Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.47.0-wmf.22 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon Undertekstar Undertekstdiskusjon Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 4 7 3675850 3675634 2026-10-02T05:03:09Z ArkivBot 66650 robot: Arkiverer 2 trådar (eldre enn 45 dagar) til [[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2026]] 3675850 wikitext text/x-wiki <!-- Arkiveringskode --> {{Autoarkivering |archive = Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/%(year)d |algo = old(45d) |counter = 1 |archiveheader = {{Arkiv|{{Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv}}}} }}{{Wikipedia:Samfunnshuset/byrjing}} =Emne= '''[http://nn.wikipedia.org/w/wiki.phtml?title=Wikipedia:Samfunnshuset&action=edit&section=new >> Legg til eit nytt emne]'''<br /> '''[[Wikipedia:Samfunnshuset/Kjellaren|>> Kjellaren, arkiv over eldre diskusjonar]]''' <inputbox> type=fulltext width=25 prefix={{FULLTSIDENAMN}}/ searchbuttonlabel=Søk i kjellaren </inputbox> == Wiki-helg i Kristiansand 5.-6. september == Foto, kulturarv og gode samtalar om alt som gjeld wiki! Wikimedia Noreg har aktivitetar i Kristiansand den helga. Alle interesserte kan delta, og det er gratis. Medlemer i WMNO som bur andre stader i landet, kan søkje om [[wmno:Wikistipend|Wikistipend]] til reise og overnatting. Kast eit blikk på [https://www.wikimedia.no/2026/08/26/foto-og-kulturarv-i-kristiansand programmet]! Vi får lære om fartøyvern og kystkultur og skal besøkje ei ærverdig dame som ligg i dokk. Gode fotomoglegheiter! Du kan bli med på noko eller alt, og så langt er vi ein gjeng på rundt 12 personar. Velkomen, om det passar! [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 28. august 2026 kl. 12:25 (CEST) == Wikien din vil snart vera i skriveverna modus == <section begin="server-switch"/><div class="plainlinks"> [[:m:Special:MyLanguage/Tech/Server switch|Les meldinga på eit anna språk]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&group=page-Tech%2FServer+switch&language=&action=page&filter= {{int:please-translate}}] <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">The [[foundation:|Wikimedia Foundation]] will switch the traffic between its data centers.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">This will make sure that Wikipedia and the other Wikimedia wikis can stay online even after a disaster.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">All traffic will switch on '''{{#time:j xg|2026-09-23|en}}'''.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">The switch will start at '''[https://zonestamp.toolforge.org/{{#time:U|2026-09-23T14:00|en}} {{#time:H:i e|2026-09-23T14:00}}]'''.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">Unfortunately, because of some limitations in [[mw:Special:MyLanguage/Manual:What is MediaWiki?|MediaWiki]], all editing must stop while the switch is made.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">We apologize for this disruption, and we are working to minimize it in the future.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">A banner will be displayed on all wikis 30 minutes before this operation happens.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">This banner will remain visible until the end of the operation.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">You can contribute to the [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special%3ATranslate&group=Centralnotice-tgroup-read_only_banner&task=view&language=&filter=&action=translate translation or proofreading] of this banner text.</span> '''<span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">You will be able to read, but not edit, all wikis for a short period of time.</span>''' * <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">You will not be able to edit for up to an hour on {{#time:l j xg Y|2026-09-23|en}}.</span> * <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">If you try to edit or save during these times, you will see an error message.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">We hope that no edits will be lost during these minutes, but we can't guarantee it.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">If you see the error message, then please wait until everything is back to normal.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">Then you should be able to save your edit.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">But, we recommend that you make a copy of your changes first, just in case.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">''Other effects'':</span> * <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">Background jobs will be slower and some may be dropped.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">Red links might not be updated as quickly as normal.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">If you create an article that is already linked somewhere else, the link will stay red longer than usual.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">Some long-running scripts will have to be stopped.</span> * <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">We expect the code deployments to happen as any other week.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">However, some case-by-case code freezes could punctually happen if the operation require them afterwards.</span> * <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">[[mw:Special:MyLanguage/GitLab|GitLab]] will be unavailable for about 90 minutes.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">This project may be postponed if necessary.</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">You can [[wikitech:Switch_Datacenter|read the schedule at wikitech.wikimedia.org]].</span> <span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">Any changes will be announced in the schedule.</span> '''<span lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">Please share this information with your community.</span>'''</div><section end="server-switch"/> [[m:user:Trizek (WMF)|Trizek (WMF)]] 15. september 2026 kl. 14:58 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Trizek (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Non-Technical_Village_Pumps_distribution_list&oldid=30513874 --> == Kulturarv 2026 == Som vanleg er det fleire av oss som brukar september til å dokumentere kulturarv. Det er heile fire premiar i [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Månedens_konkurranse_2026-09|skrivekonkurransen]], men få påmelde. Så her er det gode sjansar til å vinne! Det byrjar òg å kome inn ein del bilete som kan brukast i artiklar: * [[c:Category:Images_from_Wiki_Loves_Monuments_2026_in_Norway|Kulturminne og -miljø]] * [[c:Category:Kulturarv_2026|Levande kulturarv]] Sjå [https://www.wikimedia.no/2026/08/19/kulturarv-2026-fotokonkurranse/ info om fotokonkurransen], som har sine eigne premiar. Lukke til! [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 16. september 2026 kl. 11:32 (CEST) == Your feedback wanted: Remove ''(Language link added:) and similar'' edits from Special:RecentChanges == ''(Apologies for posting in English. You can help by translating it)'' Hello, I’m Danny from [[:en:w:Wikimedia_Deutschland|Wikimedia Deutschland’s]] [[m:Wikidata_For_Wikimedia_Projects|Wikidata For Wikimedia Projects]] team.<br/> We have been investigating and examining how Wikidata’s use in the [[Special:RecentChanges]] and [[Special:Watchlist]] pages can be made to be more useful, or less ‘noisy’ (fewer edits that have little value to the reader). We are currently exploring to make a change in the volume and the type of Wikidata edits that appear in these pages, and '''we need your feedback''' to help us ensure this is a positive change for the Wikis and won’t disrupt your workflows.<br/> Language links are also known as sitelinks or interlanguage links and describe when a Wikidata item is connected to a Wiki, adding it to the language dropdown tool for other connected Wikis. [[File:Types of Lang Link changes.png|portrett=1.5|frame|A variety of "Language Link" edits as seen in the Recent Changes feed]] The request for feedback is whether you support the removal of these language link edits from the Recent Changes and Watchlist feed, or would you oppose such a change and if so, why? Please share you thoughts on the dedicated '''[[m:Talk:Wikidata_For_Wikimedia_Projects/Clearer_Wikidata_Edit_Summaries/Hide_Language_Link_edits|metawiki Talk page]]'''. Further information about this change: [[m:Wikidata_For_Wikimedia_Projects/Clearer_Wikidata_Edit_Summaries/Hide_Language_Link_edits|m:Wikidata_For_Wikimedia_Projects/Hide_Language_Link_edits]] Thank you for any participation or feedback you give, -- [[m:User:Danny_Benjafield_(WMDE)|User:Danny Benjafield (WMDE)]] 22. september 2026 kl. 17:16 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Danny Benjafield (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Danny_Benjafield_(WMDE)/MassMessage_test_list&oldid=31067455 --> == Wikimania 2027 - søknaden om reisestipend er open! == Hei alle saman! No er det mogleg å søkje om '''reisestipend til Wikimania 2027''', som blir arrangert i '''Santiago i Chile'''. Stipendet kan dekkje mellom anna reise, overnatting, registrering og enkelte utgifter under konferansen. Alle som kan vise til bidrag eller aktivitet i Wikimedia-rørsla, kan søkje. Det kan til dømes vere redigering på Wikimedia-prosjekta, fotografering, deltaking på arrangement, organisering av aktivitetar eller anna arbeid for fri kunnskap. '''Søknadsfrist: 31. oktober 2026''' Har du vore aktiv i Wikimedia-miljøet og kunne tenkje deg å delta på Wikimania neste år? Då er dette ei god anledning til å søkje! [https://wikimania.wikimedia.org/wiki/2027:Scholarships?utm_source=chatgpt.com Les meir om kriteria og søk om stipend]. [[Brukar:Sean Siddiqi (WMNO)|Sean Siddiqi (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Sean Siddiqi (WMNO)|diskusjon]]) 23. september 2026 kl. 12:59 (CEST) == Vi treng fadrar! == Vi tek stadig imot nye wikipedianarar på kurs og skriveverkstader, og vi treng flinke fadrar til å hjelpe dei vidare. Bli med og [https://nn.wikipedia.org/wiki/Spesial:Bli_fadder registrer deg her] - saman kan vi gjere Wikipedia til ein endå betre stad for nye bidragsytarar. Takk for at du vil vere med! [[Brukar:Brita Rojahn (WMNO)|Brita Rojahn (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Brita Rojahn (WMNO)|diskusjon]]) 29. september 2026 kl. 15:22 (CEST) g1331v6eejfnefg4p6o9dfxo8y2ur9l 0 721 3675845 3631308 2026-10-01T18:41:18Z Zap648 120967 Flikk – Norrønt, ikkje islandsk 3675845 wikitext text/x-wiki {{infoboks monark |namn=Eirik I |tittel=[[Konge av Noreg]] |regjeringstid=[[932]]–[[935]] |språk1=Norrønt |språk1_namn=Eiríkr blóðøx }} '''Eirik I av Noreg''', med tilnamnet '''Blodøks''' ({{levde|fødd ca=ja|?|895|?|954|Eirik 1}}), var konge av [[Noreg]] frå 932 til 935.<ref>{{kjelde www|tittel=Den norske kongerekken|utgjevar=Det norske kungehus|url=https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27626|dato=24. august 2021|vitja=14. januar 2023}}</ref><ref name=SNL>{{snl||Eirik Blodøks|ref=ja}}</ref> Han var son av [[Harald I av Noreg|Harald Hårfagre]].<ref name=SNL/> Det er ukjent korleis Eirik fekk tilnamnet «Blodøks». Det kan ha vore fordi han kjempa mot fleire av brørne sine og drap dei. Men ei anna forklaring kan vera at han var rekna som ein dyktig krigar.<ref name=SNL/> == Livssoge == Eirik Blodøks var eldste son av [[Harald Hårfagre]] og [[Ragnhild Eiriksdotter]]. Hjå [[Tore Roaldsson]] på [[Svanøy]] i Fjordane var han det meste av oppveksttida si. [[Fil:Haakon den godes saga - Gunnhild faar bud om Eiriks doed- C. Krohg.jpg|mini|venstre|Dronning Gunnhild får bod om at Eirik Blodøks er daud. Illustrasjon av [[Christian Krogh]] til [[Håkon den godes saga]] (1899).]] Han vart gift med [[Gunnhild Ossursdotter]]. Ho vart skulda for å vera trollkvinne, og sogeskrivarane omtala kong Eirik og dronning Gunnhild som tilnærma vonde. Mellom anna var dei lenge i strid med [[Egil Skallagrimson]]. Eirik er hovudsakleg omtala i [[Islendingesoge]]ne og i [[Heimskringla]]. Eirik var kjend som ein stor krigar og hærmann. Allereie som 12-åring drog han i hærferd, med fem [[langskip]]. Han var på fleire hærferder både i Aust- og Vesterveg. Eirik fekk overdrege kongsmakta frå faren då Harald var 80 år. Eirik tok tidleg livet av fleire av brørne sine, mellom anna [[Bjørn Farmann]]. Han vart så i sin tur driven ut av landet av ein yngre bror. [[Håkon den gode]] (Adalsteinsfostre) jaga Eirik då han kom heim frå [[England]]. Dei norske hovdingane var då særs lei av framferda til Eirik, så dei slutta opp om Håkon. I England fekk Eirik [[Nordimbraland]] ([[Northumberland]]) i len av [[Adalstein av England|kong Adalstein]]. Han busette seg der med familien sin, i [[Jorvik]] ([[York]]). Herifrå vart han driven vekk i 941 av Edmund, bror av kong Adalstein, etter at han hadde halde fram med framferda si, og han gjorde så fleire plyndringstokt i [[øya Irland|Irland]] og [[Bretagne]]. Eirik Blodøks fall i eit slag i [[Stainmoor]] mot [[Eadred av England|kong Eadred]] i 954. == Historie == Då Harald Hårfagre i år 931 fylte 80 år gav han styret heilt frå seg til sonen Eirik. Dette er nokolunde historisk og kronologisk sikkert. Eirik har med flåten og hirden sin av røynde veteranar vore sterkare enn motstandarane. Han synest å ha sigra lett over dei på Møllebakken, som no er den austlege delen av Tønsberg by. Der fall både Sigrød og Olav, og truleg er det deira gravhaugar ein fann i 1823 i den nordlege delen av Møllebakken. Eirik Blodøks var faren sin favoritt, framfor brørne, til å verta norsk konge mellom 933 og 935. Eirik var gift med den danske kongsdottera Gunnhild Ossursdotter. Ho vart skulda for å vera trollkvinne, og sogeskrivarane omtalar kong Eirik og dronning Gunnhild som vonde. Dei fekk borna Gamle, Guttorm, Harald (Gråfell), Ragnfrød, Ragnhild, Erling, Gudrød og Sigurd Sleva. Både kongen og dronninga var brutale. Kongen hadde eit ustyrleg sinne, og var uvenleg og tagal. Dronninga var vakker, trollkunnig og ein intrigemakar. Eirik Blodøks regjerte personleg direkte over resten av det seinare Gulatingslag så lenge han levde. Han styrte også Vika og Vestfold som len under den danske kongen og som undersått under han, tilsynelatande fritt og kvitt og utan leidangsplikt, som Gunhilds medgift. Kong Eirik brende og plyndra og fór så ille åt at dei norske høvdingane ikkje fann seg i det lenger. Han kravde meir makt enn nokon ville gi han. Dei norske høvdingane slutta seg til den yngste broren, Håkon, då han kom heim frå England. Olavs son Trygve og Bjørn Farmanns son Gudrød flykta til Opplanda. Dei vart seinare begge drepne av Eirikssønene i 963. Gudrød hadde då gjort seg til herre over Vestfold og Trygve over Vika. Resten av sommaren nytta Eirik til å styrkje herredømmet sitt i Vika og Vestfold. Resten av Austlandet synest å ha bestått av heilt uavhengige og suverene bonderepublikkar. Og det vart det neppe noka særleg endring på før under Olav Digre. Det som låg nordanfor Møre synest Sigurd jarl å ha styrt heilt suverent til han døydde i 963. ''[[Eiríksmál]]'' vart dikta til ære for han på oppdrag frå Gunnhild. Sønene hans er kjende som [[eirikssønene]]. == Kjelder == {{refstart}} * {{kjelde www|tittel=Eirik 1 (Haraldsson) Blodøks|forfattar=Johansen, P.K.|utgjevar=[[NRK]]|url=https://www.nrk.no/kultur/eirik-1-_haraldsson_-blodoks-1.896468|dato=17. juni 2005|vitja=14. januar 2023}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{norske regentar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske regentar]] [[Kategori:Norske monarkar]] [[Kategori:Norske kongar]] [[Kategori:Folk frå vikingtida]] kxp7h24txxgfwc8e3lkw4z2eykihzd5 0 3446 3675872 3645826 2026-10-02T06:53:09Z Roarjo 183 /* Biologisk mangfald */ >reptil 3675872 wikitext text/x-wiki {{om}} [[Fil:LocationEurope.png|mini|Verdskart som viser plasseringa til Europa.]] [[Fil:Europe satellite globe.jpg|mini|Eit samansett satellittbilete av Europa]] {{Europa}} '''Europa''' er ein av sju tradisjonelle [[verdsdel]]ar på [[jorda]]. [[Fysisk geografi|Fysisk]] og [[geologi]]sk er Europa den vestlegaste halvøya av [[Eurasia]], vest for [[Asia]]. Europa grensar i nord til [[Nordishavet]], i vest til [[Atlanterhavet]], i sør til [[Middelhavet]], i søraust til [[Kaukasus]] og [[Svartehavet]] og vassvegane som går mellom Svartehavet og Middelhavet. I aust er Europa generelt skild frå Asia ved [[vasskilje]]t i [[Uralfjella]], [[Uralelva]] og [[Kaspihavet]]. Omgrepet «verdsdel» eller «kontinent» kan vise til ei [[menneskeleg geografi|kulturell og politisk]] inndeling eller ei [[fysisk geografi|fysiskgeografisk]], og dette kan gje ymse syn på dei nøyaktige grensene til Europa, areal og folketal. Europa er den nest minste verdsdelen ut frå [[areal]] og dekkjer om lag 10&nbsp;180&nbsp;000&nbsp;km² eller 2,0&nbsp;% av jordoverflata (kring 6,8&nbsp;% av landarealet). Berre [[Oseania]] er mindre. Europa er den tredje folkerikaste verdsdelen etter [[Asia]] og [[Afrika]] med om lag 745 millionar innbyggjarar eller 11 % av folkesetnaden på jorda. Av Europa sine 48 land er [[Russland]] det største ut frå areal og folketal, medan [[Vatikanstaten]] er det minste. Europa er fødestad for [[Den europeiske unionen]], eit politisk, økonomisk og sosialt samarbeid som har arbeidd for å fremja europeisk integrasjon sidan 1950-åra. == Etymologi == [[Fil:Europa copy.jpg|mini|Europa og oksen på ein gresk vase frå rundt 480 f.Kr.]] I antikk [[gresk mytologi]] var [[Europa i gresk mytologi|Europa]] ei [[Fønikarar|fønikisk]] prinsesse som vart bortført av [[Zevs]] utkledd som ein okse og teken til øya [[Kreta]], der ho fødde [[Minos]], [[Rhadamanthus]] og [[Sarpedon]]. For [[Homer]] var ''Europi'' ([[gresk]] ''Εὐρώπη'') ei mytologisk dronning på Kreta og ikkje eit geografisk område. Seinare stod «Europa» for [[Gresk geografi|det greske fastlandet]] og rundt år [[-500|500 fvt.]] hadde tydinga spreidd seg til landområda i nord. Den greske geografen [[Anaksimander]] plasserte grensa mellom Asia og Europa ved elva Phasis i Kaukasus (dagens [[Rioni]]) på 500-talet f.Kr. Denne konvensjonen blei følgd av [[Herodot]] på 400-talet f.Kr.<ref>''[[Histories (Herodotus)|Histories]]'' 4.38. C.f. James Rennell, ''The geographical system of Herodotus examined and explained'', Volume 1, Rivington 1830, [http://books.google.com/books?id=enQ-AAAAcAAJ&pg=PA244&dq=Herodotus+Phasis&hl=en&ei=g8qiTbXZNtCVOuPjjDU&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CDEQ6AEwAg#v=onepage&q=Herodotus%20Phasis&f=false p. 244]. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.</ref> Seinare nytta romarar som [[Strabon]], [[Posidonius]] og [[Ptolemaios]] ei anna grense, elva Tanais (dagens [[Don]]), og denne avgrensinga blei overlevert til mellomalderen.<ref>W. Theiler, ''Posidonios. Die Fragmente'', vol. 1. Berlin: De Gruyter, 1982, fragm. 47a; I. G. Kidd (ed.), ''Posidonius: The commentary'', Cambridge University Press, 2004, ISBN 978-0-521-60443-7, [http://books.google.com/books?id=_iXs1aCr1ckC&pg=PA738&dq=Posidonius+Tanais&hl=en&ei=E8-iTdzLH8aZOuXPuTQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCgQ6AEwAA#v=onepage&q=Tanais&f=false p. 738]; ''Geographia'' 7.5.6 (ed. Nobbe 1845, [http://books.google.com/books?id=vHMCAAAAQAAJ vol. 2], p. 178) {{lang|grc|Καὶ τῇ Εὐρώπῃ δὲ συνάπτει διὰ τοῦ μεταξὺ αὐχένος τῆς τε Μαιώτιδος λίμνης καὶ τοῦ Σαρματικοῦ Ὠκεανοῦ ἐπὶ τῆς διαβάσεως τοῦ Τανάϊδος ποταμοῦ.}} "And [Asia] is connected to Europe by the land-strait between Lake Maiotis and the Sarmatian Ocean where the river Tanais crosses through."</ref> Ein teori om opphavet til namnet «Europa» seier at det kjem av dei greske orda som tyder 'brei' (''eurys'')<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Deu%29ru%2Fs εὐρύς], Henry George Liddell, Robert Scott, ''A Greek-English Lexicon'', on Perseus</ref> og 'andlet' (''opsis'')<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dw%29%2Fy ὤψ], Henry George Liddell, Robert Scott, ''A Greek-English Lexicon'', on Perseus</ref> — 'brei' har vore ein [[epitet]] for sjølve [[jorda]] i den rekonstruerte [[urindoeuropeisk religion|urindoeuropeiske religionen]].<ref>{{Cite book|author=M. L. West |title=Indo-European poetry and myth |publisher=Oxford University Press |location=Oxford |year=2007 |pages=178–179 |isbn=0-19-928075-4 |oclc= |doi=}}</ref> Ein mindre utbreidd teori seier derimot at namnet eigentleg kjem frå eit [[semittisk]] ord som det [[akkadisk]]e ordet ''erebu'' som tyder 'å gå ned'<ref name="Etymonline: European">{{kjelde www| url=http://www.etymonline.com/index.php?term=European| tittel=Etymonline: European| vitja=10.09.2006}}</ref> (om sola), ein [[kognat]] til det føniske ordet 'ereb ('kveld, vest'), det arabiske [[Maghreb]] og det hebraiske [[ma'ariv]] (sjå òg ''[[Erebus]]''). Denne samanhengen er sett på som svak.<ref>«phonologically, the match between Europa's name and any form of the Semitic word is very poor.» {{Cite book|author=M. L. West |title=The east face of Helicon: west Asiatic elements in Greek poetry and myth |publisher=Clarendon Press |location=Oxford |year=1997 |page=451 |isbn=0-19-815221-3 |oclc= |doi=}} Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.</ref> Dei fleste store språka i verda nyttar ord som kjem av «Europa» om kontinentet. I fleire hundre år nytta derimot [[tyrkarar|tyrkarane]] ordet ''Frengistan'' (landet til [[frankarar|frankarane]]) om Europa.<ref name="davison">{{artikkelkjelde|forfattar=Davidson, Roderic H. |tittel=Where is the Middle East? |publikasjon=Foreign Ć'''Affairs''' |bind=38 |side=s. 665–675 |utgjevingsår=1960}}</ref> == Historie == {{detaljar|Europeisk historie}} Opphavet til vestleg [[demokrati]]sk og [[individualisme|individualistisk]] [[kultur]] vert ofte sett til [[Antikkens Hellas]]. Desse greske politiske ideala vart gjenoppdaga seint på 1700-talet av europeiske filosofar og idealistar. Ein annan stor påverknad på Europa kom frå [[Romarriket]], som etterlèt inntrykk på [[Romarrett|rett]], [[latin|språk]] og styresmakter. Gjennom [[Konstantin den store]] innførte dei òg [[kristendomen]] som statsreligion, etter at han var blitt meir eller mindre [[romersk forfølging av kristne|undertrykka]] i tre hundreår. Etter at [[Romarrikets fall|Romarriket fall]] gjekk Europa inn i ein lang periode med endringar under [[folkevandringstida]]. Denne perioden vart kalla [[den mørke mellomalderen]] av tenkjarar i [[renessansen]]. Isolerte klostersamfunn i [[Irland]], [[Skottland]] og andre stader verna og samla nedskrivne kjelder frå tidlegare tider. I laupet av denne tida vart den vestlege delen av Romarriket «gjenfødd» som [[Det tysk-romerske riket]], seinare kalla Det heilage romerske riket av tysk nasjon. Den austlege delen av Romarriket vart i vest kjend som [[Austromarriket]] eller Det bysantiske riket. Austromarane sjølve kalla seg Βασιλεία των Ρωμαίων, ''Basileia tōn Romaiōn'' — 'Riket av romarar'. I [[1453]], då [[Det osmanske riket]] hærtok den austromerske hovudstaden [[Konstantinopel]], opphøyrde Austromarriket. Bere ein liten del av det, [[Trebizondriket|Trebizond]], varte fram til [[1461]]. [[Fil:MercatormapFullEurope16thcentury.jpg|mini|venstre|Kart over Europa laga av Gerardus Mercador]] [[Renessansen]] og [[Dei nye monarkane]] markerte starten på [[oppdagingstida]], ein periode med utforsking, oppfinning og vitskapleg utvikling som hadde røter i [[Italia]]. På 1400-talet opna [[Portugal]] oppdagingsalderen, raskt etterfylgd av [[Spania]]. [[Frankrike]], [[Nederland]] og [[England]] slutta seg seinare til og bygde store [[kolonitida|kolonirike]] i [[Afrika]], [[Amerika]] og [[Asia]]. Etter oppdagingstida fekk dei [[demokrati]]ske ideane feste i Europa. Det oppstod kampar for sjølvstende, særleg i [[Frankrike]] under perioden kalla [[Den franske revolusjonen]]. Dette førte til aukande uro i resten av Europa då dei revolusjonære ideane spreidde seg over kontinentet. Framgangen til demokratiet førte til auka uro i Europa, i tillegg til den uroa som allereie eksisterte som fylgje av konkurranse i [[Den nye verda]]. Den mest kjende av desse konfliktane oppstod då [[Napoleon Bonaparte]] kom til makta i Frankrike og la ut på ei erobringsferd der han danna det nye [[Det første frankiske riket|franske riket]], som raskt braut saman. Etter desse erobringane vart Europa stabilisert, men dei gamle fundamenta hadde allereie byrja å falle saman. [[Den industrielle revolusjonen]] starta i Storbritannia seint på 1700-talet, noko som fjerna fokuset på jordbruk, førte til generelt auka velstand og samsvarande auke i folketalet. Mange statar i Europa fekk dei noverande grensene sine etter [[den første verdskrigen|den fyrste verdskrigen]]. Frå slutten av [[den andre verdskrigen]] til slutten av [[den kalde krigen]] var Europa delt i to store politiske og økonomiske blokker: [[Kommunisme|Kommunistiske]] nasjonar i [[Aust-Europa]] og [[kapitalisme|kapitalistiske]] land i [[Sør-Europa|Sør-]], [[Nord-Europa|Nord-]] og [[Vest-Europa]]. Oppløysinga av [[jernteppet|jarnteppet]] og [[Austblokka]] førte i [[1989]] til at [[Berlinmuren]] fall og den formelle oppløysinga av [[Sovjetunionen]] i [[1991]]. [[Den europeiske integreringa]] har vore eit tema i europeisk politikk sidan slutten av den fyrste verdskrigen og skaut fart etter slutten av den kalde krigen. Som fylgje av øydelegginga og lidinga under den andre verdskrigen og som eit ledd i forsoninga etter krigen ført ideen om den europeiske integreringa til opprettinga av [[Europarådet]] i [[Strasbourg]] i [[1949]], som i 1950 danna [[Den europeiske menneskerettskonvensjonen]] med [[Den europeiske menneskerettsdomstolen]] i Strasbourg. Etter at Berlinmuren fall kunne tidlegare kommunistiske land i Sentral- og Aust-Europa ta del i Europarådet, som no har 47 medlemsstatar. [[Kviterussland]] er ikkje med i rådet på grunn av den ikkje-demokratiske regjeringa si. Den europeiske unionen, etterfylgjaren til [[EF]], har vorte utvida frå dei seks opphavlege landa til 27 i dag. EU har utvikla seg frå ein handelsorientert organisasjon til eit samband på fleire område. Talet på europeiske medlemsland i [[NATO]] har òg auka etter slutten av den kalde krigen der fleire land i Aust-Europa er tekne opp. == Geografi og utstrekking == {{detaljar|Europeisk geografi}} [[Fysisk geografi|Fysiskgeografisk]] er Europa den nordvestlege delen av den større landmassen kalla [[Eurasia]] eller [[Afrika-Eurasia]]: [[Asia]] utgjer den store austlege delen av den samanhengande landmassen og alle deler den same [[kontinentalsokkel]]en. Den austlege grensa til Europa vert i dag rekna som ei line langs [[Uralfjella]] i [[Russland]]. Geografen [[Strabo]] frå det 1. hundreåret nytta elva [[Don|Tanaïs (Don)]] som grense,<ref>Strabo ''Geografia 11.1''</ref> og det same gjorde tidlegare kjelder frå [[Judea]]. Den søraustlege grensa til Asia er derimot ikkje universelt definert. Vanlegvis vert [[Uralelva]] eller elva [[Emba]] nytta som ei mogeleg grense. Grensa held fram til [[Kaspihavet]], toppen av [[Kaukasus]]fjella eller elva [[Kura]] i [[Kaukasia]], og vidare til [[Svartehavet]]; [[Bosporos]], [[Marmarahavet]] og [[Dardanellane]]. [[Middelhavet]] i sør skil Europa frå [[Afrika]]. Den vestlege grensa er [[Atlanterhavet]]; [[Island]], som ligg nærare [[Grønland]] ([[Nord-Amerika]]) enn det europeiske fastlandet, vert generelt rekna som ein del av Europa. Det er ein pågåande debatt om kvar det geografiske senteret i Europa ligg. På grunn av samfunnspolitiske og kulturelle skilnader er det ulike skildringar av grensene til Europa. I nokre kjelder er ikkje somme delar av Europa tekne med, medan dei same områda er tekne med i andre kjelder. Til dømes reknar geografar frå Russland og dei tidlegare sovjetstatane Uralfjella som ein del av Europa, medan Kaukasia er ein del av Asia. Mange geografar reknar derimot dei sørlege grensene til [[Aserbajdsjan]] og [[Armenia]] mot [[Iran]] og [[Tyrkia]] si sørlege og austlege grense til [[Syria]], [[Irak]] og Iran som grensa mellom Asia og Europa på grunn av politiske og kulturelle årsaker. Sjølv om [[Kypros]] ligg svært nær Asia vert ho rekna som ein del av Europa av same årsaker. === Fysisk geografi === Landskapet i Europa viser stor variasjon over relativt små område. Dei sørlege områda er derimot meir fjellkledde, medan ein nord for [[Alpane]], [[Pyreneane]] og [[Karpatane]] glir over i åslendte landskap og breie, låge sletter, som er vidstrakte i aust. Denne utstrakte sletta vert kalla [[Den store europeiske sletta]] med hjarta i [[Det nordeuropeiske låglandet]]. Ein boge med høgareliggande område strekkjer seg så frå dei vestlege delane av [[Storbritannia]] og [[Irland]], og held fram langs heile [[Noreg]]. Denne skildringa er forenkla. Mindre område av [[Pyrenéhalvøya]] og [[Italia]] inneheld komplekse geografiske trekk og det same gjer sentrale delar av Europa med mange platå, elvedalar og flodområde. Andre område som [[Island]], Storbritannia og Irland er spesialtilfelle. Island er eit eige landområde nord i Atlanterhavet, som vert rekna som ein del av Europa, medan dei to sistnemnde er høgareliggande område som ein gong var ein del av fastlandet før det stigande havet gjorde dei om til øyar. <gallery> Fil:Albours.jpg|[[Elbrus]], det høgaste fjellet i Europa Fil:Tara River Canyon.jpg|[[Taragjelet]], det djupaste gjelet i Europa ligg i [[Montenegro]]. Fil:Vourvourou-Greece.jpg|Kysten av [[Middelhavet]] i [[Hellas]]. Fil:Kościelec view 2.jpg|Utsyn frå toppen av fjellet [[Kościelec]] i [[Polen]]. Fil:Päijänne and päijätsalo.jpg|Innsjøen [[Päijänne]] og søvnlause netter i [[Finland]]. Fil:Iceland Dettifoss 1972-4.jpg|[[Dettifoss]], den mektigaste [[foss]]en i Europa, ligg nordaust på [[Island]]. Fil:Grosser_Aletschgletscher_3196.JPG|[[Aletsch]], den største isbreen på Kontinentaleuropa ligg i [[Sveits]]. Fil:Cabo da Roca - Sintra - 060415 19.JPG|[[Cabo da Roca|Cape Roca]], eit nes som er det vestlegaste punktet på det europeiske fastlandet, ligg i [[Portugal]] </gallery> == Klima == {{detaljar|klima i Europa}} Europa har eit [[temperert klima]] som er typisk [[maritimt klima|maritimt]] i vest, men som vert gradvis meir [[kontinentalklima|kontinentalt]] mot aust. Eit lite område heilt i søraust har [[steppeklima]], medan nokre større område i fjellet og lengst nord har [[tundra]]klima. Store delar av Europa har kring 500–1000&nbsp;mm nedbør, som er jamt spreidd utover året, bortsett frå i [[Middelhavet|middelhavsområdet]] som har tørke om sumaren. Dei geografiske tilhøva gjer at Europa er langt mildare og fuktigare enn andre verdsdelar på same breiddegrad. Klimaet er dominert av [[vestavindsbeltet]] og korleis dette varierer gjennom året. Det flytter seg gjerne mot sør om vinteren og mot nord om sumaren, noko som særleg gjev stor variasjon gjennom året i Sør-Europa. [[Golfstraumen]] fører med seg mildt vatn til kyststroka utanfor Vest-Europa og nordover mot norskekysten. Fjella strekkjer seg nesten samanhengande frå [[Pyreneane]] til [[Vesleasia]] og dette hindrar ein del luftstraumar mellom nord og sør, medan luftstraumane frå vest i liten grad vert hindra av fjell. Fjella i Noreg og Sverige er av dei få fjella i Europa som stoppar vestavinden. Vestkysten av Noreg har mildare vintrar enn nokon annan stad på desse breiddegradene, medan det berre nokre få hundre kilometer lenger aust kan vere harde vintrar i dalane. I Sør-Europa hindrar [[Middelhavet]] dei ekstreme temperaturane. Om sumaren dekkjer [[azorehøgtrykket]] middelhavslanda, som gjev mykje sol og lite nedbør, bortsett frå enkelte regnskurer no og då. Om vinteren trekkjer vestavindsbeltet sørover og ein kan både få frontnedbør i samband med lågtrykk og meir ustabil luft og regnskurer. Stundom kan ein få kaldluftsutbrot frå kontinentet i nordaust, noko som kan gje kulde og stundom snø ganske langt sør i Europa. == Biologisk mangfald == [[Fil:Europe biogeography countries.svg|mini|Biogeografiske område i Europa]] Dyr og planter i Europa har levd side om side med dei europeiske bøndene i fleire tusen år, noko som har hatt stor innverknad på plante- og dyrelivet. Bortsett frå område i Skandinavia og nord i Russland er det få urørte villmarksområde i dag i Europa, bortsett frå i somme nasjonalparkar. Det største naturlege vegetasjonsdekket i Europa er [[skog|blandingsskog]] og veksttilhøva er generelt gode. I nord varmar [[Golfstraumen]] opp kontinentet, medan Sør-Europa har mildt eller varmt klima. I sør er det derimot ofte tørke. Fjellryggene påverkar tilhøva og nokre av desse ([[Alpane]], [[Pyreneane]]) er orientert aust-vest slik at vinden kan føre med seg fuktige luftmassar frå Atlanterhavet til dei indre områda aust i Europa. Andre fjell er orienterte frå sør til nord ([[Dei skandinaviske fjella]], [[Dei dinariske Alpane]], [[Karpatane]], [[Appenninane]]) slik at områda på eine sida av fjellet (som oftast austsida) hamnar i [[regnskugge]]n. Her kan ein ofte finne frodige fjellsider på sida som vender mot havet, medan den andre sida har dårlegare vekstvilkår. Det er få område i Europa som ikkje har vorte nytta som beitemark på eitt eller anna tidspunkt og hogging av skog har endra dei opphavlege [[økosystem]]a for plante- og dyreliv. 80 til 90 % av Europa var ein gong dekt av skog. Han strekte seg frå Middelhavet til [[Nordishavet]]. Sjølv om over halvparten av den opphavlege skogen har forsvunne gjennom [[avskoging]] i laupet av mange hundreår, er framleis ein firedel av Europa dekt av skog, slik som [[taiga]]en i Skandinavia og Russland, blandingsskogen i Kaukasus og [[korkeik]]skogane vest i Middelhavet. Dei siste åra har derimot avskoginga minka og mange tre har vorte planta. I mange tilfelle har derimot ofte bartre i monokulturar erstatta den opphavlege naturlege blandingsskogen. Desse plantasjane dekkjer i dag store landområde, men gjev dårlegare habitat for mange europeiske artar som krev ulike treartar og mangfaldig skogstruktur. Den naturlege skogen dekkjer i dag berre 2-3 % eller mindre i Vest-Europa, medan han i den europeiske delen av Russland utgjer 5-10 %. Det landet i Europa med minst skog (om ein ser bort frå miniputtstatane) er Island (2 %), medan skog dekkjer 72 % av [[Finland]]. [[File:Lipka 2.jpg|mini|left|Skog i området av [[Police i Polen]]]] I den [[temperert klima|tempererte]] delen av Europa dominerer blandingsskog med både [[lauvtre]] og [[bartre]]. Den viktigaste arten i Sentral- og Vest-Europa er [[bøk]] og [[eik]]. I nord er taigaen ei blanding av [[gran]], [[furu]] og [[bjørk]], medan ein lenger nord i Russland og heilt nord i Skandinavia glid over i [[tundra]]. Ved [[Middelhavet]] har det vorte planta mange [[oliventre]], som er godt tilpassa det tørre klimaet. [[Sypress]] har òg vorte planta i store delar av Sør-Europa. Det halvtørre middelhavsområdet inneheld store område med kratt. Eit smalt område med ei eurasiatisk [[grasslette]] ([[steppe]]) strekkjer seg austover frå [[Ukraina]] og sørlege område av Russland til [[Ungarn]] og går over i taigaen i nord. Isbredanning under den siste [[istid]]a og menneskeleg påverknad har påverka spreiinga av det europeiske plantelivet. Når det gjeld dyrelivet er dei fleste store dyra og rovdyra i mange delar av Europa vortne utrydda av jakt. [[Mammut]]en vart utrydda alt i [[steinalderen]]. I dag er [[ulv]] og [[bjørn]]ar utryddingstruga. Ein gong fann ein desse over nesten heile Europa. I dag har avskoging ført til at desse dyra har trekt seg lenger og lenger attende. I [[mellomalderen]] fann ein stort sett berre bjørn i utilgjengelege fjellområde med skog. I dag held bjørnen stort sett til på [[Balkan]]halvøya, i Skandinavia og i Russland. Ein mindre del held òg til i andre område, som i [[Austerrike]] og [[Pyreneane]]. I tillegg finn ein [[isbjørn]] på [[Svalbard]]. Ulven, det nest største rovdyret etter bjørnen, finn ein hovudsakleg i [[Aust-Europa]] og på [[Balkan]], med små grupper i [[Spania]] og Skandinavia. Andre viktig europeiske rovdyr er [[røyskatt]], [[villkatt]], [[rev]] (særleg [[raudrev]]), [[sjakal]], ulike artar av [[mår]], [[piggsvin]], ulike [[reptil]] som [[slange]], [[hoggorm]] og [[snok]], ulike [[fugl]]ar ([[ugle]]r, [[hauk]]ar og andre rovfuglar). Viktige europeiske planteetarar er [[snigel]], [[amfibiar]], [[larve]], [[fisk]], ulike fuglar og pattedyr som [[gnagarar]], [[hjort]], [[rådyr]], [[villsvin]] og i fjella [[murmeldyr]], [[steinbukk]], [[gemse]] og andre. Sjødyr er òg ein viktig del av det europeiske plante- og dyrelivet. Plantelivet i sjøen er for det meste [[planteplankton]]. Viktige dyr i dei europeiske havområda er [[dyreplankton]], [[blautdyr]], [[pigghudingar]], ulikee [[krepsdyr]], [[blekksprut]] og [[akkar]], [[fisk]], [[delfin]] og [[kval]]. Det biologiske mangfaldet i Europa er verna gjennom [[Europarådet]]. == Folkesetnad == [[Fil:Europe population growth 2006.png|mini|venstre|Folkeveksten/fallet i europeiske land]] Sidan [[renessansen]] og [[oppdagingstida]] har Europa vore ein stor påverknad på kultur, økonomi og samfunnsrørsler i verda. Den europeiske demografien er ikkje berre viktig historisk, men òg for å forstå dei noverande internasjonale tilhøva. Nokre noverande og tidlegare emne i europeisk demografi har inkludert [[utvandring|religiøs utvandring]], [[menneskerase|rasetilhøve]], økonomisk emigrasjon, minkande fødselsrate og aldrande folkesetnad. I nokre land, som Irland og Polen, er tilgang til [[abort]] for tida avgrensa, medan det tidlegare var vanleg med restriksjonar på fødselsregulering i heile Europa. I tillegg har tre europeiske land (Nederland, Belgia og Sveits) tillate [[frivillig dødshjelp|friviljug dødshjelp]] i avgrensa form for uhelbredelege dødssjuke personar. I 2005 vart folketalet i Europa estimert til 728 millionar innbyggjarar i fylgje [[SN]]. Dette er litt meir enn ein niandedel av folketalet i heile verda. For hundre år sidan utgjorde Europa om lag ein firedel av det totale folketalet i verda. Folketalet i Europa har auka det siste hundreåret, men andre område av verda (særleg Afrika og Asia) har folketalet auka mykje raskare.<ref name="UNPP 2004">[http://esa.un.org/unpp UNPP, 2004 Revision World Population Prospects: The 2004 Revision Population Database] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20100107202528/http://esa.un.org/unpp |date=2010-01-07 }}. [[Dei sameinte nasjonane]] Folketalsavdelng, 2005. Vitja 25. oktober, 2006.</ref> I fylgje [[SN]] vil folketalet i Europa utgjere 7 % i 2050 og telje 653 millionar.<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://esa.un.org/unpp/p2k0data.asp |accessdate=2007-10-07 |archive-date=2020-04-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200421172734/http://esa.un.org/unpp/p2k0data.asp |url-status=yes }}</ref> Det gjennomsnittlege barnetalet per kvinne er 1,38. I fylgje somme kjelder,<ref>{{Citation |title=Brookings Institute Report |url=http://www.brookings.edu/views/op-ed/fellows/taspinar20030301.htm |accessdate=2004-02-14 |archive-date=2004-02-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20040214175322/http://www.brookings.edu/views/op-ed/fellows/taspinar20030301.htm |url-status=no }}</ref><ref>{{Cite journal|date=2005-12-23|title=Muslims in Europe: Country guide|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/4385768.stm|language=en-GB}}</ref> er dette talet høgare hjå muslimar. I 2005 estimerte EU at 1,8 millionar menneske emigrerte til Europa, trass i at Europa har ei av dei største folketettleikane i verda. Dette utgjorde 85 % av den totale folkeveksten i Europa.<ref>[http://www.migrationinformation.org/Feature/display.cfm?ID=402 Europa: Folketal og emigrasjon i 2005]</ref> == Politisk geografi == === Område og regionar === [[Fil:Location-Europe-UNsubregions,_Kosovo_as_part_of_Serbia.png|mini|Europeiske regionar i følgje [[SN]] (andre inndelingar kan variere): {{legend|#4080FF|[[Nord-Europa]]}} {{legend|#00FFFF|[[Vest-Europa]]}} {{legend|#FF8080|[[Aust-Europa]]}} {{legend|#00FF00|[[Sør-Europa]]}}]] Landa i denne tabellen er kategorisert av [[SN]]. Det er forskjellige definisjonar på inndelinga av Europa, som t.d. [[Vest-Europa]] og [[Sentral-Europa]]. Dei fylgjande områda og regionane kan difor variere i andre samanhengar. {| class="wikitable" ! Regionar<ref>Kontinentaleregionar etter [[:Fil:United Nations geographical subregions.png|inndelings kart frå SN]]. Ut frå kva definisjon som er nytta kan forskjellige område og høyre til både Europa og [[Asia]]&nbsp; [[Afrika]] eller [[Oseania]].<br /></ref> og <br />territorium med [[flagg]] ! [[Verdas land etter flatevidd|Areal]]<br />(km²) ! [[Verdas land etter folketal|Folketal]]<br />(estimat frå 1. juli 2002) ! [[Verdas land etter folketettleik|Folketettleik]]<br />(per km²) ! [[Hovudstad]] |- ! colspan="5" | [[Aust-Europa]] |- | {{BLR}} [[Kviterussland]] | align="right" | 207&nbsp;600 | align="right" | 10&nbsp;335&nbsp;382 | align="right" | 49.8 | [[Minsk]] |- | {{BUL}} [[Bulgaria]] | align="right" | 110&nbsp;910 | align="right" | 7&nbsp;621&nbsp;337 | align="right" | 68.7 | [[Sofia]] |- | {{CZE}} [[Tsjekkia]] | align="right" | 78&nbsp;866 | align="right" | 10&nbsp;256&nbsp;760 | align="right" | 130.1 | [[Praha]] |- | {{HUN}} [[Ungarn]] | align="right" | 93&nbsp;030 | align="right" | 10&nbsp;075&nbsp;034 | align="right" | 108.3 | [[Budapest]] |- | {{MDO}} [[Moldova]]<ref>Inkluderer [[Transnistria]]&nbsp; eit område som er erklært og ''[[de facto]]'' er sjølvstendig&nbsp; men ikkje anerkjend ''[[de jure]]'' som ein eigen [[stat]].</ref> | align="right" | 33&nbsp;843 | align="right" | 4&nbsp;434&nbsp;547 | align="right" | 131.0 | [[Chișinău]] |- | {{POL}} [[Polen]] | align="right" | 312&nbsp;685 | align="right" | 38&nbsp;625&nbsp;478 | align="right" | 123.5 | [[Warszawa]] |- | {{ROM}} [[Romania]] | align="right" | 238&nbsp;391 | align="right" | 21&nbsp;698&nbsp;181 | align="right" | 91.0 | [[Bucharest]] |- | {{RUS}} [[Russland]]<ref>[[Russland]] vert generelt rekna som eit transkontinentalt land i Aust-Europa og Asia der områda vest for [[Uralfjella]] og både [[Uralelva]] og [[Emba]]. Folketalet og flateviddet er for den europeiske delen.</ref> | align="right" | 3&nbsp;960&nbsp;000 | align="right" | 106&nbsp;037&nbsp;143 | align="right" | 26.8 | [[Moskva]] |- | {{SVK}} [[Slovakia]] | align="right" | 48&nbsp;845 | align="right" | 5&nbsp;422&nbsp;366 | align="right" | 111.0 | [[Bratislava]] |- | {{UKR}} [[Ukraina]] | align="right" | 603&nbsp;700 | align="right" | 48&nbsp;396&nbsp;470 | align="right" | 80.2 | [[Kiev]] |- ! colspan="5" | [[Nord-Europa]] |- | {{ALA}} [[Åland]] ([[Finland]]) | align="right" | 1&nbsp;552 | align="right" | 26&nbsp;008 | align="right" | 16.8 | [[Mariehamn]] |- | {{DNK}} [[Danmark]] | align="right" | 43&nbsp;094 | align="right" | 5&nbsp;368&nbsp;854 | align="right" | 124.6 | [[København]] |- | {{EST}} [[Estland]] | align="right" | 45&nbsp;226 | align="right" | 1&nbsp;415&nbsp;681 | align="right" | 31.3 | [[Tallinn]] |- | {{FRO}} [[Færøyane]] ([[Danmark]]) | align="right" | 1&nbsp;399 | align="right" | 46&nbsp;011 | align="right" | 32.9 | [[Tórshavn]] |- | {{FIN}} [[Finland]] | align="right" | 336&nbsp;593 | align="right" | 5&nbsp;157&nbsp;537 | align="right" | 15.3 | [[Helsingfors]] |- | {{GGY}} [[Guernsey]]<ref>[[Guernsey]] er ein del av [[Den britiske krona]].<br /></ref> | align="right" | 78 | align="right" | 64&nbsp;587 | align="right" | 828.0 | [[St. Peter Port]] |- | {{ICE}} [[Island]] | align="right" | 103&nbsp;000 | align="right" | 307&nbsp;261 | align="right" | 2.7 | [[Reykjavík]] |- | {{IRL}} [[Republikken Irland|Irland]] | align="right" | 70&nbsp;280 | align="right" | 4&nbsp;234&nbsp;925 | align="right" | 60.3 | [[Dublin]] |- | {{IMN}} [[Isle of Man]]<ref>[[Isle of Man]] er ein del av [[Den britiske krona]].<br /></ref> | align="right" | 572 | align="right" | 73&nbsp;873 | align="right" | 129.1 | [[Douglas på Isle of Man|Douglas]] |- | {{JEY}} [[Jersey]]<ref>[[Jersey]] er ein del av [[Den britiske krona]].<br /></ref> | align="right" | 116 | align="right" | 89&nbsp;775 | align="right" | 773.9 | [[Saint Helier]] |- | {{LAT}} [[Latvia]] | align="right" | 64&nbsp;589 | align="right" | 2&nbsp;366&nbsp;515 | align="right" | 36.6 | [[Riga]] |- | {{LIT}} [[Litauen]] | align="right" | 65&nbsp;200 | align="right" | 3&nbsp;601&nbsp;138 | align="right" | 55.2 | [[Vilnius]] |- | {{NOR}} [[Noreg]] | align="right" | 324&nbsp;220 | align="right" | 4&nbsp;525&nbsp;116 | align="right" | 14.0 | [[Oslo]] |- | {{NOR}} [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]] ([[Noreg]]) | align="right" | 62&nbsp;049 | align="right" | 2&nbsp;868 | align="right" | 0.046 | [[Longyearbyen]] |- | {{SWE}} [[Sverige]] | align="right" | 449&nbsp;964 | align="right" | 9&nbsp;090&nbsp;113 | align="right" | 19.7 | [[Stockholm]] |- | {{GBR}} [[Storbritannia]] | align="right" | 244&nbsp;820 | align="right" | 61&nbsp;100&nbsp;835 | align="right" | 244.2 | [[London]] |- ! colspan="5" | [[Sør-Europa]] |- | {{ALB}} [[Albania]] | align="right" | 28&nbsp;748 | align="right" | 3&nbsp;544&nbsp;841 | align="right" | 123.3 | [[Tirana]] |- | {{AND}} [[Andorra]] | align="right" | 468 | align="right" | 68&nbsp;403 | align="right" | 146.2 | [[Andorra la Vella]] |- | {{BIH}} [[Bosnia-Herzegovina]] | align="right" | 51&nbsp;129 | align="right" | 4&nbsp;448&nbsp;500 | align="right" | 77.5 | [[Sarajevo]] |- | {{HRV}} [[Kroatia]] | align="right" | 56&nbsp;542 | align="right" | 4&nbsp;390&nbsp;751 | align="right" | 77.7 | [[Zagreb]] |- | {{GIB}} [[Gibraltar]] ([[Storbritannia]]) | align="right" | 5.9 | align="right" | 27&nbsp;714 | align="right" | 4&nbsp;697.3 | [[Gibraltar]] |- | {{GRC}} [[Hellas]] | align="right" | 131&nbsp;940 | align="right" | 10&nbsp;645&nbsp;343 | align="right" | 80.7 | [[Aten]] |- | {{ITA}} [[Italia]] | align="right" | 301&nbsp;230 | align="right" | 58&nbsp;751&nbsp;711 | align="right" | 191.6 | [[Roma]] |- | {{MKD}} [[Nord-Makedonia]] | align="right" | 25&nbsp;333 | align="right" | 2&nbsp;054&nbsp;800 | align="right" | 81.1 | [[Skopje]] |- | {{MLT}} [[Malta]] | align="right" | 316 | align="right" | 397&nbsp;499 | align="right" | 1&nbsp;257.9 | [[Valletta]] |- | {{MNE}} [[Montenegro]] | align="right" | 13&nbsp;812 | align="right" | 616&nbsp;258 | align="right" | 44.6 | [[Podgorica]] |- | {{POR}} [[Portugal]]<ref>Tala for [[Portugal]] inkluderer [[Asorane]] vest for Portugal&nbsp; men ikkje [[Madeiraøyane]]&nbsp; vest for [[Marokko]] i [[Afrika]].<br /></ref> | align="right" | 91&nbsp;568 | align="right" | 10&nbsp;084&nbsp;245 | align="right" | 110.1 | [[Lisboa]] |- | {{SMR}} [[San Marino]] | align="right" | 61 | align="right" | 27&nbsp;730 | align="right" | 454.6 | [[San Marino i San Marino|San Marino]] |- | {{SRB}} [[Serbia]]<ref>Tala for [[Serbia]] inkluderer [[Kosovo|Kosovo og Metohia]]&nbsp; ein provins som vert styrt av [[SN]].<br /></ref> | align="right" | 88&nbsp;361 | align="right" | 9&nbsp;663&nbsp;742 | align="right" | 109.4 | [[Beograd]] |- | {{SVN}} [[Slovenia]] | align="right" | 20&nbsp;273 | align="right" | 1&nbsp;932&nbsp;917 | align="right" | 95.3 | [[Ljubljana]] |- | {{ESP}} [[Spania]] | align="right" | 504&nbsp;851 | align="right" | 45&nbsp;061&nbsp;274 | align="right" | 89.3 | [[Madrid]] |- | {{VAT}} [[Vatikanstaten]] | align="right" | 0.44 | align="right" | 900 | align="right" | 2&nbsp;045.5 | [[Vatikanet]] |- ! colspan="5" | [[Vest-Europa]] |- | {{AUT}} [[Austerrike]] | align="right" | 83&nbsp;858 | align="right" | 8&nbsp;169&nbsp;929 | align="right" | 97.4 | [[Wien]] |- | {{BEL}} [[Belgia]] | align="right" | 30&nbsp;510 | align="right" | 10&nbsp;274&nbsp;595 | align="right" | 336.8 | [[Brussels]] |- | {{FRA}} [[Frankrike]]<ref>Tala for [[Frankrike]] inkluderer berre [[France métropolitaine]]. Nokre delar av Frankrike er geografisk utanfor Europa.<br /></ref> | align="right" | 547&nbsp;030 | align="right" | 59&nbsp;765&nbsp;983 | align="right" | 109.3 | [[Paris]] |- | {{GER}} [[Tyskland]] | align="right" | 357&nbsp;021 | align="right" | 83&nbsp;251&nbsp;851 | align="right" | 233.2 | [[Berlin]] |- | {{LIE}} [[Liechtenstein]] | align="right" | 160 | align="right" | 32&nbsp;842 | align="right" | 205.3 | [[Vaduz]] |- | {{LUX}} [[Luxembourg]] | align="right" | 2&nbsp;586 | align="right" | 448&nbsp;569 | align="right" | 173.5 | [[Luxembourg by|Luxembourg]] |- | {{MCO}} [[Monaco]] | align="right" | 1.95 | align="right" | 31&nbsp;987 | align="right" | 16&nbsp;403.6 | [[Monaco]] |- | {{NED}} [[Nederland]]<ref>Folketalet og arealet tek berre med dei europeiske områda. [[Aruba]] og [[Dei nederlandske antillane]] ligg i [[Karibia]]. [[Amsterdam]] er den offisielle hovudstaden&nbsp; medan [[Hague]] er det administrative setet.</ref> | align="right" | 41&nbsp;526 | align="right" | 16&nbsp;318&nbsp;199 | align="right" | 393.0 | [[Amsterdam]] |- | {{SUI}} [[Sveits]] | align="right" | 41&nbsp;290 | align="right" | 7&nbsp;507&nbsp;000 | align="right" | 176.8 | [[Bern]] |- ! colspan="5" | [[Sentral-Asia]] |- | {{KAZ}} [[Kasakhstan]]<ref>[[Kasakhstan]] vert stundom rekna om eit transkontinentalt land i Sentral-Asia og Aust-Europa&nbsp; med europeiske område vest for Uralfjella og både elvane [[Uralelva|Ural]] og [[Emba]]. Tale gjend berre dei europeiske områda.<br /></ref> | align="right" | 150&nbsp;000 | align="right" | 600&nbsp;000 | align="right" | 4.0 | [[Astana]] |- ! colspan="5" | [[Vest-Asia]]<ref>[[Armenia]] og [[Kypros]] vert stundom rekna som transkontinentale land. Begge er fysiskgeografisk i Vest-Asia&nbsp; men har historiske og samfunnspolitiske band til Europa.</ref> |- | {{AZE}} [[Aserbajdsjan]]<ref>[[Aserbajdsjan]] vert ofte rekna som eit transkontinentalt land i Vest-Asia og Aust-Europa. Folketalet gjeld berre for den europeiske delen (nord for [[Kaukasus]] og elva [[Kura]]). Det tek ikkje med [[ekslave]]n [[Nakhtsjivan]] og [[Nagorno-Karabakh]]<br /></ref> | align="right" | 7&nbsp;110 | align="right" | 175&nbsp;200 | align="right" | 24.6 | [[Baku]] |- | {{GEO}} [[Georgia]]<ref>[[Georgia]] vert ofte rekna som eit transkontinentalt land i Vest-Asia og Aust-Europa. Folketalet gjeld berre for den europeske delen (nord for [[Kaukasus]] og elva [[Kura]]). Inluderar [[Abkhasia]] og [[Sør-Ossetia]]&nbsp; to område som har erklært sjølvstende og ''[[de facto]]'' er sjølvstendig&nbsp; men som ikkje ''[[de jure]]'' er anerkjend av andre [[stat]]ar.</ref> | align="right" | 2&nbsp;000 | align="right" | 37&nbsp;520 | align="right" | 18.8 | [[Tbilisi]] |- | {{TUR}} [[Tyrkia]]<ref>[[Tyrkia]] vert ofte rekna som eit transkontinentalt land i Vest-Asia og Sør-Europa. Regionen [[Rumelia|Rumelia (Thraki)]]—som inkluderer provinsane [[Edirne provins|Edirne]]&nbsp; [[Kırklareli provins|Kırklareli]]&nbsp; [[Tekirdağ provins|Tekirdağ]]&nbsp; og dei vestlege delane av [[Çanakkale provins|Çanakkale]] og [[Istanbul provins]]—er vest og nord for Bosporus og Dardanellane. Folketalet og areaet gjeld berre den europeiske delen (inkludert heile Istanbul).<br /></ref> | align="right" | 24&nbsp;378 | align="right" | 11&nbsp;044&nbsp;932 | align="right" | 453.1 | [[Ankara]] |- style=" font-weight:bold; " | Totalt | align="right" | 10&nbsp;176&nbsp;246<ref>Arealet inkluderer berre dei europeiske områda av dei transkontinentale landa.</ref> | align="right" | 709&nbsp;608&nbsp;850<ref>Folketalet inkluderer berre dei europeiske områda av dei transkontinentale landa.</ref> | align="right" | 69.7 |} == Økonomi == {{detaljar|Europeisk økonomi}} [[Fil:Europe gdp map.png|mini|Europeiske najonar etter BNP per innbyggjarar i 2002]] Som eit kontinent er økonomien i Europa for tida den største i verda. [[Den europeiske unionen]] er eit mellomstatleg organ som består av dei flese europeiske statane, og er ein av dei to strøste i verda. Av medlemslanda i EU har Tyskland den største nasjonale økonomien. Tretten av EU-landa har den same valutaen, [[euro]]en. Store økonomiske sektorar i Europa er mellom anna jordbruk, produksjon og investeringar. Størsteparten av handlen til EU er med [[USA]], [[Kina]], [[India]], [[Russland]] og andre europeiske land som ikkje er medlem av EU. {{-}} == Språk og kulturar == [[Fil:Rectified Languages of Europe map.png|mini|Språkkart over Europa.]] {{detaljar|Språk i Europa}} Det er fleire språkgrupper i Europa. Desse fell saman ofte (men ikkje alltid) med kulturelle og historiske samband mellom dei ulike nasjonane, men i andre tilfelle er religion ein viktig grensefaktor. Språkleg mangfald og vern av regions- og minoritetsspråk vert rekna som eit politisk mål i Europa i dag. [[Europarådet]] sette med sine [[Rammekonvensjonen for Vern av Nasjonale Minoritetar]] og [[Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk]] sette opp eit rettsleg rammeverk for språkrettar i Europa. === Romanske språk === {{detaljar|Latin-Europa}} [[Romanske språk]] vert meir eller mindre tala i dei sørvestlege områda av Europa, i tillegg til [[Romania]] og [[Moldova]], som ligg i [[Aust-Europa]]. Dette området består av: [[Andorra]], [[Italia]], [[Portugal]], [[Frankrike]] (ekskludert [[Nord i Frankrike|Nord]] og [[Alsace]]), [[Spania]], [[Romania]], [[Moldova]], den fransktalande delen av [[Belgia]] ([[Vallonia]], delar av [[Brussel]]), [[fransk]]talande delar av [[Sveits]] ([[Romandy]]), [[italiensk]]talande delar av Sveits, italiensktalande delar av [[Kroatia]] (delar av [[Istria]]) og den [[retroromansk]]talande delen av Sveits. Alle romanske språk kjem hvoudsakleg frå det [[Romarriket|romerske]] språket, [[latin]]. === Germanske språk === {{detaljar|Germansk Europa}} [[Germanske språk]] vert stort sett tala i den nordvestlege delen av Europa og nokre delar av [[Sentral-Europa]]. Dette området består av: [[Noreg]], [[Sverige]], [[Tyskland]], [[Storbritannia]], [[Republikken Irland]], [[Danmark]], [[Nederland]], den nederlandsktalande delen av [[Belgia]] ([[Flandern]], delar av [[Brussel]] og den tysktalande delen aust i [[Vallonia]]), [[Austerrike]], [[Ungarn]] ([[Sopron]]), [[Slovakia]] ([[Bratislava]]; tidlegare «[[Pressburg]]»), [[Liechtenstein]], 68–74 % av [[Sveits]], [[Island]], [[Færøyane]], [[Luxembourg]], [[Polen]] (område i [[Schlesien]]), [[Pommern]], [[Aust-Preussen]], [[Frankrike]] ([[Alsace]]-[[Regionen Lorraine|Lorraine]] og [[Nord-Pas de Calais]]), dei [[Finlandssvenskar|svensktalande]] [[kommunar i Finland|kommunane i Finland]] og den sjølvstyrte [[provinsen Bolzano-Bozen|Alto Adige og Sør-Tyrol]] i [[Italia]]. === Slaviske språk === {{detaljar|Slavisk Europa}} [[Slaviske språk]] vert tale i sentrale, austlege og søraustlege område av Europa. Dette området består av: [[Kviterussland]], [[Bosnia-Herzegovina]], [[Bulgaria]], [[Kroatia]], [[Tsjekkia]], regionane [[Sachsen]] og [[Brandenburg]] i [[Tyskland]] ([[sorbarar]]), [[Nord-Makedonia]], [[Hellas|Nord-Hellas]], [[Montenegro]], [[Polen]], [[Russland]], [[Serbia]], [[Slovakia]], [[Slovenia]], området [[Transnistria]] og [[Ukraina]]. === Uralske språk === [[Uralske språk]] er delt inn i tre hovudgrupper, og to av desse er representert i Europa. [[Finskpermiske språk]] vert tala i [[Finland]], [[Estland]] og delar av [[Sverige]], [[Noreg]], [[Latvia]] og Europeisk [[Russland]], medan [[ugriske språk]] vert tala i [[Ungarn]] og delar av [[Romania]], [[Slovakia]], [[Serbia]], [[Ukraina]] og [[Sibir]]. Desse to gruppene utgjer den [[finskugriske språk|finskugriske]] greina av den uralske språkfamilien. === Tyrkiske språk === [[Tyrkiske språk]] er hovudspråket i [[Tyrkia]] og [[Aserbajdsjan]] og eit minoritesspråk i delar av [[Kypros]], [[Bulgaria]], [[Serbia]], [[Hellas]], [[Russland]], [[Nord-Makedonia]], [[Moldova]], [[Ukraina]], [[Kaukasia]] og i [[tyrkiske diaspora]]samfunn i fleire andre europeiske land (hovudsakleg [[Tyskland]], [[Sverige]], [[Frankrike]], [[Belgia]] og [[Nederland]]). === Baltiske språk === [[Baltiske språk]] vert tala [[Litauen]] og [[Latvia]]. [[Estland]] sitt nasjonalspråk er ein del av den [[finskugriske språk|finskugriske]] familien sjølv om landet geografisk er ein del av [[Baltikum]]. === Keltiske språk === {{detaljar|Keltiske nasjonar}} [[Keltiske språk]] strekte seg ein gong over heile Vest- og Sentral-Europa og inn i [[Anatolia]], men er i dag stort sett avgrensa til dei vestlegaste områda av dei såkalla [[keltiske nasjonar|keltiske nasjonane]]: [[Irland]], [[Skottland]], [[øya Man|Man]], [[Wales]], [[Cornwall]] og [[Bretagne]]. Dei [[kontinentalkeltiske språk]]a, inkludert [[gallisk]] og [[keltiberisk]], forsvann på 500-talet. Berre [[øykeltiske språk]] – [[goidelske språk]] ([[irsk]], [[skotsk-gælisk]], [[manx]]) og [[brittonske språk]] ([[walisisk]], [[bretonsk]], [[kornisk]]) – har overlevd inn i moderne tider. === Andre språk === Bortsett frå desse sju hovudspråkgruppene finn ein: * [[Gresk]], eit av dei eldste europeiske språka vert tala i [[Hellas]], [[Kypros]], og delar av [[Tyrkia]], [[Albania]], [[Georgia]], [[Armenia]] og [[Italia]], og i [[greske diaspora]]samfunn i fleire andre europeiske land (hovudsakleg [[Tyskland]]). * [[Ossetisk]], eit [[iransk språk]] som vert tala i [[Nord-Ossetia-Alania]] og [[Sør-Ossetia]] (eller [[Ossetia]], ein region i [[Kaukasus]] på grensa mellom Russland og Georgia). * [[Armensk]], eit [[indoeuropeiske språk|indoeuropeisk språk]] tala i [[Armenia]] og rundt om i [[Aust-Europa]] med ulike dialektar. * [[nordkaukasiske språk|Nordkaukasisk]], ei gruppe som inkluderer etniske grupper gjennom [[Kaukasia]] (både i nord og i sør). Nordkaukasiske språk vert delt inn i to greiner: [[Nordaustkaukasisk]] og [[nordvestkaukasisk]]. Denne gruppa inkluderer [[abkhazarar]], [[tsjetjenarar]], [[ingusjar]], [[bacbi]], og fleire andre mindre etniske grupper i Kaukasia. * [[Sørkaukasiske språk|Sørkaukasiske]] eller kartveliske språk, ei gruppe som inkluderer [[georgisk språk]]. * [[Maltesisk]], eit [[romanske språk|romantisert]] [[semittiske språk|semittisk]] språk, vert tala på [[Malta]]. I motsetnad til andre semittiske språk er maltesisk skrive i [[latinsk alfabet]]. * [[Baskisk]] vert tala i [[Baskarland]], t.d. delar av det sørlege Frankrike og nord i Spania. * [[Albansk]], som det greske språket, dannar ei sjølvstendig grein av den indoeuropeiske språkfamilien utan andre liknande språkfamiliar. Store albansktalande samfunn utanfor [[Albania]] bur i Kosovo ([[Serbia]]), [[Nord-Makedonia]], [[Montenegro]], [[Hellas]], [[Tyrkia]] og Sør-[[Italia]].<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=aae ethnologue.com]</ref> * Ei [[mongolsk]] grein av den altaiske rekka er representert i Europa ved [[kalmykisk]], som vert tala av [[kalmykarar]] i [[Kalmykia]], ein del av [[Russland]]. == Religionar == {{detaljar|Religion i Europa}} Dei mest dominerande religionane i Europa er: * '''[[Kristendom]]''' ** '''[[Katolisisme]]''': Land eller område med store katolske folkesetnader er [[Andorra]], [[Austerrike]], Vest-[[Kviterussland]], [[Belgia]], [[Bosnia-Herzegovina]], [[Kroatia]], [[Tsjekkia]], [[Frankrike]], Sør- og Vest-[[Tyskland]], [[Ungarn]], [[Republikken Irland]], [[Italia]], [[Latgale]] i [[Latvia]], [[Liechtenstein]], [[Litauen]], [[Luxembourg]], [[Malta]], [[Monaco]], Sør-[[Nederland]], [[Polen]], [[Portugal]], [[Romania]], [[San Marino]], [[Serbia]], [[Slovakia]], [[Slovenia]], [[Spania]], sentrale og sørlege delar av [[Sveits]] og [[Vatikanstaten]]. Det er store katolske minoritetar i [[Storbritannia]]: [[England]], [[Skottland]], [[Wales]] og i dei fleste europeiske landa. ** '''[[Austlege katolske kyrkjer|Austleg katolisisme]]''', òg kalla uniatisme, finn ein vest i [[Ukraina]], [[Bulgaria]], [[Kypros]], [[Hellas]], [[Armenia]], [[Ungarn]], [[Nord-Makedonia]], [[Romania]], [[Serbia]] og [[Slovakia]], sør i [[Italia]] ([[Sardinia]] og [[Sicilia]]) og [[Korsika]] i [[Frankrike]]. ** '''[[Den ortodokse kyrkja|Ortodoks kristendom]]''': Landa med store ortodokse folkesetnader er [[Hellas]], [[Russland]], [[Kviterussland]], [[Bosnia-Herzegovina]], [[Nord-Makedonia]], [[Moldova]], [[Montenegro]], [[Armenia]], [[Serbia]], [[Ukraina]], [[Romania]], [[Bulgaria]], [[Kypros]], [[Georgia]], dei austlegaste områda av [[Ungarn]], ein liten minoritet sør i [[Italia]], [[Kasakhstan]], større minoritetar i [[Albania]], [[Latvia]] og [[Litauen]], mindre minoritetar i [[Polen]], [[Finland]] ([[Karelia]]), ein relativt liten minoritet i [[Tyrkia]] som høyrer til [[den gresk-ortodokse kyrkja]]<ref>[http://www.ec-patr.org/patrdisplay.php?lang=en&id=4 www.ec-patr.org]</ref>. ** '''[[Protestantisme]]''': Land med store protestantiske folkesetnader er [[Danmark]], [[Estland]], [[Finland]], nordlege og austlege delar av [[Tyskland]], [[Island]], [[Latvia]], [[Nederland]], [[Noreg]], [[Sverige]]; austlege, nordlege og vestlege delar av [[Sveits]] og [[Storbritannia]]. Det er store minoritetar i [[Frankrike]], [[Tsjekkia]], [[Ungarn]], [[Republikken Irland]]. Mindre protestantiske kyrkjer finn ein i [[Austerrike]], [[Belgia]], [[Tsjekkia]], [[Italia]], [[Litauen]], [[Polen]], [[Romania]], [[Russland]], [[Serbia]], [[Slovakia]] og [[Ukraina]]. * '''[[Islam]]''': Land med store muslimske folkesetnader [[Albania]], [[Aserbajdsjan]], [[Bosnia-Herzegovina]], [[Bulgaria]], [[Frankrike]], [[Georgia]], [[Kasakhstan]], [[Montenegro]], fleire republikkar i [[Russland]], [[Serbia]], [[Tyrkia]], [[Krimhalvøya]] i [[Ukraina]]. Andre religionar som vert praktiserte av mindre grupper i Europa er mellom anna: * '''[[Jødedom]]''' hovudsakleg i [[Frankrike]], [[Tyskland]], [[Storbritannia]], [[Russland]] og [[Tyrkia]]. Ein gong vart jødedom praktisert i større grad gjennom heile det europeiske kontinentet, men det har minka etter deportasjon, utrydding og utvanding av [[jødar]] i laupet av dei siste tusen åra. * '''[[Hinduisme]]''' hovudsakleg hjå [[sørasia]]tiske innvandrarar i [[Storbritannia]]. I 1998 vart det estimert 3,82 millionar [[hinduar]] i Europa<ref>{{Citation |title=www.adherents.com |url=http://www.adherents.com/Na/Na_306.html |accessdate=2007-10-07 |archive-date=2003-12-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20031206221521/http://adherents.com/Na/Na_306.html |url-status=yes }}</ref>. * '''[[Buddhisme]]''' er tynt spreidd gjennom heile Europa, og i [[Kalmykia]] i [[Russland]] hjå kalmukkane. * Europeiske [[heidensk]]e tradisjonar og trussamfunn finn ein i mange land (ei raskt veksande nyheidensk rørsle i [[Frankrike]], [[Tyskland]], [[Irland]] og [[Storbritannia]]). Ei nyheidensk tru kalla Ås[[Asatru|atru]] er anerkjend som ein minoritetsreligion på [[Island]] (i [[1973]]), [[Noreg]] og [[Sverige]]. * '''[[Rastafari]]''', samfunn i [[Storbritannia]], Frankrike, Spania, Portugal, Italia og andre stader. * '''[[Sikhisme]]''' og '''[[jainisme]]''', mindre samfunn, hovudsakleg hjå indiske innvandrarar i Storbritannia. * '''[[Voodoo]]''', hovudsakleg hjå [[karibisk]]e og [[vestafrikansk]]e immigrantar i Storbritannia og Frankrike. * '''[[Tradisjonelle afrikanske religionar]]''' (inkludert [[Muti]]), hovudsakleg i Storbritannia og Frankrike. * '''Andre religionar''' med få (eller under ein million) tilhengjarar i Europa: [[Animisme]], [[kristen vitskap]], [[kosmoteisme]], [[deitisme]], [[økologi|øko-religion]], [[gnostisisme]], [[heidenskap]], [[diskordianisme]], [[Jehovas vitner]], [[mennonittar]], [[den moraviske kyrkja]], [[mormonisme]] eller [[Dei siste dagars heilage]], [[panteisme]], [[polyteisme]], teologisk [[relativisme]], [[scientologi]], [[sjuendedagsadventistar]], [[Universal Life Church]], [[unitarianarar]], [[wicca]] og [[zoroastrianisme]] [http://www.ztfe.com/]. Millionar av europearar vedkjenner seg ikkje nokon religion eller er [[ateisme|ateistar]], [[agnostisisme|agnostikarar]] eller [[humanisme|humanistar]]. Dei største ikkje-religiøse folkesetnadene (i prosent) finn ein i [[Tsjekkia]], [[Danmark]], [[Frankrike]], [[Tyskland]], [[Nederland]], [[Noreg]], [[Sverige]] og dei tidlegare [[Sovjetunionen|sovjetlanda]] [[Kviterussland]], [[Estland]], [[Russland]] og [[Ukraina]]. === Offisielle religionar === Fleire land i Europa har ein statsreligion, inkludert [[Liechtenstein]], [[Malta]], [[Monaco]], [[Vatikanstaten]] (katolsk), [[Hellas]] (Orientalsk ortodoks); [[Danmark]], [[Island]] og [[Noreg]] (protestantisk). I [[Sveits]] er nokre [[kantonar i Sveits|kantonar]] offisielt katolske, medan andre offisielt er protestantiske. Nokre sveitsiske landsbyar har til og med religionen, i tillegg til landsbynamnet, skrive på skilta. [[Georgia]] har inga etablert kyrkje, men [[Den georgisk-ortodokse kyrkja]] har ein ''de facto'' priviligert status. I [[Finland]] er både [[den finsk-ortodokse kyrkja]] og [[Den evangelisk-lutherske kyrkja i Finland|den lutherske kyrkja]] offisielle. [[England]], ein del av Storbritannia, har [[anglikanisme]] som sin offisielle religion. [[Skottland]], ein annan del av Storbritannia, har [[presbyterianisme]] som si folkekyrkje, men denne er ikkje lenger «offisiell», og i Sverige er folkekyrjka [[lutheranisme]], men denne er heller ikkje lenger «offisiell». [[Aserbajdsjan]], [[Frankrike]], [[Portugal]], [[Romania]], [[Russland]], [[Spania]] og [[Tyrkia]] er offisielt «verdslege». == Kjelder == *{{snl|Europa/klima|Europa – klima|av=Petter Dannevig}} == Fotnotar == {{fotnoteliste|2}} == Bakgrunnsstoff == {{wikivoyage|Europe}} * [http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=13266 Europa om natta] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080921223939/http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=13266 |date=2008-09-21 }} på [[NASA Earth Observatory]] * [http://www.geog.tamu.edu/~prout/GVmidtermTwo.html Regionar i Europa] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050403105702/http://www.geog.tamu.edu/~prout/GVmidtermTwo.html |date=2005-04-03 }} * [http://www.coe.int/ Europarådet] * [http://www.parks.it/europa/Eindex.html Parkar i Europa]—Nasjonalparkar, naturparkar, reservat og andre verna område. * [http://europe.zoom-maps.com Kart over Europa] * [http://www.ena.lu ena.lu] * [http://www.imh.ru/map02_e.htm Kart over Vest-Europa under den siste istida] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20010410235126/http://www.imh.ru/map02_e.htm |date=2001-04-10 }} ---- {{Temasideboks|Europa}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eurasia]] [[Kategori:Europa|*]] [[Kategori:Verdsdelar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2014]] ja5203479pxwhurnyinq2l1bugds5yh 0 7309 3675840 3655073 2026-10-01T16:07:44Z LosAlamosHistoryNerd 159570 3675840 wikitext text/x-wiki {{Grunnstoff | <!--for bruksrettleiing sjå [[Maldiskusjon:Grunnstoff]]--> Grunnstoffnamn = Uran | Kjemisk_symbol = U | Atomnummer = 92 | Venstre = [[Protactinium]] | Hogre = [[Neptunium]] | Opp = [[Neodym|Nd]] | Ned = [[Unbiquadium|Ubq]] | Kjemisk_serie = Aktinid | Gruppe = 3 | Periode = 7 | Blokk = f | Tettleik = 19&nbsp;050 | Hardhet = 6 | Farge = Sølvkvitt | Atommasse = 238,0289 | Atomradius = 175 | Ioneradius = 117 | Ioneladning = +3 | Kovalent_radius = ''(?)'' | vanderWaals_radius = 186 | Elektronkonfigurasjon = <nowiki>[</nowiki>[[Radon|Rn]]<nowiki>]</nowiki>7s²5f³6d¹ | Elektron = 2, 8, 18, 32, 21, 9, 2 | Oksidasjonstrinn = +2, +3, +4, +5, +6 | Oksid = svak [[base]] | Krystallstruktur = Ortorombisk | Tilstandsform = Fast stoff | Smeltepunkt_K = 1405 | Smeltepunkt_C = 1132 | Kokepunkt_K = 4091 | Kokepunkt_C = 3818 | Molart_volum = 12,49 | Fordampningsvarme = 477 | Smeltevarme = 15,48 | Damptrykk = ''(?)'' | Damptrykk_temperatur = &nbsp;K | Lydhastighet = 3155 | Lydhastighet_temperatur = 20&nbsp;°C | Elektronegativitet = 1,38 | Varmekapasitet = 120 | Elektrisk_konduktivitet = 3,8 | Termisk_konduktivitet = 27,6 | Ioniseringspotensial = 597,6 kJ/mol <br /> 1420 | Isotoptabell = <tr> <td>²³²U <td>''(kunstig)'' <td>68,9 [[år]] <td>[[Alfastråling|α]] & [[Spontan fisjon|SF]] <td>5,414 <td>²²⁸[[Thorium|Th]] & </tr> <tr> <td>²³³U <td>''(kunstig)'' <td>159&nbsp;200 år <td>α & SF <td>4,909 <td>²²⁹Th & </tr> <tr> <td>²³⁴U <td>0,006% <td>245&nbsp;500 år <td>α & SF <td>4,859 <td>²³⁰Th & </tr> <tr> <td>²³⁵U <td>0,72% <td>703,8 mill. år <td>α & SF <td>4,679 <td>²³¹Th & </tr> <tr> <td>²³⁶U <td>''(kunstig)'' <td>23,42 mill. år <td>α & SF <td>4,572 <td>²³²Th & </tr> <tr> <td>²³⁸U <td>'''99,275%''' <td>4,468 mrd. [[år]] <td>α & SF <td>4,270 <td>²³⁴Th & </tr> }} '''Uran''' er eit [[Radioaktivitet|radioaktivt]], [[metall]]isk [[grunnstoff]] med [[atomsymbol]] '''U''' og [[atomnummer]] 92. [[Halveringstid]]a er 4,5 milliardar år. Det høyrer til [[actinoid]]a og [[f-blokk]]a i [[periodesystemet]]. Uran blir brukt som drivstoff i [[kjernekraftverk]], og sprengstoff i [[atomvåpen]]. Utarma uran blir brukt i [[panservern|panserbrytande]] [[ammunisjon]]. == Eigenskapar == [[Fil:Electron shell 092 Uranium.svg|mini|venstre|[[Elektronskal]]a til uranatomet.]] Uran er eit tungt, sølvglinsande, mjukt, smibart, radioaktivt metall som tilhøyrer [[actinoid]]a. Det er eit reaktivt metall som reagerer med [[hydrogen]], [[karbon]], [[silisium]], [[nitrogen]], [[oksygen]], [[svovel]], vatn og [[halogen]]. Ved [[romtemperatur]] korroderer massivt uran i luft og dannar svarte og gule [[oksid]]. Metallisk uran blir raskt løyst opp av [[salpetersyre]] og konsentrert [[saltsyre]]. I varm [[svovelsyre]] og konsentrert [[fosforsyre]] blir det løyst opp sakte. Uran i pulverform kan sjølvantenna. Det er eit giftig stoff som i likskap med andre [[tungmetall]]er akkumulerer i beinbygnaden. Uran finst i 3 [[allotropi]]ske former. Under 688 °[[Celsiusskalaen|C]] er det [[Alfa|α]]-uran med ortorombisk [[krystallstruktur]]. Mellom 688&nbsp;°C og 776&nbsp;°C går det over til [[beta|β]]-uran med tetragonal krystallstruktur. Frå 766&nbsp;°C og opp til smeltepunktet på 1&nbsp;132&nbsp;°C er det [[Gamma|γ]]-uran med kubisk romsentrert krystallstruktur. Uran har høvesvis låg [[elektrisk leiingsevne]], men blir [[superleiar|superleiande]] ved temperaturar under 0,68 [[Kelvin|K]].<ref>{{Kilde www|url=https://periodictable.com/Elements/092/data.html|tittel=Technical data for the element Uranium in the Periodic Table|besøksdato=2024-06-04|verk=periodictable.com}}</ref> === Isotopar === Uran har ingen stabile [[isotop]]ar, noko som betyr at alle isotopane er radioaktive. Naturleg førekomande uran består av 3 isotopar: ²³⁴'''U''' (0,0055&nbsp;%) med [[halveringstid]] 2,4566 × 10⁵ år, ²³⁵'''U''' (0,72&nbsp;%) med halveringstid 7,04 × 10⁸ år, og ²³⁸'''U''' (99,2745&nbsp;%) med halveringstid 4,471 × 10⁹ år. I tillegg kjenner ein 23 kunstig framstilte isotopar. Dei mest stabile av desse er ²³⁶'''U''' med halveringstid 2,3437 × 10⁷ år, ²³³'''U''' med halveringstid 1,5931 × 10⁵ år, og ²³²'''U''' med halveringstid 68,81 år. Alle dei gjenverande isotopane har halveringstider kortare enn 30 døgn, og dei fleste er kortare enn 1 time.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/U_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for uran] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/U_iso.htm |date=20080602160402 }}</ref> [[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-61-1 == Historie == Ein kan spora bruk av [[bekblende]], som hovudsakleg består av uranoksid, til romartida. Det var nytta i år 79 i gulfarga glasering funne i [[Pompeii]] nær [[Napoli]] i [[Italia]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.lanl.gov/science-engineering/periodic-table/element/uranium|tittel=Periodic Table of Elements: Los Alamos National Laboratory|besøksdato=2023-05-01|verk=periodic.lanl.gov}}</ref><ref name="LANL">{{cite book |author=Hammond, C. R. |title=The Elements, in Handbook of Chemistry and Physics |edition=81st |publisher=CRC press |date=2000 |isbn=978-0-8493-0481-1 |url=http://www-d0.fnal.gov/hardware/cal/lvps_info/engineering/elements.pdf}}</ref> I seinmellomalderen vann ein ut bekblende frå sølvgruver i [[Jáchymov|Joachimsthal]] i [[Böhmen]] (no Jáchymov i Tsjekkia) i [[Erzgebirge]], og nytta det som fargestoff i den lokale [[glas]]industrien.{{sfn|Emsley|2001|p=477}} Det var den tyske kjemikaren [[Martin Heinrich Klaproth]] som i 1789 identifiserte eit ukjent grunnstoff i [[mineral]]et [[bekblende]]. Han døypte det «uranit» etter [[planeten Uranus]], som var blitt oppdaga åtte år tidlegare.<ref>{{cite encyclopedia|edition=4th|title=Uranium|encyclopedia=The American Heritage Dictionary of the English Language |publisher=Houghton Mifflin Company|url=http://www.answers.com/uranium|access-date=15 January 2007|archive-date=27 July 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110727194715/http://www.answers.com/uranium}}</ref> Metallisk uran blei isolert for fyrste gong i 1841 av den franske kjemikaren [[Eugène-Melchior Péligot]] då han varma opp [[urantetraklorid]] med [[kalium]]..{{sfn|Emsley|2001|p=477}}<ref>{{cite journal| title=Recherches Sur L'Uranium | author=Péligot, E.-M. |journal=[[Annales de chimie et de physique]] | volume=5 |issue=5 |date=1842 | pages=5–47 |url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k34746s/f4.table}}</ref> Radioaktiviteten til uran (og [[radioaktivitet]] generelt) blei oppdaga av den franske kjemikeren [[Henri Becquerel]] i 1896 då han undersøkte uransalt. == Bruk == Uran blir brukt som brennstoff i [[Kjernefysikk|kjerne]][[reaktor]]ar i [[kjernekraftverk]] (atomkraftverk). Varmen som oppstår ved [[fisjon]] av uran blir overført til eit kjølemedium (vatn, [[tungtvatn]] eller smelta [[natrium]]), som enten kan brukast direkte til å lage damp (kokevatnsreaktor) eller til å varme opp sekundært kjølevatn. I begge tilfella vert dampen nytta i ein [[dampturbin]], som driv ein generator, som lagar [[elektrisitet|elektrisk straum]]. Uran blir òg brukt som sprengstoff i [[atomvåpen]]. Ei vanleg [[atombombe]] inneheld ei eller fleire subkritiske mengder uran som under detonasjonen vert samanføydd til ei [[kritisk mengde]] (d.e. at talet på partiklar som kjem frå ein fisjonsreaksjon og som har rett energi og skaper nye fisjonar, i gjennomsnitt er større enn 1), som då eksploderer spontant. Uran som skal brukast i atomvåpen må vera [[opprika uran]], det vil seia at mengda av [[isotop]]en, ²³⁵U, er auka i forhold til den [[naturleg førekomst|naturlege førekomsten]]. I seinare år har somme produsentar av [[konvensjonelle våpen]] teke i bruk [[utarma uran]] i [[panservern|panserbrytande]] [[ammunisjon]], av di uran er svært tett og tungt og kan bryta gjennom tjukt [[panser]]. Utarma uran inneheld i hovudsak den minst radioaktive isotopen ²³⁸U, men også små mengder av meir radioaktivt material. Bruken av utarma uran i konvensjonelle våpen er omstridd på grunn av den [[radioaktiv forureining|radioaktive forureininga]] som militært personell på begge sider – og naturen – blir utsett for. === Anrika uran === [[Anrika uran]] blir brukt som brensel i [[atomreaktor]]ar i kjernekraftverk og atomdrivne [[undervannsbåt|ubåter]]. Det blir også nytta til [[atomvåpen]] og til framstilling av [[radium]] og [[plutonium]]. === Utarma uran === [[Utarma uran]] blir blant anna brukt i panserbrytande prosjektil og i produksjon av [[Plutonium-239|²³⁹Pu]]. === Uranglas === Uran har også vore nytta i framstilling av bruks- og prydgjenstandar i glass. Uranglass blir framstilt av uranatet natriumdiuranat (Na₂U₂O₇).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103018|tittel=Hele Norges leksikon. B. 15 : U-å|forlag=Hjemmets bokforl.|isbn=8259016214|utgivelsessted=|side=|kapittel=uranater|utgivelsesår=1997}}</ref> Glaset får eit gulaktig skjær som blir gulgrønt og lett sjølvlysande ([[Fluorescens|fluorescerer]]) når det blir truffe av [[UV-lys]]. == Viktige sambindingar == * [[Uranoksid]] (UO₂ og U₃O₈) == Tryggleik == I tillegg til at uran er radioaktivt og dermed skadeleg, er [[uransambindingar]] kjemisk [[gift]]ige. Dei kan særleg skada [[lever]] og [[nyre]]r. == Sjå også == * [[Kjernekraft]] * [[Atomvåpen]] * [[Grunnstoffliste]] * [[Isotoptabell]] * [[Periodesystemet]] ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Uran|Uran]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [http://home.ringnett.no/lars.finsen/Uran.htm Uran] ved ringnett.no {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050207202210/http://home.ringnett.no/lars.finsen/Uran.htm |date=2005-02-07 }} {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Uran| ]] [[Kategori:Aktinid]] [[Kategori:Kjernebrensel]] [[Kategori:Mistenkte teratogen]] [[Kategori:Manhattanprosjektet]] [[Kategori:Grunnstoff]] j3sznvhq3vmq9xfpnx3vttzzxfy2x0h 0 7826 3675876 3651537 2026-10-02T07:03:00Z Roarjo 183 /* Fjør, fjørdrakt og skjel */ >reptil 3675876 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua | bilete =Bird_Diversity_2013.png|biletstorleik=250px | bilettekst = Diversitet i klassen Aves | biletskildring = illustrert med bilete av representantar frå 18 ulike familiar | vitskapleg namn=Aves|klassifisert av=Linné|klassifisert år=1758 | rike=Dyr | rekke=Chordata | underrekke=Vertebrata | klasse=Aves }} '''Fuglar''' ([[Biologisk klasse|klasse]] '''Aves''') er [[varmblodig]]e, [[egg]]leggjande, tobeinte [[virveldyr]] med karakteristiske [[fjør]], [[veng]]er og [[nebb]]. Det finst rundt 10&nbsp;300 kjende nolevande fugleartar, noko som gjer Aves til den mest talrike klassen av landlevande virveldyr. Dei har habitat i [[økosystem]] over heile verda frå [[Arktis]] til [[Antarktis]]. Fuglar varierer i storleik frå ca. 5 [[cm]] for [[bikolibri]] til den ca. 2,5 [[meter]] høge [[struts]]en. <!-- Avsnitt justert 3.1.2015: kjelda brown2011 er ikkje gratis tilgjengeleg og ikkje sjekka, ein finn òg stønad i Lee, Michael SY; Cau, Andrea; Darren, Naish; Gareth J., Dyke (2013). "Morphological Clocks in Paleontology, and a Mid-Cretaceous Origin of Crown Aves". Systematic Biology (Oxford Journals) 63: 442–449 --> Det er brei semje om at fuglane stammar frå ei utdøydd gruppe små tobeinte [[dinosaur]]ar. Fossile funn viser at fuglane utvikla seg frå [[theropod]]e dinosaurar i [[juratida]] rundt 150-200 millionar år tilbake. Den eldste kjende fugleliknande dinosauren er frå sein jura for ca. 150 millionar år sidan og er nemnt ''[[Archaeopteryx]]'', «urfuglen». Ekte fuglar kan ha oppstått i [[krittida]], frå ca. 100 millionar år sidan.<ref name="brown2011">{{cite journal |author=Brown, J.W. |author2= Van Tuinen, M. |year=2011 |title=Evolving Perceptions on the Antiquity of the Modern Avian Tree, in Living Dinosaurs |publisher=John Wiley & Sons LtD |doi= 10.1002/9781119990475.ch12 |journal=The Evolutionary History of Modern Birds |pages=306–324}}</ref> Dei fleste [[paleontolog]]ar reknar fuglar som einaste dyregruppe, [[kladistikk|«klade»]], av dinosaurar som overlevde [[krit-tertiær-utryddinga]] for om lag 65,5 millionar år sidan. [[Moderne fuglar]] er karakterisert av fjør, eit nebb utan tenner, dei legg [[egg]] med harde skal, dei har høgt [[stoffskifte]], eit [[hjarte]] med fire [[Hjartekammer|kammer]], og eit lett, men sterkt [[skjelett]]. Hos alle fuglar har forlemmene utvikla seg til venger. Dei fleste artar har flygeevne med enkelte unnatak som inkluderer [[strutsefuglar]], [[pingvinar]] og ei rekkje ulike [[endemisk]]e øyartar. Fuglar har også unik fordøyingskanal og luftvegssystem som er særs godt tilpassa [[flyging]]. Nokre fuglar, spesielt [[kråker]] og [[papegøyar]], er blant dei mest [[intelligens|intelligente]] dyreartane; <!-- *problemløysing hos dyr? *kognitive evner hos dyr? --> ei rekkje fugleartar er observert i å tilverke og å bruke verktøy, og mange sosiale artar viser kulturell overføring av kunnskap på tvers av generasjonar. Mange artar gjer lange sesongmessige [[migrasjon]]ar, og mange fleire utfører kortare uregelmessige [[Fugletrekk|trekk]]. Fuglar er sosiale, dei kommuniserer via visuelle signal og gjennom [[Fuglerop|rop]] og [[Fuglesong|song]], dei tar del i sosial åtferd medrekna samarbeid om [[hekking]] og jakt, flokkdanning og [[mobbeåtferd|mobbing]] av predatorar. Dei fleste fugleartar er sosialt monogame, til vanleg for ein hekkesesong om gongen, nokre gonger i fleire år, men sjeldan for heile livet. Andre artar er [[polygyni]]ske («fleirkoneri») eller, sjeldan, [[polyandri]]ske («fleirmanneri»). Fuglar legg egga mest vanleg i eit [[reir]] og foreldra rugar dei fram til klekking. Ungane hos dei fleste fugleartar får omsut frå foreldra i ein lengre periode etter klekking. Nokre fugleartar har stor økonomisk verd for menneske, for det meste som føde gjennom dyrehald eller jakt. Andre artar gjev gjøding, [[guano]], dynefyll, [[dun]] og fjør, eller er til anna gagn som hjelp under jakt og fiske. Somme vert haldne fanga som populære kjæledyr. Fugleskapningar har vore skildra i kultur innan [[religion]], [[poesi]] og [[populærmusikk]]. Om lag 120-130 artar er utrydda som følgje av menneskeleg aktivitet sidan [[1600-talet]], og hundrevis før den tid. For tida er ca. 1200 fugleartar trua av utrydding som følgje av menneskeleg aktivitet, sjølv om det òg vert gjort arbeid for å verne bestandane. [[Fil:Bird flocks Bird Island Seychelles.jpg|mini|upright|[[Sotterne]]flokk (''Onychoprion fuscatus'') på [[Bird Island]] ('Fugleøya'), ei av Seychellane. {{foto|Dino Sassi - Marcel Fayon}}]] == Evolusjon og taksonomi == :''sjå òg [[Evolusjonen av fuglar]]'' [[Fil:Naturkundemuseum Berlin - Archaeopteryx - Eichstätt.jpg|mini|høgre|''[[Archaeopteryx]]'', den første kjende fuglen{{foto|Raimond Spekking}}]] Den første klassifiseringa av fuglar blei utvikla av Francis Willughby og John Ray i utgjevinga deira frå 1676, ''Ornithologiae''. Med utgangspunkt i ''Ornithologiae'' utarbeidde [[Carl von Linné]] i 1758 taksonomisystemet for klassifisering som framleis er i bruk.<ref>von Linné, Carl, Systema naturae per regna tria naturae, secundum classes, ordines, genera, species, cum characteribus, differentiis, synonymis, locis. Tomus I. Editio decima, reformata. Holmiae. (Laurentii Salvii). (1758) p. 824.</ref> Fuglar er kategoriserte som biologisk klasse Aves i taksonomien til von Linné. <!--omstridt?: Phylogenetic taxonomy places Aves in the dinosaur clade Theropoda.--> Saman med søstergruppa, [[krokodillar]], er Aves einaste gjenlevande medlemmer av dyregruppa, «kladen», [[Archosauria]]. Førebels er tilhøvet mellom [[dinosaurar]], «urfuglen» ''[[Archaeopteryx]]'' og [[moderne fuglar]] uklåre og fagfolk har praktisert ulik bruk av termen Aves.<ref>{{Cite book|last=Gauthier |first=Jacques|editor=Kevin Padian |title=The Origin of Birds and the Evolution of Flight|series= Memoirs of the California Academy of Science '''8'''|year=1986|pages=1–55|chapter=Saurischian Monophyly and the origin of birds|isbn=0-940228-14-9 |publisher=Published by California Academy of Sciences |location=San Francisco, CA}}</ref> Klassen har vore definert [[Fylogenese|fylogenetisk]] som alle etterkommarar av den siste felles stamfaren til einkvar moderne fugleart, til dømes [[gråsporv]], ''Passar domesticus'', og anten ''Archaeopteryx'',<ref name="padian">{{cite book |author=Padian K & Chiappe LM |editor=Currie PJ & Padian K |title=Encyclopedia of Dinosaurs|origyear= |year=1997|publisher=Academic Press|location=San Diego|isbn= |id= |pages=41–96|chapter=Bird Origins}}</ref> eller ein enno ukjent forhistorisk art nærare dagens fuglar.<ref name="gauthier86">{{cite book |last=Gauthier |first=J|editor=Padian K |title=The Origin of Birds and the Evolution of Flight. Mem. California Acad. Sci 8|year=1986|isbn= |oclc= |doi= |id= |pages=1–55|chapter=Saurischian Monophyly and the origin of birds}}</ref> Alle moderne fuglar ligg innanfor underklassen [[Neornithes]], som har to underinndelingar, [[Paleognathae]] og [[Neognathae]]. Paleognathae inneheld det meste av ikkje-flygedyktige fuglar i ordenen [[strutsefuglar]] saman med ordenen [[tinamufuglar]]. Den andre hovudgruppa, Neognathae, inneheld alle andre fugleordenar.<ref>Livezey, Bradley C.; Richard L. Zusi ''Higher-order phylogeny of modern birds (Theropoda, Aves: Neornithes) based on comparative anatomy. II. Analysis and discussion''. Zoological Journal of the Linnean Society 149 (1): 1–95. (januar 2007)</ref> Avhengig av taksonomisk standpunkt vil talet på kjende levande fugleartar variere alt frå 9800 til meir enn 10&nbsp;300 artar.<!-- Må justerast i følgje kjelder--> === Opphavet === [[Fil:Confuciusornis sanctus (2).jpg|mini|venstre|''[[Confuciusornis]]'', ein fugl frå [[Kina]] ([[krittida]])]] Fossile prov og intensive biologiske analysar har vist utanfor all rimeleg tvil at fuglar er [[theropode]] [[dinosaurar]].<ref>Sjå t.d. Richard O. Prum "Who's Your Daddy" Science 322 1799-1800, som òg siterer R. O. Prum, Auk 119, 1 (2002)</ref> Meir spesifikt er dei medlemmer av Maniraptora, ei gruppe theropodar som inkluderer dromaeosaurus og oviraptorids, blant andre.<ref>Paul, Gregory S. ''Looking for the True Bird Ancestor''. Dinosaurs of the Air: The Evolution and Loss of Flight in Dinosaurs and Birds. Baltimore: Johns Hopkins University Press. pp. 171–224. (2002) ISBN 0-8018-6763-0.</ref> Det har vist seg at vitskapen over tid finn fleire ikkje-avian theropodar som er nært knytt til fuglar, det medfører at det tidlegare klare skiljet mellom ikkje-fuglar og fuglar vert meir utydeleg. Nyare funn i [[Liaoning-provinsen]] nordaust i Kina syner at mange små theropode dinosaurar hadde fjør, det bidreg òg til denne utviskinga.<ref>Norell, Mark; Mick Ellison, ''Unearthing the Dragon: The Great Feathered Dinosaur Discovery''. New York: Pi Press. (2005) ISBN 0-13-186266-9.</ref> === Tidleg evolusjon === Fuglar utvikla seg i ei rekkje grupper under [[krittida]].<ref name="Chiappe">Chiappe, Luis M. ''Glorified Dinosaurs: The Origin and Early Evolution of Birds. '' Sydney: University of New South Wales Press. (2007) ISBN 978-0-86840-413-4.</ref> Mange grupper heldt fast på primitive eigenskapar, for eksempel tenner og vengeklør, sjølv om tenner heilt uavhengig gjekk tapt hos ei rekkje fuglar, inkludert [[moderne fuglar]] (Neornithes). Medan dei tidlege former som Archaeopteryx og Jeholornis arva den lange halen av bein frå forfedrane,<ref name="Chiappe"/> utvikla meir avanserte fuglar forkorta hale med pygostyle bein for feste av halefjør i gruppa Pygostylia. Den første store direkte utviklinga mot korthala fuglar var Enantiornithes eller «motsette fuglar». Dei har fått dette kallenamnet fordi skulderbeinkonstruksjonen var omvendt i forhold til det ein finn hos moderne fuglar. Enantiornithes tok plassen i ei rekkje økologiske nisjar, frå sandgravande kystfuglar og fiskeetarar til frøetarar og grupper som levde i tre.<ref name="Chiappe"/> Meir avanserte utviklingslinjer spesialiserte seg på å ete fisk, som tilsynelatande måseliknande fuglar i underklassen av Ichthyornithes, «fiskefuglar».<ref>Clarke, Julia A. ''[http://digitallibrary.amnh.org/dspace/bitstream/2246/454/1/B286.pdf "Morphology, Phylogenetic Taxonomy, and Systematics of Ichthyornis and Apatornis (Avialae: Ornithurae)]'' Bulletin of the American Museum of Natural History 286: 1–179. (September 2004)</ref> Ein [[biologisk orden]] av Mesozoic sjøfugl, Hesperornithiformes, vart så godt tilpassa fangst i marine miljø at dei mista flygeevna og vart primært [[vassfuglar]]. Trass i denne ekstreme spesialiseringa, representerer Hesperornithiformes nokre av dei næraste slektningane til moderne fuglar.<ref name="Chiappe"/> === Klassifisering av moderne fuglar === Dette er eit oversyn over [[biologiske orden]]ar i underklassen Neornithes, eller moderne fuglar. Lista i [[fuglefamiliar]] gjev ei detaljering med underliggjande familiar. '''Underklasse [[Neornithes]]'''<br /> [[Paleognathae]]: * [[Struthioniformes]]—strutsar, [[Rheiformes]]—nanduar, [[Tinamiformes]]—tinamuar, [[Casuariiformes]]—kasuarfuglar, [[Apterygiformes]]—kiviar [[Neognathae]]: * Klade Galloanserae er [[Anseriformes]]—andefuglar og [[Galliformes]]—hønsefuglar * Klade Neoaves er alle andre ordenar, sjå kladogram under for liste av alle ordenar ==== Kladogram, fuglar ==== {{Kladogram fuglar}} == Utbreiing == Fuglar lever og hekkar på dei fleste terrestriske habitat på alle sju kontinent. Lengst sør lever [[snøpetrell]]en. Han dannar hekkekoloniar så langt sør som opptil 440 kilometer inn i [[Antarktika]].<ref>Brooke, Michael, ''Albatrosses And Petrels Across The World. '' Oxford: Oxford University Press. (2004) ISBN 0-19-850125-0.</ref> Det høgste artsmangfaldet av fuglar oppstår i [[tropisk]]e område. Tidlegare meinte ein at det høge mangfaldet var eit resultat av høg rate av spesialiseringar i tropane, men nyare studiar har funne endå høgare spesialiseringsrater på høgare breiddegrader, men dei blir meir enn motverka av høgare utryddingsrate enn i tropane.<ref>Weir, Jason T.; Dolph Schluter ''The Latitudinal Gradient in Recent Speciation and Extinction Rates of Birds and Mammals''. Science 315 (5818): 1574–76 (March 2007)</ref> Fleire familiar av fuglearter har tilpassa seg liv både på verdshava, og på hava finst sjøfuglartar som berre kjem til land for å hekke.<ref name="Burger">Schreiber, Elizabeth Anne; Joanna Burger ''Biology of Marine Birds'' Boca Raton: CRC Press. (2001) ISBN 0-8493-9882-7.</ref> Pingvinar har ein registrert under dukk ned til 300 meters djupne.<ref>Sato, Katsufumi; Y. Naito, A. Kato et al. ''[http://jeb.biologists.org/cgi/content/full/205/9/1189 Buoyancy and maximal diving depth in penguins: do they control inhaling air volume?]'' Journal of Experimental Biology 205 (9): 1189–1197. (May 2002)</ref> Mange fuglearter har etablert livsdyktige populasjonar i område der dei har blitt introdusert av menneske. Somme av desse introduksjonane har vore medvetne. [[Fasan]], for eksempel, er innført i heile verda som ein jaktfugl.<ref>Hill, David; Peter Robertson ''The Pheasant: Ecology, Management, and Conservation'' Oxford: BSP Professional. (1988) ISBN 0-632-02011-3.</ref> Andre som for eksempel etablering av [[munkeparakitt]] i mange nordamerikanske byar er utilsikta etter at dei har kome seg ut frå fangenskap.<ref>Spreyer, Mark F.; Enrique H. Bucher ''[http://bna.birds.cornell.edu/bna/species/322/articles/introduction Monk Parakeet (Myiopsitta monachus)] The Birds of North America'' Cornell Lab of Ornithology (1998)</ref> Somme artar som [[kuhegre]],<ref>Arendt, Wayne J. ''Range Expansion of the Cattle Egret, (Bubulcus ibis) in the Greater Caribbean Basin'' Colonial Waterbirds 11 (2): 252–62 (1988)</ref> [[kremkarakara]]<ref>Bierregaard, R.O. ''Yellow-headed Caracara''. in Josep del Hoyo, Andrew Elliott & Jordi Sargatal (red.). Handbook of the Birds of the World. Volume 2; New World Vultures to Guineafowl. Barcelona: Lynx Edicions. (1994) ISBN 84-87334-15-6.</ref> og [[rosenkakadu]]<ref>Juniper, Tony; Mike Parr ''Parrots: A Guide to the Parrots of the World'' London: Christopher Helm. (1998) ISBN 0-7136-6933-0.</ref> har spreidd seg langt utover sine opphavlege område etter kvart som [[landbruk]]et skaper nye passande habitat. == Anatomi og fysiologi == [[Fil:Birdmorphology no.svg|mini|300px|høgre|Ytre anatomi for ein fugl med terminologi for kroppsdelar og somme fjørparti]] Samanlikna med andre virveldyr, har fuglar ein kroppskonstruksjon som viser mange uvanlege tilpassingar, for det meste for å legge til rette for flyging. Skjelettet består av særs lette bein. Det har store luftfylte holrom som er kopla til [[andedrettssystemet]], kalla pneumatiske hòl.<ref>Ehrlich, Paul R.; David S. Dobkin, and Darryl Wheye (1988). ''[http://www.stanford.edu/group/stanfordbirds/text/essays/Adaptations.html Adaptations for Flight]''. Birds of Stanford. Stanford University. Lese 27. mars 2009. Basert på The Birder's Handbook (Paul Ehrlich, David Dobkin, and Darryl Wheye. 1988. Simon and Schuster, New York.)</ref> Kraniet er samanvakse og har ingen skøytar, ''suturar''. Augehola er store og skilt av ein beinvegg, ''septum''. Ryggsøyla har halsdel, brystdel, hoftedel og bakparti. Talet på halsvirvlar varierer frå art til art. Virvlane lengst bak har vakse saman med bekkenet og dannar ''synsacrum''. Ribbeina er utflata, brystbeinet særs stort og er feste for kraftige flygemusklar. Framlemmene er modifisert til venger.<ref>''[http://fsc.fernbank.edu/Birding/skeleton.htm Skeleton of a typical bird]''. Fernbank Science Center's Ornithology Web. Lese 27. mars 2009</ref> <!--latinsk: The orbits are large and separated by a bony septum. The spine has cervical, thoracic, lumbar and caudal regions with the number of cervical (neck) vertebrae highly variable and especially flexible, but movement is reduced in the anterior thoracic vertebrae and absent in the later vertebrae.[40] The last few are fused with the pelvis to form the synsacrum. --> Som hos [[reptil]], skil [[Nyre|nyrane]] hos fuglar ut restprodukt frå blodomløpet og utsondrar restar som [[urinsyre]] i staden for urea eller ammoniakk. Men somme fuglar som kolibriar kan skilje ut nitrogenhaldig avfall som ammoniakk.<ref>Preest, Marion R.; Carol A. Beuchat (April 1997). ''Ammonia excretion by hummingbirds''. Nature 386: 561–62</ref> Fuglar har ikkje [[urinblære]] eller ytre urinopning. Urinsyra vert utsondra saman med [[avføring]] som halvfast avfall.<ref>Ehrlich, Paul R.; David S. Dobkin, and Darryl Wheye (1988). ''[http://www.stanford.edu/group/stanfordbirds/text/essays/Drinking.html Drinking]''. Birds of Stanford. Standford University. Lese 27. mars 2009</ref><ref>Tsahar, Ella; Carlos Martínez del Rio, Ido Izhaki and Zeev Arad (2005). ''Can birds be ammonotelic? Nitrogen balance and excretion in two frugivores''. Journal of Experimental Biology 208 (6): 1025–34</ref> <!--They also excrete creatine, rather than creatinine like mammals.<ref name="Gill"/> -->Alt avfall, utanom oppgulp, går ut gjennom ein felles utførslegang, [[Kloakk hos fuglar|kloakken]].<ref>Mora, J.; J. Martuscelli, Juana Ortiz-Pineda, and G. Soberón (1965). [http://www.biochemj.org/bj/096/0028/0960028.pdf The Regulation of Urea-Biosynthesis Enzymes in Vertebrates] (PDF). Biochemical Journal 96: 28–35. Lese 27. mars 2009</ref> <ref>46</ref> Kloakken har fleire funksjonar, han er òg opning til [[kjønnsorgan]] og hoer legg [[egg]] gjennom han. [[Fordøyingssystem]]et hos fuglar er unikt, med eit [[Kro hos fuglar|kro]] for lagring og ein [[krås]] som kan innehalde [[stein]]ar for å kutte opp maten, for å kompensere mangelen på [[Tann|tenner]].<ref>Gionfriddo, James P.; Louis B. Best (Februar 1995). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v097n01/p0057-p0067.pdf Grit Use by House Sparrows: Effects of Diet and Grit Size] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090325023232/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v097n01/p0057-p0067.pdf |date=2009-03-25 }}'' (PDF). Condor 97 (1): 57–67. Lese 27. mars 2009</ref> Hos dei fleste fuglar føregår fordøyinga raskt for å betre flygeevna.<ref name="Attenborough">[[David Attenborough|Attenborough, David]] (1998). ''The Life of Birds.'' Princeton: Princeton University Press. ISBN 0-691-01633-X.</ref> Somme trekkfuglar har tilpassa seg til å ta protein frå mange delar av kroppen sin, inkludert protein frå [[Innvolar|innvolane]], som ekstra energi undervegs i trekket.<ref name="Battley">Battley, Phil F.; Theunis Piersma, Maurine W. Dietz et als. (Januar 2000). ''[http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/267/1439/191.full.pdf Empirical evidence for differential organ reductions during trans-oceanic bird flight]''. Proceedings of the Royal Society B 267 (1439): 191–5. . Lese 27. mars 2009</ref> Av alle dyregrupper har fuglar av dei mest komplekse andedrettssystema.<ref name="Gill"/> Ved innanding vil 75 % av den friske [[luft]]a passere forbi [[lunge]]ne og gå vidare inn i ein bakre luftsekk kopla til lungene, luftsekken står i samband med mellomrom i knoklar og fyller dei opp med luft. Den andre delen av innanda luft, 25 %, går rett inn i lungene. Når fuglen andar lufta ut vil den brukte lufta strøyme ut frå lungene samstundes som lagra, frisk luft frå bakre luftsekk vert dregen inn i lungene. Såleis vil lungene hos fuglar få ein konstant tilførsel av frisk luft både under innanding og utpust.<!-- **Manglar noko om hva som driv pusten -i flukt, i kvile osv**--><ref>Maina, John N. (November 2006). ''Development, structure, and function of a novel respiratory organ, the lung-air sac system of birds: to go where no other vertebrate has gone''. Biological Reviews 81 (4): 545–79. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17038201 PMID 17038201].</ref> Fuglar har ikkje strupehovud med stemmeband, men har evne til å skape lyd med hjelp av [[syrinx]], eit muskelkammer med fleire trommemembranar som ligg nedst på luftrøyret, ved forgreininga.<ref name="Suthers">Suthers, Roderick A.; Sue Anne Zollinger (2004). ''Producing song: the vocal apparatus''. in H. Philip Zeigler & Peter Marler (eds.). Behavioral Neurobiology of Birdsong. Annals of the New York Academy of Sciences 1016. New York: New York Academy of Sciences. pp. 109–129. ISBN 1-57331-473-0. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15313772 PMID 15313772]</ref> [[Hjarte]]t har fire [[Hjartekammer|kammer]] og høgre livpulsåre gjev opphav til systemisk sirkulasjon, i motsetnad til hos pattedyr kor den venstre livpulsåra er involvert.<ref name="Gill"/> Nedre holvene mottar [[blod]] frå lemmer via nyreportalsystemet. I motsetnad til hos pattedyr, har dei [[raude blodlekamar]] hos fuglar [[cellekjerne]].<ref>Scott, Robert B. (March 1966). ''Comparative hematology: The phylogeny of the erythrocyte''. Annals of Hematology 12 (6): 340–51. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/5325853 PMID 5325853]</ref> Nervesystemet er stort i forhold til storleiken på fuglen.<ref name="Gill"/> Den mest utvikla delen av hjernen er den som styrer flygefunksjonar, mens [[litlehjernen]] koordinerer rørsler og [[storehjernen]], telencephalon, styrer åtferdsmønster, navigasjon, mating og hekking. Dei fleste fuglar har ein dårleg luktesans, men med oppsiktsvekkjande unnatak som inkluderer [[biologisk familie|familiane]] [[kiviar]],<ref>Sales, James (2005). [http://www.ivb.cz/folia/54/1-2/01-20.pdf The endangered kiwi: a review] (PDF). Folia Zoologica 54 (1–2): 1–20. Lese 27. mars 2009</ref> [[kondorar]]<ref>Ehrlich, Paul R.; David S. Dobkin, and Darryl Wheye (1988). ''[http://www.stanford.edu/group/stanfordbirds/text/essays/Avian_Sense.html The Avian Sense of Smell]''. Birds of Stanford. Standford University. Lese 27. mars 2009</ref> og [[stormfuglar]].<ref>Lequette, Benoit; Christophe Verheyden, Pierre Jouventin (August 1989). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v091n03/p0732-p0735.pdf Olfaction in Subantarctic seabirds: Its phylogenetic and ecological significance] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120205180101/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v091n03/p0732-p0735.pdf |date=2012-02-05 }}'' (PDF). The Condor 91 (3): 732–35. Lese 27. mars 2009</ref> [[Syn]]sevna er vanlegvis særs godt utvikla. Vassfuglar har spesielle fleksible linser, slik at synsevna er tilpassa både luft og vatn.<ref name="Gill"/> Noen arter har også to sentralgroper (fovea sentralis). Fuglar er tetrakromatiske, dei har membranceller i auget som har kjensle for lys av ultrafiolett bølgjelengd, så vel som grønt, raudt og blått lys.<ref>Wilkie, Susan E.; Peter M. A. M. Vissers, Debipriya Das et al. (1998). ''The molecular basis for UV vision in birds: spectral characteristics, cDNA sequence and retinal localization of the UV-sensitive visual pigment of the budgerigar (Melopsittacus undulatus)''. Biochemical Journal 330: 541–47. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9461554 PMID 9461554]</ref> Derfor er dei i stand til å oppfatte ultrafiolett lys. Det kjem til nytte under kurtisering hos fleire artar. Mange fuglar viser fjørdraktmønster i ultrafiolett som er usynleg for menneske, og somme fuglar viser [[kjønnsdimorfisme]] avgrensa til ultrafiolett reflekterande fjørflekkar. Hannen hos [[blåmeis]]a har ein ultrafiolett reflekterande flekk som er synleg når han reiser nakkefjør under kurtisering.<ref>Andersson, S. (1998). ''Ultraviolet sexual dimorphism and assortative mating in blue tits''. Proceeding of the Royal Society B 265 (1395): 445–50.</ref> Somme falkar nyttar ultrafiolett lys i søk etter gnagarar. Desse byttedyra kan legge att markeringsmerke av UV-reflekterande urin som falkar observerer.<ref>Viitala, Jussi; Erkki Korplmäki, Pälvl Palokangas & Minna Koivula (1995). ''Attraction of kestrels to vole scent marks visible in ultraviolet light ''. Nature 373 (6513): 425–27</ref> Augelokka hos fuglar vert ikkje brukte til å blinke. I staden har auget ei blinkhinne, eit «tredje augelokk», som smørjer auget ved horisontale rørsler.<ref>Williams, David L.; Edmund Flach (March 2003). ''Symblepharon with aberrant protrusion of the nictitating membrane in the snowy owl (Nyctea scandiaca) ''. Veterinary Ophthalmology 6 (1): 11–13. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12641836 PMID 12641836]</ref> Blinkhinna kan også dekkje heile auget fungere som ei linse hos mange fuglar som lever i vatn.<ref name="Gill"/> <!-- Netthinna har ei vifteforma blodforsyning, systemet vert kalla [[pecten]]. --> Dei fleste fuglar kan ikkje røre på augo, men det finst unnatak, som dømes [[storskarv]].<ref>White, Craig R.; Norman Day, Patrick J. Butler, Graham R. Martin (July 2007). ''Vision and Foraging in Cormorants: More like Herons than Hawks? ''. PLoS ONE 2 (7): e639. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17653266 PMID 17653266]</ref> Fuglar med augo på sidene av hovudet har eit breitt synsfelt, medan artar med framretta augo, som [[ugler]], har kikkertsyn og kan vurdere djupna på synsfeltet.<ref>Martin, Graham R.; Gadi Katzir (1999). ''Visual fields in short-toed eagles, Circaetus gallicus (Accipitridae), and the function of binocularity in birds ''. Brain, Behaviour and Evolution 53 (2): 55–66. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9933782 PMID 9933782]</ref> Fuglar manglar [[ytre øyre]], ''pinna'', men opninga er dekt av fjør, hos somme artar, for eksempel [[biologisk slekt|ugleslektene]] ''[[asio]]'', ''[[bubo]]'' og ''[[otus]]'' har desse dekkfjøra form som liknar øyre. [[Det indre øyret]] har snigelhus, ''cochlea'', men det er ikkje spiralforma som hos pattedyr.<ref>Saito, Nozomu (1978). ''Physiology and anatomy of avian ear ''. The Journal of the Acoustical Society of America 64 (S1): S3.</ref> Det finst nokre fugleartar som har kjemiske forsvarsvåpen som kan rettast mot predatorar, og dei fleste artar av [[stormfuglar]] kan skyte ut ei illeluktande [[Forsvarsmiddelet mageolje|oljehaldig væske]] som kan skade fjørdrakta hos ein åtakar,<ref>Warham, John (1977). ''[http://www.newzealandecology.org/nzje/free_issues/ProNZES24_84.pdf The Incidence, Function and ecological significance of petrel stomach oils]'' (PDF). Proceedings of the New Zealand Ecological Society 24: 84–93. Lese 27. mars 2009</ref> og somme [[pitohuis]]-artar på [[Ny-Guinea]] har ei kraftig [[nervegift]], neurotoxin, i hud og fjør.<ref>Dumbacher, J.P.; B.M. Beehler, T.F. Spande et als. (October 1992). ''Homobatrachotoxin in the genus Pitohui: chemical defense in birds? ''. Science 258 (5083): 799–801. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1439786 PMID 1439786]</ref> === Fjør, fjørdrakt og skjel === [[Fil:BirdWingFeatherSketch no.svg|mini|høgre|350px|Skisse av fjør på veng av [[Sporvefuglar|sporvefugl]] sett ovanifrå. Hovudgrupper av [[fjør]] er farga i figuren. Svingfjørene (grønt) er dei største fjørene og er synlege bakerst. Frå kroppsida og utover i tre grupper: Tertiærer, armsvingfjør og handsvingfjør. Lengst fram er dekkfjørene (raudt) med handdekkfjør ytst og deretter små, mellom og stordekkfjør inst.]] [[Fjør]]kledinga er eit heilt unikt trekk for fuglar. Ho glattar ut ujamn kroppsoverflate og dannar vengeoverflata, med det legg til rette for flygeevna. Ho [[Termoregulering|regulerer kroppstemperaturen]], og er til nytte når ho gjer fuglen synleg, [[Kamuflasje|kamuflerer]] fuglen og syner signal.<ref name="Gill"/> Det finst fleire typar [[fjør]] og kvar type har sin spesifikke funksjon. Fjør veks i overhud, ''epidermis'', og oppstår berre i bestemte område av huda som kallast ''pterylae''. Slike små område i huda dannar mønstre og vert nytta i taksonomi og systematikk. Arrangementet og utsjånaden av fjørene på kroppen, fjørdrakta, kan variere mykje innanfor same arten etter alder, sosial status,<ref>Belthoff, James R.; Alfred M. Dufty, Jr., Sidney A. Gauthreaux, Jr. (August 1994). ''Plumage Variation, Plasma Steroids and Social Dominance in Male House Finches'' The Condor 96 (3): 614–25.</ref> og kjønn.<ref>Guthrie, R. Dale. ''[http://employees.csbsju.edu/lmealey/hotspots/chapter03.htm How We Use and Show Our Social Organs] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070621225459/http://employees.csbsju.edu/lmealey/hotspots/chapter03.htm |date=2007-06-21 }}'' Body Hot Spots: The Anatomy of Human Social Organs and Behavior. Lese 6. april. 2009</ref> Kvar fjør vert regelmessig fornya i ein prosess som kallast [[myting]]. «Standard fjørdrakt» hos ein fugl er drakta hos fugl som har mytt etter hekkesesongen, også kalla ikkje-hekkedrakt, i motsetnad til ein meir kortvarig hekkedrakt. Somme artar kan ha fleire variantar av standard fjørdrakt, kjent under Humphrey-Parkes-systemet som «alternative fjørdrakter».<ref>Humphrey, Philip S.; Kenneth C. Parkes (1959). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Auk/v076n01/p0001-p0031.pdf An approach to the study of molts and plumages] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090325235722/http://elibrary.unm.edu/sora/Auk/v076n01/p0001-p0031.pdf |date=2009-03-25 }}'' (PDF). The Auk 76: 1–31</ref> Før hekkinga startar vil hoene hos dei fleste fugleartar felle fjør på buken slik at det kjem fram berre rugeflekkar. Huda på rugeflekkane har blodårer som hjelper fuglen til å varme egg og ungar under ruginga.<ref>Turner, J. Scott (1997). ''On the thermal capacity of a bird's egg warmed by a brood patch'' Physiological Zoology 70 (4): 470–80</ref> Fjørene krev vedlikehald og fuglane steller og pleier fjørene dagleg. I gjennomsnitt kan dei bruke rundt 9 % av tida si på dette.<ref>Walther, Bruno A.; Dale H. Clayton (2005). ''Elaborate ornaments are costly to maintain: evidence for high maintenance handicaps'' Behavioural Ecology 16 (1): 89–95.</ref> Dei børstar vekk framandpartiklar og legg på sekret frå gumpkjertelen, sekretet tar vare på smidigheit i fjørene og har ein antimikrobiell verknad, ved at det hemmar vekst av [[bakteriar]] som øydelegg fjørene.<ref>Shawkey, Matthew D.; Shawkey, Shreekumar R. Pillai, Geoffrey E. Hill (2003). ''Chemical warfare? Effects of uropygial oil on feather-degrading bacteria'' Journal of Avian Biology 34 (4): 345–49</ref> Somme artar kan supplere med [[maursyre]] frå maur.<ref>Ehrlich, Paul R.; David S. Dobkin, Darryl Wheye (1986). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Auk/v103n04/p0835-p0835.pdf The Adaptive Significance of Anting] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080910161715/http://elibrary.unm.edu/sora/Auk/v103n04/p0835-p0835.pdf |date=2008-09-10 }}'' (PDF). The Auk 103 (4): 835.</ref> Fuglar har skjel på føtene, det vil seie på tær og mellomfot. Skjela har same keratin som nebb, klør og sporar. Skjela overlappar ikkje, med unntaka av familiane [[isfuglfamilien]] og [[spettefamilien]]. Ein trur skjela hos fuglar er [[Homologi|homologe]] til skjela hos [[reptil]] og pattedyr.<ref>Lucas, Alfred M. (1972). ''Avian Anatomy - integument'' East Lansing, Michigan, USA: USDA Avian Anatomy Project, Michigan State University. pp. 67, 344, 394–601.</ref> === Flygeevna === Dei fleste fuglar kan [[flyging|flyge]], det er det som skil dei frå nesten alle andre [[virveldyr]]. Flyging er den viktigaste måten fuglar flyttar seg på, ho er til nytte under hekking og fôring, og når fuglen må flykte frå predatorar. Fuglar har ulike tilpassingar for flyginga, mellom anna eit lett skjelett, to store flygemusklar på brystet, ''pectoralis'', som står for om lag 15 % av den totale massen til fuglen, flygemusklar på vengene, ''supracoracoideus'', samt ein modifisert forlem (veng) som fungerer som ei bereplate i lufta.<ref name="Gill">Gill, Frank (1995). ''Ornithology''. New York: WH Freeman and Co. ISBN 0-7167-2415-4.</ref> Storleiken og forma på vengen fortel kva type flyging ein art gjer, mange artar kombinerer kraftfulle vengeslag med mindre energiintensiv glideflukt. Vi kjenner om lag 60 nolevande fuglearter som manglar flygeevne, men mange er utdøydd.<ref>Roots, Clive (2006). ''Flightless Birds'' Westport: Greenwood Press. ISBN 978-0-313-33545-7.</ref> Ein finn flest artar utan flygeevne blant fugleartane som lever på isolerte øyar, truleg på grunn av avgrensa ressursar og fråvære av landrovdyr der.<ref>McNab, Brian K. (October 1994). ''[http://www.jstor.org/pss/2462941 Energy Conservation and the Evolution of Flightlessness in Birds] '' The American Naturalist 144 (4): 628–42.</ref> Sjølv om pingvinar ikkje er flygedyktige, brukar dei tilsvarande musklar og rørsler når dei sym gjennom vatnet, det same gjer [[alkefuglar]], somme stormfuglar og [[fossekallar]].<ref>Kovacs, Christopher E.; Ron A. Meyers (May 2000). ''Anatomy and histochemistry of flight muscles in a wing-propelled diving bird, the Atlantic Puffin, Fratercula arctica'' Journal of Morphology 244 (2): 109–25.</ref> == Åtferd == [[Fil:BirdBeaksA no.svg|mini|høgre|225px|Spesialisert nebbutforming for føda]] Dei fleste fuglar er dagaktive, men somme, som til dømes mange arter av [[ugler]] og [[natteramnar]], er nattaktive eller aktive under tussmørketimar, ''[[crepuscular]]''. Mange [[vadefuglar]] knytt til kysten et når tidevatnet er passande, enten det er dag eller natt.<ref>Robert, Michel; Raymond McNeil, Alain Leduc (januar 1989). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Auk/v106n01/p0094-p0101.pdf Conditions and significance of night feeding in shorebirds and other water birds in a tropical lagoon] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20100610032819/http://elibrary.unm.edu/sora/Auk/v106n01/p0094-p0101.pdf |date=2010-06-10 }}'' (PDF). The Auk 106 (1): 94–101</ref> === Kost og føde === Dietten åt fuglar varierer mykje frå art til art og inkluderer [[nektar]], [[frukt]], [[plante|plantar]], [[frø]], [[åtsel]], og fleire smådyr, inkludert andre fuglar.<ref name="Gill"/> Ettersom fuglar manglar tenner, er [[fordøyingssystem]]et tilpassa ein prosess for oppstykka matbitar som dei svelgjer heile. Fuglar som nyttar mange ulike strategiar for å skaffe mat eller et ei rekkje typar føde blir kalla generalistar, medan andre som konsentrerer tid og krefter på bestemt føde eller har ein einsidig strategi for å skaffe mat er spesialistar.<ref name="Gill" /> Strategiane for å fange, søke eller samle føde varierer avhengig av arten. Mange fuglar samlar [[insekt]], [[virvellause dyr]], frukt og frø. Somme jaktar insekt ved plutseleg åtak frå ei [[grein]]. Nektaretarar som for eksempel [[kolibriar]], [[solfuglar]] og [[loriar]] er blant dei artane som har børsta [[tunge]]r og i mange tilfelle òg nebb designa for å passe til utforminga av bestemte [[blomar]].<ref>Paton, D. C.; B. G. Collins (1989). ''[http://www.jstor.org/pss/1942194 Bills and tongues of nectar-feeding birds: A review of morphology, function, and performance, with intercontinental comparisons]''. Australian Journal of Ecology 14 (4): 473–506.</ref> [[Kiviar]] og [[vadefuglar]] med lange nebb søkjer etter virvellause dyr; variasjonar i nebblengd og etemetodar fører til oppdeling i [[økologiske nisjar]].<ref name="Gill"/><ref>Baker, Myron Charles; Ann Eileen Miller Baker (1973). ''[http://www.jstor.org/pss/1942194 Niche Relationships Among Six Species of Shorebirds on Their Wintering and Breeding Ranges]''. Ecological Monographs 43 (2): 193–212.</ref> [[Lommar]], [[dukkender]] , [[pingvinar]] og [[alker]] følgjer byttedyra under vatn, med hjelp av venger eller føter for framdrift,<ref name="Burger"/> medan luftjegerar som til dømes mange [[isfuglfamilien|isfuglartar]], [[suler]] og [[terner]] styrtdukkar etter byttedyr. [[Flamingoar]], tre artar av [[kvalfuglar]], og nokon [[ender]] filtrerer vatn.<ref>Cherel, Yves; Pierrick Bocher, Claude De Broyer et als. (2002). ''[http://www.int-res.com/abstracts/meps/v228/p263-281/ Food and feeding ecology of the sympatric thin-billed Pachyptila belcheri and Antarctic P. desolata prions at Iles Kerguelen, Southern Indian Ocean]''. Marine Ecology Progress Series 228: 263–81.</ref><ref>Jenkin, Penelope M. (1957). ''[http://www.jstor.org/pss/92549 The Filter-Feeding and Food of Flamingoes (Phoenicopteri) ]''. Philosophical Transactions of the Royal Society of London. Series B, Biological Sciences 240 (674): 401–93</ref> [[Gjæser]] og ender er primært grasetarar. Somme artar, inkludert [[fregattfuglar]], [[måsar]],<ref>Miyazaki, Masamine (juli 1996). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Auk/v113n03/p0698-p0702.pdf Vegetation cover, kleptoparasitism by diurnal gulls and timing of arrival of nocturnal Rhinoceros Auklets] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090325235710/http://elibrary.unm.edu/sora/Auk/v113n03/p0698-p0702.pdf |date=2009-03-25 }}'' (PDF). The Auk 113 (3): 698–702</ref> og [[Jofamilien|joar]],<ref>Bélisle, Marc; Jean-François Giroux (August 1995). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v097n03/p0771-p0781.pdf Predation and kleptoparasitism by migrating Parasitic Jaegers] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090325235719/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v097n03/p0771-p0781.pdf |date=2009-03-25 }}'' (PDF). The Condor 97 (3): 771–781.</ref> engasjerer seg i [[kleptoparasittisme]], steling av mat frå andre fuglar. Ein antar at kleptoparasittisme er eit supplement til vanleg matauke, og ikkje den einaste måten å skaffe føde på. Ein studie av [[storfregattfugl]] som stel frå [[maskesule]] fann ein at fregattfuglen stal høgst 40 % av maten og i gjennomsnitt berre 5 %.<ref>Vickery, J. A.; M. De L. Brooke (mai 1994). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v096n02/p0331-p0340.pdf The Kleptoparasitic Interactions between Great Frigatebirds and Masked Boobies on Henderson Island, South Pacific] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090325235707/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v096n02/p0331-p0340.pdf |date=2009-03-25 }}'' (PDF). The Condor 96 (2): 331–40.</ref> Andre fuglar er åtseletarar, og nokre av desse, som [[gribbar]], er spesialisert åtseletarar, medan andre, som måsar, [[kråker]], eller andre fuglar som tar byttedyr, er opportunistar.<ref>Hiraldo, F.C.; J.C. Blanco and J. Bustamante (1991). ''Unspecialized exploitation of small carcasses by birds''. Bird Studies 38 (3): 200–07.</ref> === Drikking === Om mangel på sveittekjertlar og avgrensa væskeutsondring reduserer fysiologiske krav, så treng mange fuglar likevel tilførsel av [[vatn]].<ref>Engel, Sophia Barbara (2005). ''[http://dissertations.ub.rug.nl/faculties/science/2005/s.b.engel/ Racing the wind: Water economy and energy expenditure in avian endurance flight.]'' University of Groningen. ISBN 90-367-2378-7.</ref> Artar som lever i [[ørken]]område kan få dekt vasstrongen fullt og heilt frå væte som finst i kosten. Dei kan òg ha andre tilpassingar som tillèt at kroppstemperatur stig, dermed sparer dei væsketap som elles går til kjøling ved damping av fukt.<ref>Tieleman, B.I.; J.B. Williams (1999). ''[http://www.journals.uchicago.edu/doi/abs/10.1086/316640 The role of hyperthermia in the water economy of desert birds]''. Physiol. Biochem. Zool. 72: 87–100.</ref> [[Sjøfuglar]] kan drikke [[sjøvatn]] og har [[saltkjertel|saltkjertlar]] i hovudet som skil ut overflødig [[salt]] gjennom naseopningane.<ref>Schmidt-Nielsen, Knut (1.mai 1960). ''[http://circ.ahajournals.org/cgi/content/abstract/21/5/955 The Salt-Secreting Gland of Marine Birds]''. Circulation 21 (5): 955–967</ref> Dei fleste fuglar håvar først vatn inn i nebbet og hevar hovudet for å late vatnet renne ned halsen. Spesielt artar som lever i tørre habitat, somme [[Columbidae|duer]], [[astrildar]], [[Coliidae|musfuglar]], [[Turnicidae|springvaktlar]] og [[Otididae|trappar]], dei er i stand til å suge opp vatn, utan å måtte vippe hovudet opp og bak.<ref>Hallager, Sara L. (1994). ''[http://hdl.handle.net/10088/4338 Drinking methods in two species of bustards]''. Wilson Bull. 106 (4): 763–764.</ref> Nokon ørkenfuglar kan ikkje greie seg utan vasskjelder og [[sandhøns]] er særleg kjent for daglege møte ved vasshol. Hekkande sandhøns ber vatn til ungane ved å fukte bukfjøra.<ref>MacLean, Gordon L. (1983). ''[http://www.jstor.org/pss/1309104 Water Transport by Sandgrouse]''. BioScience 33 (6): 365–369</ref> === Migrasjon === {{detaljar|fugletrekk}} Mange fugleartar migrerer, er [[trekkfugl]]ar, for å utnytte årlege, globale regelbundne variasjonar av temperatur og dagslys. Trekkfuglar freistar å optimalisere tilgjenge på matkjelder og hekkehabitat. Ulike fuglegrupper utfører migrasjonar på ulike vis. Mange landfuglar, [[vadefuglar]] og [[Andefamilien|vassfuglar]] gjennomfører lange årlege trekk, vanlegvis utløyst av endring i dagslengda samt vêrtilhøve. Desse fuglane har vanlegvis hekkesesongen i [[temperert]] eller [[arktis]]ke eller [[antarktis]]ke regionar, og lever periodane mellom hekking i [[tropisk]]e regionar eller på den motsette halvkula. Før trekket tar til, byggjer dei opp feittreservar i kroppen og reduserer storleiken på somme organ.<ref name="Battley"/><ref name="Klaassen">Klaassen, Marc (01 Jan 1996). ''[http://jeb.biologists.org/cgi/reprint/199/1/57 Metabolic constraints on long-distance migration in birds]''. Journal of Experimental Biology 199 (1): 57–64.</ref> Migrasjon er særs krevjande energimessig, særleg når fuglar må krysse [[ørken]]ar eller [[hav]]stykke utan høve til etterfyll av næring. Landfuglar kan ha rekkjevidde på rundt 2500&nbsp; [[km]] og [[kystfuglar]] kan flyge opp til 4000&nbsp;km.<ref name="Gill"/> jamvel om [[lappspove]]n er i stand til å meistre flygingar utan stopp på opptil 11&nbsp;600&nbsp;km.<ref>Gill RE, Tibbitts TL, Douglas DC, Handel CM, Mulcahy DM, Gottschalck JC, Warnock N, McCaffery BJ, Battley PF, Piersma T. (2009) ''[http://alaska.usgs.gov/science/biology/avian_influenza/pdfs/Gill_et_al_2008_Godwit_Migration.pdf Extreme endurance flights by landbirds crossing the Pacific Ocean: ecological corridor rather than barrier?]'' Proc Biol Sci.276(1656):447-57.</ref> Sjøfuglar gjer også lange trekk, den lengste årlege migrasjon finn vi hos [[grålira]], som hekkar på [[New Zealand]] og i [[Chile]], men held seg på sommarbeite i nordlege [[Stillehavet]] ved [[Japan]], [[Alaska]] og [[California]] , og tar med det ein årleg rundtur på om lag 64&nbsp;000&nbsp;km.<ref>Shaffer, Scott A.; Yann Tremblay, Henri Weimerskirch et als (2006). ''[http://www.pnas.org/content/103/34/12799.full Migratory shearwaters integrate oceanic resources across the Pacific Ocean in an endless summer] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110918102502/http://www.pnas.org/content/103/34/12799.full |date=2011-09-18 }}''. Proceedings of the National Academy of Sciences 103 (34): 12799–802.</ref> Andre sjøfuglar spreier seg etter hekkesesongen, reiser mykje, men har ikkje faste trekkruter. [[Albatrossar]] hekkar i fuglefjell i [[Sørishavet]] og tar ofte sirkumpolare reiser mellom hekkesesongane.<ref>Croxall, John P.; Janet R. D. Silk, Richard A. Phillips et als. (2005). ''[http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/307/5707/249 Global Circumnavigations: Tracking year-round ranges of nonbreeding Albatrosses]''. Science 307 (5707): 249–50</ref> === Kommunikasjon === [[Fil:Stavenn Eurypiga helias 00.jpg| mini| høgre | Skremmeeffekten på venger åt [[solrikse]] mimar ein stor predator.]] Fuglar [[Dyrekommunikasjon|kommuniserer]] primært visuelt og med lydsignal, kategorisert i [[Fuglerop|rop]] og [[Fuglesong|song]]. Slike signal kan nyttast mellom individ av same arten, men også mot andre artar. Fuglar nyttar [[fjørdrakt]]a til å markere og å vurdere sosial dominans,<ref>Möller, Anders Pape (1988). ''Badge size in the house sparrow Passer domesticus''. Behavioral Ecology and Sociobiology 22 (5): 373–78.</ref> til å vise mognad for hekking hos artar som har hekkedrakt, eller å lage truande effektar, som i dømet med [[solriksa]] der ho mimar ein stor predator for å verne seg sjølv og avkommet mot rovfuglar.<ref>Thomas, Betsy Trent; Stuart D. Strahl (1990). ''[Nesting Behavior of Sunbitterns (Eurypyga helias) in Venezuela http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v092n03/p0576-p0581.pdf {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090325235743/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v092n03/p0576-p0581.pdf |date=2009-03-25 }}]'' (PDF). The Condor 92 (3): 576–81.</ref> Variasjonar i fjørdrakt nyttast òg til identifisering av fuglar, særleg mellom artar. Visuell kommunikasjon blant fuglar kan innebere framsyningar i ritual, dei kan ha utvikla seg frå handlingar som fjørstell, hakkeåtferd eller anna vanleg åtferd. Desse framsyningane kan tyde aggresjon eller underkasting eller kan medverke til pardanning.<ref name="Gill"/> Dei mest forseggjorte oppvisingar oppstår under spel eller paringsleik, der «dansar» ofte er sett saman av komplekse kombinasjonar av mange moglege komponentar av rørsler;<ref>Pickering, S. P. C.; S. D. Berrow (2001). ''[Courtship behaviour of the Wandering Albatross Diomedea exulans at Bird Island, South Georgia http://www.m {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150313204352/https://m/ |date=2015-03-13 }}arineornithology.org/PDF/29_1/29_1_6.pdf]'' (PDF). Marine Ornithology 29 (1): 29–37.</ref> reproduksjonssuksessen hos hannar kan avhenge av kvaliteten på slike oppvisingar.<ref>Pruett-Jones, S. G.; M. A. Pruett-Jones (Mai 1990). ''[Sexual Selection Through Female Choice in Lawes' Parotia, A Lek-Mating Bird of Paradise http://www.jstor.org/pss/2409431]''. Evolution 44 (3): 486–501</ref> [[Fil:Troglodytes musculus, Petropolis, Rio de Janeiro, Brasil.oga| mini| høgre | [[Fuglesong]] frå den amerikanske [[Gjerdesmettfamilien|gjerdesmettarten]] [[hussmett]]]] [[Vokalisering hos fuglar|Vokallyd]] danna i [[syrinx]], er den vanlege måten fuglar kommuniserer med når dei nyttar [[lyd]]. Denne kommunikasjonen kan vere særs komplisert, og til dømes kan somme artar utnytte dei to sidene av syrinx uavhengig, slik at fuglen læt to songar samstundes.<ref name="Suthers"/> Lydsignal som kall blir bruka til ei rekkje føremål, blant anna til å gjere seg attraktiv for maken,<ref name="Gill"/> til å overføre informasjon som kan vurderast av potensielle makar,<ref>Genevois, F.; V. Bretagnolle (1994). ''[Male Blue Petrels reveal their body mass when calling http://ejour-fup.unifi.it/index.php/eee/article/viewFile/667/613]''. Ethology Ecology a{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}nd Evolution 6 (3): 377–83.</ref> danne band mellom individ, for å gjere krav på og halde på territorium,<ref name="Gill"/> og til å identifisere seg for andre individ, som når foreldre kallar på ungane i koloniar eller makar møtast igjen før hekkesesongen.<ref>Jouventin, Pierre; Thierry Aubin and Thierry Lengagne (1999). ''[Finding a parent in a king penguin colony: the acoustic system of individual recognition http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10373249]''. Animal Behaviour 57 (6): 1175–83.</ref> Ein vektig lydfunksjon er dessutan varsling av andre fuglar mot trugsmål, til dømes mot predatorar, nokre gonger med spesifikk informasjon om innhaldet i trugsmålet.<ref>Templeton, Christopher N.; Greene, Erick and Davis, Kate (2005). ''[Allometry of Alarm Calls: Black-Capped Chickadees Encode Information About Predator Size http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/308/5730/1934]''. Science 308 (5730): 1934–37. </ref> Nokon fuglar kan bruke mekaniske lydar for kommunikasjon. [[Enkeltbekkasin]]en, «mekregauken», pressar luft på tvers av ytre stjertfjør for å skape vibrasjon som dannar lyd i lufta,<ref name="nof">John Atle Kålås, [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=28 Artikkel i Norsk Fugleatlas], publisert hos Norges Ornitologiske Forening. Lese 8. juni 2009</ref> [[hakkespettar]] trommar for å hevde territorium,<ref name="Attenborough"/> og [[palmekakedu]]ar brukar verktøy for å tromme.<ref>Murphy, Stephen; Sarah Legge and Robert Heinsohn (2003). ''[The breeding biology of palm cockatoos (Probosciger aterrimus): a case of a slow life history http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=187401]''. Journal of Zoology 261 (4): 327–39.</ref> === Flokkdanning og andre samhandlingar === [[Fil:Red-billed quelea flocking at waterhole.jpg| mini| høgre | [[Blodnebbvevar]]en er den mest talrike fuglearten i verda,<ref name="flycatcher">Sekercioglu, Cagan Hakki (2006). ''Foreword''. in Josep del Hoyo, Andrew Elliott & David Christie (eds.). ''Handbook of the Birds of the World, Volume 11: Old World Flycatchers to Old World Warblers.'' Barcelona: Lynx Edicions. pp. 48.</ref> dei kan danne enorme flokkar – stundom på titusenvis av individ. {{foto|Alastair Rae}}]] Medan somme fugleartar hovudsakleg er territorieale eller bur i små familiegrupper, dannar andre [[art]]ar store flokkar. Dei mest opplagde føremonene med flokkdanning er auka tryggleik og auka effektivitet i søk etter fôr.<ref name="Gill"/> Vern mot rovdyr er spesielt vektig i lukka leveområde som [[skog]]ar, kor bakhaldsåtak er vanleg, og fleire auge kan gje eit verdfullt tidleg varslingssystem. Dette har ført til utviklinga av mange blandingsflokkar, det vil seie at få individ frå ulike artar dannar flokkar for matauke; desse flokkane gjev intern tryggleik, men reduserer potensiell konkurranse om ressursane.<ref>Terborgh, John (2005). ''[http://www3.interscience.wiley.com/journal/110487601/abstract Mixed flocks and polyspecific associations: Costs and benefits of mixed groups to birds and monkeys]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}''. American Journal of Primatology 21 (2): 87–100.</ref> Kostnader av flokkdanning inkluderer at dominerande fuglar mobbar sosialt underordna fuglar og reduksjon av fôringseffektivitet i visse høve.<ref>Hutto, Richard L. (Januar 988). ''[http://www.jstor.org/pss/3565809 Foraging Behavior Patterns Suggest a Possible Cost Associated with Participation in Mixed-Species Bird Flocks]''. Oikos 51 (1): 79–83.</ref> Det hender at fuglar også samhandlar med ikkje-aves artar. [[Sjøfugl]]ar som styrtdukkar utnyttar handlingar frå [[delfin]]ar og [[tunfisk]] som jagar stimfisk mot overflata.<ref name="AU">Au, David W. K.; Robert L. Pitman (August 1986). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v088n03/p0304-p0317.pdf Seabird interactions with Dolphins and Tuna in the Eastern Tropical Pacific] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20111105140621/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v088n03/p0304-p0317.pdf |date=2011-11-05 }}'' (PDF). The Condor 88 (3): 304–17.</ref> [[Hornfuglar]] har [[mutualisme]] med [[dvergmungoar]], dei et saman og åtvarar kvarandre mot [[rovfuglar]] og andre predatorar som kjem nær.<ref>Anne, O.; E. Rasa (juni 1983). ''[http://www.springerlink.com/content/hj86151kq3m713u6/ Dwarf mongoose and hornbill mutualism in the Taru desert, Kenya]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}''. Behavioral Ecology and Sociobiology 12 (3): 181–90.</ref> === Søvn og kvile === [[Fil:Caribbean Flamingo2 (Phoenicopterus ruber) (0424) - Relic38.jpg| mini| Mange fuglar, som denne [[raudflamingo]]en, legg hovudet på ryggen når han søv. {{foto|Darren Swim}}]] Fuglar har aktive delar av døgnet med høgt [[stoffskifte]] avløyst av kvile i andre periodar. Når fuglar søv brukar dei ofte ein type søvn kjent som ein vaktsam søvn kor periodar med kvile vekslar med rask opning av augo, som gjev dei høve til å vere kjenslevar for uro og merksam på og i stand til å sleppe frå trugsmål.<ref>Gauthier-Clerc, Michael; Alain Tamisier, Frank Cezilly (mai 2000). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v102n02/p0307-p0313.pdf Sleep-Vigilance Trade-off in Gadwall during the Winter Period] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080910161658/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v102n02/p0307-p0313.pdf |date=2008-09-10 }}'' (PDF). The Condor 102 (2): 307–13.</ref> Det har vore ymta om at visse typar søvn er mogleg jamvel i flukt.<ref>Rattenborg, Niels C. (2006). ''[http://www.springerlink.com/content/373128476108587x/ Do birds sleep in flight?]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}''. Die Naturwissenschaften 93 (9): 413–25.</ref> Ein trur [[seglarar]] kan sove i flukt og radarobservasjonar tyder på at dei orienterer seg med vinden i slik søvnflukt.<ref>Bäckman, Johan; Thomas Alerstam (01 Apr 2002). ''[http://jeb.biologists.org/cgi/content/full/205/7/905 Harmonic oscillatory orientation relative to the wind in nocturnal roosting flights of the swift Apus apus]''. The Journal of Experimental Biology 205 (7): 905–910</ref> Somme fuglar har også vist evne til å falle i [[søvn med langsame bølgjer]], SWS, med ein hjernehalvdel av gongen. Fuglane har ein tendens til å utøve denne evna avhengig av posisjonen i forhold til utkanten av flokken dei kviler i. Med dette kan auget på den vakne halvdelen vere vaktsam for [[predator]]ar ved å sjå på ytterkanten av flokken. Denne [[tilpassing]]a er også kjent frå [[marine pattedyr]].<ref>Milius, S. (1999). ''[http://archive.is/20120529004851/findarticles.com/p/articles/mi_m1200/is_6_155/ai_53965042 Half-asleep birds choose which half dozes]''. Science News Online 155: 86</ref> Kvile i flokkar er vanleg fordi det senker [[termoregulering|tap av kroppsvarme]] og minkar risikoen mot åtak frå rovdyr.<ref>Beauchamp, Guy (1999). ''[http://beheco.oxfordjournals.org/cgi/content/full/10/6/675 The evolution of communal roosting in birds: origin and secondary losses]''. Behavioural Ecology 10 (6): 675–87.</ref> Når flokkar av fugl vel ut slike kvileplassar tar dei omsyn til høvet til termoregulering og tryggleik.<ref>Buttemer, William A. (1985). ''[http://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/2027.42/47760/1/442_2004_Article_BF00379484.pdf Energy relations of winter roost-site utilization by American goldfinches (Carduelis tristis)]'' (PDF). Oecologia 68 (1): 126–32.</ref> Somme fuglar bøyer hovudet over ryggen og stikk nebbet ned i ryggfjøra når dei søv, andre føretrekk brystfjøra. Mange fuglar kviler på ein fot, mens somme vil trekke ein fot opp i fjøra under kroppen, særleg i kaldt vêr. [[Sporvefuglar]] har ein låsemekanisme med ei sene som hjelper dei til å halde seg oppreist på ei grein når dei søv. Nokre av fuglane som lever på bakken, som til dømes [[vaktlar]] og [[fasanar]], overnattar oppe i tre. Og det finst [[flaggermuspapegøyar]] som søv hengjande opp ned.<ref>Buckley, F. G.; P. A. Buckley (1968). ''[http://dx.doi.org/10.2307%2F1366517 Upside-down Resting by Young Green-Rumped Parrotlets (Forpus passerinus)]''. The Condor 70 (1): 89.</ref> Nokre [[kolibriar]] går inn i ein kortvarig dvaleliknande tilstand, ''[[torpor]]'', samstundes som [[stoffskifte]]t blir senka når dei søv.<ref>Carpenter, F. Lynn (1974). ''[http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/183/4124/545 Torpor in an Andean Hummingbird: Its Ecological Significance]''. Science 183 (4124): 545–47.</ref> Denne [[Tilpassing|fysiologiske tilpassinga]] kan ein observere hos nesten hundre andre arter, inkludert [[uglesvaler]], [[natteramnar]] og [[svalestarar]]. Ein art, [[dvalenatteramn]], går jamvel inn i ei stode av [[dvale]].<ref>McKechnie, Andrew E.; Robert A. M. Ashdown, Murray B. Christian and R. Mark Brigham (2007). ''[http://www3.interscience.wiley.com/journal/118513223/abstract?CRETRY=1&SRETRY=0 Torpor in an African caprimulgid, the freckled nightjar Caprimulgus tristigma]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}''. Journal of Avian Biology 38 (3): 261–66.</ref> Fuglar ikkje har sveittkjertlar, men dei kan kjøle seg ned med å søkje skugge, stå i vatn, å pese eller å auke kroppsarealet for å avkjøle seg. [[Storkar]] og [[kondorar]] kan avkjøle seg med å sleppe væske i form av ekskrement eller urin på delar av føtene. Væska vil kjøle ned beina når ho [[Fordamping|fordampar]], dette kallast òg ''urohydrose''.<ref name="sibley">Sibley, Charles G.; Ahlquist, Jon E. (1990), [http://books.google.com/books?id=cfjAvuxL-9wC&pg=PA513&dq=urohidrosis&sig=f-pfL13cKlDrBiw-VjW6PM82mgU Phylogeny and Classification of Birds: A Study in Molecular Evolution], Yale University Press (published 1991), pp. 513, ISBN 0-300-04085-7</ref><ref>Ventana Wildlife Society, [http://www.ventanaws.org/species_condors_coolfacts/ Cool facts, California Condors] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080720163215/http://www.ventanaws.org/species_condors_coolfacts |date=2008-07-20 }}</ref> === Forplanting === ==== Sosiale system ==== [[Fil:Phalaropus lobatus.jpg|mini|høgre|[[Symjesnipa]] har eit uvanleg [[polyandri]]sk sosialt system kor hannar tar omsut for egg og ungar og hoene har mest attraktive farger og konkurrerer om hannane.<ref>Warnock, Nils & Sarah (2001). ''Sandpipers, Phalaropes and Allies'' in ''The Sibley Guide to Bird Life and Behaviour'' (eds Chris Elphick, John B. Dunning, Jr & David Sibley) London: Christopher Helm, ISBN 0-7136-6250-6</ref>]] Nittifem prosent av alle fugleartar er [[monogami|sosialt monogame]]. Hos desse artane held paret saman minst så lenge hekkesesongen varar eller i nokon fall for fleire år eller i heile livslengda til den eine døyr.<ref>{{Artikkelkjelde | forfattar=Freed, Leonard A. | utgjevingsår=1987 | tittel=The Long-Term Pair Bond of Tropical House Wrens: Advantage or Constraint? | publikasjon=[[The American Naturalist]] | bind=130 | nummer=4 | side=507-25 | doi=10.1086/284728 }}</ref> Monogami tillèt omsorg frå begge foreldre, det er spesielt vektig for artar der hoer treng hjelp for eit vellukka ungeoppdrett.<ref>{{Artikkelkjelde | forfattar=Gowaty, Patricia A. | tittel=Male Parental Care and Apparent Monogamy among Eastern Bluebirds(''Sialia sialis'') | publikasjon=[[The American Naturalist]] | bind=121 | nummer=2 | side=149-60 | utgjevingsår=1983 | doi=10.1086/284047 }}</ref> Blant mange sosialt monogame artar er kopulasjon utanfor paret, ekstraparkopulasjon eller utruskap, vanleg.<ref>{{Artikkelkjelde | forfattar=Westneat, David F.|forfattar2=Ian R. K. Stewart | utgjevingsår=2003 | tittel=Extra-pair paternity in birds: Causes, correlates, and conflict | url=http://arjournals.annualreviews.org/doi/pdf/10.1146/annurev.ecolsys.34.011802.132439 | doi=10.1146/annurev.ecolsys.34.011802.132439 | publikasjon=[[Annual Review of Ecology, Evolution, and Systematics]] | bind=34 | side=365-96 }}</ref> Slik åtferd oppstår vanlegvis mellom dominerande hannar og hoer som har danna par med mindre dominerande hannar, men åtferda kan òg vere eit resultat av tvungen paring hos [[ender]] og andre i [[andefamilien]].<ref>{{Artikkelkjelde | forfattar=Gowaty, Patricia A.|forfattar2=Nancy Buschhaus | utgjevingsår=1998 | url=http://findarticles.com/p/articles/mi_qa3746/is_199802/ai_n8791262 | tittel=Ultimate causation of aggressive and forced copulation in birds: Female resistance, the CODE hypothesis, and social monogamy | publikasjon=[[American Zoologist]] | bind=38|nummer=1 | side=207-25 | doi=10.1093/icb/38.1.207 }}</ref> Hoer kan ha føremon av slike ekstraparkopulasjonar fordi det kan bringe fram betre gen for avkommet, og det aukar dessutan sjansen for suksess i [[hekking]]a sjølv om partnaren skulle vere ufræv.<ref>{{Artikkelkjelde | forfattar=Sheldon, B | utgjevingsår=1994 | tittel=Male Phenotype, Fertility, and the Pursuit of Extra-Pair Copulations by Female Birds | publikasjon=Proceedings: Biological Sciences | bind=257|nummer=1348 | side=25-30 | doi=10.1098/rspb.1994.0089 }}</ref> Hannar av artar som deltar i ekstraparkopulasjon vil vakte nøye over makane for å sikre felles avkom som er i vente.<ref>{{Artikkelkjelde | forfattar=Wei, G|forfattar2=Z Yin|forfattar3= F Lei | utgjevingsår=2005 | tittel=Copulations and mate guarding of the Chinese Egret | doi=10.1675/1524-4695(2005)28[527:CAMGOT]2.0.CO;2 | publikasjon=Waterbirds | bind=28 | nummer=4 | side=527-30 }}</ref> Det førekjem òg andre typar av pardanning blant fuglar, inklusive [[polygyni]], [[polyandri]], [[polygami]], [[polygynandri]] og [[promiskuitet]].<ref name="Gill"/> Polygamisk forplanting oppstår kor hoer er i stand til å få fram ungekull utan hjelp frå hannar.<ref name="Gill"/> Nokre artar kan bruke meir enn eit system avhengig av omstenda. Hekking vil gjerne innebere ei form for spel eller leik, vanlegvis utfører hannen oppvisinga.<ref>{{Kjelde bok | forfattar=Short, Lester L. | utgjevingsår=1993 | tittel=Birds of the World and their Behavior | forlag=Henry Holt and Co | stad=New York | isbn=0-8050-1952-9 }}</ref> Dei fleste oppvisingar er heller enkle og inneberer ei eller anna form for song. Men somme oppvisingar er ganske forseggjorte. Alt etter kva art ein observerer, kan desse inkludere tromming med venger eller hale, dans, luftige flygingar eller ein leik med mange deltakarar. Vanlegvis er det hofuglane som avgjer partnarval,<ref>{{Kjelde bok | forfattar=Burton, R | utgjevingsår=1985 | tittel=Bird Behavior | forlag=Alfred A. Knopf, Inc. | isbn=0-394-53857-5 }}</ref> jamvel om polyandriske symjesniper gjer det motsett: den meir bleike hannen vel blant fargesterke hoer.<ref>{{Artikkelkjelde | forfattar=Schamel, D|forfattar2=DM Tracy|forfattar3= DB Lank|forfattar4= DF Westneat | utgjevingsår=2004 | tittel=Mate guarding, copulation strategies and paternity in the sex-role reversed, socially polyandrous red-necked phalarope ''Phalaropus lobatus'' | publikasjon=Behaviour Ecology and Sociobiology | bind=57|nummer=2 | side=110-18 | url=http://www.springerlink.com/index/8BE48GKGYF2Q40LT.pdf | doi=10.1007/s00265-004-0825-2|format=PDF }}</ref> Partnarar utfører ofte rituelle handlingar med matgåver, fekting og stryking nebb mot nebb, gjensidig fjørstell av kvarandre, vanlegvis etter at individa har danna par og paret seg.<ref name="Attenborough"/> ==== Territorium, reirbygging og ruging ==== [[Fil:Amselnest lokilech.jpg|mini|høgre|Reir av [[svarttrast]]]] Mange artar dannar revir og forsvarer territoriet mot andre av same arten i hekketida, kontroll over territoriet bidreg til matkjelder til partnar og ungar. Ikkje alle artar kan vakte territorium, som til dømes somme [[sjøfuglar]] og [[seglarar]]. I staden dannar dei ofte koloniar, dette kan gje vern mot rovdyr. Men kolonirugarar forsvarer små lokalitetar til reirplass og konkurransen mellom individ av same arten kan bli intense.<ref>Kokko H, Harris M, Wanless S (2004). ''Competition for breeding sites and site-dependent population regulation in a highly colonial seabird, the common guillemot ''Uria aalge''.'' ''Journal of Animal Ecology'' '''73''' (2): 367-76.</ref> Alle fuglar legg ''[[amniote egg]]'' med harde skal hovudsakleg av [[kalsiumkarbonat]].<ref name="Gill"/> Fuglar som rugar i hòl i tre eller i bakken har ein tendens til å legge [[kvit]]e eller bleike [[egg]], medan artar med opne reir legg sterkt kamuflerte egg. Det finst mange unntak frå dette mønstret. [[Natteramnar]] er bakkerugarar, men legg bleike egg. I staden har dei sjølv ein kamuflert fjørdrakt. Artar som er ofre for eggparasittar freistar å variere fargene på egga for å auke utsiktene for å oppdage egget frå ein parasitt, noko som tvinger parasittane til stadig å forbetre tilpassinga av eggfargene åt vertsarten.<ref>Booker L, Booker M (1991). ''Why Are Cuckoos Host Specific?'' ''[[Oikos]]'' '''57''' (3): 301-09.</ref> [[Fil:Webervogelnst Auoblodge.JPG|mini|venstre|Kolonireiret til [[blokkvevar]]en er blant dei største strukturar ein veit er bygd av fuglar.{{foto|Harald Süpfle}}]] Dei fleste artar legg egg i ei eller anna form for [[reir]] og kan byggje forseggjorte reir, forma som kopp, kuppel, tallerken eller ein kanal i bakken.<ref name="Hansell">Hansell M (2000). ''Bird Nests and Construction Behaviour''. University of Cambridge Press ISBN 0-521-46038-7</ref> Men det finst nokon artar som nyttar primitive reir, [[albatrossar]] t.d., legg egg i ei fordjuping i bakken. Det vanlege er at fuglereir er skjulte for å verne dei mot predasjon, men kolonirugarar, som best kan forsvare seg mot inntrengjarar, kan ha opne reir på bakken. Det finst artar som vel plantedelar med parasittreduserande [[toksin]] til byggmateriale for å auke overlevingsevna til fugleungane,<ref>Lafuma L, Lambrechts M, Raymond M (2001). ''Aromatic plants in bird nests as a protection against blood-sucking flying insects?'' ''Behavioural Processes'' '''56''' (2) 113-20.</ref> og fjør blir ofte brukte som isolasjon.<ref name="Hansell"/> [[Lomvi]] legg egg direkte på bakken i bratte fjellsider, hannen av [[keisarpingvin]] held egga mellom kroppen og føtene. Slikt fråvære av reir finn ein spesielt hos artar kor nyklekte ungar er mykje sjølvhjelpte. Ruging av egg skjer under ein temperatur som optimaliserer utviklinga av [[Foster|fostret]], og tar til etter at det siste egget i kullet er lagt.<ref name="Gill"/> Hos monogame artar deler foreldra på ruginga, hos polygame er det ein forelder som står for all ruging. Varme blir overført frå fuglen til egget ved at rugeflekken, eit område med berr hud på brystet, ligg i kontakt med eggskala. Prosessen kan vere energikrevjande, albatrossar, til dømes, kan miste så mykje som 83 gram kroppsvekt per dag under ruginga.<ref>Warham, J. (1990) ''The Petrels - Their Ecology and Breeding Systems'' London: Academic Press, ISBN 0-12-735420-4.</ref> Hos [[omnhøns]] kjem rugevarmen frå [[sola]], frå platemateriale som rotnar eller frå [[Vulkanisme|vulkanske kjelder]].<ref>Jones DN, Dekker, René WRJ, Roselaar, Cees S (1995). ''The Megapodes. Bird Families of the World 3.'' Oxford University Press: Oxford. ISBN 0-19-854651-3</ref> Rugeperioden kan variere i lengd frå 10 dagar hos [[spettar]], [[gaukefamilien]] og somme [[sporvefuglar]], til opp til 80 dagar kos albatrossar og [[kiviar]].<ref name="Gill"/> <!-- ==Karakteristikk== Vanlege karakteristikkar av fuglar inkluderer eit hardt [[nebb]] utan [[tann|tenner]], legging av [[egg]] med hardt skal, høgt [[stoffskifte]], og eit lett, men sterkt [[skjelett]]. Dei fleste fuglar kan fly, sjølv om nokre artar, særleg på øyer, har mista denne evna. Dei største/tyngste fuglane som kan fly er [[svaner]] og [[stortrappe]]r. Fuglar som ikkje kan fly inkluderer [[pingvin]]ar, [[struts]]en, [[kivier]] og dei utdødde artane [[geirfugl]] og [[dodo]]. Fuglar som ikkje kan fly blir lett trua av utrydding når menneske eller andre [[pattedyr]] inntar leveområda deira. --> == Sjå òg == * [[Søvn hjå dyr]] == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Birds|Birds]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. mars 2009.'' </div> * Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. ''Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler.'' [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)] === Fotnotar === {{fotnoteliste|2}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat|Aves}} * [http://www.birdlife.no/ Nettstaden til] [[Norsk Ornitologisk Forening]] * [http://www.artsobservasjoner.no Nettstad for fugleinteresserte, artsobservasjonar i Noreg] {{God artikkel}} {{Autoritetsdata}} {{fuglar}} [[Kategori:Fuglar| *]] [[Kategori:Dyr]] [[Kategori:Dinosaurar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2009]] 0a8mgf1llj62qnv74ylytrsel805uk4 0 8642 3675882 3659681 2026-10-02T07:10:17Z Roarjo 183 /* Skildring */ >reptil 3675882 wikitext text/x-wiki [[Fil:Bald eagle -a.jpg|mini|[[Kvithovudhavørn]] i flukt.]] '''Ørn''' er eit samleomgrep brukt om fleire store [[rovfugl]]ar frå [[haukefamilien]]. Det kan visa til ei [[biologisk slekt]], ''[[Fugleslekta Aquila|Aquila]]'', men alle fuglar kalla «ørn» høyrer til ikkje denne slekta. Ørner er ikkje nødvendigvis nærare i slekt med kvarandre enn med andre [[haukefuglar]]. Ein finn ulike ørner hovudsakleg i [[Eurasia]], men det finst òg nokre typar i Afrika, Amerika og Australia. [[Kongeørn]] og [[havørn]] er utbreidde i [[Noreg]], medan [[fiskeørn]], [[bandhavørn]], [[slangeørn]], [[storskrikørn]] og [[steppeørn]] er påviste.<ref name=SNL/> Ørn har ei viktig symbolsk tyding, og er blitt rekna som «[[konge]] av [[fugl]]ane».<ref name=phrase/> [[Fil:GoldenEagle-Nova.jpg|mini|[[Kongeørn]].]] [[Fil:Hunting_with_Golden_Eagles.jpg|mini|Kongeørn som jaktfugl.]] == Skildring == Ørner er kjenneteikna av eit stort, krumma nebb og kraftige venger, ofte også fjørkledde føter med lange klør. Dei er dagaktive rovfuglar som kan ta relativt store, levande [[byttedyr]]. Dei har svært godt [[syn]] på grunn av store [[pupill]]ar som tek inn maksimalt med [[lys]], og kan få auge på bytte frå store høgder. Nokre ørner jaktar byttedyr på ope land, medan [[harpyørn]]a held til i tropisk regnskog. Slangeørner jaktar og et [[reptil]]. Hav- og fiskeørner held til ved kystar og innsjøar der dei fangar fisk og smådyr eller lever på [[åtsel]]. Ørn blir brukt som [[jaktfugl]], og blant desse er kongeørna rekna som den høgaste. Ho kan slå ned på så store dyr som [[rev]]. I ''Boke of St Albans'' frå 1400-talet er ørna rekna som ein jaktfugl for [[keisar]]ar. == Trugsmål == I dag er fleire ørner [[truga art]]ar. Dei reproduserer seg sakte, og populasjonane slit derfor med å ta seg opp igjen etter utbreidd [[jakt]] på dei. I tillegg er ørnene langt oppe på [[næringskjeda]], og samlar opp store mengder [[miljøgift]]er. == Ørn i kulturen == [[Fil:Gotland-Gothem kyrka Deckenmalerei 01.jpg|mini|Ørner i taket på Gothems kyrka på [[Gotland]].]] Ørner dukkar ofte opp i [[litteratur]] og [[myte|mytar]], og er blitt brukte som symbol for herskarar, hærar, rike og mindre område. Ordet «ørn» stammar frå [[norrønt]] ''ǫrn'', genitiv ''arnar''. Ein finn att forstavinga ''[[Arn]]'' i sogeætta [[Arnungane]] og i mange førenamn. [[Fil:Zeus Naucratis Painter Louvre E668.jpg|mini|venstre|[[Zevs]] og ørn. Frå ca. 560 f.Kr.]] === Ørn i religion === [[Egypt under ptolemearane|Ptolemearherskarane]] av [[Egypt]] brukte fuglen i [[segl]]et sitt. Ørna var fuglen til [[Zevs]] og [[Jupiter]] i gresk og romersk gudelære. Stjernebildet [[Ørna]] og hovudstjerna i det, [[Altair]], førestiller ørner. I [[kristen ikonografi]] blei fuglen brukt som symbol for [[evangelisten Johannes]].<ref name=phrase/> [[Moche]]folk i noverande [[Peru]] dyrka ørner og avbilda ofte fuglen i kunst. I Nord-Amerika har fuglen og fjører frå han hatt stor tyding. Mellom anna blei ørnefjører brukte til å laga vernande hovudpryd for krigarar frå [[prærieindianarar|præriestammar]]. Ørner og ørnefjører er no rettsleg verna i USA, men godkjende urfolk kan ha slike fjører til andeleg bruk. Ein guddom i hinuduismen, [[Garuda]], er dels ei ørn. Garuda er ein hjelpar for [[Visjnu]] og er dermed eit viktig [[hindusymbol]]. === Symbol på stat og makt === [[Fil:Frederick II and eagle.jpg|mini|Keisar [[Fredrik II av Det tysk-romerske riket]] avbilda med ei ørn.]] Romarane brukte ørna som symbol for [[den romerske hæren|hæren]] og [[Romarriket|riket]] sitt. Seinare hadde [[Austromarriket]] ei [[dobbeltørn|ørn med to hovud]], medan [[Det heilage romerske riket]] også tok i bruk eit ørnesymbol. Seinare land som ønskte å markera arv frå desse rika, har òg brukt ørner som symbol. Ørna er eller har vore nasjonalt eller kongeleg symbol for [[Preussen]], [[Austerrike]], [[Polen]], [[Tsar]]-[[Russland]] og [[Sverige]]. Til dette siste landet kom symbolet gjennom [[Bernadotte]]slekta etter at [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] hadde teke oppatt bruken av ørna som feltsymbol. Ei rekkje land, som Austerrike, Moldova, Romania og Serbia, bruker ørna på riksvåpna sine. [[Albania]] og [[Moldova]] har ei ørn på flagga sine. Albania heiter på [[albansk]] ''Shqipëria'', som tyder 'Ørnelandet', og har dobbeltørna som [[nasjonalsymbol]]. Medan europeisk bruk av ørner som hovudregel viser til [[kongeørn]]a, har andre land teke i bruk andre mektige ørneartar som [[nasjonaldyr|symbol]]. [[Filippinane]] sin [[nasjonalfugl]] er den truga [[apeørn]]a, medan [[USA]] bruker [[kvithovudhavørn]]a som nasjonalt symbol. USA har avbilda denne ørna på myntar og statssymbol, medan «Eagle» er brukt som namn på marineskip, romskip og på landet sjølv.<ref name=phrase/> Elles har «ørn» òg vore brukt som namn på fleire krigsskip, som [[Tordenskjold-skip]]et «Hvite Ørn» og [[korvetten «Ørnen» (1829-1874)]], den første norske korvetten etter 1814. [[Fil:Aguilas heráldicas.svg|mini|venstre|Heraldiske utformingar av ørner.]] === Heraldikk === Ørna som [[heraldisk symbol]] finst i nokre vanlege utformingar: Ei [[flakt ørn]], det vil seia ei stilisert ørn med hovudet vend mot eine sida, vengene ut og velet rett nedover, og [[dobbeltørn]]a med eit hovud vend mot kvar side. [[Saladin-ørna]] er ein variant av flakt ørn som er utbreidd i arabiske land. <br clear=all> <gallery> fil:Holmestrand komm.svg|[[Holmestrand kommune]] har ei ørn i [[kommunevåpen]]et sitt. Fil:POL województwo małopolskie COA.svg|Krona ørn som symbol for ''Województwo Małopolskie'', [[Veslepolen]]. Fil:Flag of Albania Butrint.jpg|Dobbeltørna på [[det albanske flagget]]. Fil:US-GreatSeal-Obverse.svg|[[Det amerikanske riksvåpenet]] har ei ørn. </gallery> === Idrett === «Ørn» er brukt som namn på fleire idrettslag, til dømes [[Ørn-Horten]] (tidlegare Ørn fotballklubb) frå Horten og [[Trondheims-Ørn]] frå Trondheim. === Litteratur === Ein finn att forstavinga ''[[Arn]]'' i sogeætta [[Arnungane]], som etter tradisjonen slekta frå ein gut funne i eit ørnereir. === Personnamn === Førenamn som byrjar på '[[Arn]]', som [[Arne]], [[Arnhild]] og [[Arve]], har vore brukt i Noreg sidan norrøn tid. I nyare tid har også namnet Ørn og forstavinga [[Ørn-]] vore noko brukt. Brukarar av namnet «Ørn» er mellom anna: * [[Hans Ørn Blom]] (1817-1885), norsk forfattar * [[Erik-Ørn Gjems-Onstad]] (f. 1922), norsk politikar * [[Ólafur Örn Bjarnason]] (f. 1975), islandsk fotballspelar * [[Kristján Örn Sigurðsson]] (f. 1980), islandsk fotballspelar === Ordenar === Fleire nasjonale ordenar har namn etter ørner, som * [[Aztekarørnordenen]] (spansk ''Orden Mexicana del Aguila Azteca'') frå Mexico * [[Kvitørnsordenen]] (polsk ''Order Orła Białego'') frå Polen * [[Den tyske ørneordenen]] (tysk ''Verdienstorden vom Deutschen Adler'', ''Deutscher Adlerorden''), nazistisk orden frå Tyskland * [[Den raude ørneordenen]] (tysk ''Roter Adlerorden''), orden fra Brandenburg, Preussen og Keisar-Tyskland == Sjå òg == * [[Fiskeørn]] * [[Havørn]] * [[Kongeørn]] == Kjelder == <references> <ref name=phrase>Elizabeth Knowles (red.), «eagle» i ''A Dictionary of Phrase and Fable''. Oxford University Press, 2006. Oxford Reference Online, vitja 29. juni 2011.