Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.48.0-wmf.4 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon Undertekstar Undertekstdiskusjon Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon Kristendommen 0 3617 3684656 3601553 2026-11-18T09:21:16Z ~2026-60949-82 161065 h 3684656 wikitext text/x-wiki '''Kristendom''' er ein [[monoteistisk]] [[verdsreligion]] som utgår frå [[jødedommen]], og inneber trua på [[Jesus]] som [[Kristus]] (Messias), frelsar for jødane og verda, og på dei læresetningane som blei nedteikna i [[Det nye testamentet]], den andre delen av [[Bibelen]]. Kristendommen er ein [[abrahamittisk religion]]. Han byrja som éi av fleire jødiske rørsler i [[Palestina]] i [[det første hundreåret]]. I år [[312]] blei den romerske keisaren [[Konstantin den store]] kristen, og ved ediktet i [[Milano]] året etter innførte han trusfridom for dei kristne i Romarriket. Det er i dag om lag 2&nbsp;milliardar kristne i verda.du også kan besjh == Kristen tru == Det let seg ikkje gjere å definere innhaldet i kristen tru eintydig, sidan ulike kristne samfunn kan ha ulikt læregrunnlag. Felles for fleire kristne samfunn, er * Trua på ein evig [[Gud]]<ref>{{bibel.no|1 Mos|1.1}}</ref> (Etter kristen lære har ingen nokon gong sett Gud,<ref>{{bibel.no|Joh.|1.18}}</ref> og det vil blant kristne finnast mange ulike gudsbilete.) * Trua på det dualistiske prinsippet, at det finst ein vond kraft, ein djevel, som utgjer den diametrale motsetnaden til Gud, som står for det einaste gode, og at menneska har evne til å velje mellom å underkaste seg denne vonde krafta eller Gud. Menneska vert freista av den vonde krafta, og må stå imot for å velje det gode. * Trua på at Gud let seg føde på Jorda som [[Jesus Kristus]], for å openberre seg for menneska ([http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JHN&chapter=17&verse=6&lang=2 Joh. 17.6]), at han tok på seg skylda for [[synd]]ene til menneska, at han vart avretta på [[kross]]en og at han stod opp frå dei døde. * Trua på at Gud sender [[Den heilage ande]] som ein rettleiar for dei som trur på han ([http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JHN&chapter=14&verse=16&lang=2 Joh. 14.16-17]). * Trua på at det finst eit fellesskap av kristne som fortel vidare det Gud gjennom Jesus har lært menneska, og at Guds Heilage ande er til stades i dette fellesskapet ([http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MAT&chapter=28&verse=20&lang=2 Matt. 28.20]). * Trua på at kvar den som trur på Jesus Kristus har evig liv i han ([http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JHN&chapter=3&verse=16&lang=2 Joh. 3.16]). * Trua på at kvar den som trur på Jesus Kristus har evig liv i han, heng saman med ei tru på dommedag. Det skal kome ein siste dag i denne verda då kvart einaste menneske, både dei levande og alle dei tidlegare avlidne, skal stå til rette framfor Gud/Jesus for sitt liv og sine gjerningar. Deretter kjem det eit framtidig liv i eit guddommeleg paradis for dei som vert godteke som meir eller mindre syndfrie, eller som vert tilgjevne sine synder. Somme kyrkjesamfunn legg stor vekt på at dei menneska som ikkje stetter krava til å få ein slik dom, vert teke til eit underjordisk helvete der dei vert pinte i all framtid, medan andre kyrkjesamfunn legg mindre eller inkje vekt på denne såkalla helveteslæra, men poengterer at Gud er god og har stor vilje til å tilgje menneska syndene deira. == Kristne samfunn == Det kristne fellesskapet har fått sin organisasjon i den kristne [[kyrkja]]. Her vart den kristne læra utvikla vidare. == Heilage skrifter == Dei heilage skriftene til den kristne kyrkja er samla i [[Bibelen]]. Han omfattar [[Det gamle testamentet]], som er basert på den jødiske [[Tanákh]], og [[Det nye testamentet]], som fortel om livet og læra til Jesus og disiplane hans, og om [[apostel|apostlane]] si rettleiinga av dei første kristne kyrkjelydane. I tillegg har kyrkjene utvikla forskjellige kristne [[vedkjenningsskrift]]. == Spreiing av kristendom == Kristendommen er den [[verdsreligion#Religionane etter talet p.C3.A5 tilhengjarar|største religionen i verda]] med om lag 2,1 milliardar tilhengjarar i 2001.<ref name="Tilhegjarar">Adherents.com, [http://www.adherents.com/Religions_By_Adherents.html ''Religionar etter tilhengjarar''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20100129202506/http://www.adherents.com/Religions_By_Adherents.html |date=2010-01-29 }}</ref> Det er den dominerande religionen i [[Europa]], [[Amerika]], [[Afrika sør for Sahara]], [[Filippinane]], [[Australia]], og [[New Zealand]]. Han veks òg raskt i Asia, særskild i [[Kina]] og [[Sør-Korea]].<ref name=ChristianGrowth>WorthyNews.com, [http://www.worthynews.com/news-features/compass-china-survey.html ''Kristen vekst i Kina''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070322093829/http://www.worthynews.com/news-features/compass-china-survey.html |date=2007-03-22 }}; LutherProduction.com, [http://demo.lutherproductions.com/historytutor/basic/modern/stories/christ-korea.htm ''vekst i Sør-Korea'']; Xhist.com, [http://www.kimsoft.com/1997/xhist.htm '' Kristendomens historie i Korea'']</ref> Religionen var først ei av mange jødiske sektar i den daverande [[Romarriket|romerske provinsen]] [[Judea]]. Han spreidde seg til fleire delar av verda, som [[India]], [[Etiopia]], [[Egypt]] og [[Romarriket]]. Kristendommen har blitt farga av dei samfunna han har utvikla seg i, slik at han frå først av vart påverka av [[hellensk kultur]], sidan av romersk kultur. I år [[312]] e.Kr. vart den romerske keisaren [[Konstantin I]] kristen, og året etter innførte han kristendommen som statsreligion i Romarriket. == Noreg == [[Noreg]] blei kristna rundt år 1000, og kristendommen fekk sitt endelege gjennombrot i statsstyringa etter at [[Olav II av Noreg|Olav den heilage]] fall på [[Stiklestad]]. Sjølv om Olav den heilage fekk størstedelen av æra for å ha kristna Noreg, tok prosessen mykje lengre tid enn dette. Den første kristne kongen i landet var [[Håkon den gode|Håkon Adalsteinsfostre]], som regjerte i tida 935-961. Han blei døypt i [[England]], der han blei fostra opp. Også [[Olav Tryggvason]] (regjerte i perioden 995–1000) var kristen. Han blir òg rekna som den første som bygde kyrkje i landet. Fram til [[reformasjonen]] ([[1536]]-[[1537]]) var Noreg katolsk, sidan då har landet hatt evangelisk-luthersk [[statsreligion]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{kristendomboks}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kristendom| ]] [[Kategori:Abrahamittiske religionar]] [[Kategori:Monoteisme]] [[Kategori:Vestleg kultur]] [[Kategori:Verdsreligionar]] 1nkgxbfhtdpap6w6uniy99haxddb6j7 3684657 3684656 2026-11-18T10:08:40Z Johshh 122989 Rullar attende versjon [[Special:Diff/3684656|3684656]] av [[Special:Contributions/~2026-60949-82|~2026-60949-82]] ([[User talk:~2026-60949-82|diskusjon]]) 3684657 wikitext text/x-wiki '''Kristendom''' er ein [[monoteistisk]] [[verdsreligion]] som utgår frå [[jødedommen]], og inneber trua på [[Jesus]] som [[Kristus]] (Messias), frelsar for jødane og verda, og på dei læresetningane som blei nedteikna i [[Det nye testamentet]], den andre delen av [[Bibelen]]. Kristendommen er ein [[abrahamittisk religion]]. Han byrja som éi av fleire jødiske rørsler i [[Palestina]] i [[det første hundreåret]]. I år [[312]] blei den romerske keisaren [[Konstantin den store]] kristen, og ved ediktet i [[Milano]] året etter innførte han trusfridom for dei kristne i Romarriket. Det er i dag om lag 2&nbsp;milliardar kristne i verda. == Kristen tru == Det let seg ikkje gjere å definere innhaldet i kristen tru eintydig, sidan ulike kristne samfunn kan ha ulikt læregrunnlag. Felles for fleire kristne samfunn, er * Trua på ein evig [[Gud]]<ref>{{bibel.no|1 Mos|1.1}}</ref> (Etter kristen lære har ingen nokon gong sett Gud,<ref>{{bibel.no|Joh.|1.18}}</ref> og det vil blant kristne finnast mange ulike gudsbilete.) * Trua på det dualistiske prinsippet, at det finst ein vond kraft, ein djevel, som utgjer den diametrale motsetnaden til Gud, som står for det einaste gode, og at menneska har evne til å velje mellom å underkaste seg denne vonde krafta eller Gud. Menneska vert freista av den vonde krafta, og må stå imot for å velje det gode. * Trua på at Gud let seg føde på Jorda som [[Jesus Kristus]], for å openberre seg for menneska ([http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JHN&chapter=17&verse=6&lang=2 Joh. 17.6]), at han tok på seg skylda for [[synd]]ene til menneska, at han vart avretta på [[kross]]en og at han stod opp frå dei døde. * Trua på at Gud sender [[Den heilage ande]] som ein rettleiar for dei som trur på han ([http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JHN&chapter=14&verse=16&lang=2 Joh. 14.16-17]). * Trua på at det finst eit fellesskap av kristne som fortel vidare det Gud gjennom Jesus har lært menneska, og at Guds Heilage ande er til stades i dette fellesskapet ([http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MAT&chapter=28&verse=20&lang=2 Matt. 28.20]). * Trua på at kvar den som trur på Jesus Kristus har evig liv i han ([http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JHN&chapter=3&verse=16&lang=2 Joh. 3.16]). * Trua på at kvar den som trur på Jesus Kristus har evig liv i han, heng saman med ei tru på dommedag. Det skal kome ein siste dag i denne verda då kvart einaste menneske, både dei levande og alle dei tidlegare avlidne, skal stå til rette framfor Gud/Jesus for sitt liv og sine gjerningar. Deretter kjem det eit framtidig liv i eit guddommeleg paradis for dei som vert godteke som meir eller mindre syndfrie, eller som vert tilgjevne sine synder. Somme kyrkjesamfunn legg stor vekt på at dei menneska som ikkje stetter krava til å få ein slik dom, vert teke til eit underjordisk helvete der dei vert pinte i all framtid, medan andre kyrkjesamfunn legg mindre eller inkje vekt på denne såkalla helveteslæra, men poengterer at Gud er god og har stor vilje til å tilgje menneska syndene deira. == Kristne samfunn == Det kristne fellesskapet har fått sin organisasjon i den kristne [[kyrkja]]. Her vart den kristne læra utvikla vidare. == Heilage skrifter == Dei heilage skriftene til den kristne kyrkja er samla i [[Bibelen]]. Han omfattar [[Det gamle testamentet]], som er basert på den jødiske [[Tanákh]], og [[Det nye testamentet]], som fortel om livet og læra til Jesus og disiplane hans, og om [[apostel|apostlane]] si rettleiinga av dei første kristne kyrkjelydane. I tillegg har kyrkjene utvikla forskjellige kristne [[vedkjenningsskrift]]. == Spreiing av kristendom == Kristendommen er den [[verdsreligion#Religionane etter talet p.C3.A5 tilhengjarar|største religionen i verda]] med om lag 2,1 milliardar tilhengjarar i 2001.<ref name="Tilhegjarar">Adherents.com, [http://www.adherents.com/Religions_By_Adherents.html ''Religionar etter tilhengjarar''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20100129202506/http://www.adherents.com/Religions_By_Adherents.html |date=2010-01-29 }}</ref> Det er den dominerande religionen i [[Europa]], [[Amerika]], [[Afrika sør for Sahara]], [[Filippinane]], [[Australia]], og [[New Zealand]]. Han veks òg raskt i Asia, særskild i [[Kina]] og [[Sør-Korea]].