Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.47.0-wmf.22 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon Undertekstar Undertekstdiskusjon Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 1301 3676714 3571386 2026-10-05T11:40:56Z ~2026-53818-72 159655 3676714 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk kommune | namn = Alta | våpen = Alta_komm.svg | fylke = Finnmark | senter = [[Alta]] | areal = 3849 | landareal = 3665 | vassareal = 184 | målform = bokmål | ordførar = Monica Nielsen | ordførarparti = Ap | kommunenummer = 5601 | url = [http://www.alta.kommune.no/ www.alta.kommune.no] }} {{koord|69|58|36|N|23|17|45|E|vising=tittel}} '''Alta kommune''' ([[nordsamisk]] ''Álttá suohkan'', [[kvensk]] ''Alattion kunta'') er ein kommune som ligg vest i [[Finnmark fylke]]. Byen [[Alta]] er den største i Finnmark ([[bystatus]] sidan [[1999]]) med {{beftett|8542}}. I heile kommunen bur det {{nts|{{Folkemengd norske kommunar|2012}}}}. [[Fil:Alta sentrum.JPG|mini|venstre|Alta sentrum]] == Historie == [[Fil:Reinsdyr helleristninger i alta.jpg|mini|venstre|Helleristningar frå Alta]] Byen er opphavleg samansett av dei tre gardane [[Bossekop]] med samisk tilknyting, [[Altagård]] med sete for amtmannen i Finnmark [[1738]]-[[1814]] og [[Elvebakken]] som har finsk eller [[Kvener|kvensk]] tilknyting. I [[1964]] vart Alta slått saman med den mindre kommunen [[Talvik]]. Alta er vidkjend for [[helleristingane i Alta|helleristingane]] som vart oppdaga i 1973 og står på [[UNESCO]] si [[verdsarv]]liste. === Folketalsutvikling === Alta har vore den største kommunen i Finnmark sidan 1967, då han passerte [[Sør-Varanger kommune|Sør-Varanger]] i folketal.<ref name="ssb">[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/2012.html Folkemengd i Alta 1. januar kvart år frå 1951,] frå Statistisk sentralbyrå</ref><ref>[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/2012.html Folkemengd i Sør-Varanger 1. januar kvart år frå 1951,] frå Statistisk sentralbyrå</ref> '''Folketalsutvikling for noverande Alta kommune frå 1920:''' {| class="wikitable" ! 1.12.1920<ref name="ssb1920">Statistisk årbok for kongeriket Norge 40de årgang, 1920 (Det statistiske centralbyrå, 1921)</ref> ! 1.12.1930<ref name="ssb1950">Statistisk årbok for Norge 69. årgang, 1950 (Statistisk sentralbyrå, 1950)</ref> ! 3.12.1946<ref name="ssb1950"/> ! 1.1.1951<ref name="ssb"/><ref name="ssb2">[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/2013.html Folkemengd i Talvik 1. januar kvart år frå 1951,] frå Statistisk sentralbyrå</ref> ! 1.1.1961<ref name="ssb"/><ref name="ssb2"/> ! 1.1.1971<ref name="ssb"/> ! 1.1.1981<ref name="ssb"/> ! 1.1.1991<ref name="ssb"/> ! 1.1.2001<ref name="ssb"/> ! 1.1.2010<ref name="ssb"/> |- | 5497 | 6384 | 8474 | 8961 | 9655 | 11210 | 13398 | 15223 | 17079 | 18680 |- |} == Kultur == === Bygningar=== *Gardsanlegget [[Altagård]]<ref>{{Cite journal|date=2018-11-15|title=Altagård|url=http://snl.no/Altag%C3%A5rd|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref> == Tettstader == * Alta - {{beftett|8542}} * [[Rafsbotn]] - {{beftett|8543}} * [[Tverrelvdalen]] - {{beftett|8544}} ==Folk frå Alta== *[[Henny Moan]] (f. 1938), skodespelar *[[Bjørn Wirkola]] (f. 1943), skihoppar *[[Ove Wisløff]] (f. 1954), symjar *[[Mikkel Gaup]] (f. 1968), skodespelar *[[Stig Frode Henriksen]] (f. 1975), skodespelar, manusforfattar og produsent *[[Tommy Wirkola]] (f. 1979), filmregissør og manusforfattar *[[Tore Reginiussen]] (f. 1986), fotballspelar *[[Finn Hågen Krogh|Finn-Hågen Krogh]] (f. 1990), langrennsløpar == Venskapsbyar == * {{flaggikon|Finland}} [[Uleåborg]] * {{flaggikon|Russland}} [[Apatity]] * {{flaggikon|Sverige}} [[Boden]] ==Sjå òg== *[[Offentleg utsmykking i Finnmark]] == Fotnotar == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.alta.kommune.no Alta kommune sine heimesider] * [http://www.nordlysbyen.net Altaportal] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20111007175521/http://www.nordlysbyen.net/ |date=2011-10-07 }} Portal for Alta * [http://www.altaposten.no Altaposten] [[Altaposten]] - lokalavis for Alta {{Finnmark fylke}} {{geografispire|Finnmark}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Alta kommune| ]] [[Kategori:Kommunar i Finnmark]] [[Kategori:Norske kommunar skipa i 1863]] jj91lutidm5e53bvfkrv3wwvnitsx28 0 11895 3676505 3656302 2026-10-04T18:26:55Z Roarjo 183 /* Geografi */ 3676505 wikitext text/x-wiki {{landboks |andre namn = Republica Federativa do Brasil |adjektiv = brasiliansk |riksvåpen = Coat of arms of Brazil.svg |flagg = Flag of Brazil.svg |motto = Ordem e Progresso ('Orden og framgang') |nasjonaldag = 7. september |nasjonalsong = [[Hino Nacional Brasileiro]] |hovudstad = Brasília |styresett = [[Forbundsrepublikk]] |statsoverhovudtype = President |statsoverhovud = [[Luiz Inácio Lula da Silva]] |statsministertype = Visepresident |statsminister = Geraldo Alckmin |grunnlagdtype = [[Sjølvstende]]<br />frå [[Portugal]] |grunnlagd = &nbsp; |grunnlagd1type = Erklært |grunnlagd1 = [[7. september]] [[1822]] |grunnlagd2type = Anerkjent |grunnlagd2 = [[29. august]] [[1825]] |vassareal = 0,65&nbsp;% |valuta = [[Real]] |tidssone = [[UTC]] -2 til -5 |retningsnummer = +55 |domene = .br }} '''Brasil''' er ein [[forbundsrepublikk]] og den største [[stat]]en i [[Sør-Amerika]] både i [[flatevidd]], [[folketal]] og [[bruttonasjonalprodukt]]. Det er det einaste amerikanske landet der portugisisk er offisielt språk, og det største [[Lusofoni|lusofone]] landet i verda. Brasil er kjend for å ha store areal [[regnskog]], og har fått namn etter [[brasiltre]]et, som voks i store mengder i området då landet blei oppdaga av europearar. Brasil si kystlinje mot [[Atlanterhavet]] strekkjer seg over 7 491&nbsp;km, og landet deler grenser med andre land over ei strekning på 16 885&nbsp;km. I nord grensar det mot Guyana, [[Venezuela]], [[Surinam]] og Fransk [[Guyana]], i nordvest mot [[Colombia]], i vest mot [[Bolivia]] og [[Peru]], i sørvest mot [[Argentina]] og [[Paraguay]] og i sør mot [[Uruguay]]. Dei einaste søramerikanske landa som ikkje grensar mot Brasil er [[Chile]] og [[Ecuador]]. Hovudstaden i landet er [[Brasília]]. Andre større byar er [[São Paulo]], [[Rio de Janeiro]], [[Fortaleza]], [[Salvador]] og [[Belo Horizonte]]. I flatevidd er landet nesten på storleik med [[USA]]. Brasil var ein [[det portugisiske imperiet|portugisisk koloni]] frå [[Pedro Álvares Cabral]] kom til staden i 1500 fram til 1815, då landet fekk status som kongedøme og Det sameinte kongeriket Portugal, Brasil og Algarve blei danna. Den koloniale bandet blei i røynda brote i 1808, då hovudstaden i [[Det portugisiske imperiet|det portugisiske koloniriket]] blei overført frå Lisboa til Rio de Janeiro etter [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] sin invasjon av Portugal. Sjølvstendet fann stad i 1822 ved danninga av [[keisardømet Brasil]], ein einingsstat styrt som eit [[konstitusjonelt monarki]] med eit [[Parlamentarisme|parlamentarisk system]]. Landet blei [[republikk]] i 1889 då eit militært [[Kupp|statskupp]] proklamerte republikken, sjølv om [[tokammersystem]]et, som i dag heiter Kongressen, går attende til ratifiseringa av den første grunnlova i 1824. Den noverande grunnlova, utforma i 1988, definerer Brasil som ein [[Føderasjon|forbundsrepublikk]]. Forbundet er danna av eit føderalt distrikt og 26 delstatar Økonomien til Brasil er den [[Verdas land etter bruttonasjonalprodukt|sjette største i verda]] etter nominell [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] og den sjuande største etter [[Kjøpekraftsparitet|kjøpekraft]] (per 2011).<ref name="siteresources.worldbank.org">[http://siteresources.worldbank.org/DATASTATISTICS/Resources/GDP.pdf World Development Indicators database] (PDF-fil), World Bank, 7. oktober 2009.</ref> Brasil er ein av dei raskast veksande store økonomiane i verda, og økonomiske reformer har gjeve landa fornya internasjonalt omdøme. Brasil er ein av grunnleggjarane av [[Dei sameinte nasjonane|SN]], [[G20]], [[Samveldet av portugisiskspråklege land|CPLP]], [[Den latinske unionen]], [[Organisasjonen av ibero-amerikanske statar]], [[Organisasjonen av amerikanske statar]], [[Mercosur|Mercosul]] og [[Den søramerikanske unionen]], og er òg eit av [[BRIC|BRIC-landa]]. == Namn == [[Fil:AtlasMiller BNF Brasilis paubrasil.jpg|mini|Illustrasjon av ''Terra Brasilis'' frå Atlas Miller, eit portugisisk atlas frå rundt 1519.]] Landet har namn etter [[brasiltre]], eit treslag som blei mykje verdsett av dei portugisiske kolonistane. På [[portugisisk]] kallar ein brasiltre ''pau-brasil'', og ordet brasil blir vanlegvis sagt å tyda «raudt som ei glo», danna frå det [[latin]]ske ''brasa'' ('glo') og suffikset ''-il'' (frå ''-iculum'' eller-''ilium'').<ref>[http://www.cnrtl.fr/etymologie/brésil CNRTL] – Centre National de Ressources Textuelles et Lexicales (fransk)</ref><ref>[http://michaelis.uol.com.br/moderno/portugues/index.php?lingua=portugues-portugues&palavra=brasil Michaelis] – Moderno Dicionário da Língua Portuguesa (portugisisk)</ref><ref>[http://aulete.uol.com.br/site.php?mdl=aulete_digital&op=loadVerbete&pesquisa=1&palavra=brasil iDicionário Aulete] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120229062555/http://aulete.uol.com.br/site.php?mdl=aulete_digital&op=loadVerbete&pesquisa=1&palavra=brasil |date=2012-02-29 }} (portugisisk)</ref> Brasiltre produserer eit djupt raudt fargestoff, og det var dette som var så høgt verdsett av klesindustrien i Europa og var det tidlegaste kommersielt utnytta produktet frå Brasil. Gjennom 1500-talet blei det hausta i enorme mengder av urfolk (for det meste [[tupiar]]) langs kysten av Brasil, som selde tømmeret til europeiske handelsmenn (for det meste [[portugisarar]], men òg [[franskmenn]]) i byte mot diverse europeiske forbruksvarer.<ref name="BuenoTrintaSeis">Eduardo Bueno, ''Brasil: uma História'' (São Paulo: Ática, 2003; ISBN 85-08-08213-4), p.36. (portugisisk)</ref> Det offisielle namnet på landet i tidlege portugisiske dokument var «Landet til den heilage krossen» (''Terra da Santa Cruz''), men europeiske sjømenn og handelsmenn kalla det ofte rett og slett «Brasillandet» (''Terra do Brasil'') på grunn av handelen med brasiltre. Den populære nemninga overskugga og fortrengde etterkvart det offisielle namnet. Tidlege sjøfararar kalla tidvis òg området for «Papegøyelandet» (''Terra di Papaga''). På [[guaraní]], eit offisielt språk i [[Paraguay]], blir Brasil kalla «Pindorama». Dette var namnet urfolk i Brasil gav til regionen, og tyder «landet med palmar».{{treng referanse}} == Geografi == [[Fil:Brazil map 2014.png|mini|venstre|Kart over Brasil]] Brasil dekker eit stort område langs den austlege kysten av Sør-Amerika og omfattar mykje av det indre av kontinentet. Den 16 885&nbsp;km lange landegrensa vert delt mellom ti land, og den lengste delen er den nesten 3000&nbsp;km lange grensa mot [[Peru]] i vest. Landet deler grense med alle land i Sør-Amerika bortsett frå [[Ecuador]] og [[Chile]]. Langs den 7 491&nbsp;km lange kystlinja ligg òg ei rekkje [[øygruppe]]r, som [[Fernando de Noronha]], [[Rocas-atollen|Rocasatollen]], [[St. Peter og St. Paul-øyane]] og [[Trindade og Martim Vaz]]. Brasil er det [[Verdas land etter flatevidd|femte største]] landet i verda, etter [[Russland]], [[Canada]], [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og [[USA]], og det tredje største i Amerika, med eit totalt areal på 8 514 876&nbsp;km² inkludert 55 455&nbsp;km² vatn.<ref name="Official Area">[http://www.ibge.gov.br/home/geociencias/cartografia/default_territ_area.shtm Offisielt areal (på portugisisk)] IBGE: Instituto Brasileiro de Geografia e Estatística. Besøkt 1. august 2010.</ref> Landet spennar over tre [[tidssone]]r, frå UTC-4 i dei vestlege statane, til UTC-3 i dei austlege statane (dette er den offisielle tida i Brasil) og UTC-2 på atlanterhavsøyane. Brasil er det einaste landet i verda som ligg på [[ekvator]] og samstundes har samanhengande område utanfor tropane. Brasiliansk topografi er òg variert og inkluderer [[ås]]ar, [[fjell]], [[slette]]r, [[høgland]] og [[krattskog]]. Mykje av terrenget ligg mellom 200 og 800 meters høgd. Det viktigaste høgareliggjande området opptek mesteparten av den sørlege halvdelen av landet. Dei nordvestlege delane av platået består av breitt, bølgjande terreng brote av låge, avrunda åsar. Den søraustlege delen av landet er meir robust, med ein kompleks masse av ryggar og [[fjellkjede]]r som kan nå høgder på opptil 1 200 m. Desse områda inkluderer [[Mantiqueirafjella]] og [[Espinhaço]]fjella, og dessutan [[Serra do Mar]]. I nord dannar [[Guayanaskjoldet]] eit viktig [[vasskilje]] mellom elver som renn sørover inn i [[Amazonaselva|Amazonas]] frå elver som renn ut i [[Orinoco]]systemet i Venezuela mot nord. Det høgaste punktet i Brasil er [[Pico da Neblina]] på 2994 m, og det lågaste er kysten mot Atlanterhavet. Vest i landet ligg store og relativt flate område og våtmarksområdet [[Pantanal]]. Brasil har eit tett og kompleks system av elver, eit av dei mest omfattande i verda, med åtte store nedslagsfelt som alle renn ut i Atlanterhavet. Dei største elvene er [[Amazonaselva|Amazonas]], [[Elva Paraná|Paraná]] med dei imponerande [[Iguazúfalla]], og dessutan [[Elva Negro i Brasil|Negro]], [[Elva São Francisco|São Francisco]], [[Xingu]], [[Elva Madeira|Madeira]] og [[Tapajós]]. === Klima === {{Dobbeltbilete|right|Neve na SC-438 em São Joaquim.JPG|183|Fernando de Noronha Conceicao Beach.jpg|183|[[Snø]] i [[São Joaquim]] i [[Santa Catarina (delstat)|Santa Catarina]] i 2010 og [[tropisk klima]] i [[Fernando de Noronha]] i [[Pernambuco]].}} {{detaljar|Klima i Brasil}} Klimaet i Brasil omfattar eit breitt spekter av vêrforhold over eit stort område med ein variert [[topografi]], men mesteparten av landet er tropisk. Etter [[Köppen si klimaklassifisering]] dekker Brasil fem store klimatiske subtypar: [[tropisk regnskogklima]], tropisk, [[Steppeklima|halvtørt klima]], høgland [[Tropisk klima|tropisk]], [[temperert klima]] og [[subtropisk klima]]. Dei ulike klimatiske tilhøva gjev miljø som spenner frå ekvatoriale regnskogar i nord og halvtørre ørkenar i nordaust, til temperert barskog i sør og tropiske savannar i sentrale Brasil. Mange regionar har tydeleg ulike [[mikroklima]]. Sjølv om det meste av Brasil ligg i tropane, bur meir enn 60 prosent av folkesetnaden i område som er kjøligare, anten på grunn av høgd, vind frå havet eller polare frontar. Medan dei kystnære byane Rio de Janeiro, Recife og Salvador kan bli ekstremt varme, kan byar på platået, som São Paulo, Brasília og Belo Horizonte ha mildare klima, og dei ​​sørlege byane Porto Alegre og Curitiba har milde vintrar. Til trass for det populære biletet av Amazonas som ein region med sterk varme er temperaturar på meir enn 32&nbsp;°C faktisk sjeldne. Den årlege middeltemperaturen i regionen er 22-26&nbsp;°C, med lite variasjon mellom dei varmaste og kaldaste månadene. Den varmaste delen av Brasil er i nordaust, der temperaturar på meir enn 38&nbsp;°C er hyppig registrert i den tørre årstida mellom mai og november. Langs atlanterhavskysten frå Recife til Rio de Janeiro varierer gjennomsnittleg temperatur frå 23-27&nbsp;°C. I innlandet på større høgder er temperaturane lågare, 18-21&nbsp;°C. Sør for Rio er årstidene meir definerte og omfanget av temperatursvingningene betydeleg breiare, med eit årsgjennomsnitt på mellom 17 og 19&nbsp;°C. Det mest intense regnet i Brasil fell rundt munningen av Amazonas nær byen [[:no:Belém|Belém]], og også i dei øvre delane av Amazonas, der det fell meir enn {{formatnum:2000}} millimeter regn kvar år. Mesteparten av Brasil har moderate nedbørsmengder på mellom {{formatnum:1000}} og {{formatnum:1500}} millimeter i året, det meste av dette kjem mellom desember og april. Den tørraste delen av landet er i nordaust, der nedbøren er uberekneleg og fordampingshastigheiten særs høg, noko som gjer det vanskeleg å dyrka avlingar. === Flora og fauna === [[Fil:Anavilhanas1.jpg|mini|[[Regnskogen i Amazonas]], den største tropiske skogen i verda.]] Det utstrekte landet består av fleire ulike økosystem, til dømes [[Regnskogen i Amazonas|Amazonasregnskogen]], som er kjend for å ha det største [[Biologisk mangfald|biologiske mangfaldet]] i verda, der skogbeltet [[Mata atlântica]] og savannen [[Cerrado]] særleg stikk seg ut. I sør veks skogar av [[Apeskrekkslekta|''Araucaria'']]-tre i tempererte tilhøve. Det rike dyrelivet i Brasil speglar mangfaldet av naturlege habitat. Forskarar går ut frå at den totale mengda plante- og dyrearter i Brasil kan vera nærare fire millionar. Større pattedyr er mellom anna [[puma]], [[jaguar]], [[ozelot]], sjeldne [[Buskhund|bushhundar]] og [[Raudrev|revar]]; [[navlesvin]], [[tapir]]ar, [[maurslukar]]ar, [[dovendyr]], [[pungrotter]] og [[beltedyr]] finst i store mengder. Det er rikelig med [[hjortedyr]] i sør, og mange artar av [[Vestaper|vestapar]] held til i nord. Bekymring for miljøet har vakse i takt med den globale interessa for miljøspørsmål. === Miljø === Naturarven i Brasil er sterkt truga av kvegdrift og jordbruk, hogst, gruvedrift, olje- og gassutvinning, overfiske, handel med dyr, demningar og infrastruktur, vassforureining, [[klimaendring]]ar og brannar. I mange område av landet er naturmiljøet truga av utbygging. Bygging av motorvegar har opna opp tidlegare avsidesliggande område for landbruk og busetjing, dammar har oversumt dalar og dyrehabitater, og gruvedrift har forureina landskapet både visuelt og kjemisk. Minst 70 dammar er sagt å planleggjast for Amazonas-regionen, inkludert den kontroversielle [[Belo Monte-dammen]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/8492577.stm Brazil grants environmental licence for Belo Monte dam]. ''BBC News''. 2. februar 2010.</ref> Over 80 % av [[elektrisitet]]en blir produsert av [[Vassenergi|vasskraft]]. == Historie == Brasil hadde vore folkesett av urfolksgrupper i minst 25 000 år då landet blei oppdaga for europearane av den [[Portugal|portugisiske]] oppdagelsesreisende [[Pedro Álvares Cabral]] i år [[1500]]. I dei følgjande tre hundreåra busette portugisarane seg i landet og administrerte det som ein kommersiell koloni, som i stor grad var basert på [[slaveri]]. På 1600-talet kjempa dei mot [[Dei sameinte Nederlanda]] og [[Frankrike]] om kontrollen over kolonien. I [[1808]] drog kong [[João VI av Portugal]], som var på flukt frå [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]], til Brasil saman med kongefamilien og regjeringa. Sjølv om dei vende attende til Portugal i 1821, medførte opphaldet deira eit stigande ønske blant brasilianarane om å få sjølvstyre. I 1822 oppretta den dåverande prinsregenten [[Pedro I av Brasil|Dom Pedro I]] eit uavhengig Brasil, den uavhengige staten fekk namnet Keisardømet Brasil. Riket bestod fram til den neste keisaren, [[Pedro II av Brasil|Dom Pedro II]], blei avsett i [[1889]] og det blei oppretta ein republikanskbasert [[føderasjon]]. På slutten av 1800- og byrjinga av 1900-talet kom det meir enn fem millionar [[Europa|europeiske]] og [[asia]]tiske innvandrarar til Brasil. I dette tidsrommet blei Brasil òg industrialisert og byrja å utnytta større delar av landområda sine. Det brasilianske demokratiet har vore erstatta av [[diktatur]] tre gonger; 1930–1934 og 1937–1945 under [[Getúlio Dornelles Vargas|Getulio Vargas]], og dessutan 1964–1985 under ei rekkje generalar utnemnt av militæret. Den noverande [[grunnlov]]a stammar frå [[1988]]. I presidentvalet i [[2002]] sigra [[Luiz Inácio Lula da Silva]] etter at han hadde stilt til val fire gonger tidlegare. Han blei gjenvald i 2006 med 60,8 prosent av stemmane.I 2011 blei han etterfølgd av [[Dilma Rousseff]], den første kvinnelege presidenten i landet. I 2019 blei [[Jair Bolsonaro]], som hadde militær bakgrunn, ny president. == Samfunn == === Innbyggjarar === Dei fleste brasilianarane bur i kystnære område. Innover i landet er folkesetnaden meir sparsam. Folkesamansetjinga er særs heterogen og det finst mange ulike kulturar i landet. I sør er folkesetnaden dominert av folk med europeisk avstamming. Dette inkluderer folk frå blant anna [[Portugal]], [[Polen]], [[Ukraina]], [[Tyskland]] og [[Italia]]. Andre immigrantgrupper er folk frå [[Japan]] og [[Sør-Korea]]. I nord og nordaust er folkesetnaden samansett av urfolk og folk med afrikansk eller europeisk avstamming. Om lag 26 % av folkesetnaden er i alderen 0–14 år. 68 % er i alderen 15–64 år og 6 % er 65 år eller eldre. Medianalderen er 28 år. Årleg finst det om lag 17 fødslar og 6 dødsfall per 1 000 innbyggjarar, noko som gjev ein befolkningsvekst på 1,06 %. Forventa levealder er på 72 år. Brasilianarane dannar den største portugisisktalande nasjonen i verda. Folket i Brasil er prega av tre store [[folkegruppe]]r; [[brasilianske urfolk]], innvandra europearar og importerte [[afrikanarar]]. Det har vore vanleg for desse gruppene [[ekteskap|å gifta seg]] med kvarandre, slik at innbyggjarane er blitt blanda til «brasilianarar». Samfunnet er likevel prega av skjult [[rasisme]], der dei som har lysare hudfarge som regel òg høyrer til ein betre sosial klasse, og unngår å blanda seg med mørkhuda. Som ein hovudregel bur folk av mest europeisk avstamming sør i landet og folk av blanda nedætting i nord og nordaust. ==== Hovudgrupper ==== Brasil ber preg av å ha vore ein [[Portugal|portugisisk]] koloni frå om lag 1500 til 1822. Eit fleirtal av folket nedstammar frå [[portugisarar]], [[portugisisk]] er òg det viktigaste språket i landet, og kulturen har mange portugisiske trekk. Ei anna viktig europeisk innvandrargruppe er [[tyskarar]] som hovudsakleg busette seg i [[Blumenau]] sør i landet. [[Afrika]]nske [[slavar]] som kom til landet mellom 1500- og 1800-talet har skapt ei stor gruppe farga. Dei stammar mellom anna frå [[jorubaer|joruba-]], [[ewear|ewe-]] og [[bantuar|bantufolk]]. Brasilianske urfolk har i stor grad blitt absorberte av innvandrarane, men det finst spreidde stammar som framleis held på dei [[førkolumbisk]]e identitetane sine. Desse utgjer om lag 1 % av innbyggjarane i Brasil. Dei viktigaste større urfolkgruppene er [[tupiar]] og [[guaraniar]]. ==== Nyare innvandring ==== Innvandring frå [[Europa]] til Brasil auka på [[1870-talet]], særleg med innflyttarar frå [[Italia]]. Etterkomarane deira utgjer no 15 % av befolkningar, om lag 25 millionar menneske, og er den største samlinga [[italienarar]] utanfor moderlandet. Ei anna stor gruppe kom frå [[Spania]], medan 1800- og tidleg 1900-tal òg såg innvandring frå land som [[Polen]], [[Russland]], [[Ukraina]] og [[Austerrike]]. Desse innvandrarane busette seg mest i dei sørlege statane. Tidleg på 1900-talet tok òg [[japanarar]] til å flytta til landet. Dei er den største [[asia]]tiske minoriteten i landet, og befolkninga på 5 millionar er den største samlinga japanarar utanfor Japan. Store grupper frå [[Midtausten]], som [[Libanon]] og [[Syria]], har òg kome til landet. === Religion === {{Pie chart|caption=Trusretningar i Brasil (2010).<ref name="CensoReligion2010"/>|label1=[[Den katolske kyrkja|Katolisisme]]|value1=64.6|color1=gold|label2=[[Protestantisme]]|value2=22.2|color2=#7CB9E8|label3=Ingen religion|value3=8|color3=#B2BEB5|label4=[[Kardecisme|Spiritisme]]|value4=2|color4=#C39953|label5=Andre|value5=3.2|color5=#F2F3F4}} Brasilianarar har historisk vore katolske. Ved folketeljinga i 2010 tilhøyrde 64,6 % av folkesetnaden [[Den katolske kyrkja]]. Ulike [[Protestantisme|protestantiske]] kyrkjesamfunn har vore i sterk vekst og i 2010 sokna 22,2 % av folkesetnaden til slike. I 2010 tilhøyrde 13,3 % [[Pinserørsla|pinsekyrkjer]], der [[Assembléia de Deus]] var den største med 12,3 millionar medlemmar (6,5 % av folkesetnaden). 2 % oppgav i 2010 å vera [[Kardecisme|spiritistar]], medan 8 % av folkesetnaden rapporterte at dei ikkje tilhøyrde nokon religion.<ref name="CensoReligion2010">Tabela 1.4.1 - População residente, por situação do domicílio e sexo, segundo os grupos de religião - Brasil - 2010, [http://biblioteca.ibge.gov.br/visualizacao/periodicos/94/cd_2010_religiao_deficiencia.pdf ''Censo demográfico. 2010. características gerais da população, religião e pessoas com deficiência''], IBGE, 2010, s. 143–144.</ref> Andre religionar i landet er blant anna dei afrikanskinspirerte [[candomblé]] og [[umbanda]]. Folkesetnaden med japansk bakgrunn vedkjenner seg ofte til [[shinto]]ismen. === Politikk og administrasjon === [[Fil:Congresso_do_Brasil.jpg|mini|Nasjonalforsamlinga i Brasil.]] Den noverande [[grunnlov]]a stammar frå 1988 og gjev omfattande fullmakter til dei føderale styresmaktene. Landet har direkteval på president og visepresident, som blir valde på same stemmesetel og som sit i fire år. Presidenten har omfattande makt, og er både [[Statsoverhovud|statssjef]] og [[Regjeringsleiar|regjeringssjef]]. Det er òg han som peikar ut regjeringa. Parlamentet (''Congresso Nacional'') består av to kammer. Senatet, ''Senado Federal'', har 81 sete med tre medlemmar frå kvar av dei 27 delstatane. Senatorane blir valde med fleirtalsval for ein periode på åtte år. Ein byter ut ⅓ av senatorane etter fire år og dei attverande ⅔ etter nye fire år. Det andre kammeret heiter ''Câmara dos Deputados'' og har 513 sete. I dette kammeret er det proporsjonal representasjon, og medlemmane sit i fire år. === Administrativ inndeling === Brasil er delt inn i 27 føderale einingar der 26 er delstatar (''estados'', singular: estado) og det siste er eit føderalt distrikt (''Distrito Federal''), som omfattar hovudstaden. Kvar delstat er vidare delt inn i ''[[Brasiliansk kommune|municípios]]'' (kommunar). [[Acre i Brasil|Acre]], [[Alagoas]], [[Amapá]], [[Amazonas i Brasil|Amazonas]], [[Bahia]], [[Ceará]], [[Distrito Federal]], [[Espírito Santo]], [[Goiás]], [[Maranhão]], [[Mato Grosso]], [[Mato Grosso do Sul]], [[Minas Gerais]], [[Pará]], [[Paraíba]], [[Delstaten Paraná|Paraná]], [[Pernambuco]], [[Piauí]], [[Delstaten Rio de Janeiro|Rio de Janeiro]], [[Rio Grande do Norte]], [[Rio Grande do Sul]], [[Rondônia]], [[Roraima]], [[Delstaten Santa Catarina|Santa Catarina]], [[Delstaten São Paulo|São Paulo]], [[Sergipe]], [[Tocantins]] ''Instituto Brasileiro dei Geografia e Estatistica'' har gruppert delstatane inn i 5 store regionar: Nord, Nordaust, Sentralt-Vest, Søraust og Sør. === Næringsliv === Brasil er velutvikla innan [[Landbruk|jordbruk]], [[gruvedrift]] og produksjons- og servicenæringar. Landet er rikt på naturressursar og har god tilgang på arbeidskraft, noko som gjer det til det økonomisk leiande landet i Sør-Amerika. På slutten av 1990-talet førte den finansielle krisa i [[Asia]] til at også økonomien i Brasil fekk ein nedgang. I 1998 fekk landet økonomisk hjelp frå [[Det internasjonale pengefondet]] og i 1999 vedtok sentralbanken i Brasil at [[valuta]]en i landet, real, ikkje lenger skulle ha ein fast [[Vekslingskurs|valutakurs]] mot [[US-dollar|amerikansk dollar]]. Samstundes blei det gjennomført ei [[devaluering]]. Desse tiltaka førte til ein svak vekst i økonomien på byrjinga av 2000-talet, men for å styrkja økonomien ytterlegare sette [[president]] [[Luiz Inácio Lula da Silva|«Lula» da Silva]] i verk fleire reformer. Brasil er eit [[BRIC]]-land. Om lag 20 % av husstandane i Brasil lever under [[Fattigdomsgrense|fattigdomsgrensa]], og det er store skilnader i inntekter. Brasil er medlem av det søramerikanske frihandelssamarbeidet [[Mercosul]]. ==== Landbruk ==== Landbruk i Brasil og nærskylde sektorar som [[skogbruk]], treforedling og [[fiskeri]] utgjorde 5,1 % av [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] i 2007. ==== Industri i Brasil ==== Industri i Brasil — frå [[bil]], [[stål]] og [[Petrokjemi|petrokjemisk industri]] til [[Datamaskin|PC]], [[fly]] og varige gode — utgjorde 30,8 % av BNP. Industrien er vesentleg høgteknologisk og ligg i storbyar som [[São Paulo]], [[Rio de Janeiro]], [[Campinas]], [[Porto Alegre]] og [[Belo Horizonte]]. ==== Energi i Brasil ==== [[Fil:Itaipu_noche.JPG|venstre|mini|[[Itaipu-demninga|Itaipu]], det største [[vasskraftverk]]et i verda etter energiproduksjon og nest største etter installert kapasitet.]] Brasil er blant dei ti største energikonsumentane i verda med høg del av [[fornybar energi]], særleg [[Vassenergi|vasskraft]] og [[etanol]]. Brasil produserer 2,4 millionar fat [[råolje]] per dag. === Kultur === [[Karneval]]et og dessutan musikk- og dansestilar som blant anna [[samba]], [[bossa nova]] og [[forró]] er nokre av dei beste kjende delane av brasiliansk kulturliv i omverda. Innan [[Idrett|sport]] har landet sikra seg fem verdsmeisterskapstitlar i fotball. Kampsporten [[capoeira]] stammar òg frå Brasil. Innan litteratur er kanskje [[Paulo Coelho]] den best kjende representanten, medan [[Oscar Niemeyer]] er ein internasjonalt kjend [[arkitekt]]. == Galleri av byar == <gallery> Fil:Esplanada dos Ministérios, Brasília DF 04 2006 (modificada).jpg|[[Brasília]] Fil:Belo Horizonte view from JK building.jpg|[[Belo Horizonte]] Fil:Climate in Southern Brazil.jpg|[[Curitiba]] Fil:Ponte Hercílio Luz Florianopolis-edit.jpg|[[Florianópolis]] Fil:Caminhada com Maria.JPG|[[Fortaleza]] Fil:Goiania-vaca-brava.jpg|[[Goiânia]] Fil:Maceio02.jpg|[[Maceió]] Fil:Natal-Praia-do-Meio-Santos-Reis.jpg|[[Natal]] Fil:Porto601737 89.jpg|[[Porto Alegre]] Fil:Boa viagem.jpg|[[Recife]] Fil:Rio Corcovado Pain de Sucre.jpg|[[Rio de Janeiro]] Fil:Salvador BA.jpg|[[Salvador]] Fil:Jansen lagoon.jpg|[[São Luis]] Fil:Jardim Paulistano2.jpg|[[São Paulo]] </gallery> == Kjelder == {{refstart}} * [[:en:Brazil|Tilsvarande artikkel på engelsk Wikipedia]] * [[:en:Demographics of Brazil|Artikkel om folk i Brasil på engelsk Wikipedia]] {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Brasil|Brasil]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 15. oktober 2020.'' {{refslutt}} == Litteratur == * Arne Halvorsen ''Brasil : i sol og skygge'', 2014 ISBN 9788253036380 ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Sør-Amerika}} {{UNASUR}} {{Den arabiske ligaen}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Brasil| ]] [[Kategori:Land i Sør-Amerika]] [[Kategori:Tidlegare portugisiske koloniar]] [[Kategori:UNASUR-land]] elx3hd9qmrqapmagcnnadn2dk2xknqo 0 13388 3676503 3671098 2026-10-04T18:22:41Z Roarjo 183 /* Nedbørsfeltet til Amazonas */ 3676503 wikitext text/x-wiki {{landboks |namn = Den fleirnasjonale staten Bolivia |andre namn = {{lang|es|Estado Plurinacional de Bolivia}}<br />{{lang|qu|Puliwya Achka Aylluska Mamallaqta}}<br />{{lang|ay|Wuliwya Walja Ayllunakana Marka}}<br />{{lang|gn|Tetã Hetate'ýigua Volívia}} |adjektiv = boliviansk |riksvåpen =Coat_of_arms_of_Bolivia.svg |flagg = Flag of Bolivia.svg |motto = Firme y Feliz por la Unión |nasjonaldag = 6. august |nasjonalsong = [[Bolivianos, el hado propicio]] |hovudstad = [[Sucre]]{{efn|name=hovudstad|Regjeringa held til i La Paz, Sucre er den formelle hovudstaden.}} |hovudstad1type = Administrativt sete |hovudstad1 = [[La Paz]]{{efn|name=hovudstad}} |største by = [[Santa Cruz de la Sierra|Santa Cruz]] |språk = [[spansk]], [[quechua]], [[aymara]] |styresett = [[Presidentialisme|Presidentiell]] [[republikk]] |statsoverhovudtype = [[President]] |statsoverhovud = Rodrigo Paz Pereira |statsministertype = [[Visepresident]] |statsminister = Edmand Lara |grunnlagdtype = Sjølvstende{{ikkjefeit| frå<br />[[Spania]]}} |grunnlagd = [[6. august]] [[1825]] |vassareal = 1,4&nbsp;% |valuta = [[Boliviano]] |tidssone = [[UTC]] -4 |retningsnummer = +591 |domene = .bo }} '''Bolivia''',{{mrk|[[Quechuaspråk|quechua]] ''Puliwya''; [[aymara]] ''Wuliwya''; [[guaraní]] ''Mborívia''}} offisielt '''Den fleirnasjonale staten Bolivia''',{{mrk|[[spansk]] {{lang|es|Estado Plurinacional de Bolivia}}<br />[[Quechuaspråk|quechua]] {{lang|qu|Puliwya Achka Aylluska Mamallaqta}}<br />[[aymara]] {{lang|ay|Wuliwya Walja Ayllunakana Marka}}<br />[[guaraní]] {{lang|gn|Tetã Hetate'ýigua Volívia}} }} er eit land i [[Sør-Amerika]].<ref>{{Cite web|last=Who.int|title=WHO &#124; Bolivia (Plurinational State of)|url=http://www.who.int/countries/bol/en/|access-date=2013-05-30|ref="ReferenceA"}}</ref><ref>{{Cite web|last=United Nations|title=UNdata &#124; country profile &#124; Bolivia (Plurinational State of)|url=http://data.un.org/CountryProfile.aspx?crName=Bolivia%20(Plurinational%20State%20of)|access-date=2013-05-30}}</ref> Det grensar til [[Chile]], [[Peru]], [[Brasil]], [[Paraguay]] og [[Argentina]]. Over halvparten av landet ligg austom [[Andes]], og denne austlege delen ligg i hovudsak i [[Amazonasbekkenet]]. Bolivia har tørt og kjølig klima på [[Altiplano]], varmt og fuktig i det nordlege låglandet og tørt på [[Gran Chaco]]-sletta i sør. Mellom regnskogen i Amazonas og høgsletta Altiplano (kring 4000 meter over havet) ligg fruktbare dalar på opp mot 2800 meters høgd. La Paz er den høgst liggjande hovudstaden i verda på 3600 meter. I Andes på grensa mot Chile er [[Nevado Sajama]] det høgaste punktet i landet på 6542 meter. Rundt to tredelar av Bolivia er varmt lågland. Bolivia har ikkje kyst. Frå 1993 har det lånt eit lite område av [[Peru]] til frihandelsområde.<ref name="DetBeste2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030703003|tittel=Fra Brasil til Antarktis: Brasil, Peru, Bolivia, Paraguay, Uruguay, Argentina, Chile, Antarktis|forfatter=Nourry, Philippe|forlag=Det Beste|isbn=8270102806|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1995}}</ref> Hovudstaden er [[Sucre]]. Presidentembetet og parlamentet ligg i La Paz, medan høgsteretten ligg i Sucre, der dei spanske conquistadorane grunnla dei første domstolane i [[Latin-Amerika]]. Dagens deling av hovudstadrollen er resultatet av ein borgarkrig mellom Sucre og La Paz. Dei største byane er [[Santa Cruz dei la Sierra|Santa Cruz de la Sierra]], [[El Alto]] og [[La Paz]]. Bolivia er det fattigaste landet i Sør-Amerika og majoriteten av folkesetnaden er urfolk eller av blanda opphav. Hovudspråket er spansk, i tillegg blir det tala [[Aymaraer|aymara]] og [[Quechuaspråk|quechua]]. Katolisismen dominerer som religion. Jordbruk er viktigaste næringsvegen med dyrking av poteter, mais, ris og kveite; det blir også halde husdyr som [[lama]] og sau i høglandet og storfe i låglandet. Bolivia er den største produsenten i verda av [[antimon]] og den nest største produsent av [[Grunnstoffet tinn|tinn]] (per 1992).<ref name="DetBeste3">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030703003|tittel=Fra Brasil til Antarktis: Brasil, Peru, Bolivia, Paraguay, Uruguay, Argentina, Chile, Antarktis|forfatter=Nourry, Philippe|forlag=Det Beste|isbn=8270102806|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> Landområdet var del av [[inkariket]] frå 1200-talet. Frå 1533 erobra spanske styrkar under [[Francisco Pizarro|Francisco Pizzaro]] [[Cuzco]] og ''Alto Peru'' («Øvre Peru»). Øvre Peru vart til republikken Bolivia i 1825 etter at det vart erobra av [[Simón Bolívar|Simon Bolivar]]. Etter ein [[Stillehavskrigen|krig med Chile]] frå 1879 mista Bolivia tilgangen til havet.<ref name="DetBeste4">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030703003|tittel=Fra Brasil til Antarktis: Brasil, Peru, Bolivia, Paraguay, Uruguay, Argentina, Chile, Antarktis|forfatter=Nourry, Philippe|forlag=Det Beste|isbn=8270102806|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> == Geografi == {{stack|[[Fil:Salar_de_Uyuni,_Bolivia2.jpg|mini|[[Salar de Uyuni]].]]}} === Natur === I vest strekkjer Bolivia seg inn i [[Andesfjella]], der [[Nevado Sajama]] er det høgaste fjellet på 6542 moh. Dei sentrale delane av landet ligg på høgfjellsplatået [[Altiplano]], der mesteparten av folket bur. Dei austre delane av landet er eit låglandsområde kalla [[Gran Chaco]], som er delvis dekt av [[Regnskogen i Amazonas|Amazonasregnskogen]]. Her ligg òg det lågaste punktet i landet, ved [[elva Paraguay]], 90 meter over havnivå. [[Titicaca|Titicacasjøen]] ligg på grensa mellom Bolivia og [[Peru]]. Heilt i vest ligg [[Salar de Uyuni]], som er den største saltørkenen i verda. === Geologi === Fjellkjedene og fjellområda i Bolivia består av massive kompakte klipper av [[Magmatisk bergart|magmatiske bergarter]], [[Sediment|sedimentære]] og [[Metamorfe bergarter|metamorfe bergartar]]. Dei lågare platåa og vassdragsområda består hovudsakleg av [[leire]], [[sand]] og [[grus]]. === Vatn og vassdrag === Bolivia har tre store [[Nedslagsfelt|nedbørsfelt]]: Amazonas, La Plata og Altiplano. Den største elva i landet er Bolva, som strekkjer seg 15 km frå Andesfjella til Amazonas.<ref name="climateA">{{Cite web|last=andeansummits|title=River basins in bolivia|url=http://www.andeansummits.com/river-basins-bolivia|access-date=2013-05-30}}</ref> ==== Nedbørsfeltet til Amazonas ==== Nedbørsfeltet til [[Amazonaselva]] dekker eit areal på 724 000 km², noko som utgjer 65,9 prosent av arealet til Bolivia. Området er delt med [[Brasília|Brasil]], [[Guyana]], [[Venezuela]], [[Colombia]] og [[Peru]]. Den største sideelva til Amazonas i Bolivia er [[Mamoré]], som er 2 000 kilometer lang. Ho renn saman med den 1 113 kilometer lange Beni og formar den største sideelva til Amazonas, [[Elva Madeira|Madeira]]. Andre viktige elver er [[Madre de Dios]], Guaporé, Río Blanco, [[Río Negro]], Yata, Tahuamanu, Orthon, Itonomas og Paragúa. ==== Nedbørsfeltet til La Plata ==== Nedbørsfeltet til La Plata dekker eit areal på 229 500 km² som er 20,9 prosent av arealet til Bolivia. Dei bolivianske sideelvane til [[Río de la Plata]] er generelt mindre enn Amazonas. Hovudelva i området er Pilcomayo, som har kjelde i Oruro på 5 200 meters høgd og renn sørausover før ho renn saman med Paraguay i [[Asunción]]. Elva er kring 1 590 kilometer lang totalt med 789 kilometer som går gjennom Bolivia. Andre viktige elver i området er Bermejo, Río Grande de Tarija, Guadalquivir og Itaú. ==== Nedbørsfeltet til Altiplano ==== Nedbørsfeltet til Altiplano er 145 081 km² stort og dekker 13,2 prosent av arealet til Bolivia. Det finst fire store innsjøar i området. Den største er Titicacasjøen som omfattar 8 562 km², 3 790 av dei i Bolivia. Andre innsjøar er Poopósjøen på 1 337 km², som får vatn frå [[Titicaca|Titicacasjøen]], [[Uru Uru]], som har eit areal på 260 km² og ligg nord for [[Poopósjøen]] og dessutan den tredje største sjøen, [[Coipasa]], som er 806 km². === Klima === {{detaljar|Klima i Bolivia}} [[Fil:Bolivian Altiplano - panoramio (1).jpg|mini|Altiplano i Bolivia i mars 2005.]] Bolivia ligg på tropiske breiddegradar, men klimaet varierer frå tropisk i låglandet til [[Arktisk klima|polarklima]] i dei høgare delane av Andes. Temperaturen kjem i hovudsak av høgda over havet med mindre variasjonar mellom årstidene. På dei fleste stadar fell det meste av regnet om sommaren på den sørlege halvkula, og årsnedbøren er større i sør enn i nord.<ref name="climate"/> Temperaturar og nedbør i fjella varierer mykje. Det kan falla snø på høgder over 2 000 meter over havet. Området over 5 500 meter har polarklima.<ref name="climate"/> Låglandet i Bolivia har [[regnskog]]en i nordaust og grassletta [[Chaco]] i søraust. Begge områda er varme og fuktige, og temperaturen i Chaco-området går ofte over 40&nbsp;°C frå september til desember, og begge områda får ein god del [[regn]] frå november til april. Nedbørsmengdene er størst i nord, men Chacosletta vert ofte omvandla til eit sumpområde i regntida. [[Altiplano]] er eit høgt platå i Bolivia med ei middelhøgd på 3800 m. Platået er både lågare og på lågare breidder enn [[Tibetplatået]], og derfor vert ikkje Altiplano råka av vêrsystema på midlare breidder. Altiplano, som òg vert utsett for sterke og kalde vindar, har eit tørt og kaldt klima med skilnader i dagstemperaturar og nedbør mellom nord og sør. Den gjennomsnittlege høgaste dagstemperaturen ligg mellom 15 og 20 gradar, men om sommaren kan jan overstiga 27 gradar. På kveldstid kan temperaturen falla ned mot null gradar. Titicacasjøen lindrar kulde, men langs strendene til sjøen kan det finnast frost året rundt, og snøfall er ikkje uvanleg.<ref name="climate">{{Cite web|last=loc.gov|title=Federal Research Division, Library of Congress A Country Study: Bolivia - Climate|url=http://memory.loc.gov/frd/cs/botoc.html|access-date=2013-05-30|ref="climate"}}</ref> Det nordlege låglandsområdet har tropisk fuktig klima med høge temperaturar året rundt, høg luftfukt og rikeleg med regn. Middeltemperaturen om dagen overstig 30 gradar Celsius på dei fleste stadar året rundt. Dei nordaustlege [[Passatvind|passatvindane]] som blæs over nedbørsfeltet til Amazonas ber med seg store mengder regn. Det fell ofte regn under mindre torevêr, ofte saman med sterke vindar og [[hagl]].<ref name="climate"/> Det sentrale låglandet har eit tropisk fuktig og tørt klima. Mellom oktober og april dominerer nordaustlege passatvindar, og vêret er då varmt, fuktig og regnfullt. Mellom mai og september tek tørre søraustlege vindar kontrollen, og nedbøren i denne perioden er liten. I denne årstida gjer klare dagar og skyfrie netter at dagstemperaturene er høgare, og nattemperaturene er lågare enn i regnperioden. Tilfeldige sterke vindar frå sør, kalla [[surazos]], kan blåsa om vinteren og gje låge temperaturar i fleire dagar.<ref name="climate"/> [[Chaco]] har eit subtropisk [[steppeklima]]. Dei nordaustlege passatvindane ber med seg regn og varmt fuktig vêr mellom januar og mars. Øvrige månader er tørre med varme dagar og kalde netter. Bolivias høgaste temperatur, 47 gradar, vart målet i dette området.<ref name="climate"/> == Historie == Det har budd folk i [[Andes]]regionen i om lag 20&nbsp;000 år. Dei første folka kom via [[Beringsundet]] frå [[Asia]] og busette seg i heile [[Amerika]]. Rundt 1450 vart det som i dag er Bolivia ein del av [[Inkariket]]. Inkaene kontrollerte området fram til [[1535]], då [[Spania]] hærtok og koloniserte området. Landet fekk sjølvstyre i 1825, og ein valde å kalla opp landet etter fridomshelten [[Simón Bolívar]]. Sidan då har nesten 200 militærkupp og motkupp prega landet si historie. Landet mista tilgangen til kysten under [[Stillehavskrigen]] rundt 1880. Eit demokratisk styre vart etablert i 1982, men landet har store problem med utbreidd fattigdom, sosial uro og narkotikaproduksjon. Etter at president [[Gonzalo Sánchez de Lozada|Sánchez de Lozada]] flykta frå landet i 2003, vart visepresidenten, [[Carlos Mesa]] sett inn som ny president i Bolivia. Etter mykje uro trekte Mesa seg, og [[Eduardo Rodríguez Veltzé]] vart sett inn som interimpresident 9. juni 2005. [[Evo Morales]] overtok embetet 21. januar 2006 etter valsigeren i desember. I 1809 var La Paz den første byen i Latin-Amerika som gjorde opprør mot kolonimakta og kravde sjølvstende. Bolivia vart likevel det siste landet i Sør-Amerika til å få sjølvstende, i 1825. Dei valde å kalla opp landet etter fridomskjemparen [[Simón Bolívar]], som i utgangspunktet var mot eit sjølvstendig Bolivia. Han meinte det burde vera ein del av Peru, men leiinga i Bolivia gjekk med rette ut frå at det var mindre sannsynleg at han ville motsetja seg sjølvstendet til ein nasjon som bar namnet hans. Sidan den offisielle statsskipinga i 1825 fram til 1980-talet gjekk Bolivia gjennom 188 [[statskupp]]. Til trass for eit gjennomgåande svakt militærvesen, har landet vorte styrt av ulike militærdiktatur gjennom historia. Fleire har byrja krigar landet ikkje har vore førebudd på. Bolivia har tapt alle krigane det har vore involvert i, og sidan statsskipinga har det mista over halvparten av territoriet sitt. Landet mista tilgangen til kysten under [[Stillehavskrigen|Salpeterkrigen]] mot Chile mellom 1879 og 1883, og mista to tredelar av Gran Chaco-regionen til [[Paraguay]] under [[Chacokrigen]] mellom 1932 og 1935. [[Che Guevara]] medverka i geriljakrig her på 1960-talet. Han vart avretta i [[La Higuera i Bolivia|La Higuera]] i 1967.<ref name="DetBeste5">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030703003|tittel=Fra Brasil til Antarktis: Brasil, Peru, Bolivia, Paraguay, Uruguay, Argentina, Chile, Antarktis|forfatter=Nourry, Philippe|forlag=Det Beste|isbn=8270102806|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> === Demokratisk styre 1982–2005 === Det vart innført demokratisk styre i 1982, men landet hadde store problem med utbreidd fattigdom, sosial uro og narkotikaproduksjon. President [[Gonzalo Sánchez dei Lozada|Sánchez de Lozada]] flykta frå landet i 2003 etter å ha privatisert eigedomane til nasjonen mot bestikkingar frå internasjonale selskap, noko som nesten dreiv landet til ruin.Før han flykta, rante han og fleire andre ministrar nasjonalbanken. Etter dette vart visepresidenten [[Carlos Mesa]] innsett som ny president i Bolivia. Mesa gjekk av i juni 2005 etter vegblokadar og sosial uro. Høgsterettsjustitiarius Eduardo Rodriguez overtok som mellombels president og kunngjorde val som vart haldne i desember 2005.<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/16054/Masteroppgaven.pdf?sequence=1&isAllowed=y NATURGASSEN ER VÅR! - En analyse av nasjonaliseringen av hydrokarbonsektoren i Bolivia] Hege Bakke Sørreime Masteroppgave i samfunnsgeografi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. September 2007. Besøkt 22. oktober 2020.</ref> === Styret til Morales 2005–2019 === [[Fil:Evo_Morales_in_2006.jpg|mini|[[Evo Morales]], her fotografert i 2006, var president frå 2005 til 2019.]] Sosialisten [[Evo Morales]] vann valet i 2005 med 54 % av stemmane. Morales var den første urfolkspresidenten i [[Sør-Amerika]]. Den 1. mai 2006 nasjonaliserte Bolivia landet sitt olje- og gassfelt gjennom ein ordre til hæren om å okkupera felta.<ref>[http://www.boliviainfoforum.org.uk/documents/114824583_BIF%20Bulletin%202.pdf Bolivia Information Forum Bulletin No. 2, mai 2006]. Besøkt 22.oktober 2020.</ref> Dei tidlegare eigarane vart kjøpte ut i ein nasjonaliseringsprosess. Delen til staten av oljeinntektene steig frå 13 % til 84 %. Den 2. juni 2006 lova Morales ei landreform der 20 000 km² land skulle overførast til fattige urfolk. Utsegna kom etter at forhandlingane om landbruksrevolusjonen med dei rike landeigarane braut saman. Under desse forhandlingane fremja Morales forslag om omfordeling av heile 200 000 km² land, men dette var for mykje for leiarane i landbruksindustrien å godta. 4. juni 2006 byrja så Morales å dela ut land frå landeigarane til lokale bønder. I alt 30 000 km² vart fordelt under ein seremoni i Santa Cruz. Morales vart gjenvald i 2009 og 2014 og sat som president til 2019, noko som gjorde han til den lengstsitjande presidenten i historia til Bolivia. I den tredje valperioden sin ynskte Morales å endra grunnlova slik at han kunne veljast til ein fjerde periode. Ei folkerøysting om dette fekk ikkje fleirtal, men grunnlovdomstolen avviste dette resultatet, og Morales stilte til val igjen i 2019.<ref>[https://www.smp.no/ntb/utenriks/2019/10/20/Evo-Morales-h%C3%A5per-p%C3%A5-gjenvalg-i-Bolivia-20202564.ece Evo Morales håper på gjenvalg i Bolivia]. ''Sunnmørsposten''. Besøkt 22. oktober 2020.</ref> Etter at observatørar frå [[Organisasjonen av amerikanske statar|OAS]] hadde påvist uregelmessigheiter ved valet, drog Morales i [[eksil]], først til Mexico og deretter til Argentina.<ref>[https://www.nytimes.com/2019/12/12/world/americas/evo-morales-refugee-argentina.html Evo Morales Lands in Argentina, Where He Will Be Granted Refugee Status]. ''The New York Times''. Besøkt 22. oktober 2020.</ref> Senatmedlemmet [[Jeanine Áñez]] overtok som mellombels president.<ref>''Aftenposten'', 16. november 2019, side 11.</ref> Ved presidentvalet i oktober 2020 fekk tidlegare finansminister [[Luis Arce]] frå [[Movimiento al Socialismo]] reint fleirtal. Tidlegare president Carlos Mesa fekk ca. 30 % av stemmane.<ref>{{Cite web|title=Resultados Elecciones Nacionales 2020|url=https://computo.oep.org.bo/|access-date=2020-10-22|publisher=computo.oep.org.bo}}</ref> == Administrativ inndeling == [[Fil:Bolivia departments named.png|mini|Departement i Bolivia]] Bolivia er samansett av ni fylke, kalla ''departement'' ''(departamentos)''. Desse er: [[Beni-departementet|Beni]], [[Chuquisaca-departementet|Chuquisaca]], [[Cochabamba-departementet|Cochabamba]], [[La Paz-departementet i Bolivia|La&nbsp;Paz]], [[Oruro-departementet|Oruro]], [[Pando-departementet|Pando]], [[Potosi-departementet|Potosi]], [[Santa Cruz-departementet|Santa Cruz]] og [[Tarija-departementet|Tarija]]. == Folkesetnad == Folkegruppene i Bolivia er blant anna quechuaer (30 % av folkesetnaden), [[aymaraer]] (25 %) og afrobolivianarar. Gjennomsnittsalderen til folkesetnaden er 20,8 år (2002). Gjennomsnittleg levealder er 64,8 år (2003), medan spedbarnsdøyelegheita på 5,6 % (2003). I 2003 var om lag 13 % av den vaksne folkesetnaden analfabetar. Innan religiøs tilhøyring er 95 % [[Den katolske kyrkja|katolikkar]], 3 % [[Protestantisme|protestantar]], medan 95 % også høyrer til naturreligionar. Det er sterke synkretistiske tendensar mellom katolisismen og dei eldre religionane, slik at innbyggjarane gjerne går i kyrkja og ofrar til moder jord (Pacha mama) eller Solguden (Inti) om kvarandre. Santa Cruz de la Sierra er den største og mest velståande byen i landet. Han har vakse frå 43 000 innbyggjarar i 1950 til kring 1,6 millionar i 2012.<ref>Van Der Stuyft, P., Gianella, A., Pirard, M., Cespedes, J., Lora, J., Peredo, C., ... & Boelaert, M. (1999). Urbanisation of yellow fever in Santa Cr uz, Bolivia. ''The Lancet'', 353(9164), 1558-1562. «In 1998, the total population of the Santa Cruz region was 1 721 332, of which the city of Santa Cruz de la Sierra accounted for 891 287 inhabitants. The city is divided in 246 neighbourhoods, which vary in population size (3000–10 000 inhabitants). The mean population density of the town is 2903 inhabitants per km2.»</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://www.iom.int/cms/en/sites/iom/home/where-we-work/americas/south-america/bolivia.html|tittel=Bolivia|forfatter=Organización Internacional para las Migraciones|dato=11. april 2014|besøksdato=14. januar 2014|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140411223603/http://www.iom.int/cms/en/sites/iom/home/where-we-work/americas/south-america/bolivia.html|arkivdato=2014-04-11}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091838012|tittel=Damms store leksikon|forlag=Damm|isbn=8251772710|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1989}}</ref> Departementet Santa Cruz er det største, folkerikaste og rikaste i Bolivia.<ref>Markin, A., Barbero, R., Leow, J. J., Groen, R. S., Skow, E. J., Apelgren, K. N., ... & Nwomeh, B. C. (2013). A quantitative analysis of surgical capacity in Santa Cruz, Bolivia. ''Journal of surgical research,'' 185(1), 190-197.</ref><ref>Asquith, N., & Vargas, M. T. (2007). ''Fair deals for watershed services in Bolivia'' (No. 7). IIED.</ref> == Næringsliv == Dei viktigaste næringane i Bolivia har i alle år vore jordbruk og gruvedrift. I gruvene har sølv og tinn vore dei viktigaste råvarene, men det finst òg gruvedrift innan andre råstoff. I siste halvdel av 1900-talet vart petroleumsførekomstene i Bolivia viktigare. Det siste tiåret har dei kjende naturgassreservane i Bolivia vorte mangedobla. Det nasjonale petroleumsselskapet i Bolivia vart nasjonalisert etter [[Gass-krigen i 2003]]. Naturressursar: [[Grunnstoffet tinn|tinn]], [[naturgass]], [[petroleum]], [[sink]], [[wolfram]], [[antimon]], [[sølv]], [[Jern|jarn]], [[bly]], [[gull]], [[litium]], [[tømmer]] og [[Vassenergi|vasskraft]]. ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{referansar}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Bolivia|Bolivia]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 12. april 2021.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Sør-Amerika}} {{UNASUR}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bolivia| ]] [[Kategori:Land i Sør-Amerika]] [[Kategori:Kystlause land]] [[Kategori:UNASUR-land]] [[Kategori:Tidlegare spanske koloniar]] 6qks5il2p7dxuxe0br7g8ae4og2v7tz 0 25156 3676502 3589010 2026-10-04T18:18:40Z Roarjo 183 3676502 wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn = Amazonaselva |bilete = Amazonrivermap.svg |biletstorleik = |bilettekst = Kart som viser Amazonaselva, sideelver og det omtrentlege nedbørsfeltet til elva. |utspring = Apacheta klippa, Nevado Mismi, Arequipa, Peru |munning = Rio del Mar på austkysten av [[Brasil]] |land = Brasil |land1 = Peru |land2 = Colombia |lengd = om lag 6400 |høgd_utspring = Marañón 3700 moh eller Nevado Mismi 5597 |høgd_munning = 0 |middelvassføring = 209000 |nedslagsfelt = 7050000 |sideelvar = på venstresida: [[Marañón]], [[Japurá]],<br>[[Rio Negro]]<br>på høgresida: [[Ucayali]], [[Purus]],<br>[[Elva Madeira|Madeira]], [[Tapajós]], [[Xingu]], [[Tocantins]] |byar = [[Iquitos]] (Peru); [[Manaus]] (Brasil) og<br>[[Belem do Pará]] (Brasil) }} '''Amazonaselva''' ([[Spansk språk|spansk]] og [[Portugisisk språk|portugisisk]]: '''Río Amazonas''') i [[Sør-Amerika]] er den største elva på jorda målt i vassmengd. Ho fører like mykje vatn som [[Nilen]], [[Yangtze]] og [[Mississippi]] til saman. Dette gjer at elva gjev tilskot til om lag ein femdel av alt ferskvatn som renn ut i alle verdshava. Amazonaselva er den nest lengste elva på jorda, etter [[Nilen]].<ref>Det er derimot strid om det er Nilen eller [[Amazonas]] som er den lengste elva i verda. I 2007 fann forskarar det dei meiner er eit nytt utspring for Amazonas, som gjer ho 100 km lengre enn Nilen http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=141277</ref> [[File:Amazonas, Iquitos - Leticia, Kolumbien (11472506936).jpg|mini|venstre|Persontransport mellom [[Iquitos]] og [[Leticia]]]] Amazonaselva er i hovudsak ei [[Brasil|brasiliansk]] elv. Den fjernaste kjelda ligg 3700 meter over havet i [[Andes]]fjella i [[Arequipa-regionen]] i [[Peru]]. Elva er 6&nbsp;400 kilometer lang og har over 200 sideelver, med eit nedbørsfelt på 6&nbsp;915&nbsp;000 [[Kvadratkilometer|km&sup2;]], dvs. om lag 40 % av Sør-Amerika. Nokre av dei mest kjende sideelvene er [[Rio Negro]] som kjem frå nord, og [[Rio Madeira]], [[Tapajós]] og [[Xingu]] som kjem frå sør. Utløpet av elva ligg på austkysten av Brasil og vert kalla ''Rio del Mar'' – elvehavet. Elva er farande for havgåande skip, som kan sigle heilt vest til [[Iquitos]] i Peru. <!-- ved foten av Andesfjellene. Det er å ta sterkt i, sjølv i N-N --> [[Fil:Amazon CIAT (2).jpg|mini|venstre|Bilete av Amazonas nær [[Manaus]]{{foto|Neil Palmer/CIAT}}]] I [[1541]]–[[1542|42]] siglde den spanske oppdagaren [[Francisco de Orellana]] ned elva. Det var på denne ferda at Amazonas fekk namnet sitt. Orellana skreiv at dei blei angripne av kvinnelege krigarar, som fekk han til å tenke på [[amasoner]] frå [[Antikken]]. Samanstøyten var mot [[tapuyas]]indianarar, der kvinner og menn i stammen kjempa side om side. Amazonaselva har over 2000 fiskeartar, frå [[elektrisk ål]] til meir blodtørstige [[piraja]]ar. == Fotnote == {{reflist}} == Kjelder == * {{snl|Amazonas_-_elv_i_Sør-Amerika|Amazonas – elv i Sør-Amerika}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Brasil]] [[Kategori:Elvar i Peru]] [[Kategori:Elvar i Colombia]] [[Kategori:Amazonas]] sfjo7lva0482qnp7zbxm1troq745jaj 0 26634 3676441 3675826 2026-10-04T13:58:39Z TU-nor 12071 3676441 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |andre namn = Pilsen | bilete = Plzen city view.jpg | bilettekst = Utsyn over sentrum av Plzeň |flagg = Flag of Plzen.svg |våpen = Plzen CoA small.gif |kart = Plzen PM CZ.png |karttekst = Plzeň innanfor distriktet [[Plzeň-město okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Plzeň med utvida fullmakter | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Plzeň kraj|Plzeň]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 976 |høgd = 310 |postnummer = 301 00–326 00 | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 261,42<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 193858 | folketal1type = kommune | folketal1 = 174007 | folketal_by = 174007 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Plzeň'''{{mrk|[[tysk]] ''Pilsen''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Plzeň-město okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Plzeň kraj]] i [[Tsjekkia]]. Byen har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město'').<ref name="Lovbestemt"/> Plzeň har kring 190&nbsp;000 innbyggjarar, er det administrative senteret i distrtiktet og regionen, og den fjerde største byen i Tsjekkia. Han ligg om lag 90 km vest for [[Praha]] der dei fire elvane [[Radbuza]], [[Mže]], [[Úhlava]] og [[Úslava]] renn i hop og dannar elva [[Berounka]]. Byen er mest kjend for sine mange [[bryggeri]]. Bryggeria vart kjend for [[øl]]typen ''Pilsener Bier'', på [[norsk]] kalla [[pilsner]]øl. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Plzeň.png|mini|250px|Det administrative området til Plzeň innanfor regionen [[Plzeň kraj]]]][[Fil:Plzen-City District 2007 names PM CZ.png|mini|250px|Kommunane i det administrative området til Plzeň]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Plzeň er ein slik by med utvida fullmakter. ===Lovbestemt by=== Plzeň har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] frå 1990.<ref name="Lovbestemt"/> ===Bydistrikt=== Som lovbestemt by har Plzeň rett til på eiga hand å opprette sjøvstyrande bydistrikt (tsjekkisk ''městské obvody'').<ref name="bydistrikt"/> Det er oppretta ti slike distrikt. Grensene mellom dei følgjer ikkje alltid grensene mellom dei 25 bydelane som ein ellers refererer til. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Plzeň|storbyområde]] for Plzeň og områda rundt.<ref name="agg"/> Alle dei 15 kommunane i lista nedanfor inngår i storbyområdet og er merkte med *. I tillegg kjem 96 kommunar frå fleire andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til Plzeň omfatta opphavleg berre sjølve byen, men i 2007 vart ein del kommunar frå omlandet overførte hit slik at det no omfattar 15 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 2 byar (tsjekkisk ''město''), som er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| *[[Chrást]]{{mrk|name="a"|Overført frå [[Plzeň-sever okres]] til [[Plzeň-město okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}}* *[[Chválenice]]{{mrk|name="b"|Overført frå [[Plzeň-jih okres]] til [[Plzeň-město okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}}* *[[Dýšina]]{{mrk|name="a"}}* *[[Kyšice]]{{mrk|name="a"}}* *[[Letkov]]{{mrk|name="b"}}* *[[Lhůta]]{{mrk|name="b"}}* *[[Losiná]]{{mrk|name="b"}}* *[[Mokrouše]]{{mrk|name="b"}}* *[[Nezbavětice]]{{mrk|name="b"}}* *[[Nezvěstice]]{{mrk|name="b"}}* *'''[[Plzeň]]'''* *[[Šťáhlavy]]{{mrk|name="b"}}* *'''[[Starý Plzenec]]'''{{mrk|name="b"}}* *[[Štěnovický Borek]]{{mrk|name="b"}}* *[[Tymákov]]{{mrk|name="b"}}* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Plzeň SO || 180 748 || 188 045 || 193 858 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Plzeň''' || 174 007 |- | style=text-align:left; | [[Starý Plzenec]] || 5 232 |- | style=text-align:left; | [[Šťáhlavy]] || 2 923 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chrást}} || 1 886 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dýšina}} || 1 821 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Losiná}} || 1 424 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nezvěstice}} || 1 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tymákov}} || 1 084 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kyšice}} || 1 059 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Plzeň''' || 174 007 |- | style=text-align:left; | [[Starý Plzenec]] || 4 291 |- | style=text-align:left; | [[Šťáhlavy]] || 2 314 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chrást}} || 1 886 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dýšina}} || 1 427 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Losiná}} || 1 424 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nezvěstice}} || 1 137 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tymákov}} || 1 084 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kyšice}} || 1 059 |- |} ===Bydelar i Plzeň=== [[Fil:Katastrální mapa Plzně.PNG|mini|250px|Bydelane i Plzeň]] Bydelane og tettstadene i Plzeň: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Bolevec || 29 697 |- | style=text-align:left; | Božkov || 2 254 |- | style=text-align:left; | Bukovec || 567 |- | style=text-align:left; | Černice || 4 350 |- | style=text-align:left; | Červený Hrádek || 1 228 |- | style=text-align:left; | Dolní Vlkýš || 154 |- | style=text-align:left; | Doubravka || 11 605 |- | style=text-align:left; | Doudlevce || 4 365 |- | style=text-align:left; | Hradiště || 1 876 |- | style=text-align:left; | Jižní Předměstí || 30 858 |- | style=text-align:left; | Koterov || 2 325 |- | style=text-align:left; | Křimice || 2 429 |- | style=text-align:left; | Lhota || 1 692 |- | style=text-align:left; | Litice || 3 338 |- | style=text-align:left; | Lobzy || 10 744 |- | style=text-align:left; | Malesice || 791 |- | style=text-align:left; | Nová Hospoda || 968 |- | style=text-align:left; | Radčice|| 1 090 |- | style=text-align:left; | Radobyčice || 1 476 |- | style=text-align:left; | Severní Předměstí || 18 875 |- | style=text-align:left; | Skvrňany || 12 802 |- | style=text-align:left; | Újezd || 2 670 |- | style=text-align:left; | Valcha || 1 459 |- | style=text-align:left; | Vnitřní Město || 1 621 |- | style=text-align:left; | Východní Předměstí || 24 773 |- ! Plzeň by ! style=text-align:right; | 174 007 |- ! Plzeň kommune !style=text-align:right; | 174 007 |- |} ===Bydistrikt i Plzeň=== [[Fil:PM mapa.png|mini|250px|Bydistrikta i Plzeň]] Dei 25 bydelane fordeler seg slik på dei sjølvstyrande bydistrikta:<ref name="bydistrikt"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! scope="col" style="width: 120px;" | Bydistrikt ! scope="col" style="width: 120px;" | Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> ! Bydelar |- | style=text-align:left; | Plzeň 1 || 48 572 || style=text-align:left; | Bolevec, Severní Předměstí |- | style=text-align:left; | Plzeň 2–Slovany || 36 000 || style=text-align:left; | Božkov, Černice<small> (del)</small>, Doudlevce<small> (del)</small>, Hradiště, Koterov, Lobzy<small> (del)</small>, Východní Předměstí<small> (del)</small> |- | style=text-align:left; | Plzeň 3 || 55 363 || style=text-align:left; | Doudlevce<small> (del)</small>, Jižní Předměstí, Litice<small> (del)</small>, Nová Hospoda, Radobyčice, Skvrňany, Valcha, Vnitřní Město, Východní Předměstí<small> (del)</small> |- | style=text-align:left; | Plzeň 4 || 23 819 || style=text-align:left; | Bukovec, Červený Hrádek, Doubravka, Lobzy<small> (del)</small>, Újezd, Východní Předměstí<small> (del)</small> |- | style=text-align:left; | Plzeň 5–Křimice || 2 429 || style=text-align:left; | Křimice |- | style=text-align:left; | Plzeň 6–Litice || 2 229 || style=text-align:left; | Litice<small> (del)</small> |- | style=text-align:left; | Plzeň 7–Radčice || 1 090 || style=text-align:left; | Radčice |- | style=text-align:left; | Plzeň 8–Černice || 1 868 || style=text-align:left; | Černice<small> (del)</small> |- | style=text-align:left; | Plzeň 9–Malesice || 945 || style=text-align:left; | Dolní Vlkýš, Malesice |- | style=text-align:left; | Plzeň 10–Lhota || 1 692 || style=text-align:left; | Lhota |- ! Plzeň kommune !style=text-align:right; | 174 007 || |- |} ==Galleri== <gallery> PilsenCityHall.JPG|Rådhuset i Plzeň. View St Bartholomew Plzen 113.JPG|Utsyn over sentrum frå kyrkjetårnet i St. Bartolomeus-kyrkja. {{foto|Norbert Aepli}} </gallery> ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="Lovbestemt">{{cite web |title=Analýzy: Analýza rozsahu výkonu veřejné správy v jednotlivých statutárních městech, městských částech a městských obvodech |url=https://archiv.mv.gov.cz/soubor/analyza-rozsahu-vykonu-verejne-spravy-v-jednotlivych-statutarnich-mestech-mestskych-castech-a-mestskych-obvodech.aspx |website=mvcr.cz |publisher= Ministerstvo vnitra České republiky («Innanriksdepartementet i Tsjekkia») |pages=16–18 |language=cs |date=2018 }}</ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> <ref name ="Změny">{{Kjelde www |title= Vyhláška č. 513/2006 Sb.: Vyhláška, kterou se mění vyhláška č. 564/2002 Sb., o stanovení území okresů České republiky a území obvodů hlavního města Prahy, ve znění pozdějších předpisů («Forskrift av 29.11.2006 Dekret om endring av forskrift nr. 564/2002 Coll. om fastsetjing av områda for distrikt i Tsjekkia og områda for distrikt i hovudstaden Praha, med seinare endringar») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2006-513 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-10-01 }}</ref> <ref name="bydistrikt">{{cite web |title=Městské obvody Plzeň |url=https://www.plzen.eu/o-meste/mestske-obvody/ |publisher=City of Plzeň |language=cs |access-date=2026-09-08 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Europeiske kulturhovudstader}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Plzeň kraj|Plzen]] [[Kategori:Kommunar i Plzeň-město okres|Plzen]] [[Kategori:Byar i Plzeň kraj|Plzen]] [[Kategori:Lovbestemte byar i Tsjekkia|Plzen]] hkd83kbnrjj8ur0roiqfnyav7e4j757 2 35078 3676674 3613615 2026-10-05T10:06:16Z Sigmundg 835 3676674 wikitext text/x-wiki <table style="float: right; margin-left: 1em; margin-bottom: 0.5em; width: 242px; border: #99B3FF solid 1px"> <tr><td>{{Wikipedantar opphaveleg frå Aure}} <tr><td>{{Linux-wikipedantar}}</tr></td> <tr><td>{{Kubuntu-wikipedantar}}</tr></td> <tr><th>[[Wikipedia:Babel]]</th></tr> <tr><td>{{Brukar nn}}</td></tr> <tr><td>{{Brukar en-4}}</td></tr> <tr><td>{{Brukar fr-3}}</td></tr> <tr><td>{{Brukar sv-3}}</td></tr> <tr><td>{{Brukar da-3}}</td></tr> <tr><td>{{Brukar de-2}}</td></tr> <tr><td>{{Brukar fo-1}}</td></tr> <tr><td>{{Brukar is-1}}</td></tr> <!--<tr><td>{{Brukar bk-0}}</td></tr>--> </table> <!--[[fil:DynElement.PNG|250px|venstre]] --> Brukar&nbsp; [[Fil:Runic letter sowilo variant.svg|10px]] | [[Fil:Runic letter gebo.svg|10px]] [[Fil:Runic letter mannaz.svg|10px]] [[Fil:Runic letter uruz.svg|10px]] [[Fil:Runic letter naudiz.svg|10px]] [[Fil:Runic letter dagaz.svg|10px]] [[Fil:Runic letter gebo.svg|10px]] &nbsp; ([[Fil:2D59.png|25px]][[Fil:2D49.png|25px]][[Fil:2D33.png|25px]][[Fil:2D4E.png|25px]][[Fil:2D53.png|25px]][[Fil:2D4F.png|25px]][[Fil:2D37.png|25px]][[Fil:2D33.png|25px]]):</br> * er interessert i [[teknologi]] * er medlem av [[Audio Engineering Society|AES]], [[Institute of Electrical and Electronics Engineers|IEEE]], [[Noregs mållag]], [[Astronomer mot orddeling|AMO]] og [[allmugen]] * er tilhengar av [[Open standard|opne standardar]] * nyttar for det meste [[fri programvare]] * går inn for at [[Noreg]] skal verta [[republikk]] * går inn for at [[Noreg]] skal verta medlem av [[Den europeiske unionen]] * likar [[Middelhavsklima|finver]] betre enn [[skodde]] og [[regn]] * har vore på toppen av [[Istindan|Vestre Istinden i Bardu]], men ikkje på [[månen]] * meiner at gamle [[Stempelmotorar med innvendig forbrenning|motorar]] er ein del av [[kulturarv]]en * er for gamal til å finna hugnad i [[SMS-språk]], men for ung til å ha vore med i [[krimkrigen]] <br /> {| tableborder="1" cellspacing="0" style="padding: 1em; margin: 5px 5px 1em 1em; border:1px solid #999; color:black; background:#90EE90;" | : «'''Ef þú vilt finna leyndarmál alheimsins skaltu hugsa út frá [[Energi|orku]], [[Frekvens|tíðni]] og [[Vibrasjon|titringi]]'''» : {{small|(Það var Nikola Tesla sem sagði þetta)}} |} {| tableborder="1" cellspacing="0" style="padding: 1em; margin: 5px 5px 1em 1em; border:1px solid #999; color:black; background:#90EE90;" | : «'''Það er sérstakt samspil milli stærðfræði og venjulegs máls ... Þessar tvær aðferðir, orð og tákn, örva og styrkja hvor aðra. Án fullnægjandi munnlegs stuðnings hafa formúlur og skýringarmyndir tilhneigingu til að missa merkingu sína; án formúla og skýringarmynda neita orðin og orðasamböndin að öðlast nýja merkingu'''» : {{small|(Það var David Layzer sem sagði þetta)}} |} {| tableborder="1" cellspacing="0" style="padding: 1em; margin: 5px 5px 1em 1em; border:1px solid #999; color:black; background:#90EE90;" | : «'''Orðatakið sigur, at eldur er góður tænari, men ringur harri. Tað sama er galdandi fyri tøknina'''» : {{small|(Tað siga tey í Føroyum)}} |} <br /> <!-- [[fil:Foldfjorden.jpg|350px|venstre]] --> [[da:Bruger:Sigmundg]] [[de:Benutzer:Sigmundg]] [[en:User:Sigmundg]] [[es:Usuario:Sigmundg]] [[fo:Brúkari:Sigmundg]] [[fr:Utilisateur:Sigmundg]] [[is:Notandi:Sigmundg]] [[it:Utente:Sigmundg]] [[la:Usor:Sigmundg]] [[nds:Bruker:Sigmundg]] [[nl:Gebruiker:Sigmundg]] [[no:Bruker:Sigmundg]] [[ru:Участник:Сигмундг]] [[sv:Användare:Sigmundg]] [[Kategori:Wikipedantar frå Møre og Romsdal|Sigmundg]] 5pfw5ljk3sldyneh2ii3rsi049ief94 0 37036 3676477 3666815 2026-10-04T16:09:21Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676477 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |offisielt_namn = Canberra |bilete = Canberra viewed from Mount Ainslie.jpg |kart = Canberra locator-MJC.png |underinndeling_type = Land |underinndeling_namn = [[Australia]] |etablert_tittel = Grunnlagd |skipa = [[1913]] |areal = 814,2 |innbyggjarar_i_år = 2009 |folketal = 351.868 |folketettleik = 482.6 |latd=35 |latm=18 |lats=29 |latNS=S |longd=149 |longm=07 |longs=28 |longEW=E |tidssone = [[UTC]] +10 |utc_skilnad = 10 }} '''Canberra''' er [[hovudstad]]en i [[Australia]]. Byen har om lag 352&nbsp;000 innbyggjarar (2009) og er den sjuande største i landet. Han ligg i det føderale området [[Australian Capital Territory]] (ACT), midt mellom storbyane [[Sydney]] og [[Melbourne]]. Canberra blei grunnlagd ved byrjinga av 1900-talet, då Australia blei samla til eitt land. Han er den einaste større byen i landet som ikkje ligg ved kysten, og har difor hatt mindre industri- og handelsutvikling enn andre byar. ==Geografi== [[Fil:Canberra SPOT 1088.jpg|thumb|left|Området kring Canberra frå satellitt.]] Canberra har ei flatevidd på 814,3&nbsp;km²<ref name=area>{{cite web|url=http://www.actpla.act.gov.au/tools_resources/planning_data |title=Planning Data Statistics |publisher=ACT Planning & Land Authority |date=21. juli 2009 |accessdate=13. mai 2010 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20080802163103/http://www.actpla.act.gov.au/tools_resources/planning_data |archivedate = 2. august 2008}}</ref> og ligg tett ved [[Brindabella Ranges]], kring 150&nbsp;km frå austkysten av Australia. Størstedelen av byen ligg 580 meter over havet. Det høgaste punktet er [[Mount Majura]] på 888 meter.<ref>{{cite web|url=http://www.queanbeyanage.com.au/news/local/news/general/lady-luck-or-lucky-lady/250543.aspx?storypage=0 |title=Lady luck or lucky lady? |work=The Queanbeyan Age |date=19. juli 2002|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120303151249/http://www.queanbeyanage.com.au/news/local/news/general/lady-luck-or-lucky-lady/250543.aspx?storypage=0|archivedate=3. mars 2012}}</ref><ref>{{cite web | url=http://www.tams.act.gov.au/__data/assets/pdf_file/0006/13686/cnpmapmajura.pdf | title=Canberra Nature Park: Mt Majura Nature Reserve | year=2004 | publisher=ACT Government Territory and Municipal Services | accessdate=13. mai 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120326060951/http://www.tams.act.gov.au/__data/assets/pdf_file/0006/13686/cnpmapmajura.pdf|archivedate=26. mars 2012}}</ref> Andre høgdepunkt er [[Mount Taylor (Australian Capital Territory)|Mount Taylor]] (855 meter),<ref>{{cite web | url=http://www.tams.act.gov.au/__data/assets/pdf_file/0011/390593/cnpmapmttaylor.pdf | title=Canberra Nature Park: Mt Taylor Nature Reserve | year=2004 | publisher=ACT Government Territory and Municipal Services | accessdate=24. februar 2013 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130501123641/http://www.tams.act.gov.au/__data/assets/pdf_file/0011/390593/cnpmapmttaylor.pdf|archivedate=1. mai 2013}}</ref> [[Mount Ainslie]] (843 meter),<ref>{{cite web | url=http://www.tams.act.gov.au/__data/assets/pdf_file/0006/390597/cnpmapmtainslie.pdf | title=Canberra Nature Park: Mt Ainslie Nature Reserve | year=2004 | publisher=ACT Government Territory and Municipal Services | accessdate=24. februar 2013 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130501162251/http://www.tams.act.gov.au/__data/assets/pdf_file/0006/390597/cnpmapmtainslie.pdf|archivedate=1. mai 2013}}</ref> Mount Mugga Mugga (812 meter)<ref>{{cite web | url=http://www.tams.act.gov.au/__data/assets/pdf_file/0009/390591/cnpmapmugga.pdf | title=Canberra Nature Park: Mt Mugga Mugga Nature Reserve | year=2004 | publisher=ACT Government Territory and Municipal Services | accessdate=24. februar 2013 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130501132032/http://www.tams.act.gov.au/__data/assets/pdf_file/0009/390591/cnpmapmugga.pdf|archivedate=1. mai 2013}}</ref> og [[Black Mountain (Canberra)|Black Mountain]] (812 meter).<ref>{{cite web | url=http://www.tams.act.gov.au/__data/assets/pdf_file/0004/390595/cnpmapblackmountain.pdf | title=Canberra Nature Park: Black Mountain Nature Reserve | year=2004 | publisher=ACT Government Territory and Municipal Services | accessdate=24. februar 2013 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130501120016/http://www.tams.act.gov.au/__data/assets/pdf_file/0004/390595/cnpmapblackmountain.pdf|archivedate=1. mai 2013}}</ref>{{sfn|Penguin Books Australia|2000|p=28}} Det opphavlege skogdekket i området kring Canberra var nesten berre [[eukalyptus]]. I byrjinga av 1960-åra blei den ophavlege skogen fella. Skokbruk hadde teke til i 1915, då ein byrja prøva ulike treslag, som [[Monterey-furu]] (''[[Pinus radiata]]'') i skråningane av Mount Stromlo. Sidan då har ein utvida planteområda. Skogdekket bidreg til å redusera erosjon i området, og skogane er også populære stader å vitja.<ref>{{Cite book|last=McLeod|first=Ron|year=2003|title=Inquiry into the Operational Response to the January 2003 Bushfires in the ACT|url=http://www.cmd.act.gov.au/__data/assets/pdf_file/0008/113939/McLeodInquiry.pdf|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130514031921/http://www.cmd.act.gov.au/__data/assets/pdf_file/0008/113939/McLeodInquiry.pdf|archivedate=14. mai 2013|location=Canberra, ACT|isbn=0-642-60216-6}}</ref> Canberra har eit relativt tørt [[temperert klima]].<ref name=bom>{{cite web | url=http://www.bom.gov.au/weather/nsw/canberra/climate.shtml | title=Climate of Canberra Area | accessdate=13. mai 2010 | publisher=[[Bureau of Meteorology]] | archive-date=2009-07-12 | archive-url=https://web.archive.org/web/20090712100903/http://www.bom.gov.au/weather/nsw/canberra/climate.shtml | url-status=dead}}</ref> Byen er verna i vest av [[Brindabellas]], som skjermar han for mykje regn.<ref name=bom/> Canberra har gjennomsnittleg 100,4 solskinsdagar i året.<ref name="autogenerated1">{{cite web | url = http://www.bom.gov.au/climate/averages/tables/cw_070014_All.shtml | title = Climate statistics for Australian locations: Canberra Airport Comparison| publisher=[[Bureau of Meteorology]] |accessdate =3. september 2011 }}</ref> {{weather box|width=60%|collapsed=yes|location = Canberra Airport |Jan record high C = 42.0 |Feb record high C = 42.2 |Mar record high C = 37.5 |Apr record high C = 32.6 |May record high C = 24.5 |Jun record high C = 20.1 |Jul record high C = 19.7 |Aug record high C = 24.0 |Sep record high C = 28.6 |Oct record high C = 32.7 |Nov record high C = 39.9 |Dec record high C = 39.2 |year record high C = 42.2 |Jan high C = 28.0 |Feb high C = 27.1 |Mar high C = 24.5 |Apr high C = 20.0 |May high C = 15.6 |Jun high C = 12.3 |Jul high C = 11.4 |Aug high C = 13.0 |Sep high C = 16.2 |Oct high C = 19.4 |Nov high C = 22.7 |Dec high C = 26.1 |year high C = 19.7 |Jan low C = 13.2 |Feb low C = 13.1 |Mar low C = 10.7 |Apr low C = 6.7 |May low C = 3.2 |Jun low C = 1.0 |Jul low C = -0.1 |Aug low C = 1.0 |Sep low C = 3.3 |Oct low C = 6.1 |Nov low C = 8.8 |Dec low C = 11.4 |year low C = 6.5 |Jan record low C = 1.6 |Feb record low C = 3.0 |Mar record low C = -1.1 |Apr record low C = -3.7 |May record low C = -7.5 |Jun record low C = -8.5 |Jul record low C = -10.0 |Aug record low C = -8.5 |Sep record low C = -6.8 |Oct record low C = -3.4 |Nov record low C = -1.8 |Dec record low C = 0.3 |year record low C = -10.0 |precipitation colour = green |Jan precipitation mm = 58.5 |Feb precipitation mm = 56.4 |Mar precipitation mm = 50.7 |Apr precipitation mm = 46.0 |May precipitation mm = 44.4 |Jun precipitation mm = 40.4 |Jul precipitation mm = 41.4 |Aug precipitation mm = 46.2 |Sep precipitation mm = 52.0 |Oct precipitation mm = 62.4 |Nov precipitation mm = 64.4 |Dec precipitation mm = 53.8 |year precipitation mm = 616.4 |Jan precipitation days = 7.3 |Feb precipitation days = 6.7 |Mar precipitation days = 6.9 |Apr precipitation days = 7.3 |May precipitation days = 8.4 |Jun precipitation days = 9.8 |Jul precipitation days = 10.5 |Aug precipitation days = 11.1 |Sep precipitation days = 10.2 |Oct precipitation days = 10.4 |Nov precipitation days = 9.8 |Dec precipitation days = 7.8 |year precipitation days = 106.2 |Jan sun = 294.5 |Feb sun = 254.3 |Mar sun = 251.1 |Apr sun = 219 |May sun = 186 |Jun sun = 156 |Jul sun = 179.8 |Aug sun = 217 |Sep sun = 231 |Oct sun = 266.6 |Nov sun = 267 |Dec sun = 291.4 |year sun = 2813.7 |source 1 =Climate averages for Canberra Airport Comparison (1939–2010)<ref name="autogenerated1"/> |date=september 2011 |source 2=Special climate statements and climate summaries for more recent extremes<ref> *{{cite web|url=http://www.bom.gov.au/climate/current/statements/scs36b.pdf|title=Special climate statement 36 – Unseasonal cold in southeast Australia|publisher=Bureau of Meteorology|date=13. januar 2012|accessdate=4. september 2014}} *{{cite web|url=http://www.bom.gov.au/climate/current/month/act/archive/201209.summary.shtml|title=ACT in September 2012|publisher=Bureau of Meteorology|date=2. oktober 2012|accessdate=4. september 2014}} *{{cite web|url=http://www.bom.gov.au/climate/current/month/act/archive/201212.summary.shtml|title=ACT in December 2012|publisher=Bureau of Meteorology|date=2. januar 2013|accessdate=4. september 2014}} *{{cite web|title=Special Climate Statement 43 – extreme heat in January 2013|url=http://www.bom.gov.au/climate/current/statements/scs43e.pdf|publisher=Bureau of Meteorology|format=PDF|accessdate=2. februar 2013|date=1. februar 2013}} *{{cite web|url=http://www.bom.gov.au/climate/current/month/act/archive/201310.summary.shtml|title=ACT in October 2013|publisher=Bureau of Meteorology|date=1. november 2013|accessdate=4. september 2014}} </ref> }} == Kommunikasjon == Byen har ein internasjonal flyplass, [[Canberra International Airport]]. [[Fil:Parliament House, Canberra at twilight, 2023, 08.jpg|mini|venstre|Parlamentet i Canberra.]] == Ambassadar == Utanlandske [[ambassade|ambassadar]] i Australia ligg hovudsakleg i canberraforstadene Yarralumla, Deakin og O'Malley. Ambassadeområdet i Yarralumla er ein turistattraksjon fordi mange av bygga er laga i stilar frå landa dei representerer. == Universitet == Canberra har to universitet, [[Australian National University]] og [[Canberra University]], to religiøse høgskolar og fleire militærhøgskular. == Kjelder == {{referansar}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Canberra|Canberra]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, og «[[:sv:|Canberra]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}} den 17. mai 2006.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{geografispire}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hovudstader i Oseania]] [[Kategori:Byar i Australia]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1913]] 98pb6317ubc9cfn4fu8yng498u4hdin 0 39904 3676688 3540919 2026-10-05T10:24:47Z Ranveig 39 Infoboks 3676688 wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning}} '''Stoplesteinane''' (eller ''stoplesteinan'') er ei [[steinsetting]] i [[Eigersund kommune]]. Stoplesteinane er 16 reiste steinar. Diameteren er kring 21 meter, og nokre av steinblokkene er opp til 1,20 meter høge. Namnet kjem truleg frå ordet stopla, som kan tyda oppstabling eller opplegging. Den gamle ferdselsvegen "St. Olafs veg" mellom [[Egersund]] og [[Sokndal]] går forbi Stoplesteinane. Vegen kan sjåast som ei grøn stripe i landskapet like ved [[fornminne]]t. Nyleg er det òg sett opp eit informasjonsskilt 10-20 meter søraust nedanfor steinsirkelen med støtte frå [[EU]]s regionale utviklingsfond, INTERREG IIC-programmet for [[Nordsjøen]]. == Opphav og teoriar == Det er ukjend korleis og kvifor steinsirkelen har vorte sett opp. I fylgje muntleg tradisjon er steinsirkelen ein gammal tingstad frå vikingtida og skriv seg frå perioden 800 - 1000 e.Kr. Ein teori arkeologar går ut frå, er at det dreier seg om eit gravminne. Tilsvarande [[steinsetting]]er finst fleire andre stader i [[Noreg]] og Nord-Europa. Nokre av dei er utgravne, og ein har funne at dei er graver frå slutten av bronsealderen og fram til slutten av eldre jernalder, mellom 500 f.Kr.—600 e.Kr. Om dette òg er tilfelle for Stoplesteinan veit ein ikkje sikkert, men det er heller ikkje utenkeleg at eit gravminne frå eldre del av jernalderen òg kan ha vorte brukt som tingstad i vikingtida. Ei utgraving på 1930-talet fann at bakken i midtdelen av sirkelen er steinlagt. Spor av forbrent materiale vart òg funne, noko som forsterkar den siste teorien om gravstad, men nokre fleire spor som peiker i den retninga har så langt ikkje vorte funne. [[Snorre]] seier i si «[[Heimskringla]]» at «''Hin fyrsta öld er kölluð brunaöld; þá skyldi brenna alla dauða menn ok reisa eptir bautasteina.''» («Den fyrste tida kallar dei brennalderen; då skulle ein brenne alle daude menn og reise bautasteinar etter dei»). Dette peiker igjen mot den siste teorien. == Andre førekomstar == I [[Sverige]] finst ein del liknande sirklar som der vert kalla «[[dommarring|domarringar]]». Dei har ofte eit odde tal på steinar, vanleg er 7, 9 og 11. Ofte har dei òg ein større stein som står i aust, og dei fleste er gravstader frå yngre jernalder. I Sverige finst òg steinringar som har form som skip, t.d. «[[Ales stenar]]». Dei skipforma steinringane har ein teoriar om at skal ha vorte brukt som ein slags kalender med same funksjonsmåte som eit solur. == Sjå òg == * [[Domarring]] * [[Steinsetting]] == Bakgrunnsstoff == * {{kulturminne|53554}} * {{Kjelde www|url = http://www.fornminner.no/Fylkeskommunen/04-eigersund-stoplesteinane/stoplesteinane.htm|tittel = Stoplesteinane på Skårabrekka|vitja = 2018-06-11|verk = Fornminner.no|arkiv_url = https://web.archive.org/web/20160821133601/http://www.fornminner.no/Fylkeskommunen/04-eigersund-stoplesteinane/stoplesteinane.htm|arkivdato = 2016-08-21}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kulturminne i Eigersund]] [[Kategori:Arkeologiske funn i Noreg]] [[Kategori:Arkeologiske stader i Noreg]] nsf4v8gotbjmxykgskxwdb79lwg0v6m 0 40486 3676610 3464349 2026-10-05T08:05:34Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676610 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|land = Dei palestinske territoria |namn = Nablus |bilete = Naplouse Nablus.jpg |andre namn = نابلس |andre namn1 = שכם |grunnlagd = 72 |grunnlagd1type = Bystatus | grunnlagd1 = 1995 |regiontype = Guvernement | region = Nablus guvernement |folketal = 126132 |folketal merknad = <ref name="PCBS07"/> |folketal_i_år = 2007 |lat_d=32|lat_m = 13 |lat_s=13 |lat_NS=N |long_d=35 |long_m = 16|long_s=44 |long_EW=E |areal = 28.6 |nettstad = [http://www.nablus.org/ www.nablus.org] |kartposisjon = Palestina | kart = {{posisjonskart|Palestina}} }} '''Nablus''' ([[arabisk]] نابلس, ''Nābulus'', [[hebraisk]] שכם ''Šəḵem'', Bibelen ''[[Sikem]]'', gresk Νεάπολις, Νeapolis) er ein by nord på [[Vestbreidda]], kring 49&nbsp;km nord for [[Jerusalem]],<ref>{{cite web |publisher=Time and Date AS |location=Stavenger, Noreg |år= 2013 |title= Avstand Calculator |url=http://www.timeanddate.com/worldclock/distances.html?n=2323 |accessdate= 23. september 2015}}</ref> med eit folketal på 126&nbsp;132.<ref name="PCBS07">[http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1487.pdf 2007 Locality Population Statistics]. [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]] (PCBS).</ref> Han ligg strategisk til mellom [[Ebal]] og [[Gerisim]], og er det administrative senteret i [[Nablus guvernement]] og eit palestinsk senter for handel og kultur. Han vart grunnlagd av den [[Romarriket|romerske]] keisaren [[Vespasian]] i 72 evt. som ''Flavia Neapolis'', og har vore underlagt mange rike gjennom den nesten 2000 år lange historia. På 400- og 500-talet førte konflikt mellom dei [[kristendom|kristne]] og [[Samaritanarar|samaritanske]] innbyggjarane i byen til ei rekkje samaritansk opprør mot det [[Austromarriket|bysantinske]] styret, før valden roa seg i 529 evt. Folketalet hadde då minka drastisk i byen. I 636 vart ''Neapolis'', i lag med det meste av [[Palestina]] underlagt det [[islam]]ske [[Rashidun|arabiske kalifatet]] til [[Umar|Umar ibn al-Khattab]]; og fekk det [[arabifisering|arabifiserte]] namnet ''Nablus''. I 1099 tok [[krosstoga|krossfararane]] kontroll over byen i litt mindre enn eit hundreår, og etterlet seg ei blanding av muslimske, kristne og samaritanske innbyggjarar. Etter at [[Saladin]] og [[ajjubidane]] tok kontroll over det indre av Palestina i 1187, vart det islamske styret gjeninført, og dette heldt fram under [[mamelukkane]] og [[Det osmanske riket|osmanarane]] som følgde. Etter Nablus vart ein del av Det osmanske riket i 1517, vart Nablus senteret i Jabal Nablus-distriktet. I 1657, etter ei rekkje opprør, vart fleire [[arabarar|arabiske]] klanar frå nord og aust i [[Levanten]] sende til byen for å gjeninnføre osmansk autoritet, og lojaliteten til desse jaga bort dei som prøvde å utfordre makta til osmanarane i regionen, som [[Daher el-Omar]] på 1700-talet, og [[Muhammad Ali av Egypt|Muhammad Ali]], som ei kort stund styrte i Nablus—på 1800-talet. Då det osmanske styret endeleg vart sikra att i 1841 blømde Nablus som eit handelssenter. Etter at byen vart tapt til dei britiske styrkane under [[fyrste verdskrigen]], vart Nablus ein del av [[Palestinamandatet]] i 1922, og seinare meint å vere ein del av den arabiske staten i Palestina etter [[delingsplanen til Dei sameinte nasjonane for Palestina|delingsplanen til SN]] frå 1947. Under [[den arabisk-israelske krigen i 1948]], vart byen erobra og okkupert av [[Jordan|Transjordan]], som sidan annekterte området, fram til det vart [[israelskokkuperte territorium|okkupert]] av [[Israel]] under [[seksdagarskrigen]] i 1967. I dag er folkesetnaden hovudsakleg [[muslim]]sk, med små minoritetar av kristne og samaritanar. Sidan 1995 har byen vorte styrt av [[Den palestinske sjølvstyresmakta]]. I Gamlebyen er det fleire arkeologiske bygg, som spenner frå det første hundreåret til 1300-talet. Byen er kjend for sin ''[[kanafeh]]'', ei populær søtsak i Midtausten, og for [[Nabulsi-såpe|såpe]]industrien. ==Historie== ===Antikken=== Flavia Neapolis («den nye byen til keisar [[Flavius]]») vart grunnlagd i 72 evt. av den [[Romarriket|romerske]] keisaren [[Vespasian]] over ein eldre [[samaritansk]] landsby, ''Mabartha'' («passasjen»).<ref name=Negevp175>Negev and Gibson, 2005, s. 175.</ref> Han ligg mellom [[Ebal]] og [[Gerisim]], 2&nbsp;km vest for den [[Bibelen|bibelske]] byen [[Sikem]] som vart øydelagd av romarane same året under [[den første jødisk-romerske krigen]].<ref name="STF">{{cite web |url=http://www.christusrex.org/www1/ofm/mad/discussion/035discuss.html |title=Neapolis – (Nablus) |accessdate=5. september 2015 |date=19. desember 2000 |publisher=Studium Biblicum Franciscanum – Jerusalem |archive-date=2016-10-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161012093252/http://www.christusrex.org/www1/ofm/mad/discussion/035discuss.html }}</ref><ref name="DNTA">{{cite web |url=http://www.dundee-nablus.org.uk/nablushistory.html |title=History of Nablus |accessdate=5. september 2015 |publisher=Dundee–Nablus Twinning Association}}</ref> Av heilage stader kring byen finn ein [[Josefsgrava]] og [[Jakob-brunnen]]. På grunn av den strategiske plasseringa og rikeleg med vassforsyningar, blømde Neapolis og utvida områda sine, mellom anna til det tidlegare [[Judea|judeiske]] [[toparki]]et [[Aqraba|Akraba]].<ref name="STF"/> Så langt det terrenget let seg gjere, vart byen bygd etter ein romerske [[ruteplan]] og vart busett av veteranar som hadde sigra i legionar og andre utanlandske kolonistar.<ref name=Negevp175/> På 100-talet evt. bygde keisar [[Hadrian]] eit stort teater i Neapolis med plass til opp mot 7&nbsp;000 menneske.<ref name="Semplici"/> Myntar funnen i Nablus frå denne tida syner eit romersk militæremblem og gudar og gudinner frå det greske panteonet som [[Zevs]], [[Artemis]], [[Serapis]] og [[Asklepios]].<ref name=Negevp175/> Neapolis var heilt [[heidendom|heidensk]] på denne tida.<ref name=Negevp175/> [[Martyren Justin]] som var fødd i byen kring år 100 evt., kom i kontakt med [[platonisme]], men ikkje med kristne her.<ref name=Negevp175/> Byen blømde fram til borgarkrigen mellom [[Septimius Severus]] og [[Pescennius Niger]] i 198–9 evt. Etter å ha teke Niger si side, som vart slått, vart byen ei stund fråteken privilegia sine av Severus, som gav desse til [[Sebastia i Nablus|Sebastia]] i staden.<ref name=Negevp175/> I 244 evt. omgjorde [[Filipp arabaren]] Flavius Neapolis til ein romersk koloni kalla ''Julia Neapolis''. Han hadde denne statusen fram til styret til [[Trebonianus Gallus]] i 251 evt. ''Encyclopaedia Judaica'' spekulerer i om kristendomen var dominerande på 100- eller 200-talet, medan andre kjelder seier dette først kom i 480 evt.<ref name="OCHA"/> Ein veit sikkert at ein biskop frå Nablus deltok i [[Det første kyrkjemøtet i Nikea|kyrkjemøtet i Nikea]] i 325 evt.<ref name=Negevp176>Negev and Gibson, 2005, s. 176.</ref> At det var samaritanar i byen er nemnt i bøker og innskrifter frå 300-talet.<ref name=Negevp176/> Så langt var det ikkje noko som tyder på at det budde jødar i oldstidsbyen Neapolis.<ref name=Negevp176/> [[Fil:Ancient ruins in a Nablus neighborhood.JPG|mini|venstre|Ruinar frå antikken i eit bustadområde i Nablus, 2008]] Det oppstod ein konflikt blant den kristne folkesetnaden i Neapolis i 451. På den tida høyrte Neapolis til provinsen [[Palaestina Prima]] under [[Austromarriket]]. Spaninga oppstod då [[monofytisme|monofysitiske]] kristne prøvde å hindre den [[gresk-ortodokse patriarkar i Jerusalem|patriarken i Jerusalem]], [[Juvenal av Jerusalem|Juvenal]], å ta attende til [[bispesete]].<ref name="STF"/> Konflikten voks likevel ikkje til ein borgarkrig. Etter kvart som striden mellom dei kristne i Neapolis minka, auka han kraftig mellom det kristne samfunnet og [[samaritanar|samaritanane]]. I 484 vart byen åstad for eit dødeleg møte mellom dei to gruppene, då det oppstod rykte om at dei kristne meinte å flytte leivningane av sønene og sonesønene til [[Aron]], [[Eleazar]], [[Ithamar]] og [[Phinehas]]. Samaritanane svarte med å gå inn i katedralen i Neapolis, drap alle dei kristne i kyrkja og øydela fingrane til biskop Terebinthus. Terebinthus flykta så til [[Konstantinopel]] og kravde ein garnison i byen for hindre fleire åtak. Som følgje av opprøret reiste den bysantinske keisaren [[keisar Zeno|Zeno]] ei kyrkje tileigna [[Jomfru Maria]] i Gerisim. Han forbaud òg samaritanane å reise til fjellet for å feire dei religiøse høgtidene sine, og konfiskerte synagoga deira der. Desse handlingane førte til at samaritanane vart enno meir sint på dei kristne.<ref name="STF"/> Dermed gjorde samaritanane opprør igjen under styret til keisar [[Anastasius I av Austromarriket|Anastasius I]], og tok attende Gerisim, som så vart gjenerobra av den bysantinske guvernøren i [[Edessa i Mesopotamia|Edessa]], Prokopios. Eit tredje samaritansk opprør fann stad under [[Julianus ben Sabar]] i 529 og var kanskje det mest valdelege. Biskopen i Neapolis, [[Ammonas]] vart drepen og prestane i byen vart hogde i bitar og så brende i lag med leivningane av [[helgen]]ar. Styrkane til keisar [[Justinian I]] vart send for å stogge opprøret, som enda med at dei fleste samaritanane i byen vart massakrerte.<ref name="STF"/> ===Tidleg islamsk tid=== Neapolis, vart i lag med det meste av Palestina, erobra av [[muslim]]ane under [[Khalid ibn al-Walid]], ein general i [[Rashidunarmeen]] til [[Umar|Umar ibn al-Khattab]], i 636 etter [[slaget ved Yarmouk]].<ref name="STF"/><ref name="DNTA"/> Namnet på byen vart [[arabifisering|arabifisert]] til ''Nabulus''. Byen vart verande eit viktig handelssenter i hundreåra under det [[islam]]ske, [[arabarar|arabiske]] styret under [[omajadane]], [[Abbasidekalifatet|abbasidane]] og [[fatimidane]]. Under muslimane fekk Nablus ein mangfaldig folkesetnad av arabarar og [[persarar]], muslimar, samaritanar, kristne og [[jødar]].<ref name="STF"/> På 900-talet skildra den arabiske geografen [[al-Muqaddasi]], han som ein stad med rikelege med oliventre, ein stor marknadsplass, ein fin [[Den store moskeen i Nablus|stormoské]], med hus bygd av stein, ei elv som rann gjennom sentrum av byen og fleire møller.<ref name=Muqaddasip55>Muqaddasi, [http://www.archive.org/stream/cu31924028534265#page/n83/mode/2up/search/neapolis s. 55].</ref> Han nemnte òg at kallenamnet på byen var «Vesle [[Damaskus]].»<ref name="Semplici">Semplici, Andrea and Boccia, Mario. [http://www.ucodep.org/index.php?option=com_docman&task=doc_download&gid=631&Itemid=90 – Nablus, At the Foot of the Holy Mountain] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170708122053/http://www.ucodep.org/index.php?option=com_docman&task=doc_download&gid=631&Itemid=90 |date=2017-07-08 }} Med Cooperation, s.6.</ref><ref name=Muqaddasip55/> På den tida vart linet som vart produsert i Nablus kjend over heile [[Den gamle verda]].<ref name=Runcimanp353>{{cite book |url=http://books.google.ca/books?id=mrw8AAAAIAAJ|page=[http://books.google.ca/books?id=mrw8AAAAIAAJ&pg=PA353 353]|title=A History of the Crusades: The Kingdom of Acco and the later Crusades|first1=Steven|last1=Runciman|edition=Reprint, illustrated|publisher=CUP Archive|år=1987|ISBN=978-0-521-34772-3}}</ref> ===Krossfarartida=== Byen vart erobra av [[krosstoga|krossfararar]] i 1099, under [[Tankred av Galilea|prins Tankred]], og fekk namnet ''Naples''.<ref name="STF"/> Sjølv om krossfararane tok mange forsyningar frå innbyggjarane for soldatane deira som var på veg til Jerusalem, plyndra dei ikkje byen, truleg fordi det var ein stor kristen folkesetnad der.<ref name="Andersonp72"/> Nablus vart ein del av [[kongedømet Jerusalem]]. Muslimar, austleg ortodokse kristne og samaritanar fekk bli verande i byen, og dei fekk selskap av somme krossfararar som slo seg ned der og gjorde seg nytte av dei rike ressursane i byen. I 1120 heldt krossfararane [[rådet i Nablus]] der dei fekk skrive ned dei første lovene til kongedømet.<ref name="STF"/> Dei omgjorde den samaritanske synagoga i Nablus til ei kyrkje.<ref name="Andersonp72">{{Cite book|url=http://books.google.ca/books?id=TIcWAoiRhgAC|page=[http://books.google.ca/books?id=TIcWAoiRhgAC&pg=PA72 72]|title=The Keepers: an introduction to the history and culture of the Samaritans|first1=Robert T.|last1=Anderson|first2=Terry|last2=Giles|edition=Illustrated|publisher=Hendrickson Publishers|år=2002|ISBN=1565635191}}</ref> Det samaritanske samfunnet bygde så ei ny synagoge i 1130-åra.<ref name=Smithp70>{{cite book|url=http://books.google.ca/books?id=Y-noOrtrox4C|title=The Crusades: a history|first1=Jonathan|last1=Riley-Smith|edition=2nd, illustrated|publisher=Continuum International Publishing Group|år=2005|ISBN=<!--0-8264-7270-2, -->9780826472700|page=[http://books.google.ca/books?id=Y-noOrtrox4C&pg=PA70 70]}}</ref> I andre halvdelen av krossfarartida, prøvde muslimske styrkar å erobre attende byen. I 1137 plyndra arabiske og tyrkiske soldatar som svar stasjonerte i [[Damaskus]] Nablus, tok livet av mange kristne og brende ned kyrkjene i byen. Men dei klarte ikkje å erobre han.<ref name="STF"/> Dronning [[Melisende av Jerusalem]] budde i Nablus frå 1150 til 1161, etter ho fekk kontroll over byen for å løyse ein strid med sonen hennar [[Balduin III av Jerusalem|Baldwin III]]. Krossfararane byrja å byggje kristne institusjonar i Nablus, mellom anna ei kyrkje tileigna [[liding i kristendom|lidinga]] og oppstanden til [[Jesus]], og i 1170 reiste dei eit herberge for pilegrimar.<ref name="STF"/> ===Ajjubidane og mamelukkane=== [[Fil:Interior view of Nasr Mosque.JPG|mini|Innsida av [[An-Nasr-moskeen]], omgjort frå ei [[krosstoga|krossfararkyrkje]] til moské på 1200-talet]] Krossfararstyret enda i 1187, då [[ajjubidane]] leia av [[Saladin]] erobra byen. I følgje eit liturgisk manuskript på [[assyrisk]], flykta [[den romersk-katolske kyrkja|dei latinske kristne]] frå Nablus, men den opphavlege [[austleg ortodoks]]e innbyggjarane vart verande att. Den syriske geografen [[Yaqut al-Hamawi]] (1179–1229) skreiv at for ajjubidane vart Nablus «ein mykje omtykt by i Filastin (Palestina)... med vide landskap og eit fint distrikt.» Han nemnte òg ein stor samaritansk folkesetnad i byen.<ref name="le Strange">Le Strange, 1890, s.511–515.</ref> Etter at byen vart erobra av muslimar, vart [[Den store moskeen i Nablus]], som hadde blitt ei kyrkje under krossfararane, omgjort til ein moské att av ajjubidane, som òg bygde eit [[mausoleum]] i gamlebyen.<ref name="OCHA"/> I 1242 vart Den store moskeen sett i brann av [[Tempelriddarane]] under eit tre dagar langt raid, der dei tok livet av 1&nbsp;000 menneske og tok mange kvinner og barn med seg og selde dei på slavemarknaden i [[Akko]].<ref name=Pringlep98>{{Cite book|title=The Churches of the Crusader Kingdom of Jerusalem: A Corpus|url=http://books.google.com/?id=2Y0tA0xLzwEC&pg=RA1-PA3&lpg=RA1-PA3&dq=Lajjun+landsby |first1=Denys|last1=Pringle|år=1993|publisher=Cambridge University Press|isbn=0-521-39037-0|page=98}}</ref><ref name=Humphreysp271>{{cite book|page=271|url=http://books.google.com/?id=JfXl5kvabhoC&pg=PA271&dq=nablus+templar+raid+1&nbsp;000&cd=2#v=onepage&q=nablus%20templar%20raid%201%2C000|title=From Saladin to the Mongols: the Ayyubides of Damascus, 1193–1260|first1=R. Stephen|last1=Humphreys|publisher=SUNY Press|år=1977|isbn=0873952634}}</ref> Den samaritanske synagoga, bygd i 362 evt. av høgstepresten Akbon og omgjort til ei kyrkje av krossfararane, vart omgjort til[[al-Khadra-moskeen]] i 1244; og to andre krossfararkyrkjer vart [[An-Nasr-moskeen]] og al-Masakim-moskeen same hundreåret.<ref name="STF"/><ref name="Andersonp72"/> [[Mamelukksultanatet i Kairo|Mamelukk-dynastiet]] fekk kontroll over Nablus i 1260 og i regjeringstida deira vart det bygd mange moskear og skular.<ref name="DNTA"/> Under mamelukkane hadde Nablus rennande vatn, mange [[tyrkiske bad]] og eksporterte olivenolje og [[Nabulsi-såpe|såpe]] til [[Egypt]], Syria, [[Hejaz]], fleire øyar i [[Middelhavet]] og [[Den arabiske ørkenen]]. Olivenolja i byen vart òg nytta i [[Omajademoskeen]] i Damaskus. [[Ibn Battuta]], ein arabisk oppdagar, vitja Nablus i 1355, og skildra han som ein by «full av tre og elvar og full av oliven.» Han skreiv at byen voks og eksporterte [[johannesbrød]]syltetøy til [[Kairo]] og Damaskus.<ref name="le Strange"/> ===Osmansk tid=== [[Fil:Nablus jacob well 1912.jpg|mini|[[Jakob-brunnen]], 1912]] Nablus kom under [[Det osmanske riket]] i 1517, i lag med resten av Palestina. Osmanarane delte Palestina inn i seks ''[[sanjak|sanjaqs]]'' («district»): [[Safad]], [[Jenin]], [[Jerusalem]], [[Gaza by|Gaza]], [[Ajlun]] og [[Nablus sanjak|Nablus]], alle ein del av [[Osmansk Syria]]. Desse fem ''sanjaqane'' var underdistrikt i [[Damaskus vilayet]]. Sanjaq Nablus vart vidare delt inn i fem ''[[nahiya]]'' (underdistrikt), i tillegg til sjølve byen. Osmanarane prøvde ikkje å endre dei politiske tilhøva i regionen på eit lokalt nivå, slik at grensene til ''nahiyaene'' vart samsvarte med dei historiske områda til visse, sterke familiar. Nablus var berre eitt av fleire lokale maktsenter i Jabal Nablus, og tilhøva til dei kringliggande landsbyane, som [[Beita i Nablus|Beita]] og [[Aqraba]], var delvis passa på av dei landlege høvdingane i ''nahiyaen''.<ref name="Doumani3">Doumani, 1995, Chapter: The 1657 Campaign.</ref> På 1500-talet var folkesetnaden hovudsakleg muslimsk, med jødiske, samaritanske og kristen minoritetar.<ref name="STF"/><ref>B. Lewis, Studies i Ottoman Archives—I, ''Bulletin of the School of Oriental and African Studies'', University of London, Vol. 16, No. 3 (1954), 469–501.</ref><ref name="Hutteroth"/> Etter tiår med opprør frå arabiske stammer i Midtausten, klarte osmanarane å innføre sentralisert kontroll over dei arabiske ''vilayeta''. I 1657 sende dei ein styrke med lokale osmanskvenlege arabiske familiar frå forskjellige [[Syria|syriske]] byar for å roe ned Nablus. Til gjengjeld fekk familiane jordbruksland i landsbyane kring Jabal Nablus. Osmanarane, som frykta at dei nye arabiske landeigarane skulle opprette eigne, sjølvstendige maktbasar, spreidde landområda over heile Jabal Nablus for å unngå at klanane samla seg. Dette vart ein suksess og dei syrisk-arabiske familiane fekk eit fotfeste i sakene i Nablus. Den største av familiane var Nimr, som opphavleg kom frå landsbyar kring [[Hama]] og [[Homs]]. To andre markante familiar var Jarrar frå [[Balqa guvernement|Balqa]] og [[Touqan]]frå Nord-Syria. Etter kvart fekk dei kontroll over ''nahiya''-høvdingane, og byrja å gifte eg innbyrdes med lokale kjøpmenn og leiande religiøse familiar. Dermed vart dei nye familiane integrerte i folkesetnaden i Nablus. Slik delte Touqan og Nimr marknadane i Nablus i 1723 medan Jarrar vart høvdingar i Jabal Nablus ''nahiya''.<ref name="Doumani3"/> [[Fil:Tristram142a.jpg|mini|Nablus, av [[Medlycott baronets|W. C. P. Medlycott]], i [[Henry Baker Tristram|H. B. Tristram]], 1865<ref>[[Henry Baker Tristram|H. B. Tristram]]: [http://books.google.com/books?id=Qd8TAAAAIAAJ&printsec=toc&source=gbs_summary_r&cad=0#PPA142-IA2,M1 The Land of Israel: Travels in Palestine], s. 142, 1865</ref>]] Midt på 1700-talet vart [[Daher el-Omar]], ein [[beduin]]sk herskar frå [[Galilea]] og Akko ein dominerande person nord i Palestina. For å byggje opp hæren sin, prøvde han å få monopol på [[bomull]]- og [[olivenolje]]handel i [[Levanten]], noko Jabal Nablus ikkje gjekk med på. I 1771, under [[mamelukkane|mamelukk]]-invasjonen av Syria, gjekk al-Omar inn på mamelukkane si side og kringsette Nablus, men klarte ikkje å ta byen. I 1773 prøvde han igjen utan suksess. Likevel, frå eit politisk perspektiv, førte kringsetjingane til at byen vart mindre viktig til fordel for Akko. Etterkomaren til Al-Omar, [[Jezzar Pasha]], fortsette å føretrekke Akko føre Nablus. Då regjeringstida hans enda i 1804, fekk Nablus attende sjølvstendet sitt, og Tougan-familien, som representerte den viktigaste motstandaren, tok over makta.<ref name="Doumani4"/> ===Egyptisk styre og osmansk tilbakekomst=== [[Fil:Nablus 1898.jpg|mini|Nablus i 1898]] I 1831-32 erobra [[Muhammad Ali-dynastiet|Khedivat-Egypt]], då leia av [[Muhammad Ali av Egypt|Muhammad Ali]], Palestina frå osmanarane. Det vart innført [[verneplikt]] og ein ny [[skatt]] som førte til [[bondeopprøret i Palestina i 1834|opprør]] organisert av ''[[palestinsk nasjonalisme|a'ayan]]'' (notabiliteten) i Nablus, [[Hebron]] og Jerusalem-Jaffa-området. Den 19. mai 1834 samla Qasim al-Ahmad—høvdingen for [[Jamma'in]] ''nahiya''—''[[fellahin]]'' (bøndene) i Jabal Nablus og sette i gang eit opprør mot dei egyptiske vernepliktsordrene. Leiarane i Nablus og området rundt, sende tusenvis av opprørarar for å angripe Jerusalem, der dei sentrale styresmaktene i Palestina heldt til, med støtte frå [[Abu Ghosh]]-klanen, og dei erobra byen den 31. mai. Dei vart likevel seinare slått av guvernør [[Ibrahim Pasha av Egypt|Ibrahim Pasha]] månaden etter. Ibrahim sende leiarane av Nablus-klanen til nærliggande landsbyar. Mot slutten av august, hadde heile opprøret døydd ut og al-Ahmad var avretta.<ref name="Doumani4">Doumani, 1995, Chapter: Egyptian rule, 1831–1840.</ref> Den egyptiske okkupasjonen av Palestina førte til øydelegging i [[Akko]] og dermed vart den politiske stillinga til Nablus forsterka. Osmanarane tok attende kontrollen over Palestina frå khedivatane i 1840–41. SOm følgje av dette steig den [[Arraba i Jenin|Arraba]]-baserte Abd al-Hadi-klanen til makta. Dei var lojale allierte av Jezzar Pasha og Touqan-familien og vart guvernørar i Jabal Nablus og andre ''sanjakar''.<ref name="Doumani4"/> Gjennom 1700- og 1800-talet var Nablus eit viktig handelssenter i Osmansk Syria. Den økonomiske aktiviteten og makta til dei regionale leiarane overgjekk både [[Jerusalem]] og kystbyane [[Jaffa]] og Akko. [[Olivenolje]] var den viktigaste salsvara til Nablus, i tillegg til tilknytte industriar som [[Nabulsi-såpe|såpeproduksjon]] og korgveving.<ref name="Doumani"/> Byen var òg den viktigaste produsenten av bomull i [[Levanten]], og overgjekk produksjonen frå nordlege byar som Damaskus.<ref name="Doumani"/> Jabal Nablus hadde ein tørr grad av sjølvstyre enn andre ''sanjaqar'' under osmansk styre, truleg fordi byen var hovudstaden i eit ulendt område, der ingen «utlendingar» heldt militære eller byråkratiske postar. Dermed kunne Nablus halde seg utafor direkte «innsyn» frå dei osmanske styresmaktene.<ref name="Doumani">Doumani, 1995, Chapter: Introduction.</ref> ===1900-talet=== [[Jordskjelvet i Jeriko i 1927]] øydela mange av dei historiske byggverka i Nablus, inkludert An-Nasr-moskeen.<ref>Damage Caused By Landslides During the Earthquakes of 1837 and 1927 i Galilea Region, av D. Wachs og D. Levitte, MINISTRY OF ENERGY AND INFRASTRUCTURE, Report HYDRO/5/78 – Jerusalem – juni 1978 [http://zadok.org/research/1927/landslides.html]</ref> Dei vart bygd opp att av [[Haj Amin al-Husayni]] i midten av 1930-åra, men den tidlegare «pittoreske» karakteren var tapt. Under det britiske styret vart Nablus eit senter for lokale motstandsrørsler og kvarteret Qaryun i Gamlebyen vart øydelagd av britane under [[arabararopprøret i Palestina i 1936–1939]].<ref name=Doumani6>Doumani, 1995, Chapter: Family, Culture, and Trade.</ref> [[Aliyah|Jødisk immigrasjon]] hadde ikkje stor innverknad på den demografiske samansetnaden i Nablus, og han var tenkt som ein del av den arabiske staten i [[delingsplanen til Dei sameinte nasjonane for Palestina]] frå 1947.<ref>{{cite web |url=http://www.yale.edu/lawweb/avalon/un/res181.htm |title=SNs generalforsamling Resolution 181: The arabarar State |publisher=The Avalon Project at Yale Law School |accessdate=5. september 2015 |archive-date=2006-10-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20061029150108/http://www.yale.edu/lawweb/avalon/un/res181.htm }}</ref> Under [[den arabisk-israelske krigen i 1948]], kom Nablus under [[jordan]]sk kontroll. Tusenvis av palestinske flyktningar frå område erobra av [[Israel]] kom til Nablus, og slo seg ned i flyktningleirar i og rundt byen. Folketalet dobla og inntoget av flyktningar førte til ressursmangel i byen. Tre slike leirar ligg framleis innafor bygrensene i dag og er [[Ein Beit al-Ma']], [[Balata]] og [[Askar-leiren|Askar]]. I den jordanske perioden vart dei nærliggande landsbyane [[Rafidia]], [[Balata al-Balad]], al-Juneid og Askar ein del av Nablus kommune.<ref>Abujidi, 2014, s. 96.</ref> [[Seksdagarskrigen]] i 1967 enda med at Israel erobra Nablus. Mange [[israelsk busetjing|israelske busetjingar]] vart bygde kring Nablus i 1980- og tidleg i 1990-åra. ===Palestinsk kontroll=== [[Fil:Huwwara Checkpoint Palestine.jpg|mini|[[Huwwara kontrollpunkt]] med palestinarar som ventar på å reise sørover, 2006.]] Byen vart gjeven til Den palestinske sjølvstyresmakta den 12. desember 1995, som følgje av [[Osloavtalen]].<ref>{{cite web |url=http://www.passia.org/palestine_facts/chronology/19941995.htm |title=Palestine Facts 1994–1995 |accessdate=5. september 2015 |publisher=Palestinian Academic Society for the Study of International Affairs (PASSIA) |archive-date=2013-07-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130729174648/http://www.passia.org/palestine_facts/chronology/19941995.htm }}</ref> Nablus vart eit sentralt flammepunkt for valdelege hendingar mellom [[Det israelske forsvaret]] (IDF) og palestinske militante grupper. Valdsnivået auka dramatisk frå 2000 ved starten av [[den andre Intifada]]. Byen og [[palestinsk flyktningleirar|flyktningleirane]][[Balata]] og [[Askar-leiren|Askar]] vart eit senter for ekspertisen i korleis produsere og operere rakettar på Vestbreidda.<ref name="intelligence">{{cite web |url=http://www.intelligence.org.il/eng/bu/Nablus/chapt.htm |title=The Terrorist Infrastructure in Nablus – Results and Forecast |accessdate=5. september 2015 |work=Terrorisminfo.org}}</ref> I følgje [[SNs sentrale humanitære samordningseining]] vart 522 innbyggjarar i Nablus og dei kringliggande flyktningleirane, inkludert sivile, drepne og 3&nbsp;104 skadde under militæroperasjonane til det israelske forsvaret mot militante under den andre Intifada frå 2000 til 2005.<ref name="OCHA">{{cite web |url=http://www.humanitarianinfo.org/opt/docs/UN/OCHA/OCHAoPt_NblsRprt05_En.pdf |format=PDF|title=Nablus after Five Years of Conflict |accessdate=5. september 2015 |publisher=[[SNs sentrale humanitære samordningseining]]}}</ref> I april 2002 skjedde [[sedermassakren]] — eit åtak av palestinske militante der 30 israelske sivile under eit [[sedermåltid]] på Park Hotel i [[Netanya]] mista livet. Israel sette då i gang [[Operasjon Defensive Shield]], ein stor [[slaget ved Nablus|militæroperasjon]] der Nablus var eit av hovudmåla. Minst 80 palestinarar mista livet i Nablus under operasjonen og fleire hus vart raserte eller fekk store skadar. IDF innførte òg portforbod i Nablus frå 4. til 22. april. IDF_styrkane gjekk inn att i Nablus under [[Operasjon Determined Path]] i juni 2002, og vart verande inne i byen fram til september. I løpet av dei tre månadane hadde det vore over 70 dagar med 24-timars portforbod.<ref name="AI">{{cite web |url=http://www.amnesty.org/en/library/asset/MDE15/143/2002/en/dom-MDE151432002en.html |title=Israel and the Occupied Territories Shielded from scrutiny: IDF violations in Jenin and Nablus: Nablus |accessdate=5. september 2015 |publisher=[[Amnesty International]]|archiveurl = https://web.archive.org/web/20080414193044/http://www.amnesty.org/en/library/asset/MDE15/143/2002/en/dom-MDE151432002en.html |archivedate = April 14, 2008}}</ref> I følgje [[Gush Shalom]] førte bulldosarar frå IDF til skadar på al-Khadra-moskeen, Den store moskeen, al-Satoon-moskeen og [[den gresk-ortodokse kyrkja]] i 2002. Kring 60 hus vart øydelagde, og delar av brusteinen i gamlebyen var skadd. al-Shifa ''[[tyrisk bad|hammam]]'' vart råka av tre rakettar frå [[Apache-helikopter]]. Den austlege inngangen til Khan al-Wikala (den gamle marknaden) og tre såpefabrikkar vart øydelagde i bombeåtak frå [[F-16 Fighting Falcon|F-16]]-fly. Kostnaden på øydeleggingane var estimerte til $80 millionar dollar.<ref>[http://www.gush-shalom.org/terror/report1.html#nablus Report on the Destruction to Palestinian Institutions in Nablus and Other Cities (Except Ramallah) Caused by IDF Forces Between March 29 and April 21, 2002: Nablus] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081021023418/http://gush-shalom.org/terror/report1.html#nablus |date=2008-10-21 }}. [[Gush Shalom]]. April 22, 2002. Henta 2008-04-25.</ref> ==Geografi== [[Fil:IsraelCVFRtopography.jpg|mini|Topografisk kart over Nablus-området]] Nablus ligg strategisk till mellom to handelsvegar frå oldtida, en eine mellom [[Sharonsletta]] ved kysten til [[Jordandalen]], den andre frå Nablus til [[Galilea]] i nord, og det bibelske [[Judea]] i sør gjennom fjella.<ref name="AR">{{cite web |url=http://www.asiarooms.com/travel-guide/israel/israel-popular-destinations/-nablus.html |title=Nablus |accessdate=5. september 2015 |publisher=AsiaRooms |archive-date=2008-01-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080113235721/http://www.asiarooms.com/travel-guide/israel/israel-popular-destinations/-nablus.html }}</ref> Byen ligg 550 meter over havet,<ref name="NS">{{cite web |url=http://www.nablus.ws/nablus/history.htm |title=History |accessdate=5. september 2015 |publisher=Nablus.ps |archiveurl = https://web.archive.org/web/20071112051126/http://www.nablus.ws/nablus/history.htm |archivedate = November 12, 2007}}</ref> i ein smal dal som går omtrent aust-vest mellom to fjell: [[Ebal]], det nordlege fjellet, er den høgare toppen på 940 moh., medan [[Gerisim]], den sørlege fjellet, er 881 moh. Nablus ligg 42&nbsp;km aust for [[Tel Aviv]] i [[Israel]], 110&nbsp;km vest for [[Amman]] i [[Jordan]] og 63&nbsp;km nord for Jerusalem.<ref name="NS"/> I nærleiken ligg byane og landsbyane [[Huwara]] og [[Aqraba]] i sør, [[Beit Furik]] i søraust, [[Tammun]] i nordaust, [[Asira ash-Shamaliya]] i nord og [[Kafr Qaddum]] og [[Tell i Palestina|Tell]] i vest.<ref>{{cite web |url=http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/9/9b/Thameenmap3.jpg |title=Detailed Map of West Bank |accessdate=5. september 2015 |publisher= |archive-date=2010-08-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100805011436/http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/9/9b/Thameenmap3.jpg }}</ref> ===Gamlebyen=== [[Fil:Old city of Nablus.JPG|mini|venstre|Gate i Gamlebyen til og frå [[souk]]en i 2008.]] I sentrum av Nablus ligg gamlebyen, som består av seks strøk: Yasmina, Gharb, Qaryun, Akaba, Qaysariyya og Habala. Habala er det største strøket og folkeveksten her førte til utviklinga av to mindre nabolag: al-Arda og Tal al-Kreim. Gamlebyen er tett folkesett. Den store borg-liknande bygningen [[Abd al-Hadi-palasset]] bygd på 1800-talet ligg i Qaryun. Nimr-hallen og Touqan-palasset ligg i sentrum av gamlebyen. Det ligg fleire [[moské]]ar i Gamlebyen: [[Den store moskeen i Nablus]], An-Nasr-moskeen, al-Tina-moskeen, [[al-Khadra-moskeen]], [[Hanbali-moskeen]], al-Anbia-moskeen, Ajaj-moskeen og andre<ref name="Semplici"/> Det ligg seks tyrkiske bad (''[[hamaam]]'') i Gamlebyen, og dei største av dei er al-Shifa og al-Hana. Al-Shifa Hamaam vart bygd av Touqan-familien i 1624. Al-Hana in Yasmina var den siste ''hamaamen'' som vart bygd i byen på 1800-talet. Han vart stengd i 1928, men pussa opp att og opna på ny i 1994.<ref name="Semplici"/> Fleire garveri, ''[[souk]]ar'', keramikk- og tekstilverkstader ligg i gatene i Gamlebyen.<ref name="Doumani"/><ref name="NS"/> Det ligg fleire historiske monument i gamlebyen, som [[Khan al-Tujjar i Nablus|Khan al-Tujjar]] og [[Manara klokketårn|al-Manara klokketårn]] frå 1906.<ref name="NS"/> {{panoramabilete|Nablus panorama.jpg|800px|Panorama av Nablus}} {{panoramabilete|NablusPanorama2.jpg|800px|Bilete som syner fjellet «[[Ebal]]» til høgre med klippa «Sit Islamieh», og til venstre det sørlege fjellet Jirziem med ein [[Det israelske forsvaret|israelsk militærpost]] lengst til venstre}} {{clear}} ===Klima=== Det relativt tempererte [[middelhavsklima]]et fører med seg varme, tørre somrar og kjølige, regnfulle vintrar til Nablus. Våren kjem kring mars-april og dei varmanste månadane er juli og august, med ein gjennomsnittleg makstemperatur på 28,9&nbsp;°C. Den kaldaste månaden er januar, med ein normaltemperatur kring 3,9&nbsp;°C. Det meste av regnet kjem mellom oktober og mars, og årsmiddelnedbøren er kring 589&nbsp;mm.<ref name="NS"/> {{vêrboks |stad= Nabulus |Jan maks C = 11.7 |Feb maks C = 13.3 |Mar maks C = 16.1 |Apr maks C = 21.1 |Mai maks C = 25.0 |Jun maks C = 27.8 |Jul maks C = 28.9 |Aug maks C = 28.9 |Sep maks C = 27.8 |Okt maks C = 25.0 |Nov maks C = 18.9 |Des maks C = 13.9 |Jan min C= 3.9 |Feb min C= 4.4 |Mar min C= 6.1 |Apr min C= 9.4 |Mai min C= 12.2 |Jun min C= 15.0 |Jul min C= 17.2 |Aug min C= 17.2 |Sep min C= 16.1 |Okt min C= 13.9 |Nov min C= 9.4 |Des min C= 5.6 |Jan nedbør mm = 142.2 |Feb nedbør mm = 114.3 |Mar nedbør mm = 99.1 |Apr nedbør mm = 30.5 |Mai nedbør mm = 2.5 |Jun nedbør mm = 0 |Jul nedbør mm = 0 |Aug nedbør mm = 0 |Sep nedbør mm = 0 |Okt nedbør mm = 22.9 |Nov nedbør mm = 68.6 |Des nedbør mm = 109.2 |år nedbør mm = 589 |kjelde 1 = The Weather Channel<ref>{{cite web | url =http://adstest.weather.com/outlook/travel/businesstraveler/wxclimatology/monthly/graph/WEXX0003?from=weekend_bottomnav_business | title=Monthly Averages for Nabulus, Vestbreidda |publisher=The Weather Channel |accessdate=5. september 2015}}</ref> |date=August 2010 }} ==Folkesetnad== {| class="wikitable" style="float:right; margin-left:15px;" |- ! År ! Folketal |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1596 || style="text-align:center;"|4&nbsp;300<ref name="Hutteroth">Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s.5.</ref> |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1849 || style="text-align:center;"|20&nbsp;000<ref name="BD">Doumani, Beshara. [http://www.jstor.org/pss/164049 Counts in Ottoman Palestina: Nablus, circa 1850] Cambridge University Press.</ref> |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1860 || style="text-align:center;"|15&nbsp;000<ref>Sabbagh, Karl. (2008) [http://books.google.com/books?id=VO2XLcVizEoC&pg=PA62&dq=Nablus&sig=ACfU3U1sGikjN4H0T0k4zth0YJQoHSgIDg#PPA72,M1 Palestina: Historie of a Lost Nation] Grove Press.</ref> |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1922 || style="text-align:center;"|15&nbsp;947<ref name="PR1">[http://palestineremembered.com/GeoPoints/Nablus_1447/index.html Velkommen til Nablus] Palestina Remembered. 1922 and 1931 results obtained from British records.</ref> |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1931 || style="text-align:center;"|17&nbsp;498<ref name="PR1"/> |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1945 || style="text-align:center;"|23&nbsp;250<ref>{{cite web |first=Sami |last=Hadawi |authorlink=Sami Hadawi |publisher=Palestinsk frigjeringsorganisasjon – Research Sentral|title=Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine |url=http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20I/Nablus/Page-060.jpg}}</ref> |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1961 || style="text-align:center;"|45&nbsp;773<ref>Folketeljing av Kongedømet Jordan</ref> |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1987 || style="text-align:center;"|93&nbsp;000<ref>Folketeljing av [[Israelsk statistisk sentralbyrå]]</ref> |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1997 || style="text-align:center;"|100&nbsp;034<ref name="PCBSCensus">{{cite web |url=http://www.pcbs.gov.ps/DesktopDefault.aspx?tabID=3820&lang=en |title=Summary of Final Results: Population, Housing and Establishment Census-1997 |accessdate=5. september 2015 |år=1997 |publisher=[[Palestinsk statistisk sentralbyrå]] (PCBS) |archive-date=2008-11-18 |archive-url=https://web.archive.org/web/20081118173714/https://www.pcbs.gov.ps/DesktopDefault.aspx?tabID=3820&lang=en }}</ref> |- style="color:black; background:violet;" | 2007 || style="text-align:center;"| 126&nbsp;132<ref name="PCBS07"/> |} [[Fil:Placa dels màrtirs Nablus.jpg|mini|venstre|Sentrum i Nablus, Martyrplassen.]] I 1596 bestod folketalet av 806 muslimske hushaldningar, 20 [[samaritansk]] hushaldningar, 18 kristne hushaldningar og 15 jødiske hushaldningar.<ref name="Hutteroth"/> Dei lokale osmanske styresmaktene registrerte eit folketal på kring 20&nbsp;000 innbyggjarar i Nablus i 1849.<ref name="BD"/> I folketeljinga i 1922, utført av dei britiske mandatstyresmaktene, var folketalet 15&nbsp;947 innbyggjarar, og dette steig til 17&nbsp;498 i folketejlinga i 1931.<ref name="PR1"/> I følgje [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]] (PCBS) hadde Nablus eit folketal på 126&nbsp;132 i 2007.<ref name="PCBS07"/> I folketeljinga i 1997 var folketalet på 100&nbsp;034, inkludert 23&nbsp;397 [[palestinske flyktningar|flyktningar]], som utgjorde kring 24 % av innbyggjartalet.<ref>{{cite web |url=http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_pcbs/phc_97/nab_t6.aspx |title=Palestinian Population by Locality and Refugee Status |accessdate=5. september 2015 |publisher=[[Palestinsk statistisk sentralbyrå]] (PCBS) |archive-date=2011-11-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111114030654/http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_pcbs/phc_97/nab_t6.aspx }}</ref> I Gamlbyen i Nablus budde det kring 12&nbsp;000 innbyggjarar i 2006.<ref name="Semplici"/> Dei fleste innbyggjarane i byen er i dag muslimar, men det finst små samfunn med kristne og samaritanar. Mange av dei lokale palestinske muslimane i Nablus trur ein er etterkomarar etter samaritanar som konverterte til islam, mellom anna på grunn av det finst mange samaritanske familienamn som i dag er muslimar.<ref>{{Citation |title=The Political Historie of the Samaritans |url=http://www.zajel.org/article_view.asp?newsID=4425&cat=18 |accessdate=2015-09-23 |archive-date=2012-01-19 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120119035811/http://www.zajel.org/article_view.asp?newsID=4425&cat=18 }}</ref> ==Økonomi== [[Fil:Manara clocktower.JPG|mini|venstre|Manara klokketårn i Gamlebyen.]] Nablus er eit yrande, moderne handelssenter med restaurantar og eit [[kjøpesenter]].<ref name=Assadi>[http://thestar.com.my/news/story.asp?file=/2009/7/18/worldupdates/2009-07-18T174715Z_01_NOOTR_RTRMDNC_0_-411404-1&sec=Worldupdates «Nablus shopping festival brightens up the West Bank,"] Mohammed Assadi, 18. juli 2009, Malaysia Star.</ref> Dei tradisjonelle industriane er framleis i drift i Nablus, slik som produksjon av såpe, olivenolje og [[palestinsk handverk|handverk]]. Andre industriar er møbelproduksjon, fliseproduksjon, steinbryting, tekstilproduksjon og [[lêrarbeid]]. Byen er òg eit regionalt handelssenter for jordbruksvarer. Dei fleste av desse industriane heldt til i gamlebyen.<ref name="NS"/> The Vegetable Oil Industry Co. er ein fabrikk i Nablus som produserer raffinerte vegetabilske oljer, særleg olivenolje, og vegetabilsk smør, som vert eksportert til [[Jordan]].<ref name="NS"/> Al-Arz iskremselskap er det største av seks store iskremprodusentar i Dei palestinske territoria. Denne vart starta opp i Nablus av Mohammad Anabtawi i 1950. Det vert produsert 50 tonn iskrem kvar dag, som blir eksportert til Jordan og Irak. Dei fleste ingrediensane er importerte frå Israel.<ref name="LevyHaaretz">[[Gideon Levy]], [http://www.haaretz.com/weekend/twilight-zone/palestinian-ice-cream-s-big-comeback.premium-1.455762 'Palestinian ice cream's big comeback,'] at [[Haaretz]], 3. august 2012.</ref> ==Kultur og kunst== Nablus og kulturen her har eit visst rykte i Palestina og [[den arabiske verda]] og er ein viktig og unik bidragsytar til [[palestinsk kultur]], [[palestinsk kjøken|kjøken]] og [[palestinsk kostyme|kostyme]]. ''Nabulsi'', tyder «frå Nablus», og vert nytta til å skildre ting som [[palestinsk handverk|handverk]] (t.d. [[Nabulsi-såpe]]) og matvarer (t.d. [[Nabulsi-ost]]) som er frå Nablus eller laga på tradisjonell Nablus-måte. ===Kjøken=== [[Fil:Kinafa.jpg|mini|Ein ''siniyyeh'' med [[Kanafeh]].]] Byen har fleire matvarer som er velkjende gjennom Levanten, den arabiske verda og dei tidlegare provinsane i Det osmanske riket. ''Kanafeh'' er den mest kjende søtsaken frå ''Nablus''. Han oppstod i Nablus på 1400-talet, og i 1575 var oppskrifta eksportert til heile [[Det osmanske riket]] — som kontrollerte Palestina på den tida. ''Kanafeh'' består av fleire fine strimlar av deig med ost og honning i midten. Topplaget av deigen er vanlegvis fargar oransje med matfargar og strødd med knuste pistasjenøter. Sjølv om det no er å få tak i gjennom heile Midtausten, er framleis ''kanafeh Nabulsi'' særs kjend, delvis på grunn av den kvite, salte osen kalla ''[[Nabulsi-ost|jibneh Nabulsi]]''. Kokt sukker er nytta som ein sirup for ''kanafeh''.<ref name="IMEU2">{{cite web |url=http://imeu.net/news/article008132.shtml |title=Cuisine |accessdate=5. september 2015 |date=16. januar 2006 |publisher=[[Institute for Midtausten Understanding]] |archive-date=2008-07-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080720073112/http://imeu.net/news/article008132.shtml }}</ref> Andre søtsaker som er laga i Nablus er ''[[baklawa]]'', «Tamriya», ''mabrumeh'' og ''ghuraybeh'',<ref>{{cite web |url=http://www.atlastours.net/holyland/nablus.html |title=Nablus, Holy Land |accessdate=5. september 2015 |publisher=Atlas Travel and Tourist Agency}}</ref> ein enkel deig av smør, mjøl og sukker i ei «S»-form, eller pinnar eller ringar.<ref>{{cite web |url=http://nablusculture.ps/nablus,sweets.htm |title=Nabulsi Sweets |accessdate=5. september 2015 |publisher=Nablus the Culture |archive-date=2016-03-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160304070245/http://nablusculture.ps/nablus,sweets.htm }}</ref> ===Såpeproduksjon=== [[Fil:Camel factory Nablus December 2008.JPG|mini|Nabulsi-såpe ved Touqan-fabrikken i Nablus.]] Nabulsi-såpe eller ''sabon nabulsi'' er ein type [[kjernesåpe]] som berre vert produsert i Nablus og som har tre hovudingrediensar: jomfru[[olivenolje]], vatn, og eit salt.<ref name=IMEU>{{cite web |title=Nablus' Olive Oil soap: a Palestinian tradition lives on |author=Michael Phillips |publisher=[[Institute for Midtausten Understanding]] (IMEU) |date=11. mars 2008 |accessdate=5. september 2015 |url=http://imeu.net/news/article008132.shtml |archive-date=2008-07-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080720073112/http://imeu.net/news/article008132.shtml }}</ref> Sidan 900-talet har Nabulsi-såpa vore rekna som ei finare vare,<ref name=SEMP>{{cite web |title=Nablus Soap: Cleaning Midtaustenern Ears for Centuries |publisher=Suburban Emergency Management Project |date=20. september 2006 |accessdate=5. september 2015 |url=http://www.semp.us/publications/biot_reader.php?BiotID=402 |archive-date=2014-03-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140326181026/http://www.semp.us/publications/biot_reader.php?BiotID=402 }}</ref> og har blitt eksportert kring den arabiske verda og til Europa.<ref name=IMEU/> Sjølv om talet på såpefabrikkar har minka frå kring 30 på 1800-talet til berre to i dag, har ein prøvd å bevare denne viktige delen av palestinsk kultur i byen.<ref name=IMEU/><ref name=SEMP/> ==Samferdsle== [[Fil:Twilight in Nablus 154 - Aug 2011.jpg|mini|Nablus i 2011]] Tidleg på 1900-talet var Nablus den sørlegaste stasjonen på ein utstikkar frå [[Jezreeldalen-banen]] ved [[Afula]]-stajonen, som i seg sjølv var ein utstikkar frå [[Hejaz-banen]]. Utvidinga av banen til Nablus vart bygd i 1911–12.<ref>[http://nabataea.net/hejazbk3.html The Hejaz Railroad] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150505051307/http://nabataea.net/hejazbk3.html |date=2015-05-05 }} Nabataea.</ref> I byrjinga av Det britiske mandatet, gjekk det eitt tog i veka frå Haifa til Nablus via Afula og [[Jenin]]. Jernbanen vart øydelagd under [[den arabisk-israelske krigen i 1948]], og ruta til linja kryssa [[Den grøne linja i Israel|Den grøne linja]]. [[hovudveg 60 i Israel|Beersheba–Nasaret-vegen]] som går gjennom midten av Vestbreidda endar i Nablus, men gjennomfarten for lokale arabarar langs denne vegen er sterkt avgrensa. Byen var knytt til [[Tulkarm]], [[Qalqilya]] og [[Jenin]] via vegar som no er blokkerte av [[Israel si sperring på Vestbreidda]]. Frå 2000 fram til 2011, hadde Israel kontrollpunkt, som [[Huwwara kontrollpunkt]] som i røynda isolerte byen og i stor grad påverka sosiale og økonomiske reiser.<ref>{{cite web|url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-4027584,00.html |title=Palestinians: More barriers to be removed |publisher=Ynetnews.com |date=1995-06-20 |accessdate=5. september 2015}}</ref> Frå januar 2002 måtte bussar, drosjar, lastebilar og private køyretøy ha løyve frå dei israelske militærstyresmaktene for å få køyre ut og inn av Nablus.<ref name="OCHA"/> Sidan 2011 har det vore færre reiserestriksjonar og fleire av kontrollpunkta er lagt ned.<ref>[http://www.haaretz.com/print-edition/news/idf-to-remove-major-west-bank-checkpoint-to-enable-palestinian-movement-1.342612 IDF to remove major West Bank checkpoint to enable Palestinian movement]. Haaretz. Feb.11, 2011</ref> Den nærmaste flyplassen er [[Ben Gurion internasjonale lufthamn]] i [[Lod]] i [[Israel]], men på grunn av restriksjonane for palestinarar som vil inn i Israel, og mangelen på utanlandske ambassadar for å få reisevisum, må mange innbyggjarar reise til [[Amman]] i [[Jordan]] og nytte [[Queen Alia internasjonale lufthamn]], som gjer at dei må gjennom mange kontrollpunkt og den jordanske grensa. Drosjar er den vanlegaste forma for offentleg transport i Nablus og byen har 28 taxi-kontor og garasjar.<ref>{{cite web |url=http://www.nablus.org/en/htm/guide/Taxi.htm |title=Taxi offices |accessdate=5. september 2015 |publisher=Nablus Municipality |archiveurl = https://web.archive.org/web/20080217044118/http://www.nablus.org/en/htm/guide/Taxi.htm |archivedate = February 17, 2008}}</ref> ==Idrett== Nablus [[fotball]]stasion har ein kapasitet på 8&nbsp;000.<ref>{{cite news |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4727291.stm |title=Hamas holds mass wedding ceremony |accessdate=5. september 2015 |date=29. juli 2005 |work=[[BBC News]] |publisher=BBC MMVIII}}</ref> Den største fotballklubben i byen er [[al-Ittihad i Nablus|al-Ittihad]], som spelar i palestinsk eliteserie.<ref>{{cite web |url=http://www.national-fotball-teams.com/v2/club.php?id=3144 |title=Ittihad Nablus |accessdate=20. september 2014 |publisher=National fotball Teams }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> ==Venskapsbyar== Nablus er venskapsby med:<ref>{{cite web |url=http://www.twinningwithpalestine.net/groupsinternational.html |title=Twinning with Palestine |accessdate=5. september 2015 |publisher=Britain – Palestina Twinning Network |archive-date=2012-06-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120628210624/http://www.twinningwithpalestine.net/groupsinternational.html }}</ref> {|class="wikitable" |- valign="top" | *{{flaggikon|FRA}} [[Lille]] i Frankrike *{{flaggikon|ISR}} [[Nasaret]] i [[Israel]] *{{flaggikon|IRL}} [[Dublin]] i [[Irland]] *{{flaggikon|ITA}} [[Como]] i Italia *{{flaggikon|ITA}} [[Firenze]] i Italia *{{flaggikon|ITA}} [[Napoli]] i Italia<ref name="Naples twinnings">{{cite web|url=http://www.comune.napoli.it/flex/cm/pages/ServeBLOB.php/L/IT/IDPagina/5931|title= Comune di Napoli -Gemellaggi|accessdate=12. april 2015|last=Vacca|first=Maria Luisa|work=Comune di Napoli|trans_title=Naples - Twin Towns|language= italiensk|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130722204102/http://www.comune.napoli.it/flex/cm/pages/ServeBLOB.php/L/IT/IDPagina/5931|archivedate=2013-06-22}}</ref> || *{{flaggikon|ITA}} [[Toscana]] i Italia *{{flaggikon|POL}} [[Poznań]] i Polen<ref name="Poznań twinnings">{{cite web|url=http://www.poznan.pl/mim/publikacje/pages.html?co=list&id=19&ch=20&instance=1017&lang=pl | title = Poznań - Miasta partnerskie | accessdate = 2013-12-11 | work = 1998–2013 Urząd Miasta Poznania | publisher= City of [[Poznań]] | language = polsk | archiveurl =https://web.archive.org/web/20130923062530/http://www.poznan.pl/mim/publikacje/pages.html?co=list&id=19&ch=20&instance=1017&lang=pl | archivedate = 2013-09-23}}</ref><ref name="PoznańTwinning">{{cite web|url=http://www.poznan.pl/mim/public/publikacje/pages.html?co=list&id=19&ch=20&instance=1017&lang=pl|title=Poznań Offisiell nettstad – Twin Towns|accessdate=5. september 2015|publisher=City of [[Poznań]]|language=polsk}}</ref> *{{flaggikon|MAR}} [[Rabat]] i [[Marokko]] *{{flaggikon|NOR}} [[Stavanger]] i Noreg *{{flaggikon|RUS}} [[Khasavjurt]] i Russland *{{flaggikon|UK}} [[Dundee]] i [[Skottland]] i [[Storbritannia]]<ref>{{cite web |url=http://www.nablus.org/en/htm/International_cooporation/twin_cities.htm |title=Twinned Byar|accessdate=5. september 2015 |publisher=Nablus Municipality |archiveurl = https://web.archive.org/web/20080103103930/http://www.nablus.org/en/htm/International_cooporation/twin_cities.htm |archivedate = 3. januar 2008}}</ref> |} [[Fil:Nablus - eastern panorama.jpg|mini|center|750px|Den austlege delen av Nablus med Ebal ti lvenstre og Gerisim til høgre.]] ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Nablus|Nablus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. september 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book|url=http://books.google.com/books?id=KLDpAgAAQBAJ&dq=Juneid+Nablus&source=gbs_navlinks_s|title=Urbicide in Palestina: Spaces of Oppression and Resilience|first1=Nurhan|last1=Abujidi|publisher=Routledge|år=2014|isbn=9781317818847}} * {{Cite journal|url=http://content.cdlib.org/xtf/view?docId=ft896nb5pc&chunk.id=s2.1.3&toc.depth=1&toc.id=s1.1.6&brand=eschol|title=Rediscovering Palestina, Merchants and Peasants in Jabal Nablus, 1700–1900|accessdate=5. september 2015|last=Doumani |first=Beshara|år=1995|publisher=University of California Press|postscript=}} * {{Cite book|last1=Kim Lee|first1=Risha|år=2003|url=http://books.google.com/?id=T-nF9A44QeIC&pg=PP1&dq=al-Omari+Mosque+of+Gaza+Mamluk|title=Let's Go 2003: Israel and the Dei palestinske territoria|isbn=978-0-312-30580-2|publisher=Macmillan|postscript=}} * {{Cite journal|title=Palestine under the Moslems|first1=Guy|last1=Le Strange|år=1890|postscript=}} * {{Cite book|url=http://www.archive.org/stream/cu31924028534265#page/n83/mode/2up/search/neapolis|title=Description of Syria, Including Palestine|author=[[Muqaddasi]]|år=1886|origyear=c. 985|publisher=Palestine Pilgrims' Text Society|location=London|others=Guy Le Strange}} * {{Cite book|title=Archaeological Encyclopedia of the Holy Land|first1=Avraham|last1=Negev|first2=Shimon|last2=Gibson|publisher=Continuum International Publishing Group|år=2005|isbn=9780826485717|postscript=}} * {{Cite journal|title=Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband|first1=Wolf-Dieter|last1=Hütteroth|first2=Kamal|last2=Abdulfattah|publisher=Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft|år=1977|location=Erlangen, Tyskland}} {{refslutt}} {{fotnoteliste|3}} ==Bakgrunnsstoff== * {{offisiell nettstad|http://www.Nablus.org/ }} * [http://www.nablusculture.ps Kulturliv i Nablus] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20220415155442/http://nablusculture.ps/ |date=2022-04-15 }} * [http://english.wafa.ps/?action=detail&id=12074 Arkeologiske funn i Nablus] {{Nablus guvernement}} {{Byar på Vestbreidda}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nablus| ]] [[Kategori:Byar på Vestbreidda]] [[Kategori:Palestinsk historie]] [[Kategori:Historiske jødiske samfunn]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i første hundreåret]] jzfiw6vk2ct1txmc8r0u129i3pvs9k2 0 43357 3676446 3608642 2026-10-04T15:28:58Z TU-nor 12071 3676446 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Brno View from Spilberk 128.JPG | bilettekst = Brno sett frå slottet Špilberk | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Brno.svg | symbol = Brno (znak).svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-město okres|Brno-město]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 352,43<ref name="Areal"/> | areal1type = by | areal1 = 230,2 | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 398510 | folketal1type = kommune | folketal1 = 398510 | folketal_by = 398510 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> | lat_d=49 |lat_m=12 |lat_s= |lat_NS=N | long_d=16 |long_m=37 |long_s= |long_EW=E | høgd = 190-425 | nettside = [http://www.brno.cz/?lan=en www.brno.cz] }} [[Fil:Brno view.jpg|mini|høgre|250px|Byen Brno i Tsjekkia]] '''Brno'''{{mrk|[[tysk]] ''Brünn''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-město okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Brno har status som [[lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město'').<ref name="Lovbestemt"/> Brno er den nest største byen i [[Tsjekkia]] og ligg i den søraustlege luten av landet, der elvane [[Svitava]] og [[Svratka]] flyt saman. Byen er eit politisk og kulturelt sentrum for regionen [[Mähren]], eit område med om lag 1&nbsp;130&nbsp;000 innbyggjarar. Byen er lokalisert på krossvegen mellom gamle handelsvegar, som knytte saman nord- og søreuropeiske sivilisasjonar i fleire hundreår. Universitetet i Brno, [[Masarykova Univerzita]], som er oppkalla etter [[Tomáš Garrigue Masaryk]], vart grunnlagt i 1919 og har i dag om lag 30000 studentar. == Etymologi == [[Etymologi]]en til namnet er omstridd. Namnet stammar mest truleg frå det gamle slaviske ordet ''brnie'' (mudder) eller ''brniti'' (å styrkje). Ei alternativ forklaring stammar frå eit keltisk språk som vart brukt i området før det vart folkesett av slaviske og germanske stammar. Det finst likskapar med andre keltiske ord for høgd eller bakke, slik som det walisiske ordet ''bryn''. == Historie == Ein kjenner til at det har eksistert busetnader i Brno-området frå tida rundt [[Stor-Mähren]], men først ca. 1021 vart det bygd ei borg her som er kjend som Stare Brno (Gamle Brno), og det er denne som gav namn til byen. I 1091 vert staden nemnd som landsby, og er kjend som setet til Prinsen av [[Premyslid-dynastiet|Premyslid]]. Rundt borga vart det skipa fleire marknader, og frå 1200-talet strøymde utlendingar til byen. Tyskarar og nederlendarar slo seg ned kring det som i dag er Náměstí Svobody. Eit jødisk kvartal vart oppretta ved den nedre delen av det som i dag er Masarykova-gata. I 1243 vart Brno gjeve byrettar av den bøhmiske kongen, [[Vaclav I]]. Byen var på denne tida omgjeven av ei festning med fem portar; Měnín, Zidovská (Den jødiske porten), Starobrněnská (Gamlebrno Port), Veselá (Lystige Port) og Běhounská. Byen hadde då to kyrkjer (St. Peter og St. Jakob) og fleire kloster. Av dei ordenane som eksisterte i byen var mellom anna dominikanarar, cistersianarar og benediktinarar. Spielberk Slott var ombygd til gotisk stil i løpet av dette hundreåret. På 1300-talet vart byen sete for dei mähriske Margravane, og byen vart sterkt utvida med rundt 1000 bygningar og 11&nbsp;000 innbyggjarar. Mykje av dette kjem av at byen hadde handelsprivilegium som gjorde at handelen med andre byar voks. I 1355 skriv byskrivaren Jan ned rettsreglane for byen, og desse reglane danna seinare ein mal for andre byar. Byen vart på denne tida leia av ein magistrat og eit byråd av 12 menn. Frå midten av 1300-talet vart byen senteret for Mähren-regionen sine samlingar saman med [[Olomouc]]. Desse samlingane avgjorde politiske, rettslege og finansielle spørsmål. Under [[husittane|hussitarkrigane]] var byen tru mot Kong Zikmund og to gonger vart byen kringsett (1428 og 1430) utan resultat. I 1454 utviste Kong Ladislav Pohrobek alle jødane frå byen og dei busette seg i den delen som i dag er Krenova-gata. Under regjeringstida til Kong Jiri av Podebrady støtta Brno motstandaren hans, Matthias Corvinus, som i Mähren var kjend som Kongen av Böhmen. Under båe borgarkrigane på [[1400-talet]] stagnerte handelen. På midten av 1500-talet flytte Brno seg mot protestantismen, som hadde fleirtal i bystyret. I ein freistnad på å re-katolisere byen kom det nye ordenar til byen. Dei med mest innverknad var jesuittane og cappucinarane. I denne perioden heldt innbyggjartalet seg stabilt på same nivå som det hadde vore i 200 år. Saman med resten av Mähren kom Brno under det tysk-romerske riket og [[habsburg]]arane. I [[1641]] vart byen hovudstad i den austerrikske provinsen [[Mähren]]. I 1643 og 1645 klarte byen å motstå to svenske kringsetjingar, og på denne måten klarte Brno å gje den austerrikske keisaren sjansen til å omdisponere armeane sine og motstå dei svenske åtaka. Under åtaka på byen spelte den militære leiaren Radoit de Souches og jesuittpresten Martin Streda viktige roller. Som takk fekk byen fornya sine privilegium. Under [[trettiårskrigen]] vart Brno den einaste hovudstaden i Mähren, og var rekna som uråd å innta. Alle regionsmøte fann no stad i byen. I 1742 freista [[Preussen]] å ta byen, utan hell, og posisjonen til byen vart stadfest i 1777 då byen òg vart eit bispesete. Det var i dette hundreåret at industri og handel for alvor tok seg opp i Brno, sjølv om det først var på 1800-talet at Brno vart ein stor industriby med mykje tekstil- og verksindustri. I 1805 var [[Napoleon]] i nærleiken av Brno då [[slaget ved Austerlitz]] (Slesko, tsj.) fann stad utanfor byportane. I 1839 kom det første toget til Brno. Med industriutviklinga kom òg utviklinga av forstadene, noko som gjorde at byen miste sin karakter som festningsby. Spilberk Slott vart omgjort til eit fengsel for alvorleg kriminalitet, der òg politiske opponentar til [[Austerrike-Ungarn]] vart sende. I 1850 vart 32 nabokommunar knytte til Brno, noko som gjorde at folkesetnaden auka til 46&nbsp;000 innbyggjarar. Gasslys kom til byen i 1847, og [[trikk]] i 1869. Talet på skular auka kraftig i denne perioden. I 1919 vart [[Tsjekkoslovakia]] frigjeve frå Austerrike-Ungarn, noko som medførte at Brno ikkje lenger hadde tyskspråkleg fleirtal i byrådet, og byen vart den nest største byen i det nye Tsjekkoslovakia. Byen fekk i 1918 huse Tsjekkoslovakia sin [[Høgsterett]]. Byen vart under denne tida eit endå viktigare handels- og industrisentrum. I 1928 opna utstillingsområde (Brno Veletrhy). Under [[den andre verdskrigen]] vart byen sterkt råka, og mange tsjekkarar miste livet. I studentbyen Kounicove Koleje vart mange tsjekkarar avretta av [[nazist]]ane, noko som etter krigen òg førte til [[Beneš-dekreta]], der [[sudettyskarar]] vart jaga ut av landet, hovudsakleg til Austerrike. Dette skjedde i mai og juni 1945. Etter den andre verdskrigen og under den tsjekkoslovakiske sosialismen, styrt frå [[Moskva]], utvikla Brno seg vidare som industriby, men stagnerte teknologisk. Mange landsbyar i området vart utbygde med store sosialistiske blokker. Etter at kommunismen fall vart det lagt meir vekt på bevaring og renovering av den historiske gamlebyen. I 1992 fekk byen òg Konstitusjonsdomstolen i landet. == Arkitektur == [[Fil:Vila Tugendhat.jpg|mini|250px|Vila Tugendhat]] Eit av dei store arkitektoniske meisterverka er å finne i Brno i form av [[Villa Tugendhat]]. Villaen, som i dag står på [[UNESCO]] si [[verdsarv]]liste som ''monument of modern architecture'', vart teikna av arkitekten [[Ludwig Mies van der Rohe]] i 1928. Arkitekten brukte dei mest moderne teknikkane frå byrjinga av 1900-talet. Eit døme er frontglaset som dekkjer ein heil vegg, og som kan senkast ned. Van der Rohe designa ikkje berre villaen, men òg møblane til huset. Då Tsjekkoslovakia vart oppløyst 1. januar 1993 vart avtala om oppløysing inngått i hagen til huset, mellom President [[Václav Havel]] og Vladimír Mečiar frå [[Slovakia]]. == Universitet og skular == Brno har ein lang tradisjon som institusjonsby i Mähren. Allereie på 1300-talet var byen eit sentrum for regionen og nedteikningane i regionen vart haldne i byen. Sidan byen hadde eit rikt religionsliv med mange ordenar, var byen òg ein naturleg lærestad. Utviklinga av barne-, ungdoms- og vidaregåande skular tok seg kraftig opp på 1800-talet. I 1873 vart den Tyske Teknologiske Skule oppretta, og den Tsjekkiske Teknologiske Skule kom til i 1899. I 1919 vart Masaryk-Universitetet skipa i Brno. Frå 1960 til 1990 vart universitetet kalla Jan Evangelista Purkyně-Universitetet. == Industri == Føretaket [[Zbrojovka]], som produserer [[Zetor]] [[traktor]]ar, ligg i Brno. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Brno.png|mini|250px|Det administrative området til Brno innanfor regionen [[Sør-Mähren]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Brno er ein slik by med utvida fullmakter. ===Lovbestemt by=== Brno har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] frå 1990.<ref name="Lovbestemt"/> ===Bydistrikt=== Som lovbestemt by har Brno rett til på eiga hand å opprette sjøvstyrande bydistrikt (tsjekkisk ''městské obvody'').<ref name="bydistrikt"/> Det er oppretta 29 slike distrikt. Grensene mellom dei følgjer ikkje alltid grensene mellom dei 48 bydelane som ein ellers refererer til. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Kommunen Brno inngår i storbyområdet i tillegg til 183 kommunar frå fleire andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til Brno omfattar berre den eine bykommunen. * [[Brno]]* ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Brno SO || 376 172 || 385 913 || 398 510 |- |} ===Kommunar=== Den einaste kommunen i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Brno''' || 398 510 |} ===Bydelar i Brno === [[Fil:Cadastral map of Brno.svg|mini|250px|Bydelane i Brno]] Bydelane og tettstadene i Brno: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Nr. !! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | 1 || style=text-align:left; | Bohunice || 14 212 |- | 2 || style=text-align:left; | Bosonohy || 2 602 |- | 3 || style=text-align:left; | Brněnské Ivanovice || 1 481 |- | 4 || style=text-align:left; | Brno-město || 5 300 |- | 5 || style=text-align:left; | Bystrc || 24 714 |- | 6 || style=text-align:left; | Černá Pole || 20 412 |- | 7 || style=text-align:left; | Černovice || 8 374 |- | 8 || style=text-align:left; | Dolní Heršpice || 813 |- | 9 || style=text-align:left; | Dvorska || 380 |- | 10 || style=text-align:left; | Holásky || 1 142 |- | 11 || style=text-align:left; | Horní Heršpice || 2 114 |- | 12 || style=text-align:left; | Husovice || 6 915 |- | 13 || style=text-align:left; | Chrlice || 3 613 |- | 14 || style=text-align:left; | Ivanovice || 1 997 |- | 15 || style=text-align:left; | Jehnice || 1 090 |- | 16 || style=text-align:left; | Jundrov || 4 458 |- | 17 || style=text-align:left; | Kníničky || 1 105 |- | 18 || style=text-align:left; | Kohoutovice || 11 573 |- | 19 || style=text-align:left; | Komárov || 4 988 |- | 20 || style=text-align:left; | Komín || 7 984 |- | 21 || style=text-align:left; | Královo Pole || 21 119 |- | 22 || style=text-align:left; | Lesná || 15 981 |- | 23 || style=text-align:left; | Líšeň || 26 266 |- | 24 || style=text-align:left; | Maloměřice || 3 363 |- | 25 || style=text-align:left; | Medlánky || 6 103 |- | 26 || style=text-align:left; | Mokrá Hora || 865 |- | 27 || style=text-align:left; | Nový Lískovec || 10 284 |- | 28 || style=text-align:left; | Obřany || 3 014 |- | 29 || style=text-align:left; | Ořešín || 607 |- | 30 || style=text-align:left; | Pisárky || 2 606 |- | 31 || style=text-align:left; | Ponava || 6 817 |- | 32 || style=text-align:left; | Přízřenice || 1 186 |- | 33 || style=text-align:left; | Řečkovice || 14 262 |- | 34 || style=text-align:left; | Sadová || 1 858 |- | 35 || style=text-align:left; | Slatina || 11 104 |- | 36 || style=text-align:left; | Soběšice || 2 494 |- | 37 || style=text-align:left; | Staré Brno || 17 640 |- | 38 || style=text-align:left; | Starý Lískovec || 12 782 |- | 39 || style=text-align:left; | Stránice || 4 552 |- | 40 || style=text-align:left; | Štýřice || 8 665 |- | 41 || style=text-align:left; | Trnitá || 4 429 |- | 42 || style=text-align:left; | Tuřany || 2 671 |- | 43 || style=text-align:left; | Útěchov || 920 |- | 44 || style=text-align:left; | Veveří || 20 467 |- | 45 || style=text-align:left; | Zábrdovice || 12 632 |- | 46 || style=text-align:left; | Žabovřesky || 21 262 |- | 47 || style=text-align:left; | Žebětín || 6 222 |- | 48 || style=text-align:left; | Židenice || 33 072 |- ! ! Brno by ! style=text-align:right; | 398 510 |- ! ! Brno kommune ! style=text-align:right; | 398 510 |- |} ===Bydistrikt i Brno=== [[Fil:Mestske casti Brna.PNG|mini|250px|Bydistrikta i Brno]] Dei 48 bydelane fordeler seg slik på dei sjølvstyrande bydistrikta:<ref name="bydistrikt"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! scope="col" style="width: 20px;" | Nr. ! scope="col" style="width: 200px;" | Bydistrikt ! scope="col" style="width: 120px;" | Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> ! Bydelar |- | 1 || style=text-align:left; | Brno-Bohunice || 14 212 || style=text-align:left; | Bohunice |- | 2 || style=text-align:left; | Brno-Bosonohy || 2 602 || style=text-align:left; | Bosonohy |- | 3 || style=text-align:left; | Brno-Bystrc || 24 714 || style=text-align:left; | Bystrc |- | 4 || style=text-align:left; | Brno-Černovice || 8 374 || style=text-align:left; | Černovice |- | 5 || style=text-align:left; | Brno-Chrlice || 3 613 || style=text-align:left; | Chrlice |- | 6 || style=text-align:left; | Brno-Ivanovice || 1 997 || style=text-align:left; | Ivanovice |- | 7 || style=text-align:left; | Brno-Jehnice || 1 090 || style=text-align:left; | Jehnice |- | 8 || style=text-align:left; | Brno-jih || 9 258 || style=text-align:left; | Dolní Heršpice, Horní Heršpice, Komárov, Přízřenice, Trnitá<small>&nbsp;(del)</small> |- | 9 || style=text-align:left; | Brno-Jundrov || 4 617 || style=text-align:left; | Jundrov<small>&nbsp;(del)</small>, Pisárky<small>&nbsp;(del)</small> |- | 10 || style=text-align:left; | Brno-Kníničky || 1 105 || style=text-align:left; | Kníničky |- | 11 || style=text-align:left; | Brno-Kohoutovice || 12 078 || style=text-align:left; | Kohoutovice, Jundrov<small>&nbsp;(del)</small> |- | 12 || style=text-align:left; | Brno-Komín || 7 984 || style=text-align:left; | Komín |- | 13 || style=text-align:left; | Brno-Královo Pole || 30 155 || style=text-align:left; | Královo Pole, Černá Pole<small>&nbsp;(del)</small>, Ponava, Sadová |- | 14 || style=text-align:left; | Brno-Líšeň || 26 266 || style=text-align:left; | Líšeň |- | 15 || style=text-align:left; | Brno-Maloměřice a Obřany || 6 376 || style=text-align:left; | Maloměřice<small>&nbsp;(del)</small>, Obřany |- | 16 || style=text-align:left; | Brno-Medlánky || 6 103 || style=text-align:left; | Medlánky |- | 17 || style=text-align:left; | Brno-Nový Lískovec || 10 284 || style=text-align:left; | Nový Lískovec<small>&nbsp;(del)</small>, Starý Lískovec<small>&nbsp;(del)</small> |- | 18 || style=text-align:left; | Brno-Ořešín || 607 || style=text-align:left; | Ořešín |- | 19 || style=text-align:left; | Brno-Řečkovice a Mokrá Hora || 15 127 || style=text-align:left; | Řečkovice, Mokrá Hora |- | 20 || style=text-align:left; | Brno-sever || 48 382 || style=text-align:left; | Černá Pole<small>&nbsp;(del)</small>, Husovice, Lesná, Soběšice, Zábrdovice<small>&nbsp;(del)</small> |- | 21 || style=text-align:left; | Brno-Slatina || 11 104 || style=text-align:left; | Slatina |- | 22 || style=text-align:left; | Brno-Starý Lískovec || 12 782 || style=text-align:left; | Starý Lískovec<small>&nbsp;(del)</small>, Nový Lískovec<small>&nbsp;(del)</small> |- | 23 || style=text-align:left; | Brno-střed || 70 857 || style=text-align:left; | Černá Pole<small>&nbsp;(del)</small>, Brno-město, Pisárky<small>&nbsp;(del)</small>, Staré Brno, Stránice, Štýřice, Trnitá<small>&nbsp;(del)</small>, Veveří, Zábrdovice<small>&nbsp;(del)</small> |- | 24 || style=text-align:left; | Brno-Tuřany || 5 674 || style=text-align:left; | Brněnské Ivanovice, Dvorska, Holásky, Tuřany |- | 25 || style=text-align:left; | Brno-Útěchov || 920 || style=text-align:left; | Útěchov |- | 26 || style=text-align:left; | Brno-Vinohrady || 12 172 || style=text-align:left; | Maloměřice<small>&nbsp;(del)</small>, Židenice<small>&nbsp;(del)</small> |- | 27 || style=text-align:left; | Brno-Žabovřesky || 21 262 || style=text-align:left; | Žabovřesky |- | 28 || style=text-align:left; | Brno-Žebětín || 6 222 || style=text-align:left; | Žebětín |- | 29 || style=text-align:left; | Brno-Židenice || 22 573 || style=text-align:left; | Židenice<small>&nbsp;(del)</small>, Zábrdovice<small>&nbsp;(del)</small> |- ! ! Brno kommune ! style=text-align:right; | 398 510 || |- |} == Kjende personar frå Brno == * [[Pavel Blatný]], komponist * [[Ludwig Czech]], frå 1920 formann for [[Deutsche sozialdemokratische Arbeiterpartei in der Tschechoslowakischen Republik]] * [[Kurt Gödel]], matematikar og logikar * [[Pavel Haas]], komponist * [[Oskar Jellinek]], forfattar * [[Maria Jeritza]], operasongar * [[Viktor Kaplan]], ingeniør og oppfinnar * [[Hellmuth Karasek]], journalist og litteraturkritikar * [[Milan Kundera]], forfattar * [[Adolf Loos]], arkitekt * [[Ernst Mach]], fysikar, filosof og vitskapsteoretikar * [[Gregor Mendel]], augustinermunk og naturforskar * [[Robert Musil]], forfattar * [[Joseph Ressel]], oppfinnar * [[Leo Slezak]], operasongar * [[Ernst Tugendhat]], filosof * [[Ernst Weiß]], forfattar ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="Lovbestemt">{{cite web |title=Analýzy: Analýza rozsahu výkonu veřejné správy v jednotlivých statutárních městech, městských částech a městských obvodech |url=https://archiv.mv.gov.cz/soubor/analyza-rozsahu-vykonu-verejne-spravy-v-jednotlivych-statutarnich-mestech-mestskych-castech-a-mestskych-obvodech.aspx |website=mvcr.cz |publisher= Ministerstvo vnitra České republiky («Innanriksdepartementet i Tsjekkia») |pages=16–18 |language=cs |date=2018 }}</ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> <ref name="bydistrikt">{{cite web |title=Městské části |url=https://www.brno.cz/mestske-casti-prehled |publisher=City of Brno |language=cs |access-date=2026-10-04 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{Commons2|Category:Brno}} * [http://www.muni.cz/ Masaryk-universitetet] * [http://www.brno.cz/index.php?lan=en Om byen Brno] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Mähren|Brno]] [[Kategori:Kommunar i Brno-město okres|Brno]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Brno]] [[Kategori:Lovbestemte byar i Tsjekkia|Brno]] t82kexoju13c2itlnn1e2g4h8ngvxjw 0 52555 3676661 3458212 2026-10-05T09:20:48Z Ranveig 39 Ref-flikk 3676661 wikitext text/x-wiki [[Fil:Shaman.jpg|mini|Sjaman med runebomme. Gravering av O.H. von Lode for ei bok av [[Knud Leem]] frå 1767.]] '''Runebomme''' ([[sørsamisk]] ''gievrie'', '[[ring]]', [[nordsamisk]] ''goavddis''), også kjend som '''sjamantromme''' eller '''trolltromme''', er eit samisk instrument brukt til akkompagnement av [[joik]] og i [[sjamanisme]]. I [[Noreg]] er det berre igjen tre runebommer, ettersom dei fleste blei øydelagde av norske prestar og styresmakter. Tromma er laga av eit [[rein]]skinn som er spent på ei ramme og pynta med [[symbol]]. [[Noaide]]n, den samiske [[sjaman]]en, held henne i handa og slår på tromma med ein hammar av [[horn|reinhorn]]. == Historie == [[Fil:Rune drum 1691 AD.JPG|mini|venstre|Kopi av runebomma som tilhøyrde den næt 100 år gamle samen [[Anders Paulsen]] som blei konfiskert i tinget i Vadsø i 1691. Tromma har sidan 1979 vore ved [[De samiske samlinger]] i Karasjok, medan kopien er utstilt i [[Kulturhistorisk museum]]. {{foto|Sandivas}}]] [[Fil:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 024.png|mini|''Goavddis'' vart heitande «runebomme» på norsk, fordi nokon meinte å kjenne att [[runer]] blant figurane på trommene.]] ''[[Historia Norvegiæ]]'' er frå den siste halvdelen av 1100-talet, truleg skrive av ein norsk geistleg.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015071308003|tittel=Nytt lys over Historia Norwegie: mot en løsning i debatten om dens alder|etternavn=Ekrem|fornavn=Inger|dato=1998-01-01|utgiver=Universitetet i Bergen, IKRR, Seksjon for gresk, latin og egyptologi|isbn=8291626057|utgivelsessted=Bergen}}</ref> Verket skildrar ei runebomme, bruken av tromma og sjelereiser (''gandreid''). Snaut 400 år seinere skildra [[Gøtarane|gøten]] [[Olaus Magnus]] (d. 1557) ein beslekta bruk av tromma i ''[[Historia de Gentibus Septentrionalibus]]'' (1555). I Sverige gjekk det under [[trettiårskrigen]] (1618–48) rykte om at samisk [[trolldom]] blei brukt for å skaffe svenske hærstyrkar framgang.<ref name="AWJEU">Westman og Utsi 1998</ref> Rykta var ein grunn til at ein i Sverige på 1600-talet ynskte meir kunnskap om samene. Det store verket ''Lapponia'' vart utgjeve på latin i 1673, seinare på andre europeiske språk. <!-- Verket som er skrevet av den tysk-svenske vitenskapsmannen [[Johannes Schefferus]] (1621–79) behandler blant annet tromma (og bruken av den) gjennom tekst og illustrasjoner.<ref>[http://www.ub.uit.no/northernlights/eng/schefferus.htm Johannes Schefferus (1621 - 1679)] i nettutstillingen «The Northern Lights Route» fra Universitetsbiblioteket i Tromsø, 1999</ref> Som grunnlag for ''Lapponia'' ble det forfattet «prästrelationer» fra prester som virket i samiske områder. Her nevnes [[Samuel Rheen]] (ca. 1650-80) og [[Nicolai Lundius]] (muligens [[1659]]–[[1726]]), sistnevnte av samisk hærkomst.<ref name="HM07" /><ref name="KK14">Kuoljok og Kuhmunen 2014</ref> Korte og lange passasjer fra Rheen og Lundius utlegginger er inkludert i Lapponia. En sen svensk kilde er avhandlingen ''[[Fragmenter i Lappska Mythologien]],'' skrevet i peroden 1839–45 av presten [[Lars Levi Læstadius|Lars Lævi Læstadius]] (1800–61). Læstadius var kildekritisk til tidligere skrifter, i tillegg til å bygge på egne observasjoner. På norsk side arbeidet [[Hans H. Lilienskiold|Hans Lilienskiold]] (ca. 1650–1703). Lilienskiolds rikt illustrerte manuskripter ''Finnmarkens beskrivelse'' og ''Speculum boreale'' (Nordspeilet), behandler blant annet runebomma og bruken av den. [[Isaac Olsen]] (ca. 1680–1739) var lærer i samiske områder fra 1703; han ferdigstilte sommeren 1717 ''Om Lappernes Afguderier og Vildfarelser'' – et av de viktigste kildeskriftene til å forstå tradisjonell samisk kultur. Misjonsarbeidet til [[Thomas von Westen]] (1682–1727) og hans medarbeidere er kildedannende fra 1716. Westen fikk aldri ferdigstilt noe skriftlig arbeid, men notatene hans ''Epitomes Historiæ Missionis Lapponicæ'', er utnyttet av flere. Blant annet bygger ''Finnemisjonens historie 1728–30'' av [[Hans Skanke]] (1679–1793) og ''Afhandling om de Norske Finners og Lappers Hedenske Religion'' av [[Erik Johan Jessen]] (1705-83) på Westens notater. Av andre Westen-partnere nevnes [[Jens Kildal]] (1683–1767) som skrev ''Afguderiets dempelse'' og [[Johan Randulf]] (1686–1735) som sto bak det såkalte ''Nærøy-manuskriptet''. Deres beretninger er dels ment som håndbøker for samemisjonens medarbeidere, og dels dokumentasjon for oppdragsgivere og allmennhet i København. Til slutt nevnes Knud Leems omfattende og nøyaktige arbeider. Selv om Leem ikke opplevde runebomme i aktiv bruk, gir hans [[Topografi|topografiske]] verk ''Beskrivelse over Finmarkens Lapper'' (1767) relevante opplysninger. " Frå bokmål --> ==Kjelder== {{refstart}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Runebomme|Runebomme]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 5. april 2020.'' {{refslutt}} == Litteratur == * Anonym. (1723) [trolig Thomas von Westen] «Underrettning om Rune-Bommens rette Brug iblandt Finnerne i Nordlandene og Finnmarken saaledes, som det har været af Fordum-Tiid». Gjengitt i [[Just Qvigstad]] (red.) ''Kildeskrifter til den lappiske mythologi; bind 1''. Utgitt i serien ''Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter'' 1903. ([http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/1100/1019 ebok]). Side 65-68 * Birgitta Berglund. «Runebommer, noaider og misjonærer». i: ''Spor'', nr 1, 2004 ([http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/les-spor-her pdf]) * Rune Blix Hagen. «Harmløs dissenter eller djevelsk trollmann? Trolldomsprosessen mot samen Anders Poulsen i 1692» I: ''Historisk tidsskrift''; 2002; nr 2/3 ([http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/910/1/article.pdf pdf]) * Rolf Kjellström & Håkan Rydving. ''Den samiska trumman''. Nordiska museet, 1988. ISBN 91-7108-289-1 * Roald E. Kristensen. «Samisk religion». I: ''Guddommelig skjønnhet : kunst i religionene''. Av Geir Winje mfl. Universitetsforlaget, 2012. ISBN 978-82-15-02012-9. Artikkelen er særlig en beskrivelse av motivene på tromma som omtales i [[Nærøymanuskriptet]] * {{ikkerød|Åsa Virdi Kroik}}. ''Hellre mista sitt huvud än lämna sin trumma''. Föreningen Boska, 2007. ISBN 978-91-633-1020-1. Kapitlet «Trumman» * Sunna Kuoljok og Anna Westman Kuhmunen. ''Betraktelser av en trumma''. Ájtte museums venners småskrift, 2014. Handler særlig om [[:File:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 066.png|denne tromma]], som fra 2012 oppbevares ved [[Ájtte]] * Ernst Manker. ''Die lappische Zaubertrommel, eine ethnologische Monographie''. 2 bind. ** 1. ''Die Trommel als Denkmal materieller Kultur''. Thule förlag, 1938 ([[Nordiska museet]]s serie ''Acta Lapponica''; 1) ** 2. ''Die Trommel als Urkunde geistigen Lebens''. Gebers förlag, 1950 (Nordiska museets serie ''Acta Lapponica''; 6) * Hans Mebius. ''Bissie, studier i samisk religionshistoria''. Jengel förlag, 2007. ISBN 91-88672-05-0 * [[Leif Pareli]]. «To kildeskrifter om [[Bindalstromma]]». I: ''[[Åarjel-saemieh]]''; nr 10. 2010. Med [[Lars Olsen]]s beretning fra 1885 og Nils Mathias Nilsen Vesterfjells forklaring fra 1925. * [[Brita Pollan]]. ''Samiske sjamaner: religion og helbredelse''. Gyldendal, 1993. ISBN 82-05-21558-8. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041210001 ebok fra bokhylla.no]) * Håkan Rydving. «Ett metodiskt problem och dess lösning : att tolka sydsamiska trumfigurer med hjälp av trumman från Freavnantjahke». I: ''Njaarke : tjaalegh Harranen Giesieakademijeste''. Redigert av Maja Dunfjeld. Harran, 2007. ISBN 978-82-997763-0-1 (Skrifter fra Sommerakademiet på Harran; 1) * Aage Solbakk. ''Hva vi tror på : noaidevuohta - en innføring i nordsamenes religion''. ČálliidLágádus, 2008. ISBN 978-82-92044-57-5 * Anna Westman [Kuhmunen]. «Den heliga trumman». I: ''Fordom då alla djur kunde tala… – samisk tro i förändring''. Redigert av Åsa Virdi Kroik. Rosima förlag, 2001. ISBN 91-973517-1-7. Også i: ''Efter förfädernas sed : om samisk religion'' Redigert av Åsa Virdi Kroik. Föreningen Boska, 2005. ISBN 91-631-7196-1. * Anna Westman og John E. Utsi. ''Trumtid, om samernas trummor och religion = Gáriid áigi : sámiid dološ gáriid ja oskku birra''. Utgitt av [[Ájtte]] og Nordiska museet, 1998. 32 sider. ISBN 91-87636-13-1. {{religionsspire}} {{samar}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Samisk kultur]] [[Kategori:Sjamanisme]] [[Kategori:Trommer]] [[Kategori:Samisk musikk]] llmeq0m06uqwzai3h4ggk9p540bqzca 0 53245 3676475 3533862 2026-10-04T16:08:35Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676475 wikitext text/x-wiki {{Infoboks tv-serie | bilete = Farmenlogo.svg | originaltittel = Farmen | sjanger = Reality | produsent = [[Strix Televisjon]] | programleiarar = [[Sarah Natasha Melbye]] (2001)<br />[[Frithjof Wilborn]] (2003)<br />[[Gaute Grøtta Grav]] (2004–2016) | nasjonalitet = [[Noreg]] | innspelingsland = [[Noreg]] | språk = [[Norsk]] | kanal = [[TV 2]] | fyrst = 2001 | sist = d.d. | sesongar = 17 }} '''Farmen''' er ein [[reality]]serie som blir send på [[TV 2]]. Serien går ut på at nokre deltakarar vert isolerte på ein [[gard]], og skal leve slik dei gjorde for 100 år sidan. Kvar veke må ein deltakar reise frå Farmen etter ein tvikamp mellom to deltakarar. == Oversyn == {| class="wikitable" |- ! Sesong ! År ! Gard ! Kommune ! Fylke ! Programleiar ! Vinnar |- | align="center"| [[Farmen: sesong 1|1]] ||2001|| Rime gard ||[[Flå kommune|Flå]] || [[Buskerud fylke|Buskerud]] || [[Sarah Natasha Melbye]] || [[Gaute Grøtta Grav]] |- | align="center"| [[Farmen: sesong 2|2]] ||2003|| Horsevika ||[[Bjarkøy kommune|Bjarkøy]] || [[Troms fylke|Troms]] || [[Frithjof Wilborn]] || Bjørn Tore Bekkeli |- | align="center"| [[Farmen: sesong 3|3]] ||2004|| Haukåsen gard || [[Sogndal kommune|Sogndal]] || [[Sogn og Fjordane fylke|Sogn og Fjordane]] || rowspan="13" |[[Gaute Grøtta Grav]] || Snorre A. Rotbæk |- | align="center"| [[Farmen: sesong 4|4]] ||2007|| Fredheim gard || [[Søgne kommune|Søgne]] || [[Vest-Agder fylke|Vest-Agder]] || Mikkel Isak Eira |- | align="center"| [[Farmen: sesong 5|5]] ||2008|| Bøensætre || [[Aremark kommune|Aremark]] || [[Østfold fylke|Østfold]] || [[Silje Hvarnes]] |- | align="center"| [[Farmen: sesong 6|6]] ||2010|| Tranø gard || [[Bjugn kommune|Bjugn]] || [[Sør-Trøndelag fylke|Sør-Trøndelag]] || Leif Birger Mækinen |- | align="center"| [[Farmen: sesong 7|7]] ||2011|| Storøy gard || [[Bamble kommune|Bamble]] || [[Telemark fylke|Telemark]] || Tommy Rodahl |- | align="center"| [[Farmen: sesong 8|8]] ||2012|| Nordre Landmark || [[Sør-Aurdal kommune|Sør-Aurdal]] || [[Oppland fylke|Oppland]] || Ingvild Skare Thygesen |- | align="center"| [[Farmen: sesong 9|9]] ||2013|| Berli gard || [[Grimstad kommune|Grimstad]] || [[Aust-Agder fylke|Aust-Agder]] || Morten Heggdal |- | align="center"| [[Farmen: sesong 10|10]] ||2014|| Li gard || [[Stange kommune|Stange]] || [[Hedmark fylke|Hedmark]] || Magnhild Vik |- | align="center"| [[Farmen: sesong 11|11]] ||2015|| Løntjernbråten gard || [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]] || [[Akershus fylke|Akershus]] || Eilev Bjerkerud |- | align="center"| [[Farmen: sesong 12|12]] ||2016|| Finnsvika gard || [[Halden kommune|Halden]] || [[Østfold fylke|Østfold]] || Laila Lockert |- | align="center"| [[Farmen: sesong 13|13]] ||2017|| Sandvika gard || [[Arendal kommune|Arendal]] || [[Aust-Agder fylke|Aust-Agder]] || Halvor Sveen |- | align="center"| [[Farmen: sesong 14|14]] ||2018|| Gjedtjernet gard || [[Grue kommune|Grue]] || [[Hedmark fylke|Hedmark]] || Tonje Frøystad Garvik |- | align="center"| [[Farmen: sesong 15|15]] ||2019|| Lundereid gard || [[Kragerø kommune|Kragerø]] || [[Telemark fylke|Telemark]] || Erik Rotihaug |- | align="center"| [[Farmen: sesong 16|16]] ||2020|| Samsjø gard || [[Ringerike kommune|Ringerike]] || [[Viken fylke|Viken]] || rowspan="2" |[[Fotballspelaren Mads Hansen|Mads Hansen]]<ref>{{Kilde www|tittel = Mads Hansen (36) blir Farmen-programleder|url = https://www.tv2.no/underholdning/11466433/|verk = TV2.no|besøksdato = 2020-05-27}}</ref> || Per Gunvald Haugen |- | align="center"| [[Farmen: sesong 17|17]]||2021|| Steinsjøen gard<ref>{{Kilde www|tittel = Dette er årets Farmen-gård|url = https://www.tv2.no/a/13958616/|verk = TV2.no|besøksdato = 2021-04-22}}</ref> || [[Østre Toten kommune|Østre Toten]] || [[Innlandet fylke|Innlandet]] || Daniel Godø |- | align="center"| [[Farmen: sesong 18|18]] ||2022|| Li gard<ref>{{Kilde www|tittel = Her skal årets Farmen-sesong foregå – dette har aldri skjedd før|url = https://www.tv2.no/underholdning/14755746/|verk = TV2.no|besøksdato = 2022-04-29}}</ref> || [[Stange kommune|Stange]] || [[Innlandet fylke|Innlandet]] || rowspan="2" |[[Niklas Baarli]]<ref>{{Kilde www|tittel = Dette er den nye «Farmen»-programlederen|url = https://www.tv2.no/underholdning/14634146/|verk = TV2.no|besøksdato = 2022-03-23}}</ref> || |} === Farmen kjendis === {| class="wikitable" |- ! Sesong ! År ! Gard ! Kommune ! Fylke ! Programleiar ! Vinnar |- | align="center"| [[Farmen kjendis (Noreg) sesong 1|1]] ||2017|| Storøy gard || [[Bamble kommune|Bamble]] || [[Telemark fylke|Telemark]] ||rowspan="3" | [[Gaute Grøtta Grav]] || [[Leif Einar Lothe|Leif Einar "Lothepus" Lothe]] |- | align="center"| [[Farmen kjendis (Noreg) sesong 2|2]] ||2018|| Finnsvika gard || [[Halden kommune|Halden]] || [[Østfold fylke|Østfold]] || [[Pål Anders Ullevålseter]] |- | align="center"| [[Farmen kjendis (Noreg) sesong 3|3]] ||2019|| Li gard || [[Stange kommune|Stange]] || [[Hedmark fylke|Hedmark]] || [[Tiril Sjåstad Christiansen]] |- | align="center"| [[Farmen kjendis (Noreg) sesong 4|4]] ||2020|| Gjedtjernet gard || [[Grue kommune|Grue]] || [[Hedmark fylke|Hedmark]] || rowspan="4" |[[Tiril Sjåstad Christiansen]] || [[Erik Alfred Tesaker]] |- | align="center"| [[Farmen kjendis (Noreg) sesong 5|5]] ||2021|| Lundereid gard || [[Kragerø kommune|Kragerø]] || [[Telemark fylke|Telemark]] || [[Lasse Matberg]] |- | align="center"| [[Farmen kjendis (Noreg) sesong 6|6]] ||2022 || Bøensætre gård || [[Aremark kommune|Aremark]] || [[Viken fylke|Viken]] || [[Isak Dreyer]] |- | align="center"| [[Farmen kjendis (Noreg) sesong 7|7]] ||2023 || Steinsjøen gård<ref>{{Kilde www|tittel = Her skal neste sesong av «Farmen kjendis» spilles inn|url = https://www.tv2.no/underholdning/14734030/|verk = TV2.no|besøksdato = 2022-04-20}}</ref> || [[Østre Toten kommune|Østre Toten]] || [[Innlandet fylke|Innlandet]] || |} == 2001 == Serien blei fyrste gong sendt på [[TV 2]] hausten 2001. Innspelingstaden var Rime gård i [[Flå kommune]] i [[Buskerud]]. Serien blei i snitt følgd av 727&nbsp;000 sjåarar, og finalen blei sett av 1&nbsp;003&nbsp;000 sjåarar. Vinnaren var [[Gaute Grøtta Grav]], som seinare blei programleiar for programmet. '''Deltakarar:''' # [[Gaute Grøtta Grav]] # Ronny Edvardsen # Hanne Moen # Marianne Elstad Olsen # Jarle Pedersen # Catrine Lund # Liv Anne Furmyr # Linda Gjerde # Morten Hammarstrøm # Kjetil Wang Hansen # Roger Skaugerud # Amir Al-Saaty # Iman Remo == 2003 == Hausten 2003 var Farmen tilbake på TV 2. Innspelingsstaden denne gongen var Horsevika på Grytøya i [[Bjarkøy kommune]] i [[Troms]]. I snitt følgde 732&nbsp;000 sjåarar denne sesongen, og finalen blei følgd av 1&nbsp;276&nbsp;000 sjåarar. Vinnaren var Bjørn Tore Bekkeli. # Bjørn Tore Bekkeli # Bente Johansen # Olav Johansen # Reino Kristiansen # Ingrid Kristiansen # Hilde Svenby # Jørn Johnsen # Merete Hildre # Aslaug Moi Frøysnes # Eli Fjeld # Stefan Hilt # Sirius Nani == 2004 == I 2004 blei serien spelt inn på Haukåsen gard i [[Sogndal]] i [[Sogn og Fjordane]]. Serien blei sett av 663&nbsp;000 sjåarar i snitt, finalen blei følgd av 875&nbsp;000 sjåarar. Vinnaren var Snorre A. Rotbæk. # Snorre A. Rotbæk # Barbro Fagerbakk (dotter til Eskil) # Eskil Fagerbakk (far til Barbro) # Siren Høyland (systera til Bente) # Bente Naglestad (systera til Siren) # [[Live Nelvik]] # Helgi Bjørgvin Ágústsson # Eirik Karstensen # Mats Karstensen # Reidun Nilsen # Runar Nilsen # Mads Karstensen # Eirik Karstensen # Gro Merethe Bøe # Frank Anders Borch Åmot # Ommund Vareberg # Monique Eliassen == 2007 == Den fjerde norske runden av Farmen blei spelt inn i perioden august til oktober 2006, og gjekk på lufta frå januar til mars 2007. Staden var Fredheim gård i [[Ny-Hellesund]] i Søgne i [[Vest-Agder]]. Serien blei sett av 655&nbsp;000 sjåarar i snitt, og finalen blei følgd av 869&nbsp;000 sjåarar. To nye deltakarar (utfordrarar) blei sende inn midtvegs i serien. Vinnaren var Mikkel Isak Eira. # Mikkel Isak Eira # Astrid K. Mjøsund # Agnethe B. Salvesen (gift med Ole Magnus) # Ole Magnus Skretting (gift med Agnethe) # Laila Nyborg # Hanne Gundersrud (gift med Anders) # Cecilie Fossmo Olsen # Solveig Mellemsæter # Eivind Hagen (utfordrar) # Kari Agerlie (utfordrar) # Marianne Hafnor # Jarl Bernard Nilsen # Dag Inge Loftsheim # Lars-Erik Østbye # Anders Trondsen (gift med Hanne) # Per Oksvold == 2008 == Fyrste episode blei sendt 28. januar 2008 og hadde over 800&nbsp;000 sjåarar, det høgaste for ein opningsepisode så langt. Dette gav TV 2 ein marknadsdel på 50,4 % på det aktuelle tidspunktet. Innspelingane skjedde på Bøensætre i [[Aremark kommune]] i [[Østfold]]. To nye deltakarar (utfordrarar) blei sende inn midtvegs i serien. Vinnaren var [[Silje Hvarnes]]. # [[Silje Hvarnes]] # Ann-Kristin Loraas # Unni Oustad Torve (mor til Torkel) # Torkel Torve (son til Unni) # Vigdis Wanvik # Catharina H. Pedersen # Geir Ove Johnsen # Ida Holmen (utfordrar) # Eren Gjegtvik (utfordrar) # Hugo Fiksdal # Lene Marie Gislerud # Amin Homayouni # Ingunn Mjelde # Christian Faureng # Ruben Karlsen # Finn Selmer-Olsen == 2010 == Sesongen blei sendt i 2010 og fann stad på ein fråflytta kystgard på den folketomme [[Tranøya]] utanfor [[Vallersund]] på [[Trøndelag]]skysten. Det blei innleidd eit samarbeid med Vallersund Gård, som ligg på fastlandet like ved og er ein camphill-landsby. På det gamle handelsstaden finst ei gammal [[krambu]] som blei brukt til marknaden farmendeltakarane var med på. Medan serien blei vist blei Silje Trosten Johnsen den mest utskjelte og hetsa i historia til Farmen. Det blei oppretta hatgrupper på [[Facebook]] og ho mottok trugsmål, då mange meinte ho opptredde kynisk og utspekulert. To nye deltakarar (utfordrarar) blei sende inn midtvegs i serien. Vinnaren var Leif Birger Mækinen. # Leif Birger Mækinen (stefar til Silje) # Linn Hege Andersen # Lillian Lund Jonassen # Silje Trosten Johnsen (stedotter til Leif Birger) # Simon Fjeld Mengaaen # Eirik Fønstelien # Gordon Natvig (utfordrar) # Tore W. Arvesen # Ellen Marie Perroud (utfordrar) # Tone Gudrun Fjalestad # Geir Kvammen # Karin Jonassen # Stian Sannerud # Bente Skancke # Vibeke Tonning # Sigurd Berger == 2011 == Programmet blei i 2011 plassert på Storøy i Rørholtfjorden i innsjøen [[Toke]] i [[Telemark]]. Staden har hatt gardsdrift siden 1600-talet. Ein ny deltakarar (utfordrar) vart send inn midtvegs i serien. Vinnaren var Tommy Rodahl. # Tommy Rodahl # Jan Rudi Bendiksen (utfordrar) # Kim André Ågedal # Hanne Linnesholm # Synne Bolstad # Runi Hagelsteen Vik # Kim Sondre Krantz Hagen # Siv Annie Bjørnvåg (gift med Ståle) # Morten Emil Bergan # Kristin Glück Evensen # Julie Aas Rye # Ståle Bjørnvåg (gift med Siv Annie) # Per Arne Guttorm # Marianne Wåhlberg # Bjørnar Skogstad ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjernsynsprogram frå TV 2]] [[Kategori:Norske fjernsynsprogram]] [[Kategori:Norske fjernsynsseriar]] [[Kategori:Røyndomsseriar]] [[Kategori:Fjernsynsseriar frå 2000-åra]] 2voappiy636caosgj3vor7sg5gfr1ah 0 57765 3676442 3676437 2026-10-04T14:02:21Z TU-nor 12071 3676442 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Liberec Rathaus Aussicht.JPG | bilettekst = Utsyn frå rådhuset | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Liberec.svg | symbol = Znak Liberec.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Liberec kraj|Liberec]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Liberec okres|Liberec]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 518,40<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 144998 | folketal1type = kommune | folketal1 = 104340 | folketal_by = 95405 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> | grunnlagdtype = Første nemnd i | grunnlagd = 1352 | høgd = 374 | postnummer = 460 01 | nettside = [http://www.liberec.cz/ www.liberec.cz] }} '''Liberec'''{{mrk|[[tysk]] ''Reichenberg'', [[romani]] ''Libertsis''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Liberec okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Liberec kraj]] i [[Tsjekkia]]. Liberec har status som [[lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město'').<ref name="Lovbestemt"/> Byen ligg ved elva [[Neisse]] heilt nord i landet, nær grensa til både [[Polen]] og [[Tyskland]], og er den sjette største byen i Tsjekkia med nesten 100&nbsp;000 innbyggjarar. Liberec har ein tekstil- og maskinindustri m.a. ein av [[Škoda]] sine bilfabrikkar og ein teknisk høgskule. I samband med den nazistiske [[annektering]]a av område i [[Tsjekkoslovakia]] vart Liberec hovudstad i [[Sudeten]]. Etter [[den andre verdskrigen]] var slutt vart den tyskspråklege folkesetnaden jaga frå byen. Byen var arrangør for [[Ski-VM 2009]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Liberec.png|mini|250px|Det administrative området til Liberec innanfor regionen [[Liberec kraj]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Liberec er ein slik by med utvida fullmakter. ===Lovbestemt by=== Liberec har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] frå 1990.<ref name="Lovbestemt"/> ===Bydistrikt=== Som lovbestemt by har Liberec rett til på eiga hand å opprette sjøvstyrande bydistrikt (tsjekkisk ''městské obvody'').<ref name="bydistrikt"/> Det er oppretta eit slikt distrikt, [[Vratislavice nad Nisou]], medan resten av kommunen er direktestyrde. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Liberec–Jablonec|storbyområde]] for Liberec, Jablonec nad Nisou og områda rundt.<ref name="agg"/> 24 kommunar frå det administrative området til Liberec inngår i storbyområdet. Dei er merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 11 kommunar frå det administrative området til [[Jablonec nad Nisou]] og 12 kommunar frå andre administrative område i regionen. ===Kommunar=== Det administrative området til Liberec omfattar 28 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 7 byar (tsjekkisk ''město'') og ein marknadsby (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Bílá i Liberec|Bílá]]* * [[Bílý Kostel nad Nisou]]* * '''[[Český Dub]]'''* * [[Cetenov]] * [[Chotyně]]* * [[Dlouhý Most]]* * [[Hlavice]] * '''[[Hodkovice nad Mohelkou]]'''* * '''[[Hrádek nad Nisou]]'''* * '''[[Chrastava]]'''* * '''[[Jablonné v Podještědí]]''' * [[Janovice v Podještědí]]* * [[Janův Důl]]* * [[Jeřmanice]]* * [[Křižany]]* * [[Kryštofovo Údolí]]* * '''[[Liberec]]'''* * [[Mníšek]]* * [[Nová Ves i Liberec|Nová Ves]]* * [[Oldřichov v Hájích]]* * '''[[Osečná]]'''* * [[Proseč pod Ještědem]]* * [[Rynoltice]]* * [[Šimonovice]]* * [[Stráž nad Nisou]]* * [[Světlá pod Ještědem]]* * [[Všelibice]] * ''[[Zdislava]]''* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Liberec SO || 133 957 || 140 642 || 144 998 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Liberec''' || 104 340 |- | style=text-align:left; | [[Hrádek nad Nisou]] || 7 611 |- | style=text-align:left; | [[Chrastava]] || 6 091 |- | style=text-align:left; | [[Jablonné v Podještědí]] || 3 625 |- | style=text-align:left; | [[Hodkovice nad Mohelkou]] || 2 944 |- | style=text-align:left; | [[Český Dub]] || 2 752 |- | style=text-align:left; | [[Stráž nad Nisou]] || 2 341 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mníšek}} || 1 639 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Šimonovice}} || 1 414 |- | style=text-align:left; | [[Osečná]] || 1 146 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bílý Kostel nad Nisou}} || 1 063 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Liberec''' || 95 405 |- | style=text-align:left; | [[Vratislavice nad Nisou]]{{mrk|bydel i Liberec, men administrativt skild ut som eit eige bydistrikt}} || 8 935 |- | style=text-align:left; | [[Hrádek nad Nisou]] || 4 365 |- | style=text-align:left; | [[Chrastava]] || 3 675 |- | style=text-align:left; | [[Hodkovice nad Mohelkou]] || 2 585 |- | style=text-align:left; | [[Stráž nad Nisou]] || 2 254 |- | style=text-align:left; | [[Český Dub]] || 2 022 |- | style=text-align:left; | [[Jablonné v Podještědí]] || 1 573 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mníšek}} || 1 313 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Minkovice}}{{mrk|busetnad i kommunen Šimonovice}} || 1 135 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dolní Chrastava}}{{mrk|busetnad i kommunen Chrastava}} || 1 042 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Donín}}{{mrk|busetnad i kommunen Hrádek nad Nisou}} || 1 100 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bílý Kostel nad Nisou}} || 988 |- |} ===Bydelar i Liberec === [[Fil:Katastrální mapa Liberce.PNG|mini|250px|Bydelane i Liberec]] [[Fil:Městské části Liberce.PNG|mini|250px|Nabolag i Liberec]] Busetnadene fordelt på tradisjonelle bydelar og tettstader: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> !! Nabolag |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Staré Město i Liberec|Staré Město}}{{mrk|name=c|inngår i bydelen Liberec}} || 9 793 || style=text-align:left; | Liberec I |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nové Město i Liberec|Nové Město}}{{mrk|name=c}} || 2 979 || style=text-align:left; | Liberec II |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jeřáb}}{{mrk|name=c}} || 5 657 || style=text-align:left; | Liberec III |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Perštýn}}{{mrk|name=c}} || 3 117 || style=text-align:left; | Liberec IV |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kristiánov}}{{mrk|name=c}} || 5 312 || style=text-align:left; | Liberec V |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rochlice}} || 17 268 || style=text-align:left; | Liberec VI |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Horní Růžodol}} || 3 430 || style=text-align:left; | Liberec VII |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dolní Hanychov}} || 2 358 || style=text-align:left; | Liberec VIII |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Janův Důl i Liberec kommune|Janův Důl}} || 1 072 || style=text-align:left; | Liberec IX |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Františkov i Liberec|Františkov}} || 3 676 || style=text-align:left; | Liberec X |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Růžodol I}} || 2 281 || style=text-align:left; | Liberec XI |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Staré Pavlovice}} || 4 683 || style=text-align:left; | Liberec XII |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nové Pavlovice}} || 2 578 || style=text-align:left; | Liberec XIII |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ruprechtice}} || 8 429 || style=text-align:left; | Liberec XIV |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Starý Harcov}}{{mrk|name=b|inngår i bydelen Starý Harcov}} || 7 090 || style=text-align:left; | Liberec XV |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nový Harcov}}{{mrk|name=b}} || 377 || style=text-align:left; | Liberec XVI |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kateřinky}} || 540 || style=text-align:left; | Liberec XVII |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Karlinky}} || 539 || style=text-align:left; | Liberec XVIII |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Horní Hanychov}} || 1 490 || style=text-align:left; | Liberec XIX |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ostašov}} || 672 || style=text-align:left; | Liberec XX |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rudolfov i Liberec|Rudolfov}} || 155 || style=text-align:left; | Liberec XXI |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Horní Suchá}} || 490 || style=text-align:left; | Liberec XXII |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doubí i Liberec|Doubí}} (|| 2 960 || style=text-align:left; | Liberec XXIII |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pilínkov}} || 642 || style=text-align:left; | Liberec XXIV |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vesec}} || 4 622 || style=text-align:left; | Liberec XXV |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hluboká i Liberec|Hluboká}} || 21 || style=text-align:left; | Liberec XXVIII |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kunratice i Liberec|Kunratice}} || 172 || style=text-align:left; | Liberec XXIX |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Krásná Studánka}} || 967 || style=text-align:left; | Liberec XXXI |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Radčice i Liberec|Radčice}} || 704 || style=text-align:left; | Liberec XXXII |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Machnín}}{{mrk|name=a|inngår i bydelen Machnín}} || 1 050 || style=text-align:left; | Liberec XXXIII |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bedřichovka}}{{mrk|name=a}} || 109 || style=text-align:left; | Liberec XXXIV |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Karlov pod Ještědem}}{{mrk|name=a}} || 172 || style=text-align:left; | Liberec XXXV |- ! '''Liberec by''' ! style=text-align:right; | 95 405 ! |- | style=text-align:left; | [[Vratislavice nad Nisou]]{{mrk|skild ut som eit eige bydistrikt<ref name="Liberec"/>}} || 8 935 || style=text-align:left; | Liberec XXX |- ! '''Liberec kommune''' ! style=text-align:right; | 104 340 ! |} Ein del tidlegare bydelar i Liberec er seinare skilde ut til nye kommunar:<ref name="Eks-bydelar"/> *[[Stráž nad Nisou]] (Liberec XXVI) *{{ikkjeraud|Svárov}}{{mrk|no busetnad i kommunen [[Stráž nad Nisou]]}} (Liberec XXVII) *{{ikkjeraud|Dlouhý Most}} (Liberec XXXVI) *{{ikkjeraud|Jeřmanice}} (Liberec XXXVII) *{{ikkjeraud|Minkovice}}{{mrk|no busetnad i kommunen Šimonovice}} (Liberec XXXVIII) *{{ikkjeraud|Šimonovice}} (Liberec XXXIX) ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="Lovbestemt">{{cite web |title=Analýzy: Analýza rozsahu výkonu veřejné správy v jednotlivých statutárních městech, městských částech a městských obvodech |url=https://archiv.mv.gov.cz/soubor/analyza-rozsahu-vykonu-verejne-spravy-v-jednotlivych-statutarnich-mestech-mestskych-castech-a-mestskych-obvodech.aspx |website=mvcr.cz |publisher= Ministerstvo vnitra České republiky («Innanriksdepartementet i Tsjekkia») |pages=16–18 |language=cs |date=2018 }}</ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> <ref name="Liberec">{{cite web |url=http://www.liberec.cz/wps/portal/statutarni-mesto-liberec/mesto-a-samosprava/profil-a-statut-mesta/statut-mesta |tittel=Obecně závazná vyhláška statutárního města Liberce č. 7/2001, Statut města Liberce |archive-url=https://web.archive.org/web/20110301083647/http://www.liberec.cz/wps/portal/statutarni-mesto-liberec/mesto-a-samosprava/profil-a-statut-mesta/statut-mesta |archive-date=2011-03-01 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="Eks-bydelar">{{cite web | tittel = Historický lexikon obcí České republiky 1869–2005. II. díl | url = http://www.czso.cz/csu/2004edicniplan.nsf/t/92004043AA/$File/13n106cd2.pdf | utgjevar = Český statistický úřad | dato = 2006 | archive-url=https://web.archive.org/web/20201108154418/https://www.czso.cz/csu/2004edicniplan.nsf/t/92004043AA/$File/13n106cd2.pdf | archive-date=2020-11-08 }}</ref> <ref name="bydistrikt">{{cite web |url=http://www.liberec.cz/wps/portal/statutarni-mesto-liberec/mesto-a-samosprava/profil-a-statut-mesta/statut-mesta |tittel=Obecně závazná vyhláška statutárního města Liberce č. 7/2001, Statut města Liberce |archive-url=https://web.archive.org/web/20110301083647/http://www.liberec.cz/wps/portal/statutarni-mesto-liberec/mesto-a-samosprava/profil-a-statut-mesta/statut-mesta |archive-date=2011-03-01 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Liberec kraj|Liberec]] [[Kategori:Kommunar i Liberec okres|Liberec]] [[Kategori:Byar i Liberec kraj|Liberec]] [[Kategori:Lovbestemte byar i Tsjekkia|Liberec]] gts6d0ojezwy1cjphhgo1nzj58pd8p4 0 57766 3676519 3675505 2026-10-04T20:46:26Z TU-nor 12071 3676519 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Budweis 059.JPG | bilettekst = Det sentrale torget i České Budějovice | kart = Ceske Budejovice CB CZ.png | karttekst = České Budějovice innanfor distriktet [[České Budějovice okres]] og innanfor det administrative området til kommunen České Budějovice med utvida fullmakter | flagg = Flag of Ceske Budejovice.svg | symbol = CB_znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[České Budějovice okres|České Budějovice]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 452,34<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 164450 | folketal1type = kommune | folketal1 = 95664 | folketal_by = 95664 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> | grunnlagd = 1055 | høgd = 381 | postnummer = 370 01 | lat_d=48 |lat_m=58 |lat_s=29 |lat_NS=N | long_d=14 |long_m=28 |long_s=29 |long_EW=E | nettstad = [http://www.c-budejovice.cz/en www.c-budejovice.cz] }} '''České Budějovice'''{{mrk|kort form ''Budějovice''; [[tysk]] ''Budweis'' (òg brukt på ei rekkje andre språk)}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[České Budějovice okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. České Budějovice har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město'').<ref name="Lovbestemt"/> Byen er den største i [[Sør-Böhmen]] med nesten 100&nbsp;000 innbyggjarar. Byen er òg det politiske og kommersielle sentrumet i området, men er ikkje den same byen som [[Moravské Budějovice]] i [[Mähren]]. Byen har gjeve namn til eit vidkjend [[øl]]merke, [[Budweiser]], som fabrikken ''Pivovar Budějovický Budvar'' har brygga sidan 1200-talet. [[Jarnbane]]n til [[Linz]] i [[Austerrike]] er den eldste på det europeiske kontinentet, og vart konstruert i perioden 1824-1832. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP České Budějovice.png|mini|250px|Det administrative området til České Budějovice innanfor regionen [[Sør-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> České Budějovice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Lovbestemt by=== České Budějovice har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] frå 1990.<ref name="Lovbestemt"/> ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet České Budějovice|storbyområde]] for České Budějovice og områda rundt.<ref name="agg"/> 69 kommunar som inngår i storbyområdet er merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 12 kommunar frå andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til České Budějovice omfattar 79 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Adamov i České Budějovice|Adamov]]* * [[Borek i České Budějovice|Borek]]* * [[Borovnice i České Budějovice|Borovnice]]* * [[Boršov nad Vltavou]]* * [[Bošilec]] * [[Branišov]]* * [[Břehov]]* * [[Čakov]]* * [[Čejkovice]]* * '''České Budějovice'''* * [[Chotýčany]]* * [[Dasný]]* * [[Dívčice]] * [[Dobrá Voda u Českých Budějovic]]* * [[Doubravice i České Budějovice|Doubravice]]* * [[Doudleby]]* * [[Drahotěšice]]* * [[Dříteň]] * [[Dubičné]]* * [[Dubné]]* * [[Dynín]] * [[Habří]]* * [[Heřmaň i České Budějovice|Heřmaň]]* * [[Hlavatce]] * [[Hlincová Hora]]* * '''[[Hluboká nad Vltavou]]'''* * [[Homole]]* * [[Hosín]]* * [[Hradce]]* * [[Hrdějovice]]* * [[Hůry]]* * [[Hvozdec i České Budějovice|Hvozdec]]* * [[Jankov i České Budějovice|Jankov]] * [[Jivno]]* * [[Kamenný Újezd i České Budějovice|Kamenný Újezd]]* * [[Komařice]]* * [[Kvítkovice]]* * ''[[Ledenice]]''* * [[Libín]]* * [[Libníč]]* * [[Lipí]]* * '''[[Lišov i České Budějovice|Lišov]]'''* * [[Litvínovice]]* * [[Mazelov]]* * [[Mokrý Lom]]* * [[Mydlovary]] * [[Nákří]] * [[Nedabyle]]* * [[Neplachov]] * [[Nová Ves i České Budějovice|Nová Ves]]* * [[Olešník]]* * [[Pištín]]* * [[Planá i České Budějovice|Planá]]* * [[Plav i České Budějovice|Plav]]* * [[Radošovice i České Budějovice|Radošovice]]* * [[Římov i České Budějovice|Římov]]* * [[Roudné]]* * '''[[Rudolfov]]'''* * [[Sedlec i České Budějovice|Sedlec]]* * ''[[Ševětín]]''* * [[Srubec]]* * [[Staré Hodějovice]]* * [[Štěpánovice]]* * [[Strážkovice]]* * [[Střížov]]* * [[Strýčice]]* * [[Úsilné]]* * [[Včelná]]* * [[Vidov]]* * [[Vitín]]* * [[Vlkov i České Budějovice|Vlkov]]* * [[Vrábče]]* * [[Vráto]]* * [[Záboří]] * [[Žabovřesky]]* * [[Zahájí]]* * [[Závraty]]* * '''[[Zliv]]'''* * [[Zvíkov]]* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | České Budějovice SO || 147 795 || 154 588 || 164 450 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''České Budějovice''' || 95 664 |- | style=text-align:left; | [[Hluboká nad Vltavou]] || 5 310 |- | style=text-align:left; | [[Lišov i České Budějovice|Lišov]] || 4 513 |- | style=text-align:left; | [[Zliv]] || 3 410 |- | style=text-align:left; | [[Srubec]] || 2 926 |- | style=text-align:left; | [[Dobrá Voda u Českých Budějovic]] || 2 800 |- | style=text-align:left; | [[Litvínovice]] || 2 650 |- | style=text-align:left; | [[Rudolfov]] || 2 489 |- | style=text-align:left; | [[Kamenný Újezd i České Budějovice|Kamenný Újezd]] || 2 462 |- | style=text-align:left; | [[Ledenice]] || 2 404 |- | style=text-align:left; | [[Včelná]] || 2 307 |- | style=text-align:left; | [[Boršov nad Vltavou]] || 2 042 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dubné}} || 1 681 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Homole}} || 1 676 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dříteň}} || 1 633 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Borek i České Budějovice|Borek}} || 1 521 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hrdějovice}} || 1 485 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Roudné}} || 1 389 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ševětín}} || 1 367 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Staré Hodějovice}} || 1 281 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''České Budějovice''' || 95 664 |- | style=text-align:left; | [[Hluboká nad Vltavou]] || 4 359 |- | style=text-align:left; | [[Zliv]] || 3 410 |- | style=text-align:left; | [[Lišov i České Budějovice|Lišov]] || 3 320 |- | style=text-align:left; | [[Dobrá Voda u Českých Budějovic]] || 2 800 |- | style=text-align:left; | [[Srubec]] || 2 600 |- | style=text-align:left; | [[Včelná]] || 2 307 |- | style=text-align:left; | [[Rudolfov]] || 2 301 |- | style=text-align:left; | [[Kamenný Újezd i České Budějovice|Kamenný Újezd]] || 1 887 |- | style=text-align:left; | [[Ledenice]] || 1 844 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Borek i České Budějovice|Borek}} || 1 521 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hrdějovice}} || 1 436 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Roudné}} || 1 389 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ševětín}} || 1 367 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Staré Hodějovice}} || 1 281 |- | style=text-align:left; | [[Litvínovice]] || 1 207 |- |} ===Bydelar i České Budějovice=== [[Fil:Katastrální mapa Českých Budějovic.PNG|mini|250px|Bydelane i České Budějovice]] Bydelane og tettstadene i České Budějovice: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | České Budějovice 1 || 3 024 |- | style=text-align:left; | České Budějovice 2{{mrk|medrekna nabolaga {{ikkjeraud|České Vrbné}} og {{ikkjeraud|Haklovy Dvory}}}} || 36 041 |- | style=text-align:left; | České Budějovice 3 || 25 568 |- | style=text-align:left; | České Budějovice 4 || 1 999 |- | style=text-align:left; | České Budějovice 5{{mrk|medrekna nabolaga {{ikkjeraud|Kaliště u Českých Budějovic}} og {{ikkjeraud|Třebotovice}}}} || 8 171 |- | style=text-align:left; | České Budějovice 6 || 8 839 |- | style=text-align:left; | České Budějovice 7 || 12 022 |- ! '''České Budějovice kommune''' ! style=text-align:right; | 95 664 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="Lovbestemt">{{cite web |title=Analýzy: Analýza rozsahu výkonu veřejné správy v jednotlivých statutárních městech, městských částech a městských obvodech |url=https://archiv.mv.gov.cz/soubor/analyza-rozsahu-vykonu-verejne-spravy-v-jednotlivych-statutarnich-mestech-mestskych-castech-a-mestskych-obvodech.aspx |website=mvcr.cz |publisher= Ministerstvo vnitra České republiky («Innanriksdepartementet i Tsjekkia») |pages=16–18 |language=cs |date=2018 }}</ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Böhmen|Ceske Budejovice]] [[Kategori:Kommunar i České Budějovice okres|Ceske Budejovice]] [[Kategori:Byar i Sør-Böhmen|Ceske Budejovice]] [[Kategori:Lovbestemte byar i Tsjekkia|Ceske Budejovice]] ie5g45a6kjnr5cas669ehx79hu8x8nt 3676679 3676519 2026-10-05T10:14:40Z TU-nor 12071 3676679 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Budweis 059.JPG | bilettekst = Det sentrale torget i České Budějovice | kart = Ceske Budejovice CB CZ.png | karttekst = České Budějovice innanfor distriktet [[České Budějovice okres]] og innanfor det administrative området til kommunen České Budějovice med utvida fullmakter | flagg = Flag of Ceske Budejovice.svg | symbol = CB_znak.pngŠtěpánovice | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[České Budějovice okres|České Budějovice]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 452,34<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 164450 | folketal1type = kommune | folketal1 = 95664 | folketal_by = 95664 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> | grunnlagd = 1055 | høgd = 381 | postnummer = 370 01 | lat_d=48 |lat_m=58 |lat_s=29 |lat_NS=N | long_d=14 |long_m=28 |long_s=29 |long_EW=E | nettstad = [http://www.c-budejovice.cz/en www.c-budejovice.cz] }} '''České Budějovice'''{{mrk|kort form ''Budějovice''; [[tysk]] ''Budweis'' (òg brukt på ei rekkje andre språk)}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[České Budějovice okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. České Budějovice har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město'').<ref name="Lovbestemt"/> Byen er den største i [[Sør-Böhmen]] med nesten 100&nbsp;000 innbyggjarar. Byen er òg det politiske og kommersielle sentrumet i området, men er ikkje den same byen som [[Moravské Budějovice]] i [[Mähren]]. Byen har gjeve namn til eit vidkjend [[øl]]merke, [[Budweiser]], som fabrikken ''Pivovar Budějovický Budvar'' har brygga sidan 1200-talet. [[Jarnbane]]n til [[Linz]] i [[Austerrike]] er den eldste på det europeiske kontinentet, og vart konstruert i perioden 1824-1832. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP České Budějovice.png|mini|250px|Det administrative området til České Budějovice innanfor regionen [[Sør-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> České Budějovice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Lovbestemt by=== České Budějovice har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] frå 1990.<ref name="Lovbestemt"/> ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet České Budějovice|storbyområde]] for České Budějovice og områda rundt.