</ref> <ref name=SNL>[http://www.snl.no/ørner «ørner»] i ''[[Store Norske Leksikon]]'', vitja 29. juni 2011.</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Rovfuglar]] [[Kategori:Haukefamilien]] 9b8bs6cifhdjkvki0frs7gcmtdvs405 0 11899 3675880 3671093 2026-10-02T07:06:59Z Roarjo 183 /* Biodiversitet */ >reptil >amfibium 3675880 wikitext text/x-wiki {{landboks |namn = Den argentinske republikken |andre namn = {{lang|es|República Argentina}} |adjektiv = argentinsk |riksvåpen = Coat_of_arms_of_Argentina.svg |riksvåpenstorleik = 65 |flagg = Flag of Argentina.svg{{!}}border |motto = En Unión y Libertad ('I union og fridom') |nasjonaldag = 25. mai |nasjonalsong = [[Oid, Mortales]] |kart = Argentina (including claimed territories, orthographic projection).svg |karttekst = {{legend|#336830|Argentina}}{{legend|#61E760|[[Argentinsk Antarktis|Territorium Argentina gjer krav på]] – inkludert [[Falklandsøyane]], men som det ikkje kontrollerer}} |hovudstad = Buenos Aires |styresett = [[Føderal]] [[Presidentialisme|presidentiell]] [[republikk]] |statsoverhovudtype = [[President]] |statsoverhovud = Javier Milei |statsministertype = [[Visepresident]] |statsminister = Victoria Villarruel |grunnlagdtype = [[Sjølvstende]]{{ikkjefeit| frå<br />[[Spania]]}} |grunnlagd = &nbsp; |grunnlagd1type = [[Mairevolusjonen]] |grunnlagd1 = [[25. mai]] [[1810]] |grunnlagd2type = Erklært |grunnlagd2 = [[9. juli]] [[1816]] |valuta = [[Argentinsk peso]] |tidssone = [[UTC]] -3 |retningsnummer = +54 |domene = .ar }} '''Argentina''', offisielt '''Republikken Argentina''' eller '''Den argentinske republikken''',{{mrk|[[spansk]] {{lang|es|República Argentina}} }} er eit land i [[Sør-Amerika]] som ligg mellom [[Andesfjella]] i vest og [[Atlanterhavet]] i sør og aust. Det grensar til [[Bolivia]], [[Brasil]], [[Chile]], [[Paraguay]] og [[Uruguay]]. Namnet Argentina kjem frå det [[latin]]ske ordet for [[sølv]], ''argentum.'' Landet fekk namnet på grunn av at dei første koloniherrene trodde landet var rikt på sølv. [[Fil:Argentina-CIA WFB Map.png|mini|venstre|upright|Kart over Argentina]] == Geografi == Argentina er det nest største landet i Sør-Amerika etter areal, berre [[Brasil]] er større. Det er det [[Verdas land etter flatevidd|åttande største landet i verda]] med eit fastlandsareal på 2&nbsp;780&nbsp;400 km². Frå nord til sør er det rundt 3400 kilometer. Det finst store variasjonar i landskapet, frå [[fjell]]andskap til [[pampas]] og frå [[tropisk regnskog]] til forblåst kyst. [[Fil:ViñedoCafayate.jpg|mini|høgre|Frå [[Saltaprovinsen]]]] Landet grensar mot [[Chile]] i vest over [[Andesfjella]], [[Bolivia]] og [[Paraguay]] i nord, [[Brasil]] i nordaust, [[Uruguay]] og [[Sør-Atlanteren]] i aust, og [[Drakestredet]] i sør. Dei totale landegrensene utgjer 9 376 km. Kystlinja langs [[Río de la Plata]] og Sør-Atlanteren er 5&nbsp;117 km lang.<ref name=igngeo/> Det høgaste punktet i Argentina er [[Aconcagua]] i [[Mendoza-provinsen]], 6&nbsp;961 moh., som òg er det høgaste punktet på den sørlege og vestlege halvkula. Det lågaste punktet er [[Laguna del Carbón]] i [[San Julián-depresjonen]] i [[Santa Cruz-provinsen]], −105 moh., som òg er det lågaste punktet på den sørlege og vestlege halvkula og det sjuande lågaste punktet på jorda.<ref name=geology/> Det nordlegaste punktet ligg ved samløpet mellom elvane Grande de San Juan og Mojinete i [[Jujuy-provinsen]], medan det sørlegaste punktet er [[Kapp San Pío]] i [[Tierra del Fuego i Argentina |Tierra del Fuego-provinsen]]. Det austlegaste punktet ligg nordaust for Bernardo de Irigoyen i [[Misiones-provinsen]], og det vestlegaste er i nasjonalparken [[Los Glaciares]] i Santa Cruz. Den største nord–sør-utstrekninga er 3&nbsp;694 km, medan den største aust–vest-utstrekninga er 1&nbsp;423 km.<ref name=igngeo/> Nokre av dei største elvane er [[Elva Paraná|Paraná]] og [[Elva Uruguay|Uruguay]], som renn saman og dannar Río de la Plata, samt [[Elva Paraguay|Paraguay]], [[Elva Salado|Salado]], [[Rio Negro i Argentina|Rio Negro]], [[Elva Santa Cruz|Santa Cruz]], [[Pilcomayo]], [[Bermejo]] og [[Coloradoelva i Argentina|Colorado]]. Desse elvane munnar ut i [[Argentinahavet]], den grunne delen av Atlanterhavet over den patagoniske sokkelen, ein uvanleg brei [[kontinentalsokkel]]. Havområdet blir påverka av to store havstraumar: den varme [[Brasilstraumen]] og den kalde [[Falklandsstraumen]].<ref name=McCloskey/> === Biodiversitet === [[Fil:Aconcagua2016.jpg|mini|høgre|[[Aconcagua]] er det høgaste fjellet utanfor [[Asia]], på 6&nbsp;961 meter over havnivå, og det høgaste punktet på [[den sørlege halvkula]].<ref name="UNC-Sigma"/>]] Argentina er blant dei mest artsrike landa i verda, med ei av dei største [[økosystem]]variasjonane globalt.<ref name=cbd/> Landet omfattar 15 kontinentale soner, 2 marine soner og den antarktiske regionen. Denne enorme variasjonen gjev Argentina ei biologisk mangfald som er blant dei største i verda:<ref name=cbd/><ref name=wcmc/> 10&nbsp;221<ref name=wrf/> katalogiserte karplanteartar (21. plass i verda), 1&nbsp;041 fugleartar <!--som hekkar i landet--> (15. plass), 407 pattedyrartar (14. plass), 475 [[reptil]] (16. plass), 220 [[amfibium]] (16. plass).<ref name=worldostats/> Skogdekket utgjorde om lag 10 % av landarealet i 2020, tilsvarande 285&nbsp;730 km², ein reduksjon frå 352&nbsp;040 km² i 1990. Av dette var 271&nbsp;370 km² naturleg regenererande skog og 14&nbsp;360 km² planta skog. Ingen av dei regenererande skogane vart rapporterte som primærskog (urørt skog med urfolksvegetasjon), og rundt 7 % av skogarealet låg i verna område.<ref name=faoterms/><ref name=fao/> Den opprinnelege pampasen hadde praktisk talt ingen tre, bortsett frå det einaste treliknande, ''ombú''. Nokre innførte treslag, som [[amerikaplatan]] og [[eukalyptus]], finst langs vegar og i busetnader. Jorda i pampasen er djupt svart og [[humus]]rik, noko som gjer regionen til ei av dei mest produktive jordbruksområda i verda. Samstundes har dette ført til at mykje av det opphavlege økosystemet har vorte erstatta av kommersielt jordbruk. Argentina har 35 nasjonalparkar, som dekker ulike [[landskap]]stypar og [[biotop]]ar, frå [[Baritú nasjonalpark]] ved grensa til Bolivia til [[Tierra del Fuego nasjonalpark]] i sør. ''Administración de Parques Nacionales'' har ansvaret for nasjonalparkane, naturminna og nasjonale reservat. Argentina fekk i 2018 ein ''Forest Landscape Integrity Index-score'' på 7,21 av 10, og rangerte på 47. plass av 172 land globalt.<ref name="FLII-Supplementary"/> === Klima === {{detaljar|Klima i Argentina}} Argentina har fire hovudtypar klima: varmt og [[fuktig subtropisk klima]], moderat til fuktig subtropisk klima, [[ørkenklima]] og [[Ørkenklima#Kalde_ørkenklima|kald ørkenklima]]. Alle klimatypar blir skapt av breiddegrad, høgde over havet, kyststraumar og terrengformer. Sjølv om dei mest folkerike områda har temperert klima, har Argentina ein svært stor klimavariasjon<ref name=FAO/> – frå [[subtropisk klima]] i nord til [[arktisk klima]] lengst sør. [[Biom]]a inkluderer [[subtropisk regnskog]], halvtørr pampas og [[ørken]], tempererte grassletter (pampas), og [[subantarktis]] lengst sør.<ref name=Fernandez/> Årleg nedbør varierer frå 150 mm i dei tørraste delane av [[Patagonia]] til over 2 000 mm i dei vestlegaste delane av Patagonia og dei nordaustlege områda. Den gjennomsnittlege årstemperaturen varierer frå 5 °C i sør til 25 °C i nord.<ref name=FAO/> ==== Viktige vindstraumar ==== [[Pampero]] er ein kjølig vind som bles over slettene i Patagonia og pampasen etter ein kaldfront. [[Sudestada]] er ein vind som modererer kulden, men fører med seg kraftig regn, høge bølgjer og kystflaum, særleg om hausten og vinteren. [[Zondavind]] er ein varm og tørr vind som påverkar [[Cuyo]] og den sentrale pampasen. Denne vinden mistar alt fuktinnhald etter å ha passert Andesfjella i 6 000 meters høgde. Han kan vare i fleire timar og nå vindkast på opptil 120 km/t, noko som kan føre til skogbrannar og øydeleggingar. Når zonda bles mellom juni og november, fører han ofte til kraftige snøstormar med ''viento blanco'' (søramerikansk [[snømyrkre]]) i høgareliggjande område. ==== Klimaendringar ==== Klimaendringar i Argentina er spådd å få monalege konsekvensar for levetilhøva i landet.<ref name=cambioclimatico2009/> Temperaturar og nedbørsmønster endrar seg, og den største auken i nedbør mellom 1960 og 2010 har vore i austlege område. Dette har ført til meir variabel nedbør i nordlege område og auka risiko for langvarige tørkeperiodar, noko som skapar utfordringar for landbruket i desse regionane. == Historie == Argentina var ein [[det spanske imperiet|spansk koloni]] frå 1516 fram til 1816, då landet fekk [[sjølvstyre]]. Fram til [[den andre verdskrigen]] opplevde landet interne motsetnader. Desse motsetnadene var til dels mellom konservative og liberale politikarar, og til dels mellom politikarar og militære. I perioden 1946-55 var [[Juan Perón]] president. Han kom att i denne posisjonen i 1973 men døydde året etter, og vart då etterfølgd av den tredje kona si [[Isabel Perón]] som vart styrta av ein [[junta|militærjunta]] i 1976. Dette [[diktatur|militærdiktaturet]] vart kraftig svekka etter nederlaget i [[Falklandskrigen]] i 1982. Etter valet i 1983 har Argentina vore eit demokrati. Landet opplevde ein økonomisk nedtur i [[2001]]. === Kolonistyre 1536–1816 === [[Fil:Buenos Aires shortly after its foundation 1536.png|mini|Buenos Aires i 1536.]] Den første europear som sette fot i Argentina var den spanske sjøfararen Juan Díaz de Solís, som i 1516 segla opp Río de Plata-munningen. Han vart han drepen av charrúa-indianarar. Mannskapet heisa segl heimover, men stranda på kysten av Santa Catarina i dagens Brasil. Her vart dei kjent med segna om Sølvkongen (''Rey Blanco''), ein hovding søkkrik på sølv. Dette gav opphavet til namnet Argentina. Det vart gjennomført nokre ekspedisjonar og forsøk på etablere provinsielle busetnadar langs elvemunningen til Río de la Plata og elvebreidda opp Río Paraná etter denne hendinga. I 1536 grunnla spanjolen Pedro de Mendoza busetnaden Puerto de Santa María de Buen Ayre, seinare forkorta til Buenos Aires, men denne vart seinare fråflytta grunna svolt og konfliktar med indianarar. Frå før hadde dei spanske kolonistane erobra Perú og utforska stillehavskysten sørover mot Chile. Det vart difor meir føremålstenleg å kolonisere Argentina frå vest og nordvest enn frå atlanterhavskysten. I 1553 vart Santiago de Estero grunnlagt etter fleire forsøk i regionen. Etter grunnlegginga av Córdoba i 1573 vart endeleg Buenos Aires gjenetablert. Spanjolane møtte sterk motstand mot dei mange indianargruppene og krig rådde i lengre periodar. Mykje tyder på at calchaquí-indianarane vart utrydda medan paziocas-indianarane vart deporterte som slavar. Frå før var Argentina langt tynnare folkesett enn andre område som spanjolane la under seg. Sjølv om Buenos Aires voks fram som ei eksporthamn for ein del av sølvet frå høglandet i Perú (no Bolivia) og Paraguay, vart byen snart råka av handelsforbod (1594). Smugling tok ho over som den viktigaste økonomiske drivkrafta i byen og regionen. Skip frå Frankrike, Holland og særleg Portugal var aktive i dette hamnområdet. Særleg dei portugisiske territorielle ambisjonane og dei uklåre grensene mellom dei to kolonimaktene medførte etter kvart at spanjolane vart urolege over denne smuglinga. I tillegg synte dei lovlege handelsrutene via Peru seg som langdryge og kostbare, noko som hindra utvikling i området. I 1776 endra Argentina sin status seg og fekk status som visekongedøme, ''Virreinato del Río de la Plata''. Argentina var no ikkje lenger underlagt administrasjonen i Peru, men får eigen representasjon frå Spania. Denne representanten, visekongen, held til i Buenos Aires, noko som gjer at mange vedtak vert fatta lokalt. Ein eigen administrasjon vert difor bygd opp i byen. Likevel er denne strengt underlagt dei sentrale myndigheitene i Spania. Viktig her er at handel og administrasjon no ikkje lenger må gå omvegen om Peru. [[Fil:Mapa_Virreinato_Rio_de_la_Plata2.png|mini|Visekongedømet Rio de la Plata.]] Grensene for Río de la Plata samsvarar framleis ikkje med den seinare sjølvstendige nasjonalstaten Argentina. Dette visekongedømet femner om delar av dagens Uruguay, Paraguay og Argentina. Store delar av Río de la Plata låg utanfor myndigheitene sin kontroll og var busett av indianarar. Økonomien var basert på utsending av sølv, kopar og andre mineral frå gruvene i høglandet mot Peru. Langs denne ruta oppstod det ein mindre handverksindustri. I tillegg eksisterte det eit visst omfang av jordbruk og fedrift, men då som livsberge. I byen Buenos Aires var økonomien basert på utskipinga og administrasjonen, og tilhøyrande handverksarbeid. Dei første tydelege teikna på ambisjonar om større sjølvstyre kom som ein konsekvens av britiske forsøk på invasjon av Buenos Aires i 1806-07. Representasjonen frå den spanske krona synte dårleg leiarskap og lokale argentinarar måtte ta saka i eigne hender for å forsvare byen. Visekongen vart kasta og ein ny representant vart valt av folket. Sjølv om dette ikkje tyda på krav om sjølvstyre, rådde det misnøye med Spania. Denne misnøya hadde sitt opphav i diskriminering av storparten av kolonistane. Dersom ein kolonist var fødd i Amerika vart han kalla for [[kreol]] (''criollo'') og rekna som annanrangs spansk borgar. Desse kreolane var av lov ekskludert frå dei viktigaste politiske og religiøse embeta. Desse embeta vart heller tildelt spanske borgarar fødd i Spania (''peninsular''). Dette vart oppfatta som sterkt urettferdig av kreolane. I 1810 endra likevel storpolitiske hendingar i Europa på dette. Napoleon invaderte Spania og erstatta den opphavlege kongen (Fernando VII) med sin eigen bror (José). Denne nye kongen vart aldri godkjent av kolonistane. I Río de la Plata vart kongens representant, visekongen, avsett og eit byråd sett opp. Denne hendinga er kjent som Mairevolusjonen i Argentina. Her er det likevel viktig å påpeike at dette byrådet ikkje erklærte sjølvstyre som sådan, men heller eit mellombels sjølvstyre så lenge den legitime kongen, Fernando VII, sat fanga under Napoleon. Dei skulle altså styre i påvente av at kong Fernando VII kom tilbake. Likevel var dette ikkje ein eintydig reaksjon. Fleire støtta faktisk den nye kongen i Spania. Dette enda med fleire krigar mellom ulike grupperingar. Den 9. juli 1816 erklærte likevel Argentina seg som ein sjølvstendig nasjon. === Argentina tek form som nasjonalstat 1816–1916 === Frigjeringshelten og offiseren José de San Martín trekte seg tilbake etter at Argentina oppnådde sjølvstende. Men kva politisk og territoriell form det nye landet skulle ta var framleis usikkert. Ikkje berre tida etter lausrivinga frå Spania, men også resten av 1800-talet var prega av borgarkrigar mellom ulike grupperingar, oftast mellom Buenos Aires og resten av landet (''el interior''). Politisk og sosial makt var knytt til såkalla ''caudillos'', autoritære leiarar som styrte kvar sin provins som sitt eige gods. I periodar kunne desse provinsane fungere nesten som sjølvstendige land. Først i 1829 byrja ei sentralmakt å ta form, men då under den svært autoritære Juan Manuel de Rosas som styrte med hard hand frå Buenos Aires. <!-- === Urolige tider 1916-1943 === === Argetina under peronismen 1943-1955 === === Nye urolege tider og diktatur 1955-1983 === === Demokratisering frå 1983 === --> == Politikk == {{detaljar|Provinsar i Argentina}} [[Fil:Plaza Congreso.JPG|mini|[[Den argentinske kongressen|Kongressen]] og Kongressplassen i Buenos Aires.]] [[Den argentinske grunnlova|Den gjeldande grunnlova]] er frå 1853 (sist revidert i 1994) og stipulerer eit [[demokrati]]sk, [[republikk|republikansk]] og [[føderal]]t styresett. I følgje denne grunnlova er dei ulike provinsane autonome, og har råderett over alle felt som ikkje grunnlova har delegert til den føderale regjeringa. Statsmakta er i prinsippet [[maktfordelingsprinsippet|tredelt]] i ei utøvande, ei lovgjevande og ei dømande grein. Den utøvande statsmakta har stått svært sterkt, medan den dømande har vore under press frå dei andre to. Det utøvande makta blir leidd av ein [[president av Argentina|president]] og ein visepresident som er valde direkte av alle valføre. Ei valperiode er på fire år, og presidenten kan berre bli valt i ein påfølgjande periode. Grunnlova gjev presidenten stor makt gjennom både å både vere stats- og regjeringssjef. Presidenten utnemner også regjering. I tillegg til vetorett, kan presidenten også skrive ut lover (''decretos''). I 2007 vart [[Cristina Fernández]] den første kvinnelege valde presidenten i Argentina. Ho representerte partiet Sigersfronten (''Frente para la Victoria'') Den lovgjevande makta er kjend som [[Den argentinske kongressen|Kongressen]] (''Congreso'') og er bygd opp av to kammer: Representantane sitt kammer (''Cámera de Diputados'') og Senatet (''Senado''). I Representantane sitt kammer er medlemmane valt direkte og basert på eit proporsjonalt system. Dei er valt for fire år og kan bli gjenvalt for to år om gangen utan tidsrestriksjonar. Det sit for tida 257 medlemmer i dette kammeret med bl.a. 35 på benken for provinsen Buenos Aires. I Senatet er tre representantar frå kvar provins valt direkte, noko som utgjer totalt 72 medlemmar. Desse kan også få forlenga mandata sine utan avgrensing. Den dømande makta er leidd av Høgsterett (''Corte Suprema de Justicia'') med fem dommarar utnemnde av presidenten etter godkjenning med eit to tredjedels fleirtal i Senatet. == Økonomi == Den argentinske økonomien vert rekna som den tredje største i Latin-Amerika med eit bruttonasjonalprodukt på 262,3 milliardar US-dollar. Dette utgjer 6050 US-dollar per person. [[Tertiærnæring]]a gjev det største bidraget til BNP og utgjer 56 %, medan [[sekundærnæring]]a representerer 35,6 % og [[primærnæring]]a 8,4 %. I 2007 eksporterte Argentina for 52,2 milliardar US-dollar og importerte samstundes for 43,7 milliardar US-dollar, noko som gav ein positiv handelsbalanse.<ref>Verdsbanken 2007 http://devdata.worldbank.org/AAG/arg_aag.pdf {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081203040146/http://devdata.worldbank.org/AAG/arg_aag.pdf |date=2008-12-03 }}</ref> Arbeidsløysa ligg på om lag 8 %.<ref>Den argentinske nasjonalbanken 2008 http://www.bcra.gov.ar/pdfs/indicadores/Radar.pdf</ref> Jordbruk og industri basert på jordbruksprodukt utgjer den viktigaste kjelda til argentinsk eksport. Dei to viktigaste eksportprodukta er sojaprodukt og matolje. Bilindustrien kjem på tredjeplass, etterfølgt av korn. Kjøtteksporten, som historisk har vore svært viktig for landet, kjem no på ein 12. plass, etter både olje/gass og industridelar. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{refopning}} *''Avsnittet ''Geografi'' av denne artikkelen var basert på «[[:en:Argentina#Geography|Argentina, Geography]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. februar 2025'' {{refslutt}} ;Referansar {{reflist|2|refs= <ref name=cambioclimatico2009>{{cite web |url=http://www.ambiente.gov.ar/archivos/web/UCC/File/09ccargentina.pdf |language=es |title=El Cambio Climatico en Argentina |publisher=Secretaría de Ambiente y Desarrollo Sustentable |access-date=15. februar 2025 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20160304052049/http://www.ambiente.gov.ar/archivos/web/UCC/File/09ccargentina.pdf |archive-date=4 March 2016 }}</ref> <ref name=Fernandez>{{cite web |last1=Fernandez |first1=Osvaldo |last2=Busso |first2=Carlos |title=Arid and semi–arid rangelands: two thirds of Argentina |url=http://www.rala.is/rade/ralareport/fernandez.pdf |publisher=The Agricultural University of Iceland |access-date=15. februar 2025 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150924084601/http://www.rala.is/rade/ralareport/fernandez.pdf |archive-date=24 September 2015 |url-status = dead}}</ref> <ref name=FAO>{{cite web |url= http://www.fao.org/ag/agp/AGPC/doc/Counprof/Argentina/argentina.htm |title= Argentina |work= Country Pasture/Forage Resource Profiles |publisher= Food and Agriculture Organization |access-date= 15. februar 2025 |archive-url= https://web.archive.org/web/20150525011748/http://www.fao.org/ag/agp/AGPC/doc/Counprof/Argentina/argentina.htm |archive-date= 25. mai 2015 |url-status = live}}</ref> <ref name=igngeo>{{cite web|url=http://www.ign.gob.ar/node/46|last=Albanese|first=Rubén|title=Información geográfica de la República Argentina|trans-title=Geographic information of the Argentine Republic|publisher=Instituto Geográfico Nacional|place=Buenos Aires|year=2009|language=es|archive-url=https://web.archive.org/web/20131031020728/http://www.ign.gob.ar/node/46|archive-date=31 October 2013|url-status = live}}</ref> <!--redundant<ref name=ignmax>{{cite web|url=http://www.ign.gob.ar/AreaProfesional/Geografia/DatosArgentina/MaximasAlturas |last=Albanese |first=Rubén |title=Alturas y Depresiones Máximas en la República Argentina |trans-title=Maximum peaks and lows in the Argentine Republic |publisher=Instituto Geográfico Nacional |place=Buenos Aires |year=2009 |language=es |archive-url=https://web.archive.org/web/20130723041514/http://www.ign.gob.ar/AreaProfesional/Geografia/DatosArgentina/MaximasAlturas |archive-date=23 July 2013 |url-status = dead}}</ref>--> <ref name=McCloskey>{{cite book|last1=McCloskey|first1=Erin|last2=Burford|first2=Tim|title=Argentina|publisher=Bradt Travel Guides|place=Guilford, CT|year=2006|isbn=978-1-84162-138-8 |url=https://books.google.no/books?id=GiP_c7AB6MAC&newbks=0&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}</ref> <ref name=geology>{{cite web|url=http://geology.com/below-sea-level/|last=Lynch|first=David K.|title=Land Below Sea Level|publisher=Geology – Geoscience News and Information|archive-url=https://web.archive.org/web/20140327144243/http://geology.com/below-sea-level/|archive-date=27 March 2014|url-status = live}}</ref> <ref name=worldostats>{{kjelde www |tittel=Animals & Wildlife |utgjevar=Worldostats - Wold Data & Statistics |år = 2025 |url=https://worldostats.com/category/animals-wildlife/ |språk=EN |vitja=15. februar 2025}}</ref> <ref name=wrf>{{kjelde www |tittel=Total number of plant species by countrye |utgjevar=World Rainforest |dato = 26. desember 2023 |url=https://worldrainforests.com/03plants.htm |språk=EN |vitja=15. februar 2025 |forfattar=Rhett A. Butler}}</ref> <ref name="UNC-Sigma">{{cite web|url=http://www.uncu.edu.ar/novedades/index/informe-cientifico-que-estudia-el-aconcagua-el-coloso-de-america-mide-69608-metros |title=Informe científico que estudia el Aconcagua, el Coloso de América mide 6960,8 metros |language=es |trans-title=Scientific Report on Aconcagua, the Colossus of America measures 6960,8&nbsp;m |year=2012 |publisher=Universidad Nacional de Cuyo |access-date=3 September 2012 |url-status = dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20120908061725/http://www.uncu.edu.ar/novedades/index/informe-cientifico-que-estudia-el-aconcagua-el-coloso-de-america-mide-69608-metros |archive-date=8 September 2012}}</ref> <ref name=cbd>{{cite web|url=http://www.cbd.int/countries/profile/?country=ar|title=Argentina – Main Details|publisher=Convention on Biological Diversity|place=Montreal, Canada|year=2013|archive-url=https://web.archive.org/web/20131019023006/http://www.cbd.int/countries/profile/?country=ar|archive-date=19. oktober 2013|url-status = live}}</ref> <ref name=wcmc>{{cite web |title=Biodiversity 2005. Cambridge, UK: UNEP–WCMC – World Conservation Monitoring Centre of the United Nations Environment Programme. 2005 |url=https://www.bipindicators.net/system/resources/files/000/000/393/original/801.pdf?1480337758 |website=www.bipindicators.net |access-date=15. februar 2025 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181224170515/https://www.bipindicators.net/system/resources/files/000/000/393/original/801.pdf?1480337758 |archive-date=24. desember 2018 |url-status = live}}</ref> <ref name=faoterms>{{Cite book |url=https://openknowledge.fao.org/server/api/core/bitstreams/a6e225da-4a31-4e06-818d-ca3aeadfd635/content |title=Terms and Definitions FRA 2025 Forest Resources Assessment, Working Paper 194 |publisher=Food and Agriculture Organization of the United Nations |year=2023}}</ref> <ref name=fao>{{Cite web |title=Global Forest Resources Assessment 2020, Argentina |url=https://fra-data.fao.org/assessments/fra/2020/ARG/home/overview |website=Food Agriculture Organization of the United Nations}}</ref> <!-- <ref name=maenza>{{cite journal |last1=Maenza |first1=Reinaldo A. |last2=Agosta |first2=Eduardo A. |last3=Bettolli |first3=María L. |title=Climate change and precipitation variability over the western 'Pampas' in Argentina |journal=International Journal of Climatology |date=August 2017 |volume=37 |issue=S1 |pages=445–463 |doi=10.1002/joc.5014 |bibcode=2017IJCli..37..445M |hdl=11336/60155 |hdl-access=free }}</ref> <ref name=ng>{{cite web|url=https://education.nationalgeographic.org/resource/grasslands-explained|title=Grasslands Explained|work=[[National Geographic]]|access-date=19. desember 2022|quote=Grasslands go by many names. In the United States Midwest, they're often called prairies. In South America, they're known as pampas.|archive-date=19. desember 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20221219080108/https://education.nationalgeographic.org/resource/grasslands-explained/|url-status=live}}</ref> <ref name=pngov>{{cite news |url=http://www.parquesnacionales.gob.ar/institucional/objetivos-de-la-administracion/ |language=es |title=Objetivos de la Administración |newspaper=Administración de Parques Nacionales |access-date=15 August 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181029082936/https://www.parquesnacionales.gob.ar/institucional/objetivos-de-la-administracion/ |archive-date=29 October 2018 |url-status = live}}</ref> --> <ref name="FLII-Supplementary">{{cite journal |last1=Grantham |first1=H. S. |last2=Duncan |first2=A. |last3=Evans |first3=T. D. |last4=Jones |first4=K. R. |last5=Beyer |first5=H. L. |last6=Schuster |first6=R. |last7=Walston |first7=J. |last8=Ray |first8=J. C. |last9=Robinson |first9=J. G. |last10=Callow |first10=M. |last11=Clements |first11=T. |last12=Costa |first12=H. M. |last13=DeGemmis |first13=A. |last14=Elsen |first14=P. R. |last15=Ervin |first15=J. |last16=Franco |first16=P. |last17=Goldman |first17=E. |last18=Goetz |first18=S. |last19=Hansen |first19=A. |last20=Hofsvang |first20=E. |last21=Jantz |first21=P. |last22=Jupiter |first22=S. |last23=Kang |first23=A. |last24=Langhammer |first24=P. |last25=Laurance |first25=W. F. |last26=Lieberman |first26=S. |last27=Linkie |first27=M. |last28=Malhi |first28=Y. |last29=Maxwell |first29=S. |last30=Mendez |first30=M. |last31=Mittermeier |first31=R. |last32=Murray |first32=N. J. |last33=Possingham |first33=H. |last34=Radachowsky |first34=J. |last35=Saatchi |first35=S. |last36=Samper |first36=C. |last37=Silverman |first37=J. |last38=Shapiro |first38=A. |last39=Strassburg |first39=B. |last40=Stevens |first40=T. |last41=Stokes |first41=E. |last42=Taylor |first42=R. |last43=Tear |first43=T. |last44=Tizard |first44=R. |last45=Venter |first45=O. |last46=Visconti |first46=P. |last47=Wang |first47=S. |last48=Watson |first48=J. E. M. |title=Anthropogenic modification of forests means only 40% of remaining forests have high ecosystem integrity |journal=Nature Communications |date=8. desember 2020 |volume=11 |issue=1 |page=5978 |doi=10.1038/s41467-020-19493-3 |pmid=33293507 |pmc=7723057 |bibcode=2020NatCo..11.5978G |doi-access=free }}</ref>}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Sør-Amerika}} {{UNASUR}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Argentina| ]] [[Kategori:Land i Sør-Amerika]] [[Kategori:UNASUR-land]] [[Kategori:Tidlegare spanske koloniar]] 8bo1978o17std82a413577hzg06xk2c 0 13892 3675878 3674394 2026-10-02T07:04:15Z Roarjo 183 /* Plante- og dyreliv */ >reptil 3675878 wikitext text/x-wiki {{landboks |namn = Det islamske emiratet Afghanistan |andre namn = {{ikkjekursiv|{{lang|ps|د افغانستان اسلامي امارت}} }} <br /> {{lang|ps|Də Afğānistān Islāmi Imārat}}<br/> {{ikkjekursiv|{{lang|prs|امارت اسلامی افغانستان}} }}<br />{{lang|prs|Imārat-i Islāmī-yi Afğānistān }} |adjektiv = afghansk |riksvåpen = Arms of the Islamic Emirate of Afghanistan.svg |riksvåpenstorleik = 70 |flagg = Flag of the Taliban.svg{{!}}border |motto = {{ikkjekursiv|{{lang|ar|لَا إِلهَ إِلَّا اللَّهُ، مُحَمَّدٌ رَسُولُ اللَّهِ}} }}<br />Lā ʾilāha ʾillā llāh, Muhammadun rasūlu llāh<br />«Ikkje finst nokon annan gud enn Allah, og Muhammad er Bodberaren åt Allah» ([[Shahada]]) |nasjonaldag = 19. august |nasjonalsong = [[Dā Də Bātorāno Kor]] |hovudstad = Kabul |språk = [[pasjto]] og [[dari]] |styresett = [[Totalitær]]t [[teokratisk]] [[islam]]sk [[emirat]] |statsoverhovudtype = Øvste leiar |statsoverhovud = Hibatullah Akhundzada |statsminister = Hasan Akhund |grunnlagdtype = [[Sjølvstende]]{{ikkjefeit| frå [[Det britiske imperiet|Det<br />britiske imperiet]]}} |grunnlagd = 1919 |vassareal = 0&nbsp;% |valuta = [[Afghani]] |tidssone = [[UTC]] +4,30 |telefonkode = +670 |domene = .af }} '''Afghanistan''',{{mrk|[[pasjto]] افغانستان, ''Afğānistān''; [[dari]] افغانستان, ''Afğānistān''}} offisielt '''Det islamske emiratet Afghanistan''',{{mrk|[[pasjto]] د افغانستان اسلامي امارت, ''Də Afğānistān Islāmi Imārat''; [[dari]] امارت اسلامی افغانستان, ''Imārat-i Islāmī-yi Afğānistān''}} er eit land på grensa mellom [[Sentral-Asia]] og [[Sør-Asia]]. Det grensar til [[Pakistan]], [[Iran]], [[Turkmenistan]], [[Usbekistan]], [[Tadsjikistan]] og [[Folkerepublikken Kina|Kina]]. Afghanistan er ein [[innlandsstat]], og størstedelen av landet er vanskeleg tilgjengelege fjellområde. [[Fil:Flag of the Taliban.svg|mini|Flagget brukt av Taliban etter at dei kapra makta i 2021. Flagget vart òg brukt då dei sat ved makta frå 1996-2001.]] Afghanistan er eit fleiretnisk land som har vore gjennomfartsåre både for fleire [[Silkevegen|handelsruter]] mellom Asia og Europa/Midtausten, og for ulike erobrarar. Landet fekk si noverande utforming på 1800-talet, då det blei prega av russisk og britisk rivalisering i området. Sidan midten av 1900-talet har stoda i landet vore uroleg, med mange maktbytte og fleire tiår med krig. Afghanistan blei okkupert av [[Sovjetunionen]] i 1979 og av ein koalisjon leidd av [[USA]] i 2001. Samstundes har ulike grupperingar i landet kjempa mot kvarandre.<ref name="Britannica" /> Sidan den 15. august 2021 har Afghanistan vorte styrt av [[Taliban]] etter eit maktkupp, etter at [[NATO]] trakk seg ut, og den afghanske regjeringa kollapsa.<ref>{{Citation|title=Taliban sweep into Afghan capital after government collapses|url=https://apnews.com/article/afghanistan-taliban-kabul-bagram-e1ed33fe0c665ee67ba132c51b8e32a5|website=AP NEWS|date=2021-08-15|accessdate=2022-09-28|language=en}}</ref> ==Namn== [[Fil:Ancient Khorasan highlighted.jpg|mini|venstre|Historisk kart over det noverande Afghanistan-området som Khorasan i Persia, Sind og Hindustan.]] Namnet «Afghanistan» kjem av det alternative namnet for [[pasjtunarar]], «[[afghanarar]]», tradisjonelt brukt av ikkje-pasjtunarar.<ref name=Iranica_Afghan>Ch. M. Kieffer, [http://www.iranicaonline.org/articles/afgan-in-current-political-usage-any-citizen-of-afghanistan-whatever-his-ethnic-tribal-or-religious-affiliation «Afghan»], ''Encyclopaedia Iranica'', Online Edition, 1982</ref> Pasjtunarane var grunnleggjarane av det moderne Afghanistan. Siste del kjem frå det persiske ordet ''[[-stan|stān]]'' ('land, stad'). Namnet blei brukt om heile landet i den anglo-persiske fredsavtalen frå 1801 og i seinare diplomatiske avtalar, og er stadfesta i den første afghanske grunnloven frå 1923.<ref>[http://www.afghan-web.com/history/const/const1923.html THE CONSTITUTION OF AFGHANISTAN APRIL 9, 1923] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150226102808/http://www.afghan-web.com/history/const/const1923.html |date=2015-02-26 }}, Constitutions of the Past (1923), afghan-web.com</ref> Tidlegare hadde stormogul [[Babur]] omtalt eit område sør for [[Kabul]] som Afghanistan. Tidlegare former av namnet er ''Avagana'' (''Afghana'') nemnd av den indiske astronomen Varahamihira på 500-talet,<ref name=Iranica_Afghan/> og ''Abgan'', brukt av [[sasanidane]] på 200-talet.<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/7798/Afghanistan/226138/The-arts-and-cultural-institutions#toc129450 «History of Afghanistan»], ''Encyclopædia Britannica Online''.]</ref> Andre namn brukt om landet er Kabulistan eller kongeriket [[Kabul]], men historisk var området gjerne omtalt som [[Khorasan]].<ref>«Khorāsān», ''Encyclopædia Britannica'' (2011), Encyclopædia Britannica Ultimate Reference Suite. Chicago: Encyclopædia Britannica.</ref> == Geografi == [[Fil:Afghan topo en.jpg|mini|venstre|Topografisk kart over landet.]] Med eit areal på {{areal|647500}} er Afghanistan det 41. største landet i verda. Det er om lag dobbelt så stort som Noreg.<ref name=Britannica_Afghanistan>«Afghanistan», ''Encyclopædia Britannica'' (2011), Encyclopædia Britannica Ultimate Reference Suite. Chicago: Encyclopædia Britannica</ref> [[Tadjikistan]], [[Turkmenistan]] og [[Usbekistan]] grensar til Afghanistan i nord, [[Iran]] i vest, Pakistan i sør og [[Folkerepublikken Kina|Kina]] i aust. [[Fil:Mountains in Badakhshan Province of Afghanistan.jpg|mini|Fjellandskap i [[Badakhshan-provinsen]] nordaust i Afghanistan.]] Afghanistan er eit fjellendt land utan kyst med sletter i nord og sørvest. Det høgaste punktet er [[Nowshak]] på 7485&nbsp;meter over havet. Klimaet varierer frå region til region og endrar seg ofte raskt. Store delar av landet er tørt og det er få ferskvasskjelder. Det [[endorheisk nedslagsfelt|endorheiske]] [[Sistan-bekkenet]] er eit av dei tørraste områda i verda.<ref>{{cite web|url=http://postconflict.unep.ch/publications/sistan.pdf|format=PDF|title=History of Environmental Change in the Sistan Basin 1976–2005|accessdate=1. mars 2010|archive-date=2007-08-07|archive-url=https://web.archive.org/web/20070807214557/http://postconflict.unep.ch/publications/sistan.pdf|url-status=yes}}</ref> Medan sørvestlege område av landet er [[ørken]] eller særs tørre og berre, finst meir fruktbare delar nord i landet. Her finst [[steppe]]område og [[dyrka mark]].<ref name=Philips_Afghanistan>[http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199546091.001.0001/acref-9780199546091-e-153 «Afghanistan»], ''World Encyclopedia'', Philip's. Henta 29. mai 2013</ref> Landet vert ofte utsett for mindre [[jordskjelv]], særleg nordaust for fjellområdet [[Hindukush]]. I 1998 vart om lag 125 landsbyar øydelagde og 4000 menneske mista livet. I mars 2002 råka ei rekkje jordskjelv landet der 1800 mista livet og tusenvis av heimar vart øydelagde. ===Naturressursar=== Landet har mange naturresursar, som [[gull]], [[sølv]], [[kopar]], [[sink]], [[jernmalm]] i søraust, [[edelstein]]ar (som [[lapis]], [[smaragd]] og [[asur]]) i nordaust og kanskje omfattande [[petroleum]]- og [[naturgass]]felt i nord. Landet har òg [[uran]], [[kol]], [[kromitt]], [[talkum]], [[barytt]], [[svovel]], [[bly]] og [[salt]].<ref name="CIA">[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/af.html ''Afghanistan''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160709035637/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/af.html |date=2016-07-09 }}, CIA World Factbook.</ref><ref name="AfghanMinerals">[http://www.bgs.ac.uk/AfghanMinerals/docs/Gold_A4.pdf#search='gold%20and%20copper%20discovered%20in%20afghanistan' ''Gold and copper discovered in Afghanistan''].</ref><ref>[http://www.wise-uranium.org/uissr05.html#NEWDISC Uranium Mining Issues: 2005 Review].</ref><ref>[http://www.pajhwak.com/viewstory.asp?id=29308 ''16 detained for smuggling chromites''], Pajhwok Afghan News.</ref> Mange av desse [[mineral]]a og energikjeldene er i stor grad urørte på grunn av all uroa i landet. Det er likevel planar om å starte utvinning av ressursane i nær framtid.<ref name="Eurasianet">[http://www.eurasianet.org/departments/insight/articles/eav090306.shtml ''Afghanistan’s Energy Future and its Potential Implications''], Eurasianet.org.</ref><ref name="Pajhwok">[http://www.pajhwok.com/viewstory.asp?lng=eng&id=27383 ''Govt plans to lease out Ainak copper mine''], Pajhwok Afghan News.</ref> === Klima === Fjellområda like sør for landet stoppar [[monsun]]en før den går inn i landet, og Afghanistan har dermed eit [[tørt klima]]. Ytterkanten av [[lågtrykk]] som kjem inn over [[Midtausten]] frå [[Middelhavet]] kan gje litt [[regn]] om vinteren, eller [[snø]] i høgda. Temperaturane er derimot låge, særleg i høgda som ofte kan få frost. Om sommaren kan det derimot bli svært varmt, spesielt i låglandet. [[Kabul]] har ein årleg nedbørsnormal på 339&nbsp;mm, medan [[Kandahar]] berre har 178&nbsp;mm. ===Plante- og dyreliv=== [[Fil:Snow leopard in Afghanistan.jpg|mini|venstre|Snøleopard i Afghanistan.]] Den tørre sørlege delen av landet har sparsomt plantedekke, mange plantar som blomar, gras og urter veks hovudsakleg berre under regntida om våren. Nordlege område har meir vegetasjon, og nokre fjellområde kan vera meir grøderike. Tre veks nesten berre i fjella, der ein kan finna bartre som gran og furu i dei høgaste områda og [[sedertre]], [[eik]], [[ask]], [[or]], [[einer]] og [[valnøtt]]. Berre rundt 3&nbsp;% av landet er skogdekt.<ref name=Britannica/> Dyrelivet trivst i tynt folkesette område. Det omfattar fjellevande dyr som [[villgeit]] og [[villsau]], [[brunbjørn]], [[rev]], [[ulv]], [[sjakal]], [[stripehyene]] og [[snøleopard]], og meir lågtlevande dyr som [[gaselle]], [[mungo]], [[piggsvin]], [[flaggermus]], [[spissmus]] og [[springrotte]]. Tidlegare levde også [[tiger|tigrar]] i landet, men dei er blitt utrydda.<ref name=Britannica/> Det lever fleire rovfuglar her, som [[ørn]]er og [[gribb]]ar. Andre lokale fuglar er [[kråke]], [[vaktel]], [[fasan]] og [[rapphøns]] og våtmarksfuglar som [[trane]], [[bekkasin]] og [[pelikan]]. Fleire [[trekkfugl]]ar stoppar her om våren og hausten.<ref name=Britannica/> I elvene lever ulike typar ferskvassfisk, mellom anna aure, som det finst mykje av nord i Hindukushfjella.<ref name=Britannica/> Det lever også fleire [[reptil]] i landet, nokre med Afghanistan som hovudleveområde, som {{ikkjeraud|afghansk bekksalamander}} eller {{ikkjeraud|Paghman-bekksalamander}} (''Paradactylodon mustersi'' og {{ikkjeraud|afghansk leopardgekko}} (''Eublepharis macularius afghanicus''). ==Demografi== [[Fil:Ethnolinguistic Groups Afghanistan EN.svg|mini|Eit etnolingvistisk kart over Afghanistan frå 1997 viser eit samansett land.]] I 2012 var det estimerte folketalet til Afghanistan 31&nbsp;108&nbsp;077.<ref name="CIA-pop">{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2119.html?countryName=Afghanistan&countryCode=af&regionCode=sas&#af |title=Population of Afghanistan |work=The World Factbook |publisher=CIA |year=2010 |accessdate=29. mai 2013 |archive-date=2017-06-07 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170607234625/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2119.html?countryName=Afghanistan&countryCode=af&regionCode=sas&#af |url-status=yes }}</ref> Kriginga har ført til store forflyttingar, både inne i landet, til dømes til relativt trygge Kabul,<ref name=Britannica/> og til andre land som [[flyktning]]ar, særleg i Pakistan og Iran.<ref name=Oxford_Guide>Stalker, Peter, «[http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199580729.001.0001/acref-9780199580729-e-0001 Afghanistan]», ''A Guide to Countries of the World'', Oxford University Press, 2010.</ref> Størsteparten av afghanarar bur på landsbygda.<ref name=Britannica/> Den einaste byen med over ein million innbyggjarar er hovudstaden [[Kabul]]. Dei andre større byane er, i synkande rekkjefølgje etter innbyggjartal, [[Kandahar]], [[Herat]], [[Mazar-i-Sharif]], [[Jalalabad]], [[Lashkar Gah]], [[Taloqan]], [[Khost]], [[Sheberghan]] og [[Ghazni]]. Afghanarar tilhøyrer fleire ulike folkegrupper. Den største er [[pastjunarar]], som utgjer rundt 42&nbsp;% av alle. Deretter følgjer [[tadsjikar]] (27&nbsp;%), [[hazarafolk]] (9&nbsp;%), [[usbekar]] (9&nbsp;%), aimakfolk (4&nbsp;%), turkmenarar (3&nbsp;%), balotsjar (2&nbsp;%) og andre (4&nbsp;%).<ref name="CIA-Af">{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/af.html |title=South Asia: Afghanistan |work=The World Factbook |publisher=CIA |year=2010 |accessdate=29. mai 2013 |archive-date=2016-07-09 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160709035637/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/af.html |url-status=yes }}</ref> [[Dari]] (afghansk persisk) og [[pasjto]] er [[offisielle språk]] og blir snakka av eit fleirtal i landet, med dari som [[lingua franca]]. Mindre språk er [[usbekisk]], [[turkmensk]], [[balotsji]], [[pasjai]], [[nuristani]] og [[pamiri]].<ref name="CIA-Af"/> Språka høyrer til fire ulike språkgrupper ([[indoariske språk|indoarisk]], [[iranske språk|iransk]], [[altaiske språk|altaisk]] og [[dravidiske språk|dravidisk]]), noko som gjer dei svært forskjellige.<ref name=Ethnologue_mao>[http://www.ethnologue.com/map/AF Afghanistan Language Families]. Kart ved Ethnologue.com</ref> [[Sunni]]islam er den største religionen i landet, og omfattar rundt 80 % av folkesetnaden. Rundt 19 % er [[sjia]]muslimar, medan 1 % tilhøyrer andre religionar.<ref name="CIA-Af"/> == Historie == [[Fil:Kabul during the First Anglo-Afghan War 1839-42.jpg|mini|[[Litografi]] frå [[Kabul]] under [[den første anglo-afghanske krigen]] (1839-42).]] Afghanistan vert ofte kalla «vegkrysset i Sentral-Asia», og har ei turbulent historie. Regionen som i dag heiter Afghanistan har opp gjennom tidene vorte okkupert av mange styrkar inkludert [[Aleksander den store]], [[Det persiske riket]], [[Kusjan]]riket og [[Djengis khan]]. Overgangen til [[islam]] byrja på 600-talet, og fleire lokale muslimske rike blei seinare erobra av [[det mongolske riket|mongolar]] i [[1222]].<ref name=World_Af>[http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780192807007.001.0001/acref-9780192807007-e-51 «Afghanistan»], ''A Dictionary of World History'', Wright, Edmund (red.), Oxford University Press, 2006.</ref> [[Ghaznavidane]] bygde eit rike som strekte seg til dagens India, og blei seinare sultanar av Delhi. Dei blei etterfølgd av [[ghoridane]].<ref name=Britannica/> Den afghanske staten slik vi kjenner den i dag, oppstod i [[1746]] under [[Durrani-dynastiet]].<ref name=World_Af/> Kampen om kontroll over Afghanistan var del av «[[det store spelet]]» mellom Storbritannia og Russland, og britane hadde stort sett kontroll over landet fram til kong [[Amanullah Khan|Amanullah]] kom på trona i [[1919]] og oppnådde [[sjølvstende]].<ref name=World_Af/> Sidan 1900 har elleve leiarar vorte fjerna udemokratisk: [[1919]] (attentat), [[1929]] (abdisert), 1929 (avretting), [[1933]] (attentat), [[1973]] (fjerna), [[1978]] (avretting), [[1979]] (avretting), 1979 (avretting), [[1987]] (fjerna), [[1992]] (kasta), [[1996]] (kasta) og [[2001]] (kasta). Den siste stabile perioden i Afghanistan var mellom 1933 og 1973 då landet var under kong [[Zahir Shah]]. I 1973 gjennomførte kongen sin svoger, [[Mohammed Daoud Khan]], eit kupp. Daoud og heile hans familie vart myrda i [[1978]] då det afghanske kommunistpartiet overtok styret gjennom eit kupp. Motstanden mot regjeringane som fylgde var betydeleg, og påverka av andre land. I tillegg var regjeringane prega av innbyrdes konflikt. Då regjeringa stod i fare for kollaps, intervenerte Sovjet [[24. desember]] [[1979]]. Mujahedin sin motstand, støtta av [[USA]], [[Pakistan]] og andre land, førte til at rundt 15000 sovjetiske soldatar mista livet i [[Den afghansk-sovjetiske krigen]]. Dette i tillegg til internasjonalt press førte til at Sovjet trekte seg ut ti år seinare i [[1989]]. Den afghanske konflikten heldt fram mellom ulike mujahedin-fraksjonar. Dette førte til opprettinga av ein tilstand der krigsherrar regjerte og [[Taliban]] oppstod. Dei mest alvorlege samanstøyta hende i 1994 då 10&nbsp;000 menneske vart drepne frå ulike fraksjonar i kampane rundt [[Kabul]]. Støtta av Pakistan og Pakistan sine allierte utvikla Taliban seg til ein politisk og religiøs maktfaktor og tok til slutt makta i [[1996]]. Taliban klarte å erobre 90 % av landet, bortsett frå [[Nordalliansen]] sine festningar fyrst og fremst i nordaust. Taliban freista å gjennomføre ei streng tolking av [[islam]]sk [[sharia]]-lov. Alliansen mellom Pakistan og Taliban gav muslimske terroristar støtte og ein trygg gøymestad (særleg [[Osama bin Laden]] sitt [[al-Qaida]]) og var sentrum for islamistisk [[terrorisme]]. Den [[USA|amerikansk]]-leia alliansen sin militære intervensjon som starta [[7. oktober]] [[2001]] førte til Taliban sitt fall. Angrepet var eit svar på terroristangrepet i USA [[Terrorangrepet 11. september 2001|11. september]] same året. Seint i 2001 møtte leiarar frå motstandsgruppene i Afghanistan og områda rundt i [[Bonn]] og vart einige om ein plan for opprettinga av ein ny regjeringsstruktur der [[Hamid Karzai]] vart formann i et afghansk interimstyre i [[desember]] 2001. Etter eit landsdekkjande [[loya jirga]] i 2002 vart Karzai vald til [[Presidenten i Afghanistan|president]]. I tillegg til sporadiske valdelege politiske opptøyar og pågåande militære aksjonar for å reinske ut restane av [[al-Qaida]] og [[Taliban]], slit landet med enorm fattigdom, krigsherrar som tek seg til rette, ein svært svak infrastruktur og landminer. Landet har også vore råka av [[tørke]] på 2000-talet og var jordskjelv i 1998 og 2002. ==Politikk== Afghanistan er ein [[islamsk republikk]] som sidan 2001 har vore styrt etter [[maktfordelingsprinsippet]]. President og leiar for den utøvande makta i landet er [[Hamid Karzai]], den todelte [[den afghanske nasjonalforsamlinga|nasjonalforsamlinga]] utgjer den lovgjevande makta, medan domstolane utgjer den dømmande makta. Den langvarige væpna konflikten og etniske, religiøse og stammekonfliktar set også preg på styret av samfunnet. I dei ulike institusjonane går ei skiljeline mellom «moderne», vestleg-orientert på den eine sida og «tradisjonelle», fundamentalistisk-orienterte på den andre.<ref>Amin Tarzi, [http://www.e-ariana.com/ariana/eariana.nsf/allDocs/E78CB0C74F5E7142872571C90048D8BD?OpenDocument «New Supreme Court Could Mark Genuine Departure»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20131230235035/http://www.e-ariana.com/ariana/eariana.nsf/allDocs/E78CB0C74F5E7142872571C90048D8BD?OpenDocument |date=2013-12-30 }}, RFE/RL, e-ariana.com, 13/08/2008.</ref> ===Administrativ inndeling=== Afghanistan er delt inn i 34 provinsar (''velayat''): {| | * <small>1</small> [[Badakhshan-provinsen|Badakhshan]] * <small>2</small> [[Badghis-provinsen|Badghis]] * <small>3</small> [[Baghlan-provinsen|Baghlan]] * <small>4</small> [[Balkh-provinsen|Balkh]] * <small>5</small> [[Bamiyan-provinsen|Bamiyan]] * <small>6</small> [[Daikondi-provinsen|Daikondi]] * <small>7</small> [[Farah-provinsen|Farah]] * <small>8</small> [[Faryab-provinsen|Faryab]] * <small>9</small> [[Ghazni-provinsen|Ghazni]] * <small>10</small> [[Ghowr-provinsen|Ghowr]] * <small>11</small> [[Helmand-provinsen|Helmand]] * <small>12</small> [[Herat-provinsen|Herat]] * <small>13</small> [[Jowzjan-provinsen|Jowzjan]] * <small>14</small> [[Kabul-provinsen|Kabul]] * <small>15</small> [[Kandahar-provinsen|Kandahar]] * <small>16</small> [[Kapisa-provinsen|Kapisa]] * <small>17</small> [[Khost-provinsen|Khost]] | * <small>18</small> [[Konar-provinsen|Konar]] * <small>19</small> [[Kunduz-provinsen|Kunduz]] * <small>20</small> [[Laghman-provinsen|Laghman]] * <small>21</small> [[Lowgar-provinsen|Lowgar]] * <small>22</small> [[Nangarhar-provinsen|Nangarhar]] * <small>23</small> [[Nimruz-provinsen|Nimruz]] * <small>24</small> [[Nurestan-provinsen|Nurestan]] * <small>25</small> [[Oruzgan-provinsen|Oruzgan]] * <small>26</small> [[Paktia-provinsen|Paktia]] * <small>27</small> [[Paktika-provinsen|Paktika]] * <small>28</small> [[Panjshir-provinsen|Panjshir]] * <small>29</small> [[Parvan-provinsen|Parvan]] * <small>30</small> [[Samangan-provinsen|Samangan]] * <small>31</small> [[Sar-e Pol-provinsen|Sar-e Pol]] * <small>32</small> [[Takhar-provinsen|Takhar]] * <small>33</small> [[Wardak-provinsen|Wardak]] * <small>34</small> [[Zabol-provinsen|Zabol]] | [[Fil:Afghanistan provinces numbered.png|mini|350px|right|Kart som viser provinsane i Afghanistan]] |} == Økonomi == [[Fil:Afghanistan herdsmen.jpg|mini|[[Nomadisk husdyrhald]] i fjella i Afghanistan.]] Jordbruk og dyrehald er dei viktigaste næringane i Afghanistan, både når det gjeld sysselsetting og verdiskaping. I normale tider står landbruket for halvparten av [[BNP]], og tradisjonelt har 85&nbsp;% vore sysselsette i desse næringane. Berre ein åttandedel av landet kan dyrkast, og mykje av det treng [[kunstig vatning]]. Tradisjonelt driv ein [[sjølvberging]], men det blir også produsert ein del varer til handel og eksport.<ref name=Britannica>«Afghanistan», ''Encyclopædia Britannica'' (2011), Encyclopædia Britannica Ultimate Reference Suite. Chicago: Encyclopædia Britannica.</ref> Den viktigaste matavlinga er [[kveite]], men ein dyrker også mais, ris, bygg,<ref name=Britannica/> grønsaker som potet, lauk og tomat, frukt som [[melon]], [[plomme]], [[aprikos]] og [[granateple]] og nøtter som [[mandel]], [[valnøtt]] og [[pistasj]].<ref>[http://afghanag.ucdavis.edu/a_horticulture «Fruit, Nuts and Vegetables»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20130506122837/http://afghanag.ucdavis.edu/a_horticulture |date=2013-05-06 }}, afghanag.ucdavis.edu</ref> [[Bomull]] og avleidd industri var tidlegare ei viktig næring i landet. Ulovleg [[opiumsvalmue]]dyrking og tilhøyrande [[narkotika]]framstilling og [[smugling]] utgjer ein tidvis stor del av økonomien.<ref name=Britannica/> Dyr som [[sau]]ar, [[geit]]er, [[kyr]], [[vassbøflar]], [[kamel]]ar, [[hest]]ar og [[esel]] er viktige husdyr. Dyr blir brukt til transport og til å produsera mjølk, kjøt og ull som mellom anna blir brukt i [[afghanteppe|teppeproduksjon]]. Det blir også produsert [[pels]] frå dyr som [[karakul]].<ref name=Britannica/> Industriverksemd har vore hindra av dei langvarige konfliktane i landet og dårleg infrastruktur. Tekstilindustrien har tradisjonelt vore viktig, både bomull, ull og kunstfiberproduksjon. Det blir også produsert varer som sukker, matolje, møblar, sko, såpe og sement i landet.<ref name=Britannica/> ===Korrupsjon=== Afghanistan er særs utsett for [[korrupsjon]]. I ei undersøking frå 2010 var den offentlege sektoren i landet sett på som den tredje mest korrupte i verda.<ref>[http://www.transparency.org/cpi2010/results «Corruption Perceptions Index 2010 Results»], ''Transparency International'', 2010.</ref> I ei SN-undersøking frå same året rekna afghanarar offentleg korrupsjon som det største problemet i landet. Ein rekna med at summar tilsvarande rundt 23 % av GDP gjekk til [[muting]] i 2009.<ref>[http://www.unodc.org/unodc/en/frontpage/2010/January/corruption-widespread-in-afghanistan-unodc-survey-says.html «Corruption widespread in Afghanistan, UNODC survey says»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140416023007/http://www.unodc.org/unodc/en/frontpage/2010/January/corruption-widespread-in-afghanistan-unodc-survey-says.html |date=2014-04-16 }}, unodc.org</ref> ==Samfunn== [[Fil:Afghan nurse.jpg|mini|Afghansk sjukepleiar med pasient i 2006. {{foto|Ben Barber (USAID)}}]] ===Helse=== Av ulike årsaker har Afghanistan ein svært høg [[spedbarnsdøydelegheit|spedbarn-]] og [[barselsdøydelegheit]] (119,41 døde spedbarn per 1&nbsp;000 levande fødslar, 460 mødredødsfall per 100&nbsp;000 levande fødslar i 2010) og ein låg [[forventa levealder]] (50,11 år ved fødselen).<ref name="CIA-Af"/> Landet har eit dårleg utbygd helsesystem, mange har ikkje tilgang til helsetenester i det heile. Vidare har få tilgang på reint [[drikkevatn]] (berre 1/8 av befolkninga på 1990-talet), noko som gjer [[vassborne sjukdommar]] utbreidde. Krigsskader i form av [[bombe]]r og [[landmine]]r har råka mange, utan at dei får hjelp.<ref name=Britannica/> Islamistisk motstand mot kvinneleg arbeid utanfor heimen førte til at kvinnelege helsearbeidarar ikkje kunne arbeida under Taliban-styret. Vidare har mistru mot [[vaksine|vaksinasjonsprogram]] ført til trugsmål og åtak mot helsearbeidarar.<ref>Emma Graham-Harrison, [http://www.guardian.co.uk/world/2012/dec/05/afghanistan-woman-health-volunteer-assassinated «Afghan gunmen kill polio vaccination worker in latest attack on women»], Guardian.co.uk (5. desember 2012); [http://www.guardian.co.uk/world/2013/mar/12/taliban-stopping-polio-vaccinations-afghanistan «Taliban stopping polio vaccinations, says Afghan governor»], Guardian.co.uk (13. mars 2013)</ref> [[Fil:Carpet Classroom (5300843904).jpg|mini|Gutar på utandørsskule i 2010.]] ===Utdanning=== Sjølv om [[grunnskule]]utdanning i teorien er gratis og obligatorisk, går berre under ein fjerdedel av afghanske ungar på skule. Særleg jenter er hindra i å gå på skule. Over 70&nbsp;% av befolkninga over 15 år [[analfabetisme|manglar skrivekunne]], blant kvinner galdt dette nær 90&nbsp;% i 2000.<ref name="CIA-Af"/> Ungdoms- og vidaregåande skular finst berre i provinshovudstader og større busetnader. Landet hadde lenge berre to universitet, [[Universitetet i Kabul]] og [[Nangarhar-universitetet]] i [[Jalalabad]], men sidan invasjonen i 2001 er fleire nye institusjonar blitt opna.<ref name=Britannica/> ===Media og kommunikasjon=== Ved byrjinga av 2000-talet hadde Afghanistan eit svært dårleg kommunikasjonsnettverk. Landet hadde ikkje noko [[mobilnettverk]] eller [[internett]]ilgang i 2002.<ref name=Britannica/> I 2011 hadde landet framleis berre rundt 75&nbsp;000 fasttelefonar, men over 17 millionar [[GSM]]-abonnentar og over 1 million internettbrukarar.<ref>{{cite web|url=http://mcit.gov.af/en|title=Statistics|publisher=Ministry of Communications (Afghanistan)|year=2006|accessdate=17 January 2012}} Henta frå Engelsk Wikipedia.</ref> [[Radio Kabul]] har, under ulike namn, vore eit offisielt organ i landet frå han starta senda i 1920-åra. To fjernsynskanalar blei opna i 1974, med [[RTA TV]] som den offisielle kanalen som framleis er i drift. Medan radiomottakarar er utbreidde i Afghanistan, er fjernsyn mindre utbreidd. Rikare innbyggjarar kan ha [[parabol]]antennar og slik ta imot sendingar frå andre land.<ref name=Britannica/> ===Samferdsle=== [[Fil:US Provincial Reconstruction Teams in Afghanistan.jpg|mini|venstre|Hovudvegnettet i Afghanistan.]] [[Fil:Afghanistan scene.jpg|mini|Gatesene med hest og vogn.]] [[Fil:Colourful afghan truck.jpg|mini|Afghanistan er avhengig av landtransport. Afghansk lastebilar er ofte [[Køyretøydekorasjon i Sør-Asia|rikt dekorerte]].]] Afghanistan er avhengig av landtransport med nabolanda, då elvane i landet er lite farbare. Tradisjonelt brukte ein [[karavane]]frakt, som framelis er i bruk. På 1960-talet byrja ei utbygging av vegnettet som band saman dei viktigaste handelssentera og transportknutepunkta i Afghanistan og nabolanda. Dette gav landet vegsamaband med mellom anna [[Gushgy]] i Turkmenistan, [[Termiz]] i Uzbekistan og [[Chaman]] og [[Peshawar]] i Pakistan og andre grensebyar.<ref name=Britannica/> Desse vegane blei mellom anna nytta av [[Hippie trail|hippiar]] som reiste landvegen mellom Europa og India. Mange stader har likevel vore utan vegsamband. I tillegg forfall dei nye vegane under krigane, og blei ikkje reparerte. For mange afghanarar er dermed hest, esel og kamel framleis dei viktigaste transportmidla.<ref name=Britannica/> Etter invasjonen av Afghanistan i 2001 blei det lagt vekt på oppgradering av vegnettet. Det finst jernbanesamband med Usbekistan og Turkmenistan nord i landet, med ei linje under utbygging til Kabul og vidare til Pakistan.<ref>Tamim Shaheer, [http://tolonews.com/en/business/4215-construction-on-kabul-torkham-railway-to-start-soon-ministry-of-mines-says «Construction on Kabul-Torkham Railway to Start Soon, Ministry of Mines Says»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20131109024009/http://tolonews.com/en/business/4215-construction-on-kabul-torkham-railway-to-start-soon-ministry-of-mines-says |date=2013-11-09 }}, tolonews.com (18 October 2011)</ref> I fleire tiår fanst ein veteranjernbane gjennom [[Khaibarpasset]], mellom Afghanistan og Pakistan, men delar av denne blei vaska vekk av regn i 2006. Landet har 53 flyplassar, mange av dei berre grusdekte [[flystripe]]r. Den største er [[Kabul internasjonale lufthamn]]. ==Kultur== [[Fil:16 2-8-2005-Noahs-ark-Hafis-Abru-2.jpg|mini|[[Persisk miniatyr]]bilde av [[Noahs ark]] laga i [[Herat]] rundt 1425.]] Den afghanske kulturen ber preg av ein mangfaldig nasjon som i fleire tusen år har blitt påverka frå områda rundt. [[hellenisme|Hellenistisk]] kunst, [[hinduismen|hinduiske]] og særleg [[buddhisme|buddhistiske]] idear, [[mongolar|mongolsk]], [[persarar|persisk]] og [[muslimar|muslimsk]] kultur er berre nokre av innverknadane. Under [[Mogulriket|mogultida]] var [[Kabul]] og [[Herat]] regionale kultur- og kunnskapssenter.<ref name=Britannica/> ===Daglegliv=== [[Fil:AfghanMilitia.jpg|mini|Menn i eit tehus dekorert med knytte teppe.]] Det afghanske samfunnet er [[slekt]]- og gruppebasert. Språkleg, etnisk og religiøs gruppe er viktig, men afghanarar identifiserer seg også etter ''qawm'', ei sosial eining som byggjer på slektskap, bustad eller yrke og som blir styrt av eit grupperåd (''jirga'' eller ''sjura''). Rådet er styrt av eldre menn, og reflekterer at det afghanske samfunnet er svært [[patriarkat|patriarkalsk]].<ref name=Britannica/> [[Afghansk mat]] er basert rundt flate kveitebrød ([[nán]]) ete ferskt med kjøt- eller grønsakstuingar. Andre typiske retter er innbakte kjøtpaiar (''sanbūseh''), [[pilaff]]ris, den lapskausaktige suppa ''[[āsh]]'' som kan innehalda belgfrukt, grønsaker og [[nudlar]], [[jogurt]]baserte sausar og [[frukt]].<ref name=Britannica/> Den tradisjonelle klesdrakta for menn er laus buksedrakt med lang vest over og eit hovudplagg som ''[[pakol]]'' eller ''[[klesplagget karakol|karakol]]''. Kvinner bruker ofte [[salvar kamiz]] med lang kamiz, gjerne med belte. På hovudet kan dei ha eit slør ([[hidsjab]]) og over dette kan mange bera heildekkande [[burka]] eller [[tsjador]]. Under Taliban-styret var burkatildekking påkravd, og fleire islamistiske grupperingar insisterer framleis på å gjera dette obligatorisk.<ref name=Britannica/> Medan tsjador/burka har persiske røter, er vinterfrakken [[tsjapan]], brukt av menn, meir sentralasiatisk. ===Sport og spel=== [[Drakeflyging]] er ein utbreidd ungdomssport der målet kan vera å skjera over drakelina til motstandarar. [[Bryting]] og den valdsame hestesporten ''[[buzkashī]]'' er også populære. [[Skyting]] blir både gjort til jakt og som idrett.<ref name=Britannica/> [[Afghansk mynde]] er ein rask jakthund frå Afghanistan som er blitt verdskjend. [[Hanekamp]] er ein annan form for dyresport som er utbreidd i landet. Denne [[blodsport]]en, der ein ofte også driv med [[veddemål]], blei også forboden under Taliban.<ref> Nick Tann, [http://darkroom.baltimoresun.com/2013/03/cockfighting-in-kabul/#1 Cockfighting in Kabul], ''The Dark Room'', ''Baltimore Sun'' (1. mars 2013)</ref> ===Arkitektur og biletkunst=== Til store afghanske kunstperiodar kan ein rekna [[gandharakunst]] frå hundreåra før år 1, ei form for gresk-buddhistisk kunst som mellom anna omfattar dei no øydelagde [[buddhastatuane i Bamiyan]]. Eit anna høgdepunkt er [[timuride]]tida på 1400-talet, då [[Herat]] var eit kunstsentrum for [[persisk miniatyr]]måling. Timuridearkitektur er framleis eit førebilete for byggjekunst i landet.<ref name=Britannica/> [[Afghanteppe|Handvevde teppe]] av lokal ull blir laga av ulike grupper med sine eigne mønstertradisjonar. Desse teppa blir brukt på golv og veggar, eller er del av reiseutstyr for [[nomade]]livet mange av dei stammar frå.<ref>[http://www.afghan-web.com/culture/afghan_rugs.html Carpets and Rugs of Afghanistan] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120117001805/http://www.afghan-web.com/culture/afghan_rugs.html |date=2012-01-17 }}, ''Afghanistan Online'', afghan-web.com</ref> Teppa har gjerne abstrakte og repeterande mønster, men nokre kan vera figurative. Ein tradisjon som byrja på 1970-talet var «krigsteppe», avbildingar knytte til krigen i landet.<ref>[http://www.textilemuseum.ca/apps/index.cfm?page=exhibition.detail&exhId=271 Battleground: War Rugs from Afghanistan] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20130701200407/http://www.textilemuseum.ca/apps/index.cfm?page=exhibition.detail&exhId=271 |date=2013-07-01 }}, textilemuseum.ca; [http://www.smithsonianmag.com/arts-culture/war-rugs.html Rug-of-War] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20130404012627/http://www.smithsonianmag.com/arts-culture/war-rugs.html |date=2013-04-04 }}, smithsonianmag.com</ref> ===Forteljande og utøvande kunst=== [[fil:Local men dance outside of the Zhari District Center, Kandahar province, Afghanistan, Dec 111224-A-VB845-369.jpg|mini|Dans under ein pause i ein brytekamp i Kandahar-provinsen i 2011.]] [[Afghansk litteratur]] byggjer på tradisjonar frå fleire språk og kulturar. I [[Herat]] budde den vidkjende arabiskspråklege forfattaren [[al-Hamadhani]] på 900-talet, medan persiskspråklege [[Jami]] budde der på 1400-talet. [[Rumi]] var fødd i kultursenteret [[Balkh]] på 1200-talet. [[Khushhal Khan Khatak]] frå 1600-talet var ein pasjtunsk leiar og diktar som er rekna som far til pastjolitteraturen.<ref name=Britannica/> ''Attan'' er ein dans som tradisjonelt blir framført utandørs i samband med høgtider og festar som bryllaup. Dansen var opphavleg pasjtunsk, men er blitt spreidd til heile landet. Under Taliban var både dans og musikk forbodne.<ref name=Britannica/> ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{referansar}} ---- {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Afghanistan|Afghanistan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. mars 2010.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Vest-Asia}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Afghanistan| ]] [[Kategori:Land i Asia]] [[Kategori:Kystlause land]] bxz9vm0ldgt9s5i5b9zf2gdsm0mamla 0 14415 3675971 2666769 2026-10-02T09:29:12Z Ranveig 39 Nokre hendingar frå en: 3675971 wikitext text/x-wiki {{årstal}} '''669''' (romartal DCLXIX) var eit normalår som byrja på ein måndag i [[den julianske kalenderen]]. == Hendingar == * == Fødde == * [[Pave Gregor II]] == Døde == * 1. januar: [[Javanshir]], konge av [[Kaukasisk Albania]] * 1. november: [[Fujiwara no Kamatari]], grunnleggjar av [[Fujiwara-klanen]]<ref>[[Richard Ponsonby-Fane|Ponsonby-Fane, Richard]] (1962). "Sovereign and Subject", s. 216–220</ref> * 31. desember: [[Li Shiji]], general og høgtståande embetsmann i [[Tang-dynastiet]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{navboks hundreår}} 4jlo6b1jh4rgw7xlu23n8tgv83ah3fg 0 25067 3675932 3569813 2026-10-02T08:06:01Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675932 wikitext text/x-wiki [[Fil:Folkeaksjonen mot Altautbyggingen (6263033681).jpg|mini|Demonstrantar frå [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget|Folkeaksjonen mot Altautbygginga]] i [[Stilla]] i [[Alta]]. {{foto|[[Riksarkivet]]}}]] [[Fil: Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget knapp samisk.jpg|mini|Merke for støtte til Altaaksjonen, på nordsamisk]] '''Altasaka''', av somme kalla ''Altaaksjonen'', ''Alta-konflikten''<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=https://naturvernforbundet.no/nyheter/25-ar-siden-alta-konflikten-article7324-796.html |accessdate=2018-04-26 |archive-date=2018-01-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180124070552/https://naturvernforbundet.no/nyheter/25-ar-siden-alta-konflikten-article7324-796.html }}</ref> og ''Stillaaksjonen'', var ein av dei bitraste konfliktane i [[Noreg]] i siste halvdel av [[1900-talet]]. I første fasen gjaldt saka motstand frå lokale interesser mot [[NVE]] sine planar for [[vasskraft]]utbygginga i [[Alta- Kautokeinovassdraget]], som omfemnde neddemming av delar av [[Finnmarksvidda]] med bygda [[Masi]]. Seinare kom planar som skåna bustadområda, medan motstanden tok form av ein landsomfemnande folkeaksjon med 90 lokallag og 20 000 medlemmer. ==Hendingar== 8. oktober 1979 fekk [[Stortinget]] konflikten nært inn på seg då ei gruppe [[samar]] reiste telt framføre [[Løvebakken]] og tok til å sveltestreike. 12. oktober 1979 konfrontera rundt 200 politifolk dei sveltestreikande samane og kring 250 demonstrantar. Professorane [[Nils Christie]] og [[Thomas Mathiesen]] var blant dei som vart arresterte.<ref>''Alta – kraftkampen som utfordret statens makt'', s.56</ref> Konflikten toppa seg 14. januar 1981, då den største samlinga av norske politistyrkar etter krigen vart sett inn for å rydde anleggsområdet i [[Stilla]] for aksjonistar. Sett frå styresmakta si side, var kjernen i Altasaka vasskraftutbygging og gjennomføring av eit lovleg fatta vedtak i Stortinget. Men mange såg saka på fleire måtar: Samane og mange andre såg saka som eit brotsverk mot urfolket frå storsamfunnet medan miljørørsla såg ei symbolsak. Saka gjaldt også kulturminnevern, og mange tenkte nok at det heile dreia seg om ein prestisjekamp frå det sentrale politiske miljoet som store delar av folket og kanskje mange politikarar med eigentleg var imot. Den siste teorien fekk ny næring i 1989 då [[Gro Harlem Brundtland]] innrømte at utbygginga likevel ikkje var naudsynt. Det har vore hevda at trass gjennomføringa av prosjektet, gjorde all publisiteten at miljørørsla vann ein siger i opinionen og at samane vann ein siger for eit positivt syn på rett til samisk sjølvstyre. ==Kunst og minnesmerke == [[Fil:Elvereddernes skiferbauta.JPG|mini|Johan Bergström, Bjørg Larsson og Halvard Larsson ved ''Elvereddernes skiferbauta'' i Gargia i april 2012. Lenkjene er frå Nullpunktet i Stilla.]] ''Elvereddernes skiferbauta'' er eit minnesmerke ved [[Gargia]] fjellstove som er dekorert med kjetting og klavar frå nullpunktet ved Stilla.<ref>[[Lars Martin Hjorthol]]: ''Alta – kraftkampen som utfordret statens makt'', s. 174</ref> OCA - Office for Contemporary Art Norway opna ei kunstutstilling i Oslo fram til 3. juni 2018 som omfatta kunst, media, fotografi og [[duodji]] knytt til Alta-aksjonen.<ref name=Utstilling2018>Lars Elton. [https://www.dagsavisen.no/kultur/kunst-og-kampvilje-1.1130472?paywall=true «Kunst og kampvilje»]. 2018-04-17. Dagsavisen. S. 22-3</ref> Utstillinga omfatta verk av kunstnarar som [[Synnøve Persen]], [[Maret Anne Sara]], [[Iver Jåks]] og [[Ella Marja Eira]].<ref>Sara Hegna Hammer. «La elva leve». 2018-04-11. [[Klassekampen]]. S. 31</ref> == Sjå og == * [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]] * [[La elva leve!]] * [[Alta]] * [[Fosensaka]] ==Kjelder== {{referansar}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{historiespire}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Altasaka]] [[Kategori:1978 i Noreg]] [[Kategori:1979 i Noreg]] [[Kategori:1980 i Noreg]] [[Kategori:1981 i Noreg]] [[Kategori:1982 i Noreg]] 0pls2znp2uv4uo78chzo6z9lhrul670 0 26634 3675826 3675779 2026-10-01T14:40:51Z TU-nor 12071 3675826 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |andre namn = Pilsen | bilete = Plzen city view.jpg | bilettekst = Utsyn over sentrum av Plzeň |flagg = Flag of Plzen.svg |våpen = Plzen CoA small.gif |kart = Plzen PM CZ.png |karttekst = Plzeň innanfor distriktet [[Plzeň-město okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Plzeň med utvida fullmakter | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Plzeň kraj|Plzeň]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 976 |høgd = 310 |postnummer = 301 00–326 00 | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 261,42<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 193858 | folketal1type = kommune | folketal1 = 174007 | folketal_by = 174007 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Plzeň'''{{mrk|[[tysk]] ''Pilsen''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Plzeň-město okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Plzeň kraj]] i [[Tsjekkia]]. Byen har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město'').<ref name="Lovbestemt"/> Plzeň har kring 190&nbsp;000 innbyggjarar, er det administrative senteret i distrtiktet og regionen, og den fjerde største byen i Tsjekkia. Han ligg om lag 90 km vest for [[Praha]] der dei fire elvane [[Radbuza]], [[Mže]], [[Úhlava]] og [[Úslava]] renn i hop og dannar elva [[Berounka]]. Byen er mest kjend for sine mange [[bryggeri]]. Bryggeria vart kjend for [[øl]]typen ''Pilsener Bier'', på [[norsk]] kalla [[pilsner]]øl. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Plzeň.png|mini|250px|Det administrative området til Plzeň innanfor regionen [[Plzeň kraj]]]][[Fil:Plzen-City District 2007 names PM CZ.png|mini|250px|Kommunane i det administrative området til Plzeň]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Plzeň er ein slik by med utvida fullmakter. ===Lovbestemt by=== Plzeň har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] frå 1990.<ref name="Lovbestemt"/> ===Bydistrikt=== Som lovbestemt by har Plzeň rett til på eiga hand å opprette sjøvstyrande bydistrikt (tsjekkisk ''městské obvody'').<ref name="bydistrikt"/> Det er oppretta ti slike distrikt. Grensene mellom dei følgjer ikkje alltid grensene mellom dei 25 bydelane som ein ellers refererer til. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Plzeň|storbyområde]] for Plzeň og områda rundt.<ref name="agg"/> Alle dei 15 kommunane i lista nedanfor inngår i storbyområdet og er merkte med *. I tillegg kjem 96 kommunar frå fleire andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til Plzeň omfatta opphavleg berre sjølve byen, men i 2007 vart ein del kommunar frå omlandet overførte hit slik at det no omfattar 15 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 2 byar (tsjekkisk ''město''), som er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| *[[Chrást]]{{mrk|name="a"|Overført frå [[Plzeň-sever okres]] til [[Plzeň-město okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}}* *[[Chválenice]]{{mrk|name="b"|Overført frå [[Plzeň-jih okres]] til [[Plzeň-město okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}}* *[[Dýšina]]{{mrk|name="a"}}* *[[Kyšice]]{{mrk|name="a"}}* *[[Letkov]]{{mrk|name="b"}}* *[[Lhůta]]{{mrk|name="b"}}* *[[Losiná]]{{mrk|name="b"}}* *[[Mokrouše]]{{mrk|name="b"}}* *[[Nezbavětice]]{{mrk|name="b"}}* *[[Nezvěstice]]{{mrk|name="b"}}* *'''[[Plzeň]]'''* *[[Šťáhlavy]]{{mrk|name="b"}}* *'''[[Starý Plzenec]]'''{{mrk|name="b"}}* *[[Štěnovický Borek]]{{mrk|name="b"}}* *[[Tymákov]]{{mrk|name="b"}}* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Plzeň SO || 180 748 || 188 045 || 193 858 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Plzeň''' || 174 007 |- | style=text-align:left; | [[Starý Plzenec]] || 5 232 |- | style=text-align:left; | [[Šťáhlavy]] || 2 923 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chrást}} || 1 886 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dýšina}} || 1 821 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Losiná}} || 1 424 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nezvěstice}} || 1 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tymákov}} || 1 084 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kyšice}} || 1 059 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Plzeň''' || 174 007 |- | style=text-align:left; | [[Starý Plzenec]] || 4 291 |- | style=text-align:left; | [[Šťáhlavy]] || 2 314 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chrást}} || 1 886 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dýšina}} || 1 427 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Losiná}} || 1 424 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nezvěstice}} || 1 137 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tymákov}} || 1 084 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kyšice}} || 1 059 |- |} ===Bydelar i Plzeň=== [[Fil:Katastrální mapa Plzně.PNG|mini|250px|Bydelane i Plzeň]] Bydelane og tettstadene i Plzeň: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Bolevec || 29 697 |- | style=text-align:left; | Božkov || 2 254 |- | style=text-align:left; | Bukovec || 567 |- | style=text-align:left; | Černice || 4 350 |- | style=text-align:left; | Červený Hrádek || 1 228 |- | style=text-align:left; | Dolní Vlkýš || 154 |- | style=text-align:left; | Doubravka || 11 605 |- | style=text-align:left; | Doudlevce || 4 365 |- | style=text-align:left; | Hradiště || 1 876 |- | style=text-align:left; | Jižní Předměstí || 30 858 |- | style=text-align:left; | Koterov || 2 325 |- | style=text-align:left; | Křimice || 2 429 |- | style=text-align:left; | Lhota || 1 692 |- | style=text-align:left; | Litice || 3 338 |- | style=text-align:left; | Lobzy || 10 744 |- | style=text-align:left; | Malesice || 791 |- | style=text-align:left; | Nová Hospoda || 968 |- | style=text-align:left; | Radčice i Plzeň|Radčice|| 1 090 |- | style=text-align:left; | Radobyčice || 1 476 |- | style=text-align:left; | Severní Předměstí || 18 875 |- | style=text-align:left; | Skvrňany || 12 802 |- | style=text-align:left; | Újezd i Plzeň|Újezd || 2 670 |- | style=text-align:left; | Valcha || 1 459 |- | style=text-align:left; | Vnitřní Město || 1 621 |- | style=text-align:left; | Východní Předměstí || 24 773 |- ! Plzeň by ! style=text-align:right; | 174 007 |- ! Plzeň kommune !style=text-align:right; | 174 007 |- |} ===Bydistrikt i Plzeň=== [[Fil:PM mapa.png|mini|250px|Bydistrikta i Plzeň]] Dei 25 bydelane fordeler seg slik på dei sjølvstyrande bydistrikta:<ref name="bydistrikt"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! scope="col" style="width: 120px;" | Bydistrikt ! scope="col" style="width: 120px;" | Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> ! Bydelar |- | style=text-align:left; | Plzeň 1 || 48 572 || style=text-align:left; | Bolevec, Severní Předměstí |- | style=text-align:left; | Plzeň 2–Slovany || 36 000 || style=text-align:left; | Božkov, Černice<small> (del)</small>, Doudlevce<small> (del)</small>, Hradiště, Koterov, Lobzy<small> (del)</small>, Východní Předměstí<small> (del)</small> |- | style=text-align:left; | Plzeň 3 || 55 363 || style=text-align:left; | Doudlevce<small> (del)</small>, Jižní Předměstí, Litice<small> (del)</small>, Nová Hospoda, Radobyčice, Skvrňany, Valcha, Vnitřní Město, Východní Předměstí<small> (del)</small> |- | style=text-align:left; | Plzeň 4 || 23 819 || style=text-align:left; | Bukovec, Červený Hrádek, Doubravka, Lobzy<small> (del)</small>, Újezd, Východní Předměstí<small> (del)</small> |- | style=text-align:left; | Plzeň 5–Křimice || 2 429 || style=text-align:left; | Křimice |- | style=text-align:left; | Plzeň 6–Litice || 2 229 || style=text-align:left; | Litice<small> (del)</small> |- | style=text-align:left; | Plzeň 7–Radčice || 1 090 || style=text-align:left; | Radčice |- | style=text-align:left; | Plzeň 8–Černice || 1 868 || style=text-align:left; | Černice<small> (del)</small> |- | style=text-align:left; | Plzeň 9–Malesice || 945 || style=text-align:left; | Dolní Vlkýš, Malesice |- | style=text-align:left; | Plzeň 10–Lhota || 1 692 || style=text-align:left; | Lhota |- ! Plzeň kommune !style=text-align:right; | 174 007 || |- |} ==Galleri== <gallery> PilsenCityHall.JPG|Rådhuset i Plzeň. View St Bartholomew Plzen 113.JPG|Utsyn over sentrum frå kyrkjetårnet i St. Bartolomeus-kyrkja. {{foto|Norbert Aepli}} </gallery> ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="Lovbestemt">{{cite web |title=Analýzy: Analýza rozsahu výkonu veřejné správy v jednotlivých statutárních městech, městských částech a městských obvodech |url=https://archiv.mv.gov.cz/soubor/analyza-rozsahu-vykonu-verejne-spravy-v-jednotlivych-statutarnich-mestech-mestskych-castech-a-mestskych-obvodech.aspx |website=mvcr.cz |publisher= Ministerstvo vnitra České republiky («Innanriksdepartementet i Tsjekkia») |pages=16–18 |language=cs |date=2018 }}</ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> <ref name ="Změny">{{Kjelde www |title= Vyhláška č. 513/2006 Sb.: Vyhláška, kterou se mění vyhláška č. 564/2002 Sb., o stanovení území okresů České republiky a území obvodů hlavního města Prahy, ve znění pozdějších předpisů («Forskrift av 29.11.2006 Dekret om endring av forskrift nr. 564/2002 Coll. om fastsetjing av områda for distrikt i Tsjekkia og områda for distrikt i hovudstaden Praha, med seinare endringar») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2006-513 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-10-01 }}</ref> <ref name="bydistrikt">{{cite web |title=Městské obvody Plzeň |url=https://www.plzen.eu/o-meste/mestske-obvody/ |publisher=City of Plzeň |language=cs |access-date=2026-09-08 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Europeiske kulturhovudstader}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Plzeň kraj|Plzen]] [[Kategori:Kommunar i Plzeň-město okres|Plzen]] [[Kategori:Byar i Plzeň kraj|Plzen]] [[Kategori:Lovbestemte byar i Tsjekkia|Plzen]] 74rpmall1aghu9bcz3jpfj3px8qajto 0 29307 3675908 3334061 2026-10-02T07:55:39Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675908 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Per Olaf Lundteigen''' ({{datoar}}) er ein norsk [[Senterpartiet|senterpartipolitikar]] og [[stortingsrepresentant]] frå [[Buskerud fylke|Buskerud]]. Lundteigen vart fødd i [[Øvre Eiker]]. Han er utdanna [[sivilagronom]] hos [[Norges landbrukshøgskole]] (seinare [[Universitetet for Miljø og Biovitskap|UMB]]) i 1977. Han arbeider til vanleg som gardbrukar. I perioden 12. mai 1999 til 17. mars 2000 sat Lundteigen som statssekretær i [[Kommunal- og regionaldepartementet]]. På [[Stortinget]] har Lundteigen representert Buskerud fylke i [[Stortingsrepresentantar 1993-1997|perioden 1993-97]], var ute av tinget i to stortingsperiodar, før han vart vald inn att for Buskerud og Senterpartiet i 2005. == Verv i stortingskomitéar == * 1993–1997 varamedlem av [[Valgkomiteen]]. * 1993–1997 medlem av [[Den utvidede utenrikskomitéen]]. * 1993–1997 medlem av [[Finanskomiteen]]. == Bakgrunnsstoff == * {{Stortingetbio|POL}} * [http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=290364 '''VG.no''' ''(15.09.05)'': Redaktør må spise fjøslue] (etter at Lundteigen kom inn att på Stortinget i 2005) {{Navboks |namn = Per Olaf Lundteigen |navbar = plain |tittel = Relaterte artiklar |listestil = padding:0px;font-size:111%; |listepadding = 0px; |liste1 ={{Stortingsrep 2005-2009}} {{Stortingsrep 2009-2013}} {{Stortingsrep 2013-2017}} {{Stortingsrep 2017-2021}} {{Stortingsrep 2021-2025}} }} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Sp]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Buskerud]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1993-1997]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2005-2009]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2009-2013]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2013-2017]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2021-2025]] [[Kategori:Studentar ved Noregs landbrukshøgskule]] [[Kategori:Folk frå Øvre Eiker]] f03q4ax3o4i0cdkp0ryw6uqphgnm21j 14 31413 3675965 3675609 2026-10-02T09:15:14Z Ranveig 39 Fletta inn overkat. frå [[Kategori:Forhold mellom Noreg og EU]] 3675965 wikitext text/x-wiki [[Kategori:EU]] [[Kategori:Norsk politikk|EU]] [[Kategori:Norsk utanrikspolitikk|EU]] [[Kategori:Tredjelandsforhold i EU|Noreg]] dexifsf7cfrdvxdax00po30u230b16j 0 36973 3675873 3675768 2026-10-02T06:57:03Z Ranveig 39 Flikk, fjerna språkvaskmerket. 3675873 wikitext text/x-wiki [[Fil:REmpire Britannica-provincia.png|mini|Plasseringa av provinsen i [[Romarriket]].]] [[Fil:Roman.Britain.Romanisation.jpg|mini|Kart over Romersk Britannia.]] '''Romersk Britannia''' er delar av [[dei britiske øyane]] som var okkuperte og kontrollerte av [[Romarriket]] i tidsrommet [[43]] og fram til rundt [[410]] e.Kr. Romarane omtalte sjølv provinsen som «[[Britannia]]». Før den romerske invasjonen hadde innbyggjarane på [[øya Storbritannia]] allereie kulturelle og økonomiske samband med [[Fastlands-Europa]], men romarane introduserte ny utvikling og nye teknologiar innan [[jordbruk]], [[urbanisering]], [[industri]] og [[arkitektur]], og etterlét seg ein arv som framleis er til stades i dagens Storbritannia. Dei historiske nedteikningane og dokumentasjon frå før og under invasjonen er sparsame, sjølv om romerske historikarar nemner provinsen frå tid til anna. Det meste av kunnskapen om tidsepoken er derfor frå [[arkeologi]]ske utgravingar og særleg studiar av innskrifter ([[epigrafikk]]). == Bakgrunn == Britannia var ikkje ukjend for folk i [[antikken]]. Så tidleg som på 300-talet f.Kr. hadde [[Hellas i antikken|grekarane]], [[Fønikia|fønikarar]] og [[Kartago|kartagarar]] handla [[Grunnstoffet tinn|tinn]] frå [[Cornwall]].<ref>George Patrick Welsh (1963): ''Britannia: the Roman Conquest and Occupation of Britain'', ss. 27-31</ref> Grekarane refererte til ''Cassiterides'' («Tinnøyene»), og skreiv at desse øyene låg ein stad nær vestkysten av Europa.<ref>Herodot: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+3.115.1 ''Histories'' 3.115]</ref> Den kartagiske sjømannen [[Himilco]] skal ha vitja øyene på 400-talet f.Kr., og det same skal den greske utforskaren [[Pytheas frå Massalia]] på 300-talet f.Kr. Generelt blei likevel øyene sett på som ein mystisk stad som ein del antikke forfattarar tvilte på at i det hele tatt eksisterte.<ref>Plutarch:, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#23.2 ''Livet til Cæsar'' 23.2]</ref> ==Tidleg kontakt== [[Fil:Caesars invasions of Britain.jpg|mini|venstre|[[Edward Armitage]] si framstilling av Julius Cæsar sin første invasjon.]] Den første direkte romerske kontakten kom med den romerske generalen og framtidige diktatoren [[Julius Cæsar]]. Han gjennomførte to ekspedisjonar til Britannia i åra 55 og 54 f.Kr. som avleggjarar av erobringa av [[Gallia]], fordi han meinte at [[Britonarar|britonarane]] i dagens [[England]] hadde bidrege til den galliske motstanden. Den første ekspedisjonen, som mest var ei form for rekognosering og sondering enn ein full invasjon, tok fotfeste på kysten av [[Kent]], men utan [[kavaleri]]. Fordi ein storm i [[Den engelske kanalen]] øydela skipa hans, var det umogleg for romarane å avansera vidare. Om ekspedisjonen var militært mislukka var han likevel ein politisk suksess: [[Det romerske senatet]] erklærte 20 dagar offentlig ferie i [[Roma]] for å feira denne eineståande bedrifta ved å ta gislar frå Britannia, og fordi [[Belgia|belgiske]] stammar blei overvunne då dei romerske styrkane igjen var tilbake på kontinentet.<ref>Julius Cæsar: [http://en.wikisource.org/wiki/Commentaries_on_the_Gallic_War/Book_4#20 ''Commentarii de Bello Gallico'' 4.20-36]</ref> I sin andre invasjon året etter tok Cæsar med seg ein betydeleg større hær og fortsette med «pisk og gulrot»-politikken; han inviterte innfødde stammar til å underkasta seg han og gje frå seg gislar i bytte mot fred. Ein vennlegsinna lokal høvding, [[Mandubracius]], blei installert som leiar, og rivalen hans [[Cassivellaunus]] blei underkasta. Romarane tok med seg gislar, men historikarar er usamde om den [[tributt]]en ein kom overeins om blei betalt av britonarane først etter at Cæsar hadde reist tilbake til Gallia med styrkane sine.<ref>Julius Cæsar: [http://en.wikisource.org/wiki/Commentaries_on_the_Gallic_War/Book_5#8 ''Commentarii de Bello Gallico'' 5.8-23]</ref> Cæsar hadde ikkje erobra noko territorium og hadde heller ikkje installert troppar, men han hadde etablert klientkongar på øya og hadde ført Britannia inn under den romerske sfæren av politisk påverknad. Keiser [[Augustus av Romarriket|Augustus]] planla invasjonar i 34, 27 og 25 f.Kr., men omstenda var aldri gunstige.<ref>Dio Cassius: ''Romersk historie'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/49*.html#38 49.38], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/53*.html#22 53.22], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/53*.html#25 53.25]</ref> Tilhøvet mellom Britannia og Romerriket bestod av diplomati og handel. [[Strabon]], som skreiv seint i styretida til Augustus, hevda at skattane på handelen førte til større årlege inntekter enn det ei erobring ville ha gjeve.<ref>Strabon: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Strabo/4E*.html ''Geografi'' 4.5]</ref> Arkeologiske undersøkingar har vist ein auke i importerte luksusvarer til det søraustlege Britannia på denne tida.<ref>Keith Branigan (1987): ''The Catuvellauni''</ref> Strabon nemner også britonske kongar som sende ambassadørar til Augustus, og Augustus sin eigen ''[[Res Gestae Divi Augusti]]'' refererer til to britiske kongar han tok imot som flyktningar.<ref>Augustus: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Augustus/Res_Gestae/6*.html#32 ''Res Gestae Divi Augusti'' 32]</ref> Då ein del av [[Tiberius]] sin flåte blei ført til Britannia av ein storm under krigføringa hans i [[Germania]] i år [[16]] blei desse sende tilbake til han av lokale høvdingar, og det blei fortald forteljingar om store uhyre.<ref>Tacitus: [http://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#24 Annalene 2.24]</ref> Roma verke å ha oppmuntra til ein maktbalanse i sørlege Britannia ved å støtta to mektige kongedøme: [[Catuvellaunarar]] (''Catuvellauni''), styrt av etterkomarane til [[Tasciovanus]], og [[atrebatarar]] (''Atrebates''), styrt av etterkomarane til [[Commius]].<ref>John Creighton (2000): ''Coins and power in Late Iron Age Britain'', Cambridge University Press</ref> Denne politikken blei følgd fram til år [[39]] eller [[40]], då keisar [[Caligula]] tok imot eit forvist medlem av catuvellaunarane, og keisaren sette i gang ein invasjon av Britannia. Denne invasjonen som kollapsa under [[farse]]aktige omstende allereie før invasjonshæren hadde forlate Gallia. Han skal ha stilt opp styrkane sine i slagformasjon i Gallia, vend mot Den engelske kanalen, og gjeve dei ordre om å angripa sivet i vasskanten. Han fekk så soldatane til å samla skjel som blei teke til Roma som «krigsbytte».<ref>Sveton: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Caligula*.html#44 ''Caligula'' 44-46]; Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/59*.html#25 ''Romersk Historie'' 59.25]</ref> I 43 utførte [[Claudius I av Romarriket|Claudius]] eit felttog som var vellukka, og provinsen Britannia blei formelt oppretta. Også denne gongen var det offisielle målet å gje støtte til ein landflyktig britonsk herskar, denne gongen [[Verica]] frå atrebatarane. ==Den romerske invasjonen== [[Fil:Landing of the Romans on the Coast of Kent.jpg|mini|Romarane går i land ved kysten av Kent. Frå ''History of England, Vol. I'', 1909]] Invasjonsstyrken i 43 var leia av [[Aulus Plautius]].<ref>Cassius Dio: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/60*.html#19 ''Romersk historie'' 60.19-22]</ref> Det er ikkje kjend kor mange romerske legionar som blei sende. Berre ein legion, ''[[Legio II Augusta|II Augusta]]'' under kommando av den framtidige keisaren [[Vespasian av Romarriket|Vespasian]], er dokumentert å ha deltatt.<ref>Tacitus: ''Histories'' 3.44</ref> ''[[Legio VIIII Hispana|IX Hispana]]'',<ref>Tacitus: ''Annalene'' 14.32</ref> ''[[Legio XIIII Gemina|XIV Gemina]]'' (seinare kalla ''Martia Victrix'') og ''[[Legio XX Valeria Victrix|XX]]'' (seinare kalla ''Valeria Victrix'')<ref>Tacitus: ''Annalene'' 14.34</ref> er attestert å ha teke del under [[Boudicca]] sitt opprør i 60 og 61. Det er sannsynleg at dei hadde vore der sidan den innleiande invasjonen, men den romerske hæren var svært fleksibel med eininga som blei brukt og flytta når det var nødvendig, slik at dette ikkje er sikkert. Berre Legio IX Hispana er sannsynleg i å ha blitt stasjonert der, fordi det er attestert at denne legionen stod ved Eburacum ([[York]]) i 71. Legionen er nemnd på ein bygningsinskripsjon der, datert 108, før dei siste øydeleggjande kampane i aust, truleg under [[Bar Kokhba-opprøret]].<ref>Webster, Graham: [http://books.google.co.uk/books?id=v0f4SEf7rosC&pg=PA66&lpg=PA66&dq=Legio+IX+Hispana+108+stamps&source=bl&ots=joPevZS3Ju&sig=nU-ybnbeeWYnnuU4CunczFevYZA&hl=en&ei=i6D4SdXBHcXPjAfu8tnADA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1 ''The Roman Imperial Army of the first and second centuries A.D.''] University of Oklahomah Press, ny utg. av 3. reviderte utgav. 1998 ISBN 978-0806130002. Side 66</ref> Invasjonen blei forseinka då det braut ut [[mytteri]] blant troppane, men dei ble til slutt overtydde av ein frigjeven slave om at det ikkje var farleg å kryssa havet og kjempa bortanfor grensene av den kjende verda. Dei sigla i tre divisjonar og gjekk truleg i land ved [[Richborough]] i [[Kent]], men det er også blitt føreslått at ein del av invasjonsstyrken gjekk i land på sørkysten, i [[Fishbourne]]-området i [[West Sussex]].<ref>For eksempel, Manley, John: ''AD 43: The Roman Invasion of Britain: a Reassessment'', 2002.</ref> Romarane sigra over catuvellaunarane og deira allierte i to slag: det første, dersom dei gjekk i land ved Richborough, var [[Slaget ved Medway|ved elva Medway]] og det andre på [[Themsen]]. Ein av catuvellaunaleirane, [[Togodumnus]], blei drepen, men bror hans [[Caratacus]] overlevde og fortsette motstanden seinare. Plautius stoppa ved Themsen og sende bud til Claudius om forsterkingar, inkludert artilleri og elefantar, for den endelege marsjen mot catuvellaunahovudstaden [[Camulodunum]] ([[Colchester i England|Colchester]]). Den framtidige keisaren Vespasian nedkjempa og underkasta den sørvestlege delen av England.<ref>Sveton: ''Vespasian'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Vespasian*.html#4 4]</ref> [[Tiberius Claudius Cogidubnus|Cogidubnus]] blei innsett som konge over fleire territorium,<ref>Tacitus: ''Agricola'' [[Wikisource:Agricola#14|14]]</ref> og det blei gjort avtalar med stammar utanfor det området som kom inn under direkte romersk kontroll. Plautius blei så den fyrste [[guvernør]]en i provinsen. Dei britiske styrkane under [[Caratacus]] blei slått ved hovudstaden sin Camulodunum (dagens [[Colchester]]). Caratacus nekta å overgi seg, og flykta til [[ordovikane]] sitt område i [[47]]. Han oppmana stamma til å kjempe mot romarane, og tapte med sine nye styrkar nok eit slag i [[50]]. Han flykta igjen, denne gongen til [[Brigantarar|brigantarane]] si dronning [[Cartimandua]]. Ho såg at romarane var overlegne, og overleverte Caratacus til dei. Han blei så teken til Roma i lekkjer. == Styringa av provinsen == Fredelege romerske provinsar var underlagde [[det romerske senatet]], men dei som trong permanente garnisonar, som Britannia, var under keisarleg kontroll. Lokalt blei provinsane styrte av guvernørar, som var tidlegare [[konsul]]ar. Dei hadde gjerne både militær og administrativ bakgrunn, og dei som blei sende til urolege provinsar blei gjerne valde ut spesielt på grunn av dei militære evnene sine. Den viktigaste oppgåva til guvernørane av Britannia var å sikre militær kontroll, men dei skulle også sørgje for diplomatisk kontakt med klientkongar, byggje vegar, sørgje for at kurersystemet fungerte, overvake byane og fungere som [[dommar]] i viktige saker. Guvernøren hadde ein assistent, ''[[legatus iuridicus]]'', som var rådgivar i juridiske saker. I Britannia ser det ut til at desse legatane var valde blant framståande juristar, spesielt fordi det var vanskeleg å finne ein modell for innføring av det romerske skattesystem i provinsen. Den finansielle administrasjonen var underlagd ein prokurator. Legionane hadde kvar sin kommandant, som var underlagd guvernøren. I spesielt urolege tider kunne kontrollen over eit område bli overlaten til kommandantar, slik at avgjerder raskt kunne takast lokalt. Den fyrste hovudstaden i provinsen var sannsynlegvis Camulodonum, noverande [[Colchester]], men [[Londinium]] ([[London]]) tok raskt over på grunn av dei gode handelssambanda byen hadde. == Konsolidering == [[Fil:Arbeia Roman Fort reconstructed gateway.jpg|mini|Rekonstruksjon av festning nær Newcastle]] I dei fyrste tjue åra var det romerske styret brutalt, og dette førte til at [[icenerar|icenerane]] under dronning [[Boadicea]] gjorde opprør i 61. [[Trinovantane]] og [[catuvellaunarane]] slutta seg til, og alliansen gjekk til åtak på den romerske kolonien Camulodunum. Dei plyndra og brann byen, og drap alle innbyggjarar dei fekk tak i, både menn, kvinner og barn. Guvernøren, [[Gaius Suetonius Paulinus]], måtte overlata byen til opprørarane. [[Romersk legion|Legionen]] [[Legio XIV Gemina|XIV Gemina]] slutta seg til han, og etter at Boadicea hadde plyndra også [[Verulamium]] og Londinium møtte romarane opprørsstyrken på slagmarka. Dei romerske styrkane vann ein knusande siger, og truleg tok Boadicea kort tid etter sitt eige liv. Gjennom mykje av tida med romersk styre heldt dei store styrkane fram å vere i provinsen. Det var vanleg at den som blei utnemnd til guvernør for ein uroleg provins hadde gjort teneste som [[konsul]] fyrst, og fleire av dei som var guvernørar og [[romersk legat|legatar]] enda seinare som keisarar, mellom desse [[Vespasian]], [[Pertinax]] og [[Gordian I]]. I åra etter icenaropprøret heldt romarane fram med erobringa av stadig meir land. I 78 slo den nyinnsette guvernøren [[Gnaeus Julius Agricola]] [[ordovikane]], og utsletta stamma. Han gjekk deretter nordover, og slo i 84, sitt siste år som guvernør, [[caledonarane]] i [[slaget ved Mons Graupius]]. Kort tid etter blei han tilbakekalla til Roma, og styrken i Britannia trekte seg tilbake til ei linje mellom [[Firth of Forth]] og [[Firth of Clyde]], som var lettare å forsvare. == Skottland == [[Fil:Hadrian's wall2.jpg|mini|Hadrians mur ved Housesteads]] Det finst ingen gode kjelder til tiåra etter at Agricola forlet øyane. Til og med namnet på etterfølgjaren hans er usikkert, men ein meiner at det var [[Sallustius Lucullus]]. Somme romerske fort sør for linja Forth-Clyde blei ombygde og utvida, mens andre ser ut til å ha blitt forlatne. Romerske myntar og keramikk funne i det skotske låglandet tyder på ei aukande romanisering i tida før år 100. King 105 ser det ut til at romarane hadde eit kraftig tilbakeslag. Fleire fort blei øydelagde av brann, og leivningar etter menneske og stridsutstyr ved [[Newstead i Skottland|Newstead]] viser at det var samanstøyt i det minste der. Det finst også peikarar om at støttetroppar blei sende frå [[Germania]], og på ein gravstein i [[Kyrene]] står det om ein britisk krig på denne tida som ein elles ikkje veit noko om. Ein teori er at [[Trajan av Romarriket|Trajan]] sine krigar mot [[dakarane]] kan ha ført til reduksjon i talet på soldatar ved den skotske grensa, eller til og med ei fullstendig tilbaketrekking frå ein del fort. Grensa blei flytt sørover på denne tida, til ei linje som følgde [[Stanegate]]. I byrjinga av [[Hadrian av Romarriket|Hadrian]] si regjeringstid, i 117, fann det stad ei ny krise då det braut ut opprør i nord. [[Quintus Pompeius Falco]] lukkast i å slå det ned. Kring 120 nådde Hadrian Britannia under rundreisa si til provinsane, og han bestemte at det skulle byggjast ein omfattande forsvarsmur langs Stanegate. Store delar av [[Hadrianmuren]] er bevarte, mykje av han i svært god stand. [[Aulus Platorius Nepos]] blei utnemnd til guvernør med ansvar for å utføre dette. Han fekk med seg [[Legio VI Victrix]] frå nedre Germania, som erstatta [[Legio IX Hispana]]. Under [[Antoninus Pius]] blei grensa igjen flytt nordover, i ein kort periode. [[Den antoninske muren]] blei bygt omkring 142, etter at den nye guvernøren [[Quintus Lollius Urbicus]] hadde erobra det skotske låglandet. Dette var eit resultat av [[selgovarane]] sitt åtak på klientkongedømet til [[votadinarane]] nord for Hadrianmuren. Den antoninske ekspansjonen førte til at brigantane gjorde opprør 155–157. Romarane hadde avgrensa høve til å sende forsterkingar nordover, men [[Gnaeus Julius Verus]] lukkast i å slå ned opprøret. Før eit år hadde gått var den antoninske muren igjen på romerske hender, men i 163 eller 164 blei han gjeven opp for siste gong. Dette skjedde kort tid etter at Antoninus Pius døydde, på eit tidspunkt då ein ikkje lenger ville såre stoltheita til keisaren gjennom ei tilbaketrekking. Ein mindre garnison blei etterlaten i Newstead inntil ca. 180. I dei tjue åra som følgde etter tilbaketrekkinga til Hadrianmuren hadde Roma større problem å hanskast med på kontinentet, spesielt i [[Donau]]provinsane. Ein auke i talet nedgravne skattar i Britannia i denne perioden tyder på fortsatt ufred i provinsen. I Skottland finn ein større mengder romersk sølv enn det normal handel skulle tilseie, og dette styrkjer ein teori om at romarane betalte seg til fred med einskilde grupper, ein strategi som er dokumentert elles i imperiet. I 175 kom det ein stor styrke [[Sarmatia|sarmatisk]] kavaleri på kring 5&nbsp;500 mann. Dette skjedde truleg som ei følgje av opprør som ikkje er dokumentert elles. I 180 trengte keltarar gjennom Hadrianmur,en og guvernøren blei drepen i det [[Dio Cassius]] skildra som den alvorlegaste krigen i [[Commodus]] si tid som keisar. [[Ulpius Marcellus]] blei send som ny guvernør, og innan 184 hadde han slått ned keltarane. Men snart etter braut det ut mytteri blant dei romerske soldatane, som freista å utrope ein legat ved namn Priscus til keisar. Han nekta, men situasjonen var likevel kritisk, og Marcellus klarde såvidt å flykte frå provinsen. Den romerske hæren heldt fram med mytteriet, og sende ein delegasjon på 1500 mann til Roma for å krevje at [[Tigidius Perrenis]] skulle bli avretta. Han var ein pretoriansk prefekt som dei meinte hadde behandla dei urettferdig ved å utnemne riddarar av låg rang til legat. Commodus møtte dei utanfor Roma og gjekk med på at Perrenis skulle bli avretta, men dette fekk den effekten av mytteristane berre blei meir sjølvsikre. Den framtidige keisaren [[Pertinax]] blei send til Britannia for å gjenopprette ro i hæren. I byrjinga lukkast han godt med dette, men eit nytt opprør braut ut. Pertinax blei angripe og soldatane trudde dei hadde drepe han, men han klarde seg og bad om å få kome tilbake til Roma. I [[192]] etterfølgde han Commondus og var keisar ein kort periode. == Handel og industri == [[Fil:Roman Museum 123.jpg|mini|Romersk leirkrukke dekorert med [[gladiator]]ar.]] [[Fil:Roman Villa Bradford on Avon - geograph.org.uk - 299345.jpg|mini|Mosaikk frå ein romersk villa i [[Bradford on Avon]].]] Då romarane okkuperte Britannia hadde tinneksporten minska i forhold til tidlegare, på grunn av at det var funne førekomstar i [[Iberia]]. Dei viktigaste minerala og råvarene romarane tok ut frå Britannia var [[gull]], [[jern]], [[bly]], [[sølv]], [[marmor]], [[perle]]r, [[jakthund|jakthundar]], dyrehuder, tømmer, ull, korn og [[slaveri|slavar]]. Gjennom investeringar frå utlandet oppstod ein levekraftig indre marknad, og det blei importert varer frå kontinentet. Uttak av mineral, som [[Dolaucothi gullgruve]], jarnmalm frå [[Weald]] og sølvgruver i [[Mendip Hills]], ser ut til å ha vore drive som private føretak mot at det blei betalt avgift til myndigheitene. Gruvedrift hadde allereie ei lang historie i Britannia, men romarane introduserte nye teknikkar, og revolusjonerte industrien. Mange av dei rikaste førekomstane låg i område som romarane brukte tid på å undertvinge. Lokale kunsthandverkarar heldt fram med å lage gjenstandar i [[La Tène-kulturen|La Tène-stilen]], sjølv om romersk design raskt blei det mest populære. Den lokale keramikken var generelt av dårlegare kvalitet enn den galliske, men [[Castorkeramikk]] frå [[Nene-dalen]] var av høg kvalitet. Det meste av keramikken var enkelt laga, og meint for lokale marknader. Innan det 3. hundreåret hadde Britannia ein variert og godt etablert økonomi, med handel både med kontinentet og den ikkje-romerske delen av øyane. Hadrianmuren fungerte ikkje berre som ei festning mot keltarane, men også som ei tollgrense, slik at det også blei inntekter til styresmaktene av denne handelen. == Det tredje hundreåret == Då Commodus døydde begynte ei utvikling som etter kvart skulle leie til borgarkrig. Etter den korte regjeringstida til Pertinax dukka det opp fleire rivalar, blant anna [[Septimius Severus]] og [[Clodius Albinus]]. Sistnemnde var guvernør i [[Britannia]], og så ut til å ha pasifisert lokalsamfunnet. Han kontrollerte tre legionar, noko som gjorde han til ein sterk utfordrar i kampen om keisarmakta. Severeus valde å kjøpe stønaden hans ved å love han tittelen ''[[caesar]]'' mot at han støtta Severus i kampen mot [[Pescennius Niger]] i aust. Etter å ha slått Niger snudde Severus og gjekk til krig mot Albinus, som på si side ser ut til å ha forventa dette og dermed var klart til kamp. Albinus kryssa [[Den engelske kanalen]] i 195. Året etter kom Severus til Gallia, og dei møttest i eit slag der Severus vann ein avgjerande siger. Den britiske guvernøren gjorde sjølvmord, og keisaren tok eigedomane til fleire av støttespelarane hans i Britannia. Denne hendinga viste to store problem i provinsen. Det eine er at ein for å sikre seg mot keltarane måtte ha tre legionar ståande i Britannia, noko som gav ein ambisiøs guvernør mykje makt. Det andre er at dersom ein brukte legionane ein annan stad, blei provinsen ståande utan forsvar. Det tradisjonelle synet har vore at samfunnet i det nordlege Britannia braut saman då Albinus var vekke. Cassius Dio fortel at den nye guvernøren, [[Virius Lupus]], måtte kjøpe fred frå maetarane. Nyare forsking har vist at det er meir sannsynleg at ein rimeleg stor styrke blei ståande igjen i provinsen, og at kaoset derfor ikkje var så fullstendig som ein har trudd. Uansett ser ein at dei neste guvernørane alle har utmerkt seg i felt, noko som viser at det trengst dyktige militære leiarar i Britannia. I [[207]] rapporterte [[Lucius Alfenus Senecio]] til Roma at britane gjorde opprør og plyndra landet. Han bad om anten forsterkningar eller ein keisarleg ekspedisjon, og Severeus valde det siste trass i at han då var 62 år gammal. Arkeologiske funn viser at dei styrkte Hadrianmuren og festningane sør for muren, og at tilkomet til Severus fekk dei opprørske stammene til å be om fred. Keisaren var ikkje interessert i å gå med på dette utan kamp, sannsynlegvis både for å understreke makta og for å gi sønene [[Geta]] og [[Caracalla]] fyrstehandserfaring med å styre ein provins. Keisaren hadde med seg omtrent 20&nbsp;000 soldatar, og i 208 eller 209 kryssa dei muren og gjekk gjennom det austlege Skottland. Det blei stadig utsett for små geriljaangrep, og det røffe terrenget sakka dei ned. Severus såg at han ikkje hadde moglegheit til å møte caledonarane på slagmarka. Dei romerske styrkane nådde elva [[Tay]], der dei begynte forhandlingar og skreiv under ein fredsavtale med caledonarane. Innan 210 var keisaren tilbake i [[York]], og grensa låg framleis ved Hadrians mur. Severus tok ærestittelen ''Britannicus'', «sigerherre over britane». Kort tid etter gjorde maetaene opprør att. Caracalla leidde ein straffeekspedisjon, men då faren døydde neste år reiste han saman med bror sin til Roma for å sikre seg makta. Ei av dei siste handlingane Severus gjorde, var å freiste å løyse problemet med at guvernørane i Britannia hadde for stor makt. Han delte provinsen i to, [[Britannia Superior]] og [[Britannia Inferior]] (Øvre og Nedre Britannia). Dette førte til nesten eit hundreår med fred. Perioden, som blir kalla «Den lange freden», er dårlegare belagt i kjeldene enn andre periodar i historia til provinsen. Ein ting arkeologiske undersøkingar har vist er at det blei fleire nedgravne skattar, noko som tyder på at det likevel var uro i provinsane. Det blei også bygt ei rekkje fort, som etterkvart blei kjent som saksarkystforta, for å få kontroll over problemet med sjørøveri langs kysten. I midten av det 3. hundreåret blei imperiet fleire stader invaderte eller rysta av opprør, i tillegg til at det kom stadig nye tronkrevjarar. Britannia ser ut til å ha vore blant dei provinsane som slapp lettast unna, men kraftig inflasjon gjorde skade på økonomien. I 259 gjorde [[Postumus]] sitt [[Det galliske imperium|galliske imperium]]-opprør mot [[Gallienus]]. Britannia var ein del av dette utbrytarriket inntil 274, då [[Aurelian]] gjenforeinte det med Romerriket. Det var opprør i Britannia i slutten av 270-åra, fyrst då ein halvt britisk usurpator som heitte [[Bononus]] gjorde opprør for å sleppe straff etter å ha mist flåten sin ved [[Köln|Colonia]]. Dette blei slått ned av [[Probus]], men kort tid etter gjorde ein guvernør som ein ikkje kjenner namnet på opprør. Irregulære styrkar beståande av [[vandalar]] og [[burgundarar]] blei sende over for å knuse opprøret, truleg i 278. Dei siste opprøra i provinsen var dei til [[Carausius]] og [[Allectus]]. Carausius var kommandant i flåten, truleg i Den engelske kanalen. Han blei skulda for å ha behalde bytte som var teke frå piratar, og keisar [[Maximian]] gav ordre om å avrette han. I 286 utropte han seg til keisar i Britannia og det nordlege Gallia, og fordi keisaren var oppteken med andre opprør fekk han sitje i fred ei stund. Fyrst i 288 blei ein invasjonsstyrke send, men den blei slått tilbake. Carausius slo mynt for å vise at han var ein legitim keisar. I 293 sende [[Konstantius Chlorus]] ein ny styrke. Hamna til opprørarane ved [[Boulogne]] blei teken, og dermed miste dei flåtestøtta si. Carausius blei myrda av skattmeisteren sin Allectus, som sjølv tok makta. Kort tid etter landa [[Asclepiodotus]] ved [[Southampton|Clausentum]] og slo Allectus.<ref>{{Citation|last=Anonymous|title=[[Panegyrici Latini]]|at=VIII.10}}; {{Cite book |author=[[Aurelius Victor]] |title=Liber de Caesaribus |at=[http://www.thelatinlibrary.com/victor.caes.html#39 39] |language=la |trans-title=Book of Caesars}}; {{Cite book |author=[[Eutropius (historian)|Eutropius]] |title=Breviarium historiae Romanae |at={{usurped|1=[https://web.archive.org/web/20031222152525/http://www.forumromanum.org/literature/eutropius/trans9.html#21 21–22]}} |language=la |trans-title=Abridgement of Roman History}}; {{Citation|author=[[Orosius]]|title=Historiae Adversus Paganos|trans-title=Seven Books of History Against the Pagans|at=[http://www.attalus.org/latin/orosius7A.html#25 7.25]|language=la}}</ref> Konstantius reiste sjølv til London og mottok der sigershyllest. Han valde å dele opp øya enda meir, i fire provinsar: * [[Maxima Caesariensis]] (frå Britannia Superior) * [[Britannia Prima]] (frå Britannia Superior) * [[Flavia Caesariensis]] (frå Britannia Inferior) * [[Britannia Secunda]] (frå Britannia Inferior) == Det fjerde hundreåret == Konstantius Chlorus vende attende til Britannia i 306, for å invadere den nordlege delen av øya. Han sleit med dårleg helse, men leia likevel felttoget. Kjeldene er uklare, og det er lite arkeologisk materiale som belyser felttoget, men det ser ut til at han tidleg på sommaren 306 sigra i eit stort slag langt mot nord, før han vende attende til York der han døydde av naturlege årsaker 25. juli 306. [[Fil:Constantine (272-337).jpg|mini|Statue av Konstantin i York]] Sonen hans, [[Konstantin den store|Konstantin]], hadde vore ved sida hans då han døydde, og blei utropt til keisar av soldatane i Britannia. I motsetning til tidlegare keisaremne i provinsen lukkast han i å sikre makta over imperiet. Etter at [[Konstans av Romarriket|Konstans]] døydde blei ein ny usurpator utropt til keisar. [[Magnentius]] styrte provinsen fram til 353, då han blei slått og fall i [[slaget med Mons Seleucus]]. [[Konstantius II av Romarriket|Konstantius II]] sende den keisarlege notaren [[Paulus Catena]] for å ta seg av Magnentius sine støttespelarar. Dette utvikla seg til ei heksejakt, og ''vicarius'' [[Flavius Martinus]] greip inn. Paulus svarte med å skulde Martinus for svik, og Martinus såg seg nøydd til å angripe Paulus med sverd for å drepe han. Episoden enda med at Martinus tok livet sitt. På 300-talet auka hyppigheita og omfanget av angrepet på Britannia, spesielt frå [[saksarar]] i aust og [[Irland|irar]] i vest. Forta som blei bygde frå slutten av det 3. hundreåret blei forsterka, men var ikkje nok til å stå imot angrepa. Då det i tillegg oppstod indre konfliktar i garnisonane ved Hadrianmuren fann det stad ei krise i i 367, kjend som [[den store konspirasjonen]]. Invaderande saksarar, piktarar, skottar og attacottarar overvelda vestlege og nordlege delar av Britannia, og byane blei ransaka.<ref>{{Cite book |last=Hughes |first=Ian |title=Imperial Brothers: Valentinian, Valens and the Disaster at Adrianople |date=2013 |publisher=Pen & Sword Military |isbn=978-1-8488-4417-9 |page=59}}</ref> Krisen blei til slutt løyst av [[Theodosius den eldre]], faren til den seinare keisaren [[Theodosius I]], gjennom ei rad militære og sivile reformer. Theodosius drog frå Bononia ([[Boulogne-sur-Mer]]) og gjekk mot Londinium, der han grunnla ein base og byrja inngå avtalar med invaderarane.<ref>Ammianus Marcellinus, Res Gestae 27.8.6</ref> I 383 kom nok ein usurpator, [[Magnus Maximus]], som gjorde opprør i [[Segontium]]. Han tok med seg styrkar over kanalen til Britannia, og kjempa med hell mot piktarar og skottar omkring år 384. Han tok også store delar av den vestlege delen av imperiet. Men då han trong større styrkar på kontinentet og henta over delar av legionane frå Britannia, nytta irane moglegheita til å utføre raid i nordlege Wales. Opprøret enda i 388, men ein var då ikkje istand til å sende ein full styrke attende til Britannia. Romarane hadde lidd store tap i [[slaget ved Hadrianopolis 378|slaget ved Hadrianopolis]] i 378, og sleit med å finne nok soldatar til å vakte grensene. Fyrst i 396 blei det, på grunn av nye angrep på Britannia som truleg blei leia av vandalen [[Stilicho]], sendt forsterkningar dit. Keisaren sende flåtestyrkar, og i 399 var det igjen fred i Britannia. Men garnisonane blei ikkje forsterka, og i 401 blei ytterlegare styrkar trekte ut for å kjempe mot [[Alaric]]. == Slutten på det romerske styret == Den siste perioden av det romerske styret må fyrst og fremst utforskast gjennom arkeologi, ettersom dei skriftlege kjeldene er dårlege for denne perioden. Det tradisjonelle synet har vore at det var ein kraftig og generell tilbakegang for alle sider av samfunnet, men sidan 1950-åra har dette blitt revurdert. Ein har for eksempel funne ut at det blei reist nye bygningar i [[Verulamium]] og [[Cirencester]], mens eldre bygningar blei brukte til nye formål. Angrepa mot provinsen ser ut til å ha vore retta mest mot landsbygda, mens byane slapp lettare unna. Øydeleggingsslag i fleire byer er blitt daterte til seinare periodar, mens ein tidlegare trudde at byane blei øydelagde mot slutten av romersk tid. Nokre av byane, som [[Canterbury]], Cirencester, [[Wroxeter]], [[Winchester, England|Winchester]] og [[Gloucester, England|Gloucester]] heldt fram å eksistere på 400- og 500-talet. Fleire romerske [[romersk villa|villaer]] fekk nye mosaikkgolv i denne perioden, noko som viser at ikkje alle hadde økonomiske problem. Samtidig var det utvilsamt slik at fleire byer blei forlatne, og at det på mange område kom ei nedgangstid på 400-talet. Ein har funne svært få myntar slått mellom 378 og 388, noko som også er eit teikn på økonomiske nedgangstider. Det blir fortalt i kjeldene om problem med å betale ut lønn til soldatane, og storleiken på styrkane blei redusert. I løpet av 390-åra begynte pengar å sirkulere meir igjen, men ikkje slik som i tidlegare periodar under det romerske styret. Etter 402 blei det slått svært få koparmyntar, men sølv- og gullmyntar var framleis tilgjengelege. Etter 407 blei ingen nye romerske myntar sett i sirkulasjon, og ein går ut frå at innan 430 var romersk mynt ikkje lenger i bruk som vanleg betalingsmiddel. Storproduksjon av keramikk hadde truleg blitt gjeve opp eit par tiår før dette; mens dei rike heldt fram med å bruke metall og glas begynte dei fattige å bruke beger og kar av lêr eller tre. [[Fil:Siliqua Constantine III-RIC 1355.jpg|mini|Mynt slått av usurpatoren Konstantin III]] I 407 blei [[Motkeisar Konstantin III|Konstantin III]] utropt til keisar av soldatane i Britannia. Han kryssa kanalen og gjekk inn i Gallia med ein hær. Det er uklart kor mange soldatar som blei igjen, og om det nokon gong blei utnemnt ein ny kommandant. Då saksarane invaderte med ein stor hær i 408 var det britane sjølv som slo dei tilbake, og i 409 skal britane, ifølge [[Zosimus]], ha kasta ut sivile romerske embetsmenn. I 410 sende keisar [[Honorius]] eit [[reskript]] som gjorde det klart at Roma ikkje lenger ville sende soldatar for å forsvare britane. Dette kom som eit svar på ei bøn om hjelp, noko som er underleg i lys av at ein året før kasta ut romarar; historikaren [[E.A. Thompson]] har forklart dette med at det truleg dreier seg om eit opprør frå dei lågare klassane mot jordeigarane i 409, og så ei bøn om hjelp frå jordeigarane i 410. Ein liknande situasjon i Gallia på same tid er betre dokumentert, så dette er eit plausibelt scenario. Ettersom ein no ikkje hadde verken sivile eller militære embetsmenn begynte samfunnet å reorganisere seg. Høvdingar eller krigsherrar begynte å etablere seg over heile øya; mange av dei hadde romerske ideal og konvensjonar som førebilete. [[Kristendommen]] hadde etablert seg i delar av befolkninga. Han var sterkt influert av [[Pelagius]] si lære om [[fri vilje]], som blei erklært for å vere ei [[heresi]] av kyrkja i Roma. Religionen ser ut til å ha vore ein motivasjonsfaktor i britane si avgjerd om å kaste ut romarane. Det var likevel ikkje før på slutten av 500-talet at kristninga av øya verkeleg skaut fart. Saksarane si busetnad tok til på denne tida. [[Vortigern]] oppfordra fleire til å kome over frå kontinentet for å kjempe mot britane og piktarane. [[Gildas]] fortel at Vortigern frykta ein ny romersk invasjon, og det er mogeleg at dette var grunnen til at saksarane spesielt fokuserte på det søraustlege England, det området der romarane hadde gått i land tidlegare. Med slutten på det romerske styret begynte ein ny periode i britisk historie, kjend som [[sub-romersk Britannia]]. == Byar i romersk Britannia == Der både latinsk og engelsk bynamn er markert som peikar finst det eigen artikkel om byen i romersk tid. Blant dei viktigaste byane var: {| class="wikitable" |bgcolor="lightblue"|'''Latinsk namn''' |bgcolor="lightblue"|'''Moderne namn''' |- |Aluana |[[Alcester i England|Alcester]] |- |Aquae Sulis |[[Bath]] |- |Camulodonum |[[Colchester i England|Colchester]] |- |Corinium |[[Cirencester]] |- |Deva |[[Chester i England|Chester]] |- |Durnovaria |[[Dorchester i Dorset|Dorchester]] |- |Durovernum |[[Canterbury i Kent|Canterbury]] |- |Eboracum |[[York]] |- |Glevum |[[Gloucester]] |- |Isca Dumnoniorum |[[Exeter]] |- |Lactodorum |[[Towcester]] |- |Lindum |[[Lincoln i England|Lincoln]] |- |Londinium |[[London]] |- |Mamucium |[[Manchester]] |- |Moridunum |[[Carmarthen]] |- |Noviomagus |[[Chichester]] |- |Portus Dubris |[[Dover]] |- |Ratae Coritanorum |[[Leicester]] |- |Venta Belgarum |[[Winchester i England|Winchester]] |- |Venta Silurum |[[Caerwent]] |- |[[Verulamium]] |[[St. Albans]] |} == Kjelder == {{referansar}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Romersk Britannia|Romersk Britannia]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. april 2006 og 25. juli 2019.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Romersk Britannia| ]] [[Kategori:Provinsar i Romarriket]] [[Kategori:Omsett med Nyno]] 8mr52ivwfn2g0hib3grd9n9cznbrjlk 0 41050 3675847 3282027 2026-10-01T19:30:31Z Sigmundg 835 3675847 wikitext text/x-wiki {{koord|62|0|4.1256|N|10|55|11.006|E|type:landmark|vising=tittel}} :''For stader med same namn, sjå [[Jutulhogget (fleirtyding)]]'' [[Fil:Jutulhogget.JPG|mini|Jutulhogget.]] '''Jutulhogget''' i [[Østerdalen]] er ei 2,4&nbsp;km lang [[kløft]] mellom [[Glomma]] og [[Tylldal]] i [[Nord-Østerdal]] i kommunane [[Alvdal kommune|Alvdal]] og [[Rendalen kommune|Rendalen]] i [[Innlandet fylke|Innlandet]], ei av dei lengste kløftene i Nord-Europa. I vest endar Jutulhogget i ein [[botn]], i aust nede ved elva [[Tysla]]. Det finst mange segner frå staden. Det vanlegaste [[opphavssegn]]et handlar om fiendskap mellom Rendalsjutulen og Alvdalsjutulen. Dette vart fortalt opp att i ei biletbok av [[Helge Ness]] i 1978. Eit anna segn er gjengitt av [[Jacob Breda Bull]] i romanen ''Jutulskaret''. Segna om Tater-Kristen vart filmatisert under tittelen ''[[Tater Kristen]]'' i [[1991]]. == Danning == Jutulhogget vart danna i slutten av [[Den siste istida|siste istid]] for 9200 år sidan av den raske tappinga av [[Nedre Glomsjø]].Nedre Glomsjø var ein [[bresjø]] demmd opp av [[isbre]]ane. Desse gav etter ved [[Barkaldkjølen]], og om lag 100&nbsp;km³ vatn rann over og grov seg ned i Jutulhogget dei neste 2 - 3 vekene. Noko av vatnet rann til [[Sverige]], resten rann mot Øyeren, men vart ståande ei tid over [[Romerike]]. Her vart det utgravne fjellet sett av som [[romeriksmjele]]n. <ref>Per Jørgensen, Rolf Sørensen og Sylvi Haldorsen (1997) ''Kvartærgeologi, 2. utgåva'' Tun Forlag, ISBN 978-82-529-2107-6</ref> == Kjelder == {{refstart}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * Helge Næss: ''Jutulhogget, ei dramatisk framstilling av segna om korleis Jutulhogget vart til'' 1978. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Østerdalen]] [[Kategori:Geografi i Alvdal]] [[Kategori:Geografi i Rendalen]] [[Kategori:Kløfter i Noreg]] [[Kategori:Geologi i Innlandet]] [[Kategori:Glasiologi]] [[Kategori:Turistmål i Innlandet]] 8hdnfh4d86lag7zv1fk4xldvs4exu9q 0 45066 3675979 3626174 2026-10-02T11:46:28Z Johshh 122989 /* Bakgrunnsstoff */ 3675979 wikitext text/x-wiki {{Infoboks bok}} '''''Pan''''' er ein naturlyrisk eg-[[roman]] frå 1894 av [[Knut Hamsun]]. Den er eitt av Hamsuns mest kjende verk ved sida av ''[[Sult]]'' og ''[[Markens Grøde]]''. == Handling == Boka handlar om drøymaren løytnant Thomas Glahn og sommaren hans i ei jakthytte i Nord-Noreg midt på 1800-talet. Eigentleg er han ein kulturtrøytt, disharmonisk og splitta person som ønskjer å leva utanfor ein sosial samanheng regulert av etiske lover. Han slår seg ned i ei enkel skogshytte saman med [[hund]]en Æsop for å freiste livet i nært samspel med naturen. Men ikkje langt frå ligg tettstaden Sirilund. Dermed er det duka for konfliktar. Sentralt i handlinga står den uforløyste kjærleiken til Edvarda, prega av svermeri, glad vent og stemningsrus, tilnærmingar, tilbaketrekkingar, avvisingar, svartsjuke, krenkingar, såra kjensler og hemnakter. Eigenleg elskar Glahn først og fremst dei stemningane Edvarda vekkjer i han, og vik unna for fullbyrdinga. Erotisk tilfredsstilling søkjer han hjå kona til smeden, Eva, og gjetarjenta, naturbarnet Henriette. Ei samtale med Eva utviklar seg på denne måten: ::«Jeg elsker en kjærlighetsdrøm, jeg hadde engang, jeg elsker deg og jeg elsker denne plett jord. :::Og hva elsker du mest? :::Drømmen.»<ref>Hamsun 1961, ''Pan'' s. 77, utgåve med merknader av Olaf Kortner</ref> ''Pan'' er utstyrt med ein epilog, «Glahns Død», som inneheld fire kapittel. Den går føre seg i India der Glahn mistar livet i eit fingert sjølvmord. == Naturen == Naturoppfattinga er [[panteisme|panteistisk]], dvs. at allnaturen er opplevd som fylt av gud. (Jf. tittelen ''Pan''.) ::«Hør i øst og hør i vest, nei hør! Det er den evige Gud! Denne stillhet som mumler mot mitt øre er allnaturens blod som syder, Gud som gjennomvever verden og meg.» <ref>Hamsuns ''Pan'' s. 77, utg. 1971.</ref> Naturen legg premiss, avspeglar og akkompagnerer sinnsstemningar. Glahns forelsking svingar i takt med årstidene: frå den yrande, blømande våren, via «nordlandssommerens evige dag» med [[midnattssol]]. ::«Vaaren var vel også kommet til mig og mitt Blod banket til sine Tider likesom av Fottrinn.» Men sommaren i Nord-Noreg er stutt, og når den er på hell, går det og nedover med Glahns ulike kjærleikssoger. == Språk == Språket er musikalsk og stemningsmetta, prega av lyriske verkemiddel som [[allitterasjon]], oppatt-tak, symbolikk, antydningar m. m. Svingningane i Glahns stemningsliv avteiknar seg i stilen. Når han er åleine, flyt stilen roleg med lange, strøymande setningar, men blir han opphissa, t.d.. i møte med kvinner, blir setningane stuttare og meir intense. == Film og musikk == Det er gjort tre filmatiseringar: [[Pan (1922)|''Pan'' (1922)]], [[Pan (1937)|''Pan'' (1937)]] og [[Pan (1995)|''Pan'' (1995)]]. Nordlandskomponisten [[David Monrad Johansen]] skreiv eit symfonisk epos inspirert av ''Pan'' i 1939. == Kjelder == <References /> <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Romanen Pan|Romanen Pan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 30. mai 2013.'' </div> == Bakgrunnsstoff == * {{Wikisource2|:no:Pan}} *{{Kjelde bok | forfattar= Knut Hamsun | utgjeve= 1894 | tittel= Pan : af Løjtnant Thomas Glahns Papirer | stad= København | forlag= Philipsen | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051503001 }} *{{Kjelde bok | forfattar= Knut Hamsun | utgjeve= 1994 | tittel= Pan : av løjtnant Thomas Glahns papirer | stad= Oslo | forlag= Den norske bokklubben | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020604049 }} {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Pan}} [[Kategori:Norske romanar]] [[Kategori:Knut Hamsun]] [[Kategori:Bøker frå 1894]] pfxubzidr11btyrias0tjpn7e4nzcud 0 46234 3675827 3675428 2026-10-01T14:46:38Z TU-nor 12071 3675827 wikitext text/x-wiki {{om}} {{geoboks|by|kart=Map_cz_Tachov_kroton.svg | andre namn = | bilete = Impression from Tachov (4).jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Tachov | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Tachov (2015).png | våpen = Tachov znak.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Plzeň kraj|Plzeň]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Tachov okres|Tachov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 947,76<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 35660 | folketal1type = kommune | folketal1 = 12510 | folketal_by = 11888 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Tachov'''{{mrk|[[tysk]] ''Tachau''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Tachov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Plzeň kraj]] i [[Tsjekkia]]. Byen ligg ved elva [[Mže]]. ==Historie== Området var folkesett av menneske kring 8000–6000 f.Kr. Den fyrste dokumentasjonen som nemner Tachov er frå 1115. Kong [[Ottokar II av Böhmen]] (1233–1278) bygde ei ny borg med eit stort rundt steintårn her. Han grunnla også ein by med ein mur rundt ved borga.<ref name=history>{{cite web |title=Historie Města Tachova|url=https://www.tachov-mesto.cz/historie-mesta-tachova.html|publisher=Město Tachov|language=cs|access-date=2021-06-14}}</ref> Under [[Husittarkrigane]] (1419–1434) var byen kringsett fleire gonger og teken. Husittgeneralen [[Prokop den store]] sigra under [[slaget ved Tachov]] i 1427. Byen blei også kraftig skadd under [[Trettiårskrigen]] (1618–1648). Fram til 1918 var Tachov (som Tachau) del av [[Det austerrikske keisarriket]], og distriktshovudstad for Tachau. I 1938 blei byen okkupert av tyske styrkar som del av [[Sudetenland]]. Dei fleste tyskspråklege innbyggjarane blei forviste i 1945 (jf. [[Beneš-dekreta]]). Området blei deretter berre delvis folkesett att, for det meste av tsjekkarar og slovakarar, men også av tilflytta rumenarar og ukrainarar. Seinare blei det skipa ei [[uran]]gruve her som trekte til seg arbeidarar. Etter [[Fløyelsrevolusjonen]] som enda kommunisttida i 1989 blei gruva stengd. {{Befolkningsutviklingstabell |align=none|cols=3 |1869|5433 |1880|5572 |1890|5680 |1900|6590 |1910|7814 |1921|7902 |1930|8189 |1950|4843 |1961|5606 |1970|8435 |1980|11847 |1991|12833 |2001|12696 |2011|12548 |2021|12510 |kjelde=Folketeljingar<ref>{{cite web |title=Historický lexikon obcí České republiky 1869–2011 – Okres Tachov|url=https://www.czso.cz/documents/10180/20537734/130084150327.pdf/28cbd664-6c61-4c29-927a-0b3701d7fe76?version=1.2|publisher=Czech Statistical Office|pages=17–18|language=cs|date=2015-12-21}}</ref><ref>{{cite web |title=Population Census 2021: Population by sex|url=https://vdb.czso.cz/vdbvo2/faces/en/index.jsf?page=vystup-objekt-parametry&z=T&f=TABULKA&sp=A&skupId=4429&katalog=33515&pvo=SLD21001-OB-OK|work=Public Database|publisher=Tsjekkisk statistisk sentralbyrå|date=2021-03-27}}</ref>}} == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Tachov.png|mini|250px|Det administrative området til Tachov innanfor regionen [[Plzeň kraj]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Tachov er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Tachov omfattar 27 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 4 byar (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * '''[[Bor i Tachov|Bor]]''' * [[Brod nad Tichou]] * [[Broumov i Tachov|Broumov]] * [[Částkov]] * [[Ctiboř i Tachov|Ctiboř]] * ''[[Chodová Planá]]'' * [[Chodský Újezd]] * [[Dlouhý Újezd]] * [[Halže]] * [[Hošťka]] * [[Kočov]] * [[Lesná i Tachov|Lesná]] * [[Lestkov]] * [[Lom u Tachova]] * [[Milíře]] * [[Obora i Tachov|Obora]] * '''[[Planá i Tachov|Planá]]''' * '''[[Přimda]]''' * [[Rozvadov]] * [[Staré Sedliště]] * [[Staré Sedlo i Tachov|Staré Sedlo]] * ''[[Stráž i Tachov|Stráž]]'' * [[Studánka]] * '''[[Tachov]]''' * [[Tisová i Tachov|Tisová]] * [[Třemešné]] * [[Zadní Chodov]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Tachov SO || 34 790 || 35 328 || 35 660 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Tachov''' || 12 510 |- | style=text-align:left; | [[Planá i Tachov|Planá]] || 5 292 |- | style=text-align:left; | [[Bor i Tachov|Bor]] || 4 301 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chodová Planá}} || 1 805 |- | style=text-align:left; | [[Přimda]] || 1 404 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stráž i Tachov|Stráž}} || 1 203 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Staré Sedliště}} || 1 190 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Tachov''' || 11 888 |- | style=text-align:left; | [[Planá i Tachov|Planá]] || 4 869 |- | style=text-align:left; | [[Bor i Tachov|Bor]] || 2 572 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chodová Planá}} || 1 546 |- | style=text-align:left; | [[Přimda]] || 816 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stráž i Tachov|Stráž}} || 791 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Staré Sedliště}} || 745 |- |} ===Bydelar i Tachov=== Bydelane og tettstadene i Tachov: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Tachov || 7 134 |- ! '''Tachov by''' ! style=text-align:right; | 11 888 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bíletín}} || 13 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malý Rapotín}} || 30 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mýto i Tachov|Mýto}} || 89 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Oldřichov}} || 80 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Světce}} || 37 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velký Rapotín}} || 136 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vilémov i Tachov|Vilémov}} || 136 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vítkov i Tachov|Vítkov}} || 136 |- ! Tachov kommune !style=text-align:right; | 12 510 |- |} == Kjende folk frå byen == * [[Moses Taku]] (1200-talet), rabbinar * [[Franz Rumpler]] (1848–1922), målar * [[Mordecai Schornstein]] (1869–1949), sjefrabbinar i København * [[Rudolf Böttger]] (1887–1973), målar * [[Karel Sperber]] (1910–1957), kirurg ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Tachov|Tachov]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. februar 2023.'' {{refslutt}} <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == *[http://www.tachov-mesto.cz Tachov] {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Plzeň kraj|Tachov]] [[Kategori:Kommunar i Tachov okres|Tachov]] [[Kategori:Byar i Plzeň kraj|Tachov]] nzud3mc22xyk4vumdzeju28y6slllzu 0 49485 3675964 3639184 2026-10-02T09:14:36Z Ranveig 39 fjerna [[Kategori:Forhold mellom Noreg og EU]]; la til [[Kategori:Noreg og EU]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3675964 wikitext text/x-wiki [[Fil:European_Economic_Area_members.svg|mini|{{small|'''EU-land'''}}{{legend|#003399|EØS-land}}{{small|'''EFTA-land'''}}{{legend|#276d3a|EØS-land}}{{legend|#ff1111|Tidlegare signatarstat ([[Sveits]])}}]] Det '''europeiske økonomiske samarbeidsområdet''' ('''EØS''') er eit frihandelsområde i [[Europa]] som vart etablert via ''EØS-avtalen'', ein folkerettsleg avtale mellom [[Den europeiske unionen]] (EU) og tre av medlemslanda i [[Det europeiske frihandelsforbundet]] (EFTA). EØS utvidar [[den indre marknaden]] i EU med dei tre EFTA-landa [[Island]], [[Liechtenstein]] og [[Noreg]], som saman utgjer éin marknad styrt av dei same grunnreglane. Desse reglane har som føremål å gjere fri flyt av personar, varer, tenester og kapital mogeleg i den europeiske fellesmarknaden, inkludert å fritt kunne velje opphald i kvart land i området. Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet vart etablert 1. januar 1994 etter at EØS-avtalen tredde i kraft. EØS-avtalen er ein kommersiell traktat og skil seg frå EU-traktatane på nokre hovudområde. Ifølgje artikkel 1 er føremålet å «fremje ei kontinuerleg og balansert styrking av handel og økonomisk relasjon». EFTA-medlemmene deltek ikkje i [[den felles landbrukspolitikken i EU|den felles landbrukspolitikken]] eller [[den felles fiskeripolitikken i EU|den felles fiskeripolitikken]] i EU. Retten til å fritt reise mellom EØS-landa og dei relevante vedtektene om tryggingstiltak er identiske med dei som gjeld mellom medlemmer av EU. Retten og reglane som gjeld i alle EØS-land, inkludert dei som ikkje er medlemmer av EU, er spesifisert i direktiv 2004/38/EF og i EØS-avtalen. EØS-avtalen er dynamisk av di nye reglar for den indre marknaden skal utformast og gjerast gjeldande for heile EØS. Avtalen har også klausular som inneber at nye område kan bringast inn, eller at eksisterande område kan takast ut. Då EØS tredde i kraft i 1994, utgjorde partane 17 statar og to europeiske fellesskap: [[Det europeiske økonomiske fellesskapet]] (EØF) og det no nedlagde [[europeiske kol- og stålfellesskapet]]. Medlemskapet har vakse til 30 statar per 2020: 27 EU-medlemsland, i tillegg til tre av dei fire medlemslanda i EFTA (Island, Liechtenstein og Noreg). Avtalen er førebels brukt med omsyn til [[Kroatia]] – det resterande og nyaste EU-medlemslandet – i påvente av ratifisering av tiltredinga av alle EØS-partar. Ein EFTA-medlem, [[Sveits]], har ikkje slutta seg til EØS, men har eit sett bilaterale sektoravtalar med EU som gjer det mogeleg å delta i den indre marknaden. == Bakgrunn == På slutten av 1980-talet byrja [[EFTA]]-medlemslanda, leidd av [[Sverige]], å sjå på alternativ for å verte med i det då eksisterande [[europeiske økonomiske fellesskapet]] (EØF), forløparen til [[Den europeiske unionen]] (EU). Årsakene til dette var mangfaldige. Fleire forfattarar siterer den økonomiske nedgangen på starten av 1980-talet, og den påfølgjande adopsjonen til EØF av «Europa 1992-agendaen», som ei hovudårsak. Desse forfattarane argumenterer frå eit liberalt mellomstatleg perspektiv og hevdar at store multinasjonale selskap i EFTA-land, særleg Sverige, pressa på for EØF-medlemskap som truga med å flytte produksjonen til utlandet. Andre forfattarar peiker på slutten av [[den kalde krigen]], noko som gjorde det mindre politisk kontroversielt å slutte seg til EØF for nøytrale land.<ref name="Bache and George">Bache, Ian and Stephen George (2006) ''Politics in the European Union.'' Second Edition. Oxford: Oxford University Press: 543–548.</ref> I mellomtida likte ikkje [[Jacques Delors]], som var president i Europakommisjonen på den tida, ideen om at EØF skulle utvidast med fleire medlemsland, då han frykta at det ville hindre evna til samfunnet i å fullføre interne marknadsreformer og etablere pengeunion. Han føreslo eit europeisk økonomisk område i januar 1989, som seinare vart kalla det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, slikt det er kjent som i dag.<ref name="Bache and George" /> EØS-avtalen vart underskriven i [[Porto]] 2. mai 1992, men kom formelt ikkje i kraft av di [[Sveits]] vraka framlegget i ei [[folkerøysting]]. [[Noreg]], [[Finland]], Sverige og [[Austerrike]] skreiv under på avtalen i 1992, men etter fleire forhandlingsrundar tredde han først i kraft frå 1. januar 1994. Då EØS tredde i kraft, var EØS-partane 17 statar og to europeiske fellesskap: [[Det europeiske økonomiske fellesskapet]] (EØF), som seinare vart absorbert i det breiare rammeverket til EU, og det no nedlagde [[europeiske kol- og stålfellesskapet]]. Medlemskapet har vakse til 30 statar per 2020: 27 EU-medlemsland, i tillegg til tre av de fire medlemslanda i EFTA ([[Island]], [[Liechtenstein]] og Noreg). Avtalen er førebels brukt med omsyn til [[Kroatia]] – det resterande og nyaste EU-medlemslandet – i påvente av ratifisering av tiltredinga av alle EØS-partar. Då EØS vart etablert i 1994, hemma likevel fleire utviklingar truverdet til avtalen. Først og fremst avviste Sveits EØS-avtalen i ei nasjonal folkerøysting den 6. desember 1992, noko som hindra full EU-EFTA-integrasjon innan EØS. Vidare hadde Austerrike søkt om fullt EØF-medlemskap i 1989, og vart etterfølgt av Finland, Noreg, Sverige og Sveits mellom 1991 og 1992. Den norske EU-tiltredinga vart avvist i ei norsk folkerøysting og Sveits fraus sin EU-søknad etter at EØS-avtalen vart avvist i ei sveitsisk folkerøysting. Motstandarar av EØS i Noreg hevda at inngåinga av EØS-avtalen ville stri mot utfallet av [[folkerøystinga i 1972|folkerøystinga om norsk medlemskap i EU frå 1972]] og kravde ei ny folkerøysting om Noreg skulle innlemmast i EØS. Stortinget avviste dette og stemte inn EØS-avtalen med naudsynt fleirtal før [[Stortingsvalet 1993]].<ref name = "SNL"/> Hadde stortingshandsaminga av EØS vorte utsett til etter valet, ville ikkje EØS-avtalen fått naudsynt fleirtal i Stortinget.<ref>{{Kjelde www |url= https://frifagbevegelse.no/article-6.158.72569.1b54978c32|tittel= Ble EØS-avtalen vedtatt på demokratisk vis? |vitja= 2022-04-22|utgjevar= FriFagbevegelse|dato= 2012-10-08}}</ref> Fallet av [[jernteppet]] hadde gjort EU mindre nølande med å akseptere desse høgt utvikla landa som medlemsland, sidan det ville avlaste presset på budsjettet til EU når dei tidlegare sosialistiske landa i Sentral-Europa skulle verte med.<ref name="Bache and George" /> == Organ == EØS-samarbeidet byggjer på to pilarar, der [[Den europeiske unionen|EU]] og [[EFTA]] utgjer dei to pilarane. Samarbeidet har fire felles organ, der representantar frå EFTA/EØS-landa og representantar for EU møtest. Det dreier seg om [[EØS-rådet]] og [[EØS-komiteen]], som kan reknast som ei overbygning mellom dei to pilarane. I tillegg kjem Parlamentarikarkomiteen for EØS og Den konsultative komitéen for EØS (partane frå arbeidslivet). {| class="wikitable" |+ ! colspan="5" |Topilar-systemet i EØS<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/eos1/eos-organene/id685028/|tittel=EØS-organene|besøksdato=2021-08-14|dato=2013-06-26|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> |- !EFTA ! colspan="3" | !Den europeiske unionen |- ! colspan="5" |Overbyggande organ |- |[[Island]], [[Liechtenstein]], [[Noreg]] |→ |EØS-rådet |← |[[Rådet for Den europeiske unionen|Presidentskapet i Rådet]]/ [[Den europeiske utanrikstenesta]] |- |EFTAs faste komite |→ |EØS-komiteen |← |[[Den europeiske utanrikstenesta]] |- ! colspan="5" |Parallelle organ for overvaking og kontroll |- |EFTA-overvakingsorganet ESA | colspan="3" |(Utøvande organ) |[[Europakommisjonen]] |- |EFTA-domstolen | colspan="3" |(Domstolar) |[[EU-domstolen]] |- ! colspan="5" |Rådgjevande organ |- |EFTA-parlamentarikarkomiteen | colspan="3" |Parlamentarikarkomiteen for EØS |[[Europaparlamentet]] |- |EFTA-konsultative komiteen | colspan="3" |Den konsultative komitéen for EØS |[[Det europeiske økonomiske og sosiale utvalet]] |} == Utforming av reglar == EFTA/EØS-landa kan ikkje delta i avgjerdsprosessane i EU. Desse landa får likevel lov til å delta i saksbehandlinga når [[Europakommisjonen]] skal leggje fram forslag til nye rettsakter som skal innlemmast i avtalen.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/eos1/hva-avtalen-omfatter/id685024/|tittel=Hva EØS-avtalen omfatter|besøksdato=2021-09-11|dato=2021-03-17|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> EFTA-landa handsamar sakene i sine nasjonale politiske system. I Noreg konsulterer regjeringa Stortinget ved å leggje saka fram for [[Europautvalet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Komiteene/Europautvalget/|tittel=Europautvalget|besøksdato=2021-09-11|dato=2018-08-22|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> For at ei rettsakt skal kunne innførast i rettssystema i EFTA-landa, må framlegget bli vedteke handsama i EØS-komiteen son består av medlemmer frå EFTA og EU. Komiteen møter normalt sju gonger i året i Brussel. Vedtaket i komiteen vert gjort ved semje. Dersom partane ikkje vert samde, vert det ikkje noko vedtak. Kvart EFTA-land har vetorett i den faste EFTA-komitéen. Den same vetoretten gjeld ikkje for landa på EU-sida. EØS-komiteen kan ikkje hindre at EU-vedtaket vert gjort gjeldande i EU.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/eos1/eos-komiteen/id685091/|tittel=EØS-komiteen|besøksdato=2021-09-11|dato=2021-03-04|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Dersom EØS-komiteen ikkje godtek eit EU-vedtak innanfor dei områda som avtalen gjeld, kan EU ta heile det aktuelle området ut av avtalen. Mogelegvis har frykt for at dette skal kunne skje og medføre uoverskodelege verknader, vore ei av årsakene til at Noreg enno ikkje har brukt reservasjonsretten i avtalen.{{Treng kjelde}} Stortinget kan leggje ned veto mot ei rettsakt som er vedteken i EØS-komiteen, dersom nasjonale statsrettslege vilkår ikkje er innfridde.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NLX2/avtale/avt-1992-05-02-1|tittel=Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde - Lovdata|besøksdato=2021-09-11|verk=lovdata.no|sitat=Artikkel 103}}</ref> Det vil typisk vere dersom traktaten er særleg viktig og derfor krev samtykke frå Stortinget etter [[den norske grunnlova|Grunnloven]] § 26 (2).<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/37293452|tittel=EØS-rett|dato=|utgiver=Senter for Europa-rett, Universitetet i Oslo|isbn=82-00-22469-4|utgivelsessted=Oslo|side=103|oclc=37293452}}</ref> == Medlemsskap == 2. mai 1992 vart EØS-avtalen underskriven i Porto av dei då sju statane i det europeiske frihandelsforbundet (EFTA), det europeiske fellesskapet (EF) og dei tolv medlemslanda på den tida. Den 6. desember 1992 avviste veljarane i Sveits ratifiseringa av avtalen i ei konstitusjonell mandatavrøysting, og oppheva effektivt søknaden om EF-medlemskap som vart send inn tidlegare på året. Sveits er i staden knytt til EU gjennom ei rekkje bilaterale avtaler. 1. januar 1995 slutta tre tidlegare medlemmer av EFTA – Austerrike, Finland og Sverige – seg til EU, som hadde erstatta det europeiske fellesskapet etter at [[Maastricht-traktaten]] tredde i kraft 1. november 1993. Deltakinga til Liechtenstein i EØS vart forseinka til 1. mai 1995. Alle europeiske statar som blir medlem av EU skal, eller dersom dei vert medlem av EFTA kan, søkje om å bli part i EØS-avtalen i høve artikkel 128 i avtalen. EØS-avtalen presiserer at medlemskap er ope for medlemslanda anten i EU eller EFTA. EFTA-statar som er part i EØS-avtalen deltek i den indre marknaden i EU utan å vere medlemmer av EU eller tollunionen i EU. Dei vedtek det meste av EU-lovgjevinga om den eine marknaden, med nokre tydelege unntak, inkludert lover om felles landbrukspolitikk og felles fiskeripolitikk. Avgjerdsformingsprosessane i EØS gjer det mogeleg for EØS-EFTA-medlemslanda å påverke og bidra til ny EØS-politikk og lovgjeving på eit tidleg stadium. Tredjelandsvarer er ekskludert for desse statane på opphavsreglar. === Traktatar === Forutan 1992-traktaten vart det underteikna 1 endringsavtale, i tillegg til 3 traktatar for å mogeleggjere tiltreding av nye medlemmer av EU. {| class="wikitable sortable" |- ! Traktat!! Underskrive!! Tredde i kraft!! Opphavlege signatarar||Merknad |- | EØS-avtalen || {{dts|1992-05-02}} || {{dts|1994-01-01}} ||19 statar + [[EØF]] og [[det europeiske kol- og stålfellesskapet|EKSF]] || Tredde i kraft som justert av 1993-protokollen |- | Justerande protokoll || {{dts|1993-03-17}} || {{dts|1994-01-01}}||18 statar + EØF og EKSF || Tillèt ikrafttreden utan Sveits |- | Deltaking av ti nye statar || {{dts|2003-10-14}} || {{dts|2005-12-06}}||28 statar + [[Det europeiske fellesskapet|EF]] ||Som følgje av utvidinga av EU i 2004 |- | Deltaking av to nye statar || {{dts|2007-07-25}} ||{{dts|2011-11-09}}||30 statar + EF ||Som følgje av utvidinga av EU i 2007 |- | Deltaking av éin ny stat || {{dts|2014-04-11}} ||ikkje i kraft||31 statar + [[EU]] ||Som følgje av utvidinga av EU i 2013 |} === Ratifisering av EØS-avtalen === {|class="wikitable sortable" |- !Stat !Underskrive<br />{{refn|name=sigrat|Av den opphavlege avtalen, eller ein etterfølgjande avtale for deltaking av den særskilde staten i EØS.}}<ref name="rat">{{cite web |url=http://www.consilium.europa.eu/en/documents-publications/agreements-conventions/agreement/?aid=1992045 |title=Agreement details |publisher=[[Council of the European Union]] |access-date=7. juli 2013}}</ref><ref name=EEAsign>{{cite web |url=http://europa.eu/legislation_summaries/internal_market/living_and_working_in_the_internal_market/em0024_en.htm |title=Agreement on the European Economic Area |access-date=27. oktober 2014 |date=8. januar 2010 |publisher=European Union}}</ref> !Ratifisert<br /><ref name=rat/> !Tredde&nbsp;i kraft<ref name=rat/> !Trekte seg ut !Merknader |- | {{Flagg|Austerrike}} || 2. mai 1992 || 15. oktober 1992 || 1. januar 1994 || || EU-medlem (frå 1. januar 1995)<br />Gjekk inn i EØS som [[EFTA]]-medlem<ref name=EEAsign/> |- | {{Flagg|Belgia}} || 2. mai 1992 || 9. november 1993 || 1. januar 1994 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Bulgaria}}<ref name=bulgrom>{{cite web |url=http://www.consilium.europa.eu/en/documents-publications/agreements-conventions/agreement/?aid=2007059 |title=Agreement details |date=25. juli 2007 |access-date=7. juli 2013 |publisher=Council of the European Union}}</ref> || 25. juli 2007 || 29. februar 2008 || 9 November 2011 |||| EU-medlem |- | {{Flagg|Danmark}} || 2. mai 1992 || 30. desember 1992 || 1. januar 1994 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Estland}}<ref name=1stenlarg/> || 14. oktober 2003 || 13. mai 2004 || 6. desember 2005 || || EU-medlem |- | {{Flagg|EU}} || 2. mai 1992 || 13. desember 1993 || 1. januar 1994 || || Opphavleg som Det europeiske økonomiske fellesskapet <br />og Det europeiske kol- og stålfellesskapet |- | {{Flagg|Finland}} || 2. mai 1992 || 17. desember 1992 || 1. januar 1994 || || EU-medlem (frå 1. januar 1995)<br />Gjekk inn i EØS som [[EFTA]]-medlem<ref name=EEAsign/> |- | {{Flagg|Frankrike}} || 2. mai 1992 || 10. desember 1993 || 1. januar 1994 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Hellas}} || 2. mai 1992 || 10. september 1993 || 1. januar 1994 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Island}} || 2. mai 1992 || 4. februar 1993 || 1. januar 1994 || || [[EFTA]]-medlem |- | {{Flagg|Irland}} || 2. mai 1992 || 29. juli 1993 || 1. januar 1994 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Italia}} || 2. mai 1992 || 15. november 1993 || 1. januar 1994 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Kroatia}}<ref name="croatiarat">{{cite web |url=http://www.consilium.europa.eu/en/documents-publications/agreements-conventions/agreement/?aid=2014013 |title=Agreement details |publisher=Council of the European Union |access-date=23 April 2014}}</ref> || 11. april 2014 || 24. mars 2015<ref>{{cite web |url=http://www.sabor.hr/lgs.axd?t=13&id=74874 |title=Hrvatski sabor |publisher=Sabor.hr |access-date=7 May 2017 |archive-date=2020-08-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200806041823/https://www.sabor.hr/lgs.axd?t=13&id=74874 |url-status=yes }}</ref> || Nei || || EU-medlem (frå 1. juli 2013)<br />Førebels søknad (som deltakande ikkje-EØS-stat) frå 12. april 2014<ref name="croatiarat" /> |- | {{Flagg|Kypros}}<ref name=1stenlarg>{{cite web |url=http://www.consilium.europa.eu/en/documents-publications/agreements-conventions/agreement/?aid=2003093|title=Agreement details |date=14. oktober 2003 |access-date=27. oktober 2014 |publisher=Council of the European Union}}</ref> || 14. oktober 2003 || 30. april 2004 || 6. desember 2005 || || EU-medlem <br />(Implementeringa av avtalen er «sett på vent» i territorium kjende som [[Nord-Kypros]]) |- | {{Flagg|Latvia}}<ref name=1stenlarg/> || 14. oktober 2003 || 4. mai 2004 || 6. desember 2005 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Liechtenstein}} || 2. mai 1992 || 25. april 1995 || 1. mai 1995 || || [[EFTA]]-medlem |- | {{Flagg|Litauen}}<ref name=1stenlarg/> || 14. oktober 2003 || 27. april 2004 || 6. desember 2005 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Luxembourg}} || 2. mai 1992 || 21. oktober 1993 || 1. januar 1994 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Malta}}<ref name=1stenlarg/> || 14. oktober 2003 || 5. mars 2004 || 6. desember 2005 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Nederland}} || 2. mai 1992 || 31. desember 1992 || 1. januar 1994 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Noreg}} || 2. mai 1992 || 19. november 1992 || 1. januar 1994 || || [[EFTA]]-medlem |- | {{Flagg|Polen}}<ref name=1stenlarg/> || 14. oktober 2003 || 8. oktober 2004 || 6. desember 2005 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Portugal}} || 2. mai 1992 || 9. mars 1993 || 1. januar 1994 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Romania}}<ref name=bulgrom/> || 25. juli 2007 || 23. mai 2008 || 9. november 2011 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Slovakia}}<ref name=1stenlarg/> || 14. oktober 2003 || 19. mars 2004 || 6. desember 2005 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Slovenia}}<ref name=1stenlarg/> || 14. oktober 2003 || 30. juni 2005 || 6. desember 2005 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Spania}} || 2. mai 1992 || 3. desember 1993 || 1. januar 1994 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Storbritannia}} || 2. mai 1992 || 15. november 1993 || 1. januar 1994 || 31. januar 2020 || Tidlegare EØS- og EU-medlem. EØS dekte (med nokre unntak) [[Gibraltar]] og [[Akrotíri og Dekélia]] i tillegg til (for avgrensa føremål) dei tre kroneiga ([[Øya Man|Isle of Man]], [[Jersey]], [[Guernsey|Bailiwick of Guernsey]]). EØS-avtalen og EØS-reglane heldt seg gjeldande i overgangsperioden fram til 31. desember 2020.<ref name=UK_Brexit>{{cite web |url=https://www.efta.int/About-EFTA/Frequently-asked-questions-EFTA-EEA-EFTA-membership-and-Brexit-328676 |website=[[EFTA]] |access-date=2 February 2020 |title=Frequently asked questions on EFTA, the EEA, EFTA membership and Brexit}}</ref> |- | {{Flagg|Sverige}} || 2. mai 1992 || 18. desember 1992 || 1. januar 1994 || || EU-medlem (frå 1. januar 1995)<br />Gjekk inn i EØS som [[EFTA]]-medlem<ref name=EEAsign/> |- | {{Flagg|Sveits}}<ref name=EEAsign/> || ''2. mai 1992'' || Nei || Nei || || EFTA-medlem<br />EØS-ratifisering avvist i ei folkerøysting i 1992<br />Fjerna som avtalepart i 1993-protokollen |- | {{Flagg|Tsjekkia}}<ref name=1stenlarg/> || 14. oktober 2003 || 10. juni 2004 || 6. desember 2005 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Tyskland}} || 2. mai 1992 || 23. juni 1993 || 1. januar 1994 || || EU-medlem |- | {{Flagg|Ungarn}}<ref name=1stenlarg/> || 14. oktober 2003 || 26. april 2004 || 6. desember 2005 || || EU-medlem |} == Framtidige utvidingar == Artikkel 28 i EØS-avtalen seier at kvar europeiske stat som vert medlem av EU, skal søkje om å verte part i EØS-avtalen. På same måte kan Sveits, og kvar europeiske stat som vert medlem av EFTA søkje om å verte part i avtalen. Vilkåra for tiltreding er fastsette i ein avtale mellom søkjarstaten og avtalepartane.<ref>{{Kjelde www|url=https://lovdata.no/dokument/NLX2/avtale/avt-1992-05-02-1|tittel=Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde - Lovdata|besøksdato=2022-04-20|verk=lovdata.no}}</ref> I samband med utvidinga av EU med 10 nye land 1. mai 2004 vart vilkåra for tiltredinga av desse landa forhandla i EØS-avtalen. Utvidinga av EØS-avtalen vart handsama i [[Stortinget]] 29. januar 2004. Det vart då fremja forslag om å seie opp avtalen, som fekk berre ei stemme ([[Kystpartiet]]). [[SV]] og [[Senterpartiet|SP]] hadde alternative forslag, men desse fall, og avtalen vart til slutt vedteken mot den eine stemma frå Kystpartiet. 1. januar 2007 vart [[Romania]] og [[Bulgaria]] medlemmer av EU. Dei vart provisoriske medlemmer av EØS 1. august 2007, og fulle medlemmer 9. november 2011. På same måte vart [[Kroatia]] EU-medlem 1. juli 2013 og provisorisk EØS-medlem 12. april 2014. Alle EØS-land må ratifisere avtalen før fullt medlemskap.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/pressesenter/pressemeldinger/2013/kroatia-med-i-eos.html?id=745904 Kroatia med i EØS]</ref> == Uttrekkinga av Storbritannia == Storbritannia stemte i ei folkerøysting i 2016 for å trekkje seg ut av EU. Ein forskingsartikkel frå 2013 presentert for parlamentet i Storbritannia føreslo ei rekkje alternativ til EU-medlemskap som framleis ville gje det tilgjenge til den indre marknaden i EU, inkludert vidare EØS-medlemskap som EFTA-medlemsland, eller den sveitsiske modellen av ei rekkje av bilaterale traktatar som dekkjer vedtektene i den indre marknaden.