<ref name=ChristianGrowth>WorthyNews.com, [http://www.worthynews.com/news-features/compass-china-survey.html ''Kristen vekst i Kina''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070322093829/http://www.worthynews.com/news-features/compass-china-survey.html |date=2007-03-22 }}; LutherProduction.com, [http://demo.lutherproductions.com/historytutor/basic/modern/stories/christ-korea.htm ''vekst i Sør-Korea'']; Xhist.com, [http://www.kimsoft.com/1997/xhist.htm '' Kristendomens historie i Korea'']</ref> Religionen var først ei av mange jødiske sektar i den daverande [[Romarriket|romerske provinsen]] [[Judea]]. Han spreidde seg til fleire delar av verda, som [[India]], [[Etiopia]], [[Egypt]] og [[Romarriket]]. Kristendommen har blitt farga av dei samfunna han har utvikla seg i, slik at han frå først av vart påverka av [[hellensk kultur]], sidan av romersk kultur. I år [[312]] e.Kr. vart den romerske keisaren [[Konstantin I]] kristen, og året etter innførte han kristendommen som statsreligion i Romarriket. == Noreg == [[Noreg]] blei kristna rundt år 1000, og kristendommen fekk sitt endelege gjennombrot i statsstyringa etter at [[Olav II av Noreg|Olav den heilage]] fall på [[Stiklestad]]. Sjølv om Olav den heilage fekk størstedelen av æra for å ha kristna Noreg, tok prosessen mykje lengre tid enn dette. Den første kristne kongen i landet var [[Håkon den gode|Håkon Adalsteinsfostre]], som regjerte i tida 935-961. Han blei døypt i [[England]], der han blei fostra opp. Også [[Olav Tryggvason]] (regjerte i perioden 995–1000) var kristen. Han blir òg rekna som den første som bygde kyrkje i landet. Fram til [[reformasjonen]] ([[1536]]-[[1537]]) var Noreg katolsk, sidan då har landet hatt evangelisk-luthersk [[statsreligion]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{kristendomboks}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kristendom| ]] [[Kategori:Abrahamittiske religionar]] [[Kategori:Monoteisme]] [[Kategori:Vestleg kultur]] [[Kategori:Verdsreligionar]] 839w9qbxw53hr6rkwtngig2uywrkodu Napoléon Bonaparte 0 7533 3684627 3577758 2026-11-17T12:02:01Z ~2026-60485-93 161041 3684627 wikitext text/x-wiki {{Omdirigerer|Napoleon}} {{infoboks leiar}} '''Vivikt Vinay''' ({{levde|15. august|1769|5. mai|1821|Bonaparte, Napoleon}}) var [[keisar]] av [[Frankrike]] under namnet '''Napoléon I''' frå 18. mai 1804 til 6. april 1814. Han erobra og regjerte over det meste av det vestlege og sentrale [[Europa]]. Han vert rekna som ein dei store [[feltherre|feltherrane]] gjennom historia. [[Napoleonskrigane]] vart utkjempa frå 1800 til 1815. == Liv == Napoleon vart fødd i [[Ajaccio]] på øya Korsika som son av [[Carlo Bonaparte]] og [[Laetitia Ramolino]]. I 1778 vart han send til militærskulen i [[Brienne]] i Frankrike der han vart utdanna til artillerist. [[Den franske revolusjonen]] i [[1789]] nye vegar fram for den ambisiøse unge Napoleon. Han steig raskt i dei militære gradene. I 1795 var han den yngste generalen i Frankrike. Året etter vart han utpeika som leiar av dei franske styrkane nord i [[Italia]]. I 1796–1797 sigra han over Austerrike i eit effektivt felttog, og avtala etter eige syn fred i [[Campo Formio]]. Frå 1798 til 1799 var [[Egypt under osmanarane#Den franske okkupasjonen|Napoleon i Egypt]]. Han prøvde å gjera Egypt til ein del av [[det franske koloniveldet]]. Då han kom attende til Frankrike i 1799 gjorde Napoleon [[statskupp]], det såkalla [[Brumairekuppet]]. Han utnemnde seg sjølv til [[fyrstekonsul]], i praksis militærdiktator. Etter eit felttog i 1800 kunne Austerrike på nytt tvingast til fred. Sjølv med [[Storbritannia]] vart det fred ei kort stund ([[freden i Amiens i 1802]]). I 1804 lét Napoleon seg krona til keisar av Frankrike og [[det fyrste franske keisardømet]] vart etablert. I krigane sigra Storbritannia på havet, medan Napoleon vann sigrar på landjorda. I [[1805]] vann han over styrkar frå [[Russland]] og [[Austerrike]] i slaget ved [[Austerlitz]]. I [[1806]] sigra han over styrkar frå Preussen i [[slaget ved Jena-Auerstädt]]. I [[1807]] vart det fred med Russland etter [[slaget ved Friedland]]. Russland gjekk med i den såkalla 'kontinentalblokaden'. Målet var at Storbritannia skulle stengjast ute frå alle handel med kontinentet. [[Fil:Napoleon at the Great St. Bernard - Jacques-Louis David - Google Cultural Institute.jpg|mini|'Napoleon ved Sankt Bernhard', måleri av [[Jacques-Louis David]] (1800)]] Etter indre stridar i [[Spania]] der tronarvingen Ferdinand avsette far sin, kong [[Carloc IV av Spania|Carlos IV]], gjekk Napoleon i 1808 inn med styrkar i Spania og utropa den eldre broren sin Joseph til konge av Spania. Storbritannia sette i land styrkar i [[Portugal]]. Dei britiske styrkane vart leia av [[Arthur Wellesley]] (seinare kjend som hertug av Wellington). Målsetnaden var å hjelpa den spanske geriljaen. I og med at franske styrkar var bundne opp i Spania såg Austerrike rom for å slå attende. Dei gjekk til krig i [[1809]]. Gjennom å flytta styrkane raskt lukkast det for Napoleon å slå austerrikarane ved [[Eckmühl]] og slå dei heilt i [[slaget ved Wagram]]. [[Fil:Napoleon Bonaparte auf Elba.jpg|venstre|mini|Napoleon Bonaparte på Elba]] Etter nederlaget i Russland i [[1812]], døydde store delar av [[Grande Armée|dei franske styrkane]] under attendetoget om vinteren. Ein tysk frigjeringskrig fylgde der Napoleon tapte i [[slaget ved Leipzig]]. Napoleon abdiserte den 11. april [[1814]], men leidde i 1815 Frankrike i hundre dagar. Etter nederlag i [[slaget ved Waterloo]] vart Napoleon send i eksil til den isolerte øya [[St. Helena]] sør i [[Atlanterhavet]], der han seinare døydde. === Ekteskap og tilhøve til andre kvinner === [[Fil:Pierre-Paul_Prud'hon_001.jpg|mini|[[Pierre-Paul Prud'hon]] (1758-1823): Portrett av keisarinne Joséphine (1805)]] Napoleon var gift to gonger. Frå 9. mars 1796 var han gift med [[Joséphine de Beauharnais]], som han i 1804 krona til keisarinne. Dei fekk ingen born, og dette førte til [[skilsmisse]] i 1809. Frå 11. mars 1810 (sjølve bryllupet ved stadfortredar) var han gift med erkehertuginne [[Marie Louise av Austerrike]], som vart den andre keisarinna hans. Dei fekk eitt barn; [[Napoléon Francis Joseph Charles Bonaparte]] (20. mars 1811-22. juli 1832), konge av [[Roma]]. Han er òg kjend som Napoleon II av Frankrike, men han regjerte aldri i røynda. '''Samband med andre kvinner''' førte til i det minste to [[fødd utanfor ekteskap|uekte barn]], som begge fekk sine eigne etterkommarar: * [[Charles, grev Léon]] (1806-1881), som han fekk med [[Louise Catherine Eléonore Denuelle de la Plaigne]] (1787-1868). * [[Alexandre Joseph Colonna]], grev Walewski, (1810-1868), som han fekk med grevinne [[Marie av Walewski]] (1789-1817). Truleg fekk Napoleon barn med fleire andre kvinner: * [[Émilie Louise Marie Françoise Joséphine Pellapra]], mora var [[Françoise-Marie LeRoy]]. * [[Karl Eugin von Mühlfeld]], mora var [[Victoria Kraus]]. * [[Hélène Napoleone Bonaparte]], mora var grevinna av Montholon. * [[Barthélemy St Hilaire]] (9. august 1805-24. november 1895), med ukjend mor. === Hærførarar (marskalkar) for Napoleon === * [[Pierre François Charles Augereau]] * [[Karl III Johan|Jean Baptiste Bernadotte]] (som seinare vart kong Karl III Johan av [[Sverige]] og [[Noreg]]) * [[Louis Alexandre Berthier]] * [[Jean Baptiste Bessieres|Jean Baptiste Bessières]] * [[Guillaume Brune]] * [[Louis Nicolas Davout]] * [[Nicolas Jean de Dieu Soult]] * [[Emmanuel Grouchy]] * [[Jean Baptiste Jourdan]] * [[François Christophe Kellermann]] * [[Jean Lannes]] * [[Francois Lefebvre|François Lefebvre]] * [[Jacques Macdonald]] * [[Auguste Marmont]] * [[Laurent, Marquis de Gouvion Saint-Cyr]] * [[Andre Massena|André Masséna]] * [[Bon Adrien Moncey]] * [[Édouard Mortier]] * [[Joachim Murat]] * [[Michel Ney]] * [[Nicolas Oudinot]] * [[Dominique Perignon]] * [[Józef Poniatowski]] * [[Jean Mathieu Serrurier]] * [[Louis Gabriel Suchet]] * [[Claude Perrin Victor]] === Napoleon sine brør og systrer === * [[Elisa Bonaparte]] (1877-1820), vart storhertuginne av Toscana i 1805 * [[Caroline Bonaparte|Marie-Annonciade (Caroline) Bonaparte]] (1782-1839), vart dronning av [[Napoli]] i 1808 * [[Jérôme Bonaparte]] (1784-1860), vart konge av [[Westfalen]] i 1807 * [[Joseph Bonaparte]] (1768-1844), vart konge av [[Napoli]] og av [[Spania]] * [[Louis Bonaparte]] (1778-1846), vart konge av [[Nederland|Holland]] i 1805 * [[Lucien Bonaparte]] (1775-1840), reiste i eksil i 1804, til [[Roma]] og så til [[USA]] * [[Pauline Bonaparte]] (1780-1825), prinsesse av [[Italia]] == Bakgrunnsstoff == {{commons|Napoleon Bonaparte}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Franske keisarar]] [[Kategori:Franske politikarar]] [[Kategori:Folk frå napoleonstida]] [[Kategori:Napoleonstida| ]] [[Kategori:Elefantordenen]] rcz49fawq2kugwvmtbbmgt6p27qu3o6 3684628 3684627 2026-11-17T12:22:46Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-60485-93|~2026-60485-93]] ([[User talk:~2026-60485-93|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:217.21.224.201|217.21.224.201]] 3577758 wikitext text/x-wiki {{Omdirigerer|Napoleon}} {{infoboks leiar}} '''Napoléon Bonaparte''' ({{levde|15. august|1769|5. mai|1821|Bonaparte, Napoleon}}) var [[keisar]] av [[Frankrike]] under namnet '''Napoléon I''' frå 18. mai 1804 til 6. april 1814. Han erobra og regjerte over det meste av det vestlege og sentrale [[Europa]]. Han vert rekna som ein dei store [[feltherre|feltherrane]] gjennom historia. [[Napoleonskrigane]] vart utkjempa frå 1800 til 1815. == Liv == Napoleon vart fødd i [[Ajaccio]] på øya Korsika som son av [[Carlo Bonaparte]] og [[Laetitia Ramolino]]. I 1778 vart han send til militærskulen i [[Brienne]] i Frankrike der han vart utdanna til artillerist. [[Den franske revolusjonen]] i [[1789]] nye vegar fram for den ambisiøse unge Napoleon. Han steig raskt i dei militære gradene. I 1795 var han den yngste generalen i Frankrike. Året etter vart han utpeika som leiar av dei franske styrkane nord i [[Italia]]. I 1796–1797 sigra han over Austerrike i eit effektivt felttog, og avtala etter eige syn fred i [[Campo Formio]]. Frå 1798 til 1799 var [[Egypt under osmanarane#Den franske okkupasjonen|Napoleon i Egypt]]. Han prøvde å gjera Egypt til ein del av [[det franske koloniveldet]]. Då han kom attende til Frankrike i 1799 gjorde Napoleon [[statskupp]], det såkalla [[Brumairekuppet]]. Han utnemnde seg sjølv til [[fyrstekonsul]], i praksis militærdiktator. Etter eit felttog i 1800 kunne Austerrike på nytt tvingast til fred. Sjølv med [[Storbritannia]] vart det fred ei kort stund ([[freden i Amiens i 1802]]). I 1804 lét Napoleon seg krona til keisar av Frankrike og [[det fyrste franske keisardømet]] vart etablert. I krigane sigra Storbritannia på havet, medan Napoleon vann sigrar på landjorda. I [[1805]] vann han over styrkar frå [[Russland]] og [[Austerrike]] i slaget ved [[Austerlitz]]. I [[1806]] sigra han over styrkar frå Preussen i [[slaget ved Jena-Auerstädt]]. I [[1807]] vart det fred med Russland etter [[slaget ved Friedland]]. Russland gjekk med i den såkalla 'kontinentalblokaden'. Målet var at Storbritannia skulle stengjast ute frå alle handel med kontinentet. [[Fil:Napoleon at the Great St. Bernard - Jacques-Louis David - Google Cultural Institute.jpg|mini|'Napoleon ved Sankt Bernhard', måleri av [[Jacques-Louis David]] (1800)]] Etter indre stridar i [[Spania]] der tronarvingen Ferdinand avsette far sin, kong [[Carloc IV av Spania|Carlos IV]], gjekk Napoleon i 1808 inn med styrkar i Spania og utropa den eldre broren sin Joseph til konge av Spania. Storbritannia sette i land styrkar i [[Portugal]]. Dei britiske styrkane vart leia av [[Arthur Wellesley]] (seinare kjend som hertug av Wellington). Målsetnaden var å hjelpa den spanske geriljaen. I og med at franske styrkar var bundne opp i Spania såg Austerrike rom for å slå attende. Dei gjekk til krig i [[1809]]. Gjennom å flytta styrkane raskt lukkast det for Napoleon å slå austerrikarane ved [[Eckmühl]] og slå dei heilt i [[slaget ved Wagram]]. [[Fil:Napoleon Bonaparte auf Elba.jpg|venstre|mini|Napoleon Bonaparte på Elba]] Etter nederlaget i Russland i [[1812]], døydde store delar av [[Grande Armée|dei franske styrkane]] under attendetoget om vinteren. Ein tysk frigjeringskrig fylgde der Napoleon tapte i [[slaget ved Leipzig]]. Napoleon abdiserte den 11. april [[1814]], men leidde i 1815 Frankrike i hundre dagar. Etter nederlag i [[slaget ved Waterloo]] vart Napoleon send i eksil til den isolerte øya [[St. Helena]] sør i [[Atlanterhavet]], der han seinare døydde. === Ekteskap og tilhøve til andre kvinner === [[Fil:Pierre-Paul_Prud'hon_001.jpg|mini|[[Pierre-Paul Prud'hon]] (1758-1823): Portrett av keisarinne Joséphine (1805)]] Napoleon var gift to gonger. Frå 9. mars 1796 var han gift med [[Joséphine de Beauharnais]], som han i 1804 krona til keisarinne. Dei fekk ingen born, og dette førte til [[skilsmisse]] i 1809. Frå 11. mars 1810 (sjølve bryllupet ved stadfortredar) var han gift med erkehertuginne [[Marie Louise av Austerrike]], som vart den andre keisarinna hans. Dei fekk eitt barn; [[Napoléon Francis Joseph Charles Bonaparte]] (20. mars 1811-22. juli 1832), konge av [[Roma]]. Han er òg kjend som Napoleon II av Frankrike, men han regjerte aldri i røynda. '''Samband med andre kvinner''' førte til i det minste to [[fødd utanfor ekteskap|uekte barn]], som begge fekk sine eigne etterkommarar: * [[Charles, grev Léon]] (1806-1881), som han fekk med [[Louise Catherine Eléonore Denuelle de la Plaigne]] (1787-1868). * [[Alexandre Joseph Colonna]], grev Walewski, (1810-1868), som han fekk med grevinne [[Marie av Walewski]] (1789-1817). Truleg fekk Napoleon barn med fleire andre kvinner: * [[Émilie Louise Marie Françoise Joséphine Pellapra]], mora var [[Françoise-Marie LeRoy]]. * [[Karl Eugin von Mühlfeld]], mora var [[Victoria Kraus]]. * [[Hélène Napoleone Bonaparte]], mora var grevinna av Montholon. * [[Barthélemy St Hilaire]] (9. august 1805-24. november 1895), med ukjend mor. === Hærførarar (marskalkar) for Napoleon === * [[Pierre François