Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.47.0-wmf.20 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon Undertekstar Undertekstdiskusjon Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 790 3673498 3631309 2026-09-20T09:43:33Z Johshh 122989 /* Bakgrunnsstoff */ 3673498 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsmann}} '''Karl Marx''' ({{levde|5. mai|1818|14. mars|1883|Marx, Karl}}) var ein [[Tyskland|tysk]] forfattar, intellektuell samfunnsgranskar, [[Filosofi|filosof]] og [[Politikk|politisk]] [[Økonomi|økonom]]. Han blir rekna som den mest framståande tenkjaren i [[arbeidarrørsla]] og var saman med [[Friedrich Engels]] opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teorien som blir kalla [[marxisme]]. Sjølv om Marx var oppteken av ei rekkje spørsmål, er han mest kjend for analysen og kritikken av den kapitalistiske økonomien og handsaminga av [[klassekamp]]en. Marxismen ligg til grunn for mykje av den [[Sosialisme|sosialistiske]] og [[Kommunisme|kommunistiske]] tankegangen. Marx var ein skarp kritikar av den [[Kapitalisme|kapitalistiske]] samfunnsordninga på [[1800-talet]]. Medan han levde var han ikkje like kjent som i dag; mange av verka hans blei heller ikkje utgjevne under levetida hans. Men kort tid etter at han døydde byrja tankane hans å få stor innverknad på ei større breidd av arbeidarrørsla i mange land. Bokverket [[Das Kapital]] blir rekna som det viktigaste verket hans. Ei viss tolking av [[marxisme]]n fekk stor innverknad på den politiske utviklinga, spesielt i [[Russland]]. [[Aust-Europa]], [[Kina]], arbeidarrørsla i den vestlege verda og delar av den tredje verda elles har òg late seg inspirera av det som blei oppfatta som marxisme. == Liv og virke == === Barndom === Karl Marx blei fødd i 1818 i den tyske byen [[Trier]], som då var i det [[Prøyssen|prøyssiske]] storhertugdømet Niederrhein. Han var den tredje i ei rekkje av sju barn av det velståande ekteparet Heinrich Marx (1777-1838) og Henrietta Marx (fødd Presborck, 1788-1863). Faren var advokat og stundom formann for advokatforeininga i byen. Han nedstamma frå ei lang rekkje av rabbinarar og forretningsmenn (opphavleg Marx Levi). [[Fil:Altstadt Trier.jpg|mini|left|Gamlebyen i Trier]] Trier, den eldste byen i Tyskland, var blitt ein av dei mest kosmopolitiske byane i Tyskland. Dette er bl.a. blitt forklart med reformer og impulsar frå den tida då Frankrike regjerte alt tysk land vest for Rhinen, frå [[1794]] til [[1814]]. Då var Trier (Trèves) departementshovudstad i det franske departementet Sarre. [[Fil:Trier BW 2011-09-22 18-02-16.JPG|mini|Allereie i 1819 flytta familien til dette huset i Trier, og her voks han opp.]] Landområda rundt Trier opplevde nedgangstider på grunn av fleire års feilslåtte vinavlingar. Ein fjerdedel av innbyggjarane overlevde på hjelp frå fattigkassen, og greve Henri dei Saint-Simons (1760-1825) og Charles Fouriers (1772-1837) sine sosialistiske teoriar fekk innpass. I 1816, eller kanskje i 1817, hadde faren konvertert frå [[jødedomen]] til luthersk [[kristendom]], og endra samtidig namn frå Hirschel Ha Levi til Heinrich Marx. Eigentleg tenderte livssynet til faren mot [[deisme]]n, og han kjende seg tiltrekt av opplysningstidspersonar som Voltaire (1694-1778) og Rousseau (1712-1778). Når han gjekk over til kristendomen, var det fordi det ikkje ville ha vore mogleg for han å fortsetja som justisråd dersom han fortsette å vere jøde. Dette embetet hadde han fått under napoleonstida, men i 1815 var Trier blitt [[Preussen|prøyssisk]]. No var Rhinlandet, som Trier ligg i, eit [[Katolisisme|katolskdominert]] område. Men lutherdomen (som tok opp i seg den reformerte [[kalvinisme]]n) var statskyrkje i Preussen og såleis den trusretninga i den prøyssiske forvaltinga som var å føretrekke, og det innebar klåre fordelar for han å høyra til denne statsberande konfesjonen. Katolikkar blei diskriminerte i Preussen og hadde ingen utsikter til tilsetjingar i embetsverket eller i ei rekkje andre stillingar avhengige av det offentlege. Kona hans Henrietta, ei kjøpmannsdotter, var òg av jødisk opphav. Ho òg gjekk noko seinare over til kristendomen. == Dåp == I 1824 blei òg barna konverterte, sidan kristen vedkjenning var ein føresetnad for ein karriere i det statlege embetsverket på den tida. Karl Marx blei døypt, med dåpsnamnet Karl Heinrich Mordechai Marx. Han fekk altså inga jødisk oppseding, men heller ikkje noka luthersk, i alle fall ikkje heimanfrå, der deismen var det dominerande livssynet. I staden voks han opp med ideala frå opplysningstida og fekk ei klassisk utdaning, både i heimen og på gymnaset. Han blei altså verken truande kristen eller truande jøde. == Skulegang == Marx blei undervist heime til han var 13 år gamal. Deretter studerte han ved det kongeleg-prøyssiske gymnaset i Trier frå 1830 til 1835 og tok abitur i ein alder av 17 år. Dette var eit av dei aller eldste gymnasa i Tyskland, og hadde fram til 1774 vore under leiing av jesuittane, før det i rask rekkjefølgje blei til eit kurfyrsteleg gymnas, eit fransk collège og så frå 1815 eit kongeleg prøyssisk. Læreplanen på tida til Marx var samansett lokalt, slik at den var prega av ei underleg blanding av lærestoff og undervisingsstil frå jesuittskulen. Den tida då Marx gjekk der prega liberale idear og påverknaden frå den franske revolusjonen samfunn og politisk tenking. På gymnaset blei han kjend med kullkameraten sin, den lågadelege Edgar Freiherr von Westphalen (1819-1890), som seinare skulle bli svogeren hans. Året etter han tok eksamen, forlova han seg med Edgars syster, Jenny Freiin von Westphalen (1814-1881), men heldt det hemmeleg. Ho skulle få ein stor påverknad på måten Karl Marx tenkte på. == Studentåra (1835-1841) == === Bonn (1835-1836) === Etter gymnastida byrja Marx i [[oktober]] 1835 ved universitet i [[Bonn]] for å studera [[rettsvitskap|jus]]. Han blei medlem av ei studentforeining for studentar frå Trier (Landsmannschaft der Treveraner), og fungerte ei stund som presidenten i foreininga. Mykje av verksemda foreininga dreiv med krinsa rundt gjesting i kneipene i byen. Dette gjekk ut over karakterane hans. Karl Marx ville likevel heller ha studert [[filosofi]] og [[litteratur]], men dette godtok ikkje faren hans som ikkje kunne førestilla seg at sonen kunne sikra seg sjølv eit godt nok livsutkome med ei slik utdaning. Dermed blei Karl det følgjande året tvinga av faren sin til å byte til det atskilleg meir seriøse og akademisk orienterte Friedrich-Wilhelms-universitetet i [[Berlin]]. === Berlin (1836-1841) === I Berlin vende Marx for alvor interessene sine mot filosofien, trass i dei føringane faren hans hadde gjeve. Til å byrja med var det [[dikt]]arkunsten som blei hovudinteressa hans. Han blei med i eit diktarforbund og skreiv dikt som han sende til sin «Jenny» og faren sin. Dikta og essaya han skreiv hadde tema som krinsa om livet; han nytta ein deistisk-teologisk terminologi som han hadde frå den liberale og deistiske orienterte faren sin. Eitt av dei blei kalla «Guddommen». Han sysselsette seg òg med filosofane [[Immanuel Kant]] (1724-1804) og Johann Gottlieb Fichte (1762-1814) sine tankar, men blei aller sterkast engasjert i den nyleg avlidne filosofen [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] (1770-1831) sin historiefilosofi og læra hans om dialektiske framsteg. Ved sida av interesserte han seg med naturvitskapane, gammal og moderne historie, kunsthistorie og estetikk. Påverknaden til filosofen Hegel hadde etter at han døydde berre vakse ved universiteta og den fekk ein dominerande posisjon innan det intellektuelle livet i Tyskland. I Preussen var ein versjon av hegelianismen på det næraste blitt ein statsberande filosofi. Det var i løpet av denne perioden at han blei begeistra for «Die Freien», ei gruppe unge filosofar og journalistar som henta inspirasjonen sin frå Hegel, men på ein annan måte enn den utgåva av hegeliansk filosofi som blei fremma av dei prøyssiske styresmaktene. Die Freien var eksponentar for ei rørsle han alt hadde stifta noko kjennskap til medan han studerte i Bonn. Ettertida gav dei nemninga unghegelianarar eller venstrehegelianarar. Det var ei samansett gruppe. Nokre av dei best kjende namna frå litteraturen og filosofien på 1800-talet var medlemer av denne diskusjonsgruppa, blant dei var personar som [[Bruno Bauer]] (1809-1882), [[Friedrich Engels]] (1820-1895), [[Ludwig Feuerbach]] (1804-1872), [[Arnold Ruge]] (1802-1880) og [[Max Stirner]] (1806-1856). Dei møttest gjerne til diskusjonar i ei Weinstube (vinkro) i Friedrichstraße i Berlin. Marx var i utkanten av krinsen; det var fleire av unghegelianarane han ikkje eingong trefte før seinare, om nokosinne. Det hegelianske «establishment» (som seinare skulle bli karakterisert som «gammal- eller høgrehegelianane) hadde kome til den konklusjon at dei historiske dialektiske utviklingsspranga som var del i den historisk-filosofiske teorien til Hegel var kome til sluttpunktet sitt i det prøyssiske samfunnet, med det effektive byråkratiet sitt, dei gode universiteta, industrialiseringa og låg arbeidsløyse. Men venstrehegelianarane såg for seg ytterlegare dialektiske endringar innan det prøyssiske samfunnet, som burde ta føre seg problemfelt som fattigdom, statleg sensur og diskriminering av ikkje-lutheranarar. Ludwig Feuerbach hadde ein klår innverknad på Marx kva gjaldt utviklinga hans frå deisme og mot ateisme. Feuerbach, som var fråteken lærestolen sin av dei prøyssiske styresmaktene alt i 1832 og nekta å venda attende til universitetet i [[1836]], byrja det sistnemnde året å retta kritikk mot teologien og utvikla eit materialistisk verdsbilete (i motsetning til den hegelianske idealismen). Marx blei òg i nokon grad påverka av Max Stirner, men det er faktisk ikkje heilt avklåra om dei to faktisk møttest - Stirner høyrde til ein eldre generasjon. Kor mykje Stirner i realiteten var influert av Hegel, er òg gjenstand for diskusjon. I alle fall var tenkinga hans nihilistisk, og det er klårt at Marx kjende til tankane hans frå skriftene hans. Sjølv om Stirner hadde få andre tilhengjarar blant kollegaene sine, var boka hans hovudårsaka til at Marx gjekk bort frå delar av det feuerbachianske synet. I staden utvikla han grunnkonseptet til det som han seinare formulerte som historisk materialisme. [[Fil:Epikur.jpg|mini|left|100px|Epikur (341–270 f.Kr.)]] === Doktor i filosofi, flytting til Trier (1841) === I 1841 promoverte Marx per post til doktor i filosofi ved universitetet i [[Jena]] med eit arbeid som samanlikna dei greske filosofane [[Demokrit]] og [[Epikur]] sine naturfilosofiar (Differenz der demokritischen und epikureischen Naturphilosophie). Eit moment var å drøfte dei to dei [[Ateisme|ateistiske]] filosofane sin aktualitet for utviklinga av ateistisk filosofi; Marx meinte at Epikur var viktigare, fordi i systemet hans med atomteorien sin var det rom for den fri viljen. At den fri viljen var viktig for Marx, blir også reflektert av at han ved ein seinare krossveg forkasta [[Carl Vogt]] (1815-1895) sine teoriar som gjekk ut på at mennesket og handlingane deira kunne tilbakeførast til komplekse biokjemiske prosessar. Sjølv om det økonomiske systemet Marx seinare skulle utvikle hadde sterke [[determinisme|deterministiske]] trekk, er det altså ikkje fullt så enkelt at Marx var gjennomført determinist. Han var ingen [[monisme|monist]]. Sjølv om han utvikla ein heilstøypt materialisme la han aldri heilt frå seg overtydinga si om verdien av den frie viljen eller avstanden han skapte til den biologiske determinismen til Vogt. Grunnen til at han promoverte i Jena, var at han var blitt åtvara om at ryktet hans som unghegeliansk radikalar ikkje ville gjere han godt i akademiske krinsar i Berlin. Han dediserte doktorgradsoppgåva til faren til kjærasten sin, [[Johann Ludwig von Westphalen]] (1770-1842). Som doktor rekna han med å få eit professorat ganske raskt. Men den prøyssiske regjeringa såg på han som ein leiande person blant dei opposisjonelle venstrehegelianarane, og nekta han – likesom Ludwig Feuerbach, Bruno Bauer og andre – ei vidare akademisk karriere. Marx reiste då til heimbyen sin, Trier. [[Fil:Rheinische-zeitung.gif|mini|''Rheinische Zeitung'']] == Journalistisk mellomspel (1842–1843, Bonn og Köln) == Før han kom til Trier, hadde Marx fått eit tilbod om å skrive for ei avis som var i ferd med å bli lansert i Köln. Det var eit tilbod som interesserte han. Då mentoren hans, Bruno Bauer, blei avsett frå Friedrich-Wilhelms-universitetet sitt filosofiske fakultet i 1842, oppgav Marx sjølv å få ei stilling innanfor filosofiundervisning til fordel for [[journalistikk]]en, og flytte til [[Bonn]], som ikkje ligg mange kilometerane sør for Köln. Den 5. mars skreiv han sin fyrste artikkel for den nye radikale kølneravisa ''[[Rheinische Zeitung|Rheinische Zeitung für Politik, Handel und Gewerbe]]''. Avisa, som blei stifta av liberale kølnarar, hadde utkome med sitt fyrste nummer den 1. januar 1842, oppfatta seg som fellesorgan for dei forskjellige opposisjonelle straumdraga frå monarkistiske liberale og til radikale demokratar. Bruno Bauer begynte òg å arbeide i redaksjonen. [[Fil:Friedrich_Engels-1840-cropped.jpg|left|mini|100px|Den unge [[Friedrich Engels]]]] Hausten 1842 flytte Marx frå Bonn til Köln, og den 15. oktober blei Marx redaktør i avisa. Frå då av blei ho enda meir radikalt opposisjonell. Ein av Marx sine viktigaste artiklar i Rheinische Zeitung var vigd til levekåra til vinbøndene i [[Mosel]]dalen. Den 16. november 1842 kom fabrikantsonen [[Friedrich Engels]] innom redaksjonen til avisa. Han var på veg til [[Manchester]] i England. Dette skulle bli det fyrste møtet mellom Marx og Engels.<ref>Francis Wheen: ''Karl Marx: A Life'', s. 75. Nokre stader kan ein lese at det var møtet i Paris i 1844 som var det fyrste, men det er altså ikkje heilt rett.</ref> Eit resultat av kontaktane til avisa med Engels blei ein serie artiklar om levekåra til den engelske arbeidarklassa. Faren til Engels var medeigar av ei bedrift der, og i 1842 hadde familien sendt han frå heimen deira i [[Bremen]] for å arbeide i firmaet. Engels skulle nytte opphaldet til å systematisk granske kåra til proletariatet i alt elendet. Den prøyssiske pressesensuren såg med særleg merksemd til Rheinische Zeitung, og den prøyssiske styresmakta sende ein spesialsensor frå Berlin som skulle gjennomgå artikkelmanuskripta. Då det viste seg å vere utilstrekkeleg, blei det etablert ein ettersensur. Ikkje berre blei avisa førehandssensurert, men dei ferdige artiklane måtte også leggjast fram for Köln sitt regjeringspresidentsembete. Ettersom Marx sin redaksjon ofte klarte å omgå denne dobbeltsensuren, blei det lagt til ein trippelsensur. Til slutt blei avisa forboden, den 1. januar 1843. Marx var blitt tvinga til å slutte som redaktør noko før det, men dette var ikkje nok til å redde avisa. Salet stansa i mars 1843. == Bryllaup (1843) == [[Fil:Karl Marx Frau.jpg|mini|100px|Karl Marx si kone, [[Jenny Marx|Jenny]]]] Det var òg i 1843 at Marx gifta seg med kjærasten sin Jenny von Westphalen, som var dotter av no avlidne friherre Johann Ludwig von Westphalen, som hadde vore prøyssisk regjeringsråd. Deira truloving hadde vore ein løyndom i fleire år, og både familiane Marx og Westphalen var motstandarar av forholdet deira og gifteplanane deira. Bryllaupet stod i den vakre gotiske Pauluskyrkja i kurbyen [[Bad Kreuznach]] i Rhinlandet den 19. juni 1843. Dei skulle få sju barn: [[Jenny Caroline Marx|Jenny Caroline]] (1844–1883), [[Laura Marx|Jenny Laura Marx]] (kalla ''Laura'',1846–1911), Edgar (1847–1855), Henry Edward Guy (kalla ''Guido'', 1849–1850), Jenny Eveline Frances (kalla ''Franziska'', 1851–1852); [[Eleanor Marx|Jenny Julia Eleanor]] (kalla ''Eleanor'' eller ''Tussy'', 1855–1898) og eitt til som døydde før noko namn var bestemt (juli 1857). Det var altså berre tre av dei som voks opp. == Overgangen til kommunismen (1843–1848) == === Paris (fyrste opphald, 1843–1845) === No gjekk Marx tilbake til filosofien og til politisk aktivitet mens han livnærte seg som [[frilansar|frilansjournalist]]. Grunna synspunkta sine blei han nøydd til å flytte same år. Marx flytta med kona si fyrst til [[Paris]], som på denne tida var tilhaldsstad for store grupper av tyske, [[Storbritannia|britiske]], [[Polen|polske]] og [[Italia|italienske]] revolusjonære. Dei kom til Paris i slutten av oktober 1843. ==== Manuskriptet ''Zur Kritik der Hegelschen Rechtsphilosophie'' ==== {|align="right" cellpadding="10" style="color:black; background-color:#F8F8FF; width:35%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;" |'''<u><big>Religionskritikk</big></u>'''<br /> Marx sine kjende utsegner om religion kom fyrst i eit upublisert manuskript: {{cquote|'''Kampen mot religionen er altså indirekte kampen mot den verda som har religionen som sin åndelege aroma. Det religiøse elendet er både eit uttrykk for det verkelege elendet, og ein protest mot dette verkelege elendet. Religionen er sukket til det undertrykte mennesket, ømheita til ei hjartelaus verd, og sjela til dei sjellause tilstandane. Han er opium for folket.'''}} |} Rundt årsskiftet 1843/44 skreiv Marx eit manuskript som kritiserte Hegel sin rettsfilosofi. Det skulle bli upublisert under heile levetida hans, sjølv om mange av tankane frå det fann vegen inn i ''Dei tysk-franske årbøker'' (sjå nedanfor). I manuskriptet kommenterer Marx avsnitt for avsnitt Hegel si bok om rettsfilosofi frå 1819: ''Grundlinien der Philosophie des. Rechts''. Ein av Marx sine viktigaste innvendingar var at så mange av Hegels dialektiske argument begynte i abstraksjonar. Dette verket inneheld for fyrste gong Marx sitt utsegn om at religion er «[[Religion er opium for folket|opium for folket]]». Det inneheld også formuleringar om Marx sine særeigne omgrep om [[framandgjering]], som var inspirert av Feuerbach. Passasjen om ''opium for folket'' fanst også i artikkelen i ''dei tysk-franske årbøkene'', i eit avsnitt der Marx hevdar at [[religionskritikk]] er føresetnaden for kritikken av alle [[samfunn]]. ==== ''Dei tysk-franske årbøkene'' ==== Han var komen til Paris med det føremålet å samarbeide med venen sin Arnold Ruge.<ref>Mansel, s. 389.</ref> Dei begynte å utgi dei såkalla [[dei tysk-franske årbøkene|tysk-franske årbøker]] (''Deutsch-Französische Jahrbücher''). Men det blei berre med eitt einaste nummer og berre på tysk; dei katolskprega franske sosialistane og kommunistane ønskte nemleg ikkje å samarbeide med dei tyske ateistane, leidde av Marx. Også som tysk prosjekt stranda det heile, delvis på grunn av problema med å få til den nødvendigvis hemmelege distribusjonen i Tyskland og delvis fordi det snart kom for dagen prinsipielle meiningsskilnader mellom dei to redaktørane. Ruge held fram med å vere knytt til den hegelianske filosofien og til det borgarlege demokratiet. Men Marx begynte å sysselsetje seg med [[politisk økonomi]]. Artiklane Marx skreiv i tidsskrifta dei tysk-franske årbøkene vitnar om at han på dette tidspunktet hadde utvikla ei overtyding om at ein væpna revolusjon av proletariatet var naudsynt. Vinteren 1844 var samarbeidet over. [[Fil:Ludwig feuerbach.jpg|mini|left|100px|[[Ludwig Andreas Feuerbach|Ludwig Feuerbach]]]] '''Manuskriptet ''Teser om Feuerbach''''': I løpet av 1845 forfatta Marx essayet ''Thesen zur Feuerbach'', men offentleggjorde det ikkje. Det skjedde ikkje før i 1888, altså posthumt, på Friedrich Engels sitt initiativ. I dette oppgjeret med Feuerbach finn ein blant anna Marx sin fyrste gjennomarbeidde og heilskaplege religionskritikk. Essensen var at religion er eit samfunnsprodukt. Det er altså noko mennesket og berre mennesket gjer, seier og tenkjer. Så langt var Marx og Feuerbach på linje, men Marx bygde vidare på denne kritikken. Marx tykte godt om religionskritikken til Feuerbachs, men problemet for Marx er at behova til menneska for religion kjem av samfunnsvilkåra, og det er derfor sjølve samfunnet som ein må gå inn å kritisere. Så langt strakk Feuerbach sin kritikk seg ikkje og derfor var han ikkje fullenda, meinte Marx. Teksten kulminerer i den 11. tesen: «Filosofane har berre ''fortolka'' verda forskjellig, men det det kjem an på er å ''forandre'' ho.» ==== ''Om jødespørsmålet'' ==== Eit sentralt bidrag til dei tysk-franske årbøkene var essayet ''Zur Judenfrage'' («Om jødespørsmålet», [[1844]]). Skriftet kritiserte to studiar av Bruno Bauer om framstøyten til [[jødar|jødane]] for å oppnå politisk emansipasjon (fridom og like rettar) i Preussen. Bauer meinte at jødane berre kunne oppnå politisk emansipasjon dersom dei gav avkall på den særeigne religiøse sjølvforståinga si. Marx kritiserte Bauer for å gjere dette til eit religiøst spørsmål. Størstedelen av skriftet til Marx er ein argumentasjon for at alle har rett til politisk frigjering og like politiske rettar, same kva religion dei har. Og så til slutt tek han opp rolla til profittjaget i samfunnet, og kritiserer denne, same om det er jødar eller kristne som har denne haldninga. Altså eigentleg ein kritikk av [[kapitalisme]]n. Somme av formuleringane til Marx i siste del av skriftet har vorte oppfatta som [[antisemittisme|antisemittiske]], sidan han talar om «praktisk judaisme» som det same som moderne kapitalistisk profittjakt. Men poenget hans synest å vere at denne gjennomsyrer heile samfunnet, både jødar og kristne, og at ei sosial frigjering for jødane attåt den politiske, som han alt har argumentert sterkt for, inneber at alle må frigjere seg frå systemtvangen til profittenking. ==== Det nære samarbeidet med Engels tek til ==== Den 28. august 1844 knytte Marx det som skulle bli det viktigaste vennskapen i det politiske livet hans. På ''Café de la Régence'' på [[Place du Palais]] møtte han Friedrich Engels. Engels, som per post hadde vore med på det feilslåtte prosjektet med dei tysk-franske årbøkene, var kome på gjesting til Paris med det for auge å treffe Marx og foreleggje for han det som skulle bli eit av dei viktigaste verka hans, ''[[Die Lage der arbeitenden Klasse in England]]''.<ref>Philip Mansel: ''Paris Between Empires'', s. 390 (St. Martin Press, New York) 2001</ref> Dette verket var ei frukt av Engels sitt opphald i Manchester, og som også hadde resultert i ein artikkelserie i Marx' gamle avis i Köln. [[Fil:Bruno_Bauer.jpg|mini|left|100px|[[Bruno Bauer]]]] ==== ''Den heilage familie'' ==== Engels blei nokre dagar i Paris, og dette blei starten på eit livslangt tett samarbeid. Det fyrste resultatet var stridsskriftet ''Die heilige Familie. Gegen B.[runo] Bauer und Konsorten'' (mars 1845, Engels sitt bidrag var rett nok berre på ti sider). På dette tidspunktet var dei begge framleis tilhengjarar av Ludwig Feuerbach. Det oppsiktsvekkjande med dette skriftet er også at Marx, som polemiserte mot Berlin sine unghegelianarar og sin tidlegare mentor Bruno Bauer, men unngjekk å nemne eitt av medlemene i denne gruppa: Max Stirner, som hadde gitt ut boka ''[[Der Einzige und sein Eigentum]]'' i oktober 1844. Engels hadde i eit brev til Marx den 19. november kome med ein særs positiv vurdering av denne boka. ==== ''Vorwärts!'' ==== Etter at prosjektet med dei tysk-franske årbøkene slo feil, begynte Marx å skrive for avisa ''[[Vorwärts!Vorwärts]]''. Ho var stifta og utgitt av eit hemmeleg selskap ved namn ''[[Forbundet til dei rettferdige]]'', som Marx seinare skulle bli medlem av og nytte til å fremje overtydingane sine. Avisa blei med Marx sine bidrag raskt den mest radikale av alle dei tyske avisene i Paris (og Europa). Avisa, som agiterte mot den preussiske [[monarki]]ske absoluttismen, fekk ein tydeleg sosialistisk profil. ==== Interesse for Proudhon ==== Han las også den franske anarkisten [[Pierre-Joseph Proudhon]] (1809-1865) sine skrifter<ref>Mansel, s. 390.</ref>, som ''Qu'est-ce qua la propriété? Ou recherches sur le principe du droit et du gouvernement'' («Kva er eigedom?» frå 1840). Det var i denne boka ein finn Proudhons berømte anarkistiske svar: ''La propriété, c'est le vol'', «eigedom er tjuveri». Seinare skulle Marx rette skarp kritikk mot Proudhon. ==== Notata ''Parisardokumenta'' ==== {|align="right" cellpadding="10" style="color:black; background-color:#F8F8FF; width:35%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;" |'''<u><big>Privateigedom og kommunisme</big></u>'''<br /> I eit av Parisardokumenta, ''Privateigedom og kommunisme'' (1844), hintar Marx til ein slags marxistisk humanisme: {{cquote|'''... kommunisme som fullt utvikla naturalisme, er lik med humanisme, og som fullt utvikla humanisme er lik naturalisme.'''}} |} Samtidig fordjupa Marx seg i historia til [[Den franske revolusjonen]]. Kritikken hans av [[Tidlegsosialismen|standpunkta til dei tidlege franske sosialistane]] vitnar om utviklinga hans av eit nytt og eige kommunistisk standpunkt. Marx brukte elles mykje tid til å gjere seg kjend med ei side av realiteten han ikkje tidlegare hadde interessert seg for; leveforholda til dei store byproletariata. I dei såkalla ''[[Parisardokumenta]]'', som er dei fragmenta av Marx sine notat frå Paris som framleis er i behald, finn ein hans fyrste utkast til eit økonomisk system som vitnar om den filosofiske inspirasjonen som ligg bak hans system. Her utvikla Marx for fyrste gong utførleg teorien sin om ''«[[Framandgjering|framandgjerande arbeid]]»'', og den hegelianske inspirasjonen er tydeleg. Dokumenta blei ikkje offentleggjorde før i 1932. Vidare vurderer han det slik at humanismen ikkje kan lyfte seg høgare opp enn det sosiale medvitet i den epoken han er del av. Den borgarlege humanismen har som grunnlag den private eigedomen ettersom han er den sentrale verdien for bursjoasiet, mens proletær humanisme er grunnlagd på kooperativ sosial verksemd, understrekar han i manuskriptet. Desse tankane kunne likevel ikkje utviklast eller gripast fatt i av samtida, ettersom dei ikkje blei kjende. Det er òg vanskeleg å sjå at tankane blei vidareutvikla av Marx sjølv, verken i publisert eller upublisert materiale frå han. === Brussel (1845-1848) === Etter at ''Vorwärts'' hadde gitt den heilhjarta stønaden sin til det feilslåtte attentatet mot Pressens kong [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|Friedrich Wilhelm IV]] blei Marx og mange andre i januar 1845 etter prøyssisk påtrykk beordra til å forlate Paris. Saman med Engels drog han då til [[Brussel]] i [[Belgia]]. Under ei studiereise dei to hadde til [[England]] sommaren 1845 knytte dei kontaktar med den revolusjonære fløya av [[chartistane]]. ==== Manuskriptet ''Den tyske ideologi'' ==== I Brussel skreiv Marx og Engels manuskriptet ''[[Den tyske ideologi]]'', men dei lét vere å offentleggjere det. Det blir rekna i dag som eit av dei viktigaste [[filosofi]]ske verka til dei to. Det blei skrive rundt 1845, men fyrst i 1932 blei det meste av manuskriptet, som ikkje lenger var komplett, utgitt av [[Marx-Engels Instituttet i Moskva|Marx-Engels-Instituttet]] i [[Moskva]] (samtidig som ''Pariserdokumenta''). Det var forma som ein dels giftig kritikk av Ludwig Feuerbach, Max Stirner og Bruno Bauer og var ei fyrste omfattande utlegging av Marx og Engels si historieteori, som seinare er blitt kalla [[historisk materialisme]]. Særleg brodd hadde det mot Stirner.<ref>Mange forskarar har forklart dette lenge neglisjerte ombrotet i Marx si teoretiske utvikling; blant dei er Ernie Thomson i ''The Discovery of the Materialist Conception of History in the Writings of the Young Karl Marx'', New York, The Edwin Mellen Press 2004. For ei kort framvising, sjå [http://www.lsr-projekt.de/poly/eninnuce.html Max Stirner in a. nutshell]</ref> I manuskriptet forkasta også forfattarane den i samtida og også seinare rådande oppfatninga av omgrepet [[kommunisme]] som eit [[utopi]]sk mål i det fjerne. Dei såg på kommunismen som eit resultat av ei pågåande rørsle som ikkje kan sjåast lausriven frå den realiteten ein til ei kvar tid oppheld seg i. I desember 1845 fråsa Marx seg det prøyssiske statsborgarskapet sitt, etter at han hadde fått nyss om at den prøyssiske regjeringa ville prøve å få han utvist frå Belgia. [[Fil:Pierre-Joseph Proudhon (engraving).jpg|mini|left|100px|[[Pierre-Joseph Proudhon]]]] ==== ''Elendet i filosofien'' ==== {|align="right" cellpadding="10" style="color:black; background-color:#F8F8FF; width:35%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;" |'''<u><big>Elendet i filosofien</big></u>'''<br /> I innleiinga skriv Marx: {{cquote|'''I Frankrike kan han (Proudhon) passere som dårleg økonom fordi han gjeld for å vere ein god eksponent for tysk filosofi. I Tyskland får han passere som ein slett filosof fordi han går for å vere ein dyktig økonom. Men eg, i eigenskap av å vere både tyskar og økonom, vil protestere mot denne doble forvekslinga.'''}} |} Deretter skreiv Marx ''[[Elendet i filiosofien]]'' (1847, fransk originaltittel: ''Misère de la philosophie. Réponse à la philosophie de la misère de M. Proudhon''). Det var ein kritikk av dei franske [[sosialisme|sosialistane si]], og spesielt Pierre-Josephh Proudhon si politiske tenking. Proudhon hadde i mellomtida utgitt eit nytt verk, ''Système des contradictions économiques, ou Philosophie de la misère'' (1846), som Marx likte dårleg. ==== Den tyske korrespondansekomitéen ==== Tidleg i [[1846]] grunnla Marx og Engels [[Den kommunistiske korrespondansekomité]] (''Kommunistische Korrespondenz-Komitee'') i [[Brussel]]. Den skulle arbeide for at dei tyske kommunistane og arbeidarane i andre land blei samstemde ideologisk og samkøyrde organisatorisk, for å førebu grunnen for skipinga av eit proletarisk politisk parti. Huset der dei to tyske revolusjonære budde frå januar 1847 til februar 1848, ''rue Jean d' Ardenne 50'' i Brussels-forstaden [[Ixelles]], blei ein møtestad for politisk opposisjonelle av mange slag. Marx deltok i Brussel si demokratiske foreining ''(Association Démocratique dei Bruxelles)'', som han blei visepresident for. Han skreiv også av og til artiklar for den tyskspråklege avisa ''Deutsche-Brüsseler-Zeitung''. ==== Forbundet til dei rettferdige - Forbundet til kommunistane ==== Våren 1847 blei Marx og Engels med i ei lita hemmeleg politisk gruppe kalla [[Forbundet til dei rettferdige]]. Det var blitt grunnlagt av den tyske radikalaren skreddarlærlingen [[Wilhelm Weitling]] (1808-1871) i Paris i 1836 og bygde på [[François Noël Babeuf|Gracchus Babeuf]] si (1760-1797) tenking, og var opphavleg prega av utopisk [[sosialisme]] og [[Kristendom|kristen]] [[kommunisme]]. I 1839 flytte gruppa sitt hovudsete til London. Forbundet bestod for det meste av tyskarar som var flytta frå landet. [[Fil:Communist-manifesto.png|mini|100px|left|Tittelsida til den opphavlege utgåva av ''Det kommunistiske manifestet'']] På den fyrste kongressen til forbundet, i London juni 1847, fekk Marx og Engels saman med den samtidig innmeldte [[Wilhelm Wolff]] (1809-1864) vesentleg endra på forbundet; dei fekk det grunnlagt på nytt som eit revolusjonært sosialistisk hemmeleg forbund med internasjonale ambisjonar, under namnet [[Forbundet til kommunistane]]. {|align="right" cellpadding="10" style="color:black; background-color:#F8F8FF; width:35%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;" |'''<u><big>Det kommunistiske manifestet</big></u>'''<br /> Både innleiinga og sluttappellen har blitt ståande som nokre av dei mest kjende kampropa til marxismen: {{cquote|'''Eit spøkjelse går omkring i Europa - spøkjelset til kommunismen. Alt det gamle Europa sine styresmakter har gått saman om ei heilag klappjakt på dette spøkjelset, paven og tsaren, Metternich og Guizot, franske radikalarar og tyske politispionar.'''}} {{cquote|'''Arbeidarar i alle land, samein dykk!'''}} |} Det nye forbundet heldt ein ny kongress i London nokre månader seinare, frå den 29. november til den 8. desember 1847. Det deltok utsendingar frå 30 lokalgrupper i Frankrike, [[Nederland]], ei rekkje statar i [[Det tyske forbund]], [[Sverige]], [[Sveits]], [[Storbritannia]] og [[USA]]. Under denne kongressen spelte Marx og Engels ei endå meir framståande rolle. ==== ''Det kommunistiske manifestet'' ==== Under kongressen blei Marx og Engels bedte om å forfatte ei programerklæring for forbundet. Det blei til [[Det kommunistiske manifestet]] (eigentlege ''Manifestet til det kommunistiske partiet''), som blei offentleggjord den 21. februar 1848, på tysk ''(Manifest der Kommunistischen Partei)''. Dei aller fyrste utgåvene melde ikkje nokre forfattarnamn, men det blei snøgt endra. Sjølv om både Marx og Engels sine namn skulle bli oppførte som forfattarar, var det berre heilt fyrst at dei hadde noko konkret samarbeid om teksten. Allereie i desember drog dei til kvar sin stad, Marx til Brussel og Engels til Paris. Det blir rekna at det var Marx som aleine stod for manifestet. Han blei ferdig med det i januar 1948 og sende det same månad til London for trykking. Manifestet blei raskt omsett til ei rekkje språk, til engelsk, fransk, italiensk, nederlandsk og dansk. I [[Noreg]] blei delar av manifestet utgjeve allereie i [[Arbeiderforeningernes Blad]], redigert av [[Marcus Thrane]] (1817-1890). I september 1850 blei Marx og Engels ekskluderte frå Forbundet til kommunistane, ettersom dei i strid med statuttane hadde oppretta eit eige sentralorgan i Köln og skulda forbundet sine andre medlemer for å liggje under for «halvlært politiske drøyming». == Under 1848-revolusjonane og samanbrotet deira (1848-1849) == [[Fil:Horace Vernet-Barricade rue Soufflot.jpg|mini|Barrikadene i [[Paris]] i 1848. Måleri av [[Emile Jean Horace Vernet]]]] === Til Paris under revolusjonen (1848) === I 1848 opplevde [[Europa]] ei rekkje revolusjonære opprør i fleire land. Fyrst ute var Frankrike i februar, då ei arbeidarrørsle greip makta frå kong [[Ludvig Filip av Frankrike|Ludvig Filip]] og dreiv han i eksil til England i det som blir kalla «[[revolusjonane i 1848|februarrevolusjonen]]». Marx stod då i fare for å bli utlevert frå [[Belgia]] til Prøyssen. Då det snart etter utbraut opptøyar også i Brussel blei han arrestert og så utvist, men blei invitert av den franske provisoriske arbeidarregjeringa til å kome tilbake til Paris. Der kom han den 4. mars. === Avisredaktør i Köln igjen (1848-1849) === [[Fil:Neue Rheinische Zeitung.jpg|mini|''[[Neue Rheinische Zeitung]] - Organ der Demokratie'']] Etter at revolusjonen spreidde seg til Tyskland (den såkalla [[revolusjonane i 1848|marsrevolusjonen]]), drog han og Engels til Köln. Dei kom der den [[3. april]], og grunnla den revolusjonære ''demokratiske foreininga''. Slik blei Marx den viktigaste leiaren for den revolusjonære rørsla i den prøyssiske [[Rhinprovinsen]]. Snart etter blei han sjefsredaktør for den nye avisa ''[[Neue Rheinische Zeitung]] - Organ der Demokratie'' som starta å kome ut frå 1. juni 1848. Engels var òg med på avisprosjektet og hjelpte til med viktige artiklar. [[Fil:Heinrich Buergers.jpg|mini|left|100px|[[Heinrich Bürgers]]]] Avisa såg på seg sjølv som arvtakar etter ''[[Rheinische Zeitung]]'' som Marx også hadde redigert. At avisa i det heile teke kunne bli gjenoppliva var på grunn av at pressesensuren var blitt oppheva som følgje av marsrevolusjonen, både i Preussen og i dei fleste andre av statane i Det tyske forbundet. Dei fleste av medarbeidarane til avisa var medlemer av Forbundet til kommunistane. Om arbeidsforholda skreiv Engels seinare at ''«redaksjonsførsla var rett og slett eit diktatur under Marx».'' Etterpå stramma styresmaktene til. Men Marx visste å utnytte dei nye presselovane til fulle: Til dømes kunne særleg provoserande artiklar dukke opp blant annonsane i avisa, og dermed hadde ikkje styresmaktene noko brukbart utgangspunkt for å gripe inn. Men politiet kunne også vise kreativitet: Då ein utropte unnatakstilstand etter uroa blant arbeidarane i Köln den 25. september blei dei fleste av skribentane til avisa rettsforfølgde - formelt ikkje for journalistikken sin men for talar dei hadde halde i forskjellige forsamlingar. Nesten alle av medredaktørane, [[Heinrich Bürgers]] (1820-1878), [[Ernst Dronke]] (1822-1891), Friedrich Engels, Wilhelm Wolff og [[Ferdinand Wolff]] (1812-1895), kom seg unna arrestasjon ved å flykte frå Köln. Dei kunne vende tilbake seinare, ettersom rettssakene mot den eine etter den andre gradvis blei innstilte. Engels var ute av spel heilt til ut i januar 1849. [[Fil:Georg Weerth.jpg|mini|left|100px|[[Georg Weerth]]]] Berre ein av dei seks medredaktørane flykta ikkje, [[Georg Weerth]] (1822-1856), men han var til gjengjeld blitt arrestert etter at fyrst [[Felix Lichnowsky]] (1814-1848) var blitt myrda i [[Frankfurt am Main|Frankfurt]] i september 1848. Han blei skulda for sverting av den døde og etter det dømd til fengselsstraff i fem år og tap av borgarrettane. Nederlaget til den revolusjonære rørsla fekk konsekvensar over heile Europa. Dei borgarlege liberalarane såg no langt meir alvorleg på kommunistfaren, og fann det best å prøve å skipe felles front med den halvføydale absoluttismen. Etter statskuppet i Preussen i november reagerte Neue Rheinische Zeitung med å oppmode folk til skattestreik og til å gjengjelde vald med motvald. Under avisa sin korte levetid blei Marx to gonger stilt for retten, fyrste gongen den [[7. februar]] [[1849]] for eit mindre brotsverk, og andre gongen dagen etter fordi han hadde oppfordra til væpna opprør. Begge gongene blei han frikjend. Under forsvaret sitt erklærte han føre juryen blant anna: :''Det er den fremste plikta til pressa å undergrave fundamenta til det noverande politiske systemet.''[http://www.marxistsfr.cjb.net/francais/marx/works/1849/02/kmfe18490214.htm ]. Avisa stod ganske snart heilt isolert i presseverda i opposisjonen sin mot dei nye maktforholda i Tyskland. Ho freista å samle til ein tysk arbeidarkongress i [[Leipzig]]. Deretter, og også som følgje av innmarsjen til [[Russland|russarane]] i [[Ungarn]], opprøra i [[Dresden]], [[Iserlohn]], [[Elberfeld]], [[Rheinpfalz|Pfalz]] og [[Baden]], såg den prøyssiske hæren seg nøydd til å «gjenopprette den borgarlege ordenen» i mai. Neue Rheinische Zeitung blei til slutt stansa den 19. mai 1849. Marx blei kjend statslaus. ==== ''Lønnsarbeid og kapital'' ==== Eit av dei varige resultata av Marx si verksemd som redaktør blei skriftet ''Lønnsarbeid og kapital''. Det kom ut som ei rekkje leiarartiklar i Neue Rheinische Zeitung frå og med 5. april 1849 og til avisa blei innstilt. Det byggjer på dei forelesingane som Marx i 1847 hadde halde i den tyske arbeidarforeininga i Brussel. At det er blitt sett som ein ufullstendig eining, skuldast at Friedrich Engels gav dei ut samla i 1891, etter at Marx døydde. Marx hadde nok klart framhaldet av serien av leiarartiklar, men Engels fann ikkje dei manuskripta blant Marx sine attverande papir. === I Paris igjen etter revolusjonen (1849) === Marx blei utvist frå Preussen, og vende då fyrst tilbake til Paris, der også revolusjonen var blitt slått ned og kontrarevolusjonen hadde innført eit strengare styre. Etter demonstrasjonane den 13. juni gav den franske regjeringa han valet mellom å bli internert i [[Vannes]] i [[Morbihan]] i [[Bretagne]], eller forlate Frankrike heilt. Han valde då å ta med seg familien og reise i eksil til [[London]] i juni, og der skulle han bu resten av livet sitt. == Eksilåra i London (1849-1883) == === Stor naud: Sjukdom, barnedød, isolasjon (1849-1861) === {|align="right" cellpadding="10" style="color:black; background-color:#F8F8FF; width:35%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;" |'''<u><big>Brev til Engels</big></u>'''<br /> I eit brev til Engels den 4. september 1852 skriv han: {{cquote|'''Mi kone Jenny er sjuk, Leni har ein slags nervøs feber. Eg verken kunne eller kan tilkalle lege, for eg har ikkje pengar til medisinar. I åtte dagar har eg livnært familien på brød og potetar, og lurt på om eg kan få fatt i noko til dei i dag'''}} |} Åra i eksil i London skulle bli svært vanskelege for familien Marx, noko som breva hans også vitnar om. Trass i pengehjelp frå Engels måtte familien gjennom den eine prøvinga etter den andre. I løpet av nokre få år mista han tre av barna sine: Heinrich Guido (1849-1850) og Franziska (1851-1852) døydde av svolt, og Edgar (1847-1855) av [[tuberkulose]].<ref>D. McLellan: ''Karl Marx: His Life and Thought'', s. 274.</ref> Karl Marx var svært nedbroten. Marx hadde litt inntekter frå journalistisk arbeid, men det hjelpte ikkje nok på økonomien til å berge familien ut av elendet. Han skreiv hundrevis av avisartiklar for inntekta si skuld, blant anna for [[New York Tribune]], som engasjerte han i [[1852]]. Den var ei av dei leiande avisene i USA, og det som i dag er [[International Herald Tribune]]. I mange år var han Europaredaktøren til avisa. Artiklane var ikkje som vanlege reportasjar: Han skreiv omfattande analysar, ofte som lange artikkelseriar, om den politiske og økonomiske situasjonen i forskjellige europeiske land. Engasjementet varte heilt til utbrotet av [[den amerikanske borgarkrigen]]. Det var ikkje før i 1861 at økonomien betra seg noko, takka vere auka stønad frå Engels. I 1864 fekk familien eit lyft takka vere Marx si morsarv som kom då. Men nokon rikdom blei det ikkje; det blei berre ei forandring frå armod til dårlege kår. === Studium og nye verk === Politisk vigde Karl Marx seg under alle London-åra til internasjonal agitasjon for kommunismen og den kritiske analysen sin av kapitalismen. Nesten kvar dag brukte han i lesesalen på [[British Museum]]. ==== ''Der achtzehnte Brumaire des Louis Bonaparte'' ==== [[Fil:Marx EighteenthBrumaire.JPG|mini|Tittelblad til fyrsteutgåva av ''Der achtzehnte Brumaire des Louis Bonaparte'' (1852)]] Fyrst gav han ut i form av ein artikkelserie 1849-50 ei skildring om klassekampane i Frankrike 1848-1850 ''(Klassenkämpfe in Frankreich 1848 bis 1850)''. Den omarbeidde og utvida han og fylte opp med ''Der achtzehnte Brumaire des. Louis Bonaparte'' (1852). Her analyserte han [[Den andre franske republikk]] som den 4. november 1848 avskaffa [[julimonarkiet|juli-monarkiet]] og blei til den blei styrta ved det bonapartistiske statskuppet i Frankrike den 2. desember 1851, då [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]] (1808-1873) kom til makta og innleidde [[Det andre franske keisardømmet]]. Analysen av dei fortetta hendingane desse få åra gav Marx høve til å vidareutvikle tesane sine. For han framstod [[revolusjonane i 1848|februarrevolusjonen]] og det seinare statskuppet som tydelege illustrasjonar på kva [[klassekamp]] verkeleg handlar om. Marx vidareutvikla i dette verket si oppfatning av klasseomgrepet og av historiefilosofien sin, som hevda at samfunnet uavvendeleg stemnar framover mot [[det klasselause samfunnet]]. Dette verket er ei viktig framvising av marxistisk samfunnsanalyse og historisk teori, og inneheld ei rekkje av Marx sine mest kjende og siterte formuleringar. ''Der achtzehnte Brumaire'' skulle få stor innverknad på seinare marxistisk [[totalitarisme|totalitarianisme]]- og [[fascisme]]-forsking. Innan politisk vitskap blir det sett på som eit framståande verk innan politisk teori. Noko som skulle bli særleg lagt vekt på innanfor seinare [[marxisme]] og [[marxismen-leninismen|marxisme-leninisme]] var tesen verket framstilte om at ein sigerrik revolusjon av proletariatet måtte knuse det borgarlege statsapparatet i staden for berre å overta det. ==== ''Grundrisse'' ==== I 1857-58 blei Marx ferdig med eit gigantisk 800 sider langt manuskript som dekte alle seks delane av den marxske økonomiske teorien: kapital, landeigedom, lønnsarbeid, staten, utanrikshandel og verdsmarknaden. Men verket føyer seg inn i rekkja av skrifter som ikkje blei utgitt under levetida hans. Det var ikkje før lenge etter han var død, i 1941, at det såg dagens lys, under tittelen ''[[Grundrisse|Grundrisse der Kritik der Politischen Ökonomie]]''. [[Fil:Marx3.jpg|mini|Karl Marx i 1861]] Av dei seks felta var det berre det om kapitalen som Marx nokosinne rakk å gi ei ferdig utforming (storverket ''[[Das Kapital|Kapitalen]]'', Marx sitt ''magnum opus''). ''Grundrisse'' blir ofte skildra som eit utkast til ''Das Kapital'', sjølv om det herskar stor usemje om det nøyaktige forholdet mellom dei to tekstane, spesielt kva gjeld metodologispørsmålet. ==== ''Zur Kritik der politischen Ökonomie'' ==== Det fyrste av Marx sine sentrale og utvikla økonomiske hovudverk følgde så. I 1859 kom ''Zur Kritik der politischen Ökonomie''. Eigentleg var det tenkt som fyrste hefte i ein serie, men Marx slo snart fast at han ikkje var heilt nøgd med detaljane. Derfor begynte han på nytt, og dermed kan ein også sjå ''Zur Kritik...'' som eit utkast til ''Kapitalen'', som begynte å kome åtte år seinare. ==== Den fyrste internasjonalen (1864-1872) ==== Mens han arbeidde på ''Kapitalen'' fekk Marx igjen høve til å engasjere seg praktisk for [[arbeidarrørsla]]: I 1864 var han den leiande organisatoren av ''Den internasjonale arbeidarane si foreining'' (kort: ''[[Den fyrste internasjonalen]]''). Støytet til organisasjonen var den store solidaritetsdemonstrasjonen i London den 22. juli for [[Polen|polakkane]] som hadde gjort opprør mot Tsar-Russland. Franske og engelske arbeidarleiarar møttest då og blei einige om å organisere seg internasjonalt. Den store konferansen fann stad i St. Martin's Hall, og heldt det gåande frå den 28. september og i over ein månad. Representantar for engelske, franske, italienske, polske, irske, sveitsiske og tyske arbeidarforeiningar deltok, blant dei også Marx. Marx tok raskt ei leiande rolle. Han forfatta statuttane og prinsipprogrammet, som blei einstemmig vedtekne den 1. november 1864, og blei Internasjonalen sin leiar. I innleiingstalen sin tok Marx utgangspunkt i dei britiske erfaringane og framheva særleg to hendingar: (1) lova om 10-timars arbeidsdag og (2) kooperativrørslene. Slike reformer blei karakteriserte som ein siger for den økonomiske utviklinga til arbeidarklassa. [[Fil:Mikhail Bakunin.jpg|left|mini|portrett|[[Mikhail Bakunin]]]] Den 26. juni 1865 presenterte Marx for generalrådet teksten ''Om lønning, pris og profitt'' der han argumenterte imot tesen om den tette samanhengen mellom lønnsaukingar og inflasjon. Den fyrste internasjonalen femnde så vidt forskjellige grupperingar som tyske kommunistar, britiske fagforeiningsfolk, britiske liberale, tyske [[Ferdinand Lassalle|lassallister]] og franske proudhonister, og personar som den kommunistiske franskmannen [[Louis Auguste Blanqui]] (1805-1881), den anarkistiske russaren [[Mikhail Bakunin]] (1814-1876) og italienaren [[Giuseppe Mazzini]] (1805-1872). Konfliktar var ikkje til å unngå. Den største gjaldt anarkistane. Men fyrst gjaldt det for Marx å trenge tilbake innverknaden til mazzinianarane, proudhonianarane og særleg [[Robert Owen|owenianarane]]. Dei siste var eksponentar for det som er blitt kjent som [[utopisk sosialisme]], ei retning innan [[tidlegsosialismen]] som framleis var sterk i engelske fagforeiningskrinsar. Det lukkast Marx langt på veg å nøytralisere desse innverknadene under Internasjonalen sin konferanse i [[Genève]] i september 1866. Deretter tok Marx eit uforsonleg oppgjer med anarkistane, representert spesielt med Bakunin som han kjende frå tida i Paris i 1844 og som no budde i Sveits. Sjølv om Marx vann kampen mot anarkistfløya, som blei ekskludert under kongressen i [[Haag]] den 2. september 1872, blei sigeren hol. Flyttinga av generalrådet frå London til [[Byen New York|New York]] i 1872, som Marx støtta, leidde raskt til samanbrot og praktisk oppløysing av Internasjonalen. Den formelle oppløysinga følgde den 15. juli 1876 i [[Philadelphia]]. ==== Verket ''Kapitalen'' ==== [[Fil:Zentralbibliothek Zürich Das Kapital Marx 1867.jpg|mini|300px|Fyrsteutgåva av ''Kapitalen'' sitt fyrste bind, 1867.]] Arbeidet med ''[[Das Kapital|Kapitalen]]'' ''(Das Kapital)'' tok lang tid. Det var ikkje før i 1867 at fyrste bind av det som skulle bli eit sett på tre bind blei publisert. Forleggjaren var Otto Meissner i [[Hamburg]], som også skulle gi ut dei følgjande (posthume) binda i 1885 og 1894. Dei ferdige setta som er blitt dei som skulle prege seinare marxisme, blei fyrst redigert av Engels og fekk forord skrive av han (1895). Seinare blei verket noko overarbeidt av den [[sosialdemokrati]]ske partiideologen [[Karl Kautsky]] (1854-1938) og med forord av han (1910); Kautsky føyde også til ei såkalla fjerde bok, med «Teoriar om meirverdien» på grunnlag av eit manuskript funne i Marx sine leivningar. Både Engels og Kautsky sitt ferdiggjeringsarbeid er blitt utsette for kritikk frå forskjellig hald. Det fulle namnet til verket var ''Das Kapital. Kritik der politischen Oekonomie'' (Kapitalen. Kritikk av den politiske økonomien). Det bindet som kom ut i 1867, ''Der Produktionsprocess des. Kapitals'', tok føre seg produksjonsmidla. Dei to posthume binda hadde temaa ''(Bind II:) Der Cirkulationsprocess des Kapitals'' ''(Kapitalen sin sirkulasjonsprosess)'' og ''(Bind III: Der Gesamtprocess der kapitalistischen Produktion'' ''(Den kapitalistiske produksjonen sin samla prosess)''. Marx sa sjølv at målet hans var «å utvikle ein vitskap [dvs. politisk økonomi] ved kritikk til det punktet der den kan fremjast dialektisk», og på dette viset «avdekkje rørslelovane til det moderne samfunnet». Ved å påvise koss kapitalistisk utvikling var ein forløpar for ein ny og sosialistisk produksjonsmåte ville han leggje eit vitskapleg fundament for den moderne arbeidarrørsla. Eit klart trekk ved ''Kapitalen'' er at framstillinga reflekterer den dialektiske metodologien som var utvikla av [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] i bøkene hans ''Wissenschaft der Logik'' (1812/16) og ''Phänomenologie des. Geistes'' (1807). Ein finn også klare resultat av den innverknaden franske sosialistar som Charles Fourier, comte de Saint-Simon og Pierre-Joseph Proudhon hadde hatt på Marx. [[Aristoteles]] og gresk filosofi generelt var òg ein viktig innverknad på Marx sin analyse av kapitalismen. Marx si utdanning i [[Berlin]] gjorde han fortruleg med greske og romerske diktarar og filosofar, og doktorarbeidet hans frå yngre år hadde samanlikna to filosofar frå [[antikken i Hellas]]. [[Fil:Marx6.jpg|mini|Karl Marx i 1869]] Marx bygde arbeidet sitt i stor grad på verk frå klassiske økonomar som [[Adam Smith]] (1723-1790, forfattar av ''«[[Wealth of Nations|The Wealth of Nations»''), [[David Ricardo]] (1772-1823, med verket ''«Principles of Political Economy and Taxation»''), [[John Stuart Mill]] (1806-1873, som skreiv ''«The Principles of Political Economy»'') og til og med [[Benjamin Franklin]] (1706-1790, blant anna ''«The Way to Wealth»''). Nesten alt det han nytta som empirisk underbygging kom også frå engelske kjelder, særleg frå økonomidelen i tidsskrifta [[The Economist]] og rapportar frå ''The Royal Commission of Inquiry''. [[Fil:British museum reading room bs.jpg|mini|venstre|Frå lesesalen i [[British Museum]]{{foto|Robert Swinney}}]] Når han som relativt fattig mann kunne setje seg inn i slike kjelder, skuldast det at han tilbringa lange dagar i den kjelderike lesesalen i [[British Museum]], som han lettvint kunne kome seg til frå den nærliggjande bydelen [[Chelsea i London|Chelsea]], der han budde i delar av sitt Londoneksil. Men i tillegg til å byggje på desse økonomane, omarbeidde han materien på ein slik måte at verket hans blei ein syntese som var hans eige originale verk og ikkje berre var ei vidareføring av føringane til nokon annan økonom. Eitt særtrekk er at Marx i motsetning til dei forfattarane han las gjennomførte ei integrering av økonomiske og sosiale forhold. Både Smith og Ricardo tenderte mot å halde desse frå kvarandre. Marx tok over Ricardo si inndeling i tre klassar (landeigarar, kapitaleigarar/kapitalistar og arbeidarar). Ricardo hadde i seinare arbeid påpeika negative sosiale følgjer av industrialiseringa på ein måte som Marx ikkje reflekterer over i ''Kapitalen''. Dei økonomiske studia Marx utførte overtydde han om at store framsteg var innanfor rekkjevidde; ja, at det ved hjelp av stadig forbetra teknologi absolutt ville vere mogeleg å nå fram til eit stadium der alle menneskelege behov kunne dekkjast godt for alle og ein kvar. Men for å få til denne rette fordeling av goda ville det vere heilt nødvendig å gestalte samfunnet sosialistisk eller kommunistisk. Dei liberale var kritiske til Marx sin modell fordi den oppfordra til klassekamp. Det var ifølgje Marx sin modell heilt nødvendig at arbeidarane greip all makt, elles ville ein ikkje nå dette målet, og [[framandgjering]]a ville berre bli verre. Nøkkelomgrepet ''framandgjering'' fekk brei plass i ''Kapitalen''. Dette er eit konsept som går tilbake til Hegel. Unghegelianarane hadde gripe fatt i det, og Feuerbach og Marx vidareutvikla det. Marx gjorde det om frå eit reint filosofisk fenomen til ein karakteristikk av ein sosial mekanisme. Marx nyttar framandgjering (''Entfremdung'' eller ''Entäusserung'') på grunn av den kapitalistiske produksjonsprosessen og eigedomsstrukturen, når arbeidarane ikkje har kontroll med produksjonsmidla og kapitalistane får brorparten av den meirverdien som blir tilført eit produkt ved virket til arbeidarane. Produktet framstår derfor for arbeidaren som noko ''framand'', og som han ikkje har kontroll over. ==== Manuskriptet ''Borgarkrigen i Frankrike'' ==== [[Fil:Barricade18March1871.jpg|right|mini|Barrikade i Paris den 18. mars 1871, bemanna av ''kommunarder'']] Den viktigaste politiske hendinga for kommunismen og sosialismen i desse åra blei ''[[Pariskommunen|Parisarkommunen]]'' i 1871, då parisiske borgarar gjorde opprør og klarde å kontrollere byen i to månader. Marx skreiv i april/mai same år ein av sine i ettertida mest kjende tekstar om den blodige undertrykkinga av opprøret, ''Borgarkrigen i Frankrike'', der han kom med eit entusiastisk forsvar av Kommunen. Igjen dreier det seg om eit verk som ikkje blei offentleggjort då; det blei fyrst kjent i 1930-åra. I manuskriptet trekte Karl Marx igjen sin tidlegare konklusjon om at proletariatet ikkje må slå seg til ro med å få grep om maktapparatet til staten, det må rykkje det opp med rota. Marx priste den nye forma for folkestyre som «kommunardane» etablerte. ==== Kritikk mot Gothaprogrammet ==== Under det siste tiåret av livet sitt gjekk det raskt nedover med Marx si helse, og han var ikkje lenger i stand til å oppretthalde det trykket på forfattarskapen sin som hadde kjenneteikna han før. Tida til maratonløpet var forbi. Men han makta å engasjere seg tungt i einskilde dagsaktuelle spørsmål, særleg i Tyskland og i Russland. {|align="right" cellpadding="10" style="color:black; background-color:#F8F8FF; width:35%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;" |'''<u><big>Kritik des Gothaer Programms</big></u>'''<br /> Eit brev kjend for si utdjuping av prinsippet: {{cquote|'''Frå kvar etter evne, til kvar etter behov.'''}} Brevet avsluttar med setninga: {{cquote|'''Eg har talt og redda sjela mi.'''}} |} Tidleg i mai 1875 skreiv Marx med stønad frå Engels eit brev til ''Eisenach''-fraksjonen av den tyske sosialdemokratiske rørsla. Brevet blei ikkje utgitt før i 1891, altså etter døden hans. Marx og Engels hadde lenge stått denne rørsla nær. Brevet gav kanskje dei mest detaljerte tilvisingane og kommentarane frå Marx si hand om programmatiske forhold for revolusjonær strategi. Her drøfta han «[[diktaturet til proletariatet]]», overgangsfasen mellom kapitalisme og kommunisme, proletarisk internasjonalisme og partiet til arbeidarklassa. Dette brevet blei det siste større verket frå Marx si hand. Utgangspunktet var ein planlagd partidannande kongress i byen [[Gotha]]. To grupper eller parti skulle her tilnærme seg kvarandre: Etter planen ville ''eisenacher''fraksjonen faktisk slå seg saman med ''lasalle''fraksjonen og saman skipe eit sameint parti, det som etter endå nokre år blei til [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|Det tyske sosialdemokratiske partiet]] (SPD). ''Eisenacharane'' (namnet kjem frå byen [[Eisenach]] der dei hadde vedteke det dei meinte var eit strengt marxistisk program i 1869) hadde sendt eit programutkast, «[[Gothaprogrammet]]», til Marx for kommentar. Marx meinte det var negativt påverka av ider frå den avdøde tyske sosialistpolitikaren [[Ferdinand Lassalle]] (1825-1864), ein mann som Marx hadde sett som ein opportunist som var villig til kompromisse med regjeringa om krava til arbeidarrørsla. [[Fil:Marx old.jpg|mini|Karl Marx i 1882]] Då kongressen blei halden i Gotha seint i mai, blei det kritiserte programmet derimot vedteke med berre mindre endringar. ==== ''Sassulitsch-Brief'' - Brev til Vera Sassulitsj ==== Hans noko mindre intense arbeid med Russland avdekte ein interessant ideologisk fleksibilitet. Det dreiar seg om Marx sin korrespondanse med [[Vera Ivanovna Sassulitsj]] (1849-1919), ei russisk ''[[narodnik]]a'' som var på full fart til å bli marxistisk revolusjonær. I det som er blitt kjent som Sassulitsj-brevet (8. mars 1881) drøfta han sjansen for at situasjonen i Russland kunne vere slik at dette føydalsamfunnet kunne hoppe over det kapitalistiske utviklingsstadiet og gå rett over til å byggje kommunismen på grunnlag av felleseigetradisjonar i russiske jordbrukslandsbyar. Ein annan fleksibilitet frå det normalmønsteret han hadde teikna opp med så stor styrke viste han òg på ein annan måte: Han ville ikkje utelukke at visse land med sterke demokratiske institusjonelle strukturar, som Storbritannia, USA og Nederland, kunne klare overgangen frå kapitalisme til kommunismebygging ved ein fredeleg veg. I land med sterke sentraliserte statsorienterte tradisjonar som Frankrike og Tyskland derimot, såg han ei valdeleg omvelting som heilt uunngåeleg. == Død og gravferd == [[Fil:Karl Marx Grave.jpg|mini|130px|Gravmælet i London{{Byline|Markus Nilsson}}]] Marx levde i fattigdom i dei siste åra av livet sitt, heilt avhengig av økonomisk stønad frå vennene og særleg den spesielle vennen og medforfattaren Engels som hjelpte familien med dei daglege utgiftene og gjelda. Sjukdomssvekkinga hans gjorde at framdrifta med økonomiske arbeid heilt stoppa opp; han leid blant anna av kronisk [[bronkitt]]. Den 2. desember 1881 døydde kona hans, Jenny. Marx var for sjuk til å gå i gravferda. Den 11. mai 1883 døydde dottera, som òg heitte Jenny. Sjølv døydde Karl Marx den 14. mars 1883. Han blei 64 år, og var framleis statslaus.<ref>D. McLellan, s. 451.</ref> Tapet av kona, og sikkert også av dottera Jenny, hadde ført han inn i ein djup depresjon som sannsynlegvis framskunda døden hans. Han blei gravlagd tre dagar etter i [[Highgate Cemetery]] i London. Ni personar var til stades ved gravferda. Det var Engels, Eleanor, svigersønene Charles Longuet og Paul Lafargue, og fem andre med nære band til dei avdøde - [[Wilhelm Liebknecht]], [[Friedrich Lessner]], G. Lochner, Carl Schorlemmer og Ray Lankester - som òg var overtydde sosialistar. Innskrifta på gravstøtta, eit monument reist i 1954 av Det britiske kommunistpartiet, er ''«Workers of all lands, unite!»''. Den opphavlege gravsteinen var i utgangspunktet enkelt utsmykka. == Barna til Marx == [[Fil:Charles Jenny Longuet.jpg|mini|120px|[[Jenny Caroline Marx|Jenny d.y.]] (1844-1883) med mannen sin [[Charles Longuet]]]] [[Fil:Eleanor Marx.jpg|mini|120px|Eleanor Marx (1855-1898)]] [[Fil:Laura Marx.jpg|mini|120px|Laura Marx (1845-1911)]] Berre tre av barna til familien voks opp. Det var døtrene Eleanor, Jenny Caroline og Laura, som liksom foreldra sine engasjerte seg i den sosialistiske rørsla. Laura gifte seg i 1868 med [[Paul Lafargue]] (1842-1911), Jenny gifte seg i 1872 med [[Charles Longuet]] (1839-1903), og Eleanor levde frå 1883 saman med [[Edward Aveling]] (1849-1898). Alle tre svigersønene var aktive som sosialistiske agitatorar; dei to fyrstnemnde i [[Frankrike]] og den siste i [[Storbritannia]]. Ingen gav faren sin nokre barnebarn. Begge dei to døtrene som overlevde faren, Laura og Eleanor, var språkintelligente og engasjerte seg i omsetjingsarbeid. Eleanor omsette til og med to stykke av [[Henrik Ibsen|Ibsen]] til engelsk: ''[[Fruen fra Havet]]'' og ''[[En folkefiende]]''. Noko anna dei skulle få til felles var at dei skulle gjere sjølvmord. Ved begge tilfelle var det i sjølvmordspakter med respektive makar, men i Laura sitt tilfelle blei ho lurt til det - Edward hadde aldri tenkt å ta gift sjølv. Ifølgje eit gjenstridig rykte hadde Marx ein son utanfor ekteskapet: Frederick Demuth, fødd 1851, sonen til hushalderska hans [[Lenchen Demuth]] (1820-1890). Ho hadde arbeidt hos familien heilt sidan 1843. Ungkaren Engels tok ansvaret for farskapet og spara tilsynelatande Marx for ansvaret. Etter Marx døydde flytte ho til Engels og blei hushalderska hans. Dei to i fellesskap tok seg av Karl Marx sine historiske leivningar. Ho døydde av kreft i november 1890, og etter eit ønske frå Jenny blei ho gravlagd i familiegrava til familien Marx. == Ettermæle == Verka og tenkinga til Karl Marx blei sterkt gjeldande etter at han døydde. Blant politikarar som meinte seg påverka av tankane hans finn ein [[Eduard Bernstein]], [[Karl Kautsky]], [[Rosa Luxemburg]], [[Otto Bauer]], [[Julius Martov]], [[Lev Trotskij]], [[Martin Tranmæl]], [[Einar Gerhardsen]], [[Johan Nygaardsvold]], [[Olav Oksvik]], [[Vladimir Lenin]], [[Josef Stalin]], [[Mao Zedong]], [[Pol Pot]], [[Kwame Nkrumah]], [[Fidel Castro]], [[Enver Hoxha]] og [[Kim Il-sung]]. == Verk == === Utvalde verk === * ''Zur Kritik der Hegelschen Rechtsphilosophie'' / ''Einleitung'' / ''Zur Judenfrage'' / ''Briefe an Ruge'', alle fyrste gong publisert i: ''Deutsch-Französische Jahrbücher'', Paris 1844. * ''Die heilige Familie oder Kritik der kritischen Kritik. Gegen Bruno Bauer & Consorten.'' Literarische Anstalt, Frankfurt am Main 1845. * ''Die deutsche Ideologie'', 1845 til 1846, kom ut posthumt, Berlin 1932. * ''Thesen über Feuerbach'', 1845, utgjeve fyrste gong og i revidert form i: Friedrich Engels: ''Ludwig Feuerbach und der Ausgang der klassischen deutschen Philosophie'', Dietz Verlag, Stuttgart 1888. * ''Misère de la philosophie. Réponse à la philosophie de la misère de M. Proudhon.'' A. Frank/C. G. Vogler, Paris/Brussel 1847. * ''Manifest der Kommunistischen Partei'' (kort: ''Das Kommunistische Manifest''), saman med Friedrich Engels, kom ut anonymt, Bildungs-Gesellschaft für Arbeiter, London Februar 1848 * ''Lohnarbeit und Kapital'', 1849 * ''Die Klassenkämpfe in Frankreich 1848–50'', kom ut i fyrste hefte av ''Neue Rheinische Zeitung'' 1850. * ''Der achtzehnte Brumaire des Louis Bonaparte'', kom ut fyrste gong i avisa ''Die Revolution'', New York 1852 * ''Enthüllungen über den Kommunistenprozess zu Köln'' og ''Die großen Männer des Exils'', kom ut i ''New-York Daily Tribune'', 1852. * ''Die britische Herrschaft in Indien'' / ''Die ostindische Kompanie, ihre Geschichte und die Resultate ihres Wirkens'' / ''Die künftigen Ergebnisse der britischen Herrschaft in Indien'', alle i ''New-York Daily Tribune'', 1853. * ''Lord Palmerston'', 1853. * ''Das revolutionäre Spanien'', 1854. * ''Lord John Russe'', 1855 * ''Grundrisse der Kritik der politischen Ökonomie. Rohentwurf''. Sju hefte, materialet frå 1857 og 1858, utgjeve posthumt i ''Verlag für fremdsprachige Literatur'', Moskva 1939 til 1941. * ''Zur Kritik der politischen Ökonomie'', 1859. * ''Herr Vogt'', 1860. * ''Inauguraladresse und Statuten der Internationalen Arbeiterassoziation'', 1864. * ''Lohn, Preis, Profit'', 1866. * ''Das Kapital. Kritik der politischen Oekonomie''. '''Norsk:''' Kapitalen 1-4, omsett av Erling Kielland og Stein Rafoss, Oktober, 1983-84 ** Bind 1: ''Der Produktionsprocess des Kapitals''. Otto Meissners forlag, Hamburg 1867. ** Bind 2: ''Der Circulationsprocess des Kapitals''. Utgjeve av Friedrich Engels, Otto Meissners forlag, Hamburg 1885 ** Bind 3: ''Der Gesammtprocess der kapitalistischen Produktion''. Utgjeve av Friedrich Engels, Hamburg 1894. * ''Konfidentielle Mitteilung'' om Bakunin, 1869. * ''Der Bürgerkrieg in Frankreich. Adresse des Generalrats der Internationalen Arbeiterassoziation an alle Mitglieder in Europa und den Vereinigten Staaten'', Leipzig 1871. * ''Kritik des Gothaer Programms'', 1875, utgjeve posthumt 1891. * ''Sassulitsch-Brief'', 1881. * ''Marx/Engels Briefwechsel'', Dietz, Berlin 1949. Brevveksling frå 1844 til 1883; fire bind == Verkutgåver == [[Fil:Das Kapital.JPG|mini|[[Das Kapital]], del av serien «Dei blå binda» (Marx-Engels-Werke), utgjeve i [[Aust-Tyskland]] i [[1970-åra]].]] * «Marx-Engels-Werke» (MEW), Berlin (DDR), Dietz-Verlag 1956–1990 (43 bind) * «Marx-Engels-Gesamtausgabe» (MEGA), Berlin (DDR), Dietz-Verlag 1975 ff. / Berlin: Akademie-Verlag 1990 ff. * «Marx: Verker i utvalg», Pax, Oslo 1970 == Sjå òg == * [[Marxisme]] * [[Kommunisme]] * [[Sosialisme]] == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen byggjer i hovudsak på «[[:nb:Karl Marx|Karl Marx]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. juli 2008.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Litteratur == === Biografiar === ;På norsk: * [[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Karl Marx''. Tiden, 1948. * [[Francis Wheen]]: ''Karl Marx''. Norsk oversettelse av [[Kjell Olaf Jensen]] Pax, 2001. ISBN 82-530-2328-6 Nyare britisk bestseljande Marx-biografi skrive etter regimeskifta i Aust-Europa (''Marx: A Life''). ;Anna etter alder: * Franz Mehring: ''Karl Marx – Geschichte seines Lebens.'' Berlin, 1918 * W.I.Lenin: ''Karl Marx'', Dietz Verlag, Berlin 1952 * Willem Banning: ''Karl Marx''. Het Spectrum, 1960 (Obs - ''nederlandsk'') * Isaiah Berlin: ''Karl Marx: His Life and Environment'' (Oxford University Press, 1963) ISBN 0-19-520052-7 * Maximilien Rubel: ''Marx-Chronik. Daten zu Leben und Werk''. Hanser, München 1968, Same på '''engelsk''': ''Marx Without Myth: A Chronological Study of his Life and Work'' (Blackwell, 1975) ISBN 0-631-15780-8 * Boris Nicolaevski & Otto Maenchen-Helfen, ''Karl Marx: Man and Fighter'' (Penguin Books, 1976) ISBN 0-14-021594-8 * Heinrich Gemkow: ''Karl Marx und Edgar von Westphalen – Studiengefährten in Berlin'', i: Beiträge zur Marx-Engels-Forschung, Hefte 1 og Hefte 3, Marx-Engels-Abteilung im Institut für Marxismus-Leninismus beim ZK der SED, Berlin 1977 og 1978. * David McLellan: ''Karl Marx: His Life and Thought'' (Harpercollins, 1978) ISBN 0-06-090585-9 * Richard Friedenthal: ''Karl Marx. Sein Leben und seine Zeit''. Piper Verlag, München 1981, ISBN 3-492-02713-X === Andre bøker === ;Norsk: * [[Jon Elster]]: ''Hva er igjen av Marx?'' Universitetsforlaget, 1988. ISBN 82-00-18492-7 Omarbeiding av engelsk original, søkjer å omsetje Marx til moderne samfunnsvitskapleg omgrepsapparat for å teste kva for nokre av teoriane hans som ifølgje Elster framleis er haldbare. * ''Det kommunistiske manifest og andre ungdomsskrifter'' utval og redigert av [[Dag Østerberg]]. Bokklubben, 2000. ISBN 82-525-6174-8 * [[Fredrik Engelstad]] (red.): ''Det beste av Karl Marx: tekster i utvalg'' Pax, 1992 ISBN 82-530-1580-1. Med biografi * Rius. ''Marx for begynnere''. Bracan forlag, 1995. ISBN 82-7822-007-7 (Også: Gyldendal, 1981) * Dag Østerberg. «Karl Marx». I: ''Vestens tenkere'', bd 2. Aschehoug, 1993 * Dag Østerberg. ''Karl Marx og Emile Durkheim''. Oslo, 1974. Doktoravhandling i 4 bind ;Engelsk: * Shlomo Avineri: ''The Social and Political Thought of Karl Marx'' (Cambridge University Press, 1968) ISBN 0-521-09619-7 * Wal Buchenberg: ''Karl-Marx-Lexikon. Von Abfall bis Zusammenbruch''. Berlin 2005. ISBN 3-89700-425-9 * Alex Callinicos: ''Die revolutionären Ideen von Karl Marx''. ISP-Verlag, Frankfurt am Main 2005, ISBN 3-89900-114-1 * G. A. Cohen: ''Karl Marx's Theory of History: A Defence'' (Princeton University Press, 1978) ISBN 0-691-07068-7 * Hal Draper: ''Karl Marx's Theory of Revolution'' (4 volumes) Monthly Review Press * Ronald Duncan & Colin Wilson (red): ''Marx Refuted'', (Bath, U.K., 1987) ISBN 0-906798-71-X * Stephen Jay Gould: [http://www.findarticles.com/p/articles/mi_m1134/is_7_108/ai_55698600/pg_1 ''A Darwinian Gentleman at Marx's Funeral'' - E. Ray Lankester] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20130726155808/http://www.findarticles.com/p/articles/mi_m1134/is_7_108/ai_55698600/pg_1 |date=2013-07-26 }}, Page 1, [http://www.findarticles.com/ Find Articles.com] (1999) * Daniel Little: ''The Scientific Marx'', (University of Minnesota Press, 1986) ISBN 0-8166-1505-5 * Philip Mansel: ''Paris Between Empires'', (St. Martin Press, New York), 2001 * Francis Wheen, ''Marx's Das Kapital'', (Atlantic Books, 2006) ISBN 1-84354-400-8 * Irving M. Zeitlin: ''Marxism: A Re-Examination''. D. Van Nostrand Company, 1967. ;Tysk: * Eugen Dühring: ''Cursus der Philosophie als streng wissenschaftlicher Weltanschauung und Lebensgestaltung''. London 1875 * Irving Fetscher: ''Marx''. Herder Verlag, Freiburg/Basel/Wien 1999, ISBN 3-451-04728-4 * Karl Flechtheim: ''Karl Liebknecht: Gedanke und Tat. Schriften, Reden und Briefe zur Theorie und Praxis der Politik.'' Wien 1976 * Ossip K. Flechtheim, Hans-Martin Lohmann: ''Marx zur Einführung''. 4. Auflage, Junius, Hamburg 2003, ISBN 3-88506-378-6 * Helmut Fleischer: ''Marx und Engels. Die philosophischen Grundlinien ihres Denkens.'' 2. Auflage, K. Alber, Freiburg/München 1974 * Eberhard Gockel: ''Karl Marx in Bonn'' – Alte Adressen neu entdeckt. Ein Beitrag zum 2000-jährigen Bonn-Jubiläum sowie zum Bicentenaire der Französischen Revolution. Bonn 1999 * Wolfgang Fritz Haug (utg.): ''Historisch-Kritisches Wörterbuch des Marxismus'' in 15 Bänden. Argument Verlag, Hamburg 1994 ff. (Band 1: 'Abbau des Staates bis Avantgarde, bisher (03/2006) erschienen: Bd.1,2,3,4,5,6 I. und 6 II.) * Michael Heinrich: ''Kritik der politischen Ökonomie. Eine Einführung''. Zweite durchgesehene und erweiterte Auflage, Schmetterling Verlag, Stuttgart, ISBN 3-89657-588-0 * Robert Kur: ''Marx lesen – Die wichtigsten Texte von Karl Marx für das 21. Jahrhundert''. Eichborn Verlag, Frankfurt am Main 2000 * [[Rosa Luxemburg]]: Gesammelte Werke, Bd. 1-5. Berlin 1974 * Thomas Masaryk: Die philosophischen und soziologischen Grundlagen des Marxismus. Studien zur sozialen Frage. 1899. * Izumi Omura og andre (utg.): ''Familie Marx privat – Die Foto- und Fragebogen-Alben von Marx’ Töchtern Laura und Jenny'' – kommentert faksimileutgåve, Akademie Verlag 2005, ISBN 3-05-004118-8 * Helmut Reichelt: ''Zur logischen Struktur des Kapitalbegriffs bei Karl Marx''. Diss. v. 10. Juli 1968, Wirtschafts—u. sozialwissenschaftliche Fakultät. Universität Frankfurt (Main), Frankfurt 1968, 265 S. * Helmut Reichelt: ''Zur logischen Struktur des Kapitalbegriffs bei Karl Marx''. Mit einem Nachwort von Iring Fetscher. 4., durchgesehene Auflage. Zugleich: Diss. 1970, Wirtschafts- u. Sozialwiss. Fak. Universität Frankfurt (Main), Frankfurt am Main: Europäische Verlagsanstalt, 1973, 265 S., ISBN 3-434-45027-0 * T.Rockmore: Fichte, Marx and the German Philosophical tradition. Illinois 1980 * Wolfdietrich Schmied-Kowarzik: ''Die Dialektik der gesellschaftlichen Praxis. Zur Genesis und Kernstruktur der Marxschen Theorie''. Alber Verlag, Freiburg/München 1981, ISBN 3-495-47446-3 * H.Stuke: ''Philosophie der Tat. Studien zur Verwirklichung der Philosophie bei den Junghegelianern und den Wahren Sozialisten''. Stuttgart 1963. * Predrag Vranicki: ''Geschichte des Marxismus''. Suhrkamp, Frankfurt am Main 1974 == Bakgrunnsstoff == {{wikifrasar|Karl Marx}} {{commonskat}} ;Biografiar og tekstar på verdsveven * {{Nbsøk|Marx, Karl|bøker av}} * {{Librivox author}} ;Biografiar * [[Friedrich Engels]]' ''[http://www.marxists.org/archive/marx/works/1892/11/marx.htm Biography of Marx]'' * [[Lenin|Vladimir Lenins]] ''[http://welshcommunists.co.uk/karl.htm Karl Marx Biography]'' * Franz Mehrings ''[http://www.marxists.org/archive/mehring/1918/marx/ch01.htm Karl Marx: The Story of His Life]'' * Francis Wheens ''[http://pubs.socialistreviewindex.org.uk/isj85/morgan.htm Karl Marx: A Life]'' {{politiske filosofar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske filosofar]] [[Kategori:Jødiske sekulære filosofar]] [[Kategori:Tyske jødar]] [[Kategori:Sosialistiske politikarar]] [[Kategori:Tyske sosiologar]] [[Kategori:Kommunisme]] [[Kategori:Tyske økonomar]] [[Kategori:Folk frå arbeidarrørsla]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2009]] brctv2orlws8vaj4vwt8rea2y6kxskb 3673502 3673498 2026-09-20T10:03:40Z Ranveig 39 Bakgrunnsstoff-flikk, fjerna bøker med daude lenkjer. 3673502 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsmann}} '''Karl Marx''' ({{levde|5. mai|1818|14. mars|1883|Marx, Karl}}) var ein [[Tyskland|tysk]] forfattar, intellektuell samfunnsgranskar, [[Filosofi|filosof]] og [[Politikk|politisk]] [[Økonomi|økonom]]. Han blir rekna som den mest framståande tenkjaren i [[arbeidarrørsla]] og var saman med [[Friedrich Engels]] opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teorien som blir kalla [[marxisme]]. Sjølv om Marx var oppteken av ei rekkje spørsmål, er han mest kjend for analysen og kritikken av den kapitalistiske økonomien og handsaminga av [[klassekamp]]en. Marxismen ligg til grunn for mykje av den [[Sosialisme|sosialistiske]] og [[Kommunisme|kommunistiske]] tankegangen. Marx var ein skarp kritikar av den [[Kapitalisme|kapitalistiske]] samfunnsordninga på [[1800-talet]]. Medan han levde var han ikkje like kjent som i dag; mange av verka hans blei heller ikkje utgjevne under levetida hans. Men kort tid etter at han døydde byrja tankane hans å få stor innverknad på ei større breidd av arbeidarrørsla i mange land. Bokverket [[Das Kapital]] blir rekna som det viktigaste verket hans. Ei viss tolking av [[marxisme]]n fekk stor innverknad på den politiske utviklinga, spesielt i [[Russland]]. [[Aust-Europa]], [[Kina]], arbeidarrørsla i den vestlege verda og delar av den tredje verda elles har òg late seg inspirera av det som blei oppfatta som marxisme. == Liv og virke == === Barndom === Karl Marx blei fødd i 1818 i den tyske byen [[Trier]], som då var i det [[Prøyssen|prøyssiske]] storhertugdømet Niederrhein. Han var den tredje i ei rekkje av sju barn av det velståande ekteparet Heinrich Marx (1777-1838) og Henrietta Marx (fødd Presborck, 1788-1863). Faren var advokat og stundom formann for advokatforeininga i byen. Han nedstamma frå ei lang rekkje av rabbinarar og forretningsmenn (opphavleg Marx Levi). [[Fil:Altstadt Trier.jpg|mini|left|Gamlebyen i Trier]] Trier, den eldste byen i Tyskland, var blitt ein av dei mest kosmopolitiske byane i Tyskland. Dette er bl.a. blitt forklart med reformer og impulsar frå den tida då Frankrike regjerte alt tysk land vest for Rhinen, frå [[1794]] til [[1814]]. Då var Trier (Trèves) departementshovudstad i det franske departementet Sarre. [[Fil:Trier BW 2011-09-22 18-02-16.JPG|mini|Allereie i 1819 flytta familien til dette huset i Trier, og her voks han opp.]] Landområda rundt Trier opplevde nedgangstider på grunn av fleire års feilslåtte vinavlingar. Ein fjerdedel av innbyggjarane overlevde på hjelp frå fattigkassen, og greve Henri dei Saint-Simons (1760-1825) og Charles Fouriers (1772-1837) sine sosialistiske teoriar fekk innpass. I 1816, eller kanskje i 1817, hadde faren konvertert frå [[jødedomen]] til luthersk [[kristendom]], og endra samtidig namn frå Hirschel Ha Levi til Heinrich Marx. Eigentleg tenderte livssynet til faren mot [[deisme]]n, og han kjende seg tiltrekt av opplysningstidspersonar som Voltaire (1694-1778) og Rousseau (1712-1778). Når han gjekk over til kristendomen, var det fordi det ikkje ville ha vore mogleg for han å fortsetja som justisråd dersom han fortsette å vere jøde. Dette embetet hadde han fått under napoleonstida, men i 1815 var Trier blitt [[Preussen|prøyssisk]]. No var Rhinlandet, som Trier ligg i, eit [[Katolisisme|katolskdominert]] område. Men lutherdomen (som tok opp i seg den reformerte [[kalvinisme]]n) var statskyrkje i Preussen og såleis den trusretninga i den prøyssiske forvaltinga som var å føretrekke, og det innebar klåre fordelar for han å høyra til denne statsberande konfesjonen. Katolikkar blei diskriminerte i Preussen og hadde ingen utsikter til tilsetjingar i embetsverket eller i ei rekkje andre stillingar avhengige av det offentlege. Kona hans Henrietta, ei kjøpmannsdotter, var òg av jødisk opphav. Ho òg gjekk noko seinare over til kristendomen. == Dåp == I 1824 blei òg barna konverterte, sidan kristen vedkjenning var ein føresetnad for ein karriere i det statlege embetsverket på den tida. Karl Marx blei døypt, med dåpsnamnet Karl Heinrich Mordechai Marx. Han fekk altså inga jødisk oppseding, men heller ikkje noka luthersk, i alle fall ikkje heimanfrå, der deismen var det dominerande livssynet. I staden voks han opp med ideala frå opplysningstida og fekk ei klassisk utdaning, både i heimen og på gymnaset. Han blei altså verken truande kristen eller truande jøde. == Skulegang == Marx blei undervist heime til han var 13 år gamal. Deretter studerte han ved det kongeleg-prøyssiske gymnaset i Trier frå 1830 til 1835 og tok abitur i ein alder av 17 år. Dette var eit av dei aller eldste gymnasa i Tyskland, og hadde fram til 1774 vore under leiing av jesuittane, før det i rask rekkjefølgje blei til eit kurfyrsteleg gymnas, eit fransk collège og så frå 1815 eit kongeleg prøyssisk. Læreplanen på tida til Marx var samansett lokalt, slik at den var prega av ei underleg blanding av lærestoff og undervisingsstil frå jesuittskulen. Den tida då Marx gjekk der prega liberale idear og påverknaden frå den franske revolusjonen samfunn og politisk tenking. På gymnaset blei han kjend med kullkameraten sin, den lågadelege Edgar Freiherr von Westphalen (1819-1890), som seinare skulle bli svogeren hans. Året etter han tok eksamen, forlova han seg med Edgars syster, Jenny Freiin von Westphalen (1814-1881), men heldt det hemmeleg. Ho skulle få ein stor påverknad på måten Karl Marx tenkte på. == Studentåra (1835-1841) == === Bonn (1835-1836) === Etter gymnastida byrja Marx i [[oktober]] 1835 ved universitet i [[Bonn]] for å studera [[rettsvitskap|jus]]. Han blei medlem av ei studentforeining for studentar frå Trier (Landsmannschaft der Treveraner), og fungerte ei stund som presidenten i foreininga. Mykje av verksemda foreininga dreiv med krinsa rundt gjesting i kneipene i byen. Dette gjekk ut over karakterane hans. Karl Marx ville likevel heller ha studert [[filosofi]] og [[litteratur]], men dette godtok ikkje faren hans som ikkje kunne førestilla seg at sonen kunne sikra seg sjølv eit godt nok livsutkome med ei slik utdaning. Dermed blei Karl det følgjande året tvinga av faren sin til å byte til det atskilleg meir seriøse og akademisk orienterte Friedrich-Wilhelms-universitetet i [[Berlin]]. === Berlin (1836-1841) === I Berlin vende Marx for alvor interessene sine mot filosofien, trass i dei føringane faren hans hadde gjeve. Til å byrja med var det [[dikt]]arkunsten som blei hovudinteressa hans. Han blei med i eit diktarforbund og skreiv dikt som han sende til sin «Jenny» og faren sin. Dikta og essaya han skreiv hadde tema som krinsa om livet; han nytta ein deistisk-teologisk terminologi som han hadde frå den liberale og deistiske orienterte faren sin. Eitt av dei blei kalla «Guddommen». Han sysselsette seg òg med filosofane [[Immanuel Kant]] (1724-1804) og Johann Gottlieb Fichte (1762-1814) sine tankar, men blei aller sterkast engasjert i den nyleg avlidne filosofen [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] (1770-1831) sin historiefilosofi og læra hans om dialektiske framsteg. Ved sida av interesserte han seg med naturvitskapane, gammal og moderne historie, kunsthistorie og estetikk. Påverknaden til filosofen Hegel hadde etter at han døydde berre vakse ved universiteta og den fekk ein dominerande posisjon innan det intellektuelle livet i Tyskland. I Preussen var ein versjon av hegelianismen på det næraste blitt ein statsberande filosofi. Det var i løpet av denne perioden at han blei begeistra for «Die Freien», ei gruppe unge filosofar og journalistar som henta inspirasjonen sin frå Hegel, men på ein annan måte enn den utgåva av hegeliansk filosofi som blei fremma av dei prøyssiske styresmaktene. Die Freien var eksponentar for ei rørsle han alt hadde stifta noko kjennskap til medan han studerte i Bonn. Ettertida gav dei nemninga unghegelianarar eller venstrehegelianarar. Det var ei samansett gruppe. Nokre av dei best kjende namna frå litteraturen og filosofien på 1800-talet var medlemer av denne diskusjonsgruppa, blant dei var personar som [[Bruno Bauer]] (1809-1882), [[Friedrich Engels]] (1820-1895), [[Ludwig Feuerbach]] (1804-1872), [[Arnold Ruge]] (1802-1880) og [[Max Stirner]] (1806-1856). Dei møttest gjerne til diskusjonar i ei Weinstube (vinkro) i Friedrichstraße i Berlin. Marx var i utkanten av krinsen; det var fleire av unghegelianarane han ikkje eingong trefte før seinare, om nokosinne. Det hegelianske «establishment» (som seinare skulle bli karakterisert som «gammal- eller høgrehegelianane) hadde kome til den konklusjon at dei historiske dialektiske utviklingsspranga som var del i den historisk-filosofiske teorien til Hegel var kome til sluttpunktet sitt i det prøyssiske samfunnet, med det effektive byråkratiet sitt, dei gode universiteta, industrialiseringa og låg arbeidsløyse. Men venstrehegelianarane såg for seg ytterlegare dialektiske endringar innan det prøyssiske samfunnet, som burde ta føre seg problemfelt som fattigdom, statleg sensur og diskriminering av ikkje-lutheranarar. Ludwig Feuerbach hadde ein klår innverknad på Marx kva gjaldt utviklinga hans frå deisme og mot ateisme. Feuerbach, som var fråteken lærestolen sin av dei prøyssiske styresmaktene alt i 1832 og nekta å venda attende til universitetet i [[1836]], byrja det sistnemnde året å retta kritikk mot teologien og utvikla eit materialistisk verdsbilete (i motsetning til den hegelianske idealismen). Marx blei òg i nokon grad påverka av Max Stirner, men det er faktisk ikkje heilt avklåra om dei to faktisk møttest - Stirner høyrde til ein eldre generasjon. Kor mykje Stirner i realiteten var influert av Hegel, er òg gjenstand for diskusjon. I alle fall var tenkinga hans nihilistisk, og det er klårt at Marx kjende til tankane hans frå skriftene hans. Sjølv om Stirner hadde få andre tilhengjarar blant kollegaene sine, var boka hans hovudårsaka til at Marx gjekk bort frå delar av det feuerbachianske synet. I staden utvikla han grunnkonseptet til det som han seinare formulerte som historisk materialisme. [[Fil:Epikur.jpg|mini|left|100px|Epikur (341–270 f.Kr.)]] === Doktor i filosofi, flytting til Trier (1841) === I 1841 promoverte Marx per post til doktor i filosofi ved universitetet i [[Jena]] med eit arbeid som samanlikna dei greske filosofane [[Demokrit]] og [[Epikur]] sine naturfilosofiar (Differenz der demokritischen und epikureischen Naturphilosophie). Eit moment var å drøfte dei to dei [[Ateisme|ateistiske]] filosofane sin aktualitet for utviklinga av ateistisk filosofi; Marx meinte at Epikur var viktigare, fordi i systemet hans med atomteorien sin var det rom for den fri viljen. At den fri viljen var viktig for Marx, blir også reflektert av at han ved ein seinare krossveg forkasta [[Carl Vogt]] (1815-1895) sine teoriar som gjekk ut på at mennesket og handlingane deira kunne tilbakeførast til komplekse biokjemiske prosessar. Sjølv om det økonomiske systemet Marx seinare skulle utvikle hadde sterke [[determinisme|deterministiske]] trekk, er det altså ikkje fullt så enkelt at Marx var gjennomført determinist. Han var ingen [[monisme|monist]]. Sjølv om han utvikla ein heilstøypt materialisme la han aldri heilt frå seg overtydinga si om verdien av den frie viljen eller avstanden han skapte til den biologiske determinismen til Vogt. Grunnen til at han promoverte i Jena, var at han var blitt åtvara om at ryktet hans som unghegeliansk radikalar ikkje ville gjere han godt i akademiske krinsar i Berlin. Han dediserte doktorgradsoppgåva til faren til kjærasten sin, [[Johann Ludwig von Westphalen]] (1770-1842). Som doktor rekna han med å få eit professorat ganske raskt. Men den prøyssiske regjeringa såg på han som ein leiande person blant dei opposisjonelle venstrehegelianarane, og nekta han – likesom Ludwig Feuerbach, Bruno Bauer og andre – ei vidare akademisk karriere. Marx reiste då til heimbyen sin, Trier. [[Fil:Rheinische-zeitung.gif|mini|''Rheinische Zeitung'']] == Journalistisk mellomspel (1842–1843, Bonn og Köln) == Før han kom til Trier, hadde Marx fått eit tilbod om å skrive for ei avis som var i ferd med å bli lansert i Köln. Det var eit tilbod som interesserte han. Då mentoren hans, Bruno Bauer, blei avsett frå Friedrich-Wilhelms-universitetet sitt filosofiske fakultet i 1842, oppgav Marx sjølv å få ei stilling innanfor filosofiundervisning til fordel for [[journalistikk]]en, og flytte til [[Bonn]], som ikkje ligg mange kilometerane sør for Köln. Den 5. mars skreiv han sin fyrste artikkel for den nye radikale kølneravisa ''[[Rheinische Zeitung|Rheinische Zeitung für Politik, Handel und Gewerbe]]''. Avisa, som blei stifta av liberale kølnarar, hadde utkome med sitt fyrste nummer den 1. januar 1842, oppfatta seg som fellesorgan for dei forskjellige opposisjonelle straumdraga frå monarkistiske liberale og til radikale demokratar. Bruno Bauer begynte òg å arbeide i redaksjonen. [[Fil:Friedrich_Engels-1840-cropped.jpg|left|mini|100px|Den unge [[Friedrich Engels]]]] Hausten 1842 flytte Marx frå Bonn til Köln, og den 15. oktober blei Marx redaktør i avisa. Frå då av blei ho enda meir radikalt opposisjonell. Ein av Marx sine viktigaste artiklar i Rheinische Zeitung var vigd til levekåra til vinbøndene i [[Mosel]]dalen. Den 16. november 1842 kom fabrikantsonen [[Friedrich Engels]] innom redaksjonen til avisa. Han var på veg til [[Manchester]] i England. Dette skulle bli det fyrste møtet mellom Marx og Engels.<ref>Francis Wheen: ''Karl Marx: A Life'', s. 75. Nokre stader kan ein lese at det var møtet i Paris i 1844 som var det fyrste, men det er altså ikkje heilt rett.</ref> Eit resultat av kontaktane til avisa med Engels blei ein serie artiklar om levekåra til den engelske arbeidarklassa. Faren til Engels var medeigar av ei bedrift der, og i 1842 hadde familien sendt han frå heimen deira i [[Bremen]] for å arbeide i firmaet. Engels skulle nytte opphaldet til å systematisk granske kåra til proletariatet i alt elendet. Den prøyssiske pressesensuren såg med særleg merksemd til Rheinische Zeitung, og den prøyssiske styresmakta sende ein spesialsensor frå Berlin som skulle gjennomgå artikkelmanuskripta. Då det viste seg å vere utilstrekkeleg, blei det etablert ein ettersensur. Ikkje berre blei avisa førehandssensurert, men dei ferdige artiklane måtte også leggjast fram for Köln sitt regjeringspresidentsembete. Ettersom Marx sin redaksjon ofte klarte å omgå denne dobbeltsensuren, blei det lagt til ein trippelsensur. Til slutt blei avisa forboden, den 1. januar 1843. Marx var blitt tvinga til å slutte som redaktør noko før det, men dette var ikkje nok til å redde avisa. Salet stansa i mars 1843. == Bryllaup (1843) == [[Fil:Karl Marx Frau.jpg|mini|100px|Karl Marx si kone, [[Jenny Marx|Jenny]]]] Det var òg i 1843 at Marx gifta seg med kjærasten sin Jenny von Westphalen, som var dotter av no avlidne friherre Johann Ludwig von Westphalen, som hadde vore prøyssisk regjeringsråd. Deira truloving hadde vore ein løyndom i fleire år, og både familiane Marx og Westphalen var motstandarar av forholdet deira og gifteplanane deira. Bryllaupet stod i den vakre gotiske Pauluskyrkja i kurbyen [[Bad Kreuznach]] i Rhinlandet den 19. juni 1843. Dei skulle få sju barn: [[Jenny Caroline Marx|Jenny Caroline]] (1844–1883), [[Laura Marx|Jenny Laura Marx]] (kalla ''Laura'',1846–1911), Edgar (1847–1855), Henry Edward Guy (kalla ''Guido'', 1849–1850), Jenny Eveline Frances (kalla ''Franziska'', 1851–1852); [[Eleanor Marx|Jenny Julia Eleanor]] (kalla ''Eleanor'' eller ''Tussy'', 1855–1898) og eitt til som døydde før noko namn var bestemt (juli 1857). Det var altså berre tre av dei som voks opp. == Overgangen til kommunismen (1843–1848) == === Paris (fyrste opphald, 1843–1845) === No gjekk Marx tilbake til filosofien og til politisk aktivitet mens han livnærte seg som [[frilansar|frilansjournalist]]. Grunna synspunkta sine blei han nøydd til å flytte same år. Marx flytta med kona si fyrst til [[Paris]], som på denne tida var tilhaldsstad for store grupper av tyske, [[Storbritannia|britiske]], [[Polen|polske]] og [[Italia|italienske]] revolusjonære. Dei kom til Paris i slutten av oktober 1843. ==== Manuskriptet ''Zur Kritik der Hegelschen Rechtsphilosophie'' ==== {|align="right" cellpadding="10" style="color:black; background-color:#F8F8FF; width:35%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;" |'''<u><big>Religionskritikk</big></u>'''<br /> Marx sine kjende utsegner om religion kom fyrst i eit upublisert manuskript: {{cquote|'''Kampen mot religionen er altså indirekte kampen mot den verda som har religionen som sin åndelege aroma. Det religiøse elendet er både eit uttrykk for det verkelege elendet, og ein protest mot dette verkelege elendet. Religionen er sukket til det undertrykte mennesket, ømheita til ei hjartelaus verd, og sjela til dei sjellause tilstandane. Han er opium for folket.'''}} |} Rundt årsskiftet 1843/44 skreiv Marx eit manuskript som kritiserte Hegel sin rettsfilosofi. Det skulle bli upublisert under heile levetida hans, sjølv om mange av tankane frå det fann vegen inn i ''Dei tysk-franske årbøker'' (sjå nedanfor). I manuskriptet kommenterer Marx avsnitt for avsnitt Hegel si bok om rettsfilosofi frå 1819: ''Grundlinien der Philosophie des. Rechts''. Ein av Marx sine viktigaste innvendingar var at så mange av Hegels dialektiske argument begynte i abstraksjonar. Dette verket inneheld for fyrste gong Marx sitt utsegn om at religion er «[[Religion er opium for folket|opium for folket]]». Det inneheld også formuleringar om Marx sine særeigne omgrep om [[framandgjering]], som var inspirert av Feuerbach. Passasjen om ''opium for folket'' fanst også i artikkelen i ''dei tysk-franske årbøkene'', i eit avsnitt der Marx hevdar at [[religionskritikk]] er føresetnaden for kritikken av alle [[samfunn]]. ==== ''Dei tysk-franske årbøkene'' ==== Han var komen til Paris med det føremålet å samarbeide med venen sin Arnold Ruge.<ref>Mansel, s. 389.</ref> Dei begynte å utgi dei såkalla [[dei tysk-franske årbøkene|tysk-franske årbøker]] (''Deutsch-Französische Jahrbücher''). Men det blei berre med eitt einaste nummer og berre på tysk; dei katolskprega franske sosialistane og kommunistane ønskte nemleg ikkje å samarbeide med dei tyske ateistane, leidde av Marx. Også som tysk prosjekt stranda det heile, delvis på grunn av problema med å få til den nødvendigvis hemmelege distribusjonen i Tyskland og delvis fordi det snart kom for dagen prinsipielle meiningsskilnader mellom dei to redaktørane. Ruge held fram med å vere knytt til den hegelianske filosofien og til det borgarlege demokratiet. Men Marx begynte å sysselsetje seg med [[politisk økonomi]]. Artiklane Marx skreiv i tidsskrifta dei tysk-franske årbøkene vitnar om at han på dette tidspunktet hadde utvikla ei overtyding om at ein væpna revolusjon av proletariatet var naudsynt. Vinteren 1844 var samarbeidet over. [[Fil:Ludwig feuerbach.jpg|mini|left|100px|[[Ludwig Andreas Feuerbach|Ludwig Feuerbach]]]] '''Manuskriptet ''Teser om Feuerbach''''': I løpet av 1845 forfatta Marx essayet ''Thesen zur Feuerbach'', men offentleggjorde det ikkje. Det skjedde ikkje før i 1888, altså posthumt, på Friedrich Engels sitt initiativ. I dette oppgjeret med Feuerbach finn ein blant anna Marx sin fyrste gjennomarbeidde og heilskaplege religionskritikk. Essensen var at religion er eit samfunnsprodukt. Det er altså noko mennesket og berre mennesket gjer, seier og tenkjer. Så langt var Marx og Feuerbach på linje, men Marx bygde vidare på denne kritikken. Marx tykte godt om religionskritikken til Feuerbachs, men problemet for Marx er at behova til menneska for religion kjem av samfunnsvilkåra, og det er derfor sjølve samfunnet som ein må gå inn å kritisere. Så langt strakk Feuerbach sin kritikk seg ikkje og derfor var han ikkje fullenda, meinte Marx. Teksten kulminerer i den 11. tesen: «Filosofane har berre ''fortolka'' verda forskjellig, men det det kjem an på er å ''forandre'' ho.» ==== ''Om jødespørsmålet'' ==== Eit sentralt bidrag til dei tysk-franske årbøkene var essayet ''Zur Judenfrage'' («Om jødespørsmålet», [[1844]]). Skriftet kritiserte to studiar av Bruno Bauer om framstøyten til [[jødar|jødane]] for å oppnå politisk emansipasjon (fridom og like rettar) i Preussen. Bauer meinte at jødane berre kunne oppnå politisk emansipasjon dersom dei gav avkall på den særeigne religiøse sjølvforståinga si. Marx kritiserte Bauer for å gjere dette til eit religiøst spørsmål. Størstedelen av skriftet til Marx er ein argumentasjon for at alle har rett til politisk frigjering og like politiske rettar, same kva religion dei har. Og så til slutt tek han opp rolla til profittjaget i samfunnet, og kritiserer denne, same om det er jødar eller kristne som har denne haldninga. Altså eigentleg ein kritikk av [[kapitalisme]]n. Somme av formuleringane til Marx i siste del av skriftet har vorte oppfatta som [[antisemittisme|antisemittiske]], sidan han talar om «praktisk judaisme» som det same som moderne kapitalistisk profittjakt. Men poenget hans synest å vere at denne gjennomsyrer heile samfunnet, både jødar og kristne, og at ei sosial frigjering for jødane attåt den politiske, som han alt har argumentert sterkt for, inneber at alle må frigjere seg frå systemtvangen til profittenking. ==== Det nære samarbeidet med Engels tek til ==== Den 28. august 1844 knytte Marx det som skulle bli det viktigaste vennskapen i det politiske livet hans. På ''Café de la Régence'' på [[Place du Palais]] møtte han Friedrich Engels. Engels, som per post hadde vore med på det feilslåtte prosjektet med dei tysk-franske årbøkene, var kome på gjesting til Paris med det for auge å treffe Marx og foreleggje for han det som skulle bli eit av dei viktigaste verka hans, ''[[Die Lage der arbeitenden Klasse in England]]''.<ref>Philip Mansel: ''Paris Between Empires'', s. 390 (St. Martin Press, New York) 2001</ref> Dette verket var ei frukt av Engels sitt opphald i Manchester, og som også hadde resultert i ein artikkelserie i Marx' gamle avis i Köln. [[Fil:Bruno_Bauer.jpg|mini|left|100px|[[Bruno Bauer]]]] ==== ''Den heilage familie'' ==== Engels blei nokre dagar i Paris, og dette blei starten på eit livslangt tett samarbeid. Det fyrste resultatet var stridsskriftet ''Die heilige Familie. Gegen B.[runo] Bauer und Konsorten'' (mars 1845, Engels sitt bidrag var rett nok berre på ti sider). På dette tidspunktet var dei begge framleis tilhengjarar av Ludwig Feuerbach. Det oppsiktsvekkjande med dette skriftet er også at Marx, som polemiserte mot Berlin sine unghegelianarar og sin tidlegare mentor Bruno Bauer, men unngjekk å nemne eitt av medlemene i denne gruppa: Max Stirner, som hadde gitt ut boka ''[[Der Einzige und sein Eigentum]]'' i oktober 1844. Engels hadde i eit brev til Marx den 19. november kome med ein særs positiv vurdering av denne boka. ==== ''Vorwärts!'' ==== Etter at prosjektet med dei tysk-franske årbøkene slo feil, begynte Marx å skrive for avisa ''[[Vorwärts!Vorwärts]]''. Ho var stifta og utgitt av eit hemmeleg selskap ved namn ''[[Forbundet til dei rettferdige]]'', som Marx seinare skulle bli medlem av og nytte til å fremje overtydingane sine. Avisa blei med Marx sine bidrag raskt den mest radikale av alle dei tyske avisene i Paris (og Europa). Avisa, som agiterte mot den preussiske [[monarki]]ske absoluttismen, fekk ein tydeleg sosialistisk profil. ==== Interesse for Proudhon ==== Han las også den franske anarkisten [[Pierre-Joseph Proudhon]] (1809-1865) sine skrifter<ref>Mansel, s. 390.</ref>, som ''Qu'est-ce qua la propriété? Ou recherches sur le principe du droit et du gouvernement'' («Kva er eigedom?» frå 1840). Det var i denne boka ein finn Proudhons berømte anarkistiske svar: ''La propriété, c'est le vol'', «eigedom er tjuveri». Seinare skulle Marx rette skarp kritikk mot Proudhon. ==== Notata ''Parisardokumenta'' ==== {|align="right" cellpadding="10" style="color:black; background-color:#F8F8FF; width:35%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;" |'''<u><big>Privateigedom og kommunisme</big></u>'''<br /> I eit av Parisardokumenta, ''Privateigedom og kommunisme'' (1844), hintar Marx til ein slags marxistisk humanisme: {{cquote|'''... kommunisme som fullt utvikla naturalisme, er lik med humanisme, og som fullt utvikla humanisme er lik naturalisme.'''}} |} Samtidig fordjupa Marx seg i historia til [[Den franske revolusjonen]]. Kritikken hans av [[Tidlegsosialismen|standpunkta til dei tidlege franske sosialistane]] vitnar om utviklinga hans av eit nytt og eige kommunistisk standpunkt. Marx brukte elles mykje tid til å gjere seg kjend med ei side av realiteten han ikkje tidlegare hadde interessert seg for; leveforholda til dei store byproletariata. I dei såkalla ''[[Parisardokumenta]]'', som er dei fragmenta av Marx sine notat frå Paris som framleis er i behald, finn ein hans fyrste utkast til eit økonomisk system som vitnar om den filosofiske inspirasjonen som ligg bak hans system. Her utvikla Marx for fyrste gong utførleg teorien sin om ''«[[Framandgjering|framandgjerande arbeid]]»'', og den hegelianske inspirasjonen er tydeleg. Dokumenta blei ikkje offentleggjorde før i 1932. Vidare vurderer han det slik at humanismen ikkje kan lyfte seg høgare opp enn det sosiale medvitet i den epoken han er del av. Den borgarlege humanismen har som grunnlag den private eigedomen ettersom han er den sentrale verdien for bursjoasiet, mens proletær humanisme er grunnlagd på kooperativ sosial verksemd, understrekar han i manuskriptet. Desse tankane kunne likevel ikkje utviklast eller gripast fatt i av samtida, ettersom dei ikkje blei kjende. Det er òg vanskeleg å sjå at tankane blei vidareutvikla av Marx sjølv, verken i publisert eller upublisert materiale frå han. === Brussel (1845-1848) === Etter at ''Vorwärts'' hadde gitt den heilhjarta stønaden sin til det feilslåtte attentatet mot Pressens kong [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|Friedrich Wilhelm IV]] blei Marx og mange andre i januar 1845 etter prøyssisk påtrykk beordra til å forlate Paris. Saman med Engels drog han då til [[Brussel]] i [[Belgia]]. Under ei studiereise dei to hadde til [[England]] sommaren 1845 knytte dei kontaktar med den revolusjonære fløya av [[chartistane]]. ==== Manuskriptet ''Den tyske ideologi'' ==== I Brussel skreiv Marx og Engels manuskriptet ''[[Den tyske ideologi]]'', men dei lét vere å offentleggjere det. Det blir rekna i dag som eit av dei viktigaste [[filosofi]]ske verka til dei to. Det blei skrive rundt 1845, men fyrst i 1932 blei det meste av manuskriptet, som ikkje lenger var komplett, utgitt av [[Marx-Engels Instituttet i Moskva|Marx-Engels-Instituttet]] i [[Moskva]] (samtidig som ''Pariserdokumenta''). Det var forma som ein dels giftig kritikk av Ludwig Feuerbach, Max Stirner og Bruno Bauer og var ei fyrste omfattande utlegging av Marx og Engels si historieteori, som seinare er blitt kalla [[historisk materialisme]]. Særleg brodd hadde det mot Stirner.<ref>Mange forskarar har forklart dette lenge neglisjerte ombrotet i Marx si teoretiske utvikling; blant dei er Ernie Thomson i ''The Discovery of the Materialist Conception of History in the Writings of the Young Karl Marx'', New York, The Edwin Mellen Press 2004. For ei kort framvising, sjå [http://www.lsr-projekt.de/poly/eninnuce.html Max Stirner in a. nutshell]</ref> I manuskriptet forkasta også forfattarane den i samtida og også seinare rådande oppfatninga av omgrepet [[kommunisme]] som eit [[utopi]]sk mål i det fjerne. Dei såg på kommunismen som eit resultat av ei pågåande rørsle som ikkje kan sjåast lausriven frå den realiteten ein til ei kvar tid oppheld seg i. I desember 1845 fråsa Marx seg det prøyssiske statsborgarskapet sitt, etter at han hadde fått nyss om at den prøyssiske regjeringa ville prøve å få han utvist frå Belgia. [[Fil:Pierre-Joseph Proudhon (engraving).jpg|mini|left|100px|[[Pierre-Joseph Proudhon]]]] ==== ''Elendet i filosofien'' ==== {|align="right" cellpadding="10" style="color:black; background-color:#F8F8FF; width:35%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;" |'''<u><big>Elendet i filosofien</big></u>'''<br /> I innleiinga skriv Marx: {{cquote|'''I Frankrike kan han (Proudhon) passere som dårleg økonom fordi han gjeld for å vere ein god eksponent for tysk filosofi. I Tyskland får han passere som ein slett filosof fordi han går for å vere ein dyktig økonom. Men eg, i eigenskap av å vere både tyskar og økonom, vil protestere mot denne doble forvekslinga.'''}} |} Deretter skreiv Marx ''[[Elendet i filiosofien]]'' (1847, fransk originaltittel: ''Misère de la philosophie. Réponse à la philosophie de la misère de M. Proudhon''). Det var ein kritikk av dei franske [[sosialisme|sosialistane si]], og spesielt Pierre-Josephh Proudhon si politiske tenking. Proudhon hadde i mellomtida utgitt eit nytt verk, ''Système des contradictions économiques, ou Philosophie de la misère'' (1846), som Marx likte dårleg. ==== Den tyske korrespondansekomitéen ==== Tidleg i [[1846]] grunnla Marx og Engels [[Den kommunistiske korrespondansekomité]] (''Kommunistische Korrespondenz-Komitee'') i [[Brussel]]. Den skulle arbeide for at dei tyske kommunistane og arbeidarane i andre land blei samstemde ideologisk og samkøyrde organisatorisk, for å førebu grunnen for skipinga av eit proletarisk politisk parti. Huset der dei to tyske revolusjonære budde frå januar 1847 til februar 1848, ''rue Jean d' Ardenne 50'' i Brussels-forstaden [[Ixelles]], blei ein møtestad for politisk opposisjonelle av mange slag. Marx deltok i Brussel si demokratiske foreining ''(Association Démocratique dei Bruxelles)'', som han blei visepresident for. Han skreiv også av og til artiklar for den tyskspråklege avisa ''Deutsche-Brüsseler-Zeitung''. ==== Forbundet til dei rettferdige - Forbundet til kommunistane ==== Våren 1847 blei Marx og Engels med i ei lita hemmeleg politisk gruppe kalla [[Forbundet til dei rettferdige]]. Det var blitt grunnlagt av den tyske radikalaren skreddarlærlingen [[Wilhelm Weitling]] (1808-1871) i Paris i 1836 og bygde på [[François Noël Babeuf|Gracchus Babeuf]] si (1760-1797) tenking, og var opphavleg prega av utopisk [[sosialisme]] og [[Kristendom|kristen]] [[kommunisme]]. I 1839 flytte gruppa sitt hovudsete til London. Forbundet bestod for det meste av tyskarar som var flytta frå landet. [[Fil:Communist-manifesto.png|mini|100px|left|Tittelsida til den opphavlege utgåva av ''Det kommunistiske manifestet'']] På den fyrste kongressen til forbundet, i London juni 1847, fekk Marx og Engels saman med den samtidig innmeldte [[Wilhelm Wolff]] (1809-1864) vesentleg endra på forbundet; dei fekk det grunnlagt på nytt som eit revolusjonært sosialistisk hemmeleg forbund med internasjonale ambisjonar, under namnet [[Forbundet til kommunistane]]. {|align="right" cellpadding="10" style="color:black; background-color:#F8F8FF; width:35%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;" |'''<u><big>Det kommunistiske manifestet</big></u>'''<br /> Både innleiinga og sluttappellen har blitt ståande som nokre av dei mest kjende kampropa til marxismen: {{cquote|'''Eit spøkjelse går omkring i Europa - spøkjelset til kommunismen. Alt det gamle Europa sine styresmakter har gått saman om ei heilag klappjakt på dette spøkjelset, paven og tsaren, Metternich og Guizot, franske radikalarar og tyske politispionar.'''}} {{cquote|'''Arbeidarar i alle land, samein dykk!'''