<ref>{{cite web |url=http://www.parliament.uk/briefing-papers/rp13-42.pdf |title=Leaving the EU – RESEARCH PAPER 13/42 |date=1. juli 2013 |access-date=19. mai 2015 |publisher=House of Commons Library}}</ref> Storbritannia var medgrunnleggjar av EFTA i 1960, men slutta å vere medlem då det vart medlem av Det europeiske fellesskapet. I det første møtet sidan Brexit-avrøystinga reagerte EFTA med å seie både at det var ope for at Storbritannia returnerte og at dei hadde fleire saker å jobbe seg gjennom<ref>{{cite web |url=https://www.cnbc.com/2016/06/27/the-associated-press-the-latest-lithuania-says-uk-must-say-if-decision-is-final.html |title=The Latest: Lithuania says UK must say if decision is final |publisher=[[CNBC]] |date=27. juni 2016 |via=[[Associated Press]] |archive-date=3. juli 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160703064040/http://www.cnbc.com/2016/06/27/the-associated-press-the-latest-lithuania-says-uk-must-say-if-decision-is-final.html |access-date=18. september 2016 |url-status=live}}</ref> sjølv om den norske regjeringa seinare uttrykte atterhald.<ref>Norway's European affairs minister, [[Elisabeth Vik Aspaker]], told the newspaper ''[[Aftenposten]]'': "It's not certain that it would be a good idea to let a big country into this organisation. It would shift the balance, which is not necessarily in Norway’s interests". {{cite news |author=Patrick Wintour |url=https://www.theguardian.com/world/2016/aug/09/norway-may-block-uk-return-to-european-free-trade-association |title=Norway may block UK return to European Free Trade Association &#124; World news |newspaper=[[The Guardian]] |date=9. august 2016 |access-date=17. august 2016}}</ref> I januar 2017 kunngjorde [[Theresa May]], dåverande britisk statsminister, ein 12-punktsplan med forhandlingsmål og stadfesta at regjeringa i Storbritannia ikkje ville søkje vidare permanent medlemskap i den indre marknaden.<ref>{{cite news |url=https://www.telegraph.co.uk/news/2017/01/17/theresa-may-brexit-12-point-plan-live/ |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20220111/https://www.telegraph.co.uk/news/2017/01/17/theresa-may-brexit-12-point-plan-live/ |archive-date=11. januar 2022 |url-access=subscription |url-status=live |title=Theresa May confirms Britain will leave Single Market as she sets out 12-point Brexit plan |last=Wilkinson |first=Michael |date=17 January 2017 |work=[[The Daily Telegraph]] |access-date=18. januar 2017}}</ref> Storbritannia kan få løyve av andre medlemsland til å slutte seg til EØS og EFTA, men eksisterende EØS-medlemmer som Noreg kan ha bekymringar om å ta risikoen for å opne ei vanskeleg forhandling med EU som kan føre til at dei mister sine noverande føremoner.<ref>{{cite web |url=https://www.theguardian.com/world/2017/sep/03/efta-court-president-suggests-uk-should-join-efta-to-end-brexit-crisis |title=Efta court chief visits UK to push merits of 'Norway model' |first=Patrick |last=Wintour |date=3. september 2017 |website=The Guardian |access-date=16 March 2018}}</ref> Den skotske regjeringa har sett på medlemskap i EFTA for å halde på tilgangen til EØS.<ref>{{cite web |url=http://www.pressandjournal.co.uk/fp/news/politics/holyrood/1086376/sturgeon-hints-the-scottish-government-could-seek-norway-style-eu-relationship/ |title=Sturgeon hints the Scottish Government could seek Norway-style EU relationship |date=17. november 2016 |access-date=17 November 2016}}</ref> Likevel har andre EFTA-statsr uttalt at berre suverene statar er kvalifiserte for medlemskap, så Skottland kunne berre verte med dersom det vart uavhengig av Storbritannia.<ref>{{cite news |url=https://www.telegraph.co.uk/news/2017/03/16/iceland-scotland-could-not-start-applying-efta-independence/ |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20220111/https://www.telegraph.co.uk/news/2017/03/16/iceland-scotland-could-not-start-applying-efta-independence/ |archive-date=11. januar 2022 |url-access=subscription |url-status=live |title=Iceland: Scotland could not start applying for EFTA until after independence |date=16 March 2017 |access-date=24. mars 2017 |newspaper=The Daily Telegraph|last1=Johnson |first1=Simon }}</ref> EØS-EFTA-statane (Noreg, Island, Liechtenstein) underteikna ein separasjonsavtale med Storbritannia 28. januar 2020, som er forstått å segle dei EØS-relevante delane av utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia.<ref name=UK_Brexit/> Utmeldingsavtalen fastsette ein overgangsperiode, etter den formelle utmeldinga av Storbritannia den 31. januar 2020 og fram til 31. desember 2020, der både Storbritannia og dei andre EØS-medlemmene vart bundne av dei eksisterande forpliktingane som stammar frå internasjonale avtalar inngått av EU, inkludert EØS-avtalen.<ref name="UK_Brexit" /> I januar og februar 2020 utelukka regjeringa i Storbritannia ei framtidig tilpassing til reglane for den indre marknaden, og utelukka EØS-medlemskap etter slutten av overgangsperioden 31. desember 2020.<ref>{{Cite web|url=https://www.itv.com/news/2020-01-18/no-eu-regulation-alignment-post-brexit-warns-sajid-javid/|title=No EU regulation alignment post-Brexit, warns Sajid Javid|website=ITV News|date=18. januar 2020|language=en|access-date=8 February 2020}}</ref><ref>{{Cite news|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/news/brexit/uk-government-cant-guarantee-frictionless-trade-after-brexit-admits-michael-gove-38913775.html|title=UK Government can't guarantee 'frictionless trade' after Brexit, admits Michael Gove|work=belfasttelegraph|access-date=8. februar 2020|language=en-GB|issn=0307-1235}}</ref><ref>{{Cite news|url=https://www.ft.com/content/2e255fd2-45a3-11ea-aeb3-955839e06441|title=Boris Johnson to reject regulatory alignment in EU trade talks|date=2. februar 2020|website=Financial Times|access-date=8. februar 2020|last1=Payne|first1=Sebastian}}</ref> == EØS og EU-spørsmålet == Eksistensen av EØS-avtalen kom til å spele ei viktig rolle i høve folkerøystinga om norsk EU-medlemskap i 1994. På den eine sida vart det argumentert med at ein ikkje trengte EU-medlemskap av di Noreg gjennom EØS allereie var tilslutta den indre marknaden. På den andre sida vart det argumentert med at EØS-avtalen gjorde Noreg til «nesten-medlem» og at det einaste staten mangla å kunne påverke og delta som fullverdig medlem var eit medlemskap i EU. === Kritikk av EØS-avtalen === EØS-avtalen vert kritisert av både tilhengjarar og motstandarar av norsk EU-medlemskap. I og med at veto-tilgangen ikkje er brukt, er det hevda at avtalen i praksis (men altså ikkje formelt) har overført suverenitet til EU. Professor i offentleg rett, [[Eivind Smith]], brukte på denne bakgrunnen uttrykket «konstitusjonell katastrofe» om avtalen i ei høyring i Stortinget den 5. mai 1997. Både tilhengjarar og motstandarar av norsk EU-medlemskap peiker på suverenitetsproblema med avtalen. Motstandarar ønskjer å tre ut for å ta attende den reelle suvereniteten, medan tilhengjarar meiner det berre er ved EU-medlemskap at Noreg sjølv kan påverke rammevilkåra. EØS-avtalen vert òg kritisert fordi han inneber at Noreg gjennom ein traktat har slutta seg til dei fire fridommane i EU og det som er hevda å vere eit marknadsliberalistisk system. Nokre EU-motstandarar ønskjer at Noreg skal tre ut av EØS-avtalen og basere seg på bilaterale frihandelsavtaler etter mønster frå Sveits. Det er vorte peikt på at dersom Noreg seier opp EØS-avtalen, så vil [[handelsavtalen av 1972]] ta over i og med at denne framleis er gjeldande. EØS-avtalen har likevel støtte frå EU-motstandarar som legg vekt på at han sikrar Noreg marknadstilgjenge, skjermar fisk og landbruk, gjev ei viss mogelegheit til påverknad gjennom deltaking i komitear og held landet utanfor den felles forsvars- og utanrikspolitikken i EU. At avtalen omfattar mange viktige samarbeidsområde vert òg vektlagt. Ei undersøking frå 2021 før [[Stortingsvalet 2021]] viste at nordmenn hadde vorte meir skeptiske til EØS-avtalen. 44 prosent av respondentane svarte at dei var for avtalen, ein nedgang frå 67 prosent nokre månader tidlegare.<ref>{{Kjelde www |url= https://www.nrk.no/vestland/karl-petter-elskar-eos_-men-nordmenn-har-vorte-meir-skeptiske-1.15621607|tittel= Karl Petter elskar EØS, men nordmenn har vorte meir skeptiske |vitja= 2022-04-21|utgjevar= NRK|dato= 2021-08-26}}</ref> Forskaren Øyvind Svendsen kommenterte at den aukande skepsisen kunne ha samanheng med at aktuelle kontroversielle politiske tema over tid hadde påverka opinionen, som implementeringa av [[ACER]] og utbygginga av [[vindkraft]].<ref>{{Kjelde www |url= https://e24.no/norsk-oekonomi/i/x8J5gR/dramatiske-eoes-tall-stor-skepsis|tittel= Dramatiske EØS-tall: Stor skepsis |vitja= 2022-04-21|utgjevar= E24|dato= 2021-08-12}}</ref> == EØS-midla == [[Fil:Map of beneficiary countries.jpg|mini|Nedslagsfeltet (lyseblått) for EØS-midla i perioden 2009–2014.]] I EØS-avtalen har EFTA-landa (Island, Liechtenstein og Noreg) forplikta seg til å bidra økonomisk til å redusere økonomiske og sosiale ulikskapar innan EØS. Opphavleg var ordninga avgrensa til dei fem første åra etter at EØS-avtalen tredde i kraft, men EFTA-statane gav etter for kravet til EU om å føre ordninga vidare etter at perioden hadde gått ut. I perioden frå 2004 til 2009 vart 1,3 milliardar euro gjorde tilgjengelege for prosjektfinansiering i dei då 15 mottakarlanda i Sentral- og Sør-Europa. I tillegg til finansieringsordninga («EEA Grants») har Noreg eit eige bidrag («Norway Grants»). Overføringane har auka kraftig etter at EU utvida i 2004, 2007 og 2013. Til dømes bidrog Noreg med kring 200 millionar kroner årleg dei første fem åra frå avtalen starta, medan bidraget i dag ligg på nesten 4,3 milliardar kroner årleg.<ref name = "SNL">{{Kjelde www |url= https://snl.no/EØS|tittel= EØS|vitja= 2022-04-21|utgjevar= Store norske leksikon| dato= 2021-06-23}}</ref> Noreg står for kring 97&nbsp;prosent av bidraga frå EFTA-landa. Landet som fekk mest stønad i 2015 var [[Polen]], etterfølgt av [[Romania]].<ref>{{Kjelde www |url= https://www.nrk.no/urix/dette-gar-nokon-av-eos-midlane-til-1.12393643|tittel= Dette går nokon av EØS-midlane til|vitja= 2022-04-21|utgjevar= NRK|dato= 2015-06-23}}</ref> == Sjå òg == * [[Den europeiske unionen]] * [[Den indre marknaden]] * [[Schengenavtalen]] == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:EØS|EØS]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:en:European Economic Area| European Economic Area]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 21. april 2022.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/eos1/hva-avtalen-omfatter/id685024/ Om EØS-avtalen] ved regjeringa.no * [http://www.efta.int/legal-texts/eea.aspx Teksten i EØS-avtalen] (på engelsk) * [http://www.eeagrants.org/ EEA Grants] (EØS-midla) {{EØS-området}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:EØS| ]] [[Kategori:Fleirhastigheits-Europa]] [[Kategori:Forhold mellom Island og EU]] [[Kategori:Noreg og EU]] [[Kategori:Internasjonale avtalar]] [[Kategori:Mellomstatlege organisasjonar skipa ved traktat]] [[Kategori:Organisasjonar skipa i 1994]] [[Kategori:Skipingar i 1994 i Europa]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2022]] qt6q2pg8ubpho2li6mw929rbgvsqlt0 0 50270 3675870 3666386 2026-10-02T06:47:18Z Roarjo 183 /* Dyreliv */ >reptil 3675870 wikitext text/x-wiki [[Fil:Tatry Panorama01xxx.jpg|mini|Tatrafjella]] [[Fil:Panorama tatier.jpg|mini|Panorama over Tatrafjella]] '''Tatrafjella''' eller '''Tatra''' ([[slovakisk språk|slovakisk]] og [[Polsk språk|polsk]] ''Tatry'') er ei [[fjellkjede]] som dannar ei naturleg grense mellom [[Slovakia]] og [[Polen]]. Ho dekkjer eit areal på 750 km² og størstedelen (600 km²) ligg i Slovakia. Det høgaste fjellet er [[Gerlachovský štít]] på 2655 moh og ligg i Slovakia. Den nordvestlege toppen av [[Rysy]] (2499 moh) er det høgaste fjellet i Polen. Tatrafjella består av: * [[Dei vestlege Tatrafjella]] (slovakisk ''Západné Tatry'', polsk ''Tatry Zachodnie'') * [[Dei austlege Tatrafjella]] (''Východné Tatry'', ''Tatry Wschodnie''), som består av: ** [[Høge Tatra]] (''Vysoké Tatry'', ''Tatry Wysokie'') ** [[Belianske Tatra]] (''Belianske Tatry'', ''Tatry Bielskie'') Tatrafjella er den høgaste fjellkjeda i [[Karpatane]]. Sjølv om ho er langt mindre enn [[Alpane]] har ho ein alpin utsjånad. Denne eigenskapen, samt at dei er lett tilgjengeleg, gjer dei til populære fjell hos turistar og forskarar. == Skildring == Området er eit velkjent vintersportområde med skistader som [[Poprad]] og [[Vysoké Tatry i Poprad|Vysoké Tatry]] i Slovakia som vart grunnlagd i 1999 og som inkluderer tidlegare separate skistader som [[Štrbské Pleso]], [[Starý Smokovec]] og [[Tatranská Lomnica]]), og [[Zakopane]], «vinterhovudstaden» i Polen. Høge Tatra har 24 toppar over 2500 moh og er i lag med Dei sørlege Karpatane dei einaste fjella i Karapatane med ein alpin karakter. [[Fil:STRBSKE_PLESO.jpg|mini|[[Štrbské Pleso]] i Høge Tatra i Slovakia]] Tatrafjella er skilde frå ei anna slovakisk fjellkjede kalla [[Dei låge Tatrafjella]] (slovakisk ''Nízke Tatry''), som ligg sør for Tatrafjella. Stundom vert derimot uttrykket nytta om begge desse fjellkjedene. == Landskap == Tatrafjella (særleg Høge Tatra) er form av fire istider. Den mest omfattande transformasjonen vart danna av ein 100-230 meter tjukk isbre, noko som kjem til syne av dei mange [[botn]]ane og fjellvatna. Fjella vart forma av isbreerosjon som har danna menge dei alpine klippeveggane. Nokre av desse er opp til 1000 meter høge. == Klima == Fjella ligg i den [[temperert klima|tempererte sonen]] i [[Sentral-Europa]]. Dei er ein viktig barriere for luftmassar i området. Topografien skapar eit variert klima i regionen. Effekten av global oppvarming i Tatrafjella byrja å merkast i 1980-åra. ==== Vind ==== Den gjennomsnittlege vindstyrken på toppane er 6 m/s. * sørlege vindar på nordsida * vestlege vindar ved foten av Tatrafjella (Orawa-Nowy Targ Basin) * [[fønvind]] (polsk [[halny]]) oppstår oftast mellom oktober og mai. Denne er varm og tørr, men stundom kraftig og kan skape øydeleggingar. ==== Temperatur ==== Temperaturane varierer frå −40&nbsp;°C om vinteren til 33&nbsp;°C om sommaren. Temperaturane varierer òg med høgda og er høgare på dei solvendte fjellsidene. På toppane er det normalt 192 dagar med temperaturar under 0&nbsp;°C. ==== Nedbør ==== Dei største nedbørmengdene finn ein på nordsida. I juni og juli får enkelete stader normalt rundt 250 mm. Nedbør har ein 215 til 228 dagar av året. [[Torevêr]] oppstår i snitt 36 dagar i året. ==== Snødekke ==== På toppane kan ein få snødekke på opp til 320 cm i mars. Toppane er stundom dekte av snø året rundt og [[snøras]] er vanleg. == Planteliv == [[Fil:Delphinium oxysepallum.jpg|mini|''[[Delphinium oxysepalum]]'' frå slekta [[Delphinium]] nær [[Tatranská Lomnica]]]] Fjella har eit varierert planteliv. Dei har meir enn 1000 [[karplante]]r, om lag 450 artar [[mose]], 200 artar [[blåveis]], 700 artar [[lav]], 900 artar [[sopp]] og 70 artar [[slimsopp]]. Det er fem klimatiske vegetasjonssoner i Tatrafjella. Plantefordelinga er avhengig av høgda: * opp til 1300 moh: Karpatisk [[bøk]]eskog, nesten ikkje noko kratt og urter dekker det meste av skogbotn. * opp til 1550 moh. Granskog, små område med kratt og mykje mose. * opp til 1800 moh: [[Fjellfuru]], mykje urter. * opp til 2300 moh: grassletter * frå 2300 moh og oppover: Bar stein og nesten ingen vegetasjon (stort sett lav) == Dyreliv == Tatrafjella har mange dyreartar, 54 artar [[bjørnedyr]], 22 artar [[turbellaria]], 100 artar [[hjuldyr]], 22 [[kopepodar]], 162 artar [[edderkoppar]], 81 artar [[blautdyr]], 43 artar [[pattedyr]], 200 fugleartar, 7 [[amfibiar]] og 2 [[reptil]]. Av pattedyr finn ein [[tatragemse]], [[murmeldyr]], [[snømus]], [[brunbjørn]], [[ulv]], [[gaupe]], [[kronhjort]], [[rådyr]] og [[villsvin]]. Av fiskeartar finn ein [[aure]] og [[fjellulke]]. Av [[endemisk]]e artar har ein [[vårfloge]], edderkoppen ''Xysticus alpicola'' og [[spretthalar]]. == Menneskeleg aktivitet == [[Fil:tatra storm.jpg|mini|Øydeleggingar etter stormen i 2004]] Tatrafjella vart på 1700- og 1800-talet nytta som beite for sauer og gruvedrift. Mange tre vart hogd ned, og sjølv om ein har stoppa med dette er det framleis tydelege spor. I dag slit ein derimot med forureining frå industrialiserte område som [[Kraków]], [[Ostrava]] og [[Orava]], samt ukontrollert turisme som øydelegg fjella. [[Dei slovaiske Tatrafjella nasjonalpark]] (''Tatranský národný park''; TANAP) vart grunnlagd i 1949, og den tilstøytande [[Dei polske Tatrafjella nasjonalpark]] (''Tatrzański Park Narodowy'') vart grunnlagd i 1954. Begge områda vart ein del av [[UNESCO]] si biosfærereservatliste i 1993. [[19. november]] [[2004]]\ vart store skogområde i den sørlege delen av Høge Tatra øydelagd av ein kraftig [[storm]]. Tre millionar kubikkmeter tre rotvelta, to menneske omkom og fleire landsbyar vart totalt isolert. I tillegg vart områda øydelagd av [[skogbrann]] i tida etter og det vil ta mange år før det lokale miljøet er fullt ut på fote att. == Fjelltoppar == [[Fil:Batizovsky stit over Batizovske pleso.jpg|mini|Batizovský štít oppfor vatnet Batizovské pleso]] :[[Dei austlege Tatrafjella]]: * [[Gerlachovský štít]] - 2654 m (Slovakia) * [[Lomnický štít]] - 2634 m (Slovakia) * [[Ľadový štít]] - 2627 m (Slovakia) * [[Pyšný štít]] - 2623 m (Slovakia) * [[Kežmarský štít]] - 2556 m (Slovakia) * [[Rysy]] (middle peak) - 2499 m (Slovakia/Polen) * [[Kriváň (peak)|Kriváň]] - 2495 m (Slovakia) * [[Slavkovský štít]] - 2452 m (Slovakia) * [[Batizovský štít]] - 2448 m (Slovakia) * [[Świnica]] - 2301 m (Slovakia/Polen) * [[Široká]] - 2210 m (Slovakia) * [[Havran]] - 2151 m (Slovakia) * [[Veľká kopa]] - 2052 m (Slovakia) * [[Brestová]] - 1934 m (Slovakia) * [[Sivý vrch]] - 1809 m (Slovakia) * [[Osobita]] - 1687 m (Slovakia) [[Fil:Tatra mountains western side 2.jpg|mini|Fjelltoppar i Dei vestlege Tatrafjella]] :[[Dei vestlege Tatrafjella]]: * [[Bystrá]] - 2248 m (Slovakia) * [[Baranec]] - 2184 m (Slovakia) * [[Banikov]]/Banówka - 2178 m (Slovakia) * [[Klin i Slovakia|Klin (slovakisk)]]/Starobociański Wierch (polsk) - 2176 m (Slovakia/Polen) * [[Volovec]] - 2064 m (Slovakia/Polen) * [[Kasprowy Wierch|Kasprov vrch/Kasprowy Wierch]] - 1,987 m (Slovakia/Polen) * [[Giewont]] - 1894 m (Polen) == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Tatra Mountains|Tatra Mountains]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. mai 2008.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: Ján Lacika, ''Tatras'' (2nd edition), Bratislava 2006. ISBN 80-88975-95-6'' </div> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.tatry.sk/ Byen Vysoké Tatry] * [http://www.zakopane.pl/ Zakopane] * [http://www.tanap.org/en/ TANAP] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050404064007/http://tanap.org/en/ |date=2005-04-04 }} * [http://www.tpn.pl/ TPN] === Bilete === * [http://www.k2studio.sk/?cube=galerie&c=59 Bilete frå Tatra] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071114235945/http://www.k2studio.sk/?cube=galerie&c=59 |date=2007-11-14 }} * [http://panoramy.zbooy.pl/360/cat/tatry/e Panorama] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071116025415/http://panoramy.zbooy.pl/360/cat/tatry/e |date=2007-11-16 }} * [http://merzhase.de/hightatras/rysi/ Panorama frå Rysy (2499m)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070928231547/http://merzhase.de/hightatras/rysi/ |date=2007-09-28 }} {{koord|49|10|N|20|08|E|vising=tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjellkjeder i Slovakia]] [[Kategori:Fjellkjeder i Polen]] [[Kategori:Fjellkjeder i Karpatane]] by9tloc74lrixhmgdjy3njzqrgeaam5 0 54879 3675881 3536789 2026-10-02T07:08:34Z Roarjo 183 /* Fauna */ >reptil 3675881 wikitext text/x-wiki {{geoboks|reservat}} [[Fil:Srebarna-Lake.jpg|mini|Innsjøen Srebarna]] '''Srebarna naturreservat''' (''Природен резерват Сребърна, Priroden rezervat Srebarna'') er eit [[naturreservat]] nordaust i [[Bulgaria]] (sørlege [[Dobrudsja]]), nær landsbyen med same namn, 18 km vest for [[Silistra]] og 2 km sør for [[Donau]]. Srebarna inneheld innsjøen med same namn og områda rundt, og ligg på [[Via Pontica]], [[trekkfugl]]ruta mellom [[Europa]] og [[Afrika]]. Reservatet dekkjer 6 km² med verna område og ei buffersone på 5,4 km². Innsjøen er mellom 1 til 3 meter djup. Ein har oppretta eit museum her, med utstoppa dyr som er typisk for reservatet. == Historie == Srebarna har vore studert i lange tider av utanlandske biologar, men den første bulgarske forskaren som viste interesse for området var Aleksi Petrov, som vitja reservatet i 1911. I [[1913]] vart heile Søndre Dobrudja ein del av [[Romania]], men vart ein del av Bulgaria igjen i 1940. Området vart då igjen vitja av av Petrov. Området vart erklært eit naturreservat i [[1948]] og har vore ein [[Ramsar-konvensjonen|Ramsar-stad]] sidan 1975. Reservatet vart ein del av [[UNESCO]] si [[verdsarv]]liste i 1983. == Legender == Det finst fleire legender om korleis namnet på innsjøen vart til. Den eine er om ein [[khan]] kalla Srebrist, som døydde i området medan han kjempa ein ujamn kamp mot [[petsjenegar]]ar. Ei anna soge fortel om ein båt full av sølv (''srebro'' på [[bulgarsk]]) langs breidda av innsjøen. I følgje ei tredje soge så kjem namnet av den sølvaktige refleksjonen av lyset frå fullmånen i vatnet, noko som er den mest sannsynlege forklaringa. == Flora == Det finst vassplanter, som [[siv]] i og rundt innsjøen. Reservatet inneheld 67 planteartar, og nokre av dei er utryddingstrua utanfor Srebarna. == Fauna == Området har ein mangfaldig fauna. 39 pattedyr, 21 [[reptil]] og padder og 10 fiskeartar lever i reservatet, i tillegg til 179 fugleartar, som reservatet er mest kjend for. Nokre av desse fugleartane er [[krøllpelikan]], [[knoppsvane]], [[grågås]], [[and]], [[sivhauk]], [[blåhals]], [[kjøttmeis]], [[fiskehegre]] og [[skarv]]. ==Anna== [[Srebarnabreen]] på [[Livingston Island]] i dei antarktiske [[Sør-Shetlandsøyane]] er kalla opp etter sjøen. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Srebarna Nature Reserve|Srebarna Nature Reserve]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2007.'' </div> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.wcmc.org.uk/protected_areas/data/wh/srebarna.html World Conservation Monitoring Centre] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/19970710085647/http://www.wcmc.org.uk/protected_areas/data/wh/srebarna.html |date=1997-07-10 }} * [http://whc.unesco.org/en/list/219 UNESCO] * [http://www.seebg.net/Srebarna/indexA.html Srebarna - virtuell rundreise] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070927232547/http://www.seebg.net/Srebarna/indexA.html |date=2007-09-27 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Verdsarv i Bulgaria]] [[Kategori:Innsjøar i Bulgaria]] 32khcgfqihgzpkqnlirfatt4lmswhv9 0 58106 3675856 3428790 2026-10-02T06:24:11Z Ranveig 39 Rett. 3675856 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi |føregangar=[[Øystein I. Larsen]] |verv=[[Sør-Hålogaland bispedømme|Biskop i Sør-Hålogaland]] |periode=2007-2015 |etterfylgjar=[[Ann-Helen Fjeldstad Jusnes]] }} '''Tor Berger Jørgensen''' ({{fødd-lua |27. desember 1945 i [[Oslo]]}}) er ein norsk prest som var [[biskop]] i [[Sør-Hålogaland bispedømme]] frå januar 2007 til utgangen av 2015. Tor Jørgensen studerte [[teologi]] ved [[Misjonshøgskolen i Stavanger]] og [[Menighetsfakultetet]] i [[Oslo]] og vart [[cand.theol.]] i 1972. Han vart [[ordinasjon|ordinert]] 21. januar 1973 i [[Gamle Aker kyrkje]]. Han gifta seg med Anne Marie Berger frå [[Frogner]] i [[Sørum]] 4. august 1973. Han har tidlegare arbeidd som vernepliktig feltprest, før han i 1974 reiste til [[Japan]] for misjonsteneste for [[Det norske Misjonsselskap]] og Kinki Evangelisk-Lutherske kyrkje. Der gjorde han teneste frå 1974 til 1980 og frå 1983 til 1989, dei siste åra som professor i kyrkjehistorie ved Kobe Lutherske Teologiske Seminar. I perioden 1980-1983 var han stipendiat i kyrkjehistorie. Frå 1989 arbeidde han ved hovudkvarteret til [[Det norske Misjonsselskap]], frå 1991 til 1999 som generalsekretær. 30. januar 2000 vart han innsett som [[domprost]] i Bodø. 28. januar 2007 vart han ordinert som biskop Sør-Hålogaland. I 2000 endra Jørgensen syn om [[homofili|homofile]] si stilling i kyrkja og har sidan vore mellom dei mest liberale i dette synet. Jørgensen var òg kandidat som biskop i [[Oslo bispedømme]] i 2005, då [[Ole Christian Kvarme]] vart vald. Ei knapp veke før han skulle vigslast til biskop 28. januar 2007 sa han til ''[[Aftenposten]]'' at han gjekk inn for at det skulle innførast eit eige ritual i kyrkja for homofile par som inngjekk [[registrert partnarskap|partnarskap]]. Den 8. januar 2009 prestevigde biskop Jørgensen ein person som var [[sambuar]]. Ordinasjonen var historisk ettersom ein aldri tidlegare hadde ordinert nokon som levde ope som sambuar til prest i Den norske kyrkja før. Dette var også i strid med reglane til kyrkja, slåttfast i 1995. Både [[preses]] i bispekollegiet, biskop [[Olav Skjevesland]], og leiaren i Kyrkjerådet [[Nils-Tore Andersen]] tok avstand frå at biskop Jørgensen sette til side retningslinene.<ref>[http://www.vl.no/kristenliv/article4083071.ece Vårt Land: Biskop lot samboer bli prest] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090131075834/http://www.vl.no/kristenliv/article4083071.ece |date=2009-01-31 }} Sist besøkt 28. januar 2008</ref> 5. oktober 2019 vart Tor B. Jørgensen innsett som biskop for [[Den lutherske kyrkja i Storbritannia]]; dette er eit ulønna verv.<ref>Vårt Land 7.10.2019</ref> ==Utgjevingar == * ''Glede i grått'' (1984), frå Japan * Om Japan i ''Det Norske Misjonsselskaps jubileumshistorie'' (1992). ==Kjelder== {{referansar}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.kyrkja.no/sor%2Dhaalogaland/ Kyrkja si internettside] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Biskopar i den norske kyrkja]] [[Kategori:Sør-Hålogaland bispedømme]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] 647mcxbi8zd55x0mdvbags6wrlqrzhh 0 59097 3675970 2820376 2026-10-02T09:29:01Z Carsten Steger 112648 Aerial image of Île-de-Sein inserted. 3675970 wikitext text/x-wiki {{Infoboks øy |namn =Île de Sein |bilete =Aerial image of Île-de-Sein (view from the southeast).jpg |bilettekst = |kart = Localisation-Sein.gif |stad = [[Atlanterhavet]] |koordinatar={{coor dm|48|02|N|4|51|W|region:FR_type:isle}} |øygruppe = |areal =0,58 |høgaste punkt = |høgd = |land =Frankrike |land administrativ inndeling tittel=[[Departement i Frankrike|Departement]] |land administrativ inndeling =[[Finistère]] |folketal =239 |folketal år =2004 |folketettleik =412 }} '''Île de Sein''' er ei øy i [[Atlanterhavet]] ved kysten av [[Frankrike]], utanfor [[Finistère]]. Øya ligg 8 km frå ''pointe du Raz'' på andre sida av sundet [[Raz de Sein]]. På [[bretonsk språk|bretonsk]] er namnet på øya ''Enez Sun''. I lag med småøyane i nærleiken dannar øya kommunen Île-de-Sein, ein del av [[departement i Frankrike|departementet]] Finistère i [[regionar i Frankrike|regionen]] [[Bretagne]]. Øya ligg langs sjøvegen sørover frå [[Den engelske kanalen]], og er kjend for det farlege farvatnet ''Chaussée de Sein'', eit stort område med mange rev som strekkjer seg meir enn 50 km frå aust til vest. Dette krev mange fyr og bøyer. Farvatnet er òg kjend for mange skipsvrak. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Finistère|Ile de Sein]] [[Kategori:Øyar i Frankrike|Ile de Sein]] nk2gecay8cctzyo9rjajgxncgt98kvm 0 74713 3675891 3008993 2026-10-02T07:20:59Z Roarjo 183 reptilar>reptil 3675891 wikitext text/x-wiki {{Infoboks innsjø |namn = Pergusasjøen |bilete = Lago di Pergusa.jpg |bilettekst = Castel Gandolfo ved Albanosjøen |kartposisjon ={{Kartposisjon|Italia|lat_grad = 37|lat_min = 31|lon_grad = 14|lon_min =18|flyt=center|tekst={{SIDENAMN}}|karttekst=}} |land = Italia |stad = [[Sicilia]] |koordinatar = {{koord|37|30|50|N|14|18|21|E|vising=pålinje,tittel|type:waterbody_region:IT}} |areal = 1.8 |største_djupn = 12 |høgd = 670 }} '''Pergusasjøen''' ligg mellom ei fjellgruppe i fjellkjeda [[Erei]] på [[Sicilia]], om lag 5&nbsp;km frå [[Enna]] i [[Italia]]. Mange trekkfuglar stoppar her, og i tillegg finn ein mange [[pattedyr]], [[reptil]], [[amfibium]] og virvellause dyr. Området er derfor eit naturreservat. Rundt innsjøen ligg racerbanen [[Autodromo di Pergusa]], som har hatt løp i [[Formel 1]], [[Formel 3000]] og ein [[Ferrari]]festival med [[Michael Schumacher]]. Her finn ein òg den arkeologiske staden ''Cozzo Matrice'' som er ruinane av ein gamal festningslandsby. Nokre av murane her er frå år 8000 f.Kr. I tillegg finn ein her ein heilag citadell, ein gravplass og ruinane etter eit tempel tileigna [[Demeter]] som er meir enn 2&nbsp;000 år gamalt. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.ennaturismo.it/ Turistguide] == Kjelde == {{en|Pergusa Lake}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Innsjøar i Italia]] [[Kategori:Sicilia]] l846zw7fpubfovlca5dbi75pxyrxcjl 0 82977 3675846 3439169 2026-10-01T19:07:12Z Carsten Steger 112648 Aerial image of Texel inserted. 3675846 wikitext text/x-wiki {{geoboks| | bilete= Aerial image of Texel (view from the southwest).jpg | flagg = Texel flag.svg | symbol = Texel wapen.svg | provins = [[Noord-Holland]] |areal = 463,28 |areal_land = 161,96 |vassareal = 301,32 |folketal_dato = 2007 |folketal= 13617 |folketettleik = 84 }} '''Texel''' er ein kommune og ei øy i [[Nederland]] i provinsen [[Noord-Holland]]. Ho er den største og mest folkesette av [[Dei vestfrisiske øyane]] i [[Vadehavet]] og den vestlegaste øya i øygruppa, som strekkjer seg austover til [[Danmark]]. Den neste øya i øygruppa er [[Vlieland]], nord for Texel. == Namn == [[Fil:422 Texel.ogg|mini|venstre|Uttale]] Namnet ''Texel'' ({{IPA|ˈtɛsəl}} ; texeldialekt {{lang|nl|Tessel}}) er [[frisisk]], men på grunn av historiske lydendringar i nederlandsk der alle -x-lydar er blitt erstatta av -s-lydar (jamfør til dømes engelsk ''fox'', frisisk ''fokse'', tysk''Fuchs'' og nederlandsk ''vos'') blir namnet typisk uttalt ''Tessel'' på nederlandsk.<ref>{{cite book|last=Donaldson|first=Bruce C.|year=1983|title=Dutch: A Linguistic History of Holland and Belgium|publisher=Martinus Nijhoff|place=Leiden|isbn=9789024791668|page=151}}</ref> == Geografi == [[Allerheiligenvloed i 1170]] skilde øyane Texel og [[Wieringen]] frå Nord-Holland.<ref name="ley196110">{{Cite magazine |last=Ley |first=Willy |date=October 1961 |title=The Home-Made Land |department=For Your Information |url=https://archive.org/stream/Galaxy_v19n06_1961-08#page/n65/mode/1up |magazine=Galaxy Science Fiction |pages=92–106 }}</ref> Tidleg i [[mellomalderen]] og før kan Texel og [[Wieringen]] ha vore mykje større og møtt kvarandre som motsette breidder av [[Marsdiep]], som då var ei elv med breidder av permanent land. [[Fil:De-Slufter-Texel-2020-Luka-Peternel.jpg|mini|venstre|Luftfoto av De Slufter]] Øya Texel bestod opphavleg av to øyar, sjølve Texel i sør og [[Eierland]] i nordvest. Desse var kopla saman av sandbankar. På 1600-talet blei desse sandbankane gjort om til ein [[polder]] og dei to øyane blei til éi øy. I dag er Texel den største naturlege barrieren mellom [[Nordsjøen]] og [[Vadehavet]]. Det ligg sju landsbyar på øya, [[De Cocksdorp]], [[De Koog]], [[De Waal]], [[Den Burg]], [[Den Hoorn på Texel|Den Hoorn]], [[Oosterend]] og [[Oudeschild]]. Kommunen er delt inn i distrikta [[Bargen på Texel|Bargen]], [[De Nes]], [[Dijkmanshuizen]], [[Driehuizen]], [[Harkebuurt]], [['t Horntje]], [[Midden-Eierland]], [[Molenbuurt]], [[Nieuweschild]], [[Noorderbuurt]], [[Ongeren]], [[Oost]], [[Spang på Texel|Spang]], [[Spijkdorp]], [[Tienhoven]], [[Westermient]], [[Zevenhuizen på Texel|Zevenhuizen]] og [[Zuid-Eierland]]. Kommunen består òg av [[sandbanke]]n [[Noorderhaaks]], som ikkje er busett. Sanddynelandskapet på Texel er eit unikt habitat for dyreliv. Texel er kjend for dyrelivet sitt, særleg om vinteren då [[rovfugl]]ar og [[gjæser]] held til her. Om lag ein tredjedel av Texel er ein del av eit [[naturreservat]], [[Duinen van Texel nasjonalpark]]. ===Klima=== Texel har eit [[maritimt klima]] ([[Köppen-klassifisering]] '''Cfb'''). Vintrar minnar om dei på fastlandet, men somrane er kjøligare. Den relative nærleiken til fastlandet gjer likevel at Texel kan ha varme temperaturar, og ein har målt temperaturar over 30° C her i fem månader av året. Øya har relativt mykje nedbør som typisk fell nokså jamt og moderat gjennom det meste av året, men det har ein tørrare periode seint på våren og ein periode med meir regn om hausten. {{Weather box |width=60% |location = Texel |metric first = Yes |single line = Yes | Jan record high C = 13.7 | Feb record high C = 14.9 | Mar record high C = 20.5 | Apr record high C = 27.9 | May record high C = 31.0 | Jun record high C = 31.7 | Jul record high C = 34.6 | Aug record high C = 33.8 | Sep record high C = 32.6 | Oct record high C = 24.8 | Nov record high C = 17.7 | Dec record high C = 15.3 |year record high C = |Jan high C = 5.5 |Feb high C = 5.5 |Mar high C = 8.3 |Apr high C = 11.7 |May high C = 15.4 |Jun high C = 18 |Jul high C = 20.3 |Aug high C = 20.6 |Sep high C = 17.9 |Oct high C = 14 |Nov high C = 9.7 |Dec high C = 6.4 |Jan low C = 1.2 |Feb low C = 0.8 |Mar low C = 2.8 |Apr low C = 5 |May low C = 8.6 |Jun low C = 11.3 |Jul low C = 13.8 |Aug low C = 14 |Sep low C = 11.7 |Oct low C = 8.5 |Nov low C = 4.9 |Dec low C = 2 | Jan record low C = -18.8 | Feb record low C = -18.5 | Mar record low C = -14.5 | Apr record low C = -4.8 | May record low C = -2.1 | Jun record low C = 1.5 | Jul record low C = 5.2 | Aug record low C = 5.6 | Sep record low C = 3.0 | Oct record low C = -4.6 | Nov record low C = -10.8 | Dec record low C = -12.3 |year record low C = |Jan precipitation mm = 66.2 |Feb precipitation mm = 44.4 |Mar precipitation mm = 52.4 |Apr precipitation mm = 33.7 |May precipitation mm = 45 |Jun precipitation mm = 54.1 |Jul precipitation mm = 59.8 |Aug precipitation mm = 76.8 |Sep precipitation mm = 83.7 |Oct precipitation mm = 95.9 |Nov precipitation mm = 83.5 |Dec precipitation mm = 69.8 |year precipitation mm = |Jan sun = 64.1 |Feb sun = 91.1 |Mar sun = 134.8 |Apr sun = 194.2 |May sun = 235.2 |Jun sun = 219 |Jul sun = 228.2 |Aug sun = 208.2 |Sep sun = 148 |Oct sun = 114.2 |Nov sun = 63.1 |Dec sun = 51 |year sun = |source 1 = <ref>{{cite web|url=http://www.klimaatatlas.nl |title=Klimaatatlas&#124; KNMI |publisher=knmi.nl |access-date=8. mars 2015}}</ref> |source 2 = <ref>{{cite web|url=http://weergegevens.nl/extremes_mon.aspx?station=235&extreem=X_TX&order=1&maand=1&country=3 |title=www.weergegevens.nl|access-date=9. mars 2015}}</ref> |date=Mars 2015 }} == Historie == [[File:Dutch ships in the roadstead of Texel (the 'Gouden Leeuw' of Cornelis Tromp in the center)(Ludolf Backhuysen, 1671).jpg|thumb|left|Nederlanske skip ved Texel i 1671]] [[File:The wreck of HMS Hero in the Texel, 25 December 1811.jpg|thumb|left|HMS «Hero» forliser ved Haak Sands nær Texel 25. desember 1811]] [[File:DeHors-Texel-SjoerdMartens.jpg|thumb|right|De Hors i Duinen van Texel nasjonalpark]] På 1200-talet sat [[Ada av Holland]] som fange på Texel av onkelen sin, [[Willem I, greve av Holland]]. Texel fekk byrettar i 1415. Det har vore fleire slag i nærleiken av Texel, som [[slaget ved Scheveningen]] i [[1653]], under [[den første engelsk-nederlandske krigen]] og [[slaget ved Texel]] i [[1673]] under [[den tredje engelsk-nederlandske krigen]]. Dette sette stoppar for ein planlagd landgang i Nederland.<ref name=":0">{{Cite journal|date=2022-03-18|title=Texel|url=http://snl.no/Texel|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> På 1600-talet drog skip frå Amsterdam til [[Det nederlandske koloniriket|koloniane]] både i Ostindia og Vestindia via Texel.<ref name=":0" /> Under [[den amerikanske sjølvstendekrigen]] blei Texel nytta som nødhamn av [[John Paul Jones]] etter [[slaget ved Flamborough Head]] utanfor kysten av Yorkshire i september 1779. Under slaget overvann og tok Jones det britiske skipet «Serapis», som han segla til Texel for å utføra sårt nødvendige reparasjonar. Denne hendinga gjorde tilhøva mellom Storbritannia og Nederlanda endå vanskelegare. I 1797 var Texel involvert i [[slaget ved Kamperduin]] under [[dei franske revolusjonskrigane]]. Under [[fyrste verdskrigen]] blei slaget av Texel utkjempa i 1914 mellom britiske marineskip og tyske torpedobåtar. Under [[andre verdskrigen]] fann [[Texel-katastrofen]] stad utanfor Texel 31. august 1940, då fleire britiske marineskip gjekk på miner. Fleire hundre blei drepne, skadde eller tekne til fange. Mot slutten av krigen braut [[det georgiske opprøret på Texel]] ut då den georgiske legionen i den tyske hæren gjorde opprør mot tyskarane. Nederlandske motstandsfolk støtta dei. Krigshandlingane bleie frå 5. april til 20. mai 1945, og var eit av dei siste europeiske slaga i verdskrigen. == Næringsliv og transport == [[Fil:Lammerenmarkt_op_het_schapeneiland_Texel-508873.ogv|mini|Lammesal på Texel i 1954]] Turistindustrien utgjer ein viktig del av næringslivet på Texel. Rundt 70 % av aktiviteten på Texel er på noko vis knytt til turisme. Hotellet Grand Hotel Opduin opna her i 1934. Populære turistaktivitetar er sykling, fotturar, symjing og riding. Jordbruk og fiske er dei tradisjonelle næringsvegane på Texel. Ein dyrkar poteter, korn, sukkerroe og tulipanar, og held mjølkekyr og sau. [[Texelsau|Sauerasen texel]] har namn etter øya. [[Fiske]] er ei anna tradisjonell inntektskjelde. Hamna i Oudeschild var sentrum for all sjøfart. I dag huser Oudeschild ein flåte på rundt tretti nordsjøkuttarar og nokre få mindre [[Kotter|kotterar]] for rekefiske i Vadehavet. I tillegg har byen ein moderne marina. Ved byrjinga av 1900-talet blei også det nederlandske havinstituttet, [[Koninklijk Nederlands Instituut voor Onderzoek der Zee]] (NIOZ), etablert på øya. Transport rundt på øya føregår typisk med sykkel, buss (Texelhopper) eller bil. Texel har eit velutvikla nettverk av sykkelruter. Ein kan koma til øya med ein kort ferjetur ([[Royal TESO]]) frå [[Den Helder]], eller via lufta til [[Texel internasjonale lufthamn]]. Ferja Texelstroom bruker 80 % [[CNG]] (compressed natural gas).<ref>{{cite web|url= https://www.tu.no/artikler/norske-umoe-har-levert-verdens-forste-trykktanker-i-kompositt-til-skip/368147 |title=Norske Umoe har levert verdens første trykktanker i kompositt til skip|work=[[Teknisk Ukeblad]]|date=30 January 2017|access-date=31. januar 2017}}</ref> == Kjende folk frå Texel== * [[Willem Eduard Bok]] (1846–1904), nederlandsk-fødd [[boar]]-politikar, tenestemann og statsmann i Sør-Afrika * [[Willem Hendrik Keesom]] (1876–1956), fysikar som fyrst fraus [[flytande helium]] * [[Sim Visser]] (1908–1983), politikar * [[Cornelis de Jager]] (1921-2021), astronom * [[Imme Dros]] (f. 1936), barnebokforfattar * [[Hans Kamp]] (f. 1940), filosof og språkforskar * [[Rene Daalder]] (1944–2019), forfattar og regissør<ref>[https://www.imdb.com/name/nm0196350/ IMDb Database], henta 6. juli 2019</ref> * [[Henk Zijm]] (f. 1952), matematikar ved [[Universitetet i Twente]] === Idrett === * [[Alice Blom]] (f. 1980), volleyballspelar * [[Dorian van Rijsselberghe]] (f. 1988), brettseglar * [[Denise Betsema]] (f. 1993), syklist == Galleri == <gallery mode="packed"> File:Texel-Vlieland-2020-Luka-Peternel.jpg|Nordtippen av Texel med [[Vlieland]] i bakgrunnen Slufter2.jpg|De Slufter Texel Landscape.jpg|Landskap på Texel File:De Koog - Koogerstrand - View NorthWest.jpg|De Koog - Koogerstrand - View Northwest File:Dunes on Texel.jpg|Sanddyner på Texel File:Beach_Texel_Netherlands.jpg|Strand på Texel File:Duinen van Texel5.jpg|Duinen van Texel File:Ecomare - De Slufter 2014 (slufter-excursie2014-6495-sw).jpg|Natur- og miljøeksursjon i De Slufter File:Nederland - Texel - panoramio.jpg|Hus på Texel </gallery> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Texel|Texel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. februar 2008 og 5. juli 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} * [http://www.texel-info.com texel-info.com] * [http://www.texel-online.nl texel.online.nl] * [http://www.texel.net texel.net] * [http://www.picturesofholland.nl/Texel/texelframe.htm Bilete frå Texel] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090408220503/http://www.picturesofholland.nl/Texel/texelframe.htm |date=2009-04-08 }} * [http://www.coastalguide.org/dune/texel/ Further information about Texel på coastalguide.org] {{Dei frisiske øyane}} {{Noord-Holland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dei frisiske øyane]] [[Kategori:Kommunar i Noord-Holland]] [[Kategori:Øyar i Nederland]] ic9huc8zybhd9nv1shglb61pvtx1xjd 0 82981 3675843 3590226 2026-10-01T18:24:58Z Carsten Steger 112648 Aerial image of Vlieland inserted. 3675843 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |andre namn = Flylân |bilete = Aerial image of Vlieland (view from the west).jpg |bilettekst = |flagg = Flag of Vlieland.svg |symbol = Vlieland wapen.svg |kart = LocatieVlieland.png |provins = [[Friesland i Nederland|Friesland]] }} '''Vlieland''' ([[frisisk]] ''Flylân'') er ein kommune og ei øy nord i [[Nederland]]. Kommunen har berre ein stor by, [[Oost-Vlieland]] (vestfrisisk ''East-Flylân''). Han er den nest minste kommunen i Nederland etter [[Schiermonnikoog]]. Vlieland er ei av [[Dei vestfrisiske øyane]] og ligg i [[Vadehavet]]. Ho ligg mellom [[Texel]] og [[Terschelling]]. Vlieland er kalla opp etter [[Vlie]]. Størstedelen av landskapet på øya består av sanddyner, men det er nokre skogområde og små enger òg. Ein stor del av øya, den vestlege delen, består hovudsakleg av sand og øya vert derfor stundom kalla «Sahara i norden». == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Vlieland|Vlieland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. februar 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Dei frisiske øyane}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dei frisiske øyane]] [[Kategori:Kommunar i Friesland]] [[Kategori:Øyar i Nederland]] t6a6r0p4rniyilqhx7ebm9zwl8zmpys 0 82984 3675841 3590227 2026-10-01T17:43:07Z Carsten Steger 112648 Aerial image of Terschelling inserted. 3675841 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Aerial image of Terschelling (view from the southwest).jpg |bilettekst = |flagg = Flag of Terschelling.svg |symbol = Terschelling wapen.svg |kart = LocatieTerschelling.png |provins = [[Friesland i Nederland|Friesland]] }} '''Terschelling''' ([[frisisk]] ''Skylge'') er ein kommune og ei øy nord i [[Nederland]] og er ei av [[Dei vestfrisiske øyane]]. Øybuarane i [[Vadehavet]] er kjend som særs resursfulle og nyttar alt som driv i land på øyane. Det er få tre på øya som kan nyttast til tømmer, så dei fleste gardane og låvane er bygd med master som er berga frå skipsvrak. Øya er omringa av kjende skipsvrak og sjølv i dag driv mange containerar i lang som har blest av dekk på lasteskip i [[Nordsjøen]]. Det meste kjende skipsvraket ved Terschelling er kanskje [[HMS «Lutine» frå 1779|«Lutine»]]. Bjølla frå dette skipet heng i dag i [[Lloyd's of London]]. Eit anna kjend skip er «Oka 18», som sokk nær byen Formerum. Fram til nyleg har [[skorstein]]en på skipet stikke opp av sjøen. Hovudnæringa til Terschelling er turisme. Det er noko jordbruk, men store delar av øya har vorte eit naturreservat. Terschelling har ferjesamband frå [[Harlingen i Nederland|Harlingen]] på fastlandet. == Historie == Øya slik ho er i dag vart forma i [[mellomalderen]] frå eit sandområde kalla De Schelling i vest og den opphavlege øya Wexalia i aust. Namnet Wexalia, Wuxalia eller Wecsile er mellomaldernamnet på den austlege delen av Terschelling. Dette namnet forsvann derimot på slutten av mellomalderen. Dei eldste spora etter menneske på Terschelling er frå rundt [[850]], då ei lita trekyrkje vart bygd på ein ås nær Seerijp eller Striep. Åsen vart seinare nytta som gravplass og vert i dag kalla Strieperkerkhof. Tidlegare var det ei viss spenning mellom innbyggjarane vest på øya, som hovudsakleg var sjømenn, og innbyggjarane aust på øya, som hovudsakleg var bønder. I 1612 førte dette til at øya vart delt i to sjølvstendige politiske einingar, Vest-Terschelling og Aust-Terschelling. Først etter den franske okkupasjon på byrjinga av 1800-talet vart Terschelling samla igjen. I 1666 vart Vest-Terschelling plyndra av engelskmennene. Den engelske flåten planla opphavleg å gå til åtak på den nederlandske handelsflåten som låg til kai ved kysten av [[Vlieland]], som er naboøya i vest. Då dei nederlandske fartøya trekte seg tilbake mot Terschelling følgde engelskmennene etter og øydela 150 nederlandske skip og gjekk i land i hamna på Vest-Terschelling. Byen vart brend ned, ei hending som fekk namnet [[Holmes-bålet]] etter den engelske admiralen [[Sir Robert Holmes|Holmes]]. Året etter, i 1667, utførte nederlendingane under [[Michiel de Ruyter|De Ruyter]] sin kommando ein hemnaksjon og påførte den engelske marinen eit kraftig slag under [[raidet på Medway]] (òg kalla slaget ved Chatham), som enda [[den andre engelsk-nederlandske krigen]]. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Terschelling|Terschelling]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. februar 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Dei frisiske øyane}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dei frisiske øyane]] [[Kategori:Kommunar i Friesland]] [[Kategori:Øyar i Nederland]] j68vb0phc2vxy7v1xb6foge50e8gl9a 0 100897 3675869 3481189 2026-10-02T06:46:46Z Roarjo 183 /* Naturhistorie */ >reptil 3675869 wikitext text/x-wiki {{geoboks|øygruppe |bilete=Commander Islands Map - Russian.png|bilettekst=Kart som viser plasseringa til Kommandørøyane aust for Kamtsjatka. Den større øya i vest er [[Beringøya]] og den mindre øyar er [[Mednyj]]. }} {{koord|55|N|167|E|vising=tittel|region:RU_type:isle}} '''Kommandørøyane''' ([[russisk]] ''Командо́рские острова́'', ''Komandorskije ostrova'') er ei gruppe trelause øyar i [[Russland]] som ligg 175 km aust for [[Kamtsjatkahalvøya]] i [[Beringhavet]]. Øyane består av [[Beringøya]] (95&nbsp;km lang, 15&nbsp;km brei), [[Mednyj]] (55&nbsp;km lang, 5&nbsp;km brei), og femten mindre øyar, der den største av desse er Kamen Toporkov (0,15 km²) og Arij, som ligg 3 og 13 km vest for den einaste busetnaden, [[Nikolskoje på Beringøya|Nikolskoje]]. Administrativt høyrer øyane til [[Aleutskij distrikt]] i [[Kamtsjatka kraj]]. [[Fil:Komandorski Islands MODIS.jpg|mini|Satellittbilete av øyane.]] == Geografi == Kommandørøyane er den vestlegaste delen av [[Aleutane]], men dei ligg fleire hundre kilometer frå resten av øygruppa. Terrenget er forholdsvis variert med [[foldefjell]], [[vulkanplatå]], terrasseforma sletter og låge fjell. Øyane har oppstått som følgje av [[vulkan]]ar langs kanten av [[Stillehavsplata]] og [[Den nord-amerikanske plata]], men er utdøydde for lenge sidan. det høgaste punktet er Steller på Beringøya med ei høgd på 755 meter over havet. Det høgaste punktet på Mednyj er Stenjegertoppen på 647 meter over havet. Klimaet er relativt mildt og maritimt med ein del nedbør (220-240 nedbørsdagar i året). Somrane er kjølige og kjend for mykje [[tåke]]. == Innbyggjarar == Den einaste permanente busetnaden på øyane er landsbyen [[Nikolskoje på Beringøya|Nikolskoje]] nordvest på Beringøya. Han hadde i 2005 om lag 750 innbyggjarar. Folkesetnaden består nesten berre av russarar og [[aleutarar]].<ref>Derbeneva OA, RI Sukernik, NV Volodko, SH Hosseini, MT Lott og DC Wallace. 2002. "Analysis of Mitochondrial DNA Diversity in the Aleuts of the Commander Islands and Its Implications for the Genetic History of Beringia". ''American Journal of Human Genetics''. 71, no. 2: 415-21.</ref> Det meste av øyane og det omliggande havet (36&nbsp;486.79&nbsp;km²) er ein del av [[Komandorskij Zapovednik]], eit naturreservat. Hovudnæringa til innbyggjarane er hovudsakleg fiske, innsamling av [[sopp]], styring av [[zapovednik]]en, [[økoturisme]] og statstenester. == Naturhistorie == Øyane ligg i det produktive Beringhavet og langt frå menneske. Kommandørøyane har derfor eit rikt marint dyreliv og relativt få landlege organismar.<ref name=BN>{{artikkelkjelde | forfattar = I. Barabasj-Nikiforov | tittel = Mammals of the Commander Islands and the Surrounding Sea | publikasjon =Journal of Mammalogy | bind = 19 | nummer = 4 | side= 423–429 | utgjevingsår= 1938 | url = http://links.jstor.org/sici?sici=0022-2372(193811)19%3A4%3C423%3AMOTCIA%3E2.0.CO%3B2-R | doi = 10.2307/1374226}}</ref> Mellom anna finn ein store mengder [[pelssel]] (om lag 200&nbsp;000 individ) og [[stellersjøløve]]r (om lag 5000 individ). I tillegg finn ein mykje [[havoter]], [[steinkobbe]] og [[largasel]]. Havoterbestanden er stabil og kanskje til og med aukande, sjølv om han er minkande i resten av Aleutane.<ref>{{artikkelkjelde | forfattar = A. Doroff| forfattar2 = J.A. Estes| forfattar3 = M.T. Tinker | tittel =Sea otter population declines in the Aleutian archipelago | publikasjon =Journal of Mammalogy | bind = 84 | nummer = 1 | side = 55–64 | utgjevingsår= 2003 | doi = 10.1644/1545-1542(2003)084<0055:SOPDIT>2.0.CO;2}}</ref> Farvatnet rundt øyane er eit viktig beite- og overvintringsområde for mange kvalartar, fleire av dei truga. Av desse finn ein [[spermasettkval]], [[spekkhoggar]], fleire artar [[nebbkval]] og [[nise]]r, [[knølkval]] og [[grønlandskval]].<ref name=BN/> På land er dyrelivet langt mindre variert, men ein finn to [[endemisk]]e underartar av [[fjellrev]] (''Alopex lagopus semenovi'' og ''A. l. beringensis''). Sjølv om bestandane av desse er forholdsvis stabile no, har dei vorte kraftig redusert i tidlegare år på grunn av jakt etter [[pels]]en deira. Av andre dyr på land finn ein [[villrein]], [[amerikansk mink]] og rotter, som alle er innført på øya av menneske.<ref name=BN/> [[Fil:Chitrow - Seekuh, Seebaer und Seeloewe (Ausschnitt aus einer Karte).jpg|mini|Detalj frå eit tidleg kart over austlege område av Kamtsjakta, inkludert Kommandørøyane, med teikningar av [[Stellers sjøku]], [[pelssel]] og [[stellersjøløve]], teikna av S. Khitrov frå Bering sin ekspedisjon.]] Over ein million sjøfugl hekkar i store koloniar i nesten alle kystklippene på øyane. Dei mest vanlege er [[havhest]], [[lomvi]], [[polarlomvi]], [[dueteist]], [[hornlunde]], [[topplunde]], [[skarv]], [[måse]] og [[krykkje]], sam den særs lokale [[raudkrykkje]], som berre hekkar i eit par andre koloniar rundt om i verda. Ved innsjøar og elvar på Beringøya finn ein òg [[sjøfugl]] og [[snipe]], men desse finn ein nesten ikkje i det heile på Mednyj. Av trekkfuglar som hekkar eller stoppar på øya finn ein [[stellerand]], [[sibirlo]] og [[beringterne]]. Av rovfugl finn ein [[stellerhavørn]] og [[jaktfalk]]. Total er det registrert over 180 fugleartar på Kommandørøyane.<ref >{{artikkelkjelde | forfattar = H. Johansen | tittel = Revised List of the Birds of the Commander Islands | publikasjon =The Auk | bind = 78 | nummer = 1 | side = 44–56 | utgjevingsår = 1961 | url = http://links.jstor.org/sici?sici=0004-8038(196101)78%3A1%3C44%3ARLOTBO%3E2.0.CO%3B2-T}}</ref> Av fiske i fjellbekkane finn ein hovudsakleg [[laksefisk]], som [[arktisk røye]], [[Dolly Varden-røye]], aure (''Salmo purpuratus''), [[stillehavslaks]], [[sockeye-laks]], [[sølvlaks]] og [[pukkellaks]]. Beringøya var den einaste kjende habitaten til [[Stellers sjøku]], ei enorm (over 4 tonn stor) [[sjøkyr|sjøku]] som liknar [[manatar]]. Sjøkua vart jakta på og døydde ut berre 40 år etter ho vart oppdaga i 1741.<ref> {{artikkelkjelde| forfattar = P. Anderson |utgjevingsår = 1995| tittel = Competition, predation, and the evolution and extinction of Steller'shavet cow, ''Hydrodamalis gigas'' | publikasjon = Marine Mammal Science |bind = 11| side = 391–394| doi = 10.1111/j.1748-7692.1995.tb00294.x }}</ref> [[Brilleskarv]], ein stor [[skarv]]art som i praksis ikkje kan fly, døydde òg ut på grunn av jakt rundt 1850.<ref>^ BirdLife International (2004). ''[http://www.iucnredlist.org/search/details.php/16841/all Phalacrocorax perspicillatus].'' 2006 IUCN Red List of Threatened Species. IUCN 2006. Vitja 18. juli 2008.</ref> Det finst ingen skog på Kommandørøyane. Vegetasjonen er dominert av [[lav]], [[mose]] og forskjellige myrplanter med lågt gras og nokre dvergtre. Høge [[skjermplante]]r er òg vanleg. Det er ingen [[amfibiar]] eller [[reptil]].<ref name=BN/> == Historie == [[Fil:1966 CPA 3446.jpg|mini|Sovjetisk frimerke til minne om oppdaginga av Kommandørøyane.]] Kommandørøyane har fått namn etter Kommandør [[Vitus Bering]], som døydde der i 1741 etter at skipet hans «St.&nbsp;Peter» forliste ved Beringøya då han skulle reise heim att etter [[den andre Kamtsjatkaekspedisjonen]] frå [[Alaska]]. Bering omkom på øya i lag med det meste av mannskapet sitt. Grava hans på Beringøya er eit beskjeden monument. Om lag halvparten av mannskapet hans klarte å overleve vinteren på grunn av det rike dyrelivet og naturalist og lege [[Georg Wilhelm Steller]], som tvinga dei til å ete tang for å lækje dei for skjørbuk. Dei oppdaga mellom anna [[Stellers sjøku]].<ref>{{kjelde bok|forfattar= G.W. Steller | tittel= Journal of a Voyage with Bering, 1741-1742 | forlag = Stanford University Press | utgjeve= 1988 | stad = Stanford | side = 252 | isbn = 0-8047-2181-5}}</ref> Etter kvart vart det bygd ein mindre båt av restane av «St. Peter» og dei overlevande kom seg tilbake til Kamtsjatka med mange verdifulle oterpelsar. Då det vart oppdaga havoter i området førte dette til eit jag av pelsjegarar kalla «Promysjlennikij», som igjen førte til at Russland vart utvida inn i [[Alaska]]. Steller sjøku, som berre heldt til rundt Beringøya, vart utrydda i 1768. Aleutiske folk vart flytta til Kommandørøyane tidleg i 1825 av [[Det russisk-amerikanske selskapet]] frå [[Aleutane]] for at dei skulle drive handel med og jakt på sel. Dei fleste av desse aleutarane kom frå øya [[Atka]] og dei som heldt til på Mednyj kom frå [[Attu]], som i dag begge er amerikanske øyar. Eit blandingsspråk kalla [[Mednyj-aleutisk]], med aleutiske røter og russisk verbbøying, utvikla seg hos innbyggjarar. I dag er øyane om lag 2/3 russisk og 1/3 aleutisk. [[Slaget ved Kommandørøyane]] fann stad i 1943, om lag 160 km sør for øyane.<ref> Lorelli, John A. (1984) ''The Battle of the Komandorski Islands, March 1943''. Annapolis, Md: Naval Institute Press, ISBN 0-87021-093-9 </ref> == Grensestrid == To mindre grupper skjer nær Mednyj, [[Sjøløveskjeret]] (russisk Сивучий Камень eller ''Sivutsjij Kamen'') og [[Havoterskjera]] (russisk Камни Бобровые eller ''Kamni Bobrovyje''), vert av enkelte amerikanarar rekna som eit omstridd område. Dei amerikanske styresmaktene har derimot ikkje gjort krav på øyane og reknar dei som russisk territorium.<ref>{{Citation |title=Grensetvist |url=http://www.state.gov/p/eur/rls/fs/20922.htm |accessdate=2003-06-25 |archive-date=2003-06-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20030625171709/http://www.state.gov/p/eur/rls/fs/20922.htm |url-status=no }}</ref> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Commander Islands|Commander Islands]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. juli 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' ** Richard Ellis ''Encyclopedia of the Sea'' New York: Alfred A. Knopf, 2001 {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://beringisland.ru/ Uoffisiell nettside for Kommandørøyane] * [http://photo.beringisland.ru/ Bilete av Kommandørøyane] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090619105920/http://photo.beringisland.ru/ |date=2009-06-19 }} * [http://www.wild-Russland.org/bioregion14/14-komandorsky/14_komandorsky.htm#sect1 Oversyn over Kommandorskij Zapovednik]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} * [http://www.bering.narod.ru/eng/booklet.htm Den noverande situasjonen] * [http://www.nhpfund.org/nominations/commander.html Kommandørøyane] på [http://www.nhpfund.org/ Natural Heritage Protection Fund] {{Øyar i Beringhavet}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Russland]] [[Kategori:Aleutane]] [[Kategori:Kamtsjatka kraj]] obtv5ftqwj1s2mvju3oqqb74z9wqyyp 0 111222 3675798 2969285 2026-10-01T12:54:05Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675798 wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn =Khopjor |bilete = Hoper sla.jpg |munning = [[Don]] |land = Russland |lengd =980 |middelvassføring = 2720 |nedslagsfelt = 61100 }} '''Khopjor''' ([[russisk]] Хопёр) er ei elv i den europeiske delen av [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Don]] frå venstre. Ho er 979&nbsp;km lang med eit nedslagsfelt på {{areal|61100}}. Ved munningen er middelvassføringa hennar 2720 m³/s og elva er her 300 meter brei. Khopjor er framkommeleg for skipsfart 323&nbsp;km oppover elva. Av byar langs elva finn ein [[Balasjov]], [[Borisoglebsk]], [[Urjupinsk]], [[Novokhopjorsk]] og [[Serafimovitsj]]. Dei største sideelvane hennar er [[Vorona]] og Savala frå høgre, og Serdoba og [[Buzuluk ved Khopjor|Buzuluk]] frå venstre. Nedanfor Borisoglebsk ligg [[Khopjor naturreservat]] med [[bever]], [[visent]] og [[russisk desman]]. Elva har gjeve namn til føretaket [[Khoper-Invest]] kjend for ein [[pyramidespel]]svindel. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Khopyor River|Khopyor River]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. oktober 2008.'' </div> {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Russland]] [[Kategori:Elvar i Penza oblast]] [[Kategori:Elvar i Saratov oblast]] [[Kategori:Elvar i Voronezj oblast]] [[Kategori:Elvar i Volgograd oblast]] dvhz7klnf3ytm0p04ii8h1e6o79kebn 0 111227 3675799 2969286 2026-10-01T12:54:09Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675799 wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn =Artsjeda |utspring = [[Volgahøgdene]] |munning = [[Medveditsa ved Don|Medveditsa]] |land = Russland |lengd =167 |nedslagsfelt = 2050 }} '''Artsjeda''' ([[russisk]] Арчеда) er ei elv i [[Volgograd oblast]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Medveditsa ved Don|Medveditsa]] frå venstre. Elva er 167&nbsp;km lang med eit [[nedslagsfelt]] på 2050&nbsp;km². Artsjeda spring ut frå den sørvestlege delen av [[Volgahøgdene]]. Mesteparten av vassføringa kjem frå [[snø]]smelting, og under tørrare periodar tørkar ho heilt inn frå midten av og oppover. Byen [[Frolovo]] ligg ved elva. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:ru:Арчеда (река)|Арчеда (река)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ru}}, den 23. oktober 2008.'' </div> {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Russland]] [[Kategori:Elvar i Volgograd oblast]] dquj7kf0p78wupvogxq0ikiilmhikp2 0 111231 3675800 2969290 2026-10-01T12:54:12Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675800 wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn =Jeruslan |utspring = [[Volgograd-reservoaret]] i [[Volga]]. |munning = [[Don]] |land = Russland |lengd =278 |nedslagsfelt = 5570 }} '''Jeruslan''' ([[russisk]] Еруслан) er ei [[elv]] i [[Saratov oblast|Saratov]] og [[Volgograd oblast]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Volga]] frå venstre. Elva er 278&nbsp;km lang og eit nedslagsfelt {{areal|5570}}. Elva spring ut frå sørvestsida av [[Obsjtsjij Syrt]]-høgdene og munnar ut i Jeruslanbukta i [[Volgograd-reservoaret]], som er ein del av Volga. Om sommaren tørkar Jeruslan inn og har enkelte stader salt vatn. Den viktigaste sideelva er [[Soljonaja Kuba]]. Elva [[Torgun]] var tidlegare ei sideelv til Jeruslan, men munnar no òg ut i Jeruslanbukta. Byen [[Krasnyj Kut]] ligg langs Jeruslan. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:ru:Еруслан (река)|Еруслан (река)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ru}}, den 23. oktober 2008.'' </div> [[Kategori:Elvar i Russland]] [[Kategori:Elvar i Volgograd oblast]] [[Kategori:Elvar i Saratov oblast]] 95a2zhqjgjldbtzf5djcceqgsipdjg6 0 111238 3675801 2969291 2026-10-01T12:54:15Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675801 wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn =Ilovlja |munning = [[Don]] |land = Russland |lengd =358 |middelvassføring = 9.6 |nedslagsfelt = 9250 }} '''Ilovlja''' ([[russisk]] Иловля) er ei [[elv]] i [[Saratov oblast|Saratov]] og [[Volgograd oblast]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Don]] frå venstre. Elva er 358&nbsp;km lang og har eit [[nedslagsfelt]] på {{areal|9250}}. Middelvassføringa hennar er 9,6 m³/s. Elva frys til i desember og vert isfri att i mars. Tidlegare var det er ein [[dragstad]] her mellom elvane [[Volga]] og Don. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:ru:Иловля (река)|Иловля (река)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ru}}, den 23. oktober 2008.'' </div> {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Russland]] [[Kategori:Elvar i Volgograd oblast]] [[Kategori:Elvar i Saratov oblast]] a1t2fb58ohwccuwsfykpe90b2kqodi2 0 111240 3675802 3522840 2026-10-01T12:54:18Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675802 wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn =Medveditsa |bilete = Medwediza (Atkarsk).jpg |bilettekst = Medveditsa ved Atkarsk |utspring = [[Volgahøgdene]] |munning = [[Don]] |land = Russland |lengd =745 |middelvassføring = 69 |nedslagsfelt = 34700 }} '''Medveditsa ''' ([[russisk]] Медведица) er ei [[elv]] i [[Volgograd oblast]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Don]] frå venstre.<ref name=bse>[http://bse.sci-lib.com/article074770.html Медведица (река в Саратовской и Волгоградской обл.)], [[Store sovjetiske leksikon]]</ref> Elva er 745&nbsp;km lang med eit [[nedslagsfelt]] på {{areal|34700}}. Middelvassføringa hennar er 69&nbsp;m³/s. Namnet Medveditsa tyder ''binne'', og i følgje soga kjem det av den store mengda [[bjørn]] som tidlegare var i området. Elva sprint ut frå [[Volgahøgdene]] i dei nordaustlege delane av Saratov oblast, og renn hovudsakleg sørvestover og inn i Volgograd oblast, der ho munnar ut i Don. Dei største sideelvane hennar er [[Balanda]] og [[Tersa]] frå høgre, og [[Idolga]], [[Karamysj]] og [[Artsjeda]] frå venstre. Dei største byane ved elva er [[Petrovsk]], [[Atkarsk]], [[Zjirnovsk]] og [[Mikhajlovka]]. Elva er framkommeleg for skipsfart opp til Atkarsk. == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:ru:Медведица (приток Дона)|Медведица (приток Дона)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ru}}, den 23. oktober 2008.'' </div> {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Russland]] [[Kategori:Elvar i Volgograd oblast]] [[Kategori:Elvar i Saratov oblast]] 2ev3g2i4jkm65igdx6y3pjbdyo7wkfm 0 111246 3675803 2969295 2026-10-01T12:54:22Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675803 wikitext text/x-wiki :''Tsaritsa er den kvinnelege forma av [[tsar]] på russisk''. {{Infoboks elv |namn =Tsaritsa |munning = [[Volga]] |land = Russland |lengd =16.5 }} '''Tsaritsa''' ([[russisk]] Царица) er ei lita [[elv]] i [[Volgograd oblast]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Volga]] frå høgre. Elva renn gjennom sentrum av [[Volgograd]]. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:ru:Царица (река)|Царица (река)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ru}}, den 23. oktober 2008.'' </div> {{spire|geografi|Russland}} [[Kategori:Elvar i Russland]] [[Kategori:Elvar i Volgograd oblast]] [[Kategori:Sideelvar til Volga]] ikw9w4qqe91urkyjl2zc4rneiji7bns 0 121384 3675892 3619124 2026-10-02T07:22:17Z Roarjo 183 reptilar>reptil 3675892 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |andre namn = Красавино |regiontype = Føderasjonssubjekt |region = Vologda oblast |grunnlagdtype = Bystatus |grunnlagd = 1947 |utc_skilnad = +3 |retningsnummer = +7 81738 |bilnummer = 35 }} '''Krasavino''' ([[russisk]] Краса́вино) er ein by i [[Vologda oblast]] i [[Russland]] med om lag 5&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg ved elva [[Nordre Dvina]], 648&nbsp;km nordaust for [[Vologda]] og 25&nbsp;km nord for [[Velikij Ustjug]], som han er administrativt underlagt. I Krasavino ligg ei av dei eldste [[lin]]-handsamingsanlegg i Russland, etablert i 1848. I 1899–1914, vart mange [[fossil]] av store [[reptil]] frå [[permtida]] funne i utkanten av Krasavino. Busetnaden fekk bystatus i 1947. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{manglar kjelder|dato=2025}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Byar i Vologda oblast}} {{spire|geografi|Russland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1947]] 8nzqrbeohdbhz7aznjphphcww5t03u5 0 127278 3675867 3436850 2026-10-02T06:46:09Z Roarjo 183 reptilar>reptil 3675867 wikitext text/x-wiki [[Fil:Obedska bara 2.jpg|mini|Obedska Pond]] '''Obedska bara''' ([[serbisk språk|serbisk]] Обедска бара) er eit stort myr- og skogområde som er ein del av eit [[naturreservat]] langs elva [[Sava]] i [[Serbia]], om lag 40 km vest for [[Beograd]]. Området inneheld ein [[kroksjø]], restane etter ein gammal sving i Sava, som i dag ligg litt lenger sør. I området finst over 30 forskjellige vass-, myr-, skog- og eng-[[biocønose]]r. Av dyreliv finn ein 220 fugleartar, 50 forskjellige artar av pattedyr, 13 [[amfibiar]], 11 [[reptil]] og 16 fiskeartar, medan ein finn over 500 planteartar. Området er eit av dei rikaste og best bevarte naturområda på [[Den pannoniske sletta]] Obedska bara er eit av dei eldste naturreservata i verda og dei første vernetiltaka vart innført i 1874, då herskarane av [[Habsburgmonarkiet]] bevarte det som eit jaktområde for seg sjølv. Området har vore ein [[Ramsar-stad]] sidan 1977 og er på lista til [[UNESCO]] over dei viktigaste våtmarksområdene i verda. ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.birdlife.org/datazone/sites/index.html?action=SitHTMDetails.asp&sid=113&m=0 BirdLife.org] *[http://www.mis.org.yu/eko_mi/protectedAreas.htm Unge forskarar i Serbia] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060505072144/http://www.mis.org.yu/eko_mi/protectedAreas.htm |date=2006-05-05 }} *[http://www.obedskabara2006.com Obedska Bara Workcamp 2006] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20100105153015/http://www.obedskabara2006.com/ |date=2010-01-05 }} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Obedska bara|Obedska bara]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. mars 2009.'' </div> [[Kategori:Naturreservat i Serbia]] [[Kategori:Ramsarstader i Serbia]] 0iqivwo0ipolc12aspbcgy98kdgj08l 0 134275 3675874 3577671 2026-10-02T07:02:05Z Roarjo 183 reptilar>reptil 3675874 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Milvago chimachima.jpg | bilettekst = Kremkarakara, ''Milvago chimachima'' {{foto|Dario Sanches}} }} '''Kremkarakara''' (''Milvago chimachima'') er ein [[rovfugl]] i [[falkefamilien]], ''Falconidae''. Han finst i tropiske og subtropiske [[Sør-Amerika]] og den sørlege delen av [[Sentral-Amerika]]. I motsetnad til [[Falkar|falkane]] i slekta ''Falco'', same familie, er ikkje [[karakaraer]] raske jegerar, men er temmeleg trege og et ofte [[åtsel]]. Kremkarakaraer er 41–46 [[cm]] lange og veg 325 [[gram]] i gjennomsnitt. Hofuglar er større enn hannane, 310–360 g, mot 280–330 g for hannar. Dei har breie venger og lang hale, noko som gjer at dei liknar små [[våkar]] i ''Buteo''. Dei vaksne fuglane har brungult hovud med ei svart stripe bak auget og brungul underside. Oversida er brun med karakteristiske lyse flekker på vengfjøra og halen er brun med kremfarga striper. Om ein ser bort frå storleiken er kjønna like. Hovud og underside av ungfuglar har tette brunflekker. Denne arten har eit karakteristisk skrik. Fuglen lever på [[Savanne|savannar]], [[myr]]er og i [[skog]]kantane. Han finst frå [[Costa Rica]] sørover gjennom [[Trinidad og Tobago]] til [[Argentina|Nord-Argentina]], provinsane Misiones, Chaco, Formosa, Corrientes og Santa Fe. Typisk finst dei frå havnivå til 1800 [[moh.]], sporadisk opp til 2600 moh. Lengst sør i Sør-Amerika er han utkonkurrert av slektningen, [[brunkarakara]] (''Milvago chimango''), artane har overlappande leveområde i det sørlege [[Brasil]], Nord-Argentina, [[Paraguay]] og [[Uruguay]]. Kremkarakara spreier seg no til [[Nicaragua]]. Kremkarakara er [[altetar]], og et t.d. [[reptil]], [[amfibium]] og andre smådyr som åtsel. Fuglar er sjeldan om i det heile tatt bytte for kremkarakara, i ei undersøking utløyste denne arten ikkje varselrop hos beitande flokkar av blandingsartar i opent [[cerrado]]-habitat. Dei plukkar [[flått]] av [[storfe]]. I tillegg er i det minste yngre fuglar glad i visse [[frukt]]er, for eksempel frå [[oljepalme]] (''Elaeis guineensis'') eller [[pequi]] (''Caryocar brasiliensis''). Dei legg fem til sju brunflekka brungule egg i eit kvistreir i eit tre. Kremkarakara har tatt føremon av skogrydding for storfedrift. I Trinidad er statusen endra frå sjeldan til ganske vanleg, og arten vart sett første gongen på Tobago i 1987. Han tilpassar seg lett til urbane område og saman med artar som for eksempel [[svartkondor]] (''Coragyps atratus''), er han av dei mest observerte rovfuglar innanfor [[latinamerikansk]]e [[by]]ar. Derfor ser ikkje [[Verdas naturvernunion]], IUCN, denne arten som trua. Som resultat av urbanisering i utkanten av [[Panama by]] for eksempel, ser ein ofte kremkarakara på hustak i forstadsområde. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yellow-headed Caracara|Yellow-headed Caracara]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. juni 2009.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' ** [[BirdLife International]] (BLI) (2008). [http://www.iucnredlist.org/details/144530 Milvago chimachima]. 2008 IUCN Red List of Threatened Species. IUCN 2008. Lest 27. juni 2009 ** ffrench, Richard; O'Neill, John Patton & Eckelberry, Don R. (1991): A guide to the birds of Trinidad and Tobago (2nd edition). Comstock Publishing, Ithaca, N.Y.. ISBN 0-8014-9792-2 ** Hilty, Steven L. (2003): Birds of Venezuela. Christopher Helm, London. ISBN 0-7136-6418-5 ** Olmos, Fábio; Pacheco, José Fernando & Silveira, Luís Fábio (2006): [https://web.archive.org/web/20081217160250/http://www.ararajuba.org.br/sbo/ararajuba/artigos/Volume144/ara144not1.pdf Notas sobre aves de rapina (Cathartidae, Acciptridae e Falconidae) brasileiras] [Notes on Brazilian birds of prey]. Revista Brasileira de Ornitologia 14(4): 401-404 [[Portugisisk]] med oppsummering på [[engelsk]]]. PDF ** Pereira, José Felipe Monteiro (2008) : Aves e Pássaros Comuns do Rio de Janeiro(Common birds of Rio de Janeiro). Rio de Janeiro, Technical Books, ISBN 978-85-61368-00-5 ** Ragusa-Netto, J. (2000): [http://www.scielo.br/pdf/rbbio/v60n3/3933.pdf Raptors and "campo-cerrado" bird mixed flock led by Cypsnagra hirundinacea (Emberizidae: Thraupinae).] Revista Brasileira de Biologia 60(3): 461-467 [Engelsk med oppsummering på portugisisk]. PDF. Lest 27. juni 2009 {{refslutt}} {{Infoboks namn på andre språk | svensk = Gulhövdad chimango | engelsk = Yellow-headed Caracara | engelsk lenke =Yellow-headed Caracara | tysk = Gelbkopfkarakara | fransk = Caracara à tête jaune | fransk lenke =Caracara à tête jaune | spansk =Chimachimá | spansk lenke =Milvago chimachima }} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [http://ibc.lynxeds.com/species/yellow-headed-caracara-milvago-chimachima Videoar av kremkarakara] på The Internet Bird Collection * [http://vireo.acnatsci.org/search.html?Form=Search&SEARCHBY=Common&KEYWORDS=yellow-headed+caracara&showwhat=images&AGE=All&SEX=All&ACT=All&Search=Search&VIEW=All&ORIENTATION=All&RESULTS=24 Kremkarakara fotogalleri] hos Vireo * [http://www.panama-guide.com/images/articles/20060731144349937_3.jpg Photo-High Res] * [http://www.arthurgrosset.com/sabirds/photos/milchi3996.jpg Photo-High Res]; [http://www.arthurgrosset.com/sabirds/yellow-headed%20caracara.html Article & synopsis] [http://www.arthurgrosset.com/sabirds/photos/milchi%201081.jpg Photo no. 2 of 5] arthurgrosset–"South American Birds" {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Falkefamilien]] 0o467vs8meqt9mqvch19zsh24kimqgw 0 135758 3675954 3675474 2026-10-02T08:17:09Z Ranveig 39 Ref-flikk 3675954 wikitext text/x-wiki '''Norsk kulturråds ærespris''' vert årleg utdelt av [[Norsk kulturråd]] til ein person som har «gjort ein innsats av vesentleg tyding for norsk kunst- og kulturliv». Prisen vert tildelt, utan forutgåande nominasjon eller sakshandsaming, av rådsmedlemene («styret») i lukka møte. Det vert tradisjonelt ikkje gjeve noka grunngjeving for tildelinga. Prisen består av eit pengebeløp (ifylgje nettsidene til Norsk kulturråd pålydande 500 000 kroner). I høve 30-årsjubiléet til Norsk kulturråd i desember 1994 vart det etablert ein ny praksis med ein ærespris-statuett; ei bronseløve formgjeven av bilethoggaren [[Elena Engelsen]]. == Prisvinnarar == * 1968 &ndash; [[Frits von der Lippe]], den fyrste sjefen i [[Riksteateret]] * 1969 &ndash; [[Hans Peter L'Orange]], professor i klassisk arkeologi * 1970 &ndash; [[Alf Prøysen]], forfattar og artist * 1971 &ndash; [[Alf Rolfsen]], målar * 1972 &ndash; [[Klaus Egge]], komponist * 1973 &ndash; [[Hans Heiberg]], forfattar, dåverande leiar i [[Den norske Forfatterforening]] og sjef for NRK Radioteatret * 1974 &ndash; [[Hans J. Henriksen]], samisk språkforkjempar * 1975 &ndash; [[Ingeborg Refling Hagen]], forfattar og kulturarbeidar gjennom Suttung-rørsla * 1976 &ndash; [[Sigbjørn Bernhoft Osa]], folkemusikkutøvar og -formidlar * 1977 &ndash; [[Ella Hval]], skodespelar og organisasjonsleiar * 1978 &ndash; [[Olav Dalgard]], filmregissør og -kritikar * 1979 &ndash; [[Harald Sæverud]], komponist * 1980 &ndash; [[Sonja Hagemann]], barnelitteraturhistorikar * 1981 &ndash; [[Erling Stordahl]], handikapidrettspionér * 1982 &ndash; [[Halldis Moren Vesaas]], forfattar og kulturarbeidar * 1983 &ndash; [[Sigmund Skard]], professor og bakmann i nynorsk organisasjonsarbeid * 1984 &ndash; [[Helge Sivertsen]], tidlegare kyrkje- og undervisningsminister * 1985 &ndash; [[Lars Brandstrup]], gallerigründar * 1986 &ndash; [[Helge Ingstad]], forfattar, polarhistorikar, eventyrar * 1987 &ndash; [[Nils Johan Rud]], forfattar, mentor, redaktør av Arbeidermagasinet * 1988 &ndash; [[Arne Skouen]], filmregissør * 1989 &ndash; [[Espen Skjønberg]], skodespelar * 1990 &ndash; [[Arne Nordheim]], komponist * 1991 &ndash; [[Synnøve Anker Aurdal]], tekstilkunstnar * 1992 &ndash; [[Iver Jåks]], biletkunstnar * 1993 &ndash; [[Erik Bye]], journalist, forfattar, artist * 1994 &ndash; [[Anne-Cath. Vestly]], barnebokforfattar * 1995 &ndash; [[Ole Henrik Moe]], museumsdirektør, pianist * 1996 &ndash; [[Arve Tellefsen]], fiolinist * 1997 &ndash; [[Liv Ullmann]], skodespelar, regissør * 1998 &ndash; [[Sverre Fehn]], arkitekt * 1999 &ndash; [[Finn Carling]], forfattar * 2000 &ndash; [[Anne Brown]], songar * 2001 &ndash; [[Kjartan Slettemark]], biletkunstnar * 2002 &ndash; [[Edith Roger]], regissør * 2003 &ndash; [[Jon Fosse]], forfattar, dramatikar * 2004 &ndash; [[Jan Garbarek]], jazzsaksofonist, komponist * 2005 &ndash; [[Agnes Buen Garnås]], folkemusikar * 2006 &ndash; [[Bruno Oldani]], grafisk designer * 2007 &ndash; [[Jon Eikemo]], skodespelar * 2008 &ndash; [[Solveig Kringlebotn]], songar * 2009 &ndash; [[Mari Boine]], songar * 2010 &ndash; [[Tor Åge Bringsværd]], forfattar * 2011 &ndash; [[Inger Sitter]], biletkunstnar * 2012 &ndash; [[Soon-Mi Chung]] og [[Stephan Barratt-Due]], musikarar og musikkpedagogar * 2013 &ndash; [[Anne Borg]], ballettsjef * 2014 &ndash; [[Jan Erik Vold]], lyrikar, omsetjar, formidlar og samfunnsdebattant.<ref>[http://www.kulturradet.no/aeresprisen/vis-artikkel/-/kulturraadets-aerespris-til-jan-erik-vold Kulturradet.no, 25.09.14: Pressemelding: Kulturrådets ærespris til Jan Erik Vold. Vitja 23.12.14.]</ref> *2015 &ndash; [[Skulpturlandskap Nordland]]<ref>[http://www.kulturradet.no/aeresprisen/vis-artikkel/-/skulpturlandskap-nordland-tildeles-kulturradets-aerespris-2015 Skulpturlandskap Nordland tildeles Kulturrådets ærespris 2015] {{Wayback|url=http://www.kulturradet.no/aeresprisen/vis-artikkel/-/skulpturlandskap-nordland-tildeles-kulturradets-aerespris-2015 |date=20150930063028 }}; kulturradet.no, 24. sept 2015</ref> *2016 &ndash; [[Forsvarets musikk]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.gjengangeren.no/5-60-97324|tittel=Får ærespris i Horten|besøksdato=2026-05-20|dato=2016-12-01|fornavn=Guri|etternavn=Larsen|språk=no|verk=Gjengangeren|url-access= subscription|sitat=Når Norsk kulturråd skal dele ut sin ærespris for 2016 til Forsvarets musikkorps, så skjer det i Torpedoverkstedet onsdag 14. desember.}}</ref> *2017 &ndash; [[Miloud Guiderk]], impresario<ref>[http://www.kulturradet.no/aeresprisen/vis-artikkel/-/miloud-guiderk-far-kulturradets-aerespris-2017 Miloud Guiderk får Kulturrådets ærespris 2017] {{Wayback|url=http://www.kulturradet.no/aeresprisen/vis-artikkel/-/miloud-guiderk-far-kulturradets-aerespris-2017 |date=20170926143456 }}; kulturradet.no, 20.9.2017</ref> *2018 &ndash; [[Synnøve Persen]], poet og biletkunstnar<ref>[http://www.kulturradet.no/aeresprisen/vis-artikkel/-/synnove-persen-tildeles-kulturradets-aerespris-2018 Synnøve Persen får Kulturrådets ærespris 2018] {{Wayback|url=http://www.kulturradet.no/aeresprisen/vis-artikkel/-/synnove-persen-tildeles-kulturradets-aerespris-2018 |date=20181002180925 }}; kulturradet.no, 01.10.2018</ref> *2019 &ndash; [[Therese Bjørneboe]], forfattar<ref>{{kilde www|url=http://www.ballade.no/sak/therese-bjorneboe-far-kulturradets-aerespris-for-2019/|tittel=Therese Bjørneboe får Kulturrådets ærespris for 2019|verk=ballade.no|dato=2019-09-26|besøksdato=2019-10-13}}</ref> *2020 – [[Cliff Moustache]], dramatikar, regissør, kunstnarisk leiar ved Nordic Black Theatre<ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturradet.no/aeresprisen/vis-artikkel/-/cliff-moustache-far-kulturradets-aerespris-for-2020|tittel=Cliff Moustache får Kulturrådets ærespris for 2020|besøksdato=2021-09-23|språk=nb-NO|verk=www.kulturradet.no|arkiv-dato=2021-09-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210923190520/https://www.kulturradet.no/aeresprisen/vis-artikkel/-/cliff-moustache-far-kulturradets-aerespris-for-2020}}</ref> *2021 – [[Karin Krog]], jazzmusikar og -songar<ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturradet.no/om-kulturradet/vis-artikkel/-/karin-krog-tildeles-kulturradets-aerespris|tittel=Karin Krog tildeles Kulturrådets ærespris|besøksdato=2021-09-23|språk=nb-NO|verk=www.kulturradet.no|arkiv-dato=2021-09-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210923142046/https://www.kulturradet.no/om-kulturradet/vis-artikkel/-/karin-krog-tildeles-kulturradets-aerespris}}</ref> *2022 – [[sørsamar|Sørsamiske]] [[sørsamisk|språkarbeidarar]], representert ved museet [[Saemien Sijte]]<ref>{{citation|url=https://www.kulturradet.no/norsk-kulturfond/vis-artikkel/-/sorsamiske-sprakarbeidere-far-kulturradets-aerespris-for-2022 |title=Sørsamiske språkarbeidere får Kulturrådets ærespris for 2022|archiveurl=http://web.archive.org/web/20220923110407/https://www.kulturradet.no/norsk-kulturfond/vis-artikkel/-/sorsamiske-sprakarbeidere-far-kulturradets-aerespris-for-2022|archivedate=2022-09-23|publisher=kulturradet.no|date=23. september 2022}}</ref> *2023 – [[Elias Akselsen]], musikar<ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/1.16568769|tittel=Kulturrådets ærespris til Elias Akselsen|verk=nrk.no|dato=2023-09-23|besøksdato=2024-09-28}}</ref> *2024 – [[Hans Ragnar Mathisen]], biletkunstnar og kulturformidlar<ref>{{kilde www|url=https://www.ballade.no/kunst-og-kulturfeltet/kulturradets-aerespris-for-2024-enorm-betydning-for-kunst-og-kulturfeltet/|tittel=Kulturrådets ærespris for 2024: – Enorm betydning for kunst- og kulturfeltet.|verk=ballade.no|dato=2024-09-26|besøksdato=2024-09-28}}</ref> *2025 – [[Dissimilis]], kulturorganisasjon for menneske med utviklingshemming<ref>{{kilde www|url=https://www.kulturdirektoratet.no/aktuelt/dissimilis-norge-faar-kulturraadets-aerespris-for-2025|tittel=Dissimilis Norge får Kulturrådets ærespris for 2025|verk=kulturdirektoratet.no|dato=2025-09-26|besøksdato=2025-09-28}}</ref> *2026 – [[Deeyah Khan]], dokumentarfilmskaper<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/kulturradet-sin-aerespris-til-deeyah-khan-1.18038337|tittel=Kulturrådet sin ærespris til Deeyah Khan|besøksdato=2026-09-28|dato=2026-09-28|fornavn=Tord Magnus Håland|etternavn=Dyrkorn|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> == Kjelder == {{refstart}} * ''Denne artikkelen byggjer på «[[:no:Norsk kulturråds ærespris|Norsk kulturråds ærespris]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 25. juli 2009.'' * [http://snl.no/Norsk_kulturr%C3%A5d Store Norske Leksikon om Norsk kulturråd] * [http://www.kulturrad.no/om_oss/aeresprisen/ Norsk kulturråd sine nettsider om prisen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090911095919/http://www.kulturrad.no/om_oss/aeresprisen/ |date=2009-09-11 }} {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske kulturprisar]] [[Kategori:Skipingar i 1968]] 92rrmxtx1pk2tqwix0lq0xorxdhshpb 0 142826 3675967 3416083 2026-10-02T09:20:12Z Ranveig 39 Oppdat. 3675967 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar |verv=Leiar for Nei til EU |føregangar=Sigbjørn Gjelsvik |etterfylgjar=Kathrine Kleveland |periode=2004–2014 }} '''Heming Olaussen''' ({{datoar}}) er ein norsk tidlegare politikar for SV. Frå 2004 til 2014 var han leiar av [[Nei til EU]]. Olaussen overtok leiarvervet frå mangeårig leiar [[Sigbjørn Gjelsvik]] på landsmøtet i 2004. Han hadde tidlegare hatt ei rekke verv i [[Sosialistisk Venstreparti]]. Han Olaussen er busett på [[Ramnes]] i [[Re kommune]] i [[Vestfold]]. Han er far til tidlegare [[stortingsrepresentant]] [[Inga Marte Thorkildsen]] frå [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]. == Kjelder == * [http://www.neitileu.no/organisasjon/oppbygning/styret/heming_olaussen Olaussen sin profil på Nei til EU sine nettsider.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20091215110649/http://neitileu.no/organisasjon/oppbygning/styret/heming_olaussen |date=2009-12-15 }} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:SV-politikarar]] [[Kategori:Noreg og EU]] [[Kategori:Nei til EU]] [[Kategori:Folk frå Re]] o3lsyy7ds5vs6704x8gre2f5vq0wlsv 3675968 3675967 2026-10-02T09:20:20Z Ranveig 39 3675968 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar |verv=Leiar for Nei til EU |føregangar=Sigbjørn Gjelsvik |etterfylgjar=Kathrine Kleveland |periode=2004–2014 }} '''Heming Olaussen''' ({{datoar}}) er ein norsk tidlegare politikar for SV. Frå 2004 til 2014 var han leiar av [[Nei til EU]]. Olaussen overtok leiarvervet frå mangeårig leiar [[Sigbjørn Gjelsvik]] på landsmøtet i 2004. Han hadde tidlegare hatt ei rekke verv i [[Sosialistisk Venstreparti]]. Olaussen er busett på [[Ramnes]] i [[Re kommune]] i [[Vestfold]]. Han er far til tidlegare [[stortingsrepresentant]] [[Inga Marte Thorkildsen]] frå [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]. == Kjelder == * [http://www.neitileu.no/organisasjon/oppbygning/styret/heming_olaussen Olaussen sin profil på Nei til EU sine nettsider.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20091215110649/http://neitileu.no/organisasjon/oppbygning/styret/heming_olaussen |date=2009-12-15 }} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:SV-politikarar]] [[Kategori:Noreg og EU]] [[Kategori:Nei til EU]] [[Kategori:Folk frå Re]] hhppdvqc8h8ta550fuo2rm6n9sqqfv0 0 150703 3675899 3377450 2026-10-02T07:51:47Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675899 wikitext text/x-wiki {{Infoboks øy |namn =Eilean Chaluim Chille |kartposisjon = {{kartposisjon|Skottland|lat_grad=58.11|lon_grad=-6.44|flyt=center|karttekst=}} |lokalt namn språk =skotsk-gælisk |stad =[[Atlanterhavet]] |koordinatar={{koord|58.11|-6.44|vising=pålinje,tittel|type:island}} |øygruppe =[[Ytre Hebridane]] |areal =0,85 |høgaste punkt =Creag Mhor |høgd =43 |land =Skottland |land administrativ inndeling tittel=[[Regionar i Skottland|Region]] |land administrativ inndeling =Ytre Hebridane |folketal =0 }} '''Eilean Chaluim Chille''' ([[skotsk-gælisk|gælisk]] for «øya til [[St. Columba]]», Calum Cille) er ei folketom øy i [[Ytre Hebridane]] i [[Skottland]]. Ho ligg utanfor austkysten av [[Lewis]] ved innløpet til [[Loch Erisort]]. Ved lågvatn er Eilean Chaluim Chille knytt til Lewis via ein molo ved Crobeag. [[Fil:Chaluim Chille Causeway.jpg|mini|venstre|Moloen til Eilean Chaluim Chille]] ==Historie== Sør på øya ligg ruinane av kyrkja til St. Columba. Dette var ein gong eit viktig religiøst senter og vart i 1549 omtalt som soknekyrkja i området. Det har truleg vore ei kyrkje her sidan rundt år 800, bygt av etterfølgjarane til St. Columba. St. Columba døydde på [[Iona]] i 597 e.Kr. Gravplassen her var i bruk fram til 1878. Eilean Chaluim Chille er verna av Historic Scotland som eit fornminne.<ref>{{cite web| url=http://www.lochslewis.org/content/view/65/39/| title=Cromore Village| publisher=Lochs Community| accessdate=25. februar 2010}}</ref> ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Eilean Chaluim Chille|Eilean Chaluim Chille]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. februar 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Ytre Hebridane]] p4dnqkhymum84k1vn7o5ziyl36srchu 0 156670 3675889 3394829 2026-10-02T07:17:15Z Roarjo 183 reptilar>reptil 3675889 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsmann}} '''Alexandre Théophile Brongniart''' ({{levde|10. februar|1770|fødestad = i [[Paris]]|7. oktober|1847|dødsstad = i [[Paris]]|Brongniart, Alexandre}}) var ein fransk [[kjemikar]], [[Mineralogi|mineralog]] og [[Zoologi|zoolog]] som samarbeidde med [[Georges Cuvier]] i eit studium av geologien i regionane kring Paris. ==Familie og virke== Han var sonen til arkitekten [[Alexandre-Théodore Brongniart]] og faren til botanisten [[Adolphe-Théodore Brongniart]]. Han vart fødd i Paris og vart instruktør for ''[[École nationale supérieure des mines de Paris|École de Mines]]'' (ein gruvedriftsskule) i Paris og direktør over [[porselen]]sfabrikken i [[Sèvres]]. Han introduserte eit nytt system for klassifisering av [[reptil]] og skreiv om [[mineralogi]]. Han laga òg ein stor studie av [[trilobittar]] og gjorde pionerarbeid til [[stratigrafi]] ved utviklinga av [[fossil]]kjenneteikn. Han var også grunnleggjaren av det franske nasjonalmuseet for keramikk (Le musée national de Céramique), etter å ha vore direktør ved fleire porselensfabrikkar frå 1800 til 1847. ==Bibliografi== *Brongniart, Alexandre. ''Traite des Arts Ceramique, ou des poteries considerees dan leur Histoire, Leur Pratique et leur Theorie''. Paris. 2nd Ed. Rev. 1854 ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Alexandre Brongniart|Alexandre Brongniart]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. mai 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' ** [[Martin J. S. Rudwick|Rudwick, Martin J.S.]], ''Georges Cuvier, Fossil Bones, and Geological Catastrophes'' (The University of Chicago Press, 1997) ISBN 0-226-73106-5 {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Franske zoologar]] [[Kategori:Franske kjemikarar]] [[Kategori:Franske mineralogar]] apzo4hvjlyw4seiacdpcuw030ujqpm8 0 157414 3675901 3233116 2026-10-02T07:52:51Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675901 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Eilert Waldemar Preben Ramm''' ({{levde|4. mai|1769|15. mars|1837|Ramm, Eilert}}) var ein norsk [[offiser]] og eidsvollsmann. Ramm var fødd på [[Furnes]] i [[Hedmark]], som son av ein offiser. Han var [[volontør]] i det [[sjælland]]ske lette [[dragon]][[regiment]]et i 1787. I [[1790]] vart han [[sekondløytnant]] i [[Oplandske Dragonregiment]]. Han steig i gradane, og vart sidan [[premierløytnant]] og i 1808 [[rittmeister]]. Samstundes vart han då sjef for den vangske skvadron, sidan for den sønnafjellske dragonregiment. Med denne styrken slo han ned uroa mellom bøndene i Hedmark i året 1818. År [[1818]] vart han overført til [[kavaleribrigaden]]. [[Major]] i armeen i 1825. Han tok avskjed frå det militære i [[1829]]. Ved sidan av sitt virke i det militære, arbeidde Ramm i tida etter 1814 som inspektør for den samordna militære og økonomiske oppmålinga. Ramm var utsending frå [[Søndenfjeldske Dragonregiment]] under [[riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]] i 1814 og røysta med [[sjølvstendepartiet]].<ref>{{Kjelde www |url= http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9061021&selected=9063013|tittel= Eilert Waldemar Preben Ramm (1769-1837)|vitja= 2015-11-20 |utgjevar= Eidsvoll 1814| dato=}}</ref> Han døydde i [[Vang i Hedmark]]. ==Kjelder== {{refstart}} *Grønåsen, Ragnar A.:Eilert Waldemar Preben Ramm i ''Minner ifrå Vang 2002'', 2002 *[[Tallak Lindstøl]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 * {{PolSys|12387}} {{refslutt}} {{Noreg i 1814}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eidsvollmenn]] [[Kategori:Norske offiserar]] [[Kategori:Folk frå Ringsaker]] qvije1sm78s15qkd0gvmex49diuvr20 0 160484 3675871 3456906 2026-10-02T06:51:17Z Ranveig 39 Flikk 3675871 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Kvitbladtistel''' (''Cirsium heterophyllum'') er ein fleirårig art i [[korgplantefamilien]]. Planta er utbreidd over [[Europa]] og [[Asia]]. Kvitbladtistelen vert kring 70 cm høg, og har blad med ymse former, tungeforma eller buktfinna med framrette lappar. Bladoversida grøn og snau, undersida kvitfilta. Stengelen er rak, ofte med berre ei korg. Taklagde korgdekkblad utan tornar. Blømer kring juli i beitemarkar og fjellier. Vanleg gjennom det meste av [[Noreg]]. Funnen opp til 1680 m i [[Jotunheimen]]. ==Galleri== <gallery widths="150px" heights="200px"> File:Cirsium_helenioides.JPG|Kvitbladtistel i kantonen [[Valais]] i Sveits. File:Cirsium helenioides Huopaohdake VI08 C H5522.jpg|Kvitbladtistel i [[Kervo]] i Finland. Bombus pascuorum - Bombus bohemicus - Cirsium heterophyllum - Keila.jpg|Humle på kvitbladtistel. </gallery> ==Kjelder== *[[Johannes Lid]]: ''Norsk-svensk-finsk flora''. Det Norske Samlaget, 1985. {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Brudborste|Brudborste]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 20. juni 2010.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Viltveksande plantar i Noreg]] [[Kategori:Korgplantefamilien]] 6jazgnghnx3v0hu69ma8y98389f5js2 0 180298 3675897 3369281 2026-10-02T07:50:20Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675897 wikitext text/x-wiki {{geoboks|tettstad}} [[Fil:Degerfors järnvägstation.JPG|mini|Degerfors jarnbanestasjon]] '''Degerfors''' er ein [[Sverige|svensk]] [[tettstad]] og [[centralort]] i [[Degerfors kommun]] i [[Örebro län]] i landskapet [[Värmland]]. I 2005 hadde byen {{formatnum:7418}} innbyggjarar. == Bakgrunnsstoff == *[http://www.degerfors.se/ Nettstaden til Degerfors kommun] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Degerfors kommun]] [[Kategori:Tettstader i Örebro län]] s10g2521pyyksdzr9u7d7vk84hgzjg5 3675958 3675897 2026-10-02T08:31:34Z Ranveig 39 Litt meir frå sv: 3675958 wikitext text/x-wiki {{geoboks|tettstad|bilete=Degerfors Medborgarplatsen - 20240427 - 10.jpg|bilettekst=Medborgarplatsen i Degerfors.}} [[Fil:Degerfors järnvägstation.JPG|mini|Degerfors jarnbanestasjon]] '''Degerfors''' er ein [[Sverige|svensk]] [[tettstad]] og [[administrasjonsstad]] i [[Degerfors kommun]] i [[Örebro län]] i landskapet [[Värmland]]. I 2023 hadde byen kring {{formatnum:7000}} innbyggjarar. Bruksbyen<ref>{{webbref |url=https://www.visitvarmland.se/sv/degerfors |titel=Degerfors |utgivare=Visit Värmland |hämtdatum=18. mai 2021}}</ref> ligg ved sørbeidda av innsjøen Möckeln,, kring ei mil sør for [[Karlskoga]]. Historisk har [[jernverk]]et her vore den dominerande arbeidsgjevaren.<ref>{{webbref |url=https://www.degerfors.se/download/18.19aeb83315f2f8905dadf2/1510821420270/%C3%96versiktsplan%20laga%20kraft.pdf |sid=24 |titel=Degerfors kommun översiktsplan |utgivare=Degerfors kommun |hämtdatum=18. mai 2021}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == *[https://www.degerfors.se/ Nettstaden til Degerfors kommun] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Degerfors kommun]] [[Kategori:Tettstader i Örebro län]] k0yyqlac1zh7ntxag5xoshxxco09s5e 0 213987 3675883 3487734 2026-10-02T07:11:18Z Roarjo 183 /* Skildring */ >reptil 3675883 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja }} '''Raudglente''',<ref name="NNKF"/> tidlegare '''glente''' (''Milvus milvus''), er ein [[rovfugl]] i [[haukefamilien]] som har leveområdet sitt vesentleg i [[Europa]]. == Skildring == Dette er ein mellomstor medlem av haukefamilien, ca. 60 til 72 centimeter i kroppslengd, vengespennet kan bli opp til 1,7 meter, kroppsmassen opp mot 1,6 kilogram. Hofuglar er litt større enn hannar, elles er kjønna like. Raudglentar er mest kjennelege på kileforma stjert, lange venger, bøygde i flukta og stort, lyst felt mot enden av vengene. Oversida av stjerten er raudbrun, hovudet er lyst, grått, elles er fjørdrakta i stor grad brun.<ref name="haftorn"/><ref name="gyldendals"/> Leveområdet er frå [[Sør-Sverige]] og [[Storbritannia]] i nord, [[Polen]] i nordaust og sørvestover til [[Iberiahalvøya]]. Nokre har vinteropphald i [[Nordvest-Afrika]]. Avgensinga av området mot aust for denne arten er usikker. Raudglente er ein sjeldan fugl i [[Noreg]]. I dei siste åra har det likevel vore observert fleire og fleire individ. Det er spesielt langs kysten frå [[Østfold]] til [[Rogaland]] at det ikkje er uvanleg å sjå raudglenten,<ref name="olsen"/> og då oftast i april månad.<ref name=aobs/> Næraste hekkeområde er Sør-Sverige der han er trekkfugl. Habitat er i låglandsskog, ved jordbruksland og heier, opptil 1600 moh. i [[Sveits]]. Dei kan søke føde nær opptil urbane område. Føda er helst åtsel, levende byttedyr kan vere fuglar, fugleungar, små pattedyr, [[reptil]] og anna. Dei kan stjele føde frå andre rovfuglar.<ref name="haftorn"/> ;Hekking Hoa byggjer eit relativt lite [[reir]] i toppen av høge [[tre]]. Reiret består av pinnar, kvistar og gjerne [[papir]] og [[tøy]]restar ho finn. Hoa tar gjerne over andre rovfuglreir. I slutten av [[april]] eller starten av [[mai]] legg hoa 2 til 4 [[fugleegg|egg]]. Egga blir klekte etter 30 dagar. Ungane blir i reiret til dei er 7 til 8 veker gamle. Først då er dei flygedyktige. Dei bur framleis i reiret i eit par veker til for å få føde. Hoa blir kjønnsmogen etter to år. Hannen blir som oftast kjønnsmogen når han er tre år. ==Galleri== <gallery widths=200px heights=160px> Fil:Milvus milvus (portrait).jpg|Raudglente i Brugelette i Belgia{{foto|Hans Hillewaert}} Fil:Friday is coming (15518567337).jpg|Bilete frå Brandenburg i Tyskland Fil:Milvus milvus (2011-04-17 Switzerland Kanton Schaffhausen Gennersbrunn).jpg|Raudglente i Sveits{{foto|Hansueli Krapf}} Fil:Milvus milvus MHNT.ZOO.2010.11.80.15.jpg|Raudglente-egg </gallery> == Kjelder == * [[BirdLife International]] (2021) Species factsheet: ''[http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/red-kite-milvus-milvus/text Milvus milvus]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 11. mai 2021 ;Referansar {{reflist|refs= <ref name="NNKF">{{cite web |title=Nye norske fuglenavn utarbeidet av navnekomiteen | author = Helge Kvam|url=https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3243 |publisher=Birdlife Norge, Norsk navnekomite for fugl (NNKF)|access-date=10. juni 2023 |date=2. juni 2023}}</ref> <ref name="haftorn">{{Kjelde bok | forfattar = Haftorn, Svein | utgjeve år = 1971 | tittel = Norges fugler | forlag = Universitetsforlaget | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110208197 | side = 133}}</ref> <ref name="gyldendals">Svensson, Lars et al (2011). ''Gyldendals store fugleguide.'' Gyldendal norsk forlag. ISBN 9788205418820.</ref> <ref name="olsen">{{kjelde www|tittel=Endringer på Norgeslisten og NSKFs rapporteringsliste |forfattar=Tor Audun Olsen |dato=02.01.2012|url=http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=951 |utgjevar=Norsk ornitologisk forening}}</ref> <ref name=aobs>{{Cite web| title = Artsobservasjoner - rapportsystem for arter i Norge| accessdate = 11. mai 2021| url = https://artsobservasjoner.no/}}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Milvus milvus}} {{Wikispecies|Milvus milvus}} *[http://www.dofbasen.dk/ART/art.php?art=02390 DOFs skildring av raud glente.] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Haukefamilien]] [[Kategori:Streiffuglar i Noreg]] a1216bfd31c6afsiyzig8keiv83d6uu 0 215656 3675866 3602111 2026-10-02T06:45:33Z Roarjo 183 /* Liv og gjerning */ >reptil 3675866 wikitext text/x-wiki {{infoboks kunstnar}} '''Rachel Ruysch''' ({{levde|3. juni|1664|12. august|1750|Ruysch}}) var ein [[Nederlanda|nederlandsk]] målar av [[stilleben]] og blomsterstykke. Ho var ein av dei aller fremste blomstermålarane, som i verka sine kombinerte eleganse i [[rokokko]]stil med presis naturgjengjeving. Stilen hennar påverka blomstermålarar i fleire generasjonar, også utanfor Nederlanda. Ruysch var ein av tre kvinnelege målarar i Nederlanda på 1600- og 1700-talet som nådde eit høgt nivå på verka sine. [[Fil:Bloemstilleven met vlinders op een stenen bank by Rachel Ruysch.jpg|mini|venstre|''Blomestilleben med fivreld på ein steinbenk'', ca. 1700]] [[Fil:RRuysch.jpg|mini|''Stilleben med blomebukett og plommer'']] ===Liv og gjerning=== Rachel Ruysch var fødd i [[Haag]] og var dotter til Frederick Ruysch. Han var ein respektert professor i [[anatomi]] og [[botanikk]] i [[Amsterdam]] frå 1667. Sin fyrste kunnskap om botanikk og måling fekk ho av faren. 15 år gammal byrja i lære hos blomemålaren Willem van Aelst i [[Delft]]. Fyrste tida måla ho blomar og frukt, og dessutan [[reptil]] og [[insekt]]. Ruysch gifta seg med portrettmålaren Juriaen Pool i 1695, og vart mor til ti barn. Som fyrste kvinna vart ho i 1701, saman med ektemannen, medlem av målar[[laug]]et i Haag. Tida 1708-16 var ho hoffmålar hos kurfyrst Johann Wilhelm i [[Pfalz]] og aktiv i [[Düsseldorf]]. I dag finst kring 100 verk etter Ruysch. Måleria er prega av ein mørk palett, til liks med hennar nære forgjengarar. Grunna populariteten og den store kunstnariske kvaliteten oppnådde ho eksepsjonelt høge prisar for måleria ho laga. Ho måla svært nøyaktig og grundig. Trass stor etterspurnad arbeidde ho lenge med bileta sine då ho stilte høge krav til kvalitet. Ho var aktiv målar i meir enn 65 år, det tidlegaste daterte biletet er frå [[1681]], det siste frå [[1747]]. Ruysch døydde i Amsterdam, 86 år gammal. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Rachel Ruysch|Rachel Ruysch]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 20. mai 2012.'' </div> *''Aschehougs kunsthistorie. Bind 4 Kunstleksikon'' ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nederlandske målarar]] [[Kategori:Blomstermålarar]] [[Kategori:Folk frå Haag]] j71npgjudqzhi99dgm7xmyj07egifew 0 231573 3675865 3494386 2026-10-02T06:44:57Z Roarjo 183 reptilar>reptil 3675865 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Tetrapodar''', '''firfotingar''' eller '''firbeinte virveldyr''' er ei gruppe [[virveldyr]] som stammar frå dei første firlemma virveldyra som byrja gå opp på landjorda. Gruppa omfattar klassane [[amfibium]], [[fuglar]], [[reptil]] og [[pattedyr]]. Det [[vitskapleg namn|vitskaplege namnet]] ''Tetrapoda'' kjem av gresk τετραποδη og er sett saman av ''tetra'', 'fire' og ''podes'', 'føter'. I nolevande tetrapodar er det framleis vanleg å ha fire lemmar, men dei kan vera omdanna til til dømes armar eller venger. Nokre dyr har også mista nokre eller alle lemmene att, som [[kvalar]], [[delfinar]], [[sirenedyr]], [[ormepadder]] og [[slangar]]. Tetrapodar pustar med [[lunger]] som vaksne, men amfibia pustar med [[gjelle]]r når dei er heilt unge (sjå [[rumpetroll]]). Tetrapodar utvikla seg frå [[kjøtfinnefisk]]ar for rundt 395 millionar år sidan, under [[devontida]].<ref>{{cite book |last=Clack |first=J.A. |title=Gaining ground: the origin and evolution of tetrapods |publisher=Indiana University Press |location=Bloomington, Indiana, USA. |year=2002 |ref=harv}} (oppgjeve av Engelsk Wikipedia)</ref> <gallery> fil:Ichthyostega model.jpg|Modell av ''Ichthyostega'', ein tidleg tetrapod. fil:Tulerpeton12DB.jpg|Reptilliknande ''Tulerpeton'' fil:Diadectes BW.jpg|''Diadectes'' var ein tidleg landlevande planteetar. </gallery> ==Kjelder== {{refstart}} {{snl|tetrapod|tetrapod}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Tetrapodar|Tetrapodar]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:en:|Tetrapodar]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 5. oktober 2012.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Virveldyr]] tmpjt9b5si1vk2h0z0ow62caninuxm0 0 252430 3675969 2851075 2026-10-02T09:22:50Z Ranveig 39 Flikk 3675969 wikitext text/x-wiki {{geoboks|fjell | viskart = nei | land = Antarktis | stad = [[Ross Dependency]] | fjellkjede = Rawson Mountains | fjellkjede1 = Dronning Maudfjella | høgdenivå = 2490 | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] |lat_d=86|lat_m=46|lat_NS=S |long_d=153|long_m=0|long_EW=W }} '''Mount Verlautz''' er eit [[fjell]] i Antarktis på 2490&nbsp;moh. som ligg like nord for munningen av [[Poulterbreen]] søraust i [[Rawson Mountains]] i [[Dronning Maudfjella]]. Det vart namngjeve av [[Advisory Committee on Antarctic Names]] (US-ACAN) etter major Sidney J. Verlautz i [[U.S. Army Transportation Corps]], som var logistisk forskingssjef for staben til [[U.S. Naval Support Force]] i Antarktis. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Mount Verlautz}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Verlautz, Mount}} [[Kategori:Fjell i Ross Dependency]] [[Kategori:Amundsen Coast]] [[Kategori:Stader i Antarktis kalla opp etter USA-amerikanarar]] izokqvr07yoqydjwldsztnxrrdvpokz 0 255290 3675885 3591394 2026-10-02T07:12:46Z Roarjo 183 reptilar>reptil 3675885 wikitext text/x-wiki {{TaksoboksLua|taksonomi_WD=ja}} '''Pyralidar''' (''Pyralidae'') er ein [[insekt]]familie i [[sommarfugl]]ordenen. Han inneheld sommarfuglar, eller [[møll]]ar, med smale framvenger og breie, trekanta bakvenger, hovudsakleg i fargane grått, brunt og gult. Dei har vengespenn på mellom 15 og 30 mm. Dei to fremste ribbene i bakvengene er samanvaksne, noko som er eit viktig kjenneteikn for gruppa. Beina deira har torner og er nokså lange. Høyreorgana sit på bakkroppen. [[Fil:Hypsipyla.jpg|mini|venstre|Larve av ''Hypsipyla grandella'', som lever av nye skot på [[mahogni]]- og [[sedertre]].]] Dei fleste pyralidane har lita tyding for menneske. Nokre av dei kan vera [[skadedyr]] for visse plantar og planteprodukt, som [[bartreborkmøll]], [[daddelmøll]], [[grankonglemøll]], [[kakaomøll]], [[kålpyralide]], [[stikkelsbærpyralide]] og [[voksmøll]]. Ein del typar blir avla fram som fôr til husdyr som [[reptil]] og fuglar. Dei blir også brukt som åte til fiske. ==Systematikk== [[Fil:Ephestia kuehniella.jpg|mini|upright=1.1|Mjølsmalmott ''Ephestia kuehniella'' kan vere vanskeleg å bli kvitt inne når stadig nye generasjonar forpuppar seg i småsprekker og legger egg i matvarer.]] [[Fil:Butterfly tongue.jpg|mini|Mikroskopbilete ([[SEM]]) av hovudet til ein pyralide.]] Ein reknar vanlegvis med fem underfamiliar innan Pyralidaei dag. Ei gruppe, [[Acentropinae]] (eller [[Nymphulinae]]), som tidlegare blei rekna med i familien, blir somme tider framleis plassert her. * '''[[Chrysauginae]]''' (medrekna Bradypodicolinae, Semniidae) &ndash; rundt 400 artar, hovudsakleg frå [[den neotropiske regionen]]. Larvane livnærer seg vanlegvis av plantar, men nokre har meir uvanlege levemåtar. Nokre av dei lever i [[myrmekofil|tett samband med maur]], medan andre lever av og på [[dovendyr]]. * '''[[Galleriinae]]''' (medrekna Macrothecinae) &ndash; rundt 300 artar. * '''[[Pyralinae]]''' (medrekna Endotrichinae, Hypotiinae) &ndash; rudnt 900 artar, særleg i [[den gamle verda]]. * '''[[Epipaschiinae]]''' (medrekna Pococerinae) &ndash; over 550 skildra artar i tropiske og tempererte regionar (bortsett frå Europa). Larvane ruller, bind fast eller grev i blad. Nokre artar er milde skadedyr mot kommersielle avlingar. * '''[[Phycitinae]]''' (medrekna Anerastiinae, Peoriinae) &ndash; over 4000 artar fordelt på over 600 slekter. Truleg den vanskelegaste pyralidegruppa å identifisera og klassifisera. Ein del slekter er ikkje plasserte inn i dette systemet. Nokre av dei høyrer truleg inn i andre grupper som [[Crambidae]] eller [[Obtectomera]]. Andre kan vera synonym for allereie plasserte grupper. <div float="left"> {{col-begin|width=70%}} {{col-1-of-2}} * ''[[Apocabimoides]]'' <small>Neunzig & Goodson, 1992</small> * ''[[Ardjuna]]'' <small>Roesler & Küppers, 1979</small> * ''[[Cabimoides]]'' <small>Neunzig & Goodson, 1992</small> * ''[[Cryptophycita]]'' <small>Roesler & Küppers, 1979</small> * ''[[Cryptozophera]]'' <small>Roesler & Küppers, 1979</small> * ''[[Delcina]]'' <small>Clarke, 1986</small> (Phycitinae?) * ''[[Eupassadena]]'' <small>Neunzig & Goodson, 1992</small> * ''[[Gomezmenoria]]'' <small>Agenjo, 1966</small> * ''[[Gunungodes]]'' <small>Roesler & Küppers, 1981</small> {{col-2-of-2}} * ''[[Indocabnia]]'' <small>Roesler & Küppers, 1981</small> * ''[[Inverina]]'' <small>Neunzig & Goodson, 1992</small> * ''[[Kasyapa (moth)|Kasyapa]]'' <small>Roesler & Küppers, 1981</small> * ''[[Kaurava (moth)|Kaurava]]'' <small>Roesler & Küppers, 1981</small> * ''[[Kumbhakarna (moth)|Kumbhakarna]]'' <small>Roesler & Küppers, 1981</small> * ''[[Merangiria]]'' <small>Roesler & Küppers, 1979</small> * ''[[Ohigginsia]]'' <small>Neunzig & Goodson, 1992</small> * ''[[Pseudopassadena]]'' <small>Neunzig & Goodson, 1992</small> * ''[[Psorozophera]]'' <small>Roesler & Küppers, 1979</small> {{col-end}} </div> ==Kjelder== {{refstart}} *[https://wiki.umb.no/NLO/index.php/pyralide «pyralide»]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} i ''[[Norsk Landbruksordbok]]'' (1979), umb.no *[http://snl.no/pyralider «pyralider»] i ''[[Store norske leksikon]]'', snl.no ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pyralidae|Pyralidae]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. mai 2013.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{wikispecies|Pyralidae}} * [http://lepidoptera.pro/family/pyralidae/ Pyralidae] ved Lepidoptera.pro {{autoritetsdata}} [[Kategori:Pyralidar| ]] [[Kategori:Sommarfuglar]] nxzq2v3fzh1vxqudn7u4rbo8jfngrqz 0 259733 3675904 3622775 2026-10-02T07:53:46Z Ranveig Alternativ 138520 /* Kjelder */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675904 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Einar Steensnæs''' ({{datoar}}) er ein norsk lektor og politikar frå [[Haugesund]] som har representert [[Kristeleg Folkeparti]]. Perioden 1989-90 var han statsråd i Syse-regjeringa og i 2001-04 var han statsråd i [[Regjeringa Bondevik II|Bondevik II-regjeringa]]. Steensnæs er utdanna cand.real. og arbeidde som lektor og inspektør ved vidaregåande skular i heimbyen Haugesund. 16. oktober 1989 vart han sjef for [[Kyrkje- og undervisningsdepartementet]] i den nyskipa regjeringa leia av [[Jan Peder Syse]]. Frå nyåret var han statsråd i [[Utdannings- og forskningsdepartementet]], då det vart gjort endringar i departementstrukturen. Regjeringa fall hausten 1990 og gjekk av den 3. november. Frå 1993 var Steensnæs innvald på [[Stortinget]] for Kristeleg Folkeparti, og hadde sete på tinget fram til 2005. I den fyrste stortingsperioden var han medlem av finanskomiteen. Frå 1997 til 22. mars 2000 var han sekretær i utanrikskomiteen, deretter var han leiar av komiteen ut stortingsperioden. Han var elles medlem av arbeidsordningskomiteen og valkomiteen i stortingsperioden 1997-2001. I sin siste periode på Stortinget var han medlem av næringskomiteen. Frå oktober 2001 var han sjef for [[Olje- og energidepartementet]], ei stilling han hadde til 18. juni 2004. Han tok ikkje attval til Stortinget i 2005. Steensnes var direktør ved [[Oslosenteret for fred og menneskerettigheter]] 2006–2009, og var seinare seniorrådgjevar same stad. Han var også norsk representant til og visepresident i [[UNESCO]] sitt eksekutivråd 2005–2009.<ref name="Stortingetsbio" /><ref name="Oslosenteret" /> Steensnes har vore styreleiar i fleire statlege verksemder, blant anna i [[Noregs allmennvitskaplege forskingsråd]] og i styret for Statens næringsvirksomhet i utviklingsland ([[Norfund]]). Steensnes vart utnemnd til æresmedlem av Kristeleg Folkeparti i 2006.<ref>80 års omtale i Aftenposten 10. mars 2022</ref> ==Kjelder== <references> <ref name="Stortingetsbio">{{Kilde www|ref=Stortingetsbio|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=EIS|tittel=Biografi: Einar Steensnæs|besøksdato=2016-01-29|utgiver=Stortinget.no}}</ref> <ref name="Oslosenteret">{{Kilde www|ref=Oslosenteret|url=http://www.oslocenter.no/about/employee/einar-steensnaes/|tittel=Einar Steensnæs – Oslosenteret|besøksdato=2016-01-29|utgiver=Oslosenteret for fred og menneskerettigheter|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160204120303/http://www.oslocenter.no/about/employee/einar-steensnaes/|arkivdato=2016-02-04}}</ref> </references> {{refopning}} * {{Stortingetbio|EIS}} ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Einar Steensnæs|Einar Steensnæs]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. juni 2013.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske kyrkje- og undervisningsministrar]] [[Kategori:Norske olje- og energiministrar]] [[Kategori:KrF-statsrådar]] [[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Syse]] [[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Bondevik II]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå KrF]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Rogaland]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1993-1997]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1997-2001]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2001-2005]] [[Kategori:Ordførarar i Haugesund]] [[Kategori:KrF-politikarar i Rogaland]] [[Kategori:Folk frå Haugesund]] 8ffcizimvbqc9l93mg07ztqgowewfn6 0 263729 3675879 3238597 2026-10-02T07:06:30Z Ranveig 39 Flikk 3675879 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} [[Fil:Cosmè Tura - The Muse Terpsichore - Google Art Project.jpg|mini|''Musen Terpsikhore'', ca. 1450-60]] '''Cosimo Tura''' ({{levde|levde-ca=ja|?|1433|?|1495|Tura}}), også kjend som Cosmè Tura, var ein [[Italia|italiensk]] målar under den tidlege [[renessansen]], kjend som [[quattrocento]]. Han vert rekna som den fremste aktøren mellom skaparane av [[Ferrara-skulen]].<ref name=SNL/> ==Liv og gjerning== Tura var fødd i [[Ferrara]] og gjekk i lære hos [[Francesco Squarcione]] i [[Padova]]. Seinare gjekk han i teneste for hertugane Borso og Ercole I d'Este. Frå seinaste 1460 var hoffmålar i Ferrara. [[Francesco del Cossa]] og [[målaren Francesco Bianchi|Francesco Bianchi]] var mellom elevane hans. Sjølv synest han å ha vore påverka av stilane til [[quattrocento|quattrocentistane]] [[Andrea Mantegna]] og [[Piero della Francesca]]. Åra 1469-71 måla Tura freskar i Palazzo Schifanoia. Dette underhaldnings-palasset, som d'Este-familien eigde, låg den gongen rett utanfor bymurane. Saman med Francesco del Cossa laga Cosimo Tura ein omfattande serie med [[allegori]]ske verk over månadene i året og teikna i dyrekrinsen. I serien vart fletta inn portrett av samtidige musikantar, arbeidarar og karnevalsflåtar i idylliske paradar. Til liks med i [[Piero della Francesca]] si biletverd, framstår figurane i ei klassisk ro. I 1469 måla Tura orgeldørene i domkyrkja med motivet ''Kunngjeringa''. Han måla det som er rekna som dei to hovudverka sine, altertavlene i London og Berlin, i 1470-åra. ''Pietà'' som no er i Museo Civico i Venezia er truleg yngre.<ref name=SNL/> Han deltok i målinga av ein serie muser i eit arbeidsrom som tilhøyrde Leonello d'Este, der i mellom ei allegorisk framstilling av [[Kalliope]]. Store delar av produksjonen til Tura er tapt, mellom anna portretta frå tida ved hoffet til familien d'Este i Ferrara.<ref name=SNL/> ==Kjelder== {{refstart|liste= <ref name=SNL>{{citation|contribution=Cosimo Tura|date=15. februar 2009|title=Store norske leksikon|url=https://snl.no/Cosimo_Tura}}</ref> }} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Cosimo Tura|Cosimo Tura]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. oktober 2013.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Italienske målarar]] [[Kategori:Renessansemålarar]] [[Kategori:Folk frå Ferrara]] nj5oo0jfvcsquak8scrahkop1o38v2p 0 264246 3675864 3486985 2026-10-02T06:43:40Z Roarjo 183 /* Utvikling av endemisme på New Zealand */ >reptil 3675864 wikitext text/x-wiki [[Fil:TeTuatahianui.jpg|mini|høgre|Representant for dei kjente stadeigne [[kiviar|kiviane]] på New Zealand: [[Nordbrunkivi]]{{foto|Maungatautari Ecological Island Trust}}]] Av om lag 365 registrerte fugleartar<ref name="Lepage1">''LePage New Zealand bird checklist'' listar 369 artar, men eit fåtal av desse er utdøydde i seinare tid</ref> på [[New Zealand]] er 73 [[endemisk]]e artar,<ref name="Lepage2"/> inkludert 12 artar som berre er endemiske som hekkande artar (hekkeendem). Ein slik art hekkar på ein særskilt og avgrensa lokalitet, men rører seg elles over eit ikkje-avgrensa område, typisk for nokre artar av [[stormfuglar]]. Karakterisktisk for fuglefaunaen i landet er at det er få attlevande landartar, ca. 97,<ref>McDowall, s 4</ref> og det er berre 44 artar av [[sporvefuglar]], 32 om ein tar bort talet på [[introduserte artar]] i historisk tid. == Utvikling av endemisme på New Zealand == [[Fil:Giant Haasts eagle attacking New Zealand moa.jpg|mini|høgre|Illustrasjon av [[moaørn]] som jagar [[moaer]], særs store endemiske fuglar som endå levde då mennesket kom til landet.<br/><small>Illustrasjon av John Megahan</small>]] Det store innslaget av endemisme i landet er utprega både i faunaen og i floraen, til dømes er 20 av 21 [[biologiske slekter]] av [[steinfluger]] endemiske<ref>{{Cite journal | title = Endemism and Biogeography ff New Zealand Plecoptera (insecta) | authors = Ian McLellan | date = 8. mars 2006 | journal = Illiesia | volume= 2 | issue = 2 | pages = 15-23 | url = http://www2.pms-lj.si/illiesia/papers/Illiesia02-02.pdf }}</ref> og rundt 76 % av [[Karplantar|karplantane]] ([[plantar]] utanom [[mosar]]) er endemiske, alle [[reptil]] og [[amfibium]] er endemiske.<ref>Mairi Jay, 1999</ref> New Zealand blei isolert frå resten av dagens kontinent for meir enn 80 millionar år sidan under oppløysinga av [[Gondwana]].<ref>{{Cite web | title = Break-up of Gondwana – Evolution of plants and animals – Te Ara Encyclopedia of New Zealand | accessdate = 2013-10-20 | url = http://www.teara.govt.nz/en/interactive/12410/break-up-of-gondwana | archive-date = 2013-10-21 | archive-url = https://web.archive.org/web/20131021091642/http://www.teara.govt.nz/en/interactive/12410/break-up-of-gondwana | url-status = yes }}</ref> Om artsmangfaldet på New Zealand i utgangspunktet var eit utval av artar i [[Australia]], har New Zealand og Australia seinare gjennomgått ulike omformingar i økosystema grunna klimatiske og geologiske omskiftingar slik at økosystema utvikla seg på ulike måtar. Den lange isolasjonen førte med seg at plantar og dyr utvikla seg på New Zealand utan monaleg konkurranse frå artar frå dei andre kontinenta, og det har medverka til at både plante og dyreliv var sårbart då introduserte artar kom med mennesket for meir enn 700<ref name="PNAS2008">{{Cite journal | last1 = Wilmshurst | first1 = J. M. | last2 = Anderson | first2 = A. J. | last3 = Higham | first3 = T. F. G. | last4 = Worthy | first4 = T. H. | title = Dating the late prehistoric dispersal of Polynesians to New Zealand using the commensal Pacific rat | doi = 10.1073/pnas.0801507105 | journal = Proceedings of the National Academy of Sciences | volume = 105 | issue = 22 | pages = 7676 | year = 2008 |bibcode = 2008PNAS..105.7676W }}</ref> år sidan. I dag har nær 90 av dei 365 fugleartane i landet status som sårbare eller truga, og berre ca. 22 artar av dei 73 endemiske er livskraftige.<ref name="Lepage2">Status i ''LePage New Zealand bird checklist''</ref> == Oversyn endemiske familiar og artar== Det finst seks fuglefamiliar med nolevande artar der heile familietaksonet er endemisk til New Zealand, og desse er *[[kivifamilien]], Apterygidae *[[kakapofamilien]], Strigopidae, ein familie av [[papegøyefuglar]] *[[klatresmettfamilien]], Acanthisittidae, to artar og ein nyleg utdøydd *[[mohuafamilien]], Mohouidae, er ei slekt med tre artar<ref>{{Cite web | title = Phylogenetic relationships of the genus Mohoua, endemic hosts of New Zealand’s obligate brood parasitic Long-tailed Cuckoo (Eudynamys taitensis) - Springer | accessdate = 2013-10-20 | url = http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10336-013-0978-8 }}</ref> <!-- Kommentar: Mohouidae er blitt eiegn familie i Clementslista frå versjon 6.9, september 2014) --> *[[kokakofamilien]], Callaeidae, tre artar og *[[stitsjfuglfamilien]], Notiomystidae, ein einaste art [[Moaer]], Dinornithidae, var òg endemiske til New Zealand, men alle artane blei utrydda i historisk tid. === Artslista === Artslista under tar med nolevande artar. [[Gråklatresmett]], ''Xenicus longipes'', er med jamvel om arten er rekna som sannsynleg utrydda. Utvalet i lista er elles etter ''New Zealand bird checklist - Avibase'', rekkjefølgja er etter [[Clementslista]] versjon 6.7 frå september 2012<ref name="clements">{{Referanse:Clements6.7|lestdato=1. oktober 2012}}</ref> og norske artsnamn er etter ''Norske navn på verdens fugler''.<ref name="nof2008">{{Referanse:NorskeFuglenamn‎}}</ref> ;Orden [[Struthioniformes]] - Strutsefuglar *Familie [[Apterygidae]] - Kiviar :*[[Sørbrunkivi]], ''Apteryx australis'', Southern Brown Kiwi, sårbar :*[[Okaritokivi]], ''Apteryx rowi'', Okarito Brown Kiwi, kritisk truga :*[[Nordbrunkivi]], ''Apteryx mantelli'', North Island Brown Kiwi, sterkt truga :*[[Dvergkivi]], ''Apteryx owenii'', Little Spotted Kiwi, nær truga :*[[Flekkivi]], ''Apteryx haastii'', Great Spotted Kiwi, sårbar ;Orden [[Anseriformes]] - Andefuglar *Familie [[Anatidae]] - Svaner, gjæser og ender :*[[Maorirustand]], ''Tadorna variegata'', Paradise Shelduck, :*[[Kaskadeand]], ''Hymenolaimus malacorhynchos'', Blue Duck, sterkt truga :*[[Bronseand]], ''Anas aucklandica'', Auckland Islands Teal, sårbar :*[[Campbelland]], ''Anas nesiotis'', Campbell Islands Teal, sterkt truga :*[[Koparand]], ''Anas chlorotis'', Brown Teal, sterkt truga :*[[Maoridukkand]], ''Aythya novaeseelandiae'', New Zealand Scaup, ;Orden [[Podicipediformes]] - Dukkarar *Familie [[Podicipedidae]] - Dukkarar :*[[Maoridukkar]], ''Poliocephalus rufopectus'', New Zealand Grebe, sårbar ;Orden [[Sphenisciformes]] - Pingvinar *Familie [[Spheniscidae]] - Pingvinar :*[[Gulaugepingvin]], ''Megadyptes antipodes'', Yellow-eyed Penguin, sterkt truga :*[[Skogpingvin]], ''Eudyptes pachyrhynchus'', Fiordland Penguin, hekkeendem ;Orden [[Procellariiformes]] - Stormfuglar *Familie [[Diomedeidae]] - Albatrossar :*[[Chathamalbatross]], ''Thalassarche eremita'', Chatham Albatross, hekkeendem *Familie [[Procellariidae]] - Stormfuglar :*[[Magentapetrell]], ''Pterodroma magentae'', Magenta Petrel, hekkeendem :*[[Chathampetrell]], ''Pterodroma axillaris'', Chatham Petrel, hekkeendem :*[[Flaggermuspetrell]], ''Pterodroma cookii'', Cook's Petrel, hekkeendem :*[[Maoripetrell]], ''Pterodroma pycrofti'', Pycroft's Petrel, hekkeendem :*[[Fjellpetrell]], ''Procellaria parkinsoni'', Parkinson's Petrel, hekkeendem :*[[Westlandpetrell]], ''Procellaria westlandica'', Westland Petrel, hekkeendem :*[[Grårygglire]], ''Puffinus bulleri'', Buller's Shearwater, hekkeendem :*[[Maorilire]], ''Puffinus huttoni'', Hutton's Shearwater, hekkeendem *Familie [[Hydrobatidae]] - Stormsvaler :*[[Maoristormsvale]], ''Fregetta maoriana'', New Zealand Storm Petrel, kritisk truga<ref>Maoristormsvala er ikkje lista i Avibase, men er del av [[Clementslista]] versjon 6</ref> ;Orden [[Suliformes]] - Suler, skarvar og fregattfuglar* *Familie [[Phalacrocoracidae]] - Skarvar :*[[Vorteskarv]], ''Phalacrocorax carunculatus'', Rough-faced Shag, sårbar :*[[Bronseskarv]], ''Phalacrocorax chalconotus'', Bronze Shag, sårbar :*[[Chathamskarv]], ''Phalacrocorax onslowi'', Chatham Islands Shag, kritisk truga :*[[Aucklandskarv]], ''Phalacrocorax colensoi'', Auckland Islands Shag, sårbar :*[[Campbellskarv]], ''Phalacrocorax campbelli'', Campbell Islands Shag, sårbar :*[[Bountyskarv]], ''Phalacrocorax ranfurlyi'', Bounty Islands Shag, sårbar :*[[Kvithalsflekkskarv]], ''Phalacrocorax punctatus'', Spotted Shag, :*[[Svarthalsflekkskarv]], ''Phalacrocorax featherstoni'', Pitt Island Shag, sterkt truga ;Orden [[Falconiformes]] - Falkar *Familie [[Falconidae]] - Falkar :*[[Maorifalk]], ''Falco novaeseelandiae'', New Zealand Falcon, nær truga ;Orden [[Gruiformes]] - Tranefuglar *Familie [[Rallidae]] - Rikser :*[[Wekarikse]], ''Gallirallus australis'', Weka, sårbar :*[[Aucklandrikse]], ''Lewinia muelleri'', Auckland Islands Rail, sårbar :*[[Takahe]], ''Porphyrio mantelli'', Takahe, sterkt truga ;Orden [[Charadriiformes]] - Vade-, måse- og alkefuglar *Familie [[Charadriidae]] - Loer, boltitar og viper :*[[Rustbuklo]], ''Charadrius obscurus'', Red-breasted Dotterel, sterkt truga :*[[Fjærelo]], ''Thinornis novaeseelandiae'', Shore Plover, sterkt truga :*[[Skeivnebblo]], ''Anarhynchus frontalis'', Wrybill, sårbar *Familie [[Haematopodidae]] - Tjeldar :*[[Nyzealandtjeld]], ''Haematopus finschi'', South Island Oystercatcher, :*[[Chathamtjeld]], ''Haematopus chathamensis'', Chatham Oystercatcher, sterkt truga :*[[Todrakttjeld]], ''Haematopus unicolor'', Variable Oystercatcher, *Familie [[Recurvirostridae]] - Avosettar og stylteløparar :*[[Svartstylteløpar]], ''Himantopus novaezelandiae'', Black Stilt, kritisk truga *Familie [[Scolopacidae]] - Sniper og spovar :*[[Kortnebbdvergrugde]], ''Coenocorypha pusilla'', Chatham Islands Snipe, sårbar :*[[Snaresdvergrugde]], ''Coenocorypha huegeli'', Snares Island Snipe, *Familie [[Laridae]] - Måsar :*[[Maorimåse]], ''Chroicocephalus bulleri'', Black-billed Gull, sterkt truga :*[[Nyzealandmåse]], ''Chroicocephalus scopulinus'', Red-billed Gull, :*[[Maoriterne]], ''Chlidonias albostriatus'', Black-fronted Tern, sterkt truga<!-- feil i Avibase --- :*[[Nyzealandterne]], ''Sterna striata'', White-fronted Tern, hekkeendem--> ;Orden [[Columbiformes]] - Duefuglar *Familie [[Columbidae]] - Duer :*[[Chathamdue]], ''Hemiphaga chathamensis'', Chatham Island Pigeon :*[[Maoridue]], ''Hemiphaga novaeseelandiae'', New Zealand Pigeon, nær truga ;Orden [[Psittaciformes]] - Papegøyefuglar *Familie [[Strigopidae]] - Kakaer :*[[Fuglen kea|Kea]], ''Nestor notabilis'', Kea, sårbar :*[[Fuglen kaka|Kaka]], ''Nestor meridionalis'', New Zealand Kaka, sterkt truga :*[[Kakapo]], ''Strigops habroptila'', Kakapo, kritisk truga *Familie [[Psittaculidae]] - Parakittar :*[[Antipodeparakitt]], ''Cyanoramphus unicolor'', Antipodes Parakeet, sårbar :*[[Skarlakspanneparakitt]], ''Cyanoramphus hochstetteri'', Reischek's Parakeet :*[[Gulkroneparakitt]], ''Cyanoramphus auriceps'', Yellow-fronted Parakeet, nær truga :*[[Chathamparakitt]], ''Cyanoramphus forbesi'', Chatham Islands Parakeet, sterkt truga :*[[Maoriparakitt]], ''Cyanoramphus malherbi'', Malherbe's Parakeet, kritisk truga ;Orden [[Cuculiformes]] - Gaukefuglar *Familie [[Cuculidae]] - Gaukar :*[[Langhalekoel]], ''Eudynamys taitensis'', Long-tailed Koel, hekkeendem ;Orden [[Passeriformes]] - Sporvefuglar *Familie [[Acanthisittidae]] - Klatresmettar :*[[Skogklatresmett]], ''Acanthisitta chloris'', Rifleman, :*[[Gråklatresmett]], ''Xenicus longipes'', Bush Wren, kanskje '''utrydda''' :*[[Fjellklatresmett]], ''Xenicus gilviventris'', South Island Wren, sårbar *Familie [[Meliphagidae]] - Honningetarar :*[[Tuihonningetar]], ''Prosthemadera novaeseelandiae'', Tui, :*[[Maorihonningetar]], ''Anthornis melanura'', New Zealand Bellbird, *Familie [[Acanthizidae]] - Tornsmettar :*[[Igatagerygone]], ''Gerygone igata'', Gray Gerygone, :*[[Kvitpannegerygone]], ''Gerygone albofrontata'', Chatham Island Gerygone, *Familie [[Callaeidae]] - Kokakoar :*[[Nordkokako]], ''Callaeas wilsoni'', North Island kokako, nær truga :*[[Nordsalrygg]], ''Philesturnus rufusater'', North Island saddleback, nær truga :*[[Sørsalrygg]], ''Philesturnus carunculatus'', South Island saddleback, nær truga *Familie [[Notiomystidae]] - Stitsjfugl :*[[Stitsjfugl]], ''Notiomystis cincta'', Stitchbird, sårbar *Familie [[Pachycephalidae]] - Plystrarar :*[[Kvithovudmohua]], ''Mohoua albicilla'', Whitehead, :*[[Gulhovudmohua]], ''Mohoua ochrocephala'', Yellowhead, sterkt truga :*[[Pipipi]], ''Mohoua novaeseelandiae'', Pipipi, *Familie [[Rhipiduridae]] - Viftestjertar :*[[Maoriviftestjert]], ''Rhipidura fuliginosa'', New Zealand Fantail, *Familie [[Petroicidae]] - Flugeskvettar :*[[Maoriflugeskvett]], ''Petroica macrocephala'', Tomtit, :*[[Stripeflugeskvett]], ''Petroica australis'', New Zealand Robin, :*[[Mangereflugeskvett]], ''Petroica traversi'', Chatham Robin, sterkt truga *Familie [[Locustellidae]] - Sumpsongarar :*[[Bregnesongar]], ''Megalurus punctatus'', Fernbird == Kjelder == *{{Cite web | title = New Zealand bird checklist - Avibase - Fuglar; Sjekklister frå heile verda | accessdate = 2013-10-20 | publisher = Denis Lepage | url = http://avibase.bsc-eoc.org/checklist.jsp?lang=NO&list=clements&synlang=NO&region=NZ&version=text&lifelist=&highlight=0 }} *{{Cite journal | authors = R. M. McDowall | title = Extinction and Endemism in New Zealand Land Birds NZETC | accessdate = 2013-10-20 | url = http://nzetc.victoria.ac.nz/tm/scholarly/tei-Bio17Tuat01-t1-body-d1.html | publisher = Victoria University of Wellington | journal=Tuatara | volume=317 |issue=1 |date = Mai, 1969 }} *{{Cite journal | title = Conservation of Biological Heritage - Implications for New Zealand and Australia | authors = Mairi Jay | year = 1999 | journal = Australian Planner | volume = 36 | issue = 1 | pages = 42-48 | url = http://researchcommons.waikato.ac.nz/bitstream/handle/10289/1279/planners%20and%20the%20conservation%20of%20biological%20heritage.pdf?sequence=1 }} === Referansar og fotnotar === {{fotnoteliste}} [[kategori:Newzealandsk natur]] [[kategori:Fuglar endemiske for New Zealand| ]] 8ietwo8n58yz60hpdsbi3e2w3se18ts 0 264965 3675953 3675447 2026-10-02T08:12:44Z Ranveig 39 Flikk 3675953 wikitext text/x-wiki [[Fil:Solar Spectrograph 2, Ondřejov Astronomical.jpg|mini|Horisontal solspektrograf ved Det tsjekkiske astronomiinstituttet i {{ikkjeraud|Ondřejov i Praha-východ|Ondřejov}} i Tsjekkia.]] Ein '''spektrograf''' er eit [[spektroskop]] der [[Elektromagnetisk spektrum|spekteret]] blir registrert [[fotografi]]sk. Vanlegvis meiner ein med spektrograf ein optisk spektrograf som blir for brukt [[synleg ljos]], og som med små modifikasjonar kan brukast for [[infraraud]] og [[ultrafiolett]] stråling. [[Vakuumspektrograf]] har lyskjelde, gitter og fotografisk plate i [[lufttomt]] rom. Han blir brukt for ultrafiolett stråling med [[bølgjelengd]] under 200 [[nanometer|nm]], fordi slik stråling blir [[Absorpsjon av stråling|absorbert]] sterkt i [[luft]] og dei fleste andre [[gass]]arter. For å unngå bruk av [[linse]]r, som òg absorberer sterkt i dette området, brukar ein [[konkavgitter]]. Lydspektrograf er eit elektronisk apparat som ved hjelp av filter analyserer [[lyd]]bølgjer i tid, frekvens og intensitet. Denne vart utvikla ved [[Bell Telephone Laboratories]] i USA, under [[andre verdskrigen]] og seinare vidareutvikla gjennom moderne datateknologi. Den kommersielt tilgjengelege utgåva blir kalla [[sonagraf]]. Spektrografen gjev eit bilete av dei fysiske eigenskapane til lydbølgja. Dette biletet blir kalla [[spektrogram]] (lydspektrogram, sonagram). Slike apparat er av stor tyding i instrumentalfonetikken ved analyse av lydbølgjer i samband med [[tale]]. ==Kjelder== * [http://snl.no/spektrograf Spektrograf]. (15. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 2. november 2013. {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Spektrografar]] [[Kategori:Teleskop]] irf4gf0re6smybmh55ume6ebn2tgycn 0 269346 3675863 3564658 2026-10-02T06:42:27Z Roarjo 183 /* Skilnadar i terminologi */ >reptil 3675863 wikitext text/x-wiki '''Evolusjonær systematikk''', '''evolusjonær taksonomi''' eller '''darwinistisk klassifisering''' er ei grein av [[biologisk systematikk]] som søkjer å klassifisere [[organismar]] med hjelp av ein kombinasjon av [[fylogenetisk]]e tilhøve og graden av evolusjonære endringar. Denne typen [[Taksonomi i biologien|taksonomi]] ser på [[taksa]] framfor einskildartar, slik at grupper av [[Biologisk art|artar]] gjev opphav til nye grupper.<ref name="Mayr_Bock_2002">{{Citation |last=Mayr |first=Ernst |author-link=Ernst W. Mayr |last2=Bock |first2=W.J. |year=2002 |title=Classifications and other ordering systems |journal=J. Zool. Syst. Evol. Research |volume=40 |issue=4 |pages=169–94 |doi=10.1046/j.1439-0469.2002.00211.x |lastauthoramp=yes |url=http://www.mobot.org/plantscience/resbot/EvSy/PDF/Bock-2002-class-Mayr.pdf}}</ref> Konseptet fann den noverande forma i [[den moderne evolusjonære syntesen]] tidleg på 1940-talet. Evolusjonær taksonomi skil seg frå den strenge før-darwinistiske taksonomien etter [[Carl von Linné]] på det viset at han byggjer [[Stamtre i evolusjonen|fylogenetiske tre]]. Medan kvart takson i [[fylogenetisk nomenklatur]] må bestå av ein einskild nedarva node med alle sine etterkommarar, tillèt ein i evolusjonær taksonomi at grupper blir tatt ut frå foreldretaksonet, slik at til dømes [[dinosaurar]] ikkje ''inkluderer'' [[fuglar]], men har ''gjeve opphav'' til dei, soleis tillèt systemet [[parafyletiske grupper]].<ref name="grant2003">{{citation | url = http://www.amjbot.org/cgi/content/full/90/9/1263 | doi = 10.3732/ajb.90.9.1263 | title = Incongruence between cladistic and taxonomic systems | year = 2003 | author = Grant, V. | journal = American Journal of Botany | volume = 90 | issue = 9 | page = 1263 }}</ref> == Opphavet til evolusjonær systematikk == [[Fil:Lamarck 1815 diagram of animal evolution.png|mini|&#8203;[[Jean-Baptiste Lamarck]] sitt diagram frå 1815 som viser forgreiningane av [[virvellause dyr]]]] Evolusjonær taksonomi oppstod som eit resultat av at [[evolusjonsteorien]] påverka Carl von Linné sitt hierarkiske system frå 1700-talet. Ideen om å omsetje Linné sin taksonomi til eit slags [[dendrogram]] av dyreliv og planteliv blei formulert mot slutten av 1700-talet, i god tid før [[Charles Darwin]] si bok ''[[On the Origin of Species]]'' kom ut.<ref>{{cite journal | last1 = Archibald | first1 = J. David | year = 2009 | title = Edward Hitchcock's Pre-Darwinian (1840) 'Tree of Life' | url = http://www.bio.sdsu.edu/faculty/archibald.html/Archibald09JHB42p561.pdf | format = PDF | journal = Journal of the History of Biology | volume = 42 | issue = | pages = 561–592 |doi=10.1007/s10739-008-9163-y | pmid=20027787}}</ref> Blant tidlege arbeid som utforska idéen om ei omdanning av artar var ''Zoönomia'' av [[Erasmus Darwin]] i 1796 og [[Jean-Baptiste de Lamarck]] si bok ''Philosophie Zoologique'' frå 1809.<ref name=C-S>{{cite journal|last=Cavalier-Smith|first=Thomas|title=Deep phylogeny, ancestral groups and the four ages of life|journal=Philosophical Transactions of the Royal Society B |year=2010|volume=365|pages=111–132|url=http://www.mobot.org/plantscience/resbot/EvSy/PDF/Cavalier-Smith-deepPhylogeny2010.pdf}}</ref> Idéen vart gjort populær i den engelsktalande verda av den spekulative, men mykje leste ''Vestiges of the Natural History of Creation'', gjeven ut anonymt av Robert Chambers i 1844.<ref>{{Citation |surname = Secord |given = James A. |year = 2000 |title = Victorian Sensation: The Extraordinary Publication, Reception, and Secret Authorship of Vestiges of the Natural History of Creation |publisher = Chicago: University of Chicago Press |url = http://www.press.uchicago.edu/cgi-bin/hfs.cgi/00/14098.ctl |isbn = 978-0-226-74410-0 |accessdate = 2014-01-05 |archive-date = 2008-05-16 |archive-url = https://web.archive.org/web/20080516224806/http://www.press.uchicago.edu/cgi-bin/hfs.cgi/00/14098.ctl |url-status = yes }}</ref> Etter at ''On the Origin of Species'' kom ut, vart livstrerepresentasjonar populære i vitskaplege arbeid. I ''On Origin of Species'' blei stamfaren i stor grad ein hypotetisk art, Darwin var først og fremst opptatt av å vise prinsippet, han avstod nøye frå å spekulere på relasjonar mellom levande eller fossile organismar, og brukte berre teoretiske døme.<ref name=C-S/> I motsetnad til dette, hadde Chambers foreslått spesifikke hypotesar, til dømes utviklinga av [[placentale pattedyr]] frå [[pungdyr]].<ref>{{cite book |title=Vestiges of the Natural History of Creation |last=Chambers |first=Robert |year=1844 |publisher=John Churchill |location=London |page=122|url=http://archive.org/stream/vestigesofnatura00unse#page/n3/mode/2up|accessdate=May 10, 2013}}</ref> Etter Darwin si utgjeving, brukte [[Thomas Huxley]] fossil av ''[[Archaeopteryx]]'' og ''[[Hesperornis]]'' til å argumentere for at fuglane er etterkommarar av dinosaurane.<ref>Huxley, T.H. (1876): Lectures on Evolution. ''New York Tribune''. Extra. no 36. In Collected Essays IV: pp 46-138 [http://aleph0.clarku.edu/huxley/CE4/LecEvol.html original text w/ figures]</ref> Dermed vil ei gruppe av nolevande dyr vere knytt til ei fossil gruppe. Den resulterande skildringa, at dinosaurar «gjev opphav til» eller «er forfedrane til» fuglar, viser det avgjerande kjenneteiknet på evolusjonær taksonomisk tenking. Gjennom dei siste tre tiåra har ein sett ei dramatisk auke i nytta av DNA-sekvensar for å rekonstruere fylogeni og eit parallelt skifte i fokus frå evolusjonær taksonomi over til [[Willi Hennig]] sin [[fylogenetiske systematikk]].<ref name=C-S/> Med bruk av moderne [[genomikk]], gjer forskarar i dag innan alle greiner av biologien bruk av molekylær fylogeni å rettleie forskinga si. Ein vanleg metode er fleirsekvenssamanstilling. Thomas Cavalier-Smith,<ref name=C-S/> George Gaylord Simpson og [[Ernst Mayr]]<ref>Mahner, Martin; Bunge, Mario. ''Foundations of Biophilosophy''. Springer, s. 251.</ref> er nokre representative evolusjonære taksonomar. == Livstreet == [[Fil:Spindle diagram.jpg|mini|høgre|Evolusjonen av [[virveldyr]] på klassenivå, kor breidda på kvar spindel indikerer talet på familiar. Dyrefigurane representerer [[Biologisk klasse|klassane]] [[Agnatha]] (kjevelause fiskar), [[Chondrichthyes]] (bruskfisk), [[Osteichthyes]] (beinfisk), [[Amphibia]] (amfibium), [[Reptilia]] (krypdyr), [[Aves]] (fuglar) og [[Mammalia]] (pattedyr). Dei to utdøydde klassane er [[Placodermi]] (panserfiskar) og [[Acanthodii]] (pigghaiar).<br /> <small>Illustrasjon av [[Petter Bøckman]] basert på Benton 1998</small><ref>Benton, M. J. (1998) ''The quality of the fossil record of vertebrates.'' Pp. 269-303, in Donovan, S. K. and Paul, C. R. C. (eds), The adequacy of the fossil record, Fig. 2. Wiley, New York, 312 pp.</ref> ]] Ettersom fleire og fleire fossile grupper vart funne og anerkjente mot slutten av 1800-talet og på byrjinga av det 1900-talet, jobba [[paleontolog]]ar å forstå utviklingshistoria til dyra ved å kople saman kjente grupper.<ref>{{Citation|title=The Meaning of Fossils: Episodes in the History of Palaeontology|first=M. J. S.|last=Rudwick|year=1985|publisher=University of Chicago Press|isbn=0-226-73103-0|page=24}}</ref> Livstreet vart langsamt kartlagt, der fossile grupper tok plassane sine i treet ettersom forståing auka. Desse gruppene heldt framleis dei formelle taksonomiske kategoriane etter Linné. Nokre av dei er parafyletiske på det viset at sjølv om kvar organisme i gruppa er knytt til ein felles stamfar med ei ubroten kjede mellom forfedrar innanfor gruppa, er det somme andre etterkommarar av stamfaren som ligg utanfor gruppa. Utviklinga og fordelinga av dei ulike taksa gjennom tida er ofte vist som eit spindeldiagram, òg kalla romerogram etter den amerikanske paleontologen [[Alfred Romer]], der ulike spindelgreiner ut frå kvarandre, og kvar spindel representerer eit takson. Breidda av spindlane er meint å antyde at mangfald, ofte målt i talet på familiar, plotta mot tid.<ref>{{cite web|author=White, T. |author2= Kazlev, M.A.|title=Phylogeny and Systematics : Glossary - Romerogram|url=http://palaeos.com/phylogeny/glossary.html#romerogram|publisher=palaeos.com|accessdate=5. januar 2014}}</ref> Virveldyrpaleontologi hadde kartlagt den evolusjonære sekvensen av virveldyr som var ganske godt forstått på slutten av 1800-talet, etterfølgt av ei rimeleg bra forståing av den evolusjonære sekvens av planteriket ved byrjinga av 1900-talet. Det å knyte saman dei ulike trea i eit stort livstre vart berre mogleg grunna framsteg i [[mikrobiologi]] og [[biokjemi]] i perioden mellom verdskrigane. == Skilnadar i terminologi == Dei to tilnærmingane, evolusjonær taksonomi og [[Willi Hennig]] sin fylogenetiske systematikk, skil seg i bruken av termen «monofyletisk». Innan evolusjonær systematikk, tyder «monofyletisk» berre at ei gruppe er avleidd frå ein felles stamfar. Innan [[fylogenetisk nomenklatur]], er det eit vilkår at opphavsarten og ''alle'' etterkommarar skal inngå i gruppa.<ref name="grant2003"/> Termen «holofyletisk» har vore foreslått for den sistnemnde tydinga. Som eit døme, er [[amfibium]] monofyletisk i høve til evolusjonære taksonomi, sidan dei har oppstått frå fiskar berre ein gong. Under fylogenetisk taksonomi, treng amfibium ikkje utgjere ei monofyletisk gruppe, ettersom [[amniotar]] ([[reptil]], [[fuglar]] og [[pattedyr]]) har utvikla seg frå ein felles stamfar av amfibium og likevel blir ikkje rekna som amfibium. Slike [[parafyletisk]]e grupper blir avviste i fylogenetisk nomenklatur. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Evolutionary taxonomy|Evolutionary taxonomy]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. januar 2014.'' {{refslutt}} === Referansar === {{fotnoteliste}} [[Kategori:Biologisk systematikk]] o442rsajzneuugwtngxrvmzzq1vp65o 0 273465 3675909 2852949 2026-10-02T07:56:24Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675909 wikitext text/x-wiki {{geoboks|ås|kategori=klippe | namn = Nyheia | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] |lat_d=67|lat_m=57|lat_NS=S |long_d=44|long_m=33|long_EW=E }} '''Nyheia''' er eit stort område med eksponerte kystklipper på vestsida av [[Carnebreen]] i [[Dronning Maud Land]]. Det vart kartlagt frå landmålingar og flyfoto tekne under [[Den japanske antarktisekspedisjonen]] (JARE), 1957–1962 og namngjeve Shinnan-iwa. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Shinnan Rocks}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Klippeformasjonar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Kronprins Olav Kyst]] 4v162zgyk5umcnamfa1xwimgz4mhp1w 0 273469 3675910 2853545 2026-10-02T07:56:29Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675910 wikitext text/x-wiki {{geoboks|ås|kategori=klippe | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d=68|lat_m=48|lat_NS=S | long_d=40|long_m=11|long_EW=E }} '''Observasjonsberget''' er ei eksponert klippe som ligg på kysten, halvvegs mellom [[Flattunga]] og [[Perlebreen]] i [[Dronning Maud Land]]. Ho vart kartlagd frå landmålingar og flyfoto tekne under [[Den japanske antarktisekspedisjonen]] (JARE), 1957–62 og namngjeven Tensoku-iwa det vart gjort observasjonar her frå under JARE. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Tensoku Rock }} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Klippeformasjonar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Kronprins Olav Kyst]] k024a37yeuno6nr5oq52w54uu478z6f 0 280802 3675862 2646967 2026-10-02T06:41:27Z Roarjo 183 reptilar>reptil 3675862 wikitext text/x-wiki '''Skjel''' (av norrønt ''skel'') kan visa til: * [[Muslingar]] (''Bivalva'') og skala deira ** [[Agn]]skjel, skjel brukt til agn, særleg blåskjel og oskjel ** [[Konkylie]], ein type snigleskal * [[Fiskeskjel]] eller [[reist]], taklagde hudplater på fiskeskinn * [[Skjelskinn]] eller skjelhud, plateforma, taklagde hudstykke hjå dyreartar som [[reptil]], [[skjelkrypdyr]] og [[sommarfuglar]] * [[Skjelblad]], små flate blad hjå mellom anna [[gras]]blomar som er breiast ved bladgrunnen ==Sjå òg== * [[Skjelbank]] * [[Skjelbotn]] * [[Skjeldyr]] * [[Knoppskjel]] * [[Kneskjel]] ([[kneskål]]) * [[Skal]] * [[Shell]] ==Kjelder== {{refstart}} *{{Nynorskordboka}} {{refslutt}} {{fleirtyding}} qfuxmvs17s8y5pur81nexlbiik31avd 0 285574 3675794 3675793 2026-10-01T12:35:44Z Ranveig 39 Malar 3675794 wikitext text/x-wiki [[Fil:Bonefire at skansen on walpurgis night.jpg|mini|[[Valborgsmesse]]bål på Skansen i Sverige.]] '''Bål''' (av norrønt ''bál'') er ein haug av brennbart materiale, typisk [[ved]], som kan setjast eller er sett i [[eld]].<ref>{{Nynorskordboka}}</ref> Ein kan tenna bål for ulike praktiske og symbolske føremål, som å gje lys og varme, tilreia mat, feira ei høgtid eller brenna noko. == Bålbrenning i Noreg == I Noreg er bålbrenning gjerne ein del av ritualet rundt [[midtsommar]]festen, ei kristen høgtid til minne om [[døyparen Johannes]] som også har heidenske røter. [[Sankthans]] er 24. juni, medan sankthansaftan med bålbrenning blir feira 23. juni. I tidsrommet 15. april–15. september er det forbode å gjera opp eld i eller nær skogmark utan løyve frå kommunen.<ref>[http://www.lovdata.no/for/sf/jd/td-20020626-0847-008.html#8-2 Forskrift 26.06.2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8-2]</ref> Kommunestyret sjølv kan fravika dette gjennom lokal forskrift dersom lokale forhold tilseier det. == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Bål|Bål]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. september 2014.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{spire|kultur}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Friluftsliv]] [[Kategori:Eld]] [[Kategori:Ord frå norrønt]] l99a6jn5ozzblhh69z2r6eo3imdiiyp 0 290780 3675890 2921926 2026-10-02T07:18:49Z Roarjo 183 reptilar>reptil 3675890 wikitext text/x-wiki [[Fil:Gray916.png|thumb|Hammaren i venstre øyret: (A) sett frå baksida (B) sett frå innsida]] '''Hammaren''' (av [[latin]] ''malleus'' «hammar») er ein liten [[hammar|hammarforma]] [[knokkel]] og den ytste av dei tre [[høyreknokkel|høyreknoklane]] i [[mellomøyret]]<ref name="snl1">{{cite news |last=Ø. Winther |first=Finn |url=https://snl.no/hammeren |title=hammeren |work=Store Norske Leksikon |publisher=Store Norske Leksikon |date=14. februar 2009 |accessdate=6. desember 2014 }}</ref> som koplar til [[ambolten]] og er festa til den indre overflata på [[trommehinne|trommehinna]]. Han overfører vibrasjonar frå trommehinna til ambolten.<ref name="smlsnl1">{{cite news |last=Ø. Winther |first=Finn |url=https://sml.snl.no/hammeren |title=hammeren |work=Store Medisinske Leksikon |publisher=Store Medisinske Leksikon |date=13. februar 2009 |accessdate=6. desember 2014 }}</ref> == Struktur == {{Sjå|Høyreknokkel}} Hammaren er eit lite bein i mellomøyret. Det er den fyrste av dei tre [[høyreknokkel|høyreknoklane]] og er samanknytt med [[trommehinne|trommehinna]]. ''Hammarhovudet'' (''caput malei'') er den lange utstikkaren som koplar til [[ambolten]]. Hovudet koplar til ''hammarnakken'' (''collum mallei''), og beinet går vidare til ''hammarskaftet'' (''manubrium mallei'') som koplar til trommehinna. Mellom nakken og skaftet finn ein dei ''laterale'' (sideliggande) og ''anteriore'' (fremre) [[apofyse|framspringa]] som kjem ut av beinet.<ref name=GRAYS2005>{{cite book|last=Drake|first=Richard L.|title=Gray's anatomy for students|year=2005|publisher=Elsevier/Churchill Livingstone|location=Philadelphia|isbn=978-0-8089-2306-0|author2=Vogl, Wayne |author3=Tibbitts, Adam W.M. Mitchell |author4=illustrations by Richard |author5= Richardson, Paul }}</ref> {{rp|862}} Hammaren er unik for pattedyr og blei [[Utvikling av høyreknoklar hjå pattedyr|utvikla frå det nedre kjevebeinet]] (''[[os articulare]]'') hjå basale [[amniotar]], som framleis dannar kjeveleddet hjå [[reptil]] og [[fuglar]].<ref>{{Cite book | last1 = Ramachandran | first1 = V. S. | last2 = Blakeslee | first2 = S. | title = Phantoms in the Brain | pages = 210 | year =1999 | publisher = Quill | isbn = 9780688172176}}</ref> === Utvikling === Hammaren oppstår [[embryologi]]sk frå den fyrste [[gjelleboge]]n saman med resten av tyggebeina, nemleg [[underkjeve]]n og [[overkjeve]]n. == Funksjon == {{Hovud|Høyrsle}} Hammaren er ein av tre [[høyreknokkel|høyreknoklar]] i [[mellomøyret]] som overfører lyd frå [[trommehinne|trommehinna]] til [[det indre øyret]]. Hammaren tek imot vibrasjonar frå trommehinna og sender desse til ambolten.<ref name=GRAYS2005 /> {{rp|862}} == Fleire bilete == <gallery> |Fil:Gray912.png|Høgre [[trommehinne]] med hammaren og [[chorda tympani]] sett frå innsida, baksida og ovanfrå. Hammaren er synleg i midten. |Fil:Illu auditory ossicles.jpg|Ossiklar |Fil:Gray43.png|Hovudet og nakken hjå eit 18 veker gammalt foster, med [[Meckels brusk]] og [[tungebein]]et. |Fil:Gray907.png|Det ytre øyret og mellomøyret opna frå høgre framside. |Fil:Gray919.png|Kjede av ossiklane og dei tilhøyrande leddbanda sett frå framsida i eit vertikalt tverrsnitt av [[trommehole|trommehola]] (''cavitas tympani''). |Fil:Malleus-Coronal Section of right Tempoporal bone.png|[[Computertomografi|CT-bilete]] av hammaren |Fil:Slide1ghe.JPG|Ossiklar og trommehole. Djup disseksjon. |Fil:Slide2ghe2.JPG|Ossiklar, ambolt og hammar. Djup disseksjon. </gallery> == Sjå òg == * [[høyrsle]] * ''[[ligamentum mallei superius]]'' * ''[[ligamentum mallei laterale]]'' * ''[[ligamentum mallei anterius]]'' == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Malleus|Malleus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. desember 2014.'' </div> {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == {{Auditiv og vestibulær anatomi}} {{stubb|anatomi}} [[Kategori:Knoklar i hovud og hals]] [[Kategori:Høyrselssystemet]] [[Kategori:Øyret]] g12xkvonpyhlclbz3i8egpmok5eo41h 0 292360 3675806 3477285 2026-10-01T12:58:45Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675806 wikitext text/x-wiki [[Fil:Kreuzkogel, Sportgastein 06.JPG|mini|Frå Kreuzkogel i Bad Gastein]] Den '''15. verdsmeisterskapen i alpine greiner''' vart avvikla i tida 2. til 9. februar 1958 i [[Bad Gastein]] i [[forbundslandet Salzburg]] i [[Austerrike]]. Både menn og kvinner tevla i fire øvingar kvar. Medaljane vart fordelt på utøvarar frå åtte land. Arrangørlandet Austerrike vann flest medaljar, ni stykke, fire av dei i gull. Austerrikaren [[Toni Sailer]] var den store forgrunnsfiguren med gull i tre av øvingane og sølv i den fjerde. [[Canada|Kanadiske]] [[Lucille Wheeler]] hausta flest medaljar av kvinnene, to gull og ein sølv. [[Noreg]] fekk ein gullmedalje ved [[Inger Bjørnbakken]] i slalåm. Om lag 5000 tilskodarar såg Bjørnbakken vinne.