Charles Augereau]] * [[Karl III Johan|Jean Baptiste Bernadotte]] (som seinare vart kong Karl III Johan av [[Sverige]] og [[Noreg]]) * [[Louis Alexandre Berthier]] * [[Jean Baptiste Bessieres|Jean Baptiste Bessières]] * [[Guillaume Brune]] * [[Louis Nicolas Davout]] * [[Nicolas Jean de Dieu Soult]] * [[Emmanuel Grouchy]] * [[Jean Baptiste Jourdan]] * [[François Christophe Kellermann]] * [[Jean Lannes]] * [[Francois Lefebvre|François Lefebvre]] * [[Jacques Macdonald]] * [[Auguste Marmont]] * [[Laurent, Marquis de Gouvion Saint-Cyr]] * [[Andre Massena|André Masséna]] * [[Bon Adrien Moncey]] * [[Édouard Mortier]] * [[Joachim Murat]] * [[Michel Ney]] * [[Nicolas Oudinot]] * [[Dominique Perignon]] * [[Józef Poniatowski]] * [[Jean Mathieu Serrurier]] * [[Louis Gabriel Suchet]] * [[Claude Perrin Victor]] === Napoleon sine brør og systrer === * [[Elisa Bonaparte]] (1877-1820), vart storhertuginne av Toscana i 1805 * [[Caroline Bonaparte|Marie-Annonciade (Caroline) Bonaparte]] (1782-1839), vart dronning av [[Napoli]] i 1808 * [[Jérôme Bonaparte]] (1784-1860), vart konge av [[Westfalen]] i 1807 * [[Joseph Bonaparte]] (1768-1844), vart konge av [[Napoli]] og av [[Spania]] * [[Louis Bonaparte]] (1778-1846), vart konge av [[Nederland|Holland]] i 1805 * [[Lucien Bonaparte]] (1775-1840), reiste i eksil i 1804, til [[Roma]] og så til [[USA]] * [[Pauline Bonaparte]] (1780-1825), prinsesse av [[Italia]] == Bakgrunnsstoff == {{commons|Napoleon Bonaparte}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Franske keisarar]] [[Kategori:Franske politikarar]] [[Kategori:Folk frå napoleonstida]] [[Kategori:Napoleonstida| ]] [[Kategori:Elefantordenen]] sjij9t80ov2gpx2tubejekob1mop85u Ghana 0 18032 3684646 3538690 2026-11-17T21:23:49Z HerVal7752 105842 Landboks 3684646 wikitext text/x-wiki {{landboks |namn = Republikken Ghana |andre namn = {{lang|en|Republic of Ghana}} |adjektiv = ghanesisk |riksvåpen = Coat_of_arms_of_Ghana.svg |flagg = Flag of Ghana.svg |motto = Freedom and Justice<br />('Fridom og rettferd') |nasjonaldag = 6. mars |nasjonalsong = [[Hail the name of Ghana]] |hovudstad = Accra |styresett = [[Presidentialisme|Presidentiell]] [[republikk]] |statsoverhovudtype = [[President]] |statsoverhovud = John Dramani Mahama |statsministertype = [[Visepresident]] |statsminister = Jane Naana Opoku-Agyemang |grunnlagdtype = [[Sjølvstende]] |grunnlagd = &nbsp; |grunnlagd1type = frå [[Storbritannia]] |grunnlagd1 = [[6. mars]] [[1957]] |vassareal = 3,5&nbsp;% |valuta = [[Cedi]] |tidssone = [[UTC]] |telefonkode = +233 |domene = .gh }} '''Ghana''', offisielt '''Republikken Ghana''',{{mrk|[[engelsk]] {{lang|en|Republic of Ghana}} }} er ein [[republikk]] i [[Vest-Afrika]] med grense til [[Elfenbeinskysten]] i vest, [[Burkina Faso]] i nord, [[Togo]] i aust, og med kyst til [[Guineabukta]] i sør.<ref name="warriorking">{{Cite book |last=Jackson |first=John G. |url=http://archive.org/details/introductiontoaf00jack |title=Introduction to African civilizations |last2=Clarke |first2=John Henrik |date=1994 |publisher=New York : Carol Pub. Group |others=Internet Archive |isbn=978-0-8065-0420-9}}</ref> Landet er kalla opp etter det mektige [[Ghanariket]]. Dette tidlegare riket låg nord og vest for dagens Ghana, men mange etterkomarar av medlemmene i riket bur nå i republikken Ghana. Ghana er eit fleiretnisk land med ulike lingvistiske og religiøse grupper.<ref name=popest>{{cite web |title=2020 Population Projection by Sex, 2010–2020 |publisher=Ghana Statistical Service |url=http://www.statsghana.gov.gh/pop_stats.html |access-date=2. mai 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180424110616/http://www.statsghana.gov.gh/pop_stats.html |archive-date=24. april 2018 |url-status=dead}}</ref> [[Akanfolk]] er den største folkegruppa, og utgjer majoriteten av folkesetnaden. Dei fleste ghanesarar er [[kristne]] (71,3 %); nær ein femdel er [[muslimar]], ein tidel utøver tradisjonelle religionar eller følgjer ingen religion.<ref name="statsghana1">{{cite web |url=https://census2021.statsghana.gov.gh/gssmain/fileUpload/reportthemelist/2021%20PHC%20General%20Report%20Vol%203C_Background%20Characteristics_181121.pdf |archive-url=https://web.archive.org/web/20211227194122/https://census2021.statsghana.gov.gh/gssmain/fileUpload/reportthemelist/2021%20PHC%20General%20Report%20Vol%203C_Background%20Characteristics_181121.pdf |archive-date=2021-12-27 |url-status=live |title=2021 PHC General Report Vol 3C, Background Characteristics |website=Ghana Statistical Service}}</ref> == Namn == Som engelsk [[koloni]] hadde området namnet «Gullkysten», eit namn europearane hadde brukt sidan 1400-talet, fordi gull den gong var den viktigaste [[Vare|handelsvara]] i området. Etter å ha oppnådd sjølvstende vart det nye namnet Ghana, som er henta frå [[Ghanariket]] som før kolonitida låg fleire hundre kilometer nordvest for dagens Ghana, nær dagens [[Mali]]. Årsaka til namnevalet var at innbyggjarane i dette riket utvandra søraustover, og etterkommarane deira difor var busette i landet. == Geografi == [[Fil:Gh-map.png|mini|venstre|Kart over Ghana.]] Landet ligg nokre få grader nord for [[ekvator]], og har [[tropisk klima]]. Mot [[Guineabukta]] i sør har det [[strand|sandstrender]] som blir kryssa av elver og bekkar. Nord for kysten ligg sletter og krattland som så går over i [[regnskog]] med mange skogdekte åsar. Vidare nordover er landet [[savanne]] med låge buskar og grassletter. Ghana er delt inn i ti regionar: Greater Accra Region, Central, Western, Eastern, Ashanti, Volta, Brong-Ahafo, Northern, Upper West og Upper East. Dei fleste av innbyggjarane i Ghana bur langs kysten og i dei to viktigaste byane [[Accra]] og [[Kumasi]]. Tamale er den tredje største byen, og ligg i Northern Region. [[Voltasjøen]], den største menneskeskapte innsjøen i verda, ligg i store delar av austre Ghana. Sjøen er blitt danna av [[Akosombo]]demninga. == Historie == Dei fyrste kongerika til å oppstå i området til dagens Ghana var [[Dagbonriket]] i nord og [[Bonoman]] i sør. Sistnemnde ekisterte i området på 1000-talet.<ref>{{cite book |last=Meyerowitz |first=Eva L. R. |url=https://books.google.com/books?id=F3lyAAAAMAAJ |title=The Early History of the Akan States of Ghana |date=1975 |publisher=Red Candle Press |isbn=9780608390352}}</ref><ref>{{cite book |last1=Danver |first1=Steven L |url=https://books.google.com/books?id=vf4TBwAAQBAJ&pg=PA25 |title=Native Peoples of the World: An Encyclopedia of Groups, Cultures and Contemporary Issues |date=10 March 2015 |publisher=Routledge |isbn=978-1-317-46400-6 |page=25 |access-date=19. mars 2023 |archive-date=4. april 2023 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230404105202/https://books.google.com/books?id=vf4TBwAAQBAJ&pg=PA25 |url-status=live}}</ref> [[Ashantiriket]] og andre [[Akanfolk|akanrike]] i sør oppstod gjennom dei neste hundreåra.<ref>{{cite web |title=Asante Kingdom |date=15. juni 2002 |url=http://www.ascleiden.nl/content/webdossiers/asante-kingdom |publisher=Afrika-Studiecentrum, Leiden |access-date=8. juni 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140712214333/http://www.ascleiden.nl/content/webdossiers/asante-kingdom |archive-date=12. juli 2014 |url-status=live}}</ref> Området blei fyrst kolonisert av [[Storbritannia]] som ''Gold Coast'', [[Gullkysten]], og Britisk [[Togoland]]. Då desse territoria blei slått saman og fekk sjølvstende i 1957 tok dei namnet Ghana. Det var det fyrste vestafrikanske landet som fekk sjølvstende frå ei europeisk kolonimakt, og det fyrste landet i Afrika etter [[Sudan]]. Etter ei rekkje [[statskupp]] blei [[grunnlov]]a til landet oppheva og [[politiske parti]] forbodne i 1981. Ein ny grunnlov og fleirpartipolitikk blei innført i 1992. === Handelspostar === I området der Ghana ligg i dag var det ei rekkje europeiske handelsposter og fort under kolonitida som var involvert i [[Slaveri|slavehandelen]], blant anna [[Dansk-norsk slavehandel|danske]]. Kystområdet gjekk frå slutten av 1400-tallet under namnet Gullkysten i [[Europa]]. Området som i dag er Ghana var frå slutten av 1800-talet den engelske kronkolonien Gullkysten (''Gold Coast''). === Britisk kronkoloni === Ghana blei danna ved at Gullkysten blei sameint med [[Britisk Togoland]] og [[Fante-protektoratet]]. Frå 1925 fekk lokale folk høve til å ta del i administrasjonen av kolonien. Etter [[andre verdskrigen]] blei frigjeringsrørsla kraftigare under leiing av [[Kwame Nkrumah]]. Partiet hans vann fleire val i byrjinga av 1950-talet, og han blei [[statsminister]] i kolonien under den britiske [[Guvernør|guvernøren]] i 1952. Same året søkte parlamentet i landet om lausriving frå [[Storbritannia]], og dette blei innvilga. Ghana fekk sjølvstende [[6. mars]] [[1957]] og blei den fyrste kolonien i [[Afrika]] som oppnådde sjølvstende og det fyrste afrikanske landet som blei medlem av det [[Samveldet|Samveldet av nasjonar]]. Ei [[Folkerøysting|folkeavstemming]] i 1956 under oppsyn av [[Dei sameinte nasjonane|SN]] stadfesta at Britisk Togoland høyrde til Ghana. === Sjølvstende og diktatur === Nkrumah styrte landet med [[Sosialisme|sosialistiske]] prinsipp og med eit eittpartistyre der berre partiet hans, [[Convention People's Party]], var tillate. Dette og ein mislykka økonomisk politikk leidde til økonomisk krise, høg statsgjeld og uro. I 1966 kom det fyrste av ei rekkje [[Kupp|statskupp]] og [[Diktatur|militærdiktatur]]. Eit nytt kupp i 1972 førte [[Ignatius Kutu Acheampong]] til makta.<ref>[https://web.archive.org/web/20081005005321/http://www.ghana.co.uk/history/presidents/president_profiles/acheampong.htm ghana.co.uk]</ref> Acheampong-regimet var eit av mange [[Kleptokrati|kleptokratiske]] styre i Afrika som heldt fram med å ruinera landet gjennom 1970-talet. Acheampong blei erstatta av general Akuffo i juli 1978. Året etter tok [[Armed Forces Revolutionary Council]] makta under leiing av [[Jerry Rawlings|Jerry John Rawlings]]. Dei tidlegare diktaturleiarane, blant dei Acheampong og presidenten [[Fred Akuffo]], blei [[Dødsstraff|avretta]]. I september 1979 blei det halde val som blei vunne av [[Hilla Limann]], medan Rawlings tredde tilbake. Limann førte ein moderat økonomisk politikk og var tilhengjar av [[panafrikanisme]]n. I 1981 tok Rawlings makta tilbake i eit nytt kupp for å stoppa den nyblomstrande [[korrupsjon]]en. Han heldt på makta dei neste 20 åra. === Vegen til demokrati === Rawling sin politikk var forholdsvis [[Liberalisme|liberal]], særleg økonomisk. Dette gav landet ei betre utvikling enn nabostatane. Likevel fann det stad brot på [[Menneskerettar|menneskerettane]], andre parti var forbodne før 1992. Desse tilhøva betra seg etter at den nye demokratiske [[grunnlov]]a av 1992 blei vedteken. Rawlings vann to presidentval for partiet [[National Democratic Congress (Ghana)|National Democratic Congress]] (NDC) i 1992 og 1996. Valobservatørar rekna vala som innanfor det ein kan akseptera som [[Folkestyre|frie val]], særleg valet i 1996. Etter to presidentperiodar kunne han ikkje stilla som kandidat på nytt og deltok derfor ikkje i valet i 2000. Valet blei vunne av [[John Kufuor]] ([[New Patriotic Party (Ghana)|New Patriotic Party]], NPP) og førte til den fyrste fredelege maktoverleveringa i ghanesisk historie i januar 2001. Kufor blei attvald i 2004. Ved valet i desember 2008 vann [[John Atta Mills]] (NDC). ==Samfunn== === Folkesetnad === [[Fil:Population density of Ghana regions.png|mini|Kart over Ghana med folketettleik markert.]] Ghana er sett saman av fleire små folkegrupper som til saman snakkar over femti ulike språk. Dei viktigaste språkgruppene er [[akanspråk|akan]], der mellom anna [[fantiane]] frå kystområda og [[ashantiane]] frå litt lenger nord høyrer til, [[guanspråk|guan]], som kjem frå sletteområda rundt [[Volta]]elva, [[kwaspråk]]a [[ewe]] og [[språket ga|ga]] frå sør og søraust i landa, og moshi-dagomba-språka i nord. Som tidlegare britisk koloni er [[engelsk]] språket for styring og handel, og det finst fleire ghanesiske forfattarar som skriv på engelsk. Ghanesarane kan som oftast ikkje berre språket som høyrer til der dei bur, men gjerne eit, to eller fleire av dei andre språka i landet. Det mest utbreidde språket er twi. Twi blir brukt i heile landet av omkring 90 % av befolkninga, anten som fyrste eller andre språk. På skulen lærer ungane twi i tillegg til morsmålet. Sjølv om så mange snakkar twi så er det ikkje berre dette som blir brukt når ghanesarar som kan engelsk treffest. Då er det engelsk, som er det offisielle språket i Ghana, som blir mykje brukt. Ghanesarane fører òg samtalar der dei byter frå det eine språket til det andre. === Politikk og administrasjon === [[Statsoverhovud|Statsoverhovudet]] er ein vald [[president]] som har [[Den utøvande makta|utøvande styresmakt]]. [[Det ghanesiske parlament]] har eitt kammer, og er dominert av to parti: [[New Patriotic Party]] og [[National Democratic Congress (Ghana)|National Democratic Congress]]. Mindre parti er også representerte, men er avhengige av å knyta seg til dei store. Ghana er medlem av [[Dei sameinte nasjonane|FN]], [[Den afrikanske unionen]], [[Samveldet|Samveldet av nasjonar]] og ei rekkje andre internasjonale organisasjonar. === Næringsliv === Ghana er rikt på naturressursar, og har ein langt sterkare [[økonomi]] enn naboland i [[Vest-Afrika]]. Likevel er landet avhengig av økonomisk og teknisk [[Utviklingshjelp|bistand]]. [[Internasjonal handel|Hovudeksportvarene]] i landet er [[gull]] og [[kakao]].