}} |} Det nye forbundet heldt ein ny kongress i London nokre månader seinare, frå den 29. november til den 8. desember 1847. Det deltok utsendingar frå 30 lokalgrupper i Frankrike, [[Nederland]], ei rekkje statar i [[Det tyske forbund]], [[Sverige]], [[Sveits]], [[Storbritannia]] og [[USA]]. Under denne kongressen spelte Marx og Engels ei endå meir framståande rolle. ==== ''Det kommunistiske manifestet'' ==== Under kongressen blei Marx og Engels bedte om å forfatte ei programerklæring for forbundet. Det blei til [[Det kommunistiske manifestet]] (eigentlege ''Manifestet til det kommunistiske partiet''), som blei offentleggjord den 21. februar 1848, på tysk ''(Manifest der Kommunistischen Partei)''. Dei aller fyrste utgåvene melde ikkje nokre forfattarnamn, men det blei snøgt endra. Sjølv om både Marx og Engels sine namn skulle bli oppførte som forfattarar, var det berre heilt fyrst at dei hadde noko konkret samarbeid om teksten. Allereie i desember drog dei til kvar sin stad, Marx til Brussel og Engels til Paris. Det blir rekna at det var Marx som aleine stod for manifestet. Han blei ferdig med det i januar 1948 og sende det same månad til London for trykking. Manifestet blei raskt omsett til ei rekkje språk, til engelsk, fransk, italiensk, nederlandsk og dansk. I [[Noreg]] blei delar av manifestet utgjeve allereie i [[Arbeiderforeningernes Blad]], redigert av [[Marcus Thrane]] (1817-1890). I september 1850 blei Marx og Engels ekskluderte frå Forbundet til kommunistane, ettersom dei i strid med statuttane hadde oppretta eit eige sentralorgan i Köln og skulda forbundet sine andre medlemer for å liggje under for «halvlært politiske drøyming». == Under 1848-revolusjonane og samanbrotet deira (1848-1849) == [[Fil:Horace Vernet-Barricade rue Soufflot.jpg|mini|Barrikadene i [[Paris]] i 1848. Måleri av [[Emile Jean Horace Vernet]]]] === Til Paris under revolusjonen (1848) === I 1848 opplevde [[Europa]] ei rekkje revolusjonære opprør i fleire land. Fyrst ute var Frankrike i februar, då ei arbeidarrørsle greip makta frå kong [[Ludvig Filip av Frankrike|Ludvig Filip]] og dreiv han i eksil til England i det som blir kalla «[[revolusjonane i 1848|februarrevolusjonen]]». Marx stod då i fare for å bli utlevert frå [[Belgia]] til Prøyssen. Då det snart etter utbraut opptøyar også i Brussel blei han arrestert og så utvist, men blei invitert av den franske provisoriske arbeidarregjeringa til å kome tilbake til Paris. Der kom han den 4. mars. === Avisredaktør i Köln igjen (1848-1849) === [[Fil:Neue Rheinische Zeitung.jpg|mini|''[[Neue Rheinische Zeitung]] - Organ der Demokratie'']] Etter at revolusjonen spreidde seg til Tyskland (den såkalla [[revolusjonane i 1848|marsrevolusjonen]]), drog han og Engels til Köln. Dei kom der den [[3. april]], og grunnla den revolusjonære ''demokratiske foreininga''. Slik blei Marx den viktigaste leiaren for den revolusjonære rørsla i den prøyssiske [[Rhinprovinsen]]. Snart etter blei han sjefsredaktør for den nye avisa ''[[Neue Rheinische Zeitung]] - Organ der Demokratie'' som starta å kome ut frå 1. juni 1848. Engels var òg med på avisprosjektet og hjelpte til med viktige artiklar. [[Fil:Heinrich Buergers.jpg|mini|left|100px|[[Heinrich Bürgers]]]] Avisa såg på seg sjølv som arvtakar etter ''[[Rheinische Zeitung]]'' som Marx også hadde redigert. At avisa i det heile teke kunne bli gjenoppliva var på grunn av at pressesensuren var blitt oppheva som følgje av marsrevolusjonen, både i Preussen og i dei fleste andre av statane i Det tyske forbundet. Dei fleste av medarbeidarane til avisa var medlemer av Forbundet til kommunistane. Om arbeidsforholda skreiv Engels seinare at ''«redaksjonsførsla var rett og slett eit diktatur under Marx».'' Etterpå stramma styresmaktene til. Men Marx visste å utnytte dei nye presselovane til fulle: Til dømes kunne særleg provoserande artiklar dukke opp blant annonsane i avisa, og dermed hadde ikkje styresmaktene noko brukbart utgangspunkt for å gripe inn. Men politiet kunne også vise kreativitet: Då ein utropte unnatakstilstand etter uroa blant arbeidarane i Köln den 25. september blei dei fleste av skribentane til avisa rettsforfølgde - formelt ikkje for journalistikken sin men for talar dei hadde halde i forskjellige forsamlingar. Nesten alle av medredaktørane, [[Heinrich Bürgers]] (1820-1878), [[Ernst Dronke]] (1822-1891), Friedrich Engels, Wilhelm Wolff og [[Ferdinand Wolff]] (1812-1895), kom seg unna arrestasjon ved å flykte frå Köln. Dei kunne vende tilbake seinare, ettersom rettssakene mot den eine etter den andre gradvis blei innstilte. Engels var ute av spel heilt til ut i januar 1849. [[Fil:Georg Weerth.jpg|mini|left|100px|[[Georg Weerth]]]] Berre ein av dei seks medredaktørane flykta ikkje, [[Georg Weerth]] (1822-1856), men han var til gjengjeld blitt arrestert etter at fyrst [[Felix Lichnowsky]] (1814-1848) var blitt myrda i [[Frankfurt am Main|Frankfurt]] i september 1848. Han blei skulda for sverting av den døde og etter det dømd til fengselsstraff i fem år og tap av borgarrettane. Nederlaget til den revolusjonære rørsla fekk konsekvensar over heile Europa. Dei borgarlege liberalarane såg no langt meir alvorleg på kommunistfaren, og fann det best å prøve å skipe felles front med den halvføydale absoluttismen. Etter statskuppet i Preussen i november reagerte Neue Rheinische Zeitung med å oppmode folk til skattestreik og til å gjengjelde vald med motvald. Under avisa sin korte levetid blei Marx to gonger stilt for retten, fyrste gongen den [[7. februar]] [[1849]] for eit mindre brotsverk, og andre gongen dagen etter fordi han hadde oppfordra til væpna opprør. Begge gongene blei han frikjend. Under forsvaret sitt erklærte han føre juryen blant anna: :''Det er den fremste plikta til pressa å undergrave fundamenta til det noverande politiske systemet.''[http://www.marxistsfr.cjb.net/francais/marx/works/1849/02/kmfe18490214.htm ]. Avisa stod ganske snart heilt isolert i presseverda i opposisjonen sin mot dei nye maktforholda i Tyskland. Ho freista å samle til ein tysk arbeidarkongress i [[Leipzig]]. Deretter, og også som følgje av innmarsjen til [[Russland|russarane]] i [[Ungarn]], opprøra i [[Dresden]], [[Iserlohn]], [[Elberfeld]], [[Rheinpfalz|Pfalz]] og [[Baden]], såg den prøyssiske hæren seg nøydd til å «gjenopprette den borgarlege ordenen» i mai. Neue Rheinische Zeitung blei til slutt stansa den 19. mai 1849. Marx blei kjend statslaus. ==== ''Lønnsarbeid og kapital'' ==== Eit av dei varige resultata av Marx si verksemd som redaktør blei skriftet ''Lønnsarbeid og kapital''. Det kom ut som ei rekkje leiarartiklar i Neue Rheinische Zeitung frå og med 5. april 1849 og til avisa blei innstilt. Det byggjer på dei forelesingane som Marx i 1847 hadde halde i den tyske arbeidarforeininga i Brussel. At det er blitt sett som ein ufullstendig eining, skuldast at Friedrich Engels gav dei ut samla i 1891, etter at Marx døydde. Marx hadde nok klart framhaldet av serien av leiarartiklar, men Engels fann ikkje dei manuskripta blant Marx sine attverande papir. === I Paris igjen etter revolusjonen (1849) === Marx blei utvist frå Preussen, og vende då fyrst tilbake til Paris, der også revolusjonen var blitt slått ned og kontrarevolusjonen hadde innført eit strengare styre. Etter demonstrasjonane den 13. juni gav den franske regjeringa han valet mellom å bli internert i [[Vannes]] i [[Morbihan]] i [[Bretagne]], eller forlate Frankrike heilt. Han valde då å ta med seg familien og reise i eksil til [[London]] i juni, og der skulle han bu resten av livet sitt. == Eksilåra i London (1849-1883) == === Stor naud: Sjukdom, barnedød, isolasjon (1849-1861) === {|align="right" cellpadding="10" style="color:black; background-color:#F8F8FF; width:35%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;" |'''<u><big>Brev til Engels</big></u>'''<br /> I eit brev til Engels den 4. september 1852 skriv han: {{cquote|'''Mi kone Jenny er sjuk, Leni har ein slags nervøs feber. Eg verken kunne eller kan tilkalle lege, for eg har ikkje pengar til medisinar. I åtte dagar har eg livnært familien på brød og potetar, og lurt på om eg kan få fatt i noko til dei i dag'''}} |} Åra i eksil i London skulle bli svært vanskelege for familien Marx, noko som breva hans også vitnar om. Trass i pengehjelp frå Engels måtte familien gjennom den eine prøvinga etter den andre. I løpet av nokre få år mista han tre av barna sine: Heinrich Guido (1849-1850) og Franziska (1851-1852) døydde av svolt, og Edgar (1847-1855) av [[tuberkulose]].<ref>D. McLellan: ''Karl Marx: His Life and Thought'', s. 274.</ref> Karl Marx var svært nedbroten. Marx hadde litt inntekter frå journalistisk arbeid, men det hjelpte ikkje nok på økonomien til å berge familien ut av elendet. Han skreiv hundrevis av avisartiklar for inntekta si skuld, blant anna for [[New York Tribune]], som engasjerte han i [[1852]]. Den var ei av dei leiande avisene i USA, og det som i dag er [[International Herald Tribune]]. I mange år var han Europaredaktøren til avisa. Artiklane var ikkje som vanlege reportasjar: Han skreiv omfattande analysar, ofte som lange artikkelseriar, om den politiske og økonomiske situasjonen i forskjellige europeiske land. Engasjementet varte heilt til utbrotet av [[den amerikanske borgarkrigen]]. Det var ikkje før i 1861 at økonomien betra seg noko, takka vere auka stønad frå Engels. I 1864 fekk familien eit lyft takka vere Marx si morsarv som kom då. Men nokon rikdom blei det ikkje; det blei berre ei forandring frå armod til dårlege kår. === Studium og nye verk === Politisk vigde Karl Marx seg under alle London-åra til internasjonal agitasjon for kommunismen og den kritiske analysen sin av kapitalismen. Nesten kvar dag brukte han i lesesalen på [[British Museum]]. ==== ''Der achtzehnte Brumaire des Louis Bonaparte'' ==== [[Fil:Marx EighteenthBrumaire.JPG|mini|Tittelblad til fyrsteutgåva av ''Der achtzehnte Brumaire des Louis Bonaparte'' (1852)]] Fyrst gav han ut i form av ein artikkelserie 1849-50 ei skildring om klassekampane i Frankrike 1848-1850 ''(Klassenkämpfe in Frankreich 1848 bis 1850)''. Den omarbeidde og utvida han og fylte opp med ''Der achtzehnte Brumaire des. Louis Bonaparte'' (1852). Her analyserte han [[Den andre franske republikk]] som den 4. november 1848 avskaffa [[julimonarkiet|juli-monarkiet]] og blei til den blei styrta ved det bonapartistiske statskuppet i Frankrike den 2. desember 1851, då [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]] (1808-1873) kom til makta og innleidde [[Det andre franske keisardømmet]]. Analysen av dei fortetta hendingane desse få åra gav Marx høve til å vidareutvikle tesane sine. For han framstod [[revolusjonane i 1848|februarrevolusjonen]] og det seinare statskuppet som tydelege illustrasjonar på kva [[klassekamp]] verkeleg handlar om. Marx vidareutvikla i dette verket si oppfatning av klasseomgrepet og av historiefilosofien sin, som hevda at samfunnet uavvendeleg stemnar framover mot [[det klasselause samfunnet]]. Dette verket er ei viktig framvising av marxistisk samfunnsanalyse og historisk teori, og inneheld ei rekkje av Marx sine mest kjende og siterte formuleringar. ''Der achtzehnte Brumaire'' skulle få stor innverknad på seinare marxistisk [[totalitarisme|totalitarianisme]]- og [[fascisme]]-forsking. Innan politisk vitskap blir det sett på som eit framståande verk innan politisk teori. Noko som skulle bli særleg lagt vekt på innanfor seinare [[marxisme]] og [[marxismen-leninismen|marxisme-leninisme]] var tesen verket framstilte om at ein sigerrik revolusjon av proletariatet måtte knuse det borgarlege statsapparatet i staden for berre å overta det. ==== ''Grundrisse'' ==== I 1857-58 blei Marx ferdig med eit gigantisk 800 sider langt manuskript som dekte alle seks delane av den marxske økonomiske teorien: kapital, landeigedom, lønnsarbeid, staten, utanrikshandel og verdsmarknaden. Men verket føyer seg inn i rekkja av skrifter som ikkje blei utgitt under levetida hans. Det var ikkje før lenge etter han var død, i 1941, at det såg dagens lys, under tittelen ''[[Grundrisse|Grundrisse der Kritik der Politischen Ökonomie]]''. [[Fil:Marx3.jpg|mini|Karl Marx i 1861]] Av dei seks felta var det berre det om kapitalen som Marx nokosinne rakk å gi ei ferdig utforming (storverket ''[[Das Kapital|Kapitalen]]'', Marx sitt ''magnum opus''). ''Grundrisse'' blir ofte skildra som eit utkast til ''Das Kapital'', sjølv om det herskar stor usemje om det nøyaktige forholdet mellom dei to tekstane, spesielt kva gjeld metodologispørsmålet. ==== ''Zur Kritik der politischen Ökonomie'' ==== Det fyrste av Marx sine sentrale og utvikla økonomiske hovudverk følgde så. I 1859 kom ''Zur Kritik der politischen Ökonomie''. Eigentleg var det tenkt som fyrste hefte i ein serie, men Marx slo snart fast at han ikkje var heilt nøgd med detaljane. Derfor begynte han på nytt, og dermed kan ein også sjå ''Zur Kritik...'' som eit utkast til ''Kapitalen'', som begynte å kome åtte år seinare. ==== Den fyrste internasjonalen (1864-1872) ==== Mens han arbeidde på ''Kapitalen'' fekk Marx igjen høve til å engasjere seg praktisk for [[arbeidarrørsla]]: I 1864 var han den leiande organisatoren av ''Den internasjonale arbeidarane si foreining'' (kort: ''[[Den fyrste internasjonalen]]''). Støytet til organisasjonen var den store solidaritetsdemonstrasjonen i London den 22. juli for [[Polen|polakkane]] som hadde gjort opprør mot Tsar-Russland. Franske og engelske arbeidarleiarar møttest då og blei einige om å organisere seg internasjonalt. Den store konferansen fann stad i St. Martin's Hall, og heldt det gåande frå den 28. september og i over ein månad. Representantar for engelske, franske, italienske, polske, irske, sveitsiske og tyske arbeidarforeiningar deltok, blant dei også Marx. Marx tok raskt ei leiande rolle. Han forfatta statuttane og prinsipprogrammet, som blei einstemmig vedtekne den 1. november 1864, og blei Internasjonalen sin leiar. I innleiingstalen sin tok Marx utgangspunkt i dei britiske erfaringane og framheva særleg to hendingar: (1) lova om 10-timars arbeidsdag og (2) kooperativrørslene. Slike reformer blei karakteriserte som ein siger for den økonomiske utviklinga til arbeidarklassa. [[Fil:Mikhail Bakunin.jpg|left|mini|portrett|[[Mikhail Bakunin]]]] Den 26. juni 1865 presenterte Marx for generalrådet teksten ''Om lønning, pris og profitt'' der han argumenterte imot tesen om den tette samanhengen mellom lønnsaukingar og inflasjon. Den fyrste internasjonalen femnde så vidt forskjellige grupperingar som tyske kommunistar, britiske fagforeiningsfolk, britiske liberale, tyske [[Ferdinand Lassalle|lassallister]] og franske proudhonister, og personar som den kommunistiske franskmannen [[Louis Auguste Blanqui]] (1805-1881), den anarkistiske russaren [[Mikhail Bakunin]] (1814-1876) og italienaren [[Giuseppe Mazzini]] (1805-1872). Konfliktar var ikkje til å unngå. Den største gjaldt anarkistane. Men fyrst gjaldt det for Marx å trenge tilbake innverknaden til mazzinianarane, proudhonianarane og særleg [[Robert Owen|owenianarane]]. Dei siste var eksponentar for det som er blitt kjent som [[utopisk sosialisme]], ei retning innan [[tidlegsosialismen]] som framleis var sterk i engelske fagforeiningskrinsar. Det lukkast Marx langt på veg å nøytralisere desse innverknadene under Internasjonalen sin konferanse i [[Genève]] i september 1866. Deretter tok Marx eit uforsonleg oppgjer med anarkistane, representert spesielt med Bakunin som han kjende frå tida i Paris i 1844 og som no budde i Sveits. Sjølv om Marx vann kampen mot anarkistfløya, som blei ekskludert under kongressen i [[Haag]] den 2. september 1872, blei sigeren hol. Flyttinga av generalrådet frå London til [[Byen New York|New York]] i 1872, som Marx støtta, leidde raskt til samanbrot og praktisk oppløysing av Internasjonalen. Den formelle oppløysinga følgde den 15. juli 1876 i [[Philadelphia]]. ==== Verket ''Kapitalen'' ==== [[Fil:Zentralbibliothek Zürich Das Kapital Marx 1867.jpg|mini|300px|Fyrsteutgåva av ''Kapitalen'' sitt fyrste bind, 1867.]] Arbeidet med ''[[Das Kapital|Kapitalen]]'' ''(Das Kapital)'' tok lang tid. Det var ikkje før i 1867 at fyrste bind av det som skulle bli eit sett på tre bind blei publisert. Forleggjaren var Otto Meissner i [[Hamburg]], som også skulle gi ut dei følgjande (posthume) binda i 1885 og 1894. Dei ferdige setta som er blitt dei som skulle prege seinare marxisme, blei fyrst redigert av Engels og fekk forord skrive av han (1895). Seinare blei verket noko overarbeidt av den [[sosialdemokrati]]ske partiideologen [[Karl Kautsky]] (1854-1938) og med forord av han (1910); Kautsky føyde også til ei såkalla fjerde bok, med «Teoriar om meirverdien» på grunnlag av eit manuskript funne i Marx sine leivningar. Både Engels og Kautsky sitt ferdiggjeringsarbeid er blitt utsette for kritikk frå forskjellig hald. Det fulle namnet til verket var ''Das Kapital. Kritik der politischen Oekonomie'' (Kapitalen. Kritikk av den politiske økonomien). Det bindet som kom ut i 1867, ''Der Produktionsprocess des. Kapitals'', tok føre seg produksjonsmidla. Dei to posthume binda hadde temaa ''(Bind II:) Der Cirkulationsprocess des Kapitals'' ''(Kapitalen sin sirkulasjonsprosess)'' og ''(Bind III: Der Gesamtprocess der kapitalistischen Produktion'' ''(Den kapitalistiske produksjonen sin samla prosess)''. Marx sa sjølv at målet hans var «å utvikle ein vitskap [dvs. politisk økonomi] ved kritikk til det punktet der den kan fremjast dialektisk», og på dette viset «avdekkje rørslelovane til det moderne samfunnet». Ved å påvise koss kapitalistisk utvikling var ein forløpar for ein ny og sosialistisk produksjonsmåte ville han leggje eit vitskapleg fundament for den moderne arbeidarrørsla. Eit klart trekk ved ''Kapitalen'' er at framstillinga reflekterer den dialektiske metodologien som var utvikla av [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] i bøkene hans ''Wissenschaft der Logik'' (1812/16) og ''Phänomenologie des. Geistes'' (1807). Ein finn også klare resultat av den innverknaden franske sosialistar som Charles Fourier, comte de Saint-Simon og Pierre-Joseph Proudhon hadde hatt på Marx. [[Aristoteles]] og gresk filosofi generelt var òg ein viktig innverknad på Marx sin analyse av kapitalismen. Marx si utdanning i [[Berlin]] gjorde han fortruleg med greske og romerske diktarar og filosofar, og doktorarbeidet hans frå yngre år hadde samanlikna to filosofar frå [[antikken i Hellas]]. [[Fil:Marx6.jpg|mini|Karl Marx i 1869]] Marx bygde arbeidet sitt i stor grad på verk frå klassiske økonomar som [[Adam Smith]] (1723-1790, forfattar av ''«[[Wealth of Nations|The Wealth of Nations»''), [[David Ricardo]] (1772-1823, med verket ''«Principles of Political Economy and Taxation»''), [[John Stuart Mill]] (1806-1873, som skreiv ''«The Principles of Political Economy»'') og til og med [[Benjamin Franklin]] (1706-1790, blant anna ''«The Way to Wealth»''). Nesten alt det han nytta som empirisk underbygging kom også frå engelske kjelder, særleg frå økonomidelen i tidsskrifta [[The Economist]] og rapportar frå ''The Royal Commission of Inquiry''. [[Fil:British museum reading room bs.jpg|mini|venstre|Frå lesesalen i [[British Museum]]{{foto|Robert Swinney}}]] Når han som relativt fattig mann kunne setje seg inn i slike kjelder, skuldast det at han tilbringa lange dagar i den kjelderike lesesalen i [[British Museum]], som han lettvint kunne kome seg til frå den nærliggjande bydelen [[Chelsea i London|Chelsea]], der han budde i delar av sitt Londoneksil. Men i tillegg til å byggje på desse økonomane, omarbeidde han materien på ein slik måte at verket hans blei ein syntese som var hans eige originale verk og ikkje berre var ei vidareføring av føringane til nokon annan økonom. Eitt særtrekk er at Marx i motsetning til dei forfattarane han las gjennomførte ei integrering av økonomiske og sosiale forhold. Både Smith og Ricardo tenderte mot å halde desse frå kvarandre. Marx tok over Ricardo si inndeling i tre klassar (landeigarar, kapitaleigarar/kapitalistar og arbeidarar). Ricardo hadde i seinare arbeid påpeika negative sosiale følgjer av industrialiseringa på ein måte som Marx ikkje reflekterer over i ''Kapitalen''. Dei økonomiske studia Marx utførte overtydde han om at store framsteg var innanfor rekkjevidde; ja, at det ved hjelp av stadig forbetra teknologi absolutt ville vere mogeleg å nå fram til eit stadium der alle menneskelege behov kunne dekkjast godt for alle og ein kvar. Men for å få til denne rette fordeling av goda ville det vere heilt nødvendig å gestalte samfunnet sosialistisk eller kommunistisk. Dei liberale var kritiske til Marx sin modell fordi den oppfordra til klassekamp. Det var ifølgje Marx sin modell heilt nødvendig at arbeidarane greip all makt, elles ville ein ikkje nå dette målet, og [[framandgjering]]a ville berre bli verre. Nøkkelomgrepet ''framandgjering'' fekk brei plass i ''Kapitalen''. Dette er eit konsept som går tilbake til Hegel. Unghegelianarane hadde gripe fatt i det, og Feuerbach og Marx vidareutvikla det. Marx gjorde det om frå eit reint filosofisk fenomen til ein karakteristikk av ein sosial mekanisme. Marx nyttar framandgjering (''Entfremdung'' eller ''Entäusserung'') på grunn av den kapitalistiske produksjonsprosessen og eigedomsstrukturen, når arbeidarane ikkje har kontroll med produksjonsmidla og kapitalistane får brorparten av den meirverdien som blir tilført eit produkt ved virket til arbeidarane. Produktet framstår derfor for arbeidaren som noko ''framand'', og som han ikkje har kontroll over. ==== Manuskriptet ''Borgarkrigen i Frankrike'' ==== [[Fil:Barricade18March1871.jpg|right|mini|Barrikade i Paris den 18. mars 1871, bemanna av ''kommunarder'']] Den viktigaste politiske hendinga for kommunismen og sosialismen i desse åra blei ''[[Pariskommunen|Parisarkommunen]]'' i 1871, då parisiske borgarar gjorde opprør og klarde å kontrollere byen i to månader. Marx skreiv i april/mai same år ein av sine i ettertida mest kjende tekstar om den blodige undertrykkinga av opprøret, ''Borgarkrigen i Frankrike'', der han kom med eit entusiastisk forsvar av Kommunen. Igjen dreier det seg om eit verk som ikkje blei offentleggjort då; det blei fyrst kjent i 1930-åra. I manuskriptet trekte Karl Marx igjen sin tidlegare konklusjon om at proletariatet ikkje må slå seg til ro med å få grep om maktapparatet til staten, det må rykkje det opp med rota. Marx priste den nye forma for folkestyre som «kommunardane» etablerte. ==== Kritikk mot Gothaprogrammet ==== Under det siste tiåret av livet sitt gjekk det raskt nedover med Marx si helse, og han var ikkje lenger i stand til å oppretthalde det trykket på forfattarskapen sin som hadde kjenneteikna han før. Tida til maratonløpet var forbi. Men han makta å engasjere seg tungt i einskilde dagsaktuelle spørsmål, særleg i Tyskland og i Russland. {|align="right" cellpadding="10" style="color:black; background-color:#F8F8FF; width:35%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;" |'''<u><big>Kritik des Gothaer Programms</big></u>'''<br /> Eit brev kjend for si utdjuping av prinsippet: {{cquote|'''Frå kvar etter evne, til kvar etter behov.'''}} Brevet avsluttar med setninga: {{cquote|'''Eg har talt og redda sjela mi.'''}} |} Tidleg i mai 1875 skreiv Marx med stønad frå Engels eit brev til ''Eisenach''-fraksjonen av den tyske sosialdemokratiske rørsla. Brevet blei ikkje utgitt før i 1891, altså etter døden hans. Marx og Engels hadde lenge stått denne rørsla nær. Brevet gav kanskje dei mest detaljerte tilvisingane og kommentarane frå Marx si hand om programmatiske forhold for revolusjonær strategi. Her drøfta han «[[diktaturet til proletariatet]]», overgangsfasen mellom kapitalisme og kommunisme, proletarisk internasjonalisme og partiet til arbeidarklassa. Dette brevet blei det siste større verket frå Marx si hand. Utgangspunktet var ein planlagd partidannande kongress i byen [[Gotha]]. To grupper eller parti skulle her tilnærme seg kvarandre: Etter planen ville ''eisenacher''fraksjonen faktisk slå seg saman med ''lasalle''fraksjonen og saman skipe eit sameint parti, det som etter endå nokre år blei til [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|Det tyske sosialdemokratiske partiet]] (SPD). ''Eisenacharane'' (namnet kjem frå byen [[Eisenach]] der dei hadde vedteke det dei meinte var eit strengt marxistisk program i 1869) hadde sendt eit programutkast, «[[Gothaprogrammet]]», til Marx for kommentar. Marx meinte det var negativt påverka av ider frå den avdøde tyske sosialistpolitikaren [[Ferdinand Lassalle]] (1825-1864), ein mann som Marx hadde sett som ein opportunist som var villig til kompromisse med regjeringa om krava til arbeidarrørsla. [[Fil:Marx old.jpg|mini|Karl Marx i 1882]] Då kongressen blei halden i Gotha seint i mai, blei det kritiserte programmet derimot vedteke med berre mindre endringar. ==== ''Sassulitsch-Brief'' - Brev til Vera Sassulitsj ==== Hans noko mindre intense arbeid med Russland avdekte ein interessant ideologisk fleksibilitet. Det dreiar seg om Marx sin korrespondanse med [[Vera Ivanovna Sassulitsj]] (1849-1919), ei russisk ''[[narodnik]]a'' som var på full fart til å bli marxistisk revolusjonær. I det som er blitt kjent som Sassulitsj-brevet (8. mars 1881) drøfta han sjansen for at situasjonen i Russland kunne vere slik at dette føydalsamfunnet kunne hoppe over det kapitalistiske utviklingsstadiet og gå rett over til å byggje kommunismen på grunnlag av felleseigetradisjonar i russiske jordbrukslandsbyar. Ein annan fleksibilitet frå det normalmønsteret han hadde teikna opp med så stor styrke viste han òg på ein annan måte: Han ville ikkje utelukke at visse land med sterke demokratiske institusjonelle strukturar, som Storbritannia, USA og Nederland, kunne klare overgangen frå kapitalisme til kommunismebygging ved ein fredeleg veg. I land med sterke sentraliserte statsorienterte tradisjonar som Frankrike og Tyskland derimot, såg han ei valdeleg omvelting som heilt uunngåeleg. == Død og gravferd == [[Fil:Karl Marx Grave.jpg|mini|130px|Gravmælet i London{{Byline|Markus Nilsson}}]] Marx levde i fattigdom i dei siste åra av livet sitt, heilt avhengig av økonomisk stønad frå vennene og særleg den spesielle vennen og medforfattaren Engels som hjelpte familien med dei daglege utgiftene og gjelda. Sjukdomssvekkinga hans gjorde at framdrifta med økonomiske arbeid heilt stoppa opp; han leid blant anna av kronisk [[bronkitt]]. Den 2. desember 1881 døydde kona hans, Jenny. Marx var for sjuk til å gå i gravferda. Den 11. mai 1883 døydde dottera, som òg heitte Jenny. Sjølv døydde Karl Marx den 14. mars 1883. Han blei 64 år, og var framleis statslaus.<ref>D. McLellan, s. 451.</ref> Tapet av kona, og sikkert også av dottera Jenny, hadde ført han inn i ein djup depresjon som sannsynlegvis framskunda døden hans. Han blei gravlagd tre dagar etter i [[Highgate Cemetery]] i London. Ni personar var til stades ved gravferda. Det var Engels, Eleanor, svigersønene Charles Longuet og Paul Lafargue, og fem andre med nære band til dei avdøde - [[Wilhelm Liebknecht]], [[Friedrich Lessner]], G. Lochner, Carl Schorlemmer og Ray Lankester - som òg var overtydde sosialistar. Innskrifta på gravstøtta, eit monument reist i 1954 av Det britiske kommunistpartiet, er ''«Workers of all lands, unite!»''. Den opphavlege gravsteinen var i utgangspunktet enkelt utsmykka. == Barna til Marx == [[Fil:Charles Jenny Longuet.jpg|mini|120px|[[Jenny Caroline Marx|Jenny d.y.]] (1844-1883) med mannen sin [[Charles Longuet]]]] [[Fil:Eleanor Marx.jpg|mini|120px|Eleanor Marx (1855-1898)]] [[Fil:Laura Marx.jpg|mini|120px|Laura Marx (1845-1911)]] Berre tre av barna til familien voks opp. Det var døtrene Eleanor, Jenny Caroline og Laura, som liksom foreldra sine engasjerte seg i den sosialistiske rørsla. Laura gifte seg i 1868 med [[Paul Lafargue]] (1842-1911), Jenny gifte seg i 1872 med [[Charles Longuet]] (1839-1903), og Eleanor levde frå 1883 saman med [[Edward Aveling]] (1849-1898). Alle tre svigersønene var aktive som sosialistiske agitatorar; dei to fyrstnemnde i [[Frankrike]] og den siste i [[Storbritannia]]. Ingen gav faren sin nokre barnebarn. Begge dei to døtrene som overlevde faren, Laura og Eleanor, var språkintelligente og engasjerte seg i omsetjingsarbeid. Eleanor omsette til og med to stykke av [[Henrik Ibsen|Ibsen]] til engelsk: ''[[Fruen fra Havet]]'' og ''[[En folkefiende]]''. Noko anna dei skulle få til felles var at dei skulle gjere sjølvmord. Ved begge tilfelle var det i sjølvmordspakter med respektive makar, men i Laura sitt tilfelle blei ho lurt til det - Edward hadde aldri tenkt å ta gift sjølv. Ifølgje eit gjenstridig rykte hadde Marx ein son utanfor ekteskapet: Frederick Demuth, fødd 1851, sonen til hushalderska hans [[Lenchen Demuth]] (1820-1890). Ho hadde arbeidt hos familien heilt sidan 1843. Ungkaren Engels tok ansvaret for farskapet og spara tilsynelatande Marx for ansvaret. Etter Marx døydde flytte ho til Engels og blei hushalderska hans. Dei to i fellesskap tok seg av Karl Marx sine historiske leivningar. Ho døydde av kreft i november 1890, og etter eit ønske frå Jenny blei ho gravlagd i familiegrava til familien Marx. == Ettermæle == Verka og tenkinga til Karl Marx blei sterkt gjeldande etter at han døydde. Blant politikarar som meinte seg påverka av tankane hans finn ein [[Eduard Bernstein]], [[Karl Kautsky]], [[Rosa Luxemburg]], [[Otto Bauer]], [[Julius Martov]], [[Lev Trotskij]], [[Martin Tranmæl]], [[Einar Gerhardsen]], [[Johan Nygaardsvold]], [[Olav Oksvik]], [[Vladimir Lenin]], [[Josef Stalin]], [[Mao Zedong]], [[Pol Pot]], [[Kwame Nkrumah]], [[Fidel Castro]], [[Enver Hoxha]] og [[Kim Il-sung]]. == Verk == === Utvalde verk === * ''Zur Kritik der Hegelschen Rechtsphilosophie'' / ''Einleitung'' / ''Zur Judenfrage'' / ''Briefe an Ruge'', alle fyrste gong publisert i: ''Deutsch-Französische Jahrbücher'', Paris 1844. * ''Die heilige Familie oder Kritik der kritischen Kritik. Gegen Bruno Bauer & Consorten.'' Literarische Anstalt, Frankfurt am Main 1845. * ''Die deutsche Ideologie'', 1845 til 1846, kom ut posthumt, Berlin 1932. * ''Thesen über Feuerbach'', 1845, utgjeve fyrste gong og i revidert form i: Friedrich Engels: ''Ludwig Feuerbach und der Ausgang der klassischen deutschen Philosophie'', Dietz Verlag, Stuttgart 1888. * ''Misère de la philosophie. Réponse à la philosophie de la misère de M. Proudhon.'' A. Frank/C. G. Vogler, Paris/Brussel 1847. * ''Manifest der Kommunistischen Partei'' (kort: ''Das Kommunistische Manifest''), saman med Friedrich Engels, kom ut anonymt, Bildungs-Gesellschaft für Arbeiter, London Februar 1848 * ''Lohnarbeit und Kapital'', 1849 * ''Die Klassenkämpfe in Frankreich 1848–50'', kom ut i fyrste hefte av ''Neue Rheinische Zeitung'' 1850. * ''Der achtzehnte Brumaire des Louis Bonaparte'', kom ut fyrste gong i avisa ''Die Revolution'', New York 1852 * ''Enthüllungen über den Kommunistenprozess zu Köln'' og ''Die großen Männer des Exils'', kom ut i ''New-York Daily Tribune'', 1852. * ''Die britische Herrschaft in Indien'' / ''Die ostindische Kompanie, ihre Geschichte und die Resultate ihres Wirkens'' / ''Die künftigen Ergebnisse der britischen Herrschaft in Indien'', alle i ''New-York Daily Tribune'', 1853. * ''Lord Palmerston'', 1853. * ''Das revolutionäre Spanien'', 1854. * ''Lord John Russe'', 1855 * ''Grundrisse der Kritik der politischen Ökonomie. Rohentwurf''. Sju hefte, materialet frå 1857 og 1858, utgjeve posthumt i ''Verlag für fremdsprachige Literatur'', Moskva 1939 til 1941. * ''Zur Kritik der politischen Ökonomie'', 1859. * ''Herr Vogt'', 1860. * ''Inauguraladresse und Statuten der Internationalen Arbeiterassoziation'', 1864. * ''Lohn, Preis, Profit'', 1866. * ''Das Kapital. Kritik der politischen Oekonomie''. '''Norsk:''' Kapitalen 1-4, omsett av Erling Kielland og Stein Rafoss, Oktober, 1983-84 ** Bind 1: ''Der Produktionsprocess des Kapitals''. Otto Meissners forlag, Hamburg 1867. ** Bind 2: ''Der Circulationsprocess des Kapitals''. Utgjeve av Friedrich Engels, Otto Meissners forlag, Hamburg 1885 ** Bind 3: ''Der Gesammtprocess der kapitalistischen Produktion''. Utgjeve av Friedrich Engels, Hamburg 1894. * ''Konfidentielle Mitteilung'' om Bakunin, 1869. * ''Der Bürgerkrieg in Frankreich. Adresse des Generalrats der Internationalen Arbeiterassoziation an alle Mitglieder in Europa und den Vereinigten Staaten'', Leipzig 1871. * ''Kritik des Gothaer Programms'', 1875, utgjeve posthumt 1891. * ''Sassulitsch-Brief'', 1881. * ''Marx/Engels Briefwechsel'', Dietz, Berlin 1949. Brevveksling frå 1844 til 1883; fire bind == Verkutgåver == [[Fil:Das Kapital.JPG|mini|[[Das Kapital]], del av serien «Dei blå binda» (Marx-Engels-Werke), utgjeve i [[Aust-Tyskland]] i [[1970-åra]].]] * «Marx-Engels-Werke» (MEW), Berlin (DDR), Dietz-Verlag 1956–1990 (43 bind) * «Marx-Engels-Gesamtausgabe» (MEGA), Berlin (DDR), Dietz-Verlag 1975 ff. / Berlin: Akademie-Verlag 1990 ff. * «Marx: Verker i utvalg», Pax, Oslo 1970 == Sjå òg == * [[Marxisme]] * [[Kommunisme]] * [[Sosialisme]] == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen byggjer i hovudsak på «[[:nb:Karl Marx|Karl Marx]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. juli 2008.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Litteratur == === Biografiar === ;På norsk: * [[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Karl Marx''. Tiden, 1948. * [[Francis Wheen]]: ''Karl Marx''. Norsk oversettelse av [[Kjell Olaf Jensen]] Pax, 2001. ISBN 82-530-2328-6 Nyare britisk bestseljande Marx-biografi skrive etter regimeskifta i Aust-Europa (''Marx: A Life''). ;Anna etter alder: * Franz Mehring: ''Karl Marx – Geschichte seines Lebens.'' Berlin, 1918 * W.I.Lenin: ''Karl Marx'', Dietz Verlag, Berlin 1952 * Willem Banning: ''Karl Marx''. Het Spectrum, 1960 (Obs - ''nederlandsk'') * Isaiah Berlin: ''Karl Marx: His Life and Environment'' (Oxford University Press, 1963) ISBN 0-19-520052-7 * Maximilien Rubel: ''Marx-Chronik. Daten zu Leben und Werk''. Hanser, München 1968, Same på '''engelsk''': ''Marx Without Myth: A Chronological Study of his Life and Work'' (Blackwell, 1975) ISBN 0-631-15780-8 * Boris Nicolaevski & Otto Maenchen-Helfen, ''Karl Marx: Man and Fighter'' (Penguin Books, 1976) ISBN 0-14-021594-8 * Heinrich Gemkow: ''Karl Marx und Edgar von Westphalen – Studiengefährten in Berlin'', i: Beiträge zur Marx-Engels-Forschung, Hefte 1 og Hefte 3, Marx-Engels-Abteilung im Institut für Marxismus-Leninismus beim ZK der SED, Berlin 1977 og 1978. * David McLellan: ''Karl Marx: His Life and Thought'' (Harpercollins, 1978) ISBN 0-06-090585-9 * Richard Friedenthal: ''Karl Marx. Sein Leben und seine Zeit''. Piper Verlag, München 1981, ISBN 3-492-02713-X === Andre bøker === ;Norsk: * [[Jon Elster]]: ''Hva er igjen av Marx?'' Universitetsforlaget, 1988. ISBN 82-00-18492-7 Omarbeiding av engelsk original, søkjer å omsetje Marx til moderne samfunnsvitskapleg omgrepsapparat for å teste kva for nokre av teoriane hans som ifølgje Elster framleis er haldbare. * ''Det kommunistiske manifest og andre ungdomsskrifter'' utval og redigert av [[Dag Østerberg]]. Bokklubben, 2000. ISBN 82-525-6174-8 * [[Fredrik Engelstad]] (red.): ''Det beste av Karl Marx: tekster i utvalg'' Pax, 1992 ISBN 82-530-1580-1. Med biografi * Rius. ''Marx for begynnere''. Bracan forlag, 1995. ISBN 82-7822-007-7 (Også: Gyldendal, 1981) * Dag Østerberg. «Karl Marx». I: ''Vestens tenkere'', bd 2. Aschehoug, 1993 * Dag Østerberg. ''Karl Marx og Emile Durkheim''. Oslo, 1974. Doktoravhandling i 4 bind ;Engelsk: * Shlomo Avineri: ''The Social and Political Thought of Karl Marx'' (Cambridge University Press, 1968) ISBN 0-521-09619-7 * Wal Buchenberg: ''Karl-Marx-Lexikon. Von Abfall bis Zusammenbruch''. Berlin 2005. ISBN 3-89700-425-9 * Alex Callinicos: ''Die revolutionären Ideen von Karl Marx''. ISP-Verlag, Frankfurt am Main 2005, ISBN 3-89900-114-1 * G. A. Cohen: ''Karl Marx's Theory of History: A Defence'' (Princeton University Press, 1978) ISBN 0-691-07068-7 * Hal Draper: ''Karl Marx's Theory of Revolution'' (4 volumes) Monthly Review Press * Ronald Duncan & Colin Wilson (red): ''Marx Refuted'', (Bath, U.K., 1987) ISBN 0-906798-71-X * Stephen Jay Gould: [http://www.findarticles.com/p/articles/mi_m1134/is_7_108/ai_55698600/pg_1 ''A Darwinian Gentleman at Marx's Funeral'' - E. Ray Lankester] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20130726155808/http://www.findarticles.com/p/articles/mi_m1134/is_7_108/ai_55698600/pg_1 |date=2013-07-26 }}, Page 1, [http://www.findarticles.com/ Find Articles.com] (1999) * Daniel Little: ''The Scientific Marx'', (University of Minnesota Press, 1986) ISBN 0-8166-1505-5 * Philip Mansel: ''Paris Between Empires'', (St. Martin Press, New York), 2001 * Francis Wheen, ''Marx's Das Kapital'', (Atlantic Books, 2006) ISBN 1-84354-400-8 * Irving M. Zeitlin: ''Marxism: A Re-Examination''. D. Van Nostrand Company, 1967. ;Tysk: * Eugen Dühring: ''Cursus der Philosophie als streng wissenschaftlicher Weltanschauung und Lebensgestaltung''. London 1875 * Irving Fetscher: ''Marx''. Herder Verlag, Freiburg/Basel/Wien 1999, ISBN 3-451-04728-4 * Karl Flechtheim: ''Karl Liebknecht: Gedanke und Tat. Schriften, Reden und Briefe zur Theorie und Praxis der Politik.'' Wien 1976 * Ossip K. Flechtheim, Hans-Martin Lohmann: ''Marx zur Einführung''. 4. Auflage, Junius, Hamburg 2003, ISBN 3-88506-378-6 * Helmut Fleischer: ''Marx und Engels. Die philosophischen Grundlinien ihres Denkens.'' 2. Auflage, K. Alber, Freiburg/München 1974 * Eberhard Gockel: ''Karl Marx in Bonn'' – Alte Adressen neu entdeckt. Ein Beitrag zum 2000-jährigen Bonn-Jubiläum sowie zum Bicentenaire der Französischen Revolution. Bonn 1999 * Wolfgang Fritz Haug (utg.): ''Historisch-Kritisches Wörterbuch des Marxismus'' in 15 Bänden. Argument Verlag, Hamburg 1994 ff. (Band 1: 'Abbau des Staates bis Avantgarde, bisher (03/2006) erschienen: Bd.1,2,3,4,5,6 I. und 6 II.) * Michael Heinrich: ''Kritik der politischen Ökonomie. Eine Einführung''. Zweite durchgesehene und erweiterte Auflage, Schmetterling Verlag, Stuttgart, ISBN 3-89657-588-0 * Robert Kur: ''Marx lesen – Die wichtigsten Texte von Karl Marx für das 21. Jahrhundert''. Eichborn Verlag, Frankfurt am Main 2000 * [[Rosa Luxemburg]]: Gesammelte Werke, Bd. 1-5. Berlin 1974 * Thomas Masaryk: Die philosophischen und soziologischen Grundlagen des Marxismus. Studien zur sozialen Frage. 1899. * Izumi Omura og andre (utg.): ''Familie Marx privat – Die Foto- und Fragebogen-Alben von Marx’ Töchtern Laura und Jenny'' – kommentert faksimileutgåve, Akademie Verlag 2005, ISBN 3-05-004118-8 * Helmut Reichelt: ''Zur logischen Struktur des Kapitalbegriffs bei Karl Marx''. Diss. v. 10. Juli 1968, Wirtschafts—u. sozialwissenschaftliche Fakultät. Universität Frankfurt (Main), Frankfurt 1968, 265 S. * Helmut Reichelt: ''Zur logischen Struktur des Kapitalbegriffs bei Karl Marx''. Mit einem Nachwort von Iring Fetscher. 4., durchgesehene Auflage. Zugleich: Diss. 1970, Wirtschafts- u. Sozialwiss. Fak. Universität Frankfurt (Main), Frankfurt am Main: Europäische Verlagsanstalt, 1973, 265 S., ISBN 3-434-45027-0 * T.Rockmore: Fichte, Marx and the German Philosophical tradition. Illinois 1980 * Wolfdietrich Schmied-Kowarzik: ''Die Dialektik der gesellschaftlichen Praxis. Zur Genesis und Kernstruktur der Marxschen Theorie''. Alber Verlag, Freiburg/München 1981, ISBN 3-495-47446-3 * H.Stuke: ''Philosophie der Tat. Studien zur Verwirklichung der Philosophie bei den Junghegelianern und den Wahren Sozialisten''. Stuttgart 1963. * Predrag Vranicki: ''Geschichte des Marxismus''. Suhrkamp, Frankfurt am Main 1974 == Bakgrunnsstoff == {{wikifrasar|Karl Marx}} {{commonskat}} ;Biografiar og tekstar på verdsveven * {{Nbsøk|Marx, Karl|bøker av}} * {{Librivox author}} * [https://www.marxists.org/archive/marx/ Søkbart arkiv] ved marxists.org ;Biografiar * Franz Mehrings ''[https://www.marxists.org/archive/mehring/1918/marx/ch01.htm Karl Marx: The Story of His Life]'' {{politiske filosofar}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske filosofar]] [[Kategori:Jødiske sekulære filosofar]] [[Kategori:Tyske jødar]] [[Kategori:Sosialistiske politikarar]] [[Kategori:Tyske sosiologar]] [[Kategori:Kommunisme]] [[Kategori:Tyske økonomar]] [[Kategori:Folk frå arbeidarrørsla]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2009]] 7c3ip755c9f49942rdj60y8dg4ln8ac 0 6469 3673509 3408751 2026-09-20T11:33:59Z Johshh 122989 /* Bakgrunnsstoff */ nbsøkmal 3673509 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Aslaug Vaa''' ({{levde|25. august|1889|28. november|1965|Vå, Aslaug}}) var ein norsk [[lyrikar]] og [[dramatikar]]. ==Bakgrunn== Aslaug Vaa var fødd på fjellgarden Nystog i [[Rauland]] i noverande [[Vinje kommune]] i [[Telemark]] som dotter av Tor Aanundsson Vaa (1864–1928) og Anne Marie Roholt (1866–1947).<ref name="nbl">{{Cite journal|last=Rottem|first=Øystein|date=2014-09-28|title=Aslaug Vaa|url=http://nbl.snl.no/Aslaug_Vaa|journal=Norsk biografisk leksikon|language=no}}</ref> Då ho var fire år gammal flytta familien til Kviteseid der ho vart buande fram til studietida. Ho var syster til [[bilethoggar]]en og [[målar]]en [[Dyre Vaa]]. Gjennom oldemora [[Signe Jore]] var ho tremenning til [[Eivind Groven]] og [[Tarjei Vesaas]]. Vaa studerte fransk [[litteratur]] og [[kunsthistorie]] ved universitet i [[Paris]] og [[teaterhistorie]] ved universitetet i [[Berlin]]. Etterpå arbeidde ho ei tid som lærar og journalist. Alsaug Vaa var gift med [[psykolog]]en og [[filolog]]en [[Ola Raknes]] frå 1911 til 1938.<ref name=nbl/> Ho var mor til [[bilethoggar]]en [[Anne Raknes]] og [[lyrikar]]en [[Magli Elster]], og mormor til [[Jon Elster]]. ==Forfattarskap== Vaa debuterte som lyrikar i 1934, 45 år gammal. Den fyrste samlinga heitte ''Nord i leite''. Ho skreiv også skodespel og omsette bøker til nynorsk, blant anna ''Jungel-boki''. For den omsetjinga fekk ho [[Melsom-prisen]] i 1935. Ho fekk [[kunstnarløn]] frå 1955. ==Tolkingar== I 2001 framførte [[Odd Nordstoga]] og [[Øyonn Groven Myhren]] tingingsverket ''[[Nivelkinn]]'' bygd på Aslaug Vaa sin diktsyklus av same namn frå ''Nord i leite'' på [[Telemarksfestivalen]]. Oppføringa vart teken opp og gitt ut på plate, og vann [[Spellemannprisen 2002]]. ==Bibliografi== * [[Litteraturåret 1934|1934]] ''Nord i leite'', lyrikksamling * [[Litteraturåret 1935|1935]] ''Skuggen og strendan'', lyrikksamling * [[Litteraturåret 1936|1936]] ''Villarkonn'', lyrikksamling * [[Litteraturåret 1938|1938]] ''Steinguden'', skodespel * [[Litteraturåret 1939|1939]] ''På vegakanten'', lyrikksamling * [[Litteraturåret 1947|1947]] ''Fotefár'', lyrikksamling * [[Litteraturåret 1947|1947]] ''Tjugendagen'', skodespel * [[Litteraturåret 1954|1954]] ''Skjenkarsveinens visur'', lyrikksamling * [[Litteraturåret 1963|1963]] ''Bustader'', lyrikksamling * [[Litteraturåret 1964|1964]] ''Dikt i utval'', lyrikksamling * [[Litteraturåret 1965|1965]] ''Honningfuglen og leoparden'', skodespel * [[Litteraturåret 1966|1966]] ''Munkeklokka'', skodespel * [[Litteraturåret 1989|1989]] ''Dikt i samling'' * [[Litteraturåret 1999|1999]] ''Og ordet var...'', etterlatne dikt == Kjelder == {{referansar}} * [https://web.archive.org/web/20020223021131/http://www.dagbladet.no/kontekst/6991.html Dagbladets forfatterside] * [https://web.archive.org/web/20050505040437/http://www.nordstoga.no/utgjevelsar/nivelkinn/omnivelkinn.htm Om Nivelkinn på Odd Nordstoga si heimeside] ==Bakgrunnsstoff== * [https://tv.nrk.no/serie/en-lyriker-et-tema/1964/FOLA64002164/avspiller En lyriker - et tema: Aslaug Vaa] NRK-program med Aslaug Vaa frå 1964 * [https://www.nb.no/items/c4dca2b9f44a9e641df03d7d092a8506?page=143 «Det lydde eit bod – Om Aslaug Vaa og diktinga hennar» av Leif Mæhle] * [http://old.dagogtid.no/arkiv/1998/22/vaaly2.html «Bygda og verda» av Leif Mæhle i Dag og Tid] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20200226215142/http://old.dagogtid.no/arkiv/1998/22/vaaly2.html |date=2020-02-26 }} (redigert utdrag av artikkelen ovanfor) * [https://www.nb.no/items/f3b175c117a299086f0f1e3d76797e65?page=453 Aslaug Vaa av Leif Mæhle i Norsk biografisk leksikon 1. utg] * [https://www.allkunne.no/framside/biografiar/v/aslaug-vaa//105/1024/ Aslaug Vaa av Sigrid Bø Grønstøl på Allkunne] * {{Nbsøk|Vaa, Aslaug|bøker av}} {{autoritetsdata}} [[kategori:nynorskforfattarar]] [[kategori:norske forfattarar]] [[kategori:folk frå Kviteseid]] [[kategori:folk frå Vinje]] [[Kategori:Vinnarar av Melsom-prisen]] d7cuwhg5jmrtfw0ctfy4r6qcb5ymn98 0 15948 3673492 3656548 2026-09-20T08:40:26Z Amhmr 153611 /* Tidleg moderne tid */ 3673492 wikitext text/x-wiki {{pågåande hending}} {{landboks |andre namn = {{ikkjekursiv|{{lang|fa|جمهوری اسلامی ایران}} }}<br /><small>Jomhuri-ye Eslami-ye Iran</small> |adjektiv = iransk |riksvåpen = Coat of arms of Iran.svg |riksvåpenstorleik = 75 |flagg = Flag of Iran.svg{{!}}border |motto = Esteqlāl, āzādī, jomhūrī-ye eslāmī ([[farsi]]: Sjølvstende, fridom, den islamske republikken |nasjonaldag = 11. februar |nasjonalsong = [[Sorood-e jomhoori-e eslami]] |hovudstad = Teheran |språk = [[farsi]], [[azeri]] , [[kurdisk]], [[luri]], [[gilaki]], [[baluchi]] |styresett = [[Islamsk republikk]] |statsoverhovudtype = [[Øvste leiar av Iran|Øvste leiar]] |statsoverhovud = Mojtaba Khamenei |statsministertype = [[President av Iran|President]] |statsminister = Ebrahim Raisi |grunnlagdtype = [[Iransk historie|Historie]] |grunnlagd = &nbsp; |grunnlagd1type = [[Den iranske revolusjonen|Revolusjon]] |grunnlagd1 = [[11. februar]] [[1979]] |vassareal = 0,7 % |valuta = [[Iransk rial]] |tidssone = [[UTC]] +3 |retningsnummer = +98 |domene = .ir }} '''Iran''',{{mrk|[[farsi]] ایران}} før 1934 kalla '''Persia'''<ref>{{cite book|last=A. Fishman|first=Joshua|title=Handbook of Language and Ethnic Identity: Disciplinary and Regional Perspectives (Volume 1)|year=2010|publisher=[[Oxford University Press]]|isbn=978-0195374926| page=266|quote="“Iran” and “Persia” are synonymous" The former has always been used by the Iranian speaking peoples themselves, while the latter has served as the international name of the country in various languages}}</ref> og offisielt '''Den islamske republikken Iran''',{{mrk|[[farsi]] جمهوری اسلامی ایران — ''{{transl|fa|Jomhūrī-ye Eslāmī-ye Īrān}}'', {{IPA2|d͡ʒomhuːˌɾije eslɒːˌmije ʔiːˈɾɒn|}} }} er eit land i [[Vest-Asia]].<ref>{{cite web|url=http://cesww.fas.harvard.edu/ces_definition.html |title="CESWW" – Definition of Central Eurasia |publisher=Cesww.fas.harvard.edu |accessdate=1. august 2010 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100805052739/http://cesww.fas.harvard.edu/ces_definition.html |archivedate=5 August 2010 |df= }}</ref><ref>{{cite web|url=http://travel.nationalgeographic.com/places/countries/country_iran.html |title=Iran Guide |publisher=National Geographic |date=14 June 2013 |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20091212095435/http://travel.nationalgeographic.com/places/countries/country_iran.html |archivedate=12 December 2009 |df= }}</ref> Det grensar i nordvest til [[Armenia]], [[Aserbajdsjan]] og den aserbajdsjanske [[enklave og eksklave|eksklaven]] [[Nakhitsjevan]]; i nord til [[Kaspihavet]]; i nordaust til [[Turkmenistan]]; i aust til [[Afghanistan]] og [[Pakistan]]; i sør til [[Persiabukta]] og [[Omanbukta]]; og i vest til [[Tyrkia]] og [[Irak]]. Med over 80&nbsp;millionar innbyggjarar er Iran det 18. mest folkerike landet i verda.<ref>{{Cite news|url=https://financialtribune.com/articles/domestic-economy/61421/national-census-preliminary-results-released-irans-urban-population|title=National Census Preliminary Results Released: Irans Urban Population Up|date=2017-03-13|work=Financial Tribune|access-date=1. mars 2021|language=en-US}}</ref> Landet dekkjer eit areal på 16&nbsp;481&nbsp;95&nbsp;km² og er det nest største landet i [[Midtausten]] og det 17. største i verda. Det er det einaste landet som har kystlinje mot både Kaspihavet og [[Indiahavet]]. den sentrale plasseringa i [[Eurasia]] og Vest-Asia, og nærleiken til [[Hormuzsundet]], gjev det ein viktig strategisk plassering.<ref>{{cite web|url=http://thediplomat.com/2012/07/irans-strategy-in-the-strait-of-hormuz/ |title=Irans Strategy in the Strait of Hormuz |publisher=The Diplomat |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20151208071232/http://thediplomat.com/2012/07/irans-strategy-in-the-strait-of-hormuz/ |archivedate=8 December 2015 |df= }}</ref> [[Teheran]] er hovudstaden og den største byen i landet, i tillegg til å vere det økonomiske og kulturelle senteret. Iran er heimstad til ein av dei eldste [[sivilisasjon]]ane i verda,<ref>{{cite book |author=[[Christopher Whatley|Whatley, Christopher]] |date=2001 |title=Bought and Sold for English Gold: The Union of 1707 |publisher=Tuckwell Press}}</ref><ref>{{cite book|author=Lowell Barrington|title=Comparative Politics: Structures and Choices, 2nd ed.tr: Structures and Choices|url=https://books.google.com/books?id=yLLuWYL8gTsC&pg=PA121|accessdate=1. mars 2021|date=January 2012|publisher=Cengage Learning|isbn=978-1-111-34193-0|page=121}}</ref> frå og med dei [[elam]]ittiske kongedøma på 3000-talet fvt. Det vart først samla av [[iranarar|iranske]] [[Medarar|Media]] på 600-talet fvt.,<ref name="Encyclopædia Britannica Encyclopedia Article: Media ancient region, Iran">{{cite web|author=Encyclopædia Britannica|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/372125/Media |title=Encyclopædia Britannica Encyclopedia Article: Media ancient region, Iran |publisher=Britannica.com |accessdate=1. mars 2021}}</ref> og var på sitt største under [[Akamenide-dynastiet]] skipa av [[Kyros den store]] på 500-talet fvt. Det strekte seg då frå [[Aust-Europa]] til [[Indus]]dalen, og vart eit større rike enn noko som hadde eksistert før i verda.<ref name="book">{{cite book| author = David Sacks| author2 = Oswyn Murray| author3 = Lisa R. Brody|author4=Oswyn Murray |author5=Lisa R. Brody | title = Encyclopedia of the ancient Greek world| url = https://books.google.com/?id=gsGmuQAACAAJ| year = 2005| publisher = Infobase Publishing| ISBN = 978-0-8160-5722-1| pages = 256 (at the right portion of the page)| accessdate = 1. mars 2021 }}</ref> Det iranske riket fall til [[Aleksander den store]] på 300-talet fvt, men dukka opp att kort tid etter som [[Partiariket]], etterfølgd av [[Sasanidane|Sasanideriket]], som vart den leiande verdsmakta dei neste fire hundreåra.<ref name="Norman A. Stillman s. 22">{{cite book |author=Stillman, Norman A. |title=The Jews of Arab Lands |page=22 |publisher=Jewish Publication Society |date=1979 |ISBN=0827611552}}</ref><ref name="Byzantine Studies 2006, s. 29">{{cite book |author=Jeffreys, Elizabeth; Haarer, Fiona K. |title=Proceedings of the 21st International Congress of Byzantine Studies: London, 21–26 August, 2006, Volume 1 |page=29 |publisher=Ashgate Publishing |date=30 September 2006 |ISBN=075465740X}}</ref> [[Den muslimske erobringa av Persia|Arabiske muslimar erobra riket]] på 600-talet evt, og førte til slutt til ei [[islamisering av Iran|forskuving]] av dei opphavlege trusretningane [[parsisme]] og [[manikeisme]] til fordel for [[islam]]. Iran gjorde store bidrag til [[den islamske gullalderen]] som følgde, og var opphav til mange viktige personar innan kunst og vitskap. Etter to hundreår byrja ein periode med [[Iransk intermezzo|med ymse innfødde, muslimske dynasti]], som seinare vart erobra av [[seldsjukkane|tyrkarar]] og [[Ilkhanatet|mongolar]]. Framveksten til [[safavidane]] på 1400-talet førte til at det vart gjenoppretta ein samla iransk stat og nasjonalidentitet,<ref name="Sarkhosh">{{Citation |author1=Sarkhosh Curtis, Vesta |author2=Stewart, Sarah |date=2005 |title=Birth of the Persian Empire: The Idea of Iran |url=https://books.google.com/books?id=a0IF9IdkdYEC |publisher=I.B. Tauris |location=London |page=108 |isbn=978-1-84511-062-8 }}</ref> som følgde etter landet konverterte til [[sjiaislam]], og markerte eit vendepunkt i iransk og muslimsk historie.<ref name="Andrew J. Newman 2006">{{cite book|author=Andrew J. Newman|title=Safavid Iran: Rebirth of a persisk Empire|url=https://books.google.com/books?id=afsYCq1XOewC|accessdate=1. mars 2021|date=21 April 2006|publisher=I.B. Tauris|isbn=978-1-86064-667-6}}</ref><ref name="savoryeiref">{{cite encyclopedia |author=Savory, R. M. |title=safavidane |encyclopedia=[[Encyclopaedia of Islam]] |edition=2nd}}</ref> På 1700-talet hadde Iran ei kort stund det som utan tvil var det mektigaste riket på den tida, under [[Nader Shah]].<ref name="books.google.nl">{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=9o0AAwAAQBAJ&pg=PR15&lpg=PR15&dq=nader+shah+most+powerful+in+the+world&source=bl&ots=xUwP9BVabm&sig=D_IapjOD5xv2rmTfU-baigg-bWI&hl=nl&sa=X&ei=ewiFU-6kFcW2PbCkgOAJ&ved=0CFAQ6AEwBDgK#v=onepage&q=nader%20shah%20most%20powerful%20in%20the%20world&f=false|title=The Sword of Persia: Nader Shah, from Tribal Warrior to Conquering Tyrant|author=Axworthy, Door Michael|date=2006|accessdate=1. mars 2021}}</ref> [[Russisk-persiske krigar|Krigar på 1800-talet]] med [[Det russiske imperiet]] førte til store tap av landområde.{{sfn|Fisher|Avery|Hambly|Melville|1991|pp=329–330}}<ref name="Timothy C. Dowling s. 728-730">{{cite book |author=Dowling, Timothy C. |url=https://books.google.com/books?id=KTq2BQAAQBAJ&pg=PA728&dq=russo+persian+war+1804-1813&hl=nl&sa=X&ei=QnOXVJXpCcz7UPevhPAK&ved=0CCcQ6AEwAQ#v=onepage&q=russo%20persian%20war%201804-1813&f=false |title=Russia at War: From the Mongol Conquest to Afghanistan, Chechnya, and Beyond |pages=728–730 |publisher=ABC-CLIO |date=2 December 2014 |ISBN=1598849484}}</ref> Uro i folket kulminerte i [[den konstitusjonelle revolusjonen]] i 1906, som oppretta eit [[konstitusjonelt monarki]] og den første grunnlova i landet. Etter [[det iranske statskuppet i 1953|eit statskupp sett i verk av Storbritannia og USA i 1953]], vart Iran gradvis tettare på linje med Vesten, og vart stadig meir autokratisk.<ref name="Anthony H. Cordesman p 22">{{cite book |author=[[Anthony Cordesman|Cordesman, Anthony H.]] |url=https://books.google.com/books?id=3j6sZyByv8EC |title=Irans Military Forces in Transition: Conventional Threats and Weapons of Mass Destruction |page=22 |date=1999}}</ref> Aukande misnøye mot utanlandsk påverknad og politisk undertrykking førte til [[den iranske revolusjonen]] i 1979, som førte til at landet vart ein [[islamsk republikk]],<ref name="britannica1">{{cite web|url=https://www.britannica.com/place/Iran|title=Iran|year=2012|publisher=Encyclopædia Britannica|work=Encyclopædia Britannica|accessdate=1. mars 2021}}</ref> eit politisk system som inneheld element av eit [[representativt demokrati|parlamentarisk demokrati]] kontrollert og overvaka av eit [[teokrati]] styrt av ein autokratisk «[[øvsteleiar i Iran|øvsteleiar]]».<ref name=politicalsystem>{{cite web|script-title=fa:قانون اساسی جمهوری اسلامی ایران |url=http://fa.wikisource.org/wiki/قانون_اساسی_جمهوری_اسلامی_ایران |language=persisk |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080410011625/http://fa.wikisource.org/wiki/%D9&nbsp;%82&nbsp;%D8&nbsp;%A7&nbsp;%D9&nbsp;%86&nbsp;%D9&nbsp;%88&nbsp;%D9&nbsp;%86_%D8&nbsp;%A7&nbsp;%D8&nbsp;%B3&nbsp;%D8&nbsp;%A7&nbsp;%D8&nbsp;%B3&nbsp;%DB%8C_%D8&nbsp;%AC%D9&nbsp;%85&nbsp;%D9&nbsp;%87&nbsp;%D9&nbsp;%88&nbsp;%D8&nbsp;%B1&nbsp;%DB%8C_%D8&nbsp;%A7&nbsp;%D8&nbsp;%B3&nbsp;%D9&nbsp;%84&nbsp;%D8&nbsp;%A7&nbsp;%D9&nbsp;%85&nbsp;%DB%8C_%D8&nbsp;%A7&nbsp;%DB%8C%D8&nbsp;%B1&nbsp;%D8&nbsp;%A7&nbsp;%D9&nbsp;%86 |archivedate=10 April 2008 |df= }}</ref> Kritikarar reknar det som eit [[Totalitarianisme|totalitært diktatur]] styrt av ein mangeårig diktator (Ali Khamenei) som utferdar ordrar, dekret og retningslinjer om nesten alt. I 1980-åra var landet i [[den iransk-irakiske krigen|krig med Irak]], som varte i nesten ni år og førte til store dødstal og økonomiske tap på begge sider. I følgje internasjonale observatørar er det noverande iranske regimet (leia av Ali Khamenei sidan 1989) undertrykkande og brot på menneskerettane er vanleg.<ref>{{Cite web|title=Iran|work=Freedom in the World 2017|author=Freedom House|date=2017|publisher=Freedom House|accessdate=1. mars 2021|url=https://freedomhouse.org/report/freedom-world/2017/iran|archive-date=2017-05-17|archive-url=https://web.archive.org/web/20170517002547/https://freedomhouse.org/report/freedom-world/2017/iran|url-status=yes}}</ref> Sidan 2000-åra har det kontroversielle [[atomprogrammet til Iran|atomprogrammet]] til Iran ført til uro, og er til dels opphavet til [[sanksjonar mot Iran|internasjonale sanksjonar mot landet]]. [[Atomavtalen med Iran]] er ein avtale mellom Iran og [[P5+1]] frå 14. juli 2015, med mål om å lette på sanksjonane mot at Iran avgrensa produksjonen av [[anrika uran]]. Iran er opphavleg medlem av [[Dei sameinte nasjonane]], [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid|ECO]], [[Organisasjonen av alliansefrie nasjonar|NAM]], [[Organisasjonen for islamsk samarbeid|OIC]] og [[OPEC]]. Det er ei stor [[regionalmakt]] og [[mellommakt]],<ref name="parliament">{{cite web|author=The Committee Office, House of Commons |url=https://publications.parliament.uk/pa/cm200607/cmselect/cmfaff/363/36310.htm |title=Select Committee on Foreign Affairs, Eighth Report, Iran |publisher=Publications.parliament.uk |accessdate=1. mars 2021}}</ref><ref name="petro-hunt">{{cite web|url=http://www.petro-hunt.com/lectures/LectureOpen.htm|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100103021931/http://www.petro-hunt.com/lectures/LectureOpen.htm|archivedate=3 January 2010 |title=Iran @ 2000 and Beyond lecture series, opening address, W. Herbert Hunt, 18 May 2000 |publisher=Wayback.archive.org |accessdate=1. mars 2021}}</ref> og dei store reservane med [[fossilt brensel]] – som omfattar den største naturgassforsyninga i verda og den fjerde største [[oljereserve]]n<ref name="Reuters.com_November_29_2015c">{{cite web |url=https://www.reuters.com/article/2013/06/12/bp-reserves-idUSL5N0EO1I720130612 |title=UPDATE 3-BP cuts global gas reserves estimate, mostly for Russia |newspaper=Reuters.com |date=2013 |accessdate=1. mars 2021 |archive-date=2015-09-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150924182038/http://www.reuters.com/article/2013/06/12/bp-reserves-idUSL5N0EO1I720130612 |url-status=yes }}</ref><ref name="CIA">{{cite web|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |title=Iran |author=CIA World Factbook |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120203093100/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |archivedate= 3 February 2012 |df= }}</ref> – gjer landet til ein viktig aktør i internasjonal energitryggleik og i verdsøkonomien. Den rike kulturarva til landet syner seg til dels i dei 21 [[verdsarv]]stadane landet har, som er det tredje meste i Asia og det ellevte meste i verda.<ref>{{cite web |title=World Heritage List |url= http://whc.unesco.org/en/list/ |publisher=[[UNESCO]]}}</ref> Iran er eit fleirkulturelt land som består av mange etniske og språklege grupper. Dei største er [[persarar]] (61&nbsp;%), [[aserbajdsjanarar]] (16&nbsp;%), [[kurdarar]] (10&nbsp;%) og [[lurarar]] (6&nbsp;%).<ref name="CIA"/> ==Namn== Omgrepet Iran kjem direkte frå det [[mellompersisk]]e ''Ērān'', først nemnt i ein inskripsjon frå 200-talet på [[Naqsh-e Rustam|Rustam-relieffet]], med ein tilhøyrande [[partisk]] inskripsjon som nytta omgrepet ''Aryān'', som ein referanse til [[iranarar]].<ref name="MacKenzie">{{cite encyclopedia|last=MacKenzie |first=David Niel |title=Ērān, Ērānšahr |year=1998 |volume=8 |encyclopedia=Encyclopedia Iranica |publisher=Mazda |location=Costa Mesa |url=http://www.iranicaonline.org/articles/eran-eransah |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170313095654/http://www.iranicaonline.org/articles/eran-eransah |archivedate=13 March 2017 |df= }}</ref> Dei [[mellomiransk]]e ''ērān'' og ''aryān'' er fleirtalsformer av [[demonym]]a ''ēr-'' (mellompersisk) og ''ary-'' (partisk), som begge kjem frå det [[proto-iransk]]e ''*arya-'' (som tyder «[[ariar]]», t.d. «av iranarane»),<ref name="MacKenzie"/><ref name="Schmitt_Aryans1">{{citation|last=Schmitt|first=Rüdiger|chapter=Aryans|pages=684–687|series=vol. 2|year=1987|title=Encyclopedia Iranica|location=New York|publisher=Routledge & Kegan Paul|chapter-url=http://www.iranicaonline.org/articles/aryans}}</ref> og vert hevda å kome frå [[proto-indoeuropeisk]]e ''*ar-yo-'', som tyder «dugande montør».<ref>Laroche. 1957.</ref> På [[iranske språk]] er denonymet rekna som ein sjølvidentifikator på oldtidsinskripsjonar og litteraturen til [[Avesta]],<ref name="Bailey_Arya">{{cite encyclopedia|last=Bailey |first=Harold Walter |authorlink=Harold Walter Bailey |title=Arya |pages=681–683 |year=1987 |volume=2 |encyclopedia=Encyclopedia Iranica |location=New York |publisher=Routledge & Kegan Paul |url=http://www.iranicaonline.org/articles/arya-an-ethnic-epithet |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160303194904/http://www.iranicaonline.org/articles/arya-an-ethnic-epithet |archivedate=3 March 2016 |df= }}</ref> og finst òg att i andre iranske, etniske namn som [[ossetarar|alanar]] ([[ossetisk]]: Ир – Ir) og [[Iron dialect|iron]] ([[ossetisk]]: Ирон – Iron).<ref name="Schmitt_Aryans1"/> Historisk har Iran blitt kalla Persia av [[Den vestlege verda|Vesten]], på grunn av dei mange skriftene til [[grekarar|greske]] historikarar som kalla Iran Persis ([[gresk]] Περσίς),<ref>[http://www.britannica.com/place/Persia Persia], [[Encyclopædia Britannica]], "The term Persia was used for centuries ... [because] use of the name was gradually extended by the ancient greeks and other peoples to apply to the whole Iranian plateau."</ref> som tyder «landet til persarane». Fordi dei gamle grekarane hadde meir samband med persarane enn nokre andre utanforståande, vart omgrepet hengande ved, sjølv lenge etter det persiske styret i [[Hellas]]. Men [[Persis]] ([[gammalpersisk]]: Pārśa; [[moderne persisk]]: Pārse) refererte opphavleg til ein region busett av persarane på vestbreidda av [[Urmiasjøen]] på 800-talet fvt. Busetnaden vart så flytta til sørenden av [[Zagrosfjella]], og vert i dag kalla [[Fars-provinsen]]. I 1935 bad [[Reza Shah]] det internasjonale samfunnet om å kalle landet det opphavleg namnet sitt, Iran. Som [[New York Times]] forklarte på den tida «Etter forslag frå den persiske legasjonen i [[Berlin]], har regjeringa i Teheran i høve det persiske nyåret [[nowruz]], 21. mars 1935, byta ut Persia med Iran som det offisielle namnet på landet.» Motstand mot namneendringa gjorde at avgjersla vart omgjort, og professor [[Ehsan Yarshater]], redaktør i [[Encyclopædia Iranica]], føreslo å bruke Perisa og Iran om ein annan.<ref>{{cite web|title=Renaming Persia |work=persiansarenotarabs.com |year=2007 |url=http://www.persiansarenotarabs.com/renaming-persia/ |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110412044931/http://www.persiansarenotarabs.com/renaming-persia/ |archivedate=12 April 2011 |df= }}</ref> I dag vert både Persia og Iran nytta i kulturelle samanhengar, medan Iran vert nytta offisielt i politisk samanheng.<ref name="artarena">{{cite web|url=http://www.art-arena.com/history.html |title=Persia or Iran, a brief history |publisher=Art-arena.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130523020103/http://www.art-arena.com/history.html |archivedate=23 May 2013 |df= }}</ref> Historisk og kulturell bruk av ordet Iran er ikkje avgrensa til berre den moderne staten.<ref>{{cite AV media|people=[[Richard N. Frye]] |title=interview by Asieh Namdar |url=http://azadegan.info/files/Dr.Frye-discusses-greater-Iran-on-CNN.mp4 |date=20 October 2007 |time= |publisher=CNN |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160423185051/http://azadegan.info/files/Dr.Frye-discusses-greater-Iran-on-CNN.mp4 |archivedate=23 April 2016 |df= }}</ref><ref>{{cite book|author=Christoph Marcinkowski|title=Shiite Identities: Community and Culture in Changing Social Contexts|url=https://books.google.com/books?id=F9khRsDDuX8C&pg=PA83|accessdate=1. mars 2021|year=2010|publisher=LIT Verlag Münster|isbn=978-3-643-80049-7|page=83}}</ref><ref>{{cite journal|last=Frye|first=Richard Nelson|journal=The Harvard Theological Review|date=October 1962|volume=55|issue=4|pages=261–268|title=Reitzenstein and Qumrân Revisited by an Iranian|jstor=1508723|doi=10.1017/S0017816000007926}}</ref> «[[Stor-Iran]]» (''Irānzamīn'' eller ''Irān e Bozorg'')<ref>{{cite book|author=Richard Frye|title=Persia (RLE Iran A)|url=https://books.google.com/books?id=9QOfAvCP1jkC&pg=PA13|accessdate=1. mars 2021|date=23 May 2012|publisher=Routledge|isbn=978-1-136-84154-5|page=13}}</ref> syner til område med iransk kultur og språk. I tillegg til det moderne Iran omfattar det delar av [[Kaukasus]], [[Mesopotamia]], [[Anatolia]] og [[Sentral-Asia]].<ref>Farrokh, Kaveh. Shadows in the Desert: Ancient Persia at War. {{ISBN|1846031087}}</ref> == Historie == ===Førhistorie=== [[Fil:Cave painting in Doushe cave, Lorstan, Iran, 8th millennium BC.JPG|mini|Eit [[grottemåleri]] i Doushe-grotta, [[Lorestan-provinsen|Lorestan]], frå 7000-talet fvt.]] Dei tidlegaste arkeologiske funna i Iran, som dei grave ut i [[Kashafrud]] og [[Ganj Par]] nord i Iran, stadfestar at det har vore menneske i Iran sidan [[eldre steinalder]].<ref>{{cite web| last = Biglari| first = Fereidoun| authorlink = Fereidoun Biglari|author2=Saman Heydari |author3=Sonia Shidrang | title = Ganj Par: The first evidence for lower paleolithic occupation in the Southern Caspian Basin, Iran| publisher = [[Antiquity (journal)|Antiquity]]| url = http://www.antiquity.ac.uk/projgall/biglari302/| accessdate =27. april 2011}}</ref> Ein har funne lekamar frå [[neandertalar]] frå [[mellomsteinalderen]] i [[Zagrosfjella|Zagros]]-området, på stader som [[Warwasi]] og [[Yafteh]].<ref name=Museum>{{cite web|url=http://www.pbase.com/k_amj/tehran_museum |title=National Museum of Iran |publisher=Pbase.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130726032154/http://www.pbase.com/k_amj/tehran_museum |archivedate=26. juli 2013 |df= }}</ref><ref>{{cite book|author1=J. D. Vigne|author2=J. Peters|author3=D. Helmer|title=First Steps of Animal Domestication, Proceedings of the 9th Conference of the International Council of Archaeozoology|date=August 2002|publisher=Oxbow Books, Limited|isbn=978-1-84217-121-9}}</ref> Frå 9000- til 6000-talet fvt. byrja tidlege jordbrukssamfunn å bløme i og kring Zagros-regionen i Vest-Iran, inkludert [[Chogha Golan]],<ref>{{cite web|url=http://www.nbcnews.com/science/science-news/early-humans-iran-were-growing-wheat-12-000-years-ago-f6C10536898|title=Early humans in Iran were growing wheat 12,000 years ago|author=Nidhi Subbaraman|work=NBC News|accessdate=1. mars 2021}}</ref><ref>"Emergence of Agriculture in the Foothills of the Zagrosfjella of Iran", by Simone Riehl, Mohsen Zeidi, Nicholas J. Conard – University of Tübingen, publication 10. mai 2013</ref> [[Chogha Bonut]],<ref>{{cite web|url=http://oi.uchicago.edu/research/pubs/nn/spr97_alizadeh.html |title=Excavations at Chogha Bonut: The earliest village in Susiana |publisher=Oi.uchicago.edu |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130725195537/http://oi.uchicago.edu/research/pubs/nn/spr97_alizadeh.html |archivedate=25. juli 2013 |df= }}</ref><ref>{{cite web|last=Hole |first=Frank |title=NEOLITHIC AGE IN IRAN |work=Encyclopedia Iranica |publisher=Encyclopaedia Iranica Foundation |date=20. juli 2004 |url=http://www.iranicaonline.org/articles/neolithic-age-in-iran |accessdate=9. august 2012 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121023055952/http://www.iranicaonline.org/articles/neolithic-age-in-iran |archivedate=23. oktober 2012 |df= }}</ref> og [[Chogha Mish]].<ref>{{cite web|title=Chogha Mish (Iran) |author=K. Kris Hirst |url=http://archaeology.about.com/od/cterms/g/choghamish.htm |accessdate=18. desember 2013 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131106002737/http://archaeology.about.com/od/cterms/g/choghamish.htm |archivedate=6. november 2013 |df= }}</ref><ref>{{cite book|last=Collon|first=Dominique|title=Ancient Near Eastern Art|url=https://books.google.com/books?id=RTGc9YH-C38C|accessdate=4. juli 2013|year=1995|publisher=University of California Press|isbn=978-0-520-20307-5}}</ref><ref name="xinhuaciv">{{cite web|url=http://news.xinhuanet.com/english/2007-08/10/content_6508609.htm |title=New evidence: modern civilization began in Iran |publisher=News.xinhuanet.com |date=10. august 2007 |accessdate=1. mars 2021}}</ref> Ved hjelp av [[karbondatering]] har ein datert grunnlegging av [[Susa]] som by attende til 4&nbsp;395 fvt.<ref>{{cite book|author=D. T. Potts|title=The Archaeology of Elam: Formation and Transformation of an Ancient Iranian State|url=https://books.google.com/books?id=mc4cfzkRVj4C&pg=PA45|accessdate=1. mars 2021|date=29. juli 1999|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-56496-0|pages=45–46}}</ref> Det finst dusinvis av førhistoriske stader på Det iranske platået, som syner at det fanst eldgamle kulturar og bysamfunn på 3000-talet fvt.<ref name="xinhuaciv"/><ref name="iran-daily">{{cite web|url=http://www.iran-daily.com/1385/2795/html/panorama.htm|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070312120827/http://www.iran-daily.com/1385/2795/html/panorama.htm|archivedate=12. mars 2007 |title=Panorama – 03/03/07 |publisher=Iran Daily |accessdate=1. mars 2021}}</ref><ref name="iranian.ws">[http://www.iranian.ws/iran_news/publish/article_22427.shtml Iranian.ws, "Archaeologists: Modern civilization began in Iran based on new evidence", 12. august 2007. Henta 1. mars 2021.] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20150626145102/http://www.iranian.ws/iran_news/publish/article_22427.shtml |date=26. juni 2015 }}</ref> I [[bronsealderen]] var området der dagens Iran ligg heimstad til fleire sivilisasjonar, som [[Elam]], [[Jiroft-kulturen|Jiroft]] og [[Zayandeh-kulturen|Zayanderud]]. Elam var den fremste av desse sivilisasjonane og utvikla seg i sørvest ved sidan av dei i [[Mesopotamia]], og eksisterte fram til dei iranske rika oppstod. Skrivekunsten byrja i Elam kring same tid som i [[sumerisk|Sumer]], og [[elamittisk kileskrift]] vart utvikla på 2000-talet fvt..<ref>{{cite web|title=Ancient Scripts:Elamite |year=1996 |url=http://www.ancientscripts.com/elamite.html |accessdate=28. april 2011 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110513235032/http://www.ancientscripts.com/elamite.html |archivedate=13. mai 2011 |df= }}</ref> Frå 3300- til 1900-talet fvt. var det nordvestlege Iran ein del av [[Kura-Araxes-kulturen]], som strekte seg inn i naboområda [[Kaukasus]] og [[Anatolia]]. Sidan tidleg på 1000-talet fvt. slo [[Assyria|assyrarar]] seg ned i delar av Vest-Iran, og innlemma regionen i sine eigne territorium. ===Antikken=== [[Fil:Medes and Persians at eastern stairs of the Apadana, Persepolis.JPG|mini|Eit relieff i [[Persepolis]], som syner dei samla [[Medarar|medarane]] og persarane.]] På 1000-talet fvt. kom dei gamle iranarane til det som i dag er Iran frå [[Den eurasiatiske steppa]],<ref>{{cite web|last=Basu |first=Dipak |title=Death of the Aryan Invasion Theory |url=http://www.ivarta.com/columns/OL_051212.htm |publisher=iVarta.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121029171420/http://www.ivarta.com/columns/OL_051212.htm |archivedate=29. oktober 2012 |df= }}</ref> og rivaliserte med dei opphavlege innbyggjarane i regionen.<ref name="Panshin">{{cite web|author=Cory Panshin |url=http://www.panshin.com/trogholm/wonder/indoeuropean/indoeuropean3.html |title=The Palaeolithic Indo-Europeans |publisher=Panshin.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130629140035/http://www.panshin.com/trogholm/wonder/indoeuropean/indoeuropean3.html |archivedate=29. juni 2013 |df= }}</ref><ref>{{cite web| last = Afary| first = Janet|author2=Peter William Avery |author3=Khosrow Mostofi | title = Iran (Ethnic Groups)| work = Encyclopædia Britannica|url= https://www.britannica.com/place/Iran| accessdate =1. mars 2021}}</ref> Etter kvart som [[iranarar|iranarane]] spreidde seg til det større området [[Stor-Iran]] og vidare, vart grensene til dagens Iran dominerte av [[medarar]], [[persarar]] og [[partia]]rar. Frå seint på 900-talet til seint på 600-talet fvt. fall iranske folk og «før-iranske» kongedøme under styret til [[Assyria|Det assyriske riket]], som var basert nord i [[Mesopotamia]].<ref name="Georges Roux – Ancient Iraq">{{cite book |author=[[Georges Roux|Roux, Georges]] |title=Ancient Iraq |date=27. august 1992 |publisher=Penguin Adult |ISBN=0141938250}}</ref> Under kong [[Kyaxares]], gjekk medarar og persarar inn i ein allianse med den [[Babylonia|babylonske]] herskaren [[Nabopolassar]], i tillegg til andre iranske [[skytar]] og [[kimmeriarar]], og i lag gjekk dei til åtak på Assyria. Borgarkrigen herja Det assyriske riket mellom 616 og 605&nbsp;fvt., og frigjorde dei respektive folkegruppene frå tre hundreår med assyrisk styre.<ref name="Georges Roux – Ancient Iraq"/> Samlinga av medearstammene under kong [[Deiokes]] i 728&nbsp;fvt. førte til at medarane oppstod, og innan 612&nbsp;fvt. kontrollerte dei nesten heile dagens Iran og det austlege [[Anatolia]].<ref>{{cite web|title=medarar |publisher=Iran Chamber Society |year=2001 |url=http://www.iranchamber.com/history/median/median.php |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110514024224/http://www.iranchamber.com/history/median/median.php |archivedate=14. mai 2011 |df= }}</ref> Dette markerte ò slutten på [[Urartu|kongedømet Urartu]], som vart erobra og oppløyst.<ref name="Sagona2006">{{cite book|author=A. G. Sagona|title=The Heritage of Eastern Turkey: From Earliest Settlements to Islam|url=https://books.google.com/books?id=bW06PE0GRXEC&pg=PA91|year=2006|publisher=Macmillan Education AU|isbn=978-1-876832-05-6|page=91}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.allaboutturkey.com/urartu.htm |title=Urartu civilization |work=allaboutturkey.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150701005402/http://www.allaboutturkey.com/urartu.htm |archivedate=1. juli 2015 |df= }}</ref> I 550&nbsp;fvt. tok [[Kyros den store]], sonen til [[Mandane av Media|Mandane]] og [[Kambyses I]], over medarane og skipa [[Akamenide-dynastiet]] ved å samle andre bystatar. Erobringa av Media kom som følgje av det som vart kalla [[det persiske opprøret]]. Oppstanden vart i starten utløyst av handlingane til medianske herskaren [[Astyages]], og spreidde seg raskt til andre provinsar, då dei allierte seg med persarane. Seinare erobringar under Kyros og etterfølgjaren hans utvida riket til å omfatte [[Oldtidsriket Lydia|Lydia]], [[Babylon]], [[Egypt i oldtida|Egypt]], delar av [[Balkan]] og [[Aust-Europa]], i tillegg til landområde vest for [[Indus]] og [[Amu-Darja|Oxus]]. 539 fvt. var året då persarane slo den babylonske hæren i [[Opis]], og markerte slutten på kring fire hundreår med mesopotamisk styre i regionen gjennom erobringa av [[Det nybabylonske riket]]. Kyros gjekk inn i Babylon og presenterte seg sjølv som ein tradisjonell, mesopotamisk monark. Den akamenidiske kunsten og ikonografien som følgde syner påverknaden den nye politiske realiteten hadde i Mesopotamia. [[Fil:Achaemenid Empire (flat map).svg|mini|venstre|Akamenide-riket på tida kring [[Darius I]] og [[Xerxes I]].]] På sitt største omfatta Akamenide-riket områda i dagens Iran, [[Aserbajdsjan]] ([[Arran i Kaukasus|Arran]] og dei nordlege [[Atropatene]]), [[Armenia]], [[Georgia]], [[Tyrkia]] ([[Anatolia]]), det meste av kystområda kring [[Svartehavet]], det nordaustlege [[Hellas]] og sørlege [[Bulgaria]] ([[Thrakia]]), nordlege Hellas og [[Republikken Makedonia]] ([[kongedømet Paeonia|Paeonia]] og [[kongedømet Makedonia|Makedonia]]), [[Irak]], [[Syria]], [[Libanon]], [[Jordan]], [[Israel]] og [[Palestina]], alle dei viktige byane i [[Egypt i oldtida|Egypt]] så langt vest som [[Libya]], [[Kuwait]], nordlege [[Saudi-Arabia]], delar av [[Dei sameinte arabiske emirata]] og [[Oman]], [[Pakistan]], Afghanistan, og det meste av [[Sentral-Asia]]. Det vart dermed den første [[verdsregjering]]a og det største riket verda hadde sett til då.<ref name="book"/> Det er estimert at i 480 fvt. budde 50 millionar menneske i Akamenide-riket.<ref name="1996, s. 47">{{cite book |author=Ehsan Yarshater |url=https://books.google.com/books?id=WBAZAQAAIAAJ&q=%28Meyer+p.85&nbsp;%29 |title=Encyclopaedia Iranica |date=1996 |page=47 |publisher=[[Routledge|Routledge & Kegan Paul]]}}</ref><ref name="Cook">Estimata varierer frå ti til åtti millionar. Prevas ([https://books.google.com/books?id=1S-Q-6jDZ7AC&pg=PA14 2009, s. 14]) estimerer 10 millionar. Strauss ([https://books.google.com/books?id=nQFtMcD5dOsC&pg=PA37 2004, s. 37]) estimerer kring 20 millionar. Ward ([https://books.google.com/books?id=8eUTLaaVOOQC&pg=PA16 2009, s. 16]) estimerer 20 millionar. Scheidel ([https://books.google.com/books?id=6vnkts2rOJUC&pg=PA99 2009, s. 99]) estimerer 35 millionar. Daniel ([https://books.google.com/books?id=AzqbYf9Q_2UC&pg=PA41 2001, s. 41]) estimerer 50 millionar. Meyer og Andreades ([https://books.google.com/books?id=Uwn9d01zMvAC&pg=PA58 2004, s. 58]) estimerer 50 millionar. Jones ([https://books.google.com/books?id=75ueY2rqTYMC&pg=PA8 2004, s. 8]) estimerer over 50 millionar. Richard ([https://books.google.com/books?id=toJI-Z_WAC0C&pg=PA34 2008, s. 34]) estimerer nesten 70 millionar. Hanson ([https://books.google.com/books?id=6p5mAAAAMAAJ 2001, s. 32]) estimerer nesten 75 millionar. Cowley ([https://books.google.com/books?id=l6JmAAAAMAAJ 1999 and 2001, s. 17]) estimerer kanskje 80 millionar.</ref> Riket regjerte på det meste over 44&nbsp;% av heile folkesetnaden i verda, som er det høgaste talet for noko rike gjennom historia.<ref>{{cite web|title=Largest empire by percentage of world population|url=http://www.guinnessworldrecords.com/world-records/largest-empire-by-percentage-of-world-population/|publisher=Guinness World Records|accessdate=1. mars 2021}}</ref> [[Fil:Gate of All Nations, Persepolis.jpg|mini|Ruinane av [[Porten for alle nasjonar]], [[Persepolis]].]] Akamenide-riket var kjend for å ha sleppt fri [[Babylonsk fangenskap|jødane i eksil i Babylon]], bygde infrastruktur som [[Kongevegen]] og [[Chapar Khaneh|Chapar]] (postteneste), og bruk av eit [[offisielt språk]], [[gammalarameisk]], gjennom heile territoriet sitt.<ref name=book/> Riket hadde ein sentralisert, byråkratisk administrasjon under keisaren, ein stor profesjonell hær og offentlege tenester, som inspirerte liknande utvikling i seinare imperium.<ref>{{cite encyclopaedia|last=Schmitt |first=Rüdiger |title=Achaemenid dynasty |url=http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty |encyclopedia=Encyclopaedia Iranica |volume=vol. 3 |publisher=Routledge & Kegan Paul |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20151203002422/http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty |archivedate=3. desember 2015 |df= }}</ref><ref name=schmitt-EI-i>[[#refachaemenids-EI|Schmitt]] Achaemenid dynasty (i. The clan and dynasty)</ref> Dei første konfliktane langs dei vestlege grensene byrja med [[det ioniske opprøret]], som braut ut i [[dei gresk-persiske krigane]] og pågjekk gjennom den første halvdelen av 400-talet fvt. og enda med at akamenidane trekte seg attende frå alle områda sine i [[Balkan]] og [[Aust-Europa]].{{sfn|Roisman|Worthington|2011|pp=135–138, 342–345}} I 334&nbsp;fvt. invaderte [[Aleksander den store]] Akamenide-dynastiet, og slo den siste akamenidiske keisaren, [[Darius III]], i [[slaget ved Issus]]. Etter at Aleksander døydde tidleg, vart Iran underlagt det [[hellenistisk tid|hellenistiske]] [[Selevkideriket]]. På midten av 100-talet fvt. vart [[Partia]] den viktigaste makta i Iran, og partiane og romarane vart geopolitiske erkerivalar det neste hundreåret, og enda med [[dei romersk-partiske krigane]]. Partia fortsette som eit føydalt monarki i nesten fem hundreår, fram til 224 evt., då det vart etterfølgd av [[Sasanidane|Sasanideriket]].<ref>{{cite web|last=Jakobsson |first=Jens |title=Selevkideriket |publisher=Iran Chamber Society |year=2004 |url=http://www.iranchamber.com/history/seleucids/seleucids.php |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110605054515/http://www.iranchamber.com/history/seleucids/seleucids.php |archivedate=5. juni 2011 |df= }}</ref> I lag med naboriket og erkerivalane i [[Romarriket]] og [[Austromarriket]], utgjorde dei to dei dominerande maktene i verda på denne tida, i over fire hundreår.<ref name="Norman A. Stillman s. 22"/><ref name="Byzantine Studies 2006, s. 29"/> [[Fil:Sassanid reliefs at Taq e Bostan.jpg|mini|venstre|[[Sasanidisk kunst|Sasanidisk]] relieff i [[Taq Bostan]], i hjartet av [[Zagrosfjella]].]] Sasanidane etablerte eit rike innafor grensene av området som akamenidane hadde hatt, med hovudstad i [[Ktesifon]]. Sasanidetida seint i antikken vert rekna som ein av dei viktigaste periodane i Iran, sidan innverknaden deira nådde heilt til [[Roma]] (og gjennom det så langt som [[Vest-Europa]]),<ref name="J. B. Bury, s. 109">{{cite book |author=[[J. B. Bury|Bury, J. B.]] |title=History of the Later Roman Empire from the Death of Theodosius I. to the Death of Justinian, Part 1 |date=1958 |publisher=[[Dover Publications|Courier Corporation]] |pages=90–92}}</ref><ref>{{cite book |author=Durant, Will |title=The Age of Faith: The Story of Civilization |publisher=[[Simon & Schuster]] |date=2011 |url=https://books.google.com/books?id=cusRoE1OJvEC&q=Repaying+its+debt |quote=Repaying its debt, Sasanian art exported its forms and motives eastward into India, Turkestan, and China, westward into Syria, Asia Minor, Constantinople, the Balkans, Egypt, and Spain.}}</ref> [[Afrika]],<ref>{{cite web|url=http://www.transoxiana.com.ar/0104/sasanians.html |title=Transoxiana 04: Sasanians in Africa |publisher=Transoxiana.com.ar |accessdate=1. mars 2021}}</ref> Kina og India,<ref>{{cite book |author=[[Romesh Chunder Dutt|Dutt, Romesh Chunder]], [[Vincent Arthur Smith|Smith, Vincent Arthur]]; [[Stanley Lane-Poole|Lane-Poole, Stanley]]; [[Henry Miers Elliot|Elliot, Henry Miers]]; [[William Wilson Hunter|Hunter, William Wilson]]; [[Alfred Comyn Lyall|Lyall, Alfred Comyn]] |title=History of India |volume=2 |date=1906 |publisher=[[Grolier|Grolier Society]] |page=243}}</ref> og spelte ei viktig rolle i utviklinga av mellomalderkunst i både Europa og Asia.<ref name="Iransaga: The art of Sassanians">{{cite web|url=http://www.artarena.force9.co.uk/sass2.htm |title=Iransaga: The art of Sassanians |publisher=Artarena.force9.co.uk |accessdate=1. mars 2021}}</ref> [[Fil:Victory of Shapur I over Valerian.jpg|mini|Eit relieff i [[Naqsh-e Rostam]], som syner sigeren til sasanideherskaren [[Shapur I]] over den romerske keisaren [[keisar Valerian|Valerian]].]] Det meste av tida til sasanidane vart overskugga av [[dei romersk-persiske krigane]], som raste langs vestgrensa av Anatolia, [[Vest-Kaukasus]], Mesopotamia og [[Levanten]], i over 700 år. Desse krigane sleit ut både romarane og sasanidane og førte til at begge vart slått under den muslimske invasjonen. Gjennom periodane til akamenidane, partiane og sasanidane, oppstod det fleire utskot av iranske dynasti som slo seg ned i Anatolia og Kaukasus, inkludert [[Kongedømet Pontus]], [[mihranidane]], og arsakide-dynastia i Armenia, Iberia ([[Georgia]]) og Kaukasiske Albania ([[Aserbajdsjan]] og sørlege [[Dagestan]]). ===Mellomalderen=== Dei langvarige [[dei bysantinsk-sasanidiske krigane|bysantinsk-sasanidiske krigane]], og særskild den siste [[den bysantinsk-sasanidiske krigen 602–628|krigen i 602–628]], i tillegg til indre konfliktar i Sasanideriket, bana veg for ein arabisk invasjon av Iran på 600-talet.<ref>{{cite book|author=George Liska|title=Expanding Realism: The Historical Dimension of World Politics|year=1998|publisher=Rowman & Littlefield Pub Incorporated|isbn=978-0-8476-8680-3|page=170}}</ref><ref>{{cite web|url=https://docs.google.com/presentation/d/1Pf_SaxcKAt6VmIl7aNOi_cDPZoGyiAxOSWsOz0EtSSE/embed?hl=en&size=l&slide=id.g47e99d68c_052 |title=The Rise and Spread of Islam, The Arab Empire of the Umayyads – Weakness of the Adversary Empires |publisher=Occawlonline.pearsoned.com |accessdate=2. mars 2021}}</ref> Imperiet vart først slått av [[Rashidun-kalifatet]], som vart etterfølgd av [[Omajadekalifatet]], og så av [[abbasidane]]. Samstundes følgde den langvarige og gradvise [[islamiseringa av Iran]], som var retta mot den iranske parsisme-majoriteten med mellom anna religiøs forfølging,<ref>{{cite journal |doi=10.1353/pew.2002.0030 |last=Stepaniants |first=Marietta |title=The Encounter of parsisme with Islam |journal=Philosophy East and West |volume=52 |issue=2 |pages=159–172 |publisher=University of Hawaii Press |year=2002 |issn=0031-8221 |jstor=1399963}}</ref><ref>{{cite book |last=Boyce|first=Mary |year=2001 |title=Zoroastrians: Their Religious Beliefs and Practices |url=https://books.google.com/books?id=a6gbxVfjtUEC |edition=2 |location=New York |page=252 |publisher=Routledge & Kegan Paul |isbn=9780415239028}}</ref><ref>{{cite book |last1= Meri |first1=Josef W. |last2=Bacharach |first2=Jere L. |title=Medieval Islamic Civilization: L-Z, index |series=Medieval Islamic Civilization: An Encyclopedia |publisher=Taylor & Francis |year=2006 |edition=illustrated |volume=II |page=878 |url=https://books.google.com/books?id=LaV-IGZ8VKIC&lpg=PP1&pg=PP1#v=onepage&q&f=false |isbn=9780415966924}}</ref> øydelegging av bibliotek<ref name="bbc">{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/zoroastrian/history/persia_1.shtml#h4 |author=|title=Under Persian rule|work=BBC|publisher=|accessdate=2. mars 2021}}</ref> og eldtempla,<ref name=khan29>{{cite book |last=Khanbaghi |first=Aptin |title=The Fire, the Star and the Cross: Minority Religions in Medieval and Early Modern Iran |url=https://books.google.com/books?id=7iAbUEaXnfEC |page=268 |year=2006 |edition=reprint |publisher=[[I.B. Tauris]] |isbn=9781845110567}}</ref> ein spesiell straffeskatt («[[jizya]]»),<ref name="Hashemi2008">{{cite book |author=Kamran Hashemi |title=Religious Legal Traditions, International Human Rights Law and Muslim States |url=https://books.google.com/books?id=yj-MrJ_tOk4C&pg=PA142 |year=2008 |publisher=BRILL |isbn=90-04-16555-X |page=142}}</ref><ref>{{cite book |author=Suha Rassam |title=Iraq: Its Origins and Development to the Present Day |url=https://books.google.com/books?id=GYC93sfHXAEC&pg=PA77 |year=2005 |publisher=Gracewing Publishing |isbn=978-0-85244-633-1 |page=77}}</ref> og språkskifte.<ref>{{cite book |publisher=[[Cambridge History of Iran]] |author=[[Richard N. Frye|Frye, Richard N.]]; [[Abdolhossein Zarrinkoob|Zarrinkoob, Abdolhossein]]; et al. |title=The Arab Conquest of Iran and Its Aftermath |volume=4 |date=1975 |location=London |page=46}}</ref><ref>{{cite book |last=Spuler |first=Bertold |title=A History of the Muslim World: The age of the caliphs |url=https://books.google.com/?id=bGqTkLUslDEC&lpg=PP1&pg=PP1#v=onepage&q= |pages=138 |year=1994 |edition=Illustrated |publisher=Markus Wiener Publishers |isbn=9781558760950}}</ref> I 750 kasta abbasidane omajdane, mellom anna med støtte frå «[[mawla|mawali]]» (konverterte iranarar).<ref>{{cite web|title=Islamic History: The Abbasid Dynasty |publisher=Religion Facts |url=http://www.religionfacts.com/abbasid-caliphate |accessdate=2. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150907175311/http://www.religionfacts.com/abbasid-caliphate |archivedate=7. september 2015 |df= }}</ref> Mawali utgjorde majoriteten av opprørshæren, som var leia av den konverterte, iranske generalen [[Abu Muslim]].<ref name=wsu>{{cite web| last = Hooker| first = Richard| title = The Abbasid Dynasty| publisher = Washington State University| year = 1996| url = http://public.wsu.edu/~dee/ISLAM/ABASSID.HTM| archiveurl = https://web.archive.org/web/20110629114400/http://public.wsu.edu/~dee/ISLAM/ABASSID.HTM| archivedate = 29. juni 2011| accessdate =2. mars 2021}}</ref><ref>{{cite book|author=Joel Carmichael|title=The Shaping of the Arabs|url=https://books.google.com/books?id=miKMbXCejLMC|accessdate=1. mars 2021|quote=Abu Muslim, the persisk general and popular leader|year=1967|page=235}}</ref><ref>{{cite book|last=Frye|first=Richard Nelson|title=Iran|url=https://books.google.com/books?id=4ZkfAAAAIAAJ|accessdate=2. mars 2021|edition=2, revised|year=1960|publisher=G. Allen & Unwin|page=47|quote=A persisk Muslim called Abu Muslim.}}</ref> Då abbaside-kalifane kom til makta gav det iransk kultur og makt ny giv, sidan rolla til det gamle arabiske aristokratiet delvis vart erstatta av eit muslimsk, iransk byråkrati.<ref name="Mahmud1988">{{cite book|author=Sayyid Fayyaz Mahmud|title=A Short History of Islam|year=1988|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-577384-2|page=125}}</ref> Etter to hundreår med arabisk styre oppstod sjølvstendige, somme berre delvis, iranske kongedøme - som [[Tahirid-dynastiet|tahiridane]], [[Saffarid-dynastiet|saffaridane]], [[samanidane]] og [[buyyidane]] — i utkanten av riket til dei falmande abbaisdane. I tida til samanidane på 800- og 900-talet var innsatsen til iranarane om å få attende sjølvstendet sitt blitt solid.<ref>{{cite book|author=Richard Nelson Frye|title=The Cambridge History of Iran|url=https://books.google.com/books?id=hvx9jq_2L3EC&pg=PA90|accessdate=2. mars 2021|volume=4|date=26. juni 1975|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-20093-6|page=90}}</ref> [[Fil:Hafez 880714 095.jpg|mini|Grava til [[Hafez]], ein populær, iransk poet, som vert rekna som eit høgdepunkt i [[persisk litteratur]] og påverka seinare vestlege forfattarar, som [[Göthe]], [[Thoreau]] og [[Ralph Waldo Emerson|Emerson]].<ref name="Paul Kane">{{cite journal|author=Paul Kane|title=Emerson and Hafiz: The Figure of the Religious Poet|jstor=25676860}}</ref><ref name="Shafiq Shamel">{{cite book|author=Shafiq Shamel|title=Goethe and Hafiz: Poetry and History in the [[West-östlicher Diwan]]}}</ref><ref name="Adineh Khojasteh Pour and Behnam Mirza Baba Zadeh">{{cite book|author1=Adineh Khojasteh Pour |author2=Behnam Mirza Baba Zadeh |title=Socrates: Vol 2, No 1 (2014): ISSUE – MARCH – Section 07. The Reception of Classical persisk Poetry in Anglophone World: Problems and Solutions|url=https://books.google.com/books?id=U9o0AwAAQBAJ&pg=PT52&lpg=PT52&dq=Emerson+Hafez&source=bl&ots=E-tT-S2_W8&sig=HhseJjmZEe-zk78M2ucpSDiPxEM&hl=en&sa=X&ei=cH-IVZ3tO4GfUKPVgUg&ved=0CEMQ6AEwBg#v=onepage&q=Emerson%20Hafez&f=false|accessdate=2. mars 2021}}</ref>]] Den blømande [[persisk litteratur|litteraturen]], [[iransk filosofi|filosofien]], [[eldre iransk medisin|medisinen]] og [[iransk kunst|kunsten]] i Iran vart viktige element i den nye perioden for den iranske sivilisasjonen, i ei tid kjend som [[den islamske gullalderen]].<ref>{{cite book|author1=Richard G. Hovannisian|author2=Georges Sabagh|title=The Persian Presence in the Islamic World|url=https://books.google.com/books?id=39XZDnOWUXsC&pg=PA7|accessdate=1. mars 2021|year=1998|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-59185-0|page=7}}</ref><ref>{{cite book|author=Bernard Lewis|title=From Babel to Dragomans : Interpreting the Middle East: Interpreting the Middle East|url=https://books.google.com/books?id=Yq5AUlWjZpsC&pg=PA44|accessdate=1. mars 2021|quote=...the Iranian contribution to this new Islamic civilization is of immense importance.|date=2. mai 2004|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-803863-4|page=44}}</ref> Den islamske gullalderen nådde eit høgdepunkt på 900- og 1000-talet, då Iran var eit viktig vitskapleg senter.<ref name="rnfrye">{{cite book|author=Richard Nelson Frye|title=The Cambridge History of Iran|url=https://books.google.com/books?id=hvx9jq_2L3EC&pg=PA396|accessdate=1. mars 2021|volume=4|date=26. juni 1975|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-20093-6|page=396}}</ref> Etter 900-talet vart [[persisk]], i tillegg til [[arabisk]], nytta for vitskaplege, medisinske, filosofiske, historiske og musikalske verk, og kjende iranske forfattarar - som [[Nasir al-Din al-Tusi|Tusi]], [[Avicenna]], [[Qutb al-Din al-Shirazi|Qotb-od-Din Shirazi]] og [[Al-Biruni|Biruni]] — bidrog med viktige, vitskaplege verk. Den kulturelle gjenopplivinga som byrja i abbasidetida førte til at den iranske nasjonalidentiteten oppstod på ny, og dermed klarte aldri [[arabisering]]a å få eit fotfeste i Iran. [[Shuubiyya]]-rørsla vart ein pådrivar for iranarane for å vinne attende sjølvstendet sitt mot arabiske fiendar.<ref>{{cite web|last=Bosworth|first=C. E.|title=ʿAjam|url=http://www.iranicaonline.org/articles/ajam-the-name-given-in-medieval-arabic-literature-to-the-non-arabs-of-the-islamic-empire-but-applied-especially-to-the-per|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160625194431/http://www.iranicaonline.org/articles/ajam-the-name-given-in-medieval-arabic-literature-to-the-non-arabs-of-the-islamic-empire-but-applied-especially-to-the-per |archivedate=25. juni 2016|publisher=Encyclopaedia Iranica|accessdate=2. mars 2021}}</ref> Den mest merkbare effekten av denne rørsla var at det persiske språket bestod, som ein kan sjå i verka til den episke poeten [[Ferdowsi]], som i dag vert rekna som ein av dei vikigaste personane i iransk litteratur. [[Fil:Toghrol Tower in Ray.jpg|mini|venstre|[[Tughrultårnet]], eit monument frå 1100-talet i [[Rey i Iran|Rhages]].]] På 900-talet flytta store mengder [[tyrkiske folk]] frå [[Sentral-Asia]] til Det iranske platået.<ref name=thepersisks>{{cite book|author=Gene R. Garthwaite|title=The persisks|date=15. april 2008|publisher=Wiley|isbn=978-1-4051-4400-1}}</ref> Tyrkiske stammefolk vart først nytta i abbasidehæren som [[mamelukkar]] (slavekrigarar), og erstatta iranske og arabiske element i hæren.<ref name=wsu/> På grunn av dette fekk mamelukkane ein del politisk makt. I 999 hamna store deler av Iran ei kort stund under styret til [[ghaznavidane]], der herskarane kom frå tyrkiske mamelukkar, og sidan i lengre periodar under [[seldsjukkane]] og [[Khoresm-dynastiet]]. Desse dynastia hadde blitt [[persifisering|persifisert]], og hadde byrja å nytte persiske modellar for administrasjon og styre.<ref name=thepersisks/> Seldsjukkane gav så opphavet til [[Sultanatet Rum]] i Anatolia, og tok den persiske identiteten sin med seg.<ref>Sigfried J. de Laet. [https://books.google.com/books?id=PvlthkbFU1UC&pg=PA734 History of Humanity: From the seventh to the sixteenth century] UNESCO, 1994. {{ISBN|9231028138}} p 734</ref><ref>Ga ́bor A ́goston, Bruce Alan Masters. [https://books.google.com/books?id=QjzYdCxumFcC&pg=PA322 Encyclopedia of the Det osmanske riket] Infobase Publishing, 1. januar 2009 {{ISBN|1438110251}} p 322</ref> Resultat av at desse tyrkiske herskarane tok til seg iransk kultur førte til utviklinga av ein særeigen [[tyrkisk-persisk tradisjon]]. Frå 1219 til 1221, under Khoresm-dynastiet vart Iran utsett for ein øydeleggjande invasjon av den [[Mongolriket|mongolske]] armeen til [[Djengis Khan]]. I følgje Steven R. Ward «førte den mongolske valden og herjingane til at tre fjerdedelar av folkesetnaden på Det iranske platået vart drepen, kanskje så mange som 10 til 15 million menneske. Somme historikarar har estimert at folketalet i Iran aldri nådde dei før-mongolske nivåa før på midten av 1900-talet.»<ref name=Immortal>{{cite book|author=Steven R. Ward|title=Immortal: A Military History of Iran and Its Armed Forces|url=https://books.google.com/books?id=8eUTLaaVOOQC&pg=PA39|accessdate=1. mars 2021|year=2009|publisher=Georgetown University Press|isbn=978-1-58901-587-6|page=39}}</ref> Etter at Mongolriket vart delt opp i 1256, grunnla [[Hulagu Khan]], barnebarnet til Djengis Khan, [[Ilkhanatet]] i Iran. I 1370 følgde nok ein erobrar, [[Timur Lenk]], dømet til Hulagu, og grunnla [[Timuridedynastiet]] som varte i ytterlegare 156 år. I 1387 gav Timur Lenk ordre om ein total massakre av [[Isfahan]], og tok visstnok livet av 70&nbsp;000 innbyggjarar.<ref>{{cite web|url=http://www.smithsonianmag.com/people-places/Irans-Hidden-Jewel.html?c=y&page=2 |archive-url=https://archive.is/20120909120150/http://www.smithsonianmag.com/people-places/Irans-Hidden-Jewel.html?c=y&page=2 |dead-url=yes |archive-date=9. september 2012 |title=Isfahan: Irans Hidden Jewel |publisher=Smithsonianmag.com |accessdate=1. mars 2021 }}</ref> Ilkhanane og timuridane byrja etter kort tid å adoptere levesettet til iranarane, og omgav seg med ein kultur som var særeigen iransk.<ref>{{cite book|last=Spuler|first=Bertold|title=The Muslim World. Vol. I The Age of the Caliphs|year=1960|publisher=E.J. Brill|isbn=0-685-23328-6|page=29}}</ref> ===Tidleg moderne tid=== [[Fil:Shah Ismail I Safavid, Behzad.jpg|mini|Portrett av [[Ismail I]], grunnleggjaren av [[safavidane]].]] Innan 1500-talet hadde [[Ismail I]] av [[Ardabil]] skipa [[Safavidane|Safavidedynastiet]] med hovudstaden sin i [[Tabriz]].<ref name=thepersisks/> Han byrja med [[Aserbajdsjan i Iran|Aserbajdsjan]] og tok etter kvart makta over alle dei iranske territoria, og etablerte eit periodisk iransk hegemoni over dei store nærliggande regionane, og stadfesta den iranske identiteten i store deler av [[Stor-Iran]].<ref>Why is there such confusion about the origins of this important dynasty, which reasserted Iranian identity and established an independent Iranian state after eight and a half centuries of rule by foreign dynasties? RM Savory, Iran under the Safavids (Cambridge University Press, Cambridge, 1980), s. 3.</ref> Iran var hovudsakleg [[sunniislam|sunni]],<ref name="Abdullah2014">{{cite book|author=Thabit Abdullah|title=A Short History of Iraq|url=https://books.google.com/books?id=ObeOAwAAQBAJ&pg=PT56|date=12. mai 2014|publisher=Taylor & Francis|isbn=978-1-317-86419-6|page=56}}</ref> men Ismail sett i gang ein tvungen konvertering til [[sjiaislam]],<ref name=BBCReligion>{{cite web| title = Safavidane (1501–1722)| work = BBC Religion| publisher = BBC| dato = 7. september 2009| url = http://www.bbc.co.uk/religion/religions/islam/history/safavidempire_1.shtml| accessdate =2. mars 2021}}</ref> som spreidde seg gjennom safavide-territoria i [[Kaukasus]], Iran, [[Anatolia]] og [[Mesopotamia]]. Resultatet vart at Iran i dag er den einaste offisielle sjia-nasjonen i verda, og sjiaislam er den absolutte majoriteten i Iran og [[Aserbajdsjan]], og dei to landa har det høgaste og nest høgaste talet i verda på sjiainnbyggjarar i prosent av det samla folketalet.<ref>Juan Eduardo Campo, Encyclopedia of Islam, s.625</ref><ref name="books.google.com.au">{{cite web|url=https://books.google.com/books?id=N8IKR0oqdRkC&pg=PA158&dq=safavid+persia+conversion&lr=&as_brr=3&cd=201#v=onepage&q=&f=false|title=The Caspian|work=google.com|accessdate=1. mars 2021}}</ref> Samstundes førte den fleire hundre år lange geopolitiske og ideologiske rivaliseringa mellom Safavide-Iran og naboen [[Det osmanske riket]] til ei rekkje [[osmansk persiske krigar]].<ref name=Immortal/> [[Fil:12 Abu'l Hasan Jahangir Welcoming Shah 'Abbas, ca. 1618, Freer Gallery of Art, Washington DC (portrait).jpg|venstre|mini|[[Abbas I av Persia|Abbas I]], den mektige, pragmatiske [[safavidane|safavideherskaren]] som forsterka forsvaret og den politiske og økonomiske makta til Iran.]] Safavidetida nådde toppen under [[Abbas I av Persia|Abbas I]] (1587–1629),<ref name=Immortal/><ref name="FattahCaso2009">{{cite book|author1=Hala Mundhir Fattah|author2=Frank Caso|title=A Brief History of Iraq|url=https://books.google.com/books?id=Q_-hrXU-mWYC&pg=PA126|year=2009|publisher=Infobase Publishing|isbn=978-0-8160-5767-2|pages=126–}}</ref> og vart mektigare enn dei tyrkiske erkerivalane og det leiande senteret for vitskap og kunst i det vestlege Eurasia. Safavidetida var starten på masseintegrasjon av kaukasiske folk inn i nye samfunnslag i Iran, i tillegg til at mange av dei flytta på seg innafor hjarteområda av Iran og spelte ei viktig rolle i iransk historie dei neste hundreåra. Etter ein gradvis nedgang seint på 1600-talet og tidleg på 1700-talet som kom av interne konfliktar, dei stadige krigane med osmanarane og utanlandsk innblanding (hovudsakleg frå russarane), vart safavidestyret enda av [[Hotak-dynastiet|Pashtun-opprørarar]] som kringsette Isfahan og slo [[Sultan Husayn]] i 1722. Pastun-inntrengjarane vart drivne bort og erobra i 1729 av [[Nader Shah]], ein høvding og militærgeni frå [[Stor-Khorasan|Khorasan]]. Han tok så attende og annekterte dei kaukasiske områda som [[Konstnatinopel-avtalen (1724)|vart delte]] mellom osmanarane og [[Det russiske imperiet|russarane]] under det pågåande kaoset i Iran. Under regjeringstida til Nader Shah, nådde Iran den største utstrekkinga si sidan sasanidane, og gjenoppretta det iranske hegemoniet over heile [[Kaukasus]], i tillegg til andre store delar av [[Vest-Asia|Vest-]] og [[Sentral-Asia]], og hadde ei kort stund det som var det mektigaste imperiet på den tida.<ref name="books.google.nl"/> [[Fil:Nader Shah Statue in Mashhad.jpg|mini|Statue av [[Nader Shah]], den mektige [[Afsharid-dynastiet|afsharide]]-herskaren, på Naderi Museum.]] Nader Shah invaderte India og plyndra så langt borte som [[Delhi]] innan slutten av 1730-åra. Det gjekk nedover med dei utvida territoria hans og den militære suksessen etter det siste felttoget inn i Nord-Kaukasus mot dei opprørske [[lezginane]]. Drapet på Nader Shah førte til ein kort borgarkrig som enda med at [[Karim Khan Zand|Karim Khan]] frå [[Zand-dynastiet]] kom til makta i 1750 og ei relativt roleg og velståande tid.<ref name=Immortal/> Samanlikna med dei føregåande dynastia, var den geopolitiske makta til Zand-dynastiet heller smålåten. Mange av dei iranske territoria i Kaukasus vart i røynda sjølvstendige, og vart lokalt styrte av forskjellige [[Khanat av Kaukasus|kaukasiske khanatar]]. Men trass i at dei styrte seg sjølv, vart alle verande undersåttar og vasallar til Zand-kongen.<ref>Encyclopedia of Soviet law By Ferdinand Joseph Maria Feldbrugge, Gerard Pieter van den Berg, William B. Simons, Page 457</ref> Khanata utøvde kontroll over sakene sine via internasjonale handelsruter mellom Sentral-Asia og Vesten.<ref>{{cite book |last=King|first=Charles |authorlink= Charles King (professor of international affairs) |year=2008|title=The ghost of freedom: a history of the Caucasus|page= 10 |edition= |publisher=University of Michigan | url= https://books.google.com/books?id=HyJpAAAAMAAJ&q=The+ghost+of+freedom:+a+history+of+the+Caucasus&dq=The+ghost+of+freedom:+a+history+of+the+Caucasus|isbn=978-0-19-517775-6}}</ref> Det oppstod ein ny borgarkrig då Karim Khan døydde i 1779, og [[Agha Mohammad Khan Qajar|Agha Mohammad Khan]] kom til makta og grunnla [[Qajar-dynastiet]] i 1794. I 1795, etter ulydnaden til dei [[Georgia|georgiske]] undersåttane og [[Georgievsk-avtalen|alliansen deira med russarane]], erobra qajarane [[Tblisi]] etter [[slaget ved Krtsanisi]], og dreiv russarane ut av heile Kaukasus, og gjenoppretta den iranske dominansen over regionen. ===Frå 1800-talet til 1940-åra=== [[Fil:Gulistan-Treaty.jpg|mini|venstre|Eit kart som syner dei nordvestlege grensene til Iran på 1800-talet, og bestod av dagens austlege [[Georgia]], [[Dagestan]], [[Armenia]] og [[Aserbajdsjan]], før dei vart avstått til nabolandet [[Det russiske imperiet]] av [[Russisk-persiske krigar|russisk-iranske krigar]].]] Dei russisk-iranske krigane i [[den russisk-persiske krigen (1804–1813)|1804–1813]] og [[den russisk-persiske krigen (1826–28)|1826–1828]] førte til at Iran tapte store territorium for godt i Kaukasus, med heile [[Transkaukasia]] og [[Dagestan]], som var ein del av sjølve konseptet Iran i fleire hundreår,{{sfn|Fisher|Avery|Hambly|Melville|1991|pp=329–330}} og gav Det russiske imperiet ein stor vinst. Som følgje av dei russisk-iranske krigane på 1800-talet, tok russarane over Kaukasus, og Iran mista kontroll over dei integrerte territoria sine i regionen (som bestod av dagens Dagestan, [[Georgia]], [[Armenia]] og [[Aserbajdsjan]]). Dette vart stadfesta av [[Gulistanavtalen|Gulistan-]] og [[Turkmentsjaj-avtalen|Turkmentsjaj-avtalane]].<ref name="Timothy C. Dowling s. 728-730"/><ref>Farrokh, Kaveh. Iran at War: 1500–1988. {{ISBN|1780962215}}</ref> Området nord for [[Araselva]], som omfattar dagens Aserbajdsjan, det austlege Georgia, Dagestan og Armenia, var iranske territorium fram til dei vart okkuperte av Russland i løpet av 1800-talet.