<ref name="agg"/> 69 kommunar som inngår i storbyområdet er merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 12 kommunar frå andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til České Budějovice omfattar 79 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Adamov i České Budějovice|Adamov]]* * [[Borek i České Budějovice|Borek]]* * [[Borovnice i České Budějovice|Borovnice]]* * [[Boršov nad Vltavou]]* * [[Bošilec]] * [[Branišov]]* * [[Břehov]]* * [[Čakov]]* * [[Čejkovice]]* * '''České Budějovice'''* * [[Chotýčany]]* * [[Dasný]]* * [[Dívčice]] * [[Dobrá Voda u Českých Budějovic]]* * [[Doubravice i České Budějovice|Doubravice]]* * [[Doudleby]]* * [[Drahotěšice]]* * [[Dříteň]] * [[Dubičné]]* * [[Dubné]]* * [[Dynín]] * [[Habří]]* * [[Heřmaň i České Budějovice|Heřmaň]]* * [[Hlavatce]] * [[Hlincová Hora]]* * '''[[Hluboká nad Vltavou]]'''* * [[Homole]]* * [[Hosín]]* * [[Hradce]]* * [[Hrdějovice]]* * [[Hůry]]* * [[Hvozdec i České Budějovice|Hvozdec]]* * [[Jankov i České Budějovice|Jankov]] * [[Jivno]]* * [[Kamenný Újezd i České Budějovice|Kamenný Újezd]]* * [[Komařice]]* * [[Kvítkovice]]* * ''[[Ledenice]]''* * [[Libín]]* * [[Libníč]]* * [[Lipí]]* * '''[[Lišov i České Budějovice|Lišov]]'''* * [[Litvínovice]]* * [[Mazelov]]* * [[Mokrý Lom]]* * [[Mydlovary]] * [[Nákří]] * [[Nedabyle]]* * [[Neplachov]] * [[Nová Ves i České Budějovice|Nová Ves]]* * [[Olešník]]* * [[Pištín]]* * [[Planá i České Budějovice|Planá]]* * [[Plav i České Budějovice|Plav]]* * [[Radošovice i České Budějovice|Radošovice]]* * [[Římov i České Budějovice|Římov]]* * [[Roudné]]* * '''[[Rudolfov]]'''* * [[Sedlec i České Budějovice|Sedlec]]* * ''[[Ševětín]]''* * [[Srubec]]* * [[Staré Hodějovice]]* * [[Štěpánovice i České Budějovice|Štěpánovice]]* * [[Strážkovice]]* * [[Střížov]]* * [[Strýčice]]* * [[Úsilné]]* * [[Včelná]]* * [[Vidov]]* * [[Vitín]]* * [[Vlkov i České Budějovice|Vlkov]]* * [[Vrábče]]* * [[Vráto]]* * [[Záboří]] * [[Žabovřesky]]* * [[Zahájí]]* * [[Závraty]]* * '''[[Zliv]]'''* * [[Zvíkov]]* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | České Budějovice SO || 147 795 || 154 588 || 164 450 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''České Budějovice''' || 95 664 |- | style=text-align:left; | [[Hluboká nad Vltavou]] || 5 310 |- | style=text-align:left; | [[Lišov i České Budějovice|Lišov]] || 4 513 |- | style=text-align:left; | [[Zliv]] || 3 410 |- | style=text-align:left; | [[Srubec]] || 2 926 |- | style=text-align:left; | [[Dobrá Voda u Českých Budějovic]] || 2 800 |- | style=text-align:left; | [[Litvínovice]] || 2 650 |- | style=text-align:left; | [[Rudolfov]] || 2 489 |- | style=text-align:left; | [[Kamenný Újezd i České Budějovice|Kamenný Újezd]] || 2 462 |- | style=text-align:left; | [[Ledenice]] || 2 404 |- | style=text-align:left; | [[Včelná]] || 2 307 |- | style=text-align:left; | [[Boršov nad Vltavou]] || 2 042 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dubné}} || 1 681 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Homole}} || 1 676 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dříteň}} || 1 633 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Borek i České Budějovice|Borek}} || 1 521 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hrdějovice}} || 1 485 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Roudné}} || 1 389 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ševětín}} || 1 367 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Staré Hodějovice}} || 1 281 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''České Budějovice''' || 95 664 |- | style=text-align:left; | [[Hluboká nad Vltavou]] || 4 359 |- | style=text-align:left; | [[Zliv]] || 3 410 |- | style=text-align:left; | [[Lišov i České Budějovice|Lišov]] || 3 320 |- | style=text-align:left; | [[Dobrá Voda u Českých Budějovic]] || 2 800 |- | style=text-align:left; | [[Srubec]] || 2 600 |- | style=text-align:left; | [[Včelná]] || 2 307 |- | style=text-align:left; | [[Rudolfov]] || 2 301 |- | style=text-align:left; | [[Kamenný Újezd i České Budějovice|Kamenný Újezd]] || 1 887 |- | style=text-align:left; | [[Ledenice]] || 1 844 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Borek i České Budějovice|Borek}} || 1 521 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hrdějovice}} || 1 436 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Roudné}} || 1 389 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ševětín}} || 1 367 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Staré Hodějovice}} || 1 281 |- | style=text-align:left; | [[Litvínovice]] || 1 207 |- |} ===Bydelar i České Budějovice=== [[Fil:Katastrální mapa Českých Budějovic.PNG|mini|250px|Bydelane i České Budějovice]] Bydelane og tettstadene i České Budějovice: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | České Budějovice 1 || 3 024 |- | style=text-align:left; | České Budějovice 2{{mrk|medrekna nabolaga {{ikkjeraud|České Vrbné}} og {{ikkjeraud|Haklovy Dvory}}}} || 36 041 |- | style=text-align:left; | České Budějovice 3 || 25 568 |- | style=text-align:left; | České Budějovice 4 || 1 999 |- | style=text-align:left; | České Budějovice 5{{mrk|medrekna nabolaga {{ikkjeraud|Kaliště u Českých Budějovic}} og {{ikkjeraud|Třebotovice}}}} || 8 171 |- | style=text-align:left; | České Budějovice 6 || 8 839 |- | style=text-align:left; | České Budějovice 7 || 12 022 |- ! '''České Budějovice kommune''' ! style=text-align:right; | 95 664 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="Lovbestemt">{{cite web |title=Analýzy: Analýza rozsahu výkonu veřejné správy v jednotlivých statutárních městech, městských částech a městských obvodech |url=https://archiv.mv.gov.cz/soubor/analyza-rozsahu-vykonu-verejne-spravy-v-jednotlivych-statutarnich-mestech-mestskych-castech-a-mestskych-obvodech.aspx |website=mvcr.cz |publisher= Ministerstvo vnitra České republiky («Innanriksdepartementet i Tsjekkia») |pages=16–18 |language=cs |date=2018 }}</ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Böhmen|Ceske Budejovice]] [[Kategori:Kommunar i České Budějovice okres|Ceske Budejovice]] [[Kategori:Byar i Sør-Böhmen|Ceske Budejovice]] [[Kategori:Lovbestemte byar i Tsjekkia|Ceske Budejovice]] lebl02a6ww0xgfwxivmtgep7j4adae8 0 57775 3676438 3676020 2026-10-04T12:09:19Z TU-nor 12071 3676438 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Usti nad labem.jpg | bilettekst = Utsyn over Ústí nad Labem | kart = Usti nad Labem UL CZ.png | karttekst = Ústí nad Labem innanfor distriktet [[Ústí nad Labem okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Ústí nad Labem med utvida fullmakter | flagg = Flag of Usti nad Labem.svg | symbol = Usti znak.gif | grunnlagdtype = Først nemnd i | grunnlagd = 1056 | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Ústí nad Labem kraj|Ústí nad Labem]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Ústí nad Labem okres|Ústí nad Labem]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 494,76<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 115581 | folketal1type = kommune | folketal1 = 89713 | folketal_by = 35015 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> | lat_d=50 |lat_m=40 |lat_s= |lat_NS=N | long_d=14 |long_m=02 |long_s= |long_EW=E | retningsnummer = 400 01 | nettside = [http://www.usti-nl.cz/showdoc.do?docid=32 www.usti-nl.cz] }} '''Ústí nad Labem'''{{mrk|[[tysk]] ''Aussig an der Elbe''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Ústí nad Labem okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Ústí nad Labem kraj]] i [[Tsjekkia]]. Byen har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město'').<ref name="Lovbestemt"/> Ústí ligg heilt nord i landet, om lag 20&nbsp;km frå grensa til [[Tyskland]] ved [[E55]] mot [[Dresden]]. Byen ligg, som namnet nemner, ved elva [[Elbe]] (tsjekkisk Labe). Han har nesten 100&nbsp;000 innbyggjarar, og er den niande største byen i landet. Ústí ligg i eit fjellområde der elvane [[Bílina]] og [[Elbe|Labe (Elbe)]] renn i hop, og er både ein viktig elvehamneby og [[jarnbane]]knutepunkt. Byen er mellom anna fødestad for målaren [[Anton Raphael Mengs]]. [[Fil:Ustiview.jpg|mini|venstre|[[Elbe]] flyt gjennom byen]] Fram til 1945 var majoriteten av folkesetnaden tysktalande. 31. juli 1945 oppstod det ein eksplosjon ved eit nærliggande ammunisjonslager, og den kommunistiske revolusjonsgarden gav utan nærmare undersøking skylda på den tyske folkesetnaden. Mange tysktalande vart då avretta. Under den [[Tsjekkoslovakia|tsjekkoslovakiske]] tida fanst det mykje tungindustri både i og utanfor byen, mellom anna kjemisk industri og ein kunstgjødselfabrikk midt i sentrum. På grunn av utslepp frå desse fabrikkane var byen ein av dei skitnaste i Europa. Skogområda rundt byen vart sterkt skada av forureining. Ústí nad Labem fekk internasjonal merksemd i 1999 då ein bygde ein kontroversiell mur for å skilje [[romanifolk]] og etniske tsjekkarar frå kvarandre. Etter kraftige protestar vart muren riven ned att av dei tsjekkiske styresmaktene. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Ústí nad Labem.png|mini|250px|Det administrative området til Ústí nad Labem innanfor regionen [[Ústí nad Labem kraj]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Ústí nad Labem er ein slik by med utvida fullmakter. ===Lovbestemt by=== Ústí nad Labem har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] frå 1990.<ref name="Lovbestemt"/> ===Bydistrikt=== Som lovbestemt by har Ústí nad Labem rett til på eiga hand å opprette sjøvstyrande bydistrikt (tsjekkisk ''městské obvody'').<ref name="bydistrikt"/> Det er oppretta fire slike distrikt. Grensene mellom dei følgjer ikkje alltid grensene mellom dei bydelane som ein ellers refererer til. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Ústí nad Labem–Chomutov|storbyområde]] for Chomutov, Ústí nad Labem og områda rundt.<ref name="agg"/> 22 kommunar frå det administrative området til Ústí nad Labem inngår i storbyområdet. Dei er merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 25 kommunar frå det administrative området til Chomutov og 85 kommunar frå ei rekkje andre administrative område i regionen. ===Kommunar=== Det administrative området til Ústí nad Labem omfattar 23 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 4 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| *'''[[Chabařovice]]'''* *'''[[Chlumec i Ústí nad Labem|Chlumec]]'''* *[[Chuderov]]* *[[Dolní Zálezly]]* *[[Habrovany]]* *[[Homole u Panny]]* *[[Libouchec]]* *[[Malé Březno i Ústí nad Labem|Malé Březno]]* *[[Malečov]]* *[[Petrovice i Ústí nad Labem|Petrovice]]* *[[Povrly]]* *[[Přestanov]]* *[[Řehlovice]]* *[[Ryjice]]* *[[Stebno]]* *[[Tašov i Ústí nad Labem|Tašov]]* *[[Telnice]]* *[[Tisá]]* *'''[[Trmice]]'''* *'''[[Ústí nad Labem]]'''* *[[Velké Březno]]* *[[Velké Chvojno]]* *[[Zubrnice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem SO || 117 780 || 118 228 || 115 581 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Ústí nad Labem''' || 89 713 |- | style=text-align:left; | [[Chlumec i Ústí nad Labem|Chlumec]] || 4 171 |- | style=text-align:left; | [[Trmice]] || 3 097 |- | style=text-align:left; | [[Chabařovice]] || 2 460 |- | style=text-align:left; | [[Velké Březno]] || 2 316 |- | style=text-align:left; | [[Povrly]] || 2 215 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Libouchec}} || 1 834 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Řehlovice}} || 1 391 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chuderov}} || 1 070 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Ústí nad Labem''' || 35 015 |- | style=text-align:left; | [[Severní Terasa]]{{mrk|name="a"}} || 18 965 |- | style=text-align:left; | [[Krásné Březno]]{{mrk|name="a"}} || 12 417 |- | style=text-align:left; | [[Střekov]]{{mrk|name="a"}} || 10 249 |- | style=text-align:left; | [[Neštěmice]]{{mrk|name="a"|busetnad i kommunen Ústí nad Labem}} || 5 509 |- | style=text-align:left; | [[Mojžíř]]{{mrk|name="a"}} || 4 222 |- | style=text-align:left; | [[Chlumec i Ústí nad Labem|Chlumec]] || 3 443 |- | style=text-align:left; | [[Trmice]] || 2 645 |- | style=text-align:left; | [[Chabařovice]] || 2 166 |- | style=text-align:left; | [[Velké Březno]] || 1 658 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Libouchec}} || 1 655 |- | style=text-align:left; | [[Povrly]] || 1 338 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brná}}{{mrk|name="a"}} || 1 308 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Svádov}}{{mrk|name="a"}} || 1 128 |- |} ===Bydelar i Ústí nad Labem=== Bydelane og tettstadene i Ústí nad Labem: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem-centrum || 14 161 |- | style=text-align:left; | Božtěšice || 496 |- | style=text-align:left; | Bukov || 5 988 |- | style=text-align:left; | Habrovice || 395 |- | style=text-align:left; | Hostovice || 249 |- | style=text-align:left; | Klíše || 6 944 |- | style=text-align:left; | Předlice || 1 544 |- | style=text-align:left; | Skorotice || 1 379 |- | style=text-align:left; | Strážky || 234 |- | style=text-align:left; | Vaňov || 755 |- | style=text-align:left; | Všebořice || 2 870 |- ! '''Ústí nad Labem by''' ! style=text-align:right;| 35 015 |- | style=text-align:left; | [[Neštěmice]] || 5 509 |- | style=text-align:left; | [[Krásné Březno]] || 12 417 |- | style=text-align:left; | [[Mojžíř]] || 4 222 |- | style=text-align:left; | [[Severní Terasa]] || 18 965 |- | style=text-align:left; | [[Střekov]] || 10 249 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brná}} || 1 308 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Církvice}} || 179 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kojetice i Ústí nad Labem|Kojetice}} || 129 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Olešnice i Ústí nad Labem|Olešnice}} || 89 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sebuzín}} || 503 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Svádov}} || 1 128 |- ! Ústí nad Labem kommune !style=text-align:right; | 89 713 |- |} ===Bydistrikt i Ústí nad Labem=== Dei 22 bydelane fordeler seg slik på dei sjølvstyrande bydistrikta:<ref name="bydistrikt"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! scope="col" style="width: 200px;" | Bydistrikt ! scope="col" style="width: 120px;" | Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> ! Bydelar |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem-město || 35 015 || style=text-align:left; | Ústí nad Labem-centrum, Božtěšice, Bukov, Habrovice, Hostovice, Klíše, Předlice, Skorotice, Strážky, Vaňov, Všebořice |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem-Neštěmice || 22 148 || style=text-align:left; | Neštěmice, Krásné Březno, Mojžíř |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem-Severní Terasa || 18 965 || style=text-align:left; | Severní Terasa |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem-Střekov || 13 585 || style=text-align:left; | Střekov, Brná, Církvice, Kojetice, Olešnice, Sebuzín, Svádov |- ! Ústí nad Labem kommune !style=text-align:right; | 89 713 || |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Ústí nad Labem|Ústí nad Labem]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 24. mars 2007.'' {{refslutt}} <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="Lovbestemt">{{cite web |title=Analýzy: Analýza rozsahu výkonu veřejné správy v jednotlivých statutárních městech, městských částech a městských obvodech |url=https://archiv.mv.gov.cz/soubor/analyza-rozsahu-vykonu-verejne-spravy-v-jednotlivych-statutarnich-mestech-mestskych-castech-a-mestskych-obvodech.aspx |website=mvcr.cz |publisher= Ministerstvo vnitra České republiky («Innanriksdepartementet i Tsjekkia») |pages=16–18 |language=cs |date=2018 }}</ref> <ref name="bydistrikt">{{cite web |title=Městské obvody |url=https://pardubice.eu/mestske-obvody |publisher= Město Pardubice |language=cs |access-date=2026-09-24 }}</ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Ústí nad Labem kraj| Usti]] [[Kategori:Kommunar i Ústí nad Labem okres| Usti]] [[Kategori:Byar i Ústí nad Labem kraj|Usti]] [[Kategori:Lovbestemte byar i Tsjekkia|Usti]] gxfd6ce53gn79tv8p10c18teu02wdrx 3676443 3676438 2026-10-04T14:06:20Z TU-nor 12071 /* Kjelder */ 3676443 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Usti nad labem.jpg | bilettekst = Utsyn over Ústí nad Labem | kart = Usti nad Labem UL CZ.png | karttekst = Ústí nad Labem innanfor distriktet [[Ústí nad Labem okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Ústí nad Labem med utvida fullmakter | flagg = Flag of Usti nad Labem.svg | symbol = Usti znak.gif | grunnlagdtype = Først nemnd i | grunnlagd = 1056 | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Ústí nad Labem kraj|Ústí nad Labem]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Ústí nad Labem okres|Ústí nad Labem]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 494,76<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 115581 | folketal1type = kommune | folketal1 = 89713 | folketal_by = 35015 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> | lat_d=50 |lat_m=40 |lat_s= |lat_NS=N | long_d=14 |long_m=02 |long_s= |long_EW=E | retningsnummer = 400 01 | nettside = [http://www.usti-nl.cz/showdoc.do?docid=32 www.usti-nl.cz] }} '''Ústí nad Labem'''{{mrk|[[tysk]] ''Aussig an der Elbe''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Ústí nad Labem okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Ústí nad Labem kraj]] i [[Tsjekkia]]. Byen har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město'').<ref name="Lovbestemt"/> Ústí ligg heilt nord i landet, om lag 20&nbsp;km frå grensa til [[Tyskland]] ved [[E55]] mot [[Dresden]]. Byen ligg, som namnet nemner, ved elva [[Elbe]] (tsjekkisk Labe). Han har nesten 100&nbsp;000 innbyggjarar, og er den niande største byen i landet. Ústí ligg i eit fjellområde der elvane [[Bílina]] og [[Elbe|Labe (Elbe)]] renn i hop, og er både ein viktig elvehamneby og [[jarnbane]]knutepunkt. Byen er mellom anna fødestad for målaren [[Anton Raphael Mengs]]. [[Fil:Ustiview.jpg|mini|venstre|[[Elbe]] flyt gjennom byen]] Fram til 1945 var majoriteten av folkesetnaden tysktalande. 31. juli 1945 oppstod det ein eksplosjon ved eit nærliggande ammunisjonslager, og den kommunistiske revolusjonsgarden gav utan nærmare undersøking skylda på den tyske folkesetnaden. Mange tysktalande vart då avretta. Under den [[Tsjekkoslovakia|tsjekkoslovakiske]] tida fanst det mykje tungindustri både i og utanfor byen, mellom anna kjemisk industri og ein kunstgjødselfabrikk midt i sentrum. På grunn av utslepp frå desse fabrikkane var byen ein av dei skitnaste i Europa. Skogområda rundt byen vart sterkt skada av forureining. Ústí nad Labem fekk internasjonal merksemd i 1999 då ein bygde ein kontroversiell mur for å skilje [[romanifolk]] og etniske tsjekkarar frå kvarandre. Etter kraftige protestar vart muren riven ned att av dei tsjekkiske styresmaktene. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Ústí nad Labem.png|mini|250px|Det administrative området til Ústí nad Labem innanfor regionen [[Ústí nad Labem kraj]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Ústí nad Labem er ein slik by med utvida fullmakter. ===Lovbestemt by=== Ústí nad Labem har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] frå 1990.<ref name="Lovbestemt"/> ===Bydistrikt=== Som lovbestemt by har Ústí nad Labem rett til på eiga hand å opprette sjøvstyrande bydistrikt (tsjekkisk ''městské obvody'').<ref name="bydistrikt"/> Det er oppretta fire slike distrikt. Grensene mellom dei følgjer ikkje alltid grensene mellom dei bydelane som ein ellers refererer til. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Ústí nad Labem–Chomutov|storbyområde]] for Chomutov, Ústí nad Labem og områda rundt.<ref name="agg"/> 22 kommunar frå det administrative området til Ústí nad Labem inngår i storbyområdet. Dei er merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 25 kommunar frå det administrative området til Chomutov og 85 kommunar frå ei rekkje andre administrative område i regionen. ===Kommunar=== Det administrative området til Ústí nad Labem omfattar 23 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 4 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| *'''[[Chabařovice]]'''* *'''[[Chlumec i Ústí nad Labem|Chlumec]]'''* *[[Chuderov]]* *[[Dolní Zálezly]]* *[[Habrovany]]* *[[Homole u Panny]]* *[[Libouchec]]* *[[Malé Březno i Ústí nad Labem|Malé Březno]]* *[[Malečov]]* *[[Petrovice i Ústí nad Labem|Petrovice]]* *[[Povrly]]* *[[Přestanov]]* *[[Řehlovice]]* *[[Ryjice]]* *[[Stebno]]* *[[Tašov i Ústí nad Labem|Tašov]]* *[[Telnice]]* *[[Tisá]]* *'''[[Trmice]]'''* *'''[[Ústí nad Labem]]'''* *[[Velké Březno]]* *[[Velké Chvojno]]* *[[Zubrnice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem SO || 117 780 || 118 228 || 115 581 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Ústí nad Labem''' || 89 713 |- | style=text-align:left; | [[Chlumec i Ústí nad Labem|Chlumec]] || 4 171 |- | style=text-align:left; | [[Trmice]] || 3 097 |- | style=text-align:left; | [[Chabařovice]] || 2 460 |- | style=text-align:left; | [[Velké Březno]] || 2 316 |- | style=text-align:left; | [[Povrly]] || 2 215 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Libouchec}} || 1 834 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Řehlovice}} || 1 391 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chuderov}} || 1 070 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Ústí nad Labem''' || 35 015 |- | style=text-align:left; | [[Severní Terasa]]{{mrk|name="a"}} || 18 965 |- | style=text-align:left; | [[Krásné Březno]]{{mrk|name="a"}} || 12 417 |- | style=text-align:left; | [[Střekov]]{{mrk|name="a"}} || 10 249 |- | style=text-align:left; | [[Neštěmice]]{{mrk|name="a"|busetnad i kommunen Ústí nad Labem}} || 5 509 |- | style=text-align:left; | [[Mojžíř]]{{mrk|name="a"}} || 4 222 |- | style=text-align:left; | [[Chlumec i Ústí nad Labem|Chlumec]] || 3 443 |- | style=text-align:left; | [[Trmice]] || 2 645 |- | style=text-align:left; | [[Chabařovice]] || 2 166 |- | style=text-align:left; | [[Velké Březno]] || 1 658 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Libouchec}} || 1 655 |- | style=text-align:left; | [[Povrly]] || 1 338 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brná}}{{mrk|name="a"}} || 1 308 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Svádov}}{{mrk|name="a"}} || 1 128 |- |} ===Bydelar i Ústí nad Labem=== Bydelane og tettstadene i Ústí nad Labem: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem-centrum || 14 161 |- | style=text-align:left; | Božtěšice || 496 |- | style=text-align:left; | Bukov || 5 988 |- | style=text-align:left; | Habrovice || 395 |- | style=text-align:left; | Hostovice || 249 |- | style=text-align:left; | Klíše || 6 944 |- | style=text-align:left; | Předlice || 1 544 |- | style=text-align:left; | Skorotice || 1 379 |- | style=text-align:left; | Strážky || 234 |- | style=text-align:left; | Vaňov || 755 |- | style=text-align:left; | Všebořice || 2 870 |- ! '''Ústí nad Labem by''' ! style=text-align:right;| 35 015 |- | style=text-align:left; | [[Neštěmice]] || 5 509 |- | style=text-align:left; | [[Krásné Březno]] || 12 417 |- | style=text-align:left; | [[Mojžíř]] || 4 222 |- | style=text-align:left; | [[Severní Terasa]] || 18 965 |- | style=text-align:left; | [[Střekov]] || 10 249 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brná}} || 1 308 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Církvice}} || 179 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kojetice i Ústí nad Labem|Kojetice}} || 129 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Olešnice i Ústí nad Labem|Olešnice}} || 89 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sebuzín}} || 503 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Svádov}} || 1 128 |- ! Ústí nad Labem kommune !style=text-align:right; | 89 713 |- |} ===Bydistrikt i Ústí nad Labem=== Dei 22 bydelane fordeler seg slik på dei sjølvstyrande bydistrikta:<ref name="bydistrikt"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! scope="col" style="width: 200px;" | Bydistrikt ! scope="col" style="width: 120px;" | Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> ! Bydelar |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem-město || 35 015 || style=text-align:left; | Ústí nad Labem-centrum, Božtěšice, Bukov, Habrovice, Hostovice, Klíše, Předlice, Skorotice, Strážky, Vaňov, Všebořice |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem-Neštěmice || 22 148 || style=text-align:left; | Neštěmice, Krásné Březno, Mojžíř |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem-Severní Terasa || 18 965 || style=text-align:left; | Severní Terasa |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem-Střekov || 13 585 || style=text-align:left; | Střekov, Brná, Církvice, Kojetice, Olešnice, Sebuzín, Svádov |- ! Ústí nad Labem kommune !style=text-align:right; | 89 713 || |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Ústí nad Labem|Ústí nad Labem]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 24. mars 2007.'' {{refslutt}} <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="Lovbestemt">{{cite web |title=Analýzy: Analýza rozsahu výkonu veřejné správy v jednotlivých statutárních městech, městských částech a městských obvodech |url=https://archiv.mv.gov.cz/soubor/analyza-rozsahu-vykonu-verejne-spravy-v-jednotlivych-statutarnich-mestech-mestskych-castech-a-mestskych-obvodech.aspx |website=mvcr.cz |publisher= Ministerstvo vnitra České republiky («Innanriksdepartementet i Tsjekkia») |pages=16–18 |language=cs |date=2018 }}</ref> <ref name="bydistrikt">{{cite web |title=řady městských obvodů |url=https://www.usti.cz/cz/uredni-portal/sprava-mesta/urady-mestskych-obvodu/ |publisher= Ústí nad Labem |language=cs |access-date=2026-10-04 }}</ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Ústí nad Labem kraj| Usti]] [[Kategori:Kommunar i Ústí nad Labem okres| Usti]] [[Kategori:Byar i Ústí nad Labem kraj|Usti]] [[Kategori:Lovbestemte byar i Tsjekkia|Usti]] bc0nmtyl22gj4zfi0rjrugy303rt1zc 3676559 3676443 2026-10-05T01:04:40Z TU-nor 12071 3676559 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Usti nad labem.jpg | bilettekst = Utsyn over Ústí nad Labem | kart = Usti nad Labem UL CZ.png | karttekst = Ústí nad Labem innanfor distriktet [[Ústí nad Labem okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Ústí nad Labem med utvida fullmakter | flagg = Flag of Usti nad Labem.svg | symbol = Usti znak.gif | grunnlagdtype = Først nemnd i | grunnlagd = 1056 | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Ústí nad Labem kraj|Ústí nad Labem]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Ústí nad Labem okres|Ústí nad Labem]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 494,76<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 115581 | folketal1type = kommune | folketal1 = 89713 | folketal_by = 35015 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> | lat_d=50 |lat_m=40 |lat_s= |lat_NS=N | long_d=14 |long_m=02 |long_s= |long_EW=E | retningsnummer = 400 01 | nettside = [http://www.usti-nl.cz/showdoc.do?docid=32 www.usti-nl.cz] }} '''Ústí nad Labem'''{{mrk|[[tysk]] ''Aussig an der Elbe''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Ústí nad Labem okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Ústí nad Labem kraj]] i [[Tsjekkia]]. Byen har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město'').<ref name="Lovbestemt"/> Ústí ligg heilt nord i landet, om lag 20&nbsp;km frå grensa til [[Tyskland]] ved [[E55]] mot [[Dresden]]. Byen ligg, som namnet nemner, ved elva [[Elbe]] (tsjekkisk Labe). Han har nesten 100&nbsp;000 innbyggjarar, og er den niande største byen i landet. Ústí ligg i eit fjellområde der elvane [[Bílina]] og [[Elbe|Labe (Elbe)]] renn i hop, og er både ein viktig elvehamneby og [[jarnbane]]knutepunkt. Byen er mellom anna fødestad for målaren [[Anton Raphael Mengs]]. [[Fil:Ustiview.jpg|mini|venstre|[[Elbe]] flyt gjennom byen]] Fram til 1945 var majoriteten av folkesetnaden tysktalande. 31. juli 1945 oppstod det ein eksplosjon ved eit nærliggande ammunisjonslager, og den kommunistiske revolusjonsgarden gav utan nærmare undersøking skylda på den tyske folkesetnaden. Mange tysktalande vart då avretta. Under den [[Tsjekkoslovakia|tsjekkoslovakiske]] tida fanst det mykje tungindustri både i og utanfor byen, mellom anna kjemisk industri og ein kunstgjødselfabrikk midt i sentrum. På grunn av utslepp frå desse fabrikkane var byen ein av dei skitnaste i Europa. Skogområda rundt byen vart sterkt skada av forureining. Ústí nad Labem fekk internasjonal merksemd i 1999 då ein bygde ein kontroversiell mur for å skilje [[romanifolk]] og etniske tsjekkarar frå kvarandre. Etter kraftige protestar vart muren riven ned att av dei tsjekkiske styresmaktene. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Ústí nad Labem.png|mini|250px|Det administrative området til Ústí nad Labem innanfor regionen [[Ústí nad Labem kraj]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Ústí nad Labem er ein slik by med utvida fullmakter. ===Lovbestemt by=== Ústí nad Labem har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] frå 1990.<ref name="Lovbestemt"/> ===Bydistrikt=== Som lovbestemt by har Ústí nad Labem rett til på eiga hand å opprette sjøvstyrande bydistrikt (tsjekkisk ''městské obvody'').<ref name="bydistrikt"/> Det er oppretta fire slike distrikt. Grensene mellom dei følgjer ikkje alltid grensene mellom dei bydelane som ein ellers refererer til. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Ústí nad Labem–Chomutov|storbyområde]] for Chomutov, Ústí nad Labem og områda rundt.<ref name="agg"/> 22 kommunar frå det administrative området til Ústí nad Labem inngår i storbyområdet. Dei er merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 25 kommunar frå det administrative området til Chomutov og 85 kommunar frå ei rekkje andre administrative område i regionen. ===Kommunar=== Det administrative området til Ústí nad Labem omfattar 23 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 4 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| *'''[[Chabařovice]]'''* *'''[[Chlumec i Ústí nad Labem|Chlumec]]'''* *[[Chuderov]]* *[[Dolní Zálezly]]* *[[Habrovany]]* *[[Homole u Panny]]* *[[Libouchec]]* *[[Malé Březno i Ústí nad Labem|Malé Březno]]* *[[Malečov]]* *[[Petrovice i Ústí nad Labem|Petrovice]]* *[[Povrly]]* *[[Přestanov]]* *[[Řehlovice]]* *[[Ryjice]]* *[[Stebno]]* *[[Tašov i Ústí nad Labem|Tašov]]* *[[Telnice i Ústí nad Labem|Telnice]]* *[[Tisá]]* *'''[[Trmice]]'''* *'''[[Ústí nad Labem]]'''* *[[Velké Březno]]* *[[Velké Chvojno]]* *[[Zubrnice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem SO || 117 780 || 118 228 || 115 581 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Ústí nad Labem''' || 89 713 |- | style=text-align:left; | [[Chlumec i Ústí nad Labem|Chlumec]] || 4 171 |- | style=text-align:left; | [[Trmice]] || 3 097 |- | style=text-align:left; | [[Chabařovice]] || 2 460 |- | style=text-align:left; | [[Velké Březno]] || 2 316 |- | style=text-align:left; | [[Povrly]] || 2 215 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Libouchec}} || 1 834 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Řehlovice}} || 1 391 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chuderov}} || 1 070 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Ústí nad Labem''' || 35 015 |- | style=text-align:left; | [[Severní Terasa]]{{mrk|name="a"}} || 18 965 |- | style=text-align:left; | [[Krásné Březno]]{{mrk|name="a"}} || 12 417 |- | style=text-align:left; | [[Střekov]]{{mrk|name="a"}} || 10 249 |- | style=text-align:left; | [[Neštěmice]]{{mrk|name="a"|busetnad i kommunen Ústí nad Labem}} || 5 509 |- | style=text-align:left; | [[Mojžíř]]{{mrk|name="a"}} || 4 222 |- | style=text-align:left; | [[Chlumec i Ústí nad Labem|Chlumec]] || 3 443 |- | style=text-align:left; | [[Trmice]] || 2 645 |- | style=text-align:left; | [[Chabařovice]] || 2 166 |- | style=text-align:left; | [[Velké Březno]] || 1 658 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Libouchec}} || 1 655 |- | style=text-align:left; | [[Povrly]] || 1 338 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brná}}{{mrk|name="a"}} || 1 308 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Svádov}}{{mrk|name="a"}} || 1 128 |- |} ===Bydelar i Ústí nad Labem=== Bydelane og tettstadene i Ústí nad Labem: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem-centrum || 14 161 |- | style=text-align:left; | Božtěšice || 496 |- | style=text-align:left; | Bukov || 5 988 |- | style=text-align:left; | Habrovice || 395 |- | style=text-align:left; | Hostovice || 249 |- | style=text-align:left; | Klíše || 6 944 |- | style=text-align:left; | Předlice || 1 544 |- | style=text-align:left; | Skorotice || 1 379 |- | style=text-align:left; | Strážky || 234 |- | style=text-align:left; | Vaňov || 755 |- | style=text-align:left; | Všebořice || 2 870 |- ! '''Ústí nad Labem by''' ! style=text-align:right;| 35 015 |- | style=text-align:left; | [[Neštěmice]] || 5 509 |- | style=text-align:left; | [[Krásné Březno]] || 12 417 |- | style=text-align:left; | [[Mojžíř]] || 4 222 |- | style=text-align:left; | [[Severní Terasa]] || 18 965 |- | style=text-align:left; | [[Střekov]] || 10 249 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brná}} || 1 308 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Církvice}} || 179 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kojetice i Ústí nad Labem|Kojetice}} || 129 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Olešnice i Ústí nad Labem|Olešnice}} || 89 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sebuzín}} || 503 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Svádov}} || 1 128 |- ! Ústí nad Labem kommune !style=text-align:right; | 89 713 |- |} ===Bydistrikt i Ústí nad Labem=== Dei 22 bydelane fordeler seg slik på dei sjølvstyrande bydistrikta:<ref name="bydistrikt"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! scope="col" style="width: 200px;" | Bydistrikt ! scope="col" style="width: 120px;" | Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> ! Bydelar |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem-město || 35 015 || style=text-align:left; | Ústí nad Labem-centrum, Božtěšice, Bukov, Habrovice, Hostovice, Klíše, Předlice, Skorotice, Strážky, Vaňov, Všebořice |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem-Neštěmice || 22 148 || style=text-align:left; | Neštěmice, Krásné Březno, Mojžíř |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem-Severní Terasa || 18 965 || style=text-align:left; | Severní Terasa |- | style=text-align:left; | Ústí nad Labem-Střekov || 13 585 || style=text-align:left; | Střekov, Brná, Církvice, Kojetice, Olešnice, Sebuzín, Svádov |- ! Ústí nad Labem kommune !style=text-align:right; | 89 713 || |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Ústí nad Labem|Ústí nad Labem]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 24. mars 2007.'' {{refslutt}} <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="Lovbestemt">{{cite web |title=Analýzy: Analýza rozsahu výkonu veřejné správy v jednotlivých statutárních městech, městských částech a městských obvodech |url=https://archiv.mv.gov.cz/soubor/analyza-rozsahu-vykonu-verejne-spravy-v-jednotlivych-statutarnich-mestech-mestskych-castech-a-mestskych-obvodech.aspx |website=mvcr.cz |publisher= Ministerstvo vnitra České republiky («Innanriksdepartementet i Tsjekkia») |pages=16–18 |language=cs |date=2018 }}</ref> <ref name="bydistrikt">{{cite web |title=řady městských obvodů |url=https://www.usti.cz/cz/uredni-portal/sprava-mesta/urady-mestskych-obvodu/ |publisher= Ústí nad Labem |language=cs |access-date=2026-10-04 }}</ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Ústí nad Labem kraj| Usti]] [[Kategori:Kommunar i Ústí nad Labem okres| Usti]] [[Kategori:Byar i Ústí nad Labem kraj|Usti]] [[Kategori:Lovbestemte byar i Tsjekkia|Usti]] 7v2ik9qf4w7a3rsvi074m6ddmjf70gd 0 58778 3676445 3676423 2026-10-04T14:54:03Z Ranveig 39 Geoboks, galleri. 3676445 wikitext text/x-wiki {{geoboks|nes}} '''Cap Gris-Nez''' er eit nes på [[Côte d'Opale]] i [[Pas-de-Calais]] i Nord-[[Frankrike]]. Det ligg mellom [[Wissant]] og [[Audresselles]] i kommunen [[Audinghen]]. Klippene på Cap Griz Nez er det punktet i Frankrike som er nærast England - 34 km frå [[Dover]] i England. Dekte av [[strandnellik]] og [[fjærekoll]] er klippene eit flott utkikkspunkt for å sjå hundrevis av skip frå store oljetankarar til små trålarar i sjøen nedanfor. På toppen av klippene ligg restane av ein engelsk festning bygd av [[Henrik VIII av England|kong Henrik VIII]] på byrjinga av 1500-talet. Under [[den andre verdskrigen]] bygde tyskarane eit [[blokkhus]] inn i ruinane, og staden vart frigjeven av kanadiarane i september [[1944]]. <gallery> Aerial image of Cap Gris-Nez (view from the west).jpg|Luftfoto av Cap Gris-Nez. Cape_Gris_Nez,_France.JPG|Cap Gris-Nez </gallery> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Pas-de-Calais]] [[Kategori:Nes i Frankrike]] 8zdhxahxk0lecg0pt14n6kyv67zyp1u 0 61199 3676444 3552363 2026-10-04T14:17:01Z Carsten Steger 112648 Aerial image of Saint-Malo inserted. 3676444 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |offisielt_namn = Saint-Malo |bilet_horisont = Aerial image of Saint-Malo (view from the south).jpg |bilet_flagg = Bandera Saint Malo.png |bilet_byvåpen = Blason ville fr Saint-Malo.svg |underinndeling_type = Land <br />[[regionar i Frankrike|Region]] <br /> [[departement i Frankrike|Departement]] |underinndeling_namn = [[Frankrike]] <br /> [[Bretagne]]<br /> [[Ille-et-Vilaine]] |totalareal = 36,58 |innbyggjarar_i_år = 1999 |innbyggjarar_totalt = 50&nbsp;675 |folketettleik = 1&nbsp;385 |latd=48 |latm=38 |lats=53 |latNS=N |longd=02 |longm=00 |longs=27 |longEW=W |høgd = 8 |tidssone = CET |utc_skilnad =+1 |nettside = [http://www.ville-saint-malo.fr/ www.ville-saint-malo.fr] }} '''Saint-Malo''' ('''Sant-Maloù''' på [[bretonsk]]) innmurt hamneby i [[Bretagne]], nordvest i [[Frankrike]] ved [[Den engelske kanalen]]. Han er ''[[sous-préfecture]]'' (underhovudstad) i [[departement i Frankrike|departementet]] [[Ille-et-Vilaine]]. Saint-Malo har om lag 50&nbsp;000 innbyggjarar, men talet kan auke til opp mot 200&nbsp;000 i turistsesongen om sommaren. Med forstader er folketalet om lag 135&nbsp;000. == Historie == Saint-Malo var i [[mellomalderen]] ei festningsøy ved munningen av elva [[Rance]], og kontrollerte både elvemunningen og det opne havet utanfor. Festninga Aleth, sør for senteret i det som i dag er bydelen [[Saint-Servan]], kontrollerte reisande til Rance sjølv før [[Romarriket|romarane]], men den moderne Saint-Malo har spor tilbake til ein klosterbusetnad grunnlagd av [[Aaron av Aleth|St. Aaron]] og [[St. Brendan]] tidleg på 500-talet. Namnet kjem frå ein mann som visstnok skal ha vore ein tilhengar av Brendan, [[St. Malo]]. Saint-Malo var i lang tid sjølvstyrt i foretningar med franske og bretonske styresmakter. Frå [[1590]] til [[1594]] erklærte Saint-Malo seg ein sjølvstendig republikk med mottoet «ikkje fransk, ikkje bretonsk, men malouins». Saint-Malo vart frykta som heim for [[korsar]]ar, franske [[kapar]]ar og stundom [[sjørøvar]]ar. Korsarane frå Saint-Malo tvinga engelske skip som passerte i Kanalen til å betale skatt, men tok òg heim rikdomar frå område lenger borte. [[Jacques Cartier]], som segla opp [[St. Lawrence-elva]] og vitja [[Byen Quebec|Quebec]] og [[Montréal]], og som derfor har vorte kjend som oppdagaren av [[Canada]], budde i og segla frå Saint-Malo. Det same gjorde dei første kolonistane som busette seg på [[Falklandsøyane]], og derfor det franske namnet ''Îles Malouines'' på desse øyane, som har gjeve det spanske namnet ''Islas Malvinas''. Kommunen [[Saint-Servan]] vart slått i saman med [[Paramé]] og vart kommunen Saint-Malo i 1967. == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Saint-Malo}} * [http://france-for-visitors.com/brittany/st-malo/index.html Reiseguide for St-Malo] * [http://www.bklein.de/brittany/saint-malo.php St. Malo: Hovudstad for sjørøvarar] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ille-et-Vilaine]] [[Kategori:Franske hamnebyar ved Den engelske kanalen]] [[Kategori:Byar i Bretagne]] lrekx0l4acvjxo6s4dnclhkqgdgbmv0 0 65214 3676686 3610560 2026-10-05T10:22:27Z ~2026-53561-22 159654 /* */ 3676686 wikitext text/x-wiki {{Kursiv tittel}} [[Fil:The Protocols of the Elders of Zion by Nilus (1912) - cleaned.jpg|mini|[[Sergej Nilus]] gav ut ''Sions vises protokoller'' i 1905 som vedlegg til tredjeutgåva av boka si 'Den store og den vesle: Antikrists kome og Satans herredøme over jorda'. Nilus heva at «protokollane» stamma frå den første sionistkongressen i Basel i 1897. <br /><br />Bildet viser tittelbladet på Nilus si bok i utgåva frå 1912. Blant symbola er ein [[russisk-ortodoks kross]] øvst og fleoire [[okkult]]e symbol for antikrist: [[pentagram]] med [[tetragrammet]], [[tarot]]kortet «VII - Vogna» og [[davidstjerne]] med initialar.]] '''''Sions vises protokollar''''' er eit antisemittisk verk som opphavleg kom ut på russisk og gjev seg ut for å vera ein hemmeleg møteprotokoll frå den første [[sionisme|sionistkongressen]] i [[Basel]] i [[1897]]. Skriftet skildrar ein [[jødar|jødisk]] plan om verdsherredøme. Det har blitt brukt av ei rekkje [[antisemittar]] som bevis i kampen mot jødenes samfunnsøydeleggjande sammensverjingar. Skriftet kan sjåast som ein tidleg [[konspirasjonsteori]]. «Protokollane» blei gjevne ut for første gong i [[1903]] i den russiske avisa ''Znamya'' ('Banneret'). I 1905 kom den versjonen som etter kvart gjekk sin sigersgang internasjonalt, først trykka i ei [[antijudaistisk]] bok om [[Antikrist]] og [[Satan]] av den kristne mystikaren [[Sergej Nilus]]. Nilus hevda at kjelda hans hadde stole dokumentet frå eit sionistisk hovudkvarter i Frankrike,<ref name="adl.org">{{Citation|title=A Hoax of Hate: The Protocols of the Learned Elders of Zion|url=https://www.adl.org/resources/backgrounders/a-hoax-of-hate-the-protocols-of-the-learned-elders-of-zion|website=Anti-Defamation League|accessdate=2021-01-02|language=en}}</ref> I 1911 blei trykksaken publisert som sjølvstendig hefte. Verket blei deretter omsett til fleire språk og fekk stor spreiing og tyding for synet på jødane i mellomkrigstida. Det blei først gitt ut i Noreg i 1920 med tittelen ''[[Den nye verdenskeiser|Den Nye Verdenskeiser. Zions Lærde Ældstes Protokoller]]''.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1920 | tittel = Den Nye verdenskeiser: Zions lærde ældstes protokoller | utgivelsessted = Kristiania | forlag = H. Erichsen & Co. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104059 | side = }}</ref> === Opphav === ''Sions vises protokollar'' er eit tidvis ordrett [[plagiat]] av tekstar og idear frå franske og prøyssiske [[roman]]ar som kom ut på 1850- og 1860-talet. Opphavleg handla det om konspiratoriske [[jesuitt]]ar, siden om samfunnskritisk [[satire]] utan tanke på rase eller religion, men snart om ekstrem antisemittisme. Sjølve «Protokollane» blei først formidla som pamflett i [[Det russiske keisarriket]] på 1870-talet, så gjentatt på 1890-talet då [[Okhrana|det hemmelege politiet i Russlad]] utnytta det antisionistiske innhaldet i ein svertekampanje mot moderne reformrørsler. Jødene blei dermed gjort til syndebukkar for [[revolusjon]] og [[arbeidarrørsla]], [[liberalisme]], [[humanisme]], [[demokrati]], [[sekularisering]] (avkristning) og andre modernitetar som undergrov den tradisjonelle makta til [[tsar]]veldet og kyrkja. Professor i tysk ved universitetet i Yale skreiv i 1987 at novella «Biarritz» frå 1868 av Herrmann Goedsche under aliaset Sir John Retcliffe, er opphavet til protokollsvindelen.<ref>{{Cite journal|date=1987-08-07|title=Opinion {{!}} 'Protocols of Zion' Originated in Novel (Published 1987)|url=https://www.nytimes.com/1987/08/07/opinion/l-protocols-of-zion-originated-in-novel-774887.html|journal=The New York Times|language=en-US|issn=0362-4331}}</ref> === Spreiing === Dokumentet spreidde seg internasjonalt først to tiår etter det vart fabrikkert av det russiske hemmelege politiet. Det vart vidt trykt opp og gjenutgjeve både samstundes med influensapandemien i 1918-20 og etter revolusjonen i Russland i 1917, som båe auka frykta for at skjulte krefter var i fare for å ta sosial kontroll.<ref>{{Citation|title=Why the ‘Protocols of the Elders of Zion’ Is Still Pushed by Anti-Semites|url=https://www.snopes.com/news/2020/09/02/why-the-protocols-of-the-elders-of-zion-is-still-pushed-by-anti-semites/|website=Snopes.com|accessdate=2021-01-02|language=en-US}}</ref> Bilprodusenten [[Henry Ford]] omsette og trykte ''Sions vises protokollar'' i avisa si, ''Dearborn Independent'', mellom 1920 og 1927, saman med artiklar der han skulda jødane for å undergrava det amerikanske samfunnet. Dette unnskulda han seg for seinare.<ref>{{Citation|title=Protocols of the Elders of Zion (1927)|url=https://www.facinghistory.org/weimar-republic-fragility-democracy/society/protocols-elders-zion-1927-society-antisemitism|website=Facing History and Ourselves|accessdate=2021-01-02}}</ref> === Påverknad === ''Sions vises protokollar'' blei endelig avslørt som ein bløff i ein artikkelserie i londonavisa ''[[The Times]]'' i 1921.<ref name="Poliakov1983_s27">[[#Poliakov1983|Poliakov 1983, side 27]]</ref> Likevel presenterte [[NSDAP|tyske nasjonalsosialistar]] verket i skulane i [[det tredje riket]] på 1930-talet. «Protokollane» blei også brukt til å legitimera [[holocaust]], den organiserte masseutryddinga av jødar under andre verdskrigen. Den falske teksten har framleis politisk kraft, særleg i [[Midtausten]] i konflikten mellom [[arabarar|arabiske grupperingar]] og jødar i [[Israel]]. ''Sions vises protokollar'' blir også brukt av [[nynazist]]ar for å rettferdiggjera jødehat og [[nazisme]] i dagens samfunn. ==== Påståtte band til den hemmelege organisasjonen illuminati ==== Ei tolking av teksten si rolle i ein større samanheng er presentert av W.G. Carr i bøkene hans, t.d. ''Pawns In The Game''. Der blir det presentert eit endå større komplott, der denne boka blir brukt som manipulasjon for å skape fiendskap mot jødar i ein langsiktig plan for å øydeleggja alle religionar, inkludert jødedommen, for til slutt å prøve å skape eit positivt bilde av satanismen. Eit av måla til plottmakarane presentert i Carr si bok er å opprette staten Israel som ein provokasjon mot særskilt dei Islamske nasjonane og vidareutvikla denne konflikten i parallell med ein storkrig mellom den kristne Vesten og den ateistiske kommunismen. Planen presentert i ''Protokollane'' blir her framstilt som prinsipielt i tråd med måla til lusiferdyrkande satanistar, som jamfør teorien nyttar dei same taktikkane og samstundes legg skylda på jødane. === Innhald === Skriftet påstår seg altså å vere hemmeleg dokument om ein jødisk plan for å vinna herrevelde over jorda. Det inneheld 24 protokollar (i form av 24 heller korte kapittel, kvart med fokus på ulike tema i planen), der det kjem framlegg om korleis dette herredømet skal oppnåast. Mellom anna skal det jødiske verdsherredømet fremjast ved å spreie [[darwinisme]], [[liberalisme]], [[marxisme]] og [[pornografi]]. [[Kristendom]] og andre [[religion]]ar skal brytast ned og [[ateisme]] skal fremjast, for å rydde plass for [[hegemoni]]et til jødedomen. Innhaldet er ei veldig detaljert skildring av ulike sider av ein plan for å omforme bokstavleg tala alle verdas land til å komme under eit sentralisert styre. Metodane nemnde for å oppnå dette, og forklaringa rundt, er ekstremt kyniske og undertrykkande. Til dømes går dei ikkje av vegen for å svelta i hel heile samfunn eller å utsetja folk for smitte av sjukdom bevisst for å undergrave tilliten til levedyktigheiten av styresettet der, slik at dei sjølve kan koma inn med sine ressursar og få ta over styringa. At det verkeleg er jødar som står bak slike planar er avvist tallause gongar, sjølv om det er presentert slik i teksten, på ein måte som får jødane til å framstå i svært dårleg lys. Det er veldig mange detaljar i ''Protokollane'' som kan samanliknast med utviklinga i verda, og populariteten til skriftet er nok i stor grad grunna i at det framstiller ei appellerande samanhengjande forklaring på så mange faktorar. Delar av planen skildra i boka involverar mellom anna å: * forderva ungdommen gjennom både oppfordring til avhengignad av rusmiddel, bevisst feilutdanning og ei rekkje andre verkemiddel * skapa konfliktar mellom fattig og rik, folk og kongehus, akademikarar og arbeidarar, m.m. * frammanipulera krigar til strategiske formål, økonomisk vinning og å få respekt. * lage framgang til kapitalismen og frimarknaden * fremja sentralisering og undergraving av sjølvstendet til bøndene og andre landeigarar som tidlegare adel o.l. * skapa finanskriser og internasjonale lån for å få nasjonalstatane under kontrollen til plottmakarane * fremja dyre eigedomsprisar, matprisar og utsetje dei fattige for harde kår * spreia forvirring, indre splid, overvelding ved å komplisere livene til folk * manipulera fram politikarforakt * ha sensur av trykkpressa * lage kalde, harde samfunn utan samhald * overkomplisera lovverksspråk for å ta kontroll over tolkinga av lovene * skapa gjeldskultur * oppheva alle monarki til fordel for ueffektive demokrati, som seinare skal bli saboterte og brukte som hoppestein til oppløysing av nasjonalstaten Innhaldet er svært sjokkerande i det negative menneskesynet sitt, og er bokstavleg tala ei krigserklæring mot folk flest, der ingen verkemiddel ser ut til å vere utelukka og sjølv målet virkar å vera eit tilrøva, tvunge og hardt diktatur.{{tr}} :''Vor styrke ligger i at holde arbeideren i stadig nød og avmagt, fordi vi derved beholder ham i vor magt, og i sine egne omgivelser vil han aldrig finde kraft eller styrke til at sætte sig op mot os. Sulten vil gi kapitalen større rettigheter over arbeideren, end nogen lovlig hersker nogensinde kunde gi en adelsmand.'' (Sitat frå Den Nye verdenskeiser : Zions lærde ældstes protokoller, s. 25) === Antisemittisk slagkraft === Dette er eit svært komplisert og uttenkt skriv med klare inspirasjonar og plagiat frå fleire tidlegare bøker, m.a. av Maurice Joly. Det inneheld eit svært nedlatande språk mot verdas arbeidarklasse og er gjennomsyra av nedlatande haldningar mot alle andre folk enn jødar, der forfattaren vert framstilt som ein talar ved eit hemmeleg møte blant innvidde medlem i ein slags hemmeleg jødisk organisasjon. Nivået på kynismen og menneskefiendtlegskapen både i skildringa av planen og av endemålet, som i den forfalska, antisemittiske teksten er eit verdsvidt kongedøme med ein jødisk konge på trona, gjer han svært provokativ om nokon trur på innhaldet.{{tr}} Årsaka til at han har hatt slik nedslagskraft er at han summerar opp veldig mange faktiske plager som folk kan kjenna seg att i, t.d. fattigdom, sjukdom, krig og naud, og vrir dette til på ein særs utspekulert måte som får det til å sjå ut som at desse problema er villa av leiande krefter i ei hemmeleg, mektig jødisk røyrsle.{{tr}} Del av skulda for at dette skrivet framleis blir brukt som antijødisk propaganda er nok at planen det skildrar er temmeleg detaljrik, djevelsk kløktig i sine drøftingar av ulike sider i planen og det ligg tydelegvis mykje tanke bak. Dette er ingen enkel mobbandes plakat, eller eit slagord mot jødane, heller ei skildring av eit sinnrikt og ondskapsfullt system av mange element på nær sagt alle sider av samfunnet, frå kontroll av overnasjonale organ til kontroll av individet sine hobbyar, som er skrive på ein slik måte at det verkar som ei samling av internt jødiske møteprotokollar som har vorte lekka. Eit anna element er at det i teksten står skrive at leiarskapet bak dette komplottet har tenkt å la sine egne jødiske kameratar verte ofra for å skape sympati for seg sjølve og for å kunne stemple all motstand og kritikk mot planen som antisemittisme. Så ein forstår at den psykologiske manipulasjonen av lesarane ligg på eit avansert nivå i denne oppdiktinga, og for å avvæpne den kan det være lurt å ta den trusselen alvorleg, sidan å gøyme vekk faktorane som kan overtala folk utan å forklare grundig kvifor det er feil, kan skapa eit grorom for vidare misforståing og hat. Argumentasjonen må bli meir tung enn berre eit antisemittisk stempel, fordi det kan gjere meir skade enn gagn i dette tilfellet.{{tr}} Sitat frå sida til ADL om boka, ein av dei eldste og største organisasjonane mot jødehat: "I 1935 skreiv ein sveitsisk domar som var domar i ei rettsak mot to sveitsiske nasjonalsosialistar anklaga for sirkulasjon av protokollane: :''Eg håpar at det ein dag kjem ei tid då ingen vil kunna forstå korleis i året 1935 nesten eit dusin fullt tilstadeverande og fornuftige menn kunne plage hjernane sine i fjorten dagar framfor retten i Bern over spørsmålet om desse såkalla protokollane er ekte eller ikkje... som, trass i all skaden dei alt har forårsaka og enno kan komma til å forårsaka, ikkje er anna enn latterleg tull.'' :''Dessverre har domarens håp enno ikkje fullt ut vorte røyndom.''<ref name="adl.org"/> ==Kjelder== {{referansar}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Sions vises protokollar|Sions vises protokollar]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 1. januar 2021.'' {{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene: === Primærkildeskrift === * {{Kilde bok | ref=Goedsche1868 | forfatter=[[Hermann Goedsche|Goedsche, Hermann]] | utgivelsesår=1868 | url= http://www.karl-may-gesellschaft.de/kmg/abntrlit/primlit/reprints/retcliffe/biarritz/biarritz-1.htm | tittel=Biarritz | forlag=(online Karl May Gesellschaft) Berlin, mars 1868 | isbn= }} * {{Kilde bok | ref=Joly1864 | forfatter=[[Maurice Joly|Joly, Maurice]] | utgivelsesår=1864 | url=http://fr.wikisource.org/wiki/Dialogue_aux_enfers_entre_Machiavel_et_Montesquieu | tittel= Dialogue aux enfers entre Machiavel et Montesquieu, ou La Politique de Machiavel au XIXe siècle, par uncontemporain | forlag=(online på fransk wikisource) Bruxelles, Impimerie de A. Mertens et fils, Ru de L'escalier, 22 | isbn= }} * {{Kilde bok | ref=Joly1870 | forfatter=Joly, Maurice | utgivelsesår=1870 | url=http://fr.wikisource.org/wiki/Livre:Maurice_Joly_-_Son_passe,_son_programme_par_lui_meme_-_1870.djvu | tittel=Maurice Joly, son passé, son programme, par lui-même, 1870 | forlag=(online på fransk wikisource) Paris, Lacroix, Verboeckhoven | isbn= }} === Sekundærlitteratur === * Aasvangen,Linda (2010). ''”En fare som truer os alle”.'' ''Utgivelsen og omtalen av Sions vises protokoller i Norge 1920-1925 med vekt på Albert Hiorths religiøse tilnærming''. Masteroppgave i historie ved UiO. Våren 2010. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-25012 * {{Kilde bok | ref=Cohn2006 | forfatter=Cohn, Norman | utgivelsesår=1967 | tittel=Warrant for Genocide, The Myth of the Jewish World Conspiracy and the Protocols of the Elders of Zion | forlag=Harper & Row Publishers, [[New York]], 1967, ASIN:B0006BQ9HQ; Eyre & Spottiswoode, [[London]], 1. mars 1996, ISBN 1-897959-25-7, ISBN 978-1-897-95925-1; Serif Publishing; [[London]], 2. utgave, 30. januar 2006 | isbn=978-1-897-95949-7 }} * {{Kilde bok | ref=Hagemeister1998 | forfatter=Hagemeister, Michael | utgivelsesår=1998 | artikkel=Die 'Protokolle der Weisen von Zion' und der Basler Zionistenkongreß von 1897 | redaktør=Heiko Haumann | tittel=Der Traum von Israel. Die Ursprünge des modernen Zionismus. Mit Beiträgen von Heiko Haumann, Alex Carmel, Erik Petry, Verena Dohrn, Desanka Schwarz, Aleksandr Loksin, Walter Pietsch, Peter Haber, Patrick Kury, Michael Hagemesser, Astrid Starck, Valerij Jul'evic Gessen, Bettina Zeugin, Monica Rüthers | forlag=Beltz Athenäum, Weinheim, 1. juli 1998 | isbn=978-3-895-47115-5 }} * {{Kilde bok | ref=Lüthi1992 | forfatter=Lüthi, Urs | utgivelsesår=1992 | tittel=Der Mythos von der Weltverschwörung: die Hetze der Schweizer Frontisten gegen Juden und Freimaurer, am Beispiel des Berner Prozesses um die "Protokolle der Weisen von Zion" (Bind 1 av Beiträge zur Geschichte und Kultur der Juden in der Schweiz) | forlag= Helbing & Lichtenhahn, Basel / Frankfurt am Main | isbn=978-3-719-01197-0 }} * {{Kilde bok | ref=Michelis2001 | forfatter=De Michelis, Cesare G. | utgivelsesår=2001 | tittel=La giudeofobia in Russia: dal Libro del kahal ai Protocolli dei savi di Sion | forlag=Bollati Boringhieri, Torino, november 2001 | isbn=978-8-833-91350-6 }} * {{Kilde bok | ref=Michelis2004 | forfatter=De Michelis, Cesare G.; Richard Newhouse | utgivelsesår=2004 | tittel=The Non-Existent Manuscript: a Study of the Protocols of the Sages of Zion | forlag=Vidal Sassoon International Center for the Study of Antisemitism (Universiṭah ha-ʻIvrit bi-Yerushalayim), University of Nebraska Press; English Ed., Rev. and Expanded edition, 30. juli 2004 | isbn=978-0-803-21727-0 }} * {{Kilde bok | ref=Poliakov1983 | forfatter=Poliakov, Léon | utgivelsesår=1983 | tittel=De Moscou à Beyrouth: Essai sur la désinformation | forlag=Calmann-Lévy | isbn=978-2-702-11240-3 }} * {{Kilde bok | ref=Rian1993 | forfatter=[[Dagfinn Rian|Rian, Dagfinn]] | utgivelsesår=1993 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121406049 | tittel= Den store løgnen: myten om den jødiske verdenssammensvergelse og de såkalte Zions vises protokoller | forlag=(online på Nasjonalbiblioteket) Sjalom forlag, den Norske israelsmisjon | isbn=978-8-290-80807-0 }} * {{Kilde bok | ref=Rian2003 | forfatter=Rian, Dagfinn | utgivelsesår=2003 | artikkel=Zions vises protokoller | redaktør=[[Dagfinn Pettersen]] og [[Terje Emberland]] | tittel=Konspiranoia. Konspirasjonsteorier fra 666 til WTC | forlag=Humanist forlag | isbn=978-8-290-42569-7 }} * {{Kilde bok | ref=Sammons1998 | forfatter=Sammons, Jeffrey L. | utgivelsesår=1998 | tittel=Die Protokolle der Weisen von Zion. Die Grundlage des modernen Antisemitismus. Eine Fälschung. Text und Kommentar | forlag=Wallstein, Göttingen, 1998, 2.opplag januar 2001, 4. opplag 2007, 6. opplag 2011 | isbn=978-3-89244-191-5 }} * {{Kilde bok | ref=Segel1995 | forfatter=Segel, Binjamin W.; Levy, Richard S. (oversetter) | utgivelsesår=1995 | tittel=A Lie and a Libel: The History of the Protocols of the Elders of Zion | forlag= University of Nebraska Press; New edition, 1. juni 1995 | isbn=978-0-803-29245-1 }} * P.-A. Taguieff: ''L'Imaginaire du complot mondial'', Mille et une nuits, 2006 {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Jødisk historie]] [[Kategori:Russisk historie]] [[Kategori:Konspirasjonsteoriar]] [[Kategori:Antisemittisme]] [[Kategori:Svindel]] [[Kategori:Bøker frå 1905]] dp2sn1uazmfjmwnox3ikqntkcpsfrdu 3676689 3676686 2026-10-05T10:25:20Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-53561-22|~2026-53561-22]] ([[User talk:~2026-53561-22|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:SyntaxTerror|SyntaxTerror]] 3610560 wikitext text/x-wiki {{Kursiv tittel}} [[Fil:The Protocols of the Elders of Zion by Nilus (1912) - cleaned.jpg|mini|[[Sergej Nilus]] gav ut ''Sions vises protokoller'' i 1905 som vedlegg til tredjeutgåva av boka si 'Den store og den vesle: Antikrists kome og Satans herredøme over jorda'. Nilus heva at «protokollane» stamma frå den første sionistkongressen i Basel i 1897. <br /><br />Bildet viser tittelbladet på Nilus si bok i utgåva frå 1912. Blant symbola er ein [[russisk-ortodoks kross]] øvst og fleoire [[okkult]]e symbol for antikrist: [[pentagram]] med [[tetragrammet]], [[tarot]]kortet «VII - Vogna» og [[davidstjerne]] med initialar.]] '''''Sions vises protokollar''''' er eit antisemittisk verk som opphavleg kom ut på russisk og gjev seg ut for å vera ein hemmeleg møteprotokoll frå den første [[sionisme|sionistkongressen]] i [[Basel]] i [[1897]]. Skriftet er ei forfalsking.<ref>Daniel Pipes: ''Verschwörung. Faszination und Macht des Geheimen'', Gerling Akademie Verlag München 1998, s. 64 og 72.</ref> Skriftet skildrar ein [[jødar|jødisk]] plan om verdsherredøme. Det har blitt brukt av ei rekkje [[antisemittar]] som «bevis» i kampen mot jødenes påståtte, samfunnsøydeleggjande sammensverjingar. Skriftet kan sjåast som ein tidleg [[konspirasjonsteori]]. «Protokollane» blei gjevne ut for første gong i [[1903]] i den russiske avisa ''Znamya'' ('Banneret'). I 1905 kom den versjonen som etter kvart gjekk sin sigersgang internasjonalt, først trykka i ei [[antijudaistisk]] bok om [[Antikrist]] og [[Satan]] av den kristne mystikaren [[Sergej Nilus]]. Nilus hevda at kjelda hans hadde stole dokumentet frå eit (oppdikta) sionistisk hovudkvarter i Frankrike,<ref name="adl.org">{{Citation|title=A Hoax of Hate: The Protocols of the Learned Elders of Zion|url=https://www.adl.org/resources/backgrounders/a-hoax-of-hate-the-protocols-of-the-learned-elders-of-zion|website=Anti-Defamation League|accessdate=2021-01-02|language=en}}</ref> I 1911 blei trykksaken publisert som sjølvstendig hefte. Verket blei deretter omsett til fleire språk og fekk stor spreiing og tyding for synet på jødane i mellomkrigstida. Det blei først gitt ut i Noreg i 1920 med tittelen ''[[Den nye verdenskeiser|Den Nye Verdenskeiser. Zions Lærde Ældstes Protokoller]]''.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1920 | tittel = Den Nye verdenskeiser: Zions lærde ældstes protokoller | utgivelsessted = Kristiania | forlag = H. Erichsen & Co. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104059 | side = }}</ref> === Opphav === ''Sions vises protokollar'' er eit tidvis ordrett [[plagiat]] av tekstar og idear frå franske og prøyssiske [[roman]]ar som kom ut på 1850- og 1860-talet. Opphavleg handla det om konspiratoriske [[jesuitt]]ar, siden om samfunnskritisk [[satire]] utan tanke på rase eller religion, men snart om ekstrem antisemittisme. Sjølve «Protokollane» blei først formidla som pamflett i [[Det russiske keisarriket]] på 1870-talet, så gjentatt på 1890-talet då [[Okhrana|det hemmelege politiet i Russlad]] utnytta det antisionistiske innhaldet i ein svertekampanje mot moderne reformrørsler. Jødene blei dermed gjort til syndebukkar for [[revolusjon]] og [[arbeidarrørsla]], [[liberalisme]], [[humanisme]], [[demokrati]], [[sekularisering]] (avkristning) og andre modernitetar som undergrov den tradisjonelle makta til [[tsar]]veldet og kyrkja. Professor i tysk ved universitetet i Yale skreiv i 1987 at novella «Biarritz» frå 1868 av Herrmann Goedsche under aliaset Sir John Retcliffe, er opphavet til protokollsvindelen.<ref>{{Cite journal|date=1987-08-07|title=Opinion {{!}} 'Protocols of Zion' Originated in Novel (Published 1987)|url=https://www.nytimes.com/1987/08/07/opinion/l-protocols-of-zion-originated-in-novel-774887.html|journal=The New York Times|language=en-US|issn=0362-4331}}</ref> === Spreiing === Dokumentet spreidde seg internasjonalt først to tiår etter det vart fabrikkert av det russiske hemmelege politiet. Det vart vidt trykt opp og gjenutgjeve både samstundes med influensapandemien i 1918-20 og etter revolusjonen i Russland i 1917, som båe auka frykta for at skjulte krefter var i fare for å ta sosial kontroll.<ref>{{Citation|title=Why the ‘Protocols of the Elders of Zion’ Is Still Pushed by Anti-Semites|url=https://www.snopes.com/news/2020/09/02/why-the-protocols-of-the-elders-of-zion-is-still-pushed-by-anti-semites/|website=Snopes.com|accessdate=2021-01-02|language=en-US}}</ref> Bilprodusenten [[Henry Ford]] omsette og trykte ''Sions vises protokollar'' i avisa si, ''Dearborn Independent'', mellom 1920 og 1927, saman med artiklar der han skulda jødane for å undergrava det amerikanske samfunnet. Dette unnskulda han seg for seinare.<ref>{{Citation|title=Protocols of the Elders of Zion (1927)|url=https://www.facinghistory.org/weimar-republic-fragility-democracy/society/protocols-elders-zion-1927-society-antisemitism|website=Facing History and Ourselves|accessdate=2021-01-02}}</ref> === Påverknad === ''Sions vises protokollar'' blei endelig avslørt som ein bløff i ein artikkelserie i londonavisa ''[[The Times]]'' i 1921.<ref name="Poliakov1983_s27">[[#Poliakov1983|Poliakov 1983, side 27]]</ref> Likevel presenterte [[NSDAP|tyske nasjonalsosialistar]] verket i skulane i [[det tredje riket]] på 1930-talet. «Protokollane» blei også brukt til å legitimera [[holocaust]], den organiserte masseutryddinga av jødar under andre verdskrigen. Den falske teksten har framleis politisk kraft, særleg i [[Midtausten]] i konflikten mellom [[arabarar|arabiske grupperingar]] og jødar i [[Israel]]. ''Sions vises protokollar'' blir også brukt av [[nynazist]]ar for å rettferdiggjera jødehat og [[nazisme]] i dagens samfunn. ==== Påståtte band til den hemmelege organisasjonen illuminati ==== Ei tolking av teksten si rolle i ein større samanheng er presentert av W.G. Carr i bøkene hans, t.d. ''Pawns In The Game''. Der blir det presentert eit endå større komplott, der denne boka blir brukt som manipulasjon for å skape fiendskap mot jødar i ein langsiktig plan for å øydeleggja alle religionar, inkludert jødedommen, for til slutt å prøve å skape eit positivt bilde av satanismen. Eit av måla til plottmakarane presentert i Carr si bok er å opprette staten Israel som ein provokasjon mot særskilt dei Islamske nasjonane og vidareutvikla denne konflikten i parallell med ein storkrig mellom den kristne Vesten og den ateistiske kommunismen. Planen presentert i ''Protokollane'' blir her framstilt som prinsipielt i tråd med måla til lusiferdyrkande satanistar, som jamfør teorien nyttar dei same taktikkane og samstundes legg skylda på jødane. === Innhald === Skriftet påstår seg altså å vere hemmeleg dokument om ein jødisk plan for å vinna herrevelde over jorda. Det inneheld 24 protokollar (i form av 24 heller korte kapittel, kvart med fokus på ulike tema i planen), der det kjem framlegg om korleis dette herredømet skal oppnåast. Mellom anna skal det jødiske verdsherredømet fremjast ved å spreie [[darwinisme]], [[liberalisme]], [[marxisme]] og [[pornografi]]. [[Kristendom]] og andre [[religion]]ar skal brytast ned og [[ateisme]] skal fremjast, for å rydde plass for [[hegemoni]]et til jødedomen. Innhaldet er ei veldig detaljert skildring av ulike sider av ein plan for å omforme bokstavleg tala alle verdas land til å komme under eit sentralisert styre. Metodane nemnde for å oppnå dette, og forklaringa rundt, er ekstremt kyniske og undertrykkande. Til dømes går dei ikkje av vegen for å svelta i hel heile samfunn eller å utsetja folk for smitte av sjukdom bevisst for å undergrave tilliten til levedyktigheiten av styresettet der, slik at dei sjølve kan koma inn med sine ressursar og få ta over styringa. At det verkeleg er jødar som står bak slike planar er avvist tallause gongar, sjølv om det er presentert slik i teksten, på ein måte som får jødane til å framstå i svært dårleg lys. Det er veldig mange detaljar i ''Protokollane'' som kan samanliknast med utviklinga i verda, og populariteten til skriftet er nok i stor grad grunna i at det framstiller ei appellerande samanhengjande forklaring på så mange faktorar. Delar av planen skildra i boka involverar mellom anna å: * forderva ungdommen gjennom både oppfordring til avhengignad av rusmiddel, bevisst feilutdanning og ei rekkje andre verkemiddel * skapa konfliktar mellom fattig og rik, folk og kongehus, akademikarar og arbeidarar, m.m. * frammanipulera krigar til strategiske formål, økonomisk vinning og å få respekt. * lage framgang til kapitalismen og frimarknaden * fremja sentralisering og undergraving av sjølvstendet til bøndene og andre landeigarar som tidlegare adel o.l. * skapa finanskriser og internasjonale lån for å få nasjonalstatane under kontrollen til plottmakarane * fremja dyre eigedomsprisar, matprisar og utsetje dei fattige for harde kår * spreia forvirring, indre splid, overvelding ved å komplisere livene til folk * manipulera fram politikarforakt * ha sensur av trykkpressa * lage kalde, harde samfunn utan samhald * overkomplisera lovverksspråk for å ta kontroll over tolkinga av lovene * skapa gjeldskultur * oppheva alle monarki til fordel for ueffektive demokrati, som seinare skal bli saboterte og brukte som hoppestein til oppløysing av nasjonalstaten Innhaldet er svært sjokkerande i det negative menneskesynet sitt, og er bokstavleg tala ei krigserklæring mot folk flest, der ingen verkemiddel ser ut til å vere utelukka og sjølv målet virkar å vera eit tilrøva, tvunge og hardt diktatur.{{tr}} :''Vor styrke ligger i at holde arbeideren i stadig nød og avmagt, fordi vi derved beholder ham i vor magt, og i sine egne omgivelser vil han aldrig finde kraft eller styrke til at sætte sig op mot os. Sulten vil gi kapitalen større rettigheter over arbeideren, end nogen lovlig hersker nogensinde kunde gi en adelsmand.'' (Sitat frå Den Nye verdenskeiser : Zions lærde ældstes protokoller, s. 25) === Antisemittisk slagkraft === Dette er eit svært komplisert og uttenkt skriv med klare inspirasjonar og plagiat frå fleire tidlegare bøker, m.a. av Maurice Joly. Det inneheld eit svært nedlatande språk mot verdas arbeidarklasse og er gjennomsyra av nedlatande haldningar mot alle andre folk enn jødar, der forfattaren vert framstilt som ein talar ved eit hemmeleg møte blant innvidde medlem i ein slags hemmeleg jødisk organisasjon. Nivået på kynismen og menneskefiendtlegskapen både i skildringa av planen og av endemålet, som i den forfalska, antisemittiske teksten er eit verdsvidt kongedøme med ein jødisk konge på trona, gjer han svært provokativ om nokon trur på innhaldet.{{tr}} Årsaka til at han har hatt slik nedslagskraft er at han summerar opp veldig mange faktiske plager som folk kan kjenna seg att i, t.d. fattigdom, sjukdom, krig og naud, og vrir dette til på ein særs utspekulert måte som får det til å sjå ut som at desse problema er villa av leiande krefter i ei hemmeleg, mektig jødisk røyrsle.{{tr}} Del av skulda for at dette skrivet framleis blir brukt som antijødisk propaganda er nok at planen det skildrar er temmeleg detaljrik, djevelsk kløktig i sine drøftingar av ulike sider i planen og det ligg tydelegvis mykje tanke bak. Dette er ingen enkel mobbandes plakat, eller eit slagord mot jødane, heller ei skildring av eit sinnrikt og ondskapsfullt system av mange element på nær sagt alle sider av samfunnet, frå kontroll av overnasjonale organ til kontroll av individet sine hobbyar, som er skrive på ein slik måte at det verkar som ei samling av internt jødiske møteprotokollar som har vorte lekka. Eit anna element er at det i teksten står skrive at leiarskapet bak dette komplottet har tenkt å la sine egne jødiske kameratar verte ofra for å skape sympati for seg sjølve og for å kunne stemple all motstand og kritikk mot planen som antisemittisme. Så ein forstår at den psykologiske manipulasjonen av lesarane ligg på eit avansert nivå i denne oppdiktinga, og for å avvæpne den kan det være lurt å ta den trusselen alvorleg, sidan å gøyme vekk faktorane som kan overtala folk utan å forklare grundig kvifor det er feil, kan skapa eit grorom for vidare misforståing og hat. Argumentasjonen må bli meir tung enn berre eit antisemittisk stempel, fordi det kan gjere meir skade enn gagn i dette tilfellet.{{tr}} Sitat frå sida til ADL om boka, ein av dei eldste og største organisasjonane mot jødehat: "I 1935 skreiv ein sveitsisk domar som var domar i ei rettsak mot to sveitsiske nasjonalsosialistar anklaga for sirkulasjon av protokollane: :''Eg håpar at det ein dag kjem ei tid då ingen vil kunna forstå korleis i året 1935 nesten eit dusin fullt tilstadeverande og fornuftige menn kunne plage hjernane sine i fjorten dagar framfor retten i Bern over spørsmålet om desse såkalla protokollane er ekte eller ikkje... som, trass i all skaden dei alt har forårsaka og enno kan komma til å forårsaka, ikkje er anna enn latterleg tull.'' :''Dessverre har domarens håp enno ikkje fullt ut vorte røyndom.''<ref name="adl.org"/> ==Kjelder== {{referansar}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Sions vises protokollar|Sions vises protokollar]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 1. januar 2021.'' {{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene: === Primærkildeskrift === * {{Kilde bok | ref=Goedsche1868 | forfatter=[[Hermann Goedsche|Goedsche, Hermann]] | utgivelsesår=1868 | url= http://www.karl-may-gesellschaft.de/kmg/abntrlit/primlit/reprints/retcliffe/biarritz/biarritz-1.htm | tittel=Biarritz | forlag=(online Karl May Gesellschaft) Berlin, mars 1868 | isbn= }} * {{Kilde bok | ref=Joly1864 | forfatter=[[Maurice Joly|Joly, Maurice]] | utgivelsesår=1864 | url=http://fr.wikisource.org/wiki/Dialogue_aux_enfers_entre_Machiavel_et_Montesquieu | tittel= Dialogue aux enfers entre Machiavel et Montesquieu, ou La Politique de Machiavel au XIXe siècle, par uncontemporain | forlag=(online på fransk wikisource) Bruxelles, Impimerie de A. Mertens et fils, Ru de L'escalier, 22 | isbn= }} * {{Kilde bok | ref=Joly1870 | forfatter=Joly, Maurice | utgivelsesår=1870 | url=http://fr.wikisource.org/wiki/Livre:Maurice_Joly_-_Son_passe,_son_programme_par_lui_meme_-_1870.djvu | tittel=Maurice Joly, son passé, son programme, par lui-même, 1870 | forlag=(online på fransk wikisource) Paris, Lacroix, Verboeckhoven | isbn= }} === Sekundærlitteratur === * Aasvangen,Linda (2010). ''”En fare som truer os alle”.'' ''Utgivelsen og omtalen av Sions vises protokoller i Norge 1920-1925 med vekt på Albert Hiorths religiøse tilnærming''. Masteroppgave i historie ved UiO. Våren 2010. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-25012 * {{Kilde bok | ref=Cohn2006 | forfatter=Cohn, Norman | utgivelsesår=1967 | tittel=Warrant for Genocide, The Myth of the Jewish World Conspiracy and the Protocols of the Elders of Zion | forlag=Harper & Row Publishers, [[New York]], 1967, ASIN:B0006BQ9HQ; Eyre & Spottiswoode, [[London]], 1. mars 1996, ISBN 1-897959-25-7, ISBN 978-1-897-95925-1; Serif Publishing; [[London]], 2. utgave, 30. januar 2006 | isbn=978-1-897-95949-7 }} * {{Kilde bok | ref=Hagemeister1998 | forfatter=Hagemeister, Michael | utgivelsesår=1998 | artikkel=Die 'Protokolle der Weisen von Zion' und der Basler Zionistenkongreß von 1897 | redaktør=Heiko Haumann | tittel=Der Traum von Israel. Die Ursprünge des modernen Zionismus. Mit Beiträgen von Heiko Haumann, Alex Carmel, Erik Petry, Verena Dohrn, Desanka Schwarz, Aleksandr Loksin, Walter Pietsch, Peter Haber, Patrick Kury, Michael Hagemesser, Astrid Starck, Valerij Jul'evic Gessen, Bettina Zeugin, Monica Rüthers | forlag=Beltz Athenäum, Weinheim, 1. juli 1998 | isbn=978-3-895-47115-5 }} * {{Kilde bok | ref=Lüthi1992 | forfatter=Lüthi, Urs | utgivelsesår=1992 | tittel=Der Mythos von der Weltverschwörung: die Hetze der Schweizer Frontisten gegen Juden und Freimaurer, am Beispiel des Berner Prozesses um die "Protokolle der Weisen von Zion" (Bind 1 av Beiträge zur Geschichte und Kultur der Juden in der Schweiz) | forlag= Helbing & Lichtenhahn, Basel / Frankfurt am Main | isbn=978-3-719-01197-0 }} * {{Kilde bok | ref=Michelis2001 | forfatter=De Michelis, Cesare G. | utgivelsesår=2001 | tittel=La giudeofobia in Russia: dal Libro del kahal ai Protocolli dei savi di Sion | forlag=Bollati Boringhieri, Torino, november 2001 | isbn=978-8-833-91350-6 }} * {{Kilde bok | ref=Michelis2004 | forfatter=De Michelis, Cesare G.; Richard Newhouse | utgivelsesår=2004 | tittel=The Non-Existent Manuscript: a Study of the Protocols of the Sages of Zion | forlag=Vidal Sassoon International Center for the Study of Antisemitism (Universiṭah ha-ʻIvrit bi-Yerushalayim), University of Nebraska Press; English Ed., Rev. and Expanded edition, 30. juli 2004 | isbn=978-0-803-21727-0 }} * {{Kilde bok | ref=Poliakov1983 | forfatter=Poliakov, Léon | utgivelsesår=1983 | tittel=De Moscou à Beyrouth: Essai sur la désinformation | forlag=Calmann-Lévy | isbn=978-2-702-11240-3 }} * {{Kilde bok | ref=Rian1993 | forfatter=[[Dagfinn Rian|Rian, Dagfinn]] | utgivelsesår=1993 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121406049 | tittel= Den store løgnen: myten om den jødiske verdenssammensvergelse og de såkalte Zions vises protokoller | forlag=(online på Nasjonalbiblioteket) Sjalom forlag, den Norske israelsmisjon | isbn=978-8-290-80807-0 }} * {{Kilde bok | ref=Rian2003 | forfatter=Rian, Dagfinn | utgivelsesår=2003 | artikkel=Zions vises protokoller | redaktør=[[Dagfinn Pettersen]] og [[Terje Emberland]] | tittel=Konspiranoia. Konspirasjonsteorier fra 666 til WTC | forlag=Humanist forlag | isbn=978-8-290-42569-7 }} * {{Kilde bok | ref=Sammons1998 | forfatter=Sammons, Jeffrey L. | utgivelsesår=1998 | tittel=Die Protokolle der Weisen von Zion. Die Grundlage des modernen Antisemitismus. Eine Fälschung. Text und Kommentar | forlag=Wallstein, Göttingen, 1998, 2.opplag januar 2001, 4. opplag 2007, 6. opplag 2011 | isbn=978-3-89244-191-5 }} * {{Kilde bok | ref=Segel1995 | forfatter=Segel, Binjamin W.; Levy, Richard S. (oversetter) | utgivelsesår=1995 | tittel=A Lie and a Libel: The History of the Protocols of the Elders of Zion | forlag= University of Nebraska Press; New edition, 1. juni 1995 | isbn=978-0-803-29245-1 }} * P.-A. Taguieff: ''L'Imaginaire du complot mondial'', Mille et une nuits, 2006 {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Jødisk historie]] [[Kategori:Russisk historie]] [[Kategori:Konspirasjonsteoriar]] [[Kategori:Antisemittisme]] [[Kategori:Svindel]] [[Kategori:Bøker frå 1905]] rutmwvika9btvv25iw14ll7o6o4x6kq 0 86697 3676440 2512446 2026-10-04T12:55:13Z Alexman2026 155604 /* Vinnarar av Bahrains Grand Prix: */ 3676440 wikitext text/x-wiki [[Fil:Bahrain International Circuit--Grand Prix Layout.svg|mini|kart over Bahrain International Circuit.]] '''Gulf Air Bahrain Grand Prix''' er eit Grand Prix løp innan [[Formel 1]] som går føre seg på Bahrain International Circuit i Sakhir, [[Bahrain]]. Bana som og er åstad for blant anna[[dragracing]] og [[GP2]], vart teikna av den tyske arkitekten Herman Ilke, som og har teikna Sepang-bana i [[Malaysia]]. Første gongen Bahrains Grand Prix vart arrangert var i 2004. Sidan har den vore ein del av Formel 1-kalenderen kvar sesong. I 2006 fekk det æra av å vera opningsløpet i formel 1 meisterskapen. == Vinnarar av Bahrains Grand Prix: == {|class="wikitable" style="font-size: 95%;" |- !År !Førar !Konstruktør !Bane |- ![[2026]] |{{NED}} [[Max Verstappen]] |[[Red Bull Racing|Red Bull]]-[[Red Bull Powertrains|Red Bull Ford]] |[[Sepang International Circuit|Sepang]] |- ![[2009]] |{{GBR}} [[Jenson Button]] |[[Brawn GP|Brawn]]-[[Mercedes-Benz High Performance Engines|Mercedes]] |[[Bahrain International Circuit|Sahkir]] |- ![[2008]] |{{BRA}} [[Felipe Massa]] |[[Scuderia Ferrari|Ferrari]] |[[Bahrain International Circuit|Sahkir]] |- ![[2007]] |{{BRA}} [[Felipe Massa]] |[[Scuderia Ferrari|Ferrari]] |[[Bahrain International Circuit|Sahkir]] |- ![[2006]] |{{ESP}} [[Fernando Alonso]] | [[Renault F1|Renault]] |[[Bahrain International Circuit|Sahkir]] |- ![[2005]] |{{ESP}} [[Fernando Alonso]] | [[Renault F1|Renault]] |[[Bahrain International Circuit|Sahkir]] |- ![[2004]] |{{TYS}} [[Michael Schumacher]] |[[Scuderia Ferrari|Ferrari]] |[[Bahrain International Circuit|Sahkir]] |- |} [[Kategori:Formel 1-løp]] [[Kategori:Bahrain]] [[Kategori:Skipingar i 2004]] ipzjxain35oj9dtr8znbrokh9gfsstt 0 108713 3676583 3673063 2026-10-05T06:49:49Z ~2026-53550-05 159648 3676583 wikitext text/x-wiki Livshjulet er et bilde innen hinduismen som viser guden for samsara. [[Fil:Bhavacakra.jpg|mini|Tibetansk framstilling av livshjulet.]] [[Fil:Bhavacakra stone.jpg|mini|Livshjulet som eit enkelt hjul.]] [[Fil:Dazu Wheel of Reincarnation.JPG|mini|Livshjulet i eit kinesisk relieff frå 1100- eller 1200-talet.]] == Oppbygging == Sjølve hjulet blir halde opp av [[Jama]], dødsguden, som har makt over alt som lever. I dei to øvre hjørna sit alltid to figurar eller symbol, til dømes ein [[måne]], ein [[buddha]] eller ein [[bodhisattva]]. === Ytre sirkel: Tolv ledd === Den ytre sirkelen viser ein kjede med tolv ledd som viser årsaka til at me lever eit liv fylt av [[karma]] og dermed òg [[samsara]]. Dei tolv ledda er * uvit, symbolisert av ein [[blind]] mann * gjerningar, symbolisert av ein [[pottemakar]] * [[medvit]], uttrykt gjennom ein [[apekatt]] * [[kropp]] og [[hug]], symbolisert av to eller fleire folk i ein [[båt]] * dei fem [[sans]]ane og hugen, vist som eit hus med fem vindauge og ei [[dør]] * kontakt mellom sansane og det ein kan sansa, uttrykt av eit [[elsk]]ande par * [[kjensle]]r, her i form av ein mann med ei [[pil og boge|pil]] i auget * [[tørste]], symbolisert av ein mann som drikk * griping, vist med ein mann som plukkar [[frukt]] frå eit tre * tilbliing, uttrykt gjennom ei [[gravid]] kvinne eller eit par i ei seng * [[fødsel]] * [[alderdom]] og [[død]], vist gjennom ein gammal mann eller eit lik === Nest ytst: Dei seks rika === Innanfor dette finst framtredande framstillingar av dei seks sfærane (rika) der dei ulike skapningane høyrer heime: Gudane, halvgudane, menneska, dyra, dei svoltne spøkelsa, og demonane. Ein [[boddhisattva]] passar på kvart rike. === Nest inst: Dei to karmavegane === Det finst to karmavegar, ein [[svart]] til høgre som viser korleis dårleg karma fører til gjenføding på eit lågare nivå, og ein [[kvit]] til venstre som viser korleis god karma fører til gjenføding på eit høgare nivå. === Den inste sirkelen === I midten av livshjulet jagar ein gris, ein hane og ein slange etter kvarandre. Desse dyra står for negative eigenskapar som dannar grunnlaget for karma og dermed bind oss til livet på jorda: uvit, attrå og hat. == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat|Bhavacakra}} {{buddhistiske omgrep}} [[Kategori:Buddhisme]] ihfvjmpcn9b2hhwf1dt4h4ff9mgmvsz 3676584 3676583 2026-10-05T06:55:08Z ~2026-53550-05 159648 3676584 wikitext text/x-wiki Livshjulet er et bilde innen hinduismen som viser guden for samsara. [[Fil:Bhavacakra.jpg|mini|Tibetansk framstilling av livshjulet.]] [[Fil:Bhavacakra stone.jpg|mini|Livshjulet som eit enkelt hjul.]] [[Fil:Dazu Wheel of Reincarnation.JPG|mini|Livshjulet i eit kinesisk relieff frå 1100- eller 1200-talet.]] == Tacticts == Sjølve hjulet blir halde opp av [[Jama]], dødsguden, som har makt over alt som lever. I dei to øvre hjørna sit alltid to figurar eller symbol, til dømes ein [[måne]], ein [[buddha]] eller ein [[bodhisattva]]. === Ytre sirkel: Tolv ledd (De har fått en ekstra fordi de leger under med 5 mål. De som vet de vet) === Den ytre sirkelen viser ein kjede med tolv ledd som viser årsaka til at me lever eit liv fylt av [[karma]] og dermed òg [[samsara]]. Dei tolv ledda er * uvit, symbolisert av ein [[blind]] mann * gjerningar, symbolisert av ein [[pottemakar]] * [[medvit]], uttrykt gjennom ein [[apekatt]] * [[kropp]] og [[hug]], symbolisert av to eller fleire folk i ein [[båt]] * dei fem [[sans]]ane og hugen, vist som eit hus med fem vindauge og ei [[dør]] * kontakt mellom sansane og det ein kan sansa, uttrykt av eit [[elsk]]ande par * [[kjensle]]r, her i form av ein mann med ei [[pil og boge|pil]] i auget * [[tørste]], symbolisert av ein mann som drikk * griping, vist med ein mann som plukkar [[frukt]] frå eit tre * tilbliing, uttrykt gjennom ei [[gravid]] kvinne eller eit par i ei seng * [[fødsel]] * [[alderdom]] og [[død]], vist gjennom ein gammal mann eller eit lik === Nest ytst: Dei seks rika === Innanfor dette finst framtredande framstillingar av dei seks sfærane (rika) der dei ulike skapningane høyrer heime: Gudane, halvgudane, menneska, dyra, dei svoltne spøkelsa, og demonane. Ein [[boddhisattva]] passar på kvart rike. === Nest inst: Dei to karmavegane === Det finst to karmavegar, ein [[svart]] til høgre som viser korleis dårleg karma fører til gjenføding på eit lågare nivå, og ein [[kvit]] til venstre som viser korleis god karma fører til gjenføding på eit høgare nivå. === Den inste sirkelen === I midten av livshjulet jagar ein gris, ein hane og ein slange etter kvarandre. Desse dyra står for negative eigenskapar som dannar grunnlaget for karma og dermed bind oss til livet på jorda: uvit, attrå og hat. == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat|Bhavacakra}} {{buddhistiske omgrep}} [[Kategori:Buddhisme]] dgoiw3tus08zhrojl88xpog962492ev 3676585 3676584 2026-10-05T06:55:26Z ~2026-53550-05 159648 3676585 wikitext text/x-wiki Livshjulet er et bilde innen hinduismen som viser guden for samsara. [[Fil:Bhavacakra.jpg|mini|Tibetansk framstilling av livshjulet.]] [[Fil:Bhavacakra stone.jpg|mini|Livshjulet som eit enkelt hjul.]] [[Fil:Dazu Wheel of Reincarnation.JPG|mini|Livshjulet i eit kinesisk relieff frå 1100- eller 1200-talet.]] == Tacticts == Sjølve hjulet blir halde opp av [[Jama]], dødsguden, som har makt over alt som lever. I dei to øvre hjørna sit alltid to figurar eller symbol, til dømes ein [[måne]], ein [[buddha]] eller ein [[bodhisattva]]. === Ytre sirkel: Tolv ledd (De har fått en ekstra fordi de ligger under med 5 mål. De som vet de vet) === Den ytre sirkelen viser ein kjede med tolv ledd som viser årsaka til at me lever eit liv fylt av [[karma]] og dermed òg [[samsara]]. Dei tolv ledda er * uvit, symbolisert av ein [[blind]] mann * gjerningar, symbolisert av ein [[pottemakar]] * [[medvit]], uttrykt gjennom ein [[apekatt]] * [[kropp]] og [[hug]], symbolisert av to eller fleire folk i ein [[båt]] * dei fem [[sans]]ane og hugen, vist som eit hus med fem vindauge og ei [[dør]] * kontakt mellom sansane og det ein kan sansa, uttrykt av eit [[elsk]]ande par * [[kjensle]]r, her i form av ein mann med ei [[pil og boge|pil]] i auget * [[tørste]], symbolisert av ein mann som drikk * griping, vist med ein mann som plukkar [[frukt]] frå eit tre * tilbliing, uttrykt gjennom ei [[gravid]] kvinne eller eit par i ei seng * [[fødsel]] * [[alderdom]] og [[død]], vist gjennom ein gammal mann eller eit lik === Nest ytst: Dei seks rika === Innanfor dette finst framtredande framstillingar av dei seks sfærane (rika) der dei ulike skapningane høyrer heime: Gudane, halvgudane, menneska, dyra, dei svoltne spøkelsa, og demonane. Ein [[boddhisattva]] passar på kvart rike. === Nest inst: Dei to karmavegane === Det finst to karmavegar, ein [[svart]] til høgre som viser korleis dårleg karma fører til gjenføding på eit lågare nivå, og ein [[kvit]] til venstre som viser korleis god karma fører til gjenføding på eit høgare nivå. === Den inste sirkelen === I midten av livshjulet jagar ein gris, ein hane og ein slange etter kvarandre. Desse dyra står for negative eigenskapar som dannar grunnlaget for karma og dermed bind oss til livet på jorda: uvit, attrå og hat. == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat|Bhavacakra}} {{buddhistiske omgrep}} [[Kategori:Buddhisme]] kqaf1v7jieopzxucque49xmdq3brzl9 3676586 3676585 2026-10-05T07:01:34Z ~2026-53550-05 159648 3676586 wikitext text/x-wiki Livshjulet er et bilde innen hinduismen som viser guden for samsara. [[Fil:Bhavacakra.jpg|mini|Tibetansk framstilling av livshjulet.]] [[Fil:Bhavacakra stone.jpg|mini|Livshjulet som eit enkelt hjul.]] [[Fil:Dazu Wheel of Reincarnation.JPG|mini|Livshjulet i eit kinesisk relieff frå 1100- eller 1200-talet.]] == Tactics == Sjølve hjulet blir halde opp av [[Jama]], dødsguden, som har makt over alt som lever. I dei to øvre hjørna sit alltid to figurar eller symbol, til dømes ein [[måne]], ein [[buddha]] eller ein [[bodhisattva]]. === Ytre sirkel: Tolv ledd (De har fått en ekstra fordi de ligger under med 5 mål. De som vet de vet) === Den ytre sirkelen viser ein kjede med tolv ledd som viser årsaka til at me lever eit liv fylt av [[karma]] og dermed òg [[samsara]]. Dei tolv ledda er * uvit, symbolisert av ein [[blind]] mann * gjerningar, symbolisert av ein [[pottemakar]] * [[medvit]], uttrykt gjennom ein [[apekatt]] * [[kropp]] og [[hug]], symbolisert av to eller fleire folk i ein [[båt]] * dei fem [[sans]]ane og hugen, vist som eit hus med fem vindauge og ei [[dør]] * kontakt mellom sansane og det ein kan sansa, uttrykt av eit [[elsk]]ande par * [[kjensle]]r, her i form av ein mann med ei [[pil og boge|pil]] i auget * [[tørste]], symbolisert av ein mann som drikk * griping, vist med ein mann som plukkar [[frukt]] frå eit tre * tilbliing, uttrykt gjennom ei [[gravid]] kvinne eller eit par i ei seng * [[fødsel]] * [[alderdom]] og [[død]], vist gjennom ein gammal mann eller eit lik === Nest ytst: Dei seks rika (Laliga, Serie A, Prem, Bondusliga, Ligue 1 og Eliteserien) === Innanfor dette finst framtredande framstillingar av dei seks sfærane (rika) der dei ulike skapningane høyrer heime: Gudane, halvgudane, menneska, dyra, dei svoltne spøkelsa, og demonane. Ein [[boddhisattva]] passar på kvart rike. === Nest inst: Dei to karmavegane === Det finst to karmavegar, ein [[svart]] til høgre som viser korleis dårleg karma fører til gjenføding på eit lågare nivå, og ein [[kvit]] til venstre som viser korleis god karma fører til gjenføding på eit høgare nivå. === Den inste sirkelen === I midten av livshjulet jagar ein gris, ein hane og ein slange etter kvarandre. Desse dyra står for negative eigenskapar som dannar grunnlaget for karma og dermed bind oss til livet på jorda: uvit, attrå og hat. == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat|Bhavacakra}} {{buddhistiske omgrep}} [[Kategori:Buddhisme]] tlvhl8zqjcy9ddnyqrgfpomy597xgdu 3676587 3676586 2026-10-05T07:08:25Z ~2026-53550-05 159648 3676587 wikitext text/x-wiki Livshjulet er et bilde innen hinduismen som viser guden for samsara. [[Fil:Bhavacakra.jpg|mini|Tibetansk framstilling av livshjulet.]] [[Fil:Bhavacakra stone.jpg|mini|Livshjulet som eit enkelt hjul.]] [[Fil:Dazu Wheel of Reincarnation.JPG|mini|Livshjulet i eit kinesisk relieff frå 1100- eller 1200-talet.]] == Tactics == Sjølve hjulet blir halde opp av [[Jama]], dødsguden, som har makt over alt som lever. I dei to øvre hjørna sit alltid to figurar eller symbol, til dømes ein [[måne]], ein [[buddha]] eller ein [[bodhisattva]]. === Ytre sirkel: Tolv ledd (De har fått en ekstra fordi de ligger under med 5 mål. De som vet de vet) === Den ytre sirkelen viser ein kjede med tolv ledd som viser årsaka til at me lever eit liv fylt av [[karma]] og dermed òg [[samsara]]. Dei tolv ledda er * uvit, symbolisert av ein [[blind]] mann * gjerningar, symbolisert av ein [[pottemakar]] * [[medvit]], uttrykt gjennom ein [[apekatt]] * [[kropp]] og [[hug]], symbolisert av to eller fleire folk i ein [[båt]] * dei fem [[sans]]ane og hugen, vist som eit hus med fem vindauge og ei [[dør]] * kontakt mellom sansane og det ein kan sansa, uttrykt av eit [[elsk]]ande par * Jeg er veldig veldig veldig sulten!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! * Gi meg mat NÅ!!!!!!!! * [[kjensle]]r, her i form av ein mann med ei [[pil og boge|pil]] i auget * [[tørste]], symbolisert av ein mann som drikk * griping, vist med ein mann som plukkar [[frukt]] frå eit tre * tilbliing, uttrykt gjennom ei [[gravid]] kvinne eller eit par i ei seng * [[fødsel]] * [[alderdom]] og [[død]], vist gjennom ein gammal mann eller eit lik === Nest ytst: Dei seks rika (Laliga, Serie A, Prem, Bondusliga, Ligue 1 og Eliteserien) === Innanfor dette finst framtredande framstillingar av dei seks sfærane (rika) der dei ulike skapningane høyrer heime: Gudane, halvgudane, menneska, dyra, dei svoltne spøkelsa, og demonane. Ein [[boddhisattva]] passar på kvart rike. === Nest inst: Dei to karmavegane === Det finst to karmavegar, ein [[svart]] til høgre som viser korleis dårleg karma fører til gjenføding på eit lågare nivå, og ein [[kvit]] til venstre som viser korleis god karma fører til gjenføding på eit høgare nivå. === Den inste sirkelen === I midten av livshjulet jagar ein gris, ein hane og ein slange etter kvarandre. Desse dyra står for negative eigenskapar som dannar grunnlaget for karma og dermed bind oss til livet på jorda: uvit, attrå og hat. == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat|Bhavacakra}} {{buddhistiske omgrep}} [[Kategori:Buddhisme]] nqwdcgqjrzzxj2xjbqpn2jtfpjwf231 3676588 3676587 2026-10-05T07:09:25Z ~2026-53550-05 159648 3676588 wikitext text/x-wiki Livshjulet er et bilde innen hinduismen som viser guden for samsara. [[Fil:Bhavacakra.jpg|mini|Tibetansk framstilling av livshjulet.]] [[Fil:Bhavacakra stone.jpg|mini|Livshjulet som eit enkelt hjul.]] [[Fil:Dazu Wheel of Reincarnation.JPG|mini|Livshjulet i eit kinesisk relieff frå 1100- eller 1200-talet.]] == Tactics == Sjølve hjulet blir halde opp av [[Jama]], dødsguden, som har makt over alt som lever. I dei to øvre hjørna sit alltid to figurar eller symbol, til dømes ein [[måne]], ein [[buddha]] eller ein [[bodhisattva]]. === Ytre sirkel: Tolv ledd (De har fått en ekstra fordi de ligger under med 5 mål. De som vet de vet) === Den ytre sirkelen viser ein kjede med tolv ledd som viser årsaka til at me lever eit liv fylt av [[karma]] og dermed òg [[samsara]]. Dei tolv ledda er * uvit, symbolisert av ein [[blind]] mann * gjerningar, symbolisert av ein [[pottemakar]] * [[medvit]], uttrykt gjennom ein [[apekatt]] * [[kropp]] og [[hug]], symbolisert av to eller fleire folk i ein [[båt]] * dei fem [[sans]]ane og hugen, vist som eit hus med fem vindauge og ei [[dør]] * kontakt mellom sansane og det ein kan sansa, uttrykt av eit [[elsk]]ande par * '''Jeg er veldig veldig veldig sulten!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!''' * '''Gi meg mat NÅ!!!!!!!!''' * [[kjensle]]r, her i form av ein mann med ei [[pil og boge|pil]] i auget * [[tørste]], symbolisert av ein mann som drikk * griping, vist med ein mann som plukkar [[frukt]] frå eit tre * tilbliing, uttrykt gjennom ei [[gravid]] kvinne eller eit par i ei seng * [[fødsel]] * [[alderdom]] og [[død]], vist gjennom ein gammal mann eller eit lik === Nest ytst: Dei seks rika (Laliga, Serie A, Prem, Bondusliga, Ligue 1 og Eliteserien) === Innanfor dette finst framtredande framstillingar av dei seks sfærane (rika) der dei ulike skapningane høyrer heime: Gudane, halvgudane, menneska, dyra, dei svoltne spøkelsa, og demonane. Ein [[boddhisattva]] passar på kvart rike. === Nest inst: Dei to karmavegane === Det finst to karmavegar, ein [[svart]] til høgre som viser korleis dårleg karma fører til gjenføding på eit lågare nivå, og ein [[kvit]] til venstre som viser korleis god karma fører til gjenføding på eit høgare nivå. === Den inste sirkelen === I midten av livshjulet jagar ein gris, ein hane og ein slange etter kvarandre. Desse dyra står for negative eigenskapar som dannar grunnlaget for karma og dermed bind oss til livet på jorda: uvit, attrå og hat. == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat|Bhavacakra}} {{buddhistiske omgrep}} [[Kategori:Buddhisme]] jq9fb2ykrw3z4n8ebhi4iox5uu31rg7 3676589 3676588 2026-10-05T07:13:37Z Ranveig 39 Attenderulla endringane gjorde av [[Special:Contributions/~2026-53550-05|~2026-53550-05]] ([[User talk:~2026-53550-05|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3448696 wikitext text/x-wiki [[Fil:Bhavacakra.jpg|mini|Tibetansk framstilling av livshjulet.]] [[Fil:Bhavacakra stone.jpg|mini|Livshjulet som eit enkelt hjul.]] [[Fil:Dazu Wheel of Reincarnation.JPG|mini|Livshjulet i eit kinesisk relieff frå 1100- eller 1200-talet.]] '''Livshjulet''' er eit bilete innan [[buddhismen]] som viser mønsteret for ''[[samsara]]'', det forgjengelege jordelivet. Hjulet er særleg kjend frå [[tibetansk buddhisme]]. Det kan òg kallast [[dharma]]hjulet, [[lov]]hjulet, [[gjenføding]]shjulet, samsarahjulet eller [[liding]]shjulet. Det blir òg kalla ''[[chakra]]'', frå [[sanskrit]]ordet som tyder '[[hjul]]'. == Oppbygging == Sjølve hjulet blir halde opp av [[Jama]], dødsguden, som har makt over alt som lever. I dei to øvre hjørna sit alltid to figurar eller symbol, til dømes ein [[måne]], ein [[buddha]] eller ein [[bodhisattva]]. === Ytre sirkel: Tolv ledd === Den ytre sirkelen viser ein kjede med tolv ledd som viser årsaka til at me lever eit liv fylt av [[karma]] og dermed òg [[samsara]]. Dei tolv ledda er * uvit, symbolisert av ein [[blind]] mann * gjerningar, symbolisert av ein [[pottemakar]] * [[medvit]], uttrykt gjennom ein [[apekatt]] * [[kropp]] og [[hug]], symbolisert av to eller fleire folk i ein [[båt]] * dei fem [[sans]]ane og hugen, vist som eit hus med fem vindauge og ei [[dør]] * kontakt mellom sansane og det ein kan sansa, uttrykt av eit [[elsk]]ande par * [[kjensle]]r, her i form av ein mann med ei [[pil og boge|pil]] i auget * [[tørste]], symbolisert av ein mann som drikk * griping, vist med ein mann som plukkar [[frukt]] frå eit tre * tilbliing, uttrykt gjennom ei [[gravid]] kvinne eller eit par i ei seng * [[fødsel]] * [[alderdom]] og [[død]], vist gjennom ein gammal mann eller eit lik === Nest ytst: Dei seks rika === Innanfor dette finst framtredande framstillingar av dei seks sfærane (rika) der dei ulike skapningane høyrer heime: Gudane, halvgudane, menneska, dyra, dei svoltne spøkelsa, og demonane. Ein [[boddhisattva]] passar på kvart rike. === Nest inst: Dei to karmavegane === Det finst to karmavegar, ein [[svart]] til høgre som viser korleis dårleg karma fører til gjenføding på eit lågare nivå, og ein [[kvit]] til venstre som viser korleis god karma fører til gjenføding på eit høgare nivå. === Den inste sirkelen === I midten av livshjulet jagar ein gris, ein hane og ein slange etter kvarandre. Desse dyra står for negative eigenskapar som dannar grunnlaget for karma og dermed bind oss til livet på jorda: uvit, attrå og hat. == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat|Bhavacakra}} {{buddhistiske omgrep}} [[Kategori:Buddhisme]] r8qe55k3ldj3r8rj6586ykaf1hc04yn 0 113648 3676718 3676275 2026-10-05T11:50:56Z TU-nor 12071 3676718 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Tabor CZ aerial old town from north B1.jpg | bilettekst = Gamlebyen i Tábor | kart = | karttekst = | flagg = Vlajka města Tábor.gif | symbol = Tabor CoA CZ.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Tábor okres|Tábor]] | borgarmeister = Hana Randová | grunnlagd = 1420 | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 1002,40<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 78640 | folketal1type = kommune | folketal1 = 33360 | folketal_by = 6510 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> | lat_d=49 |lat_m=24 |lat_s= |lat_NS=N | long_d=14 |long_m=39 |long_s= |long_EW=E | høgd = 437 | postnummer = 390 01 | nettstad = www.tabor.cz }} '''Tábor'''{{mrk|[[tysk]] ''Sobieslau''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Tábor okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Han er kalla opp etter fjellet [[Tabor i Israel|Tabor]] i [[Israel]], men namnet vart raskt populært og tyder i dag noko slikt som «leir» på [[tsjekkisk]]<ref name="Profous/> Byen vart grunnlagd våren 1420 av Petr Hromádka av Jistebnice og Jan Bydlínský frå Bydlín, som høyrde til den mest radikale greina av [[hussittane]], og vart raskt kjend som [[taborittar]]. Byen er kjend for åra han fungerte som eit sosialistisk bondesamfunn. Denne anda vart hylla i [[Bedřich Smetana|Smetana]] sin «Song for Fridom», som vart gjort kjend i den engelsketalande verda av [[Paul Robeson]]. Den historiske delev av byen ligg på toppen av ein isolert ås, som er skild frå landområda omkring av elva [[Lužnice]] og ein stor innsjø, som hussittane gav det bibelske namnet [[Jordanelva|Jordán]]. Innsjøen, som vart danna i 1492, er det eldste reservoaret av sitt slag i Mellom-Europa. Tábor er historisk kjend fordi han vart erobra av kong [[Georg av Poděbrady]] i 1452, ei hending som gjorde ende på [[taborittar|taborittane]] sin innflytelse som politisk og relegiøs gruppe. Sjølv om mykje av dei gamle festningsverka er øydelagde er borga i Tábor (Hradiště Hory Tábor) framleis bevart med mange minner frå fortida. I sentrum av byen ligg Žižka-plassen som berre smale gater fører til, slik at det var vanskeleg å nå han i krigsperiodar. Under gamlebyen er ein labyrint av eit tunnelsystem, som oppstod då innbyggjarane grave ut kjellarar og knytte desse saman. Om lag 1&nbsp;km av tunnelsystemet er i dag ope for turistar. Midt på plassen står ein statue av [[Jan Žižka]], den største av husittarleiarane. Her ligg òg ei kyrkje og rådhuset. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Tábor.png|mini|250px|Det administrative området til Tábor innanfor regionen [[Sør-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Tábor er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Tábor omfattar 79 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 7 byar (tsjekkisk ''město'') og 4 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Balkova Lhota]] * '''[[Bechyně]]''' * [[Bečice i Tábor|Bečice]] * [[Běleč i Täbor|Běleč]] * ''[[Borotín i Täbor|Borotín]]'' * [[Bradáčov]] * [[Březnice i Tábor|Březnice]] * [[Černýšovice]] * [[Chotoviny]] * [[Choustník]] * [[Chrbonín]] * '''[[Chýnov]]''' * [[Dlouhá Lhota i Tabor|Dlouhá Lhota]] * [[Dobronice u Bechyně]] * [[Dolní Hořice]] * [[Dolní Hrachovice]] * [[Dražice i Tábor|Dražice]] * [[Dražičky]] * [[Drhovice]] * [[Haškovcova Lhota]] * [[Hlasivo]] * [[Hodětín]] * [[Hodonice]] * [[Jedlany]] * '''[[Jistebnice]]''' * [[Košice i Tábor|Košice]] * [[Košín]] * [[Krátošice]] * [[Krtov]] * [[Libějice]] * [[Lom i Tábor|Lom]] * ''[[Malšice]]'' * [[Meziříčí]] * '''[[Mladá Vožice]]''' * [[Mlýny]] * ''[[Nadějkov]]'' * [[Nasavrky i Tábor|Nasavrky]] * [[Nemyšl]] * [[Nová Ves u Chýnova]] * [[Nová Ves u Mladé Vožice]] * [[Oldřichov]] * [[Opařany]] * '''[[Planá nad Lužnicí]]''' * [[Pohnánec]] * [[Pohnání]] * [[Pojbuky]] * [[Psárov]] * [[Radenín]] * [[Radětice]] * [[Radimovice u Tábora]] * [[Radimovice u Želče]] * [[Radkov i Tábor|Radkov]] * [[Rataje]] * [[Ratibořské Hory]] * [[Řemíčov]] * [[Řepeč]] * [[Rodná]] * [[Šebířov]] * '''[[Sezimovo Ústí]]''' * [[Skopytce]] * [[Skrýchov u Malšic]] * [[Slapsko]] * [[Slapy]] * [[Smilovy Hory]] * ''[[Stádlec]]'' * [[Sudoměřice u Bechyně]] * [[Sudoměřice u Tábora]] * [[Svrabov]] * '''[[Tábor]]''' * [[Turovec]] * [[Ústrašice]] * [[Vilice]] * [[Vlčeves]] * [[Vodice i Tábor|Vodice]] * [[Zadní Střítež]] * [[Záhoří i Tábor|Záhoří]] * [[Želeč]] * [[Zhoř u Mladé Vožice]] * [[Zhoř u Tábora]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Tábor SO || 80 753 || 79 336 || 78 640 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Tábor''' || 33 360 |- | style=text-align:left; | [[Sezimovo Ústí]] || 6 868 |- | style=text-align:left; | [[Bechyně]] || 4 870 |- | style=text-align:left; | [[Planá nad Lužnicí]] || 4 234 |- | style=text-align:left; | [[Mladá Vožice]] || 2 631 |- | style=text-align:left; | [[Chýnov]] || 2 455 |- | style=text-align:left; | [[Jistebnice]] || 2 039 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malšice}} || 1 818 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chotoviny}} || 1 801 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Opařany}} || 1 316 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Tábor''' || 25 625 |- | style=text-align:left; | [[Sezimovo Ústí]] || 6 868 |- | style=text-align:left; | [[Bechyně]] || 4 670 |- | style=text-align:left; | [[Planá nad Lužnicí]] || 3 012 |- | style=text-align:left; | [[Mladá Vožice]] || 2 196 |- | style=text-align:left; | [[Chýnov]] || 1 949 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Měšice i Tábor|Měšice}}{{mrk|name="a"|busetnad i kommunen Tabor}} || 1 759 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čekanice}}{{mrk|name="a"}} || 1 355 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Klokoty}}{{mrk|name="a"}} || 1 092 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malšice}} || 1 081 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Horky i Tábor|Horky}}{{mrk|name="a"}} || 1 047 |- | style=text-align:left; | [[Jistebnice]] || 952 |} ===Bydelar i Tábor=== [[Fil:Katastrální mapa Tábora.png|mini|250px|Bydelane i Tábor]] Bydelane og tettstadene i Tábor: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Tábor || 25 625 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Smyslov}} || 58 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Větrovy}} || 393 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Všechov}} || 37 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zahrádka i Tábor|Zahrádka}} || 49 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Záluží i Tábor|Záluží}} || 189 |- ! '''Tábor by''' ! style=text-align:right; | 26 351 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čekanice}} || 1 355 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čelkovice}} || 680 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hlinice}} || 208 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Horky i Tábor|Horky}} || 1 047 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Klokoty}} || 1 092 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Měšice i Tábor|Měšice}} || 1 759 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Náchod i Tábor|Náchod}} || 340 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stoklasná Lhota}} || 180 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zárybničná Lhota}} || 348 |- ! '''Tábor kommune''' ! style=text-align:right; | 33 360 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Tábor|Tábor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. november 2008.'' {{refslutt}} <references> <ref name="Profous>{{kjelde bok|forfattar=Antonín Profous|utgjeve=1957|tittel=Místní jména v Čechách: Jejich vznik, původní význam a změny; part 4, S-Ž|publisher=Czechoslovak Academy of Sciences|stad=Praha i Tsjekkoslovakia}}</ref> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == * [http://old.tabor.cz/1ja/index.htm Ei nettside om byen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050409144212/http://old.tabor.cz/1ja/index.htm |date=2005-04-09 }} * [http://sechtl-vosecek.ucw.cz/cml/dir/Tabor.html Historiske bilete av byen] * [http://old.tabor.cz/1ja/1historie/8.htm Tunnelane med bilete] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050327021316/http://old.tabor.cz/1ja/1historie/8.htm |date=2005-03-27 }} {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Böhmen|Sobeslav]] [[Kategori:Kommunar i Tábor okres|Sobeslav]] [[Kategori:Byar i Sør-Böhmen|Sobeslav]] kc3q5a9b3wb1g21qgqstltc3brd0581 0 113988 3676572 3676141 2026-10-05T01:27:50Z TU-nor 12071 3676572 wikitext text/x-wiki {{Geoboks|by |andre namn = | bilete = Kutná Hora - pohled od Svaté Barbory.jpg | bilettekst = Sentrum av Kutná Hora | flagg = Kutna Hora CZ flag.gif | symbol = COA_Kutna_Hora.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | leiartype = Borgarmeister | leiar = Lukáš Seifert | grunnlagdtype = Grunnlagd | grunnlagd = [[1200-talet]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal =642,94<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 49474 | folketal1type = kommune | folketal1 = 20162 | folketal_by = 2815 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> |lat_d=49 |lat_m=57 |lat_s= |lat_NS=N |long_d=15 |long_m=16 |long_s= |long_EW=E | høgd = 254 | postnummer = 586 01 | nettstad = www.kutnahora.cz }} '''Kutná Hora'''{{mrk|[[tysk]] ''Kuttenberg''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Byen ligg ved elva Vrchlice (tysk ''Igel''), om lag 70&nbsp;km aust for [[Praha]]. Kutná Hora ligg på ein ås som hadde store mengder [[sølv]]malm i fjellgrunnen. I motsetnad til andre [[gruve]]byar vart han lagt oppå malmen, slik at alle gruvnedgangane ligg inni sjølve byen. I løpet av mellomalderen gjorde byen fleire forsøk på å overgå Praha, både når det gjaldt prakt, rikdom og makt. I dag har byen om lag 21&nbsp;000 innbyggjarar, og dei sentrale delane av byen har vore på [[UNESCO]] si [[verdsarv]]liste sidan [[1995]]. == Historie == Alt i 1142 grunnla [[sistersiensar]]ordenen eit [[kloster]] her. Tyskspråklege segner vil ha det til at ein munk fann sølv medan han arbeida på ein av vingardane, og la kutten sin der for å markere staden, derfor namnet Kuttenberg. Suksesshistoria til Kutná Hora starta med at sølvet vart viktig under den økonomiske oppsvingen på 1200-talet. Kunnskapen om førekomstane var nok eldre, i det minste tilbake til omkring år [[1000]]. Kong [[Wenceslaus II av Böhmen]] skreiv år [[1300]] ut ein [[kongeleg resolusjon]] som regulerte bergverksdrift, og snart etter var ein del erfarne gruvefolk importert, og drifta og resultata tok seg raskt opp. Mange av dei påfølgjande kongane treivst godt, og heldt seg i byen i lengre periodar. Ein del av dei historisk viktige dokumenta for nasjonen Tsjekkia har vorte underskrivne der. Byen vart erobra av [[taborittane]] på [[1420-talet]], og så godt som heilt nedbrend i striden som følgde. Trass i tilbakeslaget vart han gjenreist og blømde inntil det braut inn store mengder vatn i den rikaste gruva i [[1541]]. Dette var byrjinga på slutten av stordomstida. Nedgangen helt fram med ein pestepidemi i 1713 og [[trettiårskrigen]]. Gruvegangane forfall, og det lukkast ikkje å opne dei på ny, slik at byen vart fattig. I tillegg brann den ned i [[1770]]. Ved inngangen til [[1900-talet]] var all gruveverksemd nedlagd. [[Fil:Kuttenberg-Panorama.jpg|mini|venstre|Utsikt frå balustraden mot St. Jakobskyrkja]] == Byen og bygningane == Som med nabobyen eller forstaden [[Sedlec i Kutná Hora|Sedlec]] har byen strøk som er verdsarv. [[Gate]]løpa snor seg gjennom den eldste byen som dei gjorde frå den tidlegaste tida og er breie nok til [[kjerre]]transporten på den tida, men er i dag for om lag ein bil og ein fotgjengar på det smalaste. Gruveopningane ligg bak høge murar. Det eldste huset som framleis står er ''det italienske hoffet'' frå slutten av 1200-talet, som tidlegare var kongeleg residens, gildehall/hoff og kongeleg myntstøyperi. ''Santa Barbarakatedralen'' (via til gruvefolka sin vernehelgen) vart starta i 1368 og var meint å overstråle Karlskatedralen i Praha. Ho er eit godt døme på [[gotikken|høggotisk]] byggekunst, men vart først fullført langt seinare. Òg ''St. Jakobskyrkja'' er gotisk, med tårnhøgde på 83 meter på det eine tårnet, og sviktande grunn under det andre, som dermed ikkje vart så høgt. I Sedlec finst òg den gotiske ''Vår Frue-kyrkja'' saman med det kjende [[ossuarium|beinkapellet]]. Eit anna gotisk bygg, Steinhuset som har fungert som [[arkiv]] og [[museum]] frå [[1902]] rommar eit av dei mest rikhaldige arkiva i landet. == Hovudattraksjonar == * [[Santa Barbarakatedralen, Kutná Hora|Santa Barbarakatedralen]] (Kostel Svaté Barbory) * St. Jakobskyrkja (Kostel sv. Jakuba) * St. Jana av Nepomuk-kyrkja (Kostel sv. Jana Nepomuckého) * Voršilek klosterkyrkje (Kostel Kláštera Voršilek) * Jesuittskolen (Jezuitská kolej) * [[Italienske hoffet]] (Vlašský dvůr) * Mariapestsøyla (Morový sloup) === I Sedlec === * [[Sedlec Ossuarim]] (Kostnice Sedlec) * [[Church of the Assumption of Our Lady and Saint John the Baptist|Vår frue- og Johannes døyparen-katedralen]] (Kostel Nanebevzetí Panny Marie a svatého Jana Křtitele, Chrám Nanebevzetí Pany Marie) == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kutná Hora.png|mini|250px|Det administrative området til Kutná Hora innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kutná Hora er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Kutná Hora omfattar 51 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og 5 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Bernardov]] * [[Bludov]] * [[Bohdaneč]] * [[Černíny]] * [[Červené Janovice]] * [[Čestín]] * [[Církvice]] * [[Chabeřice]] * [[Chlístovice]] * [[Dolní Pohleď]] * [[Hlízov]] * [[Horka II]] * ''[[Kácov]]'' * [[Kobylnice i Kutná Hora|Kobylnice]] * [[Košice i Kutná Hora|Košice]] * [[Křesetice]] * '''[[Kutná Hora]]''' * [[Ledečko]] * ''[[Malešov]]'' * [[Miskovice]] * [[Nepoměřice]] * ''[[Nové Dvory i Kutná Hora|Nové Dvory]]'' * [[Onomyšl]] * [[Opatovice I]] * [[Paběnice]] * [[Pertoltice i Kutná Hora|Pertoltice]] * [[Petrovice I]] * [[Petrovice II]] * [[Podveky]] * [[Rašovice]] * ''[[Rataje nad Sázavou]]'' * [[Řendějov]] * [[Samopše]] * [[Slavošov]] * [[Soběšín]] * [[Staňkovice i Kutná Hora|Staňkovice]] * [[Štipoklasy]] * [[Sudějov]] * ''[[Suchdol]]'' * [[Svatý Mikuláš]] * [[Třebětín]] * '''[[Uhlířské Janovice]]''' * [[Úmonín]] * [[Úžice]] * [[Vavřinec i Kutná Hora|Vavřinec]] * [[Vidice]] * [[Vlastějovice]] * [[Záboří nad Labem]] * [[Zbizuby]] * [[Zbraslavice]] * '''[[Zruč nad Sázavou]]''' }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kutná Hora SO || 50 447 || 49 251 || 49 474 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kutná Hora''' || 20 162 |- | style=text-align:left; | [[Zruč nad Sázavou]] || 4 616 |- | style=text-align:left; | [[Uhlířské Janovice]] || 3 071 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zbraslavice}} || 1 379 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Církvice}} || 1 258 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Miskovice}} || 1 143 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Suchdol}} || 1 072 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malešov}} || 1 013 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kutná Hora''' || 16 817 |- | style=text-align:left; | [[Zruč nad Sázavou]] || 4 392 |- | style=text-align:left; | [[Uhlířské Janovice]] || 2 830 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zbraslavice}} || 1 002 |- |} ===Bydelar i Kutná Hora=== [[Fil:KH Kutná Hora.png|mini|250px|Bydelane i Kutná Hora]] Bydelane og tettstadene i Kutná Hora: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Hlouška]] || 5 156 |- | style=text-align:left; | [[Šipší]] || 4 439 |- | style=text-align:left; | [[Žižkov]] || 3 390 |- | style=text-align:left; | Vnitřní Město || 2 815 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Karlov i Kutná Hora|Karlov}} || 653 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrchlice}} || 364 |- ! Kutná Hora by !style=text-align:right; | 16 817 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sedlec i Kutná Hora|Sedlec}} || 1 138 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malín}} || 991 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kaňk}} || 813 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poličany}} || 187 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Neškaredice}} || 164 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Perštejnec}} || 52 |- ! Kutná Hora kommune !style=text-align:right; | 20 162 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Kutná Hora}} * [http://www.kutnahora.cz/index.php?lns=en Informasjon om Kutna hora] * [http://www.kutnahora.info?l=en www.kutnahora.info] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050317045146/http://www.kutnahora.info/?l=en |date=2005-03-17 }} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kutna Hora]] [[Kategori:Kommunar i Kutná Hora okres|Kutna Hora]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kutna Hora]] [[Kategori:Verdsarv i Tsjekkia]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde på 1200-talet]] 60wu0rgdtc3a3bgt2chqmoe3jxet2to 0 124846 3676582 3675116 2026-10-05T02:39:30Z Stephan1000000 97295 811 3676582 wikitext text/x-wiki {{infoboks tv-serie|bilete=The Simpsons Logo 2009 vector.svg|sesongar=38|episodar=811}} '''Simpsons''' (originaltittel '''''The Simpsons''''') er ein [[USA|amerikansk]] [[animasjon|animert]] [[komedie]] laga av [[Matt Groening]] for [[Fox Broadcasting Company]].<ref name=Smith>{{Citation|title=Matt Groening Reveals the Location of the Real Springfield|url=https://www.smithsonianmag.com/arts-culture/matt-groening-reveals-the-location-of-the-real-springfield-60583379/|website=Smithsonian Magazine|accessdate=2025-04-28|language=en}}</ref> Serien blei først send i 1987 som ein del av [[Tracey Ullman Show]], men blei ein eigen serie i 1989. I 2007 blei figurane sett i ein heilaftans film kalla ''[[The Simpsons Movie]]''. Simpsons har vorte svært populær, og er den lengst sende animerte [[TV-serie]]n i verdshistoria. Serien handlar om familien Simpson som bur i den amerikanske byen [[Springfield]].<ref name=Smith/> Serien spøker stadig med at den ikkje avslører kvar i [[USA]] byen ligg, sjølv om det ofte blir hinta om det. [[Springfield i Vermont]], vann konkurransen med tretten andre byar med namnet Springfield om å få ha premiera av ''The Simpsons Movie''. I Noreg går serien på Viasat 4. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refbetre|dato=2025}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{mediespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Teiknefilmseriar]] [[Kategori:USA-amerikanske fjernsynsseriar]] [[Kategori:Fjernsynsseriar frå 1980-åra]] [[Kategori:Hollywood Walk of Fame]] 1nj6u4gcwhn0x1alt82ygchev3h2wxe 0 131931 3676451 3671549 2026-10-04T15:38:49Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676451 wikitext text/x-wiki {{landboks |namn = Den russiske føderasjonen |andre namn = {{ikkjekursiv|{{lang|ru|Росси́йская Федера́ция}} }} |adjektiv = russisk |riksvåpen = Coat of Arms of the Russian Federation.svg |riksvåpenstorleik = 70 |flagg = Flag of Russia.svg{{!}}border |motto = Ikkje noko |nasjonaldag = 12. juni |nasjonalsong = [[Hymne til Den russiske føderasjonen|Gosudarstvennyj gimn Rossijskoj federatsii]] |kart = Russian Federation (orthographic projection) - All Territorial Disputes.svg |karttekst = {{Legend|#336830|Anerkjent territorium}}{{Legend|#61E760|Kravd, men ikkje internasjonalt anerkjent}} |hovudstad = Moskva |styresett = [[Føderal]] [[semipresidentialisme|semi-<br />presidentiell]] [[republikk]] |statsoverhovudtype = [[Presidentar i Russland|President]] |grunnlagdtype = [[Russisk historie|Historie]] |grunnlagd = &nbsp; |grunnlagd1type = Sjølvstende frå<br />&nbsp; &nbsp;&nbsp;[[Sovjetunionen]] |grunnlagd1 = 24. august 1991 |vassareal = 0,5&nbsp;% |valuta = Rubel |tidssone = UTC +2 til +12 |retningsnummer = +7 |domene = .ru }} '''Russland''',{{mrk|[[russisk]] Россия, ''Rossija''}} offisielt '''Den russiske føderasjonen''',{{mrk|[[russisk]] Российская Федерация, ''Rossijskaja Federatsija''}} er eit land i det austlege [[Europa]] og nordlege [[Asia]].<ref name=LEX>{{Kjelde www|url=https://lex.dk/Rusland|tittel=Rusland|forfattar=Büchert Eskildsen, Mads|språk=da|utgjevar=Lex på lex.dk}}</ref> Storleiken er 17&nbsp;075&nbsp;200&nbsp;km² og folketalet 142,9 millionar ved folketeljinga i 2010.<ref name="Folketeljing2010">[http://www.gks.ru/free_doc/new_site/perepis2010/croc/perepis_itogi1612.htm "Vserossijskaja perepis naselenija 2010"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20130315114013/http://www.gks.ru/free_doc/new_site/perepis2010/croc/perepis_itogi1612.htm |date=2013-03-15 }} - Folketeljinga i Russland 2010</ref> Den noverande staten Russland oppstod [[25. desember]] [[1991]] som den største etterfylgjarstaten til den oppløyste [[Sovjetunionen]]. Russland er det største landet i verda i [[areal]],<ref name=LEX /> det strekkjer seg frå grensa mot [[Noreg]] og [[Finland]] i nordvest til [[Beringsundet]] i nordaust, frå grensene mot [[Baltikum]], [[Belarus]] og [[Ukraina]] i vest, austover tvers gjennom Asia til grensa mot [[Nord-Korea]] og det nordlege [[Stillehavet]]. Russland er såleis både eit europeisk og eit asiatisk land, den [[geografi]]ske grensa mellom verdsdelane blir vanlegvis rekna å gå langs fjellkjedene [[Uralfjella|Ural]] og [[Kaukasus]]. Politisk er Russland ein asymmetrisk [[føderasjon]], det vil seie at dei 84 [[Russiske føderasjonssubjekt|føderasjonssubjekta]], som føderasjonen er bygd opp av, har ulik grad av sjølvstyre.<ref>{{snl||}}</ref> Størst sjølvstyre har dei 21 republikkane, som opphavleg vart oppretta som sjølvstyrte einingar for etniske minoritetsgrupper. Hovudspråket [[russisk]] er eit av dei [[indo-europeiske språk]]a. == Geografi == Russland er det største landet i areal i verda, og omfattar nesten ein tredel av det [[Eurasia|eurasiske]] kontinentet. Grensa mellom den europeiske og asiatiske delen av landet går ved fjellkjeda [[Uralfjella|Ural]]. Den europeiske delen, vest for Ural, utgjer om lag 23 % av arealet. Den asiatisk delen, aust for Ural, vert òg kalla [[Sibir]]. Det nordlegaste punktet i Russland, [[Kapp Fligeli]] på øygruppa [[Frans Josefs land]] ligg på 81°51’ nord. Det austlegaste punktet, på den vestlegaste av dei to [[Diomedesøyane]], ligg på 169°0’ aust, tre kilometer frå [[USA|amerikansk territorium]] på den austlegaste av Diomedsøyane. Det sørlegaste punktet ligg ved grensa til Aserbajdsjan, og det vestlegaste ved grensa til Polen. Russland strekkjer seg 4000 kilometer frå nord til sør, og 10 000 kilometer frå vest til aust. Russland si grense er 60 933 kilometer lang, derav er 38 808 kilometer kystlinje. Russland har grenser mot [[Noreg]] (196&nbsp;km), [[Finland]] (1340&nbsp;km), [[Estland]] (294&nbsp;km), [[Latvia]] (217&nbsp;km), [[Belarus]] (959&nbsp;km), [[Litauen]] (281&nbsp;km, gjennom [[eksklave]]n [[Kaliningrad oblast]]), [[Polen]] (232&nbsp;km, det same), [[Ukraina]] (1576&nbsp;km), [[Georgia]] (723&nbsp;km), [[Aserbajdsjan]] (284&nbsp;km), [[Kasakhstan]] (6846&nbsp;km), [[Kina]] (3645&nbsp;km), [[Mongolia]] (3485&nbsp;km) og [[Nord-Korea]] (19&nbsp;km). Landet har kyst til [[Austersjøen]] og [[Svartehavet]] i vest, [[Nordishavet]] i nord og [[Stillehavet]] i aust. Som det største landet i verda omfattar Russland mange ulike landskapstypar, og stor geografisk variasjon. I den europeiske delen, og vest i Sibir, ligg store sletteland. Enorme område består av [[taiga]] og [[tundra]]. Store delar av landet har [[permafrost]]. Store fjellområde finn ein i Ural, aust i Sibir og i [[Kaukasus]] ved sørgrensa i Europa. Russland er eit av landa som har grense til den største innsjøen i verda, [[Kaspihavet]]. I Russland ligg den djupaste innsjøen i verda, [[Bajkalsjøen]], det høgste fjellet i Europa, [[Elbrus]], den lengste elva i Europa, [[Volga]] og den største innsjøen i Europa, [[Ladoga]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/place/Russia|tittel=Russia|språk=en|utgjevar=Britannica|vitja=2026-05-28}}</ref> Fire av dei ti lengste elvene i verda renn gjennom den asiatisk delen av Russland: [[Jenisej]], [[Ob]], [[Amur]] og [[Lena i Russland|Lena]]. Den største øya i Russland er [[Sakhalin]] utanfor austkysten. Hovudstaden er [[Moskva]]. Politisk er Russland delt inn i 83 [[russiske føderasjonssubjekt|føderasjonssubjekt]]: [[:Kategori:Republikkar i Russland|republikkar]], [[:Kategori:Distrikt i Russland|distrikt]], [[:Kategori:Russiske territorium|territorium]] og [[:Kategori:Provinsar i Russland|provinsar]]. [[Fil:Rs-map.png|300px|ingen|mini|Kart over Russland. Klikk for større utgåve.]] === Klima === {{detaljar|Klima i Russland}} Klimaet i Russland har eit rykte på seg for vere ekstremt kaldt. Likevel har store delar av landet ein gjennomsnittleg dagtemperatur over 20&nbsp;°C om sommaren, og ein kan til og med få enkelte [[hetebølgje]]r. [[Torevêr|Torebygene]] vert sjeldan kraftige bortsett frå i fjellområda og på dei sørlege [[steppe]]ne. Ein kan ha periodar med lett [[regn]] eller [[snø]] over store delar av landet, og sjølv om periodane kan vare ganske lenge kjem det sjeldan store mengder. Dei einaste stadane som har ein normal årsnedbør over 1000&nbsp;mm er kysten av [[Stillehavet]] og enkelte stasjonar i fjellet. Den [[Europa|europeiske]] delen av Russland ligg langt nok vest til at maritim luft frå [[Atlanterhavet]] stundom kan påverke vêret. Aust for [[Uralfjella]], i den asiatiske delen av landet, oppstår det ei enorm og kald luftmasse ut på hausten, som vert liggande til ut på våren. Det er dei lågareliggande områda som merkar denne kulda mest, og i åssidene kan temperaturen vere så mykje som 20&nbsp;°C varmare. Likevel vil dei fleste områda av [[Sibir]] kome under -40&nbsp;°C kvar vinter, og enkelte stader kan bli mykje kaldare. Den store temperaturskilnaden mellom aust og vest, gjer at [[Moskva|moskovittar]] like gjerne kan dra vestover som sørover for å finne varmare forhold. Heile landet er kaldt nok til at det kan dekkast av eit 30&nbsp;cm snødekke, som vert liggande heile vinteren. Våren kjem fort på og i løpet av april og mai er det meste av snøen borte. Bortsett frå på den arktiske kysten og i dei austlege områda, kjem mesteparten av nedbøren om sommaren i form av regnbyer. == Historie == {{detaljar|Russisk historie}} === Opphav, Kyivriket og invasjonar frå aust === Steppene i dagens Russland blei tidleg folkesette av grupper som blant anna [[Skytia|skytarar]]. Seinare slo [[Hellas|greske]] kolonistar seg ned rundt [[Svartehavet]] og førte med seg impulsar frå den klassiske verda. I [[folkevandringstida]] blei òg det seinare Russland invadert av nomadar som avarane og hunarane. Nokre seinare danna [[Khazarar|khazarane]] eit rike i nordlege [[Kaukasus]]. Frå 500-talet kom [[Slaviske folk|slavarar]] frå [[Sentral-Europa]], og i løpet av dei neste par hundreåra blei dei gradvis den dominerande folkegruppa i vestlege Russland. Frå midten av åttehundretalet dominerte skandinaviske [[vikingar]] vassvegane i vestlege Russland og [[Ukraina]]. Krøniker frå denne tida fortel at ein [[Rurik]] skal ha blitt konge i [[Novgorod]] rundt 860, og etterkomarane hans ekspanderte sørover til [[Kyiv]] og flytta maktsentrumet dit. I løpet av dei neste par hundreåra var [[Kyivriket]] dominerande i [[Aust-Europa]].I det ellevte og tolvte århundre ble slaverne invadert av tyrkiske folkegrupper som [[Kiptsjaker|kiptsjakene]] og [[Petsjeneger|petsjenegene]]. Senere ble de tyrkiske rikene [[Mongolenes invasjon av Russland|invadert av mongolene]]. Mongolene dannet staten [[Den gylne horde]], som kontrollere mesteparten av Russland i tre hundre år. {{Russlands historie}} === Storfyrstedømet Moskva === Storfyrstedømet Moskva var det mektigaste av statsdanningane som hadde eksistert under [[den gylne horden]]. Dominansen til Moskva auka gradvis, og rivalar som [[Tver]] og [[Novgorod]] blei etter kvart innlemma i riket. Mongolane (eller [[Tatarar|tatarane]], som dei etter kvart blei kjende som) blei òg gradvis drivne tilbake, og [[Ivan III av Russland|Ivan III]] («den store») firedobla territoriet til Moskva på andre halvdel av 1400-talet. Ivan tok tittelen «storfyrste over alle russarar», og bygde [[Kreml i Moskva|Kreml]] i Moskva. I 1547 blei [[Ivan IV av Russland|Ivan IV]] («den grufulle») krona til [[tsar]]. Ivan innførte ei rekkje reformer, med [[opritsjnina]] som den mest radikale. På 1600-talet ekspanderte Moskva-riket austover og danna koloniar i Sibir og ved Stillehavet. === Moskva-riket under Romanov-dynastiet === Frå 1613 til 1917 var riket styrt av [[Romanov|Romanov-dynastiet]]. Samfunnet var patriarkalsk og sterkt rangdelt, med liten grad av fridom. Størstedelen av folkesetnaden var rettslause landarbeidar som levde under styret til godseigarane. Dersom eit gods blei selt, følgde gardarbeidarane automatisk med som eigedom. Loven om at gardsarbeidarane låg under godseigarane ([[liveigenskap]]) blei avskaffa i 1861, men sjølv om folka blei frie, levde dei framleis eit svært hardt liv. Dei fleste var [[Analfabetisme|analfabetar]], og hadde ofte vanskar med å skaffa nok mat. På 1800-talet stod Russland fram som ei av dei leiande maktane i Europa og verda. Sigeren over [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] og den etterfølgjande russiske okkupasjonen av [[Paris]] var eit høgdepunkt for russisk stormakt. Russland ekspanderte på denne tida òg transkontinentalt med [[Det russisk-amerikanske kompaniet]], men det russiske festet på det amerikanske kontinentet ende då [[Alaska]] blei selt til USA i 1867. Det vaks òg fram betydeleg indre opposisjon, ikkje minst av agrar-populistisk karakter ([[narodnik]]ane) og tidlege [[Sosialisme|sosialistiske]] opposisjonsgrupper rundt dei nye fabrikkbyane. Mykje av motstanden mot tsar-styret var derimot religiøs og tilbakeskodande, og var vendt mot vestleggjeringa som starta med [[Peter I av Russland|Peter den store]] (1682-1725). Svakheitene til Russland blei stadig tydelegare på 1900-talet. Nederlaga i [[den russisk-japanske krigen]] i 1904 utløyste eit revolusjonsforsøk som blei slått ned i St. Petersburg i januar 1905. Deltakinga på [[Ententemaktene|Ententen]] si side mot Tyskland og sentralmaktene i den [[Den fyrste verdskrigen|fyrste verdskrigen]] viste kor svakt samfunnet var. [[Februarrevolusjonen i Russland|I februar 1917]] gjorde militærstyrkar, arbeidarar og bønder opprør, og tsar [[Nikolaj II av Russland|Nikolaj II]] blei tvinga til å abdisera. Dette styrka motsetningar og oppløysinga av samfunnsmaskineriet. Det blei sett in ei mellombels regjering i Petrograd (St. Petersburg), men denne makta ikkje å avslutta krigsdeltakinga. Dette la grunnlaget for [[oktoberrevolusjonen]] same året, då [[bolsjevik]]ane tok makta. Tsaren og familien hans blei haldne fanga av bolsjevikane, før dei blei likviderte natt til 17. juli 1918 i [[Jekaterinburg]]. === Sovjetunionen === {{Utdjupande artikkel|Sovjetunionen}}Gjennom andre trinn i [[Den russiske revolusjonen]] kom [[Kommunisme|kommunistane]] under leiing av [[Vladimir Lenin]] til makta 7. november 1917 (oktober etter den ortodokse kalenderen landet nytta då). Dei slutta øyeblikkeleg fred med Tyskland i [[Freden i Brest-Litovsk|Brest-Litovsk]], ein fred som innebar at store delar av vestlege Russland mellombels kom under tysk kontroll. Etter at kommunistane sigra i [[den russiske borgarkrigen]] frå 1918 til 1922, blei [[Sovjetunionen]] etablert. Etter revolusjonen erklærte Finland sjølvstende, og kontrollen over landet gjekk tapt, saman med randstatane Estland, Latvia og Litauen, som erklærte sjølvstende i 1918. Ein [[Den polsk-sovjetiske krigen|krig med Polen]] frå 1919 til 1921 blei avslutta med [[Riga-freden]], og fastsette nye grenser for landet i vest. Dei delane av det gamle tsarriket som var dominerte av andre folkegrupper enn russarar, fekk no status som eigne sovjetrepublikkar, formelt likestilte med [[Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken|Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikken]] (RSFSR), men reelt avhengige av og fullt underlagt den russisk-dominerte Sovjetunionen frå 1923. RSFSR utgjorde {{Brøk|2|3}} av folketalet og over 70 prosent av landarealet i Sovjetunionen, og russarar hadde dei fleste leiarposisjonane i partiet. I åra rundt 1930 klarte generalsekretæren til kommunistpartiet [[Josef Stalin]] i den interne maktkampen etter at Lenin var død i 1924 å utmanøvrera moglege konkurrentar blant partifellane. Ei storstild industrialisering gjennom femårsplanane omvandla landet raskt til ei industrimakt. Det blei gjennomført landbruksreformer (kollektivisering) med tilbakeslag på grunn av tørke og organisatoriske feilgrep. Eit system av tvangsarbeids- og fangeleirar blei formalisert i 1930 i [[Gulag]], som fram til Stalin døydde i 1953 hadde 14 millionar fangar i leirer og 4-5 millionar i koloniar.<ref>Robert Conquest in Victims of Stalinism: A Comment, ''Europe-Asia Studies'', årg. 49, nr. 7, 1997, s. 131: «We are all inclined to accept the Zemskov totals (even if not as complete) with their 14 million intake to Gulag 'camps' alone, to which must be added 4-5 million going to Gulag 'colonies', to say nothing of the 3.5 million already in, or sent to, 'labour settlements'. However taken, these are surely 'high' figures.»</ref> Under [[Moskvaprosessane]] i 1937-39 blei all opposisjon reinska av vegen, og Stalin etablerte eit personleg [[diktatur]]. I august 1939 underteikna Sovjetunionen og [[Det tredje riket|Tyskland]] ei ikkje-angrepspakt ([[Molotov-Ribbentrop-pakta]]), som òg delte Sentral- og Aust-Europa i innverknadssfærar. Etter at Tyskland angreip Polen i september 1939 gjekk Sovjetunionen inn i austpolske område med belarusisk og ukrainsk folkesetnad som blei gjenforeinye med sovjetiske Belarus og Ukraina. I slutten av november 1939 gjekk Sovjetunionen til åtak Finland, som måtte avstå territorium etter [[Den finske vinterkrigen|vinterkrigen]]. I juni 1940 blei Estland, Latvia og Litauen innlemma i Sovjetunionen. I juni 1941 braut Tyskland ikkje-angrepspakta og [[Operasjon Barbarossa|gjekk til angrep]] på Sovjetunionen. Kampane mot Tyskland under [[andre verdskrigen]] blei ei stor påkjenning på Sovjetunionen, med eit samla tap på nesten 27 millionar menneske, men sigaren over [[Aksemaktene|aksjemaktene]] gjorde landet til ei av dei to [[supermakt]]ene i verda. I etterkrigstida var store delar av verda delt mellom amerikansk og sovjetisk innverknad, i det som var kjend som [[den kalde krigen]]. Sovjetunionen var det leiande landet i [[austblokka]], militært gjennom [[Warszawapakta]], økonomisk gjennom [[COMECON]]. Forsøk på å bryta den sovjetiske dominansen, som ved oppstandane i DDR i 1953 og i Ungarn i 1956, og under [[Prahavåren|Prahavåren i Tsjekkoslovakia i 1968]], blei slått ned. Det sovjetiske samfunnet var basert på [[planøkonomi]] og [[kommunisme]]. På 1980-talet byrja sprekkane i sovjetsystemet å visa seg, og vanlege borgarar kunne føle problema på kroppen. På slutten av 1980-talet innførte den sovjetiske leiaren [[Mikhail Gorbatsjov]] store økonomiske og politiske reformer i landet, kjende som ''[[perestrojka]]'' og ''[[glasnost]]''. Han fekk til ei fredeleg avslutning på den kalde krigen gjennom forhandlingar med USA om drastiske reduksjonar i dei kjernefysiske våpenlagera og ved å trekka dei sovjetiske troppane tilbake frå satellittstatane i [[Aust-Europa]]. Då landa i aust eitt for eitt vende seg vekk frå kommunismen og opna seg for [[Folkestyre|demokrati]] og [[marknadsøkonomi]], greip ikkje Gorbatsjov inn, men han ynskte ikkje at det same skulle skje med Sovjetunionen. I 1991 blei det klart at dei økonomiske reformen til Gorbatsjov ikkje fungerte etter hensikten. Prisane på varer steig, og levestandarden gjekk ned. Dei politiske reformene var òg mislykka, sett frå synspunktet til kommunistpartiet. I løpet av 1991 gjekk [[Oppløysinga av Sovjetunionen|Sovjetunionen i oppløysing]]. === Russland etter at Sovjetunionen fall === [[Fil:Boris_Yeltsin-1.jpg|mini|[[Boris Jeltsin]], den fyrste presidenten av Russland etter unionsoppløysinga 25. desember 1991.]] Tida etter unionsoppløysinga var prega av brutal privatisering og økonomisk kaos. [[Bruttonasjonalprodukt]]et blei halvert i fyrste halvdel av 1990-talet, medan korrupsjon og organisert kriminalitet blei openlyst. I 1993 var Russland på randen av [[borgarkrig]] mellom tilhengjarar av president [[Boris Jeltsin]] på den eine sida og dei meir autoritære grupperinga i parlamentet på den andre. Jeltsin vann maktkampen, men fekk ei turbulent tid som president med blant anna ein blodig krig mot opprørarar i den autonome republikken Tsjetsjenia. Jeltsin gjekk av nyttårsaftan 1999 og blei etterfølgd av [[Vladimir Putin]]. Våren 2000 blei Putin vald på eit program for nedsetting av skattar og avgifter og administrative forenklingar, og landet fekk eit meir stabilt styre som fall saman med sterk økonomisk vekst. I takt med den økonomiske veksten auka kritikken frå [[USA]] og allierte, basert på påstandar om bruk av udemokratiske middel. I 2008 blei Putin etterfølgd som president av [[Dmitrij Medvedev]], men overtok stillinga som statsminister og heldt på den reelle politiske makta. Etter presidentval i 2012 blei rollene reverserte. Regjeringa har framleis politikken med styrking av sentralmakta i Moskva. Samstundes blei den militære slagkrafta til landet styrka og det dreiv ein meir offensiv utanrikspolitikk, som blant anna gav seg utslag i [[Krigen i Sør-Ossetia 2008|krigen mot Georgia]] i 2008 og okkupasjonen av Krimhalvøya i 2014. ==== Den russisk-ukrainske krisa 2021-2022 og invasjonen av Ukraina 2022 ==== Dei ukrainske oblasta [[Donetsk oblast|Donetsk]] og [[Luhansk oblast|Luhansk]] har sidan 2014 vore delvis kontrollert av pro-russiske separatistar. Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublika Lugansk blei erklærte i 2014. Utbrytarane fekk støtte frå Russland, og kontakten med øvrige Ukraina stengd av ei frontlinje. Russiske styrkar har uoffisielt vore til stades i området sidan 2014.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/urix/drommen-om-et-imperium-og-stormaktsspill-1.15864173|tittel=Drømmen om et imperium og stormaktsspill|etternamn=NRK|dato=2022-02-22|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2022-02-22}}</ref> Russiske styresmaktar rekna fram til februar 2022 desse to områda som del av Ukraina.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/17/what-is-the-background-to-the-separatists-attack-in-east-ukraine|tittel=What is the background to the separatist attack in east Ukraine?|dato=2022-02-17|språk=en|verk=the Guardian|vitja=2022-02-21}}</ref> 21. februar 2022 kunngjorde president Vladimir Putin at Russland ville anerkjenna dei to ukrainske utbryterområda som uavhengige og bad det russiske parlamentet om å godkjenna avgjerda. Putin inngjekk samstundes vennskap- og bistandsavtale med leiarane for dei to sjølverklærte republikkane<ref>{{Kjelde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/anerkjenner-omrader-som-uavhengige/75437980|tittel=Anerkjenner områder som uavhengige|etternamn=Berg (Grafikk)|førenamn=NTB {{!}}, Brage Lie Jor, Kaja Storrøsten, Kjell Erik|dato=2022-02-21|språk=no|verk=dagbladet.no|vitja=2022-02-22}}</ref> med rett for Russland til å etablera militærbasar og utplassera raketter.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/22/is-russia-invading-ukraine-what-next|tittel=Is Russia invading Ukraine and what will happen next?|dato=2022-02-22|språk=en|verk=the Guardian|vitja=2022-02-22|sitat=Putin has also sent his military on a “peacekeeping mission” to Ukraine, meaning that Russia will formally occupy sovereign Ukrainian territory for a second time following the 2014 annexation of Crimea. But in this case, Russia has not annexed the territories. A document signed by Putin on Monday also allows him to establish military bases or place missiles in the territories.}}</ref> Putin kunngjorde straks at Russland ville senda «fredsbevarande styrkar» inn i området.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/urix/putin-har-beordret-soldater-inn-i-ukraina-1.15863951|tittel=Putin har beordret soldater inn i Ukraina|etternamn=Zondag|førenamn=Martin H. W.|dato=2022-02-21|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2022-02-22|sitat=Han påpeker samtidig at Russland siden 2014 har hatt en sterk uoffisiell militær tilstedeværelse i deler av Donetsk og Luhansk. Det betyr at det er noe usikkert hvor store praktiske konsekvenser den siste utviklingen har.}}</ref> Få timar seinare blei russiske stridsvognar observerte på veg inn i området.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/urix/putin-har-beordret-soldater-inn-i-ukraina-1.15863951|tittel=Putin har beordret soldater inn i Ukraina|etternamn=Zondag|førenamn=Martin H. W.|dato=2022-02-21|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2022-02-22}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/22/russia-strongly-condemned-at-un-after-putin-orders-troops-into-eastern-ukraine|tittel=Russia strongly condemned at UN after Putin orders troops into eastern Ukraine|dato=2022-02-22|språk=en|verk=the Guardian|vitja=2022-02-22}}</ref> Eit fleirtal i tryggleiksrådet i SN, inkludert USA, fordømte anerkjenninga til Russland og at dei sende styrkar inn i Ukraina (Russland har vetorett i tryggleiksrådet).<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/urix/norge-fordommer-russlands-anerkjennelse-av-opprorsrepublikker-1.15863763|tittel=Norge fordømmer Russlands anerkjennelse av opprørsrepublikker|etternamn=Myklebust|førenamn=Bjørn|dato=2022-02-21|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2022-02-22}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.tv2.no/a/14593767/|tittel=- Et alvorlig brudd på FN-pakten|etternamn=AS|førenamn=TV 2|dato=2022-02-22|språk=no|verk=TV 2|vitja=2022-02-22}}</ref> Kina fordømte ikkje Russland si anerkjenning av utbrytarane.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/22/china/china-ukraine-russia-reaction-united-nations-intl-hnk/index.html|tittel=As the West condemns Russia over Ukraine, Beijing strikes a different tone|etternamn=CNN|førenamn=Simone McCarthy|verk=CNN|vitja=2022-02-22}}</ref> I vekene før blei det observert (blant anna på satelittfotografi) russisk styrkeoppbygging langs grensa til Ukraina og Russland dreiv militærøving inne i Belarus. Amerikanske og britiske leiarar åtvara om ein komande invasjon av Ukraina og antok at Russland ville nytta falsk flagg for å få påskot om å invadera.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/03/politics/us-alleges-russian-false-flag-ukraine/index.html|tittel=US alleges Russia planning false flag operation against Ukraine using 'graphic' video|etternamn=CNN|førenamn=Natasha Bertrand and Jennifer Hansler|verk=CNN|vitja=2022-02-22}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/urix/biden_-russland-kan-angripe-innen-en-uke-1.15861369|tittel=Biden: Russland kan angripe innen en uke|etternamn=Kolberg|førenamn=Marit|dato=2022-02-18|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2022-02-22}}</ref> [[Den internasjonale straffedomstolen]] har innleidd etterforsking av moglege [[krigsbrotsverk]] og brotsverk mot menneskja som følgje av den russiske invasjonen.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/icc-apner-etterforskning-i-ukraina-1.15873700|tittel=ICC åpner etterforskning i Ukraina|utgjevar=[[NRK]]|vitja=2022-03-06}}</ref> [[Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa]] godkjente 3. mars 2022 planar for å dokumentera russiske krigsbrotsverk med tanke på straffeforfølging.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.state.gov/moscow-mechanism-invoked-by-45-osce-states-to-review-reported-abuses-by-russia/|tittel=Moscow Mechanism Invoked by 45 OSCE States To Review Reported Abuses by Russia|verk=state.gov|vitja=2022-03-06}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://foreignpolicy.com/2022/03/06/putin-invasion-russia-war-crimes-investigation-ukraine-osce/?tpcc=recirc_latest062921|tittel=Russia’s Ukraine Invasion Devolving Into ‘Strategic Catastrophe’ for Putin: U.S. Envoy|verk=Foreign Policy|vitja=2022-03-06}}</ref> == Forsvar == [[Fil:MoscowParade2009 9.jpg|mini|Russiske tropper paraderer under en 9.&nbsp;mai-feiring. Den såkalte [[Seiersdagen]], som minnast avslutninga av [[andre verdenskrig]], nyttast til store militærparadar i Russland]] [[Russlands forsvar|Det russiske forsvaret]] har dei tre forsvarsgreinene [[Russlands hær|Hæren]], [[Den russiske marinen|Marinen]] og [[Russlands luft- og romforsvar]]. I tillegg kjem [[Dei strategiske rakettstyrkane]], og [[Dei russiske luftlandestyrkane]], som har ei uavhengig stilling og ikkje er underlagt forsvarsgreinene. Forsvaret er organisert under [[Forsvarsdepartementet i Russland]], med Russlands president som øvstkommanderande. Russland har [[verneplikt]], der menn har pliktteneste i eitt år og kallast inn i løpet av alderen 18 til 27 år. Dei årlege forsvarsutgiftene utgjer 3,9 % av [[BNP]].<ref name="CIA World Factbook" /> Det er stadig minkande mannskap i det russiske forsvaret; medan forsvarsstyrkane i 1992 talde 2,8 millionar mann, gjekk talet ned til 1,2 millionar i 1999 og til {{Formatnum:850000}} i 2003.<ref name="menon" /> == Demografi == Nevninga ''russkij'' (''«russar»'') vert brukt om etniske russarar, om dei bur i Russland eller ikkje, medan ordet ''rossijanin'' omfattar alle borgarar av Russland (''«russlendingar»''). Ved folketeljinga i 2010 var 77,7 % av innbyggjarane i Russland etniske [[russarar]], ein nedgang frå 79,8 % i 2002. Resten av folkesetnaden utgjorde opptil 160 ulike minoritetsgrupper. Dei største var:<ref name="Folketeljing2010"/> * [[Tatarar]] - 3,7 % * [[Ukrainarar]] - 1,3 % * [[Basjkirar]] - 1,1 % * [[Tsjuvasjar]] - 1,0 % * [[Tsjetsjenarar]] - 1,0 % Folketalet i Russland har vore minkande, og gjekk ned med 3,0 % mellom folketeljingane i [[1989]] og [[2010]]:<ref name="Folketeljing2010"/> * 1959: 117 534 000 * 1970: 130 790 000 * 1979: 137 410 000 * 1989: 147 220 000 * 2002: 145 200 000 * 2010: 142 900 000 I 2025 hadde Russland 16 millionbyar:<ref>{{cite web|url=https://rosstat.gov.ru/storage/mediabank/%D0%A1hisl_MO_01-01-2025.xlsx|title=Численность постоянного населения Российской Федерации по муниципальным образованиям на 1 января 2025 года|website=rosstat.gov.ru|accessdate=2026-01-14}}</ref><ref>{{cite web|url=https://citypopulation.de/en/russia/cities/|title=Russia: Federal Districts and Major Cities|website=citypopulation.de|accessdate=2026-01-14}}</ref> * [[Moskva]] - 13 274 285 ib. * [[St. Petersburg]] - 5 652 922 * [[Novosibirsk]] - 1 637 266 * [[Jekaterinburg]] - 1 548 187 * [[Kazan]] - 1 329 825 * [[Krasnojarsk]] - 1 211 756 * [[Nizjnij Novgorod]] - 1 198 245 * [[Tsjeljabinsk]] - 1 176 770 * [[Ufa]] - 1 166 098 * [[Krasnodar]] - 1 154 885 * [[Samara]] - 1 154 223 * [[Rostov-na-Donu]] - 1 143 123 * [[Omsk]] - 1 101 367 * [[Voronezj]] - 1 041 722 * [[Perm]] - 1 027 518 * [[Volgograd]] - 1 012 219 == Kultur == {{detaljar|russisk kultur}} === Den russiske tenkjemåten === Det er hevda at den russiske tenkjemåten og mentaliteten skil seg generelt frå den vesteuropeiske på grunnleggjande vis, og at folk med vestleg bakgrunn difor ikkje utan vidare vil kunne skjøne seg på russisk religiøsitet, samfunnstilhøve og politiske prosessar.<ref>Den russiske idéverda og tilhøyrande problemstillingar er det gjort greie for i til dømes den russiske idéhistorikaren [[Nikolaj Berdjajev]]s bok ''Den russiske idé'' og nordmannen [[Peter Normann Waage]]s bok ''Russland er sitt eget sted''.</ref> === Språk === [[Fil:Map of Russian subjects, 2008-03-01.svg|høgre|mini|portrett=1.5]] Det vert tala over 100 ulike språk i Russland. Dei fleste språka er med i den indoeuropeiske, altaiske, uralske, kaukasiske eller paleoasiatiske språkfamilien. Om lag 92 % av folketalet, 130 millionar menneske, har [[russisk]] som morsmål. Russisk er òg offisielt språk i Den russiske føderasjonen. Mange av dei enkelte føderasjonssubjekta gir òg offisiell status til eitt eller fleire andre språk. Folketeljinga i 2002 talde kor mange som meistra andre språk enn russisk, men registrerte ikkje om dette var som morsmål eller andrespråk, difor kjem òg vesteuropeiske språk med på lista:<ref>{{Citation |title=Folketeljinga i 2002 |url=http://www.perepis2002.ru/index.html?id=17 |accessdate=2008-02-16 |archive-date=2012-01-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120126074108/http://www.perepis2002.ru/index.html?id=17 }}</ref> * [[Engelsk]] - 6 955 315 * [[Tatarsk]] - 5 347 706 * [[Tysk]] - 2 895 147 * [[Ukrainsk]] - 1 815 210 * [[Basjkirsk]] - 1 379 727 * [[Tsjetsjensk]] - 1 331 844 * [[Tsjuvasjisk]] - 1 325 382 * [[Armensk]] - 904 892 * [[Avarisk]] - 784 840 * [[Fransk]] - 705 217 * [[Aserbajdsjansk]] - 669 757 * [[Mordvinske|Mordvinsk]] - 614 260 * [[Kabardino-tsjerkessisk]] - 587 547 * [[Kasakhisk]] - 563 749 * [[Darginsk]] - 503 523 === Religion === Tradisjonelt har russarane vore [[ortodoks kristendom|russisk-ortodokse kristne]]. Ortodoks kristendom var statsreligion fram til revolusjonen i 1917, etter at storfyrsten, [[Vladimir I av Kiev]], konverterte til kristendommen i [[988]]. Mange folkeslag som vart underlagt det russiske imperiet konverterte òg til ortodoks kristendom, men mange, særskilt [[islam|muslimske]] folkeslag, heldt fast ved den gamle religionen sin. Ei lov frå 1997 definerte kristendom, islam, buddhisme og jødedom som del av Russland si historiske arv. Det finst i dag ikkje offisiell statistikk over talet på truande for ulike religionar i Russland, men etter overslag midt på 1990-talet var om lag 50 % av folket ikkje truande. 30-40 % var [[ortodoks kristendom|russisk-ortodokse kristne]]. Ei undersøking i 2007 fann at 63 % av folket såg seg sjølv som ortodokse kristne. Talet på muslimar vert vurdert til mellom 10 og 20 millionar. Fleire av folkeslaga langs Volga, t.d. [[tatarar]] og [[basjkirar]], og i Nord-Kaukasus, t.d. [[tsjetsjenarar]], er tradisjonelt muslimar. Det finst over 6000 moskear i Russland. [[Burjatar]], [[tuvinarar]] og [[kalmykar]] er tradisjonelt [[buddhisme|buddhistar]]. Russlands buddhistiske samband vurderer talet buddhistar til mellom 1,5 og 2 millionar. Ved folketeljinga i 2002 oppgav om lag 230 000 personar [[jødar|jødisk]] nasjonalitet. Dei fleste jødane i Russland er sekulariserte. Eit stort tal jødar har utvandra til [[Israel]] dei siste tiåra. Det finst om lag 70 synagogar i Russland. == Politikk == Russland er ein [[føderasjon|føderal]], [[presidentialisme|presidentstyrt]] republikk. Føderasjonen består av 84 føderasjonssubjekt. Landet vert styrt etter grunnlova som vart vedtatt [[12. desember]] [[1993]]. Statsleiaren er [[president]]en, som vert vald for fire år om gongen ved allmenne val. Førre val var den [[2. mars]] [[2008]], då [[Dmitrij Medvedev|Dmitrij Anatoljevitsj Medvedev]] vart vald til sin første presidentperiode. Presidenten kan ikkje stille til val meir enn to gonger på rad. Presidenten har store fullmakter. Han styrer utanrikspolitikken, og er øvstkommanderande for dei væpna styrkane. Presidenten utnemner statsministeren, som må godkjennast av nasjonalforsamlinga, [[duma]]en. Om presidenten fell frå, vert statsministeren fungerande president. Nasjonalforsamlinga består av to kammer: Føderasjonsrådet (''Sovet federatsii'') og Statsdumaen (''Gosudarstvennaja Duma''). I føderasjonsrådet sit to representantar for kvart føderasjonssubjekt. I statsdumaen sit 450 representantar som vert valde ved [[forholdstalsval]], med ei [[sperregrense]] på sju prosent. Ved det siste parlamentsvalet, [[2. desember]] [[2007]], vart partiet [[Sameint Russland]] det klart største, med 64,3 % av røystene, og 315 plassar i dumaen. Tre andre parti kom inn i dumaen, [[Den russiske føderasjonens kommunistiske parti]] (57), [[Russlands liberaldemokratiske parti]] (40) og [[Rettferdig Russland]] (38). Under Vladimir Putin sin presidentperiode (frå [[2000]] til 2008) vart forholda for opposisjonen i Russland vanskelegare. Den liberale opposisjonen boikotta presidentvalet i 2004. Parlamentsvalet i 2007 vart rekna som ufritt og manipulert av internasjonale observatørar, og det same gjaldt presidentvalet i 2008. Manipuleringa var mest tydeleg i enkelte av dei føderale republikkane - Sameint Russland fekk, etter dei offisielle resultata, over 99 % av røystene i republikkane [[Tsjetsjenia]] og [[Ingusjetia]]. Føderasjonssubjekta fekk mindre sjølvstyre under Putin. Seks lite folkesette føderasjonssubjekt har blitt slått saman med naboområde, slik at talet på føderasjonssubjekt i mai 2008 er 83. Russland har vorte kalla ein asymmetrisk føderasjon, dette tyder at graden av sjølvstyre varierer mellom føderasjonssubjekta. Størst sjølvstyre har dei 21 republikkane, som er oppretta for ein eller fleire etniske minoritetar. Alle føderasjonssubjekta har eit parlament og ei regjering. Leiarane av republikken har tittelen president. Etter [[2004]] er ikkje desse leiarane lenger folkevalde, men vert utpeika av Russlands president. Dei må så godkjennast av det regionale parlamentet. Russland er òg delt inn i sju [[Russiske føderale distrikt|føderale distrikt]]. Leiaren av desse vert utpeika av Russlands president, og skal sjå til at føderasjonssubjekta fylgjer grunnlova. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name="CIA World Factbook">{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/rs.html |tittel=Russia |besøksdato=2009-09-24 |utgiver=CIA |dato=2009 |verk=The World Factbook |språk=engelsk |archive-date=2015-07-03 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150703195129/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/rs.html }}</ref> <ref name="menon">[[#refMenon2004|Menon (2004]], s. 252)</ref> }} == Litteratur == * {{Kilde bok | ref = refMenon2004 | forfatter= Menon, Rajan | redaktør= Brudny, Yitzhak; Frankel, Jonathan; Hoffman Stefani | utgivelsesår= 2004 | artikkel=Leaders, structural conditions, and Russia's foreign policy | tittel= Restructuring Post-Communist Russia | forlag=Cambridge University Press | isbn=9780521840279 }} * Berdjajev, Nikolaj. 2012. ''Den russiske idé'' : ''Grunnleggende problemer i russisk tenkning på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet''. Omsett til norsk av Torgeir Bøhler, innleiing av Pål Kolstø, personregister og forklårande notar. Oslo 2012: Solum Forlag. ISBN 978-82-560-1704-1 * Waage, Peter Normann, ''Russland er sitt eget sted'' : ''streker til et lands biografi''. [Oslo] 2012: Arneberg Forlag. ISBN 978-82-8220-036-3 == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * {{offisiell nettstad}} {{Aust-Asia}} {{Sentral-Asia}} {{Aust-Europa}} {{Russland}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Land i Europa]] [[Kategori:Land i Asia]] [[Kategori:Russland| ]] miew5q0hkejkyiwb9fs6wuguqf9ibwy 0 200017 3676678 2818780 2026-10-05T10:13:16Z Ranveig 39 Ref-flikk 3676678 wikitext text/x-wiki Ein '''holomorf funksjon''' eller '''analytisk funksjon''' er når ein [[matematisk funksjon|funksjon]] av ein [[komplekse tal|kompleks]] variabel er [[derivasjon|deriverbar]] i kvart punkt innanfor eit område. == Definisjon == Med ein funksjon ''ƒ'' av komplekse variablar med ein enkel kompleks variabel, så er den deriverte av ''ƒ'' i eit punkt ''z''₀ i område til funksjonen definert av [[grensa til ein funksjon|grensa]] :<math>f'(z_0) = \lim_{z \rightarrow z_0} {f(z) - f(z_0) \over z - z_0 }. </math> ==Kjelder== *{{kjelde www|tittel=holomorf funksjon|dato=2011-11-19|verk=[[Store norske leksikon]]|url=http://snl.no/holomorf_funksjon}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kompleks analyse]] [[Kategori:Funksjonar]] [[Kategori:Funksjonstypar]] 5dou3vy0pmj7hw2zcuzu7j7k1otig1v 0 200152 3676531 2409625 2026-10-04T21:46:37Z ~2026-53526-59 159642 Forbedret til bokmål fra spynorsk 3676531 wikitext text/x-wiki '''Homomorfisme''' eller '''homomorfi''' er en [[avbilding i matematikk|avbilding]] eller en [[funksjon i matematikk|funksjon]] ''f'' fra et algebraisk system, som kan være en [[gruppe i matematikk|gruppe]], en [[ring i matematikk|ring]], osv., inn i et annet algebraisk system av same type, slik at ''f'' svarer til strukturen i systemet, i den forstand at vi har :<math>f(a * b) = f(a) * f(b)\,\!</math> når en gitt algebraisk operasjon i systemet er [[multiplikasjon|multiplikativt]]. ==Kjelder== *homomorfisme. (2011-11-21) I ''[[Store norske leksikon]]''. Henta frå http://snl.no/homomorfisme [[Kategori:Morfismar]] hguij3jpifgk1cjaho5aljtpemmlob6 3676533 3676531 2026-10-04T21:46:56Z HerVal7752 105842 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-53526-59|~2026-53526-59]] ([[User talk:~2026-53526-59|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Addbot|Addbot]] 2409625 wikitext text/x-wiki '''Homomorfisme''' eller '''homomorfi''' er ei [[avbilding i matematikk|avbilding]] eller ein [[funksjon i matematikk|funksjon]] ''f'' frå eit algebraisk system, som kan vere ei [[gruppe i matematikk|gruppe]], ein [[ring i matematikk|ring]], osv., inn i eit anna algebraisk system av same type, slik at ''f'' svarar til strukturen i systemet, i den forstand at vi har :<math>f(a * b) = f(a) * f(b)\,\!</math> når ein gjeven algebraisk operasjon i systemet vert skriven [[multiplikasjon|multiplikativt]]. ==Kjelder== *homomorfisme. (2011-11-21) I ''[[Store norske leksikon]]''. Henta frå http://snl.no/homomorfisme [[Kategori:Morfismar]] jtcafu067jg5advexno3ikhf9szjzrv 3676596 3676533 2026-10-05T07:27:25Z Ranveig 39 Ref-flikk 3676596 wikitext text/x-wiki '''Homomorfisme''' eller '''homomorfi''' er ei [[avbilding i matematikk|avbilding]] eller ein [[funksjon i matematikk|funksjon]] ''f'' frå eit algebraisk system, som kan vere ei [[gruppe i matematikk|gruppe]], ein [[ring i matematikk|ring]], osv., inn i eit anna algebraisk system av same type, slik at ''f'' svarar til strukturen i systemet, i den forstand at vi har :<math>f(a * b) = f(a) * f(b)\,\!</math> når ein gjeven algebraisk operasjon i systemet vert skriven [[multiplikasjon|multiplikativt]]. ==Kjelder== *{{kjelde www|tittel=homomorfisme|dato=2011-11-21|verk=[[Store norske leksikon]]|url=http://snl.no/homomorfisme}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Morfismar]] tqliyo0gycvpjou3n3ro5jveexfm53e 0 228581 3676652 3674913 2026-10-05T09:05:57Z Myazyk 147917 Rullar attende versjon [[Special:Diff/3674913|3674913]] av [[Special:Contributions/Ranveig|Ranveig]] ([[User talk:Ranveig|diskusjon]]) 3676652 wikitext text/x-wiki '''Seret''' ([[ukrainsk]] Серет; eldgammelt navn: Pobuk) er en liten [[elv]] i byen [[Drohobytsj]] i [[Lviv oblast]] vest i [[Ukraina]]. Den er en venstre sideelv til [[Tysmenytsja]] (Dnjestrs nedbørfelt). Hydronymet Pobuk stammer sannsynligvis fra gammeløstslavisk ''побокъ'' (pobok), som betyr «ved siden av», «på begge sider» eller «til siden» (siden elven rant ved siden av den gammelrutenske bosetningen). Hydronymet ble først nevnt i skriftlige kilder i 1392. I Sovjetunionens tid ble hydronymet Seret offisielt tatt i bruk. Elven har sitt utspring i skogen vest for Drohobytsj. Bortenfor skogen ble det i 1972 anlagt et reservoar på elven og dens små sideelver, på folkemunne kjent som Franko-innsjøen (Ozero Ivana Franka). Den renner fra vest til øst gjennom Drohobytsj og svinger mot sørøst 600 meter før munningen. Underveis tar bekken imot to sideelver fra venstre og tre fra høyre. Seret renner i nærheten av Ivasyk-Telesyk-parken, krysser seksten gater og smau, samt jernbanelinjen til Boryslav. Rådhuset ligger nær elven. Den renner ut i Tysmenytsja fra venstre i den sørøstlige delen av byen, mellom gatene Tysmenytska og Ranevytska. Bekkens lengde er 8 km, bredden er opptil 2 m, og dybden er omtrent 0,5 meter. Elven er sterkt forurenset og har en utpreget ubehagelig lukt. Av alle arter er det bare mikroorganismer, villender og rotter som tåler vannet. == Kjelder == {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == * {{cite web |forfattar=Syvokhip, H. |tittel=До пояснення мікрогідронімів Побук і Серет (лівої притоки Тисьмениці) (Til forklaring av mikrohydronymene Pobuk og Seret (venstre sideelv til Tysmenytsja)|utgjevar=Drohobyczer Zeitung |dato=2016-09-07 |henta=2016-09-07 |url=http://www.drohobyczer-zeitung.com/2016/09/pobuk-seret.html |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160910025245/http://www.drohobyczer-zeitung.com/2016/09/pobuk-seret.html |arkivdato=2016-09-10 |språk=uk}} * {{kjelde bok |tittel=Словник гідронімів України («Ordbok over Ukrainas hydronymer») |utgjevar=Naukova dumka |stad=Kyjiv |år=1979 |side=431 |språk=uk |url=http://resource.history.org.ua/item/0010093}} * {{kjelde bok |forfattar=Kubijovyč, V. |tittel=Encyclopedia of Ukraine: Volume I: A-F plus Map and Gazetteer |utgjevar=University of Toronto Press |år=1984 |isbn=978-1-4426-5117-3 |språk=en}} * {{cite web |tittel=Переосмислити чи знищити: Як двоє студентів у Дрогобичі дослідили жахливий стан річки Серет? (Å omtenke eller ødelegge: Hvordan to studenter i Drohobytsj undersøkte den forferdelige tilstanden til elven Seret?) |utgjevar=Drohobych myskrada |dato=2019-07-11 |henta=2025-07-24 |url=https://drohobych-rada.gov.ua/pereosmyslyty-chy-znyshhyty-yak-dvoye-studentiv-u-drogobychi-doslidyly-zhahlyvyj-stan-richky-seret/ |språk=uk}} * {{cite web |tittel=Реновація річки. Як міг би виглядати Побук, якби в нього не зливали помиї (Renovering av elven. Hvordan Pobuk kunne ha sett ut hvis man ikke helte kloakk i den) |utgjevar=Drohobych.City |henta=2025-07-24 |url=https://drohobych.city/blogs/129160/yak-mig-bi-viglyadati-pobuk-yakbi-v-nogo-ne-zlivali-pomii |språk=uk}} * {{cite web |tittel=Artikkel om elven i Drohopediya |utgjevar=Drohopediya |url=http://dro-e.blogspot.com/2012/08/blog-post_8448.html |språk=uk}} * {{cite web |tittel=Artikkel om elvens problemer på nettstedet Drohobyczer Zeitung |utgjevar=Drohobyczer Zeitung |url=http://www.drohobyczer-zeitung.com/2012/10/blog-post_18.html |språk=uk}} * [http://dir.icm.edu.pl/pl/Slownik_geograficzny/Tom_VIII/344 Pobok] i ''Słownik geograficzny Królestwa Polskiego'', t. VIII: Perepiatycha – Pożajście, Warszawa 1887, s. 344. [[Kategori:Elvar i Ukraina]] [[Kategori:Lviv oblast]] 315u8vzxmorhtchxmmn75dpdjzgpwfr 3676654 3676652 2026-10-05T09:09:16Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/Myazyk|Myazyk]] ([[User talk:Myazyk|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 2447153 wikitext text/x-wiki '''Seret''' ([[ukrainsk]] Серет) er ei lita [[elv]] i [[Ukraina]], ei sideelv i [[Tysmenytsja]]. Seret renn gjennom sentrum av [[Drohobytsj]], ein by i [[Lviv oblast]] vest i Ukraina. Elva renn frå ein innsjø i skogen i [[Ivano-Frankivsk oblast]] og er særs forureina med ei særeigen lukt. Berre enkelte [[mikroorganismar]] og ender lever i elva. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Seret River (Drohobych)|Seret River (Drohobych)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. september 2012.'' </div> [[Kategori:Elvar i Ukraina]] [[Kategori:Lviv oblast]] phcdzi7jqv0sz9l7rau8o4diqdt8tzu 0 231510 3676467 3499652 2026-10-04T15:54:36Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676467 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|bilete=Center of Petrovo-Krasnosillia - panoramio.jpg | andre namn = [[ukrainsk]] Петровське, Петрово-Красносілля<br/>[[russisk]] Петрово-Красноселье, ''Petrovo-Krasnoselje'' |symboltype=våpen|symbol = Petrovske.jpg | kartposisjon = Ukraina | kart = Ukraine location map.svg | regiontype = Oblast | region = Luhansk oblast | grunnlagd = [[1790]] | land = Ukraina | grunnlagd2type =Bystatus | grunnlagd2 = [[1963]] | folketal_i_år = 2011<ref>{{Citation |title=Державний комітет статистики України. Чисельність наявного folketal України на 1 січня 2011 року, Київ-2011 (doc) |url=http://stat6.stat.lviv.ua/PXWEB2007/ukr/publ/2011/chnas.zip |accessdate=2012-10-04 |archive-date=2012-10-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121010205321/http://stat6.stat.lviv.ua/PXWEB2007/ukr/publ/2011/chnas.zip }}</ref> | folketal = 13500 | folketettleik = auto | areal = 23.21 | postnummer = 94540—94546 | retningsnummer = 06432 | lat_d = 48 | lat_m = 18 | lat_s = 0 | lat_NS = N | long_d = 38 | long_m = 52 | long_s = 41 | long_EW =E | høgdenivå = 367.1 }} '''Petrovske''' ([[ukrainsk]] Петровське, [[russisk]] Петровское, ''Petrovskoje'') er ein by i [[Luhansk oblast]] ([[oblast|provins]]) i [[Ukraina]]. Byen har kring 14&nbsp;000 innbyggjarar (2011). Sidan 2014 har byen vore kontrollert av den sjølverklærte [[Folkerepublikken Lugansk]] og ikkje av styresmaktene i Ukraina.<ref>{{cite web|url=http://gkslg.info/files/chisl_0915.pdf|title=Численность населения по состоянию на 1 октября 2015 года по Луганской Народной Республике|publisher=Luhansk People's Republic|language=ru|accessdate=21. desember 2015|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160204211939/http://gkslg.info/files/chisl_0915.pdf|archivedate=4. februar 2016}}</ref> I 2016 fekk byen det offisielle ukrainske namnet ''Petrovo-Krasnosillja''' ({{lang-uk|Петрово-Красносілля}}).<ref>{{cite news |title=Рада переименовала Торез, Красный Луч, Краснодон, Свердловск и Стаханов |url=https://rus.lb.ua/news/2016/05/12/334973_rada_pereimenovala_torez_krasniy.html |work=Lb.ua |date=12. mai 2016 |language=ru}}</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Petrovske|Petrovske]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. oktober 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Luhansk oblast}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Luhansk oblast]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1790]] 7u5tx5h1jgu1m2zl46fxlt4fva1pey0 0 233237 3676494 3492035 2026-10-04T16:47:25Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676494 wikitext text/x-wiki {{Infoboks arena | namn = Malmö Arena | bilete = 20171031 Malmo Arena 0232 (25463574977).jpg | offisielt namn = Malmö Arena | kallenamn = | stad = [[Malmö]] i [[Sverige]] | adresse = Arenagatan 15<br>215 32 [[Malmö]] | eigar = [[Parkfast]] Arena AB | drift = [[Parkfast]] Arena AB | brukarar = [[Malmö Redhawks]] | underlag = | banestorleik = | kapasitet = '''Idrett'''<br>13 000<br>'''Konsertar'''<br>15 000 | arkitekt = [[MM Matsson Konsult]] AB, [[Pöyry Architects]] og [[Wingårdh arkitektkontor]] | pris = 750 millionar [[Svensk krona|SEK]] | kart = | tidlegare namn = | påbegynt = [[10. januar]] [[2007]] | opna = [[6. november]] [[2008]] | stengt = | hendingar = * Heimekampane til [[Malmö Redhawks]] * [[VM i handball for menn 2011]] * [[Eurovision Song Contest 2013]] }} '''Malmö Arena''' ein innandørs fleirbruksarena i [[Malmö]] i [[Sverige]], og heimearena til ishockeylaget [[Malmö Redhawks]].<ref name="Redhawks">{{Cite web|url= http://www.malmoredhawks.com/Arena/|title= Arena|work= malmoredhawks.com|publisher= Malmö Redhawks|accessdate= 19. oktober|language= svensk|archive-date= 2012-07-07|archive-url= https://web.archive.org/web/20120707001206/http://www.malmoredhawks.com/Arena/|url-status= yes}}</ref> I tillegg til å arrangere kampane til Malmö Redhawks, vert arenaen òg nytta til handball, innebandy, konsertar og andre hendingar. Han har òg arrangert innandørs friidrett. Arenaen er eigd av Parkfast og designa av [[Mats Matson]] frå [[MM Matsson Konsult]], [[Hannu Helkiö]] frå [[Pöyry Architects]] og [[Gert Wingårdh]] frå [[Wingårdh arkitektkontor]].<ref name="Facts"/> Namneretten til arenaen tilhøyrer [[Malmö kommun]] i ein tiårskontrakt skipa i 2007.<ref name="Name"/> Med ein kapasitet på 13&nbsp;000 for idrettsarrangement og 15&nbsp;000 for konsertar er Malmö Arena den nest største innandørsarenaen i Sverige, etter [[Globen]] i [[Stockholm]].<ref name="Facts"/> Rekorden for størst publikum på ein konsert er 11&nbsp;300, då [[Lady Gaga]] heldt konsert 19. november 2010.<ref name="Concert Record"/> På ein ishockeykamp er rekorden 13&nbsp;247, då Malmö Redhawks spelte mot [[Leksands IF]] 12. november 2008.<ref>{{cite web|title=Malmö satte fina rekord|trans_title=Malmö sets a new nice record|url=http://www.hockeyallsvenskan.se/nyheter/2008/11/malmo-satte-fina-rekord|work=hockeyallsvenskan.se|publisher=HockeyAllsvenskan|accessdate=19. oktober 2012|language=svensk|archive-date=2010-08-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20100827092036/http://www.hockeyallsvenskan.se/nyheter/2008/11/malmo-satte-fina-rekord}}</ref> Bygginga av arenaen starta 10. januar 2007, og han opna 6. november 2008. Arenaen kosta 750 millionar [[Svensk krona|svenske kroner]].<ref name="Cost"/> Han ligg om lag 80 meter frå [[Hyllie station]], der det går jarnbane og buss til [[Malmö centralstation]], [[København lufthamn, Kastrup]] og [[Københavns Hovedbanegård]].<ref name="Facts"/> Malmö Arena arrangerte [[Eurovision Song Contest 2013]] 14., 16. og 18. mai 2013.<ref name="ESC13">{{cite web|title=Eurovision Song Contest 2013 hålls i Malmö|trans_title=Eurovision Song Contest 2013 to be hosted in Malmö|url=http://www.svt.se/melodifestivalen/eurovision-song-contest-2013-halls-i-malmo|work=svt.se|publisher=[[Sveriges Television]]|accessdate=19. oktober 2012|date=8. juli 2012|language=svensk}}</ref> ==Kjelder== {{refstart|liste= <ref name="Facts">{{Cite web|url=http://www.malmoarena.com/malmoarena/fakta | title=Fakta |trans_title= Facts|work= malmoarena.com|publisher= Malmö Arena|accessdate=11 July 2012|language=sv}}</ref> <ref name="Name">{{Cite web|url=http://sverigesradio.se/sida/gruppsida.aspx?programid=2688&grupp=12254&artikel=1540087 | title=Namn på Malmö-arena värt 50 miljoner |trans_title= Name for Malmö's new arena worth 50 million kronor|work= sverigesradio.se|publisher= Sveriges Radio|date=16 August 2007|accessdate=12 July 2012|language=sv}}</ref> <ref name="Concert Record">{{Cite web|url=http://www.sydsvenskan.se/kultur-och-nojen/rihanna-slar-publikrekord/ | title=Rihanna slår publikrekord |trans_title= Rihanna beats the attendance record|work= sydsvenskan.se|publisher= Sydsvenskan|date=31 October 2011|accessdate=12 July 2012|language=sv}}</ref> <ref name="Cost">{{Cite web|url=http://www.sydsvenskan.se/sport/malmo-arena-blir-100-miljoner-dyrare/ | title=Malmö arena blir 100 miljoner dyrare |trans_title= Malmö arena will be 100 million kronor more expensive than anticipated|work= sydsvenskan.se|publisher= Sydsvenskan|date=22 September 2007|accessdate=11 July 2012|language=sv}}</ref> }} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Malmö Arena|Malmö Arena]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. oktober 2012.'' {{refslutt}} {{refslutt}} {{Melodifestivalen 2012}} {{Melodifestivalen 2013}} {{Eurovision Song Contest 2013}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Idrettsanlegg i Sverige]] [[Kategori:Melodifestivalen 2012]] [[Kategori:Melodifestivalen 2013]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2013]] [[Kategori:Skipingar i 2008]] [[Kategori:Eurovision Song Contest-arenaer]] af1o3w955aiejwvoj0wwh55ewqh0tgq 0 235083 3676504 3545100 2026-10-04T18:24:22Z Roarjo 183 3676504 wikitext text/x-wiki {{geoboks|delstat |flagg=Bandeira_de_Rond%C3%B4nia.svg |symbol=Brasão de Rondônia.svg |kart=Brazil_State_Rondonia.svg |hovudstad=Porto Velho |språk=[[Portugisisk]] |grunnlagd= 1943 (skild ut som eige territorium) <br/> 1982 (delstatsstatus) }} '''Rondônia''' er ein delstat nordvest i [[Brasil]]. Delstaten grensar til delstatane [[Acre i Brasil|Acre]], [[Amazonas i Brasil|Amazonas]] og [[Mato Grosso]]. I sør har han riksgrense mot [[Bolivia]]. Rondônia er ein av dei yngste delstatane i Brasil, og har sidan 1970-talet hatt ein kraftig folkevekst. [[Fil:Portovelho11062007.JPG|mini|venstre|[[Madeira-elva]] og [[Porto Velho]]]] Delstadshovudstaden er [[Porto Velho]]. Andre byar er [[Ji-Paraná]], [[Ariquemes]], [[Vilhena]] og [[Cacoal]]. ==Geografi== [[Fil:Fires and Deforestation on the Amazon Frontier, Rondonia, Brazil - August 12, 2007.jpg|mini|venstre|Satellittbilde viser omfattande avskoging i Rondônia.]] Rondônia ligg i vestkanten av [[Amazonas]], og størsteparten av delstaten er dekt av regnskog. Store skogmengder er blitt rydda etter at omfattande innflytting og nybygging tok til på 1970-talet. Porto Velho ligg heilt vest i Rondônia, ved [[Madeira-elva]], som er ei sideelv til [[Amazonas]]. I delstaten ligg også innsjøen Lago do Cuniã. ==Historie== Rondônia blei skild ut frå [[Mato Grosso]] i 1943 som Guaporé-territoriet etter ein politikk ført av president [[Getulío Vargas]] for å sikra grensene til Brasil. I 1956 blei territoriet gjeve namnet kalla Rondônia etter [[Candido Rondon]], som leidde fleire ekspedisjonar i dei brasilianske grenseområda tidleg på 1900-talet. Det føderale territoriet fekk delstatsstatus i 1982. På 1970-talet blei det etablert eit program kalla ''Pólo-Noroeste'' som skulle fremja innvandring til området. Dette markerte også byrjinga på kaffiplantasjane og kvegdrifta i regionen. ''Pólo-Noroeste''-programmet auka folketalet i Rondônia frå 10&nbsp;000 i 1970 til 1,5 millionar i 2004. Bortsett frå Porto Velho og Guajará-Mirim er alle byane i delstaten bygd av nybyggjarar omfatta av dette programmet. Etter sluttføringa av ''Pólo-Noroeste'' har dei føderale styresmaktene starta ''Planaforo''-programmet som fokuserer meir på [[miljø]] og [[urfolk]]. Eit hovudområde i dette programmet er å definera grensene for urfolksreservat. I 1980 blei vasskraftverket Samuel bygga. Dette kraftverket mogleggjorde ein stor auke i produksjonen av tømmer, mineral og matvarer og innan bygg og anlegg. [[Fil:Ji-Parana 027.jpg|mini|venstre|Kveg i [[Ji-Paraná]] i Rondônia.]] ==Økonomi== Delstaten produserer [[trevirke]], [[kaffi]], [[gummi]] og [[kjøt]] frå [[kveg]]. [[Mais]] og [[ris]] er andre viktige jordbruksprodukt. Det føregår gruvedrift på [[gull]] og [[tinn]]. Sidan slutten av 1990-talet har Rondônia byrja å tilretteleggja for auka [[turisme]]. [[Frihandelsområde]]t [[Guajará-Mirim]] blei skipa i 1993. Dette området grensar til [[Bolivia]] og har ført til ein markert auke i handelen mellom Rondônia og Bolivia. ==Kjelder== {{refstart}} *[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/509115/Rondonia «Rondônia»] i Britannica Online Encyclopedia *[http://www.rondonia.ro.gov.br/conteudo.asp?id=180 «História de Rondônia»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20131213055820/http://www.rondonia.ro.gov.br/conteudo.asp?id=180 |date=2013-12-13 }}, rondonia.ro.gov.br ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Rondônia|Rondônia]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 15. desember 2012.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Delstatar i Brasil}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Rondônia| ]] [[Kategori:Delstatar i Brasil]] sdc9yjvy17l1ftb6n77nirhn3h8o8k0 0 246604 3676607 3489842 2026-10-05T07:58:13Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676607 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|land = Dei palestinske territoria |namn=Ramallah |bilete=2010-08 Ramallah 40.jpg |bilettekst=Ramallah |andre namn=رام الله |andre namn1={{lang|he|רמאללה}} |lat_d=31|lat_m=54|lat_NS=N |long_d=35 |long_m=12|long_EW=E |grunnlagd=1500-talet |grunnlagd1type = Bystatus | grunnlagd1=1995 |regiontype = Guvernement| region = Ramallah og al-Bireh guvernement |folketal=27092 |folketal merknad=<ref name="2007 PCBS Census">[http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_Rainbow/Documents/ramallah.htm 2007 PCBS Population]. Palestinsk statistisk sentralbyrå. s.53. (arabisk)</ref> |folketal_i_år=2007 |folketettleik = auto | areal=16.3 |borgarmeister=Musa Hadid |nettstad=[http://www.ramallah.ps/ www.ramallah.ps] |kartposisjon = Palestina | kart = {{posisjonskart|Palestina}} }} '''Ramallah''' ([[arabisk]] رام الله, ''Rām Allāh'', [[hebraisk skrift]] רמאללה)<ref>{{cite web |url=http://www.ramallah.ps/etemplate.aspx?id=81 |title=Ramallah.ps |publisher=Ramallah.ps |accessdate=20. september 2015 |archive-date=2011-11-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111105032756/http://www.ramallah.ps/etemplate.aspx?id=81 }}</ref> er ein [[palestinarar|palestinsk]] by sentralt på [[Vestbreidda]] 10&nbsp;km nord for [[Jerusalem]], like ved [[al-Bireh]]. Han er i dag i røynda den administrative hovudstaden i [[Palestina]]. Med eit folketal på nesten 27&nbsp;092,<ref name="2007 PCBS Census"/> dannar [[muslimar]] størstedelen av folkesetnaden, medan dei kristne utgjer ein større minoritet. Byen var tidlegare ein primært kristen by. ==Namn== «Ramallah» er sett saman av ''ram'', som tyer 'høgd', og ''[[Allah]]'', det arabiske ordet for Gud.<ref>{{cite web|url=http://www.ramallah.ps/etemplate.aspx?id=81 |title=Ramallah.ps |publisher=Ramallah.ps |accessdate=13. november 2011 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111105032756/http://www.ramallah.ps/etemplate.aspx?id=81 |archivedate=5. november 2011 }}</ref><ref>{{harvnb|Palmer|1881|p=324}}</ref> ==Historie== ===Førhistorisk tid=== Ein har funne spor av menneske så langt som 500&nbsp;000 år attende i regionen kring Ramallah. Det er funne førhistoriske stein, tre, og beinreiskap i grotter i Ramallah-området. Ein har òg funne leirmursteinar og runne bustadhus som er spor etter tidlege jordbrukssamfunn. Ein kultur som opphavleg kom frå dagens [[Syria]] slo seg ned her i tidleg [[bronsealderen|bronsealder]], og nytta kopar og steinreiskap. På denne tida byrja kaananittiske byar å vekse fram, omgjeve av murar. Desse bystatane hadde diplomatiske tilhøve med Egypt og Syria. Delar av denne urbane siviliasjonen vart øydelagd kring 2&nbsp;300 fvt., men ein kjenner ikkje til kvifor dette skjedde. I mellombronsealderen, vart området påverka av nomadiske grupper som slo seg ned i åsane, i tillegg til sivilisasjonane rundt i [[Egypt]], [[Mesopotamia]], [[Fønikia]] og [[Syria]]. ===Jernalderen=== Frå 1020 fvt. til 720-åra fvt. vart området, inkludert det moderne Ramallah, styrt av [[Kongedømet Judea]] og [[Kongedømet Israel i Samaria|Kongedømet Israel]]. Seinare regjerte [[assyrarane]] og seinare [[babylonarar]] frå 720-åra til 500 fvt. I slutten av perioden regjerte [[akkamenidane]], og det [[Persia|persiske]] styret varte frå 500-åra til 330-åra fvt. ===Antikken=== Grekarane erobra området og styrte i 200 hundreår under [[Det ptolemaiske dynastiet]] og seinare [[Selevkideriket]]. [[Det hashmoneiske dynastiet]] følgde. Kort tid før år null og i nesten 400 år regjerte [[Romarriket]] og ei kort stund [[Palmyrene-riket]] regionen. Innbyggjarane i det som no er Ramallah talte på den tida [[latinsk]]. Etter Romarriket falt styrte [[Austromarriket]] i 300 år. I følgje [[kristendom|kristen]] tradisjon, skal Josef og Maria ha kvilt i Ramallah på veg frå Jerusalem til Galilea då dei oppdaga at Jesus, som var att i Tempelet i Jerusalem, var sakna. Ei [[krosstoga|krossfarar]]-kyrkje, kjend om Den heilage familie-kyrkja, markerer staden der dei skal ha stoppa. ===Den arabiske kalifattida=== Etter den islamske erobringa i 638, vart bannlysinga av [[jødedom]]en, som romarane innførte, offisielt heva, og kristne og jødar fekk offisielt tittlen «Folket av boka». Europeiske kristne pilegrimar vitja staden. ===Krossfarar- og mamelukktida=== Under europeik styre vart det bygd festningsverk, borger, tårn og festningslandsbyar i området. På 1100-talet bygde franske krossfararar ei borg i Ramallah og ruinane av eit krossfarartårn, kalla al-Tira, er framleis å sjå i den gamle delen av byen. Då [[mamelukkane]] erobra Palestina, dreiv dei ut mange krossfarar. ===Osmansk tid=== Palestina og området kring Ramallah vart underlagt [[Det osmanske riket]] som ein del av [[Osmansk Syria]] på 1500-talet. Dagens Ramallah vart grunnlagd midt på 1500-talet av haddadinarar, ein klan som avstamma frå [[ghassanidar|ghassanidske]] [[kristne]]. Haddadinane og leiaren deira Rashid El-Haddadin, kom frå aust for [[Jordanelva]] frå områda [[Al Karak|Karak]] og [[Shoubak]].<ref name="autogenerated1">{{Citation |title=American Federation of Ramallah Palestina |url=http://ramallahlaoc.org/history.aspx |accessdate=2015-09-22 |archive-date=2008-10-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20081029233225/http://www.ramallahlaoc.org/history.aspx }}</ref> Då Haddadin kom til området oppstod det kampar og uro mellom klanane i området. I 1596 var oppført Ramallah i osmanske skattelister som ein del av Quds ''[[nahiya]]'' i ''[[Jerusalem Sanjak|Quds liwa]]''. Han hadde eit folketal på 71 kristne hushaldningar og 9 muslimske hushaldningar. Han betalte skattar av kveite, bygg, oliven, vindruer eller frukttre, og geiter eller bikubar.<ref>{{Cite book| author = Wolf-Dieter Hütteroth |author2 = Kamal Abdulfattah | title = Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century | year = 1977| publisher = Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft | page = 121}}</ref> ===Kristen by=== Ramallah voks kraftig på 1600- og 1700-talet som ein jordbruksby, og trekte dermed til seg fleire (hovudsakleg kristne) innbyggjarar frå heile regionen. I 1700 vart Yacoub Elias den første frå Ramallah som vart ordinert til den austlege [[arabisk-ortodoks|gresk-melkittisk-ortodokse]] kyrkja i Jerusalem. Tidleg på 1800-talet vart den første melkittiske kyrkja bygd. Seinare, i 1850-åra, vart Forvandlingskyrkja bygd for å erstatte den første, og er i dag den einaste ortodokse kyrkja i Ramallah. På same tiåret kom den romersk-katolske kyrkja til Ramallah. Dei grunnla St. Josefs jenteskule og Al-Ahliyyah vidaregåande skule, som vart drivne av nonner. Etter kvart som muslimske og kristne flyktningar kom til byen, vart det bygd nye moskear og kyrkjer. Ramallah vart erklært ein moderne by i 1908. [[Fil:2010-08 Ramallah 39.jpg|mini|venstre|Ein gammal, kristen gravplass i Ramallah.]] ===Det britiske mandatet=== [[Den britiske hæren]] okkuperte Ramallah i desember 1917. Byen vart verande under [[Palestinamandatet|britisk styre]] til 1948. Økonomien betra seg i 1920-åra. Aristrokratiet og kjøpmennene som utgjorde den palestinske øvste klassen, bygde staslege villaer på fleire etasjar på denne tida, og mange av dei står framleis.<ref>{{cite web |url=http://www.koolpages.com/wael2003/history.htm |title=From a Village to a Town |accessdate=20. september 2015 |archive-date=2007-12-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20071223214116/http://www.koolpages.com/wael2003/history.htm }}</ref> Jerusalem Electric Company førte elektrisitet til Ramallah i 1936, og dei fleste heimane vart kopla på kort tid etter. Same året innførte dei britiske styresmaktene «Palestina Broadcasting Service» i Ramallah. Dei tilsette fekk opplæring hos [[British Broadcasting Corporation]] og leverte daglege sendingar på [[arabisk]], [[hebraisk]] og engelsk. Denne radiostasjonen fekk seinare namnet «[[Kol Yerushalayim]]» (Stemma frå Jerusalem).<ref>{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Historie/radio.html |title=The Historie of Radio i Israel |accessdate=20. september 2015 |work=Jewish Virtual Library |publisher=American-Israeli Cooperative Enterprise }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> ===Jordansk styre=== [[Fil:Ramallah Residential.JPG|mini|Bustadområde i Ramallah.]] Etter at Staten Israel og [[den arabisk-israelske krigen i 1948|den påfølgjande krigen]], erobra Jordan området dei kalla Vestbreidda, inkludert Ramallah. Området var relativt rolig i åra etter [[Jordansk okkupasjon av Vestbreidda|den jordanske okkupasjonen]] mellom 1948 og 1967, og innbyggjarane fekk lov å flytte seg fritt mellom [[Vestbreidda]], Jordan, [[Libanon]], Syria, og andre stader. Jordan hadde annektert Vestbreidda og utøvde lovene sine der. Mange palestinarar vart likevel sette i fengsel for å vere medlemmar av det som den jordanske regjeringa rekna som ulovlege, politiske parti, inkludert [[Det palestinske kommunistpartiet]] og ander sosialistiske parti og grupper som var for sjølvstende. I 1953 hadde folketalet i Ramallah dobla seg og økonomien og infrastrukturen var ikkje god nok til å handsame så mange fattige landsbybuarar. Mange flytta frå Ramallah, hovudsakleg til USA. I 1946 hadde 1&nbsp;500 av 6&nbsp;000 opphavlege innbyggjarar i Ramallah flytta, og arabarar frå dei kringliggande byane og landsbyarne, særleg [[Hebron]], kjøpte opp eigedom og heimar som emigrantane etterlet seg.{{treng kjelde}} ===Israelsk styre=== Under [[seksdagarskrigen]] i 1967, erobra [[Israel]] Ramallah. Dei utførte ei folketeljing kort tid etter og kvar person registrert i teljinga fekk eit israelsk identifikasjonskort som gjorde at dei fekk lov å halde fram med å bu der. Dei som var utanlands under folketeljinga mista bu-retten sin.<ref>[http://www.btselem.org/english/Family_Separation/Origins.asp Creation of the problem of family separation i Occupied Territories] [[Btselem]]</ref> For innbyggjarane i Ramallah hadde situasjonen no vorte motsett og for første gongen på 19 år kunne dei fritt vitje Israel og [[Gazastripa]] og gjere handel der. Israel gav ikkje innnbyggjarane borgarskap, men dei fekk arbeidsløyve i Israel. Byen vart verande under israelsk militærstyre i over fire tiår.<ref>[http://www.jmcc.org/research/special/military.html Israeli Military Orders in the Occupied Palestinian West Bank ] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090712042326/http://www.jmcc.org/research/special/military.html |date=2009-07-12 }} Jerusalem Media and Communications Centre (JMCC), 2. utg. s. 241. 1995</ref> I følgje israelske menneskrettsaktivistar hindra jødiske busetjingar i Ramallah-området, som [[Beit El]] og [[Psagot]], utviding av byen og skar han av frå dei kringliggande landsbyane.<ref>{{cite web|url=http://www.brightonpalestinecampaign.org/pdfs/Articles/Land%20Grab.pdf |title=Brightonpalestinecampaign.org |format=PDF |accessdate=20. september 2015}}</ref> Då motstanden auka, vart innbyggjarar i Ramallah fengsla eller deporterte til andre stader for medlemskap i [[Palestinsk frigjeringsorganisasjon]].<ref>{{kjelde www|tittel=Israel/Occupied Territories: Demolition and dispossession: the destruction of Palestinian homes|url=http://www.amnesty.org/en/library/info/MDE15/059/1999/en|utgjevar= Web.amnesty.org|dato=8. desember 1999}}</ref> I desember 1987 vart folkeopprøret kalla [[Den første intifadaen|Intifada]] utløyst. ====Den første intifadaen==== Innbyggjarane i Ramallah vart tidleg med på Den første intifadaen. Under demonstrasjonane vart det brend bildekk i gatene og massane kasta steinar og [[Molotov-cocktail]]. [[Det israelske forsvaret|IDF]] svarte med tåregass og gummikuler. Skular i Ramallah vart stengde med tvang og opna gradvis for berre nokre timar kvar dag. Det vart gjort husarrestar og innført portforbod som hindra reiser og eksport, i det som palestinarar såg på som ei [[kollektiv avstraffing]]. I 1991 bestod den palestinsk delegasjonen til [[Madrid-konferansen i 1991|Den internasjonale fredskonferansen i Madrid]] av mange folk frå Ramallah. Etter kvart som Intifadaen vart trappa ned og fredsprosessen gjekk vidare, vart dagleglivet i Ramallah starta opp att. Den 13. september skjedde det kjende handtrykket føre [[Det kvite huset]] mellom den israelske statsministeren [[Yitzhak Rabin]] og den palestinske leiaren [[Yasser Arafat]], og skulebarn i Ramallah delte ut olivenkvister til israelske soldatar som patruljerte gatene. I desember 1995, som eit ledd i [[Osloavtalen]], trekte det israelske forsvaret seg ut til utkanten av byen. [[Den palestinske sjølvstyresmakta]] vart oppretta og tok kontroll over byen. ====Den andre intifadaen==== I åra mellom 1993 og 2000 (lokalt kalla «Osloåra») var det relativ velstand i Ramallah. Mange kom attende og opprett føretak der og atmosfæren var prega av optimisme. I 2000 byrja arbeidsløysa å stige og det gjekk dårligare med økonomien i Ramallah.<ref>[http://www.wider.unu.edu/publications/dps/dps2002/dp2002-100.pdf Wider.unu.edu]</ref><ref>[http://www.nytimes.com/books/first/s/said-end.html NYtimes.com]</ref> [[Det israelske forsvaret]] hadde kontroll over territoria og fridomen til å dra dit ein ville, som ein hadde hatt før den første Intifadaen, vart ikkje attende. Ein måtte ha spesialløyve for å dra til [[Jerusalem]] og dei [[israelsk busetjing|israelske busetjingane]] kring Ramallah auka dramatisk. Eit nettverk av vegar for berre israelske borgarar, vart bygd rundt Ramallah, og landområde vart konfiskert for busetjingane.<ref>[http://www.ariga.com/5759/law001.htm Ariga.com]</ref><ref>{{cite web|url=http://www.un.org/documents/ga/docs/50/plenary/a50-262.htm |title=UN.org |publisher=Dei sameinte nasjonane |accessdate=20. september 2015}}</ref> Mange offisielle dokument, som tidlegare var handsama av israelske styresmakter, vart no handsama av Den palestinske sjølvstyresmakta, men måtte framleis ha israelsk godkjenning. Eit palestinsk pass frå Ramallah var berre gyldig om passnummeret var registrert av israelske styresmakter, som kontrollerte grenseovergangane.<ref>[http://www.badil.org/e-library/Resident_PA.htm Badil.org] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090111001943/http://www.badil.org/e-library/Resident_PA.htm |date=2009-01-11 }} Badil.org</ref> Då forhandlingane i [[Camp David-møtet i 2000|Camp David-møtet]] i juli 2000 ikkje førte fram, braut [[den andre Intifada]] (al-Aqsa Intifada) ut i september 2000. Unge Ramallah-innbyggjarar demonstrerte dagleg mot det israelske forsvaret, med marsjar mot israelske kontrollpunkt i utkanten av byen. Over tid vart marsjane erstatta med sporadisk bruk av kuler mot israelske soldatar, og forskjellige åtak på jødiske busetjarar, særleg langs dei israelske vegane. Hæren innførte kontrollpunkt for å hindre rørsle inn og ut av Ramallah.<ref>{{cite web |url=http://www.zmag.org/content/showarticle.cfm?SectionID=22&ItemID=2075 |title=Breeding Points Of Terror|author=Jessica Azulay |publisher=Zmag.org |date=5. juli 2002 |accessdate=20. september 2015 |archive-date=2002-12-01 |archive-url=http://webarchive.loc.gov/all/20021201010732/http://zmag.org/content/showarticle.cfm?sectionid=22&itemid=2075 }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.miftah.org/PrinterF.cfm?DocId=2294 |title=Miftah.org |publisher=Miftah.org |accessdate=20. september 2015}}</ref><ref>{{Citation |title=Machsomwatch.org |url=http://www.machsomwatch.org/media/tahseenYaqeen.asp?link=media&lang=eng |accessdate=2007-11-01 |archive-date=2007-11-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20071101055843/http://www.machsomwatch.org/media/tahseenYaqeen.asp?link=media&lang=eng }}</ref> Den 12. oktober 2000 vart to israelske reservesoldatar, Vadim Norzhich og Yosef Avrahami, lynsja i Ramallah. Dei hadde svinga feil veg, og hamna inn ein mobb, som særleg var rasande etter [[Muhammad al-Durrah-hendinga]] på Gaza.<ref>{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Historie/lynchwit.html |title=Jewishvirtuallibrary.org |publisher=Jewishvirtuallibrary.org |accessdate=20. september 2015 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Den rasande gruppa tok livet av dei to soldatane, lemlesta lika deira og drog dei gjennom gatene.<ref>{{cite web|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/969778.stm |title=Lynch mob's brutal attack|author=Martin Asser|publisher=BBC News |date=13. oktober 2000 |accessdate=20. september 2015}}</ref> Seinare på ettermiddagen utførte det israelske forsvaret luftåtak mot Ramallah, øydela politistasjonen, og Israel karte seinare å fange og rettsforfølgje somme av dei som var involvert i drapa. I 2002 vart Ramallah okkupert på ny av Israel i ein operasjon kalla [[Operasjon Defensive Shield]], som førte til portforbod, straumbrot, stengde skular og butikkar.<ref>{{Citation |title=ICPH.birzeit.edu |url=http://icph.birzeit.edu/Emergencey%20Publications/Child%20Report%20final%202002.pdf |accessdate=2015-09-22 |archive-date=2010-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100612000219/http://icph.birzeit.edu/Emergencey%20Publications/Child%20Report%20final%202002.pdf }}</ref> Mange institusjonar i Ramallah, inkludert statlege institusjonar, vart vandalisert og utstyr vart øydelagd eller stolen.<ref>[http://www.haaretzdaily.com/hasen/pages/ShArt.jhtml?itemNo=157479&contrassID=2&subContrassID=1&sbSubContrassID=0&listSrc=Y Haaretzdaily.com]</ref> Det israelske forsvaret tok over lokale fjernsynsstasjonar i Ramallah, og dei sosiale og økonomiske tilhøva vart kraftig forverra.<ref>{{cite web|url=http://siteresources.worldbank.org/INTWESTBANKGAZA/Resources/wbgaza-4yrassessment.pdf |title=Siteresources.worldbank.org |format=PDF |accessdate=20. september 2015}}</ref> Mange flytta frå byen.<ref>{{Citation |title=Palestinarcs.org |url=http://www.palestinercs.org/checkpoints.htm |accessdate=2006-04-27 |archive-date=2006-04-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20060427173009/http://www.palestinercs.org/checkpoints.htm }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.btselem.org/English/Freedom_of_Movement/Siege.asp |title=Btselem.org |publisher=Btselem.org |accessdate=20. september 2015}}</ref><ref>{{cite web|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/1761785.stm |title=The Palestinians under closure|author=Tarik Kafala|publisher=BBC News |date=20. januar 2002 |accessdate=20. september 2015}}</ref> [[Israel si sperring på Vestbreidda]] har ytterlegare isolert Ramallah frå resten av Palestina. <gallery> Fil:Israeli West-Bank barrier Ramallah.jpg|[[Israel si sperring på Vestbreidda]] nær Ramallah Fil:Ramallah Arrafat.jpeg|Grava til [[Yasser Arafat]] </gallery> ===Den palestinske sjølvstyresmakta=== [[Yasser Arafat]] hadde hovudkvarteret sitt på Vestbreidda, [[Mukataa]], i Ramallah. Sjølv om et var ei mellombels løysing, var Ramallah i røynda hovudstaden til Den palestinske sjølvstyresmakta, og nesten alle statlege hovudkvarter låg her. I desember 2001 heldt Arafat møte ved Mukataa, men budde med kona og dottera si i [[Gaza by]]. Etter sjølvmordsbombinga i [[Haifa]], vart Arafat tvungen til å halde seg i Ramallah. I 2002 vart eigedomen delvis øydelagd av israelske forsvarsstyrkar og bygningen til Arafat vart avskoren frå resten av området. Arafat døydde den 11. november 2004 ved [[Percy training hospital of the Armies]] nær Paris. Han vart gravlagd ved Mukataa den 12. november 2004. Staden er framleis hovudkvarter for Den palestinske sjølvstyresmakta og det offisielle kontoret til [[Mahmoud Abbas]]. Mange land har oppretta diplomatiske band til Den palestinske sjølvstyresmakta i Ramallah, og i 2010 var desse Argentina, Australia, Austerrike, Korea, Sør-Afrika, Noreg, Sri Lanka, Sveits, Kina, Polen, Portugal, Nederland, Russland, Jordan, Brasil, Finland, Danmark, Irland, Tyskland, India, Japan, Tsjekkia, Canada og Mexico.<ref name=Toameh>[http://www.jpost.com/Magazine/Features/Article.aspx?id=185283 ‘Palestine’s new bride’], Khaled Abu Toameh, 16. oktober 2014, Jerusalem Post.</ref> I november 2011 vitja kong [[Abdullah II av Jordan]] Ramallah for første gongen sidan 2000.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/middleeast/jordan/8904168/Jordans-King-Abdullah-visits-West-Bank-for-first-time-in-decade.html Jordan's King Abdullah visits the West Bank for first time in decade]</ref> [[Fil:Ramallah Muqata'a 2013.jpg|mini|[[Mukataa]] i 2013.]] ==Klima== Dette området har eit [[middelhavsklima]] med tørre somrar og milde, regnfulle vintrar, stundom nedbør som snø. Årsmiddelnedbøren i Ramallah er 694&nbsp;mm. Det minste som er målt på eit år er 307&nbsp;mm og det meste 1591&nbsp;mm.<ref>{{kjelde www|tittel=Rainfall Trends in the District of Ramallah and Al-Bireh, Palestine|url=http://www.scirp.org/journal/PaperDownload.aspx?paperID=1685 |forfattar=Hussein Al-Rimmawi |forfattar2= Marwan Ghanem |forfattar3=Ibrahim Shalash |blad=Water Resource and Protection |dato=2010 |sider= 345-352 |doi=10.4236/jwarp.2010.24040 }}</ref> [[Fil:Ramallah4.JPG|mini|venstre|Ramallah.]] ==Folkesetnad== [[File:Una strada centrale di Ramallah.JPG|mini|Ei hovudgæ i Ramallah]] Ei landsbyliste frå osmansk tid viste at Ramallah hadde 249 husstandar og eit folketal på 635, men dette talet omfatta berre menn. Landsbyen var omtalt som å liggja i ''Bire''-området, «nord for [[Mikhmas]], på ei steinete høgd.»<ref name=Socin>Socin, 1879, s. [https://archive.org/stream/zeitschriftdesde01deut#page/158/mode/1up 158] the population count is given with a "?"</ref><ref>Hartmann, 1883, p.[https://archive.org/stream/bub_gb_BZobAQAAIAAJ#page/n935/mode/1up 127] noted 120 houses</ref><ref name=Arieh90>Ben-Arieh, 1985, s. [http://www.ybz.org.il/_Uploads/dbsAttachedFiles/Article_36.8.pdf 90]</ref> I 1896 var folketalet i Ramallah estimert til å vera rundt {{formatnum:2061}} menneske.<ref name=Arieh90/><ref>Schick, 1896, s. [https://archive.org/stream/zeitschriftdesde19deut#page/n228/mode/1up 121]</ref> I folketeljinga frå 1922, utført av dei britiske styresmaktene under [[Palestinamandatet]], hadde Ramallah eit folketal på {{formatnum:3104}}}. {{formatnum:2972}} av dei var kristne, 125 muslimar og 10 jødar.<ref name=Census1922>Barron, 1923, s. [https://archive.org/stream/PalestineCensus1922/Palestine%20Census%20%281922%29#page/n18/mode/1up 16]</ref><ref>Harris, Chauncy Dennison. [https://books.google.com/books?id=28l-AAAAMAAJ&q=Ramallah+jews&dq=Ramallah+jews&hl=en&ei=EZE8TIjwNo6UjAe83pjCAQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CDgQ6AEwBDgy Research paper: Issues 217–218 of World Patterns of Modern Urban Change: Essays in Honor of Chauncy D. Harris] s. 154</ref> Av dei kristne var {{formatnum:2162}} ortodokse, 1 syrisk-ortodoks (jakobitt), 332 katolikkar, 144 gresk-katolske ([[melkittar]]), 211 anglikanarar ([[Church of England]]) og 122 «anna».<ref name=Census1922b>Barron, 1923, p. [https://archive.org/stream/PalestineCensus1922/Palestine%20Census%20%281922%29#page/n47/mode/1up 45]</ref> Folketalet hadde auka til {{formatnum:4286}} ved folketeljinga i 1931, med {{formatnum:3766}} kristne, 519 muslimar og 1 jøde, i totalt 1014 hushaldningar.<ref name=Census1931>Mills, 1932, s. [https://archive.org/details/CensusOfPalestine1931.PopulationOfVillagesTownsAndAdministrativeAreas 50]</ref> I landsbystatistikken frå 1945 var folketalet {{formatnum:5080}},<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Quoted in Hadawi, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20I/Ramallah/Page-065.jpg 65]</ref> med kristne i majoritet. Mellom 1948 og 1967 endra innbyggjarbildet seg kraftig då svært mange kristne utvandra. Litt ovar halvparten av dei {{formatnum:12134}} innbyggjarane var kristne i 1967, den andre halvdelen var muslimsk.<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/490336/Ramallah Ramallah]. ''[[Encyclopædia Britannica]]''. 2008. Encyclopædia Britannica Online. 27. desember 2008.</ref> Folketalet i Ramallah gjekk kraftig ned i slutten av 1900-talet, frå {{formatnum:24722}} i 1987 til {{formatnum:17851}} i 1997. I folketeljinga til [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]] frå 1997 utgjortde [[palestinske flyktningar]] 60,3&nbsp;% av denne folkesetnaden.<ref>{{kjelde www|url=http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_pcbs/phc_97/ram_t6.aspx |tittel=Palestinian Population by Locality, Sex and Age Groups in Years|arkivurl=https://web.archive.org/web/20081119061257/http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_pcbs/phc_97/ram_t6.aspx |arkivdato=19. november 2008|utgjevar=Palestinian Central Bureau of Statistics (PCBS) }}</ref> Folk som var yngre enn 20 år utgjorde 45,9&nbsp;% av folkesetnaden, folk mellom 20 og 64 utgjorde 45,4&nbsp;%, medan innbyggjarar over 64 utgjorde 4,7&nbsp;%.<ref>{{kjelde www|url=http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_pcbs/phc_97/ram_t1.aspx |tittel=Palestinian Population by Locality, Sex and Age Groups in Years|arkivurl=https://web.archive.org/web/20081119061326/http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_pcbs/phc_97/ram_t1.aspx |arkivdato=19. november 2008 |utgjevar=Palestinian Central Bureau of Statistics (PCBS)}}</ref> Ført i 2005 passerte folkesetnaden {{formatnum:24000}}. I ei framskriving frå Palestinsk statistisk sentralbyrå frå 2006 hadde Ramallah {{formatnum:25467}} innbyggjarar.<ref>{{kjelde www|url=http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_pcbs/populati/pop07.aspx |tittel=Projected Mid -Year Population for Ramallah & Al Bireh Governorate by Locality 2004– 2006|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090304011608/http://pcbs.gov.ps/Portals/_pcbs/populati/pop07.aspx |arkivdato=4. mars 2009 |utgjevar=Palestinian Central Bureau of Statistics (PCBS)}}</ref> Ved folketeljinga i 2007 hadde byen {{formatnum:27460]] innbyggjarar.<ref name=autogenerated2>{{kjelde www|url=http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1487.pdf |tittel=2007 PCBS Census|arkivurl=https://web.archive.org/web/20101210081942/http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1487.pdf |arkivdato=10. desember 2010 |utgjevar=Palestinian Central Bureau of Statistics (PCBS)|side= 114. |språk=arabisk}}</ref> Ulike kjelder har ulik del kristne blant befolkninga, men dei rekner med at dei utgjer rundt 25&nbsp;%.<ref>{{kjelde www|url=http://www.eappi.org/ar/news-events/ea-reports/r/browse/17/article/4837/quaker-meeting-in-ramalla.html|forfattar=Hall, Andy |tittel=Quaker Meeting in Ramallah|utgjevar= Ecumenical Accompaniment Programme in Palestine and Israel|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110225142355/http://www.eappi.org/ar/news-events/ea-reports/r/browse/17/article/4837/quaker-meeting-in-ramalla.html |arkivdato= 25. februar 2011 }}</ref><ref>{{kjelde www|forfattar=Keulemans, Chris|url=http://iwp.uiowa.edu/91st/vol4_n1/pdfs/keulemans.pdf |tittel=Imagination Behind the Wall: Cultural Life in Ramallah] side=2|dato=april 2005|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111006013154/http://iwp.uiowa.edu/91st/vol4_n1/pdfs/keulemans.pdf |arkivdato=6. oktober 2011 }}</ref> ==Venskapsbyar== Ramallah er venskapsby med: {|class="wikitable" |- valign="top" | *{{flaggikon|FRA}} [[Bordeaux]] i Frankrike<ref name="Bordeaux twinnings">{{cite web|url=http://www.bordeaux.fr/p63778/europe%C2%A0et%C2%A0international|title=Bordeaux - Rayonnement européen et mondial|accessdate=5. september 2015|work=Mairie de Bordeaux|language=fransk|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130207154903/http://www.bordeaux.fr/p63778/europe%C2%A0et%C2%A0international|archivedate =2013-02-07}}</ref><ref name="Bordeaux twinnings 2">{{cite web|url=http://www.cncd.fr/frontoffice/bdd-recherche-resultat.asp?searchField=bordeaux&x=36&y=14|title=Bordeaux-Atlas français de la coopération décentralisée et des autres actions extérieures |accessdate=5. september 2015|work=Délégation pour l’Action Extérieure des Collectivités Territoriales (Ministère des Affaires étrangères)|language=fransk|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130207152951/http://www.cncd.fr/frontoffice/bdd-recherche-resultat.asp?searchField=bordeaux&x=36&y=14|archivedate=2013-02-07}}</ref> *{{flaggikon|BRA}} [[Rio de Janeiro]] i Brasil *{{flaggikon|MEX}} [[Toluca]] i Mexico (sidan 2014)<ref name="Toluca twinnings">{{cite web|url=http://www.radioformula.com.mx/notas.asp?Idn=396158|title=Firman Memorándum de Entendimiento Toluca-Ramallah y Al-Bireh|accessdate=5. september 2015|work=Radiofórmula|language=spansk|archive-date=2014-05-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20140528005553/https://www.radioformula.com.mx/notas.asp?Idn=396158}}</ref> *{{flaggikon|NOR}} [[Trondheim]] i Noreg (sidan 2004)<ref name="Trondheim">{{cite web |url=http://www.trondheim.com/content.ap?thisId=93081934 |title=Trondheims offisielle nettsted – Vennskapsbyer |language=no |publisher=Trondheim.com |accessdate=20. september 2015 |archive-date=2012-02-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120221223208/http://www.trondheim.com/content.ap?thisId=93081934 }}</ref> *{{flaggikon|US}} [[Muscatine i Iowa]] i USA (sidan 2011) *{{flaggikon|TUR}} [[Çankaya i Ankara|Çankaya]] i Tyrkia |} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ramallah|Ramallah]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. september 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * Azeez Shaheen. ''Ramallah: Its history and genealogies''. [[Birzeit universitet]] Press, 1982 </div> {{fotnoteliste|3}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Byar på Vestbreidda}} {{Ramallah og al-Bireh guvernement}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar på Vestbreidda]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde på 1500-talet]] [[Kategori:Ramallah| ]] 4f3yh8um3pp1nbrc73fuqn7f49p205y 10 287726 3676648 2748783 2026-10-05T08:58:18Z Ranveig 39 -raudlenkjer 3676648 wikitext text/x-wiki {{navboks |namn = Byar i Dei palestinske territoria |tittel = Byar i [[Dei palestinske territoria]] |state = {{{state|autocollapse}}} |listeclass = hliste |gruppe1 = [[Vestbreidda]] |liste1 = [[Abu Dis]]{{,}} [[Arraba i Jenin|Arraba]]{{,}} [[Bani Na'im]]{{,}} [[Beit Sahour]]{{,}} [[Beit Jala]]{{,}} [[Beit Ummar]]{{,}} [[Beitunia]]{{,}} [[Betlehem]]{{,}} [[al-Bireh]]{{,}} [[ad-Dhahiriya]]{{,}} [[Dura i Hebron|Dura]]{{,}} [[al-Eizariya]]{{,}} [[Halhul]]{{,}} [[Hebron]]{{,}} [[Idhna]]{{,}} [[Jenin]]{{,}} [[Jeriko]]{{,}} [[Nablus]]{{,}} [[Qabatiya]]{{,}} [[Qalqilyah]]{{,}} [[ar-Ram]]{{,}} [[Ramallah]]{{,}} [[Sa'ir]]{{,}} [[Salfit]]{{,}} [[as-Samu]]{{,}} [[Tarqumiya]]{{,}} [[Tubas]]{{,}} [[Tulkarm]]{{,}} [[Ya'bad]]{{,}} [[al-Yamun]]{{,}} [[Yatta i Hebron|Yatta]] |gruppe2 = *[[Gazastripa]] |liste2 = [[Abasan al-Kabira]]{{,}} [[Bani Suheila]]{{,}} [[Beit Hanoun]]{{,}} [[Beit Lahia]]{{,}} [[Deir al-Balah]]{{,}} [[Gaza by|Gaza]]{{,}} [[Jabalia]]{{,}} [[Khan Yunis]]{{,}} [[Rafah]]{{,}} [[az-Zawayda]] | under = ^*Frå juni 2007 til juni 2014 har Gazastripa i røynda vore styrt av [[Hamas]]. }}{{#ifeq:{{{1}}}|nocat | |}}<noinclude> <noinclude> [[Kategori:Palestinamalar|By]] </noinclude> k3m6agg6tvgwuymo3eu0nrqb4ksg1qz 0 291609 3676617 3601619 2026-10-05T08:08:44Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676617 wikitext text/x-wiki {{om}} {{geoboks|kommune|land = Dei palestinske territoria |namn=Hebron |bilete=Hebron172.JPG |bilettekst=Sentrum av Hebron |symbol=Seal of Hebron.tif |symbol_type=Municipal Seal of Hebron |andre namn=חֶבְרוֹן |andre namn1=الخليل |kallenamn= Patriarkbyen |lat_d=31|lat_m=32|lat_s=00|lat_NS=N |long_d=35 |long_m=05|long_s=42|long_EW=E |grunnlagdtype = Bystatus | grunnlagd=1997 |andre namn2=Al-Khalīl |andre namn3=Al-Ḫalīl |regiontype = Guvernement| region = Hebron guvernement |folketal=250000 |folketal_i_år=2007 |folketal merknad=<ref name="hebroncity"/> |folketettleik = auto | areal=74.102 |areal merknad=<ref>[http://vprofile.arij.org/hebron/pdfs/Hebron%20City%20profile.pdf Hebron City Profile - ARIJ]</ref> |borgarmeister=Daoud Zatari |nettstad= [http://www.hebron-city.ps/ www.hebron-city.ps] |kartposisjon = Palestina | kart = {{posisjonskart|Palestina}} }} '''Hebron''' ([[arabisk]] الخليل, al-Khalīl; [[hebraisk]] חֶבְרוֹן, Ḥevron; [[tyrkisk]] ''Halilürrahman'', [[gammalgresk]] ''Hebrṓn'', Χεβρών) er ein [[palestinarar|palestinsk]]<ref>{{harvnb|Kamrava|2010|p=236}}.