Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.48.0-wmf.4 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon Undertekstar Undertekstdiskusjon Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon Jærsk 0 783 3684042 3641132 2026-11-12T20:26:07Z Wiðer445 160909 /* Fonetiske kjenneteikn */ 3684042 wikitext text/x-wiki {{Infoboks_dialekt|namn=Jærsk |på/i=på |landsdel=[[Vestlandet]] |kommune=[[File:Hå komm.svg|20px|<nowiki></nowiki>]] [[Hå kommune|Hå]],</br> [[Fil:Klepp komm.svg|20px|<nowiki></nowiki>]] [[Klepp kommune|Klepp]],</br> [[File:Time_komm.svg|20px|<nowiki></nowiki>]] [[Time kommune|Time]], </br> [[File:Gjesdal komm.svg|20px|<nowiki></nowiki>]] [[Gjesdal kommune|Gjesdal]], </br> [[File:Bjerkreim komm.svg|20px|<nowiki></nowiki>]] [[Bjerkreim kommune|Bjerkreim]] |familie=[[sørvestlandske målføre]] |}} '''Jærsk''' eller '''jærmål''' er namnet på [[målføre|talemål]]et som [[jærbu]]en nyttar. Det høyrer til dei sørvestlandske [[målføre|målføra]]. Sjølv om [[Jæren]] i realiteten er det flate kystområdet mellom for [[Tungenes fyr]] i [[Randaberg kommune|Randaberg]] og Ogna i [[Hå kommune|Hå]], der [[Dalane]] tek til, omfattar ikkje det jærske talemålet heile Jæren. Ein kan avgrensa talemålet for innbyggarane i kommunane Time, Klepp, Hå, Bjerkreim og Gjesdal. I kommunane Stavanger, Sola og Randaberg snakkar dei [[stavangersk]], og i Sandnes kommune snakkar dei [[sandnesdialekt]] (gaugamål). Sandnesdialekten har derimot fleire likskapar med jærsk. Som i alle målføre finst det skilnadar; spesielt mellom den nordlege og sørlege talemåten. I nord får dialekten meir likskapar til [[stavangersk]] og dialekten i Sandnes sentrum, medan i sør liknar dialekten meir på dialekten i Dalane. Det finst òg geolektisk og sosiolektisk variasjon; talemåten varierer frå kor på Jæren ein er frå og kva sosioøkonomisk bakgrunn ein har. [[Fil:Håelva.jpg|mini|venstre|Det finst variasjon innan jærsk. Den største er kanskje bruken av pronomenet «oss»: Nord for [[Håelva]] er «osse» dominerande, medan bruken av «okke» pregar talemåten sør for elva.</br/><small>Foto: Jarle Vines (2008)</small>]] == Fonetiske kjenneteikn == Jærsk inngår som eit sørvestlandsk talemål. Det inneber at det er i same dialektgruppe som sognamål, [[sunnhordlandsdialekt]] og ryfylkedialekt, blant anna. Jærsk har mange fonologiske kjenneteikn. * Lange vokalisme: Jærmålet har mange lange stavingar. Dette inneber at rotvokalane i mange ord blir forlengde. Ord som ''kjøtt'' og ''koma'', til dømes, får lang vokal: /kjøːd/ og /koːma/, der /ø/- og /o/-fonema er lange. * /r/-lyden: Som mange av dei andre sørvestlandske dialektane, er den eldre /r/-lyden gått ut av språket. Fonemet i jærmålet i dag er ein stemt uvular frikativ, altså ein skarre-r, med IPA-teikn: [ʁ]. * kj-lyden: Det er ein sterk tendens til at den palatale frikative fonemet, [ç], forsvinn frå dei sørvestlandske talemåla, spesielt blant yngre. I motsetnad til stavangermålet, der [ç]-lyden er totalt vekke blant dei yngre språkbrukarane, held denne lyden seg i jærmålet. Denne utviklinga er i tråd med William Labov sine sosiolingvistiske teoriar om at innovative språktrekk «hoppar» frå eit språksamfunn til eit anna, men nødvendigvis ikkje spreier seg ut til sitt omland. * a-infinitiv: Jærmålet har a-infinitiv på alle verb,noko som ikkje har endra seg sidan [[norrønt]]. Det er ein tendens til at yngre i Stavanger byter denne ut med e-infinitiv; ein tendens som ikkje er å finna igjen i jærmålet. * Diftongering: Talemålet har ikkje gjennomgått monoftongering; diftongane har ikkje blitt forenkla, men held seg. * Lenisering: Når konsonantar går frå å vera ustemt til å bli stemt, kallar ein det for blaute konsonantar. I jærmålet vil konsonantane /k/, /p/ og /t/ gå over til /g/, /b/ og /d/ i visse tilfelle. Det er berre [[lukkelyd]]ar. som kan bli stemte i jærsk. Det er altså dei konsonantane som er inne i ordet, som ofte kjem etter ein vokal. Ordet ''kake'' vil derfor bli uttalt som /kaːga/, der berre det andre /k/-fonemet er blitt stemt. * [[Differensiasjon|Differansiering]]: Visse konsonantsamband, som /-rn/ og /-vn/, vil få ein differansiert uttale. Med andre ord vil dei ulike konsonantsambanda bli meir ulike. Ord som <garn> og <havn> vil bli realisert som [gadn] og [habn]. * [[Segmentasjon|Segmentering]]: I jærmålet vil visse, enkle konsonantsegment bli to. Som til liks med andre sørvestlandske talemål, vil segmentet /l/ i ord med kort rotvokal bli todelt: /dl/. Dette gjeld ord som ''alle'' > /adle/, ''fjell'' > /fjedl/ og ''rallar'' > /radlar/. Denne fonologiske regelen er avstiva, og vil vera mest gjeldande på etablerte høgfrekvente ord. * Vokalsenking: I jærsk vil ofte vokalen bli senkt. Konkret gjeld dette /e/-lyden som blir «opnare»: /e/ > /æ/. Fonetisk sett går [e] til [ɛ] og [æ] i høgfrekvente ord, som pronomen og sterke verb. Pronomenet ''eg'' vil på jærsk bli realisert som [ɛːg] eller [æːg]. Verbet ''å koma'' i presens får uttalen [kjɛːmə] på jærsk, medan ''å ta'' i presens blir realisert som [tæːgə]. == Substantiv == Substantiva i jærsk har tre grammatiske kjønn: hankjønn, hokjønn og inkjekjønn. Det er totalbortfall av kasus i jærsk når det kjem til substantiv. Grammatisk sett har ikkje jærsk ein distinksjon mellom svake og sterke hokjønnsord; talemålet har mist den særeigne bøyinga for sterke hokjønnsord, som mange andre sørvestlandske målføre har. Dialekten opererer med same bøying for svake og sterke substantiv i hokjønn. Likevel har jærsk ei eiga bøying for hokjønnsord som sluttar på ''-ing'', noko som òg er reflektert i nynorsk. N̩ n̩ === Hankjønn === Alle hankjønna i jærsk får <u>en</u>-endinga i bestemt form eintal, og stort sett bøygd med <u>a</u>- og <u>ane</u>-ending i fleirtal, som ein kan sjå i bøyingsparadigmet nedanfor. {| class="wikitable" |+ '''Substantiv, hankjønn''' ! Døme: ''hest'' !! '''Eintal''' !! '''Fleirtal''' |- | '''Ubestemt form''' || En hest || Fleire hesta |- | '''Bestemt form''' || Den hestn̩ || Dei hestane |} I likskap med mange andre målføre har jærsk ein syllabiseringsregel i bestemt form eintal: Den fremre urunda vokalen /e/ i <u>en</u>-endinga vil bli redusert til ein stavingsberande nasal. I dette tilfelle er det eit bortfall av fonemet /e/ når det blir redusert.<ref name = syllabisering>{{citation | last= Kristoffersen | first= Gjert | title= Bestemt form entall hankjønn | newspaper= Å sjå samfunnet gjennom språket: heidersskrift til Helge Sandøy på 60-årsdagen 14.06.2007 | date= 2007 | issue= Oslo: Novus forlag | year= | page= | url= http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/2400/0710ManusHS_BORA.pdf?sequence=1 | accessdate= 20. desember 2017 | archive-date= 2017-08-12 | archive-url= https://web.archive.org/web/20170812201506/https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/2400/0710ManusHS_BORA.pdf?sequence=1 | url-status= yes }}</ref> Heilt konkret utartar denne regelen seg slik:<br/>''hesten'' > /hestn̩/ <br/> I andre omgjevnader, etter plosivar som /k/ og /p/ blir ikkje /e/-fonemet redusert, men blir realisert som [en] eller [ɛn] slik:<br/>''sekken'' > /seken/<ref name = fonologi> Jærsk har òg mange hankjønnsord som har halde på gammalt bøyingsmønster frå norrøn tid. Norrønt hadde hankjønnsord som fekk <u>ir</u>-ending i fleirtal, som ‘bygðir’, fleirtal av ‘bygder’. Maskuline ord som har gjennomgått same utviklinga som ‘bygder’ – der endinga <u>ir</u> har gått over til <u>er</u> i jærsk er mellom anna: *‘sau’ som kjem frå norrøne ‘sauð’ ‘vegg’, ‘dag’, ‘fot’ === Hokjønn === {| class="wikitable" |+ '''Substantiv, svakt hokjønn''' ! Døme: ''hylle'' !! '''Eintal''' !! '''Fleirtal''' |- | '''Ubestemt form''' || Ei hylla || Fleire hylle |- | '''Bestemt form''' || Den hyllå || Dei hyllene |- |} {| class="wikitable" |+ '''Substantiv, sterkt hokjønn''' ! Døme: ''bok'' !! '''Eintal''' !! '''Fleirtal''' |- | '''Ubestemt form''' || Ei bog || Fleire bøge |- | '''Bestemt form''' || Den bogå || Dei bøgene |- |} Merknad: Alle svake hokjønnsord får a-ending i ubestemt eintal. === Inkjekjønn === {| class="wikitable" |+ '''Substantiv, inkjekjønn''' ! Døme: ''hus'' !! '''Eintal''' !! '''Fleirtal''' |- | '''Ubestemt form''' || E(i)t hus || Fleire hus |- | '''Bestemt form''' || Det huse || Dei huså |- |} Merknad: Trykktunge ho- og hankjønnsord som sluttar på -n i ubestemt eintal, får hankjønnsbøying i bestemt form, men mistar n-uttalen i bestemt form eintal. Denne endringa har ikkje verknad på [[tonelag]]et. Døme: ''strand, sand, hund og mann'' {| class="wikitable" |+ '''Substantiv, hankjønn''' ! '''Ubestemt form''' !! '''Bestemt form''' !! '''Bestemt form''' |- || strand ''(f.)'' || straen || den strandå |- || sand ''(m.)'' || saen || den sanden |- || hund ''(m.)'' || hoen || den hunnen |- || mann ''(m.)'' || maen || den mannen |} == Verb == I vanleg nynorsk deler me ofte inn verba i tre ulike grupper: a-verb, e-verb og sterke verb. I tillegg kjem j-verba, altså ord som vert bøygd svakt i fortid, sterkt i presens. ''Telja'' og ''velja'' er døme på j-verb. På jærsk er det ikkje like sterke skillelinjer mellom desse verbklassane. Alle verb på jærsk vert bøygd likt i presens, med redusert -e. Verb som ''nå'', ''slå'' og ''gå'' har sjølvsagt eit anna ulikt bøyingsparadigme enn dei andre verba. {| class="wikitable" |+ '''Sterke verb''' ! !! '''Infinitiv''' !! '''Presens''' !! '''Preteritum''' !! '''Perfektum''' |- | '''å skriva''' || skri:va || Skri:və || skreiv || He skre:ve |- | '''å eta''' || e:da || E:də || åd || He e:de |- | '''å ta''' || ta || tæ:ge || tu:g || He tu:ge |} I nynorsk verbbøying har me to ulike klassar av svake verb: a- og e-verb. På jærsk er det likevel få skilnadar mellom desse verbklassane; i visse tilfelle får a-verb e-verbbøying. Legg òg merke til mangelen på -ar-ending i presens. Døme: å hoppa. {| class="wikitable" |+ '''Svake verb''' ! !! '''Infinitiv''' !! '''Presens''' !! '''Preteritum''' !! '''Perfektum''' |- | '''Nynorsk''' || Hoppa/-e || Hoppar || Hopp'''a''' || Har hopp'''a''' |- | '''Jærsk''' || Hoppa || Hoppe / høppe || Hopp'''te''' || He hopp'''t''' |- |} == Pronomen == {| class="wikitable" |+ '''Personlege pronomen''' ! !! !! '''Nominativ''' !! '''Akkusativ''' |- | '''Eintal''' || '''1. person''' || Æg || Mæg |- | || '''2. person''' || Du || Dæg |- | || '''3. person''' || Han Hu / U | Han / An Hu / U, Na |- | '''Fleirtal''' || '''1. person''' || Me || Oss / Okke |- | || '''2. person''' || De / Dokke || Dokke |- | || '''3. person''' || Dai || Dai |- |} {| class="wikitable" |+ '''Eigedomspronomen''' ! !! !! '''Hankjønn''' !! '''Hokjønn''' !! '''Inkjekjønn''' |- | '''Eintal''' || '''1. person''' || Min || Mi || Min |- | || '''2. person''' || Din || Di || Din |- | || '''3. person''' || Hans || Henna/-s || - |- | '''Fleirtal''' || '''1. person''' || Våras / Okka || Våras / Okka || Våras / Okka |- | || '''2. person''' || Dokka/-s || Dokka/-s || Dokka/-s |- | || '''3. person ''' ||| Deira ||| Deira ||| Deira |- |} == Adjektiv == Jærsk adjektivbøying skil seg frå nynorsk på eit par område. *[[Svarabhaktivokal]] til ending i ubunden form hankjønn og hokjønn eintal positiv. *Den bundne forma av adjektivet vert bøygd i kjønn og tal; hokjønn og inkjekjønn eintal skil seg frå hankjønn eintal og alle kjønn fleirtal. Dette gjeld både [[gradbøying|positiv og superlativ]]. ''"Hu litl'''a''' jentå"'' skil seg til dømes frå ''"dei rar'''e''' folkå"'' eller ''"den stor'''e''' bilen"''. Jamfør nynorsk "''den vesle jenta''", "''dei rare folka''" og "''den store bilen''". Den bundne bøyinga følgjer i prinsippet endingane til [[linne substantiv]]. {| class="wikitable" |+ '''Adjektiv, positiv''' ! Døme: ''høg'' !! '''hankjønn eintal''' !! '''hokjønn eintal''' !! '''inkjekjønn eintal''' !! '''fleirtal''' |- | '''Ubestemt form''' || E(i)n høg'''e''' hest || Ei høg'''e''' hylla || Eit høgt hus || Fleire høge hus |- | '''Bestemt form''' || Den høge hest(e)n || Den høg'''a''' hyllå || Det høg'''a''' huse || Dei høge huså |- |} {| class="wikitable" |+ '''Adjektiv, superlativ''' ! Døme: ''høg'' !! '''hankjønn eintal''' !! '''hokjønn eintal''' !! '''inkjekjønn eintal''' !! '''fleirtal''' |- | '''Ubestemt form''' || colspan=4 | Kæ e høgast av hesten, hyllå og huse? |- | '''Bestemt form''' || Den høgaste hest(e)n || Den høgast'''a''' hyllå || Det høgast'''a''' huse || Dei høgaste huså |- |} Merk at fordi dei ubestemte e-endingane i hankjønn og hokjønn eintal opphavlag er [[svarabhaktivokal]]ar, vert denne forma uttalt med forskjellig [[tonelag]] frå dei bundne og fleirtalsformene. Til dømes vil ''"tunge ting"'' i eintal ('''''ein''' tunge ting'') bli uttalt med [[tonelag 1]], ulikt ''"tunge ting"'' med [[tonelag 2]] i fleirtal (''tunge ting'') eller bunden form ('''''den''' tunge ting'''en''''' eller '''''dei''' tunge ting'''å'''''), sjølv om dei forma av ''"tung"'' vert skrivne like eins. Ein lesar vil som regel kunne forstå kva for ei form det er snakk om ut frå samanhengen ordet står i, og uttale det riktig ved høgtlesing. Dersom adjektivet har [[tonelag 2]] på eigehand, vil det ikkje vere nokon slik skilnad å snakke om; ta til dømes "''ein heldige helt''" mot "''den heldige helten''". == Spørjeord == :'''Nynorsk – jærsk''' *Kva – kæ *Kor – kor *Kven – kem *Kvifor – kæffor, koffor, kaffor, korfor *Korleis – kóss, kóssen, kólesst == Døme på utskrift av jærsk == * Frå Romarbrevet (1. kap.) på jærmål: ''Ja, æg giærə qvær dag min bønnesta, æ dæ Guds viljə æg ennaa eigong maa faa lokka a koma te dokke.'' * Frå "Potla og græve" av musikkgruppa [[Vind i garhol]]: "Hær på Jæren me potla og græve. Ja me potla og græv’åkke fram. Men alt dæ me potla og græve Så kjæme me’kje lengarr fram." *Frå "Resistansen" av [[Kaizers Orchestra]] frå 2001: "Her æ dæ russisk rullett kvær fredag / og på søndag ska dæ vær konfirmasjon / Fru Conradas he gitt klar beskjed, på søndag klokkå tåll / vil hu ikkje sjå en dråbe blod." ==Kjelder== {{referansar}} {{manglar kjelder}} ==Bakgrunnsstoff== * [https://web.archive.org/web/20071110104629/http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1110&id=2618 Romarbrevet (1. kap.) på jærmål Den eldste nynorske bibelteksten. 1698] frå aasentunet.no (Arkivert versjon) * [http://home.hia.no/~khtung03/dialekt.htm En liten introduksjon til Jærsk dialekt] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070928032257/http://home.hia.no/~khtung03/dialekt.htm |date=2007-09-28 }} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Vestlandske målføre]] [[kategori:Jæren]] ovtucy0kdyb5e9mfddd7dukwyfl0t17 3684049 3684042 2026-11-13T09:39:47Z Ranveig 39 Ref-flikk 3684049 wikitext text/x-wiki {{Infoboks_dialekt|namn=Jærsk |på/i=på |landsdel=[[Vestlandet]] |kommune=[[File:Hå komm.svg|20px|<nowiki></nowiki>]] [[Hå kommune|Hå]],</br> [[Fil:Klepp komm.svg|20px|<nowiki></nowiki>]] [[Klepp kommune|Klepp]],</br> [[File:Time_komm.svg|20px|<nowiki></nowiki>]] [[Time kommune|Time]], </br> [[File:Gjesdal komm.svg|20px|<nowiki></nowiki>]] [[Gjesdal kommune|Gjesdal]], </br> [[File:Bjerkreim komm.svg|20px|<nowiki></nowiki>]] [[Bjerkreim kommune|Bjerkreim]] |familie=[[sørvestlandske målføre]] |}} '''Jærsk''' eller '''jærmål''' er namnet på [[målføre|talemål]]et som [[jærbu]]en nyttar. Det høyrer til dei sørvestlandske [[målføre|målføra]]. Sjølv om [[Jæren]] i realiteten er det flate kystområdet mellom for [[Tungenes fyr]] i [[Randaberg kommune|Randaberg]] og Ogna i [[Hå kommune|Hå]], der [[Dalane]] tek til, omfattar ikkje det jærske talemålet heile Jæren. Ein kan avgrensa talemålet for innbyggarane i kommunane Time, Klepp, Hå, Bjerkreim og Gjesdal. I kommunane Stavanger, Sola og Randaberg snakkar dei [[stavangersk]], og i Sandnes kommune snakkar dei [[sandnesdialekt]] (gaugamål). Sandnesdialekten har derimot fleire likskapar med jærsk. Som i alle målføre finst det skilnadar; spesielt mellom den nordlege og sørlege talemåten. I nord får dialekten meir likskapar til [[stavangersk]] og dialekten i Sandnes sentrum, medan i sør liknar dialekten meir på dialekten i Dalane. Det finst òg geolektisk og sosiolektisk variasjon; talemåten varierer frå kor på Jæren ein er frå og kva sosioøkonomisk bakgrunn ein har. [[Fil:Håelva.jpg|mini|venstre|Det finst variasjon innan jærsk. Den største er kanskje bruken av pronomenet «oss»: Nord for [[Håelva]] er «osse» dominerande, medan bruken av «okke» pregar talemåten sør for elva.</br/><small>Foto: Jarle Vines (2008)</small>]] == Fonetiske kjenneteikn == Jærsk inngår som eit sørvestlandsk talemål. Det inneber at det er i same dialektgruppe som sognamål, [[sunnhordlandsdialekt]] og ryfylkedialekt, blant anna. Jærsk har mange fonologiske kjenneteikn. * Lange vokalisme: Jærmålet har mange lange stavingar. Dette inneber at rotvokalane i mange ord blir forlengde. Ord som ''kjøtt'' og ''koma'', til dømes, får lang vokal: /kjøːd/ og /koːma/, der /ø/- og /o/-fonema er lange. * /r/-lyden: Som mange av dei andre sørvestlandske dialektane, er den eldre /r/-lyden gått ut av språket. Fonemet i jærmålet i dag er ein stemt uvular frikativ, altså ein skarre-r, med IPA-teikn: [ʁ]. * kj-lyden: Det er ein sterk tendens til at den palatale frikative fonemet, [ç], forsvinn frå dei sørvestlandske talemåla, spesielt blant yngre. I motsetnad til stavangermålet, der [ç]-lyden er totalt vekke blant dei yngre språkbrukarane, held denne lyden seg i jærmålet. Denne utviklinga er i tråd med William Labov sine sosiolingvistiske teoriar om at innovative språktrekk «hoppar» frå eit språksamfunn til eit anna, men nødvendigvis ikkje spreier seg ut til sitt omland. * a-infinitiv: Jærmålet har a-infinitiv på alle verb,noko som ikkje har endra seg sidan [[norrønt]]. Det er ein tendens til at yngre i Stavanger byter denne ut med e-infinitiv; ein tendens som ikkje er å finna igjen i jærmålet. * Diftongering: Talemålet har ikkje gjennomgått monoftongering; diftongane har ikkje blitt forenkla, men held seg. * Lenisering: Når konsonantar går frå å vera ustemt til å bli stemt, kallar ein det for blaute konsonantar. I jærmålet vil konsonantane /k/, /p/ og /t/ gå over til /g/, /b/ og /d/ i visse tilfelle. Det er berre [[lukkelyd]]ar. som kan bli stemte i jærsk. Det er altså dei konsonantane som er inne i ordet, som ofte kjem etter ein vokal. Ordet ''kake'' vil derfor bli uttalt som /kaːga/, der berre det andre /k/-fonemet er blitt stemt. * [[Differensiasjon|Differansiering]]: Visse konsonantsamband, som /-rn/ og /-vn/, vil få ein differansiert uttale. Med andre ord vil dei ulike konsonantsambanda bli meir ulike. Ord som <garn> og <havn> vil bli realisert som [gadn] og [habn]. * [[Segmentasjon|Segmentering]]: I jærmålet vil visse, enkle konsonantsegment bli to. Som til liks med andre sørvestlandske talemål, vil segmentet /l/ i ord med kort rotvokal bli todelt: /dl/. Dette gjeld ord som ''alle'' > /adle/, ''fjell'' > /fjedl/ og ''rallar'' > /radlar/. Denne fonologiske regelen er avstiva, og vil vera mest gjeldande på etablerte høgfrekvente ord. * Vokalsenking: I jærsk vil ofte vokalen bli senkt. Konkret gjeld dette /e/-lyden som blir «opnare»: /e/ > /æ/. Fonetisk sett går [e] til [ɛ] og [æ] i høgfrekvente ord, som pronomen og sterke verb. Pronomenet ''eg'' vil på jærsk bli realisert som [ɛːg] eller [æːg]. Verbet ''å koma'' i presens får uttalen [kjɛːmə] på jærsk, medan ''å ta'' i presens blir realisert som [tæːgə]. == Substantiv == Substantiva i jærsk har tre grammatiske kjønn: hankjønn, hokjønn og inkjekjønn. Det er totalbortfall av kasus i jærsk når det kjem til substantiv. Grammatisk sett har ikkje jærsk ein distinksjon mellom svake og sterke hokjønnsord; talemålet har mist den særeigne bøyinga for sterke hokjønnsord, som mange andre sørvestlandske målføre har. Dialekten opererer med same bøying for svake og sterke substantiv i hokjønn. Likevel har jærsk ei eiga bøying for hokjønnsord som sluttar på ''-ing'', noko som òg er reflektert i nynorsk. N̩ n̩ === Hankjønn === Alle hankjønna i jærsk får <u>en</u>-endinga i bestemt form eintal, og stort sett bøygd med <u>a</u>- og <u>ane</u>-ending i fleirtal, som ein kan sjå i bøyingsparadigmet nedanfor. {| class="wikitable" |+ '''Substantiv, hankjønn''' ! Døme: ''hest'' !! '''Eintal''' !! '''Fleirtal''' |- | '''Ubestemt form''' || En hest || Fleire hesta |- | '''Bestemt form''' || Den hestn̩ || Dei hestane |} I likskap med mange andre målføre har jærsk ein syllabiseringsregel i bestemt form eintal: Den fremre urunda vokalen /e/ i <u>en</u>-endinga vil bli redusert til ein stavingsberande nasal. I dette tilfelle er det eit bortfall av fonemet /e/ når det blir redusert.<ref name = syllabisering>{{citation | last= Kristoffersen | first= Gjert | title= Bestemt form entall hankjønn | newspaper= Å sjå samfunnet gjennom språket: heidersskrift til Helge Sandøy på 60-årsdagen 14.06.2007 | date= 2007 | issue= Oslo: Novus forlag | year= | page= | url= http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/2400/0710ManusHS_BORA.pdf?sequence=1 | accessdate= 20. desember 2017 | archive-date= 2017-08-12 | archive-url= https://web.archive.org/web/20170812201506/https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/2400/0710ManusHS_BORA.pdf?sequence=1 }}</ref> Heilt konkret utartar denne regelen seg slik:<br/>''hesten'' > /hestn̩/ <br/> I andre omgjevnader, etter plosivar som /k/ og /p/ blir ikkje /e/-fonemet redusert, men blir realisert som [en] eller [ɛn] slik:<br/>''sekken'' > /seken/<ref name = fonologi> Jærsk har òg mange hankjønnsord som har halde på gammalt bøyingsmønster frå norrøn tid. Norrønt hadde hankjønnsord som fekk <u>ir</u>-ending i fleirtal, som ‘bygðir’, fleirtal av ‘bygder’. Maskuline ord som har gjennomgått same utviklinga som ‘bygder’ – der endinga <u>ir</u> har gått over til <u>er</u> i jærsk er mellom anna: *‘sau’ som kjem frå norrøne ‘sauð’ ‘vegg’, ‘dag’, ‘fot’ === Hokjønn === {| class="wikitable" |+ '''Substantiv, svakt hokjønn''' ! Døme: ''hylle'' !! '''Eintal''' !! '''Fleirtal''' |- | '''Ubestemt form''' || Ei hylla || Fleire hylle |- | '''Bestemt form''' || Den hyllå || Dei hyllene |- |} {| class="wikitable" |+ '''Substantiv, sterkt hokjønn''' ! Døme: ''bok'' !! '''Eintal''' !! '''Fleirtal''' |- | '''Ubestemt form''' || Ei bog || Fleire bøge |- | '''Bestemt form''' || Den bogå || Dei bøgene |- |} Merknad: Alle svake hokjønnsord får a-ending i ubestemt eintal. === Inkjekjønn === {| class="wikitable" |+ '''Substantiv, inkjekjønn''' ! Døme: ''hus'' !! '''Eintal''' !! '''Fleirtal''' |- | '''Ubestemt form''' || E(i)t hus || Fleire hus |- | '''Bestemt form''' || Det huse || Dei huså |- |} Merknad: Trykktunge ho- og hankjønnsord som sluttar på -n i ubestemt eintal, får hankjønnsbøying i bestemt form, men mistar n-uttalen i bestemt form eintal. Denne endringa har ikkje verknad på [[tonelag]]et. Døme: ''strand, sand, hund og mann'' {| class="wikitable" |+ '''Substantiv, hankjønn''' ! '''Ubestemt form''' !! '''Bestemt form''' !! '''Bestemt form''' |- || strand ''(f.)'' || straen || den strandå |- || sand ''(m.)'' || saen || den sanden |- || hund ''(m.)'' || hoen || den hunnen |- || mann ''(m.)'' || maen || den mannen |} == Verb == I vanleg nynorsk deler me ofte inn verba i tre ulike grupper: a-verb, e-verb og sterke verb. I tillegg kjem j-verba, altså ord som vert bøygd svakt i fortid, sterkt i presens. ''Telja'' og ''velja'' er døme på j-verb. På jærsk er det ikkje like sterke skillelinjer mellom desse verbklassane. Alle verb på jærsk vert bøygd likt i presens, med redusert -e. Verb som ''nå'', ''slå'' og ''gå'' har sjølvsagt eit anna ulikt bøyingsparadigme enn dei andre verba. {| class="wikitable" |+ '''Sterke verb''' ! !! '''Infinitiv''' !! '''Presens''' !! '''Preteritum''' !! '''Perfektum''' |- | '''å skriva''' || skri:va || Skri:və || skreiv || He skre:ve |- | '''å eta''' || e:da || E:də || åd || He e:de |- | '''å ta''' || ta || tæ:ge || tu:g || He tu:ge |} I nynorsk verbbøying har me to ulike klassar av svake verb: a- og e-verb. På jærsk er det likevel få skilnadar mellom desse verbklassane; i visse tilfelle får a-verb e-verbbøying. Legg òg merke til mangelen på -ar-ending i presens. Døme: å hoppa. {| class="wikitable" |+ '''Svake verb''' ! !! '''Infinitiv''' !! '''Presens''' !! '''Preteritum''' !! '''Perfektum''' |- | '''Nynorsk''' || Hoppa/-e || Hoppar || Hopp'''a''' || Har hopp'''a''' |- | '''Jærsk''' || Hoppa || Hoppe / høppe || Hopp'''te''' || He hopp'''t''' |- |} == Pronomen == {| class="wikitable" |+ '''Personlege pronomen''' ! !! !! '''Nominativ''' !! '''Akkusativ''' |- | '''Eintal''' || '''1. person''' || Æg || Mæg |- | || '''2. person''' || Du || Dæg |- | || '''3. person''' || Han Hu / U | Han / An Hu / U, Na |- | '''Fleirtal''' || '''1. person''' || Me || Oss / Okke |- | || '''2. person''' || De / Dokke || Dokke |- | || '''3. person''' || Dai || Dai |- |} {| class="wikitable" |+ '''Eigedomspronomen''' ! !! !! '''Hankjønn''' !! '''Hokjønn''' !! '''Inkjekjønn''' |- | '''Eintal''' || '''1. person''' || Min || Mi || Min |- | || '''2. person''' || Din || Di || Din |- | || '''3. person''' || Hans || Henna/-s || - |- | '''Fleirtal''' || '''1. person''' || Våras / Okka || Våras / Okka || Våras / Okka |- | || '''2. person''' || Dokka/-s || Dokka/-s || Dokka/-s |- | || '''3. person ''' ||| Deira ||| Deira ||| Deira |- |} == Adjektiv == Jærsk adjektivbøying skil seg frå nynorsk på eit par område. *[[Svarabhaktivokal]] til ending i ubunden form hankjønn og hokjønn eintal positiv. *Den bundne forma av adjektivet vert bøygd i kjønn og tal; hokjønn og inkjekjønn eintal skil seg frå hankjønn eintal og alle kjønn fleirtal. Dette gjeld både [[gradbøying|positiv og superlativ]]. ''"Hu litl'''a''' jentå"'' skil seg til dømes frå ''"dei rar'''e''' folkå"'' eller ''"den stor'''e''' bilen"''. Jamfør nynorsk "''den vesle jenta''", "''dei rare folka''" og "''den store bilen''". Den bundne bøyinga følgjer i prinsippet endingane til [[linne substantiv]]. {| class="wikitable" |+ '''Adjektiv, positiv''' ! Døme: ''høg'' !! '''hankjønn eintal''' !! '''hokjønn eintal''' !! '''inkjekjønn eintal''' !! '''fleirtal''' |- | '''Ubestemt form''' || E(i)n høg'''e''' hest || Ei høg'''e''' hylla || Eit høgt hus || Fleire høge hus |- | '''Bestemt form''' || Den høge hest(e)n || Den høg'''a''' hyllå || Det høg'''a''' huse || Dei høge huså |- |} {| class="wikitable" |+ '''Adjektiv, superlativ''' ! Døme: ''høg'' !! '''hankjønn eintal''' !! '''hokjønn eintal''' !! '''inkjekjønn eintal''' !! '''fleirtal''' |- | '''Ubestemt form''' || colspan=4 | Kæ e høgast av hesten, hyllå og huse? |- | '''Bestemt form''' || Den høgaste hest(e)n || Den høgast'''a''' hyllå || Det høgast'''a''' huse || Dei høgaste huså |- |} Merk at fordi dei ubestemte e-endingane i hankjønn og hokjønn eintal opphavlag er [[svarabhaktivokal]]ar, vert denne forma uttalt med forskjellig [[tonelag]] frå dei bundne og fleirtalsformene. Til dømes vil ''"tunge ting"'' i eintal ('''''ein''' tunge ting'') bli uttalt med [[tonelag 1]], ulikt ''"tunge ting"'' med [[tonelag 2]] i fleirtal (''tunge ting'') eller bunden form ('''''den''' tunge ting'''en''''' eller '''''dei''' tunge ting'''å'''''), sjølv om dei forma av ''"tung"'' vert skrivne like eins. Ein lesar vil som regel kunne forstå kva for ei form det er snakk om ut frå samanhengen ordet står i, og uttale det riktig ved høgtlesing. Dersom adjektivet har [[tonelag 2]] på eigehand, vil det ikkje vere nokon slik skilnad å snakke om; ta til dømes "''ein heldige helt''" mot "''den heldige helten''". == Spørjeord == :'''Nynorsk – jærsk''' *Kva – kæ *Kor – kor *Kven – kem *Kvifor – kæffor, koffor, kaffor, korfor *Korleis – kóss, kóssen, kólesst == Døme på utskrift av jærsk == * Frå Romarbrevet (1. kap.) på jærmål: ''Ja, æg giærə qvær dag min bønnesta, æ dæ Guds viljə æg ennaa eigong maa faa lokka a koma te dokke.'' * Frå "Potla og græve" av musikkgruppa [[Vind i garhol]]: "Hær på Jæren me potla og græve. Ja me potla og græv’åkke fram. Men alt dæ me potla og græve Så kjæme me’kje lengarr fram." *Frå "Resistansen" av [[Kaizers Orchestra]] frå 2001: "Her æ dæ russisk rullett kvær fredag / og på søndag ska dæ vær konfirmasjon / Fru Conradas he gitt klar beskjed, på søndag klokkå tåll / vil hu ikkje sjå en dråbe blod." ==Kjelder== {{referansar}} {{manglar kjelder}} ==Bakgrunnsstoff== * [https://web.archive.org/web/20071110104629/http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1110&id=2618 Romarbrevet (1. kap.) på jærmål Den eldste nynorske bibelteksten. 1698] frå aasentunet.no (Arkivert versjon) * [http://home.hia.no/~khtung03/dialekt.htm En liten introduksjon til Jærsk dialekt] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070928032257/http://home.hia.no/~khtung03/dialekt.htm |date=2007-09-28 }} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Vestlandske målføre]] [[kategori:Jæren]] 44e8chl9mmd8chh759ahjb9b8hornz5 Terje Rypdal 0 20022 3684057 3684003 2026-11-13T09:53:37Z Ranveig 39 Mal:Omsett 3684057 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Terje Rypdal''' ({{fødd|23. august|1947|Rypdal, Terje}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[jazz]]musikar og -komponist frå [[Oslo]]. Han vart kjend på [[1960-talet]] som gitarist i popgruppa [[the Vanguards]], gjekk seinare over til å spele jazz og har hatt tette samarbeid med musikarar som [[Jan Garbarek]] og den danske [[trompetar]]en [[Palle Mikkelborg]]. == Prisar og utmerkingar == * Rypdal vart tildelt spesialprisen ''Sølvharpen'' under utdelinga av [[Spellemannprisen 1981]]. * [[Norsk Jazzforbund]] sin ærespris, [[Buddyprisen]], i 1985. * [[Gammleng-prisen]] 1990 i klassen jazz. * Under [[Spellemannprisen 1995]] vann han i open klasse for plata ''If Mountains Could Sing''. * Under [[Spellemannprisen 2005]] vann Rypdal juryens heidringspris. == Band == * 1962&ndash;67 Vanguards * 1967&ndash;69 Dream (på slutten var også Jan Garbarek og [[Jon Christensen]] med) * 1969&ndash;72 [[Jan Garbarek]] Kvartett, Kvintett * 1970&ndash;71 Min Bul med [[Bjørnar Andresen]] og [[Espen Rud]] * 1971&ndash;77 :Terje Rypdal Ensemble med [[Brynjulf Blix]], [[Åsmund Feidje]], [[Jon Christensen]], [[Inger Lise Rypdal]] :Terje Rypdal Kvartett med Blix, Thorstensen & Christensen :Terje Rypdal Trio med [[Barre Phillips]] og Christensen ::med Hovensjø og Christensen :Odyssey med [[Torbjørn Sunde]], Blix, [[Sveinung Hovensjø]] og [[Svein Christiansen]] * 1977&ndash;80 Terje Rypdal / [[Palle Mikkelborg]] Kvartett, Trio * 1977&ndash;78 Mikkelborg, Rypdal, Hovensjø og Christensen * 1978&ndash;80 uten Hovensjø :Rikskonserter (skole): Mikkelborg, Rypdal og [[Pål Thowsen]] :Trio med [[Iver Kleive]] og Thowsen * 1980&ndash;81 Terje Rypdal Trio med Hovensjø og Thowsen :Turné: med Christensen og [[John Taylor]]. :Terje Rypdal Trio med [[Bjørn Kjellemyr]] og [[Audun Kleive]] (...) == Diskografi == * [[1968]] &ndash; ''Bleak House'' * [[1970]] &ndash; ''Min Bul'' * [[1970]] &ndash; ''Afric Pepperbird'' (med [[Jan Garbarek]]) * [[1921]] &ndash; ''Terje Rypdal'' * [[1971]] &ndash; ''Sart'' (med [[Jan Garbarek]]) * [[1973]] &ndash; ''What comes after'' * [[1974]] &ndash; ''Whenever I seem to be far away'' * [[1975]] &ndash; ''Odyssey'' * [[1975]] &ndash; (1 tittel på:) ''1. New jazz festival, Hamburg -75'' * [[1976]] &ndash; ''After the rain'' * [[1976]] &ndash; ''The Hapless Child'' (med [[Michael Mantler]]) * [[1976]] &ndash; ''Satu'' (med [[Edward Vesala]]) * [[1977]] &ndash; ''Waves'' * [[1978]] &ndash; ''Terje Rypdal/Miroslav Vitous/Jack DeJohnette'' * [[1978]] &ndash; ''Three Day Moon'' (med [[Barre Phillips]]) * [[1979]] &ndash; ''Descendre'' * [[1981]] &ndash; ''To Be Continued'' * [[1985]] &ndash; ''Chaser'' * [[1985]] &ndash; ''Eos'' (med [[David Darling]]) * [[1985]] &ndash; (1 tittel på:) ''Bratislava jazz days 1985'' * [[1986]] &ndash; ''Blue'' * [[1987]] &ndash; ''Undisonus'' * [[1988]] &ndash; ''The singles collection'' * [[1990]] &ndash; ''Mnaomai, Mnomai'' (med [[Heinz Reber]]) * [[1991]] &ndash; ''Q.E.D.'' * [[1994]] &ndash; ''If mountains could sing'' * [[1994]] &ndash; ''Nordic Quartet'' (med [[John Surman]]) * [[1994]] &ndash; ''Water Stories'' (med [[Ketil Bjørnstad]]) * [[1994]] &ndash; ''The Sea'' (med [[Ketil Bjørnstad]]) * [[1995]] &ndash; (1 tittel på:) ''Mike Mainieri presents “Come together”, Vol. 2'' * [[1996]] &ndash; ''Skywards'' * [[1996]] &ndash; ''The Sea II'' (med [[Ketil Bjørnstad]]) * [[1997]] &ndash; ''Litania'' (med [[Tomasz Stanko]]) * [[1998]] &ndash; ''Double Concerto / Fifth Symphony'' * [[1999]] &ndash; ''Karta'' (med [[Markus Stockhausen]]) * [[2000]] &ndash; ''Lux Aeterna'' == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Terje Rypdal|Terje Rypdal]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. juli 2005.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske jazzmusikarar]] [[Kategori:Norske musikarar]] [[Kategori:Norske komponistar]] [[Kategori:Vinnarar av Spellemannprisen]] [[Kategori:Musikarar frå Oslo]] mmd5lyp7f0tcheaouzhzz0wbhjh039n Urbanisering 0 33563 3684054 3583651 2026-11-13T09:47:45Z ~2026-60109-85 160921 litt mer om Urbanisering 3684054 wikitext text/x-wiki [[Fil:Urbanized population 2006.png|mini|375px|Prosentvis del av innbyggjarane i ulike land som bur i byar og tettstader. Tala er frå 2006.<ref>http://www.unicef.org/sowc08/docs/sowc08_table_StatisticalTables.pdf</ref>]] '''Urbanisering''' vil seia at fleire folk i eit samfunn flyttar frå [[landsbygd]]a og slår seg ned i [[by]]ar. I [[statistikk]]en er urbanisering eit [[prosent]]tal på kor stor del av eit område si befolkning som bur i byar. I berekningsmåten av urbaniseringsgrad som [[Dei sameinte nasjonane|SN]] tilrår vert ein by definert som eit område med minst 20&nbsp;000 [[innbyggjar]]ar. Dampmaskiner er en type ''varmekraftmaskin'' som innbefatter alle maskiner der varmeenergi omformes til mekanisk energi. Dermed inngår også en [[:no:Dampturbin|dampturbin]] i begrepet. Imidlertid er vanlig norsk språkbruk at begrepet «dampmaskin» refererer til en stempeldampmaskin som omformer energien i damp til mekanisk energi.<ref>{{snl|dampmaskin|dampmaskin}}</ref> Denne enheten kan også benevnes «dampmotor».<ref>{{snl|dampmotor|dampmotor}}</ref> Begrepet refererer også til et integrert dampanlegg som typisk består av [[:no:Dampkjele|dampkjele]], [[:no:Kondensator_(varmeoverføring)|kondensator]], [[:no:Pumpe|pumper]], [[:no:Varmeveksler|varmevekslere]] et cetera, som for eksempel et damplokomotiv, et dampskip eller et kraftverk. Det kan også være snakk om et komplett anlegg med [[:no:Dampturbin|dampturbin]]. Byvekst har ofte nær samanheng med [[industrialisering]]a av eit samfunn, som skaper fleire arbeidsstader i byane og færre innan [[jordbruk]]. Derfor har det pågått urbanisering i den vestlege verda frå [[den industrielle revolusjonen]] på [[1800-talet]], medan andre delar av verda har opplevd fenomenet medan dei har utvikla sin eigen industri. Kraftig og ukontrollert urbanisering kan føra til at mange menneske bur i uregulerte og dårlege bustader, gjerne i [[slum]]mar. == Kjelder == {{refstart}} {{refslutt}} {{Samfunnsspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar]] am0cpf3t82emywa2yz59jf4k85xjj25 3684064 3684054 2026-11-13T10:01:48Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-60109-85|~2026-60109-85]] ([[User talk:~2026-60109-85|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3583651 wikitext text/x-wiki [[Fil:Urbanized population 2006.png|mini|375px|Prosentvis del av innbyggjarane i ulike land som bur i byar og tettstader. Tala er frå 2006.<ref>http://www.unicef.org/sowc08/docs/sowc08_table_StatisticalTables.pdf</ref>]] '''Urbanisering''' vil seia at fleire folk i eit samfunn flyttar frå [[landsbygd]]a og slår seg ned i [[by]]ar. I [[statistikk]]en er urbanisering eit [[prosent]]tal på kor stor del av eit område si befolkning som bur i byar. I berekningsmåten av urbaniseringsgrad som [[Dei sameinte nasjonane|SN]] tilrår vert ein by definert som eit område med minst 20&nbsp;000 [[innbyggjar]]ar. Byvekst har ofte nær samanheng med [[industrialisering]]a av eit samfunn, som skaper fleire arbeidsstader i byane og færre innan [[jordbruk]]. Derfor har det pågått urbanisering i den vestlege verda frå [[den industrielle revolusjonen]] på [[1800-talet]], medan andre delar av verda har opplevd fenomenet medan dei har utvikla sin eigen industri. Kraftig og ukontrollert urbanisering kan føra til at mange menneske bur i uregulerte og dårlege bustader, gjerne i [[slum]]mar. == Kjelder == {{refstart}} {{refslutt}} {{Samfunnsspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar]] i2k0w9xamag063x81ke9sgp7fk3ye8o Målrøystingar 2000-2009 0 45297 3684013 3602347 2026-11-12T12:49:22Z Eivindgh 1460 3684013 wikitext text/x-wiki Oversyn over [[Målrøystingar|folkerøystingar om opplæringsmål]] i norske skulekrinsar i åra 2000–2009. {|class="wikitable" border="1" cellpadding="5" cellspacing="0" |+ '''Målrøystingar etter år og krins 2000–2009''' ! rowspan="2"| År || rowspan="2"| Fylke || rowspan="2"| Kommune || rowspan="2"| Krins || rowspan="2"| Målform || rowspan="2"| Røysteføre || colspan="3" | Røyster || rowspan="2"| Valdelt. || rowspan="2"| %NN || rowspan="2"| Vedtak || rowspan="2" | Merknad |- ! Nynorsk || Bokmål || I alt |- | rowspan="15" | 2000 || Aust-Agder || Gjerstad || Gjerstad || NN || 152 || 29 || 85 || 114 || 75,0 || 25,4 || '''BM''' || |- | Buskerud || Hol || Skurdalen || NN || 28 || 11 || 13 || 24 || 85,7 || 45,8 || NN || Ny røysting 2004 |- | Hordaland || Bergen || Liland || NN || 633 || 107 || 239 || 346 || 54,7 || 30,9 || '''BM''' || |- | Møre og Romsdal || Ålesund || Flisnes || NN || 492 || 106 || 117 || 223 || 45,3 || 47,5 || '''BM''' || |- | rowspan="5" | Nord-Trøndelag || Verdal || Volden || NN || 48 || 11 || 28 || 39 || 81,3 || 28,2 || '''BM''' || |- | rowspan="4" | Steinkjer || Flekstad/Rygg || BM/NN || 86 || 22 || 41 || 63 || 73,3 || 34,9 || '''BM''' || |- | Mære || BM || 356 || 32 || 130 || 162 || 45,5 || 19,8 || BM || |- | Skarpnes || BM || 126 || 7 || 42 || 49 || 38,9 || 14,3 || BM || |- | Vålen || NN || 48 || 28 || 20 || 48 || 100,0 || 58,3 || NN || Ny røysting 2010 |- | rowspan="2" | Rogaland || Sandnes || Sviland || NN || 161 || 56 || 59 || 115 || 71,4 || 48,7 || '''BM''' || Ny røysting 2001 |- | Sola || Håland || NN || 800 || 136 || 129 || 265 || 33,1 || 51,3 || NN || |- | rowspan="2" | Telemark || rowspan="2" | Notodden || Rygi || NN || 205 || 84 || 53 || 137 || 66,8 || 61,3 || NN || Ny røysting 2008 |- | Yli || NN || 125 || 41 || 44 || 85 || 68,0 || 48,2 || NN || Ny røysting 2007 |- | rowspan="2" | Vest-Agder || Kvinesdal || Vesterdalen || NN || 106 || 22 || 64 || 86 || 81,1 || 25,6 || '''BM''' || |- | Hægebostad || Kollemo || NN || 82 || 41 || 28 || 69 || 84,1 || 59,4 || NN || Ny røysting 2019 |- | rowspan="4" | 2001 || Hordaland || Bergen || Nordvik || NN || 322 || 18 || 65 || 83 || 25,8 || 21,7 || '''BM''' || |- | Møre og Romsdal || Fræna || Haukås || NN || 1781 || 101 || 221 || 322 || 18,1 || 31,4 || '''BM''' || |- | Oppland || Etnedal || Etnedal || NN || 1185 || 212 || 158 || 370 || 31,2 || 57,3 || NN || Ny røysting 2025 |- | Rogaland || Sandnes || Sviland || BM || 739 || 222 || 172 || 394 || 53,3 || 56,3 || '''NN''' || Ny røysting 2026 |- | 2002 || Buskerud || Rollag || Rollag || NN || 480 || 112 || 122 || 234 || 48,8 || 47,9 || '''BM''' || Siste nynorskkrins i Rollag og Numedal |- | rowspan="11" | 2003 || Aust-Agder || Froland || Mykland || NN || 307 || 29 || 79 || 108 || 35,2 || 26,9 || '''BM''' || |- | rowspan="4" | Hordaland || rowspan="2" | Bergen || Kyrkjekrinsen || NN || 1784 || 223 || 224 || 447 || 25,1 || 49,9 || '''BM''' || |- | Hordvik || NN || 1207 || 279 || 293 || 572 || 47,4 || 48,8 || '''BM''' || |- | rowspan="2" | Askøy || Fauskanger || NN || 1398 || 516 || 371 || 887 || 63,4 || 58,2 || NN || Ny røysting 2010 |- | Træet || NN || 704 || 267 || 157 || 424 || 60,2 || 63,0 || NN || Ny røysting 2010 |- | Møre og Romsdal || Ålesund || Grimstad || NN || 604 || 59 || 159 || 218 || 36,1 || 27,1 || '''BM''' || |- | rowspan="2" | Oppland || rowspan="2" | Ringebu || Fåvang || NN || 1200 || 48 || 228 || 276 || 23,0 || 17,4 || '''BM''' || |- | Kjønås/Venabygd || BM/NN || 700 || 36 || 79 || 115 || 16,4 || 31,3 || '''BM''' || |- | rowspan="3" | Telemark || rowspan="3" | Nome || Svenseid || NN || 395 || 136 || 32 || 168 || 42,5 || 81,0 || NN || Ny røysting 2009 |- | Lunde 1 - 4 || BM || 1757 || 172 || 409 || 581 || 33,1 || 29,6 || BM || Ny røysting 2009 |- | Lunde 5 - 7 || BM || 1757 || 282 || 449 || 731 || 41,6 || 38,6 || BM || Ny røysting 2009 |- | rowspan="6" | 2004 || Rogaland || Sandnes || Soma || NN || 700 || 64 || 81 || 145 || 20,7 || 44,1 || '''BM''' || |- | Buskerud || Hol || Skurdalen/Dagali || NN/BM || 305 || 81 || 85 || 166 || 54,4 || 48,8 || '''BM''' || |- | rowspan="2" | Rogaland || Karmøy || Stokkastrand || NN || 973 || 255 || 103 || 358 || 36,8 || 71,2 || NN || Ny røysting 2020 (Stangaland) |- | Lund || Heskestad || NN || 350 || 93 || 108 || 201 || 57,4 || 46,3 || '''BM''' || |- | rowspan="2" | Oppland || Gausdal || Engjom || NN || 657 || 199 || 110 || 309 || 47,0 || 64,4 || NN || Ny røysting 2016 (Engjom/Fjerdum) |- | Sør-Aurdal || Reinli || NN || 344 || 144 || 76 || 220 || 64,0 || 65,5 || NN || Ny røysting 2022 (Bagn) |- | rowspan="5" | 2005 || Buskerud || Hol || Holet || NN || 588 || 221 || 71 || 292 || 49,7 || 75,7 || NN || Ny røysting 2014 |- | rowspan="2" | Nord-Trøndelag || rowspan="2" | Steinkjer || Røysing || NN || 414 || 130 || 121 || 254 || 60,6 || 51,8 || Ugyldig || |- | Røysing || NN || 415 || 126 || 181 || 309 || 74,0 || 40,8 || '''BM''' || |- | Rogaland || Gjesdal || Ålgård || NN || 1951 || 359 || 308 || 667 || 34,2 || 53,8 || NN || |- | Sogn og Fjordane || Flora || Florø || BM || 4065 || 176 || 206 || 382 || 9,4 || 46,1 || '''NN''' || |- | rowspan="5" | 2006 || rowspan="3" | Møre og Romsdal || rowspan="2" | Sunndal || Gjøra || NN || 200 || 45 || 45 || 90 || 45,0 || 50,0 || NN || Ny røysting 2017 |- | Løykja || NN || 674 || 191 || 151 || 342 || 50,7 || 55,8 || NN || Ny røysting 2019 |- | Ålesund || Stokke || NN || 416 || 167 || 61 || 228 || 54,8 || 73,2 || NN || |- | Rogaland || Gjesdal || Oltedal || NN || 596 || 131 || 107 || 238 || 39,9 || 55,0 || NN || Ny røysting 2019 |- | Vest-Agder || Kvinesdal || Austerdalen || NN || 501 || 57 || 116 || 173 || 34,6 || 32,9 || '''BM''' || |- | rowspan="5" | [[2007]] || rowspan="3" | [[Møre og Romsdal]] || rowspan="3" | [[Aure]] || Aure || NN || 1175 || 389 || 237 || 626 || 53,3 || 62,1 || NN || Ny røysting 2021 |- | Lesund || NN || 188 || 37 || 53 || 90 || 47,9 || 41,1 || '''BM''' || Ny røysting 2021 (Aure) |- | Straumsvik || NN || 320 || 76 || 77 || 153 || 47,8 || 49,7 || NN || Ny røysting 2021 (Aure) |- | [[Telemark]] || [[Notodden]] || Yli || NN || 810 || 23 || 109 || 132 || 16,3 || 17,4 || '''BM''' || |- | [[Vest-Agder]] || [[Kvinesdal]] || Kvinlog || NN || 459 || 200 || 71 || 271 || 59,0 || 73,8 || NN || |- | rowspan="3" | [[2008]] || rowspan="3" | Telemark || rowspan="3" | Notodden || Nordbygda || NN || 771 || 45 || 136 || 181 || 23,5 || 24,9 || '''BM''' || |- | Gransherad || NN || 675 || 35 || 65 || 100 || 14,8 || 35,0 ||'''BM''' || |- | Rygi || NN || 1145 || 15 || 134 || 149 || 13,0 || 10,1 || '''BM''' || |- | 2009 || Telemark || Nome || Lunde/Svenseid || BM/NN || - || 16 || 107 || 123 || - || 13,0 || '''BM''' || |} == Kjelder == * [http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=4395 Språkfakta 2010] * [http://www.nm.no/tekst.cfm?path=10210,10200,10316 Noregs Mållag - Årsmeldingar] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20130517065323/http://www.nm.no/tekst.cfm?path=10210,10200,10316 |date=2013-05-17 }} {{Målrøystingar}} [[Kategori:Målrøystingar]] [[Kategori:Nynorsk]] oahazb5ixvzk0l48h3o43qfgtiedp78 Aralsjøen 0 78956 3684056 3555929 2026-11-13T09:50:47Z Lexihd 159738 /* Økologiske problem */ Endret feilaktig språk, bør sjekke om "naturlige" var en feil oversettelse av endemisk. 