<ref name="Timothy C. Dowling s. 728-730"/><ref name="Swietochowski Borderland">{{cite book |last=Swietochowski|first=Tadeusz |authorlink= Tadeusz Swietochowski |year=1995|title=Russia and Azerbaijan: A Borderland in Transition|pages= 69, 133 |edition= |publisher=[[Columbia University Press]] |url= https://books.google.com/books?id=FfRYRwAACAAJ&dq=Russia+and+Iran+in+the+great+game:+travelogues+and+orientalism|isbn=978-0-231-07068-3}}</ref><ref>{{cite book |last=L. Batalden|first=Sandra |year=1997|title=The newly independent states of Eurasia: handbook of former Soviet republics|page= 98|edition= |publisher=Greenwood Publishing Group |url= https://books.google.com/books?id=WFjPAxhBEaEC&dq=The+newly+independent+states+of+Eurasia:+handbook+of+former+Soviet+republics|isbn=978-0-89774-940-4}}</ref><ref>{{cite book |author=E. Ebel |author2=Robert|author3=Menon, Rajan |year=2000|title=Energy and conflict in Central Asia and the Caucasus|page= 181 |edition= |publisher=Rowman & Littlefield |url= https://books.google.com/books?id=-sCpf26vBZ0C&dq=Energy+and+conflict+in+Central+Asia+and+the+Caucasus|isbn=978-0-7425-0063-1}}</ref><ref>{{cite book |last=Andreeva|first=Elena |year=2010|title=Russia and Iran in the great game: travelogues and orientalism|page= 6 |edition= reprint |publisher=Taylor & Francis | url= https://books.google.com/books?id=FfRYRwAACAAJ&dq=%3DRussia+and+Iran+in+the+great+game:+travelogues+and+orientalism|isbn=978-0-415-78153-4}}</ref><ref>{{cite book |author=Çiçek, Kemal|author2=Kuran, Ercüment |year=2000|title=The Great Ottoman-Turkish Civilisation|edition= |publisher=University of Michigan |url=https://books.google.com/books?id=c5VpAAAAMAAJ&q=The+Great+Ottoman-Turkish+Civilisation&dq=The+Great+Ottoman-Turkish+Civilisation|isbn=978-975-6782-18-7}}</ref><ref>{{cite book|author=Ernest Meyer, Karl|author2=Blair Brysac|author3=Shareen|year=2006|title=Tournament of Shadows: The Great Game and the Race for Empire in Central Asia|page=66|edition=|publisher=Basic Books|url=https://books.google.com/books?id=Ssv-GONnxTsC&dq=Tournament+of+Shadows:+The+Great+Game+and+the+Race+for+Empire+in+Central+Asia|isbn=978-0-465-04576-1}}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Då Iran krympa flytta mange muslimar i Transkaukasus og [[Nord-Kaukasus]] mot Iran,<ref name="Mansoori">{{cite book|last=Mansoori|first=Firooz|title=Studies in History, Language and Culture of Aserbajdsjan|year=2008|publisher=Hazar-e Kerman|location=Teheran|isbn=978-600-90271-1-8|page=245|chapter=17|language=fa}}</ref><ref name="ReferenceA">А. Г. Булатова. Лакцы (XIX — нач. XX вв.). Историко-этнографические очерки. — Махачкала, 2000.</ref> særskild etter [[Det tsjerkessiske folkemordet]],<ref name="ReferenceA"/> og tiåra etterpå, medan iranske armenarar vart oppfordra til å busetje seg i dei nyinnlemma russiske territoria,<ref>«Griboedov not only extended protection to those Caucasian captives who sought to go home but actively promoted the return of even those who did not volunteer. Large numbers of Georgian and Armenian captives had lived in Iran since 1804 or as far back as 1795.» Fisher, William Bayne; Avery, Peter; Gershevitch, Ilya; Hambly, Gavin; Melville, Charles. The Cambridge History of Iran, Cambridge University Press – 1991. s. 339</ref><ref>[http://feb-web.ru/feb/griboed/texts/piks3/3_4_v3.htm A. S. Griboyedov. «Записка о переселеніи армянъ изъ Персіи въ наши области»] {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160113142046/http://feb-web.ru/feb/griboed/texts/piks3/3_4_v3.htm |date=13. januar 2016 }}, Фундаментальная Электронная Библиотека</ref><ref>Bournoutian. Armenian People, s. 105</ref> som førte til store demografiske endringar. Kring 1,5 millionar menneske, eller 20 til 25&nbsp;% av folkesetnaden i Iran, døydde som følgje av den store hungersnauda 1870–1871.<ref>{{cite book |last=Yeroushalmi |first=David |title=The Jews of Iran in the Nineteenth Century: Aspects of History, Community |url=https://books.google.com/books?id=XYlGS3s3zTQC&pg=PA327&dq#v=onepage&q=&f=false |publisher=BRILL |year=2009 |page=327 |isbn=90-04-15288-1}}</ref> [[Fil:Parliamenttehran.jpg|mini|Det første nasjonale [[Baharestan|parlamentet i Iran]], skipa i 1906.]] Mellom 1872 og 1905 var det ei rekkje demonstrasjonar etter sal av [[konsesjon]]ar til utlendingar av Qajar-monarkane [[Naser al-Din Shah Qajar|Naser-ed-Din]] og [[Mozaffar ad-Din Shah Qajar|Mozaffar-ed-Din]], og førte til [[den konstitusjonelle revolusjonen]] i 1905. Den første iranske grunnlova og det første nasjonale parlamentet i Iran vart skipa i 1906 under den pågåande revolusjonen. Grunnlova anerkjende offisielt tre religiøse minoritetar i Iran, nemleg [[kristendom i Iran|kristne]], [[persiske jødar|jødar]] og [[parsisime i Iran|parsistar]],<ref name="Colin Brock p 99">Colin Brock, Lila Zia Levers. [https://books.google.com/books?id=rOJsCQAAQBAJ&pg=PA99&dq=persian+constitution+recognized+christianity+judaism+zoroastrianism&hl=nl&sa=X&ei=ujmCVcrXH8H-UsyzgtgI&ved=0CCAQ6AEwAA#v=onepage&q=persian%20constitution%20recognized%20christianity%20judaism%20zoroastrianism&f=false Aspects of Education in the Middle East and Africa] Symposium Books Ltd., 7 mei 2007 {{ISBN|1873927215}} p 99</ref> som har vore eit grunnlag i lovgjevinga i Iran sidan den gongen. Kampane knytte til grunnlovsrørsla vart etterfølgd av [[triumfen i Teheran]] i 1909, då [[Mohammad Ali Shah Qajar|Mohammad Ali Shah]] vart slått og tvungen til å abdisere. Under påskot om å gjenopprette orden, okkuperte russarane Nord-Iran frå 1911 og dei neste åra. Men dette sette ikkje ein stoppar for dei sivile opprøra, og vart snart følgd av Jungel-rørsla til [[Mirza Kuchik Khan]] mot både Qajar-monarkiet og utanlandske inntrengjarar. Under [[fyrste verdskrigen]] okkuperte britane det meste av territoria i Vest-Iran, og trekte seg heilt attende i 1921. Samstundes tok ein [[den persiske hungersnauden i 1917–1918|hungersnaud]] i Nord-Iran livet av mellom åtte og ti millionar menneske. [[Det persiske felttoget]] fortsette vidare i det nordvestlige Iran etter ein osmansk invasjon, som ein del av [[Midtausten-teateret i fyrste verdskrigen]]. I løpet av [[det assyriske folkemordet]] i 1914-1920 og [[det armenske folkemordet]] i 1915-1917 vart mange [[iranske assyrarar]] og [[iranske armenarar|armenarar]] utsette for massemord utført av osmanske troppar som kryssa den nordvestlige grensa, særleg i og rundt [[Khoy]], [[Maku i Iran|Maku]], [[Salmas]] og [[Urmia]].<ref>{{cite book |first=Ryan |last=Gingeras |title=Fall of the Sultanate: The Great War and the End of the The Ottoman Empire 1908–1922 |url=https://books.google.com/books?id=sGyMCwAAQBAJ&pg=PA166 |accessdate=18. juni 2016 |year=2016 |publisher=Oxford University Press, Oxford |isbn=978-0-19-166358-1 |page=166 |quote=By January, Ottoman regulars and cavalry detachments associated with the old Hamidiye had seized the towns of Urmia, Khoy, and Salmas. Demonstrations of resistance by local Christians, comprising Armenians, Nestorians, Old Assyrians, and Assyrians, led Ottoman forces to massacre civilians and torch villages throughout the border region of Iran.}}</ref><ref name="Kevorkian2011">{{cite book |first=Raymond |last=Kevorkian |authorlink=Raymond Kévorkian |title=The Armenian Genocide: A Complete History |url=https://books.google.com/books?id=mZ33AgAAQBAJ&pg=PA710 |accessdate=18. juni 2016 |year=2011 |publisher=I.B. Tauris |isbn=978-0-85773-020-6 |page=710.}}</ref><ref>{{cite journal |editor1-last=Yeghiayan |editor1-first=Vartkes |title=British Foreign Office Dossiers on Turkish War Criminals |date=1991 |publisher=American Armenian International College }}</ref><ref name="autogenerated2">{{cite book |first=Richard G. |last=Hovannisian |url=https://books.google.com/books?id=K3monyE4CVQC&pg=PA271&dq=assyrian+genocide+in+urmia&hl=nl&sa=X&ei=bQ9IVd6vGcLYU9CxgaAO&ved=0CCAQ6AEwAA#v=onepage&q=assyrian%20genocide%20in%20urmia&f=false |title=The Armenian Genocide: Cultural and Ethical Legacies |pages=270–271 |publisher=Transaction Publishers |date=31. desember 2011 |ISBN=1412835925}}</ref><ref name="Alexander Laban Hinton s. 117">{{cite book |first1=Alexander Laban |last1=Hinton |first2=Thomas |last2=La Pointe |first3=Douglas |last3=Irvin-Erickson |url=https://books.google.com/books?id=ZtcyAgAAQBAJ&pg=PA177&dq=assyrian+genocide+in+urmia&hl=nl&sa=X&ei=bQ9IVd6vGcLYU9CxgaAO&ved=0CE8Q6AEwBw#v=onepage&q=assyrian%20genocide%20in%20urmia&f=false |title=Hidden Genocides: Power, Knowledge, Memory |page=117 |publisher=Rutgers University Press |date=18. desember 2013 |ISBN=0813561647}}</ref> Utanom regjeringstida til Agha Mohammad Khan, var Qajar-styret prega av eit hundreår med vanstyre.<ref name=thepersisks/> [[Den persiske kosakk-brigaden]], som var den mest effektive militærstyrken krona hadde tilgjengeleg, byrja [[det persiske statskuppet i 1921|eit militært statskupp]] støtta av britane i februar 1921. Qajar-dynastiet vart så styrta og [[Reza Shah|Reza Khan]], den tidlegare generalen i Kosakk-brigaden, vart den nye statsministeren i Iran. Han vart til slurt erklært den nye monarken i 1925, då kalla Reza Shah, og grunnla slik [[Pahlavi-dynastiet]]. Under [[andre verdskrigen]] i 1941, byrja [[Nazi-Tyskland]] den såkalla [[Operasjon Barbarossa]] og invaderte [[Sovjetunionen]], og braut [[Molotov–Ribbentrop-pakta]]. Dette fekk store konsekvensar i Iran, som hadde erklært seg nøytral i krigen.<ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=yPf_f7skJUYC&pg=PA30&lpg=PA30&dq=iran+neutrality+in+wwii&source=bl&ots=qYkYXfiXgA&sig=iqAsSQrb-Td9uBTTil5hSOBiOhg&hl=en&sa=X&ei=qSLwVJukF8vnsASNnoD4Aw&ved=0CE0Q6AEwCTgK#v=onepage&q=iran%20neutrality%20in%20wwii&f=false|title=Iran: A Country Study|author=Glenn E. Curtis, Eric Hooglund|author2=[[United States Government Publishing Office|Government Printing Office]]|isbn=978-0844411873|page=30|publisher=books.google.com|year=2008}}</ref> Seinare det året, etter [[den engelsk-sovjetiske invasjonen av Iran]], vart Reza Shah tvungen til å abdisere til fordel for sonen sin, [[Mohammad Reza Pahlavi]].<ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=07o_BAAAQBAJ&pg=PA206&lpg=PA206&dq=wwii+reza+shah+abdicated&source=bl&ots=WV5DcGcLAv&sig=9pIqJ4etXEIxLXGDBiRz0t8w_Yo&hl=en&sa=X&ei=9iPwVLPeJYPHsQSb7IKQAQ&ved=0CE0Q6AEwBg#v=onepage&q=wwii%20reza%20shah%20abdicated&f=false | title =An Introduction to the Modern Middle East: History, Religion, Political Economy, Politics | author =David S. Sorenson | isbn =978-0813349220 | page =206 | publisher =books.google.com | year =2013}}</ref><ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=2h_Jfg1xRYEC&pg=PA53&lpg=PA53&dq=mohammad+reza+september+16+1944&source=bl&ots=vnSlVpnfHS&sig=fyc2rYTnP3Q6RxQKkYsldW_Qh44&hl=en&sa=X&ei=xiXwVMW2Fae1sATdrIKgAQ&ved=0CEkQ6AEwCDgK#v=onepage&q=mohammad%20reza%20september%2016&nbsp;%201944&f=false | title =Iran: Foreign Policy & Government Guide | isbn = 978-0739793541 | page =53| publisher =books.google.com | year =2009}}</ref> Iran vart slik [[den persiske korridoren|ein stor kanal]] for britisk og amerikansk hjelp til Sovjetunionen, fram til slutten av krigen.<ref>{{cite book|url=http://www.history.army.mil/books/wwii/persian/chapter01.htm#b1|title=United States Army in andre verdskrigen the Middle East Theater the Persian Corridor and Aid to Russia|author=T.H. Vail Motter|author2=[[United States Army Center of Military History]]|publisher=books.google.com|year=1952|access-date=2021-03-02|archive-date=2016-03-04|archive-url=https://web.archive.org/web/20160304100430/http://www.history.army.mil/books/wwii/persian/chapter01.htm#b1|url-status=yes}}</ref> [[Fil:Tehran Conference, 1943.jpg|mini|venstre|[[Dei allierte i andre verdskrigen|Dei allierte]] «Store tre» under [[Teheran-konferansen]] i 1943.]] Under [[Teheran-konferansen]] i 1943 gav dei tre store [[Dei allierte i andre verdskrigen|allierte]] — [[Josef Stalin]], [[Franklin D. Roosevelt]] og [[Winston Churchill]] — ut ei erklæring som garanterte for sjølvstende og grensen til Iran etter krigen. Men då krigen var over, vart dei sovjetiske troppane verande i Iran og lokale pro-sovjetiske grupper oppretta to marionettstatar i det nordvestlege Iran, nemleg [[Det aserbajdsjanske folkestyret]] og [[Republikken Mahabad]]. Med lovnad om oljekonsesjonar, trekte sovjetarane seg attende frå sjølve Iran i mai 1946. Dei to marionettstatane vart etter kort tid styrta etter [[Irankrisa i 1946]], og oljekonsesjonane vart trekt attende.<ref>Louise Fawcett, «Revisiting the Iranian Crisis of 1946: How Much More Do We Know?.» Iranian Studies 47#3 (2014): 379–399.</ref> ===Nyare tid=== I 1951 vart [[Mohammad Mosaddegh]] utpeikt som statsminister. Han var enormt populær i Iran etter han nasjonaliserte [[Petroleumindustri i Iran|petroleumindustrien og oljereservane i Iran]]. Han vart avsett i [[det iranske statskuppet i 1953]], ein engelsk-amerikansk dekkoperasjon som markerte første gongen USA styrta ei utanlandsk regjering under [[den kalde krigen]].<ref name="Kinzer2011">{{cite book|author=Stephen Kinzer|title=All the Shahs Men|url=https://books.google.com/books?id=pNz-3o_GQwsC&pg=PT10|accessdate=1. mars 2021|date=1. juni 2011|publisher=John Wiley & Sons|isbn=978-1-118-14440-4|page=10}}</ref> [[Fil:Mohammad Pahlavi Coronation (cropped version).jpg|mini|venstre|[[Mohammad Reza Pahlavi]] og keisarfamilien under kroninga av sjahen av Iran i 1967.]] Etter kuppet vart sjahen stadig meir [[autokrati]]sk og [[sultanisme|sultanistisk]], og Iran gjekk inn i ein fase med fleire tiår lange kontroversielle og nære samband med USA og somme andre utanlandske statsmakter.<ref>Nikki R. Keddie, Rudolph P Matthee. [https://books.google.com/books?id=CdzFJIE7f5oC&pg=PA366&dq=iran+united+states+very+close+relations&hl=nl&sa=X&ei=trCEVZKuI-WP7AaB6J5A&ved=0CC4Q6AEwAw#v=onepage&q=iran%20united%20states%20very%20close%20relations&f=false Iran and the Surrounding World: Interactions in Culture and Cultural Politics] University of Washington Press, 2002 p 366</ref> Medan sjahen i aukande grad moderniserte Iran og hevda å halde det som ein heilt [[sekulær stat]],<ref name="Anthony H. Cordesman p 22" /> vart det nytta vilkårlege arrestasjonar og tortur av det løynde politiet hans [[SAVAK]] til å knuse alle former for politisk opposisjon. [[Ruhollah Khomeini]], en radikal muslimsk geistleg, vart ein aktiv kritikar av dei mange reformene til sjahen kjend som [[den kvite revolusjonen]]. Khomeini fordømte offentleg regjeringa, og vart arrestert og fengsla i 18 månader. Etter lauslatinga i 1964 nekta han å beklage, og vart til slutt sendt i eksil. På grunn av [[oljekrisa i 1973|auke i oljeprisen i 1973]] vart økonomien i Iran fløymd over med utanlandsk valuta, noko som skapte [[inflasjon]]. I 1974 opplevde den iranske økonomien tosifra inflasjon, og trass i dei mange store prosjekta for å modernisere landet, var korrupsjonen ofseleg og skapte store mengder avfall. I 1975 og 1976 førte ein [[lågkonjunktur|økonomisk resesjon]] til auka arbeidsløyse, særleg blant millionar ungdomar som hadde migrert til byane i Iran på jakt etter byggearbeid i boom-tida på byrjinga av 1970-talet. På slutten av 1970-åra motarbeidde mange av desse menneska sjahregimet og byrja å organisere og delta i demonstrasjonar mot det.<ref name="Hurd2009">{{cite book|author=Elizabeth Shakman Hurd|title=The Politics of Secularism in International Relations|url=https://books.google.com/books?id=096dp4dthm0C&pg=PA75|year=2009|publisher=Princeton University Press|isbn=1-4008-2801-5|page=75|accessdate=1. mars 2021}}</ref> [[Fil:Imam Khomeini in Mehrabad.jpg|mini|upright|Ruhollah Khomeinis kjem attende til Iran frå eksil den 1. februar 1979.]] [[Den iranske revolusjonen]], seinare kjend som den islamske revolusjonen,<ref>{{cite web|url=http://www.iranchamber.com/history/islamic_revolution/islamic_revolution.php |title=Islamic Revolution of 1979 |publisher=Iranchamber.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110629064154/http://www.iranchamber.com/history/islamic_revolution/islamic_revolution.php |archivedate=29. juni 2011 |df= }}</ref><ref>{{cite encyclopedia|url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761588431/Islamic_Revolution_of_Iran.html |title=Islamic Revolution of Iran |publisher=[[Encarta]] |accessdate=19. juni 2011 |archiveurl=https://www.webcitation.org/5kwPmr4NK?url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761588431/Islamic_Revolution_of_Iran.html |archivedate=31. oktober 2009 |deadurl=yes |df=dmy }}</ref><ref>Fereydoun Hoveyda, The Shah and the Ayatollah: Iranian Mythology and Islamic Revolution {{ISBN|0-275-97858-3}}, Praeger Publishers</ref> byrja i januar 1978 med dei første store demonstrasjonane mot sjahen.<ref>{{cite web|url=http://www.fsmitha.com/h2/ch29ir.html |title=The den iranske revolusjonen |publisher=Fsmitha.com|date=22. mars 1963|accessdate=1. mars 2021}}</ref> Etter eit år med streik og demonstrasjonar som lamma landet og økonomien, flykta Mohammad Reza Pahlavi landet og Ruhollah Khomeini kom attende frå eksil til Teheran i februar 1979 for å danne ei ny regjering.<ref name="BBC this day">{{cite news|title=BBC On this Day Feb 1 1979|url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/february/1/newsid_2521000/2521003.stm|accessdate=2. mars 2021|publisher=BBC}}</ref> Etter ei folkeavstemming vart Iran offisielt ein [[islamsk republikk]] i april 1979.<ref name="JohnsonUradnik2011">{{cite book|author1=Lori A. Johnson|author2=Kathleen Uradnik|author3=Sara Beth Hower|title=Battleground: Government and Politics &#91;2 volumes&#93;: Government and Politics|url=https://books.google.com/books?id=T9sdEOfoCWIC&pg=PA319|date=23. september 2011|publisher=ABC-CLIO|isbn=978-0-313-34314-8|page=319}}</ref> Ei ny folkeavstemming i desember 1979 godkjende ei teokratisk grunnlov.<ref>{{cite book|author=Jahangir Amuzegar|title=The Dynamics of the den iranske revolusjonen: The Pahlavis Triumph and Tragedy|url=https://books.google.com/books?id=3KL5FvOejKkC&pg=PA4|accessdate=2. mars 2021|year=1991|publisher=SUNY Press|isbn=978-0-7914-9483-7|pages=4, 9–12}}</ref> Like etter byrja dei landsomfattande opprøra mot den nye regjeringa med det kurdiske opprøret i 1979 og Khuzestan-opprøra, i lag med opprør i [[Sistan og Balutsjistan]] og andre område. Over dei neste åra vart desse opprøra slått ned med vald av den nye islamske regjeringa. Den nye regjeringa byrja å fjerne den ikkje-islamistiske politiske opposisjonen, i tillegg til islamistane som ikkje vart vurderte som radikale nok. Sjølv om både nasjonalistar og [[marxistar]] i starten hadde gått saman med islamistane å styrte sjahen, vart titusenvis av dei avretta av det nye regimet like etter.<ref name="Benard">{{cite book|author=Cheryl Benard|title=«The Government of God»: Irans Islamic Republic|url=https://books.google.com/books?id=sKLCQgAACAAJ|accessdate=1. mars 2021|year=1984|publisher=Columbia University Press|isbn=978-0-231-05376-1|page=18}}</ref> 4. november 1979 la ei gruppe muslimske studentar beslag på den amerikanske ambassaden og tok 52 av tilsette og borgarar ved ambassaden som gislar,<ref name="carterpbs">{{cite web|url=https://www.pbs.org/wgbh/amex/carter/sfeature/sf_hostage.html|title=American Experience, Jimmy Carter, «444 Days: America Reacts»|publisher=Pbs.org|accessdate=1. mars 2021|archive-date=2011-01-19|archive-url=https://web.archive.org/web/20110119224031/https://www.pbs.org/wgbh/amex/carter/sfeature/sf_hostage.html|url-status=yes}}</ref> etter at USA nekta å returnere Mohammad Reza Pahlavi til Iran for å møte i retten for det nye regimet med fare for å bli avretta. [[Jimmy Carter]]-administrasjonen prøvde å forhandle om å få gislane fri, og eit mislykka forsøk på å redde dei var med på tvinge Carter frå jobben og førte [[Ronald Reagan]] til makta. På den siste dagen til Jimmy Carter som president, vart gisla til slutt sett fri som følgje av [[Alger-avtalen]]. [[Den iranske kulturrevolusjonen]] byrja i 1980, først ved at universiteta vart lagt ned i tre år for å utføre ein inspeksjon og rydde opp i kulturpolitikken i utdanningssystemet.<ref name=autogenerated1>[http://www.globalsecurity.org/military/world/iran/scrc.htm Supreme Cultural Revolution Council] GlobalSecurity.org</ref> [[Fil:Chemical weapon1.jpg|mini|Iransk soldat med kjemisk maske på fronten i [[den iransk-irakiske krigen]].]] 22. september 1980 [[den iransk-irakiske krigen|invaderte den irakiske hæren]] den vestiranske provinsen Khuzestan og utløyste [[den iransk-irakiske krigen]]. Sjølv om styrkane til [[Saddam Hussein]] gjorde fleire tidlege framskritt, hadde iranske styrkar innan sommaren 1982 klart å drive den irakiske hæren attende og inn i Irak. I juli 1982 med Irak på defensiven, tok det iranske regimet ei avgjersle om å invadere Irak og gjennomførte mange offensivar i eit forsøk på å erobre irakisk territorium og byar, som [[Basra]]. Krigen held fram til 1988, då den irakiske hæren slo iranske styrkar inne i Irak og dreiv dei attverande iranske troppane attende over grensa. Khomeini aksepterte så ein våpenkvile mekla fram av Dei sameinte nasjonane. Det samla iranske tapet i krigen er estimert til ein stad mellom 123&nbsp;220 og 160&nbsp;000 drepne i kamphandlingar, 60&nbsp;711 sakna og 11&nbsp;000–16&nbsp;000 sivile drepne.<ref>{{cite book|last=Hiro|first=Dilip|authorlink=Dilip Hiro|title=The Longest War: The Iran-Iraq Military Conflict|publisher=Routledge|location=New York|year=1991|page=205|isbn=9780415904063|oclc=22347651}}</ref><ref>{{cite book|last=Abrahamian|first=Ervand|authorlink=Ervand Abrahamian|title=A History of Modern Iran|publisher=[[Cambridge University Press]]|location=Cambridge, UK; New York|year=2008|pages=171–175, 212|isbn=9780521528917|oclc=171111098}}</ref> I 1989, etter den iransk-irakiske krigen, konsentrerte [[Akbar Hashemi Rafsanjani]] og administrasjonen hans seg om ein pragmatisk pro-næringspolitikk for å gjenoppbygge og styrke økonomien uten å gjere nokre dramatisk brot med ideologien til revolusjonen. I 1997 vart Rafsanjani etterfølgd av den moderate [[Iransk reformrørsle|reformisten]] [[Mohammad Khatami]], og regjeringa hans prøvde utan hell å gjere landet meir fritt og demokratisk.<ref name="autogenerated3">{{cite news|author=Dan De Luce in Teheran |url=https://www.theguardian.com/world/2004/may/04/iran |title=Khatami blames clerics for failure |work=The Guardian |date=4. mai 2004|accessdate=1. mars 2021 |location=London}}</ref> [[Fil:6th Day - Green Condolence.jpg|mini|venstre|Den stille demonstrasjonen til Den grøne rørsla under dei iranske valdemonstrasjonane 2009-2010.]] Presidentvalet 2005 førte den konservative populistiske kandidaten [[Mahmoud Ahmadinejad]] til makta.<ref>{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4740441.stm|title=Iran hardliner becomes president|accessdate=2. mars 2021|date=3. august 2005|publisher=BBC}}</ref> Etter presidentvalet i 2009 kunngjorde innanriksdepartementet at den sitjande presidenten Ahmadinejad hadde vunne 62,63&nbsp;% av stemmene, medan [[Mir-Hossein Mousavi]] hadde fått 33,75&nbsp;%.<ref>{{cite web|url=http://moi.ir/Portal/Home/ShowPage.aspx?Object=News&CategoryID=832a711b-95fe-4505-8aa3-38f5e17309c9&LayoutID=dd8faff4-f71b-4c65-9aef-a1b6d0160be3&ID=5e30ab89-e376-434b-813f-8c22255158e1 |script-title=fa:نتایج نهایی دهمین دورهٔ انتخابات ریاست جمهوری |publisher=[[Ministry of Interior (Iran)|Ministry of Interior of Iran]] |language=persisk |date=13. juni 2009 |accessdate=2. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090618051204/http://www.moi.ir/portal/Home/ShowPage.aspx?Object=News&CategoryID=832a711b-95fe-4505-8aa3-38f5e17309c9&LayoutID=dd8faff4-f71b-4c65-9aef-a1b6d0160be3&ID=5e30ab89-e376-434b-813f-8c22255158e1 |archivedate=18. juni 2009 |df= }}</ref><ref name="The_Guardian_November_29_2015c">{{cite web |url=https://www.theguardian.com/world/2009/jun/13/iran-election-ahmadinejad-wins-president |title=Ahmadinejad wins surprise Iran landslide victory |newspaper=The Guardian |author=Ian Black |accessdate= 1. mars 2021}}</ref> Valresultaet vart rekna som særs omstridd,<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/8134904.stm|title=Iran clerics defy election ruling|work=BBC News|date=5. juli 2009|accessdate=1. mars 2021}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/persian/iran/2009/07/090704_op_brief_majma_qom.shtml|title=Is this government legitimate?|work=BBC|date=7. september 2009|accessdate=1. mars 2021}}</ref> og førte til omfattande demonstrasjonar både i Iran og i store byar utafor landet,<ref>{{cite web|last=Landry|first=Carole |url=https://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5jSWPwBGmOByDmvG6OPfqesxJ2O7Q|title=G8 calls on Iran to halt election violence|publisher=Google|date=25. juni 2009|accessdate=1. mars 2021}}</ref><ref>{{cite news|url=https://www.theguardian.com/world/2009/jun/17/iran-protests-day-five|location=London|work=The Guardian |first1=Robert|last1= Tait|first2=Ian|last2=Black|first3=Mark|last3=Tran|title=Iran protests: Fifth day of unrest as regime cracks down on critics|date=17. juni 2009}}</ref> og skapte [[den iranske grøne rørsla]]. [[Hassan Rouhani]] vart vald til president den 15. juni 2013, og slo [[Mohammad Bagher Ghalibaf]] og fire andre kandidatar.<ref name="BBCannouncedwinner">{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-22916174|title=Hassan Rouhani wins Iran presidential election|date=15. juni 2013|accessdate=15. juni 2013|publisher=BBC News}}</ref><ref name="WSJannouncedwinner">{{cite news|url=https://www.wsj.com/articles/SB10001424127887323734304578544912995560792|title=Moderate Candidate Wins Irans Presidential Vote|date=15. juni 2013|accessdate=16. juni 2013|newspaper=[[The Wall Street Journal]]|first=Farnaz|last=Fassihi}}</ref> Rouhani har betra forholdet noko mellom Iran og andre land.<ref>{{cite book |title=Strategic Asia 2013–14: Asia in the Second Nuclear Age |page=229 |author=Danmark, Abraham M.; Tanner, Travis |date=2013}}</ref> ==Geografi== {{detaljar|iransk geografi}} [[Fil:Damavand3.jpg|mini|[[Damavand]] er det høgaste punktet i Iran og ligg i [[Amol fylke|Amol]] i [[Mazandaran]].]] Iran har ei flatevidd på 1&nbsp;648&nbsp;195&nbsp;km².<ref name="CIA"/> Det ligg mellom breiddegradene [[24. parallelle breiddesirkelen|24°]] og [[40. parallelle breiddesirkelen|40° N]], og lengdegradane [[44. austlege lengdegraden|44°]] og [[64. austlege lengdegraden|64° A]]. Det grensar i nordvest til [[Armenia]] (35&nbsp;km), den aserbajdsjanske eksklaven [[Nakhitsjevan]] (179&nbsp;km),<ref>{{cite web|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/aj.html|title=CIA – The World Factbook|publisher=Cia.gov|accessdate=2. mars 2021|archive-date=2016-07-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20160709035525/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/aj.html|url-status=yes}}</ref> og [[Aserbajdsjan]] (611&nbsp;km); i nord til [[Kaspihavet]]; i nordaust til [[Turkmenistan]] (992&nbsp;km); i aust til [[Afghanistan]] (936&nbsp;km) og [[Pakistan]] (909&nbsp;km); i sør til [[Persiabukta]] og [[Omanbukta]]; og i vest til [[Irak]] (1458&nbsp;km) og [[Tyrkia]] (499&nbsp;km). Iran består av [[Det iranske platået]] med unntak av kysten langs Kaspihavet og [[Khuzestan]]. Det er eit av dei mest fjelldominerte landa i verda og landskapet er dominert av kuperte [[fjellkjede]]r mellom forskjellige [[nedslagsfelt]] eller [[platå]]. Den folkerike vestlege delen av landet er det mest fjellendte, med fjellkjeder som [[Kaukasusfjella|Kaukasus]], [[Zagrosfjella|Zagros]] og [[Alborz]], det sistnemnde med [[Damavand]], som er det høgaste punktet i Iran med ei høgd på 5&nbsp;610&nbsp;moh. Dette er òg det høgaste fjellet i Eurasia vest for [[Hindu Kush]].<ref>{{cite web|url=http://news.surfwax.com/geography/files/Hindu_Kush_Mountains.html|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110624014628/http://news.surfwax.com/geography/files/Hindu_Kush_Mountains.html|archivedate=24. juni 2011|title=SurfWax: News, Reviews and Articles On Hindu Kush|publisher=News.surfwax.com| accessdate=1. mars 2021}}</ref> Den nordlege delen av Iran er dekt av frodig lågland med blandingsskog, nær sørkysten av Kaspihavet. den austlege delen består hovudsakleg av ørkenområde, som [[Dasht-e Kavir|Kavirørkenen]], som er den største i landet, og [[Dasht-e Loot|Lutørkenen]], i tillegg til somme [[saltsjø]]ar. Dei einaste store [[slette]]ne finst langs kysten av Kaspihavet og nordenden av Persiabukta, der landet grensar til munningen av [[Shatt al-Arab|Arvand]]. Mindre, ikkje-samanhengande sletter ligg langs resten av kysten av Persiabukta, [[Hormuzsundet]] og Omanbukta. <gallery mode=packed> Kados maklawany.jpg|Kaspisk skog i [[Maklavan]] i [[Gilan]]. Sherez-kohdasht-696x522.jpg|[[Tange Shirz]] i [[Luristan]]. Sand castles - Dasht-e Lut desert - Kerman.JPG|[[Dasht-e Lut|Lutørkenen]] i [[Sistan og Balutsjistan|Sistan]]. Khezr Beach, Hormuz Island.jpg|[[Hormuz]] i [[Persiabukta]]. </gallery> ===Klima=== [[Fil:Climate maps of Iran (Köppen-Geiger).png|mini|Klimakart over Iran ([[Köppen-Geiger]]) {| style="width:100&nbsp;%;" |- | valign=top |<small>{{legend|#FE0000|[[Ørkenklima#Heitt ørkenklima|Heitt ørkenklima]]}}{{legend|#FE9695|[[Ørkenklima#Kald ørkenklima|Kald ørkenklima]]}}{{legend|#F5A301|[[halvtørt klima#Varmt halvtørt klima|Varmt halvtørt klima]]}}{{legend|#FFDB63|[[halvtørt klima#Kaldt halvtørt klima|Kaldt halvtørt klima]]}}{{legend|#FFFF00|[[Varm sommar middelhavsklima]]}}{{legend|#FF00FE|[[Fuktig kontinentalt klima|Kontinentalt middelhavsklima]]}}</small> |}]] Med 11 av dei 13 [[klima]]sonene i verda, er klimaet i Iran variert,<ref name="en.journals.sid.ir">{{Cite web |url=http://en.journals.sid.ir/ViewPaper.aspx?ID=457386 |title=Geographical Data |volume=23 |publisher=Scientific Information Database |date=2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> og varierer frå [[Ørkenklima|tørt]] og [[halvtørt klima|halvtørt]], til [[subtropisk]] langs kysten av Kaspihavet og dei nordlege skogane.<ref name="HaftlangLang2003">{{cite book|author1=Kiyanoosh Kiyani Haftlang|author2=Kiyānūsh Kiyānī Haft Lang|title=The Book of Iran: A Survey of the Geography of Iran|url=https://books.google.com/books?id=Gecy7sqblqoC&pg=PA17|year=2003|publisher=Alhoda UK|isbn=978-964-94491-3-5|page=17}}</ref> Lengst nord i landet (den kaspiske kystsletta) går temperaturane sjeldan under null grader og området er fuktig det meste av året. Sommartemperaturane her går sjeldan over 29&nbsp;°C.<ref name="Nagarajan2010"/><ref>{{cite web|url=https://weather-and-climate.com/average-monthly-Rainfall-Temperature-Sunshine-in-Iran |title=Weather and Climate: Iran, average monthly Rainfall, Sunshine, Temperature, Humidity, Wind Speed |newspaper=World Weather and Climate Information |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150922105410/https://weather-and-climate.com/average-monthly-Rainfall-Temperature-Sunshine-in-Iran |archivedate=22. september 2015 |df= }}</ref> Årsnedmøren er 680&nbsp;mm i den austlege delen av sletta og meir enn 1&nbsp;700&nbsp;mm i vest. Gary Lewis i Dei sameinte nasjonane har sagt at «Mangel på vatn er den største tryggleiksutfordringa i Iran i dag».<ref>{{cite news|url=https://news.yahoo.com/farming-reforms-offer-hope-irans-water-crisis-131227395.html |title=Farming reforms offer hope for Irans water crisis |last1=Moghtader |first1=Michelle |date=3. august 2014 |website= |publisher=Reuters |accessdate=2. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140807031853/http://news.yahoo.com/farming-reforms-offer-hope-irans-water-crisis-131227395.html |archivedate=7. august 2014 |df= }}</ref> I vest kan busetnadane i Zagros få lågare temperaturane, med strenge vintrar og dagleg temperaturar under null grader med kraftig snøfall. Dei austlege og sentrale områda er tørre med mindre enn 200&nbsp;mm nedbør i året og enkelte ørkenar.<ref name="Nicholson2011">{{cite book|author=Sharon E. Nicholson|title=Dryland Climatology|url=https://books.google.com/books?id=fqussIGJ0NcC&pg=PA367|year=2011|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-1-139-50024-1|page=367}}</ref> Den gjennomsnittlege sommartemperaturen går sjeldan over 38&nbsp;°C.<ref name="Nagarajan2010">{{cite book|author=R. Nagarajan|title=Drought Assessment|url=https://books.google.com/books?id=x1505bxl0EkC&pg=PA383|year=2010|publisher=Springer Science & Business Media|isbn=978-90-481-2500-5|page=383}}</ref> Kystslettene ved Persiabukta og Omanbukta i Sør-Iran har milde vintrar og særs fuktige og varme somrar. Årsnedbøren her varierer frå 135 til 355&nbsp;mm..<ref name="Nagarajan2010"/> Det kalde asiatiske [[høgtrykk]]et bølgjer sør og nord i løpet av vinteren, og temperaturane kan bli både høgare enn 15&nbsp;°C og lågare enn -20&nbsp;°C. Lågtrykk kjem frå [[Middelhavet]] om lag ein gong eller to i veka frå januar til mars, og gjev litt [[regn]] eller [[snø]]. Det meste av landet har likevel mindre enn 250&nbsp;mm [[nedbør]] i løpet av eit normalt år. Når dei nordlege områda møter [[vêrfront]]ar frå Asia kan kysten av [[Kaspihavet]], og særleg dei vestlege områda, få mykje gråvêr. Enkelte område her har meir enn 100 nedbørsdagar og ein normal årsnedbør på meir enn 2000&nbsp;mm. Det indre platået, inkludert [[Teheran]], har stort sett nordvestleg vind om sommaren og i forhold til høgd over havet er dette området eit av dei varmaste i verda. Fukta er som regel låg, bortsett frå kysten av [[Persiabukta]], som har like høg fukt og temperatur som [[Kuwait]] og [[Qatar]], og har eit [[subtropisk klima]]. Dei lågareliggjande områda mot sørvest, ved grensa til [[Irak]], er endå varmare. ===Dyreliv=== [[Fil:Kooshki (Iranian Cheetah) 05.jpg|mini|venstre|[[Asiatisk gepard]], ein sterkt utryddingstrua dyreart, lever berre i Iran.]] Dyrelivet i Iran består av ei rekkje dyreartar, inkludert [[bjørn]], [[gaupe]], [[rev]], [[gaselle]], [[gråulv]], [[sjakal]], [[panter]] og [[villsvin]].<ref name="Fast2005">{{cite book|author=April Fast|title=Iran: The Land|url=https://books.google.com/books?id=IJQ3V4h6Gl4C&pg=PA31|year=2005|publisher=Crabtree Publishing Company|isbn=978-0-7787-9315-1|page=31}}</ref><ref name="Firouz2005">{{cite book|author=Eskandar Firouz|title=The Complete Fauna of Iran|url=https://books.google.com/books?id=t2EZCScFXloC&pg=PP1|year=2005|publisher=I.B. Tauris|isbn=978-1-85043-946-2}}</ref> Andre husdyr i Iran er [[vassbøffel]], [[kamel]], [[kveg]], [[esel]], [[geit]], [[hest]] og [[sau]]. [[Ørn]], [[falk]], [[fasan]] og [[stork]] er òg ein del av dyrelivet i Iran. ein av dei mest kjende dyra i Iran er den sterkt utryddingstrua [[asiatisk gepard|asiastiske geparden]], som er blitt kraftig redusert etter den iranske revolusjonen.<ref name="Borrini-FeyerabendFarvar2013">{{cite book|author1=Grazia Borrini-Feyerabend|author2=M. Taghi Farvar|author3=Yves Renard|author4=Michel P Pimbert |author5=Ashish Kothari|title=Sharing Power: A Global Guide to Collaborative Management of Natural Resources|url=https://books.google.com/books?id=MfS3AAAAQBAJ&pg=PA120|year=2013|publisher=Routledge|isbn=978-1-136-55742-2|page=120}}</ref> Den [[persisk leopard|persiske leoparden]], som er den største [[leopard]]en i verda, er ein underart som hovudsakleg bur nord i Iran. Denne er òg utryddingstrua.<ref name=iucn>{{IUCN |assessor=Khorozyan, I. |year=2008 |id=15961 |taxon=Panthera pardus ssp. saxicolor |version=2015-4}}</ref> Iran mista alle dei [[asiatisk løve|asiatiske løvene]] sine og den no utrydda [[kaspisk tiger|kaspiske tigeren]] tidleg på 1900-talet.<ref>{{cite book | author=Guggisberg, C.A.W. |year=1961 |title= Simba: The Life of the Lion | publisher=Howard Timmins, Cape Town}}</ref> Minst 74 artar i iransk dyreliv er raudlista og eit teikn på ein alvorleg trugsel mot det biologiske mangfaldet i landet. Dei iranske styresmaktene har vist manglande respekt for dyreliv ved å vedta lover og reguleringar som let Industri- og gruvedepartementet utnytte gruver utan å involvere miljødepartementet, og ved å godkjenne store, nasjonale utviklingsprosjekt utan å krevje undersøkingar av korleis det påverkar dyrelivet.<ref>{{cite web|url=http://www.payvand.com/news/14/feb/1191.html |title=74 Iranian wildlife species red-listed by Environment Department |work=payvand.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150520013716/http://www.payvand.com/news/14/feb/1191.html |archivedate=20. mai 2015 |df= }}</ref> ===Regionar, provinsar og byar=== {{detaljar|regionar i Iran|provinsar i Iran|fylke i Iran}} {| class="wikitable floatright" |{{Kart over provinsar i Iran|float=right}} |} Iran er delt inn i fem [[Regionar i Iran|regionar]] med 31 [[provinsar i Iran|provinsar]] (ostān),<ref>{{Cite news|date=22. juni 2014|title= همشهری آنلاین-استان‌های کشور به ۵ منطقه تقسیم شدند (Provinces were divided into 5 regions)|language=persisk|newspaper=Hamshahri Online|url=http://www.hamshahrionline.ir/details/263382/Iran/-provinsar|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140623191332/http://www.hamshahrionline.ir/details/263382/Iran/-provinsar|archivedate=23. juni 2014|deadurl=no}}</ref> som kvar vert styrt av ein utpeikt guvernør (ostāndār). Provinsane er delte inn i [[fylke i Iran|fylke]] (šahrestān) og vidare delt inn i distrikt ([[bakhsh|baxš]]) og underdistrikt (dehestān). Landet har ein av dei høgaste byvekstratane i verda. Frå 1950 til 2002 auka den urbane delen av folkesetnaden frå 27&nbsp;% til 60&nbsp;%.<ref name="payvand2">{{cite web|url=http://www.payvand.com/news/03/nov/1135.html |title=Iran: Focus on reverse migration |author=Payvand |accessdate=2. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060326185508/http://www.payvand.com/news/03/nov/1135.html |archivedate=26. mars 2006 |df= }}</ref> Dei sameinte nasjonane har estimert at innan 2030 bur 80&nbsp;% av folkesetnaden i byar.<ref name="sci.org.ir">{{cite web|url=http://www.sci.org.ir/portal/faces/public/census85/census85.natayej/census85.abadipage|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071110154704/http://www.sci.org.ir/portal/faces/public/census85/census85.natayej/census85.abadipage|archivedate=10. november 2007 |title=Islamic Azad University". Henta 2. mars 2021 |publisher=Wayback.archive.org |date=10. november 2007 |accessdate=1. mars 2021}}</ref> Dei fleste har busett seg i byane [[Teheran]], [[Isfahan]], [[Ahvaz]] og [[Qom]].<ref>{{cite web|url=http://www.sci.org.ir/portal/faces/public/census85/census85.natayej/census85.abadipage|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071110154704/http://www.sci.org.ir/portal/faces/public/census85/census85.natayej/census85.abadipage|archivedate=10. november 2007 |title=Iranian National Portal of Statistics |publisher=Wayback.archive.org |date=10. november 2007 |accessdate=1. mars 2021}}</ref> [[Fil:The most populated cities of iran.svg|mini|Dei mst folkerike byane i Iran (2010)|venstre]] Teheran har kring 8,8 millionar innbyggjarar (folketeljing 2016) og er hovudstaden og den største byen i Iran. Han er òg det økonomiske og kulturelle senteret i landet og eit knutepunkt for kommunikasjon og samferdsle. Den nest største byen i landet er [[Mashhad]] med kring 3,3 millionar innbyggjarar (2016) og hovudstad i provinsen [[Razavi-Khorasan]]. [[Imam Reza-heilagdomen]] ligg her og han er ein heilag by i [[sjiaislam]]. Kring 15 til 20 millionar pilegrimar vitjar heilagdomen kvart år.<ref>{{cite web|url=http://www.iran-daily.com/1383/2211/html/panorama.htm|archiveurl=https://web.archive.org/web/20050309013442/http://www.iran-daily.com/1383/2211/html/panorama.htm|archivedate=9. mars 2005|title=Religious Tourism Potentials Rich- Iran Daily|work=archive.org}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.sacredsites.com/middle_east/iran/mashad.htm |title=Mashhad, Iran |publisher=Sacredsites.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101127181619/http://sacredsites.com/middle_east/iran/mashad.htm |archivedate=27. november 2010 |df= }}</ref> [[Isfahan]] har kring 2,2 millionar innbyggjarar (2016) og er den tredje største byen i Iran. Han er hovudstad i [[Isfahan-provinsen]], og var òg den tredje hovudstaden til [[safavidane]]. Her finst det ei rekkje historiske stader, inkludert den kjende [[Naqsh-e Jahan-plassen|Shah-plassen]], [[Siosepol]], og kyrkjene i det armenske distriktet [[Ny-Julfa]]. Her ligg òg det sjuande største kjøpesenteret i verda, [[Isfahan City Center]]. Den fjerde største byen i Iran er [[Karaj]] med 1,9 millionar innbyggjarar (2016). Han er hovudstaden i provinsen [[Alborz-provinsen|Alborz]], og ligg 20&nbsp;km vest for Teheran, ved foten av [[Alborz]]fjella. Det er ein stor industriby i Iran med mange fabrikkar som produserer sukker, teksti, wire og alkohol. Med eit innbyggjartal på kring 1,7 millionar (2016) er [[Tabriz]] den femte største byen i Iran, men hadde vore den nest største fram til seint i 1960-åra. Han var den første hovudstaden til safavidane, og er no hovudstad i provinsen [[Aust-Aserbajdsjan]]. Han vert òg rekna som ein stor industriby. [[Shiraz]] har 1,8 millionar innbyggjarar og er den sjette største byen i Iran. Han er hovudstaden i provinsen [[Fars-provinsen|Fars]], og var òg hovudstad i Iran under [[Zand-dynastiet]]. Han ligg nær ruinane av [[Persepolis]] og [[Pasargadae]], to av dei fire hovudstadane i [[Akamenide-dynastiet]]. {{Største byar i Iran}} {{clear}} == Demografi == === Språk og folkegrupper === [[Fil:Iran - languages and religions.jpg|mini|Etniske regionar i Iran]] [[Fil:Tabriz_bazaar_012008.jpg|mini|Basaren i [[Tabriz]], hovedbyen i det aserbajdsjansk området til Iran. Basaren er på [[Verdsarv|UNESCOS verdsarvliste]].]] Majoriteten av folkesetnad i Iran snakkar eit av dei iranske språka, men berre persisk er offisielt språk og dei fleste beherskar dette. Rundt 50 % av folkesetnaden har eit anna språk eller ein persisk dialekt som førstespråk. I 1981 vart det rekna at 60 % av folkesetnaden ikkje kunne lese og skrive.<ref name="Shaffer">{{Kilde artikkel|tittel=The Formation of Azerbaijani Collective Identity in Iran|publikasjon=Nationalities Papers|doi=10.1080/713687484|url=https://www.cambridge.org/core/journals/nationalities-papers/article/formation-of-azerbaijani-collective-identity-in-iran/FB790AD7E5F931FAA8F9C42ED732E9B9|dato=2000|fornavn=Brenda|etternavn=Shaffer|serie=3|språk=en|bind=28|sider=449–477|issn=0090-5992|besøksdato=2020-06-29|sitat=Iran is a multi-ethnic society in which approximately 50% of its citizens are of non-Persian origin, yet researchers commonly use the terms Persians and Iranians interchangeably, neglecting the supra-ethnic meaning of the term Iranian for many of the non-Persians in Iran. The largest minority ethnic group in Iran is the Azerbaijanis (comprising approximately a third of the population) and other major groups include the Kurds, Arabs, Baluchis and Turkmen. Iran's ethnic groups are particularly susceptible to external manipulation and considerably subject to influence from events taking place outside its borders, since most of the non-Persians are concentrated in the frontier areas and have ties to co-ethnics in adjoining states, such as Azerbaijan, Turkmenistan, Pakistan and Iraq.}}</ref> Nemninga ''iransk'' brukast både om heile nasjonen og om dei språka som størstedelen av innbyggjarane snakkar. Persisk (farsi) og kurdisk tilhøyrer den [[Iranske|iranske greina]] av [[indoeuropeiske språk]] og er til ein viss grad innbyrdes forståelege. Det er store språkskilnader blant kurdarar og sørkurdisk er ikkje innbyrdes forståeleg med kurmanji. Balutsjarane sitt språk er iransk og nært nærskyldt med [[pashto]]. [[Dari]] er persisk slik det brukast i Afghanistan. [[Tadsjikisk]] er den varianten av persisk som vert brukt i [[Tadsjikistan]]. Persisk er det dominerande språket i den iranske språkgruppa som i alt omfattar 125 millionar menneske. Arabisk er eit [[Semittiske|semittisk]] språk og er ikkje relatert til persisk. [[Det arabiske alfabetet|Arabiske skriftteikn]] vart teke i bruk etter innføringa av islam på 700-talet og [[det persiske alfabetet]] er avleidd av arabisk.<ref name="Aghajanian">{{Kilde artikkel|tittel=Ethnic Inequality in Iran: An Overview|publikasjon=International Journal of Middle East Studies|url=http://www.jstor.org/stable/162990|dato=1983|fornavn=Akbar|etternavn=Aghajanian|serie=2|bind=15|sider=211–224|issn=0020-7438|besøksdato=2020-06-28}}</ref><ref name="Katzner">Katzner, K., & Miller, K. (2002). ''The languages of the world''. Routledge.</ref> [[Aserbajdsjansk]] (òg kalla azeri) er eit [[Tyrkiske|tyrkisk språk]] og tilhøyrer ikkje den indoeuropeiske språkfamilien. Dei tyrkiske språka er for ein stor del innbyrdes forståelege. [[Aserbajdsjansk]] vert tala av omkring 7 millionar i republikken Aserbajdsjan og 10-20 millionar i Iran. Det er ein viss dialektskilnad mellom aserbajdsjansk i dei to landa. I Iran vert skrive aserbajdsjansk med arabiske skriftteikn, medan republikken Aserbajdsjan har brukt latinske bokstavar sidan oppløysinga av Sovjetunionen i 1991. Iran er det landet med fleste aserbajdsjansk-talande. Provinsane Aust-Aserbajdsjan, Vest-Aserbajdsjan og Ardabil er hovudsakleg folkesett av etniske aserbajdsjanarar.<ref name="Shaffer"/><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Azerbaijani|publikasjon=Journal of the International Phonetic Association|doi=10.1017/S0025100317000184|url=https://www.cambridge.org/core/journals/journal-of-the-international-phonetic-association/article/azerbaijani/EC9EF0910D4B8B6C24937E5C49F59A82|dato=2017|fornavn=Payam Ghaffarvand|etternavn=Mokari|etternavn2=Werner|fornavn2=Stefan|serie=2|språk=en|bind=47|sider=207–212|issn=0025-1003|besøksdato=2020-06-29|sitat=The Azerbaijani, Azerbaijanian or Azeri language belongs to the western group of the southwestern, or Oghuz, branch of the Turkic language family and is mainly spoken in Azerbaijan and Iran. Azerbaijani is the official language of the Republic of Azerbaijan and over 80% of its population use it as their first language (Johanson 2010). Among non-Persian languages in Iran, Azerbaijani, with approximately 15–20 million native speakers, has the largest number of speakers (Crystal 2010). In total, more than 50 million people speak Azerbaijani (Khalilzadeh 2013).}}</ref> Etniske [[Aserbajdsjanere|aserbajdsjanarar]] vert rekna som den største ikkje-persiske folkegruppa i Iran og dei tradisjonelle leveområda deira i Iran vert kalla Aserbajdsjan og sett frå republikken Aserbajdsjan kallast dei iranske området for Sør-Aserbajdsjan. Etniske aserbajdsjanarar i Iran har òg vore omtalt som tyrkarar eller som aserbajdsjanske tyrkarar. Under [[Safavidane|safavid-dynasitet]] var aserbajdsjansk utbreidd og vart brukt ved hoffet, i offisiell korrespondanse og i hæren, og dessutan litterært òg av forfattarar som elles brukte persisk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Role of Azerbaijani Turkish in Safavid Iran|publikasjon=Iranian Studies|doi=10.1080/00210862.2013.784516|url=https://doi.org/10.1080/00210862.2013.784516|dato=2013-07-01|fornavn=Willem|etternavn=Floor|etternavn2=Javadi|fornavn2=Hasan|serie=4|bind=46|sider=569–581|issn=0021-0862|besøksdato=2020-06-29|sitat=Turkic languages and dialects played a much more important role in Safavid Iran than is generally thought, while Azerbaijani Turkish in particular was widely spoken and written in Safavid Iran. It was not only the language of the court and the army, but it was also used in poetry, even by renowned poets who usually wrote in Persian. The Safavid shahs, many of whom wrote poetry in Turkish themselves, promoted its literary use. Also, Turkish was used in the court's official correspondence, for both internal and external affairs.}}</ref> Mengda, prosent og definisjonar på dei ulike iranske folkegruppene er omstridd. Dei største etniske gruppene i Iran [[persarar]] (51 %), [[kurdarar]] (18 %), [[Aserbajdsjanere|aserbajdsjanarar]] (16 %) , [[gilakar]] og [[mazandaranar]] (8 %), [[lurarar]] (6 %), [[arabarar]] (3 %), [[balutsjar]] (2 %), [[turkmenarar]] (2 %), [[qashqaiar]] (tyrkisktalande), [[armenarar]], [[jødar]], [[assyrarar]] og andre.<ref>{{Cite web|date=2016-08-11|title=Iran executes six more Kurds without fair trial (Arkivert kopi)|url=http://www.hriran.com/en/arrestsasentencesaexecutions/72-executions/7515-iran-executes-six-more-kurds-without-fair-trial.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20170202041715/http://www.hriran.com/en/arrestsasentencesaexecutions/72-executions/7515-iran-executes-six-more-kurds-without-fair-trial.html|archive-date=2017-02-02|access-date=2017-01-25|publisher=International Organisation To Preserve Human Rights In Iran}}</ref><ref>[https://books.google.no/books?id=o3zyAwAAQBAJ&pg=PA20&lpg=PA20&dq=azeris+16+percent+iran&source=bl&ots=OHp6o6kIGD&sig=coH8JNsOM8IBomhD81L2220m_ww&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiKqYL_r93RAhVCDCwKHfWyBJEQ6AEIVDAH#v=onepage&q=azeris%2016%20percent%20iran&f=false The Turkey, Russia, Iran Nexus: Evolving Power Dynamics in the Middle East ...]</ref> CIA factbook 2012 oppgjev 16 % aserbajdsjanarar og 10 % kurdarar. Den amerikanske forskaren Brenda Shaffer anslo i 2000 at 25-30 % av innbyggjarane er etniske aserbajdsjanarar. Shaffer viser til kartleggingar frå før Pahlavi-regimet der delen tyrkisk språklege i landet vart rekna å vere ein tredjedel.<ref name="Shaffer"/> Nokre kjelder oppgjev 7 % kurdarar og 2 % lurarar.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Population and forensic data for three sets of forensic genetic markers in four ethnic groups from Iran: Persians, Lurs, Kurds and Azeris|publikasjon=Forensic Science International: Genetics|doi=10.1016/j.fsigen.2015.03.010|url=https://doi.org/10.1016/j.fsigen.2015.03.010|dato=2015|fornavn=L.|etternavn=Poulsen|etternavn2=Farzad|fornavn2=M. Sharafi|etternavn3=Børsting|fornavn3=C.|etternavn4=Tomas|fornavn4=C.|etternavn5=Pereira|fornavn5=V.|etternavn6=Morling|fornavn6=N.|bind=17|sider=43–46|issn=1872-4973|besøksdato=2020-06-28|}}</ref> Khomeini dreiv etter maktovertakinga i 1979 kampanje for å integrera kurdarane i den iranske staten. Kurdarane bur tradisjonelt i vest ved grensa mot Irak og Tyrkia (provinsane Vest-Aserbajdsjan, [[Kurdistan (provins)|Kurdistan]] og Kermanshah), og er hovudsakleg sunnimuslimar med ein del sjiamuslimar i [[Kermanshah (provins)|Kermanshah]]. I nordvest bur aserbajdsjanarar og kurdarar til dels i blanda byar og landsbyar. I [[Aust-Aserbajdsjan]] er dei fleste etniske aserbajdsjanarar som snakkar eit [[Tyrkiske folk|tyrkisk språk]].<ref name="Aghajanian"/><ref name="Amanolahi">Amanolahi, S. (2005). A note on ethnicity and ethnic groups in Iran. ''Iran and the Caucasus'', 9(1), 37-42.</ref> Arabarane bur tradisjonelt i [[Khuzestan]] og langs gulfen og er hovudsakleg sjiamuslimar. Persarane bur tradisjonelt på den sentrale høgsletta og er hovudsakleg sjiamuslimar. Gilakar og mazandaranar er hovudsakleg sjiamuslimar. Balutsjarane er hovudsakleg sunnimuslimar. Turkmenarane snakkar eit tyrkisk språk og er hovudsakleg sunnimuslimar. Språket til lurarane er nærskyldt med persisk og kurdisk, lurisk kan reknast som ein dialekt av persisk.<ref>Comrie, B. (Ed.). (2003). ''The Major Languages of South Asia, the Middle East and Africa.'' Routledge.</ref> Landet har ein liten minoritet sigøynarar eller [[romani]].<ref>{{Cite web|title=The Gypsies of Iran (A Brief Introduction) on JSTOR|url=https://www.jstor.org/stable/4030769|access-date=2020-06-28|language=en}}</ref> I Qazvin-provinsen lever nokon hundretusen av tat-folk som snakkar eit iransk språk nærskyldt med talysj (i provinsane Ardabil og Gilan) og [[mazandarani]]. Desse er delvis innbyrdes forståelege med persisk.<ref>Windfuhr, G. (Ed.). (2009). ''The Iranian Languages''. Psychology Press/Routledge.</ref><ref>Korangy, A., & Mahmoodi-Bakhtiari, B. (Eds.). (2019). ''Essays on Typology of Iranian Languages'' (Vol. 328). Walter de Gruyter.</ref> Styresmaktene har ikkje gjennomført folketeljingar med sikte på å kartleggja dei etniske gruppene og mengd og delar er basert på anslag. Gruppering basert på språk kan vera vanskeleg på grunn av dialektskilnader innanfor persisk. Ein del etniske arabarar brukar persisk språk. Vanlegvis er språk og religion dei viktigaste skiljelinjene. Moderniseringa av landet har til dels medverka til å viska ut skiljet mellom nokre etniske grupper.<ref name="Aghajanian"/><ref name="Amanolahi"/> Det er stor utryggleik om mengda personar i kvar etnisk gruppe. Iranske styresmakter har ein tendens til å overdriva mengda etniske persarar (for å gje inntrykk av ein klår persisk majoritet) ved å gje lavt anslag på andre grupper, særleg aserbajdsjanarar. Aserbajdsjanske politiske grupper, særleg i nabolandet republikken Aserbajdsjan, har tendens til overdriva mengda aserbajdsjanarar for å gje inntrykk av ei større folkegruppe.<ref name="Shaffer"/> Dei kulturelle og politiske rettane til minoritetane har vore avgrensa både under Pahlavi-dynastiet (1921-1979) og under islamske republikken (frå 1979). Under president [[Muhammed Khatami]] kom styresmaktene krav frå etniske grupper i møte. Etableringa av den sjølvstendige republikken Aserbajdsjan etter oppløysinga av Sovjetunionen styrkte identifiseringa til etniske aserbajdsjanarar med den etniske gruppa. Iranske styresmakter har frykta eit sterkt Aserbajdsjan og har difor støtta [[Armenia]] i konflikten om [[Nagorno-Karabakh]].<ref name="Shaffer"/> Genetiske undersøkingar av utval av personar frå dei ulike folkegruppene viser at folkegruppene i Iran er svært like genetisk. Analysane avdekte at iranarar har ein del genetiske likskapstrekk med grekarar, makedonarar og italienarar. Undersøkinga viste samstundes ein tydeleg genetisk avstand til andre asiatiske folkegrupper inkludert tyrkarar.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The genetic relationship among Iranian ethnic groups: an anthropological view based on HLA class II gene polymorphism|publikasjon=Molecular Biology Reports|doi=10.1007/s11033-008-9403-4|url=https://doi.org/10.1007/s11033-008-9403-4|dato=2008-11-02|fornavn=Shirin|etternavn=Farjadian|etternavn2=Ota|fornavn2=Massao|etternavn3=Inoko|fornavn3=Hidetoshi|etternavn4=Ghaderi|fornavn4=Abbas|serie=7|språk=en|bind=36|sider=1943|issn=1573-4978|besøksdato=2020-06-28|sitat=Highly polymorphic human leukocyte antigen (HLA) genes are considered as useful markers by molecular anthropologists to determine genetic relationship among populations. This review summarizes the results of molecular analyses of HLA class II gene polymorphism in 816 DNA samples from 11 Iranian ethnic groups. The genetic relationship of Iranians to Asians and Europeans has also been reported here. The results of this study revealed a close genetic relationship among Iranian subpopulations which were well separated from other Asian and European populations, however, a genetic similarity was observed among Iranians, Macedonians, Greeks, and Italians.}}</ref> Dei to største språka, persisk og [[aserbajdsjansk]], er ikkje nærskyldt. Persisk er det største språket og er nærskyldt med kurdisk og nokre av dei mindre språka i Iran, og dessutan [[urdu]] som vert brukt blant anna i Pakistan og er nærskyldt med [[pashto]]<ref>{{Cite web|title=Learn to speak Pashto in Los Angeles - Language Door|url=https://www.languagedoor.com/learn-to-speak-pashto-in-los-angeles/|access-date=2021-02-18|archive-date=2021-04-21|archive-url=https://web.archive.org/web/20210421101343/https://www.languagedoor.com/learn-to-speak-pashto-in-los-angeles/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Cite web|title=Farsi/Persian Computing Information (Penn State)|url=http://www.personal.psu.edu/ejp10/symbolcodes/bylanguage/pashto.html|access-date=2021-02-18}}</ref> som vert brukt i Afghanistan, og [[ossetisk]] som vert brukt blant anna i [[Georgia]].<ref>{{Cite web|title=Kurdish Computing Information (Penn State)|url=http://www.personal.psu.edu/ejp10/symbolcodes/bylanguage/kurdish.html|access-date=2021-02-18}}</ref><ref>{{Cite web|title=Linguistics|url=https://lukferi.webs.com/linguistics.htm|access-date=2021-02-18}}</ref><ref>{{Cite web|title=Digor in Russia Profile|url=https://joshuaproject.net/people_groups/print/20317/RS|access-date=2021-02-18}}</ref><ref>{{Cite web|date=2014-05-15|title=On the Ossetian language|url=https://www.languagesoftheworld.info/russia-ukraine-and-the-caucasus/ossetian-language.html|access-date=2021-02-18|language=en-US}}</ref> === Busetjing === Busetjinga er svært ujamt fordelt. Ørkenane og dei massive fjella er svært tynt folkesett og til dels folketomme. Størst folketett er i Teheran med omland, i det nordvestlige hjørnet, langs grensa mot Irak og i [[Shiraz]] med omland. I det indre og nær grensa mot Pakistan og Afghanistan er det tynt folkesett og dels folketomt. Langs Zagros-fjella ligg ei rekkje gamle byar, særleg Isfahan, Hamadan og Shiraz. Tradisjonelt hadde iranske byar eit forskansa citadell, ein basar og eit herberge for karavanar. Personar av ulikt etnisk bakgrunn har budd i ulike bydelar. Dei større byane er til dels anlagt etter vestleg mønster. Frå 1930 auka delen i byane av folkesetnaden frå 20 % til nær 50 % i 1976. Teheran er den suverene største byen med nær fem gonger så stor folkesetnad i byområdet som den nest største. [[Mashhad]] er nest største by. Andre store byar er [[Isfahan]], [[Karaj]], [[Shiraz]] og [[Tabriz]]. Teheran med omland har 18 % av folkesetnaden i landet, 30 % av industrisysselsetjinga, 30 % av engros- og detaljhandelen, 44 % av finansbransjen og 50 % av alle statstenestemenn. Folkesetnadstettleiken i Teheran-provinsen er på over 500 innbyggjarar/km². Teheran med omland har vakse frå rundt 1,5 millionar innbyggjarar i 1959 til over 12 millionar.<ref>International Urban Research. (1959). ''The World's Metropolitan Areas''. Univ of California Press.</ref><ref name="Madanipour">{{Kilde artikkel|tittel=City profile: Tehran|publikasjon=Cities|doi=10.1016/S0264-2751(98)00045-6|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0264275198000456|dato=1999-02-01|fornavn=Ali|etternavn=Madanipour|serie=1|språk=en|bind=16|sider=57–65|issn=0264-2751|besøksdato=2020-06-14}}</ref> === Folkevekst === [[Fil:Iran_Population_(1880-2016).jpg|mini|Folkesetnadsutviklinga i Iran 1880–2016]] Innbyggjarstorleiken i Iran auka mykje i siste halvdel av 1900-talet, frå 17 millionar i 1950 til 66 millionar i 2000. Den naturlege folkeveksten har vore uvanleg stor med til dømes 3,7 % i 1985-1990 og skuldast høge fødselstal og låg dødelegheit. Dette har gjeve landet ein ung folkesetnad, i 1986 var 45 % av innbyggjarane under 15 år. Den kraftige veksten minka frå 1990-åra av. Folkeveksten nådde eit høgdepunkt i 1986 då han var på heile 3,4 %, men etter det har den falle dramatisk. I 2001 var den årlege veksten på berre 1,2 % og i 2008 var den sokke til 0,8 %. Barn per kvinne sokk i perioden 1986 til 2001 frå 7 til under 3, og i 2008 var den ifølgje [[CIA World Factbook]] sokke til 1,7 bpk (lågare enn til dømes Noreg, Danmark, Australia og USA).<ref>{{Cite web|last=|date=2008|title=Iran|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html#People|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203093100/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html|archive-date=2012-02-03|access-date=2008-07-21|publisher=CIA world factbook}}</ref> Det store fallet heng saman med fleire familieplanleggingsprogram frå slutten av 1980-talet, som har fått sterk støtte frå dei religiøse leiarane. Kvinner vart blant anna oppfordra til å venta tre år mellom kvar fødsel og å føda maksimalt tre barn. I 1993 vedtok regjeringa å trekkja delar av den økonomiske støtta frå ektepar som fekk meir enn tre barn. Folkesetnaden har òg sidan 1990-talet hatt forholdsvis god tilgjenge på prevensjon, og både menn og kvinner må gjennomgå kurs /rettleiing om [[prevensjon]] før dei får løyve til å gifta seg. Ein kraftig nedgang i analfabetismen er òg ei medverkande årsak. Frå 1970 og til 2000 auka mengda lesekunnige menn frå 48 % til 84 % og kvinner frå 25 % til 70 %.<ref>{{Cite web|last=Larsen, Janet|date=28. desember 2001|title=Iran's Birth Rate Plummeting at Record Pace|url=http://www.earth-policy.org/Updates/Update4ss.htm|archive-url=https://web.archive.org/web/20080917192303/http://www.earth-policy.org/Updates/Update4ss.htm|archive-date=2008-09-17|access-date=2008-07-21|publisher=World policy Institute}}</ref> === Utviklinga i folketalet frå år 1880 og fram til år 2050 === {| style="width: 100%;" cellspacing="2" cellpadding="2" border="0" | ==== 1880–2010 ==== {| class="wikitable sortable" !År !Mengd (i millionar)<br /><br /><br /><br /> !Andre opplysningar<br /><br /><br /><br /> |- |1880 |9 |ca. |- |1900 |9,5 |ca. |- |1920 |10 |ca. |- |1940 |12,5 |ca. |- |1950 |16,9 | |- |1960 |21,7 | |- |1970 |28,8 | |- |1980 |39,3 | |- |1990 |56,7 | |- |2000 |66,1 | |- |2010 |74,7 | |- |2021 |85,8<ref>https://www.citypopulation.de/Iran-MajorCities.html</ref><ref>https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/iran/#people-and-society</ref> | |} | ==== Prognose 2020–2050 ==== {| class="wikitable sortable" !År !Mengd (i millionar)<br /><br /><br /><br /> !Andre opplysningar<br /><br /><br /><br /> |- |2020 |84,2 |Prognose |- |2030 |91,1 |Prognose |- |2040 |96,7 |Prognose |- |2050 |100,1 |Prognose |} * tal frå og med 2020 er basert på prognosar frå SN (<small>medium variant</small>).<ref>{{Cite web|last=|date=2006|title=Iran (Islamic Republic of)|url=http://esa.un.org/unpp/|archive-url=https://web.archive.org/web/20070321013235/http://esa.un.org/unpp/|archive-date=2007-03-21|access-date=2008-07-22|publisher=United Nations World Population Prospects}}</ref> |} === Religion === Den persiske religionen var tradisjonelt zoroastrisk fram til 800-talet, då arabarane innførte [[islam]], som sidan då vart den styrande religionen. Ein del zoroastriske prestar (magar eller magis) flykta frå den islamske ekspansjonen til India. Desse vert kalla parsar og lever eit isolert liv i ein del av Bombay. Dei fleste iranarane er i dag muslimar og 89-90 % tilhøyrer den [[sjiaislam]]ske greina av islam, den offisielle statsreligionen. Rundt 8 % høyrer til den [[sunniislam]]ske greina, som dominerer elles i den muslimske verda, det er særleg kurdarar, etniske arabarar og etniske turkmenarar som er sunnimuslimar. Ikkje-muslimske [[religiøse minoritetar i Iran]] inkluderer [[bahai]], [[Parsisme|zoroastrisme]], [[Jødedommen|jødedom]] og armenske [[Kristne i Iran|kristne]]. Kristendom, jødedom og zoroastrismen er offisielt anerkjent som minoritetsreligionar og har reserverte seter i parlamentet. I 1980 var det rundt 40.000 medlemmar av zoroastrismen. Bahai er ein ikkje godkjend minoritetsreligion, vert motarbeidd av styresmaktene og har vorte forfølgt i nokre periodar. I 1981 var det rundt 80.000 bahaiar, 90.000 jødar, 280.000 armenarar og 45.000 i andre kristne retningar. Mashhad, med grava til den åttande imam, mottek ei stort mengd pilegrimar kvart år. Fātimah bint Mūsā' al-Kādhim si grav i [[Qom]] vert rekna som ein av heilagste stadane i sjiaislam. Qom er òg eitn viktig teologisk lærestad. [[Fil:Iran-Ethnicity-2004.PNG|mini|Folkegrupper i Iran og regionane deira]] === Provinsar etter innbyggjartal og etnisitet === {| class="wikitable sortable" style="float:left; text-align:left;" !Nr. !Provinsar !Innbyggjartal (2016) !Etniske grupper |- |1 | align="left" |Teheran | align="right" |13 267 637 |persarar, aserbajdsjanarar, [[kurdarar]], mazandarani, gilak, [[armenarar]], lurarar, tati, bakhtiari<ref name="times mag">TIMES MAGAZINE: A study of Iran. 03/04/09 ''Ardeshir Mahlaei''</ref> |- |2 | align="left" |Razavi Khorasan | align="right" |6 434 501 |persarar, [[kurdarar]], afshar, turkmenarar, tati, [[domari]], aserbajdsjanarar |- |3 | align="left" |[[Isfahan]] | align="right" |5 120 850<ref name"amar"="">Statistical Center of Iran. [https://www.amar.org.ir/english/Population-and-Housing-Censuses/Census-2016-General-Results Census 2016 - General Results]. Table 1 Population of the country in urban and rural areas… Besøkt 15. juni 2020. {{Språkikon|en}}</ref> |persarar, bakhtiari, [[armenarar]], georgarar, qashqai, aserbajdsjanarar |- |4 | align="left" |[[Fars|Far sin]] | align="right" |4 851 274 |persarar, lurarar, qashqai, [[arabarar]], lari, [[kurdarar]] |- |5 | align="left" |[[Khuzestan]] | align="right" |4 710 509[66] |persarar, [[arabarar]], bakhtiarere, lurarar, [[kurdarar]], qashqai, [[mandearar]] |- |6 | align="left" |[[Aust-Aserbajdsjan]] | align="right" |3 909 652 |aserbajdsjanarar, tati, persarar, [[kurdarar]], gilakarar, [[armenarar]] |- |7 | align="left" |[[Mazandaran]] | align="right" |3 283 582[66] |mazandarani, gilaki, persarar, aserbajdsjanarar, [[kurdarar]], lak, turkmenarar |- |8 | align="left" |[[Vest-Aserbajdsjan]] | align="right" |3 265 219 |[[kurdarar]], aserbajdsjanarar, [[assyrarar]], [[armenarar]], lak, persarar |- |9 | align="left" |Kerman | align="right" |3 164 718 |persarar, [[balutsjar]], aserbajdsjanarar, lak, [[kurdarar]], gabri, afshar |- |10 | align="left" |[[Gilan]] | align="right" |2 530 696[66] |gilaki, aserbajdsjanarar, talysh, tati, persarar, [[kurdarar]], lurarar |- |11 | align="left" |Sistan og Balutsjistan | align="right" |2 775 014 |[[balutsjar]], sistanarar, persarar, [[brahui]], [[domari]] |- |12 | align="left" |Kermanshah | align="right" |1 952 434 |[[kurdarar]], persarar, lurarar, aserbajdsjanarar, lak, [[armenarar]], [[assyrarar]] |- |13 | align="left" |Luristan | align="right" |1 760 649[66] |lurarar, [[kurdarar]], persarar, bakhtiari, lak, [[armenarar]] |- |14 | align="left" |Hamadan | align="right" |1 738 234 |persarar, lurarar, [[kurdarar]], aserbajdsjanarar, lak, [[armenarar]], tati |- |15 | align="left" |Golestan | align="right" |1 868 819[66] |persarar, turkmenarar, mazandarani, [[kurdarar]], [[balutsjar]], sistanarar |- |16 | align="left" |Kurdistan | align="right" |1 603 011 |[[kurdarar]], persarar, aserbajdsjanarar, lurarar, lak, [[armenarar]], [[assyrarar]] |- |17 | align="left" |Hormozgan | align="right" |1 776 415[66] |persarar, [[arabarar]], [[balutsjar]], lurarar, larestani |- |18 | align="left" |[[Markazi]] | align="right" |1 429 475[66] |persarar, aserbajdsjanarar, tati, lurarar, [[kurdarar]], [[armenarar]], georgarar |- |19 | align="left" |[[Ardabil-provinsen|Ardabil]] | align="right" |1 270 420 |aserbajdsjanarar, talysh, tati, [[kurdarar]] |- |20 | align="left" |Qazvin | align="right" |1 273 761 |persarar, tati, aserbajdsjanarar, lak, gilakarar, [[kurdarar]], [[domari]]<br /><br /><br /><br /> |- |21 | align="left" |[[Qom-provinsen|Qom]] | align="right" |1 292 283 |persarar, aserbajdsjanarar, [[arabarar]], tati, [[kurdarar]], lurarar |- |22 | align="left" |Yazd | align="right" |1 138 533 |persarar (Yazd er den einaste ensartede regionen i Iran) |- |23 | align="left" |Zanjan | align="right" |1 057 461 |aserbajdsjanarar, [[kurdarar]], tati, persarar, gilakarar |- |24 | align="left" |Bushehr | align="right" |1 163 400 |persarar, lurarar, [[arabarar]], qashqai |- |25 | align="left" |Chahar Mahaal og Bakhtiari | align="right" |947 763 |bakhtiarere, persarar, [[kurdarar]], qashqai, lurarar, [[armenarar]] |- |26 | align="left" |Nord Khorasan | align="right" |863 092 |[[kurdarar]], persarar, tati, afshar, turkmenarar |- |27 | align="left" |Kohkiluyeh og Buyer Ahmad | align="right" |713 052 |lurarar, qashqai, afshar, persarar |- |28 | align="left" |Sør-Khorasan | align="right" |768 898 |persarar, [[balutsjar]] |- |29 | align="left" |Semnan | align="right" |702 360 |semnani, persarar, gilaki, lurarar, [[kurdarar]], aserbajdsjanarar (Semnan er kjent i Iran under kallenavnet Jazireye aghvam, eller øya til stammane) på grunn av dens sterke uensarthet i eit tett område) |- |30 | align="left" |Ilam | align="right" |580 158 |kurderelurere, [[arabarar]], persarar, lak<br /><br /><br /><br /> |- |31 | align="left" |Alborz | align="right" |2 712 400<ref name="citypop-provinser">{{Cite web|last=Brinkhoff, Thomas|title=IRAN: Provincial Division|url=https://www.citypopulation.de/en/iran/prov/admin/|access-date=27.6.2020|publisher=citypopulation.de|language=en}}</ref><ref name="statoids">{{Cite web|date=21. april 2016|title=Provinces of Iran|url=http://www.statoids.com/uir.html|access-date=27. juni 2020|publisher=Statoids|language=en}}</ref> |persarar |} === Etniske grupper etter religion === {| class="wikitable" !Etnisk gruppe !Mengd !Folkesetnadsdel i % !Religion |- |[[Armenarar]] |150 tusen |0,18 % |nesten alle [[Kristendommen|kristne]] |- |[[Arabarar]] |3 millionar |4 % |99,5 % [[Sjiaislam|sjia]], 0,5 % [[mandearar]]<ref>{{Cite web|date=2020-12-09|title=Iran: Internal Politics and U.S. Policy and Options|url=https://fas.org/sgp/crs/mideast/RL32048.pdf|access-date=2021-02-18|publisher=Congressional Research Service}}</ref> |- |[[Assyrarar]] |80 tusen |0,1 % |nesten alle [[Kristendommen|kristen]]<ref>{{Cite web|date=2004-03-09|title=Kha b Nisan 6754 and Assyrian students (San Jose, California USA)|url=http://www.atour.com/news/national/20040309a.html|access-date=2021-02-18}}</ref> |- |Aserbajdsjanarar |25 millionar |31 % |90 % [[Sjiaislam|sjia]] 5 % [[Sunniislam|sunni]] 4 % [[bahai]], 1 % yarsan |- |[[Balutsjar]] |5 millionar |6 % |nesten alle [[Sunniislam|sunni]], enkelte sjia<ref name="bmrsg.org.au">{{Cite web|title=Iran after the 2013 election: implications for refugees (Arkivert kopi)|url=http://www.bmrsg.org.au/compassion/wp-content/uploads/2014/08/Iran-after-2013-election-UpdateOct2013.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20180327091938/http://www.bmrsg.org.au/compassion/wp-content/uploads/2014/08/Iran-after-2013-election-UpdateOct2013.pdf|archive-date=2018-03-27|access-date=2017-10-10|publisher=Blue Mountains Refugee Support Group}}</ref> |- |Georgarar |100 tusen |0,1 % |nesten alle [[Sjiaislam|sjia]], enkelte kristne<ref>[https://books.google.no/books?id=stl97FdyRswC&pg=PA244&lpg=PA244&dq=100.000+%22georgians+in+iran%22&source=bl&ots=u-PpIAfuC9&sig=CNgQvz2CCAjm8SSp1b2kxaU3ECk&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=100.000%20%22georgians%20in%20iran%22&f=false Encyclopedia of the Peoples of Africa and the Middle East]</ref> |- |Gilak &amp;amp; Mazeni |5 millionar |6 % |90 % [[Sjiaislam|sjia]], 10 % [[bahai]]<ref>{{Cite web|title=Mazandarani|url=https://www.ethnologue.com/language/mzn|access-date=2021-02-18|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|title=Gilaki|url=https://www.ethnologue.com/language/glk|access-date=2021-02-18|language=en}}</ref> |- |Kurdarar/Kermanshahi |15 millionar |19 % |46 % [[Sjiaislam|sjia]], 46 % [[Sunniislam|sunni]], 5 % yarsan, 1 % [[Parsisme|zoroastrister]] 1 % [[bahai]], 1 % [[jødar]]<ref>{{Cite web|date=2017-09-26|title=TURKEY CORNERED: Claims Kurdistan is a Zionist Plot|url=https://israelrising.com/turkey-cornered-claims-kurdistan-zionist-plot/|access-date=2021-02-18|language=en-US}}</ref> |- |Lor &amp;amp; Bakhtiari |5 millionar |6 % |99,5 % [[Sjiaislam|sjia]], 0,5 % yarsan |- |Persarar |23 millionar |29 % |90 % [[Sjiaislam|sjia]], 5 % [[bahai]], 2 % [[Parsisme|zoroastrister]] 1 % [[Kristendommen|kristne]], 1 % [[Sunniislam|sunni]], 1 % [[jødar]]<ref>{{Cite web|last=|first=|title=Materials support prayer, fasting for Iran's Persians|url=https://www.baptistpress.com/resource-library/news/materials-support-prayer-fasting-for-irans-persians/|access-date=2021-02-18|publisher=Baptist Press|language=en-US}}</ref> |- |Turkmenarar |2 millionar |2,5 % |nesten alle [[Sunniislam|sunni]], enkelte sjia<ref>{{Cite web|date=2011-12-18|title=A – Z of Iranian History : T (Arkivert kopi)|url=http://english.tebyan.net/newindex.aspx?pid=191466|archive-url=https://web.archive.org/web/20171010054744/http://english.tebyan.net/newindex.aspx?pid=191466|archive-date=2017-10-10|access-date=2017-10-10|publisher=Tebyan}}</ref> |} == Politikk og administrasjon == [[Fil:Ayatollah_Khamenei_in_Military_Uniform_in_1988_by_Khamenei.ir_08_(c).jpg|mini|Ali Khamenei har vore [[Irans øvste leier|Irans øvste leiar]] sidan Khomeini døydde i 1989 (foto frå 1988)]] Iran er ein konstitusjonell islamsk republikk, som har eit politisk system som har grunnlaget sitt i grunnlova av [[1979]] kalla ''[[Qanun e Asasi]]''. Iran har fleire intrikat samanknytte styringsorgan – nokre er demokratisk valde og nokre vert valde på grunnlag av den religiøse ekspertisen sin. Det iranske styresettet er ein kombinasjon av demokrati og [[teokrati]]. Den [[Irans øvste leier|øvste]] leiaren i landet er overordna og [[Ali Khamenei]] har hatt dette embetet etter Khomeini døydde i 1989.<ref name="Heradstveit">{{Kilde artikkel|tittel=Iran – reformer eller kaos?|publikasjon=Internasjonal Politikk|url=https://www.idunn.no/ip/2000/04/iran_reformer_eller_kaos|dato=2000|fornavn=Daniel|etternavn=Heradstveit|serie=04|språk=no-NO|bind=58|sider=583–613|issn=|besøksdato=2020-06-22|archive-date=2020-06-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20200623032522/https://www.idunn.no/ip/2000/04/iran_reformer_eller_kaos|url-status=yes}}</ref> Autoriteten til den øvste leiar byggjer på ideen om ''velayat-e faqih''. Historisk var velayat-e faqih eit upolitisk omgrep i sjislam og handla berre om den religiøse rettleiinga til presteskapet av folket og dessutan ein viss formyndarskap over foreldrelause barn og sjuke. Khomeini omtolka dette tradisjonelle synet til at heile staten skulle styrast av presteskapet. Høgresida i iransk politikk følgjer Khomeini og ser på styresmakta til den øvste leiaren som absolutt og avleidd av guddommeleg vilje. Den demokratiske venstrefløya meiner styresmakta til den øvste leiaren òg må basera seg på tilsluttinga til folket.<ref>Nader, A., & Bohandy, S. R. (2011). ''The next supreme leader: succession in the Islamic Republic of Iran''. Rand Corporation.</ref> Ifølgje ideane frå revolusjonen skal den øvste leiaren vera staten sin rettleiar i påvente av tilbakekomsten til den tolvte imamen. Vakterrådet avgjer av lover vedteke av parlamentet er i tråd med islam og kan godkjennast. Den øvste leiaren utnemner dei høgaste dommarane, godkjenner valet av president og kan med samtykket til høgsterett avsetja presidenten. Den øvste leiaren er statsoverhovud medan presidenten leier den utøvande makta. Øvste leiar er ein ''rahbar'' som er ansvarleg for iransk politikk. Han har kontrollen over etterretning og tryggleik og er øvste leiar for militæret. Han åleine kan erklæra krig. Presidenten (Ra'is-e Jomhour) har utøvande makt, men må rådføra seg med rahbaren når saker går inn på hans ansvarsområde. Presidenten vert vald ved absolutt fleirtal for fire år og set saman regjeringa si. Presidenten kan veljast att ein gong. Saman med dei åtte visepresidentane sine og 21 ministrar legg han fram politikken sin til godkjenning av parlamentet (''[[Majlis]]''). Parlamentet består av 290 medlemmar i eitt kammar. Parlamentet har sidan revolusjonen vore dominert av det regimebærende partiet. Samlinga av ekspertar er ei gruppe på 86 «friske og lærde» som møtest ein gong i året og godkjenner handlingane til rahbaren. Enno har ikkje rahbaren fått handlingane sine godkjent. Det er òg ekspertane som vel ein rahbar frå sine eigne rekkjer. [[Vokterrådet|Vakterrådet]] består av tolv juristar, der seks vert utnemnt av rahbaren, som skal godkjenne alle presidenkandidatar og kandidatar til parlamentet.  Kvinner fekk røysterett i 1963. [[Amnesty International]] rapporterte i [[2003]] om angrep på ytringsfridomen gjennom arrestasjonar av studentar, akademikarar og journalistar. Årsrapporten fortel òg om bruk av tortur og avrettingar av politiske fangar. Minst 113 menneske, blant dei seks kvinner, vart avretta i 2003. Mange av avrettingane føregjekk offentleg. [[Nobels fredspris]] 2003 vart gjeven til den iranske advokaten [[Shirin Ebadi]] for innsatsen hennar for demokrati og menneskerettar. Ebadi var den første kvinnelege domaren i Iran, men måtte gå av etter den islamske revolusjonen i 1979 då [[Ruhollah Khomeini|Ayatollah Khomeini]] tok makta. === Rettsvesen === Rettspleien er basert på islamsk rett. Høgsterett er den øvste domstolen i landet. I det store verket om islamsk styresett (skriven før revolusjonen) kritiserte Khomeini at det iranske rettsvesenet og lovane var basert på europeiske. Han hevda at det belgiske og franske opphavet til lovverket i landet under sjahen var anti-islamsk. Etter forfatningsrevolusjonen i 1906 utvikla Iran eit kodifisert lovsystem etter fransk mønster. Rettspleien var tilpassa iranske tradisjonar med sterkt religiøst innslag og det vart gjort eit skilje mellom sivile/sekulære lover (''urf'') og islamsk lov (''sharia''). Islamsk lov og domstolar gjaldt særleg familiesaker som ekteskap og skilsmisse. Med sjahen sitt moderniseringsprogram frå 1925 der religionen og presteskapet fekk mindre innverknad og rettsvesenet vart sentralisert.<ref>Entessar, N. (1988). Criminal law and the legal system in revolutionary Iran. ''Boston College Third World Law Journal'', 8, 91.</ref> === Internasjonale relasjonar === Iran har ikkje hatt diplomatiske relasjonar med USA sidan 1979-1980 og gisselaksjonen i den amerikanske ambassaden i Teheran. I samband med forhandlingar om det kjernefysiske programmet til Iran hadde president [[Hassan Rouhani]] i 2013 personleg samtale med [[Barack Obama|president Obama]]. I 2018 trekte president Donald Trump USA frå avtala. Tidleg i 2020 vart general [[Qasem Soleimani]] drepen i eit amerikanske droneangrep i Irak og Iran trekte seg frå avtala inngått i 2015.<ref>{{Cite news|date=2020-01-06|title=US-Iran relations: A brief history|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-24316661}}</ref><ref>{{Cite news|date=2013-09-28|title=Obama and Rouhani speak by phone|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-24304088}}</ref> Iran har ikkje diplomatiske relasjonar med [[Saudi-Arabia|Saudi Arabia]]. Etter at Saudi Arabia avretta sjialederen [[Nimr Baqr al-Nimr]] og ambassaden i landet i Teheran vart angripe braut Saudi Arabia dei diplomatiske sambanda. Dei to landa rivaliserer om dominans i regionen.<ref>{{Cite news|last=Marcus|first=Jonathan|date=2019-09-16|title=Why Saudi Arabia and Iran are bitter rivals|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-42008809}}</ref><ref>{{Cite news|date=2016-01-02|title=Saudi Arabia executes top Shia cleric|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-35213244}}</ref><ref>{{Cite web|last=Khan|first=Imran|title=Analysis: How Saudi Arabia and Iran became rivals|url=https://www.aljazeera.com/indepth/features/analysis-saudi-arabia-iran-rivals-200604084610721.html|access-date=2020-06-24}}</ref><ref>{{Cite news|last=|first=|date=2016-01-04|title=Saudi Arabia breaks off ties with Iran|language=en-GB|page=|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-35217328|quote=Saudi Arabia says it has broken off diplomatic ties with Iran, amid a row over the Saudi execution of a prominent Shia Muslim cleric. Saudi Foreign Minister Adel al-Jubeir was speaking after demonstrators had stormed the Saudi embassy in Tehran.}}</ref> Iran anerkjende Israel i 1960 noko som førte til negative reaksjonar i dei arabiske landa og eigne innbyggjarar i Iran. Noreg og Iran oppretta diplomatiske samband i 1908 og ambassadar i 1963. Det oppstod ei krise i attentatet mot [[William Nygaard]] i 1993 og landa kalla heim ambassadørane sine. Handelen mellom Noreg og Iran var i 2013 på rundt 40 millionar kroner. Noreg slutta seg i 2012 til EU sin sanksjonspolitikk overfor Iran. I 2017 var Noregs eksport til Iran på 150 millionar kroner og importen hadde ein verdi på rundt 50 millionar kroner.<ref>{{Cite web|last=Eidem|first=Åshild|title=Norge skjerper sanksjoner mot Iran|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-e8y24.html|access-date=2020-06-24|language=nb-NO}}</ref><ref>{{Cite web|title=Iran - GIEK|url=https://www.giek.no/landrisiko/asia/iran|access-date=2020-06-24|language=no}}</ref> == Økonomi og næringsliv == Den iranske økonomien er ei blanding av store, statseigde føretak og oljeindustrien med sentral planlegging, landbruk er kollektivt styrt av landsbyar og små privateigde handels- og serviceselskap. Regjeringa har valt å forfølgje reformer og har signalisert at dei vil prøva å gjera iransk økonomi mindre avhengig av oljeinntekter. Iran investerer inntektene frå oljeeksporten i andre sektorar, inkludert i den petrokjemiske industrien. Den iranske regjeringa håpar òg å tiltrekkja seg milliardar av dollar i utanlandske investeringar ved å skapa eit meir attraktivt investeringsklima (inkludert ved lettelser importkontroll og etablering av frihandelssoner). [[Fil:Oilpipelines_in_Khozestan.jpg|mini|Oljerøyrledning i [[Khuzestan]]. {{Byline|National Iranian Oil Company}}]] Bortsett frå tradisjonell tekstilproduksjon er industrien hovudsakleg bygt ut etter 1954. Ein stor del av økonomien er statsstyrt og 30 % av utgiftene til staten går gjennom religiøse stiftingar. Tenestesektoren har dei siste åra stådd bak den største delen av veksten av bruttonasjonalprudktet til Iran. Offentlege investeringar har gjeve eit løft til landbruket og liberalisering av produksjon og regler om reklame har bidrege til å skape nye marknader. Store vatningsprosjekt, saman med auka produksjon av landbruksprodukt for eksport, til dømes dadlar, blomar og pistasjenøtter har vore årsaka til den raskaste økonomiske veksten i nokon økonomisk sektor i Iran på 1990-talet, sjølv om dei påfølgjande åra med tørke i 1999, 2000 og 2001 skapte problem. Landbruk står er enno for ein stor del av sysselsetjinga med 25 % av den yrkesaktive folkesetnaden (i 1991). === Olje og naturgass === Iransk økonomi er oljedominert og har bidrege vesentleg til velstandsauken i landet. Eksporten i landet består av 80-90 % olje (95 % i 1989) og utgjorde i 1989 80 % av inntektene til staten. Khuzestan har størstedelen av oljefelta og olje vert ført i røyrledning til utskipingshamnene. Kharg-terminalen handterer størsteparten av eksporten. Det er òg oljeproduksjon til havs i Persiabukta. Gassfelt finst i Khuzestan og Khorasan. Iran er den nest største oljeprodusent til [[Organisasjonen av oljeeksporterande land|OPEC]] og rår over verdas tredje største påviste oljereservar (19 %). Landet har den nest største naturgassreserven i verda (etter Russland). Den sterke oljemarknaden i 1996 letta det finansielle pressa på Iran og gjorde at landet kunne betale avdrag på utanlandsgjelda si. Den økonomiske situasjonen i Iran vart vanskelegare i 1997 på grunn av lågare oljepris, og prisane steig igjen 1999-2000. Underskot på statsbudsjettet har vore eit vedvarande problem, delvis på grunn av store statlege subsidiar til blant anna matvarer og drivstoff. Oljereservane og den geografiske plasseringa ved Persiabukta har gjeve Iran ein sentral politisk og økonomisk plass. USA har vore avhengig av olje frå [[Midtausten]], og Iran har fleire gonger stengt utløpet av Persiabukta, slik at òg [[Saudi-Arabia]] og [[Irak]] har vorte ramma av oljeblokade. === Andre naturressursar === Iran har førekomstar av [[kopar]], [[arsen]], [[krom]], [[nikkel]] og [[gull]]. Ved Kerman er det [[jernmalm]] og [[kol]] som har gjeve grunnlag for anlegg av stålverk. Av arealet i landet brukast 8 % til jordbruk og omkring 40 % av dette har kunstig vanting, til dels med vatn frå underjordiske kanalar, kalla ''[[qanat]]'' eller ''kārīz'' på persisk, ved at vatn vert leia bort frå elvene. Moderne vatning er til dels basert på store dammar i elvene [[Dez]] og [[Karaj]]. Kveite, bygg og ris er dei viktigaste landbruksprodukta. Produksjonen av bomull, ris, oljefrø, nøtter og tørka frukt har til dels vore så stor at ein del av har gått til eksport. Nomadiske stammefolk står tradisjonelt for ein stor del av sauehaldet i landet. Omtrent ¼ av landearealet vert brukt til beiting. === Nøkkeltal === {| class="wikitable" !Økonomiske nøkkeltal !Verdi !% av BNP !År, kjelde |- |BNP (Verdsbanken) |222,9 mrd US$ | |2006, ''Verdsbanken'' |- |BNP (vekst) (Verdsbanken) |5,94 % | |2005, ''UNDP'' |- |Industriproduksjon |1,4 % | |2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org) |- |Konsumprisar 2004 |11,0 % | |2004, ''UNDP'' |- |Konsumprisar 2006 |19,7 % | |2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org) |- |Arbeidsløyse |12,0 % | |2003, ''UN Statistics'' (unstats.un.org) |- |Handelsbalanse 2000 |12,22 mrd US$ | |2000, ''UNDP'' |- |Handelsbalanse 2006 |26,19 mrd US$ |11,6 % |2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org) |- |Betalingsbalanse | -10,19 mrd US$ | |2000, ''UNDP'' |- |Utviklingshjelp |0,10 mrd US$ | |2005, ''UNDP'' |- |BNP per innb |3.117 US$ | |2005, ''UNDP'' |} === Økonomisk verksemd med norske interesser === Utanlandske og mellom dei norske selskap har vist interesse for å delta i oljeverksemda til Iran. [[Equinor]] har investert fleire milliardar kroner i Iran. [[GGS]] har einerett på [[Refleksjonsseismikk|seismikk]] i Persiabukta og tilbyr data frå størstedelen av området til [[oljeselskap]]. == Samferdsel == [[Fil:Map_Iran_railways_en.svg|mini|Jarnbanelinjene skissert på fysisk kart.]] [[Fil:RAI_60-878_Veresk_(cropped)_1.jpg|mini|Veresk-brua (1937) Savadkuh (fylke) på [[Den transiranske jarnbane|den transiranske jarnbana]].]] Storleiken og topografien i landet gjer transport mellom landsdelane utfordrande. Sentralt innanlands er hovedvegane Abadan-Teheran-Bazargan. Jarnbane knyter Teheran med hamnebyane i nord og sør. Ei jarnbanelinje til Tyrkia vart opna i 1971. I 2014 opna ei jarnbanelinje mellom [[Kasakhstan]] og Iran gjennom Turkmenistan, slik at Iran for første gong fekk samanhengande jarnbanesamband med Kina.<ref>{{Cite web|title=Iran-Turkmenistan Railway Could Shift Balance of Power in Central Asia|url=https://www.worldpoliticsreview.com/trend-lines/14749/iran-turkmenistan-railway-could-shift-balance-of-power-in-central-asia|access-date=2020-06-24}}</ref> Viktige hamnebyar er [[Khorramshahr]], [[Bandar Abbas]], [[Bushire]] og [[Bandar-e Shapur]]. [[Kharg]] er den viktigaste oljeterminalen. Olja vert ført i røyrledninger frå oljefelta litt inne i landet til terminalane ved Gulfen. Byane ligg spreitt og store delar av landet er svært tynt folkesett. Jarnbana har stått for ein stor del av passasjertrafikken på lange strekningar, medan lokaltrafikk og gods vert transportert på veg. Den lengste elva i landet, [[Karun]], er den einaste som er seglbar. På [[Urmiasjøen]] og Kaspihavet er det båttrafikk. Den grunne Urmiasjøen kryssast av <a href="./Bru" rel="mw:WikiLink" data-linkid="undefined" data-cx="{&amp;quot;userAdded&amp;quot;:true,&amp;quot;adapted&amp;quot;:true}">bru</a> opna i 2008.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=CONSTRUCTION OF A CAUSEWAY BRIDGE ACROSS THE LAKE URMIA AND ITS INFLUENCE ON DRYING TREND OF THE LAKE|publikasjon=ISPRS - International Archives of the Photogrammetry, Remote Sensing and Spatial Information Sciences|doi=10.5194/isprsarchives-XL-1-W5-211-2015|url=https://www.int-arch-photogramm-remote-sens-spatial-inf-sci.net/XL-1-W5/211/2015/|dato=2015-12-11|fornavn=M.|etternavn=Ghadimi|etternavn2=Nezammahalleh|fornavn2=M. A.|språk=en|utgiver=Copernicus GmbH|bind=XL-1-W5|sider=211–213|besøksdato=2020-06-24|sitat=Construction of a causeway bridge on the Lake Urmia accelerated the drying trend of the largest hyper-saline lake of the world.}}</ref> Etter at linja frå Kerman via [[Bam i Iran|Bam]] til [[Zahedan]] vart fullført i 2008 er jernbanenettet i Iran forbunde med Pakistan ved Zahedan i [[Sistan og Balutsjistan]] og det er samanhengande jarnbane frå [[Bangladesh]] til [[Istanbul]] via Teheran. Dette er tenkt som den sørlege korridoren i «Trans-Asian Railway» mellom [[Singapore]] og [[Istanbul]] opphavleg foreslegen i 1967. Iran har [[normalspor]], medan Pakistan har [[Sporvidd|breispor]] og det er skifte av sporvidde i Zahedan. Iran anlegg (per 2018) jarnbanelinje over grensa til Afghanistan.<ref>{{Cite web|date=2017-03-03|title=India takes lead to run freight train from Dhaka to Istanbul|url=https://indianexpress.com/article/india/india-takes-lead-to-run-freight-train-from-dhaka-to-istanbul-4551874/|access-date=2020-06-24|language=en}}</ref><ref>Zhang, J., & Feng, C. M. (Eds.). (2018). ''Routledge Handbook of Transport in Asia.'' Routledge.</ref><ref>{{Cite news|last=Dayal|first=Raghu|date=2010-01-27|title=India can still drive the Trans-Asian Railway|work=The Economic Times|url=https://economictimes.indiatimes.com/policy/india-can-still-drive-the-trans-asian-railway/articleshow/5503070.cms}}</ref> I 1989 var jernbanenettet på 4600&nbsp;km kor 150&nbsp;km med elektrisk drift. Det var i 1989 153.000&nbsp;km offentleg veg kor 34 % hadde fast dekke. Dei viktigaste hovudvegen er den transiranske vegen mellom Abadan og Teheran, vegen Bazaragan-Teheran-Afghanistan. == Kultur == Som alle antikke sivilisasjoner er kulturen samlingspunkt og hjarte av den iranske sivilisasjonen. Kunsten, musikken, arkitekturen, diktinga, filosofien, tradisjonane og ideologien til dette landet er det som gjør iranaren til ein stolt verdsborgar. Iranarar trur at kulturen deira er den einaste grunnen til at sivilisasjonen deira har overlevd kontinuerleg gjennom tusenvis av år trass i mange katastrofar. Radio og fjernsyn sender på farsi og fleire andre språk. Iran har offisiell pressefridom, men presse og kringkasting er strengt sensurert. === Litteratur og kunst === [[Fil:Scheherazade.tif|mini|«Sjeherasad», oljemåleri av Sophie Anderson]] {{se også|Persisk litteratur}}Litteraturen har ein viktig posisjon i iransk kultur og landet er kjent meir enn noko for den klassiske diktinga si. Litteraturen går attende til [[Førhistorisk tid|forntida]]. Det eldste verket er Gatha-songane i den heilage boka til [[Parsisme|zoroastrismen]], [[Avesta]]. Den greske historikaren [[Ktesias]] fortel at [[Persere|persarane]] under [[Akemenider|akemenidane]] hadde ein [[Episk dikt|episk]] litteratur som vart framført munnleg. Frå parthisk og sassanidisk tid finst den eldste skjønnlitteraturen verna og òg ein rik religiøs, [[Parsisme|zoroastrisk]] litteratur. Songaren og musikaren [[Barbad]] høyrde til dei fremste poetane ved det [[Sasanidane|sassanidiske]] hoffet. Han skreiv [[lyrikk]] (''tarâne'') som vart framført akkompagnert av musikk. Eit viktig verk innan den persiske folkelitteraturen som har oppnådd popularitet i vesten er ''[[Tusen og ei natt]]'' (''Hazâr afsâne'') som vart fortalt av sassaniddronningen [[Sjeherasad]] til gemal hennar, kong Shahriyar. [[Fil:Ferdowsi_tomb4.jpg|mini|[[Firdausi]] si grav i byen [[Tus]] i Iran.]] Etter islam tredde inn i i Iran drøydde det to hundre år før litteratur igjen byrja å skrivast på persisk. Leiande namn i den persiske renessansen var poetar som [[Rudaki]] og [[Abu-Mansur Daqiqi|Daqiqi]].<ref>Ashk Dahlén, Diktare og mecenater i medeltidens Persien, ''Aorta: journal för retrogardistisk kultur'', Göteborg, 2009. </ref> Vitskapsmannen og diktaren [[Omar Khayyám|Khayyam]] var til nyleg best kjent som ein [[matematikar]] i Iran og vart kjend i vest for sine firelinjarar på 1800-talet. Den største episke diktaren er [[Firdausi]], som skreiv det persiske [[nasjonalepos]]et ''Kongeboka'' ([[Den iranske kongeboka|Shahnameh]]). Dette verket vert rekna som eit nasjonalklenodium i Iran og bidrog til å styrkja det persiske språket i kampen mot [[arabisk]] som var [[offisielt språk]] i det muslimske [[kalif]]atet. Ferdousi la grunnlaget for ein persisk litterær renessanse og takka vera han vart mykje av den iranske mytologien, historiske forteljingar og kulturelle tradisjonar frå oldtida verna. Poetane [[Sana'i|Sanai]], [[Farid ud din Attar|Attar]], [[Araqi]] og [[Rumi]] skreiv for det meste [[Sufisme|sufisk]] litteratur. Den mest elska av alle dei persiske poetane er [[Hafez]] som levde stort sett heile livet sitt i [[Shiraz]]. Han syng om vinen, den elska venen og hagen. Hans ''Lyrikksamling'' (Divan) verta enno i dag brukt av persisktalende som eit bokorakel.<ref>[http://www.vitterhetsakad.se/pdf/arsbok/2009/Dahlen.pdf Hafiz ställning inom klassisk persisk poesi] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20111101142337/http://www.vitterhetsakad.se/pdf/arsbok/2009/Dahlen.pdf |date=2011-11-01 }}, ''Kungliga Vitterhets Historie og Antikvitets Akademiens Årsbok'', Stockholm, 2009.</ref> Blant dei fremste klassiske prosaforfattarane er [[Nizami Aruzi]], [[Ali Hujwiri]] og [[Nizam al-Mulk]]. [[Nizami Aruzi]]-verket ''Fire skrift'' (Chahâr maqâle) om dei fire kongelege embeta og utøvarane deira (skrivaren, poeten, astrologen og legen) er omsett til norsk. Blant dei mest populære moderne forfattarane finn vi modernistane [[Sadeq Hedayat]] og [[Forugh Farrokhzad]]. Den persiske litteraturen har hatt noko innverknad på europeisk litteratur etter [[renessansen]]. [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]] vart til dømes inspirert av [[Hafez]] i sin [[Dikt|poesi]] og den persiske innverknaden nådde sit høgdepunkt under [[romantikken]]. I dag har interessa igjen auka for den persiske litteraturen og det rike uttrykket. Iran er berømt for [[Miniatyrmåleri|miniatyrmåling]], [[kalligrafi]] og teppeveving. Dei [[Persisk teppe|persiske teppa]] er høgt verdsett på verdsmarknaden. === Høgtider === {{Utdypende|Nouruz}}Den viktigaste høytiden i det iranske året er nyttårsdagen [[Nauroz|Nouruz]] (''nou'' tyder ny på persisk og ''ruz'' tyder dag). Den er opphavleg ei [[Parsisme|zoroastrisk]] høgtid som vert feira på [[vårjamdøgn]]. [[Fil:Frühling_blühender_Kirschenbaum.jpg|mini|Nouruz symboliserer gjenføding.]] Til [[Nauroz|nouruz]] dekker ein på eit nyårsbord, ein såkalt ''Haftsin'' (haft tyder sju på persisk, og sin tilsvarer bokstaven s). Der inngår sju ingrediensar som alle byrjar på s på persisk, og er til for å feira den zoroastriske guden [[Ahura Mazda]]s sjufoldige identitet: * Samanu (søt pudding), representerer det søte i livet. * Senjed (frukt frå lotustre), representerer kjærleiken (har afrodisisk effekt ifølgje mytologien). * Sir (kvitlauk), representerer medisin. * Sib (eple), representerer helse og venleik. * Sekeh (mynt), representerer pengar, at familien skal ha bra inntekt. * Sonbol (hyasint), representerer våren, det er eit symbol for at våren har kome. * Sabzeh (spirar), representerer fødselen. Natta før siste onsdag før [[Nauroz|nouruz]] feirast Chaharshanbe suri (''Chaharshanbe suri'' tyder raud onsdag på persisk). Då tennast bål og deltakarne hoppar over elden samstundes som dei seier ''Sorkhi to az ein, zardi ein az to,'' som fritt omsett tyder «Gje meg din varme og ta min bleikheit». Det mytologiske innhaldet i regla er at elden bøter sjukdomar. Ærbødigheita for lyset og elden spelar ei stor rolle i zoroastrismen. Under nouruz finst òg ein tradisjon som heiter ''falgosh'' (fal tyder spå/føresjå og gosh tyder ører), som vert utøvt av barn og ungdomar. Dette går ut på at ein stiller seg på eit gatehjørne, eller bak ein mur, og spør seg stille eit spørsmål om framtida og ventar på den første forbipasserande som snakkar, og tolkar ut frå samtalen deira svaret på spørsmålet. === Sport === [[Brettspel]]et [[Trikktrakk|backgammon]] vart oppfunne av persaren [[Bozorgmehr Bokhtagan]] i antikken. Det finst òg mykje som tyder på at [[sjakk]] vart oppfunnen i Iran, men dette er omdiskutert.<ref>[http://www.iranchamber.com/sport/chess/chess_iranian_invention.php Shapour Suren-Pahlav, Chess, Iranian or Indian Invention?]</ref> [[Bryting]] (fristil) har lenge vore den sterke sporten i Iran. Blant dei største namna i sporten på 1900-talet er [[Gholamreza Takhti]] (Jahân-pahlavân) og [[Mohammad Ali Fardin]]. I seinare tid har landet òg kunna visa til gode resultat i [[vektløfting]]. [[Hossein Rezazadeh]], kjent som den sterkaste mannen i verda, var best i verda i tungvektsklassa i meir enn 6 år. [[Irans herrelandslag i fotball]] har kvalifisert seg til VM 4 gonger (1978, 1998, 2006, 2014). Iran vann òg Asiamesterskapet tre gonger mellom 1968 og 1976, men har ikkje lukkast i å gjera dette igjen etter revolusjonen. Iran har òg hatt stor framgang i kampsporten [[taekwondo]], og har kome på førsteplass i tre [[Olympiske leikar|OL]] på rad, og har òg tidlegare fått ei stort mengd medaljar. I andre kampportgreiner, som [[karate]] (shotokan-stilen), har den iranske utøvaren Farzad Forouzan no vunne fleire år på rad. Det er òg ein persisk stil innan kung fu som vert kalla [[Kung fu]] toa. == Samfunn == Per 2020, kunne ifølgje iransk løyve ei jente gifta seg etter at ho vart 13 år gammal, men den faktiske gjennomsnittsalderen var 23 år.<ref>{{Cite news|last=Press|first=Associated|date=2020-05-28|title=Romina Ashrafi: outcry in Iran over so-called 'honour killing' of 14-year-old girl|language=en-GB|work=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/world/2020/may/28/romina-ashrafi-outcry-in-iran-over-so-called-honour-killing-of-14-year-old-girl|issn=0261-3077}}</ref> == Miljø == I 2013 var fire av dei ti meste forureina byane i verda i Iran, ifølgje SN. [[Ahvaz]] var på den tida den byen i verda med dårlegast luft. Krympande saltsjøer som Urmiasjøen kan forureina jordbruksland og busetjingar i området. I Iran er det utnytta ferskvatn maksimalt til landbruk og byar, opp til 92 % av det naturlege ferskvatnet i landet brukast i landbruket.<ref>{{Cite news|last=Rayman|first=Noah|date=2013-10-18|title=The 10 Most Polluted Cities in the World|language=en-US|work=Time|url=https://science.time.com/2013/10/18/the-10-most-polluted-cities-in-the-world/|issn=0040-781X}}</ref><ref>{{Cite news|last=Erdbrink|first=Thomas|date=2014-01-30|title=Its Great Lake Shriveled, Iran Confronts Crisis of Water Supply|language=en-US|work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2014/01/31/world/middleeast/its-great-lake-shriveled-iran-confronts-crisis-of-water-supply.html|issn=0362-4331}}</ref> Anlegg som brua over Urmiasjøen har truleg forsterka tendensen til uttørking.<ref name=":1"/> ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{refopning}} * [http://www.ethnologue.com/show_country.asp?name=IR «Ethnologue report for Iran»] frå [[SIL]] *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Iran|Iran]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:no:|Iran]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}} den 3. mars 2021.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *** {{citation|url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/profiles/Iran.pdf|title=Ethnic Groups and Languages of Iran|first=Library of Congress – Federal Research Division|last=Library of Congress|accessdate=2009-12-02}} {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Vest-Asia}} {{Midtausten}} {{OPEC}} {{Organisasjonen for islamsk samarbeid}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Iran| ]] [[Kategori:Land i Asia]] [[Kategori:Islamske republikkar]] [[Kategori:Medlemsland i Organisasjonen for islamsk samarbeid]] [[Kategori:Medlemsland i Dei sameinte nasjonane]] [[Kategori:Land i Midtausten]] [[Kategori:Land i Det nære austen]] su2997ostfz2w81dife0tkds2cmrs9q 0 35176 3673500 3590068 2026-09-20T09:46:45Z Johshh 122989 /* Bakgrunnsstoff */ 3673500 wikitext text/x-wiki {{infoboks leiar |fullt namn = tradisjonell kinesisk 毛澤東, forenkla kinesisk 毛泽东, [[Wade-Giles]] Mao Tse-tung |tittel=[[Formann for Folkerepublikken Kina]] |periode=1954-1959 |etterfylgjar=[[Liu Shaoqi]] }} [[Fil:Mao1927.jpg|mini|Mao Zedong (1927)]] '''Máo Zédōng''' ({{levde|26. desember|1893|9. september|1976}}) var leiar av [[det kinesiske kommunistpartiet]] frå [[1935]] og leiar av [[Folkerepublikken Kina]] frå [[1954]] fram til han døydde i [[1976]]. Leidd av Mao fekk partiet makta over størstedelen av Kina etter [[den kinesiske borgarkrigen]]. I [[Folkerepublikken Kina]] vert Mao gjeve æra for å ha skapt eit (nesten) sameint Kina utan utanlandsk innverknad for første gong sidan [[Andre opiumskrigen|opiumskrigane]]. Samstundes er han kritisert for sin katastrofale økonomiske politikk, særleg under [[Det store spranget]], for sitt brutale valdsstyre og den organiserte øydelegginga av kinesisk kultur under [[Kulturrevolusjonen]]. Mao er nokre gonger referert til som ''dei fire store'': store lærar, store leiar, store øvstkommanderande og store styrmann (''伟大导师，伟大领袖，伟大统帅，伟大舵手'') . Kallenamnet '''formann Mao''' var det som vart best kjend i Vesten. Den politiske ideologien til Mao vert kalla [[maoisme]]. == Verk == Eit utval av Mao sine tankar, er attgjeve i ''Sitat frå Formann Mao Tse-Tung'', kjend i Noreg som ''«[[Maos vesle raude]]»''. ==Sjå òg== * [[Maoisme]] == Kjelder == * [http://www.asiasource.org/society/mao.cfm Asia Source biography] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20000510085445/http://www.asiasource.org/society/mao.cfm |date=2000-05-10 }} * [[Edgar Snow]]: ''Red Star Over China'', 1937 * Li Zhisui: ''The Private Life of Chairman Mao'', 1996. * Jasper Becker: ''Hungry Ghosts: Mao's Secret Famine'', 1998. * Phillip Short: ''Mao: A Life'', 1999. * [[Jung Chang]] og Jon Halliday: ''Mao: The Unknown Story'', 2005. == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Wikisource|språk=en|Author:Mao Zedong}} * {{Språkikon|no}} [https://akp.no/hefter/mao/ Tekster av Mao Zedong] * {{Nbsøk|Mao Zedong|bøker av}} {{politiske filosofar}} {{historiespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå den kalde krigen]] [[Kategori:Kinesiske politikarar]] [[Kategori:Fødde i 1893]] [[Kategori:Døde i 1976]] [[Kategori:Kommunistiske politikarar]] 9pigq5gpp2dn1ieeibc9bo2istgys34 3673501 3673500 2026-09-20T09:58:46Z Ranveig 39 Flikk 3673501 wikitext text/x-wiki {{infoboks leiar |fullt namn = tradisjonell kinesisk 毛澤東, forenkla kinesisk 毛泽东, [[Wade-Giles]] Mao Tse-tung |tittel=[[Formann for Folkerepublikken Kina]] |periode=1954-1959 |etterfylgjar=[[Liu Shaoqi]] }} [[Fil:Mao1927.jpg|mini|Mao Zedong (1927)]] '''Máo Zédōng''' ({{levde|26. desember|1893|9. september|1976}}) var leiar av [[det kinesiske kommunistpartiet]] frå [[1935]] og leiar av [[Folkerepublikken Kina]] frå [[1954]] fram til han døydde i [[1976]]. Leidd av Mao fekk partiet makta over størstedelen av Kina etter [[den kinesiske borgarkrigen]]. I [[Folkerepublikken Kina]] vert Mao gjeve æra for å ha skapt eit (nesten) sameint Kina utan utanlandsk innverknad for første gong sidan [[Andre opiumskrigen|opiumskrigane]]. Samstundes er han kritisert for sin katastrofale økonomiske politikk, særleg under [[Det store spranget]], for sitt brutale valdsstyre og den organiserte øydelegginga av kinesisk kultur under [[Kulturrevolusjonen]]. Mao er nokre gonger referert til som ''dei fire store'': store lærar, store leiar, store øvstkommanderande og store styrmann (''伟大导师，伟大领袖，伟大统帅，伟大舵手'') . Kallenamnet '''formann Mao''' var det som vart best kjend i Vesten. Den politiske ideologien til Mao vert kalla [[maoisme]]. == Verk == Eit utval av Mao sine tankar er attgjeve i ''Sitat frå Formann Mao Tse-Tung'', kjend i Noreg som ''«[[Maos vesle raude]]»''. ==Sjå òg== * [[Maoisme]] == Kjelder == * [http://www.asiasource.org/society/mao.cfm Asia Source biography] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20000510085445/http://www.asiasource.org/society/mao.cfm |date=2000-05-10 }} * [[Edgar Snow]]: ''Red Star Over China'', 1937 * Li Zhisui: ''The Private Life of Chairman Mao'', 1996. * Jasper Becker: ''Hungry Ghosts: Mao's Secret Famine'', 1998. * Phillip Short: ''Mao: A Life'', 1999. * [[Jung Chang]] og Jon Halliday: ''Mao: The Unknown Story'', 2005. == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Wikisource|språk=en|Author:Mao Zedong}} * {{Språkikon|no}} [https://akp.no/hefter/mao/ Tekster av Mao Zedong] ved akp.no * {{Nbsøk|Mao Zedong|bøker av}} {{politiske filosofar}} {{historiespire}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå den kalde krigen]] [[Kategori:Kinesiske politikarar]] [[Kategori:Fødde i 1893]] [[Kategori:Døde i 1976]] [[Kategori:Kommunistiske politikarar]] dzyhy8l6kj9b2bcehpxc4mw4w71fn8n 0 46527 3673497 3506657 2026-09-20T09:38:07Z Johshh 122989 /* Bakgrunnsstoff */ nbsøkmal 3673497 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Jean-Jacques Rousseau''' ({{levde|28. juni|1712|2. juli|1778|Rousseau, Jean-Jacques}}) var ein [[Frankrike|fransk]]-[[Sveits|sveitsisk]] [[forfattar]], politisk [[filosof]] og [[autodidakt]] [[komponist]] som verka i [[opplysningstida]]. Han fekk stor innverknad på politikk, [[pedagogikk]] og litteratur. Rousseau hadde mykje å seie for [[jødar|jødane]].{{manglar kjelde}} Han bidrog til at dei ikkje vart forfølgde.{{manglar kjelde}} Rousseau vart fødd i [[Genéve]], men virka mykje av livet sitt i [[Frankrike]]. Rousseau var ein av dei fyrste som formulerte [[folkesuverenitetsprinsippet]], og fekk stor innverknad på [[politisk filosofi]] gjennom verket ''[[Du contrat social]]'' (samfunnskontrakta). Verket kom til å ha avgjerande tyding for [[den amerikanske sjølvstendeerklæringa]], [[Den norske grunnlova]] og særleg for [[den franske revolusjon]], som braut ut 11 år etter at Rousseau døydde. Hans syn på barnet og barndommen (jf. ''[[Émile ou De l'éducation]]'', 1762) har fått enorme følger i ettertida, for barneoppseding og verdsetjing av barndommen. Hans udogmatiske religiøse syn, basert på hans inderlege og grensesprengjande kjensle for naturen og samanheng i altet, har og fått uoverskueleg tyding i etterkant av hans død. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{manglar kjelder|dato=2023}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} * {{Nbsøk|Rousseau, Jean-Jacques|bøker av}} {{politiske filosofar}} {{spire|filosofi|samfunn}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Franske forfattarar]] [[Kategori:Franske komponistar]] [[Kategori:Franske filosofar]] [[Kategori:Bidragsytarar til Encyclopédie]] pcf1e44ajqj18wadvx6ofi14binlxgp 0 78530 3673499 3506673 2026-09-20T09:44:57Z Johshh 122989 /* Bakgrunnsstoff */ 3673499 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} '''Georges Sorel''', ({{datoar}}), var ein [[Frankrike|fransk]] [[filosofi|filosof]] og [[teori|teoretikar]] omkring [[revolusjon|revolusjonær]] [[syndikalisme]]. ==Filosofi== Sorel sin [[filosofi]] omhandlar teorien om [[myte]]n som motiverande kraft. Dette gjeld både [[religion|religiøse]] mytar om himmel og helvete, og arbeidarane sine mytar om revolusjon og [[generalstreik]]. Sorel kalla desse «myten om siger» og fellestrekket for desse mytane var at dei fungerte som samlande for gruppa, og motiverte til handling. Sorel meinte også at [[vald]] var ei samlande kraft, og da spesielt den valden som kjem i etterkant av store streikar, altså revolusjonær vald mellom politi og arbeidarar. Utfallet av valden er ikkje viktig i Sorel sine augo, berre det at revolusjonær vald finn stad. Sorel argumenterte mot dei [[sosialisme|sosialistiske]] partia som gjekk i det [[parlamentarisme|parlamentariske]] systemet, da han meinte at parlamentarismen var borgarskapet sin arena, og at dei sosialistiske og [[revisjonisme|revisjonistiske]] partia var borgarskapet sine reiskapar for å avvæpne og passivisere arbeidarane. Sorel mislikte også dei store [[fagorganisasjon|fagforeiningane]], han ville at arbeidarane i staden burde organisere seg i mindre fagforeiningar - eller syndikat - med lokal forankring i arbeidsplassen. I motsetning til [[marxisme|marxistane]] meinte ikkje Sorel at religion nødvendigvis var ein undertrykkjande og passiviserande faktor. Religion kunne brukast som motiverande myte på lik linje med myten om generalstreik og revolusjon.<ref>Reflections on violence - Georges Sorel.</ref> Georges Sorel sin filosofi har spela ei rolle for utviklinga av [[fascisme|fascistisk]] teori og ideologi, særleg for venstrefløya av dei fascistiske partia.<ref> Avant-garde fascism - Mark Antliff.</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * {{Nbsøk|Sorel, Georges|bøker av}} {{politiske filosofar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Døde i 1922|Sorel, Georges]] [[Kategori:Franske filosofar|Sorel, Georges]] [[Kategori:Fødde i 1847|Sorel, Georges]] 0xgm6st28mx2qdsb00rs72qrgbs0zva 0 94097 3673413 2514294 2026-09-19T14:29:27Z Johshh 122989 3673413 wikitext text/x-wiki {{Kjelder manglar}} Eit '''brigde''' tyder som oftast eit omskifte eller ei endring. Ordet skriv seg frå gamalnorsk ''brigdi'', som og tyder omskifte eller brot. Ordet har vore nytta slik i ulike norske dialektar, og derifrå fann det vegen attende til [[nynorsk]]. Her kan det og tyde skilnader i målføre mellom dei ulike landsdelane (målbrigde). Brigde er og eit verb, som tyder å skifte om på noko, eller endre på det. Ordet er etymologisk skyldt verbet ''å brette''. I [[Telemark]] og Hallingdal kunne ordet og tyde å drepa eller slakte ("dog sjælden og som forældet". Aasen). [[Ivar Aasen]] fann ordet mange stader i Noreg, og nyttar døme frå [[Hardanger]], [[Nordhordland]], [[Sogn]], [[Sunnmøre]], Telemark og Hallingdal. I Slåtteteori er brigde nytta om overgangar mellom ulike [[vek]] der vekavgrensinga ikkje er tydeleg. Kjelde: [[Ivar Aasen]]: ''Norsk ordbok''. [[Kategori:Ord frå norrønt]] jxv6021rrh7u9tqv3frdctsvdlxflgm 3673503 3673413 2026-09-20T10:06:06Z Ranveig 39 3673503 wikitext text/x-wiki Eit '''brigde''' tyder som oftast eit omskifte eller ei endring. Ordet skriv seg frå gamalnorsk ''brigdi'', som og tyder omskifte eller brot. Ordet har vore nytta slik i ulike norske dialektar, og derifrå fann det vegen attende til [[nynorsk]]. Her kan det og tyde skilnader i målføre mellom dei ulike landsdelane (målbrigde). Brigde er og eit verb, som tyder å skifte om på noko, eller endre på det. Ordet er etymologisk skyldt verbet ''å brette''. I [[Telemark]] og Hallingdal kunne ordet og tyde å drepa eller slakte ("dog sjælden og som forældet". Aasen). [[Ivar Aasen]] fann ordet mange stader i Noreg, og nyttar døme frå [[Hardanger]], [[Nordhordland]], [[Sogn]], [[Sunnmøre]], Telemark og Hallingdal. I Slåtteteori er brigde nytta om overgangar mellom ulike [[vek]] der vekavgrensinga ikkje er tydeleg. ==Kjelder== * [[Ivar Aasen]]: ''Norsk ordbok''. {{refforbetre|dato=2026}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ord frå norrønt]] bq8urxi47anhstx9syvy18n5ugsk8tx 0 133333 3673508 3460126 2026-09-20T10:47:38Z Johshh 122989 /* Bakgrunnsstoff */ 3673508 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar | namn = Rudyard Kipling | bilete = Rudyard_Kipling_by_Sir_Philip_Burne-Jones_1899.jpeg | bilettekst = Kipling måla av [[Philip Burne-Jones]] | fødd = [[30. desember]] [[1865]] | fødestad = [[Mumbai|Bombay]] i [[Britisk India]] | død = [[18. januar]] [[1936]] | dødsstad = [[London]] i [[England]] | yrke = Journalist, forfattar | nasjonalitet = [[Storbritannia|Britisk]] | sjanger = [[reiseskildring]], [[barnelitteratur]], [[fabelprosa]] | påverka = [[Robert A. Heinlein]], [[Jorge Luis Borges]], [[Henry Rider Haggard|H. Rider Haggard]] }} {{nobelpristakar | type=Nobelprisen i litteratur| år=[[1907]]}} '''Joseph Rudyard Kipling''' ({{levde|30. desember|1865|18. januar|1936|Kipling}}) var ein [[Storbritannia|britisk]] forfattar. Han er kjend for barnebøker som ''Jungelboka'' (1894), ''Kim'' (1901) og ''Just So Stories'' (1902), dikt som «If—» og «[[The White Man's Burden]]», og fleire noveller frå [[Britisk India]], og skreiv også reportasjar og reiseskildringar. Kipling blei tildelt [[Nobelprisen i litteratur]] i 1907 som den fyrste engelskspråklege og den yngste nokonsinne. Han blei også tilbode britiske riddarordenar og stillinga som [[Poet Laureate]] (statsdiktar), noko han takka nei til. Kipling var svært godt likt for dikta og forteljingane sine i si levetid, men blei mot slutten av tida for [[Det britiske imperiet]] sett på som meir av ein «[[profet]] for britisk [[imperialisme]]».<ref> «He was the prophet of British Imperialism in its expansionist phase ». [[George Orwell]], [http://www.george-orwell.org/Rudyard_Kipling/0.html «Rudyard Kipling»].</ref> Mange av verka hans blei sett på som unødig brutale og fordomsfulle. Barnelitteraturen har derimot overlevd og vidareført til nye medium som film og fjernsyn, til dømes [[Mowgli]] og [[Rikki-Tikki-Tavi]] frå ''Jungelboka'' og guteboka ''Kim''. == Verkliste == (ufullstendig) * ''The Story of the Gadsbys'' (1888) * ''[[Plain Tales from the Hills]]'' (1888) * ''The Phantom Rickshaw and other Eerie Tales'' (1888) * ''The Light That Failed'' (1890) * ''Mandalay'' (1890) (dikt) * ''[[Gunga Din]]'' (1890) (dikt) * ''[[The Jungle Book]]'' (1894) (forteljingar) * ''The Second Jungle Book'' (1895) (forteljingar) * ''[[If—]]'' (1895) (dikt) * ''Captains Courageous'' (1897) * ''The Day's Work'' (1898) * ''Stalky & Co.'' (1899) * ''[[Kim av Kipling|Kim]]'' (1901) * ''[[Just So Stories]]'' (1902) * ''Puck of Pook's Hill'' (1906) * ''Life's Handicap'' (1915) (noveller) == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Rudyard Kipling|Rudyard Kipling]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. juni 2009.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{Nbsøk|Kipling, Rudyard|bøker av}} '''Ressursar''' * [[IMDb]] si [http://www.imdb.com/name/nm0456017/ side om Kipling] * [http://nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1907/index.html Omtale av Kipling] hos [[Nobelprisen]] si heimeside. * [http://www.kipling.org.uk/ Heimeside] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20100111185919/http://www.kipling.org.uk/facts_scifi.htm |date=2010-01-11 }} til [[The Kipling Society]] * [http://www.fantasticfiction.co.uk/k/rudyard-kipling/ Kipling] på [[Fantastic Fiction]] '''Arbeid av Kipling på nettet''' * [http://www.dustylibrary.com/poetry/rudyard-kipling.html 450 dikt av Kipling] HTML format og indeksert * [http://www.gutenberg.org/author/Rudyard+Kipling Arbeid av Kipling] hos [[Project Gutenberg]] * [http://books.google.com/books?as_brr=1&as_auth=Rudyard+Kipling Verk av Kipling] på [[Google Books]]. * [http://www.archive.org/search.php?query=creator%3A%28Kipling%29%20AND%20-contributor%3A%28Gutenberg%29 Verk av Kipling] på [[Archive.org]]. Bøker som er scanna inn, og blir vist på nettet eller som nedlastbar PDF fil. {{spire|litteratur|Storbritannia|India}} {{Nobelprisvinnarar i litteratur}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske forfattarar]] [[Kategori:Engelskspråklege forfattarar]] [[Kategori:Britiske nobelprisvinnarar]] [[Kategori:Nobelprisen i litteratur]] [[Kategori:Nyromantiske forfattarar]] [[Kategori:Engelske diktarar frå 1900-talet]] [[Kategori:Folk frå Mumbai]] g9kunkzjeoq7b825k2p1r4zwmrdqo7e 0 162724 3673460 3506649 2026-09-20T07:48:34Z Johshh 122989 /* Bakgrunnsstoff */ nbsøkmal 3673460 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsmann|signatur=John Locke Signature.svg}} '''John Locke''' ({{levde|29. august|1632|28. oktober|1704|Locke}}) var ein engelsk lege og tenkjar i [[opplysingstida]], kjend som «far til [[liberalisme]]n» og grunnleggjaren av den engelske erfaringsfilosofien, [[empirisme]]. Locke var den første til å førestilla seg [[sjølv]]et som eit reflekterande medvit i ein kropp. Til skilnad frå [[René Descartes|Descartes]] sine tidlegare tankar meinte han menneske var fødd utan medfødde idear, men var ei ''tabula rasa'', ei 'blank tavle' som kunne få [[kunnskap]] gjennom sansa erfaring. Hans [[medvitsfilosofi]] var viktig i å forma den moderne oppfattinga av sjølv og [[identitet]]. Ideane til Locke inspirerte mellom anna dei franske opplysingsfilosofane [[Voltaire]] and [[Jean-Jacques Rousseau|Rousseau]] og [[Den amerikanske revolusjonen|nordamerikanske revolusjonærar]] som stod bak [[den amerikanske sjølvstendeerklæringa]]. Han meinte [[samfunnskontrakt|samfunnskontrakten]] mellom [[stat]] og folket kvilte på eit samtykke, og dersom staten ikkje erkjende dette og verna universelle rettar som [[liv]], [[fridom]] og eigedom, hadde folket rett til å gjera [[revolusjon|opprør]]. == Bakgrunn == Locke var fødd i landsbyen Wrington utanfor [[Bristol]] i [[Somerset]] i England. Kort tid seinare flytta familien til marknadsbyen [[Pensford]], der han voks opp. Faren, også kalla John Locke, arbeidde som advokat medan mora Agnes Keene var [[garvar]]dotter. Begge foreldra var [[puritanisme|puritanarar]], og John Locke den eldre hadde vore kaptein i kavaleriet til parlamentshæren under [[den engelske borgarkrigen]]. [[Fil:John Locke memorial stone.jpg|mini|Minnesmerket over Locke ved [[Christ Church i Oxford|Christ Church-colleget]] i Oxford.]] I 1647 hjelpte parlamentsmedlemmet [[Alexander Popham]], som hadde vore kommandant for Locke i hæren, unge John Locke til å gå på den prestisjefylte Westminster School i London. Han kom deretter inn på [[Christ Church i Oxford|Christ Church]] ved [[Universitetet i Oxford]], og fatta interesse for samtidige filosofar heller enn dei klassiske studia på universitetet. Locke fekk ein bachelorgrad i 1656 og mastergrad i 1658. Frå 1659 underviste han i klassiske språk og moralfilosofi ved universitetet. John Locke studerte også medisin, og i 1674 fekk han også bachelor i dette faget. Frå 1667 var han livlege for [[Anthony Ashley Cooper, første jarlen av Shaftesbury|Lord Ashley]], seinare [[Jarl|jarlen]] av [[Shaftesbury]], ved Exeter House i London.<ref>{{Citation|title=John Locke - Association with Shaftesbury {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/biography/John-Locke/Association-with-Shaftesbury|website=www.britannica.com|accessdate=2022-09-12|language=en}}</ref> Jarlen var grunnleggjar av [[whigpartiet]], og hadde stor innverknad på Locke sine politiske tankar. Mellom 1675 og 1679 reiste Locke i Frankrike, hovudsakleg var han i [[Paris]] og [[Montpellier]].<ref name=":0">{{Cite journal|last=Uzgalis|first=William|date=2022|editor-last=Zalta|editor-first=Edward N.|editor2-last=Nodelman|editor2-first=Uri|title=John Locke|url=https://plato.stanford.edu/archives/fall2022/entries/locke/|publisher=Metaphysics Research Lab, Stanford University}}</ref> I 1683 måtte både jarlen av Shaftesbury og Locke flykta til [[Nederland]] etter at dei vart mistenkte for å ha teke del i [[Rye House-komplottet]] om å drepa [[Karl II av England|den engelske kongen]] og bror hans. Jarlen døydde av sjukdom kort tid detter flukta. Locke vende tilbake etter «[[Den ærerike revolusjonen]]» i 1688. Under opphaldet i [[eksil]] gjorde han ferdig og gav ut fleire verk: ''Essay Concerning Human Understanding'', ''Two Treatises of Civil Government'' og ''A Letter Concerning Toleration''. [[Fil:Temple of British Worthies John Locke.jpg|mini|upright|Byste av Locke ved Temple of British Worthies i Stowe. {{foto|Philip Halling}}]]John Locke vart invitert av venen Lady Masham til hennar og mannen Francis Masham sin herregard ved High Laver i [[Essex]]. Her møtte han fleire framståande folk, som [[John Dryden]] og [[Isaac Newton]]. Under opphaldet var Locke plaga av dårleg helse grunna [[astma]]. Han døydde i 1704 og vart gravlagd i High Laver. Locke gifta seg aldri, og hadde ingen barn.<ref>{{Citation|title=Locke, John {{!}} Internet Encyclopedia of Philosophy|url=https://iep.utm.edu/locke/|accessdate=2022-09-12|language=en-US}}</ref> == Sjølvet == Locke definerte ein [[person]] som eit sjølvmedvite [[fornuft]]svesen som oppfattar seg sjølv som eit individ med kontinuerleg eksistens i tid. Samstundes la han vekt på at [[kropp]]en også skapar eit menneske. I hovudverket sitt ''An Essay Concerning Human Understanding'' la Locke fram ideen om at mennesket ved fødselen var ei «blank tavle» (tabula rasa), det vil seia at det ikkje har nokre medfødde logiske, moralske eller religiøse førestillingar. I staden får ein desse i løpet av livet gjennom sanseinntrykk og refleksjon. Han meinte sansing gav enkle idear bygde på direkte objekt i den ytre verda, medan idear danna gjennom refleksjon var komplekse og samansette.<ref name=":0" /> == Politisk filosofi == Locke var ein av dei sentrale tenkjarane bak [[klassisk liberalisme]] som meinte menneske hadde berre [[negative rettar]] (rettar som hindrar andre i å bestemma over eins liv). Han tok utgangspunkt i teorien om ein [[samfunnskontrakt]] som mellom anna [[Thomas Hobbes]] hadde forfekta. Ulikt Hobbes meinte Locke menneske var prega av [[fornuft]] og [[toleranse]], medan Hobbes meinte at menneske i utgangspunktet var egoistar. === Naturtilstanden === I ''Two Treatises of Government'' forfekta Locke [[åndsfridom]], [[ytringsfridom]] og [[toleranse]] som sentrale verdiar, som var i kontrast til det [[einevelde]]t han levde i. Han la fram ein naturtilstand bygd på [[fornuft]] som gjekk ut på at einkvar hadde nokre grunnleggjande rettar.<ref name=":1">{{Artikkelkjelde|forfattar=Eric Mack|utgjevingsår=2019|url=https://www.essentialscholars.org/sites/default/files/essential-john-locke.pdf|tittel=The Essential – John Locke}}</ref> Locke sine tankar gav opphav til den vidkjende formuleringa i den amerikanske sjølvstendeerklæringa om retten til «''Life, liberty, and the pursuit of happiness''». Locke sin teori baserer seg på ein naturtilstand. Naturtilstanden er ein tilstand utan ein stat, der alle personar er frie, likeverdige og uavhengige – retten til å styra over seg sjølv; der alle har gjensidig fridom og makt – men alle borgarar er underlagd ''den naturlege lov''. Den naturlege lov er eit sett av moralske reglar og normer som handlar om korleis ein handsamar andre menneske, alle menneske har eit viss sett med naturlege rettar: retten til fridom, liv og eigedom. Inkje menneske er naturleg over- eller underordna i naturtilstanden, og ein kan tvinga andre til å respektera eins rettar. Alle menneske hadde ei naturleg negativ og positiv plikt. Den negative plikta handla om at ein ikkje skulle krenkja andre sine rettar. Den naturlege positive plikta handla om at ein hadde ei plikt til å hjelpa dei personane som ikkje kunne livnæra seg sjølv.<ref name=":1" /> ==== Rettar ==== Locke meinte at dei grunnleggjande moralske rettane menneske hadde var noko dei hadde uavhengig av spesielle relasjonar eller semjer. Menneske hadde ein spesiell evne til sjølvevaluering, tenking, fornuft, sjølvmedvit og vurdera kva som var rett og gale. Hovudidéen var at ein hadde sine eigne mål og prosjekt i livet, og difor ikkje ressursar for prosjekta til andre utan eins samtykke. Menneske hadde dimed ein spesiell status som sette grenser for korleis andre kunne handsama ein. Dette er det dei naturlege rettane reflekterer. Locke meinte dei grunnleggjande rettane menneske hadde var retten til [[liv]], [[helse]], [[fridom]] og [[Eigerom|eigedom]].<ref name=":1" /> Retten til fridom innebar at ein hadde sin fulle rett til å styra over sitt liv utan at andre blanda seg inn. Menneske hadde retten til å leva eins liv, så fremt ein ikkje sette andre i fare, og eventuelt krenkja rettane deira. Ettersom menneske var frie hadde dei rett til privat eigedom av di arbeidet ein sjølv hadde lagt i denne eigedomen. {{sitat4|Einkvar mann har sin eigedom i hans eigen person. Det er ingen andre som har rett til han utanom han sjølv. Arbeidet hans utført av hans kropp, og arbeidet av hans hender, kan vi seia, er rettmessig hans.|kjelde=[https://books.google.no/books?id=7kwUAAAAQAAJ&q=editions:q2cKQ3eYrMIC&pg=PP7&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Two Treatises of Government'' §27]}}[[Fil:Locke treatises of government page.jpg|mini|Tittelsida til ''Two Treatises of Government'' frå 1690. ]]Ein eig seg sjølv og bestemmer sjølv bruken av sine kognitive og kroppslege evner, talent, drivkraft og mot. Ein person kan dimed ikkje brukast av andre som middel for prosjekta deira utan samtykket hans. Personen har retten til å tileigna seg og eiga ueigde naturressursar, og bestemma kven som kan bruka eigedelane hans igjennom eit samtykke. Locke meinte likevel at tileigninga av ueigde naturressursar berre var rettmessig dersom det var nok til overs til resten av folket.<ref>{{Artikkelkjelde|forfattar=Makovi, Michael|utgjevingsår=2015|url=https://mpra.ub.uni-muenchen.de/65621/1/MPRA_paper_65621.pdf|tittel=The “Self-Defeating Morality” of the Lockean Proviso}}</ref><ref name=":2">{{Citation|title=Two Treatises of Government|url=https://books.google.no/books?id=7kwUAAAAQAAJ&q=editions:q2cKQ3eYrMIC&pg=PP7&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|publisher=John Churchill at the Black Swan|date=1698|accessdate=2022-11-25|language=en|first=John|last=Locke}}</ref> Eksempelvis har alle retten til å nytta seg av eins vasskjelde, ettersom anna ville vore å nekta dei til å livnæra seg sjølv. ==== Samfunnskontrakten ==== Naturtilstanden var rett nok ein fri tilstand, likevel var han prega av frykt og konstant fare for å missa dei grunnleggjande rettane. Locke meinte at tolkinga og handhevinga av naturlovene i naturtilstanden var uklar og usikker. Menneska ville difor gå saman for å danna ein stat og underkasta seg eit statsstyre ved å laga ein samfunnskontrakt, jf. §123.<ref name=":2" /> Samfunnskontrakten skulle syrgja for at naturlovene vart gjort om til positive lover, det ville seia at staten hadde retten til å gjera menneske sine naturlege [[Moral|moralske]] rettar om til juridiske lover. Dette innebar at staten, for å overhalda tryggleik og orden, skulle tolka og handheva lovene og staffa dei som braut dei.<ref>{{Cite journal|last=Tuckness|first=Alex|date=2020|editor-last=Zalta|editor-first=Edward N.|title=Locke’s Political Philosophy|url=https://plato.stanford.edu/archives/win2020/entries/locke-political/|publisher=Metaphysics Research Lab, Stanford University}}</ref> Samfunnskontrakten og rettmessig maktutøving var basert på tillit. === Rettsstaten === Locke forsvara ein [[minimalstat]] med eit rettsstatleg konstitusjonelt demokrati med [[Maktfordelingsprinsippet|maktfordeling]]. Ei grunnlov skulle staten ha, og eit statsstyre som var delt i tre: ei [[Den lovgjevande makta|lovgjevande-]], ei [[Den utøvande makta|utøvande-]] og ei [[Den dømmande makta|dømmande makt]]. Den lovgjevande makta skulle vera den øvste, ettersom det var her borgarane sitt samtykke var basert på. Maktfordelinga skulle forhindra maktkonsentrasjon og maktmisbruk, ettersom dette kunne vera ein reell fare for å krenkja borgarane sine rettar. Demokratiet hadde ingen rett til å avgrensa dei naturlege rettane til borgarane. Ein rettferdig stat var ein stat med svært avgrensa oppgåver, men med eit sikringsnett til å krevja inn skatt for å hjelpa dei som ikkje kunne livnæra seg sjølv og finansieringa av [[politi]], [[domstol]] og [[Militærvesen|forsvar]]. Ifylgje Locke var oppgåvene til staten å verna borgarane sine naturlege rettar, igjennom å gjera dei grunnleggjande rettane om til juridiske rettar, såleis at ein kunne tvinga andre til å respektera einkvar sine grunnleggjande rettar, og straffa dei som ikke respekterer dei. Ved straffeforfylging skulle [[legalitetsprinsippet]] og likskap for lova vera i grunn. Ein stat var politisk [[Legitimitet|legitim]] dersom han oppfylte Locke sine tre krav til politisk legitimt styre: # borgarane måtte gjeva sitt ''samtykke'' til staten sine lover, # ''respektera'' dei naturlege rettane til einkvar, # staten var legitim når han var ''rettsstatleg''. Når ein stat var legitim, må borgarane respektera han. Dersom staten ikkje kunne verna borgarane sine rettar, vart den moralske plikten til folket oppheva, dernest kunne folket gjera motstand,<ref name=":1" /> til dømes ved å avsetja leiaren gjennom maktkupp og utføra ein [[revolusjon]]. Folket måtte difor berre respektera staten når han er rettsstatleg. Staten hadde generelt sett ingen moralsk rett til å tvinga borgarane til å hjelpa andre, ettersom dette vil vera i strid med den naturlege retten til fridom. Staten kunne likevel, på bakgrunn av den positive plikta om å hjelpa dei som ikkje kan livnæra seg sjølv, rettmessig tvinga borgarane til å hjelpa desse som hadde hamna i ein slik situasjon. Omgrepa ''folkesuverenitet'' og ''rettstryggleik'' var viktige for Locke, som dei òg var for Hobbes, og som skulle verta viktige for [[Jean-Jacques Rousseau|Rousseau]] og [[Charles Montesquieu|Montesquieu]].<ref>{{Cite journal|last=Tranøy|first=Knut Erik|last2=Thorsen|first2=Dag Einar|last3=Svendsen|first3=Lars Fredrik Händler|date=2022-02-17|title=John Locke|url=http://snl.no/John_Locke|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> ==== Toleranse ==== På bakgrunn av den naturlege retten til fridom skulle borgarane ha retten til å velja sitt eige livssyn. Ein stat som bestemde kva for ein religion borgarane skulle ha og som straffa dei som ikkje trudde eller hadde eit anna livssyn enn staten sitt meinte Locke var er illegitim bruk av makt.<ref name=":0" /> Locke forsvara ein anti-[[Paternalisme|paternalistisk]] og anti-[[Moralisme|moralistisk]] stat.<ref name=":1" /> Det var utillateleg for staten å avgrensa, igjennom å forbyda eller påbyda, borgarane sin fridom for å verna helsa og økonomien deira. Like eins var det rangt å straffa eller kritisera borgarane for deira umoralske utførte handlingar som hadde eller kunne berre skada dei sjølve, og eventuelt friviljug involverte partar. Staten hadde ei gjensidig negativ plikt til borgarane som syrgde for at alle borgarane hadde fråvær av tvang. Den grunnleggjande retten til fridom opna for at det var tillateleg å handla på måtar som var moralsk sett galne, t.d. bruk av [[narkotika]] eller [[prostitusjon]]. == Religionsfilosofi == Locke hadde ein [[deisme|deistisk]] religionsfilosofi. Han meinte mennesket måtte innsjå med [[fornuft]]a at verda var [[gud]]eskapt, og at alle religiøse trusretningar måtte verta godteke om dei kunne verta sameina med fornuftskunnskap. Religiøs toleranse var viktig for Locke, som han formulerte i ''Letters Concerning Toleration'' i tida etter [[dei europeiske religionskrigane]]. Hovudpunkta for kvifor staten ikkje kunne påleggja nokon ein viss religion var: # at menneske, og særleg staten, ikkje kunne vurdera påstandane om sanning frå ulike religiøse hald; # sjølv om dei kunne, ville ikkje ei påtvinging med vald av den «rette» religionen føra til ekte [[tru]]; # påtvungen religiøs eining ville føra til meir sosial uro enn om ein godtok ulike religionar. == Verk == === Hovudverk === * (1689) ''A Letter Concerning Toleration'' (''Et brev om toleranse'') ** (1690) ''A Second Letter Concerning Toleration'' ** (1692) ''A Third Letter for Toleration'' * (1689) ''Two Treatises of Government'' * (1690) ''An Essay Concerning Human Understanding'', 4 band * (1693) ''Some Thoughts Concerning Education'' * (1695) ''The Reasonableness of Christianity, as Delivered in the Scriptures'' ** (1695) ''A Vindication of the Reasonableness of Christianity'' === Viktige posthume utgjevingar === * (1660) ''First Tract of Government'' * (''ca.''1662) ''Second Tract of Government'' * (1664) ''Questions Concerning the Law of Nature'' * (1667) ''Essay Concerning Toleration'' * (1706) ''Of the Conduct of the Understanding'' * (1707) ''A Paraphrase and Notes on the Epistles of St. Paul'' == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:John Locke|John Locke]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. august 2010.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{wikisource}} * {{Nbsøk|Locke, John|bøker av}} {{politiske filosofar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske filosofar]] [[Kategori:Opplysingsfilosofar]] 1a49p9az1ii7g1ylee16nj1bvw0uner 0 182113 3673504 2505462 2026-09-20T10:23:32Z Ranveig 39 Oppdat. etter no: 3673504 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk veg | bilete = The harbour in Kiberg.jpg | bilettekst = Havna i [[Kiberg]] | lengd = 1,4 km | strekning = gjennom [[Kiberg]] i [[Vardø]] | status = [[fylkesveg]] | fylke = Finnmark | tilstøytande = {{riksveg|E75}} }} '''Fylkesveg 8106''' går gjennom [[Kiberg]] i [[Vardø kommune]]. Vegen er 1,4 km lang. Fram til 2019 hadde vegen neminga fylkesveg 345 i Finnmark.<ref name="ev19"/> ==Kommunar og knutepunkt== {{VL-kommune|Vardø|Fv}} {{v-tettsted|[[Kiberg]]| {{v-navn}} {{v-kryss|Kiberg brøytestasjon|{{riksvei|E75}}||mot {{riksvei|E6}} [[Varangerbotn]] i [[Nesseby]] |vei2={{v-vei|{{riksvei|E75}}||mot Isaksenbakken}}}} {{v-navn|Strandveien}} {{v-kirke|[[Kiberg bedehuskapell]]}} {{v-bru|Kiberg bru|[[Kibergselva]]|12}} {{v-navn|Havnegata}} {{v-kryss||Kv|Havnegata|til [[Kiberg]] havn (0,4&nbsp;km)}} {{v-kryss||Kv|Idrettsveien|mot {{museum}} [[Vardø museum|Partisanmuseet]] (0,3&nbsp;km)}} {{v-navn|Vardøveien}} }} {{v-kryss|Isaksenbakken|{{riksvei|E75}}||mot Kiberg brøytestasjono |vei2={{v-vei|{{riksvei|E75}}||til [[Vardø (tettsted)|Vardø sentrum]]}}}} == Kjelder == <references> <ref name="ev19">{{vegendringer 2019}}</ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{Trafikkinformasjon|Fv|345}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fylkesvegar i Finnmark| 345]] [[Kategori:Vegar i Vardø]] m9ascz0fisdu3mi7ca0nlbt2sa0bhft 3673505 3673504 2026-09-20T10:23:42Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Fylkesveg 345 i Finnmark]] til [[Fylkesveg 8106]] 3673504 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk veg | bilete = The harbour in Kiberg.jpg | bilettekst = Havna i [[Kiberg]] | lengd = 1,4 km | strekning = gjennom [[Kiberg]] i [[Vardø]] | status = [[fylkesveg]] | fylke = Finnmark | tilstøytande = {{riksveg|E75}} }} '''Fylkesveg 8106''' går gjennom [[Kiberg]] i [[Vardø kommune]]. Vegen er 1,4 km lang. Fram til 2019 hadde vegen neminga fylkesveg 345 i Finnmark.<ref name="ev19"/> ==Kommunar og knutepunkt== {{VL-kommune|Vardø|Fv}} {{v-tettsted|[[Kiberg]]| {{v-navn}} {{v-kryss|Kiberg brøytestasjon|{{riksvei|E75}}||mot {{riksvei|E6}} [[Varangerbotn]] i [[Nesseby]] |vei2={{v-vei|{{riksvei|E75}}||mot Isaksenbakken}}}} {{v-navn|Strandveien}} {{v-kirke|[[Kiberg bedehuskapell]]}} {{v-bru|Kiberg bru|[[Kibergselva]]|12}} {{v-navn|Havnegata}} {{v-kryss||Kv|Havnegata|til [[Kiberg]] havn (0,4&nbsp;km)}} {{v-kryss||Kv|Idrettsveien|mot {{museum}} [[Vardø museum|Partisanmuseet]] (0,3&nbsp;km)}} {{v-navn|Vardøveien}} }} {{v-kryss|Isaksenbakken|{{riksvei|E75}}||mot Kiberg brøytestasjono |vei2={{v-vei|{{riksvei|E75}}||til [[Vardø (tettsted)|Vardø sentrum]]}}}} == Kjelder == <references> <ref name="ev19">{{vegendringer 2019}}</ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{Trafikkinformasjon|Fv|345}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fylkesvegar i Finnmark| 345]] [[Kategori:Vegar i Vardø]] m9ascz0fisdu3mi7ca0nlbt2sa0bhft 3673507 3673505 2026-09-20T10:23:53Z Ranveig 39 3673507 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk veg | bilete = The harbour in Kiberg.jpg | bilettekst = Hamna i [[Kiberg]] | lengd = 1,4 km | strekning = gjennom [[Kiberg]] i [[Vardø]] | status = [[fylkesveg]] | fylke = Finnmark | tilstøytande = {{riksveg|E75}} }} '''Fylkesveg 8106''' går gjennom [[Kiberg]] i [[Vardø kommune]]. Vegen er 1,4 km lang. Fram til 2019 hadde vegen neminga fylkesveg 345 i Finnmark.<ref name="ev19"/> ==Kommunar og knutepunkt== {{VL-kommune|Vardø|Fv}} {{v-tettsted|[[Kiberg]]| {{v-navn}} {{v-kryss|Kiberg brøytestasjon|{{riksvei|E75}}||mot {{riksvei|E6}} [[Varangerbotn]] i [[Nesseby]] |vei2={{v-vei|{{riksvei|E75}}||mot Isaksenbakken}}}} {{v-navn|Strandveien}} {{v-kirke|[[Kiberg bedehuskapell]]}} {{v-bru|Kiberg bru|[[Kibergselva]]|12}} {{v-navn|Havnegata}} {{v-kryss||Kv|Havnegata|til [[Kiberg]] havn (0,4&nbsp;km)}} {{v-kryss||Kv|Idrettsveien|mot {{museum}} [[Vardø museum|Partisanmuseet]] (0,3&nbsp;km)}} {{v-navn|Vardøveien}} }} {{v-kryss|Isaksenbakken|{{riksvei|E75}}||mot Kiberg brøytestasjono |vei2={{v-vei|{{riksvei|E75}}||til [[Vardø (tettsted)|Vardø sentrum]]}}}} == Kjelder == <references> <ref name="ev19">{{vegendringer 2019}}</ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{Trafikkinformasjon|Fv|345}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fylkesvegar i Finnmark| 345]] [[Kategori:Vegar i Vardø]] axnk3k6npyeejjkephjbmgw4mk0ca5c 0 204082 3673390 3673215 2026-09-19T12:04:39Z Ranveig 39 Rett. 3673390 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Susa |bilete = Susa 001.jpg |våpen = Susa-Stemma.png |region = Piedmont |provins = [[provinsen Torino|Torino]] |høgd = 503 |postnummer = 10059 |retningsnummer = 0122 }} '''Susa''' er ein by og ein kommune i [[Piemonte]] i [[Italia]]. Han ligg der elvane [[Cenischia]] og [[Dora Riparia]] renn saman, ved foten av [[Dei cottiske Alpane]], 51&nbsp;km vest for [[Torino]]. Byen er katolsk bispesete, og katedralen går tilbake til 1029. Byen har òg ein triumfboge bygd av den romaniserte høvdingen av sugiusianarane til ære for [[Augustus av Romarriket|Augustus]] i 8 f.Kr. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Piemonte]] 41hyhkgk7c63o2u2i9ilkx20jd7jg8m 0 204085 3673391 3673222 2026-09-19T12:08:09Z Ranveig 39 Litt meir frå en: 3673391 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |region = Piemonte |provins = [[provinsen Cuneo|Cuneo]] |høgd = 395 |postnummer = 12037 |retningsnummer = 0175 |våpen = Coat of arms of Saluzzo.svg }} '''Saluzzo''' er ein by og eit tidlegare fyrstedøme i [[provinsen Cuneo]] i [[Piemonte]] i [[Italia]]. Han ligg på ein ås som ser utover ei vid, oppdyrka slette. Saluzzo er kjend for restaureringsstad for antikke møblar og som ein større marknad for [[kastanje|kastanjar]].<ref name=Britannica/> ==Historie== [[Fil:Saluzzo medieval buildings 11-12-21.jpg|mini|venstre|Mellomalderbygningar i gamlebyen.]] Saluzzo (Salusse på piemontesisk) var ein ''civitas'' (bystat) for stammen ''vagienni'', eller fjell-[[ligurar]], og seinare for ''salluvii''. Området blei lagt under romersk kontroll av konsul [[Marcus Fulvius Flaccus (konsul i 125 f.Kr.)|Marcus Fulvius]] kring 125 f.Kr. Byen er nemnd for fyrste gong i eit dokument frå 1028, som ein [[festning]] som tilhøyrde markien av Turin.<ref name="hist">{{Webbref|titel=History of Saluzzo|url=https://www.italythisway.com/places/articles/saluzzo-history.php|verk=www.italythisway.com|hämtdatum=2022-01-29|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220630232226/https://www.italythisway.com/places/articles/saluzzo-history.php|arkivdatum=2022-06-30}}</ref> Under [[karolingarane]] blei byen sete for ein [[greve]]. Seinare kom han under markiane av [[Susa i Italia|Susa]] før [[Manfredo I av Saluzzo|Manfred I]], sonen til marki Bonifacio del Vasto, blei marki av Saluzzo. Denne familien var markiar av Saluzzo frå 1142 til 1548.<ref name=Britannica>{{Webbref|titel=Saluzzo {{!}} Italy {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/place/Saluzzo|verk=www.britannica.com|hämtdatum=2022-01-29|språk=en}}</ref> Markidømet omfamna territoriet mellom Alpane, Po og Stura, og blei utvida fleire gonger. I mellomalderen var staden ofte i konflikt med mektige naboar, særleg grevane (seinare hertugane) av Savoia. Etter at [[Manfredo II av Saluzzo]] døydde blei enkja hans tvinga til å godta ei rad tributtar. Dette danna seinare grunnlaget for [[Huset Savoia]] til å leggja krav på territoria til det stadig svakare markidømet. [[Thomas III av Saluzzo]], ein fransk vassal, skreiv romansen ''Le chevalier errant''. Under [[Ludovico I av Saluzzo|Ludovico I]] (1416–75) byrja ein gullalder for Saluzzo. Staden fekk økonomisk vekst, og Ludovica plasserte seg som ein meklar nabokmaktene. [[Ludovico II avSaluzzo|Ludovico II]] fekk bygd ein [[Monte Viso-tunnelen|tunnel]] gjennom [[Monviso]], eit imponerande verk for si tid. Med fransk hjelp stod han imot ei kraftfull omleiring av hertugen av Savoia i 1486, men i 1487 gav han seg og trekte seg tilbake til Frankrike der han skreiv ''L'art de la chevalerie sous Vegèce'' (1488) om godt styre og andre verk om militære emne. I 1490 kom Ludovico tilbake til makta, men etter at han døydde kjempa sønene hans lenge om makta i den fattige staten. I 1511 blei byen utnemnd til eit biskopsete av [[pave Julius II]], noko han framleis er. Etter ein langvarig kamp for å vera sjølvstendig blei markidømet okkupert av Frankrike i 1548. Som ''Saluces'' var det del av det franske kongeriket til det blei overgjeve til Savoia i 1601. I 1588 tok [[Karl Emanuel I av Savoia]] over byen, som blei underlagt huset Savoia i 1601 gjennom [[freden i Lyon]].<ref name="hist"/> Deretter delte Saluzzo skjebne med Piemonte. Ved byrjinga av 2019 blei nabokommunen [[Castellar i Piemonte|Castellar]] del av Saluzzo, etter ei folkerøysting sommaren 2018.<ref>{{kjelde www|tittel=Referendum sulla fusione Saluzzo-Castellar: vince il sì|avis=[[La Stampa]]|dato=16. juli 2018|url=https://www.lastampa.it/cuneo/2018/07/16/news/referendum-sulla-fusione-saluzzo-castellar-vince-il-si-1.34031900}}</ref> ==Kjende bygningar== [[File:Map of Saluzzo 2007 - Touring Club Italiano Saluzzo.tif|thumb|Map of city center]] [[File:Saluzzo0002.jpg|thumb|Chiesa di San Giovanni]] *Domkyrkja i Saluzzo (1491–1501). Kyrkja er bygd i lombardisk-gotisk stil. *''San Bernardo''-kyrkja, som tidlegare tilhøyrde Dei konventuelle fransiskanarane, har interessante gravminne for grevane della Torre. *''San Giovanni''-kyrkja, ei dominikansk kyrkje påbyrja i 1330 i gotisk stil og fullført i 1504 med [[bramante]]påverknad. *[[Casa Cavassa]]: museum med renessanseinteriør. *''Rådhuset'', tidlegare ein jesuittisk bygning ==I kulturen== Markidømet Saluzzo er settinga for [[Giovanni Boccaccio|Boccaccio]] si soge om Griselda, den siste soga i [[Dekameronen]], og for [[Geoffrey Chaucer|Chaucer]] sitt «Clerk's Tale» i ''[[The Canterbury Tales]]''.<ref>{{cite web |url=http://classiclit.about.com/library/bl-etexts/gchaucer/bl-gchau-can-clerk.htm |title=Classic Literature |access-date=7. mars 2007 |archive-date=8. april 2003 |archive-url=https://web.archive.org/web/20030408023033/http://classiclit.about.com/library/bl-etexts/gchaucer/bl-gchau-can-clerk.htm |url-status=dead }}</ref> Forfattaren [[Silvio Pellico]] og typografen [[Giambattista Bodoni]] var fødde i byen. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Saluzzo|Saluzzo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. september 2026.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Piemonte]] [[Kategori:Tidlegare land i Italia]] qs76o8x86j9n8im0zjgpbgee31xw0h6 3673392 3673391 2026-09-19T12:08:43Z Ranveig 39 Kart 3673392 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |region = Piemonte |provins = [[provinsen Cuneo|Cuneo]] |høgd = 395 |postnummer = 12037 |retningsnummer = 0175 |våpen = Coat of arms of Saluzzo.svg |kart=Map of Saluzzo 2007 - Touring Club Italiano Saluzzo.tif |karttekst=Kart over bysentrum }} '''Saluzzo''' er ein by og eit tidlegare fyrstedøme i [[provinsen Cuneo]] i [[Piemonte]] i [[Italia]]. Han ligg på ein ås som ser utover ei vid, oppdyrka slette. Saluzzo er kjend for restaureringsstad for antikke møblar og som ein større marknad for [[kastanje|kastanjar]].<ref name=Britannica/> ==Historie== [[Fil:Saluzzo medieval buildings 11-12-21.jpg|mini|venstre|Mellomalderbygningar i gamlebyen.]] Saluzzo (Salusse på piemontesisk) var ein ''civitas'' (bystat) for stammen ''vagienni'', eller fjell-[[ligurar]], og seinare for ''salluvii''. Området blei lagt under romersk kontroll av konsul [[Marcus Fulvius Flaccus (konsul i 125 f.Kr.)|Marcus Fulvius]] kring 125 f.Kr. Byen er nemnd for fyrste gong i eit dokument frå 1028, som ein [[festning]] som tilhøyrde markien av Turin.<ref name="hist">{{Webbref|titel=History of Saluzzo|url=https://www.italythisway.com/places/articles/saluzzo-history.php|verk=www.italythisway.com|hämtdatum=2022-01-29|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220630232226/https://www.italythisway.com/places/articles/saluzzo-history.php|arkivdatum=2022-06-30}}</ref> Under [[karolingarane]] blei byen sete for ein [[greve]]. Seinare kom han under markiane av [[Susa i Italia|Susa]] før [[Manfredo I av Saluzzo|Manfred I]], sonen til marki Bonifacio del Vasto, blei marki av Saluzzo. Denne familien var markiar av Saluzzo frå 1142 til 1548.<ref name=Britannica>{{Webbref|titel=Saluzzo {{!}} Italy {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/place/Saluzzo|verk=www.britannica.com|hämtdatum=2022-01-29|språk=en}}</ref> Markidømet omfamna territoriet mellom Alpane, Po og Stura, og blei utvida fleire gonger. I mellomalderen var staden ofte i konflikt med mektige naboar, særleg grevane (seinare hertugane) av Savoia. Etter at [[Manfredo II av Saluzzo]] døydde blei enkja hans tvinga til å godta ei rad tributtar. Dette danna seinare grunnlaget for [[Huset Savoia]] til å leggja krav på territoria til det stadig svakare markidømet. [[Thomas III av Saluzzo]], ein fransk vassal, skreiv romansen ''Le chevalier errant''. Under [[Ludovico I av Saluzzo|Ludovico I]] (1416–75) byrja ein gullalder for Saluzzo. Staden fekk økonomisk vekst, og Ludovica plasserte seg som ein meklar nabokmaktene. [[Ludovico II avSaluzzo|Ludovico II]] fekk bygd ein [[Monte Viso-tunnelen|tunnel]] gjennom [[Monviso]], eit imponerande verk for si tid. Med fransk hjelp stod han imot ei kraftfull omleiring av hertugen av Savoia i 1486, men i 1487 gav han seg og trekte seg tilbake til Frankrike der han skreiv ''L'art de la chevalerie sous Vegèce'' (1488) om godt styre og andre verk om militære emne. I 1490 kom Ludovico tilbake til makta, men etter at han døydde kjempa sønene hans lenge om makta i den fattige staten. I 1511 blei byen utnemnd til eit biskopsete av [[pave Julius II]], noko han framleis er. Etter ein langvarig kamp for å vera sjølvstendig blei markidømet okkupert av Frankrike i 1548. Som ''Saluces'' var det del av det franske kongeriket til det blei overgjeve til Savoia i 1601. I 1588 tok [[Karl Emanuel I av Savoia]] over byen, som blei underlagt huset Savoia i 1601 gjennom [[freden i Lyon]].<ref name="hist"/> Deretter delte Saluzzo skjebne med Piemonte. Ved byrjinga av 2019 blei nabokommunen [[Castellar i Piemonte|Castellar]] del av Saluzzo, etter ei folkerøysting sommaren 2018.<ref>{{kjelde www|tittel=Referendum sulla fusione Saluzzo-Castellar: vince il sì|avis=[[La Stampa]]|dato=16. juli 2018|url=https://www.lastampa.it/cuneo/2018/07/16/news/referendum-sulla-fusione-saluzzo-castellar-vince-il-si-1.34031900}}</ref> ==Kjende bygningar== [[File:Saluzzo0002.jpg|thumb|Chiesa di San Giovanni]] *Domkyrkja i Saluzzo (1491–1501). Kyrkja er bygd i lombardisk-gotisk stil. *''San Bernardo''-kyrkja, som tidlegare tilhøyrde Dei konventuelle fransiskanarane, har interessante gravminne for grevane della Torre. *''San Giovanni''-kyrkja, ei dominikansk kyrkje påbyrja i 1330 i gotisk stil og fullført i 1504 med [[bramante]]påverknad. *[[Casa Cavassa]]: museum med renessanseinteriør. *''Rådhuset'', tidlegare ein jesuittisk bygning ==I kulturen== Markidømet Saluzzo er settinga for [[Giovanni Boccaccio|Boccaccio]] si soge om Griselda, den siste soga i [[Dekameronen]], og for [[Geoffrey Chaucer|Chaucer]] sitt «Clerk's Tale» i ''[[The Canterbury Tales]]''.<ref>{{cite web |url=http://classiclit.about.com/library/bl-etexts/gchaucer/bl-gchau-can-clerk.htm |title=Classic Literature |access-date=7. mars 2007 |archive-date=8. april 2003 |archive-url=https://web.archive.org/web/20030408023033/http://classiclit.about.com/library/bl-etexts/gchaucer/bl-gchau-can-clerk.htm |url-status=dead }}</ref> Forfattaren [[Silvio Pellico]] og typografen [[Giambattista Bodoni]] var fødde i byen. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Saluzzo|Saluzzo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. september 2026.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Piemonte]] [[Kategori:Tidlegare land i Italia]] 3fh91q7hadgosrxo3e8h2xy5s98xezt 0 219089 3673393 2821012 2026-09-19T12:13:33Z Ranveig 39 Malar 3673393 wikitext text/x-wiki {{geoboks|tettstad}} [[Fil:Åkers styckebruk Elias Martin.jpg|mini|Åkers Styckebruk på 1780-90-talet]] [[Fil:Åkers styckebruk masugn.jpg|mini|Åkers Styckebruk på 1920-talet]] '''Åkers styckebruk''' er ein [[Sverige|svensk]] [[tettstad]] i [[Strängnäs kommun]] i [[Södermanlands län]] i [[Södermanland]]. I 2005 hadde tettstaden 2&nbsp;730 [[innbyggjar]]ar. Namnet kjem frå av at det var produksjon av [[kanon]]ar og kanonkuler frå 1500-talet og framover. På staden kom det seinare òg ein fabrikk som produserte [[krut]], denne var verksam fram til 1993. ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Åkers styckebruk|Åkers styckebruk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 29. juni 2012.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Strängnäs kommun]] [[Kategori:tettstader i Södermanlands län]] d5t1k5qx5l4pdzl2san2ku57si0h983 0 227709 3673462 3463187 2026-09-20T08:07:00Z Migne 2086 3673462 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Ernst Willy Larsen''' ({{levde|18. juli|1926|2. desember|2015|Larsen, Ernst}}) var ein norsk [[friidrett]]sutøvar frå [[Ranheim]] og arbeidar på Ranheim Papirfabrikk. Han vann bronsemedaljen på 3&nbsp;000 meter hinder både under [[EM i friidrett 1954|EM 1954]] og under [[Sommar-OL 1956]]. Larsen, med kallenamnet «Kruska», vann åtte norske meisterskap på bane (fem på 3&nbsp;000 m hinder, to på 5&nbsp;000 m og eitt på 10&nbsp;000 m), samt fire i 3 km terrengløp. Han vart tildelt kongepokalen for 1957 etter gullmedaljar i hinderløp og terrengløp. Larsen var medlem av [[SK Wing]] fram til 1952, sidan av [[Ranheim Idrettslag]]. ==Aktiv== Larsen vann sine fyrste NM-medaljar i Bergen i 1950. Han vann sølv både på 5&nbsp;000 m og på 3&nbsp;000 m hinder, i hindertevlinga fekk han og vinnaren Alv Kveberg same tid; 9.30,2. Året etter vart han noregsmeister for fyrste gong og sette sin fyrste norgesrekord, då han på 3&nbsp;000 m hinder kom i mål på tida 9.14,6 og distanserte dei andre medaljevinnarane. Etter eitt års pause kom han tilbake i 1953, vart då slått av [[Hallgeir Brenden]] i hinderløpet. I juli 1954 sprang Larsen den norske rekorden på 3&nbsp;000 m hinder ned under 9 minuttar; 8.59,2 under eit stemne på Bislett stadion. Tolv dagar seinare forbetra han rekorden med to sekundar og viste god form framfor europameisterskapen i [[Bern]]. Larsen deltok der i sitt fyrste store meisterskap og gjorde eit kjempeløp på 3&nbsp;000 m hinder. [[Sándor Rozsnyói]] frå Ungarn, som sette ny verdsrekord, makta han ikkje å fylgje til målstreken, men Larsen og finske [[Olavi Rinteenpää]] kjempa drabeleg om sølvmedaljen. Finnen slo Larsen med åtte tidels sekundar, men Larsens 8.53,2 sikra bronsemedalje og ny norsk rekord. Under noregsmeisterskapen 1955 vart Larsen dobbelmeister for fyrste gong, i hinder var han suveren med tida 8.50,6, medan han på 5&nbsp;000 spurtslo lagkameraten [[Øystein Saksvik]] og kom i mål på tida 14.14,0, ny norsk rekord. ===1956 og sommar-OL i [[Melbourne]]=== I OL-sesongen 1956 sette Larsen norsk rekord på 3&nbsp;000 m hinder på 8.45,4 ei veke føre NM i august, og under NM forbetra han rekorden til 8.42,6. Knappe tre veker deretter presterte han sitt livs snøggaste hinderløp, då han kom i mål på 8.42,4 heime i Trondheim og sette ein norsk rekord som stod i ti år. I oktober månad tok han tilbake noregsrekorden på 5&nbsp;000 m då han oppnådde tida 14.07,4 under ein friidrettslandskamp i [[Bucuresti]]. Alle desse løpa viste at Larsen var mellom dei fremste medaljekandidatane på 3&nbsp;000 m hinder i [[sommar-OL 1956]] i Melbourne. Larsen sprang i det fyrste av to kvalifiseringsheat i Melbourne. Her møtte han verdsrekordhaldaren Sándor Rozsnyói, som i september hadde forbetra rekorden med over fire sekundar til 8.35,6. Rozsnyói vann løpet på 8.46,6, medan Larsen vart tredjemann på 8.46.8, fem mann i feltet gjekk vidare til finalen. Ti mann var kvalifisert til finalen, ein av desse, polske [[Zdzisław Krzyszkowiak]] møtte ikkje. Briten John Disley tok føringa, men ved fyrste vassgravpassering gjekk Larsen i teten og leia dei neste seks rundane med «mellom 10 og 14 meter». Vel 400 meter før mål ville briten [[Chris Brasher]] gå forbi leiaande Semjon Rjisjtsjin frå [[Sovjetunionen]] og pressa då ut Ernst Larsen som sprang jamsides i den andre løpebanen. Larsen kom litt ut av balanse, og «svingdommeren hevet flagget». Brasher storma i mål på tida 8.41,2, medan Sándor Rozsnyói sprang forbi Larsen i oppløpet. Tidene på dei to vart høvesvis 8.43,6 og 8.44,0. Få minuttar seinare vart dei to sistnemnde proklamert som gull- og sølvmedalevinnarar, Brasher var diska. Brasher klaga på avgjerda og vart tilkjend gullmedaljen tre timar seinare. ===1957-60=== Midtsommars i 1957 forbetra Larsen sin eigen norske 5&nbsp;000-m-rekord til 14.03,8 på Bislett. Under NM kom han i hinderløpet i mål på 8.50,6 og vart tildelt kongepokalen. Ernst Larsen sette 14 norske rekordar; elleve på 3&nbsp;000 m hinder og tre på 5&nbsp;000 m. Han la opp i 1960. ===Medaljar i norske og internasjonale meisterskap=== *1950: NM-sølv både på 5&nbsp;000 m og 3&nbsp;000 m hinder *1951: NM-gull på 3&nbsp;000 m hinder *1953: NM-sølv på 3&nbsp;000 m hinder og bronse på 5&nbsp;000 m *1954: EM-bronse på 3&nbsp;000 m hinder *1955: NM-gull både på 5&nbsp;000 m og 3&nbsp;000 m hinder *1956: OL-bronse og NM-gull på 3&nbsp;000 m hinder *1957: NM-gull på 3&nbsp;000 m hinder *1958: NM-gull både på 5&nbsp;000 m og 10&nbsp;000 m *1959: NM-gull på 3&nbsp;000 m hinder ==Kjelder== *P.Chr. Andersen:''Den nye olympiaboken'', Oslo 1957 *''Sportsboken'', aktuelle årgangar <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ernst Larsen|Ernst Larsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 30. august 2012.'' </div> ==Bakgrunnsstoff== *{{Sports-reference|url=la/ernst-larsen-2.html}} * {{Kjelde www|url = https://www.olympedia.org/athletes/74180 |tittel = Ernst Larsen |vitja = 2023-02-23 |utgjevar = olympedia.org |språk = engelsk}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske langdistanseløparar]] [[Kategori:Norske hinderløparar]] [[Kategori:Norske mellomdistanseløparar]] [[Kategori:Noregsmeistrar i friidrett]] [[Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnarar for Noreg]] [[Kategori:Kongepokalvinnarar i friidrett]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 1956]] [[Kategori:Norske deltakarar under sommar-OL 1956]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1956]] [[Kategori:Folk frå Trondheim]] kv2j33lhp3r60s4i9rmwohs9bwlpr9d 3673493 3673462 2026-09-20T08:47:37Z Ranveig 39 /* Bakgrunnsstoff */ 3673493 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Ernst Willy Larsen''' ({{levde|18. juli|1926|2. desember|2015|Larsen, Ernst}}) var ein norsk [[friidrett]]sutøvar frå [[Ranheim]] og arbeidar på Ranheim Papirfabrikk. Han vann bronsemedaljen på 3&nbsp;000 meter hinder både under [[EM i friidrett 1954|EM 1954]] og under [[Sommar-OL 1956]]. Larsen, med kallenamnet «Kruska», vann åtte norske meisterskap på bane (fem på 3&nbsp;000 m hinder, to på 5&nbsp;000 m og eitt på 10&nbsp;000 m), samt fire i 3 km terrengløp. Han vart tildelt kongepokalen for 1957 etter gullmedaljar i hinderløp og terrengløp. Larsen var medlem av [[SK Wing]] fram til 1952, sidan av [[Ranheim Idrettslag]]. ==Aktiv== Larsen vann sine fyrste NM-medaljar i Bergen i 1950. Han vann sølv både på 5&nbsp;000 m og på 3&nbsp;000 m hinder, i hindertevlinga fekk han og vinnaren Alv Kveberg same tid; 9.30,2. Året etter vart han noregsmeister for fyrste gong og sette sin fyrste norgesrekord, då han på 3&nbsp;000 m hinder kom i mål på tida 9.14,6 og distanserte dei andre medaljevinnarane. Etter eitt års pause kom han tilbake i 1953, vart då slått av [[Hallgeir Brenden]] i hinderløpet. I juli 1954 sprang Larsen den norske rekorden på 3&nbsp;000 m hinder ned under 9 minuttar; 8.59,2 under eit stemne på Bislett stadion. Tolv dagar seinare forbetra han rekorden med to sekundar og viste god form framfor europameisterskapen i [[Bern]]. Larsen deltok der i sitt fyrste store meisterskap og gjorde eit kjempeløp på 3&nbsp;000 m hinder. [[Sándor Rozsnyói]] frå Ungarn, som sette ny verdsrekord, makta han ikkje å fylgje til målstreken, men Larsen og finske [[Olavi Rinteenpää]] kjempa drabeleg om sølvmedaljen. Finnen slo Larsen med åtte tidels sekundar, men Larsens 8.53,2 sikra bronsemedalje og ny norsk rekord. Under noregsmeisterskapen 1955 vart Larsen dobbelmeister for fyrste gong, i hinder var han suveren med tida 8.50,6, medan han på 5&nbsp;000 spurtslo lagkameraten [[Øystein Saksvik]] og kom i mål på tida 14.14,0, ny norsk rekord. ===1956 og sommar-OL i [[Melbourne]]=== I OL-sesongen 1956 sette Larsen norsk rekord på 3&nbsp;000 m hinder på 8.45,4 ei veke føre NM i august, og under NM forbetra han rekorden til 8.42,6. Knappe tre veker deretter presterte han sitt livs snøggaste hinderløp, då han kom i mål på 8.42,4 heime i Trondheim og sette ein norsk rekord som stod i ti år. I oktober månad tok han tilbake noregsrekorden på 5&nbsp;000 m då han oppnådde tida 14.07,4 under ein friidrettslandskamp i [[Bucuresti]]. Alle desse løpa viste at Larsen var mellom dei fremste medaljekandidatane på 3&nbsp;000 m hinder i [[sommar-OL 1956]] i Melbourne. Larsen sprang i det fyrste av to kvalifiseringsheat i Melbourne. Her møtte han verdsrekordhaldaren Sándor Rozsnyói, som i september hadde forbetra rekorden med over fire sekundar til 8.35,6. Rozsnyói vann løpet på 8.46,6, medan Larsen vart tredjemann på 8.46.8, fem mann i feltet gjekk vidare til finalen. Ti mann var kvalifisert til finalen, ein av desse, polske [[Zdzisław Krzyszkowiak]] møtte ikkje. Briten John Disley tok føringa, men ved fyrste vassgravpassering gjekk Larsen i teten og leia dei neste seks rundane med «mellom 10 og 14 meter». Vel 400 meter før mål ville briten [[Chris Brasher]] gå forbi leiaande Semjon Rjisjtsjin frå [[Sovjetunionen]] og pressa då ut Ernst Larsen som sprang jamsides i den andre løpebanen. Larsen kom litt ut av balanse, og «svingdommeren hevet flagget». Brasher storma i mål på tida 8.41,2, medan Sándor Rozsnyói sprang forbi Larsen i oppløpet. Tidene på dei to vart høvesvis 8.43,6 og 8.44,0. Få minuttar seinare vart dei to sistnemnde proklamert som gull- og sølvmedalevinnarar, Brasher var diska. Brasher klaga på avgjerda og vart tilkjend gullmedaljen tre timar seinare. ===1957-60=== Midtsommars i 1957 forbetra Larsen sin eigen norske 5&nbsp;000-m-rekord til 14.03,8 på Bislett. Under NM kom han i hinderløpet i mål på 8.50,6 og vart tildelt kongepokalen. Ernst Larsen sette 14 norske rekordar; elleve på 3&nbsp;000 m hinder og tre på 5&nbsp;000 m. Han la opp i 1960. ===Medaljar i norske og internasjonale meisterskap=== *1950: NM-sølv både på 5&nbsp;000 m og 3&nbsp;000 m hinder *1951: NM-gull på 3&nbsp;000 m hinder *1953: NM-sølv på 3&nbsp;000 m hinder og bronse på 5&nbsp;000 m *1954: EM-bronse på 3&nbsp;000 m hinder *1955: NM-gull både på 5&nbsp;000 m og 3&nbsp;000 m hinder *1956: OL-bronse og NM-gull på 3&nbsp;000 m hinder *1957: NM-gull på 3&nbsp;000 m hinder *1958: NM-gull både på 5&nbsp;000 m og 10&nbsp;000 m *1959: NM-gull på 3&nbsp;000 m hinder ==Kjelder== *P.Chr. Andersen:''Den nye olympiaboken'', Oslo 1957 *''Sportsboken'', aktuelle årgangar <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ernst Larsen|Ernst Larsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 30. august 2012.'' </div> ==Bakgrunnsstoff== *{{Sports-reference|url=la/ernst-larsen-2.html}} * {{Kjelde www|url = https://www.olympedia.org/athletes/74180 |tittel = Ernst Larsen |utgjevar = olympedia.org |språk = engelsk}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske langdistanseløparar]] [[Kategori:Norske hinderløparar]] [[Kategori:Norske mellomdistanseløparar]] [[Kategori:Noregsmeistrar i friidrett]] [[Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnarar for Noreg]] [[Kategori:Kongepokalvinnarar i friidrett]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 1956]] [[Kategori:Norske deltakarar under sommar-OL 1956]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1956]] [[Kategori:Folk frå Trondheim]] rxqyyls6igma2o4bzbk9tsxr7wdalsc 0 257268 3673487 3553010 2026-09-20T08:31:40Z Migne 2086 /* 1. runde */ 3673487 wikitext text/x-wiki {{Infoboks NM i fotball | sesong = 1945 | nummer = 40 | datofråkval = 29. juli | datofrå = 12. august | datotil = 14. oktober | forsvarar = {{fk|Fredrikstad}} | plass1 = {{fk|Lyn}} | plass2 = {{fk|Fredrikstad}} | plass3 = | resultat = 4-0 | titlar = 5 | lag = 128 | kampar = 137 | mål = 632 | dommar = [[Nils Gundersen]], [[Fram Larvik]] | arena = [[Ullevaal Stadion]] | tilskodarar =34&nbsp;162 (første) 31&nbsp;412 (tredje) | vinnarar = }} '''Noregsmeisterskapen i fotball for herrar 1945''' var ei norsk fotballturnering som vart arrangert i [[1945]]. Det var det 40. [[NM i fotball for herrar|noregsmeisterskapen i fotball]]. {{fk|Lyn}} vart noregsmeistrar etter å ha slått {{fk|Fredrikstad}} 4–0 etter to omkampar. Dette var den første fotballmeisterskapen etter samanslåinga av [[Norges Landsforbund for Idrett]] og [[Arbeidernes Idrettsforbund]] i 1940 - på grunn av [[idrettsstreiken]] vart det ikkje halde NM i perioden 1941 til 1944. AIF hadde arrangert [[Arbeidermeisterskapen i fotball|sin eigen noregsmeisterskap]] frå 1924 til 1939, så dette var på mange måtar den første noregsmeisterskapen for alle lag i Noreg, sjølv om Nord-Noreg ikkje kom med før i 1963. Det var heile 344 påmeldte lag til NM dette året<ref name="historie">Per Jorsett, Arne Scheie (1999): ''Cupen, NM i fotball 1901-1999''. Stenersens forlag. ISBN 82-7201-275-8</ref>, og derfor måtte [[Norges Fotballforbund]] arrangere to kvalifiseringsrundar før første ordinære runde kunne spelast. [[Norges Fotballforbund|Noregs Fotballforbund]] fekk inn 158&nbsp;000 skriftlige søknadar frå folk som ville ha billett til den første cupfinalen. 35&nbsp;000 fekk positivt svar.<ref name=historie/> ==Rundedatoar== * 1. kvalifiseringsrunde: 29. juli * 2. kvalifiseringsrunde: 5. august * 1. runde: 12. august * 2. runde: 19. august * 3. runde: 2. september * 4. runde: 16. september * Kvartfinalar: 23. september * Semifinalar: 30. september * Finale: 14. oktober ==1. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Birkebeineren}}''' – {{fk|Kongsberg}} 5-2 * {{fk|Braatt}} – '''{{fk|Nordlandet}}''' 1-3 * '''{{fk|Brann}}''' – [[Florvåg IF|Florvåg]] 7-0 * {{fk|Briskebyen}} – '''{{fk|Kapp}}''' 2-3 * {{fk|Brodd}} – '''{{fk|Viking}}''' 3-3, 0-4 * {{fk|Djerv}} – '''{{fk|Varegg|Høydekameratene}}''' 3-4 e.e.o. * {{fk|Drøbak/Frogn|Drøbak}} – '''{{fk|Moss}}''' 0-2 * {{fk|Eidsvold IF}} – '''{{fk|Skeid}}''' 1-7 * Fram Brumunddal – '''[[Bøn Fotballklubb|Bøn]]''' 1-5 * '''{{fk|Fram Larvik}}''' – {{fk|BFG}} 3-1 e.e.o. * {{fk|Fredensborg}} – '''{{fk|Strong}}''' 0-3 * '''{{fk|Frigg}}''' – {{fk|Asker}} 4-1 * {{fk|Geithus}} – '''{{fk|Strømsgodset}}''' 0-3 * '''{{fk|Gjøvik-Lyn}}''' – {{fk|Vardal}} 3-1 * {{fk|Gleng}} – '''{{fk|Lisleby}}''' 2-6 * {{fk|Grane|Grane Arendal}} – '''{{fk|Donn}}''' 3-4 e.e.o. * {{fk|Grane Oslo}} – '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0-14 * '''[[Gresvik Idrettsforening|Gresvik]]''' – {{fk|Sparta}} 3-2 e.e.o. * {{fk|Grue}} – '''[[Haga Idrettsforening|Haga]]''' 1-3 * {{fk|Hardy}} – '''[[IL Fjell-Kameraterne|Fjellkameratene]]''' 2-3 * {{fk|Jarl}} – '''{{fk|Djerv 1919}}''' 0-5 * {{fk|Jerv}} – '''{{fk|Start}}''' 1-2 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Jordal}} – '''{{fk|Gjøa}}''' 1-3 * '''{{fk|Klepp}}''' – {{fk|Mandalskameratene}} 5-3 * '''{{fk|Kristiansund}}''' – {{fk|Molde}} 4-0 * '''{{fk|Kvik Halden}}''' – [[Kråkerøy IL|Kråkerøy]] 4-2 * {{fk|Lilleaker}} – '''{{fk|Vålerengen}}''' 0-2 * '''{{fk|Lillestrøm}}''' – [[Bjørkelangen SF|Bjørkelangen]] 7-2 * '''{{fk|Lyn}}''' – [[Lillestrøm Fram Football Club|Lillestrøm/Fram]] 4-0 * Lyn Trondheim – '''{{fk|Falken|Falken Trondheim}}''' 2-4 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' – [[Eiker Ski- & Ballklubb|Eiker]] 3-3, 1-0 * [[Moelven IL|Moelven]] – '''[[Idrettslaget Spartacus|Spartacus]]''' 0-6 * '''{{fk|National}}''' – {{fk|Brage}} 5-0 * '''{{fk|Neset}}''' – Tryggkam 3-1 e.e.o. * {{fk|Nessegutten}} – '''{{fk|Verdal}}''' 2-4 * '''{{fk|Nydalen}}''' – {{fk|Sandvika}} 6-1 * '''{{fk|Odd}}''' – {{fk|Rjukan}} 5-0 * '''[[IF Pors]]''' – {{fk|Skiens BK}} 2-1 e.e.o. * '''{{fk|Ranheim}}''' – Gå-På (Tynset) 4-0 * '''{{fk|Rapid}}''' – {{fk|Falk}} 4-2 * '''{{fk|Raufoss}}''' – {{fk|Jevnaker}} 3-1 e.e.o. * {{fk|Rollon}} – '''{{fk|Træff}}''' 2-5 * {{fk|Rosenborg}} – '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' 1-2 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sandefjord BK}}''' – {{fk|Larvik Turn}} 3-2 e.e.o. * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Kjelsås}} 12-1 * '''{{fk|Selbak}}''' – {{fk|Stabæk}} 3-2 * '''{{fk|Skiens Grane}}''' – {{fk|Tønsberg-Kameratene}} 1-0 * '''{{fk|Skiold}}''' – [[IF Storm]] 2-0 * '''{{fk|Slemmestad}}''' – {{fk|Drammen BK|Drammens BK}} 2-1 * [[SK Snøgg]] – '''{{fk|Urædd}}''' 1-1, 2-6 * '''{{fk|Solberg}}''' – {{fk|Drafn}} 2-1 * {{fk|Steinkjer}} – '''[[Trondheims-Ørn|Ørn Trondheim]]''' 0-3 * '''{{fk|Torp}}''' – {{fk|Sandaker}} 6-0 * [[Trysilgutten]] – '''[[Hamar IL]]''' 1-2 * '''{{fk|Tønsberg Turn}}''' – {{fk|Strømmen}} 5-2 * {{fk|Ulefoss}} – '''[[IF Borg]]''' 1-3 * '''{{fk|Vard}}''' – {{fk|Stål}} 2-0 * '''{{fk|Vigør}}''' – {{fk|Flekkefjord}} 2-0 * '''{{fk|Voss}}''' – {{fk|Nymark}} 6-0 * '''[[SK Wing]]''' – [[Løkken Idrettsforening|Løkken]] 2-0 * {{fk|Ørn}} – '''{{fk|Vikersund}}''' 1-2 * '''{{fk|Aalesund}}''' – {{fk|Volda}} 8-0 * {{fk|Ålgård}} – '''{{fk|Stavanger}}''' 1-3 * '''{{fk|Årstad}}''' – {{fk|Høyang|Falken Høyanger}} 5-1 |} ==2. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''[[IF Borg]]''' – {{fk|Vigør}} 3-2 * [[Bøn Fotballklubb|Bøn]] – '''{{fk|Lyn}}''' 0-10 * '''{{fk|Djerv 1919}}''' – {{fk|Brann}} 2-0 * {{fk|Donn}} – '''{{fk|Start}}''' 2-3 e.e.o. * {{fk|Falken|Falken Trondheim}} – '''Wing''' 2-3 * [[IL Fjell-Kameraterne|Fjellkameratene]] – '''{{fk|Voss}}''' 1-4 * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Solberg}} 7-0 * '''{{fk|Gjøa}}''' – {{fk|Gjøvik-Lyn}} 4-3 * [[Haga Idrettsforening|Haga]] – '''{{fk|Lillestrøm}}''' 0-5 * [[Hamar IL]] – '''{{fk|Nydalen}}''' 2-6 * {{fk|Varegg|Høydekameratene}} – '''{{fk|Årstad}}''' 1-3 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Kapp}} – '''{{fk|Frigg}}''' 3-4 e.e.o. * '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' – {{fk|Neset}} 2-1 * '''{{fk|Lisleby}}''' – [[IF Pors]] 5-1 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' – {{fk|Skiens Grane}} 2-1 * '''{{fk|Moss}}''' – {{fk|Slemmestad}} 4-0 * {{fk|Nordlandet}} – '''{{fk|Kristiansund}}''' 0-1 * {{fk|Odd}} – '''{{fk|Fram Larvik}}''' 0-1 * '''{{fk|Sandefjord BK}}''' – {{fk|Torp}} 3-0 * '''{{fk|Skeid}}''' – [[Gresvik Idrettsforening|Gresvik]] 5-2 * [[Idrettslaget Spartacus|Spartacus]] – '''{{fk|Raufoss}}''' 0-8 * '''{{fk|Stavanger}}''' – {{fk|Vard}} 3-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Strong}} – '''{{fk|Skiold}}''' 1-1, 1-4 * '''{{fk|Strømsgodset}}''' – {{fk|Kvik Halden}} 3-1 * {{fk|Tønsberg Turn}} – '''{{fk|Sarpsborg}}''' 1-4 * {{fk|Urædd}} – '''{{fk|Birkebeineren}}''' 1-2 * '''{{fk|Verdal}}''' – {{fk|National}} 3-0 * '''{{fk|Vikersund}}''' – {{fk|Rapid}} 1-0 * '''{{fk|Viking}}''' – {{fk|Klepp}} 2-1 * '''{{fk|Vålerengen}}''' – {{fk|Selbak}} 2-1 e.e.o. * [[Trondheims-Ørn|Ørn Trondheim]] – '''{{fk|Ranheim}}''' 0-4 * '''{{fk|Aalesund}}''' – {{fk|Træff}} 3-1 |} ==3. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Birkebeineren}} – '''{{fk|Strømsgodset}}''' 0-3 * {{fk|Fram Larvik}} – '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0-3 * {{fk|Frigg}} – '''{{fk|Mjøndalen}}''' 1-3 * '''{{fk|Kristiansund}}''' – {{fk|Aalesund}} 2-1 e.e.o. * {{fk|Kvik Trondheim}} – '''Wing''' 1-2 * '''{{fk|Lillestrøm}}''' – {{fk|Vålerengen}} 1-0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Lisleby}}''' – [[IF Borg]] 2-0 * '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Sandefjord BK}} 5-0 * {{fk|Nydalen}} – '''{{fk|Moss}}''' 1-1, 1-1, 0-1 * '''{{fk|Ranheim}}''' – {{fk|Verdal}} 1-0 * {{fk|Raufoss}} – '''{{fk|Gjøa}}''' 1-1, 3-6 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Vikersund}} 3-1 * {{fk|Skiold}} – '''{{fk|Skeid}}''' 0-1 * {{fk|Start}} – '''{{fk|Viking}}''' 2-2, 1-3 * '''{{fk|Stavanger}}''' – {{fk|Djerv 1919}} 8-1 * '''{{fk|Årstad}}''' – {{fk|Voss}} 1-0 |} ==4. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Lillestrøm}} 10-1 * {{fk|Gjøa}} – '''{{fk|Kristiansund}}''' 3-4 e.e.o. * {{fk|Mjøndalen}} – '''{{fk|Lyn}}''' 0-1 * '''{{fk|Moss}}''' – {{fk|Strømsgodset}} 1-1, 1-0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Skeid}}''' – {{fk|Ranheim}} 7-1 * {{fk|Viking}} – '''{{fk|Lisleby}}''' 0-6 * Wing – '''{{fk|Sarpsborg}}''' 2-6 * '''{{fk|Årstad}}''' – {{fk|Stavanger}} 3-2 |} ==Kvartfinalar== * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Årstad}} 4-0 * '''{{fk|Lisleby}}''' – {{fk|Moss}} 3-0 * '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Kristiansund}} 6-0 * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Skeid}} 4-3 ==Semifinalar== * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Sarpsborg}} 3-0 * '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Lisleby}} 6-1 ==Finale== 14. oktober 1945: {{fk|Fredrikstad}} – {{fk|Lyn}} 1–1 e.e.o. *Dommar: Haakon Engebretsen, [[Sportsklubben Brage|Brage]]. Omkamp 28. oktober 1945: {{fk|Fredrikstad}} – {{fk|Lyn}} 1–1 e.e.o. *Dommar: Edvin Pedersen, {{fk|Gjøa}}. Omkamp 4. november 1945: '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Fredrikstad}} 4–0 *Dommar: Nils Gundersen, [[Fram Larvik]]. '''Lyns vinnarlag''': [[Tom Blohm]], [[Eugen Hansen]], [[Øivind Holmsen]], [[Eilert Eilertsen]], [[Kristian Henriksen]], [[Adalbert Kjellberg]], [[Marlow Bråthen]], [[John Sveinsson]], [[Knut Osnes]], [[Magnar Isaksen]], [[Arne Brustad]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Kjelder== * [http://www.rsssf.no/1945/Cup.html www.rsssf.no] * Aftenposten * Stavanger Aftenblad * Adresseavisen * {{kjelde bok|forfattar=Asbjørn Halvorsen (red.)|utgjevingsår=1947|tittel=Norges Fotball-leksikon I|utgjevingsstad=Oslo|forlag=Prent}} {{Noregsmeisterskapen i fotball for herrar}} [[Kategori:Noregsmeisterskapen i fotball for herrar|1945]] [[Kategori:Fotball i Noreg i 1945]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1945|Fotball for herrar]] cftlxycex4uewvufjxm2xuv4uawf171 3673488 3673487 2026-09-20T08:32:01Z Migne 2086 /* 2. runde */ 3673488 wikitext text/x-wiki {{Infoboks NM i fotball | sesong = 1945 | nummer = 40 | datofråkval = 29. juli | datofrå = 12. august | datotil = 14. oktober | forsvarar = {{fk|Fredrikstad}} | plass1 = {{fk|Lyn}} | plass2 = {{fk|Fredrikstad}} | plass3 = | resultat = 4-0 | titlar = 5 | lag = 128 | kampar = 137 | mål = 632 | dommar = [[Nils Gundersen]], [[Fram Larvik]] | arena = [[Ullevaal Stadion]] | tilskodarar =34&nbsp;162 (første) 31&nbsp;412 (tredje) | vinnarar = }} '''Noregsmeisterskapen i fotball for herrar 1945''' var ei norsk fotballturnering som vart arrangert i [[1945]]. Det var det 40. [[NM i fotball for herrar|noregsmeisterskapen i fotball]]. {{fk|Lyn}} vart noregsmeistrar etter å ha slått {{fk|Fredrikstad}} 4–0 etter to omkampar. Dette var den første fotballmeisterskapen etter samanslåinga av [[Norges Landsforbund for Idrett]] og [[Arbeidernes Idrettsforbund]] i 1940 - på grunn av [[idrettsstreiken]] vart det ikkje halde NM i perioden 1941 til 1944. AIF hadde arrangert [[Arbeidermeisterskapen i fotball|sin eigen noregsmeisterskap]] frå 1924 til 1939, så dette var på mange måtar den første noregsmeisterskapen for alle lag i Noreg, sjølv om Nord-Noreg ikkje kom med før i 1963. Det var heile 344 påmeldte lag til NM dette året<ref name="historie">Per Jorsett, Arne Scheie (1999): ''Cupen, NM i fotball 1901-1999''. Stenersens forlag. ISBN 82-7201-275-8</ref>, og derfor måtte [[Norges Fotballforbund]] arrangere to kvalifiseringsrundar før første ordinære runde kunne spelast. [[Norges Fotballforbund|Noregs Fotballforbund]] fekk inn 158&nbsp;000 skriftlige søknadar frå folk som ville ha billett til den første cupfinalen. 35&nbsp;000 fekk positivt svar.<ref name=historie/> ==Rundedatoar== * 1. kvalifiseringsrunde: 29. juli * 2. kvalifiseringsrunde: 5. august * 1. runde: 12. august * 2. runde: 19. august * 3. runde: 2. september * 4. runde: 16. september * Kvartfinalar: 23. september * Semifinalar: 30. september * Finale: 14. oktober ==1. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Birkebeineren}}''' – {{fk|Kongsberg}} 5-2 * {{fk|Braatt}} – '''{{fk|Nordlandet}}''' 1-3 * '''{{fk|Brann}}''' – [[Florvåg IF|Florvåg]] 7-0 * {{fk|Briskebyen}} – '''{{fk|Kapp}}''' 2-3 * {{fk|Brodd}} – '''{{fk|Viking}}''' 3-3, 0-4 * {{fk|Djerv}} – '''{{fk|Varegg|Høydekameratene}}''' 3-4 e.e.o. * {{fk|Drøbak/Frogn|Drøbak}} – '''{{fk|Moss}}''' 0-2 * {{fk|Eidsvold IF}} – '''{{fk|Skeid}}''' 1-7 * Fram Brumunddal – '''[[Bøn Fotballklubb|Bøn]]''' 1-5 * '''{{fk|Fram Larvik}}''' – {{fk|BFG}} 3-1 e.e.o. * {{fk|Fredensborg}} – '''{{fk|Strong}}''' 0-3 * '''{{fk|Frigg}}''' – {{fk|Asker}} 4-1 * {{fk|Geithus}} – '''{{fk|Strømsgodset}}''' 0-3 * '''{{fk|Gjøvik-Lyn}}''' – {{fk|Vardal}} 3-1 * {{fk|Gleng}} – '''{{fk|Lisleby}}''' 2-6 * {{fk|Grane|Grane Arendal}} – '''{{fk|Donn}}''' 3-4 e.e.o. * {{fk|Grane Oslo}} – '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0-14 * '''[[Gresvik Idrettsforening|Gresvik]]''' – {{fk|Sparta}} 3-2 e.e.o. * {{fk|Grue}} – '''[[Haga Idrettsforening|Haga]]''' 1-3 * {{fk|Hardy}} – '''[[IL Fjell-Kameraterne|Fjellkameratene]]''' 2-3 * {{fk|Jarl}} – '''{{fk|Djerv 1919}}''' 0-5 * {{fk|Jerv}} – '''{{fk|Start}}''' 1-2 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Jordal}} – '''{{fk|Gjøa}}''' 1-3 * '''{{fk|Klepp}}''' – {{fk|Mandalskameratene}} 5-3 * '''{{fk|Kristiansund}}''' – {{fk|Molde}} 4-0 * '''{{fk|Kvik Halden}}''' – [[Kråkerøy IL|Kråkerøy]] 4-2 * {{fk|Lilleaker}} – '''{{fk|Vålerengen}}''' 0-2 * '''{{fk|Lillestrøm}}''' – [[Bjørkelangen SF|Bjørkelangen]] 7-2 * '''{{fk|Lyn}}''' – [[Lillestrøm Fram Football Club|Lillestrøm/Fram]] 4-0 * Lyn Trondheim – '''{{fk|Falken|Falken Trondheim}}''' 2-4 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' – [[Eiker Ski- & Ballklubb|Eiker]] 3-3, 1-0 * [[Moelven IL|Moelven]] – '''[[Idrettslaget Spartacus|Spartacus]]''' 0-6 * '''{{fk|National}}''' – {{fk|Brage}} 5-0 * '''{{fk|Neset}}''' – Tryggkam 3-1 e.e.o. * {{fk|Nessegutten}} – '''{{fk|Verdal}}''' 2-4 * '''{{fk|Nydalen}}''' – {{fk|Sandvika}} 6-1 * '''{{fk|Odd}}''' – {{fk|Rjukan}} 5-0 * '''[[IF Pors]]''' – {{fk|Skiens BK}} 2-1 e.e.o. * '''{{fk|Ranheim}}''' – Gå-På (Tynset) 4-0 * '''{{fk|Rapid}}''' – {{fk|Falk}} 4-2 * '''{{fk|Raufoss}}''' – {{fk|Jevnaker}} 3-1 e.e.o. * {{fk|Rollon}} – '''{{fk|Træff}}''' 2-5 * {{fk|Rosenborg}} – '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' 1-2 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sandefjord BK}}''' – {{fk|Larvik Turn}} 3-2 e.e.o. * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Kjelsås}} 12-1 * '''{{fk|Selbak}}''' – {{fk|Stabæk}} 3-2 * '''{{fk|Skiens Grane}}''' – {{fk|Tønsberg-Kameratene}} 1-0 * '''{{fk|Skiold}}''' – [[IF Storm]] 2-0 * '''{{fk|Slemmestad}}''' – {{fk|Drammen BK|Drammens BK}} 2-1 * [[SK Snøgg]] – '''{{fk|Urædd}}''' 1-1, 2-6 * '''{{fk|Solberg}}''' – {{fk|Drafn}} 2-1 * {{fk|Steinkjer}} – '''[[Trondheims-Ørn|Ørn Trondheim]]''' 0-3 * '''{{fk|Torp}}''' – {{fk|Sandaker}} 6-0 * [[Trysilgutten]] – '''[[Hamar IL]]''' 1-2 * '''{{fk|Tønsberg Turn}}''' – {{fk|Strømmen}} 5-2 * {{fk|Ulefoss}} – '''[[IF Borg]]''' 1-3 * '''{{fk|Vard}}''' – {{fk|Stål}} 2-0 * '''{{fk|Vigør}}''' – {{fk|Flekkefjord}} 2-0 * '''{{fk|Voss}}''' – {{fk|Nymark}} 6-0 * '''[[SK Wing]]''' – [[Løkken Idrettsforening|Løkken]] 2-0 * {{fk|Ørn}} – '''{{fk|Vikersund}}''' 1-2 * '''{{fk|Aalesund}}''' – {{fk|Volda}} 8-0 * {{fk|Ålgård}} – '''{{fk|Stavanger}}''' 1-3 * '''{{fk|Årstad}}''' – {{fk|Høyang|Falken Høyanger}} 5-1 |} ==2. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''[[IF Borg]]''' – {{fk|Vigør}} 3-2 * [[Bøn Fotballklubb|Bøn]] – '''{{fk|Lyn}}''' 0-10 * '''{{fk|Djerv 1919}}''' – {{fk|Brann}} 2-0 * {{fk|Donn}} – '''{{fk|Start}}''' 2-3 e.e.o. * {{fk|Falken|Falken Trondheim}} – '''[[SK Wing]]''' 2-3 * [[IL Fjell-Kameraterne|Fjellkameratene]] – '''{{fk|Voss}}''' 1-4 * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Solberg}} 7-0 * '''{{fk|Gjøa}}''' – {{fk|Gjøvik-Lyn}} 4-3 * [[Haga Idrettsforening|Haga]] – '''{{fk|Lillestrøm}}''' 0-5 * [[Hamar IL]] – '''{{fk|Nydalen}}''' 2-6 * {{fk|Varegg|Høydekameratene}} – '''{{fk|Årstad}}''' 1-3 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Kapp}} – '''{{fk|Frigg}}''' 3-4 e.e.o. * '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' – {{fk|Neset}} 2-1 * '''{{fk|Lisleby}}''' – [[IF Pors]] 5-1 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' – {{fk|Skiens Grane}} 2-1 * '''{{fk|Moss}}''' – {{fk|Slemmestad}} 4-0 * {{fk|Nordlandet}} – '''{{fk|Kristiansund}}''' 0-1 * {{fk|Odd}} – '''{{fk|Fram Larvik}}''' 0-1 * '''{{fk|Sandefjord BK}}''' – {{fk|Torp}} 3-0 * '''{{fk|Skeid}}''' – [[Gresvik Idrettsforening|Gresvik]] 5-2 * [[Idrettslaget Spartacus|Spartacus]] – '''{{fk|Raufoss}}''' 0-8 * '''{{fk|Stavanger}}''' – {{fk|Vard}} 3-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Strong}} – '''{{fk|Skiold}}''' 1-1, 1-4 * '''{{fk|Strømsgodset}}''' – {{fk|Kvik Halden}} 3-1 * {{fk|Tønsberg Turn}} – '''{{fk|Sarpsborg}}''' 1-4 * {{fk|Urædd}} – '''{{fk|Birkebeineren}}''' 1-2 * '''{{fk|Verdal}}''' – {{fk|National}} 3-0 * '''{{fk|Vikersund}}''' – {{fk|Rapid}} 1-0 * '''{{fk|Viking}}''' – {{fk|Klepp}} 2-1 * '''{{fk|Vålerengen}}''' – {{fk|Selbak}} 2-1 e.e.o. * [[Trondheims-Ørn|Ørn Trondheim]] – '''{{fk|Ranheim}}''' 0-4 * '''{{fk|Aalesund}}''' – {{fk|Træff}} 3-1 |} ==3. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Birkebeineren}} – '''{{fk|Strømsgodset}}''' 0-3 * {{fk|Fram Larvik}} – '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0-3 * {{fk|Frigg}} – '''{{fk|Mjøndalen}}''' 1-3 * '''{{fk|Kristiansund}}''' – {{fk|Aalesund}} 2-1 e.e.o. * {{fk|Kvik Trondheim}} – '''Wing''' 1-2 * '''{{fk|Lillestrøm}}''' – {{fk|Vålerengen}} 1-0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Lisleby}}''' – [[IF Borg]] 2-0 * '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Sandefjord BK}} 5-0 * {{fk|Nydalen}} – '''{{fk|Moss}}''' 1-1, 1-1, 0-1 * '''{{fk|Ranheim}}''' – {{fk|Verdal}} 1-0 * {{fk|Raufoss}} – '''{{fk|Gjøa}}''' 1-1, 3-6 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Vikersund}} 3-1 * {{fk|Skiold}} – '''{{fk|Skeid}}''' 0-1 * {{fk|Start}} – '''{{fk|Viking}}''' 2-2, 1-3 * '''{{fk|Stavanger}}''' – {{fk|Djerv 1919}} 8-1 * '''{{fk|Årstad}}''' – {{fk|Voss}} 1-0 |} ==4. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Lillestrøm}} 10-1 * {{fk|Gjøa}} – '''{{fk|Kristiansund}}''' 3-4 e.e.o. * {{fk|Mjøndalen}} – '''{{fk|Lyn}}''' 0-1 * '''{{fk|Moss}}''' – {{fk|Strømsgodset}} 1-1, 1-0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Skeid}}''' – {{fk|Ranheim}} 7-1 * {{fk|Viking}} – '''{{fk|Lisleby}}''' 0-6 * Wing – '''{{fk|Sarpsborg}}''' 2-6 * '''{{fk|Årstad}}''' – {{fk|Stavanger}} 3-2 |} ==Kvartfinalar== * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Årstad}} 4-0 * '''{{fk|Lisleby}}''' – {{fk|Moss}} 3-0 * '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Kristiansund}} 6-0 * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Skeid}} 4-3 ==Semifinalar== * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Sarpsborg}} 3-0 * '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Lisleby}} 6-1 ==Finale== 14. oktober 1945: {{fk|Fredrikstad}} – {{fk|Lyn}} 1–1 e.e.o. *Dommar: Haakon Engebretsen, [[Sportsklubben Brage|Brage]]. Omkamp 28. oktober 1945: {{fk|Fredrikstad}} – {{fk|Lyn}} 1–1 e.e.o. *Dommar: Edvin Pedersen, {{fk|Gjøa}}. Omkamp 4. november 1945: '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Fredrikstad}} 4–0 *Dommar: Nils Gundersen, [[Fram Larvik]]. '''Lyns vinnarlag''': [[Tom Blohm]], [[Eugen Hansen]], [[Øivind Holmsen]], [[Eilert Eilertsen]], [[Kristian Henriksen]], [[Adalbert Kjellberg]], [[Marlow Bråthen]], [[John Sveinsson]], [[Knut Osnes]], [[Magnar Isaksen]], [[Arne Brustad]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Kjelder== * [http://www.rsssf.no/1945/Cup.html www.rsssf.no] * Aftenposten * Stavanger Aftenblad * Adresseavisen * {{kjelde bok|forfattar=Asbjørn Halvorsen (red.)|utgjevingsår=1947|tittel=Norges Fotball-leksikon I|utgjevingsstad=Oslo|forlag=Prent}} {{Noregsmeisterskapen i fotball for herrar}} [[Kategori:Noregsmeisterskapen i fotball for herrar|1945]] [[Kategori:Fotball i Noreg i 1945]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1945|Fotball for herrar]] 9aw70ym7rlm1uzd5eq24ldn77gtd0v9 3673489 3673488 2026-09-20T08:32:33Z Migne 2086 /* 3. runde */ 3673489 wikitext text/x-wiki {{Infoboks NM i fotball | sesong = 1945 | nummer = 40 | datofråkval = 29. juli | datofrå = 12. august | datotil = 14. oktober | forsvarar = {{fk|Fredrikstad}} | plass1 = {{fk|Lyn}} | plass2 = {{fk|Fredrikstad}} | plass3 = | resultat = 4-0 | titlar = 5 | lag = 128 | kampar = 137 | mål = 632 | dommar = [[Nils Gundersen]], [[Fram Larvik]] | arena = [[Ullevaal Stadion]] | tilskodarar =34&nbsp;162 (første) 31&nbsp;412 (tredje) | vinnarar = }} '''Noregsmeisterskapen i fotball for herrar 1945''' var ei norsk fotballturnering som vart arrangert i [[1945]]. Det var det 40. [[NM i fotball for herrar|noregsmeisterskapen i fotball]]. {{fk|Lyn}} vart noregsmeistrar etter å ha slått {{fk|Fredrikstad}} 4–0 etter to omkampar. Dette var den første fotballmeisterskapen etter samanslåinga av [[Norges Landsforbund for Idrett]] og [[Arbeidernes Idrettsforbund]] i 1940 - på grunn av [[idrettsstreiken]] vart det ikkje halde NM i perioden 1941 til 1944. AIF hadde arrangert [[Arbeidermeisterskapen i fotball|sin eigen noregsmeisterskap]] frå 1924 til 1939, så dette var på mange måtar den første noregsmeisterskapen for alle lag i Noreg, sjølv om Nord-Noreg ikkje kom med før i 1963. Det var heile 344 påmeldte lag til NM dette året<ref name="historie">Per Jorsett, Arne Scheie (1999): ''Cupen, NM i fotball 1901-1999''. Stenersens forlag. ISBN 82-7201-275-8</ref>, og derfor måtte [[Norges Fotballforbund]] arrangere to kvalifiseringsrundar før første ordinære runde kunne spelast. [[Norges Fotballforbund|Noregs Fotballforbund]] fekk inn 158&nbsp;000 skriftlige søknadar frå folk som ville ha billett til den første cupfinalen. 35&nbsp;000 fekk positivt svar.<ref name=historie/> ==Rundedatoar== * 1. kvalifiseringsrunde: 29. juli * 2. kvalifiseringsrunde: 5. august * 1. runde: 12. august * 2. runde: 19. august * 3. runde: 2. september * 4. runde: 16. september * Kvartfinalar: 23. september * Semifinalar: 30. september * Finale: 14. oktober ==1. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Birkebeineren}}''' – {{fk|Kongsberg}} 5-2 * {{fk|Braatt}} – '''{{fk|Nordlandet}}''' 1-3 * '''{{fk|Brann}}''' – [[Florvåg IF|Florvåg]] 7-0 * {{fk|Briskebyen}} – '''{{fk|Kapp}}''' 2-3 * {{fk|Brodd}} – '''{{fk|Viking}}''' 3-3, 0-4 * {{fk|Djerv}} – '''{{fk|Varegg|Høydekameratene}}''' 3-4 e.e.o. * {{fk|Drøbak/Frogn|Drøbak}} – '''{{fk|Moss}}''' 0-2 * {{fk|Eidsvold IF}} – '''{{fk|Skeid}}''' 1-7 * Fram Brumunddal – '''[[Bøn Fotballklubb|Bøn]]''' 1-5 * '''{{fk|Fram Larvik}}''' – {{fk|BFG}} 3-1 e.e.o. * {{fk|Fredensborg}} – '''{{fk|Strong}}''' 0-3 * '''{{fk|Frigg}}''' – {{fk|Asker}} 4-1 * {{fk|Geithus}} – '''{{fk|Strømsgodset}}''' 0-3 * '''{{fk|Gjøvik-Lyn}}''' – {{fk|Vardal}} 3-1 * {{fk|Gleng}} – '''{{fk|Lisleby}}''' 2-6 * {{fk|Grane|Grane Arendal}} – '''{{fk|Donn}}''' 3-4 e.e.o. * {{fk|Grane Oslo}} – '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0-14 * '''[[Gresvik Idrettsforening|Gresvik]]''' – {{fk|Sparta}} 3-2 e.e.o. * {{fk|Grue}} – '''[[Haga Idrettsforening|Haga]]''' 1-3 * {{fk|Hardy}} – '''[[IL Fjell-Kameraterne|Fjellkameratene]]''' 2-3 * {{fk|Jarl}} – '''{{fk|Djerv 1919}}''' 0-5 * {{fk|Jerv}} – '''{{fk|Start}}''' 1-2 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Jordal}} – '''{{fk|Gjøa}}''' 1-3 * '''{{fk|Klepp}}''' – {{fk|Mandalskameratene}} 5-3 * '''{{fk|Kristiansund}}''' – {{fk|Molde}} 4-0 * '''{{fk|Kvik Halden}}''' – [[Kråkerøy IL|Kråkerøy]] 4-2 * {{fk|Lilleaker}} – '''{{fk|Vålerengen}}''' 0-2 * '''{{fk|Lillestrøm}}''' – [[Bjørkelangen SF|Bjørkelangen]] 7-2 * '''{{fk|Lyn}}''' – [[Lillestrøm Fram Football Club|Lillestrøm/Fram]] 4-0 * Lyn Trondheim – '''{{fk|Falken|Falken Trondheim}}''' 2-4 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' – [[Eiker Ski- & Ballklubb|Eiker]] 3-3, 1-0 * [[Moelven IL|Moelven]] – '''[[Idrettslaget Spartacus|Spartacus]]''' 0-6 * '''{{fk|National}}''' – {{fk|Brage}} 5-0 * '''{{fk|Neset}}''' – Tryggkam 3-1 e.e.o. * {{fk|Nessegutten}} – '''{{fk|Verdal}}''' 2-4 * '''{{fk|Nydalen}}''' – {{fk|Sandvika}} 6-1 * '''{{fk|Odd}}''' – {{fk|Rjukan}} 5-0 * '''[[IF Pors]]''' – {{fk|Skiens BK}} 2-1 e.e.o. * '''{{fk|Ranheim}}''' – Gå-På (Tynset) 4-0 * '''{{fk|Rapid}}''' – {{fk|Falk}} 4-2 * '''{{fk|Raufoss}}''' – {{fk|Jevnaker}} 3-1 e.e.o. * {{fk|Rollon}} – '''{{fk|Træff}}''' 2-5 * {{fk|Rosenborg}} – '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' 1-2 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sandefjord BK}}''' – {{fk|Larvik Turn}} 3-2 e.e.o. * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Kjelsås}} 12-1 * '''{{fk|Selbak}}''' – {{fk|Stabæk}} 3-2 * '''{{fk|Skiens Grane}}''' – {{fk|Tønsberg-Kameratene}} 1-0 * '''{{fk|Skiold}}''' – [[IF Storm]] 2-0 * '''{{fk|Slemmestad}}''' – {{fk|Drammen BK|Drammens BK}} 2-1 * [[SK Snøgg]] – '''{{fk|Urædd}}''' 1-1, 2-6 * '''{{fk|Solberg}}''' – {{fk|Drafn}} 2-1 * {{fk|Steinkjer}} – '''[[Trondheims-Ørn|Ørn Trondheim]]''' 0-3 * '''{{fk|Torp}}''' – {{fk|Sandaker}} 6-0 * [[Trysilgutten]] – '''[[Hamar IL]]''' 1-2 * '''{{fk|Tønsberg Turn}}''' – {{fk|Strømmen}} 5-2 * {{fk|Ulefoss}} – '''[[IF Borg]]''' 1-3 * '''{{fk|Vard}}''' – {{fk|Stål}} 2-0 * '''{{fk|Vigør}}''' – {{fk|Flekkefjord}} 2-0 * '''{{fk|Voss}}''' – {{fk|Nymark}} 6-0 * '''[[SK Wing]]''' – [[Løkken Idrettsforening|Løkken]] 2-0 * {{fk|Ørn}} – '''{{fk|Vikersund}}''' 1-2 * '''{{fk|Aalesund}}''' – {{fk|Volda}} 8-0 * {{fk|Ålgård}} – '''{{fk|Stavanger}}''' 1-3 * '''{{fk|Årstad}}''' – {{fk|Høyang|Falken Høyanger}} 5-1 |} ==2. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''[[IF Borg]]''' – {{fk|Vigør}} 3-2 * [[Bøn Fotballklubb|Bøn]] – '''{{fk|Lyn}}''' 0-10 * '''{{fk|Djerv 1919}}''' – {{fk|Brann}} 2-0 * {{fk|Donn}} – '''{{fk|Start}}''' 2-3 e.e.o. * {{fk|Falken|Falken Trondheim}} – '''[[SK Wing]]''' 2-3 * [[IL Fjell-Kameraterne|Fjellkameratene]] – '''{{fk|Voss}}''' 1-4 * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Solberg}} 7-0 * '''{{fk|Gjøa}}''' – {{fk|Gjøvik-Lyn}} 4-3 * [[Haga Idrettsforening|Haga]] – '''{{fk|Lillestrøm}}''' 0-5 * [[Hamar IL]] – '''{{fk|Nydalen}}''' 2-6 * {{fk|Varegg|Høydekameratene}} – '''{{fk|Årstad}}''' 1-3 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Kapp}} – '''{{fk|Frigg}}''' 3-4 e.e.o. * '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' – {{fk|Neset}} 2-1 * '''{{fk|Lisleby}}''' – [[IF Pors]] 5-1 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' – {{fk|Skiens Grane}} 2-1 * '''{{fk|Moss}}''' – {{fk|Slemmestad}} 4-0 * {{fk|Nordlandet}} – '''{{fk|Kristiansund}}''' 0-1 * {{fk|Odd}} – '''{{fk|Fram Larvik}}''' 0-1 * '''{{fk|Sandefjord BK}}''' – {{fk|Torp}} 3-0 * '''{{fk|Skeid}}''' – [[Gresvik Idrettsforening|Gresvik]] 5-2 * [[Idrettslaget Spartacus|Spartacus]] – '''{{fk|Raufoss}}''' 0-8 * '''{{fk|Stavanger}}''' – {{fk|Vard}} 3-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Strong}} – '''{{fk|Skiold}}''' 1-1, 1-4 * '''{{fk|Strømsgodset}}''' – {{fk|Kvik Halden}} 3-1 * {{fk|Tønsberg Turn}} – '''{{fk|Sarpsborg}}''' 1-4 * {{fk|Urædd}} – '''{{fk|Birkebeineren}}''' 1-2 * '''{{fk|Verdal}}''' – {{fk|National}} 3-0 * '''{{fk|Vikersund}}''' – {{fk|Rapid}} 1-0 * '''{{fk|Viking}}''' – {{fk|Klepp}} 2-1 * '''{{fk|Vålerengen}}''' – {{fk|Selbak}} 2-1 e.e.o. * [[Trondheims-Ørn|Ørn Trondheim]] – '''{{fk|Ranheim}}''' 0-4 * '''{{fk|Aalesund}}''' – {{fk|Træff}} 3-1 |} ==3. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Birkebeineren}} – '''{{fk|Strømsgodset}}''' 0-3 * {{fk|Fram Larvik}} – '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0-3 * {{fk|Frigg}} – '''{{fk|Mjøndalen}}''' 1-3 * '''{{fk|Kristiansund}}''' – {{fk|Aalesund}} 2-1 e.e.o. * {{fk|Kvik Trondheim}} – '''[[SK Wing]]''' 1-2 * '''{{fk|Lillestrøm}}''' – {{fk|Vålerengen}} 1-0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Lisleby}}''' – [[IF Borg]] 2-0 * '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Sandefjord BK}} 5-0 * {{fk|Nydalen}} – '''{{fk|Moss}}''' 1-1, 1-1, 0-1 * '''{{fk|Ranheim}}''' – {{fk|Verdal}} 1-0 * {{fk|Raufoss}} – '''{{fk|Gjøa}}''' 1-1, 3-6 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Vikersund}} 3-1 * {{fk|Skiold}} – '''{{fk|Skeid}}''' 0-1 * {{fk|Start}} – '''{{fk|Viking}}''' 2-2, 1-3 * '''{{fk|Stavanger}}''' – {{fk|Djerv 1919}} 8-1 * '''{{fk|Årstad}}''' – {{fk|Voss}} 1-0 |} ==4. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Lillestrøm}} 10-1 * {{fk|Gjøa}} – '''{{fk|Kristiansund}}''' 3-4 e.e.o. * {{fk|Mjøndalen}} – '''{{fk|Lyn}}''' 0-1 * '''{{fk|Moss}}''' – {{fk|Strømsgodset}} 1-1, 1-0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Skeid}}''' – {{fk|Ranheim}} 7-1 * {{fk|Viking}} – '''{{fk|Lisleby}}''' 0-6 * Wing – '''{{fk|Sarpsborg}}''' 2-6 * '''{{fk|Årstad}}''' – {{fk|Stavanger}} 3-2 |} ==Kvartfinalar== * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Årstad}} 4-0 * '''{{fk|Lisleby}}''' – {{fk|Moss}} 3-0 * '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Kristiansund}} 6-0 * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Skeid}} 4-3 ==Semifinalar== * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Sarpsborg}} 3-0 * '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Lisleby}} 6-1 ==Finale== 14. oktober 1945: {{fk|Fredrikstad}} – {{fk|Lyn}} 1–1 e.e.o. *Dommar: Haakon Engebretsen, [[Sportsklubben Brage|Brage]]. Omkamp 28. oktober 1945: {{fk|Fredrikstad}} – {{fk|Lyn}} 1–1 e.e.o. *Dommar: Edvin Pedersen, {{fk|Gjøa}}. Omkamp 4. november 1945: '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Fredrikstad}} 4–0 *Dommar: Nils Gundersen, [[Fram Larvik]]. '''Lyns vinnarlag''': [[Tom Blohm]], [[Eugen Hansen]], [[Øivind Holmsen]], [[Eilert Eilertsen]], [[Kristian Henriksen]], [[Adalbert Kjellberg]], [[Marlow Bråthen]], [[John Sveinsson]], [[Knut Osnes]], [[Magnar Isaksen]], [[Arne Brustad]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Kjelder== * [http://www.rsssf.no/1945/Cup.html www.rsssf.no] * Aftenposten * Stavanger Aftenblad * Adresseavisen * {{kjelde bok|forfattar=Asbjørn Halvorsen (red.)|utgjevingsår=1947|tittel=Norges Fotball-leksikon I|utgjevingsstad=Oslo|forlag=Prent}} {{Noregsmeisterskapen i fotball for herrar}} [[Kategori:Noregsmeisterskapen i fotball for herrar|1945]] [[Kategori:Fotball i Noreg i 1945]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1945|Fotball for herrar]] 44eqq2s2ezmgfocmcn6irv0u6wd1079 3673490 3673489 2026-09-20T08:33:09Z Migne 2086 /* 4. runde */ 3673490 wikitext text/x-wiki {{Infoboks NM i fotball | sesong = 1945 | nummer = 40 | datofråkval = 29. juli | datofrå = 12. august | datotil = 14. oktober | forsvarar = {{fk|Fredrikstad}} | plass1 = {{fk|Lyn}} | plass2 = {{fk|Fredrikstad}} | plass3 = | resultat = 4-0 | titlar = 5 | lag = 128 | kampar = 137 | mål = 632 | dommar = [[Nils Gundersen]], [[Fram Larvik]] | arena = [[Ullevaal Stadion]] | tilskodarar =34&nbsp;162 (første) 31&nbsp;412 (tredje) | vinnarar = }} '''Noregsmeisterskapen i fotball for herrar 1945''' var ei norsk fotballturnering som vart arrangert i [[1945]]. Det var det 40. [[NM i fotball for herrar|noregsmeisterskapen i fotball]]. {{fk|Lyn}} vart noregsmeistrar etter å ha slått {{fk|Fredrikstad}} 4–0 etter to omkampar. Dette var den første fotballmeisterskapen etter samanslåinga av [[Norges Landsforbund for Idrett]] og [[Arbeidernes Idrettsforbund]] i 1940 - på grunn av [[idrettsstreiken]] vart det ikkje halde NM i perioden 1941 til 1944. AIF hadde arrangert [[Arbeidermeisterskapen i fotball|sin eigen noregsmeisterskap]] frå 1924 til 1939, så dette var på mange måtar den første noregsmeisterskapen for alle lag i Noreg, sjølv om Nord-Noreg ikkje kom med før i 1963. Det var heile 344 påmeldte lag til NM dette året<ref name="historie">Per Jorsett, Arne Scheie (1999): ''Cupen, NM i fotball 1901-1999''. Stenersens forlag. ISBN 82-7201-275-8</ref>, og derfor måtte [[Norges Fotballforbund]] arrangere to kvalifiseringsrundar før første ordinære runde kunne spelast. [[Norges Fotballforbund|Noregs Fotballforbund]] fekk inn 158&nbsp;000 skriftlige søknadar frå folk som ville ha billett til den første cupfinalen. 35&nbsp;000 fekk positivt svar.<ref name=historie/> ==Rundedatoar== * 1. kvalifiseringsrunde: 29. juli * 2. kvalifiseringsrunde: 5. august * 1. runde: 12. august * 2. runde: 19. august * 3. runde: 2. september * 4. runde: 16. september * Kvartfinalar: 23. september * Semifinalar: 30. september * Finale: 14. oktober ==1. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Birkebeineren}}''' – {{fk|Kongsberg}} 5-2 * {{fk|Braatt}} – '''{{fk|Nordlandet}}''' 1-3 * '''{{fk|Brann}}''' – [[Florvåg IF|Florvåg]] 7-0 * {{fk|Briskebyen}} – '''{{fk|Kapp}}''' 2-3 * {{fk|Brodd}} – '''{{fk|Viking}}''' 3-3, 0-4 * {{fk|Djerv}} – '''{{fk|Varegg|Høydekameratene}}''' 3-4 e.e.o. * {{fk|Drøbak/Frogn|Drøbak}} – '''{{fk|Moss}}''' 0-2 * {{fk|Eidsvold IF}} – '''{{fk|Skeid}}''' 1-7 * Fram Brumunddal – '''[[Bøn Fotballklubb|Bøn]]''' 1-5 * '''{{fk|Fram Larvik}}''' – {{fk|BFG}} 3-1 e.e.o. * {{fk|Fredensborg}} – '''{{fk|Strong}}''' 0-3 * '''{{fk|Frigg}}''' – {{fk|Asker}} 4-1 * {{fk|Geithus}} – '''{{fk|Strømsgodset}}''' 0-3 * '''{{fk|Gjøvik-Lyn}}''' – {{fk|Vardal}} 3-1 * {{fk|Gleng}} – '''{{fk|Lisleby}}''' 2-6 * {{fk|Grane|Grane Arendal}} – '''{{fk|Donn}}''' 3-4 e.e.o. * {{fk|Grane Oslo}} – '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0-14 * '''[[Gresvik Idrettsforening|Gresvik]]''' – {{fk|Sparta}} 3-2 e.e.o. * {{fk|Grue}} – '''[[Haga Idrettsforening|Haga]]''' 1-3 * {{fk|Hardy}} – '''[[IL Fjell-Kameraterne|Fjellkameratene]]''' 2-3 * {{fk|Jarl}} – '''{{fk|Djerv 1919}}''' 0-5 * {{fk|Jerv}} – '''{{fk|Start}}''' 1-2 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Jordal}} – '''{{fk|Gjøa}}''' 1-3 * '''{{fk|Klepp}}''' – {{fk|Mandalskameratene}} 5-3 * '''{{fk|Kristiansund}}''' – {{fk|Molde}} 4-0 * '''{{fk|Kvik Halden}}''' – [[Kråkerøy IL|Kråkerøy]] 4-2 * {{fk|Lilleaker}} – '''{{fk|Vålerengen}}''' 0-2 * '''{{fk|Lillestrøm}}''' – [[Bjørkelangen SF|Bjørkelangen]] 7-2 * '''{{fk|Lyn}}''' – [[Lillestrøm Fram Football Club|Lillestrøm/Fram]] 4-0 * Lyn Trondheim – '''{{fk|Falken|Falken Trondheim}}''' 2-4 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' – [[Eiker Ski- & Ballklubb|Eiker]] 3-3, 1-0 * [[Moelven IL|Moelven]] – '''[[Idrettslaget Spartacus|Spartacus]]''' 0-6 * '''{{fk|National}}''' – {{fk|Brage}} 5-0 * '''{{fk|Neset}}''' – Tryggkam 3-1 e.e.o. * {{fk|Nessegutten}} – '''{{fk|Verdal}}''' 2-4 * '''{{fk|Nydalen}}''' – {{fk|Sandvika}} 6-1 * '''{{fk|Odd}}''' – {{fk|Rjukan}} 5-0 * '''[[IF Pors]]''' – {{fk|Skiens BK}} 2-1 e.e.o. * '''{{fk|Ranheim}}''' – Gå-På (Tynset) 4-0 * '''{{fk|Rapid}}''' – {{fk|Falk}} 4-2 * '''{{fk|Raufoss}}''' – {{fk|Jevnaker}} 3-1 e.e.o. * {{fk|Rollon}} – '''{{fk|Træff}}''' 2-5 * {{fk|Rosenborg}} – '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' 1-2 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sandefjord BK}}''' – {{fk|Larvik Turn}} 3-2 e.e.o. * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Kjelsås}} 12-1 * '''{{fk|Selbak}}''' – {{fk|Stabæk}} 3-2 * '''{{fk|Skiens Grane}}''' – {{fk|Tønsberg-Kameratene}} 1-0 * '''{{fk|Skiold}}''' – [[IF Storm]] 2-0 * '''{{fk|Slemmestad}}''' – {{fk|Drammen BK|Drammens BK}} 2-1 * [[SK Snøgg]] – '''{{fk|Urædd}}''' 1-1, 2-6 * '''{{fk|Solberg}}''' – {{fk|Drafn}} 2-1 * {{fk|Steinkjer}} – '''[[Trondheims-Ørn|Ørn Trondheim]]''' 0-3 * '''{{fk|Torp}}''' – {{fk|Sandaker}} 6-0 * [[Trysilgutten]] – '''[[Hamar IL]]''' 1-2 * '''{{fk|Tønsberg Turn}}''' – {{fk|Strømmen}} 5-2 * {{fk|Ulefoss}} – '''[[IF Borg]]''' 1-3 * '''{{fk|Vard}}''' – {{fk|Stål}} 2-0 * '''{{fk|Vigør}}''' – {{fk|Flekkefjord}} 2-0 * '''{{fk|Voss}}''' – {{fk|Nymark}} 6-0 * '''[[SK Wing]]''' – [[Løkken Idrettsforening|Løkken]] 2-0 * {{fk|Ørn}} – '''{{fk|Vikersund}}''' 1-2 * '''{{fk|Aalesund}}''' – {{fk|Volda}} 8-0 * {{fk|Ålgård}} – '''{{fk|Stavanger}}''' 1-3 * '''{{fk|Årstad}}''' – {{fk|Høyang|Falken Høyanger}} 5-1 |} ==2. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''[[IF Borg]]''' – {{fk|Vigør}} 3-2 * [[Bøn Fotballklubb|Bøn]] – '''{{fk|Lyn}}''' 0-10 * '''{{fk|Djerv 1919}}''' – {{fk|Brann}} 2-0 * {{fk|Donn}} – '''{{fk|Start}}''' 2-3 e.e.o. * {{fk|Falken|Falken Trondheim}} – '''[[SK Wing]]''' 2-3 * [[IL Fjell-Kameraterne|Fjellkameratene]] – '''{{fk|Voss}}''' 1-4 * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Solberg}} 7-0 * '''{{fk|Gjøa}}''' – {{fk|Gjøvik-Lyn}} 4-3 * [[Haga Idrettsforening|Haga]] – '''{{fk|Lillestrøm}}''' 0-5 * [[Hamar IL]] – '''{{fk|Nydalen}}''' 2-6 * {{fk|Varegg|Høydekameratene}} – '''{{fk|Årstad}}''' 1-3 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Kapp}} – '''{{fk|Frigg}}''' 3-4 e.e.o. * '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' – {{fk|Neset}} 2-1 * '''{{fk|Lisleby}}''' – [[IF Pors]] 5-1 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' – {{fk|Skiens Grane}} 2-1 * '''{{fk|Moss}}''' – {{fk|Slemmestad}} 4-0 * {{fk|Nordlandet}} – '''{{fk|Kristiansund}}''' 0-1 * {{fk|Odd}} – '''{{fk|Fram Larvik}}''' 0-1 * '''{{fk|Sandefjord BK}}''' – {{fk|Torp}} 3-0 * '''{{fk|Skeid}}''' – [[Gresvik Idrettsforening|Gresvik]] 5-2 * [[Idrettslaget Spartacus|Spartacus]] – '''{{fk|Raufoss}}''' 0-8 * '''{{fk|Stavanger}}''' – {{fk|Vard}} 3-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Strong}} – '''{{fk|Skiold}}''' 1-1, 1-4 * '''{{fk|Strømsgodset}}''' – {{fk|Kvik Halden}} 3-1 * {{fk|Tønsberg Turn}} – '''{{fk|Sarpsborg}}''' 1-4 * {{fk|Urædd}} – '''{{fk|Birkebeineren}}''' 1-2 * '''{{fk|Verdal}}''' – {{fk|National}} 3-0 * '''{{fk|Vikersund}}''' – {{fk|Rapid}} 1-0 * '''{{fk|Viking}}''' – {{fk|Klepp}} 2-1 * '''{{fk|Vålerengen}}''' – {{fk|Selbak}} 2-1 e.e.o. * [[Trondheims-Ørn|Ørn Trondheim]] – '''{{fk|Ranheim}}''' 0-4 * '''{{fk|Aalesund}}''' – {{fk|Træff}} 3-1 |} ==3. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Birkebeineren}} – '''{{fk|Strømsgodset}}''' 0-3 * {{fk|Fram Larvik}} – '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0-3 * {{fk|Frigg}} – '''{{fk|Mjøndalen}}''' 1-3 * '''{{fk|Kristiansund}}''' – {{fk|Aalesund}} 2-1 e.e.o. * {{fk|Kvik Trondheim}} – '''[[SK Wing]]''' 1-2 * '''{{fk|Lillestrøm}}''' – {{fk|Vålerengen}} 1-0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Lisleby}}''' – [[IF Borg]] 2-0 * '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Sandefjord BK}} 5-0 * {{fk|Nydalen}} – '''{{fk|Moss}}''' 1-1, 1-1, 0-1 * '''{{fk|Ranheim}}''' – {{fk|Verdal}} 1-0 * {{fk|Raufoss}} – '''{{fk|Gjøa}}''' 1-1, 3-6 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Vikersund}} 3-1 * {{fk|Skiold}} – '''{{fk|Skeid}}''' 0-1 * {{fk|Start}} – '''{{fk|Viking}}''' 2-2, 1-3 * '''{{fk|Stavanger}}''' – {{fk|Djerv 1919}} 8-1 * '''{{fk|Årstad}}''' – {{fk|Voss}} 1-0 |} ==4. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Lillestrøm}} 10-1 * {{fk|Gjøa}} – '''{{fk|Kristiansund}}''' 3-4 e.e.o. * {{fk|Mjøndalen}} – '''{{fk|Lyn}}''' 0-1 * '''{{fk|Moss}}''' – {{fk|Strømsgodset}} 1-1, 1-0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Skeid}}''' – {{fk|Ranheim}} 7-1 * {{fk|Viking}} – '''{{fk|Lisleby}}''' 0-6 * [[SK Wing]] – '''{{fk|Sarpsborg}}''' 2-6 * '''{{fk|Årstad}}''' – {{fk|Stavanger}} 3-2 |} ==Kvartfinalar== * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Årstad}} 4-0 * '''{{fk|Lisleby}}''' – {{fk|Moss}} 3-0 * '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Kristiansund}} 6-0 * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Skeid}} 4-3 ==Semifinalar== * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Sarpsborg}} 3-0 * '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Lisleby}} 6-1 ==Finale== 14. oktober 1945: {{fk|Fredrikstad}} – {{fk|Lyn}} 1–1 e.e.o. *Dommar: Haakon Engebretsen, [[Sportsklubben Brage|Brage]]. Omkamp 28. oktober 1945: {{fk|Fredrikstad}} – {{fk|Lyn}} 1–1 e.e.o. *Dommar: Edvin Pedersen, {{fk|Gjøa}}. Omkamp 4. november 1945: '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Fredrikstad}} 4–0 *Dommar: Nils Gundersen, [[Fram Larvik]]. '''Lyns vinnarlag''': [[Tom Blohm]], [[Eugen Hansen]], [[Øivind Holmsen]], [[Eilert Eilertsen]], [[Kristian Henriksen]], [[Adalbert Kjellberg]], [[Marlow Bråthen]], [[John Sveinsson]], [[Knut Osnes]], [[Magnar Isaksen]], [[Arne Brustad]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Kjelder== * [http://www.rsssf.no/1945/Cup.html www.rsssf.no] * Aftenposten * Stavanger Aftenblad * Adresseavisen * {{kjelde bok|forfattar=Asbjørn Halvorsen (red.)|utgjevingsår=1947|tittel=Norges Fotball-leksikon I|utgjevingsstad=Oslo|forlag=Prent}} {{Noregsmeisterskapen i fotball for herrar}} [[Kategori:Noregsmeisterskapen i fotball for herrar|1945]] [[Kategori:Fotball i Noreg i 1945]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1945|Fotball for herrar]] 8fckndrmbbb9g8hxv5pf3wrqt07vbfq 0 257287 3673484 3553009 2026-09-20T08:28:09Z Migne 2086 /* 1. runde */ 3673484 wikitext text/x-wiki {{Infoboks NM i fotball | sesong = 1946 | nummer = 41 | datofråkval = 29. juli | datofrå = 12. august | datotil = 14. oktober | forsvarar = {{fk|Lyn}} | plass1 = {{fk|Lyn}} | plass2 = {{fk|Fredrikstad}} | plass3 = | resultat = 3-2 | titlar = 6 | lag = | kampar = | mål = | dommar = [[Sverre Hermansen]] | arena = [[Ullevaal Stadion]] | tilskodarar =35&nbsp;000 | vinnarar = }} '''{{fk|Lyn}}''' vart noregsmeister etter at dei slo {{fk|Fredrikstad}} 3–2 den 13. oktober. Målskårarar for Lyn var [[Knut Osnes]] som skåra i det 49. minutt, [[Arne Brustad]] som skåra i det 96. minutt og [[Lloyd Pettersen]] som skåra i det 119. minutt. For Fredrikstad skåra [[Arne Ileby]] i det 25. minutt og [[Knut Brynildsen]] i det 97. minutt. 35&nbsp;000 tilskodarar såg kampen som vart spelt på [[Ullevaal Stadion]] i [[Oslo]]. Dommar var [[Sverre Hermansen]]. Dette var sjette gongen Lyn vann ein Noregsmeisterskap. '''Lyns vinnarlag:''' [[Tom Blohm]], [[Eugen Hansen]], [[Øivind Holmsen]], [[Eilert Eilertsen]], [[Kristian Henriksen]], [[Adalbert Kjellberg]], [[Marlow Bråthen]], [[Lloyd Pettersen]], [[Knut Osnes]], [[Harry Boye Karlsen]] og [[Arne Brustad]]. ==1. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Asker}} – '''{{fk|Reidulf}}''' 0-2 * {{fk|BFG}} – '''Oslo/Odd''' 1-3 * {{fk|Bjart}} – '''{{fk|Start}}''' 0-5 * {{fk|Bjørkelangen}} – '''{{fk|Nydalen}}''' 0-2 * '''{{fk|Borre}}''' – [[Borgen IL]] 3-1 * [[Bøn Fotballklubb|Bøn]] – '''{{fk|Sarpsborg}}''' 1-3 * {{fk|Clausenengen}} – '''{{fk|Aalesund}}''' 0-3 * '''{{fk|Djerv}}''' – {{fk|Stord}} 5-0 * {{fk|Djerv 1919}} – '''{{fk|Vard}}''' 1-3 * '''{{fk|Drafn}}''' – {{fk|Liv}} 6-1 * {{fk|Drammen BK|Drammens BK}} – '''{{fk|Rapid}}''' 1-1, 0-3 * '''{{fk|Høyang|Falken Høyanger}}''' – [[IL Fjell-Kameraterne|Fjellkameratene]] 7-1 * '''{{fk|Flekkefjord}}''' – {{fk|Donn}} 3-0 * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Kolbotn}} 5-0 * '''Fremad Lillehammer''' – {{fk|Eidsvold Turn}} 6-0 * {{fk|Frigg}} – '''{{fk|B.14}}''' 0-1 * '''{{fk|Gimsøy}}''' – {{fk|Grane}} 4-0 * {{fk|Gjøa}} – '''{{fk|Skarnes}}''' 1-2 * '''{{fk|Ham-Kam}}''' – {{fk|Rena}} 5-0 * {{fk|Hardy}} – '''{{fk|Årstad}}''' 1-4 * '''{{fk|Jevnaker}}''' – {{fk|Fram Larvik}} 1-1, 2-1 * '''{{fk|Kapp}}''' – {{fk|Skiold}} 2-2, 6-0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Kongsvinger}} – '''{{fk|Vålerengen}}''' 0-5 * '''{{fk|Kvik Halden}}''' – {{fk|Jordal}} 3-0 * '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' – {{fk|Røros}} 5-2 * '''{{fk|Larvik Turn}}''' – [[Ullern Idrettsforening|Liull]] 3-2 * '''{{fk|Lillestrøm}}''' – Mesna 1-1, 1-0 e.e.o. * '''Lyn Trondheim''' – {{fk|Brage}} 2-2, 5-2 * {{fk|Løren}} – '''{{fk|Lisleby}}''' 3-2, 2-3<ref>Omkamp etter protest</ref> * {{fk|Minde}} – '''{{fk|Brann}}''' 0-5 * {{fk|Molde}} – '''{{fk|Kristiansund}}''' 2-3 * '''{{fk|Moss}}''' – [[Aurskog IL|Aurskog]] 8-0 * [[Nannestad Idrettslag|Nannestad]] – '''{{fk|Gjøvik-Lyn}}''' 0-6 * {{fk|National}} – '''{{fk|Rosenborg}}''' 0-3 * '''{{fk|Neset}}''' – {{fk|Falken|Falken Trondheim}} 1-0 * Orkanger IL – '''{{fk|Freidig}}''' 1-5 * {{fk|Rakkestad}} – '''{{fk|Kjelsås}}''' 0-2 * '''{{fk|Ranheim}}''' – [[SK Wing]] 6-0 * '''{{fk|Raufoss}}''' – Kolbu 1-1, 3-2 * '''{{fk|Rollon}}''' – {{fk|Hødd}} 4-2 * '''{{fk|Sandefjord BK}}''' – {{fk|Akademisk}} 4-0 * {{fk|Sander}} – '''{{fk|Lyn}}''' 1-5 * '''{{fk|Selbak}}''' – {{fk|Strømmen}} 1-1, 1-0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Skeid}}''' – {{fk|Nordstrand}} 9-1 * {{fk|Skiens BK}} – '''{{fk|Sandaker}}''' 0-2 * {{fk|Slemmestad}} – '''{{fk|Birkebeineren}}''' 0-1 * '''[[SK Snøgg]]''' – {{fk|Fredensborg}} 3-0 * {{fk|Solberg}} – '''[[IF Borg]]''' 1-2 e.e.o. * '''{{fk|Sparta}}''' – [[Tune IL|Tune]] 7-0 * [[Idrettslaget Spartacus|Spartacus]] – '''{{fk|Varg}}''' 0-1 * {{fk|Sprint-Jeløy}} – '''[[IF Storm]]''' 0-4 * '''{{fk|Stavanger}}''' – Bjergsted 8-0 * '''{{fk|Strømsgodset}}''' – {{fk|Ørn}} 4-1 * '''[[Idrettslaget Sverre|Sverre]]''' – Nidarvoll 4-3 * '''{{fk|Tønsberg Turn}}''' – {{fk|Stabæk}} 3-1 * {{fk|Ulefoss}} – '''[[IF Pors]]''' 2-2, 1-4 * '''{{fk|Urædd}}''' – [[Åsen Sportsklubb|Aasen]] 4-2 e.e.o. * {{fk|Vardal}} – '''{{fk|Mjøndalen}}''' 0-9 * '''{{fk|Verdal}}''' – {{fk|Nessegutten}} 5-3 * [[Vestfossen Idrettsforening|Vestfossen]] – '''{{fk|Odd}}''' 2-2, 2-3 * '''{{fk|Vikersund}}''' – {{fk|Tønsberg-Kameratene}} 4-1 * '''{{fk|Viking}}''' – {{fk|Egersund}} 7-1 * '''{{fk|Voss}}''' – {{fk|Varegg|Pallas}} 4-0 * '''{{fk|Ålgård}}''' – {{fk|Brodd}} 2-0 |} {{fotnoteliste}} ==2. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Birkebeineren}}''' – Oslo/Odd 6-0 * [[IF Borg]] – '''{{fk|Sparta}}''' 1-5 * {{fk|Brann}} – '''{{fk|Ålgård}}''' 1-2 * {{fk|Djerv}} – '''{{fk|Voss}}''' 2-3 * '''{{fk|Freidig}}''' – [[Idrettslaget Sverre|Sverre]] 5-0 * {{fk|Gjøvik-Lyn}} – '''{{fk|Selbak}}''' 1-2 * '''{{fk|Jevnaker}}''' – {{fk|Strømsgodset}} 3-2 * {{fk|Kapp}} – '''{{fk|Skeid}}''' 0-9 * '''{{fk|Kjelsås}}''' – {{fk|Drafn}} 3-0 * '''{{fk|Kristiansund}}''' – {{fk|Rollon}} 3-0 * '''{{fk|Lisleby}}''' – {{fk|Varg}} 2-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Raufoss}} 3-0 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' – {{fk|Ham-Kam}} 2-1 * '''{{fk|Neset}}''' – Lyn Trondheim 1-0 * '''{{fk|Nydalen}}''' – {{fk|Kvik Halden}} 1-0 * {{fk|Odd}} – '''{{fk|Larvik Turn}}''' 0-9 * '''[[IF Pors]]''' – {{fk|Borre}} 4-1 * '''{{fk|Rapid}}''' – {{fk|B.14}} 1-0 * {{fk|Reidulf}} – '''{{fk|Moss}}''' 2-3 * {{fk|Rosenborg}} – '''{{fk|Ranheim}}''' 2-4 * {{fk|Sandaker}} – '''{{fk|Urædd}}''' 1-3 * '''{{fk|Sandefjord}}''' – {{fk|Vikersund}} 4-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Gimsøy}} 5-0 * {{fk|Skarnes}} – '''{{fk|Fredrikstad}}''' 1-2 * {{fk|Start}} – '''{{fk|Stavanger}}''' 0-3 * '''[[IF Storm]]''' – {{fk|Lillestrøm}} 1-0 e.e.o. * {{fk|Tønsberg Turn}} – '''[[SK Snøgg]]''' 0-3 * '''{{fk|Vard}}''' – {{fk|Årstad}} 2-1 * {{fk|Verdal}} – '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' 0-0, 1-4 * '''{{fk|Viking}}''' – {{fk|Flekkefjord}} 6-0 * '''{{fk|Vålerengen}}''' – Fremad Lillehammer 8-1 * '''{{fk|Aalesund}}''' – {{fk|Høyang|Falken Høyanger}} 2-1 |} ==3. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – [[IF Storm]] 7-1 * {{fk|Jevnaker}} – '''{{fk|Lyn}}''' 0-0, 1-8 * '''{{fk|Kristiansund}}''' – {{fk|Neset}} 4-1 * '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' – {{fk|Sandefjord BK}} 2-1 * '''{{fk|Larvik Turn}}''' – {{fk|Lisleby}} 5-1 e.e.o. * '''{{fk|Moss}}''' – [[IF Pors]] 3-2 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Ranheim}}''' – {{fk|Rapid}} 2-1 * '''{{fk|Selbak}}''' – {{fk|Nydalen}} 1-0 * '''{{fk|Skeid}}''' – {{fk|Vard}} 5-1 * '''[[SK Snøgg]]''' – {{fk|Viking}} 3-2 e.e.o. * '''{{fk|Sparta}}''' – {{fk|Vålerengen}} 3-2 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Stavanger}}''' – {{fk|Birkebeineren}} 4-1 * {{fk|Urædd}} – '''{{fk|Sarpsborg}}''' 1-1, 0-4 * '''{{fk|Voss}}''' – {{fk|Kjelsås}} 2-1 * {{fk|Aalesund}} – '''{{fk|Freidig}}''' 2-3 * {{fk|Ålgård}} – '''{{fk|Mjøndalen}}''' 2-3 |} ==4. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Freidig}} – '''{{fk|Selbak}}''' 2-3 * {{fk|Kristiansund}} – '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0-4 * {{fk|Larvik Turn}} – '''{{fk|Moss}}''' 1-2 e.e.o. * '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Kvik Trondheim}} 2-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Mjøndalen}}''' – [[SK Snøgg]] 3-2 * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Ranheim}} 3-2 e.e.o. * {{fk|Stavanger}} – '''{{fk|Sparta}}''' 1-3 * {{fk|Voss}} – '''{{fk|Skeid}}''' 0-6 |} ==Kvartfinalar== * {{fk|Moss}} – '''{{fk|Mjøndalen}}''' 0-0, 1-3 * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Sparta}} 2-0 * {{fk|Selbak}} – '''{{fk|Lyn}}''' 0-2 * {{fk|Skeid}} – '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0-3 ==Semifinalar== * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Mjøndalen}} 2-0 * '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Sarpsborg}} 1-0 ==Finale== 13. oktober: '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Fredrikstad}} 3-2 e.e.o. ==Kjelder== * [http://www.rsssf.no/1946/Cup.html www.rsssf.no] * Aftenposten * Adresseavisen {{Noregsmeisterskapen i fotball for herrar}} [[Kategori:Noregsmeisterskapen i fotball for herrar|1946]] [[Kategori:Fotball i Noreg i 1946]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1946|Fotball for herrar]] 1ywpo48hj6p1bkdn1vi6f5rn3j6eipa 0 257289 3673485 3553008 2026-09-20T08:29:15Z Migne 2086 /* 1. runde */ 3673485 wikitext text/x-wiki {{Infoboks NM i fotball | sesong = 1947 | nummer = 42 | datofråkval = | datofrå = | datotil = 19. oktober | forsvarar = {{fk|Lyn}} | plass1 = {{fk|Skeid}} | plass2 = {{fk|Viking}} | plass3 = | resultat = 2-0 | titlar = 1 | lag = | kampar = | mål = | dommar = [[Bjarne Halvorsen]] | arena = [[Brann stadion]] i [[Bergen]] | tilskodarar =25&nbsp;000 | vinnarar = }} '''{{fk|Skeid}}''' vart Noregsmeistrar etter at de slo {{fk|Viking}} med 2–0 den 19. oktober. Målskårarar for Skeid var [[Hans Nordahl]] som skåra i det 30. minutt og [[Paul Sætrang]] som skåra i det 90. minutt. 