</ref><ref name="Alimi 2013 178">{{harvnb|Alimi|2013|p=178}}.</ref><ref>{{harvnb|Rothrock|2011|p=100}}.</ref><ref>{{harvnb|Beilin|2004|p=59}}.</ref> by sør på [[Vestbreidda]], 30&nbsp;km sør for [[Jerusalem]]. Han ligg i [[Judeafjella]], 930 meter over havet. Han er den største byen på [[Vestbreidda]], og den nest største i [[Dei palestinske territoria]] etter [[Gaza by|Gaza]], med kring 250&nbsp;000 innbyggjarar,<ref name="hebroncity">''[https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:z9f98LGZAzgJ:www.hebron-city.ps/pdfs/achievements%2Bbook2009.pdf+Hebron+population+site:hebron-city.ps/&hl=ar&gl=sa&pid=bl&srcid=ADGEESiGg1Z_tKDWG8k47e2GDqzDl7gUqB3uwKHIowKkWCEufgt7LJknFYkvKe-6kenBAqQ8T5Dwog7EQ-E3hCWQXrT2we1IxrGJtW1lHsW2ooKuXXF71_gia9drQY-DVa0ZeyQkq7g7&sig=AHIEtbQdWBXl_Yl7FSbJFGQBxPMHYW6dew 1] [https://docs.google.com/viewer?pid=bl&srcid=ADGEESiGg1Z_tKDWG8k47e2GDqzDl7gUqB3uwKHIowKkWCEufgt7LJknFYkvKe-6kenBAqQ8T5Dwog7EQ-E3hCWQXrT2we1IxrGJtW1lHsW2ooKuXXF71_gia9drQY-DVa0ZeyQkq7g7&q=cache%3Az9f98LGZAzgJ%3Awww.hebron-city.ps%2Fpdfs%2Fachievements%2Bbook2009.pdf%20population%20of%20250%2C000%20-åraite%3Ahebron-city.ps%2F&docid=2a3dfabac239ffc31ae4eefe2485ec68&a=bi&pagenumber=80&w=2000 2] Hebron page 80, Hebron is 45&nbsp;km² in area og har eit folketal på 250&nbsp;000, according to the Palestinsk statistisk sentralbyrå for the year 2007. The figure given here refers to the population of byen Hebron itself.</ref><ref>{{harvnb|Freedland|2012|p=21}}.</ref> og mellom 500 og 850 jødiske busetjarar i [[Otniel]] og i gamlebyen.<ref>[[David Shulman]] [http://www.nybooks.com/blogs/nyrblog/2013/mar/22/hope-hebron/&sa 'Hope in Hebron,'] at [[New York Review of Books]] 22. mars 2013.</ref><ref>{{harvnb|Sherlock|2010}};</ref><ref>{{harvnb|Campbell|2004|p=63 }}; {{harvnb|Gelvin|2007|p=190 }} {{harvnb|Levin|2005|p=26 }};{{harvnb|Loewenstein|2007|p=47 }};{{harvnb|W2008|p=38}}.</ref><ref>{{harvnb|Medina|2007}} for the figure of 700 settlers.</ref><ref>{{harvnb|Katz|Lazaroff|2007}},{{harvnb|Freedland|2012|p=21}} for the figure of 800 settlers.</ref> Byen er delt inn i to område: H1, kontrollert av Den palestinske sjølvstyresmakta og H2, kring 20 % av byen, som er administrert av Israel.<ref name="jewishvirtuallibrary.org">{{Citation |title=An Introduction to the City of Hebron |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Peace/tiph5.html |accessdate=2015-09-27 |archive-date=2012-07-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120720103346/http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Peace/tiph5.html }}</ref> Byen er mest kjend for dei tradisjonelle gravplassane til dei bibelske [[patriark]]ane og [[matriark]]ane og er derfor rekna som den nest mest heilage byen i [[jødedom]]en etter [[Jerusalem]].<ref name="Scharfstein 124">{{harvnb|Scharfstein|1994|p=124}}.</ref> Byen er òg høgt verdsett av muslimar fordi han er knytt til [[Abraham]]<ref>{{harvnb|Emmett|2000|p=271}}.</ref> og var tradisjonelt ein av dei «fire heilage byane i islam.»<ref>{{harvnb|Dumper|2003|p=164}}</ref><ref>{{harvnb|Salaville|1910|p=185}}:'For these reasons after arabarane conquest of 637 Hebron «was chosen as one of the four holy cities of Islam.'</ref><ref>{{harvnb|Aksan|Goffman|2007|p=97}}: 'Suleyman considered himself the ruler of the four holy cities of Islam, and, along with Mekka and Medina, included Hebron and Jerusalem in his rather lengthy list of official titles.'</ref><ref>{{harvnb|Honigmann|1993|p=886}}.</ref> Hebron er eit travelt handelssenter på [[Vestbreidda]], og står for kring ein tredjedel av [[bruttonasjonalprodukt]]et i området, hovudsakleg på grunn av sal av marmor frå steinbrot.<ref>{{harvnb|Zacharia|2010}}.</ref> Han er lokalt kjend for druer, fiken, kalkstein, [[palestinsk keramikk|keramikk]]verkstader og [[Hebronglas|glasblåsar]]fabrikkar, og her ligg ein stor meieriprodusent, ''al-Junaidi''. Gamlebyen i Hebron er prega av smale, svingete gater, steinhus med flate tak og gamle [[basar]]ar. [[Hebron universitet]] og [[Palestina polytekniske universitet]] ligg i byen,<ref>{{harvnb|Hasasneh|2005}}.</ref><ref>{{harvnb|Flusfeder|1997}}.</ref> som elles ikkje har kinosalar eller andre stader for underhaldning.<ref name="jewishvirtuallibrary.org"/> Hebron flyt over i byane [[ad-Dhahiriya]], [[Dura i Hebron|Dura]] og [[Yatta i Hebron|Yatta]] som ligg i området rundt. Hebron er òg det administrative setet i [[Hebron guvernement]], som er det største palestinske guvernementet med 600&nbsp;364 innbyggjarar (2010).<ref name="PNIC">[http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1710.pdf Hebron guvernement] s. 59, 60</ref> ==Etymologi== Namnet «Hebron» er spora attende til to [[semittisk]]e røter, som går saman i forma ''ḥbr'', og som går att i [[hebraisk]] og [[amorittisk]] og syner til ei rekkje tydingar som «kollega», «samla» eller «ven». Den opphavlege tydinga av ''Hebron'' kan ha vore ''allianse''.<ref>{{harvnb|Cazelles|1981|p=195}} compares Amorite ''ḫibrum''. Two roots are in play, ''ḥbr/ḫbr''. The root has magical overtones, and develops pejorative connotations in late Biblical usage.</ref> Det arabiske omgrepet kjem frå eit tilnamn for Abraham i Koranen, ''Khalil al-Rahman'' (arabisk إبراهيم خليل الرحمن) «Elska av den Nådige» eller «Guds ven».<ref>Koranen 4:125/Surah 4 Aya (vers) 125, ''[[Koranen]]'' ({{Wayback |date=20091027154527 |url=http://www.geocities.com/hollywood/lot/6093/4nisa.html |title=source text)</ref><ref>{{harvnb|Büssow|2011|p=194 n.220}}</ref> Det arabiske ''Al-Khalil'' er dermed ei omsetjing av det gamle hebraiske namnet ''Ḥebron'', som vert tolka som ''ḥaber'' (ven).<ref name="Shalom 2007 104">{{harvnb|Shalom|2007|p=104}}</ref> == Historie == ===Kanaanittisk tid=== [[Fil:Cave of the Patriarchs, Hebron 2007.jpg|mini|[[Patriarkgrotta]]]] Arkeologiske utgravingar har avdekt kraftige forsvarsverk datert til tidleg i [[bronsealderen]]. Desse dekkjer 24-30 [[eininga mål|mål]] kring [[Tel Rumeida|Tell er-Reumeidah]]. Byen blømde på 1600- og 1700-talet fvt. før han vart øydelagd i ein brann. Han vart busett på ny seint i mellombronsealderen.<ref>{{harvnb|Negev|Gibson|2001|pp=225–5<!--?range of pages-->}}.</ref><ref>{{harvnb|Na'aman|2006|p=180}}</ref> Hebron var opphavleg ein [[kanaan]]ittisk kongeleg by.<ref>{{harvnb|Towner|2001|pp=144–45}}:'[T]he city was a kanaanitt royal center long before it became Israelite.'</ref> I samband med soga om [[Abraham]] er byen knytt til [[hetittane]]. Ein har gissa på at Hebron kan ha vore hovudstaden i [[Gath]] [[Šuwardata|shuwardata]], ein [[proto-indoeuropearar|indoeuropeisk]] samtidig til regenten i Jerusalem, [[Abdi-Kheba]],<ref>{{harvnb|Alb2000|p=110}}</ref> sjølv om Hebronfjella nesten var utan busetjingar seint i bronsealderen.<ref>{{harvnb|Na'aman|2006|pp=77–78}}</ref> I soga om den seinare hebraiske erobringa, var Hebron eit av to senter som kaananittane kontrollerte og vart styrt av dei tre sønene til [[Anak]] (''b^enê/y^elîdê hā'ănaq''),<ref>{{harvnb|Na'aman|2006|p=361}} These non-semitic names perhaps echo a tradition of a group of elite professional soldatar (filistrane, hetittane),formed in Kanaan whose ascendency was overthrow by the West-semitic clan of Caleb, which would have migrated from the Negev.</ref> etterkomarar etter [[Nefilim]]<ref>[[Josva]] 10:3, 5, 3–39; 12:10, 13.{{harvnb|Na'aman|2006|p=177}} doubts this tradition. 'The book of Josva is not a reliable source for either a historical or a territorial discussion of the Late Bronze Age, and its evidence must be disregarded.'</ref> [[Første Mosebok]] nemner at han tidlegare vart kalla [[Kiryat Arba|Kirjath-arba]], eller «byen av dei fire», som kan ha vore ein referanse til fire par som låg gravlagd her, eller fire stammer, eller fire kvarter,<ref>{{harvnb|Mulder|2004|p=165}}</ref> fire åsar,<ref>{{harvnb|Alter|1996|p=108}}.</ref> eller ei samband av fire familiar.<ref>{{harvnb|Hamilton|1995|p=126}}.</ref> Historia om då Abraham kjøpte [[Patriarkgrotta]] frå [[hetittane]] er opphavet til at jødane vart knytt til området<ref>{{harvnb|Finkelstein|Silberman|2001|p=45}}.</ref> sidan det uttrykte den første «faste eigedomen» i Israel lenge før det vart erobra under Josva.<ref>{{harvnb|Lied|2008|pp=154–62, 162}}</ref> At Abraham slo seg ned her er skildra som den første pakta hans, ein allianse med to lokale [[amorittar|amoritt]]-klanar som vart hans ''ba’alei brit'' eller ''meistrar av pakta''.<ref>{{harvnb|Elazar|1998|p=128}}: ([[Første Mosebok|Genesis]].ch. 23)</ref> Dei [[Abrahamittisk religion|abrahamittiske tradisjonane]] tilknytte Herbon er nomadiske, og kan òg vise til eit [[kenittar|kenittisk]] element, sidan dei nomadiske kenittane er sagt å ha okkupert byen i lange tider,<ref>{{harvnb|Smith|1903|p=200}}.</ref> og at ''Heber'' er namnet på ein kenittisk klan.<ref>{{harvnb|Kraeling|1825|p=179}}.</ref> ===Israelittisk tid=== [[Fil:Hebron136.JPG|mini|Utgravingar på [[Tel Rumeida]].]] Hebron i Bibelen låg på staden som i dag vert kalla [[Tel Rumeida]], medan det rituelle senteret låg i [[Mamre|Elonei Mamre]].<ref>{{harvnb|Magen|2007|p=185}}.</ref> Det er sagt at han vart erobra frå kanaanittane av anten [[Josva]], som skal ha utsletta dei tidlegare innbyggjarane, «han lét ingen overlevande vera att. Alt levande slo han med bann, slik Herren, Israels Gud, hadde sagt han føre»,<ref>{{harvnb|Glick|1994|p=46}}, siterer [[Josva]] 10:36-42 og påverknaden dette hadde på somme busetjarar på Vestbreidda.</ref> eller [[Juda]] eller [[Kaleb]].<ref>{{harvnb|Gottwald|1999|p=153}}:'certain conquests claimed for Josva are elsewhere attributed to single tribes or clans, for example, in case of Hebron (i [[Josvas bok|Josva]]:10:36–37, erobringa av Hebron er tilknytt Josva; i [[Domarane]] 1:10 til Juda, i Domarane 1:20 og Josva 14:13–14; 15:13–14.'</ref> Sjølve bye og områder rundt, er då sagt å ha blitt gjeve til [[levittane]] frå [[Kohath]]-klanen, medan markene i byen, i tillegg til dei kringliggande landsbyane, vart gjevne til Kaleb,<ref>[[Josva]] 21:3 – 12: I Krønikebok 6:54–56.</ref><ref>{{harvnb|Bratcher|Newman|1996|p=262}}.</ref> som dreiv bort dei tre kjempene [[Sheshai]], [[Ahiman]] og [[Talmai]], som styrte byen. Seinare fortel Bibelen at [[kong David]] regjerte frå Hebron i kring sju år. Det var her dei eldre i Israel kom til han for å gjere ei pakt føre Elohim og salva han som [[Det sameinte Kongedømet Israel|konge av Israel]].<ref>{{harvnb|Gottwald|1999|p=173}}, citing 2 Samuel, 5:3.</ref> Det var igjen i Hebron at [[Absalom]] erklærte seg sjølv konge og så starta opprør mot faren sin David.<ref>[[Samuelbøkene|2. Samuel]] 15:7–10.</ref> Det vart ein av dei viktigaste byane til [[Kongedømet Judea|Juda-stamma]] og var ein av dei seks tradisjonelle «tilfluktsbyane».<ref>{{harvnb|Japhet|1993|p=148}}. Sjå [[Josva]] 20, 1–7.</ref> Hebron heldt fram å vere eit viktig, lokalt økonomisk senter, og låg strategisk til langs handelsrutene i området, men han vart verande administrativt og politisk under Jerusalem.<ref>{{harvnb|Jericke|2003|pp=26ff.,31}}.</ref> ===Antikken=== [[Fil:Samson Fenster aus Alpirsbach.jpg|mini|[[Samson]] fjernar portar frå Gaza (venstre) go hentar dei til Hebronfjellet (høgre). Strassburg (1160–1170), [[Landesmuseum Württemberg]] i Stuttgart]] Etter øydelegginga av [[Det første tempelet]], vart dei fleste jødiske innbyggjarane i Hebron sende i eksil, og i følgje det tradisjonelle synet,<ref>{{harvnb|Carter|1999|pp=96–99}} Carter challenges this view on the grounds that it has no archeological support.</ref> tok [[edomittar]] over kring 587 fvt. Somme jødar verkar å ha kome attende dit etter eksiltida i [[Babylon]].<ref>[[Nehemja]],11:25</ref> Under [[makkabearane]] vart Hebron plyndra av [[Judas Makkabeus]] i 167 fvt.<ref>{{harvnb|Josefus|1860|p=334}} [[Josefus Flavius]], ''[[Jødiske oldsager]]'', Bk. 12, ch.8, para.6.</ref><ref>{{harvnb|Duke|2010|pp=93–94}} er skeptisk.'This should be considered a raid on Hebron instead of a conquest based on subsequent events i book of I Maccabeans.'</ref> Byen verkar å ha stått i mot den [[hashmonearar|hashmoneiske makta]] i lang tid, og så seint som [[den første jødisk-romerske krigen]] vart han framleis rekna som [[Idumean]].<ref>{{harvnb|Duke|2010|p=94}}</ref> [[Herodes den store]] bygde muren som framleis står kring [[Patriarkgrotta]]. Under [[den første jødisk-romerske krigen|den første krigen mot romarane]], vart Hebron erobra og plyndra av [[Simon Bar Giora]], ein [[Sicarii]]-leiar, utan at det vart ytt blod. Den «vesle byen» vart seinare lagt aude av offisieren til [[Vespasian]], [[Sextus Vettulenus Cerialis|Cerealis]].<ref>{{harvnb|Josefus|1860|p=701}} Josefus, ''[[Jødekrigen]]'', Bk 4, ch. 9, s. 9.</ref> [[Josefus]] skreiv at han «drap alle han fann der, unge og gamle, og brende ned heile byen.» Etter nederlaget til [[Simon bar Kokhba]] i 135 evt., vart mange jødiske fangar selde som slavar på slavemarknaden [[Mamre|Terebinth]] i Hebron.<ref>{{harvnb|Schürer|Millar|Vermes|1973|p=553 n.178}} siterer [[Jerome]], ''i Sakarja'' 11:5; ''i Hieremiam'' 6:18; ''Chronicon paschale.''</ref><ref>{{harvnb|Hezser|2002|p=96}}.</ref> Byen vart ein del av [[Austromarriket]] i provinsen Palaestina Prima og Det austlege bispedømet. Den bysantinske keisaren [[Justinian I]] reiste ei kristen kyrkje over Patriarkgrotta på 500-talet evt., som seinare vart øydelagd av [[sassanidane|sassanide]]-generalen [[Shahrbaraz]] i 614 då hæren til [[Khosrau II]] kringsette og tok Jerusalem.<ref>{{harvnb|Norwich|1999|p=285}}<!-- check Peng ed s. 285 (1988)--></ref> Jødane fekk ikkje lov tilå bu i Hebron under bysantinarane.<ref name="Scharfstein 124"/> Sjølve heilagdomen vart spart av persarane, med omsyn til dei mange jødane som deltok i [[Den bysantinsk–sassanidske krigen i 602–628|sassanidehæren]].<ref name="Salaville 1910 185">{{harvnb|Salaville|1910|p=185}}</ref> ===Islams tid=== Hebron var ein av dei siste byane i [[Palestina Prima]] som fall til den islamske invasjonen på 600-talet, noko som kan vere årsaka til at Hebron ikkje er nemnt i nokre av segnene om den arabiske erobringa.<ref>{{harvnb|Gil|1997|pp=56–57}}.</ref> Etter byen fall, skal erobraren av Jerusalem, kalif [[Omar ibn al-Khattab]] ha gjeve jødane løyve til å reise ei lita synagoge innafor muren Herodes reiste.<ref>{{harvnb|Hiro|1999|p=166}}.</ref> Då [[Rashidun-kalifatet]] styret tok over Hebron i 638, omgjorde dei den bysantinske kyrkja over grava til Abraham til ein moské.<ref name="Scharfstein 124"/> Det vart ein viktig stasjon for karavaner langs handelsruta frå Egypt, og var òg ein stoppestad for pilegrimar på veg frå [[Damaskus]].<ref>{{harvnb|Büssow|2011|p=195}}</ref> Handelen auka kraftig, særleg med [[beduin]]ar i [[Negev]] (''al-Naqab'') og folkesetnaden aust for [[Daudehavet]] (''Baḥr Lūṭ''). I følgje Anton Kisa, grunnla jødar frå Hebron (og [[Tyr i Libanon|Tyr]]) den [[Venezia|venetianske]] glasindustrien på 800-talet.<ref>{{harvnb|Forbes|1965|p=155}}, siterer Anton Kisa et al.,''Das Glas im Altertum'', 1908.</ref> Islam såg ikkje på byen som viktig før på 900-talet, og var nesten ikkje nemnt i muslimsk litteratur frå den tida.<ref>{{harvnb|Gil|1997|pp=205}}</ref> Geografen [[al-Muqaddasi]] skildra i 985 byen som følgjer:<blockquote>'Habra (Hebron) er landsbyen Abraham al-Khalil (Guds ven)...Her ligg ei mektig festning...med enorme firkanta steinar. I midten står ein kuppel av stein, bygd i islamsk tid, over gravminnet til Abraham. Grava til Isak ligg framom, i hovudbygningen til moskeen, grava til Jakob bakom, og vendt mot desse profetene ligg konene deira. Bygningen er omgjort til ein moské og kring moskeen er kvilehus for pilegrimar. Ein liten vasskanal er bygd for dei. På landsbygda kring byen ligg landsbyar i kvar retning, med druer og eple kalla Jabal Nahra. Mykje av frukta vert tørka og sendt til [[Egypt]]. I Hebron er det offentlege gjestgjevariet alltid open, med ein kokk, ein bakar og tenarar. Desse gjev rettar med linser og oliven til kvar ein fattig person som kjem hit, og til dei rike òg, om dei ønskjer å delta. Dei fleste omtalar dette som eit framhald av gjestgjevariet til Abraham, men det er i røynda ein [[waqf]] for [[Tamim-al Dari]] (ein følgjesvein til profeten Muhammed) og andre.... [[Amir]]en av [[Stor-Khorasan|Khurasan]]...har gjeve tusen [[dirham]] kvart år til dette føremålet, al-Shar al-Adil har gjeve ein stor sum. Eg kjenner ikkje til noko hus som er så gjestfritt og glimrande som dette.»<ref>{{harvnb|Al-Muqaddasi|2001|pp=156–57}}. [[commons:Fil:Strange.309.jpg|p. 309]] og [[commons:Fil:Strange.310.jpg|p. 310]]</ref></blockquote> [[Kairo Geniza|Geniza]]-dokument frå denne tida refererer berre til «patriarkgravene» og avslører at det var eit organisert jødisk samfunn i Hebron som hadde ei synagoge nær gava, og at han var busett av jødiske pilegrimar og handelsfolk.<ref>{{harvnb|Gil|1997|p=206}}</ref> ===Krossfararane=== [[Kalifat]]et i området varte til 1099, då den kristne [[krosstog|krossfararen]] [[Godfrey de Bouillon]] tok Hebron og kalla han «Castellion St. Abraham».<ref>{{harvnb|Robinson|Smith|1856|p=78}}</ref> Han vart ein hovudstad for det sørlege distriktet i krossfararkongedømet<ref>Israel tourguide, Avraham Lewensohn, 1979. s. 222.</ref> og gjeven til biskopen Gerard av Avesnes, som eit len.<ref>{{harvnb|Runciman|1965 (a)|p=307}}.</ref> Den [[frankarar|frankiske]] [[garnison]] i byen var utrygg, 'ikkje meir enn ei øy i eit muslimsk hav'.<ref>{{harvnb|Runciman|1965 (b)|p=4}}</ref> Krossfararane omgjorde [[moské]]e og [[synagoge|synagoga]] til ei kyrkje. I 1106 kom eit egyptisk felttog inn i sørlege Juda og klarte nesten året etter å ta Hebron frå krossfararane under [[Baldwin I av Jerusalem]], som personleg leia motåtaket for å så dei muslimske styrkane. I 1113, under regjeringstida til [[Baldwin II av Jerusalem]], skal i følgje [[Ali ibn abi bakr al-Harawi|Ali of Herat]] (som skreiv dette i 1173), ein del av Abrahamgrotta ha falle saman, og «fleire frankarar hadde gått inn der». Og dei oppdaga «lekamane etter Abraham, Isak og Jakob», «likkleda dei hadde falle frå kvarandre, og kongen gav dei nye likklede og lukka staden på ny». [[Ali ibn al-Athir|Ibn at Athir]] skreiv noko liknande i 1119; «Dette året vart grava til Abraham og dei to sønene hans Isak og Jakob, opna. Mange folk såg patriarken. Lemma deira hadde ikkje blitt uroa og ved sidan av dei låg lampar av gull og sølv.»<ref>{{harvnb|Le Strange|1890|pp=317–18}} [[commons:Fil:Strange.317.jpg|p. 317]] og [[commons:Fil:Strange.318.jpg|p. 318]].</ref> [[Ibn al-Qalanisi]], ein historikar og adelsmann frå [[Damaskus]], skreiv på denne tida at oppdaginga av desse leivningane, som gav seg ut for å vere leivningane til Abraham, Isak og Jakob, førte til stor merksemd hos alle dei tre religiøse samfunna i den sørlege Levanten, både muslimane, jødane og dei kristne.<ref>{{harvnb|Kohler|1896|pp=447ff.}}</ref><ref>{{harvnb|Runciman|1965 (b)|p=319}}.</ref> Mot slutten av krossfarartida, i 1166, vitja [[Maimonides]] Hebron og skreiv,<blockquote>'Søndag 17. oktober drog eg frå Jerusalem til Hebron for å kysse grava til stamfedrene mine i grotta. På den dagen stod eg i grotta og lovpriste Gud for alt'.<ref>{{harvnb|Kraemer|2001|p=422}}.</ref></blockquote> Det kongelege området Hebron vart gjeve til [[Filip av Milly]] i 1161 og vart ein del av [[Oultrejordain|Transjordan len]]. Det vart utpeikt ein biskop i Hebron i 1168 og den nye domkyrkja St. Abraham vart bygd i sørenden av Haram.<ref>{{harvnb|Boas|1999|p=52}}.</ref> I 1167 vart Hebron bispedøme oppretta i lag med bispedøma i [[Kerak]] og [[Sebastia i Nablus|Sebastia]] (grava til [[Johannes døyparen]]).<ref>{{harvnb|Richard|1999|p=112}}.</ref> I 1170 vitja [[Benjamin frå Tudela]] byen, som han kalla ''St. Abram de Bron''. Han skreiv:<blockquote>Her er ei stor kyrkje kalla St. Abram, og dette var ein jødisk, heilag stad under mohammedanar-styret, men heidningane har reist seks graver her, og kalla dei høvesvis gravene til Abraham og Sara, Isak og Rebekka, Jakob og Lea. Vaktarane fortel pilegrimane at dette er gravene til patriarkane, og pilegrimane gjev dei så pengar for denne informasjonen. Om det derimot kjem ein jøde, og gjev ei spesiell gåve, opnar vaktaren grotta for han, og han kan så gå ned mange trappetrinn, med eit lys i handa. Han kjem så til ei grotte, der det ikkje er noko, så ei grotte til bakom, som òg er tom, før han kjem til den tredje grotta der dei seks gravene ligg. <ref>{{harvnb|Benjamin|1907|p=25}}.</ref></blockquote> ===Ajjubidane og mamelukkane=== Den kurdiske muslimen [[Saladin]] tok attende Hebron i 1187 – igjen med støtte frå jødane, i byte mot at dei skulle få lov å vende attende til byen og byggje ei synagoge der.<ref>{{harvnb|Gil|1997|p=207}}</ref> Namnet på byen vart endra attende til ''Al-Khalil''. Det var framleis eit [[kurdarar|kurdisk]] kvarter i byen under den første tida av det [[Det osmanske riket|osmanske]] styret.<ref>{{harvnb|Shalom|2003|p=297}}.</ref> [[Rikard I av England|Richard Løvehjarta]] tok attende byen kort tid etter. [[Richard, 1. jarl av Cornwall|Richard av Cornwall]], som vart henta frå England for å stoppe den farlege feiden mellom [[Tempelriddarane]] og [[Johanittarordenen]], klarte å innføre fred i området. Men kort tid etter han forsvann, braut feiden ut att og i 1241 sette Tempelriddarane i gang eit raid mot Hebron, som no var muslimsk, og braut avtalane som var oppretta.<ref>{{harvnb|Runciman|1965 (c)|p=219}}</ref> I 1244 øydela [[mongolraid i Palestina|kharesmianarar]] byen, men let heilagdomen stå urørt.<ref name="Salaville 1910 185"/> I 1260, etter [[Mamelukksultanatet i Kairo|mamelukk]]-[[sultan]]en [[Baibars]] slo den mongolske hæren, vart det bygd [[minaret]]ar ved heilagdomen. Seks år seinare, då Baibars var på pilegrimsreise til Hebron, kunngjorde han eit forbod mot at jødar og kristne kunne få kome inn i heilagdomen,<ref>{{harvnb|Micheau|2006|p=402}}</ref> og miljøet vart mindre tolerant for jødar og kristne enn det hadde vore under det tidlegare [[Ajjubide-dynastiet|ajjubide]]-styret. Forbodet vart ikkje handheva særleg strengt før på misten av 1300-talet, og frå 1490 fekk ikkje ein gong muslimar løyve til å kome inn i dei underjordiske grottene.<ref>{{harvnb|Murphy-O'Connor|1998|p=274}}.</ref> Mølla i [[Artas i Betlehem|Artas]] vart bygd i 1307 og inntektene frå denne gjekk til hospitalet i Hebron.<ref>{{harvnb|Sharon|1997|pp=117–18}}.</ref> Mellom 1318–20 gav [[Na'ib]]en i [[Gaza by|Gaza]] og mykje av det indre av Palestina, ordreom å byggje [[al-Jawali-moskeen|Jawli-moskeen]] for at fleire skulle få plass til å be.<ref>Dandis, Wala. [http://www.scribd.com/doc/71913073/History-of-Hebron History of Hebron]. 2011-11-07. Henta 26. september 2015.</ref> Hebron vart vitja av viktige rabbiar dei neste to hundreåra, mellom anna [[Nachmanides]] (1270) og [[Ishtori Haparchi|Ishtori HaParchi]] (1322) som merka seg [[Den gamle jødiske gravplassen i Hebron|Den gamle jødiske gravplassen]] der. Sunni-imamen [[Ibn Qayyim Al-Jawziyya]] (1292–1350) vart straffa av dei religiøse styresmaktene i Damaskus for å ikkje ville rekne Hebron som ein muslimsk pilegrimsstad, eit syn som òg læraren hans [[Ibn Taymiyyah]] hadde.<ref>{{harvnb|Meri|2004|pp=362–63}}.</ref> På 1400-talet innførte [[mamelukkane|mamelukk]]-sultanen [[Qaitbay|Qa'it Bay]] den gamle tradisjonen i Hebron med «gjestebordet til Abraham», og nytta òg denne modellen for sin eigen ''[[madrasa]]'' i [[Medina]].<ref>{{harvnb|Singer|2002|p=148}}</ref> Dette vart ei omfattande veldedig verksemd nær [[Haram]], og kvar dag vart det delt ut 1&nbsp;200 brød til reisande av alle trusretningar.<ref>{{harvnb|Robinson|Smith|1856|p=458}}.</ref> ===Tidleg osmansk styre=== [[Fil:Hebron - Roberts 1839.jpg|mini|Hebron i 1839, etter ei teikning av David Roberts.]] Samstundes som [[Det osmanske riket]] vart utvida sørover langs middelhavskysten under sultan [[Selim I]] føregjekk [[den spanske inkvisisjonen]] i Spania, der mange [[sefardiske jødar]] vart drivne ut av landet og kom til dei osmanske provinsane. Fleire viktige sefardiske [[Kabbalah|kabbalistar]] slo seg ned i Hebron.<ref>{{harvnb|Idel|2005|p=131}}</ref><ref>{{harvnb|Green|2007|pp=xv–xix}}.</ref> Over dei neste to hundreåra, var det ei stor tilflytting av beduinske stammer frå Den arabiske halvøya til Palestina. Mange slo seg ned i tre separate landsbyar i Wādī al Khalīl, og etterkomarane deira utgjer ein stor majoritet i Hebron.<ref name="Büssow 2011 195">{{harvnb|Büssow|2011|p=195}}.</ref> I osmansk tid vart dei forfalne patriarkgravene restaurerte.<ref>{{harvnb|Conder|1830|p=198}}.</ref> Ali Bey, ein av få utlendingar som fekk lov å kome inn, skreiv i 1807,<blockquote>'alle gravene til patriarkane er dekte med rike teppe av grøn silke, flott brodert med gull, medan dei over konene er raude og like flott brodert. Det var sultanane i Konstantinopel som skaffa desse teppa, som vert fornya frå tid til annan. Ali Bey talde ni stykk oppå kvarandre, over grava til Abraham.'<ref>{{harvnb|Conder|1830|p=198}}. The source was a manuscript, ''The Travels of Ali Bey'', vol. ii, s. 232–33.</ref></blockquote> Hebron vart òg kjend gjennom arabarverda for glassproduksjonen sin, der beduinsk handel førte med seg mineral frå Daudehavet.<ref>{{harvnb|Schölch|1993|p=161}}.</ref> [[Fil:Frith, Francis (1822-1898) - Views in the Holy Land - n. 428 - Hebron. Northern Half of the City - recto.jpg|mini|Nord-Hebron midt på 1800-talet (1850-åra)]] Eit [[arabaropprøret i Palestina i 1834|arabararopprør]] braut ut mellom bøndene i april 1834 då [[Ibrahim Pasha av Egypt]] annonserte at han ville rekruttere soldatar frå den lokale, muslimske folkesetnaden.<ref>{{harvnb|Krämer|2011|p=68}}</ref> Hebron, leia av naziren Abd ar-Rahman Amr, nekta å gje soldatar til hæren og egyptarane svara med å knuse ned opprøret. Byen vart angripen og då forsvarsverka fall den 4. august vart han plyndra av hæren til Ibrahim Pasha.<ref>{{harvnb|Kimmerling|Migdal|2003|pp=6–11, esp. s. 8}}</ref><ref name="Robinson 88">{{harvnb|Robinson|Smith|1856|p=88}}.</ref><ref>{{harvnb|Schwarz|1850|p=403}}.</ref> Det er estimert at 500 muslimar frå Hebron vart drepen i angrepet og kring 750 vart teken inn i hæren. 120 ungdommar vart bortførte og utnytta av offiserar i den egyptiske hæren. Dei fleste muslimane klarte å flykte til fjella. Mange jødar flykta til Jerusalem, men under plyndringa av yen [[Hebron-massakren i 1834|vart minst fem drepne]].<ref>{{harvnb|Schwarz|1850|pp=398–99}}.</ref> I 1838 var folketalet estimert til 10&nbsp;000.<ref name="Robinson 88"/> Då styret til Ibrahim Pasha fall i 1841, tok den lokale klanleiaren Abd ar-Rahman Amr nok ein gong over makta som sjeik i Hebron. I 1846 sette den osmanske guvernøren i Jerusalem (''serasker''), [[Kıbrıslı Mehmed Emin Pasha]] i gang ein kamp for å roe ned dei opprørske sjeikane i Hebron-området, og gav soldatane sine løyve til å plyndre byen. Det gjekk rykte om at han i løyndom verna Abd ar-Rahman,<ref>{{harvnb|Finn|1878|pp=287ff}}.</ref> som vart deportert i lag med andre lokale leiarar (som Muslih al-'Azza of [[Bayt Jibrin]]), but he managed to return to the area in 1848.<ref>{{harvnb|Schölch|1993|pp=234–35}}.</ref> ===Seinare osmansk styre=== [[Fil:Hebron glass finished products - Joff Williams.jpg|mini|[[Hebronglas]].]] Frå 1874 vart Hebron-distriktet ein del av Jerusalem sanjak og vart styrt direkte frå [[Istanbul]].<ref>{{harvnb|Khalidi|1998|p=218}}.</ref> Seint på 1800-talet gjekk det nedover med produksjonen av [[Hebronglas]] på grunn av konkurranse frå importert, europeisk glasvare, men Hebronglaset selde framleis, særleg til fattigare folk og reisande, jødiske kjøpmenn frå byen.<ref>{{harvnb|Schölch|1993|pp=161–62}} quoting David Delpuget ''Les Juifs d´Alexandrie, de Jaffa et de Jérusalem en 1865'', Bordeaux, 1866, s. 26.</ref> Under [[Weltausstellung 1873 Wien|verdsutstillinga i 1873 i Wien]] vart Hebron representert med glasornament.<ref>{{harvnb|Schölch|1993|pp=161–62}}.</ref> === Britisk styre === Britane okkuperte Hebron den 8. desember 1917. I 1922 var folketalet 17&nbsp;000.<ref name="CP7fYghBFQC 1936, s. 887">[http://books.google.co.uk/books?id=7CP7fYghBFQC&pg=PA887&dq=al-khalil+jews&hl=en&sa=X&ei=QQqZUJ-qCsKw0QX004GwBw&ved=0CDAQ6AEwAQ#v=onepage&q=al-khalil%20jews&f=false E. J. Brill's First Encyclopaedia of Islam, 1913–1936, Volume 4], BRILL, 1993. ISBN 9004097961. s. 887.</ref> Patriarkgrotta vart framleis verande offisielt lukka for ikkje-muslimar.<ref>{{harvnb|Kupferschmidt|1987|p=237}}</ref> Under [[Hebron-massakren i 1929]], tok arabiske opprørarar livet av 64 til 67 jødiske menn, kvinner og barn,<ref>{{harvnb|Kimmerling|Migdal|2003|p=92}}</ref><ref>[http://books.google.co.uk/books?id=NyopAQAAMAAJ&q=hebron++ritual+libel&dq=hebron++ritual+libel&hl=en&sa=X&ei=cgehUKfDJcfT0QXX2YH4Dg&ved=0CEgQ6AEwCTgK Post-holocaust and anti-semitism - Issues 40-75 - Page 35]”</ref> og skadde 60, medan jødiske hus og synagogar vart plyndra. 435 jødar søkte tilflukt og vart redda av arabiske naboar, som skjulte dei.<ref>{{harvnb|Segev|2001|pp=325–26}}</ref> ===Jordansk styre=== I byrjinga av [[den arabisk-israelske krigen i 1948]] tok Egypt kontroll over Hebron. Mellom mai og oktober, kjempa Egypt og Jordan om å få kontroll over Hebron og området rundt. Begge landa utpeikte militære guvernørar i Hebron. Egyptarane klartre å overtale den pro-jordanske borgarmeisteren til å støtte deira styre, i det minste på overflata. Men dei fekk dei lokale innbyggjarane mot seg då dei innførte skattar. Landsbybuarane kring Hebron gjorde motstand og det braut ut småkampar, der somme vart drepne.<ref>[https://books.google.com/books?isbn=1860649890 The Road to Jerusalem: Glubb Pasha, Palestine and the Jews], Benny Morris – 2003. s. 186–87.</ref> Seint i 1948 hadde delar av dei egyptiske styrkane frå Betlehem til Hebron blitt avskoren frå forsyningslinjene sine og [[John Bagot Glubb|Glubb Pasha]] sendte 350 soldatar frå [[den arabiske legionen]] og ei eining med væpna køyretøy til Hebron som forsterkingar. Då [[våpenkvileavtalen i 1949|våpenkvila]] vart signert, fall byen til [[Styret til Vestbreidda og Aust-Jerusalem under Jordan|jordansk militærkontroll]]. Våpenkvileavtalen mellom Israel og Jordan let opphavleg alle jødiske pilegrimar om å få vitje Hebron, men då Israel ikkje tillet det same på si side, skjedde ikkje dette.<ref>[http://books.google.com/books?id=-orIXqXsSUYC Palestina], Sarah Irving – 2012, s. 171</ref> ==Israelsk styre== [[Fil:Hebron105.JPG|mini|venstre|Denne tidlegare jødiske klinikken, bygd i 1893, i sentrum av Hebron er i dag ein del av eit israelsk nabolag.]] Etter [[seksdagarskrigen]] i juni 1967, okkuperte Israel Hebron i lag med resten av [[Vestbreidda]]. == Delinga av Hebron == [[Fil:HebronOldCityTrash.jpg|mini|Eit nett i Gamlebyen hindrar at israelske busetjarar kastar søppel inn i det palestinske området.<ref>[http://www.theaustralian.com.au/travel/news/west-bank-bb-in-hebrons-old-city-fully-booked/story-e6frg8ro-1226061421155 West Bank B&B in Hebron's Old City fully booked]</ref>]] Etter [[Osloavtalen]] og sidan [[Hebronavtalen]], vart palestinsk byar styrte av [[Den palestinske sjølvstyresmakta]], med unntak av Hebron,<ref name="Alimi 2013 178"/> som vart delt i to sektorar: H1 vart kontrollert av Den palestinske sjølvstyresmakta og H2 kontroller av Israel.<ref name="Kimmerling 2003 443">{{harvnb|Kimmerling|Migdal|2003|p=443}}</ref><ref>{{cite web |url=http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/0/c7d7b824004ff5c585256ae700543ebc?OpenDocument |title=Protocol Concerning the Redeployment in Hebron |date=17. januar 1997 |work=Dei sameinte nasjonane Information System on the Question of Palestina |publisher=Non-UN document. |access-date=2015-09-27 |archive-date=2007-10-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20071024142822/http://domino.un.org/unispal.nsf/0/c7d7b824004ff5c585256ae700543ebc?opendocument }}</ref> Kring 120&nbsp;000 palestinarar bur i H1, medan rundt 30&nbsp;000 palestinarar og kring 700 israelarar er under israelsk militærkontroll i H2. I 2009 budde i alt 86 jødiske familiar i Hebron.<ref>{{cite web|last=Gurkow |first=Lazer |url=http://www.chabad.org/library/article_cdo/aid/624279/jewish/A-Visit-to-Hebron.htm |title=Chabad.org |publisher=Chabad.org |date= |accessdate=5. september 2015}}</ref> == Demografi == I 1820 var det kring 1&nbsp;000 jødar i Hebron,<ref name="Turnerp261">{{harvnb|Turner|1820|p=261}}</ref> I 1838 hadde Hebron kring 1&nbsp;500 skattbare, muslimske hushaldningar, i tillegg til 41 jødiske skattebetalarar. Skattebetalarar var dei mannlege overhovuda av hushaldiningar som eigde ein liten butikk eller eit stykke land. 200 jødar og ein kristen hushaldning var under 'europeisk vern'. Den samla folkesetnaden var estimert til 10&nbsp;000.<ref name="Robinson 88"/> I 1842 var det estimert til kring 400 arabarar og 120 jødiske familiar i Hebron.<ref name="PackardUnion1842">{{cite book|author1=Frederick Adolphus Packard|author2=American Sunday-School Union|title=The Union Bible Dictionary|url=http://books.google.com/books?id=8qAaAAAAYAAJ&pg=PA304|år=1842|publisher=American Sunday-School Union|page=304}}</ref> {| class="wikitable" |- !År !Muslimar !Kristne !Jødar !Totalt !Merknad |- ! 1538 | 749 h | 7 h | 20 h | 776 h | (h = hushaldningar) Kjelde: Cohen & Lewis |- ! 1774 | | | 300 | | Kjelde: Azulai.<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=QgMPAQAAIAAJ&q=%22%D7%91%D7%9F+%D7%94%D7%9E%D7%95%D7%A9%D7%9C+%D7%A0%D7%A4%D7%9C+%D7%9C%D7%AA%D7%95%D7%9A+%D7%91%D7%99%D7%AA%D6%BE%D7%9B%D7%A1%D7%90+%D7%95%D7%9E%D7%AA%22&dq=%22%D7%91%D7%9F+%D7%94%D7%9E%D7%95%D7%A9%D7%9C+%D7%A0%D7%A4%D7%9C+%D7%9C%D7%AA%D7%95%D7%9A+%D7%91%D7%99%D7%AA%D6%BE%D7%9B%D7%A1%D7%90+%D7%95%D7%9E%D7%AA%22&hl=en&sa=X&ei=5RahUKLJD6nE0QXxtIG4CQ&ved=0CDQQ6AEwAA רבי חיים יוסף דוד אזולאי], Meir Benayhu, Mosad Harav Kook, 1959.</ref> |- ! 1817 | | | 500 | |Kjelde: Israelelsk utanriksdepartement.<ref name=JVL>{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Historie/hebron.html |title=Hebron |work=Jewish Virtual Library }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> |- ! 1820 | | |1&nbsp;000 | |Kjelde: William Turner.<ref name="Turnerp261"/> |- ! 1824 | | |60 h | |(40 h sefardiske, 20 h askenasiske) Kjelde: The Missionary Herald.<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=8cAPAAAAIAAJ&pg=PA65&dq=%22jews+of+hebron%22&hl=en&sa=X&ei=0RqIUOaWF6iR0QXrjoHwBA&ved=0CD4Q6AEwAg#v=onepage&q=%22jews%20of%20hebron%22&f=false The Missionary Herald], - 1825 s. 65.</ref> |- ! 1832 | 400 h | | 100 h | 500 h | (h = hushaldningar) Kjelde: [[Augustin Calmet]], [[Charles Taylor (engraver)|Charles Taylor]], [[Edward Robinson]]<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=v1ga4m9vIhYC&pg=PA488 Dictionary of the Holy Bibelen] - s. 488</ref> |- ! 1837 | | | 423 | | Montefiore |- !1838 | | | 700 | |Kjelde: det israelske utanriksdepartementet.<ref name=JVL/> |- !1839 | 1295 f | 1 f | 241 | |(f = familiar) Kjelde: David Roberts<ref name="p.88">Robinson, [http://quod.lib.umich.edu/cgi/t/text/pageviewer-idx?c=moa&cc=moa&idno=afg7241.0002.001&q1=hebron&frm=frameset&view=image&seq=106 s. 88]</ref><ref>David Roberts, 'The Holy Land - 123 Coloured Facsimile Lithographs and The Journal from his visit to the Holy Land.' Terra Sancta Arts, 1982. ISBN 965-260-001-6. Plate III - 13.Journal entry 17. mars 1839.</ref> |- !1840 | | |700-800 | |Kjelde: James A. Huie.<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=5NgDAAAAQAAJ&pg=PA242&dq=%22jews+in+hebron%22&hl=en&sa=X&ei=BhOIULaGGMPC0QW9kICYBA&ved=0CFoQ6AEwBw#v=onepage&q=%22jews%20in%20hebron%22&f=false The history of the jødar, from the taking of Jerusalem by Titus to the present time], James A. Huie - 1840 s. 242.</ref> |- !1851 | | |400 | |Kjelde: Clorinda Minor.<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=UJjHFBTIXboC&pg=PA58&dq=%22jews+in+hebron%22&hl=en&sa=X&ei=nheIUPqoC8Wh0QWuz4CYBQ&ved=0CF0Q6AEwBzgK#v=onepage&q=%22jews%20in%20hebron%22&f=false Meshullam!: Or, Tidings from Jerusalem], Clorinda Minor - 1851 s. 58.</ref> |- ! 1866 | | | 497 | | Montefiore census |- ! 1881 | | | 800 | 5&nbsp;000 | Kjelde: The Friend.<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=SorTAAAAMAAJ&q=%22about+800+jødar,+mostly+extremely+poor%22&dq=%22about+800+jødar,+mostly+extremely+poor%22&hl=en&sa=X&ei=hH2JUJ3CDIaM0AXvkoDoBA&ved=0CDAQ6AEwAA The Friend, Volumes 54–55], The Friend, 1881. s. 333.</ref> |- ! 1890 | | | 1&nbsp;490 | | Kjelde: [http://www.jewishencyclopedia.com/articles/7465-hebron Jewish Encyclopedia] |- ! 1895 | | | 1&nbsp;400 | | [http://books.google.co.uk/books?id=OprXAAAAMAAJ&q=%22In+1895,+there+were+about+1400+jødar+in+Hebron%22&dq=%22In+1895,+there+were+about+1400+jødar+in+Hebron%22&hl=en&ei=KbuUTZTnFZO48gOXn60X&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CC0Q6AEwAA The encyclopedia of Hasidism] |- ! 1906 | | | 1&nbsp;100 |14&nbsp;000 |(690 sefardiske, 410 askenasiske) Kjelde: [http://www.jewishencyclopedia.com/articles/7465-hebron Jewish Encyclopedia] |- ! 1922 | 16&nbsp;074 | 73 | 430 | 16&nbsp;577 | Det britiske mandatet |- ! 1922 | | | 1&nbsp;500 | 17&nbsp;000 | Kjelde: ''First Encyclopaedia of Islam''.<ref name="CP7fYghBFQC 1936, s. 887"/> |- !1929 | | |700 | |Kjelde: det israelske utanriksdepartementet.<ref name=JVL/> |- !1930 | | |0 | |Kjelde:det israelske utanriksdepartementet.<ref name=JVL/> |- ! 1931 | 17&nbsp;277 | 109 | 134 | 17&nbsp;532 | Kjelde: Det britiske mandatet<ref name=Sampterp125>{{cite book|url=http://books.google.ca/books?id=3QZ8wqJUfgEC&pg=RA1-PA125&dq=%22cities+of+palestine%22&cd=6#v=onepage&q=%22cities%20of%20palestine%22&f=false|title=Modern Palestina - A Symposium|author=Jessie Sampter|publisher=READ BOOKS|år=2007|ISBN=1-4067-3834-4 |id=ISBN 9781406738346}}</ref> |- ! 1944 | 24&nbsp;400 | 150 | 0 | 24&nbsp;560 | Estimate<ref>Government of Palestina (1945), ''A Survey of Palestina'', Vol. 1, s. 151</ref> |- ! 1967 | 38&nbsp;203 | 106 | | 38&nbsp;309 | Folketeljing |- ! 1997 | n/a | n/a | 530<ref name=JVL/> | 119&nbsp;093 | Folketeljing 1997<ref name="PCBS97">{{Citation |title=palestinsk Census 1997 |url=http://www.pcbs.gov.ps/_PCBS/census/phc_97/heb_t1.aspx |accessdate=2015-09-27 |archive-date=2010-11-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20101115053903/http://www.pcbs.gov.ps/_PCBS/census/phc_97/heb_t1.aspx }}</ref> |- ! 2007 | n/a | n/a | 500 <ref name="Jewish">[http://www.haaretz.com/hasen/spages/1031215.html palestinsk security forces deploy in Hebron 25/10/2008] gives about 500 as of oktober 2008</ref> | 163&nbsp;146 | Folketeljing 2007<ref name="PCBS">The last official census i 2007 gave 165&nbsp;000.[http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1487.pdf 2007 Locality Population Statistics] [http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1583.pdf Hebron guvernement Population, Housing and Establishment Census 2007]. [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]] (PCBS).</ref> |} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Hebron|Hebron]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. september 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{Cite book |chapter = The Amarna Letters from Palestine |title= Cambridge Ancient History: The Middle East and Aegean Region c. 1380–1000 fvt. |last = Albright |first = William F. |authorlink =William F. Albright |editor1-last = Eiddon |editor1-first = Iorwerth |editor2-last = Edwards |editor2-first = Stephen |editor3-last = Gadd |editor3-first = C. J. |publisher = Cambridge University Press |year = 2000 |origyear = 1975 |volume = 2 |edition = 3 |pages =98–116 |isbn = 978-0-521-08691-2 |url = http://books.google.com/books?id=n1TmVvMwmo4C&pg=PA110 |accessdate = oktober 29, 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Best Divisions for Knowledge of the Regions. Ahasan al-Taqasim Fi Ma'rifat al-Aqalim |last =Al-Muqaddasi |authorlink = Al-Muqaddasi |publisher = Garnet Publishing |location = Reading |year = 2001 |editor-last = Collins |editor-first= B. A. |isbn = 978-1-85964-136-1 |url = http://books.google.com/books?id=LBO1PijX1qsC&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Jewish Travellers |last =Adler |first = Alkon |authorlink = Elkan Nathan Adler |publisher = Asian Educational Services |year = 1994 |origyear =1930 |isbn = 978-8-120-60952-5 |url = http://books.google.com/books?id=NWksMUWSgAoC&pg=PA135 |accessdate = 29. oktober 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Genesis: : Translation and Commentary |last =Alter |first = Robert |authorlink = Robert Alter |publisher = W. W. Norton |year = 1996 |pages = 886–888 |isbn = 978-0-393-03981-8 |url =http://books.google.com/books?id=I-6zQgAACAAJ&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The early modern Ottomans: remapping the Empire |last1= Aksan |first1= Virginia H. |last2 = Goffman |first2 = Daniel |publisher = Cambridge University Press |year = 2007 |isbn = 978-0-521-81764-6 |url = http://books.google.com/books?id=4eUW8DyaHuQC&pg= |accessdate = 17. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Hebron Jews: Memory and Conflict in the Land of Israel |last = Auerbach |first=Jerold S. |publisher = Rowman & Littlefield |year = 2009 |isbn = 978-0-742-56617-0 |url = http://books.google.com/books?id=ooUqc8snyZUC&pg=PA79 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Israeli Politics and the First Palestinian Intifada: Political Opportunities, Framing Processes and Contentious Politics |last = Alimi |first=Eitan |publisher = Routledge |year = 2013 |isbn = 978-1-134-17182-8 |url = http://books.google.com/books?id=etfPrGqcLTEC&pg=PA178 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |publisher = Karl Baedeker |publication-place = Leipsig |title = Palestine and Syria |url = http://books.google.com/books?id=qoIDAAAAQAAJ |publication-date = 1876 |chapterurl= http://books.google.com/books?id=qoIDAAAAQAAJ&pg=PA279 |chapter = Hebron }} *{{Cite book |title = The Jews in Palestine in the Eighteenth Century: Under the Patronage of the Istanbul Committee of Officials for Palestine |last = Barnai |first= Jacob |editor-last= Goldblum |editor-first =Naomi |publisher = University of Alabama Press |year= 1992 |isbn = 978-0-817-30572-7 |url = http://books.google.com/books?id=GdEDefYc4u0C&pg=PR10&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Harry H. Epstein and the Rabbinate as Conduit for Change |last = Bauman |first = Mark K. |publisher = Fairleigh Dickinson University Press |location = New York & London |year = 1994 |isbn = 978-0-8386-3541-4 |url = http://books.google.com/books?id=CSDNTYjTRRoC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Path to Geneva: The Quest for a Permanent Agreement, 1996-2004 |last = Beilin |first = Yossi |authorlink =Yossi Beilin |publisher = Akashic Books |year = 2004 |isbn = 9780971920637 |url = http://books.google.com/books?id=t5RIXqbwHoYC&pg=PA100 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title= The itinerary of Benjamin of Tudela: critical text, translation and commentary |last = Benjamin (of Tudela) |authorlink = Benjamin of Tudela |editor-last = Adler, |editor-first = Marcus Nathan |publisher = Henry Frowde |location = Oxford |year = 1907 |url = http://books.google.com/books?id=LWErzRkDnKUC&pg=RA1-PA60&dq= |ref = harv }} *{{Cite book |title = Crusaders archeology: the material culture of the Latin East |last = Boas |first = Adrian J. |publisher = Routledge |year = 1999 |isbn = 978-0-415-17361-2 |url = http://books.google.com/books?id=a4ROJ_y85qwC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Land of Promise: Notes of a Spring-journey from Beersheba to Sidon |last = Bonar |first= Horatius |publisher = James Nisbet & Co |year = 1858 |url = http://books.google.com/books?id=GVRFAAAAYAAJ&pg=PA71&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Center of the Storm: A Case Study of Human Rights Abuses in Hebron District |last = Bouckaert |first = Peter |editor-last = Bencomo |editor-first = Clarissa |publisher = Human Rights Watch |year = 2001 |isbn = 978-1-56432-260-9 |url = http://books.google.com/books?id=6aLsz14aKJsC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Terrorism and Tyranny: Trampling Freedom, Justice, and Peace to Rid the World of Evil |last = Bovard |first = James |publisher = [[Palgrave Macmillan]] |year = 2004 |origyear = 2003 |isbn = 978-1-403-96682-7 |url = http://books.google.com/books?id=VQoH4fy4m88C&pg=PA265 |accessdate = 31. juli 2012 |ref = harv }}{{Død lenkje|date=mars 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=mars 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=februar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=februar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} *{{Cite book |title = A Translator's Handbook on the Josvas bok |last1 = Bratcher |first1= Robert G |last2 = Newman |first2 = Barclay Moon |publisher = United Bibelen Societies |year = 1983 |isbn = 978-0-8267-0105-3 |url = http://books.google.com/books?id=KfIWAAAAIAAJ&q= |accessdate = 24. juli 2011 |ref = harv }} *{{Cite book |title = E. J. Brill's First Encyclopaedia of Islam, 1913–1936, Volume 4 |last = Brill |first= E. J. |publisher = BRILL |year = 1993 |isbn = 9004097961 |url = http://books.google.com/books?id=7CP7fYghBFQC&pg=PA887&dq=al-khalil+jews&hl=en&sa=X&ei=QQqZUJ-qCsKw0QX004GwBw&ved=0CDAQ6AEwAQ#v=onepage&q=al-khalil%20jews&f=false |ref = harv }} *{{Cite news |title = Hebron, Area H-2: Settlements Cause Mass Departure of Palestinians |work = [[B'Tselem]] |date=August 2003 |url = http://www.btselem.org/Download/200308_Hebron_Area_H2_Eng.pdf |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Hamidian Palestine: Politics and Society in the District of Jerusalem 1872-1908 |last = Büssow |first= Johann |publisher = Brill |year = 2011 |url = http://books.google.com/books?id=crPPX99rjYUC&pg=PA194 |accessdate = 27. oktober 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |title = This Heated Place: Encounters in the Promised Land |last = Campbell |first = Deborah |publisher = Douglas & McIntyre |year = 2004 |isbn = 978-1-55054-967-6 |url = http://books.google.com/books?id=ZZWiWr-e1bAC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |chapter = Remembering Jewish-Arab Contact and Conflict |title= Reapproaching borders: new perspectives on the study of Israel-Palestina |last = Campos |first = Michelle |editor1-last = Sufian, |editor1-first = Sandra Marlene |editor2-last = LeVine |editor2-first = Mark |publisher = Rowman & Littlefield |year = 2007 |pages =41–66 |isbn = 978-0-7425-4639-4 |chapterurl = http://books.google.com/books?id=qNw9qRPHTScC&pg=PA41 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Emergence of Yehud i Persian Period: A Social and Demographic Study |series = Journal for the study of the Old Testament: Supplement series |last = Carter |first = Charles E. |publisher = Continuum International Publishing Group |location = New York & London |year = 1999 |volume = 294 |isbn = 978-1-84127-012-8 |url = http://books.google.com/books?id=wv3SCewxPu0C&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |chapter = Chābhar |title= Theological dictionary of the Gamletestamentet |last = Cazelles |first = Henri |editor1-last = Botterweck |editor1-first = G. Johannes |editor2-last = Ringgren |editor2-first = Helmer |editor3-last = Fabry |editor3-first = Heinz-Josef |publisher = Wm. B. Eerdmans Publishing |year = 1981 |volume = 4 |pages =193–197 |isbn = 978-0-8028-2328-1 |url = http://books.google.com/books?id=T5gGQTrc1coC&pg=PA195 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Six Day War |last = Churchill |first = Randolph |authorlink = Randolph Churchill |publisher = Ritana Books | year = 1967 |isbn = 978-81-85250-14-4 |url = http://books.google.com/books?id=0bEqAAAAYAAJ&q= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Human rights in the Israeli occupied territorium, 1967–1982 |last = Cohen |first = Esther Rosalind |publisher = Manchester University Press | year = 1985 |isbn = 978-0-7190-1726-1 |url = http://books.google.com/books?id=awq8AAAAIAAJ&pg=PA105 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Army of Shadows: Palestinian Collaboration with Zionism, 1917–1948 |last = Cohen |first = Hillel |publisher = University of California Press |editor-last =Watzman |editor-first =Haim | year = 2009 |origyear =2008 |isbn = 978-1-55054-967-6 |url = http://books.google.com/books?id=LMIk4adlKr0C&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Modern Traveller: A Description, Geographical, Historical, and Topographical, of the Various Countries of the Globe |last = Conder |first = Josiah |authorlink = Josiah Conder (editor and author) |publisher = J. Duncan | year = 1830 |volume= 1 |url = http://books.google.com/books?id=f8saAAAAYAAJ&pg=RA1-PA198 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Arab-Israeli Military Forces in an Era of Asymmetric War |last = Cordesman |first = Anthony H. |authorlink = Anthony Cordesman |publisher = Greenwood Publishing Group | year = 2006 |isbn = 978-0-275-99186-9 |url = http://books.google.com/books?id=3eZK7cm6pjoC&pg=PA135 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Life of Jesus: An assessment through modern historical evidence |last = Craveri |first= Marcello |authorlink = Marcello Craveri |publisher = Pan Books | year = 1967 |url = http://books.google.com/books?id=Bu0KAQAAMAAJ&q= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = To Come to the Land: Immigration and Settlement in 16th-Century Eretz-Israel |last = David |first = Abraham |publisher = University of Alabama Press | year = 2010 |isbn = 978-0-817-35643-9 |url = http://books.google.com/books?id=qqy4wqVbSUkC&pg=PA25 |accessdate = 10. november 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Cultural Heritage Beyond the "state": Palestinian Heritage Between Nationalism and Transnationalism |series = Stanford universitet Dept. of Anthropology |last = De Cesari |first = Chiara |publisher = ProQuest |year = 2009 |isbn = 978-0-549-98604-1 |url = http://books.google.com/books?id=ORrK8ifJ-joC&pg=PA230 |accessdate = 23. januar 2015 |ref = harv }}{{Død lenkje|date=mars 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=mars 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=februar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=februar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} *{{Cite book |title = The Social location of the Visions of Amram (4Q543-547) |series = Studies in Biblical litterature |last = Duke |first= Robert R. |publisher = Peter Lang |year = 2010 |volume = 135 |isbn = 978-1-4331-0789-4 |url = http://books.google.com/books?id=knLh2SnxQ0AC&pg=PA93&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |chapter =Hebron |title= Cities of the Middle East and Nord-Afrika: a historical encyclopedia |last = Dumper |first = Michael |editor1-last = Dumper |editor1-first = Michael |editor2-last = Stanley |editor2-first = Bruce E. |publisher = ABC-CLIO |year = 2003 |pages =164–67 |isbn = 978-1-57607-919-5 |url = http://books.google.com/books?id=3SapTk5iGDkC&pg=PA164&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Urbanization in Israel |last =Efrat |first = Elisja |publisher = Taylor & Francis |year = 1984 |pages = |isbn = |url =http://books.google.com/books?id=5XwOAAAAQAAJ&dq=%22Jordanian+rule%22+hebron&source=gbs_navlinks_s |accessdate = |ref = harv }} *{{Cite book |title = Covenant and Polity in Biblical Israel: Biblical Foundations & Jewish Expressions |last = Elazar |first = Daniel E. |publisher = Transaction Publishers |year = 1998 |isbn = 978-0-7658-0452-5 |url = http://books.google.com/books?id=sWv7YVmcpREC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |chapter = Sharing Sacred Space in the Holy Land |title =Cultural encounters with the environment: enduring and evolving geographic themes |last = Emmett |first = Chad F. |editor1-last = Murphy |editor1-first = Alexander B. |editor2-last = Johnson |editor2-first = Douglas L. |editor3-last = Haarmann |editor3-first = Viola |publisher = Rowman & Littlefield |year = 2000 |pages = 261–82 |isbn = 978-0-7425-0106-5 |chapterurl = http://books.google.com/books?id=4WLmLRYxRZoC&pg=PA261&dq= |accessdate = 26. mai 2011 |ref = harv }} *{{Cite book |publisher = Encyclopaedia Britannica |publication-place = New York |title = Encyclopaedia Britannica |publication-date = 1910 |oclc = 14782424 |edition=11th |chapterurl = http://archive.org/stream/encyclopaediabrit13chisrich#page/192/mode/2up |chapter = Hebron }} *{{Cite book |chapter = Recent Colonization in Hebron |title = The Impact of Gush Emunim: politics and settlement in the West Bank |last = Falah |first = Ghazi |editor-last = Newman |editor-first = David |publisher = Croom Helm |location =London |year = 1985 |pages =245–61 |isbn = 978-0-7099-1821-9 |chapterurl = http://books.google.com/books?id=A3cOAAAAQAAJ&pg=PA245 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Settling i hearts: Jewish fundamentalism in occupied territories |last = Feige |first = Michael |publisher = Wayne State University Press |year = 2009 |isbn = 978-0-8143-2750-0 |url = http://books.google.com/books?id=CG_R01oa780C&pg=PA144 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Covenant The Bible Unearthed: Archeology's New Vision of Ancient Israel and the Origin of Sacred Texts |last1 = Finkelstein |first1 = Israel |last2 = Silberman |first2 = Neil Asher |publisher = Simon and Schuster |year = 2001 |isbn = 978-0-7432-2338-6 |url = http://books.google.com/books?id=lu6ywyJr0CMC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Byeways in Palestine |last = Finn |first = Israel |authorlink = James Finn |publisher = James Nisbett |location = London |year = 1868 |url = http://www.archive.org/details/byewaysinpalesti00finniala |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Stirring Times, or Records from Jerusalem Consular Chronicles of 1853–1856 |last = Finn |first = Israel |authorlink = James Finn |publisher = C.K. Paul & Co. |location = Location |year = 1878 |volume = 2 |url = http://www.archive.org/details/stirringtimesor02finngoog |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite news |title = Hebron welcomes pull-out |last = Flusfeder |first =Helena |work = Times Higher Education |date = 24. januar 1997 |url = http://www.timeshighereducation.co.uk/story.asp?storyCode=102320&sectioncode=26 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The complete works of Flavius Josefus |last =Flavius Josefus |authorlink = Flavius Josefus |editor-last =Whiston |editor-first = William |editor-link = William Whiston |publisher = T. Nelson and sons, 1860 |location = London |year= 1860 |origyear =1737 |url = http://books.google.com/books?id=wQ1MAAAAYAAJ |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Studies in Ancient Technology |last = Forbes |first = Robert James |publisher = Brill |volume = 2 |year= 1965 |origyear =1955 |edition = 2 |url = http://books.google.com/books?id=u6Y3AAAAIAAJ&pg=PA155 |accessdate = 15. november 2012 |ref = harv }} *{{cite news |title =An Exclusive Corner of Hebron |last=Freedland |first=Jonathan |authorlink =Jonathan Freedland |work = [[New York Review of Books]] |date = 23. februar 2012 |pages =21–23 |url = http://www.nybooks.com/articles/archives/2012/feb/23/exclusive-corner-hebron/ |accessdate = 31. juli 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |title = A history of Palestine, 634-1099 |last = Gil |first = Moshe |publisher = Cambridge University Press |year = 1997 |editor-last = Broido |editor-first=Ethel |isbn = 978-0-521-59984-9 |url = http://books.google.com/books?id=M0wUKoMJeccC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Israel–Palestina Conflict: One Hundred Years of War |last = Gelvin |first = James L. |publisher = University of California Press |year = 2007 |isbn = 978-0-521-88835-6 |url = http://books.google.com/books?id=5FwAT5fx03IC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |chapter = Religion and Genocide |title= The Widening Circle of Genocide |series =Genocide: A Critical Bibliography |last = Glick |first = Leonard B. |editor-last = Charney |editor-first = Israel W. |publisher = TRansaction Publishers/Institute on the Holocaust and Genocide |year = 1994 |pages = 43–74 |volume = 3 |isbn = 978-1-412-83965-5 |url = http://books.google.com/books?id=I2chrSJCW54C&pg=PA46 |accessdate = 20. januar 2010 |ref = harv }} *{{Cite news |title = Among The Settlers |last = Goldberg |first = Jeffrey |work = The New Yorker |date = May 2004 |url = http://www.newyorker.com/fact/content/articles/040531fa_fact2_a |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Accidental Empire: Israel and the Birth of the Settlements, 1967–1977 |last = Gorenberg |first = Gershom |authorlink = Gershom Gorenberg |publisher = Times Books, Henry Holt and Co., 2007 |year = 2006 |isbn = 978-0-8050-8241-8 |url = http://books.google.com/books?id=7_fWu8v0fgAC&dq= |accessdate = 23. juli 2011 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The tribes of Yahweh: a sociology of the religion of liberated Israel, 1250–1050 BC |last = Gottwald |first = Norman K. |publisher = Continuum International Publishing |year = 1999 |isbn = 978-1-84127-026-5 |url = http://books.google.com/books?id=L_dIEeMj2EYC&pg=PA173&dq |accessdate = 29. mars 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The History of the Jews:Frå Chmielnicki Persecution of the jødar in Polen (1648 CE) to the Period of Emancipation in Central Europa (ca. 1870 CE) |series = History of the Jews |last = Graetz |first = Heinrich |authorlink = Heinrich Graetz |editor-last = Löwy |editor-first = Bella |publisher = Jewish Publication Society of America |year = 1895 |volume = 5 |url = http://books.google.com/books?id=_wgNAAAAIAAJ&q= |accessdate = 29. mars 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Inquisition; The Reign of Fear |last = Green |first = Toby |publisher = Macmillan Press |year = 2007 |isbn = 978-1-4050-8873-2 |url = http://books.google.com/books?id=awCD5GgCQiUC&dq= |accessdate = 23. juli 2011 |ref = harv }} *{{cite news | title = The attack in Hebron was not a 'massacre' |last = Harel |first = Amos |publisher = [[Haaretz]] |date =17. november 2002 |url=http://www.haaretz.com/news/analysis-the-attack-in-hebron-was-not-a-massacre-1.28114 |accessdate= 2011-09-17 |ref =harv }} *{{Cite news |title = Hebron universitet |last = Hasasneh |first = Nabeel |work = Digi-arts. Unesco Knowledge Portal |date = 15. mars 2005 |url = http://portal.unesco.org/culture/en/ev.php-URL_ID=26006&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.html |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book | chapter = The Social Status of Slaves in the Talmud Yerushalmi and in Graeco-Roman Society |series = Texte und Studien zum antiken Judentum |title = The Talmud Yerushalmi and Graece-Roman Culture |last = Hezser |first= Catherine |editor-last = Schäfer |editor-first = Peter |publisher = Mohr Siebeck |year = 2002 |volume = 3 |pages = 91–138 |isbn = 978-0-567-02242-4 |url = http://books.google.com/books?id=_J5bdHyPprIC&pg=PA91&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Sharing the Promised Land: a tale of Israeli and Palestinian Olive |last= Hiro |first= Dilip |authorlink = Dilip Hiro |publisher = Olive Branch Press |year = 1999 |isbn = 978-1-566-56319-2 |url = http://books.google.com/books?id=QdQmAQAAMAAJ |accessdate = 19 Novober 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |chapter = Hebron |title = E.J. Brill's first encyclopedia of Islam, 1913–1936 |last = Honigmann |first = Ernst |editor-last = Houtsma |editor-first = Martijn Theodoor |publisher = BRILL |year = 1993 |origyear = 1927 |pages = 886–888 |volume = IV |isbn = 978-90-04-09790-2 |chapterurl = http://books.google.com/books?id=7CP7fYghBFQC&pg=PA886 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Zionism and the Creation of a New Society |last1 = Halpern |first1 = Ben |last2 = Reinharz |first2 = Jehuda |publisher = University Press of New England |year = 2000 |isbn = 978-1-58465-023-2 |url = http://books.google.com/books?id=IYKdPwAACAAJ&dq= |accessdate = 23. juli 2011 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The book of Genesis: kapittel 18–50 |series = The New international commentary on the Old Testament |last = Hamilton |first = Victor P. |publisher = Wm. B. Eerdmans Publishing |year = 1995 |volume = 2 |isbn = 978-0-8028-2309-0 |url = http://books.google.com/books?id=zlQ4chfvt.C5oC&pg=PA126&dq= |accessdate = 23. juli 2011 |ref = harv }}{{Død lenkje|date=mars 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=mars 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=februar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=februar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} *{{Cite book |title = Palestine, the Rebirth of an Ancient People: |last = Hyamson |first = Albert Montefiore |authorlink = Albert Montefiore Hyamson |publisher = A. A. Knopf |location = New York |year = 1917 |url = http://books.google.com/books?id=reJGAAAAIAAJ |accessdate = 1. august 2011 |ref = harv }} *{{Cite book |title = I & II Chronicles: A Commentary |last = Japhet |first = Sara |publisher = Westminster John Knox Press |year = 1993 |isbn = 978-0-664-22641-1 |url = http://books.google.com/books?id=V0WjzZB2V7cC&pg=PA148 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Abraham in Mamre: Historische und exegetische Studien zur Region von Hebron und zu Genesis 11, 27 – 19, 38 |last = Jericke |first = Detlef |publisher = BRILL |year = 2003 |isbn = 978-90-04-12939-9 |url = http://books.google.com/books?id=67Q3uY4opoAC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{cite book|title=The Modern Middle East: A Political History since the First World War |last= Kamrava |first = Mehran |publisher=University of California Press |year=2010 |edition=2 |isbn=978-0-520-94753-5 |url=http://books.google.com/books?id=CkLHZCzMEJkC&pg=PA236 |accessdate = 4. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite news |title = Hebron settlers try to buy more homes |last1 = Katz |first1 = Yaakov |last2 = Lazaroff |first2 = Tovah |work = The Jerusalem Post |date = April 14, 2007 |url = http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1176152784857&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Changing Land: Between the Jordan and the Sea: Aerial Photographs from 1917 to the present |last = Kedar |first=Bejamin Z. |publisher = Wayne State University Press |year = 2000 |isbn = 0814329152 |url = http://books.google.com/books?id=srrJbp7ubw8C&pg=PA113 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Society and settlement: Jewish land of Israel in the 20th Century |last = Kellerman |first = Aharon |publisher = SUNY Press |location = Albany, New York |year = 1993 |isbn = 978-0-7914-1295-4 |url = http://books.google.com/books?id=XI6uIZJQnU8C&pg=PA89&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Palestinian Identity: The Construction of Modern National Consciousness |last = Khalidi |first = Rashid |authorlink = Rashid Khalidi |publisher = Columbia University Press |year = 1998 |origyear = 1998 |isbn = 978-0-231-10515-6 |url = http://books.google.com/books?id=pQx8u8MN13AC&pg=PA218 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Palestinians: a history |last1 = Kimmerling |first1 = Baruch |authorlink = Baruch Kimmerling |last2 = Migdal |first2 = Joel S. |publisher = Harvard University Press |year = 2003 |isbn = 978-0-674-01129-8 |url = http://books.google.com/books?id=6NRYEr8FR1IC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite journal |title = Un nouveau récit de l’invention des patriarkes Abraham, Isaac et Jacob à Hebron |last = Kohler |first = C. |journal = [[Revue de l’Orient Latin]] |location = Paris |volume = 4 |year = 1896 |page = 477 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Arab elements in Palestinian Yiddish: the old askenasiskc Jewish community in Palestine, its history and its language |last = Kosover |first = Mordecai |publisher = R. Mass |year = 1966 |url = http://books.google.com/books?id=yqKUcnKZOIgC&q=%22are+living+no+more+than+about+twenty+(eighty)+Jewish+families%22&dq=%22are+living+no+more+than+about+twenty+(eighty)+Jewish+families%22&hl=en&sa=X&ei=GT-JUNbmDY6T0QX634CoBA&ved=0CDAQ6AEwAA |accessdate = 29. oktober 2012 |ref = harv }} *{{Cite journal |title = The Early Cult of Hebron and Judg. 16:1–3 |last = Kraeling |first = E.G.H. |journal = The American Journal of Semitic Languages and Literatures |volume = 41 |issue = 3 |date=April 1925 |pages = 174–178 |ref = harv |doi=10.1086/370066 }} *{{Cite book |title = A Palestine history: From Ottoman Conquest to the Founding of the State of Israel |last = Krämer |first = Gudrun |authorlink = Gudrun Krämer |publisher = Princeton University Press |year = 2011 |isbn = 978-0-691-15007-9 |url = http://books.google.com/books?id=tWrW_CKODdQC&pg=PA232 |accessdate = 22. februar 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |chapter = The Life of Moses Ben Maimon |title = jødedom in Practice: Frå mellomalderen Through the Early Modern Period |last = Kraemer |first = Joel L |editor-last = Fine |editor-first = Lawrence |publisher = Princeton University Press |year = 2001 |pages =413–428 |isbn = 978-0-691-05787-3 |url = http://books.google.com/books?id=ohYOD34VlXEC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Occupation of Justice: The Supreme Court of Israel and the Occupied Territories |last = Kretzmer |first = David |publisher = SUNY Press |location = Albany, New York |year= 2002 |isbn = 978-0-7914-5338-4 |url = http://books.google.com/books?id=acGnk-tZoOYC&pg=PA117&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Supreme Moslem Council: Islam Under the Palestine Mandate |last = Kupferschmidt |first = Uri M. |publisher = BRILL |year = 1987 |isbn = 978-9-004-07929-8 |url = http://books.google.com/books?id=SiBkMSIZ2LYC&pg=PA237 |accessdate = 5. november 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |title = A Separate People: Jewish Women in Palestine, Syria, and Egypt in the Sixteenth Century |last = Lamdan |first = Ruth |publisher = Brill |series =Brill's Series in Jewish Studies |volume =26 |year = 2000 |isbn = 978-9-004-11747-1 |url = http://books.google.com/books?id=OKlYce7f8iAC&pg=PA102 |accessdate = 29. oktober 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |title = La question de Palestina: 1799–1922, l'invention de la terre sainte |series = La question de Palestina |last = Laurens |first = Henry |authorlink = Henry Laurens |publisher = Fayard |location = Paris |year = 1999 |volume = 1 |isbn = 978-2-213-60349-0 |url = http://books.google.com/books?id=L2nJSAAACAAJ&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }}{{Død lenkje|date=mars 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=mars 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=februar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=februar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} *{{Cite book |title = Palestine Under the Moslems: A Description of Syria and the Holy Land from AD 650 to 1500. |last = Le Strange |first = Guy |publisher = Alexander P. Watt |location = London |year = 1890 |isbn = 978-1-143-27239-4 |url = http://www.archive.org/details/palestineundermo00lestuoft |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |chapter = Tamīm al-Dārī |title = E.J. Brill's first encyclopedia of Islam, 1913–1936 |last = Levi Della Vida |first = Giorgio |authorlink = Giorgio Levi della Vida |editor1-last = Houtsma |editor1-first = Martijn Theodoor |editor1-link = Martin Theodoor Houtsma |editor2-last = Arnold |editor2-first = Thomas Walker |editor2-link = Thomas Walker Arnold |publisher = BRILL |year = 1993 |origyear = 1927 |pages = 646–648 |volume = VIII |isbn = 978-90-04-09796-4 |chapterurl = http://books.google.com/books?id=ro--tXw_hxMC&pg=PA648&lpg=PA648&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = West Bank Diary: Middle East Violence as Reported by a Former American Hostage |last = Levin |first = Jerry |publisher = Hope Publishing House |year = 2005 |isbn = 978-1-932717-03-7 |url = http://books.google.com/books?id=GxQUZGHGn24C&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite news |title = Border Police, Hebron's substitute for summer camp counselors |last = Levy |first = Gideon |work = [[Haaretz]] |date = 31. juli 2012 |url = http://www.haaretz.com/news/features/border-police-hebron-s-substitute-for-summer-camp-counselors.premium-1.454811 |accessdate = 31. juli 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Other Lands of Israel: Imaginations of the Land in 2 Baruch |last = Lied |first = Liv Ingeborg |publisher = BRILL |year = 2008 |isbn = 978-9-004-16556-4 |url = http://books.google.com/books?id=BIT66nR380sC&pg=PA162 |accessdate = 29. oktober 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |title = My Israel Question |last = Loewenstein |first = Anthony |authorlink = Anthony Loewenstein |publisher = Melbourne University Press |year = 2007 |isbn = 978-0-522-85418-3 |url = http://books.google.com/books?id=G4V8McXG-D4C&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = For the Land and the Lord: Jewish fundamentalism i Israel |last = Lustick |first = Ian |authorlink = Ian Lustick |publisher = Council on Foreign Relations |location = New York |year = 1988 |isbn = 978-0-87609-036-7 |url = http://books.google.com/books?id=dD-1Nm6NTHQC&pg=PA205 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |chapter =The Dating of the First Phase of the Samaritan Temple on Mt Gerizim in Light of Archaeological Evidence |title= Judah and the Judeans i Fourth Century BC |last = Magen |first = Yitzakh |editor1-last = Lipschitz |editor1-first = Oded |editor2-last = Knoppers |editor2-first = Gary N. |editor3-last = Albertz |editor3-first = Rainer |publisher = Eisenbrauns |year = 2007 |pages =157–212 |isbn = 978-1-575-06130-6 |chapterurl = http://books.google.com/books?id=6NsxZRnxE70C&pg=PA157 |accessdate = 3. august 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |chapter = |title = The Jew in the American world: a source book |last = Marcus |first = Jacob Rader |publisher = Wayne State University Press |year = 1996 |pages =85 |isbn = 978-0-814-32548-3 |url = http://books.google.com/books?id=Q8fq8ct7KmgC&pg=PA85 |ref = harv }} *{{Cite book |chapter = |title = Encyclopedia of the Palestinans |last = Mattar |first = Philip |publisher = Infobase Publishing |year = 2005 |pages = |isbn = 0816069867 |url = http://books.google.com/books?id=GkbzYoZtaJMC&printsec=frontcover&dq=%22Encyclopedia+of+the+palestinans%22&hl=en&sa=X&ei=7j2hUITeHoWi0QXR-oCICg&ved=0CDAQ6AEwAA#v=onepage&q=%22Encyclopedia%20of%20the%20palestinarar%22&f=false |ref = harv }} *{{Cite news |title = Settlers’ Defiance Reflects Postwar Israeli Changes |last = Medina |first = Jennifer |work = New York Times |date = 22. april 2007 |url = http://www.nytimes.com/2007/04/22/world/middleeast/22settlers.html?_r=1&&pagewanted=print&oref=slogin |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Medieval Islamic Civilization |last = Meri |first = Josef W. |publisher = Routledge |year = 2004 |isbn = 978-0-415-96690-0 |url = http://books.google.com/books?id=H-k9oc9xsuAC&pg=PA363 |accessdate = 23. januar 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |chapter = Eastern Christianities (eleventh to fourteenth century): Copts, Melkites, Nestorians and Jacobites |title = Eastern kristendom |series = The Cambridge Historie of kristendom |last = Micheau |first = Françoise |editor-last = Angold |editor-first = Michael |publisher = Cambridge University Press |year = 2006 |volume = 5 |pages =373–403 |isbn = 978-0-521-81113-2 |url = http://books.google.com/books?id=vBy7CTYVBeMC&pg=PA402&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The history of Christianity: from the birth of Christ to the abolition of paganism in the Roman Empire |last = Milman |first = Henry Hart |authorlink = Henry Hart Milman |publisher = John Murray |location = London |year = 1840 |url = http://books.google.com/books?id=zRiEznGkfukC&pg=PA49 |accessdate = 29. mars 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |chapter =Qirya |title= Theological dictionary of the Gamletestamentet |last = Mulder |first = M. J. |editor1-last = Botterweck |editor1-first = G. Johannes |editor2-last = Ringgren |editor2-first = Helmer |editor3-last = Fabry |editor3-first = Heinz-Josef |publisher = Wm. B. Eerdmans Publishing |year = 2004 |volume = 13 |pages =164–167 |isbn = 0-8028-2337-8 |url = http://books.google.com/books?id=RAwg47G0M2IC&pg=PA165&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Holy Land: An Oxford Archaeological Guide from Earliest Times to 1700 |last = Murphy-O'Connor |first = Jerome |authorlink = Jerome Murphy-O'Connor |publisher = Oxford University Press |year = 1998 |isbn = 978-0-19-288013-0 |url = http://books.google.com/books?id=GhPlUt1kz-wC&pg=PA274&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |publisher = J. Murray |publication-place = London |title = Handbook for Travellers in Syria and Palestine |publication-date = 1858 |oclc = 2300777 |chapterurl= http://archive.org/stream/ahandbookfortra00portgoog#page/n138/mode/2up |chapter=Hebron }} *{{Cite book |title = Kanaan in the 2nd Millennium BC |last = Na'aman |first = Nadav |publisher = Eisenbrauns |year = 2005 |isbn = 978-1-575-06113-9 |url = http://books.google.com/books?id=HmTOoQmf23AC&pg=PA78 |accessdate = 29. oktober 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Archaeological Encyclopedia of the Holy Land |editor1-last = Negev |editor1-first = Avraham |editor2-last = Gibson |editor2-first = Shimon |publisher = Continuum International Publishing Group |year = 2001 |isbn = 978-0-14-311489-5 |url = http://books.google.com/books?id=27nq65cZUIgC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Byzantium; The Early Centuries |last = Norwich |first = John Julius |authorlink = John Julius Norwich |publisher = Knopf |year = 1999 |isbn = 978-0-394-53778-8 |url = http://books.google.com/books?id=pMMNKQEACAAJ&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }}{{Død lenkje|date=mars 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=mars 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=februar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=februar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} *{{Cite book |title = Byzantium; The Early Centuries Jewish Terrorism in Israel |last1 = Pedahzur |first1 = Ami |last2 = Perliger |first2 = Arie |publisher = Columbia University Press |year = 2011 |isbn = 978-0-231-15447-5 |url = http://books.google.com/books?id=DF03xwLaPucC&printsec=frontcover |accessdate = 23. januar 2015 |ref = harv }} *{{Cite news |title = Details of Hebron Massacre: List of victims of the incident and subsequent disturbances |author = PHRIC |publisher = Palestina Human Rights Information Sentral |date = February 25, 1994 |url = http://www.al-bushra.org/palestine/hebron.htm |accessdate = 1. august 2012 |ref = harv |archive-date = 2012-07-16 |archive-url = https://web.archive.org/web/20120716204347/http://www.al-bushra.org/palestine/hebron.htm |url-status = yes }} *{{Cite book |title = The Cross and the Pear Tree: A Sefardic Journey |last = Perera |first = Victor |publisher = University of California Press |year = 1996 |origyear = 1995 |isbn = 9780520206526 |url = http://books.google.com/books?id=VdTqRyq15dAC&pg=PA177 |accessdate = 1. juli 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The life of Jesus |last = Renan |first = Ernest |authorlink = Ernest Renan |publisher = Trübner |year = 1864 |url = http://books.google.com/books?id=6mBHAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Reinventing Jerusalem: Israel's Reconstruction of the Jewish Quarter after 1967 |last = Ricca |first=Simone |publisher = I.B.Tauris |year = 2007 |isbn = 184511387X |url = http://books.google.com/books?id=Cbd1ALFq9hAC&pg=PA177&dq=%22Jordan+houses++ibrahimi+mosque&hl=en&sa=X&ei=AVuiUP75CoLL0AXt8YHABg&ved=0CDMQ6AEwAA#v=onepage&q&f=false |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Crusades, c. 1071– c. 1291 |last = Richard |first = Jean |publisher = Cambridge University Press |year = 1999 |isbn = 978-0-521-62566-1 |url = http://books.google.com/books?id=a0LO9u6xKvcC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = A History of Jordan |last = Robins |first = Philip |publisher = Cambridge University Press |year = 2004 |isbn = 978-0-521-59895-8 |url = http://books.google.com/books?id=dw_D0_WP-hQC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Biblical researches in Palestine, 1838–52. A journal of travels in the year 1838 |last1 = Robinson |first1 = Edward |last2 = Smith |first2 = Eli |authorlink2 = Eli Smith |publisher = Crocker and Brewster |location = Boston |year = 1856 |volume = 2 |url = http://name.umdl.umich.edu/AFG7241.0002.001 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Live by the Sword: Israel's Struggle for Existence in the Holy Land |last = Rothrock |first = James |publisher = WestBow Press |year = 2011 |isbn = 978-1-449-72519-8 |url = http://books.google.com/books?id=t5RIXqbwHoYC&pg=PA100 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Palestinians: in search of a just peace |last = Rubenberg |first = Cheryl |authorlink = Cheryl Rubenberg |publisher = Lynne Rienner Publishers |year = 2003 |isbn = 978-1-58826-225-7 |url = http://books.google.com/books?id=NmXBmOGbHL4C&pg=PA157&dq= |accessdate = 29. mars 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = A History of the Crusades:The Fifth Crusade and the Foundation of the Kingdom of Jerusalem |last = Runciman |first = Steven |publisher = Penguin Books |year = 1965 (a) |origyear = 1951 |url = http://books.google.com/books?id=0bEqAAAAYAAJ&q= |accessdate = 27. september 2015 |ref = CITEREFRunciman1965_(a) }} *{{Cite book |title = A History of the Crusades:The Kingdom of Jerusalem and the Frankish East 1100–1187 |last = Runciman |first = Steven |publisher = Penguin Books |year = 1965 (b) |origyear = 1952 |url = http://books.google.com/books?id=QL88AAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = CITEREFRunciman1965_(b) }} *{{Cite book |title = A History of the Crusades:The Kingdom Acco and the Later Crusades |last = Runciman |first = Steven |authorlink = Steven Runciman |publisher = Penguin Books |year = 1965 (c) |origyear = 1954 |url = http://books.google.com/books?id=mrw8AAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |chapter = Hebron |title = The Catholic encyclopedia: an international work of reference on the constitution, doctrine, discipline, and history of the Catholic church |last = Salaville |first = Sévérien |editor1-last = Herbermann |editor1-first = Charles George |editor2-last = Pace |editor2-first = Edward Aloysius |editor3-last = Pallen |editor3-first = Condé Bénoist |editor4-last = Shahan |editor-first4 = Thomas Joseph |editor-last5 = Wynne |editor-first5 = John Joseph |editor-last6 = MacErlean |editor-first6 = Andrew Alphonsus |publisher = Robert Appleton company |volume = 7 |year = 1910 |pages = 184–186 |url = http://www.newadvent.org/cathen/07184a.htm |ref = harv }} *{{Cite book |title = Understanding Israel |last = Scharfstein |first = Sol |publisher = KTAV Publishing House, Inc. |location = Jerusalem |year = 1994 |isbn = 978-0-88125-428-0 |url = http://books.google.com/books?id=UDR6o4JMzlsC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Palestine in Transformation, 1856–1882: studies in social, economic, and political development |last = Schölch |first = Alexander |publisher = Institute for Palestine Studies |year = 1993 |isbn = 978-0-88728-234-8 |url = http://books.google.com/books?id=cMVtAAAAMAAJ&q= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The History of the Jewish People in the Age of Jesus Christ (175 BC – AD 135) |last1 = Schürer |first1= Emil |authorlink1 = Emil Schürer |last2 = Millar |first2= Fergus |authorlink2 = Fergus Millar |last3 = Vermes |first3 = Géza |authorlink3 = Géza Vermes |publisher = Continuum International Publishing Group |year = 1973 |volume = 1 |isbn = 978-0-567-02242-4 |url = http://books.google.com/books?id=p75tWhrwGT8C&pg= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Memoirs of My People: Jewish Self-portraits from the 11th to the 20th Centuries |last = Schwarz |first = Leo Walder |publisher = Schocken Books |location = New York |year= 1963 |url = http://books.google.com/books?id=XvkNAAAAMAAJ&q= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = A Descriptive Geography and Brief Historical Sketch of Palestine |last = Schwarz |first = Yehoseph |publisher = A. Hart |editor-last = Leeser |editor-first =Isaac |editor-link = Isaac Leeser |year = 1850 |url = http://books.google.com/books?id=-CUAAAAAQAAJ |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite news |title = Settlers’ revenge leaves Hebron bleeding |author = The Scotsman |work = [[The Scotsman]] |date = 30. juli 2002 |url = http://thescotsman.scotsman.com/international.cfm?id=820752002 |accessdate = 31. juli 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |title = A New and Complete History of the Holy Bible as Contained in the Old and New Testaments |last = Sears |first = Robert |publisher = R. Sears |year= 1844 |url = http://books.google.com/books?id=BH4PAAAAYAAJ&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Palestine, Complete; Jews and Arabs under the British mandate |last = Segev |first = Tom |authorlink = Tom Segev |publisher = Little, Brown and company |year = 2001 |isbn = 978-4-444-40801-1 |url = http://books.google.com/books?id=lbJGAAAACAAJ&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = 1967. Israel, the War and the Year that Transformed the Middle East |last = Segev |first = Tom |authorlink = Tom Segev |publisher = Abacus Books |year = 2008 |origyear =2007 |isbn = 978-0-349-11595-5 |url = http://books.google.com/books?id=ggLatcD7gW4C&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Corpus Inscriptionum Arabarum Palaestinae:A |series = Handbuch der Orientalistik: Nahe und der Mittlere Osten |editor-last = Shalom |editor-first = Moshe |publisher = BRILL |year = 1997 |volume = 1 |pages = 117–118 |isbn = 978-90-04-10833-2 |url = http://books.google.com/books?id=A9MNAAAAYAAJ&q= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |chapter = Palestine Under the Mameluks and the Ottoman empire (1291–1918) |title = An Israeli History and the Holy Land |last = Shalom |first = Moshe |editor-last = Avi-Yonah |editor-first = Michael |publisher = Continuum International Publishing Group |year = 2003 |pages = 272–322 |isbn = 978-0-8264-1526-4 |url = http://books.google.com/books?id=AhasMr2F3i8C&pg=PA272&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Corpus Inscriptionum Arabarum Palaestinae addendum: squeezes i Max van Berchem collection (Palestina, Trans-Jordan, Northern Syria): squeezes 1–84 |series = Handbuch der Orientalistik: Nahe und der Mittlere Osten |last = Shalom |first = Moshe |publisher = BRILL |year = 2007 |volume = 30 |pages = 104–107 |isbn = 978-90-04-15780-4 |url = http://books.google.com/books?id=1d8xHcor0psC&pg=PA104&dq=Corpus+inskripsjonum+arabiskarum+Palaestinae%2BHebron|accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite news |title = Commission of Inquiry into the massacre at the tomb of the Patriarchs in Hebron |author = Commission of Inquiry |publisher = [[Israelsk utanriksdepartement|MFA]] |date = 26. juni 1994 |url = http://www.mfa.gov.il/MFA/Government/Law/Legal%20Issues%20and%20Rulings/COMMISSION%20OF%20INQUIRY-%20MASSACRE%20AT%20THE%20TOMB%20OF%20THE |accessdate = 1. august 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Travels or observations relating to several parts of Barbary and the Levanten |last = Shaw |first = Thomas |publisher = J. Ritchie |location = Edinburgh |year = 1808 |volume = 2 |url = http://books.google.com/books?id=SBUIAAAAQAAJ&pg=PA144 |accessdate = 29. mars 2015 |ref = harv }} *{{Cite news |title = Palestinans In bid to revive the old city, Hebron residents put on traditional food festival |last = Sherlock |first = Ruth |work = Haaretz |date = 20. november 2010 |url = http://www.haaretz.com/culture/in-bid-to-revive-the-old-city-hebron-residents-put-on-traditional-food-festival-1.325748 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite news |title = A window on the massacre |last = Shragai |first = Nadav |work = [[Haaretz]] |date = 23. september 2008 |url = http://www.haaretz.com/hasen/spages/1023496.html |accessdate = 30. oktober 2012 |ref = harv |archive-date = 2008-10-28 |archive-url = https://web.archive.org/web/20081028180038/http://www.haaretz.com/hasen/spages/1023496.html |url-status = yes }} *{{Cite book |title = Reshaping Palestine: From Muhammad Ali to the British mandate, 1831–1922 |last = Sicker |first = Martin |publisher = Greenwood Publishing Group |year = 1999 |isbn = 978-0-275-96639-3 |url = http://books.google.com/books?id=TWBxUi5fVS0C&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Constructing Ottoman Beneficence: An Imperial Soup Kitchen in Jerusalem |last = Singer |first = Ami |publisher = SUNY Press |location = New York |year = 2002 |isbn = 978-0-7914-5352-0 |url = http://books.google.com/books?id=UDvN8aTOJFAC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Kinship and Marriage in Early Arabia |last = Smith |first = William Robertson |authorlink = William Robertson Smith |editor-last = Cook |editor-first = Stanley A. |publisher = Beacon Press reprint |location = Boston |year = 1963 |origyear =1903 |isbn = 978-0-8264-1526-4 |url = http://books.google.com/books?id=kpRIAAAAYAAJ&q= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The founding myths of Israel: nationalism, socialism, and the making of the Jewish state |last = Sternhell |first = Zeev |authorlink = Zeev Sternhell |publisher = Princeton University Press |year = 1999 |isbn = 978-0-691-00967-4 |url = http://books.google.com/books?id=LwBtJ1U5vc0C&pg=PA333&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Living Palestine: Family Survival, Resistance, And Mobility Under Occupation |last1=Taraki |first1=Lisa |authorlink= Liza Taraki |last2=Giacaman |first2=Rita |editor-last = Taraki |editor-first = Liza |publisher = Syracuse University Press |year = 2006 |isbn = 978-0-815-63107-1 |url = http://books.google.com/books?id=1E2yee89DggC&pg=PA13 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Genesis |last = Towner |first = Wayne Sibley |publisher = Westminster John Knox Press |year= 2001 |isbn = 978-0-664-25256-4 |url = http://books.google.com/books?id=6ONdsoa7MHUC&pg=PA144 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Journal of a tour in the Levantine |last = Turner |first = William |publisher = John Murray |volume = 2 |year = 1820 |url = http://books.google.com/books?id=yYQOAAAAQAAJ&pg=PA261 |accessdate = 21. februar 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Mediene Remnants: Yiddish Sources |last = Van Luit |first = Tehilah |publisher = BRILL |year = 2009 |url = http://books.google.com/books?id=My_mllNwTuoC&pg=PA42 |accessdate = 4. mai 2014 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Legends of Palestine |last = Vilnay |first = Zev |authorlink= Zev Vilnay |publisher = Jewish Publication Society of America |year = 1973 |origyear = 1932 |isbn = 978-0-827-60004-1 |url = http://books.google.com/books/about/Legends_of_Palestina.html%3Fid%3DTqkrAAAAIAAJ |accessdate = 4. november 2012 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Triumph of survival: the story of the jødar i modern era, 1650–1990 |last = Wein |first = Berel |publisher = Mesorah Publications |year = 1993 |isbn = 978-0-89906-498-7 |url = http://books.google.com/books?id=11f9xBbOBBEC&pg=PA138&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The lands of the Bible visited and described |last = Wilson |first = John |authorlink = John Wilson (missionary) |publisher = White |year = 1847 |volume = 1 |url = http://books.google.com/books?id=7eDxQk0MjhcC&pg=PA357 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Triumph of survival: the story of the Jews i modern era, 1650–1990 |last = Wilson |first = Charles William |authorlink = Charles William Wilson |publisher = D. Appleton |year = 1881 |url = http://books.google.com/books?id=6jdQAQAAIAAJ |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = King Abdullah, Britain and the Making of Jordan |series = Cambridge Midtausten library |last = Wilson |first = Mary Christina |publisher = Cambridge University Press |year = 1990 |volume = 13 |isbn = 978-0-521-39987-6 |url = http://books.google.com/books?id=yUGYsBRpqPkC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Ethical tales from the kabbalah: stories from the kabbalistic ethical writings |last = Wineman |first = Aryeh |publisher = Jewish Publication Society |year = 1999 |isbn = 978-0-8276-0681-4 |url = http://books.google.com/books?id=8RFNR32_ZiMC&pg=PA80&dq= |accessdate = 29. mars 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Dreams and Shadows: The Future of the Middle East |series = Studies in Performance and Early Modern Drama |last = Wright |first = Robin |publisher = Penguin Group |year = 2008 |isbn = 978-0-14-311489-5 |url = http://books.google.com/books?id=LHYz68es3_MC&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite news |title = Preliminary Report on the Events in Hebron as presented by Commanding Officer of the Central Command General Dani Yatom Before the Diplomatic Corps |last =Yatom |first =Dani |authorlink = Danny Yatom |publisher = [[Ministry of Foreign Affairs i Israel|MFA]] |date = 26. februar 1994 |url = http://www.mfa.gov.il/MFA/Archive/Peace%20Process/1994/Preliminary%20Report%20on%20the%20Events%20in%20Hebron%20-%2026-Fe |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite news |title = Letter from the West Bank: In Hebron, renovation of holy site sets off strife |last = Zacharia |first = Janine |work = Washington Post |date = 27. september 2014 |url = http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/03/07/AR2010030702702.html |accessdate = 27. september 2015 }} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{wikiquote|språk=en}} * [http://www.hebron-city.ps/ www.hebron-city.ps] * [http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html Hebron handelskammer] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080820191814/http://www.pal-chambers.org/chambers/photogallery.html |date=2008-08-20 }} * [http://www.pbase.com/rdavid/hebron Bilete frå Hebron] * [http://ramallahonline.com/?page_id=4403 RamallahOnline - Bilete av Hebron] * [http://www.hebron.com/english Hebron.com - engelsk] {{Byar på Vestbreidda}} {{Hebron guvernement}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hebron| ]] [[Kategori:Bronsealderstader i Dei palestinske territoria]] [[Kategori:Kanaanittiske byar]] [[Kategori:Byar på Vestbreidda]] [[Kategori:Heilage byar]] [[Kategori:Historiske jødiske samfunn]] [[Kategori:Byar i Det gamle testamentet]] [[Kategori:Byar i Toraen]] fe2ff3pn7plg6zjtjs6ijue2jebtk1b 3676635 3676617 2026-10-05T08:43:02Z Ranveig 39 Ref-flikk 3676635 wikitext text/x-wiki {{om}} {{geoboks|kommune|land = Dei palestinske territoria |namn=Hebron |bilete=Hebron172.JPG |bilettekst=Sentrum av Hebron |symbol=Seal of Hebron.tif |symbol_type=Municipal Seal of Hebron |andre namn=חֶבְרוֹן |andre namn1=الخليل |kallenamn= Patriarkbyen |lat_d=31|lat_m=32|lat_s=00|lat_NS=N |long_d=35 |long_m=05|long_s=42|long_EW=E |grunnlagdtype = Bystatus | grunnlagd=1997 |andre namn2=Al-Khalīl |andre namn3=Al-Ḫalīl |regiontype = Guvernement| region = Hebron guvernement |folketal=250000 |folketal_i_år=2007 |folketal merknad=<ref name="hebroncity"/> |folketettleik = auto | areal=74.102 |areal merknad=<ref>[http://vprofile.arij.org/hebron/pdfs/Hebron%20City%20profile.pdf Hebron City Profile - ARIJ]</ref> |borgarmeister=Daoud Zatari |nettstad= [http://www.hebron-city.ps/ www.hebron-city.ps] |kartposisjon = Palestina | kart = {{posisjonskart|Palestina}} }} '''Hebron''' ([[arabisk]] الخليل, al-Khalīl; [[hebraisk]] חֶבְרוֹן, Ḥevron; [[tyrkisk]] ''Halilürrahman'', [[gammalgresk]] ''Hebrṓn'', Χεβρών) er ein [[palestinarar|palestinsk]]<ref>{{harvnb|Kamrava|2010|p=236}}.</ref><ref name="Alimi 2013 178">{{harvnb|Alimi|2013|p=178}}.</ref><ref>{{harvnb|Rothrock|2011|p=100}}.</ref><ref>{{harvnb|Beilin|2004|p=59}}.</ref> by sør på [[Vestbreidda]], 30&nbsp;km sør for [[Jerusalem]]. Han ligg i [[Judeafjella]], 930 meter over havet. Han er den største byen på [[Vestbreidda]], og den nest største i [[Dei palestinske territoria]] etter [[Gaza by|Gaza]], med kring 250&nbsp;000 innbyggjarar,<ref name="hebroncity">''[https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:z9f98LGZAzgJ:www.hebron-city.ps/pdfs/achievements%2Bbook2009.pdf+Hebron+population+site:hebron-city.ps/&hl=ar&gl=sa&pid=bl&srcid=ADGEESiGg1Z_tKDWG8k47e2GDqzDl7gUqB3uwKHIowKkWCEufgt7LJknFYkvKe-6kenBAqQ8T5Dwog7EQ-E3hCWQXrT2we1IxrGJtW1lHsW2ooKuXXF71_gia9drQY-DVa0ZeyQkq7g7&sig=AHIEtbQdWBXl_Yl7FSbJFGQBxPMHYW6dew 1] [https://docs.google.com/viewer?pid=bl&srcid=ADGEESiGg1Z_tKDWG8k47e2GDqzDl7gUqB3uwKHIowKkWCEufgt7LJknFYkvKe-6kenBAqQ8T5Dwog7EQ-E3hCWQXrT2we1IxrGJtW1lHsW2ooKuXXF71_gia9drQY-DVa0ZeyQkq7g7&q=cache%3Az9f98LGZAzgJ%3Awww.hebron-city.ps%2Fpdfs%2Fachievements%2Bbook2009.pdf%20population%20of%20250%2C000%20-åraite%3Ahebron-city.ps%2F&docid=2a3dfabac239ffc31ae4eefe2485ec68&a=bi&pagenumber=80&w=2000 2] Hebron page 80, Hebron is {{convert|45|km2|0|abbr=out}} in area and has a population of 250,000, according to the Palestinian Central Bureau of Statistics for the year 2007. The figure given here refers to the population of the city of Hebron itself.</ref><ref>{{harvnb|Freedland|2012|p=21}}.</ref> og mellom 500 og 850 jødiske busetjarar i [[Otniel]] og i gamlebyen.<ref>[[David Shulman]] [http://www.nybooks.com/blogs/nyrblog/2013/mar/22/hope-hebron/&sa 'Hope in Hebron,'] at [[New York Review of Books]] 22. mars 2013.</ref><ref>{{harvnb|Sherlock|2010}};</ref><ref>{{harvnb|Campbell|2004|p=63 }}; {{harvnb|Gelvin|2007|p=190 }} {{harvnb|Levin|2005|p=26 }};{{harvnb|Loewenstein|2007|p=47 }};{{harvnb|W2008|p=38}}.</ref><ref>{{harvnb|Medina|2007}} for the figure of 700 settlers.</ref><ref>{{harvnb|Katz|Lazaroff|2007}},{{harvnb|Freedland|2012|p=21}} for the figure of 800 settlers.</ref> Byen er delt inn i to område: H1, kontrollert av Den palestinske sjølvstyresmakta og H2, kring 20 % av byen, som er administrert av Israel.<ref name="jewishvirtuallibrary.org">{{Citation |title=An Introduction to the City of Hebron |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Peace/tiph5.html |accessdate=2015-09-27 |archive-date=2012-07-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120720103346/http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Peace/tiph5.html }}</ref> Byen er mest kjend for dei tradisjonelle gravplassane til dei bibelske [[patriark]]ane og [[matriark]]ane og er derfor rekna som den nest mest heilage byen i [[jødedom]]en etter [[Jerusalem]].<ref name="Scharfstein 124">{{harvnb|Scharfstein|1994|p=124}}.</ref> Byen er òg høgt verdsett av muslimar fordi han er knytt til [[Abraham]]<ref>{{harvnb|Emmett|2000|p=271}}.</ref> og var tradisjonelt ein av dei «fire heilage byane i islam.»<ref>{{harvnb|Dumper|2003|p=164}}</ref><ref>{{harvnb|Salaville|1910|p=185}}: «For these reasons after the Arab conquest of 637 Hebron ‘was chosen as one of the four holy cities of Islam.’»</ref><ref>{{harvnb|Aksan|Goffman|2007|p=97}}: 'Suleyman considered himself the ruler of the four holy cities of Islam, and, along with Mekka and Medina, included Hebron and Jerusalem in his rather lengthy list of official titles.'</ref><ref>{{harvnb|Honigmann|1993|p=886}}.</ref> Hebron er eit travelt handelssenter på [[Vestbreidda]], og står for kring ein tredjedel av [[bruttonasjonalprodukt]]et i området, hovudsakleg på grunn av sal av marmor frå steinbrot.<ref>{{harvnb|Zacharia|2010}}.</ref> Han er lokalt kjend for druer, fiken, kalkstein, [[palestinsk keramikk|keramikk]]verkstader og [[Hebronglas|glasblåsar]]fabrikkar, og her ligg ein stor meieriprodusent, ''al-Junaidi''. Gamlebyen i Hebron er prega av smale, svingete gater, steinhus med flate tak og gamle [[basar]]ar. [[Hebron universitet]] og [[Palestina polytekniske universitet]] ligg i byen,<ref>{{harvnb|Hasasneh|2005}}.</ref><ref>{{harvnb|Flusfeder|1997}}.</ref> som elles ikkje har kinosalar eller andre stader for underhaldning.<ref name="jewishvirtuallibrary.org"/> Hebron flyt over i byane [[ad-Dhahiriya]], [[Dura i Hebron|Dura]] og [[Yatta i Hebron|Yatta]] som ligg i området rundt. Hebron er òg det administrative setet i [[Hebron guvernement]], som er det største palestinske guvernementet med 600&nbsp;364 innbyggjarar (2010).<ref name="PNIC">[http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1710.pdf Hebron guvernement] s. 59, 60</ref> ==Etymologi== Namnet «Hebron» er spora attende til to [[semittisk]]e røter, som går saman i forma ''ḥbr'', og som går att i [[hebraisk]] og [[amorittisk]] og syner til ei rekkje tydingar som «kollega», «samla» eller «ven». Den opphavlege tydinga av ''Hebron'' kan ha vore ''allianse''.<ref>{{harvnb|Cazelles|1981|p=195}} compares Amorite ''ḫibrum''. Two roots are in play, ''ḥbr/ḫbr''. The root has magical overtones, and develops pejorative connotations in late Biblical usage.</ref> Det arabiske omgrepet kjem frå eit tilnamn for Abraham i Koranen, ''Khalil al-Rahman'' (arabisk إبراهيم خليل الرحمن) «Elska av den Nådige» eller «Guds ven».<ref>Koranen 4:125/Surah 4 Aya (vers) 125, ''[[Koranen]]'' ({{Wayback |date=20091027154527 |url=http://www.geocities.com/hollywood/lot/6093/4nisa.html |title=source text)</ref><ref>{{harvnb|Büssow|2011|p=194 n.220}}</ref> Det arabiske ''Al-Khalil'' er dermed ei omsetjing av det gamle hebraiske namnet ''Ḥebron'', som vert tolka som ''ḥaber'' (ven).<ref name="Shalom 2007 104">{{harvnb|Shalom|2007|p=104}}</ref> == Historie == ===Kanaanittisk tid=== [[Fil:Cave of the Patriarchs, Hebron 2007.jpg|mini|[[Patriarkgrotta]]]] Arkeologiske utgravingar har avdekt kraftige forsvarsverk datert til tidleg i [[bronsealderen]]. Desse dekkjer 24-30 [[eininga mål|mål]] kring [[Tel Rumeida|Tell er-Reumeidah]]. Byen blømde på 1600- og 1700-talet fvt. før han vart øydelagd i ein brann. Han vart busett på ny seint i mellombronsealderen.<ref>{{harvnb|Negev|Gibson|2001|pp=225–5<!--?range of pages-->}}.</ref><ref>{{harvnb|Na'aman|2006|p=180}}</ref> Hebron var opphavleg ein [[kanaan]]ittisk kongeleg by.<ref>{{harvnb|Towner|2001|pp=144–45}}:'[T]he city was a kanaanitt royal center long before it became Israelite.'</ref> I samband med soga om [[Abraham]] er byen knytt til [[hetittane]]. Ein har gissa på at Hebron kan ha vore hovudstaden i [[Gath]] [[Šuwardata|shuwardata]], ein [[proto-indoeuropearar|indoeuropeisk]] samtidig til regenten i Jerusalem, [[Abdi-Kheba]],<ref>{{harvnb|Alb2000|p=110}}</ref> sjølv om Hebronfjella nesten var utan busetjingar seint i bronsealderen.<ref>{{harvnb|Na'aman|2006|pp=77–78}}</ref> I soga om den seinare hebraiske erobringa, var Hebron eit av to senter som kaananittane kontrollerte og vart styrt av dei tre sønene til [[Anak]] (''b^enê/y^elîdê hā'ănaq''),<ref>{{harvnb|Na'aman|2006|p=361}} These non-semitic names perhaps echo a tradition of a group of elite professional soldatar (filistrane, hetittane),formed in Kanaan whose ascendency was overthrow by the West-semitic clan of Caleb, which would have migrated from the Negev.</ref> etterkomarar etter [[Nefilim]]<ref>[[Josva]] 10:3, 5, 3–39; 12:10, 13.{{harvnb|Na'aman|2006|p=177}} doubts this tradition. 'The book of Joshua is not a reliable source for either a historical or a territorial discussion of the Late Bronze Age, and its evidence must be disregarded.'</ref> [[Første Mosebok]] nemner at han tidlegare vart kalla [[Kiryat Arba|Kirjath-arba]], eller «byen av dei fire», som kan ha vore ein referanse til fire par som låg gravlagd her, eller fire stammer, eller fire kvarter,<ref>{{harvnb|Mulder|2004|p=165}}</ref> fire åsar,<ref>{{harvnb|Alter|1996|p=108}}.</ref> eller ei samband av fire familiar.<ref>{{harvnb|Hamilton|1995|p=126}}.</ref> Historia om då Abraham kjøpte [[Patriarkgrotta]] frå [[hetittane]] er opphavet til at jødane vart knytt til området<ref>{{harvnb|Finkelstein|Silberman|2001|p=45}}.</ref> sidan det uttrykte den første «faste eigedomen» i Israel lenge før det vart erobra under Josva.<ref>{{harvnb|Lied|2008|pp=154–62, 162}}</ref> At Abraham slo seg ned her er skildra som den første pakta hans, ein allianse med to lokale [[amorittar|amoritt]]-klanar som vart hans ''ba’alei brit'' eller 'meistrar av pakta'.<ref>{{harvnb|Elazar|1998|p=128}}: ([[Første Mosebok|Genesis]].ch. 23)</ref> Dei [[Abrahamittisk religion|abrahamittiske tradisjonane]] tilknytte Herbon er nomadiske, og kan òg vise til eit [[kenittar|kenittisk]] element, sidan dei nomadiske kenittane er sagt å ha okkupert byen i lange tider,<ref>{{harvnb|Smith|1903|p=200}}.</ref> og at ''Heber'' er namnet på ein kenittisk klan.<ref>{{harvnb|Kraeling|1825|p=179}}.</ref> ===Israelittisk tid=== [[Fil:Hebron136.JPG|mini|Utgravingar på [[Tel Rumeida]].]] Hebron i Bibelen låg på staden som i dag vert kalla [[Tel Rumeida]], medan det rituelle senteret låg i [[Mamre|Elonei Mamre]].<ref>{{harvnb|Magen|2007|p=185}}.</ref> Det er sagt at han vart erobra frå kanaanittane av anten [[Josva]], som skal ha utsletta dei tidlegare innbyggjarane, «han lét ingen overlevande vera att. Alt levande slo han med bann, slik Herren, Israels Gud, hadde sagt han føre»,<ref>{{harvnb|Glick|1994|p=46}}, siterer [[Josva]] 10:36-42 og påverknaden dette hadde på somme busetjarar på Vestbreidda.</ref> eller [[Juda]] eller [[Kaleb]].<ref>{{harvnb|Gottwald|1999|p=153}}:'certain conquests claimed for Josva are elsewhere attributed to single tribes or clans, for example, in case of Hebron (i [[Josvas bok|Josva]]:10:36–37, erobringa av Hebron er tilknytt Josva; i [[Domarane]] 1:10 til Juda, i Domarane 1:20 og Josva 14:13–14; 15:13–14.'</ref> Sjølve bye og områder rundt, er då sagt å ha blitt gjeve til [[levittane]] frå [[Kohath]]-klanen, medan markene i byen, i tillegg til dei kringliggande landsbyane, vart gjevne til Kaleb,<ref>[[Josva]] 21:3 – 12: I Krønikebok 6:54–56.</ref><ref>{{harvnb|Bratcher|Newman|1996|p=262}}.</ref> som dreiv bort dei tre kjempene [[Sheshai]], [[Ahiman]] og [[Talmai]], som styrte byen. Seinare fortel Bibelen at [[kong David]] regjerte frå Hebron i kring sju år. Det var her dei eldre i Israel kom til han for å gjere ei pakt føre Elohim og salva han som [[Det sameinte Kongedømet Israel|konge av Israel]].<ref>{{harvnb|Gottwald|1999|p=173}}, citing 2 Samuel, 5:3.</ref> Det var igjen i Hebron at [[Absalom]] erklærte seg sjølv konge og så starta opprør mot faren sin David.<ref>[[Samuelbøkene|2. Samuel]] 15:7–10.</ref> Det vart ein av dei viktigaste byane til [[Kongedømet Judea|Juda-stamma]] og var ein av dei seks tradisjonelle «tilfluktsbyane».<ref>{{harvnb|Japhet|1993|p=148}}. Sjå [[Josva]] 20, 1–7.</ref> Hebron heldt fram å vere eit viktig, lokalt økonomisk senter, og låg strategisk til langs handelsrutene i området, men han vart verande administrativt og politisk under Jerusalem.<ref>{{harvnb|Jericke|2003|pp=26ff.,31}}.</ref> ===Antikken=== [[Fil:Samson Fenster aus Alpirsbach.jpg|mini|[[Samson]] fjernar portar frå Gaza (venstre) go hentar dei til Hebronfjellet (høgre). Strassburg (1160–1170), [[Landesmuseum Württemberg]] i Stuttgart]] Etter øydelegginga av [[Det første tempelet]], vart dei fleste jødiske innbyggjarane i Hebron sende i eksil, og i følgje det tradisjonelle synet,<ref>{{harvnb|Carter|1999|pp=96–99}} Carter challenges this view on the grounds that it has no archeological support.</ref> tok [[edomittar]] over kring 587 fvt. Somme jødar verkar å ha kome attende dit etter eksiltida i [[Babylon]].<ref>[[Nehemja]],11:25</ref> Under [[makkabearane]] vart Hebron plyndra av [[Judas Makkabeus]] i 167 fvt.<ref>{{harvnb|Josefus|1860|p=334}} [[Josefus Flavius]], ''[[Jødiske oldsager]]'', Bk. 12, ch.8, para.6.</ref><ref>{{harvnb|Duke|2010|pp=93–94}} er skeptisk.'This should be considered a raid on Hebron instead of a conquest based on subsequent events i book of I Maccabeans.'</ref> Byen verkar å ha stått i mot den [[hashmonearar|hashmoneiske makta]] i lang tid, og så seint som [[den første jødisk-romerske krigen]] vart han framleis rekna som [[Idumean]].<ref>{{harvnb|Duke|2010|p=94}}</ref> [[Herodes den store]] bygde muren som framleis står kring [[Patriarkgrotta]]. Under [[den første jødisk-romerske krigen|den første krigen mot romarane]], vart Hebron erobra og plyndra av [[Simon Bar Giora]], ein [[Sicarii]]-leiar, utan at det vart ytt blod. Den «vesle byen» vart seinare lagt aude av offisieren til [[Vespasian]], [[Sextus Vettulenus Cerialis|Cerealis]].<ref>{{harvnb|Josefus|1860|p=701}} Josefus, ''[[Jødekrigen]]'', Bk 4, ch. 9, s. 9.</ref> [[Josefus]] skreiv at han «drap alle han fann der, unge og gamle, og brende ned heile byen.» Etter nederlaget til [[Simon bar Kokhba]] i 135 evt., vart mange jødiske fangar selde som slavar på slavemarknaden [[Mamre|Terebinth]] i Hebron.<ref>{{harvnb|Schürer|Millar|Vermes|1973|p=553 n.178}} siterer [[Jerome]], ''i Sakarja'' 11:5; ''i Hieremiam'' 6:18; ''Chronicon paschale.''</ref><ref>{{harvnb|Hezser|2002|p=96}}.</ref> Byen vart ein del av [[Austromarriket]] i provinsen Palaestina Prima og Det austlege bispedømet. Den bysantinske keisaren [[Justinian I]] reiste ei kristen kyrkje over Patriarkgrotta på 500-talet evt., som seinare vart øydelagd av [[sassanidane|sassanide]]-generalen [[Shahrbaraz]] i 614 då hæren til [[Khosrau II]] kringsette og tok Jerusalem.<ref>{{harvnb|Norwich|1999|p=285}}<!-- check Peng ed s. 285 (1988)--></ref> Jødane fekk ikkje lov tilå bu i Hebron under bysantinarane.<ref name="Scharfstein 124"/> Sjølve heilagdomen vart spart av persarane, med omsyn til dei mange jødane som deltok i [[Den bysantinsk–sassanidske krigen i 602–628|sassanidehæren]].<ref name="Salaville 1910 185">{{harvnb|Salaville|1910|p=185}}</ref> ===Islams tid=== Hebron var ein av dei siste byane i [[Palestina Prima]] som fall til den islamske invasjonen på 600-talet, noko som kan vere årsaka til at Hebron ikkje er nemnt i nokre av segnene om den arabiske erobringa.<ref>{{harvnb|Gil|1997|pp=56–57}}.</ref> Etter byen fall, skal erobraren av Jerusalem, kalif [[Omar ibn al-Khattab]] ha gjeve jødane løyve til å reise ei lita synagoge innafor muren Herodes reiste.<ref>{{harvnb|Hiro|1999|p=166}}.</ref> Då [[Rashidun-kalifatet]] styret tok over Hebron i 638, omgjorde dei den bysantinske kyrkja over grava til Abraham til ein moské.<ref name="Scharfstein 124"/> Det vart ein viktig stasjon for karavaner langs handelsruta frå Egypt, og var òg ein stoppestad for pilegrimar på veg frå [[Damaskus]].<ref>{{harvnb|Büssow|2011|p=195}}</ref> Handelen auka kraftig, særleg med [[beduin]]ar i [[Negev]] (''al-Naqab'') og folkesetnaden aust for [[Daudehavet]] (''Baḥr Lūṭ''). I følgje Anton Kisa, grunnla jødar frå Hebron (og [[Tyr i Libanon|Tyr]]) den [[Venezia|venetianske]] glasindustrien på 800-talet.<ref>{{harvnb|Forbes|1965|p=155}}, siterer Anton Kisa et al.,''Das Glas im Altertum'', 1908.</ref> Islam såg ikkje på byen som viktig før på 900-talet, og var nesten ikkje nemnt i muslimsk litteratur frå den tida.<ref>{{harvnb|Gil|1997|pp=205}}</ref> Geografen [[al-Muqaddasi]] skildra i 985 byen som følgjer:<blockquote>'Habra (Hebron) er landsbyen Abraham al-Khalil (Guds ven)...Her ligg ei mektig festning...med enorme firkanta steinar. I midten står ein kuppel av stein, bygd i islamsk tid, over gravminnet til Abraham. Grava til Isak ligg framom, i hovudbygningen til moskeen, grava til Jakob bakom, og vendt mot desse profetene ligg konene deira. Bygningen er omgjort til ein moské og kring moskeen er kvilehus for pilegrimar. Ein liten vasskanal er bygd for dei. På landsbygda kring byen ligg landsbyar i kvar retning, med druer og eple kalla Jabal Nahra. Mykje av frukta vert tørka og sendt til [[Egypt]]. I Hebron er det offentlege gjestgjevariet alltid open, med ein kokk, ein bakar og tenarar. Desse gjev rettar med linser og oliven til kvar ein fattig person som kjem hit, og til dei rike òg, om dei ønskjer å delta. Dei fleste omtalar dette som eit framhald av gjestgjevariet til Abraham, men det er i røynda ein [[waqf]] for [[Tamim-al Dari]] (ein følgjesvein til profeten Muhammed) og andre.... [[Amir]]en av [[Stor-Khorasan|Khurasan]]...har gjeve tusen [[dirham]] kvart år til dette føremålet, al-Shar al-Adil har gjeve ein stor sum. Eg kjenner ikkje til noko hus som er så gjestfritt og glimrande som dette.»<ref>{{harvnb|Al-Muqaddasi|2001|pp=156–57}}. [[commons:Fil:Strange.309.jpg|p. 309]] og [[commons:Fil:Strange.310.jpg|p. 310]]</ref></blockquote> [[Kairo Geniza|Geniza]]-dokument frå denne tida refererer berre til «patriarkgravene» og avslører at det var eit organisert jødisk samfunn i Hebron som hadde ei synagoge nær gava, og at han var busett av jødiske pilegrimar og handelsfolk.<ref>{{harvnb|Gil|1997|p=206}}</ref> ===Krossfararane=== [[Kalifat]]et i området varte til 1099, då den kristne [[krosstog|krossfararen]] [[Godfrey de Bouillon]] tok Hebron og kalla han «Castellion St. Abraham».<ref>{{harvnb|Robinson|Smith|1856|p=78}}</ref> Han vart ein hovudstad for det sørlege distriktet i krossfararkongedømet<ref>Israel tourguide, Avraham Lewensohn, 1979. s. 222.</ref> og gjeven til biskopen Gerard av Avesnes, som eit len.<ref>{{harvnb|Runciman|1965 (a)|p=307}}.</ref> Den [[frankarar|frankiske]] [[garnison]] i byen var utrygg, 'ikkje meir enn ei øy i eit muslimsk hav'.<ref>{{harvnb|Runciman|1965 (b)|p=4}}</ref> Krossfararane omgjorde [[moské]]e og [[synagoge|synagoga]] til ei kyrkje. I 1106 kom eit egyptisk felttog inn i sørlege Juda og klarte nesten året etter å ta Hebron frå krossfararane under [[Baldwin I av Jerusalem]], som personleg leia motåtaket for å så dei muslimske styrkane. I 1113, under regjeringstida til [[Baldwin II av Jerusalem]], skal i følgje [[Ali ibn abi bakr al-Harawi|Ali of Herat]] (som skreiv dette i 1173), ein del av Abrahamgrotta ha falle saman, og «fleire frankarar hadde gått inn der». Og dei oppdaga «lekamane etter Abraham, Isak og Jakob», «likkleda dei hadde falle frå kvarandre, og kongen gav dei nye likklede og lukka staden på ny». [[Ali ibn al-Athir|Ibn at Athir]] skreiv noko liknande i 1119; «Dette året vart grava til Abraham og dei to sønene hans Isak og Jakob, opna. Mange folk såg patriarken. Lemma deira hadde ikkje blitt uroa og ved sidan av dei låg lampar av gull og sølv.»<ref>{{harvnb|Le Strange|1890|pp=317–18}} [[commons:Fil:Strange.317.jpg|p. 317]] og [[commons:Fil:Strange.318.jpg|p. 318]].</ref> [[Ibn al-Qalanisi]], ein historikar og adelsmann frå [[Damaskus]], skreiv på denne tida at oppdaginga av desse leivningane, som gav seg ut for å vere leivningane til Abraham, Isak og Jakob, førte til stor merksemd hos alle dei tre religiøse samfunna i den sørlege Levanten, både muslimane, jødane og dei kristne.<ref>{{harvnb|Kohler|1896|pp=447ff.}}</ref><ref>{{harvnb|Runciman|1965 (b)|p=319}}.</ref> Mot slutten av krossfarartida, i 1166, vitja [[Maimonides]] Hebron og skreiv,<blockquote>'Søndag 17. oktober drog eg frå Jerusalem til Hebron for å kysse grava til stamfedrene mine i grotta. På den dagen stod eg i grotta og lovpriste Gud for alt'.<ref>{{harvnb|Kraemer|2001|p=422}}.</ref></blockquote> Det kongelege området Hebron vart gjeve til [[Filip av Milly]] i 1161 og vart ein del av [[Oultrejordain|Transjordan len]]. Det vart utpeikt ein biskop i Hebron i 1168 og den nye domkyrkja St. Abraham vart bygd i sørenden av Haram.<ref>{{harvnb|Boas|1999|p=52}}.</ref> I 1167 vart Hebron bispedøme oppretta i lag med bispedøma i [[Kerak]] og [[Sebastia i Nablus|Sebastia]] (grava til [[Johannes døyparen]]).<ref>{{harvnb|Richard|1999|p=112}}.</ref> I 1170 vitja [[Benjamin frå Tudela]] byen, som han kalla ''St. Abram de Bron''. Han skreiv:<blockquote>Her er ei stor kyrkje kalla St. Abram, og dette var ein jødisk, heilag stad under mohammedanar-styret, men heidningane har reist seks graver her, og kalla dei høvesvis gravene til Abraham og Sara, Isak og Rebekka, Jakob og Lea. Vaktarane fortel pilegrimane at dette er gravene til patriarkane, og pilegrimane gjev dei så pengar for denne informasjonen. Om det derimot kjem ein jøde, og gjev ei spesiell gåve, opnar vaktaren grotta for han, og han kan så gå ned mange trappetrinn, med eit lys i handa. Han kjem så til ei grotte, der det ikkje er noko, så ei grotte til bakom, som òg er tom, før han kjem til den tredje grotta der dei seks gravene ligg.<ref>{{harvnb|Benjamin|1907|p=25}}.</ref></blockquote> ===Ajjubidane og mamelukkane=== Den kurdiske muslimen [[Saladin]] tok attende Hebron i 1187 – igjen med støtte frå jødane, i byte mot at dei skulle få lov å vende attende til byen og byggje ei synagoge der.<ref>{{harvnb|Gil|1997|p=207}}</ref> Namnet på byen vart endra attende til ''Al-Khalil''. Det var framleis eit [[kurdarar|kurdisk]] kvarter i byen under den første tida av det [[Det osmanske riket|osmanske]] styret.<ref>{{harvnb|Shalom|2003|p=297}}.</ref> [[Rikard I av England|Richard Løvehjarta]] tok attende byen kort tid etter. [[Richard, 1. jarl av Cornwall|Richard av Cornwall]], som vart henta frå England for å stoppe den farlege feiden mellom [[Tempelriddarane]] og [[Johanittarordenen]], klarte å innføre fred i området. Men kort tid etter han forsvann, braut feiden ut att og i 1241 sette Tempelriddarane i gang eit raid mot Hebron, som no var muslimsk, og braut avtalane som var oppretta.<ref>{{harvnb|Runciman|1965 (c)|p=219}}</ref> I 1244 øydela [[mongolraid i Palestina|kharesmianarar]] byen, men let heilagdomen stå urørt.<ref name="Salaville 1910 185"/> I 1260, etter [[Mamelukksultanatet i Kairo|mamelukk]]-[[sultan]]en [[Baibars]] slo den mongolske hæren, vart det bygd [[minaret]]ar ved heilagdomen. Seks år seinare, då Baibars var på pilegrimsreise til Hebron, kunngjorde han eit forbod mot at jødar og kristne kunne få kome inn i heilagdomen,<ref>{{harvnb|Micheau|2006|p=402}}</ref> og miljøet vart mindre tolerant for jødar og kristne enn det hadde vore under det tidlegare [[Ajjubide-dynastiet|ajjubide]]-styret. Forbodet vart ikkje handheva særleg strengt før på misten av 1300-talet, og frå 1490 fekk ikkje ein gong muslimar løyve til å kome inn i dei underjordiske grottene.<ref>{{harvnb|Murphy-O'Connor|1998|p=274}}.</ref> Mølla i [[Artas i Betlehem|Artas]] vart bygd i 1307 og inntektene frå denne gjekk til hospitalet i Hebron.<ref>{{harvnb|Sharon|1997|pp=117–18}}.</ref> Mellom 1318–20 gav [[Na'ib]]en i [[Gaza by|Gaza]] og mykje av det indre av Palestina, ordreom å byggje [[al-Jawali-moskeen|Jawli-moskeen]] for at fleire skulle få plass til å be.<ref>Dandis, Wala. [http://www.scribd.com/doc/71913073/History-of-Hebron History of Hebron]. 2011-11-07. Henta 26. september 2015.</ref> Hebron vart vitja av viktige rabbiar dei neste to hundreåra, mellom anna [[Nachmanides]] (1270) og [[Ishtori Haparchi|Ishtori HaParchi]] (1322) som merka seg [[Den gamle jødiske gravplassen i Hebron|Den gamle jødiske gravplassen]] der. Sunni-imamen [[Ibn Qayyim Al-Jawziyya]] (1292–1350) vart straffa av dei religiøse styresmaktene i Damaskus for å ikkje ville rekne Hebron som ein muslimsk pilegrimsstad, eit syn som òg læraren hans [[Ibn Taymiyyah]] hadde.<ref>{{harvnb|Meri|2004|pp=362–63}}.</ref> På 1400-talet innførte [[mamelukkane|mamelukk]]-sultanen [[Qaitbay|Qa'it Bay]] den gamle tradisjonen i Hebron med «gjestebordet til Abraham», og nytta òg denne modellen for sin eigen ''[[madrasa]]'' i [[Medina]].<ref>{{harvnb|Singer|2002|p=148}}</ref> Dette vart ei omfattande veldedig verksemd nær [[Haram]], og kvar dag vart det delt ut 1&nbsp;200 brød til reisande av alle trusretningar.<ref>{{harvnb|Robinson|Smith|1856|p=458}}.</ref> ===Tidleg osmansk styre=== [[Fil:Hebron - Roberts 1839.jpg|mini|Hebron i 1839, etter ei teikning av David Roberts.]] Samstundes som [[Det osmanske riket]] vart utvida sørover langs middelhavskysten under sultan [[Selim I]] føregjekk [[den spanske inkvisisjonen]] i Spania, der mange [[sefardiske jødar]] vart drivne ut av landet og kom til dei osmanske provinsane. Fleire viktige sefardiske [[Kabbalah|kabbalistar]] slo seg ned i Hebron.<ref>{{harvnb|Idel|2005|p=131}}</ref><ref>{{harvnb|Green|2007|pp=xv–xix}}.</ref> Over dei neste to hundreåra, var det ei stor tilflytting av beduinske stammer frå Den arabiske halvøya til Palestina. Mange slo seg ned i tre separate landsbyar i Wādī al Khalīl, og etterkomarane deira utgjer ein stor majoritet i Hebron.<ref name="Büssow 2011 195">{{harvnb|Büssow|2011|p=195}}.</ref> I osmansk tid vart dei forfalne patriarkgravene restaurerte.<ref>{{harvnb|Conder|1830|p=198}}.</ref> Ali Bey, ein av få utlendingar som fekk lov å kome inn, skreiv i 1807,<blockquote>'alle gravene til patriarkane er dekte med rike teppe av grøn silke, flott brodert med gull, medan dei over konene er raude og like flott brodert. Det var sultanane i Konstantinopel som skaffa desse teppa, som vert fornya frå tid til annan. Ali Bey talde ni stykk oppå kvarandre, over grava til Abraham.'<ref>{{harvnb|Conder|1830|p=198}}. The source was a manuscript, ''The Travels of Ali Bey'', vol. ii, s. 232–33.</ref></blockquote> Hebron vart òg kjend gjennom arabarverda for glassproduksjonen sin, der beduinsk handel førte med seg mineral frå Daudehavet.<ref>{{harvnb|Schölch|1993|p=161}}.</ref> [[Fil:Frith, Francis (1822-1898) - Views in the Holy Land - n. 428 - Hebron. Northern Half of the City - recto.jpg|mini|Nord-Hebron midt på 1800-talet (1850-åra)]] Eit [[arabaropprøret i Palestina i 1834|arabararopprør]] braut ut mellom bøndene i april 1834 då [[Ibrahim Pasha av Egypt]] annonserte at han ville rekruttere soldatar frå den lokale, muslimske folkesetnaden.<ref>{{harvnb|Krämer|2011|p=68}}</ref> Hebron, leia av naziren Abd ar-Rahman Amr, nekta å gje soldatar til hæren og egyptarane svara med å knuse ned opprøret. Byen vart angripen og då forsvarsverka fall den 4. august vart han plyndra av hæren til Ibrahim Pasha.<ref>{{harvnb|Kimmerling|Migdal|2003|pp=6–11, esp. s. 8}}</ref><ref name="Robinson 88">{{harvnb|Robinson|Smith|1856|p=88}}.</ref><ref>{{harvnb|Schwarz|1850|p=403}}.</ref> Det er estimert at 500 muslimar frå Hebron vart drepen i angrepet og kring 750 vart teken inn i hæren. 120 ungdommar vart bortførte og utnytta av offiserar i den egyptiske hæren. Dei fleste muslimane klarte å flykte til fjella. Mange jødar flykta til Jerusalem, men under plyndringa av yen [[Hebron-massakren i 1834|vart minst fem drepne]].<ref>{{harvnb|Schwarz|1850|pp=398–99}}.</ref> I 1838 var folketalet estimert til 10&nbsp;000.<ref name="Robinson 88"/> Då styret til Ibrahim Pasha fall i 1841, tok den lokale klanleiaren Abd ar-Rahman Amr nok ein gong over makta som sjeik i Hebron. I 1846 sette den osmanske guvernøren i Jerusalem (''serasker''), [[Kıbrıslı Mehmed Emin Pasha]] i gang ein kamp for å roe ned dei opprørske sjeikane i Hebron-området, og gav soldatane sine løyve til å plyndre byen. Det gjekk rykte om at han i løyndom verna Abd ar-Rahman,<ref>{{harvnb|Finn|1878|pp=287ff}}.</ref> som vart deportert i lag med andre lokale leiarar (som Muslih al-'Azza of [[Bayt Jibrin]]), but he managed to return to the area in 1848.<ref>{{harvnb|Schölch|1993|pp=234–35}}.</ref> ===Seinare osmansk styre=== [[Fil:Hebron glass finished products - Joff Williams.jpg|mini|[[Hebronglas]].]] Frå 1874 vart Hebron-distriktet ein del av Jerusalem sanjak og vart styrt direkte frå [[Istanbul]].<ref>{{harvnb|Khalidi|1998|p=218}}.</ref> Seint på 1800-talet gjekk det nedover med produksjonen av [[Hebronglas]] på grunn av konkurranse frå importert, europeisk glasvare, men Hebronglaset selde framleis, særleg til fattigare folk og reisande, jødiske kjøpmenn frå byen.<ref>{{harvnb|Schölch|1993|pp=161–62}} quoting David Delpuget ''Les Juifs d´Alexandrie, de Jaffa et de Jérusalem en 1865'', Bordeaux, 1866, s. 26.</ref> Under [[Weltausstellung 1873 Wien|verdsutstillinga i 1873 i Wien]] vart Hebron representert med glasornament.<ref>{{harvnb|Schölch|1993|pp=161–62}}.</ref> === Britisk styre === Britane okkuperte Hebron den 8. desember 1917. I 1922 var folketalet 17&nbsp;000.<ref name="CP7fYghBFQC 1936, s. 887">[http://books.google.co.uk/books?id=7CP7fYghBFQC&pg=PA887&dq=al-khalil+jews&hl=en&sa=X&ei=QQqZUJ-qCsKw0QX004GwBw&ved=0CDAQ6AEwAQ#v=onepage&q=al-khalil%20jews&f=false E. J. Brill's First Encyclopaedia of Islam, 1913–1936, Volume 4], BRILL, 1993. ISBN 9004097961. s. 887.</ref> Patriarkgrotta vart framleis verande offisielt lukka for ikkje-muslimar.<ref>{{harvnb|Kupferschmidt|1987|p=237}}</ref> Under [[Hebron-massakren i 1929]], tok arabiske opprørarar livet av 64 til 67 jødiske menn, kvinner og barn,<ref>{{harvnb|Kimmerling|Migdal|2003|p=92}}</ref><ref>[http://books.google.co.uk/books?id=NyopAQAAMAAJ&q=hebron++ritual+libel&dq=hebron++ritual+libel&hl=en&sa=X&ei=cgehUKfDJcfT0QXX2YH4Dg&ved=0CEgQ6AEwCTgK Post-holocaust and anti-semitism - Issues 40-75 - Page 35]”</ref> og skadde 60, medan jødiske hus og synagogar vart plyndra. 435 jødar søkte tilflukt og vart redda av arabiske naboar, som skjulte dei.<ref>{{harvnb|Segev|2001|pp=325–26}}</ref> ===Jordansk styre=== I byrjinga av [[den arabisk-israelske krigen i 1948]] tok Egypt kontroll over Hebron. Mellom mai og oktober, kjempa Egypt og Jordan om å få kontroll over Hebron og området rundt. Begge landa utpeikte militære guvernørar i Hebron. Egyptarane klartre å overtale den pro-jordanske borgarmeisteren til å støtte deira styre, i det minste på overflata. Men dei fekk dei lokale innbyggjarane mot seg då dei innførte skattar. Landsbybuarane kring Hebron gjorde motstand og det braut ut småkampar, der somme vart drepne.<ref>[https://books.google.com/books?isbn=1860649890 The Road to Jerusalem: Glubb Pasha, Palestine and the Jews], Benny Morris – 2003. s. 186–87.</ref> Seint i 1948 hadde delar av dei egyptiske styrkane frå Betlehem til Hebron blitt avskoren frå forsyningslinjene sine og [[John Bagot Glubb|Glubb Pasha]] sendte 350 soldatar frå [[den arabiske legionen]] og ei eining med væpna køyretøy til Hebron som forsterkingar. Då [[våpenkvileavtalen i 1949|våpenkvila]] vart signert, fall byen til [[Styret til Vestbreidda og Aust-Jerusalem under Jordan|jordansk militærkontroll]]. Våpenkvileavtalen mellom Israel og Jordan let opphavleg alle jødiske pilegrimar om å få vitje Hebron, men då Israel ikkje tillet det same på si side, skjedde ikkje dette.<ref>[http://books.google.com/books?id=-orIXqXsSUYC Palestina], Sarah Irving – 2012, s. 171</ref> ==Israelsk styre== [[Fil:Hebron105.JPG|mini|venstre|Denne tidlegare jødiske klinikken, bygd i 1893, i sentrum av Hebron er i dag ein del av eit israelsk nabolag.]] Etter [[seksdagarskrigen]] i juni 1967, okkuperte Israel Hebron i lag med resten av [[Vestbreidda]]. == Delinga av Hebron == [[Fil:HebronOldCityTrash.jpg|mini|Eit nett i Gamlebyen hindrar at israelske busetjarar kastar søppel inn i det palestinske området.<ref>[http://www.theaustralian.com.au/travel/news/west-bank-bb-in-hebrons-old-city-fully-booked/story-e6frg8ro-1226061421155 West Bank B&B in Hebron's Old City fully booked]</ref>]] Etter [[Osloavtalen]] og sidan [[Hebronavtalen]], vart palestinsk byar styrte av [[Den palestinske sjølvstyresmakta]], med unntak av Hebron,<ref name="Alimi 2013 178"/> som vart delt i to sektorar: H1 vart kontrollert av Den palestinske sjølvstyresmakta og H2 kontroller av Israel.<ref name="Kimmerling 2003 443">{{harvnb|Kimmerling|Migdal|2003|p=443}}</ref><ref>{{cite web |url=http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/0/c7d7b824004ff5c585256ae700543ebc?OpenDocument |title=Protocol Concerning the Redeployment in Hebron |date=17. januar 1997 |work=Dei sameinte nasjonane Information System on the Question of Palestina |publisher=Non-UN document. |access-date=2015-09-27 |archive-date=2007-10-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20071024142822/http://domino.un.org/unispal.nsf/0/c7d7b824004ff5c585256ae700543ebc?opendocument }}</ref> Kring 120&nbsp;000 palestinarar bur i H1, medan rundt 30&nbsp;000 palestinarar og kring 700 israelarar er under israelsk militærkontroll i H2. I 2009 budde i alt 86 jødiske familiar i Hebron.<ref>{{cite web|last=Gurkow |first=Lazer |url=http://www.chabad.org/library/article_cdo/aid/624279/jewish/A-Visit-to-Hebron.htm |title=Chabad.org |publisher=Chabad.org |date= |accessdate=5. september 2015}}</ref> == Demografi == I 1820 var det kring 1&nbsp;000 jødar i Hebron,<ref name="Turnerp261">{{harvnb|Turner|1820|p=261}}</ref> I 1838 hadde Hebron kring 1&nbsp;500 skattbare, muslimske hushaldningar, i tillegg til 41 jødiske skattebetalarar. Skattebetalarar var dei mannlege overhovuda av hushaldiningar som eigde ein liten butikk eller eit stykke land. 200 jødar og ein kristen hushaldning var under 'europeisk vern'. Den samla folkesetnaden var estimert til 10&nbsp;000.<ref name="Robinson 88"/> I 1842 var det estimert til kring 400 arabarar og 120 jødiske familiar i Hebron.<ref name="PackardUnion1842">{{cite book|author1=Frederick Adolphus Packard|author2=American Sunday-School Union|title=The Union Bible Dictionary|url=http://books.google.com/books?id=8qAaAAAAYAAJ&pg=PA304|år=1842|publisher=American Sunday-School Union|page=304}}</ref> {| class="wikitable" |- !År !Muslimar !Kristne !Jødar !Totalt !Merknad |- ! 1538 | 749 h | 7 h | 20 h | 776 h | (h = hushaldningar) Kjelde: Cohen & Lewis |- ! 1774 | | | 300 | | Kjelde: Azulai.<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=QgMPAQAAIAAJ&q=%22%D7%91%D7%9F+%D7%94%D7%9E%D7%95%D7%A9%D7%9C+%D7%A0%D7%A4%D7%9C+%D7%9C%D7%AA%D7%95%D7%9A+%D7%91%D7%99%D7%AA%D6%BE%D7%9B%D7%A1%D7%90+%D7%95%D7%9E%D7%AA%22&dq=%22%D7%91%D7%9F+%D7%94%D7%9E%D7%95%D7%A9%D7%9C+%D7%A0%D7%A4%D7%9C+%D7%9C%D7%AA%D7%95%D7%9A+%D7%91%D7%99%D7%AA%D6%BE%D7%9B%D7%A1%D7%90+%D7%95%D7%9E%D7%AA%22&hl=en&sa=X&ei=5RahUKLJD6nE0QXxtIG4CQ&ved=0CDQQ6AEwAA רבי חיים יוסף דוד אזולאי], Meir Benayhu, Mosad Harav Kook, 1959.</ref> |- ! 1817 | | | 500 | |Kjelde: Israelelsk utanriksdepartement.<ref name=JVL>{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Historie/hebron.html |title=Hebron |work=Jewish Virtual Library }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> |- ! 1820 | | |1&nbsp;000 | |Kjelde: William Turner.<ref name="Turnerp261"/> |- ! 1824 | | |60 h | |(40 h sefardiske, 20 h askenasiske) Kjelde: The Missionary Herald.<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=8cAPAAAAIAAJ&pg=PA65&dq=%22jews+of+hebron%22&hl=en&sa=X&ei=0RqIUOaWF6iR0QXrjoHwBA&ved=0CD4Q6AEwAg#v=onepage&q=%22jews%20of%20hebron%22&f=false The Missionary Herald], - 1825 s. 65.</ref> |- ! 1832 | 400 h | | 100 h | 500 h | (h = hushaldningar) Kjelde: [[Augustin Calmet]], [[Charles Taylor (engraver)|Charles Taylor]], [[Edward Robinson]]<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=v1ga4m9vIhYC&pg=PA488 Dictionary of the Holy Bibelen] - s. 488</ref> |- ! 1837 | | | 423 | | Montefiore |- !1838 | | | 700 | |Kjelde: det israelske utanriksdepartementet.<ref name=JVL/> |- !1839 | 1295 f | 1 f | 241 | |(f = familiar) Kjelde: David Roberts<ref name="p.88">Robinson, [http://quod.lib.umich.edu/cgi/t/text/pageviewer-idx?c=moa&cc=moa&idno=afg7241.0002.001&q1=hebron&frm=frameset&view=image&seq=106 s. 88]</ref><ref>David Roberts, 'The Holy Land - 123 Coloured Facsimile Lithographs and The Journal from his visit to the Holy Land.' Terra Sancta Arts, 1982. ISBN 965-260-001-6. Plate III - 13. Journal entry 17. mars 1839.</ref> |- !1840 | | |700-800 | |Kjelde: James A. Huie.<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=5NgDAAAAQAAJ&pg=PA242&dq=%22jews+in+hebron%22&hl=en&sa=X&ei=BhOIULaGGMPC0QW9kICYBA&ved=0CFoQ6AEwBw#v=onepage&q=%22jews%20in%20hebron%22&f=false The history of the Jews, from the taking of Jerusalem by Titus to the present time], James A. Huie, 1840, s. 242.</ref> |- !1851 | | |400 | |Kjelde: Clorinda Minor.<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=UJjHFBTIXboC&pg=PA58&dq=%22jews+in+hebron%22&hl=en&sa=X&ei=nheIUPqoC8Wh0QWuz4CYBQ&ved=0CF0Q6AEwBzgK#v=onepage&q=%22jews%20in%20hebron%22&f=false Meshullam!: Or, Tidings from Jerusalem], Clorinda Minor - 1851 s. 58.</ref> |- ! 1866 | | | 497 | | Montefiore census |- ! 1881 | | | 800 | 5&nbsp;000 | Kjelde: The Friend.<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=SorTAAAAMAAJ&q=%22about+800+jødar,+mostly+extremely+poor%22&dq=%22about+800+jødar,+mostly+extremely+poor%22&hl=en&sa=X&ei=hH2JUJ3CDIaM0AXvkoDoBA&ved=0CDAQ6AEwAA The Friend, Volumes 54–55], The Friend, 1881. s. 333.</ref> |- ! 1890 | | | 1&nbsp;490 | | Kjelde: [http://www.jewishencyclopedia.com/articles/7465-hebron Jewish Encyclopedia] |- ! 1895 | | | 1&nbsp;400 | | [http://books.google.co.uk/books?id=OprXAAAAMAAJ&q=%22In+1895,+there+were+about+1400+jødar+in+Hebron%22&dq=%22In+1895,+there+were+about+1400+jødar+in+Hebron%22&hl=en&ei=KbuUTZTnFZO48gOXn60X&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CC0Q6AEwAA The encyclopedia of Hasidism] |- ! 1906 | | | 1&nbsp;100 |14&nbsp;000 |(690 sefardiske, 410 askenasiske) Kjelde: [http://www.jewishencyclopedia.com/articles/7465-hebron Jewish Encyclopedia] |- ! 1922 | 16&nbsp;074 | 73 | 430 | 16&nbsp;577 | Det britiske mandatet |- ! 1922 | | | 1&nbsp;500 | 17&nbsp;000 | Kjelde: ''First Encyclopaedia of Islam''.<ref name="CP7fYghBFQC 1936, s. 887"/> |- !1929 | | |700 | |Kjelde: det israelske utanriksdepartementet.<ref name=JVL/> |- !1930 | | |0 | |Kjelde:det israelske utanriksdepartementet.<ref name=JVL/> |- ! 1931 | 17&nbsp;277 | 109 | 134 | 17&nbsp;532 | Kjelde: Det britiske mandatet<ref name=Sampterp125>{{cite book|url=http://books.google.ca/books?id=3QZ8wqJUfgEC&pg=RA1-PA125&dq=%22cities+of+palestine%22&cd=6#v=onepage&q=%22cities%20of%20palestine%22&f=false|title=Modern Palestina - A Symposium|author=Jessie Sampter|publisher=READ BOOKS|år=2007|ISBN=1-4067-3834-4 |id=ISBN 9781406738346}}</ref> |- ! 1944 | 24&nbsp;400 | 150 | 0 | 24&nbsp;560 | Estimate<ref>Government of Palestina (1945), ''A Survey of Palestina'', Vol. 1, s. 151</ref> |- ! 1967 | 38&nbsp;203 | 106 | | 38&nbsp;309 | Folketeljing |- ! 1997 | n/a | n/a | 530<ref name=JVL/> | 119&nbsp;093 | Folketeljing 1997<ref name="PCBS97">{{Citation |title=palestinsk Census 1997 |url=http://www.pcbs.gov.ps/_PCBS/census/phc_97/heb_t1.aspx |accessdate=2015-09-27 |archive-date=2010-11-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20101115053903/http://www.pcbs.gov.ps/_PCBS/census/phc_97/heb_t1.aspx }}</ref> |- ! 2007 | n/a | n/a | 500 <ref name="Jewish">[http://www.haaretz.com/hasen/spages/1031215.html palestinsk security forces deploy in Hebron 25/10/2008] gives about 500 as of oktober 2008</ref> | 163&nbsp;146 | Folketeljing 2007<ref name="PCBS">The last official census i 2007 gave 165&nbsp;000.[http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1487.pdf 2007 Locality Population Statistics] [http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1583.pdf Hebron guvernement Population, Housing and Establishment Census 2007]. [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]] (PCBS).</ref> |} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Hebron|Hebron]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. september 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{Cite book |chapter = The Amarna Letters from Palestine |title= Cambridge Ancient History: The Middle East and Aegean Region c. 1380–1000 fvt. |last = Albright |first = William F. |authorlink =William F. Albright |editor1-last = Eiddon |editor1-first = Iorwerth |editor2-last = Edwards |editor2-first = Stephen |editor3-last = Gadd |editor3-first = C. J. |publisher = Cambridge University Press |year = 2000 |origyear = 1975 |volume = 2 |edition = 3 |pages =98–116 |isbn = 978-0-521-08691-2 |url = http://books.google.com/books?id=n1TmVvMwmo4C&pg=PA110 |accessdate = oktober 29, 2012 }} *{{Cite book |title = The Best Divisions for Knowledge of the Regions. Ahasan al-Taqasim Fi Ma'rifat al-Aqalim |last =Al-Muqaddasi |authorlink = Al-Muqaddasi |publisher = Garnet Publishing |location = Reading |year = 2001 |editor-last = Collins |editor-first= B. A. |isbn = 978-1-85964-136-1 |url = http://books.google.com/books?id=LBO1PijX1qsC&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Jewish Travellers |last =Adler |first = Alkon |authorlink = Elkan Nathan Adler |publisher = Asian Educational Services |year = 1994 |origyear =1930 |isbn = 978-8-120-60952-5 |url = http://books.google.com/books?id=NWksMUWSgAoC&pg=PA135 |accessdate = 29. oktober 2012 }} *{{Cite book |title = Genesis: : Translation and Commentary |last =Alter |first = Robert |authorlink = Robert Alter |publisher = W. W. Norton |year = 1996 |pages = 886–888 |isbn = 978-0-393-03981-8 |url =http://books.google.com/books?id=I-6zQgAACAAJ&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The early modern Ottomans: remapping the Empire |last1= Aksan |first1= Virginia H. |last2 = Goffman |first2 = Daniel |publisher = Cambridge University Press |year = 2007 |isbn = 978-0-521-81764-6 |url = http://books.google.com/books?id=4eUW8DyaHuQC&pg= |accessdate = 17. september 2015 }} *{{Cite book |title = Hebron Jews: Memory and Conflict in the Land of Israel |last = Auerbach |first=Jerold S. |publisher = Rowman & Littlefield |year = 2009 |isbn = 978-0-742-56617-0 |url = http://books.google.com/books?id=ooUqc8snyZUC&pg=PA79 }} *{{Cite book |title = Israeli Politics and the First Palestinian Intifada: Political Opportunities, Framing Processes and Contentious Politics |last = Alimi |first=Eitan |publisher = Routledge |year = 2013 |isbn = 978-1-134-17182-8 |url = http://books.google.com/books?id=etfPrGqcLTEC&pg=PA178 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |publisher = Karl Baedeker |publication-place = Leipsig |title = Palestine and Syria |url = http://books.google.com/books?id=qoIDAAAAQAAJ |publication-date = 1876 |chapterurl= http://books.google.com/books?id=qoIDAAAAQAAJ&pg=PA279 |chapter = Hebron }} *{{Cite book |title = The Jews in Palestine in the Eighteenth Century: Under the Patronage of the Istanbul Committee of Officials for Palestine |last = Barnai |first= Jacob |editor-last= Goldblum |editor-first =Naomi |publisher = University of Alabama Press |year= 1992 |isbn = 978-0-817-30572-7 |url = http://books.google.com/books?id=GdEDefYc4u0C&pg=PR10&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Harry H. Epstein and the Rabbinate as Conduit for Change |last = Bauman |first = Mark K. |publisher = Fairleigh Dickinson University Press |location = New York & London |year = 1994 |isbn = 978-0-8386-3541-4 |url = http://books.google.com/books?id=CSDNTYjTRRoC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The Path to Geneva: The Quest for a Permanent Agreement, 1996-2004 |last = Beilin |first = Yossi |authorlink =Yossi Beilin |publisher = Akashic Books |year = 2004 |isbn = 9780971920637 |url = http://books.google.com/books?id=t5RIXqbwHoYC&pg=PA100 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title= The itinerary of Benjamin of Tudela: critical text, translation and commentary |last = Benjamin (of Tudela) |authorlink = Benjamin of Tudela |editor-last = Adler, |editor-first = Marcus Nathan |publisher = Henry Frowde |location = Oxford |year = 1907 |url = http://books.google.com/books?id=LWErzRkDnKUC&pg=RA1-PA60&dq= }} *{{Cite book |title = Crusaders archeology: the material culture of the Latin East |last = Boas |first = Adrian J. |publisher = Routledge |year = 1999 |isbn = 978-0-415-17361-2 |url = http://books.google.com/books?id=a4ROJ_y85qwC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The Land of Promise: Notes of a Spring-journey from Beersheba to Sidon |last = Bonar |first= Horatius |publisher = James Nisbet & Co |year = 1858 |url = http://books.google.com/books?id=GVRFAAAAYAAJ&pg=PA71&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Center of the Storm: A Case Study of Human Rights Abuses in Hebron District |last = Bouckaert |first = Peter |editor-last = Bencomo |editor-first = Clarissa |publisher = Human Rights Watch |year = 2001 |isbn = 978-1-56432-260-9 |url = http://books.google.com/books?id=6aLsz14aKJsC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Terrorism and Tyranny: Trampling Freedom, Justice, and Peace to Rid the World of Evil |last = Bovard |first = James |publisher = [[Palgrave Macmillan]] |year = 2004 |origyear = 2003 |isbn = 978-1-403-96682-7 }} *{{Cite book |title = A Translator's Handbook on the Josvas bok |last1 = Bratcher |first1= Robert G |last2 = Newman |first2 = Barclay Moon |publisher = United Bibelen Societies |year = 1983 |isbn = 978-0-8267-0105-3 |url = http://books.google.com/books?id=KfIWAAAAIAAJ&q= |accessdate = 24. juli 2011 }} *{{Cite book |title = E. J. Brill's First Encyclopaedia of Islam, 1913–1936, Volume 4 |last = Brill |first= E. J. |publisher = BRILL |year = 1993 |isbn = 9004097961 |url = http://books.google.com/books?id=7CP7fYghBFQC&pg=PA887&dq=al-khalil+jews&hl=en&sa=X&ei=QQqZUJ-qCsKw0QX004GwBw&ved=0CDAQ6AEwAQ#v=onepage&q=al-khalil%20jews&f=false }} *{{Cite news |title = Hebron, Area H-2: Settlements Cause Mass Departure of Palestinians |work = [[B'Tselem]] |date=August 2003 |url = http://www.btselem.org/Download/200308_Hebron_Area_H2_Eng.pdf |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Hamidian Palestine: Politics and Society in the District of Jerusalem 1872-1908 |last = Büssow |first= Johann |publisher = Brill |year = 2011 |url = http://books.google.com/books?id=crPPX99rjYUC&pg=PA194 |accessdate = 27. oktober 2012 }} *{{Cite book |title = This Heated Place: Encounters in the Promised Land |last = Campbell |first = Deborah |publisher = Douglas & McIntyre |year = 2004 |isbn = 978-1-55054-967-6 |url = http://books.google.com/books?id=ZZWiWr-e1bAC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |chapter = Remembering Jewish-Arab Contact and Conflict |title= Reapproaching borders: new perspectives on the study of Israel-Palestina |last = Campos |first = Michelle |editor1-last = Sufian, |editor1-first = Sandra Marlene |editor2-last = LeVine |editor2-first = Mark |publisher = Rowman & Littlefield |year = 2007 |pages =41–66 |isbn = 978-0-7425-4639-4 |chapterurl = http://books.google.com/books?id=qNw9qRPHTScC&pg=PA41 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The Emergence of Yehud i Persian Period: A Social and Demographic Study |series = Journal for the study of the Old Testament: Supplement series |last = Carter |first = Charles E. |publisher = Continuum International Publishing Group |location = New York & London |year = 1999 |volume = 294 |isbn = 978-1-84127-012-8 |url = http://books.google.com/books?id=wv3SCewxPu0C&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |chapter = Chābhar |title= Theological dictionary of the Gamletestamentet |last = Cazelles |first = Henri |editor1-last = Botterweck |editor1-first = G. Johannes |editor2-last = Ringgren |editor2-first = Helmer |editor3-last = Fabry |editor3-first = Heinz-Josef |publisher = Wm. B. Eerdmans Publishing |year = 1981 |volume = 4 |pages =193–197 |isbn = 978-0-8028-2328-1 |url = http://books.google.com/books?id=T5gGQTrc1coC&pg=PA195 |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = The Six Day War |last = Churchill |first = Randolph |authorlink = Randolph Churchill |publisher = Ritana Books | year = 1967 |isbn = 978-81-85250-14-4 |url = http://books.google.com/books?id=0bEqAAAAYAAJ&q= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Human rights in the Israeli occupied territorium, 1967–1982 |last = Cohen |first = Esther Rosalind |publisher = Manchester University Press | year = 1985 |isbn = 978-0-7190-1726-1 |url = http://books.google.com/books?id=awq8AAAAIAAJ&pg=PA105 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Army of Shadows: Palestinian Collaboration with Zionism, 1917–1948 |last = Cohen |first = Hillel |publisher = University of California Press |editor-last =Watzman |editor-first =Haim | year = 2009 |origyear =2008 |isbn = 978-1-55054-967-6 |url = http://books.google.com/books?id=LMIk4adlKr0C&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The Modern Traveller: A Description, Geographical, Historical, and Topographical, of the Various Countries of the Globe |last = Conder |first = Josiah |authorlink = Josiah Conder (editor and author) |publisher = J. Duncan | year = 1830 |volume= 1 |url = http://books.google.com/books?id=f8saAAAAYAAJ&pg=RA1-PA198 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Arab-Israeli Military Forces in an Era of Asymmetric War |last = Cordesman |first = Anthony H. |authorlink = Anthony Cordesman |publisher = Greenwood Publishing Group | year = 2006 |isbn = 978-0-275-99186-9 |url = http://books.google.com/books?id=3eZK7cm6pjoC&pg=PA135 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The Life of Jesus: An assessment through modern historical evidence |last = Craveri |first= Marcello |authorlink = Marcello Craveri |publisher = Pan Books | year = 1967 |url = http://books.google.com/books?id=Bu0KAQAAMAAJ&q= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = To Come to the Land: Immigration and Settlement in 16th-Century Eretz-Israel |last = David |first = Abraham |publisher = University of Alabama Press | year = 2010 |isbn = 978-0-817-35643-9 |url = http://books.google.com/books?id=qqy4wqVbSUkC&pg=PA25 |accessdate = 10. november 2012 }} *{{Cite book |title = Cultural Heritage Beyond the "state": Palestinian Heritage Between Nationalism and Transnationalism |series = Stanford universitet Dept. of Anthropology |last = De Cesari |first = Chiara |publisher = ProQuest |year = 2009 |isbn = 978-0-549-98604-1 |url = http://books.google.com/books?id=ORrK8ifJ-joC&pg=PA230 |accessdate = 23. januar 2015 }}{{Død lenkje|date=mars 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=mars 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=februar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=februar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} *{{Cite book |title = The Social location of the Visions of Amram (4Q543-547) |series = Studies in Biblical litterature |last = Duke |first= Robert R. |publisher = Peter Lang |year = 2010 |volume = 135 |isbn = 978-1-4331-0789-4 |url = http://books.google.com/books?id=knLh2SnxQ0AC&pg=PA93&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |chapter =Hebron |title= Cities of the Middle East and Nord-Afrika: a historical encyclopedia |last = Dumper |first = Michael |editor1-last = Dumper |editor1-first = Michael |editor2-last = Stanley |editor2-first = Bruce E. |publisher = ABC-CLIO |year = 2003 |pages =164–67 |isbn = 978-1-57607-919-5 |url = http://books.google.com/books?id=3SapTk5iGDkC&pg=PA164&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = harv }} *{{Cite book |title = Urbanization in Israel |last =Efrat |first = Elisja |publisher = Taylor & Francis |year = 1984 |pages = |isbn = |url =http://books.google.com/books?id=5XwOAAAAQAAJ&dq=%22Jordanian+rule%22+hebron&source=gbs_navlinks_s |accessdate = }} *{{Cite book |title = Covenant and Polity in Biblical Israel: Biblical Foundations & Jewish Expressions |last = Elazar |first = Daniel E. |publisher = Transaction Publishers |year = 1998 |isbn = 978-0-7658-0452-5 |url = http://books.google.com/books?id=sWv7YVmcpREC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |chapter = Sharing Sacred Space in the Holy Land |title =Cultural encounters with the environment: enduring and evolving geographic themes |last = Emmett |first = Chad F. |editor1-last = Murphy |editor1-first = Alexander B. |editor2-last = Johnson |editor2-first = Douglas L. |editor3-last = Haarmann |editor3-first = Viola |publisher = Rowman & Littlefield |year = 2000 |pages = 261–82 |isbn = 978-0-7425-0106-5 |chapterurl = http://books.google.com/books?id=4WLmLRYxRZoC&pg=PA261&dq= |accessdate = 26. mai 2011 }} *{{Cite book |publisher = Encyclopaedia Britannica |publication-place = New York |title = Encyclopaedia Britannica |publication-date = 1910 |oclc = 14782424 |edition=11th |chapterurl = http://archive.org/stream/encyclopaediabrit13chisrich#page/192/mode/2up |chapter = Hebron }} *{{Cite book |chapter = Recent Colonization in Hebron |title = The Impact of Gush Emunim: politics and settlement in the West Bank |last = Falah |first = Ghazi |editor-last = Newman |editor-first = David |publisher = Croom Helm |location =London |year = 1985 |pages =245–61 |isbn = 978-0-7099-1821-9 |chapterurl = http://books.google.com/books?id=A3cOAAAAQAAJ&pg=PA245 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Settling i hearts: Jewish fundamentalism in occupied territories |last = Feige |first = Michael |publisher = Wayne State University Press |year = 2009 |isbn = 978-0-8143-2750-0 |url = http://books.google.com/books?id=CG_R01oa780C&pg=PA144 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Covenant The Bible Unearthed: Archeology's New Vision of Ancient Israel and the Origin of Sacred Texts |last1 = Finkelstein |first1 = Israel |last2 = Silberman |first2 = Neil Asher |publisher = Simon and Schuster |year = 2001 |isbn = 978-0-7432-2338-6 |url = http://books.google.com/books?id=lu6ywyJr0CMC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Byeways in Palestine |last = Finn |first = Israel |authorlink = James Finn |publisher = James Nisbett |location = London |year = 1868 |url = http://www.archive.org/details/byewaysinpalesti00finniala |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Stirring Times, or Records from Jerusalem Consular Chronicles of 1853–1856 |last = Finn |first = Israel |authorlink = James Finn |publisher = C.K. Paul & Co. |location = Location |year = 1878 |volume = 2 |url = http://www.archive.org/details/stirringtimesor02finngoog |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite news |title = Hebron welcomes pull-out |last = Flusfeder |first =Helena |work = Times Higher Education |date = 24. januar 1997 |url = http://www.timeshighereducation.co.uk/story.asp?storyCode=102320&sectioncode=26 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The complete works of Flavius Josefus |last =Flavius Josefus |authorlink = Flavius Josefus |editor-last =Whiston |editor-first = William |editor-link = William Whiston |publisher = T. Nelson and sons, 1860 |location = London |year= 1860 |origyear =1737 |url = http://books.google.com/books?id=wQ1MAAAAYAAJ |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Studies in Ancient Technology |last = Forbes |first = Robert James |publisher = Brill |volume = 2 |year= 1965 |origyear =1955 |edition = 2 |url = http://books.google.com/books?id=u6Y3AAAAIAAJ&pg=PA155 |accessdate = 15. november 2012 }} *{{cite news |title =An Exclusive Corner of Hebron |last=Freedland |first=Jonathan |authorlink =Jonathan Freedland |work = [[New York Review of Books]] |date = 23. februar 2012 |pages =21–23 |url = http://www.nybooks.com/articles/archives/2012/feb/23/exclusive-corner-hebron/ |accessdate = 31. juli 2012 }} *{{Cite book |title = A history of Palestine, 634-1099 |last = Gil |first = Moshe |publisher = Cambridge University Press |year = 1997 |editor-last = Broido |editor-first=Ethel |isbn = 978-0-521-59984-9 |url = http://books.google.com/books?id=M0wUKoMJeccC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The Israel–Palestina Conflict: One Hundred Years of War |last = Gelvin |first = James L. |publisher = University of California Press |year = 2007 |isbn = 978-0-521-88835-6 |url = http://books.google.com/books?id=5FwAT5fx03IC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |chapter = Religion and Genocide |title= The Widening Circle of Genocide |series =Genocide: A Critical Bibliography |last = Glick |first = Leonard B. |editor-last = Charney |editor-first = Israel W. |publisher = TRansaction Publishers/Institute on the Holocaust and Genocide |year = 1994 |pages = 43–74 |volume = 3 |isbn = 978-1-412-83965-5 |url = http://books.google.com/books?id=I2chrSJCW54C&pg=PA46 |accessdate = 20. januar 2010 }} *{{Cite news |title = Among The Settlers |last = Goldberg |first = Jeffrey |work = The New Yorker |date = May 2004 |url = http://www.newyorker.com/fact/content/articles/040531fa_fact2_a |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The Accidental Empire: Israel and the Birth of the Settlements, 1967–1977 |last = Gorenberg |first = Gershom |authorlink = Gershom Gorenberg |publisher = Times Books, Henry Holt and Co., 2007 |year = 2006 |isbn = 978-0-8050-8241-8 |url = http://books.google.com/books?id=7_fWu8v0fgAC&dq= |accessdate = 23. juli 2011 }} *{{Cite book |title = The tribes of Yahweh: a sociology of the religion of liberated Israel, 1250–1050 BC |last = Gottwald |first = Norman K. |publisher = Continuum International Publishing |year = 1999 |isbn = 978-1-84127-026-5 |url = http://books.google.com/books?id=L_dIEeMj2EYC&pg=PA173&dq |accessdate = 29. mars 2015 }} *{{Cite book |title = The History of the Jews:Frå Chmielnicki Persecution of the jødar in Polen (1648 CE) to the Period of Emancipation in Central Europa (ca. 1870 CE) |series = History of the Jews |last = Graetz |first = Heinrich |authorlink = Heinrich Graetz |editor-last = Löwy |editor-first = Bella |publisher = Jewish Publication Society of America |year = 1895 |volume = 5 |url = http://books.google.com/books?id=_wgNAAAAIAAJ&q= |accessdate = 29. mars 2015 }} *{{Cite book |title = Inquisition; The Reign of Fear |last = Green |first = Toby |publisher = Macmillan Press |year = 2007 |isbn = 978-1-4050-8873-2 |url = http://books.google.com/books?id=awCD5GgCQiUC&dq= |accessdate = 23. juli 2011 }} *{{cite news | title = The attack in Hebron was not a 'massacre' |last = Harel |first = Amos |publisher = [[Haaretz]] |date =17. november 2002 |url=http://www.haaretz.com/news/analysis-the-attack-in-hebron-was-not-a-massacre-1.28114 |accessdate= 2011-09-17 }} *{{Cite news |title = Hebron universitet |last = Hasasneh |first = Nabeel |work = Digi-arts. Unesco Knowledge Portal |date = 15. mars 2005 |url = http://portal.unesco.org/culture/en/ev.php-URL_ID=26006&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.html |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book | chapter = The Social Status of Slaves in the Talmud Yerushalmi and in Graeco-Roman Society |series = Texte und Studien zum antiken Judentum |title = The Talmud Yerushalmi and Graece-Roman Culture |last = Hezser |first= Catherine |editor-last = Schäfer |editor-first = Peter |publisher = Mohr Siebeck |year = 2002 |volume = 3 |pages = 91–138 |isbn = 978-0-567-02242-4 |url = http://books.google.com/books?id=_J5bdHyPprIC&pg=PA91&dq= }} *{{Cite book |title = Sharing the Promised Land: a tale of Israeli and Palestinian Olive |last= Hiro |first= Dilip |authorlink = Dilip Hiro |publisher = Olive Branch Press |year = 1999 |isbn = 978-1-566-56319-2 |url = http://books.google.com/books?id=QdQmAQAAMAAJ }} *{{Cite book |chapter = Hebron |title = E.J. Brill's first encyclopedia of Islam, 1913–1936 |last = Honigmann |first = Ernst |editor-last = Houtsma |editor-first = Martijn Theodoor |publisher = BRILL |year = 1993 |origyear = 1927 |pages = 886–888 |volume = IV |isbn = 978-90-04-09790-2 |chapterurl = http://books.google.com/books?id=7CP7fYghBFQC&pg=PA886 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Zionism and the Creation of a New Society |last1 = Halpern |first1 = Ben |last2 = Reinharz |first2 = Jehuda |publisher = University Press of New England |year = 2000 |isbn = 978-1-58465-023-2 |url = http://books.google.com/books?id=IYKdPwAACAAJ&dq= |accessdate = 23. juli 2011 }} *{{Cite book |title = The book of Genesis: kapittel 18–50 |series = The New international commentary on the Old Testament |last = Hamilton |first = Victor P. |publisher = Wm. B. Eerdmans Publishing |year = 1995 |volume = 2 |isbn = 978-0-8028-2309-0 |url = http://books.google.com/books?id=zlQ4chfvt.C5oC&pg=PA126&dq= |accessdate = 23. juli 2011 }}{{Død lenkje}} *{{Cite book |title = Palestine, the Rebirth of an Ancient People: |last = Hyamson |first = Albert Montefiore |authorlink = Albert Montefiore Hyamson |publisher = A. A. Knopf |location = New York |year = 1917 |url = http://books.google.com/books?id=reJGAAAAIAAJ |accessdate = 1. august 2011 }} *{{Cite book |title = I & II Chronicles: A Commentary |last = Japhet |first = Sara |publisher = Westminster John Knox Press |year = 1993 |isbn = 978-0-664-22641-1 |url = http://books.google.com/books?id=V0WjzZB2V7cC&pg=PA148 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Abraham in Mamre: Historische und exegetische Studien zur Region von Hebron und zu Genesis 11, 27 – 19, 38 |last = Jericke |first = Detlef |publisher = BRILL |year = 2003 |isbn = 978-90-04-12939-9 |url = http://books.google.com/books?id=67Q3uY4opoAC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{cite book|title=The Modern Middle East: A Political History since the First World War |last= Kamrava |first = Mehran |publisher=University of California Press |year=2010 |edition=2 |isbn=978-0-520-94753-5 |url=http://books.google.com/books?id=CkLHZCzMEJkC&pg=PA236 |accessdate = 4. september 2015 }} *{{Cite news |title = Hebron settlers try to buy more homes |last1 = Katz |first1 = Yaakov |last2 = Lazaroff |first2 = Tovah |work = The Jerusalem Post |date = April 14, 2007 |url = http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1176152784857&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The Changing Land: Between the Jordan and the Sea: Aerial Photographs from 1917 to the present |last = Kedar |first=Bejamin Z. |publisher = Wayne State University Press |year = 2000 |isbn = 0814329152 |url = http://books.google.com/books?id=srrJbp7ubw8C&pg=PA113 }} *{{Cite book |title = Society and settlement: Jewish land of Israel in the 20th Century |last = Kellerman |first = Aharon |publisher = SUNY Press |location = Albany, New York |year = 1993 |isbn = 978-0-7914-1295-4 |url = http://books.google.com/books?id=XI6uIZJQnU8C&pg=PA89&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Palestinian Identity: The Construction of Modern National Consciousness |last = Khalidi |first = Rashid |authorlink = Rashid Khalidi |publisher = Columbia University Press |year = 1998 |origyear = 1998 |isbn = 978-0-231-10515-6 |url = http://books.google.com/books?id=pQx8u8MN13AC&pg=PA218 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The Palestinians: a history |last1 = Kimmerling |first1 = Baruch |authorlink = Baruch Kimmerling |last2 = Migdal |first2 = Joel S. |publisher = Harvard University Press |year = 2003 |isbn = 978-0-674-01129-8 |url = http://books.google.com/books?id=6NRYEr8FR1IC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite journal |title = Un nouveau récit de l’invention des patriarkes Abraham, Isaac et Jacob à Hebron |last = Kohler |first = C. |journal = [[Revue de l’Orient Latin]] |location = Paris |volume = 4 |year = 1896 |page = 477 }} *{{Cite book |title = Arab elements in Palestinian Yiddish: the old askenasiskc Jewish community in Palestine, its history and its language |last = Kosover |first = Mordecai |publisher = R. Mass |year = 1966 |url = http://books.google.com/books?id=yqKUcnKZOIgC&q=%22are+living+no+more+than+about+twenty+(eighty)+Jewish+families%22&dq=%22are+living+no+more+than+about+twenty+(eighty)+Jewish+families%22&hl=en&sa=X&ei=GT-JUNbmDY6T0QX634CoBA&ved=0CDAQ6AEwAA |accessdate = 29. oktober 2012 }} *{{Cite journal |title = The Early Cult of Hebron and Judg. 16:1–3 |last = Kraeling |first = E.G.H. |journal = The American Journal of Semitic Languages and Literatures |volume = 41 |issue = 3 |date=April 1925 |pages = 174–178 |doi=10.1086/370066 }} *{{Cite book |title = A Palestine history: From Ottoman Conquest to the Founding of the State of Israel |last = Krämer |first = Gudrun |authorlink = Gudrun Krämer |publisher = Princeton University Press |year = 2011 |isbn = 978-0-691-15007-9 |url = http://books.google.com/books?id=tWrW_CKODdQC&pg=PA232 |accessdate = 22. februar 2012 }} *{{Cite book |chapter = The Life of Moses Ben Maimon |title = jødedom in Practice: Frå mellomalderen Through the Early Modern Period |last = Kraemer |first = Joel L |editor-last = Fine |editor-first = Lawrence |publisher = Princeton University Press |year = 2001 |pages =413–428 |isbn = 978-0-691-05787-3 |url = http://books.google.com/books?id=ohYOD34VlXEC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The Occupation of Justice: The Supreme Court of Israel and the Occupied Territories |last = Kretzmer |first = David |publisher = SUNY Press |location = Albany, New York |year= 2002 |isbn = 978-0-7914-5338-4 |url = http://books.google.com/books?id=acGnk-tZoOYC&pg=PA117&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The Supreme Moslem Council: Islam Under the Palestine Mandate |last = Kupferschmidt |first = Uri M. |publisher = BRILL |year = 1987 |isbn = 978-9-004-07929-8 |url = http://books.google.com/books?id=SiBkMSIZ2LYC&pg=PA237 |accessdate = 5. november 2012 }} *{{Cite book |title = A Separate People: Jewish Women in Palestine, Syria, and Egypt in the Sixteenth Century |last = Lamdan |first = Ruth |publisher = Brill |series =Brill's Series in Jewish Studies |volume =26 |year = 2000 |isbn = 978-9-004-11747-1 |url = http://books.google.com/books?id=OKlYce7f8iAC&pg=PA102 |accessdate = 29. oktober 2012 }} *{{Cite book |title = La question de Palestina: 1799–1922, l'invention de la terre sainte |series = La question de Palestina |last = Laurens |first = Henry |authorlink = Henry Laurens |publisher = Fayard |location = Paris |year = 1999 |volume = 1 |isbn = 978-2-213-60349-0 |url = http://books.google.com/books?id=L2nJSAAACAAJ&dq= |accessdate = 27. september 2015 }}{{Død lenkje|date=mars 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=mars 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=februar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=februar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} *{{Cite book |title = Palestine Under the Moslems: A Description of Syria and the Holy Land from AD 650 to 1500. |last = Le Strange |first = Guy |publisher = Alexander P. Watt |location = London |year = 1890 |isbn = 978-1-143-27239-4 |url = http://www.archive.org/details/palestineundermo00lestuoft |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |chapter = Tamīm al-Dārī |title = E.J. Brill's first encyclopedia of Islam, 1913–1936 |last = Levi Della Vida |first = Giorgio |authorlink = Giorgio Levi della Vida |editor1-last = Houtsma |editor1-first = Martijn Theodoor |editor1-link = Martin Theodoor Houtsma |editor2-last = Arnold |editor2-first = Thomas Walker |editor2-link = Thomas Walker Arnold |publisher = BRILL |year = 1993 |origyear = 1927 |pages = 646–648 |volume = VIII |isbn = 978-90-04-09796-4 |chapterurl = http://books.google.com/books?id=ro--tXw_hxMC&pg=PA648&lpg=PA648&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = West Bank Diary: Middle East Violence as Reported by a Former American Hostage |last = Levin |first = Jerry |publisher = Hope Publishing House |year = 2005 |isbn = 978-1-932717-03-7 |url = http://books.google.com/books?id=GxQUZGHGn24C&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite news |title = Border Police, Hebron's substitute for summer camp counselors |last = Levy |first = Gideon |work = [[Haaretz]] |date = 31. juli 2012 |url = http://www.haaretz.com/news/features/border-police-hebron-s-substitute-for-summer-camp-counselors.premium-1.454811 |accessdate = 31. juli 2012 }} *{{Cite book |title = The Other Lands of Israel: Imaginations of the Land in 2 Baruch |last = Lied |first = Liv Ingeborg |publisher = BRILL |year = 2008 |isbn = 978-9-004-16556-4 |url = http://books.google.com/books?id=BIT66nR380sC&pg=PA162 |accessdate = 29. oktober 2012 }} *{{Cite book |title = My Israel Question |last = Loewenstein |first = Anthony |authorlink = Anthony Loewenstein |publisher = Melbourne University Press |year = 2007 |isbn = 978-0-522-85418-3 |url = http://books.google.com/books?id=G4V8McXG-D4C&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = For the Land and the Lord: Jewish fundamentalism i Israel |last = Lustick |first = Ian |authorlink = Ian Lustick |publisher = Council on Foreign Relations |location = New York |year = 1988 |isbn = 978-0-87609-036-7 |url = http://books.google.com/books?id=dD-1Nm6NTHQC&pg=PA205 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |chapter =The Dating of the First Phase of the Samaritan Temple on Mt Gerizim in Light of Archaeological Evidence |title= Judah and the Judeans i Fourth Century BC |last = Magen |first = Yitzakh |editor1-last = Lipschitz |editor1-first = Oded |editor2-last = Knoppers |editor2-first = Gary N. |editor3-last = Albertz |editor3-first = Rainer |publisher = Eisenbrauns |year = 2007 |pages =157–212 |isbn = 978-1-575-06130-6 |chapterurl = http://books.google.com/books?id=6NsxZRnxE70C&pg=PA157 |accessdate = 3. august 2012 }} *{{Cite book |chapter = |title = The Jew in the American world: a source book |last = Marcus |first = Jacob Rader |publisher = Wayne State University Press |year = 1996 |pages =85 |isbn = 978-0-814-32548-3 |url = http://books.google.com/books?id=Q8fq8ct7KmgC&pg=PA85 }} *{{Cite book |chapter = |title = Encyclopedia of the Palestinans |last = Mattar |first = Philip |publisher = Infobase Publishing |year = 2005 |pages = |isbn = 0816069867 |url = http://books.google.com/books?id=GkbzYoZtaJMC&printsec=frontcover&dq=%22Encyclopedia+of+the+palestinans%22&hl=en&sa=X&ei=7j2hUITeHoWi0QXR-oCICg&ved=0CDAQ6AEwAA#v=onepage&q=%22Encyclopedia%20of%20the%20palestinarar%22&f=false }} *{{Cite news |title = Settlers’ Defiance Reflects Postwar Israeli Changes |last = Medina |first = Jennifer |work = New York Times |date = 22. april 2007 |url = http://www.nytimes.com/2007/04/22/world/middleeast/22settlers.html?_r=1&&pagewanted=print&oref=slogin |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Medieval Islamic Civilization |last = Meri |first = Josef W. |publisher = Routledge |year = 2004 |isbn = 978-0-415-96690-0 |url = http://books.google.com/books?id=H-k9oc9xsuAC&pg=PA363 |accessdate = 23. januar 2015 }} *{{Cite book |chapter = Eastern Christianities (eleventh to fourteenth century): Copts, Melkites, Nestorians and Jacobites |title = Eastern kristendom |series = The Cambridge Historie of kristendom |last = Micheau |first = Françoise |editor-last = Angold |editor-first = Michael |publisher = Cambridge University Press |year = 2006 |volume = 5 |pages =373–403 |isbn = 978-0-521-81113-2 |url = http://books.google.com/books?id=vBy7CTYVBeMC&pg=PA402&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The history of Christianity: from the birth of Christ to the abolition of paganism in the Roman Empire |last = Milman |first = Henry Hart |authorlink = Henry Hart Milman |publisher = John Murray |location = London |year = 1840 |url = http://books.google.com/books?id=zRiEznGkfukC&pg=PA49 |accessdate = 29. mars 2015 }} *{{Cite book |chapter =Qirya |title= Theological dictionary of the Gamletestamentet |last = Mulder |first = M. J. |editor1-last = Botterweck |editor1-first = G. Johannes |editor2-last = Ringgren |editor2-first = Helmer |editor3-last = Fabry |editor3-first = Heinz-Josef |publisher = Wm. B. Eerdmans Publishing |year = 2004 |volume = 13 |pages =164–167 |isbn = 0-8028-2337-8 |url = http://books.google.com/books?id=RAwg47G0M2IC&pg=PA165&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The Holy Land: An Oxford Archaeological Guide from Earliest Times to 1700 |last = Murphy-O'Connor |first = Jerome |authorlink = Jerome Murphy-O'Connor |publisher = Oxford University Press |year = 1998 |isbn = 978-0-19-288013-0 |url = http://books.google.com/books?id=GhPlUt1kz-wC&pg=PA274&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |publisher = J. Murray |publication-place = London |title = Handbook for Travellers in Syria and Palestine |publication-date = 1858 |oclc = 2300777 |chapterurl= http://archive.org/stream/ahandbookfortra00portgoog#page/n138/mode/2up |chapter=Hebron }} *{{Cite book |title = Kanaan in the 2nd Millennium BC |last = Na'aman |first = Nadav |publisher = Eisenbrauns |year = 2005 |isbn = 978-1-575-06113-9 |url = http://books.google.com/books?id=HmTOoQmf23AC&pg=PA78 |accessdate = 29. oktober 2012 }} *{{Cite book |title = Archaeological Encyclopedia of the Holy Land |editor1-last = Negev |editor1-first = Avraham |editor2-last = Gibson |editor2-first = Shimon |publisher = Continuum International Publishing Group |year = 2001 |isbn = 978-0-14-311489-5 |url = http://books.google.com/books?id=27nq65cZUIgC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Byzantium; The Early Centuries |last = Norwich |first = John Julius |authorlink = John Julius Norwich |publisher = Knopf |year = 1999 |isbn = 978-0-394-53778-8 |url = http://books.google.com/books?id=pMMNKQEACAAJ&dq= |accessdate = 27. september 2015 }}{{Død lenkje|date=mars 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=mars 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=februar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=februar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} *{{Cite book |title = Byzantium; The Early Centuries Jewish Terrorism in Israel |last1 = Pedahzur |first1 = Ami |last2 = Perliger |first2 = Arie |publisher = Columbia University Press |year = 2011 |isbn = 978-0-231-15447-5 |url = http://books.google.com/books?id=DF03xwLaPucC&printsec=frontcover |accessdate = 23. januar 2015 }} *{{Cite news |title = Details of Hebron Massacre: List of victims of the incident and subsequent disturbances |author = PHRIC |publisher = Palestina Human Rights Information Sentral |date = February 25, 1994 |url = http://www.al-bushra.org/palestine/hebron.htm |accessdate = 1. august 2012 |archive-date = 2012-07-16 |archive-url = https://web.archive.org/web/20120716204347/http://www.al-bushra.org/palestine/hebron.htm }} *{{Cite book |title = The Cross and the Pear Tree: A Sefardic Journey |last = Perera |first = Victor |publisher = University of California Press |year = 1996 |origyear = 1995 |isbn = 9780520206526 |url = http://books.google.com/books?id=VdTqRyq15dAC&pg=PA177 |accessdate = 1. juli 2012 }} *{{Cite book |title = The life of Jesus |last = Renan |first = Ernest |authorlink = Ernest Renan |publisher = Trübner |year = 1864 |url = http://books.google.com/books?id=6mBHAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Reinventing Jerusalem: Israel's Reconstruction of the Jewish Quarter after 1967 |last = Ricca |first=Simone |publisher = I.B.Tauris |year = 2007 |isbn = 184511387X |url = http://books.google.com/books?id=Cbd1ALFq9hAC&pg=PA177&dq=%22Jordan+houses++ibrahimi+mosque&hl=en&sa=X&ei=AVuiUP75CoLL0AXt8YHABg&ved=0CDMQ6AEwAA#v=onepage&q&f=false }} *{{Cite book |title = The Crusades, c. 1071– c. 1291 |last = Richard |first = Jean |publisher = Cambridge University Press |year = 1999 |isbn = 978-0-521-62566-1 |url = http://books.google.com/books?id=a0LO9u6xKvcC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = A History of Jordan |last = Robins |first = Philip |publisher = Cambridge University Press |year = 2004 |isbn = 978-0-521-59895-8 |url = http://books.google.com/books?id=dw_D0_WP-hQC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Biblical researches in Palestine, 1838–52. A journal of travels in the year 1838 |last1 = Robinson |first1 = Edward |last2 = Smith |first2 = Eli |authorlink2 = Eli Smith |publisher = Crocker and Brewster |location = Boston |year = 1856 |volume = 2 |url = http://name.umdl.umich.edu/AFG7241.0002.001 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Live by the Sword: Israel's Struggle for Existence in the Holy Land |last = Rothrock |first = James |publisher = WestBow Press |year = 2011 |isbn = 978-1-449-72519-8 |url = http://books.google.com/books?id=t5RIXqbwHoYC&pg=PA100 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The Palestinians: in search of a just peace |last = Rubenberg |first = Cheryl |authorlink = Cheryl Rubenberg |publisher = Lynne Rienner Publishers |year = 2003 |isbn = 978-1-58826-225-7 |url = http://books.google.com/books?id=NmXBmOGbHL4C&pg=PA157&dq= |accessdate = 29. mars 2015 }} *{{Cite book |title = A History of the Crusades:The Fifth Crusade and the Foundation of the Kingdom of Jerusalem |last = Runciman |first = Steven |publisher = Penguin Books |year = 1965 |origyear = 1951 |url = http://books.google.com/books?id=0bEqAAAAYAAJ&q= |accessdate = 27. september 2015 |ref = CITEREFRunciman1965_(a) }} *{{Cite book |title = A History of the Crusades:The Kingdom of Jerusalem and the Frankish East 1100–1187 |last = Runciman |first = Steven |publisher = Penguin Books |year = 1965 |origyear = 1952 |url = http://books.google.com/books?id=QL88AAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 |ref = CITEREFRunciman1965_(b) }} *{{Cite book |title = A History of the Crusades:The Kingdom Acco and the Later Crusades |last = Runciman |first = Steven |authorlink = Steven Runciman |publisher = Penguin Books |year = 1965 |origyear = 1954 |url = http://books.google.com/books?id=mrw8AAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |chapter = Hebron |title = The Catholic encyclopedia: an international work of reference on the constitution, doctrine, discipline, and history of the Catholic church |last = Salaville |first = Sévérien |editor1-last = Herbermann |editor1-first = Charles George |editor2-last = Pace |editor2-first = Edward Aloysius |editor3-last = Pallen |editor3-first = Condé Bénoist |editor4-last = Shahan |editor-first4 = Thomas Joseph |editor-last5 = Wynne |editor-first5 = John Joseph |editor-last6 = MacErlean |editor-first6 = Andrew Alphonsus |publisher = Robert Appleton company |volume = 7 |year = 1910 |pages = 184–186 |url = http://www.newadvent.org/cathen/07184a.htm }} *{{Cite book |title = Understanding Israel |last = Scharfstein |first = Sol |publisher = KTAV Publishing House, Inc. |location = Jerusalem |year = 1994 |isbn = 978-0-88125-428-0 |url = http://books.google.com/books?id=UDR6o4JMzlsC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Palestine in Transformation, 1856–1882: studies in social, economic, and political development |last = Schölch |first = Alexander |publisher = Institute for Palestine Studies |year = 1993 |isbn = 978-0-88728-234-8 |url = http://books.google.com/books?id=cMVtAAAAMAAJ&q= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The History of the Jewish People in the Age of Jesus Christ (175 BC – AD 135) |last1 = Schürer |first1= Emil |authorlink1 = Emil Schürer |last2 = Millar |first2= Fergus |authorlink2 = Fergus Millar |last3 = Vermes |first3 = Géza |authorlink3 = Géza Vermes |publisher = Continuum International Publishing Group |year = 1973 |volume = 1 |isbn = 978-0-567-02242-4 |url = http://books.google.com/books?id=p75tWhrwGT8C&pg= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Memoirs of My People: Jewish Self-portraits from the 11th to the 20th Centuries |last = Schwarz |first = Leo Walder |publisher = Schocken Books |location = New York |year= 1963 |url = http://books.google.com/books?id=XvkNAAAAMAAJ&q= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = A Descriptive Geography and Brief Historical Sketch of Palestine |last = Schwarz |first = Yehoseph |publisher = A. Hart |editor-last = Leeser |editor-first =Isaac |editor-link = Isaac Leeser |year = 1850 |url = http://books.google.com/books?id=-CUAAAAAQAAJ |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite news |title = Settlers’ revenge leaves Hebron bleeding |author = The Scotsman |work = [[The Scotsman]] |date = 30. juli 2002 |url = http://thescotsman.scotsman.com/international.cfm?id=820752002 |accessdate = 31. juli 2012 }} *{{Cite book |title = A New and Complete History of the Holy Bible as Contained in the Old and New Testaments |last = Sears |first = Robert |publisher = R. Sears |year= 1844 |url = http://books.google.com/books?id=BH4PAAAAYAAJ&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Palestine, Complete; Jews and Arabs under the British mandate |last = Segev |first = Tom |authorlink = Tom Segev |publisher = Little, Brown and company |year = 2001 |isbn = 978-4-444-40801-1 |url = http://books.google.com/books?id=lbJGAAAACAAJ&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = 1967. Israel, the War and the Year that Transformed the Middle East |last = Segev |first = Tom |authorlink = Tom Segev |publisher = Abacus Books |year = 2008 |origyear =2007 |isbn = 978-0-349-11595-5 |url = http://books.google.com/books?id=ggLatcD7gW4C&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Corpus Inscriptionum Arabarum Palaestinae:A |series = Handbuch der Orientalistik: Nahe und der Mittlere Osten |editor-last = Shalom |editor-first = Moshe |publisher = BRILL |year = 1997 |volume = 1 |pages = 117–118 |isbn = 978-90-04-10833-2 |url = http://books.google.com/books?id=A9MNAAAAYAAJ&q= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |chapter = Palestine Under the Mameluks and the Ottoman empire (1291–1918) |title = An Israeli History and the Holy Land |last = Shalom |first = Moshe |editor-last = Avi-Yonah |editor-first = Michael |publisher = Continuum International Publishing Group |year = 2003 |pages = 272–322 |isbn = 978-0-8264-1526-4 |url = http://books.google.com/books?id=AhasMr2F3i8C&pg=PA272&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Corpus Inscriptionum Arabarum Palaestinae addendum: squeezes i Max van Berchem collection (Palestina, Trans-Jordan, Northern Syria): squeezes 1–84 |series = Handbuch der Orientalistik: Nahe und der Mittlere Osten |last = Shalom |first = Moshe |publisher = BRILL |year = 2007 |volume = 30 |pages = 104–107 |isbn = 978-90-04-15780-4 |url = http://books.google.com/books?id=1d8xHcor0psC&pg=PA104&dq=Corpus+inskripsjonum+arabiskarum+Palaestinae%2BHebron|accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite news |title = Commission of Inquiry into the massacre at the tomb of the Patriarchs in Hebron |author = Commission of Inquiry |publisher = [[Israelsk utanriksdepartement|MFA]] |date = 26. juni 1994 |url = http://www.mfa.gov.il/MFA/Government/Law/Legal%20Issues%20and%20Rulings/COMMISSION%20OF%20INQUIRY-%20MASSACRE%20AT%20THE%20TOMB%20OF%20THE |accessdate = 1. august 2012 }} *{{Cite book |title = Travels or observations relating to several parts of Barbary and the Levanten |last = Shaw |first = Thomas |publisher = J. Ritchie |location = Edinburgh |year = 1808 |volume = 2 |url = http://books.google.com/books?id=SBUIAAAAQAAJ&pg=PA144 |accessdate = 29. mars 2015 }} *{{Cite news |title = Palestinans In bid to revive the old city, Hebron residents put on traditional food festival |last = Sherlock |first = Ruth |work = Haaretz |date = 20. november 2010 |url = http://www.haaretz.com/culture/in-bid-to-revive-the-old-city-hebron-residents-put-on-traditional-food-festival-1.325748 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite news |title = A window on the massacre |last = Shragai |first = Nadav |work = [[Haaretz]] |date = 23. september 2008 |url = http://www.haaretz.com/hasen/spages/1023496.html |accessdate = 30. oktober 2012 |archive-date = 2008-10-28 |archive-url = https://web.archive.org/web/20081028180038/http://www.haaretz.com/hasen/spages/1023496.html }} *{{Cite book |title = Reshaping Palestine: From Muhammad Ali to the British mandate, 1831–1922 |last = Sicker |first = Martin |publisher = Greenwood Publishing Group |year = 1999 |isbn = 978-0-275-96639-3 |url = http://books.google.com/books?id=TWBxUi5fVS0C&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Constructing Ottoman Beneficence: An Imperial Soup Kitchen in Jerusalem |last = Singer |first = Ami |publisher = SUNY Press |location = New York |year = 2002 |isbn = 978-0-7914-5352-0 |url = http://books.google.com/books?id=UDvN8aTOJFAC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Kinship and Marriage in Early Arabia |last = Smith |first = William Robertson |authorlink = William Robertson Smith |editor-last = Cook |editor-first = Stanley A. |publisher = Beacon Press reprint |location = Boston |year = 1963 |origyear =1903 |isbn = 978-0-8264-1526-4 |url = http://books.google.com/books?id=kpRIAAAAYAAJ&q= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The founding myths of Israel: nationalism, socialism, and the making of the Jewish state |last = Sternhell |first = Zeev |authorlink = Zeev Sternhell |publisher = Princeton University Press |year = 1999 |isbn = 978-0-691-00967-4 |url = http://books.google.com/books?id=LwBtJ1U5vc0C&pg=PA333&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Living Palestine: Family Survival, Resistance, And Mobility Under Occupation |last1=Taraki |first1=Lisa |authorlink= Liza Taraki |last2=Giacaman |first2=Rita |editor-last = Taraki |editor-first = Liza |publisher = Syracuse University Press |year = 2006 |isbn = 978-0-815-63107-1 |url = http://books.google.com/books?id=1E2yee89DggC&pg=PA13 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Genesis |last = Towner |first = Wayne Sibley |publisher = Westminster John Knox Press |year= 2001 |isbn = 978-0-664-25256-4 |url = http://books.google.com/books?id=6ONdsoa7MHUC&pg=PA144 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Journal of a tour in the Levantine |last = Turner |first = William |publisher = John Murray |volume = 2 |year = 1820 |url = http://books.google.com/books?id=yYQOAAAAQAAJ&pg=PA261 |accessdate = 21. februar 2012 }} *{{Cite book |title = Mediene Remnants: Yiddish Sources |last = Van Luit |first = Tehilah |publisher = BRILL |year = 2009 |url = http://books.google.com/books?id=My_mllNwTuoC&pg=PA42 |accessdate = 4. mai 2014 }} *{{Cite book |title = Legends of Palestine |last = Vilnay |first = Zev |authorlink= Zev Vilnay |publisher = Jewish Publication Society of America |year = 1973 |origyear = 1932 |isbn = 978-0-827-60004-1 |url = http://books.google.com/books/about/Legends_of_Palestina.html%3Fid%3DTqkrAAAAIAAJ |accessdate = 4. november 2012 }} *{{Cite book |title = Triumph of survival: the story of the jødar i modern era, 1650–1990 |last = Wein |first = Berel |publisher = Mesorah Publications |year = 1993 |isbn = 978-0-89906-498-7 |url = http://books.google.com/books?id=11f9xBbOBBEC&pg=PA138&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = The lands of the Bible visited and described |last = Wilson |first = John |authorlink = John Wilson (missionary) |publisher = White |year = 1847 |volume = 1 |url = http://books.google.com/books?id=7eDxQk0MjhcC&pg=PA357 |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Triumph of survival: the story of the Jews i modern era, 1650–1990 |last = Wilson |first = Charles William |authorlink = Charles William Wilson |publisher = D. Appleton |year = 1881 |url = http://books.google.com/books?id=6jdQAQAAIAAJ |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = King Abdullah, Britain and the Making of Jordan |series = Cambridge Midtausten library |last = Wilson |first = Mary Christina |publisher = Cambridge University Press |year = 1990 |volume = 13 |isbn = 978-0-521-39987-6 |url = http://books.google.com/books?id=yUGYsBRpqPkC&printsec=frontcover&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite book |title = Ethical tales from the kabbalah: stories from the kabbalistic ethical writings |last = Wineman |first = Aryeh |publisher = Jewish Publication Society |year = 1999 |isbn = 978-0-8276-0681-4 |url = http://books.google.com/books?id=8RFNR32_ZiMC&pg=PA80&dq= |accessdate = 29. mars 2015 }} *{{Cite book |title = Dreams and Shadows: The Future of the Middle East |series = Studies in Performance and Early Modern Drama |last = Wright |first = Robin |publisher = Penguin Group |year = 2008 |isbn = 978-0-14-311489-5 |url = http://books.google.com/books?id=LHYz68es3_MC&dq= |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite news |title = Preliminary Report on the Events in Hebron as presented by Commanding Officer of the Central Command General Dani Yatom Before the Diplomatic Corps |last =Yatom |first =Dani |authorlink = Danny Yatom |publisher = [[Ministry of Foreign Affairs i Israel|MFA]] |date = 26. februar 1994 |url = http://www.mfa.gov.il/MFA/Archive/Peace%20Process/1994/Preliminary%20Report%20on%20the%20Events%20in%20Hebron%20-%2026-Fe |accessdate = 27. september 2015 }} *{{Cite news |title = Letter from the West Bank: In Hebron, renovation of holy site sets off strife |last = Zacharia |first = Janine |work = Washington Post |date = 27. september 2014 |url = http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/03/07/AR2010030702702.html |accessdate = 27. september 2015 }} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{wikiquote|språk=en}} {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Byar på Vestbreidda}} {{Hebron guvernement}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hebron| ]] [[Kategori:Bronsealderstader i Dei palestinske territoria]] [[Kategori:Kanaanittiske byar]] [[Kategori:Byar på Vestbreidda]] [[Kategori:Heilage byar]] [[Kategori:Historiske jødiske samfunn]] [[Kategori:Byar i Det gamle testamentet]] [[Kategori:Byar i Toraen]] 8axvvf3avpbd196g1uaz17zuy1bn0bx 0 301486 3676497 3298637 2026-10-04T17:32:56Z Ranveig 39 Geoboks 3676497 wikitext text/x-wiki {{infoboks norsk stad|bilete=Follese.jpg}} '''Follese''' er ei bygd i [[Askøy kommune]] i [[Vestland fylke|Vestland]]. Bygda ligg sørvest på øya [[Askøy]], seks-sju kilometer vest for kommunesenteret [[Kleppestø]]. I 2012 hadde 1271 personar postadresse 5303 Follese. ==Kjelder== * [http://www.erikbolstad.no/postnummer-koordinatar/?postnummer=5303&poststad=Follese SSB-data] {{spire|geografi|Vestland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Geografi i Askøy]] [[Kategori:Bygder i Vestland]] dxg7hydkbwswuenck129tpijshggyov 0 305875 3676615 3482353 2026-10-05T08:08:07Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676615 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune|land = Dei palestinske territoria |namn=Huwara |bilete=Huwara checkpoint.jpg |bilettekst= Huwara kontrollpunkt |andre namn=حُوّاره |etymologi=Kvit mergel<ref>Palmer, 1881, s. [http://archive.org/stream/surveyofwesternp00conduoft#page/229/mode/1up 229]</ref> |andre namn1=Howwarah |regiontype = Guvernement | region = Nablus guvernement |lat_d=32|lat_m=09|lat_s=09|lat_NS=N |long_d=35|long_m=15|long_s=24|long_EW=E |folketal=5570 |folketal merknad=<ref name="PCBS">[http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1487.pdf 2007 PCBS Census]. [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]]. s. 110</ref> |folketal_i_år=2007 |kartposisjon = Palestina | kart = {{posisjonskart|Palestina}} }} '''Huwara''' ([[arabisk]] <big>حُوّاره</big>, ''ḥuwwarah'', [[hebraisk skrift]] חווארה)<ref name=rix/> er ein [[Dei palestinske territoria|palestinsk]] by som ligg i [[Nablus guvernement]] nord på [[Vestbreidda]], 9&nbsp;km sør for [[Nablus]] og dannar ein enklave mellom fire [[israelsk busetjing|israelske busetjingar]].<ref>{{cite web |url=http://www.thenation.com/doc/20011224/friedman |title=And Darkness Covered the Land |first=Robert I. |last=Friedman |publisher=The Nation |date=2001-12-06 |accessdate=5. september 2015 |archive-date=2007-11-18 |archive-url=https://web.archive.org/web/20071118091341/http://www.thenation.com/doc/20011224/friedman }}</ref> Han ligg kring 7&nbsp;km frå [[Jakob-brunnen]].<ref name=rix>{{cite book|url=http://books.google.com/books?id=pJ8WRKtVV08C&dq=Tent+and+Testament:+A+Camping+Tour+in+Palestine&pg=PA1&ots=VXzkKov-2y&sig=5mzUOeJ6OD5ziDfw8sefvmfsy4A&prev=http://www.google.com/search%3Fhl%3Den%26q%3DTent%2Band%2BTestament%253A%2BA%2fvt.amping%2BTour%2Bin%2BPalestina%26btnG%3DGoogle%2BSearch&sa=X&oi=print&ct=result&cd=1 |title=Tent and Testament: A Camping Tour in Palestine |first=Herbert |last=Rix |pages=25 |år=1907 |publisher=Scribner |location=New York, London}}</ref> Eit av dei viktigaste kontrollpunkta til Israel låg i byen, [[Huwwara kontrollpunkt]], for å kontrollere tilkomst til den nærliggande byen [[Nablus]]. I 2011 valde det israelske forsvaret å legge ned kontrollpunktet og trafikken mellom Nablus og [[Ramallah]] vart enklare.<ref>{{cite book |title=Peace Under Fire: Israel/Palestine and the International Solidarity Movement |first=Josie |last=Sandercock |pages=110 |år=2004 |publisher=Verso |isbn=1-84467-501-7}}</ref> I følgje [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]] hadde byen eit folketal på 5&nbsp;800 i 2006.<ref>{{cite web |url=http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_pcbs/populati/pop06.aspx |title=Projected Mid -Year Population for Nablus guvernement by Locality 2004- 2006 |publisher=Palestinsk statistisk sentralbyrå |accessdate=5. september 2015 |archive-date=2008-02-07 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080207042016/http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_pcbs/populati/pop06.aspx }}</ref> Den første grunnskulen vart grunnlagd i 1947, og omgjort til ein vidaregåande skule i 1962. ==Historie== Huwara er ein eldgammal stad og ein har funne [[cisterne]]r og graver hogde ut i berget, i tillegg til restar av [[søyle]]r.<ref>Dauphin, 1998, s. 804</ref> På 1100- og 1200-talet var Hawara busett av [[muslim]]ar.<ref>Ellenblum, 2003, s. [http://books.google.com/books?id=9kgdbzbUMMwC&pg=PA263 263]</ref> ===Osmansk tid=== Landsbyen vart ein del av [[Det osmanske riket]] i 1517 i lag med resten av Palestina, og i 1596 stod han oppført i skattelister som ein del av Jabal Qubal ''[[nahiya]]'' i [[Nablus sanjak|Nablus]] ''[[liwa]]''. Han hadde eit folketal på 87 hushaldningar, alle muslimar. Landsbybuarane betalte skatt for kveite, bygg, sommaravlingar, oliven, geiter og/eller bikubar, og ei presse for oliven eller druer.<ref name=Hutteroth132>Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 132</ref> I 1853 var Huwara delaktig i eit slag med nabolandsbyane [[Quza]] og [[Beita i Nablus|Beita]], og ti menn og sju kvinner mista livet.<ref>Avneri, 1984, s.20, citing the English consul [[James Finn|Finn]], 1878, s. [http://archive.org/stream/stirringtimesor01finngoog#page/n371/mode/1up 298]</ref> Den franske oppdagaren [[Victor Guérin]] vitja landsbyen i 1870. Han estimerte at landsbyen (som han kalla ''Haouarah'') hadde kring 800 innbyggjarar, og at han var delt i to distrikt, kvar styrt av ein sjeik. Ein [[wali]] var tileigna Abou en-Nebyh Sahin.<ref>Guérin, 1874, s. [http://archive.org/stream/descriptionsam01gu#page/460/mode/1up 460]</ref> I 1882 skildra [[Palestine Exploration Fund]] i ''Survey of Western Palestine'' Huwarah som ein landsby «i stein og [[adobe|leire]] ved foten av [[Gerizim]], like ved hovudvegen. Han ser gammal ut og dekkjer eit stort område».<ref>Conder og Kitchener, 1882, SWP II, s. [http://www.archive.org/stream/surveyofwesternp02conduoft#page/284/mode/1up 284]</ref> ===Det britiske mandatet=== I ei folketeljing i 1922 utført av [[Palestinamandatet|Dei britiske mandatstyresmaktene]] hadde Huwara eit folketal på 921, alle [[muslim]]ar,<ref name="Census1922">Barron, 1923, Table IX, UnderNablus sanjak</ref> og dette auka noko i folketeljinga i 1931, der Huwara (i lag med den mindre staden Bir Quza) hadde 240 busette hus og eit folketal på 955, framleis alle muslimar.<ref name="Census1931">Mills, 1932, s. [http://ia701204.us.archive.org/15/items/CensusOfPalestine1931.PopulationOfVillagesTownsAndAdministrativeAreas/PalestinaCensus1931.pdf 62]</ref> I 1945 hadde Huwwara eit folketal på 1&nbsp;300, alle arabarar, med 7&nbsp;982 [[eininga mål|mål]] land, i følgje ei offisiell landmåling.<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20I/Nablus/Page-060.jpg 60]</ref> Av dette var 607 mål var plantasjar og irrigert land, 4&nbsp;858 nytta for korn,<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20II/Nablus/Page-106.jpg 106]</ref> medan 129 mål vart utbygd land.<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20III/Nablus/Page-156.jpg 156]</ref> ===Israel-Palestina-konflikten=== Huwara har vore utsett for hemnaksjonar i form av tilfeldige valdshandlingar frå [[israelsk busetjing|israelske jødiske busetjarar]]. I april 2010 brende busetjarane tre palestinske køyretøy i Huwara,<ref name=May2010>Saed Bannoura, [http://www.imemc.org/article/58670 'Settler Torch Olive Orchard In Silwan,'] in [[International Midtausten Media Sentral]], 17. september 2015</ref> medan busetjarar under ein hemnaksjon den 27. februar 2011 for evakueringa av [[Havat Gilad]] kasta [[brannbombe]]r inn i eit hus i landsbyen.<ref>Yair Altman, [http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-4035962,00.html Price tag: Palestinian cars vandalized in Hebron.'] på [[Ynet]], 1. mars 2011</ref> I mars 2012 vart [[Davidsstjerna]] spraya på moskeen i landsbyen.<ref>[http://www.haaretz.com/news/diplomacy-defense/israeli-firefighters-west-bank-mosque-fire-likely-arson-1.288707 Israeli firefighters: West Bank mosque fire likely arson], 6. mai 2010, [[Haaretz]]</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Huwara|Huwara]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. september 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book |title=The Claim of Dispossession: Jewish Land-settlement and the Arabs, 1878-1948 |first=Arieh L. |last=Avneri |år=1984 |publisher=Transaction Publishers |isbn=0-87855-964-7}} *{{cite book | editor =Barron, J. B. | title = Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922 | publisher = Government of Palestine | year = 1923 }} *{{Cite book|last1=Conder|first1=Claude Reignier|last2=Kitchener|first2=Herbert H.|år=1882|url=http://archive.org/details/surveyofwesternp02conduoft|title=The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archeology|location=London|publisher=[[Palestine Exploration Fund|Committee of the Palestine Exploration Fund]]|volume=2}} *{{citation|url=http://books.google.com/books?id=9kgdbzbUMMwC |title=Frankish Rural Settlement in the Latin kingdom of Jerusalem|first=Ronnie|last=Ellenblum|publisher=Cambridge University Press|år=2003|ISBN=0521521874}} *{{cite book|last=Finn|first=James|authorlink=James Finn|år=1878|url=http://archive.org/details/stirringtimesor01finngoog|title= Stirring Times: Or Records from Jerusalem Consular Chronicles of 1853 to 1856.|editor= Elizabeth Anne Finn|editorlink=Elizabeth Anne Finn|location=London|volume=1 }} *{{cite book|last=Guérin|first=Victor|authorlink=Victor Guérin|title=Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine|url=http://archive.org/details/descriptionsam01gu|volume=2: Samarie, pt. 1|år=1874|publisher= L'Imprimerie Nationale|location=Paris|language=fransk}} *{{cite book|last=Guérin|first=Victor|authorlink=Victor Guérin|title=Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine|url=http://archive.org/details/descriptiongogr04gugoog|volume=2: Samarie, pt. 2|år=1875|publisher= L'Imprimerie Nationale|location=Paris|language=fransk}} *{{Citation|title=Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine|url=http://www.palestineremembered.com/Articles/General-2/Story3150.html|first1=Sami|last1=Hadawi|authorlink=Sami Hadawi|år=1970|publisher=Palestinsk frigjeringsorganisasjon forskingssentral}} *{{cite book | last1= Hütteroth |first1=Wolf-Dieter |first2=Kamal | last2=Abdulfattah | title = Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century | year = 1977 | publisher = Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft|ISBN= 3-920405-41-2}} *{{cite book | editor = Mills, E. | title = Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas |url=http://ia701204.us.archive.org/15/items/CensusOfPalestine1931.PopulationOfVillagesTownsAndAdministrativeAreas/PalestinaCensus1931.pdf | publisher = Government of Palestine | location = Jerusalem | year = 1932}} *{{cite book|last=Palmer|first=E. H.|authorlink=Edward Henry Palmer|år=1881|url=http://archive.org/details/surveyofwesternp00conduoft|title=The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder og Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer|publisher=[[Palestine Exploration Fund|Committee of the Palestine Exploration Fund]]}} *{{cite book|last1=Robinson|first1=Edward|last2=Smith|first2=Eli|authorlink2=Eli Smith|år=1841|url=http://archive.org/details/biblicalresearch03robiuoft |title=Biblical Researches in Palestine, Mount Sinai and Arabia Petraea: A Journal of Travels in the year 1838| location=Boston|publisher=[[Crocker & Brewster]]|volume=3}} *{{cite book |title=Palestina in Transformation, 1856-1882: Studies in Social, Economic, and Political Development|url=http://books.google.com/?id=cMVtAAAAMAAJ|first1=Alexander|last1=Schölch|år=1993|publisher=[[Institute for Palestine Studies]]|isbn=0-88728-234-2}} {{refslutt}} {{fotnoteliste|2}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.howwarah.com Howwarah kommune] *[http://www.palestineremembered.com/GeoPoints/Huwwara_1181/index.html Velkomen til Huwwara] {{Nablus guvernement}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar på Vestbreidda]] [[Kategori:Nablus guvernement]] 4drpkawiqd80ig32rbw8yt49wazh8cg 0 305929 3676613 3674487 2026-10-05T08:07:37Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676613 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune|land = Dei palestinske territoria |namn=Jeriko |andre namn=أريحا |grunnlagdt1ype = Bystatus | grunnlagd1=1994 |andre namn1=יריחו |andre namn2=al-Awja |etymologi = Velluktande |regiontype = Guvernement | region = Jeriko guvernement |lat_d=31|lat_m=51|lat_NS=N |long_d=35|long_m=27|long_EW=E |grunnlagd = 9600 fvt. |folketal=18346 |folketal_i_år=2007 |folketettleik = auto | areal=58.7 |kartposisjon = Palestina | kart = {{posisjonskart|Palestina}} |borgarmeister=Hassan Saleh<ref>[http://www.jericho-city.org/etemplate.php?id=12 Elected City Council Municipality of Jeriko] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080505133103/http://www.jericho-city.org/etemplate.php?id=12 |date=2008-05-05 }}. Retrieved 8 March 2008.</ref> |nettstad=[http://www.jericho-city.org/ www.jericho-city.org] }} '''Jeriko''' ([[arabisk]] أريحا, ''ʾArīḥā''; [[hebraisk]] יריחו ''Yeriẖo'') er ein by nær [[Jordanelva]] på [[Vestbreidda]]. Han er det administrative setet i [[Jeriko guvernement]]. I 2007 var folketalet 18&nbsp;346.<ref name="PCBS">[http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1487.pdf#page=109 2007 PCBS Census]. [[Palestinian Central Bureau of Statistics]] (PCBS).</ref> Byen var okkupert av Jordan frå 1949 til 1967, og så av [[Israel]] frå 1967 til 1994, då den administrative kontrollen vart gjeve over til [[Dei palestinske sjølvstyresmaktene]].<ref name="jpost.com">[http://www.jpost.com/Features/InThespotlight/Article.aspx?id=254558 The lost Jewish presence in Jericho], [[Jerusalem Post]]</ref><ref>[http://www.aljazeera.com/news/middleeast/2012/08/2012829184442780471.html Palestinian farmers ordered to leave lands] Al Jazeera. 29. august 2012</ref> Ein trur at byen er ein av dei eldste busette byane i verda.<ref name=gates2003>{{cite book|last=Gates|first=Charles|year=2003| title="Near Eastern, Egyptian, and Aegean Cities", Ancient Cities: The Archaeology of Urban Life in the Ancient Near East and Egypt, Greece and Rome|publisher=Routledge|page=18|isbn=0-415-01895-1|quote= "Jeriko, in the Jordan River Valley in the West Bank, inhabited from ca. 9000 BCE to the present day, offers important evidence for the earliest permanent settlements in the Near East."}}</ref><ref name=Murphyp288>Murphy-O'Connor, 1998, p. 288.</ref><ref name=Freedmanp689>Freedman et al., 2000, p. 689–671.</ref> [[Arkeologi|Arkeologar]] har avdekt funn frå meir enn 20 etterfølgjande busetjingar i Jeriko, den første er datert til å vere 11&nbsp;000 år gammal (kring 9000 fvt.),<ref>{{cite web |author=Akhilesh Pillalamarri| title=Exploring the Indus Valley's Secrets | url=http://thediplomat.com/2015/04/exploring-the-indus-valleys-secrets/ | publisher=The diplomat |date=18 April 2015 | accessdate=18 April 2015}}</ref><ref name="encyclopedia1">[http://www.britannica.com/eb/article-9043547/Jeriko "Jeriko"], [[Encyclopædia Britannica]]</ref> nesten til byrjinga av [[holocen]]-epoken i historia til jorda.<ref>{{cite web|url=http://www.theguardian.com/cities/2015/feb/16/whats-the-oldest-city-in-the-world |title=What is the oldest city in the world?}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.telegraph.co.uk/travel/destinations/middleeast/11105676/The-worlds-20-oldest-cities.html |title=The world's 20 oldest cities}}</ref> Jeriko er skildra i [[Bibelen]] som «Palmebyen». Det finst mange kjelder i og kring byen som har trekt til seg menneske i tusenvis av år.<ref name=Bromileyp715>Bromiley, 1995, s. 715.</ref> ==Etymologi== Ein trur at namnet kjem frå det [[kaananittisk]]e ordet ''Reaẖ'' («duftande»), men ein alternativ teori meiner at det kjem frå ordet som tyder «[[måne]]» (''Yareaẖ'') på kananittisk, eller namnet på måneguden [[Yarikh]], sidan byen var eit tidleg senter for dyrking av denne guddommen.<ref>{{cite web|url=http://www.htmlbible.com/sacrednamebiblecom/kjvstrongs/STRHEB34.htm |title=Strong's Bible Dictionary |publisher=Htmlbible.com |date= |accessdate=24. september 2015}}</ref> Det arabiske namnet til Jeriko, ''ʼArīḥā'', tyder «duftande» og kjem frå det same kaananittiske ordet ''Reaẖ'', med same tyding som på hebraisk.<ref name=Schreiberp141>Schreiber, 2003, p. 141.</ref><ref name=Ringp367/><ref name=Bromileyp1136>Bromiley, 1995, p. 1136.</ref><ref>{{cite web|url=http://faculty.gordon.edu/hu/bi/Ted_Hildebrandt/OTeSources/01-Genesis/Text/Articles-Books/Waltke_CreationIV_BSac.pdf|title=Bibliotheca Sacra 132|year=1975|pages=327–42|access-date=2015-09-24|archive-date=2018-11-18|archive-url=https://web.archive.org/web/20181118231611/http://faculty.gordon.edu/hu/bi/ted_hildebrandt/OTeSources/01-Genesis/Text/Articles-Books/Waltke_CreationIV_BSac.pdf}}</ref> ==Historie== Sjølv om det er omstridd, er det hevda at Jeriko kan vere den eldste, kontinuerleg busette byen i verda,<ref>{{cite web |url=http://www.mandatory.com/2013/01/24/the-16-greatest-cities-in-human-history/2 |title=travel, history, civilizations, greatest cities, largest cities, Jericho |publisher=Mandatory |date=24. januar 2013 |accessdate=12. mars 2013 |archive-date=2015-09-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150925134725/http://www.mandatory.com/2013/01/24/the-16-greatest-cities-in-human-history/2 }}</ref> og han er òg den eldste byen ein kjenner til med bymur i verda.