3684056 wikitext text/x-wiki {{Infoboks innsjø |namn = Aralsjøen |andre namn=[[kasakhisk]] Арал теңізі, ''Aral tengizi''<br/>[[usbekisk]] ''Orol dengizi''<br/>[[russisk]] Аральскοе мοре<br/>[[tadsjikisk]]/[[persisk]] ''Daryocha-i Khorazm'' |kart =Aral map.png |karttekst =Kart over Aralsjøen frå om lag 1960. Landa som delvis ligg i nedslagsfeltet er merkt med gult. |koordinatar = {{koord|45|N|60|E||vising=pålinje,tittel}} |type = [[Endorheisk]] |tilsig = [[Amu-Darja]], [[Syr-Darja]] |tilknytta_land =[[Kasakhstan]], [[Usbekistan]], [[Turkmenistan]], [[Tadsjikistan]], [[Afghanistan]] |areal = 17&nbsp;160 km² (2004),<br />28&nbsp;687 km² (1998)<br />68&nbsp;000 km² (1960) |byar = [[Aral]] }} '''Aralsjøen''' er ein [[endorheisk]] innsjø i [[Sentral-Asia]]. Han ligg mellom [[Kasakhstan]] i nord og [[Karakalpakstan]], ein autonom region i [[Usbekistan]], i sør. Namnet tyder om lag «Sjøen med øyane» og refererer til dei meir enn 1&nbsp;500 øyane som er, eller var, i innsjøen. Sidan 1960-åra har Aralsjøen krympa sidan elvane som renn ut i han ([[Amu-Darja]] og [[Syr-Darja]]) i stor grad vart kanaliserte og nytta til [[kunstig vatning]] av [[Sovjetunionen]]. I 2007 var innsjøen berre 10 % av den opphavlege storleiken og saltinnhaldet hadde auka nesten fem gonger, noko som har tatt livet av det meste av det naturlege plante- og dyrelivet. Aralsjøen er òg kraftig forureina som følgje av våpentesting, [[industri]] og avrenning frå gjødsling. == Økologiske problem == [[Fil:Aral Sea Continues to Shrink, August 2009.jpg|mini|venstre|Aralsjøen i 2009. Han hadde no krympa til godt under halve arealet han hadde hatt femti år tidlegare.]] Det største økologiske problemet til innsjøen er endringane som vart gjort med elvane [[Amu-Darja]] og [[Syr-Darja]] for at dei skulle nyttast til [[kunstig vatning]]. Som følgje av dette har vassnivået i Aralsjøen minka dramatisk dei siste femti åra. Dette har ført til store økologiske og økonomiske problem for sjøen og området rundt. I tillegg har rå kloakk vorte dumpa direkte i innsjøen i løpet av dei siste førti åra, noko som har tatt livet av mange lokale fiskeartar. === Historie === [[Fil:AralSeaAug1964-keyhole.jpg|mini|Aralsjøen sett frå rommet i august 1964]] [[Fil:Aral sea 1985 from STS.jpg|mini|Aralsjøen sett frå rommet i august 1985]] I [[1918]] avgjorde den russiske regjeringa at dei to elvane som renn ut i Aralsjøen, Amu-Darja i sør og Syr-Darja i nordaust, skulle nyttast til å vatne ørkenen rundt innsjøen, slik at ein kunne dyrke [[ris]], [[melon]]ar, [[korn]] og [[bomull]]. Dette vart til slutt ein realitet og i dag er Usbekistan ein av dei største eksportørane av bomull i verda.<ref>http://www.cotton.org/econ/cropinfo/cropdata/rankings.cfm</ref>) Utbygginga av kanalen starta på stor skala i 1940-åra. Mange av kanalane var dårleg bygd og vatnet lak ofte anten ut eller fordampa. Frå [[Qaraqumkanalen]], den største i Sentral-Asia, gjekk kanskje 30–75 % av vatnet til spille. I dag er berre 12 % av den totale lengda til kanalane i Usbekistan vasstette. I 1960 vart mellom 20 og 60 kubikkilometer med vatn ført til landområda rundt i staden for til Aralsjøen. Dermed byrja vassnivået i Aralsjøen å søkke. Frå 1961 til 1970 fall nivået med om lag 20&nbsp;cm i året, men i 1970-åra vart dette nesten tredobla til 50–60&nbsp;cm per år. I 1980-åra auka dette ytterlegare til 80–90&nbsp;cm kvart år. Mengda av vatn som vart ført bort frå elvane dobla seg mellom 1960 og 2000 og samstundes dobla bomullsproduksjonen i same perioden. Uttørkinga av innsjøen kom ikkje overraskande på sovjetarane, og dei hadde forventa at det skulle skje lenge før. Sovjetunionen rekna Aral for å vere «naturen sin feil» og ein sovjetisk ingeniør sa i 1968 at det var «opplagt at fordampinga frå Aralsjøen ikkje var mogeleg å unngå»<ref>Bissell, Tom. "Eternal Winter: Lessons of the Aral Sea Disaster". Harper's, april 2002, s. 41–56.</ref> === Noverande situasjon === [[Fil:AralSea ComparisonApr2005-06.jpg|mini|Samanlikning av Nord-Aralsjøen før (under) og etter (over) bygginga av [[Kokaraldiken]].]] [[Fil:AralShip.jpg|mini|Forlatne skip nær [[Aral]] i [[Kasakhstan]]]] [[Fil:AralskHarbor.jpg|mini|Ei tidlegare hamn i byen [[Aral]]]] [[File:Aral Sea.gif|mini|Animasjon av utviklinga til arealet av sjøen 1960–2014]] Overflatearealet av Aralsjøen minka med om lag 60 % og volumet med heile 80 %. I 1960 var Aralsjøen den fjerde største innsjøen i verda med eit areal på om lag 68&nbsp;000&nbsp;km² og eit volum på 1&nbsp;100&nbsp;km³. I 1990 hadde arealet fall til 28&nbsp;687&nbsp;km² og var no den åttande største i verda. I same perioden hadde [[salinitet]]en endra seg med frå om lag 10 g/l til om lag 45 g/l. I 2004 var overflatearealet til Aralsjøen berre 17&nbsp;160&nbsp;km², 25 % av den opphavlege storleiken, og innsjøen held framleis på å tørke inn. Nyleg vart det oppdaga at innsjøen fekk vatn frå undergrunnskjelder, men dette vil ikkje vere nok til å stoppe uttørkinga. Innstrøyminga på 4 milliardar kubikkmeter vatn kvart år er større enn tidlegare estimat. Dette grunnvatnet har opphavet sitt i fjella [[Pamirfjella|Pamir]] og [[Tian Shan]] og renn gjennom geologiske lag i ei brotsone på botn av Aralsjøen. I 1987 vart innsjøen delt inn i to innsjøar. Nord-Aralsjøen (den minste av dei) og Sør-Aralsjøen (den største). Ein kunstig kanal vart greve ut mellom dei, men denne kanalen forsvann i 1999 då vassnivået framleis sokk. I 2003 vart Sør-Aralsjøen vidare delt inn i ein austleg og ein vestleg del. Fordampinga i den nordlege delen av Araljsjøen har i det siste delvis vorte reversert. Det er starta prosjekt får å delvis gjenopprette vassnivået i Nord-Aralsjøen. Vatningsanlegga i Syr-Darja er reparert og gjort betre for å auke vasstraumen. I oktober 2003 annonserte den kasakhstanske regjeringa ein plan om å byggje ein betongdemning ([[Kokaraldiken]]) mellom dei to halvdelane av Aralsjøen. Demninga stod ferdig i august 2005 og sidan den gong har vassnivået i Nord-Aralsjøen stige og saliniteten har minka igjen. I 2006 vart det registrert at vassnviået auka raskare enn venta.<ref name=reclaim>{{Citation |title=Aralsjøen vender tilbake |url=http://www.iht.com/articles/2006/04/05/news/sea.php |accessdate=2007-03-10 |archive-date=2007-03-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070310152051/http://www.iht.com/articles/2006/04/05/news/sea.php |url-status=no }}</ref> Vassnivået steig frå botnnivået på 30 m til 38 meter og vil truleg nå 42 meter som vert rekna som levedyktig.<ref>Ilan Greenberg: ''As a Sea Rises, So Do Hopes for Fish, Jobs and Riches'' The New York Times, 6. april 2006 [http://www.nytimes.com/2006/04/06/world/asia/06aral.html?_r=1&oref=slogin]</ref> Fiskebestanden har auka så pass at det er økonomisk å drive fangst på han igjen. I 2006 vart det eksport fisk frå Nord-Aralsjøen så langt bort som Ukraina. Det auka vassnivået førte òg til auke i regnskyer og påverka truleg mikroklimaet i området.<ref>[http://www.worldbank.org.kz/WBSITE/EXTERNAL/COUNTRIES/ECAEXT/KAZAKHSTANEXTN/0,,contentMDK:20976904~pagePK:141137~piPK:141127~theSitePK:361869,00.html Mirakuløs fangst i Nord-Aralsjøen]</ref> Sjøen låg ei stund 100&nbsp;km frå den tidlegare hamnebyen [[Aralsk]] men er i dag berre 25&nbsp;km unna. Det er planar om å byggje ein ny kanal for å knyte Aralsk til innsjøen igjen. Konstruksjonen skal byrje i 2009 og ein håpar at avstanden frå innsjøen til byen då berre skal vere 6&nbsp;km. Ei ny demning, finansiert med eit lån til Kasakhstan frå [[Verdsbanken]], vil òg starte i 2009.<ref>[http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=17634] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080830072856/http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=17634 |date=2008-08-30 }} slik at Nord-Aralsjøen kan utvidast til den tidlegare hamnebyen Heralsk.[http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/europe/article1975079.ece "The return of the sea"], Times Online, 23. juni 2007</ref> Sør-Aralsjøen, som ligg i det fattigare Usbekistan, har stort sett vorte overlate til seg sjølv. Prosjekta i nord har derimot gjeve håp for den sørlege delen òg. Ei sluse i diken vert stundom opna for å sleppe ut overskotsvatn i den nesten uttørka Sør-Aralsjøen.<ref>[http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/COUNTRIES/ECAEXT/0,,contentMDK:20633813~menuPK:258604~pagePK:146736~piPK:226340~theSitePK:258599,00.html Redd eit hjørne av Aralsjøen]</ref> Det har vore diskusjonar om ein skal byggje ein ny kanal mellom dei to delane av Aralsjøen<ref name=reclaim/>, men mangel på politisk vilje har ikkje ført til noko meir så langt. Usbekistan har så langt ikkje hatt ønske om å gjere endringar i Amu-Darja, sidan ho gjev mykje vatn til bomullsproduksjonen, og har heller ytra at dei vil leite etter olje i dei opptørka områda i Sør-Aralsjøen.<ref name="timesonline1975079">[http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/europe/article1975079.ece The return of the sea], Times Online, 23. juni 2007</ref> Dei store saltslettene<ref>Godwin O.&nbsp;P. Obasi, [http://www.wmo.int/web/Press/SG230E.pdf Utfordringar og mogelegheiter i handsaming av vassressursar], [[Verdas meteorologiorganisasjon]] , 11. februar 2003</ref><ref>[http://concise.britannica.com/ebc/article-9355673/Aral-Sea Aralsjøen på Encyclopædia Britannica], 2007. Britannica Concise Encyclopedia. 5 feb. 2007</ref> som tidlegare dekte botn av innsjøen produserer i dag stundom [[støvstorm]],<ref>[http://earth.jsc.nasa.gov/EarthObservatory/Dust_Storm,_Aral_Sea.htm Støvstorm i Aralsjøen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120604231514/http://earth.jsc.nasa.gov/EarthObservatory/Dust_Storm,_Aral_Sea.htm |date=2012-06-04 }}, [[NASA Earth Observatory]] 30. juni 2001</ref> og har gjort vintrane kaldare og somrane varmare.<ref>Phillip Whish-Wilson, [http://www.jcu.edu.au/jrtph/vol/v01whish.pdf Aralsjøen, ein miljømessig helserisiko], Journal of Rural and Remote Environmental Health, Vol. 1, No. 2 (2002)</ref> Ein har prøvd å dempe desse effektane med å plante vegetasjon på den tidlegare sjøbotnen. I Nord-Aralsjøen har det auka vassnivå delvis moderert desse effektane i enkelte område og om våren er det no igjen periodar med regn, som ein lenge var utan då vassnivået var lågare.<ref name=timesonline1975079/> Sommaren 2003 krympa Sør-Aralsjøen raskare enn venta. I dei djupaste delane av innsjøen er botnvatnet saltare enn det i toppen og det blandar seg ikkje. Dermed vert berre det øvre nivået av innsjøen oppvarma om sommaren og det fordampar raskare enn om vatnet hadde vorte meir blanda. Basert på nylege data kjem den vestlege delen av Sør-Aralsjøen til å forsvinne heilt innan 15 år, medan den austlege delen kanskje aldri heilt kjem til å forsvinne slik tilhøva er i dag. [[Økosystem]]et i Aralsjøen og [[elvedelta]]ene som gav han vatn er neste øydelagd, ikkje minst på grunn av det høge saltinnhaldet. Dei store slettene som innsjøen har etterlate er dekte med salt og giftige kjemikaliar, som vert ført opp i lufta med vinden som giftig støv som spreier seg til dei omliggande områda. Området rundt Aralsjøen er kraftig forureina og folk som bur i området lid av mangel på ferskvatn og andre helseproblem, inkludert auka tilfelle av [[kreft]] og [[lungesjukdom]]ar. Avlingar i regionen vert øydelagd av salt som fell ned på dei og jorda dei veks i. Byen [[Moynaq]] i Usbekistan hadde i travel hamn og ein fiskeindustri med om lag 60&nbsp;000 tilsette. I dag ligg byen mange kilometer frå innsjøen. Fiskebåtane ligg spreidd rundt om på det tørre landet og mange har stått her i 20 år. Det einaste større fiskeselskapet igjen i området får fiske sin importert frå [[Austersjøen]], som ligg tusenvis av kilometer unna. === Mogeleg løysingar === Mange forskjellige løysingar til dei forskjellige problema er foreslått gjennom åra. Av desse finn ein mellom anna: * Betre kvaliteten til vatningskanalane. * Byggje [[avsalting]]sverk. * Gje bøndene avgifter for å nytte vatnet i elvane. * Nytte alternative bomullsartar som krev mindre vatn. * Nytte færre kjemikaliar på bomullen. * Omleie vatnet frå elvane [[Volga]], [[Ob]] og [[Irtysj]]. Dette ville ha ført vassnivået i Aralsjøen tilbake til slik han var for 20-30 år sidan og koste 180-350 milliardar kroner.<ref name=ecoworld>[http://www.ecoworld.com/Home/Articles2.cfm?TID=354 Ecoworld: RELEASE THE RIVERS Let the Volga & Ob Refill the Aral Sea]</ref> I januar 1994 signerte [[Kasakhstan]], [[Usbekistan]], [[Turkmenistan]], [[Tadsjikistan]] og [[Kirgisistan]] ein avtale som forplikta dei til å gje 1 % av statsbudsjetta deira til å betre tilhøva i innsjøen. I 2006 førte lån frå Verdsbanken til prosjekt i Nord-Aralsjøen som gav uventa gode resultat.<ref name="A Witch's Brew">BBC dokumentaren «A Witch's Brew», del 2, [http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/documentary_archive/5218248.stm], program i mp3-format: [http://downloads.bbc.co.uk/rmhttp/downloadtrial/worldservice/documentaryarchive/documentaryarchive_20060727-1000_40_st.mp3]</ref> == Biovåpenanlegg på Vozrozjdenija == {{detaljar|Vozrozjdenija}} I [[1948]] opna eit topphemmeleg [[Sovjetunionen|sovjetisk]] laboratorium for [[biologiske våpen]] på øya [[Vozrozjdenija]] midt i Aralsjøen (i dag eit [[omstridd område]] mellom Kasakhastan og Usbekistan). Ein kjenner enno ikkje til den eksakte historia, funksjonane og den noverande statusen til anlegget. Anlegget vart forlate i 1992 etter oppløysinga av [[Sovjetunionen]]. Vitskaplege ekspedisjonar til øya viste at det hadde vore testa og seinare lagra biologiske våpen her. I 2002 organiserte forskarar frå USA og Usbekistan ein operasjon for å nøytralisere ti stader der det var gravlagd våpen med [[miltbrann]]sporer. I følgje kasakhstanske styresmakter vart alle nedgravingsstadene reinsa.<ref>{{kjelde www |tittel = Kazakhstan: Vozrozhdeniya Anthrax Burial Sites Destroyed |url = http://www.nti.org/d_newswire/issues/newswires/2002_11_20.html |format = HTML |forlag = Khabar Television/BBC Monitoring |dato = 5. sep. 2006 |vitja = 5. sep. 2006 }}</ref> == Utviklinga av Aralsjøen == [[Ergasj Sjaismatov]], visestatsminister i Usbekistan, annonserte i august 2006 at den usbekistanske regjeringa i lag med eit internasjonalt konsortium av det statseigde [[Uzbekneftegaz]], [[LUKoil]], [[Petronas]], [[Korea National Oil Corporation]] og [[China National Petroleum Corporation]] hadde signert ein produksjonsavtale for å leite etter og utvikle olje- og gassfelt i Aralsjøen.<ref name=GAS>[https://web.archive.org/web/20070312235420/http://www.itar-tass.com/eng/level2.html?NewsID=10748305&PageNum=0 Internasjonalt konsortium leitar etter olje i Uralsjøen] ITAR-Tass</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Aral Sea|Aral Sea]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. januar 2008.'' {{refslutt}} == Litteratur == * Micklin, Philip. The Aral Sea Disaster. Annual Review of Earth and Planetary Sciences. 2007. Volume 35, s.&nbsp;47–72. http://arjournals.annualreviews.org/doi/pdf/10.1146/annurev.earth.35.031306.140120 * Bissell, Tom. «Eternal Winter: Lessons of the Aral Sea Disaster». Harper's, April 2002, s.&nbsp;41–56. * Bissell, Tom. «Chasing The Sea: Lost Among the Ghosts of Empire in Central Asia». Vintage Departures, October 2004. * Ellis, William S. «A Soviet Sea Lies Dying». National Geographic, February 1990, s.&nbsp;73–93. * Ferguson, Rob. «The Devil and the Disappearing Sea». Vancouver, Canada: Raincoast Books,2003. * Glazovsky, Nikita F. 1995. "The Aral Sea Basin" in Kasperson, Jeanne, Roger Kasperson, and B.L. Turner, ed. Regions at Risk: Comparisons of Threatened Environments (New York: United Nations University Press, 1995) p.&nbsp;92. * {{artikkelkjelde| forfattar=Bendhun F. og Renard Ph.|utgjevingsår=2004|tittel= Indirect estimation of groundwater inflows into the Aral sea via a coupled water and salt mass balance model|publikasjon= Journal of Marine Systems|bind= 47|side= 35-50}} [http://www1.unine.ch/chyn/php/publica_detail.php?id=560 Samandrag på nett] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080214062216/http://www1.unine.ch/chyn/php/publica_detail.php?id=560 |date=2008-02-14 }} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Aral Sea}} * [http://www.aralseainfo.com/ Kart over og informasjon om Aralsjøen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070427214917/http://www.aralseainfo.com/ |date=2007-04-27 }} * [http://www.worldbank.org.kz/external/projects/main?pagePK=64283627&piPK=73230&theSitePK=361869&menuPK=361902&Projectid=P046045 Kasakhstan og Verdsbanken sitt forsøk på å redde Aralsjøen], 14. desember 2006 * [http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/3846843.stm BBC-artikkel av David Shukman om den høge kreftraten i Muynak i Usbekistan, 29. juni 2004] * [http://www.newscientist.com/news/news.jsp?id=ns99993947 Artikkel i New Scientist 21. juli 2003] * [http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/3218961.stm Artikkel på BBC om den planlagde demninga 29. oktober 2003] * [http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/6538073.stm BBC-artikkel om lånet frå Verdsbanken, 9. april 2007] * [http://www.ecoworld.com/Home/Articles2.cfm?TID=378 EcoWorld-artikkel "Arctic to Aral", 6. november 2005] * [http://visibleearth.nasa.gov/search.php?q=aral Satellittbilete av Aralsjøen på Visible Earth] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070311090542/http://visibleearth.nasa.gov/search.php?q=aral |date=2007-03-11 }} * [http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=5108 Earth Observatory: Vozrozjdenija vert landfast] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080929040749/http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=5108 |date=2008-09-29 }} * [http://earthshots.usgs.gov/Aral/Aral Earthshots: Satellittbilete av miljøendringane] - U.S. Geological Survey * [http://www.cnn.com/WORLD/asiapcf/9906/21/anthrax.island/ Miltbrannfaren ved Aralsjøen på cnn.com] * [http://na.unep.net/digital_atlas2/webatlas.php?id=11 Atlas over miljøendringane våre] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081030120955/http://na.unep.net/digital_atlas2/webatlas.php?id=11 |date=2008-10-30 }} - SN sitt miljøprogram * http://www.kazakhstanlive.com {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080703204138/http://www.kazakhstanlive.com/ |date=2008-07-03 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Endorheiske innsjøar i Asia]] [[Kategori:Innsjøar i Kasakhstan]] [[Kategori:Usbekisk geografi]] [[Kategori:Saltsjøar]] [[Kategori:Innskrumpa innsjøar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2015]] basvpma1lrf8py8fknrgacnhe7vvl8p 3684058 3684056 2026-11-13T09:54:45Z Ranveig 39 /* Kjelder */ Ref-flikk 3684058 wikitext text/x-wiki {{Infoboks innsjø |namn = Aralsjøen |andre namn=[[kasakhisk]] Арал теңізі, ''Aral tengizi''<br/>[[usbekisk]] ''Orol dengizi''<br/>[[russisk]] Аральскοе мοре<br/>[[tadsjikisk]]/[[persisk]] ''Daryocha-i Khorazm'' |kart =Aral map.png |karttekst =Kart over Aralsjøen frå om lag 1960. Landa som delvis ligg i nedslagsfeltet er merkt med gult. |koordinatar = {{koord|45|N|60|E||vising=pålinje,tittel}} |type = [[Endorheisk]] |tilsig = [[Amu-Darja]], [[Syr-Darja]] |tilknytta_land =[[Kasakhstan]], [[Usbekistan]], [[Turkmenistan]], [[Tadsjikistan]], [[Afghanistan]] |areal = 17&nbsp;160 km² (2004),<br />28&nbsp;687 km² (1998)<br />68&nbsp;000 km² (1960) |byar = [[Aral]] }} '''Aralsjøen''' er ein [[endorheisk]] innsjø i [[Sentral-Asia]]. Han ligg mellom [[Kasakhstan]] i nord og [[Karakalpakstan]], ein autonom region i [[Usbekistan]], i sør. Namnet tyder om lag «Sjøen med øyane» og refererer til dei meir enn 1&nbsp;500 øyane som er, eller var, i innsjøen. Sidan 1960-åra har Aralsjøen krympa sidan elvane som renn ut i han ([[Amu-Darja]] og [[Syr-Darja]]) i stor grad vart kanaliserte og nytta til [[kunstig vatning]] av [[Sovjetunionen]]. I 2007 var innsjøen berre 10 % av den opphavlege storleiken og saltinnhaldet hadde auka nesten fem gonger, noko som har tatt livet av det meste av det naturlege plante- og dyrelivet. Aralsjøen er òg kraftig forureina som følgje av våpentesting, [[industri]] og avrenning frå gjødsling. == Økologiske problem == [[Fil:Aral Sea Continues to Shrink, August 2009.jpg|mini|venstre|Aralsjøen i 2009. Han hadde no krympa til godt under halve arealet han hadde hatt femti år tidlegare.]] Det største økologiske problemet til innsjøen er endringane som vart gjort med elvane [[Amu-Darja]] og [[Syr-Darja]] for at dei skulle nyttast til [[kunstig vatning]]. Som følgje av dette har vassnivået i Aralsjøen minka dramatisk dei siste femti åra. Dette har ført til store økologiske og økonomiske problem for sjøen og området rundt. I tillegg har rå kloakk vorte dumpa direkte i innsjøen i løpet av dei siste førti åra, noko som har tatt livet av mange lokale fiskeartar. === Historie === [[Fil:AralSeaAug1964-keyhole.jpg|mini|Aralsjøen sett frå rommet i august 1964]] [[Fil:Aral sea 1985 from STS.jpg|mini|Aralsjøen sett frå rommet i august 1985]] I [[1918]] avgjorde den russiske regjeringa at dei to elvane som renn ut i Aralsjøen, Amu-Darja i sør og Syr-Darja i nordaust, skulle nyttast til å vatne ørkenen rundt innsjøen, slik at ein kunne dyrke [[ris]], [[melon]]ar, [[korn]] og [[bomull]]. Dette vart til slutt ein realitet og i dag er Usbekistan ein av dei største eksportørane av bomull i verda.<ref>http://www.cotton.org/econ/cropinfo/cropdata/rankings.cfm</ref>) Utbygginga av kanalen starta på stor skala i 1940-åra. Mange av kanalane var dårleg bygd og vatnet lak ofte anten ut eller fordampa. Frå [[Qaraqumkanalen]], den største i Sentral-Asia, gjekk kanskje 30–75 % av vatnet til spille. I dag er berre 12 % av den totale lengda til kanalane i Usbekistan vasstette. I 1960 vart mellom 20 og 60 kubikkilometer med vatn ført til landområda rundt i staden for til Aralsjøen. Dermed byrja vassnivået i Aralsjøen å søkke. Frå 1961 til 1970 fall nivået med om lag 20&nbsp;cm i året, men i 1970-åra vart dette nesten tredobla til 50–60&nbsp;cm per år. I 1980-åra auka dette ytterlegare til 80–90&nbsp;cm kvart år. Mengda av vatn som vart ført bort frå elvane dobla seg mellom 1960 og 2000 og samstundes dobla bomullsproduksjonen i same perioden. Uttørkinga av innsjøen kom ikkje overraskande på sovjetarane, og dei hadde forventa at det skulle skje lenge før. Sovjetunionen rekna Aral for å vere «naturen sin feil» og ein sovjetisk ingeniør sa i 1968 at det var «opplagt at fordampinga frå Aralsjøen ikkje var mogeleg å unngå»<ref>Bissell, Tom. "Eternal Winter: Lessons of the Aral Sea Disaster". Harper's, april 2002, s. 41–56.</ref> === Noverande situasjon === [[Fil:AralSea ComparisonApr2005-06.jpg|mini|Samanlikning av Nord-Aralsjøen før (under) og etter (over) bygginga av [[Kokaraldiken]].]] [[Fil:AralShip.jpg|mini|Forlatne skip nær [[Aral]] i [[Kasakhstan]]]] [[Fil:AralskHarbor.jpg|mini|Ei tidlegare hamn i byen [[Aral]]]] [[File:Aral Sea.gif|mini|Animasjon av utviklinga til arealet av sjøen 1960–2014]] Overflatearealet av Aralsjøen minka med om lag 60 % og volumet med heile 80 %. I 1960 var Aralsjøen den fjerde største innsjøen i verda med eit areal på om lag 68&nbsp;000&nbsp;km² og eit volum på 1&nbsp;100&nbsp;km³. I 1990 hadde arealet fall til 28&nbsp;687&nbsp;km² og var no den åttande største i verda. I same perioden hadde [[salinitet]]en endra seg med frå om lag 10 g/l til om lag 45 g/l. I 2004 var overflatearealet til Aralsjøen berre 17&nbsp;160&nbsp;km², 25 % av den opphavlege storleiken, og innsjøen held framleis på å tørke inn. Nyleg vart det oppdaga at innsjøen fekk vatn frå undergrunnskjelder, men dette vil ikkje vere nok til å stoppe uttørkinga. Innstrøyminga på 4 milliardar kubikkmeter vatn kvart år er større enn tidlegare estimat. Dette grunnvatnet har opphavet sitt i fjella [[Pamirfjella|Pamir]] og [[Tian Shan]] og renn gjennom geologiske lag i ei brotsone på botn av Aralsjøen. I 1987 vart innsjøen delt inn i to innsjøar. Nord-Aralsjøen (den minste av dei) og Sør-Aralsjøen (den største). Ein kunstig kanal vart greve ut mellom dei, men denne kanalen forsvann i 1999 då vassnivået framleis sokk. I 2003 vart Sør-Aralsjøen vidare delt inn i ein austleg og ein vestleg del. Fordampinga i den nordlege delen av Araljsjøen har i det siste delvis vorte reversert. Det er starta prosjekt får å delvis gjenopprette vassnivået i Nord-Aralsjøen. Vatningsanlegga i Syr-Darja er reparert og gjort betre for å auke vasstraumen. I oktober 2003 annonserte den kasakhstanske regjeringa ein plan om å byggje ein betongdemning ([[Kokaraldiken]]) mellom dei to halvdelane av Aralsjøen. Demninga stod ferdig i august 2005 og sidan den gong har vassnivået i Nord-Aralsjøen stige og saliniteten har minka igjen. I 2006 vart det registrert at vassnviået auka raskare enn venta.<ref name="reclaim">{{Citation |title=Aralsjøen vender tilbake |url=http://www.iht.com/articles/2006/04/05/news/sea.php |accessdate=2007-03-10 |archive-date=2007-03-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070310152051/http://www.iht.com/articles/2006/04/05/news/sea.php }}</ref> Vassnivået steig frå botnnivået på 30 m til 38 meter og vil truleg nå 42 meter som vert rekna som levedyktig.<ref>Ilan Greenberg: ''As a Sea Rises, So Do Hopes for Fish, Jobs and Riches'' The New York Times, 6. april 2006 [https://www.nytimes.com/2006/04/06/world/asia/06aral.html?_r=1&oref=slogin]</ref> Fiskebestanden har auka så pass at det er økonomisk å drive fangst på han igjen. I 2006 vart det eksport fisk frå Nord-Aralsjøen så langt bort som Ukraina. Det auka vassnivået førte òg til auke i regnskyer og påverka truleg mikroklimaet i området.<ref>[http://www.worldbank.org.kz/WBSITE/EXTERNAL/COUNTRIES/ECAEXT/KAZAKHSTANEXTN/0,,contentMDK:20976904~pagePK:141137~piPK:141127~theSitePK:361869,00.html Mirakuløs fangst i Nord-Aralsjøen]</ref> Sjøen låg ei stund 100&nbsp;km frå den tidlegare hamnebyen [[Aralsk]] men er i dag berre 25&nbsp;km unna. Det er planar om å byggje ein ny kanal for å knyte Aralsk til innsjøen igjen. Konstruksjonen skal byrje i 2009 og ein håpar at avstanden frå innsjøen til byen då berre skal vere 6&nbsp;km. Ei ny demning, finansiert med eit lån til Kasakhstan frå [[Verdsbanken]], vil òg starte i 2009.<ref>[https://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=17634] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080830072856/http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=17634 |date=2008-08-30 }} slik at Nord-Aralsjøen kan utvidast til den tidlegare hamnebyen Heralsk.[http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/europe/article1975079.ece "The return of the sea"], Times Online, 23. juni 2007</ref> Sør-Aralsjøen, som ligg i det fattigare Usbekistan, har stort sett vorte overlate til seg sjølv. Prosjekta i nord har derimot gjeve håp for den sørlege delen òg. Ei sluse i diken vert stundom opna for å sleppe ut overskotsvatn i den nesten uttørka Sør-Aralsjøen.<ref>[http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/COUNTRIES/ECAEXT/0,,contentMDK:20633813~menuPK:258604~pagePK:146736~piPK:226340~theSitePK:258599,00.html Redd eit hjørne av Aralsjøen]</ref> Det har vore diskusjonar om ein skal byggje ein ny kanal mellom dei to delane av Aralsjøen<ref name=reclaim/>, men mangel på politisk vilje har ikkje ført til noko meir så langt. Usbekistan har så langt ikkje hatt ønske om å gjere endringar i Amu-Darja, sidan ho gjev mykje vatn til bomullsproduksjonen, og har heller ytra at dei vil leite etter olje i dei opptørka områda i Sør-Aralsjøen.<ref name="timesonline1975079">[http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/europe/article1975079.ece The return of the sea], Times Online, 23. juni 2007</ref> Dei store saltslettene<ref>Godwin O.&nbsp;P. Obasi, [http://www.wmo.int/web/Press/SG230E.pdf Utfordringar og mogelegheiter i handsaming av vassressursar], [[Verdas meteorologiorganisasjon]] , 11. februar 2003</ref><ref>[http://concise.britannica.com/ebc/article-9355673/Aral-Sea Aralsjøen på Encyclopædia Britannica], 2007. Britannica Concise Encyclopedia. 5 feb. 2007</ref> som tidlegare dekte botn av innsjøen produserer i dag stundom [[støvstorm]],<ref>[https://earth.jsc.nasa.gov/EarthObservatory/Dust_Storm,_Aral_Sea.htm Støvstorm i Aralsjøen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120604231514/http://earth.jsc.nasa.gov/EarthObservatory/Dust_Storm,_Aral_Sea.htm |date=2012-06-04 }}, [[NASA Earth Observatory]] 30. juni 2001</ref> og har gjort vintrane kaldare og somrane varmare.<ref>Phillip Whish-Wilson, [http://www.jcu.edu.au/jrtph/vol/v01whish.pdf Aralsjøen, ein miljømessig helserisiko], Journal of Rural and Remote Environmental Health, Vol. 1, No. 2 (2002)</ref> Ein har prøvd å dempe desse effektane med å plante vegetasjon på den tidlegare sjøbotnen. I Nord-Aralsjøen har det auka vassnivå delvis moderert desse effektane i enkelte område og om våren er det no igjen periodar med regn, som ein lenge var utan då vassnivået var lågare.<ref name=timesonline1975079/> Sommaren 2003 krympa Sør-Aralsjøen raskare enn venta. I dei djupaste delane av innsjøen er botnvatnet saltare enn det i toppen og det blandar seg ikkje. Dermed vert berre det øvre nivået av innsjøen oppvarma om sommaren og det fordampar raskare enn om vatnet hadde vorte meir blanda. Basert på nylege data kjem den vestlege delen av Sør-Aralsjøen til å forsvinne heilt innan 15 år, medan den austlege delen kanskje aldri heilt kjem til å forsvinne slik tilhøva er i dag. [[Økosystem]]et i Aralsjøen og [[elvedelta]]ene som gav han vatn er neste øydelagd, ikkje minst på grunn av det høge saltinnhaldet. Dei store slettene som innsjøen har etterlate er dekte med salt og giftige kjemikaliar, som vert ført opp i lufta med vinden som giftig støv som spreier seg til dei omliggande områda. Området rundt Aralsjøen er kraftig forureina og folk som bur i området lid av mangel på ferskvatn og andre helseproblem, inkludert auka tilfelle av [[kreft]] og [[lungesjukdom]]ar. Avlingar i regionen vert øydelagd av salt som fell ned på dei og jorda dei veks i. Byen [[Moynaq]] i Usbekistan hadde i travel hamn og ein fiskeindustri med om lag 60&nbsp;000 tilsette. I dag ligg byen mange kilometer frå innsjøen. Fiskebåtane ligg spreidd rundt om på det tørre landet og mange har stått her i 20 år. Det einaste større fiskeselskapet igjen i området får fiske sin importert frå [[Austersjøen]], som ligg tusenvis av kilometer unna. === Mogeleg løysingar === Mange forskjellige løysingar til dei forskjellige problema er foreslått gjennom åra. Av desse finn ein mellom anna: * Betre kvaliteten til vatningskanalane. * Byggje [[avsalting]]sverk. * Gje bøndene avgifter for å nytte vatnet i elvane. * Nytte alternative bomullsartar som krev mindre vatn. * Nytte færre kjemikaliar på bomullen. * Omleie vatnet frå elvane [[Volga]], [[Ob]] og [[Irtysj]]. Dette ville ha ført vassnivået i Aralsjøen tilbake til slik han var for 20-30 år sidan og koste 180-350 milliardar kroner.<ref name=ecoworld>[http://www.ecoworld.com/Home/Articles2.cfm?TID=354 Ecoworld: RELEASE THE RIVERS Let the Volga & Ob Refill the Aral Sea]</ref> I januar 1994 signerte [[Kasakhstan]], [[Usbekistan]], [[Turkmenistan]], [[Tadsjikistan]] og [[Kirgisistan]] ein avtale som forplikta dei til å gje 1 % av statsbudsjetta deira til å betre tilhøva i innsjøen. I 2006 førte lån frå Verdsbanken til prosjekt i Nord-Aralsjøen som gav uventa gode resultat.<ref name="A Witch's Brew">BBC dokumentaren «A Witch's Brew», del 2, [http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/documentary_archive/5218248.stm], program i mp3-format: [http://downloads.bbc.co.uk/rmhttp/downloadtrial/worldservice/documentaryarchive/documentaryarchive_20060727-1000_40_st.mp3]</ref> == Biovåpenanlegg på Vozrozjdenija == {{detaljar|Vozrozjdenija}} I [[1948]] opna eit topphemmeleg [[Sovjetunionen|sovjetisk]] laboratorium for [[biologiske våpen]] på øya [[Vozrozjdenija]] midt i Aralsjøen (i dag eit [[omstridd område]] mellom Kasakhastan og Usbekistan). Ein kjenner enno ikkje til den eksakte historia, funksjonane og den noverande statusen til anlegget. Anlegget vart forlate i 1992 etter oppløysinga av [[Sovjetunionen]]. Vitskaplege ekspedisjonar til øya viste at det hadde vore testa og seinare lagra biologiske våpen her. I 2002 organiserte forskarar frå USA og Usbekistan ein operasjon for å nøytralisere ti stader der det var gravlagd våpen med [[miltbrann]]sporer. I følgje kasakhstanske styresmakter vart alle nedgravingsstadene reinsa.<ref>{{kjelde www |tittel = Kazakhstan: Vozrozhdeniya Anthrax Burial Sites Destroyed |url = http://www.nti.org/d_newswire/issues/newswires/2002_11_20.html |format = HTML |forlag = Khabar Television/BBC Monitoring |dato = 5. sep. 2006 |vitja = 5. sep. 2006 }}</ref> == Utviklinga av Aralsjøen == [[Ergasj Sjaismatov]], visestatsminister i Usbekistan, annonserte i august 2006 at den usbekistanske regjeringa i lag med eit internasjonalt konsortium av det statseigde [[Uzbekneftegaz]], [[LUKoil]], [[Petronas]], [[Korea National Oil Corporation]] og [[China National Petroleum Corporation]] hadde signert ein produksjonsavtale for å leite etter og utvikle olje- og gassfelt i Aralsjøen.<ref name=GAS>[https://web.archive.org/web/20070312235420/http://www.itar-tass.com/eng/level2.html?NewsID=10748305&PageNum=0 Internasjonalt konsortium leitar etter olje i Uralsjøen] ITAR-Tass</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Aral Sea|Aral Sea]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. januar 2008.'' {{refslutt}} == Litteratur == * Micklin, Philip. The Aral Sea Disaster. Annual Review of Earth and Planetary Sciences. 2007. Volume 35, s.&nbsp;47–72. http://arjournals.annualreviews.org/doi/pdf/10.1146/annurev.earth.35.031306.140120 * Bissell, Tom. «Eternal Winter: Lessons of the Aral Sea Disaster». Harper's, April 2002, s.&nbsp;41–56. * Bissell, Tom. «Chasing The Sea: Lost Among the Ghosts of Empire in Central Asia». Vintage Departures, October 2004. * Ellis, William S. «A Soviet Sea Lies Dying». National Geographic, February 1990, s.&nbsp;73–93. * Ferguson, Rob. «The Devil and the Disappearing Sea». Vancouver, Canada: Raincoast Books,2003. * Glazovsky, Nikita F. 1995. "The Aral Sea Basin" in Kasperson, Jeanne, Roger Kasperson, and B.L. Turner, ed. Regions at Risk: Comparisons of Threatened Environments (New York: United Nations University Press, 1995) p.&nbsp;92. * {{artikkelkjelde| forfattar=Bendhun F. og Renard Ph.|utgjevingsår=2004|tittel= Indirect estimation of groundwater inflows into the Aral sea via a coupled water and salt mass balance model|publikasjon= Journal of Marine Systems|bind= 47|side= 35-50}} [http://www1.unine.ch/chyn/php/publica_detail.php?id=560 Samandrag på nett] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080214062216/http://www1.unine.ch/chyn/php/publica_detail.php?id=560 |date=2008-02-14 }} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Aral Sea}} * [http://www.aralseainfo.com/ Kart over og informasjon om Aralsjøen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070427214917/http://www.aralseainfo.com/ |date=2007-04-27 }} * [http://www.worldbank.org.kz/external/projects/main?pagePK=64283627&piPK=73230&theSitePK=361869&menuPK=361902&Projectid=P046045 Kasakhstan og Verdsbanken sitt forsøk på å redde Aralsjøen], 14. desember 2006 * [http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/3846843.stm BBC-artikkel av David Shukman om den høge kreftraten i Muynak i Usbekistan, 29. juni 2004] * [http://www.newscientist.com/news/news.jsp?id=ns99993947 Artikkel i New Scientist 21. juli 2003] * [http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/3218961.stm Artikkel på BBC om den planlagde demninga 29. oktober 2003] * [http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/6538073.stm BBC-artikkel om lånet frå Verdsbanken, 9. april 2007] * [http://www.ecoworld.com/Home/Articles2.cfm?TID=378 EcoWorld-artikkel "Arctic to Aral", 6. november 2005] * [http://visibleearth.nasa.gov/search.php?q=aral Satellittbilete av Aralsjøen på Visible Earth] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070311090542/http://visibleearth.nasa.gov/search.php?q=aral |date=2007-03-11 }} * [http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=5108 Earth Observatory: Vozrozjdenija vert landfast] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080929040749/http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=5108 |date=2008-09-29 }} * [http://earthshots.usgs.gov/Aral/Aral Earthshots: Satellittbilete av miljøendringane] - U.S. Geological Survey * [http://www.cnn.com/WORLD/asiapcf/9906/21/anthrax.island/ Miltbrannfaren ved Aralsjøen på cnn.com] * [http://na.unep.net/digital_atlas2/webatlas.php?id=11 Atlas over miljøendringane våre] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081030120955/http://na.unep.net/digital_atlas2/webatlas.php?id=11 |date=2008-10-30 }} - SN sitt miljøprogram * http://www.kazakhstanlive.com {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080703204138/http://www.kazakhstanlive.com/ |date=2008-07-03 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Endorheiske innsjøar i Asia]] [[Kategori:Innsjøar i Kasakhstan]] [[Kategori:Usbekisk geografi]] [[Kategori:Saltsjøar]] [[Kategori:Innskrumpa innsjøar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2015]] hfhgtkwl8ylc1dkcbj6tqfm55gay2as 3684065 3684058 2026-11-13T10:05:34Z Lexihd 159738 /* Noverande situasjon */ Fixed grammar 3684065 wikitext text/x-wiki {{Infoboks innsjø |namn = Aralsjøen |andre namn=[[kasakhisk]] Арал теңізі, ''Aral tengizi''<br/>[[usbekisk]] ''Orol dengizi''<br/>[[russisk]] Аральскοе мοре<br/>[[tadsjikisk]]/[[persisk]] ''Daryocha-i Khorazm'' |kart =Aral map.png |karttekst =Kart over Aralsjøen frå om lag 1960. Landa som delvis ligg i nedslagsfeltet er merkt med gult. |koordinatar = {{koord|45|N|60|E||vising=pålinje,tittel}} |type = [[Endorheisk]] |tilsig = [[Amu-Darja]], [[Syr-Darja]] |tilknytta_land =[[Kasakhstan]], [[Usbekistan]], [[Turkmenistan]], [[Tadsjikistan]], [[Afghanistan]] |areal = 17&nbsp;160 km² (2004),<br />28&nbsp;687 km² (1998)<br />68&nbsp;000 km² (1960) |byar = [[Aral]] }} '''Aralsjøen''' er ein [[endorheisk]] innsjø i [[Sentral-Asia]]. Han ligg mellom [[Kasakhstan]] i nord og [[Karakalpakstan]], ein autonom region i [[Usbekistan]], i sør. Namnet tyder om lag «Sjøen med øyane» og refererer til dei meir enn 1&nbsp;500 øyane som er, eller var, i innsjøen. Sidan 1960-åra har Aralsjøen krympa sidan elvane som renn ut i han ([[Amu-Darja]] og [[Syr-Darja]]) i stor grad vart kanaliserte og nytta til [[kunstig vatning]] av [[Sovjetunionen]]. I 2007 var innsjøen berre 10 % av den opphavlege storleiken og saltinnhaldet hadde auka nesten fem gonger, noko som har tatt livet av det meste av det naturlege plante- og dyrelivet. Aralsjøen er òg kraftig forureina som følgje av våpentesting, [[industri]] og avrenning frå gjødsling. == Økologiske problem == [[Fil:Aral Sea Continues to Shrink, August 2009.jpg|mini|venstre|Aralsjøen i 2009. Han hadde no krympa til godt under halve arealet han hadde hatt femti år tidlegare.]] Det største økologiske problemet til innsjøen er endringane som vart gjort med elvane [[Amu-Darja]] og [[Syr-Darja]] for at dei skulle nyttast til [[kunstig vatning]]. Som følgje av dette har vassnivået i Aralsjøen minka dramatisk dei siste femti åra. Dette har ført til store økologiske og økonomiske problem for sjøen og området rundt. I tillegg har rå kloakk vorte dumpa direkte i innsjøen i løpet av dei siste førti åra, noko som har tatt livet av mange lokale fiskeartar. === Historie === [[Fil:AralSeaAug1964-keyhole.jpg|mini|Aralsjøen sett frå rommet i august 1964]] [[Fil:Aral sea 1985 from STS.jpg|mini|Aralsjøen sett frå rommet i august 1985]] I [[1918]] avgjorde den russiske regjeringa at dei to elvane som renn ut i Aralsjøen, Amu-Darja i sør og Syr-Darja i nordaust, skulle nyttast til å vatne ørkenen rundt innsjøen, slik at ein kunne dyrke [[ris]], [[melon]]ar, [[korn]] og [[bomull]]. Dette vart til slutt ein realitet og i dag er Usbekistan ein av dei største eksportørane av bomull i verda.