<ref>{{Kjelde www|utgjevar=CIA|etternamn=|tittel=CIA World Factbook|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gh.html#Econ|vitja=13. mai 2008|kommentar=|arkivdato=2020-08-30|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200830144136/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gh.html#Econ}}</ref> [[Tømmer]] er også eit viktig eksportprodukt. Landet har ikkje [[teknologi]] til å reinsa gullet som blir eksportert fullstendig, noko som fører til at det fører inn mindre utanlandsk [[valuta]] enn det kunne. Det er derfor eit viktig mål for politikarane å få bringa slik teknologi til landet. Privatøkonomien er i stor grad basert på [[Landbruk|jordbruk]]. Kring 40 % av [[bruttonasjonalprodukt]] kjem frå jordbruket, og 60 % av arbeidsstyrken finst i [[primærnæringar]]. === Religion === [[Kristendommen]] er den største religionen i landet, med rundt 63 % av folket, og dominerer særleg i sør. [[Islam]] er hovudreligionen i nord, og rundt 16 % av ghanesarane høyrer til denne religionen. Dei siste om lag 21 % av folka har ulike stammereligionar. Medlemmer av dei ulike religionane lever saman utan konfliktar. Islam har røter i Vest-Afrika frå 800-talet, då [[Ghanariket]] og deretter [[Maliriket|Mali-]] og [[Songhai]]rika blei påverka av dei muslimske samfunna i [[Nord-Afrika]]. Religionen kom til dei nordlege områda av dagens Ghana på 1400-talet. På om lag same tida kom kristne portugisiske misjonærar til kystområda. Protestantisk misjonsverksemd på 1800-talet førte til at mange ghanesarar i dag er [[metodist]]ar, [[presyterianar]]ar eller [[anglikanar]]ar. == Kultur == [[Fil:Kente fashion in Ghana.jpg|mini|Kvinne med kenteklede ved Afrochella Festival 2021.]] Eit av dei mest markante ghanesiske kulturkjenneteikna er karakteristiske [[kenteklede]]. Kenteklede er kjende og verdsette for [[Farge|fargane]] og [[Symbol|symbolikken]] sin. Kledet er eit av symbola for det ghanesiske [[høvding]]styret, og blir i hovudsak brukt i område som er dominerte av [[ashanti]]folk. [[Fil:Adowa Dancer in Kente Cloth.jpg|mini|Dansar i Ghana i 2015.]] === Tradisjonell musikk === I motsetnad til vestleg kunstmusikk er ikkje tradisjonell ghanesisk musikk nedskriven, men blir overført gjennom ein sterk [[Munnleg overlevering|munnleg tradisjon]]. Musikken er rekna som ein del av livet, og kan dermed ikkje skiljast frå det. Det blir også lagt stor vekt på deltaking, slik at tilskodarane ikkje er skilde frå artistane – alle deltek i framføringa av musikken. [[Melodi]]ane er ofte korte og musikken er repetitiv. [[Rytme]] er svært sentralt i tradisjonell ghanesisk musikk, og [[Dans|dansen]] er tett knytt til musikken. Kvar folkegruppe har sin eigen musikk, og det er tette samband mellom språk og musikk. Ein veks opp med musikk, og musikken kan vera med på å definera ei stadstilknyting. === Populærmusikk === [[Highlife]] er den viktigaste moderne musikkforma i Ghana. Røtene til highlife går tilbake til [[brass]]band og selskapsband som spelte på 1920-talet, der instrumenta hovudsakleg bestod av afrikanske [[tromme]]r, [[munnspel]], [[gitar]]ar og [[trekkspel]]. I nyare tid er highlife spesielt assosiert med gitarbaserte band, som speler konsertar, ofte med eit stort [[Scene|sceneshow]]. Det er spesielt på landsbygda og blant fattige urbane at highlife har gjennomslagskraft. Highlifemusikken har gjennom tidene henta inspirasjonen sin frå [[jazz]], [[blues]], tradisjonell afrikansk musikk og [[Swing-jazz|swing]]. Musikken blir ofte sungen på det lokale språket og baserer seg ofte på lokale melodiar, som musikarane plukkar opp frå gata. Sjølv om highlife framleis er dominerande som populærmusikk i Ghana, blir det spelt eit vidt spekter av [[populærmusikk]] blant ghanesarar. I dagens [[Accra]] høyrer ein mest på gospel-highlife, lokal [[reggae]] og afrikansk-amerikansk [[pop]], medan gitarbasert highlife har vunne tilbake populariteten sin og framleis er ekstremt populært i rurale delar av Ghana. Hiplife er ein nyare ghanesisk musikksjanger som er ei blanding av highlife og vestleg [[hiphop]]. [[Song|Synginga]] eller [[Rapping|rappinga]] er både på [[engelsk]] og ghanesiske språk. I staden for instrument baserer innspelinga seg på [[Musikksampling|sampling]]. Blant [[ungdom]]mar i urbane strøk har hiplife blitt svært populært. Musikkstilen kom for fullt rundt 1994, og det har etter kvart utvikla seg ulike typar, mellom anna [[raglife]], som er reggaeinspirert. Fleire hevdar at rytmane er grunnen til at hiplife er blitt så populært i Ghana. Hiplife er lett å dansa til, noko som gjer sjangeren godt likt blant unge ghanesarar. Gjennom musikken blir ofte vestleg kultur og levesett framstilt og idyllisert. === Idrett === [[Fil:Beach Soccer - March 2021.jpg|mini|Fotball på stranda i Ghana i 2021.]] Sidan frigjeringar har [[fotball]] blitt ein av de mest populære idrettane i Ghana. Fleire kjende fotballspelarar, som [[Michael Essien]] på [[Chelsea FC]], [[Derek Boateng]] på [[AIK]], [[Freddy Adu]] på [[Benfica|SL Benfica]], [[Anthony Annan]] på [[Schalke 04]] og [[Asamoah Gyan]] på Sunderland kjem frå Ghana. Andre kjende idrettsutøvarar er [[Bryting|brytaren]] [[Prince Nana]]. Nokre andre populære idrettsgreiner er [[friidrett]], [[Korgball|basketball]] og [[boksing]]. Nasjonalspelet i landet er [[Brettspel|brettspelet]] [[oware]] (også kalla awari, adji og awélé). '''Verdsarvstader i Ghana''' * [[Tradisjonelle ashantibygningar]] – minne etter tidlegare statsdanning * [[Handelsfort i Ghana]] – tradisjonell koloniarkitektur == Kjende ghanesarar == <!--Lista er sortert kronologisk etter fødselsår.--> * [[Osei Kofi Tutu I av Ashantisambandet]] (1600-talet), stats- og militærleiar * [[Anton Wilhelm Amo]] (1730–rundt 1759), filosof * [[Quobna Ottobah Cugoano]] (rundt 1757–rundt 1801), slavehaldsmotkjempar * [[Yaa Asantewaa]], (rundt 1850–1921), dronningmor og motstandskjempar * [[Kwame Nkrumah]] (1909–1972), politikar og forfattar * [[Kwasi Wiredu]] (f. 1931), filosof * [[Kofi Annan]] (f. 1938), generalsekretær for SN * [[Ama Ata Aidoo]] (f. 1940), forfattar * [[Paul Boateng]] (f. 1951), britisk politikar * [[William Boyd (1952-)|William Boyd]] (f. 1952), forfattar * [[Marcel Desailly]] (f. 1968), fotballspelar * [[Freddy Adu]] (f. 1989), fotballspelar ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:no:Ghana|Ghana]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 10. mars 2024.'' ;Litteratur * {{Cite book |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062004039 |title=Afrika |publisher=Schibsted |isbn=8251607450 |location=Oslo |page=36}} * {{Cite book |last=Lundstøl, Sigrun Riedel |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704018 |title=Land i Afrika |publisher=Faktum |isbn=8254002312 |location=Oslo |page=68}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Vest-Afrika}} {{AU}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ghana| ]] [[Kategori:Vest-Afrika]] [[Kategori:Land i Afrika]] [[Kategori:AU-land]] 2qezsc3xqybkyawf83mt8q0iu1wt6o6 Mal:Fakta om Ghana 10 18033 3684647 3538691 2026-11-17T21:23:59Z HerVal7752 105842 [[Kategori:Utgåtte malar]] 3684647 wikitext text/x-wiki <div align=right>{{rediger|Mal:Fakta om Ghana}}</div> {{Infoboks_land| lokalt_namn = Republic of Ghana| norsk_namn = Ghana| adjektiv = ghanesisk| bilete_riksvåpen = Coat_of_arms_of_Ghana.svg| bilete_flagg = Flag of Ghana.svg| bilete_kart = LocationGhana.png| nasjonale_motto = Freedom and Justice (Fridom og rettferd)| nasjonaldag = [[6. mars]]| nasjonalsong = [[Hail the name of Ghana]]| hovudstad = [[Accra]]| offisielle_språk = [[Engelsk språk|Engelsk]]| styresett = [[Republikk]]| leiar_titlar = [[President]]| leiar_namn = [[Nana Akufo-Addo]]| sjølvstende_type = Sjølvstende| sjølvstende_hendingar = &nbsp; - Dato| sjølvstende_datoar = Frå [[Storbritannia]] <br /> [[6. mars]] [[1957]]| flatevidd_andel_vatn = 3,5 %| folketal_tettleik_rangering = 83| valuta = [[Cedi]]| tidssone = [[UTC]]| internasjonal_telefonkode = 233| nasjonale_toppdomene = .gh| fotnotar =| }}<noinclude> [[Kategori:Utgåtte malar]] </noinclude> jjej70yflzpe8y33ebee82gdholasb9 Mal:Fakta om Filippinane 10 18385 3684649 3684557 2026-11-17T21:29:15Z HerVal7752 105842 [[Kategori:Utgåtte malar]] 3684649 wikitext text/x-wiki <div align=right>{{rediger|Mal:Fakta om Filippinane}}</div> {{Infoboks_land| lokalt_namn = Republika ng Pilipinas <br> Republic of the Philippines| norsk_namn = Filippinane| adjektiv = filippinsk| bilete_riksvåpen = Coat_of_arms_of_the_Philippines.svg| bilete_flagg = Flag of the Philippines.svg| bilete_kart = LocationPhilippines.png| nasjonale_motto = [[Filippinsk språk|Filippinsk]]: Maka-Diyos, Maka-Tao, Makakalikasan at Makabansa (For kjærleiken til Gud, folk, natur og land)| nasjonaldag = [[12. juni]]| nasjonalsong = [[Lupang Hinirang]]| hovudstad = [[Manila]]| offisielle_språk = [[Filipino]] og [[engelsk]]| styresett = [[Republikk]]| leiar_titlar = [[President]]| leiar_namn = [[Rodrigo Duterte]]| sjølvstende_type = Sjølvstende| sjølvstende_hendingar = frå [[USA]]| sjølvstende_datoar = [[4. juli]] [[1946]]| flatevidd_andel_vatn = 0,6 %| folketal_tettleik_rangering = 27| valuta = [[Filippinsk peso]]| tidssone = [[UTC]] +8| internasjonal_telefonkode = 63| nasjonale_toppdomene = .ph| fotnotar =| }} <noinclude> [[Kategori:Utgåtte malar]] </noinclude> 5zreha6wdtokjoxvbwfdhjaqs6ofnbd Filippinane 0 18386 3684648 3602662 2026-11-17T21:28:57Z HerVal7752 105842 Landboks, fjerna gamalt/unødvendig bakgrunnsstoff 3684648 wikitext text/x-wiki {{landboks |namn = Republikken Filippinane |andre namn = {{lang|fil|Republika ng Pilipinas}}<br />{{lang|en|Republic of the Philippines}} |adjektiv = filippinsk |riksvåpen = Coat_of_arms_of_the_Philippines.svg |riksvåpenstorleik = 65 |flagg = Flag of the Philippines.svg{{!}}border |motto = Maka-Diyos, Maka-Tao, Makakalikasan at Makabansa<br />{{ikkjekursiv|('For kjærleiken til Gud, folk, natur og land')}} |nasjonaldag = 12. juni |nasjonalsong = [[Lupang Hinirang]] |hovudstad = Manila |største by = Quezon |styresett = [[Presidentialisme|Presidentiell]] [[republikk]] |statsoverhovudtype = [[President]] |statsoverhovud = Bongbong Marcos |statsministertype = [[Visepresident]] |statsminister = Sara Duterte |grunnlagdtype = [[Sjølvstende]] |grunnlagd = &nbsp; |grunnlagd1type = frå [[USA]] |grunnlagd1 = [[4. juli]] [[1946]] |vassareal = 0,6&nbsp;% |valuta = [[Filippinsk peso]] |tidssone = [[UTC]] +8 |telefonkode = +63 |domene = .ph }} '''Filippinane''', offisielt '''Republikken Filippinane''',{{mrk|[[filipino]] {{lang|fil|Republika ng Pilipinas}}, [[engelsk]] {{lang|en|Republic of the Philippines}} }} er ein [[øystat]] i [[Søraust-Asia]]. Landet består av 7&nbsp;641<ref>{{Kjelde www|url=http://cnnphilippines.com/videos/2016/02/20/More-islands-more-fun-in-PH.html|tittel=More islands, more fun in PH|dato=20. februar 2016|språk=en}}</ref> øyar og ligg i [[Stillehavet]]. Hovudstaden [[Manila]] ligg på den største øya, [[Luzon]]. Landet var [[Spania|spansk]] [[koloni]] frå 1521 til 1898, og deretter kontrollert av [[USA]] til 1946. Dette var etter [[den filippinsk-amerikanske krigen]]. Det er saman med [[Aust-Timor]] og [[Sør-Korea]] eit av dei tre asiatiske landa som har [[kristendom]] som dominerande religion. Saman med den amerikanske innverknaden har dette gjort Filippinane til eit av dei mest vestlegorienterte landa i Asia. == Fakta == [[Fil:Philippines-CIA WFB Map.png|mini|venstre|Kart over Filippinane.]] Folkesetnaden si middellivslengd: 69,3 år Spedbarnsdødelegheit: 25 pr. 1000 Religion: [[Kristendom]] (romersk-katolsk 83 %, protestantisk 9 %), islam 5 %. == Klima == Sjølv om [[Sørkinahavet]] og [[Filippinarhavet]] er varme hav vert likevel Filippinane påverka av den asiatiske [[monsun]]en. Medan [[Mindanao]] og dei sørlege Filippinane har høge temperaturar året rundt, kan [[Luzon]], inkludert [[Manila]], få noko kjøligare netter frå november til mars. Vinternettene i Luzon går innimellom under 15&nbsp;°C sjølv ved havnivå. [[Tropisk syklon|Tyfonar]] i det nordvestlege [[Stillehavet]] råkar ofte øygruppa og gjer at perioden juli til september er den våtaste i løpet av året. Filippane har etter måten tørre forhold om vinteren, men dei austlege og nordlege områda av øygruppa kan få ein del regnbyer. Manilla har ein årleg nedbørsnormal på 2042 mm. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} * [http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/geos/rp.html CIA World Factbook - ''Philippines''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060528200256/http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/geos/rp.html |date=2006-05-28 }} {{Øystatar i Asia}} {{ASEAN}} {{spire}} {{bokmål}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Land i Asia]] [[Kategori:Filippinane| ]] [[Kategori:Tidlegare spanske koloniar]] ngo8d1wkskiclkcuix4e21wuz7wwvh5 Nigeria 0 20243 3684644 3581682 2026-11-17T21:19:41Z HerVal7752 105842 Landboks 3684644 wikitext text/x-wiki {{landboks |namn = Forbundsrepublikken Nigeria |andre namn = {{lang|en|Federal Republic of Nigeria}} |adjektiv = nigeriansk |riksvåpen = Coat of arms of Nigeria.svg |flagg = Flag of Nigeria.svg{{!}}border |motto = {{lang|en|Peace and Unity, Strength and Progress}}<br />{{ikkjekursiv|('Fred og eining, styrke og framsteg')}} |nasjonaldag = 1. oktober |nasjonalsong = [[Arise Oh Compatriots, Nigeria's Call Obey]] |kart = Nigeria (orthographic projection).svg |hovudstad = Abuja |største by = Lagos |minoritetsspråktype = Anerkjente språk |minoritetsspråk = [[hausa]], [[joruba]], [[igbo]] |styresett = [[Presidentialisme|Presidentiell]] [[republikk]] |statsoverhovudtype = [[President]] |statsministertype = [[Visepresident]] |statsminister = Kashim Shettima |grunnlagdtype = [[Sjølvstende]] |grunnlagd = &nbsp; |grunnlagd1type = frå [[Storbritannia]] |grunnlagd1 = [[1. oktober]] [[1960]] |vassareal = 1,4&nbsp;% |valuta = [[Naira]] |tidssone = [[UTC]] +1 |domene = .ng |telefonkode = +234 }} '''Nigeria''', offisielt '''Forbundsrepublikken Nigeria''',{{mrk|[[engelsk]] {{lang|en|Federal Republic of Nigeria}} }} er ein [[forbundsrepublikk]] i [[Vest-Afrika]], og det folkerikaste landet i [[Afrika]] med meir enn 210 millionar innbyggjarar. Landet grensar til [[Niger]] i nord, [[Benin]] i vest, [[Tsjad]] i nordaust og [[Kamerun]] i søraust. Den tidlegare [[det britiske imperiet|britiske kolonien]] har vore [[demokrati]]sk sidan 1999 etter seksten år med ulike [[militærdiktator]]ar og [[kupp]]. Landet har fått namn etter [[elva Niger]], som er den lengste i landet, sett saman med ''area'' (engelsk for 'område'). Dette namnet blei føreslått av [[koloni]][[redaktør]]en [[Flora Shaw]] i ''[[The Times]]'' i 1897. == Geografi == [[Fil:Nigeria-CIA WFB Map.png|mini|venstre|Kart over Nigeria.]] Nigeria dekkjer {{formatnum:923768}} km²,<ref>{{cite web|title=Rank Order – Area|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2147rank.html|access-date=29 May 2011|work=[[The World Factbook]]|publisher=[[Central Intelligence Agency]]|archive-date=9 February 2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20140209041128/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2147rank.html|url-status=dead}}</ref> og er det 32. [[Verdas land etter flatevidd|største landet i verda]]. Det ligg nord for [[Guineabukta]], i det vestlege Afrika. Den sørlege delen av Nigeria består av lågland med [[tropisk klima]], mykje nedbør og [[regnskog]]. Den nordlege halvdelen av Nigeria består av høgland og tørre [[savanne|savannar]]. Ein del av [[Sahara]]ørkenen ligg i det nordlege Nigeria. Dei større byane og mesteparten av folkesetnaden er sør i landet. Nigeria er grovt sett delt i tre av elvene [[Nigerelva|Niger]] og [[Benue]], som kjem inn i landet frå høvesvis nordvest og aust og møter kvarandre i midten. I nærleiken av hovudstaden [[Abuja]] samlar elvene seg og renn saman ut i Guineabukta ved Nigerdeltaet. Det høgaste punktet i Nigeria er Chappal Waddi på 2&nbsp;419 meter, nær grensa mot Kamerun. === Klima === Nigeria har eit [[klima]] som liknar Guineakystlanda i vest, der [[den intertropiske konvergenssona]] fører til regntid når ho flyttar seg nordover (mars-mai) og sørover igjen (oktober-desember). Berre dei nordlegaste områda, Sahelområdet, har [[savanne]]klima, med middeltemperaturar 30–35&nbsp;°C i mars–april, som er dei varmaste månadene. I januar–februar er middeltemperaturane 20–24&nbsp;°C. Årsnedbøren her er 500–1000 mm. Låglandet rundt Nigerdeltaet har rundt 3000 mm i året og ein årsmiddeltemperatur kring 27&nbsp;°C, men somme stader kan få nær 4000 mm. Det regner mest august–oktober, minst desember–februar. [[Lagos]]området får minst nedbør av kystområda, men den høge fukta i samband med høge temperaturar, gjev eit klamt klima. Store delar av landet, og særleg dei nordlege områda, blir råka av den nordaustlege [[harmattan]]vinden kvar vinter. Den kan føre med seg mykje støv og sand som set ned [[sikt]]a. == Historie == Den fyrste kjende sivilisasjonen i det som i dag er Nigeria var nok-folket. Det var eit [[jernalderen|jernalderfolk]] som budde på Jos-platået i nordaust frå ca. 500 f.Kr. til 200 f.Kr. På 1200-talet blei [[Kanem-Bornu-imperiet]] grunnlagt. Dette imperiet dekka alle dei noverande landa i regionen, inkludert det nordlege Nigeria. Kanem-Bornu kontrollerte dette området frem til 1840-talet, då det braut saman. Frå 1600-talet til 1800-tallet etablerte europeiske makter basar langs den nigerianske kysten. Desse basane blei brukte til å skaffa [[slave|slavar]] til [[koloni]]ane i [[Amerika]]. I 1886 danna [[Storbritannia|britane]] [[The Royal Niger Company]] som hadde som formål å legge heile området under seg og utnytta det økonomisk. 1. januar 1900 blei Nigeria selt til den britiske staten for 865&nbsp;000 [[britisk pund|pund]]. Nigeria blei så gjort om til britisk [[protektorat]]. Etter [[andre verdskrigen]] blei Nigeria stadig endra i retning av ein [[føderasjon|føderal stat]], som følgje av krav om sjølvstende. Etter ein relativt fredeleg lausrivingsprosess fekk Nigeria fullt sjølvstende 1. oktober 1960. [[Abubakar Tafawa Balewa]] blei den fyrste statsministeren. I 1966 blei det utført to militækupp i Nigeria. Leiarskapet i landet, inkludert president [[Nnamdi Azikiwe]] og Balewa, blei erstatta. General [[Johnson Aguiyi-Ironsi]] overtok makta, men blei drepen etter eit halvt års styre. Året etter braut det ut [[borgarkrig]] mellom delstaten [[Biafra]] og resten av landet. Fyrst i 1970 blei dette opprøret, kjent som [[Biafrakrigen]], knust. I 1975 blei det gjennomført eit nytt kupp, denne gongen kom [[Murtala Ramat Mohammed]] til makta. Året etter bleu han drepen i eit kuppforsøk, og [[Olusegun Obasanjo]] overtok makta. Obasanjo gav frivillig frå seg makta i 1979, og [[Shehu Shagari]] blei vald til ny president. Etter skuldingar om valfusk ved neste presidentval fire år etter blei Shagari kasta frå makta i nok eit kupp. Regimet til den nye makthavaren [[Muhammadu Buhari]] varte ikkje lenger enn til 1985, då han blei kasta i endå eit kupp. Den nye leiaren, [[Ibrahim Babangida]], sat likevel ikkje trygt. Både i 1986 og 1990 var det nye kuppforsøket. I 1990 byrja prosessen med å laga ein ny [[grunnlov]]. I 1992 blei det gjennomført frie val, men Babangida-administrasjonen godkjente ikkje valet og gjennomførte eit nytt året etter. Babangida tapte også dette, men ville framleis ikkje gå av. Etter ein periode med stor uro måtte Babangida likevel gå av. Etter tre månader med sivilt styre tok det militære igjen makta, denne gangen ved general [[Sani Abacha]]. Valvinnaren [[Moshood Abiola]] blei fengsla, og kona hans blei drepen etter at ho leidde protestane mot kuppet. Etter mislukka kupp i 1995 og 1997 skulle Nigeria igjen få ei sivil regjering i 1998. Abacha var likevel einaste kandidat til presidentvalet, noko som førte til opptøyar og mange drepne. Etter at Abacha plutseleg døydde seinare i 1998 blei det gjennomført frie val i 1999. Olusegun Obasanjo vann med klar margin, og han blei òg gjenvald fire år etter. Konstitusjonen hindrar presidenten i Nigeria å sitja over tre periodar, og forsøk på å endra dette blei blokkerte av parlamentet i 2006. Valet i april 2007 blei derfor vunne av den utvalde etterfølgjaren til president Obasanjo, Umaru Yar'Adua frå same parti (Folkets demokratiske parti), som ifølgje dei offisielle slo den næraste motkandidaten Muhammadu Buhari med 24&nbsp;638&nbsp;063 stemmer mot 6&nbsp;605&nbsp;299. Det kom protestar mot valresultatet. Etter at Yar'Adua døydde i 2010 blei visepresident [[Goodluck Jonathan]] teken i eid som etterfølgjaren hans.<ref>{{cite news|date=6. mai 2010|title=Nigeria's Goodluck Jonathan sworn in as president|work=BBC News|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/8664150.stm|access-date=28. mai 2011}}</ref> Jonathan vann presidentvalet i 2011, som blei rapportert å ha gått for seg med relativt lite vald og fusk, i kontrast til tidlegare val.<ref name="New York2">{{cite news|last=Nossiter|first=Adam|date=16 April 2011|title=Nigerians Vote in Presidential Election|newspaper=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2011/04/17/world/africa/17nigeria.html?pagewanted=1&_r=1&hp|access-date=17. april 2011}}</ref> Ved valet i 2015 gjekk dei største opposisjonspartia saman om å danna ein koalisjon, [[All Progressives Congress]]. Ved presidentvalet same år vann tidlegare militærleiar, general Muhammadu Buhari, over Jonathan med over to millionar stemmer. Dette var fyrste gongen ein nigeriansk president hadde tapt for ein opposisjonskandidat. Observatørar roste i det store og heile valet som rettferdig, og Jonathan blei rosa for å godta tapet og dermed avgrensa mogleg uro.<ref>{{cite news|title=Nigeria election: Muhammadu Buhari wins|newspaper=BBC|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-32139858|access-date=31. mars 2015}}</ref><ref>{{cite web|date=1. april 2015|title=Obama praises Nigeria's president for conceding defeat|url=http://www.vanguardngr.com/2015/04/obama-praises-nigerias-president-for-conceding-defeat/|access-date=4. april 2015|publisher=Vanguard}}</ref><ref>{{cite magazine|title=APC praises Jonathan for conceding defeat|url=http://thenationonlineng.net/new/apc-praises-jonathan-for-conceding-defeat/|magazine=The Nation|access-date=4. april 2015}}</ref><ref>{{cite web|date=31 March 2015|title=Anyaoku Praises Jonathan For Conceding Defeat|url=http://www.channelstv.com/2015/03/31/anyaoku-praises-jonathan-for-conceding-defeat/|access-date=4. april 2015|publisher=Channels Television}}</ref> Buhari blei gjenvald i 2019.<ref>{{Cite web|last=AfricaNews|date=2019-02-27|title=Buhari beats Atiku to secure re-election as Nigeria president|url=https://www.africanews.com/2019/02/27/buhari-beats-atiku-to-secure-re-election-as-nigeria-president/|access-date=2020-07-05|website=Africanews|language=en}}</ref> ==Sjå òg== *[[Delstatar i Nigeria]] ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Nigeria|Nigeria]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:en:|Nigeria]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 22. februar 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Vest-Afrika}} {{AU}} {{OPEC}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nigeria| ]] [[Kategori:Vest-Afrika]] [[Kategori:Land i Afrika]] [[Kategori:AU-land]] cwf5qspgrthowaun8tskuu033gjif0a Togo 0 20246 3684643 3684546 2026-11-17T21:15:22Z HerVal7752 105842 -]] 3684643 wikitext text/x-wiki {{landboks |namn=Republikken Togo |andre namn= {{lang|fr|République Togolaise}} |adjektiv=togolesisk |riksvåpen = Emblem of Togo.svg |riksvåpenstorleik = 65 |flagg = Flag of Togo (3-2).svg |kart = Togo (orthographic projection).svg |motto= {{lang|fr|Travail, Liberté, Patrie}} (‘Arbeid, rettferd, fedreland’) |nasjonaldag = [[27. april]] |nasjonalsong = [[Salut à toi, pays de nos aïeux]] |hovudstad = [[Lomé]] |styresett = [[Parlamentarisk]] [[republikk]] under eit [[autoritær]]t [[diktatur]] |statsoverhovudtype = [[President]] |grunnlagdtype = [[Sjølvstende]] |grunnlagd = &nbsp; |grunnlagd1type= frå [[Frankrike]] |grunnlagd1= [[27. april]] [[1960]] |valuta = [[CFA-franc]] |tidssone= [[UTC]] |retningsnmummer = +228 |domene = .tg }} '''Togo''', offisielt '''Republikken Togo''',{{mrk|[[fransk]] {{lang|fr|République Togolaise}} }}{{mrk|tidlegare del av [[protektorat]]et Togoland.