[https://www.nb.no/items/31bc2b78b04b62c29f5a2e1b0a2cfa47?page=9&searchText=] == Menn == === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Josl Rieder]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.55,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Toni Sailer]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.55,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Chiharu Igaya]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | 1.56,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Buddy Werner]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 1.58,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | [[Roger Staub]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 2.01,9 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Adolf Mathis | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 2.02,6 |} </div> Dato: 2. februar <br /> Løypelengd: 562 m, høgdeskilnad: 202 m<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Toni Sailer]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.48,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Josl Rieder]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.52,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[François Bonlieu]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Roger Staub]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1.53,9 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | [[Buddy Werner]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 1.54,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | [[Anderl Molterer]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! | align="left" | [[Chiharu Igaya]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | 1.55,3 |} </div> Dato: 5. februar<br /> Løypelengd: 2400 m, høgdeskilnad: 602 m<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Toni Sailer]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 2.28,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Roger Staub]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 2.30,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Jean Vuarnet]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 2.32,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Willi Forrer]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 2.32,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | [[Adrien Duvillard]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! | align="left" | Mathias Leitner | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! | align="left" | [[Anderl Molterer]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 2.33,5 |} </div> Dato: 9. februar <br /> Løypelengd: 3520 m, høgdeskilnad: 915 m<br /> {{clear}} === Kombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Toni Sailer]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 0,36 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Josl Rieder]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 6,36 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Roger Staub]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 8,63 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Chiharu Igaya]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | 12,06 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | [[Anderl Molterer]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 12,57 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Roland Bläsi | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 18,93 |} </div> {{clear}} ==Kvinner == === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Inger Bjørnbakken]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 1.45,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Josefa Frandl]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.47,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Annemarie Waser]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1.47,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Astrid Sandvik]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 1.48,9 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Suzanne Thiollière-Guirand | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 1.49,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Hilde Hofherr | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.49,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align="left" | [[Berit Stuve]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 1.50,2 |} </div> Dato: Måndag 3. februar 1958<br /> Høgdeskilnad: 175 m<br /> Bjørnbakken hadde beste tid i begge omgangane [https://www.nb.no/items/31bc2b78b04b62c29f5a2e1b0a2cfa47?page=9&searchText= (Arbeiderbladet 4.2.1958)] {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Lucille Wheeler]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align="left" | 1.54,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Sally Deaver | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 1.55,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Frieda Dänzer]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1.55,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Annemarie Waser]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1.55,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Danièle Télinge | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 1.55,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | [[Berit Stuve]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 1.56,4 |} </div> Dato: 8. februar <br /> Løypelengd: 1650 m, høgdeskilnad: 407 m<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Lucille Wheeler]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align="left" | 2.12,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Frieda Dänzer]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 2.12,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Carla Marchelli]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 2.12,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Pia Riva]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 2.14,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | [[Josefa Frandl]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 2.15,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | [[Astrid Sandvik]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 2.16,0 |} </div> Dato: 6. februar <br /> Løypelengd: 2400 m, høgdeskilnad: 590 m<br /> {{clear}} === Kombinasjon === {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Frieda Dänzer]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 3,80 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Lucille Wheeler]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align="left" | 4,33 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Josefa Frandl]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 6,12 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Berit Stuve]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 8,14 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Danièle Télinge | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 8,70 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | [[Anne Heggtveit]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align="left" | 9,99 |} == Kjelder == <div class="references-small"> * [https://www.nb.no/items/31bc2b78b04b62c29f5a2e1b0a2cfa47?page=9&searchText= Arbeiderbladet 4.2.1958] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Alpine Skiweltmeisterschaft 1958|Alpine Skiweltmeisterschaft 1958]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 7. januar 2015.'' </div> {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Verdsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Alpint i 1958]] [[Kategori:Internasjonale meisterskap i Austerrike]] [[Kategori:1958 i Austerrike]] h4ldxzgembs69odm35dn0ygzwe8qvf0 0 305524 3675796 3455164 2026-10-01T12:53:35Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675796 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune|land = Dei palestinske territoria |namn=Tulkarm |bilete=Aerial view of Tulkarm 03.jpg |andre namn2=طولكرم |andre namn={{hebraisk|טולכרם}} |etymologi= Vingardberget |lat_d=32 |lat_m=18 |lat_s=42|lat_NS=N |long_d=35 |long_m=01|long_s=38|long_EW=E |grunnlagd=200-talet evt. |regiontype = [[Guvernement i Dei palestinske territoria|Guvernement]] | region = Tulkarm guvernement |folketal=61941 |folketal_i_år=2007 |folketettleik = auto | areal=28.8 |borgarmeister=Mahmoud al-Jallad |nettstad=[http://www.mtulkarm.com/ www.mtulkarm.com] |kartposisjon = Palestina | kart = {{posisjonskart|Palestina}} }} '''Tulkarm''' eller '''Tulkarem''' er ein [[palestinarar|palestinsk]] by på [[Vestbreidda]], i [[Tulkarm guvernement]]. Dei [[israel]]ske byane [[Netanya]] og [[Haifa]] ligg i vest, dei [[Dei palestinske territoria|palestinske]] [[Nablus]] og [[Jenin]] i aust. I følgje [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]] hadde Tulkarm i 2007 eit folketal på 51&nbsp;300, medan den nærliggande [[palestinsk flyktningleir|flyktningleiren]] hadde eit folketal på 10&nbsp;641,<ref name="PCBS2007">{{cite web|title=Table 26 (Cont.): Localities in the West Bank by Selected Indicators, 2007|url=http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1487.pdf|publisher=[[Palestinian Central Bureau of Statistics]]|year=2007|page=108}}</ref> i alt 61&nbsp;941 innbyggjarar. ==Namn== [[Fil:Tulkarem Center.JPG|mini|venstre|Tulkarm sentrum i 2013.]] [[Fil:Tulkarm 4.jpg|mini|venstre|Al-Adawiah vidaregåande skule]] Namnet Tulkarm ([[arabisk]] <big>طولكرم</big>, ''Ṭūlkarm'', {{hebraisk|טולכרם}}) kan omsetjast som 'den lange [staden] med vingarden'.<ref name=Palmer194>Palmer, 1881, s. [http://archive.org/stream/surveyofwesternp00conduoft#page/194/mode/1up 194]</ref> Det stammar frå [[arameisk]] Tur Karma, som tyder 'vingardsberget'. Dette vart brukt av samaritanske innbyggjarar her i mellomalderen.<ref>{{Cite web|date=2007-02-02|title=Environmental Profile for The West Bank Volume 8|url=http://www.arij.org/pub/Tulkarm-Profile.pdf|access-date=2020-12-17|website=web.archive.org|archive-date=2007-02-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20070202183824/http://www.arij.org/pub/Tulkarm-Profile.pdf}}</ref> ==Historie== ===Mellomalderen=== Under [[Ajjubide-dynastiet|ajjubidane]], etter den muslimske erobringa av Palestina under sultan [[Saladin]] i 1187, var dei første familiane som slo seg ned i Tulkarm frå den [[kurdarar|kurdiske]] Zaydan-klanen. Zaydan-klanen var ei militærgruppe som vart send til Wadi al-Sha'ir-området, som omfattar Tulkarm, av Saladin for å støtte forsvaret av dei vestlege vegane inn i det muslimske Palestina frå krossfararane, som dominerte kystområda. Zaydan dominerte Tulkarm og nærområdet rundt politisk fram til tidleg på 1600-talet. Kring 1230, seint i ajjubide-tida, flytta den [[arabarar|arabiske]] Fuqaha-klanen til Tulkarm. Dei hadde opphavleg flytta til Palestina frå [[Arabia]] mange generasjonar tidlegare, og var halvvegs nomadiske bønder med beitande dyr. Dei vart rekna som ''[[ashraf]]'' (knytt til den [[islamsk]]e profeten [[Muhammed]]) og tente som ''[[ulama]]'' («religionens vitskapsmenn») i landsbyen.<ref name="JQ">al-Salim, Farid. [http://www.jerusalemquarterly.org/ViewArticle.aspx?id=387 Landed Property and Elite Conflict in Ottoman Tulkarm]. ''[[Jerusalem Quarterly]]''. Autumn 2011.</ref> Under ajjubidane, og seinare under [[mamelukkane]] (1260-1517), var det meste av området til Tulkarm ein del av ein ''[[waqf]]'' for å støtte al-Farisiyya Madrasa, ein [[islamsk]] religiøs skule i [[Jerusalem]], nord for [[al-Aqsa-moskéen]]. To tredjedelar av landsbyen vart ein del av ein slik waqf i 1354, gjeven av viseguvernøren i [[Damaskus]], Faris al-Din al-Baki. Under mamelukkane kom ei ny bølgje med arabarar til Tulkarm frå [[Nord-Afrika]] og [[Nablus]]. Dei dreiv i stor grad med jordbruk og dyrehald, og forsynte huder til lêrkjøpmenn i kystbyane, som vart teken attende frå krossfararane på andre halvdelen av 1200-talet.<ref name="JQ"/> ===Osmansk tid=== Palestina vart ein del av [[Det osmanske riket]] i 1517. Etter at sultan [[Suleiman den store]] (1520-66) overførte Tulkarm sin ''waqf'' til al-Jawhariyya Madrasa, i [[Det muslimske kvarteret]], nordvest for al-Aqsa-moskéen. For dette betalte innbyggjarane i Tulkarm ein tredjedel av innhaustinga si som skatt mot ''waqf''-en, kalla ''qasm''. På denne tida var folkesetnaden i landsbyen kring 522 (95 hushaldningar) og skatten bestod av åtte [[karat]] kveite og tre karat av kornsorten bygg. Elitefamiliane i byen styrte denne skatten, slik at dei oppnådde høgare sosial og økonomisk status. I 1548 hadde folketalet auka til 189 hushald eller kring 1&nbsp;040 innbyggjarar.<ref name="JQ"/> I 1596 stod Tulkarm oppført i osmanske skattelister som ein del av [[Qaqun]] ''[[nahiya]]'' i [[Nablus sanjak|Nablus liwa]]. Han var den største landsbyen i regionen,<ref name="JQ"/> med eit folketal på 176 muslimske hushald (kring 968 innbyggjarar) og betalte skatt for kveite, bygg, sommaravlingar, oliven, geiter, bikubar og ei presse for oliven eller druer.<ref>{{cite book | author = Wolf-Dieter Hütteroth and Kamal Abdulfattah | title = Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century | year = 1977 | publisher = Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft | page = 137}}</ref> I den tidlege perioden av det osmanske styret, var det fem nabolag ring Sjeki Ali al-Jazri al-Mughrabi-moskeen, som folk i dag berre kallar «Gamlemoskeen». Folkesetnaden var i stor grad [[sunnimuslim]]ar, og dei fleste av innbyggjarane var ''[[fellahin]]'' («bønder» som arbeidde med jorda). Elitefamliane på denne tida var Zaydan og Tarabay, sistnemnde frå [[Bani Harith]]-stamma. Sidan store delar av den osmanske staten var desentralisert, regjerte desse familiane i praksis området og hadde stor grad av sjølvstyre. Zaydan hadde særleg makt over Tulkarm, og hadde oppgåva som ''mutassalim'' («skatteinnkrevjarar») på vegner av dei sentrale styresmaktene.<ref name="JQ"/> På midten av 1600-talet vart dei fleste medlemmane i Zaydan-familien, med unntak av barn og dei eldre, drepne i ein massakre av innbyggjarane under [[fredagsbøn]]a. Dette var fordi innbyggjarane var rasande på Zaydan-familien, då alle innbyggjarane, inkludert unge nygifte kvinner, vart tvinga til å ta del i innhaustinga og gje vekk store delar av kornet i skatt. Den politiske makta i Tulkarm gjekk så til Badran-klanen, medan Fuqaha-familien tok kontroll over styret av ''waqf''-områda, slik at landsbyen vart styrt av dei religiøse leiarane. Tulkarm er nedteikna på kartet til [[Pierre Jacotin|Jacotin]] frå invasjonen til [[Napoleon]] i 1799.<ref>Palestina Exploration Quarterly Jan-Apr 1944.''' Jacotin's Map of Palestina'''. D.H. Kellner. s. 161.</ref> ===Moderne tid=== [[Fil:Tul Keram, Palestine Art.IWMART1840.jpg|mini|«Tul Keram» avbilda under fyrste verdskrigen av [[Donald Maxwell]].]] På 1800-talet vitja den franske oppdagaren [[Victor Guérin]] Tulkarm, som han skildra som ein stor med kring 1000 innbyggjarar.<ref name="Guerin353">Guérin, 1875, s. [http://www.archive.org/stream/descriptiongogr04gugoog#page/n378/mode/1up 353]-354</ref> I 1882 skildra Survey of Western Palestina Tulkarm som ein «langspreidd landsby i høgda», omgjeven av dyrkbar mark og klipper. Det var fleire større hus, hovudsakleg av stein, i landsbyen.<ref>Conder og Kitchener, 1882, s. [http://archive.org/stream/surveyofwesternp02conduoft#page/161/mode/1up 161]-162</ref> Tulkarm vart det administrative senteret i Bani Sa'b underdistrikt i 1886,<ref name="SandB">Semplici, Andrea and Boccia, Mario. [http://www.ucodep.org/index.php?option=com_docman&task=doc_view&gid=633 Tulkarm: The Bountiful Mountain] {{Webarchive|url=https://archive.is/20120524230052/http://www.ucodep.org/index.php?option=com_docman&task=doc_view&gid=633 |date=2012-05-24 }}. Med Corporation. s.3-8.</ref><ref name="Mattar494">Mattar, s. 494.</ref> og vart seinare ein kommune i 1892.<ref name="Thawab31">Thawab, 2009, s. 31.</ref> Tulkarm fekk òg ein guvernør, som førte innbyggjarane nærare til den sentrale styresmakta. Denne høgare statusen gjorde at Tulkarm kom føre dei nærliggande landsbyane, som på denne tida òg omfatta [[Qalqilya]]. Sentrum i Tulkarm vart endra frå Den gamle moskeen til eit tomt område i nordvest, etter kvart som byen vart utvida med nye kommunale bygg, eit postkontor, ein skule og eit sjukehus i det området.<ref>Thawab, 2009, s. 32.</ref> Desse nye tenestene stadfesta rolla til Tulkarm som eit sentrum for innbyggjarane i området. ===1900-talet=== I 1908 vart Tulkarm eit stort jernbaneknutepunkt på [[Hejaz-banen]] som gjekk frå [[Egypt]] og det sørlege Palestina til [[Haifa]] og [[Akko|Akka]] i nordvest, [[Jerusalem]], [[Nablus]] og [[Ramallah]] i sør, [[Libanon]] i nord og [[Syria]] og [[Transjordan]] i aust.<ref name="SandB"/> Den lokale Barqawi-familien kontrollerte området kring byen på 1800-talet.<ref>Doumani, 1995, s. 54.</ref> [[Den osmanske hæren]] nytta Tulkarm som ein av dei viktigaste basane sine under [[Sinai- og Palestina-felttoget]] i [[fyrste verdskrigen]], men i 1918 vart han erobra av [[den britiske hæren|britiske styrkar]].<ref name="SandB"/> Styresmaktene i [[Palestinamandatet]] (1920-1947) gjorde Tulkarm til sentrum i [[Tulkarm underdistrikt]].<ref name="Mattar494"/> Byen og området rundt spelte ei viktig rolle som ein trygg stad og område for palestinsk-arabiske opprørsaktivitet under [[arabararopprøret i Palestina 1936–39|arabararopprøret 1936–39]] mot det britiske styret i Palestina. Opprørsleiaren [[Abd al-Rahim al-Hajj Muhammad]] kom frå Dhinnaba, som i dag er ein del av Tulkarm kommune, og leia mange operasjonar i området kring byen.<ref>{{cite book|first1=Mark Andrew|last1=LeVine|first2=Sonia|last2=Nimr|title=Struggle and Survival in Palestine/Israel|url=http://books.google.com/books?id=WOhmuwKNMk4C&dq=second+battle+of+bala&source=gbs_navlinks_s|publisher=University of California Press|år=2012|pages=144–149}}</ref> I 1920 vart det bygt ein veg som knytte byen til [[Netanya]] ved kysten. For å handsame det kraftig aukande folketalet og den uorganiserte utviklinga av infrastrukturen sidan byrjinga av 1900-talet, vart det oppretta ein byplan for Tulkarm og landsbyane kring med Dhinnaba, Shuweikah og Irtah i 1945. På den tida var Tulkarm delt inn i fire område, der det meste av handelsaktiviteten føregjekk langs vegen som gjekk nord til sør, og aust til vest.<ref>Thawab, 2009, s. 36.</ref> Under [[den arabisk-israelske krigen i 1948]] vart Tulkarm kontrollert av [[den irakiske hæren]] og vart seinare ein del av den [[Jordan]]-kontrollerte [[Vestbreidda]]. [[Våpenkvileavtalen i 1949]] mellom Israel og Jordan gjorde at 30&nbsp;000 mål av Tulkarm sine 32&nbsp;610 mål med jord, hovudsakleg jordbruksland, hamna på israelske territorium. Tapet av desse områda førte til ei stor utflytting av innbyggjarane til andre delar av Jordan og utlandet.<ref name="Mattar494"/> Tulkarm sjølv tok i mot mange [[palestinsk flyktning|palestinske flyktning]]ar.<ref name="Thawab37">Thawab, 2009, s. 37.</ref> I denne perioden var Tulkarm òg generelt isolert, og låg på begge sider av våpenkvilelinja, fanga mellom israelske militærstillingar i vest og jordanske militærstillingar i sjølve byen. Han var fullstendig avskoren frå dei nærliggande arabiske byane, som var kontrollert av Israel, og hadde langt mindre kontakt med landsbyane aust for seg. Dei viktigaste økonomiske og sosiale sambanda vart med Nablus.<ref>Thawab, 2009, s. 38.</ref> I 1950 vart Tulkarm-leiren oppretta av [[UNRWA]] i byen. Dei fleste flyktningane i leiren kom frå [[Jaffa]], [[Caesarea]] og [[Haifa]]. I dag er han den nest største palestinske [[flyktningleir]]en på [[Vestbreidda]].<ref>[http://www.unrwa.org/etemplate.php?id=122 Tulkarm Refugee Camp]. [[UN Relief and Works Agency]].</ref> I 1963 vart grenda Jarrad i søraust og andre landområde i nordaust ein del av byen, medan den austlege landsbyen Dhinnaba vart underlagt kommunen i 1964. Seinare kom Shuweikah i nord og den mindre landsbyen Irtah i sør inn under kommunen i 1967.<ref name="Thawab37"/> Under [[seksdagarskrigen]] i juni 1967 var Tulkarm den tredje palestinske byen på Vestbreidda som vart erobra av [[Det israelske forsvaret|den israelske hæren]].<ref name="Mattar494"/> [[Fil:Tulkarm downtown at winter.jpg|mini|Tulkarm sentrum i 2017.]] [[Fil:Market in Tulkarem.JPG|mini|Overbygd marknad i Tulkarm.]] Etter [[Osloavtalen]] i 1993 mellom Israel og Palestinsk frigjeringsorganisasjon (PLO), vart kontrollen over Tulkarm overført til [[Den palestinske sjølvstyresmakta]] den 10. desember 1995.<ref name="Mattar494"/> Under dei første åra av [[den andre intifadaen]] okkuperte Israel Tulkarm på ny i korte periodar. Det israelske militærstyret i Tulkarm enda i 2005, då kontrollen av byen vart gjeve over til PNA.<ref>{{Citation |title=Israel to hand over control of Jeriko, Tulkarm in first West Bank transfers to Palestinians |url=http://www.highbeam.com/doc/1P1-106159923.html |accessdate=2015-09-19 |archive-date=2014-06-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140610090028/http://www.highbeam.com/doc/1P1-106159923.html }}</ref> Då Den palestinske sjølvstyresmakta tok kontroll over byen innførte dei nye våpenrestriksjonar. Desse avgrensa militante til å ha eit enkelt registrert våpen, som ikkje kunne vere ladd eller berast offentleg.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4370813.stm Israeli soliders hand over Tulkarm], [[BBC]]</ref> ==Geografi== Byen ligg heilt vest i dei nordlege områda av Vestbreidda, kring 15&nbsp;km vest for [[Nablus]] og [[Jenin]] og 15&nbsp;km aust for den israelske kystbyen [[Netanya]]. Han grensar til [[Den grøne linja i Israel|våpenkvilelinja frå 1948]], til [[Det sentrale distriktet i Israel|Sentral]] og [[Haifa distrikt]] i vest, og [[Qalqiliya]] og [[Ramallah]] distrikt i sør. Den sentrale plasseringa mellom ei slette og eit fjell har gjort han strategisk viktig, og dette har hatt stor effekt på veksten. Tidlegare var Tulkarm ein karavanestasjon og eit handelssenter for varer frå dei kringliggande landsbyane og gardane, i tillegg til ein stad der armear passerte på veg til [[Egypt]] og [[Levanten|Levanten (al-Sham)]]. Tulkarm ligg ved kryssinga til tre historisk viktige ferdselsårer: Ein veg som går nord frå [[Latrun]]-området langs kanten av sletta til [[Karmelberget]], [[Tabor]], [[Gilboafjellet]], [[Nasaret]], [[Galilea]] og [[Golanhøgdene]], ein veg som svingar seg nordover langs dei ytre høgdene frå [[Ajalon]]dalen til [[Jezreeldalen]], og ein veg som stig opp frå [[Middelhavet]] ved dagens Netanya og aust til Nablus. Tidlegare var han òg eit jernbaneknutepunkt for jernbanelinja frå nord for [[Haifa]] til [[Kairo]] og ei grein av smaljernbanen [[Hejaz-banen]] til [[Damaskus]]. ==Klima== Tulkarm har [[middelhavsklima]] med nedbør stort sett om vinteren. Middeltemperaturen om vinteren varierer frå 8 til 16&nbsp;°C, medan middeltemperaturen om sommaren varierer frå 17 til 30&nbsp;°C. Tulkarm får i overkant av 550&nbsp;mm nedbør i året. <div style="width:70%"> {{vêrboks |stad = Tulkarm |Jan maks C = 17.0 |Feb maks C = 17.5 |Mar maks C = 19.6 |Apr maks C = 23.9 |Mai maks C = 24.2 |Jun maks C = 28.3 |Jul maks C = 29.0 |Aug maks C = 30.0 |Sep maks C = 27.9 |Okt maks C = 26.0 |Nov maks C = 23.0 |Des maks C = 19.2 |år maks C = 22.76 |Jan min C= 8.9 |Feb min C= 8.7 |Mar min C= 10.5 |Apr min C= 13.6 |Mai min C= 17.2 |Jun min C= 20.6 |Jul min C= 23.0 |Aug min C= 23.6 |Sep min C= 20.7 |Okt min C= 18.5 |Nov min C= 14.1 |Des min C= 10.9 |år min C= 15.54 |Jan nedbør mm = 124.9 |Feb nedbør mm = 92.2 |Mar nedbør mm = 52.8 |Apr nedbør mm = 23.6 |Mai nedbør mm = 2.7 |Jun nedbør mm = 2.8 |Jul nedbør mm = 2.2 |Aug nedbør mm = 0.7 |Sep nedbør mm = 1.2 |Okt nedbør mm = 28.0 |Nov nedbør mm = 77.4 |Des nedbør mm = 135.5 |år nedbør mm = 538.3 |Jan nedbørdagar = 13.9 |Feb nedbørdagar = 11.7 |Mar nedbørdagar = 8.6 |Apr nedbørdagar = 3.6 |Mai nedbørdagar = 1.4 |Jun nedbørdagar = 3.2 |Jul nedbørdagar = 2.0 |Aug nedbørdagar = 0.7 |Sep nedbørdagar = 0.8 |Okt nedbørdagar = 3.9 |Nov nedbørdagar = 8.0 |Des nedbørdagar = 11.8 |år nedbørdagar = 63.7 |eining nedbørdagar = |kjelde 1 = Israelsk meteorologiske institutt<ref>{{cite web |url=http://ims.gov.il/IMS/CLIMATE/LongTermInfo |title=Averages and Records for Tel Aviv (Precipitation, Temperatur and Records [Excluding February and May] written i page)|publisher=Israelsk meteorologiske institutt}}</ref> |date=August 2010}} </div> Den mest regnfulle tida av året starta i oktober og held fram til mai. Mellom desember og februar fell nesten 70&nbsp;% av årsnedbøren, mellom 20% av kjem i oktober og november. Det er sjeldan regn i juni og september, og i juli og august er det heilt tørt. Berre ein gong er det registrert regn i denne perioden, den 10. juli 1995, då det kom 1,5&nbsp;mm. Årsmiddelnedbøren i Tulkarm er 642&nbsp;mm for periode frå 1952 til 1995. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Tulkarm|Tulkarm]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. september 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book | editor =Barron, J. B. | title = Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922 | publisher = Government of Palestine | year = 1923 }} *{{Cite book|last1=Conder|first1=Claude Reignier|last2=Kitchener|first2=Herbert H.|år=1882|url=http://archive.org/details/surveyofwesternp02conduoft|title=The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archeology|location=London|publisher=[[Palestine Exploration Fund|Committee of the Palestine Exploration Fund]]|volume=2}} *{{Cite journal|url=http://content.cdlib.org/xtf/view?docId=ft896nb5pc&chunk.id=s2.1.3&toc.depth=1&toc.id=s1.1.6&brand=eschol|title=Rediscovering Palestina, Merchants and Peasants in Jabal Nablus, 1700-1900|last=Doumani |first=Beshara|year=1995|publisher=University of California Press|postscript=}} *{{Cite book|last=Guérin|first=Victor|authorlink=Victor Guérin|år=1875|url=http://archive.org/details/descriptiongogr04gugoo |title= Description Géographique, Historique et Archéologique de la Palestine. vol. 2 pt.2 Samarie'}} *{{Citation|title=Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine|url=http://www.palestineremembered.com/Articles/General-2/Story3150.html|first1=Sami|last1=Hadawi|authorlink=Sami Hadawi|år=1970|publisher=Palestinsk frigjeringsorganisasjon forskingssentral}} *{{cite book | first1 = Wolf-Dieter | last1= Hütteroth | first2 = Kamal |last2= Abdulfattah | title = Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century | year = 1977 | publisher = Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft}} *{{cite book | editor = Mills. E. | title = Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas |url=http://ia701204.us.archive.org/15/items/CensusOfPalestine1931.PopulationOfVillagesTownsAndAdministrativeAreas/PalestinaCensus1931.pdf | publisher = Government of Palestine | location = Jerusalem | year = 1932}} *{{cite book|last=Palmer|first=E. H.|authorlink=Edward Henry Palmer|år=1881|url=http://archive.org/details/surveyofwesternp00conduoft|title=The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder og Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer|publisher=[[Palestine Exploration Fund|Committee of the Palestine Exploration Fund]]}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * Al-Salim, Farid. [http://www.jerusalemquarterly.org/ViewArticle.aspx?id=387 Tulkarm Landed Property and Elite Conflict in Ottoman Tulkarm] ''[[Jerusalem Quarterly]]''. {{Tulkarm guvernement}} {{Byar i Den palestinske sjølvstyresmakta}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tulkarm| ]] [[Kategori:Byar på Vestbreidda]] [[Kategori:Tulkarm guvernement]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde på 200-talet]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2021]] cal8bhz2lbyyi5g0ggno87v8xthpy8h 0 305564 3675797 3515373 2026-10-01T12:53:45Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675797 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune|land = Dei palestinske territoria |namn=Tubas |bilete=Tubas.jpg |bilettekst=Tubas skyline |andre namn=طوباس |andre namn1={{lang|he|טובאס}} |lat_d=32|lat_m=19|lat_s=20|lat_NS=N |long_d=35|long_m=22|long_s=07|long_EW=E |grunnlagd=Seint på 1800-talet |andre namn2=Toubas |andre namn3=Tubass |regiontype = Guvernement | region =Tubas guvernement |folketal=16154 |folketal_i_år=2007 |folketettleik = auto | areal=295.1 |borgarmeister=Jamal Abu Mohsin |nettstad=[http://www.tubas.ps/ www.tubas.ps] |kartposisjon = Palestina | kart = {{posisjonskart|Palestina}} }} '''Tubas''' ([[arabisk]] طوباس, ''Tûbâs''; [[hebraisk skrift]] טובאס) er ein liten [[palestinarar|palestinsk]] by nordaust på [[Vestbreidda]], 21&nbsp;km nordaust for [[Nablus]], nokre få kilometer vest for [[Jordanelva]]. Byen har over 16&nbsp;000 innbyggjarar og er eit økonomisk og administrativt senter for [[Tubas guvernement]]. Byområdet dekkjer 2&nbsp;271 [[dekar|mål]]. Han vert styrt av eit kommunestyre på 15 medlemmar og dei fleste innbyggjarane driv med [[jordbruk]] eller offentlege tenester. Tubas har blitt identifisert som oldtidsbyen Thebez, ein [[kanaan]]ittisk by som var kjend for å gjere opprør mot [[Abimelek|kong Abimelek]]. Den moderne byen vart grunnlagd seint på 1800-talet under det [[Det osmanske riket|osmanske]] styret av [[Palestina]], av [[arabarar|arabiske]] klanar som budde i [[Jordandalen]]. Han vart ein stor by i [[Nablus sanjak]], særleg kjend for tømmeret og osten sin. Han vart ein del av [[Palestinamandatet]] i 1917, annektert av [[Jordan]] etter dei erobra byen i [[den arabisk-israelske krigen i 1948]], og så okkupert av [[Israel]] i [[seksdagarskrigen]] i 1967. [[Den palestinske sjølvstyresmakta]] har hatt full kontroll over Tubas sidan han vart overført til dei i 1995. ==Historie== ===Antikken=== Namnet ''Tubas'' kjem frå det [[kanaanittisk]]e ordet ''Tuba Syoys'' eller «lysande stjerne».<ref name="ARIJ"/><ref>Palmer, 1881, s. [http://archive.org/stream/surveyofwesternp00conduoft#page/209/mode/1up 209]</ref> Tubas vart identifisert av [[Edward Robinson]] som den [[kanaan]]ittiske byen «Tebes» som er nemnt i [[Bibelen]].<ref name="Robinson">Robinson, Edward. Smith, Eli. (1856). ''[http://books.google.com/books?id=sEB2R6FsJAkC&pg=PA305&dq=Tubas+Palestina&lr=#PPA305,M1 Later Biblical Researches in Palestine and the Adjacent Regions: A Journal of Travels in the Year 1852]'' J. Murray, s.305-306.</ref><ref>Domarane 9:50-57</ref> Tebes vart styrt av den [[israelittane|israelittiske]] [[Abimelek|kong Abimelek]] frå [[Sikem]]. Då folket frå Sikem (på den tida ein kanaanittisk by) gjorde opprør mot han, vart Tebes med i opprøret. Ei bibelsoge fortel at Abimelek prøvde å øydeleggje Thebez fordi dei hadde delteke i opprøret, og då han og armeen hans gjekk til åtak på eit tårn i byen, kasta ei kvinne ein møllestein på Abimelekt og drap han.<ref name="Rix">Rix, Herbert (1907). [http://books.google.com/books?id=vEOBAAAAIAAJ&pg=PA157&dq=Thebez&ei=637ySKzTM43sswPN3eT2Bg#PPA158,M1 Tent and Testament: A Camping Tour in Palestina, with Some Notes on Scripture Site] Williams and Norgate, s.157-159.</ref><ref>Skinner, J. (1895). [http://books.google.com/books?id=JvMYAAAAYAAJ&pg=PA267&dq=Thebez&lr=&ei=EpnySJXgI432sgPz_Y2YBw#PPA268,M1 The International Critical Commentary on the Holy Scriptures of the Old and Det nye testamentets] C. Scribner's Sons, s.268.</ref><ref>{{bibelvers||Dom|9}}</ref> Arkeologiske funn som gravplassar og [[olivenpresse]]r indikerer at Tubas var busett i romartida i [[Palestina]].<ref name="ARIJ">[http://vprofile.arij.org/tubas/static/localities/profiles/109_Profile.pdf Tubas City Profile] Applied Research Institute - Jerusalem. February 2006.</ref> [[Hieronymus]] nemner Tebes som ein stad 13 [[romersk mil|romerske mil]] aust for Neapolis (Nablus). Utanom bibelsoga veit ein ikkje noko om Tebes før eller etter opprøret.<ref>Bromiley, Geoffery. (1995). [http://books.google.com/books?id=MHbhdA9U5EwC&pg=PA825&dq=Thebez&lr=&ei=pJHySL39PKiUswPa75yUBw&sig=ACfU3U18jfAIuDhM8L3RvXmlf2BoBberqQ International Standard Bible Encyclopedia Q-Z] Wm. B. Eerdmans Publishing, s.825.</ref> ===Osmansk tid=== I 1596 er byen oppført i [[Det osmanske riket|osmanske]] skattelister som «Tubas», i Jabal Sami ''[[nahiya]]'' i Nablus ''[[liwa]]''. Han hadde eit folketal på 41 hushaldningar og 16 ungkarar, alle [[muslim]]ar. Dei betalte skatt for kveite, bygg, sommaravlingar, oliventre, tilfeldige inntekter, geiter, bikubar, og ei presse for oliven eller druer.<ref>Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 125.</ref> Dagens Tubas vart grunnlagd seint på 1800-talet, då grupper av [[arabarar]] frå Daraghmeh-klanen, hovudsakleg gjetarar og bønder som budde i [[Jordandalen]], flytta nordover til staden på grunn av den frodige jorda, og fleire kjelder i området. Området låg òg høgare enn Jordandalen og her låg [[Wadi al-Far'a]]-sletta.<ref name="ARIJ"/> [[Gerisim]] var synleg frå området.<ref name="Finn"/> Daraghmeh-klanen hadde budd i Jordandalen sidan 1400-talet og i tillegg til Tubas, grunnla dei eller busette dei nærliggande grendene [[Kardala]], al-Farisiya, [[Khirbet al-Malih]], Kishda, Yarza og [[Ras al-Far'a]]. Kort tid etter Tubas var grunnlagd, kom arabarar frå [[Najd]], [[Syria]], [[Transjordan]], [[Hebron]] og [[Nablus]] og busette seg i området.<ref name="ARIJ"/> I denne tida vart Tubas åstad for kampar mellom klanane 'Abd al-Hadi og [[Touqan]] i Nablus og vart angripen av [[beduin]]ar frå områda aust for byen.<ref name="Finn">[http://www.gutenberg.org/files/22097/22097-h/22097-h.htm#page92 Byeways in Palestine] (2007) [[James Finn|Finn, James]]. James Nisbet & Co: s.92-93</ref> Jarrar-klanen budde ikkje her, men styrte Tubas, sidan han låg i Mashariq al-Jarrar ''[[nahiya]]''.<ref name="Doumani">Doumani, Beshara. (1995). [http://www.escientistship.org/editions/view?docId=ft896nb5pc&chunk.id=s1.2.11&toc.depth=1&toc.id=s1.2.11&brand=eschol;query=Tubas#1 Rediscovering Palestine, Merchants and Peasants in Jabal Nablus, 1700-1900: The Hinterland of Nablus: Local Trade Networks]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} University of California Press.</ref> Tubas var ein av dei største landsbyane i [[Nablus sanjak]]. Dei fleste innbyggjarane bygde i leirsteinshus eller telt for å arbeide på markene deira i Jordandalen og gjete sauer og geiter.<ref name="Doumani"/> I følgje den reisande Herbert Rix, var Tubas like stor som [[Samaria]], og hadde store mengder [[tømmer]], som vart hausta for brensel.<ref name="Rix"/> I motsetnad til mange landsbyar i området, livnærte Tuba seg av dyrehald, og ikkje [[oliven]]. Frå dyra fekk ein ost, klara smør, ullteppe, telt, tau og tøyposar.<ref name="Doumani"/> I 1882 vart det grunnlagd ein guteskule i byen. [[Palestine Exploration Fund]] skreiv at samaritanarane trudde at grava til [[Asjer]], lokalt kalla Nabi Tota («den gode profeten»), låg i Tubas. Grava var ein heilagdom i lokal muslimsk tradisjon.<ref>[[Palestine Exploration Fund]]. (1881). ''[http://books.google.com/books?id=NmgUAAAAYAAJ&pg=RA2-PA201&dq=Neby+Rubin&ei=xv0hSfvSOJSyMK_x_Wc#PRA2-PA201,M1 Quarterly Statement - Palestine Exploration Fund]'' Palestine Exploration Fund's Office. [http://www.archive.org/stream/quarterlystateme13pale#page/n226/mode/1up s.201].</ref> ===Moderne tid=== I 1917 erobra [[Storbritannia|britane]] Palestina frå osmanarane, og i 1922&ndash;23 vart Tubas ein del av [[Palestinamandatet]]. I 1947 teikna [[Dei sameinte nasjonane]] opp ein [[delingsplanen til Dei sameinte nasjonane for Palestina|delingsplan]] for å dele Palestina inn i ein jødisk og ein arabisk stat. Tubas og dei kringliggande landsbyane og grendene var med i arabarstaten. Under [[den arabisk-israelske krigen i 1948]], leia [[Fawzi al-Qawuqji]] 750 soldatar frå [[Den arabiske frigjeringshæren]] (ALA) til Tubas frå [[Jordan]] og sette opp ein base der. Tubas var hovudkvarter for ALA i det sentrale Palestina gjennom heile krigen.<ref name="Pipes">Pipes, Daniel. (1990). ''[http://books.google.com/books?id=J3PsAb1uV94C&pg=PA57&dq=Tubas+Palestina&sig=ACfU3U1kf9E0dzEfwLCnSL-hUvTMK-p6BA#PPA57,M1 Greater Syria: The Historie of an Ambition]'' Middle East Forum, s.57.</ref> Jordan annekterte byen i lag med heile Vestbreidda, etter dei fekk kontroll over området under krigen. I 1955 vart den første skulen for jenter opna. Tubas var under jordansk kontroll til 1967, då [[Israel]] okkuperte [[Vestbreidda]] under [[seksdagarskrigen]]. Tubas vart overført til [[Den palestinske sjølvstyresmakta]] (PNA) i 1995. Under Jordan og Israel vart byen styrt under [[Nablus guvernement]], men i 1996, vart Tubas og området rundt eit eige valdistrikt, og seinare eit sjølvstendig, administrativt område kalla [[Tubas guvernement]].<ref name="OCHA">[http://www.humanitarianinfo.org/opt/OCHA_Body-ASP_Files/Coordination_Sec/OCHA-oPt_FCU_BIOs_PDFs/OCHA-oPt_Tubas-FCU_Bio_Data-22Nov04.pdf Bio Data - Tubas], United States Office for the Coordination of Humanitarian Affairs.</ref> Tubas har ikkje hatt like mange valdsepisodar under [[Israel-Palestina-konflikten]] som Nablus og [[Jenin]] har, men fleire hendingar skjedde under [[den andre Intifada]], som byrja i 2000. I april 2002 tok [[Det israelske forsvaret]] (IDF) livet av seks aktive [[Hamas]]-medlemmar i byen, inkludert Ashraf Tamza Daraghmeh—øvste leiar for Hamas i Tubas og området rundt.<ref>[http://www.mfa.gov.il/MFA/Government/Communiques/2002/Yesterday-s%20Strike%20on%20a%20Terror%20Squad%20in%20Tubas%20-%206- Yesterday's Strike on a Terror Squad in Tubas] [[Det israelske utanriksdepartementet]]. 2002-04-06.</ref><ref>{{Citation |title=Plestinians who were the object of a targeted killing in the West Bank |url=http://btselem.org/english/Statistics/Casualties_Data.asp?Category=19&region=WB |accessdate=2015-09-19 |archive-date=2010-02-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100223210920/http://www.btselem.org/English/Statistics/Casualties_Data.asp?Category=19&region=WB }}</ref> Den 31. august 2002 avfyrte eit israelsk Apache-helikopter fire [[Hellfire-missil]] mot ein sivil bil, som dei mistenkte førte den lokale kommandanten for [[al-Aqsa-martyrbrigaden]], og eit hus i nærleiken. I staden førte åtaket til at fem sivile mista livet, inkludert to barn, to tenåringar og ein 29-år gammal [[Fatah]]-aktivist, som vart skulda for å vere medlem av al-Aqsa-brigaden. Den israelske forsvarsministeren [[Binyamin Ben-Eliezer]] kom med ei orsaking over å ha råka sivile i Tubas. Ben-Eliezer skildra raidet i Tubas som ein «feil», og love at hæren skulle etterforske hendinga.<ref>[http://weekly.ahram.org.eg/2002/602/re1.htm Killing deliberately, 'by mistake'] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090808155024/http://weekly.ahram.org.eg/2002/602/re1.htm |date=2009-08-08 }} ''[[Al-Ahram Weekly]]''. 2002-09-05.</ref> Den 21. august 2009 førte ein samanstøyt mellom Sawafta-klanen og ein annan klan i byen til at eit medlem av førstnemnde døydde, medan 38 andre vart skadde. Fem hus vart sett i brann og [[palestinske tryggingsstyrkar]] arresterte fem personar i samband med dødsfallet.<ref>[http://www.maannews.net/eng/Default.aspx Tubas: Clan clash kills one, injures 38, sees five homes burned]. ''[[Ma'an News Agency]]''. 2009-08-21.</ref> ==Geografi== Tubas ligg nord på Vestbreidda i ei høgd på 362 meter over havet, medan det meste av Tubas guvernement ligg i [[Jordandalen]] i sør.<ref name="ARIJ"/> Tubas ligg 21&nbsp;km nordaust for [[Nablus]], 3,7&nbsp;km vest for [[Jordanelva]] og 63&nbsp;km aust for [[Middelhavet]]. I nærleiken ligg byen [[Aqqaba]] i nord, landsbyane [[Tayasir]] og [[Akabah]] i nordaust, [[Ras al-Far'a]] i sørvest, den [[palestinsk flyktningleir|palestinske flyktningleiren]] [[Far'a]] i sør og landsbygruppa [[al-Bikai'a]] i søraust.<ref name="ARIJ"/> Han har eit moderat klima, med steikande og tørre somrar, og kjølige og våte vintrar. Årsmiddeltemperaturen er 21&nbsp;°C, og årsmiddelfukta er 56 %.<ref name="ARIJ"/> ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Tubas|Tubas]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. september 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book | editor =Barron, J. B. | title = Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922 | publisher = Government of Palestine | year = 1923 }} *{{cite book|last1=Conder|first1=Claude Reignier|last2=Kitchener|first2=H. H.|år=1882|url=http://archive.org/details/surveyofwesternp02conduoft|title=The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archeology|location=London|publisher=[[Palestine Exploration Fund|Committee of the Palestine Exploration Fund]]|volume=2}} *{{cite book | first = Claudine|last= Dauphin | title = La Palestine byzantine, Peuplement et Populations, Vol. III : Catalogue | series = BAR International Series 726 | year = 1998 | publisher = Archeopress | location = Oxford}} *{{cite book|last=Guerin|first=Victor|authorlink=Victor Guérin|år=1875|url=http://www.archive.org/stream/descriptiongogr04gugoog|title= Description Géographique, Historique et Archéologique de la Palestine. Vol 2: Samarie, pt 2}} *{{Citation|title=Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine|url=http://www.palestineremembered.com/Articles/General-2/Story3150.html|first1=Sami|last1=Hadawi|authorlink=Sami Hadawi|år=1970|publisher=Palestinsk frigjeringsorganisasjon forskingssentral}} *{{cite book|last1=Hütteroth|first1=Wolf-Dieter|last2=Abdulfattah|first2=Kamal|title=Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century|år=1977|publisher=Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft}} *{{cite book|first=Sarah|last=Irving|title=Palestina|url=http://books.google.com/books?id=-orIXqXsSUYC&dq=Tubas+Golden+Sheep+Cheese&source=gbs_navlinks_s|publisher=Bradt Travel Guides|år=2012|isbn=1841623679}} *{{cite book | editor = Mills, E. | title = Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas |url=http://ia701204.us.archive.org/15/items/CensusOfPalestine1931.PopulationOfVillagesTownsAndAdministrativeAreas/PalestinaCensus1931.pdf | publisher = Government of Palestine | location = Jerusalem | year = 1932}} *{{cite book|last=Palmer|first=E. H.|authorlink=Edward Henry Palmer|år=1881|url=http://archive.org/details/surveyofwesternp00conduoft|title=The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder og Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer|publisher=[[Palestine Exploration Fund|Committee of the Palestine Exploration Fund]]}} *{{cite book|last1=Robinson|first1=Edward|last2=Smith|first2=Eli|authorlink2=Eli Smith|år=1856|url=http://archive.org/details/laterbibelskere01smitgoog |title=Later Biblical Researches in Palestine and adjacent regions: A Journal of Travels i year 1852| location=London|publisher=[[John Murray (publisher)|John Murray]]}} </div> {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.humanitarianinfo.org/opt/OCHA_Body-ASP_Files/Coordination_Sec/OCHA-oPt_FCU_BIOs_PDFs/OCHA-oPt_Tubas-FCU_Bio_Data-22Nov04.pdf Tubas (pdf file)] {{Tubas guvernement}} {{Byar på Vestbreidda}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar på Vestbreidda]] [[Kategori:Tubas guvernement]] [[Kategori:Tubas]] 95dwwl85yga39e861o2a1od4f1i8xd1 0 306002 3675795 3378470 2026-10-01T12:53:07Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675795 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune|land = Dei palestinske territoria |namn=al-Yamun |bilete= |bilettekst= |andre namn=اليامون |regiontype = Guvernement | region = Jenin guvernement |lat_d=32|lat_m=29|lat_s=11.35|lat_NS=N |long_d=35|long_m=14|long_s = 06.98|long_EW=E |folketal=16383 |folketal merknad=<ref name="PCBS">[http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1487.pdf 2007 Locality Population Statistics]. [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]] (PCBS).</ref> |folketal_i_år=2007 |folketettleik = auto | areal=20&nbsp;361 |folketettleik = auto | areal=20.4 |kartposisjon = Palestina | kart = {{posisjonskart|Palestina}} }} '''Al-Yamun''' ([[arabisk]] <big>اليامون</big>) er ein [[Dei palestinske territoria|palestinsk]] by som ligg ni kilometer vest for [[Jenin]] i [[Jenin guvernement]], nord på [[Vestbreidda]]. I følgje [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]] hadde byen eit folketal på 16&nbsp;383 innbyggjarar i 2007.<ref name="PCBS" /> Den 29. oktober 2008 vart ein bonde i byen, Muhammad 'Abahra, drepen av [[Det israelske forsvaret]] (IDF). 'Abahra bar på ei hagle, noko som fekk IDF til å tru at han skulle skyte på dei. Sonen til 'Abahra sa derimot at faren vakte over sønene sine frå nokre mistenkte tjuvar.<ref>{{citation|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/7697054.stm |title=West Bank farmer killed by soliders|work=[[BBC News]]|publisher=BBC MMVIII|date=2008-10-29}}</ref> ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Al-Yamun|Al-Yamun]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. september 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.palestineremembered.com/GeoPoints/al_Yamun_1069/index.html Palestine remembered] {{Byar i Dei palestinske territoria}} {{Jenin guvernement}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Yamun, al-}} [[Kategori:Jenin guvernement]] [[Kategori:Byar på Vestbreidda]] 89iaxy81xali0dzd5siwaz5i8mdus6s 0 307392 3675905 3238721 2026-10-02T07:54:27Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675905 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Eivind Hansson Hognestad''' ({{levde|9. oktober|1863|26. september|1936|Hognestad, Eivind}}) var ein norsk gardbrukar, stortingsmann og ordførar frå [[Time]] i [[Rogaland]]. [[Peter Hognestad]] var bror hans. Hognestad var son til ein gardbrukar. I ungdomen gjekk han amtsskulen, og tok så over farsgarden på Hognestad i 1892. Frå 1895 arbeidde han aktivt med landbruksforsøk, støtta av det offentlege dyrka han vekstar som kunne forbetre åkerbruket. I 1902 var han på studiereise i Danmark og Sverige, kosta av [[Landbruksdepartementet]]. Perioden 1903-06 representerte han [[Stavanger amt]] på [[Stortinget]], vald for [[Moderate Venstre]]. Han vart attvald i 1906 og representerte då einmannskrinsen [[Jæren]] og [[Samlingspartiet]] fram til 1909. Fyrste stotingsbolken var han medlem av landbrukskomiteen, i den andre av kyrkjekomiteen. Hognestad var så ordførar i Time i tre valperiodar, 1911-19. Hognestad var ein flittig skribent, som mellom anna gav ut tre bøker om landbruk, kultur- og kyrkjeliv på Jæren og i Rogaland. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 *[http://www.allkunne.no/framside/biografiar/h/eivind-hansson-hognestad/91/1189/ Biografi i allkunne] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1904-1906]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Folk frå Time]] 0292iydwi3ydpx2ug47zi7sgclp519z 0 311507 3675861 3392119 2026-10-02T06:40:43Z Roarjo 183 /* Norsk raudliste 2021 */ >reptil 3675861 wikitext text/x-wiki '''Norsk raudliste for artar''' er eit oversyn over artar innanfor [[biologisk rike|rika]] [[plantar]], [[dyr]] og [[sopp]] som er vurderte å ha risiko for å kome bort i Noreg. Raudlisting inneber ei kategorisering av artane basert på eit sett av presise kriterium for å evaluere risiko for å døy ut innanfor omådet for dei norske politiske forvaltingseiningane. Den norske raudlista stør opp om forvalting i samsvar med naturmangfaldlova og indirekta SN-konvensjonen om [[biologisk mangfald]] (CBD),<ref name ="lov"/> til dømes i kommunal aralplanlegging.<ref name ="arealplan"/> I 2003 utvikla [[Verdas naturvernunion]], IUCN, eit sett med transparente, kvantitative kriterium for å vurdere vernestatusen til artar på regionalt og nasjonalt nivå.<ref name ="iucn2003"/> Utarbeiding av den norske lista er basert på metodikken bak [[IUCN si globale raudliste]] over truga artar. Lista er eit døme på ei regional raudliste med statusen til artar i eit bestemt land eller område. Vurderingane blir gjort saman med vitskaplege institusjonar og andre med faglig spisskompetanse. Til dømes for 2021-utgåva, deltok 19 ekspertkomitéar med 94 medlemmer. Frå og med 2006 har [[Artsdatabanken]] utarbeidd og publisert den nasjonale raudlista for Noreg. Ho har blitt revidert kvart fjerde til sjette år, siste gang i 2021. Tidlegare hadde [[Direktoratet for naturforvalting]] ansvar for den norske nasjonale raudlista. Gjeldande norsk nasjonal raudliste er frå 2021. Dei fremste ekspertane i landet har vurdert risikoen for om 23 578 ulike artar i Noreg kan døy ut. Totalt er 2878 artar blitt kategoriserte som truga i den nye raudlista. Tala inkluderer 371 vurderte og av dei 59 truga takson på underart og varietetsnivå av karplantar og mosar. === Kategoriar for Norsk raudliste === {| |- |-valign="top" | Raudlistekategoriar : EX – Utdøydd (extinct) : EW – Utdøydd i vill tilstand (extinct in the wild) &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; : RE – Regionalt utdøydd (regionally extinct) : CR – Kritisk truga (critically endangered) : EN – Sterkt truga (endangered) : VU – Sårbar (Vulnerable) : NT – Nær truga (near threatened) : DD – Datamangel (data deficient) | Kategoriar for ikkje-raudlista : LC – Livskraftig (least concern) : NA – Ikkje egna (not applicable) : NE – Ikkje vurdert (not evaluated) |} Raudlisteartar i kategoriane Kritisk truga (CR), Sterkt truga (EN) og Sårbar (VU) blir rekna som truga artar i norsk natur.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-raudliste-syner-at-vi-ma-gjere-meir-for-a-redda-truga-artar/id2889168/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20211124 Ny raudliste syner at vi må gjere meir for å redda truga artar 24.11.2021]</ref> I omgrepet ''raudlista artar'' ligg òg artar kategorisert som regionalt utdøydde (RE) og nær truga (NT). ===Norsk raudliste 2021 === * Norsk raudliste for artar 2021 vart publisert av Artsdatabanken 24. november 2021.<ref>[https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/ Norsk raudliste 2021]</ref> Oversyn over resultata for alle artsgrupper: {| class="wikitable sortable static-row-numbers" border=1 style=text-align:right ! Gruppe !! RE !! CR !! EN !! VU !! NT !! LC !! Vurderte !! Truga !! % truga |- | [[Algar]] || || 3 || 5 || 18 || 24 || 281 || 331 || 26 || 8 % |- | [[Amfibium]] og [[reptil]] || || 1 || || 1 || 2 || 7 || 11 || 2 || 18 % |- | [[Armfotingar]] || || || || || || 12 || 12 || || |- | [[Blautdyr]] || 1 || || 3 || 5 || 8 || 666 || 683 || 8 || 1 % |- | [[Edderkoppdyr]] || || || 12 || 32 || 13 || 563 || 620 || 44 || 7 % |- | [[Fiskar]] || || 2 || 6 || 4 || 4 || 188 || 204 || 12 || 6 % |- | [[Fuglar]] || 3 || 11 || 18 || 33 || 28 || 141 || 234 || 62 || 26 % |- | Hydrozoa<ref group="note" name=nesledyr>Hydroar òg kalla hydrokorallar (''Hydrozoa''), stormanetar (''Scyphozoa''), og koralldyr (''Anthozoa'') er alle [[nesledyr]]. Sjå sida om nesledyr hos Artsdatabanken: Tandberg AHS, Buhl-Mortensen P, Martell L (2021). ''Artsgruppeomtale nesledyr (Cnidaria).'' Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/Artsgruppene/Nesledyr Henta 1. mai 2022</ref> || || || || || 3 || || 3 || || |- | [[Insekt]] || 89 || 103 || 437 || 702 || 647 || 9045 || 11023 || 1242 || 11 % |- | [[Karplantar]] || 8 || 44 || 122 || 131 || 167 || 901 || 1373 || 297 || 22 % |- | [[Koralldyr]] || || || || 2 || 6 || 66 || 74 || 2 || 3 % |- | [[Krepsdyr]] || || || 4 || 8 || 18 || 1006 || 1036 || 12 || 1 % |- | [[Lava]]er || || 49 || 97 || 123 || 57 || 1075 || 1401 || 269 || 19 % |- | [[Leddormar]] || || || 4 || 7 || 1 || 614 || 626 || 11 || 2 % |- | [[Mangefotingar]] || || || 1 || 3 || 6 || 48 || 58 || 4 || 7 % |- | [[Mosdyr]] || || || || || 1 || 7 || 8 || || |- | [[Mosar]] || || 44 || 75 || 124 || 60 || 777 || 1080 || 243 || 23 % |- | [[Pattedyr]] || 2 || 3 || 8 || 6 || 8 || 44 || 71 || 17 || 24 % |- | [[Pigghudingar]] || || || || || || 139 || 139 || || |- | [[Sekkdyr]] || || || || || || 74 || 74 || || |- | [[Soppar]] || 4 || 28 || 161 || 279 || 296 || 2441 || 3209 || 468 || 15 % |- | [[Spretthalar]] || || || 7 || 26 || 9 || 258 || 300 || 33 || 11 % |- | [[Stormanetar]] || || || || || || 5 || 5 || || |- | [[Svampar]] || || || || || 1 || 90 || 91 || || |- | '''Totalar''' || 107 || 288 || 960 || 1504 || 1359 || 18448 || 22666 || 2752 || 12 % |} Tala i tabellen gjeld vurderingar på artsnivå og tar ikkje med Svalbard. Oversyn innanfor gruppene: * [[Norsk raudliste, artsliste for pattedyr|Pattedyr]] * [[Norsk raudliste, artsliste for fuglar|Fuglar]] === Tidlegare nasjonale raudlister === * Norsk raudliste frå 2015 inneheldt 4438 artar totalt for Fastlands-Noreg og norske havområde. 16 477 andre artar var blitt vurderte og kategoriserte som livskraftige.<ref name ="rl2015"/> * [[Norsk raudliste for artar 2010]] listar 4599 artar for Noreg med havområde. Ei liste for [[Svalbard]] tar med 71 artar.<ref name ="rl2010"/> * [[Norsk raudliste 2006]] listar 3886 artar for Noreg med havområde og Svalbard.<ref name ="rl2006"/> * [[Nasjonal Raudliste 1998]] inneheld 3062 artar.<ref name ="rl1998"/> == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name ="rl2015">Henriksen S. og Hilmo O. (red.) 2015. ''[https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/sok Norsk rødliste for arter 2015]''. Artsdatabanken, Norge, lest 10. april 2022</ref> <ref name ="rl2010">[http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/ Norsk rødliste for arter 2010], nedlastingsside hos Artsdatabanken, lest 10. april 2022</ref> <ref name ="rl2006">[https://www.artsdatabanken.no/Pages/201632/Norsk_roedliste_2006 Norsk rødliste 2006], nedlastingsside hos Artsdatabanken, lest 10. april 2022</ref> <ref name ="rl1998">[https://web.archive.org/web/20040831082725/https://www.naturforvaltning.no/wbch3.exe?d=1992&toppgiff=dyrogplanter Norsk rødliste 1998], naturforvaltning.no, arkivert 31. august 2004 hos Internet Archive WaybackMachine, lest 10. april 2022</ref> <ref name ="arealplan">Miljødirektoratet ''[https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/arealplanlegging/miljohensyn-i-arealplanlegging/naturmangfold/arter-i-arealplanlegging/ Veileder - Arter i arealplanlegging].'' Henta 1. mai 2022</ref> <ref name ="lov">Stortingsmeldning 14 (2015–2016) ''[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20152016/id2468099 Natur for livet — Norsk handlingsplan for naturmangfold]''. Henta 1. mai 2022</ref> <ref name ="iucn2003">IUCN (2003) [https://web.archive.org/web/20061206095807/http://intranet.iucn.org/webfiles/doc/SSC/SSCwebsite/Red_List/regionalguidelinesEn.pdf Guidelines for Application of IUCN Red List Criteria at Regional Levels: Version 3.0. IUCN Species Survival Commission. IUCN, Gland, Switzerland and Cambridge, UK. ii + 26 pp.]</ref> }} ;Notar {{refopning}} <references group="note" /> {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * Artsdatabanken (2021) ''[http://www.artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/Rodlistahvahvemhvorfor Rødlista - hvem, hva, hvorfor?]'' Norsk rødliste for arter 2021. * Artsdatabanken, 24. november 2021, [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/ ''Norsk rødliste for arter 2021''] Verktøy for søk og utval på ulike typar kriterium, oppslag, grafiske framsyningar av statistikk og nedlasting av liste over alle artar i alle artsgrupper med vurdering * regjeringa.no, 24. november 2021, ''[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-raudliste-syner-at-vi-ma-gjere-meir-for-a-redda-truga-artar/id2889168/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20211124 Ny raudliste syner at vi må gjere meir for å redda truga artar]'' {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Miljøvern i Noreg]] [[Kategori:Raudlisting]] [[Kategori:Artsdatabanken]] [[Kategori:Truga artar i Noreg| ]] o27npjy42vxacgsv8cfwea77xvi03xz 0 318125 3675895 3232422 2026-10-02T07:44:24Z ~2026-53049-19 159578 Språk fra Nynorsk til Bokmål 3675895 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk |namn = Maria Mitchell |bilete = Maria Mitchell.jpg |bilete_size = |bilettekst = Maria Mitchell, måleri av H. Dasell, 1851 |fødd = {{fdato|1818|08|1}} |fødestad = [[Nantucket]] i [[Massachusetts]] |død = {{dødsdato og alder|1889|06|28|1818|08|1}} |dødsstad = [[Lynn i Massachusetts]] |nasjonalitet = USA |felt = [[Astronomi]] |arbeidsstader = [[USA Naval Observatory|Nautical Almanac Office]], [[Vassar College]], [[Vassar College Observatory]] |kjend for = Oppdaginga av [[C/1847 T1]]<br/>Første profesjonelle kvinnelege astronom i USA }} '''Maria Mitchell''' ({{levde-lua|fødd 1. august 1818, død 28. juni 1889}}) var en USA-amerikansk [[astronom]] og [[feminist]], som i 1847 oppdaget [[komet]]en [[C/1847 T1|Miss Mitchells komet]]. Hun var den første kvinnelige naturvitenskapelige professoren ved [[Vassar College]] (1865), og den første kvinnelege astronomen i USA, den første kvinnelege medlemet av [[Association for the Advancement of Science]] (1850) og [[American Philosophical Society]] (1869) og president for [[Association for the Advancement of Women]] (1876). ==Kilder== {{refstart}} *{{citation|url=http://snl.no/Maria_Mitchell.|contribution=Maria Mitchell|date=14. februar 2009|title=Store norske leksikon|accessdate=13. august 2014}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Wikiquote|språk=en}} {{commonscat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske astronomar]] [[Kategori:Kometoppdagarar]] [[Kategori:Medlemmar av American Academy of Arts and Sciences]] [[Kategori:Medlemmar av American Philosophical Society]] [[Kategori:Folk frå Nantucket i Massachusetts]] [[Kategori:Tilsette ved Vassar College]] [[Kategori:Kvinnelege astronomar]] [[Kategori:Astronomar på 1800-talet]] [[Kategori:Kvinnelege vitskapsfolk på 1800-talet]] 3wdvr8y1ypvinalkz9aajs5ats824pu 3675896 3675895 2026-10-02T07:47:26Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-53049-19|~2026-53049-19]] ([[User talk:~2026-53049-19|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Jeblad (bot)|Jeblad (bot)]] 3232422 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk |namn = Maria Mitchell |bilete = Maria Mitchell.jpg |bilete_size = |bilettekst = Maria Mitchell, måleri av H. Dasell, 1851 |fødd = {{fdato|1818|08|1}} |fødestad = [[Nantucket]] i [[Massachusetts]] |død = {{dødsdato og alder|1889|06|28|1818|08|1}} |dødsstad = [[Lynn i Massachusetts]] |nasjonalitet = USA |felt = [[Astronomi]] |arbeidsstader = [[USA Naval Observatory|Nautical Almanac Office]], [[Vassar College]], [[Vassar College Observatory]] |kjend for = Oppdaginga av [[C/1847 T1]]<br/>Første profesjonelle kvinnelege astronom i USA }} '''Maria Mitchell''' ({{levde-lua|fødd 1. august 1818, død 28. juni 1889}}) var ein USA-amerikansk [[astronom]] og [[feminist]], som i 1847 oppdaga [[komet]]en [[C/1847 T1|Miss Mitchells komet]]. Ho var den første kvinnelege naturvitskapelege professoren ved [[Vassar College]] (1865), og den første kvinnelege astronomen i USA, det første kvinnelege medlemet av [[Association for the Advancement of Science]] (1850) og [[American Philosophical Society]] (1869) og president for [[Association for the Advancement of Women]] (1876). ==Kjelder== {{refstart}} *{{citation|url=http://snl.no/Maria_Mitchell.|contribution=Maria Mitchell|date=14. februar 2009|title=Store norske leksikon|accessdate=13. august 2014}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Wikiquote|språk=en}} {{commonscat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske astronomar]] [[Kategori:Kometoppdagarar]] [[Kategori:Medlemmar av American Academy of Arts and Sciences]] [[Kategori:Medlemmar av American Philosophical Society]] [[Kategori:Folk frå Nantucket i Massachusetts]] [[Kategori:Tilsette ved Vassar College]] [[Kategori:Kvinnelege astronomar]] [[Kategori:Astronomar på 1800-talet]] [[Kategori:Kvinnelege vitskapsfolk på 1800-talet]] 5azxpe8hyhkxkec5f7ev3hnqqqvicnx 0 329266 3675919 3586930 2026-10-02T08:00:15Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675919 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} [[Fil:Silje Solberg-IPH-TTH-20160403 4.jpg|mini|Silje Solberg i 2016.]] '''Silje Margaretha Solberg-Østhassel''' ({{fødd|16. juni|1990|Solberg, Silje}}) er ein norsk handballspelar frå [[Bærum]] som frå hausten 2024 spelar for [[IK Våg|Vipers]]. Målvakta har i tida 2014-24 vunne fire EM-gull, to VM-gull og OL-gull 2024 med [[Det norske kvinnelandslaget i handball|Noregs landslag]]. Per august 2024 hadde ho delteke i 214 landskampar for Noreg og skåra 9 mål. Kantspelaren [[Sanna Solberg]] er tvillingsystera hennar. ==Karriere== ===Klubbspel=== Solberg spelte i yngre år handball med Jar IL og og Helset IF. I 2010 melde ho overgang til toppserielaget [[Stabæk IF]]. Saman med tvillingsystera spelte ho NM-finale 2011, ein kamp der Stabæk som forventa vart for svake mot meisterlaget [[Larvik HK]]. Sommaren 2014 flytta ho til [[Danmark]] og spelte i to år på topplaget Holstebro. Med Holstebro vann ho i 2015 EHF-pokalen og i 2016 Cupvinnarcupen. Sommaren 2016 gjekk ferda vidare til franske Issy Paris. ===Landslagsspel=== Sommaren 2010 vakta Solberg buret då Noreg gjekk heilt til topps i junior-VM. Ho meisterskapsdebuterte på toppnivå då Noreg nådde finalen under EM 2012 i [[Serbia]], ein kamp der Noreg tapte mot [[Det montenegrinske kvinnelandslaget i handball|Montenegro]] etter ekstraomgangar. To år seinare vart ho likevel europameister etter norsk finalesiger mot [[Det spanske kvinnelandslaget i handball|Spania]], ein meisterskap der Solberg gjennom glitrande målvaktsspel vart vald til å vere med i den utvalde meisterrekka (All-Star-Team). Året etterpå vann ho og Noreg gull då VM 2015 fann stad i Danmark. Solberg kom ikkje med i OL-troppa til [[Rio de Janeiro]] i august 2016, dit Noreg sende målvaktene [[Kari Aalvik Grimsbø]] og [[Katrine Lunde]]. Til EM 2016 fire månader seinare var det Lunde som vart vraka frå troppa, og Solberg svarte på tilliten med mykje godt målvaktsspel då ho vart europameister for andre gong. ===Merittar landslag=== *[[Handball-EM 2012 for kvinner|EM 2012]]: Sølvmedalje etter 31–34 mot [[Det montenegrinske kvinnelandslaget i handball|Montenegro]] *[[Handball-VM 2013 for kvinner|VM 2013]]: Nr 5 med Noreg *[[Handball-EM 2014 for kvinner|EM 2014]]: Gullmedalje etter 28–25 mot [[Det spanske kvinnelandslaget i handball|Spania]] *[[Handball-VM 2015 for kvinner|VM 2015]]: Gullmedalje etter 31–23 mot [[Det nederlandske kvinnelandslaget i handball|Nederland]] *[[Handball-EM 2016 for kvinner|EM 2016]]: Gullmedalje etter 30–29 mot Nederland *[[Handball-VM 2017 for kvinner|VM 2017]]: Sølvmedalje etter 21–23 mot [[Det franske kvinnelandslaget i handball|Frankrike]] *[[Handball-EM 2018 for kvinner|EM 2018]]: Nr 5 etter 38–29 mot [[Det svenske kvinnelandslaget i handball|Sverige]] *[[Handball-VM 2019 for kvinner|VM 2019]]: Nr 4 etter 28–33 mot [[Det russiske kvinnelandslaget i handball|Russland]] *[[Handball-EM 2020 for kvinner|EM 2020]]: Gullmedalje etter 22–20 mot Frankrike *[[Handball under sommar-OL i 2021/Kvinner|OL i 2021]]: Bronsemedalje etter 36–19 mot Sverige *[[Handball-VM 2021 for kvinner|VM 2021]]: Gullmedalje etter 29–22 mot Frankrike *[[Handball-EM 2022 for kvinner|EM 2022]]: Gullmedalje etter 27–25 mot [[Det danske kvinnelandslaget i handball|Danmark]] *[[Handball-VM 2023 for kvinner|VM 2023]]: Sølvmedalje etter 28–31 mot Frankrike *[[Handball under sommar-OL 2024/Kvinner|OL 2024]]: Gullmedalje etter 29–21 mot Frankrike *[[Handball-EM 2024 for kvinner|EM 2024]]: Gullmedalje etter 31–23 mot Danmark ===Merittar klubblag=== *Vinnar av EHF-pokalen 2015 med Holstebro *Vinnar av Cupvinnarcupen 2016 med Holstebro ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Silje Solberg|Silje Solberg]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. januar 2017.'' </div> *[https://handballold.nif.no/Statistikk_Landskamper.asp?LagId=6014&VS=&SpillerId=183861 Landskampstatistikk] til Silje Solberg. ==Bakgrunnsstoff== {{Commonskat}} {{Det norske kvinnelandslaget i handball under sommar-OL 2020}} {{Det norske kvinnelandslaget i handball under sommar-OL 2024}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske handballspelarar]] [[Kategori:Verdsmeistrar i handball]] [[Kategori:Europameistrar i handball]] [[Kategori:Spelarar i Handball-EM 2012 for kvinner]] [[Kategori:Spelarar i Handball-VM 2013 for kvinner]] [[Kategori:Spelarar i Handball-EM 2014 for kvinner]] [[Kategori:Spelarar i Handball-VM 2015 for kvinner]] [[Kategori:Spelarar i Handball-EM 2016 for kvinner]] [[Kategori:Spelarar i Handball-VM 2017 for kvinner]] [[Kategori:Spelarar i Handball-EM 2018 for kvinner]] [[Kategori:Spelarar i Handball-VM 2019 for kvinner]] [[Kategori:Spelarar i Handball-EM 2020 for kvinner]] [[Kategori:Olympiske medaljevinnarar i handball]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Noreg]] [[Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnarar for Noreg]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2020]] [[Kategori:Norske deltakarar under sommar-OL 2020]] [[Kategori:Handballspelarar under sommar-OL 2020]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2024]] [[Kategori:Norske deltakarar under sommar-OL 2024]] [[Kategori:Handballspelarar under sommar-OL 2024]] [[Kategori:Folk frå Bærum]] l5asaoxezuxi8tnk0epfici9osa9onw 14 333238 3675966 3675610 2026-10-02T09:15:25Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Kategori:Noreg og EU]] 3675966 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Kategori:Noreg og EU]] 43tkzv41nxgxbueswd0xkin5btadhup 0 334219 3675900 3634940 2026-10-02T07:52:23Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675900 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Eilert Hagerup Prytz Pedersen Præsteng''' ({{datoar}}) var ein norsk gardbrukar, trevarehandlar og stortingsmann frå [[Hemnes]] i [[Nordland]]. I perioden 1922-36 var han stortingsrepresentant for [[Frisinna Venstre]] og seinare [[Høgre]], vararepresentant 1937-39. Præsteng var son til ein gardbrukar. Frå unge år han var han fiskar, deltok i lofotfisket frå 1882 til 1898, dei siste 12 åra som høvedsmann. I 1890 kjøpte han farsgarden Presteng i Hemnes (Sør-Rana) og var gardbrukar i fleire ti år. Då han gav opp fisket, byrja han som skøytebyggar, og han dreiv handel med skøyter, båtar og trevarer til [[Lofoten]], [[Vesterålen]] og [[Finnmark]]. I tida frå kring 1900 var Præsteng mykje aktiv i den lokale samfunnsstyringa. Han var i til saman 15 år medlem i heradsstyret i Hemnes, og han var medlem i skulestyret, fattigstyret, og av liknings- og overlikningsnemnda. Dessutan var han [[Forliksråd|forlikskommissær]] og styremedlem i Hemnes Elektrisitetsverk, samt formann i Hemnes telefonselskap og Hemnes meieriselskap. Heilt til han døydde var han styremedlem («direktør») i Hemnes Sparebank. Gjennom stortingsvalet hausten 1921 kunne Præsteng rykke inn på fast plass på [[Stortinget]], vald frå valkrinsen Nordland og for Frisinna Venstre. I den fyrste treårsperioden, 1922-24, var han medlem i Landbrukskomiteen. Etter attval i 1924 tok han sete 1925-30 i Jarnbanekomiteen. Då Frisinna Venstre byrja gå i oppløysing vandra Præsteng over til Høgre, og representerte det partiet frå 1928. Etter nye attval var han 1931-36 medlem i Veg- og jarnbanekomiteen. Ved stortingsvalet hausten 1936 stod han på tredjeplass på Nordland Høgre si kandidatliste, mot førre gongen fyrsteplass, men eit godt val for fylkespartiet gjorde at han vart fyrste vararepresentant og møtte såleis tre veker i 1937 og to veker i 1938 i staden for [[Cato Sverdrup]]. ==Kjelder== * {{PolSys|12377}} * [http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3717890 Gravminne] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Nordland]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Frisinnede Venstre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1922-1924]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1925-1927]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1928-1930]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1931-1933]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1934-1936]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Folk frå Hemnes]] i69pgi8y9s7z3xcktiuf6h4vbb9v5x3 0 344823 3675903 3431441 2026-10-02T07:53:06Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675903 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Eilert Gerhard Schanche''' ({{levde|18. mai|1859|27. mars|1933|Schanche, Eilert}}) var ein norsk gardbrukar, fødd i [[Skånevik]] i [[Hordaland]], stortingsmann 1892-1903 og 1906-09. Før unionsoppløysinga i 1905 representerte han [[Moderate Venstre]], sidan vart han vald for [[Samlingspartiet]]. Schanche var son til ein prest. Sjølv tok han i 1882 eksamen ved den høgare avdelinga på landbruksskulen på [[Ås i Akershus|Ås]]. Tre år seinare tok han over slektsgarden [[Utstein kloster]], der han vart den siste eigar av det eigenlege Utstein kloster, ettersom han i 1896 forhandla fram ein avtale med den norske staten der staten fekk eigedomsretten til klosterkyrkja mot å koste restaureringa av kyrkja. Dette gav Schanche høve til å sette i verk ei svært omfattande nydyrking på godset. Schanche fekk tidleg ein sentral posisjon i [[Mosterøy]], medlem i heradsstyret frå 1885, der etter ordførar frå 1889 til 1910. Han også [[Forliksråd|forlikskommissær]] og elles formann i Rogaland landhusholdningsselskap. I alle dei fire tingbolkane frå 1892 til 1903 representerte Schanche [[Stavanger amt]] på [[Stortinget]]. Ved stortingsvalet i 1903 var det innført val frå einmannskrinsar og Schanche lukkast ikkje å verte attvald. Tre år seinare lukkast han derimot å verte vald til tingmann frå krinsen Hesbø og [[Hafrsfjord]]. På Stortinget hadde han i alle år plass i Landbrukskomiteen, sekretær 1898-1900 og formann 1900-03 og 1906-09. Valperioden 1906-09 var han tillegg medlem i [[Lagtinget]]. Schanche var også medlem i to riks-utval; Telefonkomiteen av 1902 og den parlamentariske landbrukskommisjonen av 1895. I 1910 skøytte Schanche Utstein-godset over til dei to sønene sine. Sjølv busette han seg i Oslo. Han var utnemnd til Riddar av 1. Klasse av Den Kongelege Norske [[St. Olavs Orden]]. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 *[http://www.skankeforeningen.no/index.php/artikler/26-skanker-pa-stortinget-noen-korte-portretter skankeforeningen.no] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20171201080753/http://www.skankeforeningen.no/index.php/artikler/26-skanker-pa-stortinget-noen-korte-portretter |date=2017-12-01 }} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1892-1894]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1895-1897]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1898-1900]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1901-1903]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Folk frå Etne]] [[Kategori:Folk frå Rennesøy]] h7369gxjqpd6er45p8900h0rm0nuywo 0 345580 3675805 3673343 2026-10-01T12:58:39Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675805 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 196'''8 fann stad i [[Ørsta]] og i [[Narvik]] i mars månad. På Bondalseidet skisenter i Ørsta vart slalåm- og storslalåm-øvingane avvikla 2. og 3. mars, medan utforrenna vart arrangert i Narvik den 22. mars. Kongepokalane vart tildelt vinnarane i slalåm-tevlingane, Karianne Christiansen og Bjarne Strand. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Bjarne Strand | align=left| [[Oppdal IL]] | align=left| 94,95 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Håkon Mjøen | align=left| [[Oppdal IL]] | align=left| 95,16 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Jon Terje Øverland | align=left| [[Rjukan IL]] | align=left| 95,85 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Per Sunde | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 100,39 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Erik Sunde | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 100,54 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Knut Bere | align=left| [[Ready]] | align=left| 100,60 |} </div> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Håkon Mjøen | align=left| [[Oppdal IL]] | align=left| 1.22,09 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jon Terje Øverland | align=left| [[Rjukan IL]] | align=left| 1.22,12 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Otto Tschudi | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.22,99 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Lasse Hamre | align=left| [[Freidig]] | align=left| 1.23,97 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Bjarne Strand | align=left| [[Oppdal IL]] | align=left| 1.24,20 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Per Sunde | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 1.25,65 |} </div> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Jon Terje Øverland | align=left| [[Rjukan IL]] | align=left| 1.33,10 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Halvor Malm | align=left| Narvik SK | align=left| 1.39,46 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Peik Christensen | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.40,30 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Bjørn Viker | align=left| [[Rjukan IL]] | align=left| 1.41,32 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Harald Bohne | align=left| Tromsø SK | align=left| 1.42,68 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Steinar Hansen | align=left| Narvik SK | align=left| 1.45,01 |} </div> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Karianne Christiansen]] | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 83,33 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Bente Aanjesen | align=left| [[Fossum IF]] | align=left| 86,54 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Trine Lunde | align=left| Ingierkollen SK | align=left| 86,57 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Kari Anne Ruud | align=left| Lommedalen IL | align=left| 87,56 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Anne Brusletto | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 90,12 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Ellen Karin Vangen | align=left| [[Åndalsnes IF]] | align=left| 91,67 |} </div> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Aud Hvammen]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=left| 1.20,86 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Gyri Sørensen | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.21,90 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Karianne Christiansen]] | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 1.23,02 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Kari Anne Ruud | align=left| Lommedalen IL | align=left| 1.23,36 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Vivien Hübert | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.23,75 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Bente Aanjesen | align=left| [[Fossum IF]] | align=left| 1.24,59 |} </div> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Vivien Hübert | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.35,36 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Aud Hvammen]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=left| 1.35,68 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Karianne Christiansen]] | align=left| [[SK Njård]] | align=left| 1.35,75 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Gyri Sørensen | align=left| [[Ready]] | align=left| 1.37,91 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Trude Markussen | align=left| Narvik SK | align=left| 1.39,48 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Trine Lunde | align=left| Ingierkollen SK | align=left| 1.40,91 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== *''Sportsboken 1968''. Norsk kunstforlag. Oslo 1968. *[https://www.nb.no/items/72ee08ef5e374fbc858f96dc5c433287?page=17&searchText= Arbeiderbladet 23.3.1968] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1968]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Nordland]] [[Kategori:Idrett i Ørsta]] [[Kategori:Idrett i Narvik]] th8oweknkhdaxfyrugab65xnojgyuna 0 349313 3675858 3326312 2026-10-02T06:26:23Z Ranveig 39 Ref-flikk 3675858 wikitext text/x-wiki [[Fil:Norwegian_master_mariner_and_AB_on_Norwegian_coastal_ferry.jpg|mini|Ein norsk [[skipsførar]] og ein kvinneleg [[matros]] på ferja MF «Bastø I» på veg inn mot [[Moss kommune|Moss]].]] '''Sjøkaptein''' (engelsk: ''master mariner'') er ein dekksoffiser med kvalifikasjonar til å tenestegjere på [[skip]] uavhengig av bruttotonnasje og fartsområde som ansvarshavande vaktoffiser, [[overstyrmann]] og [[Skipsførar|skipsførar.]]<ref>{{Citation|title=What are the STCW Requirements for Master Mariner?|url=https://www.edumaritime.net/stcw/general-requirements-for-masters|website=www.edumaritime.net|accessdate=2020-08-07|language=en-us|last=stcw}}</ref><ref name=":0">{{Citation|title=Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk - Lovdata|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-22-1523/*#KAPITTEL_4|website=lovdata.no|accessdate=2020-08-07}}</ref> I Noreg er tittelen sjøkaptein ein verna tittel som innehavarar av kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 1 i samsvar med ''forskrift om kvalifikasjonar og sertifikat for sjøfolk'' har einerett til. Sertifikatet er det høgaste kvalifikasjonsdokumentet som vert utskrive til dekksoffiserar.<ref name=":0" /> Tittelen indikerer såleis berre kvalifikasjonane til innehavaren, og tyder dermed ikkje nødvendigvis at vedkomande faktisk er mønstra som skipsførar. På same måte treng ikkje ein skipsførar nødvendigvis å vere sjøkaptein, så lenge det ikkje er krav om dette sertifikatet på skipet han tenestegjer på. == Kjelder == <references/> <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Sjøkaptein|Sjøkaptein]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 29. mars 2018.'' </div> {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sjøfartsyrke]] [[Kategori:Maritime yrke]] byfef01cfpxp9pfmxohw6cttzayljr9 0 357158 3675851 3231897 2026-10-02T06:06:12Z Voceta 146692 Kategori:Omkomne i luftfartsulukker 3675851 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Francesco Agello''' ({{levde-lua|fødd 27. desember 1902, daud 24. november 1942}}) var ein [[Italia|italiensk]] testflygar. == Biografi og flyprestasjoner == Francesco Agello vart fødd i Casalpusterlengo i [[Lombardia]] i Italia og uteksaminert frå ein flyskole i 1924. Han vart like etter tilsett som testpilot. Han var den fjerde av fire testepilotar som prøvde å setja fartsrekord med Macchi [[Macchi M.C.200 Saetta|M.C. 72]]. Likevel omkom tre av testpilotane (først Monti og deretter Bellini som flaug M. C. 72, Neri omkom i ein CR-20 i 1933). Agello vart berømt då han lukkast i å føre flyet til ein ny fartsrekord (over vatn) den 10. april 1933. Han oppnådde ein gjennomsnittleg fart på 683 [[km/t]]. Meir enn eit år seinare flaug han M.C. 72 til ein ny fartsrekord på meir enn 700&nbsp;km/t den 23. oktober 1934. Begge vart oppnådd med eit sjøfly, òg luftfarten spelte inn. Ingen har nokon gong floge eit [[sjøfly]] med stempelmotor raskare etter denne datoen. == Prisar == Agello vart tildelt De la Vaulx-medaljen to gonger for sina fartsrekordar, ein gong i 1933 og igjen i 1934. == Død == Agello døydde 40 år gammal under [[Andre verdskrigen]] i samband med testing det nye [[Macchi C. 202]]-jagarflyET i Bresso, i nærleiken av Milano. Flyet hans kolliderte med ein annan C. 202 i tett tåke 24. november 1942, floge av eit flygaress frå [[den fyrste verdskrigen]], testpiloten Guido Masiero, som òg omkom. == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Francesco Agello|Francesco Agello]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. oktober 2018.'' </div> * [https://web.archive.or%rg/web/20070927002255/http://www.fai.org/awards/recipient.asp?id=1358 Dei la Vaulx-medalje] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Italienske flygarar]] [[Kategori:Flypionerar]] [[Kategori:Omkomne i luftfartsulukker]] 15nib72fwiub602hjy4smyjektelfmm 0 358744 3675888 3108557 2026-10-02T07:16:23Z Roarjo 183 reptilar>reptil 3675888 wikitext text/x-wiki {{geoboks|nasjonalpark|land=USA|stat=Texas |bilete=Santa Elena Canyon.jpg|bilettekst=Rio Grande renn gjennom Santa Elena-juvet}} '''Big Bend nasjonalpark''' er ein [[nasjonalpark]] vest i delstaten [[Texas]] i [[USA]]. Nasjonalparken, som grensar mot [[Mexico]], vart oppretta 12. juni 1944. Han har ei utstrekking på 3&nbsp;242 km². Nasjonalparken ligg i [[Chihuahuaørkenen]], ved grenseelva [[Rio Grande]].<ref name="USGS08">{{cite book |editor1-last=Gray |editor1-first=J.E. |editor2-first=W.R. |editor2-last=Page |title=Geological, geochemical, and geophysical studies by the U.S. Geological Survey in Big Bend National Park, Texas |date=October 2008|publisher=U.S. Geological Survey |series=Circular 1327 |isbn=978-1-4113-2280-6 |url=http://pubs.usgs.gov/circ/1327/}}</ref> Namnet «Big Bend» kjem av den store svingen elva Rio Grande gjer i dette området. I Big Bend nasjonalpark lever meir enn 1200 planteartar, over 450 fugleartar, 56 ulike artar av [[reptil]], og 75 [[pattedyr]]-artar.<ref name="USGS08"/> Her er gjort mange fossile funn, og det er spor etter busetnad gjennom fleire tusen år. ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Big Bend National Park|Big Bend National Park]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. november 2018.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonalparkar i USA]] [[Kategori:Texas]] [[Kategori:Skipingar i 1994]] pik5c8zxp12e3wkz19a3ool615xnwn5 0 358924 3675809 3536992 2026-10-01T12:58:52Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675809 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 1955''' fann stad dagane 19.-20. mars 1955 på [[Oppdal]] i [[Sør-Trøndelag]]. == Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Sigurd Rokne | align=left| Reime IL | align=right| 2.42,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Finn Eddy Larsen | align=left| [[Ready]] | align=right| 2.44,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Bjarne Arentz | align=left| [[Ready]] | align=right| 2.45,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Olav Sæve | align=left| IL Ørnar | align=right| 2.50,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Halvor Malm | align=left| Narvik SK | align=right| 2.51,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Kjell Gravdehaug | align=left| [[Åndalsnes IF]] | align=right| 2.52,0 |} </div> Dato: 20. mars<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Asle Sjåstad]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=right| 1.55,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Sigurd Rokne | align=left| Reime IL | align=right| 1.56,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Bjarne Arentz | align=left| [[Ready]] | align=right| 1.57,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Trygve Berge | align=left| [[Voss Idrottslag]] | align=right| 2.00,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Finn Eddy Larsen | align=left| [[Ready]] | align=right| 2.00,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Arvid Røhjell | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2.01,8 |} </div> Dato: 20. mars<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Asle Sjåstad]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=right| 2.27,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Sigurd Rokne | align=left| Reime IL | align=right| 2.29,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Bjarne Arentz | align=left| [[Ready]] | align=right| 2.31,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Petter Støle | align=left| [[Ready]] | align=right| 2.33,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Arvid Røhjell | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2.33,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Trygve Berge | align=left| [[Voss Idrottslag]] | align=right| 2.35,6 |} </div> Dato: 19. mars<br /> {{clear}} == Kvinner == === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Borghild Niskin]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.29,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Inger Bjørnbakken]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.33,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Margit Hvammen]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=right| 2.35,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Astrid Sandvik]] | align=left| IL Heming | align=right| 2.40,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Else Gahr | align=left| [[SK Njård]] | align=right| 2.42,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Anne Lise Buch | align=left| IL Heming | align=right| 2.46,3 |} </div> Dato: 20. mars<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Borghild Niskin]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.52,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Margit Hvammen]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=right| 1.53,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Inger Bjørnbakken]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.56,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Else Gahr | align=left| [[SK Njård]] | align=right| 1.58,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Gerd Teveldal | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2.03,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Anne Lise Buch | align=left| IL Heming | align=right| 2.05,0 |} </div> Dato: 20. mars<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Margit Hvammen]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=right| 1.50,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Borghild Niskin]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.51,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Berthe Lien | align=left| [[IL i BUL]] | align=right| 1.52,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Else Gahr | align=left| [[SK Njård]] | align=right| 1.54,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Berit Stuve]] | align=left| [[Lillehammer SK]] | align=right| 1.56,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Inger Bjørnbakken]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.59,2 |} </div> Dato: 19. mars<br /> {{clear}} ==Kjelder== [https://www.nb.no/items/de4b9afdd7a62fe8afa4d248e8102cdd?page=9&searchText= Arbeiderbladet 21. mars 1955] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1955]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Trøndelag]] 1z3yvg1vq6uoxbmy9ildyu70nxuadsc 0 359073 3675860 3539069 2026-10-02T06:39:52Z Roarjo 183 /* Pentadaktyli */ >reptil 3675860 wikitext text/x-wiki '''Daktyli''', '''daktyl-''' eller '''daktylo-''' (frå gresk δακτυλος, ''daktylos'', 'finger')<ref>{{Nynorskordboka og Bokmålsordboka|daktyl|språk=no}}</ref> er eit vitskapleg omgrep for noko som har med [[Finger|fingrar]] og [[Tå|tær]] å gjera.<ref>{{Cite journal|title=daktyli - A-Å - NEL - Nevrologiske prosedyrer|url=http://nevro.legehandboka.no/ordliste/a-a/?term=daktyli|journal=NEL - Nevrologiske prosedyrer}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Kåss|first=Erik|date=2018-02-20|title=daktyl-|url=http://sml.snl.no/daktyl-|journal=Store medisinske leksikon|language=no}}</ref> Daktylogi tyder til dømes fingerspråk, medan daktyloskopi er ei nemning for studiet av [[fingeravtrykk]]. Elles kan daktyli visa til talet på, eller stillinga til, tær eller fingrar hjå menneske og dyr. ==Tal på tær og fingrar== [[Fil:TwoToedSlothDetail.jpg|mini|[[Tofingra dovendyr]]]] ===Monodaktyli=== Monodaktyli (av gresk monos-, 'ein') viser til ein tilstand der ein har ei enkelt tå på ein lem, som hjå moderne [[hest]]ar. Desse høyrer til gruppa [[Perissodactyla]]. ===Didaktyli=== Didaktyli (av gresk di-, 'to') eller bidaktyli viser til ein tilstand der ein har to fingrar eller tær på kvar lem, som hjå [[tofingra dovendyr]] (''Choloepus'') og hovdyrgruppa [[Hypertragulidae]]. Partåa hovdyr som hjort, sau og storfe (''[[Artiodactyla]]'') har berre to tær på kvar fot. Det same gjeld [[strutsar]]. ===Tridaktyli=== Tridaktyli (av gresk tri-, 'tre') viser til ein tilstand der ein har tre fingrar eller tær på ein lem, som hjå [[nashorn]] og hesteforfedrar som ''[[Protohippus]]'' og ''[[Hipparion]]''. Desse høyrer alle til gruppa [[Perissodactyla]]. Nokre fuglar har også tre tær, som [[emu]]ar, [[trappar]] og [[vaktlar]]. ===Tetradaktyli=== Tetradaktyli (av gresk tetra-, 'fire') viser til ein tilstand der ein har fire fingrar eller tær på ein lem, som hjå mange [[amfibiar]], [[fuglar]] og dinosaurgruppa [[theropodar]]. Nokre pattedyr har også tetradaktyli, til dømes hundar og kattar på bakføtene. ===Pentadaktyli=== Pentadaktyli (av gresk ''pénte'', 'fem') viser til ein tilstand der ein har fem fingrar eller tær på kvar lem. Ein finn mellom anna pentadaktyli hjå menneske og [[reptil]]. Ein utbreidd teori hevdar at alle [[tetrapodar]] eller firbeinte virveldyr stammar frå eit dyr med fem fingrar/tær på kvar lem, og at dei som har færre har mista dei gjennom evolusjon. [[Stephen Jay Gould]] la fram ein annan teori i artikkelen «Eight (Or Fewer) Little Piggies» i 1991.<ref>{{Cite web | url=http://www.stephenjaygould.org/library/gould_eight-piggies.html | title=Stephen Jay Gould 'Eight (or Fewer) Little Piggies' 1991 | author=Stephen Jay Gould | accessdate=2015-10-02 | archive-date=2011-08-05 | archive-url=https://web.archive.org/web/20110805235153/http://www.stephenjaygould.org/library/gould_eight-piggies.html | url-status=yes }}</ref> ==Tåstilling == [[Fil:Bird-feets-en.svg|mini|Diagram av høgrefoten til fire typar fuglar.]] ===Anisodaktyli=== Anisodaktyli er den vanlegaste stillinga for tærne til fuglar, med tre tær som peikar framover og ei som peikar bakover. Dette er vanleg hjå [[sporvefuglar]], [[duefuglar]], [[hønsefuglar]] og hjå rovfuglar som [[ørner]], [[haukar]] og [[falkar]]. ===Syndaktyli=== Syndaktyli hjå fuglar liknar anisodaktyli, bortsett frå at den tredje og fjerde tåa (dei ytste og mellomste frampeikande tærne), eller tre tær, er samanvoksne. Dette førekjem hjå [[råkefuglar]] (Coraciiformes), som omfattar isfuglar, motmotar, råkar og bietarar. ===Zygodaktyli=== [[Fil:Ara chloropterus -Bioparc Zoo de Doue la Fontaine-8a.jpg|mini|venstre|[[Grønvengara]] (''Ara chloropterus'') med høgre fot løfta]] Zygodaktyli (frå gresk ζυγος, 'para') er ei tåstilling der to tær (nummer 2 og 3) peikar framover og to andre (nummer 1 og 4) peikar bakover. Dette er vanleg hjå skoglevande dyr som klatrar på stammar eller gjennom bladverk. Ein finn det hjå fuglar som [[papegøyar]], [[hakkespettar]], [[gaukar]] og nokre [[ugler]]. I tillegg førekjem ei liknande stilling hjå [[kameleonar]]. Alle [[papegøyefuglar]], heile [[gaukefamilien]] og dei fleste [[spettefuglar]] og [[fiskeørn]]a er zygodaktyle. Det er funne zygodaktyle fotspor frå 120–110 millionar år sidan, 50 millionar år før ein har funne dei eldste identifiserte zygodaktyle fossila.<ref>{{cite journal|url=http://www.springerlink.com/content/hl850l4128573g33/|title=Earliest zygodactyl bird feet: evidence from Early Cretaceous roadrunner-like tracks|journal=Naturwissenschaften|year=2007|doi=10.1007/s00114-007-0239-x|volume=94|pages=657–665|bibcode=2007NW.....94..657L}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> ===Heterodaktyli=== Heterodaktyli liknar zygodaktyli, bortsett frå at tå nummer 3 og 4 peikar framover medan tå nummer 1 og 2 peikar bakover. Dette førekjem berre hjå [[trogonar]].<ref>{{Cite journal|last=Botelho|first=João Francisco|last2=Smith-Paredes|first2=Daniel|last3=Nuñez-Leon|first3=Daniel|last4=Soto-Acuña|first4=Sergio|last5=Vargas|first5=Alexander O.|date=2014-08-07|title=The developmental origin of zygodactyl feet and its possible loss in the evolution of Passeriformes|url=http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/281/1788/20140765|journal=Proceedings of the Royal Society of London B: Biological Sciences|language=en|volume=281|issue=1788|pages=20140765|doi=10.1098/rspb.2014.0765|issn=0962-8452|pmc=4083792|pmid=24966313}}</ref> ===Pamprodaktyli=== Pamprodaktyli er ei stilling der alle fire tærne peikar framover. Ofte kan ytre tær (nummer 1 og av og til nummer 4) fleksible og kan snuast bakover. Denne stillinga finn ein hjå [[seglarar]] (Apodidae) og [[Musfuglfamilien|musfuglar]] (Coliiformes). ==Uventa tal og misdanningar== Fullstendig fråvær av tær eller fingrar der dei er forventa blir kalla adaktyli.<ref> {{cite journal | author = József Zákány | author2 = Catherine Fromental-Ramain | author3 = Xavier Warot | author4 = Denis Duboule | last-author-amp = yes | title = Regulation of number and size of digits by posterior ''Hox'' genes: A dose-dependent mechanism with potential evolutionary implications | journal = [[Proceedings of the National Academy of Sciences|PNAS]] | year = 1997 | volume = 94 | pages = 13695–13700 | doi = 10.1073/pnas.94.25.13695 | pmid=9391088 | pmc=28368 | bibcode = 1997PNAS...9413695Z }}</ref> [[Oligodaktyli]] viser til det å ha færre tær eller fingrar enn forventa. [[Ektrodaktyli]] er ei form for oligodaktyli der ei eller fleire av dei midtre tærne eller fingrane manglar. Syndaktyli som misdanning viser til at tær eller fingrar har vokse saman under fosterutviklinga. [[Polydaktyli]] viser til det å ha fleire tær eller fingrar enn det som er vanleg. ==Kjelder== <references /> <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Dactyly|Dactyly]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. november 2018.'' </div> [[Kategori:Anatomi]] p93lep3k6ia5bdqwk3oc7iu3st4v2b4 0 359328 3675807 3536914 2026-10-01T12:58:47Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675807 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 1948''' fann stad dagane 13.-14. mars 1948 på [[Oppdal]] i [[Sør-Trøndelag]]. == Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Marius Eriksen]] | align=left| [[Ready]] | align=right| 131,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Guttorm Berge]] | align=left| Gjøvik SK | align=right| 131,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Gunnar Hjeltnes]] | align=left| Myrdal IF | align=right| 132,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Per Rollum]] | align=left| IL Heming | align=right| 135,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Per Flåten | align=left| [[Ready]] | align=right| 136,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Asbjørn Myhra | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 137,3 |} </div> Dato: 13. mars 1948<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Guttorm Berge]] | align=left| Gjøvik SK | align=right| 2.08,6 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Marius Eriksen]] | align=left| [[Ready]] | align=right| 2.11,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Egil Ellingsen | align=left| Trondheim | align=right| 2.17,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Jan Bjørne | align=left| [[Nordstrand IF]] | align=right| 2.19,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" | rowspan="2" style="text-align:center" | 5. | align=left| Bjarne Arentz | align=left| [[Ready]] | align=right| 2.20,0 |} </div> Dato: 14. mars 1948<br /> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Laila Schou Nilsen]] | align=left| Grefsen IL | align=right| 116,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Borghild Niskin]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 117,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Turid Himberg | align=left| [[Ready]] | align=right| 119,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Vivi Holth | align=left| Kvinnelige SI | align=right| 120,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Tull Gasmann | align=left| IL Heming | align=right| 130,2 |} </div> Dato: 14. mars 1948<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Laila Schou Nilsen]] | align=left| Grefsen IL | align=right| 1.46,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Borghild Niskin]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.47,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Ruth Andreassen | align=left| Sørli IF | align=right| 1.51,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Turid Himberg | align=left| [[Ready]] | align=right| 1.55,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Tull Gasmann | align=left| IL Heming | align=right| 1.58,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Kari Johnsen | align=left| Sørli IF | align=right| 1.58,5 |} </div> Dato: 13. mars 1948<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/687cd700b190f9fa7392d6ba7ce1be97?page=5&searchText=%22ruth%20andreassen%22 Nationen 15. mars 1948] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1948]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Trøndelag]] [[Kategori:Idrett i Oppdal]] 3vn9ozbrmhgwtqmvgpqbzzi937vr3kx 0 359661 3675804 3673340 2026-10-01T12:54:37Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675804 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 1966''' fann stad på [[Oppdal]] i [[Sør-Trøndelag]] dagane 4. - 6. mars 1966. [[Håkon Mjøen]] vart tildelt kongepokalen for sin prestasjon i storslalåm. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Håkon Mjøen | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 112,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Lasse Hamre | align=left| [[Freidig]] | align=right| 114,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Arild Holm | align=left| [[Strømmen IF]] | align=right| 115,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Per Sunde | align=left| [[SK Njård]] | align=right| 116,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Helge Rønnestad | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 119,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Erik Sunde | align=left| [[SK Njård]] | align=right| 122,1 |} </div> Dato: 6. mars {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Håkon Mjøen | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.45,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Arild Holm | align=left| [[Strømmen IF]] | align=right| 1.48,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Otto Tschudi | align=left| [[Ready]] | align=right| 1.49,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Bjarne Strand | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.49,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Lasse Hamre | align=left| [[Freidig]] | align=right| 1.50,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Helge Rønnestad | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 1.52,7 |} </div> Dato: 5. mars {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Bjarne Strand | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.49,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Håkon Mjøen | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.50,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Otto Tschudi | align=left| [[Ready]] | align=right| 1.51,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Arild Holm | align=left| [[Strømmen IF]] | align=right| 1.51,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Trygve Aanjesen | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 1.52,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Lasse Hamre | align=left| [[Freidig]] | align=right| 1.52,9 |} </div> Dato: 4. mars {{clear}} === Kombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Håkon Mjøen | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2,36 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Arild Holm | align=left| [[Strømmen IF]] | align=right| 25,33 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Lasse Hamre | align=left| [[Freidig]] | align=right| 28,90 |} </div> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Dikke Eger]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 96,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Berit Strand | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 103,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kirsten Aune | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 106,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Aud Hvammen]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=right| 107,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Kari Sæter | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 109,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Nina Bølling | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 110,6 |} </div> Dato: 6. mars {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Dikke Eger]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.39,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Aud Hvammen]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=right| 1.39,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Karianne Christiansen]] | align=left| [[SK Njård]] | align=right| 1.41,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" | rowspan="2" style="text-align:center" | 4. | align=left| Kirsten Arnesen | align=left| IL Heming | align=right| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" | align=left| [[Astrid Sandvik]] | align=left| IL Heming | align=right| 1.42,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Bente Aanjesen | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 1.42,8 |} </div> Dato: 5. mars {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Bente Aanjesen | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 1.28,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Aud Hvammen]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=right| 1.28,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kirsten Aune | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.30,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Karianne Christiansen]] | align=left| [[SK Njård]] | align=right| 1.31,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Kirsten Arnesen | align=left| IL Heming | align=right| 1.31,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Ellen Fossli | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 1.32,4 |} </div> Dato: 4. mars {{clear}} === Kombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="40%" | Lag ! width="10%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Dikke Eger]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 39,26 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Aud Hvammen]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=right| 60,95 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kirsten Aune | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 70,25 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/3ac5488f38cac80fdf4c313f0a37ac49?page=13&searchText= Arbeiderbladet 7. mars 1966] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1966]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Trøndelag]] pir6gymu8q4dh7zs36fr1cepejfya7j 0 362116 3675972 3489262 2026-10-02T10:33:15Z Ranveig 39 Flikk, oppdat. verkliste 3675972 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar}} '''Reidun Mellem''' ({{datoar}}) er ein norsk forfattar fødd på Elvevoll i [[Storfjord kommune|Storfjord]] og busett i [[Tomasjord]] i [[Troms fylke|Troms]]. Temaet for forfattarskapet hennar har især vore [[kvener]], [[Læstadianismen|læstadianisme]] og krigstida med [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|tvangsevakueringa]] i nord. == Bibliografi == * ''Læstadianismen, sakprosa, 1978'' * ''Grunnskolen 250 år : gløtt inn i skoleutviklinga i Troms'', sakprosa (1989) * ''Tromsdalen kirke 25 år'' (1990) * ''Ei hiva tøtta : ei samling kventekstar'', flerspråkleg: finsk, svensk og norsk (1994) * ''Krig og evakuering på Nordkalotten 1944-1945'', flerspråkleg: finsk, norsk, svensk og nordsamisk (1996) * ''10 år med Norske kveners forbund – Ruijan kveeniliitto: 1987-1997'' (1997) * ''Så jaga dem oss fra heiman våres'', eventyr, Orkana forlag (1998) * ''Kvenane: – minoritet i motbakke –'', sakprosa (1998) * ''Synd og tilgivelse : læstadinismen i samfunn og ordkunst på Nordkalotten'', sakprosa (2002) * ''Innsyn i kvensk historie språk og kultur'' i seminarraport, Tromsø mars 2002, sakprosa (2003) * ''Tromsdalkjerka fyller førti'', sakprosa (2005) * ''Livsfarlig leik med fiendemakt'', ungdomsbok, Ruija forlag (2005) * ''Kvendrakta'', sakprosa (2006) * ''Norske flyktninger i Sverige i 1944-45'', sakprosa (2010) * ''Ei helsing fra heimbygdas bakkar'', dikt (2014) * ''Kvenfolkets 500 år ved ishavskysten'', sakprosa (2016) * {{ Kjelde bok | år = 2021 | tittel = Sagakvinna Sigrid Skjalgsdotter på Trondarnes | isbn = 9788299175531 | forlag = Reidun Mellem }} * {{ kjelde bok | år = 2024 | tittel = Kvenen Lars Johan Larsen på Elvevoll | isbn = 9788292858202 | forlag = Ruija forlag }} == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/reidun-mellem/ Presentasjon av Reidun Mellem i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider] * [http://www.kvenskinstitutt.no/kultur/kvensk-litteratur/reidun-mellem/ Presentasjon av Reidun Mellem på Kvensk institutts nettsider] * [http://litteraturnettnordnorge.no/reidun-mellem/ Presentasjon av Reidun Mellem på Litteraturnett Nord-Norges nettsider] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Reidun Mellem|Reidun Mellem]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 30. mars 2019.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{nbsøk|Mellem, Reidun|bøker av}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:Kvener]] [[Kategori:Nynorsk i Nord-Noreg]] 0mm7rnfbrw822gsyf8nygr0hrxft56g 0 362320 3675980 3654721 2026-10-02T11:51:05Z Ranveig 39 Flikk, litt oppdat. frå en: og no: 3675980 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar|verv=Statsminister på New Zealand |periode=2017–2023 |føregangar=[[Bill English]] |etterfylgjar=[[Chris Hipkins]] }} '''Jacinda Kate Laurell Ardern'''<ref>{{Kilde www|url=http://www.parliament.nz/en-NZ/PB/Debates/Debates/5/c/4/49HansD_20081208_00000010-Members-Sworn.htm|tittel=New Zealand Hansard – Members Sworn (Volume:651;Page:2)|forlag=[[Parliament of New Zealand]]|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130223070945/http://www.parliament.nz/en-NZ/PB/Debates/Debates/5/c/4/49HansD_20081208_00000010-Members-Sworn.htm|arkivdato=2013-02-23}}</ref> ({{datoar}}) er ein newzealandsk politikar som var statsminister i landet frå oktober 2017 til 25. januar 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/new-zealand-med-ny-statsminister-1.13750310|tittel=New Zealand med ny statsminister|besøksdato=2019-03-15|dato=2017-10-26|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{cite news |title=Chris Hipkins sworn in as prime minister |url=https://www.rnz.co.nz/news/political/483045/chris-hipkins-sworn-in-as-prime-minister |access-date=25. januar 2023 |work=[[Radio New Zealand]] |date=25. januar 2023 |archive-date=24. januar 2023 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230124233324/https://www.rnz.co.nz/news/political/483045/chris-hipkins-sworn-in-as-prime-minister |url-status=live }}</ref> Ho var partileiar for Det newzealandske arbeidarpartiet (Labour) frå 1. august 2017 til 22. februar 2023. Ardern blei vald inn til Det newzealandske parlamentet ved valet i 2008. Ho var då det yngste parlamentsmedlemmet på Ne Zealand, og var den yngste fram til Gareth Hughes blei valde inn i parlamentet 11. februar 2010.<ref>{{cite news |last1=Trevett |first1=Claire |title=Greens' newest MP trains his sights on the bogan vote |url=http://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=10623156 |access-date=22. april 2018 |work=[[The New Zealand Herald]] |date=29. januar 2010 |language=en-NZ |archive-url=https://web.archive.org/web/20180422205013/http://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=10623156 |archive-date=22. april 2018 |url-status=live}}</ref> ==Kjelder== {{referansar}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Jacinda Ardern|Jacinda Ardern]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 8. april 2019.'' </div> {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Newzealandske statsministrar]] [[Kategori:Folk frå Hamilton]] 0mmqdj9hdzgftw57ry7v4tfrev8tabl 0 362422 3675811 3132391 2026-10-01T13:45:11Z HerVal7752 105842 Geoboks 3675811 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Bonnanaro, panorama (01).JPG |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 405 |postnummer = 07043 |retningsnummer = 079 }} '''Bonnanaro''' ([[sardisk]] ''Bunnànnaru'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har om lag 900 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 21,84&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 405 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] jtwbzaepsxaovegyfytdlvv7xg0qacr 0 362423 3675812 3132520 2026-10-01T13:46:15Z HerVal7752 105842 Geoboks 3675812 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Bono |bilete = Bono, panorama (01).jpg |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 540 |postnummer = 07011 |retningsnummer = 079 }} '''Bono''' ([[sardisk]] ''Bòno'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har ikring 3&nbsp;500 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 74,54&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 540 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] 1panf9g8prczaccnkppwl7e55gw6u6z 0 362424 3675813 3132389 2026-10-01T13:47:18Z HerVal7752 105842 Geoboks 3675813 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Bonorva - Panorama (01).JPG |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 508 |postnummer = 07012 |retningsnummer = 079 }} '''Bonorva''' ([[sardisk]] ''Bonòlva'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har omkring 3&nbsp;000 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 149,75&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 508 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] ph8t5lod88t11ijf76kw6850r2u9ulb 0 362425 3675814 3132388 2026-10-01T13:48:26Z HerVal7752 105842 Geoboks 3675814 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Bortigiadas - Panorama (01).JPG |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 476 |postnummer = 07030 |retningsnummer = 079 }} '''Bortigiadas''' ([[sardisk]] ''Bultigghjàta'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har kringom 700 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 75,9&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 476 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] g2ynnd8nyq6empvqw2yociaqj1kar8q 0 362426 3675815 3132387 2026-10-01T13:50:25Z HerVal7752 105842 Geoboks 3675815 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Borutta - Panorama (01).JPG |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 471 |postnummer = 07040 |retningsnummer = 079 }} '''Borutta''' ([[sardisk]] ''Borùta'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har om lag 250 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 4,76&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 471 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] 4p7qkh3fdnfsw2mxua664qt93zdu9fo 0 362427 3675816 3132404 2026-10-01T13:51:36Z HerVal7752 105842 Geoboks 3675816 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Bottidda - Panorama (02).JPG |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 396 |postnummer = 07010 |retningsnummer = 079 }} '''Bottidda''' ([[sardisk]] ''Bòtidda'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har rundt 650 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 33,71&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 396 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] elojhpu5592fha00rzdbf9m6ncrefp2 0 362428 3675817 3132405 2026-10-01T13:52:37Z HerVal7752 105842 Geoboks 3675817 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Buddusò - Costume tradizionale (12).JPG |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 700 |postnummer = 07020 |retningsnummer = 079 }} '''Buddusò''' ([[sardisk]] ''Buddusò'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har 3&nbsp;500 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 176,84&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 700 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] ljtw321kqhusmjqn4y0ke61lyvtpxbd 0 362429 3675818 3132406 2026-10-01T13:53:44Z HerVal7752 105842 Geoboks 3675818 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Budoni, panorama (02).jpg |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 16 |postnummer = 08020 |retningsnummer = 0784 }} '''Budoni''' ([[sardisk]] ''Budùne, Budùni''&#8239;) er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har 5&nbsp;500 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 54,28&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 16 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] km6eo1v5k65ybl0rizh0srss8ay90cz 0 362430 3675819 3132407 2026-10-01T13:54:46Z HerVal7752 105842 Geoboks 3675819 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Bultei, panorama (03).jpg |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 509 |postnummer = 07010 |retningsnummer = 079 }} '''Bultei''' ([[sardisk]] ''Urtèi''&#8239;) er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har kring 850 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 96,83&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 509 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] q7zitk4932zevdczu289xkak4g7w2a0 0 362431 3675820 3132408 2026-10-01T13:56:02Z HerVal7752 105842 Geoboks 3675820 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Bulzi - panorama.jpg |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 250 |postnummer = 07030 |retningsnummer = 079 }} '''Bulzi''' ([[sardisk]] ''Bùltzi''&#8239;) er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har omkring 450 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 21,67&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 250 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] 2r0nft1uipojkcg97q9en55cdbugjdx 0 362432 3675821 3556067 2026-10-01T13:56:56Z HerVal7752 105842 Småfiks 3675821 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn= Burgos |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 575 |postnummer = 07010 |retningsnummer = 079 }} '''Burgos''' ([[sardisk]] ''Su Bùrgu'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har kringom 850 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 18,08&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 575 meter over havet. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] 9sj0umz4dn2t3yf1tfksmzhv79w47xt 0 362433 3675822 3132410 2026-10-01T13:57:59Z HerVal7752 105842 Geoboks 3675822 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Calangianus - Panorama (01).JPG |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 518 |postnummer = 07023 |retningsnummer = 079 }} '''Calangianus''' ([[sardisk]] ''Caragnàni, Calanzànos'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har om lag 3&nbsp;800 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 126,35&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 518 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] hs3196l09qcrdk4st9uz9di8j1cds7o 0 362434 3675823 3132411 2026-10-01T13:58:52Z HerVal7752 105842 Geoboks 3675823 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Cargeghe, panorama (02).jpg |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 333 |postnummer = 07030 |retningsnummer = 079 }} '''Cargeghe''' ([[sardisk]] ''Calzèghe, Cagliègga'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har kring 600 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 12,05&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 333 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] nlzdrbtf7tkc1m1t7rk5tv9uq4vqn6c 0 362435 3675824 3132412 2026-10-01T14:00:22Z HerVal7752 105842 Geoboks 3675824 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Castelsardo, panorama (01).jpg |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 114 |postnummer = 07031 |retningsnummer = 079 }} '''Castelsardo''' ([[sardisk]] ''Calthèddu, CastèdduSardu'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har ikring 5&nbsp;500 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 43,34&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 114 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] 5bhwq8y5y5iknts69bv6a2aukqtlb0i 0 362436 3675825 3132413 2026-10-01T14:01:29Z HerVal7752 105842 Geoboks 3675825 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Cheremule - Panorama (05).JPG |provins = [[provinsen Sassari|Sassari]] |region = Sardinia |høgd = 540 |postnummer = 07040 |retningsnummer = 079 }} '''Cheremule''' ([[sardisk]] ''Cherèmule'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sassari]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har rundt 400 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 24,25&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 540 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sassari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sassari]] q0533wslga443kkpj8aktkgrymtrl3q 0 370727 3675963 3542627 2026-10-02T09:12:17Z Sigmundg 835 3675963 wikitext text/x-wiki [[Fil:Minister_President_Drees_bezoekt_opnamekamer_NRU_bij_RVD_met_directeur_van_RVD_D,_Bestanddeelnr_906-1432.jpg|mini|Den nederlandske statsministministeren [[Willem Drees]] inspiserer ei transkripsjonsplate i samband med at han vitja [[Nederlandse Radio Unie|NRU]] i 1953.]] '''Transkripsjonsplate''' var ei [[grammofonplate]] til bruk for [[Kringkating|radiostasjonar]], og var ikkje i sal til [[allmugen]]. Desse platene var laga av materiale med mindre rillestøy enn dei [[shellak]]-baserte [[78-plate]]ne, hadde diameter på 40 cm og ei rotasjonshastigheit på 33 1/3 [[Omdreiningar per minutt|o/min]]. (På eit tidleg stadium vart det rett nok produsert nokre plater med ein diameter på 25 cm, som roterte med 78 o/min, som ikkje var baserte på shellak.) Transkripsjonsplater vart mellom anna nytta for å spela inn radioprogram, som ikkje vart direktesendt. Slike program kunne vera [[konsert]]ar, [[kunngjering]]ar frå myndigheitene, talar, osb. Andre bruksområde var feltopptak, opptak av viktige møte, osb. Etter at [[spolebandopptakar]]ar vart tilgjengelege etter [[2. verdskrigen]] tok desse gradvis over for transkripsjonsplatene. Men spolebandopptakarar og band var dyrt i byrjinga og transkripsjonsplatene var i bruk til utpå 1950-talet. == Bruk og utbreiing == [[Fil:Royal_Air_Force_Radio-countermeasures,_1939-1945_CH16682.jpg|mini|Transkripsjonsplate i eit Royal Air Force Radio-studio under [[2. verdskrig]].]] Dei fyrste platene med diameter 40 cm og rotasjonshastigheit 33 1/3 [[Omdreiningar per minutt|o/min]] vart nytta for [[lydfilm]], og vart innførte av [[Western Electric]]/[[Bell Labs]] i 1926 <ref>{{kjelde www|url=https://www.mixonline.com/technology/1926-western-electricbell-labs-vitaphone-film-sound-383582 |tittel=1926 Western Electric/Bell Labs Vitaphone Film Sound|dato=2006-09-01|nettstad=mixonline.com}}</ref>. I 1927 vart det produsert plater med ein diameter på 25 cm plater og rotasjonshastigheit 33 1/3 o/min for bruk innan kringkasting<ref name="Huffman"> {{kjelde www|forfattar=Huffman, L.|url=https://www.stokowski.org/Victor_Program_Transcription_Records.htm |tittel=Victor Program Transcription Records - 33 1/3 RPM long playing recordings|vitja=2019-07-24|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170419193811/https://www.stokowski.org/Victor_Program_Transcription_Records.htm|arkivdato=2017-04-19}}</ref>. I fylgje Arcane radio trivia<ref name="Arcane">{{kjelde www|url=https://tenwatts.blogspot.com/2006/05/transcription-disc.html |tittel=The Transcription Disc|verk=Arcane radio trivia|dato=2006-05-17}}</ref> var det [[RCA Records|RCA]] som, i 1929, innførte transkripsjonsplater med ein diameter på 40 cm og rotasjonshastigheit 33 1/3 o/min for meir generell bruk. I perioden 1931 til 1933 freista RCA å marknadsføra plater med diameter 40 cm, ei rotasjonshastighet på 33 1/3 o/min og ei speletid på omlag 15 min til almugen<ref name="Huffman"/><ref name="Auld">{{kjelde www|tittel=Disc transcription or what to do with 78's, 16 inch discs and othe vintage oddities|fornamn=Robert|etternamn=Auld|url=http://auldworks.com/articles/dtrans2.htm|utgjevar= Auldworks|vitja=2019-07-24}}</ref>, men så godt som ingen potensielle kundar hadde spelarar som kunne spela dei. Dette vart difor ein kommersielle fiasko og platene endte opp som eit reint profesjonelt format. == Riller == Rillene på desse platene hadde mindre dimensjonar enn på [[78-plate]]ene, men større enn på [[mikrorilleplate]]ne. Men dei vart spela med pickupar laga for 78-plater. Transkripsjonsplatene hadde mindre rillestøy enn [[shellakk]]-baserte 78-plater. Til skilnad frå plater seld til allmugen vart nokre transkripsjonsplater spela innanfrå og utover<ref name="Beaupre">{{kjelde www|forfattar=Beaupre, Walter J.|url=http://otrsite.com/articles/artwb006.html |tittel=Music electrically transcribed!|nettstad=otrsite.com|vitja=2024-04-11}}</ref>. Tidlege varsjonar nytta nytta vertikal modulasjon<ref name="Auld"/>, medan sandre nytta lateral modulasjon<ref name="Auld"/>. == Dimensjonar og speletid == Platene hadde ein diameter på 40 cm og roterte med 33 1/3 o/min og speletida var omlag 15 [[Minutt|min]], som var tre gongar så lang speletid som ei [[78-plate]]. Platene kunne berre spelast på spesiallaga spelarar, som hadde lang nok [[Tonearm|arm]] og plater med vertikal modulasjon må spelast med ein [[Grammofonpickup|pickup]] laga for dette. == Materialar == Dei fleste transkripsjonsplatene var laga som eit laminat av eit stabilt basismateriale, pålagt eit laminat av eit mjukare materiale<ref name="AudioArchive">{{kjelde www|url=http://www.theaudioarchive.com/TAA_Resources_Disc_Transcription.htm#Background |tittel=Electric transcription discs|verk=The Audio Archive|vitja=2019-07-24}}</ref>. [[Aluminium]] var eit ofte nytta basismateriale før 2. verdskrigen, men under krigen var det underskot på aluminium og ein tok til å nytta [[stål]] og [[glas]]. Metall var stabilt, men om det var bøygd var det vanskeleg å retta ut att. Glas vart ikkje bøygd, men måtte handsamast forsiktig<ref name="AudioArchive"/>. Kartongliknande fibermateriale vart òg nytta, men laminatet kunne losna om platene vart bøygde, eller om dei vart utsette for fuktigheit, slik at dei ekspanderte<ref name="AudioArchive"/>. Materialane i laminatet varierte òg mykje. Typiske materialar var [[voks]], [[nitrocellolose]], [[cellulose acetate]] (same materialet som i film) og [[ethylcellulose]]. Fleire av desse var brannfarlege, og det hende at sponen frå graveringa tok fyr. Materialane i laminatet var omtålege og platene vart snøgt utslitne. Men det var ikkje så farleg, for dei vart spela berre ein eller nokre få gongar og vart som oftast ikkje tekne vare på etter at dei var kringkasta, eller graverte på [[78-plate]]r, men nokre er tekne vare på av tilsette ved ulike radiostasjonar. Ein tok etter kvart til å nytta [[vinyl]]<ref name="Beaupre"/>. I tida før 2. verdskrigen vart det i noko grad nytta plater av aluminium, utan laminat, men kvaliteten var ikkje god<ref>{{kjelde www|url=https://psap.library.illinois.edu/collection-id-guide/phonodisc |tittel=Phonograph Record|verk=Preservation Self-Assessment Program (PSAP) |vitja=2019-07-24}}</ref>. Dei var svært ømtålige og vart spela med stiftar laga av fiber. == Referansar == {{reflist}} {{Grammofonplater}} [[Kategori:Grammofonplater]] 3b2tbbfn6wemvffbltbqqby3tv43u87 0 373448 3675887 3180218 2026-10-02T07:14:48Z Roarjo 183 /* Namn */ >reptil 3675887 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja}} '''Maurpiggsvin''' (Tachyglossidae) er ein liten [[biologisk familie]] av [[egg]]leggande [[pattedyr]]. Saman med [[nebbdyr]]a dannar dei ordenen [[kloakkdyr]] (Monotremata). Maurpiggsvin lever i [[Australia]] og på [[Ny-Guinea]]. == Klassifisering == Maurpinnsvin omfattar to [[biologisk slekt|slekt]]er med to, tre eller fire nolevande [[art]]er, avhengig av korleis ein klassifiserer dei. Fleire utdøydde artar høyrde også til familien. Maurpiggsvin utvikla seg for mellom 20 og 50 millionar år sdian frå eit nebbdyraktig dyr.<ref name=Phillips/> Denne stamarten levde i vatn, men maurpiggsvin tilpassa seg eit liv på land.<ref name=Phillips/> Mange maurpiggsvin lever på maur og termittar, men dei er ikkje nært i slekt med [[maurslukarar]] frå Amerika, som er [[gomlarar]] i slekt med dovendyr og beltedyr. ==Namn== Det vitskaplege namnet «Echidna» kjem frå [[Ekhidna]], eit vesen i [[gresk mytologi]] som var halvt kvinne og halvt slange, ettersom dyra blir oppfatta som å ha eigenskapar både til [[pattedyr]] og [[reptil]].<ref>{{citation |title=echidna |dictionary=Online Etymology Dictionary |url=http://www.etymonline.com/index.php?search=echidna|accessdate=23. november 2014}}</ref> == Skildring == Maurpinnsvin har ein lang tynn [[snute]] og [[keratin]]iserte piggliknande hår på ryggen, som fungerer som eit ytre forsvarsverk når dyra ruller seg sammen, nett som [[piggsvinfamilien|piggsvin]]. Dei dannar ein slags lomme på undersida si som dei klekkar ut egga sine i. == Artar == * ''[[Zaglossus attenboroughi]]'' ([[EDGE-art]] #1) * ''[[Zaglossus bruijni]]'' * ''[[Zaglossus bartoni]]'' * ''[[Tachyglossus aculeatus]]'' ==Kjelder== <div class="references-small"> <references> <ref name=Phillips>{{cite journal | title = Molecules, morphology, and ecology indicate a recent, amphibious ancestry for echidnas | first = MJ | last = Phillips | first2 = TH | last2 = Bennett | first3 = MS | last3 = Lee | journal = Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. | date = October 2009 | volume=106 | issue=40 | pages=17089–94 | pmid= 19805098 | pmc = 2761324 | doi = 10.1073/pnas.0904649106 }}</ref> </references> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Maurpiggsvin|Maurpiggsvin]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. november 2019.'' {{refslutt}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Echidna|Echidna]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. november 2019.'' {{refslutt}} {{spire|dyr}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kloakkdyr]] t8oabtce3dnvxlizzosvlwrvnr369sp 0 373517 3675859 3180223 2026-10-02T06:39:05Z Roarjo 183 reptilar>reptil 3675859 wikitext text/x-wiki {{om||forfattaren|George Bernard Shaw}} {{Infoboks vitskapsfolk}} '''George Shaw''' ({{datoar}}) var ein [[Storbritannia|britisk]] [[zoologi|zoolog]]. Shaw var den første naturforskaren som arbeidde seriøst med den [[Australia|australske]] faunaen. Han var mellom dei første forskaren som undersøkte eit [[nebbdyr]] vitskapleg, og publiserte den første skildringa av arten. Han skildra også mange nye artar av [[reptil]] og [[amfibiar]].<ref>The Reptile Database. www.reptile-database.org.</ref> ==Liv== Shaw var fødd i [[Bierton]] i [[Buckinghamshire]] som den andre sonen til presten Timothy Shaw. Han blei utdanna heime til han blei student ved [[Magdalen Hall i Oxford]], der han fekk graden M.A. i 1772. Han blei ordinert som [[diakon]] i 1774, men ønskte ikkje å fortsetja som geistleg. I staden studerte han medisin i Edinburgh i tre år.<ref>{{Cite journal|last=Woodward|first=Bernard Barham|title=Shaw George|url=https://en.wikisource.org/wiki/Shaw,_George_(DNB00)|journal=Dictionary of National Biography, 1885-1900|volume=Volume 51}}</ref> I 1786 blei han ''assistant lecturer'' i [[botanikk]] ved [[Universitetet i Oxford]]. Han var med på å skipa [[Linnean Society of London|Linnean Society]] i 1788, og blei medlem av [[Royal Society]] i 1789. I 1791 blei Shaw assistentleiar ved naturhistoriedepartmentet ved [[British Museum]]. I 1806 etterfølgde han [[Edward Whitaker Gray]] som leiar (''keeper''). Han fann ut at mykje av materialet som var blitt donert til museumet av [[Hans Sloane]] var i særs dårleg stand. Medisinsk og anatomisk materiale blei send til museet til [[Royal College of Surgeons of England|Royal College of Surgeons]], men mange av dei utstoppa dyra hadde fått ei så dårleg forfatning at dei måtte brennast. Shaw blei verande i stillinga livet ut, og budde i residensen tilknytt museet. Han blei etterfølgd av assistenten sin, [[Charles Konig]]. == Verk== {{detaljar|:Kategori:Takson namngjevne av George Shaw}} * ''Zoology of New Holland and the isles adjacent'' (1794) * ''Museum Leverianum'' (1792-96) * ''General Zoology, or Systematic Natural History'' (1809–1826) * ''The Naturalist's Miscellany: Or, Coloured Figures Of Natural Objects; Drawn and Described Immediately From Nature'' (1789–1813) == Kjelder== {{referansar}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:George Shaw|George Shaw]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}} og «[[:en:George Shaw|George Shaw]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. november 2019.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Wikisource|type=tekst|Shaw, George (DNB00)|Shaw, George i Dictionary of National Biography|lang=en}} * [http://www.biodiversitylibrary.org/creator/1855 Liste av nett-tilgjengelege publikasjonar] i [[Biodiversity Heritage Library]]. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske zoologar]] [[Kategori:British Museum]] [[Kategori:Medlemmar av Royal Society]] [[Kategori:Folk frå Aylesbury]] py33e9xil31esd310stcwn08x77myna 0 385062 3675898 3658771 2026-10-02T07:50:51Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675898 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |offisielt_namn = Delogozjdi |offisielt_namn2 = [[makedonsk]]: Делогожди <br /> [[albansk]]: Dollogozhdë |bilet_horisont = Воздушен поглед на Делогожди.jpg |underinndeling_type = Land <br /> Statistisk&nbsp;region <br /> Kommune |underinndeling_namn = [[Nord-Makedonia]] <br /> [[Statistisk region Sørvest|Sørvest]] <br /> [[Struga]] |totalareal = |innbyggjarar_i_år = 2021 |innbyggjarar_totalt = 1&nbsp;714 |folketettleik = |latd=41 |latm=15 |lats=28 |latNS=N |longd=20 |longm=43 |longs=22 |longEW=E |høgd = |tidssone =CET |utc_skilnad =+1 }} '''Delogozjdi''' ([[makedonsk]] Делогожди, [[albansk]] ''Dollogozhdë'') er ein landsby i [[Kommunar i Nord-Makedonia|kommunen]] [[Struga]] i [[Statistisk region Sørvest|regionen Sørvest]] i [[Nord-Makedonia]]. Delogozjdi var tidlegare eigen kommune, men vart innlemma i Struga i 2004. Busetnaden hadde 1&nbsp;714 innbyggjarar ved folketeljinga i 2021.<ref name="Folketeljing2021">[https://www.stat.gov.mk/pdf/2022/2.1.22.10Popis-mk-en.pdf Folketeljing 2021]</ref> == Referansar == {{fotnoteliste}} {{geografispire}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader i Statistisk region Sørvest]] [[Kategori:Tidlegare kommunar i Nord-Makedonia]] s9ri1u1j4s6hak5oxrdok9ovyxv01x8 0 390727 3675981 3314804 2026-10-02T11:58:29Z ~2026-53016-39 159585 mangla ein r i Norton 3675981 wikitext text/x-wiki [[Fil:Nortonekvivalent.png|mini|Norton-ekvivalent.]] '''Norton-ekvivalent''' er ein ein-port-krins som representerer ein meir kompleks krins. Ekvivalentkrinsen er tufta på Nortons [[teorem]], som seier at ein vilkårleg [[lineær]] krins med ei eller fleire [[spenningskjelde]]r, [[straumkjelde]]r og [[motstand]]ar er ekvivalent med ei ideell straumkjelde <math>i_N</math> i parallell med ein motstand <math>R_N</math>. Straumen <math>i_N</math> frå den indre straumkjelda <math>i_N</math> blir kalla Norton-straumen og motstanden <math>R_N</math> blir kalla Norton-motstaden, eller «den indre motstanden»<ref>S. Franco, ''Electric circuits fundamentals'', Saunders College Publishing, 1995.</ref>. Med open utgang er utgangsspenninga <math>u_{ut}=R_Ni_{N}</math>. [[Fil:NortonekvivalenLastt.png|mini|Norton-ekvivalent med lastmotstand.]] At ein vilkårleg krins kan omformast til ein ekvivalent krins med berre to komponentar forenklar i mange samanhengar analysen mykje. Når ein lastmotstand <math>R_{L}</math> blir kopla til utgangen dannar Norton-motstanden <math>R_{N}</math> og lastmotstanden <math>R_{L}</math> ein [[straumdelar]], så når Norton-ekvivalenten og lastmotstanden <math>R_{L}</math> er kjende kan ein finna straumen gjennom <math>R_{L}</math> som :<math>i_{L}=i_{N}\left( \frac{R_N}{R_L+R_{N}} \right)</math>. For å få størst mogeleg straum over lasten må Norton-motstanden vera stor i høve til lastmotstanden: <math>R_{N} \gg R_{L}</math>. Om ein kortsluttar utgangen blir <math>i_L=i_N</math>. == Referansar == {{referanseliste}} == Sjå òg == *[[Thévenin-ekvivalent]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elektriske krinsar]] [[Kategori:Elektroteknikk]] [[Kategori:Elektronikk]] eb0rpw9gzb1rzhm7g6pq3opg4jy349g 0 394943 3675842 3651175 2026-10-01T17:47:28Z Niegodzisie 95777 /* Studioalbum */ 3675842 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikar}} '''Olivia Isabel Rodrigo''' ({{Datoar}}) er ein [[USA|amerikansk]] songar, låtskriver og skodespelar. Ho er kjend for rollene sina som Paige Olvera frå [[Disney Channel]]-serien ''Bizaardvark'' og Nini Salazar-Roberts frå Disney+-serien ''High School Musical: The Musical: The Series''.<ref>{{Cite web|last=TV|first=Destacados|date=2021-03-05|title=Olivia Rodrigo: +30 datos sobre la cantante de que necesitas saber|url=https://www.destacadostv.com/destacados/olivia-rodrigo-30-datos-sobre-la-cantante-de-que-necesitas-saber/|access-date=2021-06-07|language=es-MX}}</ref> I 2020 skreiv ho kontrakt med [[Geffen Records]] og Interscope, og 8. januar 2021 gav ho ut sin første singel, «Drivers License», som toppa hitlistene i fleire land, blant anna i Noreg, der han toppa den norske singellista i fem veker. Singelen oppnådde større suksess i heimlandet hennar, USA, der han toppa Billboard Hot 100 i åtte veker. 1. april 2021 gav ho ut oppfølgjarsingelen Deja Vu. Denne debuterte på 8. plass på Billboard Hot 100, der ho vart den første artisten som debuterte på topp 10 med dei to første singlane sine. I Noreg nådde singelen ein 17. plass. Ei veke før debutalbumet hennar vart gjeve ut, gav ho ut sin tredje singel derfrå, «Good 4 U». Dette vart den andre singelen hennar til å toppa Billboard Hot 100. I Noreg debuterte han på ein 31. plass i veke 20, og klatra opp 30 plassar derfrå til førsteplass den påfølgjande veka. Den 21. mai 2021 gav ho ut debutalbumet sitt ''Sour'', som debuterte på fyrsteplass i Noreg, Storbritannia og fleire land. Noreg var fyrste land i verda til å motta sertifisering for dette albumet, der det fekk platinaplate allereie fire dagar etter utgjevinga. == Diskografi == === Studioalbum === * ''Sour'' (2021) * ''Guts'' (2023) * ''You Seem Pretty Sad for a Girl So in Love'' (2026) === Singlar === * «Drivers License» (2021) * «Deja Vu» (2021) * «Good 4 U» (2021) == Kjelder == {{refopning}} <references /> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Olivia Rodrigo|Olivia Rodrigo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 18. november 2021.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} * {{Imdb namn}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tysk-amerikanarar]] [[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]] [[Kategori:USA-amerikanske skodespelarar]] [[Kategori:USA-amerikanske songarar]] tbsh373mag7digmscskid9a7gat941x 0 404467 3675973 3534991 2026-10-02T10:33:25Z Ranveig 39 Oppretta ved ei omsetjing av seksjonen «__LEAD_SECTION__» frå sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1370884806|Hosta]]» 3675973 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Bladliljeslekta''' (''Hosta'') er ei [[planteslekt]] i [[aspargesfamilien]]. [[File:Afbeelding-053-Hosta_sieboldiana.tif|mini|''Hosta sieboldiana'' av Abraham Jacobus Wendel, 1868]] ''Hosta'' eller ''Funkia'' er ei planteslekt. Andre namn på plantane i slekta er hosta, plantain lily og det japanske namnet '''{{Lang|ja-Latn|gibōshi}}'''. Bladliljer blir mykje dyrka som skuggetolande prydplantar for blada sine. Slekta høyrer til [[aspargesfamilien]] og underfamilien Agavoideae.<ref>{{Citation|last=Stevens|first=P.F.|title=Angiosperm Phylogeny Website: Asparagales: Agavoideae|url=http://www.mobot.org/mobot/research/apweb/orders/asparagalesweb.htm#Agavaceae}}</ref> Ho stammar frå Nordaust-Asia (Kina, Japan, Korea og [[Russisk fjerne austen]]).<ref name="h">{{Kjelde www|url=http://apps.kew.org/wcsp/namedetail.do?name_id=278400|tittel=Kew World Checklist of Selected Plant Families|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20220909134013/http://apps.kew.org/wcsp/namedetail.do?name_id=278400|arkivdato=9 September 2022|vitja=15 October 2014}}</ref> Som mange plantar i kladen ''lilioid monocot'' blei slekta ein gong klassifisert i [[liljefamilien]], [[Liliaceae]]. Slekta fekk namn av den austerrikske botanikaren [[Leopold Trattinnick]] i 1812,<ref>Diana Wells {{Google books|be1dPv97Au0C|100 Flowers and How They Got Their Names}}</ref> til ære for den austerrikske botanikaren [[Nicholas Thomas Host]].<ref>Mikolajski, A. (1997). ''Hostas – The New Plant Library'', Canada: Lorenz Books. {{ISBN|1-85967-388-0}}</ref> I 1817 blei slektsnamnet ''Funkia'' nytta av den tyske botanikaren [[Kurt Sprengel]] for å ære [[Heinrich Christian Funck]], ein samlar av bregnar og alpine plantar.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.hostas.fr/Taxonomie.htm|tittel=Hostas – taxonomy|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160304212738/http://www.hostas.fr/Taxonomie.htm|arkivdato=4 March 2016|utgjevar=hostas.fr|vitja=24 March 2015}}</ref> ==Artar== I Noreg er desse artane registrerte:{{r|lid8}}{{r|adb}} * [[Doggbladlilje]] (''H. sieboldiana''), framandart, låg risiko (LO) i Framandartslista 2023{{r|adb-fl23}} * [[Grønbladlilje]] (''H. ventricosa''), framandart, låg risiko (LO){{r|adb-fl23}} * [[Smalbladlilje]] (''H. lancifolia''), framandart, låg risiko (LO){{r|adb-fl23}} ==Kjelder== {{refopning}} <references> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = [[Norsk flora]] | side = 219 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="adb">{{Kjelde www |url = https://artsdatabanken.no/ScientificName/Hosta/99397 |tittel = Artsdatabanken: Namnetre bladliljeslekta |dato = 2023-03-06 |utgjevar = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-fl23">{{Kjelde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023?Name=Hosta&SortBy=ScientificName |tittel = Fremmedartslista 2023 |verk = [[Framandartslista]] 2023 |vitja = 2024-02-13 |utgjevar = Artsdatabanken |utgjevingsdato = 2023-08-11 }}</ref> </references> ---- {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Aspargesfamilien]] [[Kategori:Bladliljeslekta| ]] tgtsjw5ic9hbw4eta3i5fw1i75m5yrg 3675974 3675973 2026-10-02T10:37:04Z Ranveig 39 3675974 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Bladliljeslekta''' (''Hosta'') er ei [[planteslekt]] i [[aspargesfamilien]]. Bladliljer blir mykje dyrka som skuggetolande prydplantar for blada sine. Slekta høyrer til [[aspargesfamilien]] og underfamilien Agavoideae.<ref>{{Citation|last=Stevens|first=P.F.|title=Angiosperm Phylogeny Website: Asparagales: Agavoideae|url=http://www.mobot.org/mobot/research/apweb/orders/asparagalesweb.htm#Agavaceae}}</ref> Ho stammar frå Nordaust-Asia (Kina, Japan, Korea og [[Russisk fjerne austen]]).<ref name="h">{{Kjelde www|url=http://apps.kew.org/wcsp/namedetail.do?name_id=278400|tittel=Kew World Checklist of Selected Plant Families|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20220909134013/http://apps.kew.org/wcsp/namedetail.do?name_id=278400|arkivdato=9 September 2022|vitja=15 October 2014}}</ref> Slekta fekk namn av den austerrikske botanikaren [[Leopold Trattinnick]] i 1812,<ref>Diana Wells {{Google books|be1dPv97Au0C|100 Flowers and How They Got Their Names}}</ref> til ære for den austerrikske botanikaren [[Nicholas Thomas Host]].<ref>Mikolajski, A. (1997). ''Hostas – The New Plant Library'', Canada: Lorenz Books. {{ISBN|1-85967-388-0}}</ref> I 1817 blei slektsnamnet ''Funkia'' nytta av den tyske botanikaren [[Kurt Sprengel]] for å ære [[Heinrich Christian Funck]], ein samlar av bregnar og alpine plantar.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.hostas.fr/Taxonomie.htm|tittel=Hostas – taxonomy|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160304212738/http://www.hostas.fr/Taxonomie.htm|arkivdato=4 March 2016|utgjevar=hostas.fr|vitja=24 March 2015}}</ref> Som mange plantar i kladen ''lilioid monocot'' blei slekta ein gong klassifisert i [[liljefamilien]], [[Liliaceae]]. Andre namn på plantane i slekta er engelsk {{lang|en|hosta, plantain lily}} og det japanske namnet {{Lang|ja-Latn|gibōshi}}. [[Fil:Afbeelding-053-Hosta_sieboldiana.tif|mini|''Hosta sieboldiana'' av Abraham Jacobus Wendel, 1868]] ==Artar== I Noreg er desse artane registrerte:{{r|lid8}}{{r|adb}} * [[Doggbladlilje]] (''H. sieboldiana''), framandart, låg risiko (LO) i Framandartslista 2023{{r|adb-fl23}} * [[Grønbladlilje]] (''H. ventricosa''), framandart, låg risiko (LO){{r|adb-fl23}} * [[Smalbladlilje]] (''H. lancifolia''), framandart, låg risiko (LO){{r|adb-fl23}} ==Kjelder== {{refopning}} <references> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = [[Norsk flora]] | side = 219 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="adb">{{Kjelde www |url = https://artsdatabanken.no/ScientificName/Hosta/99397 |tittel = Artsdatabanken: Namnetre bladliljeslekta |dato = 2023-03-06 |utgjevar = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-fl23">{{Kjelde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023?Name=Hosta&SortBy=ScientificName |tittel = Fremmedartslista 2023 |verk = [[Framandartslista]] 2023 |vitja = 2024-02-13 |utgjevar = Artsdatabanken |utgjevingsdato = 2023-08-11 }}</ref> </references> ---- {{refslutt}} {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Hosta|Hosta]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. oktober 2026.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bladliljeslekta| ]] [[Kategori:Aspargesfamilien]] [[Kategori:Planteslekter]] 5plfovsrp0wcrcg8twervtstrcgpn2c 0 411522 3675935 3510133 2026-10-02T08:06:39Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675935 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti | farge = {{Fargeboks|#F47920}} [[Oransje]] | posisjon = [[Blokkuavhengig]] | nettstad = [https://helsepartiet.no/ helsepartiet.no] }} '''Helsepartiet''' var eit norsk [[politisk parti]] som blei skipa 8. oktober 2016 og registrert i [[Brønnøysundregistra]] i januar 2017. Den 31. januar 2023 vedtok Helsepartiet å fusjonere med [[Industri- og Næringspartiet]] (INP),<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/direkte/jpybz/siste-nytt/63daa9cc3a265b125e124384/helsepartiet-slar-seg-sammen-medindustri-og-naeringspartiet|tittel=Helsepartiet slår seg sammen med Industri- og næringspartiet|besøksdato=2023-02-24|dato=2023-02-01|språk=|verk=TV 2}}</ref> og slutta dimed som eit sjølvstendig parti. Partiet blei starta av [[Lise Askvik]].<ref>{{kilde www|url=https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=917910235|tittel=Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret|besøksdato=31. mai 2019}}</ref> Partiet hadde fylkeslag i alle fylke og i fleire kommunar, og var [[blokkuavhengig]]. Politikken til partiet gjekk fram av prinsipprogrammet til partiet, stortingsprogram og resolusjonar og vedtak på årlege landsmøte. == Historie == Helsepartiet arbeida blant anna for systemendringar i helse- og omsorgssektoren, og ønskte å erstatte den økonomisk funderte [[helseforetak]]smodellen med ein demokratisk styrt forvaltingsmodell med all helseadministrasjon på eit nivå. Då partiet blei skipa, blei følgjande saker vektlagde:<ref>{{Kilde www|url=https://helsepartiet.no/politikk/|tittel=Politikken|besøksdato=2021-01-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210109154555/https://helsepartiet.no/politikk/|arkiv-dato=2021-01-09|språk=nb-NO|verk=Helsepartiet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://helsepartiet.no/|tittel=Hjem|besøksdato=2021-01-07|språk=nb-NO|verk=Helsepartiet}}</ref> * bevare [[lokalsjukehus]] med akuttkirurgi og [[fødeavdeling]]ar i heile landet * sikre befolkninga rettstryggleik * sikre befolkninga [[pasientskadeerstatning]] * sikre befolkninga [[immunterapi]] og andre gjennombrotsbehandlingar * leggje ned det statlege organet [[Beslutningsforum for nye metoder]], og * verne [[Varsling i arbeidslivet|varslarar]] Etter landsmøtet i 2020 utvida Helsepartiet politikken sin til å dekkje alle sektorar og departement. Politikken til partiet bygde på helseomsyn og argumentasjonen at inga investering løner seg meir enn helse. Resonnementet kvilte på premisset til regjeringa<ref>{{kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/norsk_okonomi/bruk-av-oljepenger-/hvor-stor-er-oljeformuen/id484903/|tittel=Hvor stor er oljeformuen?|besøksdato=2021-04-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200823182633/https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/norsk_okonomi/bruk-av-oljepenger-/hvor-stor-er-oljeformuen/id484903/|arkivdato=2020-08-23|dato=2021-03-16|forfatter=Finansdepartementet|språk=nb-NO|sitat=Beregningene illustrerer at verdien av vår arbeidsinnsats utgjør den klart største delen av nasjonalformuen, med 75 prosent.|url-status=live}}</ref> om at 75 prosent av den norske nasjonalformuen blir utgjort av arbeidsevna til framtidige innbyggjarar. Ved landsmøtet i 2021 tok legen [[Erik Hexeberg]] over som leiar av Helsepartiet. Lise Askvik heldt fram som nestleiar. Slagordet til Helsepartiet i 2021 var «For et friskere Norge!» ===Oppslutning ved val=== Ved [[stortingsvalet 2017]] stilte Helsepartiet vallister i alle fylke bortsett frå [[Møre og Romsdal]]. Partiet fekk på landsbasis {{formatnum:10318}} røyster (0,4 %).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/valg/2017/resultat/|tittel=Valgresultat 2017|besøksdato=2021-01-07|språk=nb|verk=NRK|}}</ref> Ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019|kommunestyrevalet 2019]] stilte Helsepartiet liste i elleve kommunar og åtte fylker, og fekk vald inn tre kommunestyrerepresentantar: to i [[Vanylven kommune]] i Møre og Romsdal og ein i [[Arendal]]. Totalt fekk partiet {{formatnum:3180}} røyster ved kommunestyrevalet og {{formatnum:8477}} røyster ved fylkestingsvalet.<ref>{{Kilde www|url=https://valgresultat.no/|tittel=Tall for hele Norge : Kommunestyrevalg : 2019|besøksdato=2021-01-07|verk=valgresultat.no}}</ref> Helsepartiet stilte til val i alle dei 19 valkrinsane i landet i 2021, og fekk {{formatnum:6490}} røyster (0,2 %).<ref>{{kilde www |url=https://valgresultat.no/?type=st&year=2021 |tittel=Tall for hele Norge − Stortingsvalg 2021 |utgiver=Valgdirektoratet |besøksdato=22. september 2021}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Helsepartiet|Helsepartiet]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{offisiell nettstad}} {{Politiske parti i Noreg}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Helsepartiet| ]] [[Kategori:Norske politiske parti]] [[Kategori:Tidlegare norske politiske parti]] [[Kategori:Politiske parti skipa i 2016]] [[Kategori:Nedleggingar i 2023]] [[Kategori:2016 i Noreg]] thb0cgmkl4lv4kqfrrj7z8809da0257 3675956 3675935 2026-10-02T08:22:01Z Ranveig 39 Ref-flikk 3675956 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti | farge = {{Fargeboks|#F47920}} [[Oransje]] | posisjon = [[Blokkuavhengig]] | nettstad = [https://helsepartiet.no/ helsepartiet.no] }} '''Helsepartiet''' var eit norsk [[politisk parti]] som blei skipa 8. oktober 2016 og registrert i [[Brønnøysundregistra]] i januar 2017. Den 31. januar 2023 vedtok Helsepartiet å fusjonere med [[Industri- og Næringspartiet]] (INP),<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/direkte/jpybz/siste-nytt/63daa9cc3a265b125e124384/helsepartiet-slar-seg-sammen-medindustri-og-naeringspartiet|tittel=Helsepartiet slår seg sammen med Industri- og næringspartiet|besøksdato=2023-02-24|dato=2023-02-01|språk=|verk=TV 2}}</ref> og slutta dimed som eit sjølvstendig parti. Partiet blei starta av [[Lise Askvik]].<ref>{{kilde www|url=https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=917910235|tittel=Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret|besøksdato=31. mai 2019}}</ref> Partiet hadde fylkeslag i alle fylke og i fleire kommunar, og var [[blokkuavhengig]]. Politikken til partiet gjekk fram av prinsipprogrammet til partiet, stortingsprogram og resolusjonar og vedtak på årlege landsmøte. == Historie == Helsepartiet arbeida blant anna for systemendringar i helse- og omsorgssektoren, og ønskte å erstatte den økonomisk funderte [[helseforetak]]smodellen med ein demokratisk styrt forvaltingsmodell med all helseadministrasjon på eit nivå. Då partiet blei skipa, blei følgjande saker vektlagde:<ref>{{Kilde www|url=https://helsepartiet.no/politikk/|tittel=Politikken|besøksdato=2021-01-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210109154555/https://helsepartiet.no/politikk/|arkiv-dato=2021-01-09|språk=nb-NO|verk=Helsepartiet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://helsepartiet.no/|tittel=Hjem|besøksdato=2021-01-07|språk=nb-NO|verk=Helsepartiet}}</ref> * bevare [[lokalsjukehus]] med akuttkirurgi og [[fødeavdeling]]ar i heile landet * sikre befolkninga rettstryggleik * sikre befolkninga [[pasientskadeerstatning]] * sikre befolkninga [[immunterapi]] og andre gjennombrotsbehandlingar * leggje ned det statlege organet [[Beslutningsforum for nye metoder]], og * verne [[Varsling i arbeidslivet|varslarar]] Etter landsmøtet i 2020 utvida Helsepartiet politikken sin til å dekkje alle sektorar og departement. Politikken til partiet bygde på helseomsyn og argumentasjonen at inga investering løner seg meir enn helse. Resonnementet kvilte på premisset til regjeringa<ref>{{kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/norsk_okonomi/bruk-av-oljepenger-/hvor-stor-er-oljeformuen/id484903/|tittel=Hvor stor er oljeformuen?|besøksdato=2021-04-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200823182633/https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/norsk_okonomi/bruk-av-oljepenger-/hvor-stor-er-oljeformuen/id484903/|arkivdato=2020-08-23|dato=2021-03-16|forfatter=Finansdepartementet|språk=nb-NO|sitat=Beregningene illustrerer at verdien av vår arbeidsinnsats utgjør den klart største delen av nasjonalformuen, med 75 prosent.|url-status=live}}</ref> om at 75 prosent av den norske nasjonalformuen blir utgjort av arbeidsevna til framtidige innbyggjarar. Ved landsmøtet i 2021 tok legen [[Erik Hexeberg]] over som leiar av Helsepartiet. Lise Askvik heldt fram som nestleiar. Slagordet til Helsepartiet i 2021 var «For et friskere Norge!» ===Oppslutning ved val=== Ved [[stortingsvalet 2017]] stilte Helsepartiet vallister i alle fylke bortsett frå [[Møre og Romsdal]]. Partiet fekk på landsbasis {{formatnum:10318}} røyster (0,4 %).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/valg/2017/resultat/|tittel=Valgresultat 2017|besøksdato=2021-01-07|språk=nb|verk=NRK}}</ref> Ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019|kommunestyrevalet 2019]] stilte Helsepartiet liste i elleve kommunar og åtte fylker, og fekk vald inn tre kommunestyrerepresentantar: to i [[Vanylven kommune]] i Møre og Romsdal og ein i [[Arendal]]. Totalt fekk partiet {{formatnum:3180}} røyster ved kommunestyrevalet og {{formatnum:8477}} røyster ved fylkestingsvalet.<ref>{{Kilde www|url=https://valgresultat.no/|tittel=Tall for hele Norge : Kommunestyrevalg : 2019|besøksdato=2021-01-07|verk=valgresultat.no}}</ref> Helsepartiet stilte til val i alle dei 19 valkrinsane i landet i 2021, og fekk {{formatnum:6490}} røyster (0,2 %).<ref>{{kilde www |url=https://valgresultat.no/?type=st&year=2021 |tittel=Tall for hele Norge − Stortingsvalg 2021 |utgiver=Valgdirektoratet |besøksdato=22. september 2021}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Helsepartiet|Helsepartiet]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{offisiell nettstad}} {{Politiske parti i Noreg}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Helsepartiet| ]] [[Kategori:Norske politiske parti]] [[Kategori:Tidlegare norske politiske parti]] [[Kategori:Politiske parti skipa i 2016]] [[Kategori:Nedleggingar i 2023]] [[Kategori:2016 i Noreg]] 92k9j5hwik4u7dsuxtxlxsgprxbrdfi 0 411687 3675934 3593780 2026-10-02T08:06:15Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675934 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Trond Hoseth''' ({{datoar}}) er ein norsk politikar frå [[Arbeidarpartiet]]. Frå 14. oktober 2019 til 16. oktober 2023 var Hoseth [[ordførarar i Malvik|ordførar]] i [[Malvik kommune]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.malvik.kommune.no/politikk.166755.no.html|tittel=Politikk - MALVIK KOMMUNE|besøksdato=2020-05-27|språk=no|verk=www.malvik.kommune.no|sitat=Trond Hoseth representerer Arbeiderpartiet. Hoseth har vært medlem av kommunestyret siden 2015. Han har også vært leder i utvalg for oppvekst og kultur (2015–2019).}}</ref> Han er data- og teleingeniør av yrke. Hoseth erstatta [[Bernt Ole Ravlum]] som ordførar etter kommunestyre- og fylkestingsvalet i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nearadio.no/nyheter/i/jlkr6A/trond-hoseth-ap-blir-malviks-nye-ordfoerer|tittel=Nå er Trond Hoseth ordfører i Malvik|sitat=Trond Hoseth (Ap) blir ordfører og Ole Herman Sveian forsetter som varaordfører i Malvik de neste fire årene, melder partiene i en pressemelding.}}</ref> Per februar 2025 er Hoseth gruppeleiar for Malvik Arbeiderparti i kommunestyret.<ref>{{Citation|title=Malvik kommune|url=https://www.malvik.kommune.no/Politisk-organisering|website=Malvik kommune|accessdate=2025-02-25|language=no}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Trond Hoseth|Trond Hoseth]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 17. oktober 2023.