25&nbsp;000 tilskodarar såg kampen som vart spelt på [[Brann stadion]] i [[Bergen]]. Dommar var [[Bjarne Halvorsen]]. Dette var første gongen Skeid vann ein Noregsmeisterskap. '''Skeids vinnarlag:''' Petter Due, Sigurd Smestad, [[Gustav Rehn]], [[Knut Andersen (fotballspiller)|Knut Andersen]], [[John Bøhleng]], Willy Sundblad, Henry Mathisen, Brede Borgen, [[Hans Nordahl]], Paul Sætrang og Kjell Anker Hanssen. '''Vikings lag:''' [[Torgeir Torgersen]], Karsten Johannessen, [[Tonning Skjæveland]], [[Arthur Wilsgård]], [[Thore Thu]], [[Lauritz Abrahamsen]], [[Inge Paulsen]], [[Gunnar Stensland]], [[Ragnar Paulsen]], [[William Danielsen]] og [[Georg Monsen]]. ==1. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Asker}} &ndash; '''Fremad Lillehammer''' 1-1, 2-4 * [[Askim IF]] &ndash; '''{{fk|Strømmen}}''' 1-1, 1-2 * '''[[B.14]]''' &ndash; {{fk|Drafn}} 3-0 * '''{{fk|Birkebeineren}}''' &ndash; {{fk|Grue}} 9-0 * '''[[IF Borg]]''' &ndash; {{fk|Gjøa}} 2-0 * '''{{fk|Brann}}''' &ndash; {{fk|Nordnes}} 6-1 * {{fk|Brodd}} &ndash; '''{{fk|Viking}}''' 0-5 * {{fk|Bækkelaget}} &ndash; '''{{fk|Kongsberg}}''' 1-7 * '''{{fk|Djerv}}''' &ndash; {{fk|Høyang|Falken Høyanger}} 6-2 * {{fk|Drøbak/Frogn}} &ndash; '''{{fk|Sandefjord BK}}''' 4-5 * {{fk|Egersund}} &ndash; '''{{fk|Flekkefjord}}''' 0-1 * {{fk|Eidsvold IF}} &ndash; '''{{fk|Selbak}}''' 0-3 * [[Folldal Idrettsforening|Folldal]] &ndash; '''{{fk|Falken|Falken Trondheim}}''' 1-8 * '''{{fk|Fram Larvik}}''' &ndash; [[Eiker Ski- & Ballklubb|Eiker]] 2-1 * '''{{fk|Fredrikstad}}''' &ndash; Frogner 8-0 * '''{{fk|Gjøvik-Lyn}}''' &ndash; [[Aurskog IL|Aurskog]] 4-1 * {{fk|Grane}} &ndash; '''{{fk|Larvik Turn}}''' 2-4 * '''[[Hamar IL]]''' &ndash; [[Koppang IF]] 5-2 * '''{{fk|Jordal}}''' &ndash; [[SK Snøgg]] 3-2 * '''{{fk|Kapp}}''' &ndash; {{fk|Solberg}} 5-1 * '''{{fk|Kjelsås}}''' &ndash; {{fk|Torp}} 3-1 * {{fk|Kongsvinger}} &ndash; '''{{fk|Moss}}''' 0-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Kristiansund}}''' &ndash; {{fk|Åndalsnes}} 6-0 * Lena &ndash; '''{{fk|Drammen BK|Drammens BK}}''' 1-4 * '''{{fk|Lillestrøm}}''' &ndash; [[IF Pors]] 3-0 * '''{{fk|Lisleby}}''' &ndash; {{fk|Slemmestad}} 5-3 * [[Ullern Idrettsforening|Liull]] &ndash; '''{{fk|Frigg}}''' 0-2 * '''{{fk|Lyn}}''' &ndash; {{fk|Greåker}} 4-2 * '''Lyn Trondheim''' &ndash; {{fk|Rosenborg}} 0-2, 2-1<ref>Omkamp etter protest</ref> * {{fk|Melhus}} &ndash; '''{{fk|Steinkjer}}''' 0-3 * Mesna &ndash; '''{{fk|Skeid}}''' 1-8 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' &ndash; [[Sundjordets Idrettsforening|Sundjordet]] 2-0 * {{fk|Molde}} &ndash; '''{{fk|Clausenengen}}''' 1-2 * '''{{fk|Mysen}}''' &ndash; {{fk|Nydalen}} 2-1 * '''{{fk|National}}''' &ndash; {{fk|Brage}} 1-0 * '''{{fk|Nymark}}''' &ndash; [[Os Turnforening|Os]] 4-1 * Orkanger IL &ndash; '''{{fk|Freidig}}''' 1-4 * '''{{fk|Rakkestad}}''' &ndash; {{fk|Kvik Halden}} 2-1 e.e.o. * {{fk|Ranheim}} &ndash; '''[[Trondheims-Ørn|Ørn Trondheim]]''' 0-1 * '''{{fk|Rapid}}''' &ndash; [[Åsen Sportsklubb|Aasen]] 2-0 * {{fk|Rjukan}} &ndash; '''{{fk|Skiens Grane}}''' 2-4 * {{fk|Sandaker}} &ndash; '''{{fk|Geithus}}''' 0-1 e.e.o. * '''{{fk|Skiens BK}}''' &ndash; {{fk|Strong}} 2-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Skiold}} &ndash; '''{{fk|Sarpsborg}}''' 1-3 * '''{{fk|Skreia}}''' &ndash; {{fk|Raufoss}} 3-2 * [[Idrettsforeningen Sparta|Sparta Drammen]] &ndash; '''{{fk|Jevnaker}}''' 1-2 * '''{{fk|Sparta Sarpsborg}}''' &ndash; {{fk|Grei}} 2-1 * '''{{fk|Start}}''' &ndash; AIK Lund 3-1 * {{fk|Stavanger}} &ndash; '''{{fk|Jarl}}''' 2-4 * [[Idrettslaget Sverre|Sverre]] &ndash; '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' 1-4 e.e.o. * '''{{fk|Ulefoss}}''' &ndash; [[IF Storm]] 1-0 e.e.o. * '''{{fk|Urædd}}''' &ndash; {{fk|Falk}} 2-1 e.e.o. * '''{{fk|Vard}}''' &ndash; {{fk|Stord}} 2-0 * '''{{fk|Verdal}}''' &ndash; Marienberg 5-2 * {{fk|Vigør}} &ndash; '''{{fk|Jerv}}''' 1-2 * {{fk|Vikersund}} &ndash; '''{{fk|Tønsberg Turn}}''' 1-1, 0-4 * {{fk|Volda}} &ndash; '''{{fk|Rollon}}''' 1-4 * {{fk|Voss}} &ndash; '''{{fk|Minde}}''' 0-1 * '''{{fk|Vålerengen}}''' &ndash; [[Bjørkelangen SF|Bjørkelangen]] 6-1 * '''[[SK Wing]]''' &ndash; {{fk|Neset}} 2-2, 2-1 * '''{{fk|Ørn}}''' &ndash; [[Sportsklubben Reidulf|Reidulf]] 4-1 * '''{{fk|Aalesund}}''' &ndash; {{fk|Ørsta}} 2-0 * '''{{fk|Ålgård}}''' &ndash; Trygg Stavanger 4-0 * '''{{fk|Årstad}}''' &ndash; {{fk|Varegg|Pallas-Høyden}} 5-2 |} {{fotnoteliste}} ==2. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * [[IF Borg]] &ndash; '''{{fk|Rapid}}''' 1-4 * '''{{fk|Brann}}''' &ndash; {{fk|Vard}} 2-1 * '''{{fk|Clausenengen}}''' &ndash; {{fk|Aalesund}} 3-1 * '''{{fk|Drammen BK|Drammens BK}}''' &ndash; {{fk|Skiens BK}} 3-1 * '''{{fk|Falken|Falken Trondheim}}''' &ndash; Wing 1-0 * {{fk|Flekkefjord}} &ndash; '''{{fk|Ålgård}}''' 0-2 * '''{{fk|Freidig}}''' &ndash; {{fk|Verdal}} 4-0 * '''Fremad Lillehammer''' &ndash; Lyn Trondheim 2-1 * '''{{fk|Frigg}}''' &ndash; {{fk|Kapp}} 2-0 * {{fk|Geithus}} &ndash; '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0-3 * '''{{fk|Gjøvik-Lyn}}''' &ndash; {{fk|Vålerengen}} 2-1 e.e.o. |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * [[Hamar IL]] &ndash; '''{{fk|Lyn}}''' 0-3 * '''{{fk|Jarl}}''' &ndash; {{fk|Djerv}} 3-1 * '''{{fk|Jevnaker}}''' &ndash; {{fk|Sparta Sarpsborg}} 2-0 * '''{{fk|Kongsberg}}''' &ndash; {{fk|Urædd}} 1-0 * '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' &ndash; [[Trondheims-Ørn|Ørn Trondheim]] 2-0 e.e.o. * '''{{fk|Larvik Turn}}''' &ndash; [[B.14]] 5-1 * {{fk|Minde}} &ndash; '''{{fk|Årstad}}''' 1-7 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' &ndash; {{fk|Lillestrøm}} 3-1 * {{fk|Moss}} &ndash; '''{{fk|Rakkestad}}''' 1-2 * {{fk|Rollon}} &ndash; '''{{fk|Kristiansund}}''' 1-3 * '''{{fk|Sandefjord BK}}''' &ndash; {{fk|Kjelsås}} 2-0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sarpsborg}}''' &ndash; {{fk|Mysen}} 4-0 * '''{{fk|Selbak}}''' &ndash; {{fk|Fram Larvik}} 2-2, 3-0 * '''{{fk|Skeid}}''' &ndash; {{fk|Skreia}} 5-0 * {{fk|Skiens Grane}} &ndash; '''{{fk|Jordal}}''' 1-4 * {{fk|Start}} &ndash; '''{{fk|Jerv}}''' 2-3 * '''{{fk|Steinkjer}}''' &ndash; {{fk|National}} 2-0 * {{fk|Strømmen}} &ndash; '''{{fk|Lisleby}}''' 1-3 * '''{{fk|Tønsberg Turn}}''' &ndash; {{fk|Birkebeineren}} 1-0 * '''{{fk|Viking}}''' &ndash; {{fk|Nymark}} 7-0 * '''{{fk|Ørn}}''' &ndash; {{fk|Ulefoss}} 4-0 |} ==3. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Drammen|Drammens BK}} – '''{{fk|Brann}}''' 2-5 * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Jevnaker}} 8-2 * '''{{fk|Freidig}}''' – {{fk|Clausenengen}} 3-1 * Fremad Lillehammer – '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' 1-2 e.e.o. * {{fk|Jordal}} – '''{{fk|Sarpsborg}}''' 0-5 * {{fk|Kongsberg}} – '''{{fk|Selbak}}''' 2-2, 0-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Kristiansund}} – '''{{fk|Steinkjer}}''' 2-3 e.e.o. * '''{{fk|Larvik Turn}}''' – {{fk|Jerv}} 3-0 e.e.o. * {{fk|Lisleby}} – '''{{fk|Ørn}}''' 0-4 * '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Falken|Falken Trondheim}} 12-0 * {{fk|Rapid}} – '''{{fk|Mjøndalen}}''' 1-3 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sandefjord BK}}''' – {{fk|Rakkestad}} 2-1 e.e.o. * {{fk|Tønsberg Turn}} – '''{{fk|Skeid}}''' 1-2 * '''{{fk|Viking}}''' – {{fk|Gjøvik-Lyn}} 4-0 * {{fk|Ålgård}} – '''{{fk|Frigg}}''' 1-1, 1-2 * '''{{fk|Årstad}}''' – {{fk|Jarl}} 4-1 |} ==4. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Brann}}''' – {{fk|Lyn}} 4-0 * {{fk|Frigg}} – '''{{fk|Fredrikstad}}''' 1-2 * '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' – {{fk|Steinkjer}} 4-0 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' – {{fk|Larvik Turn}} 2-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Ørn}} 7-1 * '''{{fk|Selbak}}''' – {{fk|Sandefjord BK}} 3-2 * '''{{fk|Skeid}}''' – {{fk|Freidig}} 5-4 e.e.o. * '''{{fk|Viking}}''' – {{fk|Årstad}} 6-0 |} ==Kvartfinalar== * {{fk|Brann}} – '''{{fk|Viking}}''' 0-1 * {{fk|Fredrikstad}} – '''{{fk|Skeid}}''' 0-1 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' – {{fk|Selbak}} 2-0 (spelt i [[Tønsberg]]) * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Kvik Trondheim}} 3-2 (spelt i [[Oslo]]) ==Semifinalar== * {{fk|Mjøndalen}} – '''{{fk|Viking}}''' 1-1, 2-3 * '''{{fk|Skeid}}''' – {{fk|Sarpsborg}} 3-0 ==Finale== 19. oktober: '''{{fk|Skeid}}''' – {{fk|Viking}} 2-0 ==Kjelder== * [http://www.rsssf.no/1947/Cup.html www.rsssf.no] * Aftenposten * Adresseavisen * {{kjelde bok|forfattar=Asbjørn Halvorsen (red.)|utgjevingsår=1948|tittel=Norges Fotball-leksikon Bind II|utgjevingsstad=Oslo|forlag=Prent}} {{Noregsmeisterskapen i fotball for herrar}} [[Kategori:Noregsmeisterskapen i fotball for herrar|1947]] [[Kategori:Fotball i Noreg i 1947]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1947|Fotball for herrar]] lc3r52tzo9nvaerreksu9121ci8xb53 3673486 3673485 2026-09-20T08:29:38Z Migne 2086 /* 2. runde */ 3673486 wikitext text/x-wiki {{Infoboks NM i fotball | sesong = 1947 | nummer = 42 | datofråkval = | datofrå = | datotil = 19. oktober | forsvarar = {{fk|Lyn}} | plass1 = {{fk|Skeid}} | plass2 = {{fk|Viking}} | plass3 = | resultat = 2-0 | titlar = 1 | lag = | kampar = | mål = | dommar = [[Bjarne Halvorsen]] | arena = [[Brann stadion]] i [[Bergen]] | tilskodarar =25&nbsp;000 | vinnarar = }} '''{{fk|Skeid}}''' vart Noregsmeistrar etter at de slo {{fk|Viking}} med 2–0 den 19. oktober. Målskårarar for Skeid var [[Hans Nordahl]] som skåra i det 30. minutt og [[Paul Sætrang]] som skåra i det 90. minutt. 25&nbsp;000 tilskodarar såg kampen som vart spelt på [[Brann stadion]] i [[Bergen]]. Dommar var [[Bjarne Halvorsen]]. Dette var første gongen Skeid vann ein Noregsmeisterskap. '''Skeids vinnarlag:''' Petter Due, Sigurd Smestad, [[Gustav Rehn]], [[Knut Andersen (fotballspiller)|Knut Andersen]], [[John Bøhleng]], Willy Sundblad, Henry Mathisen, Brede Borgen, [[Hans Nordahl]], Paul Sætrang og Kjell Anker Hanssen. '''Vikings lag:''' [[Torgeir Torgersen]], Karsten Johannessen, [[Tonning Skjæveland]], [[Arthur Wilsgård]], [[Thore Thu]], [[Lauritz Abrahamsen]], [[Inge Paulsen]], [[Gunnar Stensland]], [[Ragnar Paulsen]], [[William Danielsen]] og [[Georg Monsen]]. ==1. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Asker}} &ndash; '''Fremad Lillehammer''' 1-1, 2-4 * [[Askim IF]] &ndash; '''{{fk|Strømmen}}''' 1-1, 1-2 * '''[[B.14]]''' &ndash; {{fk|Drafn}} 3-0 * '''{{fk|Birkebeineren}}''' &ndash; {{fk|Grue}} 9-0 * '''[[IF Borg]]''' &ndash; {{fk|Gjøa}} 2-0 * '''{{fk|Brann}}''' &ndash; {{fk|Nordnes}} 6-1 * {{fk|Brodd}} &ndash; '''{{fk|Viking}}''' 0-5 * {{fk|Bækkelaget}} &ndash; '''{{fk|Kongsberg}}''' 1-7 * '''{{fk|Djerv}}''' &ndash; {{fk|Høyang|Falken Høyanger}} 6-2 * {{fk|Drøbak/Frogn}} &ndash; '''{{fk|Sandefjord BK}}''' 4-5 * {{fk|Egersund}} &ndash; '''{{fk|Flekkefjord}}''' 0-1 * {{fk|Eidsvold IF}} &ndash; '''{{fk|Selbak}}''' 0-3 * [[Folldal Idrettsforening|Folldal]] &ndash; '''{{fk|Falken|Falken Trondheim}}''' 1-8 * '''{{fk|Fram Larvik}}''' &ndash; [[Eiker Ski- & Ballklubb|Eiker]] 2-1 * '''{{fk|Fredrikstad}}''' &ndash; Frogner 8-0 * '''{{fk|Gjøvik-Lyn}}''' &ndash; [[Aurskog IL|Aurskog]] 4-1 * {{fk|Grane}} &ndash; '''{{fk|Larvik Turn}}''' 2-4 * '''[[Hamar IL]]''' &ndash; [[Koppang IF]] 5-2 * '''{{fk|Jordal}}''' &ndash; [[SK Snøgg]] 3-2 * '''{{fk|Kapp}}''' &ndash; {{fk|Solberg}} 5-1 * '''{{fk|Kjelsås}}''' &ndash; {{fk|Torp}} 3-1 * {{fk|Kongsvinger}} &ndash; '''{{fk|Moss}}''' 0-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Kristiansund}}''' &ndash; {{fk|Åndalsnes}} 6-0 * Lena &ndash; '''{{fk|Drammen BK|Drammens BK}}''' 1-4 * '''{{fk|Lillestrøm}}''' &ndash; [[IF Pors]] 3-0 * '''{{fk|Lisleby}}''' &ndash; {{fk|Slemmestad}} 5-3 * [[Ullern Idrettsforening|Liull]] &ndash; '''{{fk|Frigg}}''' 0-2 * '''{{fk|Lyn}}''' &ndash; {{fk|Greåker}} 4-2 * '''Lyn Trondheim''' &ndash; {{fk|Rosenborg}} 0-2, 2-1<ref>Omkamp etter protest</ref> * {{fk|Melhus}} &ndash; '''{{fk|Steinkjer}}''' 0-3 * Mesna &ndash; '''{{fk|Skeid}}''' 1-8 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' &ndash; [[Sundjordets Idrettsforening|Sundjordet]] 2-0 * {{fk|Molde}} &ndash; '''{{fk|Clausenengen}}''' 1-2 * '''{{fk|Mysen}}''' &ndash; {{fk|Nydalen}} 2-1 * '''{{fk|National}}''' &ndash; {{fk|Brage}} 1-0 * '''{{fk|Nymark}}''' &ndash; [[Os Turnforening|Os]] 4-1 * Orkanger IL &ndash; '''{{fk|Freidig}}''' 1-4 * '''{{fk|Rakkestad}}''' &ndash; {{fk|Kvik Halden}} 2-1 e.e.o. * {{fk|Ranheim}} &ndash; '''[[Trondheims-Ørn|Ørn Trondheim]]''' 0-1 * '''{{fk|Rapid}}''' &ndash; [[Åsen Sportsklubb|Aasen]] 2-0 * {{fk|Rjukan}} &ndash; '''{{fk|Skiens Grane}}''' 2-4 * {{fk|Sandaker}} &ndash; '''{{fk|Geithus}}''' 0-1 e.e.o. * '''{{fk|Skiens BK}}''' &ndash; {{fk|Strong}} 2-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Skiold}} &ndash; '''{{fk|Sarpsborg}}''' 1-3 * '''{{fk|Skreia}}''' &ndash; {{fk|Raufoss}} 3-2 * [[Idrettsforeningen Sparta|Sparta Drammen]] &ndash; '''{{fk|Jevnaker}}''' 1-2 * '''{{fk|Sparta Sarpsborg}}''' &ndash; {{fk|Grei}} 2-1 * '''{{fk|Start}}''' &ndash; AIK Lund 3-1 * {{fk|Stavanger}} &ndash; '''{{fk|Jarl}}''' 2-4 * [[Idrettslaget Sverre|Sverre]] &ndash; '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' 1-4 e.e.o. * '''{{fk|Ulefoss}}''' &ndash; [[IF Storm]] 1-0 e.e.o. * '''{{fk|Urædd}}''' &ndash; {{fk|Falk}} 2-1 e.e.o. * '''{{fk|Vard}}''' &ndash; {{fk|Stord}} 2-0 * '''{{fk|Verdal}}''' &ndash; Marienberg 5-2 * {{fk|Vigør}} &ndash; '''{{fk|Jerv}}''' 1-2 * {{fk|Vikersund}} &ndash; '''{{fk|Tønsberg Turn}}''' 1-1, 0-4 * {{fk|Volda}} &ndash; '''{{fk|Rollon}}''' 1-4 * {{fk|Voss}} &ndash; '''{{fk|Minde}}''' 0-1 * '''{{fk|Vålerengen}}''' &ndash; [[Bjørkelangen SF|Bjørkelangen]] 6-1 * '''[[SK Wing]]''' &ndash; {{fk|Neset}} 2-2, 2-1 * '''{{fk|Ørn}}''' &ndash; [[Sportsklubben Reidulf|Reidulf]] 4-1 * '''{{fk|Aalesund}}''' &ndash; {{fk|Ørsta}} 2-0 * '''{{fk|Ålgård}}''' &ndash; Trygg Stavanger 4-0 * '''{{fk|Årstad}}''' &ndash; {{fk|Varegg|Pallas-Høyden}} 5-2 |} {{fotnoteliste}} ==2. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * [[IF Borg]] &ndash; '''{{fk|Rapid}}''' 1-4 * '''{{fk|Brann}}''' &ndash; {{fk|Vard}} 2-1 * '''{{fk|Clausenengen}}''' &ndash; {{fk|Aalesund}} 3-1 * '''{{fk|Drammen BK|Drammens BK}}''' &ndash; {{fk|Skiens BK}} 3-1 * '''{{fk|Falken|Falken Trondheim}}''' &ndash; [[SK Wing]] 1-0 * {{fk|Flekkefjord}} &ndash; '''{{fk|Ålgård}}''' 0-2 * '''{{fk|Freidig}}''' &ndash; {{fk|Verdal}} 4-0 * '''Fremad Lillehammer''' &ndash; Lyn Trondheim 2-1 * '''{{fk|Frigg}}''' &ndash; {{fk|Kapp}} 2-0 * {{fk|Geithus}} &ndash; '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0-3 * '''{{fk|Gjøvik-Lyn}}''' &ndash; {{fk|Vålerengen}} 2-1 e.e.o. |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * [[Hamar IL]] &ndash; '''{{fk|Lyn}}''' 0-3 * '''{{fk|Jarl}}''' &ndash; {{fk|Djerv}} 3-1 * '''{{fk|Jevnaker}}''' &ndash; {{fk|Sparta Sarpsborg}} 2-0 * '''{{fk|Kongsberg}}''' &ndash; {{fk|Urædd}} 1-0 * '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' &ndash; [[Trondheims-Ørn|Ørn Trondheim]] 2-0 e.e.o. * '''{{fk|Larvik Turn}}''' &ndash; [[B.14]] 5-1 * {{fk|Minde}} &ndash; '''{{fk|Årstad}}''' 1-7 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' &ndash; {{fk|Lillestrøm}} 3-1 * {{fk|Moss}} &ndash; '''{{fk|Rakkestad}}''' 1-2 * {{fk|Rollon}} &ndash; '''{{fk|Kristiansund}}''' 1-3 * '''{{fk|Sandefjord BK}}''' &ndash; {{fk|Kjelsås}} 2-0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sarpsborg}}''' &ndash; {{fk|Mysen}} 4-0 * '''{{fk|Selbak}}''' &ndash; {{fk|Fram Larvik}} 2-2, 3-0 * '''{{fk|Skeid}}''' &ndash; {{fk|Skreia}} 5-0 * {{fk|Skiens Grane}} &ndash; '''{{fk|Jordal}}''' 1-4 * {{fk|Start}} &ndash; '''{{fk|Jerv}}''' 2-3 * '''{{fk|Steinkjer}}''' &ndash; {{fk|National}} 2-0 * {{fk|Strømmen}} &ndash; '''{{fk|Lisleby}}''' 1-3 * '''{{fk|Tønsberg Turn}}''' &ndash; {{fk|Birkebeineren}} 1-0 * '''{{fk|Viking}}''' &ndash; {{fk|Nymark}} 7-0 * '''{{fk|Ørn}}''' &ndash; {{fk|Ulefoss}} 4-0 |} ==3. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Drammen|Drammens BK}} – '''{{fk|Brann}}''' 2-5 * '''{{fk|Fredrikstad}}''' – {{fk|Jevnaker}} 8-2 * '''{{fk|Freidig}}''' – {{fk|Clausenengen}} 3-1 * Fremad Lillehammer – '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' 1-2 e.e.o. * {{fk|Jordal}} – '''{{fk|Sarpsborg}}''' 0-5 * {{fk|Kongsberg}} – '''{{fk|Selbak}}''' 2-2, 0-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Kristiansund}} – '''{{fk|Steinkjer}}''' 2-3 e.e.o. * '''{{fk|Larvik Turn}}''' – {{fk|Jerv}} 3-0 e.e.o. * {{fk|Lisleby}} – '''{{fk|Ørn}}''' 0-4 * '''{{fk|Lyn}}''' – {{fk|Falken|Falken Trondheim}} 12-0 * {{fk|Rapid}} – '''{{fk|Mjøndalen}}''' 1-3 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sandefjord BK}}''' – {{fk|Rakkestad}} 2-1 e.e.o. * {{fk|Tønsberg Turn}} – '''{{fk|Skeid}}''' 1-2 * '''{{fk|Viking}}''' – {{fk|Gjøvik-Lyn}} 4-0 * {{fk|Ålgård}} – '''{{fk|Frigg}}''' 1-1, 1-2 * '''{{fk|Årstad}}''' – {{fk|Jarl}} 4-1 |} ==4. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Brann}}''' – {{fk|Lyn}} 4-0 * {{fk|Frigg}} – '''{{fk|Fredrikstad}}''' 1-2 * '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' – {{fk|Steinkjer}} 4-0 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' – {{fk|Larvik Turn}} 2-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Ørn}} 7-1 * '''{{fk|Selbak}}''' – {{fk|Sandefjord BK}} 3-2 * '''{{fk|Skeid}}''' – {{fk|Freidig}} 5-4 e.e.o. * '''{{fk|Viking}}''' – {{fk|Årstad}} 6-0 |} ==Kvartfinalar== * {{fk|Brann}} – '''{{fk|Viking}}''' 0-1 * {{fk|Fredrikstad}} – '''{{fk|Skeid}}''' 0-1 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' – {{fk|Selbak}} 2-0 (spelt i [[Tønsberg]]) * '''{{fk|Sarpsborg}}''' – {{fk|Kvik Trondheim}} 3-2 (spelt i [[Oslo]]) ==Semifinalar== * {{fk|Mjøndalen}} – '''{{fk|Viking}}''' 1-1, 2-3 * '''{{fk|Skeid}}''' – {{fk|Sarpsborg}} 3-0 ==Finale== 19. oktober: '''{{fk|Skeid}}''' – {{fk|Viking}} 2-0 ==Kjelder== * [http://www.rsssf.no/1947/Cup.html www.rsssf.no] * Aftenposten * Adresseavisen * {{kjelde bok|forfattar=Asbjørn Halvorsen (red.)|utgjevingsår=1948|tittel=Norges Fotball-leksikon Bind II|utgjevingsstad=Oslo|forlag=Prent}} {{Noregsmeisterskapen i fotball for herrar}} [[Kategori:Noregsmeisterskapen i fotball for herrar|1947]] [[Kategori:Fotball i Noreg i 1947]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1947|Fotball for herrar]] j8st0kkzt6pf9y3w0y0wdrvq5gm408c 0 257295 3673483 3553005 2026-09-20T08:27:12Z Migne 2086 /* 1. runde */ 3673483 wikitext text/x-wiki {{Infoboks NM i fotball | sesong = 1949 | nummer = 44 | datofråkval = | datofrå = | datotil = 23. oktober | forsvarar = {{fk|Sarpsborg}} | plass1 = {{fk|Sarpsborg}} | plass2 = {{fk|Skeid}} | plass3 = | resultat = 3–1 | titlar = 5 | lag = | kampar = | mål = | dommar = [[Johan Narvestad]] | arena = [[Ullevaal Stadion]] i [[Oslo]] | tilskodarar =ca. 36&nbsp;000 | vinnarar = }} '''[[Sarpsborg Fotballklubb|Sarpsborg]]''' vart noregsmeister etter at dei vann over [[Skeid Fotball|Skeid]] med 3&ndash;1 den [[23. oktober]]. Målskårarar for Sarpsborg var [[Harry Yven]] i det 25. minutt, Knut Andersen i det 80. minutt og [[Arne Olsen]] i det 81. minutt. Målskårar for Skeid var [[Henry Mathiesen]] som skåra i det 25. minutt. 36&nbsp;000 tilskodarar såg kampen som vart spelt på [[Ullevaal Stadion]] i [[Oslo]]. Dommar var Johan Narvestad. Dette var femte gongen Sarpsborg vann ein Noregsmeisterskap. '''Sarpsborgs''' vinnarlag : [[Hjalmar Minge]], [[Finn Moen]], [[Olaf Johansen]], Gunnar Hansen, [[Gunnar Eide]], [[Arne Olsen]], [[Einar Fredriksen]], [[John Mathiesen]], [[Villy Andresen]], [[Harry Yven]] og [[Knut Andersen (fotballspelar)|Knut Andersen]]. ==1. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Asker}}''' &ndash; {{fk|Rygge}} 7–2 * {{fk|Baune}} &ndash; '''{{fk|Hardy}}''' 1–2 * '''{{fk|Birkebeineren}}''' &ndash; [[IF Storm]] 3–2 * '''[[IF Borg]]''' &ndash; {{fk|Herkules}} 1–0 * {{fk|Brage}} &ndash; '''{{fk|Falken}}''' 1–2 * '''{{fk|Brann}}''' &ndash; [[Os Turnforening|Os]] 4–1 * {{fk|Brevik}} &ndash; '''{{fk|Larvik Turn}}''' 0–4 * {{fk|Brodd}} &ndash; '''{{fk|Nærbø}}''' 0–2 * [[Brumunddal IL|Brumunddal]] &ndash; '''Fremad Lillehammer''' 1–5 * '''{{fk|Clausenengen}}''' &ndash; {{fk|Nordlandet}} 3–2 * {{fk|Djerv 1919}} &ndash; '''{{fk|Nordnes}}''' 1–1, 1–2 e.e.o. * '''{{fk|Drammen BK|Drammens BK}}''' &ndash; {{fk|Nydalen}} 2–1 * {{fk|Eik}} &ndash; '''{{fk|Drafn}}''' 0–2 * {{fk|Falk}} &ndash; '''{{fk|Sarpsborg}}''' 1–6 * '''{{fk|Fram Larvik}}''' &ndash; {{fk|Grane}} 5–0 * {{fk|Fredensborg}} &ndash; '''{{fk|Ørn}}''' 1–6 * '''{{fk|Fredrikstad}}''' &ndash; [[Tofte Fremad Idrettsforening|Tofte]] 7–0 * '''{{fk|Freidig}}''' &ndash; Nidar 1–0 * '''{{fk|Geithus}}''' &ndash; {{fk|Raufoss}} 5–1 * {{fk|Gjøa}} &ndash; '''{{fk|Mjøndalen}}''' 1–2 * '''{{fk|Gjøvik-Lyn}}''' &ndash; Bøverbru 8–1 * '''[[Hamar IL]]''' &ndash; [[Hof Idrettslag i Hedmark|Hof]] 4–2 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Jerv}}''' &ndash; {{fk|Donn}} 2–0 * '''{{fk|Jevnaker}}''' &ndash; {{fk|Lillestrøm}} 4–0 * '''{{fk|Kapp}}''' &ndash; {{fk|Varg}} 5–0 * '''{{fk|Kjelsås}}''' &ndash; {{fk|Rapid}} 2–0 * {{fk|Klepp}} &ndash; '''{{fk|Flekkefjord}}''' 1–1, 0–3 * '''{{fk|Kongsberg}}''' &ndash; {{fk|Tollnes}} 3–0 * '''[[Lillestrøm Fram Football Club|Lillestrøm/Fram]]''' &ndash; {{fk|Ham-Kam}} 2–0 * '''{{fk|Lyn}}''' &ndash; [[Askim IF]] 4–1 e.e.o. * {{fk|Mandalskameratene}} &ndash; '''{{fk|Viking}}''' 0–2 * '''Mesna''' &ndash; {{fk|National}} 2–1 * '''{{fk|Molde}}''' &ndash; {{fk|Ørsta}} 2–0 * '''{{fk|Moss}}''' &ndash; [[Skotterud IL]] 9–0 * '''{{fk|Nessegutten}}''' &ndash; {{fk|Rosenborg}} 6–2 * '''{{fk|Odd}}''' &ndash; {{fk|Strong}} 2–0 * [[IF Pors]] &ndash; '''{{fk|Stag}}''' 1–2 * '''{{fk|Rakkestad}}''' &ndash; {{fk|Jordal}} 6–0 * '''{{fk|Ranheim}}''' &ndash; [[SK Wing]] 8–0 * [[Sportsklubben Reidulf|Reidulf]] &ndash; '''{{fk|Lisleby}}''' 0–3 * '''{{fk|Rjukan}}''' &ndash; {{fk|Ulefoss}} 3–1 * '''{{fk|Sagene}}''' &ndash; {{fk|Strømmen}} 3–2 * {{fk|Sandaker}} &ndash; '''{{fk|Steinberg}}''' 3–4 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sandefjord BK}}''' &ndash; {{fk|Slemmestad}} 6–0 * '''{{fk|Selbak}}''' &ndash; [[Åsen Sportsklubb|Aasen]] 5–0 * {{fk|Skiens BK}} &ndash; '''[[Ullern Idrettsforening|Liull]]''' 1–2 * {{fk|Skogn}} &ndash; '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' 0–3 * {{fk|Solberg}} &ndash; '''[[SK Snøgg]]''' 2–3 * '''{{fk|Sparta}}''' &ndash; {{fk|Fet}} 6–1 * '''{{fk|Stabæk}}''' &ndash; {{fk|Tønsberg Turn}} 7–2 * {{fk|Start}} &ndash; '''AIK Lund''' 2–3 * '''{{fk|Stavanger}}''' &ndash; {{fk|Vard}} 2–0 * [[Staal Jørpeland Idrettslag|Stål]] &ndash; '''{{fk|Ulf}}''' 1–5 * '''{{fk|Torp}}''' &ndash; {{fk|Kvik Halden}} 1–0 * {{fk|Tønsberg-Kameratene}} &ndash; '''{{fk|Frigg}}''' 1–3 * '''{{fk|Urædd}}''' &ndash; {{fk|Skiens Grane}} 3–2 * '''{{fk|Varegg}}''' &ndash; {{fk|Djerv}} 2–0 * Veblungsnes &ndash; '''{{fk|Kristiansund}}''' 1–4 * '''{{fk|Verdal}}''' &ndash; {{fk|Steinkjer}} 5–3 * {{fk|Eidsvold IF|Vito}} &ndash; '''{{fk|Skeid}}''' 2–4 * '''{{fk|Vålerengen}}''' &ndash; {{fk|Greåker}} 2–0 * '''{{fk|Aalesund}}''' &ndash; {{fk|Langevåg}} 4–1 * '''{{fk|Ålgård}}''' &ndash; {{fk|Jarl}} 4–0 * '''{{fk|Årstad}}''' &ndash; {{fk|Nymark}} 3–1 |} ==2. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * AIK Lund &ndash; '''{{fk|Lyn}}''' 1–3 * '''[[IF Borg]]''' &ndash; {{fk|Rjukan}} 2–0 * '''{{fk|Drafn}}''' &ndash; [[Ullern Idrettsforening|Liull]] 1–0 * '''{{fk|Falken}}''' &ndash; {{fk|Molde}} 1–0 * '''{{fk|Flekkefjord}}''' &ndash; {{fk|Ålgård}} 1–0 * Fremad Lillehammer &ndash; '''{{fk|Sparta}}''' 1–6 * '''{{fk|Frigg}}''' &ndash; {{fk|Moss}} 2–1 * {{fk|Gjøvik-Lyn}} &ndash; '''{{fk|Drammen BK|Drammens BK}}''' 1–3 * [[Hamar IL]] &ndash; '''{{fk|Freidig}}''' 0–1 * {{fk|Hardy}} &ndash; '''{{fk|Årstad}}''' 0–4 * '''{{fk|Kapp}}''' &ndash; {{fk|Birkebeineren}} 1–1, 7–3 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Kristiansund}}''' &ndash; {{fk|Verdal}} 4–2 * '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' &ndash; {{fk|Clausenengen}} 5–2 * {{fk|Larvik Turn}} &ndash; '''{{fk|Jevnaker}}''' 0–1 * [[Lillestrøm Fram Football Club|Lillestrøm/Fram]] &ndash; '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0–6 * {{fk|Lisleby}} &ndash; '''{{fk|Sagene}}''' 1–2 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' &ndash; {{fk|Asker}} 3–2 * '''{{fk|Nessegutten}}''' &ndash; {{fk|Ranheim}} 1–0 * {{fk|Nordnes}} &ndash; '''{{fk|Brann}}''' 1–2 * {{fk|Nærbø}} &ndash; '''{{fk|Stavanger}}''' 1–2, 1–5<ref>Omkamp etter at Nærbø protesterte på ein dommarfeil i første kamp.</ref> * '''{{fk|Odd}}''' &ndash; {{fk|Kongsberg}} 2–1 * '''{{fk|Sandefjord BK}}''' &ndash; {{fk|Stabæk}} 5–1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sarpsborg}}''' &ndash; {{fk|Geithus}} 3–2 * '''{{fk|Selbak}}''' &ndash; {{fk|Stag}} 2–1 * '''{{fk|Skeid}}''' &ndash; {{fk|Rakkestad}} 6–1 * '''[[SK Snøgg]]''' &ndash; {{fk|Jerv}} 2–0 * {{fk|Steinberg}} &ndash; '''{{fk|Fram Larvik}}''' 0–1 * '''{{fk|Ulf}}''' &ndash; {{fk|Varegg}} 2–0 * '''{{fk|Viking}}''' &ndash; {{fk|Urædd}} 2–1 * '''{{fk|Vålerengen}}''' &ndash; {{fk|Torp}} 7–0 * '''{{fk|Ørn}}''' &ndash; {{fk|Kjelsås}} 3–1 * '''{{fk|Aalesund}}''' &ndash; Mesna 3–2 e.e.o. |} <references /> {{fotnoteliste}} ==3. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Brann}}''' &ndash; {{fk|Flekkefjord}} 4–2 * '''{{fk|Drammen BK|Drammens BK}}''' &ndash; {{fk|Selbak}} 4–3 * '''{{fk|Fram Larvik}}''' &ndash; {{fk|Drafn}} 1–0 * '''{{fk|Fredrikstad}}''' &ndash; [[IF Borg]] 2–0 * '''{{fk|Freidig}}''' &ndash; {{fk|Nessegutten}} 3–2 * {{fk|Kapp}} &ndash; '''{{fk|Vålerengen}}''' 1–4 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Kristiansund}}''' &ndash; {{fk|Falken}} 4–3 * {{fk|Lyn}} &ndash; '''{{fk|Jevnaker}}''' 1–2 * {{fk|Odd}} &ndash; '''{{fk|Sarpsborg}}''' 0–1 * {{fk|Sagene}} &ndash; '''{{fk|Mjøndalen}}''' 1–1, 1–2 e.e.o. * {{fk|Sparta}} &ndash; '''{{fk|Frigg}}''' 0–1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Stavanger}} &ndash; '''{{fk|Sandefjord BK}}''' 1–1, 0–1 * '''{{fk|Ulf}}''' &ndash; {{fk|Viking}} 2–1 e.e.o. * '''{{fk|Ørn}}''' &ndash; [[SK Snøgg]] 5–1 * {{fk|Aalesund}} &ndash; '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' 1–3 * {{fk|Årstad}} &ndash; '''{{fk|Skeid}}''' 1–3 |} ==4. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Frigg}}''' &ndash; {{fk|Ørn}} 2–0 * '''{{fk|Jevnaker}}''' &ndash; {{fk|Fram Larvik}} 1–0 e.e.o. * {{fk|Kvik Trondheim}} &ndash; '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0–1 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' &ndash; {{fk|Freidig}} 1–1, 2–1 e.e.o. |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Sandefjord BK}} &ndash; '''{{fk|Drammen BK|Drammens BK}}''' 2–3 * '''{{fk|Sarpsborg}}''' &ndash; {{fk|Ulf}} 8–1 * '''{{fk|Skeid}}''' &ndash; {{fk|Kristiansund}} 8–0 * '''{{fk|Vålerengen}}''' &ndash; {{fk|Brann}} 5–1 |} ==Kvartfinalar== * {{fk|Drammen BK|Drammens BK}} &ndash; '''{{fk|Skeid}}''' 2–5 e.e.o. * '''{{fk|Fredrikstad}}''' &ndash; {{fk|Frigg}} 2–1 * {{fk|Jevnaker}} &ndash; '''{{fk|Vålerengen}}''' 1–1, 1–3 * '''{{fk|Sarpsborg}}''' &ndash; {{fk|Mjøndalen}} 3–1 ==Semifinalar== * '''{{fk|Sarpsborg}}''' &ndash; {{fk|Vålerengen}} 1–0 * '''{{fk|Skeid}}''' &ndash; {{fk|Fredrikstad}} 2–2, 2–1 ==Finale== * '''{{fk|Sarpsborg}}''' &ndash; {{fk|Skeid}} 3–1 ==Kjelder== * [http://www.rsssf.no/1949/Cup.html www.rsssf.no] * Aftenposten * Adresseavisen {{Noregsmeisterskapen i fotball for herrar}} [[Kategori:Noregsmeisterskapen i fotball for herrar|1949]] [[Kategori:Fotball i Noreg i 1949]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1949|Fotball for herrar]] 6tc6irx8tszfv9phezqkeq3lmt56b15 0 257315 3673474 3552999 2026-09-20T08:17:16Z Migne 2086 /* 1. runde */ 3673474 wikitext text/x-wiki {{Infoboks NM i fotball | sesong = 1952 | nummer = 47 | datofråkval = | datofrå = | datotil = 26. oktober | forsvarar = {{fk|Sarpsborg}} | plass1 = {{fk|Sparta}} | plass2 = {{fk|Solberg}} | plass3 = | resultat = 3–2 | titlar = 1 | lag = | kampar = | mål = | dommar = [[Helge Ladim]] | arena = [[Ullevaal Stadion]] i [[Oslo]] | tilskodarar =30&nbsp;639 | vinnarar = }} '''{{fk|Sparta}}''' vart noregsmeister etter at dei vann over {{fk|Solberg}} med 3&ndash;2 den 26. oktober. Målskårarar for Sparta var [[Knut Sørensen]] som skåra på straffe i det 74. og i det 84. minutt og [[Odd Wang Sørensen]] som skåra i det 89. minutt. Begge Solberg sine mål vart òg skåra av Sparta–spelarar, to sjølvmål av Roger Pedersen i det 10. minutt og Brede Svendsen i det 34. minutt. 30&nbsp;639 tilskodarar såg kampen som vart spelt på [[Ullevaal Stadion]] i [[Oslo]]. Dommar var Helge Ladim. Dette var første gongen Sparta vann ein Noregsmeisterskap. '''Spartas vinnarlag:''' [[Asbjørn Hansen|Asbjørn Hansen]], Guttorm Nicolaysen, Brede Svendsen, Karsten Hansen, Einar Bråthe, Roger Pedersen, [[Arne Olsen]], Knut Sørensen, [[Odd Wang Sørensen]], Evald Nilsen og Egil Johansen. ==1. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Asker}}''' &ndash; Bøverbru 4–1 * '''[[Askim IF]]''' &ndash; {{fk|Kvik Halden}} 1–0 * {{fk|Baune}} &ndash; '''{{fk|Vard}}''' 0–2 * [[IF Borg]] &ndash; '''{{fk|Kragerø}}''' 1–3 * {{fk|Borre}} &ndash; '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0–5 * '''{{fk|Brage}}''' &ndash; {{fk|Neset}} 3–1 * '''{{fk|Brann}}''' &ndash; {{fk|Minde}} 2–0 * {{fk|Bryne}} &ndash; '''{{fk|Viking}}''' 1–2 * '''{{fk|Djerv}}''' &ndash; {{fk|Nordnes}} 2–2, 5–4 * '''{{fk|Djerv 1919}}''' &ndash; [[Odda IL]] 8–0 * '''{{fk|Drafn}}''' &ndash; {{fk|Torp}} 3–0 * '''{{fk|Drammen BK|Drammens BK}}''' &ndash; {{fk|Eik}} 2–0 * '''{{fk|Falken}}''' &ndash; Tryggkam 4–1 * Fremad &ndash; '''[[Idrettslaget Spartacus|Spartacus]]''' 0–2 e.e.o. * {{fk|Frigg}} &ndash; '''[[Aurskog IL|Aurskog]]''' 3–4 * '''{{fk|Geithus}}''' &ndash; [[Steinberg Idrettsforening|Steinberg]] 2–2, 1–0 * '''{{fk|Gjøvik-Lyn}}''' &ndash; [[Åsen Sportsklubb|Aasen]] 2–1 * {{fk|Grane}} &ndash; '''{{fk|Donn}}''' 0–1 * {{fk|Greåker}} &ndash; '''{{fk|Solberg}}''' 1–5 * '''{{fk|Hamarkameratene}}''' &ndash; [[Koppang IF]] 9–1 * '''{{fk|Herkules}}''' &ndash; {{fk|Kjelsås}} 1–0 * '''{{fk|Jarl}}''' &ndash; {{fk|Ålgård}} 4–2 e.e.o. |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Jerv}}''' &ndash; {{fk|Sørfjell}} 3–1 * '''{{fk|Jevnaker}}''' &ndash; [[Furuset IF]] 1–1, 5–2 * '''{{fk|Kapp}}''' &ndash; {{fk|Rakkestad}} 1–0 * '''{{fk|Kongsberg}}''' &ndash; {{fk|Bækkelaget}} 6–0 * {{fk|Kongsvinger}} &ndash; '''[[Hamar IL]]''' 2–4 * '''{{fk|Kristiansund}}''' &ndash; [[Idrettslaget Goma|Goma]] 5–4 * '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' &ndash; [[Idrettslaget Trond|Trond]] 3–0 * '''{{fk|Langevåg}}''' &ndash; {{fk|Rollon}} 4–1 * '''{{fk|Larvik Turn}}''' &ndash; {{fk|Runar}} 3–1 * '''{{fk|Lillestrøm}}''' &ndash; Magnor 6–1 * '''{{fk|Lisleby}}''' &ndash; {{fk|Mercantile|Mercantile/Trygg}} 6–0 * [[IF Liv|Liv]] &ndash; '''{{fk|Sandaker}}''' 0–6 * {{fk|Mandalskameratene}} &ndash; '''{{fk|Flekkefjord}}''' 0–3 * {{fk|Mjøndalen}} &ndash; '''{{fk|Fram Larvik}}''' 2–2, 2–3 * '''{{fk|Molde}}''' &ndash; {{fk|Clausenengen}} 5–0 * '''{{fk|Moss}}''' &ndash; [[Sportsklubben Stag|Stag]] 6–0 * {{fk|Nymark}} &ndash; '''[[Os Turnforening|Os]]''' 2–2, 0–5 * '''{{fk|Odd}}''' &ndash; {{fk|Ulefoss}} 2–1 * '''{{fk|Ranheim}}''' &ndash; [[SK Wing]] 3–0 * '''{{fk|Raufoss}}''' &ndash; {{fk|Strømmen}} 2–2, 2–1 * '''{{fk|Sandefjord BK}}''' &ndash; {{fk|Grei}} 1–0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sarpsborg}}''' &ndash; [[Ullern Idrettsforening|Liull]] 5–3 * '''{{fk|Skeid}}''' &ndash; [[Bjørkelangen SF|Bjørkelangen]] 4–1 * '''{{fk|Skiens Grane}}''' &ndash; [[IF Storm]] 1–0 e.e.o. * [[SK Snøgg]] &ndash; '''[[Vestfossen Idrettsforening|Vestfossen]]''' 0–1 * {{fk|Sprint-Jeløy}} &ndash; '''{{fk|Selbak}}''' 0–0, 1–3 * '''{{fk|Stavanger}}''' &ndash; {{fk|Randaberg}} 10–0 * {{fk|Steinkjer}} &ndash; '''{{fk|Nessegutten}}''' 0–4 * {{fk|Stjørdals/Blink|Stjørdal}} &ndash; '''{{fk|Freidig}}''' 1–5 * '''[[Idrettslaget Sverre|Sverre]]''' &ndash; {{fk|Rosenborg}} 3–0 * '''{{fk|Tollnes}}''' &ndash; {{fk|Skiens BK}} 1–0 * {{fk|Tønsberg Turn}} &ndash; '''[[IF Pors]]''' 0–4 * '''{{fk|Ulf}}''' &ndash; {{fk|Klepp}} 1–0 * {{fk|Urædd}} &ndash; '''{{fk|Sparta}}''' 1–4 * Vang &ndash; '''{{fk|Lyn}}''' 0–1 * '''{{fk|Varegg}}''' &ndash; Trane 5–0 * {{fk|Vigør}} &ndash; '''{{fk|Start}}''' 0–2 * '''{{fk|Vålerengen}}''' &ndash; {{fk|Ski}} 9–0 * {{fk|Ørn}} &ndash; '''{{fk|Østsiden}}''' 0–1 * {{fk|Ørsta}} &ndash; '''{{fk|Hødd}}''' 1–2 e.e.o. * '''{{fk|Aalesund}}''' &ndash; {{fk|Træff}} 6–1 * {{fk|Årstad}} &ndash; '''{{fk|Voss}}''' 0–1 |} ==2. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Brann}}''' &ndash; {{fk|Stavanger}} 5–1 * {{fk|Donn}} &ndash; '''{{fk|Larvik Turn}}''' 0–11 * '''{{fk|Drammen BK|Drammens BK}}''' &ndash; {{fk|Asker}} 4–0 * '''{{fk|Falken}}''' &ndash; {{fk|Ranheim}} 4–2 * {{fk|Flekkefjord}} &ndash; '''{{fk|Jarl}}''' 1–3 * '''{{fk|Fram Larvik}}''' &ndash; {{fk|Tollnes}} ?–? * '''{{fk|Fredrikstad}}''' &ndash; [[Aurskog IL|Aurskog]] 8–1 * '''{{fk|Freidig}}''' &ndash; {{fk|Kristiansund}} 5–3 * [[Hamar IL]] &ndash; '''{{fk|Lillestrøm}}''' 1–2 * '''{{fk|Hamarkameratene}}''' &ndash; {{fk|Moss}} 2–0 * {{fk|Herkules}} &ndash; '''{{fk|Kragerø}}''' 1–3 e.e.o. |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Jevnaker}} &ndash; '''{{fk|Sandefjord BK}}''' 0–1 * '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' &ndash; [[Idrettslaget Sverre|Sverre]] 7–3 * '''{{fk|Lyn}}''' &ndash; {{fk|Kongsberg}} 1–0 * '''{{fk|Molde}}''' &ndash; {{fk|Hødd}} 5–1 * {{fk|Nessegutten}} &ndash; '''{{fk|Brage}}''' 1–4 * '''[[IF Pors]]''' &ndash; {{fk|Start}} 3–2 * '''{{fk|Raufoss}}''' &ndash; {{fk|Drafn}} 4–0 * {{fk|Sandaker}} &ndash; '''{{fk|Lisleby}}''' 0–3 * '''{{fk|Selbak}}''' &ndash; {{fk|Gjøvik-Lyn}} 3–1 * '''{{fk|Skiens Grane}}''' &ndash; {{fk|Jerv}} 4–2 * '''{{fk|Solberg}}''' &ndash; {{fk|Odd}} 2–0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sparta}}''' &ndash; [[Askim IF]] 7–2 * '''[[Idrettslaget Spartacus|Spartacus]]''' &ndash; {{fk|Sarpsborg}} 3–1 * {{fk|Vard}} &ndash; '''{{fk|Ulf}}''' 2–2, 0–2 * '''{{fk|Varegg}}''' &ndash; {{fk|Djerv}} ?–? * [[Vestfossen Idrettsforening|Vestfossen]] &ndash; '''{{fk|Skeid}}''' 0–1 * {{fk|Viking}} &ndash; '''{{fk|Djerv 1919}}''' 2–2, 0–1 * '''{{fk|Voss}}''' &ndash; {{fk|Os}} 3–0 * '''{{fk|Vålerengen}}''' &ndash; {{fk|Geithus}} 3–2 * {{fk|Østsiden}} &ndash; '''{{fk|Kapp}}''' 1–2 * '''{{fk|Aalesund}}''' &ndash; {{fk|Langevåg}} 3–1 |} ==3. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Brage}}''' &ndash; {{fk|Hamarkameratene}} 5–2 * '''{{fk|Djerv 1919}}''' &ndash; {{fk|Voss}} 7–2 * '''{{fk|Freidig}}''' &ndash; {{fk|Molde}} 5–2 * {{fk|Jarl}} &ndash; '''{{fk|Brann}}''' 1–8 * '''{{fk|Kapp}}''' &ndash; {{fk|Fredrikstad}} 3–1 * '''{{fk|Larvik Turn}}''' &ndash; {{fk|Kragerø}} 10–1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Lillestrøm}}''' &ndash; {{fk|Falken}} 4–1 * {{fk|Lisleby}} &ndash; '''{{fk|Raufoss}}''' 1–3 e.e.o. * '''[[IF Pors]]''' &ndash; {{fk|Lyn}} 4–1 * '''{{fk|Skeid}}''' &ndash; {{fk|Skiens Grane}} 6–0 * '''{{fk|Solberg}}''' &ndash; {{fk|Selbak}} 2–2, 3–1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sparta}}''' &ndash; {{fk|Fram Larvik}} 1–0 * '''{{fk|Ulf}}''' &ndash; {{fk|Sandefjord BK}} 3–1 * {{fk|Varegg}} &ndash; '''[[Idrettslaget Spartacus|Spartacus]]''' 2–3 * {{fk|Vålerengen}} &ndash; '''{{fk|Drammen BK|Drammens BK}}''' 1–4 * {{fk|Aalesund}} &ndash; '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' 1–4 |} ==4. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Brann}}''' &ndash; {{fk|Djerv 1919}} 5–0 * {{fk|Freidig}} &ndash; '''{{fk|Solberg}}''' 1–2 * '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' &ndash; {{fk|Brage}} 2–1 * '''{{fk|Larvik Turn}}''' &ndash; {{fk|Drammen BK|Drammens BK}} 3–0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Lillestrøm}}''' &ndash; {{fk|Ulf}} 4–0 * [[IF Pors]] &ndash; '''{{fk|Kapp}}''' 0–1 * '''{{fk|Raufoss}}''' &ndash; {{fk|Skeid}} 3–1 * [[Idrettslaget Spartacus|Spartacus]] &ndash; '''{{fk|Sparta}}''' 2–3 |} ==Kvartfinalar== * '''{{fk|Brann}}''' &ndash; {{fk|Kvik Trondheim}} 0–0, 4–2 * {{fk|Kapp}} &ndash; '''{{fk|Sparta}}''' 1–3 * '''{{fk|Larvik Turn}}''' &ndash; {{fk|Lillestrøm}} 3–1 * '''{{fk|Solberg}}''' &ndash; {{fk|Raufoss}} 2–1 ==Semifinalar== * {{fk|Brann}} &ndash; '''{{fk|Solberg}}''' 1–2 * '''{{fk|Sparta}}''' &ndash; {{fk|Larvik Turn}} 2–1 ==Finale== * '''{{fk|Sparta}}''' &ndash; {{fk|Solberg}} 3–2 ==Kjelder== * [http://www.rsssf.no/1952/Cup.html www.rsssf.no] * Aftenposten * Stavanger Aftenblad * Adresseavisen {{Noregsmeisterskapen i fotball for herrar}} [[Kategori:Noregsmeisterskapen i fotball for herrar|1952]] [[Kategori:Fotball i Noreg i 1952]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1952|Fotball for herrar]] jv68793vwqgeh8o88grc839zegirnqb 0 257316 3673482 3551923 2026-09-20T08:26:10Z Migne 2086 /* 1. runde */ 3673482 wikitext text/x-wiki {{Infoboks NM i fotball | sesong = 1953 | nummer = 48 | datofråkval = | datofrå = | datotil = 25. oktober | forsvarar = {{fk|Sparta Sarpsborg}} | plass1 = {{fk|Viking}} | plass2 = {{fk|Lillestrøm}} | plass3 = | resultat = 2–1 | titlar = 1 | lag = | kampar = | mål = | dommar = [[Øivind Helgesen]] | arena = [[Ullevaal Stadion]] i [[Oslo]] | tilskodarar =31&nbsp;102 | vinnarar = }} '''[[Viking Fotballklubb|Viking]]''' vart noregsmeister etter at dei vann over [[Lillestrøm Sportsklubb|Lillestrøm]] med 2–1 den [[25. oktober]]. Målskårarar for Viking var [[Håkon Kindervåg]] som skåra etter det 24. minutt og [[Kåre Ingvaldsen]] som skåra i det 70. minutt. For Lillestrøm skåra [[Sverre Borgersen]] i det 80. minutt. Dette var første gongen Viking vann ein Noregsmeisterskap. 31&nbsp;102 tilskodarar såg kampen på [[Ullevaal Stadion]]. Dommar var [[Øivind Helgesen]]. '''Vikings vinnarlag''': [[Peder Svendsen]], [[Bjarne Kindervåg]], [[Lauritz Abrahamsen]], [[Kåre Bjørnsen]], [[Edgar Falch]], [[Victor Bergsten]], [[Kåre Ingvaldsen]], [[Rolf Bjørnsen]], [[Karl Bø]], [[Hilmar Paulsen]] ([[Jan Ørke]] frå det 43. minutt) og [[Håkon Kindervåg]]. Trener: [[Georg Monsen]]. '''Lillestrøms lag''': [[Hans Kristiansen (fotballspelar)|Hans Kristiansen]], [[Kjell Lund (fotballspelar)|Kjell Lund]], [[Hans Hansen (fotballspelar)|Hans Hansen]], [[Rolf Wahl]], [[Ivar Kristiansen (fotballspelar)|Ivar Kristiansen]], [[Svein Bergersen]], [[Ivar Hansen (fotballspelar)|Ivar Hansen]], [[Ivar Wahl]], [[Sverre Borgersen]], [[Gunnar Arnesen]] og [[Gunnar Lund]]. ==1. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * AIK Lund &ndash; '''{{fk|Donn}}''' 1–2 * '''{{fk|Asker}}''' &ndash; Sinsen 6–1 * [[Askim IF]] &ndash; '''[[Idrettslaget Spartacus|Spartacus]]''' 2–3 * [[Aurskog IL|Aurskog]] &ndash; '''{{fk|Lisleby}}''' 2–4 * '''{{fk|Baune}}''' &ndash; [[Os Turnforening|Os]] 2–1 * [[IF Borg]] &ndash; '''[[SK Snøgg]]''' 0–1 * '''{{fk|Brage}}''' &ndash; [[SK Wing]] 2–0 * '''{{fk|Bryne}}''' &ndash; {{fk|Mandalskameratene}} 2–1 * '''{{fk|Clausenengen}}''' &ndash; {{fk|Kristiansund}} 2–1 * {{fk|Djerv}} &ndash; '''[[Fana IL|Fana]]''' 1–2 * '''{{fk|Drafn}}''' &ndash; {{fk|Flint}} 4–0 * {{fk|Eik}} &ndash; '''[[IF Pors|Pors]]''' 1–2 * '''{{fk|Flekkefjord}}''' &ndash; {{fk|Start}} 4–1 * [[Fossekallen IF|Fossekallen]] &ndash; '''{{fk|Vålerengen}}''' 0–3 * '''{{fk|Fram Larvik}}''' &ndash; {{fk|Ulefoss}} 8–1 * '''{{fk|Fredrikstad}}''' &ndash; {{fk|Sem}} 4–0 * '''Fremad Lillehammer''' &ndash; [[Idrettslaget Trond|Trond]] 6–3 * '''{{fk|Gjøvik-Lyn}}''' &ndash; {{fk|Fet}} 6–0 * '''{{fk|Greåker}}''' &ndash; [[Sandefjord Ballklubb|Sandefjord]] 3–2 e.e.o. * '''[[Hamar IL]]''' &ndash; {{fk|Stabæk}} 8–0 * '''{{fk|Hamarkameratene}}''' &ndash; Tryggkam 3–3, 9–1 * {{fk|Hardy}} &ndash; '''{{fk|Brann}}''' 0–3 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * [[Heimdal IF]] &ndash; '''{{fk|Ranheim}}''' 0–1 * {{fk|Hødd}} &ndash; '''{{fk|Rollon}}''' 2–2, 1–4 * '''{{fk|Jerv}}''' &ndash; {{fk|Grane}} 1–0 * '''{{fk|Jevnaker}}''' &ndash; {{fk|Vardal}} 3–1 * {{fk|Kongsberg}} &ndash; '''{{fk|Frigg}}''' 0–4 * '''{{fk|Lyn}}''' &ndash; {{fk|Rjukan}} 11–1 * '''{{fk|Molde}}''' &ndash; {{fk|Træff}} 4–0 * {{fk|National}} &ndash; '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' 3–3, 2–5 * {{fk|Neset}} &ndash; '''{{fk|Falken}}''' 0–2 * '''{{fk|Nordnes}}''' &ndash; {{fk|Jotun}} 6–2 * {{fk|Nymark}} &ndash; '''{{fk|Årstad}}''' 0–1 * '''{{fk|Nærbø}}''' &ndash; {{fk|Jarl}} 2–1 * '''{{fk|Odd}}''' &ndash; {{fk|Brevik}} 8–0 * Oslo/Odd &ndash; '''{{fk|Sarpsborg}}''' 1–6 * '''{{fk|Rapid}}''' &ndash; {{fk|Drammen BK|Drammens BK}} 1–0 * '''{{fk|Raufoss}}''' &ndash; Skreia 6–2 * {{fk|Runar}} &ndash; '''[[IF Storm]]''' 0–2 * '''{{fk|Sagene}}''' &ndash; {{fk|Nydalen}} 4–2 * '''{{fk|Sandaker}}''' &ndash; [[Gresvik Idrettsforening|Gresvik]] 5–0 * '''{{fk|Selbak}}''' &ndash; {{fk|Tønsberg Turn}} 3–2 * '''{{fk|Solberg}}''' &ndash; {{fk|Blaker}} 5–1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sparta}}''' &ndash; [[Sportsklubben Stag|Stag]] 3–0 * {{fk|Spjelkavik}} &ndash; '''{{fk|Langevåg}}''' 0–5 * {{fk|Sprint-Jeløy}} &ndash; '''{{fk|Skeid}}''' 0–2 * '''{{fk|Stavanger}}''' &ndash; {{fk|Djerv 1919}} 4–3 * '''{{fk|Steinkjer}}''' &ndash; {{fk|Stjørdals/Blink|Stjørdal}} 3–2 * '''{{fk|Strømmen}}''' &ndash; Funnefoss 4–0 * {{fk|Strømsgodset}} &ndash; '''{{fk|Geithus}}''' 2–6 * '''[[Idrettslaget Sverre|Sverre]]''' &ndash; {{fk|Nessegutten}} 2–1 e.e.o. * {{fk|Sørfjell}} &ndash; '''{{fk|Trauma}}''' 0–2 * {{fk|Urædd}} &ndash; '''{{fk|Larvik Turn}}''' 2–3 * Vang &ndash; '''{{fk|Kapp}}''' 0–4 * '''{{fk|Vard}}''' &ndash; {{fk|Haugar}} 4–0 * {{fk|Verdal}} &ndash; '''{{fk|Freidig}}''' 2–4 * '''[[Vestfossen Idrettsforening|Vestfossen]]''' &ndash; {{fk|Herkules}} 5–1 * '''{{fk|Viking}}''' &ndash; {{fk|Ulf}} 2–1 * {{fk|Voss}} &ndash; '''{{fk|Varegg}}''' 0–3 * '''{{fk|Ørn}}''' &ndash; {{fk|Kvik Halden}} 4–1 e.e.o. * {{fk|Østsiden}} &ndash; '''{{fk|Lillestrøm}}''' 1–5 * {{fk|Aalesund}} &ndash; '''{{fk|Ørsta}}''' 2–4 * '''{{fk|Ålgård}}''' &ndash; {{fk|Klepp}} 4–1 * [[Åsen Sportsklubb|Aasen]] &ndash; '''{{fk|Moss}}''' 1–4 |} ==2. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Asker}}''' &ndash; Fremad Lillehammer 4–1 * {{fk|Clausenengen}} &ndash; '''{{fk|Falken}}''' 1–2 * '''{{fk|Donn}}''' &ndash; {{fk|Ålgård}} 2–1 * '''{{fk|Drafn}}''' &ndash; {{fk|Selbak}} 3–1 e.e.o. * [[Fana IL|Fana]] &ndash; '''{{fk|Varegg}}''' 1–7 * '''{{fk|Flekkefjord}}''' &ndash; {{fk|Bryne}} 3–1 * {{fk|Frigg}} &ndash; '''{{fk|Sparta}}''' 0–2 * {{fk|Geithus}} &ndash; '''{{fk|Raufoss}}''' 3–4 e.e.o. * {{fk|Jevnaker}} &ndash; '''{{fk|Strømmen}}''' 0–1 * '''{{fk|Kapp}}''' &ndash; {{fk|Rapid}} 3–1 * '''{{fk|Larvik Turn}}''' &ndash; {{fk|Sandaker}} 8–1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Lillestrøm}}''' &ndash; {{fk|Greåker}} 5–2 * '''{{fk|Lisleby}}''' &ndash; {{fk|Lyn}} 4–1 * {{fk|Moss}} &ndash; '''{{fk|Gjøvik-Lyn}}''' 0–1 e.e.o. * {{fk|Nærbø}} &ndash; '''{{fk|Viking}}''' 0–5 * '''[[IF Pors]]''' &ndash; {{fk|Jerv}} 7–1 * '''{{fk|Ranheim}}''' &ndash; {{fk|Kvik Trondheim}} 2–1 e.e.o. * {{fk|Rollon}} &ndash; '''{{fk|Langevåg}}''' 1–6 * '''{{fk|Sarpsborg}}''' &ndash; [[Vestfossen Idrettsforening|Vestfossen]] 5–1 * '''{{fk|Skeid}}''' &ndash; {{fk|Ørn}} 3–1 * [[SK Snøgg]] &ndash; '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0–9 * '''{{fk|Solberg}}''' &ndash; {{fk|Ham-Kam}} 6–4 e.e.o. |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * [[Idrettslaget Spartacus|Spartacus]] &ndash; '''{{fk|Odd}}''' 2–3 * '''{{fk|Stavanger}}''' &ndash; {{fk|Baune}} 4–1 * {{fk|Steinkjer}} &ndash; '''{{fk|Brage}}''' 2–5 e.e.o. * [[IF Storm]] &ndash; '''{{fk|Sagene}}''' 1–1, 1–4 * '''[[Idrettslaget Sverre|Sverre]]''' &ndash; {{fk|Freidig}} 3–0 * {{fk|Trauma}} &ndash; '''{{fk|Fram Larvik}}''' 0–3 * {{fk|Vard}} &ndash; '''{{fk|Brann}}''' 2–4 * {{fk|Vålerengen}} &ndash; '''[[Hamar IL]]''' 2–5 * {{fk|Ørsta}} &ndash; '''{{fk|Molde}}''' 0–2 * {{fk|Årstad}} &ndash; '''{{fk|Nordnes}}''' 1–6 |} ==3. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Brage}} &ndash; '''{{fk|Lillestrøm}}''' 1–2 * '''{{fk|Brann}}''' &ndash; {{fk|Lisleby}} 2–1 * '''{{fk|Falken}}''' &ndash; [[Idrettslaget Sverre|Sverre]] 2–1 * '''{{fk|Fram Larvik}}''' &ndash; {{fk|Solberg}} 2–0 * {{fk|Fredrikstad}} &ndash; '''[[IF Pors]]''' 2–3 * '''{{fk|Gjøvik-Lyn}}''' &ndash; {{fk|Sarpsborg}} 2–0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''[[Hamar IL]]''' &ndash; {{fk|Larvik Turn}} 3–2 * {{fk|Langevåg}} &ndash; '''{{fk|Skeid}}''' 1–6 * {{fk|Molde}} &ndash; '''{{fk|Ranheim}}''' 0–1 * '''{{fk|Odd}}''' &ndash; {{fk|Donn}} 4–2 * {{fk|Raufoss}} &ndash; '''{{fk|Asker}}''' 0–3 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Sagene}}''' &ndash; {{fk|Nordnes}} 4–1 * '''{{fk|Sparta}}''' &ndash; {{fk|Drafn}} 5–0 * {{fk|Strømmen}} &ndash; '''{{fk|Kapp}}''' 1–2 * {{fk|Varegg}} &ndash; '''{{fk|Stavanger}}''' 0–2 * '''{{fk|Viking}}''' &ndash; {{fk|Flekkefjord}} 7–0 |} ==4. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Asker}}''' &ndash; {{fk|Falken}} 2–0 * {{fk|Brann}} &ndash; '''{{fk|Sagene}}''' 2–2, 1–2 * {{fk|Kapp}} &ndash; '''{{fk|Odd}}''' 1–1, 3–5 * '''{{fk|Lillestrøm}}''' &ndash; {{fk|Gjøvik-Lyn}} 4–1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * [[IF Pors]] &ndash; '''{{fk|Viking}}''' 1–3 * '''{{fk|Ranheim}}''' &ndash; [[Hamar IL]] 1–0 * {{fk|Skeid}} &ndash; '''{{fk|Fram Larvik}}''' 2–3 e.e.o. * '''{{fk|Stavanger}}''' &ndash; {{fk|Sparta}} 1–0 |} ==Kvartfinalar== * {{fk|Fram Larvik}} &ndash; '''{{fk|Lillestrøm}}''' 1–2 * {{fk|Odd}} &ndash; '''{{fk|Asker}}''' 0–2 * '''{{fk|Ranheim}}''' &ndash; {{fk|Stavanger}} 3–1 * '''{{fk|Viking}}''' &ndash; {{fk|Sagene}} 6–0 ==Semifinalar== * {{fk|Asker}} &ndash; '''{{fk|Viking}}''' 1–1, 0–1 * {{fk|Ranheim}} &ndash; '''{{fk|Lillestrøm}}''' 1–2 ==Finale== * '''{{fk|Viking}}''' &ndash; {{fk|Lillestrøm}} 2–1 == Kjelder == *[http://www.viking–fk.no/newsread/news.asp?DOCID=12057&N=5233 Viking si heimeside]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} *[http://www.rsssf.no/1953/Cup.html www.rsssf.no] *Aftenposten {{Noregsmeisterskapen i fotball for herrar}} [[Kategori:Noregsmeisterskapen i fotball for herrar|1953]] [[Kategori:Fotball i Noreg i 1953]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1953|Fotball for herrar]] l8hxudahnhsx9jdxyzp2a6of3dtgwef 0 257325 3673473 3552996 2026-09-20T08:16:45Z Migne 2086 /* 1. runde */ 3673473 wikitext text/x-wiki {{Infoboks NM i fotball | sesong = 1956 | nummer = 51 | datofråkval = | datofrå = | datotil = 21. oktober | forsvarar = {{fk|Skeid}} | plass1 = {{fk|Skeid}} | plass2 = {{fk|Larvik Turn}} | plass3 = | resultat = 2–1 | titlar = 4 | lag = | kampar = | mål = | dommar = Gunnar Andersen | arena = [[Ullevaal Stadion]] i [[Oslo]] | tilskodarar = 33&nbsp;444 | vinnarar = }} '''[[Skeid Fotball|Skeid]]''' vart noregsmeister etter at ha vunne over [[Larvik Turn]] med 2&ndash;1 den [[21. oktober]]. Målskårarar for Skeid var [[Harald Hennum]] som skåra i det 21. minutt og [[Finn Gundersen]] som skåra i det 28. minutt. [[Reidar Sundby]] reduserte for Larvik Turn i det 65. minutt. 33&nbsp;444 tilskodarar såg kampen som vart spelt på [[Ullevaal Stadion]] i [[Oslo]]. Dommar var Gunnar Andersen. Dette var fjerde gongen Skeid vann noregsmeisterskapen. '''Skeids vinnerlag:''' [[Øivind Johannessen]], [[Arne Winther]], Knut Gudem, [[Jan «Jonas» Gulbrandsen]], Leif Belgen, Jack Farem, Jan Erik Wold, [[Hans Nordahl]], [[Harald Hennum]], [[Finn Gundersen]] og Bernhard Johansen. '''Larvik Turnslag:''' Thor Kristiansen, Markus Borgersen, [[Harry Boye Karlsen]], Einar Danielsen, Asbjørn Hansen, Øivind Johansen, Erling Mathisen, [[Gunnar Thoresen]], [[Reidar Sundby]], Per Ljostveit og Finn Rismyhr. ==1. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Asker}}''' &ndash; [[Åsen Sportsklubb|Aasen]] 5-0 * [[Aurskog IL|Aurskog]] &ndash; '''{{fk|Lyn}}''' 3-6 * [[Bjørkelangen SF|Bjørkelangen]] &ndash; '''{{fk|Strømmen}}''' 1-2 * '''{{fk|Brann}}''' &ndash; {{fk|Djerv}} 3-1 * {{fk|Brevik}} &ndash; '''[[IF Borg]]''' 0-5 * '''{{fk|Buøy}}''' &ndash; {{fk|Stavanger}} 1-0 * {{fk|Clausenengen}} &ndash; '''{{fk|Braatt}}''' 1-2 * '''{{fk|Djerv 1919}}''' &ndash; {{fk|Kopervik}} 4-1 * '''{{fk|Donn}}''' &ndash; Nedenes 3-1 * {{fk|Drafn}} &ndash; '''{{fk|Kongsberg}}''' 1-2 * '''{{fk|Eik}}''' &ndash; {{fk|Drammen BK|Drammens BK}} 3-1 * {{fk|Falk}} &ndash; '''{{fk|Mjøndalen}}''' 2-3 * {{fk|Flekkefjord}} &ndash; '''{{fk|Bryne}}''' 0-2 e.e.o. * {{fk|Florø}} &ndash; '''{{fk|Langevåg}}''' 1-2 * '''{{fk|Freidig}}''' &ndash; {{fk|Nessegutten}} 3-1 * '''Fremad Lillehammer''' &ndash; {{fk|Tynset}} 10-0 * '''{{fk|Frigg}}''' &ndash; Sørli 10-1 * '''{{fk|Geithus}}''' &ndash; {{fk|Stabæk}} 1-0 * {{fk|Gjerpen}} &ndash; '''{{fk|Sandefjord BK}}''' 0-4 * Gjøvik SK &ndash; '''{{fk|Vålerengen}}''' 2-3 * '''{{fk|Grane}}''' &ndash; {{fk|Herkules}} 4-3 * '''{{fk|Greåker}}''' &ndash; {{fk|Kvik Halden}} 3-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Grue}} &ndash; '''[[Hamar IL]]''' 1-4 * {{fk|Grüner}} &ndash; '''{{fk|Sagene}}''' 1-2 * '''{{fk|Hamarkameratene}}''' &ndash; Mesna 4-2 * {{fk|Hardy}} &ndash; '''{{fk|Årstad}}''' 0-6 * '''{{fk|Hødd}}''' &ndash; {{fk|Aalesund}} 5-1 * '''{{fk|Jevnaker}}''' &ndash; {{fk|Fram Larvik}} 2-1 * {{fk|Jotun}} &ndash; '''{{fk|Raufoss}}''' 0-2 * '''{{fk|Kapp}}''' &ndash; {{fk|Grei}} 4-1 * {{fk|Kragerø}} &ndash; '''{{fk|Odd}}''' 2-7 * '''{{fk|Kristiansund}}''' &ndash; {{fk|Dahle}} 5-1 * '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' &ndash; [[SK Wing]] 8-1 * '''{{fk|Lillestrøm}}''' &ndash; Einastrand 11-0 * '''{{fk|Lisleby}}''' &ndash; {{fk|Sandaker}} 5-1 * '''{{fk|Molde}}''' &ndash; {{fk|Træff}} 2-1 e.e.o. * {{fk|National}} &ndash; '''[[Idrettslaget Sverre|Sverre]]''' 1-1, 1-3 * '''{{fk|Nordnes}}''' &ndash; [[IL Fjell-Kameraterne|Fjellkameratene]] 3-3, 3-1 * '''[[Os Turnforening|Os]]''' &ndash; {{fk|Nymark}} 4-0 * '''{{fk|Ranheim}}''' &ndash; {{fk|Falken}} 2-0 * '''{{fk|Rapid}}''' &ndash; [[Tune IL|Tune]] 3-0 * {{fk|Rjukan}} &ndash; '''[[IF Pors]]''' 1-2 * '''{{fk|Sarpsborg}}''' &ndash; {{fk|Mysen}} 4-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Selbak}}''' &ndash; [[Idrettslaget Spartacus|Spartacus]] 5-0 * '''{{fk|Skeid}}''' &ndash; [[Lillestrøm Fram Football Club|Lillestrøm/Fram]] 6-1 * {{fk|Ski}} &ndash; '''{{fk|Sparta}}''' 2-5 e.e.o. * {{fk|Skiens BK}} &ndash; '''{{fk|Larvik Turn}}''' 0-2 * '''[[SK Snøgg|Snøgg]]''' &ndash; {{fk|Tønsberg-Kameratene}} 5-0 * '''{{fk|Steinkjer}}''' &ndash; {{fk|Neset}} 3-1 * [[Sportsklubben Sterling|Sterling]] &ndash; '''{{fk|Moss}}''' 1-9 * {{fk|Stjørdals/Blink}} &ndash; '''{{fk|Rosenborg}}''' 1-3 * '''{{fk|Strømsgodset}}''' &ndash; [[Vestfossen Idrettsforening|Vestfossen]] 1-0 * {{fk|Sørfjell}} &ndash; '''{{fk|Start}}''' 1-3 * {{fk|Torp}} &ndash; '''{{fk|Fredrikstad}}''' 1-3 * Tryggkam &ndash; '''{{fk|Brage}}''' 1-4 * '''{{fk|Tønsberg Turn}}''' &ndash; {{fk|Ulefoss}} 2-1 * '''{{fk|Ulf}}''' &ndash; {{fk|Varhaug}} 3-2 * '''{{fk|Urædd}}''' &ndash; {{fk|Ørn}} 5-1 * Vang &ndash; '''{{fk|Gjøvik-Lyn}}''' 0-3 * '''{{fk|Varegg}}''' &ndash; [[Fana IL|Fana]] 7-0 * {{fk|Vidar}} &ndash; '''{{fk|Vard}}''' 0-4 * {{fk|Vigør}} &ndash; '''{{fk|Jerv}}''' 1-8 * '''{{fk|Viking}}''' &ndash; {{fk|Jarl}} 6-1 * {{fk|Voss}} &ndash; '''{{fk|Baune}}''' 0-1 |} ==2. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Baune}} &ndash; '''{{fk|Djerv 1919}}''' 0-0, 0-1 * [[IF Borg]] &ndash; '''[[SK Snøgg|Snøgg]]''' 1-5 * {{fk|Braatt}} &ndash; '''{{fk|Ranheim}}''' 1-6 * '''{{fk|Brage}}''' &ndash; {{fk|Freidig}} 1-1, ?-? * {{fk|Bryne}} &ndash; '''{{fk|Viking}}''' 0-3 * '''{{fk|Fredrikstad}}''' &ndash; {{fk|Geithus}} 8-0 * {{fk|Gjøvik-Lyn}} &ndash; '''{{fk|Asker}}''' 0-2 * [[Hamar IL]] &ndash; '''{{fk|Sarpsborg}}''' 2-3 e.e.o. * '''{{fk|Hamarkameratene}}''' &ndash; {{fk|Frigg}} 3-2 * '''{{fk|Hødd}}''' &ndash; {{fk|Kristiansund}} 2-1 * {{fk|Jerv}} &ndash; '''{{fk|Donn}}''' 2-2, 1-5 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Kongsberg}} &ndash; '''{{fk|Kapp}}''' 3-3, 2-9 * {{fk|Langevåg}} &ndash; '''{{fk|Molde}}''' 2-4 e.e.o. * '''{{fk|Larvik Turn}}''' &ndash; {{fk|Selbak}} 2-1 * {{fk|Lyn}} &ndash; '''{{fk|Greåker}}''' 1-7 * '''{{fk|Mjøndalen}}''' &ndash; {{fk|Eik}} 2-1 * '''{{fk|Moss}}''' &ndash; {{fk|Lillestrøm}} 3-0 * '''{{fk|Odd}}''' &ndash; {{fk|Grane}} 2-1 * [[Os Turnforening|Os]] &ndash; '''{{fk|Brann}}''' 1-6 * [[IF Pors]] &ndash; '''{{fk|Lisleby}}''' 1-2 * '''{{fk|Raufoss}}''' &ndash; {{fk|Rapid}} 3-2 * '''{{fk|Rosenborg}}''' &ndash; {{fk|Steinkjer}} 2-0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Sagene}} &ndash; '''{{fk|Skeid}}''' 0-6 * '''{{fk|Sandefjord BK}}''' &ndash; {{fk|Jevnaker}} 5-0 * '''{{fk|Sparta}}''' &ndash; {{fk|Tønsberg Turn}} 7-2 * {{fk|Start}} &ndash; '''{{fk|Urædd}}''' 0-3 * '''{{fk|Strømmen}}''' &ndash; {{fk|Strømsgodset}} 8-0 * [[Idrettslaget Sverre|Sverre]] &ndash; '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' 1-3 * '''{{fk|Ulf}}''' &ndash; {{fk|Buøy}} 4-0 * '''{{fk|Vard}}''' &ndash; {{fk|Varegg}} 2-1 * '''{{fk|Vålerengen}}''' &ndash; Fremad Lillehammer 2-0 * '''{{fk|Årstad}}''' &ndash; {{fk|Nordnes}} 1-0 |} ==3. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Asker}}''' &ndash; {{fk|Brage}} 7-1 * '''{{fk|Brann}}''' &ndash; {{fk|Ulf}} 2-0 * {{fk|Djerv 1919}} &ndash; '''{{fk|Årstad}}''' 0-2 * {{fk|Donn}} &ndash; '''{{fk|Vålerengen}}''' 0-1 * '''{{fk|Greåker}}''' &ndash; {{fk|Strømmen}} 3-1 * {{fk|Hødd}} &ndash; '''{{fk|Larvik Turn}}''' 0-5 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Kapp}}''' &ndash; {{fk|Rosenborg}} 2-0 * '''{{fk|Kvik Trondheim}}''' &ndash; {{fk|Hamarkameratene}} 4-0 * {{fk|Lisleby}} &ndash; '''{{fk|Odd}}''' 2-2, 3-5 * {{fk|Molde}} &ndash; '''{{fk|Sparta}}''' 2-2, 0-1 * {{fk|Ranheim}} &ndash; '''{{fk|Moss}}''' 2-3 e.e.o. |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Sarpsborg}} &ndash; '''{{fk|Raufoss}}''' 0-1 * '''{{fk|Skeid}}''' &ndash; {{fk|Mjøndalen}} 6-2 * '''[[SK Snøgg|Snøgg]]''' &ndash; {{fk|Sandefjord BK}} 3-1 * {{fk|Urædd}} &ndash; '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0-11 * '''{{fk|Viking}}''' &ndash; {{fk|Vard}} 2-1 |} ==4. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | * '''{{fk|Fredrikstad}}''' &ndash; {{fk|Kvik Trondheim}} 6-0 * '''{{fk|Larvik Turn}}''' &ndash; {{fk|Kapp}} 7-2 * {{fk|Moss}} &ndash; '''{{fk|Skeid}}''' 0-8 * '''{{fk|Odd}}''' &ndash; {{fk|Greåker}} 4-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | * {{fk|Raufoss}} &ndash; '''{{fk|Viking}}''' 1-2 e.e.o. * {{fk|Sparta}} &ndash; '''{{fk|Brann}}''' 2-3 * '''{{fk|Vålerengen}}''' &ndash; [[SK Snøgg|Snøgg]] 2-1 e.e.o. * {{fk|Årstad}} &ndash; '''{{fk|Asker}}''' 1-6 |} ==Kvartfinalar== * {{fk|Brann}} &ndash; '''{{fk|Asker}}''' 2-3 * '''{{fk|Larvik Turn}}''' &ndash; {{fk|Fredrikstad}} 3-3, 2-2, 3-1 * '''{{fk|Skeid}}''' &ndash; {{fk|Odd}} 5-1 * '''{{fk|Viking}}''' &ndash; {{fk|Vålerengen}} 2-0 ==Semifinalar== * '''{{fk|Skeid}}''' &ndash; {{fk|Asker}} 1-0 * {{fk|Viking}} &ndash; '''{{fk|Larvik Turn}}''' 1-1, 1-2 ==Finale== * '''{{fk|Skeid}}''' &ndash; {{fk|Larvik Turn}} 2-1 ==Kjelder== * [http://www.rsssf.no/1956/Cup.html www.rsssf.no] * Aftenposten * Stavanger Aftenblad {{Noregsmeisterskapen i fotball for herrar}} [[Kategori:Noregsmeisterskapen i fotball for herrar|1956]] [[Kategori:Fotball i Noreg i 1956]] [[Kategori:noregsmeisterskap i 1956|Fotball for herrar]] dsu1gqpaakg0zb8uq1e11l6gsxshu2a 0 324712 3673399 3080956 2026-09-19T14:01:08Z HerVal7752 105842 Geoboks 3673399 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Panorama Coreca 2018.jpg |region=Amantea |provins=[[provinsen Cosenza|Cosenza]] }} '''Coreca''' er ein [[Italia|italiensk]] by med cirka 500 innbyggjarar i Calabria. Byen ligg i [[provinsen Cosenza]], med kyst mot [[Tyrrenhavet]].<ref>{{Kilde www|url=http://italia.indettaglio.it/eng/calabria/cosenza_amantea_coreca.html|tittel=The village of Coreca, municipality of Amantea (CS) Calabria|besøksdato=2016-11-13|verk=italia.indettaglio.it}}</ref> Den viktigaste næringa i byen er [[turisme]]. Han har også ein del mindre fabrikkar som produserer matvarer, møblar og maskineri. [[Fil:Coreca - Chiesa della Madonna degli Angeli novembre 2017.jpg|mini|venstre|Kyrkja til ''Madonna degli Angeli'' i Coreca.]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Calabria]] 6cyxngmurab0dinzqja889vutcpw8yr 3673446 3673399 2026-09-20T07:33:26Z Ranveig 39 Flikk 3673446 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Panorama Coreca 2018.jpg |region=Calabria |provins=[[provinsen Cosenza|Cosenza]] |kommune=Amantea }} '''Coreca''' er ein [[Italia|italiensk]] by med cirka 500 innbyggjarar i Calabria. Byen ligg i [[provinsen Cosenza]], med kyst mot [[Tyrrenhavet]].<ref>{{Kilde www|url=http://italia.indettaglio.it/eng/calabria/cosenza_amantea_coreca.html|tittel=The village of Coreca, municipality of Amantea (CS) Calabria|besøksdato=2016-11-13|verk=italia.indettaglio.it|language=en}}</ref> Den viktigaste næringa i byen er [[turisme]]. Han har også ein del mindre fabrikkar som produserer matvarer, møblar og maskineri. [[Fil:Coreca - Chiesa della Madonna degli Angeli novembre 2017.jpg|mini|venstre|Kyrkja til Madonna degli Angeli i Coreca.]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Calabria]] 6o185m7f8d7wmsqdsr8ae4cieuaak5j 0 341787 3673458 3511996 2026-09-20T07:41:09Z Migne 2086 /* Firkamp */ 3673458 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i turn 1967''' for kvinner vart arrangert i [[Bergen]] helga 20.-21. mai 1967. Deltakarane tevla i firkamp etter sjølvvalde program i dei fire ordinære øvingane; bom, frittståande, hopp og skranke. ===Firkamp=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="38%" | Lag ! width="12%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Torunn Isberg | align=left| Moss Turnforening | align=left| 37,25 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ann-Mari Hvaal | align=left| [[Oslo Turnforening]] | align=left| 36,07 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Lillian Larsen | align=left| [[Sportsklubben Njård]] | align=left| 34,80 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Ingunn Skyrud | align=left| Hermes TIF | align=left| 34,05 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Reidun Lidahl | align=left| Haugesund Turnforening | align=left| 34, |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Liv M. Torang | align=left| [[Sportsklubben Njård]] | align=left| 33,10 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== ''Sportsboken 1967''. Norsk kunstforlag. Oslo 1967. [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1967]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i turn]] [[Kategori:Idrett i Bergen]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Vestland]] 4dfizr3udwaitvoh9pco5rzoq6a7gc7 0 345614 3673441 3533605 2026-09-20T07:30:41Z Migne 2086 /* Åttekamp */ 3673441 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i turn 1968''' for kvinner vart arrangert i [[Sandefjord]] helga 11.-12. mai 1968. Deltakarane tevla i åttekamp, med både obligatoriske og sjølvvalde program i dei fire øvingane: bom, frittståande, hopp og skranke. === Åttekamp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Torunn Isberg | align=left| Moss | align=left| 72,75 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ann-Mari Hvaal | align=left| [[Oslo Turnforening]] | align=left| 71,75 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Wenche Sjong | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 70,00 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Helga Braathen | align=left| Hermes | align=left| 69,80 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Berit Otteråen | align=left| Haugesund | align=left| 62,10 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| | align=left| | align=left| |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== * ''Sportsboken 1968''. Norsk kunstforlag. Oslo 1968. [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1968]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i turn]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Vestfold]] [[Kategori:Idrett i Sandefjord]] c8tinnamnz1w5dntfjmomn0gsfrlbhh 0 348015 3673439 3663576 2026-09-20T07:29:24Z Migne 2086 /* Kvinner */ 3673439 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 1958''' fann stad i [[Oslo]] og på [[Norefjell]] i tida 15.-23. februar 1958. Slalåm- og storslalåm-øvingane vart avvikla i Rødkleiva og Wyllerløypa i Oslo 15.-16. februar, medan utforrenna gjekk føre seg på Norefjell i [[Buskerud]] den 20. februar. Kongepokalane vart tildelt [[Inger Bjørnbakken]] og [[Asle Sjåstad]]. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Halvor Malm | align=left| Narvik SK | align=left| 129,6 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Asle Sjåstad]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=left| 130,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Sigurd Rokne | align=left| [[Voss Idrottslag]] | align=left| 131,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Guttorm Berge]] | align=left| Gjøvik SK | align=left| 131,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Torbjørn Hermanrud | align=left| Bergens Turn | align=left| 131,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Jon Køltzow | align=left| Heming | align=left| 132,0 |} </div> Dato: 16. februar {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Guttorm Berge]] | align=left| Gjøvik SK | align=left| 1.24,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jan Thorstensen | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.24,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Asle Sjåstad]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=left| 1.24,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Trygve Berge | align=left| IK Ljot | align=left| 1.26,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Harald Arnesen | align=left| Heming | align=left| 1.26,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Sigurd Rokne | align=left| [[Voss Idrottslag]] | align=left| 1.26,8 |} </div> Dato: 15. februar {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Asle Sjåstad]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=left| 1.39,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Sigurd Rokne | align=left| [[Voss Idrottslag]] | align=left| 1.44,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Guttorm Berge]] | align=left| Gjøvik SK | align=left| 1.44,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Petter Støle | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.45,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Knut Hoff | align=left| Heming | align=left| 1.47,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Lars Holme | align=left| IL Ørnar | align=left| 1.47,7 |} </div> Dato: 20. februar {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Astrid Sandvik]] | align=left| Heming | align=left| 80,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Berit Stuve]] | align=left| [[Lillehammer SK]] | align=left| 83,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Inger Bjørnbakken]] | align=left| Bærums Skiklub | align=left| 84,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Gerd Teveldal | align=left| [[Oppdal IL]] | align=left| 87,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Guri Holm | align=left| Tromsø SK | align=left| 89,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Grete Thorstensen | align=left| [[Ready]] | align=left| 92,1 |} </div> Dato: 16. februar {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Inger Bjørnbakken]] | align=left| Bærums Skiklub | align=left| 1.34,6 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Marit Haraldsen | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.35,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Gerd Teveldal | align=left| [[Oppdal IL]] | align=left| 1.37,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Berthe Lien | align=left| [[IL i BUL|BUL]] | align=left| 1.40,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Marit Sand | align=left| Heming | align=left| 1.41,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Kristin Horn | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 1.43,3 |} </div> Dato: 15. februar {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Inger Bjørnbakken]] | align=left| Bærums Skiklub | align=left| 1.41,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Berit Stuve]] | align=left| [[Lillehammer SK]] | align=left| 1.44,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Gerd Teveldal | align=left| [[Oppdal IL]] | align=left| 1.46,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Guri Holm | align=left| Tromsø SK | align=left| 1.49,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Berthe Lien | align=left| [[IL i BUL|BUL]] | align=left| 1.50,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Kristin Horn | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 1.51,0 |} </div> Dato: 20. februar {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/3a11ce17dc8ed2754fd93ef88cc65ed9?page=13&searchText= Arbeiderbladet 17.2.1958] *[https://www.nb.no/items/5b33d76905a9121735f12e2a3b57b5f7?page=9&searchText= Arbeiderbladet 21.2.1958] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Buskerud]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Oslo]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1958]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] ihbn3oeeymba5iqmb3i57enpdyo62mq 0 348135 3673440 3602054 2026-09-20T07:30:04Z Migne 2086 /* Kvinner */ 3673440 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 1959''' fann stad i [[Narvik]] i [[Nordland]] i tida 2.-5. april 1959. Det var fyrste gongen alpintmeisterskapen vart arrangert i Nord-Noreg. Kongepokalane vart tildelt [[Inger Bjørnbakken]] og Petter Støle. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Petter Støle | align=left| [[Ready]] | align=left| 104,1 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Arild Holm | align=left| Bærums Skiklub | align=left| 109,4 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Alf Astrup | align=left| [[Ready]] | align=left| 112,8 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Kåre Opdal | align=left| Narvik SK | align=left| 113,2 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Jon Køltzow | align=left| IL Heming | align=left| 113,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Benno Patt | align=left| [[Ready]] | align=left| 114,4 |} </div> Dato: 5. april <br style="clear:both;" /> === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Petter Støle | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.42,3 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Asle Sjåstad]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=left| 1.45,7 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Arild Holm | align=left| Bærums Skiklub | align=left| 1.46,9 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Jan Thorstensen | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.47,6 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Gunnar Welander | align=left| [[Oppdal IL]] | align=left| 1.48,8 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Alf Astrup | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.49,1 |} </div> Dato: 2. april <br style="clear:both;" /> === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Asle Sjåstad]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=left| 1.38,4 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jon Køltzow | align=left| IL Heming | align=left| 1.39,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Petter Støle | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.40,2 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Arild Holm | align=left| Bærums Skiklub | align=left| |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Gunnar Welander | align=left| [[Oppdal IL]] | align=left| 1.40,8 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Jan Thorstensen | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.41,4 |} </div> Dato: 4. april <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Inger Bjørnbakken]] | align=left| Bærums Skiklub | align=left| 101,9 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Siri Borge Andersen | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 113,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Grete Thorstensen | align=left| [[Ready]] | align=left| 113,8 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Liv Jagge|Liv Christiansen]] | align=left| [[Ready]] | align=left| 114,3 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Marith Markussen | align=left| [[Svolvær IL]] | align=left| 131,6 |} </div> Dato: 5. april <br style="clear:both;" /> === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Inger Bjørnbakken]] | align=left| Bærums Skiklub | align=left| 1.45,1 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Liv Jagge|Liv Christiansen]] | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.49,9 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Marit Haraldsen | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.51,2 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Berthe Lien | align=left| [[IL i BUL|BUL]] | align=left| 1.51,8 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Grete Thorstensen | align=left| [[Ready]] | align=left| 2.00,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Gerd Teveldal | align=left| [[IL i BUL|BUL]] | align=left| 2.20,6 |} </div> Dato: 2. april <br style="clear:both;" /> === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Marit Haraldsen | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.38,5 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Inger Bjørnbakken]] | align=left| Bærums Skiklub | align=left| 1.39,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Liv Jagge|Liv Christiansen]] | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.43,2 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Berthe Lien | align=left| [[IL i BUL|BUL]] | align=left| 1.43,5 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Siri Borge Andersen | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 1.49,2 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Gerd Teveldal | align=left| [[IL i BUL|BUL]] | align=left| 1.51,6 |} </div> Dato: 4. april <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/bd0c0bc4b86caf6e7e352a603947caf0?page=9&searchText= Arbeiderbladet 3.4.1959] *[https://www.nb.no/items/5d09d8496c5d726a36e5af7f07644882?page=9&searchText= Arbeiderbladet 6.4.1959] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1959]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Nordland]] [[Kategori:Idrett i Narvik]] nknsytrpd4448ki8lp4zuldhkg088fv 0 354713 3673512 3480713 2026-09-20T11:58:14Z Ranveig 39 Fmt., ill. 3673512 wikitext text/x-wiki [[Fil:Shifting baseline syndrome chart example.png|mini|Døme på endringsblinde for kva som er eit normalt tal på ein populasjon.]] '''Endringsblinde''' (engelsk {{lang|en|shifting baseline syndrome}}) er ei manglande evne til å oppfatta gradvise endringar fordi ein er blitt van til den nye tilstanden og reknar han som naturleg eller normal.<ref>{{NAOB|endringsblindhet}}</ref><ref>{{Citation|title=Har du fokus?|url=https://psykologisk.no/2014/05/pa-lag-med-oppmerksomheten/|website=Psykologisk.no|date=2014-05-16|accessdate=2023-01-25|language=nb-NO}}</ref> Omgrepet blir særleg nytta i samband med [[økosystem]] og miljøendringar.<ref>{{Citation|title=Naturen forsvinner, men vi får det ikke med oss|url=https://www.nrk.no/ytring/naturen-forsvinner_-men-vi-far-det-ikke-med-oss-1.16260628|website=NRK|date=2023-01-22|accessdate=2023-01-25|language=nb-NO|first=Peter Øygard|last=Oma}}</ref><ref>{{Citation|title=Har vi glemt hva en skog er? – Huldrefortellinger|url=https://miljoagentene.no/huldrefortellinger/har-vi-glemt-hva-en-skog-er.html|website=miljoagentene.no|accessdate=2023-01-25|language=en}}</ref><ref>{{Citation|title=Bedre dyrevelferd er nødvendig i oppdrettsnæringen {{!}} NVT|url=https://nvt.vetnett.no/journal/2022/1/m-172/Bedre_dyrevelferd_er_nødvendig_i_oppdrettsnæringen|website=nvt.vetnett.no|accessdate=2023-01-25|language=no}}</ref> ==Historie== Omgrepet blei innført av landskapsarkitekten [[Ian McHarg]] i manifestet hans ''Design With Nature'' frå 1969.<ref>{{cite book|last=McHarg|first=Ian|title=Design With Nature|date=1969|publisher=The Natural History Press|pages=67-70}}</ref> Her samanlikna han det moderne kulturlandskapet med det folk hadde levd i i tidlegare tider. Omgrepet blei så utvida til å gjelda for [[fiskeri]]ressursar av [[Daniel Pauly]] i «Anecdotes and the shifting baseline syndrome of fisheries» i 1995.<ref>{{kjelde www|forfattar=Pauly, Daniel |dato=1995|url=https://web.archive.org/web/20090512183154/http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6VJ1-40W0T2R-7Y&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=313bda126ec2c8cba56b51a0c83d6e6d |tittel=Anecdotes and the shifting baseline syndrome of fisheries|blad=Trends in Ecology and Evolution|nummer=10}}</ref> Pauly brukte omgrepet i samband med vurdering av fiskebestandar der forskarar kunne ha problem med å finna den rette grunnlinja ({{lang|en|baseline}}) for storleiken på bestanden (det vil seia kor stor han var før han blei fiska), og dermed vurdera han ut frå ei endra grunnlinje. På liknande vis kan andre store økologiske endringar over tid gje ei endra oppfatting av kva som er normalt. [[George Monbiot]] skreiv i ''How Did We Get Into This Mess: Politics, Equality, Nature'' frå 2016 om problemet med beitande sauer i det engelske høglandet der «mange ser det ødelagte, nedbeitede landskapet som naturlig.»<ref>{{kjelde www|forfattar=Anders Dunker |url=https://www.nytid.no/pdfutgaver/NT1607.pdf |arkivurl=https://web.archive.org/web/20180806145902/https://www.nytid.no/pdfutgaver/NT1607.pdf |arkivdato=2018-08-06 |side= 23|vitja=2018-08-06|tittel=Sheepwrecked}}</ref> I 2018 skreiv journalisten Kristin Solberg om den svarte skya som ligg over [[Kairo]]: «Jeg spurte mange som hadde bodd i Kairo lenge, når den kom, den svarte skyen. Men den kom så gradvis at ingen kunne sette en dato».<ref>{{kjelde www|forfattar=Kristin Solberg|url=https://www.nrk.no/urix/dagbok-fra-en-gryende-dystopi-1.14131561 |tittel=Dagbok fra en gryende dystopi|dato=4. august 2018|utgjevar=[[NRK]]|vitja=2018-08-06}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Shifting baseline|Shifting baseline]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. august 2018.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * Pauly, Daniel (2001) [http://www.fisheries.ubc.ca/members/dpauly/chaptersInBooksReports/2001/ImportanceHistoricalDimensionPolicyMngtNaturalResourceSystems.pdf "Importance of historical dimension policy management in natural resource systems."] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080419055956/http://www.fisheries.ubc.ca/members/dpauly/chaptersInBooksReports/2001/ImportanceHistoricalDimensionPolicyMngtNaturalResourceSystems.pdf |date=2008-04-19 }} ''ACP-EU Fisheries'': Research Report No 8. </div> {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Forsking]] [[Kategori:Økologi]] [[Kategori:Persepsjon]] 21jvus7awf707yknz4t9qyeovxcubdu 0 357057 3673450 3527339 2026-09-20T07:34:19Z Migne 2086 /* Åttekamp */ 3673450 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i turn 1975''' for kvinner vart arrangert i [[Moss]] helga 29.-30. november 1975. Deltakarane tevla i åttekamp etter obligatoriske og sjølvvalde program i dei fire ordinære øvingane; bom, frittståande, hopp og skranke. Trine Andresen var best i hopp, [[Unni Holmen]] Berge i dei andre tre øvingane. ===Åttekamp=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="38%" | Lag ! width="12%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Unni Holmen]] Berge | align=left| [[Oslo Turnforening]] | align=left| 71,95 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Trine Andresen | align=left| [[Oslo Turnforening]] | align=left| 69,20 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kristi Hauge | align=left| Bergens Turn | align=left| 66,35 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Anita Roberg | align=left| Nøtterøy IF | align=left| 65,75 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Jorunn Storm-Hansen | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 63,50 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Ann Kristin Hageløkken | align=left| Bjart | align=left| 62,60 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *''Sportsboken 76''. Dreyerbok Stavanger. 1976. [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1975]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i turn]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Østfold]] [[Kategori:Idrett i Moss]] ngpxe8ujmw4tfvlwilmx6rrfys3z2e6 0 357661 3673455 3527651 2026-09-20T07:37:55Z Migne 2086 /* Åttekamp */ 3673455 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i turn 1983''' for kvinner vart arrangert i [[Skedsmo]] helga 17.-18. september 1983. Deltakarane tevla i åttekamp etter obligatoriske og sjølvvalde program i dei fire ordinære øvingane; bom, frittståande, hopp og skranke. ===Åttekamp=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="38%" | Lag ! width="12%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Elisabeth Andreassen | align=left| Ås Idrettslag | align=left| 70,50 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Frøydis Holter | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 70,15 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Siv Rita Eikeskog | align=left| Sandnes | align=left| 69,10 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Kjersti Løken | align=left| Hokksund IL | align=left| 68,10 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Hanne Storheill | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 67,65 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Elisabeth Jensen | align=left| Lørenskog | align=left| 63,40 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *''Sportsboken 83-84''. Sportsboken As. Stavanger 1983. [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1983]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i turn]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Akershus]] [[Kategori:Idrett i Lillestrøm]] m7oy06mloo2bni50ijqz01a7rbtycbh 0 359114 3673438 3629736 2026-09-20T07:28:43Z Migne 2086 /* Menn */ 3673438 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 1957''' fann stad i [[Oslo]] i februar månad 1957, med storslalåm og slalåm på programmet. Utforrenna vart avvikla på [[Voss]] sundag 10. mars i Lønehorgsløypa, med 2&nbsp;000 tilskodarar langs løypa. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Asle Sjåstad]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=left| 147,6 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Hans Magnus Andresen | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 150,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Guttorm Berge]] | align=left| Gjøvik SK | align=left| 151,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Halvor Malm | align=left| Narvik SK | align=left| 152,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Petter Støle | align=left| [[Ready]] | align=left| 154,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Per Rollum]] | align=left| IL Heming | align=left| 155,4 |} </div> Dato: 17. februar<br /> Stad: Oslo<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Asle Sjåstad]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=left| 84,6 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Per Rollum | align=left| IL Heming | align=left| 86,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Arvid Røhjell | align=left| [[Oppdal IL]] | align=left| 87,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Guttorm Berge]] | align=left| Gjøvik SK | align=left| 87,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Hans Magnus Andresen | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 88,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Halvor Malm | align=left| Narvik SK | align=left| 89,0 |} </div> Dato: 16. februar<br /> Stad: Oslo<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Asle Sjåstad]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=left| 2.04,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Petter Støle | align=left| [[Ready]] | align=left| 2.04,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Knut Hoff | align=left| IL Heming | align=left| 2.07,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Lars Holme | align=left| IL Ørnar | align=left| 2.11,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Torbjørn Hermanrud | align=left| Bergens Turn | align=left| 2.13,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Jørgen Bryhn | align=left| IL Heming | align=left| 2.14,4 |} </div> Dato: 10. mars<br /> Stad: Voss<br /> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="42%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="13%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Inger Bjørnbakken]] | align=left| Bærums Skiklub | align=left| 125,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Berit Stuve]] | align=left| [[Ready]] | align=left| 130,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Berthe Lien | align=left| [[IL i BUL]] | align=left| 132,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Mone Drøyer | align=left| IL Koll | align=left| 138,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Margit Hvammen]] Skogstad | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=left| 148,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Astrid Rolfsen | align=left| IL Heming | align=left| 154,5 |} </div> Dato: 17. februar<br /> Stad: Oslo<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Berit Stuve]] | align=left| [[Ready]] | align=left| 92,6 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Berthe Lien | align=left| [[IL i BUL]] | align=left| 93,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Inger Bjørnbakken]] | align=left| Bærums Skiklub | align=left| 94,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Ellen Vera Kaarsberg | align=left| Bestum SK | align=left| 99,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Marit Haraldsen | align=left| [[Ready]] | align=left| 99,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Gerd Teveldal | align=left| [[Oppdal IL]] | align=left| 100,1 |} </div> Dato: 16. februar<br /> Stad: Oslo<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Berthe Lien | align=left| [[IL i BUL]] | align=left| 1.39,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ellen Vera Kaarsberg | align=left| Bestum SK | align=left| 1.40,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Guri Sande | align=left| IL Heming | align=left| 1.40,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Berit Stuve]] | align=left| [[Lillehammer SK]] | align=left| 1.41,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Inger Lønnebotn | align=left| Bergens Turn | align=left| 2.04,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Tove Grahl-Madsen | align=left| Bergens Turn | align=left| 2.06,2 |} </div> Dato: 10. mars<br /> Stad: Voss<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/a334dfd3b9b857cda0dcadd76a394657?page=5&searchText=%22Mone%20Dr%C3%B8yer%22 Bergens Arbeiderblad 18. februar 1957] *[https://www.nb.no/items/99bacca085bb1c284605ec0c941c5d6b?page=13&searchText= Arbeiderbladet 11. mars 1957] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1957]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Vestland]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Oslo]] [[Kategori:Idrett i Voss]] rzrgm30zl3fcj3n8nsekqzuljgsg37v 0 359361 3673433 3647895 2026-09-20T07:22:34Z Migne 2086 /* 3 x 5 km stafett */ 3673433 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen på ski 1975''' i [[nordiske greiner]] vart avvikla i dagane frå laurdag 8. til sundag 16. februar 1975. Meisterskapen fann stad i [[Heddal]] og [[Flatebygd]] i [[Aust Agder]], og i [[Rælingen]] og [[Bærum]] i [[Akershus]]. Mennene tevla i fire langrennsøvingar, to hopprenn og eitt kombinertrenn, medan kvinnene tevla i tre langrennsøvingar. ==Langrenn menn == === 15 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Oddvar Brå]] | align=left| [[Idrettslaget Leik]] | align=right| 40.53 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Ivar Formo]] | align=left| [[Ski- og fotballklubben Lyn|Lyn]] | align=right| 41.24 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Odd Martinsen]] | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 41.54 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | Bjørn Arvnes | Bærums Verk IF | align=right| 42.22 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Johannes Harviken]] | align=left| Hernes IL | align=right| 42.23 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Audun Nerland]] | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 42.26,3 |} </div> Dato: 9. februar<br /> Stad: Heddal<br /> {{clear}} === 30 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Ivar Formo]] | align=left| [[Ski- og fotballklubben Lyn|Lyn]] | align=right| 1.24.28 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Einar Sagstuen]] | align=left| Gjøvik SK | align=right| 1.24.55 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Magne Myrmo]] | align=left| Rennebu IL | align=right| 1.25.24 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Iver Jønland]] | align=left| [[Idrettslaget Leik]] | align=right| 1.26.03 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Oddvar Brå]] | align=left| [[Idrettslaget Leik]] | align=right| 1.26.07 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | Bjørn Arvnes | Bærums Verk IF | align=right| 1.26.34 |} </div> Dato: 11. februar<br /> Stad: Heddal<br /> {{clear}} === 50 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="25%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Oddvar Brå]] | align=left| [[Idrettslaget Leik]] | align=right| 2.21.57 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Magne Myrmo]] | align=left| Rennebu IL | align=right| 2.23.54 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Iver Jønland]] | align=left| [[Idrettslaget Leik]] | align=right| 2.26.05 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Idar Edvardsen | align=left| Grovfjord IL | align=right| 2.26.55 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Ivar Formo]] | align=left| [[Ski- og fotballklubben Lyn|Lyn]] | align=right| 2.27.40 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Audun Nerland]] | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 2.27.44 |} </div> Dato: 16. februar<br /> Stad: Flatebygd<br /> {{clear}} === 3 x 10 km stafett === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="430px" |- ! Plass ! Lag ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[IL i BUL]] | align="left" | <small>[[Eystein Weltzien]] <br />[[Audun Nerland]] <br /> [[Odd Martinsen]]</small> | align="left" | 1.29.29 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Idrettslaget Leik]] | align="left" | <small> [[Iver Jønland]] <br /> Kåre Åmot <br /> [[Oddvar Brå]] </small> | align="left" | 1.29.59 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Hernes IL | align="left" | <small> Dag Anmarkrud <br /> [[Reidar Hjermstad]] <br /> [[Johannes Harviken]] </small> | align="left" | 1.30.48 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | BULs 2. lag | align="left" | <small> Johan Børsheim <br /> Jul Sverre Sterner <br /> [[Lorns Skjemstad]] </small> | align="left" | 1.32.02 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | [[Strindheim IL]] | align="left" | <small> Per Knotten <br /> Anders Lenes <br /> Åge Hellander </small> | align="left" | 1.32.05 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Selbu Idrettslag | align="left" | <small> Svein Morset <br /> Jardar Sandstad <br /> Ole Warmdal </small> | align="left" | 1.32.06 |} </div> Dato: 8. februar<br /> Stad: Heddal<br /> {{clear}} == Langrenn kvinner == === 5 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Aslaug Dahl]] | align=left| Idrettslaget Ilar | align=right| 16.17,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Marit Myrmæl]] | align=left| Meldal IL | align=right| 16.18,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Berit Mørdre]] Lammedal | align=left| Romerikslaget | align=right| 16.20,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | [[Berit Johannessen]] | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 16.23,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | Birgit Øverby | Hvam | align=right| 16.33,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Grete Kummen | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 16.33,4 |} </div> Dato: 15. februar<br /> Stad: Flatebygd<br /> {{clear}} === 10 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Unni Fossen]] | align=left| [[Nidelv Idrettslag|Nidelv]] | align=right| 32.28,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Marit Myrmæl]] | align=left| Meldal IL | align=right| 32.51,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Grete Kummen | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 33.05,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | [[Berit Johannessen]] | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 33.12,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Aslaug Dahl]] | align=left| Idrettslaget Ilar | align=right| 33.33,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Berit Mørdre]] Lammedal | align=left| Romerikslaget | align=right| 33.37,9 |} </div> Dato: 13. februar<br /> Stad: Flatebygd<br /> {{clear}} === 3 x 5 km stafett === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="430px" |- ! Plass ! Lag ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Freidig]] | align="left" | <small> Berit Berg<br /> [[Katharina Mo Berge]] <br /> [[Ingrid Christensen]] </small> | align="left" | 50,32 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Sportsklubben Njård]] | align="left" | <small> Konny Dahl <br /> Marianne Sæther <br /> Kitty Dahl </small> | align="left" | 51.09 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[IL i BUL]] | align="left" | <small> Bjørg Moen <br /> Gerd Thorstensen <br /> Grete (Haugen) Kummen </small> | align="left" | 51.14 |} </div> Dato: 16. februar<br /> Stad: Flatebygd<br /> {{clear}} == Kombinert == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Tom Sandberg]] | align=left| Mo Skilag | align=right| 442,70 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Pål Schjetne]] | align=left| [[Nidelv IL]] | align=right| 427,25 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Arne Bystøl]] | align=left| Idrettslaget Eldar | align=right| 417,65 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Stein Gullikstad]] | align=left| Røros Idrettslag | align=right| 414,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | Odd Arne Engh | Fåberg IL | align=right| 406,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | [[Hallstein Bøgseth]] | [[Namdalseid]] IL | align=right| 399,3 |} </div> Dato: 8./9. februar<br /> Stad: Rælingen<br /> {{clear}} == Hopprenn == === Normalbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="38%" | Utøvar ! width="38%" | Lag ! width="14%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Johan Sætre]] | align=left| IL Trysilgutten | align=right| 243,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Tom Kristiansen | align=left| Årvoll IL | align=right| 234,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Einar Bekken | align=left| Kongsberg IF | align=right| 229,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | [[Odd Grette]] | Svene IL | align=right| 226,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Frithjof Prydz]] | align=left| [[IF Ready]] | align=right| 225,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Per Bergerud]] | align=left| Svene IL | align=right| 224,7 |} </div> Dato: 9. februar<br /> Stad: Marikollen i Rælingen<br /> {{clear}} === Storbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="38%" | Utøvar ! width="38%" | Lag ! width="14%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Odd Grette]] | align=left| Svene Idrettlag | align=right| 240,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Frithjof Prydz]] | align=left| [[IF Ready]] | align=right| 238,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Johan Sætre]] | align=left| IL Trysilgutten | align=right| 236,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Odd Hammernes | [[Asker Skiklubb|Asker]] | align=right| 233,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Einar Bekken | align=left| Kongsberg IF | align=right| 227,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Sven Gulbrandsen | align=left| Strømmen & Lillestrøm | align=right| 225,8 |} </div> Dato: 16. februar<br /> Stad: Skuibakken i Bærum<br /> {{clear}} ==Kjelder== *''Sportsboken 75''. Dreyerbok Stavanger. 1975. {{Ski-NM}} [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1975]] [[Kategori:Noregsmeisterskap på ski]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Akershus]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Telemark]] [[Kategori:Idrett i Bærum]] [[Kategori:Idrett i Rælingen]] [[Kategori:Idrett i Notodden]] gttzr49wdz5kl7ekv6is898zrmvfrhr 3673434 3673433 2026-09-20T07:23:48Z Migne 2086 3673434 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen på ski 1975''' i [[nordiske greiner]] vart avvikla i dagane frå laurdag 8. til sundag 16. februar 1975. Meisterskapen fann stad i [[Heddal]] og [[Flatebygd]] i [[Aust-Agder]], og i [[Rælingen]] og [[Bærum]] i [[Akershus]]. Mennene tevla i fire langrennsøvingar, to hopprenn og eitt kombinertrenn, medan kvinnene tevla i tre langrennsøvingar. ==Langrenn menn == === 15 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Oddvar Brå]] | align=left| [[Idrettslaget Leik]] | align=right| 40.53 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Ivar Formo]] | align=left| [[Ski- og fotballklubben Lyn|Lyn]] | align=right| 41.24 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Odd Martinsen]] | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 41.54 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | Bjørn Arvnes | Bærums Verk IF | align=right| 42.22 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Johannes Harviken]] | align=left| Hernes IL | align=right| 42.23 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Audun Nerland]] | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 42.26,3 |} </div> Dato: 9. februar<br /> Stad: Heddal<br /> {{clear}} === 30 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Ivar Formo]] | align=left| [[Ski- og fotballklubben Lyn|Lyn]] | align=right| 1.24.28 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Einar Sagstuen]] | align=left| Gjøvik SK | align=right| 1.24.55 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Magne Myrmo]] | align=left| Rennebu IL | align=right| 1.25.24 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Iver Jønland]] | align=left| [[Idrettslaget Leik]] | align=right| 1.26.03 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Oddvar Brå]] | align=left| [[Idrettslaget Leik]] | align=right| 1.26.07 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | Bjørn Arvnes | Bærums Verk IF | align=right| 1.26.34 |} </div> Dato: 11. februar<br /> Stad: Heddal<br /> {{clear}} === 50 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="25%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Oddvar Brå]] | align=left| [[Idrettslaget Leik]] | align=right| 2.21.57 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Magne Myrmo]] | align=left| Rennebu IL | align=right| 2.23.54 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Iver Jønland]] | align=left| [[Idrettslaget Leik]] | align=right| 2.26.05 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Idar Edvardsen | align=left| Grovfjord IL | align=right| 2.26.55 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Ivar Formo]] | align=left| [[Ski- og fotballklubben Lyn|Lyn]] | align=right| 2.27.40 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Audun Nerland]] | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 2.27.44 |} </div> Dato: 16. februar<br /> Stad: Flatebygd<br /> {{clear}} === 3 x 10 km stafett === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="430px" |- ! Plass ! Lag ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[IL i BUL]] | align="left" | <small>[[Eystein Weltzien]] <br />[[Audun Nerland]] <br /> [[Odd Martinsen]]</small> | align="left" | 1.29.29 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Idrettslaget Leik]] | align="left" | <small> [[Iver Jønland]] <br /> Kåre Åmot <br /> [[Oddvar Brå]] </small> | align="left" | 1.29.59 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Hernes IL | align="left" | <small> Dag Anmarkrud <br /> [[Reidar Hjermstad]] <br /> [[Johannes Harviken]] </small> | align="left" | 1.30.48 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | BULs 2. lag | align="left" | <small> Johan Børsheim <br /> Jul Sverre Sterner <br /> [[Lorns Skjemstad]] </small> | align="left" | 1.32.02 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | [[Strindheim IL]] | align="left" | <small> Per Knotten <br /> Anders Lenes <br /> Åge Hellander </small> | align="left" | 1.32.05 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Selbu Idrettslag | align="left" | <small> Svein Morset <br /> Jardar Sandstad <br /> Ole Warmdal </small> | align="left" | 1.32.06 |} </div> Dato: 8. februar<br /> Stad: Heddal<br /> {{clear}} == Langrenn kvinner == === 5 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Aslaug Dahl]] | align=left| Idrettslaget Ilar | align=right| 16.17,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Marit Myrmæl]] | align=left| Meldal IL | align=right| 16.18,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Berit Mørdre]] Lammedal | align=left| Romerikslaget | align=right| 16.20,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | [[Berit Johannessen]] | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 16.23,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | Birgit Øverby | Hvam | align=right| 16.33,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Grete Kummen | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 16.33,4 |} </div> Dato: 15. februar<br /> Stad: Flatebygd<br /> {{clear}} === 10 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Unni Fossen]] | align=left| [[Nidelv Idrettslag|Nidelv]] | align=right| 32.28,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Marit Myrmæl]] | align=left| Meldal IL | align=right| 32.51,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Grete Kummen | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 33.05,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | [[Berit Johannessen]] | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 33.12,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Aslaug Dahl]] | align=left| Idrettslaget Ilar | align=right| 33.33,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Berit Mørdre]] Lammedal | align=left| Romerikslaget | align=right| 33.37,9 |} </div> Dato: 13. februar<br /> Stad: Flatebygd<br /> {{clear}} === 3 x 5 km stafett === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="430px" |- ! Plass ! Lag ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Freidig]] | align="left" | <small> Berit Berg<br /> [[Katharina Mo Berge]] <br /> [[Ingrid Christensen]] </small> | align="left" | 50,32 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Sportsklubben Njård]] | align="left" | <small> Konny Dahl <br /> Marianne Sæther <br /> Kitty Dahl </small> | align="left" | 51.09 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[IL i BUL]] | align="left" | <small> Bjørg Moen <br /> Gerd Thorstensen <br /> Grete (Haugen) Kummen </small> | align="left" | 51.14 |} </div> Dato: 16. februar<br /> Stad: Flatebygd<br /> {{clear}} == Kombinert == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Tom Sandberg]] | align=left| Mo Skilag | align=right| 442,70 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Pål Schjetne]] | align=left| [[Nidelv IL]] | align=right| 427,25 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Arne Bystøl]] | align=left| Idrettslaget Eldar | align=right| 417,65 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Stein Gullikstad]] | align=left| Røros Idrettslag | align=right| 414,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | Odd Arne Engh | Fåberg IL | align=right| 406,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | [[Hallstein Bøgseth]] | [[Namdalseid]] IL | align=right| 399,3 |} </div> Dato: 8./9. februar<br /> Stad: Rælingen<br /> {{clear}} == Hopprenn == === Normalbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="38%" | Utøvar ! width="38%" | Lag ! width="14%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Johan Sætre]] | align=left| IL Trysilgutten | align=right| 243,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Tom Kristiansen | align=left| Årvoll IL | align=right| 234,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Einar Bekken | align=left| Kongsberg IF | align=right| 229,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | [[Odd Grette]] | Svene IL | align=right| 226,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Frithjof Prydz]] | align=left| [[IF Ready]] | align=right| 225,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Per Bergerud]] | align=left| Svene IL | align=right| 224,7 |} </div> Dato: 9. februar<br /> Stad: Marikollen i Rælingen<br /> {{clear}} === Storbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="38%" | Utøvar ! width="38%" | Lag ! width="14%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Odd Grette]] | align=left| Svene Idrettlag | align=right| 240,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Frithjof Prydz]] | align=left| [[IF Ready]] | align=right| 238,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Johan Sætre]] | align=left| IL Trysilgutten | align=right| 236,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Odd Hammernes | [[Asker Skiklubb|Asker]] | align=right| 233,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Einar Bekken | align=left| Kongsberg IF | align=right| 227,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Sven Gulbrandsen | align=left| Strømmen & Lillestrøm | align=right| 225,8 |} </div> Dato: 16. februar<br /> Stad: Skuibakken i Bærum<br /> {{clear}} ==Kjelder== *''Sportsboken 75''. Dreyerbok Stavanger. 1975. {{Ski-NM}} [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1975]] [[Kategori:Noregsmeisterskap på ski]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Akershus]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Telemark]] [[Kategori:Idrett i Bærum]] [[Kategori:Idrett i Rælingen]] [[Kategori:Idrett i Notodden]] 07shsbc1z4a1dom42agln6n17d51t5c 10 362072 3673407 3138784 2026-09-19T14:14:52Z HerVal7752 105842 hlist 3673407 wikitext text/x-wiki {{navboks |namn=Kommunar i provinsen Nuoro |tittel=[[Kommunar i Italia|Kommunar]] i [[provinsen Nuoro]] |listeklasse = hlist |liste1= *[[Aritzo]] *[[Arzana]] *[[Atzara]] *[[Austis]] *[[Bari Sardo]] *[[Baunei]] *[[Belvì]] *[[Birori]] *[[Bitti]] *[[Bolotana]] *[[Borore]] *[[Bortigali]] *[[Cardedu]] *[[Desulo]] *[[Dorgali]] *[[Dualchi]] *[[Elini]] *[[Fonni]] *[[Gadoni]] *[[Gairo]] *[[Galtellì]] *[[Gavoi]] *[[Girasole]] *[[Ilbono]] *[[Irgoli]] *[[Jerzu]] *[[Lanusei]] *[[Lei]] *[[Loceri]] *[[Loculi]] *[[Lodine]] *[[Lodè]] *[[Lotzorai]] *[[Lula på Sardinia|Lula]] *[[Macomer]] *[[Mamoiada]] *[[Meana Sardo]] *[[Noragugume]] *'''[[Nuoro]]''' *[[Oliena]] *[[Ollolai]] *[[Olzai]] *[[Onanì]] *[[Onifai]] *[[Oniferi]] *[[Orani]] *[[Orgosolo]] *[[Orosei]] *[[Orotelli]] *[[Ortueri]] *[[Orune]] *[[Osidda]] *[[Osini]] *[[Ottana]] *[[Ovodda]] *[[Perdasdefogu]] *[[Posada]] *[[Sarule]] *[[Silanus]] *[[Sindia]] *[[Siniscola]] *[[Sorgono]] *[[Talana]] *[[Tertenia]] *[[Teti]] *[[Tiana]] *[[Tonara]] *[[Torpè]] *[[Tortolì]] *[[Triei]] *[[Ulassai]] *[[Urzulei]] *[[Ussassai]] *[[Villagrande Strisaili]] }}<includeonly>[[Kategori:Kommunar i provinsen Nuoro]]</includeonly><noinclude> [[Kategori:Italienske navigasjonsmalar]] </noinclude> r82fthgrernkkwomkl33ig2jfmvprry 0 362078 3673400 3327101 2026-09-19T14:02:19Z HerVal7752 105842 Geoboks 3673400 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |provins = [[provinsen Oristano|Oristano]] |region = Sardinia |høgd = 315 |postnummer =  09071 |retningsnummer =  0785 }} '''Abbasanta''' ([[sardisk]] ''Abbasànta'', 'heilag vatn') er ein by og [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]]. Han ligg i [[provinsen Oristano]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]], langs hovudvegen mellom [[Macomer]] og [[Oristano]].