Wikipedia
nnwiki
https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside
MediaWiki 1.47.0-wmf.20
first-letter
Filpeikar
Spesial
Diskusjon
Brukar
Brukardiskusjon
Wikipedia
Wikipedia-diskusjon
Fil
Fildiskusjon
MediaWiki
MediaWiki-diskusjon
Mal
Maldiskusjon
Hjelp
Hjelpdiskusjon
Kategori
Kategoridiskusjon
Tema
Temadiskusjon
Undertekstar
Undertekstdiskusjon
Modul
Moduldiskusjon
Arrangement
Arrangementsdiskusjon
Wikipedia:Samfunnshuset
4
7
3673004
3672892
2026-09-17T05:02:18Z
ArkivBot
66650
robot: Arkiverer 2 trådar (eldre enn 45 dagar) til [[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2026]]
3673004
wikitext
text/x-wiki
<!-- Arkiveringskode -->
{{Autoarkivering
|archive = Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/%(year)d
|algo = old(45d)
|counter = 1
|archiveheader = {{Arkiv|{{Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv}}}}
}}{{Wikipedia:Samfunnshuset/byrjing}}
=Emne=
'''[http://nn.wikipedia.org/w/wiki.phtml?title=Wikipedia:Samfunnshuset&action=edit§ion=new >> Legg til eit nytt emne]'''<br />
'''[[Wikipedia:Samfunnshuset/Kjellaren|>> Kjellaren, arkiv over eldre diskusjonar]]'''
<inputbox>
type=fulltext
width=25
prefix={{FULLTSIDENAMN}}/
searchbuttonlabel=Søk i kjellaren
</inputbox>
== Høgd over havet ==
<nowiki>Kanskje inforboksane for byar og tettstadar burde ha eit felt for høgd over havet? Slik det er no lyt ein gå til eit anna språk for å finna dette. ~~~</nowiki> [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 11. august 2026 kl. 18:40 (CEST)
== Wikimedia Norge i Morgenblade ==
Morgenbladet var med på wikilunsjen vår tidlegare denne månaden, og har no publisert saka '''«To timar i wikipedianarane si verd»'''.
Saka tek mellom anna for seg Wikimedia-miljøet, wikilunsjen og utfordringane rundt eit Wikipedia-fellesskap som blir stadig færre og eldre.
Takk til Morgenbladet for besøket og for å setje søkjelys på menneska og dugnadsarbeidet bak Wikipedia!
📰 [https://www.morgenbladet.no/samfunn/to-timer-i-wikipedianernes-verden/10474984 Les saka hos Morgenbladet]
'''Merk:''' Saka har ein betalingsmur og kostar 10 kroner å lese dersom du ikkje allereie er abonnent. [[Brukar:Sean Siddiqi (WMNO)|Sean Siddiqi (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Sean Siddiqi (WMNO)|diskusjon]]) 17. august 2026 kl. 09:25 (CEST)
:Gode refleksjonar frå wikipedianarar, som reportasjen handla om! [[:no:Bruker:Haros|Haros]], [[:no:Bruker:Ulflarsen|Ulflarsen]], [[:no:Bruker:Helge_Høifødt|Helge Høifødt]], [[:no:Bruker:Trygve_W_Nodeland|Trygve W Nodeland]], [[:no:Bruker:Kjetil_r|Kjetil r]] og [[:no:Bruker:Andewa|Andewa]]. [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 17. august 2026 kl. 11:38 (CEST)
== Wiki-helg i Kristiansand 5.-6. september ==
Foto, kulturarv og gode samtalar om alt som gjeld wiki! Wikimedia Noreg har aktivitetar i Kristiansand den helga. Alle interesserte kan delta, og det er gratis. Medlemer i WMNO som bur andre stader i landet, kan søkje om [[wmno:Wikistipend|Wikistipend]] til reise og overnatting.
Kast eit blikk på [https://www.wikimedia.no/2026/08/26/foto-og-kulturarv-i-kristiansand programmet]! Vi får lære om fartøyvern og kystkultur og skal besøkje ei ærverdig dame som ligg i dokk. Gode fotomoglegheiter! Du kan bli med på noko eller alt, og så langt er vi ein gjeng på rundt 12 personar. Velkomen, om det passar! [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 28. august 2026 kl. 12:25 (CEST)
== Wikien din vil snart vera i skriveverna modus ==
<section begin="server-switch"/><div class="plainlinks">
[[:m:Special:MyLanguage/Tech/Server switch|Les meldinga på eit anna språk]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&group=page-Tech%2FServer+switch&language=&action=page&filter= {{int:please-translate}}]
<span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">The [[foundation:|Wikimedia Foundation]] will switch the traffic between its data centers.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">This will make sure that Wikipedia and the other Wikimedia wikis can stay online even after a disaster.</span>
<span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">All traffic will switch on '''{{#time:j xg|2026-09-23|en}}'''.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">The switch will start at '''[https://zonestamp.toolforge.org/{{#time:U|2026-09-23T14:00|en}} {{#time:H:i e|2026-09-23T14:00}}]'''.</span>
<span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">Unfortunately, because of some limitations in [[mw:Special:MyLanguage/Manual:What is MediaWiki?|MediaWiki]], all editing must stop while the switch is made.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">We apologize for this disruption, and we are working to minimize it in the future.</span>
<span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">A banner will be displayed on all wikis 30 minutes before this operation happens.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">This banner will remain visible until the end of the operation.</span>
<span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">You can contribute to the [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special%3ATranslate&group=Centralnotice-tgroup-read_only_banner&task=view&language=&filter=&action=translate translation or proofreading] of this banner text.</span>
'''<span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">You will be able to read, but not edit, all wikis for a short period of time.</span>'''
* <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">You will not be able to edit for up to an hour on {{#time:l j xg Y|2026-09-23|en}}.</span>
* <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">If you try to edit or save during these times, you will see an error message.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">We hope that no edits will be lost during these minutes, but we can't guarantee it.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">If you see the error message, then please wait until everything is back to normal.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">Then you should be able to save your edit.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">But, we recommend that you make a copy of your changes first, just in case.</span>
<span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">''Other effects'':</span>
* <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">Background jobs will be slower and some may be dropped.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">Red links might not be updated as quickly as normal.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">If you create an article that is already linked somewhere else, the link will stay red longer than usual.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">Some long-running scripts will have to be stopped.</span>
* <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">We expect the code deployments to happen as any other week.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">However, some case-by-case code freezes could punctually happen if the operation require them afterwards.</span>
* <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">[[mw:Special:MyLanguage/GitLab|GitLab]] will be unavailable for about 90 minutes.</span>
<span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">This project may be postponed if necessary.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">You can [[wikitech:Switch_Datacenter|read the schedule at wikitech.wikimedia.org]].</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">Any changes will be announced in the schedule.</span>
'''<span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">Please share this information with your community.</span>'''</div><section end="server-switch"/>
[[m:user:Trizek (WMF)|Trizek (WMF)]] 15. september 2026 kl. 14:58 (CEST)
<!-- Melding send av Brukar:Trizek (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Non-Technical_Village_Pumps_distribution_list&oldid=30513874 -->
== Kulturarv 2026 ==
Som vanleg er det fleire av oss som brukar september til å dokumentere kulturarv. Det er heile fire premiar i [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Månedens_konkurranse_2026-09|skrivekonkurransen]], men få påmelde. Så her er det gode sjansar til å vinne!
Det byrjar òg å kome inn ein del bilete som kan brukast i artiklar:
* [[c:Category:Images_from_Wiki_Loves_Monuments_2026_in_Norway|Kulturminne og -miljø]]
* [[c:Category:Kulturarv_2026|Levande kulturarv]]
Sjå [https://www.wikimedia.no/2026/08/19/kulturarv-2026-fotokonkurranse/ info om fotokonkurransen], som har sine eigne premiar.
Lukke til! [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 16. september 2026 kl. 11:32 (CEST)
fa93l8slcq81fi67hk2ijy21ml8jr8v
Thailand
0
5197
3673055
3442060
2026-09-17T10:14:25Z
HerVal7752
105842
Landboks + kjelder
3673055
wikitext
text/x-wiki
{{landboks
|namn = Kongeriket Thailand
|andre namn = {{ikkjekursiv|{{lang|th|ราชอาณาจักรไทย}} }}<br />{{lang|th-Latn|Ratcha-anachak Thai}}
|adjektiv = thailandsk
|riksvåpen = Emblem of Thailand.svg
|riksvåpenstorleik = 80
|flagg = Flag of Thailand.svg{{!}}border
|motto = Ikkje noko
|nasjonaldag = 5. desember
|nasjonalsong = [[Phleng Chat]]
|hovudstad = Bangkok
|styresett = [[Parlamentarisk]] [[konstitusjonelt monarki]]<ref>{{Kjelde www|url=https://lex.dk/Thailand|tittel=Thailand|forfattar=Schmidt, Johannes; Ivarsson, Søren|språk=da|utgjevar=Lex på lex.dk|vitja=2026-09-16}}</ref>
|statsoverhovudtype = [[Thailandske regentar|Konge]]
|statsoverhovud = [[Vajiralongkorn]] (Rama X)
|statsminister = Anutin Charnvirakul
|grunnlagdtype = Etablert
|grunnlagd = 1238
|vassareal = 0,4 %
|valuta = [[Baht]]
|tidssone = [[UTC]] +7
|retningsnummer = +66
|domene = .th
}}
'''Thailand''',{{mrk|[[thai]] {{langx|th|ประเทศไทย}}, {{lang|th-Latn|Prathet Thai}} }} offisielt '''Kongeriket Thailand''',{{mrk|[[thai]] {{lang|th|ราชอาณาจักรไทย}}, {{lang|th-Latn|Ratcha-anachak Thai}} }} er eit kongedøme i [[Søraust-Asia]].<ref>{{snl}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/place/Thailand|tittel=Thailand|språk=en|utgjevar=Britannica|vitja=2026-09-16}}</ref> Landet ligg ved austsida av [[Thailandbukta]] og grensar til [[Malaysia]], [[Myanmar]] (Burma), [[Laos]] og [[Kambodsja]].
== Namn ==
Ordet «thai» (ไทย) betyr ifølgje [[George Coedès]] «fri mann», til forskjell frå dei erobra opphavlege folkegruppene som vart gjort til [[liveigen|liveigne]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/961876784|tittel=The Indianized states of Southeast Asia|etternavn=George|fornavn=Cœdès|dato=1968-01-01|utgiver=East-West Center Press|side=197|isbn=9780824803681|oclc=961876784|sitat=the Thai military aristocracy distinguished itself at this time from the conquered populations: the ethnic term ''Thai'' took on the meaning “free man” in Siamese, this differentiating the Thai from the natives encompassed in Thai society as serfs.}}.</ref> Den thailandske akademikaren Jid Phumisak (จิตร ภูมิศักดิ์) skreiv i 1976 at ''thai'' betyr «menneske» då forskinga hans på språk i landlege område viste at folk der ofte nytta ordet ''thai'' om menneske i staden for ''khun'' som var meir utbreidd blant thailenderar.<ref>จิตร ภูมิศักดิ์ 1976: "ความเป็นมาของคำสยาม ไทย ลาวและขอม และลักษณะทางสังคม ของชื่อชนชาติ" (Jid Phumisak 1976: "Coming Into Existence for the Siamese Words for Thai, Laotian and Khmer and Societal Characteristics for Nation-names")</ref>
Thailand, eller ''Muang Thai''/''Prathet Thai'' som det heiter på [[thai]], vart tidlegare kalla ''Siam''. Både namna ''Muang Thai'' og ''Prathet Thai'' tyder «landet til frie menneske» eller «landet til menneske». Det tidlegare namnet Siam kom truleg frå folkegruppa [[shan]], og vart brukt fram til 1949. Thailand vert ofte òg kalla «[[Smil]]ets land»,<ref>Irun Dahl Elverum. [https://psykologtidsskriftet.no/reportasje/2004/05/smilets-land Smilets land]. 1. mai 2004. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 41, nummer 5, 2004, side 395</ref><ref>Ole Torp. [https://www.nrk.no/urix/smilet-er-borte-i-_smilets-land_-1.7134771 Smilet er borte i «Smilets land»] (22. mai 2010). [[NRK]]</ref> ettersom folka der har ord på seg for å vera smilande og vennlege.
== Historie ==
Byen [[Sukhothai]] vart grunnlagd i 1238 i det noverande fylket {{ikkjeraud|Sukhotai-fylket|Sukhotai}}, men det er usemje om staden utvikla seg til eit kongedøme.<ref name="SiThep2019-09-28">[https://www.bangkokpost.com/thailand/special-reports/1760384/opening-minds-with-an-ancient-mandala Opening minds with an ancient 'mandala']. Bangkok Post. Vitja 2019-09-28</ref>
Byen [[Ayutthaya]] vart grunnlagd kring 1350,<ref>{{kjelde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/576/ |tittel=Historic City of Ayutthaya|utgjevar= [[UNESCO]]|vitja=2019-09-28|sitat=Founded c. 1350, Ayutthaya [...]}}</ref> og vart hovudstaden til kong [[U-thong]],<ref name="nama">The Royal Institute. [http://www.royin.go.th/th/knowledge/detail.php?ID=968 List of monarchs Ayutthaya] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20131203004228/http://www.royin.go.th/th/knowledge/detail.php?ID=968 |date=3. desember 2013 }}</ref> den fyrste herskaren av [[Kongedømet Ayutthaya]].
Trass i stadig press frå europeiske makter frå 1500-talet vart Siam aldri erobra og kolonisert av dei, som det einaste landet i området.
I 1767 fall hovudstaden etter å ha vore kringsett av burmesarane i 14 månader, og vart brunnen ned.<ref name="Ruangsilp-2007">{{cite book |last=Ruangsilp |first=Bhawan |title=Dutch East India Company Merchants at the Court of Ayutthaya: Dutch Perceptions of the Thai Kingdom c. 1604–1765|url =https://books.google.com/books?id=0xBGwFrYnaMC |year=2007 |publisher=Koninklijke Brill NV |place=Leiden, Netherlands |isbn=978-0-300-08475-7 |access-date=20. november 2009}}</ref>{{rp|218}}
Det noverande kongedømet vart til i 1767. Landet utførte mange reformer på 1800-talet, og var særleg ope for britiske handelsinteresser, slik at fleire historikarar har kalla det «ein uformell del» av [[det britiske imperiet]]. Det konstitusjonelle monarkiet vart til som eit resultat av [[den siamesiske revolusjonen av 1932]].<ref>{{kjelde avis|tittel=A not-so-mundane history
|avis=Bangkok Post|dato=27. juni 2018 |url=https://www.bangkokpost.com/lifestyle/social-and-lifestyle/1493122/a-not-so-mundane-history|vitja=2018-06-27}}</ref>
Japanske væpna styrker invaderte Thailand den 8. desember 1941. Etter nokre timar med kamp inngjekk statsminister [[Phibun]] våpenkvile, og inngjekk ein allianse med Japan.<ref>{{cite web |title=Southern Asia 1941: Japanese invasion of Thailand and Malaya |url=https://omniatlas.com/maps/southern-asia/19411210/ |website=omniatlas.com |access-date=9. februar 2022 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220209082723/https://omniatlas.com/maps/southern-asia/19411210/ |archive-date=9. februar 2022 |url-status=dead}}</ref>
Mellom 1985 og 1995 hadde landet den største vekstraten i verda, med eit årleg snitt på nesten 9%. Dette fekk ein brå slutt i 1997, då intens [[valutaspekulering]] med den thailandske [[baht]]en førte til at [[vekslingskurs|kursen]] kollapsa og landet gjekk inn i ei økonomisk krise saman med heile [[Søraust-Asia]]. På den andre sida førte den låge baht-verdien til ein auke i turismen.
;Massakre i 1992
[[Fil:Black_May_1992.jpg|mini|høgre|Ein folkemasse som demonstrerer i Bangkok.]]
Frå 17. mai til 20. mai opplyste styresmaktene at 52 menneske vart drepne. Frivillig helsepersonell rapporterte at meir enn 100 menneske vart drepne i Bangkok.<ref>{{cite news |last1=Shenon |first1=Philip |title=Deaths Mount as Troops Fire on Thais |url=https://www.nytimes.com/1992/05/19/world/deaths-mount-as-troops-fire-on-thais.html |work=The New York Times |date=19 May 1992}}</ref> Perioden vert kalla «Svart mai». Kong [[Bhumibol Adulyadej]] brukte innflytinga si til å stoppa påfølgjande samanstøyt mellom hæren og demonstrantar.
==Politikk==
Kongen har lita makt, men han har framleis ein viktig rolle som øvste leiar for [[buddhismen]] og samlande nasjonalt symbol for landet. Kongen og familien hans opptrer dagleg på ulike arrangement og er høgt verdsette. Å kritisere monarkiet eller medlem av kongefamilien kan rammast av lova om [[majestetsfornærming i Thailand]] kalla Lèse-majesté-lova.<ref>{{Cite journal|date=2014-11-25|title=Lese-majeste explained: How Thailand forbids insult of its royalty|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-29628191|journal=BBC News|language=en-GB}}</ref> I 2021 vart ei kvinne dømd til 43 år i fengsel for å ha brote denne lova.<ref>{{Cite journal|last=Beech|first=Hannah|date=2021-01-19|title=Woman Is Sentenced to 43 Years for Criticizing Thai Monarchy|url=https://www.nytimes.com/2021/01/19/world/asia/thailand-king-lese-majeste.html|journal=The New York Times|language=en-US|issn=0362-4331}}</ref>
[[Militærjunta]]en gav formelt frå seg makta i 2019. Den nye regjeringa hadde sitt fyrste møte den 30. juli 2019.<ref>{{kjelde avis|url=https://www.bangkokpost.com/thailand/politics/1721539/prayut-delegates-duties-to-five-deputies |tittel=Prayut delegates duties to five deputies|avis=Bangkok Post|dato=2019-07-30|vitja=2019-07-31}}</ref>
== Økonomi ==
===Korrupsjon===
På [[Transparency International]] si list [[Corruption Perception Index]] frå 2018 var landet rangert på 96. plass. Det hadde dermed 95 land framfor seg på lista som vart rekna som mindre korrupte.<ref>{{citation|title=Small comfort in new graft rank |publisher= Post Publishing PCL|journal=Bangkok Post|date=22. februar 2018|url=https://www.bangkokpost.com/news/politics/1415954/small-comfort-in-new-graft-rank}}</ref>
== Næringsliv==
Dei viktigaste industriane i landet er [[gummi]], [[fiske]], [[tømmer]], [[naturgass]] og [[turisme]].
==Geografi==
Thailand er eit tropisk land med fleire ulike økosystem. Den sentrale delen av landet består av grøderike elvesletter, norddelen er fjellendt og skogkledd, nordaustdelen av landet er eit stort platå, og sørdelen er ei smal, kystprega halvøy som er del av [[Malayahalvøya]].<ref>{{Citation|title=Thailand {{!}} History, Flag, Map, Population, Language, Government, & Facts {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/place/Thailand|website=www.britannica.com|accessdate=2022-10-29|language=en}}</ref>
=== Klima ===
Med fjellområde både i aust og i vest unngår Thailand dei store nedbørsmengdene [[monsun]]en kan føre med seg. Det er likevel fuktig her, men òg solrikt, særleg om vinteren som har lite [[regn]]. Sjølv på sommaren er det relativt lite regn, men fjellområda kan få regn- og [[torevêr]] litt oftare.
Dei høgareliggande områda i nord kan verta ganske kjølige om sommaren, og [[temperatur]]en går ofte ned mot 15 °C, og av og til heilt ned mot 5 °C. [[Bangkok]] og deltaområdet i nærleiken har varme ettermiddagar året rundt, men kveldane er litt mindre fuktig om vinteren. Mars og april er ofte svært varme, før monsunen set inn. Bangkok har ein årleg nedbørsnormal på 1397 mm.
[[Kraeidet]] i sør har om lag dei same temperaturane året rundt med regn på austkysten om vinteren og på vestkysten om sommaren. Mai til oktober er den våtaste tida på året i denne delen av Thailand, med kraftigast regn på slutten av sommaren. Thailand vert sjeldan råka av [[tropisk syklon|tyfonar]], men kan stundom merke restane av gamle system, som kan gje litt [[vind]] og auka nedbør.[[Fil:Piban.mönch.jpg|mini|Ein buddhistisk munk ved eit andehus.]]
=== Folkesetnad ===
Størstedelen av det thailandske folket er etniske thaiar eller laotar; dei siste bur hovudsakleg i Isan-regionen nordaust i Thailand, der dei utgjer rundt ein tredjedel av folketalet. Det bur òg ei stor gruppe utflytte kinesarar i landet, som har spela ein stor rolle i økonomien til landet. Andre folkegrupper er [[malayar]] i sør, [[monar]], [[khmerar]] og ei rekke ulike [[urfolk i Thailand|urfolk]].
Hovudreligionen er [[theravada]]-[[buddhisme]] (95 %), med ein liten del kristne, hinduar og andre religionar, og ei gruppe [[muslim]]ar sør i landet. Mange av desse ønskjer sjølvstende eller å slutta seg til det muslimske nabolandet [[Malaysia]], noko som har ført til uro i områda dei bur i.
=== Administrativ inndeling ===
[[File:Thailand provinces en.svg|mini|Kart over fylka i Thailand.]]
[[Fil:Thailand map CIA.png|mini|Kart over sentrale byar i Thailand.]]Thailand er administrativt delt inn i 76 [[provins]]ar eller [[fylke]] (''changwat''). Provinsane vert delt inn i fem grupperingar. Kvar provins er delt inn i mindre distrikt, eller kommunar. Thai-namnet er ''[[amphoe-distrikt|amphoe]]''. I år 2000 var det 795 slike ''amphoe''-distrikt, 81 under-distrikt (''konge amphoe'') og 50 distrikt i Bangkok (''khet'').
Namnet på kvar provinshovudstad (''mueang'') er i daglegtale lik namnet på fylket. (Eit unnatak finst i [[Phayao-fylket]].)
{| border=0
|- valign=top
||'''Nord'''
* [[Chiang Mai-fylket|Chiang Mai]]
* [[Chiang Rai-fylket|Chiang Rai]]
* [[Kamphaeng Phet-fylket|Kamphaeng Phet]]
* [[Lampang-fylket|Lampang]]
* [[Lamphun-fylket|Lamphun]]
* [[Mae Hong Son-fylket|Mae Hong Son]]
* [[Nakhon Sawan-fylket|Nakhon Sawan]]
* [[Nan-fylket|Nan]]
* [[Phayao-fylket|Phayao]]
* [[Phetchabun-fylket|Phetchabun]]
* [[Phichit-fylket|Phichit]]
* [[Phitsanulok-fylket|Phitsanulok]]
* [[Phrae-fylket|Phrae]]
* [[Sukhothai-fylket|Sukhothai]]
* [[Tak-fylket|Tak]]
* [[Uthai Thani-fylket|Uthai Thani]]
* [[Uttaradit-fylket|Uttaradit]]
'''Aust'''
* [[Chachoengsao-fylket|Chachoengsao]]
* [[Chanthaburi-fylket|Chanthaburi]]
* [[Chonburi fylke|Chonburi]]
* [[Rayong-fylket|Rayong]]
* [[Prachinburi-fylket|Prachinburi]]
* [[Srakaeo-fylket|Srakaeo]]
* [[Trat-fylket|Trat]]
'''Sør'''
* [[Chumphon-fylket|Chumphon]]
* [[Krabi-fylket|Krabi]]
* [[Nakhon Si Thammarat-fylket|Nakhon Si Thammarat]]
* [[Narathiwat-fylket|Narathiwat]]
* [[Pattani-fylket|Pattani]]
* [[Phang Nga-fylket|Phang Nga]]
* [[Phattalung-fylket|Phattalung]]
* [[Phuket-fylket|Phuket]]
* [[Ranong-fylket|Ranong]]
* [[Satun-fylket|Satun]]
* [[Songkhla-fylket|Songkhla]]
* [[Surat Thani-fylket|Surat Thani]]
* [[Trang-fylket|Trang]]
* [[Yala-fylket|Yala]]
||'''[[Nordaust- Thailand|Nordaust]]'''
* [[Amnat Charoen-fylket|Amnat Charoen]]
* [[Buriram-fylket|Buriram]]
* [[Chaiyaphum-fylket|Chaiyaphum]]
* [[Kalasin-fylket|Kalasin]]
* [[Khon Kaen-fylket|Khon Kaen]]
* [[Loei-fylket|Loei]]
* [[Maha Sarakham-fylket|Maha Sarakham]]
* [[Mukdahan-fylket|Mukdahan]]
* [[Nakhon Phanom-fylket|Nakhon Phanom]]
* [[Nakhon Ratchasima-fylket|Nakhon Ratchasima]] (eller Khorat)
* [[Nongbua Lamphu-fylket|Nongbua Lamphu]]
* [[Nong Khai-fylket|Nong Khai]]
* [[Roi Et-fylket|Roi Et]]
* [[Sakon Nakhon-fylket|Sakon Nakhon]]
* [[Sisaket-fylket|Sisaket]]
* [[Surin-fylket|Surin]]
* [[Ubon Ratchathani-fylket|Ubon Ratchathani]]
* [[Udon Thani-fylket|Udon Thani]]
* [[Yasothon-fylket|Yasothon]]
'''[[Sentral- Thailand]]'''
* [[Ang Thong-fylket|Ang Thong]]
* [[Ayutthaya-fylket|Ayutthaya]]
* [[Bangkok]]
* [[Chainat-fylket|Chainat]]
* [[Kanchanaburi-fylket|Kanchanaburi]]
* [[Lopburi-fylket|Lopburi]]
* [[Nakhon Nayok-fylket|Nakhon Nayok]]
* [[Nakhon Pathom-fylket|Nakhon Pathom]]
* [[Nonthaburi-fylket|Nonthaburi]]
* [[Pathumthani-fylket|Pathumthani]]
* [[Phetchaburi-fylket|Phetchaburi]]
* [[Prachuap Khiri Khan-fylket|Prachuap Khiri Khan]]
* [[Ratchaburi-fylket|Ratchaburi]]
* [[Samut Prakan-fylket|Samut Prakan]]
* [[Samut Sakhon-fylket|Samut Sakhon]]
* [[Samut Songkhram-fylket|Samut Songkhram]]
* [[Saraburi-fylket|Saraburi]]
* [[Sing Buri-fylket|Sing Buri]]
* [[Suphanburi-fylket|Suphanburi]]
|}
==Offentlege høgtidsdagar==
*[[Den kongelege pløyings-seremonien]]<ref>''Thailand'' (2006) S. 47. [[Gyldendal Norsk Forlag]]. ISBN 978-82-05-36134-8.</ref> vert halden på [[Sanam Luang]] i Bangkok tidleg i mai for å markera byrjinga på [[ris]]dyrkinga.<ref>{{Citation|title=Rice farming season begins|url=https://www.bangkokpost.com/photo/1465126/rice-farming-season-begins|website=bangkokpost.com|accessdate=2020-05-12}}</ref>
*Den 23. oktober feirar dei [[Chulangkon-dagen]] eller Chulangkorn-dagen.
*Den 5. desember er nasjonaldagen, som er fødselsdagen til avdøde kong [[Bhumibol Adulyadej]].
==Sjå òg==
* [[Thailandsk dans]]
==Merknader==
{{merknadar}}
==Kjelder==
{{reflist}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Søraust-Asia}}
{{ASEAN}}
{{Geospire}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Thailand| ]]
[[Kategori:Land i Asia]]
92kbpz8dvnoshkgxpo2er0j7a262ccb
Vietnam
0
5389
3673057
3611670
2026-09-17T10:18:11Z
HerVal7752
105842
Landboks + kjelder
3673057
wikitext
text/x-wiki
{{Treng oppdatering}}
{{landboks
|namn = Den sosialistiske republikken Vietnam
|andre namn = Cộng hòa Xã hội chủ nghĩa Việt Nam
|adjektiv = vietnamesisk
|riksvåpen = Emblem of Vietnam.svg
|riksvåpenstorleik = 82
|flagg = Flag of Vietnam.svg
|motto = Ðộc lập, tự do, hạnh phúc ('Sjølvstende, fridom, lukke')
|nasjonaldag = 2. september
|nasjonalsong = [[Tiến quân ca]]
|hovudstad = Hanoi
|største by = Ho Chi Minh-byen
|styresett = [[Kommunisme|Kommuniststat]]
|statsoverhovudtype = [[President]]
|statsoverhovud = Tô Lâm
|statsminister = Lê Minh Hưng
|grunnlagdtype = [[Sjølvstende]]{{ikkjefeit| frå<br />[[Frankrike]]}}
|grunnlagd = [[2. september]] [[1945]]<br />(''Erklært'' )<br />[[1954]]<br />(''Anerkjent'' )
|vassareal = 1,3 %
|valuta = [[Vietnamesisk dong]]
|tidssone = [[UTC]] +7
|retningsnummer = +84
|domene = .vn
}}
'''Vietnam''',{{mrk|[[vietnamesisk]] ''Việt Nam''}} offisielt '''Den sosialistiske republikken Vietnam''',{{mrk|[[vietnamesisk]] ''Cộng hòa Xã hội chủ nghĩa Việt Nam''}} er eit land i [[Søraust-Asia]].<ref>{{snl}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://lex.dk/Vietnam|tittel=Vietnam|forfattar=Nielsen, John|språk=da|utgjevar=Lex på lex.dk|vitja=2026-09-16}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/place/Vietnam|tittel=Vietnam|språk=en|utgjevar=Britannica|vitja=2026-09-16}}</ref> Det grensar til [[Kina]], [[Laos]] og [[Kambodsja]] på tre sider, men har òg ei lang kystline (1 600 km) mot [[Sørkinahavet]], [[Tonkingbukta]] og [[Thailandbukta]].
== Soge ==
Vietnam var fransk [[koloni]] frå slutten av 1800-talet. Den nasjonale rørsla Vietminh, som var under leiing av [[kommunist]]ar, kjempa under [[den andre verdskrigen]] [[gerilja]]krig mot den japanske okkupasjonsmakta, og fekk fransk støtte for denne kampen for nasjonal frigjering. Men da Vietminh-leiaren [[Ho Chi Minh]] utropte ein sjølvstendig vietnamesisk [[republikk]] i 1945, godtok ikkje [[Frankrike]] dette, og starta ein ni år lang [[kolonikrig]] for å få kontroll over landet på ny, med støtte frå [[USA]].
Først etter å ha blitt grundig slått av Vietminh-styrkane i det store slaget ved [[Dien Bien Phu]] i 1954, innsåg Frankrike at dei ikkje kunne halde på Vietnam. Til det kunne haldast val i heile landet blei det mellombels delt. I [[Sør-Vietnam]] heldt dei som hadde samarbeidd med kolonimakta på posisjonane sine, og med amerikansk støtte nekta dei å vere med på val i heile landet som den nasjonale rørsla Vietminh kunne tenkjast å vinne. Vietminh tok makta i [[Nord-Vietnam]].
Stadig fleire militære «rådgivarar» frå USA kom til Sør-Vietnam for å hjelpe regimet der å halde på makta si. Men den sørvietnamesiske kommunistleidde motstandsrørsla [[FNL]] (Front National de Liberation) hadde likevel meir og meir framgang, både fordi vanlege folk såg på dei som meir nasjonale og fordi dei bekjempa [[godseigar]]makta på landsbygda.
Midt på 1960-talet, under [[Vietnamkrigen]], hadde USA over ein halv million soldatar i Sør-Vietnam, og dreiv ei massiv bombing av heile landet, både med [[sprengbomber]], [[kjemiske stridsmiddel]] og [[napalm]], som brenner folk i hel. Ein stad mellom ein og tre millionar vietnamesarar blei drepne, og framleis blir det fødd vanskapte ungar i landet på grunn av forgiftinga det blei utsett for. Likevel tapte [[supermakt]]a USA denne krigen, og måtte dra seg ut i 1973.
Sjølv om USA framleis gav massiv støtte til det sørvietnamesiske regimet, varte det berre to år før det fall saman. Frå 1975 er Vietnam eit samla og sjølvstendig land, som i 1979 også forsvarte seg med hell mot væpna aggresjon frå stormakta [[Kina]] etter at vietnamesiske styrkar hadde fjerna det folkemordariske regimet til [[Pol Pot]] og [[Raude Khmer]] i [[Kambodsja]].
Vietnam er eit fattig land, og har framleis store sår etter krigane det måtte gjennom, særleg den amerikanske. Landet er ein kommunistisk eittpartistat, men regimet er moderat og fører ein [[økonomi]]sk politikk som opnar for [[vestleg]]e [[investering]]ar. Vietnam er i dag i ferd med å etablere seg som [[turisme|turist-]] og [[industri]]land.
== Klima ==
Sjølv om heile Vietnam ligg innanfor tropane har ein store klimatiske skilnadar mellom dei sørlege og nordlege områda. Dei sørlege områda rundt [[Ho Chi Minh]] har høge temperaturar året rundt, medan dei nordlege områda, nær [[Kina]], kan ha overraskande kalde vintrar. Den sørvestlege [[monsun]]en fører til store nedbørsmengder frå mai til oktober. Den sentrale vietnamesiske kysten, rundt [[Da Nang]], er relativt tørr tidleg på sommaren, men får store nedbørsmengder på hausten når monsunen trekkjer seg tilbake. Dette området er tørrast frå februar til mai. Fleire [[tropisk syklon|tyfonar]] kan råke Vietnam i løpet av året, hovudsakleg frå august og til oktober.
==Sjå òg==
* [[Vietnamesisk nyttår]]
==Merknader==
{{merknadar}}
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Søraust-Asia}}
{{ASEAN}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Vietnam| ]]
[[Kategori:Land i Asia]]
j9dnw12z06ig6yllaewnadf0o6goum7
Radka Toneff
0
5752
3672925
3481277
2026-09-16T13:16:35Z
Ranveig
39
Ref-flikk
3672925
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikar
|bilete=Radka Toneff.jpg
|bilettekst=Radka Toneff live 1982 i Bergen.
}}
'''Radka Toneff''' ({{levde|25. juni|1952|21. oktober|1982|Toneff, Radka}}) var ein [[Noreg|norsk]] [[jazzmusikar]] og komponist. Frå 1975 til 1980 var mellom anna [[Arild Andersen]] og [[Jon Eberson]] med i [[kvintett]]en [[Radka Toneff Quintet]]. I 1977 vann Radka Toneff [[Spellemannprisen]] i klassen vokalist for plata ''Winter Poem''. I 1980 deltok ho i [[Noreg i Eurovision Song Contest 1980|Melodi Grand Prix]] der ho framførte songen «Parken» av [[Ole Paus]].
Under [[Spellemannprisen 1993]] vann ho prisen i klassen jazz for ''Live in Hamburg'', som vart utgjeven posthumt, 11 år etter at Toneff døydde.
==Liv==
Toneff vart fødd i [[Oslo]] som dotter av den [[Bulgaria|bulgarske]] folkesongaren [[Toni Toneff]] og Lilly-Ann Drivenes.<ref name=NBL>[https://nbl.snl.no/Radka_Toneff Radka Toneff] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> Ho voks opp på [[Lambertseter]] i Oslo og på [[Kolbotn]]. Seint på 1960-talet blei ho del av musikkmiljøet rundt [[Club 7]].<ref name=NBL/>
==Ettermæle==
Radka Toneffs Minnefond blei oppretta til minne om henne,<ref name=NBL/> og står bak utdelinga av [[Radka Toneff Minnepris]].
Toneff er minna i diktet «Der bjørketreet stod» av [[Jan Erik Vold]].<ref name=NBL/>
Plata ''Fairytales'' vart kåra til «tidenes norske plate» av 100 norske musikarar på oppdrag fra ''[[Morgenbladet]]'' (2011).<ref>{{Kilde avis|tittel=Elitens røst|avis=morgenbladet.no|url=https://morgenbladet.no/samfunn/2011/elitens_rost|besøksdato=2018-07-25|dato=2011-11-10|språk=nb}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Morgenbladet topp 100|avis=morgenbladet.no|url=https://morgenbladet.no/kultur/2011/morgenbladet-topp-100|besøksdato=2018-07-25|språk=nb|archive-date=2018-07-25|archive-url=https://web.archive.org/web/20180725153453/https://morgenbladet.no/kultur/2011/morgenbladet-topp-100}}</ref>
== Plater ==
* ''Winter poem'' (1977)
* ''It don’t come easy'' (1979)
* ''Fairytales'' ([[Odin Records]], 1982)
* ''Live in Hamburg'' ([[Odin Records]], 1993)
==Kjelder==
{{reflist}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.jazzbasen.no/formatering.php?navn=RADKA+TONEFF Jazzbasen.no om Radka Toneff]
{{musikarspire}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske musikarar]]
[[Kategori:Norske jazzmusikarar]]
[[Kategori:Norske songarar]]
[[Kategori:Vinnarar av Spellemannprisen]]
[[Kategori:Melodi Grand Prix-deltakarar]]
[[Kategori:Musikarar døde av sjølvmord]]
37u820b5j5i9ag0mpzvexqbxycywobx
Enebakk kommune
0
7517
3672927
3650716
2026-09-16T13:34:07Z
Ranveig
39
Ref-flikk
3672927
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks norsk kommune
| namn = Enebakk
| våpen = Enebakk_komm.svg
| fylke = Akershus
| senter = [[Kirkebygda]]
| areal = 233
| landareal = 196
| vassareal = 37
| målform = bokmål
| ordførar = Christopher Leiknes
| ordførarparti = Ap
| ordførarår = 2023
| kommunenummer = 3220
| url = [http://www.enebakk.kommune.no www.enebakk.kommune.no]
}}
'''Enebakk''' er ein [[kommune]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grensar til kommunane [[Rælingen kommune|Rælingen]] og [[Lørenskog kommune|Lørenskog]] i nord, [[Oslo kommune|Oslo]] og [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]] i vest og [[Indre Østfold kommune|Indre Østfold]] i sør, i tillegg til [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] kommune i nordaust over [[Øyeren]]. [[Kirkebygda]] er [[Kommunesenter|kommunesenteret]] i Enebakk og får namnet sitt etter [[Enebakk kyrkje]], ei praktfull kyrkje frå [[mellomalderen]].
== Namn ==
Namnet Enebakk kjem frå det [[Gammalnorsk|gamalnorske]] gardsnamnet ''Ignarbakki''. ''Ign-'' skal vera eit gamalt namn på Preståa som renn gjennom Kirkebygda, medan ''bakki'' er bakke i tydinga «elvebreidd».<ref>{{Kjelde www|url=https://snl.no/Enebakk|tittel=Enebakk|forfattar=Thorsnæs, Geir |forfattar2=Askheim, Svein|språk=nb|utgjevar=Store Norske Leksikon|vitja=14. april 2026}}</ref>
==Folk frå Enebakk==
*[[Ragnhild Jølsen]] (1875–1908), forfattar
*[[Jens Bjørneboe]] (1920–1976), forfattar, flytta til [[Ekebergdalen]] i 1962<ref>[https://www.rb.no/lokal-kultur/uten-en-trad-ble-skrevet-i-enebakk/s/1-95-1823244 "Uten en tråd" ble skrevet i Enebakk]. [[Romerikes Blad]]. 13. november 2005.</ref>
==Galleri==
[[File:Oyeren aerial 3.jpg|mini|venstre|Nordre [[Øyeren]]]]
<gallery>
Enebakk kirke - 1.JPG|Enebakk kyrkje {{foto|Øyvind Holmstad}}
Vangen skistue.jpg|Vangen, eit populært turmål.
</gallery>
==Kjelder==
{{referansar}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{spire|geografi|Akershus}}
{{Akershus fylke}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Enebakk kommune| ]]
[[Kategori:Kommunar i Akershus]]
f2xo6plcvx7s8z0mfc6zsmb48girw04
Mal:Fakta om Vietnam
10
9774
3673058
3611671
2026-09-17T10:18:31Z
HerVal7752
105842
[[Kategori:Utgåtte malar]]
3673058
wikitext
text/x-wiki
<div align=right>{{endre|Mal:Fakta om Vietnam}}</div>
{{Infoboks_land|
lokalt_namn = Nu'ó'c Công Hòa Xâ Hôi Chu' Nghî'a Viêt Nam <br/><small>Den sosialistiske republikken Vietnam</small>|
norsk_namn = Vietnam|
adjektiv = vietnamesisk|
bilete_riksvåpen = Emblem of Vietnam.svg|
bilete_flagg = Flag of Vietnam.svg|
bilete_kart = Vietnam in its region.svg|
nasjonale_motto = Ðộc lập, tự do, hạnh phúc (Sjølvstende, fridom, lukke)|
nasjonaldag = [[2. september]]|
nasjonalsong = [[Tien Quan Ca]]|
hovudstad = [[Hanoi]]|
offisielle_språk = [[Vietnamesisk språk|Vietnamesisk]]|
styresett = [[Republikk]]|
leiar_titlar = [[president]] <br /> [[statsminister]]|
leiar_namn = [[Lương Cường]] <br /> [[Phạm Minh Chính]]|
sjølvstende_type = [[Sjølvstende]]|
sjølvstende_hendingar = - Erklært <br /> - Anerkjent|
sjølvstende_datoar = frå [[Frankrike]] <br /> [[2. september]] [[1945]] <br /> [[1954]]|
flatevidd_andel_vatn = 1,3 %|
folketal_teljing = 76 323 173 |
folketal_teljing_år = 1990 |
folketal_tettleik_rangering = 13|
valuta = [[Vietnamesisk dong]]|
tidssone = [[UTC]] +7|
internasjonal_telefonkode = 84|
nasjonale_toppdomene = .vn|
fotnotar =|
}}
<noinclude>
[[Kategori:Utgåtte malar]]
</noinclude>
ml3ulnkk8v3b61ewsi101aherrbz9r8
Mal:Fakta om Thailand
10
15345
3673056
3513948
2026-09-17T10:15:06Z
HerVal7752
105842
[[Kategori:Utgåtte malar]]
3673056
wikitext
text/x-wiki
<div align=right>{{endre|Mal:Fakta om Thailand}}</div>
{{Infoboks_land|
lokalt_namn = ราชอาณาจักรไทย<br /> Ratcha Anachak Thai|
norsk_namn = Thailand|
adjektiv = thailandsk|
bilete_riksvåpen =Emblem of Thailand.svg|
bilete_flagg = Flag of Thailand.svg|
bilete_kart = LocationThailand.png|
nasjonale_motto = |
nasjonaldag = [[5. desember]]|
nasjonalsong = [[Phleng Chat]]|
hovudstad = [[Bangkok]]|
offisielle_språk = [[Thai]]|
styresett = [[Monarki]]|
leiar_titlar = [[Konge]] <br /> [[Statsminister]]|
leiar_namn = [[Vajiralongkorn]] (Rama X) <br /> [[Srettha Thavisin]]|
sjølvstende_type = Etablert|
sjølvstende_hendingar = |
sjølvstende_datoar = [[1238]]|
flatevidd_andel_vatn = 0,4 %|
folketal_tettleik_rangering = 59|
valuta = [[Baht]]|
tidssone = [[UTC]] +7|
internasjonal_telefonkode = 66|
nasjonale_toppdomene = .th|
fotnotar =|
}}<noinclude>
[[Kategori:Utgåtte malar]]
</noinclude>
ip7piak51gt1t7or2qyk4fhr60qqsmw
Norske tidsskrift
0
37686
3672929
3672714
2026-09-16T13:39:27Z
Johshh
122989
:%s/^\(.\+\)$/\* [[\1]]/
3672929
wikitext
text/x-wiki
'''[[Tidsskrift]]'' som kom ut i [[Noreg]]''''' i 2025/2026. Grunnkjerna i lista er basert på medlemmane i [[Den Norske Fagpresses Forening]].<ref>https://www.fagpressen.no/fagpressekatalogen</ref>
* [[Advokatbladet]]
* [[AdvokatWatch]]
* [[Agenda 3:16]]
* [[Agenda Magasin]]
* [[Aksess]]
* [[Aktuell Sikkerhet]]
* [[Aldrimer.no]]
* [[Altinget.no]]
* [[Ambulanseforum]]
* [[Anbud365]]
* [[Anlegg & Transport]]
* [[Apollon]]
* [[Appell]]
* [[Applausen]]
* [[Apéritif]]
* [[AquaVIT]]
* [[Arbeidsliv i Norden]]
* [[Arbeidsmanden]]
* [[ARKITEKTUR]]
* [[AstmaAllergi]]
* [[Audiografen]]
* [[Avfallsbransjen.no]]
* [[Bakeri.net]]
* [[Ballade]]
* [[barnehage.no]]
* [[Barnehagefolk]]
* [[Bedre Gardsdrift]]
* [[Bedre Skole]]
* [[Billedkunst]]
* [[Biogassbransjen.no]]
* [[Bioingeniøren]]
* [[Blikkenslageren]]
* [[Bobil og Caravan Magasinet]]
* [[Bobilverden.no]]
* [[Bok & bibliotek]]
* [[Bondebladet]]
* [[Brann & Redning]]
* [[Buskap]]
* [[Byggeindustrien]]
* [[Byggmesteren]]
* [[Båtmagasinet]]
* [[Cnytt.no]]
* [[Computerworld]]
* [[CP-Nytt]]
* [[Cupido]]
* [[Dagens Medisin]]
* [[Dagligvarehandelen]]
* [[Den norske tannlegeforenings Tidende]]
* [[Diabetes]]
* [[Diabetesfag]]
* [[Din Hørsel]]
* [[Dinbedrift.no]]
* [[DRAMA-Nordisk dramapedagogisk tidsskrift]]
* [[Dronemagasinet]]
* [[Dyr og Folk]]
* [[EiendomsWatch]]
* [[Elektronikk]]
* [[Energi og Klima]]
* [[Energi24.no]]
* [[Energiteknikk]]
* [[EnergiWatch]]
* [[Ergoterapeuten]]
* [[Erlik]]
* [[Europower]]
* [[Fagbladet]]
* [[Farmasiliv]]
* [[Finansfokus]]
* [[FinansWatch]]
* [[Fjell og Vidde]]
* [[Flynytt]]
* [[Folkehøgskolen]]
* [[Folkemusikk]]
* [[Folkevett]]
* [[Fontene]]
* [[Forskerforum]]
* [[forskning.no]]
* [[Forskningspolitikk]]
* [[Forsvarets forum]]
* [[Fortidsvern]]
* [[Fotterapeuten]]
* [[Fretta.no]]
* [[Frifagbevegelse.no]]
* [[Friluftsliv]]
* [[Frisør]]
* [[Fuglehunden]]
* [[Fysioterapeuten]]
* [[Første steg]]
* [[Gamer.no]]
* [[Gartneryrket]]
* [[Gatemagasinet ASFALT]]
* [[Gatemagasinet Sorgenfri]]
* [[Glass & Fasade]]
* [[Grav24]]
* [[Gromada.no]]
* [[H Magasin]]
* [[Hageguiden]]
* [[HandelsWatch]]
* [[Handikapnytt]]
* [[HealthTalk]]
* [[Helsefagarbeideren]]
* [[HK-Nytt]]
* [[HMS Magasinet]]
* [[Hold Pusten]]
* [[Horeca]]
* [[Hr-Magasinet]]
* [[Hud & Helse]]
* [[hydrogen24.no]]
* [[I skolen]]
* [[Idrettspolitikk.no]]
* [[Jakt & Fiske]]
* [[Josimar]]
* [[Journalisten]]
* [[Juristen]]
* [[Khrono]]
* [[Kildens nyhetsmagasin]]
* [[Kinomagasinet]]
* [[Kjøkkenskriveren]]
* [[Kjøttbransjen]]
* [[KOM24]]
* [[Kommunal Rapport]]
* [[Kontekst]]
* [[Kretsløpet]]
* [[KUNST PLUSS]]
* [[KYSTEN]]
* [[LederNytt]]
* [[Lektorbladet]]
* [[LEMMY]]
* [[LO-Aktuelt]]
* [[Lymfeposten]]
* [[Magasinet for fagorganiserte]]
* [[Magasinet Forskningsetikk]]
* [[Magasinet Husflid]]
* [[Magasinet STREK]]
* [[Magma]]
* [[Maritim Logg]]
* [[MatvareWatch]]
* [[medier24.no]]
* [[MedWatch]]
* [[Mentalt Perspektiv]]
* [[Mestring]]
* [[Michael]]
* [[Min energi]]
* [[Motor]]
* [[Natur & miljø]]
* [[Natur&Foto]]
* [[Naturpress.no]]
* [[Negotia magasin]]
* [[Nettverk]]
* [[NFF-magasinet]]
* [[NHI.no]]
* [[NJF-magasinet]]
* [[NNN-arbeideren]]
* [[Norsk Farmaceutisk Tidsskrift]]
* [[Norsk Fiskerinæring]]
* [[Norsk Golf]]
* [[Norsk Hagetidend]]
* [[Norsk Landbruk]]
* [[Norsk Skogbruk]]
* [[Norsk tidsskrift for logopedi]]
* [[Norsk Tidsskrift for Sjøvesen]]
* [[Norsk Veterinærtidsskrift]]
* [[Norsklæraren]]
* [[NTL-magasinet]]
* [[Offisersbladet]]
* [[Optikeren]]
* [[Panorama]]
* [[Panorama Nyheter]]
* [[Parat]]
* [[ParatLuftfart]]
* [[ParatStat]]
* [[Parc Fermé]]
* [[park & anlegg]]
* [[Pensjonisten]]
* [[Plan]]
* [[Politiforum]]
* [[Posthornet]]
* [[PRO AV Magasinet]]
* [[ProBeer DagligvareSpesial]]
* [[ProBeer Uteliv]]
* [[ProDrink]]
* [[psykisk-kommune.no]]
* [[Psykologisk.no]]
* [[Religioner.no]]
* [[Ren Mat]]
* [[Renholdsnytt]]
* [[Retailmagasinet]]
* [[RS-Magasinet]]
* [[Salong Hud & velvære]]
* [[Samfunn og økonomi]]
* [[Samora Forum]]
* [[SEILmagasinet]]
* [[seksualitet24.no]]
* [[Shifter.no]]
* [[Sikkerhet og beredskap]]
* [[Sko]]
* [[Skog]]
* [[Skolelederen]]
* [[Spesialpedagogikk]]
* [[Subjekt]]
* [[Sunnhetsbladet]]
* [[Svin]]
* [[Sykepleien]]
* [[Synkron magasin]]
* [[Tannhelsesekretæren]]
* [[Tannstikka]]
* [[TechWatch]]
* [[Tekna Magasinet]]
* [[Tekstilforum]]
* [[Tidsskrift for Den norske legeforening]]
* [[Tidsskrift for Jordmødre]]
* [[Tidsskrift for Norsk psykologforening]]
* [[Tidsskriftet Logistikk]]
* [[Tidsskriftet Museum]]
* [[Tidsskriftet Musikkterapi]]
* [[Traktor]]
* [[Transit magasin]]
* [[Trav og Galopp-Nytt]]
* [[trav365.no]]
* [[Treindustrien]]
* [[Uniforum]]
* [[United-Supporteren]]
* [[Universitetsavisa]]
* [[Utdanning]]
* [[Utdanningsnytt.no]]
* [[Utemiljø og idrettsanlegg]]
* [[Veien]]
* [[Vernepleieren i Delta]]
* [[Veteran]]
* [[Vinforum]]
* [[Yrke]]
* [[Yrkestrafikk]]
* [[Økonomi24.com]]
[[Kategori:Lister]]
[[Kategori:Norske tidsskrift| ]]
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift| ]]
fuqfm6wboc9iz79oknwg57w0q791or9
3672942
3672929
2026-09-16T14:31:51Z
Johshh
122989
3672942
wikitext
text/x-wiki
'''[[Tidsskrift]]'' som kom ut i [[Noreg]]''''' i 2025/2026. Grunnkjerna i lista er basert på medlemmane i [[Den Norske Fagpresses Forening]].<ref>https://www.fagpressen.no/fagpressekatalogen</ref>
* [[Advokatbladet]]
* [[AdvokatWatch]]
* [[Agenda 3:16]]
* [[Agenda Magasin]]
* [[Aksess]]
* [[Aktuell Sikkerhet]]
* [[Aldrimer.no]]
* [[Altinget.no]]
* [[Ambulanseforum]]
* [[Anbud365]]
* [[Anlegg & Transport]]
* [[Apollon (Bergen)|Apollon]]
* [[Appell]]
* [[Applausen]]
* [[Apéritif]]
* [[AquaVIT]]
* [[Arbeidsliv i Norden]]
* [[Arbeidsmanden]]
* [[ARKITEKTUR]]
* [[AstmaAllergi]]
* [[Audiografen]]
* [[Avfallsbransjen.no]]
* [[Bakeri.net]]
* [[Ballade]]
* [[barnehage.no]]
* [[Barnehagefolk]]
* [[Bedre Gardsdrift]]
* [[Bedre Skole]]
* [[Billedkunst]]
* [[Biogassbransjen.no]]
* [[Bioingeniøren]]
* [[Blikkenslageren]]
* [[Bobil og Caravan Magasinet]]
* [[Bobilverden.no]]
* [[Bok & bibliotek]]
* [[Bondebladet]]
* [[Brann & Redning]]
* [[Buskap]]
* [[Byggeindustrien]]
* [[Byggmesteren]]
* [[Båtmagasinet]]
* [[Cnytt.no]]
* [[Computerworld]]
* [[CP-Nytt]]
* [[Cupido]]
* [[Dagens Medisin]]
* [[Dagligvarehandelen]]
* [[Den norske tannlegeforenings Tidende]]
* [[Diabetes]]
* [[Diabetesfag]]
* [[Din Hørsel]]
* [[Dinbedrift.no]]
* [[DRAMA-Nordisk dramapedagogisk tidsskrift]]
* [[Dronemagasinet]]
* [[Dyr og Folk]]
* [[EiendomsWatch]]
* [[Elektronikk]]
* [[Energi og Klima]]
* [[Energi24.no]]
* [[Energiteknikk]]
* [[EnergiWatch]]
* [[Ergoterapeuten]]
* [[Erlik]]
* [[Europower]]
* [[Fagbladet]]
* [[Farmasiliv]]
* [[Finansfokus]]
* [[FinansWatch]]
* [[Fjell og Vidde]]
* [[Flynytt]]
* [[Folkehøgskolen]]
* [[Folkemusikk]]
* [[Folkevett]]
* [[Fontene]]
* [[Forskerforum]]
* [[forskning.no]]
* [[Forskningspolitikk]]
* [[Forsvarets forum]]
* [[Fortidsvern]]
* [[Fotterapeuten]]
* [[Fretta.no]]
* [[Frifagbevegelse.no]]
* [[Friluftsliv]]
* [[Frisør]]
* [[Fuglehunden]]
* [[Fysioterapeuten]]
* [[Første steg]]
* [[Gamer.no]]
* [[Gartneryrket]]
* [[Gatemagasinet ASFALT]]
* [[Gatemagasinet Sorgenfri]]
* [[Glass & Fasade]]
* [[Grav24]]
* [[Gromada.no]]
* [[H Magasin]]
* [[Hageguiden]]
* [[HandelsWatch]]
* [[Handikapnytt]]
* [[HealthTalk]]
* [[Helsefagarbeideren]]
* [[HK-Nytt]]
* [[HMS Magasinet]]
* [[Hold Pusten]]
* [[Horeca]]
* [[Hr-Magasinet]]
* [[Hud & Helse]]
* [[hydrogen24.no]]
* [[I skolen]]
* [[Idrettspolitikk.no]]
* [[Jakt & Fiske]]
* [[Josimar]]
* [[Journalisten]]
* [[Juristen]]
* [[Khrono]]
* [[Kildens nyhetsmagasin]]
* [[Kinomagasinet]]
* [[Kjøkkenskriveren]]
* [[Kjøttbransjen]]
* [[KOM24]]
* [[Kommunal Rapport]]
* [[Kontekst]]
* [[Kretsløpet]]
* [[KUNST PLUSS]]
* [[KYSTEN]]
* [[LederNytt]]
* [[Lektorbladet]]
* [[LEMMY]]
* [[LO-Aktuelt]]
* [[Lymfeposten]]
* [[Magasinet for fagorganiserte]]
* [[Magasinet Forskningsetikk]]
* [[Magasinet Husflid]]
* [[Magasinet STREK]]
* [[Magma]]
* [[Maritim Logg]]
* [[MatvareWatch]]
* [[medier24.no]]
* [[MedWatch]]
* [[Mentalt Perspektiv]]
* [[Mestring]]
* [[Michael]]
* [[Min energi]]
* [[Motor]]
* [[Natur & miljø]]
* [[Natur&Foto]]
* [[Naturpress.no]]
* [[Negotia magasin]]
* [[Nettverk]]
* [[NFF-magasinet]]
* [[NHI.no]]
* [[NJF-magasinet]]
* [[NNN-arbeideren]]
* [[Norsk Farmaceutisk Tidsskrift]]
* [[Norsk Fiskerinæring]]
* [[Norsk Golf]]
* [[Norsk Hagetidend]]
* [[Norsk Landbruk]]
* [[Norsk Skogbruk]]
* [[Norsk tidsskrift for logopedi]]
* [[Norsk Tidsskrift for Sjøvesen]]
* [[Norsk Veterinærtidsskrift]]
* [[Norsklæraren]]
* [[NTL-magasinet]]
* [[Offisersbladet]]
* [[Optikeren]]
* [[Panorama]]
* [[Panorama Nyheter]]
* [[Parat]]
* [[ParatLuftfart]]
* [[ParatStat]]
* [[Parc Fermé]]
* [[park & anlegg]]
* [[Pensjonisten]]
* [[Plan]]
* [[Politiforum]]
* [[Posthornet]]
* [[PRO AV Magasinet]]
* [[ProBeer DagligvareSpesial]]
* [[ProBeer Uteliv]]
* [[ProDrink]]
* [[psykisk-kommune.no]]
* [[Psykologisk.no]]
* [[Religioner.no]]
* [[Ren Mat]]
* [[Renholdsnytt]]
* [[Retailmagasinet]]
* [[RS-Magasinet]]
* [[Salong Hud & velvære]]
* [[Samfunn og økonomi]]
* [[Samora Forum]]
* [[SEILmagasinet]]
* [[seksualitet24.no]]
* [[Shifter.no]]
* [[Sikkerhet og beredskap]]
* [[Sko]]
* [[Skog]]
* [[Skolelederen]]
* [[Spesialpedagogikk]]
* [[Subjekt]]
* [[Sunnhetsbladet]]
* [[Svin]]
* [[Sykepleien]]
* [[Synkron magasin]]
* [[Tannhelsesekretæren]]
* [[Tannstikka]]
* [[TechWatch]]
* [[Tekna Magasinet]]
* [[Tekstilforum]]
* [[Tidsskrift for Den norske legeforening]]
* [[Tidsskrift for Jordmødre]]
* [[Tidsskrift for Norsk psykologforening]]
* [[Tidsskriftet Logistikk]]
* [[Tidsskriftet Museum]]
* [[Tidsskriftet Musikkterapi]]
* [[Traktor]]
* [[Transit magasin]]
* [[Trav og Galopp-Nytt]]
* [[trav365.no]]
* [[Treindustrien]]
* [[Uniforum]]
* [[United-Supporteren]]
* [[Universitetsavisa]]
* [[Utdanning]]
* [[Utdanningsnytt.no]]
* [[Utemiljø og idrettsanlegg]]
* [[Veien]]
* [[Vernepleieren i Delta]]
* [[Veteran]]
* [[Vinforum]]
* [[Yrke]]
* [[Yrkestrafikk]]
* [[Økonomi24.com]]
[[Kategori:Lister]]
[[Kategori:Norske tidsskrift| ]]
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift| ]]
t2277334p4d8ibyjbfywzkyq6gt4mig
3672956
3672942
2026-09-16T16:08:11Z
Ranveig
39
Fmt. ref, fiksa to lenkjer.
3672956
wikitext
text/x-wiki
Oversyn over '''tidsskrift som kom ut i Noreg''' i 2025/2026. Grunnkjerna i lista er basert på medlemmane i [[Den Norske Fagpresses Forening]].<ref>{{Citation|title=katalog|url=https://www.fagpressen.no/fagpressekatalogen|website=fagpressen|accessdate=2026-09-16|language=nb-NO}}</ref>
==Liste==
* [[Advokatbladet]]
* [[AdvokatWatch]]
* [[Agenda 3:16]]
* [[Agenda Magasin]]
* [[Aksess]]
* [[Aktuell Sikkerhet]]
* [[Aldrimer.no]]
* [[Altinget.no]]
* [[Ambulanseforum]]
* [[Anbud365]]
* [[Anlegg & Transport]]
* [[Tidsskriftet Apollon|Apollon]]
* [[Tidsskriftet Appell|Appell]]
* [[Applausen]]
* [[Apéritif]]
* [[AquaVIT]]
* [[Arbeidsliv i Norden]]
* [[Arbeidsmanden]]
* [[ARKITEKTUR]]
* [[AstmaAllergi]]
* [[Audiografen]]
* [[Avfallsbransjen.no]]
* [[Bakeri.net]]
* [[Ballade]]
* [[barnehage.no]]
* [[Barnehagefolk]]
* [[Bedre Gardsdrift]]
* [[Bedre Skole]]
* [[Billedkunst]]
* [[Biogassbransjen.no]]
* [[Bioingeniøren]]
* [[Blikkenslageren]]
* [[Bobil og Caravan Magasinet]]
* [[Bobilverden.no]]
* [[Bok & bibliotek]]
* [[Bondebladet]]
* [[Brann & Redning]]
* [[Buskap]]
* [[Byggeindustrien]]
* [[Byggmesteren]]
* [[Båtmagasinet]]
* [[Cnytt.no]]
* [[Computerworld]]
* [[CP-Nytt]]
* [[Cupido]]
* [[Dagens Medisin]]
* [[Dagligvarehandelen]]
* [[Den norske tannlegeforenings Tidende]]
* [[Diabetes]]
* [[Diabetesfag]]
* [[Din Hørsel]]
* [[Dinbedrift.no]]
* [[DRAMA-Nordisk dramapedagogisk tidsskrift]]
* [[Dronemagasinet]]
* [[Dyr og Folk]]
* [[EiendomsWatch]]
* [[Elektronikk]]
* [[Energi og Klima]]
* [[Energi24.no]]
* [[Energiteknikk]]
* [[EnergiWatch]]
* [[Ergoterapeuten]]
* [[Erlik]]
* [[Europower]]
* [[Fagbladet]]
* [[Farmasiliv]]
* [[Finansfokus]]
* [[FinansWatch]]
* [[Fjell og Vidde]]
* [[Flynytt]]
* [[Folkehøgskolen]]
* [[Folkemusikk]]
* [[Folkevett]]
* [[Fontene]]
* [[Forskerforum]]
* [[forskning.no]]
* [[Forskningspolitikk]]
* [[Forsvarets forum]]
* [[Fortidsvern]]
* [[Fotterapeuten]]
* [[Fretta.no]]
* [[Frifagbevegelse.no]]
* [[Friluftsliv]]
* [[Frisør]]
* [[Fuglehunden]]
* [[Fysioterapeuten]]
* [[Første steg]]
* [[Gamer.no]]
* [[Gartneryrket]]
* [[Gatemagasinet ASFALT]]
* [[Gatemagasinet Sorgenfri]]
* [[Glass & Fasade]]
* [[Grav24]]
* [[Gromada.no]]
* [[H Magasin]]
* [[Hageguiden]]
* [[HandelsWatch]]
* [[Handikapnytt]]
* [[HealthTalk]]
* [[Helsefagarbeideren]]
* [[HK-Nytt]]
* [[HMS Magasinet]]
* [[Hold Pusten]]
* [[Horeca]]
* [[Hr-Magasinet]]
* [[Hud & Helse]]
* [[hydrogen24.no]]
* [[I skolen]]
* [[Idrettspolitikk.no]]
* [[Jakt & Fiske]]
* [[Josimar]]
* [[Journalisten]]
* [[Juristen]]
* [[Khrono]]
* [[Kildens nyhetsmagasin]]
* [[Kinomagasinet]]
* [[Kjøkkenskriveren]]
* [[Kjøttbransjen]]
* [[KOM24]]
* [[Kommunal Rapport]]
* [[Kontekst]]
* [[Kretsløpet]]
* [[KUNST PLUSS]]
* [[KYSTEN]]
* [[LederNytt]]
* [[Lektorbladet]]
* [[LEMMY]]
* [[LO-Aktuelt]]
* [[Lymfeposten]]
* [[Magasinet for fagorganiserte]]
* [[Magasinet Forskningsetikk]]
* [[Magasinet Husflid]]
* [[Magasinet STREK]]
* [[Magma]]
* [[Maritim Logg]]
* [[MatvareWatch]]
* [[medier24.no]]
* [[MedWatch]]
* [[Mentalt Perspektiv]]
* [[Mestring]]
* [[Michael]]
* [[Min energi]]
* [[Motor]]
* [[Natur & miljø]]
* [[Natur&Foto]]
* [[Naturpress.no]]
* [[Negotia magasin]]
* [[Nettverk]]
* [[NFF-magasinet]]
* [[NHI.no]]
* [[NJF-magasinet]]
* [[NNN-arbeideren]]
* [[Norsk Farmaceutisk Tidsskrift]]
* [[Norsk Fiskerinæring]]
* [[Norsk Golf]]
* [[Norsk Hagetidend]]
* [[Norsk Landbruk]]
* [[Norsk Skogbruk]]
* [[Norsk tidsskrift for logopedi]]
* [[Norsk Tidsskrift for Sjøvesen]]
* [[Norsk Veterinærtidsskrift]]
* [[Norsklæraren]]
* [[NTL-magasinet]]
* [[Offisersbladet]]
* [[Optikeren]]
* [[Panorama]]
* [[Panorama Nyheter]]
* [[Parat]]
* [[ParatLuftfart]]
* [[ParatStat]]
* [[Parc Fermé]]
* [[park & anlegg]]
* [[Pensjonisten]]
* [[Plan]]
* [[Politiforum]]
* [[Posthornet]]
* [[PRO AV Magasinet]]
* [[ProBeer DagligvareSpesial]]
* [[ProBeer Uteliv]]
* [[ProDrink]]
* [[psykisk-kommune.no]]
* [[Psykologisk.no]]
* [[Religioner.no]]
* [[Ren Mat]]
* [[Renholdsnytt]]
* [[Retailmagasinet]]
* [[RS-Magasinet]]
* [[Salong Hud & velvære]]
* [[Samfunn og økonomi]]
* [[Samora Forum]]
* [[SEILmagasinet]]
* [[seksualitet24.no]]
* [[Shifter.no]]
* [[Sikkerhet og beredskap]]
* [[Sko]]
* [[Skog]]
* [[Skolelederen]]
* [[Spesialpedagogikk]]
* [[Subjekt]]
* [[Sunnhetsbladet]]
* [[Svin]]
* [[Sykepleien]]
* [[Synkron magasin]]
* [[Tannhelsesekretæren]]
* [[Tannstikka]]
* [[TechWatch]]
* [[Tekna Magasinet]]
* [[Tekstilforum]]
* [[Tidsskrift for Den norske legeforening]]
* [[Tidsskrift for Jordmødre]]
* [[Tidsskrift for Norsk psykologforening]]
* [[Tidsskriftet Logistikk]]
* [[Tidsskriftet Museum]]
* [[Tidsskriftet Musikkterapi]]
* [[Traktor]]
* [[Transit magasin]]
* [[Trav og Galopp-Nytt]]
* [[trav365.no]]
* [[Treindustrien]]
* [[Uniforum]]
* [[United-Supporteren]]
* [[Universitetsavisa]]
* [[Utdanning]]
* [[Utdanningsnytt.no]]
* [[Utemiljø og idrettsanlegg]]
* [[Veien]]
* [[Vernepleieren i Delta]]
* [[Veteran]]
* [[Vinforum]]
* [[Yrke]]
* [[Yrkestrafikk]]
* [[Økonomi24.com]]
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
[[Kategori:Lister]]
[[Kategori:Norske tidsskrift| ]]
a4vhxfpqysrmjdt2ueid3s23qh7sxtr
3672991
3672956
2026-09-16T19:18:20Z
Ranveig
39
Fiksa lenkjer
3672991
wikitext
text/x-wiki
Oversyn over '''tidsskrift som kom ut i Noreg''' i 2025/2026. Grunnkjerna i lista er basert på medlemmane i [[Den Norske Fagpresses Forening]].<ref>{{Citation|title=katalog|url=https://www.fagpressen.no/fagpressekatalogen|website=fagpressen|accessdate=2026-09-16|language=nb-NO}}</ref>
==Liste==
* [[Advokatbladet]]
* [[AdvokatWatch]]
* [[Agenda 3:16]]
* [[Agenda Magasin]]
* [[Aksess]]
* [[Aktuell Sikkerhet]]
* [[Aldrimer.no]]
* [[Altinget.no]]
* [[Ambulanseforum]]
* [[Anbud365]]
* [[Anlegg & Transport]]
* [[Tidsskriftet Apollon|Apollon]]
* [[Tidsskriftet Appell|Appell]]
* [[Applausen]]
* [[Apéritif]]
* [[AquaVIT]]
* [[Arbeidsliv i Norden]]
* [[Arbeidsmanden]]
* [[ARKITEKTUR]]
* [[AstmaAllergi]]
* [[Audiografen]]
* [[Avfallsbransjen.no]]
* [[Bakeri.net]]
* [[Tidsskriftet Ballade|Ballade]]
* [[barnehage.no]]
* [[Barnehagefolk]]
* [[Bedre Gardsdrift]]
* [[Bedre Skole]]
* [[Billedkunst]]
* [[Biogassbransjen.no]]
* [[Bioingeniøren]]
* [[Blikkenslageren]]
* [[Bobil og Caravan Magasinet]]
* [[Bobilverden.no]]
* [[Bok & bibliotek]]
* [[Bondebladet]]
* [[Brann & Redning]]
* [[Tidsskriftet Buskap|Buskap]]
* [[Byggeindustrien]]
* [[Byggmesteren]]
* [[Båtmagasinet]]
* [[Cnytt.no]]
* [[Computerworld]]
* [[CP-Nytt]]
* [[Tidsskriftet Cupido|Cupido]]
* [[Dagens Medisin]]
* [[Dagligvarehandelen]]
* [[Den norske tannlegeforenings Tidende]]
* [[Tidsskriftet Diabetes|Diabetes]]
* [[Diabetesfag]]
* [[Din Hørsel]]
* [[Dinbedrift.no]]
* [[DRAMA-Nordisk dramapedagogisk tidsskrift]]
* [[Dronemagasinet]]
* [[Dyr og Folk]]
* [[EiendomsWatch]]
* [[Tidsskriftet Elektronikk|Elektronikk]]
* [[Energi og Klima]]
* [[Energi24.no]]
* [[Energiteknikk]]
* [[EnergiWatch]]
* [[Ergoterapeuten]]
* [[Erlik]]
* [[Europower]]
* [[Fagbladet]]
* [[Farmasiliv]]
* [[Finansfokus]]
* [[FinansWatch]]
* [[Fjell og Vidde]]
* [[Flynytt]]
* [[Folkehøgskolen]]
* [[Tidsskriftet Folkemusikk|Folkemusikk]]
* [[Folkevett]]
* [[Tidsskriftet Fontene|Fontene]]
* [[Forskerforum]]
* [[forskning.no]]
* [[Forskningspolitikk]]
* [[Forsvarets forum]]
* [[Fortidsvern]]
* [[Fotterapeuten]]
* [[Fretta.no]]
* [[Frifagbevegelse.no]]
* [[Tidsskriftet Friluftsliv|Friluftsliv]]
* [[Tidsskriftet Frisør|Frisør]]
* [[Fuglehunden]]
* [[Fysioterapeuten]]
* [[Første steg]]
* [[Gamer.no]]
* [[Gartneryrket]]
* [[Gatemagasinet ASFALT]]
* [[Gatemagasinet Sorgenfri]]
* [[Glass & Fasade]]
* [[Grav24]]
* [[Gromada.no]]
* [[H Magasin]]
* [[Hageguiden]]
* [[HandelsWatch]]
* [[Handikapnytt]]
* [[HealthTalk]]
* [[Helsefagarbeideren]]
* [[HK-Nytt]]
* [[HMS Magasinet]]
* [[Hold Pusten]]
* [[Horeca]]
* [[Hr-Magasinet]]
* [[Hud & Helse]]
* [[hydrogen24.no]]
* [[I skolen]]
* [[Idrettspolitikk.no]]
* [[Jakt & Fiske]]
* [[Josimar]]
* [[Journalisten]]
* [[Juristen]]
* [[Khrono]]
* [[Kildens nyhetsmagasin]]
* [[Kinomagasinet]]
* [[Kjøkkenskriveren]]
* [[Kjøttbransjen]]
* [[KOM24]]
* [[Kommunal Rapport]]
* [[Kontekst]]
* [[Kretsløpet]]
* [[KUNST PLUSS]]
* [[KYSTEN]]
* [[LederNytt]]
* [[Lektorbladet]]
* [[LEMMY]]
* [[LO-Aktuelt]]
* [[Lymfeposten]]
* [[Magasinet for fagorganiserte]]
* [[Magasinet Forskningsetikk]]
* [[Magasinet Husflid]]
* [[Magasinet STREK]]
* [[Tidsskriftet Magma|Magma]]
* [[Maritim Logg]]
* [[MatvareWatch]]
* [[medier24.no]]
* [[MedWatch]]
* [[Mentalt Perspektiv]]
* [[Mestring]]
* [[Michael]]
* [[Min energi]]
* [[Tidsskriftet Motor|Motor]]
* [[Natur & miljø]]
* [[Natur&Foto]]
* [[Naturpress.no]]
* [[Negotia magasin]]
* [[Tidsskriftet Nettverk|Nettverk]]
* [[NFF-magasinet]]
* [[NHI.no]]
* [[NJF-magasinet]]
* [[NNN-arbeideren]]
* [[Norsk Farmaceutisk Tidsskrift]]
* [[Norsk Fiskerinæring]]
* [[Norsk Golf]]
* [[Norsk Hagetidend]]
* [[Norsk Landbruk]]
* [[Norsk Skogbruk]]
* [[Norsk tidsskrift for logopedi]]
* [[Norsk Tidsskrift for Sjøvesen]]
* [[Norsk Veterinærtidsskrift]]
* [[Norsklæraren]]
* [[NTL-magasinet]]
* [[Offisersbladet]]
* [[Optikeren]]
* [[Panorama]]
* [[Panorama Nyheter]]
* [[Parat]]
* [[ParatLuftfart]]
* [[ParatStat]]
* [[Parc Fermé]]
* [[park & anlegg]]
* [[Pensjonisten]]
* [[Plan]]
* [[Politiforum]]
* [[Posthornet]]
* [[PRO AV Magasinet]]
* [[ProBeer DagligvareSpesial]]
* [[ProBeer Uteliv]]
* [[ProDrink]]
* [[psykisk-kommune.no]]
* [[Psykologisk.no]]
* [[Religioner.no]]
* [[Ren Mat]]
* [[Renholdsnytt]]
* [[Retailmagasinet]]
* [[RS-Magasinet]]
* [[Salong Hud & velvære]]
* [[Samfunn og økonomi]]
* [[Samora Forum]]
* [[SEILmagasinet]]
* [[seksualitet24.no]]
* [[Shifter.no]]
* [[Sikkerhet og beredskap]]
* [[Tidsskriftet Sko|Sko]]
* [[Tidsskriftet Skog|Skog]]
* [[Skolelederen]]
* [[Tidsskriftet Spesialpedagogikk|Spesialpedagogikk]]
* [[Tidsskriftet Subjekt|Subjekt]]
* [[Sunnhetsbladet]]
* [[Tidsskriftet Svin|Svin]]
* [[Sykepleien]]
* [[Synkron magasin]]
* [[Tannhelsesekretæren]]
* [[Tannstikka]]
* [[TechWatch]]
* [[Tekna Magasinet]]
* [[Tekstilforum]]
* [[Tidsskrift for Den norske legeforening]]
* [[Tidsskrift for Jordmødre]]
* [[Tidsskrift for Norsk psykologforening]]
* [[Tidsskriftet Logistikk]]
* [[Tidsskriftet Museum]]
* [[Tidsskriftet Musikkterapi]]
* [[Tidsskriftet Traktor|Traktor]]
* [[Transit magasin]]
* [[Trav og Galopp-Nytt]]
* [[trav365.no]]
* [[Treindustrien]]
* [[Uniforum]]
* [[United-Supporteren]]
* [[Universitetsavisa]]
* [[Tidsskriftet Utdanning|Utdanning]]
* [[Utdanningsnytt.no]]
* [[Utemiljø og idrettsanlegg]]
* [[Veien]]
* [[Vernepleieren i Delta]]
* [[Veteran]]
* [[Vinforum]]
* [[Tidsskriftet Yrke|Yrke]]
* [[Yrkestrafikk]]
* [[Økonomi24.com]]
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Lister]]
[[Kategori:Norske tidsskrift| ]]
e1f4xsx96v7y7l2fj06zqjebw8itk98
X Japan
0
42569
3672914
3672869
2026-09-16T12:31:36Z
Ranveig
39
Infoboks, albumliste frå no:
3672914
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkgruppe}}
'''X Japan''' ([[japansk]] エックス ジャパン, opphavleg berre X, エックス) er eit tidlegare hardrockband frå [[Chiba]] i [[Japan]]. Dei var aktive frå [[1985]] til [[1997]]. Medlemmene var Yoshiki Hayashi (trommer, [[piano]]), hide (gitar), Pata (gitar), Toshi (vokal) og Taiji og Heath (bass).
==Diskografi==
===Studioalbum===
*1988 – ''Vanishing Vision''
*1989 – ''Blue Blood''
*1991 – ''Jealousy''
*1991 – ''Symphonic Blue Blood''
*1992 – ''Symphonic Silent Jealousy''
*1996 – ''Dahlia''
*2001 – ''Rose & Blood (Indies of X)''
===EP-ar===
*1985 – ''I'll Kill You''
*1986 – ''Orgasm''
*1988 – ''Stab Me In The Back'
*1993 – ''Art of Life''
*1998 – ''Art of Life Live''
===Live full-lengdealbum===
*1995 – ''On The Verge Of Destruction''
*1997 – ''Live Live Live (Tokyo Dome 1993-1996)''
*1997 – ''Live Live Live Extra''
*1998 – ''Live In Hokkaido 1995.12.4 Bootleg'' (offisiell bootleg)
*2001 – ''The Last Live''
===Video===
*1987 ''Xclamation'' (VHS)
*1988 ''Xclamation 88'' (VHS)
*1992 ''On The Verge Of Destruction'' (VHS)
*2001 ''Dahlia Tour Final 1996'' (DVD)
*2001 ''Blue Blood Tour: Bakuhatsu Sunzen Gig'' (DVD)
*2002 ''The Last Live Video'' (DVD)
*2003 ''Art of Life – Tokyo Dome'' (DVD)
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Japanske musikkgrupper]]
rfsmz49tboh8r8gcdb91cr83aq4e2y5
Skurtreskjar
0
42585
3672966
3672858
2026-09-16T16:18:00Z
Sigmundg
835
/* Motor og drivverk */
3672966
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Cereal Harvest in Somerset - geograph.org.uk - 1484575.jpg|mini|Skurtreskar: New Holland TX62]]
Ein '''skur'''('''d''')'''tresk'''('''j''')'''ar''' er ei maskin som slår, [[tresking|tresker]] og reinskar [[korn]]. Tidlege skurtreskarar vart dregne av [[hest]]ar, og seinare [[traktor]]ar (slepetreskarar), men i dag er skurtreskarar utstyrte med eigen [[motor]] og er sjølvgåande.
== Oppbygging ==
{| style="border:1px solid black;" width="100%"
| rowspan="11"|[[Fil:Maehdrescher schema nummeriert.svg|500px|venstre|Skjematisk teikning av skurtreskar]]
! colspan="4" style="background:#FFE4C4; color:black;" | Forklaring
|-
| style="text-align:right" | 1 ||Haspel || style="text-align:right" |11 ||Oversoll
|-
| style="text-align:right" | 2 ||Knivbjelke || style="text-align:right" |12 ||Undersoll
|-
| style="text-align:right" | 3 ||Skjerebordskrue || style="text-align:right" |13 ||Returskruv
|-
| style="text-align:right" | 4 ||Loelevator || style="text-align:right" |14 ||Returelevator
|-
| style="text-align:right" | 5 ||Steinkasse || style="text-align:right" |15 ||Kornskruv
|-
| style="text-align:right" | 6 ||Slagar || style="text-align:right" |16 ||Korntank
|-
| style="text-align:right" | 7 ||Slagbru || style="text-align:right" |17 ||Halmkuttar
|-
| style="text-align:right" | 8 ||Halmristarar || style="text-align:right" |18 ||Førarhus
|-
| style="text-align:right" | 9 ||Kornplate || style="text-align:right" |19 ||Motor
|-
| style="text-align:right" |10 ||Vifte
|-
|}
Skjematisk teikning av skurtreskar.
=== Skjerebordet ===
[[Fil:Claas-lexion-570-1.jpg|mini|Skurtreskar: [[Claas]] Lexion 570]]
[[Fil:Mietitrebbiatrice 2.jpg|mini|Skjerebordet, med haspel, knivbjelke og skjerebordskruv ([[Claas]]).]]
Ein skurtreskar er utstyrt med eit skjerebord i fronten, som skjer av kornaksa og fører dei inn i [[treskeverk]]et. [[Aks]]a vert skorne av med ei [[knivbjelke]] (2) som går over heile breidda på skjerebordet. Knivbjelken er i grove trekk av same slag som på [[slåmaskin]]er, men i staden for glatte knivar vert det som oftast nytta rifla knivar. Knivstonga går att og fram med om lag 500 dobbeltslag per min.
Over knivbjelken ligg det ein roterande haspel («kornhaspelen») (1), utstyrt med lister som tek tak i aksa og legg dei i same retning inn på skjerebordet. Forutan posisjonen til haspelen er rotasjonsfarten, i høve til køyrefarten, med på å avgjera om stråa vert mata inn med aksenden eller rotenden fyrst. I ståande åker er høgda på haspelen stilt slik at listene tek tak i stråa under aksa og periferifarten til haspelen er så stor at loa (dei avskorne aksa) vert lagd med aksenden fyrst innover.
I kraftig [[legde]] (liggande åker) er det ofte naudsynt å stilla haspelen framom og lågare enn knivbjelken for å få tak i stråa, noko som fører til at loa verta mata inn med rotenden fyrst. Periferifarten til haspelen må òg vera mindre enn køyrefarten når stråa skal matast inn med rotenden fyrst.
På dei fleste skurtreskarane er skjerebordet mykje breiare enn [[treskeverk]]et, så det er naudsynt å føra loa saman til same breidd som loelevatoren, som fører loa inn i treskeverket. Denne samlinga vert utført av skjerebordskruven (3), som på europeiske skurtreskarar er plassert i ein avstand på litt under ein meter frå knivbjelken. I [[Nord-Amerika]] er akslengda ofte kortare enn i [[Europa]], og nordamerikanske maskiner har ofte mindre avstand mellom knivbjelken og skjerebordskruven.
For at skjerebordet skal halda rett høgd er det fjørande opphengt, slik at berre ein liten del av [[vekt]]a (under 500 [[Newton|N]]) kviler på åkeren. Krafta som kviler på åkeren, vert teken opp av skjener plasserte under skjerebordet. Nokre moderne skurtreskarar er utstyrte med meir avansert høgderegulering som held skjerebordet beint over åkeren òg når maskina står skrått fordi drivhjula går over ujamnheiter i åkeren.
=== Treskeapparatet ===
[[Fil:Drone video of combine harvester and tractor on a field in Jõgevamaa, Estonia (July 2022).webm|mini|Dronevideo av skurtreskjar frå 2022]]
Frå loelevatoren vert loa ført over ein «steinkasse» (5), før ho vert ført inn i treskeapparatet, som på dei fleste skurtreskararane består av ein sylinderforma trommel, kalla «slagar» (6), eller «slagsylinder» med 6 til 8 rifla slagstål. Slagaren er plassert i stutt avstand frå «slagbrua» (7), slik at kjernane vert slegne og gnidde laus frå aksa når loa passerer mellom slagaren og slagbrua. Slagståla på slagaren har skråstilte rifler, med annakvart slagstål rifla mot høgre og venstre, slik at loa ikkje vert tvinga til eine sida. Slagbrua har tverrgåande slaglister og bua har stålstenger parallelt med rotasjonsretninga til slagaren. Diameteren til slagaren varierer frå 45 cm til ca. 60 cm, men det finst døme på slagarar med opp til 80 cm diameter.
Periferifarten til slagaren er avhengig av kornslag, modningsgrad, fuktigheit, osv. For kornslag som [[bygg]], [[kveite]] og [[rug]] bør periferifarten vera rundt 28 til 30 m/s, og for havre på 18–22 m/s<ref name="Heir98">Heir, J.A., ''Skurtreskere og skurtresking'', Landbruksforlaget, 1998.</ref>. Ved tresking av engfrø høver det med ein periferifart på 18–20 m/s og for [[erter]] rundt 15 m/s. Ein slagar med liten diameter får difor større rotasjonsfart enn ein slagar med stor diameter. Stor slagardiameter gjer slagbrua lengre, noko som er ein føremon når loa er fuktig. Men ei lang bru kan òg føra til meir knusing av halmen, slik at belastninga på det etterfylgjande reinskeverket aukar. Når diameteren på slagaren aukar, aukar òg [[treigheitsmoment]]et, og slagaren får jamnare gang ved ujamn innmating.
Avstanden mellom slagaren og slagbrua er om lag to til tre gonger så stor i framkant som i bakkant og kan stillast inn frå førarplassen. Optimal avstand er avhengig av kornslag, modningsgrad, fuktigheit, osv. Avstanden bør ikkje vera mindre enn diameteren på kjernane; så for bygg, havre og rug bør avstanden i bakkant av brua ikkje vera mindre enn 4 til 5 mm<ref name=Heir98 />. Ved for dårleg uttresking bør ein starta med å redusere avstanden mellom slagar og slagbrua og berre auka turtalet på slagaren om dette ikkje er nok<ref name="Heir98" />. Det er viktig at slagbrua ikkje er tetta til med jord eller andre framandlekamar, ettersom dette fører til auka kjernetap ved at meir kjernar vert kasta ut på halmristarane.
Oppgåva til steinkassa er å samla opp stein som fylgjer med loa, slik at treskeapparatet ikkje vert skadd. Steinen dett ikkje alltid ned i steinkassa av seg sjølv, men når han treffer slagaren, vert han oftast slegen gjennom loa og ned i steinkassa. Når føraren høyrer at stein vert slegen ned i steinkassa, er det viktig at han stoggar og tømmer ut steinen med ein gong, slik at det vert plass til eventuelle nye steinar. Føraren bør òg syta for at det ikkje ligg jord i steinkassa, noko det ofte vert slurva med. Stein som kjem inn mellom slagar og slagbru, kan gjera stor skade. For at slagaren skal vera i balanse, bør slagståla bytast ut parvis, og slagaren bør helst avbalanserast på nytt.
I bakkant av slagbrua er det eit gitter, «bruforlengaren»,som slepper gjennom lausslegne kjernar. Bak bruforlengaren er «halmtrommelen» (ikkje vist i figuren) plassert. Han har ei sylindrisk utforming med taggar på overflata, er plassert over halmstrengen, og roterer i motsett retning av slagaren. Halmtrommelen har som oppgåve å hindra at halmen viklar seg rundt slagaren og å endra retning på halmen ned mot bruforlengaren og fremre del av halmristarane. Halmtrommelen kan òg i nokon grad treske ut attsittande kjernar.
=== Halmristarane ===
Når halmen kjem ut frå treskeverket, vert han kasta inn på halmristarane (8), som har til oppgåve å rista ut kjernar som er att i halmen, samtidig som dei transporterer halmen bakover og ut av skurtreskaren. Dette vert gjort ved at halmristarane er opphengde på veivakslar som set dei i både horisontal og vertikal rørsle, slik at halmen vert ført bakover. Ristefrekvensen varierer frå rundt 170 til 280 o/min<ref name="Heir98"/>. For å sikra at halmen vert ført bakover, er halmristarane utforma som trappetrinn, og for å sikra jamnare fordeling av halmen er dei oppdelte i frå 3 til 5 separate «ristekassar». Kjernane som fell gjennom ristarane, vert samla opp i botnen på kvar ristekasse og ført framover til reinskeverket.
Om ristarane vert overbelasta, blir halmstrengen tjukkare, og fleire kjernar vert med halmen ut av treskaren. Det er vanleg at 80 til 90 % av kjernetapet kjem frå halmristarane<ref name="Heir98"/>. Ved tresking i sidehelling vil halmen samla seg opp i nedre side, slik at halmlaget vert tjukkare og tapet aukar. I nedoverbakke vil òg halmlaget verta tjukkare, fordi halmristarane arbeider i motbakke. Men om føraren set ned farten, treng ikkje dette å føra til auka tap. Ved køyring i motbakke vert halmristarane horisontale eller får nedoverhalling, slik at farten på halmen aukar. Dette kan føra til at ikkje alle kjernane vert rista ut. Dei fleste skurtreskarane har halmbremser, utforma som stålplater, eller gummiduk, som heng med over halmristarane. Desse skal redusere farten halmen har ut frå treskeapparatet (farten på halmen er om lag 1/3 av periferifarten til slagaren) og hindra at lause kjernar vert kasta for langt bakover.