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Stjørdal]] [[Kategori:Ap-ordførarar i Trøndelag]] [[Kategori:Ordførarar i Malvik]] mhaqv0l988r9ko2v057tf68zpnbtwdj 0 411755 3675933 3611439 2026-10-02T08:06:09Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675933 wikitext text/x-wiki [[Fil:Wind turbines - Bessaker, Norway 2.jpg|mini|Illustrasjonsfoto frå [[Bessakerfjellet vindpark]], eit anna vindkraftverk på Fosen. Desse [[vindturbin]]ane har ein rotordiameter på 71 meter mens dei omstridte vindturbinane har ein rotordiameter på 117 meter.]] '''Fosensaka''' er ein norsk konflikt om [[vindkraft]]utbygging på [[Fosen]] i [[Trøndelag]] mellom på den eine sida [[reindrift]]ssamane i Fosen [[reinbeitedistrikt]] og på den andre sida den norske staten ved [[Olje- og energidepartementet]] og utbyggjarane i [[Fosen Vind]] og operatørane [[Statkraft]] og [[Aneo]]. Reineigarane på Fosen er [[sørsamar]]. Striden står om dei to [[vindkraftverk]]a Storheia og Roan, hovudsakeleg i [[Åfjord kommune]], som til saman har 151 [[vindturbin]]ar. [[Noregs Høgsterett|Høgsterett]] fastslo i 2021 at rettane til reindriftssamane etter [[Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettar|SN-konvensjonen om sivile og politiske rettar]] var brotne og at konsesjonen til Olje- og energidepartementet for utbygging var ugyldig. 500 dagar etter høgsterettsdommen, frå 23. februar til 3. mars 2023, pågjekk ein [[sivil ulydnad]]saksjon i Oslo som medførte at [[Jonas Gahr Støre si regjering|Støre-regjeringa]] bad om orsaking overfor reindriftssamane på Fosen for at [[Menneskerettar|menneskerettane]] deira var brotne. == Reindrifta == Fosen reinbeitedistrikt er ein del av [[Nord-Trøndelag reinbeiteområde]] og består av to [[sida]]er: Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida med til saman 33 reindriftssamar<ref>{{Kilde avis|tittel=Høyesterett ser bort fra at samisk reindrift er en økonomisk katastrofe|avis=[[Nettavisen]]|dato=2023-03-01|url=https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/hoyesterett-ser-bort-fra-at-samisk-reindrift-er-en-okonomisk-katastrofe/o/5-95-946027|etternavn=Stavrum|fornavn=Gunnar|sitat=Konflikten står altså om rettighetene og yrkesutøvelsen til 33 reindriftsamer på den ene siden, …|besøksdato=2023-03-03|forfatterlenke=Gunnar Stavrum}}</ref> i seks reineigarfamiliar.<ref>{{Kilde avis|tittel=Unnskyldningen kom altfor sent|avis=Adresseavisen|dato=2023-3-4|side=2|sitat=Seks familier tok saken til retten og vant fram i Høyesterett høsten 2021}}</ref> Til saman har dei løyve til å ha {{formatnum:2100}} rein. Dei fjellrabbane der vindkraftverka står er dei områda det blæs mest, det vil seie at snøen blæs vekk slik at reinen har lett tilgang på [[reinlav]] som blir brukt til vinterbeite. Samane kritiserte Fosen Vind for å vanskeleggjere [[reindrift]]<ref>{{Cite web|url=http://www.nrk.no/sapmi/sametingsrad_-_-konsekvensene-vil-vaere-uholdbare-for-reindrifta-1.12817912|title=Sametingsråd: – Konsekvensene vil være uholdbare for reindrifta|author=NRK|work=NRK}}</ref> på [[Fosen]]halvøya på våren. Dei kravde i utgangspunktet kompensasjon i form av område, ikkje pengar.<ref>{{Cite web|url=http://www.nrk.no/sapmi/krever-full-stans-av-vindpark-1.5991661|title=Krever full stans av vindpark|publisher=NRK}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.fosna-folket.no/nyheter/2016/05/19/Reineierne-p%C3%A5-Fosen-krever-et-erstatningsomr%C3%A5de-helikopterleie-og-ei-reinflyttebro-over-riksvei-715-12758951.ece|title=Reineierne på Fosen krever et erstatningsområde, helikopterleie og ei reinflyttebro over riksvei 715|author=Alexander Killingberg|work=[[Fosna-Folket]]|date=19. mai 2016|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160818020856/http://www.fosna-folket.no/nyheter/2016/05/19/Reineierne-p%C3%A5-Fosen-krever-et-erstatningsomr%C3%A5de-helikopterleie-og-ei-reinflyttebro-over-riksvei-715-12758951.ece|url-status=live|archivedate=2016-08-18}}</ref> I ein rapport frå 2008 vurderte ekspertar at nokre område påverkar reindrift monaleg ([[Storheia vindpark|Storheia]]), mens andre gjer det mindre ([[Harbaksfjellet vindpark|Harbaksfjellet]]). Sentralområda og lågland betyr mest for reindrifta, mens kystområda blir brukte som reserveområde i år med mykje nedising av dei sentrale beiteområda.<ref>[https://www.nve.no/media/2234/reindrift-fosen.pdf Konsekvenser av vind- og kraftledningsprosjekt på Fosen] s105-106. Kart s119</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.statnett.no/PageFiles/1328/Dokumenter/~6-%20Tilleggss%C3%B8knad%20og%20-utredninger/Sumvirkning%20reindrift%20Fosen.pdf|tittel=Sumvirkning reindrift Fosen|besøksdato=2016-03-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160423101416/http://www.statnett.no/PageFiles/1328/Dokumenter/~6-%20Tilleggss%C3%B8knad%20og%20-utredninger/Sumvirkning%20reindrift%20Fosen.pdf|arkivdato=2016-04-23}}</ref> == Vindkraftverka == Striden står om dei to [[vindkraftverk]]a Storheia og Roan som til saman har 151 vindturbinar. Dei kan produsere 3,6 [[Watt|MW]] kvar, har ei tårnhøgde på 87 meter, og rotordiameteren er 117 meter. [[Storheia vindpark]] er den sørlegaste og har 80 vindturbinar. Kraftproduksjonen starta i 2019, og årsproduksjon er rekna til 1 [[Kilowattime|TWh]]. Vindparken dekkjer eit område på i underkant av 38 kvadratkilometer. Tilkomstveg og interne vegar er på til saman cirka 62 kilometer.<ref name="Høyesterett" /> [[Statkraft]] stod for utbygginga og er operatør. Kraftverket er eigd av [[Fosen Vind]] som er eigd av Statkraft, 52,1 %, Nordic Wind Power, 40 %, og Aneo, tidlegare [[TrønderEnergi]], 7,9 %. Nordic Wind Power er eigd 50 % av det [[sveits]]iske investeringsfondet EIP (Energy Infrastructure Partners AG) og 50 % av det sveitsiske kraftselskapet BKW Energie AG (per 2023).<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.aneo.com/om-oss/nyheter/fakta-om-fosen-saken/|tittel=Fakta om "Fosen-saken"|besøksdato=2023-03-03|etternavn=Nyheter 28.02.2023|språk=nb|verk=www.aneo.com}}</ref> [[Roan vindpark]] ligg lenger nord og har 71 vindturbinar. Start for bygginga var i 2016,<ref>{{Kilde www|url=https://www.fosna-folket.no/naeringsliv/i/JEeAXX/fortroppen-pa-plass|tittel=Fortroppen på plass|besøksdato=2023-03-03|dato=2016-04-04|fornavn=Terje|etternavn=Dybvik|språk=no|verk=fosna-folket.no}}</ref> kraftproduksjonen starta i 2018, og rekna årsproduksjon er på 884 [[Kilowattime|GWh]].<ref name=":0" /> I 2021 blei Roan vindpark skild ut frå Fosen Vind og blei eit eige selskap, Roan Vind. Aneo er operatør. Kraftverket er eigd av Aneo Roan Vind Holding med 60 % og Nordic Wind Power med 40 %. Aneo Vind Holding er eigd 51 % av Aneo og 49 % av Stadtwerke München.<ref name=":0" /> == Rettsprosessar == [[Fil:HR-2021-1975-S.pdf|mini|[[Noregs Høgsterett]] sin [https://lovdata.no/avgjorelse/hr-2021-1975-s dom] i Fosensaka.]] I overskjøn halden av [[Frostating lagmannsrett]] i 2020 var retten i tvil når det gjaldt brot på [[Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettar|SNs konvensjon om sivile og politiske rettar]] (SP) artikkel 27. Retten fann at det ikkje var gjort brot på konvensjonen, fordi reinen kunne vinterfôrast. Retten fastsette ei samla erstatning på 90 millionar kroner til dei to sidaene. Erstatninga blei gjeven for investeringar i anlegg og utstyr, fôringskostnadar og utgifter til samling og utslepp fordi dei må leggje om drifta, byggje gjerde og fôre reinsdyra i store delar av vinteren i all framtid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/reineiere-jubler-ikke-av-90-millioner-kr-i-erstatning-1.15047992|tittel=Får 90 millioner kroner – nå frykter Maja Kristine (26) for framtida|besøksdato=2020-11-19|dato=2020-6-12|utgiver=NRK}}</ref> Begge partar anka overskjønet inn for [[Noregs Høgsterett|Høgsterett]]. Staten ved [[Olje- og energidepartementet]] var partshjelpar for Fosen Vind.<ref name="Høyesterett" /> Høgsterett<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/reineierne-anker-vindkraftutbygging-til-hoyesterett-1.15135798|tittel=Reineierne anker vindkraftutbygging til Høyesterett|utgiver=NRK|dato=2020-8-28|besøksdato=2020-11-19}}</ref> behandla saka i storkammer, det vil seie at elleve av dei 20 dommarane i Høgsterett deltek i spesielt viktige saker.<ref>[https://www.domstol.no/Enkelt-domstol/hoyesterett/nyhet/2021/20-143891siv-hret/ Storkammerbehandling av spørsmålet om vindkraftutbygning i reindriftsområde]. Høyesterett. Besøkt 24. mars 2021.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/1474718!/|tittel=Vindkraft-strid i storkammer|besøksdato=2023-03-02|dato=2021-08-22|etternavn=NTB|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref> Den 11. oktober 2021 fastslo Høgsterett at rettane til reindriftssamane etter SP artikkel 27 var krenkte.<ref name="Høyesterett">[https://www.domstol.no/enkelt-domstol/hoyesterett/avgjorelser/2021/hoyesterett-sivil/hr-2021-1975-s Vedtak om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen kjent ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse]. Norges høyesterett. Besøkt 11. oktober 2021.</ref> Med det erklærte Høgsterett konsesjonen og ekspropriasjonsvedtaka om utbygging av Storheia og [[Roan vindpark|Roan vindkraftverk]] som ugyldige.<ref name="Høyesterett" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/jusprofessor-mener-aasland-bommer-pa-fosen-gyldighet-1.16314130|tittel=Jusprofessor mener Aasland bommer på Fosen-gyldighet|besøksdato=2023-03-02|dato=2023-03-01|fornavn=Eilif Andreas|etternavn=Aslaksen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=– Og det slås helt tydelig fast at «vedtaket er etter dette ugyldig», sier professoren [Øyvind Ravna ved UiT Norges arktiske universitet].}}</ref> Overskjønets avgjersle om erstatning fall dimed bort. Høgsterett tok ikkje stilling til om vindturbinane skulle rivast eller ikkje.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/politiet-bekrefter-at-de-flytter-aktivister-_-thunberg-har-lenket-seg-fast-1.16313838|tittel=Politiet bekrefter at de flytter aktivister – Thunberg har lenket seg fast|besøksdato=2023-02-27|dato=2023-02-27|fornavn=Mathias|etternavn=Revheim-Rafaelsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> == Demonstrasjonar i Oslo == [[Fil:Ella Marie Hætta Isaksen, 2018 (crop).jpg|mini|[[Ella Marie Hætta Isaksen]] var talsperson for aktivistane i Oslo 23. februar–3. mars 2023 {{byline|Tore Sætre}}]] I 2023 blei det gjennomført større demonstrasjonar i [[Regjeringskvartalet]] i Oslo mot Støre-regjeringa si manglande oppfølging av Høgsteretts dom, 500 dagar etter at dommen var [[rettskraft]]ig. NSR-N (Ungdomsorganisasjonen til [[Norske Samers Riksforbund]]) og [[Natur og Ungdom]] stod bak aksjonane. Torsdag 23. februar 2023 tok 13 aksjonistar seg inn i [[foajé]]en til Olje- og energidepartementet for å protestere. Aksjonistane blei natt til 27. februar borne ut av politiet, men heldt fram aksjonen utanfor departementet dagen etter.<ref name=":2" /> Inngangane til Olje- og energidepartementet, [[Finansdepartementet i Noreg|Finansdepartementet]] og åtte andre departement blei etter tur sperra,<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/aksjonistene-opphever-blokadene-setter-seg-ned-foran-slottet-under-kongen-i-statsrad?publisherId=17848295&releaseId=17958469|tittel=Aksjonistene opphever blokadene: setter seg ned foran slottet under kongen i statsråd {{!}} Natur og Ungdom|besøksdato=2023-03-06|språk=no|verk=kommunikasjon.ntb.no}}</ref> noko som medførte at dei tilsette blei oppfordra til å bruke [[Fjernarbeid|heimekontor]].<ref name=":2" /> Politiet fjerna demonstrantar i fleire omgangar etter at dei på oppfordring frå politiet ikkje ville fjerne seg friviljug.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/O8z1wA|tittel=Olje- og energiministeren møter aksjonistene: – Vi vil ikke høre på tompratet ditt|besøksdato=2023-03-02|dato=2023-02-28|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> [[Ella Marie Hætta Isaksen]] var ein av talspersonene for aktivistane. Ho hadde nyleg spelt hovudrolla som sameaktivist i [[Altakonflikten]] i filmen ''[[Ellos eatnu – La elva leve]]'' som hadde premiere tidlegare i 2023. Den svenske aktivisten [[Greta Thunberg]] deltok i aksjonen og blei fleire gongar boren bort av politiet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424358433|tittel=Thunberg båret bort igjen: – Jeg kommer til å fortsette å delta|besøksdato=2023-03-06|dato=2023-03-01|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Aksjonen blei toppsak i nyheitene i Noreg, og var tema i ''[[Dagsnytt 18]]'' mandag 27. februar og i ''[[Debatten]]'' tirsdag 28. februar. Energiminister [[Terje Aasland]] deltok begge stadar og ville der korkje beklage overfor samane eller gå med på at det at vindturbinane går til trass for avgjersla til Høgsterett er eit pågåande menneskerettsbrot. Torsdag 2. mars 2023 beklaga energiminister Terje Aasland, på vegner av regjeringa, menneskerettsbrot overfor Fosen-samane i eit eige møte.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/KnGxKe|tittel=Terje Aasland beklager til samene på Fosen|besøksdato=2023-03-03|dato=2023-03-02|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Same dag blei det halde eit møte mellom Aasland, landbruksminister [[Sandra Borch]] og sametingspresident [[Silje Karine Muotka]] for å diskutere vegen vidare. Fredag 3. mars heldt statsminister [[Jonas Gahr Støre]] eit frukostmøte med dei aktuelle reineigarfamiliane der han innrømde at det pågjekk eit menneskerettsbrot.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/69WOPL/stoere-innroemmer-paagaaende-menneskerettighetsbrudd-paa-fosen|tittel=Støre innrømmer pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen|besøksdato=2023-03-06|dato=2023-03-03|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Fredag 3. mars blei aksjonen avslutta med eit møte på [[Eidsvolls plass]] før aksjonistane sette seg ned i ein stille demonstrasjon framfor [[Det Kongelege Slott|Slottet]] då regjeringa heldt [[statsråd]].<ref name=":1" /> Om kvelden blei det halde ein støttekonsert med samiske artistar der blant andre [[Mari Boine]], [[Marja Mortensson]] og [[Agnete Saba]] deltok.<ref>{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/sapmis-storste-artister-spiller-gratis-for-a-vise-sin-stotte-til-fosen?publisherId=17848074&releaseId=17958079|tittel=Sápmis største artister spiller gratis for å vise sin støtte til Fosen {{!}} Riddu Riđđu Festivála|besøksdato=2023-03-06|språk=no|verk=kommunikasjon.ntb.no}}</ref> Onsdag 11. oktober 2023, to år etter at Høgsterett slo fast at løyvet til utbygginga av vindturbinane på Fosen er ugyldig, sperra aksjonistane delar av [[Karl Johans gate]] med [[lavvo]]ar og aktivistar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/fosen-aktivister-protesterer-pa-stortinget-og-i-karl-johan-stortinget-ber-politiet-om-hjelp/s/5-95-1385154|tittel=Fosen-aktivister protesterer på Stortinget og i Karl Johan – Stortinget ber politiet om hjelp|besøksdato=2023-10-13|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Same dag tok 20 aksjonistar seg inn i vandrehallen på [[Stortinget]], sette seg ned og [[joik]]a i protest. Seinare på kvelden blei aksjonistane borne ut av politiet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/to-ar-siden-hoyesterettsdommen-om-vindkraft-pa-fosen-_-nye-demonstrasjoner-utenfor-stortinget-1.16589436|tittel=Aksjonistene er fjernet fra Stortinget|besøksdato=2023-10-13|språk=no|verk=NRK.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/ve2kkB/aktivister-gaar-til-ny-storaksjon-etter-fosen-dommen|tittel=Aktivistene bæres ut fra Stortinget|besøksdato=2023-10-13|språk=no|verk=VG.no}}</ref> == Sjå og == * [[Altasaka]] == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fosen-saken|Fosen-saken]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2021/hoyesterett-sivil/hr-2021-1975-s/ Vedtak om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen kjent ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse]. [[Noregs Høgsterett]]s dom 11. oktober 2021. {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fosen Vind]] [[Kategori:Regjeringa Støre]] [[Kategori:Samisk historie]] [[Kategori:Reindrift]] [[Kategori:Aktivisme i Noreg]] 5cyp4mq3o13unea3lyj6kunoitfhiol 0 411848 3675930 3622838 2026-10-02T08:05:19Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675930 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti | farge = {{Fargeboks|#F47B20}} [[Oransje]] | posisjon = [[Blokkuavhengig]] | nettstad = [https://www.stemalliansen.no www.stemalliansen.no] }} '''Alliansen - Alternativ for Norge''', tidlegare '''Alliansen''', er eit norsk [[radikalisme|høgreradikalt]] [[politisk parti]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.stemalliansen.no/hjem/kontakt/|tittel=Kontakt|besøksdato=2023-01-05|språk=nb-NO|verk=Alliansen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kritiserer-negre-og-joder-og-tror-partifeller-er-med-i-fryktet-nazigruppe/68555090|tittel=Kritiserer «negre» og jøder og tror partifeller er med i fryktet nazigruppe|besøksdato=2023-10-12|dato=2017-08-06|fornavn=Torgeir P.|etternavn=Krokfjord|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Partileiaren [[Hans Jørgen Lysglimt Johansen]] har ved fleire høve stått fram med [[Rasisme|rasistiske]] og andre ekstremistiske haldningar. Partiet nominerte i 2021 dessutan fleire listekandidatar med forankring i [[Nynazisme|nynazistiske]] miljø.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Alliansen - Alternativ for Norge|url=https://snl.no/Alliansen_-_Alternativ_for_Norge|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-01|besøksdato=2023-10-12|språk=no|fornavn=Olav|etternavn=Garvik|sitat=Hans Jørgen Lysglimt Johansen er leder i Alliansen – Alternativ for Norge. Han har ved flere anledninger stått fram med rasistiske og andre ekstremistiske holdninger. Partiet nominerte i 2021 dessuten flere listekandidater med forankring i nynazistiske miljøer.}}</ref> Alliansen blei skipa i 2016, og har hatt låg oppslutning ved val.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://valgresultat.no/?type=st&year=2021|tittel=Valgresultat.no|besøksdato=2023-01-05|verk=valgresultat.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://valgresultat.no/?type=st&year=2017|tittel=Valgresultat.no|besøksdato=2023-01-05|verk=valgresultat.no}}</ref> Ved [[stortingsvalet 2021]] fekk partiet {{formatnum:2489}} røyster, som svarar til 0,1 % av gjevne røyster.<ref name=":3" /> Alliansen mista partistønaden i oktober 2023 fordi det ikkje oppfylte minstekrava for slik stønad, ifølge partilovnemnda.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/alliansen-mister-statsstotten-1.16585716|tittel=Alliansen mister statsstøtten|besøksdato=2023-10-06|dato=2023-10-06|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Alliansenungdommen er ungdomslaget til partiet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.stemalliansen.no/alliansenungdommen/|tittel=Alliansenungdommen|besøksdato=2023-01-05|språk=nb-NO|verk=Alliansen|arkiv-dato=2023-01-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230105162457/http://www.stemalliansen.no/alliansenungdommen/}}</ref> Partiet er kritisert for å fremme [[Høgreekstremisme|høgreekstreme]] interesser. Ei rekkje framståande politikarar frå [[Framstegspartiet]] og [[Raudt]] har offentleg teke avstand frå Alliansen.<ref name=":0" /><ref name="DB01" /><ref name=":1" /><ref name=":2" /> == Program og ideologi == === Einmannsparti === Partiet er karakterisert av at det dels har berre ein tillitsvald, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, og dels ikkje har medlemmar. Mest sentralt er at partiet ikkje har partiprogram. I staden er alle kandidatane fristilte kvar for seg og svarar ikkje for andre enn seg sjølv. Alle kan nominere kandidatar til Alliansen sine lister. Ein kan også nominere seg sjølv. Nominasjonar blir behandla i forumet til partiet. Lysglimt Johansen bestemmer åleine kven som skal stå på listene til partiet, ifølgje han sjølv basert på kriteria «sanndruelighet» og «mot».<ref>[https://antirasistisk.no/eksterne-skribenter/alliansens-konspirasjonsproblem/ «Alliansens konspirasjonsproblem»], John Færseth, innlegg hos Antirasistisk Senter, 22. mai 2017</ref> === Ideologi === Alliansen har koplingar til det nynazistiske miljøet i Noreg.<ref>{{Kilde www|url=https://filternyheter.no/filter-avslorer-slik-kobler-alliansen-tenaringer-med-nynazister-i-valgkampen/|tittel=FILTER AVSLØRER: Slik kobler Alliansen tenåringer med nynazister i valgkampen|besøksdato=2021-05-18|dato=2021-05-06|fornavn=av Harald S. Klungtveit og Jonas|etternavn=Skybakmoen|språk=nb-NO|verk=Filter Nyheter}}</ref> Leiaren for partiet er kjend for ei rekkje [[Antisemittisme|antisemittiske]] utsegner.<ref>{{Kilde www|url=https://idag.no/politiet-undersoker-holocaust-fornekting/19.29903|tittel=Politiet undersøker Holocaust-fornekting|besøksdato=2021-05-18|dato=2018-12-19|fornavn=Tor-Bjørn|etternavn=Nordgaard|språk=no|verk=Norge IDAG}}</ref> Hovudsaka til Alliansen er ifølgje Lysglimt Johansen å få Noreg ut av [[EØS|EØS-]] og [[Schengenavtalen|Schengen-]]avtalane med [[Den europeiske unionen|EU]]. Partiet er også oppteke av å stanse innvandring i tillegg til endringar i det demokratiske systemet.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=– Dette er nasjonalisme med et smil|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/_-dette-er-nasjonalisme-med-et-smil-1.13240653|besøksdato=2017-06-16|etternavn=NRK|dato=22. november 2016|språk=no|}}</ref><ref name="DB01">{{Kilde avis |tittel=Han tror flere partifeller er med i Den nordiske motstandsbevegelsen. |avis=[[Dagbladet]] |url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kritiserer-negre-og-joder-og-tror-partifeller-er-med-i-fryktet-nazigruppe/68555090 |etternavn=Krokfjord |fornavn=Torgeir |dato=2017-08-06 |sitat=Hans Jørgen Lysglimt Johansen raser på nettet mot «negre», jøder og masseinnvandring. Han tror flere partifeller er med i Den nordiske motstandsbevegelsen.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Nytt politisk parti vil ha Norge ut av EØS|avis=ABC Nyheter|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2016/11/22/195258429/nytt-politisk-parti-vil-ha-norge-ut-av-eos| besøksdato=2017-06-16| dato=2016-11-22}}</ref> Alliansen har blitt kritisert for gjentekne gongar å ha gjeve uttrykk for [[framandfiendsleg]]e og [[Rasisme|rasistiske haldningar]]. På grunn av dette har ei rekkje politikarar frå Framstegspartiet og Raudt offentleg teke avstand frå Alliansen.<ref name=":0" /><ref name="DB01" /><ref name=":1" /><ref name=":2" /> [[Statsvitskap|Statsvitaren]] Hilmar Mjelde har skildra Alliansen som høgrepopulistisk og -radikalt og ein variant av den politiske stilen og plattforma til [[Donald Trump]]. Lysglimt Johansen markerte seg under valkampen i 2016 som ein uttalt Trump-tilhengjar i Noreg. Mjelde skildra partiet som Lysglimt Johansen sitt private foretak og eit personalistisk parti på same måten som [[Mogens Glistrup]] sitt parti, [[Fremskridtspartiet]], i Danmark, [[Framstegspartiet|Anders Langes parti]] i Noreg og [[Silvio Berlusconi]] sitt [[Forza Italia]] i Italia. Lysglimt Johansen har sagt tydeleg at Alliansen var basert på den politiske suksessen til Trump, og at han særleg er fornøgd med Trump som eit maskulint førebilete som står for forandring og imot ''[[Falske nyhende|fake news]]''.<ref name="Mjelde">{{Kilde artikkel|tittel=«Gjør Norge storslått igjen»|publikasjon=Norsk medietidsskrift|doi=10.18261/ISSN.0805-9535-2020-04-04|url=https://www.idunn.no/nmt/2020/04/gjoer_norge_storslaatt_igjen|dato=2020|fornavn=Hilmar|etternavn=Mjelde|serie=04|språk=no-NO|bind=27|sider=1–17|issn=0805-9535|besøksdato=2021-05-07}}</ref><ref name="idunn.no">{{Kilde artikkel|tittel=«The Grand Old Party» i Trumps tid: Det republikanske partiet som personalistisk parti|publikasjon=Norsk statsvitenskapelig tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-2936-2020-01-04|url=https://www.idunn.no/nst/2020/01/the_grand_old_party_i_trumps_tid_det_republikanske_parti|dato=2020|fornavn=Hilmar|etternavn=Mjelde|serie=01|språk=no-NO|bind=36|sider=44–51|issn=1504-2936|besøksdato=2021-05-07}}</ref><ref name="idunn.no"/> Alliansen har ikkje eit tradisjonelt partiprogram. Partiet baserer seg på nasjonalistiske idéar og slagord som «Norge først!». Innvandringsmotstand går fram av partiutsegner som vesentleg ved sidan av nasjonal suverenitet.<ref name="Mjelde" /> Carline Tromp skriv at ordbruken til Alliansen minner om [[alt-right]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Trollene som ikke sprakk|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-3053-2018-02-07|url=https://www.idunn.no/nnt/2018/02/trollene_som_ikke_sprakk|dato=2018|fornavn=Carline|etternavn=Tromp|serie=02|språk=no-NO| bind=35| sider=178–189| issn=1504-3053|besøksdato=2021-05-07}}</ref> Ein listetopp i [[Kongsberg]] ved 2023-valet erklærte seg som [[nazist]] med hat mot [[jødar]], «[[Neger|negrar]]» og «sodomittar».<ref>{{Kilde www|url=https://filternyheter.no/listetopp-i-valget-erklaerte-seg-som-nazist-i-fjor-joachim-32-dyrker-hat-mot-joder-negre-og-sodomitter/|tittel=Listetopp i valget erklærte seg som nazist i fjor: Joachim (32) dyrker hat mot jøder, «negre» og «sodomitter»|besøksdato=2023-10-12|dato=2023-09-07|fornavn=Harald S.|etternavn=Klungtveit|språk=nb-NO|verk=Filter Nyheter}}</ref> == Historikk == Alliansen - Alternativ for Noreg blei stifta [[22. november]] [[2016]] som «Alliansen» og registrert i [[Partiregisteret]] av Hans Jørgen Lysglimt Johansen den 5. januar 2017.<ref>{{kilde www|url=http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=918115226|tittel=Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret|besøksdato=19. juni 2017}}</ref> Partiet blei sletta i februar 2021, og eit nytt parti med namnet Alliansen - Alternativ for Norge blei registrert.<ref>Se oppdaterte opplysninger i [https://w2.brreg.no/partireg/ Partiregisteret]; besøkt 7. mai 2021.</ref> I 2016 profilerte Hans Jørgen Lysglimt Johansen seg som Donald Trump-supportar.<ref>{{kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/nyheter/nytt-parti-vil-ha-norge-ut-av-eos-6.158.429301.bc238e52f6|tittel=Nytt parti vil ha Norge ut av EØS|dato=23. november 2016|utgiver=Fri Fagbevegelse}}</ref> Eit partiinitiativ med same namn blei tidlegare same haust initiert av [[Christian Mikkel Dobloug|Mikkel Dobloug]] der [[Christian Tybring-Gjedde]] var tiltenkt som leiar.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norsk mangemillionær og frimurer åpner opp om nytt parti og middagen med Frp-toppene:- Dette er fjæra som ble til ti høns|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/nyheter/norsk-mangemillionaer-og-frimurer-apner-opp-om-nytt-parti-og-middagen-med-frp-toppene--dette-er-fjaera-som-ble-til-ti-hons/64122870|besøksdato=2017-07-13|dato=2016-11-07|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3423285937|tittel=Dobloug: Må gi opp nytt parti|besøksdato=2020-12-21|dato=2016-11-23|fornavn=Heidi Schei Lilleås|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> === Forsøk på etablering i Rogaland === Hausten 2020 kjøpte ein mann, som var oppført som førstekandidat på Alliansen si liste i Rogaland, eit hus i [[Sola kommune]] for å etablere eit hovudkvarter for Alliansen der.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/det-ytterliggaende-partiet-alliansen-har-fatt-hovedkvarter-pa-hellesto-i-sola-1.1788839|tittel=Dette er det ytterliggående partiet Alliansen sitt nye «hovedkvarter»|besøksdato=2021-01-23|dato=2020-10-19|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|}}</ref> Dette førte til ein tverrpolitisk motstand så vel i kommunen som i Rogaland fylke mot nærværet og ideologien til Alliansen.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/er-ikke-onsket-1.1789208|tittel=Rødt-Mímir ber partiene stå sammen mot Alliansen|besøksdato=2021-01-23|dato=2020-10-20|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|sitat=Mímir Kristjánsson (Rødt) håper alle partier, fra hans eget til Frp, kan stå samlet mot Alliansen. Sola kommune ser på bruken av Alliansenhuset på Hellestø. {{!}} I går skrev RA om nasjonalistpartiet Alliansen, som prøver å få fotfeste i Rogaland. På Hellestø i Sola har partiet fått et hovedkvarter. Ifølge partileder, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, har partiet fått nok stemmer til å stille liste i Rogaland ved neste års valg. Det bekymrer Mímir Kristjánsson i Rødt Stavanger. {{!}} – Det er trist at de etablerer seg. De er ikke ønsket i fylket. Rødt strekker ut hånden til Frp, og alle andre partier.(---) Sola-ordfører Tom Henning Slethei (Frp) er enig med Kristjánsson. {{!}} – Det er ikke et parti jeg ønsker velkommen til Sola, sier Slethei. {{!}} – Jeg kjente ikke mye til Alliansen og Lysglimt før, men jeg har lest meg opp. Noen av uttalelsene tilbake i tid står for et verdisyn som jeg ikke deler, sier Slethei. {{!}} Solabladet har tidligere snakket med gruppelederne i Sola kommune. Ingen av dem var begeistret for etableringen av Alliansen i kommunen.}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/debatt/alliansen-er-uonsket-1.1789677|tittel=Leder «Alliansen er uønsket»|besøksdato=2021-01-23|forfattere=sjefredaktør Bjørn G. Sæbø|dato=2020-10-20|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|sitat=Det som gjør Alliansen til et element som fortjener å bli vist ryggen til, er Hans Jørgen Lysglimt Johansens Holocaust-fornektelse, antisemittisme og rasisme. Både på Twitter og i avisintervjuer har Alliansen-lederen framført avskyelig hatpolitikk. (---) Det er klokt av ordfører Tom Henning Slethei (Frp) i Sola å erklære Alliansen for uønsket i kommunen der Hans Jørgen Lysglimt Johansen har etablert sitt «hovedkvarter». Andre ledende Sola-politikere tar også avstand fra etableringen i kommunen, og til RA har Rødts stortingskandidat Mímir Kristjánsson oppfordret alle politikere om å stå sammen i motstanden mot Lysglimt Johansen og Alliansen.}}</ref> I desember 2020 blei det kjend at huseigaren hadde selt huset vidare, og trekt seg frå Alliansen si liste i Rogaland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/alliansenhuset-pa-tjelta-er-solgt-gimre-trekker-seg-som-forstekandidat-1.1813187|tittel=Alliansenhuset på Tjelta er solgt - Gimre trekker seg som førstekandidat|besøksdato=2021-01-23|dato=2020-12-16|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|sitat=Huseier og toppkandidat til Alliansen Rogaland, Arvid Gimre, har solgt huset som partiet disponerte på Hellestø, Sola.}}</ref> === Nytt parti 2021 === Partinamnet «Alliansen» blei sletta frå partiregisteret 16. februar 2021. Same dag blei det nye partiet «Alliansen – alternativ for Norge» nyregistrert. Partilovnemnda avgjorde at partistøtta til det fjerna partiet skulle opphøyre, og at det nye partiet ikkje hadde rett til å overta denne stønaden. Partileiinga grunngav nyopprettinga med at det ville vere enklare å samle inn 5&nbsp;000 underskrifter nasjonalt enn 500 underskrifter i kvar valkrins.<ref>{{Kilde www| url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/561EdO/det-hoeyreradikale-partiet-alliansen-maa-tilbakebetale-statsstoette |tittel= Det høyreradikale partiet Alliansen må tilbakebetale statsstøtte |utgiver= VG |dato= 5. juni 2021}}</ref> == Valresultat == === Stortingsvalet 2017 === Partileiar Lysglimt Johansen gjekk i august 2017 ut og sa at «han tror flere partifeller er med i [[Den nordiske motstandsbevegelsen]]».<ref name="DB01" /> Partiet stilte lister riksdekkjande i alle fylke ved [[stortingsvalet 2017]] og fekk ei oppslutning på 0,11 prosent, i alt {{formatnum:3308}} røyster.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/OM2gw/resultater-fra-stortingsvalget-2017|tittel=Resultater fra Stortingsvalget 2017|besøksdato=2021-01-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> I [[Skulevalet i Noreg 2017|skulevalet 2017]] fekk Alliansen 0,9 % av røystene. Ved [[Sam Eyde videregåande skule]] i [[Aust-Agder fylke|Aust-Agder]], den einaste skuledebatten der Lysglimt Johansen kunne stille, fekk Alliansen 8 %.<ref>{{Kilde avis|tittel=På denne skolen i Arendal ble Alliansen fjerde største parti|avis=Agderposten|url=http://www.agderposten.no/nyheter/pa-denne-skolen-i-arendal-ble-alliansen-fjerde-storste-parti-1.2155164|besøksdato=2018-05-02|dato=2017-09-10|språk=no|}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> [[Valler videregåande skule]] i [[Bærum kommune|Bærum]] hadde den høgaste oppslutninga for Alliansen med 9,7 %, sjølv om legitimiteten rundt denne oppslutninga er omdiskutert.<ref>{{Kilde www|url=http://www.samfunnsveven.no/skolevalg/resultat/skole/10031|tittel=Valler videregående skole - Skolevalg - Samfunnsveven|besøksdato=2018-04-30|språk=no|verk=www.samfunnsveven.no|arkiv-dato=2018-04-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180430182722/http://www.samfunnsveven.no/skolevalg/resultat/skole/10031}}</ref> === Kommunestyre- og fylkestingsvalet 2019 === Alliansen blei våren 2019 nekta åtgang til [[Arendalsuka]], blant anna fordi Alliansen blei sett på som hatefull og [[Arbeidarpartiet]] truga med [[boikott]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Jo7jKJ/arbeiderpartiet-truer-med-boikott-av-arendalsuka|tittel=VG, Arbeiderpartiet truer med boikott|besøksdato=2019-06-06|dato=2019-05-29|forlag=VG}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/hoyreekstreme-alliansen-far-ikke-delta-pa-arendalsuka-likevel/71133512|tittel=Alliansen får ikke delta på Arendalsuka|besøksdato=2019-06-06|forfattere=Mogen, Trym|dato=30. mai 2019|forlag=Dagbladet}}</ref> På Oslolista førte partileiaren Lysglimt Johansen opp fleire framståande FrP-politikarar, blant anna [[Jøran Kallmyr]], som på det tidspunktet var justisminister i [[Regjeringa Solberg|koalisjonsregjeringa til Erna Solberg]], og [[Carl I. Hagen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/kJ0LLj/alliansen-leder-satte-uvitende-frp-topper-paa-lokalvalgsliste|tittel=Alliansen-leder satte uvitende Frp-topper på lokalvalgsliste|besøksdato=2021-01-23|dato=2019-04-03|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Hans Lysglimt Johansen vil stille liste til høstens valg for partiet Alliansen. På listen står justisminister Jøran Kallmyr og Carl I. Hagen, mot sin vilje. (---) Listen ble oppdaget mandag, da Johansen forsøkte å samle inn de siste av 300 underskrifter som må til for å kunne stille liste. Da var det bare timer før fristen gikk ut, skriver Dagbladet. {{!}} På listen til minipartiet sto blant annet en rekke Frp-topper, inkludert justisminister Jøran Kallmyr, tidligere partileder Carl I. Hagen, stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde og Oslo-leder Tone Ims Larssen. Justisministerens politiske rådgiver sier at Kallmyr ikke har samtykket til å stå på listen og at han dessuten står ført opp for Frp i Frogn.}}</ref> Ved [[kommunestyre- og fylkestingsvalet i Norge 2019|kommunestyre- og fylkestingsvalet 2019]] stilte partiet liste i to kommunar, og fekk totalt 639 røyster.{{manglar kjelde}} === Stortingsvalet 2021 === [[Fredriksstad Blad]] og [[Drammens Tidende]] rapporterte i desember 2020 at partiet verva underskrifter til valet under slagordet «Nei til bompenger.»<ref name="dt">{{Kilde www|url=https://www.dt.no/5-57-1578824|tittel=(+) «Alliansen» samler inn underskrifter mot bomring i Drammen, men hjertesaken er kamp mot innvandring|besøksdato=2021-04-22|dato=2020-12-19|fornavn=Borgvald|etternavn=Moen|språk=no|verk=Drammens Tidende}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/5-59-2108127|tittel=(+) Her samler de underskrifter til høyreradikalt parti: – Jeg ante ikke hva jeg skrev under på|besøksdato=2021-04-22|dato=2020-12-09|fornavn=Truls|etternavn=Lian|språk=no|verk=Fredriksstad Blad}}</ref> Dette blei kritisert av lokale «bomringlister» som ''Nei til bomring'' i Drammen<ref name="dt" /> og [[Folkeaksjonen nei til mer bompenger|Folkeaksjonen Nei til mer bompenger]] i Fredrikstad og Sarpsborg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/5-59-2111881|tittel=Folkeaksjonen nei til mer Bompenger vil ikke forveksles med Alliansen|besøksdato=2021-04-22|dato=2020-12-14|fornavn1=Svein|etternavn1=Andersen|fornavn2=Terje|etternavn2=Smerud|språk=no|verk=Fredriksstad Blad}}</ref> [[Kommunal- og distriktsdepartementet|Kommunaldepartementet]] påla partiet å tilbakebetale tre fjerdedelar av partistønaden det hadde fått for 2021, sidan det hadde sletta seg sjølv frå [[Partiregisteret]] og oppretta ei ny registrering under det nye namnet «Alliansen – alternativ for Norge», sidan nyregistrerte parti treng færre underskrifter for å kunne stille til stortingsval.<ref>{{kilde www | url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/561EdO/det-hoeyreradikale-partiet-alliansen-maa-tilbakebetale-statsstoette | tittel=Det høyreradikale partiet Alliansen må tilbakebetale statsstøtte | dato=2021-06-05 | besøksdato=2021-07-17 | forfatter=Martin Lægland | utgiver=VG | språk=nb-NO | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210609113706/https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/561EdO/det-hoeyreradikale-partiet-alliansen-maa-tilbakebetale-statsstoette | arkivdato=2021-06-09 | url-status=live }}</ref> Under valkampen i 2021 dukka Alliansen opp på Valler videregåande skule med plakatar der det stod «stopp døds-kvaksinen», og tilbaud 500 kroner for å ikkje ta coronavaksine.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/47b4mg|tittel=Alliansen anmeldes etter stunt på videregående skole|besøksdato=2021-09-08|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/hans-jorgen-lysglimt-johansen-fra-alliansen-delte-ut-penger-til-elever-under-skolevalget-1.15638512|tittel=Hans Jørgen Lysglimt Johansen fra Alliansen delte ut penger til elever under skolevalget|besøksdato=2021-09-08|dato=2021-09-06|fornavn=Marthe|etternavn=Stoksvik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Alliansen fekk 1,4 % (1 747 røyster) på landsbasis i [[skulevalet i Noreg 2021]].<ref>{{Kilde www|url=https://skolevalg.nsd.no/landsoversikt/2021|tittel=Skolevalg 2021|besøksdato=2021-09-08|språk=en|verk=skolevalg.nsd.no}}</ref> Partiet stilte lister riksdekkjande i alle fylke ved [[stortingsvalet 2021]] og fekk ei oppslutning på 0,1 prosent, i alt 2 489 røyster.<ref>{{Kilde www|url=https://valgresultater.no/?type=st&year=2021|tittel=Valgresultat.no|besøksdato=2021-09-22|verk=valgresultater.no}}</ref> === Kommunestyrevalget 2023 === Alliansen si liste til kommunevalet i Oslo inneheldt komikarar, personar frå ulike politiske parti, med fleire.<ref>[https://listeforslag.valg.no/liste/21069 «Alliansen - Alternativ for Norge Kommunestyrevalg 2023 i Oslo»], Valgdirektoratet, 2023</ref> [[Johan Golden]] var oppført som fyrstekandidat. Han blei mot sin vilje ført opp også på liste ved kommunevalet for Alliansen i 2019. Golden heldt då ein pressekonferanse om forholdet og uttrykte at han var fullstendig ueinig med Lysglimt Johansen.<ref name="DB">[https://www.dagbladet.no/nyheter/provoserer-med-pride-liste/78884910 «Provoserer med Pride-liste»], Dagbladet, 29. mars 2023</ref> Ved fylkestingsvalet i 2023 fekk partiet 0,1 % for Noreg som heilskap.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/valg/2023/resultat/|tittel=Valgresultat for Norge – Valg 2023|besøksdato=2023-10-06|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> == Alliansenungdommen == I 2018 gjorde ungdomsorganisasjonen seg merka ved å dele ut falske laupesetlar i Oslo; laupesetlane var tilsynelatande frå [[Miljøpartiet Dei Grøne]] (MDG), med påstand om at MDG forsvarte [[barneekteskap]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/oRQo4g/alliansen-ungdommen-delte-ut-falske-mdg-loepesedler-i-oslo|tittel=Delte ut falske MDG-løpesedler i Oslo|besøksdato=2021-01-23|dato=2018-06-06|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Mens standen ble gjort klar, fikk en journalist i Aftenposten en løpeseddel som tilsynelatende er fra Miljøpartiet de Grønne (MDG) i hånden. {{!}} Ved siden av en avbildet barnebrud står det: {{!}} «Hva jeg og min ektemann gjør på soverommet er vår avgjørelse. {{!}} Det er uakseptabelt at etnisitet, alder, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering eller funksjonsevne begrenser individers deltagelse, innflytelse og livskvalitet». {{!}} Flyvebladet henviser til MDGs arbeidsprogram for 2017–2021, og bruker emneknaggen #respektforallekulturer. {{!}} Partilederen kaller det rampestreker : Lysglimt Johansen bekrefter at det er Allianseungdommen, Alliansens ungdomsorganisasjon, som delte ut flyvebladene.}}</ref> MDG melde Alliansen til politiet for urettkomen bruk av andres identitet, som er straffbart etter straffelova § 202 og kan medføre opptil 2 års fengsel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/vmPRMV/mdg-anmelder-alliansen-etter-at-det-ble-delt-ut-falske-loepesedler-paa-s|tittel=MDG anmelder Alliansen etter at det ble delt ut falske løpesedler på stand|besøksdato=2021-01-23|dato=2018-06-17|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Brukte MDGs logo for å feilaktig hevde at partiet var for barneekteskap.}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Alliansen - Alternativ for Norge|Alliansen - Alternativ for Norge]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{offisiell nettstad}} {{Politiske parti i Noreg}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Alliansen| ]] [[Kategori:Norske politiske parti]] [[Kategori:Konservative parti]] [[Kategori:Politiske parti skipa i 2016]] [[Kategori:2016 i Noreg]] k2gj7c6lk6pedjj71t7faircgyf9uqf 3675931 3675930 2026-10-02T08:05:43Z Ranveig Alternativ 138520 /* Bakgrunnsstoff */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675931 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti | farge = {{Fargeboks|#F47B20}} [[Oransje]] | posisjon = [[Blokkuavhengig]] | nettstad = [https://www.stemalliansen.no www.stemalliansen.no] }} '''Alliansen - Alternativ for Norge''', tidlegare '''Alliansen''', er eit norsk [[radikalisme|høgreradikalt]] [[politisk parti]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.stemalliansen.no/hjem/kontakt/|tittel=Kontakt|besøksdato=2023-01-05|språk=nb-NO|verk=Alliansen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kritiserer-negre-og-joder-og-tror-partifeller-er-med-i-fryktet-nazigruppe/68555090|tittel=Kritiserer «negre» og jøder og tror partifeller er med i fryktet nazigruppe|besøksdato=2023-10-12|dato=2017-08-06|fornavn=Torgeir P.|etternavn=Krokfjord|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Partileiaren [[Hans Jørgen Lysglimt Johansen]] har ved fleire høve stått fram med [[Rasisme|rasistiske]] og andre ekstremistiske haldningar. Partiet nominerte i 2021 dessutan fleire listekandidatar med forankring i [[Nynazisme|nynazistiske]] miljø.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Alliansen - Alternativ for Norge|url=https://snl.no/Alliansen_-_Alternativ_for_Norge|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-01|besøksdato=2023-10-12|språk=no|fornavn=Olav|etternavn=Garvik|sitat=Hans Jørgen Lysglimt Johansen er leder i Alliansen – Alternativ for Norge. Han har ved flere anledninger stått fram med rasistiske og andre ekstremistiske holdninger. Partiet nominerte i 2021 dessuten flere listekandidater med forankring i nynazistiske miljøer.}}</ref> Alliansen blei skipa i 2016, og har hatt låg oppslutning ved val.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://valgresultat.no/?type=st&year=2021|tittel=Valgresultat.no|besøksdato=2023-01-05|verk=valgresultat.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://valgresultat.no/?type=st&year=2017|tittel=Valgresultat.no|besøksdato=2023-01-05|verk=valgresultat.no}}</ref> Ved [[stortingsvalet 2021]] fekk partiet {{formatnum:2489}} røyster, som svarar til 0,1 % av gjevne røyster.<ref name=":3" /> Alliansen mista partistønaden i oktober 2023 fordi det ikkje oppfylte minstekrava for slik stønad, ifølge partilovnemnda.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/alliansen-mister-statsstotten-1.16585716|tittel=Alliansen mister statsstøtten|besøksdato=2023-10-06|dato=2023-10-06|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Alliansenungdommen er ungdomslaget til partiet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.stemalliansen.no/alliansenungdommen/|tittel=Alliansenungdommen|besøksdato=2023-01-05|språk=nb-NO|verk=Alliansen|arkiv-dato=2023-01-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230105162457/http://www.stemalliansen.no/alliansenungdommen/}}</ref> Partiet er kritisert for å fremme [[Høgreekstremisme|høgreekstreme]] interesser. Ei rekkje framståande politikarar frå [[Framstegspartiet]] og [[Raudt]] har offentleg teke avstand frå Alliansen.<ref name=":0" /><ref name="DB01" /><ref name=":1" /><ref name=":2" /> == Program og ideologi == === Einmannsparti === Partiet er karakterisert av at det dels har berre ein tillitsvald, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, og dels ikkje har medlemmar. Mest sentralt er at partiet ikkje har partiprogram. I staden er alle kandidatane fristilte kvar for seg og svarar ikkje for andre enn seg sjølv. Alle kan nominere kandidatar til Alliansen sine lister. Ein kan også nominere seg sjølv. Nominasjonar blir behandla i forumet til partiet. Lysglimt Johansen bestemmer åleine kven som skal stå på listene til partiet, ifølgje han sjølv basert på kriteria «sanndruelighet» og «mot».<ref>[https://antirasistisk.no/eksterne-skribenter/alliansens-konspirasjonsproblem/ «Alliansens konspirasjonsproblem»], John Færseth, innlegg hos Antirasistisk Senter, 22. mai 2017</ref> === Ideologi === Alliansen har koplingar til det nynazistiske miljøet i Noreg.<ref>{{Kilde www|url=https://filternyheter.no/filter-avslorer-slik-kobler-alliansen-tenaringer-med-nynazister-i-valgkampen/|tittel=FILTER AVSLØRER: Slik kobler Alliansen tenåringer med nynazister i valgkampen|besøksdato=2021-05-18|dato=2021-05-06|fornavn=av Harald S. Klungtveit og Jonas|etternavn=Skybakmoen|språk=nb-NO|verk=Filter Nyheter}}</ref> Leiaren for partiet er kjend for ei rekkje [[Antisemittisme|antisemittiske]] utsegner.<ref>{{Kilde www|url=https://idag.no/politiet-undersoker-holocaust-fornekting/19.29903|tittel=Politiet undersøker Holocaust-fornekting|besøksdato=2021-05-18|dato=2018-12-19|fornavn=Tor-Bjørn|etternavn=Nordgaard|språk=no|verk=Norge IDAG}}</ref> Hovudsaka til Alliansen er ifølgje Lysglimt Johansen å få Noreg ut av [[EØS|EØS-]] og [[Schengenavtalen|Schengen-]]avtalane med [[Den europeiske unionen|EU]]. Partiet er også oppteke av å stanse innvandring i tillegg til endringar i det demokratiske systemet.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=– Dette er nasjonalisme med et smil|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/_-dette-er-nasjonalisme-med-et-smil-1.13240653|besøksdato=2017-06-16|etternavn=NRK|dato=22. november 2016|språk=no|}}</ref><ref name="DB01">{{Kilde avis |tittel=Han tror flere partifeller er med i Den nordiske motstandsbevegelsen. |avis=[[Dagbladet]] |url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kritiserer-negre-og-joder-og-tror-partifeller-er-med-i-fryktet-nazigruppe/68555090 |etternavn=Krokfjord |fornavn=Torgeir |dato=2017-08-06 |sitat=Hans Jørgen Lysglimt Johansen raser på nettet mot «negre», jøder og masseinnvandring. Han tror flere partifeller er med i Den nordiske motstandsbevegelsen.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Nytt politisk parti vil ha Norge ut av EØS|avis=ABC Nyheter|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2016/11/22/195258429/nytt-politisk-parti-vil-ha-norge-ut-av-eos| besøksdato=2017-06-16| dato=2016-11-22}}</ref> Alliansen har blitt kritisert for gjentekne gongar å ha gjeve uttrykk for [[framandfiendsleg]]e og [[Rasisme|rasistiske haldningar]]. På grunn av dette har ei rekkje politikarar frå Framstegspartiet og Raudt offentleg teke avstand frå Alliansen.<ref name=":0" /><ref name="DB01" /><ref name=":1" /><ref name=":2" /> [[Statsvitskap|Statsvitaren]] Hilmar Mjelde har skildra Alliansen som høgrepopulistisk og -radikalt og ein variant av den politiske stilen og plattforma til [[Donald Trump]]. Lysglimt Johansen markerte seg under valkampen i 2016 som ein uttalt Trump-tilhengjar i Noreg. Mjelde skildra partiet som Lysglimt Johansen sitt private foretak og eit personalistisk parti på same måten som [[Mogens Glistrup]] sitt parti, [[Fremskridtspartiet]], i Danmark, [[Framstegspartiet|Anders Langes parti]] i Noreg og [[Silvio Berlusconi]] sitt [[Forza Italia]] i Italia. Lysglimt Johansen har sagt tydeleg at Alliansen var basert på den politiske suksessen til Trump, og at han særleg er fornøgd med Trump som eit maskulint førebilete som står for forandring og imot ''[[Falske nyhende|fake news]]''.<ref name="Mjelde">{{Kilde artikkel|tittel=«Gjør Norge storslått igjen»|publikasjon=Norsk medietidsskrift|doi=10.18261/ISSN.0805-9535-2020-04-04|url=https://www.idunn.no/nmt/2020/04/gjoer_norge_storslaatt_igjen|dato=2020|fornavn=Hilmar|etternavn=Mjelde|serie=04|språk=no-NO|bind=27|sider=1–17|issn=0805-9535|besøksdato=2021-05-07}}</ref><ref name="idunn.no">{{Kilde artikkel|tittel=«The Grand Old Party» i Trumps tid: Det republikanske partiet som personalistisk parti|publikasjon=Norsk statsvitenskapelig tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-2936-2020-01-04|url=https://www.idunn.no/nst/2020/01/the_grand_old_party_i_trumps_tid_det_republikanske_parti|dato=2020|fornavn=Hilmar|etternavn=Mjelde|serie=01|språk=no-NO|bind=36|sider=44–51|issn=1504-2936|besøksdato=2021-05-07}}</ref><ref name="idunn.no"/> Alliansen har ikkje eit tradisjonelt partiprogram. Partiet baserer seg på nasjonalistiske idéar og slagord som «Norge først!». Innvandringsmotstand går fram av partiutsegner som vesentleg ved sidan av nasjonal suverenitet.<ref name="Mjelde" /> Carline Tromp skriv at ordbruken til Alliansen minner om [[alt-right]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Trollene som ikke sprakk|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-3053-2018-02-07|url=https://www.idunn.no/nnt/2018/02/trollene_som_ikke_sprakk|dato=2018|fornavn=Carline|etternavn=Tromp|serie=02|språk=no-NO| bind=35| sider=178–189| issn=1504-3053|besøksdato=2021-05-07}}</ref> Ein listetopp i [[Kongsberg]] ved 2023-valet erklærte seg som [[nazist]] med hat mot [[jødar]], «[[Neger|negrar]]» og «sodomittar».<ref>{{Kilde www|url=https://filternyheter.no/listetopp-i-valget-erklaerte-seg-som-nazist-i-fjor-joachim-32-dyrker-hat-mot-joder-negre-og-sodomitter/|tittel=Listetopp i valget erklærte seg som nazist i fjor: Joachim (32) dyrker hat mot jøder, «negre» og «sodomitter»|besøksdato=2023-10-12|dato=2023-09-07|fornavn=Harald S.|etternavn=Klungtveit|språk=nb-NO|verk=Filter Nyheter}}</ref> == Historikk == Alliansen - Alternativ for Noreg blei stifta [[22. november]] [[2016]] som «Alliansen» og registrert i [[Partiregisteret]] av Hans Jørgen Lysglimt Johansen den 5. januar 2017.<ref>{{kilde www|url=http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=918115226|tittel=Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret|besøksdato=19. juni 2017}}</ref> Partiet blei sletta i februar 2021, og eit nytt parti med namnet Alliansen - Alternativ for Norge blei registrert.<ref>Se oppdaterte opplysninger i [https://w2.brreg.no/partireg/ Partiregisteret]; besøkt 7. mai 2021.</ref> I 2016 profilerte Hans Jørgen Lysglimt Johansen seg som Donald Trump-supportar.<ref>{{kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/nyheter/nytt-parti-vil-ha-norge-ut-av-eos-6.158.429301.bc238e52f6|tittel=Nytt parti vil ha Norge ut av EØS|dato=23. november 2016|utgiver=Fri Fagbevegelse}}</ref> Eit partiinitiativ med same namn blei tidlegare same haust initiert av [[Christian Mikkel Dobloug|Mikkel Dobloug]] der [[Christian Tybring-Gjedde]] var tiltenkt som leiar.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norsk mangemillionær og frimurer åpner opp om nytt parti og middagen med Frp-toppene:- Dette er fjæra som ble til ti høns|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/nyheter/norsk-mangemillionaer-og-frimurer-apner-opp-om-nytt-parti-og-middagen-med-frp-toppene--dette-er-fjaera-som-ble-til-ti-hons/64122870|besøksdato=2017-07-13|dato=2016-11-07|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3423285937|tittel=Dobloug: Må gi opp nytt parti|besøksdato=2020-12-21|dato=2016-11-23|fornavn=Heidi Schei Lilleås|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> === Forsøk på etablering i Rogaland === Hausten 2020 kjøpte ein mann, som var oppført som førstekandidat på Alliansen si liste i Rogaland, eit hus i [[Sola kommune]] for å etablere eit hovudkvarter for Alliansen der.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/det-ytterliggaende-partiet-alliansen-har-fatt-hovedkvarter-pa-hellesto-i-sola-1.1788839|tittel=Dette er det ytterliggående partiet Alliansen sitt nye «hovedkvarter»|besøksdato=2021-01-23|dato=2020-10-19|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|}}</ref> Dette førte til ein tverrpolitisk motstand så vel i kommunen som i Rogaland fylke mot nærværet og ideologien til Alliansen.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/er-ikke-onsket-1.1789208|tittel=Rødt-Mímir ber partiene stå sammen mot Alliansen|besøksdato=2021-01-23|dato=2020-10-20|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|sitat=Mímir Kristjánsson (Rødt) håper alle partier, fra hans eget til Frp, kan stå samlet mot Alliansen. Sola kommune ser på bruken av Alliansenhuset på Hellestø. {{!}} I går skrev RA om nasjonalistpartiet Alliansen, som prøver å få fotfeste i Rogaland. På Hellestø i Sola har partiet fått et hovedkvarter. Ifølge partileder, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, har partiet fått nok stemmer til å stille liste i Rogaland ved neste års valg. Det bekymrer Mímir Kristjánsson i Rødt Stavanger. {{!}} – Det er trist at de etablerer seg. De er ikke ønsket i fylket. Rødt strekker ut hånden til Frp, og alle andre partier.(---) Sola-ordfører Tom Henning Slethei (Frp) er enig med Kristjánsson. {{!}} – Det er ikke et parti jeg ønsker velkommen til Sola, sier Slethei. {{!}} – Jeg kjente ikke mye til Alliansen og Lysglimt før, men jeg har lest meg opp. Noen av uttalelsene tilbake i tid står for et verdisyn som jeg ikke deler, sier Slethei. {{!}} Solabladet har tidligere snakket med gruppelederne i Sola kommune. Ingen av dem var begeistret for etableringen av Alliansen i kommunen.}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/debatt/alliansen-er-uonsket-1.1789677|tittel=Leder «Alliansen er uønsket»|besøksdato=2021-01-23|forfattere=sjefredaktør Bjørn G. Sæbø|dato=2020-10-20|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|sitat=Det som gjør Alliansen til et element som fortjener å bli vist ryggen til, er Hans Jørgen Lysglimt Johansens Holocaust-fornektelse, antisemittisme og rasisme. Både på Twitter og i avisintervjuer har Alliansen-lederen framført avskyelig hatpolitikk. (---) Det er klokt av ordfører Tom Henning Slethei (Frp) i Sola å erklære Alliansen for uønsket i kommunen der Hans Jørgen Lysglimt Johansen har etablert sitt «hovedkvarter». Andre ledende Sola-politikere tar også avstand fra etableringen i kommunen, og til RA har Rødts stortingskandidat Mímir Kristjánsson oppfordret alle politikere om å stå sammen i motstanden mot Lysglimt Johansen og Alliansen.}}</ref> I desember 2020 blei det kjend at huseigaren hadde selt huset vidare, og trekt seg frå Alliansen si liste i Rogaland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/alliansenhuset-pa-tjelta-er-solgt-gimre-trekker-seg-som-forstekandidat-1.1813187|tittel=Alliansenhuset på Tjelta er solgt - Gimre trekker seg som førstekandidat|besøksdato=2021-01-23|dato=2020-12-16|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|sitat=Huseier og toppkandidat til Alliansen Rogaland, Arvid Gimre, har solgt huset som partiet disponerte på Hellestø, Sola.}}</ref> === Nytt parti 2021 === Partinamnet «Alliansen» blei sletta frå partiregisteret 16. februar 2021. Same dag blei det nye partiet «Alliansen – alternativ for Norge» nyregistrert. Partilovnemnda avgjorde at partistøtta til det fjerna partiet skulle opphøyre, og at det nye partiet ikkje hadde rett til å overta denne stønaden. Partileiinga grunngav nyopprettinga med at det ville vere enklare å samle inn 5&nbsp;000 underskrifter nasjonalt enn 500 underskrifter i kvar valkrins.<ref>{{Kilde www| url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/561EdO/det-hoeyreradikale-partiet-alliansen-maa-tilbakebetale-statsstoette |tittel= Det høyreradikale partiet Alliansen må tilbakebetale statsstøtte |utgiver= VG |dato= 5. juni 2021}}</ref> == Valresultat == === Stortingsvalet 2017 === Partileiar Lysglimt Johansen gjekk i august 2017 ut og sa at «han tror flere partifeller er med i [[Den nordiske motstandsbevegelsen]]».<ref name="DB01" /> Partiet stilte lister riksdekkjande i alle fylke ved [[stortingsvalet 2017]] og fekk ei oppslutning på 0,11 prosent, i alt {{formatnum:3308}} røyster.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/OM2gw/resultater-fra-stortingsvalget-2017|tittel=Resultater fra Stortingsvalget 2017|besøksdato=2021-01-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> I [[Skulevalet i Noreg 2017|skulevalet 2017]] fekk Alliansen 0,9 % av røystene. Ved [[Sam Eyde videregåande skule]] i [[Aust-Agder fylke|Aust-Agder]], den einaste skuledebatten der Lysglimt Johansen kunne stille, fekk Alliansen 8 %.<ref>{{Kilde avis|tittel=På denne skolen i Arendal ble Alliansen fjerde største parti|avis=Agderposten|url=http://www.agderposten.no/nyheter/pa-denne-skolen-i-arendal-ble-alliansen-fjerde-storste-parti-1.2155164|besøksdato=2018-05-02|dato=2017-09-10|språk=no|}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> [[Valler videregåande skule]] i [[Bærum kommune|Bærum]] hadde den høgaste oppslutninga for Alliansen med 9,7 %, sjølv om legitimiteten rundt denne oppslutninga er omdiskutert.<ref>{{Kilde www|url=http://www.samfunnsveven.no/skolevalg/resultat/skole/10031|tittel=Valler videregående skole - Skolevalg - Samfunnsveven|besøksdato=2018-04-30|språk=no|verk=www.samfunnsveven.no|arkiv-dato=2018-04-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180430182722/http://www.samfunnsveven.no/skolevalg/resultat/skole/10031}}</ref> === Kommunestyre- og fylkestingsvalet 2019 === Alliansen blei våren 2019 nekta åtgang til [[Arendalsuka]], blant anna fordi Alliansen blei sett på som hatefull og [[Arbeidarpartiet]] truga med [[boikott]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Jo7jKJ/arbeiderpartiet-truer-med-boikott-av-arendalsuka|tittel=VG, Arbeiderpartiet truer med boikott|besøksdato=2019-06-06|dato=2019-05-29|forlag=VG}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/hoyreekstreme-alliansen-far-ikke-delta-pa-arendalsuka-likevel/71133512|tittel=Alliansen får ikke delta på Arendalsuka|besøksdato=2019-06-06|forfattere=Mogen, Trym|dato=30. mai 2019|forlag=Dagbladet}}</ref> På Oslolista førte partileiaren Lysglimt Johansen opp fleire framståande FrP-politikarar, blant anna [[Jøran Kallmyr]], som på det tidspunktet var justisminister i [[Regjeringa Solberg|koalisjonsregjeringa til Erna Solberg]], og [[Carl I. Hagen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/kJ0LLj/alliansen-leder-satte-uvitende-frp-topper-paa-lokalvalgsliste|tittel=Alliansen-leder satte uvitende Frp-topper på lokalvalgsliste|besøksdato=2021-01-23|dato=2019-04-03|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Hans Lysglimt Johansen vil stille liste til høstens valg for partiet Alliansen. På listen står justisminister Jøran Kallmyr og Carl I. Hagen, mot sin vilje. (---) Listen ble oppdaget mandag, da Johansen forsøkte å samle inn de siste av 300 underskrifter som må til for å kunne stille liste. Da var det bare timer før fristen gikk ut, skriver Dagbladet. {{!}} På listen til minipartiet sto blant annet en rekke Frp-topper, inkludert justisminister Jøran Kallmyr, tidligere partileder Carl I. Hagen, stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde og Oslo-leder Tone Ims Larssen. Justisministerens politiske rådgiver sier at Kallmyr ikke har samtykket til å stå på listen og at han dessuten står ført opp for Frp i Frogn.}}</ref> Ved [[kommunestyre- og fylkestingsvalet i Norge 2019|kommunestyre- og fylkestingsvalet 2019]] stilte partiet liste i to kommunar, og fekk totalt 639 røyster.{{manglar kjelde}} === Stortingsvalet 2021 === [[Fredriksstad Blad]] og [[Drammens Tidende]] rapporterte i desember 2020 at partiet verva underskrifter til valet under slagordet «Nei til bompenger.»<ref name="dt">{{Kilde www|url=https://www.dt.no/5-57-1578824|tittel=(+) «Alliansen» samler inn underskrifter mot bomring i Drammen, men hjertesaken er kamp mot innvandring|besøksdato=2021-04-22|dato=2020-12-19|fornavn=Borgvald|etternavn=Moen|språk=no|verk=Drammens Tidende}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/5-59-2108127|tittel=(+) Her samler de underskrifter til høyreradikalt parti: – Jeg ante ikke hva jeg skrev under på|besøksdato=2021-04-22|dato=2020-12-09|fornavn=Truls|etternavn=Lian|språk=no|verk=Fredriksstad Blad}}</ref> Dette blei kritisert av lokale «bomringlister» som ''Nei til bomring'' i Drammen<ref name="dt" /> og [[Folkeaksjonen nei til mer bompenger|Folkeaksjonen Nei til mer bompenger]] i Fredrikstad og Sarpsborg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/5-59-2111881|tittel=Folkeaksjonen nei til mer Bompenger vil ikke forveksles med Alliansen|besøksdato=2021-04-22|dato=2020-12-14|fornavn1=Svein|etternavn1=Andersen|fornavn2=Terje|etternavn2=Smerud|språk=no|verk=Fredriksstad Blad}}</ref> [[Kommunal- og distriktsdepartementet|Kommunaldepartementet]] påla partiet å tilbakebetale tre fjerdedelar av partistønaden det hadde fått for 2021, sidan det hadde sletta seg sjølv frå [[Partiregisteret]] og oppretta ei ny registrering under det nye namnet «Alliansen – alternativ for Norge», sidan nyregistrerte parti treng færre underskrifter for å kunne stille til stortingsval.<ref>{{kilde www | url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/561EdO/det-hoeyreradikale-partiet-alliansen-maa-tilbakebetale-statsstoette | tittel=Det høyreradikale partiet Alliansen må tilbakebetale statsstøtte | dato=2021-06-05 | besøksdato=2021-07-17 | forfatter=Martin Lægland | utgiver=VG | språk=nb-NO | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210609113706/https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/561EdO/det-hoeyreradikale-partiet-alliansen-maa-tilbakebetale-statsstoette | arkivdato=2021-06-09 | url-status=live }}</ref> Under valkampen i 2021 dukka Alliansen opp på Valler videregåande skule med plakatar der det stod «stopp døds-kvaksinen», og tilbaud 500 kroner for å ikkje ta coronavaksine.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/47b4mg|tittel=Alliansen anmeldes etter stunt på videregående skole|besøksdato=2021-09-08|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/hans-jorgen-lysglimt-johansen-fra-alliansen-delte-ut-penger-til-elever-under-skolevalget-1.15638512|tittel=Hans Jørgen Lysglimt Johansen fra Alliansen delte ut penger til elever under skolevalget|besøksdato=2021-09-08|dato=2021-09-06|fornavn=Marthe|etternavn=Stoksvik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Alliansen fekk 1,4 % (1 747 røyster) på landsbasis i [[skulevalet i Noreg 2021]].<ref>{{Kilde www|url=https://skolevalg.nsd.no/landsoversikt/2021|tittel=Skolevalg 2021|besøksdato=2021-09-08|språk=en|verk=skolevalg.nsd.no}}</ref> Partiet stilte lister riksdekkjande i alle fylke ved [[stortingsvalet 2021]] og fekk ei oppslutning på 0,1 prosent, i alt 2 489 røyster.<ref>{{Kilde www|url=https://valgresultater.no/?type=st&year=2021|tittel=Valgresultat.no|besøksdato=2021-09-22|verk=valgresultater.no}}</ref> === Kommunestyrevalget 2023 === Alliansen si liste til kommunevalet i Oslo inneheldt komikarar, personar frå ulike politiske parti, med fleire.<ref>[https://listeforslag.valg.no/liste/21069 «Alliansen - Alternativ for Norge Kommunestyrevalg 2023 i Oslo»], Valgdirektoratet, 2023</ref> [[Johan Golden]] var oppført som fyrstekandidat. Han blei mot sin vilje ført opp også på liste ved kommunevalet for Alliansen i 2019. Golden heldt då ein pressekonferanse om forholdet og uttrykte at han var fullstendig ueinig med Lysglimt Johansen.<ref name="DB">[https://www.dagbladet.no/nyheter/provoserer-med-pride-liste/78884910 «Provoserer med Pride-liste»], Dagbladet, 29. mars 2023</ref> Ved fylkestingsvalet i 2023 fekk partiet 0,1 % for Noreg som heilskap.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/valg/2023/resultat/|tittel=Valgresultat for Norge – Valg 2023|besøksdato=2023-10-06|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> == Alliansenungdommen == I 2018 gjorde ungdomsorganisasjonen seg merka ved å dele ut falske laupesetlar i Oslo; laupesetlane var tilsynelatande frå [[Miljøpartiet Dei Grøne]] (MDG), med påstand om at MDG forsvarte [[barneekteskap]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/oRQo4g/alliansen-ungdommen-delte-ut-falske-mdg-loepesedler-i-oslo|tittel=Delte ut falske MDG-løpesedler i Oslo|besøksdato=2021-01-23|dato=2018-06-06|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Mens standen ble gjort klar, fikk en journalist i Aftenposten en løpeseddel som tilsynelatende er fra Miljøpartiet de Grønne (MDG) i hånden. {{!}} Ved siden av en avbildet barnebrud står det: {{!}} «Hva jeg og min ektemann gjør på soverommet er vår avgjørelse. {{!}} Det er uakseptabelt at etnisitet, alder, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering eller funksjonsevne begrenser individers deltagelse, innflytelse og livskvalitet». {{!}} Flyvebladet henviser til MDGs arbeidsprogram for 2017–2021, og bruker emneknaggen #respektforallekulturer. {{!}} Partilederen kaller det rampestreker : Lysglimt Johansen bekrefter at det er Allianseungdommen, Alliansens ungdomsorganisasjon, som delte ut flyvebladene.}}</ref> MDG melde Alliansen til politiet for urettkomen bruk av andres identitet, som er straffbart etter straffelova § 202 og kan medføre opptil 2 års fengsel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/vmPRMV/mdg-anmelder-alliansen-etter-at-det-ble-delt-ut-falske-loepesedler-paa-s|tittel=MDG anmelder Alliansen etter at det ble delt ut falske løpesedler på stand|besøksdato=2021-01-23|dato=2018-06-17|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Brukte MDGs logo for å feilaktig hevde at partiet var for barneekteskap.}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Alliansen - Alternativ for Norge|Alliansen - Alternativ for Norge]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{offisiell nettstad}} {{Politiske parti i Noreg}} {{use dmy dates}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Alliansen| ]] [[Kategori:Norske politiske parti]] [[Kategori:Konservative parti]] [[Kategori:Politiske parti skipa i 2016]] [[Kategori:2016 i Noreg]] 8vhf0pjrqwl9afe2ymdgwnz02tz3ore 3675955 3675931 2026-10-02T08:20:29Z Ranveig 39 3675955 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti | farge = {{Fargeboks|#F47B20}} [[Oransje]] | posisjon = [[Blokkuavhengig]] | nettstad = [https://www.stemalliansen.no www.stemalliansen.no] }} '''Alliansen - Alternativ for Norge''', tidlegare '''Alliansen''', er eit norsk [[radikalisme|høgreradikalt]] [[politisk parti]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.stemalliansen.no/hjem/kontakt/|tittel=Kontakt|besøksdato=2023-01-05|språk=nb-NO|verk=Alliansen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kritiserer-negre-og-joder-og-tror-partifeller-er-med-i-fryktet-nazigruppe/68555090|tittel=Kritiserer «negre» og jøder og tror partifeller er med i fryktet nazigruppe|besøksdato=2023-10-12|dato=2017-08-06|fornavn=Torgeir P.|etternavn=Krokfjord|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Partileiaren [[Hans Jørgen Lysglimt Johansen]] har ved fleire høve stått fram med [[Rasisme|rasistiske]] og andre ekstremistiske haldningar. Partiet nominerte i 2021 dessutan fleire listekandidatar med forankring i [[Nynazisme|nynazistiske]] miljø.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Alliansen - Alternativ for Norge|url=https://snl.no/Alliansen_-_Alternativ_for_Norge|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-01|besøksdato=2023-10-12|språk=no|fornavn=Olav|etternavn=Garvik|sitat=Hans Jørgen Lysglimt Johansen er leder i Alliansen – Alternativ for Norge. Han har ved flere anledninger stått fram med rasistiske og andre ekstremistiske holdninger. Partiet nominerte i 2021 dessuten flere listekandidater med forankring i nynazistiske miljøer.}}</ref> Alliansen blei skipa i 2016, og har hatt låg oppslutning ved val.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://valgresultat.no/?type=st&year=2021|tittel=Valgresultat.no|besøksdato=2023-01-05|verk=valgresultat.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://valgresultat.no/?type=st&year=2017|tittel=Valgresultat.no|besøksdato=2023-01-05|verk=valgresultat.no}}</ref> Ved [[stortingsvalet 2021]] fekk partiet {{formatnum:2489}} røyster, som svarar til 0,1 % av gjevne røyster.<ref name=":3" /> Alliansen mista partistønaden i oktober 2023 fordi det ikkje oppfylte minstekrava for slik stønad, ifølge partilovnemnda.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/alliansen-mister-statsstotten-1.16585716|tittel=Alliansen mister statsstøtten|besøksdato=2023-10-06|dato=2023-10-06|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Alliansenungdommen er ungdomslaget til partiet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.stemalliansen.no/alliansenungdommen/|tittel=Alliansenungdommen|besøksdato=2023-01-05|språk=nb-NO|verk=Alliansen|arkiv-dato=2023-01-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230105162457/http://www.stemalliansen.no/alliansenungdommen/}}</ref> Partiet er kritisert for å fremme [[Høgreekstremisme|høgreekstreme]] interesser. Ei rekkje framståande politikarar frå [[Framstegspartiet]] og [[Raudt]] har offentleg teke avstand frå Alliansen.<ref name=":0" /><ref name="DB01" /><ref name=":1" /><ref name=":2" /> == Program og ideologi == === Einmannsparti === Partiet er karakterisert av at det dels har berre ein tillitsvald, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, og dels ikkje har medlemmar. Mest sentralt er at partiet ikkje har partiprogram. I staden er alle kandidatane fristilte kvar for seg og svarar ikkje for andre enn seg sjølv. Alle kan nominere kandidatar til Alliansen sine lister. Ein kan også nominere seg sjølv. Nominasjonar blir behandla i forumet til partiet. Lysglimt Johansen bestemmer åleine kven som skal stå på listene til partiet, ifølgje han sjølv basert på kriteria «sanndruelighet» og «mot».<ref>[https://antirasistisk.no/eksterne-skribenter/alliansens-konspirasjonsproblem/ «Alliansens konspirasjonsproblem»], John Færseth, innlegg hos Antirasistisk Senter, 22. mai 2017</ref> === Ideologi === Alliansen har koplingar til det nynazistiske miljøet i Noreg.<ref>{{Kilde www|url=https://filternyheter.no/filter-avslorer-slik-kobler-alliansen-tenaringer-med-nynazister-i-valgkampen/|tittel=FILTER AVSLØRER: Slik kobler Alliansen tenåringer med nynazister i valgkampen|besøksdato=2021-05-18|dato=2021-05-06|fornavn=av Harald S. Klungtveit og Jonas|etternavn=Skybakmoen|språk=nb-NO|verk=Filter Nyheter}}</ref> Leiaren for partiet er kjend for ei rekkje [[Antisemittisme|antisemittiske]] utsegner.<ref>{{Kilde www|url=https://idag.no/politiet-undersoker-holocaust-fornekting/19.29903|tittel=Politiet undersøker Holocaust-fornekting|besøksdato=2021-05-18|dato=2018-12-19|fornavn=Tor-Bjørn|etternavn=Nordgaard|språk=no|verk=Norge IDAG}}</ref> Hovudsaka til Alliansen er ifølgje Lysglimt Johansen å få Noreg ut av [[EØS|EØS-]] og [[Schengenavtalen|Schengen-]]avtalane med [[Den europeiske unionen|EU]]. Partiet er også oppteke av å stanse innvandring i tillegg til endringar i det demokratiske systemet.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=– Dette er nasjonalisme med et smil|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/_-dette-er-nasjonalisme-med-et-smil-1.13240653|besøksdato=2017-06-16|etternavn=NRK|dato=22. november 2016|språk=no|}}</ref><ref name="DB01">{{Kilde avis |tittel=Han tror flere partifeller er med i Den nordiske motstandsbevegelsen. |avis=[[Dagbladet]] |url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kritiserer-negre-og-joder-og-tror-partifeller-er-med-i-fryktet-nazigruppe/68555090 |etternavn=Krokfjord |fornavn=Torgeir |dato=2017-08-06 |sitat=Hans Jørgen Lysglimt Johansen raser på nettet mot «negre», jøder og masseinnvandring. Han tror flere partifeller er med i Den nordiske motstandsbevegelsen.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Nytt politisk parti vil ha Norge ut av EØS|avis=ABC Nyheter|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2016/11/22/195258429/nytt-politisk-parti-vil-ha-norge-ut-av-eos| besøksdato=2017-06-16| dato=2016-11-22}}</ref> Alliansen har blitt kritisert for gjentekne gongar å ha gjeve uttrykk for [[framandfiendsleg]]e og [[Rasisme|rasistiske haldningar]]. På grunn av dette har ei rekkje politikarar frå Framstegspartiet og Raudt offentleg teke avstand frå Alliansen.<ref name=":0" /><ref name="DB01" /><ref name=":1" /><ref name=":2" /> [[Statsvitskap|Statsvitaren]] Hilmar Mjelde har skildra Alliansen som høgrepopulistisk og -radikalt og ein variant av den politiske stilen og plattforma til [[Donald Trump]]. Lysglimt Johansen markerte seg under valkampen i 2016 som ein uttalt Trump-tilhengjar i Noreg. Mjelde skildra partiet som Lysglimt Johansen sitt private foretak og eit personalistisk parti på same måten som [[Mogens Glistrup]] sitt parti, [[Fremskridtspartiet]], i Danmark, [[Framstegspartiet|Anders Langes parti]] i Noreg og [[Silvio Berlusconi]] sitt [[Forza Italia]] i Italia. Lysglimt Johansen har sagt tydeleg at Alliansen var basert på den politiske suksessen til Trump, og at han særleg er fornøgd med Trump som eit maskulint førebilete som står for forandring og imot ''[[Falske nyhende|fake news]]''.<ref name="Mjelde">{{Kilde artikkel|tittel=«Gjør Norge storslått igjen»|publikasjon=Norsk medietidsskrift|doi=10.18261/ISSN.0805-9535-2020-04-04|url=https://www.idunn.no/nmt/2020/04/gjoer_norge_storslaatt_igjen|dato=2020|fornavn=Hilmar|etternavn=Mjelde|serie=04|språk=no-NO|bind=27|sider=1–17|issn=0805-9535|besøksdato=2021-05-07}}</ref><ref name="idunn.no">{{Kilde artikkel|tittel=«The Grand Old Party» i Trumps tid: Det republikanske partiet som personalistisk parti|publikasjon=Norsk statsvitenskapelig tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-2936-2020-01-04|url=https://www.idunn.no/nst/2020/01/the_grand_old_party_i_trumps_tid_det_republikanske_parti|dato=2020|fornavn=Hilmar|etternavn=Mjelde|serie=01|språk=no-NO|bind=36|sider=44–51|issn=1504-2936|besøksdato=2021-05-07}}</ref><ref name="idunn.no"/> Alliansen har ikkje eit tradisjonelt partiprogram. Partiet baserer seg på nasjonalistiske idéar og slagord som «Norge først!». Innvandringsmotstand går fram av partiutsegner som vesentleg ved sidan av nasjonal suverenitet.<ref name="Mjelde" /> Carline Tromp skriv at ordbruken til Alliansen minner om [[alt-right]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Trollene som ikke sprakk|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-3053-2018-02-07|url=https://www.idunn.no/nnt/2018/02/trollene_som_ikke_sprakk|dato=2018|fornavn=Carline|etternavn=Tromp|serie=02|språk=no-NO| bind=35| sider=178–189| issn=1504-3053|besøksdato=2021-05-07}}</ref> Ein listetopp i [[Kongsberg]] ved 2023-valet erklærte seg som [[nazist]] med hat mot [[jødar]], «[[Neger|negrar]]» og «sodomittar».<ref>{{Kilde www|url=https://filternyheter.no/listetopp-i-valget-erklaerte-seg-som-nazist-i-fjor-joachim-32-dyrker-hat-mot-joder-negre-og-sodomitter/|tittel=Listetopp i valget erklærte seg som nazist i fjor: Joachim (32) dyrker hat mot jøder, «negre» og «sodomitter»|besøksdato=2023-10-12|dato=2023-09-07|fornavn=Harald S.|etternavn=Klungtveit|språk=nb-NO|verk=Filter Nyheter}}</ref> == Historikk == Alliansen - Alternativ for Noreg blei stifta [[22. november]] [[2016]] som «Alliansen» og registrert i [[Partiregisteret]] av Hans Jørgen Lysglimt Johansen den 5. januar 2017.<ref>{{kilde www|url=http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=918115226|tittel=Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret|besøksdato=19. juni 2017}}</ref> Partiet blei sletta i februar 2021, og eit nytt parti med namnet Alliansen - Alternativ for Norge blei registrert.<ref>Se oppdaterte opplysninger i [https://w2.brreg.no/partireg/ Partiregisteret]; besøkt 7. mai 2021.</ref> I 2016 profilerte Hans Jørgen Lysglimt Johansen seg som Donald Trump-supportar.<ref>{{kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/nyheter/nytt-parti-vil-ha-norge-ut-av-eos-6.158.429301.bc238e52f6|tittel=Nytt parti vil ha Norge ut av EØS|dato=23. november 2016|utgiver=Fri Fagbevegelse}}</ref> Eit partiinitiativ med same namn blei tidlegare same haust initiert av [[Christian Mikkel Dobloug|Mikkel Dobloug]] der [[Christian Tybring-Gjedde]] var tiltenkt som leiar.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norsk mangemillionær og frimurer åpner opp om nytt parti og middagen med Frp-toppene:- Dette er fjæra som ble til ti høns|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/nyheter/norsk-mangemillionaer-og-frimurer-apner-opp-om-nytt-parti-og-middagen-med-frp-toppene--dette-er-fjaera-som-ble-til-ti-hons/64122870|besøksdato=2017-07-13|dato=2016-11-07|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3423285937|tittel=Dobloug: Må gi opp nytt parti|besøksdato=2020-12-21|dato=2016-11-23|fornavn=Heidi Schei Lilleås|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> === Forsøk på etablering i Rogaland === Hausten 2020 kjøpte ein mann, som var oppført som førstekandidat på Alliansen si liste i Rogaland, eit hus i [[Sola kommune]] for å etablere eit hovudkvarter for Alliansen der.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/det-ytterliggaende-partiet-alliansen-har-fatt-hovedkvarter-pa-hellesto-i-sola-1.1788839|tittel=Dette er det ytterliggående partiet Alliansen sitt nye «hovedkvarter»|besøksdato=2021-01-23|dato=2020-10-19|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|}}</ref> Dette førte til ein tverrpolitisk motstand så vel i kommunen som i Rogaland fylke mot nærværet og ideologien til Alliansen.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/er-ikke-onsket-1.1789208|tittel=Rødt-Mímir ber partiene stå sammen mot Alliansen|besøksdato=2021-01-23|dato=2020-10-20|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|sitat=Mímir Kristjánsson (Rødt) håper alle partier, fra hans eget til Frp, kan stå samlet mot Alliansen. Sola kommune ser på bruken av Alliansenhuset på Hellestø. {{!}} I går skrev RA om nasjonalistpartiet Alliansen, som prøver å få fotfeste i Rogaland. På Hellestø i Sola har partiet fått et hovedkvarter. Ifølge partileder, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, har partiet fått nok stemmer til å stille liste i Rogaland ved neste års valg. Det bekymrer Mímir Kristjánsson i Rødt Stavanger. {{!}} – Det er trist at de etablerer seg. De er ikke ønsket i fylket. Rødt strekker ut hånden til Frp, og alle andre partier.(---) Sola-ordfører Tom Henning Slethei (Frp) er enig med Kristjánsson. {{!}} – Det er ikke et parti jeg ønsker velkommen til Sola, sier Slethei. {{!}} – Jeg kjente ikke mye til Alliansen og Lysglimt før, men jeg har lest meg opp. Noen av uttalelsene tilbake i tid står for et verdisyn som jeg ikke deler, sier Slethei. {{!}} Solabladet har tidligere snakket med gruppelederne i Sola kommune. Ingen av dem var begeistret for etableringen av Alliansen i kommunen.}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/debatt/alliansen-er-uonsket-1.1789677|tittel=Leder «Alliansen er uønsket»|besøksdato=2021-01-23|forfattere=sjefredaktør Bjørn G. Sæbø|dato=2020-10-20|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|sitat=Det som gjør Alliansen til et element som fortjener å bli vist ryggen til, er Hans Jørgen Lysglimt Johansens Holocaust-fornektelse, antisemittisme og rasisme. Både på Twitter og i avisintervjuer har Alliansen-lederen framført avskyelig hatpolitikk. (---) Det er klokt av ordfører Tom Henning Slethei (Frp) i Sola å erklære Alliansen for uønsket i kommunen der Hans Jørgen Lysglimt Johansen har etablert sitt «hovedkvarter». Andre ledende Sola-politikere tar også avstand fra etableringen i kommunen, og til RA har Rødts stortingskandidat Mímir Kristjánsson oppfordret alle politikere om å stå sammen i motstanden mot Lysglimt Johansen og Alliansen.}}</ref> I desember 2020 blei det kjend at huseigaren hadde selt huset vidare, og trekt seg frå Alliansen si liste i Rogaland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/alliansenhuset-pa-tjelta-er-solgt-gimre-trekker-seg-som-forstekandidat-1.1813187|tittel=Alliansenhuset på Tjelta er solgt - Gimre trekker seg som førstekandidat|besøksdato=2021-01-23|dato=2020-12-16|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|sitat=Huseier og toppkandidat til Alliansen Rogaland, Arvid Gimre, har solgt huset som partiet disponerte på Hellestø, Sola.}}</ref> === Nytt parti 2021 === Partinamnet «Alliansen» blei sletta frå partiregisteret 16. februar 2021. Same dag blei det nye partiet «Alliansen – alternativ for Norge» nyregistrert. Partilovnemnda avgjorde at partistøtta til det fjerna partiet skulle opphøyre, og at det nye partiet ikkje hadde rett til å overta denne stønaden. Partileiinga grunngav nyopprettinga med at det ville vere enklare å samle inn 5&nbsp;000 underskrifter nasjonalt enn 500 underskrifter i kvar valkrins.<ref>{{Kilde www| url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/561EdO/det-hoeyreradikale-partiet-alliansen-maa-tilbakebetale-statsstoette |tittel= Det høyreradikale partiet Alliansen må tilbakebetale statsstøtte |utgiver= VG |dato= 5. juni 2021}}</ref> == Valresultat == === Stortingsvalet 2017 === Partileiar Lysglimt Johansen gjekk i august 2017 ut og sa at «han tror flere partifeller er med i [[Den nordiske motstandsbevegelsen]]».<ref name="DB01" /> Partiet stilte lister riksdekkjande i alle fylke ved [[stortingsvalet 2017]] og fekk ei oppslutning på 0,11 prosent, i alt {{formatnum:3308}} røyster.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/OM2gw/resultater-fra-stortingsvalget-2017|tittel=Resultater fra Stortingsvalget 2017|besøksdato=2021-01-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> I [[Skulevalet i Noreg 2017|skulevalet 2017]] fekk Alliansen 0,9 % av røystene. Ved [[Sam Eyde videregåande skule]] i [[Aust-Agder fylke|Aust-Agder]], den einaste skuledebatten der Lysglimt Johansen kunne stille, fekk Alliansen 8 %.<ref>{{Kilde avis|tittel=På denne skolen i Arendal ble Alliansen fjerde største parti|avis=Agderposten|url=http://www.agderposten.no/nyheter/pa-denne-skolen-i-arendal-ble-alliansen-fjerde-storste-parti-1.2155164|besøksdato=2018-05-02|dato=2017-09-10|språk=no|}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> [[Valler videregåande skule]] i [[Bærum kommune|Bærum]] hadde den høgaste oppslutninga for Alliansen med 9,7 %, sjølv om legitimiteten rundt denne oppslutninga er omdiskutert.<ref>{{Kilde www|url=http://www.samfunnsveven.no/skolevalg/resultat/skole/10031|tittel=Valler videregående skole - Skolevalg - Samfunnsveven|besøksdato=2018-04-30|språk=no|verk=www.samfunnsveven.no|arkiv-dato=2018-04-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180430182722/http://www.samfunnsveven.no/skolevalg/resultat/skole/10031}}</ref> === Kommunestyre- og fylkestingsvalet 2019 === Alliansen blei våren 2019 nekta åtgang til [[Arendalsuka]], blant anna fordi Alliansen blei sett på som hatefull og [[Arbeidarpartiet]] truga med [[boikott]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Jo7jKJ/arbeiderpartiet-truer-med-boikott-av-arendalsuka|tittel=VG, Arbeiderpartiet truer med boikott|besøksdato=2019-06-06|dato=2019-05-29|forlag=VG}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/hoyreekstreme-alliansen-far-ikke-delta-pa-arendalsuka-likevel/71133512|tittel=Alliansen får ikke delta på Arendalsuka|besøksdato=2019-06-06|forfattere=Mogen, Trym|dato=30. mai 2019|forlag=Dagbladet}}</ref> På Oslolista førte partileiaren Lysglimt Johansen opp fleire framståande FrP-politikarar, blant anna [[Jøran Kallmyr]], som på det tidspunktet var justisminister i [[Regjeringa Solberg|koalisjonsregjeringa til Erna Solberg]], og [[Carl I. Hagen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/kJ0LLj/alliansen-leder-satte-uvitende-frp-topper-paa-lokalvalgsliste|tittel=Alliansen-leder satte uvitende Frp-topper på lokalvalgsliste|besøksdato=2021-01-23|dato=2019-04-03|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Hans Lysglimt Johansen vil stille liste til høstens valg for partiet Alliansen. På listen står justisminister Jøran Kallmyr og Carl I. Hagen, mot sin vilje. (---) Listen ble oppdaget mandag, da Johansen forsøkte å samle inn de siste av 300 underskrifter som må til for å kunne stille liste. Da var det bare timer før fristen gikk ut, skriver Dagbladet. {{!}} På listen til minipartiet sto blant annet en rekke Frp-topper, inkludert justisminister Jøran Kallmyr, tidligere partileder Carl I. Hagen, stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde og Oslo-leder Tone Ims Larssen. Justisministerens politiske rådgiver sier at Kallmyr ikke har samtykket til å stå på listen og at han dessuten står ført opp for Frp i Frogn.}}</ref> Ved [[kommunestyre- og fylkestingsvalet i Norge 2019|kommunestyre- og fylkestingsvalet 2019]] stilte partiet liste i to kommunar, og fekk totalt 639 røyster.{{manglar kjelde}} === Stortingsvalet 2021 === [[Fredriksstad Blad]] og [[Drammens Tidende]] rapporterte i desember 2020 at partiet verva underskrifter til valet under slagordet «Nei til bompenger.»<ref name="dt">{{Kilde www|url=https://www.dt.no/5-57-1578824|tittel=(+) «Alliansen» samler inn underskrifter mot bomring i Drammen, men hjertesaken er kamp mot innvandring|besøksdato=2021-04-22|dato=2020-12-19|fornavn=Borgvald|etternavn=Moen|språk=no|verk=Drammens Tidende}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/5-59-2108127|tittel=(+) Her samler de underskrifter til høyreradikalt parti: – Jeg ante ikke hva jeg skrev under på|besøksdato=2021-04-22|dato=2020-12-09|fornavn=Truls|etternavn=Lian|språk=no|verk=Fredriksstad Blad}}</ref> Dette blei kritisert av lokale «bomringlister» som ''Nei til bomring'' i Drammen<ref name="dt" /> og [[Folkeaksjonen nei til mer bompenger|Folkeaksjonen Nei til mer bompenger]] i Fredrikstad og Sarpsborg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/5-59-2111881|tittel=Folkeaksjonen nei til mer Bompenger vil ikke forveksles med Alliansen|besøksdato=2021-04-22|dato=2020-12-14|fornavn1=Svein|etternavn1=Andersen|fornavn2=Terje|etternavn2=Smerud|språk=no|verk=Fredriksstad Blad}}</ref> [[Kommunal- og distriktsdepartementet|Kommunaldepartementet]] påla partiet å tilbakebetale tre fjerdedelar av partistønaden det hadde fått for 2021, sidan det hadde sletta seg sjølv frå [[Partiregisteret]] og oppretta ei ny registrering under det nye namnet «Alliansen – alternativ for Norge», sidan nyregistrerte parti treng færre underskrifter for å kunne stille til stortingsval.<ref>{{kilde www | url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/561EdO/det-hoeyreradikale-partiet-alliansen-maa-tilbakebetale-statsstoette | tittel=Det høyreradikale partiet Alliansen må tilbakebetale statsstøtte | dato=2021-06-05 | besøksdato=2021-07-17 | forfatter=Martin Lægland | utgiver=VG | språk=nb-NO | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210609113706/https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/561EdO/det-hoeyreradikale-partiet-alliansen-maa-tilbakebetale-statsstoette | arkivdato=2021-06-09 | url-status=live }}</ref> Under valkampen i 2021 dukka Alliansen opp på Valler videregåande skule med plakatar der det stod «stopp døds-kvaksinen», og tilbaud 500 kroner for å ikkje ta coronavaksine.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/47b4mg|tittel=Alliansen anmeldes etter stunt på videregående skole|besøksdato=2021-09-08|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/hans-jorgen-lysglimt-johansen-fra-alliansen-delte-ut-penger-til-elever-under-skolevalget-1.15638512|tittel=Hans Jørgen Lysglimt Johansen fra Alliansen delte ut penger til elever under skolevalget|besøksdato=2021-09-08|dato=2021-09-06|fornavn=Marthe|etternavn=Stoksvik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Alliansen fekk 1,4 % (1 747 røyster) på landsbasis i [[skulevalet i Noreg 2021]].<ref>{{Kilde www|url=https://skolevalg.nsd.no/landsoversikt/2021|tittel=Skolevalg 2021|besøksdato=2021-09-08|språk=en|verk=skolevalg.nsd.no}}</ref> Partiet stilte lister riksdekkjande i alle fylke ved [[stortingsvalet 2021]] og fekk ei oppslutning på 0,1 prosent, i alt 2 489 røyster.<ref>{{Kilde www|url=https://valgresultater.no/?type=st&year=2021|tittel=Valgresultat.no|besøksdato=2021-09-22|verk=valgresultater.no}}</ref> === Kommunestyrevalget 2023 === Alliansen si liste til kommunevalet i Oslo inneheldt komikarar, personar frå ulike politiske parti, med fleire.<ref>[https://listeforslag.valg.no/liste/21069 «Alliansen - Alternativ for Norge Kommunestyrevalg 2023 i Oslo»], Valgdirektoratet, 2023</ref> [[Johan Golden]] var oppført som fyrstekandidat. Han blei mot sin vilje ført opp også på liste ved kommunevalet for Alliansen i 2019. Golden heldt då ein pressekonferanse om forholdet og uttrykte at han var fullstendig ueinig med Lysglimt Johansen.<ref name="DB">[https://www.dagbladet.no/nyheter/provoserer-med-pride-liste/78884910 «Provoserer med Pride-liste»], Dagbladet, 29. mars 2023</ref> Ved fylkestingsvalet i 2023 fekk partiet 0,1 % for Noreg som heilskap.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/valg/2023/resultat/|tittel=Valgresultat for Norge – Valg 2023|besøksdato=2023-10-06|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> == Alliansenungdommen == I 2018 gjorde ungdomsorganisasjonen seg merka ved å dele ut falske laupesetlar i Oslo; laupesetlane var tilsynelatande frå [[Miljøpartiet Dei Grøne]] (MDG), med påstand om at MDG forsvarte [[barneekteskap]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/oRQo4g/alliansen-ungdommen-delte-ut-falske-mdg-loepesedler-i-oslo|tittel=Delte ut falske MDG-løpesedler i Oslo|besøksdato=2021-01-23|dato=2018-06-06|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Mens standen ble gjort klar, fikk en journalist i Aftenposten en løpeseddel som tilsynelatende er fra Miljøpartiet de Grønne (MDG) i hånden. {{!}} Ved siden av en avbildet barnebrud står det: {{!}} «Hva jeg og min ektemann gjør på soverommet er vår avgjørelse. {{!}} Det er uakseptabelt at etnisitet, alder, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering eller funksjonsevne begrenser individers deltagelse, innflytelse og livskvalitet». {{!}} Flyvebladet henviser til MDGs arbeidsprogram for 2017–2021, og bruker emneknaggen #respektforallekulturer. {{!}} Partilederen kaller det rampestreker : Lysglimt Johansen bekrefter at det er Allianseungdommen, Alliansens ungdomsorganisasjon, som delte ut flyvebladene.}}</ref> MDG melde Alliansen til politiet for urettkomen bruk av andres identitet, som er straffbart etter straffelova § 202 og kan medføre opptil 2 års fengsel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/vmPRMV/mdg-anmelder-alliansen-etter-at-det-ble-delt-ut-falske-loepesedler-paa-s|tittel=MDG anmelder Alliansen etter at det ble delt ut falske løpesedler på stand|besøksdato=2021-01-23|dato=2018-06-17|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Brukte MDGs logo for å feilaktig hevde at partiet var for barneekteskap.}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Alliansen - Alternativ for Norge|Alliansen - Alternativ for Norge]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{offisiell nettstad}} {{Politiske parti i Noreg}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Alliansen| ]] [[Kategori:Norske politiske parti]] [[Kategori:Konservative parti]] [[Kategori:Politiske parti skipa i 2016]] [[Kategori:2016 i Noreg]] k2gj7c6lk6pedjj71t7faircgyf9uqf 0 412178 3675929 3514878 2026-10-02T08:04:46Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675929 wikitext text/x-wiki {{Infoboks song | bilete = | tittel = «Hallelujah» | artist = [[Gali Atari]] og [[Milk and Honey]] | land = [[Israel]] | språk = [[Hebraisk]] | utgjeven = [[1979]] | sjanger = [[Pop]], slagar | lengd = | selskap = [[Polydor Records|Polydor]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/Milk-And-Honey-Featuring-Gali-Atari-Hallelujah/master/62322|tittel=Milk & Honey* ‎– Hallelujah|besøksdato=19. februar 2017|forlag=discogs.com|}}</ref> | låtskrivar = [[Kobi Oshrat]] og [[Shimrit Orr]] }} '''«Hallelujah»''' ([[Det hebraiske alfabetet|hebraisk]] הללויה, tyder ‘[[halleluja]]’) er ein israelsk popsong som vann [[Eurovision Song Contest 1979]] for Israel. Songen blei framført på [[hebraisk]] av [[Gali Atari]] og songtrioen [[Milk and Honey]]. [[Melodi]]en var skriven av Kobi Oshrat, mens Shimrit Orr skreiv teksta. Dette var den andre sigeren til [[Israel i Eurovision Song Contest|Israel]], og den andre sigeren på rad for Israel. Songen blei ein stor hit over heile Europa, og i Noreg låg han elleve veker på toppen av [[VG-lista]] – meir enn nokon annan Eurovision-låt.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.vglista.no/topplister/topp-20-single-1979-24/|tittel=VG-lista for 'Hallelujah'|besøksdato=17. desember 2016|utgiver=VG Nett}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/rampelys/musikk/melodi-grand-prix-eurovision/tidenes-stoerste-eurovision-song-contest-hits-i-norge/a/23684661/|tittel=Tidenes største Eurovision Song Contest-hits i Norge|besøksdato=17. desember 2016|forfatter=Thomas Talseth|dato=14. mai 2016|utgiver=VG Nett|}}</ref> == Eurovision Song Contest == Komponisten av «Hallelujah», Kobi Oshrat, hadde fått bandet Hakol Over Habibi til å syngje låten og sende han inn til den israelske tevlinga i 1978. Men arrangøren, den [[Israel Broadcasting Authority|israelske kringkastaren IBA]], avslo låten. Oshrat sende låten inn igjen til den israelske nasjonale finalen i 1979, og IBA plukka han ut til å delta i finalen 27. januar 1979. Denne gongen måtte Hakol Over Habibi takka nei, blant anna fordi vokalisten i bandet hadde blitt skada under ei framsyning like før.<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/6351/the_real_story_behind_hallelujah_revealed|tittel=The real story behind Hallelujah revealed|besøksdato=19. februar 2017|forfattere=Itamar Barak|dato=23. august 2006|forlag=esctoday.com}}</ref> I staden blei gruppa [[Milk and Honey]] og songaren [[Gali Atari]] valde til å framføre han. Milk and Honey blei skapt spesielt for tevlinga, og dei vann den israelske finalen i tevling med elleve andre låtar. «Hallelujah» blei dimed det israelske bidraget til [[Eurovision Song Contest 1979|Eurovision Song Contest]] på heimebane i [[Jerusalem]] 31. mars 1979.<ref>{{Kilde www|url=http://natfinals.50webs.com/70s_80s/Israel1979.html|tittel=Israeli National Final 1979|besøksdato=19. februar 2017|forlag=National Finals Page|}}</ref> I Eurovision Song Contest var «Hallelujah» det tiande bidraget ut på scena av 19 bidrag, etter [[Tyskland i Eurovision Song Contest|tyske]] [[Dschinghis Khan]] med «[[Dschinghis Khan av Dschinghis Khan|Dschinghis Khan]]» og før [[Frankrike i Eurovision Song Contest|franske]] [[Anne-Marie David]] med «[[Je suis l'enfant soleil]]». I avrøystinga blei det ein tett kamp mellom blant anna [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]], [[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]] og Israel. Før Spania som siste land skulle røyste, leia Spania med eit poeng, men den spanske juryen gav 10 poeng til «Hallelujah» som dimed hanka inn den andre sigeren til Israel på rad. Songen fekk 12 poeng frå seks land, blant anna [[Noreg i Eurovision Song Contest|Noreg]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=295#Scoreboard|tittel=Eurovision Song Contest 1979 – Scoreboard|besøksdato=19. februar 2017|forlag=eurovision.tv}}</ref><ref>O'Connor, John Kennedy (2007): ''The Eurovision Song Contest: The Official History''. Storbritannia: Carlton Books ISBN 978-1-8444-2-994-3</ref> Dette var fjerde gongen at vertslandet vann [[Eurovision Song Contest]], etter at [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]] i [[Eurovision Song Contest 1956|1956]], [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]] i [[Eurovision Song Contest 1969|1969]] og [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]] i [[Eurovision Song Contest 1973|1973]] hadde klart dette tidlegare. Sidan har dette bare skjedd to gongar: Då [[Irland i Eurovision Song Contest|Irland]] vann på heimebane i [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] og [[Eurovision Song Contest 1994|1994]]. Israel måtte avstå frå å arrangere [[Eurovision Song Contest 1980|Eurovison Song Contest 1980]], etter at kringkastaren IBA ikkje klarte å få på plass finansieringa for å arrangere nok ein finale. I staden tok [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] på seg arrangøroppgåva og la finalen til ein jødisk heilagdag, noko som førte til at Israel stod over tevlinga i 1980.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=296|tittel=Eurovision Song Contest 1980|besøksdato=19. februar 2017|forlag=eurovision.tv|}}</ref> == Om songen == «Hallelujah» er ein [[ballade]] som langsamt byggjer seg opp, og teksta handlar om all herlegdommen og alle dei gode tinga i verda. Eit av versa lyder: «Halleluja for alt som er, pris gårsdagen og morgondagen. Halleluja, hald hender og syng frå eit hjarte: halleluja.»<ref>{{Kilde www|url=http://diggiloo.net/?1979il|tittel=Hallelujah – lyrics|besøksdato=19. februar 2017|forlag=The Diggiloo Thrush|}}</ref> «Hallelujah» blir rekna som ein klassikar i Eurovision Song Contest, noko som i stor grad skuldast eit minneverdig refreng og den originale framsyninga, der artistane entrar scena ein etter ein utover i songen.<ref>{{Kilde www|url=https://escnorge.net/artikkel/hvor-ble-de-av-1979-gali-atari-milk-honey|tittel=Hvor ble de av? 1979 – Gali Atari & Milk & Honey|besøksdato=19. februar 2017|forfattere=Tommy Hansen|dato=19. oktober 2016|forlag=escnorge.net|arkiv-dato=2017-02-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170220102011/https://escnorge.net/artikkel/hvor-ble-de-av-1979-gali-atari-milk-honey}}</ref> «Hallelujah» blei også framført som allsong på slutten av [[Eurovision Song Contest 1999]], som ei hylling til offera i krigane på [[Balkan]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=314|tittel=Eurovision Song Contest 1999|besøksdato=19. februar 2017|forlag=eurovision.tv}}</ref> == Listeplasseringar == {| class="wikitable" ! Liste ! Høgaste<br/>plassering ! Veker<br>på lista ! Tredde inn<br/>på lista |- | {{flagg|Austerrike|lenke}} ([[Ö3 Austria Top 40]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.austriancharts.at/showitem.asp?interpret=Milk+And+Honey&titel=Hallelujah&cat=s|tittel=Milk and Honey – Hallelujah|besøksdato=2017-02-19|fornavn=Steffen|etternavn=Hung|verk=austriancharts.at|}}</ref> | align="center"|15 | align="center"|12 | align="center"|15. mai 1979 |- |{{flagg|Belgia|lenke}}, [[Flandern]] ([[Ultratop]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.ultratop.be/nl/song/237/Milk-And-Honey-Hallelujah|tittel=Hallelujah – Ultratop|besøksdato=19. februar 2017|forlag=ultratop.be}}</ref> | align="center"|4 | align="center"|9 | align="center"|14. april 1979 |- |{{flagg|Frankrike|lenke}} ([[Institut français d'opinion publique|IFOP]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.infodisc.fr/Tubes_Artistes.php|tittel=Velg bokstaven M og søk 'Milk and Honey' i nedtrekksmenyen|besøksdato=19. februar 2017|forlag=InfoDisc.fr|}}</ref> | align="center" |7 | align="center" |18 | align="center" |6. april 1979 |- | {{flagg|Irland|lenke}} ([[Irish Singles Chart]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.irishcharts.ie/search/placement|tittel=The Irish Charts – All there is to know (søk Milk and Honey i søkefeltet)|besøksdato=2017-02-19|fornavn=Jaclyn Ward - Fireball Media Group -|etternavn=http://www.fireballmedia.ie|verk=www.irishcharts.ie|}}</ref> | align="center"|1 | align="center"|6 | align="center"|19. april 1979 |- | {{flagg|Nederland|lenke}} ([[Single Top 100]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.dutchcharts.nl/showitem.asp?interpret=Milk+And+Honey&titel=Hallelujah&cat=s|tittel=Milk and Honey – Hallelujah|besøksdato=2017-02-19|fornavn=Steffen|etternavn=Hung|verk=dutchsingles.nl|}}</ref> | align="center"|6 | align="center"|10 | align="center"|21. april 1979 |- | {{flagg|Noreg}} ([[VG-lista]])<ref name=":0" /> | align="center"|1 | align="center"|18 | align="center"|Uke 17 1979 |- |{{flagg|Spania|lenke}} ([[Cadena SER|SER]]/[[Productores de Música de España|PROMUSICAE]])<ref>{{Kilde www|url=http://listadesuperventas.blogspot.no/2010/02/1979.html|tittel=Milk and Honey – Superventas|besøksdato=19. februar 2017|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170219201430/http://listadesuperventas.blogspot.no/2010/02/1979.html|dato=12. februar 2010|arkivdato=2017-02-19|utgiver=Listas De Superventas|}}</ref> | align="center"|22 | align="center"|7 | align="center"|5. mai 1979 |- | {{flagg|Storbritannia|lenke}} ([[UK Singles Chart]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.officialcharts.com/artist/17584/milk-and-honey/|tittel=Milk and Honey – chart history|besøksdato=19. februar 2017|forlag=Official Charts Company|}}</ref> | align="center"| 5 | align="center"| 8 | align="center"| 14. april 1979 |- | {{flagg|Sveits|lenke}} ([[Schweizer Hitparade]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.hitparade.ch/song/Milk-And-Honey/Hallelujah-567|tittel=Milk and Honey - Hallelujah - hitparade.ch|besøksdato=2017-02-19|fornavn=Steffen|etternavn=Hung|verk=www.hitparade.ch|}}</ref> | align="center"|2 | align="center"|9 | align="center"|15. april 1979 |- | {{flagg|Sverige|lenke}} ([[Sverigetopplistan]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.swedishcharts.com/showitem.asp?interpret=Milk+And+Honey&titel=Hallelujah&cat=s|tittel=Milk and Honey – Hallelujah (song)|besøksdato=19. februar 2017|forlag=hitparad.se|}}</ref> | align="center"|1 | align="center"|9 | align="center"|4. mai 1979 |- | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} ([[GfK Entertainment|Offizielle Deutsche Charts]])<ref>{{Kilde www|url=https://www.offiziellecharts.de/suche|tittel=Offisiell tysk singelliste (skriv 'Milk and Honey' i søkefeltet)|besøksdato=19. februar 2017|forlag=Deutsche Offizielle Charts|}}</ref> | align="center" |11 | align="center" |11 | align="center" |7. mai 1979 |} == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Hallelujah (1979)|Hallelujah (1979)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. november 2023.'' {{refslutt}} {{Vinnarsongar i Eurovision Song Contest}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Israelske Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest-vinnarsongar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 1979-songar]] [[Kategori:Hebraiskspråklege Eurovision Song Contest-songar]] pwkrx5jdi938skq0svp52w7hlvib9cs 0 414725 3675928 3540523 2026-10-02T08:04:14Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675928 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar |bilete = Katrin Dahl Jakobsen 01.jpg |bilettekst = |byline = Johannes Jansson/norden.org }} '''Katrin Elisabeth Dahl Jakobsen''' ({{fødd-lua|20. mai 1951 i [[Tórshavn]]}}) er ein [[Færøyene|færøysk]] [[lærar]] og [[politikar]] som representerer partiet [[Javnaðarflokkurin]]. == Karriere == Jakobsen gjekk {{ikkjeraud|Trondheim lærerhøgskole}} og arbeidde som [[grunnskule]]lærar i [[Noreg]] før ho flytta tilbake til Færøyane i 1984. Ho blei då lærer ved Eysturskúlin i Tórshavn.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Árni|år=2002|artikkel=Katrin Dahl Jakobsen|tittel=Løgtingið 150 – Hátíðarrit|bind=2|side=297|url=http://www.logting.fo/Ymiskt/Løgtingssøgan%202.pdf|forlag=Løgtingið|utgivelsessted=Tórshavn|besøksdato=2021-09-04|arkiv-dato=2006-09-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060927172444/http://www.logting.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf}}</ref> Jakobsen var vald inn på [[Lagtinget på Færøyane|Lagtinget]] frå {{ikkjeraud|Suðurstreymoy}} 1998–2004. Ho var 2. vara i perioden 2004–2008 og vald inn på nytt frå Færøyanes felles valkrins 2008–2011. Ho var formann i {{ikkjeraud|Lagtingets kulturkomité}} 1998–2000 og {{ikkjeraud|Lagtingets næringskomité}} 2008–2011. Ho søkte ikkje attval til tinget i 2011.<ref>{{Kilde www|url=http://aktuelt.fo.webtestlink.com/grein/katrin_og_andreas_gevast_i_politikki|tittel=Katrin og Andreas gevast í politikki|verk=Sosialurin|forfatter=Bertholdsen, Áki|dato=16. november 2010|besøksdato=27. juli 2014|språk=færøysk}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Jakobsen var medlem av {{ikkjeraud|Tórshavnar kommuna|kommunestyret i Tórshavn}} i perioden 2005–2007.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.torshavn.fo/get.file?ID=643|tittel=Býraðslimir í Tórshavn síðan 1909|forlag=Tórshavnar kommuna|år=2009|side=29|språk=færøysk|besøksdato=2014-06-29|arkiv-dato=2014-01-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140112233338/http://www.torshavn.fo/get.file?ID=643}}</ref> == Familie == Jakobsen er enkje etter Martin Jakobsen (1951–2007), som og var kjend som Martin á Bakka. Han var ein av gründerane av havbruksselskapet {{ikkjeraud|Bakkafrost}}, der Jakobsen framleis er medeigar. Konsernsjef {{ikkjeraud|Regin Jacobsen}} er nevøen deira.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ilaks.no/historisk-resultat-pa-faeroyene/|tittel=Historisk resultat på Færøyene|utgiver=iLaks|dato=25. februar 2014|besøksdato=27. juli 2014|språk=færøysk}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Katrin Dahl Jakobsen|Katrin Dahl Jakobsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 25. mars 2024.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Offisiell nettstad}} * {{Kilde www|url=http://logting.elektron.fo/Tingmenn/Tingmenn1998-2002/KATRIN%20DAHL%20JAKOBSEN.htm|tittel=Katrin Dahl Jakobsen|utgiver=Lagtinget|språk=færøysk}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Færøyske politikarar]] [[Kategori:Færøyske pedagogar]] [[Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmar]] [[Kategori:Folk frå Tórshavn]] 7ijk9raukg8nw1s5zgzqcvxms4ijd5w 0 414771 3675925 3628465 2026-10-02T08:02:13Z Ranveig Alternativ 138520 /* Kjelder */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675925 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi|namn=Marina Vladimirovna Ovsiannikova<br>{{Lang-ru|Марина Владимировна Овсянникова}}|fødenamn=Marina Vladimirovna Tkatsjuk<br>{{lang|ru|Марина Владимировна Ткачу́к}}}} '''Marina Vladimirovna Ovsiannikova''' ({{fødd-lua|19. juni 1978}}) er ein russisk tv-produsent som arbeidde ved den leiande russiske tv-kanalen {{ikkjeraud|Rossija 1}}. [[14. mars]] [[2022]] gjennomførte ho ei aktivisthandling i samband med [[Krigen i Ukraina|den russiske invasjonen av Ukraina]], ei handling som blei spreidd via sosiale medium, blant anna gjennom [[Aleksej Navalnyj]]. == Biografi == Ovsiannikova blei fødd i [[Odessa]] i {{ikkjeraud|Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikken}} i [[Sovjetunionen]]. Mor hennar er [[Russland|russisk]], og faren hennar er [[Ukraina|ukrainsk]].<ref>{{cite news |url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/g6Gpqq/kuppet-russisk-tv-sending-med-antikrig-budskap. |title=Kuppet russisk TV-sending med antikrig-budskap |trans-title="Russian TV broadcast Couped with anti-war message" |date=15. mars 2022 |work=[[Verdens Gang]] |access-date=15. mars 2022}}</ref> Ovsiannikova har eksamen frå {{ikkjeraud|Kuban universitet}} og frå det russiske akademiet for nasjonal økonomi og offentleg teneste. Ho arbeidde for TV-produksjonsselskapet {{ikkjeraud|VGTRK}}, i kanalen {{ikkjeraud|Rossija 1}}.<ref name=":03">{{Cite web|title=Журналистка и выпускница КубГУ вышла с пацифистским плакатом во время прямого эфира новостей на Первом канале|url=https://www.yuga.ru/news/462214-zhurnalistka-i-vypusknica-kubgu-vyshla-s-pacifistskim-plakatom-vo-vremya-pryamogo-efira-novostej-na-pervom-kanale/|access-date=2022-03-14|website=Юга.ру|language=ru}}</ref> == Protest == Den 14. mars 2022 gjennomførte Ovsiannikova ei aktivisthandling under tv-programmet Vremja. Under sendinga, som handla om den russiske invasjonen av Ukraina i 2022, dukka ho opp bak nyheitsankeret Jekaterina Andrejeva med ein plakat med denne teksten: : {{flaggikon|Ukraina}} '''''<small>NO WAR</small>''''' {{flaggikon|Russland}} : '''Остановите войну''' : '''не верьте пропаганде''' : '''здесь вам врут''' : '''''<small>RUSSIANS AGAINST WAR</small>''''' som kan omsetjast til norsk : {{flaggikon|Ukraina}} ''Ingen krig'' {{flaggikon|Russland}} : ''Stopp krigen'' : ''Ikkje tru på propagandaen'' : ''Her blir dere loge til'' : ''Russarar mot krig'' <ref name=":0">{{Webbref|titel=Protesterade i rysk tv mot kriget – uppges ha gripits av polis|url=https://www.dn.se/varlden/protesterade-i-rysk-tv-mot-kriget-uppges-ha-gripits-av-polis/|verk=DN.SE|datum=2022-03-14|hämtdatum=2022-03-14|språk=sv}}</ref><ref name=":1">{{Webbref|titel=‘They’re lying to you’: Russian TV employee interrupts news broadcast|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/14/russian-tv-employee-interrupts-news-broadcast-marina-ovsyannikova|verk=the Guardian|datum=2022-03-14|dato=2022-03-14|språk=en}}</ref> Etter nokre sekund blei sendinga stoppa. Ovsiannikova blei arrestert, skulda for å ha «baktalt Russlands væpna styrkar».<ref name=":0" /> Den innspelte sendinga er ikkje tilgjengeleg for nedlasting, noko som er uvanleg for denne tv-kanalen.<ref>{{Webbref|titel=Редактор Первого канала Марина Овсянникова ворвалась в прямой эфир с плакатом «Остановите войну, вам здесь врут»|url=https://theins.ru/news/249289|verk=The Insider|hämtdatum=2022-03-14|språk=ru}}</ref> Kanalen starta ei intern gransking av hendinga.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> === Førehandsinnspelt bodskap === Ovsiannikova publiserte også ein førhandsinnspelt video på [[Programvaren Telegram|Telegram]]:<ref>{{Cite news |last1=Ilyushina |first1=Mary |last2=Knowles |first2=Hannah |title=Protester bursts onto live Russian state TV to decry war and ‘propaganda’ |language=en-US |work=[[The Washington Post]] |url=https://www.washingtonpost.com/world/2022/03/14/marina-ovsyannikova-russian-tv-protest/ |issn=0190-8286}}</ref><ref name="abcreporter">[https://twitter.com/Reevellp/status/1503458429851033614 Patrick Reevell, ABC News, 14. mars 2022] ("I'm ashamed I allowed lies to be spoken from the TV screen. Now ten generations of our descendants won't wash off the disgrace of this fratricidal war. We're Russian people, thinking, intelligent. It's only in our power to stop this insanity,")</ref><ref>{{Cite web |date=2022-03-14 |title=Ukraine: As It's Happening |url=https://www.themoscowtimes.com/2022/03/14/ukraine-as-its-happening-a76553 |access-date=2022-03-14 |website=The Moscow Times |language=en}}</ref><ref>{{cite news |date=2022-03-14 |title=Woman disrupts Russian TV newscast to protest Ukraine invasion, urges viewers 'Don't believe the propaganda!' |work=[[Fox News]] |url=https://www.foxnews.com/media/woman-disrupts-russian-tv-newscast-ukraine-war}}</ref> <ref>{{cite news |date=2022-03-14 |title=Russian Woman Interrupts Live State News Broadcast To Send Message to Putin |work=[[Newsweek]] |url=https://www.newsweek.com/woman-runs-russian-television-broadcast-theyre-lying-you-here-1687905}}</ref> <ref>{{cite news |date=2022-03-14 |title=Anti-war protester in studio disrupts live Russian state TV news |work=[[Reuters]] |url=https://www.reuters.com/world/europe/anti-war-protester-interrupts-main-russian-news-show-2022-03-14/}}</ref> {{sitat4|Det som skjer i Ukraina, er eit brotsverk. Russland er eit aggressorland, og ansvaret for denne aggresjonen kviler på samvitet til berre éin person. Denne personen er [[Vladimir Putin]]. Far min er ukrainar, mor mi er russar, og dei har aldri vore fiendar. Dette halsbandet eg har på meg er eit symbol på det faktum at Russland må avslutte denne krigen mot eit broderfolk med ein gong. Og våre broderfolk vil fortsatt greie å opprette fred. Dessverre har eg brukt dei siste åra på å jobbe for Kanal 1 ved å lage [[Kreml]]-propaganda, og eg skammer meg over dette. Eg skammar meg over at eg tillet løgner å bli kringkasta til TV-skjermar. Eg skammar meg over at eg tillet andre å gjere det russiske folk til zombiar. Vi var tause i 2014 då alt dette starta. Vi protesterte ikkje då Kreml forgifta [[Aleksej Navalnyj|Navalnyj]]. Vi berre såg passivt på dette inhumane regimet i aksjon. Og no har heile verda snudd ryggen til oss. Og dei neste ti generasjonane vil ikkje greie å vaske vekk skamflekken av denne krigen mot eit broderfolk. Vi russarar er tenkjande og intelligente menneske. Det ligg på oss åleine å stoppe all denne galskapen. Protester. Ikkje vær redd for noko. Dei kan ikkje sperre oss alle inne.<ref>{{Webref|titel=Russian state TV employee interrupts news broadcast, holding ‘No war’ sign|url=https://www.timesofisrael.com/liveblog_entry/russian-state-tv-employee-interrupts-news-broadcast-holding-no-war-sign/|verk=www.timesofisrael.com|hämtdatum=2022-03-14|språk=en-US}}</ref>}} Både aksjonen og den forklarande videoen blei spreidde på sosiale medium som Telegram og [[Twitter]] etter hendinga.<ref name=":0" /> Videoen blei blant anna nemd av talspersonane til Aleksej Navalnyj.<ref name=":0" /> == Reaksjonar == Ovsiannikova blei arrestert av russisk politi etter ny lovgjeving og sensur forbunde med det den russiske staten krev skal omtalast som ein «militær spesialoperasjon» i Ukraina.<ref>[https://www.poynter.org/business-work/2022/russia-outlaws-spreading-fake-news-about-the-russian-military-with-fines-and-prison/. Russia outlaws spreading ‘fake news’ about the Russian military with fines and prison ] [[Poynter Institute|Poynter]]. Accessed 15 March 2022</ref> 15. mars takka den ukrainske presidenten [[Volodymyr Zelenskyj]] Ovsiannikova i ein av dei kringkasta talane sine.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/wOmxdL/zelenskyj-naermer-oss-fred-for-ukraina. Zelenskyj med beskjed til russiske soldater: − Jeg vet at du vil leve] (''tr."Zelensky with a message to Russian soldiers: - I know you want to live "'') [[Verdens Gang]]. Accessed 15 March 2022</ref> Etter hendinga blei videoklipp spreidd gjennom sosiale medium, inkludert [[Facebook]] og Twitter, og nådde fram til nyheitsnettverk som [[CNN]], [[BBC]], [[NRK]], [[TV 2]], [[VG]], [[Aftenposten]], [[Dagbladet]] og mange fleire. == Etterspel == Ovsiannikova blei arrestert og tatt til Ostankino politistasjon i [[Moskva]]. {{ikkjeraud|Kevin Rothrock}}, ein av redaktørane ved den uavhengige nyheitstenesta Meduza, posta seinare på dagen 15. mars eit bilete som viste Ovsiannikova saman med Anton Gasjinskij, ein menneskerettsadvokat, i ein rettssal.<ref>[https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/meduza-russisk-journalist-avbildet-i-retten.4ey2MGGga «Russisk journalist skal være avbildet i retten»], Verdens Gang, 15. mars 2022</ref> Ovsiannikova blei skulda for å organisere ei ''uautorisert offentleg hending'' og blei dømd til å betale ei bot på 30 000 [[Russisk rubel|rublar]] (rundt 2500 [[Norsk krone|kroner]]).<ref>[https://www.reuters.com/world/russian-court-fines-woman-anti-war-protest-state-tv-2022-03-15/ «Russian court fines woman for anti-war protest on state TV»], Reuters, 15. mars 2022</ref> Ovsiannikova gjennomgjekk eit 14 timar langt forhøyr.<ref>[https://www.tv2.no/nyheter/14652078/ «– Ekstremt bekymret for sikkerheten min»], TV2, 17. mars 2022</ref> Etterforsking blei sett i gang rundt skuldingar om at Ovsiannikova skal ha spreidd «falsk informasjon» om det russiske militæret.<ref>[https://www.vice.com/en/article/qjbmvp/russian-tv-producer-marina-ovsyannikova-released «The Badass Russian TV Producer Who Crashed a Newscast Is Free—For Now»], Vice.com, 15. mars 2022</ref> Etter ei russisk lov frå 4. mars 2022 kunne ho bli rettsforfølgd for å kalle den russiske invasjonen av Ukraina ein «krig» i staden for regjeringa sin [[eufemisme]] «militær spesialoperasjon», og bli dømd til opptil 15 års fengsel. Her måtte ei rettssak i så fall til for at ho skal kunne bli idømd straff.<ref>[https://www.bbc.co.uk/news/world-europe-60749279 «Marina Ovsyannikova: Russian journalist in court after TV protest], BBC, 15. mars 2022»</ref> Ovsiannikova blei tilboden politisk asyl i Frankrike, men ønskte ikkje å forlate Russland.<ref>[https://www.france24.com/en/live-news/20220317-russia-tv-protester-quits-channel-turns-down-asylum-offer «Russia TV protester quits channel, turns down asylum offer»], 17. mars 2022</ref> 11. april 2022 blei det annonsert at Ovsiannikova fekk ei stilling som frilans-korrespondent ved den tyske nyheitskanalen WELT der ho skulle skrive for avisa og bidra ved TV-produksjonar, blant anna frå Russland og Ukraina.<ref>[https://www.cbsnews.com/news/marina-ovsyannikova-russian-journalist-protested-ukraine-war-hired-german-news-channel/ «Russian journalist who protested Ukraine war on-air is named correspondent for German news station»], CBS News, 11. april 2022</ref> Den 25. mai 2022 mottok Ovsiannikova {{ikkjeraud|Václav Havel-prisen for kreativ motstand}}, utdelt under konferansen {{ikkjeraud|Oslo Freedom Forum}} i Noreg. Til NRK kunne ho fortelje at ho trudde dei færraste i russisk TV trudde på propagandaen dei presenterte. «Dei jobbar berre for å få løn og medisinsk forsikring», meinte ho.<ref>{{kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202205/NNFA19052522/avspiller#t=18m56s|utgiver=NRK Dagsrevyen|tittel=Russisk tv-redaktør|språk=norsk|dato=2022-05-25|besøksdato=2022-05-27}}</ref> I oktober 2022 forlet Ovsiannikova Russland saman med dottera si, etter å ha blitt sett på Russland si liste over ettersøkte personar. Årsaka til det var at ho hadde brote vilkåra for husarresten ho sat i mens ho venta på å bli stilt for retten.<ref>{{cite web|url=https://www.themoscowtimes.com/2022/10/17/state-tv-journalist-who-denounced-war-in-ukraine-flees-russia-a79108|title=State TV Journalist Who Denounced War in Ukraine Flees Russia|website=[[The Moscow Times]]|date=17. oktober 2022}}</ref> I oktober 2023 blei Ovsiannikova {{ikkjeraud|in absentia}} dømd til 8,5 års fengsel for å spreie falsk informasjon om krigen i Ukraina. Dette var for ein aksjon ho gjorde juli 2022, da ho stilte seg opp i nærleiken av Kreml med ein plakat der det stod «Putin er ein mordar. Soldatane hans er [[Fascisme|fascistar]]». Denne aksjonen la ho ut på sosiale medium. I tillegg til soninga, blei ho også utestengd frå å administrere nettsider som spreier informasjon.<ref>[https://www.nrk.no/urix/russisk-redaktor-domt-til-over-atte-ars-fengsel-1.16581600 Russisk redaktør dømt til over åtte års fengsel], NRK, 4. oktober 2023»</ref><ref>{{cite news |title=Бывшую сотрудницу Первого канала Марину Овсянникову заочно приговорили к восьми с половиной годам колонии |url=https://meduza.io/news/2023/10/04/byvshuyu-sotrudnitsu-pervogo-kanala-marinu-ovsyannikovu-zaochno-prigovorili-k-vosmi-s-polovinoy-godam-kolonii |work=Meduza |date=4. oktober 2023 |language=ru}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Marina Ovsiannikova|Marina Ovsiannikova]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. mars 2024.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:TV-produsentar]] [[Kategori:Russiske journalistar]] [[Kategori:Folk frå den russisk-ukrainske krigen]] [[Kategori:Folk frå Odessa]] csgrcizx8k4480vqlvqdfuuhit75a56 3675960 3675925 2026-10-02T08:36:52Z Ranveig 39 Flikk 3675960 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi|namn=Marina Vladimirovna Ovsiannikova|fødenamn=Marina Vladimirovna Tkatsjuk<br>{{lang|ru|Марина Владимировна Ткачу́к}}}} '''Marina Vladimirovna Ovsiannikova'''{{mrk|{{Lang-ru|Марина Владимировна Овсянникова}}}} ({{datoar}}) er ein russisk tv-produsent som arbeidde ved den leiande russiske tv-kanalen {{ikkjeraud|Rossija 1}}. [[14. mars]] [[2022]] gjennomførte ho ei aktivisthandling i samband med [[Krigen i Ukraina|den russiske invasjonen av Ukraina]], ei handling som blei spreidd via sosiale medium, blant anna gjennom [[Aleksej Navalnyj]]. == Biografi == Ovsiannikova blei fødd i [[Odessa]] i {{ikkjeraud|Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikken}} i [[Sovjetunionen]]. Mor hennar er [[Russland|russisk]], og faren hennar er [[Ukraina|ukrainsk]].<ref>{{cite news |url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/g6Gpqq/kuppet-russisk-tv-sending-med-antikrig-budskap. |title=Kuppet russisk TV-sending med antikrig-budskap |trans-title="Russian TV broadcast Couped with anti-war message" |date=15. mars 2022 |work=[[Verdens Gang]] |access-date=15. mars 2022}}</ref> Ovsiannikova har eksamen frå {{ikkjeraud|Kuban universitet}} og frå det russiske akademiet for nasjonal økonomi og offentleg teneste. Ho arbeidde for TV-produksjonsselskapet {{ikkjeraud|VGTRK}}, i kanalen {{ikkjeraud|Rossija 1}}.<ref name=":03">{{Cite web|title=Журналистка и выпускница КубГУ вышла с пацифистским плакатом во время прямого эфира новостей на Первом канале|url=https://www.yuga.ru/news/462214-zhurnalistka-i-vypusknica-kubgu-vyshla-s-pacifistskim-plakatom-vo-vremya-pryamogo-efira-novostej-na-pervom-kanale/|access-date=2022-03-14|website=Юга.ру|language=ru}}</ref> == Protest == Den 14. mars 2022 gjennomførte Ovsiannikova ei aktivisthandling under tv-programmet Vremja. Under sendinga, som handla om den russiske invasjonen av Ukraina i 2022, dukka ho opp bak nyheitsankeret Jekaterina Andrejeva med ein plakat med denne teksten: : {{flaggikon|Ukraina}} '''''<small>NO WAR</small>''''' {{flaggikon|Russland}} : '''Остановите войну''' : '''не верьте пропаганде''' : '''здесь вам врут''' : '''''<small>RUSSIANS AGAINST WAR</small>''''' som kan omsetjast til norsk : {{flaggikon|Ukraina}} ''Ingen krig'' {{flaggikon|Russland}} : ''Stopp krigen'' : ''Ikkje tru på propagandaen'' : ''Her blir dere loge til'' : ''Russarar mot krig'' <ref name=":0">{{Webbref|titel=Protesterade i rysk tv mot kriget – uppges ha gripits av polis|url=https://www.dn.se/varlden/protesterade-i-rysk-tv-mot-kriget-uppges-ha-gripits-av-polis/|verk=DN.SE|datum=2022-03-14|hämtdatum=2022-03-14|språk=sv}}</ref><ref name=":1">{{Webbref|titel=‘They’re lying to you’: Russian TV employee interrupts news broadcast|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/14/russian-tv-employee-interrupts-news-broadcast-marina-ovsyannikova|verk=the Guardian|datum=2022-03-14|dato=2022-03-14|språk=en}}</ref> Etter nokre sekund blei sendinga stoppa. Ovsiannikova blei arrestert, skulda for å ha «baktalt Russlands væpna styrkar».<ref name=":0" /> Den innspelte sendinga er ikkje tilgjengeleg for nedlasting, noko som er uvanleg for denne tv-kanalen.<ref>{{Webbref|titel=Редактор Первого канала Марина Овсянникова ворвалась в прямой эфир с плакатом «Остановите войну, вам здесь врут»|url=https://theins.ru/news/249289|verk=The Insider|hämtdatum=2022-03-14|språk=ru}}</ref> Kanalen starta ei intern gransking av hendinga.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> === Førehandsinnspelt bodskap === Ovsiannikova publiserte også ein førhandsinnspelt video på [[Programvaren Telegram|Telegram]]:<ref>{{Cite news |last1=Ilyushina |first1=Mary |last2=Knowles |first2=Hannah |title=Protester bursts onto live Russian state TV to decry war and ‘propaganda’ |language=en-US |work=[[The Washington Post]] |url=https://www.washingtonpost.com/world/2022/03/14/marina-ovsyannikova-russian-tv-protest/ |issn=0190-8286}}</ref><ref name="abcreporter">[https://twitter.com/Reevellp/status/1503458429851033614 Patrick Reevell, ABC News, 14. mars 2022] ("I'm ashamed I allowed lies to be spoken from the TV screen. Now ten generations of our descendants won't wash off the disgrace of this fratricidal war. We're Russian people, thinking, intelligent. It's only in our power to stop this insanity,")</ref><ref>{{Cite web |date=2022-03-14 |title=Ukraine: As It's Happening |url=https://www.themoscowtimes.com/2022/03/14/ukraine-as-its-happening-a76553 |access-date=2022-03-14 |website=The Moscow Times |language=en}}</ref><ref>{{cite news |date=2022-03-14 |title=Woman disrupts Russian TV newscast to protest Ukraine invasion, urges viewers 'Don't believe the propaganda!' |work=[[Fox News]] |url=https://www.foxnews.com/media/woman-disrupts-russian-tv-newscast-ukraine-war}}</ref> <ref>{{cite news |date=2022-03-14 |title=Russian Woman Interrupts Live State News Broadcast To Send Message to Putin |work=[[Newsweek]] |url=https://www.newsweek.com/woman-runs-russian-television-broadcast-theyre-lying-you-here-1687905}}</ref> <ref>{{cite news |date=2022-03-14 |title=Anti-war protester in studio disrupts live Russian state TV news |work=[[Reuters]] |url=https://www.reuters.com/world/europe/anti-war-protester-interrupts-main-russian-news-show-2022-03-14/}}</ref> {{sitat4|Det som skjer i Ukraina, er eit brotsverk. Russland er eit aggressorland, og ansvaret for denne aggresjonen kviler på samvitet til berre éin person. Denne personen er [[Vladimir Putin]]. Far min er ukrainar, mor mi er russar, og dei har aldri vore fiendar. Dette halsbandet eg har på meg er eit symbol på det faktum at Russland må avslutte denne krigen mot eit broderfolk med ein gong. Og våre broderfolk vil fortsatt greie å opprette fred. Dessverre har eg brukt dei siste åra på å jobbe for Kanal 1 ved å lage [[Kreml]]-propaganda, og eg skammer meg over dette. Eg skammar meg over at eg tillet løgner å bli kringkasta til TV-skjermar. Eg skammar meg over at eg tillet andre å gjere det russiske folk til zombiar. Vi var tause i 2014 då alt dette starta. Vi protesterte ikkje då Kreml forgifta [[Aleksej Navalnyj|Navalnyj]]. Vi berre såg passivt på dette inhumane regimet i aksjon. Og no har heile verda snudd ryggen til oss. Og dei neste ti generasjonane vil ikkje greie å vaske vekk skamflekken av denne krigen mot eit broderfolk. Vi russarar er tenkjande og intelligente menneske. Det ligg på oss åleine å stoppe all denne galskapen. Protester. Ikkje vær redd for noko. Dei kan ikkje sperre oss alle inne.<ref>{{Webbref|titel=Russian state TV employee interrupts news broadcast, holding ‘No war’ sign|url=https://www.timesofisrael.com/liveblog_entry/russian-state-tv-employee-interrupts-news-broadcast-holding-no-war-sign/|verk=www.timesofisrael.com|hämtdatum=2022-03-14|språk=en-US}}</ref>}} Både aksjonen og den forklarande videoen blei spreidde på sosiale medium som Telegram og [[Twitter]] etter hendinga.<ref name=":0" /> Videoen blei blant anna nemd av talspersonane til Aleksej Navalnyj.<ref name=":0" /> == Reaksjonar == Ovsiannikova blei arrestert av russisk politi etter ny lovgjeving og sensur forbunde med det den russiske staten krev skal omtalast som ein «militær spesialoperasjon» i Ukraina.<ref>[https://www.poynter.org/business-work/2022/russia-outlaws-spreading-fake-news-about-the-russian-military-with-fines-and-prison/. Russia outlaws spreading ‘fake news’ about the Russian military with fines and prison ] [[Poynter Institute|Poynter]]. Accessed 15 March 2022</ref> 15. mars takka den ukrainske presidenten [[Volodymyr Zelenskyj]] Ovsiannikova i ein av dei kringkasta talane sine.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/wOmxdL/zelenskyj-naermer-oss-fred-for-ukraina. Zelenskyj med beskjed til russiske soldater: − Jeg vet at du vil leve] (''tr."Zelensky with a message to Russian soldiers: - I know you want to live "'') [[Verdens Gang]]. Accessed 15 March 2022</ref> Etter hendinga blei videoklipp spreidd gjennom sosiale medium, inkludert [[Facebook]] og Twitter, og nådde fram til nyheitsnettverk som [[CNN]], [[BBC]], [[NRK]], [[TV 2]], [[VG]], [[Aftenposten]], [[Dagbladet]] og mange fleire. == Etterspel == Ovsiannikova blei arrestert og tatt til Ostankino politistasjon i [[Moskva]]. {{ikkjeraud|Kevin Rothrock}}, ein av redaktørane ved den uavhengige nyheitstenesta Meduza, posta seinare på dagen 15. mars eit bilete som viste Ovsiannikova saman med Anton Gasjinskij, ein menneskerettsadvokat, i ein rettssal.<ref>[https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/meduza-russisk-journalist-avbildet-i-retten.4ey2MGGga «Russisk journalist skal være avbildet i retten»], Verdens Gang, 15. mars 2022</ref> Ovsiannikova blei skulda for å organisere ei «uautorisert offentleg hending» og blei dømd til å betale ei bot på 30 000 [[Russisk rubel|rublar]] (rundt 2500 [[Norsk krone|kroner]]).<ref>[https://www.reuters.com/world/russian-court-fines-woman-anti-war-protest-state-tv-2022-03-15/ «Russian court fines woman for anti-war protest on state TV»], Reuters, 15. mars 2022</ref> Ovsiannikova gjennomgjekk eit 14 timar langt forhøyr.<ref>[https://www.tv2.no/nyheter/14652078/ «– Ekstremt bekymret for sikkerheten min»], TV2, 17. mars 2022</ref> Det blei sett i gang etterforsking rundt skuldingar om at Ovsiannikova skulle ha spreidd «falsk informasjon» om det russiske militæret.<ref>[https://www.vice.com/en/article/qjbmvp/russian-tv-producer-marina-ovsyannikova-released «The Badass Russian TV Producer Who Crashed a Newscast Is Free—For Now»], Vice.com, 15. mars 2022</ref> Etter ei russisk lov frå 4. mars 2022 kunne ho bli rettsforfølgd for å kalle den russiske invasjonen av Ukraina ein «krig» i staden for regjeringa sin [[eufemisme]] «militær spesialoperasjon», og bli dømd til opptil 15 års fengsel. Her måtte ei rettssak i så fall til for at ho skal kunne bli idømd straff.<ref>[https://www.bbc.co.uk/news/world-europe-60749279 «Marina Ovsyannikova: Russian journalist in court after TV protest], BBC, 15. mars 2022»</ref> Ovsiannikova blei tilboden politisk asyl i Frankrike, men ønskte ikkje å forlate Russland.<ref>[https://www.france24.com/en/live-news/20220317-russia-tv-protester-quits-channel-turns-down-asylum-offer «Russia TV protester quits channel, turns down asylum offer»], 17. mars 2022</ref> 11. april 2022 blei det annonsert at Ovsiannikova fekk ei stilling som frilans-korrespondent ved den tyske nyheitskanalen WELT der ho skulle skrive for avisa og bidra ved TV-produksjonar, blant anna frå Russland og Ukraina.<ref>[https://www.cbsnews.com/news/marina-ovsyannikova-russian-journalist-protested-ukraine-war-hired-german-news-channel/ «Russian journalist who protested Ukraine war on-air is named correspondent for German news station»], CBS News, 11. april 2022</ref> Den 25. mai 2022 mottok Ovsiannikova {{ikkjeraud|Václav Havel-prisen for kreativ motstand}}, utdelt under konferansen {{ikkjeraud|Oslo Freedom Forum}} i Noreg. Til NRK kunne ho fortelje at ho trudde dei færraste i russisk TV trudde på propagandaen dei presenterte. «Dei jobbar berre for å få løn og medisinsk forsikring», meinte ho.<ref>{{kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202205/NNFA19052522/avspiller#t=18m56s|utgiver=NRK Dagsrevyen|tittel=Russisk tv-redaktør|språk=norsk|dato=2022-05-25|besøksdato=2022-05-27}}</ref> I oktober 2022 forlet Ovsiannikova Russland saman med dottera si, etter å ha blitt sett på Russland si liste over ettersøkte personar. Årsaka til det var at ho hadde brote vilkåra for husarresten ho sat i mens ho venta på å bli stilt for retten.<ref>{{cite web|url=https://www.themoscowtimes.com/2022/10/17/state-tv-journalist-who-denounced-war-in-ukraine-flees-russia-a79108|title=State TV Journalist Who Denounced War in Ukraine Flees Russia|website=[[The Moscow Times]]|date=17. oktober 2022}}</ref> I oktober 2023 blei Ovsiannikova dømd til 8,5 års fengsel [[in absentia]] for å spreie falsk informasjon om krigen i Ukraina. Dette var for ein aksjon ho gjorde juli 2022, da ho stilte seg opp i nærleiken av Kreml med ein plakat der det stod «Putin er ein mordar. Soldatane hans er [[Fascisme|fascistar]]». Denne aksjonen la ho ut på sosiale medium. I tillegg til soninga, blei ho også utestengd frå å administrere nettstader som spreia informasjon.<ref>[https://www.nrk.no/urix/russisk-redaktor-domt-til-over-atte-ars-fengsel-1.16581600 Russisk redaktør dømt til over åtte års fengsel], NRK, 4. oktober 2023»</ref><ref>{{cite news |title=Бывшую сотрудницу Первого канала Марину Овсянникову заочно приговорили к восьми с половиной годам колонии |url=https://meduza.io/news/2023/10/04/byvshuyu-sotrudnitsu-pervogo-kanala-marinu-ovsyannikovu-zaochno-prigovorili-k-vosmi-s-polovinoy-godam-kolonii |work=Meduza |date=4. oktober 2023 |language=ru}}</ref> ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Marina Ovsiannikova|Marina Ovsiannikova]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. mars 2024.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:TV-produsentar]] [[Kategori:Russiske journalistar]] [[Kategori:Folk frå den russisk-ukrainske krigen]] [[Kategori:Folk frå Odessa]] nvv9u6sy5yhf3cl46zz4jsfnf66qfsl 0 414773 3675927 3541016 2026-10-02T08:03:56Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675927 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kunstnar}} '''Caroline Emilie Mundt''' ({{datoar}}) var ein [[Danmark|dansk]] [[målar]]. Ho skilde seg ut frå målarar på den tida ved at ho skildra kvardagsliv for fattige og scener frå [[barneheim]]ar i bileta sine. == Liv og virke == === Barndom === Emilie Mundt heldt den fyrste delen av barndommen til på [[Sorø]], der faren, Carl Emil Mundt, var [[professor]] ved {{ikkjeraud|Sorø Akademi}}. Faren var medlem av [[Den Grundlovgivende Rigsforsamling]], og Emilie var vand til politiske diskusjonar heime. Ho blei tidleg politisk interessert. Då ho var tre år gammal, døydde mora, og faren flytta med borna til [[København]]. Emilie blei der skriven inn på {{ikkjeraud|N. Zahles skole}}. Skulen blei stifta av {{ikkjeraud|Natalie Zahle}} i 1851, og Emilie fekk, etter forholda på den tida, ei progressiv pedagogisk kvinneutdanning. Ho fekk ros av teiknelæraren for gode teiknedugleik, og etter avlagd eksamen som privatlærar i 1861, fortsette ho som teikne- og skrivelærar ved skulen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Emilie_Mundt|tittel=Emilie Mundt, maler {{!}} lex.dk|besøksdato=2024-03-08|dato=2023-04-22|språk=da|verk=Dansk Kvindebiografisk Leksikon}}</ref> === Kunstutdanning og utvikling === Faren til Mundt døydde i 1873, og ho følte ho kunne velje meir fritt korleis ho skulle leve livet sitt. Ho bestemde seg for å vidareutdanne seg og bli målar. Ho studerte eit par månadar hos målaren {{ikkjeraud|Jørgen Roed}}, og kom deretter inn på målaren {{ikkjeraud|Vilhelm Kyhn}} sin teikne- og måleskule for kvinner. Der møtte ho [[Marie Luplau]], som skulle bli livspartnaren hennar.<ref name=":0" /> I 1875–1876 var Mundt og Luplau elevar hos den norske målaren [[Eilif Peterssen]] i [[München]], der dei fekk teikne etter levande modell. München hadde på den tida den første kunstnarkolonien av skandinaviske kvinner, som søkte dit med hovudmål å kunne studere og teikne den nakne [[menneskekroppen]].<ref name=":0" /> I perioden 1882–1884 studerte Mundt og Luplau ved [[Académie Colarossi]] i [[Paris]]. Der blei dei kjende med den [[Frankrike|franske]] målaren {{ikkjeraud|Jules Bastien-Lepage}}, som var kjend for sine skildringar av kvardagslivet til folk. Han var ein framståande representant for [[naturalismen]] i målarkunsten, med stor detaljattgjeving, heilt ulikt [[Impresjonisme|impresjonistene]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Jules Bastien-Lepage|url=https://snl.no/Jules_Bastien-Lepage|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-22|besøksdato=2024-03-03|språk=no}}</ref> === Kvinnesak === Mundt tok til ein viss grad del i den kvinnepolitiske kampen, men var ikkje aktiv på same måte som partnaren Marie Luplau. I 1875 søkte ho og fem andre kvinnelege kunstnarar, med støtte frå Dansk Kvindeforening (DK), om å bli tekne opp som studentar ved [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]]. Alle blei avviste, ikkje basert på kvaliteten på arbeida deira, men fordi institusjonen ikkje aksepterte kvinnelige studentar. Ei av årsakene var at studentane ved akademiet teikna etter nakne modellar.<ref name=":0" /><ref>Inga Christensen, [https://www.jstor.org/stable/1358357 "Early 20th Century Danish Women Artists in Light of DeBeauvoir's ''The Second Sex''"] ''Woman's Art Journal'' 9(1)(Spring-Summer 1988): 10.</ref> Mundt og dei andre visste at kvinnelige søkjarar ikkje ville bli aksepterte. Søknadane deira var ei markering. Gjennom 1870- og 1880-åra forsøkte Mundt og Luplau å forbedre utdanningssmoglegheitane for kvinnelege kunstnarar. Dei opna blant anna ein privat teikneskule for kvinner i sin eigen heim. Denne var i drift til 1913. På den tida hadde kunstakademiet opna for kvinnelege studentar (1888). Då «Kvindelige Kunstneres Samfund» blei stifta i 1916, var Mundt blant dei fyrste medlemmane.<ref name=":0" /> === Familieliv som vaksen === Mundt og Luplau var ikkje berre pionerar når det gjaldt kamp for rettane til kvinner. Dei var også pionerar når det gjaldt familieforhold. Dei budde saman, og i 1890 adopterte dei ei 7 månadar gammal jente som fekk namnet Carla Mundt-Luplau. Faren til Marie Luplau flytta inn til dei då han blei enkemann.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://osterbroliv.dk/kultur/regnbuefamlie-i-1800-tallet-to-kvinder-adopterede-faelles-barn|tittel=Regnbuefamlie i 1800-tallet: To kvinder adopterede fælles barn {{!}} kobenhavnliv.dk|besøksdato=2024-03-09|dato=2021-07-26|språk=da|verk=osterbroliv.dk}}</ref> Han er avbilda på måleriet til Mundt ''Malerinde og barn i atelieret'' (1893).<ref name=":2" /> == Kunst == Etter tida i Paris målte Mundt fleire måleri som skildrar kvardagslivet til folk, slik Bastien-Lepage gjorde. Eit av dei mest kjende av målaria hennar er ''Fra Asylet i Istedgade'' frå 1886''.'' Hennar skildring av livet i {{ikkjeraud|Barneasyl|barneasyla}} (barnehagane) var noko nytt i tida, og dei viste ein kvinnepolitisk interesse for både arbeidarkvinnenes og barnas sak. Då asylbiletet blei stilt ut i Paris i 1891, blei det rosande omtalt i det franske kvinnetidsskriftet ''La Citoyenne''.<ref name=":0" /> Ho er særleg kjend for barneportretta sine, både i enkeltportrett og i dei store samleportretta, som i asylbiletet. Eit anna av hovudverka hennar, ''Efter hjemkomsten'' (1892–1893), blei kjøpt av Randers kunstmuseum i 1893.<ref>{{Kilde www|url=https://detsker.randers.dk/nyheder-det-sker/torsdagsdialogerne-paa-randers-kunstmuseum-starter-en-ny-saeson/|tittel=Torsdagsdialogerne på Randers Kunstmuseum starter en ny sæson|besøksdato=2024-03-09|språk=da|verk=DET SKER}}</ref> Mundt debuterte på {{ikkjeraud|Charlottenborg Forårsudstilling|Charlottenborgs Forårsudstilling}} i 1878, og var gjennom heile livet ein flittig utstillar. Seint i livet fekk Mundt og Luplau kontakt med ein kvinneleg [[mesén]], Inger Sørensen, som gjennom ei årrekkje kjøpte fleire av bileta deira.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/|tittel=Dansk Kvindebiografisk Leksikon : Marie Luplau|besøksdato=2024-03-02|forfattere=Bruselius, Lis|kapittel=|dato=2023-04-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kunsten.nu/artguide/calendar/mundt-luplau-kunstner-og-menneske/|tittel=Mundt & Luplau: Kunstner og menneske|besøksdato=2024-03-09|språk=da-DK|verk=kunsten.nu - Online magasin og kalender for billedkunst}}</ref> == Galleri == <gallery mode="packed" heights="150px"> Fil:Emilie Mundt - Malerinde og barn i atelieret.jpg| ''Malerinde og barn i atelieret'' (1893) Fil:Emilie Mundt - Fra asylet i Istedgade.jpg| ''Fra asylet i Istedgade'' Fil:Efter hjemkomsten.jpg| ''Efter hjemkomsten'' (1892–1893) </gallery> == Ettermæle == Mundt var på fleire måtar ein pionér, både når det gjaldt kunst og kvinnesak. Ho var ein sentral skikkelse i dei nettverka som oppstod rundt kvinnesak og kunstutdanning for kvinner mot slutten av 1800-talet.<ref name=":0" /> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Emilie Mundt|Emilie Mundt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. mars 2024.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Kilde artikkel|tittel=5. Emilie Mundt|publikasjon=De danske malerne|url=https://tv.nrk.no/serie/de-danske-malerne/sesong/1/episode/5|dato=2023-06-13|språk=nb-NO|besøksdato=2024-03-09|kommentar=Dansk TV-serie}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Danske målarar]] [[Kategori:Folk frå Sorø]] [[Kategori:Målarar frå 1800-talet]] 6ymmmf1qhc0iziwm9v8mtj4xncx8a5r 3675961 3675927 2026-10-02T08:38:35Z Ranveig 39 /* Bakgrunnsstoff */ 3675961 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kunstnar}} '''Caroline Emilie Mundt''' ({{datoar}}) var ein [[Danmark|dansk]] [[målar]]. Ho skilde seg ut frå målarar på den tida ved at ho skildra kvardagsliv for fattige og scener frå [[barneheim]]ar i bileta sine. == Liv og virke == === Barndom === Emilie Mundt heldt den fyrste delen av barndommen til på [[Sorø]], der faren, Carl Emil Mundt, var [[professor]] ved {{ikkjeraud|Sorø Akademi}}. Faren var medlem av [[Den Grundlovgivende Rigsforsamling]], og Emilie var vand til politiske diskusjonar heime. Ho blei tidleg politisk interessert. Då ho var tre år gammal, døydde mora, og faren flytta med borna til [[København]]. Emilie blei der skriven inn på {{ikkjeraud|N. Zahles skole}}. Skulen blei stifta av {{ikkjeraud|Natalie Zahle}} i 1851, og Emilie fekk, etter forholda på den tida, ei progressiv pedagogisk kvinneutdanning. Ho fekk ros av teiknelæraren for gode teiknedugleik, og etter avlagd eksamen som privatlærar i 1861, fortsette ho som teikne- og skrivelærar ved skulen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Emilie_Mundt|tittel=Emilie Mundt, maler {{!}} lex.dk|besøksdato=2024-03-08|dato=2023-04-22|språk=da|verk=Dansk Kvindebiografisk Leksikon}}</ref> === Kunstutdanning og utvikling === Faren til Mundt døydde i 1873, og ho følte ho kunne velje meir fritt korleis ho skulle leve livet sitt. Ho bestemde seg for å vidareutdanne seg og bli målar. Ho studerte eit par månadar hos målaren {{ikkjeraud|Jørgen Roed}}, og kom deretter inn på målaren {{ikkjeraud|Vilhelm Kyhn}} sin teikne- og måleskule for kvinner. Der møtte ho [[Marie Luplau]], som skulle bli livspartnaren hennar.<ref name=":0" /> I 1875–1876 var Mundt og Luplau elevar hos den norske målaren [[Eilif Peterssen]] i [[München]], der dei fekk teikne etter levande modell. München hadde på den tida den første kunstnarkolonien av skandinaviske kvinner, som søkte dit med hovudmål å kunne studere og teikne den nakne [[menneskekroppen]].<ref name=":0" /> I perioden 1882–1884 studerte Mundt og Luplau ved [[Académie Colarossi]] i [[Paris]]. Der blei dei kjende med den [[Frankrike|franske]] målaren {{ikkjeraud|Jules Bastien-Lepage}}, som var kjend for sine skildringar av kvardagslivet til folk. Han var ein framståande representant for [[naturalismen]] i målarkunsten, med stor detaljattgjeving, heilt ulikt [[Impresjonisme|impresjonistene]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Jules Bastien-Lepage|url=https://snl.no/Jules_Bastien-Lepage|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-22|besøksdato=2024-03-03|språk=no}}</ref> === Kvinnesak === Mundt tok til ein viss grad del i den kvinnepolitiske kampen, men var ikkje aktiv på same måte som partnaren Marie Luplau. I 1875 søkte ho og fem andre kvinnelege kunstnarar, med støtte frå Dansk Kvindeforening (DK), om å bli tekne opp som studentar ved [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]]. Alle blei avviste, ikkje basert på kvaliteten på arbeida deira, men fordi institusjonen ikkje aksepterte kvinnelige studentar. Ei av årsakene var at studentane ved akademiet teikna etter nakne modellar.<ref name=":0" /><ref>Inga Christensen, [https://www.jstor.org/stable/1358357 "Early 20th Century Danish Women Artists in Light of DeBeauvoir's ''The Second Sex''"] ''Woman's Art Journal'' 9(1)(Spring-Summer 1988): 10.</ref> Mundt og dei andre visste at kvinnelige søkjarar ikkje ville bli aksepterte. Søknadane deira var ei markering. Gjennom 1870- og 1880-åra forsøkte Mundt og Luplau å forbedre utdanningssmoglegheitane for kvinnelege kunstnarar. Dei opna blant anna ein privat teikneskule for kvinner i sin eigen heim. Denne var i drift til 1913. På den tida hadde kunstakademiet opna for kvinnelege studentar (1888). Då «Kvindelige Kunstneres Samfund» blei stifta i 1916, var Mundt blant dei fyrste medlemmane.<ref name=":0" /> === Familieliv som vaksen === Mundt og Luplau var ikkje berre pionerar når det gjaldt kamp for rettane til kvinner. Dei var også pionerar når det gjaldt familieforhold. Dei budde saman, og i 1890 adopterte dei ei 7 månadar gammal jente som fekk namnet Carla Mundt-Luplau. Faren til Marie Luplau flytta inn til dei då han blei enkemann.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://osterbroliv.dk/kultur/regnbuefamlie-i-1800-tallet-to-kvinder-adopterede-faelles-barn|tittel=Regnbuefamlie i 1800-tallet: To kvinder adopterede fælles barn {{!}} kobenhavnliv.dk|besøksdato=2024-03-09|dato=2021-07-26|språk=da|verk=osterbroliv.dk}}</ref> Han er avbilda på måleriet til Mundt ''Malerinde og barn i atelieret'' (1893).<ref name=":2" /> == Kunst == Etter tida i Paris målte Mundt fleire måleri som skildrar kvardagslivet til folk, slik Bastien-Lepage gjorde. Eit av dei mest kjende av målaria hennar er ''Fra Asylet i Istedgade'' frå 1886''.'' Hennar skildring av livet i {{ikkjeraud|Barneasyl|barneasyla}} (barnehagane) var noko nytt i tida, og dei viste ein kvinnepolitisk interesse for både arbeidarkvinnenes og barnas sak. Då asylbiletet blei stilt ut i Paris i 1891, blei det rosande omtalt i det franske kvinnetidsskriftet ''La Citoyenne''.<ref name=":0" /> Ho er særleg kjend for barneportretta sine, både i enkeltportrett og i dei store samleportretta, som i asylbiletet. Eit anna av hovudverka hennar, ''Efter hjemkomsten'' (1892–1893), blei kjøpt av Randers kunstmuseum i 1893.<ref>{{Kilde www|url=https://detsker.randers.dk/nyheder-det-sker/torsdagsdialogerne-paa-randers-kunstmuseum-starter-en-ny-saeson/|tittel=Torsdagsdialogerne på Randers Kunstmuseum starter en ny sæson|besøksdato=2024-03-09|språk=da|verk=DET SKER}}</ref> Mundt debuterte på {{ikkjeraud|Charlottenborg Forårsudstilling|Charlottenborgs Forårsudstilling}} i 1878, og var gjennom heile livet ein flittig utstillar. Seint i livet fekk Mundt og Luplau kontakt med ein kvinneleg [[mesén]], Inger Sørensen, som gjennom ei årrekkje kjøpte fleire av bileta deira.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/|tittel=Dansk Kvindebiografisk Leksikon : Marie Luplau|besøksdato=2024-03-02|forfattere=Bruselius, Lis|kapittel=|dato=2023-04-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kunsten.nu/artguide/calendar/mundt-luplau-kunstner-og-menneske/|tittel=Mundt & Luplau: Kunstner og menneske|besøksdato=2024-03-09|språk=da-DK|verk=kunsten.nu - Online magasin og kalender for billedkunst}}</ref> == Galleri == <gallery mode="packed" heights="150px"> Fil:Emilie Mundt - Malerinde og barn i atelieret.jpg| ''Malerinde og barn i atelieret'' (1893) Fil:Emilie Mundt - Fra asylet i Istedgade.jpg| ''Fra asylet i Istedgade'' Fil:Efter hjemkomsten.jpg| ''Efter hjemkomsten'' (1892–1893) </gallery> == Ettermæle == Mundt var på fleire måtar ein pionér, både når det gjaldt kunst og kvinnesak. Ho var ein sentral skikkelse i dei nettverka som oppstod rundt kvinnesak og kunstutdanning for kvinner mot slutten av 1800-talet.<ref name=":0" /> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Emilie Mundt|Emilie Mundt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. mars 2024.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Kilde artikkel|tittel=5. Emilie Mundt|publikasjon=De danske malerne|url=https://tv.nrk.no/serie/de-danske-malerne/sesong/1/episode/5|dato=2023-06-13}}. Dansk TV-serie. {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Danske målarar]] [[Kategori:Folk frå Sorø]] [[Kategori:Målarar frå 1800-talet]] sqxlsdy9nc4ggzpvhzm3o6jwqt202x2 3675962 3675961 2026-10-02T08:38:46Z Ranveig 39 /* Bakgrunnsstoff */ 3675962 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kunstnar}} '''Caroline Emilie Mundt''' ({{datoar}}) var ein [[Danmark|dansk]] [[målar]]. Ho skilde seg ut frå målarar på den tida ved at ho skildra kvardagsliv for fattige og scener frå [[barneheim]]ar i bileta sine. == Liv og virke == === Barndom === Emilie Mundt heldt den fyrste delen av barndommen til på [[Sorø]], der faren, Carl Emil Mundt, var [[professor]] ved {{ikkjeraud|Sorø Akademi}}. Faren var medlem av [[Den Grundlovgivende Rigsforsamling]], og Emilie var vand til politiske diskusjonar heime. Ho blei tidleg politisk interessert. Då ho var tre år gammal, døydde mora, og faren flytta med borna til [[København]]. Emilie blei der skriven inn på {{ikkjeraud|N. Zahles skole}}. Skulen blei stifta av {{ikkjeraud|Natalie Zahle}} i 1851, og Emilie fekk, etter forholda på den tida, ei progressiv pedagogisk kvinneutdanning. Ho fekk ros av teiknelæraren for gode teiknedugleik, og etter avlagd eksamen som privatlærar i 1861, fortsette ho som teikne- og skrivelærar ved skulen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Emilie_Mundt|tittel=Emilie Mundt, maler {{!}} lex.dk|besøksdato=2024-03-08|dato=2023-04-22|språk=da|verk=Dansk Kvindebiografisk Leksikon}}</ref> === Kunstutdanning og utvikling === Faren til Mundt døydde i 1873, og ho følte ho kunne velje meir fritt korleis ho skulle leve livet sitt. Ho bestemde seg for å vidareutdanne seg og bli målar. Ho studerte eit par månadar hos målaren {{ikkjeraud|Jørgen Roed}}, og kom deretter inn på målaren {{ikkjeraud|Vilhelm Kyhn}} sin teikne- og måleskule for kvinner. Der møtte ho [[Marie Luplau]], som skulle bli livspartnaren hennar.<ref name=":0" /> I 1875–1876 var Mundt og Luplau elevar hos den norske målaren [[Eilif Peterssen]] i [[München]], der dei fekk teikne etter levande modell. München hadde på den tida den første kunstnarkolonien av skandinaviske kvinner, som søkte dit med hovudmål å kunne studere og teikne den nakne [[menneskekroppen]].