<ref>{{cite book|title=Coping with Tourists: European Reactions to Mass Tourism|author=Jeremy Boissevain|year=1996|publisher=Berghahn Books|isbn=1-57181-878-2}}</ref> Abbasanta har 2 729 innbyggjarar<ref>{{språkikon|it}} [http://demo.istat.it/bilmens2016gen/index02.html Istituto nazionale di statistica - ''Bilancio demografico al 30/11/2016'']</ref> og ligg i ei høgd på 315 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Oristano}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Oristano]] 4epy4hdjoyal68izz1aaeyp6eka1m1v 3673408 3673400 2026-09-19T14:15:28Z HerVal7752 105842 Småfiks 3673408 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |provins = [[provinsen Oristano|Oristano]] |region = Sardinia |høgd = 315 |postnummer = 09071 |retningsnummer = 0785 }} '''Abbasanta''' ([[sardisk]] ''Abbasànta'', 'heilag vatn') er ein by og [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]]. Han ligg i [[provinsen Oristano]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]], langs hovudvegen mellom [[Macomer]] og [[Oristano]].<ref>{{cite book|title=Coping with Tourists: European Reactions to Mass Tourism|author=Jeremy Boissevain|year=1996|publisher=Berghahn Books|isbn=1-57181-878-2}}</ref> Abbasanta har 2 729 innbyggjarar<ref>{{språkikon|it}} [http://demo.istat.it/bilmens2016gen/index02.html Istituto nazionale di statistica - ''Bilancio demografico al 30/11/2016'']</ref> og ligg i ei høgd på 315 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Oristano}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Oristano]] eelr7xdumexw1sjlm01wf7mol1ert9m 0 362079 3673401 3130602 2026-09-19T14:04:14Z HerVal7752 105842 Geoboks 3673401 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Aggius, panorama (01).jpg |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 514 |postnummer = 07020 |retningsnummer = 079 }} '''Aggius''' ([[sardisk]] ''Àggju'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]]. Han ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Aggius har om lag 1&nbsp;400 innbyggjarar og ligg i ei høgd på 514 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] q3juxuyygla9crtggak1u0u1of7xssc 3673409 3673401 2026-09-19T14:16:02Z HerVal7752 105842 Småfiks 3673409 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Aggius, panorama (01).jpg |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 514 |postnummer = 07020 |retningsnummer = 079 }} '''Aggius''' ([[sardisk]] ''Àggju'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]]. Han ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Aggius har om lag 1&nbsp;400 innbyggjarar og ligg i ei høgd på 514 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] r2frxxt5mjy02ex7rwoaamoagdlyu7p 0 362080 3673402 3130648 2026-09-19T14:07:31Z HerVal7752 105842 Geoboks 3673402 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 420 |postnummer = 07020 |retningsnummer = 079 }} '''Aglientu''' ([[sardisk]] ''Santu Francìscu di l'Aglièntu'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]]. Han ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Kommunen har om lag 1&nbsp;200 ibuarar og ligg i ei høgd på 420 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] nd2pzxr4hm9naeg92x8pfkuy4tnw23c 3673410 3673402 2026-09-19T14:16:25Z HerVal7752 105842 Småfiks 3673410 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 420 |postnummer = 07020 |retningsnummer = 079 }} '''Aglientu''' ([[sardisk]] ''Santu Francìscu di l'Aglièntu'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]]. Han ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Kommunen har om lag 1&nbsp;200 ibuarar og ligg i ei høgd på 420 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] bxg6h2cbuviedp0dts36rses8b86cit 0 362081 3673403 3130651 2026-09-19T14:08:59Z HerVal7752 105842 Geoboks 3673403 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 663 |postnummer =  07020 |retningsnummer =  079 }} '''Alà dei Sardi''' ([[sardisk]] ''Alà'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]]. Han ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Alà dei Sardi har om lag 1&nbsp;800 ibuarar og ligg i ei høgd på 663 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] rlaia4451zxytcse1cn91vl5bx2ohia 3673411 3673403 2026-09-19T14:16:48Z HerVal7752 105842 Småfiks 3673411 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 663 |postnummer = 07020 |retningsnummer = 079 }} '''Alà dei Sardi''' ([[sardisk]] ''Alà'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]]. Han ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Alà dei Sardi har om lag 1&nbsp;800 ibuarar og ligg i ei høgd på 663 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] mr5mh31fdiyiera92walmjm1mwp7j9k 0 362328 3673404 3131348 2026-09-19T14:10:29Z HerVal7752 105842 Geoboks 3673404 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |provins = [[provinsen Nuoro|Nuoro]] |region = Sardinia |høgd = 796 |postnummer = 08031 |retningsnummer = 0784 }} '''Aritzo''' ([[sardisk]] ''Arìtzo'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Nuoro]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har kring 1&nbsp;200 innbyggarar og ligg i ei høgd på 796 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Nuoro}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Nuoro]] 7wo8tbu98o6gzsstwhym9lqolp08hm7 3673412 3673404 2026-09-19T14:17:15Z HerVal7752 105842 Småfiks 3673412 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |provins = [[provinsen Nuoro|Nuoro]] |region = Sardinia |høgd = 796 |postnummer = 08031 |retningsnummer = 0784 }} '''Aritzo''' ([[sardisk]] ''Arìtzo'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Nuoro]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har kring 1&nbsp;200 innbyggarar og ligg i ei høgd på 796 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Nuoro}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Nuoro]] n5ayglcihvfe8jskduzl3bcr2x1hkff 0 362329 3673405 3131347 2026-09-19T14:12:14Z HerVal7752 105842 Geoboks 3673405 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |provins = [[provinsen Nuoro|Nuoro]] |region = Sardinia |høgd = 672 |postnummer = 08040 |retningsnummer = 0782 }} '''Arzana''' ([[sardisk]] ''Àrthana'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[provinsen Nuoro]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]] i [[Italia]]. Han har kringom 2&nbsp;200 innbyggjarar og ligg i ei høgd på 672 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Nuoro}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Nuoro]] pdu0zzpj0ty3cag61wero7dimxybnbf 0 362330 3673406 3131346 2026-09-19T14:14:37Z HerVal7752 105842 Geoboks 3673406 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |provins = [[provinsen Nuoro|Nuoro]] |region = Sardinia |høgd = 553 |postnummer = 08030 |retningsnummer = 0784 }} '''Atzara''' ([[sardisk]] ''Atzàra'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[provinsen Nuoro]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]] i Italia. Han har omkring 1&nbsp;000 iburarar og ligg i ei høgd på 553 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Nuoro}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Nuoro]] l30v1xlyvgrc3dor2o6d7np9bzn13tc 0 375461 3673510 3402956 2026-09-20T11:40:18Z Johshh 122989 /* Bakgrunnsstoff */ nbsøkmal 3673510 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar}} '''Robert Louis Stevenson''' ({{datoar}}) var ein [[Skottland|skotsk]] forfattar som mellom anna skreiv ''[[Skatten på sjørøverøya]]'', ''[[Kidnappet]]'' og ''[[Dr. Jekyll og Mr. Hyde]]''. == Liv == Robert var son av forretningsmannen og ingeniøren Thomas Stevenson og Margaret Balfour. Foreldra hans var svært religiøse, noko Robert tok avstand fra i ungdommen. Frå han var 18 år droppa han Balfour frå namnet sitt og forandra «Lewis» til «Louis» (men heldt på same uttale som Lewis), og byrja bruka dei kjende initialane RLS. Frå han var liten leid han av [[tuberkulose]], ein sjukdom som skulle forfølgja han heile livet. Mykje av barndommen og ungdomstida var han sengeliggjande, og han byrja etterkvart å skriva for å få tiden til å gå. Sjukdommen gjorde han for svak til å studera ingeniørfaget, slik far hans eigentleg ville. I staden valde han å studera jus, og blei ferdig utdanna advokat i 1875, 25 år gammal. Han praktiserte likevel aldri. [[Fil:Vailima, home of Robert Louis Stevenson, Samoa 1911.jpg|mini|venstre|Heimen til Stevenson på Samoa.]] Mellom anna på grunn av helseproblema var Robert ofte på reisefot, og han reiste blant anna til [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Sveits]], i det skotske fjellandskapet, i [[USA]] og til [[Stillehavet]]. Under ei reise i Frankrike møtte han den skilde amerikanske kvinna [[Fanny Osbourne]], som han blei forelska i. Forholdet deira sjokkerte slektningane hans, særleg fordi ho var amerikansk, 10 år eldre enn han, fråskild og hadde to barn. Sonen hennar [[Lloyd Osbourne]] kom til å bli ein samarbeidspartnar for Stevenson. Trass protestane valde Robert Louis Stevenson å gifta seg med henne og drog til USA, ei reise som heldt på å ta livet av han, i 1879/1880. Ekteskapet med Fanny Osbourne fekk stor tyding for Robert Louis Stevenson. Utan hennar viljestyrke og markante personlegdom ville han neppe ha levd så lenge som han gjorde eller skrive såpass mange bøker som han gjorde. Ikkje lenge etterpå reiste familien Stevenson til Europa og var vinteren i [[Davos]]. Under opphaldet skreiv Stevenson ''Skatten på sjørøverøya'', som var meint som ei historie for den vesle stesonen Lloyd. I 1888 leide familien skonnerten «Casco» og la ut på ei reise til Stillehavet. Klimaet i Stillehavet hadde positiv påverknad på helsa til Robert, og dette førte til at dei slo seg ned på øya [[Samoa]] og danna residensen Vailima like ved hovudstaden [[Apia]]. For første gong i livet følte Stevenson korleis det var å leva utan sjukdom, men busetjinga førte også til at han blei isolert frå resten av verda. Frå byrjinga prøvde han å forstå kulturen og politikken i [[Polynesia]], som igjen førte til ei rekkje bøker og at han vann stor respekt frå samoarane. Dei gav han tilnamnet ''Tusitala'', «han som fortel soger». Vegen mellom Vailima og Apia blei laga av frivillige samoarar, i takksemd for innsatsen Stevenson gjorde ved å hjelpa nokre politiske fangar ut av fengsel. Vegen fikk tilnavnet ''Alo Loto Alofa'', «vegen til dei elskande hjarta», og blei ferdig to månader før forfattaren døydde. Robert Louis Stevenson døydde 44 år gammal av hjartesvikt, og blei gravlagd på fjellet Vaea. På grava hans står det: :''Under the wide and starry sky'' :''Dig the grave and let me lie'' :''Glad did I live and gladly die'' :''And I laid me down with a will'' :''This be the verse you grave for me'' :''Here he lies where he longed to be'' :''Home is the sailor, home from the sea'' :''And the hunter home from the hill.'' == Forfattarskap == [[Fil:Robert louis stevenson.jpg|mini|venstre|Portrett av Robert Louis Stevenson, måleri av G.P. Nerli, 1892.]] [[Fil:Robert Louis Stevenson, 1885.jpg|mini|Stevenson fotografert i 1885.]] Robert Louis Stevenson gjorde sitt første forsøk som forfattar då han var 16 år med den historiske stykket ''The Pentland Rising: A Page of History'' i 1866. Verket blei gjeve ut anonymt i eit lite opplag, påkosta av far hans. Forteljinga, som er følgd av fotnotar og referansar, tek for seg eit skotsk opprør i [[Pentland]] i [[1666]] mot engelsk undertrykking. Deretter følgde reiseskildringar og essay før Stevenson slo gjennom som forfattar i 1883 med romanen ''Treasure Island'' (''Skatten på sjørøverøya''), som var inspirert av ''[[Robinson Crusoe]]'', og handla om skattejakt og [[sjørøvarar]]. Han blei endå betre kjend med romanen ''Dr. Jekyll og Mr. Hyde'', som er rekna som den første psykologiske thrilleren eller spenningsromanen. Dei historiske romanane hans følgjer tradisjonen som blei staka ut av landsmannen [[Walter Scott]] og blir framleis lesne, mellom anna ''Kidnappet'' (1886), ''Den svarte pil'' (1888), ''Herren til Ballantrae'' (1889), ''Catriona'' (1893) og den uferdige ''Weir of Hermiston'' (1896). Stevenson skreiv innanfor dei fleste litterære sjangrar: skodespel, dikt, essay, litterær kritikk, litterær teori, biografi, reiselitteratur, reportasjar, romansar, røvarhistorier, fantastisk litteratur og noveller. Av alle desse blei særleg novelleforma omtalt som det som passa Stevenson best. Bruken av dialektar i bøkene hans førte til ei revitalisering av det [[skotsk]]e språket på 1900-talet. I dag er Stevenson likevel best kjend gjennom dei forkorta utgåvene av romanane sine som er tilpassa barn. Stevenson henta mykje inspirasjon frå forfattarar som [[William Shakespeare]], [[Walter Scott]], [[Daniel Defoe]], [[Mary Shelley]], [[Alexandre Dumas]], [[Robert Michael Ballantyne]] og [[Hans Christian Andersen]]. Sjølv inspirerte han andre forfattarar som [[Bram Stoker]], [[Franz Kafka]], [[Bjarne Reuter]] og [[Björn Larsson]]. Sistnemnde skreiv ein roman om livsløpet til Long John Silver, den kjende sjørøvarfiguren frå ''Skatten på sjørøverøya''. == Verk == (utval) * ''Travels with a Donkey in the Cevennes -'' På vandring med et esel i Cevennene (1879) * ''Treasure Island'' – [[Skatten på sjørøverøya]] (1883) * ''Kidnapped'' – Kidnappet (1886) * ''The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde'' – [[Dr. Jekyll og Mr. Hyde]] (1886) * ''The Black Arrow: A Tale of The Two Roses'' – Den svarte pil (1888) * ''Master of Ballantrae'' – Herren til Ballantrae (1889) * ''The Wrecker'' – Mannen fra vraket (1892), saman med Lloyd Osbourne * ''The Beach of Falesá'' – På Falesás strand (1892) * ''Catriona – Catriona'' (1893) * ''The Ebb-Tide'' – På bunnen (1894), saman med Lloyd Osbourne == Filmar == (utval) * Byron Haskin: ''Treasure Island'' (1950) * Ivan Passer: ''Kidnapped'' (1995) * Stephen Frears: ''Mary Reilly'' (1996) Filmen er basert på ''Dr. Jekyll og Mr. Hyde''. == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Robert Louis Stevenson|Robert Louis Stevenson]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. januar 2020.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Nbsøk|Stevenson, Robert Louis|bøker av}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skotske forfattarar]] [[Kategori:Engelskspråklege forfattarar]] [[Kategori:Folk frå Edinburgh]] [[Kategori:Forfattarar frå 1800-talet]] cfomfkjgess3r3n1ddkaayl0yrqrz6p 0 377918 3673470 3673033 2026-09-20T08:12:16Z Migne 2086 /* 3&nbsp;000 m hinder */ 3673470 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i friidrett 1951''', hovudmeisterskapen, vart avvikla på [[Bislett stadion]] i [[Oslo]] dagane 17.-19. august 1951. [[Norges Friidrettsforbund]] stod som arrangør av ein meisterskap som omfatta 19 tevlingar for menn og 11 for kvinner. [[Sverre Strandli]] vart tildelt den store kongepokalen for sitt lengste sleggjekast. Jorunn Askersrud fekk den vesle kongepokalen for sin 60 meter på 7,8 sekund. == Menn== === 100 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Kjell Mangset | align=left| [[Sarpsborg IL]] | align=right| 10,9 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Hans Henrik Hartmann | align=left| Norodd | align=right| 11,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Tor Frøsaker | align=left| [[Ready]] | align=right| 11,1 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 200 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Kjell Mangset | align=left| [[Sarpsborg IL]] | align=right| 22,3 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Tor Frøsaker | align=left| [[Ready]] | align=right| 22,5 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Ivar Espenes | align=left| [[Strindheim IL]] | align=right| 22,6 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 400 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Ivar Espenes | align=left| [[Strindheim IL]] | align=right| 49,9 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Bjørn Hansen | align=left| [[Moss Idrettslag]] | align=right| 50,2 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Leif Arne Ekeheien | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 50,3 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 800 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Audun Boysen]] | align=left| [[Torodd IF]] | align=right| 1.53,0 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Terje Lilleseth | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 1.53,5 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Magne Tveit | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 1.54,6 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 1500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Kåre Johansen | align=left| [[Tønsberg-Kameratene]] | align=right| 3.56,0 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Kaare Vefling | align=left| [[Sandefjord TIF]] | align=right| 3.57,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Reidar Hannestad | align=left| [[TIF Viking]] | align=right| 3.57,4 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 5&nbsp;000 m=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Martin Stokken]] | align=left| [[Selsbakk IF]] | align=right| 14.37,6 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Øistein Saksvik]] | align=left| [[Ranheim IL]] | align=right| 14.42,4 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Knut Tveten | align=left| Gjelleråsen | align=right| 14.42,6 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 10&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Martin Stokken]] | align=left| [[Selsbakk IF]] | align=right| 30.14,8 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jakob Kjersem | align=left| Tresfjord IL | align=right| 30.52,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Knut Tveten | align=left| Gjelleråsen | align=right| 31.09,6 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 110 meter hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Hermann Vikan | align=left| IL Blink | align=right| 15,2 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Helge Christensen | align=left| [[TIF Viking]] | align=right| 15,2 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Jan Borgersen]] | align=left| [[Fredrikstad IF]] | align=right| 15,5 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 400 m hekk=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Arne Engebretsen | align=left| Liv | align=right| 55,4 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Roald W. Thu | align=left| [[Hinna Idrettslag]] | align=right| 55,5 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Hans Egelund | align=left| Bestum IF | align=right| 56,5 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 3&nbsp;000 m hinder === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Ernst Larsen]] | align=left| [[SK Wing]] | align=right| 9.14,6 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Alv Kveberg | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 9.30,4 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Svein Skolt | align=left| [[Ullensaker/Kisa]] | align=right| 9.30,8 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 1000 meter stafett === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="430px" |- bgcolor="#EFEFEF" ! Plass ! Lag ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[IK Tjalve]] | align=left| | align=right| 1.58,8 |- align="center" valign="top" bgcolor="#DCE5E5" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Ready]] | align="left" | | align=right| 2.00,0 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFDAB9" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Sarpsborg IL]] | align="left" | | align=right| 2.00,2 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Høgdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Bjørn Gundersen]] | align=left| [[Elverum IL]] | align=right| 1,93 |- style="background-color:#DCE5E5;" | style="text-align:center" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Eivind Wigstøl | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 1,80 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Bjørn Thorkildsen]] | align=left| [[IF Hellas]] | align=right| 1,80 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Stavhopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Erling Kaas]] | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 4,00 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Andreas Larsen | align=left| [[Tønsberg-Kameratene]] | align=right| 3,60 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Rolf Kvernø | align=left| [[Strinda IL]] | align=right| 3,60 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Lengdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Hermann Vikan | align=left| IL Blink | align=right| 7,07 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Trygve Stenerud | align=left| [[Ski Idrettslag]] | align=right| 6,89 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Svein Oseid | align=left| Ullevaal IL | align=right| 6,78 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Tresteghopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Rune Nilsen]] | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 14,50 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Jakob P. Rypdal]] | align=left| Tresfjord IL | align=right| 14,17 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Odd B. Giving | align=left| KFUM-kameratene | align=right| 13,99 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Kulestøyt === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Per Stavem | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 15,00 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Bjarne Engen | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 13,98 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Arthur Dybing | align=left| [[Haugesund IL]] | align=right| 13,82 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Diskoskast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Stein Johnson]] | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 48,04 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Ivar Ramstad]] | align=left| Røra Idrettslag | align=right| 47,60 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kristian Johansen | align=left| IL Jutul | align=right| 46,97 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Sleggjekast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Sverre Strandli]] | align=left| [[Brandval IL]] | align=right| 58,33 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Johan Nordby | align=left| Torshaug IF | align=right| 43,81 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Nordahl Nicolaysen | align=left| Fossekallen | align=right| 43,03 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Spjutkast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Einar Røberg]] | align=left| Søre Trysil IL | align=right| 63,45 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Odd Mæhlum]] | align="left" | [[Hamar IL]] | align=right| 61,29 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Sigmund Wohrm | align=left| [[Ready]] | align=right| 58,08 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== === 60 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Jorunn Askersrud | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 7,8 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ragnhild Sørum | align=left| [[Herd]] | align=right| 7,9 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Liv Paulsen | align=left| [[IL Viking]] | align=right| 8,3 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 100 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Jorunn Askersrud | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 12,4 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ragnhild Sørum | align=left| [[Herd]] | align=right| 12,6 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Elsa Aschim | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 12,8 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 200 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Jorunn Askersrud | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 26,8 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Elsa Aschim | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 27,2 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Lilly Tønnesen | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 27,3 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 80 m hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Jorunn Askersrud | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 12,5 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Anne Sofie Moen | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 13,5 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Høgdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Johanne Greibrok | align=left| Grendi | align=right| 1,45 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Kirsti Jordet | align=left| Follagutane | align=right| 1,40 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kari Halten | align=left| [[Rissa Idrettslag]] | align=right| 1,40 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Lengdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="42%" | Utøvar ! width="33%" | Lag ! width="15%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Jorunn Askersrud | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 5,33 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Johanne Greibrok | align=left| Grendi | align=right| 5,07 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Grete Werner | align=left| Torshaug IF | align=right| 5,02 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Kulestøyt === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Johanne Greibrok | align=left| Grendi | align=right| 11,37 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Kirsti Jordet | align=left| Follagutane | align=right| 10,98 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kiss Johannessen | align=left| [[IL Norrøna]] | align=right| 10,93 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Diskoskast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Kirsti Jordet | align=left| Follagutane | align=right| 36,61 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Edith Todnem | align=left| IF Ørnulf | align=right| 35,51 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Bjørg Kristiansen | align=left| Lena IF | align=right| 33,86 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Spjutkast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Åse Kjølseth | align=left| [[Oslo Idrettslag]] | align=right| 35,54 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Kirsti Jordet | align=left| Follagutane | align=right| 32,60 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Bjørg Kristiansen | align=left| Lena IF | align=right| 31,40 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/037fb588564d0376ded5eacebfadf712?page=7&searchText=%22sverre%20strandli%22 Arbeiderbladet 20. august 1951] [[Kategori:Noregsmeisterskap i friidrett]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1951]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Oslo]] 5sva2zn578hfel5iio7zyc8t5csdb0k 0 378112 3673468 3673034 2026-09-20T08:11:28Z Migne 2086 /* 5&nbsp;000 m */ 3673468 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i friidrett 1950''', hovudmeisterskapen, fann stad i høvesvis [[Bergen]], for menn, og i [[Trondheim]], for kvinner. Alle øvingane vart avvikla helga 5.-6. august 1950. Bergens Friidrettskrets arrangerte meisterskapen på Krohnsminde idrettsplass, medan [[Sportsklubben Rapp]] og [[Strindheim IL]] tok seg av arrangementet i Trondheim. Meisterskap omfatta 19 tevlingar for menn og 10 for kvinner. På 100 meter vart det omløp mellom dei to beste for å kåre ein vinnar. NM-løpet på 10&nbsp;000 meter vart avvikla i Trondheim sundag 10. september. [[Sverre Strandli]] vart tildelt den store kongepokalen for sitt lengste sleggjekast. [[Kirsti Jordet]] fekk den vesle kongepokalen for noregsrekorden i spydkasting. == Menn== === 100 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Henry Johansen | align=left| Oslo-Ørn | align=right| 10,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Knut Moum | align=left| Stavne IL | align=right| 10,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Hans Petter Pedersen | align=left| Hind | align=right| 10,9 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 200 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Henry Johansen | align=left| Oslo-Ørn | align=right| 21,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Knut Moum | align=left| Stavne IL | align=right| 22,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Arvid Lund | align=left| IL Mode | align=right| 22,4 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 400 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Audun Boysen]] | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 50,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ivar Espenes | align=left| [[Strindheim IL]] | align=right| 50,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kjell Børresen | align=left| [[Sandefjord TIF]] | align=right| 50,8 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 800 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Audun Boysen]] | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 1.52,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Terje Lilleseth | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 1.53,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Fredrik Eckhoff | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 1.55,4 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 1500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Reidar Hannestad | align=left| [[TIF Viking]] | align=right| 3.59,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Olav Høyland | align=left| [[Haugesund IL]] | align=right| 3.59,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Terje Lilleseth | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 4.00,2 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 5&nbsp;000 m=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Øistein Saksvik]] | align=left| [[Ranheim IL]] | align=right| 14.53,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Ernst Larsen]] | align=left| [[SK Wing]] | align=right| 14.57,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Sigurd Slaatten | align=left| [[Moss Idrettslag]] | align=right| 14.59,0 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 10&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Martin Stokken]] | align=left| [[Selsbakk IF]] | align=right| 30.14,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Knut Tveten | align=left| Gjelleråsen | align=right| 32.11,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Oddvar Kilen | align=left| [[Kjellmyra IL]] | align=right| 32.17,0 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 110 m hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Egil Arneberg | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 15,5 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Helge Christensen | align=left| [[TIF Viking]] | align=right| 15,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Agnar Hatteland | align=left| [[Klepp Idrettslag]] | align=right| 15,7 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 400 m hekk=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Reidar Nilsen | align=left| Husøy & Foynland | align=right| 55,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Einar Saxhaug | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 56,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Thor Volla | align=left| Liv | align=right| 56,7 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 3&nbsp;000 m hinder === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Alv Kveberg | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 9.30,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Ernst Larsen]] | align=left| SK Wing | align=right| 9.30,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Sigurd Slaatten | align=left| [[Moss Idrettslag]] | align=right| 9.59,0 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 1000 meter stafett === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="430px" |- bgcolor="#EFEFEF" ! Plass ! Lag ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[IK Tjalve]] | align=left| ? <br /> ? <br /> ? <br /> [[Audun Boysen]] | align=right| 2.00,7 |- align="center" valign="top" bgcolor="#DCE5E5" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | IL Mode | align="left" | | align=right| 2.00,8 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFDAB9" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[IL Norrøna]] | align="left" | | align=right| 2.02,5 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Høgdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Birger Leirud]] | align=left| Leirsund IL | align=right| 1,90 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | style="text-align:center" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Erik Stai]] | align=left| IF Vestheim | align=right| 1,85 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Eivind Wigstøl | align=left| [[Kristiansand IF]] | align=right| 1,80 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Stavhopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Erling Kaas]] | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 4,03 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Andreas Larsen | align=left| [[Tønsberg-Kameratene]] | align=right| 3,40 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Thorolf Rafto | align=left| [[IL Norrøna]] | align=right| 3,20 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Lengdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Bjørn Langbakke | align=left| Oslo Politi | align=right| 6,92 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Rune Nilsen]] | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 6,89 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Hans Syversen | align=left| [[Kristiansand IF]] | align=right| 6,67 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Tresteghopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Rune Nilsen]] | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 14,58 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Odd B. Giving | align=left| KFUM-kameratene | align=right| 14,21 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Jakob P. Rypdal]] | align=left| Tresfjord IL | align=right| 14.10 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Kulestøyt === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Arthur Dybing | align=left| [[Haugesund IL]] | align=right| 14,37 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Yngvar Thoresen | align=left| Oslo Politi | align=right| 13,92 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Lars Ulgenes | align=left| [[Odda Idrettslag]] | align=right| 13,85 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Diskoskast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Stein Johnson]] | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 47,62 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Ivar Ramstad]] | align=left| Røra Idrettslag | align=right| 46,00 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Lars Ulgenes | align=left| [[Odda Idrettslag]] | align=right| 44,42 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Sleggjekast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Sverre Strandli]] | align=left| [[Brandval IL]] | align=right| 54,76 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Johan Nordby | align=left| Torshaug IF | align=right| 44,94 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Hans Borch-Jenssen | align=left| [[Larvik Turn]] | align=right| 42,15 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Spjutkast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Einar Røberg]] | align=left| Søre Trysil IL | align=right| 61,84 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Odd Mæhlum]] | align="left" | [[Hamar IL]] | align=right| 59,50 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Egil Danielsen]] | align=left| [[Hamar Idrettslag]] | align=right| 59,27 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== === 60 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Liv Paulsen | align=left| [[IL Viking]] | align=right| 7,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jorunn Askersrud | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 7,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Elsa Aschim | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 8,3 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 100 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Jorunn Askersrud | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 12,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Liv Paulsen | align=left| [[IL Viking]] | align=right| 12,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Anne-Lise Thoresen | align=left| [[IL Tyrving]] | align=right| 13,1 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 200 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Jorunn Askersrud | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 27,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Elsa Aschim | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 27,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Liv Paulsen | align=left| [[IL Viking]] | align=right| 27,5 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 80 meter hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Jorunn Askersrud | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 12,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Anne Sofie Moen | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 13,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Solveig Toms | align=left| [[Oslo Idrettslag]] | align=right| 13,5 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Høgdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Johanne Greibrok | align=left| Grendi | align=right| 1,50 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Unni Sæther | align=left| [[IL Tyrving]] | align=right| 1,46 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | rowspan="2" style="text-align:center" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Kirsti Jordet]] | align=left| Follagutane | align=right| |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | align=left| Aslaug Solheim | align=left| Dristug | align=right| 1,43 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Lengdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="42%" | Utøvar ! width="33%" | Lag ! width="15%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Mari Forberg | align=left| [[Verdal IL]] | align=right| 5,14 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Lilly Tønnesen | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 5,12 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Aslaug Solheim | align=left| Dristug | align=right| 5,00 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Kulestøyt === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Kirsti Jordet]] | align=left| Follagutane | align=right| 11,10 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Grete Werner | align=left| Torshaug IF | align=right| 11,06 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Edith Todnem | align=left| IF Ørnulf | align=right| 10,67 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Diskoskast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Edith Todnem | align=left| IF Ørnulf | align=right| 36,62 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Kirsti Jordet | align=left| Follagutane | align=right| 35,17 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Magnhild Kjønsberg | align=left| [[Sørskogbygda IL]] | align=right| 33,01 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Spjutkast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Kirsti Jordet]] | align=left| Follagutane | align=right| 39,95 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Edith Todnem | align=left| IF Ørnulf | align=right| 34,28 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Åse Kjølseth | align=left| [[Oslo Idrettslag]] | align=right| 32,00 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/9a797da2fde11db531779ac9385afa73?page=3&searchText=%22knut%20moum%22 Bergens Arbeiderblad 7.8.1950] *[https://www.nb.no/items/755b70e37e5c98ff133d91712ff51d33?page=5&searchText=%22oddvar%20kilen%22 Norsk Tidend 14.9.1950] [[Kategori:Noregsmeisterskap i friidrett]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1950]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Vestland]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Trøndelag]] 0ijrn68u28y0tmfvc864r7w4tpbjxno 3673469 3673468 2026-09-20T08:11:43Z Migne 2086 /* 3&nbsp;000 m hinder */ 3673469 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i friidrett 1950''', hovudmeisterskapen, fann stad i høvesvis [[Bergen]], for menn, og i [[Trondheim]], for kvinner. Alle øvingane vart avvikla helga 5.-6. august 1950. Bergens Friidrettskrets arrangerte meisterskapen på Krohnsminde idrettsplass, medan [[Sportsklubben Rapp]] og [[Strindheim IL]] tok seg av arrangementet i Trondheim. Meisterskap omfatta 19 tevlingar for menn og 10 for kvinner. På 100 meter vart det omløp mellom dei to beste for å kåre ein vinnar. NM-løpet på 10&nbsp;000 meter vart avvikla i Trondheim sundag 10. september. [[Sverre Strandli]] vart tildelt den store kongepokalen for sitt lengste sleggjekast. [[Kirsti Jordet]] fekk den vesle kongepokalen for noregsrekorden i spydkasting. == Menn== === 100 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Henry Johansen | align=left| Oslo-Ørn | align=right| 10,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Knut Moum | align=left| Stavne IL | align=right| 10,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Hans Petter Pedersen | align=left| Hind | align=right| 10,9 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 200 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Henry Johansen | align=left| Oslo-Ørn | align=right| 21,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Knut Moum | align=left| Stavne IL | align=right| 22,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Arvid Lund | align=left| IL Mode | align=right| 22,4 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 400 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Audun Boysen]] | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 50,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ivar Espenes | align=left| [[Strindheim IL]] | align=right| 50,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kjell Børresen | align=left| [[Sandefjord TIF]] | align=right| 50,8 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 800 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Audun Boysen]] | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 1.52,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Terje Lilleseth | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 1.53,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Fredrik Eckhoff | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 1.55,4 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 1500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Reidar Hannestad | align=left| [[TIF Viking]] | align=right| 3.59,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Olav Høyland | align=left| [[Haugesund IL]] | align=right| 3.59,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Terje Lilleseth | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 4.00,2 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 5&nbsp;000 m=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Øistein Saksvik]] | align=left| [[Ranheim IL]] | align=right| 14.53,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Ernst Larsen]] | align=left| [[SK Wing]] | align=right| 14.57,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Sigurd Slaatten | align=left| [[Moss Idrettslag]] | align=right| 14.59,0 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 10&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Martin Stokken]] | align=left| [[Selsbakk IF]] | align=right| 30.14,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Knut Tveten | align=left| Gjelleråsen | align=right| 32.11,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Oddvar Kilen | align=left| [[Kjellmyra IL]] | align=right| 32.17,0 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 110 m hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Egil Arneberg | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 15,5 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Helge Christensen | align=left| [[TIF Viking]] | align=right| 15,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Agnar Hatteland | align=left| [[Klepp Idrettslag]] | align=right| 15,7 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 400 m hekk=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Reidar Nilsen | align=left| Husøy & Foynland | align=right| 55,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Einar Saxhaug | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 56,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Thor Volla | align=left| Liv | align=right| 56,7 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 3&nbsp;000 m hinder === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Alv Kveberg | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 9.30,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Ernst Larsen]] | align=left| [[SK Wing]] | align=right| 9.30,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Sigurd Slaatten | align=left| [[Moss Idrettslag]] | align=right| 9.59,0 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 1000 meter stafett === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="430px" |- bgcolor="#EFEFEF" ! Plass ! Lag ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[IK Tjalve]] | align=left| ? <br /> ? <br /> ? <br /> [[Audun Boysen]] | align=right| 2.00,7 |- align="center" valign="top" bgcolor="#DCE5E5" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | IL Mode | align="left" | | align=right| 2.00,8 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFDAB9" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[IL Norrøna]] | align="left" | | align=right| 2.02,5 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Høgdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Birger Leirud]] | align=left| Leirsund IL | align=right| 1,90 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | style="text-align:center" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Erik Stai]] | align=left| IF Vestheim | align=right| 1,85 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Eivind Wigstøl | align=left| [[Kristiansand IF]] | align=right| 1,80 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Stavhopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Erling Kaas]] | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 4,03 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Andreas Larsen | align=left| [[Tønsberg-Kameratene]] | align=right| 3,40 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Thorolf Rafto | align=left| [[IL Norrøna]] | align=right| 3,20 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Lengdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Bjørn Langbakke | align=left| Oslo Politi | align=right| 6,92 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Rune Nilsen]] | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 6,89 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Hans Syversen | align=left| [[Kristiansand IF]] | align=right| 6,67 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Tresteghopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Rune Nilsen]] | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 14,58 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Odd B. Giving | align=left| KFUM-kameratene | align=right| 14,21 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Jakob P. Rypdal]] | align=left| Tresfjord IL | align=right| 14.10 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Kulestøyt === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Arthur Dybing | align=left| [[Haugesund IL]] | align=right| 14,37 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Yngvar Thoresen | align=left| Oslo Politi | align=right| 13,92 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Lars Ulgenes | align=left| [[Odda Idrettslag]] | align=right| 13,85 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Diskoskast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Stein Johnson]] | align=left| [[IK Tjalve]] | align=right| 47,62 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Ivar Ramstad]] | align=left| Røra Idrettslag | align=right| 46,00 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Lars Ulgenes | align=left| [[Odda Idrettslag]] | align=right| 44,42 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Sleggjekast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Sverre Strandli]] | align=left| [[Brandval IL]] | align=right| 54,76 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Johan Nordby | align=left| Torshaug IF | align=right| 44,94 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Hans Borch-Jenssen | align=left| [[Larvik Turn]] | align=right| 42,15 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Spjutkast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Einar Røberg]] | align=left| Søre Trysil IL | align=right| 61,84 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Odd Mæhlum]] | align="left" | [[Hamar IL]] | align=right| 59,50 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Egil Danielsen]] | align=left| [[Hamar Idrettslag]] | align=right| 59,27 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== === 60 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Liv Paulsen | align=left| [[IL Viking]] | align=right| 7,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jorunn Askersrud | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 7,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Elsa Aschim | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 8,3 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 100 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Jorunn Askersrud | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 12,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Liv Paulsen | align=left| [[IL Viking]] | align=right| 12,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Anne-Lise Thoresen | align=left| [[IL Tyrving]] | align=right| 13,1 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 200 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Jorunn Askersrud | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 27,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Elsa Aschim | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 27,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Liv Paulsen | align=left| [[IL Viking]] | align=right| 27,5 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 80 meter hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Jorunn Askersrud | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 12,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Anne Sofie Moen | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 13,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Solveig Toms | align=left| [[Oslo Idrettslag]] | align=right| 13,5 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Høgdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Johanne Greibrok | align=left| Grendi | align=right| 1,50 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Unni Sæther | align=left| [[IL Tyrving]] | align=right| 1,46 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | rowspan="2" style="text-align:center" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Kirsti Jordet]] | align=left| Follagutane | align=right| |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | align=left| Aslaug Solheim | align=left| Dristug | align=right| 1,43 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Lengdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="42%" | Utøvar ! width="33%" | Lag ! width="15%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Mari Forberg | align=left| [[Verdal IL]] | align=right| 5,14 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Lilly Tønnesen | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 5,12 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Aslaug Solheim | align=left| Dristug | align=right| 5,00 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Kulestøyt === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Kirsti Jordet]] | align=left| Follagutane | align=right| 11,10 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Grete Werner | align=left| Torshaug IF | align=right| 11,06 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Edith Todnem | align=left| IF Ørnulf | align=right| 10,67 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Diskoskast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="34%" | Lag ! width="16%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Edith Todnem | align=left| IF Ørnulf | align=right| 36,62 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Kirsti Jordet | align=left| Follagutane | align=right| 35,17 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Magnhild Kjønsberg | align=left| [[Sørskogbygda IL]] | align=right| 33,01 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Spjutkast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Kirsti Jordet]] | align=left| Follagutane | align=right| 39,95 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Edith Todnem | align=left| IF Ørnulf | align=right| 34,28 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Åse Kjølseth | align=left| [[Oslo Idrettslag]] | align=right| 32,00 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/9a797da2fde11db531779ac9385afa73?page=3&searchText=%22knut%20moum%22 Bergens Arbeiderblad 7.8.1950] *[https://www.nb.no/items/755b70e37e5c98ff133d91712ff51d33?page=5&searchText=%22oddvar%20kilen%22 Norsk Tidend 14.9.1950] [[Kategori:Noregsmeisterskap i friidrett]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1950]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Vestland]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Trøndelag]] 88di16p38g58uli8wjoz00ot2t3vobv 0 382988 3673481 3434137 2026-09-20T08:24:58Z Migne 2086 3673481 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i orientering 1964''' vart arrangert 20. september ved [[Trondheim]] i [[Sør-Trøndelag]], med [[Sportsklubben Wing]] som arrangør. Menn og kvinner tevla i det som kunne kallast normalprogram. Stafettane, kalla NM i bodstikke, fann stad i juni månad. == Menn == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Stig Berge]] | align=left| NTHI | align=left| 1.49.05 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Peer H. Staff]] | align=left| [[Nordstrand IF]] | align=left| 1.56.13 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Rolf Krogstad | align=left| NTHI | align=left| 1.56.59 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Ola Skarholt | align=left| [[Freidig]] | align=left| 1.57.53 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Magne Lystad]] | align=left| Lunderseter IL | align=left| 2.00.19 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Tore Langaard | align=left| NTHI | align=left| 2.00.54 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="37%" | Lag ! width="13%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Bjørg Knudsen | align=left| Kvinnelige Studenters I | align=left| 1.16.59 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Agnes Krogstad | align=left| [[Freidig]] | align=left| 1.18.13 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Randi Qvenild | align=left| [[Freidig]] | align=left| 1.29.13 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Grete Brustad Nilsen | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.29.36 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Marie Tjomsland | align=left| Store Bergan | align=left| 1.31.12 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Torunn Aamodt | align=left| Oslo-Ørn | align=left| 1.33.05 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/3717e46704322f1c4e9e2670cc9bc4f4?page=11&searchText=%22stig%20berge%22 Arbeiderbladet 21. september 1964] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1964]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Trøndelag]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i orientering]] [[Kategori:Idrett i Trondheim]] 4z2dfp86kr9ing32xnepi9x884y4z9y 0 386365 3673496 3288717 2026-09-20T09:15:54Z Ranveig 39 3673496 wikitext text/x-wiki {|{{infoboks skip start}} {{infoboks skip karriere | skip flagg={{flagg|Tyskland|rike}} | skipsnamn= DS «Jessica» | skipseigar= Adolph Kristen | heimehamn = [[Hamburg]] | skipsbyggar=Flensburger Schiffbau Ges., Flensburg, Tyskland | verftsnummer=282 | jomfrutur =oktober 1908 }} {{Infoboks skip mål | type = Lasteskip | tonnasje =1&nbsp;047 [[registertonn|brt]], 601 [[registertonn|nrt]] | daudvekt = 1&nbsp;750 tdw. | lengd = 226,3 fot (69,0 m) | breidd=33,4 fot (10,2 m) | djupgang=15,3 fot (4,7 m) | effekt= NHK 116 | framdrift=Triple 3 cyl. [[dampmaskin]] (Flensburg SBG) | fart =10 knop }} {{infoboks skip karriere | skip flagg={{flagg|Noreg}} | skipsnamn= DS «Varnes» | skipseigar= [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] | heimehamn = [[Bergen]] | skipsbyggar=Flensburger Schiffbau Ges., Flensburg, Tyskland | overteke = Februar 1946 }} {{infoboks skip karriere | skip flagg={{flagg|Tyskland}} | skipsnamn= DS «Jessica» | skipseigar= Adolph Kristen | heimehamn = [[Hamburg]] | jomfrutur =April 1947 | lagnad = Opphogd 1953 }} |} '''DS «Jessica»''' var eit [[dampskip]] bygt i 1908 som lasteskip for Adolph Kirsten i Hamburg i Tyskland. Etter andre verdskrigen vart skipet overlate til Direktoratet for fiendtlig eiendom og den norske staten vart eigar. Det vart då omdøypt '''«Varnes»''' og vart disponert av [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] (BDS). I 1947 vart skipet tilbakelevert til Adolph Kirsten i Hamburg og det fekk attende namnet sitt «Jessica». ==Historie== Skipet vart bygt ved [[Flensburger Schiffbau Ges.]] i [[Flensburg]] i Tyskland<ref name=sjohistorie>{{cite web|url=https://www.sjohistorie.no/no/skip/31465 |tittel=D/S Varnes|publisher=Sjøhistorie.no|access-date = 27. desember 2020}}</ref> og vart levert i oktober 1908.<ref>{{cite journal|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018050281016_001 |journal= Skipet | volume = Volum 14 |series = Nr. 2 | title=Det Bergenske Dampskipselskap - del 2 | author = Dag Bakka jr. og Per Alsaker | pages= 32| dato = 1988|publisher=Skipet|location=Rådal|access-date = 5. august 2020}}</ref> I august 1914 tok den keisarlege tyske marinen over skipet under [[første verdskrigen]] og det fekk mellombels namnet «Munitionsschiffe», før det i november same året vart levert attende til Adolph Kirsten. I desember 1928 vart skipet selt til Hamburg Rhein Linie, eigd av [[Hamburg-Amerikalinja]]. Det hamna attende hos Adolph Kirsten i oktober 1934. I oktober 1945 tok den norske staten under Direktoratet for fiendtlig eiendom over skipet og gav det namnet '''«Varnes»'''. Skipet hadde behov for reparasjonar før det kunne nyttast, og i mars 1946 vart Det Bergenske Dampskibsselskab disponent for skipet for eitt år. Den første turen gjekk frå [[Fredrikstad]] til [[Kristiansand]] og vidare til [[Calais]] og [[Bordeaux]] i Frankrike, før det vende til [[Bergen]] 27. april og vidare til Nord-Noreg i mai. På turen attende frå Nord-Noreg gjekk det til Tyskland med saltsild. Ein ny tur gjekk frå Trøndelag til Tyskland med trelast, før det i august gjekk til Gent i Belgia. På hausten gjekk det stort sett langs norskekysten, mellom anna med sement frå Brevik, før det seint i oktober gjekk til London. Ein tur nordover i desember 1946 vart forseinka eit døgn fordi byssesjefen ikkje kom ombord.<ref>{{cite news| title= Havnen|url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page =2 | date =17. desember 1946 |location=Bergen|access-date = 25. desember 2020}}</ref> I januar 1947 gjekk skipet til Frankrike og var innom [[Le Havre]] og [[Nantes]]. 17. februar 1947 var skipet attende i Bergen for å losse av alt utstyr som tilhøyrde BDS, før det gjekk vidare til Trondheim for å gå ut av BDS og leverast attende til dei tyske eigarane.<ref>{{cite news| title=Havnen |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page = 2| date =17. februar 1947 |location=Bergen|access-date = 25. desember 2020}}</ref> Staten tok igjen over skipet og i april same året vart det levert attende til Adolph Kirsten, som gav skipet attende det gamle namnet sitt, «Jessica». Skipet vart opphogd i september 1953 i Hamburg. ==Skipet== Tonnasjen til skipet var ved levering 1&nbsp;047 [[registertonn|brt]], 601 [[registertonn|nrt]] og lasteevna var 1&nbsp;750 [[dødvekttonn]]. Hovudmaskinen var ein trippel 3-sylindra [[dampmaskin]], levert av Flensburg SBG. Oppgjeven yting var 116 nominelle hestekrefter som gav ein toppfart på 10 [[knop]].<ref name=sjohistorie/> ==Sjå òg== *[[Flåten til Det Bergenske Dampskibsselskab]] ==Kjelder== {{refstart}} *Mange av ruteskildringane er henta frå søk i [https://arkiv.bt.no/ arkivet til Bergens Tidende] under små, korte notisar kalla «Skipsetterretninger» eller «Havnen». {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{BDS}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Jessica (1908)}} [[Kategori:Tyske dampskip]] [[Kategori:Tyske lasteskip]] [[Kategori:Norske dampskip]] [[Kategori:Norske lasteskip]] [[Kategori:BDS-eigde fartøy]] [[Kategori:Skip bygde ved Flensburger Schiffbau-Gesellschaft]] [[Kategori:Skip frå 1908]] [[Kategori:Skip sluttsegla i 1953]] cgn2qhtfn6g2e3axzhuuz8fe8sr8eux 0 389693 3673444 3511992 2026-09-20T07:32:45Z Migne 2086 /* Åttekamp */ 3673444 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i turn 1971''' for kvinner vart arrangert i [[Trondheim]] helga 20.-21. november 1971. Deltakarane tevla i åttekamp, med både obligatoriske og sjølvvalde program i dei fire øvingane: bom, frittståande, hopp og skranke. === Åttekamp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Unni Holmen | align=left| [[Oslo Turnforening]] | align=left| 69,80 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jill Schau | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 66,30 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Helga Braathen | align=left| Hokksund IL | align=left| 65,00 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Gro Sandberg | align=left| Hokksund IL | align=left| 64,00 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Sissel Ekholdt | align=left| [[Vestfossen IF]] | align=left| 63,60 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Trine Andresen | align=left| [[Oslo Turnforening]] | align=left| 63,00 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/896d6b6305f99ddd780f896d00289e47?page=7&searchText=%22unni%20holmen%22 Drammens Tidende og Buskeruds Blad 22. november 1971] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1971]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i turn]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Trøndelag]] [[Kategori:Idrett i Trondheim]] k96uxabomq5a6qp8mvyg9f7wh03z6s0 0 390793 3673445 3668054 2026-09-20T07:33:08Z Migne 2086 /* Åttekamp */ 3673445 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i turn 1972''' for kvinner vart arrangert på [[Stord]] helga 27.–28. mai. Deltakarane tevla i åttekamp, med både obligatoriske og sjølvvalde program i dei fire øvingane: bom, frittståande, hopp og skranke. === Åttekamp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Unni Holmen]] | align=left| [[Oslo Turnforening]] | align=left| 73,20 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jill Schau | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 71,00 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Sissel Ekholdt | align=left| [[Vestfossen IF]] | align=left| 70,35 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Gro Sandberg | align=left| Hokksund IL | align=left| 69,10 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Trine Andresen | align=left| [[Oslo Turnforening]] | align=left| 68,65 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Bente Hansen | align=left| Hermes | align=left| 68,05 |} </div> <br style="clear:both;" /> Unni Holmen vann alle fire øvingane. ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/6eb4f6ef797de2f2998fc7a6da20107b?page=5&searchText=%22unni%20holmen%22 Bergens Arbeiderblad 29. mai 1972] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1972]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i turn]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Vestland]] [[Kategori:Idrett i Stord]] muqnjbreznafte28nm2roufdfsik2h9 0 390794 3673443 3511993 2026-09-20T07:32:19Z Migne 2086 /* Åttekamp */ 3673443 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i turn 1970''' for kvinner vart arrangert i Haraldshallen i [[Haugesund]] helga 4.–5. juli. Deltakarane tevla i åttekamp, med både obligatoriske og sjølvvalde program i dei fire øvingane: bom, frittståande, hopp og skranke. === Åttekamp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Unni Holmen]] | align=left| [[Oslo Turnforening]] | align=left| 72,75 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Helga Braathen | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 71,45 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kristin Gurholt | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 71,25 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Wenche Sjong | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 68,70 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Trine Andresen | align=left| [[Oslo Turnforening]] | align=left| 68,60 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Gro Sandberg | align=left| Hokksund IL | align=left| 67,85 |} </div> <br style="clear:both;" /> Unni Holmen vann både frittståande og skranke, medan Helga Braathen var best i hopp og bom, i den siste øvinga i lag med Kristin Gurholt. ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/fa98fee950afd031162c53553f51803f?page=7&searchText=%22unni%20holmen%22 Haugesunds Avis 6. juli 1970] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1970]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i turn]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Rogaland]] [[Kategori:Idrett i Haugesund]] jm2aomzxl2aoadmvlzfy23yf9zbpl1b 0 390795 3673442 3527650 2026-09-20T07:31:12Z Migne 2086 /* Åttekamp */ 3673442 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i turn 1969''' for kvinner vart arrangert på [[Eidsvoll]] i [[Akershus]] helga 29.–30. november. Deltakarane tevla i åttekamp, med både obligatoriske og sjølvvalde program i dei fire øvingane: bom, frittståande, hopp og skranke. === Åttekamp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Unni Holmen]] | align=left| [[Oslo Turnforening]] | align=left| 71,50 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Helga Braathen | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 70,85 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Wenche Sjong | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 67,80 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Lillian Kristoffersen | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 62,35 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Bente Hansen | align=left| Hermes | align=left| 60,35 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Ann Helen Bjørnstad | align=left| Hermes | align=left| 67,85 |} </div> <br style="clear:both;" /> Unni Holmen vann både frittståande og skranke, medan Helga Braathen var best i bom. I hopp-øvinga delte Holmen og Braathen sigeren. ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/be73c420437e979e5efca985229ac9ef?page=7&searchText=Unni%20Holmen Arbeiderbladet 1. desember 1969] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1969]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i turn]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Akershus]] [[Kategori:Idrett i Eidsvoll‎]] fyycv3phdu8dgn29ce6k84rrj6b695k 0 390861 3673429 3369839 2026-09-20T05:31:58Z Sàádî 157778 ([[c:GR|GR]]) [[File:17th Dynasty Crown (Nubkheperre Intef).jpg]] → [[File:17th Dynasty Crown Nubkheperre Intef.jpg]] [[c:COM:FR#FR1|Criterion 1]] (original uploader’s request) 3673429 wikitext text/x-wiki [[Fil:Goldschmuck - Diadem.jpg|mini|Gresk gulldiadem, truleg laga i [[Alexandria]] i Egypt, samla i ein [[Herakles-knute]]. Tilhøyrde ei adelskvinne frå [[det ptolemaiske dynastiet]] (220–100 f.Kr.).]] '''Diadem''' er utsmykka hovudplagg som har form som ringar eller kransar som blir sett på hovudet. Diadem har tidlegare vore brukte av visse embetspersoner. No for tida vert brukt dei mest av kvinner ved spesielle høve, og har ofte form som ein halvsirkel som er open bak på hovudet. Ei [[Krone til hovudet|krone]] kan sjåast som ei vidareutvikling av eit diadem. [[Fil:Diodotus I of Bactria wearing the diadem.jpg|mini|venstre|[[Diodotus av Baktria]] med ''diadema'', eit kvitt band som var det [[hellenistisk]]e symbolet på kongemakt.]] <!--[[Fil:Antiochus III 197 BC.JPG|mini|upright=1.5|Mynt slått under [[Antiokos III den store]] av [[Selevkideriket]] der han er avbilda med diadem.]] --> Ordet «diadem» kjem frå [[gresk]] ''diádēma'' (διάδημα), 'panneband' eller 'kongekrone'.<ref>{{Nynorskordboka}}</ref><ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Ddia%2Fdhma διάδημα], Henry George Liddell, Robert Scott, ''A Greek-English Lexicon'', on Perseus Digital Library</ref> Dette er avleidd frå ''diadéō'' (διαδέω), 'eg bind rundt' eller 'eg festar'.<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Ddiade%2Fw διαδέω], Henry George Liddell, Robert Scott, ''A Greek-English Lexicon'', Perseus Digital Library</ref> Omgrepet viste opphavleg til broderte kvite silkeband som enda i ein knute og to endar med duskar som ein ofte draperte over skuldrene som kongar hadda om hovudet for å markera autoriteten hans. Slike band blei også brukte til å krona atletar som vann viktige idrettstilstellingar i antikken. Seinare blei det brukt om eit band eller ei krone av metall. Nokre av dei eldste døma på denne typen krone finn ein i Det gamle Egypt, både den enkle tøytypen og den seinare metalltypen, og i [[egeisk kultur]].<ref>Revello, Manuela, “The first aegean jewellery (4500-1800 B.C.): a new attempt at gold and silver diadems classification”, i Archaeometallurgy in Europe, International Conference Proceedings, Milan 24-25–26 September 2003, II, 657- 664</ref> Statuen av «[[Prestekongen]]» frå [[Induskulturen]] (ca. 3300–ca. 1300 f.Kr.) har eit band om hovudet som kanskje er eit diadem <ref>{{Citation|title="Priest King," Mohenjo-daro {{!}} Harappa|url=https://www.harappa.com/slide/priest-king-mohenjo-daro|website=www.harappa.com|accessdate=2021-06-15}}</ref><ref>{{Citation|title="Priest King" Forehead {{!}} Harappa|url=https://www.harappa.com/indus2/122.html|website=www.harappa.com|accessdate=2021-06-15}}</ref> Ein kunne også bruka ordet «diadem» om alle typar kongelege eller keisarlege statussymbol. Hovudregalia til [[romerske keisarar]] blei frå [[Diokletian]] si tid av omtalte som diadem i samtidige kjelder. Det var dette vørdnadsteiknet generale for [[Foederati]], [[Odoacer]], førte tilbake til [[Zeno av Romarriket|Zeno]] (keisaren av [[Austromarriket]]) etter at han hadde kasta tronkrevjaren [[Romulus Augustus]] frå [[Roma]] i 476. Eit diadem kan også vera eit halvkroneforma smykke pynta med edelsteinar og brukt over panna, typisk av kvinner. I denne forma kan det vera det same som ein [[tiara]]. ==Galleri== <gallery widths="200px" heights="200px" perrow="4"> Crown_of_Sit-Hathor_Yunet_(Senusret_II's_daughter).jpg|Diademet eller krona til prinsesse [[Sithathoriunet]] (Sit-Hathor Yunet) frå grava hennar. Frå [[Det 12. dynastiet i Egypt]], 1800-talet f.Kr. 17th Dynasty Crown Nubkheperre Intef.jpg|Diadem-krone frå [[det 17. dynastiet i Egypt]] ([[Rijksmuseum van Oudheden]]) Wig_with_diadem.jpg|[[Parykk]] med diadem frå [[det 19. dynastiet i Egypt]] ([[British Museum]]) MycenaeDiadems.jpg|Elliptisk diadem frå [[Mykene]] frå 1500-talet f.Kr. Greek - Greek Diadem - Walters 571541.jpg|Hellenistisk diadem med ein [[Herakles-knute]] frå ca. 200-300-talet f.Kr. [[Walters Art Museum]]. MET DT9229.jpg|Gulldiadem frå India på 800- eller 900-talet Diadem.jpg|Kroningsdiademet til [[Joséphine de Beauharnais]] </gallery> <!-- File:Mithradatesi.jpg|[[Drachma]] of [[Mithridates I of Parthia]], showing him wearing a beard and a royal diadem on his head File:Greco-Roman - Woman's Head with Diadem - Walters 23241 - Right.jpg|Greco-Roman bust of a woman wearing a diadem (100 BC – 100 AD) File:Tiberius II.jpg|Imperial diadem as worn by Eastern Christian Roman emperors from the 4th century onward File:Austrian - Gothic-Style Bracelet - Walters 571999.jpg|Bracelet made from a diadem with the addition of two foliate elements (c.&nbsp;1870, [[Walters Art Museum]]) File:ArdashirIGoldCoinHistoryofIran.jpg|Ardashir I of Sassanian Persia wearing very elaborate diadems --> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Diadem|Diadem]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 15. juni 2021.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' *** R. Broby-Johansen: ''Kunstordbok'' Tiden forlag 1966 {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Diadem|Diadem]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. juni 2021.'' {{refslutt}} {{fotnotar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hovudplagg]] [[Kategori:Greske ord og uttrykk]] 5cr351cjqknbum0t80thwdujzr5d41p 0 392941 3673449 3331012 2026-09-20T07:33:50Z Migne 2086 /* Åttekamp */ 3673449 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i turn 1974''' for kvinner vart arrangert i Njårdhallen i [[Oslo]] helga 11.–12. mai 1974. Deltakarane tevla i åttekamp etter obligatoriske og sjølvvalde program i dei fire ordinære øvingane; bom, frittståande, hopp og skranke. «Bare 400 tilskuere var til stede de to mesterskapsdagene». ===Åttekamp=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="38%" | Lag ! width="12%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Unni Holmen]] | align=left| [[Oslo Turnforening]] | align=left| 71,35 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jill Schau | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 70,15 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Helga Braathen | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 65,00 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Kristi Hauge | align=left| Bergens Turnforening | align=left| 64,40 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Grete Dyngeland | align=left| [[Fana Idrettslag]] | align=left| 64,10 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Kari Lien | align=left| Lørenskog Gymnastikklag | align=left| 59,50 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/7e09b82bb8837ef7c548aa59df1fc2c0?page=9&searchText=%22helga%20braathen%22 Romerikes Blad 13. mai 1974] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1974]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i turn]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Oslo]] pkinp1ahqe6bhkcak154z80cz6puozv 0 393010 3673451 3337898 2026-09-20T07:35:02Z Migne 2086 /* Åttekamp */ 3673451 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i turn 1980''' for kvinner vart arrangert i [[Sandnes]] i [[Rogaland]] helga 4.–5. mai 1980. Deltakarane tevla i firkamp med sjølvvalde program i dei fire øvingane; bom, frittståande, hopp og skranke. Siri Stenshorne var best i tre av øvingane, medan Janne Bore var best i bom. ===Åttekamp=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="38%" | Lag ! width="12%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Janne Bore | align=left| Sandnes Turnforening | align=left| 37,25 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Siri Stenshorne | align=left| [[Vestfossen IF]] | align=left| 36,75 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Frøydis Holter | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 33,95 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Hilde Myrvold | align=left| [[Fana Idrettslag]] | align=left| 33,05 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Kjersti Løken | align=left| Hokksund Turn | align=left| 32,55 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Linda Sigvatsen | align=left| [[Fana Idrettslag]] | align=left| 31,70 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/1a67abee5dc6da3640238525e23c8423?page=19&searchText=%22janne%20bore%22 Drammens Tidende og Buskeruds Blad 5. mai 1980] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1980]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i turn]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Rogaland]] [[Kategori:Idrett i Sandnes]] q4rbitsgtvx9pnbwufw8e93yihfcjqk 0 393034 3673452 3527955 2026-09-20T07:35:21Z Migne 2086 /* Åttekamp */ 3673452 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i turn 1981''' for kvinner vart arrangert i [[Drammen]] i [[Buskerud]] helga 17.–18. oktober 1981. Deltakarane tevla i åttekamp etter obligatoriske og sjølvvalde program i dei fire ordinære øvingane; bom, frittståande, hopp og skranke. ===Åttekamp=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="38%" | Lag ! width="12%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Kjersti Løken | align=left| Hokksund Turn | align=left| 68,80 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Siv Rita Eikeskog | align=left| Sandnes Turnforening | align=left| 66,65 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Hanne Storheil | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 64,25 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Kari Tangen | align=left| Hokksund Turn | align=left| 62,95 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Monika Haug | align=left| [[Larvik Turn]] | align=left| 62,55 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Hanne Jelein | align=left| Njård | align=left| 59,35 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/8d60eee7fd087b32a7dbfccd05822845?page=11&searchText=%22siri%20stenshorne%22 Drammens Tidende og Buskeruds Blad 19. oktober 1981] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1981]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i turn]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Buskerud]] [[Kategori:Idrett i Drammen]] nymlwas0r3lbiv8i60fch10xkmo1h9a 3673453 3673452 2026-09-20T07:36:37Z Migne 2086 /* Åttekamp */ 3673453 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i turn 1981''' for kvinner vart arrangert i [[Drammen]] i [[Buskerud]] helga 17.–18. oktober 1981. Deltakarane tevla i åttekamp etter obligatoriske og sjølvvalde program i dei fire ordinære øvingane; bom, frittståande, hopp og skranke. ===Åttekamp=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="38%" | Lag ! width="12%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Kjersti Løken | align=left| Hokksund Turn | align=left| 68,80 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Siv Rita Eikeskog | align=left| Sandnes Turnforening | align=left| 66,65 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Hanne Storheil | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 64,25 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Kari Tangen | align=left| Hokksund Turn | align=left| 62,95 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Monika Haug | align=left| [[Larvik Turn]] | align=left| 62,55 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Hanne Jelein | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 59,35 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/8d60eee7fd087b32a7dbfccd05822845?page=11&searchText=%22siri%20stenshorne%22 Drammens Tidende og Buskeruds Blad 19. oktober 1981] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1981]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i turn]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Buskerud]] [[Kategori:Idrett i Drammen]] jfgpe6v98kmcd3a0v6j38wls6jp3x14 0 393055 3673454 3370698 2026-09-20T07:37:23Z Migne 2086 /* Åttekamp */ 3673454 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i turn 1982''' for kvinner vart arrangert i [[Bergen]] i [[Hordaland]] helga 6.–7. november 1982 med [[TIF Viking]] som arrangør. Deltakarane tevla i åttekamp etter obligatoriske og sjølvvalde program i dei fire ordinære øvingane; bom, frittståande, hopp og skranke. ===Åttekamp=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="38%" | Lag ! width="12%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Anne Moberg | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 70,70 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Frøydis Holter | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 70,50 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kjersti Løken | align=left| Hokksund Turn | align=left| 70,30 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Siv Rita Eikeskog | align=left| Sandnes Turnforening | align=left| 67,30 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Hanne Jelein | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 63,35 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== {{refopning}} *[https://www.nb.no/items/e8e6a5bea119e18fd7eb36463c806aed?page=13&searchText=%22fr%C3%B8ydis%20holter%22 Bergens Arbeiderblad 8. november 1982] {{refslutt}} [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1982]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i turn]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Vestland]] [[Kategori:Idrett i Bergen]] a2sjgs2ahnkt97i86cgtj2vkri2660o 0 393096 3673447 3511990 2026-09-20T07:33:27Z Migne 2086 /* Åttekamp */ 3673447 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i turn 1973''' for kvinner vart arrangert i [[Kristiansund]] helga 26.–27. mai med Kristiansund Turnforening som arrangør. Deltakarane tevla i åttekamp, med både obligatoriske og sjølvvalde program i dei fire øvingane: bom, frittståande, hopp og skranke. I sjølvvalde øvingar var [[Unni Holmen]] den beste i frittståande og hopp og Jill Schau i skranke. På bommen fekk dei same to lik bestekarakter. === Åttekamp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Jill Schau | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 70,35 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Unni Holmen]] | align=left| [[Oslo Turnforening]] | align=left| 68,15 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Trine Andresen | align=left| [[Oslo Turnforening]] | align=left| 68,15 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Gro Sandberg | align=left| Hokksund IL | align=left| 67,95 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Bente Hansen | align=left| Hermes | align=left| 67,40 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Marianne Dolles | align=left| [[Oslo Turnforening]] | align=left| 63,80 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/3bf45b36e97eaa0325fd70d49dc1b35a?page=7&searchText=%22jill%20schau%22 Bergens Arbeiderblad 28. mai 1973] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1973]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i turn]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Idrett i Kristiansund‎]] cm00he7ykycp0auc0o5ehvooogrpuh9 0 393124 3673459 3511997 2026-09-20T07:41:36Z Migne 2086 /* Firkamp */ 3673459 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i turn 1966''' for kvinner vart arrangert i Holmenhallen på [[Gjøvik]] helga 2.–3. juli 1966. Deltakarane tevla i firkamp etter sjølvvalde program i dei fire ordinære øvingane; bom, frittståande, hopp og skranke. ===Firkamp=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="38%" | Lag ! width="12%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Ann-Mari Hvaal | align=left| Sandefjord Turn | align=left| 37,250 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jill Kvamme | align=left| Bergens Turn | align=left| 35,475 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Lillian Larsen | align=left| [[Sportsklubben Njård]] | align=left| 35,075 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Torunn Isberg | align=left| Moss Turnforening | align=left| 34,750 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Gerd Tamnes | align=left| [[Oslo Turnforening]] | align=left| 34,500 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Solveig Delerud | align=left| [[Oslo Turnforening]] | align=left| 31,650 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/d5cf62498e6c7d94997f17e36af03667?page=5&searchText=%22Ann-Mari%20Hvaal%22 Sandefjords Blad 4. juli 1966] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1966]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i turn]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Innlandet]] [[Kategori:Idrett i Gjøvik]] s0z9697es8fwrhlsa520em04h4lb0tq 0 397574 3673511 3657245 2026-09-20T11:40:41Z Johshh 122989 /* Bakgrunnsstoff */ 3673511 wikitext text/x-wiki {{infoboks bok}} [[Fil:Jekyll-mansfield.jpg|høgre|mini|portrett|Den britiske skodespelaren Richard Mansfield var kjend for si tolking av Dr. Jekyll og Mr. Hyde på slutten av 1800-talet. Bildet er teke av Henry Van der Weyde rundt 1895.]] '''''Dr. Jekyll og Mr. Hyde''''' ([[engelsk]] ''The Strange Case of Dr Jekyll and Mr Hyde'') er ein [[roman]] av den [[Skottland|skotske]] [[Forfattar|forfattaren]] [[Robert Louis Stevenson]] som fyrst kom ut i [[1886]]. Romanen blei spesielt kjend etter 1888, då stykket blei spelt på teater i London, og i samband med dei liknande drapa til [[Jack the Ripper]]. Boka blir rekna som ein av dei tre store grøssarromanene, saman med ''[[Frankenstein]]'' og ''[[Dracula]]''. == Om Dr. Jekyll og Mr. Hyde == === Bakgrunnshistorie === Historia om korleis romanen blei til er nesten like kjend som romanen sjølv. Stevenson fortalde sjølv at historia kom til han gjennom ein draum i ein sjukdomsperiode. Han fekk visjonen om rovdyret «Mr. Hyde», det vonde i menneskeskikkelse, som rasar gjennom dei mørke gatene i [[London]], trampar omsynslaust over eit lite barn og lèt det ligga og skrika. Stevenson brukte tre dagar på å skriva ned historia på rundt hundre sider og viste deretter resultatet til kona si. Ho tillét seg å komma med nokre kritiske merknader, og i sinne kasta han romanen inn i peisen og skreiv historia om igjen. Også denne gongen brukte han tre dagar, før han igjen viste manuskriptet til kona. Denne gongen fekk han eit betre resultat. Romanen blei eit gjennombrot for Stevenson som forfattar. Han sjølv uttalte at boka er «det verste eg nokosinne har laga», men han hadde ein tendens til å undervurdera eigne prestasjonar. == Handling == Handlinga går føre seg i [[London]] ein gong på slutten av [[1800-talet]]. Dette var ei tid då det skjedde mykje snusk i dei mørke bakgatene i byen. Sakføraren Utterson får vita av vennen sin Enfield om ei underleg hending som blir diskutert i byen, som er knytt til ein viss liten, stygg og vondskapsfull person kalla Edward Hyde. Han er ein person som har slått og mishandla ei lita jente. Enfield var tilstades og såg at Mr. Hyde fekk ei bot som han betalte med ein sjekk underteikna av doktor Henry Jekyll. Utterson, som er advokaten til Jekyll, synest dette er underleg og må finna ut av kven denne «Mr. Hyde» er sidan han er arvingen til klienten hans. Det viser seg at Dr. Jekyll og Mr. Hyde, kor forskjellige dei enn verkar, har meir til felles enn det Utterson og lesaren ville ha trudd. Dr. Jekyll og Mr. Hyde nyttar tidvis av [[Dagbok|dagbok-]] og brev-notat frå personane i forteljinga, Utterson, Jekyll, Hyde og Doktor Lanyon, for å føra handlinga framover. Dagbokforteljinga er det eldste stiltrekket til romanen og var karakteristisk i [[viktoriansk litteratur]]. Det finst òg i kjente verk som ''[[Frankenstein]]'' av [[Mary Shelley]] og ''[[Dracula]]'' av [[Bram Stoker]]. == Tolkingar == Boka kan tolkast på mange måtar. [[Stoffmisbruk]] er den mest kjende tolkinga, men truleg er kjemiske middel som blir brukte til å framstilla ein annan og vondskapsfull natur hjå menneske eit reint stilistisk grep frå Stevenson. Han ønskte å skriva ein [[Allegori|allegorisk]] roman om menneske sin [[dualisme]] mellom godt og vondt, ideal og drift, men enda opp med ein spennande thriller. Sjølve namnet «Hyde» er engelsk for å skjula seg. Stevenson hadde vore opptatt av skjebnen til skotten William Brodie, ein [[diakon]] som var from og ulasteleg om dagen, men tok på seg [[maske]] og herja som innbrotstjuv om natta. Dualismen til mennesket går igjen i fleire av romanane til Stevenson. Året etter utgjevinga blei romanen omgjort til eit teaterstykke i London, og som Nils Nordberg nemner i forordet til den norske utgjevinga: «ved et uhyggelig sammentreff trådte en virkelig «Mr. Hyde» ut av mørket høsten 1888 – [[Jack the Ripper]], som myrdet og lemlestet fem kvinner i East End i løpet av tre måneder...» == I Noreg == I Noreg kom boka ut for fyrste gong i 1927 på [[Gyldendal Norsk Forlag]] omsett av [[Helge Krog]]. Ei revidert omsetjing ved [[Nils Nordberg]], som også skreiv forordet «Sjelens to ansikt», kom ut i 1972 på same forlag. Ei nyutgåve av romanen med tittelen «Doktor Jekyll og herr Hyde», omsett av Agnete Øye, kom ut på [[Kagge Forlag]] i 2003. == Illustrerte utgåver == * 1985: ''Dr. Jekyll og Mr.Hyde'', omsett av Helge Krog og illustrert av Oskar Jørgensen. [[De norske Bokklubbene|Den Norske Bokklubben]], i serien Bokklubbens levende klassikere. == Filmar (utval) == * Rouben Mamoulian: ''Dr. Jekyll and Mr. Hyde'' (1931). Fredric March som Dr. Jekyll og Mr. Hyde. * Victor Fleming: ''Dr. Jekyll og Mr. Hyde'' (1941). [[Spencer Tracy]] som Dr. Jekyll og Mr. Hyde. * [[Jean Renoir]]: ''Dr. Cordeliers testamente'' (1959) Jean-Louis Barrault som Dr. Cordelier og Opale. * Jerry Lewis: ''Professor Tullball'' (1963) Jerry Lewis som Professor Julius Kelp og Buddy Love * Charles Jarrott: ''Dr. Jekyll and Mr. Hyde'' (1968). [[Jack Palance]] som Dr. Jekyll og Mr. Hyde. * Stephen Frears: ''Mary Reilly'' (1996) Filmen er basert på ''Dr. Jekyll og Mr. Hyde''. [[John Malkovich]] som Dr. Jekyll og Mr. Hyde. * Colin Budds: ''Dr. Jekyll & Mr. Hyde'' (1999). Adam Baldwin som Dr. Jekyll og Mr. Hyde. * Mark Redfield: ''Dr. Jekyll and Mr. Hyde'' (2002). Mark Redfield som Dr. Jekyll og Mr. Hyde. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Dr. Jekyll og Mr. Hyde|Dr. Jekyll og Mr. Hyde]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. mars 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Wikisource2|:no:Løyndommen. Den forunderlege soga om dr. Jekyll og mr. Hyde}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske romanar]] [[Kategori:Verk frå 1886]] [[Kategori:Robert Louis Stevenson]] nsph0273c3nwgt91lw23nr3lzf0rr30 0 398858 3673456 3485561 2026-09-20T07:38:20Z Migne 2086 /* Firkamp */ 3673456 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i turn 1984''' for kvinner vart arrangert i [[Stavanger]] helga 7.-8. april 1984. Deltakarane tevla i firkamp i dei ordinære øvingane; bom, frittståande, hopp og skranke. ===Firkamp=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="38%" | Lag ! width="12%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Helen Østreng | align=left| Trøgstad Turn | align=left| 34,75 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Gry Hansen | align=left| Hammer Turn | align=left| 33,85 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Siv Rita Eikeskog | align=left| Sandnes Turn | align=left| 33,65 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Hanne Jeleim | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 33,60 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Elisabeth Andreassen | align=left| Ås Idrettslag | align=left| 33,50 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Vibeke Ring | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 33,15 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *''Sportsboken 84-85''. Sportsboken As. Stavanger 1984. [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1984]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i turn]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Rogaland]] q6ayumrwmwjoop6fu6pst0w3x9qj54w 0 401715 3673432 3442668 2026-09-20T07:21:39Z Migne 2086 /* I Noreg */ 3673432 wikitext text/x-wiki [[Fil:0408_USA_Olympic_fencing.jpg|mini|Russiske Igor Turtsjin og amerikanske Weston Kelsey i fektekamp under sommer-OL i 2004.]] '''Fekting''' er kunsten å [[Duell|duellera]] med [[sverd]]. Sportsfekting som [[idrett]] blir rekna som ein [[kampsport]]. Olympisk sportsfekting har tre offisielle greiner: florett, sabel og kårde. I det aller fyrste OL-et i Aten i 1896 blei det konkurrert i florett og sabel, men kårde kom med i OL 1900 i Paris slik at alle tre våpengreiner var representerte. Noreg har berre hatt OL-deltaking i florett og kårde, aldri i sabel, med beste OL-resultat i 2012 då Bartosz Piasecki vann OL-sølv i kårdefekting. == Historie == [[Fil:Saint-George_D'Eon_Robineau.jpg|mini|Oppvisingsduell med kårde mellom fektemeistrane Joseph Bologne, Chevalier de Saint-Georges og Charles de Beaumont, Chevalier d'Éon 9. april 1787 i Carlton House, London]] Moderne fekting har dei fjerne røtene sine i gammal krigskunst, og heilt tilbake i [[det gamle Egypt]] fanst det skular for sverdkamp. Seinare skulle mellom anna grekarane, romarane og [[Vikingar|vikingane]] sjå verdien i å læra seg våpenbruk. Å kunne svinga sverdet skikkeleg var livsviktig for einkvar krigar. Utover i mellomalderen utvikla våpena seg stadig vekk for å halda tritt med stadig betre rustningar. Dette kappløpet tok slutt etter kvart som krutvåpen gradvis fortrengde både sverd og rustningar frå slagfeltet. Moderne fekting har anane sine frå den europeiske [[renessansen]]. Sverdet var blitt mindre viktig i krig, men var til gjengjeld det føretrekte våpenet i private duellar, særleg blant adelege. I [[Spania]] på 1500-talet var sverdet ein del av det sivile daglegantrekket, og fekteskular sørgde for å gje unge adelsmenn kyndig opplæring i effektiv duellering. Den nye fektinga førte med seg nye, lettare våpen, berekna for hurtige støyt heller enn tunge hogg. Floretten dukka opp som undervisingsvåpen, og fektekunsten blei del av det adelege danningsidealet. I fleire land blei det etterkvart lagt ned forbod mot privat duellering, eller ein søkte i det minste å avgrensa mannefallet ved å sørga for at kampane blei stoppa så snart nokon var stukke til blods. Den same regelen blei gjort gjeldande i den seinare kårdefektinga, ved at heile kroppen blei eit gyldig treffområde og ikkje berre dei vitale områda. == Sportsfekting == [[Fil:Final_Trophee_Monal_2012_n08.jpg|mini|Diego Confalonieri (v) mot Fabian Kauter (h) under Trophée Monal 2012]] Moderne sportsfekting voks ut av den «klassiske» renessansefektinga og fekk truleg gjennombrotet sitt under dei fyrste olympiske leikane i 1896. Fekting blei til ei sportsgrein. Etter mange års usemje mellom den franske og italienske fekteskulen, blei FIE (Fédération Internationale d'Escrime) stifta i 1913 for å utvikla eit felles regelverk. Ein innførte elektrisk registreringsutstyr i 1934, slik at dømminga av den raske, nye idretten blei lettare. == Våpentypar == Det finst tre typar våpen innan sportsfekting: kården, floretten, og sabelen. * [[Kårde|Kården]] er den tyngste (opp mot 770 [[gram]]), og har den stivaste klinga og den største klokka (den som vernar handa). Dette er òg våpenet som har mest til felles med klassiske duellvåpen. I spissen finn ein ein utløyser, som ved eit trykk på 750 gram utløyser eit elektrisk signal som blir registrert på eit apparat ved sida av pisten. Kården er eit såkalla støyt- eller stikkvåpen, det vil seia at gyldige treff berre kan utløysast med spissen til våpenet. Ein kan setja gyldige støyt over heile kroppen. Kården har anten «pistolgrep»,«fransk grep» eller «italiensk grep» (lite brukt). * Floretten har ei mjukare klinge enn kården, og er òg eit støytvåpen. Ein skårar poeng ved treff på gyldig treff-flate som er torsoen til motstandaren, og støyten må ha eit minimumstrykk på 500 gram. Gyldig trefflate er dekt av ein florett-lame (metallvest) som blir brukt over fektejakken. Treff på kroppen til motstandaren utanfor florettlameen (ugyldige treff) blir registrerte med eit kvitt lys på elektroniske skåringsapparat, medan gyldige treff blir registrerte med farga lys (raudt/ grønt) * [[Sabel|Sabelen]] er primært eit hoggvåpen der ein scorar poeng ved å bruka klinga til å treffa motstandaren. Eit lett hogg med sabelklinga er nok til å utløysa treffregistring på elektronisk skåringsapparat (raudt/grønt lys), i motsetnad til florett og kårde, der støyt må ha trykk på høvesvis 500 gram og 750 gram for å bli registrerte. I sabelfekting snakkar ein om å kutta eller hogga, heller enn å støyta eller stikka som for stikkvåpena florett og kårde. Gyldig treff-flate i sabelfekting er overkroppen, inkludert armane og hovudet. Poeng kan òg skårast med klingespissen. Elektrisk skåringsutstyr registrerer gyldige treff på sabel-lamé (metalljakka som blir brukt utanfor fektejakken) og på sabelmaska. == Utstyr == [[Fil:Fencing_equipment.jpg|mini|Utstyr for sportsfekting: 1. [[jakke]]<br /> 2. [[Hanske]]<br /> 3. Leidning 4. [[Kårde|Kårdar]] 5. Knebukser 6. [[Maske]] 7. Undervest (plastron, brystvern)]] Fekteutrusting består av [[jakke]], [[bukse]], [[maske]], undervest (plastron), [[hanske]], sokkar, sko, våpen og kroppsleidning. Kvinner treng dessutan brystplate og mange gutar/menn bruker susp i kårdefekting, noko som ikkje er vanleg for florett- og sabelfekting. For florettfekting må fektaren i tillegg ha metallvest ytst, ofte kalla florett-«lamé», medan fektaren i sabelfekting har ei metalljakke (sabel-«lamé») med erme. Metallvesten og metalljakka dekker gyldig trefflate i høvesvis florett- og sabelfekting, slik at treff utanfor vesten/jakka blir registrerte på elektroniske skåringsapparat som ugyldige (florett) eller ikkje blir registrerte (sabel). Maskene som blir brukte for kvart våpen er forskjellige, grunna forskjellige gyldige trefflater for kvart våpen. Fektejakke, undervest og bukse er laga av [[kevlar]] eller eit anna eigna materiale, og FIE-merka fekteklede skal tola eit trykk på 800 Newton per mm² (altså 800 [[Pascal|megapascal]] eller omtrent 8 000 gongar lufttrykket), medan maskeskjegget skal tola eit trykk på 1 600 [[Newton]] per mm². Det finst òg fekteklede i 350 Newton-kvalitet, mest brukt til trening og for barn. Tryggingskrava for fekteutstyr er sette for å unngå skade dersom ei våpenklinge skulle brekka. Krava er blitt utvikla fortløpande ut frå erfaringar. Skadar er svært sjeldne i sporten. == Pisten == Konkurranseområdet i fekting blir kalla pist, og er 1,5-2 meter breitt og 14 meter langt. Det består i praksis av eit finvove teppe av kopartråd eller eit anna eigna materiale. Pisten blir delt på midten av ei tverrlinje. To meter frå tverrlinja er det ei gardlinje på begge sider, der fektarane har utgangstilling ved kampstart og treff. Overflata til pisten er elektrisk leiande, slik at treff på denne ikkje blir registrerte. == OL == Fekting har vore med på det olympiske programmet sidan starten av dei moderne olympiske leikane i Aten i 1896. I OL 1896 var det berre florett og sabel som fektarane konkurrerte i, og kårde kom fyrst med blant fekteøvingane i OL 1900, haldne i Paris. Kvinner fekk høve til å delta for fyrste gong i [[Paris]] i [[Sommar-OL 1924|1924]]. == I Noreg == Fekting i Noreg har lange tradisjonar. Idretten blei organaisert allereie i 1906 då ein stifta Oslo Fekteklub. Dette var kimen til at Noregs Fekteforbund blei stifta i 1911, og Noreg var eitt av 9 europeiske land som bidrog til å stifta FIE. I Noreg fektar ein hovudsakleg med kårde, og det har sidan 1987 berre blitt arrangert noregsmeisterskap (NM) i denne greina. Siste NM i sabel (berre for herrar) blei halde i 1973, og siste NM i florett (for både damer og herrar) blei halde i 1986.<ref>{{Cite web|date=|title="Om Fekting", Norges Fekteforbund webside|url=http://fekting.nu/nedlasting/kort-om/fekting/om-fekting.pdf|url-status=død|archive-url=https://web.archive.org/web/20160131071803/http://fekting.nu/nedlasting/kort-om/fekting/om-fekting.pdf|archive-date=2016-01-31|access-date=2016-01-24|publisher=}}</ref><ref>{{Cite web|date=|title=Florett - Store norske leksikon|url=https://snl.no/florett|access-date=2016-01-24|publisher=}}</ref><ref>{{Cite web|date=|title=Sabel - Store norske leksikon|url=https://snl.no/sabel|access-date=2016-01-24|publisher=}}</ref> I 2017 arrangerte Kristiansand Fekteklubb, i samarbeid med Molde Fekteklubb, Nordiske Meisterskap i sabelfekting, der sabelfektarar frå ni land deltok.<ref>{{Citation|title=Fektere fra ni land konkurrerte i Kristiansand|url=https://www.nrk.no/sorlandet/fektere-fra-ni-land-konkurrerte-i-kristiansand-1.13734240|website=NRK|date=2017-10-15|accessdate=2022-10-31|language=nb-NO|first=Kari Løberg|last=Skår}}</ref> Sidan 1980-åra er det dermed berre i våpengreina kårde at Noreg kan visa til internasjonale resultat, sidan det ikkje har vore noko norsk landslag i florett eller sabel. Claus Severin Mørch frå Bygdø fekteklubb tok i 2005 bronsemedalje i senior-VM. Sturla Torkildsen frå [[SK Njård]] fekting tok i 1999 bronse i EM for juniorar. Sturla Torkildsen var den einaste norske deltakaren i fekting under OL i Beijing i 2008. Fredrik Backer frå Njård fekting blei europameister U23 i 2008, og har tatt to bronsar i junior-VM. Det norske juniorlandslaget for gutar tok VM-sølv i lagkonkurransen i junior-VM 2005. Mariella Fossum frå Bygdø tok sølv i kadettkonkurransen same året. Njård fekting er òg fleire gangar Nordiske meistrar i lag for herrar dei siste åra, og har ein 6.-plass frå Europacupen i 2007 (meisterligaen for fekting). Beste norske plassering i [[Olympiske sommarleikar|OL]] er [[Bartosz Piasecki]] frå Bygdø Fekteklubb med sølv frå [[Sommar-OL 2012|sommar-OL i London 2012]]. Beste plassering før det var Nils Koppang frå Oslo fekteklub, med 11.-plass i 1984. Kristiansand Fekteklubb hadde i perioden 2009-2015 fekting i alle tre våpengreiner. Klubben meldte seg ut av Noregs Fekteforbund i 2014 i protest mot at forbundet ikkje ville støtta like utviklingsmoglegheiter for alle tre våpengreinene, i tråd med [[Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité|Norges idrettsforbund]] sine verdiar om likeverd og mangfald.<ref>{{Cite web|title=Fekteklubben melder seg ut av Norges Fekteforbund|url=http://lokalsporten.fvn.no/fekteklubben-melder-seg-ut-av-norges-fekteforbund-7188|url-status=død|archive-url=https://web.archive.org/web/20160124020001/http://lokalsporten.fvn.no/fekteklubben-melder-seg-ut-av-norges-fekteforbund-7188|archive-date=2016-01-24|access-date=2016-01-24}}</ref><ref>{{Cite web|date=|title=NIFs verdier|url=https://www.idrettsforbundet.no/tema/nifs-verdiarbeid/|access-date=2016-01-24|publisher=}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fekting|Fekting]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. oktober 2022.'' {{refslutt}} [[Kategori:Fekting]] [[Kategori:Sider utan gjennomgåtte omsetjingar]] sxsk2l19m774emj4etr8blfzxb4snwh 0 411666 3673457 3629099 2026-09-20T07:39:04Z Migne 2086 /* Sekskamp */ 3673457 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i turn 1993''' vart arrangert i [[Stavanger]] helga 13.