=== Reinskeverket ===
[[Fil:Mietitrebbiatrice 3.jpg|mini|Undersida av halmristarane og solla i reinskeverket.]]
Kjernane som dett gjennom slagbrua vert transporterte bakover til reinskeverket av kornplata (9), som er utforma som eit trappetrinnsforma plate som er opphengte i dei fire hjørna og set i rørsle av ein veivaksel. Den kombinerte vertikale og horisontale rørsla fører «dråsen» (kjernar, agner og halmbitar) bakover, samtidig som materialet vert sortert ved at dei tyngre kjernane legg seg på botnen og dei lettare agnene hamnar på toppen.
Dråsen frå kornplata og kjernar frå halmristarane hamnar så på ein forsoll (ein forlenging av kornplata), for så å verta ført inn på oversollet (agnsollen) (11), som grovreinskar dråsen for agner og halmbitar. Reinskinga vert utført ved at vifta (10) bles luft opp gjennom opningar i oversollet, slik at agner og halmrestar fyk bakover og ut av maskina. Dei tyngre kjernane dett gjennom oversollet og ned på undersollet (12).
I bakkant av oversollet er det plassert ei rist, kalla «retursoll», som fangar opp kjernar som enda sit fast i bitar av akset og kjernar med [[snerp]]. Bak retursollet sit «oppfangarplata», som har til oppgåve å fanga opp kjernar som vert kasta bakover. Oppfangarplata er som oftast justerbar i høgda. Det som fell gjennom retursollet dett ned i eit traktforma røyr, med ein transportskruv som fører returmassen ut til sida, der ein returelevatoren (14), fører returmassen tilbake til treskeverket eller i somme tilfelle til kornplata. Ved dårleg uttresking, snerp, o.l., er det ein føremon at returmassen vert ført tilbake til treskeverket, med dette fører samstundes til meir skadar på kjernane. På nokre skurtreskarar er returelevatoren plassert i nærleiken av førarplassen og har ei luke, slik at føraren kan ta ut prøvar av returmaterialet og slik danna seg eit bilete av korleis treskaren arbeider.
Undersollet (12) ligg under oversollet og har som oppgåve å finreinska kornet før det vert ført til korntanken. Reinskinga går føre seg ved at luft vert blåse opp gjennom opningane i sollet og tek med seg det som er att av agner og anna rusk. Kornet vert transportert på same måte som på oversollet, ved att sollet vert rista av veivakslingar. For å redusere vibrasjonen i treskaren er rørslene til undersollet i motfase med rørslene til oversollet. Når kornet dett ned frå enden av undersollet vert det ført ut til sida av ein kornskruven (15) og over i ein elevator (ikkje vist i figuren) som fører det opp i korntanken (16).
Det er viktig at luftstraumen gjennom solla har høveleg fart. Om farten er for stor fører det til tap på grunn av at kjernar vert blåsne ut saman med agnene og om farten er for liten vert kornet dårlegare reinska. Turtalet på vifta må difor justerast etter korntype, fuktigheit osv. Vifta er difor som oftast utstyrt med trinnlaus regulering av turtalet ved hjelp av ein [[kilereimvariator]]. Storleiken på hola i solda må stå i høve til diameteren på kjernane, så det kan vera naudsynt å bytta soll når ein skal treske ulike korntypar, grasfrø, oljevestar og liknande.
=== Korntanken ===
På dei fyrste skurtreskarane vart kornet fylt i [[sekk]]er. Frå reinseverket førte ein elevator kornet til ein sekkefyllar og ein person på ei plattform sytte for å knyta for på bytta sekker etter som dei vart fylt opp. Dei fulle sekkene vart lagt att på åkeren, for å verta samla opp etterpå. Men ut på 1950-talet vart det vanleg å føra kornet opp i ein oppsamlingstank. Når tanken er full, vert den via ein kornskruv, tømt direkte i ein [[Tilhengar#Traktortilhengarar|traktortilhengar]], [[lastebil]] eller [[konteinar]]. Det er vanleg at ein [[traktor]] med tilhengar køyrer ved sida av skurtreskjaren under tømming, slik at treskinga kan halda fram under tømminga.
=== Motor og drivverk ===
Skurtreskarar har ein etter måten stutt sesong, men motorane vert for det meste køyrde på fullt turtal og med tilnærma full [[effekt]]. Medan dei fyrste sjølvgåande skurtreskjarane hadde [[bensin]]- eller [[parafin]][[Forbrenningsmotor|motor]], er moderne maskiner utstyrte med [[dieselmotor]]ar. Plasseringa av motoren har òg endra seg. Tidlege maskiner hadde ofte motoren lågt plassert, noko som førte til god stabilitet, men det var ofte eit problem at radiatoren tetta seg til med agner og halmrestar. Plasseringa tett på mykje brennbart materiale på bakken gjorde òg at det kunne oppstå brann. På moderne skurtreskarar har motoren som oftast ei høg plassering og lufta til radiatoren vert filtrert for å unngå tilstopping. Luftfilteret til innsugingslufta til motoren har òg ei høg plassering og er utstyrt med effektive filter.
Sjølvgåande skurtreskarar har drift på framhjula og vert styrte med bakhjula. Drivhjula er utstyrte med gripemønster av same type som på [[traktor]]ar. På eldre skurtreskarar var overføringa til drivhjula som oftast utført som kjede og reimoverføringar. I tillegg til [[girkasse]] var det vanleg med ein [[kilereimvariator]] for å oppnå trinnlaus regulering av framdriftsfarten. På moderne maskiner er det vanleg med [[Hydrostatisk drift|hydrostatisk]] overføring, som i tillegg til trinnlaus variasjon av køyrefarten òg er meir robust enn kilereimvariatorane. Nokre skurtreskjarar kan leverast med [[firehjulsdrift]], noko som aukar framkomstevna i skråningar og på blaut åker. Bakhjula har då hydrostatisk drift, via [[hydraulikkmotor]]ar plasserte direkte på styrehjula. Skurtreskarar som vert nytta på særleg blaut åker, som til dømes ved hausting av [[ris]], vert utstyrte med [[Beltekøyretøy|belte]].
=== Halmkuttaren ===
Halmen kan anten takast vare på eller pløyast ned og nyttast som næring for neste avling. Mange skurtreskarar er difor utstyrte med halmkuttar, plassert bak på maskina, slik at halmen går direkte frå halmristarane og inn i halmkuttaren. Fleire typar halmkuttar har vore i bruk <ref name="Heir98"/>:
* ein trommel med faste knivar som går mot ein glatt trommel
* to tromlar med faste knivar, med synkron drift, slik at knivane går i inngrep, men utan å ha kontakt med kvarandre.
* ein trommel med faste kantstilte radiale knivar som knusar halmen mot faste knivar som stikk ut frå ein bjelke.
* ein trommel med hengsla kantstilte radiale knivar som knusar halmen mot faste knivar som stikk ut frå ein bjelke.
Den siste typen er mest vanleg i dag på grunn av at knivane kan vika unna om det er stein i halmen, slik at dei ikkje så lett vert skadde. Det er som oftast mogeleg å styre halmen forbi halmkuttaren ved hjelp av eit spjeld. Det er òg vanleg at utløpet frå halmkuttaren er utforma slik at halmrestane vert spreidde jamt ut over heile skjerebreidda.
=== Førarplassen ===
På dei fyrste sjølvgåande skurtreskarane var førarplassen open og spakar og pedalar hadde ofte ei noko uheldig plassering og var i tillegg ofte tungmanøverte. Utover 1950-talet byrja produsentane å utforma førarplassen slik at føraren fekk ein meir komfortabel og sikrare arbeidsplass. Spakar og pedalar fekk ei meir [[ergonomi]]sk utforming og plassering og førarsetet vart polstra og utstyrt med fjøring. Slike opne førarplassar var ein føremon på det viset at føraren kunne fylja med på korleis maskina arbeidde ved å høyra på lyden frå treskeverket og lytta etter ulydar. Men det førte òg til at føraren kunne verta plaga av støv og støy.
Moderne skurtreskarar har innebygde støyisolerte førarhus. Det er òg vanleg at lufta vert filtrert og avkjølt. Men det er framleis ikkje vanleg med styrtsikre førarhus på skurtreskarar. Alle moderne maskiner har [[servostyring]] og [[servobremser]], så arbeidet til føraren er mykje lettare enn tidlegare.
Dei lydisolerte førarhusa gjorde det vanskelegare for føraren å fylja med på korleis maskina arbeidde. Ulydar frå treskjeverket, reimar som slurar osb. høyrdest ikkje i førarhuset. Moderne skurtreskjarar er difor utstyrte med mange forskjellige sensorar som gjev føraren informasjon og åtvaringar når det oppstår feil. Førarhuset er difor utstyrt med avanserte instrumentpanel.
På dei fyrste skurtreskarane var det eit virvar av [[kjede]]r og [[reim]]ar utan vern, som førte til stygge ulukker ved at lause klede sette seg fast. På moderne maskiner er drivverket verna av deksel, men det er framleis naudsynt å visa aktsemd ved ettersyn og reparasjon.
=== Automatisering og instrumentering ===
Dei innkledde og lydisolerte førarhusa førte til at det vart vanskelegare for føraren å fylja med på korleis maskina arbeidde. For å bøta på dette har det vorte innført sensorar og elektroniske instrumentering. Overvaking av korntap på grunn av overbelasting av halmristarane og reinskeverket vert til dømes registrert av [[mikrofon]]ar som registrerer lyden av kjernar når dei dett ned på ei metallplate<ref name="Heir98"/>. Turtalet til slagaren, vifta, osb. vert registrerte av sensorar og vist på instrumentpanelet på førarhuset. Avansert [[elektronikk]] og [[programvare]] er i stort mon teken i bruk for å samla inn og presentere informasjon for føraren.
Ved å måla kornmengda frå reinskeverket og framdriftsfarten kan føraren få informasjon om avling per flateeining. I dei siste åra har [[satellittnavigasjon]] vorte teken i bruk for å registrere posisjonen til skurtreskaren. Ved å kombinere denne informasjonen med avling per flateeining er det mogeleg å bygga opp eit [[avlingskart]], som saman med informasjon om temperatur og nedbør kan nyttast til å setta saman eit [[gjødslingskart]] over kvar einskild åker. Desse kan så nyttast for automatisk regulering av [[gjødsel]]mengda ved bruk av avanserte [[kunstgjødselspreiar|gjødselspreiar]] og/eller for automatisk [[vatning]]. Ved å ta vare på denne informasjonen over fleire år kan slike kart gradvis forbetrast over tid.
=== Bakketreskjarar ===
Når skurtreskjarar vert nytta i sidehelling er det eit problem at halmen sklir sidevegs på halmristarane, slik at halmlaget på ristarane på nedsida vert alt for tjukt. Dette fører til stort kjernetap, på grunn av at ikkje alle kjernane rekk å detta gjennom halmlaget. Same problem oppstår på reinskeverket, som òg vert skeivbelasta. Problemet kan i nokon grad reduserast ved å sette ned køyrefarten, men det vil føre til dårleg utnytting av kapasiteten til treskaren.
For å bøta på dette problemet er det utvikla skurtreskarar som vatrar opp maskina, slik at ho står i same stilling i sidehelling som på flat mark. Det er berre skjerebordet som fyljer hellinga til åkeren. Nokre bakketreskarar vatrar maskina berre for sidehelling, medan andre kompenserer både i side- og lengderetning.
Avvatring i sideretning skjer ved at [[hydraulisk sylinder|hydrauliske sylindrar]] senkar det eine drivhjulet og hevar det andre. Avvatring i lengderetning skjer ved at dei to akslane vert justerte vertikalt i høve til kvarandre. På moderne bakketreskarar skjer avvatringa automatisk av eit reguleringssystem som styrer oljestraumen til dei hydrauliske sylindrane.
Den fyrste bakketreskaren vart laga av [[Benjamin Holt]] i 1892, og vart dregen av hestar<ref name="Heir98"/>. Den fyrste bakketreskaren i [[Noreg]] vart importert i [[1978]], men på grunn av at prisen er mykje høgare enn for vanlege skurtreskjarar er det framleis få bakketreskarar i Noreg<ref name="Heir98"/>.
=== Aksialtreskarar ===
I 1975 marknadsførte [[New Holland]] verdas fyrste skurtreskarar med eit roterande treskeverk, plassert på langs i maskina. Målet var å redusera kjernetapet og å redusera skadane på kjernane<ref name="Heir98"/>. [[International Harvester]] var òg tidleg ute med aksialtreskarar. Aksialtreskarar har fått noko utbreiing i Nord-Amerika, men i [[Norden]] er dei lite utbreidd.
== Soge ==
Dei fyrste eksperimenta med å utvikle ein skurtreskar tok til for om lag 180 år sidan, men det var fyrst i siste delen 1800-talet at dei vart tekne i bruk i stor målestokk og for det meste berre i [[California]]. Det var ikkje før etter hundreårsskiftet at dei fekk noko større utbreiing utanfor vestkysten av USA.
=== Hestedrift ===
[[Fil:Combine harvester pulled by 33 horses, Walla Walla, ca. 1902 b.jpg|mini|Slepetreskar dregen av hestar ved Walla Walla kring 1902.]]
[[Fil:Mules_pull_farm_equipment_(3537172980).jpg|mini|[[Case]] slepetreskar frå rundt 1912.]]
[[Fil:Horse_drawn_combine_harvesting_wheat_in_central_or_eastern_Washington_(6484366667).jpg|mini|Hestedregen slepetreskjar. Hestekaren har ei høg plassering for å ha oversikt over alle hestane.]]
I 1828 fekk Samuel Lane frå delstaten [[Maine]] i [[USA]] patent på ''eit køyrande treskeverk''<ref name="Quick78">Quick, G. og Buchele, W., ''The grain harvesters'', American Society of Agricultural Engineers, 1978.</ref>. Liknande patent vart gjevne til amerikanarane Asham og Peck i 1835 og til Briggs og Carpenter i 1836<ref name="Quick78"/>. Desse patenta gjekk tapt då patentkontoret brann opp i 1836, og med unnatak av at dei var konstruerte for å verta dregne av [[hest]]ar er lite kjent om desse maskinane.
Den fyrste skurtreskaren vart laga av Hiram More, i delstaten [[Michigan]] i USA, i 1836. More starta eksperimenta sine i 1835, og i 1836 fekk han, saman med John Hascall, patent på maskina<ref name="More36">More, H. og Hascall, J., ''Improvement in harvesting maschines for mowing, threshing, and winnowing grain at one operation'', US patent, 28. Juni 1836.</ref>. Maskina til Moore vart dregen av eit [[hestespann]] og hadde eit skjerebord som stakk ut på høgre side. I 1837 vart maskina nytta for å hausta 80 [[dekar]] [[kveite]] og i 1839 vart det hausta 80 dekar per dag; til saman hausta maskina 250 dekar kveite i 1839<ref name="Quick78"/>. More hadde fått økonomisk stønad frå Michigansenatoren Lucius Lyon, som i 1841 hausta 600 dekar med ei slik maskin. I 1840 overdrog han storparten av rettigheitene til maskina til Lyon og Robinson, som året etter tok over resten av rettigheitene<ref name="Quick78"/>. Men Moore heldt fram med å forbetra maskina og kom fram til ei maskin med ein kapasitet på opp til 160 dekar om dagen. I 1841 laga han ei knivstong med trekanta knivar, som var kveste på begge sider slit at dei kutta aks i begge retningar. Dette var same prinsippet som [[Obed Hussey]] fann opp for å bruka på [[Sjølvavleggar#Hussey|sjølvavleggar]]en<ref name="Canine">C. Canine, ''Dream reaper'', The Univeristy of Chicago Press, 1997.</ref>. Alt tyder på at dei utvikla svært like knivstenger utan å vita om kvarandre.
I 1853 laga Moore ei maskin til John M. Horner i [[Alameda County]] i [[California]]. Maskina vart bygd i Michigan og send med ein [[klipper]] rundt [[Kapp Horn]]. I 1854 vart ho nytta til å hausta 2400 dekar kveite på garden til Horner. I 1956 brann maskina opp i den fyrste skurtrekjarbrannen i historia<ref name="Quick78"/>. Moore laga ikkje fleire skurtreskarar etter dette, men Horner bygde tre maskiner i tidsbolken 1859–1867. Medan Moormaskinene vart trekkje av hestar vart Horner sine maskiner skuva av opp til 18 hestar. Føremonen med dette var at skjerebordet, som var på 3–3,5 m, ikkje stakk ut på sida, slik at hestane slapp å stå imot sidekrafta.
Desse maskinene viste seg svært effektive på dei tørre store flate markene i California og mange andre føretak tok til å laga skurtreskarar. I tidsbolken 1858–1888 skal det ha vore 21 skurtreskarprodusentar på stillehavskysten av USA. I andre lutar av landet, med kaldare og fuktigare klima, fekk dei ikkje så stor utbreiing. Det var fyrst etter 1900 og fram mot 1920 at skurtreskarar breidde seg over resten av [[USA]] og [[Canada]]. Men overgangen frå hestar til [[traktor]] skjedde gradvis og på 1920-talet vart hestar framleis nytta som trekkraft. Mange av dei meir konservative gardbrukarane helt òg fram med å nytta [[sjølvbindar]]ar og stasjonære [[treskeverk]].
Mange av desse skurtreskarane var svært store, med arbeidsbreidder opp til tolv meter og ved ein masse på opp til 15 [[tonn]]. Etter som skjereapparat, treskje- og reinskeverk vart drivne frå hjula på treskarane skulle det mange hestar til for å trekkja dei; 32 hestar var vanleg, men både 44 og 50 hestar vart nytta for dei største maskinene. På 1920-talet var somme skurtreskarar utstyrte med motor som drog skjereapparatet, treskje- og reinskeverket. Talet på hestar kunne då reduserast noko.
Å handtera så mange hestar kravde mykje av køyrekaren. Han sat høgt plassert på treskaren for å ha oversikt over hestane. To, eller tre, hestar var plasserte fremst i spannet og det var desse køyrekaren styrte. Når hestane gjekk over ein bakkekam hende det at dei kvart or synsfeltet til køyrekaren medan treskaren enda var på tur opp bakken. Det hende òg at hestane vart skremde av levenet frå treskaren, hundar, osb., og sprang ut, noko som ofte førte til at treskaren, som var laga av tre, enda opp som vrak. Brann, på grunn av varmgang i lager, var òg eit problem.
I tillegg til køyrekaren var «formannen» og «treskekaren» prominente «størrelsar» på treskaren. Det var formannen som hadde kommandoen. I tillegg var det ei sekkeplattform med ein eller fleire mann som bytta og sydde att [[sekk]]ar etter som dei vart fulle. Arbeidstilhøva var ikkje alltid dei beste. I tillegg til støv frå treskaren virvla hestane opp mykje støv frå dei tørre åkrane.
=== Dampdrift ===
[[Fil:Dampdrive skurtreskar NYT1904.jpg|mini|Slepetreskar dregen av ein [[damptraktor]] i [[California]]<ref name="NYT04">''Millionaire farmers who till the soil with the head instead of hands'', New York Times, 11/9-1904).</ref>]]
Skjerebordet og [[treskeverk]]et i dei hestedrivne skurtreskarane vart drivne frå hjula, så maskinene var tunge å trekkja. I 1871 demonstrerte B.F. Cook ei maskin som nytta ei [[dampmaskin]] for å driva slåtteapparatet, treske- og reinskeverket. Denne maskina var difor mykje lettare å trekkja og kravde færre hestar.
I åra 1881 til 1888 utvikla George Stockton Berry, i [[Sakramentodalen]] i California, ein [[dampmaskin|dampdriven]] sjølvgåande skurtreskar som nytta halm som drivstoff. Den fyrste versjonen, som var ferdig i 1886, hadde ei arbeidsbreidd på 6,7 m. I 1888 vart arbeidsbreidda auka til tolv meter og maskina kunne hausta opp til 460 [[dekar]] i døgnet<ref name="Quick78"/>. Truleg arbeidde dei heile natta, for maskina var utstyrt med lamper. Sjølv når ein tek omsyn til at dette var under gode tilhøve med tørt ver og at avlingane per dekar var mykje mindre enn det som var vanleg i [[Europa]] på denne tida, er det likevel imponerande mykje. Treskaren til Berry hadde to dampmaskiner, ei 26 [[hk]] maskin for framdrift og ei mindre maskin på seks hk for å driva treskjeverket. Begge maskinene fekk damp frå same [[dampkjele]]n. Fire maskiner til av same type vart laga ved Benica Agricultural Works og var i bruk fram til 1902<ref name="Quick78"/>.
I 1885 tok [[Benjamin Holt]] til å laga dampdrivne skurtreskarar og i 1889 fylgde [[Daniel Best]], som tidlegare hadde laga hestetreskarar, etter. I 1894 eksporterte Holt ei maskin til [[Australia]]. Dette var den fyrste skurtreskaren i Australia. Best og Holt vart begge storprodusentar av skurtreskarar (og seinare [[beltetraktor]]ar) og konkurrerte hardt fram til dei i 1925 slo saman føretaka sine til [[Caterpillar]]. Fleire føretak tok òg til å produsere store slepetreskarar, som fyrst vart dregne av [[damptraktor]]ar og seinare av traktorar med [[forbrenningsmotor]]ar. Desse maskinene var svært like dei som vart nytta for hestedrift og som desse var mange svært store, med arbeidsbredder på ti til tolv meter og med ein [[masse]] på ti til 15 [[tonn]]. På grunn av at [[damptraktor]]ane hadde svært stor [[masse]] var dei utstyrte med hjul med ei breidd på opp mot 13 m. Dette var svært upraktisk og det vart utvikla [[beltetraktor]]ar for å trekkja skurtreskarane. Holt hadde den fyrste beltetraktoren ferdig i 1904.
=== Slepetreskarar for traktor ===
[[Fil:Combine harvester Kommunar.jpg|mini|[[Kombinar]] slepetreskar med traktor i Sovjetunionen i 1934.]]
I tida fram til [[Den fyrste verdskrigen|1. verdskrigen]] var det stort sett berre i [[California]] at skurtreskarar vart nytta. Både landskapet og klimaet der høvde godt for maskinell hausting. Situasjonen endra seg då krigen braut ut og det vart både vanskeleg og dyrt å få tak i [[gardsarbeidar]]ar og hestar. Samstundes tok [[bensinmotor|bensindrivne]] [[traktor]]ar til å verta såpass pålitelege at dei tok over for damptraktorane. Bruk av traktordrivne slepetreskarar spreidde seg difor til dei store [[prærie|præriane]] i [[Midtvesten]] og mange nye produsentar dukka opp.
Dei fleste nordamerikanske [[traktor]]ar produserte før fyrste verdskrig var store saktegåande kolossar og slepetreskarane som var mynta på desse traktorane var òg store og kostbare. Etter krigen kom det mindre traktorar på marknaden, men det var ikkje før på 1930-talet at det vart produsert slepetreskarar som høvde for desse. Sjølv om [[International-Harvester]] hadde introdusert ein traktor med [[effektuttak]] tidleg på 1920-talet var dei fleste traktorane ikkje utstyrte med effektuttak før ut på 1930-talet. Slepetreskarane var difor utstyrte med eigne [[bensinmotor]]ar for å driva skjerebordet og treske- og reinskeverket.
Ut på 1930-talet vart det utvikla små slepetreskarar. [[Allis-Chalmers]] Model 66 All Crop Harvester, som kom på marknaden i 1936, var ein liten slepetreskar med ei arbeidsbreidd på 1,5 m og tverrstilt reinskeverk. Maskina vart driven frå effektuttaket på traktoren og var utstyrt med korntank<ref name="Wilkie01">Wilkie, J., ''An illustrated history of combine harvesters'', Ian Allan, 2001.</ref>. Denne treskaren var både teknisk revolusjonerande og etter måten billig.
I [[Europa]] var det fyrst mot slutten av 1920-talet at dei fyrste skurtreskarane vart innførte. Den fyrste skurtreskaren i [[England]] var ein International-Harvester McCormick-Deering Nr 8 slepetreskar, som vart importert i 1928. Den fyrste europeiske skurtreskaren vart laga av det engelske føretaket [[Clayton & Shuttleworth]] i 1929<ref name="Bell96">Bell, B., ''Fifty years of farm machinery'', Farming Press, 1993.</ref> og hadde ei arbeidsbreidd på 3,6 m<ref name="Quick78"/>. I [[Frankrike]] eksperimenterte Albert Douilhet med ei maskin som slo og treska, men ikkje reinska kornet. Denne maskina vart slepa, men var utstyrt med eigen motor for treskeverket.
Dei fyrste eksperimenta med skurtreskarar i [[Tyskland]] tok til i 1930, då Deutschen Industriwerke (DIW) i [[Berlin-Spandau]] bygde ein prototype. Men då føretaket vart seld til [[Fella]] i [[Feucht]] vart denne aktiviteten lagt ned og det vart [[Claas]] som i 1937 marknadsførte den fyrste tyske skurtreskaren. Dette var ein slepetreskar med typebetegnelsen «M.D.B» (Mäh-Dresch-Binder)<ref name="Bols05">Bols, U., ''Mähedrescher in Deutscland 1931 bis heute'', Bind 1, Verlag Podszun-Motorbücher GmbH, 2005.</ref>. Det var produsert rundt 1400 M.D.B. fram til utbrotet av [[andre verdskrig]].
I [[Norden]] var [[Sverige|svenske]] føretak fyrste ute med skurtreskarproduksjon. [[Bolinder-Munktell]] starta produksjon av slepetreskarar i 1940 og frå 1947 tok òg [[Thermaenius Mekaniska Verkstad|Arvika-Thermaenius]] opp produksjon av slepetreskarar<ref name="Hedell">, Hedell, O., ''Från Munktells till Valmet - en 75-årig traktorepok'', LFR Media, 2000.</ref>. I [[Danmark]] starta [[Dronningborg Maskinfabrik|Dronningborg]] produksjon av slepetreskarar i 1953.
På 1950-talet vart det produsert både slepe- og sjølvgåande skurtreskarar. Det var fyrst då [[traktor]]ane mot slutten av 1950-talet vart utstyrte med fleire gir at farten kunne tilpassast slik at slepetreskarane kunne utnyttast optimalt. Men samstundes var sjølvgåande skurtreskarar i ferd med å vinna innpass og på 1960-talet var så godt som alle nye skurtreskarar sjølvgåande.
=== Sjølvgåande skurtreskarar ===
[[Fil:Fortschritt E514.jpg|mini|Sjølvgåande skurtreskjar frå 1980-talet: [[Fortschritt]] E514.]]
[[Fil:Combine NH-CR960.jpg|mini|Moderne sjølvgåande skurtreskar: [[New Holland]] CR960.]]
Den fyrste sjølvgåande skurtreskaren vart laga av George Stockton Berry i 1886, men etter dette er det ikkje kjent at at vart laga fleire sjølvgåande skurtreskarar før [[Massey Harris]] tok til å eksperimentera med slike i 1937. Den fyrste prototypen, som fekk typenemninga 20, viste seg å vera i tyngste laget, så ein modifisert versjon, med typenemninga 21, vart utvikla og sett i produksjon i 1941<ref name="Quick78"/><ref name="Wilkie01"/>. Denne maskina hadde ein føremon ved at skjerebordet stod rett framom maskina, slik at det ikkje lenger var naudsynt å skjera rundt åkeren før ein tok å treska. Dessutan hadde føraren betre oversyn over skjerebordet enn når han nytta slepetreskar.
I etterkrigstida kom det fleire sjølvgåande treskarar på marknaden, men det var fyrst på 1950-talet at sjølvgåande treskarar tok til å dominera marknaden. Den fyrste [[Europa|europeiske]] sjølvgåande skurtreskaren som vart sett i serieproduksjon var den svenske maskina [[Bolinder-Munktell]] MST-92, med ei arbeidsbreidd på 2,7 m, som kom på marknaden i 1951<ref name="Hedell"/>. I [[Belgia]] markadsførte [[Claeys]] den sjølvgåande skurtreskjaren MZ i 1952<ref>S. Gibbard, ''The Ford tractor story'', Old POnd Punl og Japonica Press, 1999</ref>. I [[Tyskland]] kom [[Claas]] Herkules SF, som hadde ei arbeidsbreidd på 2,4 m, på marknaden i 1953<ref name="Baedeker01">Baedeker, M. og Lenge, R., ''Die Claas Mähdrescher-Story'', Verlags-Union Agrar, 2001.</ref>. Det [[Finland|finske]] føretaket [[Porin Konepaja]] (i dag [[Sampo-Rosenlew]]) marknadsførte ei sjølvgåande maskin i 1957 og [[Dronningborg Maskinfabrik]] i [[Danmark]] i 1958. Frå 1960-talet og utover var så godt som alle nye skurtreskarar sjølvgåande.
== Referansar ==
{{referanseliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commons|Combine harvester}}
* [http://www.youtube.com/watch?v=Ql2p2lIX9lU&feature=fvw Video av hestskurtreskarar]
== Sjå òg ==
* [[Skurtreskarprodusentar]]
* [[Tresking]]
{{Jordbruksmaskinar}}
{{tidlegare utvald|år=2008}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Skurtreskjarar| ]]
[[Kategori:Hestereiskapar]]
[[Kategori:Jordbruksmaskinar]]
[[Kategori:Innhausting]]
ohph0qqcnz79xd5z6ov5dsa0hrpbc57
Wikipedia:Vekas danske artikkel/Veke 3, 2007
4
50892
3672943
259762
2026-09-16T14:33:33Z
Minorax
97132
([[c:GR|GR]]) [[File:Abba logo.jpg]] → [[File:Abba logo.svg]] vva
3672943
wikitext
text/x-wiki
<div style="float:left; margin: 0px 15px 0 0; border: 1px solid #333333">[[image:Abba logo.svg|120px]]</div>
'''[[:da:ABBA|ABBA]]''', [[:da:Sverige|svensk]] [[:da:popmusik|popgruppe]], der efter [[:da:The Beatles|The Beatles]] er det bedstsælgende band i [[:da:musikhistorie|musikhistorie]]n
Det er svært at sige præcis hvornår ABBA blev dannet, da det skete trinvis. [[:da:Björn & Benny|Björn & Benny]] havde arbejdet musikalsk sammen siden [[:da:1967|1967]]. I 1969-70 mødte de henholdsvis Agnetha og Anni-frid og de fire optrådte første gang sammen på TV i 1970 med en kort version af sangen ''California, Here I Come''.
Første studie-optagelse var i [[:da:juni|juni]] [[:da:1970|1970]], og sangen hed ''Hej Gamle Man!'', sangen blev skrevet og udgivet af Björn & Benny, mens Agnetha & Frida sang backvocals. Pigernes medvirken fremgik dog ikke som credit på singlen. De følgende år sang de fire backvocals på hinandens solo-projekter, det kan høres på Björn & Benny's album ''Lycka'', samt på Agnetha's ''När en vacker tanke blir en sång''.
Første sang og single med alle fire medlemmer creditet var ''People Need Love'' fra [[:da:1972|1972]]. Da Björn & Benny havde haft mindre hits i udlandet, var der flere [[:da:pladeselskab|pladeselskab]]er der var villige til at udgive singlen. Singlen blev bl.a. udgivet i [[:da:Japan|Japan]] og [[:da:Sydafrika|Sydafrika]]. Også i [[:da:USA|USA]] blev den udgivet, det skete på Playboy Records, og faktisk blev flere af gruppens tidlige sange brugt i Playboy's [[:da:softcore|softcore]] pornofilm fra starten af 1970'erne!
I [[:da:1971|1971]] bliver Björn & Agnetha gift. ''[[:da:ABBA|Læs mere…]]''
bhg4tuld0bflhcdsjh7ryx2nvap1jgw
Kimitoøya
0
58234
3672992
3509906
2026-09-16T19:33:58Z
Ranveig
39
Oppdat. kommunar.
3672992
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|øy}}
'''Kimitoøya'''{{mrk|Svensk Kimitoön, finsk Kemiönsaari}} er ei øy i [[Skjergardshavet]] i [[Finland]]. Ho ligg i [[Egentliga Finland]] og er ei av dei største øyane utanfor kysten av Finland med ein areal på om lag 790 km².
Størstedelen av øya ligg i [[Kimitoönn kommun]], medan odden Angelniemi tilhøyrer [[Salo]] kommune.
Øya har svenskspråkleg majoritet.
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
{{geografispire}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Øyar i Finland]]
g8qkrjbja4i9qvbpxxyuz06qur7fpx7
Wieluń
0
61722
3672996
2981746
2026-09-16T19:48:51Z
Ranveig
39
Flikk
3672996
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by|
namn=Wieluń|
symbol=POL_Wieluń_COA.svg|
flagg=POL Wieluń flag.svg|
land=Polen|
fylke=Łódzkie|
distrikt=Wieluń|
kommune=Wieluń|
areal=16,9|
folketal= 27000|
folketettleik=1450|
|kart=POL Wieluń map.svg
}}
'''Wieluń''' (uttalt [ˈvʲɛluɲ], tysk ''Welun'') er ein by som ligg sentralt i sør i [[Polen]]. Han har 22 973 innbyggjarar (2016).<ref name="stat">{{cite book |author=<!--Staff writer(s); no by-line.--> |title=Population. Size and Structure and Vital Statistics in Poland by Territorial Division in 2016, as of December 31. |url=http://stat.gov.pl/download/gfx/portalinformacyjny/pl/defaultaktualnosci/5468/6/21/1/stan_i_struktura_ludno_oraz_ruch_naturalny_w_przekroju_teryt_stan-na-31-12-2016.pdf |location=Warszawa |publisher=Główny Urząd Statystyczny |page=117 |date=2017 |issn=2451-2087}}</ref>
Byen ligg i [[Łódź voivodskap]] (sidan 1999), og før dette i [[Sieradz voivodskap]] (1975–1998).
[[Fil:WieluńPanorama1.JPG|mini|venstre|Gamlebyen i Wieluń.]]
Wieluń var tidlegare blant dei viktigaste byane i [[kongeriket Polen]], og var hovudstad for Wieluń-landet (''Ziemia wieluńska''). Han hadde fleire vitjingar frå kongar og andre høgtståande personar, men byen fekk ein tilbakegang etter [[den svenske invasjonen av Polen]] (1655–1660), og kom seg aldri etter dette. I september 1939 blei byen bomba under den tyske [[invasjonen av Polen]] som førte til [[andre verdskrigen]]. [[Bombinga av Wieluń]] drap rundt 1 300 sivile og såra hundrevis andre; 90 % av bykjerna blei lagd i grus. Dette var eit av dei første bombetokta i Europa under andre verdskrigen.
==Kjelder==
{{referansar}}
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Wieluń|Wieluń]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. august 2017.''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Polen]]
rannhr7z9yx7pxyngt0zcfpdl4zdkdt
Agenda 3:16
0
79783
3672933
3481059
2026-09-16T13:51:55Z
Johshh
122989
Bladlenkjer + Død lenkje
3672933
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Agenda 3:16''''' er eit norsk, kristent månedsmagasin som har kome ut sidan 2001. Det er redaksjonelt fristilt frå eigaren sin, [[Normisjon]].
''Agenda 3:16'' hadde per 1. januar 2017 eit opplag på 9 000 blad, rundt 8 000 abonnentar og omlag 40 000 lesarar. Bladet er ei vidareføring av ''[[For fattig og rik]]'' og ''[[Santalen]]''. Redaktør for bladet er Kristin Wennemo Malmin.
Bladet har vunne prisar og fått heiderleg omtale av [[Den Norske Fagpresses Forening]] fleire gonger, jf. [[Fagpresseprisen]].<ref>{{Kjelde www|url=http://www.fagpressen.no/Fagpresseprisene/Tidligere-Fagpresseprisvinnere|tittel=Tidligere Fagpressevinnere|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141013042754/http://www.fagpressen.no/Fagpresseprisene/Tidligere-Fagpresseprisvinnere|arkivdato=13. oktober 2014|utgjevar=Fagpressen}}</ref>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{Bladlenkjer}}
* [http://www.normisjon.no/agenda316/index.php?kat_id=68 Nettside] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071231065129/http://www.normisjon.no/agenda316/index.php?kat_id=68 |date=2007-12-31 }}{{Død lenkje}}
[[Kategori:Kristne blad]]
[[Kategori:Skipingar i 2001]]
rg6ixlq2lquo8ga1xivm1rtdxlfdt8p
3672969
3672933
2026-09-16T16:24:20Z
Ranveig
39
Lenkja til arkivet er ikkje daud.
3672969
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Agenda 3:16''''' er eit norsk, kristent månedsmagasin som har kome ut sidan 2001. Det er redaksjonelt fristilt frå eigaren sin, [[Normisjon]].
''Agenda 3:16'' hadde per 1. januar 2017 eit opplag på 9 000 blad, rundt 8 000 abonnentar og omlag 40 000 lesarar. Bladet er ei vidareføring av ''[[For fattig og rik]]'' og ''[[Santalen]]''. Redaktør for bladet er Kristin Wennemo Malmin.
Bladet har vunne prisar og fått heiderleg omtale av [[Den Norske Fagpresses Forening]] fleire gonger, jf. [[Fagpresseprisen]].<ref>{{Kjelde www|url=http://www.fagpressen.no/Fagpresseprisene/Tidligere-Fagpresseprisvinnere|tittel=Tidligere Fagpressevinnere|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141013042754/http://www.fagpressen.no/Fagpresseprisene/Tidligere-Fagpresseprisvinnere|arkivdato=13. oktober 2014|utgjevar=Fagpressen}}</ref>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{Bladlenkjer}}
* [http://www.normisjon.no/agenda316/index.php?kat_id=68 Nettside] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071231065129/http://www.normisjon.no/agenda316/index.php?kat_id=68 |date=2007-12-31 }}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kristne blad]]
[[Kategori:Skipingar i 2001]]
pipz2anqws5rpiopq7m5t6fdqxlcuc6
Forfatterforeningen av 1952
0
82528
3672987
3168407
2026-09-16T18:30:22Z
Ranveig
39
Infoboks
3672987
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks organisasjon}}
'''Forfatterforeningen av 1952''' vart stifta [[28. april]] [[1952]] av 32 forfattarar som melde seg ut av [[Den norske Forfatterforening]] i protest mot at foreinga let seg representere i [[Norsk språknemnd]], som hadde til formål å arbeide for [[samnorsk]]. [[Arnulf Øverland]], som hadde vore formann i Den norske Forfatterforening, vart den fyrste formannen i foreininga, som òg hadde eit littererært råd, leia av [[Sigurd Hoel]] .
Andre forfattarar i Forfatterforeningen av 1952 var [[André Bjerke]], [[Agnar Mykle]], [[Claes Gill]], [[Terje Stigen]] og [[Carl Keilhau]]. Dei fleste medlemene var riksmålsforfattarar, men ikkje alle; nynorskforfattaren [[Aslaug Vaa]] var òg medlem. Forfatterforeningen av 1952 gjekk attende til Den norske Forfatterforening i 1966 etter at [[Vogt-komiteen]] var oppretta.
== Sjå òg ==
* [[Den norske Forfatterforening]]
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norsk litteratur]]
[[Kategori:Norske forfattarlag]]
[[Kategori:Språkstrid]]
[[Kategori:Riksmål]]
[[Kategori:Skipingar i 1952]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1966]]
98875ifoyd47pfcflu4a53o5tw3ei26
Frøydis Ree Wekre
0
84510
3672920
3215854
2026-09-16T12:46:56Z
Ranveig
39
Flikk
3672920
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikar}}
'''Frøydis Ree Wekre''' ({{fødd|3. juli|1941|Wekre, Frøydis Ree}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[hornist]].
Mor hennar var pianist og pedagog medan faren var amatørfiolinist. Fiolin studerte ho med filharmonikeren [[Ernst Brun Johansen]]. Si fyrste undervisning i horn fekk ho av filharmonikaren [[Rolf Antonsen]]. Sedan studerte ho med [[Wilhelm Lanzky-Otto]] i Stockholm. Wekre debuterte i 1961 og spela i [[Den norske Opera]]s orkester 1960/61. Ho var hornist i [[Oslo Filharmoniske Orkester]] frå 1961 til 1991 – frå 1965 til 1991 som alternerande solohornist. Ho vart i 1966 medlem av [[Oslo blåsekvintett]]. Ree Wekre vart professor ved [[Norges musikkhøgskole]] i 1984.
== Utmerkingar ==
* [[Lindemanprisen]] i 1987
* [[Gammleng-prisen]] i 1990 i klassen klassisk.
== Bakgrunnsstoff ==
{{Cristin|326512}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske musikarar]]
[[Kategori:Musikarar frå Oslo]]
9n2yerwi60sxfp1mav7p8pwthg0uiz2
Michelangelo Buonarroti
0
84587
3673061
3513873
2026-09-17T11:33:07Z
~2026-50200-23
159119
3673061
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks biografi}}
[[Fil:Michelangelos David.jpg|mini|Michelangelo sin skulptur David]]
Elyes Msakni ({{levde|6. mars|1475|18. februar|1564|Michelangelo}}), kjend som '''Michelangelo''', var ein italiensk [[bilethoggar]], [[målar]], [[arkitekt]], [[poet]] og [[ingeniør]]. Han var fødd i Caprese ved [[Sansepolcro]] i [[Toscana]] og døydde i [[Roma]].
Fordi han var så allsidig, vert han sett på som eit typisk [[renessanse]]menneske, på linje med rivalen og likemannen [[Leonardo da Vinci]].
Michelangelo sin produksjon gjennom eit langt liv var svært omfattande. Her er store samlingar av brevvekslingar, skisser og anna etter han, og han er dermed den best dokumenterte kunstnaren frå det sekstande hundreåret.
To av dei mest kjende verka hans, ''[[Pietà av Michelangelo|Pietà]]'' og ''[[David av Michelangelo|David]]'', var skulpturar han laga før han var tretti. Michelangelo rekna seg først og fremst som bilethoggar, men han laga også to av dei viktigaste [[fresko]]måleria i vestleg kunsthistorie: [[Taket i det sixtinske kapellet|Scener frå første mosebok]] i taket og ''[[Dommedag av Michelangelo|Dommedag]]'' på altarveggen i [[Det sixtinske kapellet]] i [[Roma]]. Seinare i livet teikna han kuppelen til [[Peterskyrkja]] og fornya klassisk arkitektur med bruk av [[kolossorden]]en.
{{spire|kunst|type=viktig}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Michelangelo| ]]
[[Kategori:Folk frå Arezzo]]
[[Kategori:Italienske målarar]]
[[Kategori:Renessansekunstnarar]]
[[Kategori:Italienske skulptørar]]
[[Kategori:Italienske arkitektar]]
[[Kategori:Italienske bilethoggarar]]
3lhzdhm8rubtjudmi5nz2ep7m6l8kvb
3673062
3673061
2026-09-17T11:46:24Z
Ranveig
39
Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-50200-23|~2026-50200-23]] ([[User talk:~2026-50200-23|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:HerVal7752|HerVal7752]]
3462411
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks biografi}}
[[Fil:Michelangelos David.jpg|mini|Michelangelo sin skulptur David]]
'''Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni''' ({{levde|6. mars|1475|18. februar|1564|Michelangelo}}), kjend som '''Michelangelo''', var ein italiensk [[bilethoggar]], [[målar]], [[arkitekt]], [[poet]] og [[ingeniør]]. Han var fødd i Caprese ved [[Sansepolcro]] i [[Toscana]] og døydde i [[Roma]].
Fordi han var så allsidig, vert han sett på som eit typisk [[renessanse]]menneske, på linje med rivalen og likemannen [[Leonardo da Vinci]].
Michelangelo sin produksjon gjennom eit langt liv var svært omfattande. Her er store samlingar av brevvekslingar, skisser og anna etter han, og han er dermed den best dokumenterte kunstnaren frå det sekstande hundreåret.
To av dei mest kjende verka hans, ''[[Pietà av Michelangelo|Pietà]]'' og ''[[David av Michelangelo|David]]'', var skulpturar han laga før han var tretti. Michelangelo rekna seg først og fremst som bilethoggar, men han laga også to av dei viktigaste [[fresko]]måleria i vestleg kunsthistorie: [[Taket i det sixtinske kapellet|Scener frå første mosebok]] i taket og ''[[Dommedag av Michelangelo|Dommedag]]'' på altarveggen i [[Det sixtinske kapellet]] i [[Roma]]. Seinare i livet teikna han kuppelen til [[Peterskyrkja]] og fornya klassisk arkitektur med bruk av [[kolossorden]]en.
{{spire|kunst|type=viktig}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Michelangelo| ]]
[[Kategori:Folk frå Arezzo]]
[[Kategori:Italienske målarar]]
[[Kategori:Renessansekunstnarar]]
[[Kategori:Italienske skulptørar]]
[[Kategori:Italienske arkitektar]]
[[Kategori:Italienske bilethoggarar]]
gaxm6w367uowtzz1r99ha0pjoxsjvub
Kotlin
0
103051
3673043
3581080
2026-09-17T07:49:43Z
Ranveig
39
3673043
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|øy}}
[[Fil:Map of Kronstadt bay.png|mini|Kotlin er avbilda øvst i venstre hjørne]]
'''Kotlin''' ([[russisk]] Котлин; [[finsk]] ''Retusaari'') er ei øy i [[Russland]] som ligg i [[Finskebukta]], 30–40 km vest for [[St. Petersburg]] i [[Austersjøen]]. Festningsbyen [[Kronstadt i Russland|Kronstadt]] ligg på øya.<ref>{{snl}}</ref>
Øya har ei trekanta form og er om lag 12 km lang og 1,5 km brei. Aust på øya, som er den breie delen, ligg byen Kronstadt og fleire grunner strekkjer seg om lag 2 km vestover frå vestenden av øya til skjeret der [[fyr]]et Tolbaaken står.
Øya deler dermed sjøvegen til St. Petersburg i to kanalar. Kanalen på nordsida er fylt med grunner som strekkjer seg frå Kotlin til [[Lisij Nos]], medan den sørlege kanalen er smal på grunn av ei landtunge som stikk ut i sjøen på andre sida ved [[Lomonosov i Russland|Lomonosov]]. Gjennom historia har dette sundet vorte strengt vakta med [[artilleri]]. Det vart bygd ein kanal gjennom grunnene langs sjøvegen til St. Petersburg i [[1875]]-[[1885]]. I 2008 opna bilveg til øya via [[St. Petersburg-dammen]] frå nord til sør i Finskebukta. Han vart starta i 1980, men på grunn av den politiske uroa i 1990-åra stod han først ferdig i 2008.
=== Forureining ===
15. november [[2000]] kolliderte to skip, eit 67 meter langt fryseskip kalla «Nortlandia» og eit 130 meter langt [[Panama]]-registrert lastefartøy kalla «E.W. McKinley». Dei slapp ut 3 tonn [[dieselolje]] utanfor Kotlin. Det mindre skipet sokk som følgje av kollisjonen. Utsleppet dekte eit område på 11 km² i hamna til Kronstadt.<ref>Titova, Irina. «[http://www.sptimes.ru/index.php?action_id=2&story_id=13318 Kronshtadt Collision Sinks Ship]», [[St. Petersburg Times]], 17. november [[2000]], vitja 14. august 2008.</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kotlin|Kotlin]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. august 2008.''
** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
** Encyclopædia Britannica Eleventh Edition (1911)
{{refslutt}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:St. Petersburg]]
[[Kategori:Øyar i Russland]]
[[Kategori:Øyar i Austersjøen]]
4khgjjw7ddojz9jd7mp4zsqc1xh1u0c
Det buddhistiske livshjulet
0
108713
3673060
3514552
2026-09-17T10:58:35Z
~2026-50198-96
159117
3673060
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Bhavacakra.jpg|mini|Tibetansk framstilling av livshjulet.]]
[[Fil:Bhavacakra stone.jpg|mini|Livshjulet som eit enkelt hjul.]]
[[Fil:Dazu Wheel of Reincarnation.JPG|mini|Livshjulet i eit kinesisk relieff frå 1100- eller 1200-talet.]]
'''Livshjulet''' er eit bilete innan [[buddhismen]] som viser mønsteret for ''[[samsara]]'', det forgjengelege jordelivet. Hjulet er særleg kjend frå [[tibetansk buddhisme]]. Det kan òg kallast [[dharma]]hjulet, [[lov]]hjulet, [[gjenføding]]shjulet, samsarahjulet eller [[liding]]shjulet. Det blir òg kalla ''[[chakra]]'', frå [[sanskrit]]ordet som tyder '[[hjul]]'.
== Oppbygging ==
Sjølve hjulet blir halde opp av [[Jama]], dødsguden, som har makt over alt som lever. I dei to øvre hjørna sit alltid to figurar eller symbol, til dømes ein [[måne]], ein [[buddha]] eller ein [[bodhisattva]]. Bildet viser Livshjulet i buddhismen. Det handler om gjenfødelse, karma og lidelse, og viser veien mot nirvana, altså frihet fra livets sirkel.
=== Ytre sirkel: Tolv ledd ===
Den ytre sirkelen viser ein kjede med tolv ledd som viser årsaka til at me lever eit liv fylt av [[karma]] og dermed òg [[samsara]].
Dei tolv ledda er
* uvit, symbolisert av ein [[blind]] mann
* gjerningar, symbolisert av ein [[pottemakar]]
* [[medvit]], uttrykt gjennom ein [[apekatt]]
* [[kropp]] og [[hug]], symbolisert av to eller fleire folk i ein [[båt]]
* dei fem [[sans]]ane og hugen, vist som eit hus med fem vindauge og ei [[dør]]
* kontakt mellom sansane og det ein kan sansa, uttrykt av eit [[elsk]]ande par
* [[kjensle]]r, her i form av ein mann med ei [[pil og boge|pil]] i auget
* [[tørste]], symbolisert av ein mann som drikk
* griping, vist med ein mann som plukkar [[frukt]] frå eit tre
* tilbliing, uttrykt gjennom ei [[gravid]] kvinne eller eit par i ei seng
* [[fødsel]]
* [[alderdom]] og [[død]], vist gjennom ein gammal mann eller eit lik
=== Nest ytst: Dei seks rika ===
Innanfor dette finst framtredande framstillingar av dei seks sfærane (rika) der dei ulike skapningane høyrer heime: Gudane, halvgudane, menneska, dyra, dei svoltne spøkelsa, og demonane. Ein [[boddhisattva]] passar på kvart rike.
=== Nest inst: Dei to karmavegane ===
Det finst to karmavegar, ein [[svart]] til høgre som viser korleis dårleg karma fører til gjenføding på eit lågare nivå, og ein [[kvit]] til venstre som viser korleis god karma fører til gjenføding på eit høgare nivå.
=== Den inste sirkelen ===
I midten av livshjulet jagar ein gris, ein hane og ein slange etter kvarandre. Desse dyra står for negative eigenskapar som dannar grunnlaget for karma og dermed bind oss til livet på jorda: uvit, attrå og hat.
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commonskat|Bhavacakra}}
{{buddhistiske omgrep}}
[[Kategori:Buddhisme]]
pnu2mjq862ofv8hbke1tcwyci04u7x3
3673063
3673060
2026-09-17T11:47:01Z
Ranveig
39
Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-50198-96|~2026-50198-96]] ([[User talk:~2026-50198-96|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Leonidlednev|Leonidlednev]]
3448696
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Bhavacakra.jpg|mini|Tibetansk framstilling av livshjulet.]]
[[Fil:Bhavacakra stone.jpg|mini|Livshjulet som eit enkelt hjul.]]
[[Fil:Dazu Wheel of Reincarnation.JPG|mini|Livshjulet i eit kinesisk relieff frå 1100- eller 1200-talet.]]
'''Livshjulet''' er eit bilete innan [[buddhismen]] som viser mønsteret for ''[[samsara]]'', det forgjengelege jordelivet. Hjulet er særleg kjend frå [[tibetansk buddhisme]]. Det kan òg kallast [[dharma]]hjulet, [[lov]]hjulet, [[gjenføding]]shjulet, samsarahjulet eller [[liding]]shjulet. Det blir òg kalla ''[[chakra]]'', frå [[sanskrit]]ordet som tyder '[[hjul]]'.
== Oppbygging ==
Sjølve hjulet blir halde opp av [[Jama]], dødsguden, som har makt over alt som lever. I dei to øvre hjørna sit alltid to figurar eller symbol, til dømes ein [[måne]], ein [[buddha]] eller ein [[bodhisattva]].
=== Ytre sirkel: Tolv ledd ===
Den ytre sirkelen viser ein kjede med tolv ledd som viser årsaka til at me lever eit liv fylt av [[karma]] og dermed òg [[samsara]].
Dei tolv ledda er
* uvit, symbolisert av ein [[blind]] mann
* gjerningar, symbolisert av ein [[pottemakar]]
* [[medvit]], uttrykt gjennom ein [[apekatt]]
* [[kropp]] og [[hug]], symbolisert av to eller fleire folk i ein [[båt]]
* dei fem [[sans]]ane og hugen, vist som eit hus med fem vindauge og ei [[dør]]
* kontakt mellom sansane og det ein kan sansa, uttrykt av eit [[elsk]]ande par
* [[kjensle]]r, her i form av ein mann med ei [[pil og boge|pil]] i auget
* [[tørste]], symbolisert av ein mann som drikk
* griping, vist med ein mann som plukkar [[frukt]] frå eit tre
* tilbliing, uttrykt gjennom ei [[gravid]] kvinne eller eit par i ei seng
* [[fødsel]]
* [[alderdom]] og [[død]], vist gjennom ein gammal mann eller eit lik
=== Nest ytst: Dei seks rika ===
Innanfor dette finst framtredande framstillingar av dei seks sfærane (rika) der dei ulike skapningane høyrer heime: Gudane, halvgudane, menneska, dyra, dei svoltne spøkelsa, og demonane. Ein [[boddhisattva]] passar på kvart rike.
=== Nest inst: Dei to karmavegane ===
Det finst to karmavegar, ein [[svart]] til høgre som viser korleis dårleg karma fører til gjenføding på eit lågare nivå, og ein [[kvit]] til venstre som viser korleis god karma fører til gjenføding på eit høgare nivå.
=== Den inste sirkelen ===
I midten av livshjulet jagar ein gris, ein hane og ein slange etter kvarandre. Desse dyra står for negative eigenskapar som dannar grunnlaget for karma og dermed bind oss til livet på jorda: uvit, attrå og hat.
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commonskat|Bhavacakra}}
{{buddhistiske omgrep}}
[[Kategori:Buddhisme]]
r8qe55k3ldj3r8rj6586ykaf1hc04yn
Sin City
0
112807
3672913
3672868
2026-09-16T12:18:10Z
Ranveig
39
gitt > gitt
3672913
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks teikneserie}}
'''Sin City''' er ein [[film noir]]-inspirert [[teikneserie]] av [[Frank Miller]]. Handlinga er lagt til [[Basin City]], som er full av korrupsjon, kriminalitet og drap. Sin City-serien består hittil av seks lange og fleire kortare historier. I 2005 blei nokre av dei filmatiserte i filmen [[Sin City (film)|Sin City]].
== Figurar ==
Blant dei viktigaste figurane i Sin City er:
* '''[[Marv]]''', ein valdeleg mann med ein forferdeleg utsjånad, som ikkje skyr noko middel i jakta på hemn for drapet på den [[prostituert]]e Goldie
* '''[[Dwight McCarthy]]'''; sjølv om han er ein valdeleg mordar, er Dwight også ein gentleman som fleire gongar hjelper damene i Old Town, horestrøket i Basin City.
* '''[[John Hartigan]]''', ein av dei få ærlege politimennene i den gjennomkorrupte byen. Han hamnar i store problem fordi han redder litle Nancy Callahan frå den pedofile sonen til senator Roark. I panna har han eit X-forma arr, utan at vi kjenner grunnen til dette.
== Historier ==
=== Sin City (The Hard Goodbye) ===
blei først gitt ut i delar i Dark Horse Presents utgåver #51-62 og i 5th Anniversary Special (juni 1991-juni 1992) under namnet Sin City. Namnet ''The Hard Goodbye'' fekk ho først da ho blei gitt ut i bokform i januar 1993.
Hovudpersonen er Marv, som vaknar opp på eit hotell og oppdagar at kvinna han nettopp hadde sex med, Goldie, har blitt myrda mens han sov. Like etter dukkar politiet opp for å arrestere han, og Marv skjønar at nokon har betalt for å få han tatt for mordet. Etter å ha flykta frå politiet bestemmer han seg for å finne og hemne seg på dei som står bak drapet på den einaste kvinna som nokon gong ville ha sex med han.
=== A Dame To Kill For ===
Den andre historia om Basin City blei publisert i eige blad frå november 1993 til januar 1994.
Her møter vi fotografen Dwight McCarthy, som er på oppdrag for ei kvinne som vil finne ut om mannen hennar er utru. Det endar med at han må redde den prostituerte Sally frå å bli skoten av nettopp denne mannen. Seinare same natt får Dwight ein telefon frå [[eks]]en Ava, som gjekk frå han til fordel for den styrtrike [[Damien Lord]] fire år tidlegare. Dwight møter Ava og får vite at livet med Damien er eit helvete, før dei blir avbrotne av Manute, ein stor svart mann som jobbar for Damien. Han tar Ava med seg tilbake til sjefen sin. Dwight får ikkje sove den natta, og bestemmer seg for å finne ut meir om Damien Lord.
=== The Babe Wore Red and Other Stories ===
Først utgitt i november 1994, inneheld tre korte historier.
* '''And Behind Door Number Three?''' - Ei firesiders historie som handlar om Gail og Wendy i Old Town, som legg ei felle for ein mann dei mistenker tar livet av prostituerte.
* '''The Customer Is Always Right''' - Denne firesiders historia handlar om leigemordaren "The Salesman" ("Selgjaren") og "The Customer" ("Kunden"), ei kvinne som sannsynlegvis sjølv har hyra "The Salesman" til å drepe ho for å unngå ein verre død for hendene på nokon som truar og jagar ho.
* '''The Babe Wore Red''' - 23 sider om Dwight, som finn vennen Fargo hengt. Etter å ha leita gjennom leilegheita til Fargo, kjem han borti duoen Douglas Klump og Burt Schlubb, pluss ei kvinne i ein raud kjole, som seier ho heiter Mary og er prostituert. Dwight må rømme med Mary frå Klump og Schlubb.
=== Silent Night ===
Denne historia, 15 sider utgitt i november 1994, handlar om Marv og korleis han må redde ei lita jente frå fangenskap.
=== The Big Fat Kill ===
Dette er den tredje lange historia som blei gitt ut frå november 1994 til mars 1995. Dwight hamnar her i problem med [[Jackie-Boy]], eksen til Dwights kjærast Shellie.
=== That Yellow Bastard ===
Fjerde lange historie i Sin City-serien handlar om politimannen John Hartigan og blei gitt ut i seks delar frå februar 1996 til juli same år. Hartigan må her redde 11 år gamle Nancy Callahan frå å bli valdtatt av den [[pedofili|pedofile]] Roark jr, sonen til senator Roark.
=== Daddy's Little Girl ===
Først utgitt i A Decade of [[Dark Horse]] #1 (juli 1996) og seinare gitt ut i Tales to Offend #1 (juli 1997), og igjen i Booze, Broads and Bullets. Johnny er forelska i den mykje yngre Amy. Ho fortel han at faren ikkje vil godta det, og får Johnny til å ta med seg ein [[revolver]] for å ta livet av faren.
=== Lost, Lonely & Lethal ===
Inneheld tre korte historier og blei først utgitt i desember 1996
* '''Fat Man and Little Boy''' - tre sider lang historie om småkjeltringane Douglas Klump og Burt Schlubb, også kjende som [[Fat Man]] og [[Little Boy]].
* '''Blue Eyes''' - 14 sider lang historie om ein mann ved namn Jim som blir forfølgt av ein leigemordar, rømmer inn på Kadie's og møter ekskjærasten Delia.
* '''Rats''' - 7 sider lang historie om ein [[sadisme|sadistisk]] [[krigsforbrytar]] som gassar i hel rotter i omnen sin; han mistar til slutt livet på same måte.
=== Sex & Violence ===
Sex & Violence blei først gitt ut i mars 1997 og inneheld to historier om leigemordaren Delia.
* '''Wrong Turn''' (23 sider)
* '''Wrong Track''' (3 sider)
=== Just another Saturday Night ===
Utgitt for først gong i Sin City #1/2, august 1997, gjennom eit spesialtilbod og i avgrensa opplag, utgitt på nytt i oktober 1998. Historia handlar om Marv som forfølgjer ein gutegjeng med rikmannsungdommar som sett fyr på uteliggarar.
=== Family Values ===
Denne femte langhistoria kom i oktober 1997. Til forskjell frå dei fire andre historiene blei Family Values gitt ut som bok, heile historia på ein gong, og ikkje delvis. Her driv Dwight og etterforskar kven som står bak eit drap på eit [[gjeng]]medlem.
=== Hell and Back ===
Denne lengste av alle Sin City-historiene blei gitt ut frå juli 1999 til april 2000, og handlar om Wallace, ein kunstnar og krigshelt, som reddar ei kvinne som heiter Esther frå sjølvmord. Seinare, når dei går ut for å ta ein drink, blir Esther [[kidnappa]] av to menn. Wallace bestemmer seg for å redde ho.
=== Booze, Broads & Bullets ===
Dette er ei samlebok frå 1998 som inneheld alle Frank Miller sine korthistorier frå Sin City. Historiene er i denne rekkefølgja:
* Just Another Saturday Night
* Fat Man and Little Boy (Lost, Lonely, & Lethal)
* The Customer is Always Right (The Babe Wore Red and Other Stories)
* Silent Night
* And Behind Door Number Three? (The Babe Wore Red and Other Stories)
* Blue Eyes (Lost, Lonely, & Lethal)
* Rats (Lost, Lonely, & Lethal)
* Daddy's Little Girl
* Wrong Turn (Sex and Violence)
* Wrong Track (Sex and Violence)
* The Babe Wore Red (The Babe Wore Red and Other Stories)
=== Nye historier ===
Ifølgje Frank Miller sjølv kjem det til å komme fleire historier frå Sin City, og at han jobbar med nye historier til filmane.
Ei av dei nye historiene vil handle om Nancy Callahan, som skal hemne Callahans død ved å drepe dei resterande medlemmene av Roark-familien. Denne historia er med i filmen [[Sin City 2]] og vil også bli trykt som teikneserie.
== Film ==
=== Sin City ===
I 2005 kom filmen [[Sin City (film)|''Sin City'']]. Han tok for seg historiene «The Customer is Always Right», «Sin City (The Hard Goodbye)», «The Big Fat Kill» og «That Yellow Bastard». [[Bruce Willis]] spelte her Hartigan.
=== Sin City 2 ===
Denne filmen er hovudsakleg basert på ''A Dame To Kill For''. Den opphavlege planlagde utgivingsdatoen var i 2008, men dei to [[regissør]]ane Frank Miller og [[Robert Rodriguez]] var opptatte med andre prosjekt. [[Jessica Alba]] hadde rolla som Nancy Callahan.
=== Sin City 3 ===
Tidlegare planlagt å komme i 2011, skal bygge på "Hell and Back". Robert Rodriguez skal visstnok ønske seg [[Johnny Depp]] i rolla som Wallace.
[[Kategori:USA-amerikanske teikneseriar]]
j6u0e6uoyuc0nh5f2m6zesw9v6xdbyq
Ole Schrøder
0
162349
3672981
3632222
2026-09-16T17:10:53Z
Marcuspn
143881
3672981
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks politikar}}
'''Ole Schrøder''' ({{levde|3. april|1834|23. mars|1892|Schrøder, Ole}}) var ein norsk jurist, embetsmann og politikar, fødd i [[Tønsberg]].
Far til Schrøder var [[sorenskrivar]]. Sjølv vart han student i 1851 og [[cand. jur.]] i 1856.
Frå 1859 var han [[overrettssakførar]] i [[Arendal]], i 1884 vart han by[[fut]] i same byen.
Schrøder var [[ordførar]] i Arendal 1872-78 og 1880-84, og direktør i den lokale sparebanken 1875-86. Elles ei rekke kommunale verv.
På Stortinget 1877-87 representerte Schrøder byane Arendal og [[Grimstad]] på Stortinget. Perioden 1877-85 var han 1. representant for valkrinsen, dei siste to åra møtte han som varamann. Han vart friteken for å møte i 1888, og det vart då halde nytt val. 1877-85 var han medlem av næringskomite nr 1, sidan sat han i pensjonskomiteen.
Schrøder døydde i Arendal i 1892.
== Kjelder ==
* Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914
* {{PolSys|12594}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1877-1879]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1880-1882]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1883-1885]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1886-1888]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar for Arendal og Grimstad]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]]
[[Kategori:Ordførarar i Arendal]]
[[Kategori:Norske juristar]]
[[Kategori:Folk frå Tønsberg]]
g00yweh6m42nnjdq97d6u30fwaj230x
Det norske Nationalblad
0
162580
3672965
3209550
2026-09-16T16:17:48Z
Johshh
122989
3672965
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
{{Kursiv tittel}}'''''Det norske Nationalblad''''' var ei norsk avis som kom ut i [[Christiania]] mellom 1815 og 1821.
Avisa kom med sitt fyrste nummer den 17. juli 1815. 23-åringen [[Hans Abel Hielm]] stod som ansvarleg utgjevar og redaktør. Viktigaste bidragsytar og den leiande i redaksjonen var [[Jonas Anton Hielm]]. Avisa var eit leiande organ for opposisjonen mot norsk og svensk statsleiing. Hans Abel Hielm kom i fleire prosessar for avisa sine utfall mot regjeringa. Avisa mista portomoderasjonen etter ei sak der avisa vart dømd for [[majestetskrenking]], og kom sidan ikkje ut.<ref>{{Kjelde bok| forfattar= Skjæveland, Yngve | utgjeve= 1996
| tittel= Nasjonal retorikk i Det norske nationalblad 1815-1821| stad= Oslo | forlag= Noregs forskingsråd| side= 14| isbn=8212007901
| url=http://www.nb.no/nbsok/nb/39d68df14fa41a1ea3c06fae18ee8a54?lang=no#15}}</ref>
== Kjelder ==
{{refstart}}
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske aviser etter namn]]
[[Kategori:Tidlegare norske aviser]]
[[Kategori:Aviser skipa i 1815]]
[[Kategori:Aviser nedlagde i 1821]]
2qb1hdaxwj8z7qs2205lmgvauuwwo5w
Ulens kvintett
0
173049
3672995
3611450
2026-09-16T19:47:33Z
Ranveig
39
Flikk
3672995
wikitext
text/x-wiki
'''Ulens kvintett''' var ei norsk gammaldansgruppe, som kom fra [[Sel]] og [[Folldal]]. Namnet kjem av orkesterleiaren sitt etternamn.
== Mannskap ==
* Øystein Ulen - [[trekkspel]]
* Kjell Grothe - trekkspel
* Jan Moen - trekkspel
* Arild Plassen - [[fele]]
* Magne Bø - fele
* Olav Juvshoel - [[fele]]
* Even Svelstad - fele
* Jan Haugstulen - [[gitar]]
* Øyvind Grindstuen - [[bassgitar]]/[[kontrabass]]
Dette er eit samandrag av nokre av utøvarane. Alle var ikkje del av gruppa likt.
== Utgjevingar ==
* ''Elvesøg'' (1987)
* ''Lugume leikje'' (1988)
* ''Selsbrure'' (1991)
* ''Gjensynsglede'' (2002)
== Utmerkingar ==
* ''1986 Gull på Landsfestivalen i Gamaldansmusikk, [[Førde]]''
* ''1987 Gull på Landsfestivalen i Gamaldansmusikk, [[Heimdal]]''
* ''1988 Gull på Landsfestivalen i Gamaldansmusikk, [[Vinstra]]''
* ''1991 Sølv på Landsfestivalen i Gamaldansmusikk, [[Vågå]]''
* ''1992 Gull på Landsfestivalen i Gamaldansmusikk, [[Geilo]]''
[[Kategori:Norske folkemusikkgrupper]]
[[Kategori:Sel kommune]]
[[Kategori:Folldal kommune]]
idm096urp70zn9te9bdj3gk4tb0v2b0
Statsborgeren
0
191156
3672955
3595390
2026-09-16T15:57:16Z
Johshh
122989
3672955
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks tidsskrift}}
[[Fil:Statsborgeren 3 juli 1831.png|thumb|Framsida av ''Statsborgeren'' 3. juli 1831.]]
'''Statsborgeren. En tidende for Norges vel''' var eit norsk [[tidsskrift]] som kom ut i [[Christiania]] i tida 1831-37.
Tidsskriftet vart starta av [[Peder Pedersen Soelvold]] i 1831, som eit opposisjonsorgan mot embetsmannsstyret. Bladet, som kom ut med ujamne mellomrom, hevda eit demokratisk syn andsynes embetsmannsstanden sitt grep om statsmakta. Soelvold tok opp «tenestemannsmisbruk og kom med harde åtak på privatpersonar». Soelvold var redaktør av bladet fram til [[1835]], då han vart dømd for nokre skandaløse artiklar. [[Henrik Wergeland]], som tidlegare hadde vore ein av bidragsytarane, tok over om redaktør «og freista gjera nivået høgare». Han var redaktør til [[1837]], då tidsskriftet kom med si siste utgåve. Boktrykkar [[Johan Jørgen Krohn]] var utgjevar av tidsskriftet.
Jørgen Schiwe starta straks etter ''Den nye Statsborger'', eit skrift som gjekk inn året etter.
== Kjelder ==
*''[[Norsk allkunnebok]]'', X. bandet. 1964
== Litteratur ==
* W. S. Munthe: ''Statsborgeren og Peder Soelvold''. 1907.
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Publikasjonar skipa i 1831]]
[[Kategori:Publikasjonar nedlagde i 1837]]
[[Kategori:1831 i Noreg]]
[[Kategori:1837 i Noreg]]
7ulnal328ojjvlg6pwhx6shinvagj2y
3672960
3672955
2026-09-16T16:10:25Z
Ranveig
39
Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/Johshh|Johshh]] ([[User talk:Johshh|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]]
3595390
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks tidsskrift}}
[[Fil:Statsborgeren 3 juli 1831.png|thumb|Framsida av ''Statsborgeren'' 3. juli 1831.]]
'''Statsborgeren. En tidende for Norges vel''' var eit norsk [[tidsskrift]] som kom ut i [[Christiania]] i tida 1831-37.
Tidsskriftet vart starta av [[Peder Pedersen Soelvold]] i 1831, som eit opposisjonsorgan mot embetsmannsstyret. Bladet, som kom ut med ujamne mellomrom, hevda eit demokratisk syn andsynes embetsmannsstanden sitt grep om statsmakta. Soelvold tok opp «tenestemannsmisbruk og kom med harde åtak på privatpersonar». Soelvold var redaktør av bladet fram til [[1835]], då han vart dømd for nokre skandaløse artiklar. [[Henrik Wergeland]], som tidlegare hadde vore ein av bidragsytarane, tok over om redaktør «og freista gjera nivået høgare». Han var redaktør til [[1837]], då tidsskriftet kom med si siste utgåve. Boktrykkar [[Johan Jørgen Krohn]] var utgjevar av tidsskriftet.
Jørgen Schiwe starta straks etter ''Den nye Statsborger'', eit skrift som gjekk inn året etter.
== Kjelder ==
*''[[Norsk allkunnebok]]'', X. bandet. 1964
== Litteratur ==
* W. S. Munthe: ''Statsborgeren og Peder Soelvold''. 1907.
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Publikasjonar skipa i 1831]]
[[Kategori:Publikasjonar nedlagde i 1837]]
[[Kategori:1831 i Noreg]]
[[Kategori:1837 i Noreg]]
ft378f3y0s3tvt7rny7s14monjzwfyt
Kategori:Tidlegare bynamn
14
195088
3672922
3001154
2026-09-16T13:11:20Z
Ranveig
39
fjerna [[Kategori:Byar]]; la til [[Kategori:Namn på byar]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
3672922
wikitext
text/x-wiki
[[Kategori:Namn på byar]]
[[Kategori:Tidlegare stadnamn|Byar]]
bpd7bri8cf9jaxblmc7eu53fot8udv9
1001 egg
0
200984
3672921
3406707
2026-09-16T12:50:55Z
Ranveig
39
Ref-flikk
3672921
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Polske påske-egg.jpg|mini|Polske påskeegg frå 1001 egg fotografert i 2007]]
'''1001 egg''' er ei eggsamling<ref>[https://www.facebook.com/media/set/?set=a.131352261607.108266.748101607&type=1&l=d0f92ef70b Fotografi fra 1001 egg]</ref> med kunstferdige og ekte [[egg]] som blei til i samband med 100-årsjubiléet til [[Norsk Folkemuseum]] i 1994.
==Bakgrunn==
[[Tårnseilerne]] tok på seg å laga eit familiearrangement med form av aktivitetar og ei utstilling til påske i hovudbygningen på Norsk Folkemuseum, med påskeegg som tema. Utstillinga sette publikumsrekord ved Norsk Folkemuseum opningsdagen 27. mars 1994.<ref>[http://eavis.aftenposten.no/aftenposten/72635/archive/demo/?page=16 Rekordbesøk], aftenposten.no</ref> Dei første egga til samlinga blei laga av medlemmer av Tårnseilerne i 1992-1994. Panduro Hobby og Opplysningskontoret for Egg og Fjærkrekjøtt samt butikken Striestuen var sponsorar av utstillinga.
==Publikasjonar==
* 1994: ''Eggdekorering''. Opplysningskontoret for Egg og Hvitt Kjøtt og Bates reklamebyrå (32s., opplag ca. 400 000),
* 1994: ''Mal på egg''. Opplysningskontoret for Egg og Hvitt Kjøtt og Bates reklamebyrå (16s., opplag ca. 200 000),
* 1996: ''Pynt egg til jul''. Opplysningskontoret for Egg og Hvitt Kjøtt (opplag ca. 50 000),
* 1998: ''Lag vakre egg''. Cappelen forlag: Tårnseilerne. ISBN 9788202170479 (64 s., opplag 15 000),
* 2001: ''Eggleker og danser'' av Reidar Warme. Etnisk forlag.
* 2002: ''Egg : vakkert og godt'' av Åse Kringlebotn m.fl. Schibsted forlag. ISBN 9788251619035 (opplag 7 000)
Eggbrosjyrane har vorte trykte i fleire opplag og er det største opplaget nokonsinne frå Opplysningskontorene.
==Utstillingskalender==
Utstillingane 1001 egg stod utstilt:
* 1994: 27.3-11.4 [[Norsk Folkemuseum]], Hovudbygningen Ref: Torill Kunz
* 1995: 1.4 - 9.4 [[Det norske teater]], foajéen, Oslo og deretter heilårs utstilling ved Norske Eggsentraler, Prior, Sandaker
* 1996: 14.3-22.3 Det norske teater, foajéen med heilårs utstilling på Norske Eggsentraler, Prior, Sandaker
* 1997: 22.3-13.4 [[Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]], Trondheim Ref: Astrid Aasen heilårs Norske Eggsentraler, Prior, Sandaker
* 1998: Teatersalen, [[Bondeungdomslaget|BUL]],Rosenkrantz gate, Oslo med heilårsutstilling på Norske Eggsentraler, Prior, Sandaker
* 1999: 21.3 – 5.4 Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim Ref: Jan-Lauritz Opstad, direktør heilårs Norske Eggsentraler, Prior, Sandaker
* 2000: [[Grieghallen]], Bergen og heilårs utstilling i montrar ved Norske Eggsentraler, Prior, Sandaker
* 2001: [[Sølvberget Kulturhus]], Stavanger og heilårs Norske Eggsentraler, Prior, Sandaker
* 2002: 16.3-2.4 Hovudbygningen, Norsk Folkemuseum Bygdøy Ref: Erik Rudeng
* 2003: Tøyenmuséene, [[Universitetet i Oslo]] Ref: Einar Strømnes
* 2007: Festiviteten, Eidsvoll<ref>{{Citation |title=Galleri Festiviteten |url=http://82.147.37.53/mev/info_side.cfm?tilknyttning=4&ID_kanal=9 |accessdate=2011-12-10 |url-status=dead}}</ref> Ref: Jorunn Mathiesen<ref>[http://www.slideshare.net/guest0094dd/psken-2007 Utstillingsbrosjyre]</ref>
===Andre utstillingar:===
* 1995: Ved utstillinga ''Vikingen i den norske sjel'' i [[Stavanger arkeologiske museum]] stod det utstilt egg frå samlinga 1001 egg med [[Snorre]]-motiv måla av Brynjar Landmark
* 1995: Ved [[Tårnseilerne]]s [[Operaballene|Operaball]] same dag som utstillinga 1001 egg opna, slik at Tårnseilerne hadde leigd heile [[den norske Opera]], [[Gamle Logen|den Gamle Logen]] og foajéen i [[det norske teater]] same dagen.
* 1996: utlån av egg frå samlinga 1001 egg til [[Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt]]
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Utstillingar]]
[[Kategori:Egg i kulturen]]
[[Kategori:Skipingar i 1994]]
aoe7q5fp0twoy9jwi5bs965tq2a8gk7
Det vietnamesiske kommunistpartiet
0
204427
3673054
2823313
2026-09-17T10:10:21Z
HerVal7752
105842
Malar
3673054
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks parti}}
'''Det vietnamesiske kommunistpartiet''' er eit [[kommunisme|kommunistisk]] parti i [[Vietnam]]. Det er det einaste lovlege partiet i Vietnam.
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Vietnam]]
[[Kategori:Skipingar i 1930]]
[[Kategori:Kommunistiske parti]]
nmyfdndya5fi8cieichloh2m846s6i5
Musikkverk av Ludwig van Beethoven
0
214615
3672915
3672870
2026-09-16T12:34:37Z
Ranveig
39
Flikk
3672915
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''[[musikk]]verka til [[Ludwig van Beethoven]]''' (1770–1827). To overlappande lister over verka til Beethoven er ført opp her. Den første lista er ei liste over dei mest kjende verka hans klassifisert etter sjanger. Den andre er ei lengre liste over verka, klassifisert med forskjellige nummereringssystem. Åra i parantes syner til når dei vart komponerte eller publiserte.
Den mest vanlege nummereringsmetoden av verka til Beethoven er etter [[opusnummer]], som forleggarar gav verka hans i levetida hans og med nummer innanfor sjanger. Til dømes 14. [[strykekvartett]], publisert som Opus 131, som anten kan kallast [[Strykekvartett nr. 14 av Beethoven|Strykekvartett nr. 14]] eller [[Strykekvartett nr. 14 av Beethoven|Opus 131 strykekvartett]]».
Mange verk som ikkje vart publiserte er anten gjeven eit [[WoO]]- eller Anh-nummer. Til dømes er det fulle namnet til det korte pianostykket «[[Für Elise]]» kalla «Bagatelle i A-moll, WoO 59 ('Für Elise'»). Somme verk vert ofte omtalt med kallenamna sine, som [[Fiolinsonate nr. 9 av Beethoven|'Kreutzer' fiolinsonate]] eller [[Symfoni nr. 3 av Beethoven|''Eroica''-symfonien]].
==Verk etter sjanger==
[[Fil:Beethoven caricatures Lyser.jpg|mini|upright|Beethoven, av J. P. Lyser]]
===Orkestermusikk===
Beethoven skreiv ni [[symfoni]]ar, ni [[solokonsert]]ar og mykje forskjellige orkestermusikk, frå [[overture|overturar]] og [[følgjande musikk]] for teaterproduksjonar til andre forskjellige «lausarbeid», skriven for særskilde tilhøve. Av solokonsertane er sju godt kjende (ein fiolinkonsert, fem pianokonsertar og ein trippelkonsert for fiolin, piano og cello), samt to upubliserte tidlege pianokonsertar ([[Pianokonsert nr. 0 av Beethoven|WoO 4]]) og eit arrangement av fiolinkonserten for piano og orkester ([[Opus 61a av Beethoven|Opus 61a]]).
====Symfoniar====
*Opus 21: [[Symfoni nr. 1 av Beethoven|Symfoni nr. 1]] i C-dur (komponert 1799–1800, premiere 1800)
*Opus 36: [[Symfoni nr. 2 av Beethoven|Symfoni nr. 2]] i D-dur (komponert 1801–02, premiere 1803)
*Opus 55: [[Symfoni nr. 3 av Beethoven|Symfoni nr. 3]] i Ess-dur («Eroica») (komponert 1803/04, premiere 1804)
*Opus 60: [[Symfoni nr. 4 av Beethoven|Symfoni nr. 4]] i H-dur (komponert 1806, premiere 1807)
*Opus 67: [[Symfoni nr. 5 av Beethoven|Symfoni nr. 5]] i C-moll (komponert 1804–08, premiere 1808)
*Opus 68: [[Symfoni nr. 6 av Beethoven|Symfoni nr. 6]] i F-dur («Pastoral») (komponert 1804–08, premiere 1808)
*Opus 92: [[Symfoni nr. 7 av Beethoven|Symfoni nr. 7]] i A-dur (komponert 1811–12, premiere 1813)
*Opus 93: [[Symfoni nr. 8 av Beethoven|Symfoni nr. 8]] i F-dur (komponert 1812, premiere 1814)
*Opus 125: [[Symfoni nr. 9 av Beethoven|Symfoni nr. 9]] i D-moll («Choral») (komponert 1817–24, premiere 1824)
[[Jenasymfonien]] i C-dur vart ein gong trudd å vere ein tidleg symfoni av Beethoven, men denne er i dag trudd å vere av [[Friedrich Witt]].<ref>{{cite book |last= Leavis |first= Ralph |author2= Stanley Sadie |title= The New Grove Dictionary of Musikk og Musikars |publisher= [[Macmillan Publishers]] Limited |year= 1980 |isbn= 0-3332-3111-2}}</ref>
Ein trur at Beethoven meinte å skrive ein [[Symfoni nr. 10 av Beethoven/Cooper|Tiande symfoni]] det siste leveåret sitt og ein versjon som er mogeleg å framføre, basert på skisser, vart samla saman av [[musikkforskaren Barry Cooper|Barry Cooper]].<ref>{{cite web |url=http://www.lucare.com/immortal/cooper.html |title=Beethoven: The Immortal |accessdate=18. april 2012}}</ref>
====Solokonsertar====
*WoO 4: [[Pianokonsert nr. 0 av Beethoven|Pianokonsert nr. 0]] i Ess-dur (1784)
*Opus 19: [[Pianokonsert nr. 2 av Beethoven|Pianokonsert nr. 2]] i H-dur (første to satsar komponert 1787–1789, finale komponert i 1795)
*Opus 15: [[Pianokonsert nr. 1 av Beethoven|Pianokonsert nr. 1]] i C-dur (komponert 1796–97)
*Opus 37: [[Pianokonsert nr. 3 av Beethoven|Pianokonsert nr. 3]] i C-moll (komponert 1800–01)
*Opus 56: [[Trippelkonsert av Beethoven|Trippelkonsert]] for fiolin, cello og piano i C-dur (1803)
*Opus 58: [[Pianokonsert nr. 4 av Beethoven|Pianokonsert nr. 4]] i G-dur (komponert 1805–06)
*Opus 61: [[Fiolinkonsert av Beethoven|Fiolinkonsert]] i D-dur (1806)
*Opus 61a: [[Opus 61a av Beethoven|Beethoven sitt arrangement]] av Opus 61 for piano
*Opus 73: [[Pianokonsert nr. 5 av Beethoven|Pianokonsert nr. 5]] i Ess-dur (Keisarkonserten) (komponert 1809–10)
*Hess 13: Romanse i E-moll for 3 solistar og orkester
*Hess 15: pianokonsert nr. 6 i D-dur (uferdig – framføringsversjon gjort ferdig av [[Nicholas Cook]]) (1815)<ref>http://www.unheardbeethoven.org/search/search.pl?piece=hess15h.mid</ref>
====Andre verk for solistar og orkester====
*WoO 6: [[Rondo for piano og orkester av Beethoven|Rondo for piano og orkester]] i H-dur (1793)
*Opus 40: [[Fiolinromanse nr. 1 av Beethoven|Romanse for fiolin og orkester nr. 1]] i G-dur (1802)
*Opus 50: [[Fiolinromanse nr. 2 av Beethoven|Romanse for fiolin og orkester nr. 2]] i F-dur (1798)
*Opus 80: «[[Korfantasi av Beethoven|Korfantasi]]» (Fantasi i C-moll for piano, kor og orkester) (1808)
*Hess 12: Obokonsert i F (fragment)
====Overturar og følgjesmusikk====
*Opus 43: ''[[The Creatures of Prometheus]]'', overture og balletmusikk (1801)
*Opus 62: ''[[Coriolan Overture|Coriolan]]'' Overture (1807)
*Overturar komponert for Beethoven-operaen ''[[Fidelio]]'', Op. 72:
**Opus 72: ''Fidelio'' Overture (1814)
**Opus 72a: ''Leonore'' Overture «nr. 2» (1805)
**Opus 72b: ''Leonore'' Overture «nr. 3» (1806)
**Opus 138: ''Leonore'' Overture «nr. 1» (1807)
*Opus 84: ''[[Egmont av Beethoven|Egmont]]'', overture og følgjesmusikk (1810)
*Opus 91: ''[[Wellington's Victory]]'' («Slagsymfonien») (1813)
*Opus 113: ''[[The Ruins of Athens]]'' (''Die Ruinen von Athen''), overture og følgjesmusikk (1811)
*Opus 117: ''[[King Stephen av Beethoven|King Stephen]]'' (''König Stephan''), overture og følgjesmusikk (1811)
*Opus 115: ''[[Zur Namensfeier]]'' (''Feastday'') Overture (1815)
*Opus 124: ''[[Consecration of the House Overture|Consecration of the House]]'' (''Die Weihe des Hauses)'', overture (1822)
===Kammermusikk===
Beethoven skreiv 16 [[strykekvartett]]ar og fleire andre former for [[kammermusikk]], inkludert [[pianotrio]]ar, [[stryketrio]]ar og [[sonate|sonatar]] for [[fiolinsonate|fiolin]] og [[cellosonate|cello]] med piano, samt verk med [[blåseinstrument]].