<ref>http://www.cotton.org/econ/cropinfo/cropdata/rankings.cfm</ref>) Utbygginga av kanalen starta på stor skala i 1940-åra. Mange av kanalane var dårleg bygd og vatnet lak ofte anten ut eller fordampa. Frå [[Qaraqumkanalen]], den største i Sentral-Asia, gjekk kanskje 30–75 % av vatnet til spille. I dag er berre 12 % av den totale lengda til kanalane i Usbekistan vasstette. I 1960 vart mellom 20 og 60 kubikkilometer med vatn ført til landområda rundt i staden for til Aralsjøen. Dermed byrja vassnivået i Aralsjøen å søkke. Frå 1961 til 1970 fall nivået med om lag 20&nbsp;cm i året, men i 1970-åra vart dette nesten tredobla til 50–60&nbsp;cm per år. I 1980-åra auka dette ytterlegare til 80–90&nbsp;cm kvart år. Mengda av vatn som vart ført bort frå elvane dobla seg mellom 1960 og 2000 og samstundes dobla bomullsproduksjonen i same perioden. Uttørkinga av innsjøen kom ikkje overraskande på sovjetarane, og dei hadde forventa at det skulle skje lenge før. Sovjetunionen rekna Aral for å vere «naturen sin feil» og ein sovjetisk ingeniør sa i 1968 at det var «opplagt at fordampinga frå Aralsjøen ikkje var mogeleg å unngå»<ref>Bissell, Tom. "Eternal Winter: Lessons of the Aral Sea Disaster". Harper's, april 2002, s. 41–56.</ref> === Noverande situasjon === [[Fil:AralSea ComparisonApr2005-06.jpg|mini|Samanlikning av Nord-Aralsjøen før (under) og etter (over) bygginga av [[Kokaraldiken]].]] [[Fil:AralShip.jpg|mini|Forlatne skip nær [[Aral]] i [[Kasakhstan]]]] [[Fil:AralskHarbor.jpg|mini|Ei tidlegare hamn i byen [[Aral]]]] [[File:Aral Sea.gif|mini|Animasjon av utviklinga til arealet av sjøen 1960–2014]] Overflatearealet av Aralsjøen minka med om lag 60 % og volumet med heile 80 %. I 1960 var Aralsjøen den fjerde største innsjøen i verda med eit areal på om lag 68&nbsp;000&nbsp;km² og eit volum på 1&nbsp;100&nbsp;km³. I 1990 hadde arealet fall til 28&nbsp;687&nbsp;km² og var no den åttande største i verda. I same perioden hadde [[salinitet]]en endra seg med frå om lag 10 g/l til om lag 45 g/l. I 2004 var overflatearealet til Aralsjøen berre 17&nbsp;160&nbsp;km², 25 % av den opphavlege storleiken, og innsjøen held framleis på å tørke inn. Nyleg vart det oppdaga at innsjøen fekk vatn frå undergrunnskjelder, men dette vil ikkje vere nok til å stoppe uttørkinga. Innstrøyminga på 4 milliardar kubikkmeter vatn kvart år er større enn tidlegare estimat. Dette grunnvatnet har opphavet sitt i fjella [[Pamirfjella|Pamir]] og [[Tian Shan]] og renn gjennom geologiske lag i ei brotsone på botn av Aralsjøen. I 1987 vart innsjøen delt inn i to innsjøar. Nord-Aralsjøen (den minste av dei) og Sør-Aralsjøen (den største). Ein kunstig kanal vart greve ut mellom dei, men denne kanalen forsvann i 1999 då vassnivået framleis sokk. I 2003 vart Sør-Aralsjøen vidare delt inn i ein austleg og ein vestleg del. Fordampinga i den nordlege delen av Araljsjøen har i det siste delvis vorte reversert. Det er starta prosjekt for å delvis gjenopprette vassnivået i Nord-Aralsjøen. Vatningsanlegga i Syr-Darja er reparert og gjort betre for å auke vasstraumen. I oktober 2003 annonserte den kasakhstanske regjeringa ein plan om å byggje ein betongdemning ([[Kokaraldiken]]) mellom dei to halvdelane av Aralsjøen. Demninga stod ferdig i august 2005 og sidan den gong har vassnivået i Nord-Aralsjøen stige og saliniteten har minka igjen. I 2006 vart det registrert at vassnviået auka raskare enn venta.<ref name="reclaim">{{Citation |title=Aralsjøen vender tilbake |url=http://www.iht.com/articles/2006/04/05/news/sea.php |accessdate=2007-03-10 |archive-date=2007-03-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070310152051/http://www.iht.com/articles/2006/04/05/news/sea.php }}</ref> Vassnivået steig frå botnnivået på 30 m til 38 meter og vil truleg nå 42 meter som vert rekna som levedyktig.<ref>Ilan Greenberg: ''As a Sea Rises, So Do Hopes for Fish, Jobs and Riches'' The New York Times, 6. april 2006 [https://www.nytimes.com/2006/04/06/world/asia/06aral.html?_r=1&oref=slogin]</ref> Fiskebestanden har auka så pass at det er økonomisk å drive fangst på han igjen. I 2006 vart det eksport fisk frå Nord-Aralsjøen så langt bort som Ukraina. Det auka vassnivået førte òg til auke i regnskyer og påverka truleg mikroklimaet i området.<ref>[http://www.worldbank.org.kz/WBSITE/EXTERNAL/COUNTRIES/ECAEXT/KAZAKHSTANEXTN/0,,contentMDK:20976904~pagePK:141137~piPK:141127~theSitePK:361869,00.html Mirakuløs fangst i Nord-Aralsjøen]</ref> Sjøen låg ei stund 100&nbsp;km frå den tidlegare hamnebyen [[Aralsk]] men er i dag berre 25&nbsp;km unna. Det er planar om å byggje ein ny kanal for å knyte Aralsk til innsjøen igjen. Konstruksjonen skal byrje i 2009 og ein håpar at avstanden frå innsjøen til byen då berre skal vere 6&nbsp;km. Ei ny demning, finansiert med eit lån til Kasakhstan frå [[Verdsbanken]], vil òg starte i 2009.<ref>[https://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=17634] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080830072856/http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=17634 |date=2008-08-30 }} slik at Nord-Aralsjøen kan utvidast til den tidlegare hamnebyen Heralsk.[http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/europe/article1975079.ece "The return of the sea"], Times Online, 23. juni 2007</ref> Sør-Aralsjøen, som ligg i det fattigare Usbekistan, har stort sett vorte overlate til seg sjølv. Prosjekta i nord har derimot gjeve håp for den sørlege delen òg. Ei sluse i diken vert stundom opna for å sleppe ut overskotsvatn i den nesten uttørka Sør-Aralsjøen.<ref>[http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/COUNTRIES/ECAEXT/0,,contentMDK:20633813~menuPK:258604~pagePK:146736~piPK:226340~theSitePK:258599,00.html Redd eit hjørne av Aralsjøen]</ref> Det har vore diskusjonar om ein skal byggje ein ny kanal mellom dei to delane av Aralsjøen<ref name=reclaim/>, men mangel på politisk vilje har ikkje ført til noko meir så langt. Usbekistan har så langt ikkje hatt ønske om å gjere endringar i Amu-Darja, sidan ho gjev mykje vatn til bomullsproduksjonen, og har heller ytra at dei vil leite etter olje i dei opptørka områda i Sør-Aralsjøen.<ref name="timesonline1975079">[http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/europe/article1975079.ece The return of the sea], Times Online, 23. juni 2007</ref> Dei store saltslettene<ref>Godwin O.&nbsp;P. Obasi, [http://www.wmo.int/web/Press/SG230E.pdf Utfordringar og mogelegheiter i handsaming av vassressursar], [[Verdas meteorologiorganisasjon]] , 11. februar 2003</ref><ref>[http://concise.britannica.com/ebc/article-9355673/Aral-Sea Aralsjøen på Encyclopædia Britannica], 2007. Britannica Concise Encyclopedia. 5 feb. 2007</ref> som tidlegare dekte botn av innsjøen produserer i dag stundom [[støvstorm]],<ref>[https://earth.jsc.nasa.gov/EarthObservatory/Dust_Storm,_Aral_Sea.htm Støvstorm i Aralsjøen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120604231514/http://earth.jsc.nasa.gov/EarthObservatory/Dust_Storm,_Aral_Sea.htm |date=2012-06-04 }}, [[NASA Earth Observatory]] 30. juni 2001</ref> og har gjort vintrane kaldare og somrane varmare.<ref>Phillip Whish-Wilson, [http://www.jcu.edu.au/jrtph/vol/v01whish.pdf Aralsjøen, ein miljømessig helserisiko], Journal of Rural and Remote Environmental Health, Vol. 1, No. 2 (2002)</ref> Ein har prøvd å dempe desse effektane med å plante vegetasjon på den tidlegare sjøbotnen. I Nord-Aralsjøen har det auka vassnivå delvis moderert desse effektane i enkelte område og om våren er det no igjen periodar med regn, som ein lenge var utan då vassnivået var lågare.<ref name=timesonline1975079/> Sommaren 2003 krympa Sør-Aralsjøen raskare enn venta. I dei djupaste delane av innsjøen er botnvatnet saltare enn det i toppen og det blandar seg ikkje. Dermed vert berre det øvre nivået av innsjøen oppvarma om sommaren og det fordampar raskare enn om vatnet hadde vorte meir blanda. Basert på nylege data kjem den vestlege delen av Sør-Aralsjøen til å forsvinne heilt innan 15 år, medan den austlege delen kanskje aldri heilt kjem til å forsvinne slik tilhøva er i dag. [[Økosystem]]et i Aralsjøen og [[elvedelta]]ene som gav han vatn er neste øydelagd, ikkje minst på grunn av det høge saltinnhaldet. Dei store slettene som innsjøen har etterlate er dekte med salt og giftige kjemikaliar, som vert ført opp i lufta med vinden som giftig støv som spreier seg til dei omliggande områda. Området rundt Aralsjøen er kraftig forureina og folk som bur i området lid av mangel på ferskvatn og andre helseproblem, inkludert auka tilfelle av [[kreft]] og [[lungesjukdom]]ar. Avlingar i regionen vert øydelagd av salt som fell ned på dei og jorda dei veks i. Byen [[Moynaq]] i Usbekistan hadde i travel hamn og ein fiskeindustri med om lag 60&nbsp;000 tilsette. I dag ligg byen mange kilometer frå innsjøen. Fiskebåtane ligg spreidd rundt om på det tørre landet og mange har stått her i 20 år. Det einaste større fiskeselskapet igjen i området får fiske sin importert frå [[Austersjøen]], som ligg tusenvis av kilometer unna. === Mogeleg løysingar === Mange forskjellige løysingar til dei forskjellige problema er foreslått gjennom åra. Av desse finn ein mellom anna: * Betre kvaliteten til vatningskanalane. * Byggje [[avsalting]]sverk. * Gje bøndene avgifter for å nytte vatnet i elvane. * Nytte alternative bomullsartar som krev mindre vatn. * Nytte færre kjemikaliar på bomullen. * Omleie vatnet frå elvane [[Volga]], [[Ob]] og [[Irtysj]]. Dette ville ha ført vassnivået i Aralsjøen tilbake til slik han var for 20-30 år sidan og koste 180-350 milliardar kroner.<ref name=ecoworld>[http://www.ecoworld.com/Home/Articles2.cfm?TID=354 Ecoworld: RELEASE THE RIVERS Let the Volga & Ob Refill the Aral Sea]</ref> I januar 1994 signerte [[Kasakhstan]], [[Usbekistan]], [[Turkmenistan]], [[Tadsjikistan]] og [[Kirgisistan]] ein avtale som forplikta dei til å gje 1 % av statsbudsjetta deira til å betre tilhøva i innsjøen. I 2006 førte lån frå Verdsbanken til prosjekt i Nord-Aralsjøen som gav uventa gode resultat.<ref name="A Witch's Brew">BBC dokumentaren «A Witch's Brew», del 2, [http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/documentary_archive/5218248.stm], program i mp3-format: [http://downloads.bbc.co.uk/rmhttp/downloadtrial/worldservice/documentaryarchive/documentaryarchive_20060727-1000_40_st.mp3]</ref> == Biovåpenanlegg på Vozrozjdenija == {{detaljar|Vozrozjdenija}} I [[1948]] opna eit topphemmeleg [[Sovjetunionen|sovjetisk]] laboratorium for [[biologiske våpen]] på øya [[Vozrozjdenija]] midt i Aralsjøen (i dag eit [[omstridd område]] mellom Kasakhastan og Usbekistan). Ein kjenner enno ikkje til den eksakte historia, funksjonane og den noverande statusen til anlegget. Anlegget vart forlate i 1992 etter oppløysinga av [[Sovjetunionen]]. Vitskaplege ekspedisjonar til øya viste at det hadde vore testa og seinare lagra biologiske våpen her. I 2002 organiserte forskarar frå USA og Usbekistan ein operasjon for å nøytralisere ti stader der det var gravlagd våpen med [[miltbrann]]sporer. I følgje kasakhstanske styresmakter vart alle nedgravingsstadene reinsa.<ref>{{kjelde www |tittel = Kazakhstan: Vozrozhdeniya Anthrax Burial Sites Destroyed |url = http://www.nti.org/d_newswire/issues/newswires/2002_11_20.html |format = HTML |forlag = Khabar Television/BBC Monitoring |dato = 5. sep. 2006 |vitja = 5. sep. 2006 }}</ref> == Utviklinga av Aralsjøen == [[Ergasj Sjaismatov]], visestatsminister i Usbekistan, annonserte i august 2006 at den usbekistanske regjeringa i lag med eit internasjonalt konsortium av det statseigde [[Uzbekneftegaz]], [[LUKoil]], [[Petronas]], [[Korea National Oil Corporation]] og [[China National Petroleum Corporation]] hadde signert ein produksjonsavtale for å leite etter og utvikle olje- og gassfelt i Aralsjøen.<ref name=GAS>[https://web.archive.org/web/20070312235420/http://www.itar-tass.com/eng/level2.html?NewsID=10748305&PageNum=0 Internasjonalt konsortium leitar etter olje i Uralsjøen] ITAR-Tass</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Aral Sea|Aral Sea]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. januar 2008.'' {{refslutt}} == Litteratur == * Micklin, Philip. The Aral Sea Disaster. Annual Review of Earth and Planetary Sciences. 2007. Volume 35, s.&nbsp;47–72. http://arjournals.annualreviews.org/doi/pdf/10.1146/annurev.earth.35.031306.140120 * Bissell, Tom. «Eternal Winter: Lessons of the Aral Sea Disaster». Harper's, April 2002, s.&nbsp;41–56. * Bissell, Tom. «Chasing The Sea: Lost Among the Ghosts of Empire in Central Asia». Vintage Departures, October 2004. * Ellis, William S. «A Soviet Sea Lies Dying». National Geographic, February 1990, s.&nbsp;73–93. * Ferguson, Rob. «The Devil and the Disappearing Sea». Vancouver, Canada: Raincoast Books,2003. * Glazovsky, Nikita F. 1995. "The Aral Sea Basin" in Kasperson, Jeanne, Roger Kasperson, and B.L. Turner, ed. Regions at Risk: Comparisons of Threatened Environments (New York: United Nations University Press, 1995) p.&nbsp;92. * {{artikkelkjelde| forfattar=Bendhun F. og Renard Ph.|utgjevingsår=2004|tittel= Indirect estimation of groundwater inflows into the Aral sea via a coupled water and salt mass balance model|publikasjon= Journal of Marine Systems|bind= 47|side= 35-50}} [http://www1.unine.ch/chyn/php/publica_detail.php?id=560 Samandrag på nett] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080214062216/http://www1.unine.ch/chyn/php/publica_detail.php?id=560 |date=2008-02-14 }} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Aral Sea}} * [http://www.aralseainfo.com/ Kart over og informasjon om Aralsjøen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070427214917/http://www.aralseainfo.com/ |date=2007-04-27 }} * [http://www.worldbank.org.kz/external/projects/main?pagePK=64283627&piPK=73230&theSitePK=361869&menuPK=361902&Projectid=P046045 Kasakhstan og Verdsbanken sitt forsøk på å redde Aralsjøen], 14. desember 2006 * [http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/3846843.stm BBC-artikkel av David Shukman om den høge kreftraten i Muynak i Usbekistan, 29. juni 2004] * [http://www.newscientist.com/news/news.jsp?id=ns99993947 Artikkel i New Scientist 21. juli 2003] * [http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/3218961.stm Artikkel på BBC om den planlagde demninga 29. oktober 2003] * [http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/6538073.stm BBC-artikkel om lånet frå Verdsbanken, 9. april 2007] * [http://www.ecoworld.com/Home/Articles2.cfm?TID=378 EcoWorld-artikkel "Arctic to Aral", 6. november 2005] * [http://visibleearth.nasa.gov/search.php?q=aral Satellittbilete av Aralsjøen på Visible Earth] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070311090542/http://visibleearth.nasa.gov/search.php?q=aral |date=2007-03-11 }} * [http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=5108 Earth Observatory: Vozrozjdenija vert landfast] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080929040749/http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=5108 |date=2008-09-29 }} * [http://earthshots.usgs.gov/Aral/Aral Earthshots: Satellittbilete av miljøendringane] - U.S. Geological Survey * [http://www.cnn.com/WORLD/asiapcf/9906/21/anthrax.island/ Miltbrannfaren ved Aralsjøen på cnn.com] * [http://na.unep.net/digital_atlas2/webatlas.php?id=11 Atlas over miljøendringane våre] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081030120955/http://na.unep.net/digital_atlas2/webatlas.php?id=11 |date=2008-10-30 }} - SN sitt miljøprogram * http://www.kazakhstanlive.com {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080703204138/http://www.kazakhstanlive.com/ |date=2008-07-03 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Endorheiske innsjøar i Asia]] [[Kategori:Innsjøar i Kasakhstan]] [[Kategori:Usbekisk geografi]] [[Kategori:Saltsjøar]] [[Kategori:Innskrumpa innsjøar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2015]] mbc1lkpk95e77m79mic42l6tvovos6r Viersporv 0 84797 3684031 3346125 2026-11-12T16:40:48Z Roarjo 183 nytt vitskapleg namn 3684031 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Kashiradaka-01.jpg | bilettekst = Viersporv, hannfugl | status_noreg = CR | slekt = Schoeniclus | art = rusticus }} '''Viersporv''' (''Schoeniclus rusticus'') er ein [[fugl]] i [[busksporvfamilien]] som lever i fuktige habitat i den nordlege barskogregionen frå [[Skandinavia]] i vest til [[Anadyr]] og [[Kamtsjatkahalvøya]] i aust. Arten er relativt ny i [[Noreg]], men storeiken på populasjonen er sterkt minkande og arten er derfor klassifisert som nasjonalt kritisk truga.<ref name =rliste21/> == Skildring == [[Fil:Vierspurv hann og hunn 2.png|mini|venstre|Viersporv, vaksen hann og hofugl{{foto|Kjetil Hansen}}]] [[Fil:Emberiza rustica habitat 3.JPG|mini|venstre|Habitat for viersporvar i Hedmark{{foto|Kjetil Hansen}}]] Viersporvar har kroppslengd på 13-14,5 cm, omtrent som [[sivsporv]]en. Kroppsvekta er ca. 16-24 gram. Vaksne hannar er umiskjennelege med sitt svarte hovud, kraftige, kvite augebrynstripe, eit breitt, rustbrunt bryst og nakkeband, og dessutan svarte øyredekkarar med ein tydeleg markert kvit flekk. <!-- Unge hannar, 2K-fuglar, liknar vaksne hannar, men har mangelfullt utfarga øyredekkarar med mykje brunnyanser og har gjerne, men ikkje alltid, mindre utvikla brystband.--> Hoene er meir nøytralt farga i brunt, og skiljast frå sivsporv på rustbrunt bryst og nakkeband, ustreka, rustbrun overgump, rustbrune kroppssider, heilt kvit buk, kvite vengband, rosa undernebb og rosaaktige bein. === Habitat === I kjernebestanden frå [[Finland]] og austover kan arten treffast i nær sagt alt slags fuktig barblandingsskog i tilknyting til myr, men tettleiken er størst på grandominerte myrar. I [[Hedmark]] og sør i [[Sverige]] har arten viktigaste hekkemiljø knytt til tett, lauvrik sumpgranskog langs stilleflytande vassdrag i myrlendt terreng. Typisk er skogbotn med vatn ståande mellom tuene store delar av hekketida. Beverdammar utgjer ein betydeleg del av habitata i dei delane av utbreiingsområdet til arten som ligg lengst sørvest i Noreg. Arten finst sjeldan over 600 meter over havet. === Føde === Viersporvar er hovudsakleg frøetarar, men i hekketida et dei òg insekt og edderkoppdyr. Virvellause dyr knytet til vatn synest å vere viktig. Ungane blir mata med blant anna [[sommarfugl]][[larve|larvar]], [[mygg]] og [[plantekvefsar]]. Viersporven søkjer mest føde på bakken.<ref name="copete"/> === Trekk og overvintring === I motsetnad til dei fleste andre artar som trekkjer sørover om hausten frå Skandinavia, trekker viersporven austover. Overvintringsområdet er hovudsakleg [[Japan]], men òg søraustlege [[Kina]] og [[Koreahalvøya]].<ref name="dale"/> === Utvikling av populasjonar og status === Arten har nyleg innvandra frå aust frå eit utbreiingsområde som i 1880 stod halvveges inn i Finland, og som nokre tiår seinare hadde nådd [[Jämtland]] i Midt-Sverige. Første hekkefunn i Noreg vart gjort så seint som i 1960. I Noreg og i Sør-Sverige, var truleg bestanden på topp på 1980- og 1990-talet, men etter ca. tusenårsskiftet har arten gått kraftig tilbake over heile [[Fennoskandia]]. Statusen til arten i [[Russland]], der størstedelen av hekkepopulasjonen finst, er uklår.<ref name="dale"/> I Finland har viersporvbestanden gått kraftig attende etter ca. 1945. Bestanden var i 2012 redusert med ca. 70 % målt mot storleiken i 1980. I Sverige er òg bestanden markert redusert etter tusenårsskiftet. I Noreg var populasjonen estimert til mellom 100 og 500 hekkande par i 1994.<ref name="copete"/> Per 2011 er storleiken estimert til 15-20 par i Hedmark.<ref name="fylkesmannen"/> Det blei ikkje registrert observasjonar av arten i [[Artsobservasjoner]] i 2015.<ref name="artobs"/> Ein trur forklaringar for den store reduksjon i populasjonen i Fennoskandia kan søkjast i omstende ved trekk- og overvintringsområda.<ref name="dale"/> Globalt trur ein at populasjonen av viersporv har minka med 75 til 87 % i perioden 1984 til 2014. Ein ser dette i samanheng med ulovleg fangst på [[sibirsporv]] i Kina.<ref name="copete"/> Sibirsporven er klassifisert som globalt sterkt truga, EN, mens viersporv framleis er klassifisert som livskraftig, LC av [[IUCN]].<ref name="bli"/> == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Vierspurv|Vierspurv]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 20. juni 2016.'' </div> ;Referansar {{reflist|2|refs= <ref name=rliste21>Stokke BG, Dale S, Lislevand T, Jacobsen K-O, Strøm H og Solvang R (2021, 24. november). ''[https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28882 Fugler: Vurdering av vierspurv Emberiza rustica for Norge].'' Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Henta 25. november 2021</ref> <ref name="copete">Copete, J.L., Garcia, E.F.J. & Sharpe, C.J. (2016). ''[http://www.hbw.com/node/61884 Rustic Bunting (Emberiza rustica)]'' I: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (red.) (2016). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Henta den 20. juni 2016</ref> <ref name="bli">[[BirdLife International]] (2016) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/species/factsheet/22720960 Emberiza rustica]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 20. juni 2016</ref> <ref name="fylkesmannen">[https://www.fylkesmannen.no/Hedmark/Miljo-og-klima/Naturforvaltning/Hedmarksarter1/Vierspurv/ Vierspurv - informasjonsside] Fylkesmannen i Hedmark, 20. fenruar 2016. Henta 20. juni 2016</ref> <ref name="artobs">Søk på [http://artsobservasjoner.no/fugler/ artsobservasjoner.no] den 20. juni 2016</ref> <ref name="dale">Dale, Svein, Hansen, K., ''[http://www.birdlife.fi/ornisfennica/pdf/2013/of_90_193-202.pdf Population decline in the Rustic Bunting Emberiza rustica in Norway]'', Ornis Fennica 90:193–202. 2013</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Category:Emberiza rustica}} [[kategori:busksporvfamilien]] [[Kategori:Fuglar i Noreg]] 0dixbemfw1k8pgzeqrwx2noge4w26qs Dvergsporv 0 84800 3684029 3348811 2026-11-12T16:35:36Z Roarjo 183 nytt vitskapleg namn 3684029 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | status_noreg=vu | status_noreg_kjelde = <ref name=rlFakta/> | kart = EmberizaPusillaIUCN.svg | karttekst = Utbreiing<div align="left";> {{legend|#00FF00|Berre hekking}} {{legend|#007FFF|Overvintring | slekt = Schoeniclus }} '''Dvergsporv''' (''Schoeniclus pusillus'') er ein liten [[fugl]] og medlem i [[busksporvfamilien]]. Han hekkar i nordlege [[Eurasia]] frå [[Finnmark]] til [[stillehavskysten]], og overvintrar i sørlege [[Asia]]. == Skildring == Dvergsporven måler 12–14 cm i kroppslengde. Han har ein kraftig stripa brun rygg og kvit underside med fine mørke striper. Med kastanjefarga andlet og kvite mustasjestripe liknar han ei lita [[sivsporv]]hoe, men har svarte kronestriper, ein kvit augering og ein fin mørk kant på baksida av kastanjekinna. Kjønna er like. [[Fuglelæte|Lætet]] er ein særegen ''zik'', og songen er eit rullande ''siroo-sir-sir-siroo''. Denne vesle sporvearten hekkar over [[taiga]]en lengst nordaust i Europa og nordlege [[Sibir]] til det russiske fjerne austen, der finst han så langt nord som ved utlaupet av elva [[Indigirka]], og vidare aust til [[Kolymabukta]] og [[Anadyrbukta]]. Sørgrensa er nordlegaste [[Mongolia]]. Han er ein [[trekkfugl]] og overvintrar i subtropane i [[Nord-India]], [[Sør-Kina]] og dei nordlege delane av [[Søraust-Asia]]. Fuglane blir verande i vinterkvarteret ganske lenge; trekket nordover føregår frå mars til mai månader. Dvergsporv er ein sjeldan streiffugl til Vest-Europa. Denne arten er tilpasningsdyktig; i fjella i [[Bhutan]], til dømes, der eit lite tal overvintrar, finst han typisk i eit jordbrukshabitat, for det meste mellom 1000 og 2000 moh. Han hekkar i open barskog, ofte med litt bjørk eller selje. Føda består av frø, eller når dei matar ungar, insekt. Han er ein vanleg og vidt utbreidd art og blir ikkje rekna som trua på [[IUCN]] si raudliste. [[File:Emberiza_pusilla_MHNT.ZOO.2010.11.218.jpg|mini|Dvergsporv-egg]] ;Utbreiing i Noreg Dvergsporv er ein regelmessig, men fåtalig hekkefugl i [[Finnmark]].<ref name=fatlas/> Det er estimert at mellom 30 og 100 individ hekkar i den austlege delen av Finnmark. Han er elles ein streiffugl i alle landsdeler utanom hekketida, særleg i september og oktober. Eit fleirtal av streiffuglane er registrerte i [[Rogaland]].<ref name="aobs"/> Han er lista i kategorien ''sårbar'' (VU) på [[den norske raudlista for artar]].<ref name=rliste21/> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Little bunting|Little bunting]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. desember 2021.'' * Copete, J.L. (2020). ''Little Bunting (Emberiza pusilla), version 1.0.'' I Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, og E. de Juana, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.litbun.01 {{refslutt}} ;Referansar {{reflist|2|refs= <ref name=rliste21>Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R, Stokke BG og Strøm H (2021, 24. november). ''[https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/8392 Fugler: Vurdering av dvergspurv Emberiza pusilla for Norge].'' Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Henta 14. desember 2021</ref> <ref name=rlFakta>Artsdatabanken ''[https://artsdatabanken.no/Taxon/Emberiza_pusilla/4204 Raudliste faktaark dvergsporv Emberiza pusilla Pallas, 1776]'' Henta 14. desember 2010</ref> <ref name=aobs>{{Cite web| title = Artsobservasjoner - rapportsystem for arter i Norge| accessdate = 14. desember 2021| url = https://artsobservasjoner.no/}}</ref> <ref name=fatlas>Bjørn Frantzen, 1994, ''[https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12577 Artsomtale: Emberiza pusilla – dvergspurv]'', S. 502 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. Henta 14. desember 2021</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} [[Kategori:Streiffuglar i Noreg]] [[Kategori:Busksporvfamilien]] 9dvj67xvjosnq3n600i4ccwlbgqo7sj 3684030 3684029 2026-11-12T16:36:53Z Roarjo 183 3684030 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | status_noreg=vu | status_noreg_kjelde = <ref name=rlFakta/> | kart = EmberizaPusillaIUCN.svg | karttekst = Utbreiing<div align="left";> {{legend|#00FF00|Berre hekking}} {{legend|#007FFF|Overvintring}} | slekt = Schoeniclus }} '''Dvergsporv''' (''Schoeniclus pusillus'') er ein liten [[fugl]] og medlem i [[busksporvfamilien]]. Han hekkar i nordlege [[Eurasia]] frå [[Finnmark]] til [[stillehavskysten]], og overvintrar i sørlege [[Asia]]. == Skildring == Dvergsporven måler 12–14 cm i kroppslengde. Han har ein kraftig stripa brun rygg og kvit underside med fine mørke striper. Med kastanjefarga andlet og kvite mustasjestripe liknar han ei lita [[sivsporv]]hoe, men har svarte kronestriper, ein kvit augering og ein fin mørk kant på baksida av kastanjekinna. Kjønna er like. [[Fuglelæte|Lætet]] er ein særegen ''zik'', og songen er eit rullande ''siroo-sir-sir-siroo''. Denne vesle sporvearten hekkar over [[taiga]]en lengst nordaust i Europa og nordlege [[Sibir]] til det russiske fjerne austen, der finst han så langt nord som ved utlaupet av elva [[Indigirka]], og vidare aust til [[Kolymabukta]] og [[Anadyrbukta]]. Sørgrensa er nordlegaste [[Mongolia]]. Han er ein [[trekkfugl]] og overvintrar i subtropane i [[Nord-India]], [[Sør-Kina]] og dei nordlege delane av [[Søraust-Asia]]. Fuglane blir verande i vinterkvarteret ganske lenge; trekket nordover føregår frå mars til mai månader. Dvergsporv er ein sjeldan streiffugl til Vest-Europa. Denne arten er tilpasningsdyktig; i fjella i [[Bhutan]], til dømes, der eit lite tal overvintrar, finst han typisk i eit jordbrukshabitat, for det meste mellom 1000 og 2000 moh. Han hekkar i open barskog, ofte med litt bjørk eller selje. Føda består av frø, eller når dei matar ungar, insekt. Han er ein vanleg og vidt utbreidd art og blir ikkje rekna som trua på [[IUCN]] si raudliste. [[File:Emberiza_pusilla_MHNT.ZOO.2010.11.218.jpg|mini|Dvergsporv-egg]] ;Utbreiing i Noreg Dvergsporv er ein regelmessig, men fåtalig hekkefugl i [[Finnmark]].<ref name=fatlas/> Det er estimert at mellom 30 og 100 individ hekkar i den austlege delen av Finnmark. Han er elles ein streiffugl i alle landsdeler utanom hekketida, særleg i september og oktober. Eit fleirtal av streiffuglane er registrerte i [[Rogaland]].<ref name="aobs"/> Han er lista i kategorien ''sårbar'' (VU) på [[den norske raudlista for artar]].<ref name=rliste21/> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Little bunting|Little bunting]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. desember 2021.'' * Copete, J.L. (2020). ''Little Bunting (Emberiza pusilla), version 1.0.'' I Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, og E. de Juana, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.litbun.01 {{refslutt}} ;Referansar {{reflist|2|refs= <ref name=rliste21>Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R, Stokke BG og Strøm H (2021, 24. november). ''[https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/8392 Fugler: Vurdering av dvergspurv Emberiza pusilla for Norge].'' Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Henta 14. desember 2021</ref> <ref name=rlFakta>Artsdatabanken ''[https://artsdatabanken.no/Taxon/Emberiza_pusilla/4204 Raudliste faktaark dvergsporv Emberiza pusilla Pallas, 1776]'' Henta 14. desember 2010</ref> <ref name=aobs>{{Cite web| title = Artsobservasjoner - rapportsystem for arter i Norge| accessdate = 14. desember 2021| url = https://artsobservasjoner.no/}}</ref> <ref name=fatlas>Bjørn Frantzen, 1994, ''[https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12577 Artsomtale: Emberiza pusilla – dvergspurv]'', S. 502 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. Henta 14. desember 2021</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} [[Kategori:Streiffuglar i Noreg]] [[Kategori:Busksporvfamilien]] tw7o8tlvncmp8nnttwugzh75453zrc6 3684032 3684030 2026-11-12T16:41:26Z Roarjo 183 3684032 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | status_noreg=vu | status_noreg_kjelde = <ref name=rlFakta/> | kart = EmberizaPusillaIUCN.svg | karttekst = Utbreiing<div align="left";> {{legend|#00FF00|Berre hekking}} {{legend|#007FFF|Overvintring}} | slekt = Schoeniclus | art = pusillus }} '''Dvergsporv''' (''Schoeniclus pusillus'') er ein liten [[fugl]] og medlem i [[busksporvfamilien]]. Han hekkar i nordlege [[Eurasia]] frå [[Finnmark]] til [[stillehavskysten]], og overvintrar i sørlege [[Asia]]. == Skildring == Dvergsporven måler 12–14 cm i kroppslengde. Han har ein kraftig stripa brun rygg og kvit underside med fine mørke striper. Med kastanjefarga andlet og kvite mustasjestripe liknar han ei lita [[sivsporv]]hoe, men har svarte kronestriper, ein kvit augering og ein fin mørk kant på baksida av kastanjekinna. Kjønna er like. [[Fuglelæte|Lætet]] er ein særegen ''zik'', og songen er eit rullande ''siroo-sir-sir-siroo''. Denne vesle sporvearten hekkar over [[taiga]]en lengst nordaust i Europa og nordlege [[Sibir]] til det russiske fjerne austen, der finst han så langt nord som ved utlaupet av elva [[Indigirka]], og vidare aust til [[Kolymabukta]] og [[Anadyrbukta]]. Sørgrensa er nordlegaste [[Mongolia]]. Han er ein [[trekkfugl]] og overvintrar i subtropane i [[Nord-India]], [[Sør-Kina]] og dei nordlege delane av [[Søraust-Asia]]. Fuglane blir verande i vinterkvarteret ganske lenge; trekket nordover føregår frå mars til mai månader. Dvergsporv er ein sjeldan streiffugl til Vest-Europa. Denne arten er tilpasningsdyktig; i fjella i [[Bhutan]], til dømes, der eit lite tal overvintrar, finst han typisk i eit jordbrukshabitat, for det meste mellom 1000 og 2000 moh. Han hekkar i open barskog, ofte med litt bjørk eller selje. Føda består av frø, eller når dei matar ungar, insekt. Han er ein vanleg og vidt utbreidd art og blir ikkje rekna som trua på [[IUCN]] si raudliste. [[File:Emberiza_pusilla_MHNT.ZOO.2010.11.218.jpg|mini|Dvergsporv-egg]] ;Utbreiing i Noreg Dvergsporv er ein regelmessig, men fåtalig hekkefugl i [[Finnmark]].<ref name=fatlas/> Det er estimert at mellom 30 og 100 individ hekkar i den austlege delen av Finnmark. Han er elles ein streiffugl i alle landsdeler utanom hekketida, særleg i september og oktober. Eit fleirtal av streiffuglane er registrerte i [[Rogaland]].<ref name="aobs"/> Han er lista i kategorien ''sårbar'' (VU) på [[den norske raudlista for artar]].<ref name=rliste21/> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Little bunting|Little bunting]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. desember 2021.'' * Copete, J.L. (2020). ''Little Bunting (Emberiza pusilla), version 1.0.'' I Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, og E. de Juana, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.litbun.01 {{refslutt}} ;Referansar {{reflist|2|refs= <ref name=rliste21>Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R, Stokke BG og Strøm H (2021, 24. november). ''[https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/8392 Fugler: Vurdering av dvergspurv Emberiza pusilla for Norge].'' Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Henta 14. desember 2021</ref> <ref name=rlFakta>Artsdatabanken ''[https://artsdatabanken.no/Taxon/Emberiza_pusilla/4204 Raudliste faktaark dvergsporv Emberiza pusilla Pallas, 1776]'' Henta 14. desember 2010</ref> <ref name=aobs>{{Cite web| title = Artsobservasjoner - rapportsystem for arter i Norge| accessdate = 14. desember 2021| url = https://artsobservasjoner.no/}}</ref> <ref name=fatlas>Bjørn Frantzen, 1994, ''[https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12577 Artsomtale: Emberiza pusilla – dvergspurv]'', S. 502 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. Henta 14. desember 2021</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} [[Kategori:Streiffuglar i Noreg]] [[Kategori:Busksporvfamilien]] pf56hcoe66qtuq55e4vmaxlqmqmdqhy Topp ved Isvatnet 0 94295 3684048 3664004 2026-11-13T09:19:25Z Ranveig 39 Henta forklaring frå no:, fjerna slettemerket. 3684048 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fjell | høgd = 1433 | land = Noreg | kommune= [[Suldal kommune|Suldal]] | primærfaktor= 100 }} Ein '''topp ved Isvatnet''' i [[Suldal kommune]] i [[Rogaland]] har ei høgd på 1433 meter over havet,<ref name="NO">{{kilde www |url=https://norgeskart.no/ |tittel=norgeskart.no |utgiver=Statens kartverk}}</ref> og er det 23. høgaste fjellet i fylket av fjella med [[primærfaktor]] på minst 50 meter. Eldre kart oppgav namnet på toppen som Raudberga, men dette blei retta av [[Statens kartverk]] i [[Sentralt stedsnavnregister]] (SSR) i desember 2024. I dag har toppen ikkje noko registrert namn i SSR. Raudberga er ei fjellside (namneobjekttype «berg») noko lenger vest i [[Kvanndalen]].<ref name="NO"/> Det er ikkje kjent noko lokalt namn på toppen på 1433 moh.<ref>{{kilde www |url=https://lokalnamn.no |tittel=lokalnamn.no |utgiver=Egil Sølvberg |besøksdato=2026-08-06}}</ref> == Sjå òg == * [[Fjell i Rogaland]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjell i Suldal]] opzybvvnqzhv334nsn9jsi3wi98fh68 Busksporvar 0 102640 3684028 2995511 2026-11-12T16:31:38Z Roarjo 183 Endra omdirigeringsmål frå [[Emberiza]] til [[Busksporvfamilien]] 3684028 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER[[Busksporvfamilien]] 9ump7f9ryiy8plldvsw75loh75cqov1 Arne Åse 0 110918 3684036 3408515 2026-11-12T17:09:22Z Kronny 41758 /* */ Død 3684036 wikitext text/x-wiki {{infoboks kunstnar}} '''Arne Åse''' ({{levde årstal|1940|2026|Åse, Arne}}) var ein norsk [[keramikar]] frå [[Gaular kommune|Gaular]] i [[Sogn og Fjordane]]. Han har vore lærar ved [[kunstakademiet i Oslo]] i over 30 år og professor ved keramikkavdelinga [[SHKS]] sidan [[1987]]. Åse er kjend for tynne, smekre porselensfat med letterelieff og kalligrafiinspirert dekor, men har òg gjort større arbeid som ved [[Heathrow]] og [[Tysvær Kultursenter]]. == Kjelder == * {{caplex|9305432}} * [http://www.haugesund-billedgalleri.net/arkiv/Aase/pressemelding.htm Haugesund Billedgalleri] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081202080718/http://www.haugesund-billedgalleri.net/arkiv/Aase/pressemelding.htm |date=2008-12-02 }} * [http://www.arneaase.com Arne Åse] {{spire|kunst}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske keramikarar]] [[Kategori:Folk frå Gaular]] 1j02rfy238qi8wemyap5dyqjrgot24z 3684051 3684036 2026-11-13T09:43:19Z Ranveig 39 Mal:Datoar 3684051 wikitext text/x-wiki {{infoboks kunstnar}} '''Arne Åse''' ({{datoar}}) var ein norsk [[keramikar]] frå [[Gaular kommune|Gaular]] i [[Sogn og Fjordane]]. Han var lærar ved [[kunstakademiet i Oslo]] i over 30 år og professor ved keramikkavdelinga [[SHKS]] frå 1987. Åse er kjend for tynne, smekre porselensfat med letterelieff og kalligrafiinspirert dekor, men har òg gjort større arbeid som ved [[Heathrow]] og [[Tysvær Kultursenter]]. == Kjelder == * {{caplex|9305432}} * [http://www.haugesund-billedgalleri.net/arkiv/Aase/pressemelding.htm Haugesund Billedgalleri] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081202080718/http://www.haugesund-billedgalleri.net/arkiv/Aase/pressemelding.htm |date=2008-12-02 }} * [http://www.arneaase.com Arne Åse] {{spire|kunst}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske keramikarar]] [[Kategori:Folk frå Gaular]] ba2pmesxvbtzpuffma31m9vvuqg1xu9 Kaare Aksnes 0 136167 3684059 3417816 2026-11-13T09:58:17Z Patandor 144836 Vedkommende døde i februar 2026 + ref 3684059 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} '''Kaare Aksnes''' ({{Levde-lua|fødd 11. juli 1934 daud 2. februar 2026}})<ref>{{Citation|title=Nekrolog: Kaare Aksnes (1938 – 2026) - Institutt for teoretisk astrofysikk|url=https://www.mn.uio.no/astro/om/aktuelt/aktuelle-saker/2026/nekrolog-kaare-aksnes.html|website=www.mn.uio.no|accessdate=2026-11-13|language=no}}</ref><ref>{{Citation|title=Kaare Aksnes (1938–2026) — Minneside — Alle Minnesider|url=https://www.alleminnesider.no/m/kaare-aksnes-1938|website=www.alleminnesider.no|accessdate=2026-11-13}}</ref> var ein norsk [[astronom]]. Aksnes var bror av kjemikaren [[Gunnar Aksnes]]. Aksnes voks opp i [[Kvam]] i [[Hardanger]]. Han studerte fyrst [[realfag]] ved [[Universitetet i Bergen]], seinare ved [[Universitetet i Oslo]], der han fekk graden cand.real. med hovudfag i [[astronomi]] i 1963. Etter fullendt eksamen var han vitskapleg assistent ved [[Solobservatoriet på Harestua]] i [[Oppland]], før han reiste til USA, der han arbeidde ved Harvard-Smithsonian Astrophysical Observatory og Jet Propulsion Laboratory. Aksnes vart deretter student ved [[Yale University]] i [[USA]], der han fekk graden [[Ph.D.]] i 1969. 1971–78 var han astronom (Celestial Mechanician) ved ''Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics'' i [[Cambridge]], [[Massachusetts]]. I åra 1978 - 88 var han forskar ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] på [[Kjeller (Akershus)|Kjeller]], og 1980 - 88 var han professor i [[astrofysikk]] ved [[Universitetet i Tromsø]]. Sidan 1989 har han vore professor i astronomi ved [[Universitetet i Oslo]]. I 1993 overtok Aksnes, som leiar for [[Almanakkomitéen]], ansvaret for [[Almanakk]] for Noreg, og har hatt det sidan. I ein lengre periode har Aksnes hatt ei viktig rolle internasjonalt som medlem og leiar i arbeidsgruppene i [[Den internasjonale astronomiske unionen]] som har ansvar for namngjeving av himmellekamar i solsystemet. Kaare Aksnes vert rekna mellom dei mest framifrå forskarane i verda innanfor baneutrekning for kunstige satellittar, planetmånar, asteroidar og [[komet]]ar. Doktoravhandlinga hans, ''A Second Order Solution of an Artificial Earth Satellite based on an Intermediate Orbit'', har vorte eit standardverk i feltet. Han har jobba med å rekna ut banar for kunstige satellittar og [[romsonde|romsondar]], planetar og månar omkring planetar i solsystemet. Han har nytta observasjonar av såkalla "gjensidige fenomen", dvs. formørkingar og okkultasjonar, mellom månane til [[Jupiter]] og [[Saturn]] til å betra bestemminga av banane deira. Aksnes har leidd den norske deltakinga i den europeiske [[Romsonden Rosetta]], der den norske deltakinga spesielt omfattar utrekning av banen til sonden omkring ein kometkjerne, og han har vore med på å byggja opp eit nordisk nettverk for studie av asteroider som kan gjera skade på jorda. Han har for øvrig publisert ei rekkje arbeid innan celest mekanikk, og har bidrege med eit stort tal populærvitskaplege innlegg i dagspresse, radio og fjernsyn, særleg om rørsler av smålekamar innanfor [[solsystem]]et. I samband med astronomiske hendingar som [[stjerneskot]]svermar, asteroidar, kometar og [[solformørking|sol]]- og [[måneformørking]]ar er Aksnes velkjend hjå media og blant publikum. Aksnes vart medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i 1991. I 1969 mottok han ''Dirk Brouwer Memorial Prize'' for doktorgradsarbeidet sitt, og i 1981 fekk han ''NASA Group Achievement Award'' for baneutrekningane sine for [[Voyager-programmet]] mot [[Jupiter]]. I 1978 fekk han ein [[asteroide]] kalla opp etter seg; asteroide [[2067 Aksnes]]. Den 5. desember 2006 fekk Aksnes i tillegg [[Kongens fortenestmedalje i gull]]. Under utdelinga sa [[fylkesmann]] [[Hans Røsjorde]] at [[Kong Harald|H. M. Kongen]] hadde tildelt Aksnes medaljen for vitskapleg innsats gjennom ein lang forskarkarriere i astronomi. == Eit utval verk av Kaare Aksnes == * ''On the Dynamical Theory of a Near-Earth Satellite'', i Astrophysica Norvegica 10:4, 1965, s. 70–77 og 10:8, 1967, s. 150–169 * ''A Second Order Solution of an Artificial Earth Satellite based on an Intermediate Orbit'', dr.avh., 1969 * ''Hvordan får planeter og måner navn?'', i [[Astronomisk tidsskrift]] nr. 3/1987 * ''Ordbok for romvirksomhet'' (sm.m. ?), 1994 == Kjelder == * [http://snl.no/Kaare_Aksnes Store Norske Leksikon om Aksnes.] * [http://nbl.snl.no/Kaare_Aksnes Oddbjørn Engvold: Utdjupande artikkel om Kaare Aksnes på Store Norske Leksikon.] * [http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/kaksnes_1206/kaksnes_1206.html Biografi og bilete av Aksnes på UiO sine sider i høve Kongens fortenestmedalje.]