<ref name=":0" /> I perioden 1882–1884 studerte Mundt og Luplau ved [[Académie Colarossi]] i [[Paris]]. Der blei dei kjende med den [[Frankrike|franske]] målaren {{ikkjeraud|Jules Bastien-Lepage}}, som var kjend for sine skildringar av kvardagslivet til folk. Han var ein framståande representant for [[naturalismen]] i målarkunsten, med stor detaljattgjeving, heilt ulikt [[Impresjonisme|impresjonistene]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Jules Bastien-Lepage|url=https://snl.no/Jules_Bastien-Lepage|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-22|besøksdato=2024-03-03|språk=no}}</ref> === Kvinnesak === Mundt tok til ein viss grad del i den kvinnepolitiske kampen, men var ikkje aktiv på same måte som partnaren Marie Luplau. I 1875 søkte ho og fem andre kvinnelege kunstnarar, med støtte frå Dansk Kvindeforening (DK), om å bli tekne opp som studentar ved [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]]. Alle blei avviste, ikkje basert på kvaliteten på arbeida deira, men fordi institusjonen ikkje aksepterte kvinnelige studentar. Ei av årsakene var at studentane ved akademiet teikna etter nakne modellar.<ref name=":0" /><ref>Inga Christensen, [https://www.jstor.org/stable/1358357 "Early 20th Century Danish Women Artists in Light of DeBeauvoir's ''The Second Sex''"] ''Woman's Art Journal'' 9(1)(Spring-Summer 1988): 10.</ref> Mundt og dei andre visste at kvinnelige søkjarar ikkje ville bli aksepterte. Søknadane deira var ei markering. Gjennom 1870- og 1880-åra forsøkte Mundt og Luplau å forbedre utdanningssmoglegheitane for kvinnelege kunstnarar. Dei opna blant anna ein privat teikneskule for kvinner i sin eigen heim. Denne var i drift til 1913. På den tida hadde kunstakademiet opna for kvinnelege studentar (1888). Då «Kvindelige Kunstneres Samfund» blei stifta i 1916, var Mundt blant dei fyrste medlemmane.<ref name=":0" /> === Familieliv som vaksen === Mundt og Luplau var ikkje berre pionerar når det gjaldt kamp for rettane til kvinner. Dei var også pionerar når det gjaldt familieforhold. Dei budde saman, og i 1890 adopterte dei ei 7 månadar gammal jente som fekk namnet Carla Mundt-Luplau. Faren til Marie Luplau flytta inn til dei då han blei enkemann.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://osterbroliv.dk/kultur/regnbuefamlie-i-1800-tallet-to-kvinder-adopterede-faelles-barn|tittel=Regnbuefamlie i 1800-tallet: To kvinder adopterede fælles barn {{!}} kobenhavnliv.dk|besøksdato=2024-03-09|dato=2021-07-26|språk=da|verk=osterbroliv.dk}}</ref> Han er avbilda på måleriet til Mundt ''Malerinde og barn i atelieret'' (1893).<ref name=":2" /> == Kunst == Etter tida i Paris målte Mundt fleire måleri som skildrar kvardagslivet til folk, slik Bastien-Lepage gjorde. Eit av dei mest kjende av målaria hennar er ''Fra Asylet i Istedgade'' frå 1886''.'' Hennar skildring av livet i {{ikkjeraud|Barneasyl|barneasyla}} (barnehagane) var noko nytt i tida, og dei viste ein kvinnepolitisk interesse for både arbeidarkvinnenes og barnas sak. Då asylbiletet blei stilt ut i Paris i 1891, blei det rosande omtalt i det franske kvinnetidsskriftet ''La Citoyenne''.<ref name=":0" /> Ho er særleg kjend for barneportretta sine, både i enkeltportrett og i dei store samleportretta, som i asylbiletet. Eit anna av hovudverka hennar, ''Efter hjemkomsten'' (1892–1893), blei kjøpt av Randers kunstmuseum i 1893.<ref>{{Kilde www|url=https://detsker.randers.dk/nyheder-det-sker/torsdagsdialogerne-paa-randers-kunstmuseum-starter-en-ny-saeson/|tittel=Torsdagsdialogerne på Randers Kunstmuseum starter en ny sæson|besøksdato=2024-03-09|språk=da|verk=DET SKER}}</ref> Mundt debuterte på {{ikkjeraud|Charlottenborg Forårsudstilling|Charlottenborgs Forårsudstilling}} i 1878, og var gjennom heile livet ein flittig utstillar. Seint i livet fekk Mundt og Luplau kontakt med ein kvinneleg [[mesén]], Inger Sørensen, som gjennom ei årrekkje kjøpte fleire av bileta deira.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/|tittel=Dansk Kvindebiografisk Leksikon : Marie Luplau|besøksdato=2024-03-02|forfattere=Bruselius, Lis|kapittel=|dato=2023-04-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kunsten.nu/artguide/calendar/mundt-luplau-kunstner-og-menneske/|tittel=Mundt & Luplau: Kunstner og menneske|besøksdato=2024-03-09|språk=da-DK|verk=kunsten.nu - Online magasin og kalender for billedkunst}}</ref> == Galleri == <gallery mode="packed" heights="150px"> Fil:Emilie Mundt - Malerinde og barn i atelieret.jpg| ''Malerinde og barn i atelieret'' (1893) Fil:Emilie Mundt - Fra asylet i Istedgade.jpg| ''Fra asylet i Istedgade'' Fil:Efter hjemkomsten.jpg| ''Efter hjemkomsten'' (1892–1893) </gallery> == Ettermæle == Mundt var på fleire måtar ein pionér, både når det gjaldt kunst og kvinnesak. Ho var ein sentral skikkelse i dei nettverka som oppstod rundt kvinnesak og kunstutdanning for kvinner mot slutten av 1800-talet.<ref name=":0" /> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Emilie Mundt|Emilie Mundt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. mars 2024.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Kilde artikkel|tittel=5. Emilie Mundt|publikasjon=De danske malerne|url=https://tv.nrk.no/serie/de-danske-malerne/sesong/1/episode/5|dato=2023-06-13}} Dansk TV-serie. {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Danske målarar]] [[Kategori:Folk frå Sorø]] [[Kategori:Målarar frå 1800-talet]] 3ma6kigycs18rvyg29l5oytrt4ezc5b 0 414781 3675926 3541056 2026-10-02T08:03:47Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675926 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar | verv = {{ikkjeraud|Færøyske sosialministrar|Sosial-}} og {{ikkjeraud|Færøyske kulturministrar|kulturminister på Færøyane}} | periode = 22. desember 2022 | regjering = {{ikkjeraud|Regjeringa Aksel V. Johannesen II|A.V. Johannesen II}} | føregangar = {{ikkjeraud|Sólvit E. Nolsø}} (sosial) og<br>{{ikkjeraud|Jenis av Rana}} (kultur) | etterfylgjar = | verv2 = {{ikkjeraud|Færøyske helseministrar|Helse-}} og {{ikkjeraud|Færøyske innanriksministrar|innanriksminister på Færøyane}} | periode2 = 15. september 2015–16. september 2019 | regjering2 = {{ikkjeraud|Regjeringa Aksel V. Johannesen I|A.V. Johannesen I}} | føregangar2 = {{ikkjeraud|Karsten Hansen}} | etterfylgjar2 = [[Kaj Leo Johannesen]] | verv3 = [[Lagtinget på Færøyane|Lagtingsmedlem]] | periode3 = 29. oktober 2011– | valkrins3 = Færøyane }} '''Sirið Stenberg''' ({{fødd-lua|26. mai 1968}}) er ein [[Færøyene|færøysk]] [[politikar]] og [[sjukepleiar]]. Ho er sosial- og kulturminister på [[Færøyane]] frå desember 2022. Ho representerer partiet [[Tjóðveldisflokkurin|Tjóðveldi]]. == Liv og virke == Stenberg er utdanna sjukepleiar med vidareutdanning i nyføddsjukdommar, amming og helsefremjande og sjukdomsførebyggjande arbeid for barn og unge.<ref name="løgting">{{Kilde www|url=https://www.logting.fo/parliamentmember/view.gebs?menuChanged=31&parliamentMember.id=113|tittel=Sirið Stenberg|utgiver=Lagtinget|språk=færøysk|arkivdato=27. august 2018|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180827210000/http://www.logting.fo/parliamentmember/view.gebs?menuChanged=31&parliamentMember.id=113}}</ref> Stenberg var sjukepleiar ved sjukehuset i [[Hvidovre kommune|Hvidovre]] før ho vende tilbake til Færøyane og byrja i heimesjukepleien. I 2001 blei ho helsesyster på [[Suðuroy]]. Frå 2006 til 2008 var ho konstituert som leiar ved fagutdanninga for helse- og omsorgsarbeidarar på Færøyane.<ref name="løgting" /> === Politisk arbeid === Stenberg blei fyrste gong vald inn i {{ikkjeraud|Vágs kommuna|kommunestyret i Vágs kommuna}} i 2008 og på [[Lagtinget på Færøyane|Lagtinget]] i 2011. I perioden 2011–2015 var ho formann i {{ikkjeraud|Lagtingets kontrollkomité}}.<ref name="løgting" /> Frå 2015 til 2019 var Stenberg {{ikkjeraud|Færøyske helseministrar|helse-}} og {{ikkjeraud|Færøyske innanriksministrar|innanriksminister}} i den fyrste regjeringa til {{ikkjeraud|Aksel V. Johannesen}}. Mens Stenberg sat i regjering, møtte hennar kusine [[Óluva Klettskarð]] på Lagtinget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tjodveldi.fo/?page_id=9324|tittel=Óluva Klettskarð|utgiver=Tjóðveldi|besøksdato=19. mai 2020|språk=færøysk|arkiv-dato=2021-02-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210225073152/https://www.tjodveldi.fo/?page_id=9324}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.porkeri.info/AttarbondiSuduroy/dalbergs.web/per07137.htm||tittel=Óluva Elin Klettskarð|utgiver=Slekt og ættarbond í Suðuroy|besøksdato=19. mai 2020|språk=færøysk}}</ref> Då Stenberg gjekk tilbake til tinget etter valet i 2019, blei ho nestformann i {{ikkjeraud|Lagtingets velferdskomité}} og medlem av {{ikkjeraud|Lagtingets justiskomité}}. Etter valet i desember 2022 blei ho på nytt medlem av regjeringa. == Privatliv == Stenberg er gift med {{ikkjeraud|Jón Pauli Olsen}}, som var landslagstrenar for {{ikkjeraud|det færøyske kvinnelandslaget i fotball}}.<ref>[http://www.faroesoccer.com/coach.php?PlayerName=J&gender=&_=&coachID=73 faroesoccer.com]</ref> Paret har tre barn saman.<ref>[http://www.logting.fo/parliamentmember/view.gebs?menuChanged=31&parliamentMember.id=113 logting.fo, Sirið Stenberg]</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Sirið Stenberg|Sirið Stenberg]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 29. mars 2024.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Færøyske politikarar]] [[Kategori:Færøyske ministrar]] [[Kategori:Færøyske helseministrar]] [[Kategori:Færøyske innanriksministrar]] [[Kategori:Færøyske kulturministrar]] [[Kategori:Færøyske sosialministrar]] [[Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmar]] [[Kategori:Færøyske sjukepleiarar]] [[Kategori:Folk frå Vágur]] hktwpsm8yaij3odpdk4pm2bdj2z8x23 0 414784 3675924 3541166 2026-10-02T08:01:53Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675924 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikar}} '''Tora Dahle Aagård''' ({{datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[gitar]]ist, [[vokalist|songar]] og [[låtskrivar]] og er frontfigur i sitt eige band, TORA. == Bakgrunn == Aagård gjekk musikk, dans og drama-linja på Olav Duun vidaregåande skule i [[Namsos]] frå 2011 til 2013. I 2012 fekk ho hovudrolla i ein musikal ved namn ''Kongen av luftslott'' med nyskriven musikk av [[Åge Aleksandersen]]. I 2014 og 2015 spelte Aagård hovudrolla i musikalen ''Vinsjan på kaia'' på [[Verdal kommune|Verdal]] der musikken bestod av låtar frå {{ikkjeraud|D.D.E.}}<ref>{{kilde www|url=https://www.ballade.no/populaermusikk/tora-se-her-da-det-er-faktisk-mulig/|tittel=TORA: «Se her da. Det er faktisk mulig.»|verk=ballade.no|dato=2018-11-29|besøksdato=2021-04-09}}</ref> Aagård har opptredd på [[Royal Albert Hall]] i [[London]] under The Norwegian Blues Adventure i november 2019 saman med blant andre {{ikkjeraud|Knut Reiersrud}}, [[Vidar Busk]] og [[Amund Maarud]].<ref>{{Kilde www |url=http://norwayrock.net/norwegian-blues-royal-albert-hall-london/ |tittel=Norwegian Blues @ Royal Albert Hall, London |dato=2019-11-12 |verk=norwayrock.net |språk=norsk |besøksdato=2020-09-09 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://jazzbluesnews.com/2019/11/14/success-for-norwegian-blues-in-london-video-photos/ |tittel=Success for Norwegian Blues in London: Video, Photos |dato=2019-11-14 |verk=jazzbluesnews.com |språk=engelsk |besøksdato=2020-09-09 }}</ref> == TORA == Aagård er gitarist, vokalist og låtskrivar i bandet TORA som spelar [[blues]]inspirert [[poprock]]. I 2019 slapp bandet sitt sjølvtitulerte debutalbum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/trondersk-girl-power/70776847|tittel=Anmeldelse: Tora - «Tora» - Trøndersk «girl power»|besøksdato=2020-09-09|dato=2019-02-17|fornavn=Øyvind|etternavn=Rønning|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> I 2020 blei det andre albumet, ''GIRLS'', gjeve ut.<ref>https://youtube.com/watch?v=-uvA23iaxVU</ref> For albumet ''GIRLS'' blei bandet nominert til {{ikkjeraud|Spellemannprisen 2020}} i klassen blues.<ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/dette-er-dei-nominerte-til-spellemannprisen-2020-1.15370952|tittel=Cezinando er nominert i fire kategoriar under Spellemannprisen 2020|verk=nrk.no|dato=2021-02-12|besøksdato=2021-04-09}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Tora Dahle Aagård|Tora Dahle Aagård]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 29. mars 2024.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske songarar]] [[Kategori:Norske gitaristar]] [[Kategori:Norske låtskrivarar]] [[Kategori:Folk frå Flatanger]] oy25b3k3auciyo2jhtbw6jhktmz4mha 0 414785 3675923 3614242 2026-10-02T08:01:46Z Ranveig Alternativ 138520 /* Bakgrunnsstoff */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675923 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar}} '''Kjersti Synneva Moen''' ({{fødd-lua|1995}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[illustratør]] og [[teikneserie]]skapar. Ho er mest kjend for teikneserien ''Grip den føkkings dagen'' (2023), som ho har fått fleire prisar og nominasjonar for. == Liv == Moen er fødd i 1995 og kjem frå [[Selbu]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://aschehoug.no/Kjersti-Synneva_Moen|tittel=Kjersti Synneva Moen|besøksdato=2024-03-23|verk=aschehoug.no}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://bok365.no/artikkel/pondusprisen-til-kjersti-synneva-moen/|tittel=Pondusprisen til Kjersti Synneva Moen|besøksdato=2024-03-23|dato=2023-11-27|fornavn=Cecilie|etternavn=Austvik|språk=nb-NO|verk=BOK365.no}}</ref> Ho flytta frå Selbu for å gå på musikklinja på {{ikkjeraud|Ole Vig vidaregåande skule}}, og er seinare utdanna i teikning ved {{ikkjeraud|Einar Granum Kunstfagskole}}.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000003007|tittel=Ingen plass for fritidsgenier|forlag=Stiftelsen Einar Granum kunstfagskole|år=2021|isbn=9788230345146|redaktør-etternavn=Wernø|redaktør-fornavn=Johanne Nordby|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Ho har delteke i {{ikkjeraud|UKM}} fleire gongar, blant anna med [[a cappella]] saman med {{ikkjeraud|Ska-frika|Ellen Sofie Steen}} då dei var 17 år gamle.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bladet.no/nyheter/i/Ryd2gO/forrykende-start-paa-ukm|tittel=Forrykende start på UKM|besøksdato=2024-03-23|dato=2013-03-02|fornavn=Geir Olav|etternavn=Flåan|språk=no|verk=bladet.no|sitat=Av frykt for å fornærme de 20 andre innslagene, var undertegnedes favoritt på fredagskvelden a cappella-duetten 'Call your girlfriend' med 17-åringene Ellen Sofie Steen og Kjersti Synneva Moen.}}</ref><ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=UKM 2011 – Disse kommer til Meldal og fylkesmønstringen|utgivelsessted=Bjugn|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fosnafolket_null_null_20110315_48_31_1|avis=Fosna-Folket|dato=2011-03-15}}</ref> == Virke == Moen har jobba for [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]], {{ikkjeraud|Mental Helse Ungdom}}, [[Kvinnefronten]], [[Human-Etisk Forbund|Human Etisk Forbund]] og [[Den Norske Turistforening]].<ref name=":2" /> Utanom visuell kunst, er ho vokalist i gruppa Rabagast.<ref>{{Kjelde avis|utgjeve år=20170321|tittel=Energiske Rabagast fyrer snart løs.|stad=Steinkjer|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tronderavisa_null_null_20170321_0_068_1|side=16|verk=Trønder-Avisa|dato=2017-03-21|forfattar=Midjo, Per-Magne}}</ref> I 2023 gav Moen ut teikneserien ''Grip den føkkings dagen'' på [[Aschehoug]], som blei møtt med positive tilbakemeldingar frå kritikarar. På grunn av utgjevinga blei ho tildelt {{ikkjeraud|Pondus-prisen|Pondusprisen}} i 2023<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/pondusprisen-2023-1.16654454|tittel=Pondusprisen 2023|besøksdato=2024-03-23|dato=2023-11-27|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> og {{ikkjeraud|Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur|Kulturdepartementets tegneseriepris}} i 2024,<ref>{{Kilde www|url=https://barnebokinstituttet.no/kulturdepartementets-priser/vinnere-2023/|tittel=Humor, spenning og alvor – her er vinnere av Kulturdepartementets priser for 2023|besøksdato=2024-03-23|dato=2024-03-19|fornavn=Niklas|etternavn=Lello|språk=nb-NO|verk=Norsk barnebokinstitutt}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nearadio.no/kultur/i/abXp07/selbu-forfatter-mottok-pris-fra-kulturministeren|tittel=Selbu-forfatter mottok pris fra kulturministeren|besøksdato=2024-03-23|dato=2024-03-20|fornavn=Karin|etternavn=Jegtvik|språk=no|verk=nearadio.no}}</ref> i tillegg blei ho nominert til fleire prisar, inkludert {{ikkjeraud|Trollkrittet}}<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nbuforfattere.no/2024/02/12/de-nominerte-til-trollkrittet-er-klare/|tittel=De nominerte til Trollkrittet er klare!|besøksdato=2024-03-23|dato=2024-02-12|språk=nb-NO|verk=NBU - Norske barne- og ungdomsbokforfattere}}</ref> og {{ikkjeraud|SPROING-prisen}}.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sproingprisen.no/|tittel=Sproingprisen.no|besøksdato=2024-03-23|verk=www.sproingprisen.no}}</ref> == Bibliografi == * ''Pappa er dustete'' (Ær, 2022) av Alba Shirin Jafari Dannevig – som illustratør * ''Grip den føkkings dagen'' ([[Aschehoug]], 2023) – forfattar og illustratør == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kjersti Synneva Moen|Kjersti Synneva Moen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 29. mars 2024.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://kjerstisynneva.no Offisiell nettside] * [https://aschehoug.no/Kjersti-Synneva_Moen Forfattarprofil] hos Aschehoug. * [https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_grip-den-fokkings-dagen_-av-kjersti-synneva-moen-1.16456569 «Til kamp mot klisjeene»] – ei melding av ''Grip den føkkings dagen'' av NRK-litteraturkritikar [[Anne Cathrine Straume]]. {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske teikneserieskaparar]] [[Kategori:Norske illustratørar]] [[Kategori:Norske songarar]] [[Kategori:Folk frå Selbu]] c4pmnz0vxhrxf50u8548hysh74umags 3675957 3675923 2026-10-02T08:23:43Z Ranveig 39 Oppdat. etter no: 3675957 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar}} '''Kjersti Synneva Moen''' ({{datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[illustratør]] og [[teikneserie]]skapar. Ho er mest kjend for teikneserien ''Grip den føkkings dagen'' (2023), som ho har fått fleire prisar og nominasjonar for. == Liv == Moen er fødd i 1995 og kjem frå [[Selbu]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://aschehoug.no/Kjersti-Synneva_Moen|tittel=Kjersti Synneva Moen|besøksdato=2024-03-23|verk=aschehoug.no}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://bok365.no/artikkel/pondusprisen-til-kjersti-synneva-moen/|tittel=Pondusprisen til Kjersti Synneva Moen|besøksdato=2024-03-23|dato=2023-11-27|fornavn=Cecilie|etternavn=Austvik|språk=nb-NO|verk=BOK365.no}}</ref> Ho flytta frå Selbu for å gå på musikklinja på {{ikkjeraud|Ole Vig vidaregåande skule}}, og er seinare utdanna i teikning ved {{ikkjeraud|Einar Granum Kunstfagskole}}.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000003007|tittel=Ingen plass for fritidsgenier|forlag=Stiftelsen Einar Granum kunstfagskole|år=2021|isbn=9788230345146|redaktør-etternavn=Wernø|redaktør-fornavn=Johanne Nordby|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Ho har delteke i {{ikkjeraud|UKM}} fleire gongar, blant anna med [[a cappella]] saman med {{ikkjeraud|Ska-frika|Ellen Sofie Steen}} då dei var 17 år gamle.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bladet.no/nyheter/i/Ryd2gO/forrykende-start-paa-ukm|tittel=Forrykende start på UKM|besøksdato=2024-03-23|dato=2013-03-02|fornavn=Geir Olav|etternavn=Flåan|språk=no|verk=bladet.no|sitat=Av frykt for å fornærme de 20 andre innslagene, var undertegnedes favoritt på fredagskvelden a cappella-duetten 'Call your girlfriend' med 17-åringene Ellen Sofie Steen og Kjersti Synneva Moen.}}</ref><ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=UKM 2011 – Disse kommer til Meldal og fylkesmønstringen|utgivelsessted=Bjugn|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fosnafolket_null_null_20110315_48_31_1|avis=Fosna-Folket|dato=2011-03-15}}</ref> == Virke == Moen har jobba for [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]], {{ikkjeraud|Mental Helse Ungdom}}, [[Kvinnefronten]], [[Human-Etisk Forbund|Human Etisk Forbund]] og [[Den Norske Turistforening]].<ref name=":2" /> Utanom visuell kunst, er ho vokalist i gruppa Rabagast.<ref>{{Kjelde avis|tittel=Energiske Rabagast fyrer snart løs.|stad=Steinkjer|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tronderavisa_null_null_20170321_0_068_1|side=16|verk=Trønder-Avisa|dato=2017-03-21|forfattar=Midjo, Per-Magne}}</ref> I 2023 gav Moen ut teikneserien ''Grip den føkkings dagen'' på [[Aschehoug]], som blei møtt med positive tilbakemeldingar frå kritikarar. På grunn av utgjevinga blei ho tildelt {{ikkjeraud|Pondus-prisen|Pondusprisen}} i 2023<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/pondusprisen-2023-1.16654454|tittel=Pondusprisen 2023|besøksdato=2024-03-23|dato=2023-11-27|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> og {{ikkjeraud|Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur|Kulturdepartementets tegneseriepris}} i 2024,<ref>{{Kilde www|url=https://barnebokinstituttet.no/kulturdepartementets-priser/vinnere-2023/|tittel=Humor, spenning og alvor – her er vinnere av Kulturdepartementets priser for 2023|besøksdato=2024-03-23|dato=2024-03-19|fornavn=Niklas|etternavn=Lello|språk=nb-NO|verk=Norsk barnebokinstitutt}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nearadio.no/kultur/i/abXp07/selbu-forfatter-mottok-pris-fra-kulturministeren|tittel=Selbu-forfatter mottok pris fra kulturministeren|besøksdato=2024-03-23|dato=2024-03-20|fornavn=Karin|etternavn=Jegtvik|språk=no|verk=nearadio.no}}</ref> i tillegg blei ho nominert til fleire prisar, inkludert {{ikkjeraud|Trollkrittet}}<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nbuforfattere.no/2024/02/12/de-nominerte-til-trollkrittet-er-klare/|tittel=De nominerte til Trollkrittet er klare!|besøksdato=2024-03-23|dato=2024-02-12|språk=nb-NO|verk=NBU - Norske barne- og ungdomsbokforfattere}}</ref> og {{ikkjeraud|SPROING-prisen}}.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sproingprisen.no/|tittel=Sproingprisen.no|besøksdato=2024-03-23|verk=www.sproingprisen.no}}</ref> == Bibliografi == * 2022: [[Alba Shirin Jafari Dannevig]]: ''Pappa er dustete'', Ær forlag – illustratør * 2023: ''Grip den føkkings dagen'', [[Aschehoug]] – forfatter og illustratør * 2024: ''Selma gjør så godt hun kan'', Aschehoug – forfatter og illustratør<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse_-_selma-gjor-sa-godt-hun-kan_-av-kjersti-synneva-moen-1.17102731|tittel=«Midt i blinken for jentene»|besøksdato=2024-11-19|dato=2024-11-07|fornavn=Anne Cathrine|etternavn=Straume|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> * 2025: Andreas Rand: ''Verdens beste Bobben-'' illustratør * 2026: ''Bløte folk'', Aschehoug - forfatter og illustratør == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kjersti Synneva Moen|Kjersti Synneva Moen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 29. mars 2024.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} * [https://aschehoug.no/Kjersti-Synneva_Moen Forfattarprofil] hos Aschehoug. * [https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_grip-den-fokkings-dagen_-av-kjersti-synneva-moen-1.16456569 «Til kamp mot klisjeene»] – ei melding av ''Grip den føkkings dagen'' av NRK-litteraturkritikar [[Anne Cathrine Straume]]. {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske teikneserieskaparar]] [[Kategori:Norske illustratørar]] [[Kategori:Norske songarar]] [[Kategori:Folk frå Selbu]] 2sogb5djszkf3n49y054ofm5puhejrz 0 414786 3675922 3541119 2026-10-02T08:01:37Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675922 wikitext text/x-wiki {{infoboks journalist}} '''Anne Cathrine Straume''' ({{fødd-lua|1965}}) er ein [[Noreg|norsk]] kulturjournalist og litteraturkritikar. Ho er kjend frå [[NRK]] der ho starta som programleiar for ''{{ikkjeraud|Kulturnytt}}'' i 1994. I 2017 blei ho tildelt av [[Kritikerprisen]] som årets kritikar og i 2021 vann ho {{ikkjeraud|Lytterprisen}} frå [[Riksmålsforbundet]] for sitt «fargerike, frodige og stødige bruk av moderne riksmål».<ref>[[Guri Fjeldberg]], ''[http://www.barnebokkritikk.no/karet-til-arets-litteraturkritiker/#.WLrLJk5ic8o Kåret til årets litteraturkritiker]'' i barnebokkritikk.no den 2. mars 2017.</ref><ref>{{kilde www|url=https://kampanje.com/medier/2021/04/tv-pris-til-nrk-programleder-rima-iraki/|tittel=TV-pris til NRK-programleder Rima Iraki|verk=kamoanje.com|dato=2021-04-07|besøksdato=2021-05-13}}</ref> Straume er dotter av litteraturkritikaren {{ikkjeraud|Eilif Straume}} (1928–2012) og er utdanna [[cand.mag.]] frå [[Universitetet i Oslo]].<ref>Kristin Storrusten, ''[http://bokmerker.org/fredagsportrettet-anne-cathrine-straume/ Fredagsportrettet: Anne Cathrine Straume] {{Wayback|url=http://bokmerker.org/fredagsportrettet-anne-cathrine-straume/ |date=20170305113316 }}'' i bokmerker.org den 20. mars 2009.</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Anne Cathrine Straume|Anne Cathrine Straume]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 29. mars 2024.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske kulturjournalistar]] [[Kategori:Norske litteraturhistorikarar og kritikarar]] [[Kategori:NRK-tilsette]] [[Kategori:Elevar ved Universitetet i Oslo]] qf2hbp8s0t32ebunjgdotei933zw9y1 0 415306 3675921 3611030 2026-10-02T08:01:01Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675921 wikitext text/x-wiki {{Infoboks song | bilete = Sandra Nurmsalu 2009.jpg | tittel = «Rändajad» | artist = {{ikkjeraud|Urban Symphony}} | land = [[Estland]] | språk = [[Estisk]] | utgjeven = [[2009]] | sjanger = {{ikkjeraud|Elektropop}} | lengd = 03:03 | selskap = {{ikkjeraud|Moonwalk records|Moonwalk}} | låtskrivar = {{ikkjeraud|Sven Lõhmus}} }} «'''Rändajad'''» (norsk omsetjing ‘reisande’ eller ‘vandrarar’) er ein song med den [[Estland|estiske]] gruppa {{ikkjeraud|Urban Symphony}}. Han var [[Estland i Eurovision Song Contest|det estiske bidraget]] til [[Eurovision Song Contest 2009]] i [[Moskva]] i [[Russland]]. == Om songen == «Rändajad» var eitt av 10 bidrag i den estiske songtevlinga ''{{ikkjeraud|Eesti Laul|Eesti Laul 2009}}'', arrangert av kringkastaren {{ikkjeraud|Eesti Rahvusringhääling|ERR}}. I finalen vann songen ein soleklår siger etter å ha fått 82&nbsp;% av røystene i superfinalen.<ref>{{Cite web|title=Eesti Laul 2009|url=http://www.eurovisioon.ee/eestilaul.php?id=2009}}</ref><ref name="Estonia3">{{cite web|last=Webb|first=Glen|date=2009-03-07|title=Urban Symphony win Eesti Laul in Estonia|url=http://www.eurovision.tv/page/news?id=1986|access-date=2009-03-07|publisher=EBU|ref=Webb1}}</ref> Gjennom sigeren blei «Rändajad» det estiske bidraget til Eurovison Song Contest.<ref name="Estonia1">{{cite web|url=http://www.oikotimes.com/v2/index.php?file=articles&id=5291|title=Urban Symphony to represent Estonia in Moscow|last=Calleja Bayliss|first=Marc|date=2009-03-07|publisher=Oikotimes|access-date=2009-03-07|archive-url=https://web.archive.org/web/20090310150406/http://www.oikotimes.com/v2/index.php?file=articles&id=5291|archive-date=2009-03-10}}</ref><ref name="Estonia2">{{cite web|url=http://www.eurovision.tv/page/news?id=1986|title=Urban Symphony win Eesti Laul in Estonia|last=Webb|first=Glen|date=2009-03-07|publisher=EBU|access-date=2009-03-07|ref=Webb2}}</ref> === Eurovision Song Contest === I januar 2009 blei Estland trekt til å delta i den andre semifinalen av [[Eurovision Song Contest 2009|Eurovision Song Contest]]. Semifinalen blei arrangert i [[Olimpijskij|Olimpijskij Arena]] i Moskva torsdag 14. mai, og Estland hadde startnummer 18.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/moscow-2009/first-semi-final|tittel=Second Semi-Final of Moscow 2009|besøksdato=2024-04-16|verk=eurovision.tv|forlag=EBU|}}</ref> «Rändajad» blei blant dei ti beste bidraga i semifinalen og kvalifiserte seg dimed til finalen laurdag 16. mai.<ref>{{cite web|title=Second Semi-Final of Moscow 2009|url=https://eurovision.tv/event/moscow-2009/second-semi-final|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20210425071209/https://eurovision.tv/event/moscow-2009/second-semi-final|archive-date=25. april 2021|access-date=25. april 2021|publisher=European Broadcasting Union}}</ref> I finalen var «Rändajad» det 15. bidraget på scena.<ref>{{Cite web|date=15. mai 2009|title=Semi-Final qualifiers completed the running order|url=https://eurovision.tv/story/semi-final-qualifiers-completed-the-running-order|access-date=26. august 2021|website=eurovision.tv}}</ref> Songen hamna til slutt på 6. plass av 25 bidrag med 129 poeng.<ref>{{cite web |title=Grand Final of Moscow 2009 |url=https://eurovision.tv/event/moscow-2009/grand-final |publisher=European Broadcasting Union |access-date=25. april 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210425071528/https://eurovision.tv/event/moscow-2009/grand-final |archive-date=25. april 2021 |url-status=live}}</ref> I Eurovision Song Contest stilte Urban Symphony med koristane Marilin Kongo og Mirjam Mesak.<ref>{{Cite web|date=6. mai 2009|title=Estonia: Classy and Atmospheric|url=https://eurovision.tv/story/estonia-classy-and-atmospheric|access-date=26. august 2021|website=eurovision.tv}}</ref><ref>{{Cite web|date=10. mai 2009|title=Ethereal harmonies from Estonia|url=https://eurovision.tv/story/ethereal-harmonies-from-estonia|access-date=26. august 2021|website=eurovision.tv}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Rändajad|Rändajad]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. april 2024.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Estiske Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2009-songar]] [[Kategori:Estiskspråklege Eurovision Song Contest-songar]] l15jctqlj14ugn6ru6gi69hdvb37q1c 0 416306 3675920 3556187 2026-10-02T08:00:38Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675920 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar}} '''Therese Bakkevoll''' ({{fødd-lua|1975}}) er ein norsk forfattar frå Tromsø.<ref name="samlaget">{{Citation|title=Therese Bakkevoll|url=https://samlaget.no/collections/therese-bakkevoll|website=Samlaget|accessdate=2024-06-20|language=nn}}</ref> Ho har studert ved Litterär Gestaltning i Göteborg og ved Forfattarstudiet i Tromsø, og har hatt tekstar på trykk i fleire tidsskrift og antologiar, blant anna antologien ''Slutten på historia. Nye nynorske noveller''<ref>{{Citation|title=Slutten på historia: nye nynorske noveller|url=https://samlaget.no/products/slutten-pa-historia-nye-nynorske-noveller-1|website=Samlaget|accessdate=2024-06-20|language=nn}}</ref> og ''Signaler''.<ref name=samlaget/> Ho har også drive med [[slampoesi]], som ho blei noregsmeister i 2008.<ref>{{Citation|title=Therese Bakkevoll|url=https://litteraturnettnordnorge.no/writer/therese-bakkevoll/|website=Litteraturnett Nord-Norge|accessdate=2024-06-20|language=nb-NO}}</ref> Ho debuterte som romanforfattar med ''Tallboy'' i 2023.<ref>{{Citation|title=Therese Bakkevoll: Tallboy|url=https://samlaget.no/blogs/aktuelt/tallboy-bakkevoll|website=Samlaget|accessdate=2024-06-20|language=nn}}</ref> == Bibliografi == * ''Tallboy'' ([[Det Norske Samlaget|Samlaget]], 2023), ISBN 9788234003493 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:Folk frå Tromsø]] px3txxkig6r6yjhn0p4zn3au5hy7py1 3675936 3675920 2026-10-02T08:08:22Z Ranveig 39 3675936 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar}} '''Therese Bakkevoll''' ({{fødd-lua|1975}}) er ein norsk forfattar frå Tromsø.<ref name="samlaget">{{Citation|title=Therese Bakkevoll|url=https://samlaget.no/collections/therese-bakkevoll|website=Samlaget|accessdate=2024-06-20|language=nn}}</ref> Ho har studert ved Litterär Gestaltning i Göteborg og ved Forfattarstudiet i Tromsø, og har hatt tekstar på trykk i fleire tidsskrift og antologiar, blant anna antologien ''Slutten på historia. Nye nynorske noveller''<ref>{{Citation|title=Slutten på historia: nye nynorske noveller|url=https://samlaget.no/products/slutten-pa-historia-nye-nynorske-noveller-1|website=Samlaget|accessdate=2024-06-20|language=nn}}</ref> og ''Signaler''.<ref name=samlaget/> Ho har også drive med [[slampoesi]], som ho blei noregsmeister i i 2008.<ref>{{Citation|title=Therese Bakkevoll|url=https://litteraturnettnordnorge.no/writer/therese-bakkevoll/|website=Litteraturnett Nord-Norge|accessdate=2024-06-20|language=nb-NO}}</ref> Ho debuterte som romanforfattar med ''Tallboy'' i 2023.<ref>{{Citation|title=Therese Bakkevoll: Tallboy|url=https://samlaget.no/blogs/aktuelt/tallboy-bakkevoll|website=Samlaget|accessdate=2024-06-20|language=nn}}</ref> == Bibliografi == * ''Tallboy'' ([[Det Norske Samlaget|Samlaget]], 2023), ISBN 9788234003493 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:Folk frå Tromsø]] 566dmn6kjvj2ckmcenklsqx93lmxkce 0 419154 3675945 3573884 2026-10-02T08:09:37Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Ekvatorial-Guinea under Sommar-OL 2020]] til [[Ekvatorial-Guinea under sommar-OL 2020]]: Jf. Språkrådet, https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-olympiske-leker/ 3573884 wikitext text/x-wiki [[Fil:Flag of Equatorial Guinea.svg|mini|200px]] [[Fil:Olympic rings.svg|mini|200px|Dei olympiske ringane.]] '''[[Ekvatorial-Guinea]]''' deltok under [[Sommar-OL 2020]] i [[Tokyo]] i [[Japan]] i perioden 23. juli til 8. august 2021. Sommar-OL blei utsett i eit år frå 24. juli 2020 på grunn av [[koronaviruspandemien]].<ref>{{Kilde www|tittel=New dates: 23 July to 8 August 2021|url=https://olympics.com/tokyo-2020/en/news/new-dates-tokyo-2020|besøksdato=2021-06-17|arkiv-dato=2021-06-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210618011035/https://olympics.com/tokyo-2020/en/news/new-dates-tokyo-2020|url-status=død}}</ref> Den ekvatorialguineanske troppen bestod av tre utøvarar: to friidrettsutøvarar og ein symjar. Friidrettsutøvarane {{ikkjeraud|Alba Mbo Nchama}} og {{ikkjeraud|Benjamín Enzema}} var flaggberarar for Ekvatorial-Guinea under opningsseremonien.<ref>{{cite web |url=https://stillmed.olympics.com/media/Documents/News/2021/07/Tokyo-2020-Opening-Ceremony-Flag-bearers-Marching-order.pdf?_ga=2.120143808.953436897.1650413868-amp-l66ZUeFJZSYK8m2QhwGA_A |title=The flagbearers for the Tokyo 2020 Opening Ceremony |website=olympics.com |publisher=[[International Olympic Committee|IOC]] |date=23. juli 2021 |access-date=26. desember 2023}}</ref> == [[Fil:Athletics pictogram.svg|30px|Friidrett]] Friidrett == {| class="wikitable" style="font-size:90%" width=60% |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !colspan="2"|Innleiande<ref>{{Kilde www |url=https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/ATH/OG2020-_ATH_C73H_ATHM1500M-------------RND1--------.pdf |tittel=Athletics – Men's 1500m - Round 1 - Results |utgiver=olympics.com |dato=2021-08-03 |besøksdato=2021-08-21 |språk=engelsk |arkiv-dato=2021-08-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210808220801/https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/ATH/OG2020-_ATH_C73H_ATHM1500M-------------RND1--------.pdf |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/ATH/OG2020-_ATH_C73B_ATHW100M--------------RND1--------.pdf |tittel=Athletics – Women's 100m - Semi-Final - Results |utgiver=olympics.com |dato=2021-07-31 |besøksdato=2021-09-01 |språk=engelsk |arkiv-dato=2021-10-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211006095200/https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/ATH/OG2020-_ATH_C73B_ATHW100M--------------RND1--------.pdf |url-status=død }}</ref> !colspan="2"|Heat !colspan="2"|Semifinale !colspan="2"|Finale |-style="font-size:95%" !Resultat !Plass !Resultat !Plass !Resultat !Plass !Resultat !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Benjamín Enzema}} |align=left|{{ikkjeraud|Friidrett under Sommar-OL 2020 – 1500 meter menn|1 500 meter menn}} |3.48,17 |14 |colspan=2 {{n/a}} | colspan="4" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Alba Mbo Nchama}} |align=left|{{ikkjeraud|Friidrett under Sommar-OL 2020 – 100 meter kvinner|100 meter kvinner}} |13,36 |8 |colspan="6" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == [[Fil:Swimming pictogram.svg|30px|Symjing]] Symjing == {|class=wikitable style="font-size:90%" width=60% |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !colspan="2"|Heat<ref>{{Kilde www |url=https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/SWM/OG2020-_SWM_C74A_SWMM50MFR-------------HEAT--------.pdf |tittel=Swimming – Men's 50m Freestyle - Heats - Results Summary |utgiver=olympics.com |dato=30. juli 2021 |besøksdato=2021-08-12 |språk=engelsk |arkiv-dato=2021-07-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210730102913/https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/SWM/OG2020-_SWM_C74A_SWMM50MFR-------------HEAT--------.pdf |url-status=død }}</ref> !colspan="2"|Semifinale !colspan="2"|Finale |-style="font-size:95%" !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Diosdado Miko Eyanga}} |align=left|{{ikkjeraud|Symjing under Sommar-OL 2024 – 50 meter fristil menn|50 meter fristil menn}} |31,03 |73 |colspan="4" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == Referansar == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 2020|Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 2020]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 13. oktober 2024.'' {{refslutt}} {{Nasjonar under sommar-OL 2020}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonar under sommar-OL 2020]] [[Kategori:Ekvatorial-Guinea under sommar-OL|2020]] [[Kategori:2021 i Ekvatorial-Guinea]] sc3xpuo658ue5piocrlymep3t5f6xsp 0 419372 3675949 3574817 2026-10-02T08:10:03Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Guinea-Bissau under Sommar-OL 2020]] til [[Guinea-Bissau under sommar-OL 2020]]: Jf. Språkrådet, https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-olympiske-leker/ 3574817 wikitext text/x-wiki [[Fil:Flag of Guinea-Bissau.svg|mini|Flagget til Guinea-Bissau.]] [[Fil:Olympic rings.svg|mini|Dei olympiske ringane.]] '''[[Guinea-Bissau]]''' deltok under [[Sommar-OL 2020]] i [[Tokyo]] i [[Japan]] i perioden 23. juli til 8. august 2021. Sommar-OL blei utsett i eit år frå 24. juli 2020 på grunn av [[koronaviruspandemien]].<ref>{{Kilde www|tittel=New dates: 23 July to 8 August 2021|url=https://olympics.com/tokyo-2020/en/news/new-dates-tokyo-2020|besøksdato=2021-06-17|arkiv-dato=2021-06-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210618011035/https://olympics.com/tokyo-2020/en/news/new-dates-tokyo-2020|url-status=død}}</ref> Den bissauguineanske troppen bestod av fire utøvarar: to brytarar, ein friidrettsutøvar og ein judoka. Judokaen {{ikkjeraud|Taciana Cesar}} var flaggberar for Guinea-Bissau under opningsseremonien, medan brytaren Augusto Midana var flaggberar under avslutningsseremonien.<ref>{{cite web |url=https://stillmed.olympics.com/media/Documents/News/2021/07/Tokyo-2020-Opening-Ceremony-Flag-bearers-Marching-order.pdf?_ga=2.120143808.953436897.1650413868-amp-l66ZUeFJZSYK8m2QhwGA_A |title=The flagbearers for the Tokyo 2020 Opening Ceremony |website=olympics.com |publisher=[[International Olympic Committee|IOC]] |date=23. juli 2021 |access-date=26. desember 2023}}</ref><ref>{{cite web|title=The flagbearers for the Tokyo 2020 Closing Ceremony |url=https://olympics.com/ioc/news/the-flagbearers-for-the-tokyo-2020-closing-ceremony |website=olympics.com |date=8. august 2021 |publisher=International Olympic Committee |access-date=8. august 2021 }}</ref><ref name=":0">{{cite web|title=List of flagbearers for the 205 NOCs and the IOC Refugee Olympic Team |url=https://stillmed.olympics.com/media/Documents/News/2021/08/Tokyo-2020-Closing-Ceremony-Flag-bearers.pdf |website=olympics.com |publisher=International Olympic Committee |access-date=8. august 2021 }}</ref> == [[Fil:Wrestling pictogram.svg|30px|Bryting]] Bryting == {|class="wikitable" style="font-size:90%" !rowspan=2|Utøvar !rowspan=2|Øving !Åttedelsfinale<ref>{{cite web |title=2020 Summer Olympics — Wrestling - Olympic Schedule & Results |url=https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/en/results/wrestling/olympic-schedule-and-results.htm |website=Tokyo 2020 |access-date=18. august 2021 |archive-date=2021-08-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210801095659/https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/en/results/wrestling/olympic-schedule-and-results.htm |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web |title=2020 Summer Olympics — Wrestling - Olympic Schedule & Results |url=https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/en/results/wrestling/olympic-schedule-and-results.htm |website=Tokyo 2020 |access-date=18. august 2021 |archive-date=2021-08-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210801095659/https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/en/results/wrestling/olympic-schedule-and-results.htm |url-status=yes }}</ref> !Kvartfinale !Semifinale !Repechage !colspan=2|Finale / {{abbr|BF|Bronsefinale}} |-style="font-size: 95%" !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Diamantino Iuna Fafé}} |align=left|{{ikkjeraud|Bryting under Sommar-OL 2020 – Fri stil menn 57 kg|Fri stil 57 kg menn}} |{{flaggikon|Kasakhstan}} {{ikkjeraud|Nurislam Sanajev|Sanajev}}<br/>'''T''' 0–3 ^PO |colspan="5" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Augusto Midana}} |align=left|{{ikkjeraud|Bryting under Sommar-OL 2020 – Fri stil menn 74 kg|Fri stil 74 kg menn}} |{{flaggikon|Russland}} {{ikkjeraud|Zaurbek Sidakov|Sidakov}}<br />'''T''' 1–4 ^SP |colspan="2" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |{{flaggikon|Usbekistan}} {{ikkjeraud|Bekzod Abdurakhmonov|Abdurakhmonov}}<br />'''T''' 0–4 ^ST |{{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |11 |} == [[Fil:Athletics pictogram.svg|30px|Friidrett]] Friidrett == {| class="wikitable" style="font-size:90%" width=60% |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !colspan="2"|Innleiande<ref>{{Kilde www |url=https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/ATH/OG2020-_ATH_C74A_ATHM100M--------------PREL--------.pdf |tittel=Athletics – Men's 100m - Preliminary Round - Results Summary |utgiver=olympics.com |dato=31. juli 2021 |besøksdato=2021-08-16 |språk=engelsk |arkiv-dato=2021-07-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210731091202/https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/ATH/OG2020-_ATH_C74A_ATHM100M--------------PREL--------.pdf |url-status=død }}</ref> !colspan="2"|Heat !colspan="2"|Semifinale !colspan="2"|Finale |-style="font-size:95%" !Resultat !Plass !Resultat !Plass !Resultat !Plass !Resultat !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Seco Camara}} |align=left|{{ikkjeraud|Friidrett under Sommar-OL 2020 – 100 meter menn|100 meter menn}} |11,33 '''PB''' |7 |colspan="6" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == [[Fil:Judo pictogram.svg|30px|Judo]] Judo == {| class="wikitable" style="font-size:90%" !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !16.-delsfinale<ref>[https://www.ijf.org/competition/2035/draw?id_weight=9 Judo at the 2020 Summer Olympics – Women's 52 kg], International Judo Federation.</ref> !Åttedelsfinale !Kvartfinale !Semifinale !Repechage !colspan=2|Finale / {{abbr|BF|Bronsefinale}} |-style="font-size:95%" !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Taciana Cesar}} |align=left|{{ikkjeraud|Judo under Sommar-OL 2020 – 52 kg kvinner|52 kg kvinner}} |{{flaggikon|Sør-Korea}} {{ikkjeraud|Park Da-sol|Park D-s}}<br />'''T''' 00–11 |colspan="6" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Guinea-Bissau under Sommer-OL 2020|Guinea-Bissau under Sommer-OL 2020]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. oktober 2024.'' {{refslutt}} {{Nasjonar under sommar-OL 2020}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonar under sommar-OL 2020]] [[Kategori:Guinea-Bissau under sommar-OL|2024]] [[Kategori:2020 i Guinea-Bissau]] s7w31ys0heblh9kqic9n6j76i9ignr9 0 419379 3675947 3574866 2026-10-02T08:09:50Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Guinea under Sommar-OL 2020]] til [[Guinea under sommar-OL 2020]]: Jf. Språkrådet, https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-olympiske-leker/ 3574866 wikitext text/x-wiki [[Fil:Flag of Guinea.svg|mini|Flagget til Guinea.]] [[Fil:Olympic rings.svg|mini|Dei olympiske ringane.]] '''[[Guinea]]''' deltok under [[Sommar-OL 2020]] i [[Tokyo]] i [[Japan]] i perioden 23. juli til 8. august 2021. Sommar-OL blei utsett i eit år frå 24. juli 2020 på grunn av [[koronaviruspandemien]].<ref>{{Kilde www|tittel=New dates: 23 July to 8 August 2021|url=https://olympics.com/tokyo-2020/en/news/new-dates-tokyo-2020|besøksdato=2021-06-17|arkiv-dato=2021-06-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210618011035/https://olympics.com/tokyo-2020/en/news/new-dates-tokyo-2020|url-status=død}}</ref> Den guineanske troppen bestod av fem utøvarar: to symjarar, ein brytar, ein friidettsutøvar og ein judoka. Ein friviljug var flaggberar for Guinea under opningsseremonien, medan brytaren {{ikkjeraud|Fatoumata Camara}} var flaggberar under avslutningsseremonien.<ref>{{cite web|title=The flagbearers for the Tokyo 2020 Closing Ceremony |url=https://olympics.com/ioc/news/the-flagbearers-for-the-tokyo-2020-closing-ceremony |website=olympics.com |date=8 August 2021 |publisher=International Olympic Committee |access-date=8. august 2021 }}</ref><ref name=":0">{{cite web|title=List of flagbearers for the 205 NOCs and the IOC Refugee Olympic Team |url=https://stillmed.olympics.com/media/Documents/News/2021/08/Tokyo-2020-Closing-Ceremony-Flag-bearers.pdf |website=olympics.com |publisher=International Olympic Committee |access-date=8. august 2021 }}</ref> == [[Fil:Wrestling pictogram.svg|30px|Wrestling]] Bryting == {|class="wikitable" style="font-size:90%" !rowspan=2|Utøvar !rowspan=2|Øving !Åttedelsfinale<ref>{{cite web |title=2020 Summer Olympics — Wrestling - Olympic Schedule & Results |url=https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/en/results/wrestling/olympic-schedule-and-results.htm |website=Tokyo 2020 |access-date=18. august 2021 |archive-date=2021-08-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210801095659/https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/en/results/wrestling/olympic-schedule-and-results.htm |url-status=yes }}</ref> !Kvartfinale !Semifinale !Repechage !colspan=2|Finale / {{abbr|BF|Bronsefinale}} |-style="font-size: 95%" !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Fatoumata Camara}} |align=left|{{ikkjeraud|Bryting under Sommar-OL 2020 – Fri stil kvinner 57 kg|Fri stil 57 kg kvinner}} |{{flaggikon|Japan}} {{ikkjeraud|Risako Kawai|Kawai}}<br>'''T''' 1–3 ^PP |colspan="2" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |{{flaggikon|Mongolia}} {{ikkjeraud|Boldsaikhany Khongorzul|Boldsaikhan}}<br>'''T''' 0–4 ^ST |colspan="2" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == [[Fil:Athletics pictogram.svg|30px|Friidrett]] Friidrett == {| class="wikitable" style="font-size:90%" width=70% |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !colspan="2"|Innleiande<ref>{{Kilde www |url=https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/ATH/OG2020-_ATH_C73B_ATHW100M--------------PREL--------.pdf |tittel=Athletics – Women's 100m - Preliminary Round - Results Summary |utgiver=olympics.com |dato=2021-07-30 |besøksdato=2021-09-01 |språk=engelsk |arkiv-dato=2021-08-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210805004409/https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/ATH/OG2020-_ATH_C73B_ATHW100M--------------PREL--------.pdf |url-status=død }}</ref> !colspan="2"|Heat !colspan="2"|Semifinale !colspan="2"|Finale |-style="font-size:95%" !Resultat !Plass !Resultat !Plass !Resultat !Plass !Resultat !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Aïssata Deen Conte}} |align=left|{{ikkjeraud|Friidrett under Sommar-OL 2020 – 100 meter kvinner|100 meter kvinner}} |12,43 '''PB''' |7 |colspan="6" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == [[Fil:Judo pictogram.svg|30px|Judo]] Judo == {| class="wikitable" style="font-size:90%" !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !16.-delsfinale<ref name=IJF>{{cite web |title=2020 Summer Olympics|url=https://www.ijf.org/competition/2035/draw?id_weight=3 |website=[[International Judo Federation]] |access-date=22. juli 2021}}</ref> !8.-delsfinale !Kvartfinale !Semifinale !Repechage !colspan=2|Finale / {{abbr|BF|Bronsefinale}} |-style="font-size:95%" !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Mamadou Samba Bah}} |align=left|{{ikkjeraud|Judo under Sommar-OL 2020 – 73 kg menn|73 kg menn}} |{{flaggikon|Mongolia}} {{ikkjeraud|Tsend-Otsjiryn Tsogtbaatar|Tsend-Otsjiryn}}<br />'''T''' 00–10 |colspan="6" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == [[Fil:Swimming pictogram.svg|30px|Symjing]] Symjing == {|class=wikitable style="font-size:90%" |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !colspan="2"|Heat<ref>{{Kilde www |url=https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/SWM/OG2020-_SWM_C74A_SWMM50MFR-------------HEAT--------.pdf |tittel=Swimming – Men's 50m Freestyle - Heats - Results Summary |utgiver=olympics.com |dato=30. juli 2021 |besøksdato=2021-08-12 |språk=engelsk |arkiv-dato=2021-07-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210730102913/https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/SWM/OG2020-_SWM_C74A_SWMM50MFR-------------HEAT--------.pdf |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/SWM/OG2020-_SWM_C74A_SWMW100MBR------------HEAT--------.pdf |tittel=Swimming – Women's 100m Breaststroke - Heats - Results Summary |utgiver=olympics.com |dato=25. juli 2021 |besøksdato=2021-08-28 |språk=engelsk |arkiv-dato=2021-07-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210725113329/https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/SWM/OG2020-_SWM_C74A_SWMW100MBR------------HEAT--------.pdf |url-status=død }}</ref> !colspan="2"|Semifinale !colspan="2"|Finale |-style="font-size:95%" !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Mamadou Bah}} |align=left|{{ikkjeraud|Symjing under Sommar-OL 2020 – 50 meter fri stil menn|50 meter fri menn}} |26,52 |61 |colspan="4" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Mariama Touré}} |align=left|{{ikkjeraud|Symjing under Sommar-OL 2020 – 100 meter brystsymjing kvinner|100 meter brystsymjing kvinner}} |colspan="2"|{{abbr|DNS|Starta ikkje}} |colspan="4" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Guinea under Sommer-OL 2020|Guinea under Sommer-OL 2020]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. oktober 2024.'' {{refslutt}} {{Nasjonar under sommar-OL 2020}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonar under sommar-OL 2020]] [[Kategori:Guinea under sommar-OL|2020]] [[Kategori:2020 i Guinea]] 3mmvew5didngk20tun8uqxii9buwn4m 0 419388 3675951 3575645 2026-10-02T08:10:15Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Papua Ny-Guinea under Sommar-OL 2020]] til [[Papua Ny-Guinea under sommar-OL 2020]]: Jf. Språkrådet, https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-olympiske-leker/ 3575645 wikitext text/x-wiki [[Fil:Flag of Papua New Guinea.svg|mini|Flagget til Papua Ny-Guinea.]] [[Fil:Olympic rings.svg|mini|Dei olympiske ringane.]] '''[[Papua Ny-Guinea]]''' deltok under [[Sommar-OL 2020]] i [[Tokyo]] i [[Japan]] i perioden 23. juli til 8. august 2021. Sommar-OL blei utsett i eit år frå 24. juli 2020 på grunn av [[koronaviruspandemien]].<ref>{{Kilde www|tittel=New dates: 23 July to 8 August 2021|url=https://olympics.com/tokyo-2020/en/news/new-dates-tokyo-2020|besøksdato=2021-06-17|arkiv-dato=2021-06-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210618011035/https://olympics.com/tokyo-2020/en/news/new-dates-tokyo-2020|url-status=død}}</ref> Den papuanske troppen bestod av åtte utøvarar: to seglarar, to symjarar, to vektlyftarar, ein boksar og ein friidrettsutøvar.<ref name=PNG-tokyo-2020>{{cite news|title=Five Athletes join Team PNG for the Tokyo Olympics|url=https://postcourier.com.pg/five-athletes-join-team-png-for-the-tokyo-olympics/|publisher=[[Papua New Guinea Post-Courier]]|date=18. juni 2021 |access-date=2. juli 2021}}</ref><ref>{{cite news|first=Talei|last=Anderson|url=https://www.rnz.co.nz/international/pacific-news/410050/sport-png-sailor-takes-dad-s-lead-in-pursuing-olympic-dream|title=Sport: PNG sailor takes dad's lead in pursuing Olympic dream|publisher=[[Radio New Zealand]]|date=21. februar 2020|access-date=25. februar 2020}}</ref> Vektlyftarane {{ikkjeraud|Morea Baru}} og {{ikkjeraud|Dika Toua}} var flaggberarar for Papua Ny-Guinea under opningsseremonien.<ref>{{cite web |url=https://stillmed.olympics.com/media/Documents/News/2021/07/Tokyo-2020-Opening-Ceremony-Flag-bearers-Marching-order.pdf?_ga=2.120143808.953436897.1650413868-amp-l66ZUeFJZSYK8m2QhwGA_A |title=The flagbearers for the Tokyo 2020 Opening Ceremony |website=olympics.com |publisher=[[International Olympic Committee|IOC]] |date=23. juli 2021 |access-date=26. desember 2023}}</ref> == [[Fil:Boxing pictogram.svg|30px|alt=Boksing|link=Boksing under Sommar-OL 2020]] Boksing== {| class="wikitable" style="font-size:90%" |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving<ref name="Dates">{{cite web |url=https://olympics.com/tokyo-2020/en/schedule/boxing-schedule |title=Boxing Competition Schedule |publisher=Tokyo 2020 |access-date=23. juni 2021 |archive-date=4. juli 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210704065233/https://olympics.com/tokyo-2020/en/schedule/boxing-schedule |url-status=dead }}</ref> !16.-delsfinale !Åttedelsfinale !Kvartfinale !Semifinale !colspan=2|Finale |-style="font-size:95%" !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Rank |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|John Ume}} |align=left|{{ikkjeraud|Boksing under Sommar-OL 2020 – Lettvekt menn|Lettvekt menn}} |{{flaggikon|Australia}} {{ikkjeraud|Harrison Garside|Garside}}<br />'''T''' 0–5 |colspan="5" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == [[Fil:Athletics pictogram.svg|30px|Friidrett]] Friidrett == {|class=wikitable style="font-size:90%" |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving<ref>{{cite web|title=Athletics – Women's Long Jump – Qualification – Results|url=https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/ATH/OG2020-_ATH_C73O_ATHWLONGJUMP----------QUAL--------.pdf|website=olympics.com|publisher=[[Tokyo Organising Committee of the Olympic and Paralympic Games|TOCOG]]|date=1. august 2021|access-date=1. august 2021|archive-date=1 August 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210801055416/https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/ATH/OG2020-_ATH_C73O_ATHWLONGJUMP----------QUAL--------.pdf|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|title=Athletics – Women's Long Jump – Qualification – Results Summary|url=https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/ATH/OG2020-_ATH_C74B_ATHWLONGJUMP----------QUAL--------.pdf|website=olympics.com|publisher=[[Tokyo Organising Committee of the Olympic and Paralympic Games|TOCOG]]|date=1. august 2021|access-date=1. august 2021|archive-date=1. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210801055438/https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/ATH/OG2020-_ATH_C74B_ATHWLONGJUMP----------QUAL--------.pdf|url-status=live}}</ref> !colspan="2"|Kvalifisering !colspan="2"|Finale |-style="font-size:95%" !Lengd !Plass !Lengd !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Rellie Kaputin}} |align=left|{{ikkjeraud|Friidrett under Sommar-OL 2020 – Lengdehopp kvinner|Lengdehopp kvinner}} |6,40 |19 |colspan="2" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == [[Fil:Sailing pictogram.svg|30px|Segling]] Segling == {|class="wikitable" style="font-size:90%" |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !colspan=11|Løp !rowspan=2|Poeng !rowspan=2|Plassering |- style="font-size:95%" !1 !2 !3 !4 !5 !6 !7 !8 !9 !10 !M* |- align=center |align=left|{{ikkjeraud|Teariki Numa}} |align=left|{{ikkjeraud|Seiling under Sommar-OL 2020 – Laser|Laser menn}} |<s>35</s> |35 |35 |35 |35 |34 |32 |34 |34 |32 |EL |306 |35 |- align=center |align=left|{{ikkjeraud|Rose-Lee Numa}} |align=left|{{ikkjeraud|Seiling under Sommar-OL 2020 – Laser Radial|Laser Radial kvinner}} |<s>44</s> |42 |40 |44 |40 |39 |38 |43 |44 |43 |EL |373 |44 |} <small>'''M''' = Medaljeløp; EL = Eliminert – gjekk ikkje vidare til medaljeløpet.</small> == [[Fil:Swimming pictogram.svg|30px|Symjing]] Symjing == {|class=wikitable style="font-size:90%" width=60% |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving<ref>{{Cite web |url=https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/SWM/OG2020-_SWM_C74A_SWMW50MFR-------------HEAT--------.pdf |title=Heats results |access-date=30. juli 2021 |archive-date=30. juli 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210730133005/https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/SWM/OG2020-_SWM_C74A_SWMW50MFR-------------HEAT--------.pdf |url-status=dead }}</ref><ref>{{Cite web |url=https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/SWM/OG2020-_SWM_C74A_SWMM200MBR------------HEAT--------.pdf |title=Heats results |access-date=27. juli 2021 |archive-date=27. juli 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210727120331/https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/SWM/OG2020-_SWM_C74A_SWMM200MBR------------HEAT--------.pdf |url-status=dead }}</ref> !colspan="2"|Heat !colspan="2"|Semifinale !colspan="2"|Finale |-style="font-size:95%" !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Judith Meauri}} |align=left|{{ikkjeraud|Symjing under Sommar-OL 2020 – 50 meter fristil kvinner|50 meter fristil kvinner}} |27,56 |53 |colspan="4" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Ryan Maskelyne}} |align=left|{{ikkjeraud|Symjing under Sommar-OL 2020 – 200 meter brystsymjing menn|200 meter brystsymjing menn}} |2.15,33 '''NR''' |32 |colspan="4" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == [[Fil:Weightlifting pictogram.svg|30px|alt=Vektløfting|link=Vektløfting under Sommer-OL 2024]] Vektlyfting== {| class="wikitable" style="font-size:90%" |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving<ref>{{cite web|url=https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/WLF/OG2020-_WLF_C73_WLFM61KG--------------FNL---------.pdf|title=Weightlifting {{!}} Men's 61kg {{!}} Results|publisher=[[Tokyo Organising Committee of the Olympic and Paralympic Games|TOCOG]]|date=25. juli 2021|access-date=31. januar 2022|archiveurl=https://web.archive.org/web/20210725090917/https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/WLF/OG2020-_WLF_C73_WLFM61KG--------------FNL---------.pdf|archivedate=25. juli 2021|url-status=dead}}</ref><ref>{{cite web|url=https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/WLF/OG2020-_WLF_C73_WLFW49KG--------------FNL---------.pdf|title=Weightlifting {{!}} Women's 49kg {{!}} Results|publisher=[[Tokyo Organising Committee of the Olympic and Paralympic Games|TOCOG]]|date=24. juli 2021|access-date=10. august 2021|archiveurl=https://web.archive.org/web/20210809135554/https://olympics.com/tokyo-2020/olympic-games/resOG2020-/pdf/OG2020-/WLF/OG2020-_WLF_C73_WLFW49KG--------------FNL---------.pdf|archivedate=9. august 2021|url-status=dead}}</ref> !colspan="2"|Rykk !colspan="2"|Støt !rowspan="2"|Totalt !rowspan="2"|Plass |- style="font-size:95%" !Resultat !Plass !Resultat !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Morea Baru}} |align=left|{{ikkjeraud|Vektlyfting under Sommar-OL 2020 – Menn 61 kg|61 kg menn}} |118 |12 |147 |10 |265 |10 |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Dika Toua}} |align=left|{{ikkjeraud|Vektlyfting under Sommar-OL 2020 – Kvinner 49 kg|49 kg kvinner}} |72 |13 |95 |9 |167 |10 |} == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2020|Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2020]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 20. oktober 2024.'' {{refslutt}} {{Nasjonar under sommar-OL 2020}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonar under sommar-OL 2020]] [[Kategori:Papua Ny-Guinea under sommar-OL|2020]] [[Kategori:2020 i Papua Ny-Guinea]] 9oz4aj7w1nykz7mlgizmccqg36u2zd9 0 419679 3675939 3576345 2026-10-02T08:08:53Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Guinea under Sommar-OL 2016]] til [[Guinea under sommar-OL 2016]]: Jf. Språkrådet, https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-olympiske-leker/ 3576345 wikitext text/x-wiki [[Fil:Flag of Guinea.svg|mini|Flagget til Guinea.]] [[Fil:Olympic rings.svg|mini|Dei olympiske ringane.]] '''[[Guinea]]''' deltok under [[Sommar-OL 2016]] i [[Rio de Janeiro]] i [[Brasil]] i perioden [[5. august|5.]] til [[21. august]] [[2016]]. Den guineanske troppen bestod av fem utøvarar: to friidrettsutøvarar, to symjarar og ein judoka.<ref>{{cite web|title=30è édition JO Rio 2016: la Guinée avec 5 athlètes pour 3 disciplines ralliera les lieux de la compétition en retard|trans-title=30th edition of the Olympics – Rio 2016: 5 Guinean athletes competing in 3 sports will rally the tournament|url=https://mediaguinee.org/2016/08/03/30e-edition-jo-rio-2016-guinee-5-athletes-3-disciplines-ralliera-lieux-de-competition-retard/|publisher=Mediaguinee.org|access-date=4 August 2016|language=fr|date=3. august 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20160804145745/https://mediaguinee.org/2016/08/03/30e-edition-jo-rio-2016-guinee-5-athletes-3-disciplines-ralliera-lieux-de-competition-retard/|archive-date=4. august 2016|url-status=dead|df=dmy-all}}</ref> Judokaen {{ikkjeraud|Mamadama Bangoura}} var flaggberar for Guinea under opnings- og avslutningseremonien.<ref name="IOC list">{{cite web|title=The Flagbearers for the Rio 2016 Opening Ceremony|url=https://www.olympic.org/news/the-flagbearers-for-the-rio-2016-opening-ceremony|publisher=[[International Olympic Committee]]|access-date=5. august 2016}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.olympic.org/news/the-flagbearers-for-the-rio-2016-closing-ceremony|title=The Flagbearers for the Rio 2016 Closing Ceremony|date=2016-08-21|access-date=2016-08-21}}</ref><ref>{{Cite web|title=Rio 2016 Closing Ceremony - Flag Bearers|url=https://stillmed.olympic.org/media/Document%20Library/OlympicOrg/News/2016/08/2016-08-21-Rio-2016-Closing-Ceremony-Flag-Bearers.pdf|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20160822094245/https://stillmed.olympic.org/media/Document%20Library/OlympicOrg/News/2016/08/2016-08-21-Rio-2016-Closing-Ceremony-Flag-Bearers.pdf |archive-date=2016-08-22 }}</ref> == [[Fil:Athletics pictogram.svg|30px|Friidrett]] Friidrett == {| class="wikitable" style="font-size:90%" width=70% |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !colspan="2"|Innleiande<ref>[https://www.iaaf.org/competitions/olympic-games/the-xxxi-olympic-games-5771/results/men/100-metres/preliminary-round/result Resultat 100 meter menn – innleiande runde]</ref><ref>{{cite web | url=https://smsprio2016-a.akamaihd.net/_odf-documents/A/T/ATW001P00_Results_2016_08_12_b67ae7fa_8522_4b46_8a31_253f1bb98f44.pdf | title=Athletics – Women's 100m – Preliminary Round | publisher=Rio 2016 | date=12. august 2016 | access-date=14. august 2016 | archive-url=https://web.archive.org/web/20160920124117/https://smsprio2016-a.akamaihd.net/_odf-documents/A/T/ATW001P00_Results_2016_08_12_b67ae7fa_8522_4b46_8a31_253f1bb98f44.pdf | archive-date=2016-09-20 | url-status=dead | df=dmy-all }} {{Kilde www |url=https://smsprio2016-a.akamaihd.net/_odf-documents/A/T/ATW001P00_Results_2016_08_12_b67ae7fa_8522_4b46_8a31_253f1bb98f44.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-08-06 |arkiv-dato=2016-09-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160920124117/https://smsprio2016-a.akamaihd.net/_odf-documents/A/T/ATW001P00_Results_2016_08_12_b67ae7fa_8522_4b46_8a31_253f1bb98f44.pdf |url-status=yes }}</ref> !colspan="2"|Kvartfinale !colspan="2"|Semifinale !colspan="2"|Finale |-style="font-size:95%" !Resultat !Plass !Resultat !Plass !Resultat !Plass !Resultat !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Makoura Keita}} |align=left|{{ikkjeraud|Friidrett under Sommar-OL 2016 – 100 meter kvinner|100 meter kvinner}} |12,66 |4 |colspan="6" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Mohamed Lamine Dansoko}} |align=left|{{ikkjeraud|Friidrett under Sommar-OL 2016 – 100 meter menn|100 meter menn}} |11,05 |6 |colspan="6" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == [[Fil:Judo pictogram.svg|30px|Judo]] Judo == {| class="wikitable" style="font-size:90%" !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving<ref>{{cite web|title=Judo – Women's 63 kg |url=https://www.rio2016.com/en/judo-standings-ju-women-63-kg |publisher=[[Rio 2016]] |access-date=8. august 2016 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20160820143738/https://www.rio2016.com/en/judo-standings-ju-women-63-kg |archive-date=20. august 2016 }}</ref> !1. runde !2. runde !Kvartfinale !Semifinale !Repechage !colspan=2|Finale / {{abbr|BF|Bronsefinale}} |-style="font-size:95%" !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Mamadama Bangoura}} |align=left|{{ikkjeraud|Judo under Sommar-OL 2016 – 63 kg kvinner|63 kg kvinner}} |{{flaggikon|Ecuador}} {{ikkjeraud|Estefania García|García}}<br />'''T''' 000–100 |colspan="6" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == [[Fil:Swimming pictogram.svg|30px|Symjing]] Symjing == {|class=wikitable style="font-size:90%" width=75% |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !colspan="2"|Heat<ref>[https://web.archive.org/web/20160825215016/https://smsprio2016-a.akamaihd.net/_odf-documents/S/W/SWW010900_ResultsSummary_2016_08_12_7f3ba403_5961_4ac6_a3ed_cfb4601478f4.pdf Resultat forsøksheat kvinner], Rio 2016.</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20160812012637/https://smsprio2016-a.akamaihd.net/_odf-documents/S/W/SWM010900_ResultsSummary_2016_08_11_3b276459_b6cd_464a_b4b4_82fa2e718698.pdf Resultat forsøksheat menn], Rio 2016.</ref> !colspan="2"|Semifinale !colspan="2"|Finale |-style="font-size:95%" !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Mariama Sow}} |align=left|{{ikkjeraud|Symjing under Sommar-OL 2016 – 50 meter fri kvinner|50 meter fri kvinner}} |39,85 |87 |colspan="4" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Amadou Camara}} |align=left|{{ikkjeraud|Symjing under Sommar-OL 2016 – 50 meter fri menn|50 meter fri menn}} |27,35 |78 |colspan="4" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Guinea under Sommer-OL 2016|Guinea under Sommer-OL 2016]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 24. august 2024.'' {{refslutt}} {{Nasjonar under sommar-OL 2016}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonar under sommar-OL 2016]] [[Kategori:Guinea under sommar-OL|2016]] [[Kategori:2016 i Guinea]] c0qlm309wnnsuof0r06ods5p8eqjxqa 0 419680 3675937 3576352 2026-10-02T08:08:38Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Ekvatorial-Guinea under Sommar-OL 2016]] til [[Ekvatorial-Guinea under sommar-OL 2016]]: Jf. Språkrådet, https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-olympiske-leker/ 3576352 wikitext text/x-wiki [[Fil:Flag of Equatorial Guinea.svg|mini|Flagget til Ekvatorial-Guinea.]] [[Fil:Olympic rings.svg|mini|Dei olympiske ringane.]] '''[[Ekvatorial-Guinea]]''' deltok under [[Sommar-OL 2016]] i [[Rio de Janeiro]] i [[Brasil]] i perioden [[5. august|5.]] til [[21. august]] [[2016]]. Den ekvatorialguineanske troppen bestod av to friidrettsutøvarar.<ref name=":1">{{cite web |url=https://www.rio2016.com/en/news/smallest-team-delegation-country-rio-2016-olympic-games |title=Table for one? Meet the 10 smallest delegations at Rio 2016 |publisher=Rio 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160729025328/https://www.rio2016.com/en/news/smallest-team-delegation-country-rio-2016-olympic-games |archive-date=29. juli 2016 |url-status=dead |last1=Stewart |first1=Megan |access-date=23. oktober 2016}}</ref><ref name=":7">{{Cite news |url=http://la1ere.francetvinfo.fr/ces-ultra-marins-qui-ont-vecu-les-jo-de-l-interieur-389737.html |title=Ces ultra-marins qui ont vécu les JO de l'intérieur |last=Straboni |first=Julie |date=21. august 2016 |access-date=18. februar 2017 |work=[[France Info]] |language=fr |trans-title=These ultra-mariners who lived the Olympics of the interior |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20170218224415/http://la1ere.francetvinfo.fr/ces-ultra-marins-qui-ont-vecu-les-jo-de-l-interieur-389737.html |archive-date=18. februar 2017}}</ref> Friidrettsutøvaren {{ikkjeraud|Reïna-Flor Okori}} var flaggberar for Ekvatorial-Guinea under opnings- og avslutningsseremonien.<ref>{{cite web|title=Porte-drapeau de la Guinée équatoriale!|trans-title=Flag bearer for Equatorial Guinea!|url=http://www.estrepublicain.fr/sport/2016/08/02/porte-drapeau-de-la-guinee-equatoriale|publisher=[[L'Est Républicain]]|access-date=4. august 2016|language=fr|date=2. august 2016}}</ref><ref name="IOC list">{{cite web|title=The Flagbearers for the Rio 2016 Opening Ceremony|url=https://www.olympic.org/news/the-flagbearers-for-the-rio-2016-opening-ceremony|publisher=[[International Olympic Committee]]|access-date=5. august 2016}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.olympic.org/news/the-flagbearers-for-the-rio-2016-closing-ceremony|title=The Flagbearers for the Rio 2016 Closing Ceremony|date=2016-08-21|access-date=2016-08-21}}</ref><ref>{{Cite web|title=Rio 2016 Closing Ceremony - Flag Bearers|url=https://stillmed.olympic.org/media/Document%20Library/OlympicOrg/News/2016/08/2016-08-21-Rio-2016-Closing-Ceremony-Flag-Bearers.pdf|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20160822094245/https://stillmed.olympic.org/media/Document%20Library/OlympicOrg/News/2016/08/2016-08-21-Rio-2016-Closing-Ceremony-Flag-Bearers.pdf |archive-date=2016-08-22 }}</ref> == [[Fil:Athletics pictogram.svg|30px|Friidrett]] Friidrett == {| class="wikitable" style="font-size:90%" width=60% |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !colspan="2"|Heat<ref name=":3">{{Cite web |title=2016 Summer Olympics – Results – Athletics – Men's 800m |url=http://www.espn.co.uk/olympics/summer/2016/results/_/event/107/discipline/3 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20170207031558/http://www.espn.co.uk/olympics/summer/2016/results/_/event/107/discipline/3 |archive-date=7. februar 2017 |access-date=6. februar 2017 |website=[[ESPN]]}}</ref><ref name=":6">{{Cite news |url=http://uk.reuters.com/article/olympics-athletics-women-results-idUKISS997935 |title=Olympics-Athletics-Women's 100m hurdles round 1 results |date=16 August 2016 |access-date=6. februar 2017 |work=[[Reuters]] |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20170207112533/http://uk.reuters.com/article/olympics-athletics-women-results-idUKISS997935 |archive-date=7. februar 2017}}</ref> !colspan="2"|Semifinale !colspan="2"|Finale |-style="font-size:95%" !Resultat !Plass !Resultat !Plass !Resultat !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Benjamín Enzema}} |align=left|{{ikkjeraud|Friidrett under Sommar-OL 2016 – 800 meter menn|800 meter menn}} |1.52,14 |8 |colspan="4" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Reïna-Flor Okori}} |align=left|{{ikkjeraud|Friidrett under Sommar-OL 2016 – 100 meter hekk kvinner|100 meter hekk kvinner}} |colspan="2" {{n/a|Starta ikkje}} |colspan="4" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 2016|Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 2016]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 27. oktober 2016.'' {{refslutt}} {{Nasjonar under sommar-OL 2016}} {{spire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonar under sommar-OL 2016]] [[Kategori:Ekvatorial-Guinea under sommar-OL|2016]] [[Kategori:2016 i Ekvatorial-Guinea]] cf35c4rem27tooc74d8ty5u19df41q3 0 419729 3675941 3576511 2026-10-02T08:09:06Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Guinea-Bissau under Sommar-OL 2016]] til [[Guinea-Bissau under sommar-OL 2016]]: Jf. Språkrådet, https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-olympiske-leker/ 3576511 wikitext text/x-wiki [[Fil:Flag of Guinea-Bissau.svg|mini|Flagget til Guinea-Bissau.]] [[Fil:Olympic rings.svg|mini|Dei olympiske ringane.]] '''[[Guinea-Bissau]]''' deltok under [[Sommar-OL 2016]] i [[Rio de Janeiro]] i [[Brasil]] i perioden 5. til 21. august 2016. Den bissauguineanske troppen bestod av fem utøvarar: to brytarar, to friidrettsutøvarar og ein judoka. Brytaren {{ikkjeraud|Augusto Midana}} var flaggberar for Guinea-Bissau under opningssermonien, medan judokaen {{ikkjeraud|Taciana Lima}} var flaggberar under avslutningsseremonien.<ref name="IOC list">{{cite web|title=The Flagbearers for the Rio 2016 Opening Ceremony|url=https://www.olympic.org/news/the-flagbearers-for-the-rio-2016-opening-ceremony|publisher=[[International Olympic Committee]]|access-date=5. august 2016}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.olympic.org/news/the-flagbearers-for-the-rio-2016-closing-ceremony|title=The Flagbearers for the Rio 2016 Closing Ceremony|date=2016-08-21|access-date=2016-08-21}}</ref><ref>{{Cite web|title=Rio 2016 Closing Ceremony - Flag Bearers|url=https://stillmed.olympic.org/media/Document%20Library/OlympicOrg/News/2016/08/2016-08-21-Rio-2016-Closing-Ceremony-Flag-Bearers.pdf|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20160822094245/https://stillmed.olympic.org/media/Document%20Library/OlympicOrg/News/2016/08/2016-08-21-Rio-2016-Closing-Ceremony-Flag-Bearers.pdf |archive-date=2016-08-22 }}</ref> == [[Fil:Wrestling pictogram.svg|30px|Wrestling]] Bryting == {|class="wikitable" style="font-size:90%" !rowspan=2|Utøvar !rowspan=2|Øving !Kvalifisering<ref>{{cite web|url=https://www.rio2016.com/en/wrestling-standings-wr-mens-freestyle-97-kg |title=Wrestling: Men's Freestyle 97kg Standings |publisher=[[Rio 2016]] |access-date=25. september 2016 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20160922184541/https://www.rio2016.com/en/wrestling-standings-wr-mens-freestyle-97-kg |archive-date=22. september 2016 }}</ref> !Åttedelsfinale<ref>{{cite web|url=https://www.rio2016.com/en/wrestling-standings-wr-mens-freestyle-74-kg |title=Wrestling: Men's Freestyle 74kg Standings |publisher=[[Rio 2016]] |access-date=25. september 2016 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20160922184339/https://www.rio2016.com/en/wrestling-standings-wr-mens-freestyle-74-kg |archive-date=22. september 2016 }}</ref> !Kvartfinale !Semifinale !Repechage !colspan=2|Finale / {{abbr|BF|Bronsefinale}} |-style="font-size: 95%" !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Augusto Midana}} |align=left|{{ikkjeraud|Bryting under Sommar-OL 2016 – Fri stil menn 74 kg|Fri stil 74 kg menn}} |{{n/a|Bye}} |{{flaggikon|USA}} {{ikkjeraud|Jordan Burroughs|Burroughs}}<br />'''T''' 1–3 ^PP |colspan="5" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Bedopassa Buassat}} |align=left|{{ikkjeraud|Bryting under Sommar-OL 2016 – Fri stil menn 97 kg|Fri stil 97 kg menn}} |{{flaggikon|Usbekistan}} {{ikkjeraud|Magomed Idrisovitch Ibragimov|Ibragimov}}<br />'''T''' 0–5 ^VB |colspan="6" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == [[Fil:Athletics pictogram.svg|30px|Friidrett]] Friidrett == ;Løpeøvingar {| class="wikitable" style="font-size:90%" width=60% |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !colspan="2"|Innleiande<ref>[https://www.iaaf.org/competitions/olympic-games/the-xxxi-olympic-games-5771/results/men/100-metres/preliminary-round/result Resultat 100 meter menn – innleiande runde]</ref> !colspan="2"|Heat !colspan="2"|Semifinale !colspan="2"|Finale |-style="font-size:95%" !Resultat !Plass !Resultat !Plass !Resultat !Plass !Resultat !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Holder da Silva}} |align=left|{{ikkjeraud|Friidrett under Sommar-OL 2016 – 100 meter menn|100 meter menn}} |10,97 |4 |colspan="6" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} ;Tekniske øvingar {|class=wikitable style="font-size:90%" |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !colspan="2"|Kvalifisering<ref>[https://worldathletics.org/news/report/rio-2016-womens-shot Resultat kulestøt kvinner – kvalifisering]</ref> !colspan="2"|Finale |-style="font-size:95%" !Lengd !Plass !Lengd !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Jéssica Inchude}} |align=left|{{ikkjeraud|Friidrett under Sommar-OL 2016 – Kulestøyt kvinner|Kulestøyt kvinner}} |15,15 m |36 |colspan="2" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == [[Fil:Judo pictogram.svg|30px|Judo]] Judo == {| class="wikitable" style="font-size:90%" !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !16.-delsfinale<ref>{{cite web|title=Judo – Women's 48 kg |url=https://www.rio2016.com/en/judo-standings-ju-women-48-kg |publisher=[[Rio 2016]] |accessdate=8. august 2016 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160807133443/https://www.rio2016.com/en/judo-standings-ju-women-48-kg |archivedate= 7. august 2016 }}</ref> !Åttedelsfinale !Kvartfinale !Semifinale !Repechage !colspan=2|Finale / {{abbr|BF|Bronsefinale}} |-style="font-size:95%" !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Taciana Lima}} |align=left|{{ikkjeraud|Judo under Sommar-OL 2016 – 48 kg kvinner|48 kg kvinner}} |{{flaggikon|Kasakhstan}} {{ikkjeraud|Otgontsetseg Galbadrakh|Galbadrakh}}<br />'''T''' 10–10 ^S |colspan="6" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Guinea-Bissau under Sommer-OL 2016|Guinea-Bissau under Sommer-OL 2016]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 27. oktober 2024.'' {{refslutt}} {{Nasjonar under sommar-OL 2016}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonar under sommar-OL 2016]] [[Kategori:Guinea-Bissau under sommar-OL|2016]] [[Kategori:2016 i Guinea-Bissau]] o9l1u5h06tz057ey3r3ge90cgnyg4i2 0 419777 3675943 3576647 2026-10-02T08:09:22Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Papua Ny-Guinea under Sommar-OL 2016]] til [[Papua Ny-Guinea under sommar-OL 2016]]: Jf. Språkrådet, https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-olympiske-leker/ 3576647 wikitext text/x-wiki [[Fil:Flag of Papua New Guinea.svg|mini|Flagget til Papua Ny-Guinea.]] [[Fil:Olympic rings.svg|mini|Dei olympiske ringane.]] '''[[Papua Ny-Guinea]]''' deltok under [[Sommar-OL 2016]] i [[Rio de Janeiro]] i [[Brasil]] i perioden [[5. august|5.]] til [[21. august]] [[2016]]. Den papuanske troppen bestod av åtte utøvarar: to friidrettsutøvarar, to taekwondoutøvarar, ein boksar, ein judoka, ein symjar og ein vektlyftar.<ref name=PNG-athletes>{{cite news|last=Lavett|first=Elijah|title=Eight Athletes to Represent PNG in Rio Olympics|url=http://www.emtv.com.pg/sport/2016/07/eight-athletes-to-represent-png-in-rio-olympics/|publisher=[[EM TV]]|date=19. juli 2016|access-date=28. september 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20161011041355/http://www.emtv.com.pg/sport/2016/07/eight-athletes-to-represent-png-in-rio-olympics/|archive-date=11 October 2016|url-status=dead|df=dmy-all}}</ref> Symjaren {{ikkjeraud|Ryan Pini}} var flaggberar for Papua Ny-Guinea under opningsseremonien, medan taekwondoutøvaren {{ikkjeraud|Samantha Kassman}} var flaggberar under avslutningsseremonien.<ref>{{cite web|last1=Taule|first1=Troy|title=Pini to be PNG flag bearer at Rio Olympics|url=http://www.looppng.com/content/pini-be-png-flag-bearer-rio-olympics|publisher=Loop.png|access-date=25. juli 2016|date=22. juli 2016}}</ref><ref name="IOC list">{{cite web|title=The Flagbearers for the Rio 2016 Opening Ceremony|url=https://www.olympic.org/news/the-flagbearers-for-the-rio-2016-opening-ceremony|publisher=[[International Olympic Committee]]|access-date=5. august 2016}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.olympic.org/news/the-flagbearers-for-the-rio-2016-closing-ceremony|title=The Flagbearers for the Rio 2016 Closing Ceremony|date=2016-08-21|access-date=2016-08-21}}</ref><ref>{{Cite web|title=Rio 2016 Closing Ceremony - Flag Bearers|url=https://stillmed.olympic.org/media/Document%20Library/OlympicOrg/News/2016/08/2016-08-21-Rio-2016-Closing-Ceremony-Flag-Bearers.pdf|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20160822094245/https://stillmed.olympic.org/media/Document%20Library/OlympicOrg/News/2016/08/2016-08-21-Rio-2016-Closing-Ceremony-Flag-Bearers.pdf |archive-date=2016-08-22 }}</ref> == [[Fil:Boxing pictogram.svg|30px|alt=Boksing|link=Boksing under Sommar-OL 2016]] Boksing== {| class="wikitable" style="font-size:90%" |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !16.-delsfinale<ref name="Rio">{{cite web|url=https://www.rio2016.com/en/boxing-standings-bx-mens-light-60kg |title=Boxing at the 2016 Summer Olympics – Men's lightweight |access-date=8. august 2016 |work=Rio 2016 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20160826101917/https://www.rio2016.com/en/boxing-standings-bx-mens-light-60kg |archive-date=26. august 2016 }}</ref> !Åttedelsfinale !Kvartfinale !Semifinale !colspan=2|Finale |-style="font-size:95%" !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Rank |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Thadius Katua}} |align=left|{{ikkjeraud|Boksing under Sommar-OL 2016 – Lettvekt menn|Lettvekt menn}} |{{flaggikon|Russland}} {{ikkjeraud|Adlan Abdurasjidov|Aburasjidov}}<br />'''T''' 0–3 |colspan="5" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == [[Fil:Athletics pictogram.svg|30px|Friidrett]] Friidrett == {| class="wikitable" style="font-size:90%" width=60% |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !colspan="2"|Innleiande<ref>[https://worldathletics.org/competitions/olympic-games/the-xxxi-olympic-games-7093747/results/men/200-metres/heats/result Resultat 200 meter menn Rio 2016], [[Det internasjonale friidrettsforbundet|IAAF]].</ref> !colspan="2"|Kvartfinale<ref>{{cite web | url=https://smsprio2016-a.akamaihd.net/_odf-documents/A/T/ATW001900_Results_2016_08_12_74adc3a6_e39c_4fb2_8bad_8033ff065b4c.pdf | title=Athletics – Women's 100m – Round 1 | publisher=Rio 2016 | date=12. august 2016 | access-date=14. august 2016 | archive-url=https://web.archive.org/web/20160920122417/https://smsprio2016-a.akamaihd.net/_odf-documents/A/T/ATW001900_Results_2016_08_12_74adc3a6_e39c_4fb2_8bad_8033ff065b4c.pdf | archive-date=20. september 2016 | url-status=dead | df=dmy-all }} {{Kilde www |url=https://smsprio2016-a.akamaihd.net/_odf-documents/A/T/ATW001900_Results_2016_08_12_74adc3a6_e39c_4fb2_8bad_8033ff065b4c.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-08-06 |arkiv-dato=2016-09-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160920122417/https://smsprio2016-a.akamaihd.net/_odf-documents/A/T/ATW001900_Results_2016_08_12_74adc3a6_e39c_4fb2_8bad_8033ff065b4c.pdf |url-status=yes }}</ref> !colspan="2"|Semifinale !colspan="2"|Finale |-style="font-size:95%" !Resultat !Plass !Resultat !Plass !Resultat !Plass !Resultat !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Toea Wisil}} |align=left|{{ikkjeraud|Friidrett under Sommar-OL 2024 – 100 meter kvinner|100 meter kvinner}} |colspan="2" {{n/a|Bye}} |11,48 |4 |colspan="4" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Theo Piniau}} |align=left|{{ikkjeraud|Friidrett under Sommar-OL 2024 – 200 meter menn|200 meter menn}} |22,14 |8 |colspan="6" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == [[Fil:Judo pictogram.svg|30px|alt=Judo|link=Judo under Sommer-OL 2016]] Judo== {|class=wikitable style=font-size:90%;text-align:center |- !rowspan=2|Utøvar !rowspan=2|Øving<ref>{{cite web|title=Judo – Men's 66 kg |url=https://www.rio2016.com/en/judo-standings-ju-men-66-kg |publisher=[[Rio 2016]] |access-date=8. august 2016 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20160820135922/https://www.rio2016.com/en/judo-standings-ju-men-66-kg |archive-date=20. august 2016 }}</ref> !1. runde !2. runde !3. runde !Kvartfinale !Semifinale !Repechage !colspan=2|Finale / {{abbr|BF|Bronsefinle}} |-style=font-size:95% !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Plass |- |align=left|{{ikkjeraud|Raymond Ovinou}} |align=left|{{ikkjeraud|Judo under Sommar-OL 2016 – Menn 66 kg|–66 kg menn}} |{{flaggikon|Canada}} {{ikkjeraud|Antoine Bouchard|Bouchard}}<br />'''T''' 000–100 |colspan="7" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == [[Fil:Swimming pictogram.svg|30px|Symjing]] Symjing == {|class=wikitable style="font-size:90%" width=60% |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving<ref name=standings>{{cite web|url=https://www.rio2016.com/en/swimming-standings-sw-mens-100m-butterfly |title=Men's 100m Butterfly |publisher=[[Rio 2016]] |accessdate=8. august 2016 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160922170948/https://www.rio2016.com/en/swimming-standings-sw-mens-100m-butterfly |archivedate=22. september 2016 }}</ref> !colspan="2"|Heat !colspan="2"|Semifinale !colspan="2"|Finale |-style="font-size:95%" !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Ryan Pini}} |align=left|{{ikkjeraud|Symjing under Sommar-OL 2016 – 100 meter butterfly menn|100 meter butterfly menn}} |53,24 |=30 |colspan="4" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == [[Fil:Taekwondo pictogram.svg|30px|alt=Taekwondo|link=Taekwondo under Sommer-OL 2016]] Taekwondo== {|class=wikitable style=font-size:90%;text-align:center |- !rowspan=2|Utøvar<ref>{{cite news|url=http://www.worldtaekwondofederation.net/the-result-of-the-oceania-qualification-tournament-2016/|title=8 Taekwondo Athletes, Including 2 ‘Family Affairs,’ Win Places for Rio Olympics at Oceania Tournament|publisher=[[World Taekwondo Federation]]|date=27. februar 2016|access-date=27. februar 2016|archive-date=1. mars 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20160301000812/http://www.worldtaekwondofederation.net/the-result-of-the-oceania-qualification-tournament-2016/|url-status=dead}}</ref> !rowspan=2|Øving !Åttedelsfinale !Kvartfinale !Semifinale !Repechage !colspan=2|Finale / {{abbr|BF|Bronsefinle}} |-style=font-size:95% !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Motstandar<br />Resultat !Plass |- |align=left|{{ikkjeraud|Maxemillion Kassman}} |align=left|{{ikkjeraud|Taekwondo under Sommar-OL 2016 – Menn 68 kg|–68 kg menn}} |{{flaggikon|Belgia}} {{ikkjeraud|Jaouad Achab|Achab}}<br />'''T''' 1–15 |colspan="5" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |- |align=left|{{ikkjeraud|Samantha Kassman}} |align=left|{{ikkjeraud|Taekwondo under Sommar-OL 2016 – Kvinner +67 kg|+67 kg kvinner}} |{{flaggikon|Storbritannia}} {{ikkjeraud|Bianca Walkden|Walkden}}<br />'''T''' 1–14 | colspan="6" {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == [[Fil:Weightlifting pictogram.svg|30px|alt=Vektløfting|link=Vektløfting under Sommer-OL 2016]] Vektlyfting== {| class="wikitable" style="font-size:90%" |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving<ref>{{cite web|url=http://www.rio2016.com/en/the-games/olympic/sports/weightlifting |title=Rio 2016: Weightlifting |publisher=[[Rio 2016]] |access-date=17. april 2015 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20150417073527/http://www.rio2016.com/en/the-games/olympic/sports/weightlifting |archive-date=17. april 2015 }}</ref> !colspan="2"|Rykk !colspan="2"|Støt !rowspan="2"|Totalt !rowspan="2"|Plass |- style="font-size:95%" !Resultat !Plass !Resultat !Plass |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Morea Baru}} |align=left|{{ikkjeraud|Vektlyfting under Sommar-OL 2016 – Menn 62 kg|61 kg menn}} |126 |6 |164 |6 |290 |6 |} == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2016|Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2016]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. oktober 2024.'' {{refslutt}} {{Nasjonar under sommar-OL 2016}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonar under sommar-OL 2016]] [[Kategori:Papua Ny-Guinea under sommar-OL|2016]] [[Kategori:2016 i Papua Ny-Guinea]] 13ofaakyibspg2j6gv1sxfnxy6qpg4j 0 424301 3675906 3604787 2026-10-02T07:54:32Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675906 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Eivind Petershagen''' ({{datoar}}) var ein norsk småbrukar og politikar frå [[Trysil]]. Han representerte [[Norges Kommunistiske Parti]] i [[Stortinget]] 1925-27. Petershagen tok til som gjetar då han var 10 år gammal. Etter han var konfirmert arbeidde han som skogs- og anleggsarbeidar til han gifte seg i 1916. Han busette seg i [[Åmot kommune]], der kona var frå, og kjøpte i 1924 eit småbruk på Snarud. Petershagen melde seg inn i [[Arbeidarpartiet]] i 1916. Etter partiet vart kløyvt i 1923, vart han medlem i nyskipa Norges Kommunistiske Parti. Frå 1920 var Petershagen medlem av kommunestyret i Åmot, [[ordførar]] 1923-25 og 1945-47. I til saman 28 år hadde han sete i kommunestyret. Elles hadde han ei mengd kommunale verv, såleis jordstyreformann i 13 år og i fleire år skulestyreformann. Ved stortingsvalet 21. oktober 1924 kom han inn på Stortinget som fjerderepresentant frå valkrinsen [[Hedmark]]. På Tinget var han medlem i Vegkomiteen. Stortingsperiodane 1928–30 og 1945–49 var han varamann til stortinget. Petershagen var redaktør av Norges Kommunistblad ein kort periode i 1928. Deretter redigerte han avisa Arbeideren i 1928-29. ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/3deb7514698019429775414de9ab3a1e?page=1&searchText=%22eivind%20petershagen%22 Østlendingen 19. mars 1965] *[https://www.nb.no/items/deee0fd82cdea06e8731f50f59f2e547?page=37&searchText=petershagen ''Stortinget 1925-27''] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1925-1927]] [[Kategori:Folk frå Trysil]] [[Kategori:Folk frå Åmot]] dhzbkfu3srcx75x0lvjf8dtl17b18ip 0 428803 3675808 3640829 2026-10-01T12:58:50Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675808 wikitext text/x-wiki '''Verdscuprenna i alpine greiner 1984 i Bærum''' vart avvikla sundag 25. mars i Kirkerudbakken i [[Bærum]] i [[Akershus fylke]]. Renna omfatta to slalåm-tevlingar, ei for kvinner og ei for menn. Renna avslutta verdscup-sesongen. Det var andre gongen alpine verdscuprenn fann stad i Bærum, førre gongen var i 1968. [[Paul Arne Skajem]] var beste norske utøvar på ein 21. plass. ==Menn== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Marc Girardelli]] | align="left" | {{flagg|Luxembourg|lenke}} | align=right| 1.23,43 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Ingemar Stenmark]] | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.24,04 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | Paolo De Chiesa | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 1.24,58 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | Petar Popangelov | align="left"| {{flagg|Bulgaria|lenke}} | align=right| 1.24,76 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | Alex Giorgi | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 1.24,82 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | Robert Zoller | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 1.24,85 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | Bengt Fjällberg | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.24,95 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Bojan Križaj]] | align="left"| {{flagg|Jugoslavia|lenke}} | align=right| 1.24,96 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | Didier Bouvet | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align=right| 1.25,13 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 | align="left"| Klaus Heidegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 1.25,43 |} </div> Dato: 25. mars<br /> {{clear}} ==Kvinner== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Tamara McKinney]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align=right| 1.29,21 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | Dorota Tlałka | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align=right| 1.30,15 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | [[Perrine Pelen]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align=right| 1.30,31 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Erika Hess]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align=right| 1.30,64 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | Małgorzata Tlałka | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align=right| 1.30,79 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Roswitha Steiner]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 1.31,22 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left"| Anja Zadlav | align="left"| {{flagg|Jugoslavia|lenke}} | align=right| 1.31,70 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | Maria Rosa Quario | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 1.31,74 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | Anni Kronbichler | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 1.32,03 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 | align="left" | Ursula Konzett | align="left" | {{flagg|Liechtenstein}} | align=right| 1.32,10 |} </div> Dato: 25. mars<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/7dde2017ba563d29333a3136d5350d7c?page=31&searchText=girardelli Arbeiderbladet, 26. mars 1984] [[Kategori:Verdscupen i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Akershus]] [[Kategori:Sport i 1984]] n5t1ix4rs471aw6cgsdxh3ol8hhwy8e 0 429046 3675918 3644851 2026-10-02T07:59:24Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675918 wikitext text/x-wiki [[Fil:Flag of Bolivia.svg|mini|Det bolivianske flagget]] [[Fil:Olympic rings.svg|mini|Dei olympiske ringane.]] '''[[Bolivia]]''' deltok under [[vinter-OL 2026]] i [[Milano]] og [[Cortina d'Ampezzo]] i [[Italia]] i perioden 6. til 22. februar 2026. Den finsk-bolivianske langrennsløparen {{ikkjeraud|Timo Juhani Grönlund}} var den einaste utøvaren som representerte Bolivia under dei olympiske vinterleikane i Milano og Cortina d'Ampezzo.<ref>{{cite web|date=2. april 2025|title=Bolivia con Timo Grönlund en los JJOO de Invierno 2026.|trans-title=Bolivia with Timo Grönlund at the 2026 Winter Olympics.|language=Spansk|url=https://www.tiempoymarca.co/bolivia-con-timo-gronlund-en-los-jjoo-de-invierno-2026/|website=www.tiempoymarca.co|publisher=Tiempo & Marca|access-date=28. desember 2025}}</ref><ref>{{cite web|trans-title=Bolivia will be present at the Winter Olympic Games with Timo Grönlund|language=Spansk|date=9. mars 2025|title=Bolivia dirá presente en los Juegos Olímpicos de Invierno con Timo Grönlund|url=https://diez.bo/multideportivo/bolivia-dira-presente-en-los-juegos-olimpicos-de-invierno-con-timo-gronlund_506179/|website=www.diez.bo|access-date=28. desember 2025}}</ref><ref>{{cite web|language=Spansk|date=8. februar 2026|title=Timo Grönlund, representante de Bolivia, debuta en los Juegos Olímpicos de Invierno|url=https://correodelsur.com/deporte/20260208/timo-gronlund-representante-de-bolivia-debuta-en-los-juegos-olimpicos-de-invierno.html|website=www.correrodelsur.bo|access-date=11. februar 2026}}</ref> Grönlund var flaggberar for Bolivia under opningsseremonien.<ref name="flagbearers">{{cite news|date=5. februar 2026|url=https://www.olympics.com/en/milano-cortina-2026/news/all-flagbearers-named-for-milano-cortina-2026-opening-ceremony|title=Milano Cortina 2026 Opening Ceremony: All Flagbearers, all nations - complete list|access-date=6. februar 2026|publisher=[[International Olympic Committee]]|work=Olympics.com|url-access=registration}}</ref> == [[Fil:Cross country skiing pictogram.svg|30px|Langrenn]] Langrenn == ;Distanserenn {|class="wikitable" style="font-size:90%" width=60% !rowspan=2|Utøvar !rowspan=2|Øving !colspan=2|Klassisk !colspan=2|Fristil !colspan=2|Totalt |-style="font-size: 95%" !Tid !Nr. !Tid !Nr. !Tid !Plass |-align=center |rowspan=3 align=left|{{ikkjeraud|Timo Juhani Grönlund}} |align=left|{{ikkjeraud|Langrenn under vinter-OL 2026|20 km skiatlon menn}}<ref>{{Cite web|url=https://data.fis-ski.com/pdf/2026/CC/2462/2026CC2462RL.pdf|title=Cross-Country Skiing – Men's 10km + 10km Skiathlon – Results|website=fis-ski.com|date=8. februar 2026|access-date=11. februar 2026}}</ref> |29.42,3 |74 |colspan=3|{{abbr|LAP|Teken igjen med ein runde}} |73 |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Langrenn under vinter-OL 2026|10 km fristil menn}}<ref>{{Cite web|url=https://data.fis-ski.com/pdf/2026/CC/2468/2026CC2468RL.pdf|title=Cross-Country Skiing – Men's 10km Interval Start Free – Results|website=fis-ski.com|date=13. februar 2026|access-date=13. februar 2026}}</ref> |colspan=2{{n/a}} |25.15,5 |82 |colspan=2{{n/a}} |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Langrenn under vinter-OL 2026|50 km klassisk menn}}<ref>{{Cite web|url=https://data.fis-ski.com/pdf/2026/CC/2475/2026CC2475RL.pdf|title=Cross-Country Skiing – Men's 50km Mass Start Classic – Results|website=fis-ski.com|date=21. februar 2026|access-date=21. februar 2026}}</ref> |colspan=4 {{n/a}} |colspan=2|{{abbr|LAP|Teken igjen med ein runde}} |} ;Sprint {| class="wikitable" style="font-size:90%; text-align:center" |- !rowspan=2|Utøvar !rowspan=2|Øving !colspan=2|Prolog !colspan=2|Kvartfinale !colspan=2|Semifinale !colspan=2|Finale |- style="font-size:95%" !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass |- |align=left|{{ikkjeraud|Timo Juhani Grönlund}} |align=left|{{ikkjeraud|Langrenn under vinter-OL 2026|Sprint menn}}<ref>{{Cite web|url=https://data.fis-ski.com/pdf/2026/CC/2464/2026CC2464RL.pdf|title=Cross-Country Skiing – Men's Sprint Classic – Qualification – Results|website=fis-ski.com|date=10 February 2026|access-date=10 February 2026}}</ref> |4.06,04 |93 |colspan=6 {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Bolivia under Vinter-OL 2026|Bolivia under Vinter-OL 2026]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 11. februar 2026.'' {{refslutt}} {{Nasjonar under vinter-OL 2026}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Bolivia under vinter-OL|2026]] [[Kategori:2026 i Bolivia]] oa0mfk8tx25xpt57nz2pffmwrmsi39e 0 429094 3675917 3644852 2026-10-02T07:59:17Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675917 wikitext text/x-wiki [[Fil:Flag of Colombia.svg|mini|Det colombianske flagget]] [[Fil:Olympic rings.svg|mini|Dei olympiske ringane.]] '''[[Colombia]]''' deltok under [[vinter-OL 2026]] i [[Milano]] og [[Cortina d'Ampezzo]] i [[Italia]] i perioden 6. til 22. februar 2026. Den norsk-colombianske langrennsløparen {{ikkjeraud|Fredrik Fodstad}} var den einaste utøvaren som representerte Colombia under dei olympiske vinterleikane i Milano og Cortina d'Ampezzo.<ref>{{cite web|date=23. januar 2026|title=Norske Fredrik (25) ble OL-klar for Colombia: –⁠ Telefonen gikk fryktelig varm|language=Norsk|url=https://www.vg.no/sport/i/L4nvQx/norske-fredrik-25-ble-ol-klar-for-colombia-telefonen-gikk-fryktelig-varm|website=www.vg.no|publisher=VG|access-date=14. februar 2026}}</ref><ref>{{cite web|language=Spansk|date=6. februar 2026|title=Fredrik Fodstad, el colombiano que buscará la gloria en Milano Cortina 2026, no habla español y apenas recuerda Bogotá|url=https://elpais.com/america-colombia/2026-02-06/fredrik-fodstad-el-colombiano-que-buscara-la-gloria-en-milano-cortina-2026-no-habla-espanol-y-apenas-recuerda-bogota.html|website=www.elpais.com|access-date=14. februar 2026}}</ref><ref>{{cite web|language=norsk|date=6. februar 2026|title=– Har ikke vært der siden jeg ble adoptert|url=https://www.rb.no/har-ikke-vart-der-siden-jeg-ble-adoptert/s/5-43-2661248|website=www.rbr.no|access-date=14. februar 2026}}</ref> Fodstad var flaggberar for Colombia under opningsseremonien.<ref name="flagbearers">{{cite news|date=5. februar 2026|url=https://www.olympics.com/en/milano-cortina-2026/news/all-flagbearers-named-for-milano-cortina-2026-opening-ceremony|title=Milano Cortina 2026 Opening Ceremony: All Flagbearers, all nations - complete list|access-date=6. februar 2026|publisher=[[International Olympic Committee]]|work=Olympics.com|url-access=registration}}</ref><ref>{{cite news|date=5. februar 2026|url=https://olimpicocol.co/web/detalles-de-la-ceremonia-de-inauguracion-de-milan-cortina-2026/|publisher=[[Colombian Olympic Committee]]|title=Detalles de la Ceremonia de Inauguración de Milán – Cortina 2026|language=es|access-date=6. februar 2026|trans-title=Details of the Milan – Cortina 2026 Opening Ceremony}}</ref> == [[Fil:Cross country skiing pictogram.svg|30px|Langrenn]] Langrenn == ;Distanserenn {|class="wikitable" style="font-size:90%" width=60% !rowspan=2|Utøvar !rowspan=2|Øving !colspan=2|Klassisk !colspan=2|Fristil !colspan=2|Totalt |-style="font-size: 95%" !Tid !Nr. !Tid !Nr. !Tid !Plass |-align=center |align=left rowspan=3|{{ikkjeraud|Fredrik Fodstad}} |align=left|{{ikkjeraud|Langrenn under vinter-OL 2026|10 km fristil menn}}<ref>{{Cite web|url=https://data.fis-ski.com/pdf/2026/CC/2468/2026CC2468RL.pdf|title=Cross-Country Skiing – Men's 10km Interval Start Free – Results|website=fis-ski.com|date=13. februar 2026|access-date=13. februar 2026}}</ref> |colspan=2 {{n/a}} |27.35,3 |101 |colspan=2 {{n/a}} |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Langrenn under vinter-OL 2026|20 km skiatlon menn}}<ref>{{Cite web|url=https://data.fis-ski.com/pdf/2026/CC/2462/2026CC2462RL.pdf|title=Cross-Country Skiing – Men's 10km + 10km Skiathlon – Results|website=fis-ski.com|date=8. februar 2026|access-date=11. februar 2026}}</ref> |28.50,0 |68 |colspan=3|{{abbr|LAP|Teken igjen med ein runde}} |69 |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Langrenn under vinter-OL 2026|50 km klassisk menn}}<ref>{{Cite web|url=https://data.fis-ski.com/pdf/2026/CC/2475/2026CC2475RL.pdf|title=Cross-Country Skiing – Men's 50km Mass Start Classic – Results|website=fis-ski.com|date=21. februar 2026|access-date=21. februar 2026}}</ref> |colspan=4 {{n/a}} |colspan=2|{{abbr|LAP|Teken igjen med ein runde}} |} ;Sprint {| class="wikitable" style="font-size:90%; text-align:center" |- !rowspan=2|Utøvar !rowspan=2|Øving !colspan=2|Prolog !colspan=2|Kvartfinale !colspan=2|Semifinale !colspan=2|Finale |- style="font-size:95%" !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass |- |align=left|{{ikkjeraud|Fredrik Fodstad}} |align=left|{{ikkjeraud|Langrenn under vinter-OL 2026|Sprint menn}}<ref>{{Cite web|url=https://data.fis-ski.com/pdf/2026/CC/2464/2026CC2464RL.pdf|title=Cross-Country Skiing – Men's Sprint Classic – Qualification – Results|website=fis-ski.com|date=10 February 2026|access-date=10 February 2026}}</ref> |3.41,28 |83 |colspan=6 {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Colombia under Vinter-OL 2026|Colombia under Vinter-OL 2026]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. februar 2026.'' {{refslutt}} {{Nasjonar under vinter-OL 2026}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Colombia under vinter-OL|2026]] [[Kategori:2026 i Colombia]] lycfe2ot4qo64i85ok48lkpyu2buw06 0 429197 3675916 3668163 2026-10-02T07:59:07Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675916 wikitext text/x-wiki [[Fil:Flag of Iceland.svg|mini|Det islandske flagget]] [[Fil:Olympic rings.svg|mini|Dei olympiske ringane.]] '''[[Island]]''' deltok under [[vinter-OL 2026]] i [[Milano]] og [[Cortina d'Ampezzo]] i [[Italia]] i perioden 6. til 22. februar 2026. Den islandske troppen bestod av fem utøvarar: tre alpinistar og to langrennsløparar.<ref>{{cite news|url=https://www.isi.is/frettir/frett/2026/01/27/Islenski-hopurinn-a-Vetrarolympiuleikunum-i-Milano-Cortina-2026-/|publisher=[[National Olympic and Sports Association of Iceland]]|title=Íslenski hópurinn á Vetrarólympíuleikunum í Milano Cortina 2026|access-date=19. februar 2026|date=27. januar 2026|language=is}}</ref><ref>{{cite news|url=https://www.mbl.is/sport/frettir/2026/02/09/sonja_ovaent_maett_a_olympiuleikana/|publisher=Morgunblaðið|title=Sonja óvænt mætt á Ólympíuleikana|access-date=19. februar 2026|date=9. februar 2026|language=is}}</ref><ref>{{cite news|url=https://www.ruv.is/frettir/ithrottir/2026-02-12-fekk-gledifrettirnar-thegar-eg-aetladi-ad-leggjast-a-koddann-466734|publisher=Ríkisútvarpið|title=Fékk gleðifréttirnar „þegar ég ætlaði að leggjast á koddann“|access-date=19. februar 2026|date=12. februar 2026|language=is}}</ref> Alpinistane {{ikkjeraud|Jón Erik Sigurðsson}} og {{ikkjeraud|Elín Van Pelt}} var flaggberarar for Island under opningsseremonien.<ref name="flagbearers">{{cite news|date=5. februar 2026|url=https://www.olympics.com/en/milano-cortina-2026/news/all-flagbearers-named-for-milano-cortina-2026-opening-ceremony|title=Milano Cortina 2026 Opening Ceremony: All Flagbearers, all nations - complete list|access-date=6. februar 2026|publisher=[[International Olympic Committee]]|work=Olympics.com|url-access=registration}}</ref><ref>{{cite news|url=https://www.isi.is/frettir/frett/2026/02/05/Fanaberar-Islands-a-setningarhatid-Vetrarolympiuleikanna-i-Milano-Cortina-2026/|publisher=National Olympic and Sports Association of Iceland|title=Fánaberar Íslands á setningarhátíð Vetrarólympíuleikanna í Milano Cortina 2026|access-date=6. februar 2026|date=5. februar 2026|language=is|trans-title=Icelandic flag bearers at the opening ceremony of the Winter Olympics in Milano Cortina 2026}}</ref><ref>{{cite news|url=https://www.ruv.is/frettir/ithrottir/2026-02-05-elin-og-jon-erik-bera-fana-islands-466276|publisher=Ríkisútvarpið|title=Elín og Jón Erik bera fána Íslands|access-date=6. februar 2026|date=5. februar 2026|language=is}}</ref> == [[Fil:Alpine skiing pictogram.svg|30px|Alpine greiner]] Alpine greiner == {| class="wikitable" style="font-size:90%; text-align:center" |- !rowspan=2|Utøvar !rowspan=2|Øving !colspan=2|1. omgang !colspan=2|2. omgang !colspan=2|Resultat |-style="font-size:95%" !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass |- |rowspan=2 align=left|{{ikkjeraud|Jón Erik Sigurðsson}} |align=left|{{ikkjeraud|Alpine greiner under vinter-OL 2026|Slalåm menn}}<ref>{{Kilde www|url=https://wmr-static-assets.scd.dgplatform.net/wmr/static/_PDF/OWG2026/ALP/2026-02-14/ALPMGS----------------------------__C73C_1.0.pdf|tittel=Men's Slalom Results|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=16. februar 2026}}</ref> |1.04,51 |30 |1.01,12 |25 |2.05,63 |25 |- |align=left|{{ikkjeraud|Alpine greiner under vinter-OL 2026|Storslalåm menn}}<ref>{{Kilde www|url=https://wmr-static-assets.scd.dgplatform.net/wmr/static/_PDF/OWG2026/ALP/2026-02-14/ALPMGS----------------------------__C73C_1.0.pdf|tittel=Men's Giant Slalom Results|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=14. februar 2026}}</ref> |1.21,61 |38 |colspan=4 {{n/a|Fullførte ikkje}} |- |rowspan=2 align=left|{{ikkjeraud|Elín Van Pelt}} |align=left|{{ikkjeraud|Alpine greiner under vinter-OL 2026|Slalåm kvinner}}<ref name="Slalåm">{{Kilde www|url=https://wmr-static-assets.scd.dgplatform.net/wmr/static/_PDF/OWG2026/ALP/2026-02-18/ALPWSL----------------------------__C73C_1.0.pdf|tittel=Women's Slalom Results|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=18. februar 2026}}</ref> |colspan=6 {{n/a|Fullførte ikkje}} |- |align=left|{{ikkjeraud|Alpine greiner under vinter-OL 2026|Storslalåm kvinner}}<ref name="Storslalåm">{{Kilde www|url=https://wmr-static-assets.scd.dgplatform.net/wmr/static/_PDF/OWG2026/ALP/2026-02-15/ALPWGS----------------------------__C73C_1.0.pdf|tittel=Women's Giant Slalom Results|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=15. februar 2026}}</ref> | 1.10,28 | 48 | 1.16,93 | 43 | 2.27,21 | 43 |- |rowspan=2 align=left|{{ikkjeraud|Sonja Lí Kristinsdóttir}} |align=left|{{ikkjeraud|Alpine greiner under vinter-OL 2026|Slalåm kvinner}}<ref name="Slalåm"/> |colspan=6 {{n/a|Fullførte ikkje}} |- |align=left|{{ikkjeraud|Alpine greiner under vinter-OL 2026|Storslalåm kvinner}}<ref name="Storslalåm"/> |1.12,31 |52 |colspan=4 {{n/a|Fullførte ikkje}} |} == [[Fil:Cross country skiing pictogram.svg|30px|Langrenn]] Langrenn == {|class="wikitable" style="font-size:90%" width=60% !rowspan=2|Utøvar !rowspan=2|Øving !colspan=2|Klassisk !colspan=2|Fristil !colspan=2|Totalt |-style="font-size: 95%" !Tid !Nr. !Tid !Nr. !Tid !Plass |-align=center |align=left rowspan=3|{{ikkjeraud|Dagur Benediktsson}} |align=left|{{ikkjeraud|Langrenn under vinter-OL 2026|10 km fristil menn}}<ref>{{Cite web|url=https://data.fis-ski.com/pdf/2026/CC/2468/2026CC2468RL.pdf|title=Cross-Country Skiing – Men's 10km Interval Start Free – Results|website=fis-ski.com|date=13. februar 2026|access-date=13. februar 2026}}</ref> |colspan=2{{n/a}} |24.18,1 |69 |colspan=3{{n/a}} |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Langrenn under vinter-OL 2026|20 km skiatlon menn}}<ref>{{Cite web|url=https://data.fis-ski.com/pdf/2026/CC/2462/2026CC2462RL.pdf|title=Cross-Country Skiing – Men's 10km + 10km Skiathlon – Results|website=fis-ski.com|date=8. februar 2026|access-date=11. februar 2026}}</ref> |27.57,8 |67 |colspan=3|{{abbr|LAP|Teken igjen med ein runde}} |66 |-align=center |align=left|{{ikkjeraud|Langrenn under vinter-OL 2026|50 km klassisk menn}}<ref>{{Cite web|url=https://data.fis-ski.com/pdf/2026/CC/2475/2026CC2475RL.pdf|title=Cross-Country Skiing – Men's 50km Mass Start Classic – Results|website=fis-ski.com|date=21. februar 2026|access-date=21. februar 2026}}</ref> |colspan=4 {{n/a}} |colspan=2|{{abbr|LAP|Teken igjen med ein runde}} |- text-align:center" |align=left|{{ikkjeraud|Kristrún Guðnadóttir}} |align=left|{{ikkjeraud|Langrenn under vinter-OL 2026|10 km fristil kvinner}}<ref>{{Cite web|url=https://data.fis-ski.com/pdf/2026/CC/2467/2026CC2467RL.pdf|title=Cross-Country Skiing – Women's 10km Interval Start Free – Results|website=fis-ski.com|date=12. februar 2026|access-date=12. februar 2026}}</ref> |colspan=2{{n/a}} |colspan=2{{n/a|Diskvalifisert}} |colspan=3{{n/a}} |} ;Sprint {| class="wikitable" style="font-size:90%; text-align:center" |- !rowspan=2|Utøvar !rowspan=2|Øving !colspan=2|Prolog !colspan=2|Kvartfinale !colspan=2|Semifinale !colspan=2|Finale |- style="font-size:95%" !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass |- |align=left|{{ikkjeraud|Dagur Benediktsson}} |align=left|{{ikkjeraud|Langrenn under vinter-OL 2026|Sprint menn}}<ref>{{Cite web|url=https://data.fis-ski.com/pdf/2026/CC/2464/2026CC2464RL.pdf|title=Cross-Country Skiing – Men's Sprint Classic – Qualification – Results|website=fis-ski.com|date=10. februar 2026|access-date=10. februar 2026}}</ref> |3.40,09 |79 |colspan=6 {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |- |align=left|{{ikkjeraud|Kristrún Guðnadóttir}} |align=left|{{ikkjeraud|Langrenn under vinter-OL 2026|Sprint kvinner}}<ref>{{Kilde www|url=https://wmr-static-assets.scd.dgplatform.net/wmr/static/_PDF/OWG2026/CCS/2026-02-10/CCSWSPRINT------------------------__C74D_1.0.pdf|tittel=Women's Sprint Classic Result|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=10. februar 2026}}</ref> |4.09,30 |61 |colspan=6 {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |} == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Island under Vinter-OL 2026|Island under Vinter-OL 2026]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 18. februar 2026.'' {{refslutt}} {{Nasjonar under vinter-OL 2026}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Island under vinter-OL|2026]] [[Kategori:2026 på Island]] iz9qoaxehz9531zl29vdsmz0ybirlof 4 429200 3675849 3673003 2026-10-02T05:02:59Z ArkivBot 66650 robot: Arkiverer 2 trådar frå [[Wikipedia:Samfunnshuset]] 3675849 wikitext text/x-wiki {{Arkiv|{{Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv}}}} == Godt nytt år! == Godt nytt år, folkens! Må det nye året bringa glede, håp og mange fine augneblinkar. Takk for alt det gode i året som gjekk ✨. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 31. desember 2025 kl. 19:58 (CET) :Godt nyttår! Mvh Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 31. desember 2025 kl. 23:43 (CET) :Godt nytt år! 🌺 [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 1. januar 2026 kl. 09:05 (CET) == Wikipedia 25 år – velkommen til feiring! == Vi gler oss til fagleg påfyll og feiring, for 15. januar er det 25 år sidan at Wikipedia vart oppretta. 15. januar: * Konferanse på Litteraturhuset i Oslo (blir også strøymt på YouTube): Wikipedia 25 år – fakta i front. Tema for foredrag og panelsamtale er korleis ulike aktørar innan kunnskap og ytringsfridom kan demme opp mot desinformasjon. Kåring av Årets wikipedianar. * Festmiddag for WMNO-medlemar (og alle er velkomne til å [https://bidra.wikimedia.no/bli-medlem melde seg inn]!) 16. januar: * Fagmøte for wikipedianarar på Sentralen i Oslo: Nøytral og kjeldebelagd kunnskap. Kva veit vi om kjeldebruken på dei norske Wikipedia-versjonane? Kan han bidra til feil eller slagside i artiklane? Innlegg, erfaringsutveksling og intro til gode kjelder som vi lett gløymer. * Lunsj. Påmelding til konferansen seinast 13/1. For anna program treng vi påmelding seinast 7/1, slik at alle kan få bevertning og plass rundt bordet. WMNO-medlemar som bur andre stader i landet, kan få dekt reise og overnatting. [https://www.wikimedia.no/2025/12/31/wikipedia-25-aar-fakta-i-front/ Les om det heile og meld deg på]. Hjarteleg velkommen! [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 6. januar 2026 kl. 08:41 (CET) == Dei mest lesne artiklane i 2025 == Dette er ein gjennomgang av dei ti mest lesne artiklane i 2025, med antall visingar i parentes. Tala er henta frå Wikimedia Statistics. # [[Kleopatra]] (42 966) # [[Verdas land]] (38 805) # [[Johan Daniel Berlin]] (15 638) # [[Det norske alfabetet]] (12 969) # [[Nuuk]] (11 445) # [[Oslo]] (11 258) # [[Bergen]] (10 998) # [[Brasil]] (10 950) # [[Panama]] (9 943) # [[Inga Strümke]] (9 924) Nedanfor er eit oversyn over dei tre mest lesne artiklane per månad i 2025, med antall visingar i løpet av månaden i parentes. Tala er henta frå Wikimedia Statistics. {{Col-begin}} {{Col-2}} ;Januar: # [[Kleopatra]] (5 081) # [[Verdas land]] (4 615) # [[Odd Nerdrum]] (3 350) ;Mars # [[Kleopatra]] (9 437) # [[Verdas land]] (5 313) # [[Johan Daniel Berlin]] (2 613) ;Mai # [[Verdas land]] (3 780) # [[Kleopatra]] (3 628) # [[Det norske alfabetet]] (1 247) ;Juli # [[Verdas land]] (2 796) # [[Harstad kommune]] (1 585) # [[Kleopatra]] (1 545) ;September # [[Amrit Kaur]] (5 204) # [[Kabelbanene i Lisboa]] (1 426) # [[Verdas land]] (1 153) ;November # [[Nuuk]] (4 955) # [[Rock]] (4 554) # [[Oslo]] (4 532) {{Col-2}} ;Februar # [[Kleopatra]] (8 890) # [[Verdas land]] (4 517) # [[Johan Daniel Berlin]] (3 575) ;April # [[Kleopatra]] (7 373) # [[Verdas land]] (6 257) # [[Det norske alfabetet]] (1 727) ;Juni # [[Verdas land]] (3 158) # [[Jonsok]] (2 056) # [[Kleopatra]] (1 850) ;August # [[Verdas land]] (2 796) # [[Harstad kommune]] (1 585) # [[Nordleg piggål]] (1 397) ;Oktober # [[Inga Strümke]] (2 537) # [[Verdas land]] (1 413) # [[Fredrik Solvang]] (1 135) ;Desember # [[Nuuk]] (6 102) # [[O helga natt]] (4 819) # [[Maryland]] (4 478) {{Col-end}} Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 7. januar 2026 kl. 12:06 (CET) :Interessant... Kleopatra var ein uventa «vinnar». -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 7. januar 2026 kl. 14:43 (CET) ::Ja, det var uventa vinnar. Veit ikkje kvifor Kleopatra var så populær i 2025. Det var ein del artiklar som var uventa plassert i topp 10/topp 3-listene. Johan Daniel Berlin, det norske alfabetet og nordleg pigghå var ikkje akkurat artiklar eg såg for meg skulle vere på topplister over mest viste artiklar, men artig læll. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 7. januar 2026 kl. 16:22 (CET) == Thank You for Last Year – Join Wiki Loves Ramadan 2026 == Dear Wikimedia communities, We hope you are doing well, and we wish you a happy New Year. ''Last year, we captured light. This year, we’ll capture legacy.'' In 2025, communities around the world shared the glow of Ramadan nights and the warmth of collective iftars. In 2026, ''Wiki Loves Ramadan'' is expanding, bringing more stories, more cultures, and deeper global connections across Wikimedia projects. We invite you to explore the ''Wiki Loves Ramadan 2026'' [[m:Special:MyLanguage/Wiki Loves Ramadan 2026|Meta page]] to learn how you can participate and [[m:Special:MyLanguage/Wiki Loves Ramadan 2026/Participating communities|sign up]] your community. 📷 ''Photo campaign on '' [[c:Special:MyLanguage/Commons:Wiki Loves Ramadan 2026|Wikimedia Commons]] If you have questions about the project, please refer to the FAQs: * [[m:Special:MyLanguage/Wiki Loves Ramadan/FAQ/|Meta-Wiki]] * [[c:Special:MyLanguage/Commons:Wiki Loves Ramadan/FAQ|Wikimedia Commons]] ''Early registration for updates is now open via the '''[[m:Special:RegisterForEvent/2710|Event page]]''''' ''Stay connected and receive updates:'' * [https://t.me/WikiLovesRamadan Telegram channel] * [https://lists.wikimedia.org/postorius/lists/wikilovesramadan.lists.wikimedia.org/ Mailing list] We look forward to collaborating with you and your community. '''The Wiki Loves Ramadan 2026 Organizing Team''' 16. januar 2026 kl. 20:45 (CET) <!-- Melding send av Brukar:ZI Jony@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Non-Technical_Village_Pumps_distribution_list&oldid=29879549 --> == Feminism and Folklore 2026 starts soon == <div style="border:8px maroon ridge;padding:6px;"> [[File:Feminism and Folklore 2026 logo.svg|centre|550px|frameless]] <div style="text-align: center; width: 100%;">''{{int:please-translate}}''</div> ;Invitation to Organize Feminism and Folklore 2026 Dear Wiki Community, We are pleased to invite Wikimedia communities, affiliates, and independent contributors to organize the '''[[:m:Feminism and Folklore 2026|Feminism and Folklore 2026]]''' writing competition on your local Wikipedia. The international campaign will run from '''1 February to 31 March 2026''' and aims to improve coverage of feminism, women’s histories, gender-related topics, and folk culture across Wikipedia projects. ;About the Campaign '''Feminism and Folklore''' is a global writing initiative that complements the '''[[:c:Commons:Wiki Loves Folklore 2026|Wiki Loves Folklore]]''' photography competition. While Wiki Loves Folklore focuses on visual documentation, this writing campaign addresses the '''gender gap on Wikipedia''' by improving encyclopedic content related to folk culture and marginalized voices. ;What Can Participants Write About? Communities can contribute by creating, expanding, or translating articles related to: * Folk festivals, rituals, and celebrations * Folk dances, music, and traditional performances * Women and queer figures in folklore * Women in mythology and oral traditions * Women warriors, witches, and witch-hunting narratives * Fairy tales, folk stories, and legends * Folk games, sports, and cultural practices Participants may work from curated article lists or generate new article suggestions using campaign tools. ;How to Sign Up as an Organizer Organizers are requested to complete the following steps to register their community: # Create a local project page on your wiki [[:m:Feminism and Folklore/Sample|(see sample)]] # Set up the campaign using the '''CampWiz''' tool # Prepare a local article list and clearly mention: #* Campaign timeline #* Local and international prizes # Request a site notice from local administrators [[:mr:Template:SN-FNF|(see sample)]] # Add your local project page and CampWiz link to the '''[[:m:Feminism and Folklore 2026/Project Page|Meta project page]]''' ;Campaign Tools The Wiki Loves Folklore Tech Team has introduced tools to support organizers and participants: * '''Article List Generator by Topic''' – Helps identify articles available on English Wikipedia but missing in your local language Wikipedia. The tool allows customized filters and provides downloadable article lists in CSV and wikitable formats. * '''CampWiz''' – Enables communities to manage writing campaigns effectively, including jury-based evaluation. This will be the third year CampWiz is officially used for Feminism and Folklore. Both tools are now available for use in the campaign. '''[https://tools.wikilovesfolklore.org/ Click here to access the tools]''' ;Learn More & Get Support For detailed information about rules, timelines, and prizes, please visit the '''[[:m:Feminism and Folklore 2026|Feminism and Folklore 2026 project page]]'''. If you have any questions or need assistance, feel free to reach out via: * '''[[:m:Talk:Feminism and Folklore 2026/Project Page|Meta talk page]]''' * Email us using details on the contact page. ;Join Us We look forward to your collaboration and coordination in making Feminism and Folklore 2026 a meaningful and impactful campaign for closing gender gaps and enriching folk culture content on Wikipedia. Thank you and best wishes, '''[[:m:Feminism and Folklore 2026|Feminism and Folklore 2026 International Team]]''' ---- ''Stay connected:'' [[File:B&W Facebook icon.png|link=https://www.facebook.com/feminismandfolklore/|30x30px]]&nbsp; [[File:B&W Twitter icon.png|link=https://twitter.com/wikifolklore|30x30px]] </div> == Invitation to Host Wiki Loves Folklore 2026 in Your Country == <div style="text-align: center; width: 100%;">''{{int:please-translate}}''</div> [[File:Wiki Loves Folklore Logo.svg|right|150px|frameless]] Hello everyone, We are delighted to invite Wikimedia affiliates, user groups, and community organizations worldwide to participate in '''Wiki Loves Folklore 2026''', an international initiative dedicated to documenting and celebrating folk culture across the globe. ;About Wiki Loves Folklore '''Wiki Loves Folklore''' is an annual international photography competition hosted on Wikimedia Commons. The campaign runs from '''1 February to 31 March 2026''' and encourages photographers, cultural enthusiasts, and community members to contribute photographs that highlight: * Folk traditions and rituals * Cultural festivals and celebrations * Traditional attire and crafts * Performing arts, music, and dance * Everyday practices rooted in folk heritage Through this campaign, we aim to preserve and promote diverse folk cultures and make them freely accessible to the world. [[:c:Commons:Wiki_Loves_Folklore_2026|Project page on Wikimedia Commons]] ; Host a Local Edition As we celebrate the '''eight edition''' of Wiki Loves Folklore, we warmly invite communities to organize a local edition in their country or region. Hosting a local campaign is a great opportunity to: * Increase visibility of your region’s folk culture * Engage new contributors in your community * Enrich Wikimedia Commons with high-quality cultural content '''[[:c:Commons:Wiki_Loves_Folklore_2026/Organize|Sign up to organize]]:''' If your team prefers to organize the competition in ''either February or March only'', please feel free to let us know. If you are unable to organize, we encourage you to share this opportunity with other interested groups or organizations in your region. ;Get in Touch If you have any questions, need support, or would like to explore collaboration opportunities, please feel free to contact us via: * The project Talk pages * Email: '''support@wikilovesfolklore.org''' We are also happy to connect via an online meeting if your team would like to discuss planning or coordination in more detail. Warm regards, '''The Wiki Loves Folklore International Team''' [[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 18. januar 2026 kl. 14:21 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Tiven2240@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery/Wikipedia&oldid=29228188 --> == Årets Wikipedianar 2025 == Årets Wikipedianar 2025 vart delt ut førre veke i samband med seminaret [https://www.wikimedia.no/2025/12/31/wikipedia-25-aar-fakta-i-front/ Wikpedia 25 - Fakta i front]: For sitt bidrag, i over halve livet sitt, for godt fagleg innhald, god folkeopplysing og som ein sympatisk og hjelpande del av wikisamfunnet: Årets wikipedianar er Erik Fløan (@[[Brukar:Efloean|Efloean]]). Gratulere så mykje. [https://www.wikimedia.no/2026/01/19/arets-wikipedianer-erik-floan/ Les heile grunngjevinga her] [[Brukar:Marierauland|Marierauland]] ([[Brukardiskusjon:Marierauland|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 12:29 (CET) ::Gratulerer så mykje! Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 12:38 (CET) ::Gratulerer og takk for bidrag, Erik! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 18:34 (CET) :::Gratulerer til @[[Brukar:Efloean|Efloean]]! Han er på radioen i dag – dei som vil høyre ein velformulert inntrønder snakke om Wikipedia kan gå til https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL01001426 og spole til 01:46:41. Det er også artiklar om han i ''[[Stjørdals-Nytt]]'' på https://www.s-n.no/nyheter/n/Rj97oJ/erik-32-har-drevet-med-dette-over-halve-livet-naa-faar-han-pris-det-var-uventet og ''[[Bladet]]'' på https://www.bladet.no/nyheter/n/pBA84E/erik-har-bidratt-paa-mer-enn-16-000-wikipedia-artikler-det-ballet-paa-seg . Båe er bak [[betalingsmur]], men dei er moglegvis tilgjengelege for dei som abonnerer på andre [[Schibsted]]-aviser òg? [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 21. januar 2026 kl. 10:59 (CET) ::Takk for trivelege helsingar :) [[Brukar:Efloean|Erik]] ([[Brukardiskusjon:Efloean|diskusjon]]) 22. januar 2026 kl. 20:34 (CET) == <span lang="nb" dir="ltr">Årlig gjennomgang av adferdskodeksen og retningslinjene for håndheving</span> == <div lang="nb" dir="ltr"> <section begin="announcement-content" /> Jeg skriver til deg for å si ifra at gjennomgangsperioden for adferdskoden og retningslinjer for håndheving har starta. Du kan foreslå endringer til og med 9. februar 2026. Dette er det første av flere steg relatert til den årlige gjennomgangen. [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Annual review/2026|Les mer og finn en samtale å bli med i på UCoC-siden på Meta]]. [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Coordinating Committee|Universal Code of COnduct Coordinating Committee]] (U4C) er en global gruppe dedikert til å gi en rettferdig og konsekvent implementering av kodeksen. Denne årlige gjennomgangen er planlagt og implementert av U4C. For å lese mer informasjon og ansvarene til U4C, [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Coordinating Committee/Charter|kan du gå gjennom U4C-charteret]]. Del denne informasjonen med andre medlemmer i ditt fellesskap, der det er hensiktsmessig. -- I samarbeid med U4C, [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|diskusjon]])<section end="announcement-content" /> </div> 19. januar 2026 kl. 22:01 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Keegan (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=29905753 --> == Kvinner i raudt 2026 == Hei, folkens! Kvinner i raudt 2026 er i gang, og i løpet av mars har vi fleire aktivitetar i samband med kampanjen. Noko er digitalt, og noko finn stad på Sentralen i Oslo.  Meld deg gjerne på [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Månedens_konkurranse_2026-03|konkurransen]] og bli med! Ta òg en titt [https://www.wikimedia.no/2026/02/12/kvinner-i-rodt-2026/ her] for meir! [[Brukar:Britarojahn|Britarojahn]] ([[Brukardiskusjon:Britarojahn|diskusjon]]) 4. mars 2026 kl. 14:52 (CET) == Lenking av årstal == Ser det er ulik praksis ute og går når det gjeld lenking av årstal. Eg meiner at sentrale årstal for eit emne bør lenkjast. Då reknar eg med fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osb. Slike lenkjer gjer det enkelt å sjå korleis verda såg ut når artikkelemnet oppstod. Kan gjerne lenkja til meir spesifikke årsartiklar der desse finst (slike som [[:Kategori:Vitskap etter år|desse]]), men det bør i alle fall vera ei lenkje. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 14. mars 2026 kl. 10:08 (CET) :Det er denne praksisen eg følgjer, men eg tek ut lenkjer til datoar og årstal for meir tilfeldige hendingar, som kva tid nokon reiste ein stad eller byrja eller slutta å studera/arbeida/leia osb. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. mars 2026 kl. 10:23 (CET) ::Personleg er eg skeptisk til lenking av årstal berre fordi det er eit årstal, dette gjeld også fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osfr. Slik eg ser praksisen på andre større wiki-prosjekt så lenkjer ein ikkje til årstal lenger, sjå t.d. ''[[:no:Ivar Aasen|Ivar Aasen på nb-wiki]]''. Lenking til årstal i teksten er i så fall opp mot spesifikke hendingar, slik som (''men ikkje avgrensa til''&#8239;) OL [[Sommar-OL 2008|2008]], Stortingsval [[Stortingsvalet 2017|2017]], Eurovision [[Eurovision Song Contest 2025|2025]], sentrale hendingar over ein periode [[andre verdskrigen|1939–1945]], sjå t.d. ''[[:en:Winston Churchill|Winston Churchill på en-wiki]]''. Eg meiner slike kan stå, og at tilfeldige årstal bør takast ut. – Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 15. mars 2026 kl. 20:30 (CET) ::: Det er ein god idé å ha retningslinene til større wikiar som utgangspunkt, men det bør vera låg terskel for å fråvika. For litt bakgrunn: [[:en:Wikipedia:Date formatting and linking poll#Year linking|her]] er ei avrøysting frå 2009 som dei hadde på Engelsk Wikipedia om dette emnet, med argument. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 16. mars 2026 kl. 22:50 (CET) == Request for Comment: VisualEditor automatic reference names == <div lang="en" dir="ltr"> Hi, I’m Johannes from [[:m:Wikimedia Deutschland|Wikimedia Deutschland]]’s [[:m:WMDE Technical Wishes|Technical Wishes team]]. Apologies for writing in English. {{Int:Please-translate}}! We are considering to work on [[:m:Community Wishlist/W17|Community Wishlist/W17: Improve VE references' automatic names and reuse]]. This has been a long-term issue for wikitext editors (see e.g. [[:en:WP:VisualEditor/Named references]]) which has been among the top-voted wishes in several [[:m:Community Wishlist Survey|Community Wishlist Surveys]], e.g. [[:m:Community Wishlist Survey 2017/Editing/VisualEditor: Allow editing of auto-generated references before adding them|2017]], [[:m:Community Wishlist Survey 2019/Citations/VisualEditor: Allow references to be named|2019]], [[:m:Community Wishlist Survey 2022/Editing/VisualEditor should use human-like names for references|2022]] or [[:m:Community Wishlist Survey 2023/Editing/VisualEditor should use proper names for references|2023]]. We would like your input on the [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Proposed solutions|solutions]] proposed on our project page: '''[[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names]]'''. We are considering several options, which can be combined if desired by the community. * Changing the default pattern for automatically generated reference names (currently <code>":n"</code>, e.g. <code>":0"</code>, <code>":1"</code>...) to use the [[:mw:Help:Reference Previews#Exposed reference types|reference type]] instead (e.g. <code>"book_reference-1"</code>). * Providing a simple mechanism for communities to configure a different default name. * Generating automatic reference names based on the [[:en:domain name|domain name]] (if it’s a web citation). * Generating automatic reference names based on template parameters (e.g. "title" or "last"+"first") – defined by the community. === Feedback === [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names|Visit our project page]] to read about our proposal in detail and share your thoughts [[:m:Talk:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Request for comment|on metawiki]]. '''Please note''': We will only implement a solution if there’s clear consensus among the global community. Our intention is not to build the perfect solution, but to find a simple and lean one that alleviates the pain caused by auto generated names. We are aware that some experienced VisualEditor users might prefer an option to manually change reference names in VisualEditor, but such a UX intervention is difficult to achieve across reference types and thus out of scope for our team, we can only improve the auto-naming mechanism. We are happy about suggestions for improving certain details of the proposed solutions. Any other feedback and alternative proposals are also welcome – even though it’s out of scope for us, it might still be relevant for future work on this topic. Please support us interpreting consensus by clearly indicating your opinion (e.g. by using support/neutral/oppose templates). We are aware of [[:en:WP:NOTVOTE]], but given that we are facilitating this discussion with users from different wikis, potentially commenting in their native language, clearly indicating your position helps us avoid misunderstandings. Thank you for participating!</div> <bdi lang="en" dir="ltr">[[User:Johannes Richter (WMDE)|Johannes Richter (WMDE)]] ([[User talk:Johannes Richter (WMDE)|diskusjon]])</bdi> 19. mars 2026 kl. 12:15 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Johannes Richter (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johannes_Richter_(WMDE)/MassMessageRecipients&oldid=30281362 --> == Join the sixth Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia! == <div lang="en" dir="ltr"> [[File:Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia 2026.png|right|250px|thumb|link=https://meta.wikimedia.org/wiki/Ukraine%27s_Cultural_Diplomacy_Month_2026|Join our campaign!]] {{int:please-translate}} Dear Wikipedians! [[:m:Special:MyLanguage/Wikimedia Ukraine|Wikimedia Ukraine]], in cooperation with the [[:en:Ministry of Foreign Affairs of Ukraine|MFA of Ukraine]] and [[:en:Ukrainian Institute|Ukrainian Institute]], has launched the sixth edition of writing challenge "'''[[:m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Ukraine's Cultural Diplomacy Month]]'''", which lasts from '''1st April''' until '''30th April 2026'''. The initiative aims to promote knowledge about Ukrainian culture abroad by creating and improving Wikipedia articles in multiple languages. This year marks the sixth edition of the campaign, which will focus on contemporary culture, making today’s artistic voices and practices more visible to international audiences. 🧩'''How to participate?''' Choose an article from the suggested list → Write an article in your language, or improve an existing one according to the rules → Add your contribution to the contest page and calculate your points → Win prizes and receive a certificate of participation → Become a promoter of truthful knowledge about Ukraine. 🧩'''[[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Check our main page for more information]]'''. '''If you are interested in coordinating long-term community engagement for the campaign and becoming a local ambassador, we would love to hear from you! Please let us know your interest.''' If not, then we encourage you to translate the [[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|landing page of the contest]] and [https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MessageGroupStats?group=Centralnotice-tgroup-UCDM2026banner&messages=&language=en&x=D banner] into your own language. Also, we set up a [[:m:CentralNotice/Request/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|banner]] to notify users of the possibility to participate in this challenge! [[:m:User:OlesiaLukaniuk (WMUA)|OlesiaLukaniuk (WMUA)]] ([[:m:User talk:OlesiaLukaniuk (WMUA)|talk]]) 04:35, 1 April 2026 (UTC) </div> <!-- Melding send av Brukar:OlesiaLukaniuk (WMUA)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:OlesiaLukaniuk_(WMUA)/list_of_wikis&oldid=28552112 --> == Om tilleggsfunksjonar og infoboksar == Det hadde vore fint om tilleggsfunksjonar frå dei andre wikipedia-prosjekta vart lagt til på den nynorske wikipediaen. Eit døme er [[:no:Hjelp:Slettenominering]], som let ein veldig enkelt nominera ei side for sletting, [[:en:Wikipedia:Twinkle]] som automatiserer ein rekke funksjonar beskrive på sida lenka og [[meta:MoreMenu]], som samlar ein del analytiske verktøy under ei fane. Ein annan ting eg har lagt merke til at enkelte infoboksar ikkje er oppdatert med data frå Wikidata. Dette gjeld særleg infoboksane for land. Konsekvensen er at enkelte malar, som [[Mal:Fakta_om_EU]] (som vert brukt på [[Den europeiske unionen|artikkelen om EU]]), ser ut som at dei ikkje har vorte oppdatert på nesten 20 år. Sjølv om innhaldet i artiklane kanskje ikkje alltid er oppdatert, hadde det vore fint å dra nytte av at bokmål wikipedia òg brukar wikidata for å oppdatera sine infoboksar, og hermed spara tid og ressursar på denne wikien. Ville det difor vore mogleg å gjera ein gjennomgang av kva infoboksar som endå ikkje støtter Wikidata. Er interessert i å høyra kva andre tenkjer. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 1. april 2026 kl. 23:09 (CEST) :[[Den europeiske unionen]] hadde ein spesiallaga infoboks som berre var laga for den artikkelen, så eg bytta han ut med ein [[Mal:Geoboks]] som hentar mange eigenskapar frå Wikidata. Kanskje det går an å gjera nokre av desse automatiske, anten i Geoboks eller i ein avleidd mal. Eg trur alle geografimalane som heiter noko som byrjar med Infoboks er gamle og tungvinte, så det er i gang ein manuell prosess med å bytta dei ut med Geoboks (eller eventuelt ein nyare mal). -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 13:43 (CEST) ::Bra at du fekk oppdatert EU sin infoboks, men det hadde vore fint viss geoboksane henta informasjon frå Wikidata, då det gjer byrden med å halda dei ved like mykje mindre omfattande. Trur ikkje det er bra å bruka masse tid på å halda geoboksar vedlike når andre prosjekt har oppdater informasjon på Wikidata. ::Trur òg det er ein fordel at malar har eit viss samsvar med malar på dei andre wikipedia-prosjekta for å gjera overgang mellom prosjekta enklare. ::Kva er problemet med å bruka t.d. [[Mal:Infoboks by|infoboks by]]? Og er det mogleg å heller henta malar direkte frå den engelske wikipediaen sånn at me unngår etterslep på vedlikehald av infoboksane? Gjeve at dei kan oversettast rett. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 14:01 (CEST) :::Ja, det er ganske mykje arbeid. No har eg prøvd å leggja inn Slettenominasjon, men bokmålswikien bruker eit ganske forskjellig slettesystem frå nnwiki som tydelegvis treng fleire malar og minst ein modul lagt inn. Det same gjeld typisk for infoboksar. Det er mykje arbeid og mykje som kan gå feil undervegs. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 17:50 (CEST) ::::Ja, det gjer meining, takk. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 23:51 (CEST) == Action Required: Update templates/modules for electoral maps (Migrating from P1846 to P14226) == Hello everyone, This is a notice regarding an ongoing data migration on Wikidata that may affect your election-related templates and Lua modules (such as <code>Module:Itemgroup/list</code>). '''The Change:'''<br /> Currently, many templates pull electoral maps from Wikidata using the property [[:d:Property:P1846|P1846]], combined with the qualifier [[:d:Property:P180|P180]]: [[:d:Q19571328|Q19571328]]. We are migrating this data (across roughly 4,000 items) to a newly created, dedicated property: '''[[:d:Property:P14226|P14226]]'''. '''What You Need To Do:'''<br /> To ensure your templates and infoboxes do not break or lose their maps, please update your local code to fetch data from [[:d:Property:P14226|P14226]] instead of the old [[:d:Property:P1846|P1846]] + [[:d:Property:P180|P180]] structure. A [[m:Wikidata/Property Migration: P1846 to P14226/List|list of pages]] was generated using Wikimedia Global Search. '''Deadline:'''<br /> We are temporarily retaining the old data on [[:d:Property:P1846|P1846]] to allow for a smooth transition. However, to complete the data cleanup on Wikidata, the old [[:d:Property:P1846|P1846]] statements will be removed after '''May 1, 2026'''. Please update your modules and templates before this date to prevent any disruption to your wiki's election articles. Let us know if you have any questions or need assistance with the query logic. Thank you for your help! [[User:ZI Jony|ZI Jony]] using [[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 3. april 2026 kl. 19:11 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:ZI Jony@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Non-Technical_Village_Pumps_distribution_list&oldid=29941252 --> == Bot Flag Request for [[{{ns:User}}:SchlurcherBot]] == Appologies for posting in English. Also, I could not locate a dedicated page for bot request in {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}, so I am posting here. Please direct me to the correct page if one exists. Thank you. * '''Bot name''': [[{{ns:User}}:SchlurcherBot]] * '''Bot operator''': [[commons:User:Schlurcher]] * '''Bot task''': Automatically convert links from <code>http://</code> to <code>https://</code> (secure protocol migration) * '''Technical details''': Please see [[metawiki:User:SchlurcherBot|meta:User:SchlurcherBot]] for full details, including the expected number of affected URLs on {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}. * '''Bot flags on other projects''': [[metawiki:Steward_requests/Bot_status/2025-12#Global_bot_status_for_User:SchlurcherBot|Global bot status granted]]. Also flagged on [[:en:en:Wikipedia:Bots/Requests for approval/SchlurcherBot|English Wikipedia]], [[:en:de:Wikipedia:Bots/Anträge_auf_Botflag/Archiv/2025#2025-02-14_–_SchlurcherBot|German Wikipedia]], [[:en:fr:Wikipédia:Bot/Statut/Archive_12#(Traité)_SchlurcherBot|French Wikipedia]], [[:en:it:Wikipedia:Bot/Autorizzazioni/Archivio/2025#SchlurcherBot|Italian Wikipedia]], [[:en:pl:Wikipedia:Boty/Zgłoszenia/2025#Wikipedysta:SchlurcherBot|Polish Wikipedia]], [[:en:pt:Wikipédia:Robôs/Pedidos_de_aprovação/Arquivo/2025#SchlurcherBot|Portuguese Wikipedia]], and [[commons:Commons:Bots/Requests/SchlurcherBot2|Commons]]. For a full list, see: [[metawiki:Special:CentralAuth/SchlurcherBot|sulutil:SchlurcherBot]] * '''Comment''': The bot is globally approved and active on the top 10 Wikipedia projects. As this wiki has opted out of the global bot policy, I am requesting permission to perform these link updates on {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}<nowiki> as well. Please let me know if a local bot flag can be granted or if you have any questions. Thank you. --~~~~</nowiki> [[Brukar:Schlurcher|Schlurcher]] ([[Brukardiskusjon:Schlurcher|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 09:55 (CEST) :The correct page is [[Wikipedia:Robotar]] (or actually [[Wikipedia-diskusjon:Robotar]]). But no worries, the flag has been set. Feel free ti bot away! -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 14:29 (CEST) == Strålande innsats under Kvinner i raudt == Vi har oppsummert litt, og under skrivekonkurransen i mars vart det oppretta 1158 nye kvinnebiografiar, og 946 eksisterande biografiar vart forbetra. For ein innsats! Tusen takk til alle som bidrog under årets [[:no:Wikipedia:Underprosjekter/Kvinner_i_rødt|Kvinner i raudt]]! Sjå detaljar om resultata og dei verdige vinnarane: [https://www.wikimedia.no/2026/04/09/et-loft-for-kvinner-pa-wikipedia/ Et løft for kvinner på Wikipedia]. Gåvekort og Wikipedia-koppar er på veg til ni vinnarar! [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 9. april 2026 kl. 20:52 (CEST) == Wikipedianere i Øvre Eiker? == Et knippe foreninger i Øvre Eiker har invitert Wikimedia Norge til å holde foredrag 29. april kl. 18.30-20.00: "Hvem og hva mangler på Wikipedia?" Se [https://www.facebook.com/events/936737686066818/?acontext=%7B%22event_action_history%22%3A%5B%7B%22mechanism%22%3A%22your_upcoming_events_unit%22%2C%22surface%22%3A%22bookmark%22%7D%5D%2C%22ref_notif_type%22%3Anull%7D mer info]. Bent Ek fra Fiskum kulturminnelag skal fortelle om Lokalhistoriewiki, og så blir det god tid til samtale og erfaringsutveksling. Det hele foregår på Fiskum bibliotek like ved Darbu stasjon og er åpent for alle interesserte. Er det noen wikipedianere som holder til i Drammensregionen, så er de hjertelig velkommen! Kan jo nesten bli et wikitreff? [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 22. april 2026 kl. 10:41 (CEST) == Request for comment (global AI policy) == <bdi lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr"> Apologies for writing in English. {{int:Please-translate}} A [[:m:Requests for comment/Artificial intelligence policy|request for comment]] is currently being held to decide on a global AI policy. {{int:Feedback-thanks-title}} [[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 26. april 2026 kl. 02:58 (CEST) </bdi> <!-- Melding send av Brukar:Codename Noreste@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=30424282 --> == Takk for meg! == Etter nesten ti år i Wikimedia Noreg er det no på tide å seie takk for meg. Det er lenge å jobba på éin stad no for tida, og eg har vore med på veldig mykje forskjellig oppigjennom – alt frå små starthjelpsøkter med nokre få deltakarar, til å bidra til å arrengera internasjonale konferansar, samt både stort og smått teknisk arbeid og mykje meir, og er takksam for alle dei varierte opplevingane. Eg vil først og fremst takka alle dei flotte bidragsytarane på Wikimedia-prosjekta i Noreg – de legg alle ned ein fenomenal jobb med å halde Wikipedia og dei andre prosjekta i gang, og fortener all honnør for innsatsen de legg ned alle tider på døgnet! Eg vil òg retta ei takk til all som har vore involvert i organisasjonen i forskjellige frivillige verv oppigjennom, og ikkje minst til alle dei gode kollegaane eg har hatt gjennom åra. Viss det skulle vere nokon tvil så er det berre WMNO-inkarnasjonen av meg som forsvinn – [[Brukar:Jon Harald Søby]] går så klart ingen stad med det første, så ingen grunn til panikk. 😉 Me sest rundt omkring! [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 29. april 2026 kl. 14:20 (CEST) :Lykke til vidare, og eg håper du får masse tid til å driva med Wikimedia-prosjekt som hobby! -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 29. april 2026 kl. 15:18 (CEST) :Masse lykke til vidare Jon Harald, og takk for arbeidet ditt igjennom WMNO! Mvh Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 29. april 2026 kl. 23:28 (CEST) :Takk for det gode arbeidet du har gjort og masse lykke til vidare, Jon Harald! Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 30. april 2026 kl. 22:36 (CEST) == <span lang="en" dir="ltr">Vote now in the 2026 U4C election</span> == <div lang="en" dir="ltr"> <section begin="announcement-content" /> Eligible voters are asked to participate in the 2026 [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Coordinating_Committee|Universal Code of Conduct Coordinating Committee]] election. More information–including an eligibility check, voting process information, candidate information, and a link to the vote–are available on Meta at the [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Coordinating_Committee/Election/2026|2026 Election information page]]. The vote closes on 2 June 2026 at [https://zonestamp.toolforge.org/1780358400 00:00 UTC]. Please vote if your account is eligible. Results will be available by 14 June 2026. -- In cooperation with the U4C,<section end="announcement-content" /> </div> [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]]) 27. mai 2026 kl. 19:14 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Keegan (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=30513860 --> == Fiks det! i juni og juli == Kvar månad har vi [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Fiks_det!|Fiks det!-konkurranse]] for å føye til kjelder i kjeldelause artiklar på nynorsk, bokmål, nordsamisk og enaresamisk. Denne sommaren gjer vi ein liten vri: I juni og juli får ein òg poeng for å betre ein utdatert artikkel og fjerne malen [[Mal:Treng oppdatering|Treng oppdatering]] frå nynorsk-artiklar eller malane [[:no:Mal:Utdatert|Utdatert]] og [[:no:Mal:Trenger_oppdatering|Trenger oppdatering]] på bokmål. WMNO har òg gjort [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Fiks_det!#I_2026|premiane]] litt meir fristande! Bli med på ein morosam og uformell konkurranse. Lukke til! [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 8. juni 2026 kl. 14:19 (CEST) :Å legga til referansar i etterkant er ikkje alltid så enkelt. Det er berre forfattaren av artikkelen som veit kvar informasjonen stammar frå, så at andre legg til kjelder i etterkant er ein tvilsam praksis. Det er ingen vits i å legga til "referansar" som pynt, så den som legg til kjelder bør kjenna stoffet godt og vita kva kjelder som er relevante og nyttige. Poenget med referansaer er både å syna kvar informasjonen stammar frå og for å hjelpa lesaren med å finna meir informasjon om emnet. Eg ser at mange syner til SNL, men fleire av artiklane til SNL er håplaust utdaterte. Når ein refererer til andre dokument bør ein òg syta for å ta med nok informasjon til at lesarane finn dokumentet. Det betyr ikkje alltid ein URL, for mange dukument har ikkje permanent URL, så om nokre månadar kan URLen vera daud. Eg ser at mange ikkje tek med forlag og utgjvelsesår når dei refererer til bøker, noko som gjer det vanskeleg å finna boka. På dette området treng WP å verta betre. :<nowiki>~~~</nowiki> [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 8. juni 2026 kl. 14:46 (CEST) ::Heilt einig, @[[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]], det er mykje arbeid å finne, lese og leggje til referansar i etterkant, og ofte må delar av artikkelen omarbeidast. Samstundes er det eit stort kvalitetsproblem at det manglar referansar, særleg på bokmåls-Wikipedia. Det gjeld minst 22 000 artiklar! Så eg synest det er nyttig å gjere ein felles innsats for å betre dei. [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 15. juni 2026 kl. 09:30 (CEST) == RFC about AI-generated content in Wikimedia Commons == <bdi lang="en" dir="ltr">Apologies for writing in English, please help translate this message to your language. You are invited to participate in a [[c:Commons:Requests for comment/Policy update for AI content|request for comment on Wikimedia Commons about a policy update for AI content]]. This may affect files that are uploaded to Wikimedia Commons for use on this project. Thank you. [[m:User:Codename Noreste|Codename Noreste]] ([[m:User talk:Codename Noreste|diskusjon]])</bdi> 23. juni 2026 kl. 19:11 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Codename Noreste@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=30513860 --> == <span lang="nb" dir="ltr">Ny lenke for juridisk kontakt og trygghetskontakt i bunnen av denne wikien</span> == <div lang="nb" dir="ltr"> <section begin="Message"/> '''Juridisk og sikkerhetsrelatert kontakt''' Hei! Wikimedia Foundation har satt opp [[wmf:Special:MyLanguage/Legal:Wikimedia Foundation Legal and Safety Contact Information|en side med kontaktinformasjon for juridiske og sikkerhetsrelaterte saker]] som skal legges til i bunnen av denne wikien, for å sikre tilgang til juridisk informasjon. Dette er et lovpålagt krav. Vi har allerede innført disse lenkene på engelsk, tysk, italiensk, spansk og andre språk, og innfører dem her snart. [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia_Foundation_Legal_and_Safety_Contacts_FAQ|Les mer på prosjektsiden]], og legg gjerne igjen kommentarer i denne tråden eller på [[m:Special:MyLanguage/Talk:Wikimedia Foundation Legal and Safety Contacts FAQ|diskusjonssiden]]. <section end="Message"/> </div> -- [[User:Sannita (WMF)|User:Sannita (WMF)]] ([[User talk:Sannita (WMF)|talk]]) 25. juni 2026 kl. 15:29 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Sannita (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Sannita_(WMF)/Mass_sending_test&oldid=30731267 --> == Request for comment (the future of Abstract Wikipedia) == <bdi lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr"> Apologies if this has not yet been translated into your wiki's language. {{int:Please-translate}} You are invited to voice your opinions in a [[:m:Requests for comment/The future of Abstract Wikipedia|request for comment about the future of Abstract Wikipedia]]. {{Int:Feedback-thanks-title}} [[:m:User:Kowal2701|Kowal2701]] ([[:m:User talk:Kowal2701|talk]]) 24. juli 2026 kl. 14:24 (CEST) </bdi> <!