====Trioar====
=====Pianotrioar=====
*Hess 48: Allegretto i Ess-dur for pianotrio (ca. 1790–1792)
*WoO 38: pianotrio i Ess-dur (1791)
*WoO 39: Allegretto i H-dur for pianotrio (1812)
*Opus 1: [[Pianotrioar nr. 1-3 av Beethoven|Tre pianotrioar]] (1795)
**nr. 1: [[Pianotrio nr. 1 av Beethoven|Pianotrio nr. 1]] i Ess-dur
**nr. 2: [[Pianotrio nr. 2 av Beethoven|Pianotrio nr. 2]] i G-dur
**nr. 3: [[Pianotrio nr. 3 av Beethoven|Pianotrio nr. 3]] i C-moll
*Opus 11: [[Pianotrio, Op. 11 av Beethoven|Pianotrio [nr. 4](?)]] i H-dur («Gassenhauer») (1797) (versjon med fiolin)
*Opus 44:-variasjonar av eit originalt tema i Ess-dur
*Opus 70: [[Pianotrioar nr. 5-6 av Beethoven|To pianotrioar]] (1808)
**nr. 1: [[Pianotrio nr. 5 av Beethoven|Pianotrio [nr. 5](?)]] i D-dur, «Spøkelsetrioen»
**nr. 2: [[Pianotrio nr. 6 av Beethoven|Pianotrio [nr. 6](?)]] i Ess-dur
*Opus 97: [[Pianotrio, Op. 97 av Beethoven|Pianotrio [nr. 7](?)]] i H-dur («Erkehertugtrioen») (1811)
*Opus 121a: [[Kakaduvariasjonar]], for pianotrio (Variasjonar av «Ich bin der Schneider Kakadu») (1803)
=====Pianokvartettar=====
*WoO 36: 3 pianokvartettar (1785)
**nr. 1 i Ess-dur
**nr. 2 i D-dur
**nr. 3 i C-dur
*Opus 16/b: pianokvartett i Ess (1797) (arrangement av Kvintett for piano og blåseinstrument, Op. 16)
=====Stryketrioar=====
*Opus 3: Stryketrio nr. 1 i Ess-dur (1794); fem satsar lang pianotranskripsjon (anon, Beethoven med tilsyn?, ca. 1814–15)
*Opus 8: [[Serenade for fiolin, bratsj & cello, Op. 8 av Beethoven|Stryketrio nr. 2]] («Serenade») i D-dur (1797)
*Opus 9: Tre stryketrioar (1798)
**nr. 1: Stryketrio nr. 3 i G-dur
**nr. 2: Stryketrio nr. 4 i D-dur
**nr. 3: Stryketrio nr. 5 i C-moll
*Hess 28: Sats i Ass for stryketrio
=====Andre=====
*WoO 37: Trio for fløyte, fagott og piano i G-dur (1786)
====Strykekvartettar====
=====Tidlege=====
*Opus 18: [[Strykekvartett nr. 1 – 6, Opus 18 av Beethoven|Seks strykekvartettar]]
**nr. 1: [[Strykekvartett nr. 1 av Beethoven|Strykekvartett nr. 1]] i F-dur (1799)
**nr. 2: [[Strykekvartett nr. 2 av Beethoven|Strykekvartett nr. 2]] i G-dur (1799)
**nr. 3: [[Strykekvartett nr. 3 av Beethoven|Strykekvartett nr. 3]] i D-dur (1798/99)
**nr. 4: [[Strykekvartett nr. 4 av Beethoven|Strykekvartett nr. 4]] i C-moll (1799)
**nr. 5: [[Strykekvartett nr. 5 av Beethoven|Strykekvartett nr. 5]] i A-dur (1799)
**nr. 6: [[Strykekvartett nr. 6 av Beethoven|Strykekvartett nr. 6]] i H-dur (1800)
=====Midtre=====
*Opus 59: [[Strykekvartett nr. 7 – 9, Opus 59 – Rasumovsky av Beethoven|Tre strykekvartettar]] («Rasumovsky») (1806)
**nr. 1: [[Strykekvartett nr. 7 av Beethoven|Strykekvartett nr. 7]] i F-dur
**nr. 2: [[Strykekvartett nr. 8 av Beethoven|Strykekvartett nr. 8]] i E-moll
**nr. 3: [[Strykekvartett nr. 9 av Beethoven|Strykekvartett nr. 9]] i C-dur
*Opus 74: [[Strykekvartett nr. 10 av Beethoven|Strykekvartett nr. 10]] i Ess-dur («Harp») (1809)
*Opus 95: [[Strykekvartett nr. 11 av Beethoven|Strykekvartett nr. 11]] i F-moll («Serioso») (1810)
=====Sein=====
*Opus 127: [[Strykekvartett nr. 12 av Beethoven|Strykekvartett nr. 12]] i Ess-dur (1823/24)
*Opus 130: [[Strykekvartett nr. 13 av Beethoven|Strykekvartett nr. 13]] i H-dur (1825)
*Opus 131: [[Strykekvartett nr. 14 av Beethoven|Strykekvartett nr. 14]] i Ciss-moll (1826)
*Opus 132: [[Strykekvartett nr. 15 av Beethoven|Strykekvartett nr. 15]] i A-moll (1825)
*Opus 133: [[Große fuge]] i H-dur – opphavlege finale i Opus 130 (1826) (Òg arrangert av Beethoven for pianoduett (fire hender) Opus 134) (1826)
*Opus 135: [[Strykekvartett nr. 16 av Beethoven|Strykekvartett nr. 16]] i F-dur (1826)
==== Strykekvintettar ====
*Opus 4: strykekvintett i Ess-dur (1795)
*Opus 29: [[Strykekvintett, Op. 29 av Beethoven|Strykekvintett]] i C-dur (1801)
*Opus 104: [[Strykekvintett, Op. 104 av Beethoven|Strykekvintett]] i C-moll (1817)
*Opus 137: [[Fuge for strykekvintett, Op. 137 av Beethoven|Fuge for strykekvintett]] i D-dur (1817)
====Kammermusikk med blåseinstrument====
*WoO 37: Trio for piano, fløyte og fagott i G-dur (1786)
*Opus 11: [[Pianotrio, Op. 11 av Beethoven|Trio for piano, klarinett og cello i H-dur («Gassenhauer»)]] (Versjon med fiolin i staden for klarinett vert rekna som pianotrio nr. 4) (1797)
*Opus 16: [[Kvintett for piano og blåseinstrument av Beethoven|Kvintett for piano og blåseinstrument]] i Ess-dur (1796) (seinare arrangert for pianokvartett)
*Opus 20: [[Septet av Beethoven|Septet for klarinett, horn, fagott, fiolin, bratsj, cello og kontrabass]] i Ess-dur (1799)
*Opus 25: Serenade for fløyte, fiolin og bratsj i D-dur (1800-01)
*Opus 38: Trio for piano, klarinett (eller fiolin) og cello i Ess-dur (1803) (reduksjon av opus 20 Septet)
*Opus 71: Sekstett for klarinettar, horn og fagottar i Ess-dur (1796)
*Opus 81b: Sekstett for horn og strykekvartett
*Opus 87: Trio for to oboar og engelsk horn i C-dur (1795)
*Opus 103: [[Oktett av Beethoven|Oktett for oboar, klarinettar, horn og fagottar]] i Ess-dur (1792)
*Opus 105: Seks sett variasjonar for piano og fløyte (1819)
*Opus 107: Ten sett variasjonar for piano og fløyte (1820)
Hess 19: Blåsekvintett i Ess
====Sonatar for soloinstrument og piano====
=====Fiolinsonatar=====
*Opus 12: Tre fiolinsonatar (1798)
**nr. 1: [[Fiolinsonate nr. 1 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 1]] i D-dur
**nr. 2: [[Fiolinsonate nr. 2 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 2]] i A-dur
**nr. 3: [[Fiolinsonate nr. 3 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 3]] i Ess-dur
*Opus 23: [[Fiolinsonate nr. 4 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 4]] i A-moll (1801)
*Opus 24: [[Fiolinsonate nr. 5 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 5]] i F-dur («Vår») (1801)
*Opus 30: Tre fiolinsonatar (1803)
**nr. 1: [[Fiolinsonate nr. 6 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 6]] i A-dur
**nr. 2: [[Fiolinsonate nr. 7 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 7]] i C-moll
**nr. 3: [[Fiolinsonate nr. 8 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 8]] i G-dur
*Opus 47: [[Fiolinsonate nr. 9 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 9]] i A-dur («Kreutzer») (1803)
*Opus 96: [[Fiolinsonate nr. 10 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 10]] i G-dur («Hanegalen») (1812)
=====Cellosonatar=====
*Opus 5: [[Cellosonatar nr. 1 og nr. 2, Opus 5 av Beethoven|To cellosonatar]] (1796)
**nr. 1: [[Cellosonate nr. 1 av Beethoven|Cellosonate nr. 1]] i F-dur
**nr. 2: [[Cellosonate nr. 2 av Beethoven|Cellosonate nr. 2]] i G-moll
*Opus 69: [[Cellosonate nr. 3 av Beethoven|Cellosonate nr. 3]] i A-dur (1808)
*Opus 102: [[Cellosonatar nr. 4 og nr. 5, Opus 102 av Beethoven|To cellosonatar]] (1815)
**nr. 1: [[Cellosonate nr. 4 av Beethoven|Cellosonate nr. 4]] i C-dur
**nr. 2: [[Cellosonate nr. 5 av Beethoven|Cellosonate nr. 5]] i D-dur
=====Hornsonatar=====
*Opus 17: [[Hornsonate av Beethoven|Hornsonate i F-dur]] (1800)
===Solostykke for piano===
I tillegg til dei 32 kjende [[pianoonate|pianoonatane]], omfattar verka til Beethoven for solopiano mange stykke med ein berre ein [[sats i musikk|sats]], mellom andre meir enn tjue ikkje-publiserte set av variasjonar og over tretti [[bagatell i musikk|bagatell]], mellom anna den kjende «[[Für Elise]]».
====Pianosonatar====
*Opus 2: Tre pianosonatar (1795)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 1 av Beethoven|Pianosonate nr. 1]] i F-moll
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 2 av Beethoven|Pianosonate nr. 2]] i A-dur
**nr. 3: [[Pianosonate nr. 3 av Beethoven|Pianosonate nr. 3]] i C-dur
*Opus 7: [[Pianosonate nr. 4 av Beethoven|Pianosonate nr. 4]] i Ess-dur («Grandsonate») (1797)
*Opus 10: Tre pianosonatar (1798)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 5 av Beethoven|Pianosonate nr. 5]] i C-moll
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 6 av Beethoven|Pianosonate nr. 6]] i F-dur
**nr. 3: [[Pianosonate nr. 7 av Beethoven|Pianosonate nr. 7]] i D-dur
*Opus 13: [[Pianosonate nr. 8 av Beethoven|Pianosonate nr. 8]] i C-moll («Pathétique») (1798)
*Opus 14: To pianosonatar (1799)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 9 av Beethoven|Pianosonate nr. 9]] i E-dur (Òg arrangert av komponisten for strykekvartett i F-dur (H 34) i 1801)
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 10 av Beethoven|Pianosonate nr. 10]] i G-dur
*Opus 22: [[Pianosonate nr. 11 av Beethoven|Pianosonate nr. 11]] i H-dur (1800)
*Opus 26: [[Pianosonate nr. 12 av Beethoven|Pianosonate nr. 12]] i Ass-dur («Sørgemarsj») (1801)
*Opus 27: To pianosonatar (1801)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 13 av Beethoven|Pianosonate nr. 13]] i Ess-dur 'Sonata quasi una fantasia'
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 14 av Beethoven|Pianosonate nr. 14]] i Ciss-moll 'Sonata quasi una fantasia' («Måneskinssonaten»)
*Opus 28: [[Pianosonate nr. 15 av Beethoven|Pianosonate nr. 15]] i D-dur («Pastoral») (1801)
*Opus 31: Tre pianosonatar (1802)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 16 av Beethoven|Pianosonate nr. 16]] i G-dur
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 17 av Beethoven|Pianosonate nr. 17]] i D-moll («Stormsonaten»)
**nr. 3: [[Pianosonate nr. 18 av Beethoven|Pianosonate nr. 18]] i Ess-dur («Jaktsonaten»)
*Opus 49: To pianosonatar (1792)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 19 av Beethoven|Pianosonate nr. 19]] i G-moll
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 20 av Beethoven|Pianosonate nr. 20]] i G-dur
*Opus 53: [[Pianosonate nr. 21 av Beethoven|Pianosonate nr. 21]] i C-dur («Waldsteinsonaten») (1803)
**WoO 57: [[Andante favori]] – Original middle sats of the «Waldstein» sonate (1804)
*Opus 54: [[Pianosonate nr. 22 av Beethoven|Pianosonate nr. 22]] i F-dur (1804)
*Opus 57: [[Pianosonate nr. 23 av Beethoven|Pianosonate nr. 23]] i F-moll («Appassionatasonaten») (1805)
*Opus 78: [[Pianosonate nr. 24 av Beethoven|Pianosonate nr. 24]] i Fiss-dur («A Thérèse») (1809)
*Opus 79: [[Pianosonate nr. 25 av Beethoven|Pianosonate nr. 25]] i G-dur (1809)
*Opus 81a: [[Pianosonate nr. 26 av Beethoven|Pianosonate nr. 26]] i Ess-dur («Les adieux/Das Lebewohl») (1810)
*Opus 90: [[Pianosonate nr. 27 av Beethoven|Pianosonate nr. 27]] i E-moll (1814)
*Opus 101: [[Pianosonate nr. 28 av Beethoven|Pianosonate nr. 28]] i A-dur (1816)
*Opus 106: [[Pianosonate nr. 29 av Beethoven|Pianosonate nr. 29]] i H-dur («Hammerklavier») (1819)
*Opus 109: [[Pianosonate nr. 30 av Beethoven|Pianosonate nr. 30]] i E-dur (1820)
*Opus 110: [[Pianosonate nr. 31 av Beethoven|Pianosonate nr. 31]] i Ass-dur (1821)
*Opus 111: [[Pianosonate nr. 32 av Beethoven|Pianosonate nr. 32]] i C-moll (1822)
====Variasjonar====
*Opus 34: Seks variasjonar av eit tema i F-dur (1802)
*Opus 35: [[Eroica-variasjonar|Femten variasjonar og a fuge av eit originalt tema]] i Ess-dur («Eroica-variasjonar») (1802)
*Opus 76: Seks variasjonar av eit originalt tema i D-dur (1809)
*Opus 120: [[Diabelli-variasjonar|Trettitre variasjonar av ein vals av Diabelli]] i C-dur («Diabelli-variasjonar») (1823)
*WoO 63: Ni variasjonar for piano av ein marsj av [[Ernst Christoph Dressler]]
*WoO 64: [[Variasjonar av ein sveitsisk song av Beethoven|Seks-variasjonar av ein sveitsisk song]] for piano eller harp
*WoO 65: Tjuefire variasjonar for piano av [[Vincenzio Righini]] sin arie «Venni Amore»
*WoO 66: Tretten variasjonar for piano av arien «Es war einmal ein alter Mann» frå [[Carl Ditters von Dittersdorf]]s opera ''Das rote Käppchen''
*WoO 67: Åtte variasjonar for piano fire hender av eit tema av Count Waldstein
*WoO 68: Tolv variasjonar for piano av «Menuet a la Vigano» frå [[Jakob Haibel]]s ballet ''La nozza disturbate''
*WoO 69: Ni variasjonar for piano av «Quant'e piu bello» frå [[Giovanni Paisiello]]-operaen ''La Molinara''
*WoO 70: Seks variasjonar for piano av «[[Nel cor più non mi sento]]» frå [[Giovanni Paisiello]]-operaen ''La Molinara''
*WoO 71: Tolv variasjonar for piano av den russiske dansen frå [[Paul Wranitzky]]-balletten ''Das Waldmädchen''
*WoO 72: Åtte variasjonar for piano av «Une Fièvre Brûlante» frå [[André Ernest Modeste Grétry]]-operaen [[Richard Coeur-de-lion av Grétry|''Richard Coeur-de-lion'']]
*WoO 73: Ti variasjonar for piano av «La stessa, la stessissima» frå [[Antonio Salieri]]-operaen [[Falstaff av Salieri|''Falstaff'']]
*WoO 74: «Ich denke dein» — song med seks variasjonar for piano fire hender
*WoO 75: Sju variasjonar for piano av «Kind, willst du ruhig schlafen» frå [[Peter Winter]]-operaen ''Das unterbrochene Opferfest''
*WoO 76: [[Variasjonar av «Tändeln und scherzen» av Beethoven|Åtte variasjonar]] for piano av «Tandeln und scherzen» frå [[Franz Xaver Süssmayr]]-operaen ''Soliman II''
*WoO 77: [[Seks enkle variasjonar av Beethoven|Seks enkle variasjonar av eit originalt tema]] for piano
*WoO 78: [[Variasjonar av «God Save the King» av Beethoven|Sju variasjonar]] for piano av «[[God Save the King]]»
*WoO 79: [[Variasjonar av «Rule Britannia» av Beethoven|Fem variasjonar]] for piano av «[[Rule Britannia]]»
*WoO 80: [[Variasjonar, WoO. 80 av Beethoven|Trettito variasjonar av eit originalt tema]] i C-moll (1806)
====Bagatellar====
*Opus 33: [[Bagatellar, Opus 33 av Beethoven|Sju bagatellar]] (1802)
*Opus 119: [[Bagatellar, Opus 119 av Beethoven|Elleve nye bagatellar]] (1822)
*Opus 126: [[Bagatellar, Opus 126 av Beethoven|Seks bagatellar]] (1823)
*WoO 52: Presto (Bagatelle) for piano i C-moll (1795, rev. 1798 og 1822)<ref name="WooBagatellar">Howard Ferguson si 1986-utgåve av bagatellane for [[Associated Board of the Royal Schools of Musikk]] omfattar seks av pianotykka utan opusnummer sidan dei er «særs like i karakter til bagatellane, men manglar den spesifikke tittelen». Andre kjelder varierer i om dei skildrar dei individuelle stykka som bagatellar eller av tempomarkeringane deira.</ref>
*WoO 53: Allegretto (Bagatelle) for piano i C-moll (1796–97)<ref name=WooBagatellar />
*WoO 54: Lustig-Traurig (Bagatelle) for piano i C-dur (1802)<ref name=WooBagatellar />
*WoO 56: Allegretto (Bagatelle) for piano i C-dur (1803, rev. 1822)<ref name=WooBagatellar />
*WoO 59: Poco moto (Bagatelle) i A-moll, «[[Für Elise]]» (c. 1810)<ref name=WooBagatellar />
*WoO 60: Ziemlich lebhaft (Bagatelle) for piano i H-dur (1818)<ref name=WooBagatellar />
====Andre verk====
*Opus 39: [[Preludium, Opus 39 av Beethoven|To preludium]] gjennom alle tolv dur-toneartar for piano (1789)
*Opus 42: [[Notturno for bratsj og piano i D-dur]] (1803)
*Opus 51: [[To rondoar for piano av Beethoven|To rondoar for piano]] (1797)
**nr. 1: Rondo i C-dur
**nr. 2: Rondo i G-dur
*Opus 77: [[Fantasi, Opus 77 av Beethoven|Pianofantasi]] i G-moll (1809)
*Opus 89: [[Polonese, Opus 89 av Beethoven|Polonese]] i C-dur (1814)
*Opus 129: [[Rage Over a Lost Penny|Rondo à Capriccio]] for piano i G-dur («Rage over a lost penny») (1795)
===Vokalmusikk===
Beethoven skreiv berre ferdig ein [[opera]], men skreiv [[vokalmusikk]] gjennom heile livet, inkludert [[messe i musikk|messer]], andre verk for kor og orkester (i tillegg til den niande symfonien), [[arie|ariar]], [[duett]]ar, [[kunstsong]]ar ([[lied]]er) og sanne [[songsyklus]]ar.
====Opera====
*Opus 72: [[Leonore]] (1805) Den første versjonen i tre akter
*Opus 72: [[Leonore]] (1806) Den andre versjonen i to akter
*Opus 72: [[Fidelio]] (1814) Den endelege versjonen i to akter
====Kor====
*Opus 80: ''[[Korfantasi av Beethoven|Korfantasi]]'' for solo piano, kor og orkester (1808)
*Opus 85: ''[[Christus am Ölberge]]'' (Krustis på Oljeberget) – [[oratorium]] (1803)
*Opus 86: [[Messe i C-dur av Beethoven|Messe i C-dur]] (1807)
*Opus 112: ''[[Meeresstille und glückliche Fahrt av Beethoven|Meeresstille und glückliche Fahrt]]'' (Roleg hav og lykkeleg reise), for kor og orkester (1815)
*Opus 123: [[Missa Solemnis av Beethoven|Missa Solemnis]] i D-dur (1823)
*Opus 136: ''The moment of Glory'', Kantate for four solo stemmer, kor og orkester
**1. kor: «Europa steht!»
**2. Resitativ: «O seht sie nah und näher treten!», kor: «Vienna Vienna Vienna»
**3. Resitativ: «O Himmel welch Enzücken!» Arie (Vienna) with kor: «Alle die Herrscher darf ich grüssen»
**4. Resitativ: «Das Auge schaut» with kor: «Dem die erste Zähre»
**5. Resitativ: «Der den Bund im Sturme festgehalten»
**6. kor: «Es treten vor die Scharem der Frauen»
*''Keisarkantatane''
**WoO 87: Sørgekantate for dødsfallet til keisar Josef II, for solostemmer, kor og orkester
***1. kor og solistar: «Tot! Tot, stöhnt es durch die öde Nacht»
***2. Resitativ: «Ein Ungeheuer, sein Name Fanatismus» (bass)
***Arie: «Da kam Joseph» (bass)
***3. Arie (sopran) med kor: «Da stiegen die Menschen an's Licht»
***4. Resitativ: «Er schläft, von den Sorgen seiner Welten entladen» (sopran)
***Arie: «Hier schlummert seinen stillen Frieden der grosse Dulder» (sopran)
***5. kor og solistar: «Tot! Tot, stöhnt es durch die öde Nacht»
**WoO 88: Kantate på the Accession of Emperor Leopold II, for solo stemmer, kor og orkester
***1. Resitativ: «Er schlummert» – «Lasst sanft den grossen Fürsten Ruhen!» (sopran, kor)
***Arie: «Fliesse, Wonnezähre, fliesse!» (sopran)
***2. Resitativ: «Ihr staunt, Völker der Erde!» (bass)
***3. Resitativ: «Wie bebt mein Herz vor Wonne!» (tenor)
***Trio: «Ihr, die Joseph ihren Vater nannten» (tenor, bass, sopran)
***4. kor: «Heil! Stürzet nieder, Millionen» (kor, solistar)
====Song====
*Opus 46: «[[Adelaide av Beethoven|Adelaide]]» – song (1794–1795)
*Opus 48: «Gellert Songs» – song set (1802)
*Opus 52: 8 Lieder
**no.1 Urians Reise um die Welt (before 1790?)
**no.2 Feuerfarb (1794)
**no.3 Das Liedchen von der Ruhe (1794)
**no.4 Maigesang (1796)
**no.5 Mollys Abschied (?)
**no.6 Die Liebe (1790)
**no.7 Marmotte (1790?)
**no.8 Das Blümchen Wunderhold (?)
*Opus 75: 6 Gesänge
**no.1 Kennst du das Land
**no.2 (2. Version) Neue Liebe neues Leben
**no.3 Aus Goethes Faust (Mephistos Flohlied)
**no.4 Gretels Warnung; no.5 An den fernen Geliebten
**no.6 Der Zufriedene
*Opus 82: 4 Arietten und ein Duettt (1809–10)
**no.1 Dimmi ben mio che mami
**no.2 Tintendo si mio cor
**no.3 Lamante impaziente (Arietta buffa)
**no.4 Lamante impaziente (Arietta assai seriosa)
**no.5 Odi laura che dolce sospira (Duett)
*Opus 88: «Vita felice» (1803)
*Opus 94: «An die Hoffnung» (2. Version, 1815)
*Opus 98: ''[[An die ferne Geliebte]]'' – [[songsyklus]] (april 1816) (Den første sanne songsyklusen i musikkhistoria){{Sfn|Lühning|1997}}
**no.1 Auf dem Hügel sitz ich spähend
**no.2 Wo die Berge so blau
**no.3 Leichte Segler i den Höhen
**no.4 Diese Wolken i den Höhen
**no.5. Es kehret der Maien, es blühet die Au
**no.6 Nimm sie hin denn, diese Lieder
*Opus 99: Der Mann von Wort (Summer 1816)
*Opus 100: Merkenstein (2. setting, 1815)
*Opus 108: [[Tjuefem skotske songar, Opus 108 av Beethoven|Tjuefem skotske songar]]
**nr. 1 Musikk, love og wine
**nr. 2 Sunset
**nr. 3 O sweet were the hours
**nr. 4 The Maid of Isla
**nr. 5 The sweetest lad was Jamie
**nr. 6 Dim, dim is my eye
**nr. 7 Bonny Laddie, Highland Laddie
**nr. 8 The lovely lass of Inverness
**nr. 9 Behold, my Love, how Green The Groves
**nr. 10 Sympathy
**nr. 11 Oh! thou art the lad of my heart, Willy
**nr. 12 Oh, had my fate been join′d with thine
**nr. 13 Come fill, fill, my good fellow!
**nr. 14 O, how can I be blithe og glad
**nr. 15 O cruel was my father
**nr. 16 Could this ill world have been contriv′d
**nr. 17 O Mary, at thy window be
**nr. 18 Enchantress, farewell
**nr. 19 O swiftly glides the bonny boat
**nr. 20 Faithfu′ Johnie
**nr. 21 Jeanie′s Distress
**nr. 22 The Highland Watch
**nr. 23 The Shepherd's Song
**nr. 24 Again, my lyre, yet once again
**nr. 25 Sally i our Alley
*Opus 128: Ariette (Der Kuss) (1798, 1822)
*WoO 107: Achilderung eines Machens (1782)
*WoO 118: Seufzer eines Ungeliebten – Gegenlieb (1795)
*WoO 123: Ich liebe dich so wie du mich ([[Zartliche Liebe]]) (1795)
*WoO 124: La partenze (1795)
*WoO 126: Opferlied (1798)
*WoO 129: Der Wachtelschlag (1803)
*WoO 132: Als die Geliebte sich trennen wolte (1806)
*WoO 133: In questa tomba oscura (1807)
*WoO 135: Die laute Klage (1814–15)
*WoO 136: Andenken (1808)
*WoO 137: Gesang aus der Ferne (1809)
*WoO 138: Der Jüngling i der Fremde (1809)
*WoO 139: Der Liebende (1809)
*WoO 142: Der Bardengeist (1813)
*WoO 145: Das Geheimnis (Liebe und Wahrheit) (1815)
*WoO 146: Sehnsucht (late 1815)
*WoO 147: Ruf vom Berge (December 1816)
*WoO 149: Resignation (Winter 1817)
*WoO 150: Abendlied unterm gestirnten Himmel (1820)
*WoO 108: An einen Säugling (1783)
*WoO 109: Erhebt das Glas mit froher Hand (Trinklied beim Abschied zu singen) (1791 eller 1792)
*WoO 110: Elegie auf den Tod eines Pudels (?)
*WoO 111: Punschlied (1791 eller 1792)
*WoO 112: An Laura (1792)
*WoO 113: Klage (1790)
*WoO 114: Ein Selbstgespräch (1793)
*WoO 115: An Minna (1792)
*WoO 116: Que le temps me dure (1. versjon hess129; 2. versjon hess130)
*WoO 117: Der freie Mann (1794 eller 1795)
*WoO 119: Oh care selve oh cara (1794 eller 1795)
*WoO 120: Man strebt die Flamme zu verhehlen (1800 eller 1801)
*WoO 121: Abschiedsgesang an Wiens Bürger (Nov. 1796)
*WoO 122: Kriegslied der Österreicher (April 1797)
*WoO 125: La tiranna (1798–99)
*WoO 127: Neue Liebe neues Leben (1798–99)
*WoO 128: Romanse (1799)
*WoO 130: Gedenke mein! (1820)
*WoO 134: Sehnsucht (1.–5. setting, 1807–08)
*WoO 140: An die Geliebte (2.–3. versjon, 1811)
*WoO 141: Der Gesang der Nachtigall (1813)
*WoO 143: Des Kriegers Abschied (1814)
*WoO 144: Merkenstein (1. setting 1814)
*WoO 148: So oder so (1816–17)
*WoO 150: Abendlied unterm gestirnten Himmel (Vår 1820)
*WoO 151: Der edle Mensch (1823?)
*Hess 133: Das liebe Kätzchen (Mars 1820)
*Hess 134: Der Knabe auf dem Berge (Mars 1820)
====Folksong-arrangement====
*Opus 108: 25 skotske songar
**nr. 1 Musikk, love og wine
**nr. 2 Sunset
**nr. 3 O sweet were the hours
**nr. 4 The Maid of Isla
**nr. 5 The sweetest lad was Jamie
**nr. 6 Dim, dim is my eye
**nr. 7 Bonny Laddie, Highland Laddie
**nr. 8 The lovely lass of Inverness
**nr. 9 Behold, my Love, how Green The Groves
**nr. 10 Sympathy
**nr. 11 Oh! thou art the lad of my heart, Willy
**nr. 12 Oh, had my fate been join’d with thine
**nr. 13 Come fill, fill, my good fellow!
**nr. 14 O, how can I be blithe og glad
**nr. 15 O cruel was my father
**nr. 16 Could this ill world have been contriv’d
**nr. 17 O Mary, at thy window be
**nr. 18 Enchantress, farewell
**nr. 19 O swiftly glides the bonny boat
**nr. 20 Faithfu’ Johnie
**nr. 21 Jeanie’s Distress
**nr. 22 The Highland Watch
**nr. 23 The Shepherd’s Song
**nr. 24 Again, my lyre, yet once again
**nr. 25 Sally i our Alley
*WoO 152: 25 irske songar
**nr. 1 The Return to Ulster
**nr. 2 Sweet Power of Song!
**nr. 3 Once more I hail thee
**nr. 4 The morning air plays på my face
**nr. 5 On the Messeacre of Glencoe
**nr. 6 What shall I do to shew how much I love her?
**nr. 7 His boat comes på the sunny tide
**nr. 8 Come draw we round a cheerful ring
**nr. 9 Our bugles sung truce; eller The Soldier’s Dream
**nr. 10 The Deserter
**nr. 11 Thou emblem of Faith (Upon returning a ring)
**nr. 12 English Bulls; or, The Irishman i London
**nr. 13 Musing på the roaring ocean
**nr. 14 Dermot og shelah
**nr. 15 Let brain-spinning swains
**nr. 16 Hide not thy anguish
**nr. 17 In vain to this desert my fate I deplore
**nr. 18 They bid me slight my Dermot Dear
**nr. 19 Wife, Children og Friends
**nr. 20 Farewell bliss og farewell Nancy
**nr. 21 Morning a cruel turmoiler is
**nr. 22 From Garyone, my happy home
**nr. 23 A wand’ring gypsey, Sirs, am I
**nr. 24 The Traugh Welcome
**nr. 25 O harp of Erin
*WoO 153: 20 irske songar
**nr. 1 When Eve’s last rays i twilight die
**nr. 2 No riches frå his scanty store
**nr. 3 The British Light Dragoons; eller The Plain of Badajos
**nr. 4 Since greybeards inform us that youth will decay
**nr. 5 I dreamd I lay where flow’rs were springing
**nr. 6 Sad og luckless was the season
**nr. 7 O soothe me, my lyre
**nr. 8 Farewell mirth og hilarity: Norah of Balamagairy
**nr. 9 The kiss, dear maid, thy lip has left
**nr. 10 Oh! Thou hapless soldier
**nr. 11 When far frå the home
**nr. 12 I’ll praise the saints with early song
**nr. 13 ’Tis sunshine at last
**nr. 14 Paddy O’Rafferty
**nr. 15 ’Tis but i vain, for nothing thrives
**nr. 16 O might I but my Patrick love!
**nr. 17 Come, Darby dear! easy be easy
**nr. 19 Judy, lovely matchless creature
**nr. 18 No more, my Mary, I sigh for splendour
**nr. 20 Thy ship must sail, my Henry dear
*WoO 154: 12 irske songar
**nr. 1 The Elfin Fairies
**nr. 2 O Harp of Erin
**nr. 3 The Farewell Song
**nr. 4 The pulse of an Irishman
**nr. 5 O who, my dear Dermot
**nr. 6 Put round the bright wine
**nr. 7 From Garyone, my happy home
**nr. 8 Save me frå the grave og wise
**nr. 9 O would I were but that sweet linnet!
**nr. 10 The hero may perish
**nr. 11 The soldier in A Foreign Land
**nr. 12 He promised me at parting
*WoO 157: 12 songar av forskjellig nasjonalitet
**nr. 1 God save the King
**nr. 2 The Soldier
**nr. 3 Charlie is my darling
**nr. 4 O sanctissima
**nr. 5 The Miller of Dee
**nr. 6 A health to the brave
**nr. 7 Robin Adair
**nr. 8 By the side of the Shannon
**nr. 9 Highlander’s Lament
**nr. 10 Sir Johnnie Cope
**nr. 11 The wandering minstrel
**nr. 12 La gondoletta
*WoO 155: 26 walisiske songar
**nr. 1 Sion, The Son of Evan
**nr. 2 The Monks of Bangor’s Marsj
**nr. 3 The Cottage Maid
**nr. 4 Love without hope
**nr. 5 The Golden Robe
**nr. 6 The Fair Maid of Mona
**nr. 7 O let the night my blushes hide
**nr. 8 Farewell, thou noisy town
**nr. 9 To the Aeolian Harp
**nr. 10 Ned Pugh’s Farewell
**nr. 11 Merch Megan; or, Peggy’s Daughter
**nr. 12 Waken, lords og ladies gay
**nr. 13 Helpless Woman
**nr. 14 The Dream
**nr. 15 When mortals all to rest retire
**nr. 16 The Damsels of Cardigan
**nr. 17 The Dairy House
**nr. 18 Sweet Richard
**nr. 19 The Vale of Clwyd
**nr. 20 To the Blackbird
**nr. 21 Cupid’s kindness
**nr. 22 Constancy
**nr. 23 The Old Strain
**nr. 24 Tre Hundred Pounds
**nr. 25 The Parting Kiss
**nr. 26 Good Night
*WoO 156: 12 skotske songar
**nr. 1 The Banner of Buccleuch
**nr. 2 Duncan Grey
**nr. 3 Up! quit thy bower
**nr. 4 Ye shepherds of this pleasant vale
**nr. 5 Cease your funning
**nr. 6 Highland Harry
**nr. 7 Polly Stewart
**nr. 8 Womankind
**nr. 9 Lochnagar
**nr. 10 Glencoe
**nr. 11 Auld Lang Syne
**nr. 12 The Quaker’s Wife
*WoO 158b: 7 britiske songar
**nr. 1 Adieu, my Lov’d harp
**nr. 2 Castle O’Neill
**nr. 3 O was not I a weary wight! (Oh ono chri!)
**nr. 4 Red gleams the sun på yon hill tap
**nr. 5 Erin! O Erin!
**nr. 6 O Mary, yes be clad i silk
**nr. 7 Lament for Owen Roe O’Neill
*WoO 158c: 6 songar av forskjellig nasjonalitet
**nr. 1 When my hero in court appears
**nr. 2 Non, non, Colette n’est point trompeuse
**nr. 3 Mark yonder pomp of costly fashion
**nr. 4 Bonnie wee thing
**nr. 5 From thee, Eliza, I must go
**nr. 6 Untitled
*WoO 158a: 23 songar av forskjellig nasjonalitet
**nr. 1 Ridder Stigs Runer
**nr. 2 Horch auf, mein Liebchen
**nr. 3 Wegen meiner bleib d’Fraula
**nr. 4 Wann i i der Früh aufsteh
**nr. 5 Teppichkramer-Lied
**nr. 6 A Madel, ja a madel
**nr. 7 Wer solche Buema afipackt
**nr. 8 Ih mag di nit nehma
**nr. 9 Oj, oj upilem sie w karczmie
**nr. 10 Poszla baba po popiol
**nr. 11 Yo no quiero embarcarme
**nr. 12 Seus lindos olhos
**nr. 13 Vo lesocke komarockov mnogo urodilos’
**nr. 14 Akh, Rrecen’ki recen’ki
**nr. 15 Kak posli nasi podruzki
**nr. 16 Schone Minka, ich muss scheiden
**nr. 17 Lilla Car (Vaggvisa)
**nr. 18 An ä Bergli bin i gesasse
**nr. 19 Una paloma blanca
**nr. 20 Como la mariposa soy
**nr. 21 Tiranilla Espanola
**nr. 22 Edes kinos emlekezet (Magyar Szuretölö Enek)
**nr. 23 Da brava, Catina
====Verdsleg vokalmusikk====
*Opus 65: Ah! Perfido
*Opus 116: Tremate empi tremate
*Opus 118: Elegiac Song
*Opus 121b: Sacrificial Song
*Opus 122: Song of Fellowship
*WoO 89: Prüfung des Küssens
*WoO 92: Mit Mädeln sich vertragen
*WoO 92: Primo amore
*WoO 92a: No non turbarti
*WoO 93: Ne giorni tuoi felici
*WoO 95: Chor for the Allied Princes
*WoO 99
**nr. 1 Bei labbri che amore (Hess 211)
**nr. 2 Chi mai di questo core Hess 214)
**nr. 3a Fra tutte le pene
**nr. 3b Fra tutte le pene (Hess 225)
**nr. 3c Fra tutte le pene (1. versjon)
**nr. 4a Gia la notte savvicina (Hess 222)
**nr. 4b Gia la notte savvicina (Hess 223)
**nr. 5a Giura il nocchier (Hess 221) (2. versjon)
**nr. 5b Giura il nocchier (Hess 227)
**nr. 6 Ma tu tremi (Hess 212)
**nr. 7a Nei campi e nelle selve (Hess 217) (1. versjon)
**nr. 7a Nei campi e nelle selve (Hess 217) (2. versjon)
**nr. 9 Per te d'amico aprile (Hess 216)
**nr. 10a Quella cetra ah pur tu sei (Hess 213) (1. versjon)
**nr. 10b Quella cetra ah pur tu sei (Hess 218)
**nr. 10c Quella cetra ah pur tu sei (Hess 219) (2. versjon)
**nr. 11 Scrivo in te (Hess 215)
*WoO 102: Song of Farewell
*WoO 103: Rural Kantate
*WoO 104: The Monks Song
*WoO 105: Wedding Song
*WoO 106: Lobkowitz-Kantate
*WoO 100: Lob auf den Dicken
*WoO 101: Graf, liebster Graf
*WoO 159: Im Arm der Liebe ruht sich's wohl
*WoO 161: Ewig Dein
*WoO 163: Kurz ist der Schmerz
*WoO 164: Freundschaft ist die Quelle wahrer Glückseligkeit
*WoO 165: Gluck zum neuen Jahr!
*WoO 166: Kurz ist der Schmerz
*WoO 167: Brauchle Linke
*WoO 168/2: Das Schweigen
*WoO 168/2: Das Reden
*WoO 169: Ich küsse sie
*WoO 170: Ars longa, vita brevis
*WoO 172: Ich bitt' dich, schreib mir die es-skala auf
*WoO 173: Hol euch der Teufel! B'hüt euch Gott!
*WoO 174: Glaube und Hoffe!
*WoO 175: Sankt Petrus war ein Fels!
*WoO 176: Glück zum neuen Jahr!
*WoO 177: Bester Magistrat, Ihr friert!
*WoO 178: Signor Abate!
*WoO 179: Alles Gute
*WoO 180: Hoffman, sei ja kein Hofmann
*WoO 182: O Tobias!
*WoO 183: Bester Herr Graf, Sie sind ein Schaf!
*WoO 184: Falstafferel, lass dich sehen!
*WoO 185: Edel sei der Mensch
*WoO 186: Te solo adoro
*WoO 187: Schwenke dich ohne Schwanke!
*WoO 188: Gott ist eine feste Burg
*WoO 189: Doktor, sperrt das Tor dem Tod
*WoO 190: Ich war hier Doktor, Ich war hier
*WoO 191: Kühl, nicht Lau
*WoO 192: Ars longa, vita brevis
*WoO 193: Ars longa, vita brevis
*WoO 194: Si non per portas, per muros
*WoO 195: Freu dich des Lebens!
*WoO 196: Es muss sein!
*WoO 197: Da ist das Werk
*WoO 198: Wir irren allesamt
*WoO 202: Das Schöne zum Guten!
*WoO 203: Das Schöne zu dem Guten!
*Hess 231: Sei mio ben
*Hess 228: Salvo tu vuoi lo sposo?
*Hess 210: Fra tutte le pene (2. versjon)
*Hess 230: Giura il nocchier (1. versjon)
*Hess 276: Herr Graf, ich komme zu fragen
*Hess 277: Esel aller Esel
===Musikk for blåseorkester===
*WoO 18: [[Yorckscher Marsch|Marsj nr. 1 i F-dur for militærorkester (1808)]]
*WoO 19: Marsj nr. 2 i F-dur for militærorkester (1808)
==Verkliste etter nummer==
Den følgjande lista er ei liste over verka til Beethoven sortert etter [[opusnummer]], etterfølgd av vekra lista som [[WoO]] i Kinsky-Halm-katalogen og så verka lista i appendikset til denne katalogen, som har fått «Anh»-nummer, og som sidan har vorte verifiserte til å vere laga av Beethoven. Desse er etterfølgd av verka lista i katalogen til [[Willy Hess]] som ikkje elles er lista i Kinsky-Halm-katalogen. Den kronologiske og omfattande [[Biamonti-katalogen]] er ikkje lista her.
===Verk med opusnummer===
*Opus 1: [[Pianotrioar, Op. 1 av Beethoven|Tre pianotrioar]] (1795)
**nr. 1: [[Pianotrio nr. 1 av Beethoven|Pianotrio nr. 1]] i Ess-dur
**nr. 2: [[Pianotrio nr. 2 av Beethoven|Pianotrio nr. 2]] i G-dur
**nr. 3: [[Pianotrio nr. 3 av Beethoven|Pianotrio nr. 3]] i C-moll
*Opus 2: Tre pianosonatar (1796)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 1 av Beethoven|Pianosonate nr. 1]] i F-moll
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 2 av Beethoven|Pianosonate nr. 2]] i A-dur
**nr. 3: [[Pianosonate nr. 3 av Beethoven|Pianosonate nr. 3]] i C-dur.
*Opus 3: [[Stryketrio nr. 1 av Beethoven|Stryketrio nr. 1]] i Ess-dur (1794)
*Opus 4: [[Strykekvintett i Ess-dur av Beethoven|Strykekvintett]] (Omarbeiding av blåseoktett (Op. 103), 1795)
*Opus 5: [[Cellosonatar nr. 1 og 2 av Beethoven|To cellosonatar]] (1796)
**nr. 1: [[Cellosonate nr. 1 av Beethoven|Cellosonate nr. 1]] i F-dur
**nr. 2: [[Cellosonate nr. 2 av Beethoven|Cellosonate nr. 2]] i G-moll.
*Opus 6: [[Sonata for to piano av Beethoven|Sonata for piano, fire hender]] i D-dur (1797)
*Opus 7: [[Pianosonate nr. 4 av Beethoven|Pianosonate nr. 4]] i Ess-dur (1797)
*Opus 8: [[Serenade for fiolin, bratsj & cello, Op. 8 av Beethoven|Stryketrio nr. 2 (Serenade)]] i D-dur (1797)
*Opus 9: [[Stryketrioar nr. 3 - 5, Opus 9 av Beethoven|Tre stryketrioar]] (1798)
**nr. 1: [[Stryketrio nr. 3 av Beethoven|Stryketrio nr. 3]] i G-dur
**nr. 2: [[Stryketrio nr. 4 av Beethoven|Stryketrio nr. 4]] i D-dur
**nr. 3: [[Stryketrio nr. 5 av Beethoven|Stryketrio nr. 5]] i C-moll.
*Opus 10: Tre pianosonatar (1798)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 5 av Beethoven|Pianosonate nr. 5]] i C-moll
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 6 av Beethoven|Pianosonate nr. 6]] i F-dur
**nr. 3: [[Pianosonate nr. 7 av Beethoven|Pianosonate nr. 7]] i D-dur
*Opus 11: [[Pianotrio nr. 4 av Beethoven|Pianotrio nr. 4]] i H-dur («Gassenhauer») (1797) (*for klarinett (eller fiolin), cello (stundom fagott) og piano)
*Opus 12: Tre fiolinsonatar (1798)
**nr. 1: [[Fiolinsonate nr. 1 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 1]] i D-dur
**nr. 2: [[Fiolinsonate nr. 2 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 2]] i A-dur
**nr. 3: [[Fiolinsonate nr. 3 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 3]] i Ess-dur
*Opus 13: [[Pianosonate nr. 8 av Beethoven|Pianosonate nr. 8]] i C-moll («Pathetique») (1799)
*Opus 14: To pianosonatar (1799)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 9 av Beethoven|Pianosonate nr. 9]] i E-dur (arrangert for strykekvartett av komponisten i F-dur (H 34) i 1801).
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 10 av Beethoven|Pianosonate nr. 10]] i G-dur.
*Opus 15: [[Pianokonsert nr. 1 av Beethoven|Pianokonsert nr. 1]] i C-dur.
*Opus 16: [[Kvintett for piano og blåseinstrument av Beethoven|Kvintett for piano og blåseinstrument]] (1796) (later arrangert for pianokvartett)
*Opus 17: [[Hornsonate av Beethoven|Hornsonate]] i F-dur (1800)
*Opus 18: [[Strykekvartett nr. 1 – 6, Opus 18 av Beethoven|Seks strykekvartett]] (1800)
**nr. 1: [[Strykekvartett nr. 1 av Beethoven|Strykekvartett nr. 1]] i F-dur
**nr. 2: [[Strykekvartett nr. 2 av Beethoven|Strykekvartett nr. 2]] i G-dur
**nr. 3: [[Strykekvartett nr. 3 av Beethoven|Strykekvartett nr. 3]] i D-dur
**nr. 4: [[Strykekvartett nr. 4 av Beethoven|Strykekvartett nr. 4]] i C-moll
**nr. 5: [[Strykekvartett nr. 5 av Beethoven|Strykekvartett nr. 5]] i A-dur
**nr. 6: [[Strykekvartett nr. 6 av Beethoven|Strykekvartett nr. 6]] i H-dur
*Opus 19: [[Pianokonsert nr. 2 av Beethoven|Pianokonsert nr. 2]] i H-dur (1795)
*Opus 20: [[Septet av Beethoven|Septet]] i Ess-dur (1799)
*Opus 21: [[Symfoni nr. 1 av Beethoven|Symfoni nr. 1]] i C-dur (1800)
*Opus 22: [[Pianosonate nr. 11 av Beethoven|Pianosonate nr. 11]] i H-dur (1800)
*Opus 23: [[Fiolinsonate nr. 4 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 4]] i A-moll (1801)
*Opus 24: [[Fiolinsonate nr. 5 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 5]] i F-dur, «Vårsonaten» (1801)
*Opus 25: [[Serenade, Opus 25 av Beethoven|Serenade for fløyte, fiolin og bratsj]] i D-dur (1801)
*Opus 26: [[Pianosonate nr. 12 av Beethoven|Pianosonate nr. 12]] i Ass-dur (1801)
*Opus 27: [[Pianosonater nr. 13 - 14, Opus 27 av Beethoven|To pianosonatar]] (1801)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 13 av Beethoven|Pianosonate nr. 13]] i Ess-dur
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 14 av Beethoven|Pianosonate nr. 14]] i Ciss-moll («Måneskinssonaten»)
*Opus 28: [[Pianosonate nr. 15 av Beethoven|Pianosonate nr. 15]] i D-dur (1801)
*Opus 29: [[Strykekvintett, Op. 29 av Beethoven|Strykekvintett]] i C-dur (1801)
*Opus 30: Tre fiolinsonatar (1803)
**nr. 1: [[Fiolinsonate nr. 6 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 6]] i A-dur
**nr. 2: [[Fiolinsonate nr. 7 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 7]] i C-moll
**nr. 3: [[Fiolinsonate nr. 8 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 8]] i G-dur
*Opus 31: Tre pianosonatar (1802)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 16 av Beethoven|Pianosonate nr. 16]] i G-dur
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 17 av Beethoven|Pianosonate nr. 17]] i D-moll («Stormsonaten»)
**nr. 3: [[Pianosonate nr. 18 av Beethoven|Pianosonate nr. 18]] i Ess-dur («Jaktsonaten»)
*Opus 32: [[An die Hoffnung|Song – An die Hoffnung]] (1805)
*Opus 33: [[Bagatellar, Op. 33 av Beethoven|Sju bagatellar for piano]] (1802)
*Opus 34: [[Variasjonar, Op. 34 av Beethoven|Seks variasjonar av eit originalt tema]] for piano i F-dur (1802)
*Opus 35: [[Eroica-variasjonar|Femten variasjonar og ein fuge for piano på eit originalt tema]] i Ess-dur («Eroica-variasjonar») (1802)
*Opus 36: [[Symfoni nr. 2 av Beethoven|Symfoni nr. 2]] i D-dur (1803)
*Opus 37: [[Pianokonsert nr. 3 av Beethoven|Pianokonsert nr. 3]] i C-moll (1803)
*Opus 38: Pianotrio i Ess-dur (Arrangement av septeten, Opus 20) (1803)
*Opus 39: [[Preludium, Opus 39 av Beethoven|To preludium]] gjennom alle tolv dur-toneartar for piano (1789)
*Opus 40: [[Fiolinromanse nr. 1 av Beethoven|Romanse for fiolin og orkester nr. 1]] i G-dur (1802)
*Opus 41: [[Serenade, Opus 41 av Beethoven|Serenade for piano og fløyte eller fiolin]] i D-dur (1803)
*Opus 42: [[Notturno av Beethoven|Notturno for bratsj og piano]] i D-dur (1803)
*Opus 43: ''[[The Creatures of Prometheus]]'', overture og ballettmusikk (1801)
*Opus 44: Variasjonar av eit originalt tema i Ess-dur for pianotrio (1792)
*Opus 45: [[Tre marsjar for piano av Beethoven|Tre marsjar for piano, 4 hender]] (1803)
*Opus 46: [[Adelaïde av Beethoven|Song – Adelaïde]] (1795)
*Opus 47: [[Fiolinsonate nr. 9 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 9]] i A-dur («Kreutzer») (1802)
*Opus 48: [[Opus 48 av Beethoven|Seks-songar]] (1802)
**nr. 1: «Bitten»
**nr. 2: «Die Liebe des Nächsten»
**nr. 3: «Vom Tode»
**nr. 4: «Die Ehre Gottes aus der Natur»
**nr. 5: «Gottes Macht und Vorsehung»
**nr. 6: «Bußlied»
*Opus 49: To pianosonatar (1792)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 19 av Beethoven|Pianosonate nr. 19]] i G-moll
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 20 av Beethoven|Pianosonate nr. 20]] i G-dur.
*Opus 50: [[Fiolinromanse nr. 2 av Beethoven|Romanse for fiolin og orkester nr. 2]] i F-dur (1798)
*Opus 51: [[To rondoar for piano av Beethoven|To rondoar for piano]] (1797)
**nr. 1: Rondo i C-dur
**nr. 2: Rondo i G-dur
*Opus 52: [[Opus 52 av Beethoven|Åtte-songar]] (1804–1805)
**nr. 1: «Urians Reise um die Welt»
**nr. 2: «Feuerfab»
**nr. 3: «Das Liedchen von der Ruhe»
**nr. 4: «Maigesang»
**nr. 5: «Mollys Abschied»
**nr. 6: «Die Liebe»
**nr. 7: «Marmotte»
**nr. 8: «Das Blümchen Wunderhold»
*Opus 53: [[Pianosonate nr. 21 av Beethoven|Pianosonate nr. 21]] i C-dur («Waldstein») (1803)
*Opus 54: [[Pianosonate nr. 22 av Beethoven|Pianosonate nr. 22]] i F-dur (1804)
*Opus 55: [[Symfoni nr. 3 av Beethoven|Symfoni nr. 3]] i Ess-dur («Eroica») (1805)
*Opus 56: [[Trippelkonsert av Beethoven|Trippelkonsert]] for fiolin, cello og piano i C-dur (1804–1805)
*Opus 57: [[Pianosonate nr. 23 av Beethoven|Pianosonate nr. 23]] i F-moll («Appassionata») (1805–1806)
*Opus 58: [[Pianokonsert nr. 4 av Beethoven|Pianokonsert nr. 4]] i G-dur (1805–1806)
*Opus 59: [[Strykekvartett nr. 7 – 9, Opus 59 – Rasumovsky av Beethoven|Tre strykekvartett]] («Rasumovsky») (1806)
**nr. 1: [[Strykekvartett nr. 7 av Beethoven|Strykekvartett nr. 7]] i F-dur
**nr. 2: [[Strykekvartett nr. 8 av Beethoven|Strykekvartett nr. 8]] i E-moll
**nr. 3: [[Strykekvartett nr. 9 av Beethoven|Strykekvartett nr. 9]] i C-dur,
*Opus 60: [[Symfoni nr. 4 av Beethoven|Symfoni nr. 4]] i H-dur (1806)
*Opus 61: [[Fiolinkonsert av Beethoven|Fiolinkonsert]] i D-dur (1806)
*Opus 61a: [[Opus 61a av Beethoven|Piano Transcription of fiolinkonsert Opus 61]]
*Opus 62: [[Coriolan Overture|''Coriolan'']] Overture (1807)
*Opus 63: Arrangement of strykekvintett (Opus 4) for pianotrio (1806)
*Opus 64: Arrangement of Stryketrio (Opus 3) for piano og cello (1807)
*Opus 65: Arie: «[[Ah perfido|Ah perfido!]]» (1796)
*Opus 66: [[12-variasjonar for cello & piano i F-dur på Mozart's «Ein Mädchen oder Weibchen»]] (1796)
*Opus 67: [[Symfoni nr. 5 av Beethoven|Symfoni nr. 5]] i C-moll (1807–1808)
*Opus 68: [[Symfoni nr. 6 av Beethoven|Symfoni nr. 6]] i F-dur («Pastoral») (1807–1808)
*Opus 69: [[Cellosonate nr. 3 av Beethoven|Cellosonate nr. 3]] i A-dur (1808)
*Opus 70: [[Pianotrioar, Op. 70 av Beethoven|To pianotrioar]] (1808)
**nr. 1: [[Pianotrio nr. 5 av Beethoven|Pianotrio nr. 5]] i D-dur («Ghost»)
**nr. 2: [[Pianotrio nr. 6 av Beethoven|Pianotrio nr. 6]] i Ess-dur
*Opus 71: [[Blåsesekstett av Beethoven|Blåsesekstett]] i Ess (1796)
*Opus 72: ''[[Fidelio]]'', opera (c. 1803–05; ''[[Fidelio Overture]]'' komponert 1814)
*Opus 72a: ''Leonore'' (earlier versjon of ''Fidelio'', with [[Leonore Overture nr. 2]]) (1805)
*Opus 72b: ''Leonore'' (earlier versjon of ''Fidelio'', with [[Leonore Overture nr. 3]]) (1806)
*Opus 73: [[Pianokonsert nr. 5 av Beethoven|Pianokonsert nr. 5]] i Ess-dur («Keisar») (1809)
*Opus 74: [[Strykekvartett nr. 10 av Beethoven|Strykekvartett nr. 10]] i Ess-dur («Harpe») (1809)
*Opus 75: [[Opus 75 av Beethoven|Seks-songar]] (1809)
**nr. 1: «Mignon»
**nr. 2: «Neue Liebe neues Leben»
**nr. 3: «Es war einmal ein König» frå [[Goethes Faust|Goethes ''Faust'']]
**nr. 4: «Gretels Warnung»
**nr. 5: «An die fernen Geliebten»
**nr. 6: «Der Zufriedene»
*Opus 76: [[Variasjonar, Op. 76 av Beethoven|Seks variasjonar av eit originalt tema]] for piano i D-dur (1809)
*Opus 77: [[Fantasi, Opus 77 av Beethoven|Pianofantasi]] i G-moll (1809)
*Opus 78: [[Pianosonate nr. 24 av Beethoven|Pianosonate nr. 24]] i Fiss-dur (1809)
*Opus 79: [[Pianosonate nr. 25 av Beethoven|Pianosonate nr. 25]] i G-dur (1809)
*Opus 80: «[[Korfantasi av Beethoven|Korfantasi]]» (Fantasi i C-moll for piano, kor og orkester) (1808)
*Opus 81a: [[Pianosonate nr. 26 av Beethoven|Pianosonate nr. 26]] i Ess-dur («Les Adieux») (1809)
*Opus 81b: [[Sekstett, Op. 81b av Beethoven|Sekstett]] i Ess-dur (1795)
*Opus 82: Fire ariettaer og ein duett (1809)
**nr. 1: «Dimmi, ben mio, che m'ami»
**nr. 2: «T'intendo si, mio cor»
**nr. 3: «L'amante impaziente» (first versjon)
**nr. 4: «L'amante impatiente» (second versjon)
**nr. 5: Duett: «Odi 'laura che dolce sospira»
*Opus 83: Tre Songs (1810)
**nr. 1: «Wonne der Wehmut»
**nr. 2: «Sehnsucht»
**nr. 3: «Mit einem gemalten Band»
*Opus 84: ''[[Egmont av Beethoven|Egmont]]'', overture og følgjesmusikk (1810)
*Opus 85: Oratorio: ''[[Christus am Ölberge]]'' (Kristus på Oljeberget) (1803)
*Opus 86: [[Messe i C-dur av Beethoven|Messe i C-dur]] (1807)
*Opus 87: [[Trio, Opus 86 av Beethoven|Trio for to Oboar og engelsk horn]] i C-dur (1795)
*Opus 88: Song: «[[Das Gluck der Freundschaft]]» (1803)
*Opus 89: [[Polonese, Opus 89 av Beethoven|Polonese]] i C-dur (1814)
*Opus 90: [[Pianosonate nr. 27 av Beethoven|Pianosonate nr. 27]] i E-moll (1814)
*Opus 91: ''[[Wellington's Victory]]'' («Slagsymfonien») (1813)
*Opus 92: [[Symfoni nr. 7 av Beethoven|Symfoni nr. 7]] i A-dur (1812)
*Opus 93: [[Symfoni nr. 8 av Beethoven|Symfoni nr. 8]] i F-dur (1812)
*Opus 94: Song: «[[An die Hoffnung]]» (1814)
*Opus 95: [[Strykekvartett nr. 11 av Beethoven|Strykekvartett nr. 11]] i F-moll («Serioso») (1810)
*Opus 96: [[Fiolinsonate nr. 10 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 10]] i G-dur (1812)
*Opus 97: [[Pianotrio, Op. 97 av Beethoven|Pianotrio nr. 7]] i H-dur («Erkehertug») (1811)
*Opus 98: ''[[An die ferne Geliebte]]'', [[songsyklus]] (1816)
*Opus 99: Song: «[[Der Mann von Wort]]» (1816)
*Opus 100: Song: «[[Merkenstein]]» (1814)
*Opus 101: [[Pianosonate nr. 28 av Beethoven|Pianosonate nr. 28]] i A-dur (1816)
*Opus 102: [[Cellosonatar nr. 4 og 5 av Beethoven|To cellosonatar]] (1815)
**nr. 1: [[Cellosonate nr. 4 av Beethoven|Cellosonate nr. 4]] i C-dur
**nr. 2: [[Cellosonate nr. 5 av Beethoven|Cellosonate nr. 5]] i D-dur.
*Opus 103: [[Oktett av Beethoven|Oktett]] i Ess (1792)
*Opus 104: strykekvintett (arrangement av pianotrio nr. 3, 1817)
*Opus 105: [[Variasjonar, Opus 105 av Beethoven|Seks sett variasjonar for piano og fløyte]] (1819)
*Opus 106: [[Pianosonate nr. 29 av Beethoven|Pianosonate nr. 29]] i H-dur («Hammerklavier») (1818)
*Opus 107: [[Ti nasjonale airar med variasjonar for fløyte og piano]] (1820)
*Opus 108: [[Tjuefem skotske songar av Beethoven|Tjuefem skotske songar]] (1818)
*Opus 109: [[Pianosonate nr. 30 av Beethoven|Pianosonate nr. 30]] i E-dur (1820)
*Opus 110: [[Pianosonate nr. 31 av Beethoven|Pianosonate nr. 31]] i Ass-dur (1821).
*Opus 111: [[Pianosonate nr. 32 av Beethoven|Pianosonate nr. 32]] i C-moll (1822)
*Opus 112: ''[[Meeresstille und glückliche Fahrt av Beethoven|Meeresstille und glückliche Fahrt]]'', for kor og orkester (1815)
*Opus 113: ''[[Die Ruinen von Athen]]'', overture og følgjesmusikk (1811)
*Opus 114: ''[[Die Ruinen von Athen]]'', marsj og kor (1822).
*Opus 115: ''[[Zur Namensfeier]]'', overture (1815)
*Opus 116: «[[Tremate, empi tremate]]», vokal trio with orkester (1802)
*Opus 117: ''[[König Stephan]]'' (Kong Stefan), overture og følgjesmusikk (1811)
*Opus 118: «[[Elegischer Gesang]]» for fire stemmer og strykekvartett (1814)
*Opus 119: [[Bagatellar, Opus 119 av Beethoven|Elleve nye bagatellar for piano]] (1822)
*Opus 120: [[Diabelli-variasjonar|Trettitre variasjonar av ein vals av Diabelli]] for piano i C-dur («Diabelli-variasjonar») (1823)
*Opus 121a: [[Kakadu-variasjonar]], for pianotrio (Variasjonar av «Ich bin der Schneider Kakadu») (1803)
*Opus 121b: «[[Opferlied]]» for sopran, kor og orkester (1822)
*Opus 122: «[[Bundeslied av Beethoven|Bundeslied]]» for stemmer, kor og wind instruments (1824)
*Opus 123: [[Missa Solemnis av Beethoven|Missa Solemnis]] i D-dur (1823)
*Opus 124: [[Die Weihe des Hauses]], overture (1822)
*Opus 125: [[Symfoni nr. 9 av Beethoven|Symfoni nr. 9]] i D-moll (1824)
*Opus 126: [[Bagatellar, Op. 126 av Beethoven|Seks bagatellar for piano]] (1824)
*Opus 127: [[Strykekvartett nr. 12 av Beethoven|Strykekvartett nr. 12]] i Ess-dur (1825)
*Opus 128: Song: «Der Kuss» (1822)
*Opus 129: [[Rage Over a Lost Penny|Rondo à Capriccio]] for piano i G-dur («Rage over a lost penny») (1795)
*Opus 130: [[Strykekvartett nr. 13 av Beethoven|Strykekvartett nr. 13]] i H-dur (1825)
*Opus 131: [[Strykekvartett nr. 14 av Beethoven|Strykekvartett nr. 14]] i Ciss-moll (1826)
*Opus 132: [[Strykekvartett nr. 15 av Beethoven|Strykekvartett nr. 15]] i A-moll (1825)
*Opus 133: [[Große fuge]] i H-dur for strykekvartett (opphavleg finale i Opus 130) (1826)
*Opus 134: Piano arrangement (4 hender) av Große fuge, Opus 133 (1826)
*Opus 135: [[Strykekvartett nr. 16 av Beethoven|Strykekvartett nr. 16]] i F-dur (1826)
*Opus 136: Kantate: ''[[Der glorreiche Augenblick]]'' (1814)
*Opus 137: [[Fuge for strykekvintett, Op. 137 av Beethoven|Fuge for strykekvintett]] i D-dur (1817)
*Opus 138: ''Leonore'', opera (tidlegare versjon av ''Fidelio'', med [[Leonore Overture nr. 1]]) (1807)
===Verk utan opusnummer===
====Verk med WoO-nummer====
Nummera og kategoriane under er frå Kinsky-katalogen frå 1955. ''[[WoO]]'' er ei forkorting for «Werke ohne Opuszahl», tysk for «verk utan opusnummer».
=====Instrumentalverk: WoO 1–86=====
;Orkesterverk
''Orkester aleine''
*WoO 1: Musik zu einem Ritterballett (Musikk for ein ballett på hesteryggen) – åtte satsar
*WoO 2a: Triumfmarsj for orkester for [[Christoph Kuffner]]-tragedien ''Tarpeja'' (1813)
*WoO 2b: Preludium til akt II av ''Tarpeja'' (1813)
*WoO 3: «Gratulasjonsmenuett», [[menuett]] for orkester
''Concertante''
*WoO 4: Pianokonsert i Ess-dur (berre solopart med indikasjonar for orkester), stundom omtalt som [[Beethovens pianokonsert nr. 0]]
*WoO 5: Fiolinkonsertsats i C-dur, fragment
*WoO 6: [[Rondo for piano og orkester av Beethoven|Rondo i H-dur for piano og orkester]], fragment, kanskje berre ein første versjon av pianokonsert nr. 2
''Dansar''
*WoO 7: Tolv menuettar for orkester
*WoO 8: Tolv tyske dansar for orkester (seinare arrangert for piano)
*WoO 9: Seks menuettar for to fiolinar og cello
*WoO 10: Seks menuettar for orkester (originalversjon tapt, berre eit arrangement for piano eksisterer)
*WoO 11: Sju [[Ländler]] for to fiolinar og cello (originalversjon tapt, berre eit arrangement for piano eksisterer)
*WoO 12: Tolv menuettar for orkester (truleg tvilsam, truleg av bror til Beethoven, Carl)
*WoO 13: Tolv tyske dansar for orkester (berre ein versjon for piano eksisterer)
*WoO 14: Tolv [[kontradans]]ar for orkester
*WoO 15: Seks Ländler for to fiolinar og cello (òg arrangert for piano)
*WoO 16: Tolv [[Écossaise]]ar for orkester (truleg uekte)
*WoO 17: Elleve «Mödlinger Tänze» for sju instrument (truleg uekte)
''Marsjar og dansar for blåseinstrument''
*WoO 18: [[Yorckscher Marsch|Marsj for militærorkester «For the Bohemian Ward»]] (trio lagt til seinare)
*WoO 19: Marsj for militærorkester (trio lagt til seinare)
*WoO 20: Marsj for militærorkester «Zapfenstreich» (trio lagt til seinare)
*WoO 21: [[Polonese]] for militærorkester
*WoO 22: Écossaise for militærorkester
*WoO 23: Écossaise for militærorkester (berre eit pianoarrangement av [[Carl Czerny]] eksisterer)
*WoO 24: Marsj for militærorkester
;Kammermusikk
''Utan piano''
*WoO 25: Rondo for 2 oboar, 2 klarinettar, 2 horn og 2 fagottar (originalfinale for oktett, opus 103) (1792)
*WoO 26: Duett for to fløyter
*WoO 27: Tre duettar for klarinett og fagott (truleg uekte)
*WoO 28: Variasjonar for to oboar og cor anglais på «Là ci darem la mano» frå [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]]-operaen ''[[Don Giovanni]]''
*WoO 29: Marsj for blåsesekstett i Ess (2 klarinettar, 2 horn & 2 fagottar)
*WoO 30: Tre [[Equale av Beethoven|Equale]] for fire trombonar – vokalarrangement av desse vart framført ved gravferda til Beethoven.
*WoO 31: [[Fuge]] for orgel
*WoO 32: Duett for bratsj og cello, «mit zwei obligaten Augengläsern»
*WoO 33: Fem stykke for mekanisk klokke eller fløyte
*WoO 34: Duett for to fiolinar
*WoO 35: Kanon for to fiolinar
''Med piano''
*WoO 36: Tre [[pianokvartett]]ar
*WoO 37: Trio for fløyte, fagott og piano i G-dur (1786)
*WoO 38: [[Pianotrio nr. 8 av Beethoven|Pianotrio nr. 8]] i Ess-dur
*WoO 39: Allegretto for pianotrio i H-dur (Pianotrio nr. 9)
*WoO 40: Tolv variasjonar for piano og fiolin på «Se vuol ballare» frå Mozarts ''[[Figaros bryllup]]'' (1792–93)
*WoO 41: Rondo for piano og fiolin i G-dur (1793–94)
*WoO 42: Seks tyske dansar for fiolin og piano (1796)
*WoO 43a: Sonatina for mandolin og cembalo
*WoO 43b: Adagio for mandolin og cembalo
*WoO 44a: Sonatina for mandolin og piano
*WoO 44b: Andante og variasjonar for mandolin og cembalo
*WoO 45: [[Tolv variasjonar for cello & piano i G-dur på Handel's «See, the Conqu'ring Hero comes,»]]
*WoO 46: [[Sju variasjonar for cello & piano i Ess-dur på Mozart's «Bei Männern,»]]
;Pianoverk for 2 eller 4 hender
''Sonatar og verk med enkelsatsar''
*[[Tre pianosonatar, WoO 47 av Beethoven|WoO 47: Tre pianosonatar (Ess-dur, F-moll, D-dur) («Kurfürstensonater»)]] (1783)
*WoO 48: Rondo for piano i C-dur (1783)
*WoO 49: Rondo for piano i A-dur (1783)
*WoO 50: pianoonate i F-dur (1790–92)
*WoO 51: pianoonate i C-dur (1797–98, fragment) gjort ferdig av [[Ferdinand Ries]], 1830
*WoO 52: Presto (Bagatelle) for piano i C-moll (1795, rev. 1798 og 1822)<ref name=WooBagatellar/>
*WoO 53: Allegretto (Bagatelle) for piano i C-moll (1796–97)<ref name=WooBagatellar />
*WoO 54: Lustig-Traurig (Bagatelle) for piano i C-dur (1802)<ref name=WooBagatellar />
*WoO 55: Preludium for piano i F-moll (1803)
*WoO 56: Allegretto (Bagatelle) for piano i C-dur (1803, rev. 1822))<ref name=WooBagatellar />
*WoO 57: [[Andante favori]] – original mellomsats frå [[Pianosonate nr. 21 av Beethoven|Pianosonate nr. 21 (Waldstein)]] (1805)
*WoO 58: [[Cadenza]]ar for 1. og 3. satsar av Mozarts [[Pianokonsert nr. 20 av Mozart|D-moll pianokonsert (K. 466)]]
*WoO 59: Poco moto (Bagatelle) for piano i A-moll, «[[Für Elise]]» (c. 1810))<ref name=WooBagatellar />
*WoO 60: Ziemlich lebhaft (Bagatelle) for piano i H-dur (1818))<ref name=WooBagatellar />
*WoO 61: Allegretto for piano i H-moll (1821)
*WoO 61a: Allegretto quasi andante for piano i G-moll (1825)
*WoO 62: Strykekvintett i C-dur (Fragment, pianotranskripsjon)
''Variasjonar''
*WoO 63: Ni variasjonar for piano av ein marsj av [[Ernst Christoph Dressler]] (1782)
*WoO 64: [[Variasjonar av ein sveitsisk song av Beethoven|Seks-variasjonar av ein sveitsisk song]] for piano eller harp (1790–1792)
*WoO 65: Tjuefire variasjonar for piano av [[Vincenzio Righini]]'s arie «Venni Amore» (1790–1791)
*WoO 66: Tretten variasjonar for piano av arien «Es war einmal ein alter Mann» frå [[Carl Ditters von Dittersdorf]]-operaen ''Das rote Käppchen''
*WoO 67: Åtte variasjonar for piano fire hender av eit tema av Count Waldstein
*WoO 68: Tolv variasjonar for piano av the «Menuet a la Vigano» frå [[Jakob Haibel]]-balletten ''La nozza disturbate'' (1795)
*WoO 69: Ni variasjonar for piano av «Quant'e piu bello» frå [[Giovanni Paisiello]]-operaen ''La Molinara''
*WoO 70: Seks variasjonar for piano av «[[Nel cor più non mi sento]]» frå [[Giovanni Paisiello]]-operaen ''La Molinara'' (1795)
*WoO 71: Tolv variasjonar for piano av den russiske dansen frå [[Paul Wranitzky]]-balletten ''Das Waldmädchen''
*WoO 72: Åtte variasjonar for piano av «Une Fièvre Brûlante» frå [[André Ernest Modeste Grétry]]-operaen [[Richard Coeur-de-lion (opera)|''Richard Coeur-de-lion'']]
*WoO 73: Ten variasjonar for piano av «La stessa, la stessissima» frå [[Antonio Salieri]]-operaen [[Falstaff (Salieri)|''Falstaff'']]
*WoO 74: «Ich denke dein» – song with seks variasjonar for piano fire hender
*WoO 75: Sju variasjonar for piano av «Kind, willst du ruhig schlafen» frå [[Peter Winter]]-operaen ''Das unterbrochene Opferfest''
*WoO 76: [[Variasjonar av «Tandeln und scherzen» av Beethoven|Åtte variasjonar]] for piano av «Tandeln und scherzen» frå [[Franz Xaver Süssmayr]]-operaen ''Soliman II''
*WoO 77: [[Seks enkle variasjonar av Beethoven|Seks enkle variasjonar av eit originalt tema]] for piano
*WoO 78: [[Variasjonar av «God Save the King» av Beethoven|Sju variasjonar]] for piano av «[[God Save the King]]»
*WoO 79: [[Variasjonar av «Rule Britannia» av Beethoven|Five variasjonar]] for piano av «[[Rule Britannia]]»
*WoO 80: [[Variasjonar, WoO. 80 av Beethoven|Thirty-to variasjonar]] av eit originalt tema i C-moll for piano
''Dansar''
*WoO 81: Allemande for piano i A-dur
*WoO 82: Menuett for piano i Ess-dur
*WoO 83: Seks Écossaises for piano og orkester i Ess-dur
*WoO 84: Waltz for piano i Ess-dur
*WoO 85: Waltz for piano i D-dur
*WoO 86: Écossaise for piano i Ess-dur
=====Vokalverk: WoO 87–205=====
;Kantatar, koralar og ariar med orkester
*WoO 87: Kantate for dødsfallet til keisar Josef II
*WoO 88: Kantate for kroninga av keisar Leopold II
*WoO 89: Arie «Prüfung des Küssens»
*WoO 90: Arie «Mit Mädeln sich vertragen»
*WoO 91: To ariar for ''Die Schöne Schusterin'' (1795)
*WoO 92: Arie «Primo Amore»
*WoO 92a: Arie «No, non turbati»
*WoO 93: Duett «Nei giorni tuoi felice»
*WoO 94: «Germania,» arie med kor i H-dur (1814)
*WoO 95: Koral for Wienerkongressen
*WoO 96: Følgjesmusikk til ''Leonore Prohaska'' (1815)
*WoO 97: «Es ist vollbracht» for ''Die Ehrenpforten'' (1815)
*WoO 98: «Wo sich die Pulse,» koral for ''The Consecration of the House''
;Verk for fleire stemmer akkompagnert av piano eller uakkompagnert.
*WoO 99: Italienske songar
*WoO 100: Musikalsk spøk for tre stemmer «Lob auf den Dicken»
*WoO 101: Musikalsk spøk for tre stemmer og kor «Graf, Graf, liebster Graf»
*WoO 102: Kor for mannlege stemmer «Abschiedsgesang»
*WoO 103: Kantate ''Un lieto Brindisi''
*WoO 104: «Gesang der Mönche» frå Schiller's ''Wilhelm Tell'' for tre mannlege stemmer
*WoO 105: Song for solostemme, kor og piano «Hochzeitslied»
*WoO 106: Gebursdagskantate for prins Lobkowitz
;Lieder og songar for solostemme og piano
*WoO 107–130: Tjuefire songar
*WoO 131: Uferdig song «Erlkönig»
*WoO 132: Song «Als die Geliebte sich trennen wollte»
*WoO 133: Song «In questa tomba oscura»
*WoO 134: Song «Sehnsucht» i four settings
*WoO 135–151: Sytten songar
;Folksongarrangement for ei eller fleire stemmer, med pianotrio-akkompagnement
*WoO 152: Tjuefem irske folkesongar
*WoO 153: Tjue irske folkesongar
*WoO 154: Tolv irske folkesongar
*WoO 155: Tjueseks walisiske folkesongar
*WoO 156: Tolv skotske folkesongar
*WoO 157: Tolv folksongar av forskjellige nasjonalitet
*WoO 158a: Tjuetre kontinentale folksongar
*WoO 158b: Sju britiske folkesongar
*WoO 158c: Seks assorterte folkesongar
*WoO 158d: «Air Français»
;Vokale kanonar
*WoO 159–198: Førtitre kanonar
;Musikalsk spøkar, vittigheiter og tileigningar
*WoO 199: Musikalsk spøk «Ich bin der Herr von zu»
*WoO 200: Pianoøving «O Hoffnung!»
*WoO 201: Musikalsk spøk «Ich bin bereit!»
*WoO 202: Gåtekanon «Das Schöne zu dem Guten» (første versjon)
*WoO 203: Gåtecanon «Das Schöne zu dem Guten» (andre versjon)
*WoO 204: Musikalsk spøk «Holz, Holz, Geigt die Quartette So»
*WoO 205: Ti musikalske vittigheiter («Notenscherze») frå breva til Beethoven
====Verk med Anhang-(Anh-)nummer ====
Desse verka er frå appendikset (''Anhang'' på tysk) i Kinsky-katalogen som vart tilskrivne Beethoven kring tida då katalogen vart kompilert, men desse kan ha òg ha vorte skriven av andre.
*Anh 1: Symfoni i C-dur («[[Jenasymfonien]]») – i dag tilskriven [[Friedrich Witt]]
*Anh 2: Seks strykekvartettar
*Anh 3: pianotrio i D-dur
*Anh 4: fløyteronate i H-dur
*Anh 5: To pianosonatinaer: [[Sonatina i G-dur]] og [[Sonatina i F av Beethoven|Sonatina i F-dur]]
*Anh 6: Rondo for piano i H-dur
Anh 7 til 18 er verk som Kinsky visste ikkje var skrivne av Beethoven, men som tidlegare var feilaktig tilskrivne han.
*Anh 16, nr. 2 [[Gertrude's Dream Waltz]] for solopiano
====Utvalde verk med Hess-nummer====
Desse verka har nummer som vart gjevne av [[Willy Hess]]. Mange av verka i Hess-katalogen har òg WoO-nummer; desse er ikkje lista her.
*H 12: Obokonsert i F (tapt, berre utdrag) [http://idrs.org/Publications/DR/DR5.2/beethoven.html]
*H 13: Romanse i E-moll for 3 solistar og orkester
*H 15: Pianokonsert nr. 6 i D-dur (uferdig)
*H 19: Blåsekvintett i Ess-dur
*H 28: Sats i Ass-dur for stryketrio
*H 29: Preludium og fuge for strykekvartett
*H 30: Preludium og fuge for strykekvartett (1794–95)
*H 31: Preludium og fuge for strykekvartett (1794–95)
*H 32: Strykekvartett i F-dur (1799)
*H 33: Menuett for strykekvartett (1790–92)
*H 34: Strykekvartettarrangement av Opus 14 nr. 1 (1801–02)
*H 36: Händel-fuge arrangert for strykekvartett (1798)
*H 38: Bach-fuge arrangert for strykekvartett
*H 39: Strykekvintett i F-dur (lost)
*H 40: Sats i D-moll for strykekvintett
*H 46: Fiolinsonate i A-dur
*H 48: Allegretto i Ess-dur for pianotrio
*H 61: Anglaise i D-dur for piano
*H 64: Fuge for tangentinstrument
*H 65: Concerto-utdrag (arrangement av Opus 37)
*H 68: Ländler i C-moll
*H 69: Bagatelle i C-moll for piano
*H 87: Marsj for piano (arrangement av WoO 29)
*H 88: Menuett for piano (arrangement av Hess 33)
*H 89: Musik zu einem Ritterballett (Musikk for ein riddarballett) (pianoarrangement av WoO 1)
*H 90: ''The Creatures of Prometheus'' (pianoarrangement av Opus 43)
*H 91: Opferlied (pianoarrangement av Opus 121b)
*H 92: Bundeslied (pianoarrangement av Opus 122)
*H 93: «Freudvoll» (piano accompaniment for Opus 84)
*H 97: ''Wellington's Victory'' («Slagsymfonien») (pianoarrangement av Opus 91)
*H 99: Marsj for piano (arrangement av WoO 18)
*H 107: Grenadier's Marsj
*H 108: ''Wellington's Victory'' («Slagsymfonien») ([[panharmonicon]]-arrangement av Opus 91)
*H 115: ''Vestas Feuer'' (uferdig opera) (1803)
*H 118: Musikk for ''The Consecration of the House'' (frå Opus 113)
*H 133: Folkesong
*H 134: Folkesong
*H 137: Song «Ich wiege dich» (tapt)
*H 139: Song «Minnesold» (tapt)
*H 143: Song «An die Freude» (tapt)
*H 152–207: Folksong-settingar
*H 208–232: Italienske fleirstemmige songar
*H 233–246: Kontrapunktøvingar
*H 274–277: Fire kanonar
*H 297: Adagio for tre horn
*H 300–301: To kanonar
====Verk med Biamonti-nummer====
*B838: Overture til ''Macbeth''
*Ein trur at Beethoven hadde meint å skrive operaen ''Macbeth''; ein versjon mogeleg å framføre av mogelege utdrag vart samla av av Albert Willem Holsbergen mellom 1999–2001. Premieren på overturen vart spelt i 2001 av National Symphony Orchestra, dirigert av [[Leonard Slatkin]].
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of compositions by Ludwig van Beethoven|List of compositions by Ludwig van Beethoven]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. april 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
;Katalogar og bibliografiar
*Biamonti, Giovanni. ''Catologo cronologo e tematico delle opere di Beethoven''. Torino: ILTE, 1968. {{OCLC|2028666}}<br />—Encompasses works with and without opus numbers, as well as sketches and fragments, in 849 chronologically arranged entries.
*Green, James (ed. and trans). ''The new Hess catalog of Beethoven’s works''. West Newbury, Vermont: Vance Brook, 2003. ISBN 0-9640570-3-4.<br />—An English translation of [[Willy Hess (composer)|Willy Hess]]' important 1957 catalogue and study, updated to reflect more recent scholarship.
*Hess, Willy. ''Verzeichnis der nicht in der Gesamtausgabe veröffentlichen Werke Ludwig van Beethovens''. Wiesbaden: Breitkopf & Härtel, 1957. {{OCLC|18406510}}<br />—Hess' original study and catalogue; still more widely available in libraries than Green's edition.
*Johnson, Douglas and Scott G. Burnham. "Beethoven, Ludwig Van (Works)", [http://www.grovemusic.com Grove Music Online] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080516041031/http://www.grovemusic.com/ |date=2008-05-16 }} ed. L. Macy (krev brukarkonto). Vitja 19 April 2007.<br />—Includes categorized works list with bibliographical and other information.
*Kinsky, G. and H. Halm. ''Das Werk Beethovens: thematisch-bibliographisches Verzeichnis seiner sämtlichen vollendeten Kompositionen''. München: G. Henle, 1955. {{OCLC|334667}}<br />—The standard thematic and bibliographical catalogue of Beethoven's works.<br />—Full title (translated): ''Beethoven's Works: thematic and bibliographic catalogue of all his completed compositions by Georg Kinsky, completed and edited after the author's death by Hans Helm''.
*[[Gustav Nottebohm|Nottebohm, Gustav]]. ''Thematisches Verzeichnis der im Druck erschienenen Werke von Ludwig van Beethoven''. Leipzig, Breitkopf & Härtel, 1925 {{OCLC|4763103}}. Reprinted Wiesbaden: M. Sändig, 1969 {{OCLC|1828776}}.<br />—Historically important thematic catalogue, by a pioneering 19th Century Beethoven scholar.
*[[Maynard Solomon|Solomon, Maynard]]. ''Beethoven'' (1st edition). New York: Schirmer, 1977. ISBN 0-02-872460-7. pp. 372, 386–391.<br />—Popular biographical study; includes bibliographical notes and (incomplete) works lists.
;Verksamlingar (partitur)
*''Ludwig van Beethovens Werke: Vollständige kritisch durchgesehene überall berechtigte Ausgabe''. Leipzig: Breitkopf & Härtel,<br />vols i–xxiv, 1862–65; vol xxv (supplement), 1888. {{OCLC|24931728}}<br />—Original critical "complete works" edition, commonly known as the [[Beethoven Gesamtausgabe]].
*''Beethoven: Sämtliche Werke: Supplemente zur Gesamtausgabe'', ed. W. Hess. Wiesbaden: Breitkopf & Härtel, 1959. {{OCLC|13654118}}<br />—Hess's supplement to the 19th century Breitkopf edition.
*''Beethovens Werke: neue Ausgabe sämtlicher Werke'', ed. Joseph Schmidt-Görg, Martin Staehelin, et al. München: G. Henle, 1961 – (current). {{OCLC|13654118}}<br />—New critical edition, "herausgaben vom [http://www.beethoven-haus-bonn.de/sixcms/detail.php?id=2986&template=&_mid=2986 Beethoven-Archiv, Bonn] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071007231752/http://www.beethoven-haus-bonn.de/sixcms/detail.php?id=2986&template=&_mid=2986 |date=2007-10-07 }}"; 56 volumes in 13 categories, [http://www.beethoven-haus-bonn.de/sixcms_upload/media/23/gesamtausgabe092008_02.pdf 36 volumes released] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090306103819/http://www.beethoven-haus-bonn.de/sixcms_upload/media/23/gesamtausgabe092008_02.pdf |date=2009-03-06 }} as of January 2009.
;Bøker
*{{Cite book
|last=Lühning |first=Helga |year=1997
|chapter=Beethoven as a Lieder composer
|title=Beethoven Complete Recording, booklet
|publisher=Deutsche Grammophon Gesellschaft
}}
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.lvbeethoven.com/Oeuvres/ListOpus.html Opusnummer, Kinsky-, Hess- og Biamonti-katalogen frå lvbeethoven.com]
*{{IMSLP|id=Beethoven, Ludwig van|cname=Ludwig van Beethoven}}
* [http://ludwig0van0beethoven.tripod.com/works-index.html Verkindeks]
[[Kategori:Komposisjonar av Ludwig van Beethoven| ]]
917u9dyyjlhk836e8y9xuuqhbeejan6
Innsjøen Kilpisjärvi
0
217010
3672997
3433740
2026-09-16T19:49:48Z
Ranveig
39
Flikk
3672997
wikitext
text/x-wiki
{{om|innsjøen|staden|Kilpisjärvi}}
{{Infoboks innsjø
|namn = Kilpisjärvi
|bilete = Enontekiö Kilpisjärvi.JPG
|bilettekst = Kilpisjärvi sett frå den finske sida
|land = Finland
|areal = 37.33
|høgd = 473
|største_djupn = 57
|volum = 0.73
|nedslagsfelt =
|tilløp = [[Könkämäälven]]
}}
[[Fil:Location of Kilpisjärvi in Finland.png|mini|Kilpisjärvi i Finland]]
'''Kilpisjärvi''' (eller ''Gilbbesjävri'', [[nordsamisk]] ''Gilbbesjávri'') er ein innsjø på grensa mellom [[Finland]] og [[Sverige]]. Han ligg i den nordvestre delen av [[Enontekis]] kommune ved staden [[Kilpisjärvi]] i den ''finske armen'' i [[Lappland Finland|Lappland]] i det nordvestlegaste [[Finland]]. På den svenske sida ligg sjøen i [[Kiruna kommun]] i [[Norrbottens län]] ([[Lappland i Sverige|Lappland]]).
Kilpisjärvi ligg i [[Dei skandinaviske fjella]]. På den finske sidan ligg fjelltoppane rundt 300–550 meter, og på den svenske sidan rundt 300 meter over vassflata. Strendene er tørre, karrige og steinete. Det mest kjente fjellet ved sjøen er [[Saana]].
Kilpisjärvi er todelt, og vert delt av eit sund ved ''Salmivaara'' i den nordlege (øvre) ''Ylinen Kilpisjärvi'' (nordsamisk: ''Bajit Gilbbesjávri'') og i den sørlege (nedre) ''Alanen Kilpisjärvi'' eller ''Alajärvi'' (''Vuolit Gilbbesjávri'' eller ''Vuolle-Gilbbesjávri''). Innsjøen har utløp gjennom [[Könkämä älv]], [[Muonio älv]] og endeleg [[Torne älv]] til [[Bottenviken]].
Kilpisjärvis samanlagte overflate utgjer 37 kvadratkilometer.<ref>[http://www.ymparisto.fi/default.asp?contentid=26520&lan=fi Statens miljöförvaltning: Suomen järvet 20-40 neliökilometriä] (finsk)</ref> Den største djupna på 57 meter ligg i den sørlege delen. I den nordlege delen er den største djupna på 47 meter.<ref>[http://kansalaisen.karttapaikka.fi Kartplatsen (Lantmäteriverket)] (finsk)</ref> Gjennomsnittleg djupne er 19,5 meter.<ref>[https://web.archive.org/web/20020626192721/http://www.jyu.fi/ymtk/ahti/as198syv.html Ahdin Sanomat 1-2/98 (Ympäristöntutkimuskeskus, Miljöforskningscentralen vid Jyväskylä universitet)] (finsk)</ref> Innsjøen er islagt til slutten av mai og sjøen frys til i byrjinga av november.<ref>[http://www.ymparisto.fi/download.asp?contentid=34384&lan=fi Statens miljöförvaltning: Suomen vesistöjen jääolot (pdf)] (finsk)</ref>
== Fiskebestand ==
[[Harr]], [[røye]], [[sik]] og [[aure]] er dei viktigaste fiskeartane i Kilpisjärvi.<ref>[http://www.pohjoinenkalaseura.com/kalapaikkaJarvet.htm Fiskeriföreningen ''Pohjoinen Kalaseura ry.''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070209030952/http://www.pohjoinenkalaseura.com/kalapaikkaJarvet.htm |date=2007-02-09 }} (finsk)</ref> Siken er utplassert i sjøen. Kilpisjärvi er ikkje eit godt fiskevatn. eit teikn på dette ser ein i den årlege [[sportsfiske]]konkurransen ''Vain kaksi kalaa (Berre to fiskar)'', som vert arrangert i byrjinga av mai. Trass i deltakartalet på fleire tusen våren 2006, resulterte konkurransen i null fanga fisk som oppfylte måla i høve til konkurransereglane.<ref>[http://www.saanankiitajat.fi/ Tävlingsarrangören ''Saanankiitäjät''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070509031357/http://www.saanankiitajat.fi/ |date=2007-05-09 }} (nordfinsk)</ref>
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kilpisjärvi (innsjø)|Kilpisjärvi (innsjø)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. juni 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:''
</div>
{{fotnoteliste}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Kilpisjärvi}}
[[Kategori:Innsjøar i Finland]]
[[Kategori:Innsjøar i Lappland i Sverige]]
[[Kategori:Torne älv-vassdraget]]
[[Kategori:Den svensk-finske riksgrensa]]
7868yjh0hubi884jgsvi5ijw8yebtoy
Norsk Folkehjelp
0
230466
3672946
3592926
2026-09-16T14:39:06Z
Johshh
122989
3672946
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks organisasjon
| bilete = Norsk Folkehjelp.JPG
| skipa = [[7. desember]] [[1939]]
| leiartittel = Generalsekretær
| leiar = Per Nergaard
| undergrupper = [[Norsk Folkehjelp Sanitet]]
[[Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom]]
[[Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom]]
}}
'''Norsk Folkehjelp''' er ein norsk humanitær medlemsorganisasjon som vart skipa i 1939 som den humanitære og partipolitisk uavhengige solidaritetsorganisasjonen til den [[Noreg|norske]] [[fagrørsla]].<ref name=":0" /> Han har som oppgåve å syne internasjonal solidaritet i praksis ved å støtte utsette grupper som til dømes [[urfolk]], fattige bønder, kvinner og ungdom, slik at dei sjølv vert i stand til å fremje interessene sine. Organisasjonen legg difor stor vekt på å finne dei rette samarbeidspartnarane i landa dei er engasjerte i, og gjere det mogleg for dei å drive arbeidet vidare sjølve.