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} * [http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=4770&amid=1337554 Fylkesmann Hans Røsjorde sin tale til Aksnes ved utdelinga av medaljen.] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske astronomar]] [[Kategori:Kongens fortenestmedalje i gull]] [[Kategori:Medlemmar av Det Norske Videnskaps-Akademi]] [[Kategori:Folk frå Kvam]] 3x6rfopewvi4b58hcs3xvnrhexp8nlq 3684060 3684059 2026-11-13T09:58:50Z Patandor 144836 == Kjelder == {{fotnoteliste}} 3684060 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} '''Kaare Aksnes''' ({{Levde-lua|fødd 11. juli 1934 daud 2. februar 2026}})<ref>{{Citation|title=Nekrolog: Kaare Aksnes (1938 – 2026) - Institutt for teoretisk astrofysikk|url=https://www.mn.uio.no/astro/om/aktuelt/aktuelle-saker/2026/nekrolog-kaare-aksnes.html|website=www.mn.uio.no|accessdate=2026-11-13|language=no}}</ref><ref>{{Citation|title=Kaare Aksnes (1938–2026) — Minneside — Alle Minnesider|url=https://www.alleminnesider.no/m/kaare-aksnes-1938|website=www.alleminnesider.no|accessdate=2026-11-13}}</ref> var ein norsk [[astronom]]. Aksnes var bror av kjemikaren [[Gunnar Aksnes]]. Aksnes voks opp i [[Kvam]] i [[Hardanger]]. Han studerte fyrst [[realfag]] ved [[Universitetet i Bergen]], seinare ved [[Universitetet i Oslo]], der han fekk graden cand.real. med hovudfag i [[astronomi]] i 1963. Etter fullendt eksamen var han vitskapleg assistent ved [[Solobservatoriet på Harestua]] i [[Oppland]], før han reiste til USA, der han arbeidde ved Harvard-Smithsonian Astrophysical Observatory og Jet Propulsion Laboratory. Aksnes vart deretter student ved [[Yale University]] i [[USA]], der han fekk graden [[Ph.D.]] i 1969. 1971–78 var han astronom (Celestial Mechanician) ved ''Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics'' i [[Cambridge]], [[Massachusetts]]. I åra 1978 - 88 var han forskar ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] på [[Kjeller (Akershus)|Kjeller]], og 1980 - 88 var han professor i [[astrofysikk]] ved [[Universitetet i Tromsø]]. Sidan 1989 har han vore professor i astronomi ved [[Universitetet i Oslo]]. I 1993 overtok Aksnes, som leiar for [[Almanakkomitéen]], ansvaret for [[Almanakk]] for Noreg, og har hatt det sidan. I ein lengre periode har Aksnes hatt ei viktig rolle internasjonalt som medlem og leiar i arbeidsgruppene i [[Den internasjonale astronomiske unionen]] som har ansvar for namngjeving av himmellekamar i solsystemet. Kaare Aksnes vert rekna mellom dei mest framifrå forskarane i verda innanfor baneutrekning for kunstige satellittar, planetmånar, asteroidar og [[komet]]ar. Doktoravhandlinga hans, ''A Second Order Solution of an Artificial Earth Satellite based on an Intermediate Orbit'', har vorte eit standardverk i feltet. Han har jobba med å rekna ut banar for kunstige satellittar og [[romsonde|romsondar]], planetar og månar omkring planetar i solsystemet. Han har nytta observasjonar av såkalla "gjensidige fenomen", dvs. formørkingar og okkultasjonar, mellom månane til [[Jupiter]] og [[Saturn]] til å betra bestemminga av banane deira. Aksnes har leidd den norske deltakinga i den europeiske [[Romsonden Rosetta]], der den norske deltakinga spesielt omfattar utrekning av banen til sonden omkring ein kometkjerne, og han har vore med på å byggja opp eit nordisk nettverk for studie av asteroider som kan gjera skade på jorda. Han har for øvrig publisert ei rekkje arbeid innan celest mekanikk, og har bidrege med eit stort tal populærvitskaplege innlegg i dagspresse, radio og fjernsyn, særleg om rørsler av smålekamar innanfor [[solsystem]]et. I samband med astronomiske hendingar som [[stjerneskot]]svermar, asteroidar, kometar og [[solformørking|sol]]- og [[måneformørking]]ar er Aksnes velkjend hjå media og blant publikum. Aksnes vart medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i 1991. I 1969 mottok han ''Dirk Brouwer Memorial Prize'' for doktorgradsarbeidet sitt, og i 1981 fekk han ''NASA Group Achievement Award'' for baneutrekningane sine for [[Voyager-programmet]] mot [[Jupiter]]. I 1978 fekk han ein [[asteroide]] kalla opp etter seg; asteroide [[2067 Aksnes]]. Den 5. desember 2006 fekk Aksnes i tillegg [[Kongens fortenestmedalje i gull]]. Under utdelinga sa [[fylkesmann]] [[Hans Røsjorde]] at [[Kong Harald|H. M. Kongen]] hadde tildelt Aksnes medaljen for vitskapleg innsats gjennom ein lang forskarkarriere i astronomi. == Eit utval verk av Kaare Aksnes == * ''On the Dynamical Theory of a Near-Earth Satellite'', i Astrophysica Norvegica 10:4, 1965, s. 70–77 og 10:8, 1967, s. 150–169 * ''A Second Order Solution of an Artificial Earth Satellite based on an Intermediate Orbit'', dr.avh., 1969 * ''Hvordan får planeter og måner navn?'', i [[Astronomisk tidsskrift]] nr. 3/1987 * ''Ordbok for romvirksomhet'' (sm.m. ?), 1994 == Kjelder == {{fotnoteliste}} * [http://snl.no/Kaare_Aksnes Store Norske Leksikon om Aksnes.] * [http://nbl.snl.no/Kaare_Aksnes Oddbjørn Engvold: Utdjupande artikkel om Kaare Aksnes på Store Norske Leksikon.] * [http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/kaksnes_1206/kaksnes_1206.html Biografi og bilete av Aksnes på UiO sine sider i høve Kongens fortenestmedalje.]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} * [http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=4770&amid=1337554 Fylkesmann Hans Røsjorde sin tale til Aksnes ved utdelinga av medaljen.] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske astronomar]] [[Kategori:Kongens fortenestmedalje i gull]] [[Kategori:Medlemmar av Det Norske Videnskaps-Akademi]] [[Kategori:Folk frå Kvam]] mtw51pg7mjgtyl3uw3w26fyqkw2axzz Sivsporv 0 145780 3684033 3360564 2026-11-12T16:43:48Z Roarjo 183 nytt vitskapleg namn 3684033 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Emberiza schoeniclus 1 tom (Marek Szczepanek).jpg | bilettekst = Sivsporv hann | status_noreg = LC | status_noreg_kjelde = <ref name="adbr" /> | slekt = Schoeniclus | art = schoeniclus }} '''Sivsporv''' (''Schoeniclus schoeniclus'') er ein [[fugl]] som høyrer til familien [[busksporvar]]. == Utsjånad og læte == Oversida er svart med breie, brunaktige fjørkantar, stjerten er svartaktig. Hovudet og strupen er svarte på hannen, med kvit halsring. Hoa har ingen kvit halsring. På henne er oversida av hovudet samt øyredekkfjørene småflekkete av svart og brunt. Begge kjønn har kvitt langs undersida, og oppe på sidene er der langsgåande brunaktige flekkar. Fuglen si lengde er 14-16 centimeter. Songen er eit ganske monotont gjenteke ''zripp zripp zryy''. == Utbreiing == [[Fil:EmberizaSchoeniclusNaturalHabitat.jpg|mini|venstre|portrett|Vaksen ho i hekkedrakt fotografert i Finland.]] Sivsporven finst i heile [[Europa]] og delar av [[Asia]]. Fuglen held til ved myrer og våtmarker opp til og med bjørkebeltet og så langt nord som der er skog. Han er [[flyttfugl]] unnateke sør i utbreiingsområdet, og overvintrar i Sør-Europa. == Førekomst i Noreg og trekktilhøve == Sivsporven er utbreidd over heile landet, spesielt i fuktige område i [[bjørkebeltet]]. Han går iblant opp i [[vierregionen]]. I låglandet i Sør-Noreg er han knytt til næringsrike innsjøar samt ved elvar og fjordarmar der det er siv og takrør. Sivsporvane reiser frå landet frå midt i august fram til midten av oktober. Dei kjem attende frå slutten av mars fram til midt i mai. Til bjørkebeltet kjem dei sjeldan før slutten av april.<ref name="adb" /> == Hekking == Reiret vert lagt på eller nær marka, i ei tue eller under gras. Dei 4-6 [[egg]]a er brungrå med svartaktige teikningar. Sivsporven får ofte to kull i mai og juni og begge foreldra hjelper til med ruginga som varer 13-14 døgn. == Føde == Sivsporven et mest insekt om våren og sommaren, men også ein del edderkoppar. Resten av året et han mykje frø. == Raudlistevurdering == Nedgang i bestandane i [[Sverige]] og [[Storbritannia]] blir forklarte med redusert tilgang til føde i overvintringsområdene. Av faktorar i så henseande blir nemnde reduserte areal med stubbåkrar og mindre ugressfrø på grunn av ugressbekjempelse. På hekkeplassane kan drenering av våtmarker, kanalar og liknande bidra til nedgang i bestandane.<ref name="adbr" /> '''Konklusjon:''' Sivsporv blir vurdert som livskraftig LC, på bakgrunn av overvakingsdata. Årsaka til endring av kategori frå Rødlista 2015, der arten vart vurdert som nær trua NT, er stabilisering av bestanden. Gitt bestandsnedgangen i nabolanda våre bør ein følgja nøye med på utviklinga òg i Noreg.<ref name="adbr" /> ==Galleri== <gallery> Emberiza schoeniclus MHNT.ZOO.2010.11.218. Bréhal.jpg|Sivsporvegg Zingend mannetje rietgors in verschillende vegetatie-4961944.webm|Video av sivsporv </gallery> == Kjelder == * Norsk Fugleatlas, 1994. {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Sävsparv|Sävsparv]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 3. januar 2010.'' {{refslutt}} ;Referansar {{reflist|refs= <ref name="adb">{{Kjelde www |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/4208 |tittel = Artsdatabankens artsopplysningar |henta = 2022-03-13 |utgjevar = Artsdatabanken |dato = 2022-03-13 }}</ref> <ref name="adbr">{{Kjelde www |url = https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/13263 |tittel = Fugler: Vurdering av sivspurv Emberiza schoeniclus for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. |forfattar = Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H |henta = 2022-03-13 |utgjevar = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Emberiza schoeniclus}} {{Wikispecies|Emberiza schoeniclus}} * [http://www.globaltwitcher.com/artspec.asp?thingid=29559 Sävsparv på GlobalTwitcher.com] * [http://www.sofnet.org/index.asp?lev=826&typ=1 Sveriges ornitologiska förening - Sävsparv] * [http://www.dofbasen.dk/ART/art.php?art=18770 Dansk ornitologisk forening] * [http://www.sr.se/p2/p2pippi/pip2005aug.stm Sveriges radio, P2] [[Kategori:Busksporvfamilien]] [[Kategori:Fuglar i Noreg]] 5vd04e7gddu42u05rsvo92r2887v6dc 3684052 3684033 2026-11-13T09:45:13Z Ranveig 39 Aut. bilde 3684052 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | status_noreg = LC | status_noreg_kjelde = <ref name="adbr" /> | slekt = Schoeniclus | art = schoeniclus }} '''Sivsporv''' (''Schoeniclus schoeniclus'') er ein [[fugl]] som høyrer til familien [[busksporvar]]. == Utsjånad og læte == Oversida er svart med breie, brunaktige fjørkantar, stjerten er svartaktig. Hovudet og strupen er svarte på hannen, med kvit halsring. Hoa har ingen kvit halsring. På henne er oversida av hovudet samt øyredekkfjørene småflekkete av svart og brunt. Begge kjønn har kvitt langs undersida, og oppe på sidene er der langsgåande brunaktige flekkar. Fuglen si lengde er 14-16 centimeter. Songen er eit ganske monotont gjenteke ''zripp zripp zryy''. == Utbreiing == [[Fil:EmberizaSchoeniclusNaturalHabitat.jpg|mini|venstre|portrett|Vaksen ho i hekkedrakt fotografert i Finland.]] Sivsporven finst i heile [[Europa]] og delar av [[Asia]]. Fuglen held til ved myrer og våtmarker opp til og med bjørkebeltet og så langt nord som der er skog. Han er [[flyttfugl]] unnateke sør i utbreiingsområdet, og overvintrar i Sør-Europa. == Førekomst i Noreg og trekktilhøve == Sivsporven er utbreidd over heile landet, spesielt i fuktige område i [[bjørkebeltet]]. Han går iblant opp i [[vierregionen]]. I låglandet i Sør-Noreg er han knytt til næringsrike innsjøar samt ved elvar og fjordarmar der det er siv og takrør. Sivsporvane reiser frå landet frå midt i august fram til midten av oktober. Dei kjem attende frå slutten av mars fram til midt i mai. Til bjørkebeltet kjem dei sjeldan før slutten av april.<ref name="adb" /> == Hekking == Reiret vert lagt på eller nær marka, i ei tue eller under gras. Dei 4-6 [[egg]]a er brungrå med svartaktige teikningar. Sivsporven får ofte to kull i mai og juni og begge foreldra hjelper til med ruginga som varer 13-14 døgn. == Føde == Sivsporven et mest insekt om våren og sommaren, men også ein del edderkoppar. Resten av året et han mykje frø. == Raudlistevurdering == Nedgang i bestandane i [[Sverige]] og [[Storbritannia]] blir forklarte med redusert tilgang til føde i overvintringsområdene. Av faktorar i så henseande blir nemnde reduserte areal med stubbåkrar og mindre ugressfrø på grunn av ugressbekjempelse. På hekkeplassane kan drenering av våtmarker, kanalar og liknande bidra til nedgang i bestandane.<ref name="adbr" /> '''Konklusjon:''' Sivsporv blir vurdert som livskraftig LC, på bakgrunn av overvakingsdata. Årsaka til endring av kategori frå Rødlista 2015, der arten vart vurdert som nær trua NT, er stabilisering av bestanden. Gitt bestandsnedgangen i nabolanda våre bør ein følgja nøye med på utviklinga òg i Noreg.<ref name="adbr" /> ==Galleri== <gallery> Emberiza schoeniclus MHNT.ZOO.2010.11.218. Bréhal.jpg|Sivsporvegg Zingend mannetje rietgors in verschillende vegetatie-4961944.webm|Video av sivsporv </gallery> == Kjelder == * Norsk Fugleatlas, 1994. {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Sävsparv|Sävsparv]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 3. januar 2010.'' {{refslutt}} ;Referansar {{reflist|refs= <ref name="adb">{{Kjelde www |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/4208 |tittel = Artsdatabankens artsopplysningar |henta = 2022-03-13 |utgjevar = Artsdatabanken |dato = 2022-03-13 }}</ref> <ref name="adbr">{{Kjelde www |url = https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/13263 |tittel = Fugler: Vurdering av sivspurv Emberiza schoeniclus for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. |forfattar = Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H |henta = 2022-03-13 |utgjevar = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Emberiza schoeniclus}} {{Wikispecies|Emberiza schoeniclus}} * [http://www.globaltwitcher.com/artspec.asp?thingid=29559 Sävsparv på GlobalTwitcher.com] * [http://www.sofnet.org/index.asp?lev=826&typ=1 Sveriges ornitologiska förening - Sävsparv] * [http://www.dofbasen.dk/ART/art.php?art=18770 Dansk ornitologisk forening] * [http://www.sr.se/p2/p2pippi/pip2005aug.stm Sveriges radio, P2] [[Kategori:Busksporvfamilien]] [[Kategori:Fuglar i Noreg]] s4s7zqt56mkthj4y57bdz4dnw9w7tnw Pedofili 0 154214 3684039 3423345 2026-11-12T20:01:49Z ~2026-59918-11 160908 /* Kjelder */ 3684039 wikitext text/x-wiki '''Pedofili''' (frå [[gresk språk|gr.]] pais (barn) + filos (ven, elskar) er ein [[parafili]] kjenneteikna av at ein person vert kjenslemessig og [[seksualitet|seksuelt]] tiltrekt av [[barn]] som ikkje har kome i [[puberteten]]. Vaksne somrn som er i puberteten, vert kalla [[hebefili|hebefile]], men ordet pedofili vert også brukt om desse, særleg opp til barnet har nådd den [[seksuelle lågalderen]]. Tidlegare trudde ein at dei fleste pedofile var menn. Seksuelle handlingar retta mot barn vert i dei fleste samfunn rekna for å vera [[seksuelle overgrep|overgrep]] og er straffbare handlingar, fordi ein meiner at barn ikkje er mogne for seksuell omgang med vaksne, og fordi barnet si seksuelle og psykiske utvikling kan verta skada av det. Pedofile er difor tvungne til å undertrykkja seksualiteten sin. For å unngå overgrep mot barn og psykiske problem hjå pedofile, vert pedofile rådde til å søkja hjelp hjå [[psykolog]] eller [[psykiater]]. Dei fleste pedofile utfører av juridiske og moralske grunnar ikkje seksuelle handlingar mot barn. Ordet pedofili vert ofte feilaktig brukt synonymt med seksuelle overgrep mot barn og med [[incest]].<ref>[http://www.ung.no/noveller/1707_Hva_er_pedofili.html Artikkel] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090415020820/http://www.ung.no/noveller/1707_Hva_er_pedofili.html |date=2009-04-15 }} på [[ung.no]]</ref> Pedofili og andre parafiliar har òg lenge vorte sett på som ei [[psykisk liding]], og pedofili er framleis rekna for å vera ein psykiatrisk diagnose. I dei siste åra har nokre pedofile i Noreg jobba for å spreia informasjon om det dei sjølve meiner om pedofili og om korleis dei lever som pedofile utan å skada barn. Den norske advokaten [[Tor Erling Staff]] har også gått så langt som å seia at det ikkje er noko gale i at vaksne har sex med barn.<ref>Attgjeve i mange norske nyhendeoppslag hausten 2005, frå sjølvbiografien til Staff.</ref> nigger nigger nigger nig nigger nigger nigger nigga == Kjelder == * [http://snl.no/.sml_artikkel/pedofili Pedofili] i [[Store norske leksikon]] og [[Store medisinske leksikon]]. Skriven av [[Berthold Grünfeld]] og [[Kjell-Olav Borén Svendsen]] * [http://www.pedofili.info/ Nettstad for informasjon om pedofili], skriven av pedofile {{Fotnotar}} {{spire|samfunn}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Seksualitet]] [[Kategori:Psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar]] m34le93mhz0wvl7mrymwe8ghmk2vtpy 3684041 3684039 2026-11-12T20:23:49Z HerVal7752 105842 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-59918-11|~2026-59918-11]] ([[User talk:~2026-59918-11|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:InternetArchiveBot|InternetArchiveBot]] 3423345 wikitext text/x-wiki '''Pedofili''' (frå [[gresk språk|gr.]] pais (barn) + filos (ven, elskar) er ein [[parafili]] kjenneteikna av at ein person vert kjenslemessig og [[seksualitet|seksuelt]] tiltrekt av [[barn]] som ikkje har kome i [[puberteten]]. Vaksne som er tiltrekte av barn som er i puberteten, vert kalla [[hebefili|hebefile]], men ordet pedofili vert også brukt om desse, særleg opp til barnet har nådd den [[seksuelle lågalderen]]. Tidlegare trudde ein at dei fleste pedofile var menn. Seksuelle handlingar retta mot barn vert i dei fleste samfunn rekna for å vera [[seksuelle overgrep|overgrep]] og er straffbare handlingar, fordi ein meiner at barn ikkje er mogne for seksuell omgang med vaksne, og fordi barnet si seksuelle og psykiske utvikling kan verta skada av det. Pedofile er difor tvungne til å undertrykkja seksualiteten sin. For å unngå overgrep mot barn og psykiske problem hjå pedofile, vert pedofile rådde til å søkja hjelp hjå [[psykolog]] eller [[psykiater]]. Dei fleste pedofile utfører av juridiske og moralske grunnar ikkje seksuelle handlingar mot barn. Ordet pedofili vert ofte feilaktig brukt synonymt med seksuelle overgrep mot barn og med [[incest]].<ref>[http://www.ung.no/noveller/1707_Hva_er_pedofili.html Artikkel] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090415020820/http://www.ung.no/noveller/1707_Hva_er_pedofili.html |date=2009-04-15 }} på [[ung.no]]</ref> Pedofili og andre parafiliar har òg lenge vorte sett på som ei [[psykisk liding]], og pedofili er framleis rekna for å vera ein psykiatrisk diagnose. I dei siste åra har nokre pedofile i Noreg jobba for å spreia informasjon om det dei sjølve meiner om pedofili og om korleis dei lever som pedofile utan å skada barn. Den norske advokaten [[Tor Erling Staff]] har også gått så langt som å seia at det ikkje er noko gale i at vaksne har sex med barn.<ref>Attgjeve i mange norske nyhendeoppslag hausten 2005, frå sjølvbiografien til Staff.</ref> == Kjelder == * [http://snl.no/.sml_artikkel/pedofili Pedofili] i [[Store norske leksikon]] og [[Store medisinske leksikon]]. Skriven av [[Berthold Grünfeld]] og [[Kjell-Olav Borén Svendsen]] * [http://www.pedofili.info/ Nettstad for informasjon om pedofili], skriven av pedofile {{Fotnotar}} {{spire|samfunn}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Seksualitet]] [[Kategori:Psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar]] fjpaxuu2nc491vuibbb0b7y06esm4bi Daniel Defoe 0 204602 3684024 3396913 2026-11-12T16:22:51Z ~2026-59854-95 160902 /* Biografi */ samsvarsbøying 3684024 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar }} [[Fil:DanielDefoe.jpg|thumb|Daniel Defoe]] '''Daniel Defoe''' ({{levde|fødd ca.=ja|?|1657|føddår2 =1661|fødestad = i [[London]]|dødsstad = i [[London]]|24. april|1731|Defoe, Daniel}}) var ein [[England|engelsk]] forfattar som vart verdskjend på grunn av romanen ''[[Robinson Crusoe]]''. Saman med [[Samuel Richardson]] er Defoe rekna som grunnleggjar av den engelske [[roman]]en. == Biografi == Daniel Foe var son av slaktaren James Foe og Alice Foe, seinare tilføydde han «De» i namnet og hevda at han var i slekt med [[De Beau Faux]]. Faren var medlem av selskapet Butchers' Company, eit handelsselskap med røter tilbake til [[975]]. Foreldra var medlemmar av [[presbyterianar|den presbyterianske dissentarkyrkjelyden]], ei protestantisk forsamling som ikkje høyrde til [[den anglikanske kyrkja]]. Faren ville at sonen Daniel skulle arbeide innanfor forsamlinga og sende han til Charles Morton's Academy, men han ville ikkje dette sjølv. I 1684 gifta Foe seg med Mary Tuffley, og med henne fekk han åtte born der seks voks opp. [[Medgift]]a hennar på £ 3 700 investerte han i ein strømpehandel, men på grunn av den høge levestandarden sin gjekk han konkurs og gøymde seg for kreditorane i [[Bristol]], der han vart kjend som «the Sunday gentleman», ein søndagsherre, då sundagen var den einaste dag han kunne våge seg ut utan frykt for å bli arrestert. Året etter var han med i opprøret mot kong [[Jakob II av England]], men var heldig nok til å unngå å bli dømd til døden av den frykta dommaren [[George Jeffreys]]. Etter at opprøret var over, gøymde han seg på ein kyrkjegard, og fann på ein av gravsteinane namnet Robinson Crusoe. Namnet brukte han seinare i boka som gjorde han berømt. Foe vart berømt då han skreiv diktet ''The True Born Englishman'' i 1701, der han påpeikar det urettferdige i å klandre kong [[Vilhelm III av England|Vilhelm III]] at han var utlending, når britane sjølv er ei blanding av [[keltarar]], [[saksarar]], [[piktarar]], [[vikingar]] og [[normannarar]]. Den upopulære «Dutch Billy» var takknemleg for støtta, og lønte Foe med ei innbringande stilling som gjorde han gjeldfri. Foe starta òg ein flisefabrikk, då hollandske fliser var komne på moten. Men så døydde kong Vilhelm - og Foe hadde ikkje lenger nokon vernar. [[Fil:Robinson_svensk1732.jpg|mini|Robinson Crusoe slik han vart teikna i ei svensk utgåve frå 1752]] På denne tida byrja han å signere seg som ''D.Foe'', deretter ''De Foe'', etter eit år ''Daniel De Foe'', og som ''Daniel Defoe'' debuterte han i 1702, då han skreiv pamfletten ''The Shortest Way With Dissenters''. Etter at kongen døydde hadde dei reaksjonære, som vart kalla «high fliers» på grunn av dei høge prinsippa sine, kravt at dissentarar ikkje lenger skulle få tilgjenge til offentlege stillingar. I pamfletten sin foreslo Defoe ironisk at dissentarar burde deporterast eller blir hengde. Mange las pamfletten bokstaveleg, og ein prest hevda at han sette han like høgt som [[Bibelen]]. Men det kom ut at skrivet eigenleg var meint som rein [[satire]], og no sende [[Parlamentet]] ut arrestordre på Defoe for å ha ærekrenkt «dei høgtflygande» ved å framstille dei som blodtørstige villmenn. Han gjekk atter i dekning, men måtte til sist melde seg, og vart i juli 1703 dømd til tre dagar i [[gapestokk]] og deretter forvaring. Men no var han vorten enormt populær, og folk stimla saman rundt gapestokken, kasta blomar på han og ropte «Good old Dan!» Han sat éit år i [[Newgate]]-fengselet og starta der den første [[avis]]a si. Etter eit halvt år vart Defoe lauslaten av [[Anne av Storbritannia|dronning Anne]] mot at han skulle bli [[Tory|Tory-partiet]] sin skribent og politisk [[spion]]. Dette var eit forslag han sjølv var komen med til [[finansminister]] [[Robert Harley]], som sjølv var den fødde intrigemakar. Inkludert i avtala var moglegvis tidsskriftet ''The Review'' som Defoe starta i [[1704]]. Defoe skreiv der om politiske, økonomiske, religiøse og kulturelle emne i dei ni åra tidsskriftet vart utgjeve. Tidsskriftet fekk seinare stor tyding for utviklinga til dei moderne avisene, spesielt for leiarspalta og [[essay]]et som middel for folkeopplysning. Defoe reiste no rundt i riket og bygde opp eit nettverk av agentar. Han la føringar for [[spionasje]]: Kvar agent måtte framstå som ein vanleg borgar, og måtte halde seg ukjend for dei andre agentane. Faktisk danna nettverket til Defoe grunnlaget for dagens [[British Secret Service]].<ref>Colin Wilson: ''A Criminal History of Mankind'', forlaget Mercury Books, London 1995.</ref> Nettverket beviste raskt verdien sin då det spelte ei viktig rolle for samskipnaden av England og Skottland til eitt rike, [[Storbritannia]], i mai [[1707]]. I mellomtida var flisefabrikken gått konkurs, og i 1710 fall [[Whig]]-regjeringa. Defoe måtte no kjapt skifte side og erklærte seg som [[Tory]] med den grunngjevinga at han verdsette landet sitt høgare enn politiske prinsipp. Men i 1714 vart Harley avsett på grunn av [[alkoholisme]], og dronning Anne døydde få dagar seinare. Ei Whig-regjering vart no gjeninnsett under kong [[Georg I av Storbritannia|Georg I]], medan Defoe vart fengsla - men lauslaten igjen då han tilbaud tenestene sine som spion. Denne gongen vart han likevel avslørt som dobbeltagent, og dagane hans som spion var over. I staden byrja han forfattarkarrieren sin med å skrive romanen ''Robinson Crusoe'', basert på forteljinga til [[sjørøvar]]en [[Alexander Selkirk]], som hadde krangla med piratkapteinen sin og deretter etter eige ynskje vorte landsett på den folketomma øya [[Juan Fernandez]]. Først etter fem år vart han oppdaga og redda. I august 1730, då han var 70 år gammal, forsvann Defoe plutseleg. Kreditorane var etter han igjen. Truleg kunne han betalt dei med inntektene frå dei særs populære bøkene sine. I staden valde han å gå i dekning igjen, og døydde 5. mai 1731 i Ropemaker's Alley, Moorfield, ikkje langt frå gata der han vart fødd. == Forfattarskapen == Fram til han døydde skreiv Defoe fleire historiske verk, blant anna ei guidebok over [[Storbritannia]], som var ei viktig reisebok og historisk kjelde i femti år. I 1719, i ein alder av 60 år, starta han forfattarskapen med debutromanen ''Robinson Crusoe''. Boka blir rekna som den første realistiske romanen i verdslitteraturen, og gjorde han raskt verdskjend. Med denne boka etablerte han ein ny litterær tradisjon kalla [[robinsonade]] og var ein viktig inspirasjon for blant anna [[Jonathan Swift]], [[Robert Louis Stevenson]], [[Jules Verne]] og [[William Golding]]. Seinare kom romanane ''Captain Singletons'' (1720), ''Moll Flanders'' (1722), ''A Journal of the Plague Year'' (1722), ''Colonel Jack'' (1723) og mange andre små forteljingar. Desse fekk ikkje den same suksessen som Robinson Crusoe, men alle desse romanane og små historiene fekk ein viktig plass i utviklinga av den moderne romanen. Det litterære språket er rekna som fantastisk og røyndomsnært, noko som skuldast dei unike skildringane hans som inneheldt realistiske detaljar og grundige dokumentasjonar. Med ''The Review'' grunnla han òg den første avisa som ikkje berre inneheldt nyhende, men òg kommentarar, og dette gjev han rett til tittelen «den første [[journalist]]en». Den Robinson Crusoe vi møter i moderne utgjevingar, er berre den tredje episoden i det opphavlege verket til Defoe. Dette startar med at Crusoe bles av påstanden til faren om at han bør vere nøgd med den audmjuke plassen sin i samfunnet. Følgjeleg rømmer han heimefrå i voner om å tene seg rik. Snart kjem første åtvaring frå [[Gud]] i form av ein storm til sjøs. Då Crusoe overlever denne, kjem andre åtvaring der han faktisk blir teken til fange og selt som [[slave]]. Han blir frigjeven, tener seg rik på ein [[plantasje]] i [[Brasil]], men då han så investerer i slavehandel, kjem tredje åtvaring i form av det velkjende forliset, der han så vidt reddar seg i land på ein aud øy.<ref>Dietrich Schwanitz: ''Dannelse'', [[Pax forlag]], Oslo 2002.</ref> Moralen i romanen kan tolkast som den andelege krisa han gjennomgår på øya, som lærer han å godta lagnaden sin som ei straff for opprøret mot plassen sin i samfunnet, og for å ha ignorert åtvaringane til Gud. Opphaldet vart eit høve til å stadfeste seg sjølv, ved ei einspora vinkling på verda rundt - den gode nytta til ting for han sjølv, verda omgjort til [[objekt]]. Isolatet hans blir det typiske uttrykket for den borgarlege lagnaden: sjølvkontroll, metodisk livsførsel, sjølvstende, teknisk oppfinnsamheit og sosial einsemd - eit bilete på samanhengen mellom [[kapitalisme]] og [[puritanisme]] slik vi møter han i det moderne [[Vesten]]. I den ytste konsekvensen sin kan dette lesast som ei gjeninnføring i den [[protestantisk]]e tekninga av [[skjærselden]], som no kan startast før døden. Til slutt [[koloni]]serer han øya med [[Europa|europearar]] og blir sjølv [[guvernør]], trygt tilbake i [[Det britiske imperiet]]. == Verk (utval) == [[Fil:Robinson Crusoe 1719 1st edition.jpg|mini|portrett|''Robinson Crusoe'']] [[Fil:Defoe Journal of the Plague Year.jpg|mini|portrett|''A Journal of the Plague Year'']] === Romanar === * [[Robinson Crusoe]] - norsk omsetjing 1899 ** ''The life and strange surprising adventures of Robinson Crusoe, of York, mariner'' (1719) ** ''The Further Adventures of Robinson Crusoe'' (1719) ** ''The Serious Reflections of Robinson Crusoe'' (1720) * ''The Life, Adventures, and Piracies of the Famous Captain Singleton'' (1720) * ''Memoirs of a Cavalier'' (1720), * ''The Fortunes and Misfortunes of the Famous Moll Flanders'' (1722) * ''Colonel Jack'' (1722) * ''Roxana. The Fortunate Mistress'' (1724) === Dikt === * ''The True-Born Englishman'' (1697) * ''Hymn to the Pillory'' (1703) === Anna fiksjon === * ''The Consolidator, or Memoirs of Sundry Transactions from the World in the Moon'' (1705) * ''A Continuation of the Letters Writ by a Turkish Spy'' (1718) === Sakprosa === * ''An Essay upon Projects'' (1697) * ''The Shortest Way with the Dissenters'' (1702) * ''The Storm'' (1704) * ''Appeal to Honour and Justice'' (1715) * ''The Family Instructor'' (1715) * ''Minutes of the Negotiations of Monsr. Mesnager'' (1717) * ''Religious Courtship'' (1722) * ''A Journal of the Plague Year'' (1722) * ''The Great Law of Subordination Considered'' (1724) * ''Everybody's Business is Nobody's Business'' (1725) * ''The Political History of the Devil'' (1726) * ''A System of Magick'' (1726) * ''The Complete English Tradesman'' (1726) * ''The New Family Instructor'' (1727) * ''An Essay on the History and Reality of Apparitions'' (1727) * ''A General History of Discoveries and Improvements'' (1727) * ''Atlas Maritimus and Commercialis'' (1728) * ''A tour thro' the Whole Island of Great Britain'' (1724–27) === Tidsskrift === * ''A Review of the Affairs of France'' (1704-13) * ''Mercurius Politicus'' (1716-20) * ''Manufacturer'' (1720) * ''The Director'' (1720-21) == Filmar (utval) == * Pen Densham: ''Moll Flanders'' (1996). Med blant anna [[Morgan Freeman]]. * Rod Hardy og George Miller: ''Robinson Crusoe'' (1997). [[Pierce Brosnan]] som Robinson Crusoe. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Daniel Defoe|Daniel Defoe]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 2. februar 2012.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' * Paula R. Backscheider: ''Daniel Defoe. His life''. Johns Hopkins University Press, Baltimore 1989. ISBN 0-8018-3785-5 {{fotnoteliste}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commons}} {{bibsys|Daniel Defoe}} * [http://www.gutenberg.org/browse/authors/d#a204 Tekstar av Defoe] - Project Gutenberg {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fødde på 1600-talet]] [[Kategori:Engelske forfattarar]] [[Kategori:Engelske journalistar]] [[Kategori:Engelske spionar]] [[Kategori:Forfattarar frå London]] [[Kategori:Engelskspråklege forfattarar]] 3cjvvm9ws5n0mu2mnmz15kkdgoi4nkq Hurdalsrose 0 215795 3684008 2888988 2026-11-12T12:27:49Z ~2026-59955-10 160892 Eg bytta om fra "rosefamilien" til "roseslekta" da slekta er mere riktig i denne sammenhengen. Rosefamilien her gjeld også bjørnebær, bringebær, hegg, kirsebær, reinrose, eple, pære, rogn og mye mye meir. 3684008 wikitext text/x-wiki [[Fil:Hurdalsrose på Toten med fluebie - flott.jpg|thumb|Hurdalsrosa{{Byline|Øyvind Holmstad}}]] '''Hurdalsrose''' er ein sort i [[roseslekta]] som er nytta som hageplante. Hurdalsrose høyrer truleg til [[Rosa alba|alba]]-[[hybrid]]ane av roser og er ei hardfør [[buskrose]] ([[H7]]) som er vanleg i norske hagar. Busken kan bli 4 meter høg og har ingen tornar. Blomen er rosa. Hurdalsrosa er ikkje remonterande, dvs. ho blomstrar berre ein gong på same kvist. I følge tradisjonen kom denne kultivaren til [[Hurdal]] ved at ein presteson tok henne med seg heim frå [[Giessen]] i [[Tyskland]] på 1800-talet. == Kjelder == * [http://www.nrk.no/planteguiden/?action=Plant&plantId=2799 NRK] [[Kategori:Roser]] [[Kategori:Hurdal kommune]] <gallery> Hurdalsrose på Toten bw.jpg|Hurdalsrosebusk Hurdalsrose på Toten dw.jpg|Blomen til Hurdalsrosa </gallery> omj013o62b969z978kjlfdtccvsm3gl Provinsen Aydın 0 225682 3684015 3253763 2026-11-12T13:12:18Z HerVal7752 105842 Geoboks 3684015 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins |bilete = USS Bataan (LHD-5) at Kuşadası (Turkey) in October 2014.JPG |kart = Aydin in Turkey.svg |region = Egearregionen |hovudstad = Aydın |bilnummer = 09 |retningsnummer= 256 |andre namn=Aydın ili }} '''Provinsen Aydın''' ([[tyrkisk]] ''Aydın ili''&#8239;) er ein provins sørvest i [[Tyrkia]], i [[Egearregionen]]. Provinshovudstaden er byen [[Aydın]]. Andre byar i provinsen inkluderer feriebyane [[Didim]] og [[Kuşadası]]. ==Historie== Aydın vart grunnlagd av dei gamle [[thrakiarane]] og var ein gong kalla [[Tralles]]. Området ligg i ein jordskjelvssone og byen har vorte bygd og bygd opp att av [[Sparta|spartanarane]], [[Frygia|fryganarane]], [[Jonia|jonarane]], [[oldtidsriket Lydia|lydarane]], [[Persia|persarane]] og [[Romarriket|romarane]]. I 1186 tok [[seldsjukk-trykarane]] kontroll over området, etterfølgd av [[anatoliske beylikar]] av [[aydinidar]]. I denne perioden vart byen kalla Aydın Güzelhisar og vart ein del av [[Det osmanske riket]] i 1426. ==Geografi== Naboprovinsane er [[Provinsen Manisa|Manisa]] i nordaust, [[Provinsen Izmir|İzmir]] i nord, [[provinsen Denizli|Denizli]] i aust, [[Provinsen Mugla|Muğla]] i sør. Dei sentrale og vestlege delane av provinsane består av frodige sletter som får vatn av ei av dei største elvane i Egearregionen, [[Büyük Menderes]], med [[Aydınfjella]] i nord og [[Menteşefjella]] i sør. Vestenden av provinsen ligg kysten av [[Egearhavet]] med [[Bafasjøen]]. Klimaet er typisk for Egearregionen, særs varmt om sommaren. ===Distrikt=== Provinsen Aydın er delt inn i 17 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]]: {{col-begin}} {{col-2}} *'''[[Aydın]]''' (hovudstad) *[[Bozdoğan]] *[[Buharkent]] *[[Çine]] *[[Didim]] *[[Germencik]] *[[Incirliova]] *[[Karacasu]] *[[Karpuzlu]] {{col-2}} *[[Koçarlı]] *[[Köşk]] *[[Kuşadası]] *[[Kuyucak]] *[[Nazilli]] *[[Söke]] *[[Sultanhisar]] *[[Yenipazar i Aydın|Yenipazar]] {{col-end}} ==Økonomi== Dei største næringane i provinsen er jordbruk og turisme. ===Turisme=== [[Fil:Aphrodisias temple22.jpg|mini|Afroditetempelet i Aphrodisias.]] Kystbyane [[Didim]] og [[Kuşadası]] er dei viktigaste feriebyane i provinsen. Kuşadası ligg nær Büyük Menderes Delta nasjonalpark, medan Didim har eit Apollotempel, strender og ligg i nærleiken av ruinane av [[Miletos]] frå antikken. Det ligg mange arkeologiske stader i provinsen, som dei gamle kariske byane [[Alinda i Karia|Alinda]] og [[Alabanda]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Aydın Province|Aydın Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. august 2012.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Provinsar i Tyrkia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsen Aydın|*]] cq98puqe08oxctmwep55ka65jbtfivl 3684017 3684015 2026-11-12T13:15:45Z HerVal7752 105842 Småfiks 3684017 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins |bilete = USS Bataan (LHD-5) at Kuşadası (Turkey) in October 2014.JPG |kart = Aydin in Turkey.svg |region = Egearregionen |hovudstad = Aydın |bilnummer = 09 |retningsnummer= 256 |andre namn=Aydın ili }} '''Provinsen Aydın''' ([[tyrkisk]] ''Aydın ili''&#8239;) er ein provins sørvest i [[Tyrkia]], i [[Egearregionen]]. Provinshovudstaden er byen [[Aydın]]. Andre byar i provinsen inkluderer feriebyane [[Didim]] og [[Kuşadası]]. ==Historie== Aydın vart grunnlagd av dei gamle [[thrakiarane]] og var ein gong kalla [[Tralles]]. Området ligg i ein jordskjelvssone og byen har vorte bygd og bygd opp att av [[Sparta|spartanarane]], [[Frygia|fryganarane]], [[Jonia|jonarane]], [[oldtidsriket Lydia|lydarane]], [[Persia|persarane]] og [[Romarriket|romarane]]. I 1186 tok [[seldsjukk-trykarane]] kontroll over området, etterfølgd av [[anatoliske beylikar]] av [[aydinidar]]. I denne perioden vart byen kalla Aydın Güzelhisar og vart ein del av [[Det osmanske riket]] i 1426. ==Geografi== Naboprovinsane er [[Provinsen Manisa|Manisa]] i nordaust, [[Provinsen Izmir|İzmir]] i nord, [[provinsen Denizli|Denizli]] i aust, [[Provinsen Mugla|Muğla]] i sør. Dei sentrale og vestlege delane av provinsane består av frodige sletter som får vatn av ei av dei største elvane i Egearregionen, [[Büyük Menderes]], med [[Aydınfjella]] i nord og [[Menteşefjella]] i sør. Vestenden av provinsen ligg kysten av [[Egearhavet]] med [[Bafasjøen]]. Klimaet er typisk for Egearregionen, særs varmt om sommaren. ===Distrikt=== Provinsen Aydın er delt inn i 17 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]]: {| | *'''[[Aydın]]''' (hovudstad) *[[Bozdoğan]] *[[Buharkent]] *[[Çine]] *[[Didim]] *[[Germencik]] *[[Incirliova]] *[[Karacasu]] *[[Karpuzlu]] | *[[Koçarlı]] *[[Köşk]] *[[Kuşadası]] *[[Kuyucak]] *[[Nazilli]] *[[Söke]] *[[Sultanhisar]] *[[Yenipazar i Aydın|Yenipazar]] |} ==Økonomi== Dei største næringane i provinsen er jordbruk og turisme. ===Turisme=== [[Fil:Aphrodisias temple22.jpg|mini|Afroditetempelet i Aphrodisias.]] Kystbyane [[Didim]] og [[Kuşadası]] er dei viktigaste feriebyane i provinsen. Kuşadası ligg nær Büyük Menderes Delta nasjonalpark, medan Didim har eit Apollotempel, strender og ligg i nærleiken av ruinane av [[Miletos]] frå antikken. Det ligg mange arkeologiske stader i provinsen, som dei gamle kariske byane [[Alinda i Karia|Alinda]] og [[Alabanda]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Aydın Province|Aydın Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. august 2012.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Provinsar i Tyrkia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsen Aydın|*]] f8tzidw5lvbeujbialsppkf4pcjohk5 Provinsen Bartın 0 225702 3684018 3282634 2026-11-12T13:19:50Z HerVal7752 105842 Geoboks 3684018 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins |bilete=Amasra (9310207038).jpg |bilettekst = Amasra i 2013. {{foto|Jorge Franganillo}} |kart=Bartın in Turkey.svg |region=Svartehavsregionen |bilnummer = 74 |andre namn = Bartın ili |hovudstad = Bartın |}} '''Provinsen Bartın''' ([[tyrkisk]] ''Bartın ili''&#8239;) er ein liten provins nord i [[Tyrkia]] ved [[Svartehavet]], kring byen [[Bartın]]. Provinsen ligg aust for [[provinsen Zonguldak]]. Byen Bartın inneheld nokre særs gamle tre hus, som ein ikkje lenger finn andre stader. Den antikke hamnebyen [[Amasra]] (Amastris) ligg i provinsen. Denne byen ligg på to små befesta øyar og har mange gamle bygg og restaurantar. ==Distrikt== Provinsen Bartın er delt inn i 4 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''): *[[Amasra]] *'''[[Bartın]]''' *[[Kurucaşile]] *[[Ulus i Bartın|Ulus]] ==Galleri== <gallery> Fil:Amasra (view from the bridge).jpg|Amasra, utsyn frå brua. Fil:Amasra.jpg|Solnedgang i Amasra. Fil:Bartın River.jpg|Elva Bartın nær Svartehavet. </gallery> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bartın Province|Bartın Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. august 2012.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Provinsar i Tyrkia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsen Bartın|*]] i2t6djacp08uvttmzs7redoe15xutm7 Provinsen Bayburt 0 225704 3684021 2865590 2026-11-12T13:28:11Z HerVal7752 105842 Geoboks 3684021 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins |bilete = Akşar, Bayburt.jpg |bilettekst = Akşar, Bayburt. {{foto|Panegyrics of Granovetter, Flickr}} |kart=Bayburt in Turkey.svg |region=Svartehavsregionen |bilnummer = 69 |retningsnummer= 458 |andre namn=Bayburt ili |hovudstad = Bayburt }} '''Provinsen Bayburt''' ([[tyrkisk]] ''Bayburt ili''&#8239;) er ein provins nordaust i [[Tyrkia]]. Provinsen har eit areal på 3&nbsp;652&nbsp;km². Hovudstaden er [[Bayburt]]. == Distrikt == Provinsen Bayburt er delt inn i tre [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''): * [[Aydıntepe]] * '''[[Bayburt]]''' * [[Demirözü]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bayburt Province|Bayburt Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. august 2012.