–14. november. Mennene tevla sekskamp og kvinnene i firkamp. ==Menn== ===Sekskamp=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Tor Einar Refsnes | align=left| Sandnes Turn | align=right| 53,45 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Flemming Solberg | align=left| Drammen Turn | align=right| 53,30 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Espen Jansen | align=left| [[Oslo Turn]] | align=right| 53,00 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Alexander Nissen | align=left| Bodø Turn | align=right| 48,75 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Børre Jensen | align=left| [[SK Njård]] | align=right| 41,35 |} </div> {{clear}} ==Kvinner== ===Firkamp=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Anita Tomulevski | align=left| [[Oslo Turn]] | align=left| 36,975 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Marny Østreng | align=left| Trøgstad | align=left| 35,85 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Gøril Lunde | align=left| Sandnes Turn | align=left| 34,55 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Lene Johansen | align=left| Stavanger Turn | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | | align=left| Anette Hauge Pettersen | align=left| Stavanger Turn | align=left| 34,50 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== *''Sportsboken 94-95''. Chr. Schibsteds Forlag. 1994. [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1993]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i turn]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Rogaland]] lgaz13f4m7exn07q313nyxdbnab5y31 0 415733 3673475 3604268 2026-09-20T08:18:18Z Migne 2086 /* Poengtabell */ 3673475 wikitext text/x-wiki '''Eliteserien i handball 1988/89 for karar''' var den øvste avdelinga i seriesystemet for karar, arrangert av [[Norges Håndballforbund]]. Seriemeisterskapen omfatta 12 lag og vart avvikla i tida frå 18. september 1988 til 6. april 1989. [[Stavanger Idrettsforening]] sikra seg seriemeisterpokalen for tredje gong, Laget bestod av karar som [[Olav Henning Vatne]], Bjarne Jeppesen, Flemming Hansen, Per C. Michaelsen, [[Ketil Sævereide]], [[Hans Inge Skadberg]], [[Tom Tvedt]] og målvakta [[Espen Karlsen]]. == Poengtabell == {| class="wikitable" |- ! Plass || Lag || Kampar || Målskår || Poeng |----- | 1 || [[Stavanger IF]] || 22 || 569-494 || 33 |----- | 2 || [[Urædd]] || 22 || 548-458 || 32 |----- | 3 || [[Kragerø IF]] || 22 || 565-505 || 32 |----- | 4 || [[Fredensborg/Ski]] || 22 || 565-481 || 31 |----- | 5 || [[Bækkelaget SK]] || 22 || 533-557 || 23 |----- | 6 || [[Sandefjord TIF]] || 22 || 537-497 || 22 |----- | 7 || [[IL Norrøna]] || 22 || 535-535 || 22 |----- | 8 || [[IL Runar]] || 22 || 515-522 || 20 |----- | 9 || [[SK Wing]] || 22 || 516-517 || 19 |----- | 10 || [[Skien BK]] || 22 || 526-575 || 13 |----- | 11 || [[SK Rapp]] || 22 || 412-542 || 9 |----- | 12 || [[Kristiansand IF]] || 22 || 469-606 || 8 |} ==Kjelder== *''Sportsboken 89-90''. Sportsboken As/VG. 1989. [[Kategori:Sport i Noreg i 1989]] [[Kategori:Handball i Noreg]] 5p40zdf4bczxtiue6r8kvhowu0usl4m 0 415795 3673476 3604273 2026-09-20T08:18:44Z Migne 2086 /* Poengtabell */ 3673476 wikitext text/x-wiki '''Eliteserien i handball 1989/90 for karar''' var den øvste avdelinga i seriesystemet for karar, arrangert av [[Norges Håndballforbund]]. Seriemeisterskapen omfatta 12 lag og vart avvikla i tida frå 17. september 1989 til 18. februar 1990. [[Stavanger Idrettsforening]] sikra seg seriemeisterpokalen for tredje gong, Laget bestod av karar som [[Olav Henning Vatne]], Flemming Hansen, Per Kristian Michaelsen, [[Tom Tvedt]], Øystein Stray, Rune Marki og målvakta [[Espen Karlsen]]. == Poengtabell == {| class="wikitable" |- ! Plass || Lag || Kampar || Målskår || Poeng |----- | 1 || [[Stavanger IF]] || 22 || 557-457 || 39 |----- | 2 || [[IL Runar]] || 22 || 564-534 || 31 |----- | 3 || [[Sandefjord TIF]] || 22 || 526-429 || 30 |----- | 4 || [[Urædd]] || 22 || 530-493 || 30 |----- | 5 || [[Viking HK]] || 22 || 561-521 || 27 |----- | 6 || [[IL Norrøna]] || 22 || 570-546 || 25 |----- | 7 || [[Fredensborg/Ski]] || 22 || 558-542 || 24 |----- | 8 || [[Kragerø IF]] || 22 || 527-530 || 21 |----- | 9 || [[SK Wing]] || 22 || 514-512 || 16 |----- | 10 || Refstad/Veitvet || 22 || 494-585 || 12 |----- | 11 || Haslum IL || 22 || 433-471 || 5 |----- | 12 || [[Bækkelaget SK]] || 22 || 471-585 || 4 |} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/7876af5b147726b94af6e62cd838b728?page=21&searchText=%22flemming%20hansen%22 Rogalands Avis 19. februar 1990] [[Kategori:Sport i Noreg i 1990]] [[Kategori:Handball i Noreg]] fxmuzgm8mv7idw4yjebzd8yqir82vdc 0 415850 3673477 3604849 2026-09-20T08:19:11Z Migne 2086 /* Poengtabell */ 3673477 wikitext text/x-wiki '''Eliteserien i handball 1990/91 for karar''' var den øvste avdelinga i seriesystemet for karar, arrangert av [[Norges Håndballforbund]]. Seriemeisterskapen omfatta 12 lag og vart avvikla i tida frå 16. september 1990 til 17. mars 1991. Sandefjord TIF vann seriepokal for aller fyrste gong. Laget bestod av karar som målvakta [[Gunnar Fosseng]], Karl Erik Bøhn, John Petter Sando, Erik Holmer, Morten Schønfeldt, Oddvar Jakobsen, [[Ole Gustav Gjekstad]] og Sergej Demidov. == Poengtabell == {| class="wikitable" |- ! Plass || Lag || Kampar || Målskår || Poeng |----- | 1 || [[Sandefjord TIF]] || 22 || 523-396 || 41 |----- | 2 || [[Stavanger IF]] || 22 || 551-489 || 32 |----- | 3 || [[IL Runar]] || 22 || 528-463 || 31 |----- | 4 || [[Urædd]] || 22 || 492-460 || 27 |----- | 5 || [[Viking HK]] || 22 || 499-499 || 22 |----- | 6 || [[IL Norrøna]] || 22 || 541-536 || 20 |----- | 7 || [[Fredensborg/Ski]] || 22 || 497-537 || 20 |----- | 8 || [[Kragerø IF]] || 22 || 507-501 || 19 |----- | 9 || [[Skien BK]] || 22 || 512-553 || 18 |----- | 10 || [[SK Wing]] || 22 || 478-492 || 16 |----- | 11 || Tindlund || 22 || 535-606 || 9 |----- | 12 || Refstad/Veitvet || 22 || 460-591 || 9 |} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/313fa9d7b6b37d79361e3a117389434f?page=9&searchText=ur%C3%A6dd Porsgrunns Dagblad 18. mars 1991] [[Kategori:Sport i Noreg i 1991]] [[Kategori:Handball i Noreg]] 1cflj8w7oh34630j08lsy8lp7u4apl2 0 416005 3673478 3604850 2026-09-20T08:19:33Z Migne 2086 /* Poengtabell */ 3673478 wikitext text/x-wiki '''1. divisjon i handball 1991/92 for karar''' var den øvste avdelinga i seriesystemet for karar, arrangert av [[Norges Håndballforbund]]. Seriemeisterskapen omfatta 12 lag og vart avvikla i tida frå 22. september 1991 til 12. april 1992. [[Idrettsforeningen Urædd]] vart seriemeister for tredje gong, fire år etter den forrige serietriumfen. [[Bent Svele]] utmerkte seg atter på meisterlaget frå [[Porsgrunn]] og vart kåra til årets spelar i Noreg. Elles bidrog Brede Larsen, Morten Daland, Eskil Berg Andreassen, Dag Løkslid og målvakta Pål Oldrup Jensen sterkt til triumfen. == Poengtabell == {| class="wikitable" |- ! Plass || Lag || Kampar || Målskår || Poeng |----- | 1 || [[Urædd]] || 22 || 547-465 || 37 |----- | 2 || [[Stavanger IF]] || 22 || 611-556 || 35 |----- | 3 || [[Viking HK]] || 22 || 515-478 || 32 |----- | 4 || [[IL Runar]] || 22 || 478-400 || 31 |----- | 5 || [[Sandefjord TIF]] || 22 || 541-460 || 29 |----- | 6 || [[Kragerø IF]] || 22 || 517-515 || 23 |----- | 7 || [[IL Norrøna]] || 22 || 519-508 || 21 |----- | 8 || [[Fredensborg/Ski]] || 22 || 489-536 || 14 |----- | 9 || [[SK Wing]] || 22 || 446-504 || 14 |----- | 10 || [[Fyllingen IL]] || 22 || 479-557 || 12 |----- | 11 || [[Skien BK]] || 22 || 493-556 || 9 |----- | 12 || Bodø HK || 22 || 439-539 || 7 |} ==Kjelder== *''Sportsboken 92-93''. Sportsboken As/VG. 1992. *[https://www.nb.no/items/5b3582f53bbbe7bb9ca2d12f83dd22e8?page=13&searchText=%22547-465%22 Porsgrunns Dagblad 13. april 1992] [[Kategori:Sport i Noreg i 1992]] [[Kategori:Handball i Noreg]] hs3pz7s3weguee7p1dfa499e311hbru 0 416041 3673479 3604854 2026-09-20T08:20:02Z Migne 2086 /* Poengtabell */ 3673479 wikitext text/x-wiki '''1. divisjon i handball 1992/93 for karar''' var den øvste avdelinga i seriesystemet for karar, arrangert av [[Norges Håndballforbund]]. Seriemeisterskapen omfatta 12 lag og vart avvikla i tida frå 26. september 1992 til 4. april 1993. [[Sandefjord TIF]] vann seriepokal for andre gong. Laget bestod av karar som målvakta [[Gunnar Fosseng]], Karl Erik Bøhn, John Petter Sando, Erik Holmer, [[Ole Gustav Gjekstad]], [[Øystein Havang]], Geir Oustorp og Sergej Demidov. == Poengtabell == {| class="wikitable" |- ! Plass || Lag || Kampar || Målskår || Poeng |----- | 1 || [[Sandefjord TIF]] || 22 || 529-445 || 36 |----- | 2 || [[Urædd]] || 22 || 524-454 || 35 |----- | 3 || [[IL Runar]] || 22 || 510-406 || 33 |----- | 4 || [[Fredensborg/Ski]] || 22 || 527-478 || 30 |----- | 5 || [[Stavanger IF]] || 22 || 511-500 || 25 |----- | 6 || [[Elverum IL]] || 22 || 497-512 || 20 |----- | 7 || [[IL Norrøna]] || 22 || 430-462 || 20 |----- | 8 || [[Kragerø IF]] || 22 || 526-527 || 19 |----- | 9 || [[Viking HK]] || 22 || 502-509 || 16 |----- | 10 || [[SK Wing]] || 22 || 466-529 || 16 |----- | 11 || [[Drammen HK]] || 22 || 448-479 || 13 |----- | 12 || [[Fjellhammer IL]] || 22 || 429-598 || 1 |} ==Kjelder== * ''Sportsboken 93-94''. Chr. Schibsteds Forlag. 1993. [[Kategori:Sport i Noreg i 1993]] [[Kategori:Handball i Noreg]] 0kc1emwll961mietxyr0mnro00z600g 0 423975 3673448 3601764 2026-09-20T07:33:35Z Sigmundg 835 3673448 wikitext text/x-wiki [[Fil:Impedance_voltage_divider.svg|mini|Fig. 1 Spenningsdelar.]] '''Spenningsdelar''' er ein [[passiv elektrisk krins]] som skalerer ned ei [[elektrisk spenning]]. Han består av to [[Seriekopling|seriekopla]] [[Elektrisk impedans|impedansar]]<ref name="Dorf"/><<ref name="Franco"/><ref name="Hayt"/>, som vist i fig.&nbsp;1. Den elektriske spenninga <math>V_{in}</math> ligg over serieimpedansen <math>Z_1+Z_2</math>, så straumen gjemmon dei <math> I = \frac{V_{in}}{Z_1+Z_2}. </math> Spenninga over <math>Z_2</math> kan uttrykkast <math>V_2=IZ_2</math>. Ved å setta uttrykket for<math>I</math> i denne likninga får vi <math> V_{ut} = V_{in}\left(\frac{Z_2}{Z_1+Z_2}\right). </math> Når impedansane er [[Elektrisk motstand|motstandar]] har vi ein resistiv spenningsdelar, der utgangsspenninga <math> V_{ut} = V_{in}\left(\frac{R_2}{R_1+R_2}\right). </math> Spenningsdelar vert nytta der ein treng ei eller fleire lågare spenningar enn det som ellers er tilgjengleg. == Referansar == <references> <ref name="Dorf">R.C. Dorf og J.A. Svoboda, ''Introduction to electric circuits'', 5. utg., John Wiley & Sons, 2001.</ref> <ref name="Franco">S. Franco, ''Electric circuit fundamentals'', Saunders College Publ., 1995.</ref> <ref name="Hayt">W.H. Hayt og J.E. Kemmerly, ''Engineering circuit analysis'', 5. utg., McGraw-Hill, 1993.</ref> </references> [[Kategori:Elektriske krinsar]] axthlotjnsyi5gjrxakco8yumy2k1oy 0 424220 3673435 3603829 2026-09-20T07:24:52Z Migne 2086 /* 4. runde */ 3673435 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i handball 1973''' for menn vart avvikla over sju rundar, medrekna sjølve cupfinalen. Turneringa enda med triumf for [[Oppsal Idrettsforening]] gjennom finalesiger 23–14 over [[Bækkelaget SK|Bækkelagets Sportsklubb]]. ===4. runde=== *[[Sunndal IL]] – Bækkelaget 8-14 *[[Kragerø IF]] – [[SK Njård]] 12-14 *Sturla IF – [[Fredensborg/Ski|Fredensborg]] 15-22 *Reistad IL – [[Stabæk IF]] 12-15 *Fjellhammer IL – Refstad IL 5-15 *[[Nordstrand IF]] – Arild 11-14 *Oppsal IF – [[Oslo Idrettslag]] 13-7 *[[Elverum IL]] – Bjerka IL 33-11 ===Kvartfinalane=== *Elverum IL – Fredensborg 20-25 *Oppsal IF – Arild 15-6 *Bækkelaget – Stabæk IF 16-12 *Njård – Refstad IL 15-9 ===Semifinalane=== *Fredensborg – Bækkelaget 15-20 *Njård – Oppsal IF 11-15 ==Finalen== Finalen vart avvikla utandørs på Trasopbanen i [[Oslo]] sundag 9. september 1973 framfor 690 tilskodarar. Kampen var aldri spanande. Oppsal tok føringa og leia 12–6 ved pause. Midtvegs i den andre omgangen leia Oppsal med elleve mål, til og til sist vann Oppsal med ni måls margin. '''Oppsal''' sine mål kom frå Jan Andersen (5), [[Kristen Grislingaas]], [[Roger Hverven]], [[Geir Røse]] (4, alle), Torstein Hansen (3), Per Ringså (2) og Roy Vraalsen (1). [[Pål Bye]] vakta målet. Egil Hegsvold vart toppskårar for '''Bækkelaget''' med 4 fulltreffarar. ==Kjelder== *''Sportsboken 73''. Dreyer Stavanger. 1973 *[https://www.nb.no/items/f03a94cf5157bdd58aa88d3888b5c20b?page=11&searchText=%22torstein%20hansen%22 Arbeiderbladet 10. september 1973] [[Kategori:Noregsmeisterskap i handball for menn|1973]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Oslo]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1973]] [[Kategori:Handball i 1973]] pyrvcc2m9l1mhe8oqgfb2icqj88ezu2 3673436 3673435 2026-09-20T07:25:10Z Migne 2086 /* 4. runde */ 3673436 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i handball 1973''' for menn vart avvikla over sju rundar, medrekna sjølve cupfinalen. Turneringa enda med triumf for [[Oppsal Idrettsforening]] gjennom finalesiger 23–14 over [[Bækkelaget SK|Bækkelagets Sportsklubb]]. ===4. runde=== *[[Sunndal IL]] – Bækkelaget 8-14 *[[Kragerø IF]] – [[SK Njård]] 12-14 *Sturla IF – [[Fredensborg/Ski|Fredensborg]] 15-22 *Reistad IL – [[Stabæk IF]] 12-15 *[[Fjellhammer IL]] – Refstad IL 5-15 *[[Nordstrand IF]] – Arild 11-14 *Oppsal IF – [[Oslo Idrettslag]] 13-7 *[[Elverum IL]] – Bjerka IL 33-11 ===Kvartfinalane=== *Elverum IL – Fredensborg 20-25 *Oppsal IF – Arild 15-6 *Bækkelaget – Stabæk IF 16-12 *Njård – Refstad IL 15-9 ===Semifinalane=== *Fredensborg – Bækkelaget 15-20 *Njård – Oppsal IF 11-15 ==Finalen== Finalen vart avvikla utandørs på Trasopbanen i [[Oslo]] sundag 9. september 1973 framfor 690 tilskodarar. Kampen var aldri spanande. Oppsal tok føringa og leia 12–6 ved pause. Midtvegs i den andre omgangen leia Oppsal med elleve mål, til og til sist vann Oppsal med ni måls margin. '''Oppsal''' sine mål kom frå Jan Andersen (5), [[Kristen Grislingaas]], [[Roger Hverven]], [[Geir Røse]] (4, alle), Torstein Hansen (3), Per Ringså (2) og Roy Vraalsen (1). [[Pål Bye]] vakta målet. Egil Hegsvold vart toppskårar for '''Bækkelaget''' med 4 fulltreffarar. ==Kjelder== *''Sportsboken 73''. Dreyer Stavanger. 1973 *[https://www.nb.no/items/f03a94cf5157bdd58aa88d3888b5c20b?page=11&searchText=%22torstein%20hansen%22 Arbeiderbladet 10. september 1973] [[Kategori:Noregsmeisterskap i handball for menn|1973]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Oslo]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1973]] [[Kategori:Handball i 1973]] p1f2g7z7ii83pfa0cu72z47vp88xugy 0 424299 3673471 3673302 2026-09-20T08:13:49Z Migne 2086 /* 4. runde */ 3673471 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i handball 1972''' for menn vart avvikla over sju rundar, medrekna sjølve cupfinalen. Turneringa enda med triumf for [[Fredensborg/Ski|Fredensborg]] gjennom finalesiger 15–10 over [[Oppsal Idrettsforening]]. ===4. runde=== *[[Bækkelaget SK]] – [[SK Wing]] (walkover) *[[Elverum IL]] – Refstad IL 11-16 *[[Nordstrand IF]] – [[Oslo Idrettslag]] 8-18 *Nornen – [[Rjukan IL]] 6-11 *[[Oppsal IF]] – [[Strindheim IL]] 11-6 *Reistad IL – Arild 21-17 *[[Stabæk IF]] – [[SK Njård]] 10-18 *[[Åssiden IF]] – [[Fredensborg/Ski|Fredensborg]] 10-19 ===Kvartfinalane=== *Bækkelaget – Fredensborg 18-19 *Oppsal – Refstad 13-12 *Reistad – Oslo Idrettslag (protest) *Rjukan – Njård 12-19 ===Semifinalane=== *Fredensborg – Njård 16-15 *Oppsal – Reistad 14-13 ==Finalen== Finalen vart avvikla utandørs på Voldsløkka i [[Oslo]] tysdag 26. september 1972. Fredensborg var det førande laget i kampen, leia 8–7 ved pause. Utover i den andre omgangen auka laget til 12–10. Etter ytterlegare tre nettkjenningar stod det til slutt 15–10, fordel Fredensborg. '''Fredensborg'''-måla kom frå Arve Moen (8), [[Inge K. Hansen]] (4), [[Jon Reinertsen]] (2) og Rolf Bergstrand (1). For '''Oppsal''' skåra Torstein Hansen (4), [[Geir Røse]] (3), Terje Simonsen, Kjell Johansen og Allan Gjerde eitt mål kvar. [[Pål Bye]] vakta målet. ==Kjelder== *''Sportsboken 72''. Dreyer Stavanger. 1972 [https://www.nb.no/items/ad71b93c07fc90930229dabfd6560992?page=11&searchText=fredensborg Arbeiderbladet 27. september 1972] [[Kategori:Noregsmeisterskap i handball for menn|1972]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Oslo]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1972]] [[Kategori:Handball i 1972]] cx815vayes7q2ub7paw9l7o42xrfjo1 0 424660 3673472 3609729 2026-09-20T08:14:19Z Migne 2086 3673472 wikitext text/x-wiki '''Odd Bjørndahl Larsen''' ({{fødd|?|1954|Larsen, Odd}}) er ein norsk tidlegare handballspelar frå [[Trondheim]]. Han vart noregsmeister 1979/80 med [[Sportsklubben Rapp]]. Larsen var rykkromspelar. ==Karriere== ===Klubbspel=== Larsen melde seg inn i SK Rapp sommaren 1974. I mars 1980 var han med på å vinne NM-finalen mot [[Nordstrand IF]] på bortebane i Oslo. Frå 1982 til -84 var han spelande trenar i [[Stavanger IF]]. Dei neste fire sesongane var han atter aktiv i Rapp. I desember 1985 var han med på å tape NM-finalen mot nettopp sine tidlegare lagkameratar i SIF. Frå 1988 til 1990 spelte Larsen på [[SK Wing]] sitt lag, også då i 1. divisjon. ===Landslagsspel=== Larsen debuterte mot [[Nederland]] 10. september 1978 og avslutta med landslaget 1. mars 1981 mot [[Austerrike]]. På sine 42 landskampar skåra han 124 mål. ==Kjelder== *[https://handballold.nif.no/Statistikk_Landskamper.asp?LagId=6012&VS=&SpillerId=10933 handball.no] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske handballspelarar]] [[Kategori:Folk frå Trondheim]] tfaa0apbi6gfxqru6zvnlhjccmg4i5j 0 431985 3673495 3666275 2026-09-20T08:52:35Z Ranveig 39 {{use dmy dates}} 3673495 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Østerdal Arbeiderblad''' var ei norsk avis som kom ut i [[Elverum]] frå 1915 til 1932. Redaktør var [[Olav Sætre]].<ref>{{ Kjelde avis | utgjeve år = 1924-01-03 | tittel = Østerdal arbeiderblad | stad = Elverum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_oesterdalarbeiderblad_null_null_19240103_10_1_1 | side = }}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{bladlenkjer}} {{manglar kjelder|dato=august 2026}} {{spire}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1915]] [[Kategori:Nedleggingar i 1932]] [[Kategori:Arbeidarparti-aviser]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] 9x5ut5o347s2mukyixmclhdhhvp3b6v 0 432850 3673430 3668387 2026-09-20T06:02:00Z Roarjo 183 3673430 wikitext text/x-wiki {{geoboks|skog| |kategori= økoregion | namn = Yungas i Bolivia | viskart = nei | areal = 91000 | kart1 = Ecoregion NT0105.png | kart1tekst = Geografisk utstrekning av økoregionen | bilete = Paisatge i flora des de Tocaña.jpg | bilettekst = Frå Tocaña i provinsen Nor Yungas i La Paz-departementet | land = Bolivia | land1 =Peru }} '''Yungas i Bolivia''' (engelsk {{lang|en|Bolivian Yungas}}) er ein fuktig og regnfylt [[økoregion]] i austskråninga av [[Andes]] i [[Bolivia]] og litt inn i austlegaste [[Peru]] med eit totalt areal på ca. 91&nbsp;000&nbsp;km². Høgdnivået varierer mellom 400 meter over havnivå i låglandet til [[Puna]]-høglandet på meir enn 3&nbsp;500 moh. mot sørvest. Dei fuktige tilhøva kjem mellom anna av at nordaustlege passatvindar fører med seg fuktig luft som blir avsett mot Andesfjella. I likskap med [[yungas]] sør og nord for denne økoregionen har Yungas i Bolivia høgt [[endemisme|endemisk]] artsmangfald.<ref name=worldwildlife/> Økoregionen utgjer ei overgangsone mellom [[Amazonas]]-området i låglandet og det høgareliggjande [[puna]]-landskapet mot vest. Det bratte og sterkt oppskorne terrenget har eit stort mangfald av [[fjellskog]]ar, særleg [[eviggrøn|eviggrøn skog]] og [[tåkeskog]]. Planteslag frå [[ananasfamilien]] (Bromeliaceae) og [[orkidéfamilien]] (Orchidaceae) i tillegg til [[trebregnar]] (Cyatheales) og [[bambus]]artar er ofte ein karakteristisk del av vegetasjonen.<ref name=worldwildlife/> Delar av økoregionen ligg innanfor verneområde, mellom anna [[Carrasco nasjonalpark]] og [[Madidi nasjonalpark]] i Bolivia og [[Tambopata naturreservat]] i Peru. Bratt terreng og mykje nedbør har gjort mange område lite eigna for jordbruk, men utanfor verneområda er skogen utsett for [[avskoging]] og forringing, særleg som følgje av [[svedjebruk]] og dyrking av kommersielle vekstar. Overhausting av vilt og fangst av fuglar til burfuglhandel er andre trugsmål.<ref name=worldwildlife/> == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name=worldwildlife>{{kjelde www |tittel=Bolivian Yungas |url=https://ecoregions.worldwildlife.org/ecoregions/nt0105/ |utgjevar=World Wildlife Fund |forfattar=Brooks, Daniel |vitja=25. august 2026 }}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Økoregionar i Sør-Amerika]] [[Kategori:Peruansk geografi]] [[Kategori:Boliviansk geografi]] 3xv8bi9ftq543zsd1efx1ctf8y94ufg 0 433393 3673396 3670632 2026-09-19T12:54:45Z Ranveig 39 3673396 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''''Artocarpus tamaran''''', òg kjent som ''elephant jack'' på [[engelsk]], ''tarap tempunan'' på [[malayisk]], og meir lokalt som ''timbangan, tamaran, entawa'' eller ''wi yang'', er ein treart i morbærfamilien som stammar frå [[Søraust-Asia]].<ref name="lamb2019">{{Cite book |last=Lamb |first=Anthony |url= |title=A guide to wild fruits of Borneo |date=2019 |publisher=Natural History Publications (Borneo) |isbn=978-983-812-191-0 |series= |volume= |location=Kota Kinabalu |page=184 |author-link=Anthony Lamb (botanist)}}</ref> [[Fil:Árbol_de_jack.jpg|alt=Árbol de jack|høgre|mini|Frukt frå treet.]] == Skildring == Planten veks til eit tre som kan bli 40 m høgt, med ein stamme på opptil 10 meter og støtterøter som kan bli opptil 3 meter. Han inneheld kvit [[lateks]]. Blada er ovale og blir 27-35 cm lange og 10-18 cm breie. Arten er sambu (reproduksjonsorgan av begge kjønn finst hjå same individ). [[Blomestand|Blomestandane]] er ballforma og veks ut oppstår i bladaksillane. Fruktene er sylindriske eller avlange fruktstandfrukter, Dei er 10-15 cm x 5 cm i diameter og dekka av korte, fleksible piggar. Når dei mognar blir dei gulfarga. Frøa er dekka av ein etande, søt, kvit [[frøkappe]].<ref name="lamb2019" /> == Utbreiing og habitat == Arten er [[Endemisme|endemisk]] for [[Borneo]], der han finst naturleg i lågland, kyst- og åssider i blanda [[dipterokarpskog]], og i [[sekundærskog]] på høgder opptil 600 meter.<ref name="lamb2019" />&nbsp; == Bruk == Frukter frå arten blir etne. Borken blei tidlegare mykje brukt til å laga [[borkeklede]] av murutfolk og andre stammar frå Borneo.<ref name="lamb2019" /> == Kjelde == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Artocarpus tamaran|Artocarpus tamaran]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. september 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Morbærfamilien]] n7tjwnbk15o6jci3f538ipl65wxapcb 0 434124 3673398 3673321 2026-09-19T12:59:40Z Johshh 122989 3673398 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Hans Theodor Woldsen Storm''' ({{datoar}}) var ein tysk forfattar og jurist frå Husum i [[Schleswig-Holstein]]. Gjennom sin poesi og prosa er han ein av dei fremste forfattarane innom realismen i tysk litteratur. Han er best kjent for sine noveller, men såg på seg sjølv som fyrst og fremst poet og dikta sine som opphav til historiene han skreiv. I tillegg til dei tidlege lyriske og stemningsfulle verka som ''Immensee'' og ''Angelica'', finst andre tema og impulsar i romanane frå hans midt- og seinare år. Dei omfattar tankar som er kritiske til religion og samfunn, så som i ''Veronica'', ''Im Schloß'' eller ''Ein Doppelgänger''. Med kunsteventyr og skræmelege forteljingar som ''Draußen im Heidedorf'' og ''Renate'', ''Eekenhof'' og til slutt ''Der Schimmelreiter'', står desse verka i spenning med realistiske formkrav. Storm var advokat og nytta sine erfaringar i ei rekke noveller. Nokre vers og historier er retta mot adelen og kritiserer hierarkiet av embetsmenn samt kombinasjonen av verdslege og åndelege krefter. Sjølv om politikk ikkje var hans eigenlege interessefelt, tok han standpunkt i sosiale spørsmål med rot i historiske hendingar og var viljug til å engasjere seg. Han var med å grunnleggje ei patriotisk hjelpeforeining og, etter førespurnad frå venen [[Theodor Mommsen]], skreiv han rapportar om Schleswig-Holstein-opprøret. Då danske styresmakter ikkje fornya hans advokat-lisens, flytta han i 1853 til [[Potsdam]] for å arbeide ved tingretten der. I 1856 flytta han til Heiligenstadt i det katolske Eichsfeld, vende i 1864 tilbake til Husum der han var fut. I 1880 forlet han heimbyen og heldt siste leveåra til i Hademarschen. Der skreiv han si siste og mest omfattande novelle, meisterverket Der Schimmelreiter. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Theodor Storm|Theodor Storm]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 19. september 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Nbsøk|Storm, Theodor|bøker av}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Forfattarar frå 1800-talet]] dnh7u4xro7ugx3rp7zveasotetvitu6 0 434127 3673426 3673389 2026-09-19T22:02:14Z Sigmundg 835 Flikk 3673426 wikitext text/x-wiki [[Fil:Transistorverstärker.PNG|mini|Fig. 1 Felles emitterkopling.]] [[Fil:FellesEmitter.png|mini|Fig. 2 Felles emitterkopling med emitetrmotstand.]] '''Felles emitterkopling''' er ein forsterkarkrins bygd rundt ein [[bipolar transistor]], med emitter som fellesterminal<ref name=Floyd"/><ref name="Millman"/>. Inngangssignalet, <math>U_e</math> i fig. 1, er kopla til base-terminalen og utgangssignalet vert henta frå collector-terminalen til transistoren, som vist i fig. 1, 2 og 3. Krinsen får tilført [[effekt]] frå ein ekstern [[energiforsyningsmodul]], så krinsen kan forsterka både [[Elekrisk spenning|spenninga]] og [[Elektrisk straum|straumen]], og difor effekten. Forsterkartrinnet fungerer ved at inngangsspenninga styrer basestraumen <math>I_B</math>. Når inngangspenninga aukar aukar spenninga <math>U_B</math> på basen, og <math>I_B</math> aukar. Etter som collectorstraumen er proporsjonal med basestraumen {{NumBlk|:|<math>I_c=\beta I_B,</math>|{{EquationRef|1}}}} der <math>\beta</math> er straumforsterkinga, aukar collectorstraumen når basestraumen aukar. Det fører til at spenningafallet over collectormotstanden <math>R_C</math>, slik at collectorspenninga minkar. På same måte vil ei redusert inngangsspenning føra til redusert collectorstraum og mindre speningsfall over collectormotstanden, slik at kollectorspenninga aukar. Forsterkaren inverterer med andre ord signalet. Kondensatoren <math>C_1</math> blokkerer for [[likestraum]], slik at signalkjelda på inngangen ikkje vert utsett for [[likespenning]]. På same måte blokkerer kondensatoren <math>C_2</math> for likestraum på utgangen. slik at lasten <math>R_L</math> ikkje vert påtrykt likespenning. Kondensatorane slepp gjennom tidsvarierande straum (vekselstraum), så dei vert kalla «koplingskondensatorar». På grunn av koplingskondensatorane kan ikkje forsterkaren forsterka likespenning. På grunn av [[Millers teorem|millereffekta]] er heller ikkje [[Bandbreidde|bandbreidda]] så stor, så dette er ein lågfrekvensforsterkar. == Forspenningsnettverket == Forspenningsnettverket, òg kalla biasnettverket, har som oppgåve å syta for at collectorstraumen har ein verdi slik at collectorspenninga ligg om lag midt mellom null og forsyningsspenninga <math>U_{CC}</math> når inngangssignalet er null. Dette gjer at spenninga kan svinga over eit størst mogleg område utan at transistoren stenger heilt, slik at <math>I_C</math> går til null, eller opnar heilt, slik at collectorspenninga vert lik forsyningsspenninga. I begge tilfella seier ein at forsterkarer klipper signalet. For å unngå klipping lyt ein syta for at collectorstramen har ein fornuftig verdi når inngangssignalet er null. Denne straumen vert kalla «tomgangstraumen». Som vist i ({{EquationNote|1}}) vert collectorstraumen <math>I_C</math> kontrollert av basestraumen {{NumBlk|:|<math>I_B = \frac{U_{BE}}{R_{INN(BASE)}} = \frac{U_B - U_E}{R_{INN(BASE)}},</math>|{{EquationRef|2}}}} der <math>R_{INN(BASE)}</math> er motstanden sett inn i baseterminalen ved [[Likespenning|DC]]. Spenninga <math>U_{BE}</math> mellom base og emitter er ca. 0,6 V. Sidan <math>\beta</math> varierer med temperaturen, og delvis med collectorspenninga <math>U_{CE}</math> vil <math>I_C=\beta I_B</math> òg variera. Krinsen i fig. 1 er difor ikkje brukbar i praksis. For å stabilisera tomgangsstarumen <math>I_C</math> kan ein setta inn ein motstand <math>R_E</math> mellom emitter og jord, som vist i fig. 2. Om <math>\beta</math> endrar seg og vert for stor vil emitterstraumen <math>I_E=I_B+I_C=I_B(1+\beta)</math> auka, slik at spenningsfallet <math>U_E</math> over <math>R_E</math> óg aukar. Vi ser frå ({{EquationNote|2}}) at <math>I_B</math> då vert redusert. Om <math>\beta</math> minkar vil <math>I_E</math> òg minka slik at <math>U_E</math> vert redusert, som i sin tur fører til at <math>I_B</math> aukar. Forspenningsnettverket i fig. 2 fungerer med andre ord som ein regulator som held <math>I_E</math>, og dermed <math>I_C</math> og <math>U_C</math> tilnærma konstant. Vi kan finna emitterstraumen som<ref name=Floyd"/> {{NumBlk|:|<math>I_{E} = \frac{V_{TH} - V_{BE}}{R_E + R_{TH}/\beta_{DC}},</math>|{{EquationRef|3}}}} der <math>R_{TH}=R_1||R_2</math>. Vi ser frå ({{EquationNote|3}}) at om <math>\beta</math> er stor, slik at <math>R_E\gg R_{TH}/\beta</math>, kan vi tilnærma <math>I_E</math> som {{NumBlk|:|<math>I_{E} \approx \frac{V_{TH} - V_{BE}}{R_E}.</math>|{{EquationRef|4}}}} Emitterstraumen er no uavhengig av <math>\beta</math>; det er òg <math>I_C=I_E-I_B</math>. Så når <math>\beta</math> er stor er tomgangsstraumen konstant sjølv om verdien til <math>\beta</math> varierer litt. For småsignaltransistorar er <math>\beta</math> ofte stor nok til at tilnærminga i ({{EquationNote|4}}) er god nok. == Småsignalanalyse == [[Fil:BJTsmallsignalModelT.png|mini|Fig. 3 Småsignalmodell for bipolar transistor.]] [[Fil:Transistor-stage-local-feedback-CE.png|mini|Fig. 4 Felles emitterkopling med splitta emittermotstand.]] Transistoren har ein ulieær overføringskarakteristikk, så for å finna spennings- og straumforsterkninga til forsterkartrinnet lineariserer vi overføringskarakteristiken ved at vi nyttar ein såkalla lineær småsignalmodell. Dette forenklar analysen og for små variasjonar av spenningar og straumar fører dette ikkje til så alt for store feil. === Spenningsforsterkning === Ut frå [[småsignalmodell]]en i fig. 3 kan vi finna spenningsforsterkninga til forsterkartrinnet {{NumBlk|:|<math>A_v=\frac{v_{out}}{v_{in}}=\frac{v_c}{v_b}=\frac{i_cR_C||R_L||r'_{ce}}{i_e(r'_e+R_E)},</math>|{{EquationRef|5}}}} der <math>R_L</math> er lastmotstanden, <math>r'_{ce}</math> er den interne motstanden mellom collector og emitter og <math>r'_{e}</math> er den indre motstanden mellom base og emitter. Symbol med småbokstavar syner til tidsvarierande signal, dvs. variasjon rundt dei statiske verdiane (skrive med store bokstavar) bestemt av forspenningsnettverket. Det kan visast at <ref name=Floyd"/> {{NumBlk|:|<math>r'_e \approx \frac{25\mbox{ mV}}{|I_E|},</math>|{{EquationRef|6}}}} så <math>r'_e</math> er invers proporsjonal med <math>I_E</math>. Ein stor emittermotsatnd <math>R_E</math> stabiliserer tomgangsstraumen <math>I_C</math>, men vi ser frå ({{EquationNote|5}}) at dette òg fører til redusert spenningsforsterkning. Ved å splitta <math>R_E</math> i dei to motstandane <math>R_4</math> og <math>R_5</math> og plassera kondensatoren <math>C_3</math> i parallel med <math>R_5</math>, som vist i fig. 4, vert <math>R_5</math> kortslutta over ein viss frekvens, slik at <math>R_E=R_4</math> i ({{EquationNote|5}}). Småsignaltransistorar har som oftast så stor <math>\beta</math> at <math>i_E \approx i_C,</math> som betyr at ({{EquationNote|5}}) kan forenklast til {{NumBlk|:|<math>A_v \approx \frac{i_e R_C||R_L||r'_{ce}}{i_e (r'_e+R_E)} = \frac{R_C||R_L||r'_{ce}}{r'_e+R_E},</math>|{{EquationRef|7}}}} og på grunn av at <math>r_{ce} \gg R_C||R_L</math> kan ({{EquationNote|7}}) forenklast til {{NumBlk|:|<math>A_v \approx \frac{R_C||R_L}{r'_e+R_E},</math>|{{EquationRef|8}}}} <math>A_v</math> i ({{EquationNote|7}}) og ({{EquationNote|8}}) er spenningsforsterkninga frå base til collector. I praksis har signalgeneratoren ein endeleg kjeldemotstand <math>R_s</math>, vist i fig. 2, så spenningsforsterkninga er litt mindre enn det går fram av ttrykket i ({{EquationNote|7}}). === Straumforsterkning === Straumforsterkninga er definert som {{NumBlk|:|<math>A_i = \frac{i_L}{i_s},</math>|{{EquationRef|9}}}} der <math>i_s</math> er signalstraumen frå generatoren på inngangen og <math>i_L</math> er straumen gjennom lastmotstanden <math>R_L</math>. Straumforsterkninga frå base til collector er {{NumBlk|:|<math>A'_i = \frac{i_C}{i_B} = \beta.</math>|{{EquationRef|10}}}} Noko av straumen <math>i_s</math> frå generatoren forsvinn via <math>R_1</math> og <math>R_2</math>, så vi nyttar [[straumdeling]] mellom <math>R_1||R_2</math> og <math>R_{inn(base)}</math> for å finna {{NumBlk|:|<math>i_B = i_s \left( \frac{R_1 || R_2}{R_1 || R_2 + R_{inn(base)}} \right),</math>|{{EquationRef|11}}}} der <math>R_{inn(base)}</math> er motstanden sett inn i baseterminalen for [[vekselspenning]]. På utgangen får vi straumdeling mellom <math>R_C</math> og <math>R_L</math>, så {{NumBlk|:|<math>i_L = i_C \left( \frac{R_C}{R_C + R_L} \right),</math>|{{EquationRef|12}}}} Når vi sett ({{EquationNote|10}}), ({{EquationNote|11}}) og ({{EquationNote|12}}) inn i ({{EquationNote|9}}) finn vi straumforsterkninga {{NumBlk|:|<math>A_i = \frac{i_L}{i_s} = \frac{\beta i_B \left( \frac{R_C}{R_C + R_L} \right)}{i_B \left( \frac{R_1 || R_2 + R_{inn(base)}}{R_1 || R_2} \right)} = \frac{\beta \left( \frac{R_C}{R_C + R_L} \right)}{\left( \frac{R_1 || R_2 + R_{inn(base)}}{R_1 || R_2} \right)}.</math>|{{EquationRef|13}}}} Inngangsmotstanden til basen {{NumBlk|:|<math>R_{inn(base)} = \beta(r'_e+R_{E1}),</math>|{{EquationRef|14}}}} så ({{EquationNote|13}}) kan skrivast {{NumBlk|:|<math>A_i = \frac{\beta \left( \frac{R_C}{R_C + R_L} \right)}{\left( \frac{R_1 || R_2 + \beta_{ac}(r'_e+R_{E1})}{R_1 || R_2} \right)}.</math>|{{EquationRef|15}}}} === Inn- og utgangsimpedansar === Inngangsmotstanden<ref name=Floyd"/><ref name="Millman"/> {{NumBlk|:|<math>R_{inn} = R_1||R_2||R_{inn(base)} = R_1||R_2||[\beta(r'_e+R_{E1})].</math>|{{EquationRef|16}}}} Utgangsmotstanden<ref name=Floyd"/><ref name="Millman"/> {{NumBlk|:|<math>R_{o} = R_C||r_{ce},</math>|{{EquationRef|17}}}} men for bipolare transistorar er <math>r_{ce} \gg R_C</math>, så <math>R_o \approx R_C</math>. == Referansar == <references> <ref name=Floyd">Floyd, , T.L, Electronic devices, 9. utg., Prentice Hall, 2012.</ref> <ref name="Millman">J. Millman og C.C. Halkias, ''Integrated electonics: Analog and digital circuits and systems'', McGraw-Hill, 1972.</ref> </references> == Sjå òg == * [[Emitterfylgjar]] (felles collectorkopling) * [[Felles basekompling]] * [[Felles sourcekopling]] * [[Sourcefylgjar]] (felles drainkopling) * [[Felles gatekopling]] [[Kategori:Analog elektronikk]] [[Kategori:Instrumentering]] [[Kategori:Reguleringsteknikk]] [[Kategori:Analog audio]] eqdmzjm9bkj73ckzfljwmen7l1zpslb 3673427 3673426 2026-09-20T04:23:00Z Sigmundg 835 La til litt om frekvensresponsen 3673427 wikitext text/x-wiki [[Fil:Transistorverstärker.PNG|mini|Fig. 1 Felles emitterkopling.]] [[Fil:FellesEmitter.png|mini|Fig. 2 Felles emitterkopling med emitetrmotstand.]] '''Felles emitterkopling''' er ein forsterkarkrins bygd rundt ein [[bipolar transistor]], med emitter som fellesterminal<ref name=Floyd"/><ref name="Millman"/>. Inngangssignalet, <math>U_e</math> i fig. 1, er kopla til base-terminalen og utgangssignalet vert henta frå collector-terminalen til transistoren, som vist i fig. 1, 2 og 3. Krinsen får tilført [[effekt]] frå ein ekstern [[energiforsyningsmodul]], så krinsen kan forsterka både [[Elekrisk spenning|spenninga]] og [[Elektrisk straum|straumen]], og difor effekten. Forsterkartrinnet fungerer ved at inngangsspenninga styrer basestraumen <math>I_B</math>. Når inngangspenninga aukar aukar spenninga <math>U_B</math> på basen, og <math>I_B</math> aukar. Etter som collectorstraumen er proporsjonal med basestraumen {{NumBlk|:|<math>I_c=\beta I_B,</math>|{{EquationRef|1}}}} der <math>\beta</math> er straumforsterkinga, aukar collectorstraumen når basestraumen aukar. Det fører til at spenningafallet over collectormotstanden <math>R_C</math>, slik at collectorspenninga minkar. På same måte vil ei redusert inngangsspenning føra til redusert collectorstraum og mindre speningsfall over collectormotstanden, slik at kollectorspenninga aukar. Forsterkaren inverterer med andre ord signalet. Kondensatoren <math>C_1</math> blokkerer for [[likestraum]], slik at signalkjelda på inngangen ikkje vert utsett for [[likespenning]]. På same måte blokkerer kondensatoren <math>C_2</math> for likestraum på utgangen. slik at lasten <math>R_L</math> ikkje vert påtrykt likespenning. Kondensatorane slepp gjennom tidsvarierande straum (vekselstraum), så dei vert kalla «koplingskondensatorar». På grunn av koplingskondensatorane kan ikkje forsterkaren forsterka likespenning. På grunn av [[Millers teorem|millereffekta]] er heller ikkje [[Bandbreidde|bandbreidda]] så stor, så dette er ein lågfrekvensforsterkar. == Forspenningsnettverket == Forspenningsnettverket, òg kalla biasnettverket, har som oppgåve å syta for at collectorstraumen har ein verdi slik at collectorspenninga ligg om lag midt mellom null og forsyningsspenninga <math>U_{CC}</math> når inngangssignalet er null. Dette gjer at spenninga kan svinga over eit størst mogleg område utan at transistoren stenger heilt, slik at <math>I_C</math> går til null, eller opnar heilt, slik at collectorspenninga vert lik forsyningsspenninga. I begge tilfella seier ein at forsterkarer klipper signalet. For å unngå klipping lyt ein syta for at collectorstramen har ein fornuftig verdi når inngangssignalet er null. Denne straumen vert kalla «tomgangstraumen». Som vist i ({{EquationNote|1}}) vert collectorstraumen <math>I_C</math> kontrollert av basestraumen {{NumBlk|:|<math>I_B = \frac{U_{BE}}{R_{INN(BASE)}} = \frac{U_B - U_E}{R_{INN(BASE)}},</math>|{{EquationRef|2}}}} der <math>R_{INN(BASE)}</math> er motstanden sett inn i baseterminalen ved [[Likespenning|DC]]. Spenninga <math>U_{BE}</math> mellom base og emitter er ca. 0,6 V. Sidan <math>\beta</math> varierer med temperaturen, og delvis med collectorspenninga <math>U_{CE}</math> vil <math>I_C=\beta I_B</math> òg variera. Krinsen i fig. 1 er difor ikkje brukbar i praksis. For å stabilisera tomgangsstarumen <math>I_C</math> kan ein setta inn ein motstand <math>R_E</math> mellom emitter og jord, som vist i fig. 2. Om <math>\beta</math> endrar seg og vert for stor vil emitterstraumen <math>I_E=I_B+I_C=I_B(1+\beta)</math> auka, slik at spenningsfallet <math>U_E</math> over <math>R_E</math> óg aukar. Vi ser frå ({{EquationNote|2}}) at <math>I_B</math> då vert redusert. Om <math>\beta</math> minkar vil <math>I_E</math> òg minka slik at <math>U_E</math> vert redusert, som i sin tur fører til at <math>I_B</math> aukar. Forspenningsnettverket i fig. 2 fungerer med andre ord som ein regulator som held <math>I_E</math>, og dermed <math>I_C</math> og <math>U_C</math> tilnærma konstant. Vi kan finna emitterstraumen som<ref name=Floyd"/> {{NumBlk|:|<math>I_{E} = \frac{V_{TH} - V_{BE}}{R_E + R_{TH}/\beta_{DC}},</math>|{{EquationRef|3}}}} der <math>R_{TH}=R_1||R_2||R_s</math>. Vi ser frå ({{EquationNote|3}}) at om <math>\beta</math> er stor, slik at <math>R_E\gg R_{TH}/\beta</math>, kan vi tilnærma <math>I_E</math> som {{NumBlk|:|<math>I_{E} \approx \frac{V_{TH} - V_{BE}}{R_E}.</math>|{{EquationRef|4}}}} Emitterstraumen er no uavhengig av <math>\beta</math>; det er òg <math>I_C=I_E-I_B</math>. Så når <math>\beta</math> er stor er tomgangsstraumen konstant sjølv om verdien til <math>\beta</math> varierer litt. For småsignaltransistorar er <math>\beta</math> ofte stor nok til at tilnærminga i ({{EquationNote|4}}) er god nok. == Småsignalanalyse == [[Fil:BJTsmallsignalModelT.png|mini|Fig. 3 Småsignalmodell for bipolar transistor.]] [[Fil:Transistor-stage-local-feedback-CE.png|mini|Fig. 4 Felles emitterkopling med splitta emittermotstand.]] Transistoren har ein ulieær overføringskarakteristikk, så for å finna spennings- og straumforsterkninga til forsterkartrinnet lineariserer vi overføringskarakteristiken ved at vi nyttar ein såkalla lineær småsignalmodell. Dette forenklar analysen og for små variasjonar av spenningar og straumar fører dette ikkje til så alt for store feil. === Spenningsforsterkning === Ut frå [[småsignalmodell]]en i fig. 3 kan vi finna spenningsforsterkninga til forsterkartrinnet {{NumBlk|:|<math>A_v=\frac{v_{out}}{v_{in}}=\frac{v_c}{v_b}=\frac{i_cR_C||R_L||r'_{ce}}{i_e(r'_e+R_E)},</math>|{{EquationRef|5}}}} der <math>R_L</math> er lastmotstanden, <math>r'_{ce}</math> er den interne motstanden mellom collector og emitter og <math>r'_{e}</math> er den indre motstanden mellom base og emitter. Symbol med småbokstavar syner til tidsvarierande signal, dvs. variasjon rundt dei statiske verdiane (skrive med store bokstavar) bestemt av forspenningsnettverket. Det kan visast at <ref name=Floyd"/> {{NumBlk|:|<math>r'_e \approx \frac{25\mbox{ mV}}{|I_E|},</math>|{{EquationRef|6}}}} så <math>r'_e</math> er invers proporsjonal med <math>I_E</math>. Ein stor emittermotsatnd <math>R_E</math> stabiliserer tomgangsstraumen <math>I_C</math>, men vi ser frå ({{EquationNote|5}}) at dette òg fører til redusert spenningsforsterkning. Ved å splitta <math>R_E</math> i dei to motstandane <math>R_4</math> og <math>R_5</math> og plassera bypasskondensatoren <math>C_3</math> i parallel med <math>R_5</math>, som vist i fig. 4, vert <math>R_5</math> kortslutta over ein viss frekvens, slik at <math>R_E=R_4</math> i ({{EquationNote|5}}). Småsignaltransistorar har som oftast så stor <math>\beta</math> at <math>i_E \approx i_C,</math> som betyr at ({{EquationNote|5}}) kan forenklast til {{NumBlk|:|<math>A_v \approx \frac{i_e R_C||R_L||r'_{ce}}{i_e (r'_e+R_E)} = \frac{R_C||R_L||r'_{ce}}{r'_e+R_E},</math>|{{EquationRef|7}}}} og på grunn av at <math>r_{ce} \gg R_C||R_L</math> kan ({{EquationNote|7}}) forenklast til {{NumBlk|:|<math>A_v \approx \frac{R_C||R_L}{r'_e+R_E},</math>|{{EquationRef|8}}}} <math>A_v</math> i ({{EquationNote|7}}) og ({{EquationNote|8}}) er spenningsforsterkninga frå base til collector. I praksis har signalgeneratoren ein endeleg kjeldemotstand <math>R_s</math>, vist i fig. 2, så spenningsforsterkninga er litt mindre enn det går fram av ttrykket i ({{EquationNote|7}}). === Straumforsterkning === Straumforsterkninga er definert som {{NumBlk|:|<math>A_i = \frac{i_L}{i_s},</math>|{{EquationRef|9}}}} der <math>i_s</math> er signalstraumen frå generatoren på inngangen og <math>i_L</math> er straumen gjennom lastmotstanden <math>R_L</math>. Straumforsterkninga frå base til collector er {{NumBlk|:|<math>A'_i = \frac{i_C}{i_B} = \beta.</math>|{{EquationRef|10}}}} Noko av straumen <math>i_s</math> frå generatoren forsvinn via <math>R_1</math> og <math>R_2</math>, så vi nyttar [[straumdeling]] mellom <math>R_1||R_2</math> og <math>R_{inn(base)}</math> for å finna {{NumBlk|:|<math>i_B = i_s \left( \frac{R_1 || R_2}{R_1 || R_2 + R_{inn(base)}} \right),</math>|{{EquationRef|11}}}} der <math>R_{inn(base)}</math> er motstanden sett inn i baseterminalen for [[vekselspenning]]. På utgangen får vi straumdeling mellom <math>R_C</math> og <math>R_L</math>, så {{NumBlk|:|<math>i_L = i_C \left( \frac{R_C}{R_C + R_L} \right),</math>|{{EquationRef|12}}}} Når vi sett ({{EquationNote|10}}), ({{EquationNote|11}}) og ({{EquationNote|12}}) inn i ({{EquationNote|9}}) finn vi straumforsterkninga {{NumBlk|:|<math>A_i = \frac{i_L}{i_s} = \frac{\beta i_B \left( \frac{R_C}{R_C + R_L} \right)}{i_B \left( \frac{R_1 || R_2 + R_{inn(base)}}{R_1 || R_2} \right)} = \frac{\beta \left( \frac{R_C}{R_C + R_L} \right)}{\left( \frac{R_1 || R_2 + R_{inn(base)}}{R_1 || R_2} \right)}.</math>|{{EquationRef|13}}}} Inngangsmotstanden til basen {{NumBlk|:|<math>R_{inn(base)} = \beta(r'_e+R_{E1}),</math>|{{EquationRef|14}}}} så ({{EquationNote|13}}) kan skrivast {{NumBlk|:|<math>A_i = \frac{\beta \left( \frac{R_C}{R_C + R_L} \right)}{\left( \frac{R_1 || R_2 + \beta_{ac}(r'_e+R_{E1})}{R_1 || R_2} \right)}.</math>|{{EquationRef|15}}}} === Inn- og utgangsimpedansar === Inngangsmotstanden<ref name=Floyd"/><ref name="Millman"/> {{NumBlk|:|<math>R_{inn} = R_1||R_2||R_{inn(base)} = R_1||R_2||[\beta(r'_e+R_{E1})].</math>|{{EquationRef|16}}}} Utgangsmotstanden<ref name=Floyd"/><ref name="Millman"/> {{NumBlk|:|<math>R_{o} = R_C||r_{ce},</math>|{{EquationRef|17}}}} men for bipolare transistorar er <math>r_{ce} \gg R_C</math>, så <math>R_o \approx R_C</math>. == Frekvensrespons == [[Frekvensrespons]]en til ein felles forsterkartrinnet er i lågfrekvensområdet avhengig av koplingskondensatorane og dei eksterne motstandane, medan han i høgfrekvensområdet vert bestemt av interne [[kapasitans]] i transistoren saman med dei eksterne motstandane. === Lågfrekvensresponsen === Kvar av dei tre kondensatorane gjev opphav til eit [[høgpassfileter|HP-filter]], som generelt har litt ulike knekkfrekens]]ar. Knekkfrekensen til filteret rundt <math>C_1</math> blir {{NumBlk|:|<math>f_{C1} = \frac{1}{2\pi (R_s + R_{inn}) C_1} = \frac{1}{2\pi (R_s + R_1||R_2||R_{inn(base)}) C_1},</math>|{{EquationRef|18}}}} der <math>R_{inn(base)}</math> er gitt ved ({{EquationNote|10}}). Knekkfrekvensen på grunn av <math>C_2</math> blir {{NumBlk|:|<math>f_{C2} = \frac{1}{2\pi (R_C + R_L) C_2}.</math>|{{EquationRef|19}}}} Knekkfrekvensen på grunn av bypasskondensatoren <math>C_3</math> blir {{NumBlk|:|<math>f_{C3} = \frac{1}{2\pi [(R_4+R_{inn(em)}||R_5]C_2},</math>|{{EquationRef|20}}}} der {{NumBlk|:|<math>R_{inn(em)} = r'_e + R_{TH}/\beta = R_{in(em)} = r'_e + (R_1||R_2||R_s)/\beta.</math>|{{EquationRef|21}}}} === Høgfrekvensresponsen === [[Fil:MillerCap.png|mini|Fig. 5 Småsignalekvivalent for felles emitterkopling med Miller-kapasitans.]] Bandbreidda til forsterkaren vert betemt av LP-filtere, danna på grunnn av eksterne motstandar og interne kapasitansar, kalla parasittiske kapasitansar. Desse er kapasitansen <math>C_{be}</math> mellom basen, fig. 5 a), og emitteren og <math>C_{cb}</math> mellom collector og base. Det er òg ein liten kapasitans <math>C_{ce}</math> mellom collectoren og emitteren, men han påverkar ikkje frekvensresponsen, sp vi kan sjå bort frå han. Den viktigaste, og mest plagsame, av dei parasittiske kapasitansane er <math>C_{cb}</math>, som slepp gjennom høgfrekvente komponentar frå collectoren til basen. Etter som trinnet inverterer signalet har spenninga over collectoren motsett fase av spenninga over basen, slik at basespenninga vert redusert. Vi endar med abdre ord opp med negativ attendekopling i høgfrekvensområdet. For å forenkla analysen gjer vi bruk av [[Millers teorem]], som splittar <math>C_{cb}</math> i <math>C_{in(mill)}</math> mellom base og emitter, og <math>C_{out(mill)}</math> mellom collector og emitter, som vist i fig. 5 b), der. {{NumBlk|:|<math>C_{in(mil)} = C_{bc}(1 - A_v)</math>|{{EquationRef|22}}}} og {{NumBlk|:|<math>C_{out(mil)} = C_{bc}\left( \frac{1-A_v}{A_v}\right) = C_{bc}\left( \frac{1+|A_v|}{|A_v|}\right) \approx C_{bc}</math>|{{EquationRef|23}}}} Etter som trinnet er inverterande er spenningsforsterninga <math>A_v</math> negativ og verdien til <math>C_{in(mill)}=C_{bc}(1 + |A_v|)</math>. Til større spenningsforsterninga <math>A_v</math> er til større vert verdien til <math>C_{in(mill)}</math>. Men verdien til <math>C_{out(mil)}</math> blir om lag den same som <math>C_{bc}</math>, så sjølv om han havnar i parallell med <math>C_{ce}</math> havnar knekkfrekvensen som oftast lagt over knekkfrekensen til base-emitter-krinsen. Denne er {{NumBlk|:|<math>f_{in(hf)} = \frac{1}{2\pi R_{th}C_{tot}},</math>|{{EquationRef|24}}}} der <math>C_{tot)}=C_{in(mill)}+C_{be}</math> og <math>R_{th}=R-s||R_1||R_2||R_{inn(base)}</math>. == Referansar == <references> <ref name=Floyd">Floyd, , T.L, Electronic devices, 9. utg., Prentice Hall, 2012.</ref> <ref name="Millman">J. Millman og C.C. Halkias, ''Integrated electonics: Analog and digital circuits and systems'', McGraw-Hill, 1972.</ref> </references> == Sjå òg == * [[Emitterfylgjar]] (felles collectorkopling) * [[Felles basekompling]] * [[Felles sourcekopling]] * [[Sourcefylgjar]] (felles drainkopling) * [[Felles gatekopling]] [[Kategori:Analog elektronikk]] [[Kategori:Instrumentering]] [[Kategori:Reguleringsteknikk]] [[Kategori:Analog audio]] 52v9512e003pjlx1nmxu717mhxwbuch 3673431 3673427 2026-09-20T07:02:27Z Sigmundg 835 3673431 wikitext text/x-wiki [[Fil:Transistorverstärker.PNG|mini|Fig. 1 Felles emitterkopling.]] [[Fil:FellesEmitter.png|mini|Fig. 2 Felles emitterkopling med emitetrmotstand.]] '''Felles emitterkopling''' er ein forsterkarkrins bygd rundt ein [[bipolar transistor]], med emitter som fellesterminal<ref name=Floyd"/><ref name="Millman"/>. Inngangssignalet, <math>U_e</math> i fig. 1, er kopla til base-terminalen og utgangssignalet vert henta frå collector-terminalen til transistoren, som vist i fig. 1, 2 og 3. Krinsen får tilført [[effekt]] frå ein ekstern [[energiforsyningsmodul]], så krinsen kan forsterka både [[Elektrisk spenning|spenninga]] og [[Elektrisk straum|straumen]], og difor effekten. Forsterkartrinnet fungerer ved at inngangsspenninga styrer basestraumen <math>I_B</math>. Når inngangspenninga aukar aukar spenninga <math>U_B</math> på basen, og <math>I_B</math> aukar. Etter som collectorstraumen er proporsjonal med basestraumen {{NumBlk|:|<math>I_c=\beta I_B,</math>|{{EquationRef|1}}}} der <math>\beta</math> er straumforsterkinga, aukar collectorstraumen når basestraumen aukar. Det fører til at spenningafallet over collectormotstanden <math>R_C</math>, slik at collectorspenninga minkar. På same måte vil ei redusert inngangsspenning føra til redusert collectorstraum og mindre speningsfall over collectormotstanden, slik at kollectorspenninga aukar. Forsterkaren inverterer med andre ord signalet. Kondensatoren <math>C_1</math> blokkerer for [[likestraum]], slik at signalkjelda på inngangen ikkje vert utsett for [[likespenning]]. På same måte blokkerer kondensatoren <math>C_2</math> for likestraum på utgangen. slik at lasten <math>R_L</math> ikkje vert påtrykt likespenning. Kondensatorane slepp gjennom tidsvarierande straum (vekselstraum), så dei vert kalla «koplingskondensatorar». På grunn av koplingskondensatorane kan ikkje forsterkaren forsterka likespenning. På grunn av [[Millers teorem|millereffekta]] er heller ikkje [[Bandbreidde|bandbreidda]] så stor, så dette er ein lågfrekvensforsterkar. == Forspenningsnettverket == Forspenningsnettverket, òg kalla biasnettverket, har som oppgåve å syta for at collectorstraumen har ein verdi slik at collectorspenninga ligg om lag midt mellom null og forsyningsspenninga <math>U_{CC}</math> når inngangssignalet er null. Dette gjer at spenninga kan svinga over eit størst mogleg område utan at transistoren stenger heilt, slik at <math>I_C</math> går til null, eller opnar heilt, slik at collectorspenninga vert lik forsyningsspenninga. I begge tilfella seier ein at forsterkarer klipper signalet. For å unngå klipping lyt ein syta for at collectorstramen har ein fornuftig verdi når inngangssignalet er null. Denne straumen vert kalla «tomgangstraumen». Som vist i ({{EquationNote|1}}) vert collectorstraumen <math>I_C</math> kontrollert av basestraumen {{NumBlk|:|<math>I_B = \frac{U_{BE}}{R_{INN(BASE)}} = \frac{U_B - U_E}{R_{INN(BASE)}},</math>|{{EquationRef|2}}}} der <math>R_{INN(BASE)}</math> er motstanden sett inn i baseterminalen ved [[Likespenning|DC]]. Spenninga <math>U_{BE}</math> mellom base og emitter er ca. 0,6 V. Sidan <math>\beta</math> varierer med temperaturen, og delvis med collectorspenninga <math>U_{CE}</math> vil <math>I_C=\beta I_B</math> òg variera. Krinsen i fig. 1 er difor ikkje brukbar i praksis. For å stabilisera tomgangsstarumen <math>I_C</math> kan ein setta inn ein motstand <math>R_E</math> mellom emitter og jord, som vist i fig. 2. Om <math>\beta</math> endrar seg og vert for stor vil emitterstraumen <math>I_E=I_B+I_C=I_B(1+\beta)</math> auka, slik at spenningsfallet <math>U_E</math> over <math>R_E</math> óg aukar. Vi ser frå ({{EquationNote|2}}) at <math>I_B</math> då vert redusert. Om <math>\beta</math> minkar vil <math>I_E</math> òg minka slik at <math>U_E</math> vert redusert, som i sin tur fører til at <math>I_B</math> aukar. Forspenningsnettverket i fig. 2 fungerer med andre ord som ein regulator som held <math>I_E</math>, og dermed <math>I_C</math> og <math>U_C</math> tilnærma konstant. Vi kan finna emitterstraumen som<ref name=Floyd"/> {{NumBlk|:|<math>I_{E} = \frac{V_{TH} - V_{BE}}{R_E + R_{TH}/\beta_{DC}},</math>|{{EquationRef|3}}}} der <math>R_{TH}=R_1||R_2||R_s</math>. Vi ser frå ({{EquationNote|3}}) at om <math>\beta</math> er stor, slik at <math>R_E\gg R_{TH}/\beta</math>, kan vi tilnærma <math>I_E</math> som {{NumBlk|:|<math>I_{E} \approx \frac{V_{TH} - V_{BE}}{R_E}.</math>|{{EquationRef|4}}}} Emitterstraumen er no uavhengig av <math>\beta</math>; det er òg <math>I_C=I_E-I_B</math>. Så når <math>\beta</math> er stor er tomgangsstraumen konstant sjølv om verdien til <math>\beta</math> varierer litt. For småsignaltransistorar er <math>\beta</math> ofte stor nok til at tilnærminga i ({{EquationNote|4}}) er god nok. == Småsignalanalyse == [[Fil:BJTsmallsignalModelT.png|mini|Fig. 3 Småsignalmodell for bipolar transistor.]] [[Fil:Transistor-stage-local-feedback-CE.png|mini|Fig. 4 Felles emitterkopling med splitta emittermotstand.]] Transistoren har ein ulieær overføringskarakteristikk, så for å finna spennings- og straumforsterkninga til forsterkartrinnet lineariserer vi overføringskarakteristiken ved at vi nyttar ein såkalla lineær småsignalmodell. Dette forenklar analysen og for små variasjonar av spenningar og straumar fører dette ikkje til så alt for store feil. === Spenningsforsterkning === Ut frå [[småsignalmodell]]en i fig. 3 kan vi finna spenningsforsterkninga til forsterkartrinnet {{NumBlk|:|<math>A_v=\frac{v_{out}}{v_{in}}=\frac{v_c}{v_b}=\frac{i_cR_C||R_L||r'_{ce}}{i_e(r'_e+R_E)},</math>|{{EquationRef|5}}}} der <math>R_L</math> er lastmotstanden, <math>r'_{ce}</math> er den interne motstanden mellom collector og emitter og <math>r'_{e}</math> er den indre motstanden mellom base og emitter. Symbol med småbokstavar syner til tidsvarierande signal, dvs. variasjon rundt dei statiske verdiane (skrive med store bokstavar) bestemt av forspenningsnettverket. Det kan visast at <ref name=Floyd"/> {{NumBlk|:|<math>r'_e \approx \frac{25\mbox{ mV}}{|I_E|},</math>|{{EquationRef|6}}}} så <math>r'_e</math> er invers proporsjonal med <math>I_E</math>. Ein stor emittermotsatnd <math>R_E</math> stabiliserer tomgangsstraumen <math>I_C</math>, men vi ser frå ({{EquationNote|5}}) at dette òg fører til redusert spenningsforsterkning. Ved å splitta <math>R_E</math> i dei to motstandane <math>R_4</math> og <math>R_5</math> og plassera bypasskondensatoren <math>C_3</math> i parallel med <math>R_5</math>, som vist i fig. 4, vert <math>R_5</math> kortslutta over ein viss frekvens, slik at <math>R_E=R_4</math> i ({{EquationNote|5}}). Småsignaltransistorar har som oftast så stor <math>\beta</math> at <math>i_E \approx i_C,</math> som betyr at ({{EquationNote|5}}) kan forenklast til {{NumBlk|:|<math>A_v \approx \frac{i_e R_C||R_L||r'_{ce}}{i_e (r'_e+R_E)} = \frac{R_C||R_L||r'_{ce}}{r'_e+R_E},</math>|{{EquationRef|7}}}} og på grunn av at <math>r_{ce} \gg R_C||R_L</math> kan ({{EquationNote|7}}) forenklast til {{NumBlk|:|<math>A_v \approx \frac{R_C||R_L}{r'_e+R_E},</math>|{{EquationRef|8}}}} <math>A_v</math> i ({{EquationNote|7}}) og ({{EquationNote|8}}) er spenningsforsterkninga frå base til collector. I praksis har signalgeneratoren ein endeleg kjeldemotstand <math>R_s</math>, vist i fig. 2, så spenningsforsterkninga er litt mindre enn det går fram av ttrykket i ({{EquationNote|7}}). === Straumforsterkning === Straumforsterkninga er definert som {{NumBlk|:|<math>A_i = \frac{i_L}{i_s},</math>|{{EquationRef|9}}}} der <math>i_s</math> er signalstraumen frå generatoren på inngangen og <math>i_L</math> er straumen gjennom lastmotstanden <math>R_L</math>. Straumforsterkninga frå base til collector er {{NumBlk|:|<math>A'_i = \frac{i_C}{i_B} = \beta.</math>|{{EquationRef|10}}}} Noko av straumen <math>i_s</math> frå generatoren forsvinn via <math>R_1</math> og <math>R_2</math>, så vi nyttar [[straumdeling]] mellom <math>R_1||R_2</math> og <math>R_{inn(base)}</math> for å finna {{NumBlk|:|<math>i_B = i_s \left( \frac{R_1 || R_2}{R_1 || R_2 + R_{inn(base)}} \right),</math>|{{EquationRef|11}}}} der <math>R_{inn(base)}</math> er motstanden sett inn i baseterminalen for [[vekselspenning]]. På utgangen får vi straumdeling mellom <math>R_C</math> og <math>R_L</math>, så {{NumBlk|:|<math>i_L = i_C \left( \frac{R_C}{R_C + R_L} \right),</math>|{{EquationRef|12}}}} Når vi sett ({{EquationNote|10}}), ({{EquationNote|11}}) og ({{EquationNote|12}}) inn i ({{EquationNote|9}}) finn vi straumforsterkninga {{NumBlk|:|<math>A_i = \frac{i_L}{i_s} = \frac{\beta i_B \left( \frac{R_C}{R_C + R_L} \right)}{i_B \left( \frac{R_1 || R_2 + R_{inn(base)}}{R_1 || R_2} \right)} = \frac{\beta \left( \frac{R_C}{R_C + R_L} \right)}{\left( \frac{R_1 || R_2 + R_{inn(base)}}{R_1 || R_2} \right)}.</math>|{{EquationRef|13}}}} Inngangsmotstanden til basen {{NumBlk|:|<math>R_{inn(base)} = \beta(r'_e+R_{E1}),</math>|{{EquationRef|14}}}} så ({{EquationNote|13}}) kan skrivast {{NumBlk|:|<math>A_i = \frac{\beta \left( \frac{R_C}{R_C + R_L} \right)}{\left( \frac{R_1 || R_2 + \beta_{ac}(r'_e+R_{E1})}{R_1 || R_2} \right)}.</math>|{{EquationRef|15}}}} === Inn- og utgangsimpedansar === Inngangsmotstanden<ref name=Floyd"/><ref name="Millman"/> {{NumBlk|:|<math>R_{inn} = R_1||R_2||R_{inn(base)} = R_1||R_2||[\beta(r'_e+R_{E1})].</math>|{{EquationRef|16}}}} Utgangsmotstanden<ref name=Floyd"/><ref name="Millman"/> {{NumBlk|:|<math>R_{o} = R_C||r_{ce},</math>|{{EquationRef|17}}}} men for bipolare transistorar er <math>r_{ce} \gg R_C</math>, så <math>R_o \approx R_C</math>. == Frekvensrespons == [[Frekvensrespons]]en til ein felles forsterkartrinnet er i lågfrekvensområdet avhengig av koplingskondensatorane og dei eksterne motstandane, medan han i høgfrekvensområdet vert bestemt av interne [[kapasitans]] i transistoren saman med dei eksterne motstandane. === Lågfrekvensresponsen === Kvar av dei tre kondensatorane gjev opphav til eit [[høgpassfileter|HP-filter]], som generelt har litt ulike knekkfrekens]]ar. Knekkfrekensen til filteret rundt <math>C_1</math> blir {{NumBlk|:|<math>f_{C1} = \frac{1}{2\pi (R_s + R_{inn}) C_1} = \frac{1}{2\pi (R_s + R_1||R_2||R_{inn(base)}) C_1},</math>|{{EquationRef|18}}}} der <math>R_{inn(base)}</math> er gitt ved ({{EquationNote|10}}). Knekkfrekvensen på grunn av <math>C_2</math> blir {{NumBlk|:|<math>f_{C2} = \frac{1}{2\pi (R_C + R_L) C_2}.</math>|{{EquationRef|19}}}} Knekkfrekvensen på grunn av bypasskondensatoren <math>C_3</math> blir {{NumBlk|:|<math>f_{C3} = \frac{1}{2\pi [(R_4+R_{inn(em)}||R_5]C_2},</math>|{{EquationRef|20}}}} der {{NumBlk|:|<math>R_{inn(em)} = r'_e + R_{TH}/\beta = R_{in(em)} = r'_e + (R_1||R_2||R_s)/\beta.</math>|{{EquationRef|21}}}} === Høgfrekvensresponsen === [[Fil:MillerCap.png|mini|Fig. 5 Småsignalekvivalent for felles emitterkopling med Miller-kapasitans.]] Bandbreidda til forsterkaren vert betemt av LP-filtere, danna på grunnn av eksterne motstandar og interne kapasitansar, kalla parasittiske kapasitansar. Desse er kapasitansen <math>C_{be}</math> mellom basen, fig. 5 a), og emitteren og <math>C_{cb}</math> mellom collector og base. Det er òg ein liten kapasitans <math>C_{ce}</math> mellom collectoren og emitteren, men han påverkar ikkje frekvensresponsen, sp vi kan sjå bort frå han. Den viktigaste, og mest plagsame, av dei parasittiske kapasitansane er <math>C_{cb}</math>, som slepp gjennom høgfrekvente komponentar frå collectoren til basen. Etter som trinnet inverterer signalet har spenninga over collectoren motsett fase av spenninga over basen, slik at basespenninga vert redusert. Vi endar med abdre ord opp med negativ attendekopling i høgfrekvensområdet. For å forenkla analysen gjer vi bruk av [[Millers teorem]], som splittar <math>C_{cb}</math> i <math>C_{in(mill)}</math> mellom base og emitter, og <math>C_{out(mill)}</math> mellom collector og emitter, som vist i fig. 5 b), der. {{NumBlk|:|<math>C_{in(mil)} = C_{bc}(1 - A_v)</math>|{{EquationRef|22}}}} og {{NumBlk|:|<math>C_{out(mil)} = C_{bc}\left( \frac{1-A_v}{A_v}\right) = C_{bc}\left( \frac{1+|A_v|}{|A_v|}\right) \approx C_{bc}</math>|{{EquationRef|23}}}} Etter som trinnet er inverterande er spenningsforsterninga <math>A_v</math> negativ og verdien til <math>C_{in(mill)}=C_{bc}(1 + |A_v|)</math>. Til større spenningsforsterninga <math>A_v</math> er til større vert verdien til <math>C_{in(mill)}</math>. Men verdien til <math>C_{out(mil)}</math> blir om lag den same som <math>C_{bc}</math>, så sjølv om han havnar i parallell med <math>C_{ce}</math> havnar knekkfrekvensen som oftast lagt over knekkfrekensen til base-emitter-krinsen. Denne er {{NumBlk|:|<math>f_{in(hf)} = \frac{1}{2\pi R_{th}C_{tot}},</math>|{{EquationRef|24}}}} der <math>C_{tot)}=C_{in(mill)}+C_{be}</math> og <math>R_{th}=R-s||R_1||R_2||R_{inn(base)}</math>. == Referansar == <references> <ref name=Floyd">Floyd, , T.L, Electronic devices, 9. utg., Prentice Hall, 2012.</ref> <ref name="Millman">J. Millman og C.C. Halkias, ''Integrated electonics: Analog and digital circuits and systems'', McGraw-Hill, 1972.</ref> </references> == Sjå òg == * [[Emitterfylgjar]] (felles collectorkopling) * [[Felles basekompling]] * [[Felles sourcekopling]] * [[Sourcefylgjar]] (felles drainkopling) * [[Felles gatekopling]] [[Kategori:Analog elektronikk]] [[Kategori:Instrumentering]] [[Kategori:Reguleringsteknikk]] [[Kategori:Analog audio]] 4tv1grqelhhrj5pqkjw7fv923al8n4e 0 434128 3673394 2026-09-19T12:32:45Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1344046848|Barkcloth]]» 3673394 wikitext text/x-wiki [[Fil:COLLECTIE_TROPENMUSEUM_Jak_van_geklopte_boombast_beschilderd_met_mensfiguren_TMnr_1772-1131.jpg|mini|Borkekledejakke frå [[Borneo|Kalimantan]] i [[Indonesia]].]] [[Fil:Masi_(barkcloth)_from_Fiji,_Honolulu_Museum_of_Art.JPG|mini|[[Fiji|Fijiansk]] masi.]] [[Fil:Hawaiian_kapa,_18th_century,_Cook-Foster_Collection_at_Georg-August_University_in_Göttingen,_Germany.jpg|mini|Hawaiisk kapa frå 1700-talet.]] '''Borkeklede''' er eit allsidig materiale av borkefiber som tidlegare var utbreidd i Asia, Afrika og stillehavsland. Kledet blei hovudsakleg laga av tre frå morbærfamilien, inkludert ''[[Broussonetia papyrifera]]'', ''[[Brødfrukt|Artocarpus altilis]]'', ''[[Artocarpus tamaran]]'' og ''[[Ficus natalensis]]''. Tillaginga finn stad ved at ein bankar bløytte strimlar av den fiberrike innerborken til desse trea til dei dannar flak. Desse blir deretter utferda til ulike gjenstandar. Mange tekstar som nemner «papirklede» viser i røynda til borkeklede. Nokre moderne bomullsklede blir òg kalla «borkeklede» fordi dei liknar desse tradisjonelle kleda. == Tradisjonar == === Ainuar === Tradisjonelle borkeklede i ainukulturen er vovne, men blir framstilte på liknande vis som andre typar. Det blir i stor grad laga av fibrar frå almeslaget ''Ulmus laciniata''.<ref name="NMS">{{Citation|title=The ancient craft of barkcloth across the world|url=https://www.nms.ac.uk/discover-catalogue/the-ancient-craft-of-barkcloth-across-the-world|publisher=National Museums Scotland|access-date=2025-09-01}}</ref> === Austronesia === Før utviklinga av vovne tekstilar var borkeklede av tre frå morbærfamilien ([[Morbærfamilien|Moraceae]]) ein viktig del av den pre-austronesisk og austronesiske materielle kulturen i [[yngre steinalder]]. Særleg steinreiskapar til å banka bork med er rekna som ein del av «den austronesiske verktøykassa». Det er funne ei mengd av desse i [[Perlefloda|Perleflod]]-bassenget i [[Sør-Kina]], som blir rekna som ein del av opphavsområda til austronesiske folkeslag før dei byrja å flytta til øyar under den austronesiske ekspansjonen (ca .3000 til 1500 f.Kr.). Det eldste dømet, som er funne i Dingmo-området i [[Guangxi]], er datert til ca. 5900 f.Kr. Dei blei spreidde saman med austronesiske reisande til øyar i [[Søraust-Asia]], [[Oseania]] (med unntak av [[Mikronesia]]) og [[Madagaskar]]. Genetiske studiar av papirmorbærpopulasjonene i Stillehavet har alle bekrefta nær slektskap til folkesetnadene på Taiwan og i Sør-Kina.<ref name="Veys">{{Cite book |last=Veys |first=Fanny Wonu |url=https://books.google.com/books?id=lCytDQAAQBAJ |title=Unwrapping Tongan Barkcloth: Encounters, Creativity and Female Agency |date=2017 |publisher=Bloomsbury Publishing |isbn=9781474283311 |pages=27–28}}</ref><ref name="Li">{{Cite journal|last=Li|first=Dawei|last2=Wang|first2=Wei|last3=Tian|first3=Feng|last4=Liao|first4=Wei|last5=Bae|first5=Christopher J.|date=2014|title=The oldest bark cloth beater in southern China (Dingmo, Bubing basin, Guangxi)|journal=Quaternary International|volume=30|issue=2014|pages=184–189|bibcode=2014QuInt.354..184L|doi=10.1016/j.quaint.2014.06.062}}</ref><ref name="Kuo">{{Cite book |last=Kuo |first=Su-Chiu |url=https://books.google.com/books?id=-ZnBDwAAQBAJ |title=Prehistoric Maritime Cultures and Seafaring in East Asia |date=2019 |publisher=Springer |isbn=9789813292567 |editor-last=Wu |editor-first=Chunming |pages=251–268 |chapter=Tapa Cloth Beaters from 5000 to 42000 BP in Taiwan |editor-last2=Rolett |editor-first2=Barry Vladimir}}</ref><ref name="Tang">{{Cite book |last=Tang |first=Maya Hayashi |url=https://books.google.com/books?id=-ZnBDwAAQBAJ |title=Prehistoric Maritime Cultures and Seafaring in East Asia |last2=Nguyen |first2=Kim Dung |last3=Tang |first3=Chung |date=2019 |publisher=Springer |isbn=9789813292567 |editor-last=Wu |editor-first=Chunming |pages=269–292 |chapter=Double-Shouldered Barkcloth Beaters and Prehistoric Seafaring in South China and Southeast Asia |editor-last2=Rolett |editor-first2=Barry Vladimir}}</ref><ref name="Chang">{{Cite journal|last=Chang|first=Chi-Shan|last2=Liu|first2=Hsiao-Lei|last3=Moncada|first3=Ximena|last4=Seelenfreund|first4=Andrea|last5=Seelenfreund|first5=Daniela|last6=Chung|first6=Kuo-Fang|date=2015|title=A holistic picture of Austronesian migrations revealed by phylogeography of Pacific paper mulberry|journal=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America|volume=112|issue=44|pages=13537–13542|bibcode=2015PNAS..11213537C|doi=10.1073/pnas.1503205112|pmc=4640734|pmid=26438853|doi-access=free}}</ref> Sjølv om det finst ei mengd av slike tekstilar ved arkeologiske funnstader i Søraust Asia, har borkeklede stort sett forsvunne i regionen ettersom dei blei erstatta av vovne tekstilar. Men dei overlevde til rundt 1800-talet i dei fjerne regionane av den austronesiske ekspansjonen, særleg i Øy-Melanesia og [[Polynesia]], og i det indre høglandet på [[Borneo]].<ref name="Chang" /> Nokre samfunn i Søraust-Asia har gjenoppliva produksjonen. I den tradisjonelle landsbyen Monbang på Alorøya i Indonesia kan turistar sjå medlemmar av folkegruppa kabola som brukar borkeklede og dansar tradisjonelle dansar.<ref name="DetikTravel">{{Kjelde www|url=https://travel.detik.com/domestic-destination/d-3023598/kabola-suku-di-alor-yang-pakaiannya-kulit-kayu|tittel=Kabola, Suku di Alor yang Pakaiannya Kulit Kayu|forfattar=Sancaya|førenamn=Rengga|verk=DetikTravel|vitja=3 September 2018}}</ref> === Indonesia === I tillegg til [[tapa-klede]] frå Sulawesi, blir <nowiki><i id="mwZQ">daluang</i></nowiki> laga på [[Java]] av papirsmorbærbork, òg kalla ''kulit kayu'', og nytta til [[Sarong|sarongar]], tunikaer, hovudplagg og andre gjenstandar.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.artoftheancestors.com/blog/bark-cloth-island-southeast-asia|tittel=Bark cloth of Island Southeast Asia in Global Museum Collection, Art of the Ancestors}}</ref> ''Daluang'' er viktige i framføring av dramatypen ''[[wayang]]'', særleg ''[[wayang beber]]''. Borkeklede frå Sulawesi blir kalla ''fuya'', og har vore brukt for viktige riter som pubertet, ekteskap og død i minst 4000 år. Produksjonen har nesten forsvunne i Indonesia. Weltmuseum i Wien har ei samling av hundrevis av borkeklede, som hevdar at bruken gjekk ned over tid på grunn av kristning, islamisering, modernisering og utbreiinga av vaskbare vovne tekstilar.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.thetextileatlas.com/craft-stories/barkcloth-indonesia|tittel=Barkcloth in Indonesia|språk=en}}</ref> === Uganda === [[File:Woman's_ceremonial_overskirt,_Bushong_people,_20th_century,_raffia_palm_fiber_&_bark_cloth,_HMA.JPG|mini|Seremonielt overskjørt for kvinner laga av borkeklede frå [[Kubariket|bushongfolk]] i [[Den demokratiske republikken Kongo]]]] Ein har framstilt borkeklede i [[Uganda]] i fleire hundreår.<ref>{{Citation|series=World in Progress|first=Kimberly|last=Adams|title=Modern Bark cloth in Uganda|publisher=[[Deutsche Welle]]|url=http://dw.com/p/1HkhG|date=2016-01-27|access-date=2016-01-28}}</ref> Dette er den einaste representanten for Uganda på UNESCO si liste over immateriell kulturarv.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.unesco.org/archives/multimedia/index.php?s=films_details&pg=33&id=641|tittel=Bark Cloth Making in Uganda|verk=unesco.org}}</ref> I Uganda blir kledet laga av bork frå ''[[Ficus natalensis]]''-treet. Borkeklede var hovudkledet nytta av folk i Buganda, Bunyoro, osb. fram til arabiske handelsfolk introduserte bomull- og silketøy på byrjinga av 1840-talet, rundt tida då [[Ssuuna II av Buganda|Kabaka Ssuuna II]] var herskar. === Vietnam === Produksjonen av borkeklede kan ha opphav i Søraust-Kina, i ein region nær Vietnam.<ref name=":0">{{Cite book |last=Howard |first=Michael C. |title=Textiles and clothing of Viet Nam : a history |date=2016 |publisher=McFarland, Incorporated, Publishers |isbn=978-1-4766-6332-6 |location=Jefferson, North Carolina |pages=2 |oclc=933520702}}</ref> Søraust-Kina var utgangspunktet for mange folk, inkludert grupper som vandra ut til Vietnam.<ref name=":1">{{Cite book |last=Howard |first=Michael C. |title=Textiles and clothing of Viet Nam : a history |date=2016 |isbn=978-1-4766-6332-6 |location=Jefferson, North Carolina |pages=21–22 |oclc=933520702}}</ref> I heile det gamle Vietnam blei det laga borkeklede gjort i stor utstrekning. praksisen med å laga denne typen klede har overlevd til moderne tid i nokre få landlege område i Vietnam.<ref name=":0" /> * [[Bastfiber|Bastfibrr]] * [[Bastsko]] * [[Lagetta lagetto|Låsbark]] [[Kategori:Planteprodukt]] [[Kategori:Vovne stoff]] pkg6wi59zq1w4jr1v7c3kfqj1bxomz2 3673395 3673394 2026-09-19T12:33:37Z Ranveig 39 3673395 wikitext text/x-wiki [[Fil:COLLECTIE_TROPENMUSEUM_Jak_van_geklopte_boombast_beschilderd_met_mensfiguren_TMnr_1772-1131.jpg|mini|Borkekledejakke frå [[Borneo|Kalimantan]] i [[Indonesia]].]] [[Fil:Masi_(barkcloth)_from_Fiji,_Honolulu_Museum_of_Art.JPG|mini|[[Fiji|Fijiansk]] masi.]] [[Fil:Hawaiian_kapa,_18th_century,_Cook-Foster_Collection_at_Georg-August_University_in_Göttingen,_Germany.jpg|mini|Hawaiisk kapa frå 1700-talet.]] '''Borkeklede''' er eit allsidig materiale av borkefiber som tidlegare var utbreidd i Asia, Afrika og stillehavsland. Kledet blei hovudsakleg laga av tre frå morbærfamilien, inkludert ''[[Broussonetia papyrifera]]'', ''[[Brødfrukt|Artocarpus altilis]]'', ''[[Artocarpus tamaran]]'' og ''[[Ficus natalensis]]''. Tillaginga finn stad ved at ein bankar bløytte strimlar av den fiberrike innerborken til desse trea til dei dannar flak. Desse blir deretter utferda til ulike gjenstandar. Mange tekstar som nemner «papirklede» viser i røynda til borkeklede. Nokre moderne bomullsklede blir òg kalla «borkeklede» fordi dei liknar desse tradisjonelle kleda. == Tradisjonar == === Ainuar === Tradisjonelle borkeklede i ainukulturen er vovne, men blir framstilte på liknande vis som andre typar. Det blir i stor grad laga av fibrar frå almeslaget ''Ulmus laciniata''.<ref name="NMS">{{Citation|title=The ancient craft of barkcloth across the world|url=https://www.nms.ac.uk/discover-catalogue/the-ancient-craft-of-barkcloth-across-the-world|publisher=National Museums Scotland|access-date=2025-09-01}}</ref> === Austronesia === Før utviklinga av vovne tekstilar var borkeklede av tre frå morbærfamilien ([[Morbærfamilien|Moraceae]]) ein viktig del av den pre-austronesisk og austronesiske materielle kulturen i [[yngre steinalder]]. Særleg steinreiskapar til å banka bork med er rekna som ein del av «den austronesiske verktøykassa». Det er funne ei mengd av desse i [[Perlefloda|Perleflod]]-bassenget i [[Sør-Kina]], som blir rekna som ein del av opphavsområda til austronesiske folkeslag før dei byrja å flytta til øyar under den austronesiske ekspansjonen (ca .3000 til 1500 f.Kr.). Det eldste dømet, som er funne i Dingmo-området i [[Guangxi]], er datert til ca. 5900 f.Kr. Dei blei spreidde saman med austronesiske reisande til øyar i [[Søraust-Asia]], [[Oseania]] (med unntak av [[Mikronesia]]) og [[Madagaskar]]. Genetiske studiar av papirmorbærpopulasjonene i Stillehavet har alle bekrefta nær slektskap til folkesetnadene på Taiwan og i Sør-Kina.<ref name="Veys">{{Cite book |last=Veys |first=Fanny Wonu |url=https://books.google.com/books?id=lCytDQAAQBAJ |title=Unwrapping Tongan Barkcloth: Encounters, Creativity and Female Agency |date=2017 |publisher=Bloomsbury Publishing |isbn=9781474283311 |pages=27–28}}</ref><ref name="Li">{{Cite journal|last=Li|first=Dawei|last2=Wang|first2=Wei|last3=Tian|first3=Feng|last4=Liao|first4=Wei|last5=Bae|first5=Christopher J.|date=2014|title=The oldest bark cloth beater in southern China (Dingmo, Bubing basin, Guangxi)|journal=Quaternary International|volume=30|issue=2014|pages=184–189|bibcode=2014QuInt.354..184L|doi=10.1016/j.quaint.2014.06.062}}</ref><ref name="Kuo">{{Cite book |last=Kuo |first=Su-Chiu |url=https://books.google.com/books?id=-ZnBDwAAQBAJ |title=Prehistoric Maritime Cultures and Seafaring in East Asia |date=2019 |publisher=Springer |isbn=9789813292567 |editor-last=Wu |editor-first=Chunming |pages=251–268 |chapter=Tapa Cloth Beaters from 5000 to 42000 BP in Taiwan |editor-last2=Rolett |editor-first2=Barry Vladimir}}</ref><ref name="Tang">{{Cite book |last=Tang |first=Maya Hayashi |url=https://books.google.com/books?id=-ZnBDwAAQBAJ |title=Prehistoric Maritime Cultures and Seafaring in East Asia |last2=Nguyen |first2=Kim Dung |last3=Tang |first3=Chung |date=2019 |publisher=Springer |isbn=9789813292567 |editor-last=Wu |editor-first=Chunming |pages=269–292 |chapter=Double-Shouldered Barkcloth Beaters and Prehistoric Seafaring in South China and Southeast Asia |editor-last2=Rolett |editor-first2=Barry Vladimir}}</ref><ref name="Chang">{{Cite journal|last=Chang|first=Chi-Shan|last2=Liu|first2=Hsiao-Lei|last3=Moncada|first3=Ximena|last4=Seelenfreund|first4=Andrea|last5=Seelenfreund|first5=Daniela|last6=Chung|first6=Kuo-Fang|date=2015|title=A holistic picture of Austronesian migrations revealed by phylogeography of Pacific paper mulberry|journal=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America|volume=112|issue=44|pages=13537–13542|bibcode=2015PNAS..11213537C|doi=10.1073/pnas.1503205112|pmc=4640734|pmid=26438853|doi-access=free}}</ref> Sjølv om det finst ei mengd av slike tekstilar ved arkeologiske funnstader i Søraust Asia, har borkeklede stort sett forsvunne i regionen ettersom dei blei erstatta av vovne tekstilar. Men dei overlevde til rundt 1800-talet i dei fjerne regionane av den austronesiske ekspansjonen, særleg i Øy-Melanesia og [[Polynesia]], og i det indre høglandet på [[Borneo]].<ref name="Chang" /> Nokre samfunn i Søraust-Asia har gjenoppliva produksjonen. I den tradisjonelle landsbyen Monbang på Alorøya i Indonesia kan turistar sjå medlemmar av folkegruppa kabola som brukar borkeklede og dansar tradisjonelle dansar.<ref name="DetikTravel">{{Kjelde www|url=https://travel.detik.com/domestic-destination/d-3023598/kabola-suku-di-alor-yang-pakaiannya-kulit-kayu|tittel=Kabola, Suku di Alor yang Pakaiannya Kulit Kayu|forfattar=Sancaya|førenamn=Rengga|verk=DetikTravel|vitja=3 September 2018}}</ref> === Indonesia === I tillegg til [[tapa-klede]] frå Sulawesi, blir <nowiki><i id="mwZQ">daluang</i></nowiki> laga på [[Java]] av papirsmorbærbork, òg kalla ''kulit kayu'', og nytta til [[Sarong|sarongar]], tunikaer, hovudplagg og andre gjenstandar.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.artoftheancestors.com/blog/bark-cloth-island-southeast-asia|tittel=Bark cloth of Island Southeast Asia in Global Museum Collection, Art of the Ancestors}}</ref> ''Daluang'' er viktige i framføring av dramatypen ''[[wayang]]'', særleg ''[[wayang beber]]''. Borkeklede frå Sulawesi blir kalla ''fuya'', og har vore brukt for viktige riter som pubertet, ekteskap og død i minst 4000 år. Produksjonen har nesten forsvunne i Indonesia. Weltmuseum i Wien har ei samling av hundrevis av borkeklede, som hevdar at bruken gjekk ned over tid på grunn av kristning, islamisering, modernisering og utbreiinga av vaskbare vovne tekstilar.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.thetextileatlas.com/craft-stories/barkcloth-indonesia|tittel=Barkcloth in Indonesia|språk=en}}</ref> === Uganda === [[File:Woman's_ceremonial_overskirt,_Bushong_people,_20th_century,_raffia_palm_fiber_&_bark_cloth,_HMA.JPG|mini|Seremonielt overskjørt for kvinner laga av borkeklede frå [[Kubariket|bushongfolk]] i [[Den demokratiske republikken Kongo]]]] Ein har framstilt borkeklede i [[Uganda]] i fleire hundreår.<ref>{{Citation|series=World in Progress|first=Kimberly|last=Adams|title=Modern Bark cloth in Uganda|publisher=[[Deutsche Welle]]|url=http://dw.com/p/1HkhG|date=2016-01-27|access-date=2016-01-28}}</ref> Dette er den einaste representanten for Uganda på UNESCO si liste over immateriell kulturarv.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.unesco.org/archives/multimedia/index.php?s=films_details&pg=33&id=641|tittel=Bark Cloth Making in Uganda|verk=unesco.org}}</ref> I Uganda blir kledet laga av bork frå ''[[Ficus natalensis]]''-treet. Borkeklede var hovudkledet nytta av folk i Buganda, Bunyoro, osb. fram til arabiske handelsfolk introduserte bomull- og silketøy på byrjinga av 1840-talet, rundt tida då [[Ssuuna II av Buganda|Kabaka Ssuuna II]] var herskar. === Vietnam === Produksjonen av borkeklede kan ha opphav i Søraust-Kina, i ein region nær Vietnam.<ref name=":0">{{Cite book |last=Howard |first=Michael C. |title=Textiles and clothing of Viet Nam : a history |date=2016 |publisher=McFarland, Incorporated, Publishers |isbn=978-1-4766-6332-6 |location=Jefferson, North Carolina |pages=2 |oclc=933520702}}</ref> Søraust-Kina var utgangspunktet for mange folk, inkludert grupper som vandra ut til Vietnam.<ref name=":1">{{Cite book |last=Howard |first=Michael C. |title=Textiles and clothing of Viet Nam : a history |date=2016 |isbn=978-1-4766-6332-6 |location=Jefferson, North Carolina |pages=21–22 |oclc=933520702}}</ref> I heile det gamle Vietnam blei det laga borkeklede gjort i stor utstrekning. praksisen med å laga denne typen klede har overlevd til moderne tid i nokre få landlege område i Vietnam.<ref name=":0" /> * [[Bastfiber|Bastfibrr]] * [[Bastsko]] * ''[[Lagetta lagetto ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Barkcloth|Barkcloth]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. september 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Planteprodukt]] [[Kategori:Vovne stoff]] gku355k51wd0drtqsvh59bxne8kztqy 3673397 3673395 2026-09-19T12:57:07Z Ranveig 39 Flikk 3673397 wikitext text/x-wiki [[Fil:COLLECTIE_TROPENMUSEUM_Jak_van_geklopte_boombast_beschilderd_met_mensfiguren_TMnr_1772-1131.jpg|mini|Borkekledejakke frå [[Borneo|Kalimantan]] i [[Indonesia]].]] [[Fil:Masi_(barkcloth)_from_Fiji,_Honolulu_Museum_of_Art.JPG|mini|[[Fiji|Fijiansk]] masi.]] [[Fil:Hawaiian_kapa,_18th_century,_Cook-Foster_Collection_at_Georg-August_University_in_Göttingen,_Germany.jpg|mini|Hawaiisk kapa frå 1700-talet.]] '''Borkeklede''' er eit allsidig materiale av borkefiber som tidlegare var utbreidd i Asia, Afrika og stillehavsland. Kledet blei hovudsakleg laga av tre frå morbærfamilien, inkludert [[papirmorbærtre]] (''Broussonetia papyrifera''), [[brødfrukt]]tre (''Artocarpus altilis''), ''[[Artocarpus tamaran]]'' og ''[[Ficus natalensis]]''. Tillaginga finn stad ved at ein bankar bløytte strimlar av den fiberrike innerborken til desse trea til dei dannar flak. Desse blir deretter utferda til ulike gjenstandar. Mange tekstar som nemner «papirklede» viser i røynda til borkeklede. Nokre moderne bomullsklede blir òg kalla «borkeklede» fordi dei liknar desse tradisjonelle kleda. == Tradisjonar == === Ainuar === Tradisjonelle borkeklede i ainukulturen er vovne, men blir framstilte på liknande vis som andre typar. Det blir i stor grad laga av fibrar frå almeslaget ''Ulmus laciniata''.<ref name="NMS">{{Citation|title=The ancient craft of barkcloth across the world|url=https://www.nms.ac.uk/discover-catalogue/the-ancient-craft-of-barkcloth-across-the-world|publisher=National Museums Scotland|access-date=2025-09-01}}</ref> === Austronesia === Før utviklinga av vovne tekstilar var borkeklede av tre frå morbærfamilien ([[Morbærfamilien|Moraceae]]) ein viktig del av den pre-austronesisk og austronesiske materielle kulturen i [[yngre steinalder]]. Særleg steinreiskapar til å banka bork med er rekna som ein del av «den austronesiske verktøykassa». Det er funne ei mengd av desse i [[Perlefloda|Perleflod]]-bassenget i [[Sør-Kina]], som blir rekna som ein del av opphavsområda til austronesiske folkeslag før dei byrja å flytta til øyar under den austronesiske ekspansjonen (ca .3000 til 1500 f.Kr.). Det eldste dømet, som er funne i Dingmo-området i [[Guangxi]], er datert til ca. 5900 f.Kr. Dei blei spreidde saman med austronesiske reisande til øyar i [[Søraust-Asia]], [[Oseania]] (med unntak av [[Mikronesia]]) og [[Madagaskar]]. Genetiske studiar av papirmorbærpopulasjonene i Stillehavet har alle bekrefta nær slektskap til folkesetnadene på Taiwan og i Sør-Kina.<ref name="Veys">{{Cite book |last=Veys |first=Fanny Wonu |url=https://books.google.com/books?id=lCytDQAAQBAJ |title=Unwrapping Tongan Barkcloth: Encounters, Creativity and Female Agency |date=2017 |publisher=Bloomsbury Publishing |isbn=9781474283311 |pages=27–28}}</ref><ref name="Li">{{Cite journal|last=Li|first=Dawei|last2=Wang|first2=Wei|last3=Tian|first3=Feng|last4=Liao|first4=Wei|last5=Bae|first5=Christopher J.|date=2014|title=The oldest bark cloth beater in southern China (Dingmo, Bubing basin, Guangxi)|journal=Quaternary International|volume=30|issue=2014|pages=184–189|bibcode=2014QuInt.354..184L|doi=10.1016/j.quaint.2014.06.062}}</ref><ref name="Kuo">{{Cite book |last=Kuo |first=Su-Chiu |url=https://books.google.com/books?id=-ZnBDwAAQBAJ |title=Prehistoric Maritime Cultures and Seafaring in East Asia |date=2019 |publisher=Springer |isbn=9789813292567 |editor-last=Wu |editor-first=Chunming |pages=251–268 |chapter=Tapa Cloth Beaters from 5000 to 42000 BP in Taiwan |editor-last2=Rolett |editor-first2=Barry Vladimir}}</ref><ref name="Tang">{{Cite book |last=Tang |first=Maya Hayashi |url=https://books.google.com/books?id=-ZnBDwAAQBAJ |title=Prehistoric Maritime Cultures and Seafaring in East Asia |last2=Nguyen |first2=Kim Dung |last3=Tang |first3=Chung |date=2019 |publisher=Springer |isbn=9789813292567 |editor-last=Wu |editor-first=Chunming |pages=269–292 |chapter=Double-Shouldered Barkcloth Beaters and Prehistoric Seafaring in South China and Southeast Asia |editor-last2=Rolett |editor-first2=Barry Vladimir}}</ref><ref name="Chang">{{Cite journal|last=Chang|first=Chi-Shan|last2=Liu|first2=Hsiao-Lei|last3=Moncada|first3=Ximena|last4=Seelenfreund|first4=Andrea|last5=Seelenfreund|first5=Daniela|last6=Chung|first6=Kuo-Fang|date=2015|title=A holistic picture of Austronesian migrations revealed by phylogeography of Pacific paper mulberry|journal=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America|volume=112|issue=44|pages=13537–13542|bibcode=2015PNAS..11213537C|doi=10.1073/pnas.1503205112|pmc=4640734|pmid=26438853|doi-access=free}}</ref> Sjølv om det finst ei mengd av slike tekstilar ved arkeologiske funnstader i Søraust Asia, har borkeklede stort sett forsvunne i regionen ettersom dei blei erstatta av vovne tekstilar. Men dei overlevde til rundt 1800-talet i dei fjerne regionane av den austronesiske ekspansjonen, særleg i Øy-Melanesia og [[Polynesia]], og i det indre høglandet på [[Borneo]].<ref name="Chang" /> Nokre samfunn i Søraust-Asia har gjenoppliva produksjonen. I den tradisjonelle landsbyen Monbang på Alorøya i Indonesia kan turistar sjå medlemmar av folkegruppa kabola som brukar borkeklede og dansar tradisjonelle dansar.<ref name="DetikTravel">{{Kjelde www|url=https://travel.detik.com/domestic-destination/d-3023598/kabola-suku-di-alor-yang-pakaiannya-kulit-kayu|tittel=Kabola, Suku di Alor yang Pakaiannya Kulit Kayu|forfattar=Sancaya|førenamn=Rengga|verk=DetikTravel|vitja=3 September 2018}}</ref> === Indonesia === I tillegg til [[tapa-klede]] frå Sulawesi, blir <nowiki><i id="mwZQ">daluang</i></nowiki> laga på [[Java]] av papirsmorbærbork, òg kalla ''kulit kayu'', og nytta til [[Sarong|sarongar]], tunikaer, hovudplagg og andre gjenstandar.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.artoftheancestors.com/blog/bark-cloth-island-southeast-asia|tittel=Bark cloth of Island Southeast Asia in Global Museum Collection, Art of the Ancestors}}</ref> ''Daluang'' er viktige i framføring av dramatypen ''[[wayang]]'', særleg ''[[wayang beber]]''. Borkeklede frå Sulawesi blir kalla ''fuya'', og har vore brukt for viktige riter som pubertet, ekteskap og død i minst 4000 år. Produksjonen har nesten forsvunne i Indonesia. Weltmuseum i Wien har ei samling av hundrevis av borkeklede, som hevdar at bruken gjekk ned over tid på grunn av kristning, islamisering, modernisering og utbreiinga av vaskbare vovne tekstilar.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.thetextileatlas.com/craft-stories/barkcloth-indonesia|tittel=Barkcloth in Indonesia|språk=en}}</ref> === Uganda === [[File:Woman's_ceremonial_overskirt,_Bushong_people,_20th_century,_raffia_palm_fiber_&_bark_cloth,_HMA.JPG|mini|Seremonielt overskjørt for kvinner laga av borkeklede frå [[Kubariket|bushongfolk]] i [[Den demokratiske republikken Kongo]]]] Ein har framstilt borkeklede i [[Uganda]] i fleire hundreår.<ref>{{Citation|series=World in Progress|first=Kimberly|last=Adams|title=Modern Bark cloth in Uganda|publisher=[[Deutsche Welle]]|url=http://dw.com/p/1HkhG|date=2016-01-27|access-date=2016-01-28}}</ref> Dette er den einaste representanten for Uganda på UNESCO si liste over immateriell kulturarv.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.unesco.org/archives/multimedia/index.php?s=films_details&pg=33&id=641|tittel=Bark Cloth Making in Uganda|verk=unesco.org}}</ref> I Uganda blir kledet laga av bork frå ''[[Ficus natalensis]]''-treet. Borkeklede var hovudkledet nytta av folk i Buganda, Bunyoro, osb. fram til arabiske handelsfolk introduserte bomull- og silketøy på byrjinga av 1840-talet, rundt tida då [[Ssuuna II av Buganda|Kabaka Ssuuna II]] var herskar. === Vietnam === Produksjonen av borkeklede kan ha opphav i Søraust-Kina, i ein region nær Vietnam.<ref name=":0">{{Cite book |last=Howard |first=Michael C. |title=Textiles and clothing of Viet Nam : a history |date=2016 |publisher=McFarland, Incorporated, Publishers |isbn=978-1-4766-6332-6 |location=Jefferson, North Carolina |pages=2 |oclc=933520702}}</ref> Søraust-Kina var utgangspunktet for mange folk, inkludert grupper som vandra ut til Vietnam.<ref name=":1">{{Cite book |last=Howard |first=Michael C. |title=Textiles and clothing of Viet Nam : a history |date=2016 |isbn=978-1-4766-6332-6 |location=Jefferson, North Carolina |publisher=McFarland & Company|pages=21–22 |oclc=933520702}}</ref> I heile det gamle Vietnam blei det laga borkeklede gjort i stor utstrekning. praksisen med å laga denne typen klede har overlevd til moderne tid i nokre få landlege område i Vietnam.<ref name=":0" /> * [[Bastfiber|Bastfibrr]] * [[Bastsko]] * ''[[Lagetta lagetto ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Barkcloth|Barkcloth]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. september 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Planteprodukt]] [[Kategori:Vovne stoff]] pavfszhwyvlegdga7gyjg8u9ixr9pgw 0 434129 3673414 2026-09-19T15:57:44Z Johshh 122989 Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Bobilverden.no''' er ei norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/bobilverden-no</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} * {{offisiell nettstad}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]]» 3673414 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Bobilverden.no''' er ei norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/bobilverden-no</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} * {{offisiell nettstad}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] 254ogmwooie4svhnjv2ii2ydx9w7op2 0 434130 3673415 2026-09-19T15:58:45Z Johshh 122989 Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Cnytt.no''' er ei norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/cnytt-no</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} * {{offisiell nettstad}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]]» 3673415 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Cnytt.no''' er ei norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/cnytt-no</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} * {{offisiell nettstad}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] 86gjwm5twg8l4uzw43g2klz7fgem9qg 0 434131 3673416 2026-09-19T16:00:11Z Johshh 122989 Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Dinbedrift.no''' er ei norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/dinbedrift-no</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} * {{offisiell nettstad}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]]» 3673416 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Dinbedrift.no''' er ei norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/dinbedrift-no</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} * {{offisiell nettstad}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] 16qys72smyh0kcmre14f2w130jpap31 0 434132 3673417 2026-09-19T16:01:37Z Johshh 122989 Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Energi24.no''' er ei norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/energi24-no</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} * {{offisiell nettstad}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]]» 3673417 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Energi24.no''' er ei norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/energi24-no</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} * {{offisiell nettstad}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] 5q7d7wdk50pnlj9h9aa055b0u1pmjeh 0 434133 3673418 2026-09-19T16:03:19Z Johshh 122989 Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Forskning.no''' er ei norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/forskning-no</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} * {{offisiell nettstad}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]]» 3673418 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Forskning.no''' er ei norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/forskning-no</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} * {{offisiell nettstad}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] 5t013g9wsiyki4izike5aju84nfyrvq 0 434134 3673419 2026-09-19T16:22:21Z Johshh 122989 Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Fretta.no''' er ei norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/oslo-business-memo</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} * {{offisiell nettstad}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]]» 3673419 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Fretta.no''' er ei norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/oslo-business-memo</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} * {{offisiell nettstad}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] pohdcjj6sdz0cti10xn8bqad940kd5o 0 434135 3673420 2026-09-19T17:08:33Z Johshh 122989 Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Frifagbevegelse.no''' er ei norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/frifagbevegelse-no</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} * {{offisiell nettstad}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]]» 3673420 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Frifagbevegelse.no''' er ei norsk nettavis.<ref>https://data.fagpressen.no/magasin_2026/frifagbevegelse-no</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} * {{offisiell nettstad}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] abpszv05a8d3yyemqrpwq523zxxk8ga 0 434136 3673421 2026-09-19T19:43:46Z Frokor 1328 frå en 3673421 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = We Sold Our Soul for Rock 'n' Roll | format = Samlealbum | artist = [[Black Sabbath]] | utgjeve = januar 1976 | innspelt = 1969–1975 | sjanger = [[heavy metal]] | lengd = 90:35 | selskap = NEMS (Storbritannia)<br />[[Vertigo Records|Vertigo]] (Europa)<br />[[Warner Records|Warner Bros.]] (USA og Canada) | produsent = [[Rodger Bain]]<br />Mike Butcher<br />[[Patrick Meehan (produsent)|Patrick Meehan]]<br />Black Sabbath | førre = ''[[Sabotage av Black Sabbath|Sabotage]]'' | førre år = 1975 | neste = ''[[Technical Ecstasy]]'' | neste år = 1976 }} '''''We Sold Our Soul for Rock 'n' Roll''''' er eit samlealbum av det engelske [[heavy metal]]-bandet [[Black Sabbath]]. Det kom opphavleg ut i Storbritannia i januar 1976<ref>{{Cite journal|date=10 January 1976|title=January LP Guide|url=https://worldradiohistory.com/UK/Music-Week/1976/Music-Week-1976-01-10.pdf|journal=[[Music Week]]|page=20|access-date=10. september 2026}}</ref> og i USA 3. februar 1976. == Albuminformasjon == Då Black Sabbath skreiv kontrakt med NEMS, plateselskapet som skulle gje ut ''[[Sabotage av Black Sabbath|Sabotage]]'' i Storbritannia i 1975, fekk NEMS kontroll over den tidlegare katalogen til bandet og var snøgt ute med å setje saman denne utgjevinga. Den tidlegare manageren [[produsenten Patrick Meehan|Patrick Meehan]] godkjende albumet utan at bandet visste om det, og bandet tente difor ikkje pengar på utgjevinga. Sjølv om bandet på dette tidspunktet hadde seks studioalbum, henta samlealbumet det meste av materialet frå dei fire første. Dette vart òg vanleg på seinare samlealbum frå [[Ozzy Osbourne|Osbourne]]-perioden. Det opphavlege britiske utbrettsomslaget hadde matt overflate og synte ei kvinne i ei kiste med noko som ser ut som ein kross av aluminiumsfolie. Den opphavlege plata hadde dessutan med bassoloen til [[Geezer Butler]] før «[[N.I.B.]]», men han vart klipt bort frå seinare utgåver. Somme amerikanske LP-eksemplar har ikkje «Wicked World» på etiketten eller sjølve plata, sjølv om songen står på omslaget. I Storbritannia hadde «Wicked World» berre vore B-side og var relativt ukjend. Trass i at dette var ei offisiell utgjeving, er Iommi sitert på at bandet først fekk vite om henne då tilhengjarar bad dei signere eksemplar etter konsertar. == Mottaking == [[AllMusic]] gav albumet 4,5 av 5 stjerner,<ref>[{{AllMusic|class=album|id=r587212|pure_url=yes}} AllMusic Review]</ref> [[Robert Christgau]] gav karakteren C,<ref>{{Kjelde www|url=http://www.robertchristgau.com/get_album.php?id=6411|tittel=Robert Christgau: Album: Black Sabbath: We Sold Our Souls for Rock 'n' Roll|nettstad=Robertchristgau.com|vitja=10. september 2026}}</ref> og ''[[The Rolling Stone Album Guide]]'' gav fire av fem stjerner.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.rollingstone.com/music/artists/black-sabbath/albumguide|tittel=Rolling Stone Album Guide|vitja=10. september 2026|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110306133206/http://www.rollingstone.com/music/artists/black-sabbath/albumguide|arkivdato=6 March 2011}}</ref> [[British Phonographic Industry|BPI]] sertifiserte albumet til sølv i Storbritannia 1. oktober 1976.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.bpi.co.uk/platinum/platinumright.asp?rq=search_plat&r_id=21460|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090328230616/http://www.bpi.co.uk/platinum/platinumright.asp?rq=search_plat&r_id=21460|arkivdato=28 March 2009|tittel=BPI certified awards|vitja=10. september 2026}}</ref> I USA sertifiserte [[Recording Industry Association of America|RIAA]] albumet til gull 7. februar 1980, platina 13. mai 1986 og dobbel platina 16. mars 2000.<ref>{{Kjelde www|tittel=RIAA Gold & Platinum Database|url=https://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?resultpage=1&table=SEARCH_RESULTS&action=&title=we%20sold%20our%20soul&artist=black%20sabbath&format=&debutLP=&category=&sex=&releaseDate=&requestNo=&type=&level=&label=&company=&certificationDate=&awardDescription=&catalogNo=&aSex=&rec_id=&charField=&gold=&platinum=&multiPlat=&level2=&certDate=&album=&id=&after=&before=&startMonth=1&endMonth=1&startYear=1958&endYear=2009&sort=Artist&perPage=25|side=25|nettstad=Riaa.com|vitja=10. september 2026}}</ref> == Innhald == {{Sporliste| overskrift = Side A<ref name="official">{{Kjelde www|tittel=Black Sabbath Official Discography|url=https://www.blacksabbath.com/discography.html|nettstad=blacksabbath.com|vitja=10. september 2026}}</ref><ref>{{Kjelde www|tittel=We Sold Our Souls For Rock 'n' Roll Review - Allmusic|url=https://www.allmusic.com/album/we-sold-our-soul-for-rock-n-roll-mw0000196783|utgjevar=AllMusic|vitja=10. september 2026}}</ref> | ekstra kolonne = Opphavleg utgjeving | alle songar = [[Ozzy Osbourne]], [[Tony Iommi]], [[Geezer Butler]] og [[Bill Ward|Bill Ward]], bortsett frå der anna er nemnt | tittel1 = [[Songen Black Sabbath|Black Sabbath]] | ekstra1 = 1970 – ''[[Black Sabbath av Black Sabbath|Black Sabbath]]'' | lengd1 = 6:20 | tittel2 = [[The Wizard av Black Sabbath|The Wizard]] | ekstra2 = 1970 – ''Black Sabbath'' | lengd2 = 4:22 | tittel3 = Warning | ekstra3 = 1970 – ''Black Sabbath'' | lengd3 = 10:30 | låtskrivar3 = [[Aynsley Dunbar]], Alex Dmochowski, Victor Hickling og John Moorshead }} {{Sporliste| overskrift = Side B | ekstra kolonne = Opphavleg utgjeving | tittel4 = [[Songen Paranoid av Black Sabbath|Paranoid]] | ekstra4 = 1970 – ''[[Paranoid av Black Sabbath|Paranoid]]'' | lengd4 = 2:45 | tittel5 = [[War Pigs]] | ekstra5 = 1970 – ''Paranoid'' | lengd5 = 7:55 | tittel6 = [[Iron Man av Black Sabbath|Iron Man]] | ekstra6 = 1970 – ''Paranoid'' | lengd6 = 5:47 | tittel7 = Wicked World | ekstra7 = 1970 – singel-B-side utan album | lengd7 = 4:35 }} {{Sporliste| overskrift = Side C | ekstra kolonne = Opphavleg utgjeving | tittel8 = Tomorrow's Dream | ekstra8 = 1972 – ''[[Vol. 4 av Black Sabbath|Vol. 4]]'' | lengd8 = 3:06 | tittel9 = [[Fairies Wear Boots]] | ekstra9 = 1970 – ''Paranoid'' | lengd9 = 6:07 | tittel10 = [[Changes av Black Sabbath|Changes]] | ekstra10 = 1972 – ''Vol. 4'' | lengd10 = 4:41 | tittel11 = [[Sweet Leaf]] | ekstra11 = 1971 – ''[[Master of Reality]]'' | lengd11 = 5:02 | tittel12 = [[Children of the Grave]] | ekstra12 = 1971 – ''Master of Reality'' | lengd12 = 5:15 }} {{Sporliste| overskrift = Side D | ekstra kolonne = Opphavleg utgjeving | tittel13 = [[Songen Sabbath Bloody Sabbath|Sabbath Bloody Sabbath]] | ekstra13 = 1973 – ''[[Sabbath Bloody Sabbath av Black Sabbath|Sabbath Bloody Sabbath]]'' | lengd13 = 5:43 | tittel14 = [[Am I Going Insane (Radio)]] | ekstra14 = 1975 – ''[[Sabotage av Black Sabbath|Sabotage]]'' | lengd14 = 4:20 | tittel15 = Laguna Sunrise | ekstra15 = 1972 – ''Vol. 4'' | lengd15 = 2:49 | tittel16 = Snowblind | ekstra16 = 1972 – ''Vol. 4'' | lengd16 = 5:25 | tittel17 = [[N.I.B.]] | ekstra17 = 1970 – ''Black Sabbath'' | lengd17 = 5:51 }} == Medverkande == * [[Ozzy Osbourne]] – vokal og munnspel * [[Tony Iommi]] – gitarar, piano og [[Mellotron]] på «Changes», synthesizer på «Am I Going Insane (Radio)» * [[Geezer Butler]] – bass og Mellotron på «Changes» * [[Bill Ward|Bill Ward]] – trommer og perkusjon == Salslister == {| class="wikitable sortable plainrowheaders" |- ! Liste (1976) ! Høgaste plassering |- {{Albumliste|Canada|40|artist=Black Sabbath|album=We Sold Our Soul for Rock 'n' Roll|chartid=4121a|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|Sweden|21|artist=Black Sabbath|album=We Sold Our Soul for Rock 'n' Roll|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|UK2|35|date=19760208|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|Billboard200|48|artist=Black Sabbath|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |} {| class="wikitable sortable plainrowheaders" |- ! Liste (1998–1999) ! Høgaste plassering |- {{Albumliste|UKIndependent|33|date=19990829|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|UKRock|15|date=19980920|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |} == Salstrofé == {{Salstrofétabell topp}} {{Certification Table Entry|region=United Kingdom|type=album|artist=Black Sabbath|title=We Sold Our Soul for Rock 'n' Roll|award=Gull|relyear=1976|certyear=2020|id=16514-1046-2|accessdate=10. september 2026|nosales=true}} {{Certification Table Entry|region=United States|type=album|artist=Black Sabbath|title=We Sold Our Soul for Rock 'n' Roll|award=Platina|number=2|relyear=1976|nosales=true}} {{Salstrofétabell botn|nosales=true|streaming=true}} == Utgjevingshistorikk == {| class="wikitable" |- ! Område ! Dato ! Plateselskap |- | Storbritannia || januar 1976 || NEMS |- | USA || 3. februar 1976 || [[Warner Bros. Records]] |- | Canada || 1976 || Warner Bros. Records |- | Storbritannia || 1996 || [[Castle Communications]] |- | Storbritannia || 2004 || [[Sanctuary Records]] |} == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:We Sold Our Soul for Rock 'n' Roll|We Sold Our Soul for Rock 'n' Roll]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. september 2026.'' {{refslutt}} {{Fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.discogs.com/Black-Sabbath-We-Sold-Our-Soul-For-Rock-N-Roll/release/861251 Utgjevingar og krediteringar] på [[Discogs]] * [http://www.progarchives.com/album.asp?id=16780 Krediteringar og brukarmeldingar] på ProgArchives.com {{Black Sabbath}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Album produserte av Rodger Bain]] [[Kategori:Samlealbum frå 1976]] k2852zuaa4ivvtdn8xnfg1pph26t2ng 0 434137 3673422 2026-09-19T20:19:09Z Frokor 1328 frå en 3673422 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Technical Ecstasy | format = Studioalbum | artist = [[Black Sabbath]] | utgjeve = oktober 1976<ref>{{cite web|url=https://www.worldradiohistory.com/UK/Record-Mirror/70s/76/Record-Mirror-1976-10-15.pdf|title=Record Mirror review}}</ref> | innspelt = juni 1976 | studio = [[Criteria Studios|Criteria]] i [[Miami]]<ref>{{cite magazine |date=16 October 1976 |title=Billboard's Top Album Picks |magazine=Billboard |page=66 |quote=Those precursors of science-fiction teen-oriented hard rock produced themselves at Miami's Criteria Studios...}}</ref> | sjanger = [[heavy metal]] og [[hardrock]] | lengd = 40:35 | selskap = [[Vertigo Records|Vertigo]] | produsent = Black Sabbath | førre = ''[[We Sold Our Soul for Rock 'n' Roll]]'' | førre år = 1976 | neste = ''[[Never Say Die! av Black Sabbath|Never Say Die!]]'' | neste år = 1978 }} '''''Technical Ecstasy''''' er det sjuande studioalbumet til det engelske [[heavy metal]]-bandet [[Black Sabbath]]. Det vart produsert av gitaristen [[Tony Iommi]] og kom ut i oktober 1976 på [[Warner Bros. Records]] i USA og Canada og på [[Vertigo Records]] andre stader. På albumet freista bandet å eksperimentere og utforske andre musikalske område. ''Technical Ecstasy'' har meir [[musikalsk eklektisisme|varierte]] og komplekse songar enn dei tidlegare platene, med framtredande bruk av tangentinstrument og effektar. Poppballaden «It's Alright» vert sungen av trommeslagaren [[Bill Ward]] og vart den første songen til bandet utan frontfiguren [[Ozzy Osbourne]] på vokal. Han kom som singel i november 1976,<ref>{{cite book|url=https://archive.org/details/greatrockdiscogr00stro/page/68/mode/2up|title=The Great Rock Discography|year=1995|isbn=9780862415419|last1=Strong|first1=Martin Charles|publisher=Canongate Press}}</ref> medan «Gypsy» kom som singel i Nederland i 1977. == Komposisjon og innspeling == Etter dei frustrerande rettsstridane som følgde innspelinga av ''[[Sabotage av Black Sabbath|Sabotage]]'' frå 1975, valde Sabbath [[Criteria Studios]] i Miami til arbeidet med ''Technical Ecstasy''. Albumet førte bandet vidare bort frå undergangen og mørket som hadde kjenneteikna dei tidlegare albuma. Iommi sa at nokre kanskje hadde høyrt bandet i 1970 og tenkte at dei ikkje ville høyre meir, men at dei truleg kunne like den nye musikken.