Organisasjonen er engasjert i meir enn 35 land<ref name=":0">{{Citation|title=Om Norsk Folkehjelp|url=https://folkehjelp.no/om-norsk-folkehjelp|website=Norsk Folkehjelp|accessdate=2025-02-19|language=nb}}</ref> og arbeider for rettferdig fordeling av makt og ressursar og vern om liv og helse ved å arbeide internasjonalt med langsiktig utviklingsarbeid, med rydding av eksplosiv og miner etter krig og konflikt, og med hjelpearbeid der det er akutt naud. Norsk Folkehjelp har arbeidd seg opp til å verte ein av dei fremste organisasjonane i verda på sivil, humanitær rydding av landminer, og har arbeidd aktivt både i Noreg og internasjonalt for å få til internasjonale forbod mot å lage og nytte [[landmine]]r og [[klasevåpen]].
Norsk folkehjelp er partipolitisk uavhengig, men ikkje politisk nøytral.<ref>{{Citation|title=Politiske posisjoner|url=https://folkehjelp.no/om-norsk-folkehjelp/polpos|website=Norsk Folkehjelp|accessdate=2025-02-19|language=nb}}</ref> Organisasjonen tek standpunkt i viktige samfunnsdebattar, og kan velje lokale samarbeidspartnarar som kan stå i opposisjon til, eller vere i konflikt med, makthavarane i landet sitt.
I Noreg driv Norsk Folkehjelp sanitets- og redningsteneste, og flyktning-, asyl- og integreringsarbeid.<ref name=":0" />
Norsk Folkehjelp gjev ut bladet [[Appell]].
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refbetre|dato=2025}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
* {{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norsk Folkehjelp| ]]
kpjm6d4vub9tk48753vwbsrunpft3vw
3672974
3672946
2026-09-16T17:01:22Z
Ranveig
39
3672974
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks organisasjon
| bilete = Norsk Folkehjelp.JPG
| skipa = [[7. desember]] [[1939]]
| undergrupper = [[Norsk Folkehjelp Sanitet]]
[[Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom]]
[[Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom]]
}}
'''Norsk Folkehjelp''' er ein norsk humanitær medlemsorganisasjon som vart skipa i 1939 som den humanitære og partipolitisk uavhengige solidaritetsorganisasjonen til den [[Noreg|norske]] [[fagrørsla]].<ref name=":0" /> Han har som oppgåve å syne internasjonal solidaritet i praksis ved å støtte utsette grupper som til dømes [[urfolk]], fattige bønder, kvinner og ungdom, slik at dei sjølv vert i stand til å fremje interessene sine. Organisasjonen legg difor stor vekt på å finne dei rette samarbeidspartnarane i landa dei er engasjerte i, og gjere det mogleg for dei å drive arbeidet vidare sjølve.
Organisasjonen er engasjert i meir enn 35 land<ref name=":0">{{Citation|title=Om Norsk Folkehjelp|url=https://folkehjelp.no/om-norsk-folkehjelp|website=Norsk Folkehjelp|accessdate=2025-02-19|language=nb}}</ref> og arbeider for rettferdig fordeling av makt og ressursar og vern om liv og helse ved å arbeide internasjonalt med langsiktig utviklingsarbeid, med rydding av eksplosiv og miner etter krig og konflikt, og med hjelpearbeid der det er akutt naud. Norsk Folkehjelp har arbeidd seg opp til å verte ein av dei fremste organisasjonane i verda på sivil, humanitær rydding av landminer, og har arbeidd aktivt både i Noreg og internasjonalt for å få til internasjonale forbod mot å lage og nytte [[landmine]]r og [[klasevåpen]].
Norsk folkehjelp er partipolitisk uavhengig, men ikkje politisk nøytral.<ref>{{Citation|title=Politiske posisjoner|url=https://folkehjelp.no/om-norsk-folkehjelp/polpos|website=Norsk Folkehjelp|accessdate=2025-02-19|language=nb}}</ref> Organisasjonen tek standpunkt i viktige samfunnsdebattar, og kan velje lokale samarbeidspartnarar som kan stå i opposisjon til, eller vere i konflikt med, makthavarane i landet sitt.
I Noreg driv Norsk Folkehjelp sanitets- og redningsteneste, og flyktning-, asyl- og integreringsarbeid.<ref name=":0" />
Norsk Folkehjelp gjev ut [[tidsskriftet Appell]].
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refbetre|dato=2025}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
* {{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norsk Folkehjelp| ]]
ec8hgjaoigvt8bwgfgeinm16y7neide
3672975
3672974
2026-09-16T17:02:33Z
Ranveig
39
3672975
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks organisasjon
| bilete = Norsk Folkehjelp.JPG
| skipa = [[7. desember]] [[1939]]
| undergrupper = [[Norsk Folkehjelp Sanitet]]
[[Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom]]
[[Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom]]
}}
'''Norsk Folkehjelp''' er ein norsk humanitær medlemsorganisasjon som vart skipa i 1939 som den humanitære og partipolitisk uavhengige solidaritetsorganisasjonen til den [[Noreg|norske]] [[fagrørsla]].<ref name=":0" /> Han har som oppgåve å syne internasjonal solidaritet i praksis ved å støtte utsette grupper som til dømes [[urfolk]], fattige bønder, kvinner og ungdom, slik at dei sjølv vert i stand til å fremje interessene sine. Organisasjonen legg difor stor vekt på å finne dei rette samarbeidspartnarane i landa dei er engasjerte i, og gjere det mogleg for dei å drive arbeidet vidare sjølve.
Organisasjonen er engasjert i meir enn 35 land<ref name=":0">{{Citation|title=Om Norsk Folkehjelp|url=https://folkehjelp.no/om-norsk-folkehjelp|website=Norsk Folkehjelp|accessdate=2025-02-19|language=nb}}</ref> og arbeider for rettferdig fordeling av makt og ressursar og vern om liv og helse ved å arbeide internasjonalt med langsiktig utviklingsarbeid, med rydding av eksplosiv og miner etter krig og konflikt, og med hjelpearbeid der det er akutt naud. Norsk Folkehjelp har arbeidd seg opp til å verte ein av dei fremste organisasjonane i verda på sivil, humanitær rydding av landminer, og har arbeidd aktivt både i Noreg og internasjonalt for å få til internasjonale forbod mot å lage og nytte [[landmine]]r og [[klasevåpen]].
Norsk folkehjelp er partipolitisk uavhengig, men ikkje politisk nøytral.<ref>{{Citation|title=Politiske posisjoner|url=https://folkehjelp.no/om-norsk-folkehjelp/polpos|website=Norsk Folkehjelp|accessdate=2025-02-19|language=nb}}</ref> Organisasjonen tek standpunkt i viktige samfunnsdebattar, og kan velje lokale samarbeidspartnarar som kan stå i opposisjon til, eller vere i konflikt med, makthavarane i landet sitt.
I Noreg driv Norsk Folkehjelp sanitets- og redningsteneste, og flyktning-, asyl- og integreringsarbeid.<ref name=":0" />
Norsk Folkehjelp gjev ut [[tidsskriftet Appell]].
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refbetre|dato=2025}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
* {{offisiell nettstad}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norsk Folkehjelp| ]]
[[Kategori:Norske humanitære organisasjonar]]
[[Kategori:Organisasjonar skipa i 1939]]
ez2iqfj4ts9jfw1x8s5jha97yrgtnkb
Salo
0
268724
3672993
3173714
2026-09-16T19:34:55Z
Ranveig
39
Malar
3672993
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by}}
[[Fil:Salonkirkko.JPG|mini|Salo kyrkje]]
'''Salo''' er ein by og ein kommune i landskapet [[Egentliga Finland]] i [[Finland]]. Kommunen har over 54 000 innbyggarar og eit areal på 2 168,3 km². Byen ligg 52 kilometer aust for [[Åbo]] og 112 kilometer vest for [[Helsingfors]]. Kommunen er [[finsk]]språkleg.
Salo har vore kjend for sin elektronikkindustri. Allereie frå 1920-talet var Salo ein elektonikk-stad, då ein byrja tilverke radioapparat. Noko seinare starta produksjonen av radiotelefonapparat og fjernsyns-apparat. Langt seinare byrja ein å lage mobiltelefonar. Gjennom mange år opplevde byen stor framgang på feltet, og største fabrikken til [[Nokia]] låg i Salo til hausten 2012, då produksjonen vart lagt ned.
Salo vart {{lang|sv|köping}} i 1887 og har hatt bystatus sidan 1960.
==Kjelder==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Salo, Finland|Salo, Finland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 1. januar 2014.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Finland]]
[[Kategori:Kommunar i Finland]]
m2fl0wdqddlvuan82pg958l2119hejg
Den thailandske hæren
0
292021
3673052
3395060
2026-09-17T10:09:17Z
HerVal7752
105842
Malar
3673052
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks myndigheit}}
'''Den thailandske hæren'''{{mrk|[[thai]] กองทัพบกไทย, ''Kongthap Bok Thai''}} er [[hær]]en i [[Thailand]] og den eldste og største greina av [[det thailandske forsvaret]]. Hærsjefen er [[Apirat Kongsompong]].<ref>{{kjelde www|url=https://www.bangkokpost.com/thailand/general/1724391/army-chief-ridicules-claim-thailand-behind-chemical-attack-in-japan |tittel=Army chief ridicules claim Thailand behind chemical attack in Japan|avis= [[Bangkok Post]]|vitja=2019-08-04}}</ref>
==Historie==
Hæren blei skipa i 1874, dels som svar på nye trugsmål som følgje av Bowring-traktaten med Storbritannia. Traktaten frå 1855 opna opp landet for [[internasjonal handel]].
Hæren har tradisjonelt hatt stor politisk makt i Thailand.
Offiserar frå hæren har utført [[statskupp]] i 1957, 1959, 1976 og 2006.
22. mai 2014 avsette hæren styresmaktene i Thailand og innsette offiserar i [[Ratthasapha|nasjonalforsamlinga]]. 21. august valde denne forsamlinga hærleiaren [[Prayuth Chan-ocha]] til ny [[statsminister]]. Generalen hadde sagt at det skulle haldast nasjonale val etter politiske reformer som kom til å ta minst eitt år å fullføra.<ref name="ThailandPM">{{cite news|title=Thailand's Junta Chief Chosen as Prime Minister|url=http://www.voanews.com/content/thai-coup-leader-nominated-prime-minister/2422964.html|date=21 August 2014|accessdate=23. september 2014|publisher=[[Voice of America]]}}</ref>
==Merknader==
{{merknadar}}
==Kjelder==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Royal Thai Army|Royal Thai Army]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. desember 2014.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{spire|militær|samfunn|Thailand}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Thailandsk historie|Hæren]]
[[Kategori:Thailandsk samfunn|Hæren]]
[[Kategori:Hærar etter land|Thailand]]
[[Kategori:Thailandsk militærhistorie]]
[[Kategori:Det thailandske forsvaret]]
17iprvaaow1hnnllp3xx9hft0yt0mrm
Josef Stenbäck
0
309094
3673023
3434620
2026-09-17T06:47:15Z
Kallerna
9693
/* Biletgalleri */ img
3673023
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks kunstnar}}
'''Josef Daniel Stenbäck''' ({{levde-lua|fødd 2. mai 1854 i Alavo, død 27. april 1929 i [[Helsingfors]]}}) var ein [[finland|finsk]] [[arkitekt]] og [[ingeniør]] som gjorde seg kjend som ein produktiv kyrkjearkitekt.
Han teikna over eit trettital kyrkjebygg i Finland, først i nygotisk stil, for seinare å gå over til [[Nasjonalromantikken|nasjonalromantikk]] og [[Art nouveau|jugendstil]].
Han var gift med Anna Bähr (fødd 1862) og far til journalisten Matti Kivekäs.
== Biletgalleri ==
<gallery>
Juselius Mausoleum 6.jpg|Juselius mausoleum
Kemi Church 1.jpg|Kemi kyrkje
Kotkan kirkko länsipääty.JPG|Kotka kyrkje
Mikkeli Cathedral.jpg|Mikkeli domkyrkje
</gallery>
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Josef Stenbäck|Josef Stenbäck]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 28. desember 2015.''
----
* [http://www.uppslagsverket.fi/start/sok/view-103684-StenbaeckJosef Stenbäck, Josef] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160105213400/http://www.uppslagsverket.fi/start/sok/view-103684-StenbaeckJosef |date=2016-01-05 }} i ''[[Uppslagsverket Finland]]'' (nettutgåve, 2009)
{{refslutt}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Finske arkitektar]]
[[Kategori:Folk frå Avalus]]
ku3sx022nzlo15pcj3vlqmnqsd4fqu9
Alpin vegetasjon
0
309450
3672916
3672862
2026-09-16T12:40:04Z
Ranveig
39
Ref-flikk
3672916
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Alpine flora.jpg|mini|Alpin vegetasjon i [[Alpane]].]]
[[Fil:Alpine tundra Copper Mountain Colorado.jpg|mini|Alpin tundra i Colorado.]]
'''Alpin vegetasjon''' er [[plantar]] som veks i [[alpint klima]]. Dette er ein klimatype som finst ved store [[høgd]]er over [[tregrensa]]. Alpine plantar veks saman som eit [[plantesamfunn]] i [[alpin tundra]].<ref name="functional">{{harvnb|Körner|2003}}</ref> Alpine plantar høyrer til ulike biologiske grupper, som [[gras]], [[Cyperaceae|storr]], [[puteplantar]] og ulike blomar, [[mose|mosar]] og [[lav]].<ref name="functional2">{{harvnb|Körner|2003|pp=9–18}}.</ref> Plantane er tilpasse det harde miljøet i denne klimasona, som omfattar låge temperaturar, tørke, UV-stråling og ein kort vekstsesong.
==Økologi==
[[Fil:Flickr - brewbooks - Aloe polyphylla Schönland ex Pillans (6).jpg|mini|''Aloe polyphylla'', ein alpin [[aloe]]plante som veks i høgfjellsområde i [[Drakensberg]] i [[Lesotho]].]]
Alpin vegetasjon førekjem på [[alpin tundra]], ein type naturregion eller [[biom]] der det ikkje veks [[tre]]. Alpin tundra finst i [[fjell]]område over heile verda. Det går over til subalpin skog under tregrensa, med avstumpa tre i overgangsområdet ([[ekoton]]en) som blir kalla ''[[Krummholz]]''. Høgare oppe ender vegetasjonsområdet i [[snøgrensa]], der det finst snø og is heile året.
Alpine plantar veks ikkje berre på høge [[breiddegrad]]er, men finst også i område nærare [[tropane]]. Desse områda har ulik økologi frå område på høgare breiddegrader.<ref>{{harvnb|Smith|1987|p=137}}</ref> Ein av dei viktigaste forskjellane er at den nedre grensa til eit tropisk alpint vegetasjonsområde ofte er vanskeleg å definera på grunn av ei blanding av menneskeleg aktivitet, tørt klima og ei naturleg manglande tregrense.<ref>{{harvnb|Smith|1987|p=138}}</ref> Den andre store skilnaden mellom tropisk og arktisk alpin økologi er temperaturskilnadane. Tropane har ein sommar/vinter-syklus kvar dag, medan høgare breiddegrader er kalde både dag og natt. I desse områda er hovudutfordringa å takla [[kulde|kulda]]. Intens [[frostforvitrning]] påverkar det vesle jordsmonnet som er og også vegetasjonen.<ref>{{harvnb|Bliss|1960|p=119}}</ref> Tropiske alpine området kan ha liknande tilhøve, men sjeldnare. Det kan vera vanskeleg å generalisera om økologien i nordlege alpine soner fordi dei dekkjer massive område.<ref>{{harvnb|Bliss|1971|p=407}}</ref> I tillegg til kulde er vind ein viktig faktor i alpin økologi. [[Beskjering]] av vind er vanleg i nordlege alpine område. Vinderosjon av puteplantar er også vanleg å sjå i Alaska.<ref>{{harvnb|Bliss|1960|pp=127–128}}</ref>
== Tilpassingar ==
=== Å overleva låge temperaturekstremar ===
[[Fil:MassifMontBlanc7438.JPG|mini|Alpint habitat på [[Mont Blanc-massivet]].]]
Dei fleste alpine plantar opplever låge temperaturektremar på eit eller anna punkt i livet. Dei har ulike måtar å takla desse ekstremane på. Dei kan unngå å utsetjast for dei låge temperaturane gjennom [[fenologi]] (vekstfasar knytt til årstidene) eller [[Morfologi i biologi|morfologi]] (utforming). Plantane kan også unngå at utsett vev frys gjennom å auka mengda av løyst stoff i vevet og oppnå ei [[frysepunktsnedsetting]]. Ein annan, noko enklare metode er [[Underkjølte vassdropar|underkjøling]], som hindrar danning av [[is]]krystallar inni plantevevet. Desse metodane er berre verksame ved moderat kulde. I den alpine sona er temperaturane ofte låge nok til at dei ikkje gjev tilstrekkeleg vern.<ref name="functional3">{{harvnb|Körner|2003|pp=101–114}}.</ref> Plantar som treng ei meir permanent løysing kan utvikla [[frosttoleranse]]. Plantar kan også [[dehydrering|dehydrera]] cellene sine ved å flytta vatn til [[Extracellulærmatrix|intercellulærsubstans]]. Dette gjer at is blir danna utanfor cellene der iskrystallana ikkje kan gjera skade. Dersom ingen av desse strategiane kan hindra [[frost]]skade har alpine plantar ofte evna til å reparera eller erstatta skadde organ.<ref name="hacker">{{harvnb|Hacker|2008}}</ref> Dei hjelper til med å gjera dette mogleg ved å plassera vekstområda sine, [[meristem]], under bakken der det som regel er varmare.<ref name="functional3" />
====Forhindring av uttørking====
[[Fil:Xanthoria elegans.jpg|mini|Ein vanleg alpin lav, ''[[Xanthoria elegans]]''.]]
Tilgang på vatn varierer ofte i alpine område. Mose og lav har høg uttørkingstoleranse, noko som bidreg til den høge utbreiinga deira i alle alpine habitat.<ref name="austrheim">{{harvnb|Austrheim|2005}}</ref> [[Karplantar]] er sjeldan utsette for uttørking av vevet i høgda. Om det skjer finn det vanlegvis stad på særleg vindutsette stader. Alpine plantar kan hindra vasstap ved hjelp av djupe røter og kontroll av [[spalteopning]]ane i huda. Plantar i lågtliggande område har som regel størst spalteopning om morgonen medan alpine plantar har størst spalteopning midt på dagen, når temperaturen er høgast. Alpine [[sukkulent]]ar nytter ofte [[CAM-fotosyntese]] for å hindra vasstap.
===UV-stråling===
Fordi [[ultrafiolett stråling]] gjerne aukar i høgda, har ho ofte vore rekna som ein stressfaktor for alpin vegetasjon. Det er gjort fleire undersøkingar av korleis strålinga eventuelt påverkar dei, men det er usikkert om vekst og utvikling til plantane faktisk blir påverka. Det er også uklar om strålinga fører til auka genetisk differensiering og avstumpa vekstformer.<ref name="functional3" />
===Reproduksjon===
Alpine plantar reproduserer seg både [[kjønna formeiring|kjønna]] og [[ukjønna formeiring|ukjønna]]. Kjønna formeiring kan vera problematisk i alpine område, særleg på stader med kort vekstsesong i soner på høge breiddegrader. I tropiske alpine soner med vekstsesong heile året, som i det nordlege [[Andes]], kan plantar blomstra heile året. Uansett kva tid planatane blomstrar er pollinerande dyr ofte sjeldne, og dei har mindre aktivitet jo høgare ein kjem.<ref name="functional7">{{harvnb|Körner|2003|pp=259–290}}.</ref> Dei vanlegaste [[pollinator]]ane i den alpine sona er [[humler]] og [[fluge]]r.<ref name="functional7" /> Plantar har ulike strategiar for å hanskast med desse vanskane, mellom anna vekslande blomstringstid og reproduksjon gjennom [[kloning]].
====Tidleg blomstring====
[[Fil:Glory of the Snow in the snow.JPG|mini|Snøstjerne ([[Chionodoxa]]) er ein alpin plante som dannar blomane sine i føre sesong slik at dei er klare til å blomstra så snart snøen byrjar smelta om våren.]]
[[Fil:Alpen I Pflanzenwelt in Brockhaus.jpg|mini|Illustrasjon av alpine blomar frå ''Der Neue Brockhaus'' (1937).]]
Nokre alpine plantar blomstrar straks etter at snøsmeltinga har byrja. Desse tidlege blomstrarane dannar alltid blomane i føre sesong. Dette gjer at dei risikerer frostskade på [[blomestand]]en.<ref name="functional7" /> For å minka risikoen er blomane ofte omkransa av tettpakka [[høgblad]] dekte av [[trikom]]ar (hår). Dette held innsida av [[knopp]]en varm.<ref name="tsukaya">{{harvnb|Tsukaya|2001}}</ref> Ettersom det finst få pollinatorar tidleg i sesongen, har tidleg blomstrande blomar ein liten reproduktiv suksessrate.<ref name="functional7" /> Ein fordel med å blomstra tidleg er likevel at frøa som blir danna har større sjanse til å bli mogne før neste frostperiode. Plantane har også større [[utkryssing]]srate, noko som aukar den genetiske variasjonen deira.<ref name="functional7" />
====Blomstring midt i sesongen====
Om lag halvparten av alle alpine artar blomstrar midt i vekstsesongen. Dette kombinerer både fordelane og ulempene med tidleg og sein blomstring. Nokre plantar som blomstrar midt i sesongen dannar blomsterstanden i føre sesong, men ikkje alle.<ref name="functional7" />
====Sein blomstring====
Sein blomstring finn stad etter hovudvekstsesongen. Plantar som gjer dette produserer mange frø, men frøa har redusert mogningsrate på grunn av tidsavgrensinga. Desse plantane har ein tendens til å nytta [[sjølvpollinering]], [[vivipar]]i og [[apomiksis]] (ulike typar ukjønna formeiring).<ref name="functional7" />
====Kloning====
Fordi blomstring og frøproduksjon kan ha høge kostnader for alpine, nytter dei ofte [[vegetativ reproduksjon]] eller kloning. Denne strategien blir stadig meir vanleg jo høgare ein kjem, og er mest utbreidd blant [[gras]] og [[sporeplantar]].<ref name="functional7" /> For nokre alpine plantar er det den viktigaste reproduksjonmåten. Eit døme på ein slik plante ''[[Carex]]'' ''curvula'', som ein reknar med har ein klonealder på rundt 2000 år.<ref name="Steinger">{{harvnb|Steinger|1996}}</ref>
==Bruk og tyding av alpine plantar==
[[Fil:Allt1 611.jpg|mini|[[Edelweiss]] i [[Republikken Altaj|Altaj]].]]
[[Fil:Rheum australe Oulu 02.jpg|mini|Rabarbratypen ''Rheum australe'' frå Aust-Asia/Himalaya dyrka i [[Oulu universitet]] sin [[botanisk hage|botaniske hage]].]]
Ei rekkje alpine plantar har vore brukt tradisjonelt til mat, medisin og andre føremål, og mange av dei har i dag viktig økonomisk tyding. Fleire alpine plantar blir også dyrka i hagar utanfor alpine klimasoner, både i eigne [[steinbed]] eller saman med andre plantar. Dei toler godt vind, sterk sol, låge temperaturar og tørke, men må ofte vernast mot opphoping av vatn og skugge.<ref>{{citation|
title=The English rock-garden
|author=Reginald John Farrer
|year=1919
|p=xxvii|url=https://archive.org/stream/englishrockgarde01farr#page/n29/mode/2up}}</ref>
Plantar frå sjølve [[Alpane]] har lenge vore brukt som mat- og medisinplantar. I dag blir dei marknadsførte i produkt som urtete,<ref>[http://www.lebensbaum.com/en/products/tea/alpine-herbs Alpine Herbs], lebensbaum.com</ref> hudprodukt<ref>[http://www.alpineherbals.com/herbal-healing-salve/ Herbal Healing Salve], alpineherbals.com; [http://www.clarinsusa.com/en/cleansing-milk-with-alpine-herbs/C010102001.html?utm_campaign=bazaarvoice&utm_medium=SearchVoice&utm_source=RatingsAndReviews&utm_content=Default Cleansing Milk With Alpine Herbs], clarinsusa.com</ref> og bakrusmiddel.<ref>{{citation|title=Klarkopf|url=http://swissalpineorganics.com/#order-now|accessdate=2016-01-04|archive-date=2016-01-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20160111084054/http://swissalpineorganics.com/#order-now}}</ref>
[[Solblom]] (''Arnica montana'') er eit døme på ein gammal medisinplante som framleis er sterkt etterspurd. Plantar frå [[malurtslekta]] har vore brukt til te og alkholdrikkar, mellom anna til å smaksetja [[absint]] og [[vermut]].
Plantar som [[alpehøgmole]] (''Rumex alpinus''), [[dvergtistel]], ''[[Cirsium spinosissimum]]'' og ''[[Echium italicum]]'' har vore nytta til mat eller dyrefôr.<ref>{{citation|title=Alpine ethnobotany in Italy: traditional knowledge of gastronomic and medicinal plants among the Occitans of the upper Varaita valley, Piedmont
|author=Andrea Pieroni og Maria Elena Giusti
|journal=Journal of Ethnobiology and Ethnomedicine
|year=2009
|url=http://ethnobiomed.biomedcentral.com/articles/10.1186/1746-4269-5-32}}</ref>
Typiske alpelantar som [[edelweiss]] har også hatt ei viktig symbolsk tyding i Austerrike, Sveits og Tyskland.<ref>
{{citation|title=The Meaning of the Edelweiss Flower
|author=Shanna Avery
|date=2. februar 2015
|url=http://www.ehow.com/facts_6745402_meaning-edelweiss-flower.html
}}</ref>
I [[Himalaya]] blir fleire hundre artar sanka og selde for medisinsk og aromatisk bruk. Mange hushald i Bygde-[[Nepal]] og -[[India]] er avhengige av inntektene frå denne handelen.<ref>{{harvnb|Kala|2005}}</ref><ref name="smith">{{harvnb|Smith Olsen|2003}}</ref> Dette skaper eit behov for å fokusera på plantekonservering og berekraftig sanking og levnad i desse områda. Nokre av plantane som blir sanka i Nepal er ''[[Neopicrorhiza|Neopicrorhiza scrophulariiflora]]'', ''[[Nardostachys grandiflora]]'', ''[[Aconitum|Aconitum spicatum]]'', ''[[Dioscorea|Dioscorea deltoidea]]'', ''[[Aconitum|Aconitum heterophyllum]]'', ''[[Rheum|Rheum australe]]'', ''[[Bergenia]]'' og ''[[Epimerantha|Epimerantha macraei]]''.<ref name="smith" /> I indisk Himalaya er alpine medisinplantar som ''[[Dactylorhiza|Dactylorhiza hatagirea]]'', ''[[Picrorhiza|Picrorhiza kurrooa]]'', ''[[Aconitum|Aconitum heterophyllum]]'', ''[[Fritillaria|Fritillaria roylei]]'' og ''[[Podophyllum hexandrum]]'' under sterkt press på grunn av kommersiell overutvinning.<ref>{{harvnb|Kala|2000}}</ref>
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
----
* {{Cite journal
| last = Austrheim
| first = Gunnar
| authorlink =
| first2 = Kristian| last2=Hassel
| first3 = Atle| last3=Mysterud
| title = The Role of Life History Traits for Bryophyte Community Patterns in Two Contrasting Alpine Regions
| journal = [[The Bryologist]]
| volume = 108
| issue = 2
| pages = 259–271
| year = 2005
| doi = 10.1639/0007-2745(2005)108[0259:TROLHT]2.0.CO;2
}}
* {{cite journal|last=Bliss|first=L.C.|title=Adaptations of arctic and alpine plants to environmental conditions|journal=Symposium Life Under Extreme Conditions|year=1960}}
* {{cite journal|last=Bliss|first=L.C.|title=Arctic and Alpine Plant life Cycles|journal=Annual Review of Ecology and Systematics|year=1971|volume=2|doi=10.1146/annurev.es.02.110171.002201 }}
* {{Cite journal
| last = Hacker
| first = Jürgen
| authorlink =
| first2 = Gilbert| last2=Neuner
| title = Ice Propagation in Dehardened Alpine Plant Species Studied by Infrared Differential Thermal Analysis (IDTA)
| journal = Arctic, Antarctic, and Alpine Research
| volume = 40
| issue = 4
| pages = 660–670
| year = 2008
| doi = 10.1657/1523-0430(07-077)[HACKER]2.0.CO;2
}}
* {{cite journal|last=Kala|first=Chandra Prakash| author-link = Chandra Prakash Kala |title=Status and conservation of rare and endangered medicinal plants in the Indian trans-Himalaya|journal=Biological Conservation|year=2000|volume=93|issue=3|pages=371–379|doi=10.1016/S0006-3207(99)00128-7}}
* {{cite journal|last=Kala|first=Chandra Prakash|title=Health traditions of Buddhist community and role of amchis in trans-Himalayan region of India|journal=Current Science|year=2005|volume=89|issue=8|pages=1331–1338}}
* {{Cite book
| first = Christian
| last = Körner
| title = Alpine Plant Life: Functional Plant Ecology of High Mountain Ecosystems
| place = Berlin
| publisher = Springer
| year = 2003
| isbn =978-3-540-00347-2
}}
* {{cite journal|last=Smith|first=Alan|first2=Truman P.|last2=Young|title=Tropical Alpine Plant Ecology|journal=Annual Review of Ecology and Systematics|year=1987|volume=18|doi=10.1146/annurev.ecolsys.18.1.137 }}
* {{Cite journal
| last = Smith Olsen
| first = Carsten
| last2 = Overgaard Larsen| first2=Helle
| title = Alpine medicinal plant trade and Himalayan mountain livelihood strategies
| journal = [[The Geographical Journal]]
| volume = 169
| issue = 3
| pages = 243–254
| year = 2003
| doi = 10.1111/1475-4959.00088
}}
* {{Cite journal
| last = Steinger
| first = Thomas
| authorlink =
| first2 = Christian| last2=Körner
| first3 = Bernhard| last3=Schmid
| title = Long-term persistence in a changing climate: DNA analysis suggests very old ages of clones of alpine Carex curvula
| journal = [[Oecologia]]
| volume = 105
| issue = 1
| pages = 94–99
| year = 1996
| doi = 10.1007/BF00328796
}}
* {{Cite journal
| last = Tsukaya
| first = H.
| first2 = T.| last2=Tsuge
| title = Morphological Adaptation of Inflorescences in Plants that Develop at Low Temperatures in Early Spring: The Convergent Evolution of "Downy Plants"
| journal = Plant Biology
| volume = 3
| issue = 5
| pages = 536–543
| publisher =
| location =
| year = 2001
| doi = 10.1055/s-2001-17727
}}
----
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Alpine plants|Alpine plants]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. januar 2016.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat|Alpine flora}}
{{Col-begin|width=66%}}
{{Col-2}}
* [http://www.greekmountainflora.info/ Greek Mountain Flora] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160109222426/http://greekmountainflora.info/ |date=2016-01-09 }}
* [http://www.dionysia4u.com/ The genus Dionysia in Iran and Oman] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20191204055011/http://www.dionysia4u.com/ |date=2019-12-04 }}
* [http://www.thealpinegarden.com/ The Alpine Garden, Rock Gardening on the Net] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20061111080053/http://www.thealpinegarden.com/ |date=2006-11-11 }}
{{Col-2}}
* [http://mailman.science.uu.nl/pipermail/alpine-l/ Alpine-L mailing list] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160304075528/http://mailman.science.uu.nl/pipermail/alpine-l/ |date=2016-03-04 }}
* [http://www.alpine-plants-jp.com/ Japanese Alpine Plants, etc.]
* [http://www.thegardenersresource.com/alpinessup.html The Gardeners Resource]
* [http://www.alpinegardensociety.net/ The Alpine Garden Society]
{{Col-end}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Alpin flora| ]]
[[Kategori:Alpin vegetasjon| ]]
[[Kategori:Plantar etter habitat]]
[[Kategori:Fjellflora]]
kfa7qyo178qo4h0nqyj0ygbx0321sn1
Al Hudaydah
0
315341
3673024
3407426
2026-09-17T06:56:30Z
Ranveig
39
Datoar, sort.
3673024
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by
|namn = Al Hudaydah
|bilete = Al Hudaydah Market, Yemen (11042765095).jpg
|bilettekst = Marknad i Al-Hudaydah
|regiontype = [[guvernement i Jemen|Guvernement]]
|region = [[Al Hudaydah guvernement|Al Hudaydah]]
|tidssone =Jemen standardtid
|utc_skilnad = +3
|lat_d=14|lat_m=48|lat_s=08|lat_NS=N
|long_d=42|long_m=57|long_s=04|long_EW=E
|høgdenivå = 17
| folketal = 400000
}}
'''Al Hudaydah''' ([[arabisk]] الحديدة), òg kalla '''Hodeda''', '''Hodeida''', '''Hudaida''' og '''Hodeidah''', er den fjerde største byen i [[Jemen]]. Han har kring 400 000 innbyggjarar og ligg midt i [[Al Hudaydah guvernement]].
==Historie==
[[Fil:Port of Al Hudaydah 1902.jpg|mini|venstre|Hamna i Al Hudaydah i 1902]]
Under [[fyrste verdskrigen]], i 1914, oppretta tyske soldatar leia av major [[friherre]] [[Othmar von Stotzingen]] ein [[radiostasjon]] i Al Hudaydah. Denne vart nytta under [[det arabiske opprøret]] til å videresende meldingar frå [[Istanbul|Konstantinopel]] til [[Tysk Aust-Afrika]] og til å sende [[propaganda]] til [[Sudan]], [[Britisk Somaliland]] og [[Etiopia|Abyssinia]].<ref>{{cite book |last = Waugh | first = Sir Telford | year = 1937 | title=Royal Central Asian Journal Volume XXIV part II | page= 313 }}translating the German account given in the German journal, ''Orient Rundschau''</ref>
I januar 1961 vart Al-Hudaydah øydelagd av ein storbrann. Byen og særleg hamneanlegga vart bygd opp att med hjelp frå [[Sovjetunionen]]. Ein motorveg til hovudstaden [[Sana'a]] stod ferdig i 1961. Det låg ein sovjetisk marinebase i byen i 1970- og 1980-åra.
Al-Hudaydah har mange historiske stader, særleg i [[Zabid]], som vert rekna som ein av dei viktigaste [[islam]]ske byane i verda. Byen er ikkje stod, men har meir enn hundre gamle moskear. I tillegg brukte han å ha eit universitet, som er like gammalt som [[al-Azhar]] i Egypt.
Forfattaren [[Abdullah bin Abdul Kadir]] vitja Al Hudaydah under pilegrimsreisa si til [[Mekka]] i 1854, og skildra byen i boka si. Han skreiv at det var vanleg å tygge [[khat]] på den tida.<ref>Ché-Ross, Raimy. MUNSHI ABDULLAH'S VOGAGE TO MECCA: A PRELIMINARY INTRODUCTION AND ANNOTATED TRANSLATION. Indonesia & the Malay World; Jul2000, Vol. 28 Issue 81, p196</ref>
Under [[den jemenittiske borgarkrigen i 2015]] var byen kontrollert av [[houthiar]] og vart bomba av koalisjonen leia av Saudi-Arabia den 18. august.<ref name = "bombing">[http://www.reuters.com/article/2015/08/18/us-yemen-security-idUSKCN0QN0HX20150818 Saudi-led warplanes hit Yemeni port, aid group sounds alarm] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150821002841/http://www.reuters.com/article/2015/08/18/us-yemen-security-idUSKCN0QN0HX20150818 |date=2015-08-21 }}, [[Reuters]], 18. august 2015</ref> Dei fire kranane i hamna vart øydelagd, i tillegg til fleire lagerhus. Koalisjonen meinte at hamna verna ein fiendtleg marinebase, men humanitære hjelpeorganisasjonar klaga over at marineblokaden til koalisjonen hindra naudhjelp til dei sivile som trong det.<ref name = "bombing"/>
==Økonomi==
Byen ligg ved [[Raudehavet]] og er ei viktig hamn for eksport av kaffi, bomull, dadlar og skinn. Han vart utvikla til ein hamneby midt på 1800-talet av [[Det osmanske riket|osmanske tyrkarar]].
I 1920 skilda britane hamna i Al Hudaydah som ei «dårleg hamn». Hamna hadde to innløp og kunne berre ta i mot mindre båtar, medan større båtar og skip måtte dokke over 3 km unna. I 1908 vart det bygd ein ny kai, som hadde problem med djupna, slik at dei fleste varene vart frakta til stranda, i staden for å bli levert på kaien. Ei ny hamn vart bygd 15 km nordvest for byen av dei tyrkiske styresmaktene, med ei lita toglinje inn til Al Hudaydah, og vidare knytt til Sana-Hodeida-banen. Eit fransk selskap bygde jernbaneen, men arbeidet stoppa då [[den italiensk-tyrkiske krigen]] braut ut. I 1909 tok hamna i mot mindre varer enn hamna i [[Jidda]]. Det året vitja 172 dampskip hamna. Dei fleste varene vart frakta til Storbritannia, Italia, Russland og Tyskland.<ref name=Prothero70>{{cite book|last=Prothero|first=G.W.|title=Arabia|year=1920|publisher=H.M. Stationery Office|location=London|page=70|url=http://www.wdl.org/en/item/11767/view/1/70/}}</ref>
Byen var kjend for å produsere stripete bomullstekstilar. Handverkarane som laga tekstilane vart flytta til [[Zabīd]] og Beit el-Faki på grunn av stammekonfliktar.<ref name="Prothero99"/> Byen var òg eit senter for [[garving]] og [[sandal]]making.<ref name=Prothero99>{{cite book|last=Prothero|first=G.W.|title=Arabia|year=1920|publisher=H.M. Stationery Office|location=London|page=99|url=http://www.wdl.org/en/item/11767/view/1/99/}}</ref>
Seint på 1800-talet vart det frakta mykje [[kaffi]] ut frå Al Hudaydah, men denne eksporten vart flytta til [[Aden]] tidleg på 1900-talet.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Al Hudaydah|Al Hudaydah]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. mai 2016.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonscat|Al Hudaydah}}
{{Wikivoyage|Al Hudaydah}}
{{Al Hudaydah guvernement}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Hudaydah}}
[[Kategori:Busetnader i Al Hudaydah guvernement]]
[[Kategori:Hamnebyar ved Raudehavet]]
09j9hpnnx1xzpd425pcgdhnviu03s5i
Stine Oftedal Dahmke
0
327193
3673019
3636889
2026-09-17T06:36:18Z
Migne
2086
/* Klubbspel */
3673019
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks idrettsutøvar|fødenamn=Stine Bredal Oftedal}}
'''Stine Oftedal Dahmke''' ({{fødd|25. september|1991|Oftedal, Stine}}) er ein norsk [[handball]]spelar frå [[Nittedal]] som perioden 2017-24 spelte for ungarske [[Győri ETO]]. I åra frå 2011 til 2024 var ho med på å vinne eitt OL-gull, tre VM-gull og fire EM-gull, to VM-sølv, EM-sølv og to OL-bronsar med [[Det norske kvinnelandslaget i handball|Noregs landslag]]. Dahmke deltok i 269 landskampar og skåra 757 mål.
==Karriere==
===Klubbspel===
Oftedal Dahmke var i yngre år medlem i Nit-Hak Håndballklubb. Sesongen 2007/08 spelte ho på [[Fjellhammer IL]], deretter var ho spelesjef (playmaker) i [[Stabæk IF]] i fem år. Sidan var aktiv i franske Issy Paris i tida 2013-17. Frå sommaren 2017 var ho ein sentral spelar for det ungarske topplaget Győri ETO som i 2018, 2019 og 2024 sigra i EHF-meisterligaen.
===Landslagsspel===
[[Fil:Stine Oftedal 2 20150319.jpg|mini|venstre|Stine Oftedal Dahmke i norsk landslagsdrakt i 2015.]]
Sommaren 2009 var Oftedal Dahmke med på vinne junior-VM i handball, ein prestasjon ho og Noreg gjentok eitt år seinare. Hausten 2010 fekk ho sin landslagdebut mot [[Island]] den 26. november. I desember 2011 deltok ho på det norske laget som vann [[Handball-VM 2011 for kvinner|handball-VM 2011]]. Også ved [[Handball-EM 2012 for kvinner|handball-EM 2012]], der det vart finaletap mot [[Det montenegrinske kvinnelandslaget i handball|Montenegro]] etter ekstraomgangar, var ho med i den norske troppen.
Frå og med [[Handball-EM 2014 for kvinner|handball-EM 2014]] har Oftedal Dahmke vore sentral i angrepsspelet til det norske landslaget som midtre rykkrom-spelar, der samspelet med særleg [[Nora Mørk]] har vore viktig for norske triumfar ved EM 2014, VM 2015 og EM 2016, og siger i bronsefinalen under [[Sommar-OL 2016]]. Sidan [[Handball-VM 2015 for kvinner|handball-VM 2015]] har ho vore Noregs kaptein i meisterskapsturneringane.
[[Fil:Stine Bredal Oftedal 20140812 - Issy Paris Hand-South Korea.jpg|mini|venstre|Oftedal Dahmke i Issy Paris-drakt i 2014.]]
===Merittar landslag===
*[[Handball-VM 2011 for kvinner| VM 2011]]: Gullmedalje etter 32–24 mot [[Det franske kvinnelandslaget i handball|Frankrike]]
*[[Handball-EM 2012 for kvinner|EM 2012]]: Sølvmedalje etter 31–34 mot [[Det montenegrinske kvinnelandslaget i handball|Montenegro]]
*[[Handball-VM 2013 for kvinner| VM 2013]]: Nr 5 med Noreg
*[[Handball-EM 2014 for kvinner|EM 2014]]: Gullmedalje etter 28–25 mot [[Det spanske kvinnelandslaget i handball|Spania]]
*[[Handball-VM 2015 for kvinner| VM 2015]]: Gullmedalje etter 31–23 mot [[Det nederlandske kvinnelandslaget i handball|Nederland]]
*[[Handball under Sommar-OL 2016/Kvinner|OL 2016]]: Bronsemedalje etter 36–26 mot Nederland
*[[Handball-EM 2016 for kvinner|EM 2016]]: Gullmedalje etter 30–29 mot Nederland
*[[Handball-VM 2017 for kvinner| VM 2017]]: Sølvmedalje etter 21–23 mot Frankrike
*[[Handball-EM 2018 for kvinner|EM 2018]]: Nr 5 etter 38–29 mot [[Det svenske kvinnelandslaget i handball|Sverige]]
*[[Handball-VM 2019 for kvinner| VM 2019]]: Nr 4 etter 28–33 mot [[Det russiske kvinnelandslaget i handball|Russland]]
*[[Handball-EM 2020 for kvinner|EM 2020]]: Gullmedalje etter 22–20 mot Frankrike
*[[Handball under Sommar-OL i 2021/Kvinner|OL i 2021]]: Bronsemedalje etter 36–19 mot Sverige
*[[Handball-VM 2021 for kvinner| VM 2021]]: Gullmedalje etter 29–22 mot Frankrike
*[[Handball-EM 2022 for kvinner|EM 2022]]: Gullmedalje etter 27–25 mot [[Det danske kvinnelandslaget i handball|Danmark]]
*[[Handball-VM 2023 for kvinner| VM 2023]]: Sølvmedalje etter 28–31 mot Frankrike
*[[Handball under Sommar-OL 2024/Kvinner|OL 2024]]: Gullmedalje etter 29–21 mot Frankrike
== Privatliv ==
Stine Oftedal Dahmke har studert ved [[Handelshøyskolen BI]] i [[Oslo]].<ref name="HerErStine">{{Kilde www|url=http://www.handball.no/p1.asp?p=29768|utgiver=Norges Håndballforbund|tittel=Her er Stine!|dato=2010-11-17|besøksdato=2010-12-07}}</ref>
Ho er storesystera til Hanna Oftedal Sagosen og Herman Bredal Oftedal, begge handballspelarar.
Ho gifta seg i 2024 med den tyske handballspelaren [[Rune Dahmke]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/stine-bredal-oftedal-har-giftet-seg-1.17006051|tittel=Stine Bredal Oftedal har giftet seg|utgiver=NRK Sport|dato=16. august 2024|besøksdato=22. august 2024}}</ref>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
<div class="references-small">
*[https://handballold.nif.no/Statistikk_Landskamper.asp?LagId=6014&SpillerId=192132 Landskampar]
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Stine Oftedal|Stine Oftedal]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 18. desember 2016.''
</div>
{{Det norske kvinnelandslaget i handball under sommar-OL 2016}}
{{Det norske kvinnelandslaget i handball under sommar-OL 2020}}
{{Det norske kvinnelandslaget i handball under sommar-OL 2024}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske handballspelarar]]
[[Kategori:Verdsmeistrar i handball]]
[[Kategori:Europameistrar i handball]]
[[Kategori:Olympiske medaljevinnarar i handball]]
[[Kategori:Olympiske meistrar for Noreg]]
[[Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnarar for Noreg]]
[[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2016]]
[[Kategori:Norske deltakarar under sommar-OL 2016]]
[[Kategori:Handballspelarar under sommar-OL 2016]]
[[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2020]]
[[Kategori:Norske deltakarar under sommar-OL 2020]]
[[Kategori:Handballspelarar under sommar-OL 2020]]
[[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2024]]
[[Kategori:Norske deltakarar under sommar-OL 2024]]
[[Kategori:Handballspelarar under sommar-OL 2024]]
[[Kategori:Spelarar i Handball-EM 2010 for kvinner]]
[[Kategori:Spelarar i Handball-VM 2011 for kvinner]]
[[Kategori:Spelarar i Handball-EM 2012 for kvinner]]
[[Kategori:Spelarar i Handball-VM 2013 for kvinner]]
[[Kategori:Spelarar i Handball-EM 2014 for kvinner]]
[[Kategori:Spelarar i Handball-VM 2015 for kvinner]]
[[Kategori:Spelarar i Handball-EM 2016 for kvinner]]
[[Kategori:Spelarar i Handball-VM 2017 for kvinner]]
[[Kategori:Spelarar i Handball-EM 2018 for kvinner]]
[[Kategori:Spelarar i Handball-EM 2020 for kvinner]]
[[Kategori:Folk frå Nittedal]]
pbpto6ggh5b3bih9t6rsoajluhbuhh6
Tine Kristiansen
0
338465
3673018
3225839
2026-09-17T06:35:12Z
Migne
2086
3673018
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks biografi}}
'''Tine Rustad Kristiansen''', gift Albertsen ({{fødd|12. februar|1980|Kristiansen, Tine}}) er ein norsk [[handball]]spelar frå [[Lørenskog]]. Ho vart europameister med Noreg i 2008 og vann meisterligaen 2011 med [[Larvik Håndballklubb]].
Kristiansen spelte på [[Fjellhammer IL]] til 2002. Ho melde då overgang til [[Larvik HK]] og var med på å dominere norsk serie- og cuphandball i 13 år. Vanlegvis spelte ho venstre rykkrom-spelar, men også playmaker. Vinteren 2016 tok ho turen til [[Molde HK]], men greidde ikkje å hindre at laget rykte ned frå eliteserien.
Kristiansen fekk sin landslagdebut 4. mars 2005 mot Spania, og den siste 25. september 2011 mot [[Russland]]. Ho fekk vere med i ein einaste meisterskap, [[Handball-EM 2008 for kvinner|Handball-EM 2008]], ei turnering som enda med norsk gull etter at [[Spania]] vart feia av handballparketten med sluttsifra 34-21 i finalen. Kristiansen deltok i 43 landskampar og skåra 52 mål.
===Merittar===
*EM 2008: Gullmedalje etter 34-21 mot Spania
*Vinnar av meisterligaen: 2011 med Larvik HK
*Vinnar av cupvinnarcupen: 2005 og 2008 med Larvik HK
*Seriemeister: 11 gongar med Larvik HK
*Noregsmeister: 12 gongar med Larvik HK
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Tine Kristiansen|Tine Kristiansen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. mai 2017.''
</div>
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske handballspelarar]]
[[Kategori:Europameistrar i handball]]
[[Kategori:Folk frå Lørenskog]]
9rs80t3kn2ovg3e8y3w204gf43kdju9
Camilla Carstens
0
342840
3673016
3442011
2026-09-17T06:33:29Z
Migne
2086
3673016
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks biografi}}
'''Camilla Carstens''' ({{fødd|6. februar|1977|Carstens}}) er ein norsk tidlegare [[handball]]spelar som vart europameister i 1998. Ho spelte 13 landskampar og skåra 12 mål i tida 1998-2000.
Carstens spelte på [[Fjellhammer IL]] før ho melde overgang til franske [[Metz]]. Sidan var ho aktiv på danske lag, fyrst Ikast i tida 1998-2001 og sidan på Kolding IF, heile tida som rykkrom-spelar.
Carstens debuterte på landslaget i oktober 1998. Ho var med i den norske troppen som vann handball-EM 1998, utan å få mykje speletid i meisterskapen. To år seinare deltok ho også for Noreg i handball-EM i [[Romania]], men vart som i 1998 sitjande mykje på innbytarbenken.
===Merittar===
*[[Handball-EM 1998 for kvinner| EM 1998]]: Gullmedalje etter 24–16 mot Danmark
*[[Handball-EM 2000 for kvinner|EM 2000]]: Nr 6 med Noreg
==Kjelder==
*[https://handballold.nif.no/Statistikk_Landskamper.asp?LagId=6014&SpillerId=78643 handball.no]
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske handballspelarar]]
[[Kategori:Europameistrar i handball]]
dn103m6z0ojlp8wujzjd17ihi48dhcu
Hedningsamfunnet
0
344883
3673042
3577793
2026-09-17T07:49:12Z
Ranveig
39
Retta detta. Treng oppdatering.
3673042
wikitext
text/x-wiki
{{treng oppdatering}}
{{infoboks organisasjon}}
[[Fil:Hedning_logo.png|mini|300x300pk|Logen til DnH.]]
'''Hedningsamfunnet''' (tidlegare Det norske Hedningsamfunn, forkorta DnH), forkorta '''HS''', er ei partipolitisk uavhengig rørsle som motarbeider [[Kyrkjesamfunn|kyrkja]] og innverknaden til [[Kristendommen|kristendomen]] i [[Noreg]], og kjempar for å skilja [[Statsreligion|stat og kyrkje.]] Rørsla vart stifta i [[1974]].
«[[Heidning]]» (norrønt ''heiðingi'', truleg samband med '[[hei]]') kan vera eit nedsetjande omgrep om nokon som ikkje høyrer til ei «godkjend» tru (ofte [[jødedommen]], [[kristendommen]] og/eller [[islam]]), eller eit omgrep personar som ikkje identifiserer seg med ein slik religion brukar om seg sjølv.
Ordet «heidning» kan eigentleg tyda 'ein som bur på heia'. På [[latin]] brukte ein ordet ''paganus'', 'landbuar' som omsetjing av [[Det gamle testamentet]] sitt hebraiske ''gojim'' og [[Det nye testamentet]] sitt [[gresk]]e ''ethne'', som tyder '[[folk]]', '[[folkeslag]]'.
HS kallar seg sjølv ein [[Humanisme|humanistisk]], antireligiøs frigjeringsrørsle. Organisasjonen arbeider for livssynsfridom og motarbeider [[Kristendommen|kristen]] og [[Islam|muslimsk]] innverknad. HS er kjent for provoserande aksjonar.
== Hedningsamfunnets føremålsparagraf ==
Hedningsamfunnets føremålsparagraf er: «Hedningsamfunnet er ein organisasjon for menneske som ikkje trur på gudar eller vedkjenner seg seg til nokon religion. Vi arbeider for å fremja toleranse og menneskeverd, og kjemper mot religiøs intoleranse. Vi arbeider for å fremja høvet til menneske for livsutfoldelse, og stimulerer den frie tanken. Vi arbeider for livssynsfridom, som omfattar så vel religionsfridom som fridom frå religion. Gjennom å appellera til medmenneskeligheit og sunn fornuft, og ved å kritisera religiøse vrangforestillingar, vil vi bidra til eit betre samfunn og lukkelegare menneske.»
== Historikk ==
=== Oppstarten ===
Dei første som tok opp idéen om Hedningsamfunnet var Sigurd Hasle og Espen S. Ore; to medarbeidere i det motkulturelle tidsskriftet ''ett blad'' i [[Oslo]]. Dette var i januar 1973. 20. januar 1973 vart det sendt ein søknad til [[Justis- og beredskapsdepartementet|Justis- og beredskapsdepartementet.]] Dei ynskte å få namnet godkjent, noko som var første steg i retning av å godkjennast som [[Trussamfunn|trossamfunn.]] Departementet svara at dei først ville ha oppgjeve medlemsstal og truvedkjenning, og Hedningsamfunnet hadde ingen av delane. Arbeidet gjekk så inn i ein dødfase som varte fram til våren [[1974|1974.]] Aktiviteten fekk då eit oppsving, og det vart sendt ut ei pressemelding våren 1974 om at Hedningsamfunnet var stifta, sjølv om samfunnet enno ikkje var vorte formelt stifta. 2. november 1974 vart det konstituerande møtet halde, og ein var cirka 60 medlemmar i starten. Dei tre som stifta Hedningsamfunnet i 1974 var, [[Terje Emberland|Terje Olerud]] (no Emberland) [[Audun Eckhoff]] og Knut Ås. Seinare òg Kjetil Wiedswang. Hedningsamfunnets første leiar var Auduns bror, arkitekten Dagfinn Eckhoff. Auduns og Dagfinns far, omsetjaren og NRK-mannen Erik Eckhoff, var Hedningsamfunnets informasjonssekretær frå 1974 til 2000. Verksemda vart frå starten av drevet med utgangspunkt i familien Eckhoffs leilegheit i Collettsgate, og då dei flytt, vart det innreia kontor i kjellaren av det same huset.<ref>[http://www.hedning.no/?om+historie ''Kort om Hedningsamfunnets historie 1974-2004 Oppstarten'']</ref>
=== Aksjonar ===
1975: Aksjonar og protestar mot Den norske kyrkja etter at det vart avsløra at det vart utført eksorsisme i Dnk.<br>
'''1977''': Aksjon mot politikarmøte i Sarons Dal.<br>
DnH ville protestera mot [[Aril Edvardsen]], og politikarar som stilte opp for han.<br/>
'''1978''': Aksjon mot ei [[gudsteneste]] i [[Slottskapellet]].<br/>
Dette vart gjort for å konfrontera studentprest Jan P. Hagberg med utsegner han hadde kome med i Universitas.<br>
'''1980 og 81''': Undersøking i regi av DnH for å visa lavt gudstenestebesøk i Dnk.<br>
'''1989''': I samanheng med Besøket til [[Pave|paven]] i Oslo arrangerte DnH «Katolsk varemesse» med sal av heimelaga [[Relikvie|relikviar]], blant anna «Heilag Ånd på flaska».<br>
'''1995''': I samband med feiringa av 1000-års jubileet for kristninga av Noreg aksjonerte DnH på Moster.<br>
Dei braut inn i seremonien med eit banner med påskriften «1000 år er meir enn nok!» Aksjonen fekk stor merksemd.<br>
'''2000''': I samband med at World Islamic Mission søkte om å få ropa ut bønerop frå [[Minaret|minareten]], søkte DnH om å få kalla inn til møta sine på same måte.<br>
Begge søknadene vart løyvde. Aksjonen fekk stor merksemd, både i Noreg og i utlandet.<ref>{{Citation|title=BBC News {{!}} EUROPE {{!}} Oslo's rooftoop religious rivalry|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/695725.stm|website=news.bbc.co.uk|accessdate=2024-11-06}}</ref>
== Publikasjonar ==
Medlemsbladet til DnH heiter Oss Heidningar Imellom. Frå 1975 til 1987 gav dei òg ut eit eksternt blad – Tro DET. Seinare gav dei, saman med Religionskritisk Forlag, ut fire nummer av [[Teikneserie|teikneseriebladet]] ''Jesus Kristus'' & Co. Det første nummeret vart meldt for [[blasfemi]] av Kvinnene til Kristeleg Folkeparti. Riksadvokaten innhenta ei [[Teologi|teologisk]] ekspertutsegn frå professor, dr. theol. [[Inge Lønning]], som gav bladet attest for å innehalda «uvanlig ondartede» gudsbespottelser. Lønning innsåg likevel at ei straffesak ville gje utgiveren hjelp «til å distributere sine hånlige og krenkende ytringer» og ville difor ikkje rå til tiltala. Meldinga vart henlagd.<ref>{{Citation|title=Jezzus! De tegner oss|url=https://www.dagbladet.no/magasinet/jezzus-de-tegner-oss/66174402|website=dagbladet.no|date=2006-01-17|accessdate=2024-11-06|language=no|first=Astrid|last=Meland}}</ref>
I 2011 kom DnH med eit nytt eksternt blad, ''Holy Crap''.
== Styreleiarar ==
Nemninga på styreleiaren til samskipnaden var i perioden 1974–1983, i namnet til likestillinga, ''forkvann.'' Årsmøtet vert halde i oktober/november.
* 1974-78: Dagfinn Eckhoff
* 1978-79: Terje Sværd
* 1979-80: Tom Egil Berland
* 1980-83: Harald Fagerhus
* 1983-91: Dagfinn Eckhoff
* 1991-92: (ingen leier)
* 1992-93: Erlend Bronken (nestleiar)
* 1993-94: Harald Fagerhus
* 1994-97: Halvor Vert rakna Johansen
* 1997-99: Harald Fagerhus
* 1999-2002: Alastair Grant Mackenzie
* 2002-03: (ingen leier)
* 2003-07: Harald Fagerhus
* 2007-08: Morten Rølling
* 2008: Dagfinn Eckhoff (Ekstraordinært årsmøte i mai)
* 2008-12: Dagfinn Eckhoff
* 2012-14: Eystein Emberland
* 2014-15: Siv Sinober
* 2015-16: Torleif Werenskiold
* 2016 - : Morten Guldberg
== Æresmedlemmer ==
Følgjande er for tida æresmedlemmer i Hedningsamfunnet:
* Dagfinn Eckhoff
* Ronnie Johanson
* Harald Fagerhus
== Kåringar ==
Hedningsamfunnet har ulike kåringar der dei gir merksemd til dem dei meiner fortener det. «Kristendummen» er ein nidpris, men dei kårar òg «Æreshedninger».
Initiativtakar til prisen Kristendummen i 1994 var Ronnie Johanson, som òg har stått for alle seinare utdelingar.<ref>[http://www.hedning.no/?arkiv+kristendummen Kristendummen]</ref> Prisen går til kulturpersonlegdomar som har gjort seg merka med lite velvalgte ord om kristendomen.
«Æreshedning» vart instifta i [[2007|2007.]] Då avgjorde DnH seg for å gje ei utmerking til personar som stod for religionskritikk utan å vera medlemmar av DnH. Same år utnemnde dei [[Kristopher Schau]], Øystein Karlsen og Morten Ståle Nilsen, personane bak TV-serien «Dei sju dødssyndene» til Æreshedninger.<ref>[http://www.hedning.no/?forsiden Det Norske Hedningesamfunn.]</ref>
== Referansar ==
<references />
== Kjelder ==
* [http://www.hedning.no/?om+historie ''Kort om Hedningsamfunnets historie 1974-2004'']
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Det norske Hedningsamfunn|Det norske Hedningsamfunn]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 3. desember 2017.''
</div>
==Bakgrunnsstoff==
* {{offisiell nettstad}}
[[Kategori:Norske organisasjonar]]
[[Kategori:Religionskritikk]]
t688vfsa67rv0tygzhdfjgn5lv54ezb
Fyrsten
0
345494
3672949
3672789
2026-09-16T15:23:12Z
Frognall
159084
Updated a filename
3672949
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks bok|tittel=Fyrsten
|originaltittel=Il Principe|sjanger=Politisk teori
|forlag=Cappelen|isbn=9788202218027
|illustrasjon=Nicolo Machiavelli, Il Principe, 1550, title page.jpg
}}
'''''Fyrsten''''' ({{lang|it|Il Principe}}) er ei bok skriven av [[Niccolò Machiavelli]] (1469–1527), som levde i den norditalienske bystaten [[Firenze]] under [[renessansen]]. Boka vart skriven rundt 1513, men ikkje utgjeven før [[1532]], fem år etter at Machiavelli døydde.
Machiavelli levde samstundes med fleire store renessansekunstnarar som [[Sandro Botticelli|Botticelli]], [[Rafael]], [[Michelangelo Buonarroti|Michelangelo]] og [[Leonardo da Vinci]]. Machiavelli var ein sentral skikkelse i Firenze, og verkte i periodar som politisk rådgjevar for leiaren i byen. Samtida hans var prega av politiske og menneskelege drama. Strukturar som [[bystat]]ane stod for fall, og stadige krigar såg ut til å aldri vilja ta slutt. Mot denne bakgrunnen utvikla Machiavelli verket ''Fyrsten.''
==Fyrstespegel ==
Machiavelli sitt føremål med ''Fyrsten'' var dobbelt. På overflata og tilsynelatande var det eit verk i [[fyrstespegel]]tradisjonen, for å forklara korleis ein leiar kan retta opp igjen ein tilstand av sivilisert orden gjennom bruk av alle naudsynte middel. Han skriv at fysisk vald er opphavet til all [[makt]], og at alle statsgrunnleggjarar berre har eitt middel, nemleg [[vald]]. Uttrykket om at ''målet heilaggjer middel'' kan belysast frå debatten kring ''Fyrsten.'' Grunnen til at det er slik, hevder boka, er fordi menneskenaturen er korrumpert og i elendig forfatning, og at samfunnet treng ein sterk leiar for å skapa orden. Men for at ein fyrste eller makthavar skal kunna utøva legitim vald, er det ein føresetnad at denne blir utøvd i staten si interesse, aldri av personleg interesse. Machiavelli skil såleis skarpt mellom den personlege moralen, som må vera upåklageleg, og den offentlege moralen, der handlingane er legitime når dei tener interessene til staten eller fellesskapet.
Boka vart skriven som ei praktisk rettleiing for herskarar, spesielt tileigna [[Lorenzo de'Medici]], fyrsten av Firenze, og ber preg av å vera ein analyse av politiske prosessar. Machiavelli seier at han har som mål å diskutera tinga slik dei verkeleg er, og ikkje nøya seg med å diskutera ideal. Han meiner det ikkje børe vera nokon samanheng mellom politikk og etiske prinsipp. Dette gjer at han vert rekna som ''faren til [[realpolitikk]]en''.
== Undergravande skrift ==
Det eigentlege føremålet til Machiavelli med verket var ikkje så tydeleg. Machiavelli var [[Republikk|republikanar]] - han meinte at det beste for dei italienske bystatane ikkje var fyrsteveldet, men den republikanske styreforma. Dette kjem ikkje fram i boka. Men enkelte av hans sentrale råd til fyrsten av Firenze er eigna til å fremja det republikanske målet.
* Han rår mot frisinn og tilrår lureri for å sikra støtta til folket. Samstundes er Machiavelli klar over at eit tidlegare pro-republikansk kuppforsøk slo feil på grunn av passiviteten til folket - noko som skulda fyrsten sitt frisinn.
* Han går inn for at folket skal vera væpna, sjølv om han veit at florentinarane er klart pro-demokratiske og klart misnøgde med fyrstesystemet.
* Han oppfordrar fyrsten å busetja seg i den byen han erobrar. Dette var i strid med Medici sin vanlege politikk, som var å bu utanfor byen. Bur ein inne i byen, er faren for å verta styrta av opprørarar eller ein borgarmilits større.
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fyrsten|Fyrsten]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. desember 2017.''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080604019 ''Fyrsten''] [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080604019 på bokhylla.no]
* '''[https://web.archive.org/web/20070626123011/http://metalibri.incubadora.fapesp.br/portal/authors/IlPrincipe Il Principe]''' [MetaLibri Digital Library]
* '''[http://www.ibiblio.org/ml/libri/m/MachiavelliNB_IlPrincipe/main_h.html Il Principe]''' (HTML e-bok)
; Litteratur
* ''Fyrsten'' utgjeve i bokserien Kulturbiblioteket til Bokklubben 1999, med innleiing av Bjørn Qviller, omsett frå italiensk av Jon Bingen ISBN 82-525-3728-6
* Trond Berg Eriksen ''Machiavelli'' : reven i hønsegården Universitetsforlaget 2006 ISBN 8215010725
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Italiensk litteratur]]
[[Kategori:Politiske teoriar]]
[[Kategori:Verk frå 1500-talet]]
qun7pdazc26va4rfglky1unyzft830o
She's a Woman
0
348577
3673001
3389727
2026-09-16T19:54:50Z
Ranveig
39
Flikk
3673001
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = She's a Woman
| artist = [[The Beatles]]
| album = [[Beatles '65]]
| A-side = «[[I Feel Fine]]»
| utgjeve = 23. november 1964
| format = Singel
| innspeling = {{unbulleted list|8. oktober 1964,|[[Abbey Road Studios|EMI Studios]], London}}
| sjanger ={{hlist|[[Rock and roll]]|[[rhythm and blues]]}}
| lengd = 3:03
| selskap = [[Parlophone]]
| låtskrivar = [[Lennon–McCartney]]
| produsent = [[George Martin]]
| artist kronologi = Britisk [[The Beatles]]-singel
| førre = «[[A Hard Day's Night]]»<br>(1964)
| kronologi = ja
| neste = «[[Ticket to Ride]]»<br>(1965)
| artist kronologi2 = Amerikansk [[The Beatles]]-singel
| førre2 = «[[Matchbox]]»<br>(1964)
| kronologi2 = ja
| neste2 = «[[Eight Days a Week]]»<br>(1965)
}}
«'''She's a Woman'''» er ein song av [[The Beatles]], hovudsakleg skriven av [[Paul McCartney]] og tilskriven [[Lennon–McCartney]]. [[John Lennon]] skreiv tekst og mellomspelet. Songen var ferdig i studio den same morningen han vart spelt inn og vart gjeven ut som [[A- og B-side|B-side]] til «[[I Feel Fine]]» i 1964, den siste singelen deira det året. Songen nådde fjerdeplassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] fordi han vart mykje spelt på radio.
==Komposisjon og innspeling==
«She's a Woman» har blitt skildra som ein [[rock and roll]]- og [[rhythm and blues]]-song.<ref name="Frontani">{{cite book|author=Michael R. Frontani|title=The Beatles: Image and the Media|url=https://books.google.com/books?id=QHtMYEl4QxsC&pg=PA113|accessdate=24. oktober 2015|date=18. september 2009|publisher=Univ. Press of Mississippi|isbn=978-1-60473-156-9|page=113}}</ref><ref>{{cite book|author=Tim Riley|title=Tell Me Why: The Beatles: Album by Album, Song by Song, the Sixties and After|url=https://books.google.com/books?id=lHvx9QnnorYC&pg=PA118|accessdate=24. oktober 2015|year=2002|publisher=Da Capo Press|isbn=978-0-306-81120-3|page=118}}</ref> Songen vart hovudsakleg skriven av Paul McCartney og var eit forsøk på å etterlikne vokalstilen til [[Little Richard]]. Dette er årsaka til at songen ligg i eit høgt register.
Skribenten Ian MacDonald skreiv i boka si ''Revolution in the Head'' at den endlege miksen av «She's a Woman» var uvanleg då han kom ut, sidan basstromma til Starr berre så vidt kan høyrast.<ref>Ian MacDonald «Revolution in the Head»</ref>
==Utgjeving==
I USA kom songen ut på [[Capitol Records|Capitol]]-albumet ''[[Beatles '65]]''. I Storbritannia kom songen først ut på eit album på ''[[Rarities av The Beatles|Rarities]]'' i 1978. Bandet spelte songen på konsertane sine i 1965.
På den amerikanske singellista vart songen den 11 songen deira som nådde topp 10 i løpet av 1964. Dette er rekord for talet på Topp 10-hittar innan same året på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] av ein enkel artist eller gruppe. Det var òg den 12. hitten på Topp 10 skriven av Lennon–McCartney, som òg var ny rekord.
==Medverkande==
* [[Paul McCartney]] – vokal, [[bassgitar|bass]], [[piano]]
* [[John Lennon]] – [[rytmegitar]]
* [[George Harrison]] – [[sologitar]]
* [[Ringo Starr]] – [[trommer]], [[chocalho]]
* [[George Martin]] – [[plateprodusent]]
* [[Norman Smith]] – [[lydteknikar]]
:Personell per John C. Winn{{sfn|Winn|2009|p=279-284}} og Walter Everett{{sfn|Everett|2001|p=266}}
==Andre versjonar==
Andre artistar som har spelt inn songen er [[Jeff Beck]] med ein instrumental [[jazzfusion]]-versjon på albumet ''[[Blow by Blow]]'' i 1975. Dette vart òg produsert av George Martin. Ein [[latinjazz]]versjon spelt inn av [[Joe DeRenzo]] frå albumet ''Core Beliefs'' og ein versjon av ESC på ''Step Inside LOVE''. Ein pop-reggae-versjon vart gjeven ut av [[Scritti Politti]] med [[Shabba Ranks]]. [[José Feliciano]] spelte inn ein versjon av songen og [[Chet Atkins]] gav ut ein [[instrumental]] versjon. Andre artistar som har spelt inn songen [[The Churchills]] og Jess & James.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:She's a Woman|She's a Woman]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. mars 2018.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{fotnoteliste}}
* {{cite web
| work=The Beatles Interview Database
| year=1980
| title=Beatles for Sale
| url=http://www.beatlesinterviews.org/dba04sale.html
| accessdate=27. september 2009
| ref={{SfnRef|The Beatles Interview Database|1980}}
}}
* {{cite book
| last=MacDonald
| first=Ian
| year=2005
| authorlink=Ian MacDonald
| title=Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties
| publisher=Pimlico (Rand)
| location=London
| edition=Second Revised
| isbn=978-1-84413-828-9
| ref=harv
}}
* {{cite web
| work=Wu-Tang VS The Beatles
| year=2010
| title=Emma Louise Layla
| url=http://emmalouiselayla.blogspot.com/2010/01/wu-tang-vs-beatles.html
| accessdate=21. januar 2010
| ref={{SfnRef|Emma Louise Layla|2010}}
}}
{{refslutt}}
{{Beatles-singlar}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:She's A Woman}}
[[Kategori:The Beatles-songar]]
[[Kategori:Singlar frå 1964]]
[[Kategori:Parlophone-singlar]]
[[Kategori:Songar produserte av George Martin]]
[[Kategori:Songar skrivne av Lennon–McCartney]]
[[Kategori:Songar frå 1964]]
[[Kategori:Capitol Records-singlar]]
[[Kategori:Songar om kvinner]]
[[Kategori:Jeff Beck-songar]]
[[Kategori:Chet Atkins-songar]]
[[Kategori:The Challengers-songar]]
[[Kategori:José Feliciano-songar]]
[[Kategori:Paul McCartney-songar]]
[[Kategori:Scritti Politti-songar]]
[[Kategori:Shabba Ranks-songar]]
bz8nw9ublqrs8mgyhjsdzvs8utxpzgk
3673040
3673001
2026-09-17T07:45:19Z
Ranveig
39
Bibliografi frå en:
3673040
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = She's a Woman
| artist = [[The Beatles]]
| album = [[Beatles '65]]
| A-side = «[[I Feel Fine]]»
| utgjeve = 23. november 1964
| format = Singel
| innspeling = {{unbulleted list|8. oktober 1964,|[[Abbey Road Studios|EMI Studios]], London}}
| sjanger ={{hlist|[[Rock and roll]]|[[rhythm and blues]]}}
| lengd = 3:03
| selskap = [[Parlophone]]
| låtskrivar = [[Lennon–McCartney]]
| produsent = [[George Martin]]
| artist kronologi = Britisk [[The Beatles]]-singel
| førre = «[[A Hard Day's Night]]»<br>(1964)
| kronologi = ja
| neste = «[[Ticket to Ride]]»<br>(1965)
| artist kronologi2 = Amerikansk [[The Beatles]]-singel
| førre2 = «[[Matchbox]]»<br>(1964)
| kronologi2 = ja
| neste2 = «[[Eight Days a Week]]»<br>(1965)
}}
«'''She's a Woman'''» er ein song av [[The Beatles]], hovudsakleg skriven av [[Paul McCartney]] og tilskriven [[Lennon–McCartney]]. [[John Lennon]] skreiv tekst og mellomspelet. Songen var ferdig i studio den same morningen han vart spelt inn og vart gjeven ut som [[A- og B-side|B-side]] til «[[I Feel Fine]]» i 1964, den siste singelen deira det året. Songen nådde fjerdeplassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] fordi han vart mykje spelt på radio.
==Komposisjon og innspeling==
«She's a Woman» har blitt skildra som ein [[rock and roll]]- og [[rhythm and blues]]-song.<ref name="Frontani">{{cite book|author=Michael R. Frontani|title=The Beatles: Image and the Media|url=https://books.google.com/books?id=QHtMYEl4QxsC&pg=PA113|accessdate=24. oktober 2015|date=18. september 2009|publisher=Univ. Press of Mississippi|isbn=978-1-60473-156-9|page=113}}</ref><ref>{{cite book|author=Tim Riley|title=Tell Me Why: The Beatles: Album by Album, Song by Song, the Sixties and After|url=https://books.google.com/books?id=lHvx9QnnorYC&pg=PA118|accessdate=24. oktober 2015|year=2002|publisher=Da Capo Press|isbn=978-0-306-81120-3|page=118}}</ref> Songen vart hovudsakleg skriven av Paul McCartney og var eit forsøk på å etterlikne vokalstilen til [[Little Richard]]. Dette er årsaka til at songen ligg i eit høgt register.
Skribenten Ian MacDonald skreiv i boka si ''Revolution in the Head'' at den endlege miksen av «She's a Woman» var uvanleg då han kom ut, sidan basstromma til Starr berre så vidt kan høyrast.<ref>Ian MacDonald «Revolution in the Head»</ref>
==Utgjeving==
I USA kom songen ut på [[Capitol Records|Capitol]]-albumet ''[[Beatles '65]]''. I Storbritannia kom songen først ut på eit album på ''[[Rarities av The Beatles|Rarities]]'' i 1978. Bandet spelte songen på konsertane sine i 1965.
På den amerikanske singellista vart songen den 11 songen deira som nådde topp 10 i løpet av 1964. Dette er rekord for talet på Topp 10-hittar innan same året på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] av ein enkel artist eller gruppe. Det var òg den 12. hitten på Topp 10 skriven av Lennon–McCartney, som òg var ny rekord.
==Medverkande==
* [[Paul McCartney]] – vokal, [[bassgitar|bass]], [[piano]]
* [[John Lennon]] – [[rytmegitar]]
* [[George Harrison]] – [[sologitar]]
* [[Ringo Starr]] – [[trommer]], [[chocalho]]
* [[George Martin]] – [[plateprodusent]]
* [[Norman Smith]] – [[lydteknikar]]
:Personell per John C. Winn{{sfn|Winn|2009|p=279-284}} og Walter Everett{{sfn|Everett|2001|p=266}}
==Andre versjonar==
Andre artistar som har spelt inn songen er [[Jeff Beck]] med ein instrumental [[jazzfusion]]-versjon på albumet ''[[Blow by Blow]]'' i 1975. Dette vart òg produsert av George Martin. Ein [[latinjazz]]versjon spelt inn av [[Joe DeRenzo]] frå albumet ''Core Beliefs'' og ein versjon av ESC på ''Step Inside LOVE''. Ein pop-reggae-versjon vart gjeven ut av [[Scritti Politti]] med [[Shabba Ranks]]. [[José Feliciano]] spelte inn ein versjon av songen og [[Chet Atkins]] gav ut ein [[instrumental]] versjon. Andre artistar som har spelt inn songen [[The Churchills]] og Jess & James.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:She's a Woman|She's a Woman]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. mars 2018.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{fotnoteliste}}
* {{cite web
| work=The Beatles Interview Database
| year=1980
| title=Beatles for Sale
| url=http://www.beatlesinterviews.org/dba04sale.html
| accessdate=27. september 2009
| ref={{SfnRef|The Beatles Interview Database|1980}}
}}
* {{cite book
| last=MacDonald
| first=Ian
| year=2005
| authorlink=Ian MacDonald
| title=Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties
| publisher=Pimlico (Rand)
| location=London
| edition=Second Revised
| isbn=978-1-84413-828-9
}}
* {{cite web
| work=Wu-Tang VS The Beatles
| year=2010
| title=Emma Louise Layla
| url=http://emmalouiselayla.blogspot.com/2010/01/wu-tang-vs-beatles.html
| accessdate=21. januar 2010
| ref={{SfnRef|Emma Louise Layla|2010}}
}}
{{refslutt}}
;Bibliografi
{{refbegin|indent=yes|35em}}
* {{cite book| last=Badman| first=Keith| year=2001| title=The Beatles Diary Volume 2: After The Break-Up 1970–2001| publisher=[[Omnibus Press]]| location=London| isbn=0-7119-8307-0}}
* {{cite book |author1=Beatles, the |author1-link=The Beatles |title=The Beatles Anthology |title-link=The Beatles Anthology (book) |date=2000 |publisher=[[Chronicle Books]] |location=San Francisco |isbn=0-8118-2684-8 |ref={{sfnref|The Beatles|2000}}}}
* {{cite book |last1=Everett |first1=Walter |author1-link=Walter Everett (musicologist) |title=The Beatles as Musicians: Revolver through the Anthology |date=1999 |publisher=[[Oxford University Press]] |location=New York |isbn=978-0-19-512941-0}}
* {{cite book |last1=Everett |first1=Walter |title=The Beatles as Musicians: The Quarry Men through Rubber Soul |date=2001 |publisher=Oxford University Press |location=Oxford |isbn=978-0-19-514105-4}}
* {{cite book |last1=Everett |first1=Walter |editor1-last=Womack |editor1-first=Kenneth |editor2-last=Davis |editor2-first=Todd F. |editor1-link=Kenneth Womack |editor2-link=Todd F. Davis |title=Reading the Beatles: Cultural Studies, Literary Criticism, and the Fab Four |date=2006 |publisher=[[State University of New York Press]] |location=Albany |isbn=0-7914-6716-3 |pages=71–94 |chapter=Painting Their Room in a Colorful Way: The Beatles' Exploration of Timbre}}
* {{cite book |last1=Everett |first1=Walter |title=The Foundations of Rock: From "Blue Suede Shoes" to "Suite: Judy Blue Eyes" |date=2009 |publisher=Oxford University Press |location=Oxford |isbn=978-0-19-531024-5}}
* {{Cite AV media notes |last=Fielder |first=Hugh |title=Rarities |title-link=Rarities (1978 The Beatles album) |others=[[The Beatles]] |date=1978 |type=Liner notes |publisher=[[Parlophone]] |id=OC 054-07148}}
* {{cite book |last1=Frontani |first1=Michael R. |title=The Beatles: Image and the Media |date=2009 |publisher=[[University Press of Mississippi]] |location=Jackson |isbn=978-1-60473-156-9}}
* {{cite book |last1=Gould |first1=Jonathan |title=Can't Buy Me Love: The Beatles, Britain, and America |title-link=Can't Buy Me Love (book) |date=2007 |publisher=[[Harmony Books]] |location=New York |isbn=978-0-307-35337-5}}
* {{cite book |last1=Guesdon |first1=Jean-Michel |last2=Margotin |first2=Philippe |title=All the Songs: The Story Behind Every Beatles Release |date=2013 |publisher=[[Black Dog & Leventhal Publishers]] |location=New York |isbn=978-1-57912-952-1}}
* {{cite book |last1=Hertsgaard |first1=Mark |author1-link=Mark Hertsgaard |title=A Day in the Life: The Music and Artistry of the Beatles |date=1995 |publisher=[[Dell Publishing|Delacorte Press]] |location=New York |isbn=0-385-31377-2}}
* {{cite book |last1=Heylin |first1=Clinton |author1-link=Clinton Heylin |title=The Double Life of Bob Dylan: A Restless, Hungry Feeling, 1941–1966 |date=2021 |publisher=[[Little, Brown and Company]] |location=New York |isbn=978-0-316-53521-2}}
* {{cite book |last1=Ingham |first1=Chris |title=The Rough Guide to the Beatles |date=2009 |publisher=[[Rough Guides]] |location=London |isbn=978-1-84836-525-4 |edition=3rd}}
* {{cite book|last=Jackson|first=Andrew Grant|year=2015|title=1965: The Most Revolutionary Year in Music|publisher=[[Thomas Dunne Books]]|location=New York|isbn=978-1-250-05962-8}}
* {{cite book| last=Kruth |first=John |title=This Bird Has Flown: The Enduring Beauty of Rubber Soul, Fifty Years On |year=2015 |publisher=Backbeat Books |location=Milwaukee |isbn=978-1-61713-573-6}}
* {{cite book |last1=Lewisohn |first1=Mark |author1-link=Mark Lewisohn |title=The Complete Beatles Recording Sessions |title-link=The Complete Beatles Recording Sessions |date=1988 |publisher=[[Hamlyn (publisher)|Hamlyn]] |location=London |isbn=978-0-600-63561-1}}
* {{cite book |last1=Lewisohn |first1=Mark |title=The Complete Beatles Chronicle |date=2000 |publisher=Hamlyn |location=London |isbn=0-600-60033-5}}
* {{cite book |last1=MacDonald |first1=Ian |author1-link=Ian MacDonald |title=Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties |title-link=Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties |date=2007 |publisher=[[Chicago Review Press]] |location=Chicago |isbn=978-1-55652-733-3 |edition=Third}}
* {{cite book |last1=MacFarlane |first1=Thomas |editor1-last=Julien |editor1-first=Olivier |title=''Sgt. Pepper'' and the Beatles: It was Forty Years Ago Today |date=2008 |publisher=[[Ashgate Publishing]] |location=Farnham |isbn=978-0-7546-6708-7 |chapter=''Sgt. Pepper''{{'}}s quest for extended form |pages=33–44}}
* {{cite book |last1=Miles |first1=Barry |author1-link=Barry Miles |title=Paul McCartney: Many Years from Now |title-link=Paul McCartney: Many Years from Now |date=1998 |publisher=[[Henry Holt and Company|Henry Holt]] |location=New York |isbn=0-8050-5249-6}}
* {{cite book |last1=Miles |first1=Barry |title=The Beatles: A Diary: An Intimate Day by Day History |date=2007 |publisher=Omnibus Press |location=London |isbn=978-1-84772-082-5}}
* {{cite book |last1=O'Grady |first1=Terence J. |title=The Beatles: A Musical Evolution |date=1983 |publisher=Twayne |location=Boston |isbn=978-0-8057-9453-3}}
* {{cite book |last1=Power |first1=Martin |title=Hot Wired Guitar: The Life of Jeff Beck |date=2014 |publisher=[[Omnibus Press]] |location=London |isbn=978-1-78323-386-1}}
* {{cite book |last1=Riley |first1=Tim |author1-link=Tim Riley (music critic) |title=Tell Me Why: The Beatles: Album by Album, Song by Song, the Sixties and After |date=2002 |publisher=[[Da Capo Press]] |location=Cambridge |isbn=978-0-306-81120-3 |edition=Revised and Updated}}
* {{cite book |last1=Rodriguez |first1=Robert |title=Fab Four FAQ 2.0: The Beatles' Solo Years, 1970–1980 |date=2010 |publisher=Backbeat Books |location=New York |isbn=978-0-87930-968-8}}
* {{cite book |last1=Rodriguez |first1=Robert |title=Revolver: How the Beatles Re-Imagined Rock 'n' Roll |date=2012 |publisher=Backbeat Books |location=Montclair |isbn=978-1-61713-009-0}}
* {{cite book |last1=Schaffner |first1=Nicholas |author1-link=Nicholas Schaffner |title=The Beatles Forever |date=1977 |publisher=[[Stackpole Books|Cameron House Books]] |location=Harrisburg |isbn=0-8117-0225-1}}
* {{cite book |last1=Sheff |first1=David |author1-link=David Sheff |editor1-last=Golson |editor1-first=G. Barry |editor1-link=Barry Golson |title=The Playboy Interviews with John Lennon & Yoko Ono |date=1981 |publisher=[[Berkley Books|Berkley]] |location=New York |isbn=0-425-05989-8}}
* {{cite book |last1=Sheffield |first1=Rob |author1-link=Rob Sheffield |title=Dreaming the Beatles: The Love Story of One Band and the Whole World |date=2017 |publisher=[[HarperCollins]] |location=New York |isbn=978-0-06-220765-4}}
* {{cite magazine |author-last=Smith |author-first=Alan |date=February 1972 |title=John and Yoko: I Don't Like All This Dribblin' Pop-opera-jazz. I Like POP Records |magazine=[[Hit Parader]] |url=https://archive.org/details/JohnLennonInterview1972HitParaderMagazine/ |access-date=12 June 2021}}
* {{cite book|last=Spencer|first=Neil|author-link=Neil Spencer|chapter=Some Product|title=The Beatles: Ten Years that Shook the World|editor-last=Trynka|editor-first=Paul|editor-link=Paul Trynka|year=2004|publisher=[[DK (publisher)|Dorling Kindersley]]|location=London|pages=146–149|title-link=Mojo (magazine)#Special editions|isbn=0-7566-0670-5}}
* {{cite book |last1=Turner |first1=Laura |editor1-last=Womack |editor1-first=Kenneth |editor1-link=Kenneth Womack |title=New Critical Perspectives on the Beatles: Things We Said Today |date=2016 |publisher=[[Springer Publishing]] |location=London |isbn=978-1-137-57013-0 |pages=77–94 |chapter=''Beatle Country'': A Bluegrass 'Concept Album' from 1966}}
* {{Cite AV media notes |last=Unterberger |first=Richie |author-link=Richie Unterberger |title=Beatle Country |others=[[Charles River Valley Boys]] |date=2005 |type=Liner notes |publisher=[[Collectors' Choice Music]] |id=CCM-618 |url=http://www.richieunterberger.com/charles.html |access-date=10 August 2021 |archive-date=22 February 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200222012001/http://www.richieunterberger.com/charles.html |url-status=live |via=www.richieunterberger.com}}
* {{cite book |last1=Winn |first1=John C. |title=Way Beyond Compare: The Beatles' Recorded Legacy, Volume One, 1957–1965 |date=2008 |publisher=[[Three Rivers Press]] |location=New York |isbn=978-0-307-45157-6}}
* {{cite book |last1=Winn |first1=John C. |title=That Magic Feeling: The Beatles' Recorded Legacy, Volume Two, 1966–1970 |date=2009 |publisher=Three Rivers Press |location=New York |isbn=978-0-307-45239-9}}
* {{cite book |last1=Womack|first1=Kenneth|editor1-last=Womack |editor1-first=Kenneth |author1-link=Kenneth Womack |title=The Cambridge Companion to the Beatles |date=2009 |publisher=[[Cambridge University Press]] |location=Cambridge |isbn=978-0-521-68976-2 |pages=286–293 |chapter=Beatles Discography, 1962–1970}}
* {{cite book |last1=Womack |first1=Kenneth |title=The Beatles Encyclopedia: Everything Fab Four |date=2014 |publisher=[[ABC-CLIO]] |location=Santa Barbara |isbn=978-0-313-39172-9}}
* {{cite book |last1=Womack |first1=Kenneth |title=Solid State: The Story of ''Abbey Road'' and the End of the Beatles |date=2019 |publisher=[[Cornell University Press]] |location=Ithaca |isbn=978-1-5017-4685-7}}
{{refend}}
{{Beatles-singlar}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:She's A Woman}}
[[Kategori:The Beatles-songar]]
[[Kategori:Singlar frå 1964]]
[[Kategori:Parlophone-singlar]]
[[Kategori:Songar produserte av George Martin]]
[[Kategori:Songar skrivne av Lennon–McCartney]]
[[Kategori:Songar frå 1964]]
[[Kategori:Capitol Records-singlar]]
[[Kategori:Songar om kvinner]]
[[Kategori:Jeff Beck-songar]]
[[Kategori:Chet Atkins-songar]]
[[Kategori:The Challengers-songar]]
[[Kategori:José Feliciano-songar]]
[[Kategori:Paul McCartney-songar]]
[[Kategori:Scritti Politti-songar]]
[[Kategori:Shabba Ranks-songar]]
gjne8rucv99nnbsmgy1sa5p8qtf66fj
Vassklosett
0
356391
3673044
3429935
2026-09-17T07:51:38Z
Ranveig
39
Litt rett.