}} er ein [[republikk]] i [[Afrika|Vest-Afrika]], som grensar til [[Ghana]], [[Burkina Faso]] og [[Benin]]. == Geografi == [[Fil:Togo-CIA WFB Map.png|mini|venstre|Kart over Togo]] Togo er eit langt og smalt land, om lag 600 km langt og mellom 50 og 150 km breitt. Dei nordlege delane av landet er prega av [[savanne|savannar]]. Midtdelane har kupert terreng. Dei sørlege delane ved kysten er dominerte av [[marsk]]område, [[slette]]r og [[lagune|lagunar]]. Større elver er [[Oti]], [[Monoelva|Mono]] og [[Karaelva i Togo|Kara]]. === Klima === Kystområda av Togo har to regntider, ein frå april til juli, og den andre frå september til november. Dei nordlege områda har berre ei regntid som startar i mai eller juni. Kystområda har mindre nedbør enn områda like innanfor. Dette kjem av kalde havstraumar utanfor kysten og at den sørvestlege vinden i område er kystparallell. Minst sannsyn frå nedbør på kysten er det i perioden desember til februar. Årsnedbøren er likevel jamnt over 1000-1500 mm i landet. Dei nordlege områda har tørketid mellom oktober og april, og temperaturane kan då bli ganske høge med middeltemperaturar over 30&nbsp;°C og særs låg [[relativ fukt]]. Kjøligast er det i juli og august med middeltemperaturar kring 25&nbsp;°C. Frå desember til februar kan den nordaustleg [[harmattan]]vinden påverke heile landet, bortsett frå kystområda. Denne vinden fører ofte med seg ein del støv. == Historie == [[Portugal|Portugisarar]] var dei fyrste europearane som kom til Togo på 1400-talet. Saman med [[Benin]] hadde landet ei sentral rolle i slavehandelen i fleire hundre år, men det blei ikkje kolonialisert av europearar før på slutten av 1800-tallet. I 1884 blei delar av dagens Togo eit [[Tyskland|tysk]] [[protektorat]]. Dei neste åra blei det forhandla fram fleire avtalar med [[Frankrike]] og [[Storbritannia]] som definerte det eksakte grenseforløpet i den einaste tyske kolonien i Nordvest-Afrika. Kolonien omfatta også eit større område som i dag er del av Ghana. Ved byrjinga av [[fyrste verdskrigen]] (1914) invaderte britiske troppar landet frå vest og franske troppar frå aust. Delen som blei kontrollert av britane blei til [[Britisk Togoland]] og blei ein del av Ghana etter ei folkerøysting i 1954. Den austlege delen var under fransk kontroll, og blei i 1918 eit fransk mandatområde (Fransk Togoland) og seinare til dagens Togo. Etter [[andre verdskrigen]] skifta mandatet for dei to områda frå [[Folkeforbundet|folkeforbundsmandat]] til [[SN]]-mandat, men Frankrike og Storbritannia blei verande mandathaldarar. Togo oppnådde sjølvstende gradvis frå 1955 og til full uavhengighet 27.&nbsp;april 1960. [[Sylvanus Olympio]] vann presidentvalet i 1958 og blei den fyrste presidenten i landet. Olympio prøvde etter kvart å undertrykke dei politiske motstandarane sine og forby konkurrerande parti. Det førte til eit [[kupp]] den 13. januar 1963 der Olympio blei drepen. Opposisjonspolitikaren [[Nicolas Grunitzky]] vende tilbake frå eksil og overtok regjeringsansvaret som statsminister (eit verv han også hadde hatt frå 1956 til 1958); han blei vald til president i mai 1963. Han støtta seg på militæret, men maktbasisen hans blei etterkvart svekka, og eit nytt kupp 13.&nbsp;januar 1967 førte til at [[Gnassingbé Eyadéma|oberstløytnant Étienne Eyadéma]] (seinare general Gnassingbé Eyadéma) blei president. Han grunnla eit [[militærdiktatur]] og blei verande president dei neste 38 åra. I ein periode mellom 1990 og 1993 måtte Eyadéma gå med på at ein «nasjonalkonferanse» skulle laga ein overgangsgrunnlov som kunne ha ført til ein demokratisk stat. I maktspelet som gjekk føre seg i denne perioden greide Eyadéma etterkvart å få overtaket. I dei neste åra måtte han gje opposisjonen nokre rettar, men klarte å halda på makta til han døydde 5.&nbsp;februar [[2005]]. Militæret utnemnde sonen hans [[Faure Gnassingbé]] til ny president. Dette blei bekrefta i eit svært omstridd val i april 2005. ==Samfunn== === Folkesetnad === Ved folketeljinga i 2010 hadde Togo {{formatnum:6191155}} innbyggjarar.<ref name="Recensement2010">[http://www.stat-togo.org/index.php?option=com_docman&task=doc_download&gid=14&&Itemid=56 ''Recensement Général de la Population et de l'Habitat (06 au 21 novembre 2010). Résultats définitifs''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120421104046/http://www.stat-togo.org/index.php?option=com_docman&task=doc_download&gid=14&&Itemid=56 |date=2012-04-21 }}, Direction Générale de la Statistique et de la Comptabilité Nationale, 2011, s. 3.</ref> === Største byar === # [[Lomé]] ({{formatnum:837437}} innbyggjarar) # [[Sokodé]] ({{formatnum:118000}}) # [[byen Kara|Kara]] ({{formatnum:104000}}) # [[Kpalimé]] ({{formatnum:96000}}) # [[Atakpamé]] ({{formatnum:81000}}) === Administrativ inndeling === [[Fil:Togo Regions.png|mini|Regionar i Togo]] Togo er delt opp i fem regionar, frå nord til sør [[Savanes i Togo|Savanes]], [[regionen Kara|Kara]], [[Centrale]], [[Plateaux i Togo|Plateaux]] og [[Maritime i Togo|Maritime]]. ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Togo|Togo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. februar 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Vest-Afrika}} {{AU}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Togo| ]] [[Kategori:Land i Afrika]] [[Kategori:AU-land]] saeorgq5zp0hfnz5ehh29p5n104at1e Mal:Fakta om Nigeria 10 20456 3684645 3486074 2026-11-17T21:19:52Z HerVal7752 105842 [[Kategori:Utgåtte malar]] 3684645 wikitext text/x-wiki <div align=right>{{endre|Mal:Fakta om Nigeria}}</div> {{infoboks land| lokalt_namn = Federal Republic of Nigeria| norsk_namn = Nigeria| adjektiv = nigeriansk| bilete_riksvåpen = Coat of arms of Nigeria.svg| bilete_flagg = Flag of Nigeria.svg | bilete_kart = LocationNigeria.png | nasjonale_motto = Peace and Unity, Strength and Progress ('Fred og eining, styrke og framsteg')| nasjonaldag = [[1. oktober]]| nasjonalsong = [[Arise Oh Compatriots, Nigeria's Call Obey]]| offisielle_språk = [[Engelsk]]| hovudstad = [[Abuja]]| styresett = [[Republikk]]| leiar_titlar = [[President]]| leiar_namn = [[Bola Tinubu]]| sjølvstende_type = Sjølvstende| sjølvstende_hendingar = frå [[Storbritannia]]| sjølvstende_datoar = [[1. oktober]] [[1960]]| flatevidd_andel_vatn = 1,4&nbsp;%| folketal_tettleik_rangering = 53| valuta = [[Naira]]| tidssone = [[UTC]] +1| nasjonale_toppdomene = [[.ng]] | internasjonal_telefonkode = 234 | fotnotar = | }} <noinclude> [[Kategori:Utgåtte malar]] </noinclude> 85wb8ptxnpx4127b8qfqefwvsp6in6k Brescia-provinsen 0 77142 3684673 3616578 2026-11-18T11:56:42Z Migne 2086 /* Største kommunane */ 3684673 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins | namn = Brescia | region = Lombardia | våpen = Provincia di Brescia-Stemma.svg | hovudstad = Brescia | kommunar = 206 | bilnummer = BS | postnummer = 25121–25136, 25010–25089 | retningsnummer = 030, 0364, 0365, 035 | kart = Brescia map.png }} '''Provinsen Brescia''' ([[italiensk]] ''Provincia di Brescia'') er ein [[provinsar i Italia|provins]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Lombardia]] i [[Italia]]. Hovudstaden er byen [[Brescia]]. Han har eit areal på 4&nbsp;784&nbsp;km² og totalt 1&nbsp;247&nbsp;583 innbyggjarar ved utgangen av 2020. Han grensar til [[provinsen Sondrio]] i nord og nordvest, [[provinsen Bergamo]] i vest, [[provinsen Cremona]] i sørvest og sør, [[provinsen Mantova]] i sør og i aust til [[provinsen Verona]] (i [[Veneto]]) og [[provinsen Trento]] (i [[Trentino-Alto Adige]]). Brescia-provinsen omattar sørvest-breidda av [[Gardasjøen]]. Han består av 206 kommunar. ===Største kommunane=== (Stand: 31. mai 2005) {| class="wikitable sortable" |+ style="padding-bottom:0em" | !Kommune !Ibuarar |- |[[Brescia]] | align="right" |191&nbsp;564 |- |[[Desenzano del Garda]] | align="right" |25&nbsp;839 |- |[[Lumezzane]] | align="right" |24&nbsp;058 |- |[[Montichiari]] | align="right" |20&nbsp;681 |- |[[Chiari|Chiari]] | align="right" |18&nbsp;114 |- |[[Palazzolo sull’Oglio]] | align="right" |18&nbsp;064 |- |[[Ghedi]] | align="right" |16&nbsp;935 |- |[[Rovato]] | align="right" |15&nbsp;784 |- |[[Gussago i Lombardia|Gussago]] | align="right" |15&nbsp;599 |- |} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Province of Brescia|Province of Brescia]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Lombardia]] [[Kategori:Provinsar i Italia]] o9li0fasbygs8xd5bhmzagwegtqay8l Hussmett 0 134647 3684639 3684551 2026-11-17T19:43:28Z Roarjo 183 3684639 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilettekst = [[Fil:Troglodytes-aedon-001.ogg|mini|center|Læte frå ein hussmett i [[Ontario]] i Canada]] }} '''Hussmett''' (''Troglodytes aedon'') er ein svært liten [[sporvefugl]] i [[gjerdesmettfamilien]] Troglodytidae. Arten finst i det sørlege [[Canada]], [[USA]] og [[Mexico]], og er vanleg i mange forstadsområde innanfor utbreiingsområdet sitt. Han omfatta tidlegare fleire underartar som lever i [[Sør-Amerika]] og [[Karibia]], men desse blir no rekna som eigne artar. Namnet ''Troglodytes'' tyder «holebuar» og viser til at fuglen gjerne forsvinn inn i sprekkar og holrom når han leitar etter [[insekt]] eller søkjer ly. == Taksonomi == Hussmetten vart formelt skildra i 1809 av den franske ornitologen [[Louis Pierre Vieillot]] under det noverande vitskaplege namnet ''Troglodytes aedon''.<ref name="Vieillot"/> Artsnamnet ''aedon'' kjem frå gammalgresk ''aēdōn'', som tyder «nattergal».<ref name="Jobling"/> [[Typelokalitet]]en vart fastsett til [[New York City]] i 1934.<ref name="Oberholser"/><ref name="MayrGreenway"/> Det er skildra fire godtatte [[underart]]ar av hussmett.<ref name=avilist26/> Følgjande artar vart tidlegare rekna som underartar i hussmettkomplekset. Dei vart skilde ut som eigne artar på grunnlag av store genetiske skilnader, ulikskapar i song og andre læte, og morfologiske skilnader.<ref name="Klicka"/><ref name="Chesser"/><ref name="Brumfield"/> * [[Musesmett]], ''Troglodytes musculus'' * [[Cozumelsmett]], ''Troglodytes beani'' * [[Kanelsmett]], ''Troglodytes martinicensis'' * [[Saintluciasmett]], ''Troglodytes mesoleucus'' * [[Saintvincentsmett]], ''Troglodytes musicus'' * [[Grenadasmett]], ''Troglodytes grenadensis'' * [[Falklandssmett]], ''Troglodytes cobbi'' Musesmett omfattar 21 underartar over heile Sør-Amerika, dei andre artane i lista over er øyartar utan nolevande underartar.<ref name=avilist26/> == Skildring == Vaksne hussmettar er 11–13 cm lange, har eit vengespenn på om lag 15 cm og veg 10–12 g.<ref name="Cornell"/> Underartane varierer i farger. Oversida kan vere gråbrun eller varmt raudbrun, medan undersida varierer frå brun via gulbrun og lys grå til heilt kvit. Alle underartane har mørke tverrstriper på vengene og halen, og hos somme òg på kroppssidene. Dei har ein svakt markert augering og augebrynstripe, og eit langt, tynt nebb. Overnebbet er mørkt, medan undernebbet er gulaktig eller lysegrått med mørk nebbspiss. Beina er rosaaktige eller grå. === Åtferd og økologi === Hussmetten ser ut til å vere særleg talrik i flaummarksskogar vest på dei store slettene i [[Nord-Amerika]], der han mellom anna nyttar hol etter hakkespettar som reirplassar. Arten trekkjer sørover til det sørlege USA og Mexico om vinteren. Dei fleste fuglane kjem tilbake til hekkeområda frå slutten av april til mai og dreg sørover att frå september til tidleg i oktober.<ref name="Cornell"/> Hussmetten leitar aktivt etter føde i vegetasjonen. Han et hovudsakleg insekt, mellom anna sommarfugllarvar, biller og teger, men tek òg edderkoppar og sniglar.