<ref>Michal Strutin, ''Discovering Natural Israel'' (2001), p. 4.</ref> ===Oldtida=== ==== Natufiske jeger-samlarar kring 10&nbsp;000 fvt. ==== Ein har funne spor etter busetjing ved Jeriko som går attende til kring 10&nbsp;000 fvt. I [[yngre dryas]] var det kaldt og tørt og det var ikkje mogeleg med permanente busetjingar på ein enkel stad. Kjeldene kring det som skulle bli Jeriko var ein populær leirstad for [[natufisk]]e jeger-samlarar, som etterlet seg mange små steinreiskap.<ref>{{cite book|last=Mithen|first=Steven|title=After the ice: a global human history, 20,000-5000 BCE|year=2006|publisher=Harvard University Press|location=Cambridge, Mass.|isbn=0-674-01999-7|page=57|edition=1st Harvard University Press pbk.}}</ref> Kring 9600 fvt. var tørken og kulda under yngre dryas over, og det var mogeleg for dei natufiske gruppene å bli lenger på kvar stad, slik at dei etter kvart busette seg her permanent. ==== Før-keramisk yngre steinalder, kring 9600 fvt. ==== [[File:Tell es-sultan.jpg|mini|venstre|Flyfoto av Jeriko som syner ruinane av Tell es-Sultan]] [[File:Jerycho8.jpg|right|mini|Tufter har kome til syne ved Tell es-Sultan i Jeriko]] [[File:PNA - Yarmoukian Ware, small Jug with fishbone decoration.JPG|mini|Keramikk frå [[Yarmuk-kulturen]] med fiskebeindekorasjon.]] Den første permanente busetnaden i Jeriko utvikla seg nær [[Ein as-Sultan]]-kjelda mellom 10&nbsp;000 og 9000 fvt.<ref>{{cite web|url = http://www.mama.org/exhibits/ancient/prehistoric/|title = Prehistoric Cultures|publisher = Museum of Ancient and Modern Art|year = 2010|accessdate = 5 September 2013}}</ref><ref>{{cite web|url = http://whc.unesco.org/en/tentativelists/5704/|title = Ancient Jeriko: Tell es-Sultan|year = 2012|accessdate = 5 September 2013|publisher = UNESCO World Heritage Centre}}</ref> Etter kvart som verda vart varmare, oppstod det ein ny kultur som baserte seg på jordbruk og fastbuande bustader, som arkeologar har kalla «[[før-keramisk yngre steinalder A]]» (forkorta som PPNA). PPNA-landsbyar er karakteriserte med små, sirkelforma bustader, og dei gravla dei døde under golvet på bygningane, var avhengig av å jakte ville dyr, dyrka korn og brukte ikkje keramikk. I Jeriko vart dei sirkelforma bygningane bygde med [[Adobe|leire og strå]] som tørka i sola, og som så vart kleba saman med leirmørtel. Kvart hus var kring fem meter i diameter, og hadde buskas smurt inn med leire som tak. Eldstadane var både inne og ute.<ref> {{cite book|last=Mithen|first=Steven|title=After the ice: a global human history, 20,000-5000 BCE|year=2006|publisher=Harvard University Press|location=Cambridge, Mass.|isbn=0-674-01999-7|page=54|edition=1st Harvard University Press pbk.}} </ref> Kring 9400 fvt. hadde byen meir enn 70 slike bygningar. Estimat på folketalet varierer frå to-tre tusen til to-tre hundre.<ref name="Akkermans 2004 57"> {{cite book|last1=Akkermans|first1=Peter M. M|last2=Schwartz|first2=Glenn M.|title=The Archaeology of Syria: From Complex Hunter-Gatherers to Early Urban Societies (c.16,000-300 BCE)|year=2004|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0521796668|page=57}} </ref> Det mest påfallande er at denne tidlege byen hadde ein massiv steinmur, som var over 3,6 m høg og 1,8 meter brei ved foten. Innafor denne muren stod eit tårn som var over 3,6 m høgt, med ein indre trappeoppgang på 22 steinsteg.<ref name=Ringp367/><ref> {{cite book|last=Mithen|first=Steven|title=After the ice: a global human history, 20,000-5000 BCE|year=2006|publisher=Harvard University Press|location=Cambridge, Mass.|isbn=0-674-01999-7|page=59|edition=1st Harvard University Press pbk.}} </ref> Ein har ikkje oppdaga ein slik mur og eit slikt tårn tidlegare i menneskja, og det ville ha teke hundre mann meir enn hundre dagar å bygge. Muren kan ha vore eit vern mot flaumvatn, medan tårnet kan ha blitt brukt til seremoniar.<ref name="Akkermans 2004 57"/> Etter eit par hundreår vart den første busetnaden fråflytta. Ein andre busetnad, grunnlagd kring 6800 fvt., kan ha vore grunnlagd av eit invaderande folk som absorberte dei opphavlege innbyggjarane i den dominerande kulturen sin. Frå denne perioden har ein mellom anna funne ti gipsa hovudskallar, der dei individuelle andletstrekka er måla på.<ref name=Ringp367/> Desse representerer anten [[husgud]]ar eller dei første [[portrett]]a i [[kunsthistorie]]n, og ein trur at dei vart plasserte i heimane til folk, medan lekamane vart gravlagde.<ref name=Freedmanp689/><ref name=Janson>Janson and Janson, 2003.</ref> Fleire busetjingar følgde etter kvarandre frå 4500 fvt. og frametter, og den største vart bygd i 2600 fvt.<ref name=Ringp367/> ====Bronsealderen==== Jeriko var kontinuerleg busett frå mellombronsealderen. Han vart øydelagd seint i bronsealderen, og etter dette tente han ikkje lenger som eit urbant senter. Byen var omgjeve av omfattande forsvarsmurar, forsterka med firkanta tårn, og ein omfattande gravplass med vertikale sjaktgraver og underjordiske gravkammer. Dei flotte gravoffera i somme av desse syner at det dukka opp lokale kongar.{{sfn|Kuijt|2012|p=167}} Det var òg i denne perioden det bibelske [[slaget ved Jeriko]] fann stad. ====Jernalderen==== Tel es-Sultan var ikkje busett frå slutten av 1400- til 900- eller 800-talet fvt, då byen vart bygd opp att. På 600-talet fvt. hadde han vorte ein stor by, men denne vart øydelagd under den [[Det nybabylonske riket|babylonske]] erobringa av [[kongedømet Juda|Juda]] seint på 500-talet fvt. og staden vart igjen utan folkesetnad gjennom den persiske og den hellenistiske tida.{{sfn|Jacobs|2000|p=691}} ===Antikken=== [[File:Jerycho50.jpg|mini|Ruinar av [[Herodes den store|Herodes]]-palasset.]] [[File:Roman aquaduct near Jericho.jpg|mini|[[Romersk akvedukt]] nær Jeriko]] Jeriko gjekk frå å vere eit administrativt senter i [[Yehud Medinata]] (Juda-provinsen) under [[Achaemenid Phoenicia|persisk styre]] til å vere ein privat eigedom for [[Aleksander den store]] mellom 336 og 323 fvt., etter han erobra regionen. Midt på 100-talet fvt. var Jeriko ein del av riket til dei greske [[selevkidane]], då den [[Syria|syriske]] general [[Bakkhides]] bygde fleire fort for å forsterke forsvaret av området kring Jeriko mot opprøret til [[makkabearane]].<ref>1 Macc 9:50</ref> Eit av desse forta, bygd ved inngangen til [[Wadi Qelt]], vart seinare forsterka av [[Herodes den store]], so kalla staden ''Kypros'' etter mor si.<ref name=Murphyp289>Murphy-O'Connor, 1998, pp. 289–291.</ref> Byen vart så styrt av [[hashmonearane]], eit dynasti som var etterkomarar av ei prestegruppe ([[Kohen|kohanim]]) frå [[Levi-stamma]], etter [[makkabearopprøret]] enda med suksess. Dei hadde kontroll over området fram til Herodes tok over den hashemoneiske trona i Judea. Herodes hadde opphavleg leigd Jeriko frå [[Kleopatra]], etter at [[Marcus Antonius]] gav byen til ho som gåve. Etter det felles sjølvmordet deira i 30 fvt., tok [[Octavian]] kontroll over Romarriket og gav Herodes absolutt styre over Jeriko, som ein del av det nye domenet hans. Under Herodes vart det bygd ein [[hippodrom]] (''Tel es-Samrat'') for å underhalde gjestene hans, og ein ny akvedukt for å vatne området nedanfor klippene og fram til vinterpalasset hans ved ''Tulul al-Alaiq''.<ref name=Murphyp289/> Det dramatiske mordet på [[Aristobulus III]] i eit symjebasseng i Jeriko, slik den romersk-jødiske historikaren [[Josefus]] skreiv det, fann stad under ein bankett organisert av svigermor til Herodes. Etter bygginga av palassa, fungerte ikkje byen berre som eit jordbrukssenter, men òg ein vinterbustad for aristokratiet i [[Jerusalem]].<ref name="STF">[http://www.christusrex.org/www1/ofm/mad/discussion/012discuss.html Jeriko - (Ariha)] Studium Biblicum Franciscum - Jerusalem.</ref> Herodes vart etterfølgd av sonen sin, Archelus, som bygde ein landsbyb like ved kalla opp etter hans jølv, ''Archelais'', for å huse arbeidarar på daddelplantasjen hans. [[Strabon]] skildra Jeriko i det første hundreåret i ''Geografia'' som følgjer: {{quote|Jeriko er ei slette omgjeve av eit fjellandskap, som på ein måte heller mot byen som i eit teater. Her er Phoenicon, som er blanda med alle slags oppdyrka og fruktbare tre, men hovudsakleg palmer. Han er 100 [[måleininga stadium|stadia]] lang og overalt er det vatn. Her er òg eit palass og Balsamparken.<ref name=Murphyp289/>}} Gravkammer frå denne tida er hogde ut i klippene og ligg i den lågaste delen av klippenen mellom Nuseib al-Aweishireh og Jebel Quruntul i Jeriko og vart nytta mellom 100 fvt. og 68 evt.<ref name=Murphyp289/> [[File:El Greco - Christ Healing the Blind - WGA10420.jpg|mini|Jesus lækjar ein blind mann i Jeriko, El Greco]] I dei kristne [[Evangelium|Evangelia]] står det at [[Jesus]] reiste gjennom Jeriko, der han lækja ein<ref>{{cite web|url=http://www.biblegateway.com/passage/?search=Mark+10&version=NIV |title=Blind Bartimaeus Receives his Sight, Mark 10:46 |publisher=Biblegateway.com |date= |accessdate=31. mars 2011}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.biblegateway.com/passage/?search=Luke+18:35&version=NIV |title=A Blind Beggar Receives His Sight Luke 18:35 |publisher=Biblegateway.com |date= |accessdate=31. mars 2011}}</ref> or two<ref>{{cite web|url=http://www.biblegateway.com/passage/?search=Matthew+20&version=NIV |title=Jesus Heals Two Blind Beggars, Matthew 20:29 |publisher=Biblegateway.com |date= |accessdate=31. mars 2011}}</ref> blind tiggar og inspirerte ein lokal skatteinnkrevjar kalla [[Zakkeus]] om å gjere bot for dei uærlege metodane sine. Vegen mellom Jerusalem og Jeriko er åstad for [[Parabelen om den gode samaritanen]].<ref>{{cite web|url=http://www.biblegateway.com/passage/?search=Luke+10&version=NIV |title=The Parable of the Good Samaritan Luke 10:25 |publisher=Biblegateway.com |accessdate=31. mars 2011}}</ref> Etter Jerusalem fall for hæren til [[Vespasian]] under Det store opprøret i Judea i 70 evt., vart Jeriko raskt mindre viktig, og i 100 evt. var han berre ein liten romersk garnisonsby.<ref name=Loschp117/> Det vart bygd ei borg her i 130 og han spelte ei rolle i å stoppe [[Bar Kochba-opprøret]] i 133. Soger frå Jeriko av ein kristen [[pilegrim]] er gjeven i 333. Kort tid etter vart det oppbygde området i byen fråflytta og ein bysantinsk Jeriko, ''Erikha'', vart bygd 1,5&nbsp;km lenger mot aust, kring staden der den moderne byen ligg.<ref name=Loschp117>Losch, 2005, s. 117–118.</ref> [[Kristendom]]en tok over i byen i bysantinsk tid og området vart tett folkesett. Det vart bygd fleire kloster og kyrkjer, inkludert [[St. Georg-klosteret i Wadi Qelt|St. Georg av Koziba]] i 340 evt. og ei kyrkje med kuppel tileigna [[Elisha|St. Eliseus]].<ref name="STF"/> Det vart òg bygd minst to [[synagoge]]r på 500-talet.<ref name=Murphyp289/> Klostera vart fråflytta etter den persiske invasjonen i 614.<ref name=Ringp367/> ===Den arabiske kalifattida=== [[File:Arabischer Mosaizist um 735 001.jpg|mini|[[Arabisk]] [[omajadane|omajade]]-[[mosaikk]] frå [[Hisham-palasset]] i Jeriko.]] Jeriko, som då vart kalla Ariha i ein arabisk variant, vart ein del av [[Jund Filastin]] (Palestina militærdistrikt), som var ein del av den større provinsen [[Bilad al-Sham]]. Den arabiske og muslimske historikaren Musa b. 'Uqba (d. 758) skreiv at [[kalif]]en [[Umar ibn al-Khattab]] sende jødar og kristen frå [[Khaybar]] i eksil til Jeriko (og Tayma).<ref>Several hadith collections: e.g. Bukhari, ''Sahih'' as translated Muḥammad Muḥsin Khân, The Translation of the Meanings of Sahih al-Bukhari (India: Kitab Bhavan, 1987) 3.39.531 and 4.53.380, and Muslim ''Sahih'' trans. Abdul Hamid Siddiqui (Lahore: Kazi Publications, 1976) 10.3763.</ref> I 659 kom distriktet under [[Mu'awiya]] sin kontroll, som grunnla [[Omajade-kalifatet|Omajade-dynastiet]]. Det året øydela eit jordskjelv Jeriko.<ref>''The Maronite Chronicle'', written during Mu'awiya's caliphate. Note that for propaganda reasons it dates the earthquake to the wrong year: Andrew Palmer, ''The Seventh Century in the West-Syrian Chronicles'' (Liverpool: Liverpool University Press, 1993), 30, 31, 32.</ref> Eit tiår seinare vitja pilegrimen [[Arculf]] Jeriko og fann byen i ruinar, og alle dei jammerlege kaananittane var flytta til rønnebyar langs breidda av [[Daudehavet]].<ref>“The Pilgrimage of Arculf in the Holy Land”, De Locis Sanctis as translated by Rev. James Rose MacPherson (W. London: BD. 24, Hanover Square, 1895), ch. I.11.</ref> Den tiande omajade-kalifen, [[Hisham ibn Abd al-Malik]], bygde eit palass kalla [[Hisham-palasset|Khirbet al-Mafjar]] kring 1,5&nbsp;km nord for Tell as-Sultan i 743, og to moskear, ein borgplass, mosaikk og andre ting som ein framleis kan sjå i dag, trass i at dei vart delvis øydelagde i eit jordskjelv i 747. Omajade-styret enda i 750 og vart etterfølgd av dei arabiske kalifata til [[abbasidane]] og [[fatimidane]]. Irrigert jordbruk vart utvikla under det islamske styret, og Jeriko fekk igjen status som den frodige «Palmebyen».<ref name=Shahinp285>Shahin, 2005, p. 285.</ref> [[Al-Muqaddasi|Al-Maqdisi]], ein arabisk geograf, skreiv i 985 at, «vatnet i Jeriko er det mest verdsette og beste i heile [[islam]]. Her er mykje [[banan]]ar, [[daddel|dadlar]] og blomar med god lukt.»<ref name=Shahinp283>Shahin, 2005, p. 283.</ref> Han omtalar òg Jeriko som ein av dei viktigaste byane i Jund Filastin.<ref>al-Muqaddasi quoted in Le Strange, 1890, p.39.</ref> Byen blømde fram til 1071 med invasjonen av [[seldsjukkane]], etterfølgd av uroa under [[krosstoga]]. ===Krossfararstyret=== I 1179 bygde krossfararane oppatt Klosteret St. Georg av Koziba, ved den opphavlege staden, 10&nbsp;km frå sentrum av byen. Dei bygde òg to nye kyrkjr og eit kloster tileigna [[Johannes døyparen]], og dei innførte produksjon av [[sukkerrøyr]] i byen.<ref name=Hull>Hull, 1855.</ref> I 1187 vart krossfararane drivne bort av [[ajjubidane|ajjubide-styrkane]] til [[Saladin]] etter sigeren deira i [[slaget ved Hattin]], og byen falma sakte hen.<ref name=Ringp367/> ===Mamelukkane=== [[File:Map of Jericho in 14c Farhi Bible by Elisha ben Avraham Crescas.jpg|thumb|Kart frå 1300-talet av Jeriko i Farchi-Bibelen]] I 1226 sa den arabiske geografen [[Yaqut al-Hamawi]] om Jeriko, «han har mange palmetre, og store mengder sukkerrøyr, og bananar. Det beste sukkeret i heile ''Ghaur'' er laga her.» På 1300-talet skreiv [[Abu al-Fida]] at det var [[svovel]]gruver i Jeriko, «dei einaste i Palestina.»<ref>al-Hamawi and Abu-l Fida quoted in Le Strange, 1890, p.397.</ref> ===Osmansk tid=== [[File:Jerico1.jpg|mini|Postkort med Jeriko frå seint på 1800-talet eller tidleg på 1900-talet.]] [[File:Cliffs over jericho.jpg|mini|Det gresk-ortodokse [[Freistingsklosteret]] oppom dagens Jeriko.]] Dei siste åra av det osmanske styret, var Jeriko ein del av Jerusalem [[waqf]] og [[Imaret|imerat]]. Landsbybuarane produserte [[indigo]] som ei viktig inntektskjelde, og nytta ein kjele som var spesiallaga for dette føremålet, lånt bort til dei av osmanske styresmakter i Jerusalem.<ref name=Singerp120>Singer, 2002, s. 120.</ref> Gjennom det meste av tida under osmanarane, var Jeriko ein liten landsby med bønder som ofte var utsett for åtak frå [[bediun]]ar. Den franske reisande [[Laurent d'Arvieux]] skildra byen i 1659 som «no aude, og består berre av kring femti fattige hus i dårleg forfatning....Slette rundt er særs frodige, jorda er middels feit, men får vatn av fleire bekkar, som flyt ut i Jordan. Trass i desse fordelane er det berre hagane nærast byen som er oppdyrka.»<ref>Graham, Peter. A Topographical Dictionary of Palestine. London, 1836. Page 122.</ref> På 1800-talet vitja ofte europeiske forskarar, arkeologar og misjonærar ofte staden. Den første utgravinga av Tell as-Sultan vart utført i 1867, og klostera St. Georg av Koziba og Johannes døyparen vart starta opp att og ferdig oppussa i høvesvis 1901 og 1904.<ref name=Ringp367/> ===Moderne tid=== Etter Det osmanske riket kollapsa mot slutten av [[den fyrste verdskrigen]], kom Jeriko under styret til [[Palestinamandatet]]. Britane bygde festningsverk i Jeriko under [[andre verdskrigen]] med hjelp frå det jødiske selskapet [[Solel Boneh]], og bruene vart rigga med eksplosiv i tilfelle ein mogeleg tysk invasjon.<ref name=Frilingp65>Friling and Cummings, 2005, p. 65.</ref> I 1927 vart Jeriko og andre byar rundt hardt råka av [[jordskjelvet i Jeriko i 1927|jordskjelv]]. Kring 300 menneske mista livet.<ref>{{cite web |url=http://www.yalibnan.com/2013/10/22/israel-hit-by-fifth-minor-quake-in-a-week/ |title=Israel hit by fifth minor quake in a week |publisher=[[Ya Libnan]] |date=22 October 2013 |accessdate=27 December 2013}}</ref> Jeriko vart [[den jordanske okkupasjonen av Vestbreidda|okkupert]] av [[Jordan|Transjordan]] under [[den arabisk-israelske krigen i 1948]]. [[Jeriko-konferansen]], organisert av kong Abdullah med over 2000 palestinske delegatar til stades, erklærte seg i 1948 som konge over Palestina og bad om ei samanslåing av Transjordan og Palestina i eit steg mot ein full arabisk samling. I midten av 1950 annekterte Jordan formelt Vestbreidda med Jeriko.<ref name=Benvenistip27>Benvenisti, 1998, pp. 27-28.</ref> Jeriko vart [[militærokkupasjon|okkupert]] av [[Israel]] under [[seksdagarskrigen]] i 1967 i lag med resten av Vestbreidda. Han vart først gjeven over til [[Den palestinske sjølvstyresmakta]] i høve [[Osloavtalen]].<ref name="csmonitor.com">[http://www.csmonitor.com/2004/0914/p01s04-wome.html At 10th anniversary, a far poorer Palestinian Authority]</ref> Det avgrensa palestinske sjølvstyret i Jeriko starta 4. mai 1994.<ref>{{cite web|last=Simons |first=Marlise |url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9502EED91530F933A05757C0A962958260 |title=Gaza-Jericho Economic Accord Signed by Israel and Palestinians |location=Jeriko (West Bank); Middle East; Gaza Strip |publisher=New York Times |date=30 April 1994 |accessdate=31. mars 2011}}</ref> Byen er ein enklave i Jordandalen i det som er rekna som Område A på Vestbreidda, medan området rundt vert rekna som Område C under full israelsk militærkontroll. Fire vegsperringar ligg rundt enklaven og hindrar palestinske innbyggjarar i Jeriko å flytte seg rundt på Vestbreidda.<ref>{{citation|last=Ġānim|first=Asʻad|title=Palestinian Politics After Arafat: A Failed National Movement|publisher=Indiana University Press|year=2010|page=35|isbn=9780253354273}}</ref> Som svar på [[den andre Intifada]] i 2001 og fleire [[sjølvmordsbombe]]r vart Jeriko igjen okkupert av israelske soldatar.<ref name="csmonitor.com"/> Ei to meter djup grøft vart grave kring store delar av byen for å kontrollere palestinsk trafikk til og frå Jeriko.<ref name=ARIJ>ARIJ & LRC, 20 March 2001, [http://www.poica.org/editor/case_studies/view.php?recordID=138 ''The Tightening of the Siege on Jericho: Israel Employs a New Policy of Trench Digging''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20130613235138/http://www.poica.org/editor/case_studies/view.php?recordID=138 |date=2013-06-13 }}</ref> Den 14. mars 2006 sette det israelske forsvaret i gang [[Operasjon Bringing Home the Goods]], der dei raida eit fengsel i Jeriko for å fange generalsekretæren i PFLP, [[Ahmad Sa'adat]] og fem andre fangar som var skulda for å ha myrda den israelske turistministeren [[Rehavam Zeevi]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/4806714.stm Israel holds militant after siege] 14 March 2006 ''[[BBC News]]''</ref> ==Geografi== [[Fil:Jerycho9.jpg|mini|Kabelvogn i Jeriko.]] Jeriko ligg 258 meter under havnivå i ein [[oase]] i [[Wadi Qelt]] i [[Jordandalen]].<ref name=Murphyp288/><ref name=Ringp367/><ref name=Holmanp1391>Holman, 2006, p. 1391.</ref> Den nærliggande kjelda ''Ein es-Sultan'' produserer 3,8&nbsp;m³ vatn per minutt, og gjev vatn til eit 10 kvadratkilometer stort område gjennom fleire kanalar, som endar opp i [[Jordanelva]], 10&nbsp;km unna.<ref name=Ringp367>Ring et al., 1994, [http://books.google.com.au/books?id=R44VRnNCzAYC&pg=RA1-PA367&dq=jericho+babylonian+ring&lr=#v=onepage&q=&f=false p. 367–370].</ref><ref name=Holmanp1391/> Årsmiddelnedbøren er 160&nbsp;mm, hovudsakleg mellom november og februar. Middeltemperaturen er 15&nbsp;°C i januar og 31&nbsp;°C i august.<ref name=Holmanp1391/> ==Økonomi== [[Fil:PikiWiki Israel 1539 The market of Jericho השוק ביריחו.jpg|mini|Marknadsplass i Jeriko, 1967.]] I 1994 signerte Israel og palestinarane ein økonomisk avtale som gjorde at palestinarane i Jeriko kunne opne bankar, samle inn skatt og delta i eksport og import, som ei førebuing til sjølvstyre.<ref>[http://www.nytimes.com/1994/04/30/world/gaza-jericho-economic-accord-signed-by-israel-and-palestinians.html?pagewanted=all&src=pm Gaza-Jericho Economic Accord Signed by Israel and Palestinians]</ref> I 1998 vart det bygd eit kasino og hotell til 150 millionar dollar i Jeriko, med støtte frå [[[[Yasser Arafat]]]].<ref>{{Citation |title=Walls going up in Jeriko – construction of casino-hotel Palestinians, Israelis have role in project |url=http://articles.baltimoresun.com/1998-07-26/news/1998207031_1_casinos-austria-play-in-casinos-jericho |accessdate=2015-09-24 |archive-date=2016-03-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160304102854/http://articles.baltimoresun.com/1998-07-26/news/1998207031_1_casinos-austria-play-in-casinos-jericho }}</ref> Ei av hovudnæringane til Jeriko er kristen turisme. Ei kabelvogn tar kristne pilegrimar opp høgda til [[Freistingsfjellet]], som har eit gresk-ortodoks kloster med flott utsyn over regionen.<ref name="jpost.com"/> I 2010 vart Jeriko, som ligg nær Daudehavet, rekna som det mest populære turistmålet til palestinske turistar.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/expat/expatnews/7214355/Palestinians-aim-to-push-tourism-beyond-Bethlehem.html Palestinians aim to push tourism beyond Bethlehem]</ref> Jordbruk er ei anna viktig næring, og det veks mange bananlundar kring byen.<ref name="jpost.com"/> ==Idrett== Idrettslaget [[Hilal Areeha]] spelar [[fotball]] i førstedivisjonen på Vestbreidda. Dei spelar kampane sine på [[Jeriko internasjonale stadion]] som tar 15&nbsp;000 innbyggjarar.<ref>{{Citation |title=World Stadiums |url=http://www.worldstadiums.com/middle_east/countries/palestine.shtml |accessdate=2015-09-24 |archive-date=2009-01-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090130075749/http://www.worldstadiums.com/middle_east/countries/palestine.shtml }}</ref> [[File:Jericho Panorama.jpg|thumb|center|800px|Panorama av Jeriko]] ==Venskapsbyar== Jeriko er venskapsby med: {{Colbegin|2}} *{{flagicon|BRA}} [[Campinas]] i [[Brasil]] *{{flagicon|HUN}} [[Eger]] i [[Ungarn]]<small>''(sidan 2013)''<ref name="Eger">{{cite web|url=http://index.hu/belfold/2013/09/07/jeriko_lett_eger_uj_testvervarosa/|title=Jerikó lett Eger új testvérvárosa|publisher=Index.hu|accessdate=7. september 2013}}</ref></small> *{{flagicon|ITA}} [[Alessandria]] i Italia <small>''(sidan 2004)''</small> *{{flagicon|ITA}} [[Pisa]] i Italia <small>''(sidan 2000)''<ref name="Pisa">{{cite web|url=http://www.comune.pisa.it/english/doc/gemhome.htm|title=''Pisa - Official Sister Cities''|publisher=Comune di Pisa, Via degli Uffizi, 1 - 56100 Pisa centralino: +39 050 910111 |accessdate=16 December 2008}}</ref></small> *{{flagicon|NOR}} [[Lærdal]] i [[Noreg]]<small>''(sidan 1998)''</small> *{{flagicon|ROM}} [[Iaşi]] i [[Romania]] *{{flagicon|SRB}} [[Kragujevac]] i [[Serbia]]<ref name="Kragujevac Twinning">{{cite web|url=http://www.kragujevac.rs/Gradovi_prijatelji-59-1|title=Kragujevac Twin Cities|publisher=2009 Information service of Kragujevac City|accessdate=21. februar 2009|archive-date=2010-03-10|archive-url=https://web.archive.org/web/20100310055617/http://www.kragujevac.rs/Gradovi_prijatelji-59-1}}</ref> *{{flagicon|USA}} [[Calipatria]] i [[California]] i USA {{Colend}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jericho|Jericho]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. september 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{Cite book|title=City of Stone: The Hidden History of Jerusalem|authorlink=Meron Benvenisti|first=Meron|last=Benvenisti|publisher=[[University of California Press]]|year=1998|isbn= 978-0-520-20768-4}} *{{Cite book|title=The International Standard Bible Encyclopedia: E-J|first=Geoffrey W.|last=Bromiley|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|year=1995|isbn= 978-0-8028-3782-0}} *{{Cite book | authorlink1=Israel Finkelstein|last1= Finkelstein |first1= Israel |authorlink2=Neil Asher Silberman |last2=Silberman |first2=Neil Asher |title= [[The Bible Unearthed]] |publisher= Touchstone |year= 2002 |isbn= 0-684-86913-6}} *{{Cite book|title=Eerdmans Dictionary of the Bible|authorlink1=David Noel Freedman|first1=David Noel|last1=Freedman|first2=Allen C.|last2=Myers|first3=Astrid B.|last3=Beck|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|year=2000|isbn= 978-0-8028-2400-4}} *{{Cite book|title=Arrows in the Dark: David Ben-Gurion, the Yishuv Leadership, and Rescue Attempts During the Holocaust|first1=Tuvia|last1=Friling|first2=Ora|last2=Cummings|publisher=University of Wisconsin Press|year=2005|isbn= 978-0-299-17550-4}} *{{Cite book | title = Ancient Cities: The Archaeology of Urban Life in the Ancient Near East and Egypt, Greece and Rome. | last = Gates | first = Charles | year = 2003}} *{{Cite book|title=Holman Illustrated Study Bible-HCSB: Holman Christian Standard Bible|publisher=Broadman & Holman Publishers|last=Holman|year=2006|isbn= 978-1-58640-275-4}} *{{Cite book|title=Mount Seir, Sinai and Western Palestine|first=Edward|last=Hull|year=1855|publisher=Richard Bently and Sons|url=http://books.google.co.uk/books?hl=en&id=9e88L7DVTq8C}} *{{cite book |last1 = Jacobs |first1 = Paul F. |chapter = Jeriko |editor1-last = Freedman |editor1-first = David Noel |editor2-last = Myers |editor2-first = Allen C. |title = Eerdmans Dictionary of the Bible |year = 2000 |publisher = Eerdmans |url = https://books.google.com.au/books?id=qRtUqxkB7wkC&pg=PA691&dq=%22Attempts+to+identify%22%22Tell+es-Sultan+with+Jeriko%22%22flounder+on+the+absence+of+archaeological+data%22&hl=en&sa=X&ei=A02iVLKLDee7mQXz4YGQAw&ved=0CB4Q6AEwAA#v=onepage&q=%22Attempts%20to%20identify%22%22Tell%20es-Sultan%20with%20Jeriko%22%22flounder%20on%20the%20absence%20of%20archaeological%20data%22&f=false }} *{{Cite book|title=History of Art: The Western Tradition|first1=Horst Woldemar|last1=Janson|first2=Anthony F.|last2=Janson|publisher=[[Prentice Hall]] |year=2003|isbn=0-13-182895-9}} *{{Cite book | title = Digging Up Jeriko | authorlink=Kathleen Kenyon|first = Kathleen | last = Kenyon | year = 1957}} *{{Cite book | title = The Oxford Companion to Archaeology | last = Kuijt | first = Ian | year = 2012 | url=https://books.google.com.au/books?id=xeJMAgAAQBAJ&pg=RA1-PA166&dq=%22Bronze+Age+Jeriko+was+surrounded+by+extensive+defensive+wall+systems%22&hl=en&sa=X&ei=3WpQVbbQIILbmAX_m4GQDw&ved=0CB0Q6AEwAA#v=onepage&q=%22Bronze%20Age%20Jeriko%20was%20surrounded%20by%20extensive%20defensive%20wall%20systems%22&f=false}} *{{Cite book|title=Palestine Under the Moslems|first=Guy|last=LeStrange|publisher=Alexander P. Watt for the Committee of the Palestine Exploration Fund|year=1890}} *{{Cite book|title=The Uttermost Part of the Earth: A Guide to Places in the Bible|first=Richard R.|last=Losch|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|year=2005|isbn= 978-0-8028-2805-7}} *{{Cite book|title=The Holy Land: An Oxford Archaeological Guide from Earliest Times to 1700|first=Jerome|last=Murphy-O'Connor|authorlink=Jerome Murphy-O'Connor|publisher=[[Oxford University Press]]|year=1998|isbn= 978-0-19-288013-0}} *{{Cite book|title=International dictionary of historic places|first1=Trudy|last1=Ring|first2=Robert M.|last2=Salkin|first3=K. A.|last3=Berney|first4=Paul E.|last4=Schellinger|publisher=Taylor & Francis|year=1994|isbn= 978-1-884964-03-9}} *{{Cite book|title=Amazing Archaeologists and Their Finds|first=William|last=Scheller|publisher=The Oliver Press, Inc.|year=1994|isbn= 978-1-881508-17-5}} *{{Cite book|title=The Shengold Jewish Encyclopedia|first1=Mordecai|last1=Schreiber|first2=Alvin I.|last2=Schiff|first3=Leon|last3=Klenicki|publisher=Schreiber Pub.|year=2003|isbn= 978-1-887563-77-2}} *{{Cite book|title=Palestine: A Guide|first=Mariam|last=Shahin|year=2005|publisher=Interlink Books|isbn= 978-1-56656-557-8}} *Stacey, D. 'Hedonists or pragmatic agriculturalists? Reassessing Hasmonean Jeriko', ''Levant'', '''38''' (2006), 191–202. {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{Offisiell nettstad}} *[http://www.jericho-cablecar.com// Jeriko kabelvogn] *[http://ljames1.home.netcom.com/jericho99.html Jeriko: Tel es-Sultan] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081013030856/http://ljames1.home.netcom.com/jericho99.html |date=2008-10-13 }} {{Jeriko guvernement}} {{Byar på Vestbreidda}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Jeriko| ]] [[Kategori:Bronsealderstader i Palestina]] [[Kategori:Byar på Vestbreidda]] [[Kategori:Den fruktbare halvmånen]] [[Kategori:Stader i Bibelen]] [[Kategori:Natufi-stader]] [[Kategori:Busetnader frå yngre steinalder]] [[Kategori:Tegart-fort]] [[Kategori:Byar i Toraen]] [[Kategori:Historiske jødiske samfunn]] 4jzwtb3iasa19sni1xztdf1znb3ikoq 0 305978 3676614 3456275 2026-10-05T08:07:48Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676614 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune|land = Dei palestinske territoria |namn=Jenin |bilete=West Bank-13.jpg |bilettekst=Gate i Jenin, 2011 |andre namn=جنين |andre namn1={{lang|he|ג'נין}} |lat_d=32|lat_m=27|lat_s=40|lat_NS=N |long_d=35|long_m=18|long_s=00|long_EW=E |andre namn2=Jinin |andre namn3=Janin |regiontype = Guvernement | region = Jenin guvernement |folketal=39004 |folketal_i_år=2007 |folketal merknad = <ref name="PCBS Jenin" /> |folketettleik = auto | areal=37.3 |borgarmeister=Hadem Rida |kartposisjon = Palestina | kart = {{posisjonskart|Palestina}} }} '''Jenin''' ([[arabisk]] جنين, ''Ǧinīn'', [[hebraisk skrift]] ג'נין) er ein [[palestinarar|palestinsk]] by nord på [[Vestbreidda]]. Han er det administrative senteret i [[Jenin guvernement]] og er eit stort jordbrukssenter for dei kringliggande byane. I 2007 hadde byen eit folketal på 39&nbsp;004.<ref name="PCBS Jenin">[http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1487.pdf 2007 Locality Population Statistics]. [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]]</ref> Jenin vert administrert av [[Den palestinske sjølvstyresmakta]]. Jenin ligg oppom [[Jordandalen]] i aust og [[Jezreeldalen]] i nord. ==Etymologi== Jenin var kjend i oldtida som landsbyen «Ein-Jenin» eller «Tel Jenin».<ref name=Shahinp183>{{cite book|title=Palestine: A Guide|author=Mariam Shahin|publisher=Interlink Books|year=2005|isbn=1-56656-557-X|page=183}}</ref> Tell Jenin ligg i sentrum av det som i dag er forretningsstrøket i Jenin.<ref name=Kohlp339>Kohl et al., 2007, s. 339.</ref> Ordet '''ayn'' tyder «vasskjelde» på hebraisk og ordet ''Jenin'' kan vere knytt til det [[arabisk]]e جنّة (''janna''), som tyder «hage».{{treng kjelde}} Der arbifiserte namnet «Jenin» kjem frå dette gamle namnet. ==Historie== [[Fil:الجامعة العربية الأمريكية - فلسطين.jpg|mini|venstre|Det arabiske amerikanske universitetet i Jenin.]] ===Oldtida=== Det vart oppdaga fire [[terrakotta]]-lampar av [[Fønikia|fønikisk]] opphav datert til 700-talet fvt. i Ain Jenin av arkeologen G. I. Harding, og dette er tolka slik at det må ha vore kontakt eller handel mellom innbyggjarane i Jenin og [[Fønikia]] på den tida.<ref name=Hadidip92>Hadidi, 1995, s. 92.</ref> I romartida vart Jenin kalla Ginae. I tida kring [[Saladin]] Al Ayubi, kring 1187, låg det ei borg i nærleiken av Jenin. ===Mamelukk-tida=== Seint på 1200-talet fekk [[Mamelukksultanatet i Kairo|mamelukk]]-[[emir]]ar stasjonerte i Jenin ordre frå [[sultan]]en [[Qalawun]] om «å ri kvar dag med soldatane sine til borga i '[[Akko|Akka]], for å verne kysten og kjøpmennene.»<ref name=Ayalonp168>Ayalon and Sharon, 1986, [http://books.google.ca/books?id=PehCQz9Rt8oC&pg=PA168&dq=jenin+mamluk&lr=#v=onepage&q=jenin%20mamluk&f=false s. 168].</ref> ===Osmansk tid=== Under styret til [[Det osmanske riket]] i [[Palestina]] (1517-1918) var Jenin, [[Lajjun]] og Karmel-området, styrt av [[beduin]]ske [[sjeik]]ar, i dette tilfellet Turabay-familien.<ref name=Chattyp868>Chatty, 2006, [http://books.google.ca/books?id=JzqIpRZAvdEC&pg=PA868&dq=jenin+mamluk&lr=#v=onepage&q=jenin%20mamluk&f=false s. 868].</ref> Midt på 1700-talet vart Jenin det administrative senteret i eit distrikt som omfatta Lajjun, [[Ajlun]] og [[Jabal Nablus]].<ref name=Doumanip39>Doumani, 1995, s. 39.</ref> Det finst indikasjonar på at området som utgjorde Jenin og [[Nablus]] i røynda var sjølvstyrt under det osmanske styret og at riket hadde vanskar med å få samla inn skatt her. Under [[Napoleon-felttoget i Egypt]], som strekte seg inn i Syria og Palestina i 1799, skreiv ein lokal embetsmann frå Jenin eit dikt for å kalle lokale arabiske leiarar til å yte motstand mot Bonaparte, utan at han nemnte sultanen eller at dei skulle verne Det osmanske riket.<ref name=Quataertp107>Quataert, 2005, [http://books.google.ca/books?id=OX3lsOrXJGcC&pg=PA106&dq=jenin+ottoman&lr=#v=onepage&q=jenin%20ottoman&f=false s. 107].</ref> I osmansk tid var Jenin plaga av lokal krigføring mellom medlemmar av same klanen.<ref>[http://birzeit.academia.edu/Hamedsalem/Papers/1202529/The_Arkeologi_of_Warfare_Local_Chiefdoms_and_Settlement_Systems_in_the_Jenin_Region_during_the_Ottoman_Period_of_Palestina The Archeology of Warfare: Local Chiefdoms and Settlement Systems in the Jenin Region during the Ottoman Period]</ref> ===Det britiske mandatet=== Frå 1936 vart Jenin eit senter for vald mot styresmaktene i [[Palestinamandatet|Det britiske mandatet]]. Sommaren 1938 sette innbyggjarane i byen i gang eit «intenst felttog av mord, skremming og sabotasje» som gjorde dei britiske styresmaktene «djupt uroa» i følgje ein rapport til [[Folkeforbundet]].<ref>[http://www.historytoday.com/gordon-corera/british-jenin The British in Jenin]</ref> Jenin var ein storaktør i [[arabararopprøret i Palestina 1936–39]], etter dødsfallet til [[Izz ad-Din al-Qassam]] i ei skotutveksling med britisk kolonipoliti i den nærliggande byen [[Ya'bad]]. Jenin vart nytta av [[Den arabiske frigjeringshæren]] til [[Fawzi al-Qawuqji]] som ein base. Den 25. august 1938, dagen etter den britiske assistenten til distriktskommisæren vart myrda i kontoret sitt i Jenin, gjekk ein stor britisk styrke inn i byen. Dei hadde med seks store mengder sprengstoff, og etter at innbyggjarane vart beordra ut, sprengde dei eit kvarter i byen.<ref>«The British in Jenin», ''History Today'', July 2002, s. 2-4.</ref> ===Jordansk kontroll=== Under [[den arabisk-israelske krigen i 1948]] vart byen forsvart av [[den irakiske hæren]], før han vart erobra ei kort stund av styrkar frå den isarelske [[Karmelbrigaden]] under «Tidagarskampane» etter at ein våpenkvile var over. Offensiven var i røynda eit skinnåtak fo rå trekkje arabiske styrkar bort frå den kritiske [[omleiringa av Jerusalem i 1948|omleiringa av Jerusalem]], og israelarane trekte seg raskt attende då arabiske forsterkingar nådde framm. Jenin flyktningleir vart grunnlagd i 1953 av Jordan for å huse forflytta palestinarar som flykta eller vart drivne bort under krigen i 1948. I 19 år var byen under [[Jordansk okkupasjon av Vestbreidda|jordansk kontroll]]. Ein krigsgravplass for irakiske soldatar og lokale stridande ligg i utkanten av Jenin. ===Israelsk kontroll=== I 1967, på den første dagen av [[seksdagarskrigen]], vart Jenin erobra av [[Det israelske forsvaret]]. ===Palestinsk kontroll=== I 1996 gav [[Israel]] kontrollen av byen over til [[Den palestinske sjølvstyresmakta]] i tråd med [[Osloavtalen]]. Han vart av palestinarane kalla «Martyr-hovudstaden» og mange innbyggjarar har vore medlemmar i [[Al-Aqsa martyrbrigadane]], [[Tanzim]], [[Palestinsk Islamsk Jihad]] (PIJ) og [[Hamas]].<ref name="BBCmartyrs"/><ref name=Bernanp434>{{cite book|title=United Nations Yearbook 2002|url=http://books.google.com/?id=yp2sSGFOXAgC&pg=PA434&dq=cufew+jenin+2002&q=curfew%20Jenin%202002|publisher=Bernan Press|year=2002|accessdate=9. september 2009|isbn=978-92-1-100904-0}}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> I følgje Israel vart minst 28 [[sjølvmordsbombing|sjølvmordsbombarar]] sendte ut frå Jenin i 2000–2003 under [[den andre intifadaen]].<ref name="BBCmartyrs">{{Cite news| last = Lee| first = Ken| title = Jenin rises from the dirt| work = BBC| accessdate =21. september 2008| date = 24. juni 2003| url = http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/3015814.stm}}</ref> Under [[den andre intifadaen]], sette Israel i gang [[Operasjon Defensive Shield]] med mål om å bryte ned infrastrukturen til terroristane og på den måten stoppe sjølvmordsbombarane og andre militante aktivistar. Hæren kringsette og gjekk inn i seks store palestinske byar på Vestbreidda, mellom dei Jenin. I [[slaget ved Jenin]] i april 2002, mista 23 israelske soldatar og 52 palestinarar, inkludert sivile<ref name=AFPJTimesJul2011>{{cite web|last=Krauss|first=Joseph|title=Weary Vestbreidda fighters watch Gaza assault from afar|url=http://www.jordantimes.com/?news=13544|publisher=AFP / The Jordan Times}} - «Fifty-four Palestinians and 23 Israeli soldiers were killed in melee.»</ref><ref name=JPostJul2010>{{cite news|last=Katz|first=Yaakov|title=IDF mulls entry to the West Bank cities by Jewish Israelis|url=http://www.jpost.com/Israel/Article.aspx?id=181364|newspaper=JPost|date=2010-07-14}}</ref>, livet.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/2165272.stm UN says no massacre in Jenin]</ref> [[Human Rights Watch]] rapporterte at flyktningleiren, som var ei stor slagmark, vart råka av store øydeleggingar. Israel meinte derimot at HRW hadde overdrive skildringane.<ref name=Winslowp221>Winslow, 2007, [http://books.google.ca/books?id=HfeO7D5H62EC&pg=PA221&dq=jenin+2002+houses+damaged&lr=#v=onepage&q=jenin%202002%20houses%20damaged&f=false s. 221, fotnote #4].</ref> Dei neste åra var Jenin ofte underlagt [[portforbod]] og [[målretta attentat]]. Under ei skotutveksling med [[Islamsk Jihad i Palestina|Islamsk Jihad]], som Israel meiner skaut mot soldatar frå innsida av eit SN-området, skaut og drap ein [[israel]]sk militær [[skarpskyttar]] ein britisk [[SNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktningar i Midtausten|hjelpearbeidar i SN]] (UNRWA), Iain Hook (54) den 22. november 2002.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/2507105.stm Israel admits killing British UN worker] ''[[BBC News]]'' 23. november 2002</ref> Skarpskyttaren trudde mobiltelefonen i handa til Hook hadde vore eit våpen eller ein granat.<ref name=nyt>{{cite journal |last=Fisher |first=Ian |title=Israel admits one of its soldiers killed U.N. officer in Jenin |journal=[[New York Times]] |issue=November 24 |url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9E04E1D61039F937A15752C1A9649C8B63&scp=2&sq=%22Iain%20Hook%22&st=cse |accessdate=25. september 2015 |date=2002-11-24}}</ref> ==Demografi== I følgje ei offisiell folketeljing i 2007 hadde Jenin 39&nbsp;004 innbyggjarar,<ref name="PCBS Jenin"/> Jenin flyktningleir 10&nbsp;371<ref name="PCBS Jenin"/> med 9&nbsp;571 registrerte flyktningar<ref>[http://www.unrwa.org/userfiles/2010012035949.pdf UNWRA Census]</ref> på 373 [[eininga mål|mål]]. 42,3 % av folkesetnaden i leiren var under 15 år. {| class="wikitable" border="1" style="float:center; margin-left:15px;" |- ! År ! Folketal i Jenin-området |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1596 || align="center" |7&nbsp;000<ref name="Hut">Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 52.</ref> |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1838 || align="center" |10&nbsp;000-16&nbsp;000<ref name="Robinson2">Robinson, 1841, s. 39.</ref> |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1882 || align="center" |15&nbsp;000<ref name="Meyer">Meyer, 1907, s. 108.</ref> |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1897 || align="center" |35&nbsp;000<ref name="Meyer"/> |- style="color:black; background:#add8e6" | 1906 || align="center" |44&nbsp;000<ref name="Meyer"/> |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1914 || align="center" |50&nbsp;000<ref name="IIPA">IIPA, 1966, s. 44.</ref> |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1922 || align="center" |77&nbsp;426<ref name="Meyer"/> |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1945 || align="center" |120&nbsp;250<ref name="Hadawi">Hadawi, 1970, s. 45.</ref> |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1982 || align="center" |190&nbsp;272<ref>Folketeljing av [[Israelsk statistisk sentralbyrå]]</ref> |- style="color:black; background:#add8e6;" | 1997 || align="center" |195&nbsp;074<ref name="PCBSCensus1997 Jenin">{{cite web |url=http://www.pcbs.gov.ps/_PCBS/census/phc_97/jen_t1.aspx |title=palestinsk Population by Locality, Subspace and Age Groups in Years [Jenin guvernement] |accessdate=desember 25, 2010 |publisher=[[Palestinsk statistisk sentralbyrå]] (PCBS) |år=1997 |archive-date=2012-03-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120304123059/http://www.pcbs.gov.ps/_PCBS/census/phc_97/jen_t1.aspx }}</ref> |- style="color:black; background:#add8e6;" | 2007 || align="center" |256&nbsp;619<ref name="PCBS Jenin"/> |} {{-}} ==Kjelder== <div class="references-small"> <references/> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jenin|Jenin]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. september 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: '' *{{cite book|title=Studies in Islamic history and civilization: in honour of Professor David Ayalon|first1=David|last1=Ayalon|first2=Moshe|last2=Sharon|edition=Illustrated|publisher=[[Brill Publishers]]|year=1986|ISBN=9789652640147}} *{{cite book|title=Nomadic societies in the Middle East and North Africa: entering the 21st Century|first1=Dawn|last1=Chatty|edition=illustrert|publisher=Brill Publishers|year=2006|ISBN=9789004147928}} *{{cite book|title=Rediscovering Palestine: merchants and peasants in Jabal Nablus, 1700-1900|first1=Beshara|last1=Doumani|edition=Illustrated|publisher=University of California Press|year=1995|ISBN=9780520203709|url=http://books.google.ca/books?id=zry-tpH3rz8C&pg=PA37&dq=jenin+history#v=onepage&q=jenin%20history&f=false}} *{{cite book|url=http://books.google.ca/books?id=McgOAAAAQAAJ&pg=PA92&dq=jenin+history&lr=#v=onepage&q=jenin%20history&f=false|title=Studies in history and archaeology of Jordan, Volume 3|first1=Adnan|last1=Hadidi|edition=Illustrated|publisher=Taylor & Francis|year=1995|ISBN=9780710213723}} *{{cite book|url=http://books.google.ca/books?id=4xSEm2UDDYAC&pg=PA339&dq=jenin+archaeological+history&lr=#v=onepage&q=jenin%20archaeological%20history&f=false|title=Selective remembrances: archaeology in construction, commemoration, and consecration of national pasts|first1=Philip L.|last1=Kohl|first2=Mara|last2=Kozelsky|first3=Nachman|last3=Ben-Yehuda|edition=illustrert|publisher=University of Chicago Press|year=2007|ISBN=9780226450599}} *{{cite book|title=Archaeological encyclopedia of the Holy Land|first1=Avraham|last1=Negev|first2=Shimon|last2=Gibson|edition=4., revidert, illustrert|publisher=Continuum International Publishing Group|year=2005|ISBN=9780826485717}} *{{cite book|title=The Ottoman Empire, 1700-1922|first1=Donald|last1=Quataert|edition=2., illustrert, revidert|publisher=[[Cambridge University Press]]|year=2005|ISBN=9780521839105}} *{{cite book|title= Haifa in the late Ottoman period, 1864-1914: a Muslim town in transition|first1=Maḥmūd|last1=Yazbak|edition=Illustrated|publisher=Brill Publishers|year=1998|ISBN=9789004110519}} </div> {{fotnoteliste|2}} ==Bakgrunnsstoff== {{Wikivoyage}} *[http://www.abudis.net/jenin_population.html Who Lives In Jenin Refugee Camp?: A Brief Statistical Profile (2002)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110723001821/http://www.abudis.net/jenin_population.html |date=2011-07-23 }} {{Jenin guvernement}} {{Byar på Vestbreidda}} {{palestinske flyktningleirar}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bronsealderstader i Dei palestinske territoria]] [[Kategori:Byar på Vestbreidda]] [[Kategori:Palestinske flyktningleirar på Vestbreidda]] [[Kategori:Jenin guvernement]] [[Kategori:Jenin| ]] ez5915hlzywmhkwt2xr8otpwqfrlhzh 0 306125 3676609 3381345 2026-10-05T08:04:36Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676609 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune|land = Dei palestinske territoria |namn=As Samu' |bilete= The old Synagogue Eshtemoa.jpg |bilettekst= Ruinane av den gamle [[Eshtemoei synagoge]] |andre namn=السموع |andre namn1=es Samu' |andre namn2=Samua |regiontype = Guvernement| region = Hebron guvernement |lat_d=31|lat_m=24|lat_s=02.85|lat_NS=N |long_d=35 |long_m=04|long_s = 01.47|long_EW=E |folketal=19649 |folketal_i_år=2007 |folketettleik = auto | areal=13.8 |kartposisjon = Palestina | kart = {{posisjonskart|Palestina}} }} [[Fil:Samu 2007 (cropped).jpg|300px|mini|As-Samu]] '''As Samu'''' eller '''es-Samu'''' ([[arabisk]] <big>السموع</big>) er ein by i [[Hebron guvernement]] på [[Vestbreidda]] i [[Dei palestinske territoria]], 12 kilometer sør for byen [[Hebron]] og 60 kilometer sørvest for Jerusalem. [[Edward Robinson]] identifiserte byen som den bibelske Eshtemoa.<ref name="Robinson 1856 494">{{cite book |url=http://books.google.com/books?id=MIUKXuBj5pkC&printsec=frontcover&dq=Biblical+Researches+in+Palestina&hl=en&ei=1KQyTLqxKOHfsAboionOBA&sa=X&oi=book_result&ct=book-preview-link&resnum=4&ved=0CEAQuwUwAw#v=onepage&q=semua&f=false |title=Biblical Researches in Palestine, vol.I |first=Edward |last=Robinson |page=494 |date=1856}}</ref> ==Geografi== Området er åslendt med fleire dalar. Våpenkvilelinja frå 1949 ([[Den grøne linja i Israel|Den grøne linja]]) strekkjer seg aust til vest, kring fem kilometer sør for Samu. I følgje [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]] hadde byen eit folketal på 19&nbsp;649 i 2007.<ref name="PCBS">[http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1487.pdf 2007 PCBS Census] [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]]. s.121.</ref> ==Historie== På 1100-talet bygde [[krossfararar]] ei borg her, som var ein del av den austlege forsvarslinja deira. I 1838 identifiserte [[Edward Robinson]] byen Semua som den bibelske Eshtemoa.<ref name="Robinson 1856 494"/> Eshtemoa, som tyder «lydigheit», var eigd av prestar og nemnt i [[Josvas bok]] (19:50, 21:14), i [[Samuel]] I (30:25) og i [[Krønikebøkene]] I (4:17, 6:42). [[Jerusalem Talmud]] nemner Eshtemoa i tillegg til ein ''[[amora]]'' som var aktiv i byen på 300-talet, kalla [[Hasa av Eshtemoa]].<ref name="Rosenfeld2009">{{cite book|author=Ben-Zion Rosenfeld|title=Torah Sentrals and Rabbinic Activity in Palestine 70-400 C.e: Historie and Geographic Distribution|url=http://books.google.com/books?id=dD_dGmWh73QC&pg=PA81|accessdate=12. juni 2011|year=2009|publisher=BRILL|isbn=978-90-04-17838-0|page=81}}</ref> [[Eusebius frå Cæsarea]] (300-talet) skildrar Eshtemoa i ''Onomasticon'' som ein jødisk by i 'Daroma', nord for Aniam, innafor [[Eleutheropolis]]-regionen (Bet Guvrin). Under [[Romarriket|romersk]] og [[Austromarriket|bysantinsk tid]] vart Eshtemoa skildra som ein stor jødisk landsby.<ref name="NegevGibson2005">{{cite book|author1=Avraham Negev|author2=Shimon Gibson|title=Archaeological encyclopedia of the Holy Land|url=http://books.google.com/books?id=27nq65cZUIgC&pg=PA168|accessdate=27. september 2014|date=July 2005|publisher=Continuum International Publishing Group|isbn=978-0-8264-8571-7|pages=167–168}}</ref> I 1934 vart ruinane av ei eldgamal synagoge oppdaga og staden vart grave ut i 1969.<ref>{{cite web|url=http://www.snunit.k12.il/heb_journals/katedra/68006.html |title=על מקור תוכניותיהם של בתי-הכנסת בדרום הר-יהודה |trans_title=Sources for the Plans of the Synagogues in Southern Hebron-fjellet|publisher=Snunit.k12.il |accessdate=5. september 2015 | language =hebraisk}}</ref> I 1966 sette Israel i gang eit storskala åtak mot byen, som førte til at femten jordanske soldatar og tre jordanske sivile mista livet. 44 andre soldatar og 96 sivile vart skadde. Den israelske kommandanten vart drepen, medan ti andre israelske soldtar vart skadde. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:As-Samu|As-Samu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. september 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat|As-Samu}} {{Byar i Dei palestinske territoria}} {{Hebron guvernement}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Samu, as-}} [[Kategori:Byar på Vestbreidda]] [[Kategori:Hebron guvernement]] [[Kategori:Stader i Bibelen]] qgjd0271ke9tmhhsbjoprca1hkhjt1n 0 306191 3676619 3430652 2026-10-05T08:09:17Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676619 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune|land = Dei palestinske territoria |namn=al-Eizariya |bilete=Bethany1940s.jpg |bilettekst=Al-Eizariya i 1940-åra |andre namn=العيزريه |etymologi=Lasarus-staden<ref>Palmer. 1881, s. [http://archive.org/stream/surveyofwesternp00conduoft#page/285/mode/1up 285]</ref> |andre namn1=al-'Eizariya |andre namn2=al-Izzariya |regiontype = Guvernement | region = Jerusalem guvernement |lat_d=31|lat_m=46|lat_s=12|lat_NS=N |long_d=35|long_m=15|long_s=52|long_EW=E |folketal=17606 |folketal_i_år=2007 |borgarmeister=Isam Farun |kartposisjon = Palestina | kart = {{posisjonskart|Palestina}} }} '''Al-Eizariya''' eller '''al-Azariya''' ([[arabisk]] <big>العيزريه</big>, tyder ''Lasarus-staden''), stundom omtalt med mellomaldernamnet '''Betania''', er ein by i [[administrative inndelingar etter Osloavtalen|Område B]] på [[Vestbreidda]] i [[Palestina]]. I følgje [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]] hadde er han den nest største, [[Dei palestinske territoria|palestinske]] byen i [[Jerusalem guvernement]] (utanom [[Aust-Jerusalem]]), med eit folketal på 17&nbsp;606 innbyggjarar.<ref>Table 9: Stader in Jerusalem guvernement by Type of Locality and Selected Indicators, 2007, [http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_pcbs/census2007/ind_loca_09.pdf Main Indicators by Locality Type - January 2009] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20101114002607/http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_pcbs/census2007/ind_loca_09.pdf |date=2010-11-14 }}, s. 52. Palestinsk statistisk sentralbyrå.</ref> Han ligg i søraustsida av [[Oljeberget]], mindre enn 3&nbsp;km frå [[Jerusalem]], og vert ofte identifisert som den bibelske landsbyen [[Betania]]. Namnet al-Eizariya refererer til personen [[Lasarus frå Betania]] i [[Det nye testamentet]], som i følgje [[Evangeliet etter Johannes]] vart vekt til live frå dei daude av [[Jesus]].<ref>John. 11:1-53</ref> Den vert hevda at staden der mirakelet skjedde er [[Lasarus-grava i al-Eizariya|Lasarus-grava]], som er ein tradisjonell pilegrimsstad. ==Historie== ===Oldtida=== [[Fil:Bethany3.jpg|mini|Postkort frå Betania kring 1900.]] Ein trur al-Eizariya har vore kontinuerleg busett sidan 500-talet fvt. fram til 1300-talet.<ref name=Shahinp332/> I 1923-1924 identifiserte den amerikanske arkeologen [[William F. Albright]] landsbyen som [[Ananiah]] (eller 'Ananyab).<ref>{{cite book | author = W. F. Albright | chapter = Excavations and Results at Tell El-Fûl (Gibeah of Saul) by the Director of the School in Jerusalem | title = American Schools of Oriental Research, Annual | volume = 4 | year = 1922–1923 | pages = [http://archive.org/stream/jstor-3768487/3768487#page/n162/mode/1up 158]–160}}</ref> ([[Edward Robinson]] og andre har derimot identifisert Ananiah med dagens [[Beit Hanina]].<ref>[http://www.beithanina.org/en/bh/about_bh.html About Beit Hanina] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081120182830/http://www.beithanina.org/en/bh/about_bh.html |date=2008-11-20 }}, Offisiell nettstad of the Beit Hanina Community Sentral; Mohamed Shaker Sifadden.</ref> ===Krossfarartida=== [[krosstoga|Krossfararane]] brukte det bibelske namnet Betania om al-Eizariya. I 1138 kjøpte kong [[Fulk av Jerusalem|Fulk]] og dronning [[Melisende av Jerusalem]] landsbyen frå [[den latinske patriarken i Jerusalem]] i byte mot land nær [[Hebron]]. Dronninga grunnla eit stort [[benediktinarar|benediktinar]][[kloster]] tileigna [[St. Maria av Betania|Maria]] og [[Marta]] nær Lasarus-grava. Syster til Melisende, [[Ioveta frå Betania|Ioveta]], frå den tid «frå Betania», var ei av dei første abbedissene. Melisende døydde der i 1163. Stedottera hennar, [[Sibylla av Anjou]] døydde òg der i 1165. Barnebarnet til Melisende, [[Sibylla of Jerusalem|Sibylla]], seinare òg dronning av Jerusalem, voks opp i klosteret. Etter [[omleiringa av Jerusalem i 1187|Jerusalem fall]] i 1187, gjekk nonnene frå klosteret i eksil. Landsbyen verka å ha stått tom etter den tid, men ein vitjande i 1347 nemnte at [[gresk-ortodoks]] munkar passa på gravkapellet.<ref name="SacredDestinations">[http://www.sacred-destinations.com/israel/jerusalem-bethany-lazarus Lasarus-grava, Betania - Jerusalem], Sacred Destinations.</ref> ===Mamelukkane=== I 1480-åra, i [[Mamelukksultanatet i Kairo|mamelukk-tida]], vitja [[Felix Fabri]] staden og skildra forskjellige stader i landsbyen, mellom anna eit «hus og lager» som høyrte til [[Maria Magdalena]], huset til [[Marta]], kyrkja over grava til Lasarus, og huset til [[Simon den spedalske]]. Han skildra landsbyen som «folkerik», og at innbyggjarane var [[sarasenarar]].<ref>Fabri, 1893, s. [http://archive.org/stream/libraryofpalesti09paleuoft#page/73/mode/1up 73] ff</ref> ===Osmansk tid=== På byrjinga av 1500-talet var nesten alle innbyggjarane i byen [[arabarar|arabiske]] [[muslimar]]. [[Det osmanske riket|Osmanarane]] bygde al-Uzair-moskeen<ref name=Shahinp332/> og gav det namn til ære for Lasarus, som er høgt akta òg hos muslimane.<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=KzOAxmHDzHUC&pg=PA204&lpg=PA204&dq=eizariya+excavations&source=bl&ots=l5qZmsKm-o&sig=NgzIDHJvZTAy8c-72ZZjtTlfeLc&hl=en&sa=X&ei=UrOhUaWCJKal0AWq2YCACw&ved=0CC0Q6AEwADgK#v=onepage&q=eizariya%20excavations&f=false ''Jerusalem and Its Environs: Quarters, Neighborhoods, Villages, 1800 - 1948''], [[Ruth Kark]] and Michal Oren, Nordheim]</ref> I 100 år etter ho vart bygd, fekk òg kristne kome inn i moskeen, men dei europeiske kyrkjesstyresmaktene mislikte dette, of ønskte å halde dei to trusretningane fråskilde.<ref name=Shahinp332>{{cite book|title=Palestina: A Guide|author=Mariam Shahin|publisher=Interlink Books|år=2005|page=332|isbn=1-56656-557-X}}</ref> I 1838 skildra [[Edward Robinson]] landsbyen som ein fattig landsby med kring 20 familiar.<ref>Robinson & Smith, 1841, s. [http://archive.org/stream/biblicalresearc00smitgoog#page/n123/mode/1up 101]</ref> I 1870 vitja den franske oppdagaren [[Victor Guérin]] landsbyen.<ref>Guérin, 1874, s. [http://archive.org/stream/descriptionsam01gu#page/163/mode/1up 163] ff</ref> I 1883 skildra [[Palestine Exploration Fund]] han i ''Survey of Western Palestine'' (kalla ''El Aziriyeh''), som ein landsby i ei åsside, med ei ravine ned austsida. Husa var bygde av stein. Landsbyen var dominert av ruinane av ein krossfararbygning. Ein moske, med kvit kuppel, var bygd over den tradisjonelle grava til Lasarus. Ein annan, liten moské, tileigna sjeik Ahmed, låg sør for landsbyen.<ref name=SWP27>Conder og Kitchener, 1883, s. [http://www.archive.org/stream/surveyofwesternp03conduoft#page/27/mode/1up 27]-28</ref> Tidleg på 1900-talet budde det kring 40 familiar i landsbyen.<ref name=Shahinp332/> I 1917 hadde han kring 400 innbyggjarar.<ref>Aburish, 1988, s.6.</ref> ===Palestinamandatet=== I folketeljinga i 1922 hadde landsbyen eit folketal på 506 [[muslim]]ar og 9 kristne.<ref name="Census1922">{{cite book | editor = J. B. Barron | title = Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922 | publisher = Government of Palestine | year = 1923 | at = Table VII, Subdistrict of Jerusalem, s. 14}}</ref> I folketeljinga i 1931 hadde dette auka til 726 personar, 715 muslimar og 11 kristne, i 152 hus. Dette talet inkluderte medlemmar av eit gresk kloster.<ref name="Census1931">Mills, 1932, s. [http://ia701204.us.archive.org/15/items/CensusOfPalestine1931.PopulationOfVillagesTownsAndAdministrativeAreas/PalestinaCensus1931.pdf 39].</ref> I 1945 var folketalet 1&nbsp;060, alle arabarar, medan det samla landarealet var 11&nbsp;179 [[eininga mål|mål]], i følgje ei offisiell landmåling.<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20I/Jerusalem/Page-057.jpg 57]</ref> Av dette var 43 for plantasjar og irrigert land, 3&nbsp;359 for korn,<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20II/Jerusalem/Page-102.jpg 102]</ref> medan 102 mål var klassifisert som utbygde område.<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20III/Jerusalem/Page-152.jpg 152]</ref> ===Seinare tid=== [[Fil:Lazarus tomb 1906.jpg|mini|venstre|Lasarus-grava, 1906]] Under [[den arabisk-israelske krigen i 1948]] og fram til 1967, var al-Eizariya [[Jordansk okkupasjon av Vestbreidda|kontrollert av Jordan]].<ref>{{Citation |title=Said Aburish |url=http://www.highbeam.com/doc/1P2-33659171.html |accessdate=2015-09-29 |archive-date=2013-11-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131111045116/http://www.highbeam.com/doc/1P2-33659171.html }}</ref> Etter [[seksdagarskrigen]] i 1967, vart al-Eizariya okkupert av Israel, og landområda aust for landsbyen vart erklært eit lukka militærområde, slik at bøndene ikkje lenger hadde tilgang til åkrane sine der..<ref>[http://www.highbeam.com/doc/1G1-155116387.html Land claim unsettles Israeli settlers; Peace Now says 40 percent of the West Bank settlements sit on private Palestinian land] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20131011162556/http://www.highbeam.com/doc/1G1-155116387.html |date=2013-10-11 }}, Christian Science Monitor</ref> Sidan [[Osloavtalen]] har al-Eizariya vore administrert av Den palestinske sjølvstyresmakta, medan tryggleiken framleis er kontrollert av Israel.<ref>[http://spme.org/spme-research/letters-from-our-readers/danny-rubenstein-the-heart-of-the-conflict/9217/ The Heart of the Conflict] by Danny Rubestein</ref> I 2004 vart [[Israel si sperring på Vestbreidda]] bygd over hovudvegen til Eizariya, og råka handelen langs vegen, som tidlegare trekte til seg både arabarar og jødar.<ref>[http://articles.chicagotribune.com/2004-01-14/news/0401140294_1_israeli-wall-barrier-israel-is-building-palestinian-neighborhoods As barrier goes up, The West Bank community bemoans isolation], 14. januar 2004, Joel Greenberg, [[Chicago Tribune]]</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Al-Eizariya|Al-Eizariya]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. september 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{cite book|last=Aburish|first=Saïd K.|authorlink=Said Aburish|title=Children of Bethany: the story of a palestinsk family|publisher=I.B.Tauris|år=1988|isbn=978-1-85043-109-1}} *{{cite book|last1=Conder|first1=Claude Reignier|last2=Kitchener|first2=H. H.|år=1883|url=http://www.archive.org/details/surveyofwesternp03conduoft|title=The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archeology|location=London|publisher=[[Palestine Exploration Fund|Committee of the Palestine Exploration Fund]]|volume=3}} *{{cite book | author = Dauphin, Claudine | title = La Palestine byzantine, Peuplement et Populations, Vol. III : Catalogue | series = BAR International Series 726 | year = 1998 | publisher = Archeopress | location = Oxford}} *{{cite book|last=Fabri|first=Felix|authorlink=Felix Fabri|år=1893|url=http://archive.org/details/libraryofpalesti09paleuoft |title= Felix Fabri (circa 1480–1483 A.D.) vol II, part I| publisher= [[Palestina Pilgrims' Text Society]]}} *{{cite book|last=Guérin|first=Victor|authorlink=Victor Guérin|år=1874|url=http://www.archive.org/details/descriptionsam01gu|title= Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine. Vol 2 Samarie; pt. 1 }} *{{Citation|title=Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine|url=http://www.palestineremembered.com/Articles/General-2/Story3150.html|first1=Sami|last1=Hadawi|authorlink=Sami Hadawi|år=1970|publisher=Palestinsk frigjeringsorganisasjon forskingssentral}} *{{cite book | first1 = Wolf-Dieter | last1= Hütteroth | first2 = Kamal |last2= Abdulfattah | title = Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century | year = 1977 | publisher = Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft}} *{{cite book|author = Jerome|authorlink=Jerome|år=1887|url=http://archive.org/details/cu31924028534190 |title= The pilegrims |publisher= Palestina Pilgrims' Text Society}} (see s. [http://archive.org/stream/cu31924028534190#page/n28/mode/1up/search/lazarus 11] ) * {{cite book|last=Maundrell|first=Henry|authorlink=Henry Maundrell|title=A journey from Aleppo to Jerusalem at Easter, A.D. 1697|publisher= Oxford : Printed at the Theater|år=1703|}} (s. [https://archive.org/stream/gri_journeyfroma00maun#page/n106/mode/1up 77] -78 ) *{{cite book | editor = Mills, E. | title = Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas |url=http://ia701204.us.archive.org/15/items/CensusOfPalestine1931.PopulationOfVillagesTownsAndAdministrativeAreas/PalestinaCensus1931.pdf | publisher = Government of Palestine | location = Jerusalem | year = 1932}} *{{cite book|last=Palmer|first=E. H.|authorlink=Edward Henry Palmer|år=1881|url=http://www.archive.org/details/surveyofwesternp00conduoft|title=The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder og Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer|publisher=[[Palestine Exploration Fund|Committee of the Palestine Exploration Fund]]}} *{{cite book|last1=Robinson|first1=Edward|last2=Smith|first2=Eli|authorlink2=Eli Smith|år=1841|url=http://archive.org/details/biblicalresearc00smitgoog |title=Biblical Researches in Palestine, Mount Sinai and Arabia Petraea: A Journal of Travels in the year 1838| location=Boston|publisher=[[Crocker & Brewster]]|volume=2}} * {{cite book|last=Saller|first=Sylvester John |title= Excavations at Bethany (1949-1953)|publisher=Franciscan Printing Press|år=1982}} *{{cite book|last=de Vogüé |first=Melchior |authorlink=Melchior de Vogüé | |år=1860 |url=http://books.google.com/books?id=Up4aAAAAYAAJ |title= Les églises de la Terre Sainte}} (s. [http://books.google.com/books?id=Up4aAAAAYAAJ&hl=com&pg=PA335#v=onepage&q&f=false 335]-338 ) {{refslutt}} {{reflist}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.palestineremembered.com/GeoPoints/Bethany_4089/index.html Velkomen til Bethany] {{Byar i Dei palestinske territoria}} {{Jerusalem guvernement}} [[Kategori:Byar på Vestbreidda|Eizariya, al]] [[Kategori:Jerusalem guvernement|Eizariya, al]] [[Kategori:Historia til Jerusalem|Betania]] [[Kategori:Krossfararstader|Betania]] aoazrbvzhhjt14zt970a1lcnjju4g6u 0 306286 3676616 3474900 2026-10-05T08:08:13Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676616 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune|land = Dei palestinske territoria |namn=Husan |bilete=Husan from Sde Boaz.jpg |bilettekst=Husan |andre namn=حوسان |etymologi=Venleik |andre namn1=Hussan |andre namn2=Housan | regiontype = Guvernement | region = Betlehem guvernement |lat_d=31|lat_m=42|lat_s=35.81|lat_NS=N |long_d=35 |long_m=08|long_s = 01.90|long_EW=E |folketal=5511 |folketal_i_år=2007 |folketettleik = auto | areal=7.1 |borgarmeister=Jamal Sabatin |kartposisjon = Israel | kart = {{posisjonskart|Israel}} }} '''Husan''' ([[arabisk]] <big>حوسان</big>) er ein [[Dei palestinske territoria|palestinsk]] by nord for [[Gush Etzion regionale kommune]], ni kilometer vest for [[Betlehem]] i [[Betlehem guvernement]]. I følgje [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]] hadde Husan hadde eit folketal på 5&nbsp;511 i 2007.<ref name="PCBS">[http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1487.pdf 2007 PCBS Census] [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]]. s.117.</ref> ==Etymologi== På arabisk, tyder ''husan'' «venleik». Namnet kan òg kome frå Hassan kloster, som seinare vart Husan.<ref name="Husan profile">[http://vprofile.arij.org/bethlehem/pdfs/VP/Husan_vp_en.pdf Husan profile]</ref> ==Historie== Dei eldste funna i landsbyen er datert attende til [[jernalderen]]. Andre funn er gjort frå tida etter den babylonske eksiltida og frå mellomalderen.<ref>[https://web.archive.org/web/20071217101801/http://www.bethlehem.ps/culture/old_core/old_cores7.php Hussan Old Core] The Centre for Cultural Heritage Preservation</ref> Dei opphavlege innbyggjarane kom frå [[Den arabiske halvøya]] og [[Jemen]] på 200-talet.<ref name="Husan profile"/> Ein har òg funne keramikk frå [[Austromarriket|bysantinsk]] tid.<ref>Dauphin, 1998, s. 913</ref> ===Osmansk tid=== Husan, vart som resten av Palestina, ein del av [[Det osmanske riket]] i 1517, og i skattelister frå 1596, stod landsbyen oppført som ein del av [[Jerusalem|Quds]] ''[[nahiya]]'' i [[Jerusalem|Quds]] ''[[liwa]]''. Han berre muslimske innbyggjarar med 12 hushaldningar og betalte skatt for kveite, bygg, sommaravlingar, vindruer og frukttre, grønsaker og frukthagar, tilfeldige inntekter, geiter og/eller bikubar.<ref>Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 115</ref> Då den franske oppdagaren [[Victor Guérin]] vitja Husan i juni 1863, skreiv han at han låg på eit fjell.<ref>Guérin, 1869, pt. 2, s. [http://archive.org/stream/descriptiongog02gu#page/385/mode/1up 385]</ref> Seinare i august same året, skreiv at han staden berre var busett av eit fåtal innbyggjarar, og at husa låg kring eit tårn.<ref>Guérin, 1869, pt. 3, s. [http://archive.org/stream/descriptiongogr06gugoog#page/n396/mode/1up 383]</ref> I 1883 skildra [[Palestine Exploration Fund]] i ''Survey of Western Palestine'' ''Hausan'' som ein liten steinlandsby på ein flat rygg, med ein bratt dal i nord og ein brunn i sør.<ref>Conder og Kitchener, 1883, s. [http://archive.org/stream/surveyofwesternp03conduoft#page/25/mode/1up 25]</ref> ===Det britiske mandatet=== I folketeljinga i 1922, utført av [[Palestinamandatet|Dei britiske mandatstyresmaktene]], hadde Husan ein muslimsk folkesetnad på 396 innbyggjarar.<ref>Barron, 1923, Table VII, Subdistrict of Betlehem, s. 18</ref> Dette auka i folketeljinga i 1931 til 540, framleis alle muslimar, i 122 hus.<ref name="Census1931">Mills, 1932, s. [http://ia701204.us.archive.org/15/items/CensusOfPalestine1931.PopulationOfVillagesTownsAndAdministrativeAreas/PalestinaCensus1931.pdf 36]</ref> I 1945 var folketalet 770, alle arabarar, som eigde 7&nbsp;252 [[dekar]] land i følgje ei offisiell landmåling.<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20I/Jerusalem/Page-057.jpg 57]</ref> Av dette var 1&nbsp;972 dekar for korn,<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20II/Jerusalem/Page-102.jpg 102]</ref> medan 37 dekar vart utbygd (urbant) land.<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20III/Jerusalem/Page-152.jpg 152]</ref> ===Etter 1948=== Etter den [[den arabisk-israelske krigen i 1948]], og etter [[våpenkvileavtalen i 1949]], var Husan under [[jordan]]sk styre. Den 27. oktober 1996 vart ein 10 år gammal palestinsk gutt slegen i hel av ein isarelsk busetjar, medan guten var på veg heim frå skulen. Han døydde av skadane dagen etter.<ref>{{Citation |title=UN |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/207A546E1AFBFBE6802564C2002FFBB8 |accessdate=2015-10-01 |archive-date=2014-11-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141106012557/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/207A546E1AFBFBE6802564C2002FFBB8 }}</ref> == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Husan|Husan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. oktober 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book | editor =Barron, J. B. | title = Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922 | publisher = Government of Palestine | year = 1923}} *{{cite book|last1=Conder|first1=Claude Reignier|last2=Kitchener|first2=H. H.|år=1883|url=http://archive.org/details/surveyofwesternp03conduoft|title=The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archeology|location=London|publisher=[[Palestine Exploration Fund|Committee of the Palestine Exploration Fund]]|volume=3}} *{{cite book | last= Dauphin |first = Claudine | title = La Palestine byzantine, Peuplement et Populations |volume = III : Catalogue | series = BAR International Series 726 | year = 1998 | publisher = Archeopress | location = Oxford|language =fransk}} *{{cite book|last=Guérin|first=Victor|authorlink=Victor Guérin|title=Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine|url=http://archive.org/details/descriptiongog02gu|volume=1: Judee, pt. 2|år=1869|publisher= L'Imprimerie Nationale|location=Paris|language=fransk}} *{{cite book|last=Guérin|first=Victor|authorlink=Victor Guérin|title=Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine|url=http://archive.org/details/descriptiongogr06gugoog|volume=1: Judee, pt. 3|år=1869|publisher= L'Imprimerie Nationale|location=Paris|language=fransk}} *{{cite book|title=Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine|url=http://www.palestineremembered.com/Articles/General-2/Story3150.html|first1=Sami|last1=Hadawi|authorlink=Sami Hadawi|år=1970|publisher=Palestinsk frigjeringsorganisasjon forskingssentral}} *{{cite book | last1= Hütteroth |first1=Wolf-Dieter |first2=Kamal | last2=Abdulfattah | title = Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century | year = 1977 | publisher = Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft|ISBN= 3-920405-41-2}} *{{cite book | editor = Mills, E. | title = Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas |url=http://ia701204.us.archive.org/15/items/CensusOfPalestine1931.PopulationOfVillagesTownsAndAdministrativeAreas/PalestinaCensus1931.pdf | publisher = Government of Palestine | location = Jerusalem | year = 1932}} *{{cite book|last=Palmer|first=E. H.|authorlink=Edward Henry Palmer|år=1881|url=http://archive.org/details/surveyofwesternp00conduoft|title=The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder og Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer|publisher=[[Palestine Exploration Fund|Committee of the Palestine Exploration Fund]]}} </div> {{fotnoteliste|2}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.palestineremembered.com/GeoPoints/Husan_1180/index.html Velkomen til Husan] {{Betlehem guvernement}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Betlehem guvernement]] [[Kategori:Byar på Vestbreidda]] 3k3k9ch54xaf8r40y72zsoqt3vznj4r 3676637 3676616 2026-10-05T08:47:23Z Ranveig 39 Flikk 3676637 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune|land = Dei palestinske territoria |namn=Husan |bilete=Husan from Sde Boaz.jpg |bilettekst=Husan |andre namn=حوسان |etymologi=Venleik |andre namn1=Hussan |andre namn2=Housan | regiontype = Guvernement | region = Betlehem guvernement |lat_d=31|lat_m=42|lat_s=35.81|lat_NS=N |long_d=35 |long_m=08|long_s = 01.90|long_EW=E |folketal=5511 |folketal_i_år=2007 |folketettleik = auto | areal=7.1 |borgarmeister=Jamal Sabatin |kartposisjon = Israel | kart = {{posisjonskart|Israel}} }} '''Husan''' ([[arabisk]] <big>حوسان</big>) er ein [[Dei palestinske territoria|palestinsk]] by nord for [[Gush Etzion regionale kommune]], ni kilometer vest for [[Betlehem]] i [[Betlehem guvernement]]. I følgje [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]] hadde Husan hadde eit folketal på 5&nbsp;511 i 2007.<ref name="PCBS">[http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1487.pdf 2007 PCBS Census] [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]]. s.117.</ref> ==Etymologi== På arabisk tyder ''husan'' ‘venleik’. Namnet kan òg kome frå Hassan kloster, som seinare vart Husan.<ref name="Husan profile">[http://vprofile.arij.org/bethlehem/pdfs/VP/Husan_vp_en.pdf Husan profile]</ref> ==Historie== Dei eldste funna i landsbyen er datert attende til [[jernalderen]]. Andre funn er gjort frå tida etter den babylonske eksiltida og frå mellomalderen.<ref>[https://web.archive.org/web/20071217101801/http://www.bethlehem.ps/culture/old_core/old_cores7.php Hussan Old Core] The Centre for Cultural Heritage Preservation</ref> Dei opphavlege innbyggjarane kom frå [[Den arabiske halvøya]] og [[Jemen]] på 200-talet.<ref name="Husan profile"/> Ein har òg funne keramikk frå [[Austromarriket|bysantinsk]] tid.<ref>Dauphin, 1998, s. 913</ref> ===Osmansk tid=== Husan, vart som resten av Palestina, ein del av [[Det osmanske riket]] i 1517, og i skattelister frå 1596, stod landsbyen oppført som ein del av [[Jerusalem|Quds]] ''[[nahiya]]'' i [[Jerusalem|Quds]] ''[[liwa]]''. Han berre muslimske innbyggjarar med 12 hushaldningar og betalte skatt for kveite, bygg, sommaravlingar, vindruer og frukttre, grønsaker og frukthagar, tilfeldige inntekter, geiter og/eller bikubar.<ref>Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 115</ref> Då den franske oppdagaren [[Victor Guérin]] vitja Husan i juni 1863, skreiv han at han låg på eit fjell.<ref>Guérin, 1869, pt. 2, s. [http://archive.org/stream/descriptiongog02gu#page/385/mode/1up 385]</ref> Seinare i august same året, skreiv at han staden berre var busett av eit fåtal innbyggjarar, og at husa låg kring eit tårn.<ref>Guérin, 1869, pt. 3, s. [http://archive.org/stream/descriptiongogr06gugoog#page/n396/mode/1up 383]</ref> I 1883 skildra [[Palestine Exploration Fund]] i ''Survey of Western Palestine'' ''Hausan'' som ein liten steinlandsby på ein flat rygg, med ein bratt dal i nord og ein brunn i sør.<ref>Conder og Kitchener, 1883, s. [http://archive.org/stream/surveyofwesternp03conduoft#page/25/mode/1up 25]</ref> ===Det britiske mandatet=== I folketeljinga i 1922, utført av [[Palestinamandatet|Dei britiske mandatstyresmaktene]], hadde Husan ein muslimsk folkesetnad på 396 innbyggjarar.<ref>Barron, 1923, Table VII, Subdistrict of Betlehem, s. 18</ref> Dette auka i folketeljinga i 1931 til 540, framleis alle muslimar, i 122 hus.<ref name="Census1931">Mills, 1932, s. [http://ia701204.us.archive.org/15/items/CensusOfPalestine1931.PopulationOfVillagesTownsAndAdministrativeAreas/PalestinaCensus1931.pdf 36]</ref> I 1945 var folketalet 770, alle arabarar, som eigde 7&nbsp;252 [[dekar]] land i følgje ei offisiell landmåling.<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20I/Jerusalem/Page-057.jpg 57]</ref> Av dette var 1&nbsp;972 dekar for korn,<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20II/Jerusalem/Page-102.jpg 102]</ref> medan 37 dekar vart utbygd (urbant) land.<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20III/Jerusalem/Page-152.jpg 152]</ref> ===Etter 1948=== Etter den [[den arabisk-israelske krigen i 1948]], og etter [[våpenkvileavtalen i 1949]], var Husan under [[jordan]]sk styre. Den 27. oktober 1996 vart ein 10 år gammal palestinsk gutt slegen i hel av ein isarelsk busetjar, medan guten var på veg heim frå skulen. Han døydde av skadane dagen etter.<ref>{{Citation |title=UN |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/207A546E1AFBFBE6802564C2002FFBB8 |accessdate=2015-10-01 |archive-date=2014-11-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141106012557/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/207A546E1AFBFBE6802564C2002FFBB8 }}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Husan|Husan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. oktober 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book | editor =Barron, J. B. | title = Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922 | publisher = Government of Palestine | year = 1923}} *{{cite book|last1=Conder|first1=Claude Reignier|last2=Kitchener|first2=H. H.|år=1883|url=http://archive.org/details/surveyofwesternp03conduoft|title=The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archeology|location=London|publisher=[[Palestine Exploration Fund|Committee of the Palestine Exploration Fund]]|volume=3}} *{{cite book | last= Dauphin |first = Claudine | title = La Palestine byzantine, Peuplement et Populations |volume = III : Catalogue | series = BAR International Series 726 | year = 1998 | publisher = Archeopress | location = Oxford|language =fransk}} *{{cite book|last=Guérin|first=Victor|authorlink=Victor Guérin|title=Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine|url=http://archive.org/details/descriptiongog02gu|volume=1: Judee, pt. 2|år=1869|publisher= L'Imprimerie Nationale|location=Paris|language=fransk}} *{{cite book|last=Guérin|first=Victor|authorlink=Victor Guérin|title=Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine|url=http://archive.org/details/descriptiongogr06gugoog|volume=1: Judee, pt. 3|år=1869|publisher= L'Imprimerie Nationale|location=Paris|language=fransk}} *{{cite book|title=Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine|url=http://www.palestineremembered.com/Articles/General-2/Story3150.html|first1=Sami|last1=Hadawi|authorlink=Sami Hadawi|år=1970|publisher=Palestinsk frigjeringsorganisasjon forskingssentral}} *{{cite book | last1= Hütteroth |first1=Wolf-Dieter |first2=Kamal | last2=Abdulfattah | title = Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century | year = 1977 | publisher = Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft|ISBN= 3-920405-41-2}} *{{cite book | editor = Mills, E. | title = Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas |url=http://ia701204.us.archive.org/15/items/CensusOfPalestine1931.PopulationOfVillagesTownsAndAdministrativeAreas/PalestinaCensus1931.pdf | publisher = Government of Palestine | location = Jerusalem | year = 1932}} *{{cite book|last=Palmer|first=E. H.|authorlink=Edward Henry Palmer|år=1881|url=http://archive.org/details/surveyofwesternp00conduoft|title=The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder og Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer|publisher=[[Palestine Exploration Fund|Committee of the Palestine Exploration Fund]]}} </div> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} *[http://www.palestineremembered.com/GeoPoints/Husan_1180/index.html Husan] ved palestineremembered.com {{Betlehem guvernement}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Betlehem guvernement]] [[Kategori:Byar på Vestbreidda]] ej9oizpridfptge3fdzcvfb1qx0encf 3676642 3676637 2026-10-05T08:49:02Z Ranveig 39 /* Historie */ 3676642 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune|land = Dei palestinske territoria |namn=Husan |bilete=Husan from Sde Boaz.jpg |bilettekst=Husan |andre namn=حوسان |etymologi=Venleik |andre namn1=Hussan |andre namn2=Housan | regiontype = Guvernement | region = Betlehem guvernement |lat_d=31|lat_m=42|lat_s=35.81|lat_NS=N |long_d=35 |long_m=08|long_s = 01.90|long_EW=E |folketal=5511 |folketal_i_år=2007 |folketettleik = auto | areal=7.1 |borgarmeister=Jamal Sabatin |kartposisjon = Israel | kart = {{posisjonskart|Israel}} }} '''Husan''' ([[arabisk]] <big>حوسان</big>) er ein [[Dei palestinske territoria|palestinsk]] by nord for [[Gush Etzion regionale kommune]], ni kilometer vest for [[Betlehem]] i [[Betlehem guvernement]]. I følgje [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]] hadde Husan hadde eit folketal på 5&nbsp;511 i 2007.<ref name="PCBS">[http://www.pcbs.gov.ps/Portals/_PCBS/Downloads/book1487.pdf 2007 PCBS Census] [[Palestinsk statistisk sentralbyrå]]. s.117.</ref> ==Etymologi== På arabisk tyder ''husan'' ‘venleik’. Namnet kan òg kome frå Hassan kloster, som seinare vart Husan.<ref name="Husan profile">[http://vprofile.arij.org/bethlehem/pdfs/VP/Husan_vp_en.pdf Husan profile]</ref> ==Historie== Dei eldste funna i landsbyen er datert attende til [[jernalderen]]. Andre funn er gjort frå tida etter den babylonske eksiltida og frå mellomalderen.<ref>[https://web.archive.org/web/20071217101801/http://www.bethlehem.ps/culture/old_core/old_cores7.php Hussan Old Core] The Centre for Cultural Heritage Preservation</ref> Dei opphavlege innbyggjarane kom frå [[Den arabiske halvøya]] og [[Jemen]] på 200-talet.<ref name="Husan profile"/> Ein har òg funne keramikk frå [[Austromarriket|bysantinsk]] tid.<ref>Dauphin, 1998, s. 913</ref> ===Osmansk tid=== Husan, vart som resten av Palestina, ein del av [[Det osmanske riket]] i 1517, og i skattelister frå 1596, stod landsbyen oppført som ein del av [[Jerusalem|Quds]] ''[[nahiya]]'' i [[Jerusalem|Quds]] ''[[liwa]]''. Han hadde berre muslimske innbyggjarar i 12 hushaldningar som betalte skatt for kveite, bygg, sommaravlingar, vindruer og frukttre, grønsaker og frukthagar, tilfeldige inntekter, geiter og/eller bikubar.<ref>Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 115</ref> Då den franske oppdagaren [[Victor Guérin]] vitja Husan i juni 1863, skreiv han at han låg på eit fjell.<ref>Guérin, 1869, pt. 2, s. [http://archive.org/stream/descriptiongog02gu#page/385/mode/1up 385]</ref> Seinare i august same året, skreiv at han staden berre var busett av eit fåtal innbyggjarar, og at husa låg kring eit tårn.<ref>Guérin, 1869, pt. 3, s. [http://archive.org/stream/descriptiongogr06gugoog#page/n396/mode/1up 383]</ref> I 1883 skildra [[Palestine Exploration Fund]] i ''Survey of Western Palestine'' ''Hausan'' som ein liten steinlandsby på ein flat rygg, med ein bratt dal i nord og ein brunn i sør.<ref>Conder og Kitchener, 1883, s. [http://archive.org/stream/surveyofwesternp03conduoft#page/25/mode/1up 25]</ref> ===Det britiske mandatet=== I folketeljinga i 1922, utført av [[Palestinamandatet|Dei britiske mandatstyresmaktene]], hadde Husan ein muslimsk folkesetnad på 396 innbyggjarar.<ref>Barron, 1923, Table VII, Subdistrict of Betlehem, s. 18</ref> Dette auka i folketeljinga i 1931 til 540, framleis alle muslimar, i 122 hus.<ref name="Census1931">Mills, 1932, s. [http://ia701204.us.archive.org/15/items/CensusOfPalestine1931.PopulationOfVillagesTownsAndAdministrativeAreas/PalestinaCensus1931.pdf 36]</ref> I 1945 var folketalet 770, alle arabarar, som eigde 7&nbsp;252 [[dekar]] land i følgje ei offisiell landmåling.<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20I/Jerusalem/Page-057.jpg 57]</ref> Av dette var 1&nbsp;972 dekar for korn,<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20II/Jerusalem/Page-102.jpg 102]</ref> medan 37 dekar vart utbygd (urbant) land.<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20III/Jerusalem/Page-152.jpg 152]</ref> ===Etter 1948=== Etter den [[den arabisk-israelske krigen i 1948]], og etter [[våpenkvileavtalen i 1949]], var Husan under [[jordan]]sk styre. Den 27. oktober 1996 vart ein 10 år gammal palestinsk gutt slegen i hel av ein isarelsk busetjar, medan guten var på veg heim frå skulen. Han døydde av skadane dagen etter.<ref>{{Citation |title=UN |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/207A546E1AFBFBE6802564C2002FFBB8 |accessdate=2015-10-01 |archive-date=2014-11-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141106012557/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/207A546E1AFBFBE6802564C2002FFBB8 }}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Husan|Husan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. oktober 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book | editor =Barron, J. B. | title = Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922 | publisher = Government of Palestine | year = 1923}} *{{cite book|last1=Conder|first1=Claude Reignier|last2=Kitchener|first2=H. H.|år=1883|url=http://archive.org/details/surveyofwesternp03conduoft|title=The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archeology|location=London|publisher=[[Palestine Exploration Fund|Committee of the Palestine Exploration Fund]]|volume=3}} *{{cite book | last= Dauphin |first = Claudine | title = La Palestine byzantine, Peuplement et Populations |volume = III : Catalogue | series = BAR International Series 726 | year = 1998 | publisher = Archeopress | location = Oxford|language =fransk}} *{{cite book|last=Guérin|first=Victor|authorlink=Victor Guérin|title=Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine|url=http://archive.org/details/descriptiongog02gu|volume=1: Judee, pt. 2|år=1869|publisher= L'Imprimerie Nationale|location=Paris|language=fransk}} *{{cite book|last=Guérin|first=Victor|authorlink=Victor Guérin|title=Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine|url=http://archive.org/details/descriptiongogr06gugoog|volume=1: Judee, pt. 3|år=1869|publisher= L'Imprimerie Nationale|location=Paris|language=fransk}} *{{cite book|title=Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine|url=http://www.palestineremembered.com/Articles/General-2/Story3150.html|first1=Sami|last1=Hadawi|authorlink=Sami Hadawi|år=1970|publisher=Palestinsk frigjeringsorganisasjon forskingssentral}} *{{cite book | last1= Hütteroth |first1=Wolf-Dieter |first2=Kamal | last2=Abdulfattah | title = Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century | year = 1977 | publisher = Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft|ISBN= 3-920405-41-2}} *{{cite book | editor = Mills, E. | title = Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas |url=http://ia701204.us.archive.org/15/items/CensusOfPalestine1931.PopulationOfVillagesTownsAndAdministrativeAreas/PalestinaCensus1931.pdf | publisher = Government of Palestine | location = Jerusalem | year = 1932}} *{{cite book|last=Palmer|first=E. H.|authorlink=Edward Henry Palmer|år=1881|url=http://archive.org/details/surveyofwesternp00conduoft|title=The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder og Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer|publisher=[[Palestine Exploration Fund|Committee of the Palestine Exploration Fund]]}} </div> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} *[http://www.palestineremembered.com/GeoPoints/Husan_1180/index.html Husan] ved palestineremembered.com {{Betlehem guvernement}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Betlehem guvernement]] [[Kategori:Byar på Vestbreidda]] gci3ecau7l2gicv4grzwpa5ri193g3p 0 339694 3676669 3481272 2026-10-05T09:47:47Z Ranveig 39 Infoboks, ref-flikk 3676669 wikitext text/x-wiki {{infoboks mat}} [[Fil:Hyderabadi Chicken Biryani.jpg|mini|Hyderabadi-biriani med kylling]] [[Fil:Mutton Biryani.jpg|mini|Lammebiriani]] '''Biriani, biriyani''' eller '''biryani''' er ein sørasiatisk [[ris]]rett laga med mykje krydder, kjøt og/eller grønsaker og eventuelt brune linser. Retten er kjenneteikna av at ein lagar han til med ulike lag av ris og dei andre ingrediensane. Han er særleg knytt til [[islam i Sør-Asia|muslimsk kultur]] frå mange ulike delar av [[Sør-Asia]]. [[Urdu]]-ordet «biriani» kjem frå [[persisk]] ''biryān'', som tyder 'steikt, grilla'.<ref>{{citation|contribution=biryani, n.|title=OED Online|date=June 2017|publisher=Oxford University Press|url=http://www.oed.com/view/Entry/19412?redirectedFrom=biryani& }}</ref> Han har mange likskapar med [[pilaff]], ein risrett som er utbreidd i store delar av Asia og andre stader, men har gjerne sterkare smak, meir innhald og er saftigare fordi ein gjerne tilset kraft under tillaginga.<ref name="KrishTulasi2012">{{cite book |author=Holly Shaffer |chapter=6: Dum Pukht | editor=Krishnendu Ray og Tulasi Srinivas |title=Curried Cultures: Globalization, Food, and South Asia |url=https://books.google.com/books?id=p1kZBqJBjOgC&pg=PA124 |year=2012 |publisher=University of California Press |isbn=978-0-520-27011-4 |pages=124–}}</ref><ref name="Abdul1913">{{cite book |author=Abdulḥalīm Sharar |title=Lucknow: The Last Phase of an Oriental Culture (Hindustan Men Mashriqi Tamaddun ka Akhri Namuna) |translator=ES Harcourt |translator2=Fakhir Hussain |url=https://books.google.com/books?id=98IPSgAACAAJ |year=1989 |publisher=Oxford University Press |isbn=978-0-19-562364-2 |origyear=1913}}<!-- Originally serialized in the journal ''Dil Gudaz'' in the years after 1913 --></ref> Biriani kan vera ein hovudrett, medan pilaff gjerne er ein måte å tilreia ris som siderett på.<ref>{{cite book |url=https://books.google.com/books?id=VN_vCgAAQBAJ&pg=PA194 |title=Feasts and Fasts: A History of Food in India |author=Colleen Taylor Sen |publisher=Reaktion Books |year=2014 |isbn=9781780233918 |pages=194–195 }}</ref> ==Tillaging og servering== Vanlege ingrediensar i biriani varier ut frå kva område og kultur han kjem frå, situasjonen og kva som er tilgjengeleg. Får, geit og kylling er vanlege kjøttypar, men nokre stader kan ein også bruka storfekjøt eller sjømat. Potet er ei vanleg erstatning for kjøt. Matfeittet ein bruker er vanlegvis [[ghi]]. Det er vanleg å bruka [[basmati]]ris til retten, men lokale variantar som ''khyma'' og ''jeeraka samba'' blir også brukt. Ein føretrekk ristypar som ikkje klumpar seg saman under koking, men der kvart korn blir verande separat. Vanlege smakssetjarar i biriani er [[kryddernellik]],<ref name="WWeek" /> [[kardemomme]], [[kanel]], [[koriander]], [[muskatnøtt|muskat]],<ref name="WWeek"/> [[pepar]], [[laurbær]]blad, [[mynte]]blad, [[ingefær]] pg lauk, kvitlauk og tomat. I fine variantar bruker ein også [[safran]].<ref name="WWeek">{{citation|last=Brown|first=Ruth|date=17. august 2011|url=http://www.wweek.com/portland/article-17853-the_melting_pot.html |title=The Melting Pot – A Local Prep Kitchen Incubates Portland's Next Generation of Food Businesses|journal=Willamette Week|volume=37, #41}}</ref> Ein kan dekorera retten med nøtter, rosiner og liknande. [[Fil:Biryani Cooking - Bangal Para - Howrah 2011-11-20 00847.jpg|mini|venstre|Koking av biriani i ei stor gryte.]] Dei ulike ingrediensane blir først kokt for seg før dei blir lagt lagvis i eit kokekar, med ris i eit lag og dei andre ingrediensane i eit anna. Deretter blir dei varma opp saman i omn ([[tandor]]) eller i ei gryte. Tradisjonelt brukte ein ei stor leirgryte med tjukk botn og smalnande opning. Denne forsegla ein og lét retten koka på svak varme over lang tid.<ref name="TheHindu2012">{{cite news |url=http://www.thehindu.com/features/metroplus/Food/food-safari-in-search-of-ambur-biriani/article3452311.ece |title=Food Safari: In search of Ambur Biriani |author1=Mukund Padmanabhan |author2=Subash Jeyan |author3=Subajayanthi Wilson |newspaper=The Hindu |date=2012-05-26 |accessdate=2014-08-24 }}</ref> I dag er gryter av metall utbreidde. Biriani kan vera ein festrett som ved særskilde høve blir servert med bladsylv.<ref>{{citation|last=Ayto|first=John|title=biriani|work=The Diner’s Dictionary|publisher=Oxford University Press|year=2012|url= http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199640249.001.0001/acref-9780199640249-e-96}}</ref> Til biriani kan ein servera yoghurtsausar som [[dahi-chutney]] eller [[raita]], [[korma]], [[karri]], [[kokt egg]] og [[salat]].<ref>{{citation|title=Shahi kachchi biriyani(শাহী কাচ্চী বিরিয়ানী)|journal=TasteZoneBD|url=http://tastezonebd.com/shahi-kachchi-biriyani%E0%A6%B6%E0%A6%BE%E0%A6%B9%E0%A7%80-%E0%A6%95%E0%A6%BE%E0%A6%9A%E0%A7%8D%E0%A6%9A%E0%A7%80-%E0%A6%AC%E0%A6%BF%E0%A6%B0%E0%A6%BF%E0%A7%9F%E0%A6%BE%E0%A6%A8%E0%A7%80/}}</ref> [[Fil:Kerala Biriyani.JPG|mini|Kerala-biriani.]] [[Fil:Shrimp Biriyani.JPG|mini|Reke-biriani med kokt egg.]] ==Historie== Det nøyaktige opphavet til biriani er usikkert. I [[Nord-India]] blei det utvikla ulike variantar i dei muslimske senter [[Delhi]] ([[mughlaimat]]), [[Lucknow]] ([[awadhimat]]) og andre fyrstestatar. I Sør-India, der ris er meir utbreidd som basiskost, blei det utvikla fleire særmerkte typar biriani i [[Telangana]] (særleg Hyderabad), [[Tamil Nadu]], [[Malabar]] i [[Kerala]] og [[Karnataka]], rundt muslimske minoritetar.<ref name="Pratibha2009">{{cite book |author=Pratibha Karan |title=Biriani |url=https://books.google.com/books?id=cZe-r38DYjcC |year=2009 |publisher=Random House India |isbn=978-81-8400-254-6 |pages=1–12 and 45}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://food.ndtv.com/lists/10-best-biriani-recipes-696324|title=10 Best Biriani Recipes - NDTV Food|access-date=2016-06-24}}</ref> Ifølgje Lizzie Collingham blei moderne biriani utvikla blant kokkane til [[stormogul]]ane gjennom møtet mellom krydra indiske risretter og persisk ''[[pilaff|pilaf]]''.<ref name="Lizzie2006">{{cite book |author=Lizzie Collingham |title=Curry: A Tale of Cooks and Conquerors |url=https://books.google.com/books?id=Sr3GUyWe3O0C&pg=PA27 |date=6 February 2006 |publisher=Oxford University Press |isbn=978-0-19-988381-3 |page=27 }}</ref> Ein annan forfattar, Kris Dhillon, meiner retten oppstod i Persia og blei innført til India av [[Mogulriket|mogulane]].<ref name="Dhillon2013">{{cite book |author=Kris Dhillon |title=The New Curry Secret |url=https://books.google.com/books?id=kj3BBAAAQBAJ&pg=PT234 |year=2013 |publisher=Little, Brown Book Group |isbn=978-0-7160-2352-4 |page=234 }}</ref> Sør-India kan også ha fått impulsar frå arabiske handelsfolk, og særleg biriani frå Malabarkysten skil seg frå andre typar ved å vera lettare å fordøya.<ref name="rediff_Priya2004">{{cite web |url=http://www.rediff.com/money/2004/apr/09spec.htm |title=Of biriani, history and entrepreneurship |author=Priya Ganapati |publisher=[[rediff.com]] |date=2004-04-09 |accessdate=2014-08-27 }}</ref> ==Variantar== Ulike birianitypar kan ha namn etter området eller kulturen dei oppstod i, som sindhi-biriani frå [[Sind]], hyderabadi-biriani frå sørindiske [[Hyderabad]], Delhi-biriani og så vidare. Nokre har namn etter staden han først blei seld, som Haji-biriani frå [[Dhaka]], Students-biriani frå [[Karachi]] eller Lucky-biriani frå [[Bandra]] i [[Mumbai]].<ref name="ndtvravish"/> Andre variantar er kjend etter tillagingsmåten, som ''kacchi'' der ein ikkje koker kjøtet før ein legg dei ulike ingrediensane i laga, eller ein ingrediens, som ''tehari'', som typisk er ein vegetarisk versjon med potet. ===Birianitypar etter stad eller kultur i Sør-Asia=== ; Delhi-biriani [[Delhi]]-varianten av biriani blei utvikla under [[stormogul]]ane etter at dei flytta hovudstaden sin hit. Ein velkjend birani-variant i moderne tid er blitt seld av Babu Shahi Bawarchi, som skal stamma frå sjefskokkane til [[Sjah Jahan]].<ref>{{citation|title= Kababs off skewers, biryani off degh...|year=2000|journal=The Hindu|url=http://www.thehindu.com/thehindu/mp/2002/09/26/stories/2002092600360300.htm}}</ref> Denne birianien blir laga på tradisjonelt vis i leirekar som er forsegla med deig heilt til retten er ferdig, og er kjenneteikna av mykje grøn chili. <ref>{{citation|title=Handi Biryani of Babu Shahi Bawarchi- Delhi’s best kept secrets|publisher=Gest Holidays|date=22. februar 2016 |author=Heena Bhatnagar |url=http://blog.getsholidays.com/handi-biryani-of-babu-shahi-bawarchi-delhis-best-kept-secrets.html}}</ref> Tradisjonelt åt lokale folk retten heime, medan berre reisande og kjøpmenn åt ute. Derfor blei biriani typisk seld i område der ein fann mange reisande, som rundt moskeen [[Jama Masjid]], eller i handleområde som [[Chandni Chowk]]. Biriani i ulike delar av byen fekk ulike karakteristikkar. Nizamuddin-biriani har til dømes lite dyrt kjøt eller krydder, ettersom han blei laga i store mengder for å ofrast ved tempelet [[Nizamuddin Dargah]] og deretter delast ut blant tilreisande.<ref name="ndtvravish" /> Ein annan type Delhi-biriani er kjend for å bruka [[pickles]], ''achaar'', og blir kalla ''achaari biryani''.<ref name="pratibha">{{cite book|last1=Karan|first1=Pratibha|title=Biryani|date=March 30, 2009|publisher=Random House (India)|location=Delhi|isbn=8184000936|url=https://www.amazon.com/Biryani-Pratibha-Karan/dp/8184000936|accessdate=19. oktober 2016}}</ref> [[Fil:Vegetable Biriyani.jpeg|mini|venstre|[[Hyderabad i India|Hyderabad]]i-biriani med grønsaker servert på ein restaurant i Tampa i USA.]] ; Hyderabadi-biriani [[Hyderabadi-biriani]] er ein av dei mest kjende birianitypane i India, og det blir tidvis sagt at biriani er synonymt med Hyderabad.<ref>{{Cite web|url=http://www.india.com/food-2/10-cities-in-india-for-the-food-lovers-soul-212397/|title=10 Cities In India For The Food Lover’s Soul|date=2014-12-05|access-date=2016-07-26}}</ref> Retten blei utvikla her etter at [[Qamar-ud-din Khan, Asif Jah I|Asaf Jah I]] blei utnemnd til guvernør for [[Deccan]] av stormogul [[Aurangzeb]]. Retten er kraftig krydra og blir typisk laga med geitekjøt. Ein populær variant bruker kylling. Ein lager både kacchi-biriani, der ein tek rått marinert kjøt og koker det sakte mellom lag av ris, og den raskare ''pakki''-varianteen der kjøt og ris blir kokt for seg før ein legg dei lagvis.<ref name=WSJ>{{Citation|url=https://blogs.wsj.com/indiarealtime/2013/04/14/indias-best-city-for-biryani-is-2/|title=India’s Best City For Biryani Is…|last=Staff|first=WSJ|journal=WSJ|access-date=2016-05-16}}</ref> Kalyani-biriani er ein kjend Hyderabad-variant av retten.<ref>{{cite news | url=http://www.hindu.com/mag/2008/02/10/stories/2008021050080400.htm | location=Chennai, India | work=The Hindu | title=Stuff of memories | date=10. februar 2008 | access-date=2017-09-21 | archive-date=2008-02-16 | archive-url=https://web.archive.org/web/20080216011627/http://www.hindu.com/mag/2008/02/10/stories/2008021050080400.htm }}</ref> Han skal stamma frå hoffet til Kalyani-nawabane frå [[Bidar]], som kom til Hyderabad etter at ein nawab, Ghazanfur Jang, blei gift inn i [[Asaf Jahi-dynastiet]]. Kalyani-nawabane serverte retten til alle undersåttane sine som kom til Hyderabad frå Bidar og budde i eller vitja herskapshuset deira. Seinare, etter at Hyderabad-staten blei teken over av India og rikdommen til adelsfolket gjekk tilbake, sette kokkane deira opp sine eigne utsal og laga biriani for innbyggjarane i Hyderabad. Retten er også kjend som fattigmannsbiriani. Han inneheld små biter av [[vassbøffel]]. Kjøtet blir kokt til ein tjukk karri med ingefær, kvitlauk, gurkemeie, chili, spisskummen, koriander og mykje lauk og tomat. ;Lucknow- og Kolkata-biriani [[Lucknow]]-biriani har ein mildare smak enn mange andre typar. Risen blir typisk kokt i krafta frå kjøtet, som typisk er får, geit eller kylling. Retten er kjenneteikna av gulfarga ris med enkelte kvite riskorn.<ref name=WSJ/> Calcutta- eller [[Kolkata]]-biriani blei utvikla frå Lucknow-typen etter at den siste [[nawab]]en av [[Awadh]], [[Wajid Ali Shah]], blei send dit i eksil i 1856.<ref name="rediff_Priya2004"/> Nawaben hadde med seg rundt 100 personlege kokkar som førte med seg retten til staden. Fattigfolk i byen som ikkje hadde råd til kjøt brukte potet i staden, noko som blei eit kjennemerke for Calcutta-biriani. Ein bruker også ofte egg i denne varianten.<ref name="ndtvravish" /> I denne tradisjonen lagar ein ein jogurtmarinade med krydder som kanel, kardemomme, muskatnøtt, muskatblomme, nellik til kjøtet og kan koka risen i ''[[Pandanus tectorius]]''- eller [[rosevatn]].<ref name=WSJ/> [[Fil:Biriyani.jpg|mini|[[Thalassery]]-biriani, ein variant frå Malabar-området.]] ; Malabar-biriani Malabar-biriani er knytt til den store gruppa Malabar-muslimar frå den sørindiske delstaten [[Kerala]].<ref>{{Cite book|url=https://books.google.ca/books/about/Biryani.html?id=cZe-r38DYjcC&redir_esc=y|title=Biryani|last=Karan|first=Pratibha|date=2012-06-01|publisher=Random House India|isbn=9788184002546|language=en}}</ref> Ein bruker kylling og ein lokal ristype med små, tynne korn som ein vanlegvis blanda med [[ghi]]. Risen blir kalla khyma, jeerakasala eller ganske enkelt biriani-ris. Retten blir smakssett med cashewnøtt, ingefær, lauk, kvitlauk, kanel, muskat, nellik, sukat, spisskummen og tomat, men relativt lite chili.<ref>{{cite book |last=Abdulla |first=Ummi |title=Malabar Muslim Cookery |publisher=Orient Blackswan |year=1993 |isbn=8125013490 |page=2}}</ref> Ein kan bruka ein tradisjonell tilreiingsmetode der ein forsegler kokekaret med deig eller klede og plasserer varme kol oppå. [[Fil:Sindhi Biryani.JPG|mini|venstre|Sindhi-biriani]] ; Sindhi-biriani [[Sindhiar|Sindhi]]-versjonen av biriani er kjend i Pakistan for sin krydrar smak, duftande ris og delikate kjøt. Han blir ofte servert på [[Pakistan International Airlines|Pakistan International Airlines (PIA)]] på internasjonale flygingar. ''Student'' eller ''Students biryani'' har namn etter Cafe Students eller Café Student opphavleg eit lite utsal i [[Karachi]] og i dag ei kjede med utsal fleire stader i Pakistan og i utlandet.<ref>{{citation|title=Student Biryani |url=https://kfoods.com/restaurant/student_biryani_res563 |accessdate=21. september 2017}}</ref><ref>{{citation|title=About Student Biryani|url=http://www.studentbiryani.ca/about-student-biryani.php|accessdate=21. september 2017}}</ref> ===Biriani og liknande retter utanfor Sør-Asia=== ; Afghanistan Ein rett kalla ''biryan'' er utbreidd i [[afghansk mat]]laging. Denne retten har same rot som sørasiatisk biriani. Ein lager han ved å kombinera kjøt og ris, men utan den ekstra sausen og andre smakssetjarane ein finn i den sørasiatiske retten. I biryan bruker ein ofte meir tørka frukt og mindre mengder kjøt skore i små bitar. Historikaren Sohail Hashmi har omtalt retten som midt imellom biriani og [[pilaff]].<ref name="ndtvravish">{{citation|last1=Hashmi|first1=Sohail|title=Interview - Ravish Kumar Sohail Hashmi - NDTV Prime 9 September 2016 (The Biryani Controversy)|website=NDTV|publisher=NDTV|url=https://khabar.ndtv.com/video/show/prime-time/prime-time-what-will-be-separate-from-biryani-430689?yt}}</ref> ;Burma [[Fil:Kyet Shar Soon biryani.jpg|mini|Burmesisk biriani (''danpauk'') servert ved Kyet Shar.]] I [[Burma]] ([[Myanmar]]) er biriani kjend som ''danpauk'' eller ''danbauk'', frå persisk ''[[dum pukht]]''. Ein bruker ingrediensar som cashewnøtt, yogurt, erter, rosinar, nellik, kanel og safran. Kjøtet er typisk kylling som blir kokt saman med risen.<ref>{{Cite news| url=http://www.sfgate.com/recipes/article/The-Burmese-Way-A-visit-to-the-land-of-pagodas-3238193.php#photo-2382531 | newspaper=The San Francisco Chronicle |title=The Burmese Way / A visit to the land of pagodas and enchanting cuisine | quote=Burmese chicken biryani differs from its Indian counterpart: the chicken is cooked with the rice. | first=Mai | last=Pham}}</ref> ;Indonesia [[Nasi kebuli]] er ein indonesisk krydra risrett laga med geitekraft, mjølk og ghi. Retten stammar frå [[kabuli palaw]] frå Afghanistan..<ref>{{cite web|author=pt. kompas cyber media |url=http://www.lintas.me/go/travel.kompas.com/sajian-kebuli-mandi-dan-biryani |title=Sajian Kebuli, Mandi, dan Biryani |publisher=Kompas.com |date=2014-07-06 |accessdate=2014-08-24 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140903084827/http://www.lintas.me/go/travel.kompas.com/sajian-kebuli-mandi-dan-biryani |archivedate=3. september 2014 }}</ref> ;Irak Den irakiske retten biryani (برياني) er som regel laga med safranris og kyllingkjøt. Dei fleste variantar har også [[vermicelli]], steikt lauk, steikte potetterningar, mandlar og rosiner spreidde over risen.<ref name="rediff_Priya2004"/> Av og til kan ein servera ein sur-sterk tomatsaus, ''maraq'', til. ;Iran [[Fil:Iranianbyryani2.jpg|mini|Biriani frå Isfahan]] Under [[Safavidedynastiet]] (1501–1736) blei det laga ein rett kalla ''berian'' ([[nastaliq]] {{Nastaliq|بریان پلو}}) med lam eller kyllingkjøt som blei marinert over natta med yogurt, urter, krydder og tørka frukt som rosiner og svisker eller granateplefrø. Retten blei steikt i ein [[tandoor]]omn og servert med ris.<ref>''Farhang-e Iranzamin'' av Iraj Afshar</ref> ==Kjelder== {{reflist}} <div class="references-small"> *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Biryani|Biryani]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. juni 2017.'' </div> == Bakgrunnsstoff == {{Commonscat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Risretter]] [[Kategori:Bangladeshisk mat]] [[Kategori:Burmesisk mat]] [[Kategori:Indisk mat]] [[Kategori:Srilankisk mat]] [[Kategori:Pakistansk mat]] [[Kategori:Ord av persisk opphav]] [[Kategori:Ord frå urdu]] 3q40ogvqq0tco076tppa1ebor7dx0rh 0 349257 3676629 3676395 2026-10-05T08:14:55Z Migne 2086 /* Storslalåm */ 3676629 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2018''' vart avvikla i tida frå onsdag 21. til sundag 25. mars 2018 ved [[Hafjell Alpinsenter]] i [[Øyer kommune]]. Arrangør for meisterskapen, den 74. noregsmeisterskapen i sitt slag, var Lillehammer Skiklub. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="44%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Simen Ramberg Christensen | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.38,62 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Henrik Kristoffersen]] | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.38,74 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Marcus Monsen | align=left| Aron | align=right| 1.38,91 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Fabian Solheim]] | align=left| IL Heming | align=right| 1.39,40 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Timon Haugan]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.39,48 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Bjørn Brudevoll | align=left| Hemsedal IL | align=right| 1.40,39 |} </div> Dato: 25. mars 2018<br /> <br style="clear:both;" /> === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Rasmus Windingstad | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.35,37 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Lucas Braathen]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.35,39 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Marcus Monsen | align=left| Aron | align=right| 2.35,47 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Fabian Solheim]] | align=left| IL Heming | align=right| 2.35,72 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Henrik Kristoffersen]] | align=left| Rælingen SK | align=right| 2.35,79 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Tobias Windingstad | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.37,18 |} </div> Dato: 24. mars 2018<br /> <br style="clear:both;" /> === Super-g (Vidlåm) === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Rasmus Windingstad | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.10,25 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Adrian Sejersted]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.10,28 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Bjørnar Neteland | align=left| [[Fana Idrettslag]] | align=right| 1.10,43 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Aksel Lund Svindal]] | align=left| Nero Alpin | align=right| 1.10,57 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Kjetil Jansrud]] | align=left| Peer Gynt AK | align=right| 1.10,74 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Marcus Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 1.10,93 |} </div> Dato: 23. mars 2018<br /> <br style="clear:both;" /> === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Adrian Sejersted]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.31,19 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Kjetil Jansrud]] | align=left| Peer Gynt AK | align=right| 1.31,35 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Aksel Lund Svindal]] | align=left| Nero Alpin | align=right| 1.31,58 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Rasmus Windingstad | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.32,31 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Bjørnar Neteland | align=left| [[Fana Idrettslag]] | align=right| 1.32,42 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Joachim Lindstøl | align=left| IL Heming | align=right| 1.32,46 |} </div> Dato: 21. mars 2018<br /> <br style="clear:both;" /> ===Kombinasjon=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Rasmus Windingstad | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.18,75 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Joachim Lindstøl | align=left| IL Heming | align=right| 2.19,21 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Sebastian Solevåg]] | align=left| [[Spjelkavik IL]] | align=right| 2.19,54 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Marcus Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 2.19,69 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Kjetil Jansrud]] | align=left| Peer Gynt AK | align=right| 2.19,87 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Bjørnar Neteland | align=left| [[Fana Idrettslag]] | align=right| 2.20,04 |} </div> Dato: 22. mars 2018<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Kaja Norbye | align=left| IL Heming | align=right| 1.36,15 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Nina Haver-Løseth]] | align=left| [[Spjelkavik IL]] | align=right| 1.36,37 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kristine Haugen | align=left| Lommedalen IL | align=right| 1.36,51 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Kristin Lysdahl]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.36,53 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Maren Skjøld | align=left| Gjøvik SK | align=right| 1.36,59 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eirin Linnea Engeset | align=left| [[Spjelkavik IL]] | align=right| 1.37,58 |} </div> Dato: 25. mars 2018<br /> <br style="clear:both;" /> === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Ragnhild Mowinckel]] | align=left| SK Rival | align=right| 2.25,70 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Kristine Haugen | align=left| Lommedalen IL | align=right| 2.27,47 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Thea Louise Stjernesund]] | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 2.27,96 |- style="background-color:#FFFFFF;" | rowspan="2" style="text-align:center" | 4. | align=left| Eirin Linnea Engeset | align=left| [[Spjelkavik IL]] | align=right| |- style="background-color:#FFFFFF;" | align=left| Marte Edseth | align=left| IL Heming | align=right| 2.29,15 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Kristin Lysdahl]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.29,15 |} </div> Dato: 24. mars 2018<br /> <br style="clear:both;" /> === Super-g (Vidlåm) === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Marte Edseth | align=left| IL Heming | align=right| 1.13,20 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Hannah Sæthereng | align=left| Harestua IL | align=right| 1.13,57 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.13,77 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Maren Skjøld | align=left| Gjøvik SK | align=right| 1.14,09 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Kaja Norbye | align=left| IL Heming | align=right| 1.14,67 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø SK | align=right| 1.15,27 |} </div> Dato: 23. mars 2018<br /> <br style="clear:both;" /> === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Marte Edseth | align=left| IL Heming | align=right| 1.35,55 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 1.35,81 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Hannah Sæthereng | align=left| Harestua IL | align=right| 1.36,02 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Helena Søfteland | align=left| [[Idrettslaget Skade]] | align=right| 1.36,09 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.36,67 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Maren Skjøld | align=left| Gjøvik SK | align=right| 1.37,38 |} </div> Dato: 21. mars 2018<br /> <br style="clear:both;" /> === Kombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Marte Edseth | align=left| IL Heming | align=right| 2.20,17 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Hannah Sæthereng | align=left| Harestua IL | align=right| 2.21,11 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Maren Skjøld | align=left| Gjøvik SK | align=right| 2.21,15 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.21,24 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø SK | align=right| 2.21,46 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Kaja Norbye | align=left| IL Heming | align=right| 2.22,78 |} </div> Dato: 22. mars 2018<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://data.fis-ski.com/dynamic/event-details.html?event_id=42017&cal_suchsector=AL Resultatlister frå FIS] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2018]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Innlandet]] [[Kategori:Idrett i Øyer]] 67xhaa932qsrggg7r2ys6rz581nzwpu 0 360858 3676479 3632334 2026-10-04T16:09:49Z Ranveig Alternativ 138520 /* Bakgrunnsstoff */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676479 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Marie Sneve Martinussen''' ({{fødd|30. desember|1985|Martinussen, Marie Sneve}}) er ein norsk samfunnsøkonom, musikar og politikar. Martinussen er konstituerande partileiar for [[Raudt]] frå 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/marie-sneve-martinussen-er-valgt-som-ny-rodt-leder-_-vil-ikke-utfordres-1.16492927|tittel=Vil ikke utfordre Marie Sneve Martinussen som Rødt-leder|besøksdato=2023-07-24|dato=2023-07-24|fornavn=Marthe|etternavn=Knutsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/P42zO5/marie-sneve-martinussen-tar-over-som-roedt-leder|tittel=Tar over som Rødt-leder: − Jeg er partileder, ikke lederkandidat|besøksdato=2023-07-24|dato=2023-07-24|fornavn=Joakim|etternavn=Viland|fornavn2=Nour|etternavn2=Azba|fornavn3=Maia Tellefsen|etternavn3=Aslaksen|språk=nb-NO|verk=VG}}</ref> ==Karriere== Ho har arbeidd som rådgjevar i [[Miljødirektoratet]]. Frå 2012 til 2023 var ho nestleiar i partiet Raudt. Ho har sidan 2021 representert [[Akershus fylke|Akershus]] og Raudt på [[Stortinget]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * {{stortingetbio|MARMAR}} {{Spire|politikk}} {{Leiarar for Raudt}} {{Stortingsrep 2021-2025}} {{Stortingsrep 2025-2029}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske bassistar]] [[Kategori:Raudt-politikarar]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Akershus]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Raudt]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2021-2025]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2025-2029]] dg7sljzh94nhq5lnumpck00opphi55j 0 369976 3676628 3609358 2026-10-05T08:14:03Z Migne 2086 /* Super-g (Vidlåm) */ 3676628 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2019''' vart avvikla i tida frå laurdag 23. til torsdag 28. mars 2019 i [[Hemsedal]]. Arrangør for meisterskapen, den 75. noregsmeisterskapen i sitt slag, var NN. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="44%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="16%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Henrik Kristoffersen]] | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.20,85 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Leif Kristian Haugen]] | align=left| Lommedalen IL | align=right| 1.21,18 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Max Røisland | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.21,23 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Peder D. Eide | align=left| Lommedalen IL | align=right| 1.21,27 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Bjørn Brudevoll | align=left| Hemsedal IL | align=right| 1.21,30 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Louis Gustav Fausa | align=left| IL Heming | align=right| 1.21,44 |} </div> Dato: 24. mars<br /> <br style="clear:both;" /> === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Rasmus Windingstad | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.09,97 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Leif Kristian Haugen]] | align=left| Lommedalen IL | align=right| 2.10,49 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Andreas Amdahl | align=left| Lillehammer SK | align=right| 2.11,69 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Halvor Gunleiksrud | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.11,83 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Kaspar Kindem | align=left| [[Ready]] | align=right| 2.11,88 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Aleksander Kilde]] | align=left| Lommedalen IL | align=right| 2.11,91 |} </div> Dato: 24. mars<br /> <br style="clear:both;" /> === Super-g (Vidlåm) === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Stian Saugestad | align=left| Grong Idrettslag | align=right| 1.01,55 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Adrian Sejersted]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.01,56 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Aleksander Kilde]] | align=left| Lommedalen IL | align=right| 1.01,59 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Kjetil Jansrud]] | align=left| Peer Gynt AK | align=right| 1.01,89 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Bjørnar Neteland | align=left| [[Fana Idrettslag]] | align=right| 1.01,92 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Lucas Braathen]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.01,93 |} </div> Dato: 25. mars<br /> <br style="clear:both;" /> === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Adrian Sejersted]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.33,17 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Kjetil Jansrud]] | align=left| Peer Gynt AK | align=right| 1.34,45 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Markus Fossland | align=left| [[Stjørdals-Blink]] | align=right| 1.34,69 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Stian Saugestad | align=left| Grong Idrettslag | align=right| 1.34,98 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Jonas Buer | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.35,55 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Bjørnar Neteland | align=left| [[Fana Idrettslag]] | align=right| 1.35,61 |} </div> Dato: 27. mars<br /> <br style="clear:both;" /> ===Kombinasjon=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Rasmus Windingstad | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.21,56 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Oscar Zimmer | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.22,27 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Karl-Erik Jøssund | align=left| [[Freidig]] | align=right| 2.22,34 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Kaspar Kindem | align=left| [[Ready]] | align=right| 2.22,53 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Bjørnar Neteland | align=left| [[Fana Idrettslag]] | align=right| 2.22,77 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Louis Gustav Fausa | align=left| IL Heming | align=right| 2.22,91 |} </div> Dato: 28. mars<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" | rowspan="2" style="text-align:center" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Kristin Lysdahl]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" | align=left| Maren Skjøld | align=left| Gjøvik SK | align=right| 1.24,95 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Mina Holtmann]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.25,25 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Thea Louise Stjernesund]] | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.25,51 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Kristine Haugen | align=left| Lommedalen IL | align=right| 1.25,80 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Kristiane Bekkestad | align=left| Ål | align=right| 1.26,45 |} </div> Dato: 24. mars<br /> <br style="clear:both;" /> === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 2.13,43 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Thea Louise Stjernesund]] | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 2.13,46 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kaja Norbye | align=left| IL Heming | align=right| 2.14,12 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Kristin Lysdahl]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.14,25 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align="left"| [[Maria Therese Tviberg]] | align=left| Geilo Idrettslag | align=right| 2.14,41 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.14,58 |} </div> Dato: 23. mars<br /> <br style="clear:both;" /> === Super-g (Vidlåm) === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| [[Maria Therese Tviberg]] | align=left| Geilo Idrettslag | align=right| 1.02,46 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.02,51 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 1.03,76 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Andrine Mårstøl | align=left| Haugen IL | align=right| 1.03,97 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Maren Skjøld | align=left| Gjøvik SK | align=right| 1.04,04 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø SK | align=right| 1.04,07 |} </div> Dato: 25. mars<br /> <br style="clear:both;" /> === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.32,90 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Andrine Mårstøl | align=left| Haugen IL | align=right| 1.33,67 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 1.33,88 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Maren Skjøld | align=left| Gjøvik SK | align=right| 1.34,18 |- style="background-color:#FFFFFF;" | rowspan="2" style="text-align:center" | 5. | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø SK | align=right| |- style="background-color:#FFFFFF;" | align=left| Helena Søfteland | align=left| Idrettslaget Skade | align=right| 1.35,41 |} </div> Dato: 27. mars<br /> <br style="clear:both;" /> === Kombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.19,57 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Maren Skjøld | align=left| Gjøvik SK | align=right| 2.21,18 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 2.21,64 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø SK | align=right| 2.23,61 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Bergitte Varne | align=left| Plogen | align=right| 2.24,67 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Malin Sofie Sund | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 2.25,24 |} </div> Dato: 28. mars<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.fis-ski.com/DB/general/event-details.html?sectorcode=AL&eventid=43900&seasoncode=2019 FIS resultatside] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2019]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Buskerud]] [[Kategori:Idrett i Hemsedal]] sbib43e75br84o1b1ilxlwvpjjmyzxk 0 372423 3676548 3470488 2026-10-04T22:39:06Z Raippa-Valli 159560 fil 3676548 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar |verkeleg namn={{lang|ru|link=no|Людмила Евгеньевна Улицкая}} }} [[File:Bookfest2 (crop).jpg|thumb|Ulitskaja (2009)]] '''Ljudmila Jevgenjevna Ulitskaja''' ({{datoar}}) er ein russisk forfattar som har vidareført og fornya den klassiske [[forteljar]]tradisjonen i [[russisk litteratur]].<ref name="SNL">{{Cite journal|last=Lunde|first=Ingunn|date=2019-10-09|title=Ljudmila Ulitskaja|url=http://snl.no/Ljudmila_Ulitskaja|journal=Store norske leksikon|language=no}} </ref> == Liv== Ulitskaja er fødd i [[Davlekanovo]] i [[Basjkortostan]] og er av jødisk herkomst.<ref name=Gessen>Masha Gessen, [http://www.newyorker.com/magazine/2014/10/06/weight-words The Weight of Words. One of Russia’s most famous writers confronts the state], i ''[[The New Yorker]]'', 6. oktober 2014</ref> Etter å ha verka som laboratorieassistent utdanna ho seg til biolog ved [[Statsuniversitetet i Moskva]], der ho kom inn i 1962 etter tre forsøk (universitetet hadde ein uoffisiell kvote for opptak av jødiske studentar). Ho arbeidde deretter med i [[genetikk]].<ref name=Gessen/> Ljudmila Ulitskaja gifta seg ung med ein fysikar, som ho skilde seg frå då ho var 25. Ho blei seinare gift med ein genetikar, som ho fekk to søner med.<ref name=Gessen/> Ulitskaja mista jobben ved laboratoriet sitt etter å ha betalt ein assistent der for å skriva ein [[samizdat]]kopi av [[Leon Uris]] si bok ''Exodus'' på skrivemaskin. Assistenten melde henne til KGB, og sjølv om dei involverte berre hadde korte avhøyr, blei heile laboratoriet avvikla. Hendinga inspirerte romanen hennar ''Det grønne teltet''. Deretter vigde Ulitskaja seg til familien det neste tiåret. Ho skilde seg etterkvart frå den andre ektemannen sin og blei åleinemor. Mange år seinare gifta ho seg opp att med kunstnaren Andrej Krasulin.<ref name=Gessen/> Frå slutten av 1970-talet blei ho involvert med Det jødiske kammermusikkteateret, som framførte musikalar på [[jiddisk]]. Ulitskaja kom fram til at ho likte teater, men ikkje teaterstykka. I 1982 slutta ho i rolla som dramaturg og tok eit kurs i å skriva animasjonsmanus. Ho skreiv ulike stykke, ofte for [[dokketeater]]. Mange av dei har ein fortsett å framføra sidan.<ref name=Gessen/> Etter å ha skrive manus til to filmar i byrjinga av 1990-åra debuterte ho med forteljinga ''Sonetsjka'' i 1992 (norsk omsetjing i 2006), som blei svært populær.<ref name="SNL" /> Under sovjettida hadde Ulitskaja funne ein andeleg heim i [[ortodoks kristendom]], men ho braut med [[den russisk-ortodokse kyrkja]] etter at kyrkja fekk ei mektigare stilling etter samanbrotet av Sovjetunionen.<ref name=Gessen/> [[Fil:For a free Russia without repression and despotism 197.jpg|mini|Ulitskaja med [[Garri Bardin]] og [[Viktor Sjenderovitsj]] under ein demonstrasjon «For eit fritt Russland utan undertrykking og despotisme» i 2018.]] I seinare år har Ulitskaja vore ein aktiv samfunnsdebattant og er rekna som ei modig røyst i Russland.<ref name=SNL/> Seint på 1990-talet byrja ho å ta opp mindre saker og skriva om dei, som hjelp for heimlause eller ungdomsinstitusjonar. Ho byrja også så smått å verka som forleggjar.<ref name=Gessen/> I 2008 byrja ho brevveksla med den fengsla [[Mikhail Khodorkovskij]]; breva blei seinare utgjevne i bokform.<ref name=Gessen/> På 2010-talet blei ho med i styret til det russiske røystarlaget (избирателей поли́тикой, Izbiratelej politikoj) i kampen mot Putin-styret.<ref name=Gessen/> I september 2014 var ho ein av tre underskrivarar på eit ope brev som protesterte mot den russiske krigføringa i Ukraina.<ref name=SNL/> Dette året blei ho òg leiar for [[PEN International|Russisk PEN]].<ref name=Gessen/> Dagen etter at Russland invaderte Ukraina i 2022 skreiv ho eit innlegg med tittelen «Smerte, frykt, skam» i opposisjonsavisa [[Novaja Gazeta]].<ref>På grunn av russiske sensurlover måtte Novaya Gazeta fjerna artikkelen. Teksten blei gjort tilgjengeleg i andre medium, som [https://www.lrt.lt/ru/novosti/17/1626791/liudmila-ulitskaia-bol-strakh-styd «Людмила Улицкая: "Боль. Страх. Стыд"»], Litauens nasjonale radio- og TV-selskap, 27. februar 2022</ref> I mars 2022 drog ho og mannen i eksil til Berlin.<ref>{{Citation|title=Russisk stjerneforfatter ser mørkt på fremtiden|url=https://www.nrk.no/bokbrevet/bokbrev-_-11-forfatter-ljudmila-ulitskaja-romte-fra-russland-1.16330461|website=NRK|date=2023-03-18|accessdate=2023-03-21|language=nb-NO|last=NRK}}</ref> == Litterær stil == Ljudmila Ulitskaja kombinerer ofte ulike forteljartradisjonar. Sentralt står ofte jødisk tematikk, som blir fletta saman med forteljingar henta frå kvardagen. Romanane hennar fortel om liva til einskildmenneske, og fokuserer på vennskap, tillit og mellommenneskelege relasjonar. Religion, historie, mytologi og politikk blir vovne inn i liva og skjebnane deira på ulike måtar.<ref name="SNL" /> Tekstane hennar inneheld lite dialog eller skildringar av tankelivet til karakterane, men er meir handlingsdrivne.<ref name=Gessen/> == Prisar og utmerkingar == Ulitskaja har vunne ei rekkje prisar, blant anna [[den russiske Booker-prisen]] for romanen ''Tilfellet Kukotskij'' (Kazus Kukutskogo, 2001), som den første kvinna, og [[Bolsjaja Kniga]] for ''Daniil Stein, tolk'' .<ref name=Gessen/> Ho har også vunne den italienske [[Penne-prisen]] og den franske [[Médicis-prisen]].<ref name="SNL" /> == Verk == * ''Sonetsjka'' (''Sonetsjka'', 1992, kortroman). Norsk omsetjing 2006 ved Marit Bjerkeng. * ''Fattige slektninger'' (''Bednyje rodstvenniki'', 1993, forteljingar) * ''Medea og hennes barn'' (''Medeja i ejo deti'', 1996, roman). Norsk omsetjing 2008 ved Marit Bjerkeng. * ''Tilfellet Kukotskij'' (''Kazus Kukotskogo'', 2001, roman) * ''Jenter'' (''Devotsjki'', 2002, forteljingar) * ''Din egen Sjurik'' (''Iskrenne vasj Sjurik'', 2003, roman) * ''Barndom 49'' (''Detstvo 49'', 2003, forteljingar) * ''Alle vår herres mennesker'' (''Ljudi nasjego tsarja'', 2005,forteljingar) * ''Daniil Stein, tolk'' (''Daniil Sjtajn, perevodtsjik'', 2006, roman) * ''Russisk syltetøy og annet'' (''Russkoje varenje i drugoje'', 2008, en samling skuespill) * ''Det grønne teltet'' (''Zeljonyj sjatjor'', 2011, roman) * ''Hellig søppel'' (''Svjasjtsjennyj musor'', 2012, forteljingar og essays) * ''Barndom 45–53: Og i morgen kommer lykken'' (''Detstvo 45–53: A zavtra budet stsjastje'', 2013, forteljingar) * ''Jakobsstigen'' (''Lestnitsa Jakova'', 2015, roman-likning) == Kjelder == <references /> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Russiske forfattarar]] [[Kategori:Folk frå Basjkortostan]] m1nzwk6jxjnk8vdm8oa2l0p0lffhfwz 3676590 3676548 2026-10-05T07:14:22Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/Raippa-Valli|Raippa-Valli]] ([[User talk:Raippa-Valli|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3470488 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar |verkeleg namn={{lang|ru|link=no|Людмила Евгеньевна Улицкая}} }} '''Ljudmila Jevgenjevna Ulitskaja''' ({{datoar}}) er ein russisk forfattar som har vidareført og fornya den klassiske [[forteljar]]tradisjonen i [[russisk litteratur]].<ref name="SNL">{{Cite journal|last=Lunde|first=Ingunn|date=2019-10-09|title=Ljudmila Ulitskaja|url=http://snl.no/Ljudmila_Ulitskaja|journal=Store norske leksikon|language=no}} </ref> == Liv== Ulitskaja er fødd i [[Davlekanovo]] i [[Basjkortostan]] og er av jødisk herkomst.<ref name=Gessen>Masha Gessen, [http://www.newyorker.com/magazine/2014/10/06/weight-words The Weight of Words. One of Russia’s most famous writers confronts the state], i ''[[The New Yorker]]'', 6. oktober 2014</ref> Etter å ha verka som laboratorieassistent utdanna ho seg til biolog ved [[Statsuniversitetet i Moskva]], der ho kom inn i 1962 etter tre forsøk (universitetet hadde ein uoffisiell kvote for opptak av jødiske studentar). Ho arbeidde deretter med i [[genetikk]].<ref name=Gessen/> Ljudmila Ulitskaja gifta seg ung med ein fysikar, som ho skilde seg frå då ho var 25. Ho blei seinare gift med ein genetikar, som ho fekk to søner med.<ref name=Gessen/> Ulitskaja mista jobben ved laboratoriet sitt etter å ha betalt ein assistent der for å skriva ein [[samizdat]]kopi av [[Leon Uris]] si bok ''Exodus'' på skrivemaskin. Assistenten melde henne til KGB, og sjølv om dei involverte berre hadde korte avhøyr, blei heile laboratoriet avvikla. Hendinga inspirerte romanen hennar ''Det grønne teltet''. Deretter vigde Ulitskaja seg til familien det neste tiåret. Ho skilde seg etterkvart frå den andre ektemannen sin og blei åleinemor. Mange år seinare gifta ho seg opp att med kunstnaren Andrej Krasulin.<ref name=Gessen/> Frå slutten av 1970-talet blei ho involvert med Det jødiske kammermusikkteateret, som framførte musikalar på [[jiddisk]]. Ulitskaja kom fram til at ho likte teater, men ikkje teaterstykka. I 1982 slutta ho i rolla som dramaturg og tok eit kurs i å skriva animasjonsmanus. Ho skreiv ulike stykke, ofte for [[dokketeater]]. Mange av dei har ein fortsett å framføra sidan.<ref name=Gessen/> Etter å ha skrive manus til to filmar i byrjinga av 1990-åra debuterte ho med forteljinga ''Sonetsjka'' i 1992 (norsk omsetjing i 2006), som blei svært populær.<ref name="SNL" /> Under sovjettida hadde Ulitskaja funne ein andeleg heim i [[ortodoks kristendom]], men ho braut med [[den russisk-ortodokse kyrkja]] etter at kyrkja fekk ei mektigare stilling etter samanbrotet av Sovjetunionen.<ref name=Gessen/> [[Fil:For a free Russia without repression and despotism 197.jpg|mini|Ulitskaja med [[Garri Bardin]] og [[Viktor Sjenderovitsj]] under ein demonstrasjon «For eit fritt Russland utan undertrykking og despotisme» i 2018.]] I seinare år har Ulitskaja vore ein aktiv samfunnsdebattant og er rekna som ei modig røyst i Russland.<ref name=SNL/> Seint på 1990-talet byrja ho å ta opp mindre saker og skriva om dei, som hjelp for heimlause eller ungdomsinstitusjonar. Ho byrja også så smått å verka som forleggjar.<ref name=Gessen/> I 2008 byrja ho brevveksla med den fengsla [[Mikhail Khodorkovskij]]; breva blei seinare utgjevne i bokform.<ref name=Gessen/> På 2010-talet blei ho med i styret til det russiske røystarlaget (избирателей поли́тикой, Izbiratelej politikoj) i kampen mot Putin-styret.<ref name=Gessen/> I september 2014 var ho ein av tre underskrivarar på eit ope brev som protesterte mot den russiske krigføringa i Ukraina.<ref name=SNL/> Dette året blei ho òg leiar for [[PEN International|Russisk PEN]].<ref name=Gessen/> Dagen etter at Russland invaderte Ukraina i 2022 skreiv ho eit innlegg med tittelen «Smerte, frykt, skam» i opposisjonsavisa [[Novaja Gazeta]].<ref>På grunn av russiske sensurlover måtte Novaya Gazeta fjerna artikkelen. Teksten blei gjort tilgjengeleg i andre medium, som [https://www.lrt.lt/ru/novosti/17/1626791/liudmila-ulitskaia-bol-strakh-styd «Людмила Улицкая: "Боль. Страх. Стыд"»], Litauens nasjonale radio- og TV-selskap, 27. februar 2022</ref> I mars 2022 drog ho og mannen i eksil til Berlin.<ref>{{Citation|title=Russisk stjerneforfatter ser mørkt på fremtiden|url=https://www.nrk.no/bokbrevet/bokbrev-_-11-forfatter-ljudmila-ulitskaja-romte-fra-russland-1.16330461|website=NRK|date=2023-03-18|accessdate=2023-03-21|language=nb-NO|last=NRK}}</ref> == Litterær stil == Ljudmila Ulitskaja kombinerer ofte ulike forteljartradisjonar. Sentralt står ofte jødisk tematikk, som blir fletta saman med forteljingar henta frå kvardagen. Romanane hennar fortel om liva til einskildmenneske, og fokuserer på vennskap, tillit og mellommenneskelege relasjonar. Religion, historie, mytologi og politikk blir vovne inn i liva og skjebnane deira på ulike måtar.<ref name="SNL" /> Tekstane hennar inneheld lite dialog eller skildringar av tankelivet til karakterane, men er meir handlingsdrivne.<ref name=Gessen/> == Prisar og utmerkingar == Ulitskaja har vunne ei rekkje prisar, blant anna [[den russiske Booker-prisen]] for romanen ''Tilfellet Kukotskij'' (Kazus Kukutskogo, 2001), som den første kvinna, og [[Bolsjaja Kniga]] for ''Daniil Stein, tolk'' .<ref name=Gessen/> Ho har også vunne den italienske [[Penne-prisen]] og den franske [[Médicis-prisen]].<ref name="SNL" /> == Verk == * ''Sonetsjka'' (''Sonetsjka'', 1992, kortroman). Norsk omsetjing 2006 ved Marit Bjerkeng. * ''Fattige slektninger'' (''Bednyje rodstvenniki'', 1993, forteljingar) * ''Medea og hennes barn'' (''Medeja i ejo deti'', 1996, roman). Norsk omsetjing 2008 ved Marit Bjerkeng. * ''Tilfellet Kukotskij'' (''Kazus Kukotskogo'', 2001, roman) * ''Jenter'' (''Devotsjki'', 2002, forteljingar) * ''Din egen Sjurik'' (''Iskrenne vasj Sjurik'', 2003, roman) * ''Barndom 49'' (''Detstvo 49'', 2003, forteljingar) * ''Alle vår herres mennesker'' (''Ljudi nasjego tsarja'', 2005,forteljingar) * ''Daniil Stein, tolk'' (''Daniil Sjtajn, perevodtsjik'', 2006, roman) * ''Russisk syltetøy og annet'' (''Russkoje varenje i drugoje'', 2008, en samling skuespill) * ''Det grønne teltet'' (''Zeljonyj sjatjor'', 2011, roman) * ''Hellig søppel'' (''Svjasjtsjennyj musor'', 2012, forteljingar og essays) * ''Barndom 45–53: Og i morgen kommer lykken'' (''Detstvo 45–53: A zavtra budet stsjastje'', 2013, forteljingar) * ''Jakobsstigen'' (''Lestnitsa Jakova'', 2015, roman-likning) == Kjelder == <references /> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Russiske forfattarar]] [[Kategori:Folk frå Basjkortostan]] cjqmoiizh0sx5f3aoqtlynulwzpmuou 0 380795 3676620 3546248 2026-10-05T08:09:23Z Migne 2086 Migne flytte sida [[Surnadal Idrettslag]] til [[Surnadal IL]] 3546248 wikitext text/x-wiki '''Surnadal Idrettslag''' er eit idrettslag heimehøyrande i [[Surnadal kommune]] på [[Nordmøre]]. Idrettslaget vart stifta 13. april 1913 som Idrettslaget Framtid.<ref name="Fakta">{{Citation|title=Surnadal IL - Om SIL|url=https://surnadalil.no/hovedlaget/fakta-om-sil|website=surnadalil.no|accessdate=2024-04-30}}</ref> Dagens namn fekk laget då det i 1966 vart slått saman IL Bjørn og Surnadal jenteidrettslag. Surnadal Idrettslag arrangerte i 1976 hovuddelen av [[Ski-NM 1976|noregsmeisterskapen]] på ski. Surnadal IL er aktivt med i fotball, handball, langrenn og alpine greiner på ski. Fotballaget spelar heimekampane på Syltøran stadion på Surnadalsøra. Laget spelar i blå trøyer og elles kvite fargar. Surnadal IL har særleg markert seg i langrenn. Brørne [[Sturla Brørs|Sturla]] og [[Sigurd Brørs]] vann begge medalje i noregsmeisterskap og hevda seg i [[verdscupen i langrenn]] i 1980- og 1990-åra. 1991-sesongen deltok Surnadal IL i 2. divisjon-fotball, etter at laget i 1990 vann si tredjedivisjonsavdeling. Etter seriekampar mot lag som mellom andre [[Mjøndalen IF]], [[Bryne FK]], [[Vålerengens Idrettsforening|Vålerengen]], [[IL Hødd]] og [[Aalesunds FK]] enda Surnadal sist i A-avdelinga. ==Kjelder== {{reflist}} ==Bakgrunnsstoff== *[https://surnadalil.no/ Offisiell nettstad] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Idrettslag i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Surnadal kommune]] [[Kategori:Skipingar i 1913]] l0s26av6tugkzs5b6a4sjwmib4ud08p 3676622 3676620 2026-10-05T08:09:44Z Migne 2086 Migne flytte sida [[Surnadal IL]] til [[Surnadal Idrettslag]] over ei omdirigering 3546248 wikitext text/x-wiki '''Surnadal Idrettslag''' er eit idrettslag heimehøyrande i [[Surnadal kommune]] på [[Nordmøre]]. Idrettslaget vart stifta 13. april 1913 som Idrettslaget Framtid.<ref name="Fakta">{{Citation|title=Surnadal IL - Om SIL|url=https://surnadalil.no/hovedlaget/fakta-om-sil|website=surnadalil.no|accessdate=2024-04-30}}</ref> Dagens namn fekk laget då det i 1966 vart slått saman IL Bjørn og Surnadal jenteidrettslag. Surnadal Idrettslag arrangerte i 1976 hovuddelen av [[Ski-NM 1976|noregsmeisterskapen]] på ski. Surnadal IL er aktivt med i fotball, handball, langrenn og alpine greiner på ski. Fotballaget spelar heimekampane på Syltøran stadion på Surnadalsøra. Laget spelar i blå trøyer og elles kvite fargar. Surnadal IL har særleg markert seg i langrenn. Brørne [[Sturla Brørs|Sturla]] og [[Sigurd Brørs]] vann begge medalje i noregsmeisterskap og hevda seg i [[verdscupen i langrenn]] i 1980- og 1990-åra. 1991-sesongen deltok Surnadal IL i 2. divisjon-fotball, etter at laget i 1990 vann si tredjedivisjonsavdeling. Etter seriekampar mot lag som mellom andre [[Mjøndalen IF]], [[Bryne FK]], [[Vålerengens Idrettsforening|Vålerengen]], [[IL Hødd]] og [[Aalesunds FK]] enda Surnadal sist i A-avdelinga. ==Kjelder== {{reflist}} ==Bakgrunnsstoff== *[https://surnadalil.no/ Offisiell nettstad] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Idrettslag i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Surnadal kommune]] [[Kategori:Skipingar i 1913]] l0s26av6tugkzs5b6a4sjwmib4ud08p 0 383523 3676490 3587976 2026-10-04T16:45:21Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676490 wikitext text/x-wiki [[Fil:Kazakh national dish "Et".jpg|mini|Den kasakhiske nasjonalretten ''kazaksha et'' (kasakhisk kjøt) eller ''beshbarmak''.]] Ein '''nasjonalrett ''' er ein [[mat]]rett som [[Nasjonalsymbol|representerer]] eit særskild land, nasjon eller region.<ref name=Natg>{{cite web|title=Top Ten National Dishes|url=https://www.nationalgeographic.com/travel/top-10/national-food-dishes/|publisher=National Geographic Magazine (Travel section)|accessdate=6. mars 2013|date=2011-09-13}}</ref> Ein rett kan få denne statusen av fleire ulike grunnar: * Han er [[basiskost]] laga av lokale ingrediensar på ein særskild lokal måte, som ''[[fruits de mer]]'' servert ved vestkysten av Frankrike.<ref name="Natg" /> * Han inneheld ein særskild «eksotisk» ingrediens som blir produsert lokalt, som søramerikansk [[paprika]] dyrka i dei europeiske [[Pyreneane]].<ref name=Natg /> * Han blir servert ved lokale [[høgtid]]er eller festar som er del av den lokale kulturarva og/eller del av [[Religion|religiøs]] utøving, som [[jul]], [[korban pesach]] eller [[iftar]].<ref name=Natg /> *Han er blitt framheva som ein nasjonalrett av krefter i landet sjølv, som promoteringa av [[fondy]] som nasjonalrett for [[Sveits]] av den sveitiske osteunionen (Schweizerische Käseunion) frå 1930-åra.<ref name="raboud">Intervju med Isabelle Raboud-Schüle, director of the [[Musée gruérien]] {{cite web|title=History of Cheese Fondue|url=http://blog.swisster.com/food_corner/page/2/|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100720131727/http://blog.swisster.com/food_corner/page/2/|archivedate=2010-07-20|accessdate=2010-12-23}}</ref> Nasjonalrettar er ein del av [[identitet]]en og sjølvbildet til ulike nasjonar, regionar eller kulturar.<ref name=Janer2008 /> Under den europeiske [[imperialisme]]n kunne land utvikla nasjonalrettar for å skilja seg ut frå rivalane sine.<ref>{{Cite journal |last1=Howes |first1=David |last2=Lalonde |first2=Marc |title=The history of sensibilities: Of the standard of taste in mid-eighteenth century England og the circulation of smells in post-revolutionary France |journal=Dialectical Anthropology |issn=0304-4092 |volume=16 |issue=2 |date=June 1991|doi=10.1007/BF00250241|pages=125–135<!--|s2cid=143715189--> }}</ref> I land med mange ulike folkegrupper og kulturar, som [[India]], [[Kina]] og [[Mexico]], kan det vera nær umogleg å sameina seg om ein nasjonalrett.<ref name=Janer2008 /> Då det gjekk rykte om at styresmaktene planla å utropa [[khichdi]] til nasjonalrett skapte det oppstand, men dette blei seinare avkrefta som ei misforståing.<ref name=":1">{{Citation|title=How humble khichdi – lentils and rice – became India’s ‘national dish’|url=https://www.scmp.com/magazines/post-magazine/travel/article/2128642/how-khichdi-mix-lentils-and-rice-became-indias|website=South China Morning Post|date=2018-01-18|accessdate=2020-10-21|language=en}} </ref><ref name=":2">{{cite news |work=THE HINDU |url=https://www.thehindu.com/news/national/khichdi-not-national-food-clarifies-harsimrat-kaur-badal/article19966572.ece|title=Khichdi not national food, clarifies Harsimrat Kaur Badal}}</ref><ref name=":3">{{cite news |work=NEWS18 |url=https://www.news18.com/news/india/harsimrat-kaur-badal-clarifies-khichdi-not-national-dish-to-be-promoted-as-brand-india-food-1564397.html|title=It is a Cooked Up Story, Khichdi Will Not be Made National Dish: Harsimrat Kaur Badal}}</ref> ==Latinamerikanske nasjonalrettar== I [[Latin-Amerika]] finst det ofte rettar rekna som nasjonale spreidd i fleire land, som [[ceviche]] i [[Peru]] og [[Ecuador]], eller [[matambre]] som er nær ved å vera rekna som nasjonalrett i [[Paraguay]], [[Uruguay]] og [[Argentina]].<ref>{{Cite web|url=https://www.leavenworthtimes.com/article/20100603/news/306039804|publisher=Leavenworth Times|author=Jim Hillibish|date= 3. juni 2010|title=Boiling Point: Matambre a South American spin on Italian beef|access-date= 23. august 2020}}</ref> Kjøtstuing med [[kokebanan]] og [[rotfrukt]]er er ''platos nacionales'' i fleire land i [[Sentral-Amerika]], [[Sør-Amerika]] og [[Karibia]]: Colombiansk ''[[ajiaco]]'' eller ''[[sancocho]]'' i [[Den dominikanske republikken]], [[Colombia]] og [[Panama]] er døme på slike rettar. Ifølgje Zilkia Janer (2008) stiller denne delinga av nasjonalrett mellom ulike land spørsmål kring ideen om at kvart land har ein særskild nasjonalrett som er spesiell for landet; ho seier at mattradisjonar ikkje følgjer nasjonale og geopolitiske grenser.<ref name=Janer2008 /> Identifiseringa av latinamerikanske nasjonalrettar kan vera sterkare blant utflyttarsamfunn i Nord-Amerika.<ref name=Janer2008 /> I latinamerikanske land er nasjonalretten gjerne del av mattradisjonen til bygdesamfunn, og ikkje nødvendigvis daglegkost for folk som bur i byane. I utflyttarsamfunn kan retten takast tilbake for å halda på ein nasjonal identitet eller eit band til heimlandet, og blir høgtideleg servert i heimar og restaurantar. Denne danninga av nasjonal identitet gjer at samfunnet kan stå imot press for homogenisering av mange etnisk og kulturelt ulike grupper til ein stor gruppeidentitet som ''[[latino]]'' eller ''[[hispanic]]''.<ref name=Janer2008 /> ==Drikke== [[Nasjonaldrikk]]ar er særmerkte drikkar som er sterkt knytte til eit visst land eller område, og kan også vera del av nasjonal identitet. Nasjonaldrikkar kan inngå i to kategoriar, alkoholdrikkar og leskedrikkar. Ein alkoholhaldig nasjonaldrikk kan vera ein nasjonal [[likør]] som ein kan drikka ublanda (som med [[whiskey]] i Irland), men er som regel ein blanda drikk eller cocktail (som [[caipirinha]] i Brazil og [[pisco sour]] i Peru og Chile), eller øl eller vin. Nokre nasjonaldrikkar utan alkohol kan vera [[te]] for Kina, [[coca-cola]] for USA, [[lassi]] for India, [[maté]] for Uruguay og [[kompot]] for austeuropeiske land. ==Rettar etter land== Denne lista over nasjonalrettar er ikkje fullstendig, men inneheld ulike matrettar som er lagt fram som nasjonalrettar. ===A=== [[Fil:Empanadas argentinas fritas.jpg|thumb|[[Argentina|Argentinske]] [[empanada]]s]] * '''{{flagg|Afghanistan}}''': [[Kabuli palaw]]<ref>{{cite web|url=http://www.tastedefined.com/2009/11/kabuli-pulao-med-raisins-and-carrots.html|title=Kabuli Pulao With Raisins And Carrots|accessdate=15 August 2011}}</ref> * '''{{flagg|Albania}}''': [[Tavë kosi]]<ref>{{cite web |last1=Stein |first1=Rick |title=Albanian baked lamb med rice (Tavë kosi) |url=https://www.bbc.co.uk/food/recipes/albanian_baked_lamb_med_92485 |website=BBC |accessdate=24 June 2020}}</ref> * '''{{flagg|Algerie}}''': [[Couscous]]<ref name="Joe"/> * '''{{flagg|Andorra}}''': [[Escudella i carn d'olla]]<ref>{{cite web|url=https://theculturetrip.com/europe/andorra/articles/the-10-most-traditional-dishes-from-andorra/|title=The 10 Most Traditional Dishes From Andorra|author=Esme Fox|date=August 23, 2017|publisher=Culture Trip|accessdate=21. august 2010}}</ref> * '''{{flagg|Angola}}''': [[Moambe chicken|Poulet à la moambé]]<ref>Hamilton, Cherie. ''Cuisines of Portuguese Encounters'' New York: Hippocrene Books, 2001. p. 219</ref> * '''{{flagg|Argentina}}''': [[Asado]],<ref name="Joe"/><ref>{{cite web|url=http://www.viaresto.clarin.com/Notas/El-asado-660.aspx|title=El asado|accessdate=25. februar 2012|archiveurl=https://web.archive.org/web/20131203103920/http://viaresto.com/Notas/El-asado-660.aspx|archivedate=3. desember 2013}}</ref> [[empanada]],<ref>{{Cite web|date=2018-10-05|title=El mapa definitivo de las empanadas argentinas con sus 14 versiones|url=https://www.lanacion.com.ar/lifestyle/el-mapa-definitivo-empanadas-argentinas-sus-14-nid2175466|access-date=2020-08-03|website=www.lanacion.com.ar|language=es}}</ref> [[matambre]],<ref>{{cite book|title=Food og Culture|url=https://books.google.com/books?id=N78aCgAAQBAJ&q=national+dish|author=Pamela Goyan Kittler, Kathryn P. Sucher, Marcia Nelms|page=307|publisher=Cengage Learning|year= 2016|isbn=9781305886872|accessdate=23. august 2020}}</ref><ref>{{cite web|title=World traveler offers tips for making Argentinian specialty|url=https://www.heraldtribune.com/article/LK/20060119/News/605205592/SH|publisher=[[Sarasota Herald-Tribune|Herald Tribune]]|author=Amy Hibberd|date=19. januar 2006|accessdate=23. august 2020|archive-date=2021-02-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20210202104537/https://www.heraldtribune.com/article/LK/20060119/News/605205592/SH}}</ref><ref>{{cite web|title=How Different Countries Use Beef|url=https://alanitrading.com/2020/04/21/how-different-countries-use-beef|work=Alani Trading|date=April 21, 2020|accessdate=23. august 2020|archive-date=2021-02-03|archive-url=https://web.archive.org/web/20210203082626/https://alanitrading.com/2020/04/21/how-different-countries-use-beef}}</ref> [[locro]]<ref>{{Cite web|url=http://www.argentina.ar/_es/turismo/C791-gastronomia.php |title=Argentina - Gastronomia |language=es|accessdate=2012-02-25 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080727003909/http://www.argentina.ar/_es/turismo/C791-gastronomia.php |archivedate=2008-07-27 }}</ref> * '''{{flagg|Armenia}}''': [[Harees|Harisa]]<ref name="Al Jazeera">{{cite web |title=Food feuds continue to simmer in the Caucasus|url=https://www.aljazeera.com/indepth/features/2013/05/201355102059629831.html|publisher=[[Al Jazeera]]|author=Felix Gaedtke & Gayatri Parameswaran|date=8. mai 2013 |accessdate=20. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|Australia}}''': [[Lamb og mutton|Roast lamb]]<ref>Sunshine Coast Daily https://www.sunshinecoastdaily.com.au/news/roast-lamb-crowned-australias-national-dish/1781137/</ref>, [[Meat pie (Australia og New Zealand)|meat pie]],<ref name="AU"/><ref>{{cite web|url=http://www.weightwatchers.com.au/util/art/index_art.aspx?tabnum=1&art_id=42481|title=Our greatest Aussie recipes|accessdate=5. juni 2011}}</ref><ref>{{cite web |last1=Harland |first1=Robert |title=Aussie meat pies |url=https://www.sunstar.com.ph/article/13106/Local-News/Aussie-meat-pies |website=[[SunStar]] |accessdate=24. juni 2020}}</ref> [[Pavlova (cake)|pavlova]],<ref name="Pavlova">{{cite journal |last1=Symons |first1=Michael |title=The confection of a nation the social invention og social construction of the Pavlova |journal=Social Semiotics |date=15. april 2010 |volume=20 |issue=2 |page=197 |url=https://www.academia.edu/11401553 |accessdate=25. november 2019|doi=10.1080/10350330903566004 <!--|s2cid=144496353--> }}</ref> [[vegemite]] på toast<ref>{{cite web|url=https://www.independent.co.uk/news/world/australasia/cautious-change-to-australias-national-dish-1705216.html|title=Cautious change to Australia's 'national dish'|accessdate=23. september 2018|date=2009-06-14}}</ref> * '''{{flagg|Austerrike}}''': [[Wienerschnitzel]]<ref name="Geographic"/> * '''{{flagg|Aserbajdsjan}}''': [[Dolma|Tolma]]<ref name="Al Jazeera"/> ===B=== [[Fil:Frites, fricandelle, mayo.jpg|mini|Belgiske [[frites]] med majones]] * '''{{flagg|Bahamas}}''': [[Conch|Crack conch]] med [[peas and rice]]<ref>{{cite web |url=http://www.caribbeanamericanfoods.com/?page=island_dishes |title=National Dishes & Local Favorites from the Islands of the Caribbean |publisher=Caribbeanamericanfoods.com |accessdate=4. juli 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100622063510/http://www.caribbeanamericanfoods.com/?page=island_dishes |archivedate=22. juni 2010 }}</ref> * '''{{flagg|Bahrain}}''': [[Kabsa]]<ref>{{Cite web|date=2013-03-25|title=Chicken Machboos (Bahraini Chicken & Rice)|url=https://www.daringgourmet.com/chicken-machboos-bahraini-chicken-rice/|access-date=2020-09-17|website=The Daring Gourmet|language=en-US}}</ref><ref>[http://www.worldcuisine.org.uk/tag/bahrain-national-dish Bahrain's National Dish] {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110610155501/http://www.worldcuisine.org.uk/tag/bahrain-national-dish |date=2011-06-10 }}</ref> * '''{{flagg|Bangladesh}}''': Ris og fisk (særleg [[ilish]])<ref>{{cite web|url=http://www.salon.com/life/food/eat_drink/2007/07/03/eating_india|date=3. juli 2007 |author=Chitrita Banerji|title=A Bengali bounty|publisher=Salon.com|accessdate=20. august 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20101203204751/http://www.salon.com/life/food/eat_drink/2007/07/03/eating_india/ |archivedate=3. desember 2010}}</ref> * '''{{flagg|Barbados}}''': [[Cou-cou]] og [[flygefisk]]<ref name="Geographic">{{cite web |url=https://www.nationalgeographic.com/travel/top-10/national-food-dishes/|title=Top 10 National Dishes |publisher=[[National Geographic]]|accessdate=20. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|Belgia}}''': [[Frites]]<ref>{{Cite news |url= https://www.gulftoday.ae/lifestyle/2020/03/15/belgiums-national-dish-fried-potato-sticks-are-spared-from-the-national-coronavirus-lockdown|newspaper=Gulf Today|title =Belgium's national dish, fried potato sticks, are spared effects of national coronavirus lockdown |date=15. mars 2020|accessdate=20. august 2020}}</ref> (særleg servert med [[moules-frites|moules]]<ref name="Joe"/><ref name="lonelypl">{{cite book|url=https://archive.org/details/isbn_9781741048551|url-access=registration|title=Europe on a Shoestring|author= Tom Masters |publisher=Lonely planet|date=1. oktober 2009|accessdate=15. juli 2010|isbn=978-1-74104-855-1}}</ref> eller [[Steak frites|biff]]<ref name=SW158>{{cite book|last1=Schehr|first1=Lawrence R.|last2=Weiss|first2=Allen S.|title=French Food: On the Table On the Page og in French Culture|publisher=Routledge|location=Abingdon|year=2001|page=158|isbn=0415936284}}</ref>), [[carbonade flamande]],<ref name=Belgian>{{Cite journal|first=Peter|last=Scholliers |title=Upgrading the Local: Belgian Cuisine in Global Waves|journal=Gastronomica: The Journal of Food og Culture|date=May 1, 2010 |volume=10 |issue=2 |pages=51–52 |doi=10.1525/gfc.2010.10.2.49 |pmid=21539048 |url=https://www.researchgate.net/publication/51094975|accessdate=August 25, 2010}}</ref> [[waterzooi]],<ref name=Belgian/> [[sjokolademousse]]<ref>{{Cite web | url=https://www.visitflanders.com/en/themes/flemish-food/flemish-dishes-and-specialities/flemish-dishes/belgian-chocolate-mousse/#:~:text=Chocolate%20mousse%20is%20one%20of,one%20and%20only%20national%20dessert.|title = Belgian Chocolate Mousse|work=Belgium Tourist Office|access-date = 25. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|Bhutan}}''': [[Ema datshi]]<ref>{{Cite web | url=https://www.bhutan.travel/page/food |title = Food|publisher=Tourism Council of Bhutan|date = 20. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|Bolivia}}''': [[Salteñas]]<ref name="Herald">{{cite web |url=http://www.theherald.com.au/story/2581479/the-worlds-12-best-national-dishes/ |date=24. september 2014|author= Ben Groundwater| title=The world's 12 best national dishes|publisher=The Herald |accessdate=17. september 2020 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20141003014838/http://www.theherald.com.au/story/2581479/the-worlds-12-best-national-dishes/|archivedate=23. oktober 2014 }}</ref> * '''{{flagg|Bosnia og Herzegovina}}''': [[Bosnisk gryte]],<ref>{{cite web |url=http://myhungrytum.com/2010/02/14/bosanksi-lonac-bosnia-herzegovina-national-dish-day-38dish-21/ |title=Bosanksi Lonac – Bosnia & Herzegovina National Dish |accessdate=18. september 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101118053858/http://myhungrytum.com/2010/02/14/bosanksi-lonac-bosnia-herzegovina-national-dish-day-38dish-21/ |archivedate=18. november 2010 }}</ref> [[ćevapi]]<ref>{{cite web|url=https://theculturetrip.com/europe/bosnia-herzegovina/articles/the-21-best-dishes-in-bosnia-and-herzegovina/|title=The 21 Best Dishes to Eat in Bosnia og Herzegovina |author=Sam Bedford|date= 14. august 2018|publisher=Culture Trip|accessdate=8. september 2020}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.croatiaweek.com/cevapi-the-dish-driving-people-crazy-for-decades/|title=Ćevapi – the dish driving people crazy for decades|author= Tamara Gamulin|date=24. mars 2018|publisher=Croatia Week|accessdate=8. september 2020}}</ref> * '''{{flagg|Botswana}}''': [[Seswaa]]<ref>{{cite web |title=HOW TO MAKE SESWAA, BOTSWANA'S OFFICIAL NATIONAL DISH |url=https://www.gadventures.co.uk/blog/recipe-seswaa-botswana/|author=Jodi Ettenberg|date= 27. februar 2017 |publisher=G Adventures|accessdate= 20. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|Brasil}}''': [[Feijoada]]<ref name="Joe"/><ref>{{cite web |last1=Rodrigo |first1=Elias |title=Feijoada: a short history of an edible institution |url=https://sistemas.mre.gov.br/kitweb/datafiles/KualaLumpur/en-us/file/revistaing13-mat06.pdf |accessdate=5. juli 2019}}</ref> * '''{{flagg|Brunei}}''': [[Ambuyat]]<ref>{{cite news|url=http://bt.com.bn/life/2009/02/21/fostering_family_ties_med_ambuyat_feasts|title=Fostering family ties med ambuyat feasts|author=Bahrum Ali|newspaper=[[The Brunei Times]]|date=21. februar 2009|accessdate=5. april 2014|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140404180705/http://bt.com.bn/life/2009/02/21/fostering_family_ties_med_ambuyat_feasts|archivedate=4. april 2014}}</ref><ref>{{cite news|url=http://www.bt.com.bn/art-culture/2011/01/08/ambuyat-our-iconic-heritage|title=Ambuyat - Our iconic heritage|author=Jessica Tiah|newspaper=The Brunei Times|date=8. januar 2011|accessdate=5. april 2014|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140404182236/http://www.bt.com.bn/art-culture/2011/01/08/ambuyat-our-iconic-heritage|archivedate=4. april 2014|url-status=live}}</ref> ===C=== * '''{{flagg|Canada}}''': [[Poutine]], pommes frites med smelta ostemasse og brun saus,<ref>{{Cite journal|first=Calvin |last=Trillin |title=Canadian Journal, "Funny Food,"|journal=The New Yorker |date=23. november 2009 |pages=68–70}}</ref><ref>{{Cite journal |title=Canada's national dish: 740 calories -- and worth every bite? |date=2. oktober 2010 |first=Grace |last=Wong |publisher=CNN |url=http://articles.cnn.com/2010-10-02/world/canada.poutine_1_dish-cheese-curds-foie?_s=PM:WORLD |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110130122239/http://articles.cnn.com/2010-10-02/world/canada.poutine_1_dish-cheese-curds-foie?_s=PM%3AWORLD |archivedate=30. januar 2011 }}</ref><ref>{{Cite journal |title=Is poutine Canada's national food? Two arguments for, two against |first=Jon |last=Sufrin |date=22. april 2010 |journal=Toronto Life |url=http://www.torontolife.com/daily/daily-dish/aprons-icons/2010/04/22/is-poutine-canadas-national-food-two-arguments-for-two-against/ |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110322002206/http://www.torontolife.com/daily/daily-dish/aprons-icons/2010/04/22/is-poutine-canadas-national-food-two-arguments-for-two-against/ |archivedate=22 March 2011 }}</ref> ''Kraft Dinner'' ([[macaroni cheese]])<ref name=":0">{{Cite web|title=Kraft Dinner is Canada's True National Dish|url=https://thewalrus.ca/manufacturing-taste/|date=2012-09-12|website=The Walrus|language=en-US|access-date=2020-05-15}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.vernonmorningstar.com/video/morning-start-did-you-know-canadians-eat-the-most-kraft-dinner-out-of-any-nation/|title=Morning Start: Did you know Canadians eat the most Kraft Dinner out of any nation?|author=Natalia Cuevas Huaico|newspaper=Vernon Morning Star|date= 4. mars 2020|accessdate=20. august 2020}}</ref>, [[Nanaimo bar]],<ref>{{cite news |url = http://www.canada.com/nationalpost/news/story.html?id=c84dc36d-ade6-4595-931b-62faf0773bb0 |title = Democracy never tasted so delicious| work= National Post |date = June 30, 2006| accessdate = 2007-10-03| url-status = dead |archiveurl = https://web.archive.org/web/20120213175506/http://www.canada.com/nationalpost/news/story.html?id=c84dc36d-ade6-4595-931b-62faf0773bb0|archivedate = 13. februar 2012}}</ref> [[butter tart]]s<ref>{{Cite journal|title=Does Canada Have a National Dish? |url=http://www.canadianliving.com/blogs/food/2009/06/30/does-canada-have-a-national-dish/ |first=Elizabeth |last=Baird |date=30. juni 2009 |journal=Canadian Living}}</ref><ref>{{Cite journal|last=DeMONTIS|first=RITA|date=21. juni 2010|title=Canadians butter up to this tart|url=http://www.torontosun.com/life/eat/2010/03/04/13112421.html|journal=Toronto Sun|archive-url=https://web.archive.org/web/20181226023544/https://torontosun.com/category/life|archive-date=2018-12-26|access-date=2020-10-20}}, [[Nanaimo Bar]], [[tourtière]]</ref> * '''{{flagg|Chile}}''': [[Empanada]],<ref>{{cite news|url=https://www.nytimes.com/2009/04/15/dining/15empa.html?_r=0|title=For Chileans, Passion Translates to Empanadas|author=Florence Fabricant|newspaper=New York Times|date= 14. april 2009|accessdate=12. mars 2014}}</ref> [[pastel de choclo]]<ref>''The South American Table'' by Maria Baez Kijac ({{ISBN|978-1-55832-249-3}}), s. 208</ref> * '''{{flagg|Colombia}}''': [[Ajiaco]]<ref>{{cite web|url=https://www.telegraph.co.uk/recipes/0/slow-cooker-colombian-potato-chicken-soup-recipe/|title=Slow cooker Colombian potato og chicken soup recipe |publisher=The Telegraph|author=Xanthe Clay|date=15. februar 2020|accessdate=20. august 2020}}</ref>, [[bandeja paisa]]<ref>{{cite web|url=http://www.saludcolombia.com/actual/salud60/colabora.htm|title=POBREZA, DESARROLLO Y SALUD&#124;1999-12-01|accessdate=2. februar 2011}}</ref> * '''{{flagg|Costa Rica}}''' : [[Gallo pinto]]<ref name="Joe"/> * '''{{flagg|Cuba}}''': [[Ropa vieja]]<ref>{{cite web|url=https://www.salon.com/2018/05/30/a-recipe-for-cubas-national-dish-ropa-vieja-or-rags-from-the-new-book-cuban-flavor/|date=30. mai 2018 |author=Liza Gershman|title=A recipe for Cuba's national dish, ropa vieja, or rags, from the new book "Cuban Flavor"|publisher=Salon.com|accessdate=23. august 2020}}</ref><ref>{{cite web|url=https://wearemitu.com/culture/a-history-of-ropa-vieja-one-of-cubas-most-famous-and-forbidden-national-dishes/|title=A History Of Ropa Vieja, One Of Cuba's Most Famous (And Forbidden) National Dishes|date=December 20, 2019|author=Leah Scott|publisher=Mitu|accessdate=23. august 2020|archive-date=2020-01-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20200120141041/https://wearemitu.com/culture/a-history-of-ropa-vieja-one-of-cubas-most-famous-and-forbidden-national-dishes/}}</ref> ===D=== [[Fil:Stegt flæsk med persillesovs 2.jpg|mini|Stegt flæsk med persillesovs frå Danmark.]] * '''{{flagg|Danmark}}''': [[Stegt flæsk]],<ref name="Joe"/><ref>{{cite web |url=http://danskernesmad.dk/nationalret/ |archive-url=https://web.archive.org/web/20141018161213/http://danskernesmad.dk/nationalret/ |archive-date=18. oktober 2014 |title=Official results page of the Danish national dish competition |publisher=The Danish ministry of food |date=20. november 2014 |accessdate=21. november 2014 }}</ref><ref name="Local"/> [[smørrebrød]]<ref name="Local">{{cite web |work=The Local|date= November 20, 2014|url=https://www.thelocal.dk/20141120/denmark-declares-its-first-national-dish|title=Denmark selects its first national dish|accessdate=23. august 2020}}</ref><ref>{{cite web|title=The Art Of The Danish Open-Face Sandwich |date=4. januar 2011|publisher=NPR|author=Lynda Balslev|url=https://www.npr.org/2011/01/04/132627711/the-art-of-the-danish-open-face-sandwich|accessdate=21. august 2020}}</ref><ref>{{cite web |work=Culture Trip|url=https://theculturetrip.com/europe/denmark/articles/how-a-farmers-open-faced-sandwich-became-a-national-danish-dish/|title=How a Farmer's Open Faced-Sandwich Became a National Danish Dish |date= 13. juni 2017|publisher=Culture Trip|author=Aliki Seferou|accessdate=August 21, 2020}}</ref> * '''{{flagg|Dominica}}''': [[Mountain chicken]] (historisk), [[callaloo]]<ref>https://dominicanewsonline.com/news/homepage/news/general/breaking-news-callaloo-dominicas-new-national-dish/</ref> * '''{{flagg|Den dominikanske republikken}}''': La bandera (ris, bønner og kjøt)<ref>{{cite web |url=https://www.nytimes.com/2020/01/02/travel/what-to-do-36-hours-in-santo-domingo-dominican-republic.html|title=36 Hours in Santo Domingo |author=Concepción de León |date= 2. januar 2020|work=New York Times|accessdate=27. august 2020}}</ref> ===E=== * '''{{flagg|Ecuador}}''': [[Encebollado]],<ref>{{cite web |url=http://www.montanita.com/noticia-restaurantes/el-encebollado/10523 |title=El Encebollado &#124; Montañita - Ecuador |publisher=Montanita.com |date=9. mai 2012 |accessdate=3. oktober 2013 |archive-date=2018-12-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181226023434/http://montanita.com/noticia-restaurantes/el-encebollado/10523 }}</ref> [[guatitas]]<ref>{{cite web |url=http://ecuador.pordescubrir.com/la-guatita-ecuatoriana.html |title=la guatita ecuatoriana |date=19. desember 2008 |accessdate=3. oktober 2013 |archive-date=2018-12-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181226023555/http://ecuador.pordescubrir.com/la-guatita-ecuatoriana.html }}</ref> * '''{{flagg|Egypt}}''': [[Ful medames]],<ref name="Africa"/> [[kushari]],<ref name="Joe"/> [[Mulukhiyah|molokhiya]],<ref name=ME21>{{cite book|author=Joseph R. Haiek|title=Mideast Business Guide|url=https://books.google.com/books?id=zzccAQAAMAAJ|accessdate=17. februar 2019|edition=1|year=1977|publisher=Los Angeles Mideast business exchange|location=[[Los Angeles, United States of America]]|isbn=978-0-915652-02-0|pages=290–292}}</ref> [[falafel|''taʿamiya'']]<ref>{{cite book|first=Claudia|last=Roden|author-link=Claudia Roden|title=A Book of Middle Eastern Food|publisher=Penguin|year=1970|pages=60–61}}</ref> * '''{{flagg|El Salvador}}''': [[Pupusa]]<ref>{{Cite web|url=https://www.asamblea.gob.sv/decretos/details/1535|title=Declárase Día Nacional de las Pupusasecreto Día Nacional de las Pupusas — Asamblea Legislativa|website=www.asamblea.gob.sv|language=es|access-date=2020-05-29|archive-date=2020-08-06|archive-url=https://web.archive.org/web/20200806150021/https://www.asamblea.gob.sv/decretos/details/1535}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.cultura.gob.sv/secultura-invita-a-celebrar-el-dia-nacional-de-la-pupusa/|title=Secultura invita al Día Nacional de la Pupusa|website=www.cultura.gob.sv|language=es|access-date=2020-05-29|archive-date=2018-06-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20180623144409/http://www.cultura.gob.sv/secultura-invita-a-celebrar-el-dia-nacional-de-la-pupusa/}}</ref> * '''{{flagg|Elfenbeinskysten}}''': [[Attiéké|Atcheke]]<ref>{{Cite book|title=Africa Overland|author=Bob Gibbons, Siân Pritchard-Jones|url=https://books.google.com/books?id=iE6DAwAAQBAJ&q=%22national+dish%22+zimbabwe&pg=PA177|access-date=2020-08-28|publisher=Bradt Travel Guides|date= 2. mai 2014|isbn=978-184-162-494-5|page=199}}</ref> * '''{{flagg|Eritrea}}''': [[Matretten wat|Zigini]] med [[injera]]<ref>{{Cite news|url=https://www.independent.co.uk/travel/africa/192part-guide-to-the-world-eritrea-633664.html|title=192-Part Guide To The World: Eritrea|accessdate=15. august 2011 | location=London|work=The Independent|first=Lucy|last=Orson|date=2. juli 2000}}</ref> * '''{{flagg|Etiopia}}''': [[Matretten wat|Doro wat]] med [[injera]]<ref name="Doro">{{cite web|url=https://www.washingtonpost.com/archive/lifestyle/food/2005/05/18/ethiopias-national-dish/c199dd20-163d-4421-b54f-1602aa139132/|title=Ethiopia's National Dish|newspaper=Washington Post|date= 18. mai 2005|accessdate=20. august 2020}}</ref> ===F=== [[Fil:Pot-au-feu SAM 2724.JPG|mini|[[Pot-au-feu]], nasjonalrett i Frankrike]] * '''{{flagg|Finland}}''': [[Karjalanpaisti]],<ref>{{cite web|url=http://www.national-food.info/finland|title=National dish of Finland|publisher=National-food.info|date=|accessdate=17. september 2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20161221095528/http://www.national-food.info/finland|archive-date=21. desember 2016}}</ref> [[rugbrød]]<ref>{{cite web|title=The people have spoken - rye bread is the national food|url=http://yle.fi/uutiset/osasto/news/the_people_have_spoken_-_rye_bread_is_the_national_food/9413195|website=yle.fi|publisher=Yle|accessdate=8. februar 2017|date=19. januar 2017}}</ref> * '''{{flagg|Filippinane}}''': [[Adobo]],<ref name=CNNP2017>{{cite news |last=Bueno |first=Anna |date=21. juni 2017 |title=Adobo, sinigang, or sisig: What's your pick for the Philippines' national dish? |url=https://cnnphilippines.com/life/leisure/food/2017/06/14/national-dish.html |work=CNN Philippines |location= |access-date=26. desember 2019 }}</ref><ref name=PhilStar2018 /><ref name="Gapultos2013">{{cite book|last=Gapultos|first=Marvin|title=The Adobo Road Cookbook: A Filipino Food Journey|url=https://books.google.com/books?id=OBTQAgAAQBAJ&pg=PT210|date=23. april 2013|publisher=Tuttle Publishing|isbn=978-1-4629-1169-1|page=210}}</ref><ref>{{cite book|author=DeWitt, Dave |title =1,001 Best Hot og Spicy Recipes|publisher =[[Agate Publishing]]|year =2010|page=428|isbn = 9781572841130|url =https://books.google.com/books?id=sNLKs8LO35kC&q=Philippine+Adobo+variation&pg=PA428}}<br/>{{cite book|last=Deere|first=Kiki|title=Journey Through the Philippines: An Unforgettable Journey from Manila to Mindanao|url=https://books.google.com/books?id=ZgbiDgAAQBAJ&pg=PT43|date=20. juni 2017|publisher=Tuttle Publishing|isbn=978-1-4629-1886-7|page=43}}<br/>{{Cite news|url=https://www.nytimes.com/2011/01/09/magazine/09Food-t-000.html|title=The Cheat: The Adobo Experiment|accessdate=5. juni 2011 | work=The New York Times|first=Sam|last=Sifton|date=5. januar 2011}}<br/>{{cite web |url=https://stories.forbestravelguide.com/your-foodie-guide-to-manila |title=Your Foodie Guide To Manila |last=Dee |first=Ching |date=3. september 2019 |website=Forbes Travel Guide |publisher=The Five Star Travel Corporation |access-date=26. desember 2019 |quote=}}<br/>{{cite news |last=Villafuerte |first=Sai |date=16 September 2019 |title=Filipino Chefs Are Taking Back Control of Their Cuisine |url=https://www.vice.com/en_us/article/wjwem4/filipino-chefs-are-taking-back-control-of-their-cuisine-v26n3 |work=Vice |location= |access-date=26. desember 2019 }}</ref> [[sinigang]],<ref name=CNNP2017 /><ref name="Gapultos2013" /> [[lechon]],<ref name=CNNP2017 /><ref name=PhilStar2018>{{cite news |last=Gonzalez |first=Manny |date=12. juli 2018 |title=Why don't we have official national dishes? |url=https://www.philstar.com/lifestyle/food-and-leisure/2018/07/12/1832621/why-dont-we-have-official-national-dishes |work=The Philippine Star |location= |access-date=26. desember 2019 }}</ref><ref>{{cite news |title=Palmonas: Make 'buko' juice as national drink |author=Vicky B. Bartlet |url=http://businessmirror.com.ph/home/science/20802-palmones-make-buko-juice-as-national-drink |newspaper=Business Mirror |date=17. desember 2011 |accessdate=26. januar 2012 |quote=In his House Resolution 1887, Agham (Science) Party-list Rep. Angelo Palmones said the Philippines has already a number of national symbols, such as narra as national tree, sampaguita as national flower, mango as national fruit, milkfish as national fish og lechon (roast pig) as national dish. |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120110025953/http://www.businessmirror.com.ph/home/science/20802-palmones-make-buko-juice-as-national-drink |archivedate=10. januar 2012 }}<br/>{{cite book|last=Minahan|first=James B.|title=The Complete Guide to National Symbols og Emblems &#91;2 volumes&#93;|url=https://books.google.com/books?id=jfrWCQAAQBAJ&pg=PA152|date=23. desember 2009|publisher=ABC-CLIO|isbn=978-0-313-34497-8|page=152}}<br/>{{cite book|last=Geis|first=Darlene|title=A Colorslide Tour of the Philippines: Island Democracy : Bright Garden of the Pacific|url=https://books.google.com/books?id=UFtOgcYuetcC|year=1961|publisher=Columbia Record Club|page=11}}<br/>{{cite news |last=Chan |first=Bernice |date=31 August 2017 |title=The secrets to great lechon - whole roasted suckling pig that's virtually a Filipino national dish |url=https://www.scmp.com/lifestyle/food-drink/article/2108935/secrets-great-lechon-whole-roasted-suckling-pig-thats-virtually |work=South China Morning Post |location=Hong Kong |access-date=14. desember 2019 }}<br/>{{cite news |last=Winn |first=Patrick |date=20. desember 2012 |title=Philippines: New Year's Eve Lechon |url=https://www.pri.org/stories/2012-12-20/philippines-new-years-eve-lechon |work=Public Radio International |location=Minneapolis |access-date=14. desember 2019 }}<br/>{{cite news |last=Goodman |first=Vivian |date=26. desember 2014 |title=Filipino community enjoys a taste of home in Akron |url=http://www.wksu.org/news/feature/quickbites/41412 |work=WKSU |location=Kent State University |access-date=14. desember 2019 |archive-date=2019-12-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20191215065502/http://www.wksu.org/news/feature/quickbites/41412 }}<br/>{{cite news |last=Gardiner |first=Michael A. |date=11. desember 2017 |title=Pork fat rules at Porky's Lechon |url=http://sdcitybeat.com/food-drink/the-world-fare/pork-fat-rules-at-porky%E2%80%99s-lechon/ |work=San Diego City Beat |location=United States |access-date=14. desember 2019 |archive-date=2017-12-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20171212060053/http://sdcitybeat.com/food-drink/the-world-fare/pork-fat-rules-at-porky%E2%80%99s-lechon/ }}<br/>{{cite news |last=Gutman |first=David |date=15. oktober 2019 |title=Craving Filipino-style whole roast pig? Here's the place for you |url=https://www.seattletimes.com/life/food-drink/craving-filipino-style-whole-roast-pig-kents-tropical-hut-does-it-well-and-you-dont-have-to-order-the-entire-pig/ |work=Seattle Times |location=United States |access-date=26. desember 2019 }}</ref> [[sisig]],<ref name=CNNP2017 /><ref>{{cite news |title=Try These Innovative Sisig Dishes That Might Just Win a National Competition |url=https://www.pepper.ph/try-these-innovative-sisig-dishes-that-might-just-win-a-national-competition/ |work=Pepper |location=Philippines |date=18. september 2018 |access-date=26. desember 2019 |archive-date=2019-12-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20191226152442/https://www.pepper.ph/try-these-innovative-sisig-dishes-that-might-just-win-a-national-competition/ }}<br/>{{cite book|last1=Fecks|first1=Noah|last2=Wagtouicz|first2=Paul|title=The Way We Ate: 100 Chefs Celebrate a Century at the American Table|url=https://books.google.com/books?id=edabAQAAQBAJ&pg=PA154|date=29. otober 2013|publisher=Simon og Schuster|isbn=978-1-4767-3272-5|page=154}}</ref> [[pancit]],<ref name=CNNP2017 /><ref>{{cite book|last=McKinnon|first=Leila|title=Australia's Favourite Recipes|url=https://books.google.com/books?id=1kWIR605IsEC&pg=PT76|date=1. november 2012|publisher=Pan Macmillan Australia|isbn=978-1-74334-955-7|page=76}}<br/>{{cite magazine |last=Stafford |first=Paul |date=20. august 2018 |title=Like A Local: 10 Of The Most Unique Foods Of The Philippines |url=https://www.travelmag.com/articles/unique-foods-philippines/5/ |magazine=Travel Magazine |location= |publisher= |access-date=26. desember 2019 }}</ref> [[halo-halo]]<ref name=PhilStar2018 /> * '''{{flagg|Frankrike}}''': [[Pot-au-feu]],<ref>{{cite news|url=https://www.nytimes.com/2004/02/18/dining/four-nations-where-forks-do-knives-work.html?pagewanted=2|title=Four Nations Where Forks Do Knives' Work|newspaper=New York Times|date= 18. februar 2004|accessdate=6. juli 2011}}</ref><ref name="away.com">{{cite web |url=http://away.com/feature/excerpt/national-geographic/top-ten-great-national-dishes-1.html?page=1 |title=Food Journeys of a Lifetime: Top Ten Great National Dishes |publisher=Away.com |date= |accessdate=3. oktober 2013 |archive-url=https://archive.is/20130117110045/http://away.com/feature/excerpt/national-geographic/top-ten-great-national-dishes-1.html?page=1 |archive-date=17. januar 2013 }}</ref> [[bœuf bourguignon]],<ref name="IBTimes">{{cite web|url=https://www.ibtimes.co.uk/france-declares-beef-bourguignon-its-national-dish-public-poll-1647598|title=France declares beef bourguignon its national dish in public poll|author=Charlotte Tobitt|date=16. november 2017|publisher=IB Times|accessdate=20. august 2020}}</ref> [[blanquette de veau]],<ref name="IBTimes"/> [[steak frites]],<ref name="IBTimes"/> [[baguette]],<ref>{{cite web|url=https://www.economist.com/1843/2019/01/22/its-crunch-time-for-the-baguette|title=It's crunch-time for the baguette |publisher=The Economist|author=Pamela Druckerman|date=22. januar 2019|accessdate=26. august 2020}}</ref> [[crêpe]],<ref>{{cite web|url=https://www.thesouthend.wayne.edu/article_6d0bd2f5-d2ce-5291-8a7b-980b948dc12e.html|title=Sweet, savory concoctions whisk into city food scene|author=Amna Husain|date=8. november 2012|publisher=The South End|accessdate=21. august 2020}}</ref> [[crème caramel]],<ref>{{Cite book|author=Olivia Potts|title=A Half Baked Idea|publisher=Penguin UK|url=https://books.google.com/books?id=_4J6DwAAQBAJ&q=france+%22national+dessert%22&pg=PT91|date= July 25, 2019|isbn=978-024-138-047-5|oclc=0241380472|accessdate=25. august 2020}}</ref> [[Pot-au-feu|poulet au pot]] (historisk)<ref>{{cite web|url=https://www.nouvelle-aquitaine-tourisme.com/en/news/traditional-recipe-authentic-poule-au-pot|title=Traditional recipe: Authentic poule au pot|date=21. november 2019|work=Nouvelle-Aquitaine Regional Tourism Board|accessdate=23. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|Færøyane}}''': ''Skerpikjøt'',<ref name=OxF>{{Cite journal|last=Davidson|first=Alan|last2=Jaine|first2=Tom|date=2006|title=Faeroe Islands|url=https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/acref/9780192806819.001.0001/acref-9780192806819-e-0874}}</ref> kaldtørka fermentert sauekjøt,<ref>{{Citation|title=KOKS|url=https://juliesmatblogg.no/2016/08/01/koks/|website=Julies Matblogg|date=2016-08-01|accessdate=2023-04-30|language=nb-NO}}</ref> og ''ræstur fiskur'',<ref name=OxF/> halvtørka, vellagra fisk som har byrja å gjæra. Blir gjerne servert kokt med sterk gjæra feitt frå fåretarmar til.<ref>{{Citation|title=Denne maten må du smake|url=https://www.nrk.no/livsstil/denne-maten-ma-du-smake-1.7766009|website=NRK|date=2011-08-28|accessdate=2023-04-30|language=nb-NO|first=Tor|last=Risberg}}</ref> ===G=== * '''{{flagg|Gabon}}''': [[Moambe|Poulet nyembwe]]<ref name="Gabon">[http://www.gabonmagazine.com/images/G10-ENGLISH/G10.palmoil.p18-23.pdf "Oiling the Wheels of the Economy."] ''Gabon''. Winter 2007. p. 19. Retrieved 10 March 2009 {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20111006195823/http://www.gabonmagazine.com/images/G10-ENGLISH/G10.palmoil.p18-23.pdf |date=6. oktober 2011 }}</ref> * '''{{flagg|Gambia}}''': [[Domoda]]<ref>{{Cite book|last=Saine, Abdoulaye|url=http://worldcat.org/oclc/881315512|title=Culture og customs of Gambia|date=2012|publisher=Greenwood|isbn=978-0-313-35911-8|oclc=881315512}}</ref> * '''{{flagg|Ghana}}''': Det blir ikkje lagt vekt på nokon offisiell nasjonalrett, men i staden mange regionale matskikkar i landet.<ref>{{Citation|title=Einstein's Beets|url=https://books.google.co.uk/books?id=-XpSDAAAQBAJ&newbks=1&newbks_redir=0&lpg=PA607&dq=ghana%20%22national%20dish%22&pg=PA607#v=onepage&q=ghana%20%22national%20dish%22&f=false|publisher=Fantagraphics Books|date=2017-05-10|accessdate=2024-03-05|isbn=978-1-60699-976-9|language=en|first=Alexander|last=Theroux}}</ref><ref>{{Citation|title=The Emergence of National Food: The Dynamics of Food and Nationalism|url=https://books.google.co.uk/books?id=ZQFbEAAAQBAJ&newbks=1&newbks_redir=0&lpg=PA69&dq=ghana%20%22national%20dish%22&pg=PA69#v=onepage&q=ghana%20%22national%20dish%22&f=false|publisher=Bloomsbury Academic|date=2020-09-17|page=607|isbn=978-1-350-18392-6|language=en|first=Atsuko|last=Ichijo|first2=Venetia|last2=Johannes|first3=Ronald|last3=Ranta}}</ref> [[Fufu]] blir likevel ofte nemnd som nasjonalrett.<ref>{{Citation|title=Pittsburgh Post-Gazette|url=https://books.google.co.uk/books?id=70cNAAAAIBAJ&lpg=PA13&dq=ghana%20%22national%20dish%22&pg=PA13#v=onepage&q=ghana%20%22national%20dish%22&f=false|publisher=Pittsburgh Post-Gazette|accessdate=2024-03-05|language=en}}</ref><ref>{{Citation|title=Sarasota Herald-Tribune|url=https://books.google.co.uk/books?id=1T41AAAAIBAJ&lpg=PA60&dq=ghana%20national%20dish&pg=PA60#v=onepage&q=ghana%20national%20dish&f=false|publisher=Sarasota Herald-Tribune|accessdate=2024-03-05|language=en}}</ref><ref>{{Citation|title=The Multicultural Cookbook for Students|url=https://books.google.co.uk/books?id=MOnEEAAAQBAJ&newbks=1&newbks_redir=0&lpg=PA17&dq=ghana%20%22national%20dish%22&pg=PA17#v=onepage&q=ghana%20%22national%20dish%22&f=false|publisher=Bloomsbury Publishing USA|date=2009-10-15|accessdate=2024-03-05|isbn=978-0-313-37559-0|language=en|first=Lois Sinaiko|last=Webb|first2=Lindsay Grace|last2=Cardella}}</ref> * '''{{flagg|Georgia}}''': [[Khachapuri]]<ref>Jones, A. [http://georgiatoday.ge/news/14205/Khachapuri-Granted-Cultural-Heritage-Status Khachapuri Granted Cultural Heritage Status] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20190703205551/http://georgiatoday.ge/news/14205/Khachapuri-Granted-Cultural-Heritage-Status |date=2019-07-03 }} Georgia Today, 2019</ref><ref>{{cite news|url=http://www.investor.ge/issues/2010_2/02.htm |title=Tracking monetary policy one big mac – og one khachapuri – at a time |last=Svensson |first=Therese |date=April–mai 2010 |work=Investor.ge |publisher=American Chamber of Commerce |accessdate=29. april 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111007010149/http://www.investor.ge/issues/2010_2/02.htm |archivedate= 7. oktober 2011 }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.iset-pi.ge/index.php?article_id=715 |title=Khachapuri Index Project|publisher=International School of Economics at Tbilisi State University|accessdate=29. april 2010}}</ref> * '''{{flagg|Grenada}}''': [[Oil down]]<ref>{{cite web|author=|url=http://www.gov.gd/articles/grenada_oil_down.html |title=Oil down: National Dish of Grenada |publisher=Gov.gd |date=5. mars 2010 |accessdate=3. oktober 2013}}</ref> ===H=== * '''{{flagg|Hellas}}''': [[Gresk salat|Horiatiki]],<ref name="Michelin">{{cite book|title=Michelin NEOS Guide: Mainland Greece|publisher=Michelin|author=Michelin Travel Publications|year=2002|page=88|isbn=9782061000632}}</ref> [[moussaka]],<ref name="Greekreporter">{{cite web|url=https://greece.greekreporter.com/2018/06/29/what-is-the-national-dish-of-greece/#:~:text=In%20Greece%2C%20the%20national%20dishes,region%20or%20island%20in%20Greece.|title=What is the National Dish of Greece? |publisher=Greek Reporter|author=Kerry Kolasa-Sikiaridi |date=29. juni 2018|accessdate= 22. august 2020}}</ref> [[fasolada]]<ref name="Greekreporter"/><ref>Λεξικό της κοινής Νεοελληνικής, 1998</ref> [[souvlaki]],<ref name="Greekreporter" />, [[gyros]],<ref name="Greekreporter"/> [[magiritsa]],<ref name="Greekreporter"/> [[kokoretsi]]<ref name="Greekreporter"/> ===I=== [[Fil:Tumpeng Kompas 1.jpg|mini|''[[Tumpeng]]'', [[nasi kuning]] og andre indonesiske rettar.]] * '''{{flagg|India}}''': India omfattar ei rekkje ulike folkegrupper og kulturar, og har ikkje ein særskild nasjonalrett for heile landet. Det gjekk rykte om at styresmaktene planla å utropa [[khichdi]] til nasjonalrett, men dette blei seinare avkrefta.<ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /> * '''{{flagg|Indonesia}}''': [[Nasi goreng]],<ref name="Kompas.com-Makanan-Nasional"/><ref name="CNNGo"/> [[tumpeng]],<ref>{{cite news | title=Celebratory rice cone dish to represent the archipelago | url=http://www.thejakartapost.com/news/2014/02/10/celebratory-rice-cone-dish-represent-archipelago.html | author=Nadya Natahadibrata | newspaper=The Jakarta Post | date=10. februar 2014 | accessdate=9. juli 2014}}</ref> [[satay]],<ref name="Kompas.com-Makanan-Nasional"/><ref name="CNNGo">{{cite web | url=http://travel.cnn.com/explorations/eat/40-foods-indonesians-cant-live-medout-327106 | author=Sara Schonhardt og Melanie Wood | title=40 of Indonesia's best dishes | publisher=CNN Travel |date=15 August 2011 | accessdate=6. juli 2014}}</ref> [[matretten soto|soto]],<ref name="Kompas.com-Makanan-Nasional">{{Cite news|url=https://travel.kompas.com/read/2018/04/10/171000627/kemenpar-tetapkan-5-makanan-nasional-indonesia-ini-daftarnya|title=Kemenpar Tetapkan 5 Makanan Nasional Indonesia, Ini Daftarnya - Kompas.com|last=Media|first=Kompas Cyber|work=KOMPAS.com|access-date=2018-04-18|language=id}}</ref><ref>{{cite web|url=http://eatingasia.typepad.com/eatingasia/2009/03/soto-crawl.html|title=A Soto Crawl |publisher=Eating Asia|accessdate=5. juli 2010}}</ref> [[rendang]],<ref name="Kompas.com-Makanan-Nasional"/> [[gado gado]]<ref name="Kompas.com-Makanan-Nasional"/> * '''{{flagg|Iran}}''': [[Abgoosht]]<ref name="Joe"/>, [[Chelow kabab|Chelo kabab]],<ref>{{cite web|url=http://mideastfood.about.com/od/iranianrecipes/r/chelokebab.htm|title=Chelo Kebab Recipe, Middle Eastern food|publisher=About.com|date=|accessdate=7. juli 2010|archive-date=2018-12-26|archive-url=https://web.archive.org/web/20181226023540/https://www.thespruceeats.com/chelo-kebab-recipe-2355640}}</ref> [[ghormeh sabzi]]<ref>{{cite web|url=https://iranian.com/2020/03/20/delicious-najmieh-batmanglij-transforms-irans-national-dish-into-a-pizza/|title=Delicious: Najmieh Batmanglij transforms Iran's national dish into a pizza|publisher=The Iranian|date=|accessdate=7. juli 2010|archive-date=2021-09-04|archive-url=https://web.archive.org/web/20210904093513/https://iranian.com/2020/03/20/delicious-najmieh-batmanglij-transforms-irans-national-dish-into-a-pizza/}}</ref> * '''{{flagg|Irak}}''': [[Masgouf]]<ref>{{cite news|url=http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/iraq/article1991034.ece|title=Imams put fatwa on carp caught in Tigris|newspaper=The Times|date=27. juni 2007 |accessdate=11. juli 2010 | location=London | first=Richard | last=Beeston}}</ref> * '''{{flagg|Republikken Irland|name=Ireland}}''': [[Breakfast roll]],<ref name="mcdonald20080512">{{Cite news |url=https://www.independent.ie/irish-news/top-breakfast-baguette-rolls-into-irish-history-26445568.html |title=Top breakfast baguette rolls into Irish history |last=McDonald |first=Brian |date=2008-05-12 |work=Irish Independent |access-date=2019-02-03 |language=en}}</ref> [[Irish stew]]<ref name="britishfood.about.com">[http://britishfood.about.com/od/introtobritishfood/f/questions.htm accessdate=2010-07-15 ] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20160131081749/http://britishfood.about.com/od/introtobritishfood/f/questions.htm |date=31. januar 2016 }}</ref> * '''{{flagg|Island}}''': [[Lam]],<ref>{{cite web |work=Icelandic Food |url=https://icelandicfood.is/the-national-dish-of-iceland/|title=THE NATIONAL DISH OF ICELAND}}</ref><ref>{{cite news |work=Iceland Monitor|url=https://icelandmonitor.mbl.is/news/news/2015/04/01/what_is_iceland_s_national_dish/|title=What is Iceland's national dish?}}</ref><ref name="Vogue"/> [[hákarl]]<ref name="Joe">{{Cite web|title=THE NATIONAL DISH OF EVERY COUNTRY AT THE WORLD CUP, RANKED FROM WORST TO BEST |url=https://www.joe.co.uk/food/the-national-dish-of-every-country-at-the-world-cup-ranked-from-worst-to-best-183729|date=9. november 2017|website=Joe.co.uk|author=Ciara Knight|language=en-US|access-date=20. august 2020}}</ref><ref name="Vogue">{{Cite web|title=7 Dishes You Have to Eat in Iceland|url=https://www.vogue.com/article/what-to-eat-in-iceland-local-food|date=9. november 2017 |website=Vogue|language=en-US|access-date=August 20, 2020}}</ref><ref>{{cite web |work=Culture Trip|url=https://theculturetrip.com/europe/iceland/articles/how-fermented-shark-became-the-national-dish-of-iceland/|title=Hákarl: How Fermented Shark Became Iceland's National Dish}}</ref> * '''{{flagg|Israel}}''': [[Falafel]],<ref>{{cite news|url=https://www.haaretz.com/israel-s-national-food-no-matter-where-it-started-1.5216693|publisher=Haaretz|title=No Matter Where It Originated, Falafel Is Still Israel's National Food |author=Veret Guttman|date=24. april 2012|accessdate=August 20, 2020}}</ref><ref>Nathan, Joan, [http://www.myjewishlearning.com/culture/food/IsraeliFood/FalafelRecipe.htm ''Falafel: About Israel's signature food''] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20081024212900/http://www.myjewishlearning.com/culture/food/IsraeliFood/FalafelRecipe.htm |date=October 24, 2008 }} in ''My Jewish Learning'', Retrieved 2010–02–14</ref><ref>''The Ethnic Food Lover's Companion'' by Eve Zibart ({{ISBN|978-0-89732-372-7}}), page 181</ref><ref>''Israel Handbook: The Travel Guide'' by David Winter ({{ISBN|978-1-900949-48-4}}), page 52</ref><ref>''From Tapas to Meze: Small Plates from the Mediterranean'' by Joanne Weir ({{ISBN|978-1-58008-586-1}}), page 187</ref> [[israelsk salat]]<ref>''Israel,'' Jill DuBois og Mair Rosh, Marshall Cavendish Pub., 2003. s. 130</ref><ref>"Jerusalem Diaries II: What's Really Happening in Israel, Judy Lash Balint. Published by Xulon Press, 2007. s. 259</ref> * '''{{flagg|Italia}}''': [[Pasta]],<ref name="Herald"/><ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6992444.stm |title=Italy urged to go on pasta strike |publisher=BBC|date=13. september 2007|accessdate=8. juli 2010}}</ref> [[pizza]]<ref>{{cite web|url=https://www.scmp.com/news/world/europe/article/3064848/coronavirus-french-corona-pizza-video-outrages-italians-prompting|title=Coronavirus: French 'corona pizza' video outrages Italians, prompting apology|author=Agence France-Presse|date=4. mars 2020 |work=South China Morning Post|accessdate=21. august 2020}}</ref><ref>{{Cite book |url=https://books.google.com/books?id=xeN5DwAAQBAJ&q=pizza+national+dish&pg=PA34|author=Rossella Ceccarini|publisher=Brill|isbn=978-900-421-487-3|title=Pizza og Pizza Chefs in Japan: A Case of Culinary Globalization|date=3. februar 2011|page=34}}</ref> ===J=== [[File:Sushi (1441234074).jpg|mini|right|[[Sushi]] frå Japan]] * '''{{flagg|Jamaica}}''': [[Ackee og saltfish]], [[jerk chicken]] <ref name="ReferenceA">{{cite web |url=http://away.com/feature/excerpt/national-geographic/top-ten-great-national-dishes-1.html?page=2 |title=Food Journeys of a Lifetime: Top Ten Great National Dishes |publisher=Away.com |date=9 October 2010 |accessdate=3. oktober 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110121124324/http://away.com/feature/excerpt/national-geographic/top-ten-great-national-dishes-1.html?page=2 |archive-date=21. januar 2011 }}</ref> * '''{{flagg|Japan}}''': [[Sushi]],<ref>{{cite web|url=https://my.asiatatler.com/dining/10-things-you-need-to-know-about-sushi#:~:text=Whether%20you're%20a%20sushi,you%20might%20not%20have%20known.|title=10 things you need to know about sushi|publisher=Malaysia Tatler|date=May 30, 2014|author=Karmun Ng|accessdate=28. august 2020}}</ref> [[japansk karri]],<ref name="curry rice research">{{cite web |script-title=ja:『カレーライス』に関するアンケート |publisher = ネットリサーチ ディムスドライブ |url = http://www.dims.ne.jp/timelyresearch/2008/081014/ |language= ja|accessdate=16. oktober 2008}}</ref> [[ramen]],<ref>{{Cite news|url=https://www.theguardian.com/world/2010/jun/18/ramen-japan-national-dish|title=Ramen: Japan's super slurpy noodles|accessdate=5. juni 2011 | location=London|work=The Guardian|first=Justin|last=McCurry|date=18. juni 2010}}</ref> [[tempura]],<ref>{{cite web|url=https://www.nhk.or.jp/dwc/food/articles/42.html|title=Tempura temptations: How deep-fried seafood seduced Japan|publisher=[[NHK]]|date=14. november 2016 |accessdate=21. august 2020}}</ref> [[wagashi]]<ref>{{cite web |url=https://www.bangkokpost.com/life/social-and-lifestyle/279145/sweet-treats-from-japan |title=Sweet treats from Japan |work=Bangkok Post |date= 10. februar 2012|accessdate=25. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|Jemen}}''': [[Saltah]]<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=_cRKBAAAQBAJ&pg=PA154 | title=Asian Cooking Made Simple: A Culinary Journey along the Silk Road og Beyond | publisher=Habeeb Salloum | author=Salloum, Habeeb | year=2014 | pages=154–162 | isbn=978-1591521341}}</ref> * '''{{flagg|Jordan}}''': [[Mansaf]]<ref>{{cite web |url=http://www.waleg.com/kitchen/archives/000912.html |title=Jordan National Dish, Mansaf: Waleg Kitchen |publisher=Waleg.com |accessdate=3. oktober 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170726011901/http://waleg.com/kitchen/archives/000912.html |archive-date=26 July 2017 }}</ref><ref>{{cite web|author=Business Optimization Consultants B.O.C. |url=http://www.kinghussein.gov.jo/facts3.html |title=Jordan: Jordanian Cuisine |publisher=Kinghussein.gov.jo |accessdate=3. oktober 2013}}</ref> ===K=== * '''{{flagg|Kambodsja}}''': [[Amok trey]],<ref>{{cite magazine |last=Gillan |first=Audrey |title=Cambodia: the art of amok |url=https://www.nationalgeographic.co.uk/2017/09/cambodia-art-amok |date=7. september 2017 |magazine=[[National Geographic]] |accessdate=4. oktober 2019}}</ref><ref>{{cite web |last=Dunston |first=Lara |title=Cambodian Fish Amok Recipe – an Authentic Steamed Fish Curry in the Old Style |url=https://grantourismotravels.com/cambodian-fish-amok-recipe/ |website=Grantourismo Travels |accessdate=4. oktober 2019}}</ref> [[samlor kako]]<ref>{{cite web|url=http://www.tourismcambodia.com/tripplanner/food-and-drink/khmer-foods.htm |title=Khmer Foods |work=Tourism of Cambodia|date= |accessdate=8 August 2014}}</ref><ref>{{cite web|url=http://asiaviewtravels.com/travel-guide/cambodia-travel-guide/cambodia-food-and-drink.html |title=Cambodia Food og Drink|work=Asiaview|date= |accessdate=8. august 2014}}</ref> *'''{{flagg|Kamerun}}''': [[Ndole]]<ref name=nyt>{{cite news |first=Emily|last=Brady|title=The Years of Living Nervously |url=https://www.nytimes.com/2008/12/07/nyregion/thecity/07asyl.html?pagewanted=1&ref=thecity|work=[[New York Times]]|date=2008-11-05 |accessdate=2008-12-07}}</ref> * '''{{flagg|Kasakhstan}}''': [[Beshbarmak]]<ref>{{cite web|url=https://weproject.media/en/articles/detail/how-beshbarmak-is-served-in-different-regions-of-kazakhstan/|title=National dish Besh-Barmak|work=Baibol Travel|accessdate=23. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|Kenya}}''': [[Ugali]] med [[sukuma wiki]],<ref name="Nation">{{cite web|url=https://www.nation.co.ke/kenya/blogs-opinion/opinion/why-we-should-go-back-to-eating-traditional-foods-225796|title=Why we should go back to eating traditional foods|publisher=Daily Nation|author=[[Kivutha Kibwana]]|date=November 23, 2019|accessdate=23. august 2020}}</ref> [[githeri]],<ref name="Nation"/> [[chapati]],<ref name="Nation"/><ref>{{cite web|url=https://www.standardmedia.co.ke/evewoman/food/article/2001231754/chapati-edges-ugali-out-of-table-in-kenya-as-the-rich-salivate-over-poor-mans-diet|title=Chapati edges ugali out of table in Kenya as the rich salivate over poor man's diet|publisher=Standard Group PLC|website=Eve|author=Vincent Achuka|date= 23. november 2019|accessdate=23. august 2020}}</ref> nyama choma<ref>{{Cite book | url = https://books.google.com/books?id=TTf0Aki6AUQC&q=national+dish+&pg=PA90 | title = Kenya | isbn = 9781740597432 | last1 = Parkinson | first1 = Tom | last2 = Phillips | first2 = Matt | last3 = Gourlay | first3 = Will | year = 2006}}</ref> * '''{{flagg|Kina|name=Folkerepublikken Kina}}''': [[Pekingand]],<ref>{{cite web | url=http://www.cits.net/china-guide/china-traditions/peking-roast-duck.html | title=Peking Roast Duck, China's National Food | author=Mary Bai | date=27. september 2011 |publisher=[[CITS Group Corporation]]| url-status=dead | archiveurl=https://web.archive.org/web/20140312000414/http://www.cits.net/china-guide/china-traditions/peking-roast-duck.html | archivedate=12. mars 2014 }}</ref> [[luosifen]],<ref>{{cite web|url=https://www.scmp.com/lifestyle/food-drink/article/3092456/noodles-became-chinese-national-dish-during-coronavirus|title=The noodles that became a Chinese national dish during coronavirus lockdown – med a smell that takes getting used to|author=Elaine Yao|date=July 9, 2020|publisher=South China Morning Post|accessdate=21. august 2020}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.straitstimes.com/lifestyle/travel/snail-noodles-museum-offers-taste-of-guangxis-signature-dish |title=Snail noodles museum offers taste of Guangxi's signature dish|date=January 12, 2018|work=Straits Times|accessdate=21. august 2020}}</ref> [[kreps]]<ref>{{cite web|url=https://www.scmp.com/lifestyle/food-drink/article/2153030/how-american-crayfish-invaded-chinese-hearts-and-stomachs-and|title=How American crayfish invaded Chinese hearts og stomachs, and how to cook and eat them safely |author=Elaine Yao|date=30. juni 2018|publisher=South China Morning Post|accessdate=21. august 2020}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.goldthread2.com/food/how-louisiana-crayfish-became-china-national-dish/article/3023711|title=How Louisiana crayfish became China's national dish|work=Gold Thread|author=Lia Yi|date=21. august 2019|accessdate= 21. august 2020}}</ref> ** '''{{flagg|Hong Kong}}''': [[Dim sum]]<ref>{{cite web|url=https://www.independent.co.uk/news/world/asia/hong-kong-warns-citizens-off-unhealthy-dim-sum-5346000.html|author=Genevieve Roberts|date=19. april 2005|title=Hong Kong warns citizens off 'unhealthy' dim sum|work=The Independent|accessdate=20. august 2020}}</ref> ** '''{{flagg|Macao}}''': [[Minchee]],<ref>{{cite web|url=https://www.scmp.com/destination-macau/article/2054809/macaus-national-dish-making-its-way-citys-restaurants|title=Macau's national dish is making its way into the city's restaurants|author=Matthew Keegan|date=15. desember 2016|work=South China Morning Post|accessdate=21. august 2020}}</ref> [[galinha à africana]]<ref>{{cite web|url=https://theculturetrip.com/asia/china/articles/african-chicken-the-best-places-to-try-macaus-national-dish/|title=African Chicken: The Best Places to Try Macau's National Dish|author=Matthew Keegan|date=23. mars 2018|publisher=Culture Trip|accessdate=21. august 2010}}</ref> * '''{{flagg|Kirgisistan}}''': [[Beshbarmak]]<ref>{{cite web|url=https://www.baibol.kg/tourism-in-kyrgyzstan/traditions/national-meal-beshbarmak/|title=How beshbarmak is served in different regions of Kazakhstan|work=WEProject|date=14. juli 2017|accessdate=23. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|Komorane}}''': Langouste a la vanille<ref>{{cite web | url=https://www.saveur.com/lobster-vanilla-sauce-recipe|title=Grilled Lobsters With Vanilla Cream Sauce (Langouste à la Vanille)|work=SAVEUR|accessdate=14. juli 2020}}</ref> * '''{{flagg|Den demokratiske republikken Kongo}}''': [[Moambe chicken|Poulet à la Moambé]]<ref name="independent.co.uk">{{cite web|url=https://www.independent.co.uk/travel/africa/192part-guide-to-the-world-democratic-republic-of-congo-633651.html|title=The Independent - 404|work=The Independent|accessdate=17. april 2015}}</ref> * '''{{flagg|Republikken Kongo}}''': [[Poulet moambé]]<ref name="independent.co.uk"/> * '''{{flagg|Kroatia}}''': [[Zagorski Štrukli]]<ref name="Joe"/><ref name="minkul">{{cite web|url=http://www.min-kulture.hr/default.aspx?id=3650|title=Lista zaštićenih nematerijalnih kulturnih dobara|publisher=Croatian Ministry of Culture|language=kroatisk|accessdate=20. september 2014}}</ref> * '''{{flagg|Kypros}}''': [[Souvla]],<ref>{{cite web|url=https://nt.gov.au/community/multicultural-communities/community-profiles/greek-cypriot|title=Multicultural community profiles:Greek Cypriot|publisher=[[Northern Territory]] Government|accessdate=23. august 2020}}</ref> [[kleftiko]],<ref>{{cite web|url=http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:bdd7VxhOddMJ:https://apnews.com/832cf765ae944b988d7e2cdb9ca50931&hl=en&gl=my&strip=1&vwsrc=0|title=AP Essay: My Cyprus, changed forever|author=Tamer Fakahany|date=3. april 2013 |work=[[Associated Press]]|accessdate=23. august 2020}}</ref><ref name="Edelweiss">{{cite web|url=https://www.flyedelweiss.com/EN/destinations/paphos/Pages/paphos-culinary.aspx |title=The Island of Good Taste|publisher=Edelweiss|accessdate=August 23, 2020}}</ref> [[Tarhana|trachanás]]<ref>{{cite document|author=William Woys Weaver|title=The Origins of Trachanás: Evidence from Cyprus og Ancient Texts|publisher=UC Press Journals|year= 2002}}</ref> ===L=== [[Fil:Flickr - cyclonebill - Tabbouleh.jpg|mini|[[Tabbouleh]] frå Libanon]] * '''{{flagg|Laos}}''': [[Larb|Larb/laap]],<ref>{{cite web|url=https://www.scmp.com/magazines/style/leisure/article/3046167/thai-food-or-lao-5-typical-dishes-laos-will-help-you-see |title=Is that Thai food, or Lao? 5 typical dishes from Laos that will help you see the difference|publisher=South China Morning Post|author= Mark Andrews|date=16. januar 2020|accessdate=23. august 2020}}</ref> [[klistrete ris]]<ref>{{cite web |url=http://www.smithsonianmag.com/travel/A-Taste-of-Sticky-Rice-Laos-National-Dish.html |title=A Taste of Sticky Rice, Laos' National Dish &#124; Travel &#124; Smithsonian Magazine |publisher=Smithsonianmag.com |accessdate=3. oktober 2013 |archive-date=2013-10-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131012063316/http://www.smithsonianmag.com/travel/A-Taste-of-Sticky-Rice-Laos-National-Dish.html }}</ref> * '''{{flagg|Libanon}}''': [[Kibbeh]],<ref name="ReferenceA"/> [[tabbouleh]]<ref>{{cite web |url=http://www.sourat.com/lebanese_recipes.htm |archive-url=https://archive.is/20120913002128/http://www.sourat.com/lebanese_recipes.htm |archive-date=13. september 2012 |title=The national dish of Lebanon |publisher=Sourat.com |accessdate=3. oktober 2013 }}</ref> * '''{{flagg|Litauen}}''': [[Cepelinai]],<ref name="Albala 2011 p. 3-PA226">{{cite book | last=Albala | first=K. | title=Food Cultures of the World Encyclopedia | publisher=Greenwood | series=Food Cultures of the World Encyclopedia | issue=v. 1 | year=2011 | isbn=978-0-313-37626-9 | url=https://books.google.com/books?id=NTo6c_PJWRgC&pg=RA3-PA226 | accessdate=5. november 2016 | page=3-PA226}}</ref><ref name="McLachlan 2008 p. 61">{{cite book | last=McLachlan | first=G. | title=Lithuania | publisher=Bradt Travel Guides | series=Bradt Guides | year=2008 | isbn=978-1-84162-228-6 | url=https://books.google.com/books?id=pDdqGoXvSvYC&pg=PA61 | accessdate=5. november 2016 | page=61}}</ref> [[šaltibarščiai]]<ref>{{cite web|url=https://www.themayor.eu/en/lithuania-welcomes-tourists-med-pink-soup-carpet|title=Lithuania welcomes tourists med "pink soup carpet"|publisher=TheMayor.EU|date=30. juni 2020|accessdate=21. august 2020}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> * '''{{flagg|Luxembourg}}''': [[Judd mat Gaardebounen]]<ref>[http://www.mycitycuisine.org/wiki/Judd_mat_Gaardebounen "Judd mat Gaardebounen"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20180728160724/http://www.mycitycuisine.org/wiki/Judd_mat_Gaardebounen |date=2018-07-28 }}, ''Mycitycuisine.org''. Henta 30. november 2011.</ref> ===M=== [[Fil:Nasi Lemak, Mamak, Sydney.jpg|mini|[[Nasi lemak]], nasjonalrett i [[Malaysia]].]] * '''{{flagg|Madagaskar}}''': [[Romazava]]<ref>{{Cite book |last=Boissard |first=Pierre |title=Cuisine Malgache, Cuisine Creole |publisher=Librairie de Tananarive |year=1997 |pages = 36–40 |location=Antananarivo}}</ref> * '''{{flagg|Mauritius}}''': [[Dal|Dholl]] [[puri]] (flatt brød med linser inni)<ref>{{cite web|url=https://www.getaway.co.za/food/25-eat-drink-mauritius/ |title=25 of the best things to eat og drink in Mauritius|author= Sarah Duff|publisher=Getaway|date=18. september 2012 |accessdate=23. august 2020}}</ref><ref>{{cite book|title= Lonely Planet Mauritius, Reunion & Seychelles|author= Matt Phillips, Jean-Bernard Carillet, Anthony Ham|publisher= Lonely Planet|date= December 1, 2019|isbn= 9781788687096|url=https://books.google.com/books?id=4gbBDwAAQBAJ&q=mauritius+national+dish&pg=PT231|accessdate=26. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|Malawi}}''': [[Oreochromis lidole|Chambo]] med [[nshima]]<ref name="Africa"/> * '''{{flagg|Malaysia}}''': [[Nasi lemak]],<ref>{{cite news|url=http://www.thestar.com.my/Travel/Malaysia/2011/04/07/Nasi-lemak-our-national-dish.aspx|title=Nasi lemak, our 'national dish'|author=Dwayne A. Rules|newspaper=[[The Star (Malaysia)|The Star]]|date=7. april 2011|accessdate=6. november 2013|archive-url=https://web.archive.org/web/20140702211527/http://www.thestar.com.my/Travel/Malaysia/2011/04/07/Nasi-lemak-our-national-dish.aspx/|archive-date=2. juli 2014}}</ref> [[satay]]<ref>{{cite news |url=http://www.nytimes.com/1984/12/02/travel/in-malaysia-spicy-satay.html |title=IN MALAYSIA, SPICY SATAY |author=Michael Specter |date= 2. desember 1984 |work=New York Times }}</ref><ref>{{Cite book |last=Eliot|first=Joshua|title=Indonesia, Malaysia & Singapore Handbook|publisher=Trade & Travel Publications |year=1994 |place= New York |page=352}}</ref><ref>{{Cite book |last=Erickson|first=Joan|title=Southeast Asia Sunset travel guides|publisher=Lane Publishing Company |year=1982 |isbn=978-037-606-764-7 |page=78}}</ref> * '''{{flagg|Malta}}''': [[Rabbit stew|Stuffat tal-fenek]]<ref>{{cite news|url=https://roadsandkingdoms.com/2018/history-malta-7-dishes/|title=A History of Malta in 7 Dishes|author=Melisande Aquilina|date=22. mars 2018|publisher=Roads & Kingdoms |accessdate=23. august 2010}}</ref> * '''{{flagg|Marokko}}''': [[Couscous]],<ref name="Joe"/> [[tagine]] * '''{{flagg|Mexico}}''': [[Taco]]<ref name="Joe"/>, [[mole poblano]],<ref>{{cite web|url=http://www.mexonline.com/molepoblano.htm |title=Mole Poblano: Mexico's National Food Dish |publisher=Mexonline|date= |accessdate=11. juli 2010}}</ref> [[chiles en nogada]]<ref>{{cite web|url=http://nbclatino.com/2012/09/11/how-to-make-traditional-mexican-favorites/|title=How to make: Traditional Mexican favorites|author=Nina Terrero|publisher=NBC Latino|date=11. september 2012|access-date=2020-10-20|archive-date=2018-12-26|archive-url=https://web.archive.org/web/20181226023419/http://nbclatino.com/2012/09/11/how-to-make-traditional-mexican-favorites/}}</ref> * '''{{flagg|Monaco}}''': [[Barbajuan|Barbagiuan]]<ref>{{cite web|url=https://theculturetrip.com/europe/monaco/articles/a-brief-history-of-barbagiuan-monacos-national-dish/|title=A Brief History of Barbagiuan, Monaco's National Dish|author=Holly Howard|date=31. mars 2017|publisher=Culture Trip|accessdate=21. august 2010}}</ref> * '''{{flagg|Myanmar}}''': [[Mohinga]],<ref>{{cite web|url=https://www.thailandtatler.com/dining/5-must-eat-foods-in-myanmar|title=5 Must-Eat Myanmar Traditional Dishes|author=Thurein Tun Oo|date=25. mai 2019|publisher=Thailand Tatler|accessdate=20. august 2010|archive-date=2019-05-25|archive-url=https://web.archive.org/web/20190525121056/https://www.thailandtatler.com/dining/5-must-eat-foods-in-myanmar}}</ref> [[lahpet|lahpet thoke]]<ref name="Haber">{{cite web|url=http://www.innwa.com/dev/kitchen/news/get-news.asp?id=142|title=Lephet – Green Tea Salad|last=Haber|first=Daniel|date=31. mars 2002|publisher=Swe Sone magazine|accessdate=2007-04-10|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070708232214/http://www.innwa.com/dev/kitchen/news/get-news.asp?id=142|archivedate=8. juli 2007}}</ref><ref>{{citation|author=Foodspotting|title=The Foodspotting Field Guide|date=18. mars 2014|publisher=Chronicle Books LLC|isbn=978-1-4521-3008-8|page=71}}</ref><ref>{{citation |url=https://www.vice.com/en_us/article/53jvba/tea-leaf-salad-is-a-greasy-equalizer-in-myanmar|title=Tea Leaf Salad Is a Greasy Equalizer in Myanmar |work=Vice.com |date=6. januar 2015|accessdate=21. august 2020}}</ref> ===N=== [[Fil:Dalbath.jpg|mini|[[Dal bhat]] frå Nepal]] * '''{{flagg|Nepal}}''': [[Dal bhat]],<ref name="Nepal"/> [[momo cha]]<ref name="Nepal">{{Cite news |url= https://www.welcomenepal.com/things-to-do/food-culinary.html |publisher= Nepal Tourism Board|title =Food & Culinary|accessdate= 20. august 2020}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.hindustantimes.com/world/momos-nepal-s-new-national-dish/story-Ci8HtcXY68EQHeHTTo008J.html|title=Momos, Nepal's new national dish|author=Anirban Roy|date=1. november 2008|publisher=Hindustan Times|accessdate=21. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|Nederland}}''': [[Stamppot]],<ref>{{cite web|url=https://www.goodfoodrevolution.com/emily-wight-dutch-feast/|title=Emily Wight Dutch Feast|date=16. januar 2018|work=Malcolm Jolley |publisher=Good Food Revolution|accessdate=20. august 2020}}</ref> [[matjessild]] med onion og pickles<ref>{{cite web|url=https://www.esn-groningen.nl/the-5-most-typical-dutch-foods/|title=The 5 most typical Dutch foods|publisher=Erasmus Student Network Groningen|accessdate=20. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|New Zealand}}''': [[Meat pie frå Australia og New Zealand|Meat pie]],<ref>{{cite web|url=https://www.nzstory.govt.nz/stories/are-pies-the-national-dish-of-new-zealand/|title=ARE PIES THE NATIONAL DISH OF NEW ZEALAND?|accessdate=20. august 2020}}</ref> [[bacon and egg pie]],<ref>{{cite web|url=http://www.aatravel.co.nz/101/info/Bacon-n-Egg-Pie_687.htm|title=Bacon & Egg Pie|accessdate=5. juni 2011|archive-url=https://web.archive.org/web/20160323095648/http://www.aatravel.co.nz/101/info/Bacon-n-Egg-Pie_687.htm|archive-date=23. mars 2016}}</ref> [[lam]],<ref>{{cite web|url=http://www.stuff.co.nz/life-style/food-wine/recipes/3265165/Tender-loving-care-for-lamb|title=Tender, loving care for lamb|accessdate=5. juni 2011}}</ref> [[pavlovakake|pavlova]]<ref name="Pavlova"/> * '''{{flagg|Nicaragua}}''': [[Nacatamal]]<ref>{{cite web|url=https://theculturetrip.com/central-america/nicaragua/articles/how-the-nacatamal-became-nicaraguas-national-dish/|title=How the Nacatamal Became Nicaragua's National Dish|author=Jack Guy|date=24. april 2020|publisher=Culture Trip|accessdate=21. august 2010}}</ref> * '''{{flagg|Nigeria}}''': [[Tuwo shinkafa]]<ref name="Joe"/>, [[jollof-ris]],<ref name="Africa">{{cite news|newspaper=CNN Travel|url=https://edition.cnn.com/travel/article/africa-food-dishes/index.html|title=15 of Africa's favorite dishes|date=12. juli 2017|first=Jane-Anne|last=Hobbs}}</ref><ref>{{cite news|newspaper=BBC|title=Nigeria's plans to stop importing rice |url=https://www.bbc.com/news/av/business-38690500|date= 31. januar 2017 |accessdate=20. august 2020}}</ref> [[fufu]] og [[egusi]]suppe<ref name="Africa"/><ref>{{cite web|url=http://pulse.ng/food/diy-recipes-how-to-make-egusi-soup-id4198969.html |title=How to make Egusi soup |date=18. januar 2016|accessdate=20. august 2020}}</ref><ref name="National"/> *'''{{flagg|Nord-Korea}}''': [[Naengmyeon|Raengmyeon]],<ref>{{cite web|publisher=Eater.com|title=A Chef's Quest to Bring North Korean Cold Noodles to America|url=https://www.eater.com/2018/9/25/17855140/pyongyang-naengmyeon-jungsik-yim-north-korea-cold-noodles|date=25. september 2018|accessdate=20. august 2020}}</ref> [[kimchi]]<ref name="Kimchi">{{cite web | url=https://edition.cnn.com/travel/article/north-korea-kimchi-festival/index.html | author= Sophie Jeong| title=North Korea's latest peace offering: Kimchi| publisher=CNN Travel |date=2. november 2018|accessdate=21. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|Nord-Makedonia}}''': [[Tavče Gravče]]<ref>{{cite web|url=https://www.intrepidtravel.com/adventures/macedonia-food/|title=Mouth-watering Macedonia: 5 traditional dishes you've got to try|publisher=Intrepid Travel|accessdate=15. november 2019}}</ref> *'''{{flagg|Noreg}}''': [[Fårikål]]<ref>{{cite web|url=http://www.newsinenglish.no/2014/06/16/farikal-wins-again-as-norways-national-dish/|title='Fårikål' wins again as Norway's national dish|website=Newsinenglish.no|accessdate=22. juni 2020}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.thelocal.no/20140617/norway-replaces-frikl-as-national-dishmed-frikl|title=Norway sticks with fårikål as national dish|date=17. juni 2014|website=Thelocal.no|accessdate=22. juni 2020}}</ref> ===O=== * '''{{flagg|Oman}}''': [[Quzi|Shuwa]]<ref>{{cite web|url=https://hk.asiatatler.com/dining/7-must-try-omani-foods-and-where-to-find-them|title=7 Must-Try Omani Foods And Where To Find Them|author=Kate Springer|date=13. april 2017|publisher=Hong Kong Tatler|accessdate=20. august 2010}}</ref> ===P=== [[File:Pork adobo with shallots.jpg|mini|[[Adobo]], nasjonalrett frå Filippinane]] * '''{{flagg|Pakistan}}''': [[Nihari]],<ref>{{cite web|url=https://food52.com/blog/19314-pakistan-s-national-dish-beloved-by-construction-workers-nobles-alike|title=Pakistan's National Dish, Beloved by Construction Workers & Nobles Alike|author=Sumayya Usmani|date=23. mars 2017|accessdate=20. august 2010}}</ref> [[gulab jamun]]<ref>{{cite news|url=https://dailytimes.com.pk/341045/gulab-jamun-is-now-officially-the-national-dessert-of-pakistan/|title=Gulab Jamun is now officially the national dessert of Pakistan|newspaper=Daily Times|date=6. januar 2019|accessdate=20. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|Palestina}}''': [[Maqluba]],<ref>{{cite book|publisher=Rowman & Littlefield|date= 15. juli 2016 |last=Long|first=Lucy|title=Ethnic American Cooking: Recipes for Living in a New World|url=https://books.google.com/books?id=HTWNDAAAQBAJ&q=papua+new+guinea+%22national+dish%22&pg=PA226|isbn=978-144-226-734-3|page=226}}</ref> [[musakhan]],<ref>{{cite web|url=https://www.middleeastmonitor.com/20180304-musakhan/|date=4. mars 2018|title=Musakhan|work=Memo Middle Earth Monitor|first=Maha|last=Salah|accessdate=20. august 2020}}</ref> [[falafel]]<ref>{{cite book|last=Williams|first=Emma|title=It's Easier to Reach Heaven than the End of the Street|year=2006|publisher=Bloomsbury Publishing|location=Great Britain|isbn=978-0-7475-8559-6|page=378|url=https://books.google.com/books?id=yve-_E5VwGAC&q=falafel+national+dish+palestine&pg=PA378}}</ref><ref>{{cite book|last=Karmi|first=Ghada|title=In Search of Fatima|year=2002|publisher=Verso New Left Books|location=U.S.A.|isbn=1-85984-561-4|page=39|url=https://books.google.com/books?id=DuiB5iJ26KcC&q=falafel+national+dish}}</ref> * '''{{flagg|Panama}}''': [[Sancocho]]<ref name="Joe"/> * '''{{flagg|Peru}}''': [[Ceviche]]<ref>{{cite web|url=http://www.perutravelguide.org/ceviche-the-peruvian-national-dish.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20080607073905/http://www.perutravelguide.org/ceviche-the-peruvian-national-dish.html|archive-date=7. juni 2008|title=Ceviche – the Peruvian national dish|publisher=Peru Travel Guide|accessdate=11. juli 2010}}</ref> * '''{{flagg|Polen}}''': [[Bigos]]<ref name="Joe"/>, [[pierogi]],<ref>"Kapusta kiszona ([[sauerkraut]]) is the basis for Poland's national dish bigos (sauerkraut med a variety of meats), kapuśniak (sauerkraut soup)" [in:] Polish Holiday Cookery by Robert Strybel, 2003, p. 14; "Bigos, the national dish of Poland — a hunter's stew of mixed meats og vegetables" [in:] The food lover's companion to Portland by Lisa Shara Hall, Roger J. Porter, 1996</ref> [[kotlet schabowy]]<ref>"Two national specialities you'll find everywhere are bigos (cabbage stewed med meat og spices) og pierogi" [in:] Poland: the rough guide, 1991 og kotlet schabowy is a close cousin of the Teutonic Wiener Schnitzel" [in:] Joey Porcelli, Clay Fong . The Gyros Journey: Affordable Ethnic Eateries Along the Front Range, 2006</ref> * '''{{flagg|Portugal}}''': [[Bacalhau]],<ref>{{cite news|url=https://www.golisbon.com/food/food.html|title=PORTUGUESE CUISINE The Food of Portugal|publisher=Go Lisbon|accessdate=20. august 2020}}</ref> [[caldo verde]],<ref>{{cite web |url=https://www.bbcgoodfood.com/howto/guide/top-10-foods-try-algarve|title=Top 10 foods to try in the Algarve|website=BBC Goodfood |publisher=BBC |accessdate=20. august 2020}}</ref> [[cozido à portuguesa]]<ref name="Joe"/><ref name="Holland">{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=9wm5BAAAQBAJ&pg=PT71|title=The World on a Plate: 40 Cuisines, 100 Recipes, og the Stories Behind Them|last=Holland|first=Mina|publisher=[[Penguin Books]]|year=2015|isbn=978-0-14-312765-9|location=New York|pages=78|language=en|orig-year=2014}}</ref><ref name="Poelzl">{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=cRqJAAAAQBAJ&pg=PA150|title=Culture Shock! Portugal: A Survival Guide to Customs og Etiquette|last=Poelzl|first=Volker|publisher=[[Marshall Cavendish]]|year=2007|isbn=978-0-7614-5672-8|location=Tarrytown, NY|pages=150}}</ref> ===Q=== * '''{{flagg|Qatar}}''': [[Kabsa|Machboos]]<ref>{{cite news|url=https://www.qatarday.com/blog/food/eight-authentic-qatari-food-you-must-try/29066|title=Eight Authentic Qatari Food You Must Try|author=Kiran Paul|website=Qatar Day|accessdate=20. august 2014|archive-date=2017-09-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20170909090453/http://www.qatarday.com/blog/food/eight-authentic-qatari-food-you-must-try/29066}}</ref> ===R=== * '''{{flagg|Romania}}''': [[Mămăligă]],<ref>{{cite news|url=https://www.washingtonpost.com/archive/lifestyle/1979/09/27/some-call-it-porridge-others-call-it-mush-romanians-call-it-mamaliga/43126c7e-cd90-4e85-b2e0-6d491e4071e3/|title=Some Call It Porridge, Others Call It Mush, Romanians Call It Mamaliga|author=Kay Shaw Nelson|work=Washington Post|date=27. september 1979|accessdate=11. oktober 2020}}</ref> [[sarmale]],<ref>{{cite news|url=https://www.lonelyplanet.com/articles/a-guide-to-romanian-cuisine|title=A guide to Romanian cuisine|author=Mark Baker|publisher=Lonely Planet|date=27. september 2014|accessdate=11. oktober 2020}}</ref> [[Mititei|mici]]<ref>{{cite news|url=https://vancouversun.com/agrees+open+grills+Romania+national+sausage/9517219/story.html|title=EU agrees to open its grills to Romania's national sausage|author=Alison Mutler|newspaper=Vancouver Sun|date=17. februar 2014|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140519072752/http://www.vancouversun.com/agrees+open+grills+Romania+national+sausage/9517219/story.html|archivedate=19. mai 2014}}</ref> * '''{{flagg|Russland}}''': [[Borsj]],<ref>{{cite news |title=Feed the World |last=Groundwater |first=Ben |work=Sydney Sun Herald |date=5. februar 2017 |quotation=Beetroot soup: it may not sound that enticing, og it certainly doesn't look it. But imagine it's freezing cold outside, that the snow has been piling up for months. Imagine that a pot of soup has been sitting on the stove all day, improving og intensifying. Imagine that the best root vegetables have gone in there, plus herbs, og maybe hunks of sausage. Imagine that a steaming bowl is placed in front of you, topped med a dollop of sour cream. Now you're getting why this is Russia's favourite dish.|id=<!--{{ProQuest|1864945067}}--> }}</ref> [[sjtsji]],<ref name="Motion"/> [[kasja]],<ref name="Motion">{{cite book|title=Food in Motion: The Migration of Foodstuffs og Cookery Techniques : Proceedings : Oxford Symposium 1983 |url=https://books.google.com/books?id=jYa3J6xrjt4C&q=shchi+kasha&pg=PA62 |year=1983 |publisher=Oxford Symposium |isbn=978-0-907325-16-1 |page=62}}</ref> [[pelmeni]]<ref name="Joe"/>, [[pirozjki]]<ref>Леонид Беловинский. ''Энциклопедический словарь российской жизни и истории: XVIII-начало XX в.'', стр. 557, ''Пирог'' (Leonid Belovinskiy. ''The encyclopedic dictionary of Russian life og history: from the 18th to the beginning of the 20th century''m p. 557, "Pirog"; på russisk)</ref><ref name="Pokhlyobkin_Pirogi">Вильям Похлебкин. ''Большая энциклопедия кулинарного искусства'', [http://dic.academic.ru/dic.nsf/enc_pohlebkin/300/Пироги Пироги русские]. Москва: Центрполиграф, 2010, {{ISBN|978-5-9524-4620-5}} ([[William Pokhlyobkin]]. ''The Great Encyclopedia of Culinary Art'', "Russian pirogi". Moscow: Centrpoligraph, 2010; på russisk)</ref> ===S=== [[Fil:Kräftskiva-2.jpg|mini|Svensk krepselag]] * '''{{flagg|Saudi-Arabia}}''': [[Kabsa]]<ref name="Joe"/> * '''{{flagg|Senegal}}''': [[Thieboudienne]]<ref name="Joe"/> * '''{{flagg|Serbia}}''': [[Ćevapi|Ćevapčići]],<ref>{{cite book|author=Encyclopedia Britannica|title=The New Encyclopedia Britannica|volume=1|url=https://books.google.com/books?id=aoVUAAAAMAAJ|year=2002|publisher=Encyclopedia Britannica|isbn=978-0-85229-787-2}}</ref><ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=pssZAQAAIAAJ&q=cevapcici|title=Countries og Their Cultures: Saint Kitts og Nevis to Zimbabwe|page=68|isbn=9780028649467|last1=Ember|first1=Melvin|year=2001}}</ref><ref>{{cite web|publisher=TravelSerbia|accessdate=9 August 2010|url=http://www.travelserbia.info/serbian-cuisine.php|title=Serbian cuisine}}</ref> [[pljeskavica]],<ref>{{cite book|author1=Pamela Goyan Kittler|author2=Kathryn P. Sucher|author3=Marcia Nahikian-Nelms|title=Food og Culture, 6th ed.|url=https://books.google.com/books?id=R06H7WabJuMC&pg=PA410|date=August 2011|publisher=Cengage Learning|isbn=978-0-538-73497-4|page=410|quote=Large, thin meat patties made from lamb og beef, known as pljeskavica, are considered a national dish of Serbia but are also a favorite med Bosnians og Croatians}}</ref> [[gibanica]]<ref>{{cite news | url=http://www.serbia.com/english/discover-serbia/the-serbian-way/traditional-cuisine/gibanica| title=Gibanica, a pie like no other|publisher=serbia.com | accessdate=21. mars 2013}}</ref> * '''{{flagg|Singapore}}''': [[Chilli crab]],<ref>{{cite web |url=http://www.cnngo.com/singapore/none/hunt-singapores-next-national-dish-630473 |title=The quest for Singapore's next national dish |publisher=CNN |date=26. januar 2010 |accessdate=7. juli 2010 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120614233721/http://www.cnngo.com/singapore/none/hunt-singapores-next-national-dish-630473 |archive-date=14. juni 2012 }}</ref> [[hainanesisk kyllingris]],<ref>{{cite news |last=Kugiya |first=Hugo |url=http://crosscut.com/2010/03/18/food/19683/Singapore-s-national-dish:-Hainan-chicken-rice/ |title=Singapore's national dish: Hainan chicken rice |work=Crosscut.com |date=18. mars 2010 |accessdate=3. oktober 2013 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110831041040/http://crosscut.com/2010/03/18/food/19683/Singapore-s-national-dish%3A-Hainan-chicken-rice/ |archivedate=31. august 2011 }}</ref> [[hokkien mee]]<ref>{{Cite book |author=Peter Turner, Chris Taylor, Hugh Finlay|title=Malaysia, Singapore & Brunei: A Lonely Planet Travel Survival Kit|publisher=Lonely Planet Publictions|year=1996 |isbn=978-086-442-393-1|page=78}}</ref> * '''{{flagg|Slovakia}}''': [[Bryndzové halušky]]<ref>{{cite web|url=http://www.slovak-republic.org/food/ |title=National Food |publisher=Slovak Republic|accessdate=1. august 2010}}</ref> * '''{{flagg|Slovenia}}''': [[Bokkveite]]-[[mjølbolle]]r<ref>{{cite web|url=https://www.google.com/doodles/slovenia-national-day-2018|title=Slovenia National Day 2018 Doodle|date=25. juni 2018|accessdate=23. august 2010}}</ref><ref>{{cite web|url=https://slovenia.si/this-is-slovenia/ajda-koristna-za-ljudi-in-cebele/|title=Ajda - koristna za ljudi in čebele|author= Tanja Glogovčan Belančić|date=28. mai 2020|publisher=Government Communication Office of the Republic of Slovenia|accessdate=23. august 2010}}</ref> (særleg [[štruklji]]),<ref>{{cite web|url=https://www.findeatlocal.com/en/blog/post/buckwheat-dumplings-ajdovi-struklji/|title=Buckwheat dumplings – Ajdovi štruklji|publisher=Find Eat Local|accessdate=August 23, 2010|archive-date=2021-01-22|archive-url=https://web.archive.org/web/20210122051853/https://www.findeatlocal.com/en/blog/post/buckwheat-dumplings-ajdovi-struklji/}}</ref>[[Idrijski žlikrofi]]<ref>{{cite web |url=http://www.slovenia.si/visit/cuisine/modern-culinary-trends/idrijski-zlikrofi-a-true-speciality-of-idrija/|publisher=Government Communication Office of the Republic of Slovenia |author=Polona Prešeren|date=April 2010 |accessdate=August 23, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130427001158/http://www.slovenia.si/visit/cuisine/modern-culinary-trends/idrijski-zlikrofi-a-true-speciality-of-idrija/|title=Idrijski žlikrofi – a true speciality of Idrija |archive-date=23. april 2010 }}</ref> * '''{{flagg|Sør-Afrika}}''': [[Bobotie]]<ref name="Crais McClendon 2013 p. 64">{{cite book | last1=Crais | first1=C. | last2=McClendon | first2=T.V. | title=The South Africa Reader: History, Culture, Politics | publisher=Duke University Press | series=The World Readers | year=2013 | isbn=978-0-8223-7745-0 | url=https://books.google.com/books?id=pQf1AgAAQBAJ&pg=PA64 | page=64}}</ref> * '''{{flagg|Spania}}''': [[Spansk omelett|Tortilla de patatas]]<ref>{{Cite news|url=https://www.seattletimes.com/pacific-nw-magazine/spains-tortilla-de-patatas-is-simply-satisfying/|title=Spain's tortilla de patatas is simply satisfying|accessdate=18. mai 2011 | work=The Seattle Times|first=Melissa|last=Kronenthal|date=1. mai 2010}}</ref> ** '''[[Catalonia]]''': [[Pa amb tomaquet]]<ref>{{Cite news|url=https://www.chicagotribune.com/travel/ct-xpm-2011-06-28-sc-trav-0628-strip-barcelona-20110628-story.html|title=5 must tastes of Barcelona|date=28. juni 2011 | work=The Chicago Tribune |first=Irene |last=Levine|access-date=23. august 2020}}</ref> ** '''[[Galicia]]''': [[Polbo á feira]]<ref>{{cite web |url=https://www.nationalgeographic.com/animals/2020/02/octopus-aquaculture-debate/ |author= Eric Scigliano |title=The world wants to eat more octopus. Is farming them ethical?|date=21. februar 2020|website=National Geographic |access-date=26. august 2020}}</ref> ** '''[[Valencia]]''': [[Paella]]<ref>{{cite web |url=http://en.comunitatvalenciana.com/taxonomy/term/25458|title=Paella, on the way to becoming a World Heritage Site|publisher=[[Generalitat Valenciana]]|access-date=19. februar 2020|quote=''For the Region of Valencia, paella is much more than a recipe, it is a ritual og an icon of our culture.''}}</ref><ref>{{cite news|newspaper=Diario16|url=http://mediterraneo.diario16.com/la-paella-valenciana-quiere-patrimonio-la-humanidad|last=Panadero |first=Amparo |date=11. mars 2019|title=La paella valenciana quiere ser Patrimonio de la Humanidad|access-date=19. februar 2020|language=spansk|quote=''En el caso de la paella valenciana, se trata de una tradición culinaria y social que constituye un icono de hospitalidad y un símbolo de unión e identidad valencianas ...''}}</ref> * '''{{flagg|Sri Lanka}}''': [[Ris og karri]],<ref>{{cite web|url=http://www.go-lanka.com/sri-lanka/food.html|title=Sri Lanka Food Rice & Curry|accessdate=18. mai 2011}}</ref> [[kottu|kottu roti]]<ref name="Herald"/> * '''{{flagg|Dei sameinte arabiske emirata}}''': [[Harees]]<ref name="AU">{{cite news |url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2015/jan/02/the-question-that-wont-die-is-the-meat-pie-australias-national-dish|title=The question that won't die: is the meat pie Australia's national dish?|publisher=[[The Guardian]]|date=1. januar 2015 |accessdate= 21. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|Storbritannia}}''': [[Fish and chips]],<ref>"Fish and Chips," i ''Fast Food og Junk Food: An Encyclopedia of What We Love to Eat'' (2011). Ed. Andrew F. Smith. ABC-CLIO [https://books.google.com/books?id=7-WcKK01H1cC&printsec=frontcover#v=onepage&q=fish%20and%20chips%20national%20dish&f=false p. 258] .<br/>Darwin Porter og Danforth Prince, Frommer's England 2011: With Wales (2010). John Wiley & Sons: p. 163.<br/>Heston Blumenthal, ''In Search of Total Perfection'' (2010). Bloomsbury: [https://books.google.com/books?id=t3ABlXjiIn8C&printsec=frontcover#v=onepage&q=fish%20and%20chips&f=false p. 205].<br/>[http://www.historic-uk.com/CultureUK/FishChips/ Fish og Chips], Historic UK.<br/>Heston Blumenthal, ''Further Adventures in Search of Perfection''[https://books.google.com/books?id=4goQ9DzRITUC&pg=PA100&dq=%22british+national+dish%22+-Cook&hl=en&sa=X&ved=0CDoQ6AEwBTgKahUKEwi_mbnt9tbHAhVLcj4KHUPtfDs0#v=onepage&q=%22british%20national%20dish%22%20-Cook&f=false p. 100]<br/>{{cite book |last = Roy, Parama |year = 2010 |title = Alimentary Tracts: Appetites, Aversions, og the Postcolonial |publisher = Duke University Press| location = Durham N.C.|url=https://books.google.com/books?id=pZRpqNwwwZUC |isbn = 9780822347880 |ref = none}} [https://books.google.com/books?id=pZRpqNwwwZUC&pg=PA3&dq=%22british+national+dish%22+-Cook&hl=en&sa=X&ved=0CBwQ6AEwADgKahUKEwi_mbnt9tbHAhVLcj4KHUPtDs0#v=onepage&q=%22british%20national%20dish%22%20-Cook&f=false p. 3]</ref> [[chicken tikka masala]],<ref>{{cite web|url=https://www.thespruceeats.com/national-dishes-of-britan-and-ireland-435493|title=The National Dishes of Britain og Ireland|last=Lemm|first=Elaine|date=5. mai 2019|accessdate=4. juni 2019|work=The Spruce Eats}}</ref> [[Sunday roast]], [[full breakfast]] (med regionale variantar)<ref>{{Cite book|title=British Food: An Extraordinary Thousand Years of History.|last=Spencer|first=Colin|publisher=Columbia University Press|year=2003|isbn=978-0-231-13110-0}}</ref> **'''{{flagg|England}}''': [[Storfekjøt]] (særleg [[roastbiff]] og [[corned beef]]),<ref>Robert Appelbaum, ''Aguecheek's Beef, Belch's Hiccup, og Other Gastronomic Interjections: Literature, Culture, og Food Among the Early Moderns'' (2006). University of Chicago Press, p. 214<br/>Yee Chiang, The Silent Traveller in London (1939). Interlink: p. 157.</ref> [[pudding]] (særleg [[plum pudding]])<ref>Peter Earle. ''The Making of the English Middle Class: Business, Society og Family Life in London 1660-1730'' (1989). University of California Press: p. 279.<br/>''Cassell's Dictionary of Cookery'' (1883), p. 137.<br/>''About Plum Pudding'', ''Everyday Housekeeping: A Magazine for Practical Housekeepers og Mothers'' (Vol. 13-14), p. 97.</ref> ** '''{{flagg|Nord-Irland|union}}''': [[Ulster fry]]<ref>{{cite web|url=http://www.europeancuisines.com/Ireland-Irish-Ulster-Fry-Recipe |title=Ireland: Ulster Fry (March 10, 2008) |publisher=European Cuisines |date=10. mars 2008 |accessdate=3 October 2013}}</ref> ** '''{{flagg|Skottland}}''': [[Haggis]]<ref>Sari Edelstein. ''Food, Cuisine, og Cultural Competency for Culinary, Hospitality, og Nutrition Professionals'' (2010). Jones & Bartlett : p. 118.<br />Lesley Anne Rose, Michael Macaroon, og Vivienne Crow. ''Frommer's Scotland'' (2012). John Wiley & Sons: p. 28.</ref> ** '''{{flagg|Wales}}''': [[Cawl]]<ref>{{cite web|url=http://www.foodmuseum.com/wales.html |title=Welsh national dish |publisher=Foodmuseum.com |accessdate=4. juli 2010|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100715175929/http://www.foodmuseum.com/wales.html|archivedate=15. juli 2010}}</ref> * '''{{flagg|Sverige}}''': [[Köttbullar]],<ref name="Joe"/><ref name="swedentravelnet.com">{{cite web |url=http://swedentravelnet.com/sweden-food-amp-drink.html |title=Food og Drink in Sweden: Sweden Travel Guide |publisher=Swedentravelnet.com |date= |accessdate=3. oktober 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181116220136/http://swedentravelnet.com/sweden-food-amp-drink.html |archive-date=16. november 2018 }}</ref> [[krepselag|kräftskiva]],<ref name="swedentravelnet.com"/><ref>{{cite web |url=http://www.sweden.se/eng/Home/Lifestyle/Traditions/Celebrating-the-Swedish-way/The-crayfish-party/ |title=The crayfish party |publisher=Sweden.Se |date= |accessdate=3 October 2013 |archive-date=2018-12-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181226023258/https://sweden.se/culture-traditions/the-crayfish-party/ }}</ref> [[surströmming]],<ref>BBC http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/4867024.stm</ref><ref>[http://cederling.multiply.com/recipes/item/3/3 Cederling: Surströmming (Rotten or more like sour herring)<!-- Bot generated title -->] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20110714131650/http://cederling.multiply.com/recipes/item/3/3 |date=14. juli 2011 }}</ref> [[ostkaka]]<ref>{{cite web|url=http://www.riksdagen.se/sv/Dokument-Lagar/Forslag/Motioner/Ostkaka-som-Sveriges-nationalr_GS02K378/?text=true |title=Motion 2004/05:K378 Ostkaka som Sveriges nationalrätt |publisher=riksdagen.se |accessdate=3. april 2014 |language=sv}}</ref> * '''{{flagg|Sveits}}''': [[Cervelat]],<ref name="Joe"/><ref name=NYT2008>{{cite news|title=Swiss Sausage Fans Fret Over How to Save Their Skin|date=3. februar 2008|author=John Tagliabue|author-link=John Tagliabue|newspaper=[[The New York Times]]|url=https://www.nytimes.com/2008/02/03/world/europe/03sausage.html}}</ref> [[fondue]], [[rösti]],<ref name="BBCGood">{{cite web |url=https://www.bbcgoodfood.com/howto/guide/top-10-foods-try-switzerland#:~:text=Rosti%2C%20Valaisanne%2Dstyle,traditionally%20eat%20it%20for%20breakfast.|title=Top 10 foods to try in Switzerland|last=Zaino |first=Caitlin |website=BBC Goodfood |publisher=BBC |accessdate=August 20, 2020}}</ref> [[Zürcher Geschnetzeltes]]<ref name="BBCGood"/> * '''{{flagg|Syria}}''': [[Kibbeh]]<ref name="Geographic"/> * '''{{flagg|Sør-Korea}}''': [[Kimchi]],<ref>{{Cite news|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-25840493|title=Kimchi: South Korea's efforts to boost its national dish|last=Williamson|first=Lucy|date=4. februar 2014|work=BBC News|access-date=20. mai 2017}}<br/>{{cite book|last=Ku|first=Robert Ji-Song|title=Dubious Gastronomy: The Cultural Politics of Eating Asian in the USA|url=https://books.google.com/books?id=nh_HDwAAQBAJ&pg=PA6|date=31. desember 2013|publisher=University of Hawaii Press|isbn=978-0-8248-3921-5|page=6}}</ref> [[bulgogi]],<ref>{{Cite news|url=https://www.thedailymeal.com/10-national-dishes-around-world/6514|title=10 National Dishes Around the World|last=Govender|first=Serusha|date=6. mai 2014|work=The Daily Meal|access-date=20. mai 2017}}</ref> [[bibimbap]],<ref>{{Cite news|url=http://www.theaustralian.com.au/life/travel/pyeongchang-winter-olympics-the-next-cool-spot/news-story/4f5f9f25423111d937a01069722c0a37|title=Pyeongchang Winter Olympics: the next cool spot|last=Jeffery|first=Nicole|date=20. mai 2017|work=The Australian|access-date=20. mai 2017}}</ref> [[jajangmyeon]],<ref>{{Cite news|url=https://www.jamesbeard.org/recipes/jajangmyun-noodles-med-black-bean-sauce|title=JAJANGMYUN (NOODLES WITH BLACK BEAN SAUCE)|work=Scott Meola|publisher=James Beard Foundation|access-date=21. august 2020}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.smithsonianmag.com/arts-culture/koreas-black-day-when-sad-single-people-get-together-and-eat-black-food-16537918/?no-ist|title=Korea's Black Day: When Sad, Single People Get Together And Eat Black Food|author=K. Annabelle Smith|date=13. februar 2013|publisher=Smithsonian Magazine|access-date=21. august 2020}}</ref> [[Patbingsu|bingsu]]<ref>{{cite web|url=https://www.straitstimes.com/lifestyle/food/beat-the-heat-med-bingsu-south-koreas-national-dessert-of-shaved-ice-milk-condensed|title=Beat the heat med bingsu, South Korea's national dessert of shaved ice, milk, condensed milk og toppings|author=Joel Le|date=11. juli 2017|work=Straits Times|accessdate=26. august 2020}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> ===T=== [[Fil:Tom yam kung maenam.jpg|mini|[[Tom yum]], nasjonalrett i Thailand]] * '''{{flagg|Taiwan}}''': [[Nudelsuppe med storfekjøt]]<ref>{{cite web|title=National Dish of Taiwan Beef Noodle Soup|url=https://nationalfoods.org/recipe/national-dish-of-taiwan-beef-noodle-soup/|publisher=National Foods Org.|accessdate=22. juli 2020}}</ref> [[lo bah png]]<ref>{{cite web|title=In Appreciation of Taiwan's 'National Dish'—Braised Pork Ricep|url=https://english.cw.com.tw/article/article.action?id=1995|publisher=National Foods Org.|accessdate=22. juli 2020}}</ref> * '''{{flagg|Tadsjikistan}}''': [[Pilaff|Osh palov]],<ref name="Tajik">{{cite web|url=https://foodperestroika.com/2013/10/15/qurutob-tajikistans-national-dish/ |title=Qurutob, Tajikistan's National Dish|publisher=Food Perestroika|date= 15. oktober 2013|accessdate=23. august 2020}}</ref> Qurutob<ref name="Tajik"/><ref>{{cite web|url=https://www.vice.com/en_us/article/nzkpaq/qurutob |title=Qurutob Recipe|author=Florian Pinel |work=Vice.com |date=10. januar 2014|accessdate=23. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|Tanzania}}''': [[Ugali]] * '''{{flagg|Thailand}}''': [[Pad thai]], [[tom yum]],<ref>{{cite web|url=http://www.bangkok.com/thai-food/typical-thai-meals-and-eating-habits.htm |title=Typical Thai Meals & Eating Habits |publisher=Bangkok.com|date= |accessdate=7. juli 2010}}</ref> [[som tam]]<ref>{{cite web|url=https://www.timeout.com/bangkok/restaurants/best-somtum-places-in-bangkok|title=Best places to eat somtum in Bangkok |publisher=Time Out|author= Phavitch Theeraphong og Sopida Rodsom |date= 21. februar 2018|accessdate=20. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|Trinidad og Tobago}}''': [[Callaloo]],<ref>{{cite web |url=http://www.caribbeanamericanfoods.com/?page=island_dishes |title=National Dishes & Local Favorites from the Islands of the Caribbean |publisher=Caribbeanamericanfoods.com |accessdate=3. oktober 2013 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131004213347/http://www.caribbeanamericanfoods.com/?page=island_dishes |archivedate=4. oktober 2013 }}</ref> ** '''{{flagg|Tobago}}''': Crab and Dumplings<ref>https://www.winemag.com/recipe/crab-and-dumplings-tobago/</ref> * '''{{flagg|Tunisia}}''': [[Couscous|Kosksi]],<ref name="Joe"/> [[brik|brik/bric]]<ref>{{cite web|title=The Storied History Of A Tunisian Tuna Pastry Called Bric|date=5. juni 2012|publisher=NPR|url=https://www.npr.org/sections/thesalt/2012/06/04/154297053/the-storied-history-of-a-tunisian-tuna-pastry-called-bric}}</ref> * '''{{flagg|Tsjekkia}}''': Vepřo-knedlo-zelo (svinesteik med [[knödel]] og [[sauerkraut]])<ref>{{cite web|url=https://www.urbanadventures.com/blog/ultimate-czech-food-guide/|title=The ultimate Czech food guide|author=Brianna Tichý|date=22. oktober 2018|work=Urban Adventures|accessdate=23. august 2020|archive-date=2020-08-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20200812130250/https://www.urbanadventures.com/blog/ultimate-czech-food-guide/}}</ref><ref>{{cite web|first=Iva|last=Vokurková|url=http://www.radio.cz/en/section/letter/czech-eating-habits-take-a-turn-for-the-better|title=Czech eating habits take a turn for the better|work=Radio Prague|date=15. mars 2009|accessdate=1. januar 2014}}</ref> * '''{{flagg|Tyrkia}}''': [[Kuru fasulye]] med [[pilaff|pilaf/pilau]],<ref>{{cite web |url=https://www.ktb.gov.tr/EN-99118/pilaf.html |title=Pilaf|publisher=Republic of Turkey Ministry of Culture og Tourism|accessdate= 20. august 2020}}</ref><ref>[http://www.sabah.com.tr/yazarlar/pazar/ors/2012/12/16/kuru-fasulyemi-geri-istiyorum Kuru fasulyemi geri istiyorum!] Sabah</ref> [[Kebab|kebap]],<ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=qLqqRy9dFGYC&q=Travels+in+Turkey,+Italy+and+Russia+During+the+Years+1803,+1804,+1805,+and+1806:+With+an+Account+of+Some+of+the+Greek+Islands,+Volume+2|publisher=J. Murray|year= 1808|author=Thomas MacGill|title=Travels in Turkey, Italy og Russia During the Years 1803, 1804, 1805, og 1806: With an Account of Some of the Greek Islands, Volume 2|page=127|isbn=9782061000632}}</ref> [[baklava]],<ref>{{cite news |title=Gaziantep: The Little Known Culinary Paradise of Turkey|url=https://www.thequint.com/neon/gaziantep-the-little-known-culinary-paradise-of-italy |publisher=[[The Quint]]|author= PUJA CHANGOIWALA|date=July 23, 2019 |access-date=25. august 2020 }}</ref><ref>{{cite news |title=Ooh la la over baklava|url=https://www.deccanherald.com/living/living-front-page/ooh-la-la-over-baklava-777222.htm|publisher=Deccan Herald|author= Aruna Chandaraju|date=26. august 2020 |access-date=26. august 2020 }}</ref> [[simit]]<ref>{{Cite journal|first=Alisa|last=Roth|title=Simit: Turkey's National Bread|journal=Gastronomica: The Journal of Food og Culture|date=1. november 2012|volume=12|issue=4|pages=31–36|doi=10.1525/GFC.2012.12.4.31|url=https://online.ucpress.edu/gastronomica/article/12/4/31/44207/Simit-Turkey-s-National-Bread|accessdate=26. august 2010}}</ref> * '''{{flagg|Tyskland}}''': [[Sauerbraten]],<ref>{{cite web|url=http://www.germanfoods.org/schools/delicious/traditionaldishes.cfm |title=What's On The Menu?: Germany's Favorite Dishes |publisher=German Foods |accessdate=8. juli 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100707024527/http://www.germanfoods.org/schools/delicious/traditionaldishes.cfm |archivedate=7. juli 2010 }}</ref> [[Doner kebab#Germany|Döner kebab]]<ref>{{cite web|url=http://www.nytimes.com/1996/06/26/garden/for-germans-a-kebab-filled-med-social-significance.html |title=For Germans, a Kebab Filled With Social Significance|author=Stephen Kinzer|work=New York Times|date=26. juni 1996|accessdate=20. august 2020}}</ref>, [[currywurst]],<ref>{{cite web|url=https://www.nytimes.com/2011/01/27/world/europe/27berlin.html|title=National Dish Comes Wrapped in Foreign Flavoring|author=Michael Slackman|date=26. januar 2011|work=New York Times|accessdate=20. august 2020}}</ref> [[eisbein]] med [[sauerkraut]]<ref>{{Cite book |author=Eleanor B. Pierce |title=Menu Translator: Pan Am's Guide to Food og Drink Specialties Abroad og at Home |year=1968 |page=76}}</ref><ref>{{Cite book |title=Fodor's 89 Germany |year=1989 |page=70}}</ref><ref>{{Cite book |author=Charles Sinclair |title=Dictionary of Food: International Food og Cooking Terms from A to Z |publisher=A & C Black |page=324}}</ref> ===U=== [[File:Traditional.Sunday.Roast-01.jpg|mini|[[Sunday roast]] — i dette dømet med [[potetstappe]] og grønsaker — er ein britisk nasjonalrett. Ein liten [[Yorkshire-pudding]] her gjer denne verskonen særskild [[England|engelsk]].]] * '''{{flagg|Uganda}}''': [[Matooke]]<ref name="National">{{cite news|newspaper=CNN Travel|url=https://edition.cnn.com/travel/article/my-national-dish-cnnfood|title=#CNNFood challenge: What's your country's national dish? |date=18 September 2015|publisher=CNN|accessdate= 20. august 2020}}</ref> * '''{{flagg|Ukraina}}''': [[Borsj]],<ref name="Besussenko_Borscht">{{cite book |author=Л. М. Безусенко (ред.) |title=Українська нацiональна кухня |contribution=Борщ |page=31 |publisher= Сталкер |date=2002}} ({{cite book |editor=L. M. Bezussenko |title=Ukrainian Ethnic Cuisine |contribution=Borscht |page=31 |publisher=Stalker Publishers |date=2002 |language=ukrainsk}})</ref><ref name="Pokhlyobkin_Dict_Borscht">{{citation |author=В. В. Похлёбкин |title=Кулинарный словарь от А до Я |url=http://dic.academic.ru/dic.nsf/dic_culinary/300/борщ |publisher=Центрполиграф |date=2000}} ({{cite book |author=William Pokhlyobkin |title=The Culinary Dictionary from A to Z |contribution=Borscht |language=ru |publisher=Centrpoligraf |date=2000}})</ref> [[varenyky]]<ref name="Besussenko_Varenyky">{{cite book |author=Л. М. Безусенко (ред.) |title=Українська нацiональна кухня |contribution=Вареники |publisher= Сталкер |date=2002}} ({{cite book |editor=L. M. Bezussenko |title=Ukrainian Ethnic Cuisine |contribution=Varenyky |page=181 |publisher= Stalker Publishers |date=2002 |language=ukrainsk}})</ref><ref name="Pokhlyobkin_Dict_Varenyky">{{cite book |author=В. В. Похлёбкин |title=Кулинарный словарь от А до Я |contribution= Вареники |page=181 |publisher=Центрполиграф |date=2000}} ({{cite book |author=William Pokhlyobkin |title=The Culinary Dictionary from A to Z |contribution= |language=ru |publisher=Centrpoligraf |date=2000}})</ref> * '''{{flagg|Ungarn}}''': [[Gulasj|Gulyás]]<ref name="Geographic"/><ref name="away.com"/> * '''{{flagg|USA}}''': [[Apple pie]],<ref name="Walsh2017" /><ref>{{cite book|last=Crawford|first=Constance|title=The Muse of Menus: Stories from Life og Cooking|url=https://books.google.com/books?id=KHbgAAAAMAAJ|year=1988|publisher=J. Daniel|isbn=978-0-936784-64-9|page=113}}<br/>{{cite book|author=Raymond A. Sokolov|title=Fading Feast: A Compendium of Disappearing American Regional Foods|url=https://books.google.com/books?id=YGuf-gWg4YcC&pg=PA13|year=1998|publisher=David R. Godine|isbn=978-1-56792-037-6|page=13}}<br/>{{cite news |last=Mann |first=Bill |date=10. mai 2012 |title=Will poutine become Canada's national dish? |url=https://www.marketwatch.com/story/will-poutine-become-canadas-national-dish-2012-05-10 |work=MarketWatch |location=Vancouver |access-date=15 May 2020 }}</ref> [[hamburger]],<ref>{{cite web |url=https://www.nationalgeographic.com/travel/top-10/national-food-dishes/ |title=Top 10 National Dishes |author=<!--Not stated--> |date=13. september 2011 |website=National Geographic |url-access=subscription |access-date=1. januar 2020}}<br/>{{cite book|author=Eric Schlosser|title=Fast Food Nation: The Dark Side of the All-American Meal|url=https://books.google.com/books?id=dU13X_AM_N8C&pg=PA197|year=2012|publisher=Houghton Mifflin Harcourt|isbn=978-0-547-75033-0|pages=197–199}}</ref><ref name="Stewart2016">{{cite book|author=Mark Stewart|title=The United States og Canada|url=https://books.google.com/books?id=21PMDAAAQBAJ&pg=PA40|date=August 2016|publisher=Capstone|isbn=978-1-4846-3814-9|page=40}}</ref> [[hot dog]],<ref name="Walsh2017">{{cite book|author=Danny Walsh|title=Recipes for Reminiscence: The Year in Food-Related Memories, Activities og Tastes|url=https://books.google.com/books?id=pTArDwAAQBAJ&pg=PA125|date=5 July 2017|publisher=Taylor & Francis|isbn=978-1-351-70537-0|page=125}}</ref><ref name="Stewart2016" /> [[kalkun]],<ref name="Stewart2016" /><ref>{{cite book|author=George Frederick Scotson-Clark|title=Eating Without Fears|url=https://archive.org/details/33330800R.nlm.nih.gov|year=1923|publisher=N.L. Brown|page=[https://archive.org/details/33330800R.nlm.nih.gov/page/n102 87]}}</ref> [[potetstappe]] og [[sjysaus]] (historisk)<ref>{{cite book|last=Smyth|first=Clifford|title=The Literary Digest International Book Review|url=https://books.google.com/books?id=RC_ardtR-IIC&pg=PA637|year=1924|publisher=Funk og Wagnalls Company|page=637}}<br/>{{cite book|title=Industrial Development og Manufacturers' Record|url=https://books.google.com/books?id=d3U9AQAAMAAJ&pg=RA19-PA42|year=1917|publisher=Conway Publications.|page=19}}</ref> <!--** See [[List of U.S. state foods]]--> ** '''{{flagg|Amerikansk Samoa}}''': [[Laulau|Palusami]]<ref>{{cite book |last=Trumbull |first=Robert |date=1977 |title=Tin Roofs og Palm Trees |chapter=Two Samoas |url=https://openresearch-repository.anu.edu.au/bitstream/1885/114917/2/b11178917.pdf |via=Australian National University |publisher=Australian National University Press |page=196 |isbn=0708107443 |author-link=}}</ref> ** '''{{flagg|Guam}}''': [[Kelaguen]],<ref>{{cite news |last=Martinez |first=Lacee A.C. |date=19. mai 2016 |title=Pucker up: Yigo to celebrate first citrus festival |url=https://www.guampdn.com/story/life/2016/05/18/pucker-up-yigo-celebrates-first-citrus-festival/84468512/ |work=Pacific Daily News |location=Guam |access-date=4. januar 2020 }}</ref> [[matretten spam|spam]]<ref>{{cite news |last=Kramer |first=Hilary |date=24. august 2013 |title=Spam Is For Eating --- Not Deleting |url=https://www.forbes.com/sites/hilarykramer/2013/08/24/spam-is-for-eating-not-deleting/#55f43384b0dc |work=Forbes |location= |access-date=4. januar 2020 }}</ref> ** '''{{flagg|Nord-Marianane}}''': Kelaguen<ref>{{cite book|last=Minahan|first=James B.|title=The Complete Guide to National Symbols og Emblems &#91;2 volumes&#93;|url=https://books.google.com/books?id=jfrWCQAAQBAJ&pg=PA139|date=23 December 2009|publisher=ABC-CLIO|isbn=978-0-313-34497-8|page=139}}<br/>{{cite news |last=Wise |first=Naomi |date=10. mars 2005 |title=Your Special Island |url=https://www.sandiegoreader.com/news/2005/mar/10/your-special-island/# |work=San Diego Reader |location= |access-date=4. januar 2020 }}</ref> ** '''{{flagg|Puerto Rico}}''': [[Lechon]],<ref>{{cite news |last=Squires |first=Kathleen |date=5 December 2014 |title=Where to Find the Best Roast Pork in Puerto Rico |url-access=subscription |url=https://www.wsj.com/articles/in-search-of-puerto-ricos-pork-perfecto-1417810943 |work=The Wall Street Journal |location=New York City |access-date=14. februar 2020 }}<br/>{{cite news |last=Claiborne |first=Craig |date=5 July 1978 |title=A 'Casual' Dinner in Puerto Rico |url=https://www.nytimes.com/1978/07/05/archives/a-casual-dinner-in-puerto-rico-dining-med-puerto-ricos-governor.html |url-access=subscription |work=The New York Times |access-date=14. februar 2020 }}<br/>{{cite book|last=Philpott|first=Don|title=Landmark Puerto Rico|url=https://books.google.com/books?id=k7qI0Exe3lMC&pg=PA28|date=28. februar 2003|publisher=Landmark Publishing Limited|isbn=978-1-901522-34-1|page=28}}<br/>{{cite news |last=Ritschel |first=Chelsea |date=11. desember 2019 |title=What Christmas Dinner Looks Like Around The World |url=https://www.independent.co.uk/life-style/christmas-dinner-world-countries-pictures-uk-us-japan-norway-europe-turkey-a8691631.html |work=Independent |location=United Kingdom |access-date=14. februar 2020 }}</ref> [[mofongo]]<ref>{{cite news |last=Mariano |first=Maureen Aimee |date=4. april 2016 |title=The Five Best Places for Mofongo in Maimi |url=https://www.miaminewtimes.com/restaurants/the-five-best-places-for-mofongo-in-miami-8352194 |work=Miami New Times |location= |access-date=3 January 2020 }}<br/>{{cite web |url=http://www.aihd.ku.edu/foods/FoodsofPuertoRico.html |title=Foods of Puerto Rico |author=<!--Not stated--> |date= |website=American Indian Health og Diet Project |publisher=Kansas University |access-date=3. januar 2020 |quote=Popular foods in Puerto Rico include the national dish, mofongo (below), made med fried og mashed plantains that are mixed med shrimp, bacon, olive oil og garlic. }}<br/>{{cite web |url=http://www.bbc.com/travel/story/20130711-on-the-mofongo-trail-in-puerto-rico |title=On the mofongo trail in Puerto Rico |last=Zaino |first=Caitlin |date=15. juli 2013 |website=Travel |publisher=BBC |access-date=3. januar 2020 |quote=From urban Old San Juan to the beaches of Isla Verde, past the cities of Bayamón og Ponce, through lush rainforest og striking coastlines, mofongo proudly stands as Puerto Rico’s unofficial national dish. }}<br/>{{cite book|last=Pitzer|first=Kurt|title=Puerto Rico's Cordillera Central|url=https://books.google.com/books?id=vZcDYEgRzIIC&pg=PT24|date=2. september 2009|publisher=Hunter Publishing, Inc|isbn=978-1-58843-796-9|page=24}}</ref> ** '''{{flagg|Dei amerikanske Jomfruøyane}}''': [[Cou-cou|Funji]]<ref>{{cite book|last=Minahan|first=James B.|title=The Complete Guide to National Symbols og Emblems &#91;2 volumes&#93;|url=https://books.google.com/books?id=jfrWCQAAQBAJ&pg=PA769|date=23. desember 2009|publisher=ABC-CLIO|isbn=978-0-313-34497-8|page=769}}<br/>{{cite book|author=Fodor's Travel Guides|title=Fodor's U.S. & British Virgin Islands|url=https://books.google.com/books?id=27TnDQAAQBAJ&pg=PT124|date=10 October 2017|publisher=Fodor's Travel|isbn=978-0-14-754695-1|page=124}}</ref> * '''{{flagg|Uruguay}}''': [[Chivito]]<ref name="Joe"/> * '''{{flagg|Usbekistan}}''': [[Pilaff|O'sh]]<ref>{{cite web|url=http://www.orexca.com/cuisine_plov.shtml |title=Cuisine of Uzbekistan. Uzbek national dish :: Plov |publisher=Orexca.com |date= |accessdate=3. oktober 2013}}<br/>{{cite web|url=http://www.uzbekcuisine.com/index.html |title=Welcome to Uzbek National Cuisine! |publisher=Uzbekcuisine.com |date= |accessdate=3. oktober 2013}}</ref> ===V=== * '''{{flagg|Vanuatu}}''': [[Laplap]]<ref>[http://www.abc.net.au/correspondents/content/2008/s2528790.htm The secrets of Vanuatu's national dish, the Lap Lap]</ref> * '''{{flagg|Venezuela}}''': [[Pabellón criollo]],<ref>{{cite web|url= https://www.independent.co.uk/life-style/food-and-drink/features/venezuelan-food-arepa-a9432911.html|title=How Venezuelan food is slowly finding its way to the UK |author= Philip Sweeney|publisher=The Independent|date= 3. april 2020 |accessdate= 11. oktober 2020}}</ref> [[arepa]]<ref>{{cite web|url=https://www.tampabay.com/features/food/general/what-the-heck-is-an-arepa/2287069/|title=What the heck is an arepa? |author=Amy Scherzer|publisher=Tampa Bay Times|date=July 28, 2016 |accessdate=11. oktober 2020}}</ref> * '''{{flagg|Vietnam}}''': [[Pho|Phở]]<ref>{{cite web|url=http://www.vietnewsonline.vn/News/Features/5771/Pho---national-dish-international-obsession.htm|title=Pho: national dish, international obsession|publisher=Vietnews Online|date=14. februar 2010|accessdate=7. juli 2010|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100301053330/http://vietnewsonline.vn/News/Features/5771/Pho---national-dish-international-obsession.htm|archivedate=1. mars 2010}}</ref> ===Z=== * '''{{flagg|Zambia}}''': [[Nshima]]<ref>{{Cite web|title=Why Africa should 'stop eating one of its favourite foods'|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-49714037|author=Pumza Fihlani|date=17. september 2019|access-date=28. august 2020|website=BBC}}</ref> * '''{{flagg|Zimbabwe}}''': [[Sadza]]<ref>{{Cite book|title=Africa Overland|author=Bob Gibbons, Siân Pritchard-Jones|url=https://books.google.com/books?id=iE6DAwAAQBAJ&q=%22national+dish%22+zimbabwe&pg=PA177|access-date=2020-08-28|publisher=Bradt Travel Guides|date=2. mai 2014|isbn=978-184-162-494-5|page=177}}</ref> ==Galleri== <gallery mode="packed"> File:Kababi alborz2.jpg|[[Chelow kabab|Chelo kabab]], iransk nasjonalrett File:Ćevapčići Neugilching.jpg|[[Ćevapčići]], rekna som nasjonalrett i fleire land på [[Balkan]]. File:Couscous of Fes.JPG|[[Couscous]], nasjonalrett i [[Marokko]], [[Algerie]] og [[Tunisia]]. File:Hainanese Chicken Rice.jpg|[[Hainanesisk kyllingris]], nasjonalrett i [[Singapore]]. Peking Duck 1.jpg|[[Pekingand]] frå Kina File:Pho quay.JPG|[[Phở]], vietnamesisk nasjonalrett File:Ndolé camerounais.JPG|[[Ndolé]] frå [[Kamerun]]. File:Piroshki.JPG|Russisk [[pirog|pirozjki]] File:La Banquise Poutine.jpg|[[Poutine]], nasjonalrett i [[Canada]]. File:Polu.jpg|[[Pilaf]] (O'sh), nasjonalrett i [[Sentral-Asia]] File:04565 Christmas dumplings with dried plums.JPG|''Pierogi ruskie'',<ref>Helena Szymanderska. Polska wigilia. 2000</ref> nasjonalrett i [[Polen]]. File:Senegalese Thieboudienne.JPG|[[Thieboudienne]], nasjonalrett i [[Senegal]]. Korean.cuisine-Kimchi-Jeotgal-01.jpg|Sørkoreansk [[kimchi]] File:Borscht served.jpg|Ukrainsk [[borsj]]. </gallery> ==Kjelder== {{Reflist|refs= <ref name=Janer2008>{{Cite book|title=Latino food culture|series=Food cultures in America|author=Zilkia Janer|publisher=ABC-CLIO|year=2008|isbn=9780313340277|pages=71–73}}</ref> |colwidth=30em }} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:National dish|National dish]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. oktober 2020.'' {{refslutt}} {{Nasjonalsymbol}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonalsymbol|Rettar]] [[Kategori:Nasjonalretter| ]] [[Kategori:Mat etter land]] 7htwfg21hkisytaffcg5m2bm1zr1epa 0 385891 3676465 3633491 2026-10-04T15:53:04Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676465 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Peggy Anita Hessen Følsvik'''<ref>{{Kjelde www|url=https://data.brreg.no/enhetsregisteret/oppslag/enheter/971074337|tittel=LANDSORGANISASJONEN I NORGE: Roller – Daglig leder.|utgjevar=Brønnøysundregistrene}}</ref> ({{datoar}}) er ein norsk fagforeiningsleiar som frå mars 2021 til mai 2025 var leiar av [[LO]]. Ho vart vald til 1. nestleiar i [[Landsorganisasjonen|LO]] på LO-kongressen i 2017.<ref>{{Cite news|date=2017-05-11|title=Hans-Christian Gabrielsen: – Jeg vil være hele LOs leder|language=nb|url=http://frifagbevegelse.no/lokongressen/hanschristian-gabrielsen-er-valgt-til-ny-loleder-6.158.465465.74e08cff3d}}</ref> Ho vart fyrst konstituert som leiar etter at den dåverande LO-leiaren [[Hans-Christian Gabrielsen]] døydde brått. Følsvik vart seinare valt til å leia organisasjonen fram til 2025.<ref name="Fri1">{{Kilde www |url=https://frifagbevegelse.no/hknytt/-det-har-aldri-vart-noe-mal-for-meg-a-bli-loleder-6.158.778759.e11cb1bb77 |tittel=- Det har aldri vært noe mål for meg å bli LO-leder |besøksdato=6. juni 2022 |utgivelsesdato=27. mars 2021 |forfatter= Lene Svenning |utgiver=frifagbevegelse.no }}</ref><ref name="Fri2">{{Kilde www |url=https://frifagbevegelse.no/nyheter/hun-skal-lede-lo-fram-til-2025-bli-kjent-med-peggy-hessen-folsvik-6.158.879660.b2c7bc7a94 |tittel=LO-kongressen 2022 - Hun skal lede LO fram til 2025. Bli kjent med Peggy Hessen Følsvik |besøksdato=6. juni 2022 |utgivelsesdato=3. juni 2022 |utgiver=frifagbevegelse.no}}</ref> == Karriere == Følsvik voks opp på eit småbruk på [[Vigra]] i [[Giske kommune]]. Ho viste lita interesse for gardsarbeid og fekk sumarjobb på [[Ålesund lufthamn, Vigra]], og melde seg samstundes inn i fagforeininga [[Handel og Kontor i Noreg|Handel og Kontor]]. Ho fór så til [[Volda]], der ho byrja på engelsklinja ved [[Volda vidaregåande skule]] og fekk deltidsjobb ved [[Ørsta/Volda lufthamn, Hovden|flyplassen på Hovden]]. Ho fekk dinest jobb som kabinpersonale i [[Widerøes Flyveselskap]], før ho flytta med sin komande ektemann til Nederland.<ref name="Fri2" /> Dei flytta dinest heim til [[Bærum]] i Noreg. Følsvik fekk jobb i [[Braathens|Braathens SAFE]], der ho vart heiltidstillitsvald i 1998. I 2001 vart ho sentral i kampen for rettane til dei tilsette, då Braathens SAFE vart kjøpt opp av [[SAS]]. Igjennom fleire års arbeid i rettssystemet med tap i både tingretten og lagmannsretten vann LO fram, då saka vart ført for Høgsterett. Den 31. januar 2006 vann LO fram etter ein samrøystes dom.<ref name="Fri2" /> Følsvik var under tida valt til nestleiar i [[Handel og Kontor i Noreg]] i 2004 og var 1. sekretær i LO frå 2013 til 2017.<ref>60 års omtale i Aftenposten 12. november 2020</ref><ref>Terje Holtvedt: ''Etterfølgeren'' - Portrettintervju med Peggy Hessen Følsvik i Aftenposten/Lørdag 10. april 2021</ref> I perioden mellom 2017 og 2021 var Følsvik fyrste nestleiar i [[LO]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Hans-Christian Gabrielsen: – Jeg vil være hele LOs leder|url=http://frifagbevegelse.no/lokongressen/hanschristian-gabrielsen-er-valgt-til-ny-loleder-6.158.465465.74e08cff3d|besøksdato=2017-05-11|dato=2017-05-11|språk=nb}}</ref><ref>Dag Eivind Undheimn Larsen: ''Forhandleren'' - Portrettintervju i Klassekampen 6. mars 2021</ref> I 2017 vart ho valt som nestleiar i LO med [[Hans-Christian Gabrielsen]] som leiar. Etter at Gabrielsen døydde i 2021, har ho leia LO. Følsvik er gift med Håvard Garseth, CEO i Aker Energy.<ref>{{Kilde www|url=https://www.akerenergy.com/who-we-are/management/h%C3%A5vard-garseth|tittel=Håvard Garseth|besøksdato=2021-09-18|språk=en|verk=Aker Energy|arkiv-dato=2021-09-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210918234639/https://www.akerenergy.com/who-we-are/management/h%C3%A5vard-garseth}}</ref> Dei er busette i [[Bærum]] og har to vaksne døtrer.<ref>{{Kjelde www|url=https://hk-nytt.no/skjult-artikkel/i-fremste-rekke-6.335.467140.5069b873f3|tittel=I fremste rekke|forfattar=Lene Svenning|språk=nb|utgjevar=HK-Nytt|vitja=2023-09-17}}</ref> == Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Peggy Hessen Følsvik|Peggy Hessen Følsvik]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{Kjelde www|url=https://www.lo.no/hvem-vi-er/los-ledelse/peggy-hessen-folsvik/|tittel=Peggy Hessen Følsvik|språk=nb|utgjevar=Landsorganisasjonen i Norge (LO)}} {{LO-leiarar}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Giske]] [[Kategori:LO-leiarar]] 3rgw0gypbr0ady03kufej469reaqkjt 0 390320 3676483 3494107 2026-10-04T16:11:00Z Ranveig Alternativ 138520 /* Kjelder */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676483 wikitext text/x-wiki [[Fil:Imambayildi plate.jpg|mini|[[İmam bayıldı|Imambayildi]], ein tyrkisk matrett med eit namn som tyder 'imamen dåna'.]] '''Matrett''' eller berre '''rett''',<ref>{{Nynorskordboka}}</ref> er ein særskild måte å tilreia [[mat]] på slik at han klar til å etast eller serverast. Eit [[måltid]] kan omfatta ein eller fleire rettar. Ved eit større måltid kan ein til dømes servera [[forrett]], ein eller fleire hovudrettar, eventuelle [[kvilerett]]ar og [[dessert]]. Ein kan finna framgangsmåtar for å laga ulike matrettar gjennom oppskrifter, som ofte blir samla i [[kokebok|kokebøker]]. Nokre rettar kan ha enkle, skildrande namn som viser til viktige [[ingrediens]]ar eller tilreiingsmåtar, som [[pannekake]]r eller [[steikt flesk]]. Andre kan ha namn etter eit visst opphav, til dømes staden dei skal ha kome frå, kokken som skal ha kome på dei eller personen dei blei laga til ære for, som [[biff à la Lindström]] eller [[dronning Maud-fromasj]]/[[haugesunddessert]].<ref>{{Citation|title=Dronning Maud Fromasj (Haugesunddessert) - Oppskrift fra TINE Kjøkken|url=https://www.tine.no/oppskrifter/desserter/fromasj-og-mousse/dronning-maud-fromasj-haugesunddessert|website=TINE|accessdate=2021-05-12|language=no}}</ref> ==Sjå òg== *[[Nasjonalrett]] ==Kjelder== {{referansar}} {{matspire}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Matretter| ]] [[Kategori:Mat|Rett]] bjoka6qihp3y40ovv5szsv0nwgtz8j2 0 392515 3676495 3538012 2026-10-04T16:47:42Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676495 wikitext text/x-wiki '''Handball-VM 2021 for kvinner''', den 25. i rekka, vart avvikla i tida 1. til 19. desember 2021 i [[Spania]]. Det var fyrste gongen Spania arrangerte verdsmeisterskapen i handball for kvinner.<ref>{{Kilde www|url=https://rp-online.de/sport/handball/weltverband-vergibt-frauen-wm-2021-und-2023_aid-19223219|tittel=Handball: Weltverband vergibt Frauen-WM 2021 und 2023|besøksdato=2020-07-14|verk=RP ONLINE|språk=de|byrå=[[Deutsche Presse-Agentur|dpa]]|utgiver=[[Rheinische Post]]|dato=2017-01-28}}</ref> 32 land skal deltake i meisterskapen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Gjør radikale endringer i Handball-VM|avis=Nettavisen|url=https://www.nettavisen.no/sport/gjor-radikale-endringer-i-handball-vm/3423891301.html|dato=2019-12-08|besøksdato=2020-07-14}}</ref> Den 9. desember trekte [[Det kinesiske kvinnelandslaget i handball|Kina]] laget frå meisterskapen, etter at det vart påvist [[covid-19]] i laget. Dei resterande kampane som Kina skulle spele, vart sette til 10&ndash;0-siger til motstandarlaga.<ref name=Kina>{{Cite web|url=https://www.ihf.info/competitions/women/307/-25th-ihf-womens-world-championship/66403/news/82479|title=PR Of China Withdraw From 25th IHF Women’s World Championship|date=2021-12-09|website=IHF.info}}</ref> ===Finalekampen=== Kampen mellom vinnarane av semifinalane, [[Frankrike]] og [[Noreg]], vart avvikla med 4&nbsp;316 tilskodarar på tribunane i [[Granollers]]. Laga fylgde kvarandre til 7–7. Frå det 19. til 26 minutt skåra Frankrike sju mål og Noreg berre eitt. Eitt minutt før pausesignalet leia Frankrike 16–10. Franske utvisingar førte til at Noreg kunne redusere til 16–12. I løpet av dei tre fyrste minutta av andre omgang utlikna Noreg til 16–16. Kampen stod og vippa til 19–19. Tre norske skåringar i rad gjorde sitt til at det franske angrepsspelet gjekk i stå. I løpet av 15 minutt skåra Frankrike eitt einaste mål. Ti minutt før tida var ute, leia Noreg 26–20. Frankrike fekk det siste målet i ein kamp som enda med norsk siger 29–22. '''Noregs''' [[Henny Reistad]] vart toppskårar i kampen med sine 6 nettkjenningar og kåra til kampens beste spelar. [[Kari Brattset]], [[Nora Mørk]] og [[Stine Oftedal]] skåra 5 mål kvar. Hine måla kom frå [[Malin Aune]] 3, [[Veronica Kristiansen]] og [[Silje Solberg]] 2, begge, [[Marit Røsberg Jacobsen]] 1. [[Emilie Hegh Arntzen]], [[Vilde Ingstad]], [[Moa Högdahl]], [[Camilla Herrem]] [[Kristine Breistøl]], [[Maren Aardahl]] kom ikkje på skåringslista. Målvakter var [[Sanna Solberg]] og [[Katrine Lunde]]. '''Frankrike''' sine mål kom frå [[Allison Pineau]] 4, Paulette Foppa 3, [[Estelle Nze Minko]], Laura Flippes, Lucie Granier, Coralie Lassource, Grace Zaadi, Oceane Sercien Ugolin, alle saman 2 skåringar, Tamara Horacek, Alicia Toublanc, Meline Nocandy, alle 1 mål. Laura Glauser og Cleopatre Darleux vakta målburet. == Innleiande runde == === Gruppe A === {{Handball table start}} {{hbt-row |#=1|team={{handballflagg|kv=1|Frankrike}} |bg=a |w=3 |d=0 |l=0 |gf=83 |ga=57 }} {{hbt-row |#=2|team={{handballflagg|kv=1|Slovenia}} |bg=a |w=1 |d=1 |l=1 |gf=71 |ga=72 }} {{hbt-row |#=3|team={{handballflagg|kv=1|Montenegro}} |bg=a |w=1 |d=0 |l=2 |gf=67 |ga=72 }} {{hbt-row |#=4|team={{handballflagg|kv=1|Angola}} |bg=e |w=0 |d=1 |l=2 |gf=65 |ga=85 }} {{Handball table end}} {{Handballresultat |dato = 3. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Frankrike}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Angola}} |resultat = 30&ndash;20 |halvtid = 13&ndash;9 |mål1 = [[Lucie Granier|Granier]], [[Pauletta Foppa|Foppa]] 4 |mål2 = [[Liliana Venâncio|Venâncio]] 5 |arena = Palau d'Esports de Granollers i [[Granollers]] |publikum = {{Formatnum:791}} |dommar = Lončar, Lončar ([[Kroatia|CRO]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/09OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 7 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 3. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Montenegro}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Slovenia}} |resultat = 18&ndash;28 |halvtid = 8&ndash;16 |mål1 = [[Jovanka Radičević|Radičević]] 7 |mål2 = [[Ana Gros|Gros]] 6 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = {{Formatnum:1007}} |dommar = Álvarez, Bustamante ([[Spania|ESP]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/10OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 5 |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 5. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Slovenia}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Frankrike}} |resultat = 18&ndash;29 |halvtid = 8&ndash;13 |mål1 = [[Alja Varagić|Varagić]] 6 |mål2 = [[Estelle Nze Minko|Nze Minko]] 6 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = {{Formatnum:1211}} |dommar = Sá, Sá ([[Portugal|POR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/25OMR.PDF Rapport] |2min1 = 5 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 5. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Montenegro}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Angola}} |resultat = 30&ndash;20 |halvtid = 11&ndash;9 |mål1 = [[Jovanka Radičević|Radičević]] 12 |mål2 = [[Isabel Guialo|Guialo]] 6 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = García, Paolantoni ([[Argentina|ARG]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/26OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 2 |gult2 = |raudt2 = 1 }} ---- {{Handballresultat |dato = 7. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Angola}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Slovenia}} |resultat = 25&ndash;25 |halvtid = 14&ndash;13 |mål1 = [[Stélvia Pascoal|Pascoal]] 7 |mål2 = [[Ana Gros|Gros]] 12 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Stancu, Lovin ([[Romania|ROU]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/41OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 2 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 7. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Frankrike}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Montenegro}} |resultat = 24&ndash;19 |halvtid = 12&ndash;12 |mål1 = [[Coralie Lassource|Lassource]] 6 |mål2 = [[Jovanka Radičević|Radičević]] 7 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Belkhiri, Hamidi ([[Algerie|ALG]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/42OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = 3 |raudt1 = |2min2 = 4 |gult2 = 1 |raudt2 = 1 }} ---- === Gruppe B === {{Handball table start}} {{hbt-row |#=1|team=[[Russland sitt kvinnelandslag i handball|RHF]] |bg=a |w=3 |d=0 |l=0 |gf=99 |ga=63 }} {{hbt-row |#=2|team={{handballflagg|kv=1|Serbia}} |bg=a |w=2 |d=0 |l=1 |gf=90 |ga=72 }} {{hbt-row |#=3|team={{handballflagg|kv=1|Polen}} |bg=a |w=1 |d=0 |l=2 |gf=77 |ga=70 }} {{hbt-row |#=4|team={{handballflagg|kv=1|Kamerun}} |bg=e |w=0 |d=0 |l=3 |gf=55 |ga=116 }} {{Handball table end}} {{Handballresultat |dato = 3. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = [[Russland sitt kvinnelandslag i handball|RHF]] |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Kamerun}} |resultat = 40&ndash;18 |halvtid = 17&ndash;10 |mål1 = [[Julija Markova|Markova]] 6 |mål2 = [[Karichma Ekoh|Ekoh]] 4 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = {{Formatnum:690}} |dommar = Koo, Lee ([[Sør-Korea|KOR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/15OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 3. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Serbia}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Polen}} |resultat = 25&ndash;21 |halvtid = 16&ndash;13 |mål1 = [[Jovana Stoiljković|Stoiljković]] 6 |mål2 = [[Aleksandra Rosiak|Rosiak]] 6 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = {{Formatnum:1067}} |dommar = Gasmi, Gasmi ([[Frankrike|FRA]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/16OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 4 |gult2 = 2 |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 5. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Polen}} |lag2 = [[Russland sitt kvinnelandslag i handball|RHF]] |resultat = 23&ndash;26 |halvtid = 10&ndash;16 |mål1 = [[Aleksandra Rosiak|Rosiak]] 8 |mål2 = [[Jekaterina Iljina|Iljina]] 8 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = {{Formatnum:1166}} |dommar = Christiansen, Hansen ([[Danmark|DEN]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/31OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = 2 |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 5. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Serbia}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Kamerun}} |resultat = 43&ndash;18 |halvtid = 19&ndash;9 |mål1 = [[Jelena Agbaba|Agbaba]] 7 |mål2 = [[Karichma Ekoh|Ekoh]] 7 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = Belkhiri, Hamidi ([[Algerie|ALG]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/32OMR.PDF Rapport] |2min1 = 1 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 6 |gult2 = 1 |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 7. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Kamerun}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Polen}} |resultat = 19&ndash;33 |halvtid = 7&ndash;16 |mål1 = [[Karichma Ekoh|Ekoh]] 9 |mål2 = [[Romana Roszak|Roszak]] 9 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = Sá, Sá ([[Portugal|POR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/47OMR.PDF Rapport] |2min1 = 6 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 4 |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 7. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = [[Russland sitt kvinnelandslag i handball|RHF]] |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Serbia}} |resultat = 33&ndash;22 |halvtid = 15&ndash;9 |mål1 = [[Julija Manaharova|Manaharova]] 7 |mål2 = [[Tamara Radojević|Radojević]], [[Jovana Stoiljković|Stoiljković]] 4 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = Merz, Kuttler ([[Tyskland|GER]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/48OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 5 |gult2 = 2 |raudt2 = 1 }} ---- === Gruppe C === {{Handball table start}} {{hbt-row |#=1|team={{handballflagg|kv=1|Noreg}} |bg=a |w=3 |d=0 |l=0 |gf=120|ga=49 }} {{hbt-row |#=2|team={{handballflagg|kv=1|Romania}} |bg=a |w=2 |d=0 |l=1 |gf=99 |ga=61 }} {{hbt-row |#=3|team={{handballflagg|kv=1|Kasakhstan}} |bg=a |w=1 |d=0 |l=2 |gf=66 |ga=109 }} {{hbt-row |#=4|team={{handballflagg|kv=1|Iran}} |bg=e |w=0 |d=0 |l=3 |gf=45 |ga=111 }} {{Handball table end}} {{Handballresultat |dato = 3. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Romania}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Iran}} |resultat = 39&ndash;11 |halvtid = 20&ndash;3 |mål1 = [[Elena-Nicoleta Dincă|Dincă]], [[Cristina Laslo|Laslo]] 6 |mål2 = [[Mina Vatanparast|Vatanparast]] 4 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i [[Castellón de la Plana|Castelló]] |publikum = {{Formatnum:600}} |dommar = Alpaidze, Berezkina ([[Russland|RUS]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/13OMR.PDF Rapport] |2min1 = |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 2 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 3. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Noreg}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Kasakhstan}} |resultat = 46&ndash;18 |halvtid = 24&ndash;10 |mål1 = [[Emilie Hovden|Hovden]] 7 |mål2 = [[Irina Aleksandrova|Aleksandrova]] 7 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = {{Formatnum:900}} |dommar = Erdoğan, Özdeniz ([[Tyrkia|TUR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/14OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 5. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Romania}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Kasakhstan}} |resultat = 38&ndash;17 |halvtid = 14&ndash;9 |mål1 = [[Laura Moisă|Moisă]] 6 |mål2 = [[Irina Aleksandrova|Aleksandrova]] 8 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = {{Formatnum:1200}} |dommar = El-Saied, El-Saied ([[Egypt|EGY]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/29OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 1 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 5. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Iran}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Noreg}} |resultat = 9&ndash;41 |halvtid = 3&ndash;22 |mål1 = ''Tre spelarar'' 2 |mål2 = [[Marit Røsberg Jacobsen|Jacobsen]] 7 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = {{Formatnum:}} |dommar = Konjičanin, Konjičanin ([[Bosnia-Hercegovina|BIH]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/30OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 1 |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 7. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Kasakhstan}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Iran}} |resultat = 31&ndash;25 |halvtid = 14&ndash;10 |mål1 = [[Irina Aleksandrova|Aleksandrova]] 8 |mål2 = [[Arezou Kiyaniara|Kiyaniara]] 6 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = {{Formatnum:}} |dommar = García, Paolantoni ([[Argentina|ARG]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/45OMR.PDF Rapport] |2min1 = 6 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 4 |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 7. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Noreg}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Romania}} |resultat = 33&ndash;22 |halvtid = 17&ndash;11 |mål1 = [[Kari Brattset|Brattset Dale]] 7 |mål2 = [[Cristina Laslo|Laslo]] 6 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Mitrović, Vešović ([[Montenegro|MNE]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/46OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = 2 |rødt1 = |2min2 = 4 |gult2 = 2 |raudt2 = }} ---- === Gruppe D === {{Handball table start}} {{hbt-row |#=1|team={{handballflagg|kv=1|Nederland}} |bg=a |w=2 |d=1 |l=0 |gf=144 |ga=63 }} {{hbt-row |#=2|team={{handballflagg|kv=1|Sverige}} |bg=a |w=2 |d=1 |l=0 |gf=125 |ga=56 }} {{hbt-row |#=3|team={{handballflagg|kv=1|Puerto Rico}} |bg=a |w=1 |d=0 |l=2 |gf=55 |ga=127 }} {{hbt-row |#=4|team={{handballflagg|kv=1|Usbekistan}} |bg=e |w=0 |d=0 |l=3 |gf=56 |ga=134 }} {{Handball table end}} {{Handballresultat |dato = 3. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Nederland}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Puerto Rico}} |resultat = 55&ndash;15 |halvtid = 23&ndash;6 |mål1 = [[Bo van Wetering|van Wetering]], [[Kelly Vollebregt|Vollebregt]] 8 |mål2 = [[Nathalys Ceballos|Ceballos]] 5 |arena = Palacio de los Deportes de Torrevieja i [[Torrevieja]] |publikum = {{Formatnum:548}} |dommar = Covalciuc, Covalciuc ([[Moldova|MDA]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/11OMR.PDF Rapport] |2min1 = 1 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 3. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Sverige}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Usbekistan}} |resultat = 46&ndash;15 |halvtid = 22&ndash;11 |mål1 = [[Clara Lerby|Lerby]] 6 |mål2 = [[Madina Khudoykulova|Khudoykulova]], [[Sevara Razakbergenova|Razakbergenova]] 3 |arena = Palacio de los Deportes de Torrevieja i Torrevieja |publikum = {{Formatnum:1138}} |dommar = Sekulić, Jovandić ([[Serbia|SRB]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/12OMR.PDF Rapport] |2min1 = |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = 1 }} ---- {{Handballresultat |dato = 5. desember 2021 |tid = 15:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Sverige}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Puerto Rico}} |resultat = 48&ndash;10 |halvtid = 26&ndash;5 |mål1 = [[Nathalie Hagman|Hagman]] 19 |mål2 = [[Nathalys Ceballos|Ceballos]] 3 |arena = Palacio de los Deportes de Torrevieja i Torrevieja |publikum = {{Formatnum:907}} |dommer = Kuttler, Merz ([[Tyskland|GER]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/27OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = 2 |raudt1 = 1 |2min2 = 5 |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 5. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Usbekistan}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Nederland}} |resultat = 17&ndash;58 |halvtid = 10&ndash;28 |mål1 = [[Oyazimkhon Abdumannonova|Abdumannonova]], [[Dilbarhon Bahromova|Bahromova]] 4 |mål2 = [[Debbie Bont|Bont]], [[Larissa Nusser|Nusser]] 7 |arena = Palacio de los Deportes de Torrevieja i Torrevieja |publikum = {{Formatnum:1009}} |dommar = Mitrović, Vešović ([[Montenegro|MNE]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/28OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 1 |gult2 = 1 |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 7. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Puerto Rico}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Usbekistan}} |resultat = 30&ndash;24 |halvtid = 14&ndash;12 |mål1 = [[Nathalys Ceballos|Ceballos]] 9 |mål2 = [[Madina Khudoykulova|Khudoykulova]] 10 |arena = Palacio de los Deportes de Torrevieja i Torrevieja |publikum = |dommar = Krichen, Makhlouf ([[Tunisia|TUN]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/43OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = 2 |rødt1 = |2min2 = 2 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 7. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Nederland}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Sverige}} |resultat = 31&ndash;31 |halvtid = 17&ndash;18 |mål1 = [[Debbie Bont|Bont]] 6 |mål2 = [[Jamina Roberts|Roberts]] 8 |arena = Palacio de los Deportes de Torrevieja i Torrevieja |publikum = {{Formatnum:}} |dommar = Konjičanin, Konjičanin ([[Bosnia-Hercegovina|BIH]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/44OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = |raudt2 = }} ---- === Gruppe E === {{Handball table start}} {{hbt-row |#=1|team={{handballflagg|kv=1|Tyskland}} |bg=a |w=3 |d=0 |l=0 |gf=92 |ga=67 }} {{hbt-row |#=2|team={{handballflagg|kv=1|Ungarn}} |bg=a |w=2 |d=0 |l=1 |gf=91 |ga=83 }} {{hbt-row |#=3|team={{handballflagg|kv=1|Tsjekkia}} |bg=a |w=1 |d=0 |l=2 |gf=74 |ga=86 }} {{hbt-row |#=4|team={{handballflagg|kv=1|Slovakia}} |bg=e |w=0 |d=0 |l=3 |gf=74 |ga=95 }} {{Handball table end}} {{Handballresultat |dato = 2. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Tyskland}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Tsjekkia}} |resultat = 31&ndash;21 |halvtid = 17&ndash;10 |mål1 = [[Alina Grijseels|Grijseels]], [[Julia Maidhof|Maidhof]] 4 |mål2 = ''Tre spelarar'' 4 |arena = {{ikkerød|Poliesportiu Pla de L'Arc}}, {{ikkerød|Llíria}} |publikum = {{Formatnum:375}} |dommar = Belkhiri, Hamidi ([[Algerie|ALG]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/07OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 4 |gult2 = |raudt2 = 1 }} {{Handballresultat |dato = 2. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Ungarn}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Slovakia}} |resultat = 35&ndash;29 |halvtid = 16&ndash;16 |mål1 = [[Noémi Háfra|Háfra]], [[Katrin Klujber|Klujber]] 7 |mål2 = [[Réka Bíziková|Bíziková]] 8 |arena = {{ikkerød|Poliesportiu Pla de L'Arc}}, {{ikkerød|Llíria}} |publikum = {{Formatnum:448}} |dommar = Christiansen, Hansen ([[Danmark|DEN]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/08OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 4. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Slovakia}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Tyskland}} |resultat = 22&ndash;36 |halvtid = 12&ndash;17 |mål1 = [[Vladimíra Bajčiová|Bajčiová]], [[Réka Bíziková|Bíziková]] 4 |mål2 = [[Alina Grijseels|Grijseels]] 6 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = {{Formatnum:}} |dommar = Koo, Lee ([[Sør-Korea|KOR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/23OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 4. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Ungarn}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Tsjekkia}} |resultat = 32&ndash;29 |halvtid = 17&ndash;15 |mål1 = [[Katrin Klujber|Klujber]] 11 |mål2 = [[Markéta Jeřábková|Jeřábková]] 10 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = {{Formatnum:}} |dommar = Gasmi, Gasmi ([[Frankrike|FRA]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/24OMR.PDF Rapport] |2min1 = 7 |gult1 = 2 |raudt1 = |2min2 = 2 |gult2 = 2 |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 6. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Tsjekkia}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Slovakia}} |resultat = 24&ndash;23 |halvtid = 15&ndash;14 |mål1 = [[Markéta Jeřábková|Jeřábková]], [[Dominika Zachová|Zachová]] 4 |mål2 = [[Barbora Lancz|Lancz]] 5 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = {{Formatnum:1294}} |dommar = Erdoğan, Özdeniz ([[Tyrkia|TUR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/39OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = |raudt1 = 1 |2min2 = 2 |gult2 = 1 |raudt2 = 1 }} {{Handballresultat |dato = 6. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Tyskland}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Ungarn}} |resultat = 25&ndash;24 |halvtid = 14&ndash;9 |mål1 = [[Julia Maidhof|Maidhof]], [[Meike Schmelzer|Schmelzer]] 5 |mål2 = [[Viktória Lukács|Lukács]] 5 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = Álvarez, Bustamante ([[Spania|ESP]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/40OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = |raudt2 = }} ---- === Gruppe F === {{Handball table start}} {{hbt-row |#=1|team={{handballflagg|kv=1|Danmark}} |bg=a |w=3 |d=0 |l=0 |gf=102 |ga=57 }} {{hbt-row |#=2|team={{handballflagg|kv=1|Sør-Korea}} |bg=a |w=2 |d=0 |l=1 |gf=91 |ga=87 }} {{hbt-row |#=3|team={{handballflagg|kv=1|Republikken Kongo}} |bg=a |w=1 |d=0 |l=2 |gf=74 |ga=94 }} {{hbt-row |#=4|team={{handballflagg|kv=1|Tunisia}} |bg=e |w=0 |d=0 |l=3 |gf=69 |ga=98 }} {{Handball table end}} {{Handballresultat |dato = 2. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Sør-Korea}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Republikken Kongo}} |resultat = 37&ndash;23 |halvtid = 22&ndash;11 |mål1 = [[Kim So-ra|Kim S.]] 6 |mål2 = [[Joséphine Nkou|Nkou]] 5 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = {{Formatnum:641}} |dommar = García, Paolantoni ([[Argentina|ARG]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/02OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 2. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Danmark}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Tunisia}} |resultat = 34&ndash;16 |halvtid = 16&ndash;8 |mål1 = [[Kathrine Heindahl|Heindahl]] 6 |mål2 = [[Amiche Boutheïna|Boutheïna]] 4 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = {{Formatnum:}} |dommar = Sá, Sá ([[Portugal|POR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/03OMR.PDF Rapport] |2min1 = 5 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 4. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Sør-Korea}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Tunisia}} |resultat = 31&ndash;29 |halvtid = 14&ndash;14 |mål1 = [[Ryu Eun-hee|Ryu]] 7 |mål2 = [[Rakia Rezgui|Rezgui]] 6 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = {{Formatnum:491}} |dommar = Stancu, Lovin ([[Romania|ROU]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/17OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 2 |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 4. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Republikken Kongo}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Danmark}} |resultat = 18&ndash;33 |halvtid = 7&ndash;18 |mål1 = [[Betchaïdelle Ngombele|Ngombele]] 5 |mål2 = [[Lærke Nolsøe|Nolsøe]] 6 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = {{Formatnum:}} |dommar = Lončar, Lončar ([[Kroatia|CRO]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/18OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 5 |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 6. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Tunisia}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Republikken Kongo}} |resultat = 24&ndash;33 |halvtid = 9&ndash;18 |mål1 = [[Sondes Hachana|Hachana]] 7 |mål2 = [[Diane Yimga|Yimga]] 11 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = {{Formatnum:972}} |dommar = Covalciuc, Covalciuc ([[Moldova|MDA]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/33OMR.PDF Rapport] |2min1 = 1 |gult1 = 2 |raudt1 = |2min2 = 5 |gult2 = 3 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 6. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Danmark}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Sør-Korea}} |resultat = 35&ndash;23 |halvtid = 19&ndash;14 |mål1 = [[Rikke Iversen|Iversen]] 6 |mål2 = [[Ryu Eun-hee|Ryu]] 9 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = {{Formatnum:}} |dommar = Gasmi, Gasmi ([[Frankrike|FRA]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/34OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 2 |gult2 = |raudt2 = }} ---- === Gruppe G === {{Handball table start}} {{hbt-row |#=1|team={{handballflagg|kv=1|Brasil}} |bg=a |w=3 |d=0 |l=0 |gf=92 |ga=69 }} {{hbt-row |#=2|team={{handballflagg|kv=1|Japan}} |bg=a |w=2 |d=0 |l=1 |gf=93 |ga=72 }} {{hbt-row |#=3|team={{handballflagg|kv=1|Kroatia}} |bg=a |w=1 |d=0 |l=2 |gf=89 |ga=74 }} {{hbt-row |#=4|team={{handballflagg|kv=1|Paraguay}} |bg=e |w=0 |d=0 |l=3 |gf=52 |ga=111 }} {{Handball table end}} {{Handballresultat |dato = 2. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Kroatia}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Brasil}} |resultat = 25&ndash;30 |halvtid = 12&ndash;18 |mål1 = [[Valentina Blažević|Blažević]] 7 |mål2 = [[Bruna de Paula|de Paula]] 7 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = {{Formatnum:700}} |dommar = El-Saied, El-Saied ([[Egypt|EGY]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/05OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 2. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Japan}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Paraguay}} |resultat = 40&ndash;17 |halvtid = 19&ndash;10 |mål1 = [[Natsuki Aizawa|Aizawa]], [[Yuki Yoshidome|Yoshidome]] 6 |mål2 = [[María Paula Fernández|Fernández]], [[Sabrina Fiore|Fiore]] 4 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = {{Formatnum:400}} |dommar = Konjičanin, Konjičanin ([[Bosnia-Hercegovina|BIH]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/06OMR.PDF Rapport] |2min1 = 6 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 2 |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 4. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Paraguay}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Kroatia}} |resultat = 16&ndash;38 |halvtid = 5&ndash;15 |mål1 = [[Fátima Acuña|Acuña]] 5 |mål2 = [[Valentina Blažević|Blažević]], [[Ana Turk|Turk]] 6 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Erdoğan, Özdeniz ([[Tyrkia|TUR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/21OMR.PDF Rapport] |2min1 = 8 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 5 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 4. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Japan}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Brasil}} |resultat = 25&ndash;29 |halvtid = 15&ndash;12 |mål1 = ''Tre spelarar'' 4 |mål2 = [[Adriana Cardoso de Castro|Cardoso]] 7 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Christiansen, Hansen ([[Danmark|DEN]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/22OMR.PDF Rapport] |2min1 = 5 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 2 |gult2 = 1 |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 6. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Brasil}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Paraguay}} |resultat = 33&ndash;19 |halvtid = 20&ndash;7 |mål1 = [[Jéssica Quintino|Quintino]] 6 |mål2 = [[María Paula Fernández|Fernández]], [[Jazmín Mendoza|Mendoza]] 3 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = {{Formatnum:850}} |dommar = Koo, Lee ([[Sør-Korea|KOR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/37OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = 1 |rødt1 = |2min2 = 1 |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 6. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Kroatia}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Japan}} |resultat = 26&ndash;28 |halvtid = 14&ndash;14 |mål1 = [[Larissa Kalaus|Kalaus]] 6 |mål2 = [[Kaho Nakayama|Nakayama]] 9 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = {{Formatnum:}} |dommar = Alpaidze, Berezkina ([[Russland|RUS]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/38OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = y |gult2 = |raudt2 = }} ---- === Gruppe H === {{Handball table start}} {{hbt-row |#=1|team={{handballflagg|kv=1|Spania}} |bg=a |w=3 |d=0 |l=0 |gf=93 |ga=50 }} {{hbt-row |#=2|team={{handballflagg|kv=1|Argentina}} |bg=a |w=2 |d=0 |l=1 |gf=80 |ga=82 }} {{hbt-row |#=3|team={{handballflagg|kv=1|Austerrike}} |bg=a |w=1 |d=0 |l=2 |gf=86 |ga=89 }} {{hbt-row |#=4|team={{handballflagg|kv=1|Kina}} |bg=e |w=0 |d=0 |l=3 |gf=69 |ga=107 }} {{Handball table end}} {{Handballresultat |dato = 1. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Spania}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Argentina}} |resultat = 29&ndash;13 |halvtid = 11&ndash;10 |mål1 = [[Alexandrina Barbosa|Barbosa]], [[Carmen Campos|Campos]] 5 |mål2 = [[Elke Karsten|Karsten]], [[Rosario Urban|Urban]] 3 |arena = Palacio de los Deportes de Torrevieja i Torrevieja |publikum = {{Formatnum:2080}} |dommar = Alpaidze, Berezkina ([[Russland|RUS]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/01OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = 2 |raudt1 = |2min2 = 5 |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 2. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Austerrike}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Kina}} |resultat = 38&ndash;27 |halvtid = 22&ndash;13 |mål1 = [[Katarina Pandza|Pandza]] 9 |mål2 = [[Zhang Haixia|Zhang]] 8 |arena = Palacio de los Deportes de Torrevieja i Torrevieja |publikum = {{Formatnum:250}} |dommar = Mitrović, Vešović ([[Montenegro|MNE]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/04OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 9 |gult2 = 2 |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 4. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Austerrike}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Argentina}} |resultat = 29&ndash;31 |halvtid = 14&ndash;18 |mål1 = [[Katarina Pandza|Pandza]] 10 |mål2 = [[Elke Karsten|Karsten]] 11 |arena = Palacio de los Deportes de Torrevieja i Torrevieja |publikum = {{Formatnum:}} |dommar = Krichen, Makhlouf ([[Tunisia|TUN]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/19OMR.PDF Rapport] |2min1 = 8 |gult1 = 1 |raudt1 = 1 |2min2 = 4 |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 4. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Kina}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Spania}} |resultat = 18&ndash;33 |halvtid = 7&ndash;16 |mål1 = [[Wang Shuhui|Wang S.]] 3 |mål2 = [[Alexandrina Barbosa|Barbosa]] 5 |arena = Palacio de los Deportes de Torrevieja i Torrevieja |publikum = {{Formatnum:2619}} |dommar = Covalciuc, Covalciuc ([[Moldova|MDA]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/20OMR.PDF Rapport] |2min1 = 5 |gult1 = 1 |raudt1 = 1 |2min2 = 2 |gult2 = 1 |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 6. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Argentina}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Kina}} |resultat = 36&ndash;24 |halvtid = 17&ndash;9 |mål1 = [[Elke Karsten|Karsten]] 8 |mål2 = [[Jin Mengqing|Jin]] 8 |arena = Palacio de los Deportes de Torrevieja i Torrevieja |publikum = {{Formatnum:1326}} |dommar = El-Saied, El-Saied ([[Egypt|EGY]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/35OMR.PDF Rapport] |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 6 |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 6. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{Handballflagg-h|kv=1|Spania}} |lag2 = {{Handballflagg|kv=1|Austerrike}} |resultat = 31&ndash;19 |halvtid = 14&ndash;6 |mål1 = [[Carmen Martín|C. Martín]] 9 |mål2 = [[Patricia Kovács|Kovács]] 8 |arena = Palacio de los Deportes de Torrevieja i Torrevieja |publikum = {{Formatnum:}} |dommar = Sekulić, Jovandić ([[Serbia|SRB]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/36OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = 2 |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = |raudt2 = }} == President's Cup == === Gruppe I === {{Handball table start}} {{hbt-row |#=1|team={{handballflagg|kv=1|Angola}} |bg=a |w=3 |d=0 |l=0 |gf=128|ga=43 }} {{hbt-row |#=2|team={{handballflagg|kv=1|Kamerun}} |bg=b |w=2 |d=0 |l=1 |gf=98 |ga=75 }} {{hbt-row |#=3|team={{handballflagg|kv=1|Usbekistan}} |bg=c |w=1 |d=0 |l=2 |gf=71 |ga=126 }} {{hbt-row |#=4|team={{handballflagg|kv=1|Iran}} |bg=e |w=0 |d=0 |l=3 |gf=57 |ga=110 }} {{Handball table end}} {{Handballresultat |dato = 9. desember 2021 |tid = 15:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Angola}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Kamerun}} |resultat = 35&ndash;24 |halvtid = 16&ndash;14 |mål1 = [[Albertina Kassoma|Kassoma]] 6 |mål2 = [[Karichma Ekoh|Ekoh]] 7 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = Stancu, Lovin ([[Romania|ROU]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/87OMR.PDF Rapport] |2min1 = 6 |gult1 = 2 |raudt1 = 1 |2min2 = 2 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 9. desember 2021 |tid = 17:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Iran}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Usbekistan}} |resultat = 32&ndash;37 |halvtid = 18&ndash;20 |mål1 = [[Elnaz Ghasemi|Ghasemi]] 9 |mål2 = [[Madina Khudoykulova|Khudoykulova]] 11 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = El-Saied, El-Saied ([[Egypt|EGY]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/88OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = 1 |rødt1 = |2min2 = 3 |gult2 = 1 |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 11. desember 2021 |tid = 15:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Angola}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Iran}} |resultat = 41&ndash;8 |halvtid = 24&ndash;4 |mål1 = [[Albertina Kassoma|Kassoma]] 8 |mål2 = [[Arezou Kiyaniara|Kiyaniara]] 4 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = Stancu, Lovin ([[Romania|ROU]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/91OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = 2 |raudt1 = |2min2 = 1 |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 11. desember 2021 |tid = 17:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Kamerun}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Usbekistan}} |resultat = 42&ndash;23 |halvtid = 19&ndash;6 |mål1 = [[Laeticia Ateba|Ateba]] 14 |mål2 = [[Dilbarhon Bahromova|Bahromova]] 6 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = Sá, Sá ([[Portugal|POR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/92OMR.PDF Rapport] |2min1 = 1 |gult1 = |raudt1 = 1 |2min2 = 3 |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 13. desember 2021 |tid = 15:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Usbekistan}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Angola}} |resultat = 11&ndash;52 |halvtid = 5&ndash;30 |mål1 = [[Zilola Mirzaeva|Mirzaeva]] 3 |mål2 = [[Albertina Kassoma|Kassoma]] 8 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = Sá, Sá ([[Portugal|POR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/95OMR.PDF Rapport] |2min1 = 1 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 2 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 13. desember 2021 |tid = 17:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Kamerun}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Iran}} |resultat = 32&ndash;17 |halvtid = 14&ndash;9 |mål1 = [[Cyrielle Ebanga|Ebanga]] 7 |mål2 = [[Arezou Kiyaniara|Kiyaniara]] 5 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = Erdoğan, Özdeniz ([[Tyrkia|TUR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/96OMR.PDF Rapport] |2min1 = 1 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = 1 |raudt2 = }} ---- === Gruppe II === {{Handball table start}} {{hbt-row |#=1|team={{handballflagg|kv=1|Slovakia}} |bg=a |w=3 |d=0 |l=0 |gf=74 |ga=54 }} {{hbt-row |#=2|team={{handballflagg|kv=1|Tunisia}} |bg=b |w=2 |d=0 |l=1 |gf=72 |ga=59 }} {{hbt-row |#=3|team={{handballflagg|kv=1|Paraguay}} |bg=c |w=1 |d=0 |l=2 |gf=85 |ga=92 }} {{hbt-row |#=4|team={{handballflagg|kv=1|Kina}} |bg=e |w=0 |d=0 |l=3 |gf=24 |ga=50 }} {{Handball table end}} {{Handballresultat |dato = 8. desember 2021 |tid = 15:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Slovakia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Tunisia}} |resultat = 31&ndash;27 |halvtid = 17&ndash;14 |mål1 = [[Réka Bíziková|Bíziková]] 9 |mål2 = [[Rakia Rezgui|Rezgui]] 5 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = Erdoğan, Özdeniz ([[Tyrkia|TUR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/85OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = 3 |rødt1 = |2min2 = 2 |gult2 = 2 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 8. desember 2021 |tid = 17:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Paraguay}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Kina}} |resultat = 30&ndash;24 |halvtid = 12&ndash;12 |mål1 = [[Jazmín Mendoza|Mendoza]] 6 |mål2 = [[Jin Mengqing|Jin]] 9 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = Sá, Sá ([[Portugal|POR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/86OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 7 |gult2 = 1 |raudt2 = 1 }} ---- {{Handballresultat |dato = 10. desember 2021 |tid = 15:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Slovakia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Paraguay}} |resultat = 33&ndash;27 |halvtid = 16&ndash;15 |mål1 = [[Barbora Lancz|Lancz]] 9 |mål2 = [[Fátima Acuña|Acuña]], [[Sabrina Fiore|Fiore]] 8 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = El-Saied, El-Saied ([[Egypt|EGY]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/89OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = 3 |raudt1 = |2min2 = 4 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 10. desember 2021 |tid = 17:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Tunisia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Kina}} |resultat = 10&ndash;0<ref name=Kina/> |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 12. desember 2021 |tid = 15:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Kina}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Slovakia}} |resultat = 0&ndash;10<ref name=Kina/> |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 12. desember 2021 |tid = 17:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Tunisia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Paraguay}} |resultat = 35&ndash;28 |halvtid = 17&ndash;11 |mål1 = [[Sondes Hachana|Hachana]] 8 |mål2 = [[María Paula Fernández|Fernández]] 8 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = Lovin, Stancu ([[Romania|ROU]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/94OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = 1 |raudt2 = }} ---- === Plasseringskampar om 25.- til 32.-plass === ;Kamp om 31.-plass {{Handballresultat |dato = 15. desember 2021 |tid = 10:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Iran}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Kina}} |resultat = 10&ndash;0<ref name=Kina/> |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ;Kamp om 29.-plass {{Handballresultat |dato = 15. desember 2021 |tid = 12:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Usbekistan}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Paraguay}} |resultat = 33&ndash;39 |halvtid = 19&ndash;19 |mål1 = [[Oyazimkhon Abdumannonova|Abdumannonova]] 11 |mål2 = [[Sabrina Fiore|Fiore]] 10 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = El-Saied, El-Saied ([[Egypt|EGY]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/98OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 2 |gult2 = |raudt2 = }} ;Kamp om 27.-plass {{Handballresultat |dato = 15. desember 2021 |tid = 15:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Kamerun}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Tunisia}} |resultat = 29&ndash;35 |halvtid = 15&ndash;20 |mål1 = [[Cyrielle Ebanga|Ebanga]], [[Anne Essam|Essam]] 9 |mål2 = [[Sondes Hachana|Hachana]] 10 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = Erdoğan, Özdeniz ([[Tyrkia|TUR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/99OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = |raudt1 = 1 |2min2 = 3 |gult2 = 2 |raudt2 = }} ;Kamp om 25.-plass {{Handballresultat |dato = 15. desember 2021 |tid = 17:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Angola}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Slovakia}} |resultat = 23&ndash;21 |halvtid = 11&ndash;9 |mål1 = [[Isabel Guialo|Guialo]], [[Albertina Kassoma|Kassoma]] 6 |mål2 = [[Réka Bíziková|Bíziková]] 7 |arena = Poliesportiu Pla de L'Arc i Llíria |publikum = |dommar = Koo, Lee ([[Sør-Korea|KOR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/100OMR.PDF Rapport] |2min1 = 5 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 4 |gult2 = |raudt2 = }} == Hovudrunden == === Gruppe I === {{Handball table start}} {{hbt-row |#=1|team={{handballflagg|kv=1|Frankrike}} |bg=a |w=5 |d=0 |l=0 |gf=134|ga=100 }} {{hbt-row |#=2|team=[[Russland sitt kvinnelandslag i handball|RHF]] |bg=a |w=3 |d=1 |l=1 |gf=143|ga=128 }} {{hbt-row |#=3|team={{handballflagg|kv=1|Serbia}} |bg= |w=3 |d=0 |l=2 |gf=124|ga=125 }} {{hbt-row |#=4|team={{handballflagg|kv=1|Polen}} |bg= |w=2 |d=0 |l=3 |gf=120|ga=131 }} {{hbt-row |#=5|team={{handballflagg|kv=1|Slovenia}} |bg= |w=1 |d=1 |l=3 |gf=123|ga=131 }} {{hbt-row |#=6|team={{handballflagg|kv=1|Montenegro}} |bg= |w=0 |d=0 |l=5 |gf=114|ga=143 }} {{Handball table end}} {{Handballresultat |dato = 9. desember 2021 |tid = 15:30 |lag1 = [[Russland sitt kvinnelandslag i handball|RHF]] |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Slovenia}} |resultat = 26&ndash;26 |halvtid = 14&ndash;15 |mål1 = [[Jekaterina Iljina|Iljina]] 7 |mål2 = [[Tjaša Stanko|Stanko]] 7 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = García, Paolantoni ([[Argentina|ARG]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/56OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 6 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 9. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Montenegro}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Serbia}} |resultat = 25&ndash;27 |halvtid = 18&ndash;14 |mål1 = [[Jovanka Radičević|Radičević]] 8 |mål2 = [[Jovana Stoiljković|Stoiljković]] 7 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Álvarez, Bustamante ([[Spania|ESP]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/57OMR.PDF Rapport] |2min1 = 6 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 1 |gult2 = 1 |raudt2 = 1 }} {{Handballresultat |dato = 9. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Frankrike}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Polen}} |resultat = 26&ndash;16 |halvtid = 14&ndash;9 |mål1 = [[Pauletta Foppa|Foppa]] 5 |mål2 = ''Tre spelarar'' 3 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Lončar, Lončar ([[Kroatia|CRO]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/55OMR.PDF Rapport] |2min1 = 1 |gult1 = 2 |raudt1 = |2min2 = 4 |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 11. desember 2021 |tid = 15:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Montenegro}} |lag2 = [[Russland sitt kvinnelandslag i handball|RHF]] |resultat = 24&ndash;31 |halvtid = 10&ndash;18 |mål1 = [[Tatjana Brnović|Brnović]], [[Jovanka Radičević|Radičević]] 7 |mål2 = [[Olga Fomina|Fomina]], [[Antonina Skorobogattsjenko|Skorobogattsjenko]] 6 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Erdoğan, Özdeniz ([[Tyrkia|TUR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/69OMR.PDF Rapport] |2min1 = 5 |gult1 = 2 |raudt1 = |2min2 = 5 |gult2 = 2 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 11. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Serbia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Frankrike}} |resultat = 19&ndash;22 |halvtid = 12&ndash;9 |mål1 = [[Tamara Radojević|Radojević]] 5 |mål2 = [[Grâce Zaadi Deuna|Zaadi Deuna]] 6 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Álvarez, Bustamante ([[Spania|ESP]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/68OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = 2 |raudt1 = |2min2 = 5 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 11. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Slovenia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Polen}} |resultat = 26&ndash;27 |halvtid = 13&ndash;12 |mål1 = [[Ana Gros|Gros]] 8 |mål2 = [[Dagmara Nocuń|Nocuń]] 6 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Covalciuc, Covalciuc ([[Moldova|MDA]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/67OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 1 |gult2 = 1 |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 13. desember 2021 |tid = 15:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Polen}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Montenegro}} |resultat = 33&ndash;28 |halvtid = 16&ndash;9 |mål1 = [[Aleksandra Rosiak|Rosiak]] 7 |mål2 = [[Tatjana Brnović|Brnović]] 6 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Paolantoni, García ([[Argentina|ARG]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/81OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 2 |gult2 = 2 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 13. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Serbia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Slovenia}} |resultat = 31&ndash;25 |halvtid = 19&ndash;14 |mål1 = [[Jovana Stoiljković|Stoiljković]] 8 |mål2 = [[Alja Varagić|Varagić]] 5 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Merz, Kuttler ([[Tyskland|GER]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/80OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = 2 |rødt1 = |2min2 = 5 |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 13. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = [[Russland sitt kvinnelandslag i handball|RHF]] |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Frankrike}} |resultat = 28&ndash;33 |halvtid = 12&ndash;17 |mål1 = [[Julija Manaharova|Manaharova]] 5 |mål2 = [[Pauletta Foppa|Foppa]], [[Allison Pineau|Pineau]] 5 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Álvarez, Bustamante ([[Spania|ESP]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/79OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = 1 |raudt2 = }} ---- === Gruppe II === {{Handball table start}} {{hbt-row |#=1|team={{handballflagg|kv=1|Noreg}} |bg=a |w=4 |d=1 |l=0 |gf=189|ga=111 }} {{hbt-row |#=2|team={{handballflagg|kv=1|Sverige}} |bg=a |w=3 |d=2 |l=0 |gf=198|ga=121 }} {{hbt-row |#=3|team={{handballflagg|kv=1|Nederland}} |bg= |w=3 |d=1 |l=1 |gf=212|ga=128 }} {{hbt-row |#=4|team={{handballflagg|kv=1|Romania}} |bg= |w=2 |d=0 |l=3 |gf=162|ga=134 }} {{hbt-row |#=5|team={{handballflagg|kv=1|Puerto Rico}} |bg= |w=1 |d=0 |l=4 |gf=82 |ga=216 }} {{hbt-row |#=6|team={{handballflagg|kv=1|Kasakhstan}} |bg= |w=0 |d=0 |l=5 |gf=97 |ga=230 }} {{Handball table end}} {{Handballresultat |dato = 9. desember 2021 |tid = 15:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Nederland}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Romania}} |resultat = 31&ndash;30 |halvtid = 17&ndash;14 |mål1 = [[Bo van Wetering|van Wetering]] 6 |mål2 = [[Cristina Laslo|Laslo]], [[Crina-Elena Pintea|Pintea]] 6 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Alpaidze, Berezkina ([[Russland|RUS]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/59OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = |rødt1 = |2min2 = 3 |gult2 = 2 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 9. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Noreg}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Puerto Rico}} |resultat = 43&ndash;7 |halvtid = 21&ndash;3 |mål1 = [[Sanna Solberg|Solberg-Isaksen]] 10 |mål2 = ''Tre spelarar'' 2 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Erdoğan, Özdeniz ([[Tyrkia|TUR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/58OMR.PDF Rapport] |2min1 = |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 9. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Kasakhstan}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Sverige}} |resultat = 20&ndash;55 |halvtid = 10&ndash;21 |mål1 = [[Irina Aleksandrova|Aleksandrova]] 7 |mål2 = [[Nathalie Hagman|Hagman]] 19 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Koo, Lee ([[Sør-Korea|KOR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/60OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 1 |gult2 = 1 |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 11. desember 2021 |tid = 15:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Romania}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Puerto Rico}} |resultat = 43&ndash;20 |halvtid = 20&ndash;9 |mål1 = [[Alexandra Dindiligan|Dindiligan]] 7 |mål2 = [[Nathalys Ceballos|Ceballos]], [[Zuleika Fuentes|Fuentes]] 4 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Mitrović, Vešović ([[Montenegro|MNE]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/70OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = 2 |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 11. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Kasakhstan}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Nederland}} |resultat = 15&ndash;61 |halvtid = 9&ndash;27 |mål1 = [[Irina Aleksandrova|Aleksandrova]] 5 |mål2 = [[Bo van Wetering|van Wetering]] 18 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Koo, Lee ([[Sør-Korea|KOR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/72OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = |raudt1 = 1 |2min2 = |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 11. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Sverige}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Noreg}} |resultat = 30&ndash;30 |halvtid = 12&ndash;14 |mål1 = [[Nathalie Hagman|Hagman]] 9 |mål2 = [[Veronica Kristiansen|Kristiansen]] 7 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Kuttler, Merz ([[Tyskland|GER]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/71OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = 1 |rødt1 = |2min2 = 2 |gult2 = 2 |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 13. desember 2021 |tid = 15:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Puerto Rico}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Kasakhstan}} |resultat = 30&ndash;27 |halvtid = 13&ndash;11 |mål1 = [[Nathalys Ceballos|Ceballos]] 13 |mål2 = [[Irina Aleksandrova|Aleksandrova]] 8 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Koo, Lee ([[Sør-Korea|KOR]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/84OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 13. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Sverige}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Romania}} |resultat = 34&ndash;30 |halvtid = 19&ndash;14 |mål1 = [[Linn Blohm|Blohm]] 7 |mål2 = [[Cristina Laslo|Laslo]] 7 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Mitrović, Vešović ([[Montenegro|MNE]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/83OMR.PDF Rapport] |2min1 = 1 |gult1 = 2 |raudt1 = |2min2 = 4 |gult2 = 2 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 13. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Nederland}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Noreg}} |resultat = 34&ndash;37 |halvtid = 17&ndash;17 |mål1 = [[Dione Housheer|Housheer]] 9 |mål2 = [[Henny Reistad|Reistad]] 9 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Konjičanin, Konjičanin ([[Bosnia-Hercegovina|BIH]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/82OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 2 |gult2 = 3 |raudt2 = }} ---- === Gruppe III === {{Handball table start}} {{hbt-row |#=1|team={{handballflagg|kv=1|Danmark}} |bg=a |w=5 |d=0 |l=0 |gf=159|ga=90 }} {{hbt-row |#=2|team={{handballflagg|kv=1|Tyskland}} |bg=a |w=4 |d=0 |l=1 |gf=138|ga=123}} {{hbt-row |#=3|team={{handballflagg|kv=1|Ungarn}} |bg= |w=3 |d=0 |l=2 |gf=140|ga=134}} {{hbt-row |#=4|team={{handballflagg|kv=1|Sør-Korea}} |bg= |w=2 |d=0 |l=3 |gf=148|ga=156}} {{hbt-row |#=5|team={{handballflagg|kv=1|Tsjekkia}} |bg= |w=1 |d=0 |l=4 |gf=114|ga=145}} {{hbt-row |#=6|team={{handballflagg|kv=1|Republikken Kongo}} |bg= |w=0 |d=0 |l=5 |gf=102|ga=153}} {{Handball table end}} {{Handballresultat |dato = 8. desember 2021 |tid = 15:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Tsjekkia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Sør-Korea}} |resultat = 26&ndash;32 |halvtid = 13&ndash;20 |mål1 = [[Charlotte Cholevová|Cholevová]] 6 |mål2 = [[Kim Jin-yi|Kim J.]] 8 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Covalciuc, Covalciuc ([[Moldova|MDA]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/51OMR.PDF Rapport] |2min1 = |gult1 = 2 |raudt1 = |2min2 = 2 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 8. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Tyskland}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Republikken Kongo}} |resultat = 29&ndash;18 |halvtid = 15&ndash;7 |mål1 = [[Johanna Stockschläder|Stockschläder]] 6 |mål2 = [[Fanta Diagouraga|Diagouraga]] 7 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Belkhiri, Hamidi ([[Algerie|ALG]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/49OMR.PDF Rapport] |2min1 = 5 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 8. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Danmark}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Ungarn}} |resultat = 30&ndash;19 |halvtid = 15&ndash;11 |mål1 = [[Kristina Jørgensen|Jørgensen]] 6 |mål2 = [[Gréta Kácsor|Kácsor]] 4 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Lončar, Lončar ([[Kroatia|CRO]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/50OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = 1 |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 10. desember 2021 |tid = 15:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Sør-Korea}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Tyskland}} |resultat = 28&ndash;37 |halvtid = 16&ndash;19 |mål1 = [[Lee Mi-gyeong|Lee M.]] 6 |mål2 = [[Emily Bölk|Bölk]], [[Alina Grijseels|Grijseels]] 8 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = García, Paolantoni ([[Argentina|ARG]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/62OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 6 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 10. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Ungarn}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Republikken Kongo}} |resultat = 30&ndash;22 |halvtid = 16&ndash;8 |mål1 = [[Szimonetta Planéta|Planéta]] 8 |mål2 = [[Betchaïdelle Ngombele|Ngombele]] 7 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Covalciuc, Covalciuc ([[Moldova|MDA]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/61OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 4 |gult2 = 2 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 10. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Tsjekkia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Danmark}} |resultat = 14&ndash;29 |halvtid = 9&ndash;12 |mål1 = [[Sára Kovářová|Kovářová]] 4 |mål2 = [[Emma Friis|Friis]] 4 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Belkhiri, Hamidi ([[Algerie|ALG]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/63OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 4 |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 12. desember 2021 |tid = 15:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Republikken Kongo}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Tsjekkia}} |resultat = 21&ndash;24 |halvtid = 11&ndash;11 |mål1 = [[Klenn Divoko|Divoko]], [[Diane Yimga|Yimga]] 4 |mål2 = [[Dominika Zachová|Zachová]] 6 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Lončar, Lončar ([[Kroatia|CRO]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/75OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 5 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 12. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Sør-Korea}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Ungarn}} |resultat = 28&ndash;35 |halvtid = 15&ndash;18 |mål1 = [[Lee Mi-gyeong|Lee M.]] 6 |mål2 = [[Noémi Háfra|Háfra]] 8 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Covalciuc, Covalciuc ([[Moldova|MDA]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/74OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 12. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Danmark}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Tyskland}} |resultat = 32&ndash;16 |halvtid = 13&ndash;8 |mål1 = ''Tre spelarar'' 5 |mål2 = [[Alina Grijseels|Grijseels]] 6 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Paolantoni, García ([[Argentina|ARG]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/73OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = 2 |raudt2 = 1 }} ---- === Gruppe IV === {{Handball table start}} {{hbt-row |#=1|team={{handballflagg|kv=1|Spania}} |bg=a |w=5 |d=0 |l=0 |gf=142|ga=105 }} {{hbt-row |#=2|team={{handballflagg|kv=1|Brasil}} |bg=a |w=4 |d=0 |l=1 |gf=145|ga=127 }} {{hbt-row |#=3|team={{handballflagg|kv=1|Japan}} |bg= |w=3 |d=0 |l=2 |gf=142|ga=140 }} {{hbt-row |#=4|team={{handballflagg|kv=1|Austerrike}} |bg= |w=1 |d=0 |l=4 |gf=136|ga=155 }} {{hbt-row |#=5|team={{handballflagg|kv=1|Kroatia}} |bg= |w=1 |d=0 |l=4 |gf=125|ga=134 }} {{hbt-row |#=6|team={{handballflagg|kv=1|Argentina}} |bg= |w=1 |d=0 |l=4 |gf=112|ga=141 }} {{Handball table end}} {{Handballresultat |dato = 8. desember 2021 |tid = 15:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Kroatia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Argentina}} |resultat = 28&ndash;22 |halvtid = 12&ndash;14 |mål1 = [[Stela Posavec|S. Posavec]] 8 |mål2 = [[Malena Cavo|Cavo]], [[Luciana Mendoza|Mendoza]] 5 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Christiansen, Hansen ([[Danmark|DEN]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/54OMR.PDF Rapport] |2min1 = 6 |gult1 = 2 |rødt1 = |2min2 = 2 |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 8. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Brasil}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Austerrike}} |resultat = 38&ndash;31 |halvtid = 15&ndash;15 |mål1 = [[Tamires Araujo|T. Araujo]] 6 |mål2 = [[Ines Ivancok|Ivancok]], [[Patricia Kovács|Kovács]] 8 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Gasmi, Gasmi ([[Frankrike|FRA]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/52OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = 1 |rødt1 = |2min2 = 5 |gult2 = 2 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 8. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Spania}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Japan}} |resultat = 28&ndash;26 |halvtid = 15&ndash;15 |mål1 = [[Alexandrina Barbosa|Barbosa]], [[Maitane Etxeberria|Etxeberria]] 5 |mål2 = [[Natsuki Aizawa|Aizawa]], [[Hikaru Matsumoro|Matsumoro]] 7 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Krichen, Makhlouf ([[Tunisia|TUN]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/53OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = 2 |rødt1 = |2min2 = 3 |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 10. desember 2021 |tid = 15:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Argentina}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Brasil}} |resultat = 19&ndash;24 |halvtid = 10&ndash;13 |mål1 = [[Elke Karsten|Karsten]] 5 |mål2 = [[Patrícia Matieli|Matieli]] 9 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Konjičanin, Konjičanin ([[Bosnia-Hercegovina|BIH]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/65OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = 1 |raudt2 = 1 }} {{Handballresultat |dato = 10. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Japan}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Austerrike}} |resultat = 32&ndash;30 |halvtid = 15&ndash;19 |mål1 = [[Saki Hattori|Hattori]], [[Maharu Kondo|Kondo]] 6 |mål2 = [[Ines Ivancok|Ivancok]] 8 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Sekulić, Jovandić ([[Serbia|SRB]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/64OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = 1 |raudt1 = 1 |2min2 = 2 |gult2 = 2 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 10. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Kroatia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Spania}} |resultat = 23&ndash;27 |halvtid = 9&ndash;12 |mål1 = [[Valentina Blažević|Blažević]] 7 |mål2 = [[Alexandrina Barbosa|Barbosa]] 6 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Gasmi, Gasmi ([[Frankrike|FRA]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/66OMR.PDF Rapport] |2min1 = 6 |gult1 = 2 |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 12. desember 2021 |tid = 15:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Argentina}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Japan}} |resultat = 27&ndash;31 |halvtid = 14&ndash;15 |mål1 = [[Elke Karsten|Karsten]] 13 |mål2 = ''Tre spelarar'' 7 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Christiansen, Hansen ([[Danmark|DEN]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/77OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = 2 |raudt1 = |2min2 = 4 |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 12. desember 2021 |tid = 18:00 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Austerrike}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Kroatia}} |resultat = 27&ndash;23 |halvtid = 15&ndash;10 |mål1 = [[Patricia Kovács|Kovács]] 7 |mål2 = [[Larissa Kalaus|Kalaus]] 6 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Krichen, Makhlouf ([[Tunisia|TUN]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/78OMR.PDF Rapport] |2min1 = 5 |gult1 = 1 |raudt1 = 1 |2min2 = 3 |gult2 = 1 |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 12. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Spania}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Brasil}} |resultat = 27&ndash;24 |halvtid = 12&ndash;10 |mål1 = [[Alexandrina Barbosa|Barbosa]] 7 |mål2 = [[Jéssica Quintino|Quintino]] 6 |arena = Pabellón Ciutat de Castelló i Castelló |publikum = |dommar = Sekulić, Jovandić ([[Serbia|SRB]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/76OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = |raudt2 = }} ---- == Sluttspelet == === Kvartfinalar === {{Handballresultat |dato = 14. desember 2021 |tid = 17:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Danmark}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Brasil}} |resultat = 30&ndash;25 |halvtid = 14&ndash;13 |mål1 = [[Lærke Nolsøe|Nolsøe]] 6 |mål2 = [[Adriana Cardoso|Cardoso]] 10 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Sekulić, Jovandić ([[Serbia|SRB]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/101OMR.PDF Rapport] |2min1 = 5 |gult1 = 1 |raudt1 = 1 |2min2 = 4 |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 14. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Spania}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Tyskland}} |resultat = 26&ndash;21 |halvtid = 14&ndash;10 |mål1 = [[Carmen Campos|Campos]] 7 |mål2 = [[Julia Maidhof|Maidhof]] 6 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Christiansen, Hansen ([[Danmark|DEN]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/102OMR.PDF Rapport] |2min1 = 1 |gult1 = 2 |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = 1 |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 15. desember 2021 |tid = 17:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Noreg}} |lag2 = [[Russland sitt kvinnelandslag i handball|RHF]] |resultat = 34&ndash;28 |halvtid = 19&ndash;15 |mål1 = [[Nora Mørk|Mørk]] 9 |mål2 = ''Tre spelarar'' 4 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Merz, Kuttler ([[Tyskland|GER]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/104OMR.PDF Rapport] |2min1 = 2 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = 1 |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 15. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Frankrike}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Sverige}} |resultat = 31&ndash;26 |halvtid = 15&ndash;15 |mål1 = ''Tre spelarar'' 4 |mål2 = [[Nathalie Hagman|Hagman]] 9 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Alpaidze, Berezkina ([[Russland|RUS]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/103OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 1 |gult2 = |raudt2 = }} === Semifinalar === {{Handballresultat |dato = 17. desember 2021 |tid = 17:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Frankrike}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Danmark}} |resultat = 23&ndash;22 |halvtid = 10&ndash;12 |mål1 = [[Pauletta Foppa|Foppa]] 4 |mål2 = [[Line Haugsted|Haugsted]] 5 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Álvarez, Bustamante ([[Spania|ESP]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/105OMR.PDF Rapport] |2min1 = 1 |gult1 = 2 |raudt1 = |2min2 = 4 |gult2 = 2 |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 17. desember 2021 |tid = 20:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Noreg}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Spania}} |resultat = 27&ndash;21 |halvtid = 11&ndash;11 |mål1 = [[Nora Mørk|Mørk]] 8 |mål2 = [[Alexandrina Barbosa|Barbosa]] 5 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Merz, Kuttler ([[Tyskland|GER]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/106OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = |raudt1 = |2min2 = 2 |gult2 = 3 |raudt2 = }} === Bronsefinale === {{Handballresultat |dato = 19. desember 2021 |tid = 14:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Danmark}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Spania}} |resultat = 35&ndash;28 |halvtid = 16&ndash;13 |mål1 = [[Louise Burgaard|Burgaard]] 7 |mål2 = [[Carmen Martín|Martín]] 6 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Konjičanin, Konjičanin (BIH) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/107OMR.PDF Rapport] |2min1 = 3 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 4 |gult2 = 1 |raudt2 = }} === Finale === {{Handballresultat |dato = 19. desember 2021 |tid = 17:30 |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Frankrike}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Noreg}} |resultat = 22&ndash;29 |halvtid = 16&ndash;12 |mål1 = [[Allison Pineau|Pineau]] 4 |mål2 = [[Henny Reistad|Reistad]] 6 |arena = Palau d'Esports de Granollers i Granollers |publikum = |dommar = Alpaidze, Berezkina ([[Russland|RUS]]) |rapport = [https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/108OMR.PDF Rapport] |2min1 = 4 |gult1 = 1 |raudt1 = |2min2 = 3 |gult2 = 2 |raudt2 = }} == Sjå òg == * [[Handball-VM 2021 for menn]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} *[https://www.ihf.info/sites/default/files/competitions/b18ddd17-4cb0-454b-8c86-6624aa5815db/pdf/108MTR.PDF Kampoversyn] == Bakgrunnsstoff == *[https://spainhandball2021.com Offisiell nettstad] *[https://www.ihf.info International Handball Federation] {{VM i handball}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Handball-VM]] [[Kategori:Handball i 2021]] [[Kategori:Internasjonale meisterskap i Spania]] h3midwbqjhdne33cvz5wx6ji20qvl0f 0 397714 3676599 3676388 2026-10-05T07:30:48Z Migne 2086 /* Menn */ 3676599 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2022''' vart avvikla i [[Narvik]] i [[Nordland]] i tida frå 1. til 5. april. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Alexander Steen Olsen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.41,57 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Timon Haugan]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.42,62 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Henrik Kristoffersen]] | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.43,16 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Sebastian Solevåg]] | align=left| [[Spjelkavik IL]] | align=right| 1.43,47 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Eirik Hystad Solberg | align=left| Sf Stavanger | align=right| 1.44,16 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Oscar Zimmer | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.44,25 |} </div> Dato: 5. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Alexander Steen Olsen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 2.10,17 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Henrik Kristoffersen]] | align=left| Rælingen SK | align=right| 2.11,86 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Timon Haugan]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2.12,76 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Atle McGrath]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.13,01 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.13,42 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Jesper Wahlqvist | align=left| IL Heming | align=right| 2.13,51 |} </div> Dato: 4. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Henrik Røa | align=left| IL Heming | align=right| 1.44,79 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Aleksander Kilde]] | align=left| Lommedalen IL | align=right| 1.45,17 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Markus Fossland | align=left| [[Stjørdals-Blink]] | align=right| 1.45,82 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.46,47 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Rasmus Windingstad | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.47,37 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.47,47 |} </div> Dato: 3. april<br /> {{clear}} ===Kombinasjon=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Oscar Zimmer | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.32,58 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Henrik Røa | align=left| IL Heming | align=right| 2.33,51 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2.34,13 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.34,16 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 2.34,77 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.35,01 |} </div> Dato: 1. april<br /> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Mina Holtmann]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.47,73 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø SK | align=right| 1.47,84 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Andrine Mårstøl | align=left| Haugen IL | align=right| 1.48,83 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Christina Jacobsen | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 1.50,20 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Thea Jellum | align=left| Krødsherad IL | align=right| 1.51,21 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Trine Bruvoll | align=left| Ankenes A | align=right| 1.51,38 |} </div> Dato: 5. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Mina Holtmann]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.15,05 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Ragnhild Mowinckel]] | align=left| SK Rival | align=right| 2.15,57 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Andrine Mårstøl | align=left| Haugen IL | align=right| 2.16,37 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 2.16,85 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Bianca Westhoff | align=left| IL Heming | align=right| 2.17,10 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø SK | align=right| 2.17,47 |} </div> Dato: 4. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Ragnhild Mowinckel]] | align=left| SK Rival | align=right| 1.28,21 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Inni Wembstad | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 1.29,27 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Carmen Sofie Nielssen | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.29,62 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Pia Møller | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.30,11 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Malin Sofie Sund | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.30,23 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.31,13 |} </div> Dato: 3. april<br /> {{clear}} === Superkombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 2.17,89 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Inni Wembstad | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 2.19,10 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Pia Møller | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2.19,33 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Carmen Sofie Nielssen | align=left| Rælingen SK | align=right| 2.19,35 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Christina Jacobsen | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 2.20,25 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Malin Sofie Sund | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 2.20,65 |} </div> Dato: 1. april<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=222504&raceid=112461 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=213823&raceid=112459 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=165800&raceid=112460 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=165800&raceid=112458 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=137399&raceid=112454 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=137399&raceid=112823 fis-ski] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2022]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Nordland]] soz8ezw8byytfjf2i88gzcvkqx120of 3676624 3676599 2026-10-05T08:12:15Z Migne 2086 /* Menn */ 3676624 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2022''' vart avvikla i [[Narvik]] i [[Nordland]] i tida frå 1. til 5. april. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Alexander Steen Olsen]] | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.41,57 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Timon Haugan]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.42,62 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Henrik Kristoffersen]] | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.43,16 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Sebastian Solevåg]] | align=left| [[Spjelkavik IL]] | align=right| 1.43,47 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Eirik Hystad Solberg | align=left| Sf Stavanger | align=right| 1.44,16 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Oscar Zimmer | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.44,25 |} </div> Dato: 5. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Alexander Steen Olsen]] | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 2.10,17 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Henrik Kristoffersen]] | align=left| Rælingen SK | align=right| 2.11,86 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Timon Haugan]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2.12,76 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Atle McGrath]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.13,01 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.13,42 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Jesper Wahlqvist | align=left| IL Heming | align=right| 2.13,51 |} </div> Dato: 4. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Henrik Røa | align=left| IL Heming | align=right| 1.44,79 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Aleksander Kilde]] | align=left| Lommedalen IL | align=right| 1.45,17 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Markus Fossland | align=left| [[Stjørdals-Blink]] | align=right| 1.45,82 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.46,47 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Rasmus Windingstad | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.47,37 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.47,47 |} </div> Dato: 3. april<br /> {{clear}} ===Kombinasjon=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Oscar Zimmer | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.32,58 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Henrik Røa | align=left| IL Heming | align=right| 2.33,51 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2.34,13 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.34,16 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 2.34,77 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.35,01 |} </div> Dato: 1. april<br /> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Mina Holtmann]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.47,73 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø SK | align=right| 1.47,84 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Andrine Mårstøl | align=left| Haugen IL | align=right| 1.48,83 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Christina Jacobsen | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 1.50,20 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Thea Jellum | align=left| Krødsherad IL | align=right| 1.51,21 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Trine Bruvoll | align=left| Ankenes A | align=right| 1.51,38 |} </div> Dato: 5. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Mina Holtmann]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.15,05 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Ragnhild Mowinckel]] | align=left| SK Rival | align=right| 2.15,57 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Andrine Mårstøl | align=left| Haugen IL | align=right| 2.16,37 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 2.16,85 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Bianca Westhoff | align=left| IL Heming | align=right| 2.17,10 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø SK | align=right| 2.17,47 |} </div> Dato: 4. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Ragnhild Mowinckel]] | align=left| SK Rival | align=right| 1.28,21 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Inni Wembstad | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 1.29,27 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Carmen Sofie Nielssen | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.29,62 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Pia Møller | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.30,11 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Malin Sofie Sund | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.30,23 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.31,13 |} </div> Dato: 3. april<br /> {{clear}} === Superkombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 2.17,89 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Inni Wembstad | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 2.19,10 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Pia Møller | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2.19,33 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Carmen Sofie Nielssen | align=left| Rælingen SK | align=right| 2.19,35 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Christina Jacobsen | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 2.20,25 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Malin Sofie Sund | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 2.20,65 |} </div> Dato: 1. april<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=222504&raceid=112461 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=213823&raceid=112459 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=165800&raceid=112460 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=165800&raceid=112458 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=137399&raceid=112454 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=137399&raceid=112823 fis-ski] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2022]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Nordland]] ev1sj3g5zc0xxd6jpz7waryfs1cbk3z 3676645 3676624 2026-10-05T08:50:25Z Migne 2086 /* Slalåm */ 3676645 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2022''' vart avvikla i [[Narvik]] i [[Nordland]] i tida frå 1. til 5. april. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Alexander Steen Olsen]] | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.41,57 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Timon Haugan]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.42,62 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Henrik Kristoffersen]] | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.43,16 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Sebastian Solevåg]] | align=left| [[Spjelkavik IL]] | align=right| 1.43,47 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align="left" | [[Eirik Hystad Solberg]] | align=left| Sf Stavanger | align=right| 1.44,16 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Oscar Zimmer | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.44,25 |} </div> Dato: 5. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Alexander Steen Olsen]] | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 2.10,17 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Henrik Kristoffersen]] | align=left| Rælingen SK | align=right| 2.11,86 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Timon Haugan]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2.12,76 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Atle McGrath]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.13,01 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.13,42 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Jesper Wahlqvist | align=left| IL Heming | align=right| 2.13,51 |} </div> Dato: 4. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Henrik Røa | align=left| IL Heming | align=right| 1.44,79 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Aleksander Kilde]] | align=left| Lommedalen IL | align=right| 1.45,17 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Markus Fossland | align=left| [[Stjørdals-Blink]] | align=right| 1.45,82 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.46,47 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Rasmus Windingstad | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.47,37 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.47,47 |} </div> Dato: 3. april<br /> {{clear}} ===Kombinasjon=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Oscar Zimmer | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.32,58 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Henrik Røa | align=left| IL Heming | align=right| 2.33,51 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2.34,13 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.34,16 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 2.34,77 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.35,01 |} </div> Dato: 1. april<br /> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Mina Holtmann]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.47,73 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø SK | align=right| 1.47,84 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Andrine Mårstøl | align=left| Haugen IL | align=right| 1.48,83 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Christina Jacobsen | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 1.50,20 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Thea Jellum | align=left| Krødsherad IL | align=right| 1.51,21 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Trine Bruvoll | align=left| Ankenes A | align=right| 1.51,38 |} </div> Dato: 5. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Mina Holtmann]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.15,05 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Ragnhild Mowinckel]] | align=left| SK Rival | align=right| 2.15,57 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Andrine Mårstøl | align=left| Haugen IL | align=right| 2.16,37 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 2.16,85 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Bianca Westhoff | align=left| IL Heming | align=right| 2.17,10 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø SK | align=right| 2.17,47 |} </div> Dato: 4. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Ragnhild Mowinckel]] | align=left| SK Rival | align=right| 1.28,21 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Inni Wembstad | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 1.29,27 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Carmen Sofie Nielssen | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.29,62 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Pia Møller | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.30,11 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Malin Sofie Sund | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.30,23 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.31,13 |} </div> Dato: 3. april<br /> {{clear}} === Superkombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 2.17,89 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Inni Wembstad | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 2.19,10 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Pia Møller | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2.19,33 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Carmen Sofie Nielssen | align=left| Rælingen SK | align=right| 2.19,35 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Christina Jacobsen | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 2.20,25 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Malin Sofie Sund | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 2.20,65 |} </div> Dato: 1. april<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=222504&raceid=112461 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=213823&raceid=112459 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=165800&raceid=112460 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=165800&raceid=112458 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=137399&raceid=112454 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=137399&raceid=112823 fis-ski] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2022]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Nordland]] 160qufefuknvnqyjnyyccnnjro29xgx 0 397831 3676598 3676390 2026-10-05T07:30:07Z Migne 2086 3676598 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2021''' vart avvikla i tida 15. til 25. april på [[Oppdal]] i [[Sør-Trøndelag]] og på [[Ål]] i [[Buskerud]]. Utforrenna og superkombinasjonane, terminfesta til 7. og 8. april, vart avlyste. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Sebastian Solevåg]] | align=left| [[Spjelkavik IL]] | align=right| 1.36,20 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Timon Haugan]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.36,46 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Oscar Zimmer | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.37,40 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.37,79 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Jonathan Nordbotten | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.37,81 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Fabian Solheim]] | align=left| IL Heming | align=right| 1.38,13 |} </div> Dato: 17. april<br /> Stad: Oppdal <br /> <br style="clear:both;" /> === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Leif Kristian Haugen]] | align=left| Lommedalen IL | align=right| 2.14,18 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Alexander Steen Olsen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 2.15,88 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Patrick Veisten | align=left| Nedre Romerike AK | align=right| 2.16,43 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Oscar Zimmer | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.16,55 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Sindre Myklebust | align=left| [[Sogndal IL]] | align=right| 2.17,11 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 2.17,27 |} </div> Dato: 16. april<br /> Stad: Oppdal <br /> <br style="clear:both;" /> === Vidlåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Markus Fossland | align=left| [[Stjørdals-Blink]] | align=right| 1.02,79 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Alexander Steen Olsen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.03,14 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Tollef Haugen | align=left| IL Heming | align=right| 1.03,39 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.03,43 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Patrick Veisten | align=left| Nedre Romerike AK | align=right| 1.03,85 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.03,86 |} </div> Dato: 24. april<br /> Stad: Ål <br /> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Thea Louise Stjernesund]] | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.40,05 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø SK | align=right| 1.41,45 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Carmen Sofie Nielssen | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.43,74 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 1.44,11 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Ulrikke Haugen | align=left| IL Heming | align=right| 1.45,36 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.45,77 |} </div> Dato: 18. april<br /> Stad: Oppdal <br /> <br style="clear:both;" /> === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Thea Louise Stjernesund]] | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 2.16,45 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 2.17,04 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Andrine Mårstøl | align=left| Haugen IL | align=right| 2.18,72 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Martine Nyberg | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 2.18,92 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Anna Mørkeset | align=left| [[Voss Idrottslag]] | align=right| 2.19,68 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Kaja Norbye | align=left| IL Heming | align=right| 2.20,34 |} </div> Dato: 15. april<br /> Stad: Oppdal <br /> <br style="clear:both;" /> === Vidlåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Carmen Sofie Nielssen | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.03,81 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 1.04,21 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.04,32 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Cathinka Lunder | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.04,51 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Ine Haugland | align=left| Idrettslaget Skade | align=right| 1.04,53 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Helene Kristoffersen | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.05,02 |} </div> Dato: 25. april<br /> Stad: Ål <br /> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=174450&raceid=107345 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=174450&raceid=107343 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=213729&raceid=107071 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=205225&raceid=107344 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=205225&raceid=107342 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=205225&raceid=108894 fis-ski] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2021]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Trøndelag]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Buskerud]] sbm0a6zax2upg2a87umojm4yifqvog2 3676625 3676598 2026-10-05T08:12:50Z Migne 2086 /* Menn */ 3676625 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2021''' vart avvikla i tida 15. til 25. april på [[Oppdal]] i [[Sør-Trøndelag]] og på [[Ål]] i [[Buskerud]]. Utforrenna og superkombinasjonane, terminfesta til 7. og 8. april, vart avlyste. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Sebastian Solevåg]] | align=left| [[Spjelkavik IL]] | align=right| 1.36,20 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Timon Haugan]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.36,46 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Oscar Zimmer | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.37,40 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.37,79 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Jonathan Nordbotten | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.37,81 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Fabian Solheim]] | align=left| IL Heming | align=right| 1.38,13 |} </div> Dato: 17. april<br /> Stad: Oppdal <br /> <br style="clear:both;" /> === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Leif Kristian Haugen]] | align=left| Lommedalen IL | align=right| 2.14,18 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Alexander Steen Olsen]] | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 2.15,88 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Patrick Veisten | align=left| Nedre Romerike AK | align=right| 2.16,43 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Oscar Zimmer | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.16,55 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Sindre Myklebust | align=left| [[Sogndal IL]] | align=right| 2.17,11 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 2.17,27 |} </div> Dato: 16. april<br /> Stad: Oppdal <br /> <br style="clear:both;" /> === Vidlåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Markus Fossland | align=left| [[Stjørdals-Blink]] | align=right| 1.02,79 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Alexander Steen Olsen]] | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.03,14 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Tollef Haugen | align=left| IL Heming | align=right| 1.03,39 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.03,43 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Patrick Veisten | align=left| Nedre Romerike AK | align=right| 1.03,85 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.03,86 |} </div> Dato: 24. april<br /> Stad: Ål <br /> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Thea Louise Stjernesund]] | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.40,05 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø SK | align=right| 1.41,45 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Carmen Sofie Nielssen | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.43,74 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 1.44,11 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Ulrikke Haugen | align=left| IL Heming | align=right| 1.45,36 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.45,77 |} </div> Dato: 18. april<br /> Stad: Oppdal <br /> <br style="clear:both;" /> === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Thea Louise Stjernesund]] | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 2.16,45 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 2.17,04 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Andrine Mårstøl | align=left| Haugen IL | align=right| 2.18,72 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Martine Nyberg | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 2.18,92 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Anna Mørkeset | align=left| [[Voss Idrottslag]] | align=right| 2.19,68 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Kaja Norbye | align=left| IL Heming | align=right| 2.20,34 |} </div> Dato: 15. april<br /> Stad: Oppdal <br /> <br style="clear:both;" /> === Vidlåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Carmen Sofie Nielssen | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.03,81 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 1.04,21 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.04,32 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Cathinka Lunder | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.04,51 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Ine Haugland | align=left| Idrettslaget Skade | align=right| 1.04,53 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Helene Kristoffersen | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.05,02 |} </div> Dato: 25. april<br /> Stad: Ål <br /> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=174450&raceid=107345 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=174450&raceid=107343 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=213729&raceid=107071 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=205225&raceid=107344 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=205225&raceid=107342 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=205225&raceid=108894 fis-ski] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2021]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Trøndelag]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Buskerud]] 5woq65bss0euoalmdkuh9hasq4whppr 0 397856 3676627 3535326 2026-10-05T08:13:22Z Migne 2086 /* Menn */ 3676627 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2020''' var terminfesta til dagane 24.–30. mars 2020 på [[Hafjell]] i [[Øyer kommune]] i [[Oppland]]. Grunna utbrotet av Sars-Cov2-epidemien var alle øvingane avlyst. I staden vart det arrangert noregsmeisterskap for 2020 i slalåm og storslalåm på [[Geilo]] i [[Buskerud]] tidleg i neste skisesong, 14.–17. desember 2020. Då deltok ingen av dei norske utøvarane som var i gong med deltaking i Verdscupen i alpine greiner 2021. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Alexander Steen Olsen]] | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.41,16 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Filip Wahlqvist | align=left| IL Heming | align=right| 1.41,42 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Andreas Strand | align=left| Jølster IL | align=right| 1.41,75 |} </div> Dato: 14. desember 2020<br /> Stad: Geilo <br /> <br style="clear:both;" /> === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 1.46,00 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Alexander Steen Olsen]] | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.46,02 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Jørgen Breivik | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.46,16 |} </div> Dato: 17. desember 2020<br /> Stad: Geilo <br /> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Anna Mørkeset | align=left| [[Voss Idrottslag]] | align=right| 1.37,19 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Anine Thoresen | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 1.37,36 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Carmen Sofie Nielssen | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.37,59 |} </div> Dato: 16. desember 2020<br /> Stad: Geilo <br /> <br style="clear:both;" /> === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Inni Wembstad | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 1.51,73 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Anna Mørkeset | align=left| [[Voss Idrottslag]] | align=right| 1.52,30 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Anine Thoresen | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 1.52,71 |} </div> Dato: 15. desember 2020<br /> Stad: Geilo <br /> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:it:Campionati norvegesi di sci alpino 2020|Campionati norvegesi di sci alpino 2020]]» frå {{Wikipedia-utgåve|it}}, den 12. april 2022.'' {{refslutt}} [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2020]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Buskerud]] d7hk962q94vp1jy72dbg76p6u22333s 0 400153 3676476 3497333 2026-10-04T16:09:11Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676476 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|namn=Darwin |bilete=City landscape of Darwin, Northern Territory.jpg |bilettekst=Darwin i 2015}} '''Darwin''' er hovudstaden og den største byen i [[Nordterritoriet]] i [[Australia]], med {{formatnum:148564}} innbyggjarar (est. 2018). Byen ligg ved nordkysten av Australia, og har [[tropisk klima]]. Han er utsett for tropisk [[torden]]vêr og [[syklon]]ar; mykje av byen blei øydelagd av [[syklonen Tracy]] i [[1974]]. Han ligg ved [[Clarencesundet]] som går mellom det australske fastlandet og [[Melvilleøya i Australia|Melvilleøya]] i [[Timorsjøen]]. Byen er kalla opp etter den britiske naturforskaren [[Charles Darwin]]. I perioden 1869–1911 blei han kalla ''Palmerston''. [[Palmerston i Northern Territory|Palmerston]] er òg namnet på ei drabantby som har vokse fram frå 1980-talet rundt 20&nbsp;km sør for Darwin. Folkesetnaden i Darwin har størst del [[aboriginarar]] av australske hovudstader, og ein relativt stor del er innvandrar frå [[Sør-Asia|Sør-]] og [[Aust-Asia]]. Darwin er ein viktig [[hamn]], særleg for eksport av [[sau]] og [[storfe]], og av [[mineral]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Darwin (Australia)|Darwin (Australia)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:sv:Darwin, Northern Territory|Darwin, Northern Territory]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}} den 7. august 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Australia]] [[Kategori:Nordterritoriet]] [[Kategori:Oppkallingar etter Charles Darwin]] p5evxbxspcrkqoteb24d2b5na7c7ove 0 402377 3676506 3621090 2026-10-04T18:32:56Z Roarjo 183 /* Skildring */ 3676506 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilettekst = [[Fil:Cyphorhinus arada - Musician Wren XC242524.mp3|mini|center|Læte frå ein orgelsmett i Ecuador]] }} '''Orgelsmett''' (''Cyphorhinus arada'') er ein medlem av [[gjerdesmettfamilien]] med namn etter den forseggjorde songen sin. Han høyrer heime i [[Amazonas-regnskogen]] i [[Sør-Amerika]], frå låglandet i søraustlegaste [[Venezuela]] og [[Guyana]] i nordaust til foten av [[Andesfjella]] i vest. I dette store utbreiingsområdet er det skildra seks [[underart]]ar av orgelsmett, alle med sin distinkte variant av [[fjørdrakt]]a og variant av den spesielle [[Fuglevokalisering|songen]]. == Skildring == Orgelsmetten er ein liten til mellomstor medlem av familien, 12,5 cm lang og veg 18 til 24 gram, omtrent det doble av vekta til [[gjerdesmett]]en i Noreg. Han har relativt kraftig, grått og svakt bendt nebb med store naseboropningar. Alle underartar har fine, mørke vatringar på venger og hale som sjeldan er synlege i felt. Panne og strupe med øvre bryst har relativt varm oransje til raudbrun farge i kontrast til mørkare overside. To av underartane har svartkvit «krage». Underartane varierer i fjørdrakta og har utbreiing på denne måten:<ref name=bow/> [[fil:CyphorhinusKeulemans.jpg|mini|høgre|Underart ''C. a. salvini'' til venstre, og ''C. a. modulator'' til høgre, illustrasjon av Keulemans, 1881]] * ''C. a. arada'' (nominatforma) har ei fjørdrakt med raudbrun panne og forkrone som mørknar til kastanjebrun bak. Ho har ei smal bleik gulbrun ''supercilium'' (augebrynstripe) frå auget og bakover med innramming av smalare svarte kantar, og oransjebrune kinn. Ho har ein brei «krage» av stripa svart og kvitt omtrent frå undersida av øyredekkarane og bakover til nakken og øvre del av ryggen. Korsryggen og bakdelen er kaldare raudbrun enn krona og halen er middels brun med smale mørkebrune vatringar. Strupen og øvre bryst er lys oransjebrun med eit skilje mot den meir bleikbrune nedre delen av brystet og øvre del av buken. Flankane og nedre del av buken er gulbrune. Ungfuglar liknar, men har nokre gonger svake vatringar på nedre del av buken. :Utbreiing: austlege og søraustlege [[Venezuela]], [[Guyana]], [[Surinam]], [[Fransk Guyana]] og nordaustlege [[Brasil]] * ''C. a. griseolateralis'' har ein tynnare krage enn nominatforma som ikkje når bak til nakken og har gråare underside og kroppssider. :Utbreiing: sentrale Brasil, på sørbreidda av den nedre Amazonas-elva frå Rio Tapajós austover og sørover til Rio Jamanxim * ''C. a. interpositus'' har ikkje nominatforma sin krage og kinna er brungrå. ''Supercilium'' manglar kvitfarge. :Utbreiing: nord i det sentrale Brasil mellom [[Rio Madeira]] og Rio Tapajós og sørover inn i det nordlege [[Mato Grosso]] * ''C. a. transfluvialis'' er mindre kontrastfull med mørkare buk enn nominatforma. :Utbreiing: frå foten av austlege Andesfjella i Colombia, aust til Rio Negro i det nordvestlege Brasil * ''C. a. salvini'' har heller ikkje nominatforma sin krage og er veldig mørk totalt sett. :Utbreiing: sørlege Colombia, austlege Ecuador og nordaustlege Peru * ''C. a. modulator'' liknar på ''transfluvialis'', men han har ei breiare augebrynstripe som når over auget og undersida er lysare. :Utbreiing: austlege Peru, nordlege Bolivia og vestlege Brasil sør for Amazonas så langt aust som Rio Madeira Orgelsmetten lever vanlegvis på eller nær bakken i dei lågare nivåa av fuktig skog; i Brasil finst han også i [[várzea]], habitat i Amazonas som kan vere sesongmessig overfløymt. Habitata varierer frå stort sett frå havnivå til 500 moh., men er nokre gonger funne så høgt som 1&nbsp;000 m og i Venezuela, opptil 1&nbsp;400 m. === Åtferd === ==== Beiting ==== Orgelsmetten søkjer primært føda på og nær bakken, nede blant rusk og lauvstrø. Dietten er for det meste virvellause dyr, inkludert insekt, edderkoppar og krepsdyr, men han et også bær. Dei beitar vanlegvis i par eller familiegrupper. Sjølv om han nokre gonger [[Maurfølgjarar|følgjer maursvermar]], sluttar han seg vanlegvis ikkje til [[Fleirartsflokk|flokkar av blanda artar]].<ref name=bow/> ==== Hekking ==== Orgelsmetten har ein langvarig hekkesesong som strekkjer seg minst frå juli til september. Reiret er kuleforma med inngang gjennom ein traktforma inngang, konstruert av bladskjelett og grovt gras. Kullet er på to egg.<ref name=bow/> ==== Vokalisering ==== Orgelsmettar syng enkeltvis eller i duett. Duettsongen er [[antifon]]al, med ein serie klåre, melodiøse fløytetonar, som varierer sterkt i tonehøgd.<ref name=bow/> Den eine fuglen syng høge tonar, den andre meir gutturale tonar. Songen er uvanleg kompleks, typisk samansett av fleire gutturale harde triller («zerrr») eller «kokelydar» avbrote av brå vekslingar til melodiske, fløyteliknande tonar i frasar som kan gjentakast fleire gonger før dei blir igjen endra, heile tida med sporadiske gutturale «zerrr».<ref name=hilty/> Kontaktlætet er kort og hardt. == I folkemytologien == På portugisisk blir orgelsmetten kalla uirapuru eller mange andre variantar av namnet, alle baserte på [[tupí-guaraní-språk]]-omgrepet ''wirapu'ru''. Spesielt i Brasil blir orgelsmetten nemnd i ei rekkje legender og fablar, dei fleste relaterte til den sterke og vakre songen hans. Ei av desse legendene fortel at når han byrjar å syngje, sluttar alle dei andre fuglane å syngje for å høyre han. Ein trur at han fører med seg lykke, noko som får nokon til å ta livet av han og balsamere han for lagring.<ref name = "Dic"/> === Legenda om uirapuru === Ei legende handlar om ein ung urfolkskrigar med namnet Quaraçá som levde saman med folket sitt i Amazonas. Han elska å gå gjennom skogane og spele bambusfløyte. Lyden gav ekko mellom trea og stilna alle dyra. Alle likte å høyre på fløytemusikken. Den unge mannen vart råka av umogleg kjærleik og tungsinn. Han bad guden tupã om hjelp. Tupã vart kjenslevar for lidinga til den unge mannen og forvandla han til ein liten fargerik fugl med ein vakker song, som han gav namnet uirapuru. Legenda seier òg at uirapuru er ein magisk fugl som bringar mykje hell. Det er grunn til å tru at den som klarer å sjå han syngje, kan ønske seg noko og fuglen vil oppfylle det.<ref name=Resende/> == I kulturen == Denne arten har fått merksemd på ulike måtar i populærmusikk, klassisk musikk, og på film, hovudsakleg i Brasil, mellom anna i: * Det symfoniske diktet og balletten ''Uirapuru'', med undertittelen ''O passarinho encantado'', av den brasilianske komponisten [[Heitor Villa-Lobos]] (1887 – 1959), først komponert i 1917 og fullført i 1934. * Dokumentarfilmen ''Uirapuru'' av den israelske filmskaparen Sam Zebba (1924–2016). I 1950 sette den israelske filmstudenten ved University of California i Los Angeles ut for å filme ei brasiliansk urfolkslegende, basert på musikken til Heitor Villa-Lobos. Filminga vart gjord blant ei urfolksgruppe i [[Maranhão]], nemnt Urubú-Ka'apor. I [[Belém]], hovudstaden i [[Pará]], vart Peter Paul Hilbert (1914–1989), ein tysk antropolog frå Museu Paraense Emílio Goeldi, med han på dette kreative eventyret, som kulminerte i ein prisvinnande kunstnarisk dokumentar.<ref name=Zebba/> * Musikkstykket ''O Uirapuru'' (fem stykke for to blokkfløyter) av den brasilianske komponisten [[Francisco Mignone]] (1897–1986). == Status == IUCN har vurdert orgelsmett som livskraftig, LC, men med minkande populasjon.<ref name=bli/> Orgelsmetten har eit stort geografisk utbreiingsareal og mykje av det har ingen uro eller trugsmål. Han lever i fleire verna område innanfor arealet.<ref name=bow/> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen inneheld omsett tekst frå «[[:en:Musician wren|Musician wren]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og frå «[[:es:Cyphorhinus arada|Cyphorhinus arada]]», {{Wikipedia-utgåve|es}}, den 4. desember 2022'' {{refslutt}} ;Referansar {{Reflist|35em|refs= <ref name=bow>Kroodsma, D. E. og D. Brewer (2020). ''[https://doi.org/10.2173/bow.muswre2.01 Musician Wren (Cyphorhinus arada)]'', version 1.0. I Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, og E. de Juana, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.muswre2.01</ref> <ref name=Zebba>{{cite journal|last= Zebba |first= Sam |date=april 2010 |title= Making "Uirapuru": a musical quest in the Brazilian Rain Forest |journal= Boletim do Museu Paraense Emílio Goeldi. Ciências Humanas |volume= 5|issue=1 |pages= |doi= 10.1590/S1981-81222010000100012 }}</ref> <ref name=Resende>{{cite web | last =Resende | first =Lúcia | title =A lenda do Uirapuru, o pássaro mágico que traz muita sorte | url =https://www.xapuri.info/cultura/mitoselendas/o-uirapuru/ | year =2015 | publisher =Cultura, Mitos e Lendas en Xapuri Socioambiental | language =pt | access-date =2022-12-04 | archive-date =2017-03-01 | archive-url =https://web.archive.org/web/20170301013526/https://www.xapuri.info/cultura/mitoselendas/o-uirapuru/ | url-status =unfit }}</ref> <ref name=hilty>{{Cite book | publisher = Christopher Helm Publishers Ltd| isbn = 0713664185 | last = Hilty| first = Steven L.| title = Birds of Venezuela| date = 2002-11-29}}</ref> <ref name = "Dic">{{Cite book | quote = Uirapuru | title = A Portuguese-English Dictionary | author = James L. Taylor | publisher = Stanford University Press | place = Stanford, CA, US | date = 1958 | isbn = 0-8047-0480-5 | page = 628 | url = https://books.google.com/books?id=pyylwqkVIUoC&pg=PA628}}</ref> <ref name=bli>BirdLife International (2022) ''[http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/musician-wren-cyphorhinus-arada/text Species factsheet: Cyphorhinus arada]''. Henta frå http://www.birdlife.org 4. desember 2022</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Gjerdesmettfamilien]] [[Kategori:Fuglar i guyanaregionen]] [[Kategori:Fuglar i Bolivia]] [[Kategori:Fuglar i Brasil]] [[Kategori:Fuglar i Colombia]] [[Kategori:Fuglar i Ecuador]] [[Kategori:Fuglar i Peru]] [[Kategori:Fuglar i regnskogen i Amazonas]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2025]] 18s961wu9csvp8ey3y5er3d3y310zmp 0 404843 3676632 3661661 2026-10-05T08:19:07Z Migne 2086 /* Parallellslalåm */ 3676632 wikitext text/x-wiki Den '''47. verdsmeisterskapen i alpine greiner''' vart avvikla i tida 6. til 19. februar 2023 i [[Courchevel]] og Méribel i [[Frankrike]]. Det vart tevla i 13 øvingar; seks for menn og tilsvarande mange for kvinner. Dessutan vart arrangert ei utslagstevling i paralellslalåm, ei mannskapsøving med to menn og to kvinner på kvart av laga. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Henrik Kristoffersen]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| 1.39,50 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Alexander J. Ginnis | align="left"| {{flagg|Hellas|lenke}} | align="left"| 1.39,70 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Alex Vinatzer | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left"| 1.39,88 |- ! 4 | align="left" | [[Clément Noël]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left"| 1.39,91 |- ! 5 | align=left| Sebastian Holzmann | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| 1.40,12 |- ! 6 | align="left" | Marco Schwarz | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| 1.40,15 |- ! 7 | align=left| [[Lucas Braathen]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | |- | | align="left" | Manuel Feller | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| 1.40,17 |- ! 9 | align=left| Ramon Zenhäusern | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | |- ! | align=left| Linus Straßer | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| 1.40,19 |} </div> Dato: 19. februar<br /> Høgdeskilnad: 205 m<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Marco Odermatt]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| 2.34,08 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Loïc Meillard | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| 2.34,40 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Marco Schwarz | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| 2.34,48 |- ! 4 | align=left| Stefan Brennsteiner | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| 2.34,84 |- ! 5 | align="left" | [[Henrik Kristoffersen]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| 2.35,04 |- ! 6 | align="left"| [[Žan Kranjec]] | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align="left"| 2.35,42 |- ! 7 | align="left" | [[Alexis Pinturault]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left"| 2.35,76 |- ! 8 | align=left| Filip Zubčić | align="left"| {{flagg|Kroatia|lenke}} | align="left"| 2.36,28 |- ! 9 | align="left" | Gino Caviezel | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| 2.36,12 |} </div> Dato: 17. februar<br /> Høgdeskilnad: 450 m<br /> {{clear}} === Super-G === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| James Crawford | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align="left"| 1.07,22 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Aleksander Kilde]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| 1.07,23 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Alexis Pinturault]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left"| 1.07,48 |- ! 4 | align=left| [[Marco Odermatt]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| 1.07,59 |- ! 5 | align=left| Raphael Haaser | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| 1.07,80 |- ! 6 | align="left" | Marco Schwarz | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| 1.07,81 |- ! 7 | align="left" | [[Adrian Sejersted]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| 1.07,84 |- ! 8 | align=left| Loïc Meillard | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| 1.07,87 |- ! 9 | align=left| Brodie Seger | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | |- ! | align=left| Andreas Sander | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| 1.07,89 |} </div> Dato: 11. februar <br /> Løypelengd: 1857 m, høgdeskilnad: 590 m<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Marco Odermatt]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| 1.47,05 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Aleksander Kilde]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| 1.47,53 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Cameron Alexander | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align="left"| 1.47,94 |- ! 4 | align="left" | Marco Schwarz | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| 1.47,98 |- ! 5 | align=left| James Crawford | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align="left"| 1.48,06 |- ! 6 | align=left| Maxence Muzaton | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left"| 1.48,13 |- ! 7 | align=left| Florian Schieder | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left"| 1.48,14 |- ! 8 | align=left| Miha Hrobat | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align="left"| |- ! | align="left" | [[Dominik Paris]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left"| 1.48,18 |- ! 10 | align=left| Thomas Dreßen | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left"| 1.48,20 |} </div> Dato: 12. februar<br /> Løypelengd: 3100 m, høgdeskilnad: 945 m<br /> {{clear}} === Kombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 470px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="32%" | Utøvar ! width="28%" | Land ! width="10%" | Utfor ! width="10%" | Slalåm ! width="10%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Alexis Pinturault]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 1.08,25 | 45,06 | 1.53,31 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Marco Schwarz | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 1.08,31 | 45,10 | 1.53,41 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Raphael Haaser | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 1.08,39 | 45,36 | 1.53,75 |- ! 4 | align="left"| River Radamus | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 1.08,84 | 45,16 | 1.54,00 |- ! 5 | align=left| [[Atle McGrath]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.09,50 | 44,53 | 1.54,03 |- ! 6 | align=left| Loïc Meillard | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | 1.09,59 | 44,92 | 1.54,51 |} </div> Dato: 7. februar<br /> Super-g: løypelengd: 1857 m, høgdeskilnad: 590 m<br /> Slalåm: høgdeskilnad: 205 m<br /> {{clear}} === Parallellslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 400px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="50%" | Utøvar ! width="40%" | Land |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Alexander Schmid | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Dominik Raschner | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Timon Haugan]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} |} </div> Dato: 14. februar<br /> Høgdeskilnad: 123 m<br /> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 470px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Laurence St-Germain | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align="left" | 1.43,15 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Mikaela Shiffrin]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 1.43,72 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] |align="left" | Lena Dürr | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 1.43,84 |- ! 4 | align="left" | [[Mina Holtmann]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 1.43,86 |- ! 5 | align="left" | [[Petra Vlhová]] | align="left"| {{flagg|Slovakia|lenke}} | align="left" | 1.44,00 |- ! 6 | align=left| Aline Danioth | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1.44,12 |- ! 7 | align="left"| Sara Hector | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1.44,27 |} </div> Dato: 18. februar<br /> Høgdeskilnad: 198 m<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 470px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Mikaela Shiffrin]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 2.07,13 |- |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Federica Brignone]] | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 2.07,25 |- |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Ragnhild Mowinckel]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 2.07,35 |- ! 4 | align="left" | [[Lara Gut-Behrami]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 2.07,44 |- ! 5 | align="left" | Marta Bassino | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 2.07,93 |- ! 6 | align="left" | [[Mina Holtmann]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 2.08,05 |- ! 7 | align="left" | [[Petra Vlhová]] | align="left"| {{flagg|Slovakia|lenke}} | align="left" | 2.08,06 |- ! 8 | align="left" | [[Thea Louise Stjernesund]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 2.08,39 |- ! 9 | align=left| Coralie Sombet | align="left" | {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 2.08,45 |- ! 10 | align=left| Maryna Gąsienica-Daniel | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 2.08,52 |} </div> Dato: 16. februar<br /> Høgdeskilnad: 378 m<br /> {{clear}} === Super-G === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 470px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | Marta Bassino | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1.28,06 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Mikaela Shiffrin]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 1.28,17 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Cornelia Hütter | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 1.28,39 |- ! 5 | align="left" | [[Ragnhild Mowinckel]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 1.28,42 |- ! 6 | align="left" | [[Lara Gut-Behrami]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1.28,43 |- ! 7 | align=left| Alice Robinson | align="left"| {{flagg|New Zealand|lenke}} | align="left" | 1.28,60 |- ! 8 | align="left" | [[Federica Brignone]] | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1.28,61 |- ! 9 | align="left" | [[Tessa Worley]] | align="left" | {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 1.28,64 |- ! 10 | align="left" | Michelle Gisin | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1.28,75 |} </div> Dato: 8. februar<br /> Løypelengd: 2204 m, høgdeskilnad: 600 m<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 470px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Jasmine Flury | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1.28,03 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Nina Ortlieb | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.28,07 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Corinne Suter]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1.28,15 |- ! 4 | align="left" | Cornelia Hütter | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | |- ! | align=left| Mirjam Puchner | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.28,40 |- ! 6 | align="left" | [[Ilka Štuhec]] | align="left" | {{flagg|Slovenia|lenke}} | align="left" | 1.28,45 |- ! 7 | align="left" | Stephanie Venier | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.28,60 |- ! 8 | align=left| Kira Weidle | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 1.28,64 |- ! 9 | align="left" | [[Lara Gut-Behrami]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1.28,74 |- ! 10 | align="left" | [[Ragnhild Mowinckel]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 1.28,87 |} </div> Dato: 11. februar<br /> Løypelengd: 2413 m, høgdeskilnad: 685 m<br /> {{clear}} === Kombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 500px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="32%" | Utøvar ! width="28%" | Land ! width="10%" | Utfor ! width="10%" | Slalåm ! width="10%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Federica Brignone]] | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | 1.10,28 | 47,19 | 1.57,47 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Wendy Holdener]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | 1.11,94 | 47,15 | 1.59,09 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Ricarda Haaser | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 1.11,37 | 48,36 | 1.59,73 |- ! 4 | align=left| Ramona Siebenhofer | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 1.11,18 | 48,77 | 1.59,95 |- ! 5 | align=left| Franziska Gritsch | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 1.11,35 | 48,83 | 2.00,18 |- ! 6 | align="left" | Michelle Gisin | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | 1.11,86 | 49,04 | 2.00,90 |- ! 7 | align=left| Laura Gauché | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 1.11,67 | 49,51 | 2.01,18 |- ! 8 | align=left| Emma Aicher | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 1.12,85 | 48,40 | 2.01,25 |- ! 9 | align="left" | Elena Curtoni | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | 1.11,06 | 50,46 | 2.01,52 |- ! 10 | align="left" | Marie-Michèle Gagnon | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | 1.12,14 | 50,24 | 2.02,38 |} </div> Dato: 6. februar <br /> Super-g: løypelengd: 1818 m, høgdeskilnad: 500 m<br /> Slalåm: løypelengd: 500 m, høgdeskilnad: 198 m<br /> {{clear}} === Parallellslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 400px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="50%" | Utøvar ! width="40%" | Land |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Maria Therese Tviberg]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Wendy Holdener]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Thea Louise Stjernesund]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} |} </div> Dato: 14. februar<br /> Høgdeskilnad: 123 m<br /> {{clear}} == Mannskapsrenn mixlag == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:400px" ! style="width:10%" | Plass ! style="width:40%" | Land ! style="width:50%" | Utøvarar |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left"| Paula Moltzan <br /> Nina O’Brien <br /> Tommy Ford <br /> River Radamus |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Kristin Lysdahl]] <br /> [[Thea Louise Stjernesund]] <br /> [[Maria Therese Tviberg]] <br /> [[Timon Haugan]] <br /> [[Alexander Steen Olsen]] |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | align="left"| Valérie Grenier <br />Britt Richardson <br /> Jeffrey Read <br /> Erik Read |} </div> Dato: 14. februar<br /> {{clear}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Alpine Skiweltmeisterschaften 2023|Alpine Skiweltmeisterschaften 2023]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 11. mars 2023.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Verdsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Alpint i 2023]] [[Kategori:Internasjonale meisterskap i Frankrike]] [[Kategori:2023 i Frankrike]] smd31w9a6lyo6b9j5u4pznzd36k45rc 0 406670 3676600 3615014 2026-10-05T07:31:36Z Migne 2086 /* Storslalåm */ 3676600 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2023''' vart avvikla i [[Trysil]] i tida frå 22. til 26. mars. Øvingane i vidlåm (super-g), utfor og superkombinasjon vart alle avlyste grunna veret. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Lucas Braathen]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.57,47 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Henrik Kristoffersen]] | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.58,19 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Oscar Sandvik | align=left| [[Ready]] | align=right| 1.58,35 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Alexander Steen Olsen]] | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.59,76 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Sebastian Solevåg]] | align=left| [[Spjelkavik IL]] | align=right| 1.59,92 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Halvor Gunleiksrud | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.00,06 |} </div> Dato: 25. mars<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Alexander Steen Olsen]] | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.51,80 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Rasmus Windingstad | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.52,09 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Henrik Kristoffersen]] | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.52,60 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Lucas Braathen]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.53,06 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.53,09 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Leif Kristian Haugen]] | align=left| Lommedalen IL | align=right| 1.53,65 |} </div> Dato: 25. mars<br /> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Thea Louise Stjernesund]] | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 2.03,18 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Andrine Mårstøl | align=left| Haugen IL | align=right| 2.03,93 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Bianca Westhoff | align=left| IL Heming | align=right| 2.03,95 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Mina Holtmann]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.04,18 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Kristin Lysdahl]] | align=left| Asker Skiklubb | align=right| 2.04,39 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Anine Thoresen | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 2.05,08 |} </div> Dato: 25. mars<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Thea Louise Stjernesund]] | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.50,18 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Andrine Mårstøl | align=left| Haugen IL | align=right| 1.52,14 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Bianca Westhoff | align=left| IL Heming | align=right| 1.52,31 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Mina Holtmann]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.52,44 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align="left"| [[Maria Therese Tviberg]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=right| 1.52,49 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.52,56 |} </div> Dato: 26. mars<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=213820&raceid=116141 fis.ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=213820&raceid=116136 fis.ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=174491&raceid=116140 fis.ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=174491&raceid=116137 fis.ski] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2023]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Innlandet]] [[Kategori:Idrett i Trysil]] 4ycmzi9o878be5a5f598xdoi2wqs1bc 0 406794 3676646 3676400 2026-10-05T08:54:52Z Migne 2086 /* 15 km fellesstart */ 3676646 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i skiskyting 2023''', den 64. i rekka, vart avvikla i [[Alta]] i [[Finnmark]] dagane 24. til 26. mars. Ingen utøvar vann meir enn ein gullmedalje. == Menn == === 10 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Sverre Aspenes | align=left| Skatval Skilag | align=right| 26.41,1 (0) |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Vetle Rype Paulsen | align=left| Lier Idrettslag | align=right| 27.04,9 (0) |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Johannes Thingnes Bø]] | align=left| Markane IL | align=right| 27.17,2 (1) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Martin Uldal]] | align=left| Birkenes IL | align=right| 27.21,3 (2) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Martin Femsteinevik | align=left| Hålandsdal IL | align=right| 27.40,7 (1) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Sturla Lægreid]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 27.56,1 (2) |} </div> Dato: 24. mars<br /> Stad: Alta<br /> <br style="clear:both;" /> === 15 km fellesstart === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Johannes Thingnes Bø]] | align=left| Markane IL | align=right| 38.03,5 (0) |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Sverre Aspenes | align=left| Skatval Skilag | align=right| +33,7 (2) |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Vetle Sjåstad Christiansen]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=right| +37,8 (3) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Espen Uldal | align=left| Birkenes IL | align=right| +40,7 (1) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Sturla Lægreid]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| +57,6 (2) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Skiskyttaren Johannes Dale|Johannes Dale]] | align=left| Fet Skiklubb | align=right| +1.08,8 (3) |} </div> Dato: 25. mars<br /> Stad: Alta<br /> <br style="clear:both;" /> ===4 x 7,5 km stafett=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="30%" | Lag ! width="38%" | Utøvarar ! width="22%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Oslo/Akershus | align=left| <small> [[Endre Strømsheim]] <br /> Isak Frey<br /> [[Johannes Dale]]<br /> [[Sturla Lægreid]]</small> | align=right | 1.19.17,5 (0) |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Buskerud | align=left| <small> Aleksander Fjeld Andersen<br /> Filip Fjeld Andersen<br /> Vetle Rype Paulsen <br /> [[Vetle Sjåstad Christiansen]] </small> | align=right | +36,2 (1) |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Sogn og Fjordane | align=left| <small> [[Håvard Bogetveit]]<br /> Simon Kirkeeide<br /> [[Johan-Olav Botn]] <br />[[Johannes Thingnes Bø]]</small> | align=right | +1.19,8 (1) |} </div> Dato: 26. mars<br /> Stad: Alta<br /> <br style="clear:both;" /> == Kvinner == === 7,5 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Maren Kirkeeide]] | align=left| Markane IL | align=right| 22.47,1 (0) |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Ingrid Tandrevold]] | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 22.54,9 (0) |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Karoline Knotten]] | align=left| Vingrom IL | align=right| 22.56,2 (0) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Ida Lien]] | align=left| Simostranda IL | align=right| 23.09,3 (1) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Marthe Kråkstad Johansen]] | align=left| Bossmo & Ytteren | align=right| 23.16,0 (0) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eivor Melbybråten | align=left| Øystre Slidre IL | align=right| 23.23,4 (1) |} </div> Dato: 24. mars<br /> Stad: Alta<br /> <br style="clear:both;" /> === 12,5 km fellesstart === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Marthe Kråkstad Johansen]] | align=left| Bossmo & Ytteren | align=right| 38.32,8 (0) |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jenny Enodd | align=left| Budal Idrettslag | align=right| + 0,9 (1) |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Ingrid Tandrevold]] | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| + 2,0 (3) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Emilie Kalkenberg | align=left| Skonseng IL | align=right| + 47,8 (2) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left|[[ Juni Arnekleiv]] | align=left| Dombås IL | align=right| + 59,5 (2) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Karoline Knotten]] | align=left| Vingrom IL | align=right| + 1.01,5 (3) |} </div> Dato: 25. mars<br /> Stad: Alta<br /> <br style="clear:both;" /> ===3 x 6 km stafett=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="30%" | Lag ! width="38%" | Utøvarar ! width="22%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Buskerud | align=left| <small> Frida Dokken <br /> [[Ida Lien]] <br /> Tuva Stræte </small> | align=right | 57.46,2 (1) |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Oslo/Akershus | align=left| <small> Anne Besche <br /> Kristiane Rolstad <br /> [[Ingrid Tandrevold]] </small> | align=right |+33,7 (0) |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Hordaland | align=left| <small> [[Ragnhild Femsteinevik]] <br /> Malin Bergtun <br /> Une Kvelvane </small> | align=right | +1.11,3 (1) |} </div> Dato: 26. mars<br /> Stad: Alta<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== {{manglar kjelder|dato=2024}} [[Kategori:Skiskyting i 2023]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i skiskyting]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2023|Skiskyting]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finnmark]] 94bn9dfhii19uapwp92r88lmcx8ojir 3676647 3676646 2026-10-05T08:55:04Z Migne 2086 /* 4 x 7,5 km stafett */ 3676647 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i skiskyting 2023''', den 64. i rekka, vart avvikla i [[Alta]] i [[Finnmark]] dagane 24. til 26. mars. Ingen utøvar vann meir enn ein gullmedalje. == Menn == === 10 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Sverre Aspenes | align=left| Skatval Skilag | align=right| 26.41,1 (0) |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Vetle Rype Paulsen | align=left| Lier Idrettslag | align=right| 27.04,9 (0) |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Johannes Thingnes Bø]] | align=left| Markane IL | align=right| 27.17,2 (1) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Martin Uldal]] | align=left| Birkenes IL | align=right| 27.21,3 (2) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Martin Femsteinevik | align=left| Hålandsdal IL | align=right| 27.40,7 (1) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Sturla Lægreid]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 27.56,1 (2) |} </div> Dato: 24. mars<br /> Stad: Alta<br /> <br style="clear:both;" /> === 15 km fellesstart === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Johannes Thingnes Bø]] | align=left| Markane IL | align=right| 38.03,5 (0) |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Sverre Aspenes | align=left| Skatval Skilag | align=right| +33,7 (2) |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Vetle Sjåstad Christiansen]] | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=right| +37,8 (3) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Espen Uldal | align=left| Birkenes IL | align=right| +40,7 (1) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Sturla Lægreid]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| +57,6 (2) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Skiskyttaren Johannes Dale|Johannes Dale]] | align=left| Fet Skiklubb | align=right| +1.08,8 (3) |} </div> Dato: 25. mars<br /> Stad: Alta<br /> <br style="clear:both;" /> ===4 x 7,5 km stafett=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="30%" | Lag ! width="38%" | Utøvarar ! width="22%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Oslo/Akershus | align=left| <small> [[Endre Strømsheim]] <br /> Isak Frey<br /> [[Skiskyttaren Johannes Dale|Johannes Dale]]<br /> [[Sturla Lægreid]]</small> | align=right | 1.19.17,5 (0) |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Buskerud | align=left| <small> Aleksander Fjeld Andersen<br /> Filip Fjeld Andersen<br /> Vetle Rype Paulsen <br /> [[Vetle Sjåstad Christiansen]] </small> | align=right | +36,2 (1) |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Sogn og Fjordane | align=left| <small> [[Håvard Bogetveit]]<br /> Simon Kirkeeide<br /> [[Johan-Olav Botn]] <br />[[Johannes Thingnes Bø]]</small> | align=right | +1.19,8 (1) |} </div> Dato: 26. mars<br /> Stad: Alta<br /> <br style="clear:both;" /> == Kvinner == === 7,5 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Maren Kirkeeide]] | align=left| Markane IL | align=right| 22.47,1 (0) |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Ingrid Tandrevold]] | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 22.54,9 (0) |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Karoline Knotten]] | align=left| Vingrom IL | align=right| 22.56,2 (0) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Ida Lien]] | align=left| Simostranda IL | align=right| 23.09,3 (1) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Marthe Kråkstad Johansen]] | align=left| Bossmo & Ytteren | align=right| 23.16,0 (0) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eivor Melbybråten | align=left| Øystre Slidre IL | align=right| 23.23,4 (1) |} </div> Dato: 24. mars<br /> Stad: Alta<br /> <br style="clear:both;" /> === 12,5 km fellesstart === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Marthe Kråkstad Johansen]] | align=left| Bossmo & Ytteren | align=right| 38.32,8 (0) |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jenny Enodd | align=left| Budal Idrettslag | align=right| + 0,9 (1) |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Ingrid Tandrevold]] | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| + 2,0 (3) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Emilie Kalkenberg | align=left| Skonseng IL | align=right| + 47,8 (2) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left|[[ Juni Arnekleiv]] | align=left| Dombås IL | align=right| + 59,5 (2) |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Karoline Knotten]] | align=left| Vingrom IL | align=right| + 1.01,5 (3) |} </div> Dato: 25. mars<br /> Stad: Alta<br /> <br style="clear:both;" /> ===3 x 6 km stafett=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="30%" | Lag ! width="38%" | Utøvarar ! width="22%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Buskerud | align=left| <small> Frida Dokken <br /> [[Ida Lien]] <br /> Tuva Stræte </small> | align=right | 57.46,2 (1) |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Oslo/Akershus | align=left| <small> Anne Besche <br /> Kristiane Rolstad <br /> [[Ingrid Tandrevold]] </small> | align=right |+33,7 (0) |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Hordaland | align=left| <small> [[Ragnhild Femsteinevik]] <br /> Malin Bergtun <br /> Une Kvelvane </small> | align=right | +1.11,3 (1) |} </div> Dato: 26. mars<br /> Stad: Alta<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== {{manglar kjelder|dato=2024}} [[Kategori:Skiskyting i 2023]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i skiskyting]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2023|Skiskyting]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finnmark]] 40hp3mo8qkopdq8j4lly6gpeozn3c73 0 409205 3676493 3668111 2026-10-04T16:47:17Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676493 wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning|bilete=Under restaurant.jpg}} '''Under''' er ein [[restaurant]] på Båly i [[Lindesnes kommune]]. Han er blitt kjend på grunn av bygninga, som delvis er under sjøoverflata. Dette gjer den til den fyrste undersjøiske restauranten i Europa. Bygninga er teikna av [[Snøhetta AS|Snøhetta]]. Kjøkenet blir styrt av danske Nicolai Ellitsgaard. Restauranten opna 20. mars 2019 og hadde per mars 2019 fått inn over 7500 bordbestillingar.