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Provinsar i Tyrkia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsen Bayburt|*]] c1x242n2zjwjgeq6jpkfo8pnf1i8q3y Provinsen Balıkesir 0 226154 3684016 3254812 2026-11-12T13:14:55Z HerVal7752 105842 Geoboks 3684016 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins |bilete = Ayvalık, Balıkesir Province.jpg |bilettekst = {{foto|Maurice Flesier}} |kart=Balıkesir in Turkey.svg |region=Marmararegionen |bilnummer=10 |retningsnummer=0266 |hovudstad = Balıkesir |andre namn=Balıkesir ili }} '''Provinsen Balıkesir''' ([[tyrkisk]] ''Balıkesir ili''&#8239;) er ein provins sentralt i det vestlege [[Tyrkia]], og har kystlinje mot både [[Marmarahavet]] og [[Egearhavet]]. Naboprovinsane er [[Provinsen Çanakkale|Çanakkale]] i vest, [[Provinsen Izmir|İzmir]] i sørvest, [[Provinsen Manisa|Manisa]] i sør, [[Provinsen Kütahya|Kütahya]] i søraust og [[Provinsen Bursa|Bursa]] i aust. Provinshovudstaden er [[Balıkesir]]. Det meste av provinsen ligg i [[Marmararegionen]] utanom sørlege delar av Bigadiç Edremit, Kepsut, İvrindi, Savaştepe og Sındırgı, samt Ayvalık, Burhaniye, Dursunbey, Gömeç og Havran, som høyrer til [[Egearregionen]]. [[Kaz Dağı]], òg kjend som fjellet Ida, ligg i provinsen. Provinsen Balıkesir er kjend for [[oliven]]lundane, [[varmekjelde]]r og reine strender, noko som gjer han til eit viktig turistmål. [[Fil:Pelitköyde bir zeytinlik, Türkiye.jpg|700px|thumb|center|Det er meir enn ti millionar oliventre i Balıkesir. Bilete frå [[Burhaniye]] i Balıkesir.]] ==Distrikt== [[Fil:Lupus-Collage Balıkesir.png|250px|right|thumb|Provinsen Balıkesir: Bilete frå [[Ayvalık]], [[Bandırma]], [[Edremit]] og [[Balıkesir]].]] Provinsen Balıkesir er delt inn i 19 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''): {| | *[[Ayvalık]] *'''[[Balıkesir]]''' *[[Balya]] *[[Bandırma]] *[[Bigadiç]] *[[Burhaniye]] *[[Dursunbey]] | *[[Edremit i Balıkesir|Edremit]] *[[Erdek]] *[[Gömeç]] *[[Gönen]] *[[Havran i Balıkesir|Havran]] *[[İvrindi]] | *[[Kepsut]] *[[Manyas]] *[[Marmara i Balıkesir|Marmara]] *[[Savaştepe]] *[[Sındırgı]] *[[Susurluk]] |} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Balıkesir Province|Balıkesir Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Provinsar i Tyrkia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsen Balıkesir|*]] kvlshz4uu0q0yd3zlj6gehixq9821sz Provinsen Batman 0 226252 3684019 2811576 2026-11-12T13:24:26Z HerVal7752 105842 Geoboks 3684019 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins |bilete = Hasankeyf Castle.jpg |bilettekst = Utsyn over [[Hasankeyf]]. {{foto|Ömer Ünlü}} |region = Søraust-Anatolia |kart = Batman in Turkey.svg |bilnummer = 72 |andre namn=Batman ili |hovudstad = [[Batman i Tyrkia|Batman]] }} '''Provinsen Batman''' ([[tyrkisk]] ''Batman ili''&#8239;) er ein [[provinsar i Tyrkia|provins]] søraust i [[Anatolia]]. [[Batman-elva]] renn gjennom området. [[Batman i Tyrkia|Batman]] er den største byen i provinsen. Provinsen grensar til provinsene [[Provinsen Muş|Muş]] i nord, [[Provinsen Bitlis|Bitlis]] og [[Provinsen Siirt|Siirt]] i aust, [[Provinsen Mardin|Mardin]] i sør og til [[Provinsen Diyarbakır|Diyarbakır]] i vest. == Distrikt == {{stack|[[Fil:Batman districts.png|mini|venstre|Distrikt i Batman.]]}} Provinsen Batman består av seks distrikt: {| ! width=160 align=left| ! width=160 align=left| |- valign=top || * [[Batman i Tyrkia|Batman]] * [[Beşiri]] * [[Gercüş]] * [[Hasankeyf]] * [[Kozluk]] * [[Sason]] |} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Batman Province|Batman Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. august 2012.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Provinsar i Tyrkia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kurdiske busetnader]] [[Kategori:Provinsen Batman]] 6jtu6wffvro4mi1wqftgulwmxnnath8 3684020 3684019 2026-11-12T13:24:34Z HerVal7752 105842 /* Distrikt */ 3684020 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins |bilete = Hasankeyf Castle.jpg |bilettekst = Utsyn over [[Hasankeyf]]. {{foto|Ömer Ünlü}} |region = Søraust-Anatolia |kart = Batman in Turkey.svg |bilnummer = 72 |andre namn=Batman ili |hovudstad = [[Batman i Tyrkia|Batman]] }} '''Provinsen Batman''' ([[tyrkisk]] ''Batman ili''&#8239;) er ein [[provinsar i Tyrkia|provins]] søraust i [[Anatolia]]. [[Batman-elva]] renn gjennom området. [[Batman i Tyrkia|Batman]] er den største byen i provinsen. Provinsen grensar til provinsene [[Provinsen Muş|Muş]] i nord, [[Provinsen Bitlis|Bitlis]] og [[Provinsen Siirt|Siirt]] i aust, [[Provinsen Mardin|Mardin]] i sør og til [[Provinsen Diyarbakır|Diyarbakır]] i vest. == Distrikt == {{stack|[[Fil:Batman districts.png|mini|Distrikt i Batman.]]}} Provinsen Batman består av seks distrikt: {| ! width=160 align=left| ! width=160 align=left| |- valign=top || * [[Batman i Tyrkia|Batman]] * [[Beşiri]] * [[Gercüş]] * [[Hasankeyf]] * [[Kozluk]] * [[Sason]] |} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Batman Province|Batman Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. august 2012.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Provinsar i Tyrkia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kurdiske busetnader]] [[Kategori:Provinsen Batman]] jon4a6nslolg5vdeaw22y1cwixvdo02 Brukardiskusjon:90sveped 3 274087 3684040 3683993 2026-11-12T20:23:17Z 90sveped 53941 /* Sletting */ Svar 3684040 wikitext text/x-wiki {{Velkomst-reg}}--[[Brukar:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukardiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 11. februar 2014 kl. 00:49 (CET) == Invitation == <div dir="ltr" class="me-content-ltr" lang="en"> [[File:Gummi Bears in Action 39.JPG|alt=A gummi bear holding a sign that says "Thank you"|thumb|Thank you for using [[:mw:VisualEditor/Portal|VisualEditor]] and sharing your ideas with the developers.]] Hello, 90sveped, The [[:mw:Editing|Editing team]] is asking very experienced editors like you for your help with VisualEditor. The team has a list of [[phab:project/board/1015/|top-priority problems]], but they also want to hear about small problems. These problems may make editing less fun, take too much of your time, or be as annoying as a [[:en:Paper cut|paper cut]]. The Editing team wants to hear about and try to fix these small things, too.  '''You can share your thoughts [https://wikimedia.qualtrics.com/SE/?SID=SV_54k8qFPuloXjEq1 by clicking this link].''' You may respond to this quick, simple, anonymous survey in your own language. If you take the survey, then you agree your responses may be used in accordance with [http://wikimediafoundation.org/wiki/Feedback_privacy_statement these terms]. This survey is powered by Qualtrics and their use of your information is governed by their [http://www.qualtrics.com/privacy-statement/ privacy policy]. More information (including a translateable list of the questions) is posted on wiki at [[:mw:VisualEditor/Survey 2015]]. If you have questions, or prefer to respond on-wiki, then please leave a message on [[:mw:Talk:VisualEditor/Survey 2015|the survey's talk page]]. <div style="float: right;">[[:m:VisualEditor/Survey_list_1|''Unsubscribe from this list'']]'' • [[:m:VisualEditor/Newsletter|Sign up for VisualEditor's multilingual newsletter]] • [[:mw:Help:VisualEditor/User_guide| Translate the user guide]]''</div> Thank you, [[:en:User:Whatamidoing (WMF)|Whatamidoing (WMF)]] [[:en:User talk:Whatamidoing (WMF)|(talk)]] 20. mars 2015 kl. 19:11 (CET) </div> <!-- Melding send av Brukar:Elitre (WMF)@metawiki gjennom lista på http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Survey_list_3&oldid=11638181 --> == Nasjonalrettar == Hei og takk for nyttige rettingar! Borsj er faktisk den rette skrivemåten på norsk, sjå [https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=borsj&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge ordbøkene]. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 21. oktober 2020 kl. 19:33 (CEST) ** Heisann! Tok utgangspunkt i at борщ skal transkriberes til borsjtsj, og ikke borsj. Men får vel heller klage på at ordboken tar feil i denne saken. --[[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 21. oktober 2020 kl. 21:16 (CEST) == Manglande referansar == Eg ser at mange av artiklane du omset manglar referansane dei har på bokmål. Desse fell kanskje ut i løpet av omsetjinga. Dersom du får feilmeldinga "Manglande referanse", kan du ofte kopiera han frå bokmålsteksten og lima han inn i den omsette versjonen medan du omset. Dette er lettare enn å gå over omsetjinga etterpå. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 21. mars 2021 kl. 09:03 (CET) :Prøved du dette då du omsette [[Zinaida Kupryjanovitsj]]? Kanskje du kan læra litt av endringane eg gjorde i denne artikkelen etter at du omsette han. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 23. mars 2021 kl. 08:32 (CET) :Heisann! Eg såg igjennom referansane før eg trykka publiser, og så ikkje at det var noko problem med dei. --[[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 23. mars 2021 kl. 17:09 (CET) ::Men mange av dei mangla. Når dette skjer får du ei melding på sida som seier "Manglande referanse". Denne kan du då merka i bokmålsversjonen og kopiera til den nynorsk, slik at den omsette artikkelen har like mange referansar som den opphavlege. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 23. mars 2021 kl. 17:12 (CET) ::Eg skal prøve å bli betre på det. Men håpar du kan fortsette med å gå igjennom omsetjingane og fylle inn manglande referansar om du finn noko. Mvh. --[[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 23. mars 2021 kl. 17:20 (CET) :::Det skal eg gjera. Dei fleste slike artiklar kan ha godt av ein ekstra sjekk! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 23. mars 2021 kl. 17:25 (CET) :::Hehe, det kan dei så absolutt ha. Takk for at du går igjennom artiklane mine. Mvh. --[[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 23. mars 2021 kl. 17:32 (CET) == Nye kategoriar == Dersom du skal oppretta nye kategoriar, bør du også knyta dei saman til Wikidata (interwiki) på same vis som artiklar. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 22. februar 2022 kl. 18:13 (CET) == Administrator == Hei, det ser ut til at du av og til kunne treng å sletta artiklar som ikkje passar her, så ver så god. Sidan du også er administrator på bokmålswikipedia går eg ut frå at du ikkje kjem til å gjera noko gale. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 24. november 2023 kl. 13:05 (CET) ::Heisann! Tusen takk! Det gjer livet mykje lettare når man kjem over artiklar som er tøv eller ikkje passar her. Skal gjere mitt beste for å ikkje gjere noko gale med dei ekstra verktøya eg har fått no :) Ha en fin dag, {{ping|Ranveig}}. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 24. november 2023 kl. 16:18 (CET) :::Hei, 90sveped! Du bør sette inn admin-malen på brukersiden din, da er det enklere for andre å se.--[[Brukar:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukardiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 12. desember 2023 kl. 13:32 (CET) ::::{{ping|Anne-Sophie Ofrim}} Takk for påminning! Då har eg satt inn malen. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 12. desember 2023 kl. 16:46 (CET) == Admin-treff i Oslo 26.-27. oktober == Kjære administrator eller fadder på nynorsk-Wikipedia! Hald av siste helga i oktober, om du vil vere med på fagleg oppdatering og nettverksmøte i Oslo. Dersom du bur ein annan stad i landet, kan Wikimedia Noreg dekke reise og opphald for deg. [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] og [[Brukar:Anne Sande (WMNO)|Anne Sande (WMNO)]] organiserer treffet og set i gang planlegginga i august, men gje gjerne innspel om nyttige tema allereie nå. Anten [[:no:Wikipedia:Administratorenes_oppslagstavle#Admintreff_i_Oslo_26.-27._oktober|her]] eller på [mailto:post@wikimedia.no post@wikimedia.no]. Beste helsing, for Wikimedia Noreg, [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 22. juli 2024 kl. 20:00 (CEST) == Ei WikiNobel-stjerne til deg == <div style="border:2px solid var(--border-color-progressive, #6485d1); border-radius:20px; padding:1em; display:flex; align-items: center; gap:1em; justify-content:space-evenly; background-color:var(--background-color-progressive-subtle, #f1f4fd)"> <div>[[File:WikiNobel_barnstar.svg|120px]]</div> <div>Hei! Eg vil berre si takk for at du oppretta den nye nynorske artikkelen om årets fredsprisvinnar, [[María Corina Machado]]! Som du sikkert veit, så arrangerer [[m:Wikimedia Norge|Wikimedia Noreg]] kvart år eit «editathon», '''[[m:WikiNobel|WikiNobel]]''', om å oppdatere artiklane som gjeld Nobels fredspris, same dag som prisen blir kunngjord. Du er sjølvsagt hjarteleg velkomen til å delta (igjen?) neste år om du vil! </div></div> [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 10. oktober 2025 kl. 14:13 (CEST) :Tusen takk for stjerna og meldinga. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 10. oktober 2025 kl. 17:17 (CEST) == Update request == Hello, 90sveped. Can you rename [[Andrew Mountbatten Windsor]] back to [[Andrew Mountbatten-Windsor]], by adding the hyphen in Andrew Mountbatten-Windsor's surname? Andrew Mountbatten-Windsor's surname has been hyphenated again, as decreed by late Queen Elizabeth II, after the hyphen was briefly omitted from his surname, after he was stripped of all his royal and military titles. https://www.theguardian.com/uk-news/2025/nov/12/andrew-mountbatten-windsor-hyphenated-decreed-queen-elizabeth Yours sincerely, [[Brukar:Kurcke|Kurcke]] ([[Brukardiskusjon:Kurcke|diskusjon]]) 8. desember 2025 kl. 13:12 (CET) :@[[Brukar:Kurcke|Kurcke]] Thanks for your message! I've now renamed the article. Best regards [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 8. desember 2025 kl. 16:18 (CET) ::Thank you very much. [[Brukar:Kurcke|Kurcke]] ([[Brukardiskusjon:Kurcke|diskusjon]]) 8. desember 2025 kl. 16:21 (CET) == You may be an eligible candidate for the U4C election == <div lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr"> Greetings, The [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Coordinating_Committee|Universal Code of Conduct Coordinating Committee (U4C)]] seeks candidates for the 2026 election. The U4C is the global committee responsible for overseeing enforcement of the [[foundation:Special:MyLanguage/Policy:Universal Code of Conduct|Universal Code of Conduct]]. Elections are held annually, if elected a committee member serves for two years. This year the U4C requires candidates to hold administrator rights on at least one wiki, which is why you are being contacted as you appear to hold this right. There are other requirements, such as candidates must be at least 18 years old and may not be employed by the Wikimedia Foundation or other related chapters and affiliates. You can find more information in the [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Coordinating_Committee/Election/2026#Call_for_Candidates|call for candidates on Meta-wiki]]. Additionally, the committee's working language is English; some ability to communicate in English is required. The election opens on 18 May, if you are eligible and interested you have until 10 May to submit your candidacy. There will be a week in between for candidates to answer questions from the community. Voting takes place privately in [[m:Special:MyLanguage/SecurePoll|SecurePoll]], successful candidates must receive at least 60% support. More information is available on [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Coordinating_Committee/Election/2026|the 2026 Elections page]], including timelines and other candidacy information. If you read over the material and consider yourself qualified, please consider submitting your name to run for the committee. If you think someone else in your community might be interested and qualified, please encourage them to run. In partnership with the U4C -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User_talk:Keegan (WMF)|talk]]) 28. april 2026 kl. 22:06 (CEST) </div> <!-- Melding send av Brukar:Keegan (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Keegan_(WMF)/test&oldid=30472432 --> == Manglar kjelder == Hei! Det ville vore fint om du kunne datera kjeldemangelmalane med dato=2026, så me har ein sjanse til å følgja med og ta ut eller sletta stoff som har stått utan kjelder i mange år. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. august 2026 kl. 19:45 (CEST) :Heisann, @[[Brukar:Ranveig|Ranveig]]! Takk for tips! Trudde at dateringa skjedde automatisk, men skal hugse på det til neste gong. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 2. august 2026 kl. 20:54 (CEST) ::Eg kan forstå kvifor du trudde det, for det noverande året kjem inn som ein dynamisk dato i kategoriane. Men denne vil endra seg med tida, slik at det blir vanskeleg å få oversyn. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. august 2026 kl. 21:12 (CEST) :::Skjønar! For då eg la til refforbetremalen på nokre av artiklane, så kom det opp feilmelding på at det mangla dato, så tenkte ikkje noko meir på det på kjeldemangel-malen. :::Vi burde nesten hatt ein bot eller noko liknande som kunne leggje inn datoar på kjeldemangelmalane som ikkje hadde datomerking. Viss det let seg gjera. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 2. august 2026 kl. 21:24 (CEST) == Sletting == Hei, eg ser at du har nominert ein del artiklar for sletting, men utan å oppgje ein grunn (som du gjer slik: <nowiki>{{slettfordi|grunnen}})</nowiki> Grunngjevinga gjer det lettare å forstå kvifor noko kanskje bør slettast. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 11. november 2026 kl. 21:24 (CET) :Heisann, @[[Brukar:Ranveig|Ranveig]]! Takk for tips, skal hugse det til neste gong. Kva artiklar gjeld det? Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 12. november 2026 kl. 10:16 (CET) ::Ulike nettaviser i [[:Kategori:Sider merkte for sletting]]. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 12. november 2026 kl. 11:36 (CET) :::Ja, riktig. Eg merka dei med sletting fordi at eg meinte (og fortsatt meiner) dei er altfor korte for at dei skal ha livets rett som artikkel på wikipedia, i tillegg til at eg er usikker på om dei har relevans. Hadde dei vore oppretta på bokmål wiki, hadde dei blitt merka med relevansmal og subspiremal. Viss dei er merka med subspire, så har artikkelen/artiklane éin til to veker på å bli utvida med meir tekst og informasjon før dei blir sletta. Men det er berre mi meining, det får vere opp til nokon andre å vurdere det. Vil du at eg skal skrive oppgje grunn på dei artiklane eg nominerte for sletting? Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 12. november 2026 kl. 21:23 (CET) 36upoe0f8bi9q75gvey7hnicte8c5ip 3684045 3684040 2026-11-13T09:01:25Z Ranveig 39 /* Sletting */ Svar 3684045 wikitext text/x-wiki {{Velkomst-reg}}--[[Brukar:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukardiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 11. februar 2014 kl. 00:49 (CET) == Invitation == <div dir="ltr" class="me-content-ltr" lang="en"> [[File:Gummi Bears in Action 39.JPG|alt=A gummi bear holding a sign that says "Thank you"|thumb|Thank you for using [[:mw:VisualEditor/Portal|VisualEditor]] and sharing your ideas with the developers.]] Hello, 90sveped, The [[:mw:Editing|Editing team]] is asking very experienced editors like you for your help with VisualEditor. The team has a list of [[phab:project/board/1015/|top-priority problems]], but they also want to hear about small problems. These problems may make editing less fun, take too much of your time, or be as annoying as a [[:en:Paper cut|paper cut]]. The Editing team wants to hear about and try to fix these small things, too.  '''You can share your thoughts [https://wikimedia.qualtrics.com/SE/?SID=SV_54k8qFPuloXjEq1 by clicking this link].''' You may respond to this quick, simple, anonymous survey in your own language. If you take the survey, then you agree your responses may be used in accordance with [http://wikimediafoundation.org/wiki/Feedback_privacy_statement these terms]. This survey is powered by Qualtrics and their use of your information is governed by their [http://www.qualtrics.com/privacy-statement/ privacy policy]. More information (including a translateable list of the questions) is posted on wiki at [[:mw:VisualEditor/Survey 2015]]. If you have questions, or prefer to respond on-wiki, then please leave a message on [[:mw:Talk:VisualEditor/Survey 2015|the survey's talk page]]. <div style="float: right;">[[:m:VisualEditor/Survey_list_1|''Unsubscribe from this list'']]'' • [[:m:VisualEditor/Newsletter|Sign up for VisualEditor's multilingual newsletter]] • [[:mw:Help:VisualEditor/User_guide| Translate the user guide]]''</div> Thank you, [[:en:User:Whatamidoing (WMF)|Whatamidoing (WMF)]] [[:en:User talk:Whatamidoing (WMF)|(talk)]] 20. mars 2015 kl. 19:11 (CET) </div> <!-- Melding send av Brukar:Elitre (WMF)@metawiki gjennom lista på http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Survey_list_3&oldid=11638181 --> == Nasjonalrettar == Hei og takk for nyttige rettingar! Borsj er faktisk den rette skrivemåten på norsk, sjå [https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=borsj&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge ordbøkene]. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 21. oktober 2020 kl. 19:33 (CEST) ** Heisann! Tok utgangspunkt i at борщ skal transkriberes til borsjtsj, og ikke borsj. Men får vel heller klage på at ordboken tar feil i denne saken. --[[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 21. oktober 2020 kl. 21:16 (CEST) == Manglande referansar == Eg ser at mange av artiklane du omset manglar referansane dei har på bokmål. Desse fell kanskje ut i løpet av omsetjinga. Dersom du får feilmeldinga "Manglande referanse", kan du ofte kopiera han frå bokmålsteksten og lima han inn i den omsette versjonen medan du omset. Dette er lettare enn å gå over omsetjinga etterpå. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 21. mars 2021 kl. 09:03 (CET) :Prøved du dette då du omsette [[Zinaida Kupryjanovitsj]]? Kanskje du kan læra litt av endringane eg gjorde i denne artikkelen etter at du omsette han. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 23. mars 2021 kl. 08:32 (CET) :Heisann! Eg såg igjennom referansane før eg trykka publiser, og så ikkje at det var noko problem med dei. --[[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 23. mars 2021 kl. 17:09 (CET) ::Men mange av dei mangla. Når dette skjer får du ei melding på sida som seier "Manglande referanse". Denne kan du då merka i bokmålsversjonen og kopiera til den nynorsk, slik at den omsette artikkelen har like mange referansar som den opphavlege. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 23. mars 2021 kl. 17:12 (CET) ::Eg skal prøve å bli betre på det. Men håpar du kan fortsette med å gå igjennom omsetjingane og fylle inn manglande referansar om du finn noko. Mvh. --[[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 23. mars 2021 kl. 17:20 (CET) :::Det skal eg gjera. Dei fleste slike artiklar kan ha godt av ein ekstra sjekk! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 23. mars 2021 kl. 17:25 (CET) :::Hehe, det kan dei så absolutt ha. Takk for at du går igjennom artiklane mine. Mvh. --[[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 23. mars 2021 kl. 17:32 (CET) == Nye kategoriar == Dersom du skal oppretta nye kategoriar, bør du også knyta dei saman til Wikidata (interwiki) på same vis som artiklar. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 22. februar 2022 kl. 18:13 (CET) == Administrator == Hei, det ser ut til at du av og til kunne treng å sletta artiklar som ikkje passar her, så ver så god. Sidan du også er administrator på bokmålswikipedia går eg ut frå at du ikkje kjem til å gjera noko gale. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 24. november 2023 kl. 13:05 (CET) ::Heisann! Tusen takk! Det gjer livet mykje lettare når man kjem over artiklar som er tøv eller ikkje passar her. Skal gjere mitt beste for å ikkje gjere noko gale med dei ekstra verktøya eg har fått no :) Ha en fin dag, {{ping|Ranveig}}. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 24. november 2023 kl. 16:18 (CET) :::Hei, 90sveped! Du bør sette inn admin-malen på brukersiden din, da er det enklere for andre å se.--[[Brukar:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukardiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 12. desember 2023 kl. 13:32 (CET) ::::{{ping|Anne-Sophie Ofrim}} Takk for påminning! Då har eg satt inn malen. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 12. desember 2023 kl. 16:46 (CET) == Admin-treff i Oslo 26.-27. oktober == Kjære administrator eller fadder på nynorsk-Wikipedia! Hald av siste helga i oktober, om du vil vere med på fagleg oppdatering og nettverksmøte i Oslo. Dersom du bur ein annan stad i landet, kan Wikimedia Noreg dekke reise og opphald for deg. [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] og [[Brukar:Anne Sande (WMNO)|Anne Sande (WMNO)]] organiserer treffet og set i gang planlegginga i august, men gje gjerne innspel om nyttige tema allereie nå. Anten [[:no:Wikipedia:Administratorenes_oppslagstavle#Admintreff_i_Oslo_26.-27._oktober|her]] eller på [mailto:post@wikimedia.no post@wikimedia.no]. Beste helsing, for Wikimedia Noreg, [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 22. juli 2024 kl. 20:00 (CEST) == Ei WikiNobel-stjerne til deg == <div style="border:2px solid var(--border-color-progressive, #6485d1); border-radius:20px; padding:1em; display:flex; align-items: center; gap:1em; justify-content:space-evenly; background-color:var(--background-color-progressive-subtle, #f1f4fd)"> <div>[[File:WikiNobel_barnstar.svg|120px]]</div> <div>Hei! Eg vil berre si takk for at du oppretta den nye nynorske artikkelen om årets fredsprisvinnar, [[María Corina Machado]]! Som du sikkert veit, så arrangerer [[m:Wikimedia Norge|Wikimedia Noreg]] kvart år eit «editathon», '''[[m:WikiNobel|WikiNobel]]''', om å oppdatere artiklane som gjeld Nobels fredspris, same dag som prisen blir kunngjord. Du er sjølvsagt hjarteleg velkomen til å delta (igjen?) neste år om du vil! </div></div> [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 10. oktober 2025 kl. 14:13 (CEST) :Tusen takk for stjerna og meldinga. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 10. oktober 2025 kl. 17:17 (CEST) == Update request == Hello, 90sveped. Can you rename [[Andrew Mountbatten Windsor]] back to [[Andrew Mountbatten-Windsor]], by adding the hyphen in Andrew Mountbatten-Windsor's surname? Andrew Mountbatten-Windsor's surname has been hyphenated again, as decreed by late Queen Elizabeth II, after the hyphen was briefly omitted from his surname, after he was stripped of all his royal and military titles. https://www.theguardian.com/uk-news/2025/nov/12/andrew-mountbatten-windsor-hyphenated-decreed-queen-elizabeth Yours sincerely, [[Brukar:Kurcke|Kurcke]] ([[Brukardiskusjon:Kurcke|diskusjon]]) 8. desember 2025 kl. 13:12 (CET) :@[[Brukar:Kurcke|Kurcke]] Thanks for your message! I've now renamed the article. Best regards [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 8. desember 2025 kl. 16:18 (CET) ::Thank you very much. [[Brukar:Kurcke|Kurcke]] ([[Brukardiskusjon:Kurcke|diskusjon]]) 8. desember 2025 kl. 16:21 (CET) == You may be an eligible candidate for the U4C election == <div lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr"> Greetings, The [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Coordinating_Committee|Universal Code of Conduct Coordinating Committee (U4C)]] seeks candidates for the 2026 election. The U4C is the global committee responsible for overseeing enforcement of the [[foundation:Special:MyLanguage/Policy:Universal Code of Conduct|Universal Code of Conduct]]. Elections are held annually, if elected a committee member serves for two years. This year the U4C requires candidates to hold administrator rights on at least one wiki, which is why you are being contacted as you appear to hold this right. There are other requirements, such as candidates must be at least 18 years old and may not be employed by the Wikimedia Foundation or other related chapters and affiliates. You can find more information in the [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Coordinating_Committee/Election/2026#Call_for_Candidates|call for candidates on Meta-wiki]]. Additionally, the committee's working language is English; some ability to communicate in English is required. The election opens on 18 May, if you are eligible and interested you have until 10 May to submit your candidacy. There will be a week in between for candidates to answer questions from the community. Voting takes place privately in [[m:Special:MyLanguage/SecurePoll|SecurePoll]], successful candidates must receive at least 60% support. More information is available on [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Coordinating_Committee/Election/2026|the 2026 Elections page]], including timelines and other candidacy information. If you read over the material and consider yourself qualified, please consider submitting your name to run for the committee. If you think someone else in your community might be interested and qualified, please encourage them to run. In partnership with the U4C -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User_talk:Keegan (WMF)|talk]]) 28. april 2026 kl. 22:06 (CEST) </div> <!-- Melding send av Brukar:Keegan (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Keegan_(WMF)/test&oldid=30472432 --> == Manglar kjelder == Hei! Det ville vore fint om du kunne datera kjeldemangelmalane med dato=2026, så me har ein sjanse til å følgja med og ta ut eller sletta stoff som har stått utan kjelder i mange år. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. august 2026 kl. 19:45 (CEST) :Heisann, @[[Brukar:Ranveig|Ranveig]]! Takk for tips! Trudde at dateringa skjedde automatisk, men skal hugse på det til neste gong. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 2. august 2026 kl. 20:54 (CEST) ::Eg kan forstå kvifor du trudde det, for det noverande året kjem inn som ein dynamisk dato i kategoriane. Men denne vil endra seg med tida, slik at det blir vanskeleg å få oversyn. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. august 2026 kl. 21:12 (CEST) :::Skjønar! For då eg la til refforbetremalen på nokre av artiklane, så kom det opp feilmelding på at det mangla dato, så tenkte ikkje noko meir på det på kjeldemangel-malen. :::Vi burde nesten hatt ein bot eller noko liknande som kunne leggje inn datoar på kjeldemangelmalane som ikkje hadde datomerking. Viss det let seg gjera. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 2. august 2026 kl. 21:24 (CEST) == Sletting == Hei, eg ser at du har nominert ein del artiklar for sletting, men utan å oppgje ein grunn (som du gjer slik: <nowiki>{{slettfordi|grunnen}})</nowiki> Grunngjevinga gjer det lettare å forstå kvifor noko kanskje bør slettast. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 11. november 2026 kl. 21:24 (CET) :Heisann, @[[Brukar:Ranveig|Ranveig]]! Takk for tips, skal hugse det til neste gong. Kva artiklar gjeld det? Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 12. november 2026 kl. 10:16 (CET) ::Ulike nettaviser i [[:Kategori:Sider merkte for sletting]]. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 12. november 2026 kl. 11:36 (CET) :::Ja, riktig. Eg merka dei med sletting fordi at eg meinte (og fortsatt meiner) dei er altfor korte for at dei skal ha livets rett som artikkel på wikipedia, i tillegg til at eg er usikker på om dei har relevans. Hadde dei vore oppretta på bokmål wiki, hadde dei blitt merka med relevansmal og subspiremal. Viss dei er merka med subspire, så har artikkelen/artiklane éin til to veker på å bli utvida med meir tekst og informasjon før dei blir sletta. Men det er berre mi meining, det får vere opp til nokon andre å vurdere det. Vil du at eg skal skrive oppgje grunn på dei artiklane eg nominerte for sletting? Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 12. november 2026 kl. 21:23 (CET) ::::Nei, det er ei god grunngjeving som eg er einig i. Og no har dei stått ei tid utan å bli utbetra, så det gjev nok slettegrunnlag. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 13. november 2026 kl. 10:01 (CET) h86b16ixt42rid45bk0y43ec6faunli Modul:Authority control 828 296627 3684038 3679339 2026-11-12T17:55:59Z Johshh 122989 3684038 Scribunto text/plain require('strict') local function DyntaxaLink( id ) return 'https://www.dyntaxa.se/taxon/info/' .. id end local function dnvLink( id ) return 'http://vesselregister.dnvgl.com/VesselRegister/vesseldetails.html?vesselid= ' .. id end local function encyclopediaoflifeLink( id ) return 'http://eol.org/pages/' .. id end local function FaunaEuropaeaLink( id ) return 'http://fauna.naturkundemuseum-berlin.de/full_results.php?id=' .. id end local function HistoriskbefolkningsregisterLink( id ) return 'http://histreg.no/index.php/person/' .. id end local function ItisLink( id ) return 'http://www.itis.gov/servlet/SingleRpt/SingleRpt?search_topic=TSN&search_value=' .. id end local function viafLink( id ) if not string.match( id, '^%d+$' ) then return false end return 'https://viaf.org/viaf/' .. id end local function kulturnavLink( id ) return 'http://kulturnav.org/language/no/' .. id end local function lokalhistoriewikiLink( id ) return 'https://lokalhistoriewiki.no/wiki/' .. id end local function Open_LibraryiLink( id ) return 'https://openlibrary.org/works/' .. id end local function SMLLink( id ) return 'https://sml.snl.no/' .. id end local function LexLink( id ) return 'https://lex.dk/' .. id end local function Runeberg_forfattarLink( id ) return 'https://runeberg.org/authors/' .. id .. '.html' end local function geonamesLink( id ) return 'http://sws.geonames.org/' .. id end local function ssrnameLink( id ) return 'https://stadnamn.kartverket.no/fakta/' .. id end local function naturbaseLink( id ) return 'http://faktaark.naturbase.no/?id=' .. id end local function NorskkrigsseglarregisterLink( id ) return 'https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk' .. id end local function kunstnerleksikonLink( id ) return 'https://nkl.snl.no/' .. id end local function nasjfotoLink( id ) return 'http://www.nb.no/nmff/fotograf.php?fotograf_id=' .. id end local function polsysLink( id ) return 'https://polsys.sikt.no/politikere/biografi/?person=' .. id end local function snlLink( id ) return 'https://snl.no/' .. id end local function catholicdioceseLink( id ) return 'http://www.catholic-hierarchy.org/diocese/d' .. id .. '.html' end local function skyscraperLink( id ) return 'http://www.skyscrapercenter.com/building.php?building_id=' .. id end local function brorgnrLink( id ) return 'https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=' .. id end local function unescolangLink( id ) return 'http://www.unesco.org/languages-atlas/en/atlasmap/language-id-' .. id .. '.html' end --local function heritagenorLink( id ) -- return 'http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=' .. id --end local function munzingersportLink( id ) return 'http://www.munzinger.de/search/go/document.jsp?id=' .. id end local function munzingeribaLink( id ) return 'http://www.munzinger.de/search/go/document.jsp?id=' .. id end local function munzingersportLink( id ) return 'http://www.munzinger.de/search/go/document.jsp?id=' .. id end local function munzingerpopLink( id ) return 'http://www.munzinger.de/search/go/document.jsp?id=' .. id end local function musicbrainzartistLink( id ) return 'https://musicbrainz.org/artist/' .. id end local function musicbrainzreleasegroupLink( id ) return 'https://musicbrainz.org/release-group/' .. id end local function musicbrainzlabelLink( id ) return 'https://musicbrainz.org/label/' .. id end local function musicbrainzareaLink( id ) return 'https://musicbrainz.org/area/' .. id end local function nblLink( id ) return 'https://nbl.snl.no/' .. id end local function discogsartistLink( id ) return 'http://www.discogs.com/artist/' .. id end local function allmusicartistLink( id ) return 'http://www.allmusic.com/artist/' .. id end local function sikartLink( id ) return 'http://www.sikart.ch/KuenstlerInnen.aspx?id=' .. id .. '&lng=en' end local function tlsLink( id ) local id2 = mw.ustring.gsub(id, '%s', function(s) return mw.uri.encode(s, 'WIKI') end) return 'http://tls.theaterwissenschaft.ch/wiki/' .. id2 end local function ciniiLink( id ) return 'http://ci.nii.ac.jp/author/' .. id .. '?l=en' end local function bneLink( id ) return 'http://catalogo.bne.es/uhtbin/authoritybrowse.cgi?action=display&authority_id=' .. id end local function uscongressLink( id ) return 'http://bioguide.congress.gov/scripts/biodisplay.pl?index=' .. id end local function narapersonLink( id ) return 'http://research.archives.gov/person/' .. id end local function naraorganizationLink( id ) return 'http://research.archives.gov/organization/' .. id end local function botanistLink( id ) local id2 = mw.ustring.gsub(id, '%s', function(s) return mw.uri.encode(s, 'PATH') end) return 'http://www.ipni.org/ipni/advAuthorSearch.do?find_abbreviation=' .. id2 end local function mgpLink( id ) -- TODO Implement some sanity checking regex return 'http://www.genealogy.ams.org/id.php?id=' .. id end local function rslLink( id ) -- TODO Implement some sanity checking regex return 'http://aleph.rsl.ru/F?func=find-b&find_code=SYS&adjacent=Y&local_base=RSL11&request=' .. id .. '&CON_LNG=ENG' end local function leonoreLink( id ) -- Identifiants allant de LH/1/1 à LH/2794/54 (légionnaires) -- Identifiants allant de C/0/1 à C/0/84 (84 légionnaires célèbres) -- Identifiants allant de 19800035/1/1 à 19800035/385/51670 (légionnaires décédés entre 1954 et 1977, et quelques dossiers de légionnaires décédés avant 1954) return '//www.culture.gouv.fr/public/mistral/leonore_fr?ACTION=CHERCHER&FIELD_1=COTE&VALUE_1=' .. id end local function sbnLink( id ) if not id:match( '^%u%u[%u0-3]V%d%d%d%d%d%d$' ) then --legacy: %u used here instead of %D (but the faulty ID cat is empty, out of ~12k uses) return false end return 'http://opac.sbn.it/opacsbn/opac/iccu/scheda_authority.jsp?bid=' .. id end local function nkcLink( id ) return 'http://aleph.nkp.cz/F/?func=find-c&local_base=aut&ccl_term=ica=' .. id .. '&CON_LNG=ENG' end local function nclLink( id ) if not string.match( id, '^%d+$' ) then return false end return 'http://aleweb.ncl.edu.tw/F/?func=accref&acc_sequence=' .. id .. '&CON_LNG=ENG' end local function ndlLink( id ) return 'http://id.ndl.go.jp/auth/ndlna/' .. id end local function sudocLink( id ) if not string.match( id, '^%d%d%d%d%d%d%d%d[%dxX]$' ) then return false end return 'http://www.idref.fr/' .. id end local function hlsLink( id ) if not string.match( id, '^%d+$' ) then return false end return 'http://www.hls-dhs-dss.ch/textes/f/F' .. id .. '.php' end local function lirLink( id ) if not string.match( id, '^%d+$' ) then return false end return 'http://www.e-lir.ch/e-LIR___Lexicon.' .. id .. '.450.0.html' end local function splitLccn( id ) if id:match( '^%l%l?%l?%d%d%d%d%d%d%d%d%d?%d?$' ) then id = id:gsub( '^(%l+)(%d+)(%d%d%d%d%d%d)$', '%1/%2/%3' ) end if id:match( '^%l%l?%l?/%d%d%d?%d?/%d+$' ) then return mw.text.split( id, '/' ) end return false end local function append(str, c, length) while str:len() < length do str = c .. str end return str end local function lccnLink( id ) local parts = splitLccn( id ) if not parts then return false end local lccnType = parts[1] ~= 'sh' and 'names' or 'subjects' id = parts[1] .. parts[2] .. append( parts[3], '0', 6 ) return 'http://id.loc.gov/authorities/' .. lccnType .. '/' .. id end local function cristinLink( id ) return 'http://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/personVis?type=PERSON&action=sok&pnr=' .. id end --local function mbLink( id ) -- -- TODO Implement some sanity checking regex -- return '//musicbrainz.org/artist/' .. id --end --Returns the ISNI check digit isni must be a string where the 15 first elements are digits local function getIsniCheckDigit( isni ) local total = 0 for i = 1, 15 do local digit = isni:byte( i ) - 48 --Get integer value total = (total + digit) * 2 end local remainder = total % 11 local result = (12 - remainder) % 11 if result == 10 then return "X" end return tostring( result ) end --Validate ISNI (and ORCID) and retuns it as a 16 characters string or returns false if it's invalid --See http://support.orcid.org/knowledgebase/articles/116780-structure-of-the-orcid-identifier local function validateIsni( id ) id = id:gsub( '[ %-]', '' ):upper() if not id:match( '^%d%d%d%d%d%d%d%d%d%d%d%d%d%d%d[%dX]$' ) then return false end if getIsniCheckDigit( id ) ~= string.char( id:byte( 16 ) ) then return false end return id end local function isniLink( id ) id = validateIsni( id ) if not id then return false end return 'http://isni.org/' .. id end local function orcidLink( id ) id = validateIsni( id ) if not id then return false end id = id:sub( 1, 4 ) .. '-' .. id:sub( 5, 8 ) .. '-' .. id:sub( 9, 12 ) .. '-' .. id:sub( 13, 16 ) return 'http://orcid.org/' .. id end local function gndLink( id ) return 'http://d-nb.info/gnd/' .. id end local function selibrLink( id ) if not string.match( id, '^%d+$' ) then return false end return '//libris.kb.se/auth/' .. id end local function bnfLink( id ) --Add cb prefix if it has been removed if not string.match( id, '^cb.+$' ) then id = 'cb' .. id end return 'http://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/' .. id end local function bnfLink2( id ) --Add cb prefix if it has been removed if not string.match( id, '^cb.+$' ) then id = 'cb' .. id end return 'http://data.bnf.fr/ark:/12148/' .. id end local function bpnLink( id ) if not string.match( id, '^%d+$' ) then return false end return 'http://www.biografischportaal.nl/en/persoon/' .. id end local function ridLink( id ) return 'http://www.researcherid.com/rid/' .. id end local function ulanLink( id ) return '//www.getty.edu/vow/ULANFullDisplay?find=&role=&nation=&subjectid=' .. id end local function nlaLink( id ) return '//nla.gov.au/anbd.aut-an' .. id end local function getIdsFromWikidata( item, property ) local ids = {} if not item.claims[property] then return ids end for _, statement in pairs( item.claims[property] ) do if statement.mainsnak.datavalue then table.insert( ids, statement.mainsnak.datavalue.value ) end end return ids end local function matchesWikidataRequirements( item, reqs ) for _, group in pairs( reqs ) do local property = 'p' .. group[1] local qid = group[2] if item.claims[property] ~= nil then for _, statement in pairs ( item.claims[property] ) do if statement.mainsnak.datavalue ~= nil then if statement.mainsnak.datavalue.value['numeric-id'] == qid then return true end end end end end return false end local function createRow( id, label, rawValue, link ) if link then return '* [' .. link .. ' ' .. label .. ']\n' else return '* <span class="error">' .. id .. '-identifikatoren ' .. rawValue .. ' er ikkje gyldig.