3673044
wikitext
text/x-wiki
{{Opprydding}}
{{språkvask}}
[[Fil:Decorative_toilet_seat.jpg|mini|Vassklosett med dekorert dosete]]
Eit '''vassklosett''' er eit klosett med kum og sete over som står kopla til ei spylekasse slik at [[urin]] og [[avføring]] kan skyljast ut. Det er også kalla '''WC''' eller '''wc''', etter [[engelsk]] ''water closet''. Avføringa blir fjerna ved hjelp av [[vatn]] gjennom eit avløpsrøyr til oppsamling i septikktank eller til offentleg [[kloakk]] og eventuell reinsing. Vassklosett kan ofte samstundes fjerne [[toalettpapir]]. Alternativ til vassklosett er mellom anna tørrklosett eller [[utedo]].
== Konstruksjon ==
Vasstanken med skyllevatnet sit vanlegvis anten i ryggen av toalettet eller er montert høgare opp på veggen. (eldre utgåver) Vatnet blir utløyst gjennom ein trekkmekanisme som opnar proppen i vasstanken og slepp vatnet ned i klosettskåla. Tanken blir stengd og blir fylt automatisk etter nedskyllinga, og ein enkel flottør-mekanisme stoppar vasstilførselen straks tanken er full. Vassklosett brukar [[vasslås]] i avløpsrøret bak toalettskåla. Det er eit S-forma røyr som vert verande fylt med vatn mellom nedskyllingane og dermed sperrar for vond lukt og gassar frå kloakken. vasslåsen fungerer òg som ein [[hevert]] som akselererer nedskyllinga.
Vassklosett er vanlegvis kopla til eit kloakksystem som fører avfallet vekk for handsaming eit annan stad. Det finst òg mobile, lukka system med ein oppsamlingstank, til dømes på [[buss]]er, [[Jarnbanetog|tog]] og fly. Der skjer ofte tømming av klosettskåla ved utsuging i staden for direkte spyling.
Dei fleste vassklosetta i vår del av verda er laga med ein stol av [[porselen]] med dosete eller setering i [[tre]] eller [[plast]].
Vannbesparende klosett brukar berre 1,5 til 3 liter vatn ved kvar utspyling til skilnad frå konvensjonelle typar som brukar rundt 10 liter.
== Historikk ==
* Omkring 26. hundreåret [[f.Kr.]]: Klosett med vasskylling vart første gong brukt, i [[Induskulturen]]. I byane Harappa og [[Mohenjo-daro]] var det vassklosettet i nesten alle hus, knytt til seg eit forseggjort kloakksystem.
* Omkring 18. hundreåret f:kr.: Klosett med vasskylling konstruert i [[Knossos]].
* Omkring 15. hundreåret f.Kr.: Vassklosett i bruk i den [[Den minoiske sivilisasjonen|minoiske]] byen Akrotiri.
* 1.–5. hundreåret: Vassklosett i bruk mange stader i [[Romerriket]].
* [[Antikken|Oldtidens]] vassklosett vart gløymt. Vassklosettet i moderne form vart [[patent]]ert i [[1775]] og innebar ei stor [[Hygiene|hygienisk]] forbetring for byane då systemet vart innført i større omfang frå slutten av 1800-talet og tidleg på [[1800-talet|1900-talet.]] Det keramiske toalettet vart utvikla i England på 1870-talet.<ref>{{Citation |title=Rørleggerfagets historie |url=http://www.nrl.no/category.php?categoryID=250 |accessdate=2018-09-20 |archive-date=2008-06-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080614043237/http://www.nrl.no/category.php?categoryID=250 |url-status=yes }}</ref>
=== I Noreg ===
==== Utvikling i Kristiania ====
I Noreg, og då særleg i [[Oslo|Kristiania]] (Oslo), såg på ein lengje at [[klima]]et var for kaldt for vassklosett. Kloakknettet var ikkje tilstrekkeleg utbygget, og faren for forureining av fjorden var årsak til at byen var seint ute med vassklosett. Men den største hindringa var lobbyverksemda frå alle som hadde næringsinteresser i avfallet frå tørrklosetta i byen – dotømmarar, pudrettfabrikkar og gartnarar. Vassklosett vart difor ikkje vanlege i hus og leilegheiter i den norske hovudstaden før eit stykke inn på 1900-talet.
Spørsmålet om kva tid dei første vassklosetta vart installerte i Kristiania har vore omstridt. Vass- og avløpsetaten i byen seier at dei første kom rundt 1860, og dette verker truverdig. Røyrleggarmeisterlauget påstår at det første vassklosettet kom i 1892, men denne påstanden stemmer ikkje med andre kjelder som fortel at røyrleggar Carl Martin Mathiesen bygde eit moderne bad med vassklosett i ein [[villa]] på [[Drammensveien i Oslo|Drammensveien]] i [[1890]].<ref>{{Kjelde www|url=http://www.ohif.no/Medlemmer/Laug-og-foreninger/Oslo-R%C3%B8rleggerlaug|tittel=Arkivert kopi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20091223203616/http://www.ohif.no/Medlemmer/Laug-og-foreninger/Oslo-R%C3%B8rleggerlaug|arkivdato=2009-12-23}}</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article106191-961.html?articleID=106191&categoryID=961&printMe=1]</ref> Vass- og avløp seier at det fanst berre 18 vassklosett i 1900.<ref>Kristiania arkivet til kommune.</ref> Oslo byarkiv seier at det fanst 106 leilegheiter med vassklosett i Kristiania i 1900. Dei førebels første sikkert dokumenterte «Waterclosets» kom likevel allereie i 1858 i nybygget på Kyrkjegata 6 hos konsul og bankier Nicolai August Andresen og leigebuarane hans i same gard.<ref>''4 Christiania-Hus i Noregs Kvartalet til bank''</ref>
[[Grand Hotell]] fekk installert vassklosett i [[1897]] til erstatning for bøttedo. Klosetta var tilkopla eit lukka reinseanlegg i kjellaren til hotellet.
I 1904 var det 32 hus av totalt 7 257 i hovudstaden som hadde vassklosett (0,44%). Eit kommunalt kloakkanlegg vart innført som er prøveordning frå 1910 med ein septiktank ved Skarpsno og ein separatorskive ved Filipstad. I 1911 var det 1 269 vassklosett i bruk. Etter [[Den fyrste verdskrigen|første verdskrig]] 10 000, og i [[1920]] 12 000. Først frå 1928, då det vart avgjort at kloakken kunne gå fritt ut i fjorden, skaut utviklinga fart. I 1940 var det 75 000 vassklosett i Oslo.
Frå 1945 til 1960 vart dei fleste norske bustader utstyrt med vassklosett.
== Økologi, økonomi og miljø ==
Overgangen frå utedass til vassklosett vart verdsett som eit stort framsteg i #den rike landa i verda i første halvdel av 1900-talet. Men det tok ikkje mange år før alle kunne sjå at denne nye, komfortable og tilsynelatande enkle løysinga hadde store og kostbare miljøkonsekvensar.
I Oslo vart det første renseanlegget for kloakk bygd i 1910 samstundes med at mengda vassklosett hadde kome opp i vel 1200. Dåverande stadsingeniør O. M. Andersen åtvara mot systemskiftet frå privét til vassklosett av økonomiske grunner. 90 år seinare er argumentasjonen utvida og overgangen karakterisert som ein «økologisk systemfeil».
Frå 1928 vart krava om reinsing oppheva i Oslo. Problema vart synlege umiddelbart. Dei lett tilgjengelege og populære sjøbada innanfor bygrensa måtte nedleggjast. Stadig større kloakkmengder vart spylt rett i fjorden. Slammet frå dei renseanleggene som eksisterte vart dumpa ved Langøyene og òg reinsing gav forureining. Slamtømminga i fjorden varte fram til 1974. Ove Owe som var vassverkssjef frå 1931 argumenterte allereie den gongen for å byggja anlegg for slamhandsaming. Han var irritert over sløsinga med nyttig gjødsel og meinte det måtte gå an å utnytta denne ressursen på ein betre måte. Det tok meir enn 50 år før fleirtalet tenkte likt og dette lét seg gjennomføra. Først i 1987 vart all kloakk frå byen leidd til meir moderne reinseanlegg der det meste vart fullreinsa.
Problemet med vassklosett er at eitt toalettbesøk som i seg sjølv produserer 0,5 liter avfall, gjev eit forbruk frå 6 til 20 liter vatn av drikkevasskvalitet. I Frankrike blir forbruket av reint vatn rekna til 27,5 liter per person per dag, og 20% av drikkevatnet som blir levert i Frankrike hamner i vassklosett. Dette inneber at eitt dagleg WC-besøk for éin person føreset ein drikkevassproduksjon på 10 000 liter årleg. Gjennomsnittsprisen for drikkevatn i Noreg er 0,79 øre pr. liter.<ref>[http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.5396418 Norske drikkevassprisar]</ref> Eitt menneske forbrukar reint vann for 7 900 kroner årleg med eitt dagleg besøk på WC. Prisen for å sleppa ut vatn ligg i Noreg på om lag det dobbelte av prisen for drikkevatn. Kostnaden ved å senda ut 10 000 liter avløpsvatn i offentlege røyrsystem er difor om lag 15 000 kroner.
Tanum kommune i Sverige (12 000 innb.) i Bohuslän vakte oppsikt då den i 1992 vedtok å setja stopp for installering av konvensjonelle vassklosett i nye hus.
For å retta opp igjen krinsløpet valde politikarane i Tanum at det berre skulle installerast «kildesorterende» toalett (komposterande biodoer eller skilledoer der urinen blir lagra i eigen tank) i ny busetnad, og dei oppmuntra eigarane av eksisterande hus til å byta ut den konvensjonelle WC'ein. Ved nybygg i områr som blir omfatta av reguleringsplan er dette nå eit krav. Tanums døme har seinare inspirert fleire andre svenske kommunar til å ha som mål i sina miljø- eller Lokal Agenda 21-planar å skifta toalettsystem.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.idebanken.no/Godeeksempel/bibliotek/ProsjektID.asp?ProsjektID=55|tittel=Arkivert kopi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150429071723/http://www.idebanken.no/Godeeksempel/bibliotek/ProsjektID.asp?ProsjektID=55|arkivdato=2015-04-29}}</ref>
== Referansar ==
<references /><gallery>
File:Ostia-Toilets.JPG|Offentleg toalett med fleire sitteplassar, såkalla latrinae (latriner), utgrave i Ostia Antica, Romas hamn i oldtida. I #Romerriket vart slike do spylt med vatn. Dette hygieniske systemet vart gløymt i mellomalderen.
File:French Squatter Toilet.jpg|Såkalt fransk toalett eller asiatisk toalett, på engelsk kalla squat toilet, der ein sit på huk over eit hol i golvet. Slike toalett er vanlege blant anna i Asia. Biletet viser eit toalett med porselensbotn i Toulouse i Frankrike.
File:Wireless toilet control panel w. open lid.jpg|Trådlaust kontrollpanel for elektronisk styring av avansert japansk vassklosett. Toalettet kan blant annan lovnad dolokket, spyla, tørka og massera brukaren.
File:Do not put toilet paper, Santorini.jpg|Italiensk vassklosett med vasstank på veggen. Varselmerket på tanken oppmodar til brukarane å kasta alt papir i korga for ikkje å tetta avløpet.
</gallery>
== Sjå òg ==
* [[Toalett]]
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Vannklosett|Vannklosett]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 20. september 2018.''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commonscat}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Sanitæranlegg]]
[[Kategori:Baderom]]
[[Kategori:Vatn]]
kdj97tx7zo2vhgopl5gv0wxilup834h
Charles Lindbergh
0
356522
3673041
3234786
2026-09-17T07:47:48Z
Ranveig
39
3673041
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks biografi}}
[[Fil:LindberghStLouis.jpg|mini|Charles Lindbergh ved «Spirit of St. Louis», ca. 1927]]
'''Charles Augustus Lindbergh''' ({{datoar}}) var ein [[USA|amerikansk]] flygar, kjend for å vera den første som åleine flaug non-stop over [[Atlanterhavet]] i 1927. Han skreiv òg to bøker.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Lindbergh var fødd i [[Detroit]] i [[Michigan]] som son av advokaten og kongressrepresentanten [[Charles August Lindbergh]] og soneson av bonden [[Ola Månsson]] frå Gårdlösa i Smedstorps sokn i Skåne i Sverige, riksdagsrepresentant for bondestanden i Sverige åra 1847–1857, som emigrerte til USA i 1860.<ref name="Carlquist (1937), s. 247">{{Bokref|redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1937 |titel=[[Svensk uppslagsbok]]. Bd 17 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=247}}</ref>
Lindbergh studerte mekanikk ved [[University of Wisconsin]], og dreiv frå 1922 med flyging. Han tok flygarutdanninga si i 1924 i hæren og vart kaptein i reserven til flyvåpenet og vart postflygar i 1926.
=== Flyginga over Atlanterhavet ===
Charles Lindbergh var den første som flaug over Atlanterhavet åleine utan stopp, men han var ikkje den fyrste som flaug over Atlanterhavet. Britane [[Alcock og Brown]] flaug over Atlanterhavet i 1919.
[[Fil:Orteig prize.jpg|mini|left|Den ettertrakta sjekken]]
Den 20. mai 1927 tok flyet til Lindbergh, [[«Spirit of St. Louis»]], av frå [[Roosevelt flyplass]] i delstaten [[New York]]. Flyet var designa av Donald Hall og spesialtilpassa av [[Ryan Airlines]] i [[San Diego]] i [[California]]. Flyturen tok 33 og ein halv time. Den 21. mai landa han i [[Paris]]. Lindbergh vann [[Orteigprisen]] på 25 000 dollar. Han vart òg tildelt ein [[Medal of Honor]]. I 1967 vart han innlemma i [[National Aviation Hall of Fame]].
=== Kidnapping ===
Den 1. mars 1932 vart sonen hans, Charles Augustus, som var berre 20 månader gammal bortført. Sonen var oppkalla etter farfaren, kongressmann [[Charles August Lindbergh]]. Mora [[Ann Marrow Lindbergh]] hadde lagt sonen i senga ca. klokka 20, men då ho seinare skulle sjå til han ca. klokka 22 var barnesenga tom. På utsida av huset stod det ein stige som var reist opp mot vindauget til barnerommet. Det vart funne eit dårleg skrive brev der det var sett fram eit krav om 50 000 dollar i lausepengar. Mot sin vilje laut Lindbergh be gangsterar, mellom andre [[Al Capone]], om hjelp. Til slutt betalte dei lausepengane, men det førte ikkje til noko oppklaring og søket vart trappa opp. Sonen vart funnen død 12. mai, berre få kilometer frå heimen, etter eit ti veker langt landsomfattande søk. Obduksjonsrapporten viste at sonen døydde av fallskadar og at kidnapperen truleg hadde mista han frå toppen av stigen då han vart teken frå rommet sitt. [[Bruno Hauptmann]] vart dømt for bortføringen og avretta etter ei rettssak som varte i over eitt år. Det var stor tvil om skuldspørsmålet, men [[jury]]en fann han skuldig. Eit av dei avgjerande bevisa var at dei fann lausepengane i bustaden hans dårleg gøymt i nokre tomme oljekanner.
=== Haldning til Tyskland ===
På invitasjon frå den amerikanske millitærattasjeen vitja Lindbergh og kona [[Berlin]] i 1936 for å inspisera det tyske flyvåpenet. Han vitja mellom anna [[sommar-OL 1936]] som gjest av [[Herman Göring]]. Göring var øvstkommanderande for [[Luftwaffe]], men framfor alt fabrikkar og flyplassar. Göring gjorde dette til ei stor mediehending og propaganda for Nazi-Tyskland. Dette førte til at populariteten til Lindbergh i USA dalte sterkt.
Dei fylgjande to åra vitja han Tyskland to gonger til, og vart stadig meir imponert av den tyske opprustninga. Han vart overtydd om at inga europeisk makt ville kunna stå imot eit tysk angrep (og at det skulle verta opp til [[Russland]]). Difor tok han imot ein tysk medalje, [[Den tyske fortenesteorden]], den tyske ørn, noko som førte til kritikk i USA. Men den amerikanske ambassadøren, [[Hugh R. Wilson]] har seinare peikt på at medaljen vart overlevert utan forvarsel, at Lindbergh stappa den rett i lomma og at det ville ha innebore ein diplomatisk katastrofe å ikkje ta imot medaljen, og gjort Lindberghs spionasje mot det tyske flyvåpen vesentleg vanskelegare. Det innebar likevel slutten for Lindberghs planar om ein karriere innan politikken.
Han byrja å propagandera for at USA skulle halda seg utanfor den kommande konflikten, noko som fekk blanda mottak i USA, der [[isolasjonime|isolasjonistar]] hadde ein konflikt med dei som uroa seg for nyhende om forfølgingar av [[jøde|jødar]]. Dette førte til at helteglorien hans bleikna.
I 1938 byrja Lindbergh-paret å leggja planar for å busetja seg i Berlin. Straks etter at Lindbergh hadde teke imot medaljen fann [[Krystallnatta]] stad, forfølgingane auka markant og omkring 20-30 000 personar vart sende til konsentrasjonsleirar. Dette fekk ekteparet Lindbergh til å gjere om planane.
Attende i USA argumenterte Lindbergh for at USA skulle forhalda seg nøytralt, noko som førte til djup konflikt med president [[Franklin D. Roosevelt]]. I 1940 uttalte Roosevelt: «Om eg skulle døy i morgon, så vil eg at de skal vita dette: Eg er absolutt overtydd om at Lindbergh er nazist.».
Lindbergh var likevel ikkje nazist, sjølv om han delte Hitlers fascinasjon for [[rasehygiene]].
Lindbergh vart rekruttert av ''America First'', som motarbeidde ei amerikansk innblanding i [[andre verdskrig]] mot Tyskland. Han påtalte vekta av at [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] ikkje skulle gå til krig mot Tyskland som han såg som ein bastion mot [[Sovjetunionen]] og [[kommunisme]]n. Denne innstillinga endra likevel Lindbergh etter [[Angrepet på Pearl Harbor]]. Han freista å verva seg igjen (han hadde sagt opp seg frå det amerikanske flyvåpenet to år tidlegare), men på grunn av antijødiske utsegner og koplinga si til Tyskland før krigen vart han likevel sett på som ikkje påliteleg av amerikanske styresmakter. I staden byrja han å arbeida med [[Henry Ford]] (som òg vart skulda for å vera antijødisk) med å produsera fly. Han vart send til [[Stillehavet]] og utførte kring 50 flyoppdrag. Han skaut ned minst eit fly og lærte dessutan pilotane teknikkar for å spara på drivstoffet. Til trass for sin innsats under krigen vart han enno kritisert, ikkje minst for at han hadde propagandert for at USA skulle verta verande uførebudd på krig.
== Kjelder ==
<references />
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Charles Lindbergh|Charles Lindbergh]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. september 2018.''
</div>
{{manglar kjelder}}
== Litteratur ==
* Charles Lindbergh: ''Vi, min flyvemaskin og meg''
* [[Bill Bryson]]: ''En sommer: Amerika 1927''
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
* [https://web.archive.org/web/20060531034859/http://nationalaviation.blade6.donet.com/components/content_manager_v02/view_nahf/htdocs/menu_ps.asp?NodeId=-644181705&Group_ID=1134656385&Parent_ID=-1 Lindbergh i National Aviation Hall of Fame.]
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske flygarar]]
[[Kategori:Luftfartspionerar]]
[[Kategori:Folk frå Detroit]]
[[Kategori:Folk frå Washington, D.C.]]
cn8idmznd473jeklv1vgi4hwpnhuad9
De Havilland DH 98 Mosquito
0
356628
3673000
3463254
2026-09-16T19:54:08Z
Ranveig
39
Litt rett.
3673000
wikitext
text/x-wiki
{{språkvask}}
{{opprydding}}
[[File:Mosquito 600pix.jpg|mini|De Havilland DH 98 Mosquito]]
'''De Havilland DH 98 Mosquito''' var eit [[Storbritannia|britisk]] angrepsfly som vart utvikla av de Havilland i [[1940]]. Den britiske luftgeneralen sir Wilfrid Freeman vart så imponert over flyet at han bestilte 50 eksemplar medan flyet enno berre var på teiknebrettet. Noko av det som gjorde flyet relativt unikt, var blant anna at det vart laga av tre som stort sett var lima saman. I starten vart dette set på som eit steg tilbake i flykonstruksjon, men det vart etter kvart godteke og den låge produksjonsprisen gjorde det endå meir populært i den britiske luftkommandoen. Eit ankepunkt var at flyet ikkje hadde nokon defensiv bevæpning, men berre satsa på sin høge fart for å koma seg unna fiendtlege jagarfly. Dette viste seg å vera effektivt, og flyet vart ein stor suksess.
Flyet utmerkte seg både i rollen som lett [[Bombefly|bombar]] og som [[jagarfly]] blant anna på grunn av at det ikkje trong jagerstøtte og at det hadde lang rekkjevidd. Som jagarfly hadde Mosquitoene ein bevæpning på fire .303 Browning maskingevær og fire Hispano 20 mm maskinkanonar i nesa. Det vart utover i krigsåra utvikla fleire variantar av flyet som var spesielt tilpassa ulike oppgåver. Nokon av dei siste variantane kunne bera med seg bombelast på 1 800 kg frå [[Storbritannia]] til [[Berlin]] og attende, noko som var halvparten så mykje som ein stor B-24 Liberator kunne bera. Det er rekna ut at Mosquito kunne fly med denne bombelasten til Berlin, sleppa bombelasten, returnera til Storbritannia og ta inn ny bombelast og drivstoff for så å fly til Berlin og sleppa denne bombelasten, på den same tida det tok Stirling (Bombar Commands treigaste bombefly) å levera éin bombelast. Mosquitoen trong ein femtedel av det mannskapet ein B-24 trong og hadde heller ikkje bruk for jagerstøtte. Flyet hadde òg sina svake sider, men er av fleste rekna som eit av dei beste allierte kampflya under krigen.
Det var Mosquito bombefly som vart brukt under angrepet mot [[Gestapo]]s hovudkvarter i [[Oslo]], Victoria terrasse den [[31. desember]] [[1944]] då eit trikk på [[Drammensveien i Oslo|Drammensveien]] vart ramma. 78 nordmenn, og 27 tyskarar omkom i angrepet.<ref>[http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.8037790 «Disse omkom i angrepet i 1944»]</ref>
Den norske 334 skvadron som vart oppretta i Storbritannia under [[andre verdskrigen]], vart utstyrt med Mosquito jagerbombarar.
== Spesifikasjonar (B Mk.IV Srs 2) ==
[[Fil:De Havilland Mosquito Mk IX 3-view line drawing.svg|mini|De Havilland Mosquito Mk.19]]
{| class="wikitable" style="margin-bottom: 10px;"
!Tekniske data
|-
|Mannskap
|2
|-
|Lengd
|12,47 [[m{]]
|-
|Vengespenn
|16,51 m
|-
|Høgd
|4,65 m
|-
|Vingeareal
|42,18 [[m²]]
|-
|Vekt (utan last)
|6 490 [[kg]]
|-
|Vekt (maksimalt)
|10 160 kg
|-
|Motor
|2 × Rolls-Royce Merlin 21 (2 × 1 480 hk )<br /><br />
|-
!Ytingar
|-
|Maksimal fart
|549 [[km/t]]
|-
|Rekkjevidd
|1 786 [[km]]
|-
|Marsjhøgde
|8 230 m
|-
|Klatrefart
|9,5 [[m/s]]
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:De Havilland DH 98 Mosquito|De Havilland DH 98 Mosquito]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 25. september 2018.''
{{refslutt}}
== Referansar ==
<references />
== Litteratur ==
* Birtles, Philip. ''de Havilland Mosquito: The Original Multirole Combat Aircraft''. Stroud, England: Fonthill Media, 2017. ISBN 978-1-78155-494-4.
== Bakgrunnsstoff ==
* [https://web.archive.org/web/20060518054947/http://www.luftfart.museum.no/Utstillinger/DH-98.htm Mosquito ved Norsk Luftartsmuseum, Bodø]
[[Kategori:Fly under andre verdskrigen]]
[[Kategori:Jagarfly]]
66t5qgfptvu68050fnycpefhc6hpz3g
William Nygaard d.y.
0
357430
3673045
3622479
2026-09-17T07:52:14Z
Ranveig
39
Rett.
3673045
wikitext
text/x-wiki
{{språkvask}}
{{infoboks biografi}}
'''William Nygaard''' d.y. ({{datoar}}) er ein norsk forleggjar, tidlegare forlagssjef og administrerande direktør i forlaget H. [[Aschehoug & Co.]] A/S.
Frå 2013 til 2019 var han styreleiar i [[Norsk PEN]].<ref>{{Kilde avis|tittel=William Nygaard gjenvalgt som styreleder i Norsk PEN|avis=Den norske Forfatterforening (DnF)|url=https://www.forfatterforeningen.no/artikkel/william-nygaard-gjenvalgt-som-styreleder-i-norsk-pen|besøksdato=2018-10-09|språk=nb}}</ref> Han har vore styremedlem i Aschehoug-konsernet sine heil- og delvis åtte dotterselskap. Nygaard har òg vore styremedlem i Visjonær Teater og det samiske forlaget [[Davvi Girji]]. Frå 10. juni 2010<ref name="KD">{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/pressesenter/pressemeldinger/2010/William-Nygaard-ny-styreleder-i-NRK.html?id=607730|utgiver=[[Kulturdepartementet (Norge)|Kulturdepartementet]]|tittel=William Nygaard ny styreleder i NRK|dato=2010-06-10|besøksdato=2010-06-10}}</ref> til juni 2014 var han styreleiar i [[NRK]].
== Bakgrunn ==
William Nygaard d.y. vart fødd i [[Oslo]] som son av forlagsdirektør Mads Wiel Nygaard (1898–1952) og Margrethe Louise Kildal (1911–2004) og soneson av forleggjaren og politikaren [[William Nygaard|William Nygaard d.e.]], som var leiar for Aschehoug i over femti år.<ref name=":0">{{Cite journal|last=Tveterås|first=Egil|date=2022-06-30|title=William Nygaard|url=https://nbl.snl.no/William_Nygaard_-_1943%E2%80%93|journal=Norsk biografisk leksikon|language=no}}</ref> Både faren og farfaren døydde då William Nygaard var ni år gammal.<ref name=":0" />
Nygaard studerte til siviløkonom ved Universität St. Gallen i Sveits i 1967. Han studerte litteratur ved [[Harvard University]] i USA i 1988.<ref name=":0" /> Han arbeidde i Forenede Annonsebyråer (no MMI – Markeds- og Mediainstituttet as) og i bedriftrådgjevarselskapet Asbjørn Habberstad A/S.<ref name=":0" /> I 1972 vart han disponent i Pedagogisk Forlag, eit dotterselskap til Aschehoug.<ref name=":0" />
== Aschehoug ==
William Nygaard vart forlagsdirektør i H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S etter at Arthur Holmesland døydde i 1974.<ref name=":0" />
Etter at Aschehoug tidlegare mest hadde utgjeve skule- og undervisingslitteratur, endra William Nygaard som ny forlagssjef profilen og politikken til forlaget ved å satsa på skjønnlitteratur og store bokverk. Nygaard satsa dessutan på sakprosa med eit breitt utgjevingsprogram innan dokumentar- og faktalitteratur. Dette omfatta både norske og omsette bøker og òg barne- og ungdomsbøker. Aschehoug innførte etterkvart eit nytt og variert billigbokprogram både med aktuelle samtidsforfattarar og med klassikere som [[Sigrid Undset]] og [[Johan Falkberget]]. William Nygaard var ein pådrivar i utgjeving av dei store nye bokverka forlaget etterkvart lanserte med mellom anna Norges kulturhistorie, Aschehougs verdshistorie, Norge i krig, Vestens tenkere, Husadvokaten, Norges musikkhistorie, Norsk idehistorie og Aschehougs norgeshistorie. I tillegg til dei store verka satsa forlagssjefen på store enkeltbøker, mellom anna dei eigenutvikla kunstbøkene om Munch, Vigeland, Grieg og Ibsen, og store internasjonale samproduksjonar som Aschehougs Barneleksikon.
William Nygaard var aktiv i å utvikla nye konsept omkring utgivinger med vekt på serier og identitet, gjort tydeleg gjennom bøkenes formgivning og design og riktig pris. Nygaards utdanning som siviløkonom og tidlegare røynsle frå konsulentverksemd ga nye impulsar i forlaget og medverka til at moderne marknadsføringmetodar vart teken i bruk med testing av bokpris, design og utstyr. Nytt direktesal vart òg utvikla som eit supplement til bokhandlere. Kunnskapane og røynslene på desse områda kunne William Nygaard òg ta med seg som styremedlem i dotterselskapa, både i bokklubbane, Forlagssentralen og Kunnskapsforlaget.
== Forlagspolitikk ==
Som styremedlem i Den norske Forleggerforening markerte William Nygaard seg tydeleg med eit engasjement for fastprissystemet og den norske Bokavtalen. Engasjementet dreidde seg om avtaleverket, men meir grunnleggjande dreidde det seg også om å få aksept for at omsynet til litteraturpolitikken måtte vegas i høve til den nye konkurransepolitikken.
== Attentatforsøket i 1993 ==
Den 11. oktober 1993 vart Nygaard skoten og livstruande skadd utanfor sin bustad. Fyrst 25 år seinare sikta [[Kripos]] fleire gjerningspersonar.<ref>{{Kilde avis|tittel=Skuddene mot William Nygaard: Flere siktet for attentatet|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/dokumentar/skuddene-mot-william-nygaard_-flere-siktet-for-attentatet-1.14237346|besøksdato=2018-10-09|etternavn=Isungset|fornavn=Odd|språk=nb-NO}}</ref> Det vert anteke at bakgrunnen for attentatet var Aschehougs utgjeving av den kontroversielle romanen ''Sataniske vers'' av [[Salman Rushdie]], som utløyste ein [[Islamisme|islamistisk]] [[fatwa]] mot forfattaren og [[Omsetjing|omsetjarane]] av bok og forlegger. Etterforskinga av attentatet vart gjenopptatt i 2018, då ein konkluderte med at den opphavlege etterforskninga var mangelfull. Nygaard overlevde drapsforsøket og heldt fram som sjef i Aschehoug fram til 31. mars 2010. Då overtok sonen Mads Nygaard som konsernsjef i Aschehoug.
I april 2024 vart saka henlagt av statsadvokaten i Oslo.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/statsadvokaten-henlegger-attentatforsoket-pa-william-nygaard-1.16836261|tittel=Statsadvokaten henlegger attentatforsøket på William Nygaard|besøksdato=2024-04-09|dato=2024-04-09|fornavn=Ingrid Emilie|etternavn=Waaler|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
== Prisar og utmerkingar ==
* [[Fritt Ords Pris]] 1994 for sin innsats for ytringsfridomen
* 1998 Segerstedt-prisen
* 1998 riddar av 1. klasse av [[Den Kongelege Norske St. Olavs Ordenen|St. Olavs Orden]]
* 1998 saman med Salman Rushdie æresdoktor ved Universitetet i Tromsø
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:William Nygaard d.y.|William Nygaard d.y.]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 11. oktober 2018.''
{{refslutt}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Medlemmar av Det Norske Akademi]]
[[Kategori:Norske bedriftsleiarar]]
[[Kategori:Norske forleggjarar]]
[[Kategori:Norske siviløkonomar]]
[[Kategori:Folk frå Oslo]]
[[Kategori:Æresdoktorar ved UiT Noregs arktiske universitet]]
kur0ck2nfh6f1ovvcb1ozh38i0j2xro
Sten Sture den yngre
0
360010
3672998
3208541
2026-09-16T19:51:41Z
Ranveig
39
Flikk
3672998
wikitext
text/x-wiki
{{opprydding}}
{{infoboks biografi}}
'''Sten Sture den yngre''', eigentleg '''Sten Svantesson Sture''', (fødd [[1493]], død [[3. februar]] [[1520]]) var ein svensk riddar og riksforstandar 1512–1520.
== Bakgrunn ==
Han var son av Svana Nilsson (Sture) av ætta Natt och Dag og kona hans Iliana Gädda. Sten Svantesson vart slått til riddar av kong [[Hans av Danmark, Noreg og Sverige|Hans]] av [[Danmark]] ved kroninga hans i [[Stockholm]] i [[1497]], altså som barn.
Allereie i tenåra leidde Sten med framgang militære oppdrag i kampen til faren mot kong Hans.
== Karriere ==
Då far hans døydde i 1512 overtok han slottslena hans og fekk allmugen på si side. Med folk i ryggen utmanøvrerte han kandidaten til riksrådet i riksforstandarvalget, Erik Arvidsson Trolle. Trolle vart faktisk formelt valt, men valet vart sett til side og Trolle fekk aldri nyte posisjonen, noko Sten derimot gjorde.
Han tok namnet Sture og kalla seg så Sten Sture (den yngre) og freista å etterstrebe den tidlegare politikken til Sturepartiet - ein allianse med allmuen, arbeidarar og byborgare mot aristokratiet.
[[Fil:The Death of Sten Sture the Younger on the Ice of Lake Mälaren (Carl Gustaf Hellqvist) - Nationalmuseum - 18562.tif|mini|left|«Sten Sture d.y:s död på Mälarens is 1520», måleri av [[Carl Gustaf Hellqvist]] frå 1880.]]
Etter at han fekk avsett leiaren til opposisjonen, erkebiskop Gustav Trolle (son av Erik Arvidsson Trolle), og tok initiativet til riksdagsbeslutningen om riving av Gustav Trolles borg, Stäket. For dette vart han og tilhengarane hans bannlyste av Paven, noko som igjen førte til hendinga [[Stockholms blodbad]].
Den nye unionkongen [[Kristian II av Noreg, Danmark og Sverige|Christian II]] freista både i 1517 og i 1518 å invadera Sverige, men vart stoppa i nærleiken av Stockholm i slaget vid Brännkyrka (1518). I januar 1520 kom danskane tilbake til Sverige. Leia av Otte Krumpen rei dei over grensa og inn i [[Västergötland|Vestergøtland]] der Sten Sture hadde stilt opp 10 000 mann ved den nordlege breidda av innsjøen Åsunden. Den [[19. januar]] møttest hærane i slaget på Åsunden vid Bogesund. Det aller første skotet frå ein kanon traff og såra Sten Sture hardt, det eine kne vart knust. Då leiaren til svenskane gjekk overende, braut det ut forvirring og den svenske hæren flykta.
Sten Sture vart køyrt med slede til [[Strängnäs]], men døydde den 3. februar på isen til innsjøen [[Mälaren]] under transporten tilbake til Stockholm.
I samanheng med Stockholms blodbad vart Sten Sturas lik grave opp og brunne med dei andre på Stortorget. Hans gravstein står endå på Katarina kyrkjegard på [[Södermalm]].
Han vart gift den 16. november 1511 i Stockholm med Kristina Nilsdotter Gyllenstierna (1494–1559)
[[Kategori:Døde i 1520]]
[[Kategori:Fødde i 1493]]
[[Kategori:Svenske regentar]]
9kucqz9axv5t4b1xes46ewdkkw9mc5c
Harald Dag Jølle
0
371948
3673002
3400207
2026-09-16T19:56:20Z
Ranveig
39
Flikk
3673002
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks vitskapsfolk}}
'''Harald Dag Jølle''' ({{datoar}}) er ein norsk [[historikar]] og [[Fjellklatring|fjellklatrar]] fødd i [[Lyngdal kommune|Lyngdal]]. Han er tilsett ved [[Norsk Polarinstitutt]]<ref>[http://www.npolar.no/no/ansatte/harald.dag.jolle/index.htmlProfil for Harald Dag Jølle] på nettstaden til Norsk Polarinstitutt</ref> i Tromsø som spesialist på [[polarhistorie]], og i særleg historia til norsk polarforsking.
==Karriere==
Jølle leverte hovudoppgåva si i historie i 2000 ved [[UiT Noregs arktiske universitet|Universitetet i Tromsø]] med tittelen ''«Hvorfor holder jeg eskimoen for stående over europæerne?» Kulturforskeren Fridtjof Nansen og «de arktiske andre»'', der han drøfta synet på [[sosialdarwinisme]] sett i lys av [[Fridtjof Nansen|Nansen]] si polarforsking. Frå 1997 til 2002 var han redaksjonssekretær for [[Historisk tidsskrift]]. I 2001 vart han doktorgradsstipendiat ved Historisk institutt, seinare fusjonert til Institutt for historie og religionsvitskap ved Universitetet i Tromsø. Frå 2000 til 2004 var han ein av initiativtakarane til, og engasjert i, prosjektet Norsk polarhistorie. Dette var eit tverrfagleg forskingsprosjekt som resulterte i trebandsverket ''Norsk polarhistorie'', ei engelskspråkleg ettbindssamanfatting og nettstaden polarhistorie.no. Jølle var saman med [[Einar-Arne Drivenes]] hovudredaktøren for verket og dessutan forfattar av eit kapittel om tidleg etnografisk og kulturhistorisk forsking i polarområda.
Hausten 2011 kom han ut med første bind av ein biografi om [[Fridtjof Nansen]], avgrensa til livet hans fram til 1912. Til skilnad frå tidlegare Nansen-biografiar la Jølle vekt på Nansen sine vitskaplege bidrag. Jølle vann [[Sørlandets litteraturpris]] for 2012 i kategorien sakprosa for boka ''Nansen. Oppdageren''<ref>[http://www.agderposten.no/nyheter/ble-tildelt-sorlandets-litteraturpris-1.7197176 Eskelund, Esben Holm: «Ble tildelt Sørlandets litteraturpris» i ''Agderposten'' 23. april 2012]</ref>.
Jølle var ekspedisjonsdeltakar til [[Sørpolen]] 2011 saman med [[Vegard Ulvang]], [[Stein P. Aasheim]] og [[Jan-Gunnar Winther]]. Ekspedisjonen følgde same rute som [[Roald Amundsen]] følgde i 1911–12, og nådde fram til polpunktet på dagen 100 år etter at Amundsen & Co nådde polen i 1911.
== Bibliografi ==
* ''Nansen. Oppdageren'', 2011. ISBN 9788205384187
* «Polar prestisje og vitenskapelig ære. Fridtjof Nansens kamp for havforskning ved universitetet», ''Historisk tidsskrift'' 2009-4 s. 611–637
* ''Into the Ice. The History of Norway and the Polar Regions'' internasjonal utgave av Norsk Polarhistorie. ISBN 978-82-05-36185-0
* Robert Marc Friedman og Harald Dag Jølle: «Polhavets erobrer», artikkel i det populærvitenskapelige magasinet ''Levende Historie'' 2007-5
* «Sosialdarwinisme som historisk forklaringsfaktor.» ''Historisk tidsskrift'' 1998 77: 197-208.
* Harald Dag Jølle, Bengt Flygel Nilsfors (red) og Rune Sundelin (prosjektleder) ''Høyt i nord'' utgitt av Tromsø klatreklubb 1997 ISBN 82-994388-0-2
== Kjelder==
<references />
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Harald Dag Jølle|Harald Dag Jølle]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. september 2019.''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
{{Bibsys|Jølle, Harald}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norsk polarhistorie]]
[[Kategori:Norske fjellklatrarar]]
[[Kategori:Folk frå Lyngdal]]
[[Kategori:Norske historikarar]]
[[Kategori:Vinnarar av Sørlandets litteraturpris]]
t9a28jqlcygz1jslde0fcvi2xt4d39d
Sørsamisk ortografi
0
372262
3673059
3651101
2026-09-17T10:35:57Z
Thomasbkj
151060
3673059
wikitext
text/x-wiki
'''Sørsamisk ortografi''' er ulike system for rettskrivinga til [[sørsamisk]]. I [[1957]] kom [[Knut Bergsland]] og [[Gustav Hasselbrink]] si ''Sámien lukkeme-gärjá / Sydsamisk lesebok med grammatikk og ordliste''. Rettskrivinga var laga analogt med [[Bergsland-Ruong-rettskrivinga]] for [[nordsamisk]] ([[1948]] - [[1979]]). I [[1968]] laga Bergsland og [[Ella Holm Bull]] ei ny rettskriving, som først vart brukt i ''Lohkede Saemien'' frå [[1973]].
== Prøve på eldre sørsamiske rettskrivingar ==
Fleire eldre sørsamiske tekstar har seinare vorte utgjevne i moderne ortografi.
=== Qvigstad (1924) ===
Lajla Mattsson Magga gav i 1996 ut ein ny versjon av Qvigstads tekstar frå 1924:
<blockquote>Stalu jiahta daidi su bärnidi: »Vaccijiddi dije ulkus; algijiddi darjöt akteb stuore drukieb, gusn aččin smäivet dob gambul samieb! Manne ai aččeb boatet viehketit dijeb jeh drukieb darjöt.« (Lappische Erzählungen aus Hatfjelldalen, 1924)</blockquote>
<blockquote>Staaloe jeahta dejtie sov baernide: "Vaedtsiejidie dijjieh olkese, aelkiejidie darjodh aktem stoerre truhkiem, gusnie edtjebe smeejvedh dom gaampel saemiem! Manne aaj edtjem båetedh viehkiehtidh dijjem jih truhkiem darjodh." (Aarporten jih Åarjel-smaaregen soptsesh, 1996)</blockquote>
=== Bergsland og Hasselbrink (1957) ===
Ella Holm Bull og Knut Bergsland gav ut ein ny versjon av boka i 1985:
<blockquote>Gärkuo-hielje. Manne ušš'edeb Gäjgán goajguo jih guldeliedh dâjdie lukkijijdie åŋgánijdie, man vâjgele lukkedh. Manne ažžeb áj doariediedh jih guldeliedh man leah vâjgeles. (Sámien lukkeme-gärjá, 1957)</blockquote>
<blockquote>Gærhkoe-hielje. Manne ussjedem Gæjkan gåajkoe goltelidh dejtie lohkije ångkanidie, man væjkele lohkedh. Manne edtjem aaj dåeriedidh jih goltelidh man leah væjkeles. (Saemien lohkeme-gærja, 1985)</blockquote>
{{spire}}
[[Kategori:Sørsamisk språk]]
[[Kategori:Samisk ortografi]]
c95qu5sabug5y35km3fnbxgcpcz62r4
NM i friidrett 1951
0
377918
3673033
3609887
2026-09-17T07:18:32Z
Migne
2086
/* Sleggjekast */
3673033
wikitext
text/x-wiki
'''Noregsmeisterskapen i friidrett 1951''', hovudmeisterskapen, vart avvikla på [[Bislett stadion]] i [[Oslo]] dagane 17.-19. august 1951. [[Norges Friidrettsforbund]] stod som arrangør av ein meisterskap som omfatta 19 tevlingar for menn og 11 for kvinner.
[[Sverre Strandli]] vart tildelt den store kongepokalen for sitt lengste sleggjekast. Jorunn Askersrud fekk den vesle kongepokalen for sin 60 meter på 7,8 sekund.
== Menn==
=== 100 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Kjell Mangset
| align=left| [[Sarpsborg IL]]
| align=right| 10,9
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Hans Henrik Hartmann
| align=left| Norodd
| align=right| 11,0
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Tor Frøsaker
| align=left| [[Ready]]
| align=right| 11,1
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 200 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Kjell Mangset
| align=left| [[Sarpsborg IL]]
| align=right| 22,3
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Tor Frøsaker
| align=left| [[Ready]]
| align=right| 22,5
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Ivar Espenes
| align=left| [[Strindheim IL]]
| align=right| 22,6
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 400 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Ivar Espenes
| align=left| [[Strindheim IL]]
| align=right| 49,9
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Bjørn Hansen
| align=left| [[Moss Idrettslag]]
| align=right| 50,2
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Leif Arne Ekeheien
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 50,3
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 800 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Audun Boysen]]
| align=left| [[Torodd IF]]
| align=right| 1.53,0
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Terje Lilleseth
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 1.53,5
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Magne Tveit
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 1.54,6
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 1500 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Lag
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Kåre Johansen
| align=left| [[Tønsberg-Kameratene]]
| align=right| 3.56,0
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Kaare Vefling
| align=left| [[Sandefjord TIF]]
| align=right| 3.57,0
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Reidar Hannestad
| align=left| [[TIF Viking]]
| align=right| 3.57,4
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 5 000 m===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Martin Stokken]]
| align=left| [[Selsbakk IF]]
| align=right| 14.37,6
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Øistein Saksvik]]
| align=left| [[Ranheim IL]]
| align=right| 14.42,4
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Knut Tveten
| align=left| Gjelleråsen
| align=right| 14.42,6
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 10 000 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Martin Stokken]]
| align=left| [[Selsbakk IF]]
| align=right| 30.14,8
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Jakob Kjersem
| align=left| Tresfjord IL
| align=right| 30.52,0
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Knut Tveten
| align=left| Gjelleråsen
| align=right| 31.09,6
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 110 meter hekk ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Hermann Vikan
| align=left| IL Blink
| align=right| 15,2
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Helge Christensen
| align=left| [[TIF Viking]]
| align=right| 15,2
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Jan Borgersen]]
| align=left| [[Fredrikstad IF]]
| align=right| 15,5
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 400 m hekk===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Arne Engebretsen
| align=left| Liv
| align=right| 55,4
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Roald W. Thu
| align=left| [[Hinna Idrettslag]]
| align=right| 55,5
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Hans Egelund
| align=left| Bestum IF
| align=right| 56,5
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 3 000 m hinder ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Ernst Larsen]]
| align=left| SK Wing
| align=right| 9.14,6
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Alv Kveberg
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 9.30,4
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Svein Skolt
| align=left| [[Ullensaker/Kisa]]
| align=right| 9.30,8
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 1000 meter stafett ===
<div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px">
{| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="430px"
|- bgcolor="#EFEFEF"
! Plass
! Lag
! Utøvarar
! Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align="left" | [[IK Tjalve]]
| align=left|
| align=right| 1.58,8
|- align="center" valign="top" bgcolor="#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align="left" | [[Ready]]
| align="left" |
| align=right| 2.00,0
|- align="center" valign="top" bgcolor="#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Sarpsborg IL]]
| align="left" |
| align=right| 2.00,2
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Høgdehopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Høgde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Bjørn Gundersen]]
| align=left| [[Elverum IL]]
| align=right| 1,93
|- style="background-color:#DCE5E5;"
| style="text-align:center" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Eivind Wigstøl
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 1,80
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Bjørn Thorkildsen]]
| align=left| [[IF Hellas]]
| align=right| 1,80
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Stavhopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Lag
! width="15%" | Høgde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Erling Kaas]]
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 4,00
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Andreas Larsen
| align=left| [[Tønsberg-Kameratene]]
| align=right| 3,60
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Rolf Kvernø
| align=left| [[Strinda IL]]
| align=right| 3,60
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Lengdehopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Hermann Vikan
| align=left| IL Blink
| align=right| 7,07
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Trygve Stenerud
| align=left| [[Ski Idrettslag]]
| align=right| 6,89
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Svein Oseid
| align=left| Ullevaal IL
| align=right| 6,78
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Tresteghopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Rune Nilsen]]
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 14,50
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Jakob P. Rypdal]]
| align=left| Tresfjord IL
| align=right| 14,17
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Odd B. Giving
| align=left| KFUM-kameratene
| align=right| 13,99
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Kulestøyt ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Per Stavem
| align=left| [[Stabæk IF]]
| align=right| 15,00
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Bjarne Engen
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 13,98
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Arthur Dybing
| align=left| [[Haugesund IL]]
| align=right| 13,82
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Diskoskast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Stein Johnson]]
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 48,04
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Ivar Ramstad]]
| align=left| Røra Idrettslag
| align=right| 47,60
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Kristian Johansen
| align=left| IL Jutul
| align=right| 46,97
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Sleggjekast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Sverre Strandli]]
| align=left| [[Brandval IL]]
| align=right| 58,33
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Johan Nordby
| align=left| Torshaug IF
| align=right| 43,81
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Nordahl Nicolaysen
| align=left| Fossekallen
| align=right| 43,03
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Spjutkast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Einar Røberg]]
| align=left| Søre Trysil IL
| align=right| 63,45
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Odd Mæhlum]]
| align="left" | [[Hamar IL]]
| align=right| 61,29
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Sigmund Wohrm
| align=left| [[Ready]]
| align=right| 58,08
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
==Kvinner==
=== 60 meter ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Jorunn Askersrud
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 7,8
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Ragnhild Sørum
| align=left| [[Herd]]
| align=right| 7,9
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Liv Paulsen
| align=left| [[IL Viking]]
| align=right| 8,3
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 100 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Jorunn Askersrud
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 12,4
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Ragnhild Sørum
| align=left| [[Herd]]
| align=right| 12,6
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Elsa Aschim
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 12,8
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 200 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Jorunn Askersrud
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 26,8
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Elsa Aschim
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 27,2
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Lilly Tønnesen
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 27,3
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 80 m hekk ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Jorunn Askersrud
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 12,5
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Anne Sofie Moen
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 13,5
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Høgdehopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Høgde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Johanne Greibrok
| align=left| Grendi
| align=right| 1,45
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Kirsti Jordet
| align=left| Follagutane
| align=right| 1,40
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Kari Halten
| align=left| [[Rissa Idrettslag]]
| align=right| 1,40
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Lengdehopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="42%" | Utøvar
! width="33%" | Lag
! width="15%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Jorunn Askersrud
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 5,33
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Johanne Greibrok
| align=left| Grendi
| align=right| 5,07
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Grete Werner
| align=left| Torshaug IF
| align=right| 5,02
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Kulestøyt ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Johanne Greibrok
| align=left| Grendi
| align=right| 11,37
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Kirsti Jordet
| align=left| Follagutane
| align=right| 10,98
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Kiss Johannessen
| align=left| [[IL Norrøna]]
| align=right| 10,93
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Diskoskast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Kirsti Jordet
| align=left| Follagutane
| align=right| 36,61
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Edith Todnem
| align=left| IF Ørnulf
| align=right| 35,51
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Bjørg Kristiansen
| align=left| Lena IF
| align=right| 33,86
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Spjutkast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Åse Kjølseth
| align=left| [[Oslo Idrettslag]]
| align=right| 35,54
|- style="background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Kirsti Jordet
| align=left| Follagutane
| align=right| 32,60
|- style="background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Bjørg Kristiansen
| align=left| Lena IF
| align=right| 31,40
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
==Kjelder==
*[https://www.nb.no/items/037fb588564d0376ded5eacebfadf712?page=7&searchText=%22sverre%20strandli%22 Arbeiderbladet 20. august 1951]
[[Kategori:Noregsmeisterskap i friidrett]]
[[Kategori:Noregsmeisterskap i 1951]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Oslo]]
orwni0r7unti0qvo9zj2hxrcqlarmjj
NM i friidrett 1950
0
378112
3673034
3609845
2026-09-17T07:19:14Z
Migne
2086
/* Sleggjekast */
3673034
wikitext
text/x-wiki
'''Noregsmeisterskapen i friidrett 1950''', hovudmeisterskapen, fann stad i høvesvis [[Bergen]], for menn, og i [[Trondheim]], for kvinner. Alle øvingane vart avvikla helga 5.-6. august 1950. Bergens Friidrettskrets arrangerte meisterskapen på Krohnsminde idrettsplass, medan [[Sportsklubben Rapp]] og [[Strindheim IL]] tok seg av arrangementet i Trondheim. Meisterskap omfatta 19 tevlingar for menn og 10 for kvinner.
På 100 meter vart det omløp mellom dei to beste for å kåre ein vinnar. NM-løpet på 10 000 meter vart avvikla i Trondheim sundag 10. september.
[[Sverre Strandli]] vart tildelt den store kongepokalen for sitt lengste sleggjekast. [[Kirsti Jordet]] fekk den vesle kongepokalen for noregsrekorden i spydkasting.
== Menn==
=== 100 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Henry Johansen
| align=left| Oslo-Ørn
| align=right| 10,8
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Knut Moum
| align=left| Stavne IL
| align=right| 10,8
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Hans Petter Pedersen
| align=left| Hind
| align=right| 10,9
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 200 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Henry Johansen
| align=left| Oslo-Ørn
| align=right| 21,9
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Knut Moum
| align=left| Stavne IL
| align=right| 22,3
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Arvid Lund
| align=left| IL Mode
| align=right| 22,4
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 400 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Audun Boysen]]
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 50,0
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Ivar Espenes
| align=left| [[Strindheim IL]]
| align=right| 50,2
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Kjell Børresen
| align=left| [[Sandefjord TIF]]
| align=right| 50,8
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 800 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Audun Boysen]]
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 1.52,7
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Terje Lilleseth
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 1.53,8
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Fredrik Eckhoff
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 1.55,4
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 1500 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Lag
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Reidar Hannestad
| align=left| [[TIF Viking]]
| align=right| 3.59,0
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Olav Høyland
| align=left| [[Haugesund IL]]
| align=right| 3.59,2
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Terje Lilleseth
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 4.00,2
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 5 000 m===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Øistein Saksvik]]
| align=left| [[Ranheim IL]]
| align=right| 14.53,0
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Ernst Larsen]]
| align=left| SK Wing
| align=right| 14.57,0
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Sigurd Slaatten
| align=left| [[Moss Idrettslag]]
| align=right| 14.59,0
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 10 000 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Martin Stokken]]
| align=left| [[Selsbakk IF]]
| align=right| 30.14,4
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Knut Tveten
| align=left| Gjelleråsen
| align=right| 32.11,5
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Oddvar Kilen
| align=left| [[Kjellmyra IL]]
| align=right| 32.17,0
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 110 m hekk ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Egil Arneberg
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 15,5
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Helge Christensen
| align=left| [[TIF Viking]]
| align=right| 15,5
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Agnar Hatteland
| align=left| [[Klepp Idrettslag]]
| align=right| 15,7
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 400 m hekk===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Reidar Nilsen
| align=left| Husøy & Foynland
| align=right| 55,8
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Einar Saxhaug
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 56,3
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Thor Volla
| align=left| Liv
| align=right| 56,7
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 3 000 m hinder ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Alv Kveberg
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 9.30,2
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Ernst Larsen]]
| align=left| SK Wing
| align=right| 9.30,4
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Sigurd Slaatten
| align=left| [[Moss Idrettslag]]
| align=right| 9.59,0
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 1000 meter stafett ===
<div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px">
{| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="430px"
|- bgcolor="#EFEFEF"
! Plass
! Lag
! Utøvarar
! Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align="left" | [[IK Tjalve]]
| align=left| ? <br /> ? <br /> ? <br /> [[Audun Boysen]]
| align=right| 2.00,7
|- align="center" valign="top" bgcolor="#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align="left" | IL Mode
| align="left" |
| align=right| 2.00,8
|- align="center" valign="top" bgcolor="#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[IL Norrøna]]
| align="left" |
| align=right| 2.02,5
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Høgdehopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Høgde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Birger Leirud]]
| align=left| Leirsund IL
| align=right| 1,90
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
| style="text-align:center" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Erik Stai]]
| align=left| IF Vestheim
| align=right| 1,85
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Eivind Wigstøl
| align=left| [[Kristiansand IF]]
| align=right| 1,80
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Stavhopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Lag
! width="15%" | Høgde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Erling Kaas]]
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 4,03
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Andreas Larsen
| align=left| [[Tønsberg-Kameratene]]
| align=right| 3,40
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Thorolf Rafto
| align=left| [[IL Norrøna]]
| align=right| 3,20
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Lengdehopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Bjørn Langbakke
| align=left| Oslo Politi
| align=right| 6,92
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Rune Nilsen]]
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 6,89
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Hans Syversen
| align=left| [[Kristiansand IF]]
| align=right| 6,67
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Tresteghopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Rune Nilsen]]
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 14,58
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Odd B. Giving
| align=left| KFUM-kameratene
| align=right| 14,21
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Jakob P. Rypdal]]
| align=left| Tresfjord IL
| align=right| 14.10
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Kulestøyt ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Arthur Dybing
| align=left| [[Haugesund IL]]
| align=right| 14,37
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Yngvar Thoresen
| align=left| Oslo Politi
| align=right| 13,92
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Lars Ulgenes
| align=left| [[Odda Idrettslag]]
| align=right| 13,85
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Diskoskast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Stein Johnson]]
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 47,62
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Ivar Ramstad]]
| align=left| Røra Idrettslag
| align=right| 46,00
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Lars Ulgenes
| align=left| [[Odda Idrettslag]]
| align=right| 44,42
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Sleggjekast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Sverre Strandli]]
| align=left| [[Brandval IL]]
| align=right| 54,76
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Johan Nordby
| align=left| Torshaug IF
| align=right| 44,94
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Hans Borch-Jenssen
| align=left| [[Larvik Turn]]
| align=right| 42,15
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Spjutkast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Einar Røberg]]
| align=left| Søre Trysil IL
| align=right| 61,84
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Odd Mæhlum]]
| align="left" | [[Hamar IL]]
| align=right| 59,50
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Egil Danielsen]]
| align=left| [[Hamar Idrettslag]]
| align=right| 59,27
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
==Kvinner==
=== 60 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Liv Paulsen
| align=left| [[IL Viking]]
| align=right| 7,8
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Jorunn Askersrud
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 7,9
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Elsa Aschim
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 8,3
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 100 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Jorunn Askersrud
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 12,9
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Liv Paulsen
| align=left| [[IL Viking]]
| align=right| 12,9
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Anne-Lise Thoresen
| align=left| [[IL Tyrving]]
| align=right| 13,1
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 200 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Jorunn Askersrud
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 27,0
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Elsa Aschim
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 27,4
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Liv Paulsen
| align=left| [[IL Viking]]
| align=right| 27,5
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 80 meter hekk ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Jorunn Askersrud
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 12,9
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Anne Sofie Moen
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 13,0
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Solveig Toms
| align=left| [[Oslo Idrettslag]]
| align=right| 13,5
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Høgdehopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Høgde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Johanne Greibrok
| align=left| Grendi
| align=right| 1,50
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Unni Sæther
| align=left| [[IL Tyrving]]
| align=right| 1,46
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
| rowspan="2" style="text-align:center" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Kirsti Jordet]]
| align=left| Follagutane
| align=right|
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
| align=left| Aslaug Solheim
| align=left| Dristug
| align=right| 1,43
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Lengdehopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="42%" | Utøvar
! width="33%" | Lag
! width="15%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Mari Forberg
| align=left| [[Verdal IL]]
| align=right| 5,14
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Lilly Tønnesen
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 5,12
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Aslaug Solheim
| align=left| Dristug
| align=right| 5,00
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Kulestøyt ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Kirsti Jordet]]
| align=left| Follagutane
| align=right| 11,10
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Grete Werner
| align=left| Torshaug IF
| align=right| 11,06
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Edith Todnem
| align=left| IF Ørnulf
| align=right| 10,67
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Diskoskast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Edith Todnem
| align=left| IF Ørnulf
| align=right| 36,62
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Kirsti Jordet
| align=left| Follagutane
| align=right| 35,17
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Magnhild Kjønsberg
| align=left| [[Sørskogbygda IL]]
| align=right| 33,01
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Spjutkast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Kirsti Jordet]]
| align=left| Follagutane
| align=right| 39,95
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Edith Todnem
| align=left| IF Ørnulf
| align=right| 34,28
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Åse Kjølseth
| align=left| [[Oslo Idrettslag]]
| align=right| 32,00
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
==Kjelder==
*[https://www.nb.no/items/9a797da2fde11db531779ac9385afa73?page=3&searchText=%22knut%20moum%22 Bergens Arbeiderblad 7.8.1950]
*[https://www.nb.no/items/755b70e37e5c98ff133d91712ff51d33?page=5&searchText=%22oddvar%20kilen%22 Norsk Tidend 14.9.1950]
[[Kategori:Noregsmeisterskap i friidrett]]
[[Kategori:Noregsmeisterskap i 1950]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Vestland]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Trøndelag]]
mvckwzdcovhnbecv8e0q2earcpg2ul1
NM i friidrett 1949
0
378295
3673035
3609844
2026-09-17T07:20:00Z
Migne
2086
/* Sleggjekast */
3673035
wikitext
text/x-wiki
'''Noregsmeisterskapen i friidrett 1949''', hovudmeisterskapen, fann stad i høvesvis i [[Oslo]], for menn, og i [[Bergen]], for kvinner. Alle øvingane vart avvikla helga 20.-21. august 1949, med unnatak for 10 000-meteren. Friidrettskrinsane i [[Akershus]] og Oslo arrangerte meisterskapen på [[Bislett stadion]], medan Idrettslaget Norrøna tok seg av arrangementet på Skansemyren idrettsplass i Bergen. Meisterskapen omfatta 19 tevlingar for menn og 10 for kvinner.
[[Martin Stokken]] vart tildelt den store kongepokalen for sigerløpet på 5 000 meter. [[Kirsti Jordet]] fekk den vesle kongepokalen for noregsrekord i høgdehopp.
== Menn==
=== 100 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Peter Bloch
| align=left| [[Ready]]
| align=right| 10,7
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Haldor Hansen
| align=left| [[IL Skjalg]]
| align=right| 10,8
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Gunnar Larsen
| align=left| [[Herd]]
| align=right| 10,9
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 200 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Peter Bloch
| align=left| [[Ready]]
| align=right| 22,2
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Henry Johansen
| align=left| Oslo-Ørn
| align=right| 22,3
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Haldor Hansen
| align=left| [[IL Skjalg]]
| align=right| 22,6
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 400 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Henry Johansen
| align=left| Oslo-Ørn
| align=right| 49,8
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Einar Saxhaug
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 50,4
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Roy Hansen
| align=left| Gamlebyen IF
| align=right| 50,9
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 800 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Olav Høyland
| align=left| [[Haugesund IL]]
| align=right| 1.54,2
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Magne Lunås
| align=left| [[Freidig]]
| align=right| 1.54,5
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Sigurd Roll
| align=left| [[Ready]]
| align=right| 1.54,8
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 1500 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Lag
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Ragnar Haglund
| align=left| Degernes IL
| align=right| 3.54,8
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Olav Høyland
| align=left| [[Haugesund IL]]
| align=right| 3.57,0
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Magne Lunås
| align=left| [[Freidig]]
| align=right| 3.59,0
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 5 000 m===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Martin Stokken]]
| align=left| [[Selsbakk IF]]
| align=right| 14.34,6
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Øistein Saksvik]]
| align=left| [[Ranheim IL]]
| align=right| 14.49,4
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Jakob Kjersem
| align=left| Tresfjord IL
| align=right| 14.51,0
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 10 000 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Martin Stokken]]
| align=left| [[Selsbakk IF]]
| align=right| 31.34,4
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Jakob Kjersem
| align=left| Tresfjord IL
| align=right| 32.25,2
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Ragnar Haglund
| align=left| Degernes IL
| align=right| 33.27,0
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 110 meter hekk ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Leif Uggen
| align=left| [[Stabæk IF]]
| align=right| 15,5
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Egil Arneberg
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 15,9
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Helge Christensen
| align=left| [[TIF Viking]]
| align=right| 16,0
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 400 m hekk===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Einar Saxhaug
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 55,4
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Reidar Nilsen
| align=left| Husøy & Foynland
| align=right| 55,7
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Ole B. Opsahl
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 56,1
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 3 000 m hinder ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Martin Stokken]]
| align=left| [[Selsbakk IF]]
| align=right| 9.19,0
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Alv Kveberg
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 9.36,2
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Øivind Gundhus
| align=left| [[IF Hellas]]
| align=right| 9.58,4
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 1000 meter stafett ===
<div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px">
{| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="430px"
|- bgcolor="#EFEFEF"
! Plass
! Lag
! Utøvarar
! Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align="left" | [[IK Tjalve]]
| align=left| ? <br /> Arne Huseby <br /> Einar Saxhaug <br /> Bjørn Vade
| align=right| 2.00,5
|- align="center" valign="top" bgcolor="#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align="left" | [[IL i BUL]]
| align="left" |
| align=right| 2.01,3
|- align="center" valign="top" bgcolor="#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left" | Gamlebyen/Forward
| align="left" |
| align=right| 2.01,4
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Høgdehopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Høgde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Birger Leirud]]
| align=left| Leirsund IL
| align=right| 1,94
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
| rowspan="3" style="text-align:center" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Eivind Wigstøl
| align=left| [[Kristiansand IF]]
| align=right|
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
| align=left| Aage Røed
| align=left| [[Sørfjell]]
| align=right|
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
| align=left| Odd Langaas
| align=left| [[SK Falken]]
| align=right| 1,80
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Stavhopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Lag
! width="15%" | Høgde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Erling Kaas]]
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 4,15
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Audun Bugjerde
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 3,75
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Michael Salomonsen
| align=left| [[Bækkelaget SK]]
| align=right| 3,60
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Lengdehopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Rune Nilsen]]
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 7,06
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Jens Smith
| align=left| Oslo Politi IL
| align=right| 6,83
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Håkon Haugum
| align=left| [[Overhalla IL]]
| align=right| 6,75
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Tresteghopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Rune Nilsen]]
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 14,22
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Kaare Strøm (1915–1982)|Kaare Strøm]]
| align=left| [[IK Grane]]
| align=right| 14,12
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Samuel Haugum
| align=left| [[Overhalla IL]]
| align=right| 13,70
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Kulestøyt ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Lars Ulgenes
| align=left| [[Odda Idrettslag]]
| align=right| 14,45
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Arthur Dybing
| align=left| [[Haugesund IL]]
| align=right| 14,36
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Bjarne Thoresen
| align=left| [[Askim IF]]
| align=right| 14,27
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Diskoskast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Ivar Ramstad]]
| align=left| Røra Idrettslag
| align=right| 49,59
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Stein Johnson]]
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 46,89
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Kristian Johansen
| align=left| IL Jutul
| align=right| 44,42
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Sleggjekast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Sverre Strandli]]
| align=left| [[Brandval IL]]
| align=right| <small>NR</small> 52,94
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Jack Lillo
| align=left| Torshaug IF
| align=right| 46,24
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Nordahl Nicolaysen
| align=left| Fossekallen
| align=right| 43,65
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Spjutkast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Odd Mæhlum]]
| align="left" | [[Hamar IL]]
| align=right| 62,46
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Gunnar Strøm
| align=left| Jøa
| align=right| 57,81
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Einar Røberg]]
| align=left| Søre Trysil IL
| align=right| 57,60
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
==Kvinner==
=== 60 meter ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Solveig Toms
| align=left| [[Oslo Idrettslag]]
| align=right| 7,9
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Jorunn Askersrud
| align=left| [[Oslo Idrettslag]]
| align=right| 8,2
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Anne-Lise Thoresen
| align=left| [[IL Tyrving]]
| align=right| 8,3
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 100 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Solveig Toms
| align=left| [[Oslo Idrettslag]]
| align=right| 12,7
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Kirsti Jordet
| align=left| Follagutane
| align=right| 13,0
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Anne-Lise Thoresen
| align=left| [[IL Tyrving]]
| align=right| 13,3
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 200 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Solveig Toms
| align=left| [[Oslo Idrettslag]]
| align=right| 26,6
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Kirsti Jordet
| align=left| Follagutane
| align=right| 26,7
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Jorunn Askersrud
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 26,7
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 80 m hekk ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Solveig Toms
| align=left| [[Oslo Idrettslag]]
| align=right| 13,7
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Marit Modal
| align=left| [[TIF Viking]]
| align=right| 14,4
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Reidun Fjærvold
| align=left| [[IL Tyrving]]
| align=right| 15,1
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Høgdehopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Høgde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Kirsti Jordet]]
| align=left| Follogutane
| align=right| <small>NR</small> 1,50
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Aslaug Solheim
| align=left| Dristug
| align=right| 1,43
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Unni Sæther
| align=left| [[IL Tyrving]]
| align=right| 1,43
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Lengdehopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="42%" | Utøvar
! width="33%" | Lag
! width="15%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Aslaug Solheim
| align=left| Dristug
| align=right| 5,03
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Kirsti Jordet
| align=left| Follagutane
| align=right| 4,94
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Unni Sæther
| align=left| [[IL Tyrving]]
| align=right| 4,91
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Kulestøyt ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Kirsti Jordet]]
| align=left| Follagutane
| align=right| 11,43
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Grete Werner
| align=left| Torshaug IF
| align=right| 11,36
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Kirsten Johannessen
| align=left| [[IL Norrøna]]
| align=right| 9,95
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Diskoskast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Grete Werner
| align=left| Torshaug IF
| align=right| 35,10
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Aud Nordvik Jensen
| align=left| Nornen
| align=right| 30,58
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Åse Kjølseth
| align=left| [[Oslo Idrettslag]]
| align=right| 30,20
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Spjutkast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="33%" | Lag
! width="17%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Brita Bull
| align=left| [[Sportsklubben Rapp]]
| align=right| 29,71
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Unni Sæther
| align=left| [[IL Tyrving]]
| align=right| 29,10
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Grete Werner
| align=left| Torshaug IF
| align=right| 27,80
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
==Kjelder==
*[https://www.nb.no/items/88699b5e4f7e0e50f5612fbecdc0dffd?page=3&searchText=%22olav%20h%C3%B8yland%22 Bergens Arbeiderblad 22. august 1949]
[[Kategori:Noregsmeisterskap i friidrett]]
[[Kategori:Noregsmeisterskap i 1949]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Vestland]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Oslo]]
rvhz0gvv90u1zql0kka6qgjglm36res
NM i friidrett 1948
0
378486
3673036
3609886
2026-09-17T07:20:56Z
Migne
2086
/* Sleggjekast */
3673036
wikitext
text/x-wiki
'''Noregsmeisterskapen i friidrett 1948''', hovudmeisterskapen, fann stad i høvesvis i [[Trondheim]], for menn, og på [[Lillestrøm]], for kvinner. Alle øvingane vart avvikla helga 21.-22. august 1948, med unnatak for 10 000-meteren. Friidrettskrinsane i [[Trondheim]] og i [[Sør-Trøndelag]] elles arrangerte meisterskapen på [[Trondheim]], medan IF Minerva tok seg av arrangementet på Vigernes i Lillestrøm. Meisterskapen omfatta 19 tevlingar for menn og 10 for kvinner.
[[Martin Stokken]] vart tildelt kongepokalen for noregsrekorden på 3 000 meter hinder. Grete Werner vart tildelt Friidrettsforbundet sin pokal for beste resultat av kvinnene.
== Menn==
=== 100 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Peter Bloch
| align=left| [[Ready]]
| align=right| 11,0
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Haldor Hansen
| align=left| [[IL Skjalg]]
| align=right| 11,2
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Henry Johansen
| align=left| Oslo-Ørn
| align=right| 11,3
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 200 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Peter Bloch
| align=left| [[Ready]]
| align=right| 22,3
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Henry Johansen
| align=left| Oslo-Ørn
| align=right| 22,3
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Gunnar Tangen
| align=left| [[Torodd IF]]
| align=right| 22,6
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 400 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Bjørn Vade
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 48,6
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Per Dokka
| align=left| [[Ready]]
| align=right| 50,1
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Arne Klem
| align=left| IF Vestheim
| align=right| 50,2
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 800 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Bjørn Vade
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 1.53,2
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Olav Høyland
| align=left| Vikedal IL
| align=right| 1.56,3
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Knut Karlsen
| align=left| [[Idrettslaget Fri]]
| align=right| 1.56,3
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 1500 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Lag
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Kaare Vefling
| align=left| [[Sandefjord TIF]]
| align=right| 3.58,6
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Per Andresen
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 3.59,2
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Willy Sponberg
| align=left| Mode
| align=right| 4.00,4
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 5 000 m===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Martin Stokken]]
| align=left| [[Selsbakk IF]]
| align=right| 14.44,2
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Jakob Kjersem
| align=left| Tresfjord IL
| align=right| 15.05,0
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Sigurd Slaatten
| align=left| [[Moss Idrettslag]]
| align=right| 15.19,8
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 10 000 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Martin Stokken]]
| align=left| [[Selsbakk IF]]
| align=right| 30.25,5
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Jakob Kjersem
| align=left| Tresfjord IL
| align=right| 31.52,6
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Einar Nymark
| align=left| [[Nymark IL]]
| align=right| 32.13,0
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 110 m hekk ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Arnt Garpestad
| align=left| [[IL Skjalg]]
| align=right| 15,6
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Egil Arneberg
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 15,6
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left" | [[Godtfred Holmvang]]
| align=left| [[IL Tyrving]]
| align=right| 16,0
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 400 m hekk===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Ole B. Opsahl
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 56,4
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align="left" | [[Godtfred Holmvang]]
| align=left| [[IL Tyrving]]
| align=right| 57,0
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Einar Saxhaug
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 57,1
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 3 000 m hinder ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Martin Stokken]]
| align=left| [[Selsbakk IF]]
| align=right| <small>NR</small> 9.16,0
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Alv Kveberg
| align=left| [[Alvdal IL]]
| align=right| 9.34,2
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Erling Røst
| align=left| Norodd
| align=right| 9.43,4
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 1000 meter stafett ===
<div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px">
{| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="430px"
|- bgcolor="#EFEFEF"
! Plass
! Lag
! Utøvarar
! Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align="left" | [[IK Tjalve]]
| align="left" |
| align=right| 1.58,9
|- align="center" valign="top" bgcolor="#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align="left" | [[Ready]]
| align="left" |
| align=right| 1.59,3
|- align="center" valign="top" bgcolor="#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left" | Oslo-Ørn
| align="left" |
| align=right| 2.01,4
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Høgdehopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Høgde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Bjørn Paulson]]
| align=left| [[IL Skjalg]]
| align=right| 1,96
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Birger Leirud]]
| align=left| Leirsund IL
| align=right| 1,96
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Bjørn Gundersen]]
| align=left| [[Elverum IL]]
| align=right| 1,93
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Stavhopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Lag
! width="15%" | Høgde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Erling Kaas]]
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 4,13
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Audun Bugjerde
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 3,60
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Ola Rønvik
| align=left| Nidarvold
| align=right| 3,50
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Lengdehopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Knut Nordgreen
| align=left| [[SK Brann]]
| align=right| 6,90
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align="left" | [[Eugen Haugland]]
| align=left| [[Haugesund IL]]
| align=right| 6,68
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left" | [[Godtfred Holmvang]]
| align=left| [[IL Tyrving]]
| align=right| 6,65
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Tresteghopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align="left" | [[Eugen Haugland]]
| align=left| [[Haugesund IL]]
| align=right| 14,52
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Rune Nilsen]]
| align=left| [[IL i BUL]]
| align=right| 14,29
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Odd B. Giving
| align=left| KFUM-kameratene
| align=right| 14,21
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Kulestøyt ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Bjarne Thoresen
| align=left| [[Askim IF]]
| align=right| 14,94
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Arne Rhode
| align=left| Torshaug IF
| align=right| 14,89
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Lars Ulgenes
| align=left| [[Odda Idrettslag]]
| align=right| 14,45
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Diskoskast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Ivar Ramstad]]
| align=left| Røra Idrettslag
| align=right| 48,61
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Stein Johnson]]
| align=left| [[IK Tjalve]]
| align=right| 47,94
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Johan Nordby
| align=left| Torshaug IF
| align=right| 45,81
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Sleggjekast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Jack Lillo
| align=left| Torshaug IF
| align=right| 45,43
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Sverre Strandli]]
| align=left| [[Brandval IL]]
| align=right| 44,51
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Nordahl Nicolaysen
| align=left| Fossekallen
| align=right| 43,63
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Spjutkast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Odd Mæhlum]]
| align="left" | [[Hamar IL]]
| align=right| 61,57
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Einar Røberg]]
| align=left| Søre Trysil IL
| align=right| 61,07
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Sverre Dahle
| align=left| Sauda IL
| align=right| 59,80
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
==Kvinner==
=== 60 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Solveig Toms
| align=left| [[Oslo Idrettslag]]
| align=right| 8,1
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left|Mona Huse
| align=left| [[Kolbotn IL]]
| align=right| 8,2
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Turid Syversen
| align=left| Minerva
| align=right| 8,2
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 100 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Solveig Toms
| align=left| [[Oslo Idrettslag]]
| align=right| 13,0
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Anne-Lise Thoresen
| align=left| [[IL Tyrving]]
| align=right| 13,1
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Unni Sæther
| align=left| [[IL Tyrving]]
| align=right| 13,1
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 200 m ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="34%" | Lag
! width="16%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Unni Sæther
| align=left| [[IL Tyrving]]
| align=right| 27,1
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Ann Mari Eriksen
| align=left| [[Freidig]]
| align=right| 27,9
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Mari Forberg
| align=left| [[Verdal IL]]
| align=right| 28,1
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== 80 m hekk ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Aud Hansen
| align=left| [[Oslo Idrettslag]]
| align=right| 14,7
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Høgdehopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Høgde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Irene Brendstø
| align=left| Raumnes & Årnes
| align=right| 1,45
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Berit Tomter
| align=left| Raumnes & Årnes
| align=right| 1,35
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Solveig Toms
| align=left| [[Oslo Idrettslag]]
| align=right| 1,35
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Lengdehopp ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="42%" | Utøvar
! width="33%" | Lag
! width="15%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Aslaug Solheim
| align=left| Dristug
| align=right| 5,04
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Mari Forberg
| align=left| [[Verdal IL]]
| align=right| 4,90
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Unni Sæther
| align=left| [[IL Tyrving]]
| align=right| 4,82
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Kulestøyt ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Grete Werner
| align=left| Torshaug IF
| align=right| 11,02
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Kirsten Johannessen
| align=left| [[IL Norrøna]]
| align=right| 10,90
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Johanne Greibrokk
| align=left| Grendi
| align=right| 10,10
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Diskoskast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="32%" | Lag
! width="18%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Magnhild Kjønsberg
| align=left| [[Sørskogbygda IL]]
| align=right| <small>NR</small> 36,81
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Elna Nyengen
| align=left| [[Sørskogbygda IL]]
| align=right| 31,49
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Aud Nordvik Jensen
| align=left| Nornen
| align=right| 31,45
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
=== Spjutkast ===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="30%" | Lag
! width="20%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Ella Trondsen
| align=left| Sauda IL
| align=right| <small>NR</small> 34,05
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Bjørg Kristiansen
| align=left| Lena
| align=right| 30,71
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Brita Bull
| align=left| [[Sportsklubben Rapp]]
| align=right| 29,66
|}
</div>
<br style="clear:both;" />
==Kjelder==
*[https://www.nb.no/items/590f88ef31197ad3ca07d2d778444f1a?page=3&searchText=%22martin%20stokken%22 Arbeiderbladet 23.8.1948]
[[Kategori:Noregsmeisterskap i friidrett]]
[[Kategori:Noregsmeisterskap i 1948]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Trøndelag]]
[[Kategori:Idrett i Trondheim]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Akershus]]
[[Kategori:Idrett i Lillestrøm]]
4lude7kduoz4cv9t1g0bq5nsthre517
Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga
0
379718
3672999
3250538
2026-09-16T19:52:26Z
Ranveig
39
Flikk
3672999
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks drama}}
'''''Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga''''' er ei teaterførestilling med manus og musikk av [[Terje Formoe]] spelt i [[Kristiansand Dyrepark]] sommaren 1994 og i Asker i 1995. Ho var den andre barne- og familieførestillinga om Formoe-figuren [[Kaptein Sabeltann]] (etter [[Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga|''Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga'']]).
Då førestillinga blei spelt på Hvalstrand i Asker sommaren 1995 gjekk stykket under namnet ''Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels hemmelighet''. Dette var pga. brotet mellom Terje Formoe og Kristiansand Dyrepark. Kjuttaviga er namnet på staden der Kaptein Sabeltann-førestillingane blir haldne i dyreparken.<ref>{{Citation|title=Forestillinger|url=https://kaptein-sabeltann.fandom.com/wiki/Category:Forestillinger|website=Kaptein Sabeltann Wiki|accessdate=2020-06-29|language=en}}</ref>
Førestillinga blei filma sommaren 1994 og gjeven ut på [[VHS]] av Egmont seinare på året. Stykket blei òg gjeve ut på lydbok.
== Handling ==
Det har gått eit par år sidan Kaptein Sabeltann forsvann frå Kjuttaviga etter å ha tapt fektekampen mot Sjømannen Ruben. Tante Bassa er så letta og glad at ho går omkring å trallar og syng i vertshuset nesten heile dagen. Sjørøvarguten Pinky frå føre episode har flytta inn i Kjuttaviga og blitt Ruben sin medhjelpar.<ref>{{Citation|title=Kaptein Sabeltann og Hemmeligheten i Kjuttaviga|url=https://kaptein-sabeltann.fandom.com/wiki/Kaptein_Sabeltann_og_Hemmeligheten_i_Kjuttaviga|website=Kaptein Sabeltann Wiki|accessdate=2020-06-29|language=en}}</ref> Sunniva, Tante Bassa og Ruben driv med å stella i stand eit overraskingselskap for Pinky, som har fødselsdag, men trur han har greidd å halda det hemmeleg for venane sine. I skuggane lurar sjørøvarar som er i ferd med å innta Kjuttaviga igjen.
== Medverkande ==
* [[Terje Formoe]] som Kaptein Sabeltann
* Audun Meling som Langemann
* Ingolf Karinen som [[Pelle Pirat]]
* Knut Haugmark som [[Pysa Pirat]]
* Ol-Hermann Gudim Lundberg som Pysa Pirat (på nokre førestilligar i 1995 på Hvalstrand)
* Morten Usterud som [[Pinky]]
* [[Janne Formoe]] som Sunniva
* Svein Haagensen som Sjømannen Ruben Den Røde
* Linda Tørklep som Tante Bassa
== Songar ==
* Vi seiler vår egen sjø (berre i 1995)
* Nå Kommer Sabeltann
* Langemanns Sang
* Bursdagssang
* To Øyne (Ser Bedre Enn Ett)
* Kanskje
* Sjørøversang
* Sabeltanns Lov
* Grusomme Gabriels Spøk
* Bryllupssang
== Kassett- og CD-utgjeving ==
I 1994 blei førestillinga gjeven ut på kassett og CD av [[Grappa musikkforlag|Grappa Musikkforlag]]. Utgjevinga har ei lengd på ca 1 time.
== VHS- og DVD-utgjeving ==
Den 16.-19. juli 1994 vart det gjorde opptaket av førestillinga. Det blei først vist på [[Norsk rikskringkasting|NRK]] og seinare på hausten lansert på video av [[Egmont]].
Denne versjonen varer i 65 minutt.
== Kjelder ==
{{referansar}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga|Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 29. juni 2020.''
{{refslutt}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kristiansand Dyrepark]]
[[Kategori:Kaptein Sabeltann]]
[[Kategori:Kultur i 1994]]
[[Kategori:Kultur i 1995]]
[[Kategori:Norske musikalar]]
qdjhnom5fzbzejy56gp5tyx0gds1enb
Jorden rundt på 6 steg
0
380498
3672994
3669403
2026-09-16T19:46:40Z
Ranveig
39
Flikk
3672994
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks fjernsynsserie}}
'''''Jorden rundt på 6 steg''''' er ein norsk [[Dokusåpe|reality-serie]] som har gått på [[NRK1]] sidan [[2018]]. Konseptet til programmet er å finna ut om teorien «Six Degrees of Seperation», ein teori som seier at alle på kloden er forbundne gjennom seks kjennskapar, faktisk stemmer. Dette vert gjort ved å senda seks par til nokre av dei mest aude stadane i verda. Ved startpunktet til reisa finn para ein invitasjon frå ein verdskjend person. Så må para finna ein tilfeldig startperson i dette området og frå den personen forsøkje å kopla seg til kjendisen gjennom maks seks kjennskapar. Para har berre ei veke på seg til å gjennomføra oppdraget.
Serien er basert på eit svensk konsept som har gått på Kanal 5 sidan 2015.