<ref name=nrk>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/enorm-oppmerksomhet-rundt-restauranten-_under_-1.14481506|tittel=Enorm oppmerksomhet rundt restauranten «Under»|besøksdato=2019-03-27|dato=2019-03-20|fornavn=Siv Kristin|etternavn=Sællmann|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Under blei tildelt utmerkinga [[Betongtavlen]] for 2019. I 2020 fekk restauranten ei stjerne i [[Michelinguiden]],<ref>[https://www.nrk.no/trondelag/michelin-nordic_-disse-fikk-stjerner-under-michelin-utdelingen-i-trondheim-1.14906910 To stjerner til Stavanger-restaurant]. nrk.no. Besøkt 17. februar 2020</ref><ref>{{Kilde www|url=https://guide.michelin.com/en/article/news-and-views/michelin-nordic-guide-2020-stars-and-awards-announced|tittel=Michelin Guide 2020: Stars & Awards Announced|dato=2020-02-17|språk=en-US|verk=Michelin Guide}}</ref> og dei fekk ei på nytt i 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/jaLvQw|tittel=Michelin Nordic Guide 2021: Disse restaurantene får stjerner|besøksdato=2021-09-14|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Det er to andre undersjøiske restaurantar i verda, i [[Dubai]] og på [[Maldivane]].<ref name=nrk/> ==Prisar== Under fekk mykje merksemd i tida før og etter opninga. I 2019 fekk restauranten [[Betongtavlen]], ein pris for miljømessig, estetisk og teknisk framifrå bruk av betong.<ref>{{Kilde www|url=https://betong.net/komiteer/betongtavlen/|tittel=Betongtavlen|verk=Norsk Betongforening}}</ref> Bygget vann også "Wallpaper Design Award for Best New Restaurant".<ref>{{Kilde www|url=https://www.wallpaper.com/travel/design-awards-2020-best-new-restaurant-shortlist|tittel=Under wins Wallpaper* Design Award for Best New Restaurant|dato=2020-01-06|fornavn=Wallpaper*|etternavn=Magazine|verk=Wallpaper*}}</ref> I januar 2020 fekk bygget [[DOGA]] heidersmerket for 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://doga.no/aktuelt/her-er-arets-aller-beste-design--og-arkitekturprosjekter/|tittel=Årets aller beste design- og arkitekturprosjekter|dato=2020-01-22|språk=no|verk=Design og arkitektur Norge}}</ref> == Galleri == <gallery mode="packed" heights="200px"> Fil:Under restaurant AV4A9117 (48614087913).jpg|Under frå innsida Fil:Under restaurant AV4A9151 (48614088388).jpg|Kjøkenet </gallery> ==Kjelder== {{referansar}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Under (restaurant)|Under (restaurant)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. juli 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * [https://under.no Offisiell nettside] {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske restaurantar med Michelin-stjerne]] [[Kategori:Byggverk ferdigstilt i 2019]] [[Kategori:Byggverk i Lindesnes]] [[Kategori:Restaurantar i Noreg]] [[Kategori:Betongtavlen]] bz4rlkz0aw8vkbwkerobkjvmymreq7g 0 409261 3676492 3493137 2026-10-04T16:46:23Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676492 wikitext text/x-wiki [[Fil:White pizza with chicken, broccoli, and roasted garlic (15652092563).jpg|miniatyr|Ein kvit pizza med kylling, brokkoli og steikt kvitlauk.]] '''Kvit pizza''' eller '''pizza bianca''' er ein [[Italia|italiensk]] [[pizza]] utan [[tomatsaus]]. Tomatsausen er ofte erstatta av kvit saus, for eksempel laga av [[rømme]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195663444/|tittel=Slik lager du hvit pizza|besøksdato=2022-02-27|forfattere=ABC Brand Studio|dato=2020-03-27|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> [[pesto]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.tasteatlas.com/pizza-bianca|tittel=Pizza bianca {{!}} Traditional Pizza From Rome {{!}} TasteAtlas|besøksdato=2022-02-28|verk=www.tasteatlas.com}}</ref> eller [[Crème fraîche|creme fraiche]].<ref>{{Kilde www|url=https://meny.no/tema/pizza/slik-lager-du-hvit-pizza/|tittel=Slik lager du hvit pizzasaus {{!}} Meny.no|besøksdato=2022-02-27|språk=no|verk=www.meny.no}}</ref> Ein typisk kvit pizza består av deig, [[olivenolje]], [[lauk]] og [[ost]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://giordanos.com/styles-of-pizza-around-the-world/|tittel=Pizza from Around the World|besøksdato=2022-02-28|dato=2020-05-12|språk=en|verk=giordanos.com}}</ref> Kvit pizza blei fyrst laga i [[Roma]].<ref name=":0" /> Pizzaen blei laga enkelt, og minte gjerne meir om brød enn pizza. Pizzaen blei ofte servert til skulebarn når dei kom heim frå skulen, før middag, eller som brød ved sida av anna mat, som [[pasta]] eller kjøtretter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.localaromas.com/what-is-roman-white-pizza/|tittel=What is Roman White Pizza? - Food Tours|besøksdato=2022-02-28|språk=en-US}}</ref> == Galleri == <gallery mode="packed"> Naples Salmon Pizza.jpg White Pizza (4966174358).jpg Roasted garlic white pizza (14130894452).jpg </gallery> ==Kjelder== {{referansar}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Hvit pizza|Hvit pizza]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 13. juli 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Pizza]] esips85noktphv9tytgwhqf9wibvogt 3676592 3676492 2026-10-05T07:20:13Z Ranveig 39 3676592 wikitext text/x-wiki [[Fil:White pizza with chicken, broccoli, and roasted garlic (15652092563).jpg|miniatyr|Ein kvit pizza med kylling, brokkoli og steikt kvitlauk.]] '''Kvit pizza''' eller '''pizza bianca''' er ein [[Italia|italiensk]] [[pizza]] utan [[tomatsaus]]. Tomatsausen er ofte erstatta av kvit saus, for eksempel laga av [[rømme]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195663444/|tittel=Slik lager du hvit pizza|besøksdato=2022-02-27|forfattere=ABC Brand Studio|dato=2020-03-27|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> [[pesto]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.tasteatlas.com/pizza-bianca|tittel=Pizza bianca {{!}} Traditional Pizza From Rome {{!}} TasteAtlas|besøksdato=2022-02-28|verk=www.tasteatlas.com}}</ref> eller [[Crème fraîche|creme fraiche]].<ref>{{Kilde www|url=https://meny.no/tema/pizza/slik-lager-du-hvit-pizza/|tittel=Slik lager du hvit pizzasaus {{!}} Meny.no|besøksdato=2022-02-27|språk=no|verk=www.meny.no}}</ref> Ein typisk kvit pizza består av deig, [[olivenolje]], [[lauk]] og [[ost]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://giordanos.com/styles-of-pizza-around-the-world/|tittel=Pizza from Around the World|besøksdato=2022-02-28|dato=2020-05-12|språk=en|verk=giordanos.com}}</ref> Kvit pizza blei fyrst laga i [[Roma]].<ref name=":0" /> Pizzaen blei laga enkelt, og minte gjerne meir om brød enn pizza. Pizzaen blei ofte servert til skulebarn når dei kom heim frå skulen, før middag, eller som brød ved sida av anna mat, som [[pasta]] eller kjøtretter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.localaromas.com/what-is-roman-white-pizza/|tittel=What is Roman White Pizza? - Food Tours|besøksdato=2022-02-28|språk=en-US}}</ref> == Galleri == <gallery mode="packed"> Naples Salmon Pizza.jpg White Pizza (4966174358).jpg Roasted garlic white pizza (14130894452).jpg </gallery> ==Kjelder== {{referansar}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Hvit pizza|Hvit pizza]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 13. juli 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Pizza]] 2ccq1crbfu4co9jrzfrsvz2b9grbqq0 0 409264 3676491 3493136 2026-10-04T16:46:09Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676491 wikitext text/x-wiki [[Fil:Crème fraîche.jpg|thumb|Crème fraîche]] '''Crème fraîche''' eller '''creme fraiche'''<ref>{{Nynorskordboka|creme_fraiche}}</ref> ([IPA: {{IPA|krɛm frɛʃ}}], [[fransk]] for ‘frisk fløyte’) er ein tjukk [[Kremfløyte|fløyte]] som er syrna med ein bakteriekultur, men ikkje så sur eller tjukk som [[rømme]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.allrecipes.com/article/what-is-creme-fraiche/|tittel=What Is Creme Fraiche?|besøksdato=2019-12-24|språk=EN|verk=Allrecipes}}</ref> Crème fraîche var opphavleg eit [[Frankrike|fransk]] produkt, men er idag tilgjengeleg også andre stader. Hovudskilnaden på rømme og crème fraîche er at crème fraîche er [[homogenisert]]. Difor er crème fraîche godt egna til å koke, noko rømme ikkje er sidan han lett sprekk ved koking.<ref>{{Kilde www|url=https://www.melk.no/Meierileksikon/Meieriprodukter/Roemme2/Creme-fraiche|tittel=Crème fraîche - Meierileksikon hos Melk.no|besøksdato=2019-12-24|språk=no-NO|verk=Melk}}</ref> ==Bilder== <gallery> Raspberries with crème fraîche and sugar.jpg|Bringebær med crème fraîche og sukker Quatre-quarts with crème fraîche and blueberries.jpg|Kake med crème fraîche og blåbær Oat Cake with Samon & Creme Fraiche.jpg|Havrebrød med laks og crème fraîche Chilled asparagus soup.jpg|Aspargessuppe med crème fraîche og rosa peparkorn </gallery> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Crème fraîche|Crème fraîche]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. juli 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{matspire}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Mjølkeprodukt]] [[Kategori:Fransk mat]] 7ivcun86oi7obyesaicin5zi6rusc1o 0 409303 3676489 3562552 2026-10-04T16:44:15Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676489 wikitext text/x-wiki [[File:Korean.cuisine-Kimchi-Jeotgal-01.jpg|thumb|Kimchi]] '''Kimchi''' ([[hangul]] 김치|) er ein [[korea]]nsk matrett, beståande av [[Fermentering|fermenterte]] [[grønsak]]er og iblant [[reker]] eller andre små [[sjødyr]]. Grønsakene varierer, men basisen er ofte [[kinakål]] saman med [[kvitlauk]], [[reddik]] og frisk, raud [[chilipepar]]. Kimchi har ein sterk smak og duft og er nærast obligatorisk tilbehøyr til eit koreansk måltid. Kimchi kan etast direkte, eller laga til saman med andre ingrediensar for å lage forskjellige retter. Nokre eksempel er kimchigryte (''kimchi jjigae'') og steikt ris med kimchi (''kimchi bokkeumbap''). Fordi kimchi er både smaksrik og sunn, har retten blitt stadig meir populær rundt om i verda. == Historie == [[Fil:Gärten der Welt, Berlin-Marzahn 036.jpg|miniatyr|Krukker brukt til lagring av kimchi.]] Historia til kimchi kan sporast langt tilbake i tid. Kimchi blei omtalt så tidleg som for 2600–3000 år sidan.<ref>{{Kilde www |url=http://www.kimchiexpo.com/kmain.html |tittel=Kimchi Expo 2003 |besøksdato=2007-03-01 |arkiv-dato=2015-11-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151113121159/http://www.kimchiexpo.com/kmain.html }}</ref> Det fyrste skriftlege beviset for eksistensen til kimchi finst i den fyrste [[Kina|kinesiske]] diktsamlinga, ''ShiKyung''. I denne boka vert kimchi kalla for «ji», nemninga som blei brukt før han blei kjend som «chimcahe».<ref>[http://h21.hani.co.kr/section-021087000/2003/09/021087000200309060475043.html Hankyorei21]</ref> Den tidlegaste typen kimchi bestod berre av salta grønsaker. Det var på 1100-talet at folk byrja å ha i andre typar krydder for å skape andre smakstypar og farger, slik som sur og søt smak, og kvit og oransje farge.<ref name="kimchimuseum">{{Kilde www |url=http://www.kimchimuseum.co.kr/english/exhibition.htm |tittel=Kimchi Museum – offisiell side |besøksdato=2007-03-01 |arkiv-dato=2007-10-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071017020415/http://www.kimchimuseum.co.kr/english/exhibition.htm }}</ref> Det var ikkje før tidleg på 1600-talet at den noverande kimchitypen oppstod. Han bestod av salta kinakål krydra med sterk chilipepar.<ref>Yoon, Sook Ja. «Good Morning, Kimchi». oversatt av Young-hie Han.</ref> Chilipepar var ukjend i Korea fram til tidleg på 1600-talet. Dette blei importert frå [[Japan]] eller Kina, der vestlege handelsmenn bringa det med seg fyrst. Etter å ha krydra den salta kinakålen, vert kimchi lagra i ein behaldar i omtrent tre dagar før han er ferdig fermentert. Avhengig av individuelle preferansar kan lagringstida variere, og kimchien vil dimed få ein smak som kan vere alt frå tam til sur. Denne typen kimchi blei populær på 1800-talet. Han blir kalla ''baechu kimchi'', og er fortsatt den vanlegaste og mest populære typen kimchi. Tradisjonelt blei kimchi fermentert i keramikkrukker gravne ned i bakken. Om vinteren sørga denne forma for lagring av kimchi, kjend som ''kimjang'', for at koreanarane kunne nyte kimchi i vintermånadane når ferske grønsaker ikkje var tilgjengelege.<ref name="kimchimuseum" /> == Anna == * Mange koreanarar lagrar kimchi i eit eige [[kjøleskap]] som er laga for å oppbevare kimchien under ein optimal temperatur, slik at fermenteringa blir riktig.<ref>[http://money.cnn.com/magazines/business2/business2_archive/2005/12/01/8364622/index.htm «Thinking Locally, Succeeding Globally»] – artikkel i cnnmoney.com</ref> * Når ein tek bilete, seier sørkoreanarane ofte ordet «kimchi» på same måte som når engelskspråklege seier «cheese».<ref>[http://www.asianinfo.org/asianinfo/korea/food.htm Food in Korea] – artikkel i asianinfo.org</ref> * Den fyrste koreanaren i [[verdsrommet]], [[Bioteknologi|bioteknologen]] [[Yi So-yeon]], serverte kimchi ombord på [[Den internasjonale romstasjonen]]. [[Korea Aerospace Research Institute]] (KARI) hadde utvikla ei romsikker kimchi-oppskrift ved å sterilisere maten med stråling, varme, frysing og innpakning.<ref>[http://www.wired.com/news/technology/0,71607-0.html Korea Casts an Eye Heavenward] {{Wayback|url=http://www.wired.com/news/technology/0,71607-0.html |date=20070127032704 }} – artikkel i WiredNews</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kimchi|Kimchi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 16. juli 2023.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://web.archive.org/web/20070225135949/http://www.kimchi.or.kr/eng/main.jsp Korean Traditional Kimchi] frå Korea Agro-Fisheries Trade Corp. * [http://www.nrk.no/mat/4072466.html Koreansk kimchi, syret kål], oppskrift frå Tinas Mat, frå nrk.no * [https://web.archive.org/web/20070302133315/http://kimchi.pyongyang-metro.com/ How to make kimchi], med bilete. Frå ein uoffisiell side om T-bana i [[Pyongyang]] i [[Nord-Korea]] * [http://www.lemis.com/grog/recipes/kimchi.html Greg's kimchi], Greg sin eksperimentelle kimchi-oppskrift, med bilete {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Koreansk mat]] [[Kategori:Nasjonalretter]] exi89decaa6bcpvm82pscb9gj8ugvsi 0 409342 3676488 3494025 2026-10-04T16:43:29Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676488 wikitext text/x-wiki [[Fil:Mousakas.jpg|miniatyr|Moussaka]] '''Moussaka''' ([[gresk]] μουσακάς, [[tyrkisk]] musakka) er ein gratinert matrett som stammar frå [[Midtausten]], men som også er typisk for det [[balkan]]ske kjøkenet. Retten er best kjend frå [[Tyrkia]] og [[Hellas]], men han er utbreidd i store delar av Midtausten og på Balkan.<ref>Ghillie Basan, Jonathan Basan. ''Classic Turkish Cooking''. St. Martin's Press, 1997. ISBN 978-0-312-15617-6</ref><ref>[http://www.cooks.com/rec/view/0,1626,149174-229204,00.html Omtale av moussaka på ''cooks.com'' (engelsk)]</ref> Moussaka består i hovudsak av [[aubergine]], [[tomat]], [[lam]], [[kvitlauk]] og diverse [[urt]]er. [[Salatrett|Salat]] og [[brød]] blir gjerne også servert som tilbehøyr. Mousakka vert laga i forskjellige former og variasjonar i dei ulike landa og geografiske områda der retten er utbreidd. == Etymologi== Det norske og engelske ordet «moussaka» kjem frå det greske «mousakas» (μουσακάς). Det greske namnet kjem igjen frå det tyrkiske «musakka». Same namn er funne i land som tidlegare var ein del av [[Det osmanske riket]]. Det tyrkiske namnet kjem i sin tur frå [[arabisk]]e «musaqaa» (مسقعة), som direkte omsett betyr ‘avkjølt.<ref>Origin of word [http://www.merriam-webster.com/dictionary/moussaka ''moussaka'' @ Merriam-Webster Dictionary]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://oxforddictionaries.com/definition/english/moussaka |tittel=Moussaka @ Concise OED |besøksdato=2012-11-08 |arkiv-dato=2016-08-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160806072122/http://www.oxforddictionaries.com/definition/english/moussaka }}</ref> Ein annan populær tyrkisk rett, kalla [[İmam bayıldı]] (som betyr ‘Imamen besvimte’), liknar på moussaka, men blir eten kald og inneheld som regel ikkje kjøtdeig. Moussaka blir eten varm. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Moussaka|Moussaka]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. juli 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bulgarsk mat]] [[Kategori:Gresk mat]] [[Kategori:Tyrkisk mat]] [[Kategori:Nasjonalretter]] k4v122eiqcjrnze5i5al70ti76yvtjc 3676496 3676488 2026-10-04T16:48:15Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Aubergineretter]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3676496 wikitext text/x-wiki [[Fil:Mousakas.jpg|miniatyr|Moussaka]] '''Moussaka''' ([[gresk]] μουσακάς, [[tyrkisk]] musakka) er ein gratinert matrett som stammar frå [[Midtausten]], men som også er typisk for det [[balkan]]ske kjøkenet. Retten er best kjend frå [[Tyrkia]] og [[Hellas]], men han er utbreidd i store delar av Midtausten og på Balkan.<ref>Ghillie Basan, Jonathan Basan. ''Classic Turkish Cooking''. St. Martin's Press, 1997. ISBN 978-0-312-15617-6</ref><ref>[http://www.cooks.com/rec/view/0,1626,149174-229204,00.html Omtale av moussaka på ''cooks.com'' (engelsk)]</ref> Moussaka består i hovudsak av [[aubergine]], [[tomat]], [[lam]], [[kvitlauk]] og diverse [[urt]]er. [[Salatrett|Salat]] og [[brød]] blir gjerne også servert som tilbehøyr. Mousakka vert laga i forskjellige former og variasjonar i dei ulike landa og geografiske områda der retten er utbreidd. == Etymologi== Det norske og engelske ordet «moussaka» kjem frå det greske «mousakas» (μουσακάς). Det greske namnet kjem igjen frå det tyrkiske «musakka». Same namn er funne i land som tidlegare var ein del av [[Det osmanske riket]]. Det tyrkiske namnet kjem i sin tur frå [[arabisk]]e «musaqaa» (مسقعة), som direkte omsett betyr ‘avkjølt.<ref>Origin of word [http://www.merriam-webster.com/dictionary/moussaka ''moussaka'' @ Merriam-Webster Dictionary]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://oxforddictionaries.com/definition/english/moussaka |tittel=Moussaka @ Concise OED |besøksdato=2012-11-08 |arkiv-dato=2016-08-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160806072122/http://www.oxforddictionaries.com/definition/english/moussaka }}</ref> Ein annan populær tyrkisk rett, kalla [[İmam bayıldı]] (som betyr ‘Imamen besvimte’), liknar på moussaka, men blir eten kald og inneheld som regel ikkje kjøtdeig. Moussaka blir eten varm. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Moussaka|Moussaka]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. juli 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bulgarsk mat]] [[Kategori:Gresk mat]] [[Kategori:Tyrkisk mat]] [[Kategori:Nasjonalretter]] [[Kategori:Aubergineretter]] 369o2oleera7pgnaov77ncnoz9o0lin 0 409348 3676482 3494110 2026-10-04T16:10:56Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676482 wikitext text/x-wiki [[Fil:İmam bayıldı AvL.JPG|thumb|right|İmam bayıldı]] '''İmam bayıldı''' er ein [[Tyrkia|tyrkisk]] matrett med [[aubergine]] som hovudingrediens. Retten inneheld også [[lauk]] eller [[kvitlauk]] og ikkje minst [[olivenolje]]. İmam bayıldı kan også bli laga med kjøtdeig, men vanlegvis blir retten laga vegetarisk.<ref>{{Citation|title=Imam Bayildi|url=https://www.matklubben.se/recept/imam-bayildi-100698|website=Matklubben.se|accessdate=2023-07-19|language=sv}}</ref><ref>{{Citation|title=Imam bayildi with BBQ lamb & tzatziki|url=https://www.bbcgoodfood.com/recipes/imam-bayildi-bbq-lamb-tzatziki|website=BBC Good Food|accessdate=2023-07-19|language=en}}</ref> == Bakgrunnen til namnet == Direkte omsett betyr «imam bayıldı» ‘imamen svima av’ eller ‘imamen dåna’. Det finst mange historier om kor namnet kjem frå. Ifølgje ei av dei skulle ein [[imam]] ha svima av av glede fyrste gongen han smakte på denne retten.<ref>John Auto, ''The Glutton's Glossary: A Dictionary of Food and Drink Terms'', Routledge, 1990, ISBN 0-415-02647-4, p. 146.</ref> Ifølgje ei anna historie skal ein imam ha gifta seg med dottera til ein rik olivenoljeprodusent. Dei fyrste 12 dagane skal kona hans ha laga aubergine, fylt med [[tomat]], lauk og olivenolje av ypparste kvalitet. På den trettande dagen skal imamen ha fått servert aubergin utan olivenolje, og han skal då ha svima av av sorg.<ref>Gregory McNamee ''Movable Feasts: The History, Science, and Lore of Food'', Greenwood Publishing Group, 2006, ISBN 0-275-98931-3, p. 82.</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:İmam bayıldı|İmam bayıldı]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. juli 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Imam bayildi}} [[Kategori:Tyrkisk mat]] 1f2rt84v15t6qzj75wdvvju27oywrmf 3676485 3676482 2026-10-04T16:18:35Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Aubergineretter]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3676485 wikitext text/x-wiki [[Fil:İmam bayıldı AvL.JPG|thumb|right|İmam bayıldı]] '''İmam bayıldı''' er ein [[Tyrkia|tyrkisk]] matrett med [[aubergine]] som hovudingrediens. Retten inneheld også [[lauk]] eller [[kvitlauk]] og ikkje minst [[olivenolje]]. İmam bayıldı kan også bli laga med kjøtdeig, men vanlegvis blir retten laga vegetarisk.<ref>{{Citation|title=Imam Bayildi|url=https://www.matklubben.se/recept/imam-bayildi-100698|website=Matklubben.se|accessdate=2023-07-19|language=sv}}</ref><ref>{{Citation|title=Imam bayildi with BBQ lamb & tzatziki|url=https://www.bbcgoodfood.com/recipes/imam-bayildi-bbq-lamb-tzatziki|website=BBC Good Food|accessdate=2023-07-19|language=en}}</ref> == Bakgrunnen til namnet == Direkte omsett betyr «imam bayıldı» ‘imamen svima av’ eller ‘imamen dåna’. Det finst mange historier om kor namnet kjem frå. Ifølgje ei av dei skulle ein [[imam]] ha svima av av glede fyrste gongen han smakte på denne retten.<ref>John Auto, ''The Glutton's Glossary: A Dictionary of Food and Drink Terms'', Routledge, 1990, ISBN 0-415-02647-4, p. 146.</ref> Ifølgje ei anna historie skal ein imam ha gifta seg med dottera til ein rik olivenoljeprodusent. Dei fyrste 12 dagane skal kona hans ha laga aubergine, fylt med [[tomat]], lauk og olivenolje av ypparste kvalitet. På den trettande dagen skal imamen ha fått servert aubergin utan olivenolje, og han skal då ha svima av av sorg.<ref>Gregory McNamee ''Movable Feasts: The History, Science, and Lore of Food'', Greenwood Publishing Group, 2006, ISBN 0-275-98931-3, p. 82.</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:İmam bayıldı|İmam bayıldı]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. juli 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Imam bayildi}} [[Kategori:Tyrkisk mat]] [[Kategori:Aubergineretter]] owaxllt1rmm90xmcokh1jlw510lmxph 3676658 3676485 2026-10-05T09:14:07Z Ranveig 39 Infoboks 3676658 wikitext text/x-wiki {{Infoboks mat | bilete= İmam bayıldı AvL.JPG | andre namn = İmambayıldı | land = [[Det osmanske riket]] | region = [[Tyrkia]], [[Hellas]], [[Albania]], [[Kosovo]], [[Bosnia]], [[Serbia]], [[Nord-Makedonia]], [[Bulgaria]], [[Armenia]], [[Romania]] | served = Romtemperatur eller warm | main_ingredient = [[Aubergine]], [[lauk]], [[kvitlauk]], [[tomat]], [[olivenolje]] }} '''İmam bayıldı''' er ein [[Tyrkia|tyrkisk]] matrett med [[aubergine]] som hovudingrediens. Retten inneheld også [[lauk]] eller [[kvitlauk]] og ikkje minst [[olivenolje]]. İmam bayıldı kan også bli laga med kjøtdeig, men vanlegvis blir retten laga vegetarisk.<ref>{{Citation|title=Imam Bayildi|url=https://www.matklubben.se/recept/imam-bayildi-100698|website=Matklubben.se|accessdate=2023-07-19|language=sv}}</ref><ref>{{Citation|title=Imam bayildi with BBQ lamb & tzatziki|url=https://www.bbcgoodfood.com/recipes/imam-bayildi-bbq-lamb-tzatziki|website=BBC Good Food|accessdate=2023-07-19|language=en}}</ref> == Bakgrunnen til namnet == Direkte omsett betyr «imam bayıldı» ‘imamen svima av’ eller ‘imamen dåna’. Det finst mange historier om kor namnet kjem frå. Ifølgje ei av dei skulle ein [[imam]] ha svima av av glede fyrste gongen han smakte på denne retten.<ref>John Auto, ''The Glutton's Glossary: A Dictionary of Food and Drink Terms'', Routledge, 1990, ISBN 0-415-02647-4, p. 146.</ref> Ifølgje ei anna historie skal ein imam ha gifta seg med dottera til ein rik olivenoljeprodusent. Dei fyrste 12 dagane skal kona hans ha laga aubergine, fylt med [[tomat]], lauk og olivenolje av ypparste kvalitet. På den trettande dagen skal imamen ha fått servert aubergin utan olivenolje, og han skal då ha svima av av sorg.<ref>Gregory McNamee ''Movable Feasts: The History, Science, and Lore of Food'', Greenwood Publishing Group, 2006, ISBN 0-275-98931-3, p. 82.</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:İmam bayıldı|İmam bayıldı]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. juli 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Imam bayildi}} [[Kategori:Tyrkisk mat]] [[Kategori:Aubergineretter]] ov4ee5bf5eoglokw2lrf4v67d8ia33o 0 409380 3676480 3494285 2026-10-04T16:09:54Z Ranveig Alternativ 138520 /* Kjelder */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676480 wikitext text/x-wiki [[File:Guernsey Gâche.jpg|thumb|Guernsey Gâche]] '''Gâche de Guernesey''' er ein lokal matrett frå [[Guernsey]]. ''Gâche'' tyder kake på [[guernésiais]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/guernsey/content/articles/2004/07/22/gache_feature.shtml|tittel=Gâche|besøksdato=2021-05-30|etternavn=BBC|språk=en-gb|verk=www.bbc.co.uk}}</ref> Kaka er eit søtt, fint [[brød]] med [[rosin]]ar, [[sultana]]-druer, [[kirsebær]] og fruktskal.<ref>{{Kilde www|url=https://thesarnian.com/essentials/guernsey-gache-recipe/|tittel=Gache, Guernsey fruit loaf recipe {{!}} Guernsey|besøksdato=2021-05-30|dato=2017-08-18|verk=The Sarnian}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Gâche de Guernesey|Gâche de Guernesey]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. juli 2023.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Guernsey]] [[Kategori:Bakverk]] [[Kategori:Brød]] rf5vsoqcg9qaey77mwg1zjp8d8iqv1d 3676481 3676480 2026-10-04T16:10:49Z Ranveig Alternativ 138520 /* Kjelder */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676481 wikitext text/x-wiki [[File:Guernsey Gâche.jpg|thumb|Guernsey Gâche]] '''Gâche de Guernesey''' er ein lokal matrett frå [[Guernsey]]. ''Gâche'' tyder kake på [[guernésiais]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/guernsey/content/articles/2004/07/22/gache_feature.shtml|tittel=Gâche|besøksdato=2021-05-30|etternavn=BBC|språk=en-gb|verk=www.bbc.co.uk}}</ref> Kaka er eit søtt, fint [[brød]] med [[rosin]]ar, [[sultana]]-druer, [[kirsebær]] og fruktskal.<ref>{{Kilde www|url=https://thesarnian.com/essentials/guernsey-gache-recipe/|tittel=Gache, Guernsey fruit loaf recipe {{!}} Guernsey|besøksdato=2021-05-30|dato=2017-08-18|verk=The Sarnian}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Gâche de Guernesey|Gâche de Guernesey]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. juli 2023.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Guernsey]] [[Kategori:Bakverk]] [[Kategori:Brød]] q5pjyezb41b81wi1al4gulwopvag4hs 3676484 3676481 2026-10-04T16:12:01Z Ranveig 39 3676484 wikitext text/x-wiki [[File:Guernsey Gâche.jpg|mini|Guernsey Gâche]] '''Gâche de Guernesey''' er ein lokal matrett frå [[Guernsey]]. ''Gâche'' tyder ‘kake’ på [[guernésiais]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/guernsey/content/articles/2004/07/22/gache_feature.shtml|tittel=Gâche|besøksdato=2021-05-30|etternavn=BBC|språk=en-gb|verk=www.bbc.co.uk}}</ref> Kaka er eit søtt, fint [[brød]] med [[rosin]]ar, [[sultana]]-druer, [[kirsebær]] og fruktskal.<ref>{{Kilde www|url=https://thesarnian.com/essentials/guernsey-gache-recipe/|tittel=Gache, Guernsey fruit loaf recipe {{!}} Guernsey|besøksdato=2021-05-30|dato=2017-08-18|verk=The Sarnian}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Gâche de Guernesey|Gâche de Guernesey]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. juli 2023.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Guernsey]] [[Kategori:Bakverk]] [[Kategori:Brød]] rsp7z58ea843f6grr73199h7wxd4sqg 0 409479 3676478 3494906 2026-10-04T16:09:44Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676478 wikitext text/x-wiki [[Fil:French Tacos from O'Tacos.jpg|mini|Fransk taco frå O'Tacos.]] '''Fransk taco''' ({{Lang-fr|tacos français}} <span class="IPA" title="Representation in the International Phonetic Alphabet (IPA)">[takos fʁɑsɛ]</span>), også kjend som '''[[Lyon]]-taco''' ({{Lang-fr|tacos lyonnais}} <span class="IPA" title="Representation in the International Phonetic Alphabet (IPA)">[takos ljɔnɛ]</span>), også kalla '''matelas'''<ref name="petitpaume">{{Kilde www|url=https://www.petitpaume.com/selection/les-tacos-lyonnais-linvention-qui-conquiert-toute-la-france|tittel=Les " tacos " lyonnais, l'invention qui conquiert toute la France|besøksdato=2018-11-18|forlag=Le Petit Paumé|arkiv-dato=2018-06-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180629131538/https://www.petitpaume.com/selection/les-tacos-lyonnais-linvention-qui-conquiert-toute-la-france}}</ref> (fransk for «madrass»), er ein [[snøggmat]]rett som normalt består av ein [[tortilla|kveitetortilla]] som vert grilla og folda rundt eit fyll av [[pommes frites]], [[ost]] og [[kjøt]], blant anna deliingrediensar. På fransk bruker ein alltid fleirtallsforma (''tacos'') om denne matretten, sjølv i tilfelle der det berre er snakk om ein («un tacos»).<ref name="new-yorker" /> Trass i namnet har fransk taco lite å gjere med ein [[Meksikansk mat|meksikansk]]- eller ein [[Tex-mex|texmex]]-[[taco]] og kan faktisk være meir lik ein [[burrito]] (spesielt californiaburrito); han er også blitt samanlikna med [[panini]] og [[Döner kebab|dönerkebab]]sandwich. == Opphav == Fransk taco oppstod i regionen [[Rhône-Alpes]] i [[Frankrike]] i byrjinga av 2000-åra, før han blei populær blant tenåringar og unge vaksne i heile Frankrike og i utlandet.<ref name="dagbladet" /> Noko av populariteten kom på grunn av den relativt låge prisen og store porsjonsstorleiken samanlikna med andre snøggmatvariantar i landet; i 2019 kosta ein fransk taco omtrent fem [[euro]].<ref name="guardian" /> == Utbreiing == Utbreiinga til den franske tacoen har gått hand i hand med veksten til kjeden [[O'Tacos]]. I 2019 var denne kjeden vaksen til å ha over 200 utsalsstadar i Frankrike, [[Belgia]] og [[Marokko]], og dei hadde ein omsetnad på over to milliardar kroner i året. Opningsfestane til O'Tacos var blitt til store arrangement der kjente rapparar kom for å halde konsert.<ref name="dagbladet" /> Den franske tacoen kom til [[Noreg]] med opninga av gatekjøkenet ''French Taco and Burgers Avenue'' på [[Nesttun]] i [[Bergen]] i 2021. Året etter utvida dei med ein utsalsstad i Bergen sentrum, før dei også etablerte seg på [[Frogner]] i [[Oslo]] i 2023.<ref name="bergens" /><ref name="avisa-oslo" /> == Kjelder == {{refopning}} {{fotnoteliste| <ref name="new-yorker">{{Kilde www |url = https://www.newyorker.com/magazine/2021/04/19/the-unlikely-rise-of-the-french-tacos |tittel = The unlikely rise of the French tacos |besøksdato = 2023-07-24 |utgiver = [[The New Yorker]] |dato = 12. april 2021 }}</ref> <ref name="dagbladet">{{Kilde www |url=https://www.dagbladet.no/mat/ny-taco-far-burgerkjedene-til-a-skjelve/70884836 |tittel=Ny taco får burgerkjedene til å skjelve |besøksdato=2023-07-18 |dato=2019-03-19 |fornavn=Christopher |etternavn=Sjuve |språk=no |verk=dagbladet.no |url-tilgang = registrering }}</ref> <ref name="guardian">{{Kilde www |url = https://www.theguardian.com/world/2019/mar/15/move-over-mcdonalds-french-taco-poised-for-global-expansion |tittel = Move over, McDonald's: French taco poised for global expansion |besøksdato = 2023-07-24 |utgiver = [[The Guardian]] |dato = 15. mars 2019 }}</ref> <ref name="bergens">{{Kilde www |url = https://www.bt.no/kultur/i/Bj7eyQ/forvirrende-fransk-fast-food |tittel = Forvirrende fransk fast food |besøksdato = 2023-07-24 |utgiver = [[Bergens Tidende]] |dato = 1. september 2022 |url-tilgang = abonnement }}</ref> <ref name="avisa-oslo">{{Kilde www |url = https://www.ao.no/i-en-matbod-i-cannes-startet-eventyret-na-kommer-et-helt-nytt-konsept-til-oslo/s/5-128-525082 |tittel = I en matbod i Cannes startet eventyret. Nå kommer et helt nytt konsept til Oslo |besøksdato = 2023-07-24 |utgiver = [[Avisa Oslo]] |dato = 30. april 2023 |url-tilgang = abonnement }}</ref> }} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fransk taco|Fransk taco]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. juli 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Snøggmat]] [[Kategori:Fransk mat]] dj2263hyax8v9td899hyf7fnx11bvu6 0 410095 3676473 3497894 2026-10-04T16:07:40Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676473 wikitext text/x-wiki {{VISTITTEL:''Stjernekamp'' (sesong 10)}} '''Den ellevte sesongen av ''[[Stjernekamp]]''''' har premiere på [[NRK1]] laurdag 2. september 2023.<ref>{{Cite web|url=https://www.nrk.no/kultur/her-er-arets-deltakere-i-stjernekamp-1.16515608|title=Her er årets deltakere i Stjernekamp|date=2023-08-14|website=NRK.no}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.tv2.no/underholdning/god-kveld-norge/dette-er-arets-deltakere/15956469/|title=Dette er årets deltakere|date=2023-08-14|website=TV2.no}}</ref> Programleiar for ''Stjernekamp'' er [[Kåre Magnus Bergh]]. Ekspertpanelet består av [[Christine Dancke]] og to ekspertar innan sjangeren til kvar episode.<ref>{{Cite web|url=https://www.nrk.no/presse/christine-dancke-blir-ny-ekspert-i-stjernekamp-1.16304112|title=Christine Dancke blir ny ekspert i Stjernekamp|date=2023-02-21|website=NRK.no}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.tv2.no/underholdning/mona-b-riise-ferdig-i-stjernekamp-blir-fint-med-en-ny-stemme/15525758/|title=Mona B. Riise ferdig i Stjernekamp: – Blir fint med en ny stemme|date=2023-02-21|website=TV2.no}}</ref> ==Deltakarar== {| class="wikitable" style="text-align:center; |- ! width="250pt" rowspan="2" | Artist ! colspan="10" | Episode |- !width="25pt"|1 !width="25pt"|2 !width="25pt"|3 !width="25pt"|4 !width="25pt"|5 !width="25pt"|6 !width="25pt"|7 !width="25pt"|8 !width="25pt"|9 !width="25pt"|10 |- | {{ikkerød|Adrian Sellevoll}} | | | | | | | | | | |- | [[Aleksander Denstad With|Aleksander With]] | | | | | | | | | | |- | {{ikkerød|Elle Maija Klefstad Bær}} | | | | | | | | | | |- | {{ikkerød|Lise Mæland|Lise «Melis» Mæland}} | | | | | | | | | | |- | {{ikkjeraud|Mari Bella}} | | | | | | | | | | |- | {{ikkerød|Martin Bråthen|Martin «Damien» Bråthen}} | | | | | | | | | | |- | [[Mia Gundersen]] | | | | | | | | | | |- | {{ikkjeraud|Odd René Andersen}} | | | | | | | | | | |- | {{ikkjeraud|Stian Ehiabhi Omole Jensen|Stian Ehiabhi «Ehi» Omole Jensen}} | | | | | | | | | | |- | [[Tone Damli]] | | | | | | | | | | |- |} {{Legend|lightgreen|Artisten gjekk videre til neste runde.}} {{Legend|lightblue|Artisten var i faresona for å ryke ut.}} {{Legend|salmon|Artisten rauk ut av ''Stjernekamp''.}} == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Stjernekamp (sesong 11)|Stjernekamp (sesong 11)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. august 2023.'' {{refslutt}} == Bakgrunnstoff == * [https://tv.nrk.no/serie/stjernekamp/sesong/11 Stjernekamp (sesong 11) på NRK TV] {{Stjernekamp}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} {{kursiv tittel}} [[Kategori:Stjernekamp|11]] [[Kategori:Norske fjernsynsseriar frå 2020-åra]] 8xvto5y1ruojyppzp9myktex8gtghwa 3676474 3676473 2026-10-04T16:07:47Z Ranveig Alternativ 138520 /* Bakgrunnstoff */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676474 wikitext text/x-wiki {{VISTITTEL:''Stjernekamp'' (sesong 10)}} '''Den ellevte sesongen av ''[[Stjernekamp]]''''' har premiere på [[NRK1]] laurdag 2. september 2023.<ref>{{Cite web|url=https://www.nrk.no/kultur/her-er-arets-deltakere-i-stjernekamp-1.16515608|title=Her er årets deltakere i Stjernekamp|date=2023-08-14|website=NRK.no}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.tv2.no/underholdning/god-kveld-norge/dette-er-arets-deltakere/15956469/|title=Dette er årets deltakere|date=2023-08-14|website=TV2.no}}</ref> Programleiar for ''Stjernekamp'' er [[Kåre Magnus Bergh]]. Ekspertpanelet består av [[Christine Dancke]] og to ekspertar innan sjangeren til kvar episode.<ref>{{Cite web|url=https://www.nrk.no/presse/christine-dancke-blir-ny-ekspert-i-stjernekamp-1.16304112|title=Christine Dancke blir ny ekspert i Stjernekamp|date=2023-02-21|website=NRK.no}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.tv2.no/underholdning/mona-b-riise-ferdig-i-stjernekamp-blir-fint-med-en-ny-stemme/15525758/|title=Mona B. Riise ferdig i Stjernekamp: – Blir fint med en ny stemme|date=2023-02-21|website=TV2.no}}</ref> ==Deltakarar== {| class="wikitable" style="text-align:center; |- ! width="250pt" rowspan="2" | Artist ! colspan="10" | Episode |- !width="25pt"|1 !width="25pt"|2 !width="25pt"|3 !width="25pt"|4 !width="25pt"|5 !width="25pt"|6 !width="25pt"|7 !width="25pt"|8 !width="25pt"|9 !width="25pt"|10 |- | {{ikkerød|Adrian Sellevoll}} | | | | | | | | | | |- | [[Aleksander Denstad With|Aleksander With]] | | | | | | | | | | |- | {{ikkerød|Elle Maija Klefstad Bær}} | | | | | | | | | | |- | {{ikkerød|Lise Mæland|Lise «Melis» Mæland}} | | | | | | | | | | |- | {{ikkjeraud|Mari Bella}} | | | | | | | | | | |- | {{ikkerød|Martin Bråthen|Martin «Damien» Bråthen}} | | | | | | | | | | |- | [[Mia Gundersen]] | | | | | | | | | | |- | {{ikkjeraud|Odd René Andersen}} | | | | | | | | | | |- | {{ikkjeraud|Stian Ehiabhi Omole Jensen|Stian Ehiabhi «Ehi» Omole Jensen}} | | | | | | | | | | |- | [[Tone Damli]] | | | | | | | | | | |- |} {{Legend|lightgreen|Artisten gjekk videre til neste runde.}} {{Legend|lightblue|Artisten var i faresona for å ryke ut.}} {{Legend|salmon|Artisten rauk ut av ''Stjernekamp''.}} == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Stjernekamp (sesong 11)|Stjernekamp (sesong 11)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. august 2023.'' {{refslutt}} == Bakgrunnstoff == * [https://tv.nrk.no/serie/stjernekamp/sesong/11 Stjernekamp (sesong 11) på NRK TV] {{Stjernekamp}} {{use dmy dates}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} {{kursiv tittel}} [[Kategori:Stjernekamp|11]] [[Kategori:Norske fjernsynsseriar frå 2020-åra]] p3k1pyvuxv3u560iw8v10bz61l3op81 3676487 3676474 2026-10-04T16:43:16Z Ranveig 39 3676487 wikitext text/x-wiki {{VISTITTEL:''Stjernekamp'' (sesong 10)}} '''Den ellevte sesongen av ''[[Stjernekamp]]''''' har premiere på [[NRK1]] laurdag 2. september 2023.<ref>{{Cite web|url=https://www.nrk.no/kultur/her-er-arets-deltakere-i-stjernekamp-1.16515608|title=Her er årets deltakere i Stjernekamp|date=2023-08-14|website=NRK.no}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.tv2.no/underholdning/god-kveld-norge/dette-er-arets-deltakere/15956469/|title=Dette er årets deltakere|date=2023-08-14|website=TV2.no}}</ref> Programleiar for ''Stjernekamp'' er [[Kåre Magnus Bergh]]. Ekspertpanelet består av [[Christine Dancke]] og to ekspertar innan sjangeren til kvar episode.<ref>{{Cite web|url=https://www.nrk.no/presse/christine-dancke-blir-ny-ekspert-i-stjernekamp-1.16304112|title=Christine Dancke blir ny ekspert i Stjernekamp|date=2023-02-21|website=NRK.no}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.tv2.no/underholdning/mona-b-riise-ferdig-i-stjernekamp-blir-fint-med-en-ny-stemme/15525758/|title=Mona B. Riise ferdig i Stjernekamp: – Blir fint med en ny stemme|date=2023-02-21|website=TV2.no}}</ref> ==Deltakarar== {| class="wikitable" style="text-align:center; |- ! width="250pt" rowspan="2" | Artist ! colspan="10" | Episode |- !width="25pt"|1 !width="25pt"|2 !width="25pt"|3 !width="25pt"|4 !width="25pt"|5 !width="25pt"|6 !width="25pt"|7 !width="25pt"|8 !width="25pt"|9 !width="25pt"|10 |- | {{ikkerød|Adrian Sellevoll}} | | | | | | | | | | |- | [[Aleksander Denstad With|Aleksander With]] | | | | | | | | | | |- | {{ikkerød|Elle Maija Klefstad Bær}} | | | | | | | | | | |- | {{ikkerød|Lise Mæland|Lise «Melis» Mæland}} | | | | | | | | | | |- | {{ikkjeraud|Mari Bella}} | | | | | | | | | | |- | {{ikkerød|Martin Bråthen|Martin «Damien» Bråthen}} | | | | | | | | | | |- | [[Mia Gundersen]] | | | | | | | | | | |- | {{ikkjeraud|Odd René Andersen}} | | | | | | | | | | |- | {{ikkjeraud|Stian Ehiabhi Omole Jensen|Stian Ehiabhi «Ehi» Omole Jensen}} | | | | | | | | | | |- | [[Tone Damli]] | | | | | | | | | | |- |} {{Legend|lightgreen|Artisten gjekk videre til neste runde.}} {{Legend|lightblue|Artisten var i faresona for å ryke ut.}} {{Legend|salmon|Artisten rauk ut av ''Stjernekamp''.}} == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Stjernekamp (sesong 11)|Stjernekamp (sesong 11)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. august 2023.'' {{refslutt}} == Bakgrunnstoff == * [https://tv.nrk.no/serie/stjernekamp/sesong/11 Stjernekamp (sesong 11) på NRK TV] {{Stjernekamp}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} {{kursiv tittel}} [[Kategori:Stjernekamp|11]] [[Kategori:Norske fjernsynsseriar frå 2020-åra]] 8xvto5y1ruojyppzp9myktex8gtghwa 0 410354 3676466 3500193 2026-10-04T15:53:55Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676466 wikitext text/x-wiki {{infoboks skodespelar}} '''Finlay Lewis J. Cole''' ({{datoar}}) er ein [[Storbritannia|britisk]] [[skodespelar]]. Han er kjend for rollene sine som Michael Gray i ''[[Peaky Blinders]]'' og Joshua «J» Cody i ''[[Animal Kingdom]]''. ==Liv og virke== Cole er fødd i [[Kingston upon Thames|Kingston]] i London, og voks opp i Sørvest-London som den fjerde av fem brør. Han blei med i [[National Youth Theatre]] som syttenåring. Eldstebroren hans, Joe, er også skodespelar, og dei hadde roller som syskenbarna John Shelby og Michael Gray i ''Peaky Blinders''.<ref>{{Citation|title=Discovery: Finn Cole|url=https://www.interviewmagazine.com/culture/discovery-finn-cole|website=Interview Magazine|date=2016-06-15|accessdate=2023-08-27|language=en-US}}</ref> ''Peaky Blinders'' var den fyrste profesjonelle rolla til Cole, og han fekk høyra om serien gjennom den eldre bror sin.<ref>{{Cite web|url=http://www.creativeengland.co.uk/story/interview-peaky-blinders-finn-cole|title=Interview: Peaky Blinders' Finn Cole|website=www.creativeengland.co.uk|access-date=17. juni 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20181207142129/http://www.creativeengland.co.uk/story/interview-peaky-blinders-finn-cole|archive-date=7. desember 2018}}</ref> I 2015 opptredde han som Eric Birling ''An Inspector Calls'' regissert av [[Helen Edmundson]] for [[BBC One]].<ref>{{Cite web | url=http://www.bbc.co.uk/programmes/p02z80kq/credits | title=BBC One - an Inspector Calls}}</ref> == Roller == {| class="wikitable sortable" |+ Filmar ! scope="col" | År ! scope="col" | Tittel ! scope="col" class="unsortable" | Rolle ! scope="col" class="unsortable" | Merknad |- | 2012 | ''[[Offender (2012)|Offender]]'' | Riot Boy | Statist |- | 2018 | ''[[Slaughterhouse Rulez]]'' | Don Wallace | |- | 2019 | ''[[Dreamland (2019)|Dreamland]]'' | Eugene Evans | |- | 2020 | ''[[Here Are the Young Men]]'' | Joseph Kearney | |- | 2021 | ''[[F9 (2021)|F9]]'' | Jakob Toretto (young) | <!-- |- | TBA | ''[[Last Breath (upcoming film)|Last Breath]]'' | Chris Lemons | Filming --> |} {| class="wikitable sortable" |+ Fjernsynsroller ! scope="col" | År ! scope="col" | Tittel ! scope="col" class="unsortable" | Rolle ! scope="col" class="unsortable" | Merknad |- | 2014–2022 | ''[[Fjernsynsserien Peaky Blinders|Peaky Blinders]]'' | Michael Gray | |- | 2015 | data-sort-value="Inspector Calls, An" | ''[[An Inspector Calls (2015)|An Inspector Calls]]'' | Eric Birling | Fjernsynsfilm |- | 2015 | ''[[Fjernsynsserien Lewis|Lewis]]'' | Ollie Tedman | 2 episodar |- | 2016–2022 | ''[[Fjernsynsserien Animal Kingdom|Animal Kingdom]]'' | Joshua «J» Cody | |} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Finn Cole|Finn Cole]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. august 2023.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{offisiell nettstad}} * {{IMDb name}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå London]] [[Kategori:Engelske skodespelarar]] awcgvx50dwgkh5czso5gwl5362zf77y 0 410881 3676464 3511553 2026-10-04T15:52:35Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676464 wikitext text/x-wiki {{infoboks verdsarv | WHS = Gamlebyen i Lviv | bilete = Lwów - Widok z wieży ratuszowej 01.jpg | kriterium = Cultural: ii, v | nr = 865 | år = 1998 | land = Ukraina | nettstad = {{URL|http://lviv.travel/en/index}} | sone = Europa }} '''Gamlebyen i Lviv''' ({{Lang-uk|Старе Місто Львова}}, ''Stare misto Lvova''; {{Lang-pl|Stare Miasto we Lwowie}}) er det historiske sentrumet av byen [[Lviv]] i [[Ukraina]], anerkjend som ein «statshistorisk-arkitektonisk heilagdom» i 1975.<ref>[http://zakon.rada.gov.ua/cgi-bin/laws/main.cgi?nreg=297-75-%EF Declaration of Cabinet of Ministers of Ukrainian SSR in creation of the State Historic-Architectural Sanctuary in city of Lviv (official document)]</ref> == Historie == [[Danylo Romanovitsj]], fyrsten av [[Fyrstedømet Galitsj-Volynia|Galitsj-Volynia]], bygde eit slott til sonen sin Lev i 1256. Kort tid etter at fyrstane døydde ut, kom regionen under polsk styre i 1349. Kong [[Kasimir III av Polen|Kasimir den store]] gav Lwów [[Magdeburg-rettane|Magdeburgrettar]] i 1356. [[Jan II Kasimir av Polen]] grunnla [[Det nasjonale Ivan Franko-universitetet i Lwów|Universitetet i Lviv]] i 1661. Etter [[dei tre delingane av Polen-Litauen|den fyrste delinga av Polen]] var Lviv hovudstad i [[Galizia|Kongeriket Galizia og Lodomeria]] og den fjerde største byen i [[Habsburgmonarkiet]] frå 1772 til 1918. Under [[Den andre polske republikken]] blei Lwów hovudstad i [[Lwów voivodskap]]. Frå 1939 til 1941 og sidan 1944 høyrde byen til [[Sovjetunionen]]. Sidan 1991 har byen Lviv vore ein del av det uavhengige Ukraina. == UNESCO == Sidan 1998 har gamlebyen i Lviv vore oppført på [[UNESCO]] si [[verdsarv]]liste. Den 5. desember 1998, under den 22. samlinga i Verdsarvskomiteen i [[Kyoto]] i [[Japan]], blei Lviv føydd til verdsarvlista. UNESCO gav følgjande forklaring av valet:<ref>[https://whc.unesco.org/en/list/865 L'viv – the Ensemble of the Historic Centre], UNESCO – World Heritage. URL Accessed: 30. oktober 2006</ref> : Kriterium II: ''I sin bystruktur og arkitektur er Lviv eit framifrå eksempel på samanblanding av dei arkitektoniske og kunstnariske tradisjonane i [[Aust-Europa]] med dei i [[Italia]] og [[Tyskland]].'' : Kriterium V: ''Den politiske og kommersielle rolla til Lviv tiltrekte ei rekkje etniske grupper med forskjellige kulturelle og religiøse tradisjonar, som etablerte separate, men innbyrdes avhengige, samfunn i byen, som det framleis er synlege teikn på i det moderne bybilete.'' Området for det historiske sentrumet dekkjer 120 hektar av den gamle rus- og [[Mellomalderen|mellomalderdelen]] av byen, så vel som området omkring til [[Sankt Georgs-katedralen i Lviv|Sankt Georgs-katedralen]]. Bufferområdet i det historiske sentrum, som er definert av dei historiske områdegrensene, er cirka 2,44&nbsp;km².<ref>[http://www.lviv.ua/en/page4417.html Lviv in UNESCO] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090307223745/http://www.lviv.ua/en/page4417.html|date=2009-03-07}}, www.lviv.ua. URL Vitja 23. desember 2008</ref> == Sjåverdigheiter == [[Fil:Cables_Lviv.jpg|mini|right|Gatene i Lviv]] Utover dei lista elementa i tre store område er det ca. 2 000 andre historiske sjåverdigheiter og landemerke i gamlebyen, der 214 av det vert rekna som nasjonale landemerke. * Zamkova hora (Det høge slottsfjellet) med ruinane av slottet for prinsane av Galizia. * Byhus på marknadsplassen og [[Rådhuset i Lviv]] (1500- til 1800-talet) * [[Potocki-palasset i Lviv|Potocki-palasset]] * [[Stryjsky Park]] (1887) * [[Operahuset i Lviv]] (1800-talet) ''Heilage bygg:'' * [[Den armenske katedralen i Lviv|Den armenske Mariakatedralen]] (1356–1363) * [[Domkyrkja til Marias overtaking i Lviv|Den romersk-katolske domkyrkja til Marias overtaking]] (1360–1481) * Tidlegare [[Stavropihija-kyrkja]] (1500-talet) * [[Allehelgenskyrkja i Lviv|Allehelgenskyrkja]] (tidlegare benediktinarkloster, 1597–1616) * Den ortodokse [[Jomfru Marias himmelfartskyrkja i Lviv|Jomfru Marias himmelfartskyrkje]] (1591–1629) * [[St. Andreas-kyrkja]] (tidlegare bernardinarkloster, 1600-talet) * [[Sankt Georgs-katedralen i Lviv|Den gresk-katolske Sankt Georgs-katedralen]] (1744–1770) * Tidlegare [[Dominikanarkyrkja Corpus Christi]] (1700-talet) * [[Beit Aaron We Israel-synagoga]], 1924. * Restar av den øydelagde [[Synagoga Den gylne rosa]] == Galleri == <gallery> Львів - Коперника, 15-1.jpg|Potocki-palasset Lwów_-_Cerkiew_Uspieńska.jpg|Komplekset til Himmelfartskyrkja er domineret av det 400 år gamle Korniakt-tårnet. Лвов_Галиција.jpg|Ei gate i den gamle bydelen i Lviv </gallery> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Det historiske centrum i Lviv|Det historiske centrum i Lviv]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. august 2023.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.history.org.ua/?l=EHU&verbvar=Lv%B3vsky_arkh%B3tekturny_zapov%B3dnyk&abcvar=15&bbcvar=33 Skildring på nettsida til Instituttet for Historie ved NANU] * [http://zik.com.ua/ua/news/2010/05/17/228905 Borgarmeister i Lviv Sadovy ønskjer, at heilagdommen skal leggjast ned (ZIK 17. maj 2010)] * [https://web.archive.org/web/20110912024124/http://www.centre7.org.ua/book/export/html/1428 Byrådet kender ikke til helligdommen (ZIK 1. februar 2011)] * [https://whc.unesco.org/uploads/nominations/865bis.pdf Skildring av verdsarvstaden] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Lviv oblast]] [[Kategori:Verdsarv i Ukraina]] jrakytpym6ihnbf987cpf5hcshit6uj 0 410884 3676463 3568759 2026-10-04T15:51:01Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676463 wikitext text/x-wiki [[Fil:Mongolian Musician.jpg|mini|Sambuugijn Pürevzjav frå ensemblet Altaj Khajrkhan under ei framsyning i Paris i 2005.]] '''Morin khuur''' ([[mongolsk]] морин хуур), også kalla '''hestehovudfiolin''', er eit [[Mongolia|mongolsk]] musikkinstrument. Det er tostrenga, og ein held instrumentet mellom knea og spelar det med boge. Resonanskassa er trapesforma. Instrumentet blei ført opp på [[UNESCO]] si liste over meisterverk i munnleg og [[immateriell kulturarv]] i 2003.<ref>{{Cite web | title = Traditional music of the Morin Khuur| work = unesco.org | access-date = 2009-09-07 | url = https://ich.unesco.org/en/RL/traditional-music-of-the-morin-khuur-00068}}</ref> == Konstruksjon == Ein tradisjonell morin khuur skal ha to strengar, ein med 130 hår frå ein [[hingst]] og den andre strengen av 105 hår frå ei hoppe. I nyare tid er dei som oftast laga av [[nylon]]strengar.<ref>{{cite web | title = Morin khuur | url = http://www.silkroadproject.org/MusicArtists/Instruments/Morinkhuur/tabid/318/Default.aspx | publisher = www.silkroadproject.org | access-date = 2010-04-24 | archive-url = https://web.archive.org/web/20131019144259/http://www.silkroadproject.org/MusicArtists/Instruments/Morinkhuur/tabid/318/Default.aspx | archive-date = 2013-10-19 | url-status = dead }}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Morin khuur|Morin khuur]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 18. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{musikkspire}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Strykeinstrument]] [[Kategori:Mongolsk kultur]] [[Kategori:Immateriell kulturarv i Mongolia]] [[Kategori:Representativ liste over den immaterielle kulturarven til menneskja]] n6eshigzm1eb8tfvuqnjpzqgqpj63y0 0 410894 3676462 3506535 2026-10-04T15:50:52Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676462 wikitext text/x-wiki {{infoboks museum|bilete=NOR-2016-Svalbard-Ny-Ålesund-Museum 01.jpg|bilettekst={{byline|Andrew Shiva}}}} '''Ny-Ålesund By- og Gruvemuseum''' er eit [[museum]] i [[Ny-Ålesund]] på [[Svalbard]].<ref>{{Kilde www|url=https://miljovernfondet.sysselmannen.no/Rapportar/Ny-utstilling-ved-Ny-Alesund-by--og-gruvemuseum/|tittel=Ny utstilling ved Ny-Ålesund by- og gruvemuseum|forlag=Sysselmannen på Svalbard|besøksdato=2019-09-29|arkiv-dato=2019-09-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190929213115/https://miljovernfondet.sysselmannen.no/Rapportar/Ny-utstilling-ved-Ny-Alesund-by--og-gruvemuseum/}}</ref> Museet, som er lokalisert i den gamle butikken frå 1917, blei opna i 1989. Museet er ubetent og er ope heile døgnet. Blant utstillingane er polarferdene til [[Roald Amundsen]] i 1920-åra, kvardagslivet fram til nedlegginga av gruvedrifta, eit tannlegekontor og ein rekonstruert gruvegang. Museet omfattar også ein innreidd gruvearbeidarbustad frå byrjinga av 1960-åra.<ref>{{Kilde www|url=https://www.spitsbergen-svalbard.no/bilder-panoramaer-videoer-webkameraer/panoramabilder-fra-spitsbergen/ny-aalesund/det-groenne-huset.html|tittel=Ny-Ålesund: det grønne huset (museum)|forlag=Spitsbergen-Svalbard.no}}</ref> == Galleri == <gallery> Ny-Ålesund museum inside 4.JPG|Interiør Ny-Aalesund IMG 6547 hospital in museum.JPG|Tannlegekontor </gallery> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ny-Ålesund By- og Gruvemuseum|Ny-Ålesund By- og Gruvemuseum]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 18. september 2023.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ny-Ålesund]] [[Kategori:Museum på Svalbard]] [[Kategori:Museum skipa i 1980-åra]] [[Kategori:Kulturminne på Svalbard]] 8mfk79xfa39c0d9yp97l3f80c120mo7 0 410927 3676472 3568757 2026-10-04T16:01:33Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676472 wikitext text/x-wiki [[File:Licitars2.jpg|thumb|Licitarhjarte]] '''Licitar''' ([[kroatisk]] fleirtalsform: ''licitari'') er eit tradisjonelt hjarteforma [[bakverk]] frå [[Zagreb]] og det nordlege [[Kroatia]]. Dei vert ofte gjevne som ei dekorativ gåve ved spesielle høgtider som [[vigsel]], [[valentinsdagen]] og [[fødselsdag]]ar. Licitarhjarte er også ein vanleg juledekorasjon som ein heng i [[juletre]]et ved [[jul]] i Kroatia. I 2010 blei produksjonsprosessen av licitarhjarte i nordlege Kroatia ført opp på [[UNESCO]] si liste over meisterverk i munnleg og [[immateriell kulturarv]].<ref name="Unesco">{{Kilde www|url=https://ich.unesco.org/en/home|tittel=UNESCO - Intangible Heritage Home|besøksdato=2023-07-10|språk=en|verk=ich.unesco.org}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://ich.unesco.org/en/RL/gingerbread-craft-from-northern-croatia-00356|tittel=UNESCO - Gingerbread craft from Northern Croatia|besøksdato=2023-07-10|språk=en|verk=ich.unesco.org}}</ref> == Historie == Tradisjonen med å lage licitarar har røter tilbake i [[mellomalderen]]. Licitarprodusentane blei kalla ''medičari'' og var høgt akta i samfunnet. Produksjonsprosessen gjekk vidare frå generasjon til generasjon og var opphavleg mannsarbeid.<ref name="Unesco" /> Tradisjonen blei kjend og spreidd over heile Kroatia etter at mange [[katolsk]]e [[pilegrim]]ar førte med seg licitarar heim etter å ha valfarta til [[Marija Bistrica]] der lokale produsentar selde dei til gjestane.<ref name=":0" /> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Licitar|Licitar]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 18. september 2023.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bakverk]] [[Kategori:Julemat]] [[Kategori:Kroatisk kultur]] [[Kategori:Immateriell kulturarv i Kroatia]] [[Kategori:Representativ liste over den immaterielle kulturarven til menneskja]] hn1wjmwj37urz48tj8hr51lttsw6eo9 0 410928 3676471 3568756 2026-10-04T16:01:23Z Ranveig Alternativ 138520 /* Kjelder */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676471 wikitext text/x-wiki [[Fil:Quevri, Nationalmuseum Tiflis.jpg|miniatyr|Antikk kvevri i det [[Georgia|georgiske]] nasjonalmuseet i [[Tbilisi]].]] '''Kvevri''', eller '''qvevri''', er store eggforma kar av [[leirtøy]] som tradisjonelt blir brukte til gjæring, oppbevaring og lagring av [[georgisk vin]]. Etter at druene er pressa, blir safta, drueskalet, bladstilkane og frøa lagra i kvevri-kar. Karet blir deretter forsegla og grave ned i bakken, der vinen gjærar frå fem til seks månader før han blir drukken.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://ich.unesco.org/en/RL/ancient-georgian-traditional-qvevri-wine-making-method-00870|tittel=Ancient Georgian traditional Qvevri wine-making method|besøksdato=2023-07-08|språk=en|verk=UNESCO}}</ref> Den tradisjonelle vinproduksjonen i kvevri-kar pregar livet i mange lokalsamfunn og utgjer ein viktig del av den kulturelle identiteten og kulturarven, blant anna i den georgiske songtradisjonen.<ref name=":0" /> Metoden blir brukt i heile landet, med enkelte lokale variasjonar. I [[Kakheti]] blir heile pressresten brukt, mens dei i [[Imereti]] berre bruker ein tredel av denne.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.tasteatlas.com/georgian-amphora-wine|tittel=Georgian Amphora Wine {{!}} Local Wine (varieties and appellations) From Georgia|besøksdato=2023-07-08|verk=www.tasteatlas.com}}</ref> Den ferdige vinen varierer i karakter; dei raude vinane er gjennomgåande robuste, mens dei kvite har ein tydeleg, mørk farge, ein kompleks aroma og velstrukturerte [[tannin]].<ref name=":1" /> Produksjonen av vin i kvevri-kar, ein metode som er åtte tusen år gammal, blei ført opp på [[UNESCO]] si liste over meisterverk i munnleg og [[immateriell kulturarv]] i 2013.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.kvevri.org/|tittel=kvevri – kvevri.org|besøksdato=2023-07-08|verk=www.kvevri.org}}</ref> == Galleri == <gallery> Fil:Georgian Kvevri.jpg|Kvevri-kar Fil:Kveri wine pits.jpg|Kvevri-kar nedgravne i golvet. Fil:Квеври квеври http---dspace.nplg.gov.ge-handle-1234-266517.jpg|Kvevri-fat, ca 1907. Fil:Travels in the central Caucasus and Bash P.479.jpg|Tradisjonell transport av kvevri i [[Kaukasus]]. </gallery> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kvevri|Kvevri]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 18. september 2023.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Immateriell kulturarv i Georgia]] [[Kategori:Georgisk kultur]] [[Kategori:Mat og drikke]] [[Kategori:Representativ liste over den immaterielle kulturarven til menneskja]] fvqcmgljf229nb58g7ps8fjwbwvr81c 0 410941 3676470 3506904 2026-10-04T16:01:17Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676470 wikitext text/x-wiki {{infoboks museum|bilete=Longyeardalen IMG 0101 UNIS.jpg}} '''Svalbard museum''' er eit natur- og kulturhistorisk museum for [[Svalbard]] og [[Arktis]]. Samlingane til museet består av gjenstandar, [[fotografi]], [[arkivalia]], kunst og bøker og er på over 55&nbsp;000 gjenstandar, av dei er ca. 7&nbsp;000 registrerte.<ref name="OmSM">[https://svalbardmuseum.no/om-svalbard-museum Om Svalbard museum], Svalbard museum.</ref> Svalbard museum blei stifta 18. januar 1979.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/219007221|tittel=Longyearbyen - Svalbard : historisk veiviser|etternavn=Kari.|fornavn=Holm,|dato=2006-01-01|utgiver=Holm Forl|oclc=219007221}}</ref>, museet opna 4. juni 1981<ref name=":0" /> Fram til 2006 fungerte det gamle grisefjøset i Longyearbyen som museumslokale.<ref name="OmSM"/> Frå april 2006 flytta museet til [[Svalbard Forskningspark]].<ref name=VisitNorway>{{cite web |url=https://www.visitnorway.com/listings/svalbard-museum/199334/ |title=Svalbard Museum |work=VisitNorway.com |publisher=Innovation Norway |accessdate=2. april 2019}}</ref> Svalbard museum er frå 1. januar 2006 organisert som ei [[stifting]]. Stiftinga blei oppretta av [[Longyearbyen lokalstyre]], [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]], [[Universitetssenteret på Svalbard]], [[Norsk Polarinstitutt]] og [[Sysselmeisteren på Svalbard]]. Ved sida av Svalbard museum finst det fire andre gjenstandssamlingar på Svalbard: [[Pomormuséet i Barentsburg]], [[Ny-Ålesund By- og Gruvemuseum]], [[Luftskipsmuseet på Spitsbergen]] og [[Samlingane på Bjørnøya]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Svalbard museum|Svalbard museum]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * [https://svalbardmuseum.no Offisiell nettside] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byggverk i Longyearbyen]] [[Kategori:Museum på Svalbard]] [[Kategori:Museum skipa i 1970-åra]] [[Kategori:Norske stiftingar]] e3hn7opf7708gyv5pryxfqt2ymspo7m 0 410942 3676469 3511712 2026-10-04T16:01:11Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676469 wikitext text/x-wiki {{infoboks museum|bilete=North Pole Expedition Museum 2022.jpg}} '''Luftskipsmuseet på Spitsbergen''' er eit museum i [[Longyearbyen]] på [[Svalbard]], og blei oppretta gjennom eit italiensk-norsk samarbeid. Museet blei opna i 2008, og initiativtakarane var to svalbardborgarar: italienske [[Stefano Poli]] og [[Ingunn Løyning]]. Opninga av museet fall saman med [[Det internasjonale polaråret]] og markeringa av at det var 80 år sidan ekspedisjonen til [[Umberto Nobile]].<ref name="UNIS">{{cite web |url=http://www.unis.no/60_NEWS/6040_Archive_2008/n_08_11_11_airship_museum/Spitsbergen_airship_museum_news_11112008.htm |title=Spitsbergen Airship Museum opens |last=Jenssen |first=Eva Therese |date=11. november 2008 |website=www.unis.no |publisher=[[University Centre in Svalbard]] |accessdate=21. november 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Nyhet&pagename=ssf%2FHovedsidemal&cid=1253978332459&lang=en |title=Spitsbergen Airship Museum open in Longyearbyen |author=<!--Staff writer(s); no by-line.--> |date=19. januar 2009 |website=www.forskningsradet.no |publisher=Forskningsrådet |accessdate=21. november 2014 }}</ref> Museet fokuserer på tre luftskipsekspedisjonar med utgangspunkt frå Svalbard: Dei tre mislykka forsøka til [[Walter Wellman]] med luftskip 1906–10, sist med luftskipet «[[Luftskipet «America»|America]]» i 1910; [[Luftskipet «Norge»|Amundsen-Ellsworth]]-ekspedisjonen i 1926 og [[Umberto Nobile]] sin ekspedisjon med [[luftskipet «Italia»]] i 1928. Det første lokalet til museet låg på vestsida i [[Longyearbyen]], like nedanfor [[Svalbard kyrkje]]. Lokalet har tidlegare husa [[Svalbard museum]] og hadde før dette vore eit [[Grisehus|grisefjøs]].<ref name="Icepeople">{{cite news |language=en|title=Airship museum takes flight |url=http://www.icepeople.net/Icepeople031709/airshipmuseum.html |newspaper=Icepeople |location=[[Longyearbyen]] |date=17. mars 2009 |accessdate=21. november 2014 }}</ref> I 2012 flytta luftskipsmuseet til nye og spesialbygde lokale i sjøområdet i Longyearbyen, like nedanfor [[Universitetssenteret på Svalbard]].<ref name="Aftenposten">{{cite news |last=Guhnfeldt |first=Cato |authorlink=Cato Guhnfeldt |date=24. januar 2007 |title=Luftig prosjekt |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Luftig-prosjekt-6445067.html |language=nb |newspaper=[[Aftenposten]] |location=[[Oslo]] |accessdate=21. november 2014 }}</ref> ==Utstilte gjenstandar== Blant dei utstilte gjenstandane er eit [[ordensband]] gjeve av den italienske diktatoren [[Benito Mussolini]] til Umberto Nobile og delar av loggboka til luftskipet [[luftskipet «Norge»|«Norge»]].<ref>{{cite news |last=Sabadin |first=Vittorio |language=it |date=25. mai 2014 |title=Salvate Nobile lo ordina l’assicurazione |url=http://www.lastampa.it/2014/05/25/cultura/salvate-nobile-lo-ordina-lassicurazione-gRZGtNwr1p8AEQbR15I0zO/pagina.html |newspaper=[[La Stampa]] |location=Torino |accessdate=21. november 2014 }}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Luftskipsmuseet på Spitsbergen|Luftskipsmuseet på Spitsbergen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 18. september 2023.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff== * [https://www.northpolemuseum.com Offisiell nettside] * [https://www.visitsvalbard.com/se-og-gjore/north-pole-expedition-museum-p3500533 Om museet] hos Visit Svalbard * Nelson, Stewart (1993) "Airships in the Arctic" ''Arctic 46'' (3) 278-83. * Robinson, Michael (2006) "The New Machines: Walter Wellman and Robert Peary" in ''The Coldest Crucible: Arctic Exploration and American Culture'' (University of Chicago Press) * [http://www.south-pole.com/aspp008.htm Arctic Postal History 1906-09] * [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,746912,00.html Wellman's Obituary in ''Time'' magazine] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,746912,00.html |date=20130813182736 }} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byggverk i Longyearbyen]] [[Kategori:Museum på Svalbard]] [[Kategori:Museum skipa i 2000-åra]] o0kirn8bd16l10w187k6sehszgc00y3 0 410944 3676468 3528975 2026-10-04T16:01:01Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676468 wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning|namn=The Twist }} '''The Twist''' er ei [[bru]], eit [[kunstgalleri]] og ein [[skulptur]] i ei og same [[bygning]] som ligg ved [[Kistefos-Museets skulpturpark]]. Ho er tenkt som ein bjelke som er vridd 90 gradar nær midten for å skape ei skulpturell form når ho vrir seg med eit spenn på 60 meter over [[Randselva]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://archeyes.com/the-twist-museum-in-norway-big/|tittel=The Twist Museum in Norway by BIG Architects - Bjarke Ingels Group|besøksdato=2022-03-28|dato=2020-08-31|språk=en|verk=ArchEyes}}</ref> The Twist er designa av det danske [[arkitekt]]firmaet [[Bjarke Ingels Group]] (BIG) og blei innvigd i 2019 av [[Sonja av Noreg|dronning Sonja]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://dossiermag.net/home/the-twist-gallery|tittel=The Twist Gallery|besøksdato=2022-03-28|språk=en-US|verk=Dossier Magazine}}</ref> Både ''Bloomberg'' og ''[[The Daily Telegraph]]'' har kåra The Twist til ei av dei vakraste og mest spennande bygningane som vart opna i 2019.<ref name=":2"/> == Brua == Kistefos trong eit nytt museumsbygg som oppfylte krava til ambisjonane staden hadde om å kunne syne fram internasjonal kunst av høg klasse. I tillegg hadde dei eit behov for ei bru nummer to i parken, ettersom parken var blitt utvida nedover på begge sider av elva. Ideen om å slå saman desse to behova i eit og same bygg kom frå arkitektane i Bjarke Ingels Group. Ei bru som spenner 60 meter over ei elv og ei bygning i eitt gjev ein kompleks konstruksjon.<ref name=":2"/> Den 1000 m² store bygninga går over Randselva, som på denne staden er grensa mellom kommunane [[Jevnaker kommune|Jevnaker]] og [[Ringerike kommune|Ringerike]]. Brua bind saman stien i landskapet i skulpturparken, og begge sider av bygget fungerer som hovudinngang.<ref name=":0" /> Brua har en dobbeltbogande geometri består av rette 40&nbsp;cm breie aluminiumspanel i ei vifterørsle. Frå sørsida av elva går ein inn via ei dramatisk toetasjes dør, og inne har ein klår siktlinje gjennom heile bygninga til inngangen i nord. I nordenden gjev ein glasvegg i full høgde panoramautsikt til Kistefos Træsliberi og elva, mens vindauga bøyer seg oppover frå full høgde til å danne ei 25&nbsp;cm brei stripe med takvindauge.<ref name=":0" /><ref name=":2" /> == Galleri == The Twist har tre galleri: Closed Gallery, Twist Gallery og Panorama Gallery. Closed Gallery har høg takhøgde og ingen vindauge som slepp dagsljoset inn. Twist Gallery er, som namnet antydar, innsida av sjølve «twisten». I denne delen blir tak til veggar og veggar til tak når bygget vrir seg 90 gradar. I nordenden kjem ein inn i Panorama Gallery som med sine store vindauge slepp dagsljoset inn og gjev utsikt over dei omliggjande områda, elva og skulpturparken.<ref name=":2" /> == Skulpturen == Den uvanlege skulpturelle forma vekte merksemd heilt frå det fyrste gong blei vist teikningar av bygget.<ref>{{Kilde www|url=https://theculturetrip.com/europe/norway/articles/an-art-gallery-with-a-twist-in-the-norwegian-forest/|tittel=An Art Gallery With a Twist in the Norwegian Forest|besøksdato=2022-03-28|dato=2019-10-29|fornavn=Cajsa|etternavn=Carlson|verk=Culture Trip}}</ref> Vridinga midt på gjev ein dramatisk verknad, og det er ein unik bygning som strekk seg som ein skulptur over elva. Samspelet mellom bygninga, elva og skogen skiftar etter tidspunkt på året, dagen og veret.<ref name=":0" /><ref name=":2" /> == Bilete av The Twist == <gallery mode=packed heights=150px style="text-align:left"> Fil:The Twist I.jpg Fil:The Twist IV.jpg Fil:The Twist III.jpg Fil:Twist 5 BG 23.jpg Fil:Randselva under The Twist.jpg Fil:Twist 3 BG 23.jpg Fil:Twist 4 BG 23.jpg Fil:The Twist inne.jpg File:Randselva bru aerial photo.jpg|[[Drone]]foto med av [[Randselva bru]] {{foto|Ståle Wolf Savland}} </gallery> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:The Twist|The Twist]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. september 2023.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.kistefosmuseum.no/kunst/the-twist-gallery Offisiell nettstad] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bruer i Akershus]] [[Kategori:Kultur i Akershus]] [[Kategori:Kunstmuseum i Noreg]] [[Kategori:Museum i Akershus]] [[Kategori:Skipingar i 2019]] [[Kategori:Jevnaker]] 9l3wwno2pybcne2qvo943ocx95zlkug 0 411118 3676458 3568737 2026-10-04T15:41:42Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676458 wikitext text/x-wiki [[Fil:Catrinas 2.jpg|thumb|«La Catrina», ein av de mest kjende figurane på Día de Muertos.]] '''Día de Muertos''', eller '''Día de los Muertos''', er ei [[Mexico|meksikansk]] feiring som finn stad den [[1. november|1.]] og [[2. november]]. Dagens feiring er ei blanding av [[førkolumbisk]]e kulturar og dei [[Den katolske kyrkja|katolske]] høgtidsdagane [[allesjelersdag]] og [[allehelgensdag]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.khm.uio.no/barn-skole/skole/videregaende-skole/dia-de-los-muertos.html|tittel=Dia de los Muertos - De dødes dag i Mexico - Kulturhistorisk museum|besøksdato=2016-10-09|verk=www.khm.uio.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161010045423/http://www.khm.uio.no/barn-skole/skole/videregaende-skole/dia-de-los-muertos.html|arkivdato=2016-10-10}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Halloween 2014: How Mexican People Celebrate the Day of the Dead|avis=International Business Times UK|url=http://www.ibtimes.co.uk/halloween-2014-how-mexican-people-celebrate-day-dead-1472154|besøksdato=2016-10-09|etternavn=Iaccino|fornavn=Ludovica|dato=2014-10-29}}</ref> Día de Muertos er ein festdag både i Mexico, [[Spania]] og [[Mellom-Amerika]] i tillegg til store delar av [[USA]] der det er mange meksikanarar og folk frå Mellom-Amerika. Opphavet for feiringa av Día de Muertos i Mexico kjem frå før dei spanske [[conquistadorane]] kom til kontinentet. Det er registrert feiringar frå [[aztekarar]], [[mayaer]], [[purépecha]]er, [[nahua]]er og [[totonakarar]]. Teikn tydar på at feiringane har føregått i fleire tusen år. Tidlegare var det vanleg å behalde [[hovudskalle|hovudskallar]] som trofe og syne dei fram under ritual som symboliserte døden og atterfødinga. Før den spanske erobringa blei feiringa utført i juni og juli. Etter at katolisismen fekk innpass, blei feiringa flytta til oktober/november slik at ho passa saman med allesjelersdag. == Galleri == <gallery> Day of the Dead at Tecomitl Cemetery.jpg|Dekorerte graver på Día de Muertos på gravplassen i San Antonio Tecómit. Altar de la Secundaria Gral. No.1 Miguel Hidalgo en Actopan, Hidalgo, México (2017). 04.jpg|Eit [[altar]]. MX TV TRADICIONAL PAN DE MUERTO.jpg|Pan de Muerto, ein bakst som blir servert på Día de Muertos. Parejas D Muertos (9).jpg|Folk utkledde på Día de Muertos. </gallery> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:De dødes dag|De dødes dag]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 24. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{spire}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Meksikansk kultur]] [[Kategori:Dødsskikkar]] [[Kategori:Immateriell kulturarv i Mexico]] [[Kategori:Representativ liste over den immaterielle kulturarven til menneskja]] f58pn13kjpjiadwy6ictzpldierh99w 0 411136 3676457 3568763 2026-10-04T15:41:36Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676457 wikitext text/x-wiki [[Fil:Pupi, Catania.JPG|miniatyr|Tradisjonelle marionettar frå [[Catania]]]] '''Opera dei Pupi''' er ei tradisjonell form for [[sicilia]]nsk [[marionett]]eater<ref>Skrivemåten er frå ''Det norske akademis ordbok'': https://www.naob.no/ordbok/marionett-teater</ref> I 2008 blei Opera dei Pupi innlemma i [[UNESCO]] si liste over meisterverk i munnleg og [[immateriell kulturarv]]. Marionetteater blei populært på Sicilia på 1400-talet, og er rekna som ein viktig del av siciliansk kultur og folkekunst. Teatret utvikla seg i løpet av 1700-talet og tidleg 1800-tal til den forma det har i dag på 2000-talet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bestofsicily.com/mag/art29.htm|tittel=Sicilian Marionettes and Puppet Theatre - Best of Sicily Magazine|besøksdato=2018-10-22|verk=www.bestofsicily.com}}</ref> == Opphav og utvikling == Framsyningane er i hovudsak riddarspel, som handlar om [[Karl den store]] og dei 12 krigshøvdingane hans, [[paladin]]arane, og deira kamp mot [[Sarasenarar|sarasenarane]]. Opera dei Pupi har lange tradisjonar og fleire førelauparar, men det er fyrst frå seint 1700-tal det er dokumentert at det var marionetteater med dokker av tre i [[Palermo]]. Framsyningane blei spela i såkalla ''casetti'', flyttbare figurteaterscener. Den gongen var det fyrst og fremst stykke frå det italienske [[commedia dell'arte]]-repertoaret som blei framført.<ref name=":1" />{{Rp|25}} Tradisjonelt bestod operaen, som eigentleg er teater, av framsyningar med romantiske heltedikt frå [[mellomalderen]], som ''[[Orlando furioso]]'', ‘Den rasande Roland’. Eventyra til Roland har gjeve stoff til rundt 500 skodespel, dels med utgangspunkt i ''[[Rolandskvadet]]'' og liknande mellomalderhistorier, dels frå forfattaren [[Ludovico Ariosto]] (1474–1533) og hans [[Chanson de geste|chansons de geste]], songar om heltedådar.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103007767|tittel=Den magiske hånd : dukkespill og figurteater gjennom tidene|etternavn=Wang|fornavn=Ragnhild|etternavn2=Helgesen|fornavn2=Vibeke|utgiver=Pax|år=2000|isbn=8253020899|sider=69–73|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}</ref> Tradisjonen med ''[[cantastorie]]'', gatesongarar som opplyste folk og fortalde historier gjennom song, er delvis vidareført i Opera dei Pupi. På 1800-talet og i den fyrste delen av 1900-talet var det mange faste marionetteater på Sicilia, men på midten av 1900-talet var talet sterkt redusert, og framsyningane blei frå då av oftast spela for turistar.<ref>{{Kilde www|url=https://ich.unesco.org/en/RL/opera-dei-pupi-sicilian-puppet-theatre-00011|tittel=Opera dei Pupi, Sicilian puppet theatre - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO|besøksdato=2018-11-03|språk=en|verk=ich.unesco.org}}</ref> == Marionettar eller stongdokker? == [[Fil:Palazzo BrancifortePalermo8.jpg|mini|Marionettar i Palazzo Branciforte i Palermo.]] Dei sicilianske marionettane er utvikla frå dei klassiske europeiske, men skil seg frå desse ved at dei ikkje berre blir styrte med kortare og lengre snorer, men også bevegast ved hjelp av stenger. Ei av stengene er festa til høgrehanda til marionettens og ei anna til hovudet til figuren. Marionetten blir også styrt med snorer, som gjer det mogleg å manipulere han til å trekkje sverdet og bevege venstre hand, så han kan ta seg til hovudet, og løfte visiret.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.visitsicily.info/en/puppet-opera/|tittel=Puppet Opera {{!}} Visit Sicily official page|besøksdato=2018-10-31|språk=en-US|verk=www.visitsicily.info}}</ref> Denne forma for teaterdokker, med bruk av både stenger og snorer, finst fleire andre stadar, blant anna i [[Antwerpen]] i [[Belgia]], der dei tidlegare blei kalla dobbelte stangdokker, men seinare stort sett blei omtala som ''[[Poesje|de poesje]]''.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Siziliens kleines Volkstheater Opera dei Pupi|etternavn=Reimann|fornavn=Horst|utgiver=Deutsches Institut für Puppenspiel|år=1982|isbn=3883170097|utgivelsessted=Bochum|kommentar=Boken inneholder en omfattende bibliografi om emnet}}</ref>{{Rp|19}} [[Catania]] og [[Palermo]] har vore dei to viktigaste byane når det gjeld utvikling av det sicilianske marionetteateret, og dei har danna skule for teater i andre byar. Palermo-tradisjonen har vore mest utbreidd i vest, og Catania-tradisjonen i aust-Sicilia. Marionettane frå dei to byane er ulike på fleire vis. Mens dei tradisjonelle marionettane frå Catania kan vere rundt 1,2–1,3 meter høge, er dokkene frå Palermo høvesvise lette og målar omtrent 80&nbsp;cm.<ref name=":0" /> Dokkene frå Catania blir styrte ovanifrå, mens dei frå Palermo blir styrte frå sida.<ref name=":1" />{{Rp|19}} Kroppen til marionettane er laga av tre og ledda i armar og bein for å gje dei betre rørsleevne. Ettersom hovudpersonane i framsyningane stort sett er riddarar, er dei iførte rustning og ber sverd og skjold. Alt dette er laga av metall, og fører til at dokkene kan bli svært tunge. Marionettane frå Catania kan vege opptil 16&nbsp;kg.<ref name=":0" /> I stykka inngår ein del standardfigurar, som kristne riddarar, heidenske riddarar, kristne soldatar, heidenske soldatar (deriblant enkelte mørkhuda), kvinnelege og mannlege vismenn (magiar), damer, pasjaer og dyr.<ref name=":1" />{{Rp|98–99}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Opera dei Pupi|Opera dei Pupi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 25. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} * [https://ich.unesco.org/en/RL/opera-dei-pupi-sicilian-puppet-theatre-00011 ''Opera dei pupi, Sicilian puppet theatre''. På UNESCO sin nettstad. Inneheld bl.a. ein kort film] Vitja 22. oktober 2018 *[https://www.museodellemarionette.it/index.php?lang=it Antonio Pasqualino – Museo internationale delle marionette] Vitja 3. november 2018 {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dokketeater]] [[Kategori:Italiensk kultur]] [[Kategori:Immateriell kulturarv i Italia]] [[Kategori:Representativ liste over den immaterielle kulturarven til menneskja]] b9amwel78sqbxha0fpqlt3dlrnh1du5 0 411154 3676456 3607398 2026-10-04T15:41:26Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676456 wikitext text/x-wiki {{infoboks verksemd}} '''Norges Husflidslag''' er ein kultur- og interesseorganisasjon som arbeider for å styrkje den levande [[husflid]]stradisjonen i [[Noreg]] ved å organisere aktivitetar og tiltak som utviklar husflidsfagleg interesse og kunnskap, produksjon og omsetjing. Norges Husflidslag blei skipa i 1910. I 2017 hadde organisasjonen {{formatnum:24000}} medlemmar, 360 lokallag, 36 tilknytte husflidbutikkar som er heil- eller deleigde av fylkes- og/eller lokallag i Norges Husflidslag, og 150 husflidshandverkarar.<ref>{{Kilde www|url=http://www.husflid.no/om_oss/fakta_om_nh|tittel=Fakta om NH|besøksdato=2017-09-03|språk=no|verk=www.husflid.no|forlag=Norges Husflidslag}}</ref> Norges Husflidslag er medlem av [[Norges kulturvernforbund]] og [[Studieforbundet kultur og tradisjon]]. I 2014 blei organisasjonen akkreditert av [[UNESCO]] som [[ikkje-statleg organisasjon]] (NGO) med ekspertise innanfor [[immateriell kulturarv]], som den tredje organisasjonen i Noreg. == ''Norsk Husflid'' == Norges Husflidslag har sidan 1964 gjeve ut medlems- og fagbladet ''Norsk Husflid'', som har husflid og handverk som tema. Det redaksjonelle fokuset er på [[bunad]], [[strikking|strikk]], [[veving|vev]], [[Treskjering|tre]], [[broderi]], skinn, glas, tekstil, tradisjonar og design. Bladet har eit opplag på meir enn {{formatnum:26000}} eksemplar.<ref>{{Kilde www|url=http://www.husflid.no/norsk_husflid|tittel=Norsk Husflid|besøksdato=2017-09-03|språk=no|verk=www.husflid.no|forlag=Norges Husflidslag|sitat=Norsk Husflid skriver om alle temaer innen håndverk og husflid, både harde og myke materialer. I 2017 vil bladet blant annet inneholde stoff om: bunad, strikk, vev, tre, skinn, glass, tekstiler, tradisjoner og design.}}</ref> == Arbeid på lokalplan == Det friviljuge arbeidet i lokal- og fylkeslaga består blant anna i arrangement som for eksempel utstillingar og kursverksemd. Organisasjonen tilbaud i samarbeid med [[Studieforbundet kultur og tradisjon]] i 2013 om lag {{formatnum:60000}} kurs- og studietimer innanfor blant anna vev, bunadssaum, tre og metall.<ref>[http://www.kulturogtradisjon.no/kursstatistikk] {{Wayback|url=http://www.kulturogtradisjon.no/kursstatistikk|date=20140110145558}} (besøkt 10. januar 2014)</ref> == Husflidskonsulentane == Per 2023 har Norges Husflidslag 17 husflidskonsulentar, ein produktkonsulent og ein barne- og ungdomskoordinator. Husflidskonsulentane representerer Norges Husflidslag i fylka, og er fagfolk som yter service til organisasjonen, husflidhandverkarane, fylkeskommunen, skuler og andre som ønskjer råd eller rettleiing. Mange husflidskonsulentar er også drivkrefter i nasjonale og lokale/regionale prosjekt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.husflid.no/om_oss/husflidskonsulentene/om_husflidskonsulentene|tittel=Husflidskonsulentene|besøksdato=2017-09-03|språk=no|verk=www.husflid.no|forlag=Norges Husflidslag|sitat=Husflidskonsulentene er Norges Husflidslags representanter i fylkene. Stillingene finansieres over statsbudsjettet og gjennom fylkeskommunale midler.|arkiv-dato=2017-09-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170903074718/http://www.husflid.no/om_oss/husflidskonsulentene/om_husflidskonsulentene}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Norges Husflidslag|Norges Husflidslag]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 25. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * [https://husflid.no Offisiell nettside] * [https://husflid.no/fagsider-/ung-husflid/ Ung Husflid] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske kulturorganisasjonar]] [[Kategori:Skipingar i 1910]] [[Kategori:Kulturminnevern]] [[Kategori:Kulturarv]] [[Kategori:Norske interesseorganisasjonar]] 3qvnym9qjdrfi97k1qr139i4va65go5 0 411176 3676454 3568731 2026-10-04T15:40:47Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676454 wikitext text/x-wiki [[File:Bunraku doll in national theatre Osaka 2.JPG|thumb|Bunrakudokke i Nasjonalteatret i Osaka.]] [[File:Yoshida Bungorō.jpg|thumb|Den legendariske japanske dokkeføraren [[Yoshida Bungorō]] (1869-1962).]] '''Bunraku''' ([[japansk]] 文楽) er ei form for tradisjonelt [[japan]]sk [[dokketeater]] som oppstod i [[Osaka]] på slutten av [[1600-talet]]. Ordet «bunraku» er avleia av namnet til ein teatertropp skipa av dokkemeisteren [[Uemura Bunraken]] tidleg på [[1800-talet]].<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Bunraku {{!}} Japanese puppet theatre|avis=Encyclopedia Britannica|url=https://www.britannica.com/art/Bunraku|besøksdato=2017-11-12|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://denstoredanske.dk/Gyldendals_Teaterleksikon/Genrer/Bunraku|tittel=Bunraku {{!}} Gyldendal - Den Store Danske|besøksdato=2017-11-12|språk=da|verk=denstoredanske.dk}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=JAPAN: Dukkeføring|avis=Stoppested Verden|url=http://www.stoppestedverden.no/program/japan-bunraku-dukkeverksted/|besøksdato=2017-11-12|språk=nb-NO|arkivdato=2017-11-13|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171113003700/http://www.stoppestedverden.no/program/japan-bunraku-dukkeverksted/}}</ref> == Omgrepshierarki == Det japanske samleomgrepet for bunraku og tilsvarande typar dokketeater er ''[[ningyō jōruri]]'' (人形浄瑠璃). ''Ningyō'' tyder «[[dokke]]» på [[japansk]], mens ''jōruri'' er ei forteljande [[musikk]]form der ein [[forteljar]] (太夫, ''tayū'') blir akkompagnert av ein tre-strenga [[lutt]], ein såkalla samisen eller [[shamisen]].<ref name=":0" /> Den korrekte nemninga på «dokketeater» på japansk er ''[[ayatsuri jōruri]]''.<ref name=":0" /> Britiske Jeremy Bidgood dokumenterte i si doktoravhandling ''The Problem of Bunraku: A Practice-led Investigation into Contemporary Uses and Misuses of Ningyo Joruri'' (London University, 2015) at dei fleste i [[Vesten]] har ei feilaktig oppfatning om at bunraku er den einaste forma for ''ningyō jōruri'' som fortsatt er ein levande tradisjon i Japan. Det korrekte er at det finst fleire parallelle tradisjonar, blant anna på [[Awaji-øyane]], [[Iida]] og [[Tonda]].<ref>{{Kilde bok|url=https://pure.royalholloway.ac.uk/portal/files/24482267/Bidgood_Jeremy_2015_The_Problem_of_Bunraku.pdf|tittel=The Problem of Bunraku : a practice-led investigation into contemporary uses and misuses of ningyo joruri|etternavn=Bidgood|fornavn=Jeremy|utgiver=London University|år=2015|isbn=|kapittel=|}}</ref> == Særdrag ved bunraku == Til skilnad frå mange andre former for dokketeater, brukar ein ikkje trådar eller andre triks for å bevege dokkene og skjule dei som styrer dokka.<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1988-09-25-ca-3788-story.html|tittel=The Ancient Artistry of Bunraku : A Japanese Puppet Theater Keeps a 400-Year-Old Tradition Alive|besøksdato=2019-10-18|dato=1988-09-25|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref> Dokkeførarane er fullt synlege på scena, sjølv om dei som oftast er diskré kledde i svart og ber maske. Slike heilt svartkledde scenearbeidarar blir kalla [[kuroko]] på japansk. Dokkene kan vere i nesten naturleg storleik, og kvar dokke blir operert av heile tre profesjonelle dokkeførarar, som må koordinere bevegelsane sine perfekt med kvarandre for at framsyninga skal verke naturleg.<ref name=":0" /> == Bunraku i dagens Japan == Det japanske kulturrådet driv (per 2017) fleire teaterkompani som tek vare på og vidareførar tradisjonelle japanske teaterformer. Eit av desse er det som på engelsk blir kalla ''National Bunraku Theatre'' – Det nasjonale bunrakuteateret.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ntj.jac.go.jp/english/schedule/national-bunraku-theatre.html|tittel=National Bunraku Theatre|besøksdato=2017-11-12|språk=ja|verk=www.ntj.jac.go.jp}}</ref> <gallery> Fil:National Bunraku Theatre , 国立文楽劇場 - Panoramio 94131155.jpg|alt=Bygning for bunraku-teater i Osaka|Det nasjonale japanske bunrakuteateret i Osaka (japansk 国立文楽劇場) Fil:黒子 くろこ (30570352730).jpg|Biletet synar ei bunraku-dokke som blir ført av to dokkeførarar. Personen til høgre på bilete er ein såkalla [[kuroko]] (japansk 黒子 くろこ), ein scenearbeidar som er kledd heilt i svart. Fil:Osonowiki.jpg|Bunrakudokke ført av kuroko. </gallery> ==Sjå også== *[[Figurteater]] *[[Kamishibai]], japansk papirfigur-teater *[[Kuroko]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Bunraku|Bunraku]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} * [[Jeremy Bidgood]]: ''[https://pure.royalholloway.ac.uk/portal/files/24482267/Bidgood_Jeremy_2015_The_Problem_of_Bunraku.pdf The Problem of Bunraku : a practice-led investigation into contemporary uses and misuses of ningyo joruri]''; doktorgradsavhandling (2015), University of London * Samuel L. Leiter: ''[https://books.google.no/books/about/Historical_Dictionary_of_Japanese_Tradit.html?id=oP9kAAAAMAAJ&redir_esc=y Historical Dictionary of Japanese Traditional Theatre]'', Rowman & Littlefield Publishers (2014), ASIN B00Z8F9ERM * [https://www.youtube.com/watch?v=70gMnFDv2RI Begin Japanology: Bunraku] – dokumentarprogram (29 minutter) tilgjengeleg på [[YouTube]] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Japansk kultur]] [[Kategori:Dokketeater]] [[Kategori:Immateriell kulturarv i Japan]] [[Kategori:Representativ liste over den immaterielle kulturarven til menneskja]] oxsyiiz618m2xly2q67ozu41cqo4yvo 3676626 3676454 2026-10-05T08:13:18Z Ranveig 39 Ref-flikk 3676626 wikitext text/x-wiki [[File:Bunraku doll in national theatre Osaka 2.JPG|thumb|Bunrakudokke i Nasjonalteatret i Osaka.]] [[File:Yoshida Bungorō.jpg|thumb|Den legendariske japanske dokkeføraren [[Yoshida Bungorō]] (1869-1962).]] '''Bunraku''' ([[japansk]] 文楽) er ei form for tradisjonelt [[japan]]sk [[dokketeater]] som oppstod i [[Osaka]] på slutten av [[1600-talet]]. Ordet «bunraku» er avleia av namnet til ein teatertropp skipa av dokkemeisteren [[Uemura Bunraken]] tidleg på [[1800-talet]].<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Bunraku {{!}} Japanese puppet theatre|avis=Encyclopedia Britannica|url=https://www.britannica.com/art/Bunraku|besøksdato=2017-11-12|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://denstoredanske.dk/Gyldendals_Teaterleksikon/Genrer/Bunraku|tittel=Bunraku {{!}} Gyldendal - Den Store Danske|besøksdato=2017-11-12|språk=da|verk=denstoredanske.dk}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=JAPAN: Dukkeføring|avis=Stoppested Verden|url=http://www.stoppestedverden.no/program/japan-bunraku-dukkeverksted/|besøksdato=2017-11-12|språk=nb-NO|arkivdato=2017-11-13|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171113003700/http://www.stoppestedverden.no/program/japan-bunraku-dukkeverksted/}}</ref> == Omgrepshierarki == Det japanske samleomgrepet for bunraku og tilsvarande typar dokketeater er ''[[ningyō jōruri]]'' (人形浄瑠璃). ''Ningyō'' tyder «[[dokke]]» på [[japansk]], mens ''jōruri'' er ei forteljande [[musikk]]form der ein [[forteljar]] (太夫, ''tayū'') blir akkompagnert av ein tre-strenga [[lutt]], ein såkalla samisen eller [[shamisen]].<ref name=":0" /> Den korrekte nemninga på «dokketeater» på japansk er ''[[ayatsuri jōruri]]''.<ref name=":0" /> Britiske Jeremy Bidgood dokumenterte i si doktoravhandling ''The Problem of Bunraku: A Practice-led Investigation into Contemporary Uses and Misuses of Ningyo Joruri'' (London University, 2015) at dei fleste i [[Vesten]] har ei feilaktig oppfatning om at bunraku er den einaste forma for ''ningyō jōruri'' som fortsatt er ein levande tradisjon i Japan. Det korrekte er at det finst fleire parallelle tradisjonar, blant anna på [[Awaji-øyane]], [[Iida]] og [[Tonda]].<ref>{{Kilde bok|url=https://pure.royalholloway.ac.uk/portal/files/24482267/Bidgood_Jeremy_2015_The_Problem_of_Bunraku.pdf|tittel=The Problem of Bunraku : a practice-led investigation into contemporary uses and misuses of ningyo joruri|etternavn=Bidgood|fornavn=Jeremy|utgiver=London University|år=2015}}</ref> == Særdrag ved bunraku == Til skilnad frå mange andre former for dokketeater, brukar ein ikkje trådar eller andre triks for å bevege dokkene og skjule dei som styrer dokka.<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1988-09-25-ca-3788-story.html|tittel=The Ancient Artistry of Bunraku : A Japanese Puppet Theater Keeps a 400-Year-Old Tradition Alive|besøksdato=2019-10-18|dato=1988-09-25|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref> Dokkeførarane er fullt synlege på scena, sjølv om dei som oftast er diskré kledde i svart og ber maske. Slike heilt svartkledde scenearbeidarar blir kalla [[kuroko]] på japansk. Dokkene kan vere i nesten naturleg storleik, og kvar dokke blir operert av heile tre profesjonelle dokkeførarar, som må koordinere bevegelsane sine perfekt med kvarandre for at framsyninga skal verke naturleg.<ref name=":0" /> == Bunraku i dagens Japan == Det japanske kulturrådet driv (per 2017) fleire teaterkompani som tek vare på og vidareførar tradisjonelle japanske teaterformer. Eit av desse er det som på engelsk blir kalla ''National Bunraku Theatre'' – Det nasjonale bunrakuteateret.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ntj.jac.go.jp/english/schedule/national-bunraku-theatre.html|tittel=National Bunraku Theatre|besøksdato=2017-11-12|språk=ja|verk=www.ntj.jac.go.jp}}</ref> <gallery> Fil:National Bunraku Theatre , 国立文楽劇場 - Panoramio 94131155.jpg|alt=Bygning for bunraku-teater i Osaka|Det nasjonale japanske bunrakuteateret i Osaka (japansk 国立文楽劇場) Fil:黒子 くろこ (30570352730).jpg|Biletet synar ei bunraku-dokke som blir ført av to dokkeførarar. Personen til høgre på bilete er ein såkalla [[kuroko]] (japansk 黒子 くろこ), ein scenearbeidar som er kledd heilt i svart. Fil:Osonowiki.jpg|Bunrakudokke ført av kuroko. </gallery> ==Sjå også== *[[Figurteater]] *[[Kamishibai]], japansk papirfigur-teater *[[Kuroko]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Bunraku|Bunraku]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} * [[Jeremy Bidgood]]: ''[https://pure.royalholloway.ac.uk/portal/files/24482267/Bidgood_Jeremy_2015_The_Problem_of_Bunraku.pdf The Problem of Bunraku : a practice-led investigation into contemporary uses and misuses of ningyo joruri]''; doktorgradsavhandling (2015), University of London * Samuel L. Leiter: ''[https://books.google.no/books/about/Historical_Dictionary_of_Japanese_Tradit.html?id=oP9kAAAAMAAJ&redir_esc=y Historical Dictionary of Japanese Traditional Theatre]'', Rowman & Littlefield Publishers (2014), ASIN B00Z8F9ERM * [https://www.youtube.com/watch?v=70gMnFDv2RI Begin Japanology: Bunraku] – dokumentarprogram (29 minutter) tilgjengeleg på [[YouTube]] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Japansk kultur]] [[Kategori:Dokketeater]] [[Kategori:Immateriell kulturarv i Japan]] [[Kategori:Representativ liste over den immaterielle kulturarven til menneskja]] 9egsws9p0tkch6unw9nkbuti1qzs4um 0 411198 3676453 3568749 2026-10-04T15:40:22Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676453 wikitext text/x-wiki [[File:Turchia, marionette karagoz, xx secolo, karagöz e hacivat (protagonista e antagonista) 02.jpg|right|thumb|Hacivat og Karagöz]] [[File:Karagoz theatre 06315.JPG|thumb|Ei Karagöz-Hacivat-framsyning sett frå baksida]] [[File:Karagoz Jacobrown 08.jpg|thumb|Karagöz og Hacivat skuggespel frå tyrkisk kulturfestival i [[Seattle]] (2007)]] '''Karagöz''' (som tyder 'svartøygd' eller 'sigøynar' på [[tyrkisk]]) og '''Hacivat''' (forkorting av «Haci Cevat», som tyder 'pilegrimen Cevat', også skrive som «Hacivad») er eit tyrkisk [[skuggespel]] som stammar frå 1400-talet.<ref>http://www.unesco.org/culture/ich/en/RL/00180</ref><ref name=Brit>{{Kilde avis|tittel=Karagöz {{!}} Turkish shadow play|avis=Encyclopedia Britannica|url=https://www.britannica.com/art/Karagoz|besøksdato=2018-02-20|språk=en}}</ref> Skuggespelet blei inkludert på [[UNESCO]] si [[Representativ liste over den immaterielle kulturarva til menneskja|liste]] over meisterverk i munnleg og [[immateriell kulturarv]], som tyrkisk kulturarv, i 2009.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Karagöz|publikasjon=|url=http://www.unesco.org/archives/multimedia/index.php?s=films_details&id_page=33&id_film=365|fornavn=Researcher of Folklore|etternavn=Turkey|språk=tr|besøksdato=2018-02-20}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.unesco.org/culture/ich/index.php?lg=en&pg=00011|tittel=Browse the Lists of Intangible Cultural Heritage and the Register of good safeguarding practices - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO|besøksdato=2018-02-20|språk=en|verk=www.unesco.org}}</ref> I den tyrkiske byen [[Bursa]], som Karagöz og Hacivat stammar frå, finst det eit eige museum for skuggespelet. Den internasjonale figurteaterorganisasjonen [[UNIMA]] si avdeling i Bursa arrangerer, saman med dei lokale myndigheitene i Bursa, ein årlig festival der det blir synt både Karagöz-framsyningar og anna skuggespel.<ref>{{Kilde www|url=http://en.bursa.bel.tr/bursa/the-characteristic-attributes-of-bursa/a-shadow-play-surviving-forsix-centuries-karagoz-641.html|tittel=A Shadow Play Surviving forSix Centuries, Karagöz|besøksdato=2018-02-20|språk=en-US|verk=en.bursa.bel.tr|forlag=Bursa Metropolitan Municipality|sitat=Unima Bursa Branch andMetropolitan Municipality are organizing “BursaKaragöz and Shadow Plays Festival”every year inorder to introduce it to world’s attention.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180220152735/http://en.bursa.bel.tr/bursa/the-characteristic-attributes-of-bursa/a-shadow-play-surviving-forsix-centuries-karagoz-641.html|arkivdato=2018-02-20}}</ref> Det kom på slutten av 1800-talet også ein gresk oppfylgjar, Karagiozis,<ref>{{Kilde www|url=http://www.denstoredanske.dk/Kunst_og_kultur/Teater/Teater_i_verden/Tyrkiet_(Teater)|tittel=Tyrkiet - teater {{!}} Gyldendal - Den Store Danske|besøksdato=2018-02-20|språk=da|verk=www.denstoredanske.dk}}</ref> som var basert på tyrkiske Karagöz, men etter kvart fekk eit meir gresk preg.<ref>{{Kilde www|url=http://www.denstoredanske.dk/Kunst_og_kultur/Litteratur/Gr%C3%A6sk_litteratur/Nygr%C3%A6sk_litteratur/Karagiozis|tittel=Karagiozis {{!}} Gyldendal - Den Store Danske|besøksdato=2018-02-20|språk=da|verk=www.denstoredanske.dk}}</ref> I dag er Karagöz og Hacivat, ofte også berre referert som Karagöz-skuggespelet, fortsatt populært i samband med ulike kulturelle arrangement og i den islamske månaden [[ramadan]], men ikkje særleg synleg i det daglege liv.<ref name=Brit/> ==Figurer og handling== Skuggespelet er sentrert rundt morosame dialogar og diskusjonar mellom Karagöz og Hacivat. Karagöz er den folkelege, rappkjefta karakteren som ikkje er redd for å seie det han vil. Han er også [[Analfabetisme|analfabet]], men kjem til gjengjeld alltid med raske og morosame replikkar. Hacivat representerer den velutdanna, men noko blærete og overlegne overklassa. Han er alltid høfleg og snakkar poetisk, i motsetning til Karagöz. Han prøver å lære opp og forklare Karagöz forskjellige ting, men blir møtt med skarpe kommentarar og innimellom med et hovudslag eller to. Likevel er det Karagöz som er den mest populære skikkelsen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Shadow play Karagoz|avis=Karagoz and Hacivat|url=http://www.karagoz.net/english/shadowplay.htm|besøksdato=2018-02-20|dato=2015-05-20|språk=tr-TR|}}</ref> I tillegg til desse hovudkarakterane finst det også andre figurar og settingar, som den høge mannen ''Uzun Efe'', stoffavhengige ''Kanbur Tiryaki'', den flørtande dama ''Nigâr'', med fleire. Det tradisjonelle, tyrkiske skuggespel-universet omfattar også ei rekkje ikkje-tyrkiske karakterar. == Film== I 2005 blei det laga ein film om Karagöz og Hacivat med tittelen ''Hacivat Karagöz Neden Öldürüldü'' (''Kvifor blei Hacivat og Karagöz drepne?''). Fleire kjende skodespelarar spela i den litt over to timar lange filmen, som rask blei veldig populær i Tyrkia. Filmen hadde i 2023 ein [[The Internet Movie Database|IMDB-score]] på 7,5/10.<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/title/tt0485510/|tittel=Killing the Shadows|besøksdato=2018-02-20|dato=2006-03-16|fornavn=Haluk|etternavn=Bilginer|fornavn2=Sebnem|etternavn2=Dönmez|etternavn3=Beyaz}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Farlig humor|avis=www.b.dk|url=http://www.b.dk/film/farlig-humor|besøksdato=2018-02-20|dato=2006-04-12|språk=da}}</ref> Filmen vann tre prisar på Antalya Internasjonale Filmfestival i 2006.<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/title/tt0485510/awards|tittel=Hacivat Karagöz Neden Öldürüldü?|besøksdato=2018-02-20}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Karagöz-Hacivat|Karagöz-Hacivat]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 27. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.karagoz.net/english/shadowplay.htm Traditional Turkish Shadow Theatre Karagoz] *[http://www.karagozwk.com.br Brazilian Turkish Shadow Theatre Karagoz] *[http://www.karagiozis.tk Greek Karagoz - Karagiozis] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyrkisk kultur]] [[Kategori:Figurteater]] [[Kategori:Immateriell kulturarv i Tyrkia]] [[Kategori:Representativ liste over den immaterielle kulturarven til menneskja]] dtk76noy39snmh7cooj1m8mkn52m5ow 0 411253 3676452 3568744 2026-10-04T15:38:58Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676452 wikitext text/x-wiki [[Fil:Professor Asmerom Legesse in Abbaa Gadaa cloth.jpg|miniatyr|Professor Asmerom Legesse i Gadaa-klednad. Det karakteristiske hovudplagget indikerer ei leiarrolle.]] '''Gadaa''' er eit tradisjonelt samfunnssystem for [[oromo]]ane i [[Etiopia]] og [[Kenya]]. Det dreiar seg om eit heilskapleg system som omfattar sosiale, kulturelle, politiske og miljømessige sider ved [[nasjon]]en til oromoane. I 2016 blei gadaa ført opp på [[UNESCO]] si liste over meisterverk i munnleg og [[immateriell kulturarv]].<ref>{{Kilde www|url=https://ollaa.org/introduction-to-the-gadaa-system-with-deribie-m-demmeksa/|tittel=Introduction to the Gadaa System with Deribie M. Demmeksa|besøksdato=2023-06-18|forfattere=Deribie M. Demmeksa|dato=2022-03-02|språk=en-US|verk=OROMO LEGACY LEADERSHIP & ADVOCACY ASSOCIATION}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d8b5ff5b1be69018bd26db32c7258362?page=3&searchText=gadaa|tittel=Hvem er oromoene?|besøksdato=2023-06-18|forfattere=Hafte T. Tilahun|dato=5. oktober 2000|verk=Troms Folkeblad}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://ich.unesco.org/en/RL/gada-system-an-indigenous-democratic-socio-political-system-of-the-oromo-01164|tittel=UNESCO - Gada system, an indigenous democratic socio-political system of the Oromo|besøksdato=2023-06-18|språk=en|verk=ich.unesco.org}}</ref> Gadaa er organisert i fem klassar; av desse har ein klasse rolla som den herskande. Denne klassen har leiar, funksjonærar og ei forsamling. Kvar klasse gjennomgår fleire gradar før han kan fungere i si leiande rolle. Rolla som den leiande klassen rullerer kvart åttande år. Medlemmar av klassen kan vere menn som har fedrar som er medlemmar av klassen. Kvinner blir konsulterte i spørsmål som gjeld rettane til kvinner.<ref name=":0" /> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Gadaa|Gadaa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 29. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Etiopisk historie]] [[Kategori:Etiopisk kultur]] [[Kategori:Etiopisk politikk]] [[Kategori:Kenyansk historie]] [[Kategori:Kenyansk kultur]] [[Kategori:Kenyansk politikk]] [[Kategori:Immateriell kulturarv i Etiopia]] [[Kategori:Representativ liste over den immaterielle kulturarven til menneskja]] b1z71mcafew3wbbitv3fqaj3favsx8x 0 411481 3676450 3509928 2026-10-04T15:38:35Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3676450 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar|fødenamn=Јаков Милатовић}} '''Jakov Milatović''' ({{datoar}}) er ein montenegrinsk økonom og politikar som sidan 20. mai 2023 har vore president av [[Montenegro]]. Han var tidlegare, frå 2020 til 2022, statsråd for økonomisk utvikling i regjeringa til [[Zdravko Krivokapić]] og har også vore tilsett i [[European Bank for Reconstruction and Development]].<ref>{{kilde www |dato=5. november 2020 |tittel=Ko je Jakov Milatović kandidat za ministra za ekonomski razvoj (Who is Jakov Milatović, the candidate for Minister of Economic Development) |url=https://bizniscg.me/2020/11/05/ko-je-jakov-milatovic-kandidat-za-ministra-za-ekonomski-razvoj/ |utgiver=Biznis CG |besøksdato=2023-08-11 |arkiv-dato=2020-11-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201120070452/https://bizniscg.me/2020/11/05/ko-je-jakov-milatovic-kandidat-za-ministra-za-ekonomski-razvoj/ }}</ref> Han var ein av grunnleggjarane og er nestleiar i det liberale og pro-europeiske partiet PES (Europa no!) som er det største partiet i det montenegrinske parlamentet (per 2023). I ein alder av 36 blei Milatović den tredje og førebels yngste presidenten i det sjølvstendige Montenegro, etter at landet fekk sjølvstende i 2006. Han har kunngjort at han vil arbeide for auka levestandard, tiltak mot korrupsjon og medlemskap i [[Den europeiske unionen|EU]] innan 2025 som sine hovudsatsingsområde.<ref>{{kilde www | etternavn=Dunai | fornavn=Marton | dato=28. mai 2023 | tittel=Montenegro’s young guard aims to speed up EU accession | utgiver=Financial Times | url=https://www.ft.com/content/d18f3ec1-81b8-4bac-a54c-5b8e3c261434}}</ref><ref>{{kilde www | etternavn=Vasovic | fornavn=Aleksandar | dato=2. april 2023 | tittel=Montenegro's ex-economy minister Milatovic declares victory in presidential run-off | utgiver=Reuters | url=https://www.reuters.com/world/europe/montenegro-holds-run-off-presidential-election-2023-04-02/}}</ref> == Biografi == Milatović blei fødd 7. desember 1986 i [[Podgorica|Titograd]] (noverande Podgorica, hovudstaden i Montenegro) i dåverande [[Jugoslavia]]. Far hans var ein montenegrinsk-serbisk unionist og var ein av grunnleggjarane av SNP (Det montenegrinske sosialistiske folkepartiet) i 1997.<ref name=":2">{{kilde www | dato=5. mars 2023 | tittel=GLASAO SAM DEMOKRATE: Milatović otkrio i da mu je otac jedan od osnivača SNP-a {{!}} Region (VOTED DEMOCRATS: Milatović also revealed that his father was one of the founders of the SNP) | url=https://region.alo.rs/crna-gora/vesti/43183/glasao-sam-demokrate-milatovic-otkrio-i-da-mu-je-otac-jedan-od-osnivaca-snp-a/vest | utgiver=Region.alo | språk=serbisk}}</ref> Han har økonomisk utdanning frå fleire universitet (University of Montenegro, Illinois State University, Vienna University of Economics and Business, Sapienza University of Rome og St John's College, Oxford).<ref>{{kilde www | tittel=BIOGRAFIJA PREDLOŽENIH MINISTARA (BIOGRAPHY OF PROPOSED MINISTERS) | url=https://www.dan.co.me/?nivo=3&rubrika=Politika&clanak=766671&datum=2020-11-06 | utgiver=www.dan.co.me}}</ref> === Karriere som økonom === Milatović har jobba i NLB Group (den leiande bank- og finansgruppa i Slovenia) i Podgorica og i [[Deutsche Bank]] i [[Frankfurt]] før han i 2014 blei tilsett i European Bank for Reconstruction and Development.<ref>{{kilde www | tittel=Ovo su biografije kandidata za nove ministre (These are the biographies of the candidates for the new ministers) | url=https://www.vijesti.me/tv/emisije/483841/ovo-su-biografije-kandidata-za-nove-ministre | utgiver=vijesti.me}}</ref> Han har publisert fleire artiklar og er medforfattar av to bøker.<ref>{{kilde www |dato=2. april 2023 |tittel=ДАН - Biografija Jakova Milatovića (DAN - Biography of Jakov Milatović) | url=https://www.dan.co.me/vijesti/izbori/biografija-jakova-milatovica-5170439 | utgiver=DAN Portal}}</ref> == Politisk karriere == Milatović var statsråd for økonomisk utvikling i regjeringa til Zdravko Krivokapić frå 4. desember 2020 til 28. april 2022.<ref>{{kilde www | tittel=Izabrana 42. Vlada Crne Gore (42nd Government of Montenegro was elected) | url=https://www.gov.me/clanak/236847-izabrana-42-vlada-crne-gore}}</ref> I denne perioden la han, saman med finansminister Milojko Spajić, fram eit kontroversielt økonomisk reformprogram med tittelen «Europa no!»<ref>{{kilde www | tittel=Spajić, Milatović: Čvrsto stojimo iza programa Evropa sad! onako kako ga je Vlada predložila (Spajić, Milatović: We firmly stand behind the program Europe now! as proposed by the Government) | url=https://www.gov.me/clanak/spajic-milatovic-cvrsto-stojimo-iza-programa-evropa-sad-onako-kako-ga-je-vlada-predlozila}}</ref> Reformprogrammet tok sikte på å heve minsteløna, redusere skattane, tiltrekkje seg utanlandske investeringar og å påskunde landets integrasjon med EU. Programmet blei teke godt i mot hos befolkninga og auka populariteten til Milatović og Spajić.<ref>{{kilde www | etternavn=Durović | fornavn=Aneta | dato=25. oktober 2022 | tittel=Tajna izbornog uspjeha Pokreta Evropa sad u Crnoj Gori (The secret of the electoral success of the Europe Now Movement in Montenegro) |utgiver=Radio Slobodna Evropa | url=https://www.slobodnaevropa.org/a/crna-gora-izbori-pokret-evropa-sad/32100030.html}}</ref> I 2022 skipa Milatović og Spajić partiet Pokret Evropa sad (PES)<ref>Montenegrinsk og serbisk: Покрет Европа сад, på norsk Europa no!-rørsla</ref> med Spajić som president og Milatović som visepresident. Partiet deltok i lokalvala i 2022 med Milatović som ordførarkandidat i Podgorica. Han vann over den sitjande ordføraren Milo Đukanović.<ref>{{kilde www | dato=23. oktober 2022 | tittel=Objavljeni konačni rezultati izbora u Podgorici: Opozicija potukla Mila Đukanovića (The final results of the election in Podgorica have been announced: the opposition beat Milo Đukanović) | url=https://nova.rs/vesti/svet/kljucna-borba-u-crnoj-gori-milov-dsp-juri-pobedu-na-lokalu-ukradena-glasacka-kutija-u-podgorici/ | utgiver=NOVA portal}}</ref> I mars 2023 stilte Milatović som presidentkandidat for PES. Han erstatta Spajić som opphavleg var kandidaten til partiet fordi valkommisjonen ikkje godkjente Spajić som kandidat på grunn av at han hadde [[dobbelt statsborgarskap]], i både Montenegro og [[Serbia]].<ref>{{kilde www | etternavn=Milićević | fornavn=Nenad | dato=23. februar 2023 | tittel="Evropa sad" umesto Spajića kandiduje Jakova Milatovića za predsednika Crne Gore ("Europe Now" instead of Spajić is running Jakov Milatović for the President of Montenegro) | url=https://n1info.rs/region/evropa-sad-umesto-spajica-kandiduje-jakova-milatovica-za-predsednika-crne-gore/ | utgiver=N1}}</ref> Milatović blei vald til president etter å ha slege den sitjande presidenten [[Milo Đukanović]] med klår margin. Đukanović representerer partiet [[Demokratska partija socijalista Crne Gore|DPS]], Det montenegrinske demokratiske sosialistiske partiet. I andre valomgang fekk Milatović 55,88 % av røystene mot Đukanović som fekk 41,12 %.<ref>{{kilde www | tittel=DIK utvrdio rezultate: Milatoviću 58,88 odsto glasova, Đukanoviću 41,12 odsto (DIK determined the results: Milatović got 58.88 percent of the votes, Đukanović got 41.12 percent) | url=http://www.antenam.net/predsjednickiizbori2023/282173-dik-utvrdio-rezultate-milatovicu-58-88-odsto-glasova-djukanovicu-41-12-odsto | utgiver=Antena M}}</ref> Han ble tatt i eid som president 20. mai 2023. Milatović si politiske plassering blir skildra av nokon som sentrumsorientert/sentristisk, mens andre skildrar han som populistisk.<ref>{{kilde www | dato=20. mars 2023 | tittel=Gjenero: Milatović nije bezazlen i pristojan, već populista kojeg je stvorila SPC (Gjenero: Milatović is not harmless and decent, but a populist created by the SPC) | url=https://www.standard.co.me/politika/gjenero-milatovic-nije-bezazlen-i-pristojan-vec-populista-kojeg-je-stvorila-spc/ | utgiver=Standard}}</ref> Utanrikspolitisk er Milatović for at landet skal bli medlem av EU og han går inn for sterkare band mellom Montenegro og Serbia.<ref>{{kilde www | etternavn=Đurić | fornavn=Novica | tittel=Srbija je za Crnu Goru više od ekonomije (For Montenegro, Serbia is more than the economy) | url=https://www.politika.rs/sr/clanak/488469/Srbija-je-za-Crnu-Goru-vise-od-ekonomije | utgiver=Politika Online}}</ref> Han støtter sanksjonane mot [[Russland]] etter at landet invaderte [[Ukraina]].<ref>{{kilde www | tittel=Jakov Milatović: Rusija je izvršila agresiju na Ukrajinu, Crna Gora će se u potpunosti držati političkog kursa EU (Jakov Milatović: Russia has committed aggression against Ukraine, Montenegro will fully adhere to the political course of the EU) | url=https://www.politika.rs/scc/clanak/546307/jakov-milatovic-crna-gora-eu-sankcije-ukrajina-rusija | utgiver=Politika Online}}</ref> Han har avvist forslag om å revurdere anerkjenninga av [[Kosovo]] som urealistisk, og fastslår at Kosovo er eit internasjonalt anerkjent land.<ref>{{kilde www | etternavn=Nikolić | fornavn=Mirjana | dato=5. april 2023 | tittel=Milatović: Crna Gora još snažnije prema EU, Kosovo je završena priča (Milatović: Montenegro even more strongly towards the EU, Kosovo is the end of the story) | url=https://n1info.rs/region/milatovic-crna-gora-jos-snaznije-prema-eu-kosovo-je-zavrsena-prica/ | utgiver=N1}}</ref> == Familie == Milatović er gift med Milena Milatović. Paret har tre barn. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Jakov Milatović|Jakov Milatović]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 3. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Montenegrinske politikarar]] [[Kategori:Montenegrinske presidentar]] [[Kategori:Montenegrinske økonomar]] qtnn4z5g9qjpj1k0dd0qohy3n3fy95w 0 422850 3676660 3594318 2026-10-05T09:20:02Z Ranveig 39 Ref-flikk 3676660 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |type = Landkommune |offisielt_namn = Pirovac |bilet_horisont = Pirovac 2013.jpg |bilettekst = Hamna i Pirovac |kartposisjon_land = Kroatia |karttekst = Plasseringa av tettstaden Pirovac |underinndeling_type = Land <br /> Fylke <br /> |underinndeling_namn = [[Kroatia]] <br /> [[Šibenik-Knin]] |innbyggjarar_i_år = 2021 |innbyggjarar_kjelder = <ref name="2021 Census"/> |innbyggjarar_totalt = 1 606 |innbyggjarar_urbant = 1 434 |latd=43 |latm=49 |lats=2 |latNS=N |longd=15 |longm=39 |longs=57 |longEW=E }} [[File:Pirovac Municipality.jpg|mini|portrett=1.5|Kommunen Pirovac innanfor [[Šibenik-Knin]] fylke]] '''Pirovac''' er ein tettstad og ein [[Landkommunar i Kroatia|landkommune]] i [[Fylke i Kroatia|fylket]] [[Šibenik-Knin]] i [[Kroatia]].<ref name=Grunnlov/><ref name=Territorium/> ==Folketal== Busetnadene i kommunen ved dei siste folketeljingane var: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name="2001 Census"/> !! Folketal 2011<ref name="2011 Census"/> !! Folketal 2021<ref name="2021 Census"/> |- | style=text-align:left; | Pirovac || 1 608 || 1 704 || 1 434 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kašić}} || 122 || 126 || 104 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Putičanje}} || 116 || 100 || 68 |- ! Kommunen Pirovac !style=text-align:right; | 1 846 !style=text-align:right; | 1 930 !style=text-align:right; | 1 606 |- |} ==Kjelder== ===Referansar=== {{refopning}} <references> <ref name=Grunnlov>{{Kjelde www |url = https://www.usud.hr/sites/default/files/dokumenti/The_consolidated_text_of_the_Constitution_of_the_Republic_of_Croatia_as_of_15_January_2014.pdf |tittel = The Constitution of the Republic of Croatia |utgjevar = Constitutional Court of the Republic of Croatia |dato = 15. januar 2014 |vitja = 7. januar 2025 |språk = engelsk }} [Offisiell omsetjing]</ref> <ref name=Territorium>{{Kjelde www |url = https://narodne-novine.nn.hr/clanci/sluzbeni/2006_07_86_2045.html |tittel = Zakon o područjima županija, gradova i općina u Republici Hrvatskoj ('Lov om territoria til fylke, byar og kommunar i Republikken Kroatia') |publikasjon = Narodne novine ('Offisielt lysingsblad') |dato = 19. juli 2006 |vitja = 7. januar 2025 |språk = kroatisk }}</ref> <ref name="2021 Census">{{Kjelde www |url = https://podaci.dzs.hr/media/rqybclnx/popis_2021-stanovnistvo_po_naseljima.xlsx |tittel = Population by age and sex, by settlements, 2021 Census |publikasjon = Narodne novine ('Offisielt lysingsblad') |dato = 2022 |vitja = 13. januar 2025 |språk = kroatisk, engelsk }}</ref> <ref name="2011 Census">{{Kjelde www |url = https://web.dzs.hr/Eng/censuses/census2011/results/htm/e01_01_01/E01_01_01.html |tittel = Census of Population, Households and Dwellings 2011; Population by age and sex, by settlements |utgjevar = Croatian Bureau of Statistics |vitja = 13. januar 2025 |språk = engelsk }}</ref> <ref name="2001 Census">{{Kjelde www |url = https://web.dzs.hr/Eng/censuses/Census2001/Popis/E01_01_01/E01_01_01.html |tittel = Census 2001; Population by age and sex, by settlements |publikasjon = Croatian Bureau of Statistics |vitja = 13. januar 2025 |språk = kroatisk, engelsk }}</ref> </references> {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar og tettstader i Šibenik-Knin fylke]] [[Kategori:Landkommunar i Šibenik-Knin fylke]] 4nipw9vdg4fizswujop7u4r2irquo3q 0 423915 3676601 3629738 2026-10-05T07:32:16Z Migne 2086 /* Menn */ 3676601 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2024''' vart avvikla på Hafjell i [[Øyer kommune]] i tida frå 4. til 7. april. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Oscar Sandvik | align=left| [[Ready]] | align=right| 1.38,83 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Sebastian Solevåg]] | align=left| [[Spjelkavik IL]] | align=right| 1.38,96 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.39,13 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Timon Haugan]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.39,55 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Hans Grahl-Madsen | align=left| [[Fana Idrettslag]] | align=right| 1.40,93 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Mikkel Remsøy | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.41,90 |} </div> Dato: 6. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Eirik H. Solberg | align=left| Sf Stavanger | align=right| 2.31,41 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.31,78 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Halvor Gunleiksrud | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.32,00 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Atle McGrath]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.32,02 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Jesper Wahlqvist | align=left| IL Heming | align=right| 2.32,58 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Hans Grahl-Madsen | align=left| [[Fana Idrettslag]] | align=right| 2.32,61 |} </div> Dato: 7. april<br /> {{clear}} === Vidlåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Markus Fossland | align=left| [[Stjørdals-Blink]] | align=right| 1.14,35 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Johs Herland | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 1.14,43 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.14,49 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Victor Kjelsli | align=left| [[Freidig]] | align=right| 1.14,66 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 1.15,07 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Jonas Buer | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.15,08 |} </div> Dato: 5. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 1.09,86 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jonas Buer | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.10,11 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.10,40 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Johs Herland | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 1.10,73 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Magnus Brevik | align=left| Ljan AK | align=right| 1.10,80 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Vetle Fosse | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.10,87 |} </div> Dato: 4. april<br /> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Kristin Lysdahl]] | align=left| Asker Skiklubb | align=right| 1.38,43 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Bianca Westhoff | align=left| IL Heming | align=right| 1.39,41 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Thea Louise Stjernesund]] | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.39,97 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Anine Thoresen | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 1.40,55 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Christina Jacobsen | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 1.42,35 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Pia Sylvester-Davik | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 1.42,50 |} </div> Dato: 7. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Thea Louise Stjernesund]] | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 2.39,52 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Kristin Lysdahl]] | align=left| Asker Skiklubb | align=right| 2.40,12 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.40,29 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Bianca Westhoff | align=left| IL Heming | align=right| 2.40,60 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 2.41,96 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø AK | align=right| 2.42,03 |} </div> Dato: 6. april<br /> {{clear}} === Vidlåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.17,38 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Thea Louise Stjernesund]] | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.17,95 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Alexandra Melgaard | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.18,89 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Christina Jacobsen | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 1.19,15 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Eva Unhjem Johansen | align=left| Asker Skiklubb | align=right| 1.19,90 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Pia Sylvester-Davik | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 1.20,77 |} </div> Dato: 5. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.12,40 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 1.12,64 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Eva Unhjem Johansen | align=left| Asker Skiklubb | align=right| 1.14,30 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Malin Holten-Sund | align=left| Lommedalen IL | align=right| 1.14,49 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Emiliie Grobstok | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 1.14,54 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Alexandra Melgaard | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.15,04 |} </div> Dato: 4. april<br /> {{clear}} ==Kjelder== [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2024]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] sbr3pz0dp9d24mtfn2ma6rthfmstebj 3676644 3676601 2026-10-05T08:49:46Z Migne 2086 /* Storslalåm */ 3676644 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2024''' vart avvikla på Hafjell i [[Øyer kommune]] i tida frå 4. til 7. april. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Oscar Sandvik | align=left| [[Ready]] | align=right| 1.38,83 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Sebastian Solevåg]] | align=left| [[Spjelkavik IL]] | align=right| 1.38,96 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.39,13 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Timon Haugan]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.39,55 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Hans Grahl-Madsen | align=left| [[Fana Idrettslag]] | align=right| 1.40,93 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Mikkel Remsøy | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.41,90 |} </div> Dato: 6. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Eirik Hystad Solberg]] | align=left| Sf Stavanger | align=right| 2.31,41 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.31,78 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Halvor Gunleiksrud | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.32,00 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Atle McGrath]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.32,02 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Jesper Wahlqvist | align=left| IL Heming | align=right| 2.32,58 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Hans Grahl-Madsen | align=left| [[Fana Idrettslag]] | align=right| 2.32,61 |} </div> Dato: 7. april<br /> {{clear}} === Vidlåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Markus Fossland | align=left| [[Stjørdals-Blink]] | align=right| 1.14,35 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Johs Herland | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 1.14,43 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.14,49 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Victor Kjelsli | align=left| [[Freidig]] | align=right| 1.14,66 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 1.15,07 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Jonas Buer | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.15,08 |} </div> Dato: 5. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 1.09,86 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jonas Buer | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.10,11 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.10,40 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Johs Herland | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 1.10,73 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Magnus Brevik | align=left| Ljan AK | align=right| 1.10,80 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Vetle Fosse | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.10,87 |} </div> Dato: 4. april<br /> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Kristin Lysdahl]] | align=left| Asker Skiklubb | align=right| 1.38,43 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Bianca Westhoff | align=left| IL Heming | align=right| 1.39,41 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Thea Louise Stjernesund]] | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.39,97 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Anine Thoresen | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 1.40,55 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Christina Jacobsen | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 1.42,35 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Pia Sylvester-Davik | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 1.42,50 |} </div> Dato: 7. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Thea Louise Stjernesund]] | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 2.39,52 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Kristin Lysdahl]] | align=left| Asker Skiklubb | align=right| 2.40,12 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.40,29 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Bianca Westhoff | align=left| IL Heming | align=right| 2.40,60 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 2.41,96 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø AK | align=right| 2.42,03 |} </div> Dato: 6. april<br /> {{clear}} === Vidlåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.17,38 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Thea Louise Stjernesund]] | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.17,95 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Alexandra Melgaard | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.18,89 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Christina Jacobsen | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 1.19,15 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Eva Unhjem Johansen | align=left| Asker Skiklubb | align=right| 1.19,90 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Pia Sylvester-Davik | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 1.20,77 |} </div> Dato: 5. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.12,40 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 1.12,64 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Eva Unhjem Johansen | align=left| Asker Skiklubb | align=right| 1.14,30 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Malin Holten-Sund | align=left| Lommedalen IL | align=right| 1.14,49 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Emiliie Grobstok | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 1.14,54 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Alexandra Melgaard | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.15,04 |} </div> Dato: 4. april<br /> {{clear}} ==Kjelder== [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2024]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] on8agv8xp3na7kscncz0yjwnoy2inw9 0 423917 3676602 3676386 2026-10-05T07:32:59Z Migne 2086 /* Menn */ 3676602 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2025''' vart avvikla på [[Oppdal]] i [[Trøndelag]] i tida frå 2. til 6. april. Kongepokalane vart tildelt Hans Grahl-Madsen, [[Timon Haugan]] og [[Kajsa Vickhoff Lie]]. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Hans Grahl-Madsen | align=left| [[Fana Idrettslag]] | align=right| |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Timon Haugan]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.50,63 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Henrik Kristoffersen]] | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.51,17 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Atle McGrath]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.51,29 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.52,38 |} </div> Dato: 5. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.12,78 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Eirik Hystad Solberg | align=left| Sf Stavanger | align=right| 2.12,80 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.14,05 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Henrik Kristoffersen]] | align=left| Rælingen SK | align=right| 2.14,17 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Noah Røsjorde | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 2.14,33 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Andreas Amdahl | align=left| [[Lillehammer SK]] | align=right| 2.14,42 |} </div> Dato: 6. april<br /> {{clear}} === Vidlåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.12,51 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Adrian Sejersted]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.13,06 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Tollef Haugen | align=left| IL Heming | align=right| 1.13,42 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 1.13,54 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Magnus Brevik | align=left| Ljan AK | align=right| 1.13,78 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Hjalmar Öström | align=left| IL Heming | align=right| 1.13,85 |} </div> Dato: 4. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Adrian Sejersted]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.07,10 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Sebastian Bengston | align=left| IL Heming | align=right| 1.07,19 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Tollef Haugen | align=left| IL Heming | align=right| 1.07,23 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.07,47 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 1.07,59 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Rasmus Windingstad | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.07,87 |} </div> Dato: 2. april<br /> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Mina Holtmann]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.53,01 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Kristin Lysdahl]] | align=left| Asker Skiklubb | align=right| 1.54,91 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Johanne Eilertsen | align=left| Sortland AK | align=right| 1.55,28 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø AK | align=right| 1.55,49 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Ine Haugland | align=left| Idrettslaget Skade | align=right| 1.55,50 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Josephine Brodwall | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.55,65 |} </div> Dato: 7. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Mina Holtmann]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.10,88 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Kristin Lysdahl]] | align=left| Asker Skiklubb | align=right| 2.13,81 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Madeleine Sylvester-Davik | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 2.13,85 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Thea Jellum | align=left| Eggedal IL | align=right| 2.14,38 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Anine Thoresen | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 2.14,55 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Adriane Steinsvik | align=left| Narvik SK | align=right| 2.14,63 |} </div> Dato: 5. april<br /> {{clear}} === Vidlåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.16,26 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Kristin Lysdahl]] | align=left| Asker Skiklubb | align=right| |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Thea Louise Stjernesund]] | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.16,99 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Inni Wembstad | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 1.17,15 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 1.17,74 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Felin Borge-Andersen | align=left| IL Heming | align=right| 1.17,83 |} </div> Dato: 4. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Inni Wembstad | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 1.09,52 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.09,59 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Alexandra Melgaard | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.10,40 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.10,42 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Eva Unhjem Johansen | align=left| Asker Skiklubb | align=right| 1.10,43 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 1.10,56 |} </div> Dato: 2. april<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.fis-ski.com/DB/general/event-details.html?sectorcode=AL&eventid=56979&seasoncode=2025 fis-ski.com] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2025]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] rf40y2pxsim5e1vo7yk9mf435jg49j8 3676643 3676602 2026-10-05T08:49:23Z Migne 2086 /* Storslalåm */ 3676643 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2025''' vart avvikla på [[Oppdal]] i [[Trøndelag]] i tida frå 2. til 6. april. Kongepokalane vart tildelt Hans Grahl-Madsen, [[Timon Haugan]] og [[Kajsa Vickhoff Lie]]. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Hans Grahl-Madsen | align=left| [[Fana Idrettslag]] | align=right| |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Timon Haugan]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.50,63 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Henrik Kristoffersen]] | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.51,17 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Atle McGrath]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.51,29 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.52,38 |} </div> Dato: 5. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.12,78 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Eirik Hystad Solberg]] | align=left| Sf Stavanger | align=right| 2.12,80 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.14,05 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Henrik Kristoffersen]] | align=left| Rælingen SK | align=right| 2.14,17 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Noah Røsjorde | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 2.14,33 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Andreas Amdahl | align=left| [[Lillehammer SK]] | align=right| 2.14,42 |} </div> Dato: 6. april<br /> {{clear}} === Vidlåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.12,51 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Adrian Sejersted]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.13,06 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Tollef Haugen | align=left| IL Heming | align=right| 1.13,42 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 1.13,54 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Magnus Brevik | align=left| Ljan AK | align=right| 1.13,78 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Hjalmar Öström | align=left| IL Heming | align=right| 1.13,85 |} </div> Dato: 4. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Adrian Sejersted]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.07,10 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Sebastian Bengston | align=left| IL Heming | align=right| 1.07,19 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Tollef Haugen | align=left| IL Heming | align=right| 1.07,23 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.07,47 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 1.07,59 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Rasmus Windingstad | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.07,87 |} </div> Dato: 2. april<br /> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Mina Holtmann]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.53,01 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Kristin Lysdahl]] | align=left| Asker Skiklubb | align=right| 1.54,91 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Johanne Eilertsen | align=left| Sortland AK | align=right| 1.55,28 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø AK | align=right| 1.55,49 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Ine Haugland | align=left| Idrettslaget Skade | align=right| 1.55,50 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Josephine Brodwall | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.55,65 |} </div> Dato: 7. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Mina Holtmann]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.10,88 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Kristin Lysdahl]] | align=left| Asker Skiklubb | align=right| 2.13,81 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Madeleine Sylvester-Davik | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 2.13,85 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Thea Jellum | align=left| Eggedal IL | align=right| 2.14,38 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Anine Thoresen | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 2.14,55 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Adriane Steinsvik | align=left| Narvik SK | align=right| 2.14,63 |} </div> Dato: 5. april<br /> {{clear}} === Vidlåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.16,26 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Kristin Lysdahl]] | align=left| Asker Skiklubb | align=right| |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Thea Louise Stjernesund]] | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.16,99 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Inni Wembstad | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 1.17,15 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 1.17,74 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Felin Borge-Andersen | align=left| IL Heming | align=right| 1.17,83 |} </div> Dato: 4. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Inni Wembstad | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 1.09,52 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.09,59 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Alexandra Melgaard | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.10,40 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.10,42 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Eva Unhjem Johansen | align=left| Asker Skiklubb | align=right| 1.10,43 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Marte Monsen | align=left| Aron Skiklub | align=right| 1.10,56 |} </div> Dato: 2. april<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.fis-ski.com/DB/general/event-details.html?sectorcode=AL&eventid=56979&seasoncode=2025 fis-ski.com] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2025]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] nr02u9k6y0wq1wl2u0awhms1vqsydug 0 426217 3676558 3623871 2026-10-05T01:04:02Z TU-nor 12071 /* Byrjinga av slaget */ 3676558 wikitext text/x-wiki {{Infoboks militærkonflikt |konflikt=[[Napoleonskrigane]] |dato=[[2. desember]] [[1805]] |stad=[[Slavkov u Brna|Austerlitz (Slavkov u Brna)]] i [[Mähren]] |resultat=Fransk siger |part1=[[Fil:Flag of France.svg|30px|Det franske flagget]] [[Det første franske keiserdømme|Frankrike]] |kommandant1=[[Napoleon]]|styrke1=65&nbsp;000–75&nbsp;000|tap1=1&nbsp;305 døde <br /> 6&nbsp;940 skadde <br /> 573 fanga |part2=[[Fil:Romanov Flag.svg|30px|Romanovflagget]] [[Det russiske keisardømet|Russland]]<br />[[Fil:Flag of the Habsburg Monarchy.svg|30 px|Habsburgs flagg]] [[Keisardømet Austerrike|Austerrike]] |kommandant2=[[Fil:Romanov Flag.svg|30px|Romanovflagget]] [[Alexander I av Russland|Alexander I]] <br /> [[Fil:Flag of the Habsburg Monarchy.svg|30 px|Habsburgs flagg]] [[Frans II av Austerrike|Frans II]] |styrke2=73&nbsp;000–85&nbsp;000|tap2=15&nbsp;000 døde eller såra<br />12&nbsp;000 fanga<br />180 kanonar tapte}} '''Slaget ved Austerlitz''', eller '''trekeisarslaget''', var eit avgjerande slag i [[napoleonskrigane]] som blei utkjempa den 2. desember 1805 mellom dei franske styrkane til keisar [[Napoléon Bonaparte|Napoleon Bonaparte]] og ein alliert hær med russiske og [[Austerrike|austerrikske]] troppar . Slaget varte i nesten ni timar og førte til ein stor fransk siger over [[den tredje koalisjonen]], som deretter blei oppløyst. Slaget fann stad mellom [[Brno|Brünn]] (tsjekkisk [[Brno]]), hovudstaden i [[Mähren]], og den vesle byen Austerlitz; (tsjekkisk [[Slavkov u Brna]]). Desse byane tilhøyrde Austerrike på denne tida. I dag ligg dei i det søraustlege hjørnet av Tsjekkia, nær grensene til noverande Austerrike og Slovakia. Etter den franske sigeren blei det underskrive ein avtale ved [[freden i Pressburg]] (slovakisk [[Bratislava]]). Med dette blei Austerrike tvinga til å trekka seg ut av krigen, og måtte overgje landområder til dei tyske allierte av franskmennene og [[Habsburg|habsburgarane]] (Austerrike) måtte betale 40 millionar [[franc]] i skadeserstatning. Dei russiske troppane fekk løyve til å marsjera heim utan vidare krigserstatning. Slaget ved Austerlitz førte året etter (1806) til oppløysinga av det tusenårige [[Det tysk-romerske riket|tysk-romerske riket]], då den tysk-romske keisaren Frans II heldt på ''keisar av Austerrike'' som den einaste offisielle tittelen sin. I staden blei [[Rhinforbundet]] oppretta, ei samling av tyske [[Satellittstat|vasallstatar]] (under Frankrike) som skulle verka som eit skjold for Frankrike mot resten av Europa. Men desse avtalane gjorde ikkje at det blei ein langvarig fred på kontinentet. [[Kongedømet Preussen|Prøyssisk]] uro for at [[Sentral-Europa]] skulle koma under for sterk fransk påverknad førte til at [[den fjerde koalisjonen]] blei danna, og vidare krigshandlingar var uunngåelege. == Bakgrunn == Keisardøma Austerrike og Russland blei stadig meir overvelda av den veksande makta og hærstyrkane til Napoleon. Saman med Sverige og Frankrike, svorne fiende [[Storbritannia]], blei alliansen den tredje koalisjonen oppretta, og koordinerte angrep skulle sikra ein endeleg siger over det nyleg oppretta franske keisardømet. Hausten 1805 trekte austerrikske og russiske styrkar saman i aust. Napoleon såg seg truga frå alle kantar, og difor tenkte han offensivt og gjorde hæren klar til marsj mot dei allierte fiendane. Meininga var at Austerrike skulle bli avvæpna i eit stort angrep, og deretter skulle Storbritannia og Russland bli eliminert. I byrjinga av oktober marsjerte hæren til Napoleon - [[Grande Armée|La grande armée]] - ut av Frankrike mot den austerrikske hovudstaden [[Wien]]. == Slaget == [[Fil:Austerlitz-lejeune.jpg|mini|Napoleon med soldatane sine måla av [[Lejeune]].]] === Franskmennene inntar slagmarka === På veg mot [[Wien]] vann den franske hæren 19. oktober eit slag mot ein austerriksk hær på 72 000 mann ved byen [[Ulm]] i [[Bayern]]. Hæren blei oppeldna av sigeren, og troppane heldt fram mot aust, og inntok [[Wien]] i november same år. Seinare i november nådde hæren Brünn (Brno), som ligg omtrent 100 kilometer nord for Wien. Napoleon fekk beskjed frå franske speidarar om at austerrikarane saman med ein stor russisk hær førebudde eit anfall mot han. Keisaren var godt nøydd med beskjeden, no kunne han knusa begge fiendane i eit avgjerande slag. Napoleon bestemte seg for å gjennomføra slaget like aust for Brünn. Den franske hæren slo leir på eit lite høgdedrag mellom to elvar. Pratzenhøgda låg aust for leiren til Napoleon, og området var strategisk viktig, ettersom ein hadde utsikt over området. Napoleon bestemte seg for å overlate høgda til austerrikarane og deira allierte, russarane. Sjølv valde han å styra det komande slaget frå ei lita høgd ca. 1 km lengre vest, som òg gav god oversikt over slagfeltet. For å lura dei russiske og austerrikske styrkane nytta han utsendingar før slaget som tok kontakt med dei allierte for å drøfta moglege fredsforhandlingar. Tanken var at dette skulle få dei allierte til å tru at han var militært svakare enn han verkeleg var. Han plasserte òg færre soldatar i fremste linje på to dei flankane sine for å lura dei allierte til å angripa her. Dei allierte gjorde akkurat som venta, og inntok posisjonane sine den 1. desember 1805. Angrepsplanen til Napoleon var å la dei allierte angripa flankane hans, men så tilføra reservar slik at dei ikkje ville klare å bryta gjennom. Han rekna med at dei allierte då ville kasta inn stadleg fleire soldatar inn i kampane på flankane hans. I det rette auget ville han så sette inn eit stort angrep i midten av den allierte fronten, bryta gjennom og angripa dei allierte styrkane som kjempa på flankane hans bakfrå. Angrepsplanen fekk stor tiltru blant soldatane, som jubla då Napoleon rørte seg mellom rekkene. Han gjekk inn i teltet sitt og sa etter kjelden at det hadde vore den beste dagen i livet hans før han sovna. === Allierte planar === Dei allierte samla eit råd den 1. desember for å diskutera taktikk og angrepsplanar. Dei fleste av dei allierte strategiane bygde på to grunnleggjande idear: å skaffa kontakt med fienden og sikre at den sørlege franske flanken som leidde til Wien blei sikra. Sjølv om [[Aleksander I av Russland|tsar Aleksander I]] og følgjet hans pressa hardt for å få i gang ein kamp, ville keisar Frans ta det meir roleg. Han fekk støtte av Kutuzov, den viktigaste russiske kommandanten. Adelege russarar og austerrikske kommandanter ynskte kamp, og dei som var imot måtte gje seg. Dei allierte bestemte seg for å følgja den austerrikske generalen Franz von Weyrother sin plan som gjekk inn for eit angrep mot høgreflanken til franskmennene, som dei allierte såg var svakt vakta. Samstundes skulle det gjennomførast eit avleiande angrep på venstreflanken. Dette var nettopp det Napoleon ville at dei skulle gjera. Dei allierte delte dei fleste troppane inn i fire kolonnar som skulle angripa høgreflanken til fienden (det vil seia den sørlege delen). Den keisarlege russiske armeen blei halden som reserve, medan russiske styrkar vakta dei allierte høgareliggjande styrkane. === Byrjinga av slaget === Sjølve slaget fann ikkje stad rundt byen Austerlitz, men nokre kilometer lenger mot vest, mellom Austerlitz og Brünn. Etter slaget blei våpenkvilen underteikna på eit slott i Austerlitz. Napoleon valde difor sjølv å omtala slaget som «Slaget ved Austerlitz», ei nemning som er blitt ståande. [[Fil:Battle_of_Austerlitz,_Situation_at_1800,_1_December_1805.png|mini|Dei allierte (raude) og dei franske (blå) styrkane kl. 18 den 1. desember 1805.]] Klokka fire om morgonen dagen etter byrjar trompetane å gjalla. Etter to timar kom dei allierte styrkane ned frå Pratzenhøgda og gjekk mot den franske høgreflanken ved byen [[Telnice i Brno-venkov|Telnitz]] (tsjekkisk Telnice u Brna). Fem austerrikske bataljonar angreip den korsikanske legionen som vakta byen. Meininga var at angrepet i sør skulle knusa høgre sida til franskmennene. Dei franske troppane der blei trekte tilbake mot nord etter ein time. Den russiske generalløytnanten Doktorov meinte at sigeren var nær, og han bestemte seg for å venta på nye forsterkingar. Denne avgjerda var fatal. Kvelden før hadde kavaleriet til den austerrikske generalen Liechtenstein slått leir på feil stad, og då det reidd på veg til slagmarka støtta det på lange rekker av marsjerande russarar. Kavaleriet insisterte på å få forrang og snart gjekk alt i stå då kavaleristane reid inn og ut mellom fotsoldatane. Det råda fullstendig: kolonnar kolliderte, soldatar forsvann eller enda i feil korps. Samstundes med dette fekk franskmennene forsterkingar. I siste augneblink kom marskalk Louis-Nicolas Davout til slagmarka etter at hæren hans hadde marsjert heilt frå Wien på berre 48 timar. Styrkane hans var utslitne etter den lange marsjen, men blei sende rett inn for å forsvara Telnitz. Med [[Bajonett|bajonettar]] på geværa tvinga franskmennene dei allierte tilbake. Klokka passerte åtte og suksessen var formidabel for Napoleon. Hans 10 000 franske soldatar hadde stått i mot 50 000 soldatar som prøvde å angripa i sør. Dei allierte hadde brukt mange troppar på å angripa franskmennene i den sørlege delen av slagmarka, og med dette hadde sentrumet deira på Pratzenhøgda blitt svekka. Napoleon kunne skimta dette i kikkerten sin og uttalte at «eit skarpt hogg, og krigen er over». Napoleon beordra hæren mot Pratzen. 30 000 franske soldatar med lette kanonar sneik seg mot sentrumet til fienden. Slagmarka var framleis dekka av tett tåke. Den franske hæren rykka fram då dei skimta dei allierte styrkane medan dei ropte kampropet «leve keisaren». Ein russisk offiser slo alarm og sa «min Gud – sjå der! Det er franskmenn». General Kutusov, leiaren av koalisjonshæren, sendte ordonnansar til troppene i sør og gav dei ordre om å koma mot hovudkvarteret. Troppane i sør kjempa framleis, og det var nesten umogleg å få skaffa forsterkningar derfrå. Russarane på Pratzenhøgda blei no jaga vekk av soldatane til Napoleon, som brukte bajonettar. Klokka 11 hadde Pratzenhøgda hamna i hendene til franskmennene, og hæren til dei allierte var delt i to. === Fransk overtaking av Pratzen === [[Fil:Battle_of_Austerlitz_-_Situation_at_0900,_2_December_1805.png|mini|Dei avgjerande franske angrepa mot dei allierte sentrum delte den allierte hæren i to og etterlét franskmennene i ein fantastisk god strategisk posisjon.]] Franskmennane hadde sigra over dei allierte på Pratzenhøgda og alle motangrepa frå dei allierte blei nedkjempa. Infanteriet til Napoleon klarte å stå i mot kavaleriangrep ved å stilla soldatar i firkantformasjon. Ein austerriksk bataljon prøvde å lure franskmennene ved å gje seg ut for å vera frå [[Bayern]], ein alliert av Frankrike, men den franske offiseren som mottok beskjeden lukta lunta og gav kanonane ordre om å skyta mot dei. Dei allierte hærane blei så svekka at dei måtte trekkja seg tilbake. Den russiske [[Tsar|tsaren]], som oppheldt seg nokre hundre meter borte, blei nesten drepen under angrepa. Tsaren blei dekka av jord etter at ei kanonkule nesten traff han, og etter dette klarte rådgjevarane hans å overtala han til å trekka seg vekk frå Pratzen. === Angrep frå russiske elitetroppar === I eit desperat forsøk på å snu eit sannsynleg russisk og austerriksk nederlag, blei dei russiske elitesoldatane sett inn. Russisk artilleri bombarderte dei franske rekkjene og tusenvis av små prosjektil, kalla kardeskar, svekka hæren til Napoleon kraftig. Den franske hæren var truga av oppløysing og flykta frå dei russiske fotsoldatane. Dei franske soldatane sprang mot Napoleon i frykt. Mennene til Napoleon freista å stoppa dei, utan hell. Mekanisk ropte dei «leve keisaren» og sprang avgarde. Reservane til Napoleon blei no kalla inn, og det blei innleidd ein hard og blodig kamp. Litt etter klokka to gav russarane seg. Napoleon var no sikker på siger, og gjorde seg klar til ei siste klarering. === Oppløysing i dei allierte styrkane === Troppane til marskalk Davout kjempa framleis mot russarane rundt Telnitz. Napoleon marsjerte med dei franske soldatane mot Telnitz (som låg i hans sørlege (høgre) flanke) for å vinna over dei siste russiske styrkane. Då dei allierte fekk auge på den store hæren med franskmenn som marsjerte mot dei blei dei gripne av panikk, og troppane gjekk i oppløysing. 4 000 allierte soldatar var på flukt og gjekk ut på isen på Satschansjøen omringa av franskmenn. Det fanst ei trebru som førte over sjøen, men denne blei blokkert av kanonane og hestane til dei flyktande soldatane. Marskalk Davout gav ordre til soldatane sine om å drepa dei innesperra austerrikarane og russarane. Dei fleste blei drepne av franske soldatar, men nokre flykta ut på den isdekte innsjøen. Liva deira blei ikkje spara, franske kanoner skot dei ned. Kanonane skaut òg store hol i isen. Det er blitt hevda at mange russarar og austerrikarar drukna i kaldt vatn, men undersøkingar av sjøbotnen i seinare tid har ikkje funne mange restar etter soldatar. Uansett innebar flukta til dei allierte soldatane at ein fransk siger verkeleg blei sikra. === Napoleon blir hylla === Skytinga var avslutta då Napoleon kom ridande innpå slagmarka. Franske soldatar ropte «Vive l'Empereur» då han kom forbi. Kirurgane på dei provisoriske feltsjukehusa måtte pleia mange. Napoleon fekk sett opp ein leir på Pratzenhøgda. I Austerlitz møtte han representantar frå den austerrikske og den russiske hæren som måtte levera ein vilkårslaus kapitulasjon. Slaget var den største triumfen til Napoleon, og taktikken hans hadde mykje av æra for det. Dei allierte styrkane mista 27 000 mann medan franskmennene berre mista 9 000. Freden som følgde blir kalla [[freden i Pressburg]] (Bratislava), og medførte at Austerrike måtte gje store landområde til Bayern. Preussen fekk også påskjønning for å ha halde seg ute av krigen; dei blei tildelte område i Nord-Tyskland. Den tredje koalisjonen blei ramma hardt av dette slaget. I England og Sverige høyrde ein om sigeren til Napoleon, og dette førte til at dei oppgav angrepsplanane sine. Napoleon blei frykta; han hadde vunne over ein overlegen hær og vunne i forhandlingane. Russland og Storbritannia gjennomførte militære reformer inspirert av Frankrike. Det er blitt hevda at sigeren ved Austerlitz førte til at Napoleon tapte kontakt med røyndommen, ved at han overvurderte si eiga militære leiing og kampkrafta til styrkane sine, og dermed enda med å gapa over for mykje. Dette førte til at han i løpet av det neste tiåret blei overvunnen i Russland og Leipzig. [[Slaget ved Waterloo]] i [[1815]] blei det endelege nederlaget til Napoleon, og enden på [[napoleonstida]]. == Kjelder == <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Slaget ved Austerlitz|Slaget ved Austerlitz]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 19. september 2025.'' **''{{Wikipedia-utgåve|no}} oppgav desse kjeldene:'' &nbsp; {{refslutt}} * ''Illustrert vitenskap – Historie'' nr. 10/2008, side 32-39. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Austerrikske slag]] [[Kategori:Russiske slag]] [[Kategori:Franske slag]] [[Kategori:Napoleonskrigane]] peb3yzjdzzav0y0yia18rvakltdytit 0 432165 3676571 3670180 2026-10-05T01:24:39Z TU-nor 12071 3676571 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt |namn = Svidník okres | andre namn = okres Svidník | bilete = Svidnik skansen - city view 2.jpg | bilettekst = Utsyn over [[Svidník]] | kart = Okres svidnik.png | karttekst = Distriktet Svidník okres innanfor regionen Prešov kraj | land = Slovakia | regiontype = Kraj | region = Prešov kraj | hovudstad = [[Svidník]] | areal = 549,51<ref name="Areal"/> | folketal = 31611 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> }} '''Svidník okres'''{{mrk|[[slovakisk]] ''okres Svidník''}} er eit av 13 administrative [[Distrikt i Slovakia|distrikt]] i [[Regionar i Slovakia|regionen]] [[Prešov kraj]] i [[Slovakia]].<ref name ="Distrikt"/><ref name ="Regionar"/> Distriktet ligg nord i regionen og grenser i nord til [[Polen]]. Hovudsete er byen [[Svidník]]. == Kommunar == Distriktet omfattar 68 [[Kommunar i Slovakia|kommunar]]. Bykommunar er utheva.<ref name ="Bykommunar"/> {{Columns-list|colwidth=20em| *[[Belejovce]] *[[Beňadikovce]] *[[Bodružal]] *[[Cernina]] *[[Cigla]] *[[Dlhoňa]] *[[Dobroslava]] *[[Dubová i Svidník|Dubová]] *[[Dukovce]] *[[Fijaš]] *'''[[Giraltovce]]''' *[[Havranec]] *[[Hrabovčík]] *[[Hunkovce]] *[[Jurkova Voľa]] *[[Kalnište]] *[[Kapišová]] *[[Kečkovce]] *[[Kobylnice i Svidník|Kobylnice]] *[[Korejovce]] *[[Kračúnovce]] *[[Krajná Bystrá]] *[[Krajná Poľana]] *[[Krajná Porúbka]] *[[Krajné Čierno]] *[[Kružlová]] *[[Kuková]] *[[Kurimka]] *[[Ladomirová]] *[[Lúčka i Svidník|Lúčka]] *[[Lužany pri Topli]] *[[Matovce]] *[[Medvedie]] *[[Mestisko]] *[[Mičakovce]] *[[Miroľa]] *[[Mlynárovce]] *[[Nižná Jedľová]] *[[Nižná Pisaná]] *[[Nižný Komárnik]] *[[Nižný Mirošov]] *[[Nižný Orlík]] *[[Nová Polianka]] *[[Okrúhle]] *[[Príkra]] *[[Pstriná]] *[[Radoma]] *[[Rakovčík]] *[[Rovné i Svidník|Rovné]] *[[Roztoky i Svidník|Roztoky]] *[[Šarbov]] *[[Šarišský Štiavnik]] *[[Šemetkovce]] *[[Soboš]] *[[Štefurov]] *[[Stročín]] *[[Svidnička]] *'''[[Svidník]]''' *[[Vagrinec]] *[[Valkovce]] *[[Vápeník]] *[[Vyšná Jedľová]] *[[Vyšná Pisaná]] *[[Vyšný Komárnik]] *[[Vyšný Mirošov]] *[[Vyšný Orlík]] *[[Železník]] *[[Želmanovce]] }} Dei største kommunane i dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''[[Svidník]]''' || 12 428 || 11 721 || 10 168 |- | style=text-align:left; | '''[[Giraltovce]]''' || 4 189 || 4 188 || 4 001 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kračúnovce}} || 1 073 || 1 175 || 1 239 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ladomirová}} || 838 || 992 || 1 045 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kuková}} || 683 || 703 || 720 |- ! Svidník okres !style=text-align:right; | 33 506 !style=text-align:right; | 33 238 !style=text-align:right; | 31 611 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name ="Regionar">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Regions of Slovakia |vitja=2026-08-06 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Distrikt">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Districts of Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Bykommunar">{{Kjelde www |url=https://www.guidetoslovakia.com/slovakia/regional-division-in-slovakia/list-of-cities-in-slovakia/ |tittel=Guide To Slovakia: List of cities in Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=Guide To Slovakia}} </ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://datacube.statistics.sk/#!/view/en/vbd_dem/om7015rr/v_om7015rr_00_00_00_en |tittel=Population Density - SR-Area-Reg-District, U-R [om7015rr] |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Slovakia|Svidnik]] [[Kategori:Prešov kraj|Svidnik]] eosco3i0sj4i0u4b39zf39cepa1h5qo 0 432369 3676699 3667761 2026-10-05T11:06:24Z TU-nor 12071 3676699 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Skalica okres | andre namn = okres Skalica | bilete = Skalica, rotunda.jpg | bilettekst = Romansk rotunda frå 1200-talet i [[Skalica]] | kart = Okres skalica.png | karttekst = Distriktet Skalica okres innanfor regionen Trnava kraj | land = Slovakia | regiontype = Kraj | region = Trnava kraj | hovudstad = [[Skalica]] | areal = 357,07<ref name="Areal"/> | folketal = 47525 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> }} '''Skalica okres'''{{mrk|[[slovakisk]] ''okres Skalica''}} er eit av sju administrative [[Distrikt i Slovakia|distrikt]] i [[Regionar i Slovakia|regionen]] [[Trnava kraj]] i [[Slovakia]].<ref name ="Distrikt"/><ref name ="Regionar"/> Distriktet ligg heilt nord i regionen og grenser i nord mot [[Tsjekkia]] med ei kort grense til [[Trenčín kraj]] i aust. Hovudsete er byen [[Skalica]]. == Kommunar == Distriktet omfattar 21 [[Kommunar i Slovakia|kommunar]]. Bykommunar er utheva.<ref name ="Bykommunar"/> {{Columns-list|colwidth=20em| *[[Brodské]] *[[Chropov]] *[[Dubovce]] *'''[[Gbely]]''' *'''[[Holíč]]''' *[[Kátov i Skalica|Kátov]] *[[Kopčany]] *[[Koválovec]] *[[Letničie]] *[[Lopašov]] *[[Mokrý Háj]] *[[Oreské i Skalica|Oreské]] *[[Petrova Ves]] *[[Popudinské Močidľany]] *[[Prietržka]] *[[Radimov]] *[[Radošovce i Skalica|Radošovce]] *'''[[Skalica]]''' *[[Trnovec]] *[[Unín]] *[[Vrádište]] }} Dei største kommunane i dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''[[Skalica]]''' || 15 013 || 14 441 || 15 573 |- | style=text-align:left; | '''[[Holíč]]''' || 11 416 || 11 255 || 11 214 |- | style=text-align:left; | '''[[Gbely]]''' || 5 223 || 5 205 || 4 921 |- | style=text-align:left; | [[Kopčany]] || 2 536 || 2 592 || 2 555 |- | style=text-align:left; | [[Brodské]] || 2 379 || 2 350 || 2 303 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Radošovce i Skalica|Radošovce}} || 1 800 || 1 817 || 1 778 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Unín}} || 1 164 || 1 214 || 1 206 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Petrova Ves}} || 1 002 || 1 109 || 1 082 |- ! Skalica okres !style=text-align:right; | 46 791 !style=text-align:right; | 46 671 !style=text-align:right; | 47 525 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name ="Regionar">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Regions of Slovakia |vitja=2026-08-06 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Distrikt">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Districts of Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Bykommunar">{{Kjelde www |url=https://www.guidetoslovakia.com/slovakia/regional-division-in-slovakia/list-of-cities-in-slovakia/ |tittel=Guide To Slovakia: List of cities in Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=Guide To Slovakia}} </ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://datacube.statistics.sk/#!/view/en/vbd_dem/om7015rr/v_om7015rr_00_00_00_en |tittel=Population Density - SR-Area-Reg-District, U-R [om7015rr] |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Slovakia|Skalica]] [[Kategori:Trnava kraj|Skalica]] 9ubk7nyj63b6v4t0si84gk3k0a0h6jq 0 432614 3676545 3675270 2026-10-04T22:26:34Z 90sveped 53941 /* Deltakande land */ 3676545 wikitext text/x-wiki {{framtidig hending}} {{Infoboks Junior Eurovision Song Contest | namn = Junior Eurovision Song Contest 2026 | finalen = [[24. oktober]] [[2026]] | stad = {{flaggikonJESC|Malta}} {{ikkjeraud|Malta Fairs & Conventions Centre}}<br>{{ikkjeraud|Ta' Qali}} på [[Malta]] | programleiar = {{ikkjeraud|Gaia Cauchi}}<br>[[Destiny Chukunyere]]<br>{{ikkjeraud|Keane Cutajar}} | varigskap = | kringkastar = {{ikkjeraud|Public Broadcasting Services}} (PBS) | opningsnummer i finalen = | pausenummer i finalen = | deltakarland = 16 | debuterte = | attende = | trekte seg = | ikkje med = {{flaggJESC|Aserbajdsjan}}<br>{{flaggJESC|Kroatia}} | kart = | karttekst = | vinnarland = | song = | artist = | førre = [[Junior Eurovision Song Contest 2025]] | neste = ''[[Junior Eurovision Song Contest 2026]]'' |bilete=}} '''Junior Eurovision Song Contest 2026''' blir den 24. utgåva av [[Junior Eurovision Song Contest]], og skal haldast 24. oktober 2026 på Malta Fairs & Conventions Centre i Ta' Qali på [[Malta]].<ref name="Malta2026">{{Cite web |last=|first=|date=2026-05-15 |title=Malta to host Junior Eurovision Song Contest 2026 |url=https://www.eurovision.com/stories/malta-to-host-junior-eurovision-song-contest-2026/ |access-date=2026-05-15 |website=Eurovision.com}}</ref><ref>{{Cite web |last=|first=|date=2026-05-15 |title=Malta to host and organise JESC 2026 |url=https://tvmnews.mt/en/news/malta-to-host-and-organise-jesc-2026/ |access-date=2026-05-15 |website=TVM News}}</ref> Konkurransen blir organisert av [[Den europeiske kringkastingsunionen]] (EBU) og vertskringkastaren Public Broadcasting Services (PBS). Dette blir tredje gongen Malta arrangerer konkurransen, etter at landet tidlegare var vertskap i [[Junior Eurovision Song Contest 2014|2014]] og [[Junior Eurovision Song Contest 2016|2016]]. Konkurransen blir òg den første som blir arrangert i oktober. Seksten land skal delta i konkurransen. [[Aserbajdsjan i Junior Eurovision Song Contest|Aserbajdsjan]] og [[Kroatia i Junior Eurovision Song Contest|Kroatia]] har begge valt å ikkje delta, etter at dei deltok året før.<ref>{{cite web |last1=Granger |first1=Anthony |title=Sixteen Countries to Compete in Junior Eurovision 2026 |url=https://eurovoix.com/2026/07/25/sixteen-countries-junior-eurovision-2026/ |website=Eurovoix |access-date=25. juli 2026}}</ref> == Stad == Konkurransen i 2026 skal haldast i {{ikkjeraud|Ta' Qali}} på [[Malta]]. Dette blir tredje gongen Malta har vore vertskap for konkurransen, etter at landet tidlegare arrangerte han i [[Junior Eurovision Song Contest 2014|2014]] og [[Junior Eurovision Song Contest 2016|2016]],<ref name="Malta2026"/> og første gongen konkurransen blir halden i oktober, av «logistiske årsaker».<ref>{{Cite web |last=Granger |first=Anthony |date=2026-05-15 |title=Junior Eurovision 2026 in October for 'Logistical Reasons' |url=https://eurovoix.com/2026/05/15/junior-eurovision-2026-october-for-logistical-reasons/ |access-date=2026-05-15 |website=Eurovoix}}</ref> Den valde arenaen er Malta Fairs & Conventions Centre, som har plass til 10 268 personar. Arenaen skal bli omgjord til ein «Eurovision Festa Village», inspirert av den maltesiske tradisjonen med lokale festar til ære for skytshelgenar.<ref name="Malta2026"/> === Søknadsrunde og val av vertsby === I motsetnad til [[Eurovision Song Contest]] får ikkje kringkastaren som vann Junior Eurovision Song Contest året før automatisk retten til å arrangere neste utgåve. Sidan [[Junior Eurovision Song Contest 2011|2011]], med unntak av [[Junior Eurovision Song Contest 2012|2012]], [[Junior Eurovision Song Contest 2015|2015]], [[Junior Eurovision Song Contest 2018|2018]] og [[Junior Eurovision Song Contest 2024|2024]], har det likevel blitt vanleg at vinnarlandet tek på seg vertskapsrolla. Sidan 2019 har den vinnande kringkastaren hatt førsteretten til å arrangere den påfølgjande konkurransen. Den 18. desember 2025 kunngjorde den franske kringkastaren France Télévisions, som vann [[Junior Eurovision Song Contest 2025|konkurransen i 2025]], at dei hadde valt å ikkje arrangere konkurransen i 2026. Dei viste til ein plan om å redusere kostnadene til nasjonale program.<ref name="fr">{{Cite web |date=2025-12-18 |title=Un effort de 140 M€ pour un budget 2026 à l’équilibre |trans-title=An effort of €140 million for a balanced budget by 2026 |url=https://www.francetvpro.fr/contenu-de-presse/75384440 |access-date=2025-12-18 |publisher=[[France Télévisions]] |language=fr}}</ref> Dette var andre gongen på tre år at France Télévisions takka nei til å arrangere konkurransen, etter at dei òg gjorde det i 2024.<ref name="spain2">{{Cite web |date=2024-02-14 |title=Spain will host Junior Eurovision 2024 |url=https://junioreurovision.tv/story/spain-will-host-junior-eurovision-2024 |access-date=2024-11-16 |website=Junioreurovision.tv |publisher=EBU}}</ref> Det skal ha blitt gjennomført ein søknadsrunde for første gong sidan 2018 for å finne vertslandet.<ref>{{Cite web |last=Granger|first=Anthony|date=2025-12-31|title=Looking Ahead at 2026 in the World of Eurovision|url=https://eurovoix.com/2025/12/31/looking-ahead-at-2026-in-the-world-of-eurovision/|access-date=2025-12-31|website=Eurovoix}}</ref> I desember 2025 kunngjorde den sanmarinske kringkastaren SMRTV at dei ville sende inn ein søknad om å arrangere konkurransen.<ref name=":2">{{Cite web |last=|first=|date=2025-12-22|title=San Marino RTV presenta nuovi studi, nuovo palinsesto, piano di rilancio tecnologico e di risorse umane|trans-title=San Marino RTV presents new studios, new programming schedule, and a technological and human resources relaunch plan|url=https://www.sanmarinortv.sm/news/attualita-c4/san-marino-rtv-presenta-nuovi-studi-nuovo-palinsesto-piano-di-rilancio-tecnologico-e-di-risorse-umane-a284482|access-date=2025-12-22|publisher=SMRTV|language=it}}</ref> Den 7. mars 2026 opplyste direktøren Roberto Sergio likevel at søknaden ikkje var vald, og at konkurransen skulle haldast i [[Nord-Makedonia]].<ref name=":3">{{Cite web |last=Granger|first=Anthony|date=2026-03-07|title=North Macedonia to Host the Junior Eurovision Song Contest 2026?|url=https://eurovoix.com/2026/03/07/north-macedonia-host-junior-eurovision-song-contest-2026/|access-date=2026-03-07|website=Eurovoix}}</ref> Nordmakedonske medium melde seinare at [[Skopje]] skulle vere vertsby.<ref>{{Cite web |date=2026-03-15 |title=Историски момент за Македонија: Junior Eurovision 2026 ќе се одржи во Скопје – еве кога! |trans-title=A historic moment for Macedonia: Junior Eurovision 2026 will be held in Skopje – here's when! |url=https://prv.mk/top-vesti/istoriski-moment-za-makedonija-junior-eurovision-2026-ke-se-odrzhi-vo-skopje |access-date=2026-03-15 |website=Prv.mk |language=mk}}</ref> Den 15. mai 2026 kunngjorde EBU at Malta i staden var vald som vertsland for konkurransen i 2026, med Malta Fairs & Conventions Centre i Ta' Qali som den utvalde arenaen.<ref name="Malta2026"/> == Deltakande land == For å kunne delta i Junior Eurovision Song Contest må eit land ha ein nasjonal kringkastar som er aktivt medlem av EBU, som kan ta imot konkurransen gjennom Eurovision-nettverket og kringkaste konkurransen direkte over heile landet. EBU inviterer alle aktive medlemmar til å delta i konkurransen. Den 24. juli 2026 kunngjorde EBU at kringkastarar frå 16 land skal delta i konkurransen i 2026.<ref name="16land">{{Cite web |date=2026-07-24 |title=16 countries will take part in Junior Eurovision 2026 |url=https://junior.eurovision.com/news/16-countries-to-take-part-junior-eurovision-2026/ |access-date=2026-07-24 |website=junior.eurovision.com |publisher=EBU}}</ref> [[Aserbajdsjan i Junior Eurovision Song Contest|Aserbajdsjan]] og [[Kroatia i Junior Eurovision Song Contest|Kroatia]] valde å ikkje delta etter at dei returnerte til konkurransen året før.<ref>{{Cite web |last= |first= |date=2026-07-24 |title=16 broadcasters confirmed for Junior Eurovision Song Contest 2026 in Malta |url=https://www.ebu.ch/news/2026/07/16-broadcasters-confirmed-to-compete-in-junior-eurovision-song-contest-2026 |access-date=2026-07-24 |website=ebu.ch |publisher=EBU}}</ref> {|class="sortable wikitable plainrowheaders" style="font-size:95%;" |- ! Startnr.<ref name="Startnr">{{Cite web |date=2026-09-28 |title=The Junior Eurovision 2026 running order is here |url=https://junior.eurovision.com/news/junior-eurovision-2026-running-order-is-here/ |access-date=2026-09-28 |website=junior.eurovision.com |publisher=EBU}}</ref> ! Land ! Artist ! Sang ! Språk ! Plass ! Poeng |- ! scope="row" style="text-align:center;" |01 |{{flaggJESC|Nederland}} |{{ikkjeraud|Maria Dragan uit Stad|Maria}} |«{{ikkjeraud|Stronger Together}}» |[[Nederlandsk]] og [[engelsk]] | scope="row" style="text-align:center;" | | scope="row" style="text-align:center;" | |- ! scope="row" style="text-align:center;" |02 |{{flaggJESC|Kypros}} |{{ikkjeraud|Harry Georgiou}} |«{{ikkjeraud|Who I Can Be}}» |[[Gresk]] og [[engelsk]] | scope="row" style="text-align:center;" | | scope="row" style="text-align:center;" | |- ! scope="row" style="text-align:center;" |03 |{{flaggJESC|Portugal}} |{{ikkjeraud|Salvador Rio}} |«{{ikkjeraud|Alma av Salvador Rio|Alma}}» |[[Portugisisk]] | scope="row" style="text-align:center;" | | scope="row" style="text-align:center;" | |- ! scope="row" style="text-align:center;" |04 |{{flaggJESC|Montenegro}} |{{ikkjeraud|Mija Vujović}} |«{{ikkjeraud|Muzika nas spaja}}» |[[Montenegrinsk]] | scope="row" style="text-align:center;" | | scope="row" style="text-align:center;" | |- ! scope="row" style="text-align:center;" |05 |{{flaggJESC|San Marino}} |{{ikkjeraud|Violamarie}} |«{{ikkjeraud|Ruota panoramica}}» |[[Italiensk]] og [[engelsk]] | scope="row" style="text-align:center;" | | scope="row" style="text-align:center;" | |- ! scope="row" style="text-align:center;" |06 |{{flaggJESC|Frankrike}} |{{ikkjeraud|Alec Burette|Alec}} |«{{ikkjeraud|Comment tu vas?}}» |[[Fransk]] | scope="row" style="text-align:center;" | | scope="row" style="text-align:center;" | |- ! scope="row" style="text-align:center;" |07 |{{flaggJESC|Polen}} |{{ikkjeraud|Wiktor Sas}} |«{{ikkerød|Gravity av Wiktor Sas|Gravity}}» |[[Polsk]] og [[engelsk]] | scope="row" style="text-align:center;" | | scope="row" style="text-align:center;" | |- ! scope="row" style="text-align:center;" |08 |{{flaggJESC|Armenia}} |{{ikkjeraud|Naré}} |«{{ikkjeraud|Boo!}}» |[[Armensk]] og [[engelsk]] | scope="row" style="text-align:center;" | | scope="row" style="text-align:center;" | |- ! scope="row" style="text-align:center;" |09 |{{flaggJESC|Malta}} |{{ikkjeraud|Beppe Caruana|Beppe}} |«{{ikkjeraud|Blue Bird}}» |[[Engelsk]] | scope="row" style="text-align:center;" | | scope="row" style="text-align:center;" | |- ! scope="row" style="text-align:center;" |10 |{{flaggJESC|Italia}} |{{ikkjeraud|Matteo Trullu}} |«{{ikkjeraud|Che cos'è l'amore?}}» |[[Italiensk]] | scope="row" style="text-align:center;" | | scope="row" style="text-align:center;" | |- ! scope="row" style="text-align:center;" |11 |{{flaggJESC|Ukraina}} |{{ikkjeraud|Erika Kolesnitsjenko}} |«{{ikkjeraud|Ne kolyskova}}» |[[Ukrainsk]] og [[engelsk]] | scope="row" style="text-align:center;" | | scope="row" style="text-align:center;" | |- ! scope="row" style="text-align:center;" |12 |{{flaggJESC|Nord-Makedonia}} |{{ikkjeraud|Ana Stojanoska}} |«{{ikkjeraud|Idnata jas}}» |[[Makedonsk]] | scope="row" style="text-align:center;" | | scope="row" style="text-align:center;" | |- ! scope="row" style="text-align:center;" |13 |{{flaggJESC|Irland}} |{{ikkjeraud|Caleb Kirwan}} og {{ikkjeraud|Naomi Gribben}}<ref>{{Cite web |last=Farren |first=Neil|date=2026-10-04 |title= Ireland: Caleb Kirwan & Naomi Gribben to Junior Eurovision 2026|url=https://eurovoix.com/2026/10/04/ireland-caleb-kirwan-naomi-gribben-to-junior-eurovision-2026/|access-date=2026-10-04 |website=Eurovoix |language=en}}</ref> |«{{ikkjeraud|Níos láidre}}» |[[Irsk]] | scope="row" style="text-align:center;" | | scope="row" style="text-align:center;" | |- ! scope="row" style="text-align:center;" |14 |{{flaggJESC|Albania}} |{{ikkjeraud|Eslin Kurti}} |«{{ikkjeraud|Kërce me mua}}» |[[Albansk]] | scope="row" style="text-align:center;" | | scope="row" style="text-align:center;" | |- ! scope="row" style="text-align:center;" |15 |{{flaggJESC|Georgia}} |{{ikkjeraud|Davit Lomidze}} |«{{ikkjeraud|Sun on the Rooftops}}» |[[Georgisk]] | scope="row" style="text-align:center;" | | scope="row" style="text-align:center;" | |- ! scope="row" style="text-align:center;" |16 |{{flaggJESC|Spania}} |{{ikkjeraud|Lucas Paulano}} |«{{ikkerød|Cuore bello (te quiero, te quiero)}}» |[[Spansk]] | scope="row" style="text-align:center;" | | scope="row" style="text-align:center;" | |} == Sjå òg == * [[Eurovision Song Contest 2026]] * [[Eurovision Song Contest Asia 2026]] == Referansar == {{reflist}} == Bakgrunnsstoff== * [https://junior.eurovision.com Nettstaden til Junior Eurovision Song Contest] {{Junior Eurovision Song Contest}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Junior Eurovision Song Contest etter år|2026]] [[Kategori:Musikktevlingar i 2026]] [[Kategori:2026 på Malta]] mfsihk7uqescnunzts36l64yyiogtqk 0 432872 3676455 3674188 2026-10-04T15:41:23Z TU-nor 12071 3676455 wikitext text/x-wiki [[Fil:ORP.PNG|mini|portrett=1.5|Kart som viser administrative område til kommunar med utvida fullmakter (''správní obvody obcí s rozšířenou působností'') i Tsjekkia]] '''Administrative område til kommunar med utvida fullmakter''' ([[tsjekkisk]] ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'') er ei [[administrativ inndeling i Tsjekkia|administrativ inndeling]] av [[Tsjekkia]]. Landet er delt inn i 13 administrative [[Regionar i Tsjekkia|regionar]] (tsjekkisk ''kraj'', fleirtal ''kraje'') i tillegg til hovudstaden [[Praha]].<ref name ="129/2000"/><ref name ="347/1997"/> Tidlegare var desse delte inn i 76 administrative [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy''). Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret distrikta hadde hatt, vart ført over til administrative område til kommunar med utvida fullmakter (''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> {| class="wikitable" ! Region (''kraj'') !! Distrikt (''okres'') !! Kommune med utvida fullmakter (''SO ORP'') |- | rowspan=26 | [[Sentral-Böhmen]] || rowspan=3 | [[Benešov okres|Benešov]] || [[Benešov|Benešov SO]] |- | [[Vlašim|Vlašim SO]] |- | [[Votice|Votice SO]] |- | rowspan=2 | [[Beroun okres|Beroun]] || [[Beroun|Beroun SO]] |- | [[Hořovice|Hořovice SO]] |- | rowspan=2 | [[Kladno okres|Kladno]] || [[Kladno|Kladno SO]] |- | [[Slaný|Slaný SO]] |- | rowspan=2 | [[Kolín okres|Kolín]] || [[Kolín|Kolín SO]] |- | [[Český Brod|Český Brod SO]] |- | rowspan=2 | [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] || [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] |- | [[Čáslav|Čáslav SO]] |- | rowspan=3 | [[Mělník okres|Mělník]] || [[Mělník|Mělník SO]] |- | [[Kralupy nad Vltavou|Kralupy nad Vltavou SO]] |- | [[Neratovice|Neratovice SO]] |- | rowspan=2 | [[Mladá Boleslav okres|Mladá Boleslav]] || [[Mladá Boleslav|Mladá Boleslav SO]] |- | [[Mnichovo Hradiště|Mnichovo Hradiště SO]] |- | rowspan=3 | [[Nymburk okres|Nymburk]] || [[Nymburk|Nymburk SO]] |- | [[Lysá nad Labem|Lysá nad Labem SO]] |- | [[Poděbrady|Poděbrady SO]] |- | rowspan=2 | [[Praha-východ okres|Praha-východ]] || [[Brandýs nad Labem-Stará Boleslav|Brandýs nad Labem-Stará Boleslav SO]] |- | [[Říčany|Říčany SO]] |- | [[Praha-západ okres|Praha-západ]] || [[Černošice|Černošice SO]] |- | rowspan=3 | [[Příbram okres|Příbram]] || [[Příbram|Příbram SO]] |- | [[Dobříš|Dobříš SO]] |- | [[Sedlčany|Sedlčany SO]] |- | [[Rakovník okres|Rakovník]] || [[Rakovník|Rakovník SO]] |- | rowspan=17 | [[Sør-Böhmen]] || rowspan=3 | [[České Budějovice okres|České Budějovice]] || [[České Budějovice|České Budějovice SO]] |- | [[Trhové Sviny|Trhové Sviny SO]] |- | [[Týn nad Vltavou|Týn nad Vltavou SO]] |- | rowspan=2 | [[Český Krumlov okres|Český Krumlov]] || [[Český Krumlov|Český Krumlov SO]] |- | [[Kaplice|Kaplice SO]] |- | rowspan=3 | [[Jindřichův Hradec okres|Jindřichův Hradec]] || [[Dačice|Dačice SO]] |- | [[Jindřichův Hradec|Jindřichův Hradec SO]] |- | [[Třeboň|Třeboň SO]] |- | rowspan=2 | [[Písek okres|Písek]] || [[Milevsko|Milevsko SO]] |- | [[Písek|Písek SO]] |- | rowspan=2 | [[Prachatice okres|Prachatice]] || [[Prachatice|Prachatice SO]] |- | [[Vimperk|Vimperk SO]] |- | rowspan=3 | [[Strakonice okres|Strakonice]] || [[Blatná|Blatná SO]] |- | [[Strakonice|Strakonice SO]] |- | [[Vodňany|Vodňany SO]] |- | rowspan=2 | [[Tábor okres|Tábor]] || [[Soběslav|Soběslav SO]] |- | [[Tábor|Tábor SO]] |- | rowspan=15 | [[Plzeň kraj|Plzeň]] || rowspan=2 | [[Domažlice okres|Domažlice]] || [[Domažlice|Domažlice SO]] |- | [[Horšovský Týn|Horšovský Týn SO]] |- | rowspan=3 | [[Klatovy okres|Klatovy]] || [[Horažďovice|Horažďovice SO]] |- | [[Klatovy|Klatovy SO]] |- | [[Sušice|Sušice SO]] |- | rowspan=4 | [[Plzeň-jih okres|Plzeň-jih]] || [[Blovice|Blovice SO]] |- | [[Nepomuk|Nepomuk SO]] |- | [[Přeštice|Přeštice SO]] |- | [[Stod i Tsjekkia|Stod SO]] |- | [[Plzeň-město okres|Plzeň-město]] || [[Plzeň|Plzeň SO]] |- | rowspan=2 | [[Plzeň-sever okres|Plzeň-sever]] || [[Kralovice|Kralovice SO]] |- | [[Nýřany|Nýřany SO]] |- | [[Rokycany okres|Rokycany]] || [[Rokycany|Rokycany SO]] |- | rowspan=2 | [[Tachov okres|Tachov]] || [[Stříbro|Stříbro SO]] |- | [[Tachov|Tachov SO]] |- | rowspan=7 | [[Karlovy Vary kraj|Karlovy Vary]] || rowspan=3 | [[Cheb okres|Cheb]] || [[Aš|Aš SO]] |- | [[Cheb|Cheb SO]] |- | [[Mariánské Lázně|Mariánské Lázně SO]] |- | rowspan=2 | [[Karlovy Vary okres|Karlovy Vary]] || [[Karlovy Vary|Karlovy Vary SO]] |- | [[Ostrov i Karlovy Vary|Ostrov SO]] |- | rowspan=2 | [[Sokolov okres|Sokolov]] || [[Kraslice|Kraslice SO]] |- | [[Sokolov|Sokolov SO]] |- | rowspan=16 | [[Ústí nad Labem kraj|Ústí nad Labem]] || rowspan=2 | [[Chomutov okres|Chomutov]] || [[Chomutov|Chomutov SO]] |- | [[Kadaň|Kadaň SO]] |- | rowspan=3| [[Děčín okres|Děčín]] || [[Děčín|Děčín SO]] |- | [[Rumburk|Rumburk SO]] |- | [[Varnsdorf|Varnsdorf SO]] |- | rowspan=3| [[Litoměřice okres|Litoměřice]] || [[Litoměřice|Litoměřice SO]] |- | [[Lovosice|Lovosice SO]] |- | [[Roudnice nad Labem|Roudnice nad Labem SO]] |- | rowspan=3| [[Louny okres|Louny]] || [[Louny|Louny SO]] |- | [[Podbořany|Podbořany SO]] |- | [[Žatec|Žatec SO]] |- | rowspan=2| [[Most okres|Most]] || [[Litvínov|Litvínov SO]] |- | [[Most i Tsjekkia|Most SO]] |- | rowspan=2| [[Teplice okres|Teplice]] || [[Bílina|Bílina SO]] |- | [[Teplice|Teplice SO]] |- | [[Ústí nad Labem okres|Ústí nad Labem]] || [[Ústí nad Labem|Ústí nad Labem SO]] |- | rowspan=12 | [[Liberec kraj|Liberec]] || rowspan=2 | [[Česká Lípa okres|Česká Lípa]] || [[Česká Lípa|Česká Lípa SO]] |- | [[Nový Bor|Nový Bor SO]] |- | rowspan=4 | [[Jablonec nad Nisou okres|Jablonec nad Nisou]] || [[Jablonec nad Nisou|Jablonec nad Nisou SO]] |- | [[Tanvald|Tanvald SO]] |- | del av [[Turnov|Turnov SO]]{{mrk|name=Turnov|Sjølve byen Turnov ligg i distriktet [[Semily okres|Semily]], men det administrative området til kommunen omfattar òg område frå distrikta [[Jablonec nad Nisou okres|Jablonec nad Nisou]] og [[Liberec okres|Liberec]].}} |- | [[Železný Brod|Železný Brod SO]] |- | rowspan=3| [[Liberec okres|Liberec]] || [[Frýdlant|Frýdlant SO]] |- | [[Liberec|Liberec SO]] |- | del av [[Turnov|Turnov SO]]{{mrk|name=Turnov}} |- | rowspan=3| [[Semily okres|Semily]] || [[Jilemnice|Jilemnice SO]] |- | [[Semily|Semily SO]] |- | del av [[Turnov|Turnov SO]]{{mrk|name=Turnov}} |- | rowspan=15 | [[Hradec Králové kraj|Hradec Králové]] || rowspan=2 | [[Hradec Králové okres|Hradec Králové]] || [[Hradec Králové|Hradec Králové SO]] |- | [[Nový Bydžov|Nový Bydžov SO]] |- | rowspan=3 | [[Jičín okres|Jičín]] || [[Hořice|Hořice SO]] |- | [[Jičín|Jičín SO]] |- | [[Nová Paka|Nová Paka SO]] |- | rowspan=4| [[Náchod okres|Náchod]] || [[Broumov|Broumov SO]] |- | [[Jaroměř|Jaroměř SO]] |- | [[Náchod|Náchod SO]] |- | [[Nové Město nad Metují|Nové Město nad Metují SO]] |- | rowspan=3| [[Rychnov nad Kněžnou okres|Rychnov nad Kněžnou]] || [[Dobruška|Dobruška SO]] |- | [[Kostelec nad Orlicí|Kostelec nad Orlicí SO]] |- | [[Rychnov nad Kněžnou|Rychnov nad Kněžnou SO]] |- | rowspan=3| [[Trutnov okres|Trutnov]] || [[Dvůr Králové nad Labem|Dvůr Králové nad Labem SO]] |- | [[Trutnov|Trutnov SO]] |- | [[Vrchlabí|Vrchlabí SO]] |- | rowspan=15 | [[Pardubice kraj|Pardubice]] || rowspan=2 | [[Chrudim okres|Chrudim]] || [[Chrudim|Chrudim SO]] |- | [[Hlinsko|Hlinsko SO]] |- | rowspan=3 | [[Pardubice okres|Pardubice]] || [[Holice|Holice SO]] |- | [[Pardubice|Pardubice SO]] |- | [[Přelouč|Přelouč SO]] |- | rowspan=4 | [[Svitavy okres|Svitavy]] || [[Litomyšl|Litomyšl SO]] |- | [[Moravská Třebová|Moravská Třebová SO]] |- | [[Polička|Polička SO]] |- | [[Svitavy|Svitavy SO]] |- | rowspan=6 | [[Ústí nad Orlicí okres|Ústí nad Orlicí]] || [[Česká Třebová|Česká Třebová SO]] |- | [[Králíky|Králíky SO]] |- | [[Lanškroun|Lanškroun SO]] |- | [[Ústí nad Orlicí|Ústí nad Orlicí SO]] |- | [[Vysoké Mýto|Vysoké Mýto SO]] |- | [[Žamberk|Žamberk SO]] |- | rowspan=15 | [[Vysočina kraj|Vysočina]] || rowspan=3 | [[Havlíčkův Brod okres|Havlíčkův Brod]] || [[Havlíčkův Brod|Havlíčkův Brod SO]] |- | [[Chotěboř|Chotěboř SO]] |- | [[Světlá nad Sázavou|Světlá nad Sázavou SO]] |- | rowspan=2 | [[Jihlava okres|Jihlava]] || [[Jihlava|Jihlava SO]] |- | [[Telč|Telč SO]] |- | rowspan=3 | [[Pelhřimov okres|Pelhřimov]] || [[Humpolec|Humpolec SO]] |- | [[Pacov|Pacov SO]] |- | [[Pelhřimov|Pelhřimov SO]] |- | rowspan=3 | [[Třebíč okres|Třebíč]] || [[Moravské Budějovice|Moravské Budějovice SO]] |- | [[Náměšť nad Oslavou|Náměšť nad Oslavou SO]] |- | [[Třebíč|Třebíč SO]] |- | rowspan=4 | [[Žďár nad Sázavou okres|Žďár nad Sázavou]] || [[Bystřice nad Pernštejnem|Bystřice nad Pernštejnem SO]] |- | [[Nové Město na Moravě|Nové Město na Moravě SO]] |- | [[Velké Meziříčí|Velké Meziříčí SO]] |- | [[Žďár nad Sázavou|Žďár nad Sázavou SO]] |- | rowspan=22 | [[Sør-Mähren]] || rowspan=2 | [[Blansko okres|Blansko]] || [[Blansko|Blansko SO]] |- | [[Boskovice|Boskovice SO]] |- | rowspan=3 | [[Břeclav okres|Břeclav]] || [[Břeclav|Břeclav SO]] |- | [[Hustopeče|Hustopeče SO]] |- | [[Mikulov i Břeclav|Mikulov SO]] |- | [[Brno-město okres|Brno-město]] || [[Brno|Brno SO]] |- | rowspan=8 | [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] || [[Ivančice|Ivančice SO]] |- | [[Kuřim|Kuřim SO]] |- | [[Pohořelice|Pohořelice SO]] |- | [[Rosice|Rosice SO]] |- | [[Šlapanice|Šlapanice SO]] |- | [[Tišnov|Tišnov SO]] |- | [[Židlochovice|Židlochovice SO]] |- | rowspan=3 | [[Hodonín okres|Hodonín]] || [[Hodonín|Hodonín SO]] |- | [[Kyjov|Kyjov SO]] |- | [[Veselí nad Moravou|Veselí nad Moravou SO]] |- | rowspan=3 | [[Vyškov okres|Vyškov]] || [[Bučovice|Bučovice SO]] |- | [[Slavkov u Brna|Slavkov u Brna SO]] |- | [[Vyškov|Vyškov SO]] |- | rowspan=2 | [[Znojmo okres|Znojmo]] || [[Moravský Krumlov|Moravský Krumlov SO]] |- | [[Znojmo|Znojmo SO]] |- | rowspan=13 | [[Olomouc kraj|Olomouc]] || [[Jeseník okres|Jeseník]] || [[Jeseník|Jeseník SO]] |- | rowspan=4 | [[Olomouc okres|Olomouc]] || [[Litovel|Litovel SO]] |- | [[Olomouc|Olomouc SO]] |- | [[Šternberk|Šternberk SO]] |- | [[Uničov|Uničov SO]] |- | rowspan=3 | [[Přerov okres|Přerov]] || [[Hranice i Přerov|Hranice SO]] |- | [[Lipník nad Bečvou|Lipník nad Bečvou SO]] |- | [[Přerov|Přerov SO]] |- | rowspan=2 | [[Prostějov okres|Prostějov]] || [[Konice|Konice SO]] |- | [[Prostějov|Prostějov SO]] |- | rowspan=3 | [[Šumperk okres|Šumperk]] || [[Mohelnice|Mohelnice SO]] |- | [[Šumperk|Šumperk SO]] |- | [[Zábřeh|Zábřeh SO]] |- | rowspan=13 | [[Zlín kraj|Zlín]] || rowspan=3 | [[Kroměříž okres|Kroměříž]] || [[Bystřice pod Hostýnem|Bystřice pod Hostýnem SO]] |- | [[Holešov|Holešov SO]] |- | [[Kroměříž|Kroměříž SO]] |- | rowspan=2 | [[Uherské Hradiště okres|Uherské Hradiště]] || [[Uherské Hradiště|Uherské Hradiště SO]] |- | [[Uherský Brod|Uherský Brod SO]] |- | rowspan=3 | [[Vsetín okres|Vsetín]] || [[Rožnov pod Radhoštěm|Rožnov pod Radhoštěm SO]] |- | [[Valašské Meziříčí |Valašské Meziříčí SO]] |- | [[Vsetín|Vsetín SO]] |- | rowspan=5 | [[Zlín okres|Zlín]] || [[Luhačovice|Luhačovice SO]] |- | [[Otrokovice|Otrokovice SO]] |- | [[Valašské Klobouky|Valašské Klobouky SO]] |- | [[Vizovice|Vizovice SO]] |- | [[Zlín|Zlín SO]] |- | rowspan=22 | [[Mähren-Schlesien]] || rowspan=3 | [[Bruntál okres|Bruntál]] || [[Bruntál|Bruntál SO]] |- | [[Krnov|Krnov SO]] |- | [[Rýmařov|Rýmařov SO]] |- | rowspan=4 | [[Frýdek-Místek okres|Frýdek-Místek]] || [[Frýdek-Místek|Frýdek-Místek SO]] |- | [[Frýdlant nad Ostravicí|Frýdlant nad Ostravicí SO]] |- | [[Jablunkov|Jablunkov SO]] |- | [[Třinec|Třinec SO]] |- | rowspan=5 | [[Karviná okres|Karviná]] || [[Bohumín|Bohumín SO]] |- | [[Český Těšín|Český Těšín SO]] |- | [[Havířov|Havířov SO]] |- | [[Karviná|Karviná SO]] |- | [[Orlová|Orlová SO]] |- | rowspan=5 | [[Nový Jičín okres|Nový Jičín]] || [[Bílovec|Bílovec SO]] |- | [[Frenštát pod Radhoštěm|Frenštát pod Radhoštěm SO]] |- | [[Kopřivnice|Kopřivnice SO]] |- | [[Nový Jičín|Nový Jičín SO]] |- | [[Odry|Odry SO]] |- | rowspan=4 | [[Opava okres|Opava]] || [[Hlučín|Hlučín SO]] |- | [[Kravaře|Kravaře SO]] |- | [[Opava|Opava SO]] |- | [[Vítkov|Vítkov SO]] |- | [[Ostrava-město okres|Ostrava-město]] || [[Ostrava|Ostrava SO]] |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Referansar == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="347/1997">{{cite web |title=Ustavní zákon č. 347/1997 Sb.: Ústavní zákon o vytvoření vyšších územních samosprávných celků a o změně ústavního zákona České národní rady č. 1/1993 Sb., Ústava České republiky («Grunnlovsvedtak av 31.12.1997 om etablering av høgare territorielle einingar og endringar av grunnlova av 1993») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/1997-347 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-26 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Administrative inndelingar i Tsjekkia]] [[Kategori:Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia| ]] [[Kategori:Nest øvste forvaltingseining etter land|Tsjekkia]] sn3yplt44ihs123govzkvqtxjwnzpps 3676459 3676455 2026-10-04T15:43:10Z TU-nor 12071 3676459 wikitext text/x-wiki [[Fil:ORP.PNG|mini|portrett=1.5|Kart som viser administrative område til kommunar med utvida fullmakter (''správní obvody obcí s rozšířenou působností'') i Tsjekkia]] '''Administrative område til kommunar med utvida fullmakter''' ([[tsjekkisk]] ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'') er ei [[administrativ inndeling i Tsjekkia|administrativ inndeling]] av [[Tsjekkia]]. Landet er delt inn i 13 administrative [[Regionar i Tsjekkia|regionar]] (tsjekkisk ''kraj'', fleirtal ''kraje'') i tillegg til hovudstaden [[Praha]].<ref name ="129/2000"/><ref name ="347/1997"/> Tidlegare var desse delte inn i 76 administrative [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy''). Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret distrikta hadde hatt, vart ført over til administrative område til kommunar med utvida fullmakter (''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> {| class="wikitable" ! Region (''kraj'') !! Distrikt (''okres'') !! Kommune med utvida fullmakter (''SO ORP'') |- | rowspan=26 | [[Sentral-Böhmen]] || rowspan=3 | [[Benešov okres|Benešov]] || [[Benešov|Benešov SO]] |- | [[Vlašim|Vlašim SO]] |- | [[Votice|Votice SO]] |- | rowspan=2 | [[Beroun okres|Beroun]] || [[Beroun|Beroun SO]] |- | [[Hořovice|Hořovice SO]] |- | rowspan=2 | [[Kladno okres|Kladno]] || [[Kladno|Kladno SO]] |- | [[Slaný|Slaný SO]] |- | rowspan=2 | [[Kolín okres|Kolín]] || [[Kolín|Kolín SO]] |- | [[Český Brod|Český Brod SO]] |- | rowspan=2 | [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] || [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] |- | [[Čáslav|Čáslav SO]] |- | rowspan=3 | [[Mělník okres|Mělník]] || [[Mělník|Mělník SO]] |- | [[Kralupy nad Vltavou|Kralupy nad Vltavou SO]] |- | [[Neratovice|Neratovice SO]] |- | rowspan=2 | [[Mladá Boleslav okres|Mladá Boleslav]] || [[Mladá Boleslav|Mladá Boleslav SO]] |- | [[Mnichovo Hradiště|Mnichovo Hradiště SO]] |- | rowspan=3 | [[Nymburk okres|Nymburk]] || [[Nymburk|Nymburk SO]] |- | [[Lysá nad Labem|Lysá nad Labem SO]] |- | [[Poděbrady|Poděbrady SO]] |- | rowspan=2 | [[Praha-východ okres|Praha-východ]] || [[Brandýs nad Labem-Stará Boleslav|Brandýs nad Labem-Stará Boleslav SO]] |- | [[Říčany|Říčany SO]] |- | [[Praha-západ okres|Praha-západ]] || [[Černošice|Černošice SO]] |- | rowspan=3 | [[Příbram okres|Příbram]] || [[Příbram|Příbram SO]] |- | [[Dobříš|Dobříš SO]] |- | [[Sedlčany|Sedlčany SO]] |- | [[Rakovník okres|Rakovník]] || [[Rakovník|Rakovník SO]] |- | rowspan=17 | [[Sør-Böhmen]] || rowspan=3 | [[České Budějovice okres|České Budějovice]] || [[České Budějovice|České Budějovice SO]] |- | [[Trhové Sviny|Trhové Sviny SO]] |- | [[Týn nad Vltavou|Týn nad Vltavou SO]] |- | rowspan=2 | [[Český Krumlov okres|Český Krumlov]] || [[Český Krumlov|Český Krumlov SO]] |- | [[Kaplice|Kaplice SO]] |- | rowspan=3 | [[Jindřichův Hradec okres|Jindřichův Hradec]] || [[Dačice|Dačice SO]] |- | [[Jindřichův Hradec|Jindřichův Hradec SO]] |- | [[Třeboň|Třeboň SO]] |- | rowspan=2 | [[Písek okres|Písek]] || [[Milevsko|Milevsko SO]] |- | [[Písek|Písek SO]] |- | rowspan=2 | [[Prachatice okres|Prachatice]] || [[Prachatice|Prachatice SO]] |- | [[Vimperk|Vimperk SO]] |- | rowspan=3 | [[Strakonice okres|Strakonice]] || [[Blatná|Blatná SO]] |- | [[Strakonice|Strakonice SO]] |- | [[Vodňany|Vodňany SO]] |- | rowspan=2 | [[Tábor okres|Tábor]] || [[Soběslav|Soběslav SO]] |- | [[Tábor|Tábor SO]] |- | rowspan=15 | [[Plzeň kraj|Plzeň]] || rowspan=2 | [[Domažlice okres|Domažlice]] || [[Domažlice|Domažlice SO]] |- | [[Horšovský Týn|Horšovský Týn SO]] |- | rowspan=3 | [[Klatovy okres|Klatovy]] || [[Horažďovice|Horažďovice SO]] |- | [[Klatovy|Klatovy SO]] |- | [[Sušice|Sušice SO]] |- | rowspan=4 | [[Plzeň-jih okres|Plzeň-jih]] || [[Blovice|Blovice SO]] |- | [[Nepomuk|Nepomuk SO]] |- | [[Přeštice|Přeštice SO]] |- | [[Stod i Tsjekkia|Stod SO]] |- | [[Plzeň-město okres|Plzeň-město]] || [[Plzeň|Plzeň SO]] |- | rowspan=2 | [[Plzeň-sever okres|Plzeň-sever]] || [[Kralovice|Kralovice SO]] |- | [[Nýřany|Nýřany SO]] |- | [[Rokycany okres|Rokycany]] || [[Rokycany|Rokycany SO]] |- | rowspan=2 | [[Tachov okres|Tachov]] || [[Stříbro|Stříbro SO]] |- | [[Tachov|Tachov SO]] |- | rowspan=7 | [[Karlovy Vary kraj|Karlovy Vary]] || rowspan=3 | [[Cheb okres|Cheb]] || [[Aš|Aš SO]] |- | [[Cheb|Cheb SO]] |- | [[Mariánské Lázně|Mariánské Lázně SO]] |- | rowspan=2 | [[Karlovy Vary okres|Karlovy Vary]] || [[Karlovy Vary|Karlovy Vary SO]] |- | [[Ostrov i Karlovy Vary|Ostrov SO]] |- | rowspan=2 | [[Sokolov okres|Sokolov]] || [[Kraslice|Kraslice SO]] |- | [[Sokolov|Sokolov SO]] |- | rowspan=16 | [[Ústí nad Labem kraj|Ústí nad Labem]] || rowspan=2 | [[Chomutov okres|Chomutov]] || [[Chomutov|Chomutov SO]] |- | [[Kadaň|Kadaň SO]] |- | rowspan=3| [[Děčín okres|Děčín]] || [[Děčín|Děčín SO]] |- | [[Rumburk|Rumburk SO]] |- | [[Varnsdorf|Varnsdorf SO]] |- | rowspan=3| [[Litoměřice okres|Litoměřice]] || [[Litoměřice|Litoměřice SO]] |- | [[Lovosice|Lovosice SO]] |- | [[Roudnice nad Labem|Roudnice nad Labem SO]] |- | rowspan=3| [[Louny okres|Louny]] || [[Louny|Louny SO]] |- | [[Podbořany|Podbořany SO]] |- | [[Žatec|Žatec SO]] |- | rowspan=2| [[Most okres|Most]] || [[Litvínov|Litvínov SO]] |- | [[Most i Tsjekkia|Most SO]] |- | rowspan=2| [[Teplice okres|Teplice]] || [[Bílina|Bílina SO]] |- | [[Teplice|Teplice SO]] |- | [[Ústí nad Labem okres|Ústí nad Labem]] || [[Ústí nad Labem|Ústí nad Labem SO]] |- | rowspan=12 | [[Liberec kraj|Liberec]] || rowspan=2 | [[Česká Lípa okres|Česká Lípa]] || [[Česká Lípa|Česká Lípa SO]] |- | [[Nový Bor|Nový Bor SO]] |- | rowspan=4 | [[Jablonec nad Nisou okres|Jablonec nad Nisou]] || [[Jablonec nad Nisou|Jablonec nad Nisou SO]] |- | [[Tanvald|Tanvald SO]] |- | del av [[Turnov|Turnov SO]]{{mrk|name=Turnov|Sjølve byen Turnov ligg i distriktet [[Semily okres|Semily]], men det administrative området til kommunen omfattar òg område frå distrikta [[Jablonec nad Nisou okres|Jablonec nad Nisou]] og [[Liberec okres|Liberec]].