-- Melding send av Brukar:DreamRimmer@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=30513860 --> == Fagleg påfyll frå Wikimania == Meir enn 3000 deltakarar, der 1200 var fysisk til stades i Paris, har vore samla på Wikimania denne veka! Dei av oss som ikkje var i Paris, kan utforske det omfattande faglege programmet: [https://wikimedia.eventyay.com/wm/wikimania2026/schedule/ wikimedia.eventyay.com/wm/wikimania2026/schedule/] Der finnst òg YouTube-lenkjer til opptak av dei fleste føredraga og panelsamtalane. Det er flott at minst tre frå det norske wikimiljøet kunne delta. To medlemer i WMNO fekk [[wmno:Wikistipend/nn|Wikistipend]], og [[Brukar:Brita Rojahn (WMNO)|Brita Rojahn (WMNO)]] stilte frå administrasjonen. [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 25. juli 2026 kl. 19:35 (CEST) == Høgd over havet == <nowiki>Kanskje inforboksane for byar og tettstadar burde ha eit felt for høgd over havet? Slik det er no lyt ein gå til eit anna språk for å finna dette. ~~~</nowiki> [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 11. august 2026 kl. 18:40 (CEST) == Wikimedia Norge i Morgenblade == Morgenbladet var med på wikilunsjen vår tidlegare denne månaden, og har no publisert saka '''«To timar i wikipedianarane si verd»'''. Saka tek mellom anna for seg Wikimedia-miljøet, wikilunsjen og utfordringane rundt eit Wikipedia-fellesskap som blir stadig færre og eldre. Takk til Morgenbladet for besøket og for å setje søkjelys på menneska og dugnadsarbeidet bak Wikipedia! 📰 [https://www.morgenbladet.no/samfunn/to-timer-i-wikipedianernes-verden/10474984 Les saka hos Morgenbladet] '''Merk:''' Saka har ein betalingsmur og kostar 10 kroner å lese dersom du ikkje allereie er abonnent. [[Brukar:Sean Siddiqi (WMNO)|Sean Siddiqi (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Sean Siddiqi (WMNO)|diskusjon]]) 17. august 2026 kl. 09:25 (CEST) :Gode refleksjonar frå wikipedianarar, som reportasjen handla om! [[:no:Bruker:Haros|Haros]], [[:no:Bruker:Ulflarsen|Ulflarsen]], [[:no:Bruker:Helge_Høifødt|Helge Høifødt]], [[:no:Bruker:Trygve_W_Nodeland|Trygve W Nodeland]], [[:no:Bruker:Kjetil_r|Kjetil r]] og [[:no:Bruker:Andewa|Andewa]]. [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 17. august 2026 kl. 11:38 (CEST) ddofgzvf84ifkgqmldh5ybfsin5r0ea 0 429234 3675915 3644933 2026-10-02T07:58:57Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675915 wikitext text/x-wiki [[Fil:Flag of Jamaica.svg|mini|Det jamaicanske flagget]] [[Fil:Olympic rings.svg|mini|Dei olympiske ringane.]] '''[[Jamaica]]''' deltok under [[vinter-OL 2026]] i [[Milano]] og [[Cortina d'Ampezzo]] i [[Italia]] i perioden 6. til 22. februar 2026.<ref>{{cite news|date=28. januar 2026|url=https://www.olympics.com/en/news/caribbean-nations-milano-cortina-2026-complete-list|title=All the Caribbean nations at Milano Cortina 2026 - complete list|access-date=6. februar 2026|publisher=[[International Olympic Committee]]|work=Olympics.com}}</ref> Den jamaicanske troppen bestod av seks utøvarar: fem bobkøyrarar og ein alpinist.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/sport/2026/feb/04/jamaica-bobsleigh-crew-winter-olympics-2026|tittel=Cool Runnings 2.0: Jamaica’s bobsleigh crew want their own Hollywood ending|utgiver=The Guardian|språk=en|dato=4. februar 2026}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.euronews.com/2026/02/10/jamaica-bobsleigh-team-to-continue-cool-runnings-legacy-at-winter-olympics|tittel=Jamaica bobsleigh team to continue Cool Runnings legacy at Winter Olympics|utgiver=Euronews|språk=en|dato=4. februar 2026}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.olympics.com/en/milano-cortina-2026/news/rivers-triplets-dream-of-representing-jamaica-together-at-a-winter-olympics-starts-at-milano-cortina-2026|tittel=Henri Rivers: The Jamaican skier carrying the triplet Olympic dream to Milano Cortina 2026|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=1. februar 2026}}</ref> Alpinisten {{ikkjeraud|Henri Rivers IV}} og bobkøyraren {{ikkjeraud|Mica Moore}} var flaggberarar for Jamaica under opningsseremonien.<ref name="flagbearers">{{cite news|date=5. februar 2026|url=https://www.olympics.com/en/milano-cortina-2026/news/all-flagbearers-named-for-milano-cortina-2026-opening-ceremony|title=Milano Cortina 2026 Opening Ceremony: All Flagbearers, all nations - complete list|access-date=6. februar 2026|publisher=[[International Olympic Committee]]|work=Olympics.com|url-access=registration}}</ref> == [[Fil:Alpine skiing pictogram.svg|30px|Alpine greiner]] Alpine greiner == {| class="wikitable" style="font-size:90%; text-align:center" |- !rowspan=2|Utøvar !rowspan=2|Øving !colspan=2|1. omgang !colspan=2|2. omgang !colspan=2|Totalt |-style="font-size:95%" !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass |- |rowspan=2 align=left|{{ikkjeraud|Henri Rivers IV}} |align=left|{{ikkjeraud|Alpine greiner under vinter-OL 2026|Slalåm menn}}<ref>{{Kilde www|url=https://wmr-static-assets.scd.dgplatform.net/wmr/static/_PDF/OWG2026/ALP/2026-02-14/ALPMGS----------------------------__C73C_1.0.pdf|tittel=Men's Slalom Results|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=16. februar 2026}}</ref> |colspan=6 {{n/a|Fullførte ikkje}} |} == [[Fil:Bobsleigh pictogram.svg|30px|Bobsleigh]] Bobsleigh == {| class="wikitable" style="font-size:90%; text-align:center" |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !colspan="2"|1. omgang !colspan="2"|2. omgang !colspan="2"|3. omgang !colspan="2"|4. omgang !colspan="2"|Resultat |-style="font-size:95%" !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass |- |align=left|{{ikkjeraud|Shane Pitter}}*<br>{{ikkjeraud|Joel Fearon}}<br>{{ikkjeraud|Junior Harris}} |align=left|{{ikkjeraud|Bobsleigh under vinter-OL 2026 – Toarbob menn|Toarbob menn}}<ref>{{Kilde www|url=https://wmr-static-assets.scd.dgplatform.net/wmr/static/_PDF/OWG2026/BOB/2026-02-17/BOBMTEAM2-------------FNL---------__C73B_4.0.pdf|tittel=2-man Competition Results|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=17. februar 2026}}</ref> | 56,68 | 22 | 56,72 | 23 | 55,97 | 17 |colspan=2 {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} |2:49.37 |22 |- |align=left|{{ikkjeraud|Shane Pitter}}*<br>{{ikkjeraud|Joel Fearon}}<br>{{ikkjeraud|Junior Harris}}<br>{{ikkjeraud|Tyquendo Tracey}} |align=left|{{ikkjeraud|Bobsleigh under vinter-OL 2026 – Firarbob menn|Firarbob menn}}<ref>{{Kilde www|url=https://wmr-static-assets.scd.dgplatform.net/wmr/static/_PDF/OWG2026/BOB/2026-02-22/BOBMTEAM4-------------FNL---------__C73B_4.0.pdf|tittel=4-man Competition Results|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=22. februar 2026}}</ref> | 55,28 | 23 | 55,29 | 19 | 55,45 | 21 | colspan=2 {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} | 2.46,02 | 21 |- |align=left|{{ikkjeraud|Mica Moore}} |align=left|{{ikkjeraud|Bobsleigh under vinter-OL 2026 – Monobob kvinner|Monobob kvinner}}<ref>{{Kilde www|url=https://wmr-static-assets.scd.dgplatform.net/wmr/static/_PDF/OWG2026/BOB/2026-02-16/BOBWMONO--------------FNL---------__C73B_4.0.pdf|tittel=Women's Monobob Competition - Results|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=16. februar 2026}}</ref> | 1.00,55 | 17 | 1.00,43 | 15 | 1.00,41 | 17 | 59,92 | 13 | 4.01,31 | 14 |} == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Jamaica under Vinter-OL 2026|Jamaica under Vinter-OL 2026]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. februar 2026.'' {{refslutt}} {{Nasjonar under vinter-OL 2026}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Jamaica under vinter-OL|2026]] [[Kategori:2026 på Jamaica]] 1ykewb46dmtfln9v4twe95wfuk5x93o 0 429235 3675914 3644934 2026-10-02T07:58:48Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675914 wikitext text/x-wiki [[Fil:Flag of Trinidad and Tobago.svg|mini|Det trinidadiske flagget]] [[Fil:Olympic rings.svg|mini|Dei olympiske ringane.]] '''[[Trinidad og Tobago]]''' deltok under [[vinter-OL 2026]] i [[Milano]] og [[Cortina d'Ampezzo]] i [[Italia]] i perioden 6. til 22. februar 2026.<ref>{{cite news|date=28. januar 2026|url=https://www.olympics.com/en/news/caribbean-nations-milano-cortina-2026-complete-list|title=All the Caribbean nations at Milano Cortina 2026 - complete list|access-date=6. februar 2026|publisher=[[International Olympic Committee]]|work=Olympics.com}}</ref> Den trinidadiske troppen bestod av seks utøvarar: fire bobkøyrarar og to alpinistar.<ref>{{Kilde www|url=https://newsday.co.tt/2026/01/21/trinidad-and-tobago-to-slide-at-2026-winter-olympics/|tittel=Trinidad and Tobago to slide at 2026 Winter Olympics|utgiver=Trinidad and Tobago Newsday|språk=en|dato=21. januar 2026}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.olympics.com/en/milano-cortina-2026/news/making-history-trinidad-and-tobago-announces-athletes-milano-cortina-2026|tittel=Making history: Trinidad and Tobago announces athletes for Milano Cortina 2026|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=26. januar 2026}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.guardian.co.tt/sports/gatcliffe-delivers-another-historic-moment-for-tt-at-winter-olympics-6.2.2516756.b9b460e7f6|tittel=Gatcliffe delivers another historic moment for T&T at Winter Olympics|utgiver=Trinidad & Tobago Guardian|språk=en|dato=16. februar 2026}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.caribbeantoday.com/sections/sports/nikhil-alleyne-makes-history-becoming-first-male-t-t-skier-to-compete-at-winter-olympics|tittel=Nikhil Alleyne Makes History Becoming First Male T&T Skier to Compete at Winter Olympics|utgiver=Caribbean Today|språk=en|dato=18. februar 2026}}</ref> Alpinistane {{ikkjeraud|Nikhil Alleyne}} og {{ikkjeraud|Emma Gatcliffe}} var flaggberarar for Trinidad og Tobago under opningsseremonien.<ref name="flagbearers">{{cite news|date=5. februar 2026|url=https://www.olympics.com/en/milano-cortina-2026/news/all-flagbearers-named-for-milano-cortina-2026-opening-ceremony|title=Milano Cortina 2026 Opening Ceremony: All Flagbearers, all nations - complete list|access-date=6. februar 2026|publisher=[[International Olympic Committee]]|work=Olympics.com|url-access=registration}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.ttoc.org/international-games/olympic-games/10495-alpine-athletes-named-as-flag-bearers-for-milano-cortina-2026-winter-olympic-games|publisher=[[Trinidad and Tobago Olympic Committee]]|access-date=4. februar 2026|date=4. februar 2026|title=Alpine Athletes Named as Flag Bearers for Milano Cortina 2026 Winter Olympic Games}}</ref> == [[Fil:Alpine skiing pictogram.svg|30px|Alpine greiner]] Alpine greiner == {| class="wikitable" style="font-size:90%; text-align:center" |- !rowspan=2|Utøvar !rowspan=2|Øving !colspan=2|1. omgang !colspan=2|2. omgang !colspan=2|Resultat |-style="font-size:95%" !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass |- |rowspan=2 align=left|{{ikkjeraud|Nikhil Alleyne}} |align=left|{{ikkjeraud|Alpine greiner under vinter-OL 2026|Slalåm menn}}<ref>{{Kilde www|url=https://wmr-static-assets.scd.dgplatform.net/wmr/static/_PDF/OWG2026/ALP/2026-02-14/ALPMGS----------------------------__C73C_1.0.pdf|tittel=Men's Slalom Results|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=16. februar 2026}}</ref> |colspan=6 {{n/a|Diskvalifisert}} |- |align=left|{{ikkjeraud|Alpine greiner under vinter-OL 2026|Storslalåm menn}}<ref>{{Kilde www|url=https://wmr-static-assets.scd.dgplatform.net/wmr/static/_PDF/OWG2026/ALP/2026-02-14/ALPMGS----------------------------__C73C_1.0.pdf|tittel=Men's Giant Slalom Results|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=14. februar 2026}}</ref> | 1.27,79 | 59 | 1.19,93 | 50 | 2.47,72 | 52 |- |rowspan=2 align=left|{{ikkjeraud|Emma Gatcliffe}} |align=left|{{ikkjeraud|Alpine greiner under vinter-OL 2026|Slalåm kvinner}}<ref name="Slalåm">{{Kilde www|url=https://wmr-static-assets.scd.dgplatform.net/wmr/static/_PDF/OWG2026/ALP/2026-02-18/ALPWSL----------------------------__C73C_1.0.pdf|tittel=Women's Slalom Results|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=18. februar 2026}}</ref> |colspan=6 {{n/a|Fullførte ikkje}} |- |align=left|{{ikkjeraud|Alpine greiner under vinter-OL 2026|Storslalåm kvinner}}<ref name="Storslalåm">{{Kilde www|url=https://wmr-static-assets.scd.dgplatform.net/wmr/static/_PDF/OWG2026/ALP/2026-02-15/ALPWGS----------------------------__C73C_1.0.pdf|tittel=Women's Giant Slalom Results|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=15. februar 2026}}</ref> | 1.10,48 | 49 | 1.17,71 | 46 | 2.28,19 | 45 |} == [[Fil:Bobsleigh pictogram.svg|30px|Bobsleigh]] Bobsleigh == {| class="wikitable" style="font-size:90%; text-align:center" |- !rowspan="2"|Utøvar !rowspan="2"|Øving !colspan="2"|1. omgang !colspan="2"|2. omgang !colspan="2"|3. omgang !colspan="2"|4. omgang !colspan="2"|Resultat |-style="font-size:95%" !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass |- |align=left|{{ikkjeraud|Axel Brown}}*<br>{{ikkjeraud|De Aundre John}} |align=left|{{ikkjeraud|Bobsleigh under vinter-OL 2026 – Toarbob menn|Toarbob menn}}<ref>{{Kilde www|url=https://wmr-static-assets.scd.dgplatform.net/wmr/static/_PDF/OWG2026/BOB/2026-02-17/BOBMTEAM2-------------FNL---------__C73B_4.0.pdf|tittel=2-man Competition Results|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=17. februar 2026}}</ref> | 57,22 | 25 | 56,97 | 25 | 56,86 | 25 |colspan=2 {{n/a|Gjekk ikkje vidare}} | 2.51,05 | 25 |- |align=left|{{ikkjeraud|Axel Brown}}*<br>{{ikkjeraud|De Aundre John}}<br>{{ikkjeraud|Shakeel John}}<br>{{ikkjeraud|Xaverri Williams}} |align=left|{{ikkjeraud|Bobsleigh under vinter-OL 2026 – Firarbob menn|Firarbob menn}}<ref>{{Kilde www|url=https://wmr-static-assets.scd.dgplatform.net/wmr/static/_PDF/OWG2026/BOB/2026-02-22/BOBMTEAM4-------------FNL---------__C73B_4.0.pdf|tittel=4-man Competition Results|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=22. februar 2026}}</ref> | 55,72 | 27 |colspan=8 {{n/a|Fullførte ikkje}} |} == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Trinidad og Tobago under vinter-OL 2026|Trinidad og Tobago under vinter-OL 2026]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 18. februar 2026.'' {{refslutt}} {{Nasjonar under vinter-OL 2026}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Trinidad og Tobago under vinter-OL|2026]] [[Kategori:2026 på Trinidad og Tobago]] 6795i70u0s5uhthtcsulwnds3ebacn2 0 429616 3675829 3648180 2026-10-01T14:55:52Z HerVal7752 105842 Død 3675829 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar |bilete=Biljana Plavsic.JPG }} '''Biljana Plavšić'''{{efn|[[serbisk kyrillisk]] Биљана Плавшић}} ({{datoar}})<ref>{{Kjelde www|url=https://apnews.com/article/plavsic-bosnia-serb-war-persecution-crimes-death-26bec5bfc6d90ececb855adc180cdb35|tittel=Former Bosnian Serb leader Biljana Plavsic dies in Belgrade|språk=en|utgjevar=The Associated Press|vitja=2026-10-01}}</ref> var ein bosnisk-serbisk [[politikar]], [[Professor|universitetsprofessor]] og [[vitskap|vitskapskvinne]]. Ho var president i [[Den bosniske serbarrepublikken|Republika Srpska]] og vart seinare dømd for brotsverk mot menneskja for rolla si i [[Bosnia-krigen]]. Plavšić vart tiltala i 2001 av [[Det internasjonale krigsforbrytartribunalet for det tidlegare Jugoslavia]] (ICTY) for krigsbrotsverk utførte under Bosnia-krigen. Ho inngjekk ein tilståingsavtale med ICTY og vart i 2003 dømd til 11 års fengsel, som skulle sonast i Sverige.<ref name=Traynor-27-10-2009>{{cite news|last1=Traynor|first1=Ian|title=Leading Bosnian Serb war criminal released from Swedish prison|url=https://www.theguardian.com/world/2009/oct/27/bosnian-serb-war-criminal-freed|access-date=30. desember 2015|agency=The Guardian|date=27. oktober 2009}}</ref> Ho vart lauslaten 27. oktober 2009 etter å ha sona to tredelar av straffa. Plavšić er, saman med [[Radovan Karadžić]],<ref>{{cite web |title=Radovan Karadzic found guilty of genocide, sentenced to 40 years {{!}} CNN |date=2016-03-24 |website=[[CNN]] |archive-url=https://web.archive.org/web/20230531015347/https://www.cnn.com/2016/03/24/europe/karadzic-war-crimes-verdict/index.html |archive-date=2023-05-31 |url-status=live |url=https://www.cnn.com/2016/03/24/europe/karadzic-war-crimes-verdict/index.html}}</ref> den høgast rangerte bosnisk-serbiske politikaren som har vorte dømd. Før ho gjekk inn i politikken, underviste ho i biologi ved Universitetet i Sarajevo.<ref name=":0">{{Cite book|title=The almanac of women and minorities in world politics|url=https://archive.org/details/almanacofwomenmi0000mart|publisher=Boulder, Colorado: Westview Press|date=2000|isbn=978-0-8133-6805-4|first=Mart|last=Martin|pages=44-45}}</ref> == Akademisk karriere == Plavšić var [[Professor|universitetsprofessor]] i [[biologi]] ved Universitetet i Sarajevo og var dekan ved Det naturvitskaplege og matematiske fakultetet.<ref name=":0" /><ref>{{Cite news |date=27. oktober 2009 |title=Плавшићева стигла у Београд |work=[[Radio Television of Serbia|RTS]] |url=https://www.rts.rs/page/stories/ci/story/134/%D0%A5%D1%80%D0%BE%D0%BD%D0%B8%D0%BA%D0%B0/254651/%D0%9F%D0%BB%D0%B0%D0%B2%D1%88%D0%B8%D1%9B%D0%B5%D0%B2%D0%B0+%D1%81%D1%82%D0%B8%D0%B3%D0%BB%D0%B0+%D1%83+%D0%91%D0%B5%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D0%B4.html}}</ref> Ho var Fulbright-stipendiat og tilbrakte to år ved Boyce Thompson Institute ved [[Cornell University]] i [[Delstaten New York|New York]], der ho forska på [[botanikk]]. Deretter spesialiserte ho seg i elektronmikroskopi i London og plantevirologi i [[Praha]] og [[Bari]]. Ho publiserte over hundre vitskaplege verk.<ref>{{Cite news |date=27. februar 2003 |title=Biljana Plavsic: Serbian iron lady |work=[[BBC News]] |url=https://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/1108604.stm}}</ref> == Politisk karriere == Plavšić var medlem av Serbisk demokratisk parti (SDS). Ho var den første kvinna som vart medlem av presidentskapet i Den sosialistiske republikken Bosnia-Hercegovina, der ho tente frå 18. november 1990 til april 1992 etter å ha vorte vald i dei første fleirpartivala i Bosnia-Hercegovina i 1990. Frå 28. februar 1992 til 12. mai 1992 var Plavšić ein av to fungerande presidentar i den sjølvutropte Serbiske republikken Bosnia-Hercegovina. Deretter vart ho ein av to visepresidentar i [[Den bosniske serbarrepublikken|Republika Srpska]], og frå om lag 30. november 1992 var ho medlem av den øvste kommandoen for dei væpna styrkane i Republika Srpska. [[File:Biljana Plavsic (6938761997).jpg|thumb|Plavšić og andre bosnisk-serbiske kvinnelege leiarar i [[Banja Luka]]]] Plavšić erklærte at «seks millionar serbarar kan døy slik at dei resterande seks millionane kan leve i fridom», og meinte at den etniske reinskinga retta mot ikkje-serbarar under krigen var eit «naturleg fenomen».<ref>{{cite book |last=Mann |first=Michael |title=The Dark Side of Democracy: Explaining Ethnic Cleansing |publisher=Cambridge University Press |year=2004 |isbn=978-0-521-53854-1 |page=389 }}</ref> I juli 1993 hevda Plavšić i ei fråsegn til Borba at bosniske serbarar var etnisk og rasemessig overlegne bosniske muslimar, og uttala mellom anna:<ref>{{cite book |last=Wilmer |first=Franke |title=The Social Construction of Man, the State and War: Identity, Conflict, and Violence in Former Yugoslavia |publisher=Routledge |year=2002 |isbn=978-0-415-92963-9 |page=217 }}</ref> {{sitat4|Serbarane i Bosnia, særleg i grenseområda, har utvikla ei sterk evne til å sanse fare for heile nasjonen og har utvikla ein forsvarsmekanisme. I familien min pleidde ein å seie at serbarane i Bosnia var mykje betre enn serbarane i Serbia […] og hugs at denne forsvarsmekanismen ikkje vart skapt over kort tid; det tek tiår, hundreår […] Eg er biolog, og eg veit at dei artane som er mest tilpassingsdyktige og overlevingsdyktige, er dei som lever tett på andre artar dei er truga av.}} I 1994 sa Plavšić at ho og andre serbiske nasjonalistar ikkje kunne forhandle med bosnjakar på grunn av genetikk:<ref>{{cite book |last=Shatzmiller |first=Maya |title=Islam and Bosnia: Conflict Resolution and Foreign Policy in Multi-Ethnic States |publisher=McGill-Queen's University Press |year=2002 |isbn=978-0-7735-2413-2 |page=58 }}</ref> {{sitat4|Det var genetisk deformert materiale som omfamna islam. Og no, sjølvsagt, med kvar påfølgjande generasjon blir det berre meir konsentrert. Det blir verre og verre. Det kjem berre til uttrykk og styrer tankemåten deira, som har røter i gena. Og gjennom hundreåra har gena vorte ytterlegare degraderte.}} Denne fråsegna frå Plavšić, som sidestilte ei bestemt etnisk gruppe med sjukdom, har vorte samanlikna med måten [[Nazisme|nazistane]] identifiserte [[Jødar|jødane]] på.<ref>{{cite book |last=Alvarez |first=Alex |title=Governments, Citizens, and Genocide: A Comparative and Interdisciplinary |publisher=Indiana University Press |year=2001 |isbn=978-0-7735-2413-2 |page=126 }}</ref> [[Dayton-avtalen]], som blei underteikna i 1995, forbaud den dåverande presidenten i Republika Srpska, Radovan Karadžić, å ha offentleg verv. Plavšić vart vald som SDS-kandidat til president i Republika Srpska for ein toårig periode. Vojislav Šešelj skildra under [[Slobodan Milošević|Milošević]]-rettssaka Karadžić sine motiv for å nominere henne: {{sitat4|Ho hadde svært ekstreme standpunkt under krigen, uuthaldeleg ekstreme, sjølv for meg, og dei plaga til og med meg som erklært serbisk nasjonalist. Ho tok Arkan og den serbiske frivilliggarden hans til [[Bijeljina]], og ho heldt fram med å vitje han etter aktivitetane deira der og i området rundt […] Radovan Karadžić […] meinte ho var meir ekstrem enn han sjølv på alle måtar. Han trudde at dei vestlege aktørane som prøvde å fjerne han for ein kvar pris, ville få endå større problem med henne […] Karadžić trudde at ho ville halde fast ved dei patriotiske standpunkta sine til siste stund. Likevel, nokre månader etter valet endra Biljana Plavšić politisk retning med 180 grader under påverknad av nokre vestlege aktørar og endra politikken sin fullstendig.<ref>{{cite web|title=Vojislav Seselj Testimony|url=https://www.icty.org/x/cases/slobodan_milosevic/trans/en/050830IT.htm|publisher=International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia|date=30. august 2005}}</ref>}} Plavšić braut med SDS og skipa Srpski narodni savez (Serbisk folkeforbund i Republika Srpska), og nominerte Milorad Dodik – då medlem av nasjonalforsamlinga i Republika Srpska, der partiet SNSD berre hadde to mandat – til statsminister. Ho tapte valet i 1998 mot felleskandidaten til SDS og Serbisk radikalt parti i Republika Srpska, Nikola Poplašen. Ho var kandidat for reformkoalisjonen «Sloga». Under fengselsopphaldet gav ho ut boka ''Svjedočenja'' («Vitnemål»), der ho avslører fleire sider ved det politiske livet i Republika Srpska under krigen. I 1998 heidra Plavšić Momčilo Đujić, ein [[Tsjetnikar|tsjetnik]]-kommandant og nazisamarbeidar, med ei æresutmerking.<ref>{{cite book|last=Bosworth |first=R.J.B.|title=The Oxford Handbook of Fascism|year=2009|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-929131-1|page=431}}</ref><ref>{{cite news|last=Hoare|first=Marko Attila|title=Bosnian Serbs and Anti-Bosnian Serbs|url=http://www.bosnia.org.uk/bosrep/report_format.cfm?articleID=2803&reportid=125|newspaper=Bosnian Institute|access-date=2010-11-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20160304042330/http://www.bosnia.org.uk/bosrep/report_format.cfm?articleID=2803&reportid=125|archive-date=2016-03-04|url-status=dead}}</ref> == Tiltale og dom i ICTY == Plavšić vart tiltala av [[Det internasjonale krigsforbrytartribunalet for det tidlegare Jugoslavia]] saman med Momčilo Krajišnik og [[Radovan Karadžić]] for «å skape umoglege livsvilkår, forfølging og terrorhandlingar for å tvinge ikkje-serbarar til å forlate området, deportasjon av dei som nekta å reise, og likvidering av andre». Tiltalen retta mot Biljana Plavšić omfatta:<ref>{{cite web|url=https://www.icty.org/x/cases/plavsic/tjug/en/pla-tj030227e.pdf|title=Prosecutor v. Biljana Plavšić judgement|publisher=International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia}}</ref> * To punkt om folkemord (artikkel 4 i domstolen sitt statutt – folkemord og/eller medverknad til folkemord) * Fem punkt om brotsverk mot menneskja (artikkel 5 – utrydding, drap, forfølging på politisk, rasemessig og religiøst grunnlag, deportasjon eller umenneskelege handlingar) * Eitt punkt om brot på krigens lover eller sedvanar (artikkel 3 – drap) Ho overgav seg frivillig til ICTY 10. januar 2001 og vart mellombels lauslaten 6. september same året. Den 16. desember 2002 inngjekk Plavšić ein tilståingsavtale med ICTY og vedgjekk skuld for eitt punkt om brotsverk mot menneskja for rolla si i krigsleiinga og målretta angrep på sivile. Ho uttrykte «full anger» mot at påtalemakta fråfalte sju andre tiltalepunkt, inkludert to punkt om folkemord. Fråsegna hennar, lesen på [[serbisk]], gjentok skuldvedkjenninga hennar. Ho sa at ho hadde nekta å tru på forteljingar om overgrep mot bosnjakar og [[kroatar]], og ukritisk godteke påstandar om at [[serbarar]] kjempa for å overleve. [[Fil:Biljana Plavšić (cropped).jpg|mini|Plavšić i 2021 etter å ha kome seg etter [[covid-19]].]] I eit intervju gjeve i mars 2005 til Alternativna televizija i [[Banja Luka]] innrømte Plavšić likevel at ho hadde erklært seg skuldig fordi ho ikkje kunne prove uskuld, då ho ikkje fann vitne som ville vitne til fordel for henne.<ref>{{cite news|title=Zatvorski dani B.Plavšić|url=http://www.b92.net/info/vesti/index.php?yyyy=2005&mm=03&dd=12&nav_category=64&nav_id=164146|newspaper=B92|date=12. mars 2005}}</ref><ref>{{cite news|title=Ne znam šta je s Mladićem, on ne bi nikada radio protiv Srba|url=http://arhiva.glas-javnosti.rs/arhiva/2005/03/13/srpski/P05031203.shtml|newspaper=Glas javnosti|date=13. mars 2005|language=hr|url-status=dead}}</ref> Ho gjentok dette i eit intervju med det svenske magasinet ''Vi'' i januar 2009.<ref name="Bosnian Institute">{{cite news|last=Goldberg|first=Daniel Uggelberg|title=Plavsic retracts war-crimes confession|url=http://www.bosnia.org.uk/news/news_body.cfm?newsid=2544|newspaper=Bosnian Institute|date=4. februar 2009|access-date=16. mai 2011|archive-date=19. mars 2012|archive-url=https://web.archive.org/web/20120319195058/http://www.bosnia.org.uk/news/news_body.cfm?newsid=2544|url-status=dead}}</ref> Ho hevda at ho erklærte seg skuldig for å unngå dei resterande tiltale-punkta, inkludert folkemord.<ref name="Bosnian Institute"/> Skuldvedkjenninga førte til at Haag-domstolen reduserte straffa og fråfall dei andre tiltale-punkta.<ref name="Bosnian Institute"/> Plavšić ville truleg ha vorte dømd til 20–25 års fengsel dersom ho ikkje hadde erklært seg skuldig og alle åtte punkta hadde vorte lagde til grunn.<ref name="Bosnian Institute"/> Plavšić vart dømd til 11 års fengsel og sona straffa i kvinnefengselet Hinseberg i [[Frövi]] i [[Örebro län]] i [[Sverige]] (frå 26. juni 2003). I desember 2008 avslo det svenske justisdepartementet ein søknad om benåding frå Plavšić, der ho viste til «høg alder, svekt helse og dårlege fengselsforhold».<ref name="pardonplea">{{cite news |title=Sweden rejects Bosnian war crime pardon request |url=http://www.thelocal.se/16140/20081204/ |work=[[Agence France-Presse]] |publisher=TheLocal.se |date=4. desember 2008 |access-date=6. desember 2008 | archive-url= https://web.archive.org/web/20081205121753/http://www.thelocal.se/16140/20081204/| archive-date= 5. desember 2008 | url-status= live}}</ref> Željko Komšić, kroatisk medlem av presidentskapet i Bosnia-Hercegovina, skreiv i september 2008 eit brev til svenske styresmakter der han oppmoda dei om ikkje å lauslate Plavšić, og sa at «kvar nådehandling ville vere ein stor feil og ei fornærming mot offera og familiane deira».<ref name="pardonplea"/> Den 14. september 2009 sa Patrick Robinson, president for ICTY, at Plavšić «synest å ha vist betydeleg prov på rehabilitering» og hadde teke ansvar for brotsverka sine. ''[[The Times]]'' skreiv at ho etter svensk lov vart kvalifisert for lauslating 27. oktober etter å ha sona to tredelar av straffa.<ref>{{cite news|title=Ex-Bosnian Leader. mai Be Freed Soon|url=https://www.nytimes.com/2009/09/16/world/europe/16briefs-bosnia.html|newspaper=New York Times|date=16. september 2009 | agency=Agence France-Presse}}</ref> Ho vart lauslaten denne dagen.<ref>{{cite news|title= Bosnian Serb 'Iron Lady' released|work=BBC News|date=2009-10-27|url= https://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8327714.stm|access-date=2009-10-27| archive-url= https://web.archive.org/web/20091029194527/http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8327714.stm| archive-date= 29. oktober 2009 | url-status= live}}</ref> Same dag stilte Milorad Dodik, statsminister i Republika Srpska, eit regjeringsfly til rådvelde for å hente Plavšić og ønskje henne velkomen til [[Beograd]] etter den tidlege lauslatinga.<ref name=balkaninsight>{{cite news|last=Barlovac|first=Bojana|title=Dodik Says Had Moral Reasons to Welcome Plavsic|url=https://www.balkaninsight.com/en/article/dodik-says-had-moral-reasons-to-welcome-plavsic|newspaper=Balkan Insight|date=28. oktober 2009}}</ref> Dodik viste til «reint moralske grunnar».<ref>{{cite news|title=Dodik speaks about welcoming Plavšić|url=http://www.b92.net/eng/news/politics-article.php?yyyy=2009&mm=10&dd=28&nav_id=62644|newspaper=B92|date=28. oktober 2009|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20100103015206/http://www.b92.net/eng/news/politics-article.php?yyyy=2009&mm=10&dd=28&nav_id=62644|archive-date=3. januar 2010}}</ref> Den 10. november 2009 sa Dodik at han seriøst vurderte å gje Plavšić eit kontor i senatet, og uttala at ein arbeidde med å endre lova om republikken sin president for å gje henne og andre tidlegare presidentar privilegium som kontor, økonomisk kompensasjon, rådgjevar, sekretær og offisiell bil med sjåfør.<ref name=dalje>{{cite news|title=Dodik will give Plavsic office in the Senate?|url=http://dalje.com/en-world/dodik-will-give-plavsic-office-in-the-senate/281001|newspaper=Dalje|date=10. november 2009|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20121020034745/http://dalje.com/en-world/dodik-will-give-plavsic-office-in-the-senate/281001|archive-date=20. oktober 2012}}</ref> ==Prisar og utmerkingar== {| class="wikitable" style="text-align:left;" ! colspan="2" |Utmerking eller pris !Land |- |[[File:BIH Order of the Republic of Srpska ribbon.svg|frameless|80x80px]] |Ordenen til Republika Srpska |{{Flagg|Republika Srpska}} |- | |Medaljen for tapperheit «Miloš Obilić» |Den serbiske frivillige garden<ref>{{Cite web |title=CNN.com - Plavsic: The Iron Lady who turned - January 10, 2001 |url=https://edition.cnn.com/2001/WORLD/europe/01/10/plavsic.profile/ |access-date=2022-10-11 |website=CNN}}</ref> |} == Merknadar == {{merknadar}} == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Biljana Plavšić|Biljana Plavšić]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. januar 2026.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Jugoslaviske politikarar]] [[Kategori:Første kvinnelege stats- og regjeringsleiarar]] qsa9f4mk20x9q2anredyg9goz2ytgyv 3675848 3675829 2026-10-01T22:09:54Z Ђидо 127248 ([[c:GR|GR]]) [[c:COM:FR|File renamed]]: [[File:Biljana Plavšić (cropped).jpg]] → [[File:Biljana Plavšić (2021).jpg]] More precise name. 3675848 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar |bilete=Biljana Plavsic.JPG }} '''Biljana Plavšić'''{{efn|[[serbisk kyrillisk]] Биљана Плавшић}} ({{datoar}})<ref>{{Kjelde www|url=https://apnews.com/article/plavsic-bosnia-serb-war-persecution-crimes-death-26bec5bfc6d90ececb855adc180cdb35|tittel=Former Bosnian Serb leader Biljana Plavsic dies in Belgrade|språk=en|utgjevar=The Associated Press|vitja=2026-10-01}}</ref> var ein bosnisk-serbisk [[politikar]], [[Professor|universitetsprofessor]] og [[vitskap|vitskapskvinne]]. Ho var president i [[Den bosniske serbarrepublikken|Republika Srpska]] og vart seinare dømd for brotsverk mot menneskja for rolla si i [[Bosnia-krigen]]. Plavšić vart tiltala i 2001 av [[Det internasjonale krigsforbrytartribunalet for det tidlegare Jugoslavia]] (ICTY) for krigsbrotsverk utførte under Bosnia-krigen. Ho inngjekk ein tilståingsavtale med ICTY og vart i 2003 dømd til 11 års fengsel, som skulle sonast i Sverige.<ref name=Traynor-27-10-2009>{{cite news|last1=Traynor|first1=Ian|title=Leading Bosnian Serb war criminal released from Swedish prison|url=https://www.theguardian.com/world/2009/oct/27/bosnian-serb-war-criminal-freed|access-date=30. desember 2015|agency=The Guardian|date=27. oktober 2009}}</ref> Ho vart lauslaten 27. oktober 2009 etter å ha sona to tredelar av straffa. Plavšić er, saman med [[Radovan Karadžić]],<ref>{{cite web |title=Radovan Karadzic found guilty of genocide, sentenced to 40 years {{!}} CNN |date=2016-03-24 |website=[[CNN]] |archive-url=https://web.archive.org/web/20230531015347/https://www.cnn.com/2016/03/24/europe/karadzic-war-crimes-verdict/index.html |archive-date=2023-05-31 |url-status=live |url=https://www.cnn.com/2016/03/24/europe/karadzic-war-crimes-verdict/index.html}}</ref> den høgast rangerte bosnisk-serbiske politikaren som har vorte dømd. Før ho gjekk inn i politikken, underviste ho i biologi ved Universitetet i Sarajevo.<ref name=":0">{{Cite book|title=The almanac of women and minorities in world politics|url=https://archive.org/details/almanacofwomenmi0000mart|publisher=Boulder, Colorado: Westview Press|date=2000|isbn=978-0-8133-6805-4|first=Mart|last=Martin|pages=44-45}}</ref> == Akademisk karriere == Plavšić var [[Professor|universitetsprofessor]] i [[biologi]] ved Universitetet i Sarajevo og var dekan ved Det naturvitskaplege og matematiske fakultetet.<ref name=":0" /><ref>{{Cite news |date=27. oktober 2009 |title=Плавшићева стигла у Београд |work=[[Radio Television of Serbia|RTS]] |url=https://www.rts.rs/page/stories/ci/story/134/%D0%A5%D1%80%D0%BE%D0%BD%D0%B8%D0%BA%D0%B0/254651/%D0%9F%D0%BB%D0%B0%D0%B2%D1%88%D0%B8%D1%9B%D0%B5%D0%B2%D0%B0+%D1%81%D1%82%D0%B8%D0%B3%D0%BB%D0%B0+%D1%83+%D0%91%D0%B5%D0%BE%D0%B3%D1%80%D0%B0%D0%B4.html}}</ref> Ho var Fulbright-stipendiat og tilbrakte to år ved Boyce Thompson Institute ved [[Cornell University]] i [[Delstaten New York|New York]], der ho forska på [[botanikk]]. Deretter spesialiserte ho seg i elektronmikroskopi i London og plantevirologi i [[Praha]] og [[Bari]]. Ho publiserte over hundre vitskaplege verk.<ref>{{Cite news |date=27. februar 2003 |title=Biljana Plavsic: Serbian iron lady |work=[[BBC News]] |url=https://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/1108604.stm}}</ref> == Politisk karriere == Plavšić var medlem av Serbisk demokratisk parti (SDS). Ho var den første kvinna som vart medlem av presidentskapet i Den sosialistiske republikken Bosnia-Hercegovina, der ho tente frå 18. november 1990 til april 1992 etter å ha vorte vald i dei første fleirpartivala i Bosnia-Hercegovina i 1990. Frå 28. februar 1992 til 12. mai 1992 var Plavšić ein av to fungerande presidentar i den sjølvutropte Serbiske republikken Bosnia-Hercegovina. Deretter vart ho ein av to visepresidentar i [[Den bosniske serbarrepublikken|Republika Srpska]], og frå om lag 30. november 1992 var ho medlem av den øvste kommandoen for dei væpna styrkane i Republika Srpska. [[File:Biljana Plavsic (6938761997).jpg|thumb|Plavšić og andre bosnisk-serbiske kvinnelege leiarar i [[Banja Luka]]]] Plavšić erklærte at «seks millionar serbarar kan døy slik at dei resterande seks millionane kan leve i fridom», og meinte at den etniske reinskinga retta mot ikkje-serbarar under krigen var eit «naturleg fenomen».<ref>{{cite book |last=Mann |first=Michael |title=The Dark Side of Democracy: Explaining Ethnic Cleansing |publisher=Cambridge University Press |year=2004 |isbn=978-0-521-53854-1 |page=389 }}</ref> I juli 1993 hevda Plavšić i ei fråsegn til Borba at bosniske serbarar var etnisk og rasemessig overlegne bosniske muslimar, og uttala mellom anna:<ref>{{cite book |last=Wilmer |first=Franke |title=The Social Construction of Man, the State and War: Identity, Conflict, and Violence in Former Yugoslavia |publisher=Routledge |year=2002 |isbn=978-0-415-92963-9 |page=217 }}</ref> {{sitat4|Serbarane i Bosnia, særleg i grenseområda, har utvikla ei sterk evne til å sanse fare for heile nasjonen og har utvikla ein forsvarsmekanisme. I familien min pleidde ein å seie at serbarane i Bosnia var mykje betre enn serbarane i Serbia […] og hugs at denne forsvarsmekanismen ikkje vart skapt over kort tid; det tek tiår, hundreår […] Eg er biolog, og eg veit at dei artane som er mest tilpassingsdyktige og overlevingsdyktige, er dei som lever tett på andre artar dei er truga av.}} I 1994 sa Plavšić at ho og andre serbiske nasjonalistar ikkje kunne forhandle med bosnjakar på grunn av genetikk:<ref>{{cite book |last=Shatzmiller |first=Maya |title=Islam and Bosnia: Conflict Resolution and Foreign Policy in Multi-Ethnic States |publisher=McGill-Queen's University Press |year=2002 |isbn=978-0-7735-2413-2 |page=58 }}</ref> {{sitat4|Det var genetisk deformert materiale som omfamna islam. Og no, sjølvsagt, med kvar påfølgjande generasjon blir det berre meir konsentrert. Det blir verre og verre. Det kjem berre til uttrykk og styrer tankemåten deira, som har røter i gena. Og gjennom hundreåra har gena vorte ytterlegare degraderte.}} Denne fråsegna frå Plavšić, som sidestilte ei bestemt etnisk gruppe med sjukdom, har vorte samanlikna med måten [[Nazisme|nazistane]] identifiserte [[Jødar|jødane]] på.<ref>{{cite book |last=Alvarez |first=Alex |title=Governments, Citizens, and Genocide: A Comparative and Interdisciplinary |publisher=Indiana University Press |year=2001 |isbn=978-0-7735-2413-2 |page=126 }}</ref> [[Dayton-avtalen]], som blei underteikna i 1995, forbaud den dåverande presidenten i Republika Srpska, Radovan Karadžić, å ha offentleg verv. Plavšić vart vald som SDS-kandidat til president i Republika Srpska for ein toårig periode. Vojislav Šešelj skildra under [[Slobodan Milošević|Milošević]]-rettssaka Karadžić sine motiv for å nominere henne: {{sitat4|Ho hadde svært ekstreme standpunkt under krigen, uuthaldeleg ekstreme, sjølv for meg, og dei plaga til og med meg som erklært serbisk nasjonalist. Ho tok Arkan og den serbiske frivilliggarden hans til [[Bijeljina]], og ho heldt fram med å vitje han etter aktivitetane deira der og i området rundt […] Radovan Karadžić […] meinte ho var meir ekstrem enn han sjølv på alle måtar. Han trudde at dei vestlege aktørane som prøvde å fjerne han for ein kvar pris, ville få endå større problem med henne […] Karadžić trudde at ho ville halde fast ved dei patriotiske standpunkta sine til siste stund. Likevel, nokre månader etter valet endra Biljana Plavšić politisk retning med 180 grader under påverknad av nokre vestlege aktørar og endra politikken sin fullstendig.<ref>{{cite web|title=Vojislav Seselj Testimony|url=https://www.icty.org/x/cases/slobodan_milosevic/trans/en/050830IT.htm|publisher=International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia|date=30. august 2005}}</ref>}} Plavšić braut med SDS og skipa Srpski narodni savez (Serbisk folkeforbund i Republika Srpska), og nominerte Milorad Dodik – då medlem av nasjonalforsamlinga i Republika Srpska, der partiet SNSD berre hadde to mandat – til statsminister. Ho tapte valet i 1998 mot felleskandidaten til SDS og Serbisk radikalt parti i Republika Srpska, Nikola Poplašen. Ho var kandidat for reformkoalisjonen «Sloga». Under fengselsopphaldet gav ho ut boka ''Svjedočenja'' («Vitnemål»), der ho avslører fleire sider ved det politiske livet i Republika Srpska under krigen. I 1998 heidra Plavšić Momčilo Đujić, ein [[Tsjetnikar|tsjetnik]]-kommandant og nazisamarbeidar, med ei æresutmerking.<ref>{{cite book|last=Bosworth |first=R.J.B.|title=The Oxford Handbook of Fascism|year=2009|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-929131-1|page=431}}</ref><ref>{{cite news|last=Hoare|first=Marko Attila|title=Bosnian Serbs and Anti-Bosnian Serbs|url=http://www.bosnia.org.uk/bosrep/report_format.cfm?articleID=2803&reportid=125|newspaper=Bosnian Institute|access-date=2010-11-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20160304042330/http://www.bosnia.org.uk/bosrep/report_format.cfm?articleID=2803&reportid=125|archive-date=2016-03-04|url-status=dead}}</ref> == Tiltale og dom i ICTY == Plavšić vart tiltala av [[Det internasjonale krigsforbrytartribunalet for det tidlegare Jugoslavia]] saman med Momčilo Krajišnik og [[Radovan Karadžić]] for «å skape umoglege livsvilkår, forfølging og terrorhandlingar for å tvinge ikkje-serbarar til å forlate området, deportasjon av dei som nekta å reise, og likvidering av andre». Tiltalen retta mot Biljana Plavšić omfatta:<ref>{{cite web|url=https://www.icty.org/x/cases/plavsic/tjug/en/pla-tj030227e.pdf|title=Prosecutor v. Biljana Plavšić judgement|publisher=International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia}}</ref> * To punkt om folkemord (artikkel 4 i domstolen sitt statutt – folkemord og/eller medverknad til folkemord) * Fem punkt om brotsverk mot menneskja (artikkel 5 – utrydding, drap, forfølging på politisk, rasemessig og religiøst grunnlag, deportasjon eller umenneskelege handlingar) * Eitt punkt om brot på krigens lover eller sedvanar (artikkel 3 – drap) Ho overgav seg frivillig til ICTY 10. januar 2001 og vart mellombels lauslaten 6. september same året. Den 16. desember 2002 inngjekk Plavšić ein tilståingsavtale med ICTY og vedgjekk skuld for eitt punkt om brotsverk mot menneskja for rolla si i krigsleiinga og målretta angrep på sivile. Ho uttrykte «full anger» mot at påtalemakta fråfalte sju andre tiltalepunkt, inkludert to punkt om folkemord. Fråsegna hennar, lesen på [[serbisk]], gjentok skuldvedkjenninga hennar. Ho sa at ho hadde nekta å tru på forteljingar om overgrep mot bosnjakar og [[kroatar]], og ukritisk godteke påstandar om at [[serbarar]] kjempa for å overleve. [[Fil:Biljana Plavšić (2021).jpg|mini|Plavšić i 2021 etter å ha kome seg etter [[covid-19]].]] I eit intervju gjeve i mars 2005 til Alternativna televizija i [[Banja Luka]] innrømte Plavšić likevel at ho hadde erklært seg skuldig fordi ho ikkje kunne prove uskuld, då ho ikkje fann vitne som ville vitne til fordel for henne.<ref>{{cite news|title=Zatvorski dani B.Plavšić|url=http://www.b92.net/info/vesti/index.php?yyyy=2005&mm=03&dd=12&nav_category=64&nav_id=164146|newspaper=B92|date=12. mars 2005}}</ref><ref>{{cite news|title=Ne znam šta je s Mladićem, on ne bi nikada radio protiv Srba|url=http://arhiva.glas-javnosti.rs/arhiva/2005/03/13/srpski/P05031203.shtml|newspaper=Glas javnosti|date=13. mars 2005|language=hr|url-status=dead}}</ref> Ho gjentok dette i eit intervju med det svenske magasinet ''Vi'' i januar 2009.<ref name="Bosnian Institute">{{cite news|last=Goldberg|first=Daniel Uggelberg|title=Plavsic retracts war-crimes confession|url=http://www.bosnia.org.uk/news/news_body.cfm?newsid=2544|newspaper=Bosnian Institute|date=4. februar 2009|access-date=16. mai 2011|archive-date=19. mars 2012|archive-url=https://web.archive.org/web/20120319195058/http://www.bosnia.org.uk/news/news_body.cfm?newsid=2544|url-status=dead}}</ref> Ho hevda at ho erklærte seg skuldig for å unngå dei resterande tiltale-punkta, inkludert folkemord.<ref name="Bosnian Institute"/> Skuldvedkjenninga førte til at Haag-domstolen reduserte straffa og fråfall dei andre tiltale-punkta.<ref name="Bosnian Institute"/> Plavšić ville truleg ha vorte dømd til 20–25 års fengsel dersom ho ikkje hadde erklært seg skuldig og alle åtte punkta hadde vorte lagde til grunn.<ref name="Bosnian Institute"/> Plavšić vart dømd til 11 års fengsel og sona straffa i kvinnefengselet Hinseberg i [[Frövi]] i [[Örebro län]] i [[Sverige]] (frå 26. juni 2003). I desember 2008 avslo det svenske justisdepartementet ein søknad om benåding frå Plavšić, der ho viste til «høg alder, svekt helse og dårlege fengselsforhold».<ref name="pardonplea">{{cite news |title=Sweden rejects Bosnian war crime pardon request |url=http://www.thelocal.se/16140/20081204/ |work=[[Agence France-Presse]] |publisher=TheLocal.se |date=4. desember 2008 |access-date=6. desember 2008 | archive-url= https://web.archive.org/web/20081205121753/http://www.thelocal.se/16140/20081204/| archive-date= 5. desember 2008 | url-status= live}}</ref> Željko Komšić, kroatisk medlem av presidentskapet i Bosnia-Hercegovina, skreiv i september 2008 eit brev til svenske styresmakter der han oppmoda dei om ikkje å lauslate Plavšić, og sa at «kvar nådehandling ville vere ein stor feil og ei fornærming mot offera og familiane deira».<ref name="pardonplea"/> Den 14. september 2009 sa Patrick Robinson, president for ICTY, at Plavšić «synest å ha vist betydeleg prov på rehabilitering» og hadde teke ansvar for brotsverka sine. ''[[The Times]]'' skreiv at ho etter svensk lov vart kvalifisert for lauslating 27. oktober etter å ha sona to tredelar av straffa.<ref>{{cite news|title=Ex-Bosnian Leader. mai Be Freed Soon|url=https://www.nytimes.com/2009/09/16/world/europe/16briefs-bosnia.html|newspaper=New York Times|date=16. september 2009 | agency=Agence France-Presse}}</ref> Ho vart lauslaten denne dagen.<ref>{{cite news|title= Bosnian Serb 'Iron Lady' released|work=BBC News|date=2009-10-27|url= https://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8327714.stm|access-date=2009-10-27| archive-url= https://web.archive.org/web/20091029194527/http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8327714.stm| archive-date= 29. oktober 2009 | url-status= live}}</ref> Same dag stilte Milorad Dodik, statsminister i Republika Srpska, eit regjeringsfly til rådvelde for å hente Plavšić og ønskje henne velkomen til [[Beograd]] etter den tidlege lauslatinga.<ref name=balkaninsight>{{cite news|last=Barlovac|first=Bojana|title=Dodik Says Had Moral Reasons to Welcome Plavsic|url=https://www.balkaninsight.com/en/article/dodik-says-had-moral-reasons-to-welcome-plavsic|newspaper=Balkan Insight|date=28. oktober 2009}}</ref> Dodik viste til «reint moralske grunnar».<ref>{{cite news|title=Dodik speaks about welcoming Plavšić|url=http://www.b92.net/eng/news/politics-article.php?yyyy=2009&mm=10&dd=28&nav_id=62644|newspaper=B92|date=28. oktober 2009|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20100103015206/http://www.b92.net/eng/news/politics-article.php?yyyy=2009&mm=10&dd=28&nav_id=62644|archive-date=3. januar 2010}}</ref> Den 10. november 2009 sa Dodik at han seriøst vurderte å gje Plavšić eit kontor i senatet, og uttala at ein arbeidde med å endre lova om republikken sin president for å gje henne og andre tidlegare presidentar privilegium som kontor, økonomisk kompensasjon, rådgjevar, sekretær og offisiell bil med sjåfør.<ref name=dalje>{{cite news|title=Dodik will give Plavsic office in the Senate?|url=http://dalje.com/en-world/dodik-will-give-plavsic-office-in-the-senate/281001|newspaper=Dalje|date=10. november 2009|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20121020034745/http://dalje.com/en-world/dodik-will-give-plavsic-office-in-the-senate/281001|archive-date=20. oktober 2012}}</ref> ==Prisar og utmerkingar== {| class="wikitable" style="text-align:left;" ! colspan="2" |Utmerking eller pris !Land |- |[[File:BIH Order of the Republic of Srpska ribbon.svg|frameless|80x80px]] |Ordenen til Republika Srpska |{{Flagg|Republika Srpska}} |- | |Medaljen for tapperheit «Miloš Obilić» |Den serbiske frivillige garden<ref>{{Cite web |title=CNN.com - Plavsic: The Iron Lady who turned - January 10, 2001 |url=https://edition.cnn.com/2001/WORLD/europe/01/10/plavsic.profile/ |access-date=2022-10-11 |website=CNN}}</ref> |} == Merknadar == {{merknadar}} == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Biljana Plavšić|Biljana Plavšić]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. januar 2026.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Jugoslaviske politikarar]] [[Kategori:Første kvinnelege stats- og regjeringsleiarar]] phodkj46plhwb16k0drai5yhh5k4qkq 0 429729 3675913 3649084 2026-10-02T07:58:27Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675913 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar|bilete=Bec Hewitt.jpg}} '''Rebecca June Hewitt''' (opphavleg '''Cartwright'''; {{datoar}}) er ein [[Australia|australsk]] [[skodespelar]], TV-programleiar og [[vokalist|songar]]. Frå 1998 til 2005 spela ho Hayley Smith Lawson i såpeoperaen ''[[Home and Away]]''. Under namnet Bec Cartwright gav ho ut eit sjølvoppkalla popalbum i 2002. I 2005 gifta ho seg med den profesjonelle tennisspelaren [[Lleyton Hewitt]]. == Karriere == Cartwright byrja skodespelarkarrieren alt som femåring i TV-reklamar. I 1992 fekk ho sin første større TV-opptreden i ein episode av ''Police Rescue''.<ref name="official bio"/> Ho har òg hatt gjesteroller i ''Water Rats'' og ''Roar''. I 1998 fekk ho gjennombrotsrolla si og den rolla ho er mest kjend for, som Hayley Smith Lawson i ''[[Home and Away]]''. Cartwright vart raskt ein publikumsfavoritt og fekk fleire Logie Award-nominasjonar fram til 2005. Same året vann ho prisen for mest populære skodespelar.<ref name="official bio"/> Ho vart gravid få månader etter at rollefiguren hennar i serien vart det, og valde å forlate serien for å vere heimeverande mor på heiltid. I ein kort periode tok Ella Scott Lynch over rolla som Hayley før figuren forsvann ut av serien i sesongfinalen i 2005. I 2002 skreiv Cartwright platekontrakt med [[Warner Music Group|Warner Music Australia]] og East West Records. Debutsingelen «All Seats Taken» kom ut 18. november 2002 og nådde 10. plass på ARIA-lista. Oppfølgjarane «On the Borderline» og «A Matter of Time» oppnådde ikkje same suksess og nådde berre topp 30. Debutalbumet hennar, ''Bec Cartwright'', kom ut 16. juni 2003 og nådde 21. plass på lista, men vart [[Salstrofé i musikkbransjen|sertifisert til gull]]. Albumet fekk blanda meldingar, mellom anna gav ''Smash Hits'' det to av fem stjerner. I 2004 avslutta Cartwright samarbeidet med Warner Music. Cartwright deltok i den første sesongen av ''Dancing with the Stars''. Ho og dansepartnaren Michael Miziner vann sesongen 23. november 2004. Dei vende tilbake med ein opningsopptreden under premieren på sesong to. Hewitt leia underhaldningsprogrammet ''Abba Mania'', som hadde premiere i november 2006 på Nine Network. Programmet skapte debatt fordi dei einaste kjendisartistane var personlegdommar frå Nine Network. Framføringa hennar fekk i hovudsak negative meldingar. I 2018 kunngjorde Hewitt at ho skulle vende tilbake til TV, 13 år etter at ho slutta i ''Home and Away'', som programleiar for dei to første sesongane av Nine Network sin reiseserie ''Helloworld''.<ref>{{Cite news|url=https://www.newidea.com.au/bec-hewitt-confirmed-as-host-of-new-travel-show-hello-world|title=Bec Hewitt confirms huge news|work=New Idea Magazine|access-date=12. oktober 2018}}</ref> Serien hadde premiere 7. oktober, der Hewitt leia første episode frå Hamilton Island i [[Queensland]].<ref>{{Cite news|url=https://www.newidea.com.au/bec-hewitt-stress-ahead-of-tv-return|title=Bec Hewitt's stress ahead of TV return|work=New Idea Magazine|access-date=12. oktober 2018}}</ref> == Privatliv == Cartwright vart fødd i [[Sydney]] 23. juli 1983 som yngste barn av Darrel og Michelle Cartwright. Ho har ein eldre bror og ei eldre syster.<ref name="official bio">{{cite web|title=Rebecca (Bec) Hewitt|url=http://www.lleytonandbechewitt.com/index.php?option=com_content&task=view&id=35&Itemid=61|work=Lleyton & Bec Hewitt|access-date=5. november 2010|archive-url=https://web.archive.org/web/20110210155900/http://www.lleytonandbechewitt.com/index.php?option=com_content&task=view&id=35&Itemid=61|archive-date=10. februar 2011}}</ref> Etter eit fire år langt forhold med ''Home and Away''-kollegaen Beau Brady vart dei kortvarig forlova.<ref>{{cite news|last=Maley|first=Jacqueline|title=Bec's Beau tells why they split|url=http://www.smh.com.au/lifestyle/people/becs-beau-tells-why-they-split-20101004-164ev.html|access-date=5. november 2010|newspaper=The Sydney Morning Herald|date=5. oktober 2010|author2=McKenny, Leesha|archive-url=https://web.archive.org/web/20101009143007/http://www.smh.com.au/lifestyle/people/becs-beau-tells-why-they-split-20101004-164ev.html|archive-date=9. oktober 2010|url-status=live}}</ref> Kort tid etter at forlovinga tok slutt, innleidde Cartwright eit forhold til tennisspelaren [[Lleyton Hewitt]]. Den 5. mai 2005 kunngjorde paret at dei venta sitt første barn. Dei gifta seg 21. juli 2005. Vigselen fann stad i Sydney Opera House, medan bryllaupsfesten vart halden i {{ikkjeraud|Taronga Zoo}}. Hendinga fekk stor mediemerksemd, og Bec og Lleyton selde eksklusive rettar til dekninga av dagen til magasinet ''New Idea''.<ref>{{cite web|title=Game, set and match for Bec and Lleyton|url=http://www.abc.net.au/news/newsitems/200507/s1419554.htm|work=ABC News|access-date=5. november 2010|date=21. juli 2005|archive-url=https://web.archive.org/web/20100407220903/http://www.abc.net.au/news/newsitems/200507/s1419554.htm|archive-date=7. april 2010}}</ref> Skodespelarvenninnene [[Ada Nicodemou]] og [[Kate Ritchie]] var brudejenter. Den november 2005 fødde Cartwright ei dotter ved North Shore Private Hospital i Sydney. Før fødselen vart det inngått ein avtale med kvinnebladet ''Woman’s Day'' om jamlege dagboksinnlegg frå Bec og eksklusive bilete og intervju med familien dei første to åra av livet til Mia. Paret fekk kritikk for at dei i praksis hadde «selt» dottera si til den høgstbydande. 11. desember 2008 fekk Hewitt ein son, som fekk namnet Cruz Lleyton Hewitt.<ref>{{cite web |url=http://au.lifestyle.yahoo.com/b/newidea/20164/bec-and-lleyton-welcome-baby-boy/ |title=Bec and Lleyton Welcome Baby Boy |work=New Idea |year=2009 |archive-url=https://web.archive.org/web/20081218002415/http://au.lifestyle.yahoo.com/b/newidea/20164/bec-and-lleyton-welcome-baby-boy/ |archive-date=18. desember 2008 }}</ref> Det tredje barnet deira, ei dotter, vart fødd 19. oktober 2010.<ref>{{cite news|url=http://www.heraldsun.com.au/entertainment/confidential/lleyton-hewitt-and-bec-hewitt-confirm-they-are-expecting-third-child/story-e6frf96o-1225870461172|title=Lleyton Hewitt and Bec Hewitt confirm they are expecting third child|work=Herald Sun|date=24. mai 2010}}</ref> I februar 2009, etter at opplysningar om tidlegare ukjende utanlandsinntekter og bankkontoar til Hewitt kom fram under ein rettstvist med det tidlegare managementselskapet Octagon Sports Marketing, flytta paret til ein eigedom verd 3,8 millionar dollar i Old Fort Bay i [[Nassau på Bahamas|Nassau]] på [[Bahamas]].<ref>{{cite web|title=Lleyton and Bec Hewitt buy $3.8m home in Bahamas|url=http://www.news.com.au/entertainment/celebrity/lleyton-and-bec-hewitt-buy-38m-home-in-bahamas/story-e6frfmqr-1225731834505|work=The Daily Telegraph|access-date=5. november 2010|date=10. juni 2009|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100109122436/http://www.news.com.au/entertainment/celebrity/lleyton-and-bec-hewitt-buy-38m-home-in-bahamas/story-e6frfmqr-1225731834505|archivedate=2010-01-09}}</ref> == Kjelder== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bec Hewitt|Bec Hewitt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2026.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Australske skodespelarar]] [[Kategori:Australske songarar]] f2v5p1541xqo5skbt35hipcximau85p 0 429748 3675912 3649267 2026-10-02T07:58:08Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3675912 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar|bilete=Jenny Shipley (cropped).jpg}} '''Jennifer Mary Shipley''' ({{datoar}})<ref>{{Cite web |url=https://nzhistory.govt.nz/people/jenny-shipley |title=Jenny Shipley |date=27 October 2017 |website=New Zealand history online |publisher=Ministry for Culture and Heritage |language=en |access-date=2 February 2018}}</ref> er ein tidlegare [[New Zealand|nyzealandsk]] [[politikar]] som var den 36. statsministeren i landet frå 1997 til 1999. Ho var den første kvinnelege statsministeren på New Zealand, og den første kvinna som leia New Zealand National Party.<ref>Skard, Torild (2014) "Jenny Shipley and Helen Clark" in ''Women of Power – Half a century of female presidents and prime ministers worldwide''. Bristol: Policy Press, {{ISBN|978-1-44731-578-0}}</ref><ref>{{cite news |url=https://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=12348051 |title=Judith Collins is new National Party leader, Gerry Brownlee her deputy |website=[[The New Zealand Herald]] |date=14 July 2020 |access-date=14. juli 2020 }}</ref> Shipley vart fødd i Gore i [[Southland på New Zealand|Southland]]. Ho vaks opp i landlege område i [[Canterbury på New Zealand|Canterbury]], og gjekk på Marlborough Girls' College og Christchurch College of Education. Før ho gjekk inn i politikken, arbeidde ho som lærar og var engasjert i ulike frivillige organisasjonar. Shipley vart vald inn i parlamentet ved valet i 1987, der ho vann [[Ashburton på New Zealand|Ashburton-valkrinsen]] (seinare kalla Rakaia). Då New Zealand National Party kom tilbake til makta i 1990, vart ho utnemnd til regjeringa under [[Jim Bolger]]. Shipley var deretter sosialminister (1990–1996), minister for kvinnesaker (1990–1996), helseminister (1993–1996) og samferdselsminister (1996–1997). Shipley vart utolmodig med det ho meinte var eit lågt tempo i regjeringa, og i desember 1997 overtydde ho kollegaene sine i New Zealand National Party om å støtte henne som leiar. Bolger gjekk av som statsminister i staden for å bli røysta ut, og Shipley vart vald som etterfølgjaren hans utan motkandidat. Ho arva ein uroleg koalisjon med New Zealand First, leia av {{ikkjeraud|Winston Peters}}. Koalisjonen vart oppløyst i august 1998, men Shipley klarte å halde fram ved makta med støtte frå Mauri Pacific, ei utbrytargruppe frå New Zealand First. Ved valet i 1999 tapte regjeringa hennar mot New Zealand Labour Party, leia av [[Helen Clark]]. Shipley heldt fram som opposisjonsleiar fram til oktober 2001. Etter at ho forlét politikken, har ho engasjert seg i næringsliv og veldedige formål, og er medlem av Council of Women World Leaders. Ho vart funnen ansvarleg for 9 millionar dollar for rolla si i det finansielle samanbrotet til byggjeselskapet Mainzeal.<ref>{{cite news | url=https://www.stuff.co.nz/business/132799391/former-prime-minister-dame-jenny-shipleys-mainzeal-supreme-court-appeal-fails|title=Former prime minister Dame Jenny Shipley's Mainzeal Supreme Court appeal fails|author=Rob Stock| publisher =Stuff|date=25. august 2023|access-date=16. desember 2023 }}</ref> == Bakgrunn == Jennifer Mary Shipley vart fødd i Gore på New Zealand, og var éi av fire systrer.<ref name="wolfe">{{cite book |title=Battlers Bluffers & Bully Boys |first=Richard |last=Wolfe |publisher=Random House New Zealand |isbn=1-86941-715-1|year=2005 }}</ref> Faren hennar var den [[Presbyterianisme|presbyteriansk]] presten Leonard Cameron Robson.<ref name="PCANZ">{{cite web |title=Register of New Zealand Presbyterian Ministers, Deaconesses & Missionaries from 1840|url=https://www.presbyterian.org.nz/archives/Page195.htm |publisher=Presbyterian Research Centre Archives New Zealand |access-date=25 July 2024}}</ref> Etter å ha gått på Marlborough Girls' College, kvalifiserte ho seg i 1971 som lærar ved Christchurch College of Education, og underviste i barneskular på New Zealand fram til 1976. I 1973 gifta ho seg med Burton Shipley og slo seg ned i [[Ashburton på New Zealand|Ashburton]].<ref name="wolfe" /> == Medlem av parlamentet == Etter å ha meldt seg inn i New Zealand National Party i 1975, stilte Shipley til val i Ashburton, ein trygg krins for New Zealand National Party i landområda kring [[Christchurch]], ved valet i 1987, og vann. Ho kom inn i parlamentet som 35-åring, og var då eitt av dei yngste medlemmene.<ref name="wolfe" /> === Statsråd === Shipley steig raskt i gradene i New Zealand National Party si stortingsgruppe. I februar 1990, medan ho framleis var i sin første periode, utnemnde partileiaren Jim Bolger henne til partiet sin talsperson for sosial velferd.<ref>{{Cite news |title=National Party's new parliamentary line-up |date=12 February 1990 |work=[[The New Zealand Herald]] |page=5 }}</ref> Då Bolger leia New Zealand National Party til siger i parlamentsvalet i 1990, vart Shipley attvald i Rakaia, som i praksis var ein omorganisert Ashburton-krins. Ho vart sosialminister, og var òg minister for kvinnesaker (1990–1996).<ref>{{cite web |title=Minister of Women's Affairs |url=http://www.mwa.govt.nz/about/minister-of-wa |publisher=Ministry of Women's Affairs |access-date=27. januar 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110724195933/http://www.mwa.govt.nz/about/minister-of-wa |archive-date=24. juli 2011 }}</ref> I rolla som sosialminister hadde Shipley ansvar for store kutt i statlege trygdeytingar. Seinare, då ho vart helseminister i 1993, skapte ho ytterlegare debatt ved å prøve å reformere det offentlege helsevesenet, mellom anna ved å innføre ein intern marknad. New Zealand National Party vann endå ein periode ved valet i 1996, men vart tvinga til å danne koalisjon med New Zealand First. Shipley gav frå seg ansvaret for kvinnesaker og tok på seg fleire andre område, mellom anna ansvar for statlege føretak og samferdsel.<ref>{{Cite web |title=Jennifer Shipley {{!}} Biography & Facts {{!}} Britannica |url=https://www.britannica.com/biography/Jennifer-Shipley |access-date=2025-08-18 |website=www.britannica.com |language=en}}</ref> I 1993 vart Shipley tildelt New Zealand Suffrage Centennial Medal.<ref>{{cite web |url=https://www.dpmc.govt.nz/our-programmes/new-zealand-royal-honours/new-zealand-royal-honours-system/types-new-zealand-royal-honours/other-distinctive-new-zealand-honours/suffrage-medal-register |title=The New Zealand Suffrage Centennial Medal 1993 – register of recipients |date=26. juli 2018 |publisher=Department of the Prime Minister and Cabinet |access-date=18. september 2018}}</ref> == Statsminister (1997–1999) == [[File:Clinton Shipley walk.jpg|left|thumb|upright|Shipley (i midten) saman med den amerikanske presidenten Bill Clinton, 15. september 1999.]] Jennifer Mary Shipley vart stadig meir frustrert og desillusjonert over det forsiktige tempoet i regjeringa leia av [[Jim Bolger]], og over det ho meinte var den uforholdsmessig store påverknaden frå New Zealand First. Midt i 1997 byrja ho å samle støtte for å erstatte Bolger. Seinare same året, medan Bolger deltok på Commonwealth Heads of Government Meeting, overtydde Shipley eit fleirtal av partifellane sine i New Zealand National Party om å støtte henne som ny leiar. Då Bolger kom tilbake til New Zealand, oppdaga han at Shipley hadde nok støtte i partigruppa til å avsetje han. I ein uhaldbar situasjon valde han å gå av, og Shipley vart samrøystes vald som etterfølgjaren hans. Som leiar for regjeringspartiet vart ho statsminister 8. desember 1997.<ref>{{cite news |title=Jenny Shipley, Prime Minister; Swearing-in fuels hopes of more women in Cabinet |work=The Evening Post |date=8. desember 1997 |page=1 }}</ref> Den 21. mai 1998 vart ho utnemnd til Privy Council, og fekk retten til tiltaleforma «The Right Honourable» på livstid.<ref>[http://www.dia.govt.nz/MSOS118/On-Line/NZGazette.nsf/6cee7698a9bbc7cfcc256d510059ed0b/95eed1350fc35903cc256d2500572b68!OpenDocument Appointments to the Privy Council] (28 May 1998) 74 ''New Zealand'' 1613 at 1644.</ref> Trass i vidare økonomisk vekst vart regjeringa hennar stadig meir politisk ustabil. Særleg forverra forholdet mellom New Zealand National Party og New Zealand First seg. Medan Bolger hadde klart å halde eit godt samarbeid med partiet og leiaren {{ikkjeraud|Winston Peters}}, vart alliansen meir anstrengd etter at Shipley tok over. Til slutt, 14. august 1998, sparka ho Peters frå regjeringa.<ref>{{cite news|last1=Barber|first1=David|title=Shipley sacks rebel minister|url=https://www.independent.co.uk/news/shipley-sacks-rebel-minister-1171750.html|access-date=9 September 2017|work=The Independent|date=15. august 1998|location=Wellington}}</ref><ref name="Thompson">{{cite book|last1=Thompson|first1=Alasdair|title=Life Changing: Learning from the past; fixing the future|date=2013|publisher=Xlibris Corporation|isbn=9781483668437|page=333|url=https://books.google.com/books?id=3K-XAgAAQBAJ&pg=PA233|language=en}}{{self-published source|date=desember 2017}}</ref> Shipley fekk kallenamnet «the perfumed steamroller» då ho vart statsminister.<ref>Denny, Charlotte. "Prepare to meet the perfumed steamroller." Guardian, 24 November 1997, p. T4+. Academic OneFile, http://link.galegroup.com/apps/doc/A20075582/AONE?u=vuw&sid=AONE&xid=59f57256. Vitja 15. mai 2018.</ref> I eit seinare intervju med Guyon Espiner peika ho på at kvinnelege politikarar ofte vert omtala annleis i media enn menn – der menn vert kalla modige, kan kvinner bli kalla hemngjerrige.<ref>{{cite web|url=https://thespinoff.co.nz/politics/28-04-2017/jenny-shipley-women-politics/|title='Look at the language: men are bold, women are vindictive' – ex-PM Jenny Shipley on depictions of politicians (WATCH)|date=28. april 2017|access-date=21. januar 2019}}</ref> Leiarskiftet hennar vart òg sett på som eit politisk høgreskifte, med ein delvis retur til nyliberale reformer frå den første perioden til Bolger-regjeringa. Nokre kommentatorar kalla dette «Jennycide».<ref>{{cite news |title=Now it's Jennycide |work=[[Taranaki Daily News|Daily News]] |date=9. april 1998 |page=6 }}</ref> Shipley støtta, saman med New Zealand Tourism Board, bruken av sølvbregna på svart bakgrunn som eit mogleg alternativt flagg for landet, inspirert av [[Det kanadiske flagget|Canada sitt flagg]].<ref>{{cite web |title=Calls for a new flag |url=https://nzhistory.govt.nz/media/photo/calls-new-flag |publisher=Ministry for Culture and Heritage |access-date=8. juni 2018 |language=en-NZ}}</ref><ref>{{cite news|last1=Blundell|first1=Sally|title=A symbol solution|url=http://www.noted.co.nz/archive/listener-nz-2014/a-symbol-solution/|access-date=9. september 2017|work=Noted|publisher=The Listener|date=12 March 2014|language=en|archive-date=8 September 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170908200947/http://www.noted.co.nz/archive/listener-nz-2014/a-symbol-solution/}}</ref> Samstundes tok ho avstand frå Bolger si støtte til [[republikk|republikanisme]]. Debatten heldt fram i 1999, då [[Anne Mountbatten-Windsor|Prinsesse Anne]] vitja landet. Shipley uttala då at ho var ein open og stolt tilhengjar av monarkiet, slik mange nyzealendarar var.<ref>{{cite press release|title=Princess Royal's Unfailing Efforts Praised By Pm|url=https://www.beehive.govt.nz/release/princess-royal039s-unfailing-efforts-praised-pm|publisher=Government of New Zealand|access-date=9. september 2017|language=en-nz|date=17 March 1999|archive-date=8 September 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170908200516/https://www.beehive.govt.nz/release/princess-royal039s-unfailing-efforts-praised-pm}}</ref> Debatten vart derimot dempa av kontroversen rundt kontraktar frå Tourism Board til PR-selskapet Saatchi & Saatchi, der den globale toppsjefen Kevin Roberts, også ein forkjempar for sølvbregneflagget, var ein god ven av Shipley.<ref>{{cite web|url=http://thestandard.org.nz/standfornz-when-social-media-goes-bad/ |title=Standfornz – when social media goes bad « The Standard |date=10. mai 2015 |publisher=Thestandard.org.nz |access-date=10. november 2015}}</ref> I september 1999 vart APEC Summit 1999 halde i [[Auckland]]. Shipley møtte då [[Bill Clinton]], i eitt av berre to statsbesøk til New Zealand av ein [[President i USA|amerikansk president]].<ref>{{cite press release|title=State visit of the United States President|url=https://www.beehive.govt.nz/release/state-visit-united-states-president|publisher=Government of New Zealand|access-date=9. september 2017|language=en-nz|date=27. august 1999}}</ref> Shipley var den første statsministeren som deltok i den skeive paraden Hero Parade,<ref>{{cite web|title=Pride and Progress: The Past and the Future of Auckland's Pride Parade – Tearaway|url=http://tearaway.co.nz/pride-progress-past-future-aucklands-pride-parade/|website=Tearaway|access-date=9. september 2017|date=24. februar 2017}}</ref> og den første leiaren i New Zealand National Party som aktivt prøvde å nå veljarar i [[LHBT|det skeive miljøet]]. Ho gjekk òg inn for å senke aldersgrensa for kjøp av alkohol frå 20 til 18 år, noko ho fekk gjennomført i 1999.<ref name="Thompson"/> Dette var ein del av ønsket hennar om å utvide den tradisjonelle veljarbasen til partiet. Etter statsministerperioden vart Shipley medlem av Council of Women World Leaders, eit internasjonalt nettverk for noverande og tidlegare kvinnelege stats- og regjeringsleiarar.<ref name="McLeod">{{cite news|last1=McLeod|first1=Rosemary|title=Jenny Shipley: 'Leadership is a life sentence'|url=http://www.stuff.co.nz/dominion-post/news/politics/5836380/Jenny-Shipley-Leadership-is-a-life-sentence|access-date=9. september 2017|work=[[The Dominion Post (Wellington)|The Dominion Post]]|publisher=Stuff|date=22. oktober 2011}}</ref> == Nederlag og avgang == Jennifer Mary Shipley leidde New Zealand National Party inn i valet i 1999, med håp om å bli den første kvinna som vart vald til statsminister i eigen rett. Ho tapte likevel valet mot New Zealand Labour Party, som òg vart leia av ei kvinne, [[Helen Clark]]. Dette valet var eit viktig historisk augeblikk for New Zealand, sidan det var første gong i landet at begge dei store partia var leidde av kvinner.<ref>{{cite book|last1=Vowles|first1=Jack|title=Proportional Representation on Trial: The 1999 New Zealand General Election and the Fate of MMP?|chapter=Gender and Leadership|date=2013|publisher=Auckland University Press|location=Auckland|isbn=9781869407155|chapter-url=https://books.google.com/books?id=iUJeAwAAQBAJ|language=en}}</ref> Shipley var opposisjonsleiar fram til oktober 2001, då {{ikkjeraud|Bill English}} tok over som partileiar for New Zealand National Party.<ref>{{cite news|last1=Small|first1=Vernon|last2=Armstrong|first2=John|last3=Mold|first3=Fran|title=Shipley out, English next in line|url=http://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=221356|access-date=10 September 2017|work=The New Zealand Herald|date=9. oktober 2001|language=en-NZ}}</ref> Ho trekte seg frå parlamentet i januar 2002.<ref>{{cite web|title=Jenny Shipley Announces Retirement|url=http://www.scoop.co.nz/stories/PA0201/S00236/jenny-shipley-announces-retirement.htm|publisher=Scoop News|access-date=10. september 2017|date=31. januar 2002}}</ref> I nyttårsutmerkingane i 2003 vart Shipley utnemnd til Distinguished Companion av New Zealand Order of Merit, for innsatsen sin som parlamentsmedlem.<ref>{{cite web | url=https://dpmc.govt.nz/publications/new-year-honours-list-2003 | title=New Year honours list 2003 |date=31. desember 2002 | publisher=Department of the Prime Minister and Cabinet | access-date=26. juli 2019}}</ref> == Helse == Shipley fekk eit [[Hjarteattakk|hjarteinfarkt]] i 2000, noko som førte til ein akutt angioplastikkprosedyre.<ref>{{cite web|url=http://www.nzwomansweekly.co.nz/health/diet-fitness/jennys-change-heart/story/4000467|title=Jenny's change of heart|work=[[New Zealand Woman's Weekly]]|date=8. september 2009|first=Fiona|last=Fraser|access-date=5. januar 2010|archive-url=https://web.archive.org/web/20101229113040/http://www.nzwomansweekly.co.nz/health/diet-fitness/jennys-change-heart/story/4000467|archive-date=29. desember 2010}}</ref> Ho gjorde endringar i livsstilen sin og gjekk ned i vekt, men vart diagnostisert med [[Diabetes mellitus|diabetes]] i 2004. Seinare, i slutten av 2007, gjennomgjekk ho ein gastrisk bypass-operasjon.<ref name="McLeod"/> == Livet etter politikken == [[File:Jenny Shipley 2013.jpg|thumb|upright=1.2|Shipley deltok i markeringa av suffragettedagen i [[Wellington]] den 19. september 2013.]] Etter at ho forlét politikken, engasjerte ho seg i næringsliv og veldedige organisasjonar. I 2007 vart ho tilsett i finansselskapet Source Sentinel, og frå 2009 til 2018 var ho styreleiar i Genesis Energy Limited.<ref>{{cite news| url=http://www.nzherald.co.nz/business/news/article.cfm?c_id=3&objectid=10604325&ref=rss|publisher=New Zealand Herald|date=20 October 2009|title=Shipley, Withers take senior SOE roles}}</ref><ref>{{cite news|url=https://i.stuff.co.nz/business/106065361/asb-boss-replaces-shipley-at-top-of-genesis-board| title="ASB boss replaces Jenny Shipley at top of Genesis board" }}</ref> Per 2012 sat ho i styret for den New Zealand-baserte avdelinga av den statseigde China Construction Bank.<ref>{{cite web|url=http://www.ccb.com/en/newinvestor/directors.html|title=Board of Directors – China Construction Bank|access-date=19 June 2012}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.stuff.co.nz/business/68435306/undefined|title=Shipley v Brash: Who earns more Chinese bank cash?|last=Meadows|first=Richard|date=11. mai 2015|website=Stuff|language=en|access-date=15. juni 2019}}</ref> Ho gjekk seinare av frå styret etter at ho vart rettsforfølgd for rolla si i kollapsen til byggjeselskapet Mainzeal. === Rettssak om insolvens i Mainzeal === I desember 2012 trekte Shipley seg frå styret i Mainzeal Property & Construction (MPCL), som gjekk konkurs 6. februar 2013. Midt på dagen 5. februar 2013 var ho éin av fire uavhengige styremedlemmer som gjekk av frå styret i Mainzeal Group Ltd.<ref>{{cite news |url=http://wellington.scoop.co.nz/?p=52509|title=Mainzeal in receivership; Jenny Shipley and Paul Collins resign from the board |publisher=Wellington.scoop.co.nz|access-date=18. juni 2015}}</ref> MPCL og Mainzeal Group Limited var ein del av Richina-gruppa, kontrollert og majoritetseigd av Yan Ci Lang (òg kjend som Richard Yan).<ref>{{cite news|title=Failed Mainzeal faces $93.5m in claims| url=http://www.stuff.co.nz/business/industries/8433140/Failed-Mainzeal-faces-93-5m-in-claims|date=16 March 2013}}</ref><ref>{{cite news|url=http://www.stuff.co.nz/dominion-post/business/8276523/Mainzeal-collapse-hits-subcontractors|title=Mainzeal collapse hits subcontractors|publisher=Dominion Post|access-date=18 June 2015}}</ref><ref>{{cite news|url=http://www.nbr.co.nz/tags/richard-yan|title=Richina accused of polluting Shanghai|work=NBR.co.nz|access-date=16 March 2013|archive-date=16. mai 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210516024235/https://www.nbr.co.nz/tags/richard-yan}}</ref><ref>{{cite news|url=http://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=10864290|title=Meet Mainzeal's man at the top, the enigmatic migrant made good – until now|work=New Zealand Herald|date=9. februar 2013}}</ref> Mainzeal vart likvidert 28. februar 2013, med gjeld på om lag 110 millionar [[Newzealandsk dollar|newzealandske dollar]]. I mai 2015 reiste konkursbuet etter Mainzeal, BDO, søksmål mot dei tidlegare styremedlemmene, inkludert Shipley, for påstått brot på styreplikter.<ref>{{cite news|last1=Harris|first1=Catherine|title=Jenny Shipley among Mainzeal directors facing legal action|url=http://www.stuff.co.nz/business/industries/68957290/jenny-shipley-among-mainzeal-directors-facing-legal-action|access-date=30 May 2015|work=stuff.co.nz|date=30 May 2015|page=C24}}</ref> I februar 2019 fann High Court of New Zealand at styremedlemmene hadde brote plikta til å unngå uforsvarleg drift, og fastsette den samla erstatningsplikta til 36 millionar newzealandske dollar, der Shipley sin del vart vurdert til 6 millionar newzealandske dollar.<ref>{{cite web|url=http://www.nzlii.org/nz/cases/NZHC/2019/255.pdf|title=Mainzeal Property and Construction Ltd (In Liq) v Yan and Others [2019] NZHC 255|date=26. februar 2019}}</ref> Kort tid etter dommen sa Shipley opp styrevervet sitt i China Construction Bank New Zealand. Anke vart levert inn saman med eit motkrav frå dei opphavlege saksøkarane om eit mykje høgare erstatningsbeløp.<ref>{{cite web|url=http://www.nzlii.org/cgi-bin/sinodisp/nz/cases/NZHC/2019/1637.html|title=Mainzeal Property and Construction Limited (in liq) v Yan [2019] NZHC 1637|date=12 July 2019}}</ref> Begge ankene vart avviste.<ref>{{Cite news|url=https://www.stuff.co.nz/business/114575598/dame-shipley-and-mainzeal-directors-fail-to-overturn-36m-penalties|title=Dame Shipley and Mainzeal directors fail to overturn $36m penalties|date=29 July 2019|first=Chris|last=Hutching|publisher=Stuff}}</ref> I august 2023 stadfesta Supreme Court of New Zealand dei tidlegare dommane, og slo fast at Mainzeal var balanseinsolvent frå 2005, sjølv om dette ikkje var synleg i rekneskapa. Retten påla dei fire styremedlemmene å betale 39,8 millionar dollar pluss renter, der Shipley sitt ansvar vart avgrensa til 6,6 millionar dollar pluss renter. === Utmerkingar === Shipley vart utnemnd til Dame Companion av New Zealand Order of Merit den 14. august 2009, etter at titlar vart gjeninnførte av den femte New Zealand National Party-regjeringa.<ref>{{cite web|title=Prime Minister congratulates knights and dames |url=http://tvnz.co.nz/politics-news/pm-congratulates-knights-and-dames-2881900 |work=[[Television New Zealand]] |date=1. august 2009 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090804080757/http://tvnz.co.nz/politics-news/pm-congratulates-knights-and-dames-2881900 |archive-date= 4. august 2009 }}</ref> === Deltaking i reality-TV === I 2009 deltok Shipley òg i ein episode av reise- og realityprogrammet ''Intrepid Journeys'', der ho besøkte [[Namibia]].<ref>{{cite news |title=Jenny Shipley: Namibia |work=[[Intrepid Journeys]] |publisher=[[Television New Zealand]] |url=http://tvnz.co.nz/view/page/410965/1754821 |access-date=26. juni 2009 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110617100950/http://tvnz.co.nz/view/page/410965/1754821 |archive-date=17. juni 2011}}</ref> Seinare starta ho ein veldedig organisasjon for å støtte ein skule ho kom over på denne reisa, kalla Namibian Educational Trust.<ref>{{cite web|url=http://www.namibiankids.org.nz/|title=The lights are on at Ehomba School in Africa!|publisher=Namibian Educational Trust|access-date=26. juni 2009}}</ref> Shipley var styreleiar i Global Women NZ fram til 2015,<ref>{{cite web|url=https://globalwomen.org.nz/diverse-boards/champions-for-change-top-new-zealand-business-leaders-pledge-to-push-for-diversity/|title="Theresa Gattung: Banks lead the way with women-to-leadership ratio"|date=17. november 2015 }}</ref> og var seinare vernar for [[Edmund Hillary|Sir Edmund Hillary]] Outdoor Pursuits Centre fram til 2019.<ref>{{cite web |url= https://www.hillaryoutdoors.co.nz/wp-content/uploads/2022/06/190930-Hillary-Outdoors-Mar-2019-Financial-Statements_FINAL_SIGNED.pdf| title="Hillary Outdoors Financial Statements 2019"}}</ref> Ho var òg tilknytt kampanjen «Go Red for Women» i regi av New Zealand National Heart Foundation.<ref name="McLeod"/> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jenny Shipley|Jenny Shipley]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 24. mars 2026.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Newzealandske statsministrar]] [[Kategori:Newzealandske politikarar]] [[Kategori:Første kvinnelege stats- og regjeringsleiarar]] 5rbq0mfqmznq0fln2nuzpcm182940aq 0 429765 3675844 3675665 2026-10-01T18:28:58Z 90sveped 53941 /* Deltakande land */ 3675844 wikitext text/x-wiki {{framtidig hending}} {{Infoboks Eurovision Song Contest | namn = Eurovision Song Contest Asia 2026 | offisiell tittel = | bilete = | finalen = 14. november 2026 | stad = {{ikkjeraud|One Bangkok Forum}} i [[Bangkok]] i [[Thailand]]<ref>{{Cite web |date=31. mars 2026 |title=Bangkok to Host First-Ever Eurovision Song Contest Asia in 2026 |url=https://ourvision.tv/2026/03/31/bangkok-to-host-first-ever-eurovision-song-contest-asia-in-2026/ |access-date=31. mars 2026 |website=ourvision.tv |language=en}}</ref> | programleiar = {{ikkjeraud|Woody Milintachinda}}<br>{{ikkjeraud|Cindy Bishop}} | kringkastar = Channel 3 | vinnar = | røystesystem = | antal bidrag = 11<ref name="CountryListFinal"/> | debuterte= {{Flagg|Bangladesh}}<br>{{Flagg|Bhutan}}<br>{{Flagg|Filippinane}}<br>{{Flagg|Kambodsja}}<br>{{Flagg|Laos}}<br>{{Flagg|Malaysia}}<br>{{Flagg|Mongolia}}<br>{{Flagg|Nepal}}<br>{{Flagg|Sør-Korea}}<br>{{Flagg|Thailand}}<br>{{Flagg|Vietnam}} | attende = | trekte seg = | diskvalifisert = | ikkje med = | null poeng = | kart = | karttekst= | førre = | neste = }} '''Eurovision Song Contest Asia 2026''' vil vere den første utgåva av Eurovision Song Contest Asia, den asiatiske versjonen av [[Eurovision Song Contest]]. Konkurransen vil bli arrangert i [[Bangkok]] i [[Thailand]] 14. november 2026.<ref name="Asia2026">{{Cite web |url=https://eurovisionasia.com |title=Eurovision Song Contest Asia 2026 — Bangkok |access-date=29. mars 2026 |archive-url=https://web.archive.org/web/20260329001637/https://eurovisionasia.com/ |archive-date=29. mars 2026 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |date=31. mars 2026 |title=The first Eurovision Asia to be held in Bangkok in November 2026 |url=https://eurovisionworld.com/esc/the-first-eurovision-asia-to-be-held-in-bangkok-in-november-2026 |access-date=31. mars 2026 |website=eurovisionworld.com |language=en}}</ref><ref>{{Cite web |date=31. mars 2026 |title=Arrangerer «Eurovision» i Asia for første gang |url=https://www.tv2.no/underholdning/arrangerer-eurovision-i-asia-for-forste-gang/18710316/ |access-date=31. mars 2026 |website=TV2.no |language=no-NB}}</ref> == Format og produksjon == Den 31. mars 2026 kunngjorde [[Den europeiske kringkastingsunionen]] (EBU), Voxovation og S2O at den første utgåva av konkurransen vil bli halden 14. november 2026 i [[Bangkok]] i [[Thailand]].<ref name="RulesEurovoix">{{Cite web |url=https://eurovoix.com/2026/03/31/eurovision-song-contest-asia-launches/ |title=Eurovision Song Contest Asia Launches With Final in Bangkok This November |date=31. mars 2026 |access-date=31. mars 2026 |first=Anthony |last=Granger |website=Eurovoix.com}}</ref> Konkurransen vil bestå av eitt enkelt show, og resultata vil bli avgjorde gjennom ei 50/50-fordeling mellom røystene frå profesjonelle juryar og publikum.<ref name="RulesEurovoix"/> Kvart bidrag må vere under tre minutt langt og framførast av maksimalt seks personar.<ref name="RulesEurovoix"/> == Deltakande land == Følgjande land skal delta i konkurransen.<ref>{{Cite web |title=Eurovision Song Contest Asia |url=https://www.eurovision.com/asia/ |access-date=2026-03-31 |website=Eurovision.com |publisher=EBU}}</ref><ref name="CountryListFinal">{{Cite web |date=2026-09-11 |title=11 countries will participate at the first Eurovision Song Contest Asia |url=https://eurovisionasia.com/news/11-countries-to-participate-eurovision-song-contest-asia-2026/ |access-date=2026-09-11 |work=eurovisionasia.com |language=en-GB}}</ref> {| class=wikitable |- ! # !! Land !! Artist !! Song !! Språk !! Plass !! Poeng |- | align="center" | ||{{Flagg|Bangladesh}} || {{ikkjeraud|Beatmosphere}}<ref>{{Cite web |last=Granger |first=Anthony |date=2026-09-30 |title=Bangladesh: Beatmosphere to Eurovision Asia 2026 |url=https://eurovoix.com/2026/09/30/bangladesh-beatmosphere-eurovision-asia-2026/ |access-date=2026-09-30 |website=Eurovoix}}</ref> || «{{ikkjeraud|Tumi Ele}}» || [[Bengali]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flagg|Bhutan}} || {{ikkjeraud|Nyendra}}<ref>{{Cite web |title=Eurovision Song Contest Asia has its first entry |url=https://www.eurovision.com/stories/eurovision-song-contest-asia-has-its-first-entry/ |access-date=2026-08-11 |website=Eurovision.com |publisher=EBU}}</ref> || «{{ikkjeraud|Lhayi Semo}}» || [[Dzongkha]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flagg|Filippinane}} || {{ikkjeraud|Carmelle Collado|Carmelle}}<ref>{{Cite web |last=Conte |first=Davide |date=2026-08-30 |title=Philippines: Carmelle to Eurovision Asia 2026 |url=https://eurovoix.com/2026/08/30/philippines-carmelle-to-eurovision-asia-2026/ |access-date=2026-08-30 |website=Eurovoix}}</ref> || «{{ikkjeraud|Sobra-Sobra}}» || [[Engelsk]] og [[tagalog]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flagg|Kambodsja}} || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flagg|Laos}} || {{ikkjeraud|Thinlamphone Mahavong|Thinla}}<ref>{{Cite web |last=Granger |first=Anthony |date=2026-09-13 |title=Laos: Thinla to Eurovision Asia 2026 |url=https://eurovoix.com/2026/09/13/laos-thinla-eurovision-asia-2026/ |access-date=2026-09-13 |website=Eurovoix}}</ref> || «{{ikkjeraud|Bae av Thinla|Bae}}»<ref>{{Cite web |last=Bijuvignesh |first=Darshan |date=2026-09-24 |title=🇱🇦 Laos: Thinla to Perform “Bae” at Eurovision Asia 2026|url=https://eurovoix.com/2026/09/13/laos-thinla-eurovision-asia-2026/ |access-date=2026-09-24 |website=Eurovoix}}</ref> || [[Engelsk]] og [[laotisk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flagg|Malaysia}} || {{ikkjeraud|Aina Abdul}}<ref>{{Cite web |last=Neil |first=Farren |date=2026-08-15 |title=Malaysia: Aina Abdul to Eurovision Asia 2026 |url=https://eurovoix.com/2026/08/15/malaysia-aina-abdul-to-eurovision-asia-2026/ |access-date=2026-08-15 |website=Eurovoix }}</ref> || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flaggikon|Mongolia}} [[Mongolia]] || {{ikkjeraud|Beck Munkhbayar|Beck}}<ref>{{Cite web |last=FlorianVanDrunen |date=2026-10-01 |title=🇲🇳 Mongolia: Beck to Eurovision Asia |url=https://eurovoix.com/2026/10/01/mongolia-beck-to-eurovision-asia/ |access-date=2026-10-01 |website=Eurovoix |language=en-GB}}</ref> || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flaggikon|Nepal}} [[Nepal]] || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flagg|Sør-Korea}} || {{ikkjeraud|Park Junhee|Junhee}}<ref>{{Cite web |last=Washak |first=James |date=2026-09-04 |title=South Korea: Junhee to Eurovision Asia |url=https://eurovoix.com/2026/09/04/south-korea-junhee-to-eurovision-asia/ |access-date=2026-09-04 |website=Eurovoix}}</ref> || «{{ikkjeraud|Deep Dive}}» || [[Engelsk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flagg|Thailand}} || {{ikkerød|Artisten Mang|Mang}} og {{ikkerød|Pittaya Saechua|Daou}}<ref>{{Cite web |last=Bijuvignesh |first=Darshan |date=2026-09-27 |title=Thailand: Mang & Daou to Eurovision Asia |url=https://eurovoix.com/2026/09/27/thailand-mang-daou-to-eurovision-asia/ |access-date=2026-09-27 |website=Eurovoix}}</ref> || «{{ikkerød|Glinratree}}» || [[Thai]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flagg|Vietnam}} || {{ikkjeraud|Tóc Tiên}}<ref>{{Cite web |last=Bijuvignesh |first=Darshan |date=2026-09-06 |title=Vietnam: Tóc Tiên to Eurovision Asia 2026 |url=https://eurovoix.com/2026/09/06/vietnam-toc-tien-to-eurovision-asia-2026/ |access-date=2026-09-06 |website=Eurovoix |language=en-GB}}</ref><ref>{{Cite web |last= |date=2026-09-04 |title=Vietnamese singer to compete in Eurovision Asia |url=https://vietnamtoday.vtv.vn/vietnamese-singer-to-compete-in-eurovision-asia-100260904045547826.htm |access-date=2026-09-08 |website=[[Vietnam Today]] |publisher=[[Vietnam Television]] |language=en}}</ref> || || | align="center" | | align="center" | |- |} == Sjå òg == * [[Eurovision Song Contest 2026]] * [[Junior Eurovision Song Contest 2026]] == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eurovision Song Contest Asia 2026|Eurovision Song Contest Asia 2026]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mars 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://eurovisionasia.com Offisiell nettside] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Musikk i 2026]] [[Kategori:2026 i Thailand]] i4a3hwrwf27a55btfputlz3pgixz363 0 432899 3675977 3675461 2026-10-02T11:32:32Z TU-nor 12071 3675977 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Votice náměstí radnice 1.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Votice | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Votice.svg | symbol = Votice znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Benešov okres|Benešov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 288,94<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 12459 | folketal1type = kommune | folketal1 = 4371 | folketal_by = 3594 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Votice'''{{mrk|[[tysk]] ''Wotitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Benešov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Votice.PNG|mini|250px|Det administrative området til Votice innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Votice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Votice omfattar 15 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 2 byar (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Červený Újezd i Benešov|Červený Újezd]] * [[Heřmaničky]] * [[Jankov i Benešov|Jankov]] * [[Ješetice]] * [[Mezno]] * '''[[Miličín]]''' * ''[[Neustupov]]'' * [[Olbramovice]] * [[Ratměřice]] * [[Smilkov]] * [[Střezimíř]] * [[Vojkov]] * '''[[Votice]]''' * ''[[Vrchotovy Janovice]]'' * [[Zvěstov]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Votice SO || 11 970 || 12 322 || 12 459 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Votice''' || 4 371 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Olbramovice}} || 1 366 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrchotovy Janovice}} || 1 026 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jankov}} || 933 |- | style=text-align:left; | [[Miličín]] || 856 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Votice''' || 3 594 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrchotovy Janovice}} || 799 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Olbramovice}} || 756 |- | style=text-align:left; | [[Miličín]] || 613 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jankov}} || 478 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Votice]] [[Kategori:Kommunar i Benešov okres|Votice]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Votice]] cw5f0hp0grymr94g1m9vedq489827xb 0 432919 3675975 3672226 2026-10-02T11:20:18Z TU-nor 12071 3675975 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Hořovice, náměstí Palackého.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Hořovice med rådhus og kyrkje | kart = Hostomice BE CZ.png | karttekst = Horovice innanfor distriktet [[Beroun okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Hořovice med utvida fullmakter | flagg = Vlajka města Hořovice.svg | symbol = Znak města Hořovice2.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 287,96<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 30165 | folketal1type = kommune | folketal1 = 6835 | folketal_by = 6835 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Hořovice'''{{mrk|[[tysk]] ''Horschowitz'', ''Horowitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Hořovice.PNG|mini|250px|Det administrative området til Hořovice innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Hořovice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Hořovice omfattar 36 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běštín]] * [[Březová i Beroun|Březová]] * [[Bzová]] * ''[[Cerhovice]]'' * [[Chaloupky]] * [[Chlustina]] * [[Drozdov]] * [[Felbabka]] * '''[[Hořovice]]''' * '''[[Hostomice]]''' * [[Hředle]] * [[Hvozdec]] * [[Jivina]] * ''[[Komárov i Beroun|Komárov]]'' * [[Kotopeky]] * [[Lážovice]] * [[Lhotka]] * [[Lochovice]] * [[Malá Víska]] * [[Neumětely]] * [[Olešná i Beroun|Olešná]] * [[Osek i Beroun|Osek]] * [[Osov]] * [[Otmíče]] * [[Podluhy]] * [[Praskolesy]] * [[Rpety]] * [[Skřipel]] * [[Tlustice]] * [[Točník]] * [[Újezd i Beroun|Újezd]] * [[Velký Chlumec]] * [[Vižina]] * [[Zaječov]] * [[Záluží i Beroun|Záluží]] * '''[[Žebrák]]''' }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Hořovice SO || 26 542 || 28 934 || 30 165 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Hořovice''' || 6 835 |- | style=text-align:left; | [[Komárov i Beroun|Komárov]] || 2 346 |- | style=text-align:left; | [[Žebrák]] || 2 182 |- | style=text-align:left; | [[Hostomice]] || 1 867 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zaječov}} || 1 445 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lochovice}} || 1 380 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerhovice}} || 1 153 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tlustice}} || 1 043 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Hořovice''' || 6 835 |- | style=text-align:left; | [[Komárov i Beroun|Komárov]] || 2 323 |- | style=text-align:left; | [[Žebrák]] || 2 087 |- | style=text-align:left; | [[Hostomice]] || 1 505 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lochovice}} || 1 109 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tlustice}} || 1 043 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Horovice]] [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Horovice]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Horovice]] l7bp89cuyvvson9uzvfbprxk7nc9jd7 0 433182 3675976 3674866 2026-10-02T11:31:09Z TU-nor 12071 3675976 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Dolní Mokropsy a Stará Vráž, z Hladké skály (01).jpg | bilettekst = Utsyn over Černošice | kart = Cernosice PZ CZ.png | karttekst = Černošice innanfor distriktet [[Praha-západ okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Černošice med utvida fullmakter | flagg = Cernosice prapor.gif | symbol = Černošice znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Praha-západ okres|Praha-západ]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal =580,36<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 161593 | folketal1type = kommune | folketal1 = 7707 | folketal_by = 7707 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Černošice'''{{mrk|[[tysk]] ''Cernositz'' eller ''Tschernositz''}} er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Praha-západ okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Černošice.png|mini|250px|Det administrative området til Černošice innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Černošice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Černošice omfattar 79 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 11 byar (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| *[[Bojanovice]] *[[Bratřínov]] *[[Březová-Oleško]] *[[Buš]] *[[Černolice]] *'''[[Černošice]]''' *[[Červený Újezd i Praha-západ|Červený Újezd]] *[[Choteč i Praha-západ|Choteč]] *[[Chrášťany]] *'''[[Chýně]]''' *[[Chýnice]] *[[Číčovice]] *[[Čisovice]] *''[[Davle]]'' *[[Dobříč]] *'''[[Dobřichovice]]''' *[[Dobrovíz]] *[[Dolní Břežany]] *[[Drahelčice]] *[[Holubice]] *[[Horoměřice]] *'''[[Hostivice]]''' *[[Hradištko]] *[[Hvozdnice i Praha-západ|Hvozdnice]] *[[Jeneč]] *'''[[Jesenice i Praha-západ|Jesenice]]''' *'''[[Jílové u Prahy]]''' *[[Jíloviště]] *[[Jinočany]] *[[Kamenný Přívoz]] *[[Karlík]] *[[Klínec]] *[[Kněževes]] *[[Kosoř]] *[[Kytín]] *[[Lety]] *'''[[Libčice nad Vltavou]]''' *[[Libeř]] *[[Lichoceves]] *[[Líšnice i Praha-západ|Líšnice]] *[[Měchenice]] *'''[[Mníšek pod Brdy]]''' *[[Nučice i Praha-západ|Nučice]] *[[Ohrobec]] *[[Okoř]] *[[Okrouhlo]] *[[Ořech]] *[[Petrov]] *[[Pohoří i Praha-západ|Pohoří]] *[[Průhonice]] *[[Psáry]] *[[Ptice]] *'''[[Řevnice]]''' *[[Řitka]] *[[Roblín]] *'''[[Roztoky i Praha-západ|Roztoky]]''' *'''[[Rudná]]''' *[[Slapy]] *[[Statenice]] *''[[Štěchovice i Praha-západ|Štěchovice]]'' *[[Středokluky]] *[[Svrkyně]] *[[Tachlovice]] *[[Třebotov]] *[[Trnová]] *[[Tuchoměřice]] *[[Tursko]] *[[Úholičky]] *[[Úhonice]] *[[Únětice]] *[[Velké Přílepy]] *[[Vestec]] *[[Vonoklasy]] *[[Vrané nad Vltavou]] *[[Všenory]] *[[Zahořany]] *[[Zbuzany]] *[[Zlatníky-Hodkovice]] *[[Zvole]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Černošice SO || 82 404 || 131 231 || 161 593 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Jesenice i Praha-západ|Jesenice]] || 10 645 |- | style=text-align:left; | [[Hostivice]] || 9 787 |- | style=text-align:left; | [[Roztoky i Praha-západ|Roztoky]] || 9 216 |- | style=text-align:left; | '''Černošice''' || 7 707 |- | style=text-align:left; | [[Mníšek pod Brdy]] || 6 351 |- | style=text-align:left; | [[Rudná]] || 5 158 |- | style=text-align:left; | [[Horoměřice]] || 5 151 |- | style=text-align:left; | [[Jílové u Prahy]] || 5 049 |- | style=text-align:left; | [[Chýně]] || 4 681 |- | style=text-align:left; | [[Dolní Břežany]] || 4 676 |- | style=text-align:left; | [[Psáry]] || 4 289 |- | style=text-align:left; | [[Velké Přílepy]] || 3 821 |- | style=text-align:left; | [[Řevnice]] || 3 734 |- | style=text-align:left; | [[Dobřichovice]] || 3 669 |- | style=text-align:left; | [[Libčice nad Vltavou]] || 3 526 |- | style=text-align:left; | [[Průhonice]] || 2 923 |- | style=text-align:left; | [[Vestec]] || 2 860 |- | style=text-align:left; | [[Vrané nad Vltavou]] || 2 754 |- | style=text-align:left; | [[Hradištko]] || 2 481 |- | style=text-align:left; | [[Nučice i Praha-západ|Nučice]] || 2 433 |- | style=text-align:left; | [[Holubice]] || 2 331 |- | style=text-align:left; | [[Jinočany]] || 2 245 |- | style=text-align:left; | [[Štěchovice i Praha-západ|Štěchovice]] || 2 175 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zvole}} || 1 990 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Statenice}} || 1 903 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Davle}} || 1 874 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Všenory}} || 1 744 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tuchoměřice}} || 1 742 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lety}} || 1 630 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Třebotov}} || 1 606 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Libeř}} || 1 593 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ohrobec}} || 1 572 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zbuzany}} || 1 559 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenný Přívoz}} || 1 558 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Červený Újezd}} || 1 533 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Březová-Oleško}} || 1 473 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Řitka}} || 1 464 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Drahelčice}} || 1 454 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zlatníky-Hodkovice}} || 1 436 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jeneč}} || 1 350 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Středokluky}} || 1 298 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Úhonice}} || 1 185 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čisovice}} || 1 165 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chrášťany}} || 1 053 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ořech}} || 1 017 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ptice}} || 1 011 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området:: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Hostivice]] || 9 655 |- | style=text-align:left; | [[Roztoky i Praha-západ|Roztoky]] || 9 216 |- | style=text-align:left; | '''Černošice''' || 7 707 |- | style=text-align:left; | [[Mníšek pod Brdy]] || 6 351 |- | style=text-align:left; | [[Jesenice i Praha-západ|Jesenice]] || 6 112 |- | style=text-align:left; | [[Rudná]] || 5 158 |- | style=text-align:left; | [[Horoměřice]] || 5 151 |- | style=text-align:left; | [[Chýně]] || 4 681 |- | style=text-align:left; | [[Velké Přílepy]] || 3 821 |- | style=text-align:left; | [[Řevnice]] || 3 734 |- | style=text-align:left; | [[Dobřichovice]] || 3 669 |- | style=text-align:left; | [[Dolní Břežany]] || 3 598 |- | style=text-align:left; | [[Libčice nad Vltavou]] || 3 526 |- | style=text-align:left; | [[Jílové u Prahy]] || 3 221 |- | style=text-align:left; | [[Vestec]] || 2 860 |- | style=text-align:left; | [[Průhonice]] || 2 857 |- | style=text-align:left; | [[Dolní Jirčany]]{{mrk|Tettstad i kommunen [[Psáry]]}} || 2 796 |- | style=text-align:left; | [[Vrané nad Vltavou]] || 2 754 |- | style=text-align:left; | [[Nučice i Praha-západ|Nučice]] || 2 433 |- | style=text-align:left; | [[Jinočany]] || 2 245 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Osnice}}{{mrk|name="a"|Tettstad i kommunen [[Jesenice i Praha-západ|Jesenice]]}} || 1 920 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zvole}} || 1 794 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Všenory}} || 1 744 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tuchoměřice}} || 1 742 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zdiměřice}}{{mrk|name="a"}} || 1 687 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lety}} || 1 630 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ohrobec}} || 1 572 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zbuzany}} || 1 559 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kozinec}}{{mrk|Tettstad i kommunen [[Holubice]]}} || 1 534 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Červený Újezd}} || 1 533 |- | style=text-align:left; | [[Psáry]] || 1 493 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Řitka}} || 1 464 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Drahelčice}} || 1 454 |- | style=text-align:left; | [[Hradištko]] || 1 387 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jeneč}} || 1 350 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Třebotov}} || 1 334 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Středokluky}} || 1 298 |- | style=text-align:left; | [[Štěchovice i Praha-západ|Štěchovice]] || 1 221 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Úhonice}} || 1 185 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Statenice}} || 1 141 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Davle}} || 1 127 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chrášťany}} || 1 053 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zlatníky-Hodkovice}} || 1 030 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ořech}} || 1 017 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ptice}} || 1 011 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Cernosice]] [[Kategori:Kommunar i Praha-západ okres|Cernosice]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Cernosice]] 363fnkzbyx4e135bzz2vr5emsao9p05 0 433435 3675828 3672571 2026-10-01T14:52:45Z TU-nor 12071 3675828 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Vodňany-náměstí2009.jpg | bilettekst = Sentralt torg i Vodňany | kart = | karttekst = | flagg = Vodnany CZ flag.svg | symbol = Vodnany CoA CZ.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Strakonice okres|Strakonice]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 179,23<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 11640 | folketal1type = kommune | folketal1 = 6816 | folketal_by = 6110 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Vodňany'''{{mrk|[[tysk]] ''Wodnian''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Strakonice okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Vodňany.png|mini|250px|Det administrative området til Blatná innanfor regionen [[Sør-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Vodňany er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Vodňany omfattar 17 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * '''[[Bavorov]]''' * [[Bílsko]] * [[Budyně]] * [[Chelčice]] * [[Číčenice]] * [[Drahonice]] * [[Hájek i Strakonice|Hájek]] * [[Krajníčko]] * [[Krašlovice]] * [[Libějovice]] * [[Měkynec]] * [[Pivkovice]] * [[Pohorovice]] * [[Skočice]] * [[Stožice]] * [[Truskovice]] * '''[[Vodňany]]''' }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Vodňany SO || 10 981 || 11 728 || 11 640 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Vodňany''' || 6 816 |- | style=text-align:left; | [[Bavorov]] || 1 614 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Libějovice}} || 444 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Číčenice}} || 429 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chelčice}} || 409 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Vodňany''' || 6 110 |- | style=text-align:left; | [[Bavorov]] || 1 296 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chelčice}} || 409 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Číčenice}} || 356 |} ===Bydelar i Vodňany=== Bydelane og tettstadene i Vodňany: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Vodňany I || 627 |- | style=text-align:left; | Vodňany II || 5 155 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pražák}} || 300 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vodňanské Svobodné Hory}} || 28 |- ! '''Vodňany by''' ! style=text-align:right; | 6 110 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čavyně}} || 41 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hvožďany}} || 86 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Křtětice}} || 163 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Radčice i Vodňany|Radčice}} || 184 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Újezd i Vodňany|Újezd}} || 232 |- ! '''Vodňany kommune''' ! style=text-align:right; | 6 816 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Böhmen|Vodnany]] [[Kategori:Kommunar i Strakonice okres|Vodnany]] [[Kategori:Byar i Sør-Böhmen|Vodnany]] k2br6zf64ahe5ig6o60olakecx5rg9m 4 434050 3675852 3672715 2026-10-02T06:13:31Z Ranveig 39 Kortare tekstutval 3675852 wikitext text/x-wiki {{Forside billede|Retrato de Julio César (26724093101) (cropped).jpg|Samtidig buste af Julius Cæsar.|:da:Julius Cæsar}} '''[[:da:Julius Cæsar|Julius Cæsar]]''' (100 f.v.t. - 44 f.v.t.) var en romersk feltherre og statsmand. Han var en del af det Første Triumvirat, hvorigennem det lykkedes ham at gennemføre forskellige reformer samt sikre sig stor politisk magt i Rom. Cæsar var fra 58 f.v.t. guvernør over bl.a. de galliske provinser, og det var derfor ham, der ledte de romerske hære til sejr under Gallerkrigene. I januar 49 f.v.t. krydsede han Rubicon-floden med en enkelt legion, hvilket indledte en borgerkrig i den Romerske Republik. Cæsar vandt denne borgerkrig og besejrede bl.a. sin politiske rival Pompejus. Cæsar blev derpå udpeget til diktator, hvilket var et embede, han løbende fik forlænget, frem til han blev myrdet i 44 f.v.t. Han spillede en afgørende rolle i de begivenheder, der ledte til den Romerske Republiks fald og dannelsen af det Romerske Kejserrige. {{mere|Julius Cæsar}} 0hybsstcfpdpm2ejtzuvne4mevu2l4w 0 434490 3675886 3675750 2026-10-02T07:12:50Z Migne 2086 /* Normalbakke */ 3675886 wikitext text/x-wiki '''Nordiske greiner under vinter-OL 2026''' bestod av 19 øvingar som vart avvikla i tida 7. til 19. februar 2026 og fann stad i kommunane Tesero og Predazzo i [[Trento-provinsen]] i [[Italia]], om lag 50 kilometer sørvest for OL-byen [[Cortina d'Ampezzo]]. Øvingsprogrammet omfatta seks langrennsøvingar kvar for menn og kvinner, tre kombinertrenn, tre hopprenn for menn og to for kvinner. For fyrste gong stod ei lagtevling i skihopp med både menn og kvinner på programmet. == Langrenn, menn == === Sprint, klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.58.06 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ben Ogden | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 2.58,32 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Oskar Vike | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.59,37 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| Lauri Vuorinen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 3.00,18 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Jiří Tuž | align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | style="text-align:center" | 3.01,65 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Erik Valnes]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 3.04,23 |- | style="text-align:center" | 7 | align="left"| [[Federico Pellegrino]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} |- |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} === 10 km fristil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 37.54,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mathis Desloges | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 38.18,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Einar Hedegart]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 38.32,3 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Harald Østberg Amundsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 38.44,6 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 38.51,7 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 39.00,2 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Martino Carollo | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | style="text-align:center" | 39.09,6 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Hugo Lapalus | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 39.26,8 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Thomas Stephen | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | style="text-align:center" | 39.34,7 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Victor Lovera | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 39.42,5 |- |} </div> '''Dato:''' 13. februar {{clear}} === 20 km/stilbyte === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 1.16.09,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mathis Desloges | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 1.17.20,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 1.18.10,0 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left" | Sergej Korosteljov | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | style="text-align:center" | 1.18.40,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Hugo Lapalus | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 1.19.02,3 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Harald Østberg Amundsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 1.19.03,7 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Truls Gisselman | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 1.19.22,4 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Davide Graz | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | style="text-align:center" | 1.19.47,6 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Jules Lapierre | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 1.20.04,6 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 1.20.07,0 |} </div> '''Dato:''' 8. februar {{clear}} === 50 km fellesstart klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 1.11.32,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 1.11.38,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Emil Iversen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 1.11.39,7 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Théo Schely | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 1.11.43,4 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left" | Sergej Korosteljov | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | style="text-align:center" | 1.11.48,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 1.11.58,9 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Arsi Ruuskanen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 1.12.01,5 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Victor Lovera | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Gustaf Berglund | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Florian Notz | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | |} </div> '''Dato:''' 21. februar {{clear}} ===Lagsprint === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Einar Hedegart]] <br /> [[Johannes Klæbo]] | style="text-align:center" | 19.22,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| Ben Ogden <br /> Gus Schumacher | style="text-align:center" | 19.25,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| Elia Barp <br /> [[Federico Pellegrino]] | style="text-align:center" | 19.27,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| <small> Janik Riebli <br /> Valerio Grond </small> | style="text-align:center" | 19.38,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align=left| <small> Andrew Musgrave <br /> James Clugnet </small> | style="text-align:center" | 19.45,3 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Antoine Cyr <br /> Xavier McKeever </small> | style="text-align:center" | 19.48,4 |} </div> '''Dato:''' 18. februar {{clear}} === 4 × 10 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Emil Iversen]] <br /> [[Martin Nyenget]] <br /> [[Einar Hedegart]] <br /> [[Johannes Klæbo]] | style="text-align:center" | 1.54.50 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left"| Théo Schely <br /> Hugo Lapalus <br /> Mathis Desloges <br /> Victor Lovera | style="text-align:center" | 1.55.57 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| Davide Graz <br /> Elia Barp <br /> Martin Carollo <br /> [[Federico Pellegrino]] | style="text-align:center" | 1.56.07 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left"| <small> Lauri Vuorinen <br /> [[Iivo Niskanen]] <br /> Arsi Ruuskanen <br /> Niko Anttola </small> | style="text-align:center" | 1.57.00 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Xavier McKeever <br /> Antoine Cyr <br /> Rémi Drolet <br /> Thomas Stephen </small> | style="text-align:center" | 1.57.46 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> Ben Ogden <br /> Gus Schumacher <br /> John Hagenbuch <br /> Zak Ketterson </small> | style="text-align:center" | 1.59.28 |} </div> '''Dato:''' 15. februar {{clear}} == Langrenn, kvinner == === Sprint klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| Linn Svahn | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.03,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| Jonna Sundling | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.04,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Maja Dahlqvist | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.07,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Julie Drivenes | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 4.11,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Kristine Skistad]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 4.32,4 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Julia Kern | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 4.43,4 |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} === 10 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Frida Karlsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 28.06,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 28.06,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 28.37,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Astrid Slind]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 28.37,9 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 28.49,7 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Karoline Simpson-Larsen | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 28.57,2 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 29.03,8 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Alison Mackie | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | style="text-align:center" | 29.15,1 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 29.16,9 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Léonie Perry | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 29.17,4 |} </div> '''Dato:''' 12. februar {{clear}} === 20 km/stilbyte === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Frida Karlsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 44.13,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 44.43,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 44.44,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| Nadja Kälin | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | 44.49,8 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| [[Kerttu Niskanen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 44.56,2 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Astrid Slind]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 45.04,2 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Kateřina Janatová | align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | style="text-align:center" | 45.12,1 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 45.30,9 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 45.31,5 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 45.41,3 |} </div> '''Dato:''' 7. februar {{clear}} === 50 km fellesstart fristil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 1.24.54,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 1.26.37,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Nadja Kälin | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | 1.27.27,3 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 1.27.29,4 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 1.27.31,2 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 1.27.32,7 |- | style="text-align:center" | 7 | align="left"| [[Kerttu Niskanen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 1.27.34,0 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Eliza Rucka-Michałek | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 1.27.35,5 |} </div> '''Dato:''' 22. februar {{clear}} ===Lagsprint === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left"| Jonna Sundling <br /> Maja Dahlqvist | style="text-align:center" | 22.09,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| Nadja Kälin <br /> Nadine Fähndrich | style="text-align:center" | 22.10,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| Laura Gimmler <br /> Coletta Rydzek | style="text-align:center" | 22.10,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| <small> [[Astrid Slind]] <br /> Julie Drivenes </small> | style="text-align:center" | 22.13,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> [[Jessica Diggins]] <br /> Julia Kern </small> | style="text-align:center" | 22.22,7 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Alison Mackie <br /> Liliane Gagnon </small> | style="text-align:center" | 22.55,2 |} </div> '''Dato:''' 18. februar {{clear}} === 4 × 5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Kristin Fosnæs]] <br /> [[Astrid Slind]] <br /> [[Karoline Simpson-Larsen]] <br /> [[Heidi Weng]] | style="text-align:center" | 53.41,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left"| Linn Svahn <br /> [[Ebba Andersson]] <br /> [[Frida Karlsson]] <br /> Jonna Sundling | style="text-align:center" | 53.59,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=left| Johanna Matintalo <br /> [[Kerttu Niskanen]] <br /> Vilma Ryytty <br /> Jasmi Joensuu | style="text-align:center" | 54.01,7 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| <small> Laura Gimmler <br /> Katharina Hennig <br /> Helene Hoffmann <br /> Pia Fink </small> | style="text-align:center" | 54.02,2 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> Julia Kern <br /> Rosie Brennan <br /> Novie McCabe <br /> [[Jessica Diggins]] </small> | style="text-align:center" | 54.09,8 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Iris Pinter <br /> Caterina Ganz <br> Martina Di Centa <br /> Federica Cassol </small> | style="text-align:center" | 55.09,2 |} </div> '''Dato:''' 14. februar {{clear}} ==Kombinert, menn == === Normalbakke &10 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Jens Oftebro]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 25.07,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Johannes Lamparter]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 25.08,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Eero Hirvonen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.14,3 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Stefan Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 25.16,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| Ilkka Herola | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.29,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Kristjan Ilves | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.33,1 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Andreas Skoglund | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 25.40,1 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| [[Johannes Rydzek]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.57,9 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Thomas Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 26.17,3 |- | style="text-align:center" | 10 | align="left"| Vinzenz Geiger | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 26.50,2 |- |} </div> '''Dato:''' 11. februar {{clear}} === Storbakke & 10 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Jens Oftebro]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 27.13,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Johannes Lamparter]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 27.13,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Ilkka Herola | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 27.13,9 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Andreas Skoglund | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 27.16,6 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Eero Hirvonen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 27.25,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Einar Oftebro | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 27.31,3 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Kristjan Ilves | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | style="text-align:center" | 27.44,5 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Stefan Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 27.53,1 |- | style="text-align:center" | 9 | align="left"| Vinzenz Geiger | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| [[Johannes Rydzek]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} |} </div> '''Dato:''' 17. februar {{clear}} === Tomannsstafett (storbakke & 15 km á 10 etappar) === {| class="wikitable" style="min-width:440px; float:left; margin-right:2em" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| [[Andreas Skoglund]] <br /> [[Jens Oftebro]] | style="text-align:center" | 41.18,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left"| Ilkka Herola <br /> Eero Hirvonen | style="text-align:center" | 41.18,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| Stefan Rettenegger <br /> [[Johannes Lamparter]] | style="text-align:center" | 41.40,3 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left"| Aaron Kostner <br /> Samuel Costa | style="text-align:center" | 42.21,5 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| [[Johannes Rydzek]] <br /> Vinzenz Geiger | style="text-align:center" | 42.24,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align="left"| [[Akito Watabe]] <br /> Ryota Yamamoto | style="text-align:center" | 42.54,7 |} '''Dato:''' 19. februar {{clear}} == Skihopping, menn == === Normalbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Philipp Raimund | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 274,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Kacper Tomasiak | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 270,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Gregor Deschwanden | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Ren Nikaidō | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 266,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Valentin Foubert | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 263,3 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Domen Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 261,8 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Stefan Embacher | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 261,2 |- | style="text-align:center" | 8 | align="left"| [[Ryōyū Kobayashi]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 260,6 |} </div> '''Dato:''' 9. februar {{clear}} === Storbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Domen Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 301,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ren Nikaidō | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 295,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kacper Tomasiak | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 291,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Kristoffer Sundal | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 288,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Jan Hörl | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 286,9 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| [[Ryōyū Kobayashi]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 284,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Stefan Embacher | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 284,1 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Ilja Mizernykh | align="left"| {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | style="text-align:center" | 281,6 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Philipp Raimund | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 277,4 |} </div> '''Dato:''' 14. februar {{clear}} === Duo-tevling === {| class="wikitable" style="min-width:440px; float:left; margin-right:2em" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| Jan Hörl <br /> Stefan Embacher | style="text-align:center" | 568,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align=left| Paweł Wąsek <br /> Kacper Tomasiak | style="text-align:center" | 547,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| [[Johann André Forfang]] <br /> Kristoffer Sundal | style="text-align:center" | 538,0 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=left| [[Andreas Wellinger]] <br /> Philipp Raimund | style="text-align:center" | 537,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align=left| Anže Lanišek <br /> Domen Prevc | style="text-align:center" | 536,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align="left"| Ren Nikaidō <br /> [[Ryōyū Kobayashi]] | style="text-align:center" | 535,2 |} '''Dato:''' 16. februar {{clear}} == Skihopping, kvinner == === Normalbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Anna Odine Strøm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 267,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Nika Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 266,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Nozomi Maruyama | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 261,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Lisa Eder | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 257,3 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Eirin Maria Kvandal]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 254,9 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Heidi Traaserud | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 248,6 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Selina Freitag | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 244,7 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Nika Križnar | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 242,5 |} </div> '''Dato:''' 7. februar {{clear}} === Storbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Anna Odine Strøm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 284,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Eirin Maria Kvandal]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 282,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Nika Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 271,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Frida Westman | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 265,4 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Silje Opseth]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 262,6 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Heidi Traaserud | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 259,1 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Lisa Eder | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 257,6 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Nozomi Maruyama | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 257,0 |} </div> '''Dato:''' 15. februar {{clear}} == Skihopping, mixlag == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align="left"| Nika Križnar <br /> Anže Lanišek <br /> Nika Prevc <br /> Domen Prevc | style="text-align:center" | 1069,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Anna Odine Strøm]]<br />[[Kristoffer Sundal]]<br />[[Eirin Maria Kvandal]]<br />[[Marius Lindvik]] | style="text-align:center" | 1038,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align=left| Nozomi Maruyama <br /> [[Ryōyū Kobayashi]] <br /> [[Sara Takanashi]] <br /> Ren Nikaidō | style="text-align:center" | 1034,0 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| <small> Agnes Reisch <br /> Felix Hoffmann <br /> Selina Freitag <br /> Philipp Raimund </small> | style="text-align:center" | 1032,8 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> Lisa Eder <br /> Jan Hörl <br /> Juli Mühlbacher <br /> Stephan Embacher </small> | style="text-align:center" | 1027,8 |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} ==Kjelder== [[Kategori:Øvingar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Nordiske greiner under vinter-OL]] 3eahx9lt4iz4yb89wky50e5t1ijw4ub 3675893 3675886 2026-10-02T07:26:21Z Migne 2086 /* Langrenn, menn */ 3675893 wikitext text/x-wiki '''Nordiske greiner under vinter-OL 2026''' bestod av 19 øvingar som vart avvikla i tida 7. til 19. februar 2026 og fann stad i kommunane Tesero og Predazzo i [[Trento-provinsen]] i [[Italia]], om lag 50 kilometer sørvest for OL-byen [[Cortina d'Ampezzo]]. Øvingsprogrammet omfatta seks langrennsøvingar kvar for menn og kvinner, tre kombinertrenn, tre hopprenn for menn og to for kvinner. For fyrste gong stod ei lagtevling i skihopp med både menn og kvinner på programmet. == Langrenn, menn == === Sprint, klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 3.39,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ben Ogden | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 3.40,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Oskar Vike | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 3.46,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| Lauri Vuorinen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 3.51,3 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Jiří Tuž | align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | style="text-align:center" | 3.58,2 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Erik Valnes]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 4.14,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align="left"| [[Federico Pellegrino]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} |- |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} === 10 km fristil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 20.36,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mathis Desloges | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 20.41,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Einar Hedegart]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 20.50,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Harald Østberg Amundsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 21.00,2 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 21.03,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 21.06,3 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Martino Carollo | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | style="text-align:center" | 21.15,8 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Hugo Lapalus | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 21.27,3 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Thomas Stephen | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | style="text-align:center" | 21.30,3 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Victor Lovera | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 21.32,4 |- |} </div> '''Dato:''' 13. februar {{clear}} === 20 km/stilbyte === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 46.11,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mathis Desloges | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 46.13,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 46.13,1 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left" | Sergej Korosteljov | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | style="text-align:center" | 46.14,6 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Hugo Lapalus | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 46.15,3 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Harald Østberg Amundsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 46.41,4 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Truls Gisselman | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 46.47,8 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Davide Graz | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | style="text-align:center" | 47.00,0 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Jules Lapierre | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 47.00,3 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 47.00,5 |} </div> '''Dato:''' 8. februar {{clear}} === 50 km fellesstart klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.06.44,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.06.53,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Emil Iversen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.07.15,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Théo Schely | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 2.09.44,5 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left" | Sergej Korosteljov | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.10.23,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 2.10.43,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Arsi Ruuskanen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.10.51,0 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Victor Lovera | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 2.11.29,9 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Gustaf Berglund | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 2.11.58,5 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Florian Notz | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.13.14,0 |} </div> '''Dato:''' 21. februar {{clear}} ===Lagsprint === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Einar Hedegart]] <br /> [[Johannes Klæbo]] | style="text-align:center" | 18.28,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| Ben Ogden <br /> Gus Schumacher | style="text-align:center" | 18.30,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| Elia Barp <br /> [[Federico Pellegrino]] | style="text-align:center" | 18.32,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| <small> Janik Riebli <br /> Valerio Grond </small> | style="text-align:center" | 18.33,2 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align=left| <small> Andrew Musgrave <br /> James Clugnet </small> | style="text-align:center" | 18.36,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Antoine Cyr <br /> Xavier McKeever </small> | style="text-align:center" | 18.38,6 |} </div> '''Dato:''' 18. februar {{clear}} === 4 × 7,5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Emil Iversen]] <br /> [[Martin Nyenget]] <br /> [[Einar Hedegart]] <br /> [[Johannes Klæbo]] | style="text-align:center" | 1.04.24 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left"| Théo Schely <br /> Hugo Lapalus <br /> Mathis Desloges <br /> Victor Lovera | style="text-align:center" | 1.04.46 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| Davide Graz <br /> Elia Barp <br /> Martin Carollo <br /> [[Federico Pellegrino]] | style="text-align:center" | 1.05.12 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left"| <small> Lauri Vuorinen <br /> [[Iivo Niskanen]] <br /> Arsi Ruuskanen <br /> Niko Anttola </small> | style="text-align:center" | 1.05.21 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Xavier McKeever <br /> Antoine Cyr <br /> Rémi Drolet <br /> Thomas Stephen </small> | style="text-align:center" | 1.05.36 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> Ben Ogden <br /> Gus Schumacher <br /> John Hagenbuch <br /> Zak Ketterson </small> | style="text-align:center" | 1.06.11 |} </div> '''Dato:''' 15. februar {{clear}} == Langrenn, kvinner == === Sprint klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| Linn Svahn | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.03,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| Jonna Sundling | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.04,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Maja Dahlqvist | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.07,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Julie Drivenes | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 4.11,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Kristine Skistad]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 4.32,4 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Julia Kern | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 4.43,4 |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} === 10 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Frida Karlsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 28.06,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 28.06,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 28.37,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Astrid Slind]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 28.37,9 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 28.49,7 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Karoline Simpson-Larsen | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 28.57,2 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 29.03,8 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Alison Mackie | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | style="text-align:center" | 29.15,1 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 29.16,9 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Léonie Perry | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 29.17,4 |} </div> '''Dato:''' 12. februar {{clear}} === 20 km/stilbyte === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Frida Karlsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 44.13,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 44.43,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 44.44,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| Nadja Kälin | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | 44.49,8 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| [[Kerttu Niskanen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 44.56,2 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Astrid Slind]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 45.04,2 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Kateřina Janatová | align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | style="text-align:center" | 45.12,1 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 45.30,9 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 45.31,5 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 45.41,3 |} </div> '''Dato:''' 7. februar {{clear}} === 50 km fellesstart fristil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 1.24.54,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 1.26.37,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Nadja Kälin | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | 1.27.27,3 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 1.27.29,4 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 1.27.31,2 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 1.27.32,7 |- | style="text-align:center" | 7 | align="left"| [[Kerttu Niskanen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 1.27.34,0 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Eliza Rucka-Michałek | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 1.27.35,5 |} </div> '''Dato:''' 22. februar {{clear}} ===Lagsprint === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left"| Jonna Sundling <br /> Maja Dahlqvist | style="text-align:center" | 22.09,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| Nadja Kälin <br /> Nadine Fähndrich | style="text-align:center" | 22.10,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| Laura Gimmler <br /> Coletta Rydzek | style="text-align:center" | 22.10,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| <small> [[Astrid Slind]] <br /> Julie Drivenes </small> | style="text-align:center" | 22.13,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> [[Jessica Diggins]] <br /> Julia Kern </small> | style="text-align:center" | 22.22,7 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Alison Mackie <br /> Liliane Gagnon </small> | style="text-align:center" | 22.55,2 |} </div> '''Dato:''' 18. februar {{clear}} === 4 × 5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Kristin Fosnæs]] <br /> [[Astrid Slind]] <br /> [[Karoline Simpson-Larsen]] <br /> [[Heidi Weng]] | style="text-align:center" | 53.41,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left"| Linn Svahn <br /> [[Ebba Andersson]] <br /> [[Frida Karlsson]] <br /> Jonna Sundling | style="text-align:center" | 53.59,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=left| Johanna Matintalo <br /> [[Kerttu Niskanen]] <br /> Vilma Ryytty <br /> Jasmi Joensuu | style="text-align:center" | 54.01,7 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| <small> Laura Gimmler <br /> Katharina Hennig <br /> Helene Hoffmann <br /> Pia Fink </small> | style="text-align:center" | 54.02,2 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> Julia Kern <br /> Rosie Brennan <br /> Novie McCabe <br /> [[Jessica Diggins]] </small> | style="text-align:center" | 54.09,8 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Iris Pinter <br /> Caterina Ganz <br> Martina Di Centa <br /> Federica Cassol </small> | style="text-align:center" | 55.09,2 |} </div> '''Dato:''' 14. februar {{clear}} ==Kombinert, menn == === Normalbakke &10 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Jens Oftebro]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 25.07,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Johannes Lamparter]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 25.08,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Eero Hirvonen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.14,3 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Stefan Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 25.16,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| Ilkka Herola | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.29,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Kristjan Ilves | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.33,1 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Andreas Skoglund | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 25.40,1 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| [[Johannes Rydzek]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.57,9 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Thomas Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 26.17,3 |- | style="text-align:center" | 10 | align="left"| Vinzenz Geiger | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 26.50,2 |- |} </div> '''Dato:''' 11. februar {{clear}} === Storbakke & 10 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Jens Oftebro]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 27.13,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Johannes Lamparter]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 27.13,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Ilkka Herola | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 27.13,9 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Andreas Skoglund | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 27.16,6 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Eero Hirvonen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 27.25,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Einar Oftebro | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 27.31,3 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Kristjan Ilves | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | style="text-align:center" | 27.44,5 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Stefan Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 27.53,1 |- | style="text-align:center" | 9 | align="left"| Vinzenz Geiger | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| [[Johannes Rydzek]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} |} </div> '''Dato:''' 17. februar {{clear}} === Tomannsstafett (storbakke & 15 km á 10 etappar) === {| class="wikitable" style="min-width:440px; float:left; margin-right:2em" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| [[Andreas Skoglund]] <br /> [[Jens Oftebro]] | style="text-align:center" | 41.18,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left"| Ilkka Herola <br /> Eero Hirvonen | style="text-align:center" | 41.18,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| Stefan Rettenegger <br /> [[Johannes Lamparter]] | style="text-align:center" | 41.40,3 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left"| Aaron Kostner <br /> Samuel Costa | style="text-align:center" | 42.21,5 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| [[Johannes Rydzek]] <br /> Vinzenz Geiger | style="text-align:center" | 42.24,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align="left"| [[Akito Watabe]] <br /> Ryota Yamamoto | style="text-align:center" | 42.54,7 |} '''Dato:''' 19. februar {{clear}} == Skihopping, menn == === Normalbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Philipp Raimund | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 274,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Kacper Tomasiak | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 270,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Gregor Deschwanden | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Ren Nikaidō | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 266,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Valentin Foubert | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 263,3 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Domen Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 261,8 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Stefan Embacher | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 261,2 |- | style="text-align:center" | 8 | align="left"| [[Ryōyū Kobayashi]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 260,6 |} </div> '''Dato:''' 9. februar {{clear}} === Storbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Domen Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 301,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ren Nikaidō | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 295,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kacper Tomasiak | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 291,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Kristoffer Sundal | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 288,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Jan Hörl | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 286,9 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| [[Ryōyū Kobayashi]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 284,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Stefan Embacher | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 284,1 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Ilja Mizernykh | align="left"| {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | style="text-align:center" | 281,6 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Philipp Raimund | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 277,4 |} </div> '''Dato:''' 14. februar {{clear}} === Duo-tevling === {| class="wikitable" style="min-width:440px; float:left; margin-right:2em" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| Jan Hörl <br /> Stefan Embacher | style="text-align:center" | 