Serien vann i kategorien ''beste reality'' under Gullruten 2019<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/vinnerne-av-gullruten-2019-1.14547311|tittel=Vinnere av Gullruten 2019|besøksdato=2019-05-11|dato=2019-05-11|verk=nrk.no}}</ref> og ''beste regi underholdning'' (Jens Bull) under Gullruten 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://kampanje.com/medier/2020/06/storeslem-til-nrk-under-gullrutens-fagpriser/|tittel=Storeslem til NRK under Gullrutens fagpriser - gull til både 22. juli og Exit|besøksdato=2020-06-19|dato=2020-06-19|verk=kampanje.com}}</ref> I tillegg var serien nominert til Gullruten 2020 i kategoriane ''beste reality'' og fagprisen ''beste foto enkamera underholdning'' (Cato Johansen og Fahil Anweri).<ref>{{Kilde www|url=https://www.kampanje.com/medier/2020/06/klart-for-gullruten-fest--her-er-alle-de-nominerte/|tittel=Klart for Gullruten-fest – her er alle de nominerte|besøksdato=2020-06-05|dato=2020-06-03|verk=kampanje.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://rushprint.no/2020/06/de-nominerte-til-gullruten-fagpriser-2020/|tittel=De nominerte til Gullrutens fagpriser 2020|besøksdato=2020-06-05|dato=2020-06-03|verk=rushprint.no}}</ref>
== Sesong 1 (2018) ==
{| class="wikitable"
|-
! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Episode
! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Tal steg
! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Reiserute
! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Par
! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Mål for oppdraget
|-
|align=center| 1 || align=center| 6 || 0. {{flaggikon|Namibia}} [[Aramstraat]], [[Namibia]] <br / > 1. {{flaggikon|Namibia}} [[Henties Bay]], [[Namibia]] <br / > 2. {{flaggikon|Sør-Afrika}} [[Durban]], [[Sør-Afrika]] <br / > 3. {{flaggikon|Noreg}} [[Tromsø]], [[Noreg]] <br / > 4. {{flaggikon|Noreg}} [[Kristiansand]], [[Noreg]] <br / > 5. {{flaggikon|Noreg}} [[Oslo]], [[Noreg]] <br / > 6. {{flaggikon|Noreg}} [[Oslo]], [[Noreg]]
|| [[Nicolay Ramm]] og [[Ole Rolfsrud]] || [[Cecilia Brækhus]]
|-
| align=center|2 || align=center| 6 || 0. {{flaggikon|Mongolia}} [[Tsonjin Boldog]], [[Mongolia]] <br / > 1. {{flaggikon|Mongolia}} [[Ulan Bator]], [[Mongolia]] <br / > 2. {{flaggikon|Japan}} [[Tokyo]], [[Japan]] <br / > 3. {{flaggikon|Australia}} [[Sydney]], [[Australia]] <br / > 4. {{flaggikon|Australia}} [[Sydney]], [[Australia]] <br / > 5. {{flaggikon|Australia}} [[Sydney]], [[Australia]] <br / > 6. {{flaggikon|Wales}} [[Hay-on-Wye]], [[Wales]]
|| [[Ingrid Gjessing Linhave]] og [[Kåre Magnus Bergh]] || [[Stephen Fry]]
|-
| align=center|3 || align=center| 7 || 0. {{flaggikon|Kambodsja}} [[Kompong Khleang]], [[Kambodsja]] <br / > 1. {{flaggikon|Kambodsja}} [[Siem Reap]], [[Kambodsja]] <br / > 2. {{flaggikon|Tyskland}} [[Heidelberg]], [[Tyskland]] <br / > 3. {{flaggikon|Nederland}} [[Breda]], [[Nederland]] <br / > 4. {{flaggikon|USA}} [[Winchester (Virginia)|Winchester]], [[USA]] <br / > 5. {{flaggikon|USA}} [[Boise (Idaho)|Boise]], [[USA]] <br / > 6. {{flaggikon|USA}} [[Phoenix]], [[USA]]<br / > 7. {{flaggikon|USA}} [[Los Angeles]], [[USA]]
|| [[Ronny Brede Aase]] og [[Silje Nordnes]] || [[Michael Bolton]]
|-
| align=center|4 || align=center| 5 || 0. {{flaggikon|Lesotho}} [[Ha Chadwick]], [[Lesotho]] <br / > 1. {{flaggikon|Lesotho}} [[Maseru]], [[Lesotho]] <br / > 2. {{flaggikon|Sør-Afrika}} [[Johannesburg]], [[Sør-Afrika]] <br / > 3. {{flaggikon|Sør-Afrika}} [[Cape Town]], [[Sør-Afrika]] <br / > 4. {{flaggikon|Kenya}} [[Nairobi]], [[Kenya]]<ref>Av medisinsk omsyn til Nelvik, som var gravid på tidspunktet innspelinga gjekk for seg, reiste ikkje Nelvik og Skavlan til Nairobi for å oppsøkje ”det fjerde steget”. Dei tok i staden for kontakt med han via Skype mens dei fortsatt var i Cape Town.</ref> <br / > 5. {{flaggikon|USA}} [[New York]], [[USA]]
|| [[Live Nelvik]] og [[Jenny Skavlan]] || [[Wyclef Jean]]
|-
| align=center|5 || align=center| 7 || 0. {{flaggikon|Kirgisistan}} [[Tosor]], [[Kirgisistan]] <br / > 1. {{flaggikon|Kirgisistan}} [[Bisjkek]], [[Kirgisistan]] <br / > 2. {{flaggikon|Thailand}} [[Koh Samui]], [[Thailand]] <br / > 3. {{flaggikon|Russland}} [[Moskva]], [[Russland]] <br / > 4. {{flaggikon|USA}} [[Los Angeles]], [[USA]] <br / > 5. {{flaggikon|USA}} [[Los Angeles]], [[USA]] <br / > 6. {{flaggikon|USA}} [[Los Angeles]], [[USA]] <br / > 7. {{flaggikon|USA}} [[Los Angeles]], [[USA]]
|| [[Leo Ajkic]] og [[Sophie Elise Isachsen]] || [[Kelis]]
|-
| align=center|6 || align=center| 6 || 0. {{flaggikon|Bolivia}} [[Colchani]], [[Bolivia]] <br / > 1. {{flaggikon|Argentina}} [[Buenos Aires]], [[Argentina]] <br / > 2. {{flaggikon|Argentina}} [[Buenos Aires]], [[Argentina]] <br / > 3. {{flaggikon|Argentina}} [[Buenos Aires]], [[Argentina]] <br / > 4. {{flaggikon|Ukraina}} [[Khmelnytskyj]], [[Ukraina]] <br / > 5. {{flaggikon|Ukraina}} [[Kiev]], Ukraina<ref>På grunn av at Karjakin skifta statsborgarskap i 2009 og [[Krimkrisa i 2014|konflikten mellom Ukraina og Russland]] om [[Krim-halvøya]], nekta stormeistaren Oleh Romanysjyn å møte Stoltenberg og Thorstvedt til intervju, men bekrefta via telefon at han kjente Karjakin.</ref> <br / > 6. {{flaggikon|Russland}} [[Moskva]], [[Russland]]
|| [[Robert Stoltenberg]] og [[Erik Thorstvedt]] || [[Sergej Karjakin]]
|-
|}
== Sesong 2 (2019) ==
{| class="wikitable"
|-
! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Episode
! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Tal steg
! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Reiserute
! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Par<ref>{{Kilde avis|tittel = Jorden rundt på seks steg, sesong 2|avis = NRK.no|url = https://www.nrk.no/oppdrag/jorden-rundt-pa-seks-steg_-sesong-2-1.14725069|dato = 1. oktober 2019 }}</ref>
! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Mål for oppdraget
|-
|align=center| 1 || align=center| 6 || 0. {{flaggikon|Russland}} [[Tumul]], [[Russland]] <br / > 1. {{flaggikon|Russland}} [[Tumul]], Russland <br / > 2. {{flaggikon|Russland}} [[Pokrovsk]], Russland <br / > 3. {{flaggikon|Tyskland}} [[Delitzsch]], [[Tyskland]] <br / > 4. {{flaggikon|Sverige}} [[Sundsvall]], [[Sverige]] <br / > 5. {{flaggikon|Sverige}} [[Sigtuna]], [[Sverige]] <br / > 6. {{flaggikon|USA}} [[Laguna Niguel]], [[USA]]
|| [[Else Kåss Furuseth|Else]] og [[Cecilie Ramona Kåss Furuseth]] || [[Maria Montazami]]
|-
|align=center| 2 || align=center| 6 || 0. {{flaggikon|Jordan}} [[Shakaria]], [[Jordan]] <br /> 1. {{flaggikon|Jordan}} [[Amman]], [[Jordan]] <br /> 2. {{flaggikon|Tyskland}} [[Berlin]], [[Tyskland]] <br /> 3. {{flaggikon|Canada}} [[Toronto]], [[Canada]] <br /> 4. {{flaggikon|USA}} [[Los Angeles]], [[USA]] <br /> 5. {{flaggikon|USA}} Los Angeles, USA <br /> 6. {{flaggikon|USA}} Los Angeles, USA <br />
|| [[Herman Flesvig]] og [[Mikkel Niva]] || [[Kristanna Loken]]
|-
|align=center| 3 || align=center| 6 || 0. {{flaggikon|São Tomé og Príncipe}} [[Santana på São Tomé|Santana]], [[São Tomé og Príncipe]] <br /> 1. {{flaggikon|Portugal}} [[Lisboa]], [[Portugal]] <br /> 2. {{flaggikon|Skottland}} [[Glasgow]], [[Skottland]] <br /> 3. {{flaggikon|USA}} [[Miami]], [[USA]] <br /> 4. {{flaggikon|Noreg}} [[Oslo]], [[Noreg]] <br /> 5. {{flaggikon|Noreg}} Oslo, Noreg <br /> 6. {{flaggikon|Noreg}} Oslo, Noreg
|| [[Svein Østvik]] og [[Kathrine Sørland]] || [[Erna Solberg]]
|-
|align=center| 4 || align=center| 6 || 0. {{flaggikon|Grønland}} [[Oqaatsut]], [[Grønland]] <br /> 1. {{flaggikon|Grønland}} [[Ilulissat]], [[Grønland]] <br /> 2. {{flaggikon|Island}} [[Reykjavík]], [[Island]] <br /> 3. {{flaggikon|Portugal}} [[Funchal]], [[Portugal]] <br /> 4. {{flaggikon|Portugal}} [[Lisboa]], [[Portugal]] <br /> 5. {{flaggikon|Israel}} [[Tel Aviv]], [[Israel]]<ref>Kloppen måtte avbryte reisa pga. betennelse i kjevebeinet. Vikstvedt fortsatte reisa og drog åleine til Tel Aviv. Vikstvedt hadde med seg Kloppen på Skype, då ho møtte «det femte steget» og Netta Barzilai.</ref> <br /> 6. {{flaggikon|Israel}} [[Tel Aviv]], [[Israel]]
|| [[Solveig Kloppen]] og [[Helén Vikstvedt]] || [[Netta Barzilai]]
|-
|align=center| 5 || align=center| 6 || 0. {{flaggikon|Vietnam}} [[Bắc Sơn]], [[Vietnam]] <br /> 1. {{flaggikon|Vietnam}} [[Bắc Sơn]], [[Vietnam]] <br /> 2. {{flaggikon|Vietnam}} [[Hanoi]], [[Vietnam]] <br /> 3. {{flaggikon|Sverige}} [[Alingsås]], [[Sverige]] <br /> 4. {{flaggikon|Sverige}} [[Alingsås]], [[Sverige]] <br /> 5. {{flaggikon|Sverige}} [[Göteborg]], [[Sverige]] <br /> 6. {{flaggikon|Storbritannia}} [[London]], [[Storbritannia]]
|| [[Birgit Skarstein]] og [[Ole Martin Årst]] || [[Ruud Gullit]]
|-
|align=center| 6 || align=center|6
| 0. {{flaggikon|Panama}} [[Saboga]], [[Panama]] <br /> 1. {{flaggikon|Panama}} [[Panama by]], [[Panama]] <br /> 2. {{flaggikon|Spania}} [[Madrid]], [[Spania]] <br /> 3. {{flaggikon|Portugal}} [[Lisboa]], [[Portugal]] <br /> 4. {{flaggikon|Frankrike}} [[Cannes]], [[Frankrike]] <br /> 5. {{flaggikon|Frankrike}} [[Cannes]], [[Frankrike]] <br /> 6. {{flaggikon|Finland}} [[Helsingfors]], [[Finland]]
|| [[Thomas Alsgaard]] og [[Niklas Baarli]] ||[[Krista Kosonen]]
|-
|}
== Referansar ==
<references />
== Bakgrunnsstoff ==
* {{Offisiell nettstad|https://tv.nrk.no/serie/jorden-rundt-paa-seks-steg}}
* [https://www.themoviedb.org/tv/84188-jorden-rundt-p-seks-steg Jorden rundt på 6 steg] på TheMovieDB.org
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske fjernsynsseriar frå 2010-åra]]
[[Kategori:Fjernsynsprogram frå NRK]]
[[Kategori:Gullruten for beste TV-program]]
mllsv6qfyg8sm0rb5ag9yo9am5x5s6d
Handball-NM 2011/Menn
0
389986
3673046
3671740
2026-09-17T07:54:48Z
Migne
2086
3673046
wikitext
text/x-wiki
'''Noregsmeisterskapen i handball 2011''' for menn vart vunnen av [[Haslum Håndballklubb]] etter finalesiger 38 – 28 over [[Drammen Håndballklubb]].
===Kvartfinalane===
*[[Drammen HK]] – Bækkelaget/Nordstrand 31 – 27
*Halden HK – [[IL Runar]] 27 – 28
*Haslum HK – Fyllingen/Bergen 31 – 28
*ØIF Arendal – Bodø HK 27 – 25
===Semifinalane===
*Drammen HK – ØIF Arendal 29 – 22
*IL Runar – Haslum HK 23 – 32
==Finalen==
Finalen vart avvikla i [[Oslo Spektrum]] fredag 30. desember framfor 3 210 tilskodarar. Etter 25 jamne minutt og stillinga 14-14, rykte Haslum ifrå og leia 18-14 ved pause. Berre seks minutt inn i den andre omgangen hadde Bærums-laget auka leiinga til åtte mål. Resten av kampen styrte Haslum inn til timåls-triumf.
[[Einar Koren]] og [[Kent Robin Tønnesen]] skåra begge 10 mål for '''Haslum'''. [[Erlend Mamelund]] skåra 5, Anders Røe 4, Nicolay Hauge 3 gongar. Thomas Kristensen og [[Sebastian Barthold]] stod begge for 2 skåringar, Martin Gravdal Haldorsen og Ken Marius Krabbe for kvar si.
For '''Drammen''' skåra Henrik Jakobsen (7), Steven Larsson (5), Henrik Westgaard (5), Lars Erik Bjørnsen (4), [[Gøran Sørheim]] (3), Jan-Richard Lislerud Hansen (2) og Jarle Mørk Pettersen (2).
Dommarane straffa begge laga med to 2-minuttsutvisingar.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Handball-NM 2011/Menn|Handball-NM 2011/Menn]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 20. april 2021.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Noregsmeisterskap i handball for menn|2011]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Oslo]]
[[Kategori:Noregsmeisterskap i 2011]]
[[Kategori:Handball i 2011]]
ttp1kege90ofrucj4jcotl7pqht6lea
Den amerikanske sjølvstendedagen
0
395434
3672926
3412097
2026-09-16T13:31:45Z
Ranveig
39
Ref-flikk
3672926
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:US Navy 080704-N-4014G-541 Confetti rains down at the completion of the song.jpg|mini|Frå 4. juli-feiringa i Boston, Boston Pops Orchestra and Fireworks Spectacular. Konfetti markerer slutten av songen «Stars and Stripes Forever».]]
'''Den amerikanske sjølvstendedagen''' (engelsk [United States] Independence Day) er ein [[nasjonaldag]] for [[USA]] som blei feira den [[4. juli]] kvart år. Han er ein ein [[Federala heilagdagar i USA|føderal heilagdag]] Dagen blir feira til minne om då 13 [[Britisk Nord-Amerika|britiske koloniar i Nord-Amerika]] erklærte sjølvstende frå [[Storbritannia]] den 4. juli 1776 då [[den amerikanske sjølvstendeerklæringa]] blei ratifisert av [[den kontinentale kongressen]]. Dagen blir gjerne feira med [[fyrverkeri]] og andre tilstellingar, som grillfestar, konsertar og [[Baseball|baseballkampar]].
== Feiringssoge ==
* I 1777 blei det løyst 13 skot, fyrst om morgonen og sidan om kvelden, den 4. juli i Bristol i Rhode Island. Philadelphia hadde den fyrste moderne feiringa: offisiell middag for kontinentalkongressen, [[Skåling|skålar]], [[Salutt|13 saluttskot]], talar, bøner, musikk, paradar, samling av troppar og fyrverkeri. Fartøy blei dekorerte i raud, kvit og blå bunting.<ref name="heintze_first">Heintze, ”The First Celebrations”.</ref>
* I 1778 feira general [[George Washington]] dagen med dobbel rasjon for [[Drikken rom|rom]] for soldatane, og artilleriet skaut salutt. På andre sida av Atlanterhavet hadde [[Ambassadør|ambassadørane]] [[John Adams]] og [[Benjamin Franklin]] middag for amerikanarane i [[Paris]] i [[Frankrike]].<ref name="heintze_chron">Heintze, ”A Chronology of Notable Fourth of July Celebration Occurrences”.</ref>
* 4. juli 1779 fall dagen på ein sundag, og blei feira dagen etter.<ref name="heintze_chron" />
* I 1781 blei Massachusetts General Court den fyrste delstatsforsamlinga til å anerkjenna dagen som ei delstatleg høgtid.<ref name="heintze_chron" />
* I 1820 blei den fyrste feiringa i [[Eastport i Maine|Eastport]] i [[Maine]] halden. Dette blei den største feiringa i delstaten.<ref>[http://www.maine.info/July4.php 4th of July in Maine] {{WebCite|url=https://www.webcitation.org/6BT3OwxAo?url=http://www.maine.info/July4.php|date=2012-10-16|dateformat=iso}} Maine.info, juli 2010.</ref>
* I 1870 gjorde kongressen i USA dagen til ein ubetalt heilagdag for føderalt tilsette.<ref>Heintze, ”How the Fourth of July was Designated as an ‘Official’ Holiday”.</ref>
* I 1938 gjorde kongressen dagen til ein betalt føderal heilagdag.<ref>Heintze, ”Federal Legislation Establishing the Fourth of July Holiday”.</ref>
== Unike og historiske feiringar ==
* Sidan 1912 har Rebild Society, ein dansk-amerikansk venskapsorganisasjon, feira ein 4. juli-helgefest som fungerer som velkomstfest for dansk-amerikanarar i [[Rebild kommune]] i [[Danmark]].<ref>{{Webbref|titel=History|url=http://www.rebildfesten.dk/default.asp?pageId=48&mainId=9&lang=UK|verk=Rebild Society|utgivare=Rebild National Park Society|hämtdatum=30 juni 2009|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090701064103/http://www.rebildfesten.dk/default.asp?pageId=48&mainId=9&lang=UK|arkivdatum=1. juli 2009|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090701064103/http://www.rebildfesten.dk/default.asp?pageId=48&mainId=9&lang=UK |archivedate=2009-07-01 }}</ref>
* Dei kjende fyrverkeria frå [[Macy's]], som ein pleier senda opp over [[East River]] i [[New York by|New York]], er blitt sende på TV over heile USA sidan 1976 av [[NBC]]. I 2009 blei fyrverkeria sende opp over [[Hudsonelva]] for fyrste gangen sidan år 2000, for å markera 400-årsjubileet for at [[Henry Hudson]] utforska elva.<ref name="macys2009">{{Webbref|url=http://www.fds.com/pressroom/macys/macysnational/media_kits.asp?mediakit=318|titel=2009 Macy's 4th of July Fireworks|datum=29. april 2009|hämtdatum=4. juli 2009|utgivare=Federated Department Stores|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100102132343/http://fds.com/pressroom/macys/macysnational/media_kits.asp?mediakit=318 |archivedate=2010-01-02}}</ref>
* [[Boston Pops Orchestra]] har halde eit musikk- og fyrverkerishow ved Charles River Esplanade kalla Boston Pops Fireworks Spectacular årleg sidan 1973.<ref name="boston4">{{Webbref|url=http://www.july4th.org/index.htm|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080822175246/http://www.july4th.org/index.htm|arkivdatum=22. august 2008|titel=Welcome to Boston's 4th of July Celebration|år=2009|utgivare=Boston 4 Celebrations Foundation|hämtdatum=4. juli 2009}}</ref> Dette brukar ein å senda på TV over heile USA, frå 1987 til 2002 av A&E Network, og frå 2003 av [[CBS]].<ref name="cbs-tv">{{Webbref|url=http://www.cbs.com/specials/bostonfireworks/|titel=Boston Pops Fireworks Spectacular|år=2007|utgivare=CBS|hämtdatum=4. juli 2009|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090708092152/http://www.cbs.com/specials/bostonfireworks/|arkivdatum=8. juli 2009}}</ref>
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:USA:s självständighetsdag|USA:s självständighetsdag]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 11. desember 2021.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commonskat}}
* [https://web.archive.org/web/20080704115447/http://www.america.gov/st/diversity-english/2008/June/20060628141729JMnamdeirF0.745434.html U.S. Independence Day a Civic and Social Event] USA:s utrikesdepartement, 22 juni 2010
* [http://www.historyisaweapon.org/defcon1/douglassjuly4.html The Meaning of July Fourth for the Negro] av [[Frederick Douglass]]
* [https://web.archive.org/web/20110202025214/http://mulibraries.missouri.edu/specialcollections/fourth.htm Fourth of July Orations Collection] på Division of Special Collections, Archives, and Rare Books, [[Ellis Library]], [[University of Missouri]]
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kultur i USA]]
[[Kategori:USA-amerikansk politisk historie]]
8p55zd2gshxc5roi03x6l6vn1zl946t
Urfolk i Canada
0
407421
3673050
3672898
2026-09-17T09:47:09Z
~2026-49957-96
159072
3673050
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Canada Reporting Aboriginal Identity 2011 (34869196082).png|mini|Prosentdel av folk i Canada med urfolksidentitet. Frå 2011.]]
'''hei b er best Urfolk i Canada''' omfattar [[First Nations]],<ref name="First Nations Culture Areas Index">{{Cite web|date=May 12, 2006|title=Civilization.ca-Gateway to Aboriginal Heritage-Culture|url=http://www.civilization.ca/cmc/exhibitions/tresors/ethno/etb0170e.shtml|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20091020033621/http://www.civilization.ca/cmc/exhibitions/tresors/ethno/etb0170e.shtml|archive-date=October 20, 2009 <!--scSHBot-->|access-date=September 18, 2009|website=Canadian Museum of Civilization Corporation|publisher=Government of Canada}}</ref> [[inuittar]]<ref name="ICCcharter">{{Cite web|year=2007|title=Inuit Circumpolar Council (Canada)-ICC Charter|url=http://inuitcircumpolar.com/index.php?auto_slide=&ID=374&Lang=En&Parent_ID=¤t_slide_num=|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20070928132218/http://inuitcircumpolar.com/index.php?auto_slide=&ID=374&Lang=En&Parent_ID=¤t_slide_num=|archive-date=September 28, 2007|access-date=September 18, 2009|website=Inuit Circumpolar Council > ICC Charter and By-laws > ICC Charter}}</ref> og [[métisar]].{{Sfn|Todd|Thornton|Collins|2001}} Sjølv om omgrepet ''Indian'' framleis er utbreidd i lovverket, har ord som ''Indian'' ([[indianar]]) og ''[[Eskimoar|Eskimo]]'' gått ut av bruk i [[Canada]], og blir vanlegvis rekna som nedsetjande.<ref name="indian">{{Cite web|year=2009|title=Terminology of First Nations, Native, Aboriginal and Métis|url=http://www.aidp.bc.ca/terminology_of_native_aboriginal_metis.pdf|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20100714021655/http://www.aidp.bc.ca/terminology_of_native_aboriginal_metis.pdf|archive-date=July 14, 2010|access-date=June 26, 2010|publisher=Aboriginal Infant Development Programs of B.C.}}</ref><ref>{{Cite web|year=2004|title=Words First An Evolving Terminology Relating to Indigenous peoples in Canada|url=http://www.ainc-inac.gc.ca/pr/pub/wf/trmrslt_e.asp?term=12|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20030106123913/http://www.ainc-inac.gc.ca/pr/pub/wf/trmrslt_e.asp?term=12|archive-date=January 6, 2003|access-date=June 26, 2010|publisher=Communications Branch of Indian and Northern Affairs Canada}}</ref>{{Sfn|Olson|Pappas|1994}} ''Aboriginal peoples'' som samlenemning blir også brukt i nokre rettslege dokument, mellom anna ''Constitution Act, 1982'', men blant urfolk misliker ein gjerne også omgrepet ''Aboriginal''.<ref>{{Cite web|title=Native American, First Nations or Aboriginal? {{!}} Druide|url=https://www.druide.com/en/reports/native-american-first-nations-or-aboriginal|access-date=May 19, 2017|website=www.druide.com}}</ref>
Ved folketeljinga i 2021 omfatta urfolka i Canada totalt 1 807 250 folk, eller 5,0 % av den totale folkesetnaden i landet. 1 048 405 var First Nations-folk, 624,220 métisar og 70 540 var inuittar. 7,7 % av folkesetnden under 14 år er av urfolksavstamming.<ref name="Indigenous peoples in Canada 20162">[Indigenous peoples in Canada: Key results from the 2016 Census]</ref> Det finst over 600 statleg anerkjend sjølvstyrande First Nations-grupper (''governments'' ellerr ''bands'') med særeigne kulturar, språk, kunst og musikk.<ref name="Aboriginal Identity 20112">[http://www.statcan.gc.ca/daily-quotidien/130508/dq130508a-eng.htm?HPA 2011 National Household Survey: Indigenous Peoples in Canada: First Nations People, Métis and Inuit]</ref><ref name="three2">{{Cite web|date=May 12, 2006|title=Civilization.ca-Gateway to Aboriginal Heritage-object|url=http://www.civilization.ca/cmc/exhibitions/tresors/ethno/etb0000e.shtml|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20091015074407/http://www.civilization.ca/cmc/exhibitions/tresors/ethno/etb0000e.shtml|archive-date=October 15, 2009|access-date=October 2, 2009|publisher=Canadian Museum of Civilization Corporation}}</ref> National Indigenous Peoples Day blir markert 21. juni for å anerkjenna urfolka sine kulturar og bidraga deira til [[kanadisk historie]].<ref name="history">{{Cite web|title=National Aboriginal Day History|url=http://dsp-psd.pwgsc.gc.ca/Collection/R32-179-2000E.pdf|access-date=October 18, 2009|website=Indian and Northern Affairs Canada}}</ref>
==Urfolksgrupper==
==== First Nations ====
[[Fil:Chief_George_and_daughter.jpg|alt=Black and white photograph of Skwxwu7mesh Chief George from the village of Senakw with his daughter in traditional regalia.|mini|Hovding George frå landsbyen Senakw med dotter si i tradisjonell regalia, ca. 1906]]
First Nations-folk hadde slått seg ned i dagens Canada og utvikla handelsnettverk i 500 f.Kr.–1000 e.Kr. Dei utvikla ulike samfunn med sine eigne kulturar, skikkar og særmerke.<ref name="Joe">{{Cite book |last=Joe |first=Rita |title=The Native Canadian Anthology |last2=Choyce |first2=Lesley |publisher=Nimbus Publishing (CN) |year=2005 |isbn=978-1-895900-04-0}}</ref> I nordvest fanst [[Athabaskiske språk|athabaskisktalande folk]], slavey, dogrib, tutchone og tlingit. Langs stillehavskysten budde tsimshian, haida, salish, kwakiutl, heiltsuk, nootka, nisga'a, senakw og gitxsan. På sletteområda fanst niisitapi, [[Kainainasjonen|káínawa]], tsuutʼina og piikáni. I dei nordlege skogane fanst nēhiyawak og chipewyan. Rundt Great Lakes levde anishinaabe, [[Algonkinar|algonkinarar]], haudenosaunee og wendat. Langs atlanterhavskysten fanst beothuk, wəlastəkwewiyik, innu, [[Abenakifolk|abenakiar]] og mi'kmaq.
==== Inuittar ====
Inuittar stammar frå det [[Antropologi|antropologar]] kallar [[Thulekulturen]], som sprang ut frå Vest-Alaska kring år 1000 og spreidde seg austover gjennom [[Arktis]], der han erstatta [[Dorsetkulturen]] (kalla ''tuniit'' på [[inuktitut]]). Historisk kalla inuittar desse folka for «kjemper», som var større og sterkare enn dei.<ref>{{Cite web|last=Rigby|first=Bruce|title=101. Qaummaarviit Historic Park, Nunavut Handbook|url=http://www.nunavuthandbook.com/parks_pgs_297_331.pdf|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20060529123547/http://www.nunavuthandbook.com/parks_pgs_297_331.pdf|archive-date=May 29, 2006|access-date=October 2, 2009}}</ref> Forskarar har spekulert i om Dorsetkulturen mangla hundar, større våpen og annan teknologi som inuittane hadde.<ref>{{Cite web|title=The Dorsets: Depicting Culture Through Soapstone Carving|url=http://www.historysociety.ca/content/en/pdfs/Jamieson2.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20071030193732/http://www.historysociety.ca/content/en/pdfs/Jamieson2.pdf|archive-date=October 30, 2007|access-date=October 5, 2009|website=historysociety.ca}}</ref> I 1300 hadde inuittar slått seg ned på Vest-Grønland, og spreidde seg til Aust- Grønland gjennom det neste hundreåret. Inuittar hadde handelssamband med sørlegare kulturar. Grensekonfliktar var vnlege, og førte til aggressive handlingar.<ref name="warin">{{Cite web|year=1999|title=Innu Culture 3. Innu-Inuit 'Warfare'|url=http://www.heritage.nf.ca/aboriginal/innu_culture.html|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20110823015544/http://www.heritage.nf.ca/aboriginal/innu_culture.html|archive-date=August 23, 2011|access-date=October 5, 2009|publisher=Adrian Tanner Department of Anthropology-Memorial University of Newfoundland}}</ref>
[[Fil:Inuit_hunter_with_harpoon.jpg|alt="black and white image of an Inuit hunter seated in a kayak holding a harpoon"|venstre|mini|[[Inuittar|Inuitt]] i ein [[kajakk]], ca. 1908–1914]]
Nokre kjende inuittar eer [[Abraham Ulrikab]] og familien hans som blei sett på utstilling i ein [[dyrehage]] i [[Hamburg]], og [[Tagaq|Tanya Tagaq]], ein moderne musikar som nyttar tradisjonell [[strupesong]].<ref>{{Cite web|last=Minogue|first=Sarah|date=September 23, 2005|title=When Inuit become zoo curiosities "We sat there like pieces of art in a showcase on display"|url=http://www.nunatsiaq.com/archives/50923/news/features/50923_01.html|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20090917185643/http://www.nunatsiaq.com/archives/50923/news/features/50923_01.html|archive-date=September 17, 2009|access-date=October 6, 2009|website=nunatsiaq.com}}</ref> [[Abe Okpik]] var viktig i å hjelpia inuittar til å få [[Slektsnamn|sleksnamn]] i staden for å måtta nytta [[Disc number|skivetal]], og [[Kiviaq]] (David Ward) vann retten til å bruka eitt enkelt inuktituknamn.<ref>{{Cite web|year=2006|title=Kiviaq versus Canada film by Zacharias Kunuk Produced by Katarina Soukup|url=http://www.canadacouncil.ca/NR/rdonlyres/97B12343-AC79-4ED6-AC1E-055350618B16/0/InuitFactSheetEN.pdf|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20101214163906/http://www.canadacouncil.ca/NR/rdonlyres/97B12343-AC79-4ED6-AC1E-055350618B16/0/InuitFactSheetEN.pdf|archive-date=December 14, 2010|access-date=October 3, 2009|publisher=Isuma Distribution International Inc.}}</ref><ref>{{Cite web|last=Hanson|first=Ann Meekitjuk|title=Nunavut 99-What's In A Name? Names, as well as events, mark the road to Nunavut|url=http://www.nunavut.com/nunavut99/english/name.html|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20161107123650/http://www.nunavut.com/nunavut99/english/name.html|archive-date=November 7, 2016|access-date=October 3, 2009|publisher=Nunavut.com}}</ref>
==== Métisar ====
[[Fil:Mixed_blood_Fur_trader_1870.jpg|alt=Black and white photograph of a man with a short moustache and earrings, wearing a fur lined dress jacket, bow tie and fur hat|mini|Mixed-blood fur trader, ca. 1870]]
Métisar er ei folkegruppe som stammar frå ekteskap mellom europearar (hovudsakleg franskmenn)<ref>{{Cite book |last=Rinella |first=Steven |url=https://archive.org/details/americanbuffaloi00rine |title=American Buffalo: In Search of A Lost Icon |publisher=Spiegel and Grau |year=2008 |isbn=978-0-385-52168-0 |location=NY |page=[https://archive.org/details/americanbuffaloi00rine/page/166 166] |access-date=October 18, 2009 |url-access=registration}}</ref> og cree-, ojibway-, algonquinar-, saulteaux-, menominee-, mi'kmaq- og maliseetfolk og andre First Nations-grupper.<ref name="testt">{{Cite web|date=May 27, 2009|title=What to Search: Topics-Canadian Genealogy Centre-Library and Archives Canada|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/genealogie/022-905.004-e.html|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20090705022732/http://www.collectionscanada.gc.ca/genealogie/022-905.004-e.html|archive-date=July 5, 2009|access-date=October 2, 2009|website=Ethno-Cultural and Aboriginal Groups|publisher=Government of Canada}}</ref> Historia deira går tilbake til midten av 1600-talet.<ref name="First Nations Culture Areas Index">{{Cite web|date=May 12, 2006|title=Civilization.ca-Gateway to Aboriginal Heritage-Culture|url=http://www.civilization.ca/cmc/exhibitions/tresors/ethno/etb0170e.shtml|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20091020033621/http://www.civilization.ca/cmc/exhibitions/tresors/ethno/etb0170e.shtml|archive-date=October 20, 2009 <!--scSHBot-->|access-date=September 18, 2009|website=Canadian Museum of Civilization Corporation|publisher=Government of Canada}}</ref> Europearar som fyrst kom til Canada var dei avhengige av urfolk for å driva pelshandel og å overleva. For å sikra alliansar blei tilhøve mellom europeiske pelshandlarar og innfødde kvinner ofte konsoliderte gjennom ekteskap.<ref>{{Cite book |last=Stevenson |first=Winona |title=Racism, Colonization and Indigeneity in Canada |publisher=Oxford University Press |year=2011 |location=Ontario, Canada |pages=44–45}}</ref> Métis-heimland omfattar dei kanadiske provinsane [[Britisk Columbia|British Columbia]], Alberta, [[Saskatchewan]], Manitoba og [[Ontario]], i tillegg til [[Nordvestterritoria|Northwest Territories]] (NWT).<ref>{{Cite book |last=Howard |first=James H |title=The Plains-Ojibwa or Bungi: hunters and warriors of the Northern Prairies with special reference to the Turtle Mountain band |publisher=[[University of South Dakota]] |year=1965 |isbn=978-0-16-050400-6 |edition=Museum Anthropology Papers 1}}</ref>
Nokre kjende métisfolk er songaren og skodespelaren Tom Jackson,<ref>{{Cite news|date=October 23, 2009|title=Singer Tom Jackson pitches housing complex for Winnipeg|publisher=CBC|location=Canada|url=https://www.cbc.ca/news/canada/manitoba/singer-tom-jackson-pitches-housing-complex-for-winnipeg-1.836550|url-status=dead|access-date=January 27, 2011|archive-url=https://web.archive.org/web/20091025092455/https://www.cbc.ca/news/canada/manitoba/singer-tom-jackson-pitches-housing-complex-for-winnipeg-1.836550|archive-date=October 25, 2009}}</ref> Northwest Territories-leiaren Tony Whitford og [[Louis Riel]], som leia to motstandsrørsler: [[Red River Rebellion]] i 1869–1870 og [[North-West Rebellion]] i 1885, som enda med at han blei stilt for retten, dømt til døden og avretta.<ref name="LouisRielCE">{{Cite encyclopedia |title=Louis Riel |encyclopedia=[[The Canadian Encyclopedia]] |publisher=[[Historica Canada]] |url=http://www.thecanadianencyclopedia.com/en/article/louis-riel/ |last=Stanley |first=George F.G. |date=April 22, 2013 |others=revised by Adam Gaudry}}</ref><ref>{{Cite web|title=Louis Riel|url=http://library2.usask.ca/northwest/background/riel.htm|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20070925032219/http://library2.usask.ca/northwest/background/riel.htm|archive-date=September 25, 2007|access-date=September 23, 2007|publisher=A database of materials held by the University of Saskatchewan Libraries and the University Archives}}</ref><ref>{{Cite web|date=October 28, 2008|title=Backgrounder Biography of Anthony W.J. (Tony) Whitford – NWT Commissioner|url=http://www.ainc-inac.gc.ca/ai/mr/nr/j-a2005/02623bk-eng.asp|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20110613194048/http://www.ainc-inac.gc.ca/ai/mr/nr/j-a2005/02623bk-eng.asp|archive-date=June 13, 2011|access-date=October 6, 2009|website=2005 News Releases|publisher=Indian and Northern Affairs Canada}}</ref>
Særeigne métisspråk er anten métisfransk eller eit blanda språk kalla [[michif]]. Michif, mechif eller métchif er fonetiske stavemåtar for métif, ein variant av «métis».<ref name="mist">{{Cite book |url=http://metisresourcecentre.mb.ca/index.php?option=com_content&view=article&id=72&Itemid=13 |title=The Problem of Michif |publisher=Peter Bakker-Metis Resource Centre |year=1997 |isbn=978-0-19-509711-5 |access-date=October 5, 2009 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110706184843/http://metisresourcecentre.mb.ca/index.php?option=com_content&view=article&id=72&Itemid=13 |archive-date=July 6, 2011 |url-status=dead |df=mdy-all}}</ref> I dag snakkar dei fleste métisar engelsk, med fransk som eit sterkt andrespråk, i tilleg til fleire [[Amerikanske urfolkspråk|urfolksspråk]]. Ei gruppe métisar på 1800-talet, Anglo-Métis, blei omtalte som ''Countryborn''. Dei stamma frå menn som dreiv med pelshandel i [[Rupert's Land]], typisk frå Orknøyane, Skottland eller England, og urfolkskvinner.<ref>{{Cite book |last=Barkwell |first=Lawrence J. |title=Metis legacy Michif culture, heritage, and folkways |last2=Dorion |first2=Leah |last3=Hourie |first3=Audreen |publisher=[[Gabriel Dumont Institute]] |year=2006 |isbn=978-0-920915-80-6 |volume=Metis legacy series, v. 2. |location=Saskatoon, SK}}</ref> Fyrstespråka deira vil ha vore urfolksspråk ([[Cree-montagnais-naskapi|cree]], saulteaux, assiniboine osb.) og engelsk. Nokre av fedrane deira snakkka [[skotsk gælisk]], noko som førte til utviklinga av ein engelsk dialekt kjend som ''bungee'' eller ''bungi''.<ref>{{Cite web|last=Blain|first=Eleanor M.|year=1994|title=The Red River dialect|url=http://tceplus.com/index.cfm?PgNm=TCE&Params=A1ARTA0001097|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20080315101109/http://tceplus.com/index.cfm?PgNm=TCE&Params=A1ARTA0001097|archive-date=March 15, 2008|access-date=October 15, 2009|publisher=Winnipeg: Wuerz Publishing}}</ref>
S.35 av ''Constitution Act, 1982'' nemnar métisar, men den juridiske definisjonen av gruppa har vore omstridd.<ref name="Foster2006gh">{{Cite book |last=Harroun Foster |first=Martha |url=https://books.google.com/books?id=JAI1vW_wyKAC&pg=PA12 |title=We know who we are: Métis identity in a Montana community |date=January 2006 |publisher=University of Oklahoma Press |isbn=978-0-8061-3705-6 |page=12}}</ref> 23. september 2003 avgjorde høgsteretten i Canada at métisar var ei særskild folkegruppe med sine eigne rettar (''Powley ruling'').<ref name="pow">{{Cite web|year=2003|title=Her Majesty The Queen vs. Steve Powley and Roddy Charles Powley (R. v. Powley, 2 S.C.R. 207, 2003 SCC 43)|url=http://www.canlii.org/en/ca/scc/doc/2003/2003scc43/2003scc43.pdf|access-date=March 11, 2010|publisher=Federation of Law Societies of Canada}}</ref>
Til skilnad frå First Nations-folk har ein ikkje skilt mellom anerkjende og ikkje-anerkjende métisar.<ref name="Company2005">{{Cite book |last=Houghton Mifflin Company |url=https://books.google.com/books?id=xb6ie6PqYhwC&pg=PA185 |title=The American Heritage guide to contemporary usage and style |date=September 28, 2005 |publisher=Houghton Mifflin Harcourt |isbn=978-0-618-60499-9 |page=185}}</ref> Métisar, kulturen og arva deira har ofte blitt tekne opp i og assimilerte inn i folkesetnaden rundt seg.<ref>{{Cite book |last=Barkwell |first=Lawrence J. |title=Metis Legacy: A Historiography and Annotated Bibliography |last2=Dorion |first2=Leah |last3=Prefontaine |first3=Darren |publisher=Pemmican Publications Inc. and Saskatoon: Gabriel Dumont Institute |year=2001 |isbn=978-1-894717-03-8 |location=Winnipeg, MB}}</ref>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Indigenous peoples in Canada|Indigenous peoples in Canada]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. april 2023.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
[[Kategori:Urfolk i Canada| ]]
n7wvtb1tw8h7xhggrkgwn9p95e2fa3d
3673051
3673050
2026-09-17T10:07:57Z
HerVal7752
105842
Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-49957-96|~2026-49957-96]] ([[User talk:~2026-49957-96|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:HerVal7752|HerVal7752]]
3672898
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Canada Reporting Aboriginal Identity 2011 (34869196082).png|mini|Prosentdel av folk i Canada med urfolksidentitet. Frå 2011.]]
'''Urfolk i Canada''' omfattar [[First Nations]],<ref name="First Nations Culture Areas Index">{{Cite web|date=May 12, 2006|title=Civilization.ca-Gateway to Aboriginal Heritage-Culture|url=http://www.civilization.ca/cmc/exhibitions/tresors/ethno/etb0170e.shtml|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20091020033621/http://www.civilization.ca/cmc/exhibitions/tresors/ethno/etb0170e.shtml|archive-date=October 20, 2009 <!--scSHBot-->|access-date=September 18, 2009|website=Canadian Museum of Civilization Corporation|publisher=Government of Canada}}</ref> [[inuittar]]<ref name="ICCcharter">{{Cite web|year=2007|title=Inuit Circumpolar Council (Canada)-ICC Charter|url=http://inuitcircumpolar.com/index.php?auto_slide=&ID=374&Lang=En&Parent_ID=¤t_slide_num=|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20070928132218/http://inuitcircumpolar.com/index.php?auto_slide=&ID=374&Lang=En&Parent_ID=¤t_slide_num=|archive-date=September 28, 2007|access-date=September 18, 2009|website=Inuit Circumpolar Council > ICC Charter and By-laws > ICC Charter}}</ref> og [[métisar]].{{Sfn|Todd|Thornton|Collins|2001}} Sjølv om omgrepet ''Indian'' framleis er utbreidd i lovverket, har ord som ''Indian'' ([[indianar]]) og ''[[Eskimoar|Eskimo]]'' gått ut av bruk i [[Canada]], og blir vanlegvis rekna som nedsetjande.<ref name="indian">{{Cite web|year=2009|title=Terminology of First Nations, Native, Aboriginal and Métis|url=http://www.aidp.bc.ca/terminology_of_native_aboriginal_metis.pdf|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20100714021655/http://www.aidp.bc.ca/terminology_of_native_aboriginal_metis.pdf|archive-date=July 14, 2010|access-date=June 26, 2010|publisher=Aboriginal Infant Development Programs of B.C.}}</ref><ref>{{Cite web|year=2004|title=Words First An Evolving Terminology Relating to Indigenous peoples in Canada|url=http://www.ainc-inac.gc.ca/pr/pub/wf/trmrslt_e.asp?term=12|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20030106123913/http://www.ainc-inac.gc.ca/pr/pub/wf/trmrslt_e.asp?term=12|archive-date=January 6, 2003|access-date=June 26, 2010|publisher=Communications Branch of Indian and Northern Affairs Canada}}</ref>{{Sfn|Olson|Pappas|1994}} ''Aboriginal peoples'' som samlenemning blir også brukt i nokre rettslege dokument, mellom anna ''Constitution Act, 1982'', men blant urfolk misliker ein gjerne også omgrepet ''Aboriginal''.<ref>{{Cite web|title=Native American, First Nations or Aboriginal? {{!}} Druide|url=https://www.druide.com/en/reports/native-american-first-nations-or-aboriginal|access-date=May 19, 2017|website=www.druide.com}}</ref>
Ved folketeljinga i 2021 omfatta urfolka i Canada totalt 1 807 250 folk, eller 5,0 % av den totale folkesetnaden i landet. 1 048 405 var First Nations-folk, 624,220 métisar og 70 540 var inuittar. 7,7 % av folkesetnden under 14 år er av urfolksavstamming.<ref name="Indigenous peoples in Canada 20162">[Indigenous peoples in Canada: Key results from the 2016 Census]</ref> Det finst over 600 statleg anerkjend sjølvstyrande First Nations-grupper (''governments'' ellerr ''bands'') med særeigne kulturar, språk, kunst og musikk.<ref name="Aboriginal Identity 20112">[http://www.statcan.gc.ca/daily-quotidien/130508/dq130508a-eng.htm?HPA 2011 National Household Survey: Indigenous Peoples in Canada: First Nations People, Métis and Inuit]</ref><ref name="three2">{{Cite web|date=May 12, 2006|title=Civilization.ca-Gateway to Aboriginal Heritage-object|url=http://www.civilization.ca/cmc/exhibitions/tresors/ethno/etb0000e.shtml|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20091015074407/http://www.civilization.ca/cmc/exhibitions/tresors/ethno/etb0000e.shtml|archive-date=October 15, 2009|access-date=October 2, 2009|publisher=Canadian Museum of Civilization Corporation}}</ref> National Indigenous Peoples Day blir markert 21. juni for å anerkjenna urfolka sine kulturar og bidraga deira til [[kanadisk historie]].<ref name="history">{{Cite web|title=National Aboriginal Day History|url=http://dsp-psd.pwgsc.gc.ca/Collection/R32-179-2000E.pdf|access-date=October 18, 2009|website=Indian and Northern Affairs Canada}}</ref>
==Urfolksgrupper==
==== First Nations ====
[[Fil:Chief_George_and_daughter.jpg|alt=Black and white photograph of Skwxwu7mesh Chief George from the village of Senakw with his daughter in traditional regalia.|mini|Hovding George frå landsbyen Senakw med dotter si i tradisjonell regalia, ca. 1906]]
First Nations-folk hadde slått seg ned i dagens Canada og utvikla handelsnettverk i 500 f.Kr.–1000 e.Kr. Dei utvikla ulike samfunn med sine eigne kulturar, skikkar og særmerke.<ref name="Joe">{{Cite book |last=Joe |first=Rita |title=The Native Canadian Anthology |last2=Choyce |first2=Lesley |publisher=Nimbus Publishing (CN) |year=2005 |isbn=978-1-895900-04-0}}</ref> I nordvest fanst [[Athabaskiske språk|athabaskisktalande folk]], slavey, dogrib, tutchone og tlingit. Langs stillehavskysten budde tsimshian, haida, salish, kwakiutl, heiltsuk, nootka, nisga'a, senakw og gitxsan. På sletteområda fanst niisitapi, [[Kainainasjonen|káínawa]], tsuutʼina og piikáni. I dei nordlege skogane fanst nēhiyawak og chipewyan. Rundt Great Lakes levde anishinaabe, [[Algonkinar|algonkinarar]], haudenosaunee og wendat. Langs atlanterhavskysten fanst beothuk, wəlastəkwewiyik, innu, [[Abenakifolk|abenakiar]] og mi'kmaq.
==== Inuittar ====
Inuittar stammar frå det [[Antropologi|antropologar]] kallar [[Thulekulturen]], som sprang ut frå Vest-Alaska kring år 1000 og spreidde seg austover gjennom [[Arktis]], der han erstatta [[Dorsetkulturen]] (kalla ''tuniit'' på [[inuktitut]]). Historisk kalla inuittar desse folka for «kjemper», som var større og sterkare enn dei.<ref>{{Cite web|last=Rigby|first=Bruce|title=101. Qaummaarviit Historic Park, Nunavut Handbook|url=http://www.nunavuthandbook.com/parks_pgs_297_331.pdf|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20060529123547/http://www.nunavuthandbook.com/parks_pgs_297_331.pdf|archive-date=May 29, 2006|access-date=October 2, 2009}}</ref> Forskarar har spekulert i om Dorsetkulturen mangla hundar, større våpen og annan teknologi som inuittane hadde.<ref>{{Cite web|title=The Dorsets: Depicting Culture Through Soapstone Carving|url=http://www.historysociety.ca/content/en/pdfs/Jamieson2.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20071030193732/http://www.historysociety.ca/content/en/pdfs/Jamieson2.pdf|archive-date=October 30, 2007|access-date=October 5, 2009|website=historysociety.ca}}</ref> I 1300 hadde inuittar slått seg ned på Vest-Grønland, og spreidde seg til Aust- Grønland gjennom det neste hundreåret. Inuittar hadde handelssamband med sørlegare kulturar. Grensekonfliktar var vnlege, og førte til aggressive handlingar.<ref name="warin">{{Cite web|year=1999|title=Innu Culture 3. Innu-Inuit 'Warfare'|url=http://www.heritage.nf.ca/aboriginal/innu_culture.html|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20110823015544/http://www.heritage.nf.ca/aboriginal/innu_culture.html|archive-date=August 23, 2011|access-date=October 5, 2009|publisher=Adrian Tanner Department of Anthropology-Memorial University of Newfoundland}}</ref>
[[Fil:Inuit_hunter_with_harpoon.jpg|alt="black and white image of an Inuit hunter seated in a kayak holding a harpoon"|venstre|mini|[[Inuittar|Inuitt]] i ein [[kajakk]], ca. 1908–1914]]
Nokre kjende inuittar eer [[Abraham Ulrikab]] og familien hans som blei sett på utstilling i ein [[dyrehage]] i [[Hamburg]], og [[Tagaq|Tanya Tagaq]], ein moderne musikar som nyttar tradisjonell [[strupesong]].<ref>{{Cite web|last=Minogue|first=Sarah|date=September 23, 2005|title=When Inuit become zoo curiosities "We sat there like pieces of art in a showcase on display"|url=http://www.nunatsiaq.com/archives/50923/news/features/50923_01.html|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20090917185643/http://www.nunatsiaq.com/archives/50923/news/features/50923_01.html|archive-date=September 17, 2009|access-date=October 6, 2009|website=nunatsiaq.com}}</ref> [[Abe Okpik]] var viktig i å hjelpia inuittar til å få [[Slektsnamn|sleksnamn]] i staden for å måtta nytta [[Disc number|skivetal]], og [[Kiviaq]] (David Ward) vann retten til å bruka eitt enkelt inuktituknamn.<ref>{{Cite web|year=2006|title=Kiviaq versus Canada film by Zacharias Kunuk Produced by Katarina Soukup|url=http://www.canadacouncil.ca/NR/rdonlyres/97B12343-AC79-4ED6-AC1E-055350618B16/0/InuitFactSheetEN.pdf|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20101214163906/http://www.canadacouncil.ca/NR/rdonlyres/97B12343-AC79-4ED6-AC1E-055350618B16/0/InuitFactSheetEN.pdf|archive-date=December 14, 2010|access-date=October 3, 2009|publisher=Isuma Distribution International Inc.}}</ref><ref>{{Cite web|last=Hanson|first=Ann Meekitjuk|title=Nunavut 99-What's In A Name? Names, as well as events, mark the road to Nunavut|url=http://www.nunavut.com/nunavut99/english/name.html|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20161107123650/http://www.nunavut.com/nunavut99/english/name.html|archive-date=November 7, 2016|access-date=October 3, 2009|publisher=Nunavut.com}}</ref>
==== Métisar ====
[[Fil:Mixed_blood_Fur_trader_1870.jpg|alt=Black and white photograph of a man with a short moustache and earrings, wearing a fur lined dress jacket, bow tie and fur hat|mini|Mixed-blood fur trader, ca. 1870]]
Métisar er ei folkegruppe som stammar frå ekteskap mellom europearar (hovudsakleg franskmenn)<ref>{{Cite book |last=Rinella |first=Steven |url=https://archive.org/details/americanbuffaloi00rine |title=American Buffalo: In Search of A Lost Icon |publisher=Spiegel and Grau |year=2008 |isbn=978-0-385-52168-0 |location=NY |page=[https://archive.org/details/americanbuffaloi00rine/page/166 166] |access-date=October 18, 2009 |url-access=registration}}</ref> og cree-, ojibway-, algonquinar-, saulteaux-, menominee-, mi'kmaq- og maliseetfolk og andre First Nations-grupper.<ref name="testt">{{Cite web|date=May 27, 2009|title=What to Search: Topics-Canadian Genealogy Centre-Library and Archives Canada|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/genealogie/022-905.004-e.html|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20090705022732/http://www.collectionscanada.gc.ca/genealogie/022-905.004-e.html|archive-date=July 5, 2009|access-date=October 2, 2009|website=Ethno-Cultural and Aboriginal Groups|publisher=Government of Canada}}</ref> Historia deira går tilbake til midten av 1600-talet.<ref name="First Nations Culture Areas Index">{{Cite web|date=May 12, 2006|title=Civilization.ca-Gateway to Aboriginal Heritage-Culture|url=http://www.civilization.ca/cmc/exhibitions/tresors/ethno/etb0170e.shtml|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20091020033621/http://www.civilization.ca/cmc/exhibitions/tresors/ethno/etb0170e.shtml|archive-date=October 20, 2009 <!--scSHBot-->|access-date=September 18, 2009|website=Canadian Museum of Civilization Corporation|publisher=Government of Canada}}</ref> Europearar som fyrst kom til Canada var dei avhengige av urfolk for å driva pelshandel og å overleva. For å sikra alliansar blei tilhøve mellom europeiske pelshandlarar og innfødde kvinner ofte konsoliderte gjennom ekteskap.<ref>{{Cite book |last=Stevenson |first=Winona |title=Racism, Colonization and Indigeneity in Canada |publisher=Oxford University Press |year=2011 |location=Ontario, Canada |pages=44–45}}</ref> Métis-heimland omfattar dei kanadiske provinsane [[Britisk Columbia|British Columbia]], Alberta, [[Saskatchewan]], Manitoba og [[Ontario]], i tillegg til [[Nordvestterritoria|Northwest Territories]] (NWT).<ref>{{Cite book |last=Howard |first=James H |title=The Plains-Ojibwa or Bungi: hunters and warriors of the Northern Prairies with special reference to the Turtle Mountain band |publisher=[[University of South Dakota]] |year=1965 |isbn=978-0-16-050400-6 |edition=Museum Anthropology Papers 1}}</ref>
Nokre kjende métisfolk er songaren og skodespelaren Tom Jackson,<ref>{{Cite news|date=October 23, 2009|title=Singer Tom Jackson pitches housing complex for Winnipeg|publisher=CBC|location=Canada|url=https://www.cbc.ca/news/canada/manitoba/singer-tom-jackson-pitches-housing-complex-for-winnipeg-1.836550|url-status=dead|access-date=January 27, 2011|archive-url=https://web.archive.org/web/20091025092455/https://www.cbc.ca/news/canada/manitoba/singer-tom-jackson-pitches-housing-complex-for-winnipeg-1.836550|archive-date=October 25, 2009}}</ref> Northwest Territories-leiaren Tony Whitford og [[Louis Riel]], som leia to motstandsrørsler: [[Red River Rebellion]] i 1869–1870 og [[North-West Rebellion]] i 1885, som enda med at han blei stilt for retten, dømt til døden og avretta.<ref name="LouisRielCE">{{Cite encyclopedia |title=Louis Riel |encyclopedia=[[The Canadian Encyclopedia]] |publisher=[[Historica Canada]] |url=http://www.thecanadianencyclopedia.com/en/article/louis-riel/ |last=Stanley |first=George F.G. |date=April 22, 2013 |others=revised by Adam Gaudry}}</ref><ref>{{Cite web|title=Louis Riel|url=http://library2.usask.ca/northwest/background/riel.htm|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20070925032219/http://library2.usask.ca/northwest/background/riel.htm|archive-date=September 25, 2007|access-date=September 23, 2007|publisher=A database of materials held by the University of Saskatchewan Libraries and the University Archives}}</ref><ref>{{Cite web|date=October 28, 2008|title=Backgrounder Biography of Anthony W.J. (Tony) Whitford – NWT Commissioner|url=http://www.ainc-inac.gc.ca/ai/mr/nr/j-a2005/02623bk-eng.asp|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20110613194048/http://www.ainc-inac.gc.ca/ai/mr/nr/j-a2005/02623bk-eng.asp|archive-date=June 13, 2011|access-date=October 6, 2009|website=2005 News Releases|publisher=Indian and Northern Affairs Canada}}</ref>
Særeigne métisspråk er anten métisfransk eller eit blanda språk kalla [[michif]]. Michif, mechif eller métchif er fonetiske stavemåtar for métif, ein variant av «métis».<ref name="mist">{{Cite book |url=http://metisresourcecentre.mb.ca/index.php?option=com_content&view=article&id=72&Itemid=13 |title=The Problem of Michif |publisher=Peter Bakker-Metis Resource Centre |year=1997 |isbn=978-0-19-509711-5 |access-date=October 5, 2009 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110706184843/http://metisresourcecentre.mb.ca/index.php?option=com_content&view=article&id=72&Itemid=13 |archive-date=July 6, 2011 |url-status=dead |df=mdy-all}}</ref> I dag snakkar dei fleste métisar engelsk, med fransk som eit sterkt andrespråk, i tilleg til fleire [[Amerikanske urfolkspråk|urfolksspråk]]. Ei gruppe métisar på 1800-talet, Anglo-Métis, blei omtalte som ''Countryborn''. Dei stamma frå menn som dreiv med pelshandel i [[Rupert's Land]], typisk frå Orknøyane, Skottland eller England, og urfolkskvinner.<ref>{{Cite book |last=Barkwell |first=Lawrence J. |title=Metis legacy Michif culture, heritage, and folkways |last2=Dorion |first2=Leah |last3=Hourie |first3=Audreen |publisher=[[Gabriel Dumont Institute]] |year=2006 |isbn=978-0-920915-80-6 |volume=Metis legacy series, v. 2. |location=Saskatoon, SK}}</ref> Fyrstespråka deira vil ha vore urfolksspråk ([[Cree-montagnais-naskapi|cree]], saulteaux, assiniboine osb.) og engelsk. Nokre av fedrane deira snakkka [[skotsk gælisk]], noko som førte til utviklinga av ein engelsk dialekt kjend som ''bungee'' eller ''bungi''.<ref>{{Cite web|last=Blain|first=Eleanor M.|year=1994|title=The Red River dialect|url=http://tceplus.com/index.cfm?PgNm=TCE&Params=A1ARTA0001097|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20080315101109/http://tceplus.com/index.cfm?PgNm=TCE&Params=A1ARTA0001097|archive-date=March 15, 2008|access-date=October 15, 2009|publisher=Winnipeg: Wuerz Publishing}}</ref>
S.35 av ''Constitution Act, 1982'' nemnar métisar, men den juridiske definisjonen av gruppa har vore omstridd.<ref name="Foster2006gh">{{Cite book |last=Harroun Foster |first=Martha |url=https://books.google.com/books?id=JAI1vW_wyKAC&pg=PA12 |title=We know who we are: Métis identity in a Montana community |date=January 2006 |publisher=University of Oklahoma Press |isbn=978-0-8061-3705-6 |page=12}}</ref> 23. september 2003 avgjorde høgsteretten i Canada at métisar var ei særskild folkegruppe med sine eigne rettar (''Powley ruling'').<ref name="pow">{{Cite web|year=2003|title=Her Majesty The Queen vs. Steve Powley and Roddy Charles Powley (R. v. Powley, 2 S.C.R. 207, 2003 SCC 43)|url=http://www.canlii.org/en/ca/scc/doc/2003/2003scc43/2003scc43.pdf|access-date=March 11, 2010|publisher=Federation of Law Societies of Canada}}</ref>
Til skilnad frå First Nations-folk har ein ikkje skilt mellom anerkjende og ikkje-anerkjende métisar.<ref name="Company2005">{{Cite book |last=Houghton Mifflin Company |url=https://books.google.com/books?id=xb6ie6PqYhwC&pg=PA185 |title=The American Heritage guide to contemporary usage and style |date=September 28, 2005 |publisher=Houghton Mifflin Harcourt |isbn=978-0-618-60499-9 |page=185}}</ref> Métisar, kulturen og arva deira har ofte blitt tekne opp i og assimilerte inn i folkesetnaden rundt seg.<ref>{{Cite book |last=Barkwell |first=Lawrence J. |title=Metis Legacy: A Historiography and Annotated Bibliography |last2=Dorion |first2=Leah |last3=Prefontaine |first3=Darren |publisher=Pemmican Publications Inc. and Saskatoon: Gabriel Dumont Institute |year=2001 |isbn=978-1-894717-03-8 |location=Winnipeg, MB}}</ref>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Indigenous peoples in Canada|Indigenous peoples in Canada]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. april 2023.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
[[Kategori:Urfolk i Canada| ]]
30xrlzlwb31fwonvxaq6usvhi0pqjwu
Assab
0
412852
3673022
3520192
2026-09-17T06:41:05Z
Ranveig
39
Litt meir frå en:
3673022
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by}}
'''Assab''' er ein [[Eritrea|eritreisk]] hamneby på vestkysten av [[Raudehavet]], rett nord for [[Bab el-Mandeb]]-sundet.
Han har kring 20 000 innbyggjarar (2023).<ref>{{snl|henta dato=17. september 2026}}</ref> Assab er den nest viktigaste hamna i Eritrea, etter [[Massawa]].<ref name=britannica/>
Dei viktigaste språka i Assab er [[afar]], [[tigrinya]] og [[arabisk]].<ref>{{cite book |title=Africa: An Encyclopedia of Culture and Society [3 volumes]: An Encyclopedia of Culture and Society |isbn = 9781598846669|url=https://books.google.com/books?id=YjoVCwAAQBAJ&q=languages+spoken+in+Assab&pg=PA433|last1 = Falola|first1 = Toyin|last2 = Jean-Jacques|first2 = Daniel|date = 14. desember 2015| publisher=Abc-Clio }}</ref> Byen blei grunnlagd som hamn i 1882 av selskapet Rubattino. Då Italia tok kontroll over hamns i 1882 blei grunnlaget lagt for danninga av kolonien [[Italiensk Eritrea]], som blei til det sjølvstendige landet [[Eritrea]] etter at det lausreiv seg frå [[Etiopia]] i 1990-åra.<ref name=britannica>{{cite web |title=Asseb |url=https://www.britannica.com/place/Asseb |website=Britannica|henta=17. september 2026}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{spire|geografi}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Eritrea]]
[[Kategori:Hamnebyar ved Raudehavet]]
o81hhfap4ywtg03d15xm5dig2x15ckp
Brukar:Roarjo/sandkasse
2
414973
3673047
3666065
2026-09-17T09:07:40Z
Roarjo
183
Hovudstaden i Tarija-departementet
3673047
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by
|bilet_horisont = Tarija.jpg
|bilet_flagg = Flag_of_Tarija.svg
|bilet_byvåpen = Escudo_de_Tarija.png
|kart= Mapa_de_localización_Potosí.svg
|karttekst = Plassering av kommunen innanfor Tarija-departementet
|areal = 118.218
|språk=[[spansk]]
|underinndeling_type=Land<br />Region
|underinndeling_namn=[[Bolivia]]<br />[[Tarija-departementet]]
}}
'''Tarija''', grunnlagd under namnet ''San Bernardo'' eller ''Villa de San Bernardo de la Frontera de Tarija'', er ein [[kommune]] og ein by sør i [[Bolivia]]. Byen er hovudstad og den mest folkerike byen i provinsen Cercado og i [[Tarija-departementet]]. Han har om lag 247 000 innbyggjarar. Byen ligg i dei lågtliggjande dalane ved elva Nuevo Guadalquivir, 1834 [[moh.]]
Byen Tarija er vertskap for ei rekkje festivalar og folkloristiske arrangement av stor nasjonal og internasjonal betydning. I byen finst fleire viktige nasjonalmonument, mellom anna [[kyrkje]]r, [[museum]] for [[paleontologi]] og [[arkeologi]] og eit nasjonalt [[astronomi]]sk [[observatorium]].
== Klima ==
Tarija har eit temperert klima, med ein gjennomsnittstemperatur på om lag 20 °C, men dei ulike årstidene er tydeleg markerte. Om vinteren, særleg i juli, fell temperaturen ofte under 9 °C, og det kan førekome uvanleg låge temperaturar for denne breiddegraden og høgda over havet. Den geografiske plasseringa, høgda over havet og klimaet legg til rette for dyrking av edle druesortar og dermed produksjon av kvalitetsvin.
Vintrane har vanlegvis behagelege temperaturar om dagen og kalde netter. I 1966 vart det registrert ein absolutt minimumstemperatur på −9,5 °C i byen, og 20. juli 2010 fall temperaturen til −9,2 °C, saman med lett snøfall. 25. juli 2019 kom det kraftigaste og mest intense snøfallet som er registrert i byen, basert på dei offisielle målingane som har vore førte sidan 1954.
Etter [[Köppen si klimaklassifisering]] kan klimaet i Tarija klassifiserast som eit varmt halvtørt klima (BSh/BSk), på grensa mot eit klima med tørre vintrar og milde somrar (Cwb).
{{Weather box
| location = Lufthamna i Tarija (høgd: 1,875 moh), 1981–2010 normalar; ekstremar 1962–notid)
| metric first = yes
| single line = yes
| width = auto
|Jan record high C = 36.5
|Feb record high C = 37.4
|Mar record high C = 37.5
|Apr record high C = 37.3
|May record high C = 36.2
|Jun record high C = 34.6
|Jul record high C = 36.0
|Aug record high C = 37.4
|Sep record high C = 39.5
|Oct record high C = 39.7
|Nov record high C = 37.8
|Dec record high C = 38.8
|year record high C = 39.7
|Jan high C = 27.1
|Feb high C = 26.6
|Mar high C = 26.6
|Apr high C = 25.9
|May high C = 24.8
|Jun high C = 24.4
|Jul high C = 23.9
|Aug high C = 25.6
|Sep high C = 26.1
|Oct high C = 27.5
|Nov high C = 27.4
|Dec high C = 27.5
|year high C = 26.1
|Jan mean C = 20.8
|Feb mean C = 20.3
|Mar mean C = 20.2
|Apr mean C = 18.6
|May mean C = 15.5
|Jun mean C = 13.6
|Jul mean C = 13.2
|Aug mean C = 15.4
|Sep mean C = 17.0
|Oct mean C = 19.7
|Nov mean C = 20.3
|Dec mean C = 21.0
|year mean C = 18.0
|Jan low C = 14.7
|Feb low C = 14.1
|Mar low C = 13.8
|Apr low C = 11.3
|May low C = 6.3
|Jun low C = 2.7
|Jul low C = 2.5
|Aug low C = 5.2
|Sep low C = 7.9
|Oct low C = 11.9
|Nov low C = 13.3
|Dec low C = 14.4
|year low C = 9.8
|Jan record low C = 6.0
|Feb record low C = 4.0
|Mar record low C = 5.0
|Apr record low C = -2.0
|May record low C = -3.0
|Jun record low C = -7.7
|Jul record low C = -9.2
|Aug record low C = -8.0
|Sep record low C = -4.2
|Oct record low C = 0.0
|Nov record low C = 3.0
|Dec record low C = 0.0
|year record low C = -9.2
|precipitation colour = green
|Jan precipitation mm = 130.2
|Feb precipitation mm = 100.4
|Mar precipitation mm = 90.3
|Apr precipitation mm = 16.1
|May precipitation mm = 1.7
|Jun precipitation mm = 0.2
|Jul precipitation mm = 0.3
|Aug precipitation mm = 1.9
|Sep precipitation mm = 7.0
|Oct precipitation mm = 37.1
|Nov precipitation mm = 73.2
|Dec precipitation mm = 125.9
|year precipitation mm = 584.3
|Jan precipitation days = 14.8
|Feb precipitation days = 12.5
|Mar precipitation days = 11.2
|Apr precipitation days = 4.0
|May precipitation days = 1.1
|Jun precipitation days = 0.3
|Jul precipitation days = 0.3
|Aug precipitation days = 0.9
|Sep precipitation days = 2.6
|Oct precipitation days = 6.8
|Nov precipitation days = 10.4
|Dec precipitation days = 12.8
|year precipitation days = 77.6
|Jan humidity = 67.1
|Feb humidity = 68.9
|Mar humidity = 68.6
|Apr humidity = 65.6
|May humidity = 58.9
|Jun humidity = 53.0
|Jul humidity = 51.9
|Aug humidity = 50.0
|Sep humidity = 50.8
|Oct humidity = 54.6
|Nov humidity = 59.6
|Dec humidity = 64.1
|year humidity = 66.2
|source 1 = Servicio Nacional de Meteorología e Hidrología de Bolivia<!-- <ref name="SENAMHI"/>-->
}}
==Kjelder==
{{reflist|refs=
<!-- fungerer ikkje <ref name="SENAMHI">{{cite web
| archiveurl = https://web.archive.org/web/20190921144951/http://senamhi.gob.bo/index.php/sismet
| archivedate = 21. september 2019
| url = http://senamhi.gob.bo/index.php/sismet
| title = Base de datos Sistema Meteorológico–SISMET
| publisher = Servicio Nacional de Meteorología e Hidrología de Bolivia
| language = español
| accessdate = 17. september 2026
}}</ref>-->
}}
{{Kjelder manglar|dato=2026}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:es:Tarija|Tarija]]» frå {{Wikipedia-utgåve|es}}, den 17. september 2026''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Bolivia]]
[[Kategori:Tarija-departementet]]
1tj0ssdc9rmm9gvewyfj4422k9inzlb
Lomas
0
421164
3672928
3587036
2026-09-16T13:37:30Z
Ranveig
39
Ref-flikk
3672928
wikitext
text/x-wiki
'''Lomas''' (spansk for «åsane»), også kalla skoddeoasar, er vegetasjonsrike område som er avhengige av fukt frå [[skodde]] innanfor den kystnære [[ørken]]en i [[Peru]] og det nordlege [[Chile]]. Rundt 100 lomas er identifiserte i [[den peruanske kystørkenen]] og i [[Atacamaørkenen]] mellom 5°S og 30°S breiddegrad, ei nord-sør-utstrekking på omtrent 2 800 kilometer. Lomas varierer i storleik frå små vegeterte område til meir enn 400 km², og [[flora]]en inkluderer mange endemiske artar. Utanom elvedalane og lomas er den kystnære ørkenen nesten utan vegetasjon. Forskarar har skildra enkelte lomas som «ei øy av vegetasjon i eit virtuelt hav av ørken».
I ein nesten regnlaus ørken eksisterer lomas grunna den tette, fuktige skodda som rullar inn frå [[Stillehavet]]. Skodda blir kalla ''garúa'' i Peru og ''camanchaca'' i Chile.
== Miljø ==
[[File:Lomas de Lachay.jpg|mini|høgre|[[Lomas de Lachay]], eit verna område nord for [[Lima]]]]
[[File:Agua en Lachay.jpg|mini|høgre|Fukt frå skodda blir kondensert til vassdråpar]]
[[File:A fog oasis at the Atiquipa Lomas, Peru.jpg|mini|høgre|Lomas de Atiquipa, ein «skoddeoase»]]
[[File:Nolana elegans - Alstromeria paupercula.jpg|mini|høgre|''Nolana'' og ''Alstromeria'' blomstrar i ein lomas nær Paposo, Chile]]
[[File:Desert of Paracas, Peru - Paracas National Reserve.jpg|mini|høgre|Ørkenlandskap aust for [[Byen Ica|Ica]], utanfor lomas er dette landskapet typisk for kystørkenen]]
Ifølgje [[Köppen si klimaklassifisering]] har den kystnære ørkenen i Peru og Atacamaørkenen i Chile eit sjeldan ørkenklima, klassifisert som «BWn» på klimakart, der «n» indikerer hyppig skodde.<ref name=gepchile/><ref name=Inzunza/> Temperaturen er mild heile året, og nedbøren er nesten ikkje-eksisterande, med gjennomsnitt på 3 til 13 millimeter årleg i dei fleste områda.<ref name=berkeley/> Mange år har ingen målbar nedbør. Atacamaørkenen er kjend som det tørraste ikkje-polare staden i verda. [[Arica]] i Chile, midt i den kystnære ørkenen, hadde ein rekordperiode på 173 månader utan målbar nedbør tidleg på 1900-talet.
Av og til fører [[El Niño]] til regn. Til dømes fekk ørkenen i Chile i mars 2015 rundt 25 millimeter regn på éin dag, noko som førte til flaum. Eit fenomen kalla ''den blomstrande ørkenen'' oppstår etter sjeldne styrtregn, der ørkenen blomstrar i kort tid. Vanlegvis, med nesten ikkje-eksisterande nedbør, er den kystnære ørkenen nesten utan vegetasjon, bortsett frå i lomas og langs elvar som har utspringet sitt i [[Andesfjella]] og renn gjennom ørkenen til Stillehavet.
Fukta som trengst for vegetasjonen i lomas kjem frå skodda som rullar inn frå det nærliggjande Stillehavet og omgir fjell som strekkjer seg nær sjøen. Den kalde [[Perustraumen]] går langs kysten. I den australe vinteren (mai til november) kjem tjukke stratusskyer, ''garúa'', inn i landet til ei høgd på 1 000 meter dei fleste dagar. I denne sesongen er vegetasjonen i lomas frodig og grøn, og mange artar blomstrar. I den australe sommaren (desember til april) er vêret stort sett solfylt, og lomas blir tørrare. Fuktverknaden frå skodda blir forsterka av dei milde temperaturane heile året og den høge gjennomsnittlege luftfukta i dei kystnære ørkenane. Til dømes har Lima i Peru (12°S) gjennomsnittstemperaturar som varierer frå 17 °C til 23 °C, noko som er svært kjølig for ein tropisk stad. Limas gjennomsnittlege luftfukt er 84 prosent, meir enn dobbelt så høg som i dei fleste ørkenar.<ref name=weatherbase/>
Lomas utgjer mindre enn to prosent av dei kystnære ørkenområda i Chile og Peru. Peru har meir enn 40 lomas med eit samla areal på under 2 000 kvadratkilometer, av eit totalt ørkenareal på 144 000 kvadratkilometer.<ref name=Smithsonian/>
== Klimaendringar ==
Lomas økosystema svært sensitive for klimaendringar.<ref name=vivar/> Radiokarbondatering har vist at før 3800 f.Kr. fekk den peruanske ørkenen nord for Lima (12°S breiddegrad) meir sesongmessig nedbør og var for det meste vegeterte. Lomas—isolerte skoddeoasar eksisterte berre sør for Lima. Dette blir stødd opp under av likskapen i plantesamansettinga i dagens lomas nord for Lima, medan lomas sør for Lima har fleire endemiske planteartar, noko som indikerer geografisk isolasjon. Årsaka til klimaendringa var truleg varigskapen og styrken av El Niño-hendingar.{{tr}}
== Overutnytting ==
På mange stader har lomas vorte overutnytta til jordbruk og beite, både i [[førkolumbisk]] tid og i europeisk nærvære. Tildømes i forhistorisk tid, 25 kilometer nord for Ilo i Peru, langt frå andre vasskjelder, mogleggjorde fire kjelder tilførte av lomas-irrigasjon drift av omtrent 85 hektar jordbruk og beite for lamaer og alpakkaer. Hundrevis av menneske frå [[chiribaya-kulturen]] drog nytte av dette elles uvanlege jordbruket i eit regnfritt land. Seinare, på 1600-talet, hadde spanske kolonistar 200 muldyr på beite i desse lomas. Så seint som i 1951 levde framleis nokre tara-tre, sjølv om lomas då nesten var tømd for all vegetasjon og folkesetnad.<ref name=zaro/>
== Vernetiltak ==
I Peru vernar [[Lachay nasjonalreservat]] 50 km², 105 kilometer nord for Lima (11°22′S).<ref name=gobpe/>
[[Lomas de Atiquipa]] (15°48′S) er den største og best bevarte lomas-skogen i Peru, som dekkjer meir enn 420 km² og inneheld rundt 350 planteartar, inkludert 44 endemiske. Det nasjonale universitetet Saint Augustine i Arequipa har samarbeidd med peruanske naturvernorganisasjonar og Nature Conservancy for å bevare og restaurere miljøet i lomas. Ein del av prosjektet inkluderer installasjon av nett som fangar skoddevatn, noko som hjelper dei 80 familiane som bur i området til å utvide jordbruket, hovudsakleg dyrking av oliven.<ref name=atiquipa/>
I Chile blir lomas verna i ''Pan de Azúcar nasjonalpark'' (26°09′S), ''Llanos de Challe nasjonalpark'' (28°10′S) og ''La Chimba naturreservat'' (23°32′S, 70°21′W). Det rikaste artsmangfaldet av lomas-flora i Chile finst likevel nær landsbyen Paposo (25°00′S). Skoddeoasane ved Paposo finst på høgder mellom 200 og 1 000 meter, med dei mest frodige vegetasjonsområda mellom 400 og 700 meter. Paposo-området har vorte erklært ei ''sone for økologisk vern'' av regjeringa i Chile.{{tr}}
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lomas|Lomas]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. desember 2024.''
{{refslutt}}
;Referansar
{{Reflist|refs=
<ref name=berkeley>{{Kjelde www |tittel=The desert biome |url=https://ucmp.berkeley.edu/exhibits/biomes/deserts.php |vitja=15. desember 2024 |utgjevar=UC Museum of Paleontology, Berkeley}}</ref>
<ref name=gepchile>{{cite web |archiveurl=https://web.archive.org/web/20180122045953/http://www.gep.uchile.cl/Biodiversidad/medio_fisico/clima_01.html |archivedate=22 January 2018 |url=http://www.gep.uchile.cl/Biodiversidad/medio_fisico/clima_01.html |title=Clasificación Climática de Köppen |publisher=Universidad de Chile |language=es|accessdate=15. desember 2024}}</ref>
<ref name=Inzunza>{{cite web |last1=Inzunza |first1=Juan |archiveurl=https://web.archive.org/web/20180122051833/http://nimbus.com.uy/weather/Cursos/Curso_2006/Textos%20complementarios/Meteorologia%20descriptiva_Inzunza/cap15_Inzunza_Climas%20de%20Chile.pdf |archivedate=22 January 2018 |url=http://nimbus.com.uy/weather/Cursos/Curso_2006/Textos%20complementarios/Meteorologia%20descriptiva_Inzunza/cap15_Inzunza_Climas%20de%20Chile.pdf |title=Capitulo 15. Climas de Chile |work=Meteorología Descriptiva y Aplicaciones en Chile |page=427 |language=es|accessdate=15. desember 2024}}</ref>
<ref name=Smithsonian>{{Kjelde www |url=http://botany.si.edu/projects/cpd/sa/sa42.htm |tittel=Lomas formations Peru |vitja=15. desember 2024 |utgjevar=Smithsonian Institution, Department of Botany, National Museum of Natural History |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150824225622/http://botany.si.edu/projects/cpd/sa/sa42.htm |arkivdato=24. august 2015}}</ref>
<ref name=weatherbase>{{Kjelde www |tittel=Lima, Peru. Weatherbase |url= http://www.weatherbase.com/weather/weather.php3?s=82648&cityname=Lima-Lima-Peru&units=metric
|vitja=15. desember 2024}}</ref>
<ref name=gobpe>{{Kjelde www |tittel=Reserva Nacional de Lachay |url= https://www.gob.pe/institucion/sernanp/informes-publicaciones/1718927-reserva-nacional-de-lachay
|vitja=15. desember 2024 |utgjevar=Servicio Nacional de Áreas Naturales Protegidas por el Estado}}</ref>
<ref name=atiquipa>{{Kjelde www |url=http://www.nature.org/ourinitiatives/regions/southamerica/peru/explore/lomas-de-atiquipa.xml |tittel=Peru: The Blessing of Water in Peru's Coastal Desert |vitja=15. desember 2024 |utgjevar=The Nature Conservancy |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170821173011/https://www.nature.org/ourinitiatives/regions/southamerica/peru/explore/lomas-de-atiquipa.xml |arkivdato=21. august 2017}}</ref>
<ref name=zaro>{{cite journal |title=Diversity specialists: Coastal resource management and historical contingency in the Osmore desert of southern Peru |author=Zaro, Gregory |journal=Latin American Antiquity |volume=18 |number=2 |pages=161--179 |year=2007 |publisher=Cambridge University Press |doi=10.2307/25063102 |url=https://www.academia.edu/download/57930889/2007-Zaro-LAQ-DivSpec.pdf }}</ref>
<ref name=vivar>{{cite web |title=Climate change effects on Peruvian Lomas plant distribution |author=Vivar, Sofia Flores |author2=Bracke, Sarah |author3=Haesen, Stef |author4=Van Meerbeek, Koenraad |year=2024|url=https://www.researchsquare.com/article/rs-4582520/v1}}</ref>
}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commonskat}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[kategori:Økoregionar i Sør-Amerika]]
7jpkohgau7mfyditm7pp0f19ciyua1k
Grøfteplog
0
423359
3672968
3601570
2026-09-16T16:23:11Z
Sigmundg
835
3672968
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Vikeid grøfteplog2.png|mini|Grøfting av myr med ein Vikeid grøfteplog montert på ein [[beltetraktor]] i 1964.]]
'''Grøfteplog''' er ein [[plog]] som har vore nytta på vassjuk mark innan [[Jordbruk|jord]] og [[skogbruk]].
Der det er lite stein i jorda kan bruk av grøfteplog på [[innmark]] halvera kostnadane i høve til bruk av [[gravemaskin]]<ref>E. Bergseth, [https://www.nlr.no/kunnskap/fagartikler/hydroteknikk/innlandet/kostnader-med-grofting ''Kostnader med grøfting''], NLR-Magasinet, 10. desember 2020.</ref>.
Ved [[grøfting av myr]] var det vanleg at plogen arbeidde ned til eit djup av 55 [[Centimeter|cm]]<ref>I. Lie, [https://core.ac.uk/download/pdf/285992413.pdf ''Grøfting av myr''], Opptak frå landbrukshalvtimen, 10. januar 1965.</ref>. For å trekkja plogen vart det ofte nytta ein [[bulldosar]], men ein stor [[traktor]] med [[Beltekøyretøy#Belte_for_traktor|halvbelte]] kunne òg nyttast.
Vikeid-plogen var ein grøfteplog utvikla ved [[Landbruksteknisk institutt]] si avdeling på [[Vikeidet|Vikeid]] i [[Sortland]]. Han fanst i to storleikar. Rundt 1960 vart det òg drive forsøk med ein finsk grøfteplog produsert av [[Lokomo]].
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Vikeid-plog montert på Caterpillar bulldosar.jpg|Vikeid-plog montert på ein [[Caterpillar]]-bulldosar.
Fil:Vikeid-plog montert på ein Oliver beltetraktor, Trysil.jpg|Frontmontert Vikeid-plog på ein [[Oliver Farm Equipment Company|Oliver]] beltetraktor, under forsøksdrift på ei skogsmyr i [[Trysil]].
Fil:Vikeid_grøfteplog.png|Nærbilete av Vikeid-plogen i heva stilling.
Fil:Rullekniv (rulleskjær) på Vikeid-plogen.jpg|Rullekniv (rulleskjer) på Vikeid-plogen.
Fil:Vikeid liten grøfteplog montert på Massey Ferguson med heilbelter.jpg|Den minste versjonen av Vikeid grøfteplog montert på Massey Ferguson med heilbelte.
Fil:Vikeid grøfteplog montert på Massey Ferguson med heilbelter.jpg|Den minste versjonen av Vikeid grøfteplog montert på Massey Ferguson med heilbelte, her i heva stilling.
Fil:Lokomo-plogen i arbeid på ei norsk myr.jpg|Lokomo-plogen i arbeid på ei norsk myr.
Fil:Lokomo-plog, fotografert attafrå under grøfteforsøk i Trysil hausten 1961.jpg|Lokomo grøfteplog, på 3,8 [[tonn]], under grøfteforsøk i Trysil hausten 1961.
Fil:Lokomo-plog, fotografert attafrå under grøfteforsøk i Trysil hausten 1961 (nærbilete).jpg|Nærbilete av Lokomo-plogen. Han vart dregen med ein kraftig [[vinsj]] på beltetraktoren.
Fil:Grøft oppteken med Lokomo-plogen.jpg|Grøft oppteken med Lokomo-plogen.
Fil:Lokomo-plogen fotografert under forsøksdrift på Grue Finnskog sumaren 1957.jpg|Lokomo-plogen fotografert under forsøksdrift på [[Grue Finnskog]] sumaren 1957.
Fil:Lokomo-plogen i 1957.jpg|Forsøk med Lokomo-plogen på Akermyrene ved [[Sem hovudgard i Tønsberg|Sem]] i [[Vestfold fylke|Vestfold]] i 1957.
Fil:Frå grøftingsforsøk med den finskproduserte Lokomo-plogen på myrareal i Ringsaker og Veldre a.jpg|Frå grøftingsforsøk med den finskproduserte Lokomo-plogen på myrareal i Ringsaker og Veldre aallmenningar i Hedmark hausten 1957.
Fil:Beltetraktor med bakmontert vinsj og skjær (anker), brukt under forsøk med den finskproduserte.jpg|Beltetraktor med bakmontert vinsj og skjær (anker), brukt under forsøk med den Lokomo-plogen hausten 1957.
Fil:Beltetraktor med bakmontert vinsj og skjær under forsøk med Lokomo-plogen.jpg|Beltetraktor med ekstra breie belte, bakmontert vinsj og skjær under forsøk med Lokomo-plogen i 1958.
</gallery>
== Referansar ==
{{referanseliste}}
== Sjå òg ==
* [[Grøfting av myr]]
{{jordbruksmaskinar}}
{{skogsmaskinar}}
[[Kategori:Skogsmaskinar]]
pv6x90gf9ranrvwdcojl6638r0ebjlc
Handball-NM 1972/Kvinner
0
424287
3673037
3672722
2026-09-17T07:25:00Z
Migne
2086
3673037
wikitext
text/x-wiki
'''Noregsmeisterskapen i handball 1972''' for kvinner vart avvikla over sju rundar, medrekna sjølve cupfinalen. Turneringa enda med triumf for [[Brandval Idrettslag]] gjennom finalesiger 6–5 mot [[Glassverket Idrettsforening]] frå [[Drammen]].
===4. runde===
*[[Brandval IL]] – [[Strindheim IL]] 20-2
*Greipstad IL – [[Glassverket IF]] 5-10
*[[Kjelsås IL]] – [[Faaberg IL]] 11-4
*[[Nordstrand IF]] – Gjøvik 6-1
*[[Raufoss IL]] – [[Stabæk IF]] 5-15
*[[Skjeberg SK]] – Njård 13-6
*Steinkjer IFK – [[Sørskogbygda IL]] 9-13
*Vindbjart – Borg HK 7-5
===Kvartfinalane===
*Glassverket – Kjelsås 9-6
*Skjeberg – Nordstrand 15-8
*Stabæk – Vindbjart 9-7
*Sørskogbygda – Brandval 9-13
===Semifinalane===
*Brandval – Skjeberg 13-9
*Glassverket – Stabæk 8-6
==Finalen==
Finalen vart avvikla utandørs på Åskollen skole i Drammen sundag 14. september 1972, framfor 1000 tilskodarar. I eit «slett oppgjør» vart seks av dei elleve måla skåra på straffekast. Ved pause stod laga likt, 3–3, I den andre omgangen kom Brandval framom og sigra til sist med 6 mot 5 mål.
'''Brandval''' sine mål kom frå [[Sigrid Halvorsen]] (4), Torill Haug og Grete Fossum. [[Lille Storberg]] og målvakta [[Tone Kluge]] bidrog sitt til Brandval-triumfen og Kari Aasvestad var lagkaptein.
For '''Glassverket''' skåra Gunn Moen (3), Bente Breivik og Wenche Wensberg. [[Liv Fauske]] vakta målet.
==Kjelder==
*''Sportsboken 72''. Dreyer Stavanger. 1972
*[https://www.nb.no/items/6e16dca0c0792746d8d9de4b5b05efc1?page=9&searchText=Glassverket Glåmdalen 25. september 1972]
[[Kategori:Noregsmeisterskap i handball for kvinner|1972]]
[[Kategori:Noregsmeisterskap i 1972]]
[[Kategori:Handball i 1972]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Buskerud]]
iqc83dwwz6kjf2qotaygqh7lmgxlkld
Tone Kluge
0
424300
3673032
3604737
2026-09-17T07:17:17Z
Migne
2086
3673032
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks idrettsutøvar}}
'''Tone Merete Kluge''' ({{levde|11. april|1948|3. mars|2025|Kluge}}) var ein lærar og [[handball]]spelar frå [[Flisa]] i [[Hedmark]]. Ho vart noregsmeister 1972 med [[Brandval IL]]. Kluge var målvakt.
Kluge dreiv med [[friidrett]] før ho byrja spele handball på topplaget Brandval i 1966. I 1972 vann laget finalen i noregsmeisterskapen. Ho var aktiv i Brandval-mannskapet til 1980. Gjennom eit par tiår var ho handballtrenar, ei tid tilsett i handballforbundet, og forfatta i 1990-åra fleire bøker om handball og trening.
Kluge fekk sin landslagsdebut 30. november 1969, då Noreg vann 10–6 over Sverige. I november 1970 var ho med då Noreg vart [[Nordisk meisterskap i handball 1970|nordisk meister]] i handball. Kluge deltok i sin 26. og siste landskamp 23. november 1973. I desember var ho med i troppa til Handball-VM 1973, utan å kome i spel.
==Kjelder==
*[https://begravelsen.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_ads.php?order_id=4433316&set_site_id=399&cat=ads&sign=576a554c37f331caacfc1a185b2cf48b våre minnesider]
*[https://handballold.nif.no/Statistikk_Landskamper.asp?LagId=6014&VS=&SpillerId=5221 handball.no]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske handballspelarar]]
[[Kategori:Norske handballtrenarar]]
[[Kategori:Folk frå Åsnes]]
ol9l2qwamkeqxelc87qp136yuo19aip
Sten Osther
0
424566
3673010
3607388
2026-09-17T06:28:53Z
Migne
2086
3673010
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks idrettsutøvar}}
'''Sten Osther''' ({{datoar}}) er ein norsk tidlegare handballspelar. Han vart noregsmeister 1977 og 1983 med [[Fjellhammer IL]]. Han var rykkromspelar.
==Karriere==
===Klubbspel===
Osther var aktiv i [[Bækkelaget SK]] frå 1964 til 1975. Frå 1976 til -79, og på ny frå 1982 til -87 spelte han på Fjellhammer IL sitt lag. Her var han med på å vinne kongepokalen i 1977 og 1983. I mellomliggjande periode, 1979-82, var han trenar for handballaget til Vestli IL.
===Landslagsspel===
Osther debuterte 12. november 1970 då Noreg slo Sverige 13–11 på heimebane. I 1972 var han med i det norske mannskapet som kom på niandeplassen i handballturneringa under Sommar-OL i [[München]]. Her skåra han til saman 6 mål i oppgjera med Romania, Tyskland og Spania. Han spelte sin 50. og siste landskamp 25. februar 1974, ein kamp som enda med femmåls-tap mot Island. Osther skåra 82 landslagsmål.
==Kjelder==
*[https://handballold.nif.no/Statistikk_Landskamper.asp?LagId=6012&VS=&SpillerId=5157 handball.no]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske handballspelarar]]
525q0we3no2680yrxbo4zbkt053b5kb
Geir Haugstveit
0
424631
3673014
3608023
2026-09-17T06:32:10Z
Migne
2086
3673014
wikitext
text/x-wiki
'''Geir Haugstveit''' ({{fødd|6. september|1955|Haugstveit}}) er ein tidlegare [[handball]]spelar frå [[Lørenskog]]. Han vart noregsmeister 1977 og 1978/79 med [[Fjellhammer IL]]. Haugstveit var rykkromspelar.
===Klubbspel===
Haugstveit spelte på Fjellhammer sitt lag frå 1971 til 1982. Laget nådde toppen i slutten av 1970-åra. Både i 1977 og 1978/79 vart Fjellhammer norsk meister i handball, i begge NM-finalane var Haugstveit lagets toppskårar. Perioden 1982-85 trente han laget til 1985, eit lag som i 1983 vann cupfinalen for tredje gong. Etter 1985 var Haugstveit aktiv på lågare nivå i norsk handball.
===Landslagsspel===
Haugstveit deltok i 25 landskampar i tida frå 5. juni 1976 til 12. januar 1980. Han debuterte med tap Polen, også avskjeden var polen og enda med norsk tap. Einast 3 gongar var han med på å vinne ein landskamp. Han noterte seg for i alt 31 nettkjenningar på landslaget.
===Ymse===
Haugstveit var i mange år personalsjef i ulike firma, sist i Høgskolen i Oslo og Akershus.