}} |- | [[Železný Brod|Železný Brod SO]] |- | rowspan=3| [[Liberec okres|Liberec]] || [[Frýdlant|Frýdlant SO]] |- | [[Liberec|Liberec SO]] |- | del av [[Turnov|Turnov SO]]{{mrk|name=Turnov}} |- | rowspan=3| [[Semily okres|Semily]] || [[Jilemnice|Jilemnice SO]] |- | [[Semily|Semily SO]] |- | del av [[Turnov|Turnov SO]]{{mrk|name=Turnov}} |- | rowspan=15 | [[Hradec Králové kraj|Hradec Králové]] || rowspan=2 | [[Hradec Králové okres|Hradec Králové]] || [[Hradec Králové|Hradec Králové SO]] |- | [[Nový Bydžov|Nový Bydžov SO]] |- | rowspan=3 | [[Jičín okres|Jičín]] || [[Hořice|Hořice SO]] |- | [[Jičín|Jičín SO]] |- | [[Nová Paka|Nová Paka SO]] |- | rowspan=4| [[Náchod okres|Náchod]] || [[Broumov|Broumov SO]] |- | [[Jaroměř|Jaroměř SO]] |- | [[Náchod|Náchod SO]] |- | [[Nové Město nad Metují|Nové Město nad Metují SO]] |- | rowspan=3| [[Rychnov nad Kněžnou okres|Rychnov nad Kněžnou]] || [[Dobruška|Dobruška SO]] |- | [[Kostelec nad Orlicí|Kostelec nad Orlicí SO]] |- | [[Rychnov nad Kněžnou|Rychnov nad Kněžnou SO]] |- | rowspan=3| [[Trutnov okres|Trutnov]] || [[Dvůr Králové nad Labem|Dvůr Králové nad Labem SO]] |- | [[Trutnov|Trutnov SO]] |- | [[Vrchlabí|Vrchlabí SO]] |- | rowspan=15 | [[Pardubice kraj|Pardubice]] || rowspan=2 | [[Chrudim okres|Chrudim]] || [[Chrudim|Chrudim SO]] |- | [[Hlinsko|Hlinsko SO]] |- | rowspan=3 | [[Pardubice okres|Pardubice]] || [[Holice|Holice SO]] |- | [[Pardubice|Pardubice SO]] |- | [[Přelouč|Přelouč SO]] |- | rowspan=4 | [[Svitavy okres|Svitavy]] || [[Litomyšl|Litomyšl SO]] |- | [[Moravská Třebová|Moravská Třebová SO]] |- | [[Polička|Polička SO]] |- | [[Svitavy|Svitavy SO]] |- | rowspan=6 | [[Ústí nad Orlicí okres|Ústí nad Orlicí]] || [[Česká Třebová|Česká Třebová SO]] |- | [[Králíky|Králíky SO]] |- | [[Lanškroun|Lanškroun SO]] |- | [[Ústí nad Orlicí|Ústí nad Orlicí SO]] |- | [[Vysoké Mýto|Vysoké Mýto SO]] |- | [[Žamberk|Žamberk SO]] |- | rowspan=15 | [[Vysočina kraj|Vysočina]] || rowspan=3 | [[Havlíčkův Brod okres|Havlíčkův Brod]] || [[Havlíčkův Brod|Havlíčkův Brod SO]] |- | [[Chotěboř|Chotěboř SO]] |- | [[Světlá nad Sázavou|Světlá nad Sázavou SO]] |- | rowspan=2 | [[Jihlava okres|Jihlava]] || [[Jihlava|Jihlava SO]] |- | [[Telč|Telč SO]] |- | rowspan=3 | [[Pelhřimov okres|Pelhřimov]] || [[Humpolec|Humpolec SO]] |- | [[Pacov|Pacov SO]] |- | [[Pelhřimov|Pelhřimov SO]] |- | rowspan=3 | [[Třebíč okres|Třebíč]] || [[Moravské Budějovice|Moravské Budějovice SO]] |- | [[Náměšť nad Oslavou|Náměšť nad Oslavou SO]] |- | [[Třebíč|Třebíč SO]] |- | rowspan=4 | [[Žďár nad Sázavou okres|Žďár nad Sázavou]] || [[Bystřice nad Pernštejnem|Bystřice nad Pernštejnem SO]] |- | [[Nové Město na Moravě|Nové Město na Moravě SO]] |- | [[Velké Meziříčí|Velké Meziříčí SO]] |- | [[Žďár nad Sázavou|Žďár nad Sázavou SO]] |- | rowspan=21 | [[Sør-Mähren]] || rowspan=2 | [[Blansko okres|Blansko]] || [[Blansko|Blansko SO]] |- | [[Boskovice|Boskovice SO]] |- | rowspan=3 | [[Břeclav okres|Břeclav]] || [[Břeclav|Břeclav SO]] |- | [[Hustopeče|Hustopeče SO]] |- | [[Mikulov i Břeclav|Mikulov SO]] |- | [[Brno-město okres|Brno-město]] || [[Brno|Brno SO]] |- | rowspan=7 | [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] || [[Ivančice|Ivančice SO]] |- | [[Kuřim|Kuřim SO]] |- | [[Pohořelice|Pohořelice SO]] |- | [[Rosice|Rosice SO]] |- | [[Šlapanice|Šlapanice SO]] |- | [[Tišnov|Tišnov SO]] |- | [[Židlochovice|Židlochovice SO]] |- | rowspan=3 | [[Hodonín okres|Hodonín]] || [[Hodonín|Hodonín SO]] |- | [[Kyjov|Kyjov SO]] |- | [[Veselí nad Moravou|Veselí nad Moravou SO]] |- | rowspan=3 | [[Vyškov okres|Vyškov]] || [[Bučovice|Bučovice SO]] |- | [[Slavkov u Brna|Slavkov u Brna SO]] |- | [[Vyškov|Vyškov SO]] |- | rowspan=2 | [[Znojmo okres|Znojmo]] || [[Moravský Krumlov|Moravský Krumlov SO]] |- | [[Znojmo|Znojmo SO]] |- | rowspan=13 | [[Olomouc kraj|Olomouc]] || [[Jeseník okres|Jeseník]] || [[Jeseník|Jeseník SO]] |- | rowspan=4 | [[Olomouc okres|Olomouc]] || [[Litovel|Litovel SO]] |- | [[Olomouc|Olomouc SO]] |- | [[Šternberk|Šternberk SO]] |- | [[Uničov|Uničov SO]] |- | rowspan=3 | [[Přerov okres|Přerov]] || [[Hranice i Přerov|Hranice SO]] |- | [[Lipník nad Bečvou|Lipník nad Bečvou SO]] |- | [[Přerov|Přerov SO]] |- | rowspan=2 | [[Prostějov okres|Prostějov]] || [[Konice|Konice SO]] |- | [[Prostějov|Prostějov SO]] |- | rowspan=3 | [[Šumperk okres|Šumperk]] || [[Mohelnice|Mohelnice SO]] |- | [[Šumperk|Šumperk SO]] |- | [[Zábřeh|Zábřeh SO]] |- | rowspan=13 | [[Zlín kraj|Zlín]] || rowspan=3 | [[Kroměříž okres|Kroměříž]] || [[Bystřice pod Hostýnem|Bystřice pod Hostýnem SO]] |- | [[Holešov|Holešov SO]] |- | [[Kroměříž|Kroměříž SO]] |- | rowspan=2 | [[Uherské Hradiště okres|Uherské Hradiště]] || [[Uherské Hradiště|Uherské Hradiště SO]] |- | [[Uherský Brod|Uherský Brod SO]] |- | rowspan=3 | [[Vsetín okres|Vsetín]] || [[Rožnov pod Radhoštěm|Rožnov pod Radhoštěm SO]] |- | [[Valašské Meziříčí |Valašské Meziříčí SO]] |- | [[Vsetín|Vsetín SO]] |- | rowspan=5 | [[Zlín okres|Zlín]] || [[Luhačovice|Luhačovice SO]] |- | [[Otrokovice|Otrokovice SO]] |- | [[Valašské Klobouky|Valašské Klobouky SO]] |- | [[Vizovice|Vizovice SO]] |- | [[Zlín|Zlín SO]] |- | rowspan=22 | [[Mähren-Schlesien]] || rowspan=3 | [[Bruntál okres|Bruntál]] || [[Bruntál|Bruntál SO]] |- | [[Krnov|Krnov SO]] |- | [[Rýmařov|Rýmařov SO]] |- | rowspan=4 | [[Frýdek-Místek okres|Frýdek-Místek]] || [[Frýdek-Místek|Frýdek-Místek SO]] |- | [[Frýdlant nad Ostravicí|Frýdlant nad Ostravicí SO]] |- | [[Jablunkov|Jablunkov SO]] |- | [[Třinec|Třinec SO]] |- | rowspan=5 | [[Karviná okres|Karviná]] || [[Bohumín|Bohumín SO]] |- | [[Český Těšín|Český Těšín SO]] |- | [[Havířov|Havířov SO]] |- | [[Karviná|Karviná SO]] |- | [[Orlová|Orlová SO]] |- | rowspan=5 | [[Nový Jičín okres|Nový Jičín]] || [[Bílovec|Bílovec SO]] |- | [[Frenštát pod Radhoštěm|Frenštát pod Radhoštěm SO]] |- | [[Kopřivnice|Kopřivnice SO]] |- | [[Nový Jičín|Nový Jičín SO]] |- | [[Odry|Odry SO]] |- | rowspan=4 | [[Opava okres|Opava]] || [[Hlučín|Hlučín SO]] |- | [[Kravaře|Kravaře SO]] |- | [[Opava|Opava SO]] |- | [[Vítkov|Vítkov SO]] |- | [[Ostrava-město okres|Ostrava-město]] || [[Ostrava|Ostrava SO]] |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Referansar == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="347/1997">{{cite web |title=Ustavní zákon č. 347/1997 Sb.: Ústavní zákon o vytvoření vyšších územních samosprávných celků a o změně ústavního zákona České národní rady č. 1/1993 Sb., Ústava České republiky («Grunnlovsvedtak av 31.12.1997 om etablering av høgare territorielle einingar og endringar av grunnlova av 1993») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/1997-347 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-26 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Administrative inndelingar i Tsjekkia]] [[Kategori:Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia| ]] [[Kategori:Nest øvste forvaltingseining etter land|Tsjekkia]] 2oqjy7nv7xh90klb63ki3sjp9lmgixb 0 432907 3676526 3674620 2026-10-04T21:13:38Z TU-nor 12071 3676526 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Beroun náměstí s radnicí 5.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Beroun | kart = Beroun BE CZ.png | karttekst = Beroun innanfor distriktet [[Beroun okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Beroun med utvida fullmakter | flagg = Vlajka města Beroun.svg | symbol = Beroun znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres| Beroun]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 415,66<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 67908 | folketal1type = kommune | folketal1 = 20551 | folketal_by =20551 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Beroun'''{{mrk|[[tysk]] ''Beraun''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Beroun.PNG|mini|250px|Det administrative området til Beroun innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Beroun er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Beroun omfattar 49 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Bavoryně]] * '''Beroun''' * [[Broumy]] * [[Bubovice]] * [[Bykoš]] * [[Chodouň]] * [[Chrustenice]] * [[Chyňava]] * [[Hlásná Třebaň]] * [[Hudlice]] * [[Hýskov]] * ''[[Karlštejn]]'' * [[Koněprusy]] * [[Korno]] * '''[[Králův Dvůr]]''' * [[Kublov]] * [[Libomyšl]] * ''[[Liteň]]'' * [[Loděnice i Beroum|Loděnice]] * [[Lužce]] * [[Málkov i Beroum|Málkov]] * [[Měňany]] * [[Mezouň]] * [[Mořina]] * [[Mořinka]] * [[Nenačovice]] * [[Nesvačily]] * [[Nižbor]] * [[Nový Jáchymov]] * [[Otročiněves]] * [[Podbrdy]] * [[Skuhrov i Beroum|Skuhrov]] * [[Srbsko]] * [[Stašov i Beroun|Stašov]] * [[Suchomasty]] * [[Svatá]] * [[Svatý Jan pod Skalou]] * [[Svinaře]] * [[Tetín i Beroum|Tetín]] * [[Tmaň]] * [[Trubín]] * [[Trubská]] * [[Vinařice i Beroum|Vinařice]] * [[Vráž]] * [[Všeradice]] * [[Vysoký Újezd i Beroum|Vysoký Újezd]] * [[Zadní Třebaň]] * '''[[Zdice]]''' * [[Železná]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Beroun SO || 49 145 || 57 228 || 67 908 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Beroun''' || 20 551 |- | style=text-align:left; | [[Králův Dvůr]] || 10 004 |- | style=text-align:left; | [[Zdice]] || 4 115 |- | style=text-align:left; | [[Hýskov]] || 2 096 |- | style=text-align:left; | [[Nižbor]] || 2 090 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Loděnice}} || 1 984 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chyňava}} || 1 922 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vysoký Újezd i Beroum|Vysoký Újezd}} || 1 692 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hlásná Třebaň}} || 1 292 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Liteň}} || 1 247 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hudlice}} || 1 238 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vráž}} || 1 235 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tmaň}} || 1 210 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chrustenice}} || 1 074 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Beroun''' || 19 867 |- | style=text-align:left; | [[Králův Dvůr]] || 4 354 |- | style=text-align:left; | [[Zdice]] || 3 719 |- | style=text-align:left; | [[Hýskov]] || 2 096 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Počaply}} || 1 826 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Loděnice}} || 1 676 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Levín}} || 1 429 |- | style=text-align:left; | [[Nižbor]] || 1 368 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chyňava}} || 1 300 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vysoký Újezd i Beroum|Vysoký Újezd}} || 1 253 |- |} ===Bydelar i Beroun=== [[Fil:BE Beroun.png|mini|250px|Bydelane i Beroun]] Bydelane og tettstadene i Beroun: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Beroun-Město]] || 15 398 |- | style=text-align:left; | [[Beroun-Závodí]] || 2 836 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Centrum}} || 921 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Zavadilka}} || 712 |- ! '''Beroun by''' ! style=text-align:right; | 19 867 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Zdejcina}} || 324 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Jarov}} || 238 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Hostim}} || 122 |- ! '''Beroun kommune''' ! style=text-align:right; | 20 551 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Beroun]] [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Beroun]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Beroun]] ppaxr3r442mzoek4nquj35r91e2n79y 0 432919 3676518 3675993 2026-10-04T20:45:01Z TU-nor 12071 3676518 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Hořovice, náměstí Palackého.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Hořovice med rådhus og kyrkje | kart = Hostomice BE CZ.png | karttekst = Horovice innanfor distriktet [[Beroun okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Hořovice med utvida fullmakter | flagg = Vlajka města Hořovice.svg | symbol = Znak města Hořovice2.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 287,96<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 30165 | folketal1type = kommune | folketal1 = 6835 | folketal_by = 6835 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Hořovice'''{{mrk|[[tysk]] ''Horschowitz'', ''Horowitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Hořovice.PNG|mini|250px|Det administrative området til Hořovice innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Hořovice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Hořovice omfattar 36 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běštín]] * [[Březová i Beroun|Březová]] * [[Bzová]] * ''[[Cerhovice]]'' * [[Chaloupky]] * [[Chlustina]] * [[Drozdov]] * [[Felbabka]] * '''[[Hořovice]]''' * '''[[Hostomice]]''' * [[Hředle]] * [[Hvozdec i Beroun|Hvozdec]] * [[Jivina]] * ''[[Komárov i Beroun|Komárov]]'' * [[Kotopeky]] * [[Lážovice]] * [[Lhotka i Beroun|Lhotka]] * [[Lochovice]] * [[Malá Víska]] * [[Neumětely]] * [[Olešná i Beroun|Olešná]] * [[Osek i Beroun|Osek]] * [[Osov]] * [[Otmíče]] * [[Podluhy]] * [[Praskolesy]] * [[Rpety]] * [[Skřipel]] * [[Tlustice]] * [[Točník]] * [[Újezd i Beroun|Újezd]] * [[Velký Chlumec]] * [[Vižina]] * [[Zaječov]] * [[Záluží i Beroun|Záluží]] * '''[[Žebrák]]''' }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Hořovice SO || 26 542 || 28 934 || 30 165 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Hořovice''' || 6 835 |- | style=text-align:left; | [[Komárov i Beroun|Komárov]] || 2 346 |- | style=text-align:left; | [[Žebrák]] || 2 182 |- | style=text-align:left; | [[Hostomice]] || 1 867 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zaječov}} || 1 445 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lochovice}} || 1 380 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerhovice}} || 1 153 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tlustice}} || 1 043 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Hořovice''' || 6 835 |- | style=text-align:left; | [[Komárov i Beroun|Komárov]] || 2 323 |- | style=text-align:left; | [[Žebrák]] || 2 087 |- | style=text-align:left; | [[Hostomice]] || 1 505 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lochovice}} || 1 109 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tlustice}} || 1 043 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Horovice]] [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Horovice]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Horovice]] 3i17sc9l6a0wes4f4qobrevcz02p5fj 0 432924 3676529 3675786 2026-10-04T21:17:47Z TU-nor 12071 3676529 wikitext text/x-wiki {{om}} {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Kladno CZ Town Hall 01.jpg | bilettekst = Rådhuset i Kladno | kart = Kladno KL CZ.png | karttekst = Kladno innanfor distriktet [[Kladno okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Kladno med utvida fullmakter | flagg = Flag of Kladno.svg | symbol = Kladno CoA.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres| Kladno]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 350,89<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 126069 | folketal1type = kommune | folketal1 = 67756 | folketal_by =22585 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kladno'''{{mrk|[[tysk]] ''Kladen''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kladno okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Kladno har status som [[lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město'').<ref name="Lovbestemt"/> == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kladno.PNG|mini|250px|Det administrative området til Kladno innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kladno er ein slik by med utvida fullmakter. ===Lovbestemt by=== Kladno har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] frå år 2000 gjennom ''Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)''.<ref name="128/2000"/> ===Kommunar=== Det administrative området til Kladno omfattar 48 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běleč]] * [[Běloky]] * [[Blevice]] * [[Brandýsek]] * [[Braškov]] * [[Bratronice]] * '''[[Buštěhrad]]''' * [[Cvrčovice i Kladno|Cvrčovice]] * [[Doksy i Kladno|Doksy]] * [[Dolany i Kladno|Dolany]] * [[Dřetovice]] * [[Družec]] * [[Horní Bezděkov]] * [[Hostouň i Kladno|Hostouň]] * [[Hradečno]] * [[Hřebeč]] * [[Kačice]] * [[Kamenné Žehrovice]] * '''Kladno''' * [[Koleč]] * [[Kyšice]] * [[Lány i Kladno|Lány]]{{mrk|Overført frå [[Rakovník okres]] til [[Kladno okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * [[Lhota i Kladno|Lhota]] * [[Libochovičky]] * '''[[Libušín]]''' * [[Lidice]] * [[Makotřasy]] * [[Malé Kyšice]] * [[Malé Přítočno]] * [[Otvovice]] * [[Pavlov i Kladno|Pavlov]] * [[Pchery]] * [[Pletený Újezd]] * [[Slatina i Kladno|Slatina]] * [[Stehelčeves]] * '''[[Stochov]]''' * [[Svárov]] * [[Svinařov]] * [[Třebichovice]] * [[Třebusice]] * [[Tuchlovice]] * '''[[Unhošť]]''' * [[Velká Dobrá]] * [[Velké Přítočno]] * [[Vinařice]] * [[Zájezd]] * [[Zákolany]] * [[Žilina i Kladno|Žilina]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kladno SO || 114 640 || 120 058 || 126 069 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 67 756 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 5 279 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 746 |- | style=text-align:left; | [[Lány i Kladno|Lány]] || 2 229 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 2 144 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 102 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 923 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy i Kladno|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň i Kladno|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]]{{mrk|name = "a"|Tettstad i Kladno kommune}} || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]]{{mrk|name = "a"}} || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 4 423 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]]{{mrk|name = "a"}} || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 326 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 061 |- | style=text-align:left; | [[Dubí i Kladno|Dubí]]{{mrk|name = "a"}} || 2 059 |- | style=text-align:left; | [[Lány i Kladno|Lány]] || 2 046 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy i Kladno|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň i Kladno|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 1 427 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 135 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Bydelar i Kladno === [[Fil:Katastrální mapa Kladna.png|mini|250px|Bydelane i Kladno]] Bydelane og tettstadene i Kladno: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]]{{mrk|Švermov omfattar dei to nabolaga {{ikkjeraud|Motyčín}} og {{ikkjeraud|Hnidousy}}}} || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Dubí i Kladno|Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrapice}} || 424 |- ! '''Kladno kommune''' ! style=text-align:right; | 67 756 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="Lovbestemt">{{cite web |title=Analýzy: Analýza rozsahu výkonu veřejné správy v jednotlivých statutárních městech, městských částech a městských obvodech |url=https://archiv.mv.gov.cz/soubor/analyza-rozsahu-vykonu-verejne-spravy-v-jednotlivych-statutarnich-mestech-mestskych-castech-a-mestskych-obvodech.aspx |website=mvcr.cz |publisher= Ministerstvo vnitra České republiky («Innanriksdepartementet i Tsjekkia») |pages=16–18 |language=cs |date=2018 }}</ref> <ref name ="Změny">{{Kjelde www |title= Vyhláška č. 513/2006 Sb.: Vyhláška, kterou se mění vyhláška č. 564/2002 Sb., o stanovení území okresů České republiky a území obvodů hlavního města Prahy, ve znění pozdějších předpisů («Forskrift av 29.11.2006 Dekret om endring av forskrift nr. 564/2002 Coll. om fastsetjing av områda for distrikt i Tsjekkia og områda for distrikt i hovudstaden Praha, med seinare endringar») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2006-513 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-10-01 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kladno]] [[Kategori:Kommunar i Kladno okres|Kladno]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kladno]] [[Kategori:Lovbestemte byar i Tsjekkia|Kladno]] m7vr7e8ikutn9qlcvqse0a8pph0z11t 3676717 3676529 2026-10-05T11:49:54Z TU-nor 12071 3676717 wikitext text/x-wiki {{om}} {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Kladno CZ Town Hall 01.jpg | bilettekst = Rådhuset i Kladno | kart = Kladno KL CZ.png | karttekst = Kladno innanfor distriktet [[Kladno okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Kladno med utvida fullmakter | flagg = Flag of Kladno.svg | symbol = Kladno CoA.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres| Kladno]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 350,89<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 126069 | folketal1type = kommune | folketal1 = 67756 | folketal_by =22585 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kladno'''{{mrk|[[tysk]] ''Kladen''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kladno okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Kladno har status som [[lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město'').<ref name="Lovbestemt"/> == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kladno.PNG|mini|250px|Det administrative området til Kladno innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kladno er ein slik by med utvida fullmakter. ===Lovbestemt by=== Kladno har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] frå år 2000 gjennom ''Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)''.<ref name="128/2000"/> ===Kommunar=== Det administrative området til Kladno omfattar 48 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běleč i Kladno|Běleč]] * [[Běloky]] * [[Blevice]] * [[Brandýsek]] * [[Braškov]] * [[Bratronice]] * '''[[Buštěhrad]]''' * [[Cvrčovice i Kladno|Cvrčovice]] * [[Doksy i Kladno|Doksy]] * [[Dolany i Kladno|Dolany]] * [[Dřetovice]] * [[Družec]] * [[Horní Bezděkov]] * [[Hostouň i Kladno|Hostouň]] * [[Hradečno]] * [[Hřebeč]] * [[Kačice]] * [[Kamenné Žehrovice]] * '''Kladno''' * [[Koleč]] * [[Kyšice]] * [[Lány i Kladno|Lány]]{{mrk|Overført frå [[Rakovník okres]] til [[Kladno okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * [[Lhota i Kladno|Lhota]] * [[Libochovičky]] * '''[[Libušín]]''' * [[Lidice]] * [[Makotřasy]] * [[Malé Kyšice]] * [[Malé Přítočno]] * [[Otvovice]] * [[Pavlov i Kladno|Pavlov]] * [[Pchery]] * [[Pletený Újezd]] * [[Slatina i Kladno|Slatina]] * [[Stehelčeves]] * '''[[Stochov]]''' * [[Svárov]] * [[Svinařov]] * [[Třebichovice]] * [[Třebusice]] * [[Tuchlovice]] * '''[[Unhošť]]''' * [[Velká Dobrá]] * [[Velké Přítočno]] * [[Vinařice]] * [[Zájezd]] * [[Zákolany]] * [[Žilina i Kladno|Žilina]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kladno SO || 114 640 || 120 058 || 126 069 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 67 756 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 5 279 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 746 |- | style=text-align:left; | [[Lány i Kladno|Lány]] || 2 229 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 2 144 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 102 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 923 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy i Kladno|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň i Kladno|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]]{{mrk|name = "a"|Tettstad i Kladno kommune}} || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]]{{mrk|name = "a"}} || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 4 423 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]]{{mrk|name = "a"}} || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 326 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 061 |- | style=text-align:left; | [[Dubí i Kladno|Dubí]]{{mrk|name = "a"}} || 2 059 |- | style=text-align:left; | [[Lány i Kladno|Lány]] || 2 046 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy i Kladno|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň i Kladno|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 1 427 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 135 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Bydelar i Kladno === [[Fil:Katastrální mapa Kladna.png|mini|250px|Bydelane i Kladno]] Bydelane og tettstadene i Kladno: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]]{{mrk|Švermov omfattar dei to nabolaga {{ikkjeraud|Motyčín}} og {{ikkjeraud|Hnidousy}}}} || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Dubí i Kladno|Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrapice}} || 424 |- ! '''Kladno kommune''' ! style=text-align:right; | 67 756 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="Lovbestemt">{{cite web |title=Analýzy: Analýza rozsahu výkonu veřejné správy v jednotlivých statutárních městech, městských částech a městských obvodech |url=https://archiv.mv.gov.cz/soubor/analyza-rozsahu-vykonu-verejne-spravy-v-jednotlivych-statutarnich-mestech-mestskych-castech-a-mestskych-obvodech.aspx |website=mvcr.cz |publisher= Ministerstvo vnitra České republiky («Innanriksdepartementet i Tsjekkia») |pages=16–18 |language=cs |date=2018 }}</ref> <ref name ="Změny">{{Kjelde www |title= Vyhláška č. 513/2006 Sb.: Vyhláška, kterou se mění vyhláška č. 564/2002 Sb., o stanovení území okresů České republiky a území obvodů hlavního města Prahy, ve znění pozdějších předpisů («Forskrift av 29.11.2006 Dekret om endring av forskrift nr. 564/2002 Coll. om fastsetjing av områda for distrikt i Tsjekkia og områda for distrikt i hovudstaden Praha, med seinare endringar») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2006-513 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-10-01 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kladno]] [[Kategori:Kommunar i Kladno okres|Kladno]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kladno]] [[Kategori:Lovbestemte byar i Tsjekkia|Kladno]] sbcq60uocvq15nk7wn8tt7ne9rhof1d 0 432952 3676568 3676098 2026-10-05T01:18:18Z TU-nor 12071 3676568 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = KOLIN.jpg | bilettekst = Rådhusplassen i Kolín | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Kolin.svg | symbol = Kolín.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kolín okres|Kolín]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 584,30<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 67908 | folketal1type = kommune | folketal1 = 31950 | folketal_by =29261 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kolín'''{{mrk|[[tysk]] ''Kolin'', ''Neu Kolin''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kolín okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kolín.png|mini|250px|Det administrative området til Kolín innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kolín er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Kolín omfattar 69 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město'') og 3 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Barchovice]] * [[Bečváry]] * [[Bělušice i Kolín|Bělušice]] * [[Břežany I]] * [[Býchory]] * ''[[Cerhenice]]'' * ''[[Červené Pečky]]'' * [[Církvice]] * [[Choťovice i Kolín|Choťovice]]{{mrk|name="a"|Overført frå [[Nymburk okres]] til [[Kolín okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * [[Chotutice]] * [[Dobřichov]] * [[Dolní Chvatliny]] * [[Dománovice]] * [[Drahobudice]] * [[Grunta]] * [[Horní Kruty]] * [[Jestřabí Lhota]] * [[Kbel]] * [[Klášterní Skalice]] * '''[[Kolín]]''' * [[Konárovice]] * [[Kořenice]] * '''[[Kouřim]]''' * [[Krakovany]] * [[Křečhoř]] * [[Krychnov]] * [[Libenice]] * [[Libodřice]] * [[Lipec]] * [[Lošany]] * [[Malotice]] * [[Nebovidy i Kolín|Nebovidy]] * [[Němčice i Kolín|Němčice]] * [[Nová Ves I]] * [[Ohaře]] * [[Ovčáry]] * [[Pašinka]] * '''[[Pečky]]''' * ''[[Plaňany]]'' * [[Pňov-Předhradí]]{{mrk|name="a"}} * [[Polepy i Kolín|Polepy]] * [[Polní Chrčice]] * [[Polní Voděrady]] * [[Radim i Kolín|Radim]] * [[Radovesnice I]] * [[Radovesnice II]] * [[Ratboř]] * [[Ratenice]] * [[Skvrňov]] * [[Starý Kolín]] * [[Svojšice i Kolín|Svojšice]] * [[Tatce]]{{mrk|name="a"}} * [[Toušice]] * [[Třebovle]] * [[Tři Dvory]] * '''[[Týnec nad Labem]]''' * [[Uhlířská Lhota]] * [[Veletov]] * [[Velim]] * [[Velký Osek]] * [[Veltruby]] * [[Volárna]] * [[Vrbčany]] * [[Žabonosy]] * [[Zalešany]] * '''[[Zásmuky]]''' * [[Ždánice i Kolín|Ždánice]] * [[Žehuň]]{{mrk|name="a"}} * [[Žiželice i Kolín|Žiželice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kolín SO || 74 434 || 78 814 || 83 909 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kolín''' || 31 950 |- | style=text-align:left; | [[Pečky]] || 4 734 |- | style=text-align:left; | [[Velký Osek]] || 2 419 |- | style=text-align:left; | [[Velim]] || 2 238 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Labem]] || 2 090 |- | style=text-align:left; | [[Zásmuky]] || 2 023 |- | style=text-align:left; | [[Kouřim]] || 1 970 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Červené Pečky}} || 1 924 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plaňany}} || 1 905 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerhenice}} || 1 791 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žiželice}} || 1 696 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Starý Kolín}} || 1 643 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veltruby}} || 1 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Ves I}} || 1 315 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Radim i Kolín|Radim}} || 1 192 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bečváry}} || 1 044 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kolín''' || 29 342 |- | style=text-align:left; | [[Pečky]] || 4 105 |- | style=text-align:left; | [[Velký Osek]] || 2 419 |- | style=text-align:left; | [[Velim]] || 2 001 |- | style=text-align:left; | [[Kouřim]] || 1 901 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Labem]] || 1 680 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plaňany}} || 1 613 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerhenice}} || 1 553 |- | style=text-align:left; | [[Zásmuky]] || 1 502 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Červené Pečky}} || 1 413 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Radim i Kolín|Radim}} || 1 192 |- |} ===Bydelar i Kolín=== [[Fil:KO Kolín.png|mini|250px|Bydelane i Kolín]] Bydelane og tettstadene i Kolín: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kolín I || 1 484 |- | style=text-align:left; | Kolín II || 12 755 |- | style=text-align:left; | Kolín III || 3 552 |- | style=text-align:left; | Kolín IV || 5 218 |- | style=text-align:left; | Kolín V || 5 846 |- | style=text-align:left; | Kolín VI || 406 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Šťáralka}} || 81 |- ! '''Kolín by''' ! style=text-align:right; | 29 342 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sendražice}} || 1 641 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Štítary}} || 787 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zibohlavy}} || 180 |- ! Kolín kommune !style=text-align:right; | 31 950 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Změny">{{Kjelde www |title= Vyhláška č. 513/2006 Sb.: Vyhláška, kterou se mění vyhláška č. 564/2002 Sb., o stanovení území okresů České republiky a území obvodů hlavního města Prahy, ve znění pozdějších předpisů («Forskrift av 29.11.2006 Dekret om endring av forskrift nr. 564/2002 Coll. om fastsetjing av områda for distrikt i Tsjekkia og områda for distrikt i hovudstaden Praha, med seinare endringar») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2006-513 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-10-01 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kolin]] [[Kategori:Kommunar i Kolín okres|Kolin]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kolin]] 5303xq38ayzmtxampscnskmnaly9tfb 0 432975 3676691 3674526 2026-10-05T10:45:40Z TU-nor 12071 3676691 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Čáslav-náměstí2015c.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Čáslav | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Čáslav.svg | symbol = Čáslav CoA CZ.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 277,41<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 25444 | folketal1type = kommune | folketal1 = 10154 | folketal_by = 9972 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Čáslav'''{{mrk|[[tysk]] ''Tschaslau''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Čáslav.png|mini|250px|Det administrative området til Čáslav innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Čáslav er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Čáslav omfattar 37 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 1 by (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Adamov i Kutná Hora|Adamov]] * ''[[Bílé Podolí]]'' * [[Brambory]] * [[Bratčice]] * '''[[Čáslav]]''' * [[Čejkovice]] * [[Chotusice]] * [[Dobrovítov]] * [[Drobovice]] * [[Horka I]] * [[Horky i Kutná Hora|Horky]] * [[Horušice]] * [[Hostovlice]] * [[Hraběšín]] * [[Kluky]] * [[Krchleby i Kutná Hora|Krchleby]] * [[Močovice]] * [[Okřesaneč]] * [[Potěhy]] * [[Rohozec i Kutná Hora|Rohozec]] * [[Semtěš]] * [[Schořov]] * [[Souňov]] * [[Starkoč]] * [[Šebestěnice]] * [[Třebešice]] * [[Třebonín]] * [[Tupadly]] * [[Vinaře]] * [[Vlačice]] * [[Vlkaneč]] * [[Vodranty]] * [[Vrdy]] * [[Žáky]] * [[Zbýšov]] * ''[[Žehušice]]'' * [[Žleby]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Čáslav SO || 24 377 || 24 682 || 25 444 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Čáslav''' || 10 154 |- | style=text-align:left; | [[Vrdy]] || 2 845 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žleby}} || 1 341 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žehušice}} || 838 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chotusice}} || 761 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Čáslav''' || 10 154 |- | style=text-align:left; | [[Vrdy]] || 1 474 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žleby}} || 1 153 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chotusice}} || 757 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žehušice}} || 755 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Caslav]] [[Kategori:Kommunar i Kutná Hora okres|Caslav]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Caslav]] jj4fyrc7qm2yovlu337s8am12jtu9jd 0 433017 3676508 3676036 2026-10-04T19:49:49Z TU-nor 12071 3676508 wikitext text/x-wiki '''Nová Ves''' kan vise til: * [[Nová Ves i Brno-venkov]], ein kommune i [[Ivančice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Nová Ves i České Budějovice]], ein kommune i [[České Budějovice]] i distriktet České Budějovice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Ves i Český Krumlov]], ein kommune i [[Český Krumlov]] i distriktet Český Krumlov okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Ves i Horšovský Týn]], ein busetnad i kommunen [[Horšovský Týn]] i distriktet Domažlice okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves i Košice]], ein bydel i byen Košice i Slovakia * [[Nová Ves i Liberec]], ein kommune i [[Liberec]] i distriktet Liberec okres i regionen Liberec kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves i Louny]], ein kommune i [[Louny]] i distriktet Louny i regionen Ústí nad Labem kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves i Mělník]], ein kommune i [[Mělník]] i distriktet Mělník okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Ves i Plzeň-jih]], ein kommune i [[Stod i Tsjekkia|Stod]] i distriktet Plzeň-jih okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves i Praha-východ]], ein kommune i [[Brandýs nad Labem-Stará Boleslav]] i distriktet Praha-východ okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Ves i Rychnov nad Kněžnou]], ein kommune i [[Kostelec nad Orlicí]] i distriktet Rychnov nad Kněžnou okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves i Sokolov]], ein kommune i [[Sokolov]] i distriktet Sokolov okres i regionen Karlovy Vary kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves i Strakonice]], ein kommune i [[Strakonice]] i distriktet Strakonice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Ves i Teplice]], ein busetnad i kommunen [[Teplice]] i distriktet Teplice okres i regionen Ústí nad Labem kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves i Třebíč]], ein kommune i [[Třebíč]] i distriktet Třebíč okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves i Veľký Krtíš]], ein kommune i distriktet [[Veľký Krtíš okres]] i regionen Banská Bystrica kraj i Slovakia * [[Nová Ves i Žďár nad Sázavou]], ein kommune i [[Velké Meziříčí]] i distriktet Žďár nad Sázavou okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves nad Nisou]], ein kommune i [[Jablonec nad Nisou]] i distriktet Jablonec nad Nisou okres i regionen Liberec kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves pod Pleší]], ein kommune i [[Dobříš]] i distriktet Příbram okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Ves u Chýnova]], ein kommune i [[Tábor]] i distriktet Tábor okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Ves u Litomyšle]], ein busetnad i kommunen [[Litomyšl]] i distriktet Svitavy okres i regionen Pardubice kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves u Mladé Vožice]], ein kommune i [[Tábor]] i distriktet Tábor okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Ves v Horách]], ein kommune i [[Litvínov]] i distriktet Most i regionen Ústí nad Labem kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} pne6xd8b6um7b6yzwxtaiw544uncm85 3676532 3676508 2026-10-04T21:46:39Z TU-nor 12071 3676532 wikitext text/x-wiki '''Nová Ves''' kan vise til: * [[Nová Ves i Brno-venkov]], ein kommune i [[Ivančice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Nová Ves i České Budějovice]], ein kommune i [[České Budějovice]] i distriktet České Budějovice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Ves i Český Krumlov]], ein kommune i [[Český Krumlov]] i distriktet Český Krumlov okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Ves i Horšovský Týn]], ein busetnad i kommunen [[Horšovský Týn]] i distriktet Domažlice okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves i Košice]], ein bydel i byen Košice i Slovakia * [[Nová Ves i Liberec]], ein kommune i [[Liberec]] i distriktet Liberec okres i regionen Liberec kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves i Louny]], ein kommune i [[Louny]] i distriktet Louny i regionen Ústí nad Labem kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves i Mělník]], ein kommune i [[Mělník]] i distriktet Mělník okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Ves i Plzeň-jih]], ein kommune i [[Stod i Tsjekkia|Stod]] i distriktet Plzeň-jih okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves i Pohořelice]], ein busetnad i kommunen [[Pohořelice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Nová Ves i Praha-východ]], ein kommune i [[Brandýs nad Labem-Stará Boleslav]] i distriktet Praha-východ okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Ves i Rychnov nad Kněžnou]], ein kommune i [[Kostelec nad Orlicí]] i distriktet Rychnov nad Kněžnou okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves i Sokolov]], ein kommune i [[Sokolov]] i distriktet Sokolov okres i regionen Karlovy Vary kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves i Strakonice]], ein kommune i [[Strakonice]] i distriktet Strakonice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Ves i Teplice]], ein busetnad i kommunen [[Teplice]] i distriktet Teplice okres i regionen Ústí nad Labem kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves i Třebíč]], ein kommune i [[Třebíč]] i distriktet Třebíč okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves i Veľký Krtíš]], ein kommune i distriktet [[Veľký Krtíš okres]] i regionen Banská Bystrica kraj i Slovakia * [[Nová Ves i Žďár nad Sázavou]], ein kommune i [[Velké Meziříčí]] i distriktet Žďár nad Sázavou okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves nad Nisou]], ein kommune i [[Jablonec nad Nisou]] i distriktet Jablonec nad Nisou okres i regionen Liberec kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves pod Pleší]], ein kommune i [[Dobříš]] i distriktet Příbram okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Ves u Chýnova]], ein kommune i [[Tábor]] i distriktet Tábor okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Ves u Litomyšle]], ein busetnad i kommunen [[Litomyšl]] i distriktet Svitavy okres i regionen Pardubice kraj i Tsjekkia * [[Nová Ves u Mladé Vožice]], ein kommune i [[Tábor]] i distriktet Tábor okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Ves v Horách]], ein kommune i [[Litvínov]] i distriktet Most i regionen Ústí nad Labem kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} ol6pej5cz4jaa6yr7gxi2h3hpweoba3 0 433095 3676573 3676069 2026-10-05T01:29:15Z TU-nor 12071 3676573 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Town hall in Mladá Boleslav 01.JPG | bilettekst = Rådhuset i Mladá Boleslav | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Mlada Boleslav.svg | symbol = CZ Mladá Boleslav COA.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Mladá Boleslav okres|Mladá Boleslav]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 810,38<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 110917 | folketal1type = kommune | folketal1 = 42536 | folketal_by = 37684 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Mladá Boleslav'''{{mrk|[[tysk]] ''Beraun''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Mladá Boleslav okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Mladá Boleslav har status som [[lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město'').<ref name="Lovbestemt"/> == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Mladá Boleslav.png|mini|250px|Det administrative området til Mladá Boleslav innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Mladá Boleslav er ein slik by med utvida fullmakter. ===Lovbestemt by=== Mladá Boleslav har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] frå 1.1.2003 etter ei endring av ''Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)''.<ref name="128/2000"/><ref name="313/2002"/> ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Mladá Boleslav|storbyområde]] for Mladá Boleslav og områda rundt.<ref name="agg"/> 57 kommunar som inngår i storbyområdet er merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem seks kommunar frå det administrative området til [[Mnichovo Hradiště]]. ===Kommunar=== Det administrative området til Mladá Boleslav omfattar 98 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 7 byar (tsjekkisk ''město'') og 5 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * '''[[Bakov nad Jizerou]]'''* * '''[[Bělá pod Bezdězem]]'''* * '''[[Benátky nad Jizerou]]''' * ''[[Bezno]]'' * [[Bítouchov]]* * [[Boreč]] * [[Bradlec]]* * ''[[Březno i Mladá Boleslav|Březno]]''* * [[Březovice]]* * ''[[Brodce]]''* * [[Bukovno]]* * [[Čachovice]] * [[Charvatce]] * ''[[Chotětov]]''* * [[Chudíř]] * [[Čistá i Mladá Boleslav|Čistá]]* * [[Ctiměřice]]* * [[Dalovice i Mladá Boleslav|Dalovice]]* * [[Dlouhá Lhota i Mladá Boleslav|Dlouhá Lhota]]* * '''[[Dobrovice]]'''* * [[Dobšín]]* * '''[[Dolní Bousov]]'''* * [[Dolní Slivno]] * [[Dolní Stakory]]* * [[Domousnice]] * [[Doubravička]] * [[Horky nad Jizerou]]* * [[Horní Slivno]] * [[Hrdlořezy]]* * [[Hrušov]]* * [[Husí Lhota]]* * [[Jabkenice]] * [[Jizerní Vtelno i Mladá Boleslav|Jizerní Vtelno]]* * [[Josefův Důl i Mladá Boleslav|Josefův Důl]]* * [[Katusice]]* * [[Kluky]] * [[Kobylnice i Mladá Boleslav|Kobylnice]]* * [[Kochánky]] * [[Kolomuty]]* * [[Košátky]] * '''[[Kosmonosy]]'''* * [[Kosořice]]* * [[Kováň]] * [[Kovanec]] * [[Krásná Ves]]* * [[Krnsko]]* * [[Kropáčova Vrutice]] * [[Ledce i Mladá Boleslav|Ledce]]* * [[Lhotky i Mladá Boleslav|Lhotky]]* * [[Lipník i Mladá Boleslav|Lipník]] * [[Luštěnice]]* * [[Mečeříž]] * '''[[Mladá Boleslav]]'''* * [[Němčice i Mladá Boleslav|Němčice]]* * [[Nemyslovice]] * [[Nepřevázka]]* * [[Niměřice]]* * [[Nová Telib]]* * [[Nová Ves u Bakova]] * [[Obrubce]]* * [[Obruby]]* * [[Pěčice]]* * [[Pětikozly]]* * [[Petkovy]]* * [[Písková Lhota]]* * [[Plazy]]* * [[Plužná]]* * [[Předměřice nad Jizerou]] * [[Přepeře i Mladá Boleslav|Přepeře]]* * [[Prodašice]] * [[Rabakov]] * [[Řepov]]* * [[Řitonice]] * [[Rohatsko]] * [[Rokytovec]]* * [[Sedlec i Mladá Boleslav|Sedlec]] * [[Semčice]]* * [[Skalsko]] * [[Skorkov i Mladá Boleslav|Skorkov]] * [[Smilovice]] * [[Sojovice]] * ''[[Sovínky]]'' * [[Strašnov]]* * [[Strenice]]* * [[Sudoměř]] * [[Sukorady i Mladá Boleslav|Sukorady]]* * [[Tuřice]] * [[Ujkovice]] * [[Velké Všelisy]] * [[Veselice]] * [[Vinařice i Mladá Boleslav|Vinařice]]* * [[Vinec]]* * [[Vlkava]] * [[Vrátno]] * [[Všejany]] * [[Zdětín]] * [[Žerčice]]* * [[Židněves]]* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Mladá Boleslav SO || 98 030 || 107 522 || 110 917 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Mladá Boleslav''' || 42 536 |- | style=text-align:left; | [[Benátky nad Jizerou]] || 7 445 |- | style=text-align:left; | [[Kosmonosy]] || 5 143 |- | style=text-align:left; | [[Bakov nad Jizerou]] || 4 976 |- | style=text-align:left; | [[Bělá pod Bezdězem]] || 4 725 |- | style=text-align:left; | [[Dobrovice]] || 3 494 |- | style=text-align:left; | [[Dolní Bousov]] || 2 857 |- | style=text-align:left; | [[Luštěnice]] || 2 273 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bradlec}} || 1 372 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chotětov}} || 1 347 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brodce}} || 1 065 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Písková Lhota}} || 1 030 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Březno i Mladá Boleslav|Březno}} || 1 008 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Mladá Boleslav''' || 37 684 |- | style=text-align:left; | [[Benátky nad Jizerou]] || 6 393 |- | style=text-align:left; | [[Kosmonosy]] || 4 722 |- | style=text-align:left; | [[Bělá pod Bezdězem]] || 4 320 |- | style=text-align:left; | [[Bakov nad Jizerou]] || 3 554 |- | style=text-align:left; | [[Čejetice i Mladá Boleslav|Čejetice]]{{mrk|Tettstad i kommunen Mladá Boleslav}} || 2 239 |- | style=text-align:left; | [[Dolní Bousov]] || 2 236 |- | style=text-align:left; | [[Dobrovice]] || 1 962 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bradlec}} || 1 372 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zelená}}{{mrk|Tettstad i kommunen [[Luštěnice]]}} || 1 161 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chotětov}} || 1 105 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brodce}} || 1 065 |- | style=text-align:left; | [[Luštěnice]] || 1 001 |- |} ===Bydelar i Mladá Boleslav=== [[Fil:MB Mladá Boleslav.png|mini|250px|Bydelane i Mladá Boleslav]] Bydelane og tettstadene i Mladá Boleslav: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Mladá Boleslav I || 1 237 |- | style=text-align:left; | Mladá Boleslav II || 26 057 |- | style=text-align:left; | Mladá Boleslav III || 9 409 |- | style=text-align:left; | Mladá Boleslav IV || 857 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podchlumí}} || 124 |- ! '''Mladá Boleslav by''' ! style=text-align:right; | 37 684 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bezděčín}} || 356 |- | style=text-align:left; | [[Čejetice i Mladá Boleslav|Čejetice]]{{mrk|Omfattar nabolaga Čejetice (1 145) og Čejetičky (1 094)}} || 2 239 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Debř}} || 912 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chrást}} || 260 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jemníky}} || 187 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podlázky}}{{mrk|Omfattar nabolaga {{ikkjeraud|Michalovice i Mladá Boleslav|Michalovice}} (514) og Podlázky (384)}} || 898 |- ! '''Mladá Boleslav kommune''' ! style=text-align:right; | 42 536 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="313/2002">{{cite web |title=Zákon č. 313/2002 Sb.: Zákon, kterým se mění zákon č. 128/2000 Sb., o obcích (obecní zřízení), ve znění pozdějších předpisů («Lov av 12.07.2002 om endring av lov nr. 128/2000 Coll. om kommuner (kommunal organisasjon)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-313 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-09-02 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="Lovbestemt">{{cite web |title=Analýzy: Analýza rozsahu výkonu veřejné správy v jednotlivých statutárních městech, městských částech a městských obvodech |url=https://archiv.mv.gov.cz/soubor/analyza-rozsahu-vykonu-verejne-spravy-v-jednotlivych-statutarnich-mestech-mestskych-castech-a-mestskych-obvodech.aspx |website=mvcr.cz |publisher= Ministerstvo vnitra České republiky («Innanriksdepartementet i Tsjekkia») |pages=16–18 |language=cs |date=2018 }}</ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://www.mb-net.cz/vymezeni-uzemi/ms-66148 |tittel= Vymezení území ITI Mladá Boleslav: Mladoboleslavská aglomerace |vitja=2026-09-02 |utgjevar=Statutární město Mladá Boleslav}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Mlada Boleslav]] [[Kategori:Kommunar i Mladá Boleslav okres|Mlada Boleslav]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Mlada Boleslav]] [[Kategori:Lovbestemte byar i Tsjekkia|Mlada Boleslav]] dzdaxnrulrnpbv9bsehugvlusnbq8ef 0 433099 3676574 3676070 2026-10-05T01:30:53Z TU-nor 12071 3676574 wikitext text/x-wiki '''Storbyområdet Mladá Boleslav''' ([[tsjekkisk]] ''Mladoboleslavská aglomerace'') er oppretta for Mladá Boleslav og områda rundt som eit verktøy i økonomisk planlegging.<ref name="agg"/> Det inngår 57 kommunar frå det administrative området til [[Mladá Boleslav]] og seks kommunar frå det administrative området til [[Mnichovo Hradiště]]. Dei innrekna kommunane hadde ved folketeljinga i 2021 eit samla folketal på 101&nbsp;771 innbyggjarar.<ref name="Folketal2021"/> ==Kommunar== ===Frå Mladá Boleslav=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Bakov nad Jizerou]] || 4 976 |- | style=text-align:left; | [[Bělá pod Bezdězem]] || 4 725 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bítouchov}} || 431 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bradlec}} || 1 372 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Březno i Mladá Boleslav|Březno}} || 1 008 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Březovice}} || 318 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brodce}} || 1 065 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bukovno}} || 771 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chotětov}} || 1 347 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čistá i Mladá Boleslav|Čistá}} || 858 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ctiměřice}} || 147 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dalovice i Mladá Boleslav|Dalovice}} || 252 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dlouhá Lhota i Mladá Boleslav|Dlouhá Lhota}} || 450 |- | style=text-align:left; | [[Dobrovice]] || 3 494 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dobšín}} || 285 |- | style=text-align:left; | [[Dolní Bousov]] || 2 857 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dolní Stakory}} || 350 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Horky nad Jizerou}} || 570 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hrdlořezy}} || 753 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hrušov}} || 227 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Husí Lhota}} || 156 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jizerní Vtelno i Mladá Boleslav|Jizerní Vtelno}} || 354 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Josefův Důl i Mladá Boleslav|Josefův Důl}} || 388 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Katusice}} || 828 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kobylnice i Mladá Boleslav|Kobylnice}} || 154 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kolomuty}} || 446 |- | style=text-align:left; | [[Kosmonosy]] || 5 143 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kosořice}} || 497 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Krásná Ves}} || 192 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Krnsko}} || 569 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ledce i Mladá Boleslav|Ledce}} || 386 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lhotky i Mladá Boleslav|Lhotky}} || 166 |- | style=text-align:left; | [[Luštěnice]] || 2 273 |- | style=text-align:left; | [[Mladá Boleslav]] || 42 536 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Němčice i Mladá Boleslav|Němčice}} || 199 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nepřevázka }} || 449 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Niměřice}} || 333 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Telib}} || 292 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Obrubce}} || 244 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Obruby}} || 248 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pěčice}} || 202 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pětikozly}} || 87 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Petkovy}} || 343 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Písková Lhota}} || 1 030 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plazy}} || 480 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plužná}} || 257 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Přepeře i Mladá Boleslav|Přepeře}} || 111 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Řepov}} || 768 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rokytovec}} || 153 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|ikkjeraud|Semčice}} || 729 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Strašnov}} || 303 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Strenice}} || 200 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sukorady i Mladá Boleslav|Sukorady}} || 380 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vinařice i Mladá Boleslav|Vinařice}} || 309 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vinec}} || 266 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žerčice}} || 381 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Židněves}} || 384 |- ! Mladá Boleslav ! style=text-align:right; | 88 492 |- |} ===Frå Mnichovo Hradiště=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Branžež}} || 255 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dolní Krupá i Mladá Boleslav|Dolní Krupá}} || 231 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Klášter Hradiště nad Jizerou}} || 998 |- | style=text-align:left; | [[Kněžmost]] || 2 197 |- | style=text-align:left; | [[Mnichovo Hradiště]] || 8 737 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rokytá}} || 336 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Boseň}} || 525 |- ! Mnichovo Hradiště ! style=text-align:right; | 13 279 |- |} == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://www.mb-net.cz/vymezeni-uzemi/ms-66148 |tittel= Vymezení území ITI Mladá Boleslav: Mladoboleslavská aglomerace |vitja=2026-09-02 |utgjevar=Statutární město Mladá Boleslav}} </ref> </references> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Storbyområde i Tsjekkia|Mlada Boleslav]] [[Kategori:Mladá Boleslav]] 13asu9bs8qro8df5oj50850mie125on 0 433117 3676704 3675775 2026-10-05T11:19:02Z TU-nor 12071 3676704 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Namesti jiriho Podebrady.jpg | bilettekst = Sentralt torg i Poděbrady | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Podebrady.svg | symbol = Znak města Poděbrady.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Nymburk okres|Nymburk]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal =348,74<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 32269 | folketal1type = kommune | folketal1 = 14536 | folketal_by = 12258 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Poděbrady'''{{mrk|[[tysk]] ''Podiebrad''}} er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Nymburk okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Poděbrady.png|mini|250px|Det administrative området til Poděbrady innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Poděbrady er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Poděbrady omfattar 35 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 2 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běrunice]] * [[Choťánky]] * [[Chotěšice]] * [[Chroustov]] * [[Činěves]] * [[Dlouhopolsko]] * [[Dobšice i Nymburk|Dobšice]] * [[Dymokury]] * [[Hradčany i Nymburk|Hradčany]] * [[Kněžice i Nymburk|Kněžice]] * [[Kněžičky]] * [[Kolaje]] * [[Kouty i Nymburk|Kouty]] * [[Křečkov]] * [[Libice nad Cidlinou]] * '''[[Městec Králové]]''' * [[Odřepsy]] * [[Okřínek]] * [[Opočnice]] * [[Opolany]] * [[Oseček]] * [[Pátek]] * [[Písková Lhota]] * '''[[Poděbrady]]''' * [[Podmoky i Nymburk|Podmoky]] * [[Sány]] * [[Senice]] * [[Sloveč]] * [[Sokoleč]] * [[Úmyslovice]] * [[Velenice i Nymburk|Velenice]] * [[Vlkov pod Oškobrhem]] * [[Vrbice i Nymburk|Vrbice]] * [[Vrbová Lhota]]{{mrk|name="a"|Overført frå [[Kolín okres]] til [[Nymburk okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * [[Záhornice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Poděbrady SO || 28 849 || 30 372 || 31 571 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Poděbrady''' || 14 536 |- | style=text-align:left; | [[Městec Králové]] || 2 794 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Libice nad Cidlinou}} || 1 190 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sokoleč}} || 1 088 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Opolany}} || 904 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Poděbrady''' || 12 258 |- | style=text-align:left; | [[Městec Králové]] || 2 649 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Libice nad Cidlinou}} || 1 190 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sokoleč}} || 1 088 |- |} ===Bydelar i Poděbrady=== Bydelane og tettstadene i Poděbrady: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Poděbrady I || 331 |- | style=text-align:left; | Poděbrady II || 4 254 |- | style=text-align:left; | Poděbrady III || 6 855 |- | style=text-align:left; | Poděbrady IV || 50 |- | style=text-align:left; | Poděbrady V || 768 |- ! '''Poděbrady by''' ! style=text-align:right; | 12 258 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kluk}} || 639 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Polabec}} || 442 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Přední Lhota}} || 347 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velké Zboží}} || 850 |- ! '''Poděbrady kommune''' ! style=text-align:right; | 14 536 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Změny">{{Kjelde www |title= Vyhláška č. 513/2006 Sb.: Vyhláška, kterou se mění vyhláška č. 564/2002 Sb., o stanovení území okresů České republiky a území obvodů hlavního města Prahy, ve znění pozdějších předpisů («Forskrift av 29.11.2006 Dekret om endring av forskrift nr. 564/2002 Coll. om fastsetjing av områda for distrikt i Tsjekkia og områda for distrikt i hovudstaden Praha, med seinare endringar») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2006-513 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-10-01 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Podebrady]] [[Kategori:Kommunar i Nymburk okres|Podebrady]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Podebrady]] c0gtmjl26wvow5fug8f0kcuam6pzpwx 0 433134 3676543 3676234 2026-10-04T22:22:06Z TU-nor 12071 3676543 wikitext text/x-wiki {{om}} {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Ricany PH CZ Masaryk Square towards E 306.jpg | bilettekst = Sentralt torg i Říčany | kart = Ricany PH CZ.png | karttekst = Říčany innanfor distriktet [[Praha-východ okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Říčany med utvida fullmakter | flagg = Flag of Ricany.svg | symbol = CoA Ricany.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Praha-východ okres|Praha-východ]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal =377,29<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 77258 | folketal1type = kommune | folketal1 = 16444 | folketal_by = 10731 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Říčany'''{{mrk|[[tysk]] ''Ritschan''}} er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Praha-východ okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Říčany.PNG|mini|250px|Det administrative området til Říčany innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Říčany er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Říčany omfattar 52 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Babice i Praha-východ|Babice]] * [[Březí i Praha-východ|Březí]] * [[Černé Voděrady]]{{mrk|name="a"|Overført frå [[Kolín okres]] til [[Praha-východ okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * [[Čestlice]] * [[Dobřejovice]] * [[Doubek i Praha-východ|Doubek]] * [[Herink]] * [[Hrusice]] * [[Jevany]]{{mrk|name="a"}} * [[Kaliště i Praha-východ|Kaliště]] * [[Kamenice]] * [[Klokočná]] * [[Konojedy]]{{mrk|name="a"}} * '''[[Kostelec nad Černými lesy]]'''{{mrk|name="a"}} * [[Kostelec u Křížků]] * [[Kozojedy i Praha-východ|Kozojedy]]{{mrk|name="a"}} * [[Křenice]] * [[Křížkový Újezdec]] * [[Kunice i Praha-východ|Kunice]] * [[Louňovice]] * [[Mirošovice]] * '''[[Mnichovice]]''' * [[Modletice]] * [[Mukařov i Praha-východ|Mukařov]] * [[Nučice i Praha-východ|Nučice]]{{mrk|name="a"}} * [[Nupaky]] * [[Oleška]]{{mrk|name="a"}} * [[Ondřejov i Praha-východ|Ondřejov]] * [[Oplany]]{{mrk|name="a"}} * [[Pětihosty]] * [[Petříkov]] * [[Popovičky]] * [[Prusice]]{{mrk|name="a"}} * [[Radějovice]] * '''[[Říčany]]''' * [[Senohraby]] * [[Sluštice]] * [[Štíhlice]]{{mrk|name="a"}} * [[Strančice]] * [[Stříbrná Skalice]]{{mrk|name="a"}} * [[Struhařov]] * [[Sulice]] * [[Světice]] * [[Svojetice]] * [[Tehov]] * [[Tehovec]] * [[Velké Popovice]] * [[Vlkančice]]{{mrk|name="a"}} * [[Všestary i Praha-východ|Všestary]] * [[Výžerky]]{{mrk|name="a"}} * [[Vyžlovka]]{{mrk|name="a"}} * [[Zvánovice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Říčany SO || 40 107 || 60 107 || 77 258 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Říčany''' || 16 444 |- | style=text-align:left; | [[Kamenice]] || 4 998 |- | style=text-align:left; | [[Mnichovice]] || 4 156 |- | style=text-align:left; | [[Kostelec nad Černými lesy]] || 3 834 |- | style=text-align:left; | [[Velké Popovice]] || 3 196 |- | style=text-align:left; | [[Mukařov i Praha-východ|Mukařov]] || 2 904 |- | style=text-align:left; | [[Strančice]] || 2 718 |- | style=text-align:left; | [[Sulice]] || 2 472 |- | style=text-align:left; | [[Nupaky]] || 2 062 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kunice}} || 1 828 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ondřejov i Praha-východ|Ondřejov}} || 1 827 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stříbrná Skalice}} || 1 525 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mirošovice}} || 1 465 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Babice i Praha-východ|Babice}} || 1 415 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Světice}} || 1 343 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Senohraby}} || 1 309 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Svojetice}} || 1 300 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Louňovice}} || 1 242 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dobřejovice}} || 1 235 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tehov}} || 1 162 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Herink}} || 1 106 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Křenice}} || 1 087 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Všestary i Praha-východ|Všestary}} || 1 012 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Struhařov}} || 1 003 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Říčany''' || 10 731 |- | style=text-align:left; | [[Kostelec nad Černými lesy]] || 3 614 |- | style=text-align:left; | [[Mnichovice]] || 3 175 |- | style=text-align:left; | [[Radošovice i Říčany|Radošovice]]{{mrk|name="b"|Tettstad i kommunen Říčany}} || 2 750 |- | style=text-align:left; | [[Velké Popovice]] || 2 086 |- | style=text-align:left; | [[Nupaky]] || 2 062 |- | style=text-align:left; | [[Strančice]] || 2 053 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mirošovice}} || 1 465 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Babice i Praha-východ|Babice}} || 1 415 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Srbín}}{{mrk|Tettstad i kommunen [[Mukařov i Praha-východ|Mukařov]]}} || 1 407 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Světice}} || 1 343 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Senohraby}} || 1 309 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Svojetice}} || 1 300 |- | style=text-align:left; | [[Kamenice]] || 1 279 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Louňovice}} || 1 242 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dobřejovice}} || 1 235 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ondřejov i Praha-východ|Ondřejov}} || 1 201 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Strašín}}{{mrk|name="b"}} || 1 165 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tehov}} || 1 162 |- | style=text-align:left; | [[Mukařov i Praha-východ|Mukařov]] || 1 111 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Herink}} || 1 106 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Křenice}} || 1 087 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pacov i Říčany|Pacov}}{{mrk|name="b"}} || 1 037 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Struhařov}} || 1 003 |- |} ===Bydelar i Říčany=== Bydelane og tettstadene i Říčany: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Říčany|| 10 731 |- | style=text-align:left; | [[Radošovice i Říčany|Radošovice]] || 2 750 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Strašín}} || 1 165 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pacov i Říčany|Pacov}} || 1 037 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kuří}} || 185 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jažlovice}} || 163 |- ! '''Říčany kommune''' ! style=text-align:right; | 16 444 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Změny">{{Kjelde www |title= Vyhláška č. 513/2006 Sb.: Vyhláška, kterou se mění vyhláška č. 564/2002 Sb., o stanovení území okresů České republiky a území obvodů hlavního města Prahy, ve znění pozdějších předpisů («Forskrift av 29.11.2006 Dekret om endring av forskrift nr. 564/2002 Coll. om fastsetjing av områda for distrikt i Tsjekkia og områda for distrikt i hovudstaden Praha, med seinare endringar») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2006-513 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-10-01 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Ricany]] [[Kategori:Kommunar i Praha-východ okres|Ricany]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Ricany]] 433ir9cqfd9wcubio1suq9vu51equwj 0 433220 3676524 3675654 2026-10-04T21:10:39Z TU-nor 12071 3676524 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Příbram divadlo A. Dvořáka 1.jpg | bilettekst = Kulturhus i Příbram | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Pribram.svg | symbol = Příbram CoA CZ.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Příbram okres|Příbram]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 795,64<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 69462 | folketal1type = kommune | folketal1 = 31711 | folketal_by = 29993 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Příbram'''{{mrk|[[tysk]] ''Pribram'' eller ''Przibrame''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Příbram okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Příbram.PNG|mini|250px|Det administrative området til Příbram innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Příbram er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Příbram omfattar 74 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og ein marknadsby (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Bezděkov pod Třemšínem]] * [[Bohostice]] * [[Bohutín]] * [[Bratkovice]] * '''[[Březnice i Příbram|Březnice]]''' * [[Buková u Příbramě]] * [[Bukovany i Příbram|Bukovany]] * [[Čenkov]] * [[Cetyně]] * [[Chrást]] * [[Chraštice]] * [[Dlouhá Lhota i Příbram|Dlouhá Lhota]] * [[Dolní Hbity]] * [[Drahenice]] * [[Drahlín]] * [[Drásov]] * [[Dubenec i Příbram|Dubenec|]] * [[Dubno i Příbram|Dubno]] * [[Háje]] * [[Hluboš]] * [[Hlubyně]] * [[Horčápsko]] * [[Hudčice]] * [[Hvožďany]] * [[Jablonná]] * ''[[Jince]]'' * [[Kamýk nad Vltavou]] * [[Kotenčice]] * [[Koupě]] * [[Kozárovice]] * [[Křešín i Příbram|Křešín]] * [[Láz i Příbram|Láz]] * [[Lazsko]] * [[Lešetice]] * [[Lhota u Příbramě]] * [[Milín]] * [[Modřovice]] * [[Narysov]] * [[Nepomuk i Příbram|Nepomuk]] * [[Nestrašovice]] * [[Občov]] * [[Obecnice]] * [[Obory]] * [[Ohrazenice i Příbram|Ohrazenice]] * [[Ostrov i Příbram|Ostrov]] * [[Pečice]] * [[Pičín]] * [[Počaply]] * [[Podlesí i Příbram|Podlesí]] * '''[[Příbram]]''' * [[Radětice]] * '''[[Rožmitál pod Třemšínem]]''' * [[Sádek i Příbram|Sádek]] * [[Sedlice i Příbram|Sedlice]] * [[Smolotely]] * [[Solenice]] * [[Starosedlský Hrádek]] * [[Suchodol]] * [[Svojšice i Příbram|Svojšice]] * [[Těchařovice]] * [[Tochovice]] * [[Třebsko]] * [[Trhové Dušníky]] * [[Tušovice]] * [[Věšín]] * [[Višňová i Příbram|Višňová]] * [[Volenice]] * [[Vrančice]] * [[Vranovice i Příbram|Vranovice]] * [[Vševily]] * [[Vysoká u Příbramě]] * [[Zalužany]] * [[Zbenice]] * [[Zduchovice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Příbram SO || 69 728 || 69 384 || 69 462 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Příbram''' || 31 711 |- | style=text-align:left; | [[Rožmitál pod Třemšínem]] || 4 185 |- | style=text-align:left; | [[Březnice i Příbram|Březnice]] || 3 433 |- | style=text-align:left; | [[Jince]] || 2 206 |- | style=text-align:left; | [[Milín]] || 2 121 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bohutín}} || 1 742 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dubenec i Příbram|Dubenec}} || 1 238 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Obecnice}} || 1 208 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podlesí i Příbram|Podlesí}} || 1 066 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Příbram''' || 29 993 |- | style=text-align:left; | [[Březnice i Příbram|Březnice]] || 3 197 |- | style=text-align:left; | [[Rožmitál pod Třemšínem]] || 2 950 |- | style=text-align:left; | [[Jince]] || 2 039 |- | style=text-align:left; | [[Milín]] || 1 646 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dubenec i Příbram|Dubenec}} || 1 238 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Obecnice}} || 1 102 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podlesí i Příbram|Podlesí}} || 1 066 |- |} ===Bydelar i Příbram=== [[Fil:PB Pribram.png|mini|250px|Bydelane i Příbram]] Bydelane og tettstadene i Příbram: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Příbram I || 2 461 |- | style=text-align:left; | Příbram II || 2 088 |- | style=text-align:left; | Příbram III || 3 486 |- | style=text-align:left; | Příbram IV || 1 650 |- | style=text-align:left; | Příbram V-Zdaboř || 3 919 |- | style=text-align:left; | Příbram VI-Březové Hory || 1 704 |- | style=text-align:left; | Příbram VII || 10 135 |- | style=text-align:left; | Příbram VIII || 4 209 |- | style=text-align:left; | Příbram IX || 341 |- ! '''Příbram by''' ! style=text-align:right; | 29 993 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brod i Příbram|Brod}} || 111 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bytíz}} || 24 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jerusalem i Příbram|Jerusalem}} || 100 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jesenice i Příbram|Jesenice}}{{mrk|Del av bydelen {{ikkjeraud|Jerusalem i Příbram|Jerusalem}}}} || 46 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kozičín}} || 233 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lazec}} || 287 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Orlov}} || 311 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zavržice}} || 43 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žežice}} || 563 |- ! '''Příbram kommune''' ! style=text-align:right; | 31 711 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Pribram]] [[Kategori:Kommunar i Příbram okres|Pribram]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Pribram]] lx8wscxk0854qc2foh4zeh5cvgldily 3676710 3676524 2026-10-05T11:26:07Z TU-nor 12071 3676710 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Příbram divadlo A. Dvořáka 1.jpg | bilettekst = Kulturhus i Příbram | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Pribram.svg | symbol = Příbram CoA CZ.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Příbram okres|Příbram]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 795,64<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 69462 | folketal1type = kommune | folketal1 = 31711 | folketal_by = 29993 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Příbram'''{{mrk|[[tysk]] ''Pribram'' eller ''Przibrame''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Příbram okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Příbram.PNG|mini|250px|Det administrative området til Příbram innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Příbram er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Příbram omfattar 74 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og ein marknadsby (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Bezděkov pod Třemšínem]] * [[Bohostice]] * [[Bohutín]] * [[Bratkovice]] * '''[[Březnice i Příbram|Březnice]]''' * [[Buková u Příbramě]] * [[Bukovany i Příbram|Bukovany]] * [[Čenkov]] * [[Cetyně]] * [[Chrást]] * [[Chraštice]] * [[Dlouhá Lhota i Příbram|Dlouhá Lhota]] * [[Dolní Hbity]] * [[Drahenice]] * [[Drahlín]] * [[Drásov i Příbram|Drásov]] * [[Dubenec i Příbram|Dubenec|]] * [[Dubno i Příbram|Dubno]] * [[Háje]] * [[Hluboš]] * [[Hlubyně]] * [[Horčápsko]] * [[Hudčice]] * [[Hvožďany]] * [[Jablonná]] * ''[[Jince]]'' * [[Kamýk nad Vltavou]] * [[Kotenčice]] * [[Koupě]] * [[Kozárovice]] * [[Křešín i Příbram|Křešín]] * [[Láz i Příbram|Láz]] * [[Lazsko]] * [[Lešetice]] * [[Lhota u Příbramě]] * [[Milín]] * [[Modřovice]] * [[Narysov]] * [[Nepomuk i Příbram|Nepomuk]] * [[Nestrašovice]] * [[Občov]] * [[Obecnice]] * [[Obory]] * [[Ohrazenice i Příbram|Ohrazenice]] * [[Ostrov i Příbram|Ostrov]] * [[Pečice]] * [[Pičín]] * [[Počaply]] * [[Podlesí i Příbram|Podlesí]] * '''[[Příbram]]''' * [[Radětice]] * '''[[Rožmitál pod Třemšínem]]''' * [[Sádek i Příbram|Sádek]] * [[Sedlice i Příbram|Sedlice]] * [[Smolotely]] * [[Solenice]] * [[Starosedlský Hrádek]] * [[Suchodol]] * [[Svojšice i Příbram|Svojšice]] * [[Těchařovice]] * [[Tochovice]] * [[Třebsko]] * [[Trhové Dušníky]] * [[Tušovice]] * [[Věšín]] * [[Višňová i Příbram|Višňová]] * [[Volenice]] * [[Vrančice]] * [[Vranovice i Příbram|Vranovice]] * [[Vševily]] * [[Vysoká u Příbramě]] * [[Zalužany]] * [[Zbenice]] * [[Zduchovice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Příbram SO || 69 728 || 69 384 || 69 462 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Příbram''' || 31 711 |- | style=text-align:left; | [[Rožmitál pod Třemšínem]] || 4 185 |- | style=text-align:left; | [[Březnice i Příbram|Březnice]] || 3 433 |- | style=text-align:left; | [[Jince]] || 2 206 |- | style=text-align:left; | [[Milín]] || 2 121 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bohutín}} || 1 742 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dubenec i Příbram|Dubenec}} || 1 238 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Obecnice}} || 1 208 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podlesí i Příbram|Podlesí}} || 1 066 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Příbram''' || 29 993 |- | style=text-align:left; | [[Březnice i Příbram|Březnice]] || 3 197 |- | style=text-align:left; | [[Rožmitál pod Třemšínem]] || 2 950 |- | style=text-align:left; | [[Jince]] || 2 039 |- | style=text-align:left; | [[Milín]] || 1 646 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dubenec i Příbram|Dubenec}} || 1 238 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Obecnice}} || 1 102 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podlesí i Příbram|Podlesí}} || 1 066 |- |} ===Bydelar i Příbram=== [[Fil:PB Pribram.png|mini|250px|Bydelane i Příbram]] Bydelane og tettstadene i Příbram: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Příbram I || 2 461 |- | style=text-align:left; | Příbram II || 2 088 |- | style=text-align:left; | Příbram III || 3 486 |- | style=text-align:left; | Příbram IV || 1 650 |- | style=text-align:left; | Příbram V-Zdaboř || 3 919 |- | style=text-align:left; | Příbram VI-Březové Hory || 1 704 |- | style=text-align:left; | Příbram VII || 10 135 |- | style=text-align:left; | Příbram VIII || 4 209 |- | style=text-align:left; | Příbram IX || 341 |- ! '''Příbram by''' ! style=text-align:right; | 29 993 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brod i Příbram|Brod}} || 111 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bytíz}} || 24 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jerusalem i Příbram|Jerusalem}} || 100 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jesenice i Příbram|Jesenice}}{{mrk|Del av bydelen {{ikkjeraud|Jerusalem i Příbram|Jerusalem}}}} || 46 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kozičín}} || 233 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lazec}} || 287 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Orlov}} || 311 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zavržice}} || 43 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žežice}} || 563 |- ! '''Příbram kommune''' ! style=text-align:right; | 31 711 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Pribram]] [[Kategori:Kommunar i Příbram okres|Pribram]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Pribram]] omohabj0lyxrdnk3xayz9e4hi01b2p0 0 433408 3676521 3675506 2026-10-04T20:48:05Z TU-nor 12071 3676521 wikitext text/x-wiki '''Storbyområdet České Budějovice''' ([[tsjekkisk]] ''Českobudějovická aglomerace'') er oppretta for České Budějovice og områda rundt som eit verktøy i økonomisk planlegging.<ref name="agg"/> Det inngår 69 kommunar frå det administrative området til [[České Budějovice]], fire frå [[Trhové Sviny]], fire frå [[Český Krumlov]], tre frå [[Prachatice]] og ein frå [[Třeboň]]. Dei innrekna kommunane hadde ved folketeljinga i 2021 eit samla folketal på 173&nbsp;846 innbyggjarar.<ref name="Folketal2021"/> ==Kommunar== ===Frå České Budějovice=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Adamov i České Budějovice|Adamov}} || 997 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Borek i České Budějovice|Borek}} || 1 521 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Borovnice i České Budějovice|Borovnice}} || 150 |- | style=text-align:left; | [[Boršov nad Vltavou]] || 2 042 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Branišov}} || 271 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Břehov}} || 172 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čakov}} || 292 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čejkovice}} || 389 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chotýčany}} || 276 |- | style=text-align:left; | [[České Budějovice]] || 95 664 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dasný}} || 338 |- | style=text-align:left; | [[Dobrá Voda u Českých Budějovic]] || 2 800 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doubravice i České Budějovice|Doubravice}} || 325 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doudleby}} || 482 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Drahotěšice}} || 309 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dubičné}} || 424 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dubné}} || 1 681 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Habří}} || 110 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Heřmaň i České Budějovice|Heřmaň}} || 204 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hlincová Hora}} || 445 |- | style=text-align:left; | [[Hluboká nad Vltavou]] || 5 310 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Homole}} || 1 676 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hosín}} || 902 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hradce}} || 103 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hrdějovice}} || 1 485 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hůry}} || 610 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hvozdec i České Budějovice|Hvozdec}} || 136 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jivno}} || 426 |- | style=text-align:left; | [[Kamenný Újezd i České Budějovice|Kamenný Újezd]] || 2 462 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Komařice}} || 355 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kvítkovice}} || 133 |- | style=text-align:left; | [[Ledenice]] || 2 404 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Libín}} || 416 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Libníč}} || 622 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lipí}} || 645 |- | style=text-align:left; | [[Lišov i České Budějovice|Lišov]] || 4 513 |- | style=text-align:left; | [[Litvínovice]] || 2 650 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mazelov}} || 213 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mokrý Lom}} || 117 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nedabyle}} || 364 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Ves i České Budějovice|Nová Ves}} || 763 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Olešník}} || 772 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pištín}} || 626 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Planá i České Budějovice|Planá}} || 246 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plav i České Budějovice|Plav}} || 440 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Radošovice i České Budějovice|Radošovice}} || 174 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Římov i České Budějovice|Římov}} || 944 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Roudné}} || 1 389 |- | style=text-align:left; | [[Rudolfov]] || 2 489 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sedlec i České Budějovice|Sedlec}} || 523 |- | style=text-align:left; | [[Srubec]] || 2 926 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Staré Hodějovice}} || 1 281 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ševětín}} || 1 367 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Štěpánovice}} || 956 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Strážkovice}} || 520 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Strýčice}} || 55 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Střížov}} || 210 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Úsilné}} || 508 |- | style=text-align:left; | [[Včelná]] || 2 307 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vidov}} || 601 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vitín}} || 456 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vlkov i České Budějovice|Vlkov}} || 43 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrábče}} || 865 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vráto}} || 448 |- | style=text-align:left; | [[Zahájí]] || 468 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Závraty}} || 56 |- | style=text-align:left; | [[Zliv]] || 3 410 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zvíkov}} || 258 |- ! České Budějovice ! style=text-align:right; | 159 965 |- |} ===Frå Trhové Sviny=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Borovany i České Budějovice|Borovany i České Budějovice]] || 4 040 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mladošovice}} || 426 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ostrolovský Újezd}} || 175 |- | style=text-align:left; | [[Trhové Sviny]] || 5 137 |- ! Trhové Sviny ! style=text-align:right; | 9 778 |- |} ===Frå Český Krumlov=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chlumec i Český Krumlov|Chlumec}} || 101 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dolní Třebonín}} || 1 357 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Holubov}} || 1 078 |- | style=text-align:left; | [[Křemže]] || 2 959 |- ! Český Krumlov ! style=text-align:right; | 5 495 |- |} ===Frå Prachatice=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Babice i Prachatice|Babice}} || 134 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mahouš}} || 164 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Němčice i Prachatice|Němčice}} || 197 |- ! Prachatice ! style=text-align:right; | 495 |- |} ===Frå Třeboň=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Smržov i Jindřichův Hradec|Smržov}} || 113 |- ! Třeboň ! style=text-align:right; | 113 |- |} == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Storbyområde i Tsjekkia|Ceske Budejovice]] [[Kategori:České Budějovice]] 7cqsuas3qhit35sp1evd2iqe12816mf 3676680 3676521 2026-10-05T10:16:02Z TU-nor 12071 3676680 wikitext text/x-wiki '''Storbyområdet České Budějovice''' ([[tsjekkisk]] ''Českobudějovická aglomerace'') er oppretta for České Budějovice og områda rundt som eit verktøy i økonomisk planlegging.<ref name="agg"/> Det inngår 69 kommunar frå det administrative området til [[České Budějovice]], fire frå [[Trhové Sviny]], fire frå [[Český Krumlov]], tre frå [[Prachatice]] og ein frå [[Třeboň]]. Dei innrekna kommunane hadde ved folketeljinga i 2021 eit samla folketal på 173&nbsp;846 innbyggjarar.<ref name="Folketal2021"/> ==Kommunar== ===Frå České Budějovice=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Adamov i České Budějovice|Adamov}} || 997 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Borek i České Budějovice|Borek}} || 1 521 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Borovnice i České Budějovice|Borovnice}} || 150 |- | style=text-align:left; | [[Boršov nad Vltavou]] || 2 042 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Branišov}} || 271 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Břehov}} || 172 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čakov}} || 292 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čejkovice}} || 389 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chotýčany}} || 276 |- | style=text-align:left; | [[České Budějovice]] || 95 664 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dasný}} || 338 |- | style=text-align:left; | [[Dobrá Voda u Českých Budějovic]] || 2 800 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doubravice i České Budějovice|Doubravice}} || 325 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doudleby}} || 482 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Drahotěšice}} || 309 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dubičné}} || 424 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dubné}} || 1 681 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Habří}} || 110 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Heřmaň i České Budějovice|Heřmaň}} || 204 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hlincová Hora}} || 445 |- | style=text-align:left; | [[Hluboká nad Vltavou]] || 5 310 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Homole}} || 1 676 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hosín}} || 902 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hradce}} || 103 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hrdějovice}} || 1 485 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hůry}} || 610 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hvozdec i České Budějovice|Hvozdec}} || 136 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jivno}} || 426 |- | style=text-align:left; | [[Kamenný Újezd i České Budějovice|Kamenný Újezd]] || 2 462 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Komařice}} || 355 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kvítkovice}} || 133 |- | style=text-align:left; | [[Ledenice]] || 2 404 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Libín}} || 416 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Libníč}} || 622 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lipí}} || 645 |- | style=text-align:left; | [[Lišov i České Budějovice|Lišov]] || 4 513 |- | style=text-align:left; | [[Litvínovice]] || 2 650 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mazelov}} || 213 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mokrý Lom}} || 117 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nedabyle}} || 364 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Ves i České Budějovice|Nová Ves}} || 763 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Olešník}} || 772 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pištín}} || 626 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Planá i České Budějovice|Planá}} || 246 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plav i České Budějovice|Plav}} || 440 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Radošovice i České Budějovice|Radošovice}} || 174 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Římov i České Budějovice|Římov}} || 944 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Roudné}} || 1 389 |- | style=text-align:left; | [[Rudolfov]] || 2 489 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sedlec i České Budějovice|Sedlec}} || 523 |- | style=text-align:left; | [[Srubec]] || 2 926 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Staré Hodějovice}} || 1 281 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ševětín}} || 1 367 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Štěpánovice i České Budějovice|Štěpánovice}} || 956 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Strážkovice}} || 520 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Strýčice}} || 55 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Střížov}} || 210 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Úsilné}} || 508 |- | style=text-align:left; | [[Včelná]] || 2 307 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vidov}} || 601 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vitín}} || 456 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vlkov i České Budějovice|Vlkov}} || 43 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrábče}} || 865 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vráto}} || 448 |- | style=text-align:left; | [[Zahájí]] || 468 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Závraty}} || 56 |- | style=text-align:left; | [[Zliv]] || 3 410 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zvíkov}} || 258 |- ! České Budějovice ! style=text-align:right; | 159 965 |- |} ===Frå Trhové Sviny=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Borovany i České Budějovice|Borovany i České Budějovice]] || 4 040 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mladošovice}} || 426 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ostrolovský Újezd}} || 175 |- | style=text-align:left; | [[Trhové Sviny]] || 5 137 |- ! Trhové Sviny ! style=text-align:right; | 9 778 |- |} ===Frå Český Krumlov=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chlumec i Český Krumlov|Chlumec}} || 101 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dolní Třebonín}} || 1 357 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Holubov}} || 1 078 |- | style=text-align:left; | [[Křemže]] || 2 959 |- ! Český Krumlov ! style=text-align:right; | 5 495 |- |} ===Frå Prachatice=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Babice i Prachatice|Babice}} || 134 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mahouš}} || 164 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Němčice i Prachatice|Němčice}} || 197 |- ! Prachatice ! style=text-align:right; | 495 |- |} ===Frå Třeboň=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Smržov i Jindřichův Hradec|Smržov}} || 113 |- ! Třeboň ! style=text-align:right; | 113 |- |} == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Storbyområde i Tsjekkia|Ceske Budejovice]] [[Kategori:České Budějovice]] qfhb4xvf3b2ckrm9id9nrwxd7jt54vn 0 433415 3676578 3676090 2026-10-05T01:37:32Z TU-nor 12071 3676578 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Blatná-kostel2009d.jpg | bilettekst = Sentralt torg i Blatná | kart = | karttekst = | flagg = Flag Blatna.png | symbol = Blatná (CZE) - Coat-of-Arms.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Strakonice okres|Strakonice]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 278,55<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 13177 | folketal1type = kommune | folketal1 = 6289 | folketal_by = 5872 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Blatná'''{{mrk|[[tysk]] ''Blatna''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Strakonice okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Blatná.png|mini|250px|Det administrative området til Blatná innanfor regionen [[Sør-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Blatná er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Blatná omfattar 26 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * '''[[Bělčice]]''' * [[Bezdědovice]] * '''[[Blatná]]''' * [[Bratronice]] * [[Březí i Strakonice|Březí]] * [[Buzice]] * [[Čečelovice]] * [[Chlum i Strakonice|Chlum]] * [[Chobot]] * [[Hajany i Strakonice|Hajany]] * [[Hornosín]] * [[Kadov i Strakonice|Kadov]] * [[Kocelovice]] * [[Lažánky]] * [[Lažany i Strakonice|Lažany]] * [[Lnáře]] * [[Lom i Strakonice|Lom]] * [[Mačkov]] * [[Myštice]] * [[Předmíř]] * '''[[Sedlice i Blatná|Sedlice]]''' * [[Škvořetice]] * [[Tchořovice]] * [[Uzenice]] * [[Uzeničky]] * [[Záboří]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Blatná SO || 13 688 || 13 733 || 13 177 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Blatná''' || 6 289 |- | style=text-align:left; | [[Sedlice i Blatná|Sedlice]] || 1 232 |- | style=text-align:left; | [[Bělčice]] || 997 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lnáře}} || 653 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kadov i Strakonice|Kadov}} || 375 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Blatná''' || 5 872 |- | style=text-align:left; | [[Sedlice i Blatná|Sedlice]] || 1 077 |- | style=text-align:left; | [[Bělčice]] || 677 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lnáře}} || 573 |} ===Bydelar i Blatná=== Bydelane og tettstadene i Blatná: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Blatná || 5 830 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Řečice i Blatná|Řečice}} || 42 |- ! '''Blatná by''' ! style=text-align:right; | 5 872 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Blatenka}} || 44 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čekanice}} || 80 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Drahenický Málkov}} || 78 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hněvkov}} || 63 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jindřichovice i Blatná|Jindřichovice }} || 10 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Milčice}} || 18 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Skaličany}} || 124 |- ! '''Blatná kommune''' ! style=text-align:right; | 6 289 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Böhmen|Blatna]] [[Kategori:Kommunar i Strakonice okres|Blatna]] [[Kategori:Byar i Sør-Böhmen|Blatna]] 33l7lwpvurdrsje6x8wy7t8d47vnojd 3676696 3676578 2026-10-05T10:58:31Z TU-nor 12071 3676696 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Blatná-kostel2009d.jpg | bilettekst = Sentralt torg i Blatná | kart = | karttekst = | flagg = Flag Blatna.png | symbol = Blatná (CZE) - Coat-of-Arms.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Strakonice okres|Strakonice]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 278,55<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 13177 | folketal1type = kommune | folketal1 = 6289 | folketal_by = 5872 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Blatná'''{{mrk|[[tysk]] ''Blatna''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Strakonice okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Blatná.png|mini|250px|Det administrative området til Blatná innanfor regionen [[Sør-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Blatná er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Blatná omfattar 26 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * '''[[Bělčice]]''' * [[Bezdědovice]] * '''[[Blatná]]''' * [[Bratronice]] * [[Březí i Strakonice|Březí]] * [[Buzice]] * [[Čečelovice]] * [[Chlum i Strakonice|Chlum]] * [[Chobot]] * [[Hajany i Strakonice|Hajany]] * [[Hornosín]] * [[Kadov i Strakonice|Kadov]] * [[Kocelovice]] * [[Lažánky i Strakonice|Lažánky]] * [[Lažany i Strakonice|Lažany]] * [[Lnáře]] * [[Lom i Strakonice|Lom]] * [[Mačkov]] * [[Myštice]] * [[Předmíř]] * '''[[Sedlice i Blatná|Sedlice]]''' * [[Škvořetice]] * [[Tchořovice]] * [[Uzenice]] * [[Uzeničky]] * [[Záboří]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Blatná SO || 13 688 || 13 733 || 13 177 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Blatná''' || 6 289 |- | style=text-align:left; | [[Sedlice i Blatná|Sedlice]] || 1 232 |- | style=text-align:left; | [[Bělčice]] || 997 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lnáře}} || 653 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kadov i Strakonice|Kadov}} || 375 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Blatná''' || 5 872 |- | style=text-align:left; | [[Sedlice i Blatná|Sedlice]] || 1 077 |- | style=text-align:left; | [[Bělčice]] || 677 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lnáře}} || 573 |} ===Bydelar i Blatná=== Bydelane og tettstadene i Blatná: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Blatná || 5 830 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Řečice i Blatná|Řečice}} || 42 |- ! '''Blatná by''' ! style=text-align:right; | 5 872 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Blatenka}} || 44 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čekanice}} || 80 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Drahenický Málkov}} || 78 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hněvkov}} || 63 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jindřichovice i Blatná|Jindřichovice }} || 10 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Milčice}} || 18 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Skaličany}} || 124 |- ! '''Blatná kommune''' ! style=text-align:right; | 6 289 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Böhmen|Blatna]] [[Kategori:Kommunar i Strakonice okres|Blatna]] [[Kategori:Byar i Sør-Böhmen|Blatna]] itf3bsa5o5wmzk16renfu6l0jqsinqx 0 433439 3676700 3676026 2026-10-05T11:08:28Z TU-nor 12071 3676700 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Soběslav square.jpg | bilettekst = Sentralt torg i Soběslav | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Soběslav.svg | symbol = Sobeslav crest Czech Republic.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Tábor okres|Tábor]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 324,01<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 13177 | folketal1type = kommune | folketal1 = 6801 | folketal_by = 6510 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Soběslav'''{{mrk|[[tysk]] ''Sobieslau''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Tábor okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Soběslav.png|mini|250px|Det administrative området til Soběslav innanfor regionen [[Sør-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Soběslav er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Soběslav omfattar 31 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 2 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Borkovice]] * [[Budislav i Tábor|Budislav]] * [[Chotěmice]] * [[Dírná]] * [[Dráchov]] * [[Drahov]] * [[Hlavatce]] * [[Katov i Tábor|Katov]] * [[Klenovice]] * [[Komárov i Tábor|Komárov]] * [[Mažice]] * [[Mezná i Tábor|Mezná]] * [[Myslkovice]] * [[Přehořov]] * [[Řípec]] * [[Roudná]] * [[Sedlečko u Soběslavě]] * [[Skalice i Tábor|Skalice]] * '''[[Soběslav]]''' * [[Sviny i Tábor|Sviny]] * [[Třebějice]] * [[Tučapy]] * [[Val i Tábor|Val]] * [[Vesce]] * '''[[Veselí nad Lužnicí]]''' * [[Vlastiboř i Tábor|Vlastiboř]] * [[Vlkov i Tábor|Vlkov]] * [[Zálší i Tábor|Zálší]] * [[Žíšov]] * [[Zlukov]] * [[Zvěrotice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Soběslav SO || 22 020 || 21 779 || 21 554 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Soběslav''' || 6 801 |- | style=text-align:left; | [[Veselí nad Lužnicí]] || 6 211 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tučapy}} || 782 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Klenovice}} || 662 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Roudná}} || 547 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Soběslav''' || 6 510 |- | style=text-align:left; | [[Veselí nad Lužnicí]] || 6 024 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tučapy}} || 570 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Klenovice}} || 662 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Roudná}} || 424 |} ===Bydelar i Soběslav=== Bydelane og tettstadene i Soběslav: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Soběslav I || 964 |- | style=text-align:left; | Soběslav II || 1 779 |- | style=text-align:left; | Soběslav III || 3 767 |- ! '''Soběslav by''' ! style=text-align:right; | 6 510 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chlebov}} || 190 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nedvědice}} || 101 |- ! '''Soběslav kommune''' ! style=text-align:right; | 6 801 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Böhmen|Sobeslav]] [[Kategori:Kommunar i Tábor okres|Sobeslav]] [[Kategori:Byar i Sør-Böhmen|Sobeslav]] mx9l6bbg92bgdmnhwa4f1tz4ljr1h52 0 433459 3676576 3675982 2026-10-05T01:33:32Z TU-nor 12071 3676576 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Domazlice Marktplatz.JPG | bilettekst = Det sentrale torget i Domažlice | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Domazlice.svg | symbol = Domažlice znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Plzeň kraj]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Domažlice okres|Domažlice]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 763,21<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 67908 | folketal1type = kommune | folketal1 = 10872 | folketal_by =10603 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Domažlice'''{{mrk|[[tysk]] ''Taus''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Domažlice okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Plzeň kraj]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Domažlice.png|mini|250px|Det administrative området til Domažlice innanfor regionen [[Plzeň kraj]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Domažlice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Domažlice omfattar 58 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město'') og 3 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Babylon i Domažlice|Babylon]] * '''[[Bělá nad Radbuzou]]''' * [[Brnířov]] * [[Česká Kubice]] * [[Díly]] * '''[[Domažlice]]''' * [[Drahotín]] * [[Draženov]] * [[Hora Svatého Václava]] * '''[[Hostouň i Domažlice|Hostouň]]''' * [[Hradiště i Domažlice|Hradiště]] * [[Hvožďany]] * [[Chocomyšl]] * [[Chodov i Domažlice|Chodov]] * [[Chodská Lhota]] * [[Chrastavice]] * [[Kanice i Domažlice|Kanice]] * [[Kaničky]] * '''[[Kdyně]]''' * ''[[Klenčí pod Čerchovem]]'' * ''[[Koloveč]]'' * [[Kout na Šumavě]] * [[Libkov i Domažlice|Libkov]] * [[Loučim]] * [[Luženičky]] * [[Mezholezy i Domažlice|Mezholezy]] * [[Milavče]] * [[Mnichov i Domažlice|Mnichov]] * [[Mrákov]] * [[Mutěnín]] * [[Nemanice]] * [[Němčice i Domažlice|Němčice]] * [[Nevolice]] * [[Nová Ves i Domažlice|Nová Ves]] * [[Nový Kramolín]] * [[Otov]] * [[Pařezov]] * [[Pasečnice]] * [[Pec i Domažlice|Pec]] * [[Pelechy]] * '''[[Poběžovice]]''' * [[Pocinovice]] * [[Postřekov]] * [[Rybník]] * [[Spáňov]] * [[Srbice i Domažlice|Srbice]] * [[Stráž i Domažlice|Stráž]] * [[Tlumačov]] * [[Trhanov]] * [[Úboč]] * [[Újezd i Domažlice|Újezd]] * [[Únějovice]] * [[Úsilov]] * [[Vlkanov i Domažlice|Vlkanov]] * [[Všepadly]] * ''[[Všeruby i Domažlice|Všeruby]]'' * [[Zahořany]] * [[Ždánov]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Domažlice SO || 39 243|| 39 708 || 39 322 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Domažlice''' || 10 872 |- | style=text-align:left; | [[Kdyně]] || 4 999 |- | style=text-align:left; | [[Bělá nad Radbuzou]] || 1 719 |- | style=text-align:left; | [[Poběžovice]] || 1 498 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Klenčí pod Čerchovem}} || 1 267 |- | style=text-align:left; | [[Hostouň i Domažlice|Hostouň]] || 1 209 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Postřekov}} || 1 063 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kout na Šumavě}} || 1 049 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mrákov}} || 1 049 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zahořany}} || 1 024 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Koloveč}} || 995 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Domažlice''' || 10 603 |- | style=text-align:left; | [[Kdyně]] || 3 875 |- | style=text-align:left; | [[Bělá nad Radbuzou]] || 1 361 |- | style=text-align:left; | [[Poběžovice]] || 1 253 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Klenčí pod Čerchovem}} || 1 182 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kout na Šumavě}} || 1 008 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Koloveč}} || 957 |- | style=text-align:left; | [[Hostouň i Domažlice|Hostouň]] || 918 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Postřekov}} || 914 |- |} ===Bydelar i Domažlice=== [[Fil:DO Domažlice.png|mini|250px|Bydelane i Domažlice]] Bydelane og tettstadene i Domažlice: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Město || 729 |- | style=text-align:left; | Dolejší Předměstí || 577 |- | style=text-align:left; | Hořejší Předměstí || 2 677 |- | style=text-align:left; | Bezděkovské Předměstí || 2 233 |- | style=text-align:left; | Týnské Předměstí || 4 387 |- ! '''Domažlice by''' ! style=text-align:right; | 10 603 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Havlovice}} || 269 |- ! Domažlice kommune !style=text-align:right; | 10 872 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Plzeň kraj|Domazlice]] [[Kategori:Kommunar i Domažlice okres|Domazlice]] [[Kategori:Byar i Plzeň kraj|Domazlice]] 0u6jeqm406nf5y6pcg5hbd1k831stji 0 433478 3676681 3675784 2026-10-05T10:17:10Z TU-nor 12071 3676681 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Klatovy vyhled.JPG | bilettekst = Det sentrale torget i Klatovy | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Klatovy.svg | symbol = Klatovy-znak.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Plzeň kraj]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Klatovy okres|Klatovy]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 906,18<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 49506 | folketal1type = kommune | folketal1 = 21579 | folketal_by = 18386 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Klatovy'''{{mrk|[[tysk]] ''Klattau''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Klatovy okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Plzeň kraj]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Klatovy.png|mini|250px|Det administrative området til Klatovy innanfor regionen [[Plzeň kraj]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Horažďovice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Klatovy omfattar 44 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 8 byar (tsjekkisk ''město'') og 3 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běhařov]] * [[Běšiny]] * [[Bezděkov i Klatovy|Bezděkov]] * [[Biřkov]] * [[Bolešiny]] * ''[[Čachrov]]'' * [[Černíkov]]{{mrk|name="a"|Overført frå [[Domažlice okres]] til [[Klatovy okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * [[Červené Poříčí]] * [[Chlistov i Klatovy|Chlistov]] * ''[[Chudenice]]'' * [[Chudenín]] * [[Číhaň]] * ''[[Dešenice]]'' * [[Dlažov]] * [[Dolany i Klatovy|Dolany]] * [[Hamry i Klatovy|Hamry]] * [[Hnačov]] * '''[[Janovice nad Úhlavou]]''' * [[Javor]] * [[Ježovy]] * '''[[Klatovy]]''' * [[Klenová]] * [[Křenice]] * [[Lomec]] * '''[[Měčín]]''' * [[Mezihoří]] * [[Mlýnské Struhadlo]] * [[Mochtín]] * [[Myslovice]] * '''[[Nýrsko]]''' * [[Obytce]] * [[Ostřetice]] * '''[[Plánice]]''' * [[Poleň]] * [[Předslav]] * '''[[Strážov]]''' * '''[[Švihov]]''' * [[Týnec i Klatovy|Týnec]] * [[Újezd u Plánice]] * [[Vřeskovice]] * [[Vrhaveč]] * [[Zavlekov]] * [[Zborovy]] * '''[[Železná Ruda]]''' }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Klatovy SO || 50 485 || 49 988 || 49 506 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Klatovy''' || 21 579 |- | style=text-align:left; | [[Nýrsko]] || 4 753 |- | style=text-align:left; | [[Janovice nad Úhlavou]] || 2 469 |- | style=text-align:left; | [[Švihov]] || 1 665 |- | style=text-align:left; | [[Železná Ruda]] || 1 632 |- | style=text-align:left; | [[Plánice]] || 1 529 |- | style=text-align:left; | [[Strážov]] || 1 343 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mochtín}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | [[Měčín]] || 1 112 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Klatovy''' || 18 386 |- | style=text-align:left; | [[Nýrsko]] || 3 985 |- | style=text-align:left; | [[Janovice nad Úhlavou]] || 1 843 |- | style=text-align:left; | [[Švihov]] || 1 152 |- | style=text-align:left; | [[Železná Ruda]] || 1 133 |- | style=text-align:left; | [[Strážov]] || 892 |- | style=text-align:left; | [[Plánice]] || 850 |- |} ===Bydelar i Klatovy=== [[Fil:KT Klatovy.png|mini|250px|Bydelane i Klatovy]] Bydelane og tettstadene i Klatovy: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Klatovy I || 1 097 |- | style=text-align:left; | Klatovy II || 4 731 |- | style=text-align:left; | Klatovy III || 6 616 |- | style=text-align:left; | Klatovy IV || 4 668 |- | style=text-align:left; | Klatovy V || 981 |- | style=text-align:left; | Beňovy || 54 |- | style=text-align:left; | Čínov || 149 |- | style=text-align:left; | Lažánky || 17 |- | style=text-align:left; | Chaloupky || 60 |- | style=text-align:left; | Pihovice || 43 |- ! Klatovy by ! style=text-align:right; | 18 386 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dehtín}} || 53 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dobrá Voda i Klatovy|Dobrá Voda}} || 7 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Drslavice}} || 109 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Habartice}} || 89 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kal}} || 85 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kosmáčov}} || 28 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Křištín}} || 34 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kvaslice}} || 9 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kydliny}} || 104 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Luby}} || 932 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Otín i Klatovy|Otín}} || 119 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sobětice}} || 297 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Štěpánovice i Klatovy|Štěpánovice}} || 330 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Střeziměř}} || 67 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tajanov}} || 306 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Točník}} || 265 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tupadly}} || 176 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Věckovice}} || 35 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vícenice}} || 108 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vítkovice i Klatovy|Vítkovice}} || 10 |- ! Klatovy kommune !style=text-align:right; | 21 579 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Změny">{{Kjelde www |title= Vyhláška č. 513/2006 Sb.: Vyhláška, kterou se mění vyhláška č. 564/2002 Sb., o stanovení území okresů České republiky a území obvodů hlavního města Prahy, ve znění pozdějších předpisů («Forskrift av 29.11.2006 Dekret om endring av forskrift nr. 564/2002 Coll. om fastsetjing av områda for distrikt i Tsjekkia og områda for distrikt i hovudstaden Praha, med seinare endringar») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2006-513 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-10-01 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Plzeň kraj|Klatovy]] [[Kategori:Kommunar i Klatovy okres|Klatovy]] [[Kategori:Byar i Plzeň kraj|Klatovy]] 79wd8suvbe1rkf8i4boqpw3um2q5z82 0 433533 3676538 3675776 2026-10-04T22:11:13Z TU-nor 12071 /* Bydelar i Přeštice */ 3676538 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Kostel Nanebevzeti P Marie Prestice.JPG | bilettekst = Kyrkje i Přeštice | kart = | karttekst = | flagg = Přeštice Flag.jpg | symbol = Přeštice - znak.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Plzeň kraj]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Plzeň-jih okres|Plzeň-jih]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 271,25<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 22206 | folketal1type = kommune | folketal1 = 6591 | folketal_by = 5818 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Přeštice'''{{mrk|[[tysk]] ''Prestitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Plzeň-jih okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Plzeň kraj]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Přeštice.png|mini|250px|Det administrative området til Přeštice innanfor regionen [[Plzeň kraj]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Přeštice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Plzeň|storbyområde]] for byen [[Plzeň]] og områda rundt.<ref name="agg"/> 13 kommunar frå det administrative området til Přeštice inngår i storbyområdet. Dei er merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 95 kommunar frå fleire andre administrative område i og omkring Plzeň. ===Kommunar=== Det administrative området til Přeštice omfattar 30 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 1 by (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Bolkov]] * [[Borovy]]{{mrk|name="a"|Overført frå [[Klatovy okres]] til [[Plzeň-jih okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * [[Buková]] * [[Chlumčany i Plzeň-jih|Chlumčany]]* * [[Čižice]]* * [[Dolce]] * [[Dolní Lukavice]]* * [[Horní Lukavice]]* * [[Horšice]] * [[Kbel]] * [[Lužany i Plzeň-jih|Lužany]]* * [[Merklín i Plzeň-jih|Merklín]] * [[Nebílovy]]* * [[Netunice]]* * [[Nezdice]]{{mrk|name="a"}} * [[Oplot]] * [[Otěšice]] * [[Předenice]]* * '''[[Přeštice]]'''* * [[Příchovice]]* * [[Ptenín]] * [[Radkovice]] * [[Řenče]]* * [[Roupov]] * [[Skašov]] * [[Soběkury]] * [[Štěnovice]]* * [[Týniště]] * [[Útušice]]* * [[Vlčí]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Přeštice SO || 19 937 || 22 003 || 22 206 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Přeštice''' || 6 591 |- | style=text-align:left; | [[Chlumčany i Plzeň-jih|Chlumčany]] || 2 286 |- | style=text-align:left; | [[Štěnovice]] || 2 225 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Příchovice}} || 1 157 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Merklín i Plzeň-jih|Merklín}} || 1 136 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dolní Lukavice}} || 1 030 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Přeštice''' || 5 818 |- | style=text-align:left; | [[Štěnovice]] || 2 225 |- | style=text-align:left; | [[Chlumčany i Plzeň-jih|Chlumčany]] || 2 157 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Merklín i Plzeň-jih|Merklín}} || 1 031 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Příchovice}} || 958 |- |} ===Bydelar i Přeštice=== Bydelane og tettstadene i Přeštice: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Přeštice || 5 818 |- ! '''Přeštice by''' ! style=text-align:right; | 5 818 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Skočice}} || 408 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zastávka i Přeštice|Zastávka}} || 132 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žerovice}} || 233 |- ! Přeštice kommune !style=text-align:right; | 6 591 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> <ref name ="Změny">{{Kjelde www |title= Vyhláška č. 513/2006 Sb.: Vyhláška, kterou se mění vyhláška č. 564/2002 Sb., o stanovení území okresů České republiky a území obvodů hlavního města Prahy, ve znění pozdějších předpisů («Forskrift av 29.11.2006 Dekret om endring av forskrift nr. 564/2002 Coll. om fastsetjing av områda for distrikt i Tsjekkia og områda for distrikt i hovudstaden Praha, med seinare endringar») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2006-513 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-10-01 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Plzeň kraj|Prestice]] [[Kategori:Kommunar i Plzeň-jih okres|Prestice]] [[Kategori:Byar i Plzeň kraj|Prestice]] q5tzvgtcu2616jbf91wdvy9nydyxjhs 0 433540 3676562 3671990 2026-10-05T01:09:34Z TU-nor 12071 3676562 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Stod (6).jpg | bilettekst = Elva [[Radbuza]] gjennom Stod | kart = | karttekst = | flagg = Stod flag.svg | symbol = Stod CoA.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Plzeň kraj]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Plzeň-jih okres|Plzeň-jih]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 259,21<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 23998 | folketal1type = kommune | folketal1 = 3580 | folketal_by = 3483 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Stod'''{{mrk|[[tysk]] ''Staab''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Plzeň-jih okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Plzeň kraj]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Stod.png|mini|250px|Det administrative området til Stod innanfor regionen [[Plzeň kraj]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Stod er ein slik by med utvida fullmakter. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Plzeň|storbyområde]] for byen [[Plzeň]] og områda rundt.<ref name="agg"/> 5 kommunar frå det administrative området til Stod inngår i storbyområdet. Dei er merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 103 kommunar frå fleire andre administrative område i og omkring Plzeň. ===Kommunar=== Det administrative området til Stod omfattar 24 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Bukovec]]{{mrk|name="a"|Overført frå [[Domažlice okres]] til [[Plzeň-jih okres]] i 2020<ref name ="Změny2021"/>}} * [[Čečovice]]{{mrk|name="a"}} * [[Černovice i Plzeň-jih|Černovice]]{{mrk|name="a"}} * [[Chotěšov i Plzeň-jih|Chotěšov]]* * [[Dnešice]] * '''[[Dobřany]]'''* * '''[[Holýšov]]'''{{mrk|name="a"}} * [[Honezovice]] * [[Horní Kamenice]]{{mrk|name="a"}} * [[Hradec]] * [[Kotovice]] * [[Kvíčovice]]{{mrk|name="a"}} * [[Líšina]] * [[Lisov]] * [[Neuměř]]{{mrk|name="a"}} * [[Nová Ves i Plzeň-jih|Nová Ves]]* * [[Přestavlky i Plzeň-jih|Přestavlky]] * [[Štichov]]{{mrk|name="a"}} * '''[[Stod i Tsjekkia|Stod]]'''* * [[Střelice i Stod|Střelice]] * [[Ves Touškov]] * [[Všekary]]{{mrk|name="a"}} * [[Vstiš]]* * [[Zemětice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Stod SO || 20 865 || 23 296 || 23 998 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Dobřany]] || 6 971 |- | style=text-align:left; | [[Holýšov]] || 5 025 |- | style=text-align:left; | '''Stod''' || 3 580 |- | style=text-align:left; | [[Chotěšov i Plzeň-jih|Chotěšov]] || 2 935 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dnešice}} || 791 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Dobřany]] || 6 435 |- | style=text-align:left; | [[Holýšov]] || 4 902 |- | style=text-align:left; | '''Stod''' || 3 483 |- | style=text-align:left; | [[Chotěšov i Plzeň-jih|Chotěšov]] || 2 197 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dnešice}} || 676 |- |} ===Bydelar i Stod === Bydelane og tettstadene i Stod: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Stod || 3 483 |- ! '''Stod by''' ! style=text-align:right; | 3 483 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud| Lelov}} || 97 |- ! Stod kommune !style=text-align:right; | 3 580 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> <ref name ="Změny2021">{{Kjelde www |url=https://www.mvcr.cz/clanek/obecne-o-novem-zakonu-c-51-2020-sb.aspx |tittel= Obecně o novém zákonu č. 51/2020 Sb. |vitja=2026-09-01 |utgjevar=Ministerstvo vnitra České republiky}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Plzeň kraj|Stod]] [[Kategori:Kommunar i Plzeň-jih okres|Stod]] [[Kategori:Byar i Plzeň kraj|Stod]] lpkfz77166kkwtl3bruykel7tb6jg16 0 433636 3676677 3675433 2026-10-05T10:11:30Z TU-nor 12071 3676677 wikitext text/x-wiki '''Zhoř''' kan vise til: * [[Zhoř i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Zhoř i Jihlava]], ein kommune i [[Jihlava]] i distriktet Jihlava okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia * [[Zhoř i Pacov]], ein busetnad i kommunen [[Pacov]] i distriktet Pelhřimov okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia * [[Zhoř i Písek]], ein kommune i [[Milevsko]] i distriktet Písek okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Zhoř i Tachov]], ein kommune i [[Stříbro]] i distriktet Tachov okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Zhoř u Mladé Vožice]], ein kommune i [[Tábor]] i distriktet Tábor okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Zhoř u Tábora]], ein kommune i [[Tábor]] i distriktet Tábor okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}} g2oob61ylg7mi0ipw3mct40czmnir17 0 433637 3676557 3671391 2026-10-05T00:59:34Z TU-nor 12071 3676557 wikitext text/x-wiki '''Vranov''' kan vise til: * Vranov, tidlegare namn på kommunen [[Břasy]] i distriktet Rokycany okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Vranov i Benešov]], ein kommune i [[Benešov]] i distriktet Benešov okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Vranov i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Vranov i Tachov]], ein kommune i [[Stříbro]] i distriktet Tachov okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Vranov nad Dyji]], ein kommune i [[Znojmo]] i distriktet Znojmo okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Vranov nad Topľou]], ein kommune i regionen Prešov kraj i Slovakia * [[Vranov nad Topľou okres]], eit distrikt i regionen Prešov kraj i Slovakia {{fleirtyding}} 55auxmhjbn6joxriyiuc4ucts4vf4nk 0 433684 3676540 3675778 2026-10-04T22:15:02Z TU-nor 12071 3676540 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Kolonáda M.Gorkého.JPG | bilettekst = Kolonade med «Den syngande fontena» i Mariánské Lázně | kart = Marianske Lazne CH CZ.png | karttekst = Mariánské Lázně innanfor distriktet [[Cheb okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Cheb med utvida fullmakter | flagg = Marianské Lázně vlajka.jpg | symbol = Mariánské Lázně CoA.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Karlovy Vary kraj|Karlovy Vary]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Cheb okres| Cheb]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 405,35<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 22716 | folketal1type = kommune | folketal1 = 11979 | folketal_by = 5037 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Mariánské Lázně'''{{mrk|[[tysk]] ''Marienbad''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Cheb okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Karlovy Vary kraj]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Mariánské Lázně.png|mini|250px|Det administrative området til Mariánské Lázně innanfor regionen [[Karlovy Vary kraj]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Mariánské Lázně er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Mariánské Lázně omfattar 14 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Drmoul]] * '''[[Lázně Kynžvart]]''' * '''[[Mariánské Lázně]]''' * [[Mnichov i Cheb|Mnichov]] * [[Ovesné Kladruby]] * [[Prameny]] * [[Stará Voda i Cheb|Stará Voda]] * '''[[Teplá]]'''{{mrk|Overført frå [[Karlovy Vary okres]] til [[Cheb okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * [[Trstěnice i Cheb|Trstěnice]] * [[Tři Sekery]] * [[Valy i Cheb|Valy]] * [[Velká Hleďsebe]] * [[Vlkovice]] * [[Zádub-Závišín]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Mariánské Lázně SO || 25 143 || 23 451 || 22 716 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Mariánské Lázně''' || 11 979 |- | style=text-align:left; | [[Teplá]] || 2 859 |- | style=text-align:left; | [[Velká Hleďsebe]] || 2 253 |- | style=text-align:left; | [[Lázně Kynžvart]] || 1 393 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Drmoul}} || 987 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Úšovice]]{{mrk|busetnad i kommunen Mariánské Lázně}} || 6 069 |- | style=text-align:left; | '''Mariánské Lázně''' || 5 037 |- | style=text-align:left; | [[Teplá]] || 2 159 |- | style=text-align:left; | [[Velká Hleďsebe]] || 1 632 |- | style=text-align:left; | [[Lázně Kynžvart]] || 1 377 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Drmoul}} || 987 |- |} ===Bydelar i Mariánské Lázně=== Bydelane og tettstadene i Mariánské Lázně: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Mariánské Lázně || 5 037 |- ! '''Mariánské Lázně by''' ! style=text-align:right; | 5 037 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hamrníky}} || 661 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chotěnov-Skláře}} || 109 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kladská}} || 32 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stanoviště i Mariánské Lázně|Stanoviště}} || 71 |- | style=text-align:left; | [[Úšovice]] || 6 069 |- ! Mariánské Lázně kommune !style=text-align:right; | 11 979 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Změny">{{Kjelde www |title= Vyhláška č. 513/2006 Sb.: Vyhláška, kterou se mění vyhláška č. 564/2002 Sb., o stanovení území okresů České republiky a území obvodů hlavního města Prahy, ve znění pozdějších předpisů («Forskrift av 29.11.2006 Dekret om endring av forskrift nr. 564/2002 Coll. om fastsetjing av områda for distrikt i Tsjekkia og områda for distrikt i hovudstaden Praha, med seinare endringar») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2006-513 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-10-01 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Karlovy Vary kraj|Marianske Lazne]] [[Kategori:Kommunar i Cheb okres|Marianske Lazne]] [[Kategori:Byar i Karlovy Vary kraj|Marianske Lazne]] 4ctg8c8tkvv8q6che51xiac894txrgx 0 433736 3676695 3671675 2026-10-05T10:56:34Z TU-nor 12071 3676695 wikitext text/x-wiki '''Lomnice''' kan vise til: * [[Lomnice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Lomnice i Sokolov]], ein kommune i [[Sokolov]] i distriktet Sokolov okres i regionen Karlovy Vary kraj i Tsjekkia * [[Lomnice nad Lužnicí]], ein kommune i distriktet Jindřichův Hradec okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}} 4zctceiwwuq7vlcht352x4486dyat3c 0 433894 3676448 3675109 2026-10-04T15:33:30Z TU-nor 12071 3676448 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Most Hnevin (02) 2005-11-08.JPG | bilettekst = Hněvín-borga i Most | kart = Most MO CZ.png | karttekst = Most innanfor distriktet [[Most okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Most med utvida fullmakter | flagg = Flag of Most.svg | symbol = Most CoA.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Ústí nad Labem kraj|Ústí nad Labem]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Most okres|Most]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 231,12<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 69837 | folketal1type = kommune | folketal1 = 61306 | folketal_by = 58951 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Most'''{{mrk|[[tysk]] ''Brüx'', [[latin]] ''Pons''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Most okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Ústí nad Labem kraj]] i [[Tsjekkia]]. Most har status som [[lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město'').<ref name="Lovbestemt"/> == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Most.png|mini|250px|Det administrative området til Most innanfor regionen [[Ústí nad Labem kraj]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Most er ein slik by med utvida fullmakter. ===Lovbestemt by=== Most har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] frå år 2000 gjennom ''Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)''.<ref name="128/2000"/> ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Ústí nad Labem–Chomutov|storbyområde]] for Chomutov, Ústí nad Labem og områda rundt.<ref name="agg"/> 14 kommunar frå det administrative området til Most inngår i storbyområdet. Dei er merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 25 kommunar frå det administrative området til Chomutov, 22 kommunar frå det administrative området til Ústí nad Labem og 71 kommunar frå ei rekkje andre administrative område i regionen. ===Kommunar=== Det administrative området til Most omfattar 15 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er ein by (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Bečov]]* * [[Bělušice i Most|Bělušice]] * [[Braňany]]* * [[Havraň]]* * [[Korozluky]]* * [[Lišnice i Most|Lišnice]]* * [[Lužice i Most|Lužice]]* * [[Malé Březno i Most|Malé Březno]]* * '''[[Most i Tsjekkia|Most]]'''* * [[Obrnice]]* * [[Patokryje]]* * [[Polerady i Most|Polerady]]* * [[Skršín]]* * ''[[Volevčice i Most|Volevčice]]''* * [[Želenice i Most|Želenice]]* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Most SO || 77 027 || 73 938 || 69 837 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Most''' || 61 306 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Obrnice}} || 1 857 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bečov}} || 1 362 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braňany}} || 1 174 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bělušice i Most|Bělušice}} || 798 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Most''' || 58 951 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Obrnice}} || 1 604 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bečov}} || 1 301 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braňany}} || 1 147 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vtelno i Most|Vtelno}}{{mrk|busetnad i kommunen Most}} || 840 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bělušice i Most|Bělušice}} || 709 |- |} ===Bydelar i Most=== [[Fil:Most casti.png|mini|250px|Bydelane i Most]] Bydelane og tettstadene i Most: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Most || 58 951 |- ! '''Most by''' ! style=text-align:right;| 58 951 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čepirohy}} || 462 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Komořany}} || 4 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rudolice}} || 234 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Souš}} || 543 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Starý Most}} || 45 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velebudice}} || 227 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vtelno i Most|Vtelno}} || 840 |- ! Most kommune !style=text-align:right; | 61 306 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="Lovbestemt">{{cite web |title=Analýzy: Analýza rozsahu výkonu veřejné správy v jednotlivých statutárních městech, městských částech a městských obvodech |url=https://archiv.mv.gov.cz/soubor/analyza-rozsahu-vykonu-verejne-spravy-v-jednotlivych-statutarnich-mestech-mestskych-castech-a-mestskych-obvodech.aspx |website=mvcr.cz |publisher= Ministerstvo vnitra České republiky («Innanriksdepartementet i Tsjekkia») |pages=16–18 |language=cs |date=2018 }}</ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Ústí nad Labem kraj|Most]] [[Kategori:Kommunar i Most okres|Most]] [[Kategori:Byar i Ústí nad Labem kraj|Most]] [[Kategori:Lovbestemte byar i Tsjekkia|Most]] m7luzxulnlghckpt208wg0vowykkn0v 0 433955 3676560 3676022 2026-10-05T01:05:53Z TU-nor 12071 3676560 wikitext text/x-wiki '''Storbyområdet Ústí nad Labem–Chomutov''' ([[tsjekkisk]] ''Ústecko-chomutovská aglomerace'') er oppretta for byane Ústí nad Labem og Chomutov og områda rundt som eit verktøy i økonomisk planlegging.<ref name="agg"/> Det inngår 25 kommunar frå det administrative området til [[Chomutov]], 23 frå [[Děčín]], 22 frå [[Ústí nad Labem]], 21 frå [[Teplice]], 14 frå [[Most i Tsjekkia|Most]], ni frå [[Litvínov]], sju frå [[Bílina]], tre kvar frå [[Kadaň]], [[Litoměřice]] og [[Žatec]] og ein kvar frå [[Louny]] og [[Lovosice]]. Dei innrekna kommunane hadde ved folketeljinga i 2021 eit samla folketal på 394&nbsp;563 innbyggjarar.<ref name="Folketal2021"/> ==Kommunar== ===Frå Chomutov=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bílence}} || 228 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Blatno i Chomutov|Blatno}} || 595 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Boleboř}} || 310 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Březno i Chomutov|Březno}} || 1 410 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Černovice i Chomutov|Černovice}} || 622 |- | style=text-align:left; | [[Chomutov]] || 45 549 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Droužkovice}} || 801 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hora Svatého Šebestiána}} || 309 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hrušovany}} || 480 |- | style=text-align:left; | [[Jirkov]] || 18 387 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kalek}} || 228 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Křimov}} || 382 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Málkov i Chomutov|Málkov}} || 928 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Místo}} || 423 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nezabylice}} || 249 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Otvice}} || 687 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pesvice}} || 189 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Spořice}} || 1 433 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Strupčice}} || 1 050 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Údlice}} || 1 208 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrskmaň}} || 311 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Všehrdy i Chomutov|Všehrdy}} || 535 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|šestudy i Chomutov|Všestudy}} || 176 |- | style=text-align:left; | [[Výsluní]] || 262 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vysoká Pec i Chomutov|Vysoká Pec}} || 1 063 |- ! Chomutov ! style=text-align:right; | 77 815 |- |} ===Frå Děčín=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Arnoltice}} || 390 |- | style=text-align:left; | [[Benešov nad Ploučnicí]] || 3 540 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bynovec}} || 335 |- | style=text-align:left; | [[Děčín]] || 46 337 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dobkovice}} || 635 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dobrná}} || 422 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dolní Habartice}} || 559 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Františkov nad Ploučnicí}} || 383 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Horní Habartice}} || 408 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hřensko}} || 224 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Huntířov}} || 775 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Janov i Děčín|Janov}} || 315 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jetřichovice}} || 372 |- | style=text-align:left; | [[Jílové i Děčín|Jílové]] || 4 935 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kámen i Děčín|Kámen}} || 259 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kunratice i Děčín|Kunratice}} || 238 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Labská Stráň}} || 229 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ludvíkovice}} || 910 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malá Veleň}} || 464 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malšovice}} || 906 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Markvartice i Děčín|Markvartice}} || 692 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Růžová}} || 551 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Těchlovice i Děčín|Těchlovice}} || 514 |- ! Děčín ! style=text-align:right; | 64 393 |- |} ===Frå Ústí nad Labem=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Chabařovice]] || 2 460 |- | style=text-align:left; | [[Chlumec i Ústí nad Labem|Chlumec]] || 4 171 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chuderov}} || 1 070 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dolní Zálezly}} || 539 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Habrovany}} || 206 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Homole u Panny}} || 395 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Libouchec}} || 1 834 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malé Březno i Ústí nad Labem|Malé Březno}} || 496 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malečov}} || 851 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Petrovice i Ústí nad Labem|Petrovice}} || 879 |- | style=text-align:left; | [[Povrly]] || 2 215 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Přestanov}} || 471 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ryjice}} || 197 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Řehlovice}} || 1 391 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stebno}} || 435 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tašov i Ústí nad Labem|Tašov}} || 137 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Telnice i Ústí nad Labem|Telnice}} || 689 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tisá}} || 988 |- | style=text-align:left; | [[Trmice]] || 3 097 |- | style=text-align:left; | [[Ústí nad Labem]] || 89 713 |- | style=text-align:left; | [[Velké Březno]] || 2 316 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velké Chvojno}} || 801 |- ! Ústí nad Labem ! style=text-align:right; | 115 351 |- |} ===Frå Teplice=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bořislav}} || 405 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bystřany}} || 1 898 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bžany}} || 884 |- | style=text-align:left; | [[Dubí i Teplice|Dubí]] || 7 560 |- | style=text-align:left; | [[Duchcov]] || 8 506 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jeníkov i Teplice|Jeníkov}} || 908 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kladruby i Teplice|Kladruby}} || 430 |- | style=text-align:left; | [[Košťany]] || 3 138 |- | style=text-align:left; | [[Krupka]] || 12 106 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lahošť}} || 689 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Modlany}} || 1 030 |- | style=text-align:left; | [[Novosedlice]] || 2 054 |- | style=text-align:left; | [[Osek i Teplice|Osek]] || 4 532 |- | style=text-align:left; | [[Proboštov]] || 2 616 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rtyně nad Bílinou}} || 795 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Srbice i Teplice|Srbice}} || 458 |- | style=text-align:left; | [[Teplice]] || 48 428 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Újezdeček}} || 831 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zabrušany}} || 1 137 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žalany}} || 511 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žim}} || 215 |- ! Teplice ! style=text-align:right; | 99 131 |- |} ===Frå Most=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bečov}} || 1 362 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braňany}} || 1 174 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Havraň}} || 628 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Korozluky}} || 223 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lišnice}} || 198 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lužice i Most|Lužice}} || 548 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malé Březno i Most|Malé Březno}} || 225 |- | style=text-align:left; | [[Most i Tsjekkia|Most]] || 61 306 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Obrnice}} || 1 857 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Patokryje}} || 457 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Polerady i Most|Polerady}} || 226 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Skršín}} || 267 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Volevčice}} || 115 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Želenice i Most|Želenice}} || 453 |- ! Most ! style=text-align:right; | 69 039 |- |} ===Frå Litvínov=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brandov}} || 270 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Český Jiřetín}} || 98 |- | style=text-align:left; | [[Hora Svaté Kateřiny]] || 456 |- | style=text-align:left; | [[Horní Jiřetín]] || 2 090 |- | style=text-align:left; | [[Litvínov]] || 22 388 |- | style=text-align:left; | [[Lom i Most|Lom]] || 3 616 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Louka u Litvínova}} || 663 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mariánské Radčice}} || 463 |- | style=text-align:left; | [[Meziboří]] || 4 669 |- ! Litvínov ! style=text-align:right; | 34 713 |- |} ===Frå Bílina=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Bílina]] || 14 104 |- | style=text-align:left; | [[Hostomice i Teplice|Hostomice]] || 1 173 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hrobčice }} || 031 |- | style=text-align:left; | [[Ledvice]] || 508 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lukov i Teplice|Lukov}} || 141 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Měrunice}} || 301 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Světec}} || 991 |- ! Bílina ! style=text-align:right; | 18 249 |- |} ===Frå Kadaň=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kadaň]] || 17 386 |- | style=text-align:left; | [[Klášterec nad Ohří]] || 13 829 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rokle}} || 388 |- ! Kadaň ! style=text-align:right; | 31 603 |- |} ===Frå Litoměřice=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hlinná}} || 297 |- | style=text-align:left; | [[Litoměřice]] || 23 432 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lovečkovice}} || 593 |- ! Litoměřice ! style=text-align:right; | 24 322 |- |} ===Frå Žatec=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bitozeves}} || 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Blažim i Louny|Blažim}} || 279 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velemyšleves}} || 347 |- ! Žatec ! style=text-align:right; | 1 044 |- |} ===Frå Louny=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Výškov}} || 477 |- ! Louny ! style=text-align:right; | 477 |- |} ===Frå Lovosice=== {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Prackovice nad Labem}} || 634 |- ! Lovosice ! style=text-align:right; | 634 |- |} == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Storbyområde i Tsjekkia|Usti]] [[Kategori:Ústí nad Labem]] [[Kategori:Chomutov]] 2bfhrgiwp35uix1yvu0ifxne9ncwba9 0 433994 3676449 3676279 2026-10-04T15:34:48Z TU-nor 12071 3676449 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Jablonec nad Nisou 2019-07 16.jpg | bilettekst = «Nedre torg» med det gamle rådhuset sentralt i Jablonec nad Nisou | kart = | karttekst = | flagg = Jablonec-vlajka.svg | symbol = Jablonec-znak.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Liberec kraj|Liberec]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Jablonec nad Nisou okres|Jablonec nad Nisou]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 156,81<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 55693 | folketal1type = kommune | folketal1 = 44486 | folketal_by = 25274 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Jablonec nad Nisou'''{{mrk|[[tysk]] ''Gablonz an der Neiße'', [[polsk]] ''Jabłoniec nad Nysą''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Jablonec nad Nisou okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Liberec kraj]] i [[Tsjekkia]]. Jablonec nad Nisou har status som [[lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město'').<ref name="Lovbestemt"/> == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Jablonec nad Nisou.png|mini|250px|Det administrative området til Jablonec nad Nisou innanfor regionen [[Liberec kraj]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Jablonec nad Nisou er ein slik by med utvida fullmakter. ===Lovbestemt by=== Jablonec nad Nisou har status som [[Lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] frå 12.3.2012 etter ei endring av ''Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)''.<ref name="128/2000"/><ref name="72/2012"/> ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Liberec–Jablonec|storbyområde]] for Liberec, Jablonec og områda rundt.<ref name="agg"/> 11 kommunar frå det administrative området til Jablonec nad Nisou inngår i storbyområdet. Dei er merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 24 kommunar frå det administrative området til Liberec og 12 kommunar frå andre administrative område i regionen. ===Kommunar=== Det administrative området til Jablonec nad Nisou omfattar 12 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Bedřichov i Jablonec nad Nisou|Bedřichov]]* * [[Dalešice i Jablonec nad Nisou|Dalešice]]* * [[Frýdštejn]]{{mrk|Overført frå det administrative området til [[Turnov]] til Jablonec nad Nisou frå 1.1.2021<ref name ="Změny2021"/>}} * '''[[Jablonec nad Nisou]]'''* * [[Janov nad Nisou]]* * [[Josefův Důl i Jablonec nad Nisou|Josefův Důl]]* * '''[[Lučany nad Nisou]]'''* * [[Maršovice i Jablonec nad Nisou|Maršovice]]* * [[Nová Ves nad Nisou]]* * [[Pulečný]]* * [[Rádlo]]* * '''[[Rychnov u Jablonce nad Nisou]]'''* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Jablonec nad Nisou SO || 53 119 || 53 961 || 55 693 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Jablonec nad Nisou''' || 44 486 |- | style=text-align:left; | [[Rychnov u Jablonce nad Nisou]] || 2 723 |- | style=text-align:left; | [[Lučany nad Nisou]] || 1 952 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Janov nad Nisou}} || 1 428 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rádlo}} || 932 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Jablonec nad Nisou''' || 25 274 |- | style=text-align:left; | [[Mšeno nad Nisou]]{{mrk|name=a|busetnad i kommunen Jablonec nad Nisou}} || 8 428 |- | style=text-align:left; | [[Rychnov u Jablonce nad Nisou]] || 2 671 |- | style=text-align:left; | [[Jablonecké Paseky]]{{mrk|name=a}} || 2 550 |- | style=text-align:left; | [[Rýnovice]]{{mrk|name=a}} || 2 540 |- | style=text-align:left; | [[Proseč nad Nisou]]{{mrk|name=a}} || 2 056 |- | style=text-align:left; | [[Lučany nad Nisou]] || 1 643 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rádlo}} || 877 |- |} ===Bydelar i Jablonec nad Nisou=== [[Fil:Katastrální mapa Jablonce nad Nisou.png|mini|250px|Bydelane i Jablonec nad Nisou]] Bydelane og tettstadene i Jablonec nad Nisou: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Jablonec nad Nisou || 25 274 |- ! '''Jablonec nad Nisou by''' ! style=text-align:right; | 25 274 |- | style=text-align:left; | [[Jablonecké Paseky]] || 2 550 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kokonín}} || 1 985 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lukášov}} || 272 |- | style=text-align:left; | [[Mšeno nad Nisou]] || 8 428 |- | style=text-align:left; | [[Proseč nad Nisou]] || 2 056 |- | style=text-align:left; | [[Rýnovice]] || 2 540 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrkoslavice}} || 1 381 |- ! Jablonec nad Nisou kommune !style=text-align:right; | 44 486 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="72/2012">{{cite web |title=Zákon č. 72/2012 Sb.: Zákon, kterým se mění zákon č. 128/2000 Sb., o obcích (obecní zřízení), ve znění pozdějších předpisů («Lov av 12.03.2012 om endring av lov nr. 128/2000 om kommuner (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2012-72 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-09-11 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="Lovbestemt">{{cite web |title=Analýzy: Analýza rozsahu výkonu veřejné správy v jednotlivých statutárních městech, městských částech a městských obvodech |url=https://archiv.mv.gov.cz/soubor/analyza-rozsahu-vykonu-verejne-spravy-v-jednotlivych-statutarnich-mestech-mestskych-castech-a-mestskych-obvodech.aspx |website=mvcr.cz |publisher= Ministerstvo vnitra České republiky («Innanriksdepartementet i Tsjekkia») |pages=16–18 |language=cs |date=2018 }}</ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> <ref name ="Změny2021">{{Kjelde www |url=https://www.mvcr.cz/clanek/obecne-o-novem-zakonu-c-51-2020-sb.aspx |tittel= Obecně o novém zákonu č. 51/2020 Sb. |vitja=2026-09-01 |utgjevar=Ministerstvo vnitra České republiky}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Liberec kraj|Jablonec nad Nisou]] [[Kategori:Kommunar i Jablonec nad Nisou okres|Jablonec nad Nisou]] [[Kategori:Byar i Liberec kraj|Jablonec nad Nisou]] [[Kategori:Lovbestemte byar i Tsjekkia|Jablonec nad Nisou]] rc5sp7qsmuignhipewb2so07thzdbab 0 434231 3676580 3674613 2026-10-05T01:40:32Z TU-nor 12071 3676580 wikitext text/x-wiki '''Březina''' kan vise til: * [[Březina i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Březina i Jičín]], ein kommune i [[Jičín]] i distriktet Jičín okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia * [[Březina i Jindřichův Hradec]], ein kommune i [[Jindřichův Hradec]] i distriktet Jindřichův Hradec okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Březina i Mladá Boleslav]], ein kommune i [[Mnichovo Hradiště]] i distriktet Mladá Boleslav okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Březina i Rokycany]], ein kommune i [[Rokycany]] i distriktet Rokycany okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Březina i Svitavy]], ein kommune i [[Moravská Třebová]] i distriktet Svitavy okres i regionen Pardubice kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} tnbge9pi15q8e9i7cz7qbnx6d8khvm9 3676716 3676580 2026-10-05T11:47:52Z TU-nor 12071 3676716 wikitext text/x-wiki '''Březina''' kan vise til: * [[Březina i Jičín]], ein kommune i [[Jičín]] i distriktet Jičín okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia * [[Březina i Jindřichův Hradec]], ein kommune i [[Jindřichův Hradec]] i distriktet Jindřichův Hradec okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Březina i Mladá Boleslav]], ein kommune i [[Mnichovo Hradiště]] i distriktet Mladá Boleslav okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Březina i Rokycany]], ein kommune i [[Rokycany]] i distriktet Rokycany okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Březina i Šlapanice]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Březina i Svitavy]], ein kommune i [[Moravská Třebová]] i distriktet Svitavy okres i regionen Pardubice kraj i Tsjekkia * [[Březina i Tišnov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia {{fleirtyding}} qlmpxc60iynoy10omoyh6t345z9rv0i 0 434264 3676712 3674448 2026-10-05T11:29:32Z TU-nor 12071 3676712 wikitext text/x-wiki {{om}} {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = 2024-08 Náchod (52).jpg | bilettekst = Utsyn over Náchod frå borga | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Nachod.svg | symbol = Náchod CoA CZ.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Hradec Králové kraj|Hradec Králové]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Náchod okres|Náchod]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 355,72<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 58209 | folketal1type = kommune | folketal1 = 19061 | folketal_by = 12128 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Náchod'''{{mrk|[[tysk]] ''Nachod''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Náchod okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Hradec Králové kraj]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Náchod.png|mini|250px|Det administrative området til Náchod innanfor regionen [[Hradec Králové kraj]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Náchod er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Náchod omfattar 37 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 6 byar (tsjekkisk ''město'') og 4 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Bezděkov nad Metují]] * [[Borová i Náchod|Borová]] * [[Brzice]] * [[Bukovice i Náchod|Bukovice]] * [[Červená Hora]] * '''[[Červený Kostelec]]''' * [[Česká Čermná]] * [[Česká Metuje]] * '''[[Česká Skalice]]''' * [[Dolní Radechová]] * [[Hořičky]] * [[Horní Radechová]] * '''[[Hronov]]''' * [[Kramolna]] * [[Lhota pod Hořičkami]] * [[Litoboř]] * ''[[Machov]]'' * [[Mezilečí]] * '''[[Náchod]]''' * ''[[Nový Hrádek]]'' * '''[[Police nad Metují]]''' * [[Říkov]] * [[Slatina nad Úpou]] * '''[[Stárkov]]''' * [[Studnice i Náchod|Studnice]] * [[Suchý Důl]] * [[Velká Jesenice]] * [[Velké Petrovice]] * ''[[Velké Poříčí]]'' * [[Velký Třebešov]] * [[Vestec i Náchod|Vestec]] * [[Vysoká Srbská]] * [[Vysokov]] * [[Zábrodí]] * [[Žďár nad Metují]] * [[Žďárky]] * ''[[Žernov i Náchod|Žernov]]'' }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Náchod SO || 61 600 || 60 384 || 58 209 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Náchod''' || 19 061 |- | style=text-align:left; | [[Červený Kostelec]] || 8 016 |- | style=text-align:left; | [[Hronov]] || 6 016 |- | style=text-align:left; | [[Česká Skalice]] || 4 932 |- | style=text-align:left; | [[Police nad Metují]] || 3 892 |- | style=text-align:left; | [[Velké Poříčí]] || 2 196 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Studnice i Náchod|Studnice}} || 1 079 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Machov}} || 1 042 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kramolna}} || 1 004 |- | style=text-align:left; | ... || |- | style=text-align:left; | [[Stárkov]] || 613 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Náchod''' || 12 128 |- | style=text-align:left; | [[Červený Kostelec]] || 5 087 |- | style=text-align:left; | [[Hronov]] || 3 756 |- | style=text-align:left; | [[Staré Město nad Metují]]{{mrk|name=a|busetnad i kommunen Náchod}} || 3 534 |- | style=text-align:left; | [[Česká Skalice]] || 3 454 |- | style=text-align:left; | [[Velká Ledhuje]]{{mrk|busetnad i kommunen [[Police nad Metují]]}} || 2 244 |- | style=text-align:left; | [[Velké Poříčí]] || 2 196 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Běloves}}{{mrk|name=a}} || 1 306 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lhota za Červeným Kostelcem}}{{mrk|busetnad i kommunen [[Červený Kostelec]]}} || 1 207 |- | style=text-align:left; | [[Police nad Metují]] || 1 172 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zbečník}}{{mrk|busetnad i kommunen [[Hronov]]}} || 1 008 |- |} ===Bydelar i Náchod=== [[Fil:NA Náchod.png|mini|250px|Bydelane i Náchod]] Bydelane og tettstadene i Náchod: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Náchod || 12 128 |- ! Náchod by ! style=text-align:right; | 12 128 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Babí}} || 635 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Běloves}} || 1 306 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bražec i Náchod|Bražec}} || 257 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dobrošov}} || 113 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jizbice}} || 246 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lipí}} || 402 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malé Poříčí}} || 246 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pavlišov}} || 194 |- | style=text-align:left; | [[Staré Město nad Metují]] || 3 534 |- ! Náchod kommune !style=text-align:right; | 19 061 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Hradec Králové kraj|Nachod]] [[Kategori:Kommunar i Náchod okres|Nachod]] [[Kategori:Byar i Hradec Králové kraj|Nachod]] h2i0uz2xxib65gttkyuwi86n601mgoh 0 434341 3676640 3674362 2026-10-05T08:48:13Z Migne 2086 /* Slalåm */ 3676640 wikitext text/x-wiki '''Alpine greiner under vinter-OL 2026''' vart avvikla i [[Cortina d'Ampezzo]] i [[Belluno-provinsen]] i [[Veneto]] og i [[Bormio]] i [[Sondrio-provinsen]] i [[Lombardia]], ei 150 kilometer lengre vest. Alpinøvingane for menn fann stad i Bormio, kvinnene tevla i Cortina d'Ampezzo. Tevlingane gjekk føre seg i tida 7.–18. februar og omfatta 10 tevlingar. 306 deltakarar, likt fordelt kvinner og menn, var påmeld. Franjo von Allmen frå [[Sveits]] og [[Federica Brignone]] frå [[Italia]] vann kvar sine to gullmedaljar, Allmen ein tredje i parkombinasjon. '''Noreg''' fekk ein sølvmedalje ved [[Thea Louise Stjernesund]] i storslalåm og ein bronsemedalje ved [[Henrik Kristoffersen]] i slalåm. Elles vart [[Timon Haugan]] nummer 4 i slalåm, [[Atle McGrath]] nummer 5 i storslalåm og [[Kajsa Vickhoff Lie]] det same i super-g, [[Mina Holtmann]] kom på sjette- og Eirik Hystad Solberg sjuandeplass i storslalåm, medan Fredrik Møller vart åttandemann i super-g. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Loïc Meillard | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| 1.53,61 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Fabio Gstrein | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| 1.53,94 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Henrik Kristoffersen]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| 1.54,74 |- ! 4 | align=left| [[Timon Haugan]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| 1.55,03 |- ! 5 | align="left" | Armand Marchant | align="left" | {{flagg|Belgia|lenke}} | align="left"| 1.55,61 |- ! 6 | align="left" | Tanguy Nef | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| 1.55,63 |- ! 7 | align="left" | [[Eirik Hystad Solberg]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| 1.55,74 |- ! 8 | align="left" | Michael Matt | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| 1.55,75 |} </div> Dato: 16. februar<br /> Høgdeskilnad: 203 m<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Lucas Braathen]] | align="left" | {{flagg|Brasil|lenke}} | align="left"| 2.25,00 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Marco Odermatt]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| 2.25,58 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Loïc Meillard | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| 2.26,17 |- ! 4 | align=left| Thomas Tumler | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| 2.26,45 |- ! 5 | align=left| [[Atle McGrath]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| 2.26,82 |- ! 6 | align="left" | Léo Anguenot | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left"| 2.26,99 |- ! 7 | align="left" | [[Henrik Kristoffersen]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| 2.27,04 |- ! 8 | align=left| Stefan Brennsteiner | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| 2.27,23 |} </div> Dato: 14. februar<br /> Høgdeskilnad: 390 m<br /> {{clear}} === Super-G === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | Franjo von Allmen | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| 1.25,32 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| Ryan Cochran-Siegle | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align="left"| 1.25,45 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Marco Odermatt]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| 1.25,60 |- ! 4 | align=left| Nils Allègre | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left"| 1.25,63 |- ! 5 | align=left| Raphael Haaser | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| 1.25,89 |- ! 6 | align=left| Giovanni Franzoni | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align="left"| 1.25,95 |- ! 7 | align="left" | [[Vincent Kriechmayr]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| 1.26,10 |- ! 8 | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| 1.26,12 |} </div> Dato: 11. februar <br /> Løypelengd: 2414 m, høgdeskilnad: 714 m<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | Franjo von Allmen | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| 1.51,61 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Giovanni Franzoni | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align="left"| 1.51,81 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Dominik Paris]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left"| 1.52,11 |- ! 4 | align=left| [[Marco Odermatt]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| 1.52,31 |- ! 5 | align="left" | Alexis Monney | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| 1.52,36 |- ! 6 | align="left" | [[Vincent Kriechmayr]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| 1.52,38 |- ! 7 | align="left"| Daniel Hemetsberger | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| 1.52,58 |- ! 8 | align=left| Nils Allègre | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left"| 1.52,80 |} </div> Dato: 7. februar<br /> Løypelengd: 3442 m, høgdeskilnad: 1023 m<br /> {{clear}} === Par-kombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| style="border:1px solid #808080; color:black; background-color:#EFEFEF;" cellspacing="2" cellpadding="2" width="490" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Utfor ! Slalåm ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| Franjo von Allmen <br /> Tanguy Nef | style="text-align:center" | 1.52,22 | style="text-align:center" | <br /> 51,82 | style="text-align:center" | <br /> 2.44,04 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! [[Fil:Silver medal with cup.svg|16px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | [[Vincent Kriechmayr]] <br /> Manuel Feller | style="text-align:center" | 1.53,05 | style="text-align:center" | <br /> 51,98 | style="text-align:center" | <br /> |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! [[Fil:Silver medal with cup.svg|16px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left"| [[Marco Odermatt]] <br /> Loïc Meillard | style="text-align:center" | 1.52,08 | style="text-align:center" | <br /> 52,95 | style="text-align:center" | <br /> 2.45,03 |} </div> Torsdag 9. februar <div style="clear:both;"></div> ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Mikaela Shiffrin]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 1.39,10 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Camille Rast | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1.40,60 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Anna Swenn-Larsson | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1.40,81 |- ! 4 | align="left" | [[Wendy Holdener]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1.41,03 |- ! 5 | align="left"| Katharina Truppe | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.41,10 |- ! 6 | align="left"| Katharina Huber | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.41,18 |- ! 7 | align="left" | Mélanie Meillard | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1.41,25 |- ! 8 | align="left"| Paula Moltzan | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 1.41,29 |} </div> Dato: 18. februar<br /> Høgdeskilnad: 180 m<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Federica Brignone]] | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 2.13,50 |- |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Thea Louise Stjernesund]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | |- |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| Sara Hector | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 2.14,12 |- ! 4 | align="left" | Lara Della Mea | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 2.14,17 |- ! 5 | align="left"| Julia Scheib | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 2.14,19 |- ! 6 | align="left" | [[Mina Holtmann]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 2.14,24 |- ! 7 | align=left| Maryna Gąsienica-Daniel | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 2.14,25 |- ! 8 | align=left| Alice Robinson | align="left"| {{flagg|New Zealand|lenke}} | align="left" | 2.14,30 |- |} </div> Dato: 15. februar<br /> Høgdeskilnad: 395 m<br /> {{clear}} === Super-G === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Federica Brignone]] | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1.23,41 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Romane Miradoli | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 1.23,82 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Cornelia Hütter | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.23,93 |- ! 4 | align=left| Ariane Rädler | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.23,94 |- ! 5 | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | |- ! | align="left" | Laura Pirovano | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1.24,17 |- ! 7 | align="left" | Elena Curtoni | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1.24,18 |- ! 8 | align=left| Camille Cerutti | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | |- ! | align=left| Alice Robinson | align="left"| {{flagg|New Zealand|lenke}} | align="left" | 1.24,44 |- |} </div> Dato: 12. februar<br /> Løypelengd: 2105 m, høgdeskilnad: 635 m<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Breezy Johnson | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 1.36,10 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Emma Aicher | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 1.36,14 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Sofia Goggia]] | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1.36,69 |- ! 4 | align="left"| Jacqueline Wiles | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | |- ! | align="left" | Cornelia Hütter | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.36,96 |- ! 6 | align="left" | Laura Pirovano | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1.37,04 |- ! 7 | align="left" | [[Kajsa Vickhoff Lie]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 1.37,08 |- ! 8 | align=left| Ariane Rädler | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.37,20 |} </div> Dato: 8. februar<br /> Løypelengd: 2572 m, høgdeskilnad: 760 m<br /> {{clear}} === Par-kombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| style="border:1px solid #808080; color:black; background-color:#EFEFEF;" cellspacing="2" cellpadding="2" width="490" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Utfor ! Slalåm ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"|Ariane Rädler <br /> Katharina Huber | style="text-align:center" | 1.36,66 | style="text-align:center" | <br /> 45,01 | style="text-align:center" | <br /> 2.21,66 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! [[Fil:Silver medal with cup.svg|16px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | Kira Weidle <br /> Emma Aicher | style="text-align:center" | 1.37,33 | style="text-align:center" | <br /> 44,38 | style="text-align:center" | <br /> 2.21,71 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! [[Fil:Bronze medal with cup.svg|16px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align="left"| Jacqueline Wiles <br /> Paula Moltzan | style="text-align:center" | 1.37,04 | style="text-align:center" | <br /> 44,87 | style="text-align:center" | <br /> 2.21,91 |} </div> Torsdag 10. februar <div style="clear:both;"></div> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Olympische Winterspiele 2026/Ski Alpin|Olympische Winterspiele 2026/Ski Alpin]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 24. september 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Øvingar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Alpine greiner under vinter-OL]] [[Kategori:Alpint i 2026]] sod3dtojbm5f2vsl3dr3qyyc501d4d6 0 434362 3676552 3674281 2026-10-04T22:49:26Z TU-nor 12071 3676552 wikitext text/x-wiki {{om}} {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Rosice od jihu.jpg | bilettekst = Utsyn mot Rosice | kart = | karttekst = | flagg = Rosice (okres Brno-venkov)-vlajka.png | symbol = Znak Rosice (Brno-venkov).jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 174,45<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 26565 | folketal1type = kommune | folketal1 = 6600 | folketal_by = 6600 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Rosice'''{{mrk|[[tysk]] ''Rossitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Rosice.PNG|mini|250px|Det administrative området til Rosice innanfor regionen [[Sør-Mähren]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Rosice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> 19 av kommunane frå det administrative området til Rosice inngår i storbyområdet. Dei er merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 165 kommunar frå andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til Rosice omfattar 24 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 2 byar (tsjekkisk ''město'') og ein marknadsby (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Babice u Rosic]]* * [[Domašov]]* * [[Javůrek]]* * [[Kratochvilka]]* * [[Lesní Hluboké]]* * [[Litostrov]]* * [[Lukovany]] * ''[[Ostrovačice]]''* * [[Příbram na Moravě]]* * [[Přibyslavice i Brno-venkov|Přibyslavice]]* * '''[[Rosice]]'''* * [[Rudka]]* * [[Říčany i Brno-venkov|Říčany]]* * [[Říčky i Brno-venkov|Říčky]]* * [[Stanoviště i Brno-venkov|Stanoviště]] * [[Tetčice]]* * [[Újezd u Rosic]] * [[Veverské Knínice]]* * [[Vysoké Popovice]]* * [[Zakřany]] * [[Zálesná Zhoř]] * [[Zastávka i Brno-venkov|Zastávka]]* * [[Zbraslav]]* * '''[[Zbýšov]]'''* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Rosice SO || 22 817 || 24 467 || 26 565 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Rosice''' || 6 600 |- | style=text-align:left; | [[Zbýšov]] || 3 656 |- | style=text-align:left; | [[Zastávka i Brno-venkov|Zastávka]] || 2 584 |- | style=text-align:left; | [[Říčany i Brno-venkov|Říčany]] || 2 074 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zbraslav}} || 1 229 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tetčice}} || 1 135 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Rosice''' || 6 600 |- | style=text-align:left; | [[Zbýšov]] || 3 656 |- | style=text-align:left; | [[Zastávka i Brno-venkov|Zastávka]] || 2 584 |- | style=text-align:left; | [[Říčany i Brno-venkov|Říčany]] || 2 074 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zbraslav}} || 1 229 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tetčice}} || 1 135 |- |} ===Bydelar i Rosice=== Bydelane og tettstadene i Rosice: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Rosice || 6 600 |- ! Rosice by ! style=text-align:right; | 6 600 |- ! Rosice kommune !style=text-align:right; | 6 600 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Mähren|Rosice]] [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Rosice]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Rosice]] stux1e8cy205vom71nd8wdccbeaf8cc 0 434393 3676512 3676232 2026-10-04T20:17:42Z TU-nor 12071 3676512 wikitext text/x-wiki '''Němčice''' eller '''Nemčice''' kan vise til: * [[Němčice i Blansko]], ein kommune i [[Boskovice]] i distriktet Blansko okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Němčice i Domažlice]], ein kommune i [[Domažlice]] i distriktet Domažlice okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Němčice i Ivančice]], ein busetnad i kommunen [[Ivančice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Němčice i Kolín]], ein kommune i [[Kolín]] i distriktet Kolín okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Němčice i Mladá Boleslav]], ein kommune i [[Mladá Boleslav]] i distriktet Mladá Boleslav okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Němčice i Pardubice]], ein kommune i [[Pardubice]] i distriktet Pardubice okres i regionen Pardubice kraj i Tsjekkia * [[Němčice i Prachatice]], ein kommune i [[Prachatice]] i distriktet Prachatice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Němčice i Strakonice]], ein kommune i [[Strakonice]] i distriktet Strakonice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Němčice i Svitavy]], ein kommune i [[Litomyšl]] i distriktet Svitavy okres i regionen Pardubice kraj i Tsjekkia * [[Nemčice i Topoľčany]], ein kommune i distriktet [[Topoľčany okres]] i regionen Nitra kraj i Slovakia * [[Dolní Němčice]], ein busetnad i kommunen [[Dačice]] i distriktet Jindřichův Hradec okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Horní Němčice]], ein kommune i [[Dačice]] i distriktet Jindřichův Hradec okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}} nka55qsypz1gnkvsqnzwxw6gio68ezs 0 434394 3676570 3674261 2026-10-05T01:22:16Z TU-nor 12071 3676570 wikitext text/x-wiki '''Moravany''' kan vise til: * [[Moravany i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Moravany i Michalovce]], ein kommune i distriktet [[Michalovce okres]] i regionen Košice kraj i Slovakia * [[Moravany i Pardubice]], ein kommune i [[Pardubice]] i distriktet Pardubice okres i regionen Pardubice kraj i Tsjekkia * [[Moravany nad Váhom]], ein kommune i distriktet Piešťany okres i regionen Trnava kraj i Slovakia {{fleirtyding}} jfr5pky9fvbrlrzmatsz65wht6l91kv 0 434568 3676693 3676238 2026-10-05T10:52:20Z TU-nor 12071 3676693 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Panorama Telc namesti z vysky.jpg | bilettekst = Det historiske sentrumet i Telč | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Telc.svg | symbol = Telc CoA.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Vysočina kraj|Vysočina]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Jihlava okres|Jihlava]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 291,34<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 12542 | folketal1type = kommune | folketal1 = 5151 | folketal_by = 5073 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Telč'''{{mrk|[[tysk]] ''Teltsch''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Jihlava okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Vysočina kraj]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Telč.png|mini|250px|Det administrative området til Telč innanfor regionen [[Vysočina kraj]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Telč er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Telč omfattar 45 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er ein by (tsjekkisk ''město'') og 3 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Bohuslavice i Jihlava|Bohuslavice]] * [[Borovná]] * [[Černíč]] * [[Dolní Vilímeč]] * [[Doupě]] * [[Dyjice]] * [[Horní Myslová]] * [[Hostětice]] * [[Jindřichovice i Jihlava|Jindřichovice]] * [[Klatovec]] * [[Knínice i Jihlava|Knínice]] * [[Kostelní Myslová]] * [[Krahulčí]] * [[Krasonice]] * [[Lhotka i Jihlava|Lhotka]] * [[Markvartice i Jihlava|Markvartice]] * ''[[Mrákotín i Jihlava|Mrákotín]]'' * [[Mysletice]] * [[Mysliboř]] * [[Nevcehle]] * ''[[Nová Říše]]'' * [[Olšany i Jihlava|Olšany]] * [[Olší i Jihlava|Olší]] * [[Ořechov i Jihlava|Ořechov]] * [[Panské Dubenky]] * [[Radkov i Jihlava)|Radkov]] * [[Řásná]] * [[Řídelov]] * [[Rozseč i Jihlava|Rozseč]] * [[Sedlatice]] * [[Sedlejov]] * ''[[Stará Říše]]'' * [[Strachoňovice]] * [[Svojkovice i Jihlava|Svojkovice]] * '''[[Telč]]''' * [[Urbanov]] * [[Vanov]] * [[Vanůvek]] * [[Vápovice]] * [[Volevčice i Jihlava|Volevčice]] * [[Vystrčenovice]] * [[Zadní Vydří]] * [[Žatec i Jihlava|Žatec]] * [[Zdeňkov]] * [[Zvolenovice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Telč SO || 13 814 || 13 036 || 12 542 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Telč''' || 5 151 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mrákotín i Jihlava|Mrákotín}} || 846 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Říše}} || 811 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Krahulčí}} || 612 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stará Říše}} || 600 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Telč''' || 5 073 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Říše}} || 811 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mrákotín i Jihlava|Mrákotín}} || 766 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Krahulčí}} || 612 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stará Říše}} || 597 |- |} ===Bydelar i Telč === Bydelane og tettstadene i Telč: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Telč-Vnitřní Město || 260 |- | style=text-align:left; | Telč-Podolí || 970 |- | style=text-align:left; | Telč-Staré Město || 2 429 |- | style=text-align:left; | Telč-Štěpnice || 1 414 |- ! Telč by ! style=text-align:right; | 5 073 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Studnice i Telč|Studnice}} || 78 |- ! Telč kommune !style=text-align:right; | 5 151 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jihlava|Jihlava]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. november 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{1911}} {{refslutt}} <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Vysočina kraj|Telc]] [[Kategori:Kommunar i Jihlava okres|Telc]] [[Kategori:Byar i Vysočina kraj|Telc]] qptya5ghmqud9ydwonqkfql3gkf91bq 0 434589 3676690 3675206 2026-10-05T10:30:10Z TU-nor 12071 3676690 wikitext text/x-wiki '''Skryje''' kan vise til: * [[Skryje i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Skryje i Havlíčkův Brod]], ein kommune i [[Havlíčkův Brod]] i distriktet Havlíčkův Brod okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia *[[Skryje i Rakovník]], ein kommune i [[Rakovník]] i distriktet Rakovník okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}} rbvxypo98zeyhmictdm40fkdsf2605i 0 434685 3676546 3676236 2026-10-04T22:27:59Z TU-nor 12071 3676546 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Třebíč Ghetto 'Entry'.jpg | bilettekst = Inngangen til det godt bevarte jødiske kvarteret i Třebíč | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Trebic.svg | symbol = CoA of Trebic.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Vysočina kraj|Vysočina]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Třebíč okres|Třebíč]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 837,45<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 71915 | folketal1type = kommune | folketal1 = 34368 | folketal_by = 25731 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Třebíč'''{{mrk|[[tysk]] ''Trebitsch''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Třebíč okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Vysočina kraj]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Třebíč.png|mini|250px|Det administrative området til Třebíč innanfor regionen [[Vysočina kraj]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Třebíč er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Třebíč omfattar 93 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og 8 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Bačice]] * [[Benetice]] * [[Biskupice-Pulkov]] * [[Bochovice]] * [[Bransouze]] * ''[[Budišov]]'' * [[Čáslavice]] * [[Čechočovice]] * [[Čechtín]] * [[Červená Lhota]] * [[Chlístov i Třebíč|Chlístov]] * [[Chlum i Třebíč|Chlum]] * [[Číhalín]] * [[Číchov]] * [[Číměř i Třebíč|Číměř]] * ''[[Dalešice i Třebíč|Dalešice]]'' * [[Dolní Vilémovice]] * [[Dukovany]] * ''[[Heraltice]]'' * [[Hodov]] * [[Horní Heřmanice i Třebíč|Horní Heřmanice]] * [[Horní Smrčné]] * [[Horní Újezd i Třebíč|Horní Újezd]] * [[Horní Vilémovice]] * '''[[Hrotovice]]''' * [[Hroznatín]] * [[Hvězdoňovice]] * '''[[Jaroměřice nad Rokytnou]]''' * [[Kamenná i Třebíč|Kamenná]] * [[Klučov i Třebíč|Klučov]] * [[Kojatín]] * [[Kojetice i Třebíč|Kojetice]] * [[Koněšín]] * [[Kouty i Třebíč|Kouty]] * [[Kožichovice]] * [[Kozlany i Třebíč|Kozlany]] * [[Krahulov]] * [[Krhov i Třebíč|Krhov]] * [[Lesůňky]] * [[Lipník i Třebíč|Lipník]] * [[Litovany]] * [[Loukovice]] * [[Markvartice i Třebíč|Markvartice]] * [[Mastník]] * [[Mikulovice i Třebíč|Mikulovice]] * [[Myslibořice]] * [[Nárameč]] * [[Nová Ves i Třebíč|Nová Ves]] * [[Nový Telečkov]] * [[Odunec]] * [[Okřešice]] * ''[[Okříšky]]'' * ''[[Opatov i Třebíč|Opatov]]'' * [[Ostašov]] * [[Petrovice i Třebíč|Petrovice]] * [[Petrůvky]] * [[Pokojovice]] * [[Pozďatín]] * [[Přeckov]] * [[Předín]] * [[Přešovice]] * [[Přibyslavice i Třebíč|Přibyslavice]] * [[Příštpo]] * [[Pyšel]] * [[Račice i Třebíč|Račice]] * [[Radkovice u Hrotovic]] * [[Radonín]] * [[Radošov]] * [[Římov i Třebíč|Římov]] * [[Rohy]] * ''[[Rokytnice nad Rokytnou]]'' * [[Rouchovany]] * [[Rudíkov]] * [[Šebkovice]] * [[Slavětice]] * [[Slavičky]] * [[Smrk i Třebíč|Smrk]] * ''[[Stařeč]]'' * [[Štěměchy]] * [[Střítež i Třebíč|Střítež]] * [[Stropešín]] * [[Studnice i Třebíč|Studnice]] * [[Svatoslav i Třebíč|Svatoslav]] * [[Trnava i Třebíč|Trnava]] * [[Třebenice i Třebíč|Třebenice]] * '''[[Třebíč]]''' * [[Valdíkov]] * [[Valeč i Třebíč|Valeč]] * ''[[Vladislav i Třebíč|Vladislav]]'' * [[Vlčatín]] * [[Výčapy]] * [[Zárubice]] * [[Zašovice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Třebíč SO || 76 511 || 74 425 || 71 915 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Třebíč''' || 34 368 |- | style=text-align:left; | [[Jaroměřice nad Rokytnou]] || 3 909 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Okříšky}} || 1 960 |- | style=text-align:left; | [[Hrotovice]] || 1 729 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stařeč}} || 1 589 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Budišov}} || 1 206 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vladislav i Třebíč|Vladislav}} || 1 144 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rouchovany}} || 1 118 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Třebíč''' || 25 731 |- | style=text-align:left; | [[Podklášteří]]{{mrk|name=a|Busetnad i kommunen Třebíč}} || 3 298 |- | style=text-align:left; | [[Jaroměřice nad Rokytnou]] || 3 041 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Okříšky}} || 1 960 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Týn}}{{mrk|name=a}} || 1 925 |- | style=text-align:left; | [[Hrotovice]] || 1 729 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stařeč}} || 1 508 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Budišov}} || 1 099 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rouchovany}} || 1 043 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vladislav i Třebíč|Vladislav}} || 891 |- |} ===Bydelar i Třebíč === [[Fil:Trebic mc.svg|mini|250px|Bydelane i Třebíč]] Bydelane og tettstadene i Třebíč: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Borovina<small> (del)</small>{{mrk|Området {{ikkjeraud|Sídliště Za Rybníkem}} er ikkje medrekna her, men inngår i bydelen {{ikkjeraud|Řípov}} (1 849 innbyggjarar).}} || 2 886 |- | style=text-align:left; | Horka-Domky || 7 205 |- | style=text-align:left; | Jejkov || 355 |- | style=text-align:left; | Nové Dvory || 12 453 |- | style=text-align:left; | Nové Město || 1 593 |- | style=text-align:left; | Stařečka || 531 |- | style=text-align:left; | Vnitřní Město || 708 |- ! Třebíč by ! style=text-align:right; | 25 731 |- | style=text-align:left; | Borovina<small> (del)</small>{{mrk|Området {{ikkjeraud|Sídliště Za Rybníkem}} inngår i bydelen {{ikkjeraud|Řípov}}.}} || 1 849 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Budíkovice}} || 245 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pocoucov}} || 181 |- | style=text-align:left; | [[Podklášteří]] || 3 298 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ptáčov}} || 208 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Račerovice}} || 154 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Řípov}} || 69 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Slavice}} || 272 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sokolí}} || 109 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Týn}} || 1 925 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zámostí}}{{mrk|Inngår i bydelen [[Podklášteří]].}} || 327 |- ! Třebíč kommune !style=text-align:right; | 34 368 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Vysočina kraj|Trebic]] [[Kategori:Kommunar i Třebíč okres|Trebic]] [[Kategori:Byar i Vysočina kraj|Trebic]] g8ws4rkbk59e17g783m0o482pacefgk 0 434696 3676564 3676225 2026-10-05T01:13:13Z TU-nor 12071 3676564 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Namest nad Oslavou.JPG | bilettekst = Bru over elva [[Oslava]] i Náměšť nad Oslavou | kart = | karttekst = | flagg = Náměšť nad Oslavou TR flag.svg | symbol = Náměšť nad Oslavou CoA.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Vysočina kraj|Vysočina]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Třebíč okres|Třebíč]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 211,27<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 13791 | folketal1type = kommune | folketal1 = 4705 | folketal_by = 4482 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Náměšť nad Oslavou'''{{mrk|[[tysk]] ''Namiest'', ''Namiest an der Oslawa''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Třebíč okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Vysočina kraj]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Náměšť nad Oslavou.png|mini|250px|Det administrative området til Náměšť nad Oslavou innanfor regionen [[Vysočina kraj]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Náměšť nad Oslavou er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Náměšť nad Oslavou omfattar 27 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er ein by (tsjekkisk ''město'') og ein marknadsby (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Březník]] * [[Čikov]] * [[Hartvíkovice]] * [[Hluboké]] * [[Jasenice i Třebíč|Jasenice]] * [[Jinošov]] * [[Kladeruby nad Oslavou]] * [[Kralice nad Oslavou]] * [[Kramolín i Třebíč|Kramolín]] * [[Krokočín]] * [[Kuroslepy]] * [[Lesní Jakubov]] * [[Lhánice]] * ''[[Mohelno]]'' * [[Naloučany]] * '''[[Náměšť nad Oslavou]]''' * [[Ocmanice]] * [[Okarec]] * [[Popůvky i Třebíč|Popůvky]] * [[Pucov i Třebíč|Pucov]] * [[Rapotice]] * [[Sedlec i Třebíč|Sedlec]] * [[Studenec i Třebíč|Studenec]] * [[Sudice i Třebíč|Sudice]] * [[Třesov]] * [[Vícenice u Náměště nad Oslavou]] * [[Zahrádka i Třebíč|Zahrádka]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Náměšť nad Oslavou SO || 13 689 || 13 636 || 13 791 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Náměšť nad Oslavou''' || 4 705 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mohelno}} || 1 307 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kralice nad Oslavou}} || 1 006 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lesní Jakubov}} || 797 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Březník}} || 685 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Náměšť nad Oslavou''' || 4 482 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mohelno}} || 1 307 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kralice nad Oslavou}} || 883 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lesní Jakubov}} || 797 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Březník}} || 685 |- |} ===Bydelar i Náměšť nad Oslavou === Bydelane og tettstadene i Náměšť nad Oslavou: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Náměšť nad Oslavou || 4 482 |- ! Náměšť nad Oslavou by ! style=text-align:right; | 4 482 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jedov}} || 71 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Otradice}} || 52 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zňátky}} || 100 |- ! Náměšť nad Oslavou kommune !style=text-align:right; | 4 705 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Vysočina kraj|Namest]] [[Kategori:Kommunar i Třebíč okres|Namest]] [[Kategori:Byar i Vysočina kraj|Namest]] gzo4w9ynqjazetjwp6a2ssaakylvm1n 0 434729 3676549 3675983 2026-10-04T22:39:48Z TU-nor 12071 3676549 wikitext text/x-wiki '''Újezd''' kan vise til: * [[Újezd i Beroun]], ein kommune i [[Hořovice]] i distriktet Beroun okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Újezd i Domažlice]], ein kommune i [[Domažlice]] i distriktet Domažlice okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Újezd i Plzeň]], ein busetnad i kommunen [[Plzeň]] i distriktet Plzeň-město okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Újezd i Vodňany]], ein busetnad i kommunen [[Vodňany]] i distriktet Strakonice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Újezd i Žďár nad Sázavou]], ein kommune i [[Žďár nad Sázavou]] i distriktet Žďár nad Sázavou okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia * [[Újezd nade Mží]], ein kommune i [[Nýřany]] i distriktet Plzeň-sever okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Újezd pod Troskami]], ein kommune i [[Jičín]] i distriktet Jičín okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia * [[Újezd u Chocně]], ein kommune i [[Vysoké Mýto]] i distriktet Ústí nad Orlicí okres i regionen Pardubice kraj i Tsjekkia * [[Újezd u Plánice]], ein kommune i [[Klatovy]] i distriktet Klatovy okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Újezd u Přelouče]], ein kommune i [[Přelouč]] i distriktet Pardubice okres i regionen Pardubice kraj i Tsjekkia * [[Újezd u Rosic]], ein kommune i [[Rosice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Újezd u Sezemic]], ein kommune i [[Pardubice]] i distriktet Pardubice okres i regionen Pardubice kraj i Tsjekkia * [[Bílý Újezd]], ein kommune i [[Rychnov nad Kněžnou]] i distriktet Rychnov nad Kněžnou okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia * [[Chodský Újezd]], ein kommune i [[Tachov]] i distriktet Tachov okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Dlouhý Újezd]], ein kommune i [[Tachov]] i distriktet Tachov okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Dolní Újezd]], ein kommune i [[Litomyšl]] i distriktet Svitavy okres i regionen Pardubice kraj i Tsjekkia * [[Drahoňův Újezd]], ein kommune i [[Rokycany]] i distriktet Rokycany okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Hradišťský Újezd]], ein busetnad i kommunen [[Blovice]] i distriktet Plzeň-jih okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Kumburský Újezd]], ein busetnad i kommunen [[Nová Paka]] i distriktet Jičín okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia * [[Malý Újezd]], ein kommune i [[Mělník]] i distriktet Mělník okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Ostrolovský Újezd]], ein kommune i [[Trhové Sviny]] i distriktet České Budějovice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Panoší Újezd]], ein kommune i [[Rakovník]] i distriktet Rakovník okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Podhorní Újezd a Vojice]], ein kommune i [[Hořice]] i distriktet Jičín okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia * [[Pletený Újezd]], ein kommune i [[Kladno]] i distriktet Kladno okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Svijanský Újezd]], ein kommune i [[Turnov]] i distriktet Liberec okres i regionen Liberec kraj i Tsjekkia * [[Svatojanský Újezd]], ein kommune i [[Jičín]] i distriktet Jičín okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia Sjå òg: * [[Červený Újezd]] * [[Horní Újezd]] * [[Kamenný Újezd]] * [[Vysoký Újezd]] {{fleirtyding}} o6qlcuwjpd5y14m2k3ugnqum7n5op1i 3676612 3676549 2026-10-05T08:07:21Z TU-nor 12071 3676612 wikitext text/x-wiki '''Újezd''' kan vise til: * [[Újezd i Beroun]], ein kommune i [[Hořovice]] i distriktet Beroun okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Újezd i Domažlice]], ein kommune i [[Domažlice]] i distriktet Domažlice okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Újezd i Plzeň]], ein busetnad i kommunen [[Plzeň]] i distriktet Plzeň-město okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Újezd i Vodňany]], ein busetnad i kommunen [[Vodňany]] i distriktet Strakonice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Újezd i Žďár nad Sázavou]], ein kommune i [[Žďár nad Sázavou]] i distriktet Žďár nad Sázavou okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia * [[Újezd nade Mží]], ein kommune i [[Nýřany]] i distriktet Plzeň-sever okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Újezd pod Troskami]], ein kommune i [[Jičín]] i distriktet Jičín okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia * [[Újezd u Brna]], ein kommune i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Újezd u Chocně]], ein kommune i [[Vysoké Mýto]] i distriktet Ústí nad Orlicí okres i regionen Pardubice kraj i Tsjekkia * [[Újezd u Plánice]], ein kommune i [[Klatovy]] i distriktet Klatovy okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Újezd u Přelouče]], ein kommune i [[Přelouč]] i distriktet Pardubice okres i regionen Pardubice kraj i Tsjekkia * [[Újezd u Rosic]], ein kommune i [[Rosice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Újezd u Sezemic]], ein kommune i [[Pardubice]] i distriktet Pardubice okres i regionen Pardubice kraj i Tsjekkia * [[Bílý Újezd]], ein kommune i [[Rychnov nad Kněžnou]] i distriktet Rychnov nad Kněžnou okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia * [[Chodský Újezd]], ein kommune i [[Tachov]] i distriktet Tachov okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Dlouhý Újezd]], ein kommune i [[Tachov]] i distriktet Tachov okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Dolní Újezd]], ein kommune i [[Litomyšl]] i distriktet Svitavy okres i regionen Pardubice kraj i Tsjekkia * [[Drahoňův Újezd]], ein kommune i [[Rokycany]] i distriktet Rokycany okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Hradišťský Újezd]], ein busetnad i kommunen [[Blovice]] i distriktet Plzeň-jih okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Kumburský Újezd]], ein busetnad i kommunen [[Nová Paka]] i distriktet Jičín okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia * [[Malý Újezd]], ein kommune i [[Mělník]] i distriktet Mělník okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Ostrolovský Újezd]], ein kommune i [[Trhové Sviny]] i distriktet České Budějovice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Panoší Újezd]], ein kommune i [[Rakovník]] i distriktet Rakovník okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Podhorní Újezd a Vojice]], ein kommune i [[Hořice]] i distriktet Jičín okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia * [[Pletený Újezd]], ein kommune i [[Kladno]] i distriktet Kladno okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Svijanský Újezd]], ein kommune i [[Turnov]] i distriktet Liberec okres i regionen Liberec kraj i Tsjekkia * [[Svatojanský Újezd]], ein kommune i [[Jičín]] i distriktet Jičín okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia Sjå òg: * [[Červený Újezd]] * [[Horní Újezd]] * [[Kamenný Újezd]] * [[Vysoký Újezd]] {{fleirtyding}} 1meezqk0ij94xw4pfpnmpyv70ja5hi1 0 434745 3676567 3676033 2026-10-05T01:16:20Z TU-nor 12071 3676567 wikitext text/x-wiki '''Ořechov''' kan vise til: * [[Ořechov i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Ořechov i Jihlava]], ein kommune i [[Telč]] i distriktet Jihlava okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia * [[Ořechov i Žďár nad Sázavou]], ein kommune i [[Velké Meziříčí]] i distriktet Žďár nad Sázavou okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} a0mum6i8swovlefn3l68o45spbw693e 0 434759 3676566 3676085 2026-10-05T01:15:06Z TU-nor 12071 3676566 wikitext text/x-wiki '''Podolí''' kan vise til: * [[Podolí i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Podolí i Prachatice]], ein busetnad i kommunen [[Prachatice]] i distriktet Prachatice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Podolí i Žďár nad Sázavou]], ein kommune i [[Nové Město na Moravě]] i distriktet Žďár nad Sázavou okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia * [[Podolí I]], ein kommune i [[Písek]] i distriktet Písek okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Bílé Podolí]], ein kommune i [[Čáslav]] i distriktet Kutná Hora okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Telč-Podolí]], ein busetnad i kommunen [[Telč]] i distriktet Jihlava okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} 6cgkx4p2tsrz0l47upp9r85a4fr3dpg 0 434770 3676460 3676122 2026-10-04T15:43:42Z TU-nor 12071 3676460 wikitext text/x-wiki {{geoboks|region | namn = Sør-Mähren | andre namn = Jihomoravský kraj | bilete = Mikulov pohled 2.jpg | bilettekst = Gamlebyen og borga i [[Mikulov i Břeclav|Mikulov]] | kart = Jihomoravský kraj in Czech Republic.svg | karttekst = Sør-Mähren innanfor Tsjekkia | flagg = Flag of South Moravian Region.svg | symbol = South Moravian Region CoA CZ.svg | land = Tsjekkia | regiontype = | region = | hovudstad = [[Brno]] | areal = 7187,64<ref name="Areal"/> | folketal = 1197651 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Sør-Mähren'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''Jihomoravský kraj''}} er ein av 13 administrative [[Regionar i Tsjekkia|regionar]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Han ligg søraust i landet og grenser i sørvest mot [[Austerrike]], i søraust mot [[Slovakia]]. Administrasjonen ligg i [[Brno]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:South Moravia districts.png|mini|250px|Kart som viser distrikta i regionen Sør-Mähren]]}} Tidlegare var regionen delt inn i 7 administrative [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy''). Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til 22 [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Her er eit oversyn over distrikta og dei administrative områda til kommunar med utvida fullmakter: {| class="wikitable" ! Region (''kraj'') !! Distrikt (''okres'') !! Kommune med utvida fullmakter (''SO ORP'') |- | rowspan=21 | [[Sør-Mähren]] || rowspan=2 | [[Blansko okres|Blansko]] || [[Blansko|Blansko SO]] |- | [[Boskovice|Boskovice SO]] |- | rowspan=3 | [[Břeclav okres|Břeclav]] || [[Břeclav|Břeclav SO]] |- | [[Hustopeče|Hustopeče SO]] |- | [[Mikulov i Břeclav|Mikulov SO]] |- | [[Brno-město okres|Brno-město]] || [[Brno|Brno SO]] |- | rowspan=7 | [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] || [[Holice|Holice SO]] |- | [[Ivančice|Ivančice SO]] |- | [[Kuřim|Kuřim SO]] |- | [[Pohořelice|Pohořelice SO]] |- | [[Rosice|Rosice SO]] |- | [[Šlapanice|Šlapanice SO]] |- | [[Tišnov|Tišnov SO]] |- | [[Židlochovice|Židlochovice SO]] |- | rowspan=3 | [[Hodonín okres|Hodonín]] || [[Hodonín|Hodonín SO]] |- | [[Kyjov|Kyjov SO]] |- | [[Veselí nad Moravou|Veselí nad Moravou SO]] |- | rowspan=3 | [[Vyškov okres|Vyškov]] || [[Bučovice|Bučovice SO]] |- | [[Slavkov u Brna|Slavkov u Brna SO]] |- | [[Vyškov|Vyškov SO]] |- | rowspan=2 | [[Znojmo okres|Znojmo]] || [[Moravský Krumlov|Moravský Krumlov SO]] |- | [[Znojmo|Znojmo SO]] |- |} ==Folketal i distrikta== Folketalet i distrikta i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Blansko okres]] || 104 101 || 105 708 || 107 227 |- | style=text-align:left; | [[Břeclav okres]]|| 114 197 || 112 828 || 113 651 |- | style=text-align:left; | [[Brno-město okres]] || 376 172 || 385 913 || 398 510 |- | style=text-align:left; | [[Brno-venkov okres]] || 181 686 || 206 300 || 226 503 |- | style=text-align:left; | [[Hodonín okres]] || 160 237 || 153 225 || 147 773 |- | style=text-align:left; | [[Vyškov okres]] || 86 110 || 88 151 || 91 578 |- | style=text-align:left; | [[Znojmo okres]] || 112 277 || 111 380 || 112 409 |- ! Sør-Mähren !style=text-align:right; | 1 134 780 !style=text-align:right; | 1 163 505 !style=text-align:right; | 1 197 651 |- |} ===Byar i regionen=== Tabellen viser bykommunane i regionen. Bykommunar med utvida fullmakter er utheva. {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! By !! Distrikt !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Regionar i Tsjekkia]] [[Kategori:Sør-Mähren| ]] jakbuaq399ucriox6n91b13uvkzb7t5 3676461 3676460 2026-10-04T15:44:10Z TU-nor 12071 3676461 wikitext text/x-wiki {{geoboks|region | namn = Sør-Mähren | andre namn = Jihomoravský kraj | bilete = Mikulov pohled 2.jpg | bilettekst = Gamlebyen og borga i [[Mikulov i Břeclav|Mikulov]] | kart = Jihomoravský kraj in Czech Republic.svg | karttekst = Sør-Mähren innanfor Tsjekkia | flagg = Flag of South Moravian Region.svg | symbol = South Moravian Region CoA CZ.svg | land = Tsjekkia | regiontype = | region = | hovudstad = [[Brno]] | areal = 7187,64<ref name="Areal"/> | folketal = 1197651 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Sør-Mähren'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''Jihomoravský kraj''}} er ein av 13 administrative [[Regionar i Tsjekkia|regionar]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Han ligg søraust i landet og grenser i sørvest mot [[Austerrike]], i søraust mot [[Slovakia]]. Administrasjonen ligg i [[Brno]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:South Moravia districts.png|mini|250px|Kart som viser distrikta i regionen Sør-Mähren]]}} Tidlegare var regionen delt inn i 7 administrative [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy''). Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til 22 [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Her er eit oversyn over distrikta og dei administrative områda til kommunar med utvida fullmakter: {| class="wikitable" ! Region (''kraj'') !! Distrikt (''okres'') !! Kommune med utvida fullmakter (''SO ORP'') |- | rowspan=21 | [[Sør-Mähren]] || rowspan=2 | [[Blansko okres|Blansko]] || [[Blansko|Blansko SO]] |- | [[Boskovice|Boskovice SO]] |- | rowspan=3 | [[Břeclav okres|Břeclav]] || [[Břeclav|Břeclav SO]] |- | [[Hustopeče|Hustopeče SO]] |- | [[Mikulov i Břeclav|Mikulov SO]] |- | [[Brno-město okres|Brno-město]] || [[Brno|Brno SO]] |- | rowspan=7 | [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] || [[Ivančice|Ivančice SO]] |- | [[Kuřim|Kuřim SO]] |- | [[Pohořelice|Pohořelice SO]] |- | [[Rosice|Rosice SO]] |- | [[Šlapanice|Šlapanice SO]] |- | [[Tišnov|Tišnov SO]] |- | [[Židlochovice|Židlochovice SO]] |- | rowspan=3 | [[Hodonín okres|Hodonín]] || [[Hodonín|Hodonín SO]] |- | [[Kyjov|Kyjov SO]] |- | [[Veselí nad Moravou|Veselí nad Moravou SO]] |- | rowspan=3 | [[Vyškov okres|Vyškov]] || [[Bučovice|Bučovice SO]] |- | [[Slavkov u Brna|Slavkov u Brna SO]] |- | [[Vyškov|Vyškov SO]] |- | rowspan=2 | [[Znojmo okres|Znojmo]] || [[Moravský Krumlov|Moravský Krumlov SO]] |- | [[Znojmo|Znojmo SO]] |- |} ==Folketal i distrikta== Folketalet i distrikta i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Blansko okres]] || 104 101 || 105 708 || 107 227 |- | style=text-align:left; | [[Břeclav okres]]|| 114 197 || 112 828 || 113 651 |- | style=text-align:left; | [[Brno-město okres]] || 376 172 || 385 913 || 398 510 |- | style=text-align:left; | [[Brno-venkov okres]] || 181 686 || 206 300 || 226 503 |- | style=text-align:left; | [[Hodonín okres]] || 160 237 || 153 225 || 147 773 |- | style=text-align:left; | [[Vyškov okres]] || 86 110 || 88 151 || 91 578 |- | style=text-align:left; | [[Znojmo okres]] || 112 277 || 111 380 || 112 409 |- ! Sør-Mähren !style=text-align:right; | 1 134 780 !style=text-align:right; | 1 163 505 !style=text-align:right; | 1 197 651 |- |} ===Byar i regionen=== Tabellen viser bykommunane i regionen. Bykommunar med utvida fullmakter er utheva. {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! By !! Distrikt !