</span>[[Kategori:Artikler med feilaktige autoritetsdata]]\n' end end --In this order: name of the parameter, label, propertyId in Wikidata, formatting function local conf = { { 'SNL', 'Store norske leksikon', 4342, snlLink }, { 'NBL', 'Norsk biografisk leksikon', 5080, nblLink }, { 'HistBef', 'Historisk befolkningsregister', 4574, HistoriskbefolkningsregisterLink }, { 'NorKrigssegl', 'Norsk krigsseglarregister', 4972, NorskkrigsseglarregisterLink }, { 'NorKunstLeks', 'Norsk kunstnerleksikon', 5081, kunstnerleksikonLink }, { 'NasjFoto', ' Nasjonalbiblioteket fotograf', 1847, nasjfotoLink }, { 'Lokalhistoriewiki', 'Lokalhistoriewiki', 6520, lokalhistoriewikiLink }, { 'Store medisinske leksikon', 'SML', 5082, SMLLink }, { 'Store Danske Encyklopædi', 'Store Danske Encyklopædi', 8313, LexLink }, { 'Runeberg forfattar', 'Runeberg forfattar', 3154, Runeberg_forfattarLink }, { 'Open Library', 'Open Library', 648, Open_LibraryiLink }, { 'polsys', 'PolSys', 1980, polsysLink }, { 'DNV', 'DNV GL', 5006, dnvLink }, { 'VIAF', 'VIAF', 214, viafLink }, { 'GND', 'GND', 227, gndLink }, { 'LCCN', 'LCCN', 244, lccnLink }, { 'ISNI', 'ISNI', 213, isniLink }, { 'BNF', 'BNF', 268, bnfLink }, { 'BNF2', 'BNF (data)', 268, bnfLink2 }, { 'ORCID', 'ORCID', 496, orcidLink }, { 'SELIBR', 'LIBRIS', 906, selibrLink }, { 'SUDOC', 'SUDOC', 269, sudocLink }, { 'BPN', 'BPN', 651, bpnLink }, { 'RID', 'ResearcherID', 1053, ridLink }, { 'ULAN', 'ULAN', 245, ulanLink }, { 'HDS', 'HDS', 902, hlsLink }, { 'LIR', 'LIR', 886, lirLink }, { 'MGP', 'MGP', 549, mgpLink }, { 'NLA', 'NLA', 409, nlaLink }, { 'NCL', 'NCL', 1048, nclLink }, { 'NKC', 'NKC', 691, nkcLink }, { 'Léonore', 'Léonore', 640, leonoreLink }, { 'SBN', 'ICCU', 396, sbnLink }, { 'RLS', 'RLS', 947, rslLink }, { 'Botanist', 'Botanist', 428, botanistLink }, { 'NARA-person', 'NARA', 1222, narapersonLink }, { 'NARA-organization', 'NARA', 1223, naraorganizationLink }, { 'USCongress', 'US Congress', 1157, uscongressLink }, { 'BNE', 'BNE', 950, bneLink }, { 'CINII', 'CiNii', 271, ciniiLink }, { 'TLS', 'TLS', 1362, tlsLink }, { 'SIKART', 'SIKART', 781, sikartLink }, -- { 'FREEBASE', 'Freebase', 646, freebaseLink }, { 'KULTURNAV', 'KulturNav', 1248, kulturnavLink }, { 'CRISTIN', 'CRIStin', 2287, cristinLink }, { 'GEONAMES', 'GeoNames', 1566, geonamesLink }, { 'SSRNAME', 'SSR (namn)', 1850, ssrnameLink }, { 'NATURBASE', 'Naturbase', 1732, naturbaseLink }, { 'CATHOLICDIOC', 'CatolicDiocese', 1866, catholicdioceseLink }, { 'SKYSCRAPER', 'SkyscraperCenter', 1305, skyscraperLink }, { 'BRORGNR', 'BR orgnr', 2333, brorgnrLink }, { 'UNESCOLANG', 'UNESCO lang', 2355, unescolangLink }, -- { 'HERITAGENOR', 'Riksantikvaren (nor)', 758, heritagenorLink }, { 'MUNZINGERIBA', 'Munzinger (iba)', 1284, munzingeribaLink }, { 'MUNZINGERSPORT', 'Munzinger (sport)', 1285, munzingersportLink }, { 'MUNZINGERPOP', 'Munzinger (pop)', 1286, munzingerpopLink }, { 'MUSICBRAINZARTIST', 'MusicBrainz (artist)', 434, musicbrainzartistLink }, { 'MUSICBRAINZGROUP', 'MusicBrainz (release-group)', 436, musicbrainzreleasegroupLink }, { 'MUSICBRAINZLABEL', 'MusicBrainz (label)', 966, musicbrainzlabelLink }, { 'MUSICBRAINZAREA', 'MusicBrainz (area)', 982, musicbrainzareaLink }, { 'DISCOGSARTIST', 'Discogs (artist)', 1953, discogsartistLink }, { 'ALLMUSICARTIST', 'AllMusic (artist)', 1728, allmusicartistLink }, { 'Dyntaxa', 'Dyntaxa', 1939, DyntaxaLink }, { 'ITIS', 'ITIS', 815, ItisLink }, { 'FaunEur', 'FaunEur', 1895, FaunaEuropaeaLink }, { 'EOL', 'EOL', 830, encyclopediaoflifeLink }, { 'NDL', 'NDL', 349, ndlLink }, } -- Check that the Wikidata item has this property-->value before adding it local reqs = {} reqs['MBA'] = { { 106, 177220 }, -- occupation -> singer { 31, 177220 }, -- instance of -> singer { 106, 13385019 }, -- occupation -> rapper { 31, 13385019 }, -- instance of -> rapper { 106, 639669 }, -- occupation -> musician { 31, 639669 }, -- instance of -> musician { 106, 36834 }, -- occupation -> composer { 31, 36834 }, -- instance of -> composer { 106, 488205 }, -- occupation -> singer-songwriter { 31, 488205 }, -- instance of -> singer-songwriter { 106, 183945 }, -- occupation -> record producer { 31, 183945 }, -- instance of -> record producer { 106, 10816969 }, -- occupation -> club DJ { 31, 10816969 }, -- instance of -> club DJ { 106, 130857 }, -- occupation -> DJ { 31, 130857 }, -- instance of -> DJ { 106, 158852 }, -- occupation -> conductor { 31, 158852 }, -- instance of -> conductor { 31, 215380 }, -- instance of -> band { 31, 5741069 }, -- instance of -> rock band } local p = {} function p.authorityControl( frame ) --Create rows local elements = {} --Collect info from Wikidata local authCtrls = {} local rct = 0 local item = mw.wikibase.getEntityObject() if item ~= nil and item.claims ~= nil then for _, params in pairs( conf ) do if params[3] ~= 0 then local canUseWikidata = nil if reqs[params[1]] ~= nil then canUseWikidata = matchesWikidataRequirements( item, reqs[params[1]] ) else canUseWikidata = true end if canUseWikidata then local wikidataIds = getIdsFromWikidata( item, 'P' .. params[3] ) if wikidataIds[1] then authCtrls[params[1]] = wikidataIds[1] if params[1] ~= 'BNF2' then -- Do not count the second BNF entry rct = rct + 1 end if rct == 8 then break end -- Display max 8 entries end end end end end if rct == 0 then return '[[Kategori:Artiklar utan autoritetsdata]]' end -- Skip box when no info --Configured rows for k, params in pairs( conf ) do local val = authCtrls[params[1]] if val and val ~= '' then table.insert(elements, createRow(params[1], params[2], val, params[4](val))) end end --Worldcat if authCtrls['LCCN'] and authCtrls['LCCN'] ~= '' then local lccnParts = splitLccn( authCtrls['LCCN'] ) if lccnParts then table.insert(elements, createRow('WorldCat', 'WorldCat', authCtrls['LCCN'], '//www.worldcat.org/identities/lccn-' .. lccnParts[1] .. lccnParts[2] .. '-' .. lccnParts[3])) end end local Navbox = require('Module:Navbox') local box = Navbox._navbox( { name = 'Autoritetsdata', bodyclass = 'hlist', group1 = '[[Autoritetsdata]]', list1 = table.concat( elements ) } ) return box .. (#elements==0 and '[[Kategori:Artiklar utan autoritetsdata]]' or '[[Kategori:Artiklar med autoritetsdata]]') end return p lqoc3y7b5qpiiqke8hckoiind36j379 Nettserier.no 0 310972 3684046 3631581 2026-11-13T09:14:30Z Ranveig 39 Litt utvida, fjerna slettemerket. 3684046 wikitext text/x-wiki '''Nettserier.no''' er ein norsk [[teikneserie]]portal på [[Internett]] der alle som ønskjer kan publisere eigne teikneseriar. Nettstaden opna i 2006.<ref name=OmN>{{Citation|title=Om Nettserier.no|url=https://nettserier.no/n/hjelp/om/|website=nettserier.no|accessdate=2026-11-13}}</ref> Han er gratis å bruka, og ein kan få tilbakemeldingar på korleis eigne seriar kan bli betre. Olaf Moriarty Solstrand eig og driv nettstaden. Frå 2012 til 2017 var Comicopia AS eigar. I 2012 fekk nettstaden støtte frå [[Kulturrådet]].<ref name=OmN/> Den fyrste teikneserien til å gjevast ut på nettstaden var ''Hakkum'', som seinare blei publisert i ''[[Moss Dagblad]]''.<ref> {{ Kjelde avis | dato= 2006-08-21 | verk= Moss Dagblad |tittel=Hakkum på Raptus|stad=Moss| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_mossdagblad_null_null_20060821_95_95_1 | side =8 }}</ref> I 2011 blei det gitt ut ei samlebok med 25 av dei mest populære seriane som var gjevne ut på nettstaden.<ref name=OmN/> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Teikneserienettstader]] [[Kategori:Norske nettstader]] pm1ut9vz9965c4m3q9vai3l37wl2jpw 3684047 3684046 2026-11-13T09:14:42Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Skipingar i 2006]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3684047 wikitext text/x-wiki '''Nettserier.no''' er ein norsk [[teikneserie]]portal på [[Internett]] der alle som ønskjer kan publisere eigne teikneseriar. Nettstaden opna i 2006.<ref name=OmN>{{Citation|title=Om Nettserier.no|url=https://nettserier.no/n/hjelp/om/|website=nettserier.no|accessdate=2026-11-13}}</ref> Han er gratis å bruka, og ein kan få tilbakemeldingar på korleis eigne seriar kan bli betre. Olaf Moriarty Solstrand eig og driv nettstaden. Frå 2012 til 2017 var Comicopia AS eigar. I 2012 fekk nettstaden støtte frå [[Kulturrådet]].<ref name=OmN/> Den fyrste teikneserien til å gjevast ut på nettstaden var ''Hakkum'', som seinare blei publisert i ''[[Moss Dagblad]]''.<ref> {{ Kjelde avis | dato= 2006-08-21 | verk= Moss Dagblad |tittel=Hakkum på Raptus|stad=Moss| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_mossdagblad_null_null_20060821_95_95_1 | side =8 }}</ref> I 2011 blei det gitt ut ei samlebok med 25 av dei mest populære seriane som var gjevne ut på nettstaden.<ref name=OmN/> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Teikneserienettstader]] [[Kategori:Norske nettstader]] [[Kategori:Skipingar i 2006]] h98iaortet8pnjvdr26fkh76f03n9u1 Emberiza 0 343592 3684023 3394170 2026-11-12T16:21:44Z Roarjo 183 No berre 1/3 av busksporvfamilien 3684023 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Rock Bunting (Cochem).jpg | bilettekst = [[Klippesporv]], ''Emberiza cia'' }} '''''Emberiza''''' er ei [[biologisk slekt]] av 15 av dei største [[Busksporvfamilien|busksporvane (Emberizidae)]] som lever i [[Eurasia]] og [[Afrika]]. Det har lenge vore ulike syn på den taksonomiske handsaminga av utviklingslinja i familien Emberizidae. Frå om lag 2017 til 2026 var 44-45 artar rekna som medlemmar av ''Emberiza''. Etter ein genetisk studie frå 2021, ble det vist at ''Emberiza'' var delt i fire utviklingslinjer som kan godtakast som slekter. Dei fire slektene er ''[[Fringillaria]]'', ''[[Schoeniclus]]'', ''[[Melophus]]'' og ''Emberiza''.<ref name="cai"/> Dette er mellomstore sporvar med kroppslengd på typisk rundt 16-17 centimeter, ytterpunkta er [[kalkhettesporv]] på 15 cm og [[kornsporv]] på 19 cm. Hos den brunlege, streka [[kornsporv]]en har kjønna lik fjørdrakt, like fullt har hannar mykje større kroppsmasse enn hoer. Men dei syner ikkje sesongmessig variasjon i fjørdrakta. Klippesporven blant artane har relativt moderat kjønnsdimorfisme og moderat sesongvariasjon hos hannen. Dei to nemnde artane er unnataket i slekta, hos dei andre artane får hannar ein ekstra fargerik hekkedrakt, og dei syner [[kjønnsdimorfisme]] i fjørdrakta. Ni av artane har underartar, hos fleire av desse er det variasjon i fjørdrakt innanfor arten. Samla sett har denne slekta monaleg variasjon i fjørdrakt og kroppsform. Mellom anna har [[hekksporv]] forholdsmessig kort stjert, samanlikna med [[tibetsporv]] som er skildra som ein langhala art. Likeins er det variasjon i nebblengd innanfor slekta. Hannar av hekksporv og tibetsporv har begge ei iaugefallande og lett kjenneleg fjørdrakt i hekkesesongen. === Artsoversyn === Medlemmer av ''Emberiza'' i rekkjefølgje etter [[AviList]] v2026:<ref name=avilist26/> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name=NNKF/> {| class="wikitable collapsible" |- ! Bilete !! Norsk namn !! Vitskapleg namn !! Utbreiing |- |[[File:Corn Bunting. Miliaria calandra (32291261152).jpg|120px]] || [[Kornsporv]] ||''Emberiza calandra''||Vest-Europa og Nord-Afrika austover til det nordvestlegaste Kina. Hekkefuglar i nordaust er delvis trekkfuglar. |- |[[File:Chestnut-eared Bunting - Nainital, Uttarakhand, India (14979940218).jpg|120px]] || [[Raudkinnsporv]] ||''Emberiza fucata''||Hekkar i vestlege Himalaya inn i Nepal, i sørlege Kina. I nordaust: det nordaustlege Kina, det søraustlege Russland, Korea, Sakhalin og nordre og sentrale Japan. Overvintrar i lågare sørlege Himalaya til sørlege Kina og nordlege Indokina, i sørlege Japan. |- | [[File:Emberiza koslowi 367800246.jpg|frameless|120x120px]]|| [[Tibetsporv]] ||''Emberiza koslowi''||Standfugl i Tibet. |- | [[File:Emberiza jankowskii - ZhenningLiu - 565726379 (cropped).jpeg|119x119px]]|| [[Mandsjuriasporv]] ||''Emberiza jankowskii''||Mandsjuria: austlege Kina og det nordaustlegaste hjørnet av Korea. |- |[[File:Meadow bunting(Emberiza cioides)ホオジロ.jpg|120px]] || [[Engsporv]] ||''Emberiza cioides''||Sørlege Sibir, nordlege og austlege Kina, austlegaste Kasakhstan, Kirgisistan, Mongolia, Korea og Japan. |- |[[File:Godlewski's Bunting (Emberiza godlewskii) (16804118611) (cropped).jpg|120px]] || [[Lisporv]] ||''Emberiza godlewskii''||Kina, Mongolia og tilgrensande Russland. |- |[[File:Rock Bunting (Cochem).jpg|120px]] || [[Klippesporv]] ||''Emberiza cia''||Nordvest-Afrika, Sør-Europa austover til Sentral-Asia og Himalaya. |- |[[File:Grey necked Bunting at Rajkot.jpg|120px]] || [[Raudbrystsporv]] ||''Emberiza buchanani''||Frå Kaspihavet austover til Altajfjella i Sentral-Asia. Overvintrar i India. |- |[[File:090508-cinereous-bunting-at-Petrified-Forest.jpg|120px]] || [[Tyrkarsporv]] ||''Emberiza cineracea''||Sørlege Tyrkia og sørlege Iran. Overvintrar langs kysten av sørlege Raudehavet. |- |[[File:Ortolan bunting in Sierra de Guara, Aragon, Spain.jpg|120px]] || [[Hortulan]] ||''Emberiza hortulana''||Fragmentert i Sør-Europa, frå Iberia og austlege Fennoskandia i vest austover til nordvestre Mongolia. Overvintrar i Afrika sør for Sahara. |- |[[File:Emberiza caesia.jpg|120px]] || [[Rustsporv]] ||''Emberiza caesia''||Kystområda av Hellas, Tyrkia, Kypros og Levanten. Overvintrar i Sudan. |- |[[File:Cirl bunting cropped.jpg|120px]] || [[Hekksporv]] ||''Emberiza cirlus''||Sør-Europa, middelhavsøyar og Nordvest-Afrika. Nordlege Tyrkia mot Svartehavet. |- |[[File:White-capped Bunting (Emberiza stewarti) (47269056742).jpg|120px]] || [[Kalkhettesporv]] ||''Emberiza stewarti''||Hekkeområder i Afghanistan nordover gjennom Tadsjikistan, Kirgisistan, Kasakhstan og inn i tilgrensande Russland. Overvintrar i Pakistan og India. |- |[[File:Pine Bunting (Emberiza leucocephalos) - Цагааншанаат хөмрөг (15617685422).jpg|120px]] || [[Kvithovudsporv]] ||''Emberiza leucocephalos''||Asia. |- |[[File:Goldammer Emberiza citrinella.jpg|120px]] || [[Gulsporv]] ||''Emberiza citrinella''||Over det meste av Europa austover til sentrale Sibir og nordvestre Mongolia. Hekkefuglar lengst nord er trekkfuglar. Andre er delvis trekkfuglar. |- |} == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name="cai">{{Cite journal |last1=Cai |first1=T. |last2=Wu |first2=G. |last3=Sun |first3=L. |last4=Zhang |first4=Y. |last5=Peng |first5=Z. |last6=Guo |first6=Y. |last7=Liu |first7=X. |last8=Pan |first8=T. |last9=Chang |first9=J. |last10=Sun |first10=Z. |last11=Zhang |first11=B. |title=Biogeography and diversification of Old World buntings (Aves: Emberizidae): radiation in open habitats |journal=Journal of Avian Biology |year=2021 |volume=52 |issue=6 |article-number=jav.02672 |doi=10.1111/jav.02672 |s2cid=236608560}}</ref> <ref name=avilist26>{{ cite web | author=AviList Core Team | date=2026-10-20 | title=AviList: The Global Avian Checklist, v2026 | doi=10.2173/avilist.v2026 | doi-access=free | url=http://www.avilist.org/checklist/v2026/ | access-date=2025-11-12 }}</ref> <ref name=NNKF>{{kjelde www |utgjevar=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |tittel=Norske navn på verdens fugler |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ |dato=2025-10-26}}</ref> }} {{refopning}} * Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Old World Buntings (Emberizidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://birdsoftheworld.org/bow/species/emberi2/cur/species#genusEmberiza ''Betalingsteneste'' * ''Denne artikkelen er ei omsetjing av delar av artikkelen «[[:en:Emberiza|Emberiza]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. november 2026'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Busksporvfamilien]] [[Kategori:Fuglar i Eurasia]] [[Kategori:Fuglar i Afrika]] kvk93rfu1zpt8aq1ibgrx0d7vavhort 3684034 3684023 2026-11-12T16:53:22Z Roarjo 183 endra formuleringar, kanskje til det betre 3684034 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Rock Bunting (Cochem).jpg | bilettekst = [[Klippesporv]], ''Emberiza cia'' }} '''''Emberiza''''' er ei [[biologisk slekt]] av 15 av dei største [[Busksporvfamilien|busksporvane (Emberizidae)]] som lever i [[Eurasia]] og [[Afrika]]. Det har lenge vore ulike syn på den taksonomiske handsaminga av utviklingslinja i familien Emberizidae. Frå om lag 2017 til 2026 var 44-45 artar rekna som medlemmar av ''Emberiza''. Etter ein genetisk studie frå 2021, ble det vist at ''Emberiza'' var delt i fire utviklingslinjer som kan godtakast som slekter. Dei fire slektene er ''[[Fringillaria]]'', ''[[Schoeniclus]]'', ''[[Melophus]]'' og ''Emberiza''.<ref name="cai"/> Dette er mellomstore sporvar med kroppslengd på typisk rundt 16-17 centimeter, ytterpunkta er [[kalkhettesporv]] på 15 cm og [[kornsporv]] på 19 cm. Hos den brunlege, streka [[kornsporv]]en har kjønna lik fjørdrakt, men dei skil seg med at hannar har mykje større kroppsmasse enn hoer. ingen av dei to syner sesongmessig variasjon i fjørdrakta. Klippesporven blant artane har relativt moderat kjønnsdimorfisme og moderat sesongvariasjon hos hannen. Dei to nemnde artane er unnataket i slekta, hos dei andre artane får hannar ein ekstra fargerik hekkedrakt, og dei syner [[kjønnsdimorfisme]] i fjørdrakta. Ni av artane har underartar, hos fleire representerer underartane fjørdraktsvariantar innanfor arten. Samla sett har denne slekta monaleg variasjon i fjørdrakt og kroppsform. Mellom anna har [[hekksporv]] forholdsmessig kort stjert, samanlikna med [[tibetsporv]] som er skildra som ein langhala art. Likeins er det variasjon i nebblengd innanfor slekta. Hannar av hekksporv og tibetsporv har begge ei iaugefallande og lett kjenneleg fjørdrakt i hekkesesongen. === Artsoversyn === Medlemmer av ''Emberiza'' i rekkjefølgje etter [[AviList]] v2026:<ref name=avilist26/> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name=NNKF/> {| class="wikitable collapsible" |- ! Bilete !! Norsk namn !! Vitskapleg namn !! Utbreiing |- |[[File:Corn Bunting. Miliaria calandra (32291261152).jpg|120px]] || [[Kornsporv]] ||''Emberiza calandra''||Vest-Europa og Nord-Afrika austover til det nordvestlegaste Kina. Hekkefuglar i nordaust er delvis trekkfuglar. |- |[[File:Chestnut-eared Bunting - Nainital, Uttarakhand, India (14979940218).jpg|120px]] || [[Raudkinnsporv]] ||''Emberiza fucata''||Hekkar i vestlege Himalaya inn i Nepal, i sørlege Kina. I nordaust: det nordaustlege Kina, det søraustlege Russland, Korea, Sakhalin og nordre og sentrale Japan. Overvintrar i lågare sørlege Himalaya til sørlege Kina og nordlege Indokina, i sørlege Japan. |- | [[File:Emberiza koslowi 367800246.jpg|frameless|120x120px]]|| [[Tibetsporv]] ||''Emberiza koslowi''||Standfugl i Tibet. |- | [[File:Emberiza jankowskii - ZhenningLiu - 565726379 (cropped).jpeg|119x119px]]|| [[Mandsjuriasporv]] ||''Emberiza jankowskii''||Mandsjuria: austlege Kina og det nordaustlegaste hjørnet av Korea. |- |[[File:Meadow bunting(Emberiza cioides)ホオジロ.jpg|120px]] || [[Engsporv]] ||''Emberiza cioides''||Sørlege Sibir, nordlege og austlege Kina, austlegaste Kasakhstan, Kirgisistan, Mongolia, Korea og Japan. |- |[[File:Godlewski's Bunting (Emberiza godlewskii) (16804118611) (cropped).jpg|120px]] || [[Lisporv]] ||''Emberiza godlewskii''||Kina, Mongolia og tilgrensande Russland. |- |[[File:Rock Bunting (Cochem).jpg|120px]] || [[Klippesporv]] ||''Emberiza cia''||Nordvest-Afrika, Sør-Europa austover til Sentral-Asia og Himalaya. |- |[[File:Grey necked Bunting at Rajkot.jpg|120px]] || [[Raudbrystsporv]] ||''Emberiza buchanani''||Frå Kaspihavet austover til Altajfjella i Sentral-Asia. Overvintrar i India. |- |[[File:090508-cinereous-bunting-at-Petrified-Forest.jpg|120px]] || [[Tyrkarsporv]] ||''Emberiza cineracea''||Sørlege Tyrkia og sørlege Iran. Overvintrar langs kysten av sørlege Raudehavet. |- |[[File:Ortolan bunting in Sierra de Guara, Aragon, Spain.jpg|120px]] || [[Hortulan]] ||''Emberiza hortulana''||Fragmentert i Sør-Europa, frå Iberia og austlege Fennoskandia i vest austover til nordvestre Mongolia. Overvintrar i Afrika sør for Sahara. |- |[[File:Emberiza caesia.jpg|120px]] || [[Rustsporv]] ||''Emberiza caesia''||Kystområda av Hellas, Tyrkia, Kypros og Levanten. Overvintrar i Sudan. |- |[[File:Cirl bunting cropped.jpg|120px]] || [[Hekksporv]] ||''Emberiza cirlus''||Sør-Europa, middelhavsøyar og Nordvest-Afrika. Nordlege Tyrkia mot Svartehavet. |- |[[File:White-capped Bunting (Emberiza stewarti) (47269056742).jpg|120px]] || [[Kalkhettesporv]] ||''Emberiza stewarti''||Hekkeområder i Afghanistan nordover gjennom Tadsjikistan, Kirgisistan, Kasakhstan og inn i tilgrensande Russland. Overvintrar i Pakistan og India. |- |[[File:Pine Bunting (Emberiza leucocephalos) - Цагааншанаат хөмрөг (15617685422).jpg|120px]] || [[Kvithovudsporv]] ||''Emberiza leucocephalos''||Asia. |- |[[File:Goldammer Emberiza citrinella.jpg|120px]] || [[Gulsporv]] ||''Emberiza citrinella''||Over det meste av Europa austover til sentrale Sibir og nordvestre Mongolia. Hekkefuglar lengst nord er trekkfuglar. Andre er delvis trekkfuglar. |- |} == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name="cai">{{Cite journal |last1=Cai |first1=T. |last2=Wu |first2=G. |last3=Sun |first3=L. |last4=Zhang |first4=Y. |last5=Peng |first5=Z. |last6=Guo |first6=Y. |last7=Liu |first7=X. |last8=Pan |first8=T. |last9=Chang |first9=J. |last10=Sun |first10=Z. |last11=Zhang |first11=B. |title=Biogeography and diversification of Old World buntings (Aves: Emberizidae): radiation in open habitats |journal=Journal of Avian Biology |year=2021 |volume=52 |issue=6 |article-number=jav.02672 |doi=10.1111/jav.02672 |s2cid=236608560}}</ref> <ref name=avilist26>{{ cite web | author=AviList Core Team | date=2026-10-20 | title=AviList: The Global Avian Checklist, v2026 | doi=10.2173/avilist.v2026 | doi-access=free | url=http://www.avilist.org/checklist/v2026/ | access-date=2025-11-12 }}</ref> <ref name=NNKF>{{kjelde www |utgjevar=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |tittel=Norske navn på verdens fugler |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ |dato=2025-10-26}}</ref> }} {{refopning}} * Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Old World Buntings (Emberizidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://birdsoftheworld.org/bow/species/emberi2/cur/species#genusEmberiza ''Betalingsteneste'' * ''Denne artikkelen er ei omsetjing av delar av artikkelen «[[:en:Emberiza|Emberiza]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. november 2026'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Busksporvfamilien]] [[Kategori:Fuglar i Eurasia]] [[Kategori:Fuglar i Afrika]] doyqy4h6n3mjibbz8hi7ik2dd8uz6eq 3684050 3684034 2026-11-13T09:42:08Z Ranveig 39 3684050 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Rock Bunting (Cochem).jpg | bilettekst = [[Klippesporv]], ''Emberiza cia'' }} '''''Emberiza''''' er ei [[biologisk slekt]] av 15 av dei største [[Busksporvfamilien|busksporvane (Emberizidae)]] som lever i [[Eurasia]] og [[Afrika]]. Det har lenge vore ulike syn på den taksonomiske handsaminga av utviklingslinja i familien Emberizidae. Frå om lag 2017 til 2026 var 44-45 artar rekna som medlemmar av ''Emberiza''. Etter ein genetisk studie frå 2021, ble det vist at ''Emberiza'' var delt i fire utviklingslinjer som kan godtakast som slekter. Dei fire slektene er ''[[Fringillaria]]'', ''[[Schoeniclus]]'', ''[[Melophus]]'' og ''Emberiza''.<ref name="cai"/> Dette er mellomstore sporvar med kroppslengd på typisk rundt 16-17 centimeter, ytterpunkta er [[kalkhettesporv]] på 15 cm og [[kornsporv]] på 19 cm. Hos den brunlege, streka [[kornsporv]]en har kjønna lik fjørdrakt, men dei skil seg med at hannar har mykje større kroppsmasse enn hoer. Ingen av dei to syner sesongmessig variasjon i fjørdrakta. Klippesporven blant artane har relativt moderat kjønnsdimorfisme og moderat sesongvariasjon hos hannen. Dei to nemnde artane er unnataket i slekta, hos dei andre artane får hannar ein ekstra fargerik hekkedrakt, og dei syner [[kjønnsdimorfisme]] i fjørdrakta. Ni av artane har underartar, hos fleire representerer underartane fjørdraktsvariantar innanfor arten. Samla sett har denne slekta monaleg variasjon i fjørdrakt og kroppsform. Mellom anna har [[hekksporv]] forholdsmessig kort stjert, samanlikna med [[tibetsporv]] som er skildra som ein langhala art. Likeins er det variasjon i nebblengd innanfor slekta. Hannar av hekksporv og tibetsporv har begge ei iaugefallande og lett kjenneleg fjørdrakt i hekkesesongen. === Artsoversyn === Medlemmer av ''Emberiza'' i rekkjefølgje etter [[AviList]] v2026:<ref name=avilist26/> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name=NNKF/> {| class="wikitable collapsible" |- ! Bilete !! Norsk namn !! Vitskapleg namn !! Utbreiing |- |[[File:Corn Bunting. Miliaria calandra (32291261152).jpg|120px]] || [[Kornsporv]] ||''Emberiza calandra''||Vest-Europa og Nord-Afrika austover til det nordvestlegaste Kina. Hekkefuglar i nordaust er delvis trekkfuglar. |- |[[File:Chestnut-eared Bunting - Nainital, Uttarakhand, India (14979940218).jpg|120px]] || [[Raudkinnsporv]] ||''Emberiza fucata''||Hekkar i vestlege Himalaya inn i Nepal, i sørlege Kina. I nordaust: det nordaustlege Kina, det søraustlege Russland, Korea, Sakhalin og nordre og sentrale Japan. Overvintrar i lågare sørlege Himalaya til sørlege Kina og nordlege Indokina, i sørlege Japan. |- | [[File:Emberiza koslowi 367800246.jpg|frameless|120x120px]]|| [[Tibetsporv]] ||''Emberiza koslowi''||Standfugl i Tibet. |- | [[File:Emberiza jankowskii - ZhenningLiu - 565726379 (cropped).jpeg|119x119px]]|| [[Mandsjuriasporv]] ||''Emberiza jankowskii''||Mandsjuria: austlege Kina og det nordaustlegaste hjørnet av Korea. |- |[[File:Meadow bunting(Emberiza cioides)ホオジロ.jpg|120px]] || [[Engsporv]] ||''Emberiza cioides''||Sørlege Sibir, nordlege og austlege Kina, austlegaste Kasakhstan, Kirgisistan, Mongolia, Korea og Japan. |- |[[File:Godlewski's Bunting (Emberiza godlewskii) (16804118611) (cropped).jpg|120px]] || [[Lisporv]] ||''Emberiza godlewskii''||Kina, Mongolia og tilgrensande Russland. |- |[[File:Rock Bunting (Cochem).jpg|120px]] || [[Klippesporv]] ||''Emberiza cia''||Nordvest-Afrika, Sør-Europa austover til Sentral-Asia og Himalaya. |- |[[File:Grey necked Bunting at Rajkot.jpg|120px]] || [[Raudbrystsporv]] ||''Emberiza buchanani''||Frå Kaspihavet austover til Altajfjella i Sentral-Asia. Overvintrar i India. |- |[[File:090508-cinereous-bunting-at-Petrified-Forest.jpg|120px]] || [[Tyrkarsporv]] ||''Emberiza cineracea''||Sørlege Tyrkia og sørlege Iran. Overvintrar langs kysten av sørlege Raudehavet. |- |[[File:Ortolan bunting in Sierra de Guara, Aragon, Spain.jpg|120px]] || [[Hortulan]] ||''Emberiza hortulana''||Fragmentert i Sør-Europa, frå Iberia og austlege Fennoskandia i vest austover til nordvestre Mongolia. Overvintrar i Afrika sør for Sahara. |- |[[File:Emberiza caesia.jpg|120px]] || [[Rustsporv]] ||''Emberiza caesia''||Kystområda av Hellas, Tyrkia, Kypros og Levanten. Overvintrar i Sudan. |- |[[File:Cirl bunting cropped.jpg|120px]] || [[Hekksporv]] ||''Emberiza cirlus''||Sør-Europa, middelhavsøyar og Nordvest-Afrika. Nordlege Tyrkia mot Svartehavet. |- |[[File:White-capped Bunting (Emberiza stewarti) (47269056742).jpg|120px]] || [[Kalkhettesporv]] ||''Emberiza stewarti''||Hekkeområder i Afghanistan nordover gjennom Tadsjikistan, Kirgisistan, Kasakhstan og inn i tilgrensande Russland. Overvintrar i Pakistan og India. |- |[[File:Pine Bunting (Emberiza leucocephalos) - Цагааншанаат хөмрөг (15617685422).jpg|120px]] || [[Kvithovudsporv]] ||''Emberiza leucocephalos''||Asia. |- |[[File:Goldammer Emberiza citrinella.jpg|120px]] || [[Gulsporv]] ||''Emberiza citrinella''||Over det meste av Europa austover til sentrale Sibir og nordvestre Mongolia. Hekkefuglar lengst nord er trekkfuglar. Andre er delvis trekkfuglar. |- |} == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name="cai">{{Cite journal |last1=Cai |first1=T. |last2=Wu |first2=G. |last3=Sun |first3=L. |last4=Zhang |first4=Y. |last5=Peng |first5=Z. |last6=Guo |first6=Y. |last7=Liu |first7=X. |last8=Pan |first8=T. |last9=Chang |first9=J. |last10=Sun |first10=Z. |last11=Zhang |first11=B. |title=Biogeography and diversification of Old World buntings (Aves: Emberizidae): radiation in open habitats |journal=Journal of Avian Biology |year=2021 |volume=52 |issue=6 |article-number=jav.02672 |doi=10.1111/jav.02672 |s2cid=236608560}}</ref> <ref name=avilist26>{{ cite web | author=AviList Core Team | date=2026-10-20 | title=AviList: The Global Avian Checklist, v2026 | doi=10.2173/avilist.v2026 | doi-access=free | url=http://www.avilist.org/checklist/v2026/ | access-date=2025-11-12 }}</ref> <ref name=NNKF>{{kjelde www |utgjevar=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |tittel=Norske navn på verdens fugler |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ |dato=2025-10-26}}</ref> }} {{refopning}} * Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Old World Buntings (Emberizidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://birdsoftheworld.org/bow/species/emberi2/cur/species#genusEmberiza ''Betalingsteneste'' * ''Denne artikkelen er ei omsetjing av delar av artikkelen «[[:en:Emberiza|Emberiza]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. november 2026'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Busksporvfamilien]] [[Kategori:Fuglar i Eurasia]] [[Kategori:Fuglar i Afrika]] rd4vevhgaa9tit5eusukubi7y1a0i5g Busksporvfamilien 0 343608 3684035 3683831 2026-11-12T16:57:00Z Roarjo 183 /* Taksonomi */ 3684035 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Emberiza citrinella 1 (Martin Mecnarowski).jpg | bilettekst = [[Gulsporv]], ''Emberiza citrinella'',{{foto|Martin Mecnarowski}} }} '''Busksporvfamilien''' (Emberizidae) er ein [[biologisk familie]] av 44 nokså einsarta små til mellomstore [[sporvefuglar]] som lever i [[Eurasia]] og [[Afrika]]. <!--Til 2026:Slekta ''Emberiza'' utgjer per 2022 heile [[busksporvfamilien]], '''Emberizidae'''.--> Frå ca. 2017 blei familietaksonet splitta i to og ein nytt familietakson ble introdusert: [[amerikasporvfamilien]], Passerellidae. Amerikasporvfamilien samlar alle tidlegare busksporvar i «den nye verda» og let att berre desse 44 artane som medlemmer av busksporvfamilien. Busksporvane har eit felles anatonomisk trekk ved nebbet: Underkjeven er brei, overkjeven langt smalare med innoverkurva nebbkant eigna til å kutte føda mot underkjeven. Mange har òg ein pukkel under ganen til å knuse frø. Elles er nebbet kort og butt.{{tr}} Kroppslengd på desse fuglane er typisk rundt 15 centimeter, ytterpunkta er [[dvergsporv]] på 12 cm og [[kornsporv]] på 19 cm. Hos fleire artar får hannar ein ekstra fargerik hekkedrakt, og dei fleste artane i familien syner sterk [[kjønnsdimorfisme]]. == Taksonomi == Ein omfattande genetisk studie frå 2021, som inkluderte DNA-prøver frå alle artar i familien Emberizidae unnatatt to, viste at stamfaren til familien kom frå «den nye verda. Derfrå koloniserte han Aust-Asia via [[Beringsundet]] i løpet av sein [[miocen]]. Deretter delte familien seg i fire utviklingslinjer ([[kladar]]), som kvar blir rekna som ei eiga slekt i dag. Denne utviklinga hang saman med ei global nedkjøling som førte til at skogareala minka, medan opne landskap – blant dei grassletter – breidde om seg. Artar i familien Emberizidae tilpassa seg desse opne områda. * Slekta ''[[Fringillaria]]'' er hovudsakleg afrikansk og består for det meste av [[standfugl]]ar, som [[gullbrystsporv]], [[kappsporv]] og [[hussporv]]. * Den neste gruppa som skilde lag, ''[[Schoeniclus]]'', består av utprega [[trekkfugl]]ar som er tilpassa open taiga. Denne gruppa omfattar mellom anna [[sibirsporv]] og [[dvergsporv]], men også [[sivspurv]] og [[krattsporv]], som hekkar ved stilleståande vatn. * Den tredje gruppa, slekta ''[[Melophus]]'', er den minste og består av tre artar som finst i tørre strøk i Sør-Asia; her finn vi [[toppsporv]], [[brunhovedsporv]] og [[svarthovudsporv]]. * Den fjerde gruppa, slekta ''[[Emberiza]]'', omfattar både standfuglar, delvise trekkfuglar og utprega trekkfuglar, og dei fleste er tilpassa tørre landskap og krattvegetasjon. Døme på dette er [[gulsporv]], [[kornsporv]], [[engsporv]] og [[hortulan]]. Følgjande kladogram viser slektskapen mellom slektene. Det er basert på resultata frå ein studie utført i 2021 av Tianlong Cai og medarbeidarar.<ref name="cai"/><ref name=avilist26/> {{klade| style=font-size:100%;line-height:100% |label1='''Emberizidae''' |1={{klade |1=''[[Fringillaria]]'' – 11 artar |2={{klade |1=''[[Schoeniclus]]'' – 15 artar |2={{klade |1=''[[Melophus]]'' – 3 artar |2=''[[Emberiza]]'' – 15 artar }} }} }} }} === Artsoversyn === Medlemmer av busksporvfamilien i rekkjefølgje etter [[AviList]] v2026:<ref name=avilist26/> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name=NNKF/> ;Slekt ''[[Fringillaria]]'' * [[Gulbuksporv]], ''Fringillaria cabanisi'', Cabanis's Bunting, <small>(Reichenow, 1875), (LC)</small> * [[Gullbrystsporv]], ''Fringillaria flaviventris'', Golden-breasted Bunting, <small>(Stephens, 1815), (LC)</small> * [[Gråsidesporv]], ''Fringillaria poliopleura'', Somali Bunting, <small>Salvadori, 1888, (LC)</small> * [[Brungumpsporv]], ''Fringillaria affinis'', Brown-rumped Bunting, <small>(Heuglin, 1867), (LC)</small> * [[Kappsporv]], ''Fringillaria capensis'', Cape Bunting, <small>(Linnaeus, 1766), (LC)</small> * [[Nomadesporv]], ''Fringillaria impetuani'', Lark-like Bunting, <small>(Smith, 1836), (LC)</small> * [[Granittsporv]], ''Fringillaria socotrana'', Socotra Bunting, <small>Ogilvie-Grant & Forbes, 1899, (NT)</small> * [[Hussporv]], ''Fringillaria sahari'', House Bunting, <small>(Levaillant, 1850), (LC)</small> * [[Ravinesporv]], ''Fringillaria striolata'', Striolated Bunting, <small>(Lichtenstein, 1823), (LC)</small> * [[Oskestrupesporv]], ''Fringillaria goslingi'', Gosling's Bunting, <small>Alexander, 1906</small> * [[Sebrasporv]], ''Fringillaria tahapisi'', Cinnamon-breasted Bunting, <small>(Smith, 1836)</small> ;Slekt ''[[Schoeniclus]]'' * [[Skifersporv]], ''Schoeniclus siemsseni'', Slaty Bunting, <small>(Martens, 1906), (LC)</small> * [[Gulstrupesporv]], ''Schoeniclus elegans'', Yellow-throated Bunting, <small>(Temminck, 1836), (LC)</small> * [[Myrsporv]], ''Schoeniclus yessoensis'', Ochre-rumped Bunting, <small>(Swinhoe, 1874), (NT)</small> * [[Krattsporv]], ''Schoeniclus pallasi'', Pallas's Reed Bunting, <small>(Cabanis, 1851)</small> * [[Sivsporv]], ''Schoeniclus schoeniclus'', Common Reed Bunting, <small>(Linnaeus, 1758)</small> * [[Gulbrynsporv]], ''Schoeniclus chrysophrys'', Yellow-browed Bunting, <small>(Pallas, 1776), (LC)</small> * [[Amursporv]], ''Schoeniclus tristrami'', Tristram's Bunting, <small>(Swinhoe, 1870), (LC)</small> * [[Sotsporv]], ''Schoeniclus variabilis'', Grey Bunting, <small>(Temminck, 1836), (LC)</small> * [[Kastanjesporv]], ''Schoeniclus rutilus'', Chestnut Bunting, <small>(Pallas, 1776), (LC)</small> * [[Sibirsporv]], ''Schoeniclus aureolus'', Yellow-breasted Bunting, <small>(Pallas, 1773), (CR)</small> * [[Dvergsporv]], ''Schoeniclus pusillus'', Little Bunting, <small>(Pallas, 1776), (LC)</small> * [[Viersporv]], ''Schoeniclus rusticus'', Rustic Bunting, <small>(Pallas, 1776), (NT)</small> * [[Svovelsporv]], ''Schoeniclus sulphuratus'', Yellow Bunting, <small>(Temminck & Schlegel, 1848), (LC)</small> * [[Svartmaskesporv]], ''Schoeniclus personatus'', Masked Bunting, <small>(Temminck, 1836), (LC)</small> * [[Gråhovudsporv]], ''Schoeniclus spodocephalus'', Black-faced Bunting, <small>(Pallas, 1776), (LC)</small> ;Slekt ''[[Melophus]]'' * [[Toppsporv]], ''Melophus lathami'', Crested Bunting, <small>(Gray, 1831), (LC)</small> * [[Svarthovudsporv]], ''Melophus melanocephalus'', Black-headed Bunting, <small>(Scopoli, 1769), (LC)</small> * [[Brunhovudsporv]], ''Melophus bruniceps'', Red-headed Bunting, <small>(Brandt, 1841), (LC)</small> ;Slekt ''[[Emberiza]]'' * [[Kornsporv]], ''Emberiza calandra'', Corn Bunting, <small>Linnaeus, 1758, (LC)</small> * [[Raudkinnsporv]], ''Emberiza fucata'', Chestnut-eared Bunting, <small>Pallas, 1776, (LC)</small> * [[Tibetsporv]], ''Emberiza koslowi'', Tibetan Bunting, <small>Bianchi, 1904, (LC)</small> * [[Mandsjuriasporv]], ''Emberiza jankowskii'', Jankowski's Bunting, <small>Taczanowski, 1888, (EN)</small> * [[Engsporv]], ''Emberiza cioides'', Meadow Bunting, <small>Brandt, 1843, (LC)</small> * [[Lisporv]], ''Emberiza godlewskii'', Godlewski's Bunting, <small>Taczanowski, 1874, (LC)</small> * [[Klippesporv]], ''Emberiza cia'', Rock Bunting, <small>Linnaeus, 1766, (LC)</small> * [[Raudbrystsporv]], ''Emberiza buchanani'', Grey-necked Bunting, <small>Blyth, 1845, (LC)</small> * [[Tyrkarsporv]], ''Emberiza cineracea'', Cinereous Bunting, <small>Brehm, 1855, (NT)</small> * [[Hortulan]], ''Emberiza hortulana'', Ortolan Bunting, <small>Linnaeus, 1758, (LC)</small> * [[Rustsporv]], ''Emberiza caesia'', Cretzschmar's Bunting, <small>Cretzschmar, 1827, (LC)</small> * [[Hekksporv]], ''Emberiza cirlus'', Cirl Bunting, <small>Linnaeus, 1766, (LC)</small> * [[Kalkhettesporv]], ''Emberiza stewarti'', White-capped Bunting, <small>(Blyth, 1854), (LC)</small> * [[Kvithovudsporv]], ''Emberiza leucocephalos'', Pine Bunting, <small>Gmelin, 1771, (LC)</small> * [[Gulsporv]], ''Emberiza citrinella'', Yellowhammer, <small>Linnaeus, 1758, (LC)</small> == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name="cai">{{Cite journal |last1=Cai |first1=T. |last2=Wu |first2=G. |last3=Sun |first3=L. |last4=Zhang |first4=Y. |last5=Peng |first5=Z. |last6=Guo |first6=Y. |last7=Liu |first7=X. |last8=Pan |first8=T. |last9=Chang |first9=J. |last10=Sun |first10=Z. |last11=Zhang |first11=B. |title=Biogeography and diversification of Old World buntings (Aves: Emberizidae): radiation in open habitats |journal=Journal of Avian Biology |year=2021 |volume=52 |issue=6 |article-number=jav.02672 |doi=10.1111/jav.02672 |s2cid=236608560}}</ref> <ref name=avilist26>{{ cite web | author=AviList Core Team | date=2026-10-20 | title=AviList: The Global Avian Checklist, v2026 | doi=10.2173/avilist.v2026 | doi-access=free | url=http://www.avilist.org/checklist/v2026/ | access-date=2026-11-11 }}</ref> <ref name=NNKF>{{kjelde www |utgjevar=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |tittel=Norske navn på verdens fugler |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ |dato=2025-10-26}}</ref> }} {{refopning}} * ''Denne artikkelen er ei omsetjing av delar av artikkelen «[[:en:Emberizidae|Emberizidae]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. november 2026'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Busksporvfamilien]] [[Kategori:Fuglar i Eurasia]] [[Kategori:Fuglar i Afrika]] 5y8kamrzqhded0boy03ufjstvx4j6bg 3684037 3684035 2026-11-12T17:18:38Z Roarjo 183 /* Taksonomi */ 3684037 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Emberiza citrinella 1 (Martin Mecnarowski).jpg | bilettekst = [[Gulsporv]], ''Emberiza citrinella'',{{foto|Martin Mecnarowski}} }} '''Busksporvfamilien''' (Emberizidae) er ein [[biologisk familie]] av 44 nokså einsarta små til mellomstore [[sporvefuglar]] som lever i [[Eurasia]] og [[Afrika]]. <!--Til 2026:Slekta ''Emberiza'' utgjer per 2022 heile [[busksporvfamilien]], '''Emberizidae'''.--> Frå ca. 2017 blei familietaksonet splitta i to og ein nytt familietakson ble introdusert: [[amerikasporvfamilien]], Passerellidae. Amerikasporvfamilien samlar alle tidlegare busksporvar i «den nye verda» og let att berre desse 44 artane som medlemmer av busksporvfamilien. Busksporvane har eit felles anatonomisk trekk ved nebbet: Underkjeven er brei, overkjeven langt smalare med innoverkurva nebbkant eigna til å kutte føda mot underkjeven. Mange har òg ein pukkel under ganen til å knuse frø. Elles er nebbet kort og butt.{{tr}} Kroppslengd på desse fuglane er typisk rundt 15 centimeter, ytterpunkta er [[dvergsporv]] på 12 cm og [[kornsporv]] på 19 cm. Hos fleire artar får hannar ein ekstra fargerik hekkedrakt, og dei fleste artane i familien syner sterk [[kjønnsdimorfisme]]. == Taksonomi == Ein omfattande genetisk studie frå 2021, som inkluderte DNA-prøver frå alle artar i familien Emberizidae unnatatt to, viste at stamfaren til familien kom frå «den nye verda». Derfrå koloniserte han Aust-Asia via [[Beringsundet]] i løpet av sein [[miocen]]. Deretter delte familien seg i fire utviklingslinjer ([[kladar]]), som kvar blir rekna som ei eiga slekt i dag. Denne utviklinga hang saman med ei global nedkjøling som førte til at skogareala minka, medan opne landskap – blant dei grassletter – breidde om seg. Artar i familien Emberizidae tilpassa seg desse opne områda. * Slekta ''[[Fringillaria]]'' er hovudsakleg afrikansk og består for det meste av [[standfugl]]ar, som [[gullbrystsporv]], [[kappsporv]] og [[hussporv]]. * Den neste gruppa som skilde lag, ''[[Schoeniclus]]'', består av utprega [[trekkfugl]]ar som er tilpassa open taiga. Denne gruppa omfattar mellom anna [[sibirsporv]] og [[dvergsporv]], men også [[sivspurv]] og [[krattsporv]], som hekkar ved stilleståande vatn. * Den tredje gruppa, slekta ''[[Melophus]]'', er den minste og består av tre artar som finst i tørre strøk i Sør-Asia; her finn vi [[toppsporv]], [[brunhovedsporv]] og [[svarthovudsporv]]. * Den fjerde gruppa, slekta ''[[Emberiza]]'', omfattar både standfuglar, delvise trekkfuglar og utprega trekkfuglar, og dei fleste er tilpassa tørre landskap og krattvegetasjon. Døme på dette er [[gulsporv]], [[kornsporv]], [[engsporv]] og [[hortulan]]. Følgjande kladogram viser slektskapen mellom slektene. Det er basert på resultata frå ein studie utført i 2021 av Tianlong Cai og medarbeidarar.