<ref name="Barackman">{{cite magazine|first=Michael|last=Barackman|title=Sabbath surfaces|magazine=[[Circus (tidsskrift)|Circus]]|issue=142|date=26 October 1976}}</ref> Dan Epstein skreiv i ''[[Guitar World]]'' i juli 2001 at innspelinga var svært avslappande for alle utanom Iommi. Han måtte passe produksjonen medan dei andre sola seg på stranda. Iommi forklarte til bladet i 1992 at ingen ville ta ansvar for produksjonen då dei spelte inn i Miami. Ingen ville hente inn ein utanforståande, og ingen ville at heile bandet skulle produsere. Difor overlet dei alt til han. I omslagsheftet til konsertalbumet ''[[Reunion av Black Sabbath|Reunion]]'' frå 1998 skreiv Phil Alexander at medan bandet sleit med å gjere albumet ferdig, hadde rocken fostra ein ny generasjon [[ikonoklasme|ikonoklastar]] i [[Sex Pistols]], [[The Clash]] og [[The Damned]]. Brått var Sabbath usikre på den musikalske retninga og vart omtalt som avdanka. Butler forklarte til ''[[Uncut]]'' i 2014 at ein den gongen måtte freiste å vere moderne og halde følgje, ikkje berre gje ut eit heavy metal-album fordi ein var eit heavy metal-band. Punken var svært stor, og bandet kjende at deira eiga tid var forbi. Situasjonen vart verre då manageren [[Don Arden]] brukte meir tid på ein annan artist han representerte, [[Electric Light Orchestra]]. Albumet deira ''[[Face the Music av Electric Light Orchestra|Face the Music]]'' frå 1975 var det første dei fekk inn på topp ti i USA. Nokre meinte Iommi tok feil då han ville føre Sabbath i ei ny retning. Mick Wall skreiv i boka ''Black Sabbath: Symptom of the Universe'' frå 2013 at dei framtidige millionseljarane innan [[softrock]], ''[[Hotel California]]'' og ''[[Rumours av Fleetwood Mac|Rumours]]'', var like rundt hjørnet. Å tvinge den stilen på Black Sabbath var som å trekkje saueull over ei rustning; det fungerte ikkje og gledde ingen. I sjølvbiografien ''I Am Ozzy'' vedgjekk vokalisten [[Ozzy Osbourne]] at han byrja å vurdere å slutte i bandet på denne tida. Han fekk til og med laga ei T-skjorte med «Blizzard of Ozz» på framsida. Samstundes sa Tony stadig i studio at dei måtte låte som [[Foreigner]] eller [[Queen]]. Osbourne tykte det var merkeleg at banda dei sjølve hadde påverka, no påverka dei. Han skreiv òg at innspelinga i Florida kosta astronomiske summar, og at han mista kontrollen over alkohol- og narkotikabruken under arbeidet med ''Technical Ecstasy''. Då han kom tilbake til England, la han seg til slutt inn ved Stafford County Asylum. Bassisten [[Geezer Butler]] vedgjekk til ''Guitar World'' i 2001 at dette var byrjinga på slutten. Bandet styrte seg sjølv fordi dei ikkje stolte på nokon. Alle freista å lure dei, også advokatane dei hadde leigd for å få dei ut av dei juridiske problema. Situasjonen tappa dei, dei visste ikkje kva dei dreiv med, musikken leid, og ein kunne kjenne at alt fall frå kvarandre. Medan bandet spela inn albumet, arbeidde [[Eagles]] med ''[[Hotel California]]'' i eit nabostudio ved Criteria Studios. Geezer fortalde ''Uncut'' i 2014 at dei måtte skrape kokain ut av miksepulten før dei kunne byrje, og meinte Eagles hadde late att om lag eit halvt kilo i pulten. Eagles måtte stanse innspelinga mange gonger fordi Sabbath spela så høgt at lyden kom gjennom veggen.<ref name="iommiautobiography">{{cite book |last=Iommi |first=Tony |title=Iron Man: My Journey Through Heaven and Hell with Black Sabbath |url=https://archive.org/details/ironmanmyjourney00iomm_0 |url-access=registration |year=2011 |publisher=Da Capo Press |isbn=978-0-30681-9551}}</ref> === Musikalske stilar og songar === Med ''Technical Ecstasy'' freista Black Sabbath å modnast som gruppe og utforske nye musikalske retningar.<ref name="Rivadavia">{{cite web |last1=Rivadavia |first1=Eduardo |title=Black Sabbath Albums Ranked Worst to Best |url=https://ultimateclassicrock.com/black-sabbath-album-ranked/ |website=Ultimate Classic Rock |access-date=10. september 2026|date=21 May 2015 |archive-date=13 June 2024 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240613120957/https://ultimateclassicrock.com/black-sabbath-album-ranked/ |url-status=live}}</ref> Songane er meir [[musikalsk eklektisisme|eklektiske]], komplekse og utsmykka enn på dei tidlegare albuma, og studiovirkemiddel og synthesizerar har ein framtredande plass.<ref name="cos">{{cite web |last1=Hadusek |first1=Jon |title=Ranking: Every Black Sabbath Album from Worst to Best |url=https://consequence.net/2017/03/ranking-every-black-sabbath-album-from-worst-to-best/full-post/ |website=Consequence of Sound |date=9 March 2017 |access-date=10. september 2026|archive-date=5 November 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201105091510/https://consequenceofsound.net/2017/03/ranking-every-black-sabbath-album-from-worst-to-best/full-post/ |url-status=live}}</ref> Greg Prato i [[AllMusic]] skildrar det som at bandet flytta seg stadig lenger frå den opphavlege musikalske retninga og byrja å eksperimentere med den kjennemerkelege [[sludge metal]]-stilen. Han nemner den [[funk]]prega «All Moving Parts (Stand Still)» og den melodiske «It's Alright», sungen av Bill Ward, som døme.<ref name="Prato">{{cite web |last1=Prato |first1=Greg |title=Technical Ecstasy Review by Greg Prato |url=https://www.allmusic.com/album/technical-ecstasy-mw0000197070 |website=AllMusic |access-date=10. september 2026|archive-date=24 May 2024 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240524100910/https://www.allmusic.com/album/technical-ecstasy-mw0000197070 |url-status=live}}</ref> Sistnemnde var første gongen Osbourne ikkje hadde hovudvokalen på eit Black Sabbath-spor. Songen er samanlikna med arbeidet til [[Paul McCartney]] og [[Badfinger]], og tilhengjarane er usamde om han høyrer heime på albumet.<ref name="cos" /> Den framtredande rolla til gjestetangentspelaren [[Gerald Woodroffe]] gjennom albumet vart rekna som ei overraskande vending.<ref name="Elliott">{{cite web |last1=Elliott |first1=Paul |title=Every Black Sabbath album ranked, from worst to best |url=https://www.loudersound.com/features/black-sabbath-albums-ranked-from-worst-to-best |website=Classic Rock |access-date=10. september 2026|date=9 August 2022 |archive-date=13 June 2024 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240613223133/https://www.loudersound.com/features/black-sabbath-albums-ranked-from-worst-to-best |url-status=live}}</ref> Steven Rosen i ''[[magasinet Sounds|Sounds]]'' meinte likevel bidraget hans var utfyllande, og at dei nye synthlydane var fine så lenge han heldt fram i ei støtterolle. Då burde Sabbath-tilhengjarane lett kunne godta han.<ref>{{cite journal |last1=Rosen |first1=Steven |title=Black Sabbath: Technical Knock-out |journal=Sounds |date=22 January 1977 |url=https://www.rocksbackpages.com/Library/Article/black-sabbath-technical-knock-out |access-date=10. september 2026|archive-date=14 June 2024 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240614102138/https://www.rocksbackpages.com/Library/Article/black-sabbath-technical-knock-out |url-status=live}}</ref> Butler har skildra ''Technical Ecstasy'' som eit svar på [[punkrock]]. Musikkjournalisten Michael Hann var usamd. Sidan albumet vart spelt inn i juni 1976, meinte han at bandet anten måtte ha vore langt framfor utviklinga, eller at Butler tok feil.<ref name="Hann">{{cite web |last1=Hann |first1=Michael |title=Every Black Sabbath album – ranked! |url=https://www.theguardian.com/music/2019/jan/31/every-black-sabbath-album-ranked-ozzy-osbourne |website=The Guardian |access-date=10. september 2026|date=31 January 2019}}</ref> I eit intervju frå 2021 viste Ward til ''Technical Ecstasy'' då han hevda at bandet hadde truverd innan både punk og [[progressiv rock]]. Han beundra punken fordi han sjølv kom frå eit valdeleg band, og sa dei aldri laga musikk for å passe inn i noko eller nå ei bestemt målgruppe.<ref>{{cite web |last1=Kielty |first1=Martin |title=Bill Ward Asserts Black Sabbath's Punk and Prog Credentials |url=https://ultimateclassicrock.com/black-sabbbath-punk-prog/ |website=Ultimate Classic Rock |access-date=10. september 2026|date=8 October 2021 |archive-date=14 June 2024 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240614103403/https://ultimateclassicrock.com/black-sabbbath-punk-prog/ |url-status=live}}</ref> Om at Iommi var det einaste medlemmet som var fast bestemt på å arbeide med albumet, skreiv Peter Watts i ''[[Uncut]]'' at ''Technical Ecstasy'' er lyden av Tony Iommi åleine og dregen i fleire retningar samstundes. Watts meinte han ønskte å leggje heavy metal bak seg til fordel for [[hardrock]], samstundes som han nikka til punk og [[softrock]], men framleis lét som typisk Black Sabbath. Resultatet kombinerte sider ved alle dei tidlegare albuma, frå framdrifta i dei første utgjevingane til eksperimenteringa på ''[[Sabbath Bloody Sabbath av Black Sabbath|Sabbath Bloody Sabbath]]'' frå 1973, i tillegg til ein rein [[popmusikk|popsong]] med Ward på vokal.<ref name="Watts">{{cite journal |last1=Watts |first1=Peter |title=Technical Ecstasy |journal=Uncut Ultimate Music Guide Series |date=2024 |issue=53 |pages=60–61}}</ref> Tekstane på ''Technical Ecstasy'' tek opp ulike emne. Sjølvbiografien til Tony Iommi, ''Iron Man: My Journey Through Heaven & Hell with Black Sabbath'', fortel at «Dirty Women» handla om prostituerte Butler hadde sett rundt om i [[Florida]]. Butler fortalde biografen Mick Wall i 2013 at «All Moving Parts (Stand Still)» handlar om ein transvestitt som vert president i USA, fordi Amerika var eit svært [[kvinnehat|kvinnefiendtleg]] samfunn på den tida. Som på dei to føregåande albuma eksperimenterte bandet vidare med tangentinstrument og synthesizerar. Musikken var mindre mørk og meir utypisk enn før, særleg på balladane «It's Alright» og «She's Gone». Trommeslagaren [[Bill Ward]] skreiv og song «It's Alright». Først nølte han med å syngje av frykt for å fornærme Osbourne, men Iommi og Butler oppmoda han til å gjere det.<ref name="iommiautobiography" /> I sjølvbiografien rosa Osbourne framføringa. Han meinte Bill hadde ei svært god røyst, og var meir enn nøgd med at Ward song. Songen kom som singel fordi bandet ønskte å nå så langt ut som mogleg og difor hadde bestemt seg for å satse på singelmarknaden, ifølgje Iommi.<ref name="Barackman"/> [[Guns N’ Roses]] spela han på konsertalbumet ''[[Live Era '87–'93]]''. Songen er òg med i filmen ''[[filmen It's Kind of a Funny Story|It's Kind of a Funny Story]]'' frå 2010. == Plateomslag == [[Hipgnosis]] utforma [[plateomslag|omslaget]]. Osbourne skildra det ein gong som to robotar som har sex på ei rulletrapp.<ref>{{cite web |url=http://www.black-sabbath.com/faq/faq.html#faq44 |title=The Artwork |work=Black Sabbath FAQ |publisher=black-sabbath.com |access-date=10. september 2026|archive-date=9 March 2012 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120309162024/http://www.black-sabbath.com/faq/faq.html#faq44 |url-status=live}}</ref> [[Storm Thorgerson]] frå Hipgnosis, som fekk hjelp av [[grafisk design|grafikaren]] [[George Hardie]], snakka om omslaget med ''Zoom'' i 1979.<ref>«All About Hipgnosis», ''Zoom, the International Magazine'', nr. 6, New York, 1979.</ref> Dei var svært glade i omslaget. Tittelen ''Technical Ecstasy'' fekk Thorgerson til å tenkje på noko ekstatisk, ikkje teknisk, og deretter på ekstase i seksuell tyding: ei form for mekanisk samleie som ville vere vanskeleg å framstille. Så såg han føre seg ekstasen ved å forelske seg, kanskje under eit kort møte på ei rulletrapp. Fordi det var «teknisk», vart det to robotar. Den kvinnelege fekk bogar og den mannlege harde, kantete og maskuline linjer. Thorgerson kalla framstillinga stereotyp og ganske sexistisk. Biletet viser kjærleik ved første blikk, men robotane sprutar smørjevæske på kvarandre i staden for å gjere som menneske. Den britiske utgåva hadde eit tosidig innlegg med tekstar og krediteringar. == Turné == På den europeiske turneen for ''Technical Ecstasy'' i 1977 var [[AC/DC]] oppvarmingsband.<ref name="iommiautobiography" /> Tilhøvet mellom bassisten [[Geezer Butler]] og rytmegitaristen [[Malcolm Young]] i AC/DC var svært anspent.<ref name="iommiautobiography" /> Gitaristen [[Tony Iommi]] hugsa ei tung stemning og at dei to slett ikkje kom overeins.<ref name="iommiautobiography" /> Trommeteknikaren Graham Wright og den personlege assistenten til Osbourne, David Tangye, skreiv i boka ''How Black Was Our Sabbath'' frå 2004 at problema byrja etter ein tidlegare konsert dei to banda spela i [[Sveits]].<ref name="howblack">{{cite book |last1=Tangye |first1=Dave |last2=Wright |first2=Graham |title=How Black Was Our Sabbath |year=2004 |publisher=PAN Macmillan Adult |isbn=978-0-33041-1943 |page=193}}</ref> Det oppstod ein konfrontasjon i ein hotellbar då Butler tok ein springknivforma kam frå lomma og opna han. Young trudde det var ein [[springkniv]] og at Butler retta han mot seg.<ref name="howblack" /> I [[Bon Scott]]-biografien ''[[Highway to Hell: The Life and Times of AC/DC Legend Bon Scott]]'' skreiv [[Clinton Walker]] at Sabbath i 1976 var langt forbi toppnivået, medan AC/DC nærast blåste dei av scena, og at rusmiddelbruken i bandet var omfattande. Graham og Tangye fortalde òg at Ward byrja å køyre frå konsert til konsert i ein leigd [[Winnebago Industries|Winnebago]] fordi han var flyredd. Osbourne slutta ei kort stund etter [[Technical Ecstasy Tour]]. Han kom til slutt tilbake på oppfølgjaren ''[[Never Say Die! av Black Sabbath|Never Say Die!]]'', men bandet erstatta han mellombels med den tidlegare [[Savoy Brown]]-vokalisten [[Dave Walker]]. Dei skreiv nokre songar med Walker og framførte ein tidleg versjon av det som vart «Junior's Eyes» med han i [[BBC]]-programmet ''Look Hear''. == Mottaking == {{Platemeldingar | kritikk1 = [[AllMusic]] | kritikk1karakter = {{Rating|2|5}}<ref>{{AllMusic|class=album|id=r2004|label="Black Sabbath: ''Technical Ecstasy''"|first=Greg|last=Prato|access-date=10. september 2026}}</ref> | kritikk2 = ''[[Encyclopedia of Popular Music]]'' | kritikk2karakter = {{Rating|3|5}}<ref name="Larkin">{{cite book|last1=Larkin|first1=Colin|title=Virgin Encyclopedia of Popular Music|date=1997|publisher=Virgin Books|location=London|isbn=1-85227 745 9|page=138|chapter=Black Sabbath}}</ref> | kritikk3 = ''[[Martin C. Strong|The Great Rock Discography]]'' | kritikk3karakter = 5/10<ref name="Strong">{{cite book |last1=Strong |first1=Martin C. |title=The Great Rock Discography |date=2006 |publisher=Canongate Books |location=Edinburgh |isbn=1-84195-827-1 |chapter=Black Sabbath |pages=98}}</ref> | kritikk4 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]'' | kritikk4karakter = {{Rating|2|5}}<ref name="RS">{{cite magazine |url=https://www.rollingstone.com/music/artists/black-sabbath/albumguide |title=Black Sabbath: Album Guide |magazine=[[Rolling Stone]] |access-date=10. september 2026|archive-url=https://web.archive.org/web/20120427215415/http://www.rollingstone.com/music/artists/black-sabbath/albumguide |archive-date=27 April 2012 |url-status=dead}}</ref> | kritikk5 = ''[[Spin Alternative Record Guide]]'' | kritikk5karakter = 2/10<ref name="Weisbard & Marks 1995">{{cite book|editor1-last=Weisbard |editor1-first=Eric |editor1-link=Eric Weisbard |editor2-last=Marks |editor2-first=Craig |year=1995 |title=[[Spin Alternative Record Guide]]|chapter=Blondie|publisher=[[Vintage Books]] |location=New York |isbn=0-679-75574-8|pages=46–47}}</ref> }} Albumet fekk blanda meldingar. Phil Alexander skreiv i 1998 at sjølv om ihuga Sabbath-tilhengjarar då forsvarte nokre av dei dristige stega på ''Technical Ecstasy'', var det ei forvirra utgjeving som likevel nådde 13.-plassen i Storbritannia, men berre 52.-plassen i USA. I 2001 var ''[[Guitar World]]'' hardare og kalla albumet kanskje den minst likte utgjevinga frå originalbesetninga. Bandet freista å strekkje lyden i fleire retningar, utan særleg hell i nokon av dei. Bladet kalla «Rock 'N' Roll Doctor» ein dårleg etterlikning av [[Kiss]] og avviste «It's Alright» som ein svak popballade i [[Paul McCartney]]-stil. ''[[Magasinet Mojo|Mojo]]'' meinte i 2013 at ''Technical Ecstasy'' er lyden av Sabbath som freistar å lage ei vaksen og radiovenleg rockeplate. Nokre stader fungerer det, men stort sett ikkje; spor som «Back Street Kids», «Rock 'N' Roll Doctor» og «Dirty Women» tyr til klisjéfylte og dårleg tilpassa rockegrep. Greg Prato i [[AllMusic]] var samd i at albumet ikkje heldt nivået til dei fem framifrå første utgjevingane, men rosa «Dirty Women», den funkprega «All Moving Parts (Stand Still)» og den energiske opningssongen «Back Street Kids».<ref name="Prato" /> I ''The Great Rock Discography'' frå 2006 beklaga [[Martin C. Strong]] den lite gjennomtenkte eksperimenteringa og meinte albumet markerte byrjinga på slutten.<ref name="Strong" /> ''[[The Rolling Stone Album Guide]]'' frå 2004 skildra ''Technical Ecstasy'' som Sabbath-albumet frå 1970-åra ein sjeldnast finn i samlinga til ein hardrocktilhengjar. Plata var ikkje frykteleg, men meldaren undra seg over om nokon i bandet hugsa at dei laga henne. Kanskje var ho eit mislukka forsøk på å få del i [[boogierock]]-pengane [[Ted Nugent]] tente, eller kanskje bandet hadde gått tomt for krefter. Gitaren til Tony Iommi var det einaste som framleis levde.<ref name="RS" /> Watts skreiv i ''Uncut'' at punken var på veg, og at Sabbath prøvde å fornye seg med blanda resultat.<ref name="Watts" /> Rob Michaels meinte i ''[[Spin Alternative Record Guide]]'' frå 1995 at ''Technical Ecstasy'' var langt dårlegare enn Sabbath-platene rundt henne. Han skreiv at den retningslause synthbruken kanskje var teknisk, men at ekstasen berre kom til dei som brukte omslaget som permanent underlag for å rense cannabis.<ref name="Weisbard & Marks 1995" /> I 1992 vedgjekk Iommi til ''Guitar World'' at Black Sabbath-tilhengjarar vanlegvis ikkje likte særleg mykje av ''Technical Ecstasy''. Bandet var i ein situasjon utan ei god løysing: heldt dei fram som før, ville folk seie at dei framleis gjorde det same gamle. Difor freista dei å bli litt meir tekniske, men det fungerte ikkje særleg godt. I rangeringar av albuma til bandet vart ''Technical Ecstasy'' sett på tiandeplass av Eduardo Rivadavia i ''[[Ultimate Classic Rock]]'',<ref name="Rivadavia" /> ellevteplass av Paul Elliott i ''[[Magasinet Classic Rock|Classic Rock]]''<ref name="Elliott" /> og trettandeplass av John Hadusek i ''[[Consequence of Sound]]'',<ref name="cos" /> Nick Ruskell i ''[[Kerrang!]]''<ref name="Kerrang list" /> og Michael Hann i ''[[The Guardian]]''.<ref name="Hann" /> Hadusek meinte albumet markerte punktet der Black Sabbath endra seg til det verre. På den eine sida vart songane meir komplekse, utsmykka og lydleg varierte, noko som ikkje i seg sjølv var gale. På den andre sida vart eksperimenta klønete gjennomførte av produsenten Iommi og gav inntrykk av eit band som hadde mista kontakten med eigenskapane som gjorde det stort. Studioeffektane og synthesizerane overdøyvde ofte bassen og gitaren i staden for å verke progressive.<ref name="cos" /> Ruskell meinte albumet faktisk var ganske godt, trass i ryktet som den første Black Sabbath-plata med synlege sprekkar. Han sakna likevel den svoltne og rusa [[blues]]en frå dei tre første albuma og den kokainfylte skaparkrafta frå dei tre neste.<ref name="Kerrang list">{{cite web |last1=Ruskell |first1=Nick |title=Black Sabbath: Every album ranked from worst to best |url=https://www.kerrang.com/black-sabbath-every-album-ranked-from-worst-to-best |website=Kerrang! |access-date=10. september 2026|date=30 June 2021 |archive-date=13 June 2024 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240613222824/https://www.kerrang.com/black-sabbath-every-album-ranked-from-worst-to-best |url-status=live}}</ref> Rivadavia kalla det eit dristig, men mislukka forsøk på å modnast og utforske nye musikalske retningar. Han meinte albumet kunne ha vore på høgd med ''Sabbath Bloody Sabbath'' frå 1973 om songane som skulle bere nyskapingane fram, ikkje stort sett hadde vore lite imponerande.<ref name="Rivadavia" /> Elliott meinte dette var det første albumet der bandet snubla. Nokre songar, mellom dei «Back Street Kids», var banale, men albumet hadde òg fleire gode songar, som «Dirty Women» og balladen «It's Alright».<ref name="Elliott" /> Hann skreiv at «Back Street Kids» kanskje støtta påstanden til Butler om at albumet var eit svar på punken, men at det meste av resten var eit rot.<ref name="Hann" /> == Innhald == {{Sporliste| overskrift = Side A | alle songar = [[Tony Iommi]], [[Geezer Butler]], [[Bill Ward]] og [[Ozzy Osbourne]] | tittel1 = Back Street Kids | lengd1 = 3:47 | tittel2 = You Won't Change Me | lengd2 = 6:36 | tittel3 = It's Alright | lengd3 = 4:04 | tittel4 = Gypsy | lengd4 = 5:14 }} {{Sporliste| overskrift = Side B | tittel5 = All Moving Parts (Stand Still) | lengd5 = 5:07 | tittel6 = Rock 'n' Roll Doctor | lengd6 = 3:30 | tittel7 = She's Gone | lengd7 = 4:58 | tittel8 = Dirty Women | lengd8 = 7:13 | total lengd = 40:35 }} === Luksusutgåva frå 2021 === {{Sporliste|overskrift=Plate éin}} {{Sporliste| overskrift = Plate to – ny miks | tittel1 = Back Street Kids | lengd1 = 3:49 | tittel2 = You Won't Change Me | lengd2 = 6:33 | tittel3 = It's Alright (Mono Single) | lengd3 = 4:00 | tittel4 = Gypsy | lengd4 = 5:10 | tittel5 = All Moving Parts (Stand Still) | lengd5 = 4:58 | tittel6 = Rock 'n' Roll Doctor | lengd6 = 3:26 | tittel7 = She's Gone | lengd7 = 4:55 | tittel8 = Dirty Women | lengd8 = 7:42 }} {{Sporliste| overskrift = Plate tre – unytta opptak og alternative miksar | tittel1 = Back Street Kids | lengd1 = 3:58 | tittel2 = You Won't Change Me | lengd2 = 6:46 | tittel3 = Gypsy | lengd3 = 5:16 | tittel4 = All Moving Parts (Stand Still) | lengd4 = 5:32 | tittel5 = Rock 'n' Roll Doctor | lengd5 = 3:34 | tittel6 = She's Gone (Outtake Version) | lengd6 = 5:52 | tittel7 = Dirty Women | lengd7 = 7:27 | tittel8 = She's Gone (Instrumental Mix) | lengd8 = 4:05 }} {{Sporliste| overskrift = Plate fire – konsertopptak frå verdsturneen 1976–77 | tittel1 = Symptom of the Universe | lengd1 = 4:49 | tittel2 = War Pigs | lengd2 = 7:25 | tittel3 = Gypsy | lengd3 = 5:13 | tittel4 = Black Sabbath | lengd4 = 7:33 | tittel5 = All Moving Parts (Stand Still) | lengd5 = 6:13 | tittel6 = Dirty Women | lengd6 = 7:16 | tittel7 = Drum Solo / Guitar Solo | lengd7 = 3:57 | tittel8 = Electric Funeral | lengd8 = 3:27 | tittel9 = Snowblind | lengd9 = 6:15 | tittel10 = Children of the Grave | lengd10 = 4:46 }} ==== Merknader ==== * På nokre eksemplar, særleg den britiske kassettutgåva, hadde «It's Alright» og «She's Gone» bytt plass. * Plate fire i luksusutgåva frå 2021 inneheld eit delvis konsertopptak frå framføringa til bandet i [[Civic Arena (Pittsburgh)|Civic Arena]] i [[Pittsburgh]] i Pennsylvania 8. desember 1976. == Medverkande == Opplysningane er henta frå omslagsheftet til ''Technical Ecstasy''.<ref>{{Cite AV media notes |title=Technical Ecstasy |others=[[Black Sabbath]] |date=1976 |type=Album liner notes}}</ref> ; Black Sabbath * [[Ozzy Osbourne]] – vokal, på alle spor utanom «It's Alright» * [[Tony Iommi]] – gitarar * [[Geezer Butler]] – bass * [[Bill Ward]] – trommer og vokal på «It's Alright» ; Andre musikarar * [[Gerald Woodroffe|Gerald «Jezz» Woodroffe]] – tangentinstrument og ekstra arrangement, kreditert som «Gerald Woodruffe» * Mike Lewis – strykearrangement og dirigering på «She's Gone» ; Produksjon * Black Sabbath – produksjon og arrangement * Robin Black – lydteknikk * Spock Wall – assisterande lydteknikk * Tony Iommi – mastring * Bob Hata – mastring * [[Hipgnosis]] – omslagsdesign * George Hardie – utforming av robotane * Richard Manning – teikning av robotane == Salslister == {| class="wikitable sortable plainrowheaders" ! Liste (1976) !! Høgaste plassering |- {{Albumliste|Canada|38|artist=Black Sabbath|rowheader=true|chartid=3844|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|Sweden|33|artist=Black Sabbath|album=Technical Ecstasy|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|UK2|13|date=19761031|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|Billboard200|51|artist=Black Sabbath|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |} {| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center" ! Liste (2021) !! Høgaste plassering |- {{Albumliste|Wallonia|123|artist=Black Sabbath|album=Technical Ecstasy|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|Germany|27|id=12150|artist=Black Sabbath|album=Technical Ecstasy|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|Scotland|46|date=20211008|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|Switzerland|81|artist=Black Sabbath|album=Technical Ecstasy|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|UKIndependent|14|date=20211008|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|UKRock|9|date=20211008|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |} == Sertifiseringar == {{Salstrofétabell topp}} {{Certification Table Entry|type=album|region=United Kingdom|award=Sølv|relyear=1976|certyear=1977|certref=<ref>{{cite web|url=https://www.mediastorehouse.co.uk/memory-lane-prints/mirror/0300to0399-00329/heavy-metal-group-black-sabbath-pictured-silver-21613362.html|title=Heavy Metal group Black Sabbath pictured with the silver discs they received for the album " Technical Ecstasy"|publisher=Media Storehouse|access-date=10. september 2026}}</ref>|nosales=true}} {{Certification Table Entry|type=album|region=United States|artist=Black Sabbath|title=Technical Ecstasy|award=Gull|relyear=1976|certyear=1997|nosales=true}} {{Salstrofétabell botn|nosales=true}} == Utgjevingshistorikk == {| class="wikitable" ! Region !! Dato !! Plateselskap |- | USA || 1976 || [[Warner Bros. Records]] |- | Storbritannia || oktober 1976<ref name="GRD">{{cite book|last1=Strong |first1=Martin Charles |url=https://archive.org/details/greatrockdiscogr00stro/page/68/mode/1up?view=theater|page=68|title=Great Rock discography |date=1995 |publisher=Canongate Press |isbn=978-0-86241-541-9}}</ref> || [[Vertigo Records]] |- | Canada || 1976 || Warner Bros. Records |} == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Technical Ecstasy|Technical Ecstasy]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. september 2026.'' {{refslutt}} {{Fotnoteliste}} {{Black Sabbath}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkalbum frå 1976]] [[Kategori:Plateomslag av Hipgnosis]] [[Kategori:Black Sabbath-album]] [[Kategori:Vertigo Records-album]] [[Kategori:Warner Bros. Records-album]] o532qmhtju1o5s90mirscturom352is 3673424 3673422 2026-09-19T20:42:08Z Frokor 1328 ' 3673424 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Technical Ecstasy | format = Studioalbum | artist = [[Black Sabbath]] | utgjeve = oktober 1976<ref>{{cite web|url=https://www.worldradiohistory.com/UK/Record-Mirror/70s/76/Record-Mirror-1976-10-15.pdf|title=Record Mirror review}}</ref> | innspelt = juni 1976 | studio = [[Criteria Studios|Criteria]] i [[Miami]]<ref>{{cite magazine |date=16 October 1976 |title=Billboard's Top Album Picks |magazine=Billboard |page=66 |quote=Those precursors of science-fiction teen-oriented hard rock produced themselves at Miami's Criteria Studios...}}</ref> | sjanger = [[heavy metal]] og [[hardrock]] | lengd = 40:35 | selskap = [[Vertigo Records|Vertigo]] | produsent = Black Sabbath | førre = ''[[We Sold Our Soul for Rock 'n' Roll]]'' | førre år = 1976 | neste = ''[[Never Say Die!]]'' | neste år = 1978 }} '''''Technical Ecstasy''''' er det sjuande studioalbumet til det engelske [[heavy metal]]-bandet [[Black Sabbath]]. Det vart produsert av gitaristen [[Tony Iommi]] og kom ut i oktober 1976 på [[Warner Bros. Records]] i USA og Canada og på [[Vertigo Records]] andre stader. På albumet freista bandet å eksperimentere og utforske andre musikalske område. ''Technical Ecstasy'' har meir [[musikalsk eklektisisme|varierte]] og komplekse songar enn dei tidlegare platene, med framtredande bruk av tangentinstrument og effektar. Poppballaden «It's Alright» vert sungen av trommeslagaren [[Bill Ward]] og vart den første songen til bandet utan frontfiguren [[Ozzy Osbourne]] på vokal. Han kom som singel i november 1976,<ref>{{cite book|url=https://archive.org/details/greatrockdiscogr00stro/page/68/mode/2up|title=The Great Rock Discography|year=1995|isbn=9780862415419|last1=Strong|first1=Martin Charles|publisher=Canongate Press}}</ref> medan «Gypsy» kom som singel i Nederland i 1977. == Komposisjon og innspeling == Etter dei frustrerande rettsstridane som følgde innspelinga av ''[[Sabotage av Black Sabbath|Sabotage]]'' frå 1975, valde Sabbath [[Criteria Studios]] i Miami til arbeidet med ''Technical Ecstasy''. Albumet førte bandet vidare bort frå undergangen og mørket som hadde kjenneteikna dei tidlegare albuma. Iommi sa at nokre kanskje hadde høyrt bandet i 1970 og tenkte at dei ikkje ville høyre meir, men at dei truleg kunne like den nye musikken.<ref name="Barackman">{{cite magazine|first=Michael|last=Barackman|title=Sabbath surfaces|magazine=[[Circus (tidsskrift)|Circus]]|issue=142|date=26 October 1976}}</ref> Dan Epstein skreiv i ''[[Guitar World]]'' i juli 2001 at innspelinga var svært avslappande for alle utanom Iommi. Han måtte passe produksjonen medan dei andre sola seg på stranda. Iommi forklarte til bladet i 1992 at ingen ville ta ansvar for produksjonen då dei spelte inn i Miami. Ingen ville hente inn ein utanforståande, og ingen ville at heile bandet skulle produsere. Difor overlet dei alt til han. I omslagsheftet til konsertalbumet ''[[Reunion av Black Sabbath|Reunion]]'' frå 1998 skreiv Phil Alexander at medan bandet sleit med å gjere albumet ferdig, hadde rocken fostra ein ny generasjon [[ikonoklasme|ikonoklastar]] i [[Sex Pistols]], [[The Clash]] og [[The Damned]]. Brått var Sabbath usikre på den musikalske retninga og vart omtalt som avdanka. Butler forklarte til ''[[Uncut]]'' i 2014 at ein den gongen måtte freiste å vere moderne og halde følgje, ikkje berre gje ut eit heavy metal-album fordi ein var eit heavy metal-band. Punken var svært stor, og bandet kjende at deira eiga tid var forbi. Situasjonen vart verre då manageren [[Don Arden]] brukte meir tid på ein annan artist han representerte, [[Electric Light Orchestra]]. Albumet deira ''[[Face the Music av Electric Light Orchestra|Face the Music]]'' frå 1975 var det første dei fekk inn på topp ti i USA. Nokre meinte Iommi tok feil då han ville føre Sabbath i ei ny retning. Mick Wall skreiv i boka ''Black Sabbath: Symptom of the Universe'' frå 2013 at dei framtidige millionseljarane innan [[softrock]], ''[[Hotel California]]'' og ''[[Rumours av Fleetwood Mac|Rumours]]'', var like rundt hjørnet. Å tvinge den stilen på Black Sabbath var som å trekkje saueull over ei rustning; det fungerte ikkje og gledde ingen. I sjølvbiografien ''I Am Ozzy'' vedgjekk vokalisten [[Ozzy Osbourne]] at han byrja å vurdere å slutte i bandet på denne tida. Han fekk til og med laga ei T-skjorte med «Blizzard of Ozz» på framsida. Samstundes sa Tony stadig i studio at dei måtte låte som [[Foreigner]] eller [[Queen]]. Osbourne tykte det var merkeleg at banda dei sjølve hadde påverka, no påverka dei. Han skreiv òg at innspelinga i Florida kosta astronomiske summar, og at han mista kontrollen over alkohol- og narkotikabruken under arbeidet med ''Technical Ecstasy''. Då han kom tilbake til England, la han seg til slutt inn ved Stafford County Asylum. Bassisten [[Geezer Butler]] vedgjekk til ''Guitar World'' i 2001 at dette var byrjinga på slutten. Bandet styrte seg sjølv fordi dei ikkje stolte på nokon. Alle freista å lure dei, også advokatane dei hadde leigd for å få dei ut av dei juridiske problema. Situasjonen tappa dei, dei visste ikkje kva dei dreiv med, musikken leid, og ein kunne kjenne at alt fall frå kvarandre. Medan bandet spela inn albumet, arbeidde [[Eagles]] med ''[[Hotel California]]'' i eit nabostudio ved Criteria Studios. Geezer fortalde ''Uncut'' i 2014 at dei måtte skrape kokain ut av miksepulten før dei kunne byrje, og meinte Eagles hadde late att om lag eit halvt kilo i pulten. Eagles måtte stanse innspelinga mange gonger fordi Sabbath spela så høgt at lyden kom gjennom veggen.<ref name="iommiautobiography">{{cite book |last=Iommi |first=Tony |title=Iron Man: My Journey Through Heaven and Hell with Black Sabbath |url=https://archive.org/details/ironmanmyjourney00iomm_0 |url-access=registration |year=2011 |publisher=Da Capo Press |isbn=978-0-30681-9551}}</ref> === Musikalske stilar og songar === Med ''Technical Ecstasy'' freista Black Sabbath å modnast som gruppe og utforske nye musikalske retningar.<ref name="Rivadavia">{{cite web |last1=Rivadavia |first1=Eduardo |title=Black Sabbath Albums Ranked Worst to Best |url=https://ultimateclassicrock.com/black-sabbath-album-ranked/ |website=Ultimate Classic Rock |access-date=10. september 2026|date=21 May 2015 |archive-date=13 June 2024 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240613120957/https://ultimateclassicrock.com/black-sabbath-album-ranked/ |url-status=live}}</ref> Songane er meir [[musikalsk eklektisisme|eklektiske]], komplekse og utsmykka enn på dei tidlegare albuma, og studiovirkemiddel og synthesizerar har ein framtredande plass.<ref name="cos">{{cite web |last1=Hadusek |first1=Jon |title=Ranking: Every Black Sabbath Album from Worst to Best |url=https://consequence.net/2017/03/ranking-every-black-sabbath-album-from-worst-to-best/full-post/ |website=Consequence of Sound |date=9 March 2017 |access-date=10. september 2026|archive-date=5 November 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201105091510/https://consequenceofsound.net/2017/03/ranking-every-black-sabbath-album-from-worst-to-best/full-post/ |url-status=live}}</ref> Greg Prato i [[AllMusic]] skildrar det som at bandet flytta seg stadig lenger frå den opphavlege musikalske retninga og byrja å eksperimentere med den kjennemerkelege [[sludge metal]]-stilen. Han nemner den [[funk]]prega «All Moving Parts (Stand Still)» og den melodiske «It's Alright», sungen av Bill Ward, som døme.<ref name="Prato">{{cite web |last1=Prato |first1=Greg |title=Technical Ecstasy Review by Greg Prato |url=https://www.allmusic.com/album/technical-ecstasy-mw0000197070 |website=AllMusic |access-date=10. september 2026|archive-date=24 May 2024 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240524100910/https://www.allmusic.com/album/technical-ecstasy-mw0000197070 |url-status=live}}</ref> Sistnemnde var første gongen Osbourne ikkje hadde hovudvokalen på eit Black Sabbath-spor. Songen er samanlikna med arbeidet til [[Paul McCartney]] og [[Badfinger]], og tilhengjarane er usamde om han høyrer heime på albumet.<ref name="cos" /> Den framtredande rolla til gjestetangentspelaren [[Gerald Woodroffe]] gjennom albumet vart rekna som ei overraskande vending.<ref name="Elliott">{{cite web |last1=Elliott |first1=Paul |title=Every Black Sabbath album ranked, from worst to best |url=https://www.loudersound.com/features/black-sabbath-albums-ranked-from-worst-to-best |website=Classic Rock |access-date=10. september 2026|date=9 August 2022 |archive-date=13 June 2024 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240613223133/https://www.loudersound.com/features/black-sabbath-albums-ranked-from-worst-to-best |url-status=live}}</ref> Steven Rosen i ''[[magasinet Sounds|Sounds]]'' meinte likevel bidraget hans var utfyllande, og at dei nye synthlydane var fine så lenge han heldt fram i ei støtterolle. Då burde Sabbath-tilhengjarane lett kunne godta han.<ref>{{cite journal |last1=Rosen |first1=Steven |title=Black Sabbath: Technical Knock-out |journal=Sounds |date=22 January 1977 |url=https://www.rocksbackpages.com/Library/Article/black-sabbath-technical-knock-out |access-date=10. september 2026|archive-date=14 June 2024 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240614102138/https://www.rocksbackpages.com/Library/Article/black-sabbath-technical-knock-out |url-status=live}}</ref> Butler har skildra ''Technical Ecstasy'' som eit svar på [[punkrock]]. Musikkjournalisten Michael Hann var usamd. Sidan albumet vart spelt inn i juni 1976, meinte han at bandet anten måtte ha vore langt framfor utviklinga, eller at Butler tok feil.<ref name="Hann">{{cite web |last1=Hann |first1=Michael |title=Every Black Sabbath album – ranked! |url=https://www.theguardian.com/music/2019/jan/31/every-black-sabbath-album-ranked-ozzy-osbourne |website=The Guardian |access-date=10. september 2026|date=31 January 2019}}</ref> I eit intervju frå 2021 viste Ward til ''Technical Ecstasy'' då han hevda at bandet hadde truverd innan både punk og [[progressiv rock]]. Han beundra punken fordi han sjølv kom frå eit valdeleg band, og sa dei aldri laga musikk for å passe inn i noko eller nå ei bestemt målgruppe.<ref>{{cite web |last1=Kielty |first1=Martin |title=Bill Ward Asserts Black Sabbath's Punk and Prog Credentials |url=https://ultimateclassicrock.com/black-sabbbath-punk-prog/ |website=Ultimate Classic Rock |access-date=10. september 2026|date=8 October 2021 |archive-date=14 June 2024 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240614103403/https://ultimateclassicrock.com/black-sabbbath-punk-prog/ |url-status=live}}</ref> Om at Iommi var det einaste medlemmet som var fast bestemt på å arbeide med albumet, skreiv Peter Watts i ''[[Uncut]]'' at ''Technical Ecstasy'' er lyden av Tony Iommi åleine og dregen i fleire retningar samstundes. Watts meinte han ønskte å leggje heavy metal bak seg til fordel for [[hardrock]], samstundes som han nikka til punk og [[softrock]], men framleis lét som typisk Black Sabbath. Resultatet kombinerte sider ved alle dei tidlegare albuma, frå framdrifta i dei første utgjevingane til eksperimenteringa på ''[[Sabbath Bloody Sabbath av Black Sabbath|Sabbath Bloody Sabbath]]'' frå 1973, i tillegg til ein rein [[popmusikk|popsong]] med Ward på vokal.<ref name="Watts">{{cite journal |last1=Watts |first1=Peter |title=Technical Ecstasy |journal=Uncut Ultimate Music Guide Series |date=2024 |issue=53 |pages=60–61}}</ref> Tekstane på ''Technical Ecstasy'' tek opp ulike emne. Sjølvbiografien til Tony Iommi, ''Iron Man: My Journey Through Heaven & Hell with Black Sabbath'', fortel at «Dirty Women» handla om prostituerte Butler hadde sett rundt om i [[Florida]]. Butler fortalde biografen Mick Wall i 2013 at «All Moving Parts (Stand Still)» handlar om ein transvestitt som vert president i USA, fordi Amerika var eit svært [[kvinnehat|kvinnefiendtleg]] samfunn på den tida. Som på dei to føregåande albuma eksperimenterte bandet vidare med tangentinstrument og synthesizerar. Musikken var mindre mørk og meir utypisk enn før, særleg på balladane «It's Alright» og «She's Gone». Trommeslagaren [[Bill Ward]] skreiv og song «It's Alright». Først nølte han med å syngje av frykt for å fornærme Osbourne, men Iommi og Butler oppmoda han til å gjere det.<ref name="iommiautobiography" /> I sjølvbiografien rosa Osbourne framføringa. Han meinte Bill hadde ei svært god røyst, og var meir enn nøgd med at Ward song. Songen kom som singel fordi bandet ønskte å nå så langt ut som mogleg og difor hadde bestemt seg for å satse på singelmarknaden, ifølgje Iommi.<ref name="Barackman"/> [[Guns N’ Roses]] spela han på konsertalbumet ''[[Live Era '87–'93]]''. Songen er òg med i filmen ''[[filmen It's Kind of a Funny Story|It's Kind of a Funny Story]]'' frå 2010. == Plateomslag == [[Hipgnosis]] utforma [[plateomslag|omslaget]]. Osbourne skildra det ein gong som to robotar som har sex på ei rulletrapp.<ref>{{cite web |url=http://www.black-sabbath.com/faq/faq.html#faq44 |title=The Artwork |work=Black Sabbath FAQ |publisher=black-sabbath.com |access-date=10. september 2026|archive-date=9 March 2012 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120309162024/http://www.black-sabbath.com/faq/faq.html#faq44 |url-status=live}}</ref> [[Storm Thorgerson]] frå Hipgnosis, som fekk hjelp av [[grafisk design|grafikaren]] [[George Hardie]], snakka om omslaget med ''Zoom'' i 1979.<ref>«All About Hipgnosis», ''Zoom, the International Magazine'', nr. 6, New York, 1979.</ref> Dei var svært glade i omslaget. Tittelen ''Technical Ecstasy'' fekk Thorgerson til å tenkje på noko ekstatisk, ikkje teknisk, og deretter på ekstase i seksuell tyding: ei form for mekanisk samleie som ville vere vanskeleg å framstille. Så såg han føre seg ekstasen ved å forelske seg, kanskje under eit kort møte på ei rulletrapp. Fordi det var «teknisk», vart det to robotar. Den kvinnelege fekk bogar og den mannlege harde, kantete og maskuline linjer. Thorgerson kalla framstillinga stereotyp og ganske sexistisk. Biletet viser kjærleik ved første blikk, men robotane sprutar smørjevæske på kvarandre i staden for å gjere som menneske. Den britiske utgåva hadde eit tosidig innlegg med tekstar og krediteringar. == Turné == På den europeiske turneen for ''Technical Ecstasy'' i 1977 var [[AC/DC]] oppvarmingsband.<ref name="iommiautobiography" /> Tilhøvet mellom bassisten [[Geezer Butler]] og rytmegitaristen [[Malcolm Young]] i AC/DC var svært anspent.<ref name="iommiautobiography" /> Gitaristen [[Tony Iommi]] hugsa ei tung stemning og at dei to slett ikkje kom overeins.<ref name="iommiautobiography" /> Trommeteknikaren Graham Wright og den personlege assistenten til Osbourne, David Tangye, skreiv i boka ''How Black Was Our Sabbath'' frå 2004 at problema byrja etter ein tidlegare konsert dei to banda spela i [[Sveits]].<ref name="howblack">{{cite book |last1=Tangye |first1=Dave |last2=Wright |first2=Graham |title=How Black Was Our Sabbath |year=2004 |publisher=PAN Macmillan Adult |isbn=978-0-33041-1943 |page=193}}</ref> Det oppstod ein konfrontasjon i ein hotellbar då Butler tok ein springknivforma kam frå lomma og opna han. Young trudde det var ein [[springkniv]] og at Butler retta han mot seg.<ref name="howblack" /> I [[Bon Scott]]-biografien ''[[Highway to Hell: The Life and Times of AC/DC Legend Bon Scott]]'' skreiv [[Clinton Walker]] at Sabbath i 1976 var langt forbi toppnivået, medan AC/DC nærast blåste dei av scena, og at rusmiddelbruken i bandet var omfattande. Graham og Tangye fortalde òg at Ward byrja å køyre frå konsert til konsert i ein leigd [[Winnebago Industries|Winnebago]] fordi han var flyredd. Osbourne slutta ei kort stund etter [[Technical Ecstasy Tour]]. Han kom til slutt tilbake på oppfølgjaren ''[[Never Say Die! av Black Sabbath|Never Say Die!]]'', men bandet erstatta han mellombels med den tidlegare [[Savoy Brown]]-vokalisten [[Dave Walker]]. Dei skreiv nokre songar med Walker og framførte ein tidleg versjon av det som vart «Junior's Eyes» med han i [[BBC]]-programmet ''Look Hear''. == Mottaking == {{Platemeldingar | kritikk1 = [[AllMusic]] | kritikk1karakter = {{Rating|2|5}}<ref>{{AllMusic|class=album|id=r2004|label="Black Sabbath: ''Technical Ecstasy''"|first=Greg|last=Prato|access-date=10. september 2026}}</ref> | kritikk2 = ''[[Encyclopedia of Popular Music]]'' | kritikk2karakter = {{Rating|3|5}}<ref name="Larkin">{{cite book|last1=Larkin|first1=Colin|title=Virgin Encyclopedia of Popular Music|date=1997|publisher=Virgin Books|location=London|isbn=1-85227 745 9|page=138|chapter=Black Sabbath}}</ref> | kritikk3 = ''[[Martin C. Strong|The Great Rock Discography]]'' | kritikk3karakter = 5/10<ref name="Strong">{{cite book |last1=Strong |first1=Martin C. |title=The Great Rock Discography |date=2006 |publisher=Canongate Books |location=Edinburgh |isbn=1-84195-827-1 |chapter=Black Sabbath |pages=98}}</ref> | kritikk4 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]'' | kritikk4karakter = {{Rating|2|5}}<ref name="RS">{{cite magazine |url=https://www.rollingstone.com/music/artists/black-sabbath/albumguide |title=Black Sabbath: Album Guide |magazine=[[Rolling Stone]] |access-date=10. september 2026|archive-url=https://web.archive.org/web/20120427215415/http://www.rollingstone.com/music/artists/black-sabbath/albumguide |archive-date=27 April 2012 |url-status=dead}}</ref> | kritikk5 = ''[[Spin Alternative Record Guide]]'' | kritikk5karakter = 2/10<ref name="Weisbard & Marks 1995">{{cite book|editor1-last=Weisbard |editor1-first=Eric |editor1-link=Eric Weisbard |editor2-last=Marks |editor2-first=Craig |year=1995 |title=[[Spin Alternative Record Guide]]|chapter=Blondie|publisher=[[Vintage Books]] |location=New York |isbn=0-679-75574-8|pages=46–47}}</ref> }} Albumet fekk blanda meldingar. Phil Alexander skreiv i 1998 at sjølv om ihuga Sabbath-tilhengjarar då forsvarte nokre av dei dristige stega på ''Technical Ecstasy'', var det ei forvirra utgjeving som likevel nådde 13.-plassen i Storbritannia, men berre 52.-plassen i USA. I 2001 var ''[[Guitar World]]'' hardare og kalla albumet kanskje den minst likte utgjevinga frå originalbesetninga. Bandet freista å strekkje lyden i fleire retningar, utan særleg hell i nokon av dei. Bladet kalla «Rock 'N' Roll Doctor» ein dårleg etterlikning av [[Kiss]] og avviste «It's Alright» som ein svak popballade i [[Paul McCartney]]-stil. ''[[Magasinet Mojo|Mojo]]'' meinte i 2013 at ''Technical Ecstasy'' er lyden av Sabbath som freistar å lage ei vaksen og radiovenleg rockeplate. Nokre stader fungerer det, men stort sett ikkje; spor som «Back Street Kids», «Rock 'N' Roll Doctor» og «Dirty Women» tyr til klisjéfylte og dårleg tilpassa rockegrep. Greg Prato i [[AllMusic]] var samd i at albumet ikkje heldt nivået til dei fem framifrå første utgjevingane, men rosa «Dirty Women», den funkprega «All Moving Parts (Stand Still)» og den energiske opningssongen «Back Street Kids».<ref name="Prato" /> I ''The Great Rock Discography'' frå 2006 beklaga [[Martin C. Strong]] den lite gjennomtenkte eksperimenteringa og meinte albumet markerte byrjinga på slutten.<ref name="Strong" /> ''[[The Rolling Stone Album Guide]]'' frå 2004 skildra ''Technical Ecstasy'' som Sabbath-albumet frå 1970-åra ein sjeldnast finn i samlinga til ein hardrocktilhengjar. Plata var ikkje frykteleg, men meldaren undra seg over om nokon i bandet hugsa at dei laga henne. Kanskje var ho eit mislukka forsøk på å få del i [[boogierock]]-pengane [[Ted Nugent]] tente, eller kanskje bandet hadde gått tomt for krefter. Gitaren til Tony Iommi var det einaste som framleis levde.<ref name="RS" /> Watts skreiv i ''Uncut'' at punken var på veg, og at Sabbath prøvde å fornye seg med blanda resultat.<ref name="Watts" /> Rob Michaels meinte i ''[[Spin Alternative Record Guide]]'' frå 1995 at ''Technical Ecstasy'' var langt dårlegare enn Sabbath-platene rundt henne. Han skreiv at den retningslause synthbruken kanskje var teknisk, men at ekstasen berre kom til dei som brukte omslaget som permanent underlag for å rense cannabis.<ref name="Weisbard & Marks 1995" /> I 1992 vedgjekk Iommi til ''Guitar World'' at Black Sabbath-tilhengjarar vanlegvis ikkje likte særleg mykje av ''Technical Ecstasy''. Bandet var i ein situasjon utan ei god løysing: heldt dei fram som før, ville folk seie at dei framleis gjorde det same gamle. Difor freista dei å bli litt meir tekniske, men det fungerte ikkje særleg godt. I rangeringar av albuma til bandet vart ''Technical Ecstasy'' sett på tiandeplass av Eduardo Rivadavia i ''[[Ultimate Classic Rock]]'',<ref name="Rivadavia" /> ellevteplass av Paul Elliott i ''[[Magasinet Classic Rock|Classic Rock]]''<ref name="Elliott" /> og trettandeplass av John Hadusek i ''[[Consequence of Sound]]'',<ref name="cos" /> Nick Ruskell i ''[[Kerrang!]]''<ref name="Kerrang list" /> og Michael Hann i ''[[The Guardian]]''.<ref name="Hann" /> Hadusek meinte albumet markerte punktet der Black Sabbath endra seg til det verre. På den eine sida vart songane meir komplekse, utsmykka og lydleg varierte, noko som ikkje i seg sjølv var gale. På den andre sida vart eksperimenta klønete gjennomførte av produsenten Iommi og gav inntrykk av eit band som hadde mista kontakten med eigenskapane som gjorde det stort. Studioeffektane og synthesizerane overdøyvde ofte bassen og gitaren i staden for å verke progressive.<ref name="cos" /> Ruskell meinte albumet faktisk var ganske godt, trass i ryktet som den første Black Sabbath-plata med synlege sprekkar. Han sakna likevel den svoltne og rusa [[blues]]en frå dei tre første albuma og den kokainfylte skaparkrafta frå dei tre neste.<ref name="Kerrang list">{{cite web |last1=Ruskell |first1=Nick |title=Black Sabbath: Every album ranked from worst to best |url=https://www.kerrang.com/black-sabbath-every-album-ranked-from-worst-to-best |website=Kerrang! |access-date=10. september 2026|date=30 June 2021 |archive-date=13 June 2024 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240613222824/https://www.kerrang.com/black-sabbath-every-album-ranked-from-worst-to-best |url-status=live}}</ref> Rivadavia kalla det eit dristig, men mislukka forsøk på å modnast og utforske nye musikalske retningar. Han meinte albumet kunne ha vore på høgd med ''Sabbath Bloody Sabbath'' frå 1973 om songane som skulle bere nyskapingane fram, ikkje stort sett hadde vore lite imponerande.<ref name="Rivadavia" /> Elliott meinte dette var det første albumet der bandet snubla. Nokre songar, mellom dei «Back Street Kids», var banale, men albumet hadde òg fleire gode songar, som «Dirty Women» og balladen «It's Alright».<ref name="Elliott" /> Hann skreiv at «Back Street Kids» kanskje støtta påstanden til Butler om at albumet var eit svar på punken, men at det meste av resten var eit rot.<ref name="Hann" /> == Innhald == {{Sporliste| overskrift = Side A | alle songar = [[Tony Iommi]], [[Geezer Butler]], [[Bill Ward]] og [[Ozzy Osbourne]] | tittel1 = Back Street Kids | lengd1 = 3:47 | tittel2 = You Won't Change Me | lengd2 = 6:36 | tittel3 = It's Alright | lengd3 = 4:04 | tittel4 = Gypsy | lengd4 = 5:14 }} {{Sporliste| overskrift = Side B | tittel5 = All Moving Parts (Stand Still) | lengd5 = 5:07 | tittel6 = Rock 'n' Roll Doctor | lengd6 = 3:30 | tittel7 = She's Gone | lengd7 = 4:58 | tittel8 = Dirty Women | lengd8 = 7:13 | total lengd = 40:35 }} === Luksusutgåva frå 2021 === {{Sporliste|overskrift=Plate éin}} {{Sporliste| overskrift = Plate to – ny miks | tittel1 = Back Street Kids | lengd1 = 3:49 | tittel2 = You Won't Change Me | lengd2 = 6:33 | tittel3 = It's Alright (Mono Single) | lengd3 = 4:00 | tittel4 = Gypsy | lengd4 = 5:10 | tittel5 = All Moving Parts (Stand Still) | lengd5 = 4:58 | tittel6 = Rock 'n' Roll Doctor | lengd6 = 3:26 | tittel7 = She's Gone | lengd7 = 4:55 | tittel8 = Dirty Women | lengd8 = 7:42 }} {{Sporliste| overskrift = Plate tre – unytta opptak og alternative miksar | tittel1 = Back Street Kids | lengd1 = 3:58 | tittel2 = You Won't Change Me | lengd2 = 6:46 | tittel3 = Gypsy | lengd3 = 5:16 | tittel4 = All Moving Parts (Stand Still) | lengd4 = 5:32 | tittel5 = Rock 'n' Roll Doctor | lengd5 = 3:34 | tittel6 = She's Gone (Outtake Version) | lengd6 = 5:52 | tittel7 = Dirty Women | lengd7 = 7:27 | tittel8 = She's Gone (Instrumental Mix) | lengd8 = 4:05 }} {{Sporliste| overskrift = Plate fire – konsertopptak frå verdsturneen 1976–77 | tittel1 = Symptom of the Universe | lengd1 = 4:49 | tittel2 = War Pigs | lengd2 = 7:25 | tittel3 = Gypsy | lengd3 = 5:13 | tittel4 = Black Sabbath | lengd4 = 7:33 | tittel5 = All Moving Parts (Stand Still) | lengd5 = 6:13 | tittel6 = Dirty Women | lengd6 = 7:16 | tittel7 = Drum Solo / Guitar Solo | lengd7 = 3:57 | tittel8 = Electric Funeral | lengd8 = 3:27 | tittel9 = Snowblind | lengd9 = 6:15 | tittel10 = Children of the Grave | lengd10 = 4:46 }} ==== Merknader ==== * På nokre eksemplar, særleg den britiske kassettutgåva, hadde «It's Alright» og «She's Gone» bytt plass. * Plate fire i luksusutgåva frå 2021 inneheld eit delvis konsertopptak frå framføringa til bandet i [[Civic Arena (Pittsburgh)|Civic Arena]] i [[Pittsburgh]] i Pennsylvania 8. desember 1976. == Medverkande == Opplysningane er henta frå omslagsheftet til ''Technical Ecstasy''.<ref>{{Cite AV media notes |title=Technical Ecstasy |others=[[Black Sabbath]] |date=1976 |type=Album liner notes}}</ref> ; Black Sabbath * [[Ozzy Osbourne]] – vokal, på alle spor utanom «It's Alright» * [[Tony Iommi]] – gitarar * [[Geezer Butler]] – bass * [[Bill Ward]] – trommer og vokal på «It's Alright» ; Andre musikarar * [[Gerald Woodroffe|Gerald «Jezz» Woodroffe]] – tangentinstrument og ekstra arrangement, kreditert som «Gerald Woodruffe» * Mike Lewis – strykearrangement og dirigering på «She's Gone» ; Produksjon * Black Sabbath – produksjon og arrangement * Robin Black – lydteknikk * Spock Wall – assisterande lydteknikk * Tony Iommi – mastring * Bob Hata – mastring * [[Hipgnosis]] – omslagsdesign * George Hardie – utforming av robotane * Richard Manning – teikning av robotane == Salslister == {| class="wikitable sortable plainrowheaders" ! Liste (1976) !! Høgaste plassering |- {{Albumliste|Canada|38|artist=Black Sabbath|rowheader=true|chartid=3844|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|Sweden|33|artist=Black Sabbath|album=Technical Ecstasy|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|UK2|13|date=19761031|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|Billboard200|51|artist=Black Sabbath|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |} {| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center" ! Liste (2021) !! Høgaste plassering |- {{Albumliste|Wallonia|123|artist=Black Sabbath|album=Technical Ecstasy|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|Germany|27|id=12150|artist=Black Sabbath|album=Technical Ecstasy|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|Scotland|46|date=20211008|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|Switzerland|81|artist=Black Sabbath|album=Technical Ecstasy|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|UKIndependent|14|date=20211008|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Albumliste|UKRock|9|date=20211008|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |} == Sertifiseringar == {{Salstrofétabell topp}} {{Certification Table Entry|type=album|region=United Kingdom|award=Sølv|relyear=1976|certyear=1977|certref=<ref>{{cite web|url=https://www.mediastorehouse.co.uk/memory-lane-prints/mirror/0300to0399-00329/heavy-metal-group-black-sabbath-pictured-silver-21613362.html|title=Heavy Metal group Black Sabbath pictured with the silver discs they received for the album " Technical Ecstasy"|publisher=Media Storehouse|access-date=10. september 2026}}</ref>|nosales=true}} {{Certification Table Entry|type=album|region=United States|artist=Black Sabbath|title=Technical Ecstasy|award=Gull|relyear=1976|certyear=1997|nosales=true}} {{Salstrofétabell botn|nosales=true}} == Utgjevingshistorikk == {| class="wikitable" ! Region !! Dato !! Plateselskap |- | USA || 1976 || [[Warner Bros. Records]] |- | Storbritannia || oktober 1976<ref name="GRD">{{cite book|last1=Strong |first1=Martin Charles |url=https://archive.org/details/greatrockdiscogr00stro/page/68/mode/1up?view=theater|page=68|title=Great Rock discography |date=1995 |publisher=Canongate Press |isbn=978-0-86241-541-9}}</ref> || [[Vertigo Records]] |- | Canada || 1976 || Warner Bros. Records |} == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Technical Ecstasy|Technical Ecstasy]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. september 2026.'' {{refslutt}} {{Fotnoteliste}} {{Black Sabbath}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkalbum frå 1976]] [[Kategori:Plateomslag av Hipgnosis]] [[Kategori:Black Sabbath-album]] [[Kategori:Vertigo Records-album]] [[Kategori:Warner Bros. Records-album]] f5abownzs25q377xfn8ysj244vpr6ev 0 434138 3673423 2026-09-19T20:22:04Z Frokor 1328 frå en 3673423 wikitext text/x-wiki '''Gerald «Jezz» Woodroffe''' (fødd 28. oktober 1951 i [[Birmingham]]) er ein engelsk tangentspelar. Han var medlem av Purusha, Sally Hope og [[Geezer Butler Band]], og spela dessutan på konsertar med [[Black Sabbath]] seint i 1970-åra.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.metalstorm.net/bands/bandmember.php?member_id=471|tittel=Gerald "Jezz" Woodroffe - Metal Storm|nettstad=Metalstorm.net|vitja=10. september 2026}}</ref> == Karriere == Woodroffe spela på Black Sabbath-albumet ''[[Technical Ecstasy]]''. Sjølv om han ikkje er kreditert som låtskrivar på albumet, var han til stades medan Tony skreiv materiale til ''Technical Ecstasy''. Det gjorde at Tony kunne prøve ut idear medan Woodroffe la akkordar til som akkompagnement.<ref>{{Cite book|last=Stolz|first=Nolan|title=Experiencing Black Sabbath: A Listener's Companion|pages=72|publisher=Rowman & Littlefield|year=2017|isbn=9781442256910}}</ref> Tangentinstrumenta har ein viktig plass i stilen og klangbiletet på albumet. Woodroffe framførte og spelte òg inn musikk med [[Robert Plant]] og [[Phil Collins]] på ''[[Pictures at Eleven]]'', det første soloalbumet til Plant, og på dei to neste Plant-albuma, ''[[The Principle of Moments]]'' og ''[[Shaken 'n' Stirred]]''.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.black-sabbath.com/theband/woodruffe/|tittel=Jezz Woodruffe – Black Sabbath Online|vitja=10. september 2026|arkivdato=2015-02-03|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150203193738/http://www.black-sabbath.com/theband/woodruffe/}}</ref> Han spela på konsertar med Black Sabbath under turneane for albuma ''[[Sabotage av Black Sabbath|Sabotage]]'' og ''Technical Ecstasy''. Tidleg i 1990-åra komponerte Woodroffe musikken til to spel frå [[Horror Soft]]: ''[[Elvira II: The Jaws of Cerberus]]'', saman med Philip Nixon, og ''[[Waxworks (1992 video game)|Waxworks]]''. I 1970-åra eigde han musikkbutikken «Woodroffes» i Birmingham.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.birminghammusicarchive.com/woodroofes/|tittel=Birmingham Music Archive}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.birminghamforum.co.uk/index.php?topic=7326.0|tittel=Musical Instrument Shops}}</ref> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Gerald Woodroffe|Gerald Woodroffe]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. september 2026.'' {{refslutt}} {{Fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.discogs.com/artist/882233-Gerald-Woodruffe Gerald Woodruffe] på [[Discogs]] {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Woodroffe, Gerald}} [[Kategori:Fødde i 1951]] [[Kategori:Engelske klaverspelarar]] [[Kategori:Musikarar frå Birmingham]] 9070120agm2awjhamk2bqjw3qwro3wl 0 434139 3673425 2026-09-19T21:05:07Z Frokor 1328 frå en 3673425 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Never Say Die! | format = Studioalbum | artist = [[Black Sabbath]] | utgjeve = 29. september 1978<ref>{{cite web|url=https://www.riaa.com/gold-platinum/?tab_active=default-award&se=Never+Say+Die|title=RIAA|website=[[Recording Industry Association of America]]|access-date=10. september 2026|archive-date=10 March 2024|archive-url=https://web.archive.org/web/20240310064004/https://www.riaa.com/gold-platinum/?tab_active=default-award&se=Never+Say+Die|url-status=live}}</ref> | innspelt = 1978 | studio = Sounds Interchange i [[Toronto]] | sjanger = [[heavy metal]],<ref>{{cite book|title=The 100 Greatest Bands of All Time: A Guide to the Legends Who Rocked the World|page=79|date=2015|publisher=ABC-CLIO|isbn=9781440803406|url=https://www.google.co.uk/books/edition/The_100_Greatest_Bands_of_All_Time/3kPPEAAAQBAJ?hl=en|archive-date=21 January 2025|access-date=10. september 2026|archive-url=https://web.archive.org/web/20250121102709/https://www.google.co.uk/books/edition/The_100_Greatest_Bands_of_All_Time/3kPPEAAAQBAJ?hl=en|url-status=live}}</ref> [[hardrock]]<ref>{{Cite web|url=https://www.metalreviews.com/reviews/album/5305|title=Black Sabbath - Never Say Die!|access-date=10. september 2026|archive-date=10 March 2024|archive-url=https://web.archive.org/web/20240310064005/https://www.metalreviews.com/reviews/album/5305|url-status=live}}</ref> og [[poprock]]<ref>{{cite web|url=https://consequence.net/2017/03/ranking-every-black-sabbath-album-from-worst-to-best/3/|title=Ranking: Every Black Sabbath Album from Worst to Best|date=9 March 2017|access-date=10. september 2026|archive-date=20 November 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20201120071343/https://consequenceofsound.net/2017/03/ranking-every-black-sabbath-album-from-worst-to-best/3/|url-status=live}}</ref> | lengd = 45:41 | selskap = [[Vertigo Records|Vertigo]] | produsent = Black Sabbath | førre = ''[[Technical Ecstasy]]'' | førre år = 1976 | neste = ''[[Heaven and Hell av Black Sabbath|Heaven and Hell]]'' | neste år = 1980 }} '''''Never Say Die!''''' er det åttande studioalbumet til det engelske [[heavy metal]]-bandet [[Black Sabbath]]. Det kom ut 29. september 1978.{{Certification Cite Ref|region=United States|title=Never Say Die|artist=Black Sabbath|type=album}} Tittelsporet kom som singel 19. mai 1978,<ref>{{cite web|url=https://www.worldradiohistory.com/UK/Music-Week/1978/Music-Week-1978-05-20.pdf|title=Music Week|page=47|access-date=10. september 2026|archive-date=20 May 2024|archive-url=https://web.archive.org/web/20240520085900/https://www.worldradiohistory.com/UK/Music-Week/1978/Music-Week-1978-05-20.pdf|url-status=live}}</ref> og «Hard Road» følgde 29. september.<ref>{{cite book|url=https://archive.org/details/greatrockdiscogr00stro/page/68/mode/2up|title=The Great Rock Discography|year=1995|isbn=9780862415419|last1=Strong|first1=Martin Charles|publisher=Canongate Press}}</ref> Dette var det siste studioalbumet med den opphavlege besetninga og det siste med originalvokalisten [[Ozzy Osbourne]] før ''[[13 av Black Sabbath|13]]'' i 2013. Albumet vart sertifisert til gull i USA 7. november 1997,{{Certification Cite Ref|region=United States|title=Never Say Die|artist=Black Sabbath|type=album}} og fram til november 2011 hadde det selt 133&nbsp;000 eksemplar i USA i [[Nielsen SoundScan|SoundScan]]-perioden.<ref>{{cite web |url=http://m.hollywoodreporter.com/news/black-sabbath-reuniting-album-tour-260693 |title=Black Sabbath Reuniting For New Album, Tour - The Hollywood Reporter |publisher=M.hollywoodreporter.com |date=11 November 2011 |access-date=10. september 2026|archive-date=20 October 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131020041822/http://m.hollywoodreporter.com/news/black-sabbath-reuniting-album-tour-260693 |url-status=live}}</ref> Albumet fekk blanda meldingar. Kritikarar kalla det ubalansert og meinte energien var spreidd i for mange retningar.<ref>{{cite book |last=Wagner |first=Jeff |title=Mean Deviation: Four Decades of Progressive Heavy Metal |pages=19–20 |publisher=Bazillion Points Books |year=2010 |isbn=9780979616334}}</ref> == Innspeling == Medlemmene i Black Sabbath sleit med omfattande rusmiddelbruk då dei spela inn ''Never Say Die!''. Før innspelinga byrja, slutta vokalisten Ozzy Osbourne mellombels og vart ei kort stund erstatta av [[Dave Walker]], kjend frå [[Savoy Brown]] og [[Fleetwood Mac]]. Gitaristen [[Tony Iommi]] har forklart at begge partar truleg ønskte å finne saman att, men at ingen snakka direkte med den andre. Difor vart opphaldet til Walker kort. Bandet framførte også tidleg materiale med han, mellom anna ein tidleg versjon av «Junior's Eyes» i [[BBC]]-programmet ''Look Hear''.<ref>{{cite web|url=https://www.youtube.com/watch?v=xrtAWMMMSVQ|title=''Look Hear'', 8 January 1978|website=YouTube}}</ref><ref name="Music Legends">{{cite web|publisher=Music Legends|url=http://musiclegends.ca/interviews/dave-walker-interview-black-sabbath/|title=Dave Walker Interview|access-date=10. september 2026|date=30 December 2011|last=Saulnier|first=Jason|archive-date=6 October 2013|archive-url=https://web.archive.org/web/20131006223626/http://musiclegends.ca/interviews/dave-walker-interview-black-sabbath/|url-status=live}}</ref> Osbourne kom til slutt tilbake, men nekta å syngje materialet som var skrive medan Walker var i bandet.<ref name="iommiautobiography">{{cite book |last=Iommi |first=Tony |title=Iron Man: My Journey Through Heaven and Hell with Black Sabbath |url=https://archive.org/details/ironmanmyjourney00iomm_0 |url-access=registration |year=2011 |publisher=Da Capo Press |isbn=978-0-30681-9551}}</ref> Ein av desse songane, «Swinging the Chain», vart i staden sungen av trommeslagaren Bill Ward. Bandet skreiv ofte songar om dagen og spelte dei inn om natta og hadde difor lite tid til å revidere dei. Resultatet vart eit album Iommi seinare skildra som utan samanheng. Osbourne avslo òg å syngje på «Breakout», som vart verande instrumental.<ref>{{cite book |last=Stolz |first=Nolan |title=Experiencing Black Sabbath: A Listener's Companion |year=2017 |pages=81 |publisher=Rowman & Littlefield |isbn=978-1-4422-5691-0}}</ref> Teksten til «Junior's Eyes» vart skriven om for å spegle at faren til Osbourne nyleg hadde døydd. Personlege problem forseinka produksjonen ytterlegare. Osbourne forklarte seinare at dødsfallet til faren førte til eit tre månader langt opphald for sorg og gravferdsførebuingar.<ref name="Sounds">''[[musikkmagasinet Sounds|Sounds]]'', 21. oktober 1978.</ref> Bandet samla seg til slutt i studio att, men spenningane heldt fram, særleg mellom Osbourne og Iommi, og samhaldet var borte. Albumet vart spelt inn ved Sounds Interchange Studios i [[Toronto]].<ref>{{cite web |url=http://www.black-sabbath.com/discog/neversaydie.html |title=Never Say Die |first=Joe |last=Siegler |publisher=black-sabbath.com |access-date=10. september 2026|url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20110910155100/http://www.black-sabbath.com/discog/neversaydie.html |archive-date=10 September 2011}}</ref> Iommi hugsa at bandet valde studioet hovudsakleg av skatteomsyn, men at det var dårleg tilpassa behova deira. For å betre akustikken måtte dei fjerne teppegolvet og skape ein meir livleg lyd. Det forseinka framdrifta fordi dei ikkje hadde betre alternativ.<ref name="Sounds" /> I eit intervju frå 2001 hugsa Iommi at bandet øvde i ein iskald kinosal gjennom den strenge Toronto-vinteren og spelte inn om natta. Dette gjorde ein alt anstrengd prosess endå meir ubehageleg. Bassisten [[Geezer Butler]] kalla albumet eit lappverk. Han peika på at bandet, trass i den trassige tittelen, kjende at dette kunne bli det siste samarbeidet. Under tiårsjubileumsturneen med [[Van Halen]] tvilte Butler på framtida til bandet, sjølv om dei framstod optimistisk offentleg. Butler var òg frustrert over at Osbourne ofte avviste tekstane hans. Mot slutten av samarbeidet vart omskrivingar i siste liten vanlege. I eit tilbakeblikk frå 2004 skildra Iommi eit kaotisk studio der bandet ofte var for rusa til å arbeide godt, med ujamt fordelt innsats og manglande konsentrasjon. I eit seinare intervju skildra Osbourne bandet som overvelda og ute av stand til å fungere, plaga av avhengnad og personlege konfliktar. Til slutt vart han sparka frå gruppa og kalla miljøet giftig og umogleg å redde.<ref>{{cite web|url=https://www.spin.com/2013/06/black-sabbath-13-ozzy-osbourne-geezer-butler-interview/|last=Grow|first=Kory|access-date=10. september 2026|date=12 June 2013|website=[[Musikkmagasinet Spin|Spin]]|title=Iron Men: Black Sabbath's Ozzy Osbourne And Geezer Butler Answer The Hard Questions|archive-date=1 November 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20211101151500/https://www.spin.com/2013/06/black-sabbath-13-ozzy-osbourne-geezer-butler-interview/|url-status=live}}</ref> Ward forsvarte albumet fleire år seinare. Han meinte bandet gjorde sitt beste under omstenda og eksperimenterte kreativt, særleg på songar som «Johnny Blade» og «Air Dance». Osbourne kritiserte derimot dei jazzpåverka spora i memoarane sine, særleg «Breakout», som han meinte kunstnarleg ikkje passa identiteten til bandet. Ward song på «Swinging the Chain», men teksten vart feilaktig kreditert Butler sjølv om Ward hadde skrive han.<ref name="iommiautobiography" /> == Plateomslag == Omslaget vart utforma av [[Storm Thorgerson]] sitt [[Hipgnosis]]. Det var det andre samarbeidet deira med bandet etter ''[[Technical Ecstasy]]'' frå 1976. Framsida viser to flygarar i grøne flygedrakter framfor eit jagarfly. Dei har uvanlege lærhjelmar, ein raud og ein gul, og ansikta er dekte av mørke briller og svart pusteutstyr. Dei britiske og amerikanske utgåvene hadde små skilnader i bakgrunnsbileta, mellom anna svake silhuettar av britiske militærflygarar. Inneromslaget hadde den same kunsten og dei same krediteringane, men ingen songtekstar. Flyet på framsida liknar eit [[North American AT-6 Texan]]. Bandet avviste eit alternativt utkast med maskerte legar. [[Rainbow]] brukte det seinare på albumet ''[[Difficult to Cure]]'' frå 1981.<ref>{{cite web|title=Ozzy – The Real Story: The Album Covers (Mojo 2005)|url=http://www.gilmourdesign.co.uk/services/liner-notes/ozzy-osbourne-the-real-story-the-album-covers-mojo-2005//|website=gilmourdesign.co.uk|access-date=10. september 2026|archive-date=21 January 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210121022610/http://www.gilmourdesign.co.uk/services/liner-notes/ozzy-osbourne-the-real-story-the-album-covers-mojo-2005/|url-status=live}}</ref> == Utgjeving og mottaking == {{platemeldingar | kritikk1 = [[AllMusic]] | kritikk1karakter = {{Rating|1.5|5}}<ref name="allmusic">{{AllMusic|class=album|id=r2006|tab=review|label="Black Sabbath: ''Never Say Die!'' Review"|access-date=10. september 2026}}</ref> | kritikk2 = ''[[Encyclopedia of Popular Music]]'' | kritikk2karakter = {{Rating|3|5}}<ref name="Larkin">{{cite book|last1=Larkin|first1=Colin|title=Virgin Encyclopedia of Popular Music|date=1997|publisher=Virgin Books|location=London|isbn=1-85227 745 9|page=138|chapter=Black Sabbath}}</ref> | kritikk3 = ''[[Martin C. Strong|The Great Rock Discography]]'' | kritikk3karakter = 5/10<ref name="Strong">{{cite book |last1=Strong |first1=Martin C. |title=The Great Rock Discography |date=2006 |publisher=Canongate Books |location=Edinburgh |isbn=1-84195-827-1 |chapter=Black Sabbath |pages=98}}</ref> | kritikk4 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]'' | kritikk4karakter = {{Rating|3|5}}<ref name="rsag">{{cite magazine |url=https://www.rollingstone.com/music/artists/black-sabbath/albumguide |title=Black Sabbath: Album Guide |magazine=[[Rolling Stone]] |access-date=10. september 2026|archive-url=https://web.archive.org/web/20110306133206/http://www.rollingstone.com/music/artists/black-sabbath/albumguide |archive-date=6 March 2011 |url-status=dead}}</ref> | kritikk5 = ''[[Spin Alternative Record Guide]]'' | kritikk5karakter = 7/10<ref name="Weisbard & Marks 1995">{{cite book|editor1-last=Weisbard |editor1-first=Eric |editor1-link=Eric Weisbard |editor2-last=Marks |editor2-first=Craig |year=1995 |title=[[Spin Alternative Record Guide]]|chapter=Blondie|publisher=[[Vintage Books]] |location=New York |isbn=0-679-75574-8|pages=46–47}}</ref> }} I Storbritannia kom tittelsporet lenge før albumet og var den første britiske singelen til bandet med biletomslag. Han nådde 21.-plassen og gav Black Sabbath dei første framføringane på ''[[Top of the Pops]]'' sidan 1970. Albumet nådde 12.-plassen i Storbritannia, éin plass betre enn ''[[Technical Ecstasy]]''. I USA nådde det 69.-plassen på popalbumlista til ''[[Billboard]]''.<ref>{{AllMusic|class=album|id=r2006|tab=charts-awards|label="''Never Say Die!'': Charts & Awards > Billboard Albums"|access-date=10. september 2026}}</ref> «Hard Road» kom som den andre singelen i Storbritannia og nådde topp 40. Eit avgrensa opplag på 25&nbsp;000 eksemplar vart pressa på lilla vinyl. Det kom ikkje noko biletomslag, men ein video til «A Hard Road» vart laga under ''Never Say Die!''-turneen for å marknadsføre singelen. Songen er den første og siste der gitaristen Tony Iommi syng korvokal. Iommi forklarte i sjølvbiografien at bassisten Geezer Butler ikkje klarte å halde maska når han song. Albumet fekk for det meste negative meldingar. Terry Staunton i ''[[Uncut]]'' skreiv at sjølv dei mest trufaste tilhengjarane i musikkpressa var usikre på dei uklåre avstikkarane mot [[elektronisk musikk]] i «Johnny Blade» og partia som kom urovekkjande nær jazz i «Air Dance» og dei merkelege blåsarane på instrumentalen «Breakout». Fleire enn éin kritikar kalla lyden grumsete.<ref name="Staunton">{{cite journal |last1=Staunton |first1=Terry |title=Never Say Die! |journal=Uncut Ultimate Music Guide Series |date=2024 |issue=53 |pages=62–63}}</ref> Albumet har heller ikkje høg status i dag. AllMusic-kritikaren Eduardo Rivadavia kalla det ufokusert og meinte den vanlege heavy metal-tilhengjaren ville finne lite av interesse.<ref name="allmusic" /> ''[[Rolling Stone]]'' skreiv at det ikkje var ei strålande avslutning for den opphavlege kvartetten, men at albumet kanskje var betre enn folk hugsa.<ref name="rsag" /> Staunton beklaga eksperimenta, men meinte dei få høva der alt fall på plass, var verd å feire. Han trekte fram krafta i tittelsporet og livskrafta og spenninga i «Junior's Eyes», som han sakna elles.<ref name="Staunton" /> Rob Michaels skreiv i ''[[Spin Alternative Record Guide]]'' frå 1995 at rytmeseksjonen hadde eit livleg sprett i den tunge gangen, og at songane var harde og fengjande.<ref name="Weisbard & Marks 1995" /> I 2013 kalla Phil Alexander i ''Mojo'' albumet katastrofalt. I oktober 1978 sa Osbourne at albumet kombinerte alt dei hadde opplevd dei siste ti åra. Det var svært variert. Dei byrja i bluesklubbar då britisk blues frå [[John Mayall]] og tidleg [[Fleetwood Mac]] dominerte, og spela [[tolvtaktsblues]] og musikk i stil med tidleg [[Ten Years After]]. Albumet hadde noko av dette, i tillegg til dei tunge og rocka sidene. Det var ikkje berre hardtslåande [[headbanging]] heile vegen. Dei gav slepp på indre frustrasjonar og fekk med det kvar av dei hadde ønskt å spele inn gjennom åra, men ikkje kunne på grunn av arbeidspress. Difor brukte dei mange mødesame timar på å utvikle albumet.<ref name="Sounds" /> Osbourne fekk likevel raskt eit dårleg syn på plata. I eit intervju med ''After Hours'' i 1981 kalla han ''Never Say Die!'' det verste arbeidet han nokon gong hadde medverka til. Han skamma seg over albumet og tykte det var motbydeleg.<ref>Dokumentarfilmen ''God Bless Ozzy Osbourne'', produsert i 2011 av Next Entertainment.</ref> Han hevda vidare at bandet flaug til Toronto i januar i temperaturar under frysepunktet berre fordi [[The Rolling Stones]] hadde spelt inn [[Love You Live|eit konsertalbum]] der. Osbourne fortalde ''Mojo'' i 2013 at han gjekk ned i studio og høyrde noko som lét som eit jazzband. Han spurde seg om dette verkeleg var Black Sabbath og gjekk sin veg. Åtte månader seinare fekk han sparken. [[Will Malone]], som hadde ansvaret for dei jazzprega blåsararrangementa, er ein britisk [[musikkprodusent]] og arrangør. Etter arbeidet med Black Sabbath<ref name="Wilkinson2007">{{cite book|last=Wilkinson|first=Paul|title=Rat salad: Black Sabbath, the classic years, 1969–1975|url=https://books.google.com/books?id=BxlNn1r2lB8C&pg=PA186|access-date=10. september 2026|date=July 2007|publisher=Macmillan|isbn=978-0-312-36723-7|pages=186–}}</ref> arbeidde han seinare med [[Iron Maiden]],<ref name="Wall1998">{{cite book|last=Wall|first=Mick|title=Iron Maiden: run to the hills : the official biography|url=https://books.google.com/books?id=drufAAAAMAAJ|access-date=10. september 2026|year=1998|publisher=Sanctuary Publishing|isbn=978-1-86074-666-6|page=137}}</ref> [[Todd Rundgren]], [[The Verve]], [[Massive Attack]] og [[Depeche Mode]]. Jon Elstar, som vart henta inn for å spele munnspel på «Swinging the Chain», hadde òg spela på utgjevingar frå [[rhythm and blues|R&B]]- og [[protopunk]]bandet [[The Pretty Things]] og på [[reggae]]utgjevingar frå [[Trojan Records]]. Trass i den negative mottakinga nemnde [[Soundgarden]]-gitaristen [[Kim Thayil]] ''Never Say Die!'' som eit av favorittalbuma sine av Black Sabbath.<ref>{{cite web |url=http://www.metalhammer.co.uk/news/soundgardens-kim-thayil-picks-his-favourite-black-sabbath-song/ |title=Soundgarden's Kim Thayil Picks His Favourite Black Sabbath Song |publisher=metalhammer.co.uk |access-date=10. september 2026|url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20120625000247/http://www.metalhammer.co.uk/news/soundgardens-kim-thayil-picks-his-favourite-black-sabbath-song/ |archive-date=25 June 2012}}</ref> Megadeth spela inn tittelsporet til hyllestalbumet ''Nativity In Black II'' frå 2000. Songaren [[Dave Mustaine]] sa til Nick Bowcott i 2008 at den enkle stilen til Iommi gjorde rytmeprogresjonen til ein av favorittane hans nokon gong: rask, klassisk engelsk riffstil med eit arrangement som byggjer seg til eit høgdepunkt. [[Andy LaRocque]], gitaristen i [[King Diamond]], var inspirert av albumet då han laga den melodiske gitarstemma i «Sleepless Nights» frå ''[[Conspiracy av King Diamond|Conspiracy]]''.<ref>{{cite web |url=http://www.kkdowning.net/Interviews/larocque.htm |title=Andy LaRocque interview |publisher=kkdowning.net |date=May 2008 |access-date=10. september 2026|url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20131029202701/http://www.kkdowning.net/Interviews/larocque.htm |archive-date=29 October 2013}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.songfacts.com/blog/interviews/andy-larocque-of-king-diamond|archiveurl=https://web.archive.org/web/20250123040123/https://www.songfacts.com/blog/interviews/andy-larocque-of-king-diamond|url-status=dead|title=Andy LaRocque of King Diamond : Songwriter Interviews|archivedate=23 January 2025|website=www.songfacts.com}}</ref> [[Fil:Tony Iommi at the New Haven Coliseum.jpg|mini|Tony Iommi i 1978]] I mars 2017 plasserte Jon Hadusek i ''[[Consequence of Sound]]'' ''Never Say Die!'' på tiandeplass av 19 Black Sabbath-studioalbum.<ref name="cos">{{cite web |last1=Hadusek |first1=Jon |title=Ranking: Every Black Sabbath Album from Worst to Best |url=https://consequence.net/2017/03/ranking-every-black-sabbath-album-from-worst-to-best/full-post/ |website=Consequence of Sound |date=9 March 2017 |access-date=10. september 2026|archive-date=5 November 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201105091510/https://consequenceofsound.net/2017/03/ranking-every-black-sabbath-album-from-worst-to-best/full-post/ |url-status=live}}</ref> Han kalla albumet rein [[poprock]] som låg til rette for mykje radiospeling, men meinte det hadde gode sider. Hadusek rosa den sjølvsikre vokalen til Osbourne og gitaren til Iommi, som ikkje var gravlagd slik han var på ''Technical Ecstasy''. Dei stramme melodiane tvinga spelet hans til å vere konsist og slagkraftig.<ref name="cos" /> På liknande lister sette ''[[Kerrang!]]'' albumet på 15.-plassen. Bladet rosa valet av ein [[punkrock|punkprega]] opningssong, men kritiserte at ein song av Ward med Ward på vokal var teken med, og merkte seg manglande skaparglede gjennom albumet.<ref name="Kerrang list">{{cite web |last1=Ruskell |first1=Nick |title=Black Sabbath: Every album ranked from worst to best |url=https://www.kerrang.com/black-sabbath-every-album-ranked-from-worst-to-best |website=Kerrang! |access-date=10. september 2026|date=30 June 2021 |archive-date=13 June 2024 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240613222824/https://www.kerrang.com/black-sabbath-every-album-ranked-from-worst-to-best |url-status=live}}</ref> ''[[Ultimate Classic Rock]]'' sette det på 12.-plassen og rosa det energiske tittelsporet, «Johnny Blade» og «A Hard Road». Nettstaden meinte likevel at dei og mengda av svakare songar bleikna samanlikna med dei store metalhymnene bandet hadde spelt inn berre nokre år tidlegare.<ref>{{cite web |last1=Rivadavia |first1=Eduardo |title=Black Sabbath Albums Ranked Worst to Best |url=https://ultimateclassicrock.com/black-sabbath-album-ranked/ |website=Ultimate Classic Rock |access-date=10. september 2026|date=21 May 2015 |archive-date=13 June 2024 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240613120957/https://ultimateclassicrock.com/black-sabbath-album-ranked/ |url-status=live}}</ref> ''[[Magasinet Classic Rock|Classic Rock]]'' sette det på tiandeplass og rekna både dette og ''Technical Ecstasy'' som dei mest undervurderte albuma til bandet.<ref>{{cite web |last1=Elliott |first1=Paul |title=Every Black Sabbath album ranked, from worst to best |url=https://www.loudersound.com/features/black-sabbath-albums-ranked-from-worst-to-best |website=Classic Rock |access-date=10. september 2026|date=9 August 2022 |archive-date=13 June 2024 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240613223133/https://www.loudersound.com/features/black-sabbath-albums-ranked-from-worst-to-best |url-status=live}}</ref> ''[[The Guardian]]'' gav òg albumet tiandeplassen. Avisa skreiv at det hadde eit frykteleg rykte, men var ei særprega og underhaldande plate dersom lyttaren ikkje venta «Sabbath Even Bloodier Sabbath». Tittelsporet hadde råskapen til eit [[garasjerock]]band, og «Air Dance» var underleg vakker. Albumet var ujamt, men framleis betre enn nesten alt frå 1981 og framover.<ref>{{cite web |last1=Hann |first1=Michael |title=Every Black Sabbath album – ranked! |url=https://www.theguardian.com/music/2019/jan/31/every-black-sabbath-album-ranked-ozzy-osbourne |website=The Guardian |access-date=10. september 2026|date=31 January 2019}}</ref> Geezer Butler sa til ''[[Metal Edge]]'' at ''Never Say Die!'' utan tvil var det verste albumet bandet laga. Grunnen var at dei freista å vere sine eigne managerar og produsere plata sjølve. Dei ville gjere det på eiga hand, men ingen av dei visste kva dei skulle gjere. På den tida brukte dei meir tid med advokatar og i retten enn i studio med låtskriving. Presset vart for stort, og låtskrivinga leid.<ref>{{cite web|url=https://www.metaledgemag.com/interviews/geezer-butler-talks-best-and-worst-black-sabbath-albums-being-insulted-to-be-labeled-heavy-metal-and-more|author=Daly, Andrew|title=Geezer Butler talks best and worst Black Sabbath albums, being 'insulted' to be labeled heavy metal and more|website=[[Metal Edge]]|date=21 April 2023|access-date=10. september 2026|archive-date=7 May 2024|archive-url=https://web.archive.org/web/20240507211217/https://www.metaledgemag.com/interviews/geezer-butler-talks-best-and-worst-black-sabbath-albums-being-insulted-to-be-labeled-heavy-metal-and-more|url-status=live}}</ref> == ''Never Say Die!''-turneen med Van Halen == [[Never Say Die!-turneen|''Never Say Die!''-turneen]] byrja i [[Sheffield]] 16. mai 1978 med [[Van Halen]] som oppvarmingsband. Van Halen hadde nyleg fått ein hit i USA med ein coverversjon av «[[You Really Got Me]]» av [[The Kinks]]. Trommeteknikaren Graham Wright og den personlege assistenten til Osbourne, David Tangye, skreiv mykje om turneen i boka ''How Black Was Our Sabbath'' frå 2004. Dei fortalde at tilhøvet mellom banda fekk ein vanskeleg start på konserten i Apollo Theatre i [[Manchester]] 22. mai. Etter lydprøva til Sabbath gjekk Van Halen på scena og byrja å spele Sabbath-songar. Det var meint som ei hyllest, men Tony Iommi vart irritert og kan ha tolka det som hån. Van Halen såg opp til Sabbath, og sologitaristen [[Eddie Van Halen]] var ein stor tilhengjar av Tony. Den utilsikta tabben vart raskt gløymd, banda kom svært godt overeins, og Alex Van Halen sat ofte bak trommesettet til Bill og såg og høyrde han spele. På den amerikanske delen av turneen hadde Van Halen mykje å seie for billettsalet fordi bandet trekte langt fleire heime enn i Storbritannia. Wright og Tangye fortalde òg om to opptøyar. Den første kom i [[Neunkirchen am Brand]] i Tyskland framfor ein sal full av tusenvis av svært rusa, fulle og urolege amerikanske soldatar. Etter tre songar forlét Iommi scena på grunn av ein summelyd frå gitarforsterkarane. Då publikum skjøna at bandet hadde avbrote konserten, raserte dei salen. Nye opptøyar oppstod i Municipal Auditorium i [[Nashville]] då Osbourne ikkje møtte og bandet måtte avlyse. Seinare kom det fram at han hadde sove eit heilt døgn, vakna, sett at klokka var seks og trudd det framleis var kvelden før. Endå meir utruleg hadde han sove på feil rom. Eit profesjonelt opptak frå den britiske delen av turneen, filma ved [[Hammersmith Odeon]] i juni 1978, finst på DVD-en ''Never Say Die'' frå [[Sanctuary Records|Sanctuary]] Visual Entertainment.<ref>{{cite web |url=http://www.sanctuaryrecords.co.uk/index.php?action=showproduct&productid=33890&l1=3&l2=0&l3=0&rt=CA&lastpage=|archive-url=https://archive.today/20060929200329/http://www.sanctuaryrecords.co.uk/index.php?action=showproduct&productid=33890&l1=3&l2=0&l3=0&rt=CA&lastpage=|url-status=dead|archive-date=29 September 2006|title=Black Sabbath: ''Never Say Die''|publisher=[[Sanctuary Records Group]]}}</ref> På fleire amerikanske konsertar var [[The Ramones]] oppvarmingsband, anten i tillegg til eller i staden for Van Halen. Punkrockbandet frå New York ønskte å utvide tilhengjarskaren og meinte dei hadde meir til felles med hardrockbanda i 1978 enn med eit band som [[Sex Pistols]]. Mellom anna fordi ein arrangør marknadsførte konserten som «punk mot metal», møtte Sabbath-publikummet oppvarmingsbandet med open fiendskap.<ref>{{cite web |url=https://www.loudersound.com/features/a-1978-black-sabbathramones-gig-was-promoted-as-punk-rock-vs-heavy-metal-it-got-ugly-and-dangerously-out-of-control |title=A 1978 Black Sabbath/Ramones gig was promoted as 'Punk Rock vs Heavy Metal': It got ugly and dangerously out of control |date=16 March 2023 |access-date=10. september 2026|archive-date=1 July 2023 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230701223542/https://www.loudersound.com/features/a-1978-black-sabbathramones-gig-was-promoted-as-punk-rock-vs-heavy-metal-it-got-ugly-and-dangerously-out-of-control |url-status=live}}</ref> == Framføring på ''Top of the Pops'' == Suksessen til singelen «Never Say Die» gjorde at Black Sabbath vart invitert til ''[[Top of the Pops]]''. Bandet var i studio to gonger og mima til ein førehandsinnspelt versjon av songen. Ei av framføringane kom med på den offisielle videoutgjevinga ''[[The Black Sabbath Story, Vol. 1]]''.<ref>{{cite web |url=http://www.sanctuaryrecords.co.uk/index.php?action=showproduct&productid=33810&l1=3&l2=0&l3=0&rt=CA&lastpage= |archive-url=https://archive.today/20060929200251/http://www.sanctuaryrecords.co.uk/index.php?action=showproduct&productid=33810&l1=3&l2=0&l3=0&rt=CA&lastpage= |url-status=dead |archive-date=29 September 2006 |title=Black Sabbath: ''The Black Sabbath Story Volume 1'' |publisher=Sanctuary Records Group}}</ref> I sjølvbiografien hugsa Osbourne framføringa med glede fordi dei møtte [[Bob Marley]]. Då Marley kom ut av garderoben ved sida av deira, kunne dei knapt sjå hovudet hans gjennom cannabisskya. Osbourne trudde ingen kunne framføre direkte så rusa og at Marley måtte mime, men Marley spela feilfritt direkte. Iommi skreiv i sjølvbiografien at Bill Ward hadde håret i fletter på denne tida, og at alle trudde han gjorde narr av Marley. Det var ikkje slik meint; Ward hadde berre den frisyren då. == Innhald == {{Sporliste| alle songar = Black Sabbath ([[Geezer Butler]], [[Tony Iommi]], [[Ozzy Osbourne]] og [[Bill Ward]]) | overskrift = Side A | tittel1 = Never Say Die | lengd1 = 3:50 | tittel2 = Johnny Blade | lengd2 = 6:28 | tittel3 = Junior's Eyes | lengd3 = 6:42 | tittel4 = A Hard Road | merknad4 = {{refn|group=merk|Spor 4 heiter «Hard Road» på utgjevingane frå Vertigo i Storbritannia og Europa og «A Hard Road» på utgjevingane frå Warner i USA og Canada.<ref>Spor 4 heiter «Hard Road» på utgjevingane frå Vertigo i Storbritannia og Europa og «A Hard Road» på utgjevingane frå Warner i USA og Canada.</ref>}} | lengd4 = 6:04 }} {{Sporliste| overskrift = Side B | tittel5 = Shock Wave | lengd5 = 5:15 | tittel6 = Air Dance | lengd6 = 5:17 | tittel7 = Over to You | lengd7 = 5:22 | tittel8 = Breakout | merknad8 = instrumental | lengd8 = 2:35 | tittel9 = Swinging the Chain | lengd9 = 4:06 | total lengd = 45:41 }} ; Merknad {{Fotnoteliste|group=merk}} == Medverkande == ; Black Sabbath * [[Tony Iommi]] – gitarar og korvokal på «A Hard Road» * [[Ozzy Osbourne]] – hovud- og korvokal * [[Geezer Butler]] – bassgitar og korvokal på «A Hard Road» * [[Bill Ward]] – trommer, hovudvokal på «Swinging the Chain» og korvokal på «A Hard Road» ; Andre musikarar * [[Don Airey]] – tangentinstrument * Jon Elstar – munnspel * [[Will Malone]] – blåsararrangement ; Produksjon * Black Sabbath – produksjon * Dave Harris – lydteknikk * Spock Wall – særskild assistanse * [[Hipgnosis]] – omslagsdesign == Salslister == {| class="wikitable plainrowheaders" ! Liste (1978) !! Høgaste plassering |- {{Album chart|Canada|90|chartid=0062b|artist=Black Sabbath|album=Never Say Die!|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- ! Franske album ([[Syndicat National de l'Édition Phonographique|SNEP]])<ref>{{Cite web|url=http://www.infodisc.fr/Album_Y.php |website=Infodisc.fr |language=fr |access-date=10. september 2026|title=Le Détail des Albums de chaque Artiste – B |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20141022124902/http://infodisc.fr/Album_B.php |archive-date=22 October 2014}} Vel ''Black Sabbath'' frå menyen og trykk deretter ''OK''.</ref> || 33 |- {{Album chart|Sweden|37|artist=Black Sabbath|album=Never Say Die!|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Album chart|UK2|12|date=19781015|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Album chart|Billboard200|69|artist=Black Sabbath|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |} {| class="wikitable plainrowheaders" ! Liste (2023) !! Høgaste plassering |- {{Album chart|Scotland|84|date=20230428|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Album chart|UKIndependent|20|date=20230428|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |- {{Album chart|UKRock|9|date=20230428|rowheader=true|access-date=10. september 2026}} |} == Sertifiseringar == {{Certification Table Top}} {{Certification Table Entry|region=United States|type=album|artist=Black Sabbath|title=Never Say Die!|award=Gull|nosales=true}} {{Certification Table Bottom|nosales=yes}} == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Never Say Die!|Never Say Die!]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. september 2026.'' {{refslutt}} {{Fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{Discogs master|type=album|5527|name=Never Say Die!}} {{Black Sabbath}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkalbum frå 1978]] [[Kategori:Plateomslag av Hipgnosis]] [[Kategori:Black Sabbath-album]] [[Kategori:Vertigo Records-album]] [[Kategori:Warner Bros. Records-album]] [[Kategori:Engelske poprockalbum]] awnty7okljv9jpcg171pcjrlis9ctlc 0 434140 3673428 2026-09-20T04:26:58Z Sigmundg 835 Oppretta sida med «[[Fil:Kringvarp_Foroya_building.jpg|mini|KVF i Torshavn.]] '''Kringvarp Føroya''' ('''KVF''') er eit [[Færøyane|færøysk]] allmennkringkastar, med hovudkontor i [[Torshavn]]. KVF vart stifta 1. jauar 2005, ved at Útvarp Føroya (færoysk radio) og Sjónvarp Føroya (færoysk fjernsyn) vart slegne saman. FVF har plikter og oppgåver som er nedfelt i ein avtale om allmennkringkasting mellom KVF og kulturdepartementet. == Bakgrunnsstoff == * [https://kvf.fo/ Nettst…» 3673428 wikitext text/x-wiki [[Fil:Kringvarp_Foroya_building.jpg|mini|KVF i Torshavn.]] '''Kringvarp Føroya''' ('''KVF''') er eit [[Færøyane|færøysk]] allmennkringkastar, med hovudkontor i [[Torshavn]]. KVF vart stifta 1. jauar 2005, ved at Útvarp Føroya (færoysk radio) og Sjónvarp Føroya (færoysk fjernsyn) vart slegne saman. FVF har plikter og oppgåver som er nedfelt i ein avtale om allmennkringkasting mellom KVF og kulturdepartementet. == Bakgrunnsstoff == * [https://kvf.fo/ Nettstaden til KVF] {{spire}} [[Kategori:Færøysk kultur]] juo5d1xbp50hlt5it7bdubkh7g1nm84 3673461 3673428 2026-09-20T07:59:40Z Ranveig 39 +Malar, ref. 3673461 wikitext text/x-wiki {{infoboks verksemd}} '''Kringvarp Føroya''' ('''KVF''') er ein [[Færøyane|færøysk]] allmennkringkastar, med hovudkontor i [[Torshavn]].<ref>{{cite web|url=http://www.randburg.com/fa/sjonvarp.html|title=Sjonvarp|archive-url=https://web.archive.org/web/20060816070945/http://randburg.com/fa/sjonvarp.html|archive-date=16. august 2006|url-status=dead|access-date=17 August 2006}}</ref> KVF vart stifta 1. januar 2005, ved at Útvarp Føroya (færøysk radio) og Sjónvarp Føroya (færøysk fjernsyn) vart slegne saman.<ref name=":1">{{Citation|title=Um okkum|url=https://kvf.fo/umkvf/aboutus|website=Kringvarp Føroya|accessdate=2026-09-20|language=fo}}</ref> FVF har plikter og oppgåver som er nedfelt i ein avtale om allmennkringkasting mellom KVF og kulturdepartementet.<ref name=":1" /> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{offisiell nettstad}} {{spire}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Færøysk kultur]] [[Kategori:Skipingar i 2005]] jow7lcn7uidai6tvyubrllo2da5ihbn 0 434141 3673437 2026-09-20T07:27:54Z Sigmundg 835 Oppretta sida med «'''Likespenning''' er ei [[elektrisk spenning]] med konstant verdi<ref name="Franco"/>. Elektriske krinsar som [[Elektronisk forsterkar|forsterkar]] vert drivne frå likespenningskjelder, som [[Elektrisk batteri|batteri]] eller frå ein [[likerettar]] etterfylgd av ein [[spenningsregulator]]. Mange [[sensor]]ar som måler fysiske storleikar vert òg forsynte frå ei likespenningskjelde. Lange undersjøisk kablar i [[elnett]]er arbeider med likespenning. == Referansar…» 3673437 wikitext text/x-wiki '''Likespenning''' er ei [[elektrisk spenning]] med konstant verdi<ref name="Franco"/>. Elektriske krinsar som [[Elektronisk forsterkar|forsterkar]] vert drivne frå likespenningskjelder, som [[Elektrisk batteri|batteri]] eller frå ein [[likerettar]] etterfylgd av ein [[spenningsregulator]]. Mange [[sensor]]ar som måler fysiske storleikar vert òg forsynte frå ei likespenningskjelde. Lange undersjøisk kablar i [[elnett]]er arbeider med likespenning. == Referansar == <references> <ref name="Franco">S. Franco, ''Electric circuits fundamentals'', Saunders College Publishing, 1995.</ref> </references> == Sjå òg == * [[Likestraum]] [[Kategori:Fysiske storleikar]] [[Kategori:Elektroteknikk]] 2u64qp517fkaytfvrrosm2bgnkj2exm 0 434142 3673463 2026-09-20T08:09:28Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Sportsklubben Wing''' er eit idrettslag heimehøyrande i bydelen Øya i [[Trondheim]], stifta 24. august 1924 som Fremad. I 1935 slo laget seg saman med guteklubben Kampørn og skifta namn til Sportsklubben Wing. Wing var aktivt med i fotball, friidrett, ishockey, orientering og vektløfting. [[Ernst Larsen]] var medlem i Wing til 1952. Frå 1970-talet til inn i 1990-åra markerte Wing sitt herrelag i handball seg nasjonalt. [[Odd Larsen]] og Morten Schønfeldt del…» 3673463 wikitext text/x-wiki '''Sportsklubben Wing''' er eit idrettslag heimehøyrande i bydelen Øya i [[Trondheim]], stifta 24. august 1924 som Fremad. I 1935 slo laget seg saman med guteklubben Kampørn og skifta namn til Sportsklubben Wing. Wing var aktivt med i fotball, friidrett, ishockey, orientering og vektløfting. [[Ernst Larsen]] var medlem i Wing til 1952. Frå 1970-talet til inn i 1990-åra markerte Wing sitt herrelag i handball seg nasjonalt. [[Odd Larsen]] og Morten Schønfeldt deltok i landskampar som Wing-spelarar. Etter at laget vart organisert som Wing Allianseidrettslag med frittståande særavdelingar, gjekk dei fleste av desse i oppløysing. Orienteringsgruppa Wing OK hadde nasjonale toppløparar til 2010-talet, og var i 2010 med på å arrangere [[Verdsmeisterskapen i orientering 2010]]. Wing Hockey sitt kvinnelag i ishockey har vore mellom dei beste i landet. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sportsklubben Wing|Sportsklubben Wing]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. september 2026.'' {{refslutt}} lavf81jyde7d47qok7o554na0fs6tqw 3673464 3673463 2026-09-20T08:10:11Z Migne 2086 la til [[Kategori:Idrettslag i Trondheim]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3673464 wikitext text/x-wiki '''Sportsklubben Wing''' er eit idrettslag heimehøyrande i bydelen Øya i [[Trondheim]], stifta 24. august 1924 som Fremad. I 1935 slo laget seg saman med guteklubben Kampørn og skifta namn til Sportsklubben Wing. Wing var aktivt med i fotball, friidrett, ishockey, orientering og vektløfting. [[Ernst Larsen]] var medlem i Wing til 1952. Frå 1970-talet til inn i 1990-åra markerte Wing sitt herrelag i handball seg nasjonalt. [[Odd Larsen]] og Morten Schønfeldt deltok i landskampar som Wing-spelarar. Etter at laget vart organisert som Wing Allianseidrettslag med frittståande særavdelingar, gjekk dei fleste av desse i oppløysing. Orienteringsgruppa Wing OK hadde nasjonale toppløparar til 2010-talet, og var i 2010 med på å arrangere [[Verdsmeisterskapen i orientering 2010]]. Wing Hockey sitt kvinnelag i ishockey har vore mellom dei beste i landet. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sportsklubben Wing|Sportsklubben Wing]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. september 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Idrettslag i Trondheim]] qvqr7is2yxtbokeccqmh2idpmjnbo07 3673465 3673464 2026-09-20T08:10:29Z Migne 2086 3673465 wikitext text/x-wiki '''Sportsklubben Wing''' er eit idrettslag heimehøyrande i bydelen Øya i [[Trondheim]], stifta 24. august 1924 som Fremad. I 1935 slo laget seg saman med guteklubben Kampørn og skifta namn til Sportsklubben Wing. Wing var aktivt med i fotball, friidrett, ishockey, orientering og vektløfting. [[Ernst Larsen]] var medlem i Wing til 1952. Frå 1970-talet til inn i 1990-åra markerte Wing sitt herrelag i handball seg nasjonalt. [[Odd Larsen]] og Morten Schønfeldt deltok i landskampar som Wing-spelarar. Etter at laget vart organisert som Wing Allianseidrettslag med frittståande særavdelingar, gjekk dei fleste av desse i oppløysing. Orienteringsgruppa Wing OK hadde nasjonale toppløparar til 2010-talet, og var i 2010 med på å arrangere [[Verdsmeisterskapen i orientering 2010]]. Wing Hockey sitt kvinnelag i ishockey har vore mellom dei beste i landet. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:SK Wing|SK Wing]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. september 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Idrettslag i Trondheim]] r6jq9hv635btp3ctjapwyne009vwzh5 3673466 3673465 2026-09-20T08:10:51Z Migne 2086 Migne flytte sida [[SK Wing]] til [[Sportsklubben Wing]] 3673465 wikitext text/x-wiki '''Sportsklubben Wing''' er eit idrettslag heimehøyrande i bydelen Øya i [[Trondheim]], stifta 24. august 1924 som Fremad. I 1935 slo laget seg saman med guteklubben Kampørn og skifta namn til Sportsklubben Wing. Wing var aktivt med i fotball, friidrett, ishockey, orientering og vektløfting. [[Ernst Larsen]] var medlem i Wing til 1952. Frå 1970-talet til inn i 1990-åra markerte Wing sitt herrelag i handball seg nasjonalt. [[Odd Larsen]] og Morten Schønfeldt deltok i landskampar som Wing-spelarar. Etter at laget vart organisert som Wing Allianseidrettslag med frittståande særavdelingar, gjekk dei fleste av desse i oppløysing. Orienteringsgruppa Wing OK hadde nasjonale toppløparar til 2010-talet, og var i 2010 med på å arrangere [[Verdsmeisterskapen i orientering 2010]]. Wing Hockey sitt kvinnelag i ishockey har vore mellom dei beste i landet. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:SK Wing|SK Wing]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. september 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Idrettslag i Trondheim]] r6jq9hv635btp3ctjapwyne009vwzh5 3673480 3673466 2026-09-20T08:21:41Z Migne 2086 3673480 wikitext text/x-wiki '''Sportsklubben Wing''' er eit idrettslag heimehøyrande i bydelen Øya i [[Trondheim]], stifta 24. august 1924 som Fremad. I 1935 slo laget seg saman med guteklubben Kampørn og skifta namn til Sportsklubben Wing. Wing var aktivt med i fotball, friidrett, ishockey, orientering og vektløfting. [[Ernst Larsen]] var medlem i Wing til 1952. Frå 1980-talet til inn i 1990-åra markerte Wing sitt herrelag i handball seg nasjonalt. [[Odd Larsen]] og Morten Schønfeldt var Wing-spelarar ei tid. Etter at laget vart organisert som Wing Allianseidrettslag med frittståande særavdelingar, gjekk dei fleste av desse i oppløysing. Orienteringsgruppa Wing OK hadde nasjonale toppløparar til 2010-talet, og var i 2010 med på å arrangere [[Verdsmeisterskapen i orientering 2010]]. Wing Hockey sitt kvinnelag i ishockey har vore mellom dei beste i landet. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:SK Wing|SK Wing]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. september 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Idrettslag i Trondheim]] dyviomdlb1a5r4m3f1gtkzsk5voxmm4 3673491 3673480 2026-09-20T08:35:51Z Migne 2086 3673491 wikitext text/x-wiki '''Sportsklubben Wing''' er eit idrettslag heimehøyrande i bydelen Øya i [[Trondheim]], stifta 24. august 1924 som Fremad. I 1935 slo laget seg saman med guteklubben Kampørn og skifta namn til Sportsklubben Wing. Wing var aktivt med i fotball, friidrett, ishockey, orientering og vektløfting. I 1945 tok Wing sitt fotballag seg til 4. runde i noregsmeisterskapen der det på heimebane tapte 2-6 mot [[Sarpsborg FK]]. [[Ernst Larsen]] var medlem i Wing til 1952. I 1964 arrangerte Wing noregsmeisterskap i orientering. Frå 1980-talet til inn i 1990-åra markerte Wing sitt herrelag i handball seg nasjonalt. [[Odd Larsen]] og Morten Schønfeldt var Wing-spelarar ei tid. Etter at laget vart organisert som Wing Allianseidrettslag med frittståande særavdelingar, gjekk dei fleste av desse i oppløysing. Orienteringsgruppa Wing OK hadde nasjonale toppløparar til 2010-talet, og var i 2010 med på å arrangere [[Verdsmeisterskapen i orientering 2010]]. Wing Hockey sitt kvinnelag i ishockey har vore mellom dei beste i landet. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:SK Wing|SK Wing]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. september 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Idrettslag i Trondheim]] dij8d2ibacum0e2voigzjot219xboew 3673494 3673491 2026-09-20T08:49:21Z Ranveig 39 Malar 3673494 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettslag}} '''Sportsklubben Wing''' er eit idrettslag heimehøyrande i bydelen Øya i [[Trondheim]], stifta 24. august 1924 som Fremad. I 1935 slo laget seg saman med guteklubben Kampørn og skifta namn til Sportsklubben Wing. Wing var aktivt med i fotball, friidrett, ishockey, orientering og vektløfting. I 1945 tok Wing sitt fotballag seg til 4. runde i noregsmeisterskapen der det på heimebane tapte 2-6 mot [[Sarpsborg FK]]. [[Ernst Larsen]] var medlem i Wing til 1952. I 1964 arrangerte Wing noregsmeisterskap i orientering. Frå 1980-talet til inn i 1990-åra markerte Wing sitt herrelag i handball seg nasjonalt. [[Odd Larsen]] og Morten Schønfeldt var Wing-spelarar ei tid. Etter at laget vart organisert som Wing Allianseidrettslag med frittståande særavdelingar, gjekk dei fleste av desse i oppløysing. Orienteringsgruppa Wing OK hadde nasjonale toppløparar til 2010-talet, og var i 2010 med på å arrangere [[Verdsmeisterskapen i orientering 2010]]. Wing Hockey sitt kvinnelag i ishockey har vore mellom dei beste i landet. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:SK Wing|SK Wing]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. september 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} *[https://wingok.no/ Wing Orienteringsklubb] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Idrettslag i Trondheim]] [[Kategori:Skipingar i 1924]] 7b0y4zsqnyglas4gc27ct36kk063h7k 0 434143 3673467 2026-09-20T08:10:51Z Migne 2086 Migne flytte sida [[SK Wing]] til [[Sportsklubben Wing]] 3673467 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Sportsklubben Wing]] fymt1q7btt73mz6a7k6emey51ef9i5d 0 434144 3673506 2026-09-20T10:23:42Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Fylkesveg 345 i Finnmark]] til [[Fylkesveg 8106]] 3673506 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Fylkesveg 8106]] 94ys1u2dqhy6kb6obnxsgdizzhn85xl