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Regionar i Tsjekkia]] [[Kategori:Sør-Mähren| ]] g6s4nb2f3lwuio5srs1vrwgkscwoeur 0 434784 3676697 3676179 2026-10-05T11:00:43Z TU-nor 12071 3676697 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Blansko (letecký snímek).jpg | bilettekst = Flyfoto av sentrum i Blansko | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Blansko.svg | symbol = Blansko CoA CZ.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Blansko okres|Blansko]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 352,43<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 56023 | folketal1type = kommune | folketal1 = 19900 | folketal_by = 16429 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Blansko'''{{mrk|[[tysk]] ''Blanz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Blansko okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Blansko.PNG|mini|250px|Det administrative området til Blansko innanfor regionen [[Sør-Mähren]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Blansko er ein slik by med utvida fullmakter. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> 17 kommunar frå det administrative området til Blansko inngår i storbyområdet. Dei er merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 167 kommunar frå andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til Blansko omfattar 43 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og 6 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * '''[[Adamov i Blansko|Adamov]]'''* * '''[[Blansko]]'''* * [[Bořitov]] * [[Brťov-Jeneč]] * [[Bukovina i Blansko|Bukovina]]* * [[Bukovinka]]* * [[Býkovice]] * [[Černá Hora]]* * [[Dlouhá Lhota i Blansko|Dlouhá Lhota]] * [[Doubravice nad Svitavou]] * [[Habrůvka]]* * [[Holštejn]] * [[Jedovnice]]* * [[Kotvrdovice]] * [[Krasová]]* * [[Křtiny]]* * [[Kulířov]] * [[Kuničky]] * [[Lažany i Blansko|Lažany]]* * [[Lipovec i Blansko|Lipovec]] * [[Lipůvka]]* * [[Lubě]] * [[Malá Lhota]] * [[Milonice]] * [[Olomučany]]* * [[Ostrov u Macochy]] * [[Petrovice i Blansko|Petrovice]] * '''[[Rájec-Jestřebí]]''' * [[Ráječko]]* * [[Rudice]]* * [[Šebrov-Kateřina]]* * [[Senetářov]]* * [[Sloup i Blansko|Sloup]] * [[Šošůvka]] * [[Spešov]] * [[Svinošice]]* * [[Újezd u Černé Hory]] * [[Vavřinec i Blansko|Vavřinec]] * [[Vilémovice i Blansko|Vilémovice]] * [[Vysočany i Blansko|Vysočany]] * [[Závist]] * [[Žďár i Blansko|Žďár]] * [[Žernovník]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Blansko SO || 53 805 || 55 152 || 56 023 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Blansko''' || 19 900 |- | style=text-align:left; | [[Adamov i Blansko|Adamov]] || 4 446 |- | style=text-align:left; | [[Rájec-Jestřebí]] || 3 605 |- | style=text-align:left; | [[Jedovnice]] || 2 746 |- | style=text-align:left; | [[Černá Hora]] || 2 201 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lipůvka}} || 1 461 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ráječko}} || 1 335 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doubravice nad Svitavou}} || 1 307 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bořitov}} || 1 228 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lipovec i Blansko|Lipovec}} || 1 145 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ostrov u Macochy}} || 1 082 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Olomučany}} || 1 050 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Blansko''' || 16 429 |- | style=text-align:left; | [[Adamov i Blansko|Adamov]] || 4 446 |- | style=text-align:left; | [[Jedovnice]] || 2 746 |- | style=text-align:left; | [[Rájec]]{{mrk|busetnad i kommunen [[Rájec-Jestřebí]]}} || 2 349 |- | style=text-align:left; | [[Černá Hora]] || 2 201 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lipůvka}} || 1 461 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ráječko}} || 1 335 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doubravice nad Svitavou}} || 1 307 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bořitov}} || 1 228 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lipovec i Blansko|Lipovec}} || 1 094 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ostrov u Macochy}} || 1 082 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Olomučany}} || 1 050 |- |} ===Bydelar i Blansko=== [[Fil:BK Blansko.png|mini|250px|Bydelane i Blansko]] Bydelane og tettstadene i Blansko: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Blansko || 16 429 |- ! Blansko by ! style=text-align:right; | 16 429 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Češkovice}}{{mrk|name=a|Inngår i busetnaden {{ikkjeraud|Těchov}}.}} || 385 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dolní Lhota}} || 565 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Horní Lhota}} || 435 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hořice i Blansko|Hořice}} || 115 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Klepačov}} || 615 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lažánky i Blansko|Lažánky}} || 417 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Obůrka}}{{mrk|name=a}} || 213 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Olešná i Blansko|Olešná}} || 183 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Skalní mlýn}}{{mrk|name=a}} || 5 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Těchov}} || 470 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žižlavice}}{{mrk|name=a}} || 68 |- ! Blansko kommune !style=text-align:right; | 19 900 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Mähren|Blansko]] [[Kategori:Kommunar i Blansko okres|Blansko]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Blansko]] 4md7n2abr2ot523deukulp32b1dv35d 0 434842 3676509 3676362 2026-10-04T19:52:01Z TU-nor 12071 3676509 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Hustopeče, Dukelské náměstí (květen 2025).jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Hustopeče md rådhuset til venstre | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Hustopece.svg | symbol = Znak města Hustopeče hires.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Břeclav okres|Břeclav]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 355,11<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 35820 | folketal1type = kommune | folketal1 = 6076 | folketal_by = 6076 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Hustopeče'''{{mrk|[[tysk]] ''Auspitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Břeclav okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Hustopeče.png|mini|250px|Det administrative området til Hustopeče innanfor regionen [[Sør-Mähren]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Hustopeče er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Hustopeče omfattar 28 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * ''[[Boleradice]]'' * [[Bořetice i Břeclav|Bořetice]] * [[Borkovany]] * [[Brumovice]] * [[Diváky]] * [[Horní Bojanovice]] * '''[[Hustopeče]]''' * [[Kašnice]] * '''[[Klobouky u Brna]]''' * [[Kobylí]] * [[Křepice]] * [[Krumvíř]] * [[Kurdějov]] * [[Morkůvky]] * [[Němčičky i Břeclav|Němčičky]] * [[Nikolčice]] * [[Popice]] * [[Pouzdřany]] * [[Šakvice]] * [[Šitbořice]] * [[Starovice]] * [[Starovičky]] * [[Strachotín]] * [[Uherčice i Břeclav|Uherčice]] * [[Velké Hostěrádky]] * ''[[Velké Němčice]]'' * '''[[Velké Pavlovice]]''' * [[Vrbice i Břeclav|Vrbice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Hustopeče SO || 34 449 || 34 816 || 35 820 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Hustopeče''' || 6 076 |- | style=text-align:left; | [[Velké Pavlovice]] || 3 070 |- | style=text-align:left; | [[Klobouky u Brna]] || 2 420 |- | style=text-align:left; | [[Šitbořice]] || 2 061 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kobylí}} || 1 893 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velké Němčice}} || 1 748 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Šakvice}} || 1 483 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Křepice}} || 1 257 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bořetice i Břeclav|Bořetice}} || 1 238 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Krumvíř}} || 1 231 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Uherčice i Břeclav|Uherčice}} || 1 073 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrbice i Břeclav|Vrbice}} || 1 043 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brumovice}} || 1 005 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Hustopeče''' || 6 076 |- | style=text-align:left; | [[Velké Pavlovice]] || 3 070 |- | style=text-align:left; | [[Klobouky u Brna]] || 2 201 |- | style=text-align:left; | [[Šitbořice]] || 2 061 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kobylí}} || 1 893 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velké Němčice}} || 1 748 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Šakvice}} || 1 483 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Křepice}} || 1 257 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bořetice i Břeclav|Bořetice}} || 1 238 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Krumvíř}} || 1 231 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Uherčice i Břeclav|Uherčice}} || 1 073 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrbice i Břeclav|Vrbice}} || 1 043 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brumovice}} || 1 005 |- |} ===Bydelar i Hustopeče=== Bydelane og tettstadene i Hustopeče: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Hustopeče || 6 076 |- ! Hustopeče by ! style=text-align:right; | 6 076 |- ! Hustopeče kommune !style=text-align:right; | 6 076 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Mähren|Hustopece]] [[Kategori:Kommunar i Břeclav okres|Hustopece]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Hustopece]] f5o33osay4tkdtwu9wp04hq1r34c072 0 434851 3676439 2026-10-04T12:23:30Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|distrikt | namn = Brno-město okres | andre namn = okres Brno-město | bilete = Brno, Náměstí Svobody (2023).jpg | bilettekst = Sentrum av [[Brno]] | kart = Map CZ - district Brno-mesto.PNG | karttekst = Brno-město okres innanfor regionen Sør-Mähren | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | hovudstad = [[Brno]] | areal = 230,18<ref name="Areal"/> | folketal = 398510…» 3676439 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Brno-město okres | andre namn = okres Brno-město | bilete = Brno, Náměstí Svobody (2023).jpg | bilettekst = Sentrum av [[Brno]] | kart = Map CZ - district Brno-mesto.PNG | karttekst = Brno-město okres innanfor regionen Sør-Mähren | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | hovudstad = [[Brno]] | areal = 230,18<ref name="Areal"/> | folketal = 398510 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Brno-město okres'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''okres Brno-město''}} eller '''Brno by''' er eit [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy'') i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Det omfattar berre kommunen Brno, ligg sentralt i regionen og er heilt omslutta av distriktet [[Brno-venkov okres]]. == Administrativ inndeling == Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Det einaste administrative området til ein kommune med utvida fullmakter i Brno-město okres: * [[Brno|Brno SO]] ==Folketal i distriktet== Folketalet i distriktet i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Brno|Brno SO]] || 376 172 || 385 913 || 398 510 |- ! Brno-město okres !style=text-align:right; | 376 172 !style=text-align:right; | 385 913 !style=text-align:right; | 398 510 |- |} ===Byar i distriktet=== Tabellen viser bykommunane i distriktet. Bykommunar med utvida fullmakter er utheva. {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! By !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''[[Brno]]''' || 398 510 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Tsjekkia|Brno-mesto]] [[Kategori:Sør-Mähren|Brno-mesto]] a2erc5qo9wj2yyijrhapv2gyn91n4yg 14 434852 3676447 2026-10-04T15:30:04Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «[[Kategori:Kommunar i Sør-Mähren|Brno-mesto]]» 3676447 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Kommunar i Sør-Mähren|Brno-mesto]] 9ipo0i1iid6vawhhcx98ojvdtizjexz 14 434853 3676486 2026-10-04T16:21:34Z Ranveig 39 Oppretta sida med «[[Kategori:Grønsakretter]] [[Kategori:Søtvierfamilien]]» 3676486 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Grønsakretter]] [[Kategori:Søtvierfamilien]] onkby2633qwxrvgp18e7dez136095zp 0 434854 3676498 2026-10-04T18:11:57Z Roarjo 183 største sideelv til Amazonaselva. Her manglar info om nytte som vassveg og om vasstand, stryk, dammar og vasskraftverk 3676498 wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn = Madeira |bilete = Rio Madeira 09072007.jpg |bilettekst = |utspring = samløp mellom [[Mamoré]] og [[Madre de Dios]] |munning = [[Amazonaselva]] |land = Brasil |land1 = Bolivia |lengd = 1450 |høgd_utspring = 180 |høgd_munning = 40 |middelvassføring = 31200 |nedslagsfelt = |sideelvar = Ji-Paraná, Aripuanã frå sør |byar = Porto Velho |kart=Madeirarivermap.jpg }} '''Madeira''' er ei stor [[elv]] i [[Sør-Amerika]]. Ho er rekna for å vere 1450 km lang, medan heile Madeira-Mamoré er rekna til om lag 3250 eller 3380 km, avhengig av kva for målemetode og kjelde som blir nytta. Madeira er den største [[sideelv]]a til [[Amazonaselva]], og står for om lag 19 % av vassføringa i [[Amazonasbekkenet]].<ref>Wildlife Conservation Society, 2016</ref> == Løp == [[Fil:The steamships “Aymoré” and “Sucre” on the Madeira river.jpg|mini|venstre|To dampskip på Madeira i 1911]] [[Fil:Rio Madeira- Cachoeira do Teotônio.jpg|mini|venstre|Teotônio-stryka ved Porto Velho, før iverksetting av [[Santo Antônio-demninga]]]] Madeira blir danna der elvane [[Mamoré]] og [[Madre de Dios]] har samløp på grensa mellom [[Bolivia]] og [[Brasil]] nær den brasilianske byen Nova Mamoré. Elva renn først nær 100 km nordover langs grensa mellom dei to landa, før ho svingar mot nordaust gjennom dei brasilianske statane [[Rondônia]] og [[Amazonas i Brasil|Amazonas]]. Undervegs tek ho imot vatn frå fleire store sideelvar, mellom anna [[Ji-Paraná]] (Machado) og Aripuanã. [[Nedbørsfelt]]et strekkjer seg frå [[Andesfjella]] i vest til det sentrale Sør-Amerika, og er eit av dei største i Amazonas-systemet. Madeira munnar ut i Amazonaselva nær byen Itacoatiara, ca. 200 km aust for [[Manaus]]. Nedbørsfeltet til Madeira er til saman 850 000 km²,<ref name=UNESCO/> noko som er nesten like stort som [[Frankrike]] og [[Spania]] til saman. Ein vektig by for handel og eksport av varer frå Amazonas er [[Porto Velho]], ca. 200 km nordaust for grensa til Bolivia. == Nedbør == Den gjennomsnittlege årsnedbøren i dei store nedbørfelta varierer frå 750 til 3000 mm, medan heile det øvre Madeira-nedbørsfeltet får 1705 mm i gjennomsnitt. Dei største ytterpunkta for årsnedbør ligg mellom 490 og 7000 mm. Sjølv like nedanfor samløpet som dannar Madeira, er elva ei av dei største i verda målt etter vassføring, med ei gjennomsnittleg årleg vassføring på 18 000 m³/s, tilsvarande 568 km³ vatn per år. Dette er om lag halvparten av vassføringa i [[Kongoelva]]. Lenger ned mot Amazonaselva aukar den gjennomsnittlege vassføringa i Madeira til 31 200 m³/s.<ref name=Seyler/> == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name=UNESCO>[http://unesco.org.uy/phi/libros/manaos/6.html Water and Salt Balances of the Bolivian Amazon] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20091010194939/http://www.unesco.org.uy/phi/libros/manaos/6.html |date=10. oktober 2009 }}, UNESCO</ref> <ref name=Seyler>{{cite web |title= Hydrological Control on the Temporal Variability of Trace Element Concentration in the Amazon River and its Main Tributaries |last= Seyler |first= Patrick |author2=Laurence Maurice-Bourgoin |author3=Jean Loup Guyot |publisher= Geological Survey of Brazil (CPRM) |url= http://www.cprm.gov.br/pgagem/Manuscripts/seylerp.htm |access-date= 16. juli 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151028155100/http://www.cprm.gov.br/pgagem/Manuscripts/seylerp.htm |archive-date=28. oktober 2015 }}</ref> }} {{fotnoteliste}} {{refopning}} * ''Denne artikkelen er ei omsetjing av delar av artikkelen «[[:en:Madeira River|Madeira River]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. oktober 2026'' * {{Kjelde www |tittel=Madeira |url=https://en.aguasamazonicas.org/basins/main-river-basins/madeira-basin |vitja=4. oktober 2026 |år=2016 |utgjevar=Wildlife Conservation Society }} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Brasil]] [[Kategori:Sideelvar til Amazonaselva]] q3hzz7q5eksdfvzul67ohby3ift82qc 0 434855 3676499 2026-10-04T18:13:59Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Elva Madeira]] 3676499 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Elva Madeira]] gnjwn1q18emq40k0kdfodqilnebgc14 0 434856 3676500 2026-10-04T18:14:24Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Elva Madeira]] 3676500 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Elva Madeira]] gnjwn1q18emq40k0kdfodqilnebgc14 0 434857 3676501 2026-10-04T18:14:51Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Elva Madeira]] 3676501 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Elva Madeira]] gnjwn1q18emq40k0kdfodqilnebgc14 0 434858 3676507 2026-10-04T19:32:52Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|distrikt | namn = Brno-venkov okres | andre namn = okres Brno-venkov | bilete = Mokrá-pomník-obětem-válek2020.jpg | bilettekst = Minnesmerke i [[Mokrá-Horákov]] over offera i første og andre verdskrigen | kart = Map CZ - district Brno-venkov.PNG | karttekst = Brno-venkov okres innanfor regionen Sør-Mähren | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | hovudstad = [[Brno]]…» 3676507 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Brno-venkov okres | andre namn = okres Brno-venkov | bilete = Mokrá-pomník-obětem-válek2020.jpg | bilettekst = Minnesmerke i [[Mokrá-Horákov]] over offera i første og andre verdskrigen | kart = Map CZ - district Brno-venkov.PNG | karttekst = Brno-venkov okres innanfor regionen Sør-Mähren | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | hovudstad = [[Brno]] | areal = 1498,98<ref name="Areal"/> | folketal = 226503 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Brno-venkov okres'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''okres Brno-venkov''}} eller '''Brno landsbygd''' er eit [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy'') i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Det ligg sentralt i regionen og grensar i vest mot [[Vysočina kraj]]. Distriktet omsluttar [[Brno]] heilt, men omfattar ikkje byen, som likevel er hovudsete for distriktet. == Administrativ inndeling == Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Dei administrative områda til kommunar med utvida fullmakter i Brno-venkov okres: * [[Ivančice|Ivančice SO]] * [[Kuřim|Kuřim SO]] * [[Pohořelice|Pohořelice SO]] * [[Rosice|Rosice SO]] * [[Šlapanice|Šlapanice SO]] * [[Tišnov|Tišnov SO]] * [[Židlochovice|Židlochovice SO]] ==Folketal i distriktet== Folketalet i distriktet i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Ivančice|Ivančice SO]] || 22 994 || 23 708 || 24 204 |- | style=text-align:left; | [[Kuřim|Kuřim SO]] || 18 024 || 22 522 || 23 967 |- | style=text-align:left; | [[Pohořelice|Pohořelice SO]] || 12 399 || 13 167 || 14 730 |- | style=text-align:left; | [[Rosice|Rosice SO]] || 22 817 || 24 467 || 26 565 |- | style=text-align:left; | [[Šlapanice|Šlapanice SO]] || 51 197 || 63 070 || 71 643 |- | style=text-align:left; | [[Tišnov|Tišnov SO]] || 27 156 || 29 278 || 31 828 |- | style=text-align:left; | [[Židlochovice|Židlochovice SO]] || 27 099 || 30 088 || 33 566 |- ! Brno-venkov okres !style=text-align:right; | 181 686 !style=text-align:right; | 206 300 !style=text-align:right; | 226 503 |- |} ===Byar i distriktet=== Tabellen viser bykommunane i distriktet. Bykommunar med utvida fullmakter er utheva. {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! By !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Tsjekkia|Brno-venkov]] [[Kategori:Sør-Mähren|Brno-venkov]] e8oviegkrcy605wcdibvkopwhfa7pw6 0 434859 3676510 2026-10-04T19:52:44Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Němčičky''' kan vise til: * [[Němčičky i Břeclav]], ein kommune i [[Hustopeče]] i distriktet Břeclav okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Němčičky i Brno-venkov]], ein kommune i [[Ivančice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676510 wikitext text/x-wiki '''Němčičky''' kan vise til: * [[Němčičky i Břeclav]], ein kommune i [[Hustopeče]] i distriktet Břeclav okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Němčičky i Brno-venkov]], ein kommune i [[Ivančice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia {{fleirtyding}} 3zfsrl3nvij5f664jkdrtevq0bvkaee 0 434860 3676511 2026-10-04T19:57:47Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Hlína''' kan vise til: * [[Hlína i Brno-venkov]], ein kommune i [[Ivančice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Bílá Hlína]], ein kommune i [[Mnichovo Hradiště]] i distriktet Mladá Boleslav okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Hlína]], ein busetnad i kommunen [[Třeboň]] i distriktet Jindřichův Hradec okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Stará Hlína]], ein busetnad i kommunen [[Třeboň]] i d…» 3676511 wikitext text/x-wiki '''Hlína''' kan vise til: * [[Hlína i Brno-venkov]], ein kommune i [[Ivančice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Bílá Hlína]], ein kommune i [[Mnichovo Hradiště]] i distriktet Mladá Boleslav okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Nová Hlína]], ein busetnad i kommunen [[Třeboň]] i distriktet Jindřichův Hradec okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Stará Hlína]], ein busetnad i kommunen [[Třeboň]] i distriktet Jindřichův Hradec okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}} q63mxyhmbtqyoshx0dzvifnuuurljpb 0 434861 3676513 2026-10-04T20:19:42Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Ivančice - celkový pohled na Palackého náměstí od východu.jpg | bilettekst = Sentralt torg i Ivančice | kart = | karttekst = | flagg = Ivancice flag.svg | symbol = Ivančice CoA CZ.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | arealtype = Areal Administrative o…» 3676513 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Ivančice - celkový pohled na Palackého náměstí od východu.jpg | bilettekst = Sentralt torg i Ivančice | kart = | karttekst = | flagg = Ivancice flag.svg | symbol = Ivančice CoA CZ.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 172,50<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 24204 | folketal1type = kommune | folketal1 = 9698 | folketal_by = 6924 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Ivančice'''{{mrk|[[tysk]] ''Eibenschütz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Ivančice.PNG|mini|250px|Det administrative området til Ivančice innanfor regionen [[Sør-Mähren]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Ivančice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> 14 kommunar frå det administrative området til Ivančice inngår i storbyområdet. Dei er merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 170 kommunar frå andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til Ivančice omfattar 17 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skriftt. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Biskoupky]] * [[Čučice]]* * '''[[Dolní Kounice]]'''* * [[Hlína i Brno-venkov|Hlína]]* * '''[[Ivančice]]'''* * [[Ketkovice]]* * [[Kupařovice]]* * [[Mělčany]]* * [[Moravské Bránice]]* * [[Němčičky i Brno-venkov|Němčičky]]* * [[Neslovice]]* * [[Nová Ves i Brno-venkov|Nová Ves]] * [[Nové Bránice]]* * '''[[Oslavany]]'''* * [[Pravlov]]* * [[Senorady]] * [[Trboušany]]* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Ivančice SO || 22 994 || 23 708 || 24 204 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Ivančice''' || 9 698 |- | style=text-align:left; | [[Oslavany]] || 4 679 |- | style=text-align:left; | [[Dolní Kounice]] || 2 385 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Moravské Bránice}} || 952 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Neslovice}} || 919 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Ivančice''' || 6 924 |- | style=text-align:left; | [[Oslavany]] || 4 083 |- | style=text-align:left; | [[Dolní Kounice]] || 2 385 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Moravské Bránice}} || 952 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Neslovice}} || 919 |- |} ===Bydelar i Ivančice=== [[Fil:BK Blansko.png|mini|250px|Bydelane i Blansko]] Bydelane og tettstadene i Ivančice: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Ivančice || 6 924 |- ! Ivančice by ! style=text-align:right; | 6 924 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Alexovice}} || 535 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Budkovice}} || 319 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hrubšice}} || 246 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Letkovice}} || 587 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Němčice i Ivančice|Němčice}} || 741 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Řeznovice}} || 346 |- ! Ivančice kommune !style=text-align:right; | 9 698 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Mähren|Ivancice]] [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Ivancice]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Ivancice]] 2lsahruom0sdogb79snk6dl8fwxo2w0 3676517 3676513 2026-10-04T20:36:55Z TU-nor 12071 3676517 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Ivančice - celkový pohled na Palackého náměstí od východu.jpg | bilettekst = Sentralt torg i Ivančice | kart = | karttekst = | flagg = Ivancice flag.svg | symbol = Ivančice CoA CZ.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 172,50<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 24204 | folketal1type = kommune | folketal1 = 9698 | folketal_by = 6924 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Ivančice'''{{mrk|[[tysk]] ''Eibenschütz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Ivančice.PNG|mini|250px|Det administrative området til Ivančice innanfor regionen [[Sør-Mähren]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Ivančice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> 14 kommunar frå det administrative området til Ivančice inngår i storbyområdet. Dei er merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 170 kommunar frå andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til Ivančice omfattar 17 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skriftt. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Biskoupky]] * [[Čučice]]* * '''[[Dolní Kounice]]'''* * [[Hlína i Brno-venkov|Hlína]]* * '''[[Ivančice]]'''* * [[Ketkovice]]* * [[Kupařovice]]* * [[Mělčany]]* * [[Moravské Bránice]]* * [[Němčičky i Brno-venkov|Němčičky]]* * [[Neslovice]]* * [[Nová Ves i Brno-venkov|Nová Ves]] * [[Nové Bránice]]* * '''[[Oslavany]]'''* * [[Pravlov]]* * [[Senorady]] * [[Trboušany]]* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Ivančice SO || 22 994 || 23 708 || 24 204 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Ivančice''' || 9 698 |- | style=text-align:left; | [[Oslavany]] || 4 679 |- | style=text-align:left; | [[Dolní Kounice]] || 2 385 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Moravské Bránice}} || 952 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Neslovice}} || 919 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Ivančice''' || 6 924 |- | style=text-align:left; | [[Oslavany]] || 4 083 |- | style=text-align:left; | [[Dolní Kounice]] || 2 385 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Moravské Bránice}} || 952 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Neslovice}} || 919 |- |} ===Bydelar i Ivančice=== Bydelane og tettstadene i Ivančice: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Ivančice || 6 924 |- ! Ivančice by ! style=text-align:right; | 6 924 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Alexovice}} || 535 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Budkovice}} || 319 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hrubšice}} || 246 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Letkovice}} || 587 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Němčice i Ivančice|Němčice}} || 741 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Řeznovice}} || 346 |- ! Ivančice kommune !style=text-align:right; | 9 698 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Mähren|Ivancice]] [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Ivancice]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Ivancice]] 05g00lojexxi8zsk1oxrr3y7lsmou9i 14 434862 3676514 2026-10-04T20:22:24Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «[[Kategori:Kommunar i Sør-Mähren|Brno-venkov]]» 3676514 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Kommunar i Sør-Mähren|Brno-venkov]] j9dxk70sol7wkj9c53tdhh4ls8ekcdv 0 434863 3676515 2026-10-04T20:28:28Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Oslavany zámek nádvoří 1.jpg | bilettekst = Herskapshus i Oslavany | kart = | karttekst = | flagg = Oslavany CZ flag.gif | symbol = Oslavany CZ CoA.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = Administrative område til kommunar med utvida fullmakte…» 3676515 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Oslavany zámek nádvoří 1.jpg | bilettekst = Herskapshus i Oslavany | kart = | karttekst = | flagg = Oslavany CZ flag.gif | symbol = Oslavany CZ CoA.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Ivančice|Ivančice SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 4679 | folketal_by = 4083 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Oslavany'''{{mrk|[[tysk]] ''Oslawan''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Oslavany inngår i dette storbyområdet. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Oslavany ligg administrativt under [[Ivančice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Oslavany]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Oslavany]] ls57ource812nw7k5v9zlv8f5blokf3 0 434864 3676516 2026-10-04T20:33:29Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = DK-Antonicek.JPG | bilettekst = Sankt Anton-kapellet over byen i Dolní Kounice | kart = | karttekst = | flagg = Dolni Kounice CZ flag.png | symbol = Dolní-Kounice.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = Administrative område til kommunar med utv…» 3676516 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = DK-Antonicek.JPG | bilettekst = Sankt Anton-kapellet over byen i Dolní Kounice | kart = | karttekst = | flagg = Dolni Kounice CZ flag.png | symbol = Dolní-Kounice.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Ivančice|Ivančice SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2385 | folketal_by = 2385 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Dolní Kounice'''{{mrk|[[tysk]] ''Kanitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Dolní Kounice inngår i dette storbyområdet. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Dolní Kounice ligg administrativt under [[Ivančice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Dolni Kounice]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Dolni Kounice]] t39y3a122fxkwv8kopgqz4oyraco789 0 434865 3676520 2026-10-04T20:47:11Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Hvozdec''' kan vise til: * [[Hvozdec i Beroun]], ein kommune i [[Hořovice]] i distriktet Beroun okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Hvozdec i Brno-venkov]], ein kommune i [[Kuřim]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Hvozdec i České Budějovice]], ein kommune i [[České Budějovice]] i distriktet České Budějovice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676520 wikitext text/x-wiki '''Hvozdec''' kan vise til: * [[Hvozdec i Beroun]], ein kommune i [[Hořovice]] i distriktet Beroun okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Hvozdec i Brno-venkov]], ein kommune i [[Kuřim]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Hvozdec i České Budějovice]], ein kommune i [[České Budějovice]] i distriktet České Budějovice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}} opls4tbquy34cmn2d43gfg1cpenhvas 0 434866 3676522 2026-10-04T20:59:04Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Babilom-mesto.jpg | bilettekst = Utsyn over Kuřim | kart = | karttekst = | flagg = Kurim-vlajka.png | symbol = Kuřim CoA CZ.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | ar…» 3676522 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Babilom-mesto.jpg | bilettekst = Utsyn over Kuřim | kart = | karttekst = | flagg = Kurim-vlajka.png | symbol = Kuřim CoA CZ.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 77,05<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 23967 | folketal1type = kommune | folketal1 = 11485 | folketal_by = 11485 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kuřim'''{{mrk|[[tysk]] ''Gurein''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kuřim.PNG|mini|250px|Det administrative området til Kuřim innanfor regionen [[Sør-Mähren]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kuřim er ein slik by med utvida fullmakter. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Alle dei 10 kommunane frå det administrative området til Kuřim inngår i storbyområdet, merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 174 kommunar frå andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til Kuřim omfattar 10 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 2 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skriftt. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Čebín]]* * [[Česká]]* * [[Chudčice]]* * [[Hvozdec i Brno-venkov|Hvozdec]]* * [[Jinačovice]]* * '''[[Kuřim]]'''* * [[Lelekovice]]* * [[Moravské Knínice]]* * [[Rozdrojovice]]* * '''[[Veverská Bítýška]]'''* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kuřim SO || 18 024 || 22 522 || 23 967 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kuřim''' || 11 485 |- | style=text-align:left; | [[Veverská Bítýška]] || 3 363 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lelekovice}} || 1 889 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čebín}} || 1 850 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Moravské Knínice}} || 1 095 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rozdrojovice}} || 1 087 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Česká}} || 1 061 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chudčice}} || 1 008 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kuřim''' || 11 485 |- | style=text-align:left; | [[Veverská Bítýška]] || 3 363 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lelekovice}} || 1 889 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čebín}} || 1 850 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Moravské Knínice}} || 1 095 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rozdrojovice}} || 1 087 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Česká}} || 1 061 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chudčice}} || 1 008 |- |} ===Bydelar i Kuřim=== [[Fil:BK Blansko.png|mini|250px|Bydelane i Blansko]] Bydelane og tettstadene i Ivančice: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kuřim || 11 485 |- ! Kuřim by ! style=text-align:right; | 11 485 |- ! Kuřim kommune !style=text-align:right; | 11 485 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Mähren|Kurim]] [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Kurim]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Kurim]] 4l413o9sntcm0n9s4ednvfkfiar66qq 3676523 3676522 2026-10-04T21:01:19Z TU-nor 12071 3676523 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Babilom-mesto.jpg | bilettekst = Utsyn over Kuřim | kart = | karttekst = | flagg = Kurim-vlajka.png | symbol = Kuřim CoA CZ.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 77,05<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 23967 | folketal1type = kommune | folketal1 = 11485 | folketal_by = 11485 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kuřim'''{{mrk|[[tysk]] ''Gurein''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kuřim.PNG|mini|250px|Det administrative området til Kuřim innanfor regionen [[Sør-Mähren]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kuřim er ein slik by med utvida fullmakter. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Alle dei 10 kommunane frå det administrative området til Kuřim inngår i storbyområdet, merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 174 kommunar frå andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til Kuřim omfattar 10 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 2 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skriftt. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Čebín]]* * [[Česká]]* * [[Chudčice]]* * [[Hvozdec i Brno-venkov|Hvozdec]]* * [[Jinačovice]]* * '''[[Kuřim]]'''* * [[Lelekovice]]* * [[Moravské Knínice]]* * [[Rozdrojovice]]* * '''[[Veverská Bítýška]]'''* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kuřim SO || 18 024 || 22 522 || 23 967 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kuřim''' || 11 485 |- | style=text-align:left; | [[Veverská Bítýška]] || 3 363 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lelekovice}} || 1 889 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čebín}} || 1 850 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Moravské Knínice}} || 1 095 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rozdrojovice}} || 1 087 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Česká}} || 1 061 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chudčice}} || 1 008 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kuřim''' || 11 485 |- | style=text-align:left; | [[Veverská Bítýška]] || 3 363 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lelekovice}} || 1 889 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čebín}} || 1 850 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Moravské Knínice}} || 1 095 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rozdrojovice}} || 1 087 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Česká}} || 1 061 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chudčice}} || 1 008 |- |} ===Bydelar i Kuřim=== Bydelane og tettstadene i Ivančice: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kuřim || 11 485 |- ! Kuřim by ! style=text-align:right; | 11 485 |- ! Kuřim kommune !style=text-align:right; | 11 485 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Mähren|Kurim]] [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Kurim]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Kurim]] 0pprrdil9vs23g56vqov539ozbfx0ru 3676537 3676523 2026-10-04T22:01:50Z TU-nor 12071 3676537 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Babilom-mesto.jpg | bilettekst = Utsyn over Kuřim | kart = | karttekst = | flagg = Kurim-vlajka.png | symbol = Kuřim CoA CZ.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 77,05<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 23967 | folketal1type = kommune | folketal1 = 11485 | folketal_by = 11485 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kuřim'''{{mrk|[[tysk]] ''Gurein''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kuřim.PNG|mini|250px|Det administrative området til Kuřim innanfor regionen [[Sør-Mähren]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kuřim er ein slik by med utvida fullmakter. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Alle dei 10 kommunane frå det administrative området til Kuřim inngår i storbyområdet, merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 174 kommunar frå andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til Kuřim omfattar 10 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 2 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skriftt. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Čebín]]* * [[Česká]]* * [[Chudčice]]* * [[Hvozdec i Brno-venkov|Hvozdec]]* * [[Jinačovice]]* * '''[[Kuřim]]'''* * [[Lelekovice]]* * [[Moravské Knínice]]* * [[Rozdrojovice]]* * '''[[Veverská Bítýška]]'''* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kuřim SO || 18 024 || 22 522 || 23 967 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kuřim''' || 11 485 |- | style=text-align:left; | [[Veverská Bítýška]] || 3 363 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lelekovice}} || 1 889 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čebín}} || 1 850 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Moravské Knínice}} || 1 095 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rozdrojovice}} || 1 087 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Česká}} || 1 061 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chudčice}} || 1 008 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kuřim''' || 11 485 |- | style=text-align:left; | [[Veverská Bítýška]] || 3 363 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lelekovice}} || 1 889 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čebín}} || 1 850 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Moravské Knínice}} || 1 095 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rozdrojovice}} || 1 087 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Česká}} || 1 061 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chudčice}} || 1 008 |- |} ===Bydelar i Kuřim=== Bydelane og tettstadene i Kuřim: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kuřim || 11 485 |- ! Kuřim by ! style=text-align:right; | 11 485 |- ! Kuřim kommune !style=text-align:right; | 11 485 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Mähren|Kurim]] [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Kurim]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Kurim]] rlcdadzb6b2kv6b72m34l6br1i8ha2i 0 434867 3676525 2026-10-04T21:11:10Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Vranovice''' kan vise til: * [[Vranovice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Pohořelice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Vranovice i Příbram]], ein kommune i [[Příbram]] i distriktet Příbram okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676525 wikitext text/x-wiki '''Vranovice''' kan vise til: * [[Vranovice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Pohořelice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Vranovice i Příbram]], ein kommune i [[Příbram]] i distriktet Příbram okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}} 1afxgr9ps94jfbesz4x49cl0ndq7kuu 0 434868 3676527 2026-10-04T21:14:21Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Loděnice]''' kan vise til: * [[Loděnice i Beroum]], ein kommune i [[Beroum]] i distriktet Beroun okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Loděnice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Pohořelice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676527 wikitext text/x-wiki '''Loděnice]''' kan vise til: * [[Loděnice i Beroum]], ein kommune i [[Beroum]] i distriktet Beroun okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Loděnice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Pohořelice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia {{fleirtyding}} ryempx14f72qrw6q3q70lkw35ifdo5k 3676528 3676527 2026-10-04T21:14:41Z TU-nor 12071 3676528 wikitext text/x-wiki '''Loděnice]''' kan vise til: * [[Loděnice i Beroun]], ein kommune i [[Berou]] i distriktet Beroun okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Loděnice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Pohořelice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia {{fleirtyding}} mpgozvav50r4jwjvtg9860z13m67cs2 0 434869 3676530 2026-10-04T21:18:25Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Cvrčovice''' kan vise til: * [[Cvrčovice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Pohořelice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Cvrčovice i Kladno]], ein kommune i [[Kladno]] i distriktet Kladno okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676530 wikitext text/x-wiki '''Cvrčovice''' kan vise til: * [[Cvrčovice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Pohořelice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Cvrčovice i Kladno]], ein kommune i [[Kladno]] i distriktet Kladno okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}} kq8syqhrap7aulr5c4r7qg2flra3wnk 0 434870 3676534 2026-10-04T21:53:03Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Pohořelice - náměstí Svobody.jpg | bilettekst = Sentralt torg i Pohořelice | kart = | karttekst = | flagg = Pohořelice (okres Brno-venkov) vlajka.jpg | symbol = Pohořelice (okres Brno-venkov) znak.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | arealtype = Areal A…» 3676534 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Pohořelice - náměstí Svobody.jpg | bilettekst = Sentralt torg i Pohořelice | kart = | karttekst = | flagg = Pohořelice (okres Brno-venkov) vlajka.jpg | symbol = Pohořelice (okres Brno-venkov) znak.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 195,28<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 14730 | folketal1type = kommune | folketal1 = 5261 | folketal_by = 4628 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Pohořelice'''{{mrk|[[tysk]] ''Pohrlitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Pohořelice.PNG|mini|250px|Det administrative området til Pohořelice innanfor regionen [[Sør-Mähren]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Pohořelice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> 5 kommunar frå det administrative området til Pohořelice inngår i storbyområdet. Dei er merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 179 kommunar frå andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til Pohořelice omfattar 13 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er ein by (tsjekkisk ''město'') og ein marknadsby (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Branišovice]] * [[Cvrčovice i Brno-venkov|Cvrčovice]]{{mrk|name=a|Overført frå [[Břeclav okres]] til [[Brno-venkov okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * [[Ivaň i Brno-venkov|Ivaň]]{{mrk|name=a}}* * [[Loděnice i Brno-venkov|Loděnice]] * [[Malešovice]]* * [[Odrovice]] * [[Pasohlávky]]{{mrk|name=a}} * '''[[Pohořelice]]'''{{mrk|name=a}}* * [[Přibice]]{{mrk|name=a}}* * [[Šumice]] * ''[[Troskotovice]]'' * [[Vlasatice]]{{mrk|name=a}} * [[Vranovice i Brno-venkov|Vranovice]]{{mrk|name=a}}* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Pohořelice SO || 12 399 || 13 167 || 14 730 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Pohořelice''' || 5 261 |- | style=text-align:left; | [[Vranovice i Brno-venkov|Vranovice]] || 2 486 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Přibice}} || 1 012 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vlasatice}} || 870 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malešovice}} || 725 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Pohořelice''' || 4 628 |- | style=text-align:left; | [[Vranovice i Brno-venkov|Vranovice]] || 2 486 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Přibice}} || 1 012 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vlasatice}} || 870 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malešovice}} || 725 |- |} ===Bydelar i Pohořelice=== Bydelane og tettstadene i Pohořelice: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Pohořelice || 4 628 |- ! Pohořelice by ! style=text-align:right; | 4 628 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Ves i Pohořelice|Nová Ves}} || 351 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Smolín}} || 282 |- ! Pohořelice kommune !style=text-align:right; | 5 261 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> <ref name ="Změny">{{Kjelde www |title= Vyhláška č. 513/2006 Sb.: Vyhláška, kterou se mění vyhláška č. 564/2002 Sb., o stanovení území okresů České republiky a území obvodů hlavního města Prahy, ve znění pozdějších předpisů («Forskrift av 29.11.2006 Dekret om endring av forskrift nr. 564/2002 Coll. om fastsetjing av områda for distrikt i Tsjekkia og områda for distrikt i hovudstaden Praha, med seinare endringar») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2006-513 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-10-01 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Mähren|Pohorelice]] [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Pohorelice]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Pohořrelice]] 2hrag8sbi8nnzgtxev43eicuny1urav 3676556 3676534 2026-10-04T23:12:54Z TU-nor 12071 3676556 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Pohořelice - náměstí Svobody.jpg | bilettekst = Sentralt torg i Pohořelice | kart = | karttekst = | flagg = Pohořelice (okres Brno-venkov) vlajka.jpg | symbol = Pohořelice (okres Brno-venkov) znak.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 195,28<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 14730 | folketal1type = kommune | folketal1 = 5261 | folketal_by = 4628 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Pohořelice'''{{mrk|[[tysk]] ''Pohrlitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Pohořelice.PNG|mini|250px|Det administrative området til Pohořelice innanfor regionen [[Sør-Mähren]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Pohořelice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> 5 kommunar frå det administrative området til Pohořelice inngår i storbyområdet. Dei er merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 179 kommunar frå andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til Pohořelice omfattar 13 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er ein by (tsjekkisk ''město'') og ein marknadsby (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Branišovice]]{{mrk|name=b|Overført frå [[Znojmo okres]] til [[Brno-venkov okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * [[Cvrčovice i Brno-venkov|Cvrčovice]]{{mrk|name=a|Overført frå [[Břeclav okres]] til [[Brno-venkov okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * [[Ivaň i Brno-venkov|Ivaň]]{{mrk|name=a}}* * [[Loděnice i Brno-venkov|Loděnice]]{{mrk|name=b}} * [[Malešovice]]* * [[Odrovice]] * [[Pasohlávky]]{{mrk|name=a}} * '''[[Pohořelice]]'''{{mrk|name=a}}* * [[Přibice]]{{mrk|name=a}}* * [[Šumice]]{{mrk|name=b}} * ''[[Troskotovice]]''{{mrk|name=b}} * [[Vlasatice]]{{mrk|name=a}} * [[Vranovice i Brno-venkov|Vranovice]]{{mrk|name=a}}* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Pohořelice SO || 12 399 || 13 167 || 14 730 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Pohořelice''' || 5 261 |- | style=text-align:left; | [[Vranovice i Brno-venkov|Vranovice]] || 2 486 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Přibice}} || 1 012 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vlasatice}} || 870 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malešovice}} || 725 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Pohořelice''' || 4 628 |- | style=text-align:left; | [[Vranovice i Brno-venkov|Vranovice]] || 2 486 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Přibice}} || 1 012 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vlasatice}} || 870 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malešovice}} || 725 |- |} ===Bydelar i Pohořelice=== Bydelane og tettstadene i Pohořelice: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Pohořelice || 4 628 |- ! Pohořelice by ! style=text-align:right; | 4 628 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Ves i Pohořelice|Nová Ves}} || 351 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Smolín}} || 282 |- ! Pohořelice kommune !style=text-align:right; | 5 261 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> <ref name ="Změny">{{Kjelde www |title= Vyhláška č. 513/2006 Sb.: Vyhláška, kterou se mění vyhláška č. 564/2002 Sb., o stanovení území okresů České republiky a území obvodů hlavního města Prahy, ve znění pozdějších předpisů («Forskrift av 29.11.2006 Dekret om endring av forskrift nr. 564/2002 Coll. om fastsetjing av områda for distrikt i Tsjekkia og områda for distrikt i hovudstaden Praha, med seinare endringar») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2006-513 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-10-01 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Mähren|Pohorelice]] [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Pohorelice]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Pohořrelice]] d4t0s18djvg97gx8c25pz1og277co7r 0 434871 3676535 2026-10-04T21:54:39Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Vranovice (BV) - náves obr1.jpg | bilettekst = Sentrum i Vranovice | kart = | karttekst = | flagg = Vranovice (okres Brno-venkov) vlajka.jpg | symbol = Vranovice znak.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = Administrative område til kommunar med…» 3676535 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Vranovice (BV) - náves obr1.jpg | bilettekst = Sentrum i Vranovice | kart = | karttekst = | flagg = Vranovice (okres Brno-venkov) vlajka.jpg | symbol = Vranovice znak.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Pohořelice|Pohořelice SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2486 | folketal_by = 2486 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Vranovice'''{{mrk|[[tysk]] ''Branowitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Vranovice inngår i dette storbyområdet. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Vranovice ligg administrativt under [[Pohořelice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Vranovice]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Vranovice]] 65zp4tjadoodsbc1lyianl6gvqhqpxa 3676536 3676535 2026-10-04T21:55:59Z TU-nor 12071 3676536 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Vranovice (BV) - náves obr1.jpg | bilettekst = Sentrum i Vranovice | kart = | karttekst = | flagg = Vranovice (okres Brno-venkov) vlajka.jpg | symbol = Vranovice znak.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Pohořelice|Pohořelice SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2486 | folketal_by = 2486 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Vranovice'''{{mrk|[[tysk]] ''Branowitz''}} er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Vranovice inngår i dette storbyområdet. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Vranovice ligg administrativt under [[Pohořelice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Vranovice]] prlqmxhh5rrtjcef715dtr3x9v8fd5m 0 434872 3676539 2026-10-04T22:12:24Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Zastávka''' kan vise til: * [[Zastávka i Brno-venkov]], ein kommune i [[Rosice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Zastávka i Přeštice]], ein busetnad i kommunen [[Přeštice]] i distriktet Plzeň-jih okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676539 wikitext text/x-wiki '''Zastávka''' kan vise til: * [[Zastávka i Brno-venkov]], ein kommune i [[Rosice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Zastávka i Přeštice]], ein busetnad i kommunen [[Přeštice]] i distriktet Plzeň-jih okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} feg579f784xostyt0zjwjy63i6lv7na 3676550 3676539 2026-10-04T22:45:52Z TU-nor 12071 3676550 wikitext text/x-wiki '''Zastávka''' kan vise til: * [[Zastávka i Brno-venkov]], ein kommune i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Zastávka i Přeštice]], ein busetnad i kommunen [[Přeštice]] i distriktet Plzeň-jih okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} 5rmogodp9vsiurraqfqvvhqpjivsff6 0 434873 3676541 2026-10-04T22:15:52Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Stanoviště''' kan vise til: * [[Stanoviště i Brno-venkov]], ein kommune i [[Rosice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Stanoviště i Mariánské Lázně]], ein busetnad i kommunen [[Mariánské Lázně]] i distriktet Cheb okres i regionen Karlovy Vary kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676541 wikitext text/x-wiki '''Stanoviště''' kan vise til: * [[Stanoviště i Brno-venkov]], ein kommune i [[Rosice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Stanoviště i Mariánské Lázně]], ein busetnad i kommunen [[Mariánské Lázně]] i distriktet Cheb okres i regionen Karlovy Vary kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} thx5zu0oj8unboh1vi5i510npqhnkwq 0 434874 3676542 2026-10-04T22:20:18Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Říčky''' kan vise til: * [[Říčky i Brno-venkov]], ein kommune i [[Rosice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Říčky v Orlických horách]], ein kommune i [[Rychnov nad Kněžnou]] i distriktet Rychnov nad Kněžnou okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676542 wikitext text/x-wiki '''Říčky''' kan vise til: * [[Říčky i Brno-venkov]], ein kommune i [[Rosice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Říčky v Orlických horách]], ein kommune i [[Rychnov nad Kněžnou]] i distriktet Rychnov nad Kněžnou okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} hfbkfveo6f3ercoct0l4ssupdgjue58 0 434875 3676544 2026-10-04T22:25:19Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''[[Říčany]]''' er ein kommune med utvida fullmakter i distriktet Praha-východ okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia. '''Říčany''' kan òg vise til: * [[Říčany i Brno-venkov]], ein kommune i [[Rosice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676544 wikitext text/x-wiki '''[[Říčany]]''' er ein kommune med utvida fullmakter i distriktet Praha-východ okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia. '''Říčany''' kan òg vise til: * [[Říčany i Brno-venkov]], ein kommune i [[Rosice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia {{fleirtyding}} 1ojq00uut0d3z50whla68pw205lsbq4 3676551 3676544 2026-10-04T22:46:38Z TU-nor 12071 3676551 wikitext text/x-wiki '''[[Říčany]]''' er ein kommune med utvida fullmakter i distriktet Praha-východ okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia. '''Říčany''' kan òg vise til: * [[Říčany i Brno-venkov]], ein kommune i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia {{fleirtyding}} nlpkyxgwhkvlhm5p7wcdvuy15wtt323 0 434876 3676547 2026-10-04T22:28:29Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Přibyslavice''' kan vise til: * [[Přibyslavice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Rosice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Přibyslavice i Třebíč]], ein kommune i [[Třebíč]] i distriktet Třebíč okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676547 wikitext text/x-wiki '''Přibyslavice''' kan vise til: * [[Přibyslavice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Rosice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Přibyslavice i Třebíč]], ein kommune i [[Třebíč]] i distriktet Třebíč okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} qabjjn9fprvtvnrojhuvemd1151iun3 0 434877 3676553 2026-10-04T22:54:58Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Zbýšov kostel sv. Martina 3.jpg | bilettekst = Kyrkje i Zbýšov | kart = | karttekst = | flagg = Vlajka Zbýšov (okres Brno-venkov).gif | symbol = Znak Zbýšov (okres Brno-venkov).gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = Administrative område…» 3676553 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Zbýšov kostel sv. Martina 3.jpg | bilettekst = Kyrkje i Zbýšov | kart = | karttekst = | flagg = Vlajka Zbýšov (okres Brno-venkov).gif | symbol = Znak Zbýšov (okres Brno-venkov).gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Rosice|Rosice SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 3656 | folketal_by = 3656 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Zbýšov'''{{mrk|[[tysk]] ''Zbeschau''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Zbýšov inngår i dette storbyområdet. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Zbýšov ligg administrativt under [[Rosice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Zbysov]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Zbysov]] h49qrttv5qr419p3c3tgc037oo4myli 0 434878 3676554 2026-10-04T22:59:30Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Zastávka, hlavní ulice.jpg | bilettekst = Hovudgate i Zastávka | kart = | karttekst = | flagg = Zastávka (okres Brno-venkov) vlajka.jpg | symbol = Zastávka (okres Brno-venkov) znak.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = Administrative område…» 3676554 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Zastávka, hlavní ulice.jpg | bilettekst = Hovudgate i Zastávka | kart = | karttekst = | flagg = Zastávka (okres Brno-venkov) vlajka.jpg | symbol = Zastávka (okres Brno-venkov) znak.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Rosice|Rosice SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2584 | folketal_by = 2584 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Zastávka'''{{mrk|[[tysk]] ''Segen Gottes''}} er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Zastávka inngår i dette storbyområdet. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Zastávka ligg administrativt under [[Rosice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Zastavka]] gqvm3uqep5s8c5xv5zocl4uquq7c4m6 0 434879 3676555 2026-10-04T23:04:11Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Říčany BV.jpg | bilettekst = Gate i Říčany | kart = | karttekst = | flagg = Ricany BO CZ flag.jpg | symbol = Ricany BO CZ CoA.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]…» 3676555 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Říčany BV.jpg | bilettekst = Gate i Říčany | kart = | karttekst = | flagg = Ricany BO CZ flag.jpg | symbol = Ricany BO CZ CoA.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Rosice|Rosice SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2074 | folketal_by = 2074 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Říčany'''{{mrk|[[tysk]] ''Ritschans'', ''Ritschan'''}} er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Říčany inngår i dette storbyområdet. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Říčany ligg administrativt under [[Rosice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Ricany]] c4wm456t0o5fzt1pakd7hxcltzn8pr4 0 434880 3676561 2026-10-05T01:06:00Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Telnice''' kan vise til: * [[Telnice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Telnice i Ústí nad Labem]], ein kommune i [[Ústí nad Labem]] i distriktet Ústí nad Labem okres i regionen Ústí nad Labem kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676561 wikitext text/x-wiki '''Telnice''' kan vise til: * [[Telnice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Telnice i Ústí nad Labem]], ein kommune i [[Ústí nad Labem]] i distriktet Ústí nad Labem okres i regionen Ústí nad Labem kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} lv5ciissx267uo2rkcd68nbs5dlrk2m 0 434881 3676563 2026-10-05T01:11:13Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Střelice''' kan vise til: * [[Střelice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Střelice i Stod]], ein kommune i [[Stod i Tsjekkia|Stod]] i distriktet Plzeň-jih okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676563 wikitext text/x-wiki '''Střelice''' kan vise til: * [[Střelice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Střelice i Stod]], ein kommune i [[Stod i Tsjekkia|Stod]] i distriktet Plzeň-jih okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} a17y3oygmx92vjsrkn7m0yfcm1fi1gt 0 434882 3676565 2026-10-05T01:13:50Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Popůvky''' kan vise til: * [[Popůvky i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Popůvky i Třebíč]], ein kommune i [[Náměšť nad Oslavou]] i distriktet Třebíč okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676565 wikitext text/x-wiki '''Popůvky''' kan vise til: * [[Popůvky i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Popůvky i Třebíč]], ein kommune i [[Náměšť nad Oslavou]] i distriktet Třebíč okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} 02tvq7ml8znm585h9yo3xhbodt1s9nr 0 434883 3676569 2026-10-05T01:18:58Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Nebovidy''' kan vise til: * [[Nebovidy i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Nebovidy i Kolín]], ein kommune i [[Kolín]] i distriktet Kolín okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676569 wikitext text/x-wiki '''Nebovidy''' kan vise til: * [[Nebovidy i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Nebovidy i Kolín]], ein kommune i [[Kolín]] i distriktet Kolín okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}} ih36h4ljzpad2ppq75z69kdnlmchwek 0 434884 3676575 2026-10-05T01:30:59Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Kobylnice''' kan vise til: * [[Kobylnice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Kobylnice i Kutná Hora]], ein kommune i [[Kutná Hora]] i distriktet Kutná Hora okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Kobylnice i Mladá Boleslav]], ein kommune i [[Mladá Boleslav]] i distriktet Mladá Boleslav okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Kobylnice i Svidník]], ein kommune i dis…» 3676575 wikitext text/x-wiki '''Kobylnice''' kan vise til: * [[Kobylnice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Kobylnice i Kutná Hora]], ein kommune i [[Kutná Hora]] i distriktet Kutná Hora okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Kobylnice i Mladá Boleslav]], ein kommune i [[Mladá Boleslav]] i distriktet Mladá Boleslav okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Kobylnice i Svidník]], ein kommune i distriktet [[Svidník okres]] i regionen Prešov kraj i Slovakia {{fleirtyding}} m84jatpurvby08rusb7caeprktj8xgo 0 434885 3676577 2026-10-05T01:34:37Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Kanice''' kan vise til: * [[Kanice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Kanice i Domažlice]], ein kommune i [[Domažlice]] i distriktet Domažlice okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676577 wikitext text/x-wiki '''Kanice''' kan vise til: * [[Kanice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Kanice i Domažlice]], ein kommune i [[Domažlice]] i distriktet Domažlice okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} fr23bozjetc0hnaerqzj6337wm0usw4 0 434886 3676579 2026-10-05T01:38:12Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Hajany''' kan vise til: * [[Hajany i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Hajany i Strakonice]], ein kommune i [[Blatná]] i distriktet Strakonice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676579 wikitext text/x-wiki '''Hajany''' kan vise til: * [[Hajany i Brno-venkov]], ein kommune i [[Šlapanice]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Hajany i Strakonice]], ein kommune i [[Blatná]] i distriktet Strakonice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}} ip8jlorptyvdmo3xdteempcwgqgtddp 0 434887 3676581 2026-10-05T02:08:52Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Šlapanice, náměstí.jpg | bilettekst = Masarykplassen i Šlapanice | kart = | karttekst = | flagg = Šlapanice flag, CZ.gif | symbol = Šlapanice CoA CZ.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | arealtype = Areal Administrative område til kommunar med utvida fu…» 3676581 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Šlapanice, náměstí.jpg | bilettekst = Masarykplassen i Šlapanice | kart = | karttekst = | flagg = Šlapanice flag, CZ.gif | symbol = Šlapanice CoA CZ.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 343,12<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 71643 | folketal1type = kommune | folketal1 = 11485 | folketal_by = 11485 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Šlapanice'''{{mrk|[[tysk]] ''Schlapanitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Šlapanice.PNG|mini|250px|Det administrative området til Šlapanice innanfor regionen [[Sør-Mähren]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Šlapanice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Alle dei 40 kommunane frå det administrative området til Šlapanice inngår i storbyområdet, merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 144 kommunar frå andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til Šlapanice omfattar 40 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og ein marknadsby (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Babice nad Svitavou]] * [[Bílovice nad Svitavou]] * [[Blažovice]] * [[Březina i Brno-venkov|Březina]] * [[Hajany i Brno-venkov|Hajany]] * [[Hostěnice]] * [[Jiříkovice]] * [[Kanice i Brno-venkov|Kanice]] * [[Kobylnice i Brno-venkov|Kobylnice]] * [[Kovalovice]] * '''[[Modřice]]''' * [[Mokrá-Horákov]] * [[Moravany i Brno-venkov|Moravany]] * [[Nebovidy i Brno-venkov|Nebovidy]] * [[Ochoz u Brna]] * [[Omice]] * [[Ořechov i Brno-venkov|Ořechov]] * [[Ostopovice]] * [[Podolí i Brno-venkov|Podolí]] * [[Ponětovice]] * [[Popůvky i Brno-venkov|Popůvky]] * ''[[Pozořice]]'' * [[Prace]] * [[Prštice]] * [[Radostice]] * [[Rebešovice]] * [[Řícmanice]] * [[Silůvky]] * [[Sivice]] * [[Sokolnice]] * [[Střelice i Brno-venkov|Střelice]] * '''[[Šlapanice]]''' * [[Telnice i Brno-venkov|Telnice]] * [[Troubsko]] * [[Tvarožná]] * '''[[Újezd u Brna]]''' * [[Velatice]] * [[Viničné Šumice]] * [[Vranov i Brno-venkov|Vranov]] * [[Želešice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Šlapanice SO || 51 197 || 63 070 || 71 643 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Šlapanice''' || 7 799 |- | style=text-align:left; | [[Modřice]] || 5 487 |- | style=text-align:left; | [[Bílovice nad Svitavou]] || 3 868 |- | style=text-align:left; | [[Moravany i Brno-venkov|Moravany]] || 3 598 |- | style=text-align:left; | [[Újezd u Brna]] || 3 288 |- | style=text-align:left; | [[Střelice i Brno-venkov|Střelice]] || 3 046 |- | style=text-align:left; | [[Ořechov i Brno-venkov|Ořechov]] || 2 754 |- | style=text-align:left; | [[Mokrá-Horákov]] || 2 704 |- | style=text-align:left; | [[Sokolnice]] || 2 417 |- | style=text-align:left; | [[Troubsko]] || 2 382 |- | style=text-align:left; | [[Pozořice]] || 2 279 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ostopovice}} || 1 826 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Želešice}} || 1 803 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Popůvky i Brno-venkov|Popůvky}} || 1 798 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Telnice i Brno-venkov|Telnice}} || 1 642 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ochoz u Brna}} || 1 546 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podolí i Brno-venkov|Podolí}} || 1 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Babice nad Svitavou}} || 1 383 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Viničné Šumice}} || 1 357 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tvarožná}} || 1 286 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Blažovice}} || 1 234 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kobylnice i Brno-venkov|Kobylnice}} || 1 157 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kanice i Brno-venkov|Kanice}} || 1 099 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Březina i Brno-venkov|Březina}} || 1 098 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rebešovice}} || 1 087 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sivice}} || 1 075 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Šlapanice''' || 7 460 |- | style=text-align:left; | [[Modřice]] || 5 487 |- | style=text-align:left; | [[Bílovice nad Svitavou]] || 3 868 |- | style=text-align:left; | [[Moravany i Brno-venkov|Moravany]] || 3 598 |- | style=text-align:left; | [[Újezd u Brna]] || 3 288 |- | style=text-align:left; | [[Střelice i Brno-venkov|Střelice]] || 3 046 |- | style=text-align:left; | [[Ořechov i Brno-venkov|Ořechov]] || 2 754 |- | style=text-align:left; | [[Sokolnice]] || 2 417 |- | style=text-align:left; | [[Troubsko]] || 2 382 |- | style=text-align:left; | [[Pozořice]] || 2 279 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ostopovice}} || 1 826 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Želešice}} || 1 803 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Popůvky i Brno-venkov|Popůvky}} || 1 798 |- | style=text-align:left; | [[Mokrá]]{{mrk|busetnad i [[Mokrá-Horákov]]}} || 1 794 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Telnice i Brno-venkov|Telnice}} || 1 642 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ochoz u Brna}} || 1 546 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podolí i Brno-venkov|Podolí}} || 1 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Babice nad Svitavou}} || 1 383 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Viničné Šumice}} || 1 357 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tvarožná}} || 1 286 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Blažovice}} || 1 234 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kobylnice i Brno-venkov|Kobylnice}} || 1 157 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kanice i Brno-venkov|Kanice}} || 1 099 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Březina i Brno-venkov|Březina}} || 1 098 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rebešovice}} || 1 087 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sivice}} || 1 075 |- |} ===Bydelar i Šlapanice=== Bydelane og tettstadene i Šlapanice: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Šlapanice || 7 460 |- ! Šlapanice by ! style=text-align:right; | 7 460 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bedřichovice}} || 339 |- ! Šlapanice kommune !style=text-align:right; | 7 799 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Mähren|Slapanice]] [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Slapanice]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Slapanice]] 5drplbj9xchpstdvum4831jelawlr97 3676633 3676581 2026-10-05T08:20:09Z TU-nor 12071 3676633 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Šlapanice, náměstí.jpg | bilettekst = Masarykplassen i Šlapanice | kart = | karttekst = | flagg = Šlapanice flag, CZ.gif | symbol = Šlapanice CoA CZ.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 343,12<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 71643 | folketal1type = kommune | folketal1 = 7799 | folketal_by = 7460 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Šlapanice'''{{mrk|[[tysk]] ''Schlapanitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Šlapanice.PNG|mini|250px|Det administrative området til Šlapanice innanfor regionen [[Sør-Mähren]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Šlapanice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Alle dei 40 kommunane frå det administrative området til Šlapanice inngår i storbyområdet, merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 144 kommunar frå andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til Šlapanice omfattar 40 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og ein marknadsby (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Babice nad Svitavou]]* * [[Bílovice nad Svitavou]] * [[Blažovice]]* * [[Březina i Brno-venkov|Březina]]* * [[Hajany i Brno-venkov|Hajany]]* * [[Hostěnice]]* * [[Jiříkovice]]* * [[Kanice i Brno-venkov|Kanice]]* * [[Kobylnice i Brno-venkov|Kobylnice]]* * [[Kovalovice]]* * '''[[Modřice]]'''* * [[Mokrá-Horákov]]* * [[Moravany i Brno-venkov|Moravany]]* * [[Nebovidy i Brno-venkov|Nebovidy]]* * [[Ochoz u Brna]]* * [[Omice]]* * [[Ořechov i Brno-venkov|Ořechov]]* * [[Ostopovice]]* * [[Podolí i Brno-venkov|Podolí]]* * [[Ponětovice]]* * [[Popůvky i Brno-venkov|Popůvky]]* * ''[[Pozořice]]''* * [[Prace]]* * [[Prštice]]* * [[Radostice]]* * [[Rebešovice]]* * [[Řícmanice]]* * [[Silůvky]]* * [[Sivice]]* * [[Sokolnice]]* * [[Střelice i Brno-venkov|Střelice]]* * '''[[Šlapanice]]'''* * [[Telnice i Brno-venkov|Telnice]]* * [[Troubsko]]* * [[Tvarožná]]* * '''[[Újezd u Brna]]'''* * [[Velatice]]* * [[Viničné Šumice]]* * [[Vranov i Brno-venkov|Vranov]]* * [[Želešice]]* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Šlapanice SO || 51 197 || 63 070 || 71 643 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Šlapanice''' || 7 799 |- | style=text-align:left; | [[Modřice]] || 5 487 |- | style=text-align:left; | [[Bílovice nad Svitavou]] || 3 868 |- | style=text-align:left; | [[Moravany i Brno-venkov|Moravany]] || 3 598 |- | style=text-align:left; | [[Újezd u Brna]] || 3 288 |- | style=text-align:left; | [[Střelice i Brno-venkov|Střelice]] || 3 046 |- | style=text-align:left; | [[Ořechov i Brno-venkov|Ořechov]] || 2 754 |- | style=text-align:left; | [[Mokrá-Horákov]] || 2 704 |- | style=text-align:left; | [[Sokolnice]] || 2 417 |- | style=text-align:left; | [[Troubsko]] || 2 382 |- | style=text-align:left; | [[Pozořice]] || 2 279 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ostopovice}} || 1 826 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Želešice}} || 1 803 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Popůvky i Brno-venkov|Popůvky}} || 1 798 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Telnice i Brno-venkov|Telnice}} || 1 642 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ochoz u Brna}} || 1 546 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podolí i Brno-venkov|Podolí}} || 1 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Babice nad Svitavou}} || 1 383 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Viničné Šumice}} || 1 357 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tvarožná}} || 1 286 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Blažovice}} || 1 234 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kobylnice i Brno-venkov|Kobylnice}} || 1 157 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kanice i Brno-venkov|Kanice}} || 1 099 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Březina i Brno-venkov|Březina}} || 1 098 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rebešovice}} || 1 087 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sivice}} || 1 075 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Šlapanice''' || 7 460 |- | style=text-align:left; | [[Modřice]] || 5 487 |- | style=text-align:left; | [[Bílovice nad Svitavou]] || 3 868 |- | style=text-align:left; | [[Moravany i Brno-venkov|Moravany]] || 3 598 |- | style=text-align:left; | [[Újezd u Brna]] || 3 288 |- | style=text-align:left; | [[Střelice i Brno-venkov|Střelice]] || 3 046 |- | style=text-align:left; | [[Ořechov i Brno-venkov|Ořechov]] || 2 754 |- | style=text-align:left; | [[Sokolnice]] || 2 417 |- | style=text-align:left; | [[Troubsko]] || 2 382 |- | style=text-align:left; | [[Pozořice]] || 2 279 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ostopovice}} || 1 826 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Želešice}} || 1 803 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Popůvky i Brno-venkov|Popůvky}} || 1 798 |- | style=text-align:left; | [[Mokrá]]{{mrk|busetnad i [[Mokrá-Horákov]]}} || 1 794 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Telnice i Brno-venkov|Telnice}} || 1 642 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ochoz u Brna}} || 1 546 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podolí i Brno-venkov|Podolí}} || 1 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Babice nad Svitavou}} || 1 383 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Viničné Šumice}} || 1 357 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tvarožná}} || 1 286 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Blažovice}} || 1 234 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kobylnice i Brno-venkov|Kobylnice}} || 1 157 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kanice i Brno-venkov|Kanice}} || 1 099 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Březina i Brno-venkov|Březina}} || 1 098 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rebešovice}} || 1 087 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sivice}} || 1 075 |- |} ===Bydelar i Šlapanice=== Bydelane og tettstadene i Šlapanice: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Šlapanice || 7 460 |- ! Šlapanice by ! style=text-align:right; | 7 460 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bedřichovice}} || 339 |- ! Šlapanice kommune !style=text-align:right; | 7 799 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Mähren|Slapanice]] [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Slapanice]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Slapanice]] kodwgnxos2yw2aqfac8z6eputl8ukwr 3676662 3676633 2026-10-05T09:22:48Z TU-nor 12071 /* Byar og tettstader */ 3676662 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Šlapanice, náměstí.jpg | bilettekst = Masarykplassen i Šlapanice | kart = | karttekst = | flagg = Šlapanice flag, CZ.gif | symbol = Šlapanice CoA CZ.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 343,12<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 71643 | folketal1type = kommune | folketal1 = 7799 | folketal_by = 7460 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Šlapanice'''{{mrk|[[tysk]] ''Schlapanitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Šlapanice.PNG|mini|250px|Det administrative området til Šlapanice innanfor regionen [[Sør-Mähren]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Šlapanice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Alle dei 40 kommunane frå det administrative området til Šlapanice inngår i storbyområdet, merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 144 kommunar frå andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til Šlapanice omfattar 40 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og ein marknadsby (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Babice nad Svitavou]]* * [[Bílovice nad Svitavou]] * [[Blažovice]]* * [[Březina i Brno-venkov|Březina]]* * [[Hajany i Brno-venkov|Hajany]]* * [[Hostěnice]]* * [[Jiříkovice]]* * [[Kanice i Brno-venkov|Kanice]]* * [[Kobylnice i Brno-venkov|Kobylnice]]* * [[Kovalovice]]* * '''[[Modřice]]'''* * [[Mokrá-Horákov]]* * [[Moravany i Brno-venkov|Moravany]]* * [[Nebovidy i Brno-venkov|Nebovidy]]* * [[Ochoz u Brna]]* * [[Omice]]* * [[Ořechov i Brno-venkov|Ořechov]]* * [[Ostopovice]]* * [[Podolí i Brno-venkov|Podolí]]* * [[Ponětovice]]* * [[Popůvky i Brno-venkov|Popůvky]]* * ''[[Pozořice]]''* * [[Prace]]* * [[Prštice]]* * [[Radostice]]* * [[Rebešovice]]* * [[Řícmanice]]* * [[Silůvky]]* * [[Sivice]]* * [[Sokolnice]]* * [[Střelice i Brno-venkov|Střelice]]* * '''[[Šlapanice]]'''* * [[Telnice i Brno-venkov|Telnice]]* * [[Troubsko]]* * [[Tvarožná]]* * '''[[Újezd u Brna]]'''* * [[Velatice]]* * [[Viničné Šumice]]* * [[Vranov i Brno-venkov|Vranov]]* * [[Želešice]]* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Šlapanice SO || 51 197 || 63 070 || 71 643 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Šlapanice''' || 7 799 |- | style=text-align:left; | [[Modřice]] || 5 487 |- | style=text-align:left; | [[Bílovice nad Svitavou]] || 3 868 |- | style=text-align:left; | [[Moravany i Brno-venkov|Moravany]] || 3 598 |- | style=text-align:left; | [[Újezd u Brna]] || 3 288 |- | style=text-align:left; | [[Střelice i Brno-venkov|Střelice]] || 3 046 |- | style=text-align:left; | [[Ořechov i Brno-venkov|Ořechov]] || 2 754 |- | style=text-align:left; | [[Mokrá-Horákov]] || 2 704 |- | style=text-align:left; | [[Sokolnice]] || 2 417 |- | style=text-align:left; | [[Troubsko]] || 2 382 |- | style=text-align:left; | [[Pozořice]] || 2 279 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ostopovice}} || 1 826 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Želešice}} || 1 803 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Popůvky i Brno-venkov|Popůvky}} || 1 798 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Telnice i Brno-venkov|Telnice}} || 1 642 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ochoz u Brna}} || 1 546 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podolí i Brno-venkov|Podolí}} || 1 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Babice nad Svitavou}} || 1 383 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Viničné Šumice}} || 1 357 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tvarožná}} || 1 286 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Blažovice}} || 1 234 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kobylnice i Brno-venkov|Kobylnice}} || 1 157 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kanice i Brno-venkov|Kanice}} || 1 099 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Březina i Brno-venkov|Březina}} || 1 098 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rebešovice}} || 1 087 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sivice}} || 1 075 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Šlapanice''' || 7 460 |- | style=text-align:left; | [[Modřice]] || 5 487 |- | style=text-align:left; | [[Bílovice nad Svitavou]] || 3 868 |- | style=text-align:left; | [[Moravany i Brno-venkov|Moravany]] || 3 598 |- | style=text-align:left; | [[Újezd u Brna]] || 3 288 |- | style=text-align:left; | [[Střelice i Brno-venkov|Střelice]] || 3 046 |- | style=text-align:left; | [[Ořechov i Brno-venkov|Ořechov]] || 2 754 |- | style=text-align:left; | [[Sokolnice]] || 2 417 |- | style=text-align:left; | [[Troubsko]] || 2 382 |- | style=text-align:left; | [[Pozořice]] || 2 279 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ostopovice}} || 1 826 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Želešice}} || 1 803 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Popůvky i Brno-venkov|Popůvky}} || 1 798 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mokrá}}{{mrk|busetnad i [[Mokrá-Horákov]]}} || 1 794 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Telnice i Brno-venkov|Telnice}} || 1 642 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ochoz u Brna}} || 1 546 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podolí i Brno-venkov|Podolí}} || 1 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Babice nad Svitavou}} || 1 383 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Viničné Šumice}} || 1 357 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tvarožná}} || 1 286 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Blažovice}} || 1 234 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kobylnice i Brno-venkov|Kobylnice}} || 1 157 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kanice i Brno-venkov|Kanice}} || 1 099 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Březina i Brno-venkov|Březina}} || 1 098 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rebešovice}} || 1 087 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sivice}} || 1 075 |- |} ===Bydelar i Šlapanice=== Bydelane og tettstadene i Šlapanice: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Šlapanice || 7 460 |- ! Šlapanice by ! style=text-align:right; | 7 460 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bedřichovice}} || 339 |- ! Šlapanice kommune !style=text-align:right; | 7 799 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Mähren|Slapanice]] [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Slapanice]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Slapanice]] 0qktm53hu1lboweagsgvbktnx0e9fgm 3676715 3676662 2026-10-05T11:46:19Z TU-nor 12071 3676715 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Šlapanice, náměstí.jpg | bilettekst = Masarykplassen i Šlapanice | kart = | karttekst = | flagg = Šlapanice flag, CZ.gif | symbol = Šlapanice CoA CZ.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 343,12<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 71643 | folketal1type = kommune | folketal1 = 7799 | folketal_by = 7460 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Šlapanice'''{{mrk|[[tysk]] ''Schlapanitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Šlapanice.PNG|mini|250px|Det administrative området til Šlapanice innanfor regionen [[Sør-Mähren]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Šlapanice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Storbyområde=== Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Alle dei 40 kommunane frå det administrative området til Šlapanice inngår i storbyområdet, merkte med * i lista nedanfor. I tillegg kjem 144 kommunar frå andre administrative område. ===Kommunar=== Det administrative området til Šlapanice omfattar 40 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og ein marknadsby (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Babice nad Svitavou]]* * [[Bílovice nad Svitavou]] * [[Blažovice]]* * [[Březina i Šlapanice|Březina]]* * [[Hajany i Brno-venkov|Hajany]]* * [[Hostěnice]]* * [[Jiříkovice]]* * [[Kanice i Brno-venkov|Kanice]]* * [[Kobylnice i Brno-venkov|Kobylnice]]* * [[Kovalovice]]* * '''[[Modřice]]'''* * [[Mokrá-Horákov]]* * [[Moravany i Brno-venkov|Moravany]]* * [[Nebovidy i Brno-venkov|Nebovidy]]* * [[Ochoz u Brna]]* * [[Omice]]* * [[Ořechov i Brno-venkov|Ořechov]]* * [[Ostopovice]]* * [[Podolí i Brno-venkov|Podolí]]* * [[Ponětovice]]* * [[Popůvky i Brno-venkov|Popůvky]]* * ''[[Pozořice]]''* * [[Prace]]* * [[Prštice]]* * [[Radostice]]* * [[Rebešovice]]* * [[Řícmanice]]* * [[Silůvky]]* * [[Sivice]]* * [[Sokolnice]]* * [[Střelice i Brno-venkov|Střelice]]* * '''[[Šlapanice]]'''* * [[Telnice i Brno-venkov|Telnice]]* * [[Troubsko]]* * [[Tvarožná]]* * '''[[Újezd u Brna]]'''* * [[Velatice]]* * [[Viničné Šumice]]* * [[Vranov i Brno-venkov|Vranov]]* * [[Želešice]]* }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Šlapanice SO || 51 197 || 63 070 || 71 643 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Šlapanice''' || 7 799 |- | style=text-align:left; | [[Modřice]] || 5 487 |- | style=text-align:left; | [[Bílovice nad Svitavou]] || 3 868 |- | style=text-align:left; | [[Moravany i Brno-venkov|Moravany]] || 3 598 |- | style=text-align:left; | [[Újezd u Brna]] || 3 288 |- | style=text-align:left; | [[Střelice i Brno-venkov|Střelice]] || 3 046 |- | style=text-align:left; | [[Ořechov i Brno-venkov|Ořechov]] || 2 754 |- | style=text-align:left; | [[Mokrá-Horákov]] || 2 704 |- | style=text-align:left; | [[Sokolnice]] || 2 417 |- | style=text-align:left; | [[Troubsko]] || 2 382 |- | style=text-align:left; | [[Pozořice]] || 2 279 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ostopovice}} || 1 826 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Želešice}} || 1 803 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Popůvky i Brno-venkov|Popůvky}} || 1 798 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Telnice i Brno-venkov|Telnice}} || 1 642 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ochoz u Brna}} || 1 546 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podolí i Brno-venkov|Podolí}} || 1 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Babice nad Svitavou}} || 1 383 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Viničné Šumice}} || 1 357 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tvarožná}} || 1 286 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Blažovice}} || 1 234 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kobylnice i Brno-venkov|Kobylnice}} || 1 157 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kanice i Brno-venkov|Kanice}} || 1 099 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Březina i Šlapanice|Březina}} || 1 098 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rebešovice}} || 1 087 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sivice}} || 1 075 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Šlapanice''' || 7 460 |- | style=text-align:left; | [[Modřice]] || 5 487 |- | style=text-align:left; | [[Bílovice nad Svitavou]] || 3 868 |- | style=text-align:left; | [[Moravany i Brno-venkov|Moravany]] || 3 598 |- | style=text-align:left; | [[Újezd u Brna]] || 3 288 |- | style=text-align:left; | [[Střelice i Brno-venkov|Střelice]] || 3 046 |- | style=text-align:left; | [[Ořechov i Brno-venkov|Ořechov]] || 2 754 |- | style=text-align:left; | [[Sokolnice]] || 2 417 |- | style=text-align:left; | [[Troubsko]] || 2 382 |- | style=text-align:left; | [[Pozořice]] || 2 279 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ostopovice}} || 1 826 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Želešice}} || 1 803 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Popůvky i Brno-venkov|Popůvky}} || 1 798 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mokrá}}{{mrk|busetnad i [[Mokrá-Horákov]]}} || 1 794 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Telnice i Brno-venkov|Telnice}} || 1 642 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ochoz u Brna}} || 1 546 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podolí i Brno-venkov|Podolí}} || 1 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Babice nad Svitavou}} || 1 383 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Viničné Šumice}} || 1 357 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tvarožná}} || 1 286 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Blažovice}} || 1 234 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kobylnice i Brno-venkov|Kobylnice}} || 1 157 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kanice i Brno-venkov|Kanice}} || 1 099 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Březina i Šlapanice|Březina}} || 1 098 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rebešovice}} || 1 087 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sivice}} || 1 075 |- |} ===Bydelar i Šlapanice=== Bydelane og tettstadene i Šlapanice: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Bydel/tettstad !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Šlapanice || 7 460 |- ! Šlapanice by ! style=text-align:right; | 7 460 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bedřichovice}} || 339 |- ! Šlapanice kommune !style=text-align:right; | 7 799 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sør-Mähren|Slapanice]] [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Slapanice]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Slapanice]] 5ihi5dce9gh9ua9ohraae7rdnm57vuu 4 434888 3676591 2026-10-05T07:19:33Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{framside bilete|Thistle 20050725 001.jpg|Vegtistel (Cirsium vulgare)|:nn:Tistel}} '''[[:nn:Tistel|Tistel]]''' er ein type stiv, stikkande urteaktig plante. Blada, og ofte også stengelen, har kraftige tornar. Tistlar blir derfor ofte unngått av dyr og menneske og kan danna nesten ugjennomtrengjelege bestandar, ikkje ulikt brennesle. Tistlane er ikkje ei naturleg gruppe. Dei fleste tilhøyrer stammen Cynareae i korgplantefamilien, men det finst også andre korgplan…» 3676591 wikitext text/x-wiki {{framside bilete|Thistle 20050725 001.jpg|Vegtistel (Cirsium vulgare)|:nn:Tistel}} '''[[:nn:Tistel|Tistel]]''' er ein type stiv, stikkande urteaktig plante. Blada, og ofte også stengelen, har kraftige tornar. Tistlar blir derfor ofte unngått av dyr og menneske og kan danna nesten ugjennomtrengjelege bestandar, ikkje ulikt brennesle. Tistlane er ikkje ei naturleg gruppe. Dei fleste tilhøyrer stammen Cynareae i korgplantefamilien, men det finst også andre korgplantar ein kallar tistel. Toårige tistlar er særleg nyttige for dyrelivet, ettersom dei produserer store nektarmengder for pollinatorar, nærande frø for fuglar, blad for sommarfugllarvar og dun til å fora fuglereir med. ''[[:nn:Tistel|Les&nbsp;meir&nbsp;…]]'' t0udholxyrr4fga7e4cs42n78jms7ea 0 434889 3676593 2026-10-05T07:25:24Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Fredrik Møller''' ({{fødd|27. oktober|2000|Møller, Fr}}) er ein norsk alpin skirennar som pr 2026 har vunne fire norske meisterskap i alpine greiner og eitt renn i [[verdscupen i alpine greiner]]. Han er medlem i [[Oppdal Idrettslag]]. Møller vart noregsmeister 2022 i super-g (vidlåm), framom [[Atle McGrath]] og [[Lucas Braathen]]. Møller fekk sin debut i verdscupen 9. desember 2023. 29. desember 2024 sigra han i verdscuprennet i super-g i [[Bormio]], hans st…» 3676593 wikitext text/x-wiki '''Fredrik Møller''' ({{fødd|27. oktober|2000|Møller, Fr}}) er ein norsk alpin skirennar som pr 2026 har vunne fire norske meisterskap i alpine greiner og eitt renn i [[verdscupen i alpine greiner]]. Han er medlem i [[Oppdal Idrettslag]]. Møller vart noregsmeister 2022 i super-g (vidlåm), framom [[Atle McGrath]] og [[Lucas Braathen]]. Møller fekk sin debut i verdscupen 9. desember 2023. 29. desember 2024 sigra han i verdscuprennet i super-g i [[Bormio]], hans største triumf pr dato. Seinare i vintersesongen 2025 vart han nummer 5 i super-g ved verdsmeisterskapen i Saalbach-Hinterglemm, samanlagt i verdscupen 2025 vart han femtemann i super-g-øvinga. Han avslutta sesongen med å vinne den same øvinga under [[NM i alpine greiner 2025|noregsmeisterskapen]] på [[Oppdal]]. Under Vinter-OL 2026 i Italia enda Møller på åttandeplass i super-g. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Fredrik Møller|Fredrik Møller]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 5. oktober 2026.'' {{refslutt}} *[https://www.fis-ski.com/DB/general/athlete-biography.html?sectorcode=AL&listid=&competitorid=213729 FIS-profil] 7a6p56lwecme33d5xvcgd7p0dea3baw 3676594 3676593 2026-10-05T07:25:47Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske alpinistar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3676594 wikitext text/x-wiki '''Fredrik Møller''' ({{fødd|27. oktober|2000|Møller, Fr}}) er ein norsk alpin skirennar som pr 2026 har vunne fire norske meisterskap i alpine greiner og eitt renn i [[verdscupen i alpine greiner]]. Han er medlem i [[Oppdal Idrettslag]]. Møller vart noregsmeister 2022 i super-g (vidlåm), framom [[Atle McGrath]] og [[Lucas Braathen]]. Møller fekk sin debut i verdscupen 9. desember 2023. 29. desember 2024 sigra han i verdscuprennet i super-g i [[Bormio]], hans største triumf pr dato. Seinare i vintersesongen 2025 vart han nummer 5 i super-g ved verdsmeisterskapen i Saalbach-Hinterglemm, samanlagt i verdscupen 2025 vart han femtemann i super-g-øvinga. Han avslutta sesongen med å vinne den same øvinga under [[NM i alpine greiner 2025|noregsmeisterskapen]] på [[Oppdal]]. Under Vinter-OL 2026 i Italia enda Møller på åttandeplass i super-g. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Fredrik Møller|Fredrik Møller]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 5. oktober 2026.'' {{refslutt}} *[https://www.fis-ski.com/DB/general/athlete-biography.html?sectorcode=AL&listid=&competitorid=213729 FIS-profil] [[Kategori:Norske alpinistar]] kxubzqj1yri23aweum2g59b3nkrfvxv 3676595 3676594 2026-10-05T07:26:19Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3676595 wikitext text/x-wiki '''Fredrik Møller''' ({{fødd|27. oktober|2000|Møller, Fr}}) er ein norsk alpin skirennar som pr 2026 har vunne fire norske meisterskap i alpine greiner og eitt renn i [[verdscupen i alpine greiner]]. Han er medlem i [[Oppdal Idrettslag]]. Møller vart noregsmeister 2022 i super-g (vidlåm), framom [[Atle McGrath]] og [[Lucas Braathen]]. Møller fekk sin debut i verdscupen 9. desember 2023. 29. desember 2024 sigra han i verdscuprennet i super-g i [[Bormio]], hans største triumf pr dato. Seinare i vintersesongen 2025 vart han nummer 5 i super-g ved verdsmeisterskapen i Saalbach-Hinterglemm, samanlagt i verdscupen 2025 vart han femtemann i super-g-øvinga. Han avslutta sesongen med å vinne den same øvinga under [[NM i alpine greiner 2025|noregsmeisterskapen]] på [[Oppdal]]. Under Vinter-OL 2026 i Italia enda Møller på åttandeplass i super-g. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Fredrik Møller|Fredrik Møller]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 5. oktober 2026.'' {{refslutt}} *[https://www.fis-ski.com/DB/general/athlete-biography.html?sectorcode=AL&listid=&competitorid=213729 FIS-profil] [[Kategori:Norske alpinistar]] [[Kategori:Norske deltakarar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Alpinistar under vinter-OL 2026]] ca1mdx6xcebgy2ldlfssp0vhg7rf58i 3676597 3676595 2026-10-05T07:28:56Z Migne 2086 3676597 wikitext text/x-wiki '''Fredrik Møller''' ({{fødd|27. oktober|2000|Møller, Fr}}) er ein norsk alpin skirennar som pr 2026 har vunne fire norske meisterskap i alpine greiner og eitt renn i [[verdscupen i alpine greiner]]. Han er medlem i [[Oppdal Idrettslag]]. Møller vart noregsmeister 2022 i super-g (vidlåm), framom [[Atle McGrath]] og [[Lucas Braathen]]. Møller fekk sin debut i verdscupen 9. desember 2023. 29. desember 2024 sigra han i verdscuprennet i super-g i [[Bormio]], hans største triumf pr dato. Seinare i vintersesongen 2025 vart han nummer 5 i super-g ved [[VM i alpine greiner 2025|verdsmeisterskapen]] i [[Saalbach-Hinterglemm]], samanlagt i verdscupen 2025 vart han femtemann i super-g-øvinga. Han avslutta sesongen med å vinne den same øvinga under [[NM i alpine greiner 2025|noregsmeisterskapen]] på [[Oppdal]]. Under Vinter-OL 2026 i Italia enda Møller på åttandeplass i super-g. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Fredrik Møller|Fredrik Møller]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 5. oktober 2026.'' {{refslutt}} *[https://www.fis-ski.com/DB/general/athlete-biography.html?sectorcode=AL&listid=&competitorid=213729 FIS-profil] [[Kategori:Norske alpinistar]] [[Kategori:Norske deltakarar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Alpinistar under vinter-OL 2026]] 8uo6hruk1jmirnp1xxixz904xb8bti5 3676606 3676597 2026-10-05T07:54:24Z Ranveig 39 Malar 3676606 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Fredrik Møller''' ({{datoar}}) er ein norsk alpin skirennar som pr 2026 har vunne fire norske meisterskap i alpine greiner og eitt renn i [[verdscupen i alpine greiner]]. Han er medlem i [[Oppdal Idrettslag]]. Møller vart noregsmeister 2022 i super-g (vidlåm), framom [[Atle McGrath]] og [[Lucas Braathen]]. Møller fekk sin debut i verdscupen 9. desember 2023. 29. desember 2024 sigra han i verdscuprennet i super-g i [[Bormio]], hans største triumf pr dato. Seinare i vintersesongen 2025 vart han nummer 5 i super-g ved [[VM i alpine greiner 2025|verdsmeisterskapen]] i [[Saalbach-Hinterglemm]], samanlagt i verdscupen 2025 vart han femtemann i super-g-øvinga. Han avslutta sesongen med å vinne den same øvinga under [[NM i alpine greiner 2025|noregsmeisterskapen]] på [[Oppdal]]. Under Vinter-OL 2026 i Italia enda Møller på åttandeplass i super-g. ==Kjelder== {{refopning}} *[https://www.fis-ski.com/DB/general/athlete-biography.html?sectorcode=AL&listid=&competitorid=213729 FIS-profil] *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Fredrik Møller|Fredrik Møller]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 5. oktober 2026.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske alpinistar]] [[Kategori:Norske deltakarar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Alpinistar under vinter-OL 2026]] jes8khy9jlv54gtr0fze4garyddtnrb 0 434890 3676603 2026-10-05T07:40:20Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2026''' vart avvikla på [[Oppdal]] og i [[Kvitfjell]] i tida frå 8. til 12. april.» 3676603 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2026''' vart avvikla på [[Oppdal]] og i [[Kvitfjell]] i tida frå 8. til 12. april. i8qhpzj0yutxahuupjk1p1d0r2du51i 3676604 3676603 2026-10-05T07:41:22Z Migne 2086 3676604 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2026''' vart avvikla på [[Oppdal]] og i [[Kvitfjell]] i tida frå 8. til 12. april. ==Kjelder== [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2026]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner] otx3txymivu4umlv64ay538geyefeeq 3676605 3676604 2026-10-05T07:49:50Z Migne 2086 3676605 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2026''' vart avvikla på [[Oppdal]] og i [[Kvitfjell]] i tida frå 8. til 12. april. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Timon Haugan]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.31,82 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Atle McGrath]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.32,24 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.33,51 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| | align=left| | align=right| 1.33,65 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Eirik Hystad Solberg | align=left| Sf Stavanger | align=right| 1.34,19 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.34,52 |} </div> Dato: 12. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| | align=left| | align=right| 1.51,65 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| | align=left| | align=right| 1.52,21 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| | align=left| | align=right| 1.52,84 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| | align=left| | align=right| 1.52,99 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.53,10 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.53,16 |} </div> Dato: 11. april<br /> {{clear}} ==Kjelder== [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2026]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner] fuiza2z8bqam1ehmkleihupouz8ldvv 3676618 3676605 2026-10-05T08:08:53Z Migne 2086 3676618 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2026''' vart avvikla på [[Oppdal]] og i [[Kvitfjell]] i tida frå 8. til 12. april. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Timon Haugan]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.31,82 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Atle McGrath]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.32,24 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.33,51 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Halvor Gunleiksrud | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.33,65 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Eirik Hystad Solberg | align=left| Sf Stavanger | align=right| 1.34,19 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.34,52 |} </div> Dato: 12. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Rasmus Bakkevig | align=left| IL Heming | align=right| 1.51,65 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jarand H. Haugen | align=left| [[Surnadal IL]] | align=right| 1.52,21 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Tollef Haugen | align=left| IL Heming | align=right| 1.52,84 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Hermann Linberg | align=left| [[Lillehammer SK]] | align=right| 1.52,99 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.53,10 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.53,16 |} </div> Dato: 11. april<br /> {{clear}} === Vidlåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Adrian Sejersted]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.06,59 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.06,76 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Magnus Brevik | align=left| Ljan AK | align=right| 1.07,27 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 1.07,42 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Rasmus Bakkevig | align=left| IL Heming | align=right| 1.07,48 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Jarand H. Haugen | align=left| [[Surnadal IL]] | align=right| 1.07,60 |} </div> Dato: 9. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Tollef Haugen | align=left| IL Heming | align=right| 1.00,97 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Vetle Fosse | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.01,26 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Adrian Sejersted]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.01,31 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.01,48 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 1.01,90 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Fabian Spone | align=left| IL Heming | align=right| 1.02,11 |} </div> Dato: 8. april<br /> {{clear}} ==Kjelder== [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2026]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] 5z5r58x7dy6w65wqevk8bufwi764lga 3676641 3676618 2026-10-05T08:48:47Z Migne 2086 /* Slalåm */ 3676641 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2026''' vart avvikla på [[Oppdal]] og i [[Kvitfjell]] i tida frå 8. til 12. april. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Timon Haugan]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.31,82 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Atle McGrath]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.32,24 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.33,51 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Halvor Gunleiksrud | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.33,65 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align="left" | [[Eirik Hystad Solberg]] | align=left| Sf Stavanger | align=right| 1.34,19 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.34,52 |} </div> Dato: 12. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Rasmus Bakkevig | align=left| IL Heming | align=right| 1.51,65 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jarand H. Haugen | align=left| [[Surnadal IL]] | align=right| 1.52,21 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Tollef Haugen | align=left| IL Heming | align=right| 1.52,84 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Hermann Linberg | align=left| [[Lillehammer SK]] | align=right| 1.52,99 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.53,10 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.53,16 |} </div> Dato: 11. april<br /> {{clear}} === Vidlåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Adrian Sejersted]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.06,59 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.06,76 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Magnus Brevik | align=left| Ljan AK | align=right| 1.07,27 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 1.07,42 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Rasmus Bakkevig | align=left| IL Heming | align=right| 1.07,48 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Jarand H. Haugen | align=left| [[Surnadal IL]] | align=right| 1.07,60 |} </div> Dato: 9. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Tollef Haugen | align=left| IL Heming | align=right| 1.00,97 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Vetle Fosse | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.01,26 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Adrian Sejersted]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.01,31 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Fredrik Møller]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.01,48 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 1.01,90 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Fabian Spone | align=left| IL Heming | align=right| 1.02,11 |} </div> Dato: 8. april<br /> {{clear}} ==Kjelder== [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2026]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] 6orbnn6jotkq0ma0zrekdntl8gt9kac 0 434891 3676608 2026-10-05T07:59:35Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Modřice - aerial view, centre.jpg | bilettekst = Flyfoto av sentrum i Modřice | kart = | karttekst = | flagg = Modrice CZ flag.svg | symbol = Modrice CZ CoA.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = Administrative område til kommunar med utvida fu…» 3676608 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Modřice - aerial view, centre.jpg | bilettekst = Flyfoto av sentrum i Modřice | kart = | karttekst = | flagg = Modrice CZ flag.svg | symbol = Modrice CZ CoA.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Šlapanice|Šlapanice SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 5487 | folketal_by = 5487 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Modřice'''{{mrk|[[tysk]] ''Mödritz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Modřice inngår i dette storbyområdet. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Modřice ligg administrativt under [[Šlapanice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Modrice]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Modrice]] 31gi673d1pcqhc88ihw3ixml9cngsja 0 434892 3676611 2026-10-05T08:05:49Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Újezd u Brna - kostel a fara, 2026-08, obr02.jpg | bilettekst = Kyrkje i Újezd u Brna | kart = | karttekst = | flagg = Újezd u Brna-flag.svg | symbol = Znak Újezd u Brna.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = Administrative område til kommuna…» 3676611 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Újezd u Brna - kostel a fara, 2026-08, obr02.jpg | bilettekst = Kyrkje i Újezd u Brna | kart = | karttekst = | flagg = Újezd u Brna-flag.svg | symbol = Znak Újezd u Brna.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Šlapanice|Šlapanice SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 3288 | folketal_by = 3288 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Újezd u Brna'''{{mrk|[[tysk]] ''Aujezd''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Újezd u Brna inngår i dette storbyområdet. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Újezd u Brna ligg administrativt under [[Šlapanice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Ujezd]] [[Kategori:Byar i Sør-Mähren|Ujezd]] lta5hqsda331i6idub2uawly0tl8sqi 0 434894 3676623 2026-10-05T08:09:44Z Migne 2086 Migne flytte sida [[Surnadal IL]] til [[Surnadal Idrettslag]] over ei omdirigering 3676623 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Surnadal Idrettslag]] ikfbjufa0r751xpafo49cdxmyvpplit 0 434895 3676630 2026-10-05T08:15:11Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Moravany.jpg | bilettekst = Innkøyring til Moravany | kart = | karttekst = | flagg = | symbol = Moravany (okres Brno-venkov) znak.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]…» 3676630 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Moravany.jpg | bilettekst = Innkøyring til Moravany | kart = | karttekst = | flagg = | symbol = Moravany (okres Brno-venkov) znak.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Šlapanice|Šlapanice SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 3598 | folketal_by = 3598 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Moravany'''{{mrk|[[tysk]] ''Morbes''}} er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Moravany inngår i dette storbyområdet. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Moravany ligg administrativt under [[Šlapanice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Moravany]] lgdm2hb033560axjmzgg1po0ag4gt18 0 434896 3676631 2026-10-05T08:19:05Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Bílovice nad Svitavou - panorama.jpg | bilettekst = Utsyn over Bílovice nad Svitavou | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Bilovice nad Svitavou.svg | symbol = Znak obce Bilovice nad Svitavou.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = Administrat…» 3676631 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Bílovice nad Svitavou - panorama.jpg | bilettekst = Utsyn over Bílovice nad Svitavou | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Bilovice nad Svitavou.svg | symbol = Znak obce Bilovice nad Svitavou.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Šlapanice|Šlapanice SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 3868 | folketal_by = 3868 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Bílovice nad Svitavou'''{{mrk|[[tysk]] ''Bilowitz''}} er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Bílovice nad Svitavou inngår i dette storbyområdet. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Bílovice nad Svitavou ligg administrativt under [[Šlapanice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Bilovice]] 79ci3gz13wp5ncif4hc318w6kbdxox0 10 434897 3676634 2026-10-05T08:25:37Z Ranveig 39 Test, berre delvis omsett frå da: 3676634 wikitext text/x-wiki {{Infobox | name = Infoboks mat | above = <includeonly><span {{#if:{{{navn_sprogkode|}}}|lang="{{{navn_sprogkode}}}"}} {{#ifeq:{{{navn_kursiv|false}}}|true|style="font-style: italic;"|}}>{{#if:{{{navn|}}}|{{{navn}}}|{{PAGENAMEBASE}}}}</span></includeonly> | image = {{#invoke:InfoboxImage|InfoboxImage |image={{{image|}}} |size={{{image_size|}}} |sizedefault=frameless |alt={{{image_alt|{{{alt|}}}}}} }} | captionstyle = {{#if:{{{caption|}}} |padding-bottom:0.25em;border-bottom:1px solid #aaa;}} | caption = {{{caption|}}} | labelstyle = padding-top:0.245em;line-height:1.15em;<!--(modified longitem)--> padding-right:0.65em;<!--(to ensure some gap between (non-wrapped) labels and subsequent data)--> | label2 = Andre namn | data2 = {{{andre namn|}}} | label3 = Type | data3 = {{{type|}}} | label4 = Måltid | data4 = {{{måltid|}}} | label5 = Opphavsland | data5 = {{{land|}}} | label7 = Region eller stat | data7 = {{{region|}}} | label9 = Associeret nationalt køkken | data9 = {{{nationalt_køkken|}}} | label11 = skapar{{#if:{{{skaparar|}}}|ar}} | data11 = {{#if:{{{skaparar|}}} |{{{skaparar}}} |{{{skapar|}}} }} | label13 = Oppfunne | data13 = {{{år|}}} <!----------------------Tilberedningstid-----------------------> | label15 = Tilberedningstid | data15 = {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} | {{nowrap | {{#iferror: <!--(display nothing if calculations below generate an error)--> {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} | {{#ifexpr:{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}>60}} <!----(time is "X hour/s Y min":)----> | <!----hours:-->{{rounddown|{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}/60}}}} <!-- <!--(units:)-->[[time]]{{#ifeq:{{rounddown|{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}/60}}}}|1 | |r}} <!-- <!--minutes:-->{{#ifeq:{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} mod 60}}|0 |<!--(omit if "0 min")--> | {{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} mod 60}} [[Minut|min]] }} <!----(else time is "X minute/s":)----> | {{{mintid|{{{tid1|}}}}}} <!--(units:)-->[[minut]]{{#ifeq:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}|1 | |ter}} }} }} }}<!-- -->{{#iferror: {{#if:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} | {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} |<!--(then cooking time given is from min(imum)time to max(imum), so insert the "to" before the maximum:)-->&nbsp;til}} <!-- -->{{#ifexpr:{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}>60}} <!--("X hour/s Y min" as above)--> | {{rounddown|{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}/60}}}} time{{#ifeq:{{rounddown|{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}/60}}}}|1 | |r}} <!-- -->{{#ifeq:{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} mod 60}}|0 | |{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} mod 60}} min}} | {{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} minut{{#ifeq:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}|1 | |ter}} }} }} }}<!-- -->}} }} <!---------------------------------------------------------> | label17 = Serveringstemperatur | data17 = {{{serveringstemperatur|}}} | label19 = Hovudingredienser | data19 = {{{hovudingrediens|}}} | label21 = Ingredienser generelt anvendt | data21 = {{{mindre_ingrediens|}}} | label23 = Variationer | data23 = {{{variationer|}}} <!-----------------------Madenergi-----------------------> | label25 = {{longitem|style=line-height:1.1em;white-space:nowrap; | 1 = [[Fysiologisk brændværdi|Energi]]<br/><span style="font-size:90%;font-weight:normal;"><!-- -->(per {{#switch:{{{portionsstørrelse|}}} | 100 grams |100 [[Gram (enhed)|g]] |100 g |100g = 100&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] portion) | #default = {{{portionsstørrelse|}}} portion) }}<!-----></span> }} | data25 = {{#if:{{{kalorier|}}} | {{{kalorier}}}&nbsp;[[Kalorie|kcal]]<!-- -->{{#iferror:&nbsp;({{#expr:{{{kalorier}}}*4.1868 round 0}} [[kilojoule|kJ]])}}<!-- -->{{{kalorier_ref|}}} }} <!--------------------Næringsværdi--------------------> | label27 = {{longitem|style=line-height:1.1em;white-space:nowrap; | 1 = [[Ernæring|Næringsværdi]]<br/><span style="font-size:90%;font-weight:normal;"><!-- -->(per {{#switch:{{{portionsstørrelse|}}} | 100 grams |100 [[Gram (enhed)|g]] |100 g |100g = 100&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] portion) | #default = {{{portionsstørrelse|}}} portion) }}<!-- --></span> }} | data27 = {{#if:{{{protein|}}}{{{fedt|}}}{{{kulhydrater|}}} | {{Infobox |labelstyle=width:6.75em;padding-right:0.35em;<!--(to ensure some gap between "kulhydrater" and any subsequent data)-->line-height:1.3em;font-weight:normal; |datastyle=line-height:1.3em; |label1=[[Protein]] |data1={{{protein}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] |label2=[[Fedt]] |data2={{{fedt}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] |label3=[[Kulhydrater]] |data3={{{kulhydrater}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] }} }} <!--------------------Glykæmisk indeks-----------------------> | label32 = [[Glykæmisk indeks|{{allow wrap|Glykæmisk indeks}}]] | data32 = {{#iferror: {{#if:{{{glykæmisk_indeks|}}} | {{smaller | {{#ifexpr:{{#expr:{{{glykæmisk_indeks}}}<56}} | {{{glykæmisk_indeks}}}&nbsp;({{background|#ccffcc|lav}}) | {{#ifexpr:{{#expr:{{{glykæmisk_indeks}}}<70}} | {{{glykæmisk_indeks}}}&nbsp;({{background|#ffff99|medium}}) | {{{glykæmisk_indeks}}}&nbsp;({{background|#ffcc99|høj}}) }} }} }} }} }} <!---------------------------------------------------------> | label34 = Lignende retter | data34 = {{{lignende_ret|}}} | label36 = Anden information | data36 = {{{andet|}}} }}<noinclude>{{Documentation}}</noinclude> qspvkuge4bsp8ns9pdn0au85av4shnr 3676651 3676634 2026-10-05T09:05:02Z Ranveig 39 3676651 wikitext text/x-wiki {{Infobox | name = Infoboks mat | above = <includeonly><span {{#if:{{{navn_sprogkode|}}}|lang="{{{navn_sprogkode}}}"}} {{#ifeq:{{{navn_kursiv|false}}}|true|style="font-style: italic;"|}}>{{#if:{{{navn|}}}|{{{navn}}}|{{PAGENAMEBASE}}}}</span></includeonly> | image = {{#invoke:InfoboxImage|InfoboxImage |image={{{bilete|}}} |size={{{biletstorleik|}}} |sizedefault=frameless |alt={{{image_alt|{{{alt|}}}}}} }} | captionstyle = {{#if:{{{bilettekst|}}} |padding-bottom:0.25em;border-bottom:1px solid #aaa;}} | caption = {{{bilettekst|}}} | labelstyle = padding-top:0.245em;line-height:1.15em;<!--(modified longitem)--> padding-right:0.65em;<!--(to ensure some gap between (non-wrapped) labels and subsequent data)--> | label2 = Andre namn | data2 = {{{andre namn|}}} | label3 = Type | data3 = {{{type|}}} | label4 = Måltid | data4 = {{{måltid|}}} | label5 = Opphavsland | data5 = {{{land|}}} | label7 = Region eller stat | data7 = {{{region|}}} | label9 = Associeret nationalt køkken | data9 = {{{nationalt_køkken|}}} | label11 = skapar{{#if:{{{skaparar|}}}|ar}} | data11 = {{#if:{{{skaparar|}}} |{{{skaparar}}} |{{{skapar|}}} }} | label13 = Oppfunne | data13 = {{{år|}}} <!----------------------Tilberedningstid-----------------------> | label15 = Tillagingstid | data15 = {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} | {{nowrap | {{#iferror: <!--(display nothing if calculations below generate an error)--> {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} | {{#ifexpr:{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}>60}} <!----(time is "X hour/s Y min":)----> | <!----hours:-->{{rounddown|{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}/60}}}} <!-- <!--(units:)-->[[time]]{{#ifeq:{{rounddown|{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}/60}}}}|1 | |r}} <!-- <!--minutes:-->{{#ifeq:{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} mod 60}}|0 |<!--(omit if "0 min")--> | {{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} mod 60}} [[Minut|min]] }} <!----(else time is "X minute/s":)----> | {{{mintid|{{{tid1|}}}}}} <!--(units:)-->[[minut]]{{#ifeq:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}|1 | |ter}} }} }} }}<!-- -->{{#iferror: {{#if:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} | {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} |<!--(then cooking time given is from min(imum)time to max(imum), so insert the "to" before the maximum:)-->&nbsp;til}} <!-- -->{{#ifexpr:{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}>60}} <!--("X hour/s Y min" as above)--> | {{rounddown|{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}/60}}}} time{{#ifeq:{{rounddown|{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}/60}}}}|1 | |r}} <!-- -->{{#ifeq:{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} mod 60}}|0 | |{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} mod 60}} min}} | {{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} minut{{#ifeq:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}|1 | |ter}} }} }} }}<!-- -->}} }} <!---------------------------------------------------------> | label17 = Serveringstemperatur | data17 = {{{serveringstemperatur|}}} | label19 = Hovudingrediensar | data19 = {{{hovudingrediens|}}} | label21 = Vanleg nytta ingrediensar | data21 = {{{mindre ingrediens|}}} | label23 = Variasjonar | data23 = {{{variaajonar|}}} <!-----------------------Matenergi-----------------------> | label25 = {{longitem|style=line-height:1.1em;white-space:nowrap; | 1 = [[Fysiologisk brændværdi|Energi]]<br/><span style="font-size:90%;font-weight:normal;"><!-- -->(per {{#switch:{{{portionsstørrelse|}}} | 100 grams |100 [[Gram (enhed)|g]] |100 g |100g = 100&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] portion) | #default = {{{portionsstørrelse|}}} portion) }}<!-----></span> }} | data25 = {{#if:{{{kalorier|}}} | {{{kalorier}}}&nbsp;[[Kalorie|kcal]]<!-- -->{{#iferror:&nbsp;({{#expr:{{{kalorier}}}*4.1868 round 0}} [[kilojoule|kJ]])}}<!-- -->{{{kalorier_ref|}}} }} <!--------------------Næringsverdi--------------------> | label27 = {{longitem|style=line-height:1.1em;white-space:nowrap; | 1 = [[Ernæring|Næringsværdi]]<br/><span style="font-size:90%;font-weight:normal;"><!-- -->(per {{#switch:{{{portionsstørrelse|}}} | 100 grams |100 [[Gram (enhed)|g]] |100 g |100g = 100&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] portion) | #default = {{{portionsstørrelse|}}} portion) }}<!-- --></span> }} | data27 = {{#if:{{{protein|}}}{{{fedt|}}}{{{kulhydrater|}}} | {{Infobox |labelstyle=width:6.75em;padding-right:0.35em;<!--(to ensure some gap between "kulhydrater" and any subsequent data)-->line-height:1.3em;font-weight:normal; |datastyle=line-height:1.3em; |label1=[[Protein]] |data1={{{protein}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] |label2=[[Fedt]] |data2={{{fedt}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] |label3=[[Kulhydrater]] |data3={{{kulhydrater}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] }} }} <!--------------------Glykemisk indeks-----------------------> | label32 = [[Glykemisk indeks|{{allow wrap|Glykæmisk indeks}}]] | data32 = {{#iferror: {{#if:{{{glykæmisk_indeks|}}} | {{smaller | {{#ifexpr:{{#expr:{{{glykæmisk_indeks}}}<56}} | {{{glykæmisk_indeks}}}&nbsp;({{background|#ccffcc|lav}}) | {{#ifexpr:{{#expr:{{{glykæmisk_indeks}}}<70}} | {{{glykæmisk_indeks}}}&nbsp;({{background|#ffff99|medium}}) | {{{glykæmisk_indeks}}}&nbsp;({{background|#ffcc99|høj}}) }} }} }} }} }} <!---------------------------------------------------------> | label34 = Liknande rettar | data34 = {{{liknande rettar|}}} | label36 = Annan informasjon | data36 = {{{anna|}}} }}<noinclude>{{Documentation}}</noinclude> o70lcaxec7zawq102cjbwbq1y5ljpf7 3676653 3676651 2026-10-05T09:07:51Z Ranveig 39 3676653 wikitext text/x-wiki {{Infobox | name = Infoboks mat | above = <includeonly><span {{#if:{{{navn_sprogkode|}}}|lang="{{{navn_sprogkode}}}"}} {{#ifeq:{{{navn_kursiv|false}}}|true|style="font-style: italic;"|}}>{{#if:{{{navn|}}}|{{{navn}}}|{{PAGENAMEBASE}}}}</span></includeonly> | image = {{#invoke:InfoboxImage|InfoboxImage |image={{{bilete|}}} |size={{{biletstorleik|}}} |sizedefault=frameless |alt={{{image_alt|{{{alt|}}}}}} }} | captionstyle = {{#if:{{{bilettekst|}}} |padding-bottom:0.25em;border-bottom:1px solid #aaa;}} | caption = {{{bilettekst|}}} | labelstyle = padding-top:0.245em;line-height:1.15em;<!--(modified longitem)--> padding-right:0.65em;<!--(to ensure some gap between (non-wrapped) labels and subsequent data)--> | label2 = Andre namn | data2 = {{{andre namn|}}} | label3 = Type | data3 = {{{type|}}} | label4 = Måltid | data4 = {{{måltid|}}} | label5 = Opphavsland | data5 = {{{land|}}} | label7 = Region eller stat | data7 = {{{region|}}} | label9 = Associeret nationalt køkken | data9 = {{{nationalt_køkken|}}} | label11 = skapar{{#if:{{{skaparar|}}}|ar}} | data11 = {{#if:{{{skaparar|}}} |{{{skaparar}}} |{{{skapar|}}} }} | label13 = Oppfunne | data13 = {{{år|}}} <!----------------------Tillagingstid-----------------------> | label15 = Tillagingstid | data15 = {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} | {{nowrap | {{#iferror: <!--(display nothing if calculations below generate an error)--> {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} | {{#ifexpr:{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}>60}} <!----(time is "X hour/s Y min":)----> | <!----hours:-->{{rounddown|{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}/60}}}} <!-- <!--(units:)-->[[time]]{{#ifeq:{{rounddown|{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}/60}}}}|1 | |r}} <!-- <!--minutes:-->{{#ifeq:{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} mod 60}}|0 |<!--(omit if "0 min")--> | {{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} mod 60}} [[Minut|min]] }} <!----(else time is "X minute/s":)----> | {{{mintid|{{{tid1|}}}}}} <!--(units:)-->[[minut]]{{#ifeq:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}|1 | |ter}} }} }} }}<!-- -->{{#iferror: {{#if:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} | {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} |<!--(then cooking time given is from min(imum)time to max(imum), so insert the "to" before the maximum:)-->&nbsp;til}} <!-- -->{{#ifexpr:{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}>60}} <!--("X hour/s Y min" as above)--> | {{rounddown|{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}/60}}}} time{{#ifeq:{{rounddown|{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}/60}}}}|1 | |r}} <!-- -->{{#ifeq:{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} mod 60}}|0 | |{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} mod 60}} min}} | {{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} minut{{#ifeq:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}|1 | |ter}} }} }} }}<!-- -->}} }} <!---------------------------------------------------------> | label17 = Serveringstemperatur | data17 = {{{serveringstemperatur|}}} | label19 = Hovudingrediensar | data19 = {{{hovudingrediens|}}} | label21 = Vanleg nytta ingrediensar | data21 = {{{mindre ingrediens|}}} | label23 = Variasjonar | data23 = {{{variaajonar|}}} <!-----------------------Matenergi-----------------------> | label25 = {{longitem|style=line-height:1.1em;white-space:nowrap; | 1 = Energi<br/><span style="font-size:90%;font-weight:normal;"><!-- -->(per {{#switch:{{{portionsstørrelse|}}} | 100 grams |100 [[Gram|g]] |100 g |100g = 100&nbsp;[[Gram|g]] porsjon) | #default = {{{porsjonsstorleik|}}} porsjon) }}<!-----></span> }} | data25 = {{#if:{{{kaloriar|}}} | {{{kaloriar}}}&nbsp;[[Kalori|kcal]]<!-- -->{{#iferror:&nbsp;({{#expr:{{{kaloriar}}}*4.1868 round 0}} [[kilojoule|kJ]])}}<!-- -->{{{kalorier_ref|}}} }} <!--------------------Næringsverdi--------------------> | label27 = {{longitem|style=line-height:1.1em;white-space:nowrap; | 1 = [[Ernæring|Næringsverdi]]<br/><span style="font-size:90%;font-weight:normal;"><!-- -->(per {{#switch:{{{porsjonsstorleik|}}} | 100 grams |100 [[Gram|g]] |100 g |100g = 100&nbsp;[[Gram|g]] porsjon) | #default = {{{porsjonsstorleik|}}} porsjon) }}<!-- --></span> }} | data27 = {{#if:{{{protein|}}}{{{feitt|}}}{{{karbodhydratar|}}} | {{Infobox |labelstyle=width:6.75em;padding-right:0.35em;<!--(to ensure some gap between "karbodhydratar" and any subsequent data)-->line-height:1.3em;font-weight:normal; |datastyle=line-height:1.3em; |label1=[[Protein]] |data1={{{protein}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] |label2=[[Feitt]] |data2={{{feitt}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] |label3=[[Karbodhydratar]] |data3={{{karbodhydratar}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] }} }} <!--------------------Glykemisk indeks-----------------------> | label32 = [[Glykemisk indeks|{{allow wrap|Glykemisk indeks}}]] | data32 = {{#iferror: {{#if:{{{glykemisk indeks|}}} | {{smaller | {{#ifexpr:{{#expr:{{{glykemisk indeks}}}<56}} | {{{glykemisk indeks}}}&nbsp;({{background|#ccffcc|låg}}) | {{#ifexpr:{{#expr:{{{glykemisk_indeks}}}<70}} | {{{glykemisk indeks}}}&nbsp;({{background|#ffff99|middels}}) | {{{glykemisk indeks}}}&nbsp;({{background|#ffcc99|høg}}) }} }} }} }} }} <!---------------------------------------------------------> | label34 = Liknande rettar | data34 = {{{liknande rettar|}}} | label36 = Annan informasjon | data36 = {{{anna|}}} }}<noinclude>{{Documentation}}</noinclude> 6pxjimwm6g0cooliyrx5l3iyabd409r 3676659 3676653 2026-10-05T09:17:19Z Ranveig 39 3676659 wikitext text/x-wiki {{Infobox | name = Infoboks mat | above = <includeonly><span {{#if:{{{namn språkkode|}}}|lang="{{{namn språkkode}}}"}} {{#ifeq:{{{namn kursiv|false}}}|true|style="font-style: italic;"|}}>{{#if:{{{namn|}}}|{{{namn}}}|{{PAGENAMEBASE}}}}</span></includeonly> | image = {{#invoke:InfoboxImage|InfoboxImage |image={{{bilete|}}} |size={{{biletstorleik|}}} |sizedefault=frameless |alt={{{image_alt|{{{alt|}}}}}} }} | captionstyle = {{#if:{{{bilettekst|}}} |padding-bottom:0.25em;border-bottom:1px solid #aaa;}} | caption = {{{bilettekst|}}} | labelstyle = padding-top:0.245em;line-height:1.15em;<!--(modified longitem)--> padding-right:0.65em;<!--(to ensure some gap between (non-wrapped) labels and subsequent data)--> | label2 = Andre namn | data2 = {{{andre namn|}}} | label3 = Type | data3 = {{{type|}}} | label4 = Måltid | data4 = {{{måltid|}}} | label5 = Opphavsland | data5 = {{{land|}}} | label7 = Region eller stat | data7 = {{{region|}}} | label9 = Tilknytt nasjonalt kjøkken | data9 = {{{nasjonalt kjøkken|}}} | label11 = skapar{{#if:{{{skaparar|}}}|ar}} | data11 = {{#if:{{{skaparar|}}} |{{{skaparar}}} |{{{skapar|}}} }} | label13 = Oppfunne | data13 = {{{år|}}} <!----------------------Tillagingstid-----------------------> | label15 = Tillagingstid | data15 = {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} | {{nowrap | {{#iferror: <!--(display nothing if calculations below generate an error)--> {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} | {{#ifexpr:{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}>60}} <!----(time is "X hour/s Y min":)----> | <!----hours:-->{{rounddown|{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}/60}}}} <!-- <!--(units:)-->[[time]]{{#ifeq:{{rounddown|{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}/60}}}}|1 | |r}} <!-- <!--minutes:-->{{#ifeq:{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} mod 60}}|0 |<!--(omit if "0 min")--> | {{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} mod 60}} [[Minut|min]] }} <!----(else time is "X minute/s":)----> | {{{mintid|{{{tid1|}}}}}} <!--(units:)-->[[minut]]{{#ifeq:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}|1 | |ter}} }} }} }}<!-- -->{{#iferror: {{#if:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} | {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} |<!--(then cooking time given is from min(imum)time to max(imum), so insert the "to" before the maximum:)-->&nbsp;til}} <!-- -->{{#ifexpr:{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}>60}} <!--("X hour/s Y min" as above)--> | {{rounddown|{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}/60}}}} time{{#ifeq:{{rounddown|{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}/60}}}}|1 | |r}} <!-- -->{{#ifeq:{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} mod 60}}|0 | |{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} mod 60}} min}} | {{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} minut{{#ifeq:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}|1 | |ter}} }} }} }}<!-- -->}} }} <!---------------------------------------------------------> | label17 = Serveringstemperatur | data17 = {{{serveringstemperatur|}}} | label19 = Hovudingrediensar | data19 = {{{hovudingrediens|}}} | label21 = Vanleg nytta ingrediensar | data21 = {{{mindre ingrediens|}}} | label23 = Variasjonar | data23 = {{{variajonar|}}} <!-----------------------Matenergi-----------------------> | label25 = {{longitem|style=line-height:1.1em;white-space:nowrap; | 1 = Energi<br/><span style="font-size:90%;font-weight:normal;"><!-- -->(per {{#switch:{{{porsjonsstorleik|}}} | 100 grams |100 [[Gram|g]] |100 g |100g = 100&nbsp;[[Gram|g]] porsjon) | #default = {{{porsjonsstorleik|}}} porsjon) }}<!-----></span> }} | data25 = {{#if:{{{kaloriar|}}} | {{{kaloriar}}}&nbsp;[[Kalori|kcal]]<!-- -->{{#iferror:&nbsp;({{#expr:{{{kaloriar}}}*4.1868 round 0}} [[kilojoule|kJ]])}}<!-- -->{{{kaloriar ref|}}} }} <!--------------------Næringsverdi--------------------> | label27 = {{longitem|style=line-height:1.1em;white-space:nowrap; | 1 = [[Ernæring|Næringsverdi]]<br/><span style="font-size:90%;font-weight:normal;"><!-- -->(per {{#switch:{{{porsjonsstorleik|}}} | 100 grams |100 [[Gram|g]] |100 g |100g = 100&nbsp;[[Gram|g]] porsjon) | #default = {{{porsjonsstorleik|}}} porsjon) }}<!-- --></span> }} | data27 = {{#if:{{{protein|}}}{{{feitt|}}}{{{karbodhydratar|}}} | {{Infobox |labelstyle=width:6.75em;padding-right:0.35em;<!--(to ensure some gap between "karbohydratar" and any subsequent data)-->line-height:1.3em;font-weight:normal; |datastyle=line-height:1.3em; |label1=[[Protein]] |data1={{{protein}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] |label2=[[Feitt]] |data2={{{feitt}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] |label3=[[Karbohydratar]] |data3={{{karbohydratar}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] }} }} <!--------------------Glykemisk indeks-----------------------> | label32 = [[Glykemisk indeks|{{allow wrap|Glykemisk indeks}}]] | data32 = {{#iferror: {{#if:{{{glykemisk indeks|}}} | {{smaller | {{#ifexpr:{{#expr:{{{glykemisk indeks}}}<56}} | {{{glykemisk indeks}}}&nbsp;({{background|#ccffcc|låg}}) | {{#ifexpr:{{#expr:{{{glykemisk_indeks}}}<70}} | {{{glykemisk indeks}}}&nbsp;({{background|#ffff99|middels}}) | {{{glykemisk indeks}}}&nbsp;({{background|#ffcc99|høg}}) }} }} }} }} }} <!---------------------------------------------------------> | label34 = Liknande rettar | data34 = {{{liknande rettar|}}} | label36 = Annan informasjon | data36 = {{{anna|}}} }}<noinclude>{{Documentation}}<templatedata> { "params": { "namn språkkode": {}, "namn kursiv": {}, "namn": {}, "bilete": {}, "biletstorleik": {}, "image_alt": {}, "alt": {}, "bilettekst": {}, "andre namn": {}, "type": {}, "måltid": {}, "land": {}, "region": {}, "nasjonalt kjøkken": {}, "skaparar": {}, "skapar": {}, "år": {}, "mintid": {}, "tid1": {}, "maxtid": {}, "tid2": {}, "serveringstemperatur": {}, "hovudingrediens": {}, "mindre ingrediens": {}, "variaajonar": {}, "portionsstørrelse": {}, "porsjonsstorleik": {}, "kaloriar": {}, "kalorier_ref": {}, "protein": {}, "feitt": {}, "karbodhydratar": {}, "glykemisk indeks": {}, "liknande rettar": {}, "anna": {} } } </templatedata></noinclude> kh6dt58rizdl4ri4os7z7wjgq6a4tgo 3676664 3676659 2026-10-05T09:28:03Z Ranveig 39 To aut. felt 3676664 wikitext text/x-wiki {{Infobox | name = Infoboks mat | above = <includeonly><span {{#if:{{{namn språkkode|}}}|lang="{{{namn språkkode}}}"}} {{#ifeq:{{{namn kursiv|false}}}|true|style="font-style: italic;"|}}>{{#if:{{{namn|}}}|{{{namn}}}|{{PAGENAMEBASE}}}}</span></includeonly> | image = {{#invoke:InfoboxImage|InfoboxImage |image={{{bilete|}}} |size={{{biletstorleik|}}} |sizedefault=frameless |alt={{{image_alt|{{{alt|}}}}}} }} | captionstyle = {{#if:{{{bilettekst|}}} |padding-bottom:0.25em;border-bottom:1px solid #aaa;}} | caption = {{{bilettekst|}}} | labelstyle = padding-top:0.245em;line-height:1.15em;<!--(modified longitem)--> padding-right:0.65em;<!--(to ensure some gap between (non-wrapped) labels and subsequent data)--> | label2 = Andre namn | data2 = {{{andre namn|}}} | label3 = Type | data3 = {{{type|}}} | label4 = Måltid | data4 = {{{måltid|}}} | label5 = Opphavsland | data5 = {{{land|}}} | label7 = Region eller stat | data7 = {{{region|}}} | label9 = Tilknytt nasjonalt kjøkken | data9 = {{{nasjonalt kjøkken|{{#property:P2012}}}}} | label11 = skapar{{#if:{{{skaparar|}}}|ar}} | data11 = {{#if:{{{skaparar|}}} |{{{skaparar}}} |{{{skapar|}}} }} | label13 = Oppfunne | data13 = {{{år|}}} <!----------------------Tillagingstid-----------------------> | label15 = Tillagingstid | data15 = {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} | {{nowrap | {{#iferror: <!--(display nothing if calculations below generate an error)--> {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} | {{#ifexpr:{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}>60}} <!----(time is "X hour/s Y min":)----> | <!----hours:-->{{rounddown|{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}/60}}}} <!-- <!--(units:)-->[[time]]{{#ifeq:{{rounddown|{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}/60}}}}|1 | |r}} <!-- <!--minutes:-->{{#ifeq:{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} mod 60}}|0 |<!--(omit if "0 min")--> | {{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} mod 60}} [[Minut|min]] }} <!----(else time is "X minute/s":)----> | {{{mintid|{{{tid1|}}}}}} <!--(units:)-->[[minut]]{{#ifeq:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}|1 | |ter}} }} }} }}<!-- -->{{#iferror: {{#if:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} | {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} |<!--(then cooking time given is from min(imum)time to max(imum), so insert the "to" before the maximum:)-->&nbsp;til}} <!-- -->{{#ifexpr:{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}>60}} <!--("X hour/s Y min" as above)--> | {{rounddown|{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}/60}}}} time{{#ifeq:{{rounddown|{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}/60}}}}|1 | |r}} <!-- -->{{#ifeq:{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} mod 60}}|0 | |{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} mod 60}} min}} | {{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} minut{{#ifeq:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}|1 | |ter}} }} }} }}<!-- -->}} }} <!---------------------------------------------------------> | label17 = Serveringstemperatur | data17 = {{{serveringstemperatur|}}} | label19 = Hovudingrediensar | data19 = {{{hovudingrediens|{{{hovudingrediensar|{{#property:P186}}}}}}}} | label21 = Vanleg nytta ingrediensar | data21 = {{{mindre ingrediens|}}} | label23 = Variasjonar | data23 = {{{variajonar|}}} <!-----------------------Matenergi-----------------------> | label25 = {{longitem|style=line-height:1.1em;white-space:nowrap; | 1 = Energi<br/><span style="font-size:90%;font-weight:normal;"><!-- -->(per {{#switch:{{{porsjonsstorleik|}}} | 100 grams |100 [[Gram|g]] |100 g |100g = 100&nbsp;[[Gram|g]] porsjon) | #default = {{{porsjonsstorleik|}}} porsjon) }}<!-----></span> }} | data25 = {{#if:{{{kaloriar|}}} | {{{kaloriar}}}&nbsp;[[Kalori|kcal]]<!-- -->{{#iferror:&nbsp;({{#expr:{{{kaloriar}}}*4.1868 round 0}} [[kilojoule|kJ]])}}<!-- -->{{{kaloriar ref|}}} }} <!--------------------Næringsverdi--------------------> | label27 = {{longitem|style=line-height:1.1em;white-space:nowrap; | 1 = [[Ernæring|Næringsverdi]]<br/><span style="font-size:90%;font-weight:normal;"><!-- -->(per {{#switch:{{{porsjonsstorleik|}}} | 100 grams |100 [[Gram|g]] |100 g |100g = 100&nbsp;[[Gram|g]] porsjon) | #default = {{{porsjonsstorleik|}}} porsjon) }}<!-- --></span> }} | data27 = {{#if:{{{protein|}}}{{{feitt|}}}{{{karbohydratar|}}} | {{Infobox |labelstyle=width:6.75em;padding-right:0.35em;<!--(to ensure some gap between "karbohydratar" and any subsequent data)-->line-height:1.3em;font-weight:normal; |datastyle=line-height:1.3em; |label1=[[Protein]] |data1={{{protein}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] |label2=[[Feitt]] |data2={{{feitt}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] |label3=[[Karbohydratar]] |data3={{{karbohydratar}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] }} }} <!--------------------Glykemisk indeks-----------------------> | label32 = [[Glykemisk indeks|{{allow wrap|Glykemisk indeks}}]] | data32 = {{#iferror: {{#if:{{{glykemisk indeks|}}} | {{smaller | {{#ifexpr:{{#expr:{{{glykemisk indeks}}}<56}} | {{{glykemisk indeks}}}&nbsp;({{background|#ccffcc|låg}}) | {{#ifexpr:{{#expr:{{{glykemisk_indeks}}}<70}} | {{{glykemisk indeks}}}&nbsp;({{background|#ffff99|middels}}) | {{{glykemisk indeks}}}&nbsp;({{background|#ffcc99|høg}}) }} }} }} }} }} <!---------------------------------------------------------> | label34 = Liknande rettar | data34 = {{{liknande rettar|}}} | label36 = Annan informasjon | data36 = {{{anna|}}} }}<noinclude>{{Documentation}}<templatedata> { "params": { "namn språkkode": {}, "namn kursiv": {}, "namn": { "aliases": [ "name" ] }, "bilete": { "aliases": [ "image" ] }, "biletstorleik": {}, "image_alt": {}, "alt": {}, "bilettekst": {}, "andre namn": {}, "type": {}, "måltid": {}, "land": { "aliases": [ "country" ] }, "region": {}, "nasjonalt kjøkken": { "aliases": [ "associated_cuisine" ] }, "skaparar": {}, "skapar": {}, "år": {}, "mintid": {}, "tid1": {}, "maxtid": {}, "tid2": {}, "serveringstemperatur": {}, "hovudingrediens": { "aliases": [ "main_ingredient " ] }, "mindre ingrediens": { "aliases": [ "minor_ingredient" ] }, "variaajonar": {}, "portionsstørrelse": {}, "porsjonsstorleik": {}, "kaloriar": { "aliases": [ "calories" ] }, "kalorier_ref": {}, "protein": {}, "feitt": {}, "glykemisk indeks": {}, "liknande rettar": {}, "anna": {}, "karbohydratar": {} }, "paramOrder": [ "namn språkkode", "namn kursiv", "namn", "bilete", "biletstorleik", "image_alt", "alt", "bilettekst", "andre namn", "type", "måltid", "land", "region", "nasjonalt kjøkken", "skaparar", "skapar", "år", "mintid", "tid1", "maxtid", "tid2", "serveringstemperatur", "hovudingrediens", "mindre ingrediens", "variaajonar", "portionsstørrelse", "porsjonsstorleik", "kaloriar", "kalorier_ref", "protein", "feitt", "karbohydratar", "glykemisk indeks", "liknande rettar", "anna" ] } </templatedata></noinclude> l0x2qnf2xrohrqixho3zkg7isli8bn7 3676666 3676664 2026-10-05T09:38:16Z Ranveig 39 Litt meir aut. 3676666 wikitext text/x-wiki {{Infobox | name = Infoboks mat | above = <includeonly><span {{#if:{{{namn språkkode|}}}|lang="{{{namn språkkode}}}"}} {{#ifeq:{{{namn kursiv|false}}}|true|style="font-style: italic;"|}}>{{#if:{{{namn|}}}|{{{namn}}}|{{PAGENAMEBASE}}}}</span></includeonly> | image = {{#if:{{{bilete|}}}|{{{bilete|}}}|{{Bilete frå Wikidata|bilete={{{bilete|}}}}}}} | captionstyle = {{#if:{{{bilettekst|}}} |padding-bottom:0.25em;border-bottom:1px solid #aaa;}} | caption = {{{bilettekst|}}} | labelstyle = padding-top:0.245em;line-height:1.15em;<!--(modified longitem)--> padding-right:0.65em;<!--(to ensure some gap between (non-wrapped) labels and subsequent data)--> | label2 = Andre namn | data2 = {{{andre namn|}}} | label3 = Type | data3 = {{{type|{{#property:P279}}}}} | label4 = Måltid | data4 = {{{måltid|{{#property:P8431}}}}} | label5 = Opphavsland | data5 = {{{land|{{#property:P495}}}}} | label7 = Region eller stat | data7 = {{{region|}}} | label9 = Tilknytt nasjonalt kjøkken | data9 = {{{nasjonalt kjøkken|{{#property:P2012}}}}} | label11 = skapar{{#if:{{{skaparar|}}}|ar}} | data11 = {{#if:{{{skaparar|}}} |{{{skaparar}}} |{{{skapar|}}} }} | label13 = Oppfunne | data13 = {{{år|}}} <!----------------------Tillagingstid-----------------------> | label15 = Tillagingstid | data15 = {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} | {{nowrap | {{#iferror: <!--(display nothing if calculations below generate an error)--> {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} | {{#ifexpr:{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}>60}} <!----(time is "X hour/s Y min":)----> | <!----hours:-->{{rounddown|{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}/60}}}} <!-- <!--(units:)-->[[time]]{{#ifeq:{{rounddown|{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}/60}}}}|1 | |r}} <!-- <!--minutes:-->{{#ifeq:{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} mod 60}}|0 |<!--(omit if "0 min")--> | {{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} mod 60}} [[Minut|min]] }} <!----(else time is "X minute/s":)----> | {{{mintid|{{{tid1|}}}}}} <!--(units:)-->[[minut]]{{#ifeq:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}|1 | |ter}} }} }} }}<!-- -->{{#iferror: {{#if:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} | {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} |<!--(then cooking time given is from min(imum)time to max(imum), so insert the "to" before the maximum:)-->&nbsp;til}} <!-- -->{{#ifexpr:{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}>60}} <!--("X hour/s Y min" as above)--> | {{rounddown|{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}/60}}}} time{{#ifeq:{{rounddown|{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}/60}}}}|1 | |r}} <!-- -->{{#ifeq:{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} mod 60}}|0 | |{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} mod 60}} min}} | {{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} minut{{#ifeq:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}|1 | |ter}} }} }} }}<!-- -->}} }} <!---------------------------------------------------------> | label17 = Serveringstemperatur | data17 = {{{serveringstemperatur|}}} | label19 = Hovudingrediensar | data19 = {{{hovudingrediens|{{{hovudingrediensar|{{#property:P186}}}}}}}} | label21 = Vanleg nytta ingrediensar | data21 = {{{mindre ingrediens|}}} | label23 = Variasjonar | data23 = {{{variajonar|}}} <!-----------------------Matenergi-----------------------> | label25 = {{longitem|style=line-height:1.1em;white-space:nowrap; | 1 = Energi<br/><span style="font-size:90%;font-weight:normal;"><!-- -->(per {{#switch:{{{porsjonsstorleik|}}} | 100 grams |100 [[Gram|g]] |100 g |100g = 100&nbsp;[[Gram|g]] porsjon) | #default = {{{porsjonsstorleik|}}} porsjon) }}<!-----></span> }} | data25 = {{#if:{{{kaloriar|}}} | {{{kaloriar}}}&nbsp;[[Kalori|kcal]]<!-- -->{{#iferror:&nbsp;({{#expr:{{{kaloriar}}}*4.1868 round 0}} [[kilojoule|kJ]])}}<!-- -->{{{kaloriar ref|}}} }} <!--------------------Næringsverdi--------------------> | label27 = {{longitem|style=line-height:1.1em;white-space:nowrap; | 1 = [[Ernæring|Næringsverdi]]<br/><span style="font-size:90%;font-weight:normal;"><!-- -->(per {{#switch:{{{porsjonsstorleik|}}} | 100 grams |100 [[Gram|g]] |100 g |100g = 100&nbsp;[[Gram|g]] porsjon) | #default = {{{porsjonsstorleik|}}} porsjon) }}<!-- --></span> }} | data27 = {{#if:{{{protein|}}}{{{feitt|}}}{{{karbohydratar|}}} | {{Infobox |labelstyle=width:6.75em;padding-right:0.35em;<!--(to ensure some gap between "karbohydratar" and any subsequent data)-->line-height:1.3em;font-weight:normal; |datastyle=line-height:1.3em; |label1=[[Protein]] |data1={{{protein}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] |label2=[[Feitt]] |data2={{{feitt}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] |label3=[[Karbohydratar]] |data3={{{karbohydratar}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] }} }} <!--------------------Glykemisk indeks-----------------------> | label32 = [[Glykemisk indeks|{{allow wrap|Glykemisk indeks}}]] | data32 = {{#iferror: {{#if:{{{glykemisk indeks|}}} | {{smaller | {{#ifexpr:{{#expr:{{{glykemisk indeks}}}<56}} | {{{glykemisk indeks}}}&nbsp;({{background|#ccffcc|låg}}) | {{#ifexpr:{{#expr:{{{glykemisk_indeks}}}<70}} | {{{glykemisk indeks}}}&nbsp;({{background|#ffff99|middels}}) | {{{glykemisk indeks}}}&nbsp;({{background|#ffcc99|høg}}) }} }} }} }} }} <!---------------------------------------------------------> | label34 = Liknande rettar | data34 = {{{liknande rettar|}}} | label36 = Annan informasjon | data36 = {{{anna|}}} }}<noinclude>{{Documentation}}<templatedata> { "params": { "namn språkkode": {}, "namn kursiv": {}, "namn": { "aliases": [ "name" ] }, "bilete": { "aliases": [ "image" ] }, "biletstorleik": {}, "image_alt": {}, "alt": {}, "bilettekst": {}, "andre namn": {}, "type": {}, "måltid": {}, "land": { "aliases": [ "country" ] }, "region": {}, "nasjonalt kjøkken": { "aliases": [ "associated_cuisine" ] }, "skaparar": {}, "skapar": {}, "år": {}, "mintid": {}, "tid1": {}, "maxtid": {}, "tid2": {}, "serveringstemperatur": {}, "hovudingrediens": { "aliases": [ "main_ingredient " ] }, "mindre ingrediens": { "aliases": [ "minor_ingredient" ] }, "variaajonar": {}, "portionsstørrelse": {}, "porsjonsstorleik": {}, "kaloriar": { "aliases": [ "calories" ] }, "kalorier_ref": {}, "protein": {}, "feitt": {}, "glykemisk indeks": {}, "liknande rettar": {}, "anna": {}, "karbohydratar": {} }, "paramOrder": [ "namn språkkode", "namn kursiv", "namn", "bilete", "biletstorleik", "image_alt", "alt", "bilettekst", "andre namn", "type", "måltid", "land", "region", "nasjonalt kjøkken", "skaparar", "skapar", "år", "mintid", "tid1", "maxtid", "tid2", "serveringstemperatur", "hovudingrediens", "mindre ingrediens", "variaajonar", "portionsstørrelse", "porsjonsstorleik", "kaloriar", "kalorier_ref", "protein", "feitt", "karbohydratar", "glykemisk indeks", "liknande rettar", "anna" ] } </templatedata></noinclude> q6qrhdzsg3g67s96skb39tx96ocwkb1 3676667 3676666 2026-10-05T09:42:03Z Ranveig 39 3676667 wikitext text/x-wiki {{Infobox | name = Infoboks mat | above = <includeonly><span {{#if:{{{namn språkkode|}}}|lang="{{{namn språkkode}}}"}} {{#ifeq:{{{namn kursiv|false}}}|true|style="font-style: italic;"|}}>{{#if:{{{namn|}}}|{{{namn}}}|{{PAGENAMEBASE}}}}</span></includeonly> | image = {{#invoke:InfoboxImage|InfoboxImage |image={{{image|{{#property:P18}}}}} |size={{{image_size|}}} |sizedefault=frameless |alt={{{image_alt|{{{alt|}}}}}} }} | captionstyle = {{#if:{{{bilettekst|}}} |padding-bottom:0.25em;border-bottom:1px solid #aaa;}} | caption = {{{bilettekst|}}} | labelstyle = padding-top:0.245em;line-height:1.15em;<!--(modified longitem)--> padding-right:0.65em;<!--(to ensure some gap between (non-wrapped) labels and subsequent data)--> | label2 = Andre namn | data2 = {{{andre namn|}}} | label3 = Type | data3 = {{{type|{{#property:P279}}}}} | label4 = Måltid | data4 = {{{måltid|{{#property:P8431}}}}} | label5 = Opphavsland | data5 = {{{land|{{#property:P495}}}}} | label7 = Region eller stat | data7 = {{{region|}}} | label9 = Tilknytt nasjonalt kjøkken | data9 = {{{nasjonalt kjøkken|{{#property:P2012}}}}} | label11 = skapar{{#if:{{{skaparar|}}}|ar}} | data11 = {{#if:{{{skaparar|}}} |{{{skaparar}}} |{{{skapar|}}} }} | label13 = Oppfunne | data13 = {{{år|}}} <!----------------------Tillagingstid-----------------------> | label15 = Tillagingstid | data15 = {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} | {{nowrap | {{#iferror: <!--(display nothing if calculations below generate an error)--> {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} | {{#ifexpr:{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}>60}} <!----(time is "X hour/s Y min":)----> | <!----hours:-->{{rounddown|{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}/60}}}} <!-- <!--(units:)-->[[time]]{{#ifeq:{{rounddown|{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}/60}}}}|1 | |r}} <!-- <!--minutes:-->{{#ifeq:{{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} mod 60}}|0 |<!--(omit if "0 min")--> | {{#expr:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} mod 60}} [[Minut|min]] }} <!----(else time is "X minute/s":)----> | {{{mintid|{{{tid1|}}}}}} <!--(units:)-->[[minut]]{{#ifeq:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}}|1 | |ter}} }} }} }}<!-- -->{{#iferror: {{#if:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} | {{#if:{{{mintid|{{{tid1|}}}}}} |<!--(then cooking time given is from min(imum)time to max(imum), so insert the "to" before the maximum:)-->&nbsp;til}} <!-- -->{{#ifexpr:{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}>60}} <!--("X hour/s Y min" as above)--> | {{rounddown|{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}/60}}}} time{{#ifeq:{{rounddown|{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}/60}}}}|1 | |r}} <!-- -->{{#ifeq:{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} mod 60}}|0 | |{{#expr:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} mod 60}} min}} | {{{maxtid|{{{tid2|}}}}}} minut{{#ifeq:{{{maxtid|{{{tid2|}}}}}}|1 | |ter}} }} }} }}<!-- -->}} }} <!---------------------------------------------------------> | label17 = Serveringstemperatur | data17 = {{{serveringstemperatur|}}} | label19 = Hovudingrediensar | data19 = {{{hovudingrediens|{{{hovudingrediensar|{{#property:P186}}}}}}}} | label21 = Vanleg nytta ingrediensar | data21 = {{{mindre ingrediens|}}} | label23 = Variasjonar | data23 = {{{variajonar|}}} <!-----------------------Matenergi-----------------------> | label25 = {{longitem|style=line-height:1.1em;white-space:nowrap; | 1 = Energi<br/><span style="font-size:90%;font-weight:normal;"><!-- -->(per {{#switch:{{{porsjonsstorleik|}}} | 100 grams |100 [[Gram|g]] |100 g |100g = 100&nbsp;[[Gram|g]] porsjon) | #default = {{{porsjonsstorleik|}}} porsjon) }}<!-----></span> }} | data25 = {{#if:{{{kaloriar|}}} | {{{kaloriar}}}&nbsp;[[Kalori|kcal]]<!-- -->{{#iferror:&nbsp;({{#expr:{{{kaloriar}}}*4.1868 round 0}} [[kilojoule|kJ]])}}<!-- -->{{{kaloriar ref|}}} }} <!--------------------Næringsverdi--------------------> | label27 = {{longitem|style=line-height:1.1em;white-space:nowrap; | 1 = [[Ernæring|Næringsverdi]]<br/><span style="font-size:90%;font-weight:normal;"><!-- -->(per {{#switch:{{{porsjonsstorleik|}}} | 100 grams |100 [[Gram|g]] |100 g |100g = 100&nbsp;[[Gram|g]] porsjon) | #default = {{{porsjonsstorleik|}}} porsjon) }}<!-- --></span> }} | data27 = {{#if:{{{protein|}}}{{{feitt|}}}{{{karbohydratar|}}} | {{Infobox |labelstyle=width:6.75em;padding-right:0.35em;<!--(to ensure some gap between "karbohydratar" and any subsequent data)-->line-height:1.3em;font-weight:normal; |datastyle=line-height:1.3em; |label1=[[Protein]] |data1={{{protein}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] |label2=[[Feitt]] |data2={{{feitt}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] |label3=[[Karbohydratar]] |data3={{{karbohydratar}}}&nbsp;[[Gram (enhed)|g]] }} }} <!--------------------Glykemisk indeks-----------------------> | label32 = [[Glykemisk indeks|{{allow wrap|Glykemisk indeks}}]] | data32 = {{#iferror: {{#if:{{{glykemisk indeks|}}} | {{smaller | {{#ifexpr:{{#expr:{{{glykemisk indeks}}}<56}} | {{{glykemisk indeks}}}&nbsp;({{background|#ccffcc|låg}}) | {{#ifexpr:{{#expr:{{{glykemisk_indeks}}}<70}} | {{{glykemisk indeks}}}&nbsp;({{background|#ffff99|middels}}) | {{{glykemisk indeks}}}&nbsp;({{background|#ffcc99|høg}}) }} }} }} }} }} <!---------------------------------------------------------> | label34 = Liknande rettar | data34 = {{{liknande rettar|}}} | label36 = Annan informasjon | data36 = {{{anna|}}} }}<noinclude>{{Documentation}}<templatedata> { "params": { "namn språkkode": {}, "namn kursiv": {}, "namn": { "aliases": [ "name" ] }, "bilete": { "aliases": [ "image" ] }, "biletstorleik": {}, "image_alt": {}, "alt": {}, "bilettekst": {}, "andre namn": {}, "type": {}, "måltid": {}, "land": { "aliases": [ "country" ] }, "region": {}, "nasjonalt kjøkken": { "aliases": [ "associated_cuisine" ] }, "skaparar": {}, "skapar": {}, "år": {}, "mintid": {}, "tid1": {}, "maxtid": {}, "tid2": {}, "serveringstemperatur": {}, "hovudingrediens": { "aliases": [ "main_ingredient " ] }, "mindre ingrediens": { "aliases": [ "minor_ingredient" ] }, "variaajonar": {}, "portionsstørrelse": {}, "porsjonsstorleik": {}, "kaloriar": { "aliases": [ "calories" ] }, "kalorier_ref": {}, "protein": {}, "feitt": {}, "glykemisk indeks": {}, "liknande rettar": {}, "anna": {}, "karbohydratar": {} }, "paramOrder": [ "namn språkkode", "namn kursiv", "namn", "bilete", "biletstorleik", "image_alt", "alt", "bilettekst", "andre namn", "type", "måltid", "land", "region", "nasjonalt kjøkken", "skaparar", "skapar", "år", "mintid", "tid1", "maxtid", "tid2", "serveringstemperatur", "hovudingrediens", "mindre ingrediens", "variaajonar", "portionsstørrelse", "porsjonsstorleik", "kaloriar", "kalorier_ref", "protein", "feitt", "karbohydratar", "glykemisk indeks", "liknande rettar", "anna" ] } </templatedata></noinclude> o8ay08mfeg3ri1q83y2uo9lvwrqvqot 0 434898 3676636 2026-10-05T08:47:04Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Eirik Hystad Solberg''' ({{fødd|14. oktober|2002|Solberg, Eirik}}) er ein norsk alpin skirennar frå [[Stavanger]] som vart norsk meister 2024 i storslalåm. Han er medlem i 'Skiforeningen i Stavanger'. Solberg fekk sin debut i [[verdscupen i alpine greiner]] 21. januar 2024 i [[Kitzbühel]]. På tampen av den sesongen sigra han i storslalåm under [[NM i alpine greiner 2024|noregsmeisterskapen]] på Hafjell i [[Øyer]]. Året etter vann sølvmedaljen i same øvin…» 3676636 wikitext text/x-wiki '''Eirik Hystad Solberg''' ({{fødd|14. oktober|2002|Solberg, Eirik}}) er ein norsk alpin skirennar frå [[Stavanger]] som vart norsk meister 2024 i storslalåm. Han er medlem i 'Skiforeningen i Stavanger'. Solberg fekk sin debut i [[verdscupen i alpine greiner]] 21. januar 2024 i [[Kitzbühel]]. På tampen av den sesongen sigra han i storslalåm under [[NM i alpine greiner 2024|noregsmeisterskapen]] på Hafjell i [[Øyer]]. Året etter vann sølvmedaljen i same øvinga ved [[NM i alpine greiner 2025|noregsmeisterskapen]] på [[Oppdal]]. Solberg deltok i [[Vinter-OL 2026]] i [[Italia]] der han vart sjuandemann i [[Alpine greiner under vinter-OL 2026|slalåmrennet]] i [[Bormio]], braut storslalåmtevlinga. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Eirik Hystad Solberg|Eirik Hystad Solberg]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 5. oktober 2026.'' {{refslutt}} *[[https://www.fis-ski.com/DB/general/athlete-biography.html?sectorcode=AL&listid=&competitorid=231688 FIS-profil] [[Kategori:Alpinistar under vinter-OL 2022]] [[Kategori:Norske deltakarar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Alpinistar under vinter-OL 2026]] qxws9g52sffsxl977ifvj6kvabz9l5o 3676638 3676636 2026-10-05T08:47:23Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske alpinistar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3676638 wikitext text/x-wiki '''Eirik Hystad Solberg''' ({{fødd|14. oktober|2002|Solberg, Eirik}}) er ein norsk alpin skirennar frå [[Stavanger]] som vart norsk meister 2024 i storslalåm. Han er medlem i 'Skiforeningen i Stavanger'. Solberg fekk sin debut i [[verdscupen i alpine greiner]] 21. januar 2024 i [[Kitzbühel]]. På tampen av den sesongen sigra han i storslalåm under [[NM i alpine greiner 2024|noregsmeisterskapen]] på Hafjell i [[Øyer]]. Året etter vann sølvmedaljen i same øvinga ved [[NM i alpine greiner 2025|noregsmeisterskapen]] på [[Oppdal]]. Solberg deltok i [[Vinter-OL 2026]] i [[Italia]] der han vart sjuandemann i [[Alpine greiner under vinter-OL 2026|slalåmrennet]] i [[Bormio]], braut storslalåmtevlinga. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Eirik Hystad Solberg|Eirik Hystad Solberg]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 5. oktober 2026.'' {{refslutt}} *[[https://www.fis-ski.com/DB/general/athlete-biography.html?sectorcode=AL&listid=&competitorid=231688 FIS-profil] [[Kategori:Alpinistar under vinter-OL 2022]] [[Kategori:Norske deltakarar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Alpinistar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Norske alpinistar]] hh4pk1e35s11vkrxj0gaq4l3ucp7gwh 3676639 3676638 2026-10-05T08:47:37Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Stavanger]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3676639 wikitext text/x-wiki '''Eirik Hystad Solberg''' ({{fødd|14. oktober|2002|Solberg, Eirik}}) er ein norsk alpin skirennar frå [[Stavanger]] som vart norsk meister 2024 i storslalåm. Han er medlem i 'Skiforeningen i Stavanger'. Solberg fekk sin debut i [[verdscupen i alpine greiner]] 21. januar 2024 i [[Kitzbühel]]. På tampen av den sesongen sigra han i storslalåm under [[NM i alpine greiner 2024|noregsmeisterskapen]] på Hafjell i [[Øyer]]. Året etter vann sølvmedaljen i same øvinga ved [[NM i alpine greiner 2025|noregsmeisterskapen]] på [[Oppdal]]. Solberg deltok i [[Vinter-OL 2026]] i [[Italia]] der han vart sjuandemann i [[Alpine greiner under vinter-OL 2026|slalåmrennet]] i [[Bormio]], braut storslalåmtevlinga. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Eirik Hystad Solberg|Eirik Hystad Solberg]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 5. oktober 2026.'' {{refslutt}} *[[https://www.fis-ski.com/DB/general/athlete-biography.html?sectorcode=AL&listid=&competitorid=231688 FIS-profil] [[Kategori:Alpinistar under vinter-OL 2022]] [[Kategori:Norske deltakarar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Alpinistar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Norske alpinistar]] [[Kategori:Folk frå Stavanger]] 6zvbhjglpyjjscmu2otgwap87lae3xz 3676656 3676639 2026-10-05T09:11:41Z Ranveig 39 Malar 3676656 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Eirik Hystad Solberg''' ({{fødd|14. oktober|2002|Solberg, Eirik}}) er ein norsk alpin skirennar frå [[Stavanger]] som vart norsk meister 2024 i storslalåm. Han er medlem i 'Skiforeningen i Stavanger'. Solberg fekk sin debut i [[verdscupen i alpine greiner]] 21. januar 2024 i [[Kitzbühel]]. På tampen av den sesongen sigra han i storslalåm under [[NM i alpine greiner 2024|noregsmeisterskapen]] på Hafjell i [[Øyer]]. Året etter vann sølvmedaljen i same øvinga ved [[NM i alpine greiner 2025|noregsmeisterskapen]] på [[Oppdal]]. Solberg deltok i [[Vinter-OL 2026]] i [[Italia]] der han vart sjuandemann i [[Alpine greiner under vinter-OL 2026|slalåmrennet]] i [[Bormio]], braut storslalåmtevlinga. ==Kjelder== {{refopning}} *[https://www.fis-ski.com/DB/general/athlete-biography.html?sectorcode=AL&listid=&competitorid=231688 FIS-profil] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Eirik Hystad Solberg|Eirik Hystad Solberg]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 5. oktober 2026.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Alpinistar under vinter-OL 2022]] [[Kategori:Norske deltakarar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Alpinistar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Norske alpinistar]] [[Kategori:Folk frå Stavanger]] oec7xruzuuol5u9nf3m0zzj9q4qobxk 3676657 3676656 2026-10-05T09:12:00Z Ranveig 39 Rett. 3676657 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Eirik Hystad Solberg''' ({{fødd|14. oktober|2002|Solberg, Eirik}}) er ein norsk alpin skirennar frå [[Stavanger]] som vart norsk meister 2024 i storslalåm. Han er medlem i Skiforeningen i Stavanger. Solberg fekk sin debut i [[verdscupen i alpine greiner]] 21. januar 2024 i [[Kitzbühel]]. På tampen av den sesongen sigra han i storslalåm under [[NM i alpine greiner 2024|noregsmeisterskapen]] på Hafjell i [[Øyer]]. Året etter vann sølvmedaljen i same øvinga ved [[NM i alpine greiner 2025|noregsmeisterskapen]] på [[Oppdal]]. Solberg deltok i [[vinter-OL 2026]] i [[Italia]] der han vart sjuandemann i [[Alpine greiner under vinter-OL 2026|slalåmrennet]] i [[Bormio]], braut storslalåmtevlinga. ==Kjelder== {{refopning}} *[https://www.fis-ski.com/DB/general/athlete-biography.html?sectorcode=AL&listid=&competitorid=231688 FIS-profil] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Eirik Hystad Solberg|Eirik Hystad Solberg]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 5. oktober 2026.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Alpinistar under vinter-OL 2022]] [[Kategori:Norske deltakarar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Alpinistar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Norske alpinistar]] [[Kategori:Folk frå Stavanger]] mn2cuc8zovh23rgc83eetzk4q6kzjuq 0 434899 3676649 2026-10-05T08:58:44Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Ar-Ram]] 3676649 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Ar-Ram]] 5lrzma6ve7epqoh4mi8kwbwgcqbanes 10 434900 3676650 2026-10-05T09:02:15Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{Dokumentasjonsunderside}} == Bruk == <pre style="overflow:auto;"> {{Infoboks mad | namn = | navn_sproggkode = ISO 639-sprogkode hvis navnet ikke er på dansk. Anvendes hvis der skal anvendes ikke-danske bogstaver, ellers slet linjen | navn_kursiv = Sæt denne til "true" hvis titlen skal være i kursiv | image = | image_size = | image_alt = | caption = | andre namn = | land = | region = | nationalt_køkken = | skapar = <!-- eller | skaparar = --> |…» 3676650 wikitext text/x-wiki {{Dokumentasjonsunderside}} == Bruk == <pre style="overflow:auto;"> {{Infoboks mad | namn = | navn_sproggkode = ISO 639-sprogkode hvis navnet ikke er på dansk. Anvendes hvis der skal anvendes ikke-danske bogstaver, ellers slet linjen | navn_kursiv = Sæt denne til "true" hvis titlen skal være i kursiv | image = | image_size = | image_alt = | caption = | andre namn = | land = | region = | nationalt_køkken = | skapar = <!-- eller | skaparar = --> | år = | mintid = | maxtid = | type = | måltid = | serveringstemperatur = | hovudingrediens = | mindre_ingrediens = | variationer = | portionsstørrelse = 100 g | kalorier = | protein = | fedt = | kulhydrater = | glykæmisk_indeks = | lignende_ret = | andet = }} </pre> {{clear}} <includeonly> {{#ifeq:{{SUBPAGENAME}}|sandkasse | | <!-- INDSÆT VENLIGST KATEGORIER UNDER DENNE LINJE --> [[Kategori:Infoboksskabeloner|Mad]] <!-- INDSÆT VENLIGST KATEGORIER OVER DENNE LINJE --> }} </includeonly> == Føremål == == Bruk == == Døme == == Sjå òg == <includeonly> <!-- KATEGORIAR UNDER DENNE LINJA --> </includeonly> o1zbw4l2d9jfebjtrx4x5sfdkspjidw 3676673 3676650 2026-10-05T10:05:59Z Ranveig 39 /* Bruk */ Oms. parametrar 3676673 wikitext text/x-wiki {{Dokumentasjonsunderside}} == Bruk == <pre style="overflow:auto;"> {{Infoboks mad | namn = | namn språkkode = ISO 639-sprogkode for namn på anna språk | namn kursiv = Set denne til "true" om tittelen skal vera i kursiv | image = | image_size = | image_alt = | caption = | andre namn = | land = | region = | nasjonalt kjøkken = | skapar = <!-- eller | skaparar = --> | år = | mintid = | maxtid = | type = | måltid = | serveringstemperatur = | hovudingrediens = | mindre ingrediens = | variasjonar = | porsjonsstorleik = 100 g | kaloriar = | protein = | feitt = | karbohydratar = | glykemisk indeks = | liknande rett = | anna = }} </pre> {{clear}} <includeonly> {{#ifeq:{{SUBPAGENAME}}|sandkasse | | <!-- INDSÆT VENLIGST KATEGORIER UNDER DENNE LINJE --> [[Kategori:Infoboksskabeloner|Mad]] <!-- INDSÆT VENLIGST KATEGORIER OVER DENNE LINJE --> }} </includeonly> == Føremål == == Bruk == == Døme == == Sjå òg == <includeonly> <!-- KATEGORIAR UNDER DENNE LINJA --> </includeonly> 5eobsk6md1p73snlwvsqvdve18rkimz 3676675 3676673 2026-10-05T10:06:49Z Ranveig 39 3676675 wikitext text/x-wiki {{Dokumentasjonsunderside}} == Bruk == <pre style="overflow:auto;"> {{Infoboks mat | namn = | namn språkkode = ISO 639-sprogkode for namn på anna språk | namn kursiv = Set denne til "true" om tittelen skal vera i kursiv | image = | image_size = | image_alt = | caption = | andre namn = | land = | region = | nasjonalt kjøkken = | skapar = <!-- eller | skaparar = --> | år = | mintid = | maxtid = | type = | måltid = | serveringstemperatur = | hovudingrediens = | mindre ingrediens = | variasjonar = | porsjonsstorleik = 100 g | kaloriar = | protein = | feitt = | karbohydratar = | glykemisk indeks = | liknande rett = | anna = }} </pre> {{clear}} <includeonly> <!-- KATEGORIAR UNDER DENNE LINJA --> [[Kategori:Infoboksmalar|Mad]] </includeonly> a8iov27vjs73cath23i5z2xacyp3v44 3 434901 3676655 2026-10-05T09:10:04Z Ranveig 39 /* Bokmål */ ny bolk 3676655 wikitext text/x-wiki == Bokmål == You're inserting text in Norwegian bokmål. This Wikipedia uses Norwegian nynorsk. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 5. oktober 2026 kl. 11:10 (CEST) mexbn6714lwlcvx6vykrjdh4rhggarh 0 434902 3676663 2026-10-05T09:25:00Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Střelice (okres Brno-venkov) - náměstí Svobody, 2026-07, obr01.jpg | bilettekst = Sentral gate i Střelice | kart = | karttekst = | flagg = Střelice (okres Brno-venkov) vlajka.jpg | symbol = Střelice (okres Brno-venkov) znak.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = Brno-venkov okres|Brno-venkov…» 3676663 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Střelice (okres Brno-venkov) - náměstí Svobody, 2026-07, obr01.jpg | bilettekst = Sentral gate i Střelice | kart = | karttekst = | flagg = Střelice (okres Brno-venkov) vlajka.jpg | symbol = Střelice (okres Brno-venkov) znak.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Šlapanice|Šlapanice SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 3046 | folketal_by = 3046 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Střelice'''{{mrk|[[tysk]] ''Strelitz''}} er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Střelice inngår i dette storbyområdet. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Střelice ligg administrativt under [[Šlapanice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Strelice]] nnw5x0tvkm7ajvse6ryynlsiplogldx 0 434903 3676665 2026-10-05T09:29:19Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Kostel Všech svatých - Ořechov.JPG | bilettekst = Allehelgenskyrkje i Ořechov | kart = | karttekst = | flagg = Orechov BO CZ flag.jpg | symbol = Orechov BO CZ CoA.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = Administrative område til kommunar med u…» 3676665 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Kostel Všech svatých - Ořechov.JPG | bilettekst = Allehelgenskyrkje i Ořechov | kart = | karttekst = | flagg = Orechov BO CZ flag.jpg | symbol = Orechov BO CZ CoA.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Šlapanice|Šlapanice SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2754 | folketal_by = 2754 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Ořechov'''{{mrk|[[tysk]] ''Groß Urhau''}} er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Ořechov inngår i dette storbyområdet. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Ořechov ligg administrativt under [[Šlapanice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Orechov]] 4yu9ir2iwciqvhxlaj0sytn6omtzlmb 0 434904 3676668 2026-10-05T09:46:53Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Mokrá-rozhledna2020výhled.jpg | bilettekst = Tettstaden {{ikkjeraud|Mokrá}} | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Mokra-Horakov.svg | symbol = Znak obce Mokrá - Horákov.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = Administrative område til komm…» 3676668 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Mokrá-rozhledna2020výhled.jpg | bilettekst = Tettstaden {{ikkjeraud|Mokrá}} | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Mokra-Horakov.svg | symbol = Znak obce Mokrá - Horákov.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Šlapanice|Šlapanice SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2704 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Mokrá-Horákov''' er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Kommunen kom til 26. juli 1976 ved at dei to tidlegare kommunane {{ikkjeraud|Horákov}} (910 innbyggjarar i 2021) og {{ikkjeraud|Mokrá}} (1&nbsp;794) vart slått saman.<ref name="kommune_historie"/> Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Mokrá-Horákov inngår i dette storbyområdet. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Mokrá-Horákov ligg administrativt under [[Šlapanice]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> <ref name="kommune_historie">{{cite web | title = Historický lexikon obcí České republiky – 1869–2011 | url = https://csu.gov.cz/docs/107508/10218bfa-fa30-486a-a4ab-4cd1eceacacd/13008415abc.pdf | dato = 2015-12-21 | vitja = 2026-09-26 | publisher = Český statistický úřad }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Mokra-Horakov]] 1as033x96s6m97lktizny3ikr8z06t7 0 434905 3676670 2026-10-05T09:51:48Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Sokolnice - obecní úřad obr01.jpg | bilettekst = Rådhuset i Sokolnice | kart = | karttekst = | flagg = Sokolnice vlajka.jpg | symbol = Sokolnice znak.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = Administrative område til kommunar med utvida fullmak…» 3676670 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Sokolnice - obecní úřad obr01.jpg | bilettekst = Rådhuset i Sokolnice | kart = | karttekst = | flagg = Sokolnice vlajka.jpg | symbol = Sokolnice znak.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Šlapanice|Šlapanice SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2417 | folketal_by = 2417 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Sokolnice'''{{mrk|[[tysk]] ''Sokolnitz''}} er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Sokolnice inngår i dette storbyområdet. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Sokolnice ligg administrativt under [[Šlapanice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Sokolnice]] 2a18heyi9y9116rj1dc16svu1o5gz7k 0 434906 3676671 2026-10-05T09:54:47Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Troubsko pohled na JZ.jpg | bilettekst = Utsyn mot Troubsko | kart = | karttekst = | flagg = Troubsko vlajka.png | symbol = Troubsko znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|S…» 3676671 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Troubsko pohled na JZ.jpg | bilettekst = Utsyn mot Troubsko | kart = | karttekst = | flagg = Troubsko vlajka.png | symbol = Troubsko znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Šlapanice|Šlapanice SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2382 | folketal_by = 2382 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Troubsko'''{{mrk|[[tysk]] ''Strutz''}} er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Troubsko inngår i dette storbyområdet. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Troubsko ligg administrativt under [[Šlapanice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Troubsko]] midvsfq875zhvtsdx6i2mh37c9dihu5 0 434907 3676672 2026-10-05T09:58:39Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Sivice - Pozořice.jpg | bilettekst = Utsyn over Pozořice | kart = | karttekst = | flagg = Vlajka obce Pozořice.gif | symbol = Znak obce Pozořice.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i…» 3676672 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Sivice - Pozořice.jpg | bilettekst = Utsyn over Pozořice | kart = | karttekst = | flagg = Vlajka obce Pozořice.gif | symbol = Znak obce Pozořice.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sør-Mähren]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Šlapanice|Šlapanice SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2279 | folketal_by = 2279 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Pozořice'''{{mrk|[[tysk]] ''Posorschitz'', ''Posoritz''}} er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Brno-venkov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sør-Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Som eit verktøy i økonomisk planlegging er det oppretta eit [[storbyområdet Brno|storbyområde]] for Brno og områda rundt.<ref name="agg"/> Pozořice inngår i dette storbyområdet. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Pozořice ligg administrativt under [[Šlapanice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name="agg">{{Kjelde www |url=https://mmr.gov.cz/getmedia/420ae22b-fe35-4b75-88d0-5824612a4e85/PrF_200120_ZAVERECNY-DOKUMENT_FINAL_02042020.pdf.aspx?ext=.pdf |tittel= Vymezení území pro Integrované teritoriální investice (ITI) v ČR |vitja=2026-09-05 |utgjevar=EY Audit}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Brno-venkov okres|Pozorice]] lctje4qhgf5zfk130p75t3yy7csdchu 10 434908 3676676 2026-10-05T10:09:33Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Mal:Infoboks mat]] 3676676 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Mal:Infoboks mat]] 7psyxt0yq40eksk96ixbpajkxaez38s 0 434909 3676682 2026-10-05T10:17:54Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Štěpánovice''' kan vise til: * [[Štěpánovice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Štěpánovice i České Budějovice]], ein kommune i [[České Budějovice]] i distriktet České Budějovice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Štěpánovice i Klatovy]], ein busetnad i kommunen [[Klatovy]] i distriktet Klatovy okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676682 wikitext text/x-wiki '''Štěpánovice''' kan vise til: * [[Štěpánovice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Štěpánovice i České Budějovice]], ein kommune i [[České Budějovice]] i distriktet České Budějovice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Štěpánovice i Klatovy]], ein busetnad i kommunen [[Klatovy]] i distriktet Klatovy okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} r2ht9bdhvhrmjdlayo0c2idw2ndvbtp 0 434910 3676683 2026-10-05T10:19:44Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1368517199|Pasta alla Norma]]» 3676683 wikitext text/x-wiki {{Infoboks mat|namn=''Pasta alla Norma''|bilete=Pasta alla Norma - Wiki Loves Sicilia.jpg|type=|land=[[Italy]]|region=[[Sicily]]|hovudingrediens=[[Pasta]], [[tomato sauce]], [[eggplant]], {{lang|it|[[Ricotta#Aged variants|ricotta salata]]}}, [[olive oil]], [[garlic]], [[basil]]}}'''''Pasta alla Norma''''', også kalla {{Lang|it|pasta con le melanzane}} (lit. 'pasta med aubergine'),<ref name="balducci">Gioacchino Balducci, ''Italia moderna'', 1973, {{ISBN|0030912245}}, p. 109</ref> er ein [[Pasta|pastarett]] med [[aubergine]]. Han er ein typisk siciliansk matrett,<ref name="Riley2007">{{Cite book |last=Gillian Riley |url=https://archive.org/details/oxfordcompaniont0000rile |title=The Oxford Companion to Italian Food |date=1 November 2007 |publisher=Oxford University Press, USA |isbn=978-0-19-860617-8 |pages=[https://archive.org/details/oxfordcompaniont0000rile/page/401 401]– |url-access=registration}}</ref> særleg knytt til [[Catania]]. På [[siciliansk]] er han kjend som ''pasta cu sucu di mulinciani, pasta ca sassa e mulinciani'' og ''pasta câ Norma''. Han blir laga penne eller ein anna type pasta med [[tomatsaus]], dekka med skiver av steikt aubergine og servert med raspa {{Lang|it|[[Ricotta#Aged variants|ricotta salata]]}}-ost<ref name="tcigig2">Massimo Alberini, Giorgio Mistretta, ''Guida all'Italia gastronomica'', Touring Club Italiano, 1984, p. 337</ref> og ofte [[basilikum]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.lacucinaitaliana.it/news/cucina/pasta-alla-norma-english/|tittel=Pasta alla Norma, Its History and the Secrets of How to Make It|utgjevar=La Cucina Italiana|vitja=18 June 2024}}</ref><ref name="messina2">"Ricetta pasta alla norma, la 'siciliana' più amata dagli italiani", ''Messina Today'', [https://www.messinatoday.it/cucina/ricetta-preparazione-pasta-norma.html 6 July 2019]</ref> Retten har namn til ære for ein innfødd frå Catania, [[Vincenzo Bellini]], som skreiv av operaen {{Lang|it|[[Norma (opera)|Norma]]}}.<ref name="tcigig3">Massimo Alberini, Giorgio Mistretta, ''Guida all'Italia gastronomica'', Touring Club Italiano, 1984, p. 337</ref><ref name="balducci" /> Det blir sagt at den italienske skribenten [[Nino Martoglio]] utbraut: «Dette er ein ekte 'Norma'!», med tydinga meisterverk, då han smakte retten.<ref name="messina3">"Ricetta pasta alla norma, la 'siciliana' più amata dagli italiani", ''Messina Today'', [https://www.messinatoday.it/cucina/ricetta-preparazione-pasta-norma.html 6 July 2019]</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.lucianopignataro.it/a/ricetta-pasta-a-la-norma-siciliana-in-siciliano/14079/|tittel=La vera pasta a la Norma siciliana. Origini, varianti e trucchi della ricetta|verk=Luciano Pignataro Wine & Food Blog}}</ref>   {{Lang|it|Pasta alla Norma}} blei utnemnd til "årets rett" av {{Interwikilenkje|Borsa internazionale del turismo|it}} [it] Tourism Award i 2018.<ref name="messina">"Ricetta pasta alla norma, la 'siciliana' più amata dagli italiani", ''Messina Today'', [https://www.messinatoday.it/cucina/ricetta-preparazione-pasta-norma.html 6 July 2019]</ref> [[File:Pasta_alla_Norma_(2563876877).jpg|venstre|mini|350x350pk]] [[Kategori:Aubergineretter]] [[Kategori:Pastaretter]] [[Kategori:Italiensk mat]] [[Kategori:Siciliansk kultur]] [[Kategori:Catania]] hzicqpudy1a1o48xw6kqt4c3djj935w 3676687 3676683 2026-10-05T10:22:40Z Ranveig 39 3676687 wikitext text/x-wiki {{Infoboks mat|namn=''Pasta alla Norma''|bilete=Pasta alla Norma - Wiki Loves Sicilia.jpg|type=|land=[[Italy]]|region=[[Sicilia]]|hovudingrediens=[[Pasta]], [[tomatsaus]], [[aubergine]], {{lang|it|[[Ricotta|ricotta salata]]}}, [[olivenolje]], [[kvitlauk]], [[basilikum]]}} '''''Pasta alla Norma''''', også kalla {{Lang|it|pasta con le melanzane}} (‘pasta med aubergine’),<ref name="balducci">Gioacchino Balducci, ''Italia moderna'', 1973, {{ISBN|0030912245}}, p. 109</ref> er ein [[Pasta|pastarett]] med [[aubergine]]. Han er ein typisk siciliansk matrett,<ref name="Riley2007">{{Cite book |last=Gillian Riley |url=https://archive.org/details/oxfordcompaniont0000rile |title=The Oxford Companion to Italian Food |date=1 November 2007 |publisher=Oxford University Press, USA |isbn=978-0-19-860617-8 |pages=[https://archive.org/details/oxfordcompaniont0000rile/page/401 401]– |url-access=registration}}</ref> som særleg er knytt til [[Catania]]. På [[siciliansk]] er han kjend som ''pasta cu sucu di mulinciani, pasta ca sassa e mulinciani'' og ''pasta câ Norma''. Han blir laga penne eller ein anna type pasta med [[tomatsaus]], dekka med skiver av steikt aubergine og servert med raspa {{Lang|it|[[Ricotta#Aged variants|ricotta salata]]}}-ost<ref name="tcigig2">Massimo Alberini, Giorgio Mistretta, ''Guida all'Italia gastronomica'', Touring Club Italiano, 1984, s. 337</ref> og ofte [[basilikum]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.lacucinaitaliana.it/news/cucina/pasta-alla-norma-english/|tittel=Pasta alla Norma, Its History and the Secrets of How to Make It|utgjevar=La Cucina Italiana|vitja=18 June 2024}}</ref><ref name="messina2">"Ricetta pasta alla norma, la 'siciliana' più amata dagli italiani", ''Messina Today'', [https://www.messinatoday.it/cucina/ricetta-preparazione-pasta-norma.html 6. juli 2019]</ref> [[File:Pasta_alla_Norma_(2563876877).jpg|venstre|mini|Pasta alla Norma]] Retten har namn til ære for ein innfødd frå Catania, [[Vincenzo Bellini]], som skreiv av operaen {{Lang|it|[[Norma (opera)|Norma]]}}.<ref name="tcigig3">Massimo Alberini, Giorgio Mistretta, ''Guida all'Italia gastronomica'', Touring Club Italiano, 1984, p. 337</ref><ref name="balducci" /> Det blir sagt at den italienske skribenten [[Nino Martoglio]] utbraut: «Dette er ein ekte 'Norma'!», med tydinga meisterverk, då han smakte retten.<ref name="messina3">"Ricetta pasta alla norma, la 'siciliana' più amata dagli italiani", ''Messina Today'', [https://www.messinatoday.it/cucina/ricetta-preparazione-pasta-norma.html 6 July 2019]</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.lucianopignataro.it/a/ricetta-pasta-a-la-norma-siciliana-in-siciliano/14079/|tittel=La vera pasta a la Norma siciliana. Origini, varianti e trucchi della ricetta|verk=Luciano Pignataro Wine & Food Blog}}</ref>   {{Lang|it|Pasta alla Norma}} blei utnemnd til «årets rett» av Borsa internazionale del turismo i 2018.<ref name="messina">"Ricetta pasta alla norma, la 'siciliana' più amata dagli italiani", ''Messina Today'', [https://www.messinatoday.it/cucina/ricetta-preparazione-pasta-norma.html 6. juli 2019]</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pasta alla Norma|Pasta alla Norma]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. oktober 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Aubergineretter]] [[Kategori:Pastaretter]] [[Kategori:Italiensk mat]] [[Kategori:Siciliansk kultur]] [[Kategori:Catania]] hqqen9znroftxc515f52y80414pcxtx 14 434911 3676684 2026-10-05T10:19:54Z Ranveig 39 Oppretta sida med «[[Kategori:Pasta]] [[Kategori:Matretter]]» 3676684 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Pasta]] [[Kategori:Matretter]] 7lkfelrhn7mpq1nlz9q9aamqnrt8ans 0 434912 3676685 2026-10-05T10:21:08Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Svatoslav''' kan vise til: * [[Svatoslav i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Svatoslav i Třebíč]], ein kommune i [[Třebíč]] i distriktet Třebíč okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676685 wikitext text/x-wiki '''Svatoslav''' kan vise til: * [[Svatoslav i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Svatoslav i Třebíč]], ein kommune i [[Třebíč]] i distriktet Třebíč okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} gykdjrugnn68hduu0j3jcy24hadpxkv 0 434913 3676692 2026-10-05T10:49:18Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Rohozec''' kan vise til: * [[Rohozec i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Rohozec i Kutná Hora]], ein kommune i [[Čáslav]] i distriktet Kutná Hora okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Hrubý Rohozec]], ein busetnad i kommunen [[Turnov]] i distriktet Semily okres i regionen Liberec kraj i Tsjekkia * [[Malý Rohozec]], ein busetnad i kommunen [[Turnov]] i distriktet Semily okres…» 3676692 wikitext text/x-wiki '''Rohozec''' kan vise til: * [[Rohozec i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Rohozec i Kutná Hora]], ein kommune i [[Čáslav]] i distriktet Kutná Hora okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Hrubý Rohozec]], ein busetnad i kommunen [[Turnov]] i distriktet Semily okres i regionen Liberec kraj i Tsjekkia * [[Malý Rohozec]], ein busetnad i kommunen [[Turnov]] i distriktet Semily okres i regionen Liberec kraj i Tsjekkia * [[Podbořanský Rohozec]], ein kommune i [[Podbořany]] i distriktet Louny okres i regionen Ústí nad Labem kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} 0ju69ujtcq0p0iklw0r9z6ksap5v7ho 0 434914 3676694 2026-10-05T10:54:44Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Olší''' kan vise til: * [[Olší i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Olší i Jihlava]], ein kommune i [[Telč]] i distriktet Jihlava okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia * [[Olší nad Oslavou]], ein busetnad i kommunen [[Velké Meziříčí]] i distriktet Žďár nad Sázavou okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676694 wikitext text/x-wiki '''Olší''' kan vise til: * [[Olší i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Olší i Jihlava]], ein kommune i [[Telč]] i distriktet Jihlava okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia * [[Olší nad Oslavou]], ein busetnad i kommunen [[Velké Meziříčí]] i distriktet Žďár nad Sázavou okres i regionen Vysočina kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} imp82h44n96v1mpfb2o7ww8qkcyxt2e 0 434915 3676698 2026-10-05T11:02:58Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Lažánky''' kan vise til: * [[Lažánky i Blansko]], ein busetnad i kommunen [[Blansko]] i distriktet Blansko okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Lažánky i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Lažánky i Klatovy]], ein busetnad i kommunen [[Klatovy]] i distriktet Klatovy okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Lažánky i Strakonice]], ein kommune i [[Blatná]] i distriktet St…» 3676698 wikitext text/x-wiki '''Lažánky''' kan vise til: * [[Lažánky i Blansko]], ein busetnad i kommunen [[Blansko]] i distriktet Blansko okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Lažánky i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Lažánky i Klatovy]], ein busetnad i kommunen [[Klatovy]] i distriktet Klatovy okres i regionen Plzeň kraj i Tsjekkia * [[Lažánky i Strakonice]], ein kommune i [[Blatná]] i distriktet Strakonice okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}} 77e244xqp1104w2yo85k9m1pnq6lm8d 0 434916 3676701 2026-10-05T11:09:21Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Katov''' eller '''Kátov''' kan vise til: * [[Katov i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Kátov i Skalica]], ein kommune i distriktet [[Skalica okres]] i regionen Trnava kraj i Slovakia * [[Katov i Tábor]], ein kommune i [[Soběslav]] i distriktet Tábor okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676701 wikitext text/x-wiki '''Katov''' eller '''Kátov''' kan vise til: * [[Katov i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Kátov i Skalica]], ein kommune i distriktet [[Skalica okres]] i regionen Trnava kraj i Slovakia * [[Katov i Tábor]], ein kommune i [[Soběslav]] i distriktet Tábor okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}} 2ko0xaznra2t68fdjzec5328pxgubnu 0 434917 3676702 2026-10-05T11:10:29Z TU-nor 12071 Omdirigerer til [[Katov]] 3676702 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Katov]] ft9u8y9odwj55a62u5n4emc584bhq4f 0 434918 3676703 2026-10-05T11:16:12Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{om}} '''Hradčany''' er slottsdistriktet i Praha. {{spire}}» 3676703 wikitext text/x-wiki {{om}} '''Hradčany''' er slottsdistriktet i Praha. {{spire}} 2ezsfdf47imzslib624jll1fdxmpzge 3676706 3676703 2026-10-05T11:22:28Z TU-nor 12071 TU-nor flytte sida [[Hradcany]] til [[Hradčany]] 3676703 wikitext text/x-wiki {{om}} '''Hradčany''' er slottsdistriktet i Praha. {{spire}} 2ezsfdf47imzslib624jll1fdxmpzge 0 434919 3676705 2026-10-05T11:20:51Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''[[Hradčany]]''' er slottsdistriktet i hovudstaden Praha i Tsjekkia. '''Hradčany''' kan òg vise til: * [[Hradčany i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Hradčany i Nymburk]], ein kommune i [[Poděbrady]] i distriktet Nymburk okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676705 wikitext text/x-wiki '''[[Hradčany]]''' er slottsdistriktet i hovudstaden Praha i Tsjekkia. '''Hradčany''' kan òg vise til: * [[Hradčany i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Hradčany i Nymburk]], ein kommune i [[Poděbrady]] i distriktet Nymburk okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}} k9wu5mhh3t2ci66kpzu6cle0nphnwu0 3676708 3676705 2026-10-05T11:22:49Z TU-nor 12071 TU-nor flytte sida [[Hradcany (fleirtyding)]] til [[Hradčany (fleirtyding)]] 3676705 wikitext text/x-wiki '''[[Hradčany]]''' er slottsdistriktet i hovudstaden Praha i Tsjekkia. '''Hradčany''' kan òg vise til: * [[Hradčany i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Hradčany i Nymburk]], ein kommune i [[Poděbrady]] i distriktet Nymburk okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}} k9wu5mhh3t2ci66kpzu6cle0nphnwu0 0 434920 3676707 2026-10-05T11:22:28Z TU-nor 12071 TU-nor flytte sida [[Hradcany]] til [[Hradčany]] 3676707 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Hradčany]] 1fezwb694mzl5u7efodun4gj5jby1gd 0 434921 3676709 2026-10-05T11:22:49Z TU-nor 12071 TU-nor flytte sida [[Hradcany (fleirtyding)]] til [[Hradčany (fleirtyding)]] 3676709 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Hradčany (fleirtyding)]] p73c6qyit67uab8p0jomniu00hwb42v 0 434922 3676711 2026-10-05T11:27:11Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Drásov''' kan vise til: * [[Drásov i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Drásov i Příbram]], ein kommune i [[Příbram]] i distriktet Příbram okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676711 wikitext text/x-wiki '''Drásov''' kan vise til: * [[Drásov i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Drásov i Příbram]], ein kommune i [[Příbram]] i distriktet Příbram okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}} qsbucd8x16n2tn8ei7k1ddyse5jk44n 0 434923 3676713 2026-10-05T11:30:17Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Bukovice''' kan vise til: * [[Bukovice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Bukovice i Náchod]], ein kommune i [[Náchod]] i distriktet Náchod okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3676713 wikitext text/x-wiki '''Bukovice''' kan vise til: * [[Bukovice i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Bukovice i Náchod]], ein kommune i [[Náchod]] i distriktet Náchod okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} 300wijj5oxdrwux5as2dly247queshy 0 434924 3676719 2026-10-05T11:52:40Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Běleč''' kan vise til: * [[Běleč i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Běleč i Kladno]], ein kommune i [[Kladno]] i distriktet Kladno okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Běleč i Täbor]], ein kommune i [[Täbor]] i distriktet Tábor okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Běleč nad Orlicí]], ein kommune i [[Hradec Králové]] i distriktet Hradec Králové okres i r…» 3676719 wikitext text/x-wiki '''Běleč''' kan vise til: * [[Běleč i Brno-venkov]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Běleč i Kladno]], ein kommune i [[Kladno]] i distriktet Kladno okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Běleč i Täbor]], ein kommune i [[Täbor]] i distriktet Tábor okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Běleč nad Orlicí]], ein kommune i [[Hradec Králové]] i distriktet Hradec Králové okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} 10mbxv4h3djhqny6wngkenz5432oqhp 3676720 3676719 2026-10-05T11:54:30Z TU-nor 12071 3676720 wikitext text/x-wiki '''Běleč''' kan vise til: * [[Běleč i Šlapanice]], ein kommune i [[Tišnov]] i distriktet Brno-venkov okres i regionen Sør-Mähren i Tsjekkia * [[Běleč i Kladno]], ein kommune i [[Kladno]] i distriktet Kladno okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Běleč i Täbor]], ein kommune i [[Tábor]] i distriktet Tábor okres i regionen Sør-Böhmen i Tsjekkia * [[Běleč nad Orlicí]], ein kommune i [[Hradec Králové]] i distriktet Hradec Králové okres i regionen Hradec Králové kraj i Tsjekkia {{fleirtyding}} 9q4b91rf7frd7x13vzkj823i5mq8lx9