<ref name="cai"/><ref name=avilist26/> {{klade| style=font-size:100%;line-height:100% |label1='''Emberizidae''' |1={{klade |1=''[[Fringillaria]]'' – 11 artar |2={{klade |1=''[[Schoeniclus]]'' – 15 artar |2={{klade |1=''[[Melophus]]'' – 3 artar |2=''[[Emberiza]]'' – 15 artar }} }} }} }} === Artsoversyn === Medlemmer av busksporvfamilien i rekkjefølgje etter [[AviList]] v2026:<ref name=avilist26/> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name=NNKF/> ;Slekt ''[[Fringillaria]]'' * [[Gulbuksporv]], ''Fringillaria cabanisi'', Cabanis's Bunting, <small>(Reichenow, 1875), (LC)</small> * [[Gullbrystsporv]], ''Fringillaria flaviventris'', Golden-breasted Bunting, <small>(Stephens, 1815), (LC)</small> * [[Gråsidesporv]], ''Fringillaria poliopleura'', Somali Bunting, <small>Salvadori, 1888, (LC)</small> * [[Brungumpsporv]], ''Fringillaria affinis'', Brown-rumped Bunting, <small>(Heuglin, 1867), (LC)</small> * [[Kappsporv]], ''Fringillaria capensis'', Cape Bunting, <small>(Linnaeus, 1766), (LC)</small> * [[Nomadesporv]], ''Fringillaria impetuani'', Lark-like Bunting, <small>(Smith, 1836), (LC)</small> * [[Granittsporv]], ''Fringillaria socotrana'', Socotra Bunting, <small>Ogilvie-Grant & Forbes, 1899, (NT)</small> * [[Hussporv]], ''Fringillaria sahari'', House Bunting, <small>(Levaillant, 1850), (LC)</small> * [[Ravinesporv]], ''Fringillaria striolata'', Striolated Bunting, <small>(Lichtenstein, 1823), (LC)</small> * [[Oskestrupesporv]], ''Fringillaria goslingi'', Gosling's Bunting, <small>Alexander, 1906</small> * [[Sebrasporv]], ''Fringillaria tahapisi'', Cinnamon-breasted Bunting, <small>(Smith, 1836)</small> ;Slekt ''[[Schoeniclus]]'' * [[Skifersporv]], ''Schoeniclus siemsseni'', Slaty Bunting, <small>(Martens, 1906), (LC)</small> * [[Gulstrupesporv]], ''Schoeniclus elegans'', Yellow-throated Bunting, <small>(Temminck, 1836), (LC)</small> * [[Myrsporv]], ''Schoeniclus yessoensis'', Ochre-rumped Bunting, <small>(Swinhoe, 1874), (NT)</small> * [[Krattsporv]], ''Schoeniclus pallasi'', Pallas's Reed Bunting, <small>(Cabanis, 1851)</small> * [[Sivsporv]], ''Schoeniclus schoeniclus'', Common Reed Bunting, <small>(Linnaeus, 1758)</small> * [[Gulbrynsporv]], ''Schoeniclus chrysophrys'', Yellow-browed Bunting, <small>(Pallas, 1776), (LC)</small> * [[Amursporv]], ''Schoeniclus tristrami'', Tristram's Bunting, <small>(Swinhoe, 1870), (LC)</small> * [[Sotsporv]], ''Schoeniclus variabilis'', Grey Bunting, <small>(Temminck, 1836), (LC)</small> * [[Kastanjesporv]], ''Schoeniclus rutilus'', Chestnut Bunting, <small>(Pallas, 1776), (LC)</small> * [[Sibirsporv]], ''Schoeniclus aureolus'', Yellow-breasted Bunting, <small>(Pallas, 1773), (CR)</small> * [[Dvergsporv]], ''Schoeniclus pusillus'', Little Bunting, <small>(Pallas, 1776), (LC)</small> * [[Viersporv]], ''Schoeniclus rusticus'', Rustic Bunting, <small>(Pallas, 1776), (NT)</small> * [[Svovelsporv]], ''Schoeniclus sulphuratus'', Yellow Bunting, <small>(Temminck & Schlegel, 1848), (LC)</small> * [[Svartmaskesporv]], ''Schoeniclus personatus'', Masked Bunting, <small>(Temminck, 1836), (LC)</small> * [[Gråhovudsporv]], ''Schoeniclus spodocephalus'', Black-faced Bunting, <small>(Pallas, 1776), (LC)</small> ;Slekt ''[[Melophus]]'' * [[Toppsporv]], ''Melophus lathami'', Crested Bunting, <small>(Gray, 1831), (LC)</small> * [[Svarthovudsporv]], ''Melophus melanocephalus'', Black-headed Bunting, <small>(Scopoli, 1769), (LC)</small> * [[Brunhovudsporv]], ''Melophus bruniceps'', Red-headed Bunting, <small>(Brandt, 1841), (LC)</small> ;Slekt ''[[Emberiza]]'' * [[Kornsporv]], ''Emberiza calandra'', Corn Bunting, <small>Linnaeus, 1758, (LC)</small> * [[Raudkinnsporv]], ''Emberiza fucata'', Chestnut-eared Bunting, <small>Pallas, 1776, (LC)</small> * [[Tibetsporv]], ''Emberiza koslowi'', Tibetan Bunting, <small>Bianchi, 1904, (LC)</small> * [[Mandsjuriasporv]], ''Emberiza jankowskii'', Jankowski's Bunting, <small>Taczanowski, 1888, (EN)</small> * [[Engsporv]], ''Emberiza cioides'', Meadow Bunting, <small>Brandt, 1843, (LC)</small> * [[Lisporv]], ''Emberiza godlewskii'', Godlewski's Bunting, <small>Taczanowski, 1874, (LC)</small> * [[Klippesporv]], ''Emberiza cia'', Rock Bunting, <small>Linnaeus, 1766, (LC)</small> * [[Raudbrystsporv]], ''Emberiza buchanani'', Grey-necked Bunting, <small>Blyth, 1845, (LC)</small> * [[Tyrkarsporv]], ''Emberiza cineracea'', Cinereous Bunting, <small>Brehm, 1855, (NT)</small> * [[Hortulan]], ''Emberiza hortulana'', Ortolan Bunting, <small>Linnaeus, 1758, (LC)</small> * [[Rustsporv]], ''Emberiza caesia'', Cretzschmar's Bunting, <small>Cretzschmar, 1827, (LC)</small> * [[Hekksporv]], ''Emberiza cirlus'', Cirl Bunting, <small>Linnaeus, 1766, (LC)</small> * [[Kalkhettesporv]], ''Emberiza stewarti'', White-capped Bunting, <small>(Blyth, 1854), (LC)</small> * [[Kvithovudsporv]], ''Emberiza leucocephalos'', Pine Bunting, <small>Gmelin, 1771, (LC)</small> * [[Gulsporv]], ''Emberiza citrinella'', Yellowhammer, <small>Linnaeus, 1758, (LC)</small> == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name="cai">{{Cite journal |last1=Cai |first1=T. |last2=Wu |first2=G. |last3=Sun |first3=L. |last4=Zhang |first4=Y. |last5=Peng |first5=Z. |last6=Guo |first6=Y. |last7=Liu |first7=X. |last8=Pan |first8=T. |last9=Chang |first9=J. |last10=Sun |first10=Z. |last11=Zhang |first11=B. |title=Biogeography and diversification of Old World buntings (Aves: Emberizidae): radiation in open habitats |journal=Journal of Avian Biology |year=2021 |volume=52 |issue=6 |article-number=jav.02672 |doi=10.1111/jav.02672 |s2cid=236608560}}</ref> <ref name=avilist26>{{ cite web | author=AviList Core Team | date=2026-10-20 | title=AviList: The Global Avian Checklist, v2026 | doi=10.2173/avilist.v2026 | doi-access=free | url=http://www.avilist.org/checklist/v2026/ | access-date=2026-11-11 }}</ref> <ref name=NNKF>{{kjelde www |utgjevar=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |tittel=Norske navn på verdens fugler |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ |dato=2025-10-26}}</ref> }} {{refopning}} * ''Denne artikkelen er ei omsetjing av delar av artikkelen «[[:en:Emberizidae|Emberizidae]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. november 2026'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Busksporvfamilien]] [[Kategori:Fuglar i Eurasia]] [[Kategori:Fuglar i Afrika]] 0c2dywf81nd0icc7h4rzzudaj1t4y2r NM i sykling 1988 i tempo 0 381255 3684074 3271995 2026-11-13T10:57:56Z Migne 2086 /* Kvinner */ 3684074 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i sykling 1988 i temporitt''' for menn vart avvikla med individuell tevling 24. juli og lagtempo 26. juli i [[Sandnes kommune]]. == Menn == === 50 km temporitt === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Jørn Skaane | align=left| Glåmdal SK | align=left| 1.09.58,7 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Finn Vegard Nordhagen | align=left| Nittedal | align=left| 1.10.19,9 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Geir Dahlen | align=left| Kristiansand CK | align=left| 1.10.20,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Torjus Larsen | align=left| [[Fana Idrettslag]] | align=left| 1.10.26,2 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Arne Aadnøy | align=left| Sandnes SK | align=left| 1.11.04,2 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Atle Pedersen | align=left| Glåmdal SK | align=left| 1.11.16,7 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 100 km lagtempo === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Lag ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Fana Idrettslag]] | align=left| <small> Torjus Larsen <br /> Bo Andre Namtvedt <br /> Terje Hordnes <br /> Pål Hisdal </small> | align=left| 2.13.58 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Glåmdal SK | align=left| <small> Kjetil Kristiansen <br /> Atle Pedersen <br /> Jørn Skaane <br /> Bård Grossvold </small> | align=left| 2.15.25 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kristiansand CK | align=left| <small> Geir Dahlen <br /> Birger Gauslaa <br /> Morten Gjøs <br /> Runar Skuggevik </small> | align=left| 2.15.59 |} </div> <br style="clear:both;" /> '''Noregsmeisterskapen i sykling 1988 i temporitt''' for kvinner vart avvikla i [[Sandnes]] sundag 24. juli. ==Kvinner== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Lag ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Tone Benjaminsen | align=left| Ullensaker SK | align=left| 45.36,5 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| May Brit Vaaland | align=left| Bærum og Omegn CK | align=left| 47.10,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Ingegerd Hauknes | align=left| Bærum og Omegn CK | align=left| 49.08,9 |} </div> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *''Sportsboken 88-89''. Sportsboken As/VG. 1988. [[Kategori:Noregsmeisterskap i sykling]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1988]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Rogaland]] [[Kategori:Idrett i Sandnes]] 1qstbc5jtqdwrkyih06s3z6emqts5jo Målrøystingar 2020-2029 0 423756 3684011 3663075 2026-11-12T12:46:38Z Eivindgh 1460 3684011 wikitext text/x-wiki Oversyn over [[Målrøystingar|folkerøystingar om opplæringsmål]] i norske skulekrinsar i åra 2020–2029. {|class="wikitable" border="1" cellpadding="5" cellspacing="0" |+ '''Målrøystingar etter år og krins 2020–2029''' ! rowspan="2"| År || rowspan="2"| Fylke || rowspan="2"| Kommune || rowspan="2"| Krins || rowspan="2"| Målform || rowspan="2"| Røysteføre || colspan="4" | Røyster || rowspan="2"| Valdelt. || rowspan="2"| %NN || rowspan="2"| Vedtak || rowspan="2"| Merknad |- ! Nynorsk || Bokmål || Blanke || I alt |- | 2020 || Rogaland || Karmøy || Stangaland (Eide/Kopervik/Stokkastrand) || BM/NN || 4477 || 151 || 625 || 1 || 777 || 17,3% || 19,5% || '''BM''' || <ref>{{ Kjelde avis | utgjeve år = 20201107 | tittel = Haugesunds Avis 2020.11.07 | stad = Norge;Rogaland;;Haugesund;;;; | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_20201107_126_261_1 | side = 11}}</ref> |- | rowspan= 5 | 2021 || Agder || Lyngdal || Byremo || NN || 580 || 231 || 127 || 1 || 359 || 64,3 || 61,9 || NN || <ref>[https://www.lyngdal.kommune.no/no/aktuelt/fleirtal-for-nynorsk-pa-byremo/ Lyngdal kommune]</ref> |- | Buskerud || Hemsedal || Hemsedal || NN || 2123 || 536 || 509 || 55 || 1100 || 51,8 || 51,3 || '''BM''' || |- | rowspan=2 | Møre og Romsdal || Aure || Aure || BM/NN || 2024 || 555 || 697 || 58 || 1310 || 62,9 || 42,4 || '''BM''' || |- | Hustadvika || Aureosen/Jendem || NN || 948 || 101 || 172 || 1 || 274 || 28,8 || 37,0 || '''BM''' || <ref>[https://hustadvika.kommune.no/tjenester/politikk-innsyn-og-medvirkning/valg/tidligere-valg/folkeavstemning-malform-ved-jendem-skole/ Folkeavstemning målform ved Jendem skole - 2021]</ref> |- | Vestland || Kinn || Skram || BM || 1903 || 339 || 423 || - || 762 || 40,0 || 44,5 || BM |- | 2022 || Innlandet || Sør-Aurdal || Bagn || NN || 1488 || 118 || 175 || 2 || 295 || 19,7 || 40,3 || '''BM''' || <ref>[https://innsyn.iktvaldres.no/sak/wfdocument.ashx?journalpostid=2022004726&dokid=278449&versjon=1&variant=A& Rådgivende folkeavstemning om hovedmål ved Bagn skule 2022]</ref> |- | 2023 || Telemark || Hjartdal || Sauland || NN || 1270 || 189 || 158 || 4 || 347 || 27,6 || 53,8 || '''BM''' || <ref>[https://prod02.elementscloud.no/publikum/964963649_PROD-964963649/DmbMeeting/498 Kommunestyret]</ref> |- | 2024 || colspan=13 | ''Ingen målrøystingar dette året'' |- | rowspan=3 | 2025 || rowspan=2 | Innlandet || Dovre || Dovre || NN || - || 10 || 7 || - || 17 || - || 58,8 || NN || Kommunestyrevedtak utan folkerøysting |- | Etnedal || Etnedal || NN || 992 || 81 || 39 || 0 || 120 || 12,1 || 67,4 || '''BM''' || Forskriften trer i kraft 1.8.2026.<ref>[https://innsyn.iktvaldres.no/ek/wfdocument.ashx?journalpostid=2023016898&dokid=197681&versjon=1&variant=A& Etnedal kommunestyre]</ref> |- | Rogaland || Stavanger || Sjernarøy || NN || 287 || 67 || 81 || 8 || 156 || 54,4 || 42,9 || '''BM''' || Frå august 2026.<ref>[https://stavanger-elm.digdem.no/file/cmko3c9qt2sw90p3rekn4apm5]</ref> |- | rowspan=3 | 2026 || rowspan=2 | Rogaland || Sandnes || Sviland || NN || || || || || || || || || <ref>https://www.sandnes.kommune.no/artikkel/folkeavstemning-om-maalform-ved-sviland-skule</ref> |- |Strand || Fjelltun || NN || || || || || || || || || <ref>[https://www.nrk.no/rogaland/sprakstrid_-meiner-fleire-vel-nynorsk-av-feil-grunn-1.17086802 nrk.no]</ref> |- | Vestland || Kinn || Skram || BM || 2977 || 167 || 75 || 2 || 244 || 8,2 || 68,4 || '''NN''' || Frå 2027/28 |- |} == Referansar == <references /> == Kjelder == * [[Kommunestyre]]protokollar * [[Lokalavis|Lokalavisar]] {{Målrøystingar}} [[Kategori:Norsk språk]] [[Kategori:Målrøystingar]] byzzep5cy04ihgd784o3xwgeinvomkj 3684012 3684011 2026-11-12T12:48:12Z Eivindgh 1460 3684012 wikitext text/x-wiki Oversyn over [[Målrøystingar|folkerøystingar om opplæringsmål]] i norske skulekrinsar i åra 2020–2029. {|class="wikitable" border="1" cellpadding="5" cellspacing="0" |+ '''Målrøystingar etter år og krins 2020–2029''' ! rowspan="2"| År || rowspan="2"| Fylke || rowspan="2"| Kommune || rowspan="2"| Krins || rowspan="2"| Målform || rowspan="2"| Røysteføre || colspan="4" | Røyster || rowspan="2"| Valdelt. || rowspan="2"| %NN || rowspan="2"| Vedtak || rowspan="2"| Merknad |- ! Nynorsk || Bokmål || Blanke || I alt |- | 2020 || Rogaland || Karmøy || Stangaland (Eide/Kopervik/Stokkastrand) || BM/NN || 4477 || 151 || 625 || 1 || 777 || 17,3% || 19,5% || '''BM''' || <ref>{{ Kjelde avis | utgjeve år = 20201107 | tittel = Haugesunds Avis 2020.11.07 | stad = Norge;Rogaland;;Haugesund;;;; | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_20201107_126_261_1 | side = 11}}</ref> |- | rowspan= 5 | 2021 || Agder || Lyngdal || Byremo || NN || 580 || 231 || 127 || 1 || 359 || 64,3 || 61,9 || NN || <ref>[https://www.lyngdal.kommune.no/no/aktuelt/fleirtal-for-nynorsk-pa-byremo/ Lyngdal kommune]</ref> |- | Buskerud || Hemsedal || Hemsedal || NN || 2123 || 536 || 509 || 55 || 1100 || 51,8 || 51,3 || '''BM''' || |- | rowspan=2 | Møre og Romsdal || Aure || Aure || BM/NN || 2024 || 555 || 697 || 58 || 1310 || 62,9 || 42,4 || '''BM''' || |- | Hustadvika || Aureosen/Jendem || NN || 948 || 101 || 172 || 1 || 274 || 28,8 || 37,0 || '''BM''' || <ref>[https://hustadvika.kommune.no/tjenester/politikk-innsyn-og-medvirkning/valg/tidligere-valg/folkeavstemning-malform-ved-jendem-skole/ Folkeavstemning målform ved Jendem skole - 2021]</ref> |- | Vestland || Kinn || Skram || BM || 1903 || 339 || 423 || - || 762 || 40,0 || 44,5 || BM || Ny røysting 2026 |- | 2022 || Innlandet || Sør-Aurdal || Bagn || NN || 1488 || 118 || 175 || 2 || 295 || 19,7 || 40,3 || '''BM''' || <ref>[https://innsyn.iktvaldres.no/sak/wfdocument.ashx?journalpostid=2022004726&dokid=278449&versjon=1&variant=A& Rådgivende folkeavstemning om hovedmål ved Bagn skule 2022]</ref> |- | 2023 || Telemark || Hjartdal || Sauland || NN || 1270 || 189 || 158 || 4 || 347 || 27,6 || 53,8 || '''BM''' || <ref>[https://prod02.elementscloud.no/publikum/964963649_PROD-964963649/DmbMeeting/498 Kommunestyret]</ref> |- | 2024 || colspan=13 | ''Ingen målrøystingar dette året'' |- | rowspan=3 | 2025 || rowspan=2 | Innlandet || Dovre || Dovre || NN || - || 10 || 7 || - || 17 || - || 58,8 || NN || Kommunestyrevedtak utan folkerøysting |- | Etnedal || Etnedal || NN || 992 || 81 || 39 || 0 || 120 || 12,1 || 67,4 || '''BM''' || Forskriften trer i kraft 1.8.2026.<ref>[https://innsyn.iktvaldres.no/ek/wfdocument.ashx?journalpostid=2023016898&dokid=197681&versjon=1&variant=A& Etnedal kommunestyre]</ref> |- | Rogaland || Stavanger || Sjernarøy || NN || 287 || 67 || 81 || 8 || 156 || 54,4 || 42,9 || '''BM''' || Frå august 2026.<ref>[https://stavanger-elm.digdem.no/file/cmko3c9qt2sw90p3rekn4apm5]</ref> |- | rowspan=3 | 2026 || rowspan=2 | Rogaland || Sandnes || Sviland || NN || || || || || || || || || <ref>https://www.sandnes.kommune.no/artikkel/folkeavstemning-om-maalform-ved-sviland-skule</ref> |- |Strand || Fjelltun || NN || || || || || || || || || <ref>[https://www.nrk.no/rogaland/sprakstrid_-meiner-fleire-vel-nynorsk-av-feil-grunn-1.17086802 nrk.no]</ref> |- | Vestland || Kinn || Skram || BM || 2977 || 167 || 75 || 2 || 244 || 8,2 || 68,4 || '''NN''' || Frå 2027/28 |- |} == Referansar == <references /> == Kjelder == * [[Kommunestyre]]protokollar * [[Lokalavis|Lokalavisar]] {{Målrøystingar}} [[Kategori:Norsk språk]] [[Kategori:Målrøystingar]] a9cxs027yx5mrmz3klq06fbr50zo6u9 3684014 3684012 2026-11-12T12:53:31Z Ranveig 39 Ref-flikk 3684014 wikitext text/x-wiki Oversyn over [[Målrøystingar|folkerøystingar om opplæringsmål]] i norske skulekrinsar i åra 2020–2029. {|class="wikitable" border="1" cellpadding="5" cellspacing="0" |+ '''Målrøystingar etter år og krins 2020–2029''' ! rowspan="2"| År || rowspan="2"| Fylke || rowspan="2"| Kommune || rowspan="2"| Krins || rowspan="2"| Målform || rowspan="2"| Røysteføre || colspan="4" | Røyster || rowspan="2"| Valdelt. || rowspan="2"| %NN || rowspan="2"| Vedtak || rowspan="2"| Merknad |- ! Nynorsk || Bokmål || Blanke || I alt |- | 2020 || Rogaland || Karmøy || Stangaland (Eide/Kopervik/Stokkastrand) || BM/NN || 4477 || 151 || 625 || 1 || 777 || 17,3% || 19,5% || '''BM''' || <ref>{{Kjelde avis | tittel = Haugesunds Avis | stad = Haugesund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_20201107_126_261_1 | side = 11|dato=2020-11-07}}</ref> |- | rowspan= 5 | 2021 || Agder || Lyngdal || Byremo || NN || 580 || 231 || 127 || 1 || 359 || 64,3 || 61,9 || NN || <ref>{{Citation|title=Fleirtal for nynorsk på Byremo - Lyngdal kommune|url=https://www.lyngdal.kommune.no/no/aktuelt/fleirtal-for-nynorsk-pa-byremo/|website=www.lyngdal.kommune.no|accessdate=2026-11-12}}</ref> |- | Buskerud || Hemsedal || Hemsedal || NN || 2123 || 536 || 509 || 55 || 1100 || 51,8 || 51,3 || '''BM''' || |- | rowspan=2 | Møre og Romsdal || Aure || Aure || BM/NN || 2024 || 555 || 697 || 58 || 1310 || 62,9 || 42,4 || '''BM''' || |- | Hustadvika || Aureosen/Jendem || NN || 948 || 101 || 172 || 1 || 274 || 28,8 || 37,0 || '''BM''' || <ref>[https://hustadvika.kommune.no/tjenester/politikk-innsyn-og-medvirkning/valg/tidligere-valg/folkeavstemning-malform-ved-jendem-skole/ Folkeavstemning målform ved Jendem skole - 2021]</ref> |- | Vestland || Kinn || Skram || BM || 1903 || 339 || 423 || - || 762 || 40,0 || 44,5 || BM || Ny røysting 2026 |- | 2022 || Innlandet || Sør-Aurdal || Bagn || NN || 1488 || 118 || 175 || 2 || 295 || 19,7 || 40,3 || '''BM''' || <ref>[https://innsyn.iktvaldres.no/sak/wfdocument.ashx?journalpostid=2022004726&dokid=278449&versjon=1&variant=A& Rådgivende folkeavstemning om hovedmål ved Bagn skule 2022]</ref> |- | 2023 || Telemark || Hjartdal || Sauland || NN || 1270 || 189 || 158 || 4 || 347 || 27,6 || 53,8 || '''BM''' || <ref>[https://prod02.elementscloud.no/publikum/964963649_PROD-964963649/DmbMeeting/498 Kommunestyret]</ref> |- | 2024 || colspan=13 | ''Ingen målrøystingar dette året'' |- | rowspan=3 | 2025 || rowspan=2 | Innlandet || Dovre || Dovre || NN || - || 10 || 7 || - || 17 || - || 58,8 || NN || Kommunestyrevedtak utan folkerøysting |- | Etnedal || Etnedal || NN || 992 || 81 || 39 || 0 || 120 || 12,1 || 67,4 || '''BM''' || Forskrifta trer i kraft 1.8.2026.<ref>[https://innsyn.iktvaldres.no/ek/wfdocument.ashx?journalpostid=2023016898&dokid=197681&versjon=1&variant=A& Etnedal kommunestyre]</ref> |- | Rogaland || Stavanger || Sjernarøy || NN || 287 || 67 || 81 || 8 || 156 || 54,4 || 42,9 || '''BM''' || Frå august 2026.<ref>[https://stavanger-elm.digdem.no/file/cmko3c9qt2sw90p3rekn4apm5]</ref> |- | rowspan=3 | 2026 || rowspan=2 | Rogaland || Sandnes || Sviland || NN || || || || || || || || || <ref>{{Citation|title=Folkeavstemning om målform ved Sviland skule|url=https://aimblob.blob.core.windows.net/aimfiles/302c1a2f-22c9-48cc-a541-144583433a61.jpg|website=Sandnes kommune|accessdate=2026-11-12|language=no|first=Fossum|last=Trond}}</ref> |- |Strand || Fjelltun || NN || || || || || || || || || <ref>{{Citation|title=Språkstrid: Meiner fleire vel nynorsk av feil grunn|url=https://www.nrk.no/rogaland/sprakstrid_-meiner-fleire-vel-nynorsk-av-feil-grunn-1.17086802|website=NRK|date=2024-11-14|accessdate=2026-11-12|language=nn-NO|first=Isabel|last=Wian}}</ref> |- | Vestland || Kinn || Skram || BM || 2977 || 167 || 75 || 2 || 244 || 8,2 || 68,4 || '''NN''' || Frå 2027/28 |- |} == Referansar == <references /> == Kjelder == * [[Kommunestyre]]protokollar * [[Lokalavis|Lokalavisar]] {{Målrøystingar}} [[Kategori:Norsk språk]] [[Kategori:Målrøystingar]] rwjl3cih2yf4h5obrm082qson1xlva8 Holmenkollrenna 2005 0 435973 3684053 3683247 2026-11-13T09:47:00Z Migne 2086 3684053 wikitext text/x-wiki '''Holmenkollrenna 2005''' vart avvikla i tida 11.–13. mars i [[Oslo]]. ==Menn== === 50 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag/Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1. | align=left| [[Andrus Veerpalu]] | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align=right| 2.10.25,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2. | align="left" | [[Jens Filbrich]] | {{flagg|Tyskland}} | align=right| 2.10.53,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3. | align="left" | [[Odd-Bjørn Hjelmeset]] | align=left| [[Fjellhug/Vereide IL]] | align=right| 2.10.53,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | Martin Bajčičák | {{flagg|Slovakia}} | align=right| 2.11.09,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align="left" | [[Anders Södergren]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 2.11.14,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align="left" | [[Maksim Vylegzjanin]] | align="left" | {{flagg|Russland}} | align=right| 2.11.22,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7. | align=left| [[Frode Estil]] | align=left| [[Byåsen IL]] | align=right| 2.11.51,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8. | [[Mathias Fredriksson]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 2.11.55,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9. | align="left" | [[Giorgio di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 2.12.31,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10. | align="left" | [[Lukáš Bauer]] | {{flagg|Tsjekkia}} | align=right| 2.12.37,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 11. | align=left| [[Kristen Skjeldal]] | align=left| Bulken IL | align=right| 2.12.53,9 |} </div> Dato: 12. mars<br /> {{clear}} === Hopprenn === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag/Land ! width="15%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1. | align="left" | [[Matti Hautamäki]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 281,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2. | align=left| [[Bjørn Einar Romøren]] | align=left| Hosle IL | align=right| 272,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3. | align="left"| [[Michael Uhrmann]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=right| 270,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Rok Benkovič]] | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align=right| 267,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align="left" | [[Andreas Widhölzl]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 266,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align="left" | [[Thomas Morgenstern]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 265,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7. | align=left| [[Lars Bystøl]] | align=left| IL Eldar | align=right| 265,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8. | align=left| [[Roar Ljøkelsøy]] | align=left| [[Orkdal IL]] | align=right| 264,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9. | align=left| [[Daniel Forfang]] | align=left| Tromsø Skiklubb | align=right| 262,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10. | align="left"| Daiki Itō | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align=right| 258,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 11. | align=left| [[Tommy Ingebrigtsen]] | align=left| [[Byåsen IL]] | align=right| 254,6 |} </div> Dato: 14. mars<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== === 30 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag/Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1. | align=left| [[Marit Bjørgen]] | align=left| Rognes IL | align=left| 1.23.58,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2. | align="left" | [[Kateřina Neumannová]] | {{flagg|Tsjekkia}} | align=left| 1.24.25,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3. | align="left" | [[Virpi Kuitunen]] | align=left| {{flagg|Finland|lenke}} | align=left| 1.24.34,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Julija Tsjepalova]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 1.25.42,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align="left" | [[Aino-Kaisa Saarinen]] | align=left| {{flagg|Finland|lenke}} | align=left| 1.26.09,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align="left" | [[Claudia Künzel]] | align="left" | {{flagg|Tyskland}} | align=left| 1.26.27,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7. | align="left" | Larisa Kurkina | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 1.26.42,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8. | align="left" | Natalija Baranova-Masolkina | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 1.26.58,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9. | align="left" | [[Evi Sachenbacher]] | align="left" | {{flagg|Tyskland}} | align=left| 1.27.14,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10. | align=left| [[Gabriella Paruzzi]] | align=left| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| 1.27.33,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 12. mars<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/2498f45eb6c505d7f1b47cdd5e75e3bb?page=35&searchText=veerpalu Dagsavisen 13. mars 2005] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i Noreg i 2005]] [[Kategori:Holmenkollrenn]] namvcura0vbxb1jlpfn18njx9ft0bgg 3684055 3684053 2026-11-13T09:48:40Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3684055 wikitext text/x-wiki '''Holmenkollrenna 2005''' vart avvikla i tida 11.–13. mars i [[Oslo]]. ==Menn== === 50 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag/Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1. | align=left| [[Andrus Veerpalu]] | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align=right| 2.10.25,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2. | align="left" | [[Jens Filbrich]] | {{flagg|Tyskland}} | align=right| 2.10.53,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3. | align="left" | [[Odd-Bjørn Hjelmeset]] | align=left| [[Fjellhug/Vereide IL]] | align=right| 2.10.53,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | Martin Bajčičák | {{flagg|Slovakia}} | align=right| 2.11.09,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align="left" | [[Anders Södergren]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 2.11.14,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align="left" | [[Maksim Vylegzjanin]] | align="left" | {{flagg|Russland}} | align=right| 2.11.22,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7. | align=left| [[Frode Estil]] | align=left| [[Byåsen IL]] | align=right| 2.11.51,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8. | [[Mathias Fredriksson]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 2.11.55,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9. | align="left" | [[Giorgio di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 2.12.31,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10. | align="left" | [[Lukáš Bauer]] | {{flagg|Tsjekkia}} | align=right| 2.12.37,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 11. | align=left| [[Kristen Skjeldal]] | align=left| Bulken IL | align=right| 2.12.53,9 |} </div> Dato: 12. mars<br /> {{clear}} === Hopprenn === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag/Land ! width="15%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1. | align="left" | [[Matti Hautamäki]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 281,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2. | align=left| [[Bjørn Einar Romøren]] | align=left| Hosle IL | align=right| 272,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3. | align="left"| [[Michael Uhrmann]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=right| 270,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Rok Benkovič]] | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align=right| 267,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align="left" | [[Andreas Widhölzl]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 266,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align="left" | [[Thomas Morgenstern]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 265,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7. | align=left| [[Lars Bystøl]] | align=left| IL Eldar | align=right| 265,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8. | align=left| [[Roar Ljøkelsøy]] | align=left| [[Orkdal IL]] | align=right| 264,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9. | align=left| [[Daniel Forfang]] | align=left| Tromsø Skiklubb | align=right| 262,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10. | align="left"| Daiki Itō | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align=right| 258,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 11. | align=left| [[Tommy Ingebrigtsen]] | align=left| [[Byåsen IL]] | align=right| 254,6 |} </div> Dato: 14. mars<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== === 30 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag/Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1. | align=left| [[Marit Bjørgen]] | align=left| Rognes IL | align=left| 1.23.58,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2. | align="left" | [[Kateřina Neumannová]] | {{flagg|Tsjekkia}} | align=left| 1.24.25,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3. | align="left" | [[Virpi Kuitunen]] | align=left| {{flagg|Finland|lenke}} | align=left| 1.24.34,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Julija Tsjepalova]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 1.25.42,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align="left" | [[Aino-Kaisa Saarinen]] | align=left| {{flagg|Finland|lenke}} | align=left| 1.26.09,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align="left" | [[Claudia Künzel]] | align="left" | {{flagg|Tyskland}} | align=left| 1.26.27,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7. | align="left" | Larisa Kurkina | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 1.26.42,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8. | align="left" | Natalija Baranova-Masolkina | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 1.26.58,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9. | align="left" | [[Evi Sachenbacher]] | align="left" | {{flagg|Tyskland}} | align=left| 1.27.14,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10. | align=left| [[Gabriella Paruzzi]] | align=left| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| 1.27.33,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 12. mars<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/2498f45eb6c505d7f1b47cdd5e75e3bb?page=35&searchText=veerpalu Dagsavisen 13. mars 2005] *[https://www.nb.no/items/1de77546c1132990563f2ebde1c36d62?page=37&searchText=rom%C3%B8ren Dagsavisen 14. mars 2005] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i Noreg i 2005]] [[Kategori:Holmenkollrenn]] bsnbdklgjjgp6zr8vwia0zv2n8ylsys Holmenkollrenna 2006 0 436014 3684061 3683784 2026-11-13T09:59:34Z Migne 2086 /* Menn */ 3684061 wikitext text/x-wiki '''Holmenkollrenna 2006''' vart avvikla i tida 10.–12. mars i [[Oslo]]. ==Menn== === 50 km fristil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag/Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1. | align="left" | [[Anders Södergren]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 2.10.42,5 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2. | align="left" | [[Giorgio di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 2.11.06,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3. | align="left" | Tom Reichelt | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=right| 2.11.25,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | Emmanuel Jonnier | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align=right| 2.11.35,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Geir Ludvig Aasen | align=left| Oddersjaa SK | align=right| 2.12.04,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| John Anders Gaustad | align=left| Hamar Skiklubb | align=right| 2.12.04,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7. | align=left| [[Kristen Skjeldal]] | align=left| Bulken IL | align=right| 2.13.10,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8. | align=left| Tero Similä | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 2.13.36,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9. | align=left| [[Frode Estil]] | align=left| [[Byåsen IL]] | align=right| 2.14.08,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10. | align=left| Roland Clara | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 2.14.11,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 11. mars<br /> {{clear}} === Hopprenn === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag/Land ! width="15%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1. | align="left"| [[Adam Małysz]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align=right| 279,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2. | align="left" | [[Thomas Morgenstern]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 276,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3. | align="left"| [[Andreas Kofler]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 275,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Andreas Widhölzl]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 275,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Jakub Janda]] | align="left" |{{flagg|Tsjekkia|lenke}} | align=right| 273,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align="left" | [[Martin Koch]] | align="left" | {{flagg|Austerrike}} | align=right| 272,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7. | align="left" | [[Matti Hautamäki]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 270,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8. | align="left" | [[Janne Happonen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 270,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9. | align="left"| [[Andreas Küttel]] | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align=right| 266,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10. | align=left| [[Bjørn Einar Romøren]] | align=left| Hosle IL | align=right| 265,5 |} </div> Dato: 12. mars<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== === 30 km fristil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag/Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1. | align=left| [[Julija Tsjepalova]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 1.18.44,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2. | align="left" | [[Kateřina Neumannová]] | {{flagg|Tsjekkia}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3. | align="left" | [[Evi Sachenbacher]] | align="left" | {{flagg|Tyskland}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Beckie Scott]] | {{flagg|Canada}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Sabina Valbusa | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Gabriella Paruzzi]] | align=left| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7. | align="left" | [[Kristina Šmigun]] | align="left" |{{flagg|Estland|lenke}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8. | align="left" | [[Valentina Sjevtsjenko]] | align="left"| {{flagg|Ukraina|lenke}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9. | align="left" | [[Olga Zavjalova]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10. | align=left| [[Ann Eli Tafjord]] | align=left| Valldal Idrettslag | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 11. mars<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/6c723fac478278b318cc950e0e4842ef?page=27&searchText=reichelt Dagsavisen 12. mars 2006] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i Noreg i 2006]] [[Kategori:Holmenkollrenn]] 8czrpmu67ft7a9xu7mcaq2ali63fa2g 3684063 3684061 2026-11-13T10:01:34Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3684063 wikitext text/x-wiki '''Holmenkollrenna 2006''' vart avvikla i tida 10.–12. mars i [[Oslo]]. ==Menn== === 50 km fristil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag/Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1. | align="left" | [[Anders Södergren]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 2.10.42,5 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2. | align="left" | [[Giorgio di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 2.11.06,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3. | align="left" | Tom Reichelt | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=right| 2.11.25,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | Emmanuel Jonnier | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align=right| 2.11.35,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Geir Ludvig Aasen | align=left| Oddersjaa SK | align=right| 2.12.04,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| John Anders Gaustad | align=left| Hamar Skiklubb | align=right| 2.12.04,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7. | align=left| [[Kristen Skjeldal]] | align=left| Bulken IL | align=right| 2.13.10,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8. | align=left| Tero Similä | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 2.13.36,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9. | align=left| [[Frode Estil]] | align=left| [[Byåsen IL]] | align=right| 2.14.08,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10. | align=left| Roland Clara | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 2.14.11,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 11. mars<br /> {{clear}} === Hopprenn === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag/Land ! width="15%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1. | align="left"| [[Adam Małysz]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align=right| 279,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2. | align="left" | [[Thomas Morgenstern]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 276,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3. | align="left"| [[Andreas Kofler]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 275,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Andreas Widhölzl]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 275,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Jakub Janda]] | align="left" |{{flagg|Tsjekkia|lenke}} | align=right| 273,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align="left" | [[Martin Koch]] | align="left" | {{flagg|Austerrike}} | align=right| 272,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7. | align="left" | [[Matti Hautamäki]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 270,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8. | align="left" | [[Janne Happonen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 270,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9. | align="left"| [[Andreas Küttel]] | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align=right| 266,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10. | align=left| [[Bjørn Einar Romøren]] | align=left| Hosle IL | align=right| 265,5 |} </div> Dato: 12. mars<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== === 30 km fristil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag/Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1. | align=left| [[Julija Tsjepalova]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 1.18.44,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2. | align="left" | [[Kateřina Neumannová]] | {{flagg|Tsjekkia}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3. | align="left" | [[Evi Sachenbacher]] | align="left" | {{flagg|Tyskland}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Beckie Scott]] | {{flagg|Canada}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Sabina Valbusa | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Gabriella Paruzzi]] | align=left| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7. | align="left" | [[Kristina Šmigun]] | align="left" |{{flagg|Estland|lenke}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8. | align="left" | [[Valentina Sjevtsjenko]] | align="left"| {{flagg|Ukraina|lenke}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9. | align="left" | [[Olga Zavjalova]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10. | align=left| [[Ann Eli Tafjord]] | align=left| Valldal Idrettslag | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 11. mars<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/6c723fac478278b318cc950e0e4842ef?page=27&searchText=reichelt Dagsavisen 12. mars 2006] *[https://www.nb.no/items/135c7614ed496c66b70d73e16497c21b?page=19&searchText=malysz Dagsavisen 13. mars 2006] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i Noreg i 2006]] [[Kategori:Holmenkollrenn]] qa23up7y7t2cbjw3azbe0eqescknun6 Domodossola 0 436089 3684007 3683972 2026-11-12T12:27:27Z HerVal7752 105842 Malar 3684007 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |våpen = Domodossola-Stemma.svg |provins = [[Provinsen Verbano Cusio Ossola|Verbano Cusio Ossola]] }} '''Domodossola''' er ein by og ein kommune i [[Provinsen Verbano Cusio Ossola]] nordvest i Italia. Byen ligg ved foten av Alpane på ei slette skapt av elva [[Toce]]. Kommunen hyser i kring 17&nbsp;500 ibuarar og dekker 36,9 kvadratkilometer. Byen er den største i Ossola-distriktet og den mest folkerike i provinsen nest hovudstaden [[Verbania]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Domodossola|Domodossola]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. november 2026.