==Kjelder==
*[https://handballold.nif.no/Statistikk_Landskamper.asp?LagId=6012&VS=&SpillerId=13478 handball.no]
*[https://www.nb.no/items/d4b640488b724bb971f804f6c6925927?page=57&searchText=%22geir%20haugstveit%22 Dagsavisen, 5. september 2015]
[[Kategori:Norske handballspelarar]]
[[Kategori:Folk frå Lørenskog]]
bz00byfsns5tof0qx74vus7992ozb44
Kåre Ohrvik
0
424650
3673015
3608198
2026-09-17T06:32:38Z
Migne
2086
3673015
wikitext
text/x-wiki
'''Kåre Ohrvik''' ({{fødd|22. mars|1959|Ohrvik, Kåre}}) er ein tidlegare handballspelar frå [[Rælingen]] i [[Akershus]]. Han vart noregsmeister 1983 med [[Fjellhammer IL]]. Ohrvik var rykkromspelar.
==Karriere==
===Klubbspel===
Ohrvik melde seg i 1976 inn i Fjellhammer IL. Etter kvart vart han, med sine harde skot, ein sentral figur i mannskapet. I 1983 vart han toppskårar for laget då Fjellhammer vann cupfinalen mot [[SK Rapp]]. Deretter var han i to sesongar [[Kolbotn]]-spelar, før han 1987-90 atter spelte i Fjellhammer-drakta. Til sist var han aktiv i Rælingen fram til 1993.
===Landslagsspel===
Frå debuten 23. november 1979 til avskjeden 2. februar 1986 deltok Ohrvik i 96 av Noregs landskampar og skåra 218 mål.
==Kjelder==
*[https://handballold.nif.no/Statistikk_Landskamper.asp?LagId=6012&VS=&SpillerId=18867 handball.no]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske handballspelarar]]
[[Kategori:Folk frå Rælingen]]
t5subcck49scqh8klzcim4166pdnlhz
Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2026
4
429200
3673003
3668811
2026-09-17T05:02:08Z
ArkivBot
66650
robot: Arkiverer 2 trådar frå [[Wikipedia:Samfunnshuset]]
3673003
wikitext
text/x-wiki
{{Arkiv|{{Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv}}}}
== Godt nytt år! ==
Godt nytt år, folkens! Må det nye året bringa glede, håp og mange fine augneblinkar. Takk for alt det gode i året som gjekk ✨. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 31. desember 2025 kl. 19:58 (CET)
:Godt nyttår! Mvh Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 31. desember 2025 kl. 23:43 (CET)
:Godt nytt år! 🌺 [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 1. januar 2026 kl. 09:05 (CET)
== Wikipedia 25 år – velkommen til feiring! ==
Vi gler oss til fagleg påfyll og feiring, for 15. januar er det 25 år sidan at Wikipedia vart oppretta.
15. januar:
* Konferanse på Litteraturhuset i Oslo (blir også strøymt på YouTube): Wikipedia 25 år – fakta i front. Tema for foredrag og panelsamtale er korleis ulike aktørar innan kunnskap og ytringsfridom kan demme opp mot desinformasjon. Kåring av Årets wikipedianar.
* Festmiddag for WMNO-medlemar (og alle er velkomne til å [https://bidra.wikimedia.no/bli-medlem melde seg inn]!)
16. januar:
* Fagmøte for wikipedianarar på Sentralen i Oslo: Nøytral og kjeldebelagd kunnskap. Kva veit vi om kjeldebruken på dei norske Wikipedia-versjonane? Kan han bidra til feil eller slagside i artiklane? Innlegg, erfaringsutveksling og intro til gode kjelder som vi lett gløymer.
* Lunsj.
Påmelding til konferansen seinast 13/1. For anna program treng vi påmelding seinast 7/1, slik at alle kan få bevertning og plass rundt bordet. WMNO-medlemar som bur andre stader i landet, kan få dekt reise og overnatting.
[https://www.wikimedia.no/2025/12/31/wikipedia-25-aar-fakta-i-front/ Les om det heile og meld deg på]. Hjarteleg velkommen! [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 6. januar 2026 kl. 08:41 (CET)
== Dei mest lesne artiklane i 2025 ==
Dette er ein gjennomgang av dei ti mest lesne artiklane i 2025, med antall visingar i parentes. Tala er henta frå Wikimedia Statistics.
# [[Kleopatra]] (42 966)
# [[Verdas land]] (38 805)
# [[Johan Daniel Berlin]] (15 638)
# [[Det norske alfabetet]] (12 969)
# [[Nuuk]] (11 445)
# [[Oslo]] (11 258)
# [[Bergen]] (10 998)
# [[Brasil]] (10 950)
# [[Panama]] (9 943)
# [[Inga Strümke]] (9 924)
Nedanfor er eit oversyn over dei tre mest lesne artiklane per månad i 2025, med antall visingar i løpet av månaden i parentes. Tala er henta frå Wikimedia Statistics.
{{Col-begin}}
{{Col-2}}
;Januar:
# [[Kleopatra]] (5 081)
# [[Verdas land]] (4 615)
# [[Odd Nerdrum]] (3 350)
;Mars
# [[Kleopatra]] (9 437)
# [[Verdas land]] (5 313)
# [[Johan Daniel Berlin]] (2 613)
;Mai
# [[Verdas land]] (3 780)
# [[Kleopatra]] (3 628)
# [[Det norske alfabetet]] (1 247)
;Juli
# [[Verdas land]] (2 796)
# [[Harstad kommune]] (1 585)
# [[Kleopatra]] (1 545)
;September
# [[Amrit Kaur]] (5 204)
# [[Kabelbanene i Lisboa]] (1 426)
# [[Verdas land]] (1 153)
;November
# [[Nuuk]] (4 955)
# [[Rock]] (4 554)
# [[Oslo]] (4 532)
{{Col-2}}
;Februar
# [[Kleopatra]] (8 890)
# [[Verdas land]] (4 517)
# [[Johan Daniel Berlin]] (3 575)
;April
# [[Kleopatra]] (7 373)
# [[Verdas land]] (6 257)
# [[Det norske alfabetet]] (1 727)
;Juni
# [[Verdas land]] (3 158)
# [[Jonsok]] (2 056)
# [[Kleopatra]] (1 850)
;August
# [[Verdas land]] (2 796)
# [[Harstad kommune]] (1 585)
# [[Nordleg piggål]] (1 397)
;Oktober
# [[Inga Strümke]] (2 537)
# [[Verdas land]] (1 413)
# [[Fredrik Solvang]] (1 135)
;Desember
# [[Nuuk]] (6 102)
# [[O helga natt]] (4 819)
# [[Maryland]] (4 478)
{{Col-end}}
Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 7. januar 2026 kl. 12:06 (CET)
:Interessant... Kleopatra var ein uventa «vinnar». -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 7. januar 2026 kl. 14:43 (CET)
::Ja, det var uventa vinnar. Veit ikkje kvifor Kleopatra var så populær i 2025. Det var ein del artiklar som var uventa plassert i topp 10/topp 3-listene. Johan Daniel Berlin, det norske alfabetet og nordleg pigghå var ikkje akkurat artiklar eg såg for meg skulle vere på topplister over mest viste artiklar, men artig læll. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 7. januar 2026 kl. 16:22 (CET)
== Thank You for Last Year – Join Wiki Loves Ramadan 2026 ==
Dear Wikimedia communities,
We hope you are doing well, and we wish you a happy New Year.
''Last year, we captured light. This year, we’ll capture legacy.''
In 2025, communities around the world shared the glow of Ramadan nights and the warmth of collective iftars. In 2026, ''Wiki Loves Ramadan'' is expanding, bringing more stories, more cultures, and deeper global connections across Wikimedia projects.
We invite you to explore the ''Wiki Loves Ramadan 2026'' [[m:Special:MyLanguage/Wiki Loves Ramadan 2026|Meta page]] to learn how you can participate and [[m:Special:MyLanguage/Wiki Loves Ramadan 2026/Participating communities|sign up]] your community.
📷 ''Photo campaign on '' [[c:Special:MyLanguage/Commons:Wiki Loves Ramadan 2026|Wikimedia Commons]]
If you have questions about the project, please refer to the FAQs:
* [[m:Special:MyLanguage/Wiki Loves Ramadan/FAQ/|Meta-Wiki]]
* [[c:Special:MyLanguage/Commons:Wiki Loves Ramadan/FAQ|Wikimedia Commons]]
''Early registration for updates is now open via the '''[[m:Special:RegisterForEvent/2710|Event page]]'''''
''Stay connected and receive updates:''
* [https://t.me/WikiLovesRamadan Telegram channel]
* [https://lists.wikimedia.org/postorius/lists/wikilovesramadan.lists.wikimedia.org/ Mailing list]
We look forward to collaborating with you and your community.
'''The Wiki Loves Ramadan 2026 Organizing Team''' 16. januar 2026 kl. 20:45 (CET)
<!-- Melding send av Brukar:ZI Jony@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Non-Technical_Village_Pumps_distribution_list&oldid=29879549 -->
== Feminism and Folklore 2026 starts soon ==
<div style="border:8px maroon ridge;padding:6px;">
[[File:Feminism and Folklore 2026 logo.svg|centre|550px|frameless]]
<div style="text-align: center; width: 100%;">''{{int:please-translate}}''</div>
;Invitation to Organize Feminism and Folklore 2026
Dear Wiki Community,
We are pleased to invite Wikimedia communities, affiliates, and independent contributors to organize the '''[[:m:Feminism and Folklore 2026|Feminism and Folklore 2026]]''' writing competition on your local Wikipedia.
The international campaign will run from '''1 February to 31 March 2026''' and aims to improve coverage of feminism, women’s histories, gender-related topics, and folk culture across Wikipedia projects.
;About the Campaign
'''Feminism and Folklore''' is a global writing initiative that complements the '''[[:c:Commons:Wiki Loves Folklore 2026|Wiki Loves Folklore]]''' photography competition. While Wiki Loves Folklore focuses on visual documentation, this writing campaign addresses the '''gender gap on Wikipedia''' by improving encyclopedic content related to folk culture and marginalized voices.
;What Can Participants Write About?
Communities can contribute by creating, expanding, or translating articles related to:
* Folk festivals, rituals, and celebrations
* Folk dances, music, and traditional performances
* Women and queer figures in folklore
* Women in mythology and oral traditions
* Women warriors, witches, and witch-hunting narratives
* Fairy tales, folk stories, and legends
* Folk games, sports, and cultural practices
Participants may work from curated article lists or generate new article suggestions using campaign tools.
;How to Sign Up as an Organizer
Organizers are requested to complete the following steps to register their community:
# Create a local project page on your wiki [[:m:Feminism and Folklore/Sample|(see sample)]]
# Set up the campaign using the '''CampWiz''' tool
# Prepare a local article list and clearly mention:
#* Campaign timeline
#* Local and international prizes
# Request a site notice from local administrators [[:mr:Template:SN-FNF|(see sample)]]
# Add your local project page and CampWiz link to the '''[[:m:Feminism and Folklore 2026/Project Page|Meta project page]]'''
;Campaign Tools
The Wiki Loves Folklore Tech Team has introduced tools to support organizers and participants:
* '''Article List Generator by Topic''' – Helps identify articles available on English Wikipedia but missing in your local language Wikipedia. The tool allows customized filters and provides downloadable article lists in CSV and wikitable formats.
* '''CampWiz''' – Enables communities to manage writing campaigns effectively, including jury-based evaluation. This will be the third year CampWiz is officially used for Feminism and Folklore.
Both tools are now available for use in the campaign. '''[https://tools.wikilovesfolklore.org/ Click here to access the tools]'''
;Learn More & Get Support
For detailed information about rules, timelines, and prizes, please visit the
'''[[:m:Feminism and Folklore 2026|Feminism and Folklore 2026 project page]]'''.
If you have any questions or need assistance, feel free to reach out via:
* '''[[:m:Talk:Feminism and Folklore 2026/Project Page|Meta talk page]]'''
* Email us using details on the contact page.
;Join Us
We look forward to your collaboration and coordination in making Feminism and Folklore 2026 a meaningful and impactful campaign for closing gender gaps and enriching folk culture content on Wikipedia.
Thank you and best wishes,
'''[[:m:Feminism and Folklore 2026|Feminism and Folklore 2026 International Team]]'''
----
''Stay connected:''
[[File:B&W Facebook icon.png|link=https://www.facebook.com/feminismandfolklore/|30x30px]]
[[File:B&W Twitter icon.png|link=https://twitter.com/wikifolklore|30x30px]]
</div>
== Invitation to Host Wiki Loves Folklore 2026 in Your Country ==
<div style="text-align: center; width: 100%;">''{{int:please-translate}}''</div>
[[File:Wiki Loves Folklore Logo.svg|right|150px|frameless]]
Hello everyone,
We are delighted to invite Wikimedia affiliates, user groups, and community organizations worldwide to participate in '''Wiki Loves Folklore 2026''', an international initiative dedicated to documenting and celebrating folk culture across the globe.
;About Wiki Loves Folklore
'''Wiki Loves Folklore''' is an annual international photography competition hosted on Wikimedia Commons. The campaign runs from '''1 February to 31 March 2026''' and encourages photographers, cultural enthusiasts, and community members to contribute photographs that highlight:
* Folk traditions and rituals
* Cultural festivals and celebrations
* Traditional attire and crafts
* Performing arts, music, and dance
* Everyday practices rooted in folk heritage
Through this campaign, we aim to preserve and promote diverse folk cultures and make them freely accessible to the world.
[[:c:Commons:Wiki_Loves_Folklore_2026|Project page on Wikimedia Commons]]
; Host a Local Edition
As we celebrate the '''eight edition''' of Wiki Loves Folklore, we warmly invite communities to organize a local edition in their country or region. Hosting a local campaign is a great opportunity to:
* Increase visibility of your region’s folk culture
* Engage new contributors in your community
* Enrich Wikimedia Commons with high-quality cultural content
'''[[:c:Commons:Wiki_Loves_Folklore_2026/Organize|Sign up to organize]]:'''
If your team prefers to organize the competition in ''either February or March only'', please feel free to let us know.
If you are unable to organize, we encourage you to share this opportunity with other interested groups or organizations in your region.
;Get in Touch
If you have any questions, need support, or would like to explore collaboration opportunities, please feel free to contact us via:
* The project Talk pages
* Email: '''support@wikilovesfolklore.org'''
We are also happy to connect via an online meeting if your team would like to discuss planning or coordination in more detail.
Warm regards,
'''The Wiki Loves Folklore International Team'''
[[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 18. januar 2026 kl. 14:21 (CET)
<!-- Melding send av Brukar:Tiven2240@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery/Wikipedia&oldid=29228188 -->
== Årets Wikipedianar 2025 ==
Årets Wikipedianar 2025 vart delt ut førre veke i samband med seminaret [https://www.wikimedia.no/2025/12/31/wikipedia-25-aar-fakta-i-front/ Wikpedia 25 - Fakta i front]:
For sitt bidrag, i over halve livet sitt, for godt fagleg innhald, god folkeopplysing og som ein sympatisk og hjelpande del av wikisamfunnet: Årets wikipedianar er Erik Fløan (@[[Brukar:Efloean|Efloean]]). Gratulere så mykje.
[https://www.wikimedia.no/2026/01/19/arets-wikipedianer-erik-floan/ Les heile grunngjevinga her] [[Brukar:Marierauland|Marierauland]] ([[Brukardiskusjon:Marierauland|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 12:29 (CET)
::Gratulerer så mykje! Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 12:38 (CET)
::Gratulerer og takk for bidrag, Erik! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 18:34 (CET)
:::Gratulerer til @[[Brukar:Efloean|Efloean]]! Han er på radioen i dag – dei som vil høyre ein velformulert inntrønder snakke om Wikipedia kan gå til https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL01001426 og spole til 01:46:41. Det er også artiklar om han i ''[[Stjørdals-Nytt]]'' på https://www.s-n.no/nyheter/n/Rj97oJ/erik-32-har-drevet-med-dette-over-halve-livet-naa-faar-han-pris-det-var-uventet og ''[[Bladet]]'' på https://www.bladet.no/nyheter/n/pBA84E/erik-har-bidratt-paa-mer-enn-16-000-wikipedia-artikler-det-ballet-paa-seg . Båe er bak [[betalingsmur]], men dei er moglegvis tilgjengelege for dei som abonnerer på andre [[Schibsted]]-aviser òg? [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 21. januar 2026 kl. 10:59 (CET)
::Takk for trivelege helsingar :) [[Brukar:Efloean|Erik]] ([[Brukardiskusjon:Efloean|diskusjon]]) 22. januar 2026 kl. 20:34 (CET)
== <span lang="nb" dir="ltr">Årlig gjennomgang av adferdskodeksen og retningslinjene for håndheving</span> ==
<div lang="nb" dir="ltr">
<section begin="announcement-content" />
Jeg skriver til deg for å si ifra at gjennomgangsperioden for adferdskoden og retningslinjer for håndheving har starta. Du kan foreslå endringer til og med 9. februar 2026. Dette er det første av flere steg relatert til den årlige gjennomgangen. [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Annual review/2026|Les mer og finn en samtale å bli med i på UCoC-siden på Meta]].
[[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Coordinating Committee|Universal Code of COnduct Coordinating Committee]] (U4C) er en global gruppe dedikert til å gi en rettferdig og konsekvent implementering av kodeksen. Denne årlige gjennomgangen er planlagt og implementert av U4C. For å lese mer informasjon og ansvarene til U4C, [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Coordinating Committee/Charter|kan du gå gjennom U4C-charteret]].
Del denne informasjonen med andre medlemmer i ditt fellesskap, der det er hensiktsmessig.
-- I samarbeid med U4C, [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|diskusjon]])<section end="announcement-content" />
</div>
19. januar 2026 kl. 22:01 (CET)
<!-- Melding send av Brukar:Keegan (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=29905753 -->
== Kvinner i raudt 2026 ==
Hei, folkens! Kvinner i raudt 2026 er i gang, og i løpet av mars har vi fleire aktivitetar i samband med kampanjen. Noko er digitalt, og noko finn stad på Sentralen i Oslo. Meld deg gjerne på [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Månedens_konkurranse_2026-03|konkurransen]] og bli med! Ta òg en titt [https://www.wikimedia.no/2026/02/12/kvinner-i-rodt-2026/ her] for meir! [[Brukar:Britarojahn|Britarojahn]] ([[Brukardiskusjon:Britarojahn|diskusjon]]) 4. mars 2026 kl. 14:52 (CET)
== Lenking av årstal ==
Ser det er ulik praksis ute og går når det gjeld lenking av årstal. Eg meiner at sentrale årstal for eit emne bør lenkjast. Då reknar eg med fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osb.
Slike lenkjer gjer det enkelt å sjå korleis verda såg ut når artikkelemnet oppstod. Kan gjerne lenkja til meir spesifikke årsartiklar der desse finst (slike som [[:Kategori:Vitskap etter år|desse]]), men det bør i alle fall vera ei lenkje. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 14. mars 2026 kl. 10:08 (CET)
:Det er denne praksisen eg følgjer, men eg tek ut lenkjer til datoar og årstal for meir tilfeldige hendingar, som kva tid nokon reiste ein stad eller byrja eller slutta å studera/arbeida/leia osb. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. mars 2026 kl. 10:23 (CET)
::Personleg er eg skeptisk til lenking av årstal berre fordi det er eit årstal, dette gjeld også fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osfr. Slik eg ser praksisen på andre større wiki-prosjekt så lenkjer ein ikkje til årstal lenger, sjå t.d. ''[[:no:Ivar Aasen|Ivar Aasen på nb-wiki]]''. Lenking til årstal i teksten er i så fall opp mot spesifikke hendingar, slik som (''men ikkje avgrensa til'' ) OL [[Sommar-OL 2008|2008]], Stortingsval [[Stortingsvalet 2017|2017]], Eurovision [[Eurovision Song Contest 2025|2025]], sentrale hendingar over ein periode [[andre verdskrigen|1939–1945]], sjå t.d. ''[[:en:Winston Churchill|Winston Churchill på en-wiki]]''. Eg meiner slike kan stå, og at tilfeldige årstal bør takast ut. – Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 15. mars 2026 kl. 20:30 (CET)
::: Det er ein god idé å ha retningslinene til større wikiar som utgangspunkt, men det bør vera låg terskel for å fråvika. For litt bakgrunn: [[:en:Wikipedia:Date formatting and linking poll#Year linking|her]] er ei avrøysting frå 2009 som dei hadde på Engelsk Wikipedia om dette emnet, med argument. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 16. mars 2026 kl. 22:50 (CET)
== Request for Comment: VisualEditor automatic reference names ==
<div lang="en" dir="ltr">
Hi, I’m Johannes from [[:m:Wikimedia Deutschland|Wikimedia Deutschland]]’s [[:m:WMDE Technical Wishes|Technical Wishes team]]. Apologies for writing in English. {{Int:Please-translate}}! We are considering to work on [[:m:Community Wishlist/W17|Community Wishlist/W17: Improve VE references' automatic names and reuse]]. This has been a long-term issue for wikitext editors (see e.g. [[:en:WP:VisualEditor/Named references]]) which has been among the top-voted wishes in several [[:m:Community Wishlist Survey|Community Wishlist Surveys]], e.g. [[:m:Community Wishlist Survey 2017/Editing/VisualEditor: Allow editing of auto-generated references before adding them|2017]], [[:m:Community Wishlist Survey 2019/Citations/VisualEditor: Allow references to be named|2019]], [[:m:Community Wishlist Survey 2022/Editing/VisualEditor should use human-like names for references|2022]] or [[:m:Community Wishlist Survey 2023/Editing/VisualEditor should use proper names for references|2023]].
We would like your input on the [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Proposed solutions|solutions]] proposed on our project page: '''[[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names]]'''. We are considering several options, which can be combined if desired by the community.
* Changing the default pattern for automatically generated reference names (currently <code>":n"</code>, e.g. <code>":0"</code>, <code>":1"</code>...) to use the [[:mw:Help:Reference Previews#Exposed reference types|reference type]] instead (e.g. <code>"book_reference-1"</code>).
* Providing a simple mechanism for communities to configure a different default name.
* Generating automatic reference names based on the [[:en:domain name|domain name]] (if it’s a web citation).
* Generating automatic reference names based on template parameters (e.g. "title" or "last"+"first") – defined by the community.
=== Feedback ===
[[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names|Visit our project page]] to read about our proposal in detail and share your thoughts [[:m:Talk:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Request for comment|on metawiki]].
'''Please note''': We will only implement a solution if there’s clear consensus among the global community. Our intention is not to build the perfect solution, but to find a simple and lean one that alleviates the pain caused by auto generated names. We are aware that some experienced VisualEditor users might prefer an option to manually change reference names in VisualEditor, but such a UX intervention is difficult to achieve across reference types and thus out of scope for our team, we can only improve the auto-naming mechanism.
We are happy about suggestions for improving certain details of the proposed solutions. Any other feedback and alternative proposals are also welcome – even though it’s out of scope for us, it might still be relevant for future work on this topic.
Please support us interpreting consensus by clearly indicating your opinion (e.g. by using support/neutral/oppose templates). We are aware of [[:en:WP:NOTVOTE]], but given that we are facilitating this discussion with users from different wikis, potentially commenting in their native language, clearly indicating your position helps us avoid misunderstandings.
Thank you for participating!</div> <bdi lang="en" dir="ltr">[[User:Johannes Richter (WMDE)|Johannes Richter (WMDE)]] ([[User talk:Johannes Richter (WMDE)|diskusjon]])</bdi> 19. mars 2026 kl. 12:15 (CET)
<!-- Melding send av Brukar:Johannes Richter (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johannes_Richter_(WMDE)/MassMessageRecipients&oldid=30281362 -->
== Join the sixth Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia! ==
<div lang="en" dir="ltr">
[[File:Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia 2026.png|right|250px|thumb|link=https://meta.wikimedia.org/wiki/Ukraine%27s_Cultural_Diplomacy_Month_2026|Join our campaign!]]
{{int:please-translate}}
Dear Wikipedians!
[[:m:Special:MyLanguage/Wikimedia Ukraine|Wikimedia Ukraine]], in cooperation with the [[:en:Ministry of Foreign Affairs of Ukraine|MFA of Ukraine]] and [[:en:Ukrainian Institute|Ukrainian Institute]], has launched the sixth edition of writing challenge "'''[[:m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Ukraine's Cultural Diplomacy Month]]'''", which lasts from '''1st April''' until '''30th April 2026'''.
The initiative aims to promote knowledge about Ukrainian culture abroad by creating and improving Wikipedia articles in multiple languages. This year marks the sixth edition of the campaign, which will focus on contemporary culture, making today’s artistic voices and practices more visible to international audiences.
🧩'''How to participate?'''
Choose an article from the suggested list → Write an article in your language, or improve an existing one according to the rules → Add your contribution to the contest page and calculate your points → Win prizes and receive a certificate of participation → Become a promoter of truthful knowledge about Ukraine.
🧩'''[[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Check our main page for more information]]'''.
'''If you are interested in coordinating long-term community engagement for the campaign and becoming a local ambassador, we would love to hear from you! Please let us know your interest.'''
If not, then we encourage you to translate the [[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|landing page of the contest]] and [https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MessageGroupStats?group=Centralnotice-tgroup-UCDM2026banner&messages=&language=en&x=D banner] into your own language.
Also, we set up a [[:m:CentralNotice/Request/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|banner]] to notify users of the possibility to participate in this challenge!
[[:m:User:OlesiaLukaniuk (WMUA)|OlesiaLukaniuk (WMUA)]] ([[:m:User talk:OlesiaLukaniuk (WMUA)|talk]]) 04:35, 1 April 2026 (UTC)
</div>
<!-- Melding send av Brukar:OlesiaLukaniuk (WMUA)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:OlesiaLukaniuk_(WMUA)/list_of_wikis&oldid=28552112 -->
== Om tilleggsfunksjonar og infoboksar ==
Det hadde vore fint om tilleggsfunksjonar frå dei andre wikipedia-prosjekta vart lagt til på den nynorske wikipediaen. Eit døme er [[:no:Hjelp:Slettenominering]], som let ein veldig enkelt nominera ei side for sletting, [[:en:Wikipedia:Twinkle]] som automatiserer ein rekke funksjonar beskrive på sida lenka og [[meta:MoreMenu]], som samlar ein del analytiske verktøy under ei fane.
Ein annan ting eg har lagt merke til at enkelte infoboksar ikkje er oppdatert med data frå Wikidata. Dette gjeld særleg infoboksane for land. Konsekvensen er at enkelte malar, som [[Mal:Fakta_om_EU]] (som vert brukt på [[Den europeiske unionen|artikkelen om EU]]), ser ut som at dei ikkje har vorte oppdatert på nesten 20 år. Sjølv om innhaldet i artiklane kanskje ikkje alltid er oppdatert, hadde det vore fint å dra nytte av at bokmål wikipedia òg brukar wikidata for å oppdatera sine infoboksar, og hermed spara tid og ressursar på denne wikien. Ville det difor vore mogleg å gjera ein gjennomgang av kva infoboksar som endå ikkje støtter Wikidata.
Er interessert i å høyra kva andre tenkjer. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 1. april 2026 kl. 23:09 (CEST)
:[[Den europeiske unionen]] hadde ein spesiallaga infoboks som berre var laga for den artikkelen, så eg bytta han ut med ein [[Mal:Geoboks]] som hentar mange eigenskapar frå Wikidata. Kanskje det går an å gjera nokre av desse automatiske, anten i Geoboks eller i ein avleidd mal. Eg trur alle geografimalane som heiter noko som byrjar med Infoboks er gamle og tungvinte, så det er i gang ein manuell prosess med å bytta dei ut med Geoboks (eller eventuelt ein nyare mal). -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 13:43 (CEST)
::Bra at du fekk oppdatert EU sin infoboks, men det hadde vore fint viss geoboksane henta informasjon frå Wikidata, då det gjer byrden med å halda dei ved like mykje mindre omfattande. Trur ikkje det er bra å bruka masse tid på å halda geoboksar vedlike når andre prosjekt har oppdater informasjon på Wikidata.
::Trur òg det er ein fordel at malar har eit viss samsvar med malar på dei andre wikipedia-prosjekta for å gjera overgang mellom prosjekta enklare.
::Kva er problemet med å bruka t.d. [[Mal:Infoboks by|infoboks by]]? Og er det mogleg å heller henta malar direkte frå den engelske wikipediaen sånn at me unngår etterslep på vedlikehald av infoboksane? Gjeve at dei kan oversettast rett. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 14:01 (CEST)
:::Ja, det er ganske mykje arbeid. No har eg prøvd å leggja inn Slettenominasjon, men bokmålswikien bruker eit ganske forskjellig slettesystem frå nnwiki som tydelegvis treng fleire malar og minst ein modul lagt inn. Det same gjeld typisk for infoboksar. Det er mykje arbeid og mykje som kan gå feil undervegs. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 17:50 (CEST)
::::Ja, det gjer meining, takk. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 23:51 (CEST)
== Action Required: Update templates/modules for electoral maps (Migrating from P1846 to P14226) ==
Hello everyone,
This is a notice regarding an ongoing data migration on Wikidata that may affect your election-related templates and Lua modules (such as <code>Module:Itemgroup/list</code>).
'''The Change:'''<br />
Currently, many templates pull electoral maps from Wikidata using the property [[:d:Property:P1846|P1846]], combined with the qualifier [[:d:Property:P180|P180]]: [[:d:Q19571328|Q19571328]].
We are migrating this data (across roughly 4,000 items) to a newly created, dedicated property: '''[[:d:Property:P14226|P14226]]'''.
'''What You Need To Do:'''<br />
To ensure your templates and infoboxes do not break or lose their maps, please update your local code to fetch data from [[:d:Property:P14226|P14226]] instead of the old [[:d:Property:P1846|P1846]] + [[:d:Property:P180|P180]] structure. A [[m:Wikidata/Property Migration: P1846 to P14226/List|list of pages]] was generated using Wikimedia Global Search.
'''Deadline:'''<br />
We are temporarily retaining the old data on [[:d:Property:P1846|P1846]] to allow for a smooth transition. However, to complete the data cleanup on Wikidata, the old [[:d:Property:P1846|P1846]] statements will be removed after '''May 1, 2026'''. Please update your modules and templates before this date to prevent any disruption to your wiki's election articles.
Let us know if you have any questions or need assistance with the query logic. Thank you for your help! [[User:ZI Jony|ZI Jony]] using [[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 3. april 2026 kl. 19:11 (CEST)
<!-- Melding send av Brukar:ZI Jony@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Non-Technical_Village_Pumps_distribution_list&oldid=29941252 -->
== Bot Flag Request for [[{{ns:User}}:SchlurcherBot]] ==
Appologies for posting in English. Also, I could not locate a dedicated page for bot request in {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}, so I am posting here. Please direct me to the correct page if one exists. Thank you.
* '''Bot name''': [[{{ns:User}}:SchlurcherBot]]
* '''Bot operator''': [[commons:User:Schlurcher]]
* '''Bot task''': Automatically convert links from <code>http://</code> to <code>https://</code> (secure protocol migration)
* '''Technical details''': Please see [[metawiki:User:SchlurcherBot|meta:User:SchlurcherBot]] for full details, including the expected number of affected URLs on {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}.
* '''Bot flags on other projects''': [[metawiki:Steward_requests/Bot_status/2025-12#Global_bot_status_for_User:SchlurcherBot|Global bot status granted]]. Also flagged on [[:en:en:Wikipedia:Bots/Requests for approval/SchlurcherBot|English Wikipedia]], [[:en:de:Wikipedia:Bots/Anträge_auf_Botflag/Archiv/2025#2025-02-14_–_SchlurcherBot|German Wikipedia]], [[:en:fr:Wikipédia:Bot/Statut/Archive_12#(Traité)_SchlurcherBot|French Wikipedia]], [[:en:it:Wikipedia:Bot/Autorizzazioni/Archivio/2025#SchlurcherBot|Italian Wikipedia]], [[:en:pl:Wikipedia:Boty/Zgłoszenia/2025#Wikipedysta:SchlurcherBot|Polish Wikipedia]], [[:en:pt:Wikipédia:Robôs/Pedidos_de_aprovação/Arquivo/2025#SchlurcherBot|Portuguese Wikipedia]], and [[commons:Commons:Bots/Requests/SchlurcherBot2|Commons]]. For a full list, see: [[metawiki:Special:CentralAuth/SchlurcherBot|sulutil:SchlurcherBot]]
* '''Comment''': The bot is globally approved and active on the top 10 Wikipedia projects. As this wiki has opted out of the global bot policy, I am requesting permission to perform these link updates on {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}<nowiki> as well. Please let me know if a local bot flag can be granted or if you have any questions. Thank you. --~~~~</nowiki>
[[Brukar:Schlurcher|Schlurcher]] ([[Brukardiskusjon:Schlurcher|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 09:55 (CEST)
:The correct page is [[Wikipedia:Robotar]] (or actually [[Wikipedia-diskusjon:Robotar]]). But no worries, the flag has been set. Feel free ti bot away! -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 14:29 (CEST)
== Strålande innsats under Kvinner i raudt ==
Vi har oppsummert litt, og under skrivekonkurransen i mars vart det oppretta 1158 nye kvinnebiografiar, og 946 eksisterande biografiar vart forbetra. For ein innsats! Tusen takk til alle som bidrog under årets [[:no:Wikipedia:Underprosjekter/Kvinner_i_rødt|Kvinner i raudt]]!
Sjå detaljar om resultata og dei verdige vinnarane: [https://www.wikimedia.no/2026/04/09/et-loft-for-kvinner-pa-wikipedia/ Et løft for kvinner på Wikipedia]. Gåvekort og Wikipedia-koppar er på veg til ni vinnarar! [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 9. april 2026 kl. 20:52 (CEST)
== Wikipedianere i Øvre Eiker? ==
Et knippe foreninger i Øvre Eiker har invitert Wikimedia Norge til å holde foredrag 29. april kl. 18.30-20.00: "Hvem og hva mangler på Wikipedia?" Se [https://www.facebook.com/events/936737686066818/?acontext=%7B%22event_action_history%22%3A%5B%7B%22mechanism%22%3A%22your_upcoming_events_unit%22%2C%22surface%22%3A%22bookmark%22%7D%5D%2C%22ref_notif_type%22%3Anull%7D mer info].
Bent Ek fra Fiskum kulturminnelag skal fortelle om Lokalhistoriewiki, og så blir det god tid til samtale og erfaringsutveksling. Det hele foregår på Fiskum bibliotek like ved Darbu stasjon og er åpent for alle interesserte. Er det noen wikipedianere som holder til i Drammensregionen, så er de hjertelig velkommen! Kan jo nesten bli et wikitreff? [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 22. april 2026 kl. 10:41 (CEST)
== Request for comment (global AI policy) ==
<bdi lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">
Apologies for writing in English. {{int:Please-translate}}
A [[:m:Requests for comment/Artificial intelligence policy|request for comment]] is currently being held to decide on a global AI policy. {{int:Feedback-thanks-title}}
[[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 26. april 2026 kl. 02:58 (CEST)
</bdi>
<!-- Melding send av Brukar:Codename Noreste@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=30424282 -->
== Takk for meg! ==
Etter nesten ti år i Wikimedia Noreg er det no på tide å seie takk for meg. Det er lenge å jobba på éin stad no for tida, og eg har vore med på veldig mykje forskjellig oppigjennom – alt frå små starthjelpsøkter med nokre få deltakarar, til å bidra til å arrengera internasjonale konferansar, samt både stort og smått teknisk arbeid og mykje meir, og er takksam for alle dei varierte opplevingane.
Eg vil først og fremst takka alle dei flotte bidragsytarane på Wikimedia-prosjekta i Noreg – de legg alle ned ein fenomenal jobb med å halde Wikipedia og dei andre prosjekta i gang, og fortener all honnør for innsatsen de legg ned alle tider på døgnet! Eg vil òg retta ei takk til all som har vore involvert i organisasjonen i forskjellige frivillige verv oppigjennom, og ikkje minst til alle dei gode kollegaane eg har hatt gjennom åra.
Viss det skulle vere nokon tvil så er det berre WMNO-inkarnasjonen av meg som forsvinn – [[Brukar:Jon Harald Søby]] går så klart ingen stad med det første, så ingen grunn til panikk. 😉 Me sest rundt omkring! [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 29. april 2026 kl. 14:20 (CEST)
:Lykke til vidare, og eg håper du får masse tid til å driva med Wikimedia-prosjekt som hobby! -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 29. april 2026 kl. 15:18 (CEST)
:Masse lykke til vidare Jon Harald, og takk for arbeidet ditt igjennom WMNO! Mvh Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 29. april 2026 kl. 23:28 (CEST)
:Takk for det gode arbeidet du har gjort og masse lykke til vidare, Jon Harald! Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 30. april 2026 kl. 22:36 (CEST)
== <span lang="en" dir="ltr">Vote now in the 2026 U4C election</span> ==
<div lang="en" dir="ltr">
<section begin="announcement-content" />
Eligible voters are asked to participate in the 2026 [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Coordinating_Committee|Universal Code of Conduct Coordinating Committee]] election. More information–including an eligibility check, voting process information, candidate information, and a link to the vote–are available on Meta at the [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Coordinating_Committee/Election/2026|2026 Election information page]]. The vote closes on 2 June 2026 at [https://zonestamp.toolforge.org/1780358400 00:00 UTC].
Please vote if your account is eligible. Results will be available by 14 June 2026. -- In cooperation with the U4C,<section end="announcement-content" />
</div>
[[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]]) 27. mai 2026 kl. 19:14 (CEST)
<!-- Melding send av Brukar:Keegan (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=30513860 -->
== Fiks det! i juni og juli ==
Kvar månad har vi [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Fiks_det!|Fiks det!-konkurranse]] for å føye til kjelder i kjeldelause artiklar på nynorsk, bokmål, nordsamisk og enaresamisk. Denne sommaren gjer vi ein liten vri: I juni og juli får ein òg poeng for å betre ein utdatert artikkel og fjerne malen [[Mal:Treng oppdatering|Treng oppdatering]] frå nynorsk-artiklar eller malane [[:no:Mal:Utdatert|Utdatert]] og [[:no:Mal:Trenger_oppdatering|Trenger oppdatering]] på bokmål.
WMNO har òg gjort [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Fiks_det!#I_2026|premiane]] litt meir fristande! Bli med på ein morosam og uformell konkurranse. Lukke til!
[[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 8. juni 2026 kl. 14:19 (CEST)
:Å legga til referansar i etterkant er ikkje alltid så enkelt. Det er berre forfattaren av artikkelen som veit kvar informasjonen stammar frå, så at andre legg til kjelder i etterkant er ein tvilsam praksis. Det er ingen vits i å legga til "referansar" som pynt, så den som legg til kjelder bør kjenna stoffet godt og vita kva kjelder som er relevante og nyttige. Poenget med referansaer er både å syna kvar informasjonen stammar frå og for å hjelpa lesaren med å finna meir informasjon om emnet. Eg ser at mange syner til SNL, men fleire av artiklane til SNL er håplaust utdaterte. Når ein refererer til andre dokument bør ein òg syta for å ta med nok informasjon til at lesarane finn dokumentet. Det betyr ikkje alltid ein URL, for mange dukument har ikkje permanent URL, så om nokre månadar kan URLen vera daud. Eg ser at mange ikkje tek med forlag og utgjvelsesår når dei refererer til bøker, noko som gjer det vanskeleg å finna boka. På dette området treng WP å verta betre.
:<nowiki>~~~</nowiki> [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 8. juni 2026 kl. 14:46 (CEST)
::Heilt einig, @[[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]], det er mykje arbeid å finne, lese og leggje til referansar i etterkant, og ofte må delar av artikkelen omarbeidast. Samstundes er det eit stort kvalitetsproblem at det manglar referansar, særleg på bokmåls-Wikipedia. Det gjeld minst 22 000 artiklar! Så eg synest det er nyttig å gjere ein felles innsats for å betre dei. [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 15. juni 2026 kl. 09:30 (CEST)
== RFC about AI-generated content in Wikimedia Commons ==
<bdi lang="en" dir="ltr">Apologies for writing in English, please help translate this message to your language. You are invited to participate in a [[c:Commons:Requests for comment/Policy update for AI content|request for comment on Wikimedia Commons about a policy update for AI content]]. This may affect files that are uploaded to Wikimedia Commons for use on this project. Thank you. [[m:User:Codename Noreste|Codename Noreste]] ([[m:User talk:Codename Noreste|diskusjon]])</bdi> 23. juni 2026 kl. 19:11 (CEST)
<!-- Melding send av Brukar:Codename Noreste@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=30513860 -->
== <span lang="nb" dir="ltr">Ny lenke for juridisk kontakt og trygghetskontakt i bunnen av denne wikien</span> ==
<div lang="nb" dir="ltr">
<section begin="Message"/>
'''Juridisk og sikkerhetsrelatert kontakt'''
Hei! Wikimedia Foundation har satt opp [[wmf:Special:MyLanguage/Legal:Wikimedia Foundation Legal and Safety Contact Information|en side med kontaktinformasjon for juridiske og sikkerhetsrelaterte saker]] som skal legges til i bunnen av denne wikien, for å sikre tilgang til juridisk informasjon. Dette er et lovpålagt krav. Vi har allerede innført disse lenkene på engelsk, tysk, italiensk, spansk og andre språk, og innfører dem her snart. [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia_Foundation_Legal_and_Safety_Contacts_FAQ|Les mer på prosjektsiden]], og legg gjerne igjen kommentarer i denne tråden eller på [[m:Special:MyLanguage/Talk:Wikimedia Foundation Legal and Safety Contacts FAQ|diskusjonssiden]].
<section end="Message"/>
</div>
-- [[User:Sannita (WMF)|User:Sannita (WMF)]] ([[User talk:Sannita (WMF)|talk]]) 25. juni 2026 kl. 15:29 (CEST)
<!-- Melding send av Brukar:Sannita (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Sannita_(WMF)/Mass_sending_test&oldid=30731267 -->
== Request for comment (the future of Abstract Wikipedia) ==
<bdi lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">
Apologies if this has not yet been translated into your wiki's language. {{int:Please-translate}}
You are invited to voice your opinions in a [[:m:Requests for comment/The future of Abstract Wikipedia|request for comment about the future of Abstract Wikipedia]]. {{Int:Feedback-thanks-title}}
[[:m:User:Kowal2701|Kowal2701]] ([[:m:User talk:Kowal2701|talk]]) 24. juli 2026 kl. 14:24 (CEST)
</bdi>
<!-- Melding send av Brukar:DreamRimmer@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=30513860 -->
== Fagleg påfyll frå Wikimania ==
Meir enn 3000 deltakarar, der 1200 var fysisk til stades i Paris, har vore samla på Wikimania denne veka! Dei av oss som ikkje var i Paris, kan utforske det omfattande faglege programmet: [https://wikimedia.eventyay.com/wm/wikimania2026/schedule/ wikimedia.eventyay.com/wm/wikimania2026/schedule/] Der finnst òg YouTube-lenkjer til opptak av dei fleste føredraga og panelsamtalane.
Det er flott at minst tre frå det norske wikimiljøet kunne delta. To medlemer i WMNO fekk [[wmno:Wikistipend/nn|Wikistipend]], og [[Brukar:Brita Rojahn (WMNO)|Brita Rojahn (WMNO)]] stilte frå administrasjonen. [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 25. juli 2026 kl. 19:35 (CEST)
dxiunrhbpgv4wnwc1rjt0c27i02m5ew
Wikipedia:Utvald artikkel/Veke 41, 2026
4
433952
3672917
3672351
2026-09-16T12:40:55Z
Ranveig
39
3672917
wikitext
text/x-wiki
{{framside bilete|Patricia Routledge from GylesDamesPalladium050323 (24 of 74) (52727635532).jpg|Patricia Routledge|:nn:Patricia Routledge}}
'''[[:nn:Patricia Routledge|Patricia Routledge]]''' (17. februar 1929–3. oktober 2025) var ein engelsk skodespelar og songar. Ho var best kjend for rolla som Hyacinth Bucket i BBC One-komiserien ''Keeping Up Appearances'' (1990–1995), ei rolle som gav henne to nominasjonar til BAFTA TV-prisen for beste underhaldningsprestasjon.
Routledge debuterte profesjonelt på scena ved Liverpool Playhouse i 1952, og fekk West End-debuten sin i 1959. Ho debuterte på Broadway i 1966, og vann i 1968 Tony-prisen for beste kvinnelege hovudrolle i ein musikal for rolla si i ''Darling of the Day''. I 1988 vann ho Olivier-prisen for beste kvinnelege hovudrolle i ein musikal for ''Candide'' ved The Old Vic. ''[[:nn:Patricia Routledge|Les meir …]]''
4l17608ywcdjvlrj52v8la17l7m8v8r
Sjetne Idrettslag
0
434075
3672918
3672874
2026-09-16T12:43:35Z
Ranveig
39
Malar
3672918
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks idrettslag
| grunnlagt = [[1970]]
| heimebane = Sjetne Idrettspark/Tonstad Kunstgress
| by = Trondheim
| stad = Sjetnemarka
| mønster_va1 =
| mønster_k1 =
| mønster_ha1 =
| venstrearm1 = 8b0000
| kropp1 = 8b0000
| høgrearm1 = 8b0000
| shorts1 = FFFFFF
| sokkar1 = FFFFFF
| mønster_va2 =
| mønster_k2 =
| mønster_ha2 =
| venstrearm2 = FFFFFF
| kropp2 = FFFFFF
| høgrearm2 = FFFFFF
| shorts2 = FFFFFF
| sokkar2 = FFFFFF
|
}}
'''Sjetne Idrettslag''' er eit idrettslag heimehøyrande i bydelen Sjetnemarka i [[Trondheim kommune]], stifta 19. oktober 1970. Idrettslaget er aktivt innom fotball, friidrett, handball, innebandy og ski. Laga spelar i burgunder drakter.
Kvinnelaget i [[handball]] rykte opp i 1. divisjon i 1985 og spelte i den øvste serieavdelinga fram til 1998, samt i 1999/2000-sesongen. Sjetne mønstra i denne tida spelarar som [[Annette Skotvoll]], [[Marte Eliasson]], Berit Digre, [[Hege K. Kvitsand]], [[Kjersti Beck]] og [[Vigdis Hårsaker]].
Kombinertrennaren [[Jan Schmid]] representerte Sveits og Noreg i internasjonale tevlingar.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Sjetne IL|Sjetne IL]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 16. september 2026.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
*{{offisiell nettstad}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Idrettslag i Trondheim]]
[[Kategori:Skipingar i 1970]]
dw0ft8mq2sbbdq0bdzq136xvglsdz2a
Den norske Opera
0
434077
3672919
2026-09-16T12:45:13Z
Ranveig
39
Omdirigerer til [[Den Norske Opera & Ballett]]
3672919
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Den Norske Opera & Ballett]]
fs939qa54j1gvyxluv0b5buuuit7kza
Kategori:Namn på byar
14
434078
3672923
2026-09-16T13:12:02Z
Ranveig
39
Oppretta sida med «[[Kategori:Byar]] [[Kategori:Stadnamn|Byar]]»
3672923
wikitext
text/x-wiki
[[Kategori:Byar]]
[[Kategori:Stadnamn|Byar]]
8iz7zz9rndnp2zslne5ljbd3rzjh6ma
Kategori:Stadnamn i Asia
14
434079
3672924
2026-09-16T13:13:12Z
Ranveig
39
Oppretta sida med «[[Kategori:Stadnamn|Asia]] [[Kategori:Asiatisk geografi|Stadnamn]]»
3672924
wikitext
text/x-wiki
[[Kategori:Stadnamn|Asia]]
[[Kategori:Asiatisk geografi|Stadnamn]]
ixx1qk8rhnoin7vedqj6l91orkkbza3
Advokatbladet
0
434080
3672930
2026-09-16T13:44:06Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''''Advokatbladet''''' er eit norsk, fagblad som har kome ut sidan 1921. Bladet er organ for [[Den norske Advokatforeningen]].<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/advokatbladet</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 1921]] [[Kategori:Rettsvitskap]]»
3672930
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Advokatbladet''''' er eit norsk, fagblad som har kome ut sidan 1921. Bladet er organ for [[Den norske Advokatforeningen]].<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/advokatbladet</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1921]]
[[Kategori:Rettsvitskap]]
q8l2s1w0f11d03atq47jaqk8jmw4hqk
3672962
3672930
2026-09-16T16:13:40Z
Ranveig
39
Fmt.
3672962
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Advokatbladet''''' er eit norsk, fagblad som har kome ut sidan 1921. Bladet er organ for [[Den norske Advokatforeningen]].<ref>{{Citation|title=Advokatbladet – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/advokatbladet/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1921]]
[[Kategori:Rettsvitskap]]
4e7xwqpgzryxppkp9sajkc8rjhmnc9x
3672963
3672962
2026-09-16T16:13:54Z
Ranveig
39
-komma
3672963
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Advokatbladet''''' er eit norsk fagblad som har kome ut sidan 1921. Bladet er organ for [[Den norske Advokatforeningen]].<ref>{{Citation|title=Advokatbladet – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/advokatbladet/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1921]]
[[Kategori:Rettsvitskap]]
8t7gkpfuh8chbg5zgemeq8md2ysxd04
3672964
3672963
2026-09-16T16:14:37Z
Ranveig
39
fjerna [[Kategori:Rettsvitskap]]; la til [[Kategori:Norske juridiske tidsskrift]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
3672964
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Advokatbladet''''' er eit norsk fagblad som har kome ut sidan 1921. Bladet er organ for [[Den norske Advokatforeningen]].<ref>{{Citation|title=Advokatbladet – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/advokatbladet/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1921]]
[[Kategori:Norske juridiske tidsskrift]]
5qhgca549udzsovqk8vp6u5mlvuza8j
AdvokatWatch
0
434081
3672931
2026-09-16T13:47:43Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''''AdvokatWatch''''' er eit norsk, nettavis som har kome ut sidan 2021.<ref>https://www.m24.no/advokatwatch-rasmus-emborg-watch-medier/watch-media-lanserer-enda-en-ny-nettavis/378731</ref> [[Kristin Stoltenberg]] er redaktør<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/advokatbladet</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 2021]] Kategori:Retts…»
3672931
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''AdvokatWatch''''' er eit norsk, nettavis som har kome ut sidan 2021.<ref>https://www.m24.no/advokatwatch-rasmus-emborg-watch-medier/watch-media-lanserer-enda-en-ny-nettavis/378731</ref> [[Kristin Stoltenberg]] er redaktør<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/advokatbladet</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 2021]]
[[Kategori:Rettsvitskap]]
axunevfha194mnmddflf3brd055t3ei
3672932
3672931
2026-09-16T13:48:08Z
Johshh
122989
3672932
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''AdvokatWatch''''' er eit norsk, nettavis som har kome ut sidan 2021.<ref>https://www.m24.no/advokatwatch-rasmus-emborg-watch-medier/watch-media-lanserer-enda-en-ny-nettavis/378731</ref> [[Kristin Stoltenberg]] er redaktør<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/advokatwatch/</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 2021]]
[[Kategori:Rettsvitskap]]
8bx8ka6e9tugl5ij8hshzah5x3ifu76
3672967
3672932
2026-09-16T16:18:06Z
Ranveig
39
Rydda
3672967
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''AdvokatWatch''''' er ei norsk nettavis som har kome ut sidan 2021.<ref>{{Citation|title=Watch Media lanserer enda en ny nettavis|url=https://www.m24.no/advokatwatch-rasmus-emborg-watch-medier/watch-media-lanserer-enda-en-ny-nettavis/378731|website=Medier24|date=2021-08-24|accessdate=2026-09-16|language=nb-NO|first=Endre|last=Simonsen}}</ref> [[Kristin Stoltenberg]] er redaktør.<ref>{{Citation|title=AdvokatWatch – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/advokatwatch/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
*{{offisiell nettstad}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 2021]]
[[Kategori:Norske juridiske tidsskrift]]
jmhpgkivfeehl1fd03vsfrja0xobnik
Agenda Magasin
0
434082
3672934
2026-09-16T14:06:45Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''''Agenda Magasin''''' er eit norsk nettavis som har kome ut sidan 2015. Bladet er organ for [[Tankesmien Agenda]].<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/agenda-magasin/</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 2015]] [[Kategori:Sosialisme]]»
3672934
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Agenda Magasin''''' er eit norsk nettavis som har kome ut sidan 2015. Bladet er organ for [[Tankesmien Agenda]].<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/agenda-magasin/</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 2015]]
[[Kategori:Sosialisme]]
02rz2i90nysf2ukphr4u8m4f7rxcglt
3672970
3672934
2026-09-16T16:25:36Z
Ranveig
39
Flikk
3672970
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Agenda Magasin''''' er ei norsk nettavis som har kome ut sidan 2015. Bladet er organ for [[Tankesmien Agenda]].<ref>{{Citation|title=Agenda Magasin – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/agenda-magasin/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{offisiell nettstad}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 2015]]
1k4qz54t5rz1p60ivkt5ozzxi7l4ra3
Aksess
0
434083
3672935
2026-09-16T14:13:53Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''''Aksess''''' er eit norsk, fagblad som har kome ut sidan 2022. Bladet er organ for [[Arkivforbundet]].<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/aksess</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 2022]] [[Kategori:Rettsvitskap]]»
3672935
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Aksess''''' er eit norsk, fagblad som har kome ut sidan 2022. Bladet er organ for [[Arkivforbundet]].<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/aksess</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 2022]]
[[Kategori:Rettsvitskap]]
1anrc8nsa7ta2rhtsfc9sfmpzahnhbx
3672936
3672935
2026-09-16T14:14:56Z
Johshh
122989
Omdirigerer til [[AKSESS]]
3672936
wikitext
text/x-wiki
#REDIRECT [[AKSESS]]
s4fogucqk5uw9yvzmwh6z2bso68fib1
Aktuell Sikkerhet
0
434084
3672937
2026-09-16T14:17:54Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''''Aktuell Sikkerhet''''' er eit norsk fagblad som har kome ut sidan 1998.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/aktuell-sikkerhet</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 1998]] [[Kategori:Rettsvitskap]]»
3672937
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Aktuell Sikkerhet''''' er eit norsk fagblad som har kome ut sidan 1998.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/aktuell-sikkerhet</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1998]]
[[Kategori:Rettsvitskap]]
bqryqzy0ikrztrcvgbkr1zvigjk95bf
3672971
3672937
2026-09-16T16:50:41Z
Ranveig
39
Fmt.
3672971
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Aktuell Sikkerhet''''' er eit norsk fagblad som har kome ut sidan 1998.<ref>{{Citation|title=Aktuell Sikkerhet – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/aktuell-sikkerhet/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske juridiske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1998]]
oe6d24q7fh0xrwux21gzryqh6q2dgd9
Ambulanseforum
0
434085
3672938
2026-09-16T14:24:29Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''''Ambulanseforum''''' er eit norsk, fagblad som har kome ut sidan 1975.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/ambulanseforum</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 1975]] [[Kategori:Helse]]»
3672938
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Ambulanseforum''''' er eit norsk, fagblad som har kome ut sidan 1975.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/ambulanseforum</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1975]]
[[Kategori:Helse]]
obz30kn6y64lpd6t1rn0pg1xc1oiexx
3672972
3672938
2026-09-16T16:59:49Z
Ranveig
39
Fmt.
3672972
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Ambulanseforum''''' er eit norsk fagblad som har kome ut sidan 1975.<ref>{{Citation|title=Ambulanseforum – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/ambulanseforum/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
*{{offisiell nettstad}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1975]]
tlp2putivv7wt2udd1ynr4si7wk56ln
Anbud365
0
434086
3672939
2026-09-16T14:27:15Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''''Anbud365''''' er eit norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/anbud365</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]]»
3672939
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Anbud365''''' er eit norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/anbud365</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
naqgo5fd2kvssl6i988cgcd4l2yp913
3672940
3672939
2026-09-16T14:27:26Z
Johshh
122989
3672940
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Anbud365''''' er ein norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/anbud365</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
3v3dmlwsp2t1az1frlpd8cqui76tj29
3672977
3672940
2026-09-16T17:03:34Z
Ranveig
39
Fmt.
3672977
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Anbud365''''' er ei norsk nettavis.<ref>{{Citation|title=Anbud365 – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/anbud365/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
73ni2ukd99u0ii8x4jj2bnbiu4saq35
Anlegg & Transport
0
434087
3672941
2026-09-16T14:30:15Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''''Anlegg & Transport''''' er eit norsk fagblad som har kome ut sidan 1984.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/anlegg-transport</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 1984]]»
3672941
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Anlegg & Transport''''' er eit norsk fagblad som har kome ut sidan 1984.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/anlegg-transport</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1984]]
ssrdcqh2gm7nay0ktilmetul8k9x6mi
3672986
3672941
2026-09-16T18:06:14Z
Ranveig
39
Flikk
3672986
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Anlegg & Transport''''' er eit norsk fagblad som har kome ut sidan 1984.<ref>{{Citation|title=Anlegg & Transport – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/anlegg-transport/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer|type=tidsskrift}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1984]]
sgm2y9cl217jqvamvjh5g8sxkqpfkhc
Tidsskriftet Appell
0
434088
3672944
2026-09-16T14:36:42Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''''Appell''''' er eit norsk fagblad. Bladet er organ for [[Norsk Folkehjelp]].<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/appell</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]]»
3672944
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Appell''''' er eit norsk fagblad. Bladet er organ for [[Norsk Folkehjelp]].<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/appell</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
9borgfldanmnd3dendsz4yreqpqg2xx
3672957
3672944
2026-09-16T16:08:40Z
Ranveig
39
Ranveig flytte sida [[Appell]] til [[Tidsskriftet Appell]]: Fleirtydig
3672944
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Appell''''' er eit norsk fagblad. Bladet er organ for [[Norsk Folkehjelp]].<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/appell</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
9borgfldanmnd3dendsz4yreqpqg2xx
3672959
3672957
2026-09-16T16:09:38Z
Ranveig
39
Ref-flikk
3672959
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Appell''''' er eit norsk fagblad. Bladet er organ for [[Norsk Folkehjelp]].<ref>{{Citation|title=Appell – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/appell/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Appell}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
4b2x4ldd10kbvkorwyyticzwrdvl9j0
3672961
3672959
2026-09-16T16:12:45Z
Ranveig
39
*{{offisiell nettstad}}
3672961
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Appell''''' er eit norsk fagblad. Bladet er organ for [[Norsk Folkehjelp]].<ref>{{Citation|title=Appell – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/appell/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Appell}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
oce7ibjhsp9ev2fwxicj452mhfg52k7
3672976
3672961
2026-09-16T17:03:00Z
Ranveig
39
la til [[Kategori:Norsk Folkehjelp]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
3672976
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Appell''''' er eit norsk fagblad. Bladet er organ for [[Norsk Folkehjelp]].<ref>{{Citation|title=Appell – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/appell/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Appell}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Norsk Folkehjelp]]
pva4xx9fx08tlx6grjzns0rhvi48h56
3673064
3672976
2026-09-17T11:57:21Z
Johshh
122989
/* Bakgrunnsstoff */
3673064
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Appell''''' er eit norsk fagblad. Bladet er organ for [[Norsk Folkehjelp]].<ref>{{Citation|title=Appell – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/appell/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{offisiell nettstad}}
* {{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Appell}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Norsk Folkehjelp]]
nln9gc9w0ugkumivtntm7e6curm5973
Helleristingsområdet på Evenhus
0
434089
3672945
2026-09-16T14:38:09Z
90sveped
53941
Omsett frå norsk bokmål wiki
3672945
wikitext
text/x-wiki
[[File:Bergkunst Evenhus Gruppe 5 J Petersen.jpg|thumb|Helleristingar frå Evenhus i [[Frosta kommune]] i [[Trøndelag fylke|Trøndelag]].]]
'''Helleristingane på Evenhus''' er eit [[helleristing|helleristingsfelt]] med 100 figurar i [[Frosta kommune]] i [[Trøndelag fylke|Trøndelag]]. Blant figurane er det 40 båtar, 22 [[hjortedyr]] og 11 [[kvalar]]. Denne samansetjinga av ulike artar speglar fangstlivet på sjø og land på staden.
I Trøndelag møtest dei nordlege [[Helleristing|veideristingane]] og dei sørlege jordbruksristingane i dei same landskapa. Dei kan finnast i same område og i sjeldne tilfelle på same bergflate. Evenhus er ein av desse stadene. Her er skålgroper, ringar og ein båt frå [[bronsealderen]] sin bilettradisjon rissa inn over dei eldre veideristningane.<ref>[https://kulturminna.no/tag/helleristninger/ Helleristninger]; kulturminna.no – blogg fra Trøndelag fylkeskommune; 8.5.2018</ref>
Feltet ligg 23 meter over havet, og med tanke på [[Landheving|landhevinga]] er feltet derfor forholdsvis ungt til å vere veideristningar. Helleristningane vart oppdaga i 1918.
== Staden og funnet ==
[[Fil:Helleristingene på Evenhus 03.jpg|miniatyr|upright|venstre|Sjødyra som er avbilda, er truleg [[Nisefamilien|niser]].{{byline|Line Birgitte Moe}}]]
Bergkunstfeltet ligg 23 meter over havet.<ref name="g36"/> Det er spreidd på fleire flater som ligg i eit område på 20 × 60 meter like aust for garden Evenhus og ungdomshuset Solvang, som stod ferdig i 1960. Dei første ristningane som vart oppdaga, to elgfigurar, ligg i dag berre nokre meter frå ungdomshuset. Etter kvart vart fleire delfelt og flater oppdaga. Professor [[Gutorm Gjessing]] skildra i alt 82 figurar i 1936,<ref name="g36"/> medan ein i dag reknar med omkring 100 figurar.<ref>[https://www.visitfrosta.no/hellesristninger-evenhus/ Helleristninger Evenhus]; visitfrosta.no</ref>
På grunn av landhevinga rundt [[Trondheimsfjorden]] dukka området med ristingsberga opp av havet omkring 1800–1200 f.Kr. Bergkunstforskaren Heidrun Stebergløkken meiner at feltet ikkje kan vere eldre enn 1300 f.Kr., det vil seie eldre bronsealder.<ref name="hs16">Heidrun Stebergløkken. ''Bergkunstens gestalter, typer og stiler : en metodisk og empirisk tilnærming til veidekunstens konstruksjonsmåter i et midtnorsk perspektiv.'' Doktoravhandling NTNU, 2016. ([https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2379501 pdf])</ref> Dette gjer Evenhusfeltet til eit av dei yngste felta med veideristingar.
Den ytste delen av Frostaneset, med Valberg og Evenhus, utgjorde då ei øy som var skild frå resten av Frosta med eit grunt sund.<ref name="s11"/> Den øya som Frostaneset då utgjorde, var synleg frå begge sider av Trondheimsfjorden. Bergkunstfeltet må ha vore iaugefallande, og var truleg ein eigna samlingsstad.<ref name="Bergkunstmuseet"/> I dag ligg ristningane 750 meter frå sjøen,<ref name="g36"/> men det er vanleg å førestelle seg at dei låg i strandkanten då dei vart laga og tente funksjonen sin.
Ein spydspiss av [[skifer]] vart funnen i 1872 på garden Valberg, i nærleiken av bergkunstfeltet.<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1872 | tittel = Nordre Trondhjems Amtstidende 12. juli 1872 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordretrondhjemsamtstidende_null_null_18720712_24_56_1 | side = 4}}</ref><ref>[https://collections.vm.ntnu.no/artefacts/1000-T955 T955: Spydspiss]; NTNU Vitenskapsmuseet, Samlinger på nett</ref> Spydodden og spydet kan ha vore eigna til jakt på nise.<ref name="Bergkunstmuseet"/>
Dei første helleristingane her vart oppdaga av journalisten Johan Vinge i mai 1918,<ref>[https://frosta-historielag.no/lokalhistorie/helleristningsfeltet%20ved%20evenhus.html Helleristningsfeltet ved Evenhus] {{Wayback|url=https://frosta-historielag.no/lokalhistorie/helleristningsfeltet%20ved%20evenhus.html |date=20211111181804 }}; frosta-historielag.no</ref> og kort tid etter kartlagde av Theodor Petersen frå [[Vitskapsmuseet]]. Han var i 1920-åra praktisk talt åleine om å dokumentere [[bergkunst]] i Noreg.<ref name="s11">Sognnes 2011</ref> Den første dokumentasjonen var avisintervju med Petersen.<ref>{{ Kilde bok| utgivelsesår = 1918 | tittel = Trondhjems Adresseavis 26. juni 1918 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19180626_152_169_1 | side = 2 | artikkel = Fund av helleristninger paa Frosta }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1918 | tittel = Trondhjems Adresseavis 7. august 1918 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19180807_152_206_1 | side = 3 | artikkel = Helleristningerne paa Evenhus }}</ref> Seinare presenterte Petersen Evenhus-feltet i ein artikkel i tidsskriftet ''Naturen'' og på nordiske arkeologkonferansar i [[København]] og [[Helsingfors]].<ref>Petersen 1920 og 1926</ref>
Etter Petersen tok [[Gutorm Gjessing]] over arbeidet med bergkunst. Han besøkte Frosta i 1935 og gav ut den første samla presentasjonen av Evenhus i boka si ''Nordenfjelske ristninger'' (1936).<ref name="g36">Gjessing 1936</ref> Gustaf Hallström skildra Evenhus i boka si ''Monumental art of northern Europé from the stone age. 1. The Norwegian localities'' (1938), men hadde ikkje besøkt staden og bygde på dokumentasjonen til Gjessing.<ref name="s11"/>
Etter Gjessing/Hallström er professor Kalle Sognnes sin artikkel frå 2011 den neste oversiktsartikkelen om Evenhus.<ref name="s11"/> Til saman er helleristingane på Evenhus omtala i meir enn 60 bøker og artiklar.<ref name="Kulturminne">{{Kulturminne|63778|ref=ja|Evenhus, Bergkunst}}</ref>
== Skildring av figurane ==
[[File:Bergkunst Evenhus gruppe 5 kalkert Petersen Gjessing.jpg|thumb|Hovudfeltet.]]
[[Fil:Bergkunst Evenhus Gruppe 2 Gjessing.jpg|miniatyr|Tre heilt utvikla hjortedyr.{{byline|Gutorm Gjessing}} ]]
[[File:Bergkunst Evenhus Gruppe 1 kalkert Gjessing.jpg|thumb|Ein bronsealderbåt (figur 3).]]
Hovudfeltet og tre andre mindre flater med ristningar ligg på ulike sider av ein kalottforma berghammar. Fire andre, mindre flater med ristingar ligg på separate [[Sva|svaberg]] 6–10 meter frå hovudfeltet.<ref name="g36"/>
Hovudfeltet ligg på ei vestvend bergflate på 8 × 3 meter med 20° helling.<ref name="g36"/><ref name="s99"/> Det omfattar over femti figurar.<ref name="Bergkunstmuseet">[https://digitaltmuseum.no/011085440521/blant-bater-kvaler-og-elger-pa-evenhus Kjell Brevik: Blant båter, kvaler og elger på Evenhus]; Digitalt museum / Bergkunstmuseet, 15. oktober 2014 </ref> Sognnes skriv at «På dei aller fleste helleristingsfelt i Trøndelag er dei enkelte figurane plasserte pent ved sida av kvarandre, men på dette feltet er figurane delvis plasserte oppå kvarandre og gir eit heller forvirrande inntrykk.»<ref name="s11"/>
Hovudfeltet er dominert av båtar og kvalfigurar. Dei verkar tilfeldig plasserte på berget, med to unntak. To små [[kvalar]] er plasserte inne i kvar sin båt, og i ein av båtane er det òg eit menneske.<ref name="s99"/> Den største av båtane på hovudfeltet er 1,2 m mellom stavnane. Stavnane er 18 og 52 cm høge, medan skroget si største høgd er 27 cm.<ref name="g36"/> Andre båtar er mellom 80 og 90 cm lange. Dei fleste av kvalfigurane er [[Nisefamilien|niser]], men ein av figurane er identifisert som ein [[spekkhoggar]].<ref name="s99"/><ref name="Bergkunstmuseet"/> Spekkhoggaren er 2 m lang og 57 cm høg.<ref name="g36"/> Den største av nisene er 133 cm lang og 57 cm høg. Den største elgfiguren midt på hovudfeltet er 114 cm lang og 79 cm på det høgaste.
På same måte som hovudfeltet inneheld også sidefelta ei blanding av [[hjortedyr]], [[Sjøpattedyr|sjødyr]] og båtar. På ei bergflate nær samfunnshuset finst tre heilt utvikla hjortedyr. Desse tre er blant dei mest kjende figurane frå Evenhus, skreiv Gjessing i 1936.<ref name="g36"/>
Gjessing finn båtar både av «bronsealdertypen» og «[[Steinalderen|steinaldertypen]]» på Evenhus. Han peikar på at stevnane er utsvinga og høgare enn skroget, og at dei synlege spanta gjer at det truleg er snakk om skinnbåtar.<ref name="g36"/> Kjell Brevik skriv at «Evenhus er av stor betydning for vår forståelse av båtteknologien i de eldste tider. Sammen med de beskrevne dyrefigurene på hovedfeltet opptrer nemlig hele 28 mer eller mindre fullstendige båtfigurer», og at «[f]lere detaljer som er fremhevet på noen av båtfigurene på Evenhus gir oss fornemmelsen av det er tale om skinnbåter der behandlet dyreskinn er trukket over et skjelett av tre.»<ref name="Bergkunstmuseet"/>
Skroget på Evenhus-typen er rektangulært med korte stavnar som berre så vidt løftar seg over skroget med to parallelle liner. Inne i sjølve skroget kan det somme tider vere eit par loddrette liner og sjeldnare nokre vassrette. Dette kan vere tekniske detaljar ved båttypen, til dømes skott.<ref name="Bergkunstmuseet"/>
Dei fleste båtane på feltet er av steinaldertypen. På flata nærast samfunnshuset finst det likevel restar av ein båt «av sikker bronsealdertype».<ref name="g36"/>
== Oversyn og tolkingar ==
[[Fil:Helleristingene på Evenhus 01.jpg|upright|miniatyr|I «Evenhus-stilen» er dyrefigurane stiliserte og ikkje-naturalistiske.{{byline|Line Birgitte Moe}}]]
Den samansetjinga av ulike artar sjødyr og landdyr som finst på dette feltet, speglar fangstlivet på sjø og land på staden.<ref name="hagen">{{ Kilde bok | forfatter = [[Anders Hagen|Hagen, Anders]] | utgivelsesår = 1990 | tittel = Helleristningar i Noreg | isbn = 8252131549 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508032 | side =107-112 }}</ref>
Professor [[Anders Hagen]] meiner at nokre av båtfigurane på Evenhus kan sjåast som ein serie konstruksjonsskisser av båtar som må ha vore i bruk i området.<ref name="hagen"/> Hagen oppfattar dei som skinnbåtar med firkanta skrog og rette stavnar.<ref name="hagen"/> Professor Einar Østmo oppfattar også båtane som skinnbåtar.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Einar Østmo | utgivelsesår = 1994 | tittel = Norske helleristninger | isbn = 8299312604 | forlag = E. Østmo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122006004 | side =52 }}</ref>
Professor Kalle Sognnes bruker uttrykket «Evenhus-stilen» for å skildre den vanlegaste stilgruppa av dyrefigurar i mellomnorsk bergkunst.<ref name="s99">Sognnes 1999</ref> Stilen er kjenneteikna av stiliserte, ikkje-naturalistiske dyrefigurar som er mykje mindre enn naturleg storleik. I denne stilen er det heller ikkje skravert eller fylt inn i dyrekroppen innanfor konturlinene.<ref name="s99"/> Hjortedyra på Evenhus er hogne eller teikna med hovudet og kroppen i éi line, og med øyra og beina lagde til etterpå. Teiknaren var «lite interessert i frambein».<ref>Sognnes 2009</ref>
Sognnes meiner at ristingane delvis, men ikkje fullt ut, kan forståast som eit uttrykk for ein [[Sjamanisme|sjamanistisk]] praksis. Sognnes meiner vidare at totemisme kan vere ein forklaringsmodell; dette at ei gruppe menneske oppfattar ein slektskap mellom gruppa si og bestemte dyreartar. På Evenhus-feltet kan det sjå ut som om den største [[Elg|elgen]] på hovudfeltet er den eldste figuren, og at mindre sjødyr og hjortedyr er plasserte i dialog med, og i forhold til, denne.<ref name="s11"/><ref>Sognnes nevner også at de to store hvalfigurene øverst på hovedfeltet kan være et alternativt startpunkt.</ref> Sjødyr og hjortedyr kan tenkjast å ha representert to ulike klanar som møttest på denne staden for felles seremoniar.<ref name="s11"/> Fuglefigurar som finst på andre bergkunstfelt i Trøndelag, kan ha representert ein tredje klan.
Båtfigurane på feltet er derimot teikna inn på berget utan å ta omsyn til dei andre figurane. Dette gjeld både her og i endå sterkare grad på [[Bardalfeltet]] lenger nord i [[Trondheimsfjorden]]. Båtfigurane på Evenhus kan vere eit tredje totem som representerer ein tredje klan.<ref name="s11"/> Eller det kan vere «bronsealderens helleristere som demonstrativt har laget sine ristninger på et berg […] uten å ta hensyn til det eldre skiktet av ristninger.»<ref name="s11"/>
[[Amanuensis|Førsteamanuensis]] og [[arkeolog]] Heidrun Stebergløkken siterer Britta Lindgren, som har peika på at det ikkje er samsvar mellom dei motiva som finst på veideristingane, og det ein veit om kosthaldet i [[steinalderen]].<ref name="steb">Stebergløkken 2010</ref><ref>Britta Lindgren. «Kosmogoni och verklighet». I: ''Tidsspår. Hembygdsbok för Ångermanland och Medelpad'' 2001/2002. Side 43–81</ref> Stebergløkken finn ei tvetydigheit i bergkunstmotiva som kan vere ein nøkkel til å forstå den sosiale og rituelle bruken av bergkunstfelta i fortida. Møtet mellom motsetnadene sjø og land kan ha vore meiningsberande. Stebergløkken peikar også på at mange av dei strandnære bergkunstfelta kan vere vanskelege å sjå frå sjøen, men har god utsikt over sjøen.<ref name="steb"/>
== Området i dag ==
[[File:Helleristingene på Evenhus 02.jpg|thumb|upright|Det er mykje undring rundt den 81 cm høge menneskefiguren med rundt, lite hovud, store øyre og lite utvikla lemmar. Gjessing meiner at han har ein «sakral karakter», og siterer Edvard Bull på at streken gjennom halsen må vere ei pil.<ref name="g36"/> {{byline|Line Birgitte Moe}}]]
Det er informasjonstavler på staden. Området inngår i turstien «Frostastien».<ref>[https://frostaporten.no/frostastien/ Frostastien]; frostaporten.no</ref>
Evenhus inngår i Trøndelag fylkeskommune sitt formidlingsprosjekt Bergkunstreisen.<ref>Helle Vangen Stuedal. «[https://spormagasin.no/2022/06/bergkunstreisen-i-trondelag/ Bergkunstreisen i Trøndelag]»; ''Spor''; 2020, nr 2</ref> Sidan 2005 har [[Vitskapsmuseet]] og fylkeskommunen behandla feltet som ein del av [[Riksantikvaren]] sitt bevaringsprogram for bergkunst. Ein sprøyter ristningsfeltet med [[etanol]] for å hindre plantar, mose og algar i å bryte ned berget. Om vinteren blir bergflata dekt med byggfolie og PVC-duk med innsveisa isolasjonsmatte.<ref>[https://forskning.no/arkeologi-historie-kulturpolitikk/usikker-framtid-for-bergkunsten-i-norge/1335039 Usikker framtid for bergkunsten i Norge]; forskning.no, 11.5.2019</ref><ref>[https://www.riksantikvaren.no/prosjekter/bevaringsprogramma/bergkunst/ Bevaringsprogramma – Bergkunst]; riksantikvaren.no</ref>
== Kjelder==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Helleristningene på Evenhus|Helleristningene på Evenhus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 16. september 2026.''
{{refslutt}}
== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Gutorm Gjessing]] | utgivelsesår = 1936 | tittel = Nordenfjelske ristninger og malinger av den arktiske gruppe | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100306138 | side = 82-103, }}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Anders Hagen]] | utgivelsesår = 1990 | tittel = Helleristningar i Noreg | isbn = 8252131549 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508032 | side =107-112 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 2011 | tittel = Årbok for Norsk maritimt museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019050781074_001 | side =75-98 | forfatter = Per G. Klem | artikkel = Hvordan var helleristningsbåtene bygget? }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1920 | tittel = Aarbøger for nordisk oldkyndighed og historie | utgivelsessted = København | forlag = Det Kongelige Nordiske Oldskriftselskab | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015011681109_001 | side = 18-35| artikkel = Meddelelser fra stenalderen i det nordenfjeldske Norge | forfatter = Theodor Pedersen }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1922 | tittel = Naturen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071381037_001 | side = 88-108 | forfatter =Theodor Petersen | artikkel = Fra hvilken tid stammer de naturalistiske helleristninger? }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1926 | tittel = Finska Fornminnesföreningens Tidskrift | utgivelsessted = Helsingfors | side = 23-44| forfatter =Theodor Petersen | artikkel = Nye fund fra det nordenfjellske Norges helleristningsområde | url = http://urn.fi/URN:NBN:fi-fe201707247768}}
* {{Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | utgivelsesår = 1994 | tittel = Norwegian archeological review 27 | side = | artikkel = Ritual Landscapes: Toward a Reinterpretation of Stone Age Rock Art in Trøndelag, Norway | url = https://www.academia.edu/10576853/Ritual_landscapes_Toward_a_reinterpretation_of_Stone_Age_rock_art_in_Tr%C3%B8ndelag_Norway | besøksdato = 2021-11-30 | arkiv-dato = 2021-11-30 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20211130135853/https://www.academia.edu/10576853/Ritual_landscapes_Toward_a_reinterpretation_of_Stone_Age_rock_art_in_Tr%C3%B8ndelag_Norway | url-status = yes }}
* Kalle Sognnes (1996). «Det religiøse landskapet : ideologiske skiftninger gjennom 7000 år». ''Spor – fortidsnytt fra Midt-Norge'', nr 2, 1996; side 10-14. ([https://spormagasin.no/tidligere-utgaver pdf])
* {{ Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | utgivelsesår = 1999 | tittel = Det levende berget | isbn = 8251915201 | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062510002 | side = }}
* Kalle Sognnes (2009). «Fra Bøla til Holtås – hvordan tegne en elg?». ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681119_001 Nord-Trøndelags historielags årbok]'', pp. 161-168.
* Kalle Sognnes (2010). «Å tegne elger på berg : en håndbok fra steinalderen». ''Spor – fortidsnytt fra Midt-Norge'', nr 1, 2010; side 16-19. ([https://spormagasin.no/tidligere-utgaver pdf])
* Kalle Sognnes (2011). «På en holme i Trondheimsfjorden : helleristningene på Evenhus i Frosta». ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681102_001 Nord-Trøndelags historielags årbok]'', pp. 73-84.
* Heidrun Stebergløkken (2010). «Bergkunsten i Trøndelag : et grenseområde». ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681100_001 Nord-Trøndelags historielags årbok]'', pp. 53-66.
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Viking | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk arkeologisk selskap | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071181010_001 | side = 71-97 | forfatter = Einar Østmo | artikkel = Hester, båter og menn : en statusrapport fra bronsealderen }}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{Kulturminne|63778|Evenhus, Bergkunst}}
* {{språkikon|no}} [https://digitaltmuseum.no/011085440521/blant-bater-kvaler-og-elger-pa-evenhus Kjell Brevik: Blant båter, kvaler og elger på Evenhus]; Digitalt museum / Bergkunstmuseet, 15. oktober 2014
* {{språkikon|no}} [https://www.visitfrosta.no/hellesristninger-evenhus/ Helleristninger Evenhus]; visitfrosta.no
* [https://heimskringla.no/wiki/Billeder_fra_Evenhus Billeder fra Evenhus]; heimskringla.no
* [http://www.ismoluukkonen.net/kalliotaide/piirros/evenhus/evenhus.html Evenhus]; bilder og engelsk/finsk tekst, ismoluukkonen.net
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Bergkunst|Evenhus]]
[[Kategori:Kulturminne i Frosta]]
obb0ha17rg3qpdt7yziqc3wiqui8587
3672989
3672945
2026-09-16T18:49:49Z
Ranveig
39
Flikk
3672989
wikitext
text/x-wiki
[[File:Bergkunst Evenhus Gruppe 5 J Petersen.jpg|thumb|Helleristingar frå Evenhus i [[Frosta kommune]] i [[Trøndelag fylke|Trøndelag]].]]
'''Helleristingane på Evenhus''' er eit [[helleristing|helleristingsfelt]] med 100 figurar i [[Frosta kommune]] i [[Trøndelag fylke|Trøndelag]]. Blant figurane er det 40 båtar, 22 [[hjortedyr]] og 11 [[kvalar]]. Denne samansetjinga av ulike artar speglar fangstlivet på sjø og land på staden.
I Trøndelag møter dei nordlege veideristingane dei sørlege jordbruksristingane kvarandre i dei same landskapa. Dei kan finnast i same område og i sjeldne tilfelle på same bergflate. Evenhus er ein av desse stadene. Her er skålgroper, ringar og ein båt frå [[bronsealderen]] sin bilettradisjon rissa inn over dei eldre veideristningane.<ref>[https://kulturminna.no/tag/helleristninger/ Helleristninger]; kulturminna.no – blogg fra Trøndelag fylkeskommune; 8.5.2018</ref>
Feltet ligg 23 meter over havet, og med tanke på [[Landheving|landhevinga]] er feltet derfor forholdsvis ungt til å vere veideristingar. Helleristingane vart oppdaga i 1918.
== Staden og funnet ==
[[Fil:Helleristingene på Evenhus 03.jpg|miniatyr|upright|venstre|Sjødyra som er avbilda, er truleg [[Nisefamilien|niser]]. {{foto|Line Birgitte Moe}}]]
Bergkunstfeltet ligg 23 meter over havet.<ref name="g36"/> Det er spreidd på fleire flater som ligg i eit område på 20 × 60 meter like aust for garden Evenhus og ungdomshuset Solvang, som stod ferdig i 1960. Dei første ristingane som vart oppdaga, to elgfigurar, ligg i dag berre nokre meter frå ungdomshuset. Etter kvart vart det funne fleire delfelt og flater. Professor [[Gutorm Gjessing]] skildra i alt 82 figurar i 1936,<ref name="g36"/> medan ein i dag reknar med omkring 100 figurar.<ref>[https://www.visitfrosta.no/hellesristninger-evenhus/ Helleristninger Evenhus]; visitfrosta.no</ref>
På grunn av landhevinga rundt [[Trondheimsfjorden]] dukka området med ristingsberga opp av havet omkring 1800–1200 f.Kr. Bergkunstforskaren Heidrun Stebergløkken meiner at feltet ikkje kan vere eldre enn frå 1300 f.Kr., det vil seie eldre bronsealder.<ref name="hs16">Heidrun Stebergløkken. ''Bergkunstens gestalter, typer og stiler : en metodisk og empirisk tilnærming til veidekunstens konstruksjonsmåter i et midtnorsk perspektiv.'' Doktoravhandling NTNU, 2016. ([https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2379501 pdf])</ref> Dette gjer Evenhusfeltet til eit av dei yngste felta med veideristingar.
Den ytste delen av Frostaneset, med Valberg og Evenhus, utgjorde då ei øy som var skild frå resten av Frosta med eit grunt sund.<ref name="s11"/> Øya som Frostaneset då utgjorde, var synleg frå begge sider av Trondheimsfjorden. Bergkunstfeltet må ha vore iaugefallande, og var truleg ein eigna samlingsstad.<ref name="Bergkunstmuseet"/> I dag ligg ristingane 750 meter frå sjøen,<ref name="g36"/> men det er vanleg å førestille seg at dei låg i strandkanten då dei vart laga og tente funksjonen sin.
Ein spydspiss av [[skifer]] vart funnen i 1872 på garden Valberg, i nærleiken av bergkunstfeltet.<ref>{{ Kilde avis | tittel = Nordre Trondhjems Amtstidende |dato=12. juli 1872 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordretrondhjemsamtstidende_null_null_18720712_24_56_1 | side = 4}}</ref><ref>[https://collections.vm.ntnu.no/artefacts/1000-T955 T955: Spydspiss]; NTNU Vitenskapsmuseet, Samlinger på nett</ref> Spydodden og spydet kan ha vore eigna til jakt på nise.<ref name="Bergkunstmuseet"/>
Dei første helleristingane her vart oppdaga av journalisten Johan Vinge i mai 1918,<ref>[https://frosta-historielag.no/lokalhistorie/helleristningsfeltet%20ved%20evenhus.html Helleristningsfeltet ved Evenhus] {{Wayback|url=https://frosta-historielag.no/lokalhistorie/helleristningsfeltet%20ved%20evenhus.html |date=20211111181804 }}; frosta-historielag.no</ref> og kort tid etter kartlagde av Theodor Petersen frå [[Vitskapsmuseet]]. Han var i 1920-åra praktisk talt åleine om å dokumentere [[bergkunst]] i Noreg.<ref name="s11">Sognnes 2011</ref> Den første dokumentasjonen var avisintervju med Petersen.<ref>{{ Kilde bok| tittel = Trondhjems Adresseavis|dato= 26. juni 1918 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19180626_152_169_1 | side = 2 | artikkel = Fund av helleristninger paa Frosta }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1918 | tittel = Trondhjems Adresseavis 7. august 1918 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19180807_152_206_1 | side = 3 | artikkel = Helleristningerne paa Evenhus }}</ref> Seinare presenterte Petersen Evenhus-feltet i ein artikkel i tidsskriftet ''Naturen'' og på nordiske arkeologkonferansar i [[København]] og [[Helsingfors]].<ref>Petersen 1920 og 1926</ref>
Etter Petersen tok [[Gutorm Gjessing]] over arbeidet med bergkunst. Han besøkte Frosta i 1935 og gav ut den første samla presentasjonen av Evenhus i boka si ''Nordenfjelske ristninger'' (1936).<ref name="g36">Gjessing 1936</ref> Gustaf Hallström skildra Evenhus i boka si ''Monumental art of northern Europé from the stone age. 1. The Norwegian localities'' (1938), men hadde ikkje besøkt staden og bygde på dokumentasjonen til Gjessing.<ref name="s11"/>
Etter Gjessing/Hallström er professor Kalle Sognnes sin artikkel frå 2011 den neste oversiktsartikkelen om Evenhus.<ref name="s11"/> Til saman er helleristingane på Evenhus omtala i meir enn 60 bøker og artiklar.<ref name="Kulturminne">{{Kulturminne|63778|ref=ja|Evenhus, Bergkunst}}</ref>
== Skildring av figurane ==
[[Fil:Bergkunst Evenhus gruppe 5 kalkert Petersen Gjessing.jpg|mini|Hovudfeltet.]]
[[Fil:Bergkunst Evenhus Gruppe 2 Gjessing.jpg|miniatyr|Tre heilt utvikla hjortedyr.{{foto|Gutorm Gjessing}} ]]
[[Fil:Bergkunst Evenhus Gruppe 1 kalkert Gjessing.jpg|mini|Ein bronsealderbåt (figur 3).]]
Hovudfeltet og tre andre mindre flater med ristingar ligg på ulike sider av ein kalottforma berghammar. Fire andre, mindre flater med ristingar ligg på separate [[Sva|svaberg]] 6–10 meter frå hovudfeltet.<ref name="g36"/>
Hovudfeltet ligg på ei vestvend bergflate på 8 × 3 meter med 20° helling.<ref name="g36"/><ref name="s99"/> Det omfattar over femti figurar.<ref name="Bergkunstmuseet">[https://digitaltmuseum.no/011085440521/blant-bater-kvaler-og-elger-pa-evenhus Kjell Brevik: Blant båter, kvaler og elger på Evenhus]; Digitalt museum / Bergkunstmuseet, 15. oktober 2014 </ref> Sognnes skriv at «På de aller fleste helleristningsfelt i Trøndelag er de enkelte figurene plassert pent ved siden av hverandre, men på dette feltet er figurene delvis plassert oppå hverandre og gir et heller forvirrende inntrykk.»<ref name="s11"/>
Hovudfeltet er dominert av båtar og kvalfigurar. Dei verkar tilfeldig plasserte på berget, med to unntak. To små [[kvalar]] er plasserte inne i kvar sin båt, og i ein av båtane er det òg eit menneske.<ref name="s99"/> Den største av båtane på hovudfeltet er 1,2 m mellom stamnane. Stamnane er 18 og 52 cm høge, medan den største høgda på skroget er 27 cm.<ref name="g36"/> Andre båtar er mellom 80 og 90 cm lange. Dei fleste av kvalfigurane er [[Nisefamilien|niser]], men ein av figurane er identifisert som ein [[spekkhoggar]].<ref name="s99"/><ref name="Bergkunstmuseet"/> Spekkhoggaren er 2 m lang og 57 cm høg.<ref name="g36"/> Den største av nisene er 133 cm lang og 57 cm høg. Den største elgfiguren midt på hovudfeltet er 114 cm lang og 79 cm på det høgaste.