568,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align=left| Paweł Wąsek <br /> Kacper Tomasiak | style="text-align:center" | 547,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| [[Johann André Forfang]] <br /> Kristoffer Sundal | style="text-align:center" | 538,0 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=left| [[Andreas Wellinger]] <br /> Philipp Raimund | style="text-align:center" | 537,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align=left| Anže Lanišek <br /> Domen Prevc | style="text-align:center" | 536,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align="left"| Ren Nikaidō <br /> [[Ryōyū Kobayashi]] | style="text-align:center" | 535,2 |} '''Dato:''' 16. februar {{clear}} == Skihopping, kvinner == === Normalbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Anna Odine Strøm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 267,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Nika Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 266,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Nozomi Maruyama | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 261,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Lisa Eder | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 257,3 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Eirin Maria Kvandal]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 254,9 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Heidi Traaserud | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 248,6 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Selina Freitag | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 244,7 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Nika Križnar | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 242,5 |} </div> '''Dato:''' 7. februar {{clear}} === Storbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Anna Odine Strøm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 284,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Eirin Maria Kvandal]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 282,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Nika Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 271,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Frida Westman | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 265,4 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Silje Opseth]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 262,6 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Heidi Traaserud | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 259,1 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Lisa Eder | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 257,6 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Nozomi Maruyama | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 257,0 |} </div> '''Dato:''' 15. februar {{clear}} == Skihopping, mixlag == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align="left"| Nika Križnar <br /> Anže Lanišek <br /> Nika Prevc <br /> Domen Prevc | style="text-align:center" | 1069,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Anna Odine Strøm]]<br />[[Kristoffer Sundal]]<br />[[Eirin Maria Kvandal]]<br />[[Marius Lindvik]] | style="text-align:center" | 1038,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align=left| Nozomi Maruyama <br /> [[Ryōyū Kobayashi]] <br /> [[Sara Takanashi]] <br /> Ren Nikaidō | style="text-align:center" | 1034,0 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| <small> Agnes Reisch <br /> Felix Hoffmann <br /> Selina Freitag <br /> Philipp Raimund </small> | style="text-align:center" | 1032,8 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> Lisa Eder <br /> Jan Hörl <br /> Juli Mühlbacher <br /> Stephan Embacher </small> | style="text-align:center" | 1027,8 |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} ==Kjelder== [[Kategori:Øvingar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Nordiske greiner under vinter-OL]] 3nsbac2jc08iu47tbeu35wtfnohr46l 3675894 3675893 2026-10-02T07:37:07Z Migne 2086 /* Langrenn, kvinner */ 3675894 wikitext text/x-wiki '''Nordiske greiner under vinter-OL 2026''' bestod av 19 øvingar som vart avvikla i tida 7. til 19. februar 2026 og fann stad i kommunane Tesero og Predazzo i [[Trento-provinsen]] i [[Italia]], om lag 50 kilometer sørvest for OL-byen [[Cortina d'Ampezzo]]. Øvingsprogrammet omfatta seks langrennsøvingar kvar for menn og kvinner, tre kombinertrenn, tre hopprenn for menn og to for kvinner. For fyrste gong stod ei lagtevling i skihopp med både menn og kvinner på programmet. == Langrenn, menn == === Sprint, klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 3.39,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ben Ogden | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 3.40,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Oskar Vike | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 3.46,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| Lauri Vuorinen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 3.51,3 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Jiří Tuž | align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | style="text-align:center" | 3.58,2 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Erik Valnes]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 4.14,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align="left"| [[Federico Pellegrino]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} |- |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} === 10 km fristil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 20.36,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mathis Desloges | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 20.41,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Einar Hedegart]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 20.50,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Harald Østberg Amundsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 21.00,2 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 21.03,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 21.06,3 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Martino Carollo | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | style="text-align:center" | 21.15,8 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Hugo Lapalus | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 21.27,3 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Thomas Stephen | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | style="text-align:center" | 21.30,3 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Victor Lovera | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 21.32,4 |- |} </div> '''Dato:''' 13. februar {{clear}} === 20 km/stilbyte === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 46.11,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mathis Desloges | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 46.13,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 46.13,1 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left" | Sergej Korosteljov | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | style="text-align:center" | 46.14,6 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Hugo Lapalus | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 46.15,3 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Harald Østberg Amundsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 46.41,4 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Truls Gisselman | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 46.47,8 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Davide Graz | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | style="text-align:center" | 47.00,0 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Jules Lapierre | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 47.00,3 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 47.00,5 |} </div> '''Dato:''' 8. februar {{clear}} === 50 km fellesstart klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.06.44,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.06.53,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Emil Iversen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.07.15,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Théo Schely | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 2.09.44,5 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left" | Sergej Korosteljov | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.10.23,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 2.10.43,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Arsi Ruuskanen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.10.51,0 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Victor Lovera | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 2.11.29,9 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Gustaf Berglund | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 2.11.58,5 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Florian Notz | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.13.14,0 |} </div> '''Dato:''' 21. februar {{clear}} ===Lagsprint === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Einar Hedegart]] <br /> [[Johannes Klæbo]] | style="text-align:center" | 18.28,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| Ben Ogden <br /> Gus Schumacher | style="text-align:center" | 18.30,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| Elia Barp <br /> [[Federico Pellegrino]] | style="text-align:center" | 18.32,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| <small> Janik Riebli <br /> Valerio Grond </small> | style="text-align:center" | 18.33,2 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align=left| <small> Andrew Musgrave <br /> James Clugnet </small> | style="text-align:center" | 18.36,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Antoine Cyr <br /> Xavier McKeever </small> | style="text-align:center" | 18.38,6 |} </div> '''Dato:''' 18. februar {{clear}} === 4 × 7,5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Emil Iversen]] <br /> [[Martin Nyenget]] <br /> [[Einar Hedegart]] <br /> [[Johannes Klæbo]] | style="text-align:center" | 1.04.24 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left"| Théo Schely <br /> Hugo Lapalus <br /> Mathis Desloges <br /> Victor Lovera | style="text-align:center" | 1.04.46 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| Davide Graz <br /> Elia Barp <br /> Martin Carollo <br /> [[Federico Pellegrino]] | style="text-align:center" | 1.05.12 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left"| <small> Lauri Vuorinen <br /> [[Iivo Niskanen]] <br /> Arsi Ruuskanen <br /> Niko Anttola </small> | style="text-align:center" | 1.05.21 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Xavier McKeever <br /> Antoine Cyr <br /> Rémi Drolet <br /> Thomas Stephen </small> | style="text-align:center" | 1.05.36 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> Ben Ogden <br /> Gus Schumacher <br /> John Hagenbuch <br /> Zak Ketterson </small> | style="text-align:center" | 1.06.11 |} </div> '''Dato:''' 15. februar {{clear}} == Langrenn, kvinner == === Sprint klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| Linn Svahn | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.03,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| Jonna Sundling | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.04,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Maja Dahlqvist | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.07,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Julie Drivenes | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 4.11,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Kristine Skistad]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 4.32,4 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Julia Kern | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 4.43,4 |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} === 10 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Frida Karlsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 22.49,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 23.35,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 23.38,9 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Astrid Slind]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 23.42,2 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 23.46,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Karoline Simpson-Larsen | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 23.57,2 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 24.00,0 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Alison Mackie | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | style="text-align:center" | 24.07,1 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 24.11,0 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Léonie Perry | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 24.11,2 |} </div> '''Dato:''' 12. februar {{clear}} === 20 km/stilbyte === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Frida Karlsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 53.45,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 54,36,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 55.11,9 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| Nadja Kälin | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | 55.36,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| [[Kerttu Niskanen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 55.39,2 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Astrid Slind]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 55.41,3 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Kateřina Janatová | align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | style="text-align:center" | 55.59,0 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 56.06,3 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 56.11,6 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 56.25,6 |} </div> '''Dato:''' 7. februar {{clear}} === 50 km fellesstart klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 2.16.28,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.18.43,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Nadja Kälin | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.09,7 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.12,1 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.14,6 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.23,9 |- | style="text-align:center" | 7 | align="left"| [[Kerttu Niskanen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.27,2 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Eliza Rucka-Michałek | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.47,6 |} </div> '''Dato:''' 22. februar {{clear}} ===Lagsprint === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left"| Jonna Sundling <br /> Maja Dahlqvist | style="text-align:center" | 20.29,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| Nadja Kälin <br /> Nadine Fähndrich | style="text-align:center" | 20.31,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| Laura Gimmler <br /> Coletta Rydzek | style="text-align:center" | 20.35,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| <small> [[Astrid Slind]] <br /> Julie Drivenes </small> | style="text-align:center" | 20.36,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> [[Jessica Diggins]] <br /> Julia Kern </small> | style="text-align:center" | 20.41,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Alison Mackie <br /> Liliane Gagnon </small> | style="text-align:center" | 20.49,4 |} </div> '''Dato:''' 18. februar {{clear}} === 4 × 7,5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Kristin Fosnæs]] <br /> [[Astrid Slind]] <br /> [[Karoline Simpson-Larsen]] <br /> [[Heidi Weng]] | style="text-align:center" | 1.15.44 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left"| Linn Svahn <br /> [[Ebba Andersson]] <br /> [[Frida Karlsson]] <br /> Jonna Sundling | style="text-align:center" | 1.16,35 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=left| Johanna Matintalo <br /> [[Kerttu Niskanen]] <br /> Vilma Ryytty <br /> Jasmi Joensuu | style="text-align:center" | 1.16.59 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| <small> Laura Gimmler <br /> Katharina Hennig <br /> Helene Hoffmann <br /> Pia Fink </small> | style="text-align:center" | 1.17.20 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> Julia Kern <br /> Rosie Brennan <br /> Novie McCabe <br /> [[Jessica Diggins]] </small> | style="text-align:center" | 1.17.37 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Iris Pinter <br /> Caterina Ganz <br> Martina Di Centa <br /> Federica Cassol </small> | style="text-align:center" | 1.17.44 |} </div> '''Dato:''' 14. februar {{clear}} ==Kombinert, menn == === Normalbakke &10 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Jens Oftebro]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 25.07,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Johannes Lamparter]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 25.08,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Eero Hirvonen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.14,3 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Stefan Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 25.16,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| Ilkka Herola | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.29,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Kristjan Ilves | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.33,1 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Andreas Skoglund | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 25.40,1 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| [[Johannes Rydzek]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.57,9 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Thomas Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 26.17,3 |- | style="text-align:center" | 10 | align="left"| Vinzenz Geiger | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 26.50,2 |- |} </div> '''Dato:''' 11. februar {{clear}} === Storbakke & 10 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Jens Oftebro]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 27.13,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Johannes Lamparter]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 27.13,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Ilkka Herola | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 27.13,9 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Andreas Skoglund | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 27.16,6 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Eero Hirvonen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 27.25,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Einar Oftebro | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 27.31,3 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Kristjan Ilves | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | style="text-align:center" | 27.44,5 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Stefan Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 27.53,1 |- | style="text-align:center" | 9 | align="left"| Vinzenz Geiger | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| [[Johannes Rydzek]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} |} </div> '''Dato:''' 17. februar {{clear}} === Tomannsstafett (storbakke & 15 km á 10 etappar) === {| class="wikitable" style="min-width:440px; float:left; margin-right:2em" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| [[Andreas Skoglund]] <br /> [[Jens Oftebro]] | style="text-align:center" | 41.18,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left"| Ilkka Herola <br /> Eero Hirvonen | style="text-align:center" | 41.18,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| Stefan Rettenegger <br /> [[Johannes Lamparter]] | style="text-align:center" | 41.40,3 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left"| Aaron Kostner <br /> Samuel Costa | style="text-align:center" | 42.21,5 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| [[Johannes Rydzek]] <br /> Vinzenz Geiger | style="text-align:center" | 42.24,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align="left"| [[Akito Watabe]] <br /> Ryota Yamamoto | style="text-align:center" | 42.54,7 |} '''Dato:''' 19. februar {{clear}} == Skihopping, menn == === Normalbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Philipp Raimund | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 274,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Kacper Tomasiak | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 270,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Gregor Deschwanden | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Ren Nikaidō | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 266,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Valentin Foubert | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 263,3 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Domen Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 261,8 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Stefan Embacher | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 261,2 |- | style="text-align:center" | 8 | align="left"| [[Ryōyū Kobayashi]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 260,6 |} </div> '''Dato:''' 9. februar {{clear}} === Storbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Domen Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 301,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ren Nikaidō | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 295,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kacper Tomasiak | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 291,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Kristoffer Sundal | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 288,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Jan Hörl | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 286,9 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| [[Ryōyū Kobayashi]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 284,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Stefan Embacher | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 284,1 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Ilja Mizernykh | align="left"| {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | style="text-align:center" | 281,6 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Philipp Raimund | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 277,4 |} </div> '''Dato:''' 14. februar {{clear}} === Duo-tevling === {| class="wikitable" style="min-width:440px; float:left; margin-right:2em" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| Jan Hörl <br /> Stefan Embacher | style="text-align:center" | 568,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align=left| Paweł Wąsek <br /> Kacper Tomasiak | style="text-align:center" | 547,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| [[Johann André Forfang]] <br /> Kristoffer Sundal | style="text-align:center" | 538,0 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=left| [[Andreas Wellinger]] <br /> Philipp Raimund | style="text-align:center" | 537,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align=left| Anže Lanišek <br /> Domen Prevc | style="text-align:center" | 536,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align="left"| Ren Nikaidō <br /> [[Ryōyū Kobayashi]] | style="text-align:center" | 535,2 |} '''Dato:''' 16. februar {{clear}} == Skihopping, kvinner == === Normalbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Anna Odine Strøm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 267,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Nika Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 266,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Nozomi Maruyama | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 261,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Lisa Eder | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 257,3 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Eirin Maria Kvandal]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 254,9 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Heidi Traaserud | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 248,6 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Selina Freitag | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 244,7 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Nika Križnar | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 242,5 |} </div> '''Dato:''' 7. februar {{clear}} === Storbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Anna Odine Strøm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 284,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Eirin Maria Kvandal]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 282,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Nika Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 271,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Frida Westman | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 265,4 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Silje Opseth]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 262,6 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Heidi Traaserud | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 259,1 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Lisa Eder | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 257,6 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Nozomi Maruyama | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 257,0 |} </div> '''Dato:''' 15. februar {{clear}} == Skihopping, mixlag == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align="left"| Nika Križnar <br /> Anže Lanišek <br /> Nika Prevc <br /> Domen Prevc | style="text-align:center" | 1069,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Anna Odine Strøm]]<br />[[Kristoffer Sundal]]<br />[[Eirin Maria Kvandal]]<br />[[Marius Lindvik]] | style="text-align:center" | 1038,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align=left| Nozomi Maruyama <br /> [[Ryōyū Kobayashi]] <br /> [[Sara Takanashi]] <br /> Ren Nikaidō | style="text-align:center" | 1034,0 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| <small> Agnes Reisch <br /> Felix Hoffmann <br /> Selina Freitag <br /> Philipp Raimund </small> | style="text-align:center" | 1032,8 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> Lisa Eder <br /> Jan Hörl <br /> Juli Mühlbacher <br /> Stephan Embacher </small> | style="text-align:center" | 1027,8 |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} ==Kjelder== [[Kategori:Øvingar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Nordiske greiner under vinter-OL]] d46psa404w7rdm8e998d2qzh098hixa 3675902 3675894 2026-10-02T07:52:55Z Migne 2086 /* Kombinert, menn */ 3675902 wikitext text/x-wiki '''Nordiske greiner under vinter-OL 2026''' bestod av 19 øvingar som vart avvikla i tida 7. til 19. februar 2026 og fann stad i kommunane Tesero og Predazzo i [[Trento-provinsen]] i [[Italia]], om lag 50 kilometer sørvest for OL-byen [[Cortina d'Ampezzo]]. Øvingsprogrammet omfatta seks langrennsøvingar kvar for menn og kvinner, tre kombinertrenn, tre hopprenn for menn og to for kvinner. For fyrste gong stod ei lagtevling i skihopp med både menn og kvinner på programmet. == Langrenn, menn == === Sprint, klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 3.39,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ben Ogden | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 3.40,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Oskar Vike | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 3.46,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| Lauri Vuorinen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 3.51,3 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Jiří Tuž | align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | style="text-align:center" | 3.58,2 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Erik Valnes]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 4.14,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align="left"| [[Federico Pellegrino]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} |- |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} === 10 km fristil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 20.36,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mathis Desloges | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 20.41,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Einar Hedegart]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 20.50,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Harald Østberg Amundsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 21.00,2 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 21.03,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 21.06,3 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Martino Carollo | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | style="text-align:center" | 21.15,8 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Hugo Lapalus | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 21.27,3 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Thomas Stephen | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | style="text-align:center" | 21.30,3 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Victor Lovera | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 21.32,4 |- |} </div> '''Dato:''' 13. februar {{clear}} === 20 km/stilbyte === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 46.11,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mathis Desloges | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 46.13,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 46.13,1 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left" | Sergej Korosteljov | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | style="text-align:center" | 46.14,6 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Hugo Lapalus | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 46.15,3 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Harald Østberg Amundsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 46.41,4 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Truls Gisselman | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 46.47,8 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Davide Graz | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | style="text-align:center" | 47.00,0 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Jules Lapierre | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 47.00,3 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 47.00,5 |} </div> '''Dato:''' 8. februar {{clear}} === 50 km fellesstart klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.06.44,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.06.53,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Emil Iversen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.07.15,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Théo Schely | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 2.09.44,5 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left" | Sergej Korosteljov | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.10.23,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 2.10.43,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Arsi Ruuskanen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.10.51,0 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Victor Lovera | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 2.11.29,9 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Gustaf Berglund | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 2.11.58,5 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Florian Notz | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.13.14,0 |} </div> '''Dato:''' 21. februar {{clear}} ===Lagsprint === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Einar Hedegart]] <br /> [[Johannes Klæbo]] | style="text-align:center" | 18.28,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| Ben Ogden <br /> Gus Schumacher | style="text-align:center" | 18.30,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| Elia Barp <br /> [[Federico Pellegrino]] | style="text-align:center" | 18.32,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| <small> Janik Riebli <br /> Valerio Grond </small> | style="text-align:center" | 18.33,2 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align=left| <small> Andrew Musgrave <br /> James Clugnet </small> | style="text-align:center" | 18.36,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Antoine Cyr <br /> Xavier McKeever </small> | style="text-align:center" | 18.38,6 |} </div> '''Dato:''' 18. februar {{clear}} === 4 × 7,5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Emil Iversen]] <br /> [[Martin Nyenget]] <br /> [[Einar Hedegart]] <br /> [[Johannes Klæbo]] | style="text-align:center" | 1.04.24 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left"| Théo Schely <br /> Hugo Lapalus <br /> Mathis Desloges <br /> Victor Lovera | style="text-align:center" | 1.04.46 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| Davide Graz <br /> Elia Barp <br /> Martin Carollo <br /> [[Federico Pellegrino]] | style="text-align:center" | 1.05.12 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left"| <small> Lauri Vuorinen <br /> [[Iivo Niskanen]] <br /> Arsi Ruuskanen <br /> Niko Anttola </small> | style="text-align:center" | 1.05.21 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Xavier McKeever <br /> Antoine Cyr <br /> Rémi Drolet <br /> Thomas Stephen </small> | style="text-align:center" | 1.05.36 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> Ben Ogden <br /> Gus Schumacher <br /> John Hagenbuch <br /> Zak Ketterson </small> | style="text-align:center" | 1.06.11 |} </div> '''Dato:''' 15. februar {{clear}} == Langrenn, kvinner == === Sprint klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| Linn Svahn | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.03,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| Jonna Sundling | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.04,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Maja Dahlqvist | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.07,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Julie Drivenes | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 4.11,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Kristine Skistad]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 4.32,4 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Julia Kern | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 4.43,4 |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} === 10 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Frida Karlsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 22.49,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 23.35,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 23.38,9 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Astrid Slind]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 23.42,2 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 23.46,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Karoline Simpson-Larsen | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 23.57,2 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 24.00,0 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Alison Mackie | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | style="text-align:center" | 24.07,1 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 24.11,0 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Léonie Perry | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 24.11,2 |} </div> '''Dato:''' 12. februar {{clear}} === 20 km/stilbyte === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Frida Karlsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 53.45,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 54,36,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 55.11,9 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| Nadja Kälin | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | 55.36,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| [[Kerttu Niskanen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 55.39,2 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Astrid Slind]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 55.41,3 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Kateřina Janatová | align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | style="text-align:center" | 55.59,0 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 56.06,3 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 56.11,6 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 56.25,6 |} </div> '''Dato:''' 7. februar {{clear}} === 50 km fellesstart klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 2.16.28,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.18.43,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Nadja Kälin | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.09,7 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.12,1 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.14,6 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.23,9 |- | style="text-align:center" | 7 | align="left"| [[Kerttu Niskanen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.27,2 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Eliza Rucka-Michałek | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.47,6 |} </div> '''Dato:''' 22. februar {{clear}} ===Lagsprint === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left"| Jonna Sundling <br /> Maja Dahlqvist | style="text-align:center" | 20.29,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| Nadja Kälin <br /> Nadine Fähndrich | style="text-align:center" | 20.31,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| Laura Gimmler <br /> Coletta Rydzek | style="text-align:center" | 20.35,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| <small> [[Astrid Slind]] <br /> Julie Drivenes </small> | style="text-align:center" | 20.36,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> [[Jessica Diggins]] <br /> Julia Kern </small> | style="text-align:center" | 20.41,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Alison Mackie <br /> Liliane Gagnon </small> | style="text-align:center" | 20.49,4 |} </div> '''Dato:''' 18. februar {{clear}} === 4 × 7,5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Kristin Fosnæs]] <br /> [[Astrid Slind]] <br /> [[Karoline Simpson-Larsen]] <br /> [[Heidi Weng]] | style="text-align:center" | 1.15.44 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left"| Linn Svahn <br /> [[Ebba Andersson]] <br /> [[Frida Karlsson]] <br /> Jonna Sundling | style="text-align:center" | 1.16,35 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=left| Johanna Matintalo <br /> [[Kerttu Niskanen]] <br /> Vilma Ryytty <br /> Jasmi Joensuu | style="text-align:center" | 1.16.59 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| <small> Laura Gimmler <br /> Katharina Hennig <br /> Helene Hoffmann <br /> Pia Fink </small> | style="text-align:center" | 1.17.20 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> Julia Kern <br /> Rosie Brennan <br /> Novie McCabe <br /> [[Jessica Diggins]] </small> | style="text-align:center" | 1.17.37 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Iris Pinter <br /> Caterina Ganz <br> Martina Di Centa <br /> Federica Cassol </small> | style="text-align:center" | 1.17.44 |} </div> '''Dato:''' 14. februar {{clear}} ==Kombinert, menn == === Normalbakke &10 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Jens Oftebro]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 29.59,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Johannes Lamparter]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 30.00,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Eero Hirvonen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 30.01,9 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Stefan Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 30.17,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| Ilkka Herola | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 30.21,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Kristjan Ilves | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | style="text-align:center" | 30.40,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Andreas Skoglund | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 31.05.3 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| [[Johannes Rydzek]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 31.08,8 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Thomas Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 31.42,7 |- | style="text-align:center" | 10 | align="left"| Vinzenz Geiger | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 31.51,4 |- |} </div> '''Dato:''' 11. februar {{clear}} === Storbakke & 10 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Jens Oftebro]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 24.45,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Johannes Lamparter]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 24.50,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Ilkka Herola | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 24.59,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Andreas Skoglund | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 25.26,9 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Eero Hirvonen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.31,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Einar Oftebro | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 25.34,3 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Kristjan Ilves | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.46,4 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Stefan Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 25.54,7 |- | style="text-align:center" | 9 | align="left"| Vinzenz Geiger | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 26.21,1 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| [[Johannes Rydzek]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 26.22,2 |} </div> '''Dato:''' 17. februar {{clear}} === Tomannsstafett (storbakke & 15 km á 10 etappar) === {| class="wikitable" style="min-width:440px; float:left; margin-right:2em" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| [[Andreas Skoglund]] <br /> [[Jens Oftebro]] | style="text-align:center" | 41.18,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left"| Ilkka Herola <br /> Eero Hirvonen | style="text-align:center" | 41.18,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| Stefan Rettenegger <br /> [[Johannes Lamparter]] | style="text-align:center" | 41.40,3 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left"| Aaron Kostner <br /> Samuel Costa | style="text-align:center" | 42.21,5 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| [[Johannes Rydzek]] <br /> Vinzenz Geiger | style="text-align:center" | 42.24,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align="left"| [[Akito Watabe]] <br /> Ryota Yamamoto | style="text-align:center" | 42.54,7 |} '''Dato:''' 19. februar {{clear}} == Skihopping, menn == === Normalbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Philipp Raimund | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 274,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Kacper Tomasiak | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 270,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Gregor Deschwanden | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Ren Nikaidō | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 266,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Valentin Foubert | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 263,3 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Domen Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 261,8 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Stefan Embacher | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 261,2 |- | style="text-align:center" | 8 | align="left"| [[Ryōyū Kobayashi]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 260,6 |} </div> '''Dato:''' 9. februar {{clear}} === Storbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Domen Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 301,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ren Nikaidō | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 295,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kacper Tomasiak | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 291,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Kristoffer Sundal | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 288,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Jan Hörl | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 286,9 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| [[Ryōyū Kobayashi]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 284,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Stefan Embacher | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 284,1 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Ilja Mizernykh | align="left"| {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | style="text-align:center" | 281,6 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Philipp Raimund | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 277,4 |} </div> '''Dato:''' 14. februar {{clear}} === Duo-tevling === {| class="wikitable" style="min-width:440px; float:left; margin-right:2em" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| Jan Hörl <br /> Stefan Embacher | style="text-align:center" | 568,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align=left| Paweł Wąsek <br /> Kacper Tomasiak | style="text-align:center" | 547,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| [[Johann André Forfang]] <br /> Kristoffer Sundal | style="text-align:center" | 538,0 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=left| [[Andreas Wellinger]] <br /> Philipp Raimund | style="text-align:center" | 537,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align=left| Anže Lanišek <br /> Domen Prevc | style="text-align:center" | 536,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align="left"| Ren Nikaidō <br /> [[Ryōyū Kobayashi]] | style="text-align:center" | 535,2 |} '''Dato:''' 16. februar {{clear}} == Skihopping, kvinner == === Normalbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Anna Odine Strøm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 267,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Nika Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 266,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Nozomi Maruyama | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 261,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Lisa Eder | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 257,3 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Eirin Maria Kvandal]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 254,9 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Heidi Traaserud | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 248,6 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Selina Freitag | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 244,7 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Nika Križnar | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 242,5 |} </div> '''Dato:''' 7. februar {{clear}} === Storbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Anna Odine Strøm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 284,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Eirin Maria Kvandal]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 282,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Nika Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 271,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Frida Westman | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 265,4 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Silje Opseth]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 262,6 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Heidi Traaserud | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 259,1 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Lisa Eder | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 257,6 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Nozomi Maruyama | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 257,0 |} </div> '''Dato:''' 15. februar {{clear}} == Skihopping, mixlag == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align="left"| Nika Križnar <br /> Anže Lanišek <br /> Nika Prevc <br /> Domen Prevc | style="text-align:center" | 1069,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Anna Odine Strøm]]<br />[[Kristoffer Sundal]]<br />[[Eirin Maria Kvandal]]<br />[[Marius Lindvik]] | style="text-align:center" | 1038,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align=left| Nozomi Maruyama <br /> [[Ryōyū Kobayashi]] <br /> [[Sara Takanashi]] <br /> Ren Nikaidō | style="text-align:center" | 1034,0 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| <small> Agnes Reisch <br /> Felix Hoffmann <br /> Selina Freitag <br /> Philipp Raimund </small> | style="text-align:center" | 1032,8 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> Lisa Eder <br /> Jan Hörl <br /> Juli Mühlbacher <br /> Stephan Embacher </small> | style="text-align:center" | 1027,8 |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} ==Kjelder== [[Kategori:Øvingar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Nordiske greiner under vinter-OL]] a8q5cl0gyu2cyebkof21w80wp513lio 3675907 3675902 2026-10-02T07:54:49Z Migne 2086 3675907 wikitext text/x-wiki '''Nordiske greiner under vinter-OL 2026''' bestod av 21 øvingar som vart avvikla i tida 7. til 22. februar 2026 og fann stad i kommunane Tesero og Predazzo i [[Trento-provinsen]] i [[Italia]], om lag 50 kilometer sørvest for OL-byen [[Cortina d'Ampezzo]]. Øvingsprogrammet omfatta seks langrennsøvingar kvar for menn og kvinner, tre kombinertrenn, tre hopprenn for menn og to for kvinner. For fyrste gong stod ei lagtevling i skihopp med både menn og kvinner på programmet. == Langrenn, menn == === Sprint, klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 3.39,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ben Ogden | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 3.40,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Oskar Vike | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 3.46,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| Lauri Vuorinen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 3.51,3 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Jiří Tuž | align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | style="text-align:center" | 3.58,2 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Erik Valnes]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 4.14,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align="left"| [[Federico Pellegrino]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} |- |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} === 10 km fristil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 20.36,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mathis Desloges | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 20.41,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Einar Hedegart]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 20.50,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Harald Østberg Amundsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 21.00,2 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 21.03,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 21.06,3 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Martino Carollo | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | style="text-align:center" | 21.15,8 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Hugo Lapalus | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 21.27,3 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Thomas Stephen | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | style="text-align:center" | 21.30,3 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Victor Lovera | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 21.32,4 |- |} </div> '''Dato:''' 13. februar {{clear}} === 20 km/stilbyte === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 46.11,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mathis Desloges | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 46.13,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 46.13,1 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left" | Sergej Korosteljov | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | style="text-align:center" | 46.14,6 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Hugo Lapalus | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 46.15,3 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Harald Østberg Amundsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 46.41,4 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Truls Gisselman | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 46.47,8 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Davide Graz | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | style="text-align:center" | 47.00,0 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Jules Lapierre | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 47.00,3 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 47.00,5 |} </div> '''Dato:''' 8. februar {{clear}} === 50 km fellesstart klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.06.44,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.06.53,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Emil Iversen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.07.15,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Théo Schely | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 2.09.44,5 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left" | Sergej Korosteljov | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.10.23,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 2.10.43,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Arsi Ruuskanen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.10.51,0 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Victor Lovera | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 2.11.29,9 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Gustaf Berglund | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 2.11.58,5 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Florian Notz | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.13.14,0 |} </div> '''Dato:''' 21. februar {{clear}} ===Lagsprint === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Einar Hedegart]] <br /> [[Johannes Klæbo]] | style="text-align:center" | 18.28,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| Ben Ogden <br /> Gus Schumacher | style="text-align:center" | 18.30,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| Elia Barp <br /> [[Federico Pellegrino]] | style="text-align:center" | 18.32,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| <small> Janik Riebli <br /> Valerio Grond </small> | style="text-align:center" | 18.33,2 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align=left| <small> Andrew Musgrave <br /> James Clugnet </small> | style="text-align:center" | 18.36,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Antoine Cyr <br /> Xavier McKeever </small> | style="text-align:center" | 18.38,6 |} </div> '''Dato:''' 18. februar {{clear}} === 4 × 7,5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Emil Iversen]] <br /> [[Martin Nyenget]] <br /> [[Einar Hedegart]] <br /> [[Johannes Klæbo]] | style="text-align:center" | 1.04.24 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left"| Théo Schely <br /> Hugo Lapalus <br /> Mathis Desloges <br /> Victor Lovera | style="text-align:center" | 1.04.46 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| Davide Graz <br /> Elia Barp <br /> Martin Carollo <br /> [[Federico Pellegrino]] | style="text-align:center" | 1.05.12 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left"| <small> Lauri Vuorinen <br /> [[Iivo Niskanen]] <br /> Arsi Ruuskanen <br /> Niko Anttola </small> | style="text-align:center" | 1.05.21 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Xavier McKeever <br /> Antoine Cyr <br /> Rémi Drolet <br /> Thomas Stephen </small> | style="text-align:center" | 1.05.36 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> Ben Ogden <br /> Gus Schumacher <br /> John Hagenbuch <br /> Zak Ketterson </small> | style="text-align:center" | 1.06.11 |} </div> '''Dato:''' 15. februar {{clear}} == Langrenn, kvinner == === Sprint klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| Linn Svahn | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.03,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| Jonna Sundling | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.04,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Maja Dahlqvist | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.07,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Julie Drivenes | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 4.11,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Kristine Skistad]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 4.32,4 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Julia Kern | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 4.43,4 |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} === 10 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Frida Karlsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 22.49,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 23.35,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 23.38,9 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Astrid Slind]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 23.42,2 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 23.46,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Karoline Simpson-Larsen | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 23.57,2 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 24.00,0 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Alison Mackie | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | style="text-align:center" | 24.07,1 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 24.11,0 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Léonie Perry | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 24.11,2 |} </div> '''Dato:''' 12. februar {{clear}} === 20 km/stilbyte === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Frida Karlsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 53.45,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 54,36,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 55.11,9 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| Nadja Kälin | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | 55.36,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| [[Kerttu Niskanen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 55.39,2 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Astrid Slind]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 55.41,3 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Kateřina Janatová | align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | style="text-align:center" | 55.59,0 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 56.06,3 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 56.11,6 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 56.25,6 |} </div> '''Dato:''' 7. februar {{clear}} === 50 km fellesstart klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 2.16.28,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.18.43,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Nadja Kälin | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.09,7 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.12,1 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.14,6 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.23,9 |- | style="text-align:center" | 7 | align="left"| [[Kerttu Niskanen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.27,2 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Eliza Rucka-Michałek | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.47,6 |} </div> '''Dato:''' 22. februar {{clear}} ===Lagsprint === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left"| Jonna Sundling <br /> Maja Dahlqvist | style="text-align:center" | 20.29,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| Nadja Kälin <br /> Nadine Fähndrich | style="text-align:center" | 20.31,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| Laura Gimmler <br /> Coletta Rydzek | style="text-align:center" | 20.35,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| <small> [[Astrid Slind]] <br /> Julie Drivenes </small> | style="text-align:center" | 20.36,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> [[Jessica Diggins]] <br /> Julia Kern </small> | style="text-align:center" | 20.41,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Alison Mackie <br /> Liliane Gagnon </small> | style="text-align:center" | 20.49,4 |} </div> '''Dato:''' 18. februar {{clear}} === 4 × 7,5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Kristin Fosnæs]] <br /> [[Astrid Slind]] <br /> [[Karoline Simpson-Larsen]] <br /> [[Heidi Weng]] | style="text-align:center" | 1.15.44 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left"| Linn Svahn <br /> [[Ebba Andersson]] <br /> [[Frida Karlsson]] <br /> Jonna Sundling | style="text-align:center" | 1.16,35 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=left| Johanna Matintalo <br /> [[Kerttu Niskanen]] <br /> Vilma Ryytty <br /> Jasmi Joensuu | style="text-align:center" | 1.16.59 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| <small> Laura Gimmler <br /> Katharina Hennig <br /> Helene Hoffmann <br /> Pia Fink </small> | style="text-align:center" | 1.17.20 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> Julia Kern <br /> Rosie Brennan <br /> Novie McCabe <br /> [[Jessica Diggins]] </small> | style="text-align:center" | 1.17.37 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Iris Pinter <br /> Caterina Ganz <br> Martina Di Centa <br /> Federica Cassol </small> | style="text-align:center" | 1.17.44 |} </div> '''Dato:''' 14. februar {{clear}} ==Kombinert, menn == === Normalbakke &10 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Jens Oftebro]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 29.59,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Johannes Lamparter]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 30.00,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Eero Hirvonen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 30.01,9 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Stefan Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 30.17,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| Ilkka Herola | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 30.21,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Kristjan Ilves | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | style="text-align:center" | 30.40,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Andreas Skoglund | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 31.05.3 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| [[Johannes Rydzek]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 31.08,8 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Thomas Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 31.42,7 |- | style="text-align:center" | 10 | align="left"| Vinzenz Geiger | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 31.51,4 |- |} </div> '''Dato:''' 11. februar {{clear}} === Storbakke & 10 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Jens Oftebro]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 24.45,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Johannes Lamparter]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 24.50,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Ilkka Herola | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 24.59,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Andreas Skoglund | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 25.26,9 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Eero Hirvonen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.31,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Einar Oftebro | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 25.34,3 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Kristjan Ilves | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.46,4 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Stefan Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 25.54,7 |- | style="text-align:center" | 9 | align="left"| Vinzenz Geiger | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 26.21,1 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| [[Johannes Rydzek]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 26.22,2 |} </div> '''Dato:''' 17. februar {{clear}} === Tomannsstafett (storbakke & 15 km á 10 etappar) === {| class="wikitable" style="min-width:440px; float:left; margin-right:2em" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| [[Andreas Skoglund]] <br /> [[Jens Oftebro]] | style="text-align:center" | 41.18,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left"| Ilkka Herola <br /> Eero Hirvonen | style="text-align:center" | 41.18,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| Stefan Rettenegger <br /> [[Johannes Lamparter]] | style="text-align:center" | 41.40,3 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left"| Aaron Kostner <br /> Samuel Costa | style="text-align:center" | 42.21,5 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| [[Johannes Rydzek]] <br /> Vinzenz Geiger | style="text-align:center" | 42.24,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align="left"| [[Akito Watabe]] <br /> Ryota Yamamoto | style="text-align:center" | 42.54,7 |} '''Dato:''' 19. februar {{clear}} == Skihopping, menn == === Normalbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Philipp Raimund | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 274,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Kacper Tomasiak | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 270,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Gregor Deschwanden | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Ren Nikaidō | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 266,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Valentin Foubert | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 263,3 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Domen Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 261,8 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Stefan Embacher | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 261,2 |- | style="text-align:center" | 8 | align="left"| [[Ryōyū Kobayashi]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 260,6 |} </div> '''Dato:''' 9. februar {{clear}} === Storbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Domen Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 301,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ren Nikaidō | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 295,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kacper Tomasiak | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 291,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Kristoffer Sundal | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 288,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Jan Hörl | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 286,9 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| [[Ryōyū Kobayashi]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 284,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Stefan Embacher | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 284,1 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Ilja Mizernykh | align="left"| {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | style="text-align:center" | 281,6 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Philipp Raimund | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 277,4 |} </div> '''Dato:''' 14. februar {{clear}} === Duo-tevling === {| class="wikitable" style="min-width:440px; float:left; margin-right:2em" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| Jan Hörl <br /> Stefan Embacher | style="text-align:center" | 568,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align=left| Paweł Wąsek <br /> Kacper Tomasiak | style="text-align:center" | 547,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| [[Johann André Forfang]] <br /> Kristoffer Sundal | style="text-align:center" | 538,0 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=left| [[Andreas Wellinger]] <br /> Philipp Raimund | style="text-align:center" | 537,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align=left| Anže Lanišek <br /> Domen Prevc | style="text-align:center" | 536,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align="left"| Ren Nikaidō <br /> [[Ryōyū Kobayashi]] | style="text-align:center" | 535,2 |} '''Dato:''' 16. februar {{clear}} == Skihopping, kvinner == === Normalbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Anna Odine Strøm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 267,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Nika Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 266,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Nozomi Maruyama | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 261,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Lisa Eder | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 257,3 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Eirin Maria Kvandal]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 254,9 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Heidi Traaserud | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 248,6 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Selina Freitag | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 244,7 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Nika Križnar | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 242,5 |} </div> '''Dato:''' 7. februar {{clear}} === Storbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Anna Odine Strøm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 284,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Eirin Maria Kvandal]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 282,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Nika Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 271,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Frida Westman | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 265,4 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Silje Opseth]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 262,6 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Heidi Traaserud | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 259,1 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Lisa Eder | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 257,6 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Nozomi Maruyama | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 257,0 |} </div> '''Dato:''' 15. februar {{clear}} == Skihopping, mixlag == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align="left"| Nika Križnar <br /> Anže Lanišek <br /> Nika Prevc <br /> Domen Prevc | style="text-align:center" | 1069,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Anna Odine Strøm]]<br />[[Kristoffer Sundal]]<br />[[Eirin Maria Kvandal]]<br />[[Marius Lindvik]] | style="text-align:center" | 1038,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align=left| Nozomi Maruyama <br /> [[Ryōyū Kobayashi]] <br /> [[Sara Takanashi]] <br /> Ren Nikaidō | style="text-align:center" | 1034,0 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| <small> Agnes Reisch <br /> Felix Hoffmann <br /> Selina Freitag <br /> Philipp Raimund </small> | style="text-align:center" | 1032,8 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> Lisa Eder <br /> Jan Hörl <br /> Juli Mühlbacher <br /> Stephan Embacher </small> | style="text-align:center" | 1027,8 |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} ==Kjelder== [[Kategori:Øvingar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Nordiske greiner under vinter-OL]] bwsllwmpj6xdgm7b2wxko7ucdbg3c22 3675911 3675907 2026-10-02T07:56:50Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3675911 wikitext text/x-wiki '''Nordiske greiner under vinter-OL 2026''' bestod av 21 øvingar som vart avvikla i tida 7. til 22. februar 2026 og fann stad i kommunane Tesero og Predazzo i [[Trento-provinsen]] i [[Italia]], om lag 50 kilometer sørvest for OL-byen [[Cortina d'Ampezzo]]. Øvingsprogrammet omfatta seks langrennsøvingar kvar for menn og kvinner, tre kombinertrenn, tre hopprenn for menn og to for kvinner. For fyrste gong stod ei lagtevling i skihopp med både menn og kvinner på programmet. == Langrenn, menn == === Sprint, klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 3.39,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ben Ogden | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 3.40,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Oskar Vike | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 3.46,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| Lauri Vuorinen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 3.51,3 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Jiří Tuž | align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | style="text-align:center" | 3.58,2 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Erik Valnes]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 4.14,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align="left"| [[Federico Pellegrino]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} |- |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} === 10 km fristil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 20.36,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mathis Desloges | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 20.41,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Einar Hedegart]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 20.50,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Harald Østberg Amundsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 21.00,2 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 21.03,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 21.06,3 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Martino Carollo | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | style="text-align:center" | 21.15,8 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Hugo Lapalus | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 21.27,3 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Thomas Stephen | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | style="text-align:center" | 21.30,3 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Victor Lovera | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 21.32,4 |- |} </div> '''Dato:''' 13. februar {{clear}} === 20 km/stilbyte === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 46.11,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mathis Desloges | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 46.13,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 46.13,1 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left" | Sergej Korosteljov | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | style="text-align:center" | 46.14,6 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Hugo Lapalus | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 46.15,3 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Harald Østberg Amundsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 46.41,4 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Truls Gisselman | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 46.47,8 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Davide Graz | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | style="text-align:center" | 47.00,0 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Jules Lapierre | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 47.00,3 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 47.00,5 |} </div> '''Dato:''' 8. februar {{clear}} === 50 km fellesstart klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Johannes Klæbo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.06.44,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Martin Nyenget]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.06.53,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Emil Iversen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.07.15,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Théo Schely | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 2.09.44,5 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left" | Sergej Korosteljov | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.10.23,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Andrew Musgrave | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | style="text-align:center" | 2.10.43,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Arsi Ruuskanen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.10.51,0 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Victor Lovera | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 2.11.29,9 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Gustaf Berglund | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 2.11.58,5 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Florian Notz | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.13.14,0 |} </div> '''Dato:''' 21. februar {{clear}} ===Lagsprint === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Einar Hedegart]] <br /> [[Johannes Klæbo]] | style="text-align:center" | 18.28,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| Ben Ogden <br /> Gus Schumacher | style="text-align:center" | 18.30,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| Elia Barp <br /> [[Federico Pellegrino]] | style="text-align:center" | 18.32,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| <small> Janik Riebli <br /> Valerio Grond </small> | style="text-align:center" | 18.33,2 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align=left| <small> Andrew Musgrave <br /> James Clugnet </small> | style="text-align:center" | 18.36,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Antoine Cyr <br /> Xavier McKeever </small> | style="text-align:center" | 18.38,6 |} </div> '''Dato:''' 18. februar {{clear}} === 4 × 7,5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Emil Iversen]] <br /> [[Martin Nyenget]] <br /> [[Einar Hedegart]] <br /> [[Johannes Klæbo]] | style="text-align:center" | 1.04.24 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left"| Théo Schely <br /> Hugo Lapalus <br /> Mathis Desloges <br /> Victor Lovera | style="text-align:center" | 1.04.46 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| Davide Graz <br /> Elia Barp <br /> Martin Carollo <br /> [[Federico Pellegrino]] | style="text-align:center" | 1.05.12 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left"| <small> Lauri Vuorinen <br /> [[Iivo Niskanen]] <br /> Arsi Ruuskanen <br /> Niko Anttola </small> | style="text-align:center" | 1.05.21 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Xavier McKeever <br /> Antoine Cyr <br /> Rémi Drolet <br /> Thomas Stephen </small> | style="text-align:center" | 1.05.36 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> Ben Ogden <br /> Gus Schumacher <br /> John Hagenbuch <br /> Zak Ketterson </small> | style="text-align:center" | 1.06.11 |} </div> '''Dato:''' 15. februar {{clear}} == Langrenn, kvinner == === Sprint klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| Linn Svahn | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.03,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| Jonna Sundling | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.04,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Maja Dahlqvist | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 4.07,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Julie Drivenes | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 4.11,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Kristine Skistad]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 4.32,4 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Julia Kern | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 4.43,4 |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} === 10 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Frida Karlsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 22.49,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 23.35,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 23.38,9 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Astrid Slind]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 23.42,2 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 23.46,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Karoline Simpson-Larsen | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 23.57,2 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 24.00,0 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Alison Mackie | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | style="text-align:center" | 24.07,1 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 24.11,0 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| Léonie Perry | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 24.11,2 |} </div> '''Dato:''' 12. februar {{clear}} === 20 km/stilbyte === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Frida Karlsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 53.45,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 54,36,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 55.11,9 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| Nadja Kälin | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | 55.36,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| [[Kerttu Niskanen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 55.39,2 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Astrid Slind]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 55.41,3 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Kateřina Janatová | align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | style="text-align:center" | 55.59,0 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 56.06,3 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 56.11,6 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 56.25,6 |} </div> '''Dato:''' 7. februar {{clear}} === 50 km fellesstart klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Ebba Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 2.16.28,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| [[Heidi Weng]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.18.43,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Nadja Kälin | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.09,7 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| [[Kristin Fosnæs]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.12,1 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Jessica Diggins]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.14,6 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| [[Teresa Stadlober]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.23,9 |- | style="text-align:center" | 7 | align="left"| [[Kerttu Niskanen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.27,2 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Eliza Rucka-Michałek | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 2.23.47,6 |} </div> '''Dato:''' 22. februar {{clear}} ===Lagsprint === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left"| Jonna Sundling <br /> Maja Dahlqvist | style="text-align:center" | 20.29,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| Nadja Kälin <br /> Nadine Fähndrich | style="text-align:center" | 20.31,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| Laura Gimmler <br /> Coletta Rydzek | style="text-align:center" | 20.35,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| <small> [[Astrid Slind]] <br /> Julie Drivenes </small> | style="text-align:center" | 20.36,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> [[Jessica Diggins]] <br /> Julia Kern </small> | style="text-align:center" | 20.41,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| <small> Alison Mackie <br /> Liliane Gagnon </small> | style="text-align:center" | 20.49,4 |} </div> '''Dato:''' 18. februar {{clear}} === 4 × 7,5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Kristin Fosnæs]] <br /> [[Astrid Slind]] <br /> [[Karoline Simpson-Larsen]] <br /> [[Heidi Weng]] | style="text-align:center" | 1.15.44 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left"| Linn Svahn <br /> [[Ebba Andersson]] <br /> [[Frida Karlsson]] <br /> Jonna Sundling | style="text-align:center" | 1.16,35 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=left| Johanna Matintalo <br /> [[Kerttu Niskanen]] <br /> Vilma Ryytty <br /> Jasmi Joensuu | style="text-align:center" | 1.16.59 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| <small> Laura Gimmler <br /> Katharina Hennig <br /> Helene Hoffmann <br /> Pia Fink </small> | style="text-align:center" | 1.17.20 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> Julia Kern <br /> Rosie Brennan <br /> Novie McCabe <br /> [[Jessica Diggins]] </small> | style="text-align:center" | 1.17.37 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Iris Pinter <br /> Caterina Ganz <br> Martina Di Centa <br /> Federica Cassol </small> | style="text-align:center" | 1.17.44 |} </div> '''Dato:''' 14. februar {{clear}} ==Kombinert, menn == === Normalbakke &10 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Jens Oftebro]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 29.59,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Johannes Lamparter]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 30.00,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Eero Hirvonen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 30.01,9 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Stefan Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 30.17,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| Ilkka Herola | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 30.21,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Kristjan Ilves | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | style="text-align:center" | 30.40,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Andreas Skoglund | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 31.05.3 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| [[Johannes Rydzek]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 31.08,8 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Thomas Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 31.42,7 |- | style="text-align:center" | 10 | align="left"| Vinzenz Geiger | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 31.51,4 |- |} </div> '''Dato:''' 11. februar {{clear}} === Storbakke & 10 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Jens Oftebro]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 24.45,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Johannes Lamparter]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 24.50,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| Ilkka Herola | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 24.59,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Andreas Skoglund | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 25.26,9 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Eero Hirvonen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.31,5 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Einar Oftebro | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 25.34,3 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Kristjan Ilves | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | style="text-align:center" | 25.46,4 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Stefan Rettenegger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 25.54,7 |- | style="text-align:center" | 9 | align="left"| Vinzenz Geiger | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 26.21,1 |- | style="text-align:center" | 10 | align=left| [[Johannes Rydzek]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 26.22,2 |} </div> '''Dato:''' 17. februar {{clear}} === Tomannsstafett (storbakke & 15 km á 10 etappar) === {| class="wikitable" style="min-width:440px; float:left; margin-right:2em" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| [[Andreas Skoglund]] <br /> [[Jens Oftebro]] | style="text-align:center" | 41.18,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left"| Ilkka Herola <br /> Eero Hirvonen | style="text-align:center" | 41.18,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| Stefan Rettenegger <br /> [[Johannes Lamparter]] | style="text-align:center" | 41.40,3 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left"| Aaron Kostner <br /> Samuel Costa | style="text-align:center" | 42.21,5 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| [[Johannes Rydzek]] <br /> Vinzenz Geiger | style="text-align:center" | 42.24,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align="left"| [[Akito Watabe]] <br /> Ryota Yamamoto | style="text-align:center" | 42.54,7 |} '''Dato:''' 19. februar {{clear}} == Skihopping, menn == === Normalbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Philipp Raimund | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 274,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Kacper Tomasiak | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 270,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Gregor Deschwanden | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | style="text-align:center" | |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Ren Nikaidō | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 266,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Valentin Foubert | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="text-align:center" | 263,3 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Domen Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 261,8 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Stefan Embacher | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 261,2 |- | style="text-align:center" | 8 | align="left"| [[Ryōyū Kobayashi]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 260,6 |} </div> '''Dato:''' 9. februar {{clear}} === Storbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Domen Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 301,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Ren Nikaidō | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 295,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kacper Tomasiak | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | style="text-align:center" | 291,2 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Kristoffer Sundal | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 288,0 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| Jan Hörl | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 286,9 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| [[Ryōyū Kobayashi]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 284,5 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Stefan Embacher | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 284,1 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Ilja Mizernykh | align="left"| {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | style="text-align:center" | 281,6 |- | style="text-align:center" | 9 | align=left| Philipp Raimund | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 277,4 |} </div> '''Dato:''' 14. februar {{clear}} === Duo-tevling === {| class="wikitable" style="min-width:440px; float:left; margin-right:2em" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| Jan Hörl <br /> Stefan Embacher | style="text-align:center" | 568,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align=left| Paweł Wąsek <br /> Kacper Tomasiak | style="text-align:center" | 547,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| [[Johann André Forfang]] <br /> Kristoffer Sundal | style="text-align:center" | 538,0 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=left| [[Andreas Wellinger]] <br /> Philipp Raimund | style="text-align:center" | 537,7 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align=left| Anže Lanišek <br /> Domen Prevc | style="text-align:center" | 536,1 |- | style="text-align:center" | 6 | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align="left"| Ren Nikaidō <br /> [[Ryōyū Kobayashi]] | style="text-align:center" | 535,2 |} '''Dato:''' 16. februar {{clear}} == Skihopping, kvinner == === Normalbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Anna Odine Strøm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 267,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Nika Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 266,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Nozomi Maruyama | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 261,8 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Lisa Eder | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 257,3 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Eirin Maria Kvandal]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 254,9 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Heidi Traaserud | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 248,6 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Selina Freitag | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="text-align:center" | 244,7 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Nika Križnar | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 242,5 |} </div> '''Dato:''' 7. februar {{clear}} === Storbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Anna Odine Strøm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 284,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Eirin Maria Kvandal]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 282,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Nika Prevc | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | style="text-align:center" | 271,5 |- | style="text-align:center" | 4 | align=left| Frida Westman | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | style="text-align:center" | 265,4 |- | style="text-align:center" | 5 | align=left| [[Silje Opseth]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 262,6 |- | style="text-align:center" | 6 | align=left| Heidi Traaserud | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | style="text-align:center" | 259,1 |- | style="text-align:center" | 7 | align=left| Lisa Eder | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="text-align:center" | 257,6 |- | style="text-align:center" | 8 | align=left| Nozomi Maruyama | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | style="text-align:center" | 257,0 |} </div> '''Dato:''' 15. februar {{clear}} == Skihopping, mixlag == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align="left"| Nika Križnar <br /> Anže Lanišek <br /> Nika Prevc <br /> Domen Prevc | style="text-align:center" | 1069,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Anna Odine Strøm]]<br />[[Kristoffer Sundal]]<br />[[Eirin Maria Kvandal]]<br />[[Marius Lindvik]] | style="text-align:center" | 1038,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align=left| Nozomi Maruyama <br /> [[Ryōyū Kobayashi]] <br /> [[Sara Takanashi]] <br /> Ren Nikaidō | style="text-align:center" | 1034,0 |- | style="text-align:center" | 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| <small> Agnes Reisch <br /> Felix Hoffmann <br /> Selina Freitag <br /> Philipp Raimund </small> | style="text-align:center" | 1032,8 |- | style="text-align:center" | 5 | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> Lisa Eder <br /> Jan Hörl <br /> Juli Mühlbacher <br /> Stephan Embacher </small> | style="text-align:center" | 1027,8 |- |} </div> '''Dato:''' 10. februar {{clear}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Olympische Winterspiele 2026/Skilanglauf|Olympische Winterspiele 2026/Skilanglauf]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. oktober 2026.'' {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Olympische Winterspiele 2026/Nordische Kombination|Olympische Winterspiele 2026/Nordische Kombination]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. oktober 2026.'' {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Olympische Winterspiele 2026/Skispringen|Olympische Winterspiele 2026/Skispringen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. oktober 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Øvingar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Nordiske greiner under vinter-OL]] jthosqzbibdzreevccybtrvqoja1q2x 0 434706 3675810 2026-10-01T13:34:32Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|distrikt | namn = Žďár nad Sázavou okres | andre namn = okres Žďár nad Sázavou | bilete = KLG 4953 CZ - Žďár nad Sázavou, Wallfahrtskirche Zelená Hora.jpg | bilettekst = Kyrkja tileigna den heilage [[Jan av Nepomuk]] er eit verdsarvmonument og eit pilegrimsmål | kart = Map CZ - district Zdar nad Sazavou.PNG | karttekst = Žďár nad Sázavou okres innanfor regionen Vysočina kraj | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype =…» 3675810 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Žďár nad Sázavou okres | andre namn = okres Žďár nad Sázavou | bilete = KLG 4953 CZ - Žďár nad Sázavou, Wallfahrtskirche Zelená Hora.jpg | bilettekst = Kyrkja tileigna den heilage [[Jan av Nepomuk]] er eit verdsarvmonument og eit pilegrimsmål | kart = Map CZ - district Zdar nad Sazavou.PNG | karttekst = Žďár nad Sázavou okres innanfor regionen Vysočina kraj | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Vysočina kraj]] | hovudstad = [[Žďár nad Sázavou]] | areal = 1578,67<ref name="Areal"/> | folketal = 114648 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Žďár nad Sázavou okres'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''okres Žďár nad Sázavou''}} er eit [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy'') i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Vysočina kraj]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Det ligg aust i regionen og grenser i nord mot [[Pardubice kraj]], i aust mot [[Sør-Mähren]]. == Administrativ inndeling == Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Dei administrative områda til kommunar med utvida fullmakter i Žďár nad Sázavou okres: * [[Bystřice nad Pernštejnem|Bystřice nad Pernštejnem SO]] * [[Nové Město na Moravě|Nové Město na Moravě SO]] * [[Velké Meziříčí|Velké Meziříčí SO]] * [[Žďár nad Sázavou|Žďár nad Sázavou SO]] ==Folketal i distriktet== Folketalet i distriktet i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Bystřice nad Pernštejnem|Bystřice nad Pernštejnem SO]] || 21 148 || 19 866 || 18 866 |- | style=text-align:left; | [[Nové Město na Moravě|Nové Město na Moravě SO]] || 19 478 || 19 004 || 18 550 |- | style=text-align:left; | [[Velké Meziříčí|Velké Meziříčí SO]] || 34 976 || 35 312 || 35 934 |- | style=text-align:left; | [[Žďár nad Sázavou|Žďár nad Sázavou SO]] || 44 025 || 43 037 || 41 298 |- ! Žďár nad Sázavou okres !style=text-align:right; | 119 627 !style=text-align:right; | 117 219 !style=text-align:right; | 114 648 |- |} ===Byar i distriktet=== Tabellen viser bykommunane i distriktet. Bykommunar med utvida fullmakter er utheva. {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! By !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Tsjekkia|Zdar]] [[Kategori:Vysočina kraj|Zdar]] p3dy800bif26mk9swrodeewh9pgchr1 0 434707 3675830 2026-10-01T15:45:16Z Roarjo 183 slekt av 4 anakondaartar 3675830 wikitext text/x-wiki <!--{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | Eunectes murinus (2).jpg }}--> '''Anakondaer''' (''Eunectes'') er ei [[biologisk slekt]] av kvelarslangar som tilhøyrer [[Boidae|boafamilien]]. Slekta omfattar éin utdøydd art og fire nolevande godtatte artar, dei fleste med ei total lengd frå to til tolv meter. Desse slangane er kjende under mange lokale namn, men det vanlegaste namn er anakonda. Det vitskaplege namnet, ''Eunectes'', stammar frå det greske ordet ''eunikos'', som betyr «god symjar». == Føde == Dei fire anakondaartane er akvatiske og trelevande slangar som hovudsakleg lever av [[fisk]], [[vassfuglar]] slik som [[ender]], [[kaimanar]], [[aper]] og [[flodsvin]]. Sjølv om det også finst registreringar av angrep på [[husdyr]] og [[jaguar]], kan sistnemnde ha våga seg for nær territoriet til slangen.<ref name=rivas/> == Artsoversyn == {| class="wikitable" style="width:50%; max-width:1000px;" ! Artsnamn ! Autor ! Bilete ! Utbreiing |- |Benianakonda<br />''[[Eunectes beniensis|E. beniensis]]'' |Dirksen, 1968 |[[Fil:Eunectes beniensis, Rio Beni, Puerto Salinas, El Beni, Bolivia.jpg|200px|center]] |style="width:20%"|Departementa Beni og Pando i Bolivia |- |Svartflekka anakonda<br />''[[Eunectes deschauenseei|E. deschauenseei]]'' |Dunn & Conant, 1936 |[[Fil:Eunectes deschauenseei.png|200px|center]] |[[Fil:Dark_spotted_anaconda_range.png|120px|center]] |- |Grøn anakonda<br />''[[Eunectes murinus|E. murinus]]'' |(Linné, 1758) |[[Fil:Eunectes murinus2.jpg|200px|center]] |[[Fil:Eunectes murinus Distribution Map.png|120px|center]] |- |Gul anakonda<br />''[[Eunectes notaeus|E. notaeus]]'' |Cope, 1862 |[[Fil:Anaconda jaune 34.JPG|200px|center]] |Austre Bolivia, Sentral- og Sør-Brasil, Paraguay, Nordaust-Argentina og Nordvest-Uruguay. |- |} == Kjelder == {{reflist|2|refs= <ref name=rivas>{{kjelde www |tittel=Frequently Asked Questions |url=http://www.anacondas.org/faqs.htm |publisher=Jesús A. Rivas |archive-url=https://web.archive.org/web/20120614084943/http://www.anacondas.org/faqs.htm |archive-date=14. juni 2012}}</ref> }} {{refopning}} * ''Denne artikkelen er ei omsetjing av artikkelen «[[:es:Eunectes|Eunectes]]» frå {{Wikipedia-utgåve|es}}, den 1. oktober 2026'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Reptil i Sør-Amerika]] 0q5vw0ev2bzi19am718ie1fqwni7xs2 3675831 3675830 2026-10-01T15:48:36Z Roarjo 183 + taksoboksLua 3675831 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete=Eunectes murinus (2).jpg }} '''Anakondaer''' (''Eunectes'') er ei [[biologisk slekt]] av kvelarslangar som tilhøyrer [[Boidae|boafamilien]]. Slekta omfattar éin utdøydd art og fire nolevande godtatte artar, dei fleste med ei total lengd frå to til tolv meter. Desse slangane er kjende under mange lokale namn, men det vanlegaste namn er anakonda. Det vitskaplege namnet, ''Eunectes'', stammar frå det greske ordet ''eunikos'', som betyr «god symjar». == Føde == Dei fire anakondaartane er akvatiske og trelevande slangar som hovudsakleg lever av [[fisk]], [[kaimanar]], [[aper]], [[flodsvin]] og [[vassfuglar]] slik som [[ender]]. Sjølv om det også finst registreringar av angrep på [[husdyr]] og [[jaguar]], kan sistnemnde ha våga seg for nær territoriet til slangen.<ref name=rivas/> == Artsoversyn == {| class="wikitable" style="width:50%; max-width:1000px;" ! Artsnamn ! Autor ! Bilete ! Utbreiing |- |Benianakonda<br />''[[Eunectes beniensis|E. beniensis]]'' |Dirksen, 1968 |[[Fil:Eunectes beniensis, Rio Beni, Puerto Salinas, El Beni, Bolivia.jpg|200px|center]] |style="width:20%"|Departementa Beni og Pando i Bolivia |- |Svartflekka anakonda<br />''[[Eunectes deschauenseei|E. deschauenseei]]'' |Dunn & Conant, 1936 |[[Fil:Eunectes deschauenseei.png|200px|center]] |[[Fil:Dark_spotted_anaconda_range.png|120px|center]] |- |Grøn anakonda<br />''[[Eunectes murinus|E. murinus]]'' |(Linné, 1758) |[[Fil:Eunectes murinus2.jpg|200px|center]] |[[Fil:Eunectes murinus Distribution Map.png|120px|center]] |- |Gul anakonda<br />''[[Eunectes notaeus|E. notaeus]]'' |Cope, 1862 |[[Fil:Anaconda jaune 34.JPG|200px|center]] |Austre Bolivia, Sentral- og Sør-Brasil, Paraguay, Nordaust-Argentina og Nordvest-Uruguay. |- |} == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name=rivas>{{kjelde www |tittel=Frequently Asked Questions |url=http://www.anacondas.org/faqs.htm |publisher=Jesús A. Rivas |archive-url=https://web.archive.org/web/20120614084943/http://www.anacondas.org/faqs.htm |archive-date=14. juni 2012}}</ref> }} {{refopning}} * ''Denne artikkelen er ei omsetjing av artikkelen «[[:es:Eunectes|Eunectes]]» frå {{Wikipedia-utgåve|es}}, den 1. oktober 2026'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Reptil i Sør-Amerika]] rqtrm48s8nvhxwuij86i1mwv79hw76w 0 434708 3675832 2026-10-01T15:51:13Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Anakondaer]] 3675832 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Anakondaer]] km62h592suiptwy5v9b0fzkqzbnnhx8 0 434709 3675833 2026-10-01T15:52:02Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Anakondaer]] 3675833 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Anakondaer]] km62h592suiptwy5v9b0fzkqzbnnhx8 0 434710 3675834 2026-10-01T16:00:36Z Roarjo 183 ein kvelarslange i [[Boidae|boafamilien]] som finst i [[Sør-Amerika]] 3675834 wikitext text/x-wiki <!--{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete=Sucuri verde.jpg | kart=Eunectes murinus Distribution Map.png }}--> '''Grøn anakonda''',<ref name=snl/> '''vanleg anakonda''',<ref name=VD/> eller berre '''anakonda'''<ref name=Dyr/> (''Eunectes murinus'') er ein kvelarslange i [[Boidae|boafamilien]] som finst i [[Sør-Amerika]]. Arten er ein av dei lengste og tyngste nolevande slangane som er kjende. Som alle boaslangar er han ikkje giftig, men drep byttet ved kveling. Anakondaen lever vanlegvis kring 10 år i naturen, men kan bli vesentleg eldre i fangenskap. Arten lever i tropisk regnskog og føretrekkjer grunne og saktestraumande vassdrag som bekkar, elvar og oversvømde grassletter. Han lever det meste av livet i vatn, men kan òg finnast på land i tett vegetasjon.<ref name=FutureEngineers/> == Skildring == [[Fil:Green-anaconda.jpg|thumb|Ein anakonda ved [[New England Aquarium]]]] Anakondaen er den tyngste slangen i verda og ein av dei lengste. Den største vitskapleg dokumenterte lengda er 6,32 meter.<ref name=Rivas2024/> Vaksne hoer er typisk mellom 4 og 5 meter lange, med ei gjennomsnittslengd på kring 4,6 meter. Hannane er vesentleg mindre og vert oftast kring 3 meter lange.<ref name=snl/><!--<ref name=Minton1973/><ref name=RivasBurghardt2001/>--> Vekta er mindre godt undersøkt enn lengda, men vaksne individ veg vanlegvis mellom 30 og 70 kg.<ref name=snl/><!--<ref name=Pope1961/><ref name=Duellman2005/><ref name=Murphy2019/>--> [[Fil:Anaconda al acecho.JPG|mini|høgre|Nærbilete av hovudet]] Fargemønsteret består av ein olivengrøn grunnfarge med svarte flekkar langs kroppen. Hovudet er smalt samanlikna med resten av kroppen og har oftast tydelege guloransje striper på kvar side. Auga sit høgt oppe på hovudet, slik at slangen kan sjå over vassflata medan resten av kroppen er skjult under vatn. Kjevebeina er bundne saman av fleksible leddband i staden for faste beinforbindingar. Dette gjer at anakondaen kan svelgje byttedyr som er større enn hovudet. Luftrøyret kan strekkjast fram i munnen slik at dyret kan puste medan det svelgjer. Det største indre organet er levra.{{tr}} == Åtferd == Anakondaen er hovudsakleg [[nattaktiv]] og lever det meste av livet i vatn. Han kan liggje nesten heilt nedsenka og er ein rask symjar. Auga og naseopningane sit på oversida av hovudet, slik at slangen kan puste og speide etter bytte medan resten av kroppen ligg skjult under vatn.<ref name=snl/> Når eit byttedyr kjem nær nok, slår slangen til og viklar kroppen rundt offeret. Deretter vert byttet drepe ved kveling eller drukning før det vert slukt heilt.<ref name=ADW/> === Føde === [[Fil:Frankfurt, Senckenberg Naturmuseum, Anaconda devours Capybara.jpg|mini|høgre|Ein modell av eit [[flodsvin]] som vert slukt av ein anakonda ved [[Senckenberg Museum]]]] Anakondaen er ein [[topp-predator]] som et eit breitt spekter av dyr, mellom anna [[fisk]], [[amfibium]], [[fugl]]ar, ulike [[pattedyr]] og andre [[krypdyr]].<ref name=Thomas2021/><ref name=ADW/> Særleg store individ kan ta bytte som [[tapir]]ar, [[hjort]]ar, [[navlesvin]], flodsvin, [[jaguar]]ar og [[kaiman]]ar, sjølv om slike store måltid er forholdsvis sjeldne.<ref name=Sahibdeen2011/> I både elv- og savanneområde er anakondaen kjend for å ta byttedyr som kan utgjere mellom 14 og 50 prosent av eiga kroppsvekt. Registrerte byttedyr omfattar breisnuta kaiman, brillekaiman, yacarekaiman, svartkaiman, fleire artar skilpadder, [[flodsvin]], [[raudbakaguti]], [[navlesvin]], [[Tapirus terrestris|søramerikatapir]] (''Tapirus terrestris''), [[kongeboa]], [[grøniguan]], [[Tejufamilien|tejuøgler]] og fleire andre krypdyr og fuglar.<ref name=Auto1/> Flodsvin er blant dei vanlegaste byttedyra. Store byttedyr kan stundom påføre slangen alvorlege skadar eller føre til dødsfall. Risikoen vert truleg redusert når anacondaen klarer å drukne byttet før det vert svelgt.<ref name=AbrahaoCharles2007/> Enkelte individ et òg åtsel og artsfrendar, som oftast i eller nær vatn. Etter eit stort måltid kan ein anakonda klare seg utan mat i veker eller månader på grunn av den låge forbrenninga. Hoer aukar ofte matinntaket etter formeiring for å byggje opp att energireservane.<ref name=ADW/> Mange lokale soger og forteljingar skildrar anakondaer som menneskeetarar, men det finst svært få truverdige dokumenterte tilfelle av dette.<ref name=AbrahaoCharles2007/> [[Kannibalisme]] er kjend hos anakonda. Oftast dreier det seg om store hoer som et mindre hannar. Forskarar har føreslått fleire forklaringar på dette, mellom anna den sterke kjønnsdimorfismen hos arten og behovet for næring etter formeiring. Ein hann som oppheld seg nær ei stor hoe, kan då verte ei lett tilgjengeleg matkjelde.<ref name=RivasOwens2000/> I det søraustlege Peru omfattar registrerte byttedyr mellom anna navlesvin, paka, hjort, agutiar, [[langhaleoter]], tejuøgler, brillekaiman og til og med [[kjempeoter]]. Observasjonar syner dessutan at anakondaen stundom klatrar høgt opp i tre for å jakte på byttedyr som grøniguan og [[tretåsloth]]. Arten kan òg ta husdyr som hundar, høns, storfe, vassbøflar, sauer, kattar og [[villsvin]].<ref name=Auto1/><ref name=Champagne2024/> Jamvel om anakondaen er ein topp-predator, kan sjølv store vaksne individ verte tekne av [[orinokokrokodille]], [[svartkaiman]] og [[jaguar]].<ref name=Caut2019/> == Formeiring == [[Fil:Eunectes murinus Skelton.jpg|mini|høgre|240px|Skjelett av ''Eunectes murinus'' ved [[National Museum of Nature and Science]] i [[Tokyo]]]] Anakondaar lever åleine utanom paringstida. Paringa skjer i regntida og kan vare i fleire månader, vanlegvis frå april til mai. Hoene legg att feromonspor som hannane følgjer, sjølv om det ikkje er fullstendig klarlagt korleis dei lokaliserer hoa. Ei mogleg forklaring er at feromona vert spreidde gjennom lufta. Hannane brukar òg tunga til å registrere kjemiske signal frå hoa.<ref name=Burton2002/> Ofte finn fleire hannar den same hoa. Dei viklar seg rundt henne i det som vert kalla ein «paringsball». Ein slik klunge kan omfatte opptil tolv hannar og halde fram i to til fire veker medan hannane konkurrerer om å pare seg med hoa.<ref name=Ceurstemont2017/> Under kurtisen nyttar hannane dei små [[Spore på dyr|sporane]] ved kloakken til å stimulere hoa. Dei pressar kloakkregionen mot kroppen hennar og skrapar samstundes med sporane. Når hoa løftar kloakken, kan dei to slangane koplast saman og paring finne stad. Vanlegvis vinn den største og sterkaste hannen, men fordi hoene er større og sterkare enn hannane, kan dei truleg påverke valet av partnar. Nesten all kurtise og paring går føre seg i vatn.<ref name=RivasExtremeScience/> Etter paringa følgjer ei [[fostertid]] på seks til sju månader. Arten er [[ovovivipari]], noko som inneber at egga utviklar seg inne i kroppen og at hoa føder levande ungar. Kulla omfattar vanlegvis mellom 20 og 40 ungar, men opp til 100 er registrert. Etter fødselen kan hoa ha mista nær halvparten av kroppsvekta. Nyfødde ungar er kring 70 til 80 cm lange.<ref name=Lamonica2007/> Dei får ingen foreldreomsorg. På grunn av den vesle storleiken vert mange tekne av rovdyr. Dersom dei overlever dei første åra, veks dei raskt fram til kjønnsmoden alder og deretter langsommare.<ref name=ADW/> Når hannar ikkje er tilgjengelege, kan anakondaen formeire seg ved [[partenogenese]]. Slik formeiring produserer levedyktige og genetisk svært like ungar. I 2014 fødde ein anakonda ved [[West Midland Safari Park]] tre ungar utan å ha hatt kontakt med hannar.<ref name=WMSP2014/> Anakondaer i naturen lever vanlegvis kring 10 år. I fangenskap kan dei bli 30 år eller meir. Ifølgje ''[[Guinness World Records]]'' var den eldste dokumenterte levande slangen i fangenskap ein anakonda som var 37 år og 317 dagar gammal.<ref name=Guinness/> == Kjelder == {{reflist|2|refs= <ref name=Caut2019>{{cite journal |last1=Caut |first1=Stephane |last2=Francois |first2=Vincent |last3=Bacques |first3=Matthieu |last4=Guiral |first4=Daniel |last5=Lemaire |first5=Jérémy |last6=Lepoint |first6=Gilles |last7=Marquis |first7=Olivier |last8=Sturaro |first8=Nicolas |title=The dark side of the black caiman: Shedding light on species dietary ecology and movement in Agami Pond, French Guiana |journal=PLOS ONE |year=2019 |volume=14 |issue=6 |doi=10.1371/journal.pone.0217239 }}</ref> <ref name=Burton2002>{{cite book |last1=Burton |first1=Maurice |last2=Burton |first2=Robert |title=International Wildlife Encyclopedia |year=2002 |volume=1 |location=New York |publisher=Cavendish Square |isbn=0-7614-7266-5 |url=https://archive.org/details/internationalwil01burt0/page/43/mode/2up |page=44}}.</ref> <ref name=Ceurstemont2017>{{Cite web|last=Ceurstemont|first=Sandrine|date=9. august 9 2017|title=Snake sex is every bit as peculiar as you would expect |url=https://www.bbc.com/earth/story/20170608-snake-sex-is-every-bit-as-peculiar-as-you-would-expect |access-date=1. oktober 2026 |website=www.bbc.com|language=en}}</ref> <ref name=RivasExtremeScience>{{cite web |url=http://www.extremescience.com/zoom/index.php/extreme-scientists/70-jrivas-herpetologist |title=Herpetologist Jesus Rivas Hardworking Herpetologist|website=Extreme Science |archive-url=https://web.archive.org/web/20100726091143/http://www.extremescience.com/zoom/index.php/extreme-scientists/70-jrivas-herpetologist|archive-date=26. juli 2010 |access-date=1. oktober 2026 }}</ref> <ref name=Lamonica2007>{{cite journal |last1=Lamonica |first1=Rita de Cássia |last2=Abrahao-Charles |first2=Henrique |last3=Loguercio |first3=Mariana Fiuza de Castro |last4=Rocha-Barbosa |first4=Oscar |title=Growth, Shedding and Food Intake in Captive ''Eunectes murinus'' (Linnaeus, 1758) |journal=International Journal of Morphology |volume=25 |year=2007 |doi=10.4067/S0717-95022007000100014 }}</ref> <ref name=WMSP2014>{{cite web|url=http://www.wmsp.co.uk/home-news.php?article_id=124|title=Miraculous Birth at West Midland Safari Park|date=20. august 2014|website=West Midland Safari Park|archive-url=https://web.archive.org/web/20140831013908/http://www.wmsp.co.uk/home-news.php?article_id=124|archive-date=31. august 2014 |access-date=1. oktober 2026}}</ref> <ref name=Guinness>{{cite web |url=https://www.guinnessworldrecords.com/world-records/626676-oldest-living-snake-in-captivity |title=Oldest living snake in captivity |website=Guinness Book of World Records |access-date=1. oktober 2026}}</ref> <ref name=FutureEngineers>{{cite web |title=Green Anaconda |date=1 January 2020 |url=https://www.futureengineers.org/futurecreatures/gallery/58582 |website=futureengineers.org |access-date=1. oktober 2026 }}</ref> <ref name=Rivas2024>{{cite journal |last1=Rivas |first1=J.A. |last2=Terra |first2=J.S. |last3=Roosen |first3=M. |title=Description of the Northern Green Anaconda (''Eunectes akayima'' sp. nov. Serpentes; Boidae): What Is in a Name? |journal=Diversity |year=2024 |volume=16 |issue=7 |page=418 |doi=10.3390/d16070418 }}</ref> <ref name=ADW>{{cite web |last=Milord |first=Luckele |title=''Eunectes murinus'' |url=https://animaldiversity.org/accounts/Eunectes_murinus/ |work=Animal Diversity Web |year=2012 |access-date=1. oktober 2026 }}</ref> <ref name=Thomas2021>{{cite journal |last1=Thomas |first1=Oliver |last2=Allain |first2=Steven J. R. |title=A Review of Prey Taken by Anacondas (Squamata: Boidae: ''Eunectes'') |journal=IRCF Reptiles & Amphibians |year=2021 |volume=28 |issue=2 |pages=329–334 |doi=10.17161/randa.v28i2.15504 }}</ref> <ref name=Sahibdeen2011>{{cite web |title=''Eunectes murinus'' (Green Anaconda or Huille)|work=The Online Guide to the Animals of Trinidad and Tobago |url=https://sta.uwi.edu/fst/lifesciences/sites/default/files/lifesciences/documents/ogatt/Eunectes_murinus%20-%20Green%20Anaconda%20or%20Huille.pdf |archive-url=https://web.archive.org/web/20221028013926/https://sta.uwi.edu/fst/lifesciences/sites/default/files/lifesciences/documents/ogatt/Eunectes_murinus%20-%20Green%20Anaconda%20or%20Huille.pdf |archive-date=28. oktober 2022 |first=Raeesah |last=Sahibdeen |date=2011}}</ref> <ref name=Auto1>{{cite web | url=https://www.reptilesofecuador.com/eunectes_murinus.html | title=Green Anaconda (''Eunectes murinus'') |website=Reptiles of Ecuador |access-date=1. oktober 2026}}</ref> <ref name=AbrahaoCharles2007>{{Cite thesis |date=1. mars 2007 |title=Comportamento predatório de serpentes (Boidae) de diferentes hábitos e biometria de ''Eunectes murinus'' Linnaeus, 1758 em laboratório |last=Abrahão-Charles |first=Henrique |degree=Master's in Animal Biology |publisher=Federal Rural University of Rio de Janeiro |url=https://tede.ufrrj.br/jspui/bitstream/tede/188/20/2007%20-%20Henrique%20Abrah%c3%a3o%20Charles.pdf |language=pt }}</ref> <ref name=RivasOwens2000>{{cite journal|last1=Rivas|first1=Jesús A.|last2=Owens|first2=Renee Y.|url=http://pages.prodigy.net/anaconda/canib.htm|title=''Eunectes murinus'' (Green Anaconda): Cannibalism|journal=Herpetological Review|year=2000|volume=31|issue=1|pages=45–46|access-date=1. oktober 2026|archive-url=https://web.archive.org/web/20100301090452/http://pages.prodigy.net/anaconda/canib.htm|archive-date=1. mars 2010}}</ref> <ref name=Champagne2024>{{cite journal |last1=Champagne |first1=Patrick S. |last2=Herman |first2=Thomas B. |title=Does the Southern Green Anaconda, ''Eunectes murinus'', seek areas of high prey concentration in southeastern Peru? |journal=Food Webs |year=2024 |volume=39 |article-number=e00348 |doi=10.1016/j.fooweb.2024.e00348 }}</ref> <ref name=VD>{{Kjelde bok |utgjeve år=1987 |tittel=Verdens dyr |isbn=8202091063 |stad=Oslo |forlag=Den norske Bokklubben |url=https://www.nb.no/items/8b2ffc09303eb60f3c0c820377fad23e?page=137&searchText=%22Eunectes%20murinus%22 |side=136 }}</ref> <ref name=Dyr>{{Kjelde bok |utgjeve år=2003 |tittel=Dyr i verdens natur |isbn=8276240305 |stad=Vestby |forlag=Bertmark Norge |url=https://www.nb.no/items/d7ab3587be2ce2b26114f189a9b2e8b5?page=275&searchText=anakonda |side=273}}</ref> <ref name=snl>{{snl|grønn_anakonda|grønn_anakonda}}</ref> }} {{refopning}} * ''Denne artikkelen er ei omsetjing av delar av artikkelen «[[:en:Green anaconda|Green anaconda]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. oktober 2026'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Krypdyr i Sør-Amerika]] luv5146vmv2rxpu796duv0xl3257trz 3675839 3675834 2026-10-01T16:04:32Z Roarjo 183 +taksoboksLua 3675839 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete=Sucuri verde.jpg | kart=Eunectes murinus Distribution Map.png }} '''Grøn anakonda''',<ref name=snl/> '''vanleg anakonda''',<ref name=VD/> eller berre '''anakonda'''<ref name=Dyr/> (''Eunectes murinus'') er ein kvelarslange i [[Boidae|boafamilien]] som finst i [[Sør-Amerika]]. Arten er ein av dei lengste og tyngste nolevande slangane som er kjende. Som alle boaslangar er han ikkje giftig, men drep byttet ved kveling. Anakondaen lever vanlegvis kring 10 år i naturen, men kan bli vesentleg eldre i fangenskap. Arten lever i tropisk regnskog og føretrekkjer grunne og saktestraumande vassdrag som bekkar, elvar og oversvømde grassletter. Han lever det meste av livet i vatn, men kan òg finnast på land i tett vegetasjon.<ref name=FutureEngineers/> == Skildring == [[Fil:Green-anaconda.jpg|thumb|Ein anakonda ved [[New England Aquarium]]]] Anakondaen er den tyngste slangen i verda og ein av dei lengste. Den største vitskapleg dokumenterte lengda er 6,32 meter.<ref name=Rivas2024/> Vaksne hoer er typisk mellom 4 og 5 meter lange, med ei gjennomsnittslengd på kring 4,6 meter. Hannane er vesentleg mindre og vert oftast kring 3 meter lange.<ref name=snl/><!--<ref name=Minton1973/><ref name=RivasBurghardt2001/>--> Vekta er mindre godt undersøkt enn lengda, men vaksne individ veg vanlegvis mellom 30 og 70 kg.<ref name=snl/><!--<ref name=Pope1961/><ref name=Duellman2005/><ref name=Murphy2019/>--> [[Fil:Anaconda al acecho.JPG|mini|høgre|Nærbilete av hovudet]] Fargemønsteret består av ein olivengrøn grunnfarge med svarte flekkar langs kroppen. Hovudet er smalt samanlikna med resten av kroppen og har oftast tydelege guloransje striper på kvar side. Auga sit høgt oppe på hovudet, slik at slangen kan sjå over vassflata medan resten av kroppen er skjult under vatn. Kjevebeina er bundne saman av fleksible leddband i staden for faste beinforbindingar. Dette gjer at anakondaen kan svelgje byttedyr som er større enn hovudet. Luftrøyret kan strekkjast fram i munnen slik at dyret kan puste medan det svelgjer. Det største indre organet er levra.{{tr}} == Åtferd == Anakondaen er hovudsakleg [[nattaktiv]] og lever det meste av livet i vatn. Han kan liggje nesten heilt nedsenka og er ein rask symjar. Auga og naseopningane sit på oversida av hovudet, slik at slangen kan puste og speide etter bytte medan resten av kroppen ligg skjult under vatn.<ref name=snl/> Når eit byttedyr kjem nær nok, slår slangen til og viklar kroppen rundt offeret. Deretter vert byttet drepe ved kveling eller drukning før det vert slukt heilt.<ref name=ADW/> === Føde === [[Fil:Frankfurt, Senckenberg Naturmuseum, Anaconda devours Capybara.jpg|mini|høgre|Ein modell av eit [[flodsvin]] som vert slukt av ein anakonda ved [[Senckenberg Museum]]]] Anakondaen er ein [[topp-predator]] som et eit breitt spekter av dyr, mellom anna [[fisk]], [[amfibium]], [[fugl]]ar, ulike [[pattedyr]] og andre [[krypdyr]].<ref name=Thomas2021/><ref name=ADW/> Særleg store individ kan ta bytte som [[tapir]]ar, [[hjort]]ar, [[navlesvin]], flodsvin, [[jaguar]]ar og [[kaiman]]ar, sjølv om slike store måltid er forholdsvis sjeldne.<ref name=Sahibdeen2011/> I både elv- og savanneområde er anakondaen kjend for å ta byttedyr som kan utgjere mellom 14 og 50 prosent av eiga kroppsvekt. Registrerte byttedyr omfattar breisnuta kaiman, brillekaiman, yacarekaiman, svartkaiman, fleire artar skilpadder, [[flodsvin]], [[raudbakaguti]], [[navlesvin]], [[Tapirus terrestris|søramerikatapir]] (''Tapirus terrestris''), [[kongeboa]], [[grøniguan]], [[Tejufamilien|tejuøgler]] og fleire andre krypdyr og fuglar.<ref name=Auto1/> Flodsvin er blant dei vanlegaste byttedyra. Store byttedyr kan stundom påføre slangen alvorlege skadar eller føre til dødsfall. Risikoen vert truleg redusert når anacondaen klarer å drukne byttet før det vert svelgt.<ref name=AbrahaoCharles2007/> Enkelte individ et òg åtsel og artsfrendar, som oftast i eller nær vatn. Etter eit stort måltid kan ein anakonda klare seg utan mat i veker eller månader på grunn av den låge forbrenninga. Hoer aukar ofte matinntaket etter formeiring for å byggje opp att energireservane.<ref name=ADW/> Mange lokale soger og forteljingar skildrar anakondaer som menneskeetarar, men det finst svært få truverdige dokumenterte tilfelle av dette.<ref name=AbrahaoCharles2007/> [[Kannibalisme]] er kjend hos anakonda. Oftast dreier det seg om store hoer som et mindre hannar. Forskarar har føreslått fleire forklaringar på dette, mellom anna den sterke kjønnsdimorfismen hos arten og behovet for næring etter formeiring. Ein hann som oppheld seg nær ei stor hoe, kan då verte ei lett tilgjengeleg matkjelde.<ref name=RivasOwens2000/> I det søraustlege Peru omfattar registrerte byttedyr mellom anna navlesvin, paka, hjort, agutiar, [[langhaleoter]], tejuøgler, brillekaiman og til og med [[kjempeoter]]. Observasjonar syner dessutan at anakondaen stundom klatrar høgt opp i tre for å jakte på byttedyr som grøniguan og [[tretåsloth]]. Arten kan òg ta husdyr som hundar, høns, storfe, vassbøflar, sauer, kattar og [[villsvin]].<ref name=Auto1/><ref name=Champagne2024/> Jamvel om anakondaen er ein topp-predator, kan sjølv store vaksne individ verte tekne av [[orinokokrokodille]], [[svartkaiman]] og [[jaguar]].<ref name=Caut2019/> == Formeiring == [[Fil:Eunectes murinus Skelton.jpg|mini|høgre|240px|Skjelett av ''Eunectes murinus'' ved [[National Museum of Nature and Science]] i [[Tokyo]]]] Anakondaar lever åleine utanom paringstida. Paringa skjer i regntida og kan vare i fleire månader, vanlegvis frå april til mai. Hoene legg att feromonspor som hannane følgjer, sjølv om det ikkje er fullstendig klarlagt korleis dei lokaliserer hoa. Ei mogleg forklaring er at feromona vert spreidde gjennom lufta. Hannane brukar òg tunga til å registrere kjemiske signal frå hoa.<ref name=Burton2002/> Ofte finn fleire hannar den same hoa. Dei viklar seg rundt henne i det som vert kalla ein «paringsball». Ein slik klunge kan omfatte opptil tolv hannar og halde fram i to til fire veker medan hannane konkurrerer om å pare seg med hoa.<ref name=Ceurstemont2017/> Under kurtisen nyttar hannane dei små [[Spore på dyr|sporane]] ved kloakken til å stimulere hoa. Dei pressar kloakkregionen mot kroppen hennar og skrapar samstundes med sporane. Når hoa løftar kloakken, kan dei to slangane koplast saman og paring finne stad. Vanlegvis vinn den største og sterkaste hannen, men fordi hoene er større og sterkare enn hannane, kan dei truleg påverke valet av partnar. Nesten all kurtise og paring går føre seg i vatn.<ref name=RivasExtremeScience/> Etter paringa følgjer ei [[fostertid]] på seks til sju månader. Arten er [[ovovivipari]], noko som inneber at egga utviklar seg inne i kroppen og at hoa føder levande ungar. Kulla omfattar vanlegvis mellom 20 og 40 ungar, men opp til 100 er registrert. Etter fødselen kan hoa ha mista nær halvparten av kroppsvekta. Nyfødde ungar er kring 70 til 80 cm lange.<ref name=Lamonica2007/> Dei får ingen foreldreomsorg. På grunn av den vesle storleiken vert mange tekne av rovdyr. Dersom dei overlever dei første åra, veks dei raskt fram til kjønnsmoden alder og deretter langsommare.<ref name=ADW/> Når hannar ikkje er tilgjengelege, kan anakondaen formeire seg ved [[partenogenese]]. Slik formeiring produserer levedyktige og genetisk svært like ungar. I 2014 fødde ein anakonda ved [[West Midland Safari Park]] tre ungar utan å ha hatt kontakt med hannar.<ref name=WMSP2014/> Anakondaer i naturen lever vanlegvis kring 10 år. I fangenskap kan dei bli 30 år eller meir. Ifølgje ''[[Guinness World Records]]'' var den eldste dokumenterte levande slangen i fangenskap ein anakonda som var 37 år og 317 dagar gammal.<ref name=Guinness/> == Kjelder == {{reflist|2|refs= <ref name=Caut2019>{{cite journal |last1=Caut |first1=Stephane |last2=Francois |first2=Vincent |last3=Bacques |first3=Matthieu |last4=Guiral |first4=Daniel |last5=Lemaire |first5=Jérémy |last6=Lepoint |first6=Gilles |last7=Marquis |first7=Olivier |last8=Sturaro |first8=Nicolas |title=The dark side of the black caiman: Shedding light on species dietary ecology and movement in Agami Pond, French Guiana |journal=PLOS ONE |year=2019 |volume=14 |issue=6 |doi=10.1371/journal.pone.0217239 }}</ref> <ref name=Burton2002>{{cite book |last1=Burton |first1=Maurice |last2=Burton |first2=Robert |title=International Wildlife Encyclopedia |year=2002 |volume=1 |location=New York |publisher=Cavendish Square |isbn=0-7614-7266-5 |url=https://archive.org/details/internationalwil01burt0/page/43/mode/2up |page=44}}.</ref> <ref name=Ceurstemont2017>{{Cite web|last=Ceurstemont|first=Sandrine|date=9. august 9 2017|title=Snake sex is every bit as peculiar as you would expect |url=https://www.bbc.com/earth/story/20170608-snake-sex-is-every-bit-as-peculiar-as-you-would-expect |access-date=1. oktober 2026 |website=www.bbc.com|language=en}}</ref> <ref name=RivasExtremeScience>{{cite web |url=http://www.extremescience.com/zoom/index.php/extreme-scientists/70-jrivas-herpetologist |title=Herpetologist Jesus Rivas Hardworking Herpetologist|website=Extreme Science |archive-url=https://web.archive.org/web/20100726091143/http://www.extremescience.com/zoom/index.php/extreme-scientists/70-jrivas-herpetologist|archive-date=26. juli 2010 |access-date=1. oktober 2026 }}</ref> <ref name=Lamonica2007>{{cite journal |last1=Lamonica |first1=Rita de Cássia |last2=Abrahao-Charles |first2=Henrique |last3=Loguercio |first3=Mariana Fiuza de Castro |last4=Rocha-Barbosa |first4=Oscar |title=Growth, Shedding and Food Intake in Captive ''Eunectes murinus'' (Linnaeus, 1758) |journal=International Journal of Morphology |volume=25 |year=2007 |doi=10.4067/S0717-95022007000100014 }}</ref> <ref name=WMSP2014>{{cite web|url=http://www.wmsp.co.uk/home-news.php?article_id=124|title=Miraculous Birth at West Midland Safari Park|date=20. august 2014|website=West Midland Safari Park|archive-url=https://web.archive.org/web/20140831013908/http://www.wmsp.co.uk/home-news.php?article_id=124|archive-date=31. august 2014 |access-date=1. oktober 2026}}</ref> <ref name=Guinness>{{cite web |url=https://www.guinnessworldrecords.com/world-records/626676-oldest-living-snake-in-captivity |title=Oldest living snake in captivity |website=Guinness Book of World Records |access-date=1. oktober 2026}}</ref> <ref name=FutureEngineers>{{cite web |title=Green Anaconda |date=1 January 2020 |url=https://www.futureengineers.org/futurecreatures/gallery/58582 |website=futureengineers.org |access-date=1. oktober 2026 }}</ref> <ref name=Rivas2024>{{cite journal |last1=Rivas |first1=J.A. |last2=Terra |first2=J.S. |last3=Roosen |first3=M. |title=Description of the Northern Green Anaconda (''Eunectes akayima'' sp. nov. Serpentes; Boidae): What Is in a Name? |journal=Diversity |year=2024 |volume=16 |issue=7 |page=418 |doi=10.3390/d16070418 }}</ref> <ref name=ADW>{{cite web |last=Milord |first=Luckele |title=''Eunectes murinus'' |url=https://animaldiversity.org/accounts/Eunectes_murinus/ |work=Animal Diversity Web |year=2012 |access-date=1. oktober 2026 }}</ref> <ref name=Thomas2021>{{cite journal |last1=Thomas |first1=Oliver |last2=Allain |first2=Steven J. R. |title=A Review of Prey Taken by Anacondas (Squamata: Boidae: ''Eunectes'') |journal=IRCF Reptiles & Amphibians |year=2021 |volume=28 |issue=2 |pages=329–334 |doi=10.17161/randa.v28i2.15504 }}</ref> <ref name=Sahibdeen2011>{{cite web |title=''Eunectes murinus'' (Green Anaconda or Huille)|work=The Online Guide to the Animals of Trinidad and Tobago |url=https://sta.uwi.edu/fst/lifesciences/sites/default/files/lifesciences/documents/ogatt/Eunectes_murinus%20-%20Green%20Anaconda%20or%20Huille.pdf |archive-url=https://web.archive.org/web/20221028013926/https://sta.uwi.edu/fst/lifesciences/sites/default/files/lifesciences/documents/ogatt/Eunectes_murinus%20-%20Green%20Anaconda%20or%20Huille.pdf |archive-date=28. oktober 2022 |first=Raeesah |last=Sahibdeen |date=2011}}</ref> <ref name=Auto1>{{cite web | url=https://www.reptilesofecuador.com/eunectes_murinus.html | title=Green Anaconda (''Eunectes murinus'') |website=Reptiles of Ecuador |access-date=1. oktober 2026}}</ref> <ref name=AbrahaoCharles2007>{{Cite thesis |date=1. mars 2007 |title=Comportamento predatório de serpentes (Boidae) de diferentes hábitos e biometria de ''Eunectes murinus'' Linnaeus, 1758 em laboratório |last=Abrahão-Charles |first=Henrique |degree=Master's in Animal Biology |publisher=Federal Rural University of Rio de Janeiro |url=https://tede.ufrrj.br/jspui/bitstream/tede/188/20/2007%20-%20Henrique%20Abrah%c3%a3o%20Charles.pdf |language=pt }}</ref> <ref name=RivasOwens2000>{{cite journal|last1=Rivas|first1=Jesús A.|last2=Owens|first2=Renee Y.|url=http://pages.prodigy.net/anaconda/canib.htm|title=''Eunectes murinus'' (Green Anaconda): Cannibalism|journal=Herpetological Review|year=2000|volume=31|issue=1|pages=45–46|access-date=1. oktober 2026|archive-url=https://web.archive.org/web/20100301090452/http://pages.prodigy.net/anaconda/canib.htm|archive-date=1. mars 2010}}</ref> <ref name=Champagne2024>{{cite journal |last1=Champagne |first1=Patrick S. |last2=Herman |first2=Thomas B. |title=Does the Southern Green Anaconda, ''Eunectes murinus'', seek areas of high prey concentration in southeastern Peru? |journal=Food Webs |year=2024 |volume=39 |article-number=e00348 |doi=10.1016/j.fooweb.2024.e00348 }}</ref> <ref name=VD>{{Kjelde bok |utgjeve år=1987 |tittel=Verdens dyr |isbn=8202091063 |stad=Oslo |forlag=Den norske Bokklubben |url=https://www.nb.no/items/8b2ffc09303eb60f3c0c820377fad23e?page=137&searchText=%22Eunectes%20murinus%22 |side=136 }}</ref> <ref name=Dyr>{{Kjelde bok |utgjeve år=2003 |tittel=Dyr i verdens natur |isbn=8276240305 |stad=Vestby |forlag=Bertmark Norge |url=https://www.nb.no/items/d7ab3587be2ce2b26114f189a9b2e8b5?page=275&searchText=anakonda |side=273}}</ref> <ref name=snl>{{snl|grønn_anakonda|grønn_anakonda}}</ref> }} {{refopning}} * ''Denne artikkelen er ei omsetjing av delar av artikkelen «[[:en:Green anaconda|Green anaconda]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. oktober 2026'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Krypdyr i Sør-Amerika]] qxc9i1xsjx070cpdklltv9xxr0c3g3b 0 434711 3675835 2026-10-01T16:02:04Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Grøn anakonda]] 3675835 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Grøn anakonda]] 033579fnnp8mqqjf9tonifq3dtua18t 0 434712 3675836 2026-10-01T16:02:29Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Grøn anakonda]] 3675836 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Grøn anakonda]] 033579fnnp8mqqjf9tonifq3dtua18t 0 434713 3675837 2026-10-01T16:03:16Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Grøn anakonda]] 3675837 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Grøn anakonda]] 033579fnnp8mqqjf9tonifq3dtua18t 0 434714 3675838 2026-10-01T16:03:42Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Grøn anakonda]] 3675838 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Grøn anakonda]] 033579fnnp8mqqjf9tonifq3dtua18t 0 434715 3675853 2026-10-02T06:18:11Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/24701556|Rory Gallagher]]» 3675853 wikitext text/x-wiki '''Rory Gallagher''' ({{Datoar}}) var ein [[irsk]] [[blues]]/[[rock]]-[[gitarist]] og -[[vokalist]] som blir rekna som ein av dei mest innverknadsrike irske [[rock]] og [[Blues|bluesmusikarane]]. Karrieren til Gallagher starta for alvor då han grunnla [[Bluesrock|bluesrocktrioen]] Taste i 1966.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.rockcellarmagazine.com/2016/04/04/behind-the-curtain-bonding-with-rory-gallagher/|tittel=Behind the Curtain: Bonding with Rory Gallagher {{!}}|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20161022154937/http://www.rockcellarmagazine.com/2016/04/04/behind-the-curtain-bonding-with-rory-gallagher/|arkivdato=2016-10-22|vitja=2016-10-22}}</ref> Gruppa gav ut to studioalbum, ''Taste'' i 1969 og ''On The Boards'' i 1970, før ho blei oppløyst. Deretter la Rory Gallagher ut på ein solokarriere.<ref>{{Cite news|date=2015-09-10|title=Rory Gallagher: Leaving a Taste that’s bittersweet|url=http://www.irishexaminer.com/rorygallagher/rory-gallagher-leaving-a-taste-thats-bittersweet-352918.html|url-status=død}}</ref> Han gav ut ei rekkje soloalbum i løpet av solokarrieren sin, men er nok mest kjent for hyppige turnear i både [[USA]] og [[Europa]]. Sjølv om helsa hans var svekka mot slutten av 1980-talet, avtok ikkje turneane. I 1995 døydde han av komplikasjonar under ein levertransplantasjon. == Diskografi == * 1971 – Rory Gallagher * 1971 – Deuce * 1972 – Live In Europe * 1973 – Blueprints * 1973 – Tattoo * 1974 – Irish Tour '74 * 1975 – Against The Grain * 1976 – Calling Card * 1978 – Photo Finish * 1979 – Top Piority * 1980 – Stage Struck * 1982 – Jinx * 1987 – Defender * 1990 – Fresh Evidence * 1999 – BBC Sessions == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Rory Gallagher|Rory Gallagher]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 2. oktober 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Irske gitaristar]] oxbsq6m1xh8ht6ymq5c5nfqcxxcf7kw 3675854 3675853 2026-10-02T06:19:18Z Ranveig 39 3675854 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Rory Gallagher''' ({{Datoar}}) var ein [[irsk]] [[blues]]/[[rock]]-[[gitarist]] og -[[vokalist]] som blir rekna som ein av dei mest innverknadsrike irske [[rock]] og [[Blues|bluesmusikarane]]. Karrieren til Gallagher starta for alvor då han grunnla [[Bluesrock|bluesrocktrioen]] Taste i 1966.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.rockcellarmagazine.com/2016/04/04/behind-the-curtain-bonding-with-rory-gallagher/|tittel=Behind the Curtain: Bonding with Rory Gallagher {{!}}|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20161022154937/http://www.rockcellarmagazine.com/2016/04/04/behind-the-curtain-bonding-with-rory-gallagher/|arkivdato=2016-10-22|vitja=2016-10-22}}</ref> Gruppa gav ut to studioalbum, ''Taste'' i 1969 og ''On The Boards'' i 1970, før ho blei oppløyst. Deretter la Rory Gallagher ut på ein solokarriere.<ref>{{Cite news|date=2015-09-10|title=Rory Gallagher: Leaving a Taste that’s bittersweet|url=http://www.irishexaminer.com/rorygallagher/rory-gallagher-leaving-a-taste-thats-bittersweet-352918.html|url-status=død}}</ref> Han gav ut ei rekkje soloalbum i løpet av solokarrieren sin, men er nok mest kjent for hyppige turnear i både [[USA]] og [[Europa]]. Sjølv om helsa hans var svekka mot slutten av 1980-talet, avtok ikkje turneane. I 1995 døydde han av komplikasjonar under ein levertransplantasjon. == Diskografi == * 1971 – Rory Gallagher * 1971 – Deuce * 1972 – Live In Europe * 1973 – Blueprints * 1973 – Tattoo * 1974 – Irish Tour '74 * 1975 – Against The Grain * 1976 – Calling Card * 1978 – Photo Finish * 1979 – Top Piority * 1980 – Stage Struck * 1982 – Jinx * 1987 – Defender * 1990 – Fresh Evidence * 1999 – BBC Sessions == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Rory Gallagher|Rory Gallagher]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 2. oktober 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Irske gitaristar]] 5mtwyct715la1ri68y8tuvr1vw5ly7z 3675855 3675854 2026-10-02T06:22:10Z Ranveig 39 3675855 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Rory Gallagher''' ({{Datoar}}) var ein [[irsk]] [[blues]]/[[rock]]-[[gitarist]] og -[[vokalist]]. Han blir rekna som ein av dei mest innverknadsrike irske [[rock]] og [[Blues|bluesmusikarane]], og er blitt kalla «Irlands fyrste rockestjerne».<ref>{{cite web |title=Paying tribute to Rory Gallagher Ireland's first rock star. |url=https://www.rte.ie/archives/2020/0614/1142685-tribute-to-rory-gallagher/ |website=RTÉ Archives |publisher=RTÉ}}</ref> Karrieren til Gallagher starta for alvor då han grunnla [[Bluesrock|bluesrocktrioen]] [[Taste frå Irland|Taste]] i 1966.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.rockcellarmagazine.com/2016/04/04/behind-the-curtain-bonding-with-rory-gallagher/|tittel=Behind the Curtain: Bonding with Rory Gallagher {{!}}|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20161022154937/http://www.rockcellarmagazine.com/2016/04/04/behind-the-curtain-bonding-with-rory-gallagher/|arkivdato=2016-10-22|vitja=2016-10-22}}</ref> Gruppa gav ut to studioalbum, ''Taste'' i 1969 og ''On The Boards'' i 1970, før ho blei oppløyst. Deretter la Rory Gallagher ut på ein solokarriere.<ref>{{Cite news|date=2015-09-10|title=Rory Gallagher: Leaving a Taste that’s bittersweet|url=http://www.irishexaminer.com/rorygallagher/rory-gallagher-leaving-a-taste-thats-bittersweet-352918.html}}</ref> Han gav ut ei rekkje soloalbum i løpet av solokarrieren sin, men er nok mest kjent for hyppige turnear i både [[USA]] og [[Europa]]. Sjølv om helsa hans var svekka mot slutten av 1980-talet, avtok ikkje turneane. I 1995 døydde han av komplikasjonar under ein levertransplantasjon. == Diskografi == * 1971 – Rory Gallagher * 1971 – Deuce * 1972 – Live In Europe * 1973 – Blueprints * 1973 – Tattoo * 1974 – Irish Tour '74 * 1975 – Against The Grain * 1976 – Calling Card * 1978 – Photo Finish * 1979 – Top Piority * 1980 – Stage Struck * 1982 – Jinx * 1987 – Defender * 1990 – Fresh Evidence * 1999 – BBC Sessions == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Rory Gallagher|Rory Gallagher]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 2. oktober 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Irske gitaristar]] mb3ygexd54e7xidt3exok6f8bmkelc7 0 434716 3675857 2026-10-02T06:24:36Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Sambuarskap]] 3675857 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Sambuarskap]] dxmhqlpfhbsedifr0nawqzrsm2pwio2 0 434717 3675868 2026-10-02T06:46:30Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Kvitbladtistel]] 3675868 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Kvitbladtistel]] 9a6f7lohl93angjmrvrozhnvvk6uij6 0 434718 3675875 2026-10-02T07:02:23Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:sv:Special:Redirect/revision/50499606|Francesco Bianchi]]» 3675875 wikitext text/x-wiki '''Francesco Bianchi''' ({{Datoar}}) var ein italiensk komponist frå [[Cremona]]. Bianchi blei [[Cembalo|cembalist]] ved den italienske operaen i [[Paris]] i 1775. I 1785 blei han [[organist]] ved Markuskyrkja i [[Venezia]], og i 1792 blei han [[kapellmeister]] ved [[Her Majesty's Theatre|King's Theatre]] i [[London]]. Han skreiv to [[oratorium]], ''Joas'' og ''Agar'', og meir enn 30 [[Opera|operaer]], blant anna ''La villanella rapita'' (svensk ''Den bortförda fästmön'', framført i [[Stockholm]] 1802, men berre delvis med Bianchi-musikk). == Kjelder == * {{Runeberg.org|nfbc|0134.html Bianchi, Francesco}} [[Kategori:Folk frå Cremona]] [[Kategori:Italienske organistar]] [[Kategori:Komponistar frå 1700-talet]] s2bj8hn1qbh16ftushtfug0x7gi80gj 3675877 3675875 2026-10-02T07:03:18Z Ranveig 39 3675877 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Francesco Bianchi''' ({{Datoar}}) var ein italiensk komponist frå [[Cremona]]. Bianchi blei [[Cembalo|cembalist]] ved den italienske operaen i [[Paris]] i 1775. I 1785 blei han [[organist]] ved Markuskyrkja i [[Venezia]], og i 1792 blei han [[kapellmeister]] ved [[Her Majesty's Theatre|King's Theatre]] i [[London]]. Han skreiv to [[oratorium]], ''Joas'' og ''Agar'', og meir enn 30 [[Opera|operaer]], blant anna ''La villanella rapita'' (svensk ''Den bortförda fästmön'', framført i [[Stockholm]] 1802, men berre delvis med Bianchi-musikk). == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Francesco Bianchi|Francesco Bianchi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 2. oktober 2026.'' **''{{Wikipedia-utgåve|sv}} oppgav desse kjeldene:'' &nbsp; {{refslutt}} * {{Runeberg.org|nfbc|0134.html Bianchi, Francesco}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Cremona]] [[Kategori:Italienske organistar]] [[Kategori:Komponistar frå 1700-talet]] sxyzzzhk23rcror7no5kem8zu0j7zi2 3675884 3675877 2026-10-02T07:11:44Z Ranveig 39 +Setn. frå en: 3675884 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Francesco Bianchi''' ({{levde-lua|1752–27. november 1810}}) var ein italiensk komponist frå [[Cremona]]. Bianchi blei [[Cembalo|cembalist]] ved den italienske operaen i [[Paris]] i 1775. I 1785 blei han [[organist]] ved Markuskyrkja i [[Venezia]], og i 1792 blei han [[kapellmeister]] ved [[Her Majesty's Theatre|King's Theatre]] i [[London]]. Han var leiar for teater i Dublin mellom 1798 og 1802, og budde elles hovudsakleg i eller nær London resten av livet sitt. Han vitja av og til kontinentet, hovudsakleg Paris, fram til 1807. Han skreiv to [[oratorium]], ''Joas'' og ''Agar'', og meir enn 30 [[Opera|operaer]], blant anna ''La villanella rapita'' (svensk ''Den bortförda fästmön'', framført i [[Stockholm]] 1802, men berre delvis med Bianchi-musikk). == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Francesco Bianchi|Francesco Bianchi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 2. oktober 2026.'' **''{{Wikipedia-utgåve|sv}} oppgav desse kjeldene:'' * {{Runeberg.org|nfbc|0134.html Bianchi, Francesco}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Cremona]] [[Kategori:Italienske organistar]] [[Kategori:Komponistar frå 1700-talet]] 9819ggfeyylypx4v881o6p19dve0zem 0 434719 3675938 2026-10-02T08:08:38Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Ekvatorial-Guinea under Sommar-OL 2016]] til [[Ekvatorial-Guinea under sommar-OL 2016]]: Jf. Språkrådet, https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-olympiske-leker/ 3675938 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Ekvatorial-Guinea under sommar-OL 2016]] gxrbabsmnrp6ftcp08u2vyeadtcv40v 0 434720 3675940 2026-10-02T08:08:54Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Guinea under Sommar-OL 2016]] til [[Guinea under sommar-OL 2016]]: Jf. Språkrådet, https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-olympiske-leker/ 3675940 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Guinea under sommar-OL 2016]] r39n3oxbfvuubpzpboht5d2xvu2w4yi 0 434721 3675942 2026-10-02T08:09:06Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Guinea-Bissau under Sommar-OL 2016]] til [[Guinea-Bissau under sommar-OL 2016]]: Jf. Språkrådet, https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-olympiske-leker/ 3675942 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Guinea-Bissau under sommar-OL 2016]] oazxh4ti2i2t65nyfne63e4skscylua 0 434722 3675944 2026-10-02T08:09:22Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Papua Ny-Guinea under Sommar-OL 2016]] til [[Papua Ny-Guinea under sommar-OL 2016]]: Jf. Språkrådet, https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-olympiske-leker/ 3675944 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Papua Ny-Guinea under sommar-OL 2016]] ql9vejknmf9pghttwh8sp4ur5u045tu 0 434723 3675946 2026-10-02T08:09:37Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Ekvatorial-Guinea under Sommar-OL 2020]] til [[Ekvatorial-Guinea under sommar-OL 2020]]: Jf. Språkrådet, https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-olympiske-leker/ 3675946 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Ekvatorial-Guinea under sommar-OL 2020]] hkege8pukblzlvj7o73kihr9finhnjz 0 434724 3675948 2026-10-02T08:09:50Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Guinea under Sommar-OL 2020]] til [[Guinea under sommar-OL 2020]]: Jf. Språkrådet, https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-olympiske-leker/ 3675948 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Guinea under sommar-OL 2020]] a2w6zap7rbp4g0yzhn3cq3nespdz76h 0 434725 3675950 2026-10-02T08:10:03Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Guinea-Bissau under Sommar-OL 2020]] til [[Guinea-Bissau under sommar-OL 2020]]: Jf. Språkrådet, https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-olympiske-leker/ 3675950 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Guinea-Bissau under sommar-OL 2020]] 2kv9m38t0do9br7gqd5jz5yaggij1hk 0 434726 3675952 2026-10-02T08:10:15Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Papua Ny-Guinea under Sommar-OL 2020]] til [[Papua Ny-Guinea under sommar-OL 2020]]: Jf. Språkrådet, https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-olympiske-leker/ 3675952 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Papua Ny-Guinea under sommar-OL 2020]] rsekjvw9rwr7zor65zs9fe3kzl1txbq 0 434727 3675959 2026-10-02T08:32:10Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Heilage Kolumba]] 3675959 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Heilage Kolumba]] 9ma3ijwu0ep5kaehce3xjicp9q0z8ki 0 434728 3675978 2026-10-02T11:33:56Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Červený Újezd''' kan vise til: * [[Červený Újezd i Benešov]], ein kommune i [[Votice]] i distriktet Benešov okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Červený Újezd i Praha-západ]], ein kommune i [[Černošice]] i distriktet Praha-západ okres {{fleirtyding}}» 3675978 wikitext text/x-wiki '''Červený Újezd''' kan vise til: * [[Červený Újezd i Benešov]], ein kommune i [[Votice]] i distriktet Benešov okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Červený Újezd i Praha-západ]], ein kommune i [[Černošice]] i distriktet Praha-západ okres {{fleirtyding}} h4ayfpji0i33tyximrh2m0igu5w0r3b