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Piemonte]] 5ain105xp1pfug8r05szj9gpkw3adz3 Omegna 0 436090 3684009 3683975 2026-11-12T12:32:54Z HerVal7752 105842 Malar 3684009 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |provins = [[Provinsen Verbano Cusio Ossola|Verbano Cusio Ossola]] }} '''Omegna''' er ein by og ein kommune i [[Provinsen Verbano Cusio Ossola]] nordvest i Italia. Kommunen hyser i kring 14&nbsp;000 ibuarar og dekker 30,8 kvadratkilometer. {{stack|[[Fil:LagoOrtaOmegnaJune052026 05.jpg|mini|Omegna i nordenden av [[Ortasjøen]].]]}} Byen ligg ved nordenden av [[Ortasjøen]], 13 kilometer sørvest for [[Verbania]], hovudstaden i provinsen. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Omegna|Omegna]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. november 2026.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Piemonte]] 1iyevbgsyix1x13np6xm9ifnceckdrz Loftesnesbrui 0 436092 3684022 3684006 2026-11-12T14:53:22Z Sigmundg 835 3684022 wikitext text/x-wiki {{Infoboks bru|stad=Sogndalsfjøra|opna=2018|veg=Riksveg 5|lengd=194|seglingshøgd=9|lengste spenn=84|breidd=13,3|ådt=6600|vektgrense=Bk 10/60|koord=61°13′53″N 7°07′14″Ø}} '''Loftesnesbrui''', eller '''Loftesnesbrua''', er ei [[nettverksbogebru]] fundamentert på [[Påling|pålar]]<ref>{{Cite news|title=Rv. 5 Loftesnesbrui {{!}} Statens vegvesen|language=no|work=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/Riksveg/rv5loftesnesbrui}}</ref> på [[riksveg 5]] i [[Sogndal kommune|Sogndal]] i [[Vestland fylke|Vestland]]. Brua opna 24. august [[2018]] som erstatning for den første brua på staden, som var frå 1958.<ref name=":4">{{Cite news|last=|first=|date=01.01.2018|title=Sjå korleis dei demonterte den gamle Loftesnesbrui|language=nn-NO|page=|work=NRK|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/sja-korleis-dei-demonterte-den-gamle-loftesnesbrui-1.13843761|quote=}}</ref> Brua kryssar Loftesnessundet mellom [[Sogndalsfjorden]] og [[Barsnesfjorden]]. Loftesnesbrui er 194 meter lang, med eit hovudspenn på 84 meter og ein boge på 107 meter. Seglingshøgd er 9 meter,<ref>{{Cite news|last=|first=|date=22. okt. 2015|title=Loftesnesbrui til Bilfinger/Aurstad|language=no|page=|work=Vareveger.no|url=https://www.vareveger.no/artikler/loftesnesbrui-til-bilfinger-aurstad/224515|url-status=yes|quote=}}</ref> og seglingsløpet er 25 gonger 10 meter.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/234584/binary/436717?fast_title=Illustrasjonsplan.pdf|tittel=Arkivert kopi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141004174653/http://www.vegvesen.no/_attachment/234584/binary/436717?fast_title=Illustrasjonsplan.pdf|arkivdato=2014-10-04|vitja=2018-01-24}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/234584/binary/436717?fast_title=Illustrasjonsplan.pdf|tittel=Plantegning|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141004174653/http://www.vegvesen.no/_attachment/234584/binary/436717?fast_title=Illustrasjonsplan.pdf|arkivdato=2014-10-04|dato=|utgjevar=Statens vegvesen|vitja=24. januar 2018|sitat=}}</ref> Kvart køyrefelt er 3,25 meter og gang- og sykkelvegen er 3 meter brei. Brufundamentet kviler på 28 stålpålar stampa ned i fjordbotnen.<ref name=":2">{{Cite news|last=|first=|date=6. aug. 2015|title=Avløsning for Loftesnesbrui|language=no|page=|work=Vareveger.no|url=https://www.vareveger.no/artikler/avlosning-for-loftesnesbrui/194472|url-status=yes|quote=}}</ref> Brua kosta om lag 300 millionar kroner.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.vegvesen.no/Riksveg/rv5loftesnesbrui/Fakta|tittel=Fakta {{!}} Statens vegvesen|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180125015640/https://www.vegvesen.no/Riksveg/rv5loftesnesbrui/Fakta|arkivdato=2018-01-25|språk=no|verk=Statens vegvesen|vitja=2018-01-24}}</ref> Ei [[nettverksbogebru]] skil seg frå ei vanleg bogebru ved at hengestengene går på skrå og dermed kryssar kvarandre i eit nettverk. Konstruksjonen gir ei god fordeling av belastninga og tillèt slakkare boge over vegbana.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.tu.no/artikler/norsk-bru-blir-verdens-forste-av-sin-sort/276165|tittel=Norsk bru blir verdens første av sin sort|etternamn=Solberg|førenamn=Mari Gisvold|dato=2015-12-09|språk=no|verk=Tu.no|vitja=2026-02-01}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/dette-er-den-nye-inngangsporten-til-norge-1.12507551|tittel=Dette er den nye inngangsporten til Norge|etternamn=Vik|førenamn=Sidsel|dato=2015-08-22|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2026-02-01}}</ref><ref name="Olsen2008">{{Cite book |last=Olsen, Svein Magne |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061848122 |title=Broer i Norge |date=2008 |publisher=Vigmostad & Bjørke |isbn=9788241905049 |location=Bergen |page=}}</ref>{{Efn|Til 2008 fantes 2 nettverksbuebroer i Norge, den første var [[Håkkadalsbrua]] i 1962.<ref name="Olsen2008" />}} == Tidlegare bru == Allereie i 1877 vart det utarbeidd planar for ei trebru over sundet mellom Nes og Loftesnes. Først då Stortinget i 1938 løyvde pengar til veg mellom Loftesnes og [[Kaupanger]], vart planane om bru igjen vurderte. Eit nytt utkast vart laga, men andre verdskrigen kom i vegen. Først i 1954 begynte ein igjen å arbeida for å få bru over sundet. 25. november 1958 vart Loftesnesbrua offisielt opna.<ref name=":3">{{Kjelde www|url=https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/94d3004b-5aef-4f6f-97af-a579d2da2e8f/|tittel=Frå ferje til bru over Loftesnessundet|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20220126163256/https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/94d3004b-5aef-4f6f-97af-a579d2da2e8f/|arkivdato=2022-01-26|språk=no|verk=leksikon.fylkesarkivet.no|vitja=2020-10-23}}</ref> Loftesnesbrua som kom i 1958 erstatta ei ferje. Ferja hadde sin siste tur i november 1958. Det siste året frakta ferja 32.000 bilar og 126.000 passasjerar. Den korte strekninga mellom Loftesnes og Nes har knytt saman bygdene i indre sokn i lang tid. I 1875 vart Ole O. Loftesnes tilsett som den første faste ferjemannen av kommunestyret. Denne første personferja vart i 1938 erstatta av ei bilferje.<ref name=":3" /> [[Fil:Loftesnesbrua2_july_2020.jpg|venstre|mini|Sett utover med Sogndalsfjøra til høgre.]] [[Fil:Loftesnesbrua_july_2020_(cropped).jpg|venstre|mini|Sett frå Sogndalsfjøra (Sogndal sentrum).]] Den første Loftesnesbrui frå 1958 var 210,5 meter lang, med ei seglingshøgd på 15 meter. Brua hadde i alt 6 spenn, det lengste på 72 meter. Brua vart opna [[25. november|25]]. [[25. november|november]] [[1958]], og var det første [[Bomveg|bompengeprosjektet]] i Sogn og Fjordane. Etter seks år med bompengar var brua nedbetalt. Dette var ei ei stålfagverkbru som vart riven i 2017/2018. Stålkonstruksjonen vog 250 tonn og var i bra stand då han vart riven.<ref name=":0">{{Cite news|last=|first=|date=06.02.2017|title=Loftesnesbrui opna for trafikk {{!}} Statens vegvesen|language=no|page=|work=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/Riksveg/rv5loftesnesbrui/Nyhetsarkiv/loftesnesbrui-opna-for-trafikk|quote=}}</ref> Brua hadde fortau på 75 cm, skarp krumming og enda i eit uoversiktleg kryss med fylkesveg 55.<ref name=":2" /> == Ny bru i 2017 == [[Fil:Loftesnesbrua_01.jpg|mini|Fagverkbrua frå 1958, revet i 2017.]] I 2017 vart brua frå 1958 erstatta med ei bru med større trafikkapasitet og betre plass til fotgjengarar og syklistar. Den gamle brua vart deretter riven.<ref name=":4" /> Nye Loftesnesbrui har ein slakare profil enn den gamle, som hadde ein mindre radius på den vertikale krumminga til vegbanen.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Den nye brua vart bygd rett ved sida av den gamle og lenger ut i fjorden. Der brua er knyter seg på [[fylkesveg 55]] på nordsida er det laga ei rundkøyring som erstattar det tidlegare uoversiktlege T-krysset. Stålkonstruksjonen vart laga ved eit verft i Polen, frakta med båt til Sogndal og heist på plass i februar 2017.<ref>{{Cite news|last=|first=|date=04.02.2017|title=I dag kom siste biten på plass|language=nn-NO|page=|work=NRK|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/i-dag-kom-siste-biten-pa-plass-1.13360361|quote=}}</ref> Den største enkeltdelen som vart løfta på plass i eitt stykke, var 430 tonn.<ref name=":1">{{Cite news|last=|first=|date=06.02.2017|title=Vellukka montering på rv.5 Loftesnesbrui {{!}} Statens vegvesen|language=no|page=|work=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/Riksveg/rv5loftesnesbrui/Nyhetsarkiv/vellukka-montering-p%C3%A5-rv.5-loftesnesbrui|url-status=død|quote=}}</ref> I 2018 vann brua folkets pris på European Steel Bridge Award.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.veier24.no/artikler/loftesnesbrui-vant-folkets-pris-pa-european-steel-bridge-awards-i-praha/445905|tittel=Arkivert kopi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190530211438/https://www.veier24.no/artikler/loftesnesbrui-vant-folkets-pris-pa-european-steel-bridge-awards-i-praha/445905|arkivdato=2019-05-30|vitja=2019-05-30}}</ref> [[Fil:20170309 Arbeid nye Loftesnesbrui.jpg|alt=Folk i arbeidsklede på bruelement over fjorden i snøvêr.|mini|Arbeid med nye Loftesnesbrui, mars 2017.]] == Sjå òg == * [[Bruer i Noreg|Liste over bruer i Noreg]] * [[Bruer i Noreg etter lengd|Liste over bruer i Noreg etter lengd]] == Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder== <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Loftesnesbrui|Loftesnesbrui]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 12. november 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff== * [https://web.archive.org/web/20160508010731/http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&paging=yes&ptype=single&db=dbatlas_leks&page=1&sql=SELECT+kl_artikkel.id%2C+kl_artikkel.mal_id%2C+kl_artikkel.sff_nummer%2C+kl_txt.spraak_id%2C+kl_txt.overskrift2%2C+kl_georef.kommune%2C+kl_georef.id+as+georef_id%2C+kl_georef.bredde_koord%2C+kl_georef.lengde_koord+FROM+kl_artikkel%2C+kl_txt%2C+kl_georef+WHERE+kl_txt.spraak_id+like+1+AND+kl_georef.low_kommune+%3D+%27sogndal%27+AND+%28%28kl_txt.art_id%3Dkl_artikkel.id%29+AND+%28kl_georef.art_id%3Dkl_artikkel.id%29%29+AND+kl_artikkel.sff_nummer+NOT+LIKE+%27KAL%2FSF-HS%25%27++ORDER+BY+overskrift2+&id=5 Sogn og Fjordane fylkesarkiv: Frå ferje til bru over Loftesnessundet] * [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/2583493.html NRK Sogn og Fjordanes fylkesleksikon: Ferje og bru over Loftesnessundet] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bogebruer]] [[Kategori:1958 i Noreg]] [[Kategori:Vegar i Sogndal]] [[Kategori:Vegbruer i Vestland]] [[Kategori:Artiklar der bilete er henta frå Wikidata]] [[Kategori:7°E]] [[Kategori:61°N]] 2be6go31rkved7jjdfel8jmqojihsly Jon Christensen 0 436093 3684010 3683992 2026-11-12T12:34:24Z HerVal7752 105842 Malar 3684010 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Jon Ivar Christensen''' ({{datoar}}) var ein norsk trommeslagar frå Oslo, aktiv innom [[jazz]]musikken. Han vart tildelt Buddy-prisen i 1967 og ein Spellemannpris i 1977 for albumet ''No Time for Time''. Christensen spelte saman med ei rekke kjende jazz-musikarar, så som [[Jan Garbarek]], [[Terje Rypdal]], [[Arild Andersen]], [[Keith Jarrett]], Eberhard Weber og Ralph Towner. Christensen var gift med [[Ellen Horn]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Jon Christensen|Jon Christensen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 12. november 2026.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske jazzmusikarar]] [[Kategori:Norske trommeslagarar]] rrpghsvie8v99zwb4qqxus8ys9z1kwg I'm from Barcelona 0 436095 3684062 3684005 2026-11-13T10:01:21Z Ranveig 39 Flikk 3684062 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist | namn = I'm from Barcelona | bilete = I'm from Barcelona SOS4.8 Murcia SRN.jpg | bilettekst = I'm from Barcelona på Festival SOS 4.8 i [[Murcia]] | bakgrunn = gruppe | opphav = [[Jönköping]], [[Sverige]] | sjanger = [[Pop|Indie pop]] | aktive år = 2005 til i dag | selskap = [[EMI]], Dolores, Mute | tilknytta artistar = | medlemmer = Sjå [[#Medlemmer|medlemmer]] }} '''I'm from Barcelona''' er ei [[Sverige|svensk]] musikkgruppe frå [[Jönköping]]. Ho har 29 medlemmer og musikken hennar er prega av ei blanding av ulike instrument, som [[klarinett]], [[saksofon]], [[fløyte]], [[trompet]], [[banjo]], [[trekkspel]], [[kazoo]], [[gitar]], [[trommer]] og [[klaviatur]]. Dei fleste medlemmane i gruppa syng hovudsakleg korvokal, medan hovudvokalen blir framført av Emanuel Lundgren, som òg er grunnleggjaren av gruppa og forfattaren av tekstane og musikken hennar. ==Medlemmer== *Emanuel Lundgren (grunnlegger) *Frida Öhnell *Cornelia Norgren *Philip Erixon *Micke Larsson *Johan Mårtensson *Anna Fröderberg *Johan Aineland *Martin Alfredsson *Erik Ottosson *Tina Gardestrand *David Ljung *Christofer Olofsson *Daniel Lindlöf *Mattias Johansson *Tobias Granstrand *Emma Öhnell *Mathias Alrikson *Jonas Tjäder *David Ottosson *Olof Gardestrand *Marcus Carlholt *Julie Witwicki Carlsson *Rikard Ljung *Henrik Olofsson *Jacob Sollenberg *Fredrik Karp *Johan Viking == Diskografi == ===Album=== *''Let Me Introduce My Friends'' (2006) *''Who Killed Harry Houdini?'' (2008) *''27 Songs From Barcelona'' (2010) *''Forever Today'' (2011) *''Growing Up Is For Trees'' (2015) ===EP-er og singler=== * ''Sing!!'' (2005) * ''Don't Give Up On Your Dreams, Buddy!'' (2006) * ''We're from Barcelona'' (2006) * ''Collection of Stamps'' (2006) * ''Treehouse'' (2006) * ''Britney'' (2006) * ''Paper Planes'' (2008) * ''Mingus'' (2008) * ''Get in Line'' (2011) * ''Come On'' (2011) * ''Always Spring'' (2011) * ''Battleships'' (2012) * ''Violins'' (2015) == Bakgrunnsstoff == * {{Offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Svenske musikkgrupper]] d02h07beiv09rgi8zbz408lwl24bsd2 Fringillaria 0 436096 3684025 2026-11-12T16:25:11Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Busksporvfamilien#Taksonomi]] 3684025 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Busksporvfamilien#Taksonomi]] dq0yyek7xiggu7gbexntbjj5yk7qrrc Schoeniclus 0 436097 3684026 2026-11-12T16:25:34Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Busksporvfamilien#Taksonomi]] 3684026 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Busksporvfamilien#Taksonomi]] dq0yyek7xiggu7gbexntbjj5yk7qrrc Melophus 0 436098 3684027 2026-11-12T16:25:55Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Busksporvfamilien#Taksonomi]] 3684027 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Busksporvfamilien#Taksonomi]] dq0yyek7xiggu7gbexntbjj5yk7qrrc Verdscupen i skihopping 2019 0 436099 3684043 2026-11-13T07:31:27Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Verdscupen i skihopping 2019''' omfatta 28 individuelle tevlingar og 7 lagtevlingar. Turneringa tok til med eit storbakkerenn i [[Wisla]] i [[Polen]] den 17. november 2018 og vart avslutta med eit skiflygingsrenn i [[Planica]] i [[Slovenia]] 24. mars 2019. Dei 28 individuelle tevlingane fordelte seg på 23 i storbakkar og 5 i skiflygingbakkar. [[Ryōyū Kobayashi]] frå Japan var heilt suveren og gjekk til topps i verdscupen for fyrste gong. [[Stefan Kraft]] frå A…» 3684043 wikitext text/x-wiki '''Verdscupen i skihopping 2019''' omfatta 28 individuelle tevlingar og 7 lagtevlingar. Turneringa tok til med eit storbakkerenn i [[Wisla]] i [[Polen]] den 17. november 2018 og vart avslutta med eit skiflygingsrenn i [[Planica]] i [[Slovenia]] 24. mars 2019. Dei 28 individuelle tevlingane fordelte seg på 23 i storbakkar og 5 i skiflygingbakkar. [[Ryōyū Kobayashi]] frå Japan var heilt suveren og gjekk til topps i verdscupen for fyrste gong. [[Stefan Kraft]] frå Austerrike og [[Kamil Stoch]] kom på andre- og tredjeplass i turneringa. Polen hadde det beste hopplandslaget gjennom sesongen, med Tyskland som ein god nummer 2. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Skisprung-Weltcup 2018/19|Skisprung-Weltcup 2018/19]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. november 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Verdscupen i skihopping|2019]] [[Kategori:Sport i 2019]] npqg00cmtjb8p832fuob1v4rzcpslaj 3684044 3684043 2026-11-13T07:55:43Z Migne 2086 3684044 wikitext text/x-wiki '''Verdscupen i skihopping 2019''' omfatta 28 individuelle tevlingar og 7 lagtevlingar. Turneringa tok til med eit storbakkerenn i [[Wisla]] i [[Polen]] den 17. november 2018 og vart avslutta med eit skiflygingsrenn i [[Planica]] i [[Slovenia]] 24. mars 2019. Dei 28 individuelle tevlingane fordelte seg på 23 i storbakkar og 5 i skiflygingbakkar. [[Ryōyū Kobayashi]] frå Japan var heilt suveren og gjekk til topps i verdscupen for fyrste gong. [[Stefan Kraft]] frå Austerrike og [[Kamil Stoch]] kom på andre- og tredjeplass i turneringa. Polen hadde det beste hopplandslaget gjennom sesongen, med Tyskland som ein god nummer 2. ==Individuelt== {| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center" |-align="center" bgcolor="#CCCCCC" ! Plass!! Utøvar !! Land!! Poeng!!Sigrar |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | 1 ||align="left"| [[Ryōyū Kobayashi]] || align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} || 2085 || 13 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | 2 || align="left" | [[Stefan Kraft]] || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 1349 || 4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | 3 || align=left| [[Kamil Stoch]] || align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} || 1288 || 2 |- | 4 || align=left| [[Piotr Żyła]] || align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} || 1131 |- | 5 ||align="left"| [[Dawid Kubacki]] || align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} || 988 || 1 |- | 6 || align="left"| [[Robert Johansson]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 974 || 1 |- | 7 ||align="left"| [[Markus Eisenbichler]] || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 937 || 1 |- | 8 || align="left" | [[Johann André Forfang]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 892 || 1 |- | 9 ||align=left| Timi Zajc || align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} || 833 || 1 |- | 10 ||align="left"| [[Karl Geiger]] || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 765 || 2 |- | 11 ||align="left"| Stefan Leyhe || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 636 |- | 12 ||align=left| Jevgenij Klimov || align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} || 592 || 1 |- | 13 || align="left" | Domen Prevc || align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} || 542 || 1 |- | 14 || align="left"| Roman Koudelka || align="left"| {{flagg|Tsjekkia}} || 523 |- | 15 ||align=left| [[Halvor Granerud]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 422 |- | 16 || align="left" | Daniel Huber || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 413 |- | 17 ||align="left"| Killian Peier || align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} || 399 |- | 18 || align="left" | [[Andreas Wellinger]] || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 375 |- | 19 ||align="left"| Junshirō Kobayashi || align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} || |- | || align="left" | [[Andreas Stjernen]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 335 |- | 21 || align=left| Richard Freitag || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 331 |- | 22 || align=left| Jakub Wolny || align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} || 328 |- | 23 || align=left| Yukiya Satō || align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} || 316 |- | 24 || align="left" | [[Simon Ammann]] || align="left" | {{flagg|Sveits}} || 313 |- | 25 || align="left" | Antti Aalto || align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} || 288 |- |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Skisprung-Weltcup 2018/19|Skisprung-Weltcup 2018/19]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. november 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Verdscupen i skihopping|2019]] [[Kategori:Sport i 2019]] omth42ybwzbztkgrcz9zq1rhs0vkhsp Daniel arap Moi 0 436100 3684066 2026-11-13T10:21:10Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Daniel Arap Moi in October 25th, 1999 (cropped).jpg|mini|] '''Daniel Toroitich arap Moi''' ({{levde|2. september|1924|4. februar|2020|Moi, D}}) var ein [[kenya]]nsk politikar som frå 1978 til 2002 var landets andre president. Føre den tid var han visepresident frå 1967 til 1978 under president [[Jomo Kenyatta]]. ==Kjelder== *[https://snl.no/Daniel_Toroitich_arap_Moi Store norske leksikon] {{spire}}» 3684066 wikitext text/x-wiki [[Fil:Daniel Arap Moi in October 25th, 1999 (cropped).jpg|mini|] '''Daniel Toroitich arap Moi''' ({{levde|2. september|1924|4. februar|2020|Moi, D}}) var ein [[kenya]]nsk politikar som frå 1978 til 2002 var landets andre president. Føre den tid var han visepresident frå 1967 til 1978 under president [[Jomo Kenyatta]]. ==Kjelder== *[https://snl.no/Daniel_Toroitich_arap_Moi Store norske leksikon] {{spire}} ar03u2flrhhg32p13gq0go3h8rv74a2 3684067 3684066 2026-11-13T10:21:23Z Migne 2086 3684067 wikitext text/x-wiki [[Fil:Daniel Arap Moi in October 25th, 1999 (cropped).jpg|mini|]] '''Daniel Toroitich arap Moi''' ({{levde|2. september|1924|4. februar|2020|Moi, D}}) var ein [[kenya]]nsk politikar som frå 1978 til 2002 var landets andre president. Føre den tid var han visepresident frå 1967 til 1978 under president [[Jomo Kenyatta]]. ==Kjelder== *[https://snl.no/Daniel_Toroitich_arap_Moi Store norske leksikon] {{spire}} 9yeckawb2geet20vpmhsur1elfo4f2g 3684071 3684067 2026-11-13T10:30:43Z Migne 2086 la til [[Kategori:Kenyanske politikarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3684071 wikitext text/x-wiki [[Fil:Daniel Arap Moi in October 25th, 1999 (cropped).jpg|mini|]] '''Daniel Toroitich arap Moi''' ({{levde|2. september|1924|4. februar|2020|Moi, D}}) var ein [[kenya]]nsk politikar som frå 1978 til 2002 var landets andre president. Føre den tid var han visepresident frå 1967 til 1978 under president [[Jomo Kenyatta]]. ==Kjelder== *[https://snl.no/Daniel_Toroitich_arap_Moi Store norske leksikon] {{spire}} [[Kategori:Kenyanske politikarar]] 65xwybxfximg6bhbkq7spjcbmm8ymuc 3684072 3684071 2026-11-13T10:31:03Z Migne 2086 la til [[Kategori:Presidentar i Kenya]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3684072 wikitext text/x-wiki [[Fil:Daniel Arap Moi in October 25th, 1999 (cropped).jpg|mini|]] '''Daniel Toroitich arap Moi''' ({{levde|2. september|1924|4. februar|2020|Moi, D}}) var ein [[kenya]]nsk politikar som frå 1978 til 2002 var landets andre president. Føre den tid var han visepresident frå 1967 til 1978 under president [[Jomo Kenyatta]]. ==Kjelder== *[https://snl.no/Daniel_Toroitich_arap_Moi Store norske leksikon] {{spire}} [[Kategori:Kenyanske politikarar]] [[Kategori:Presidentar i Kenya]] jqhinw25xq15gjtzmom114bv7yegjyp 3684080 3684072 2026-11-13T11:50:29Z HerVal7752 105842 Malar 3684080 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Daniel Toroitich arap Moi''' ({{levde|2. september|1924|4. februar|2020|Moi, Daniel}}) var ein [[kenya]]nsk politikar som frå 1978 til 2002 var landets andre president. Føre den tid var han visepresident frå 1967 til 1978 under president [[Jomo Kenyatta]]. [[Fil:Daniel Arap Moi in October 25th, 1999 (cropped).jpg|mini|venstre|Daniel arap Moi i 1999.]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *{{snl|Daniel_Toroitich_arap_Moi|Daniel Toroitich arap Moi}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{spire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kenyanske politikarar]] [[Kategori:Presidentar i Kenya]] myccw9o86n57ugrxe5j57znj52kqkzg Jomo Kenyatta 0 436101 3684068 2026-11-13T10:29:42Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Jomo Kenyatta (cropped) in June 15th, 1966.jpg|mini]] '''Jomo Kenyatta ('''{{levde|?|1891|22. august|1978|Kenyatta}}) var ein kenyansk politikar som frå 1964 til 1978 var den fyrste presidenten i landet etter [[Kenya]] vart sjølvstendig. Han var frå 1920-åra ein sentral aktør i striden for sjølvstende frå kolonimaktan [[Storbritannia]]. Då Kenya fekk indre sjølvstyre i 1963 vart han utnemnd til statsminister. I 1964 vald til president, ein posisjon han…» 3684068 wikitext text/x-wiki [[Fil:Jomo Kenyatta (cropped) in June 15th, 1966.jpg|mini]] '''Jomo Kenyatta ('''{{levde|?|1891|22. august|1978|Kenyatta}}) var ein kenyansk politikar som frå 1964 til 1978 var den fyrste presidenten i landet etter [[Kenya]] vart sjølvstendig. Han var frå 1920-åra ein sentral aktør i striden for sjølvstende frå kolonimaktan [[Storbritannia]]. Då Kenya fekk indre sjølvstyre i 1963 vart han utnemnd til statsminister. I 1964 vald til president, ein posisjon han hadde til han døydde i 1978. ==Kjelder== *[https://snl.no/Jomo_Kenyatta Store norske leksikon] {{spire}} am4macpv1h5ceztdsezlnkoz583q98v 3684069 3684068 2026-11-13T10:29:55Z Migne 2086 la til [[Kategori:Kenyanske politikarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3684069 wikitext text/x-wiki [[Fil:Jomo Kenyatta (cropped) in June 15th, 1966.jpg|mini]] '''Jomo Kenyatta ('''{{levde|?|1891|22. august|1978|Kenyatta}}) var ein kenyansk politikar som frå 1964 til 1978 var den fyrste presidenten i landet etter [[Kenya]] vart sjølvstendig. Han var frå 1920-åra ein sentral aktør i striden for sjølvstende frå kolonimaktan [[Storbritannia]]. Då Kenya fekk indre sjølvstyre i 1963 vart han utnemnd til statsminister. I 1964 vald til president, ein posisjon han hadde til han døydde i 1978. ==Kjelder== *[https://snl.no/Jomo_Kenyatta Store norske leksikon] {{spire}} [[Kategori:Kenyanske politikarar]] cxkmf9ye734zubs53fbm3dlv75dq1h2 3684070 3684069 2026-11-13T10:30:23Z Migne 2086 la til [[Kategori:Presidentar i Kenya]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3684070 wikitext text/x-wiki [[Fil:Jomo Kenyatta (cropped) in June 15th, 1966.jpg|mini]] '''Jomo Kenyatta ('''{{levde|?|1891|22. august|1978|Kenyatta}}) var ein kenyansk politikar som frå 1964 til 1978 var den fyrste presidenten i landet etter [[Kenya]] vart sjølvstendig. Han var frå 1920-åra ein sentral aktør i striden for sjølvstende frå kolonimaktan [[Storbritannia]]. Då Kenya fekk indre sjølvstyre i 1963 vart han utnemnd til statsminister. I 1964 vald til president, ein posisjon han hadde til han døydde i 1978. ==Kjelder== *[https://snl.no/Jomo_Kenyatta Store norske leksikon] {{spire}} [[Kategori:Kenyanske politikarar]] [[Kategori:Presidentar i Kenya]] ic5ebjn4tgpk6ncgm6tjncfmh5rivw9 3684081 3684070 2026-11-13T11:53:00Z HerVal7752 105842 Malar 3684081 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Jomo Kenyatta''' ({{datoar}}) var ein kenyansk politikar som frå 1964 til 1978 var den fyrste presidenten i landet etter [[Kenya]] vart sjølvstendig. Han var frå 1920-åra ein sentral aktør i striden for sjølvstende frå kolonimaktan [[Storbritannia]]. Då Kenya fekk indre sjølvstyre i 1963 vart han utnemnd til statsminister. I 1964 vald til president, ein posisjon han hadde til han døydde i 1978. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *{{snl||Jomo Kenyatta}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{spire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kenyanske politikarar]] [[Kategori:Presidentar i Kenya]] dp0ghgjiv9uxd3nkfzmfc78nmfwkx60 NM i badminton 1988 0 436102 3684073 2026-11-13T10:46:40Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Noregsmeisterskapen i badminton 1988''' vart avvikla i [[Båtsfjord]] i [[Finnmark]] dagane frå 29. til 31. januar. Båtsfjord Racket Klubb stod som arrangør av meisterskapen. ==Karar== ===Single=== *Hans Sperre – Øyvind Berntsen 2 – 1 ===Dobbel=== *Øyvind Berntsen/Thore Næss – Hans Sperre/Jørn Myrestrand 2 – 0 ==Kvinner== ===Single=== *Marianne Wikdal – Ellen Berg 2 – 0 (11-5) ===Dobbel=== *Marianne Wikdal/Gry Kristin Solberg – Ellen Bunes/Rut…» 3684073 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i badminton 1988''' vart avvikla i [[Båtsfjord]] i [[Finnmark]] dagane frå 29. til 31. januar. Båtsfjord Racket Klubb stod som arrangør av meisterskapen. ==Karar== ===Single=== *Hans Sperre – Øyvind Berntsen 2 – 1 ===Dobbel=== *Øyvind Berntsen/Thore Næss – Hans Sperre/Jørn Myrestrand 2 – 0 ==Kvinner== ===Single=== *Marianne Wikdal – Ellen Berg 2 – 0 (11-5) ===Dobbel=== *Marianne Wikdal/Gry Kristin Solberg – Ellen Bunes/Ruth Wilhelmsen 2 – 0 ==Mix dobbel== *Thore Næss/Marianne Wikdal – Hans Sperre/Kari Johansen 2 – 0 ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/62cd73de4a07718d466ca911945558c6?page=7&searchText=%22hans%20sperre%22 Finnmarken, 1. februar 1988]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i badminton]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1988]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finnmark]] 8pugc55s31qpe2lbx30me9pm96edz35 NM i bordtennis 1988 0 436103 3684075 2026-11-13T10:58:06Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Noregsmeisterskapen i bordtennis 1988''' vart avvikla i [[Os i Hordaland]] dagane frå 8. til 10. april. ==Karar== ===Single=== *Roar Blikken – Tom Johansen 3 – 0 ===Dobbel=== *Frode Grini/Kenneth Strøm – Tom Johansen/Arild Haukanes ==Kvinner== ===Single=== *Kristin Hagen – Marianne Blikken 3 – 2 (21-18) ===Dobbel=== *Sonja Rasmussen/Lill Kristin Wennberg – Marianne Skarpenes/Anne Heidi Skutle ==Mix dobbel== *Marianne Blikken/Tom Johansen – Lill Kr…» 3684075 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i bordtennis 1988''' vart avvikla i [[Os i Hordaland]] dagane frå 8. til 10. april. ==Karar== ===Single=== *Roar Blikken – Tom Johansen 3 – 0 ===Dobbel=== *Frode Grini/Kenneth Strøm – Tom Johansen/Arild Haukanes ==Kvinner== ===Single=== *Kristin Hagen – Marianne Blikken 3 – 2 (21-18) ===Dobbel=== *Sonja Rasmussen/Lill Kristin Wennberg – Marianne Skarpenes/Anne Heidi Skutle ==Mix dobbel== *Marianne Blikken/Tom Johansen – Lill Kristin Wennberg/Roar Blikken ==Kjelder== *''Sportsboken 88-89''. Sportsboken As/VG. 1988. [[Kategori:Noregsmeisterskap i bordtennis]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1988]] 7vker8uq5a1znabz2h5eyb5bs4k7njr Copernicia alba 0 436104 3684076 2026-11-13T11:00:41Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1336545920|Copernicia alba]]» 3684076 wikitext text/x-wiki '''''Copernicia alba''''' er ein søramerikansk palmeart som finst i økoregionen [[fuktig chaco]] i [[Bolivia]], [[Paraguay]], [[Colombia]], [[Brasil]] (i statane [[Mato Grosso]] og [[Mato Grosso do Sul]]) og [[Argentina]] (særleg [[Formosaprovinsen]], og i mindre tal mot tørrare område). Dei dannar ofte, men ikkje alltid, tette skogar med denne eine arten. Daglegnamn på arten på [[spansk]] viser til dei ulike fargane (og dei tekniske kvalitetane) som stammen får etter omgjevnadane: ''palma blanca'', ''palma negra'', ''palma colorada'' (høvesvis ‘kvit’, ‘svart’ og ‘raud’ palme). På [[guaraní]] blir arten kalla ''caranday'', ‘vasspalme’. Det engelske handelsnamnet er wax palm eller caranday wax palm (''[[Copernicia prunifera|Carnauba wax palm]]'' er namnet på eit tre i same slekta). == Skildring == ''C. alba'' kan bli 25 m høg og nå ein omkrins på 40 cm. Stammen er sylindrisk, ein sjeldan gong todelt, og har gråleg bork med glatt overflate i vaksne tre. Blada er eviggrøne, og sit på toppen av stammen, med lengd på mellom 40 og 70 cm. Blomane er tvikjønna, rundt 4 mm lange, med ei røyrforma gulgrøn krone, og arrangert i eit spiralmønster. Kvar blome har tre ovarium, men berre eit utviklar seg til ei rund frukt, eit mørkt, kjøthaldig bær som har eit lysebrunt, 12 mm langt eggforma frø. Unge plantar har lett, halvhardt trevirk, som blir hardt og tyngre hjå mogne individ, med ein relativ tettleik på opptil 0,92. Dette trevirket blir hovudsakleg brukt til telefon- og [[Stolpe|sraumstolpar]]. == Bruk == Frå gammalt av nytta folk i [[Sør-Amerika]] palmen til å laga lys ved å skrapa av voks frå blada. I [[Paraguay]] er ''C. alba'' blitt studert for å sjå om han er til å laga [[biodiesel]] av.<ref>{{Cite news|title=Varias iniciativas están en marcha con vistas a la producción de biodiesel|language=Spanish|publisher=RIEDEX / Ministerio de Industria y Comercio (de Paraguay)|url=http://www.rediex.gov.py/index.php?Itemid=293&id=259&option=com_content&task=view|url-status=dead|access-date=2008-09-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20090308032645/http://www.rediex.gov.py/index.php?Itemid=293&id=259&option=com_content&task=view|archive-date=2009-03-08}}</ref> [[File:Copernicia_australis_1892.jpg|høgre|mini|Copernicia alba ved Paraguay-elva i 1892.]] == Kjelder == {{Fotnoteliste}}{{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Copernicia alba|Copernicia alba]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. november 2026.'' {{refslutt}} * ''Libro del Árbol: Especies Forestales Indígenes de la Argentina de Aplicación Industrial'' (edited by Celulosa Argentina S. A., Buenos Aires, October 1975) (in Spanish) [[Kategori:Livskraftige artar]] g5yj8jsu9bxpwwqwor8rvzrxeklm0un 3684077 3684076 2026-11-13T11:02:48Z Ranveig 39 3684077 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja |bilete=Carandá Wax-palms (Copernicia alba) (28272438693).jpg }} '''''Copernicia alba''''' er ein søramerikansk [[palme]]art som finst i økoregionen [[fuktig chaco]] i [[Bolivia]], [[Paraguay]], [[Colombia]], [[Brasil]] (i statane [[Mato Grosso]] og [[Mato Grosso do Sul]]) og [[Argentina]] (særleg [[Formosaprovinsen]], og i mindre tal mot tørrare område). Dei dannar ofte, men ikkje alltid, tette skogar med denne eine arten. Daglegnamn på arten på [[spansk]] viser til dei ulike fargane (og dei tekniske kvalitetane) som stammen får etter omgjevnadane: ''palma blanca'', ''palma negra'', ''palma colorada'' (høvesvis ‘kvit’, ‘svart’ og ‘raud’ palme). På [[guaraní]] blir arten kalla ''caranday'', ‘vasspalme’. Det engelske handelsnamnet er wax palm eller caranday wax palm (''[[Copernicia prunifera|Carnauba wax palm]]'' er namnet på eit tre i same slekta). == Skildring == ''C. alba'' kan bli 25 m høg og nå ein omkrins på 40 cm. Stammen er sylindrisk, ein sjeldan gong todelt, og har gråleg bork med glatt overflate i vaksne tre. Blada er eviggrøne, og sit på toppen av stammen, med lengd på mellom 40 og 70 cm. Blomane er tvikjønna, rundt 4 mm lange, med ei røyrforma gulgrøn krone, og arrangert i eit spiralmønster. Kvar blome har tre ovarium, men berre eit utviklar seg til ei rund frukt, eit mørkt, kjøthaldig bær som har eit lysebrunt, 12 mm langt eggforma frø. Unge plantar har lett, halvhardt trevirk, som blir hardt og tyngre hjå mogne individ, med ein relativ tettleik på opptil 0,92. Dette trevirket blir hovudsakleg brukt til telefon- og [[Stolpe|sraumstolpar]]. == Bruk == Frå gammalt av nytta folk i [[Sør-Amerika]] palmen til å laga lys ved å skrapa av voks frå blada. I [[Paraguay]] er ''C. alba'' blitt studert for å sjå om han er til å laga [[biodiesel]] av.<ref>{{Cite news|title=Varias iniciativas están en marcha con vistas a la producción de biodiesel|language=Spanish|publisher=RIEDEX / Ministerio de Industria y Comercio (de Paraguay)|url=http://www.rediex.gov.py/index.php?Itemid=293&id=259&option=com_content&task=view|url-status=dead|access-date=2008-09-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20090308032645/http://www.rediex.gov.py/index.php?Itemid=293&id=259&option=com_content&task=view|archive-date=2009-03-08}}</ref> [[File:Copernicia_australis_1892.jpg|høgre|mini|Copernicia alba ved Paraguay-elva i 1892.]] == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Copernicia alba|Copernicia alba]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. november 2026.'' **{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav denne kjelda:'' *** ''Libro del Árbol: Especies Forestales Indígenes de la Argentina de Aplicación Industrial'' (edited by Celulosa Argentina S. A., Buenos Aires, October 1975) {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Palmefamilien]] g2y1ark1jjydfu0f4aihmao46awbwy4 3684078 3684077 2026-11-13T11:03:06Z Ranveig 39 /* Skildring */ 3684078 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja |bilete=Carandá Wax-palms (Copernicia alba) (28272438693).jpg }} '''''Copernicia alba''''' er ein søramerikansk [[palme]]art som finst i økoregionen [[fuktig chaco]] i [[Bolivia]], [[Paraguay]], [[Colombia]], [[Brasil]] (i statane [[Mato Grosso]] og [[Mato Grosso do Sul]]) og [[Argentina]] (særleg [[Formosaprovinsen]], og i mindre tal mot tørrare område). Dei dannar ofte, men ikkje alltid, tette skogar med denne eine arten. Daglegnamn på arten på [[spansk]] viser til dei ulike fargane (og dei tekniske kvalitetane) som stammen får etter omgjevnadane: ''palma blanca'', ''palma negra'', ''palma colorada'' (høvesvis ‘kvit’, ‘svart’ og ‘raud’ palme). På [[guaraní]] blir arten kalla ''caranday'', ‘vasspalme’. Det engelske handelsnamnet er wax palm eller caranday wax palm (''[[Copernicia prunifera|Carnauba wax palm]]'' er namnet på eit tre i same slekta). == Skildring == ''C. alba'' kan bli 25 m høg og nå ein omkrins på 40 cm. Stammen er sylindrisk, ein sjeldan gong todelt, og har gråleg bork med glatt overflate i vaksne tre. Blada er eviggrøne, og sit på toppen av stammen, med lengd på mellom 40 og 70 cm. Blomane er tvikjønna, rundt 4 mm lange, med ei røyrforma gulgrøn krone, og arrangert i eit spiralmønster. Kvar blome har tre ovarium, men berre eit utviklar seg til ei rund frukt, eit mørkt, kjøthaldig bær som har eit lysebrunt, 12 mm langt eggforma frø. Unge plantar har lett, halvhardt trevirke, som blir hardt og tyngre hjå mogne individ, med ein relativ tettleik på opptil 0,92. Dette trevirket blir hovudsakleg brukt til telefon- og [[Stolpe|straumstolpar]]. == Bruk == Frå gammalt av nytta folk i [[Sør-Amerika]] palmen til å laga lys ved å skrapa av voks frå blada. I [[Paraguay]] er ''C. alba'' blitt studert for å sjå om han er til å laga [[biodiesel]] av.<ref>{{Cite news|title=Varias iniciativas están en marcha con vistas a la producción de biodiesel|language=Spanish|publisher=RIEDEX / Ministerio de Industria y Comercio (de Paraguay)|url=http://www.rediex.gov.py/index.php?Itemid=293&id=259&option=com_content&task=view|url-status=dead|access-date=2008-09-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20090308032645/http://www.rediex.gov.py/index.php?Itemid=293&id=259&option=com_content&task=view|archive-date=2009-03-08}}</ref> [[File:Copernicia_australis_1892.jpg|høgre|mini|Copernicia alba ved Paraguay-elva i 1892.]] == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Copernicia alba|Copernicia alba]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. november 2026.'' **{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav denne kjelda:'' *** ''Libro del Árbol: Especies Forestales Indígenes de la Argentina de Aplicación Industrial'' (edited by Celulosa Argentina S. A., Buenos Aires, October 1975) {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Palmefamilien]] ftp5nr1pvfhuh7xvkrzipf3zjpjrgjx 3684079 3684078 2026-11-13T11:03:49Z Ranveig 39 3684079 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja |bilete=Carandá Wax-palms (Copernicia alba) (28272438693).jpg }} '''''Copernicia alba''''' er ein søramerikansk [[palme]]art som finst i økoregionen [[fuktig chaco]] i [[Bolivia]], [[Paraguay]], [[Colombia]], [[Brasil]] (i statane [[Mato Grosso]] og [[Mato Grosso do Sul]]) og [[Argentina]] (særleg [[Formosaprovinsen]], og i mindre tal mot tørrare område). Dei dannar ofte, men ikkje alltid, tette skogar med denne eine arten. Daglegnamn på arten på [[spansk]] viser til dei ulike fargane (og dei tekniske kvalitetane) som stammen får etter omgjevnadane: ''palma blanca'', ''palma negra'', ''palma colorada'' (høvesvis ‘kvit’, ‘svart’ og ‘raud’ palme). På [[guaraní]] blir arten kalla ''caranday'', ‘vasspalme’. Det engelske handelsnamnet er wax palm eller caranday wax palm (''[[Copernicia prunifera|Carnauba wax palm]]'' er namnet på eit tre i same slekta). [[File:Copernicia_australis_1892.jpg|venstre|mini|Copernicia alba ved Paraguay-elva i 1892.]] == Skildring == ''C. alba'' kan bli 25 m høg og nå ein omkrins på 40 cm. Stammen er sylindrisk, ein sjeldan gong todelt, og har gråleg bork med glatt overflate i vaksne tre. Blada er eviggrøne, og sit på toppen av stammen, med lengd på mellom 40 og 70 cm. Blomane er tvikjønna, rundt 4 mm lange, med ei røyrforma gulgrøn krone, og arrangert i eit spiralmønster. Kvar blome har tre ovarium, men berre eit utviklar seg til ei rund frukt, eit mørkt, kjøthaldig bær som har eit lysebrunt, 12 mm langt eggforma frø. == Bruk == Frå gammalt av nytta folk i [[Sør-Amerika]] palmen til å laga lys ved å skrapa av voks frå blada. Unge plantar har lett, halvhardt trevirke, som blir hardt og tyngre hjå mogne individ, med ein relativ tettleik på opptil 0,92. Dette trevirket blir hovudsakleg brukt til telefon- og [[Stolpe|straumstolpar]]. I [[Paraguay]] er ''C. alba'' blitt studert for å sjå om han er til å laga [[biodiesel]] av.<ref>{{Cite news|title=Varias iniciativas están en marcha con vistas a la producción de biodiesel|language=es|publisher=RIEDEX / Ministerio de Industria y Comercio (de Paraguay)|url=http://www.rediex.gov.py/index.php?Itemid=293&id=259&option=com_content&task=view|url-status=dead|access-date=2008-09-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20090308032645/http://www.rediex.gov.py/index.php?Itemid=293&id=259&option=com_content&task=view|archive-date=2009-03-08}}</ref> == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Copernicia alba|Copernicia alba]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. november 2026.'' **{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav denne kjelda:'' *** ''Libro del Árbol: Especies Forestales Indígenes de la Argentina de Aplicación Industrial'' (edited by Celulosa Argentina S. A., Buenos Aires, October 1975) {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Palmefamilien]] 5wwkwaxsyuuo7lj28fei6adgo7icq4k