På same måte som hovudfeltet inneheld også sidefelta ei blanding av [[hjortedyr]], [[Sjøpattedyr|sjødyr]] og båtar. På ei bergflate nær samfunnshuset finst tre heilt utvikla hjortedyr. Desse tre er blant dei mest kjende figurane frå Evenhus, skreiv Gjessing i 1936.<ref name="g36"/>
Gjessing finn båtar både av «bronsealdertypen» og «[[Steinalderen|steinaldertypen]]» på Evenhus. Han peikar på at stamnane er utsvinga og høgare enn skroget, og at dei synlege spanta gjer at det truleg er snakk om skinnbåtar.<ref name="g36"/> Kjell Brevik skriv at «Evenhus er av stor betydning for vår forståelse av båtteknologien i de eldste tider. Sammen med de beskrevne dyrefigurene på hovedfeltet opptrer nemlig hele 28 mer eller mindre fullstendige båtfigurer», og at «[f]lere detaljer som er fremhevet på noen av båtfigurene på Evenhus gir oss fornemmelsen av det er tale om skinnbåter der behandlet dyreskinn er trukket over et skjelett av tre.»<ref name="Bergkunstmuseet"/>
Skroget på Evenhus-typen er rektangulært med korte stamnar som berre så vidt løftar seg over skroget med to parallelle liner. Inne i sjølve skroget kan det somme tider vere eit par loddrette liner og sjeldnare nokre vassrette. Dette kan vere tekniske detaljar ved båttypen, til dømes skott.<ref name="Bergkunstmuseet"/>
Dei fleste båtane på feltet er av steinaldertypen. På flata nærast samfunnshuset finst det likevel restar av ein båt «av sikker bronsealdertype».<ref name="g36"/>
== Oversyn og tolkingar ==
[[Fil:Helleristingene på Evenhus 01.jpg|upright|miniatyr|I «Evenhus-stilen» er dyrefigurane stiliserte og ikkje-naturalistiske.{{byline|Line Birgitte Moe}}]]
Samansetjinga av ulike artar sjødyr og landdyr som finst på dette feltet, speglar fangstlivet på sjø og land på staden.<ref name="hagen">{{ Kilde bok | forfatter = Hagen, Anders | utgivelsesår = 1990 | tittel = Helleristningar i Noreg | isbn = 8252131549 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508032 | side =107-112 }}</ref>
Professor [[Anders Hagen]] meiner at nokre av båtfigurane på Evenhus kan sjåast som ein serie konstruksjonsskisser av båtar som må ha vore i bruk i området.<ref name="hagen"/> Hagen oppfattar dei som skinnbåtar med firkanta skrog og rette stamnar.<ref name="hagen"/> Professor Einar Østmo oppfattar også båtane som skinnbåtar.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Einar Østmo | utgivelsesår = 1994 | tittel = Norske helleristninger | isbn = 8299312604 | forlag = E. Østmo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122006004 | side =52 }}</ref>
Professor Kalle Sognnes bruker uttrykket «Evenhus-stilen» for å skildre den vanlegaste stilgruppa av dyrefigurar i mellomnorsk bergkunst.<ref name="s99">Sognnes 1999</ref> Stilen er kjenneteikna av stiliserte, ikkje-naturalistiske dyrefigurar som er mykje mindre enn naturleg storleik. I denne stilen er det heller ikkje skravert eller fylt inn i dyrekroppen innanfor konturlinene.<ref name="s99"/> Hjortedyra på Evenhus er hogne eller teikna med hovudet og kroppen i éi line, og med øyra og beina lagde til etterpå. Teiknaren var «lite interessert i frambein».<ref>Sognnes 2009</ref>
Sognnes meiner at ristingane delvis, men ikkje fullt ut, kan forståast som eit uttrykk for ein [[Sjamanisme|sjamanistisk]] praksis. Sognnes meiner vidare at totemisme kan vere ein forklaringsmodell; dette at ei gruppe menneske oppfattar ein slektskap mellom gruppa si og bestemte dyreartar. På Evenhus-feltet kan det sjå ut som om den største [[Elg|elgen]] på hovudfeltet er den eldste figuren, og at mindre sjødyr og hjortedyr er plasserte i dialog med, og i forhold til, denne.<ref name="s11"/><ref>Sognnes nemner også at dei to store kvalfigurane øvst på hovudfeltet kan vera eit alternativt startpunkt.</ref> Sjødyr og hjortedyr kan tenkjast å ha representert to ulike klanar som møttest på denne staden for felles seremoniar.<ref name="s11"/> Fuglefigurar som finst på andre bergkunstfelt i Trøndelag, kan ha representert ein tredje klan.
Båtfigurane på feltet er derimot teikna inn på berget utan å ta omsyn til dei andre figurane. Dette gjeld både her og i endå sterkare grad på [[Bardalfeltet]] lenger nord i [[Trondheimsfjorden]]. Båtfigurane på Evenhus kan vere eit tredje totem som representerer ein tredje klan.<ref name="s11"/> Eller det kan vere «bronsealderens helleristere som demonstrativt har laget sine ristninger på et berg […] uten å ta hensyn til det eldre skiktet av ristninger.»<ref name="s11"/>
[[Amanuensis|Førsteamanuensis]] og [[arkeolog]] Heidrun Stebergløkken siterer Britta Lindgren, som har peika på at det ikkje er samsvar mellom dei motiva som finst på veideristingane, og det ein veit om kosthaldet i steinalderen.<ref name="steb">Stebergløkken 2010</ref><ref>Britta Lindgren. «Kosmogoni och verklighet». I: ''Tidsspår. Hembygdsbok för Ångermanland och Medelpad'' 2001/2002. Side 43–81</ref> Stebergløkken finn ei tvetydigheit i bergkunstmotiva som kan vere ein nøkkel til å forstå den sosiale og rituelle bruken av bergkunstfelta i fortida. Møtet mellom motsetnadene sjø og land kan ha vore meiningsberande. Stebergløkken peikar også på at mange av dei strandnære bergkunstfelta kan vere vanskelege å sjå frå sjøen, men har god utsikt over sjøen.<ref name="steb"/>
== Området i dag ==
[[Fil:Helleristingene på Evenhus 02.jpg|mini|upright|Det er mykje undring rundt den 81 cm høge menneskefiguren med rundt, lite hovud, store øyre og lite utvikla lemmar. Gjessing meiner at han har ein «sakral karakter», og siterer Edvard Bull på at streken gjennom halsen må vere ei pil.<ref name="g36"/> {{foto|Line Birgitte Moe}}]]
Det er informasjonstavler på staden. Området inngår i turstien «Frostastien».<ref>[https://frostaporten.no/frostastien/ Frostastien]; frostaporten.no</ref>
Evenhus inngår i Trøndelag fylkeskommune sitt formidlingsprosjekt Bergkunstreisen.<ref>Helle Vangen Stuedal. «[https://spormagasin.no/2022/06/bergkunstreisen-i-trondelag/ Bergkunstreisen i Trøndelag]»; ''Spor''; 2020, nr 2</ref> Sidan 2005 har [[Vitskapsmuseet]] og fylkeskommunen behandla feltet som ein del av [[Riksantikvaren]] sitt bevaringsprogram for bergkunst. Ein sprøyter ristningsfeltet med [[etanol]] for å hindre plantar, mose og algar i å bryte ned berget. Om vinteren blir bergflata dekt med byggfolie og PVC-duk med innsveisa isolasjonsmatte.<ref>[https://forskning.no/arkeologi-historie-kulturpolitikk/usikker-framtid-for-bergkunsten-i-norge/1335039 Usikker framtid for bergkunsten i Norge]; forskning.no, 11.5.2019</ref><ref>[https://www.riksantikvaren.no/prosjekter/bevaringsprogramma/bergkunst/ Bevaringsprogramma – Bergkunst]; riksantikvaren.no</ref>
== Kjelder==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Helleristningene på Evenhus|Helleristningene på Evenhus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 16. september 2026.''
{{refslutt}}
== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Gutorm Gjessing]] | utgivelsesår = 1936 | tittel = Nordenfjelske ristninger og malinger av den arktiske gruppe | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100306138 | side = 82-103, }}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Anders Hagen]] | utgivelsesår = 1990 | tittel = Helleristningar i Noreg | isbn = 8252131549 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508032 | side =107-112 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 2011 | tittel = Årbok for Norsk maritimt museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019050781074_001 | side =75-98 | forfatter = Per G. Klem | artikkel = Hvordan var helleristningsbåtene bygget? }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1920 | tittel = Aarbøger for nordisk oldkyndighed og historie | utgivelsessted = København | forlag = Det Kongelige Nordiske Oldskriftselskab | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015011681109_001 | side = 18-35| artikkel = Meddelelser fra stenalderen i det nordenfjeldske Norge | forfatter = Theodor Pedersen }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1922 | tittel = Naturen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071381037_001 | side = 88-108 | forfatter =Theodor Petersen | artikkel = Fra hvilken tid stammer de naturalistiske helleristninger? }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1926 | tittel = Finska Fornminnesföreningens Tidskrift | utgivelsessted = Helsingfors | side = 23-44| forfatter =Theodor Petersen | artikkel = Nye fund fra det nordenfjellske Norges helleristningsområde | url = http://urn.fi/URN:NBN:fi-fe201707247768}}
* {{Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | utgivelsesår = 1994 | tittel = Norwegian archeological review 27 | side = | artikkel = Ritual Landscapes: Toward a Reinterpretation of Stone Age Rock Art in Trøndelag, Norway | url = https://www.academia.edu/10576853/Ritual_landscapes_Toward_a_reinterpretation_of_Stone_Age_rock_art_in_Tr%C3%B8ndelag_Norway | besøksdato = 2021-11-30 | arkiv-dato = 2021-11-30 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20211130135853/https://www.academia.edu/10576853/Ritual_landscapes_Toward_a_reinterpretation_of_Stone_Age_rock_art_in_Tr%C3%B8ndelag_Norway | url-status = yes }}
* Kalle Sognnes (1996). «Det religiøse landskapet : ideologiske skiftninger gjennom 7000 år». ''Spor – fortidsnytt fra Midt-Norge'', nr 2, 1996; side 10-14. ([https://spormagasin.no/tidligere-utgaver pdf])
* {{ Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | utgivelsesår = 1999 | tittel = Det levende berget | isbn = 8251915201 | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062510002 | side = }}
* Kalle Sognnes (2009). «Fra Bøla til Holtås – hvordan tegne en elg?». ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681119_001 Nord-Trøndelags historielags årbok]'', pp. 161-168.
* Kalle Sognnes (2010). «Å tegne elger på berg : en håndbok fra steinalderen». ''Spor – fortidsnytt fra Midt-Norge'', nr 1, 2010; side 16-19. ([https://spormagasin.no/tidligere-utgaver pdf])
* Kalle Sognnes (2011). «På en holme i Trondheimsfjorden : helleristningene på Evenhus i Frosta». ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681102_001 Nord-Trøndelags historielags årbok]'', pp. 73-84.
* Heidrun Stebergløkken (2010). «Bergkunsten i Trøndelag : et grenseområde». ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681100_001 Nord-Trøndelags historielags årbok]'', pp. 53-66.
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Viking | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk arkeologisk selskap | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071181010_001 | side = 71-97 | forfatter = Einar Østmo | artikkel = Hester, båter og menn : en statusrapport fra bronsealderen }}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{Kulturminne|63778|Evenhus, Bergkunst}}
* {{språkikon|no}} [https://digitaltmuseum.no/011085440521/blant-bater-kvaler-og-elger-pa-evenhus Kjell Brevik: Blant båter, kvaler og elger på Evenhus]; Digitalt museum / Bergkunstmuseet, 15. oktober 2014
* {{språkikon|no}} [https://www.visitfrosta.no/hellesristninger-evenhus/ Helleristninger Evenhus]; visitfrosta.no
* [https://heimskringla.no/wiki/Billeder_fra_Evenhus Billeder fra Evenhus]; heimskringla.no
* [http://www.ismoluukkonen.net/kalliotaide/piirros/evenhus/evenhus.html Evenhus]; bilder og engelsk/finsk tekst, ismoluukkonen.net
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Bergkunst|Evenhus]]
[[Kategori:Kulturminne i Frosta]]
g5o8soxmgsmp3ergfssi4yr0istfh41
3672990
3672989
2026-09-16T18:50:54Z
Ranveig
39
/* Litteratur */
3672990
wikitext
text/x-wiki
[[File:Bergkunst Evenhus Gruppe 5 J Petersen.jpg|thumb|Helleristingar frå Evenhus i [[Frosta kommune]] i [[Trøndelag fylke|Trøndelag]].]]
'''Helleristingane på Evenhus''' er eit [[helleristing|helleristingsfelt]] med 100 figurar i [[Frosta kommune]] i [[Trøndelag fylke|Trøndelag]]. Blant figurane er det 40 båtar, 22 [[hjortedyr]] og 11 [[kvalar]]. Denne samansetjinga av ulike artar speglar fangstlivet på sjø og land på staden.
I Trøndelag møter dei nordlege veideristingane dei sørlege jordbruksristingane kvarandre i dei same landskapa. Dei kan finnast i same område og i sjeldne tilfelle på same bergflate. Evenhus er ein av desse stadene. Her er skålgroper, ringar og ein båt frå [[bronsealderen]] sin bilettradisjon rissa inn over dei eldre veideristningane.<ref>[https://kulturminna.no/tag/helleristninger/ Helleristninger]; kulturminna.no – blogg fra Trøndelag fylkeskommune; 8.5.2018</ref>
Feltet ligg 23 meter over havet, og med tanke på [[Landheving|landhevinga]] er feltet derfor forholdsvis ungt til å vere veideristingar. Helleristingane vart oppdaga i 1918.
== Staden og funnet ==
[[Fil:Helleristingene på Evenhus 03.jpg|miniatyr|upright|venstre|Sjødyra som er avbilda, er truleg [[Nisefamilien|niser]]. {{foto|Line Birgitte Moe}}]]
Bergkunstfeltet ligg 23 meter over havet.<ref name="g36"/> Det er spreidd på fleire flater som ligg i eit område på 20 × 60 meter like aust for garden Evenhus og ungdomshuset Solvang, som stod ferdig i 1960. Dei første ristingane som vart oppdaga, to elgfigurar, ligg i dag berre nokre meter frå ungdomshuset. Etter kvart vart det funne fleire delfelt og flater. Professor [[Gutorm Gjessing]] skildra i alt 82 figurar i 1936,<ref name="g36"/> medan ein i dag reknar med omkring 100 figurar.<ref>[https://www.visitfrosta.no/hellesristninger-evenhus/ Helleristninger Evenhus]; visitfrosta.no</ref>
På grunn av landhevinga rundt [[Trondheimsfjorden]] dukka området med ristingsberga opp av havet omkring 1800–1200 f.Kr. Bergkunstforskaren Heidrun Stebergløkken meiner at feltet ikkje kan vere eldre enn frå 1300 f.Kr., det vil seie eldre bronsealder.<ref name="hs16">Heidrun Stebergløkken. ''Bergkunstens gestalter, typer og stiler : en metodisk og empirisk tilnærming til veidekunstens konstruksjonsmåter i et midtnorsk perspektiv.'' Doktoravhandling NTNU, 2016. ([https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2379501 pdf])</ref> Dette gjer Evenhusfeltet til eit av dei yngste felta med veideristingar.
Den ytste delen av Frostaneset, med Valberg og Evenhus, utgjorde då ei øy som var skild frå resten av Frosta med eit grunt sund.<ref name="s11"/> Øya som Frostaneset då utgjorde, var synleg frå begge sider av Trondheimsfjorden. Bergkunstfeltet må ha vore iaugefallande, og var truleg ein eigna samlingsstad.<ref name="Bergkunstmuseet"/> I dag ligg ristingane 750 meter frå sjøen,<ref name="g36"/> men det er vanleg å førestille seg at dei låg i strandkanten då dei vart laga og tente funksjonen sin.
Ein spydspiss av [[skifer]] vart funnen i 1872 på garden Valberg, i nærleiken av bergkunstfeltet.<ref>{{ Kilde avis | tittel = Nordre Trondhjems Amtstidende |dato=12. juli 1872 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordretrondhjemsamtstidende_null_null_18720712_24_56_1 | side = 4}}</ref><ref>[https://collections.vm.ntnu.no/artefacts/1000-T955 T955: Spydspiss]; NTNU Vitenskapsmuseet, Samlinger på nett</ref> Spydodden og spydet kan ha vore eigna til jakt på nise.<ref name="Bergkunstmuseet"/>
Dei første helleristingane her vart oppdaga av journalisten Johan Vinge i mai 1918,<ref>[https://frosta-historielag.no/lokalhistorie/helleristningsfeltet%20ved%20evenhus.html Helleristningsfeltet ved Evenhus] {{Wayback|url=https://frosta-historielag.no/lokalhistorie/helleristningsfeltet%20ved%20evenhus.html |date=20211111181804 }}; frosta-historielag.no</ref> og kort tid etter kartlagde av Theodor Petersen frå [[Vitskapsmuseet]]. Han var i 1920-åra praktisk talt åleine om å dokumentere [[bergkunst]] i Noreg.<ref name="s11">Sognnes 2011</ref> Den første dokumentasjonen var avisintervju med Petersen.<ref>{{ Kilde bok| tittel = Trondhjems Adresseavis|dato= 26. juni 1918 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19180626_152_169_1 | side = 2 | artikkel = Fund av helleristninger paa Frosta }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1918 | tittel = Trondhjems Adresseavis 7. august 1918 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19180807_152_206_1 | side = 3 | artikkel = Helleristningerne paa Evenhus }}</ref> Seinare presenterte Petersen Evenhus-feltet i ein artikkel i tidsskriftet ''Naturen'' og på nordiske arkeologkonferansar i [[København]] og [[Helsingfors]].<ref>Petersen 1920 og 1926</ref>
Etter Petersen tok [[Gutorm Gjessing]] over arbeidet med bergkunst. Han besøkte Frosta i 1935 og gav ut den første samla presentasjonen av Evenhus i boka si ''Nordenfjelske ristninger'' (1936).<ref name="g36">Gjessing 1936</ref> Gustaf Hallström skildra Evenhus i boka si ''Monumental art of northern Europé from the stone age. 1. The Norwegian localities'' (1938), men hadde ikkje besøkt staden og bygde på dokumentasjonen til Gjessing.<ref name="s11"/>
Etter Gjessing/Hallström er professor Kalle Sognnes sin artikkel frå 2011 den neste oversiktsartikkelen om Evenhus.<ref name="s11"/> Til saman er helleristingane på Evenhus omtala i meir enn 60 bøker og artiklar.<ref name="Kulturminne">{{Kulturminne|63778|ref=ja|Evenhus, Bergkunst}}</ref>
== Skildring av figurane ==
[[Fil:Bergkunst Evenhus gruppe 5 kalkert Petersen Gjessing.jpg|mini|Hovudfeltet.]]
[[Fil:Bergkunst Evenhus Gruppe 2 Gjessing.jpg|miniatyr|Tre heilt utvikla hjortedyr.{{foto|Gutorm Gjessing}} ]]
[[Fil:Bergkunst Evenhus Gruppe 1 kalkert Gjessing.jpg|mini|Ein bronsealderbåt (figur 3).]]
Hovudfeltet og tre andre mindre flater med ristingar ligg på ulike sider av ein kalottforma berghammar. Fire andre, mindre flater med ristingar ligg på separate [[Sva|svaberg]] 6–10 meter frå hovudfeltet.<ref name="g36"/>
Hovudfeltet ligg på ei vestvend bergflate på 8 × 3 meter med 20° helling.<ref name="g36"/><ref name="s99"/> Det omfattar over femti figurar.<ref name="Bergkunstmuseet">[https://digitaltmuseum.no/011085440521/blant-bater-kvaler-og-elger-pa-evenhus Kjell Brevik: Blant båter, kvaler og elger på Evenhus]; Digitalt museum / Bergkunstmuseet, 15. oktober 2014 </ref> Sognnes skriv at «På de aller fleste helleristningsfelt i Trøndelag er de enkelte figurene plassert pent ved siden av hverandre, men på dette feltet er figurene delvis plassert oppå hverandre og gir et heller forvirrende inntrykk.»<ref name="s11"/>
Hovudfeltet er dominert av båtar og kvalfigurar. Dei verkar tilfeldig plasserte på berget, med to unntak. To små [[kvalar]] er plasserte inne i kvar sin båt, og i ein av båtane er det òg eit menneske.<ref name="s99"/> Den største av båtane på hovudfeltet er 1,2 m mellom stamnane. Stamnane er 18 og 52 cm høge, medan den største høgda på skroget er 27 cm.<ref name="g36"/> Andre båtar er mellom 80 og 90 cm lange. Dei fleste av kvalfigurane er [[Nisefamilien|niser]], men ein av figurane er identifisert som ein [[spekkhoggar]].<ref name="s99"/><ref name="Bergkunstmuseet"/> Spekkhoggaren er 2 m lang og 57 cm høg.<ref name="g36"/> Den største av nisene er 133 cm lang og 57 cm høg. Den største elgfiguren midt på hovudfeltet er 114 cm lang og 79 cm på det høgaste.
På same måte som hovudfeltet inneheld også sidefelta ei blanding av [[hjortedyr]], [[Sjøpattedyr|sjødyr]] og båtar. På ei bergflate nær samfunnshuset finst tre heilt utvikla hjortedyr. Desse tre er blant dei mest kjende figurane frå Evenhus, skreiv Gjessing i 1936.<ref name="g36"/>
Gjessing finn båtar både av «bronsealdertypen» og «[[Steinalderen|steinaldertypen]]» på Evenhus. Han peikar på at stamnane er utsvinga og høgare enn skroget, og at dei synlege spanta gjer at det truleg er snakk om skinnbåtar.<ref name="g36"/> Kjell Brevik skriv at «Evenhus er av stor betydning for vår forståelse av båtteknologien i de eldste tider. Sammen med de beskrevne dyrefigurene på hovedfeltet opptrer nemlig hele 28 mer eller mindre fullstendige båtfigurer», og at «[f]lere detaljer som er fremhevet på noen av båtfigurene på Evenhus gir oss fornemmelsen av det er tale om skinnbåter der behandlet dyreskinn er trukket over et skjelett av tre.»<ref name="Bergkunstmuseet"/>
Skroget på Evenhus-typen er rektangulært med korte stamnar som berre så vidt løftar seg over skroget med to parallelle liner. Inne i sjølve skroget kan det somme tider vere eit par loddrette liner og sjeldnare nokre vassrette. Dette kan vere tekniske detaljar ved båttypen, til dømes skott.<ref name="Bergkunstmuseet"/>
Dei fleste båtane på feltet er av steinaldertypen. På flata nærast samfunnshuset finst det likevel restar av ein båt «av sikker bronsealdertype».<ref name="g36"/>
== Oversyn og tolkingar ==
[[Fil:Helleristingene på Evenhus 01.jpg|upright|miniatyr|I «Evenhus-stilen» er dyrefigurane stiliserte og ikkje-naturalistiske.{{byline|Line Birgitte Moe}}]]
Samansetjinga av ulike artar sjødyr og landdyr som finst på dette feltet, speglar fangstlivet på sjø og land på staden.<ref name="hagen">{{ Kilde bok | forfatter = Hagen, Anders | utgivelsesår = 1990 | tittel = Helleristningar i Noreg | isbn = 8252131549 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508032 | side =107-112 }}</ref>
Professor [[Anders Hagen]] meiner at nokre av båtfigurane på Evenhus kan sjåast som ein serie konstruksjonsskisser av båtar som må ha vore i bruk i området.<ref name="hagen"/> Hagen oppfattar dei som skinnbåtar med firkanta skrog og rette stamnar.<ref name="hagen"/> Professor Einar Østmo oppfattar også båtane som skinnbåtar.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Einar Østmo | utgivelsesår = 1994 | tittel = Norske helleristninger | isbn = 8299312604 | forlag = E. Østmo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122006004 | side =52 }}</ref>
Professor Kalle Sognnes bruker uttrykket «Evenhus-stilen» for å skildre den vanlegaste stilgruppa av dyrefigurar i mellomnorsk bergkunst.<ref name="s99">Sognnes 1999</ref> Stilen er kjenneteikna av stiliserte, ikkje-naturalistiske dyrefigurar som er mykje mindre enn naturleg storleik. I denne stilen er det heller ikkje skravert eller fylt inn i dyrekroppen innanfor konturlinene.<ref name="s99"/> Hjortedyra på Evenhus er hogne eller teikna med hovudet og kroppen i éi line, og med øyra og beina lagde til etterpå. Teiknaren var «lite interessert i frambein».<ref>Sognnes 2009</ref>
Sognnes meiner at ristingane delvis, men ikkje fullt ut, kan forståast som eit uttrykk for ein [[Sjamanisme|sjamanistisk]] praksis. Sognnes meiner vidare at totemisme kan vere ein forklaringsmodell; dette at ei gruppe menneske oppfattar ein slektskap mellom gruppa si og bestemte dyreartar. På Evenhus-feltet kan det sjå ut som om den største [[Elg|elgen]] på hovudfeltet er den eldste figuren, og at mindre sjødyr og hjortedyr er plasserte i dialog med, og i forhold til, denne.<ref name="s11"/><ref>Sognnes nemner også at dei to store kvalfigurane øvst på hovudfeltet kan vera eit alternativt startpunkt.</ref> Sjødyr og hjortedyr kan tenkjast å ha representert to ulike klanar som møttest på denne staden for felles seremoniar.<ref name="s11"/> Fuglefigurar som finst på andre bergkunstfelt i Trøndelag, kan ha representert ein tredje klan.
Båtfigurane på feltet er derimot teikna inn på berget utan å ta omsyn til dei andre figurane. Dette gjeld både her og i endå sterkare grad på [[Bardalfeltet]] lenger nord i [[Trondheimsfjorden]]. Båtfigurane på Evenhus kan vere eit tredje totem som representerer ein tredje klan.<ref name="s11"/> Eller det kan vere «bronsealderens helleristere som demonstrativt har laget sine ristninger på et berg […] uten å ta hensyn til det eldre skiktet av ristninger.»<ref name="s11"/>
[[Amanuensis|Førsteamanuensis]] og [[arkeolog]] Heidrun Stebergløkken siterer Britta Lindgren, som har peika på at det ikkje er samsvar mellom dei motiva som finst på veideristingane, og det ein veit om kosthaldet i steinalderen.<ref name="steb">Stebergløkken 2010</ref><ref>Britta Lindgren. «Kosmogoni och verklighet». I: ''Tidsspår. Hembygdsbok för Ångermanland och Medelpad'' 2001/2002. Side 43–81</ref> Stebergløkken finn ei tvetydigheit i bergkunstmotiva som kan vere ein nøkkel til å forstå den sosiale og rituelle bruken av bergkunstfelta i fortida. Møtet mellom motsetnadene sjø og land kan ha vore meiningsberande. Stebergløkken peikar også på at mange av dei strandnære bergkunstfelta kan vere vanskelege å sjå frå sjøen, men har god utsikt over sjøen.<ref name="steb"/>
== Området i dag ==
[[Fil:Helleristingene på Evenhus 02.jpg|mini|upright|Det er mykje undring rundt den 81 cm høge menneskefiguren med rundt, lite hovud, store øyre og lite utvikla lemmar. Gjessing meiner at han har ein «sakral karakter», og siterer Edvard Bull på at streken gjennom halsen må vere ei pil.<ref name="g36"/> {{foto|Line Birgitte Moe}}]]
Det er informasjonstavler på staden. Området inngår i turstien «Frostastien».<ref>[https://frostaporten.no/frostastien/ Frostastien]; frostaporten.no</ref>
Evenhus inngår i Trøndelag fylkeskommune sitt formidlingsprosjekt Bergkunstreisen.<ref>Helle Vangen Stuedal. «[https://spormagasin.no/2022/06/bergkunstreisen-i-trondelag/ Bergkunstreisen i Trøndelag]»; ''Spor''; 2020, nr 2</ref> Sidan 2005 har [[Vitskapsmuseet]] og fylkeskommunen behandla feltet som ein del av [[Riksantikvaren]] sitt bevaringsprogram for bergkunst. Ein sprøyter ristningsfeltet med [[etanol]] for å hindre plantar, mose og algar i å bryte ned berget. Om vinteren blir bergflata dekt med byggfolie og PVC-duk med innsveisa isolasjonsmatte.<ref>[https://forskning.no/arkeologi-historie-kulturpolitikk/usikker-framtid-for-bergkunsten-i-norge/1335039 Usikker framtid for bergkunsten i Norge]; forskning.no, 11.5.2019</ref><ref>[https://www.riksantikvaren.no/prosjekter/bevaringsprogramma/bergkunst/ Bevaringsprogramma – Bergkunst]; riksantikvaren.no</ref>
== Kjelder==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Helleristningene på Evenhus|Helleristningene på Evenhus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 16. september 2026.''
{{refslutt}}
== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Gutorm Gjessing]] | utgivelsesår = 1936 | tittel = Nordenfjelske ristninger og malinger av den arktiske gruppe | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100306138 | side = 82-103, }}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Anders Hagen]] | utgivelsesår = 1990 | tittel = Helleristningar i Noreg | isbn = 8252131549 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508032 | side =107-112 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 2011 | tittel = Årbok for Norsk maritimt museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019050781074_001 | side =75-98 | forfatter = Per G. Klem | artikkel = Hvordan var helleristningsbåtene bygget? }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1920 | tittel = Aarbøger for nordisk oldkyndighed og historie | utgivelsessted = København | forlag = Det Kongelige Nordiske Oldskriftselskab | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015011681109_001 | side = 18-35| artikkel = Meddelelser fra stenalderen i det nordenfjeldske Norge | forfatter = Theodor Pedersen }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1922 | tittel = Naturen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071381037_001 | side = 88-108 | forfatter =Theodor Petersen | artikkel = Fra hvilken tid stammer de naturalistiske helleristninger? }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1926 | tittel = Finska Fornminnesföreningens Tidskrift | utgivelsessted = Helsingfors | side = 23-44| forfatter =Theodor Petersen | artikkel = Nye fund fra det nordenfjellske Norges helleristningsområde | url = http://urn.fi/URN:NBN:fi-fe201707247768}}
* {{Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | utgivelsesår = 1994 | tittel = Norwegian archeological review 27 | side = | artikkel = Ritual Landscapes: Toward a Reinterpretation of Stone Age Rock Art in Trøndelag, Norway | url = https://www.academia.edu/10576853/Ritual_landscapes_Toward_a_reinterpretation_of_Stone_Age_rock_art_in_Tr%C3%B8ndelag_Norway | besøksdato = 2021-11-30 | arkiv-dato = 2021-11-30 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20211130135853/https://www.academia.edu/10576853/Ritual_landscapes_Toward_a_reinterpretation_of_Stone_Age_rock_art_in_Tr%C3%B8ndelag_Norway }}
* Kalle Sognnes (1996). «Det religiøse landskapet : ideologiske skiftninger gjennom 7000 år». ''Spor – fortidsnytt fra Midt-Norge'', nr 2, 1996; side 10-14. ([https://spormagasin.no/tidligere-utgaver pdf])
* {{ Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | utgivelsesår = 1999 | tittel = Det levende berget | isbn = 8251915201 | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062510002 }}
* Kalle Sognnes (2009). «Fra Bøla til Holtås – hvordan tegne en elg?». ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681119_001 Nord-Trøndelags historielags årbok]'', pp. 161-168.
* Kalle Sognnes (2010). «Å tegne elger på berg : en håndbok fra steinalderen». ''Spor – fortidsnytt fra Midt-Norge'', nr 1, 2010; side 16-19. ([https://spormagasin.no/tidligere-utgaver pdf])
* Kalle Sognnes (2011). «På en holme i Trondheimsfjorden : helleristningene på Evenhus i Frosta». ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681102_001 Nord-Trøndelags historielags årbok]'', pp. 73-84.
* Heidrun Stebergløkken (2010). «Bergkunsten i Trøndelag : et grenseområde». ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681100_001 Nord-Trøndelags historielags årbok]'', pp. 53-66.
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Viking | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk arkeologisk selskap | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071181010_001 | side = 71-97 | forfatter = Einar Østmo | artikkel = Hester, båter og menn : en statusrapport fra bronsealderen }}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{Kulturminne|63778|Evenhus, Bergkunst}}
* {{språkikon|no}} [https://digitaltmuseum.no/011085440521/blant-bater-kvaler-og-elger-pa-evenhus Kjell Brevik: Blant båter, kvaler og elger på Evenhus]; Digitalt museum / Bergkunstmuseet, 15. oktober 2014
* {{språkikon|no}} [https://www.visitfrosta.no/hellesristninger-evenhus/ Helleristninger Evenhus]; visitfrosta.no
* [https://heimskringla.no/wiki/Billeder_fra_Evenhus Billeder fra Evenhus]; heimskringla.no
* [http://www.ismoluukkonen.net/kalliotaide/piirros/evenhus/evenhus.html Evenhus]; bilder og engelsk/finsk tekst, ismoluukkonen.net
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Bergkunst|Evenhus]]
[[Kategori:Kulturminne i Frosta]]
5z7qf9ihsntt2j4rbba538ylhvwtm79
Applausen
0
434090
3672947
2026-09-16T15:14:53Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''''Applausen''''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 2025.<ref>https://www.applausen.no/artikkel/velkommen-til-applausen</ref><ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/applausen</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 2025]]»
3672947
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Applausen''''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 2025.<ref>https://www.applausen.no/artikkel/velkommen-til-applausen</ref><ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/applausen</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 2025]]
30oml2u8xf5l5xkrjg3rd38rj9gvpf6
3672978
3672947
2026-09-16T17:05:57Z
Ranveig
39
Fmt., nettstad.
3672978
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Applausen''''' er eit norsk kulturtidsskrift som har kome ut sidan 2025.<ref>{{Citation|title=Velkommen til Applausen|url=https://www.applausen.no/artikkel/velkommen-til-applausen|website=www.applausen.no|accessdate=2026-09-16|language=en}}</ref><ref>{{Citation|title=Applausen – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/applausen/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 2025]]
mijy3crbme89seqblcig34rlj1qyhjn
3672979
3672978
2026-09-16T17:06:15Z
Ranveig
39
3672979
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Applausen''''' er eit norsk kulturtidsskrift som har kome ut sidan 2025.<ref>{{Citation|title=Velkommen til Applausen|url=https://www.applausen.no/artikkel/velkommen-til-applausen|website=www.applausen.no|accessdate=2026-09-16|language=nb}}</ref><ref>{{Citation|title=Applausen – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/applausen/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 2025]]
9wouozbtc0fo9u04cuwvuzijuqbotxr
Apéritif
0
434091
3672948
2026-09-16T15:17:10Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''''Apéritif''''' er eit norsk fagblad som har kome ut sidan 1995.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/aperitif</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 1995]]»
3672948
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Apéritif''''' er eit norsk fagblad som har kome ut sidan 1995.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/aperitif</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1995]]
tg19dleojiqxn8a6cbgf7ic500kevdq
3672980
3672948
2026-09-16T17:07:16Z
Ranveig
39
3672980
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Apéritif''''' er eit norsk fagblad som har kome ut sidan 1995.<ref>{{Citation|title=Apéritif – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/aperitif/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1995]]
8z5x6pxgwa76hw8g5u4uguk5nbouvl2
Arbeidsliv i Norden
0
434092
3672950
2026-09-16T15:30:07Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''''Arbeidsliv i Norden''''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 2000.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/arbeidsliv-i-norden</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 2000]]»
3672950
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Arbeidsliv i Norden''''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 2000.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/arbeidsliv-i-norden</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 2000]]
ewkcgrz9upz6zl874xbvicppdof39lu
3672982
3672950
2026-09-16T17:57:41Z
Ranveig
39
Flikk
3672982
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Arbeidsliv i Norden''''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 2000.<ref>{{Citation|title=Arbeidsliv i Norden – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/arbeidsliv-i-norden/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
*{{offisiell nettstad}}
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 2000]]
0ljiqq2d0rfsbagmbnn5b252icny5r6
ARKITEKTUR
0
434093
3672951
2026-09-16T15:34:36Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''''ARKITEKTUR''''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 2023.<ref>https://www.arkitektur.no/om-oss</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 2023]]»
3672951
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''ARKITEKTUR''''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 2023.<ref>https://www.arkitektur.no/om-oss</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 2023]]
2ex6iitc7y7jgzt7doqnvg74yna4sbe
3672983
3672951
2026-09-16T17:59:02Z
Ranveig
39
3672983
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''ARKITEKTUR''''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 2023.<ref>{{Cite journal|date=2026-05-11|title=Arkitektur|url=https://arkitektur.no/om-oss/|journal=Arkitektur|language=no}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 2023]]
t7xv76usb7bo760wbfo66yterbeehjr
AstmaAllergi
0
434094
3672952
2026-09-16T15:38:08Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''''AstmaAllergi''''' er eit norsk tidsskrift.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/astmaallergi</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]]»
3672952
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''AstmaAllergi''''' er eit norsk tidsskrift.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/astmaallergi</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
d82x5mecl8gudjegsru80zau2rpkgm3
3672984
3672952
2026-09-16T18:03:48Z
Ranveig
39
Flikk
3672984
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''AstmaAllergi''''' er eit norsk tidsskrift.<ref>{{Citation|title=AstmaAllergi – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/astmaallergi/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
* {{offisiell nettstad}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
0yyzjin91i9svvk7xpwaxvwgyft0l95
Audiografen
0
434095
3672953
2026-09-16T15:39:55Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''''Audiografen''''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 1970.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/audiografen</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 1970]]»
3672953
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Audiografen''''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 1970.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/audiografen</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1970]]
72tpevcu4qy8iluellq82onvem28t4e
3672985
3672953
2026-09-16T18:05:02Z
Ranveig
39
Flikk
3672985
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''''Audiografen''''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 1970.<ref>{{Citation|title=Audiografen – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/audiografen/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
*[https://www.delta.no/yrke/audiografforbundet/fagbladet-audiografen Tidlegare utgåver av Audiografen] ved delta.no
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1970]]
l3mvlmn0s1y7pem53q9k6psxty4sgdr
Avfallsbransjen.no
0
434096
3672954
2026-09-16T15:51:16Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Avfallsbransjen.no''' er ei norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/avfallsbransjen-no</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]]»
3672954
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Avfallsbransjen.no''' er ei norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/avfallsbransjen-no</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
7a00xke821jv238v4uw9blmv19jwppz
3672973
3672954
2026-09-16T17:00:39Z
Ranveig
39
Fmt.
3672973
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Avfallsbransjen.no''' er ei norsk nettavis.<ref>{{Citation|title=Avfallsbransjen.no – Fagpressen Data|url=https://data.fagpressen.no/magasin_2026/avfallsbransjen-no/|website=data.fagpressen.no|accessdate=2026-09-16}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
* {{offisiell nettstad}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
bd7b9r84f4vak6wmn9a6iplvwxxh2w0
Appell
0
434097
3672958
2026-09-16T16:08:40Z
Ranveig
39
Ranveig flytte sida [[Appell]] til [[Tidsskriftet Appell]]: Fleirtydig
3672958
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Tidsskriftet Appell]]
m4in6wgboekx5viw4rs2304nevyx8ih
3672988
3672958
2026-09-16T18:40:33Z
Ranveig
39
Fleirtyding frå no:
3672988
wikitext
text/x-wiki
'''Appell''' kan visa til:
* Ein type [[tale]]
* [[Appelldomstol]], appellrett
* [[Appell til konsekvens]], [[tankefeil]] (feilslutning) der ein argumenterer for ei sanning eller usanning ved å visa til positive eller negative konsekvensar.
* [[Appell til makt]], spesialtilfelle av appell til konsekvens
* [[Appellere til autoritet|Appell til autoritet]], tankefeil
* [[Tidsskriftet Appell]]
{{fleirtyding}}
njlgfnbd3l0hi3bto29qrmfdvd1gnub
Potosí
0
434098
3673005
2026-09-17T05:42:14Z
Roarjo
183
Gruveby, hovudstaden og den mest folkerike byen i [[Potosí-departementet|departementet med same namn]]
3673005
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by
|bilet_horisont = Potosí..jpg
|bilet_flagg = PotosiBandera.svg
|bilet_byvåpen = Third_Coat_of_Arms_of_Potosi.svg
|kart= Mapa_de_localización_Potosí.svg
|karttekst = Plassering av kommunen innanfor Potosí-departementet
|areal = 118.218
|språk=[[spansk]]
|underinndeling_type=Land<br />Region
|underinndeling_namn=[[Bolivia]]<br />[[Potosí-departementet]]
}}
'''Potosí''' er ein by i sørvestlege [[Bolivia]], hovudstaden og den mest folkerike byen i [[Potosí-departementet|departementet med same namn]]. Byen blei tidleg eit av dei viktigaste gruvesentera i kolonitida etter grunnlegginga i 1545. Han ligg ved foten av det legendariske fjellet kalla Cerro Rico ([[quechua]]: ''Sumaq Orqo''), som husa den største [[sølv]]gruva i verda frå midten av 1500-talet til midten av 1600-talet. Gruveverksemda forvandla Potosí til eit av dei mest velståande og folkerike bysentera på 1500- og 1600-talet, og finansierte til og med økonomien til det spanske imperiet og verdsøkonomien.
Kulturelt blomstra byen med bygginga av kyrkjer, kloster, palass og koloniale hus, noko som speglar både den økonomiske makta og den religiøse innverknaden på den tida. Denne arven, saman med gruvehistoria, førte til at Potosí vart erklært ein [[verdsarv]]stad av [[UNESCO]] i 1987,<ref name=unesco/> den første i Bolivia.
I dag er Potosí framleis eit viktig gruvesenter og gruvedrifta etter sølv og andre metall har stor økonomisk betydning for byen og for departementet. Byen er i vekst og er kjend for den godt bevarte koloniale arkitekturen og den uvanlege geografiske plasseringa som ein av dei høgastliggjande byane i verda, 4067 [[moh.]]
Potosí har eit kaldt høglandsklima, med ein lang tørr periode og ei kort, men intens regntid.
== Geografi ==
{{wide image|Potosi Décembre 2007 - Panorama 4.jpg|1800px|Potosí med Cerro Rico i bakgrunnen}}
=== Geologi ===
Cerro Rico de Potosí ligg i det bolivianske [[tinn]]beltet og er den største sølvførekomsten i verda. Gruvedrifta i fjellet har gått føre seg sidan 1500-talet, og fram til 1996 var det utvunne opptil 60 000 tonn malm. Det er rekna med at det framleis finst store mengder sølv i gruvene. Potosí blei den nest største byen og staden for det første myntverket i Amerika. I 1891 førte låge sølvprisar til at gruvedrifta blei lagt om til [[tinn]], som blei utvunne fram til 1985. På høgda av produksjonen på 1500- og 1600-talet inneheldt malmen opptil 40 % sølv.
Malmførekomstane finst i årer i ein [[dacitt]]isk vulkansk kuppel. Fjellet er gjennombora av eit tett nettverk av underjordiske gruvegangar som strekkjer seg frå toppen og ned til 1150 m djupn. Den kjegleforma fjelltoppen har eit raudbrunt lag av jernoksid og kvarts, medan området nedanfor består av gråblått omdanna dacitt og mange fyllplassar frå gruvedrifta.
Berggrunnen består av [[ordovicium|ordovikiske]] [[klastisk]]e [[sediment]], med [[fyllitt]] og innslag av [[sandstein]]. For om lag 13,8 millionar år sidan blei den vulkanske kuppelen danna ved at magma trengde opp til overflata. Under den eksplosive prosessen blei [[breksje]] danna då dacittisk magma som steig opp, reagerte med grunnvatn og utløyste eit [[freatisk utbrot]]. Trykkavlastinga førte til danninga av [[tuffring]]en over breksjen. Magma trengde deretter utover frå ein [[Gang i geologi|gang]] og danna ein vulkansk kuppel over tuffringen. Dacittkuppelen er om lag 1700 m × 1200 m ved overflata og smalnar ned til ein om lag 100 m brei gang på det djupaste. Kort tid etter oppstod [[hydrotermal sirkulasjon]] og [[oppsprekking]], som endra dacitten og førte til avsetjing av malmmineral og [[Gangart i gruver|mineral i gangarten]] i årene.
=== Klima ===
Potosí har eit kaldt subtropisk høglandsklima ([[Köppen si klimaklassifisering|Köppen]]: Cwc). Somrane er kjølige og våte, og temperaturen på dagtid kjem sjeldan over 20 °C. Om vinteren er dagane kjøligare og nettene mykje kaldare, med ein gjennomsnittstemperatur på −4 °C. Dei låge temperaturane om vinteren kjem av det svært store nedbørsunderskotet i vintermånadene. Den påfølgjande tørrleiken fører til større døgnvariasjon i temperatur.
==Kjelder==
{{reflist|refs=
<ref name=unesco>{{Kjelde www |tittel=City of Potosí |utgjevar=UNESCO |vitja=17. september 2026 |url=https://whc.unesco.org/en/list/420 }}</ref>
}}
{{Kjelder manglar|dato=2026}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:es:Potosí|Potosí]]» frå {{Wikipedia-utgåve|es}} og «[[:en:Potosí|Potosí]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. september 2026''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Bolivia]]
[[Kategori:Potosí-departementet]]
bvhif77pn07tbb2xhnv3m1i7umory0j
3673017
3673005
2026-09-17T06:33:47Z
Ranveig
39
3673017
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by
|bilet_horisont = Potosí.jpg
|bilet_flagg = PotosiBandera.svg
|bilet_byvåpen = Third_Coat_of_Arms_of_Potosi.svg
|kart= Mapa_de_localización_Potosí.svg
|karttekst = Plassering av kommunen innanfor Potosí-departementet
|areal = 118.218
|språk=[[spansk]]
|underinndeling_type=Land<br />Region
|underinndeling_namn=[[Bolivia]]<br />[[Potosí-departementet]]
}}
'''Potosí''' er ein by i sørvestlege [[Bolivia]], hovudstaden og den mest folkerike byen i [[Potosí-departementet|departementet med same namn]]. Byen blei tidleg eit av dei viktigaste gruvesentera i kolonitida etter grunnlegginga i 1545. Han ligg ved foten av det legendariske fjellet kalla Cerro Rico ([[quechua]]: ''Sumaq Orqo''), som husa den største [[sølv]]gruva i verda frå midten av 1500-talet til midten av 1600-talet. Gruveverksemda forvandla Potosí til eit av dei mest velståande og folkerike bysentera på 1500- og 1600-talet, og finansierte til og med økonomien til det spanske imperiet og verdsøkonomien.
Kulturelt blomstra byen med bygginga av kyrkjer, kloster, palass og koloniale hus, noko som speglar både den økonomiske makta og den religiøse innverknaden på den tida. Denne arven, saman med gruvehistoria, førte til at Potosí vart erklært ein [[verdsarv]]stad av [[UNESCO]] i 1987,<ref name=unesco/> den første i Bolivia.
I dag er Potosí framleis eit viktig gruvesenter og gruvedrifta etter sølv og andre metall har stor økonomisk betydning for byen og for departementet. Byen er i vekst og er kjend for den godt bevarte koloniale arkitekturen og den uvanlege geografiske plasseringa som ein av dei høgastliggjande byane i verda, 4067 [[moh.]]
Potosí har eit kaldt høglandsklima, med ein lang tørr periode og ei kort, men intens regntid.
== Geografi ==
{{wide image|Potosi Décembre 2007 - Panorama 4.jpg|1800px|Potosí med Cerro Rico i bakgrunnen}}
=== Geologi ===
Cerro Rico de Potosí ligg i det bolivianske [[tinn]]beltet og er den største sølvførekomsten i verda. Gruvedrifta i fjellet har gått føre seg sidan 1500-talet, og fram til 1996 var det utvunne opptil 60 000 tonn malm. Det er rekna med at det framleis finst store mengder sølv i gruvene. Potosí blei den nest største byen og staden for det første myntverket i Amerika. I 1891 førte låge sølvprisar til at gruvedrifta blei lagt om til [[tinn]], som blei utvunne fram til 1985. På høgda av produksjonen på 1500- og 1600-talet inneheldt malmen opptil 40 % sølv.
Malmførekomstane finst i årer i ein [[dacitt]]isk vulkansk kuppel. Fjellet er gjennombora av eit tett nettverk av underjordiske gruvegangar som strekkjer seg frå toppen og ned til 1150 m djupn. Den kjegleforma fjelltoppen har eit raudbrunt lag av jernoksid og kvarts, medan området nedanfor består av gråblått omdanna dacitt og mange fyllplassar frå gruvedrifta.
Berggrunnen består av [[ordovicium|ordovikiske]] [[klastisk]]e [[sediment]], med [[fyllitt]] og innslag av [[sandstein]]. For om lag 13,8 millionar år sidan blei den vulkanske kuppelen danna ved at magma trengde opp til overflata. Under den eksplosive prosessen blei [[breksje]] danna då dacittisk magma som steig opp, reagerte med grunnvatn og utløyste eit [[freatisk utbrot]]. Trykkavlastinga førte til danninga av [[tuffring]]en over breksjen. Magma trengde deretter utover frå ein [[Gang i geologi|gang]] og danna ein vulkansk kuppel over tuffringen. Dacittkuppelen er om lag 1700 m × 1200 m ved overflata og smalnar ned til ein om lag 100 m brei gang på det djupaste. Kort tid etter oppstod [[hydrotermal sirkulasjon]] og [[oppsprekking]], som endra dacitten og førte til avsetjing av malmmineral og [[Gangart i gruver|mineral i gangarten]] i årene.
=== Klima ===
Potosí har eit kaldt subtropisk høglandsklima ([[Köppen si klimaklassifisering|Köppen]]: Cwc). Somrane er kjølige og våte, og temperaturen på dagtid kjem sjeldan over 20 °C. Om vinteren er dagane kjøligare og nettene mykje kaldare, med ein gjennomsnittstemperatur på −4 °C. Dei låge temperaturane om vinteren kjem av det svært store nedbørsunderskotet i vintermånadene. Den påfølgjande tørrleiken fører til større døgnvariasjon i temperatur.
==Kjelder==
{{reflist|refs=
<ref name=unesco>{{Kjelde www |tittel=City of Potosí |utgjevar=UNESCO |vitja=17. september 2026 |url=https://whc.unesco.org/en/list/420 }}</ref>
}}
{{Kjelder manglar|dato=2026}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:es:Potosí|Potosí]]» frå {{Wikipedia-utgåve|es}} og «[[:en:Potosí|Potosí]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. september 2026''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Bolivia]]
[[Kategori:Potosí-departementet]]
3b3xh11lf7iu6p2wwzci2u92t86qgrs
Fritz Reuter
0
434099
3673006
2026-09-17T06:14:21Z
Migne
2086
Oppretta sida med «[[Fil:Fritz Reuter Porträt und faksimilierte Unterschrift.jpg|mini|]] '''Heinrich Ludwig Christian Friedrich Reuter''', kjend som '''Fritz Reuter''', ({{levde|7. november|1810|12. juli|1874|Reuter}}) var ein tysk poet og forfattar som skreiv på lågtysk. Saman med Klaus Groth vert han rekna som grunnleggjar av nyare lågtysk litteratur. Reuter studerte jus i [[Rostock]] og [[Jena]]. Begge stadene engasjerte han seg i dei nasjonalliberale studentforeini…»
3673006
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Fritz Reuter Porträt und faksimilierte Unterschrift.jpg|mini|]]
'''Heinrich Ludwig Christian Friedrich Reuter''', kjend som '''Fritz Reuter''', ({{levde|7. november|1810|12. juli|1874|Reuter}}) var ein tysk poet og forfattar som skreiv på lågtysk. Saman med Klaus Groth vert han rekna som grunnleggjar av nyare lågtysk litteratur.
Reuter studerte jus i [[Rostock]] og [[Jena]]. Begge stadene engasjerte han seg i dei nasjonalliberale studentforeiningane. I 1833 vart han arrestert og dømt til døden for landssvik. Straffa vart gjort om til fengsel. Han fekk amnesti og slapp fri i 1840 då [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|Fredrik Vilhelm IV]] kom på trona.
Reuter fekk sitt gjennombrot som litterat med Läuschen und Riemels, ei samling forteljingar og dikt som kom ut på lågtysk i 1853. Særleg kjend er han for sine romanar, lagt til Mecklenburg der han skildrar eigne opplevingar og folkelivet. Fleire av bøkene hans var svært populære, fire av dei kom på norsk, alle i ulike omsetjingar frå 1878 til 1929. [[Severin Eskeland]] omsette Ut mine Stromtid til [[nynorsk]] Bygdaliv (1910-12).
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Fritz Reuter|Fritz Reuter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. september 2026.''
{{refslutt}}
ild6e0oaq0izsecoi78y8owvtijadx5
3673007
3673006
2026-09-17T06:14:37Z
Migne
2086
la til [[Kategori:Tyske forfattarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
3673007
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Fritz Reuter Porträt und faksimilierte Unterschrift.jpg|mini|]]
'''Heinrich Ludwig Christian Friedrich Reuter''', kjend som '''Fritz Reuter''', ({{levde|7. november|1810|12. juli|1874|Reuter}}) var ein tysk poet og forfattar som skreiv på lågtysk. Saman med Klaus Groth vert han rekna som grunnleggjar av nyare lågtysk litteratur.
Reuter studerte jus i [[Rostock]] og [[Jena]]. Begge stadene engasjerte han seg i dei nasjonalliberale studentforeiningane. I 1833 vart han arrestert og dømt til døden for landssvik. Straffa vart gjort om til fengsel. Han fekk amnesti og slapp fri i 1840 då [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|Fredrik Vilhelm IV]] kom på trona.
Reuter fekk sitt gjennombrot som litterat med Läuschen und Riemels, ei samling forteljingar og dikt som kom ut på lågtysk i 1853. Særleg kjend er han for sine romanar, lagt til Mecklenburg der han skildrar eigne opplevingar og folkelivet. Fleire av bøkene hans var svært populære, fire av dei kom på norsk, alle i ulike omsetjingar frå 1878 til 1929. [[Severin Eskeland]] omsette Ut mine Stromtid til [[nynorsk]] Bygdaliv (1910-12).
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Fritz Reuter|Fritz Reuter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. september 2026.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Tyske forfattarar]]
l16iwdulmzu9rmrarvei7434a1ol0vh
3673008
3673007
2026-09-17T06:15:26Z
Migne
2086
3673008
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Fritz Reuter Porträt und faksimilierte Unterschrift.jpg|mini|]]
'''Heinrich Ludwig Christian Friedrich Reuter''', kjend som '''Fritz Reuter''', ({{levde|7. november|1810|12. juli|1874|Reuter}}) var ein tysk poet og forfattar som skreiv på lågtysk. Saman med Klaus Groth vert han rekna som grunnleggjar av nyare lågtysk litteratur.
Reuter studerte jus i [[Rostock]] og [[Jena]]. Begge stadene engasjerte han seg i dei nasjonalliberale studentforeiningane. I 1833 vart han arrestert og dømt til døden for landssvik. Straffa vart gjort om til fengsel. Han fekk amnesti og slapp fri i 1840 då [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|Fredrik Vilhelm IV]] kom på trona.
Reuter fekk sitt gjennombrot som litterat med ''Läuschen und Riemels'', ei samling forteljingar og dikt som kom ut på lågtysk i 1853. Særleg kjend er han for sine romanar, lagt til Mecklenburg der han skildrar eigne opplevingar og folkelivet. Fleire av bøkene hans var svært populære, fire av dei kom på norsk, alle i ulike omsetjingar frå 1878 til 1929. [[Severin Eskeland]] omsette ''Ut mine Stromtid'' til [[nynorsk]] ''Bygdaliv'' (1910-12).
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Fritz Reuter|Fritz Reuter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. september 2026.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Tyske forfattarar]]
1s2a39a9n34dszvga3cm3z79rt3r78n
3673009
3673008
2026-09-17T06:28:27Z
Ranveig
39
Flikk
3673009
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks forfattar}}
'''Heinrich Ludwig Christian Friedrich Reuter''', kjend som '''Fritz Reuter''', ({{datoar}}) var ein tysk poet og forfattar som skreiv på lågtysk. Saman med [[Klaus Groth]] vert han rekna som grunnleggjar av nyare lågtysk litteratur.
Reuter studerte jus i [[Rostock]] og [[Jena]]. Begge stadene engasjerte han seg i dei nasjonalliberale studentforeiningane. I 1833 vart han arrestert og dømt til døden for landssvik. Straffa vart gjort om til fengsel. Han fekk amnesti og slapp fri i 1840 då [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|Fredrik Vilhelm IV]] kom på trona.
Reuter fekk sitt gjennombrot som litterat med ''Läuschen und Riemels'', ei samling forteljingar og dikt som kom ut på [[lågtysk]] i 1853. Særleg kjend er han for sine romanar, lagt til Mecklenburg der han skildrar eigne opplevingar og folkelivet. Fleire av bøkene hans var svært populære, fire av dei kom på norsk, alle i ulike omsetjingar frå 1878 til 1929. [[Severin Eskeland]] omsette ''Ut mine Stromtid'' til [[nynorsk]] ''Bygdaliv'' (1910-12).
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Fritz Reuter|Fritz Reuter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. september 2026.''
{{refslutt}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Tyske forfattarar]]
[[Kategori:Forfattarar frå 1800-talet]]
[[Kategori:Plattysk]]
6r1py3w4otibsyxpe7s4z5ph1yf47zd
Fjellhammer Idrettslag
0
434100
3673011
2026-09-17T06:30:52Z
Migne
2086
Oppretta sida med «'''Fjellhammer Idrettslag''' er eit idrettslag heimehøyrande i bydelen Fjellhamar i [[Lørenskog kommune]], stifta 22. oktober 1931. Laget er i dag ein rein handballklubb som spelar heimekampane i Fjellhammer Arena. Fjellhammer-laga spelar i grøne drakter. Seniorlaga for både kar og kvinne har dei siste femti åra delteke i toppserien i fleire titals sesongar, men oftare spelt på nivå 2. Karane spelar i 2026 i eliteserien, medan kvinnene sist rykte ned frå elite…»
3673011
wikitext
text/x-wiki
'''Fjellhammer Idrettslag''' er eit idrettslag heimehøyrande i bydelen Fjellhamar i [[Lørenskog kommune]], stifta 22. oktober 1931. Laget er i dag ein rein handballklubb som spelar heimekampane i Fjellhammer Arena. Fjellhammer-laga spelar i grøne drakter.
Seniorlaga for både kar og kvinne har dei siste femti åra delteke i toppserien i fleire titals sesongar, men oftare spelt på nivå 2. Karane spelar i 2026 i eliteserien, medan kvinnene sist rykte ned frå eliteserien i 2008.
Karane i Fjellhammer sikra seg konepokalen i noregsmeisterskapen 1977, 1978/79 og 1981. Beste serieplassering er andreplassen i 1983/84-sesongen. [[Sten Osther]], [[Geir Haugstveit]], [[Kåre Ohrvik]], [[Kent Robin Tønnesen]], [[Camilla Carstens]], [[Tine Kristiansen]] og [[Stine Oftedal]] er spelarar med fortid i Fjellhammer.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fjellhammer IL|Fjellhammer IL]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. september 2026.''
{{refslutt}}
koi3lv894ucaaeh40j7nfwpsa09ptzo
3673012
3673011
2026-09-17T06:31:16Z
Migne
2086
la til [[Kategori:Idrettslag i Akershus]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
3673012
wikitext
text/x-wiki
'''Fjellhammer Idrettslag''' er eit idrettslag heimehøyrande i bydelen Fjellhamar i [[Lørenskog kommune]], stifta 22. oktober 1931. Laget er i dag ein rein handballklubb som spelar heimekampane i Fjellhammer Arena. Fjellhammer-laga spelar i grøne drakter.
Seniorlaga for både kar og kvinne har dei siste femti åra delteke i toppserien i fleire titals sesongar, men oftare spelt på nivå 2. Karane spelar i 2026 i eliteserien, medan kvinnene sist rykte ned frå eliteserien i 2008.
Karane i Fjellhammer sikra seg konepokalen i noregsmeisterskapen 1977, 1978/79 og 1981. Beste serieplassering er andreplassen i 1983/84-sesongen. [[Sten Osther]], [[Geir Haugstveit]], [[Kåre Ohrvik]], [[Kent Robin Tønnesen]], [[Camilla Carstens]], [[Tine Kristiansen]] og [[Stine Oftedal]] er spelarar med fortid i Fjellhammer.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fjellhammer IL|Fjellhammer IL]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. september 2026.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Idrettslag i Akershus]]
75s98148q97i857rik41pj70evip1m5
3673013
3673012
2026-09-17T06:31:32Z
Migne
2086
la til [[Kategori:Idrettslag i Lørenskog]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
3673013
wikitext
text/x-wiki
'''Fjellhammer Idrettslag''' er eit idrettslag heimehøyrande i bydelen Fjellhamar i [[Lørenskog kommune]], stifta 22. oktober 1931. Laget er i dag ein rein handballklubb som spelar heimekampane i Fjellhammer Arena. Fjellhammer-laga spelar i grøne drakter.
Seniorlaga for både kar og kvinne har dei siste femti åra delteke i toppserien i fleire titals sesongar, men oftare spelt på nivå 2. Karane spelar i 2026 i eliteserien, medan kvinnene sist rykte ned frå eliteserien i 2008.
Karane i Fjellhammer sikra seg konepokalen i noregsmeisterskapen 1977, 1978/79 og 1981. Beste serieplassering er andreplassen i 1983/84-sesongen. [[Sten Osther]], [[Geir Haugstveit]], [[Kåre Ohrvik]], [[Kent Robin Tønnesen]], [[Camilla Carstens]], [[Tine Kristiansen]] og [[Stine Oftedal]] er spelarar med fortid i Fjellhammer.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fjellhammer IL|Fjellhammer IL]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. september 2026.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Idrettslag i Akershus]]
[[Kategori:Idrettslag i Lørenskog]]
9kmlrcsg4uhogh8m99vhulh0sntdtnm
3673020
3673013
2026-09-17T06:36:58Z
Migne
2086
Migne flytte sida [[Fjellhammer IL]] til [[Fjellhammer Idrettslag]]
3673013
wikitext
text/x-wiki
'''Fjellhammer Idrettslag''' er eit idrettslag heimehøyrande i bydelen Fjellhamar i [[Lørenskog kommune]], stifta 22. oktober 1931. Laget er i dag ein rein handballklubb som spelar heimekampane i Fjellhammer Arena. Fjellhammer-laga spelar i grøne drakter.
Seniorlaga for både kar og kvinne har dei siste femti åra delteke i toppserien i fleire titals sesongar, men oftare spelt på nivå 2. Karane spelar i 2026 i eliteserien, medan kvinnene sist rykte ned frå eliteserien i 2008.
Karane i Fjellhammer sikra seg konepokalen i noregsmeisterskapen 1977, 1978/79 og 1981. Beste serieplassering er andreplassen i 1983/84-sesongen. [[Sten Osther]], [[Geir Haugstveit]], [[Kåre Ohrvik]], [[Kent Robin Tønnesen]], [[Camilla Carstens]], [[Tine Kristiansen]] og [[Stine Oftedal]] er spelarar med fortid i Fjellhammer.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fjellhammer IL|Fjellhammer IL]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. september 2026.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Idrettslag i Akershus]]
[[Kategori:Idrettslag i Lørenskog]]
9kmlrcsg4uhogh8m99vhulh0sntdtnm
3673038
3673020
2026-09-17T07:43:02Z
Ranveig
39
Flikk
3673038
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks idrettslag}}
'''Fjellhammer Idrettslag''' er eit norsk idrettslag heimehøyrande i bydelen Fjellhamar i [[Lørenskog kommune]], stifta 22. oktober 1931. Laget er i dag ein rein handballklubb som spelar heimekampane i Fjellhammer Arena. Fjellhammer-laga spelar i grøne drakter.
Seniorlaga for både kar og kvinne har dei siste femti åra delteke i toppserien i fleire titals sesongar, men oftare spelt på nivå 2. Karane spelar i 2026 i eliteserien, medan kvinnene sist rykte ned frå eliteserien i 2008.
Karane i Fjellhammer sikra seg konepokalen i noregsmeisterskapen 1977, 1978/79 og 1981. Beste serieplassering er andreplassen i 1983/84-sesongen. [[Sten Osther]], [[Geir Haugstveit]], [[Kåre Ohrvik]], [[Kent Robin Tønnesen]], [[Camilla Carstens]], [[Tine Kristiansen]] og [[Stine Oftedal]] er spelarar med fortid i Fjellhammer.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fjellhammer Idrettslag|Fjellhammer Idrettslag]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. september 2026.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
*{{offisiell nettstad}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Idrettslag i Akershus]]
[[Kategori:Idrettslag i Lørenskog]]
[[Kategori:Skipingar i 1931]]
duv4sbg301rle8gh30vlzmjl5r74uoe
Fjellhammer IL
0
434101
3673021
2026-09-17T06:36:58Z
Migne
2086
Migne flytte sida [[Fjellhammer IL]] til [[Fjellhammer Idrettslag]]
3673021
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Fjellhammer Idrettslag]]
gix4v66t74e4pk8n5mnvv4e3xt334ah
Brandval Idrettslag
0
434102
3673025
2026-09-17T07:10:50Z
Migne
2086
Oppretta sida med «'''Brandval Idrettslag''' er eit idrettslag heimehøyrande i bygdelaget [[Brandval]] i [[Kongsvinger kommune]], stifta 26. september 1940. Idrettslaget er aktivt i fotball, handball, langrenn og sykling. Kvinnelaget til Brandval IL vann kongepokalen i 1969 og 1972. I 1970 vart laget seriemeister, seinare i 1970-åra enda Brandval fem sesongar på andreplass i serien, alltid bakom [[IL Vestar]]. [[Sigrid Halvorsen]], [[Lille Storberg]] og [[Tone Kluge]] var spelarar so…»
3673025
wikitext
text/x-wiki
'''Brandval Idrettslag''' er eit idrettslag heimehøyrande i bygdelaget [[Brandval]] i [[Kongsvinger kommune]], stifta 26. september 1940. Idrettslaget er aktivt i fotball, handball, langrenn og sykling.
Kvinnelaget til Brandval IL vann kongepokalen i 1969 og 1972. I 1970 vart laget seriemeister, seinare i 1970-åra enda Brandval fem sesongar på andreplass i serien, alltid bakom [[IL Vestar]]. [[Sigrid Halvorsen]], [[Lille Storberg]] og [[Tone Kluge]] var spelarar som utmerka seg i denne perioden. Etter nedrykket frå 1. divisjon i 1983 makta ikkje Brandval å kome tilbake i toppen av norsk kvinnehandball.
Opphavleg hadde Brandval IL ei friidrettsgruppe. [[Sverre Strandli]], europameister i sleggjekasting i 1950, var medlem i Brandval IL til 1951. Han sikra idrettslaget fire NM-gull.
==Kjelder==
hnbtjww0g8vf0i5in1aepb60dshsc22
3673026
3673025
2026-09-17T07:11:30Z
Migne
2086
/* Kjelder */
3673026
wikitext
text/x-wiki
'''Brandval Idrettslag''' er eit idrettslag heimehøyrande i bygdelaget [[Brandval]] i [[Kongsvinger kommune]], stifta 26. september 1940. Idrettslaget er aktivt i fotball, handball, langrenn og sykling.
Kvinnelaget til Brandval IL vann kongepokalen i 1969 og 1972. I 1970 vart laget seriemeister, seinare i 1970-åra enda Brandval fem sesongar på andreplass i serien, alltid bakom [[IL Vestar]]. [[Sigrid Halvorsen]], [[Lille Storberg]] og [[Tone Kluge]] var spelarar som utmerka seg i denne perioden. Etter nedrykket frå 1. divisjon i 1983 makta ikkje Brandval å kome tilbake i toppen av norsk kvinnehandball.
Opphavleg hadde Brandval IL ei friidrettsgruppe. [[Sverre Strandli]], europameister i sleggjekasting i 1950, var medlem i Brandval IL til 1951. Han sikra idrettslaget fire NM-gull.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Brandval IL|Brandval IL]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 17. september 2026.''
{{refslutt}}
2esabskn2c8daxggkljm0be7dc97a1h
3673027
3673026
2026-09-17T07:12:54Z
Migne
2086
la til [[Kategori:Idrettslag i Kongsvinger]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
3673027
wikitext
text/x-wiki
'''Brandval Idrettslag''' er eit idrettslag heimehøyrande i bygdelaget [[Brandval]] i [[Kongsvinger kommune]], stifta 26. september 1940. Idrettslaget er aktivt i fotball, handball, langrenn og sykling.
Kvinnelaget til Brandval IL vann kongepokalen i 1969 og 1972. I 1970 vart laget seriemeister, seinare i 1970-åra enda Brandval fem sesongar på andreplass i serien, alltid bakom [[IL Vestar]]. [[Sigrid Halvorsen]], [[Lille Storberg]] og [[Tone Kluge]] var spelarar som utmerka seg i denne perioden. Etter nedrykket frå 1. divisjon i 1983 makta ikkje Brandval å kome tilbake i toppen av norsk kvinnehandball.
Opphavleg hadde Brandval IL ei friidrettsgruppe. [[Sverre Strandli]], europameister i sleggjekasting i 1950, var medlem i Brandval IL til 1951. Han sikra idrettslaget fire NM-gull.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Brandval IL|Brandval IL]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 17. september 2026.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Idrettslag i Kongsvinger]]
fisenzfk6sophdx2944tg7o0pstmby4
3673028
3673027
2026-09-17T07:13:07Z
Migne
2086
la til [[Kategori:Idrettslag i Innlandet]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
3673028
wikitext
text/x-wiki
'''Brandval Idrettslag''' er eit idrettslag heimehøyrande i bygdelaget [[Brandval]] i [[Kongsvinger kommune]], stifta 26. september 1940. Idrettslaget er aktivt i fotball, handball, langrenn og sykling.
Kvinnelaget til Brandval IL vann kongepokalen i 1969 og 1972. I 1970 vart laget seriemeister, seinare i 1970-åra enda Brandval fem sesongar på andreplass i serien, alltid bakom [[IL Vestar]]. [[Sigrid Halvorsen]], [[Lille Storberg]] og [[Tone Kluge]] var spelarar som utmerka seg i denne perioden. Etter nedrykket frå 1. divisjon i 1983 makta ikkje Brandval å kome tilbake i toppen av norsk kvinnehandball.
Opphavleg hadde Brandval IL ei friidrettsgruppe. [[Sverre Strandli]], europameister i sleggjekasting i 1950, var medlem i Brandval IL til 1951. Han sikra idrettslaget fire NM-gull.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Brandval IL|Brandval IL]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 17. september 2026.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Idrettslag i Kongsvinger]]
[[Kategori:Idrettslag i Innlandet]]
878whknvxyavhds61hyiqew8azvz7pt
3673029
3673028
2026-09-17T07:13:25Z
Migne
2086
3673029
wikitext
text/x-wiki
'''Brandval Idrettslag''' er eit idrettslag heimehøyrande i bygdelaget [[Brandval]] i [[Kongsvinger kommune]], stifta 26. september 1940. Idrettslaget er aktivt i fotball, handball, langrenn og sykling. Laga spelar i blå drakter.
Kvinnelaget til Brandval IL vann kongepokalen i 1969 og 1972. I 1970 vart laget seriemeister, seinare i 1970-åra enda Brandval fem sesongar på andreplass i serien, alltid bakom [[IL Vestar]]. [[Sigrid Halvorsen]], [[Lille Storberg]] og [[Tone Kluge]] var spelarar som utmerka seg i denne perioden. Etter nedrykket frå 1. divisjon i 1983 makta ikkje Brandval å kome tilbake i toppen av norsk kvinnehandball.
Opphavleg hadde Brandval IL ei friidrettsgruppe. [[Sverre Strandli]], europameister i sleggjekasting i 1950, var medlem i Brandval IL til 1951. Han sikra idrettslaget fire NM-gull.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Brandval IL|Brandval IL]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 17. september 2026.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Idrettslag i Kongsvinger]]
[[Kategori:Idrettslag i Innlandet]]
n3tvwd14v7akdc7z2a0rxojcgjhgsml
3673030
3673029
2026-09-17T07:14:53Z
Migne
2086
Migne flytte sida [[Brandval IL]] til [[Brandval Idrettslag]]
3673029
wikitext
text/x-wiki
'''Brandval Idrettslag''' er eit idrettslag heimehøyrande i bygdelaget [[Brandval]] i [[Kongsvinger kommune]], stifta 26. september 1940. Idrettslaget er aktivt i fotball, handball, langrenn og sykling. Laga spelar i blå drakter.
Kvinnelaget til Brandval IL vann kongepokalen i 1969 og 1972. I 1970 vart laget seriemeister, seinare i 1970-åra enda Brandval fem sesongar på andreplass i serien, alltid bakom [[IL Vestar]]. [[Sigrid Halvorsen]], [[Lille Storberg]] og [[Tone Kluge]] var spelarar som utmerka seg i denne perioden. Etter nedrykket frå 1. divisjon i 1983 makta ikkje Brandval å kome tilbake i toppen av norsk kvinnehandball.
Opphavleg hadde Brandval IL ei friidrettsgruppe. [[Sverre Strandli]], europameister i sleggjekasting i 1950, var medlem i Brandval IL til 1951. Han sikra idrettslaget fire NM-gull.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Brandval IL|Brandval IL]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 17. september 2026.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Idrettslag i Kongsvinger]]
[[Kategori:Idrettslag i Innlandet]]
n3tvwd14v7akdc7z2a0rxojcgjhgsml
3673039
3673030
2026-09-17T07:43:39Z
Ranveig
39
Malar, kat.
3673039
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks idrettslag}}
'''Brandval Idrettslag''' er eit norsk idrettslag heimehøyrande i bygdelaget [[Brandval]] i [[Kongsvinger kommune]], stifta 26. september 1940. Idrettslaget er aktivt i fotball, handball, langrenn og sykling. Laga spelar i blå drakter.
Kvinnelaget til Brandval IL vann kongepokalen i 1969 og 1972. I 1970 vart laget seriemeister, seinare i 1970-åra enda Brandval fem sesongar på andreplass i serien, alltid bakom [[IL Vestar]]. [[Sigrid Halvorsen]], [[Lille Storberg]] og [[Tone Kluge]] var spelarar som utmerka seg i denne perioden. Etter nedrykket frå 1. divisjon i 1983 makta ikkje Brandval å kome tilbake i toppen av norsk kvinnehandball.
Opphavleg hadde Brandval IL ei friidrettsgruppe. [[Sverre Strandli]], europameister i sleggjekasting i 1950, var medlem i Brandval IL til 1951. Han sikra idrettslaget fire NM-gull.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Brandval IL|Brandval IL]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 17. september 2026.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Idrettslag i Kongsvinger]]
[[Kategori:Idrettslag i Innlandet]]
[[Kategori:Skipingar i 1940]]
6rsdo33sgyxtb5mkplji8ef13pezaqf
Brandval IL
0
434103
3673031
2026-09-17T07:14:53Z
Migne
2086
Migne flytte sida [[Brandval IL]] til [[Brandval Idrettslag]]
3673031
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Brandval Idrettslag]]
8hjzqgbpgd3rubonwk7mwk0bsjuslcv
Byen Tarija
0
434104
3673048
2026-09-17T09:09:17Z
Roarjo
183
Hovudstaden i Tarija-departementet
3673048
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by
|bilet_horisont = Tarija.jpg
|bilet_flagg = Flag_of_Tarija.svg
|bilet_byvåpen = Escudo_de_Tarija.png
|kart= Mapa_de_localización_Potosí.svg
|karttekst = Plassering av kommunen innanfor Tarija-departementet
|areal = 118.218
|språk=[[spansk]]
|underinndeling_type=Land<br />Region
|underinndeling_namn=[[Bolivia]]<br />[[Tarija-departementet]]
}}
'''Tarija''', grunnlagd under namnet ''San Bernardo'' eller ''Villa de San Bernardo de la Frontera de Tarija'', er ein [[kommune]] og ein by sør i [[Bolivia]]. Byen er hovudstad og den mest folkerike byen i provinsen Cercado og i [[Tarija-departementet]]. Han har om lag 247 000 innbyggjarar. Byen ligg i dei lågtliggjande dalane ved elva Nuevo Guadalquivir, 1834 [[moh.]]
Byen Tarija er vertskap for ei rekkje festivalar og folkloristiske arrangement av stor nasjonal og internasjonal betydning. I byen finst fleire viktige nasjonalmonument, mellom anna [[kyrkje]]r, [[museum]] for [[paleontologi]] og [[arkeologi]] og eit nasjonalt [[astronomi]]sk [[observatorium]].
== Klima ==
Tarija har eit temperert klima, med ein gjennomsnittstemperatur på om lag 20 °C, men dei ulike årstidene er tydeleg markerte. Om vinteren, særleg i juli, fell temperaturen ofte under 9 °C, og det kan førekome uvanleg låge temperaturar for denne breiddegraden og høgda over havet. Den geografiske plasseringa, høgda over havet og klimaet legg til rette for dyrking av edle druesortar og dermed produksjon av kvalitetsvin.
Vintrane har vanlegvis behagelege temperaturar om dagen og kalde netter. I 1966 vart det registrert ein absolutt minimumstemperatur på −9,5 °C i byen, og 20. juli 2010 fall temperaturen til −9,2 °C, saman med lett snøfall. 25. juli 2019 kom det kraftigaste og mest intense snøfallet som er registrert i byen, basert på dei offisielle målingane som har vore førte sidan 1954.
Etter [[Köppen si klimaklassifisering]] kan klimaet i Tarija klassifiserast som eit varmt halvtørt klima (BSh/BSk), på grensa mot eit klima med tørre vintrar og milde somrar (Cwb).
{{Weather box
| location = Lufthamna i Tarija (høgd: 1,875 moh), 1981–2010 normalar; ekstremar 1962–notid)
| metric first = yes
| single line = yes
| width = auto
|Jan record high C = 36.5
|Feb record high C = 37.4
|Mar record high C = 37.5
|Apr record high C = 37.3
|May record high C = 36.2
|Jun record high C = 34.6
|Jul record high C = 36.0
|Aug record high C = 37.4
|Sep record high C = 39.5
|Oct record high C = 39.7
|Nov record high C = 37.8
|Dec record high C = 38.8
|year record high C = 39.7
|Jan high C = 27.1
|Feb high C = 26.6
|Mar high C = 26.6
|Apr high C = 25.9
|May high C = 24.8
|Jun high C = 24.4
|Jul high C = 23.9
|Aug high C = 25.6
|Sep high C = 26.1
|Oct high C = 27.5
|Nov high C = 27.4
|Dec high C = 27.5
|year high C = 26.1
|Jan mean C = 20.8
|Feb mean C = 20.3
|Mar mean C = 20.2
|Apr mean C = 18.6
|May mean C = 15.5
|Jun mean C = 13.6
|Jul mean C = 13.2
|Aug mean C = 15.4
|Sep mean C = 17.0
|Oct mean C = 19.7
|Nov mean C = 20.3
|Dec mean C = 21.0
|year mean C = 18.0
|Jan low C = 14.7
|Feb low C = 14.1
|Mar low C = 13.8
|Apr low C = 11.3
|May low C = 6.3
|Jun low C = 2.7
|Jul low C = 2.5
|Aug low C = 5.2
|Sep low C = 7.9
|Oct low C = 11.9
|Nov low C = 13.3
|Dec low C = 14.4
|year low C = 9.8
|Jan record low C = 6.0
|Feb record low C = 4.0
|Mar record low C = 5.0
|Apr record low C = -2.0
|May record low C = -3.0
|Jun record low C = -7.7
|Jul record low C = -9.2
|Aug record low C = -8.0
|Sep record low C = -4.2
|Oct record low C = 0.0
|Nov record low C = 3.0
|Dec record low C = 0.0
|year record low C = -9.2
|precipitation colour = green
|Jan precipitation mm = 130.2
|Feb precipitation mm = 100.4
|Mar precipitation mm = 90.3
|Apr precipitation mm = 16.1
|May precipitation mm = 1.7
|Jun precipitation mm = 0.2
|Jul precipitation mm = 0.3
|Aug precipitation mm = 1.9
|Sep precipitation mm = 7.0
|Oct precipitation mm = 37.1
|Nov precipitation mm = 73.2
|Dec precipitation mm = 125.9
|year precipitation mm = 584.3
|Jan precipitation days = 14.8
|Feb precipitation days = 12.5
|Mar precipitation days = 11.2
|Apr precipitation days = 4.0
|May precipitation days = 1.1
|Jun precipitation days = 0.3
|Jul precipitation days = 0.3
|Aug precipitation days = 0.9
|Sep precipitation days = 2.6
|Oct precipitation days = 6.8
|Nov precipitation days = 10.4
|Dec precipitation days = 12.8
|year precipitation days = 77.6
|Jan humidity = 67.1
|Feb humidity = 68.9
|Mar humidity = 68.6
|Apr humidity = 65.6
|May humidity = 58.9
|Jun humidity = 53.0
|Jul humidity = 51.9
|Aug humidity = 50.0
|Sep humidity = 50.8
|Oct humidity = 54.6
|Nov humidity = 59.6
|Dec humidity = 64.1
|year humidity = 66.2
|source 1 = Servicio Nacional de Meteorología e Hidrología de Bolivia<!-- <ref name="SENAMHI"/>-->
}}
==Kjelder==
{{reflist|refs=
<!-- fungerer ikkje <ref name="SENAMHI">{{cite web
| archiveurl = https://web.archive.org/web/20190921144951/http://senamhi.gob.bo/index.php/sismet
| archivedate = 21. september 2019
| url = http://senamhi.gob.bo/index.php/sismet
| title = Base de datos Sistema Meteorológico–SISMET
| publisher = Servicio Nacional de Meteorología e Hidrología de Bolivia
| language = español
| accessdate = 17. september 2026
}}</ref>-->
}}
{{Kjelder manglar|dato=2026}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:es:Tarija|Tarija]]» frå {{Wikipedia-utgåve|es}}, den 17. september 2026''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Bolivia]]
[[Kategori:Tarija-departementet]]
1tj0ssdc9rmm9gvewyfj4422k9inzlb
3673049
3673048
2026-09-17T09:12:51Z
Roarjo
183
3673049
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by
|bilet_horisont = Tarija.jpg
|bilet_flagg = Flag_of_Tarija.svg
|bilet_byvåpen = Escudo_de_Tarija.png
|kart= Mapa_de_localización_Potosí.svg
|karttekst = Plassering av kommunen innanfor Tarija-departementet
|areal =
|språk=[[spansk]]
|underinndeling_type=Land<br />Region
|underinndeling_namn=[[Bolivia]]<br />[[Tarija-departementet]]
}}
'''Tarija''', grunnlagd under namnet ''San Bernardo'' eller ''Villa de San Bernardo de la Frontera de Tarija'', er ein [[kommune]] og ein by sør i [[Bolivia]]. Byen er hovudstad og den mest folkerike byen i provinsen Cercado og i [[Tarija-departementet]]. Han har om lag 247 000 innbyggjarar. Byen ligg i dei lågtliggjande dalane ved elva Nuevo Guadalquivir, 1834 [[moh.]]
Byen Tarija er vertskap for ei rekkje festivalar og folkloristiske arrangement av stor nasjonal og internasjonal betydning. I byen finst fleire viktige nasjonalmonument, mellom anna [[kyrkje]]r, [[museum]] for [[paleontologi]] og [[arkeologi]] og eit nasjonalt [[astronomi]]sk [[observatorium]].
== Klima ==
Tarija har eit temperert klima, med ein gjennomsnittstemperatur på om lag 20 °C, men dei ulike årstidene er tydeleg markerte. Om vinteren, særleg i juli, fell temperaturen ofte under 9 °C, og det kan førekome uvanleg låge temperaturar for denne breiddegraden og høgda over havet. Den geografiske plasseringa, høgda over havet og klimaet legg til rette for dyrking av edle druesortar og dermed produksjon av kvalitetsvin.
Vintrane har vanlegvis behagelege temperaturar om dagen og kalde netter. I 1966 vart det registrert ein absolutt minimumstemperatur på −9,5 °C i byen, og 20. juli 2010 fall temperaturen til −9,2 °C, saman med lett snøfall. 25. juli 2019 kom det kraftigaste og mest intense snøfallet som er registrert i byen, basert på dei offisielle målingane som har vore førte sidan 1954.
Etter [[Köppen si klimaklassifisering]] kan klimaet i Tarija klassifiserast som eit varmt halvtørt klima (BSh/BSk), på grensa mot eit klima med tørre vintrar og milde somrar (Cwb).
{{Weather box
| location = Lufthamna i Tarija (høgd: 1,875 moh), 1981–2010 normalar; ekstremar 1962–notid)
| metric first = yes
| single line = yes
| width = auto
|Jan record high C = 36.5
|Feb record high C = 37.4
|Mar record high C = 37.5
|Apr record high C = 37.3
|May record high C = 36.2
|Jun record high C = 34.6
|Jul record high C = 36.0
|Aug record high C = 37.4
|Sep record high C = 39.5
|Oct record high C = 39.7
|Nov record high C = 37.8
|Dec record high C = 38.8
|year record high C = 39.7
|Jan high C = 27.1
|Feb high C = 26.6
|Mar high C = 26.6
|Apr high C = 25.9
|May high C = 24.8
|Jun high C = 24.4
|Jul high C = 23.9
|Aug high C = 25.6
|Sep high C = 26.1
|Oct high C = 27.5
|Nov high C = 27.4
|Dec high C = 27.5
|year high C = 26.1
|Jan mean C = 20.8
|Feb mean C = 20.3
|Mar mean C = 20.2
|Apr mean C = 18.6
|May mean C = 15.5
|Jun mean C = 13.6
|Jul mean C = 13.2
|Aug mean C = 15.4
|Sep mean C = 17.0
|Oct mean C = 19.7
|Nov mean C = 20.3
|Dec mean C = 21.0
|year mean C = 18.0
|Jan low C = 14.7
|Feb low C = 14.1
|Mar low C = 13.8
|Apr low C = 11.3
|May low C = 6.3
|Jun low C = 2.7
|Jul low C = 2.5
|Aug low C = 5.2
|Sep low C = 7.9
|Oct low C = 11.9
|Nov low C = 13.3
|Dec low C = 14.4
|year low C = 9.8
|Jan record low C = 6.0
|Feb record low C = 4.0
|Mar record low C = 5.0
|Apr record low C = -2.0
|May record low C = -3.0
|Jun record low C = -7.7
|Jul record low C = -9.2
|Aug record low C = -8.0
|Sep record low C = -4.2
|Oct record low C = 0.0
|Nov record low C = 3.0
|Dec record low C = 0.0
|year record low C = -9.2
|precipitation colour = green
|Jan precipitation mm = 130.2
|Feb precipitation mm = 100.4
|Mar precipitation mm = 90.3
|Apr precipitation mm = 16.1
|May precipitation mm = 1.7
|Jun precipitation mm = 0.2
|Jul precipitation mm = 0.3
|Aug precipitation mm = 1.9
|Sep precipitation mm = 7.0
|Oct precipitation mm = 37.1
|Nov precipitation mm = 73.2
|Dec precipitation mm = 125.9
|year precipitation mm = 584.3
|Jan precipitation days = 14.8
|Feb precipitation days = 12.5
|Mar precipitation days = 11.2
|Apr precipitation days = 4.0
|May precipitation days = 1.1
|Jun precipitation days = 0.3
|Jul precipitation days = 0.3
|Aug precipitation days = 0.9
|Sep precipitation days = 2.6
|Oct precipitation days = 6.8
|Nov precipitation days = 10.4
|Dec precipitation days = 12.8
|year precipitation days = 77.6
|Jan humidity = 67.1
|Feb humidity = 68.9
|Mar humidity = 68.6
|Apr humidity = 65.6
|May humidity = 58.9
|Jun humidity = 53.0
|Jul humidity = 51.9
|Aug humidity = 50.0
|Sep humidity = 50.8
|Oct humidity = 54.6
|Nov humidity = 59.6
|Dec humidity = 64.1
|year humidity = 66.2
|source 1 = Servicio Nacional de Meteorología e Hidrología de Bolivia<!-- <ref name="SENAMHI"/>-->
}}
==Kjelder==
{{reflist|refs=
<!-- fungerer ikkje <ref name="SENAMHI">{{cite web
| archiveurl = https://web.archive.org/web/20190921144951/http://senamhi.gob.bo/index.php/sismet
| archivedate = 21. september 2019
| url = http://senamhi.gob.bo/index.php/sismet
| title = Base de datos Sistema Meteorológico–SISMET
| publisher = Servicio Nacional de Meteorología e Hidrología de Bolivia
| language = español
| accessdate = 17. september 2026
}}</ref>-->
}}
{{Kjelder manglar|dato=2026}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:es:Tarija|Tarija]]» frå {{Wikipedia-utgåve|es}}, den 17. september 2026''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Bolivia]]
[[Kategori:Tarija-departementet]]
mk1vsy8xvvak5t9bo4phx7nrdknyiaz
Tiến quân ca
0
434105
3673053
2026-09-17T10:09:51Z
HerVal7752
105842
Omdirigerer til [[Tien Quan Ca]]
3673053
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Tien Quan Ca]]
8zbql8ibf494gwyazcgbq9qxbgb1hs9