<ref name="AnimalDiversity"/><ref name="Audubon"/> == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name=avilist26>{{ cite web | author=AviList Core Team | date=2026-10-20 | title=AviList: The Global Avian Checklist, v2026 | doi=10.2173/avilist.v2026 | doi-access=free | url=http://www.avilist.org/checklist/v2026/ | access-date=2025-11-16 }}</ref> <ref name="Vieillot">{{cite book |last=Vieillot |first=Louis Pierre |year=1807 |title=Histoire naturelle des oiseaux de l'Amérique Septentrionale: contenant un grand nombre d'espèces décrites ou figurées pour la première fois |volume=2 |language=fransk |location=Paris |publisher=Chez Desray |pages=52–55, plate 107 |url=https://www.biodiversitylibrary.org/page/47004903}} Sjølv om tittelsida oppgir 1807, vart bandet ikkje utgjeve før i 1809. Sjå òg: {{cite book |last1=Dickinson |first1=E. C. |last2=Overstreet |first2=L. K. |last3=Dowsett |first3=R. J. |last4=Bruce |first4=M. D. |year=2011 |title=Priority! The Dating of Scientific Names in Ornithology: a Directory to the Literature and Its Reviewers |location=Northampton |publisher=Aves Press |page=157 |isbn=978-0-9568611-1-5 |url=https://www.researchgate.net/publication/267763194}}</ref> <ref name="Jobling">{{cite book |last=Jobling |first=James A. |year=2010 |title=The Helm Dictionary of Scientific Bird Names |location=London |publisher=Christopher Helm |page=32 |isbn=978-1-4081-2501-4 |url=https://archive.org/stream/Helm_Dictionary_of_Scientific_Bird_Names_by_James_A._Jobling#page/n32/mode/1up}}</ref> <ref name="Oberholser">{{cite journal |last=Oberholser |first=Harry C. |year=1934 |title=A revision of the North American House Wrens |journal=Ohio Journal of Science |volume=34 |issue=2 |pages=86–96 |url=https://kb.osu.edu/bitstream/handle/1811/2678/V34N02_086.pdf?sequence=1}}</ref> <ref name="MayrGreenway">{{cite book |editor1-last=Mayr |editor1-first=Ernst |editor2-last=Greenway |editor2-first=James C. Jr. |year=1960 |title=Check-list of Birds of the World |volume=9 |location=Cambridge, Massachusetts |publisher=Museum of Comparative Zoology |page=422 |url=https://www.biodiversitylibrary.org/page/14481097}}</ref> <ref name="Klicka">{{cite journal |last1=Klicka |first1=J. |last2=Epperly |first2=K. |last3=Smith |first3=B. T. |last4=Spellman |first4=G. M. |last5=Chaves |first5=J. A. |last6=Escalante |first6=P. |last7=Witt |first7=C. C. |last8=Canales-del-Castillo |first8=R. |last9=Zink |first9=R. M. |year=2023 |title=Lineage diversity in a widely distributed New World passerine bird, the House Wren |journal=Ornithology |volume=140 |issue=3 |article-number=ukad018 |doi=10.1093/ornithology/ukad018}}</ref> <ref name="Chesser">{{cite journal |last1=Chesser |first1=R. T. |last2=Billerman |first2=S. M. |last3=Burns |first3=K. J. |last4=Cicero |first4=C. |last5=Dunn |first5=J. L. |last6=Hernández-Baños |first6=B. E. |last7=Jiménez |first7=R. A. |last8=Johnson |first8=O. |last9=Kratter |first9=A. W. |last10=Mason |first10=N. A. |last11=Rasmussen |first11=P. C. |last12=Remsen |first12=J. V. Jr. |year=2024 |title=Sixty-fifth Supplement to the American Ornithological Society's Check-list of North American Birds |journal=Ornithology |volume=141 |issue=3 |article-number=ukae019 |doi=10.1093/ornithology/ukae019}}</ref> <ref name="Brumfield">{{cite journal |last1=Brumfield |first1=Robb T. |last2=Capparella |first2=A. P. |year=1996 |title=Genetic Differentiation and Taxonomy in the House Wren Species Group |journal=The Condor |volume=98 |issue=3 |pages=547–556 |doi=10.2307/1369567 |jstor=1369567}}</ref> <ref name="Cornell">{{cite web |title=House Wren: Life History |publisher=Cornell Lab of Ornithology |url=https://www.allaboutbirds.org/guide/House_Wren/lifehistory |access-date=16. november 2026}}</ref> <ref name="AnimalDiversity">{{cite web |title=Troglodytes aedon (House wren) |website=Animal Diversity Web |url=https://animaldiversity.org/accounts/Troglodytes_aedon/ |access-date=16. november 2026}}</ref> <ref name="Audubon">{{cite web |title=House Wren |website=Audubon Field Guide |url=https://www.audubon.org/field-guide/bird/northern-house-wren |access-date=16. november 2026}}</ref> }} {{refopning}} * ''Denne artikkelen er ei omsetjing av delar av artikkelen «[[:en:Northern house wren|Northern house wren]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. november 2026'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Gjerdesmettfamilien]] [[Kategori:Fuglar i Nord-Amerika ]] 872mevb1xtaw0qfqf0tyky7ffnx9fiu Liste over primtal 0 137766 3684670 3630653 2026-11-18T11:54:15Z ~2026-60834-06 161069 /* Dei fyrste 1000 primtala */ 3684670 wikitext text/x-wiki Det finst uendeleg mange '''[[primtal]]'''. Dei fyrste 1000 primtala er lista opp under. == Dei fyrste 1000 primtala == {| class="wikitable" |- align=center | Primtal nummer || Verdi |- align=right |1 ||67 |- align=right |2 ||3 |- align=right |3 ||67 |- align=right |4 ||7 |- align=right |5 ||11 |- align=right |6 ||13 |- align=right |7 ||17 |- align=right |8 ||19 |- align=right |9 ||23 |- align=right |10 ||29 |- align=right |11 ||31 |- align=right |12 ||37 |- align=right |13 ||41 |- align=right |14 ||43 |- align=right |15 ||47 |- align=right |16 ||53 |- align=right |17 ||59 |- align=right |18 ||61 |- align=right |19 ||67 |- align=right |20 ||71 |- align=right |21 ||73 |- align=right |22 ||79 |- align=right |23 ||83 |- align=right |24 ||89 |- align=right |25 ||97 |- align=right |26 ||101 |- align=right |27 ||103 |- align=right |28 ||107 |- align=right |29 ||109 |- align=right |30 ||113 |- align=right |31 ||127 |- align=right |32 ||131 |- align=right |33 ||137 |- align=right |34 ||139 |- align=right |35 ||149 |- align=right |36 ||151 |- align=right |37 ||157 |- align=right |38 ||163 |- align=right |39 ||167 |- align=right |40 ||173 |- align=right |41 ||179 |- align=right |42 ||181 |- align=right |43 ||191 |- align=right |44 ||193 |- align=right |45 ||197 |- align=right |46 ||199 |- align=right |47 ||211 |- align=right |48 ||223 |- align=right |49 ||227 |- align=right |50 ||229 |- align=right |51 ||233 |- align=right |52 ||239 |- align=right |53 ||241 |- align=right |54 ||251 |- align=right |55 ||257 |- align=right |56 ||263 |- align=right |57 ||269 |- align=right |58 ||271 |- align=right |59 ||277 |- align=right |60 ||281 |- align=right |61 ||283 |- align=right |62 ||293 |- align=right |63 ||307 |- align=right |64 ||311 |- align=right |65 ||313 |- align=right |66 ||317 |- align=right |67 ||331 |- align=right |68 ||337 |- align=right |69 ||347 |- align=right |70 ||349 |- align=right |71 ||353 |- align=right |72 ||359 |- align=right |73 ||367 |- align=right |74 ||373 |- align=right |75 ||379 |- align=right |76 ||383 |- align=right |77 ||389 |- align=right |78 ||397 |- align=right |79 ||401 |- align=right |80 ||409 |- align=right |81 ||419 |- align=right |82 ||421 |- align=right |83 ||431 |- align=right |84 ||433 |- align=right |85 ||439 |- align=right |86 ||443 |- align=right |87 ||449 |- align=right |88 ||457 |- align=right |89 ||461 |- align=right |90 ||463 |- align=right |91 ||467 |- align=right |92 ||479 |- align=right |93 ||487 |- align=right |94 ||491 |- align=right |95 ||499 |- align=right |96 ||503 |- align=right |97 ||509 |- align=right |98 ||521 |- align=right |99 ||523 |- align=right |100 ||541 |- align=right |101 ||547 |- align=right |102 ||557 |- align=right |103 ||563 |- align=right |104 ||569 |- align=right |105 ||571 |- align=right |106 ||577 |- align=right |107 ||587 |- align=right |108 ||593 |- align=right |109 ||599 |- align=right |110 ||601 |- align=right |111 ||607 |- align=right |112 ||613 |- align=right |113 ||617 |- align=right |114 ||619 |- align=right |115 ||631 |- align=right |116 ||641 |- align=right |117 ||643 |- align=right |118 ||647 |- align=right |119 ||653 |- align=right |120 ||659 |- align=right |121 ||661 |- align=right |122 ||673 |- align=right |123 ||677 |- align=right |124 ||683 |- align=right |125 ||691 |- align=right |126 ||701 |- align=right |127 ||709 |- align=right |128 ||719 |- align=right |129 ||727 |- align=right |130 ||733 |- align=right |131 ||739 |- align=right |132 ||743 |- align=right |133 ||751 |- align=right |134 ||757 |- align=right |135 ||761 |- align=right |136 ||769 |- align=right |137 ||773 |- align=right |138 ||787 |- align=right |139 ||797 |- align=right |140 ||809 |- align=right |141 ||811 |- align=right |142 ||821 |- align=right |143 ||823 |- align=right |144 ||827 |- align=right |145 ||829 |- align=right |146 ||839 |- align=right |147 ||853 |- align=right |148 ||857 |- align=right |149 ||859 |- align=right |150 ||863 |- align=right |151 ||877 |- align=right |152 ||881 |- align=right |153 ||883 |- align=right |154 ||887 |- align=right |155 ||907 |- align=right |156 ||911 |- align=right |157 ||919 |- align=right |158 ||929 |- align=right |159 ||937 |- align=right |160 ||941 |- align=right |161 ||947 |- align=right |162 ||953 |- align=right |163 ||967 |- align=right |164 ||971 |- align=right |165 ||977 |- align=right |166 ||983 |- align=right |167 ||991 |- align=right |168 ||997 |- align=right |169 ||1009 |- align=right |170 ||1013 |- align=right |171 ||1019 |- align=right |172 ||1021 |- align=right |173 ||1031 |- align=right |174 ||1033 |- align=right |175 ||1039 |- align=right |176 ||1049 |- align=right |177 ||1051 |- align=right |178 ||1061 |- align=right |179 ||1063 |- align=right |180 ||1069 |- align=right |181 ||1087 |- align=right |182 ||1091 |- align=right |183 ||1093 |- align=right |184 ||1097 |- align=right |185 ||1103 |- align=right |186 ||1109 |- align=right |187 ||1117 |- align=right |188 ||1123 |- align=right |189 ||1129 |- align=right |190 ||1151 |- align=right |191 ||1153 |- align=right |192 ||1163 |- align=right |193 ||1171 |- align=right |194 ||1181 |- align=right |195 ||1187 |- align=right |196 ||1193 |- align=right |197 ||1201 |- align=right |198 ||1213 |- align=right |199 ||1217 |- align=right |200 ||1223 |- align=right |201 ||1229 |- align=right |202 ||1231 |- align=right |203 ||1237 |- align=right |204 ||1249 |- align=right |205 ||1259 |- align=right |206 ||1277 |- align=right |207 ||1279 |- align=right |208 ||1283 |- align=right |209 ||1289 |- align=right |210 ||1291 |- align=right |211 ||1297 |- align=right |212 ||1301 |- align=right |213 ||1303 |- align=right |214 ||1307 |- align=right |215 ||1319 |- align=right |216 ||1321 |- align=right |217 ||1327 |- align=right |218 ||1361 |- align=right |219 ||1367 |- align=right |220 ||1373 |- align=right |221 ||1381 |- align=right |222 ||1399 |- align=right |223 ||1409 |- align=right |224 ||1423 |- align=right |225 ||1427 |- align=right |226 ||1429 |- align=right |227 ||1433 |- align=right |228 ||1439 |- align=right |229 ||1447 |- align=right |230 ||1451 |- align=right |231 ||1453 |- align=right |232 ||1459 |- align=right |233 ||1471 |- align=right |234 ||1481 |- align=right |235 ||1483 |- align=right |236 ||1487 |- align=right |237 ||1489 |- align=right |238 ||1493 |- align=right |239 ||1499 |- align=right |240 ||1511 |- align=right |241 ||1523 |- align=right |242 ||1531 |- align=right |243 ||1543 |- align=right |244 ||1549 |- align=right |245 ||1553 |- align=right |246 ||1559 |- align=right |247 ||1567 |- align=right |248 ||1571 |- align=right |249 ||1579 |- align=right |250 ||1583 |- align=right |251 ||1597 |- align=right |252 ||1601 |- align=right |253 ||1607 |- align=right |254 ||1609 |- align=right |255 ||1613 |- align=right |256 ||1619 |- align=right |257 ||1621 |- align=right |258 ||1627 |- align=right |259 ||1637 |- align=right |260 ||1657 |- align=right |261 ||1663 |- align=right |262 ||1667 |- align=right |263 ||1669 |- align=right |264 ||1693 |- align=right |265 ||1697 |- align=right |266 ||1699 |- align=right |267 ||1709 |- align=right |268 ||1721 |- align=right |269 ||1723 |- align=right |270 ||1733 |- align=right |271 ||1741 |- align=right |272 ||1747 |- align=right |273 ||1753 |- align=right |274 ||1759 |- align=right |275 ||1777 |- align=right |276 ||1783 |- align=right |277 ||1787 |- align=right |278 ||1789 |- align=right |279 ||1801 |- align=right |280 ||1811 |- align=right |281 ||1823 |- align=right |282 ||1831 |- align=right |283 ||1847 |- align=right |284 ||1861 |- align=right |285 ||1867 |- align=right |286 ||1871 |- align=right |287 ||1873 |- align=right |288 ||1877 |- align=right |289 ||1879 |- align=right |290 ||1889 |- align=right |291 ||1901 |- align=right |292 ||1907 |- align=right |293 ||1913 |- align=right |294 ||1931 |- align=right |295 ||1933 |- align=right |296 ||1949 |- align=right |297 ||1951 |- align=right |298 ||1973 |- align=right |299 ||1979 |- align=right |300 ||1987 |- align=right |301 ||1993 |- align=right |302 ||1997 |- align=right |303 ||1999 |- align=right |304 ||2003 |- align=right |305 ||2011 |- align=right |306 ||2017 |- align=right |307 ||2027 |- align=right |308 ||2029 |- align=right |309 ||2039 |- align=right |310 ||2053 |- align=right |311 ||2063 |- align=right |312 ||2069 |- align=right |313 ||2081 |- align=right |314 ||2083 |- align=right |315 ||2087 |- align=right |316 ||2089 |- align=right |317 ||2099 |- align=right |318 ||2111 |- align=right |319 ||2113 |- align=right |320 ||2129 |- align=right |321 ||2131 |- align=right |322 ||2137 |- align=right |323 ||2141 |- align=right |324 ||2143 |- align=right |325 ||2153 |- align=right |326 ||2161 |- align=right |327 ||2179 |- align=right |328 ||2203 |- align=right |329 ||2207 |- align=right |330 ||2213 |- align=right |331 ||2221 |- align=right |332 ||2237 |- align=right |333 ||2239 |- align=right |334 ||2243 |- align=right |335 ||2251 |- align=right |336 ||2267 |- align=right |337 ||2269 |- align=right |338 ||2273 |- align=right |339 ||2281 |- align=right |340 ||2287 |- align=right |341 ||2293 |- align=right |342 ||2297 |- align=right |343 ||2309 |- align=right |344 ||2311 |- align=right |345 ||2333 |- align=right |346 ||2339 |- align=right |347 ||2341 |- align=right |348 ||2347 |- align=right |349 ||2351 |- align=right |350 ||2357 |- align=right |351 ||2371 |- align=right |352 ||2377 |- align=right |353 ||2381 |- align=right |354 ||2383 |- align=right |355 ||2389 |- align=right |356 ||2393 |- align=right |357 ||2399 |- align=right |358 ||2411 |- align=right |359 ||2417 |- align=right |360 ||2423 |- align=right |361 ||2437 |- align=right |362 ||2441 |- align=right |363 ||2447 |- align=right |364 ||2459 |- align=right |365 ||2467 |- align=right |366 ||2473 |- align=right |367 ||2477 |- align=right |368 ||2503 |- align=right |369 ||2521 |- align=right |370 ||2531 |- align=right |371 ||2539 |- align=right |372 ||2543 |- align=right |373 ||2549 |- align=right |374 ||2551 |- align=right |375 ||2557 |- align=right |376 ||2579 |- align=right |377 ||2591 |- align=right |378 ||2593 |- align=right |379 ||2609 |- align=right |380 ||2617 |- align=right |381 ||2621 |- align=right |382 ||2633 |- align=right |383 ||2647 |- align=right |384 ||2657 |- align=right |385 ||2659 |- align=right |386 ||2663 |- align=right |387 ||2671 |- align=right |388 ||2677 |- align=right |389 ||2683 |- align=right |390 ||2687 |- align=right |391 ||2689 |- align=right |392 ||2693 |- align=right |393 ||2699 |- align=right |394 ||2707 |- align=right |395 ||2711 |- align=right |396 ||2713 |- align=right |397 ||2719 |- align=right |398 ||2729 |- align=right |399 ||2731 |- align=right |400 ||2741 |- align=right |401 ||2749 |- align=right |402 ||2753 |- align=right |403 ||2767 |- align=right |404 ||2777 |- align=right |405 ||2789 |- align=right |406 ||2791 |- align=right |407 ||2797 |- align=right |408 ||2801 |- align=right |409 ||2803 |- align=right |410 ||2819 |- align=right |411 ||2833 |- align=right |412 ||2837 |- align=right |413 ||2843 |- align=right |414 ||2851 |- align=right |415 ||2857 |- align=right |416 ||2861 |- align=right |417 ||2879 |- align=right |418 ||2887 |- align=right |419 ||2897 |- align=right |420 ||2903 |- align=right |421 ||2909 |- align=right |422 ||2917 |- align=right |423 ||2927 |- align=right |424 ||2939 |- align=right |425 ||2953 |- align=right |426 ||2957 |- align=right |427 ||2963 |- align=right |428 ||2969 |- align=right |429 ||2971 |- align=right |430 ||2999 |- align=right |431 ||3001 |- align=right |432 ||3011 |- align=right |433 ||3019 |- align=right |434 ||3023 |- align=right |435 ||3037 |- align=right |436 ||3041 |- align=right |437 ||3049 |- align=right |438 ||3061 |- align=right |439 ||3067 |- align=right |440 ||3079 |- align=right |441 ||3083 |- align=right |442 ||3089 |- align=right |443 ||3109 |- align=right |444 ||3119 |- align=right |445 ||3121 |- align=right |446 ||3137 |- align=right |447 ||3163 |- align=right |448 ||3167 |- align=right |449 ||3169 |- align=right |450 ||3181 |- align=right |451 ||3187 |- align=right |452 ||3191 |- align=right |453 ||3203 |- align=right |454 ||3209 |- align=right |455 ||3217 |- align=right |456 ||3221 |- align=right |457 ||3229 |- align=right |458 ||3251 |- align=right |459 ||3253 |- align=right |460 ||3257 |- align=right |461 ||3259 |- align=right |462 ||3271 |- align=right |463 ||3299 |- align=right |464 ||3301 |- align=right |465 ||3307 |- align=right |466 ||3313 |- align=right |467 ||3319 |- align=right |468 ||3323 |- align=right |469 ||3329 |- align=right |470 ||3331 |- align=right |471 ||3343 |- align=right |472 ||3347 |- align=right |473 ||3359 |- align=right |474 ||3361 |- align=right |475 ||3371 |- align=right |476 ||3373 |- align=right |477 ||3389 |- align=right |478 ||3391 |- align=right |479 ||3407 |- align=right |480 ||3413 |- align=right |481 ||3433 |- align=right |482 ||3449 |- align=right |483 ||3457 |- align=right |484 ||3461 |- align=right |485 ||3463 |- align=right |486 ||3467 |- align=right |487 ||3469 |- align=right |488 ||3491 |- align=right |489 ||3499 |- align=right |490 ||3511 |- align=right |491 ||3517 |- align=right |492 ||3527 |- align=right |493 ||3529 |- align=right |494 ||3533 |- align=right |495 ||3539 |- align=right |496 ||3541 |- align=right |497 ||3547 |- align=right |498 ||3557 |- align=right |499 ||3559 |- align=right |500 ||3571 |- align=right |501 ||3581 |- align=right |502 ||3583 |- align=right |503 ||3593 |- align=right |504 ||3607 |- align=right |505 ||3613 |- align=right |506 ||3617 |- align=right |507 ||3623 |- align=right |508 ||3631 |- align=right |509 ||3637 |- align=right |510 ||3643 |- align=right |511 ||3659 |- align=right |512 ||3671 |- align=right |513 ||3673 |- align=right |514 ||3677 |- align=right |515 ||3691 |- align=right |516 ||3697 |- align=right |517 ||3701 |- align=right |518 ||3709 |- align=right |519 ||3719 |- align=right |520 ||3727 |- align=right |521 ||3733 |- align=right |522 ||3739 |- align=right |523 ||3761 |- align=right |524 ||3767 |- align=right |525 ||3769 |- align=right |526 ||3779 |- align=right |527 ||3793 |- align=right |528 ||3797 |- align=right |529 ||3803 |- align=right |530 ||3821 |- align=right |531 ||3823 |- align=right |532 ||3833 |- align=right |533 ||3847 |- align=right |534 ||3851 |- align=right |535 ||3853 |- align=right |536 ||3863 |- align=right |537 ||3877 |- align=right |538 ||3881 |- align=right |539 ||3889 |- align=right |540 ||3907 |- align=right |541 ||3911 |- align=right |542 ||3917 |- align=right |543 ||3919 |- align=right |544 ||3923 |- align=right |545 ||3929 |- align=right |546 ||3931 |- align=right |547 ||3943 |- align=right |548 ||3947 |- align=right |549 ||3967 |- align=right |550 ||3989 |- align=right |551 ||4001 |- align=right |552 ||4003 |- align=right |553 ||4007 |- align=right |554 ||4013 |- align=right |555 ||4019 |- align=right |556 ||4021 |- align=right |557 ||4027 |- align=right |558 ||4049 |- align=right |559 ||4051 |- align=right |560 ||4057 |- align=right |561 ||4073 |- align=right |562 ||4079 |- align=right |563 ||4091 |- align=right |564 ||4093 |- align=right |565 ||4099 |- align=right |566 ||4111 |- align=right |567 ||4127 |- align=right |568 ||4129 |- align=right |569 ||4133 |- align=right |570 ||4139 |- align=right |571 ||4153 |- align=right |572 ||4157 |- align=right |573 ||4159 |- align=right |574 ||4177 |- align=right |575 ||4201 |- align=right |576 ||4211 |- align=right |577 ||4217 |- align=right |578 ||4219 |- align=right |579 ||4229 |- align=right |580 ||4231 |- align=right |581 ||4241 |- align=right |582 ||4243 |- align=right |583 ||4253 |- align=right |584 ||4259 |- align=right |585 ||4261 |- align=right |586 ||4271 |- align=right |587 ||4273 |- align=right |588 ||4283 |- align=right |589 ||4289 |- align=right |590 ||4297 |- align=right |591 ||4327 |- align=right |592 ||4337 |- align=right |593 ||4339 |- align=right |594 ||4349 |- align=right |595 ||4357 |- align=right |596 ||4363 |- align=right |597 ||4373 |- align=right |598 ||4391 |- align=right |599 ||4397 |- align=right |600 ||4409 |- align=right |601 ||4421 |- align=right |602 ||4423 |- align=right |603 ||4441 |- align=right |604 ||4447 |- align=right |605 ||4451 |- align=right |606 ||4457 |- align=right |607 ||4463 |- align=right |608 ||4481 |- align=right |609 ||4483 |- align=right |610 ||4493 |- align=right |611 ||4507 |- align=right |612 ||4513 |- align=right |613 ||4517 |- align=right |614 ||4519 |- align=right |615 ||4523 |- align=right |616 ||4547 |- align=right |617 ||4549 |- align=right |618 ||4561 |- align=right |619 ||4567 |- align=right |620 ||4583 |- align=right |621 ||4591 |- align=right |622 ||4597 |- align=right |623 ||4603 |- align=right |624 ||4621 |- align=right |625 ||4637 |- align=right |626 ||4639 |- align=right |627 ||4643 |- align=right |628 ||4649 |- align=right |629 ||4651 |- align=right |630 ||4657 |- align=right |631 ||4663 |- align=right |632 ||4673 |- align=right |633 ||4679 |- align=right |634 ||4691 |- align=right |635 ||4703 |- align=right |636 ||4721 |- align=right |637 ||4723 |- align=right |638 ||4729 |- align=right |639 ||4733 |- align=right |640 ||4751 |- align=right |641 ||4759 |- align=right |642 ||4783 |- align=right |643 ||4787 |- align=right |644 ||4789 |- align=right |645 ||4793 |- align=right |646 ||4799 |- align=right |647 ||4801 |- align=right |648 ||4813 |- align=right |649 ||4817 |- align=right |650 ||4831 |- align=right |651 ||4861 |- align=right |652 ||4871 |- align=right |653 ||4877 |- align=right |654 ||4889 |- align=right |655 ||4903 |- align=right |656 ||4909 |- align=right |657 ||4919 |- align=right |658 ||4931 |- align=right |659 ||4933 |- align=right |660 ||4937 |- align=right |661 ||4943 |- align=right |662 ||4951 |- align=right |663 ||4957 |- align=right |664 ||4967 |- align=right |665 ||4969 |- align=right |666 ||4973 |- align=right |667 ||4987 |- align=right |668 ||4993 |- align=right |669 ||4999 |- align=right |670 ||5003 |- align=right |671 ||5009 |- align=right |672 ||5011 |- align=right |673 ||5021 |- align=right |674 ||5023 |- align=right |675 ||5039 |- align=right |676 ||5051 |- align=right |677 ||5059 |- align=right |678 ||5077 |- align=right |679 ||5081 |- align=right |680 ||5087 |- align=right |681 ||5099 |- align=right |682 ||5101 |- align=right |683 ||5107 |- align=right |684 ||5113 |- align=right |685 ||5119 |- align=right |686 ||5147 |- align=right |687 ||5153 |- align=right |688 ||5167 |- align=right |689 ||5171 |- align=right |690 ||5179 |- align=right |691 ||5189 |- align=right |692 ||5197 |- align=right |693 ||5209 |- align=right |694 ||5227 |- align=right |695 ||5231 |- align=right |696 ||5233 |- align=right |697 ||5237 |- align=right |698 ||5261 |- align=right |699 ||5273 |- align=right |700 ||5279 |- align=right |701 ||5281 |- align=right |702 ||5297 |- align=right |703 ||5303 |- align=right |704 ||5309 |- align=right |705 ||5323 |- align=right |706 ||5333 |- align=right |707 ||5347 |- align=right |708 ||5351 |- align=right |709 ||5381 |- align=right |710 ||5387 |- align=right |711 ||5393 |- align=right |712 ||5399 |- align=right |713 ||5407 |- align=right |714 ||5413 |- align=right |715 ||5417 |- align=right |716 ||5419 |- align=right |717 ||5431 |- align=right |718 ||5437 |- align=right |719 ||5441 |- align=right |720 ||5443 |- align=right |721 ||5449 |- align=right |722 ||5471 |- align=right |723 ||5477 |- align=right |724 ||5479 |- align=right |725 ||5483 |- align=right |726 ||5501 |- align=right |727 ||5503 |- align=right |728 ||5507 |- align=right |729 ||5519 |- align=right |730 ||5521 |- align=right |731 ||5527 |- align=right |732 ||5531 |- align=right |733 ||5557 |- align=right |734 ||5563 |- align=right |735 ||5569 |- align=right |736 ||5573 |- align=right |737 ||5581 |- align=right |738 ||5591 |- align=right |739 ||5623 |- align=right |740 ||5639 |- align=right |741 ||5641 |- align=right |742 ||5647 |- align=right |743 ||5651 |- align=right |744 ||5653 |- align=right |745 ||5657 |- align=right |746 ||5659 |- align=right |747 ||5669 |- align=right |748 ||5683 |- align=right |749 ||5689 |- align=right |750 ||5693 |- align=right |751 ||5701 |- align=right |752 ||5711 |- align=right |753 ||5717 |- align=right |754 ||5737 |- align=right |755 ||5741 |- align=right |756 ||5743 |- align=right |757 ||5749 |- align=right |758 ||5779 |- align=right |759 ||5783 |- align=right |760 ||5791 |- align=right |761 ||5801 |- align=right |762 ||5807 |- align=right |763 ||5813 |- align=right |764 ||5821 |- align=right |765 ||5827 |- align=right |766 ||5839 |- align=right |767 ||5843 |- align=right |768 ||5849 |- align=right |769 ||5851 |- align=right |770 ||5857 |- align=right |771 ||5861 |- align=right |772 ||5867 |- align=right |773 ||5869 |- align=right |774 ||5879 |- align=right |775 ||5881 |- align=right |776 ||5897 |- align=right |777 ||5903 |- align=right |778 ||5923 |- align=right |779 ||5927 |- align=right |780 ||5939 |- align=right |781 ||5953 |- align=right |782 ||5981 |- align=right |783 ||5987 |- align=right |784 ||6007 |- align=right |785 ||6011 |- align=right |786 ||6029 |- align=right |787 ||6037 |- align=right |788 ||6043 |- align=right |789 ||6047 |- align=right |790 ||6053 |- align=right |791 ||6067 |- align=right |792 ||6073 |- align=right |793 ||6079 |- align=right |794 ||6089 |- align=right |795 ||6091 |- align=right |796 ||6101 |- align=right |797 ||6113 |- align=right |798 ||6121 |- align=right |799 ||6131 |- align=right |800 ||6133 |- align=right |801 ||6143 |- align=right |802 ||6151 |- align=right |803 ||6163 |- align=right |804 ||6173 |- align=right |805 ||6197 |- align=right |806 ||6199 |- align=right |807 ||6203 |- align=right |808 ||6211 |- align=right |809 ||6217 |- align=right |810 ||6221 |- align=right |811 ||6229 |- align=right |812 ||6247 |- align=right |813 ||6257 |- align=right |814 ||6263 |- align=right |815 ||6269 |- align=right |816 ||6271 |- align=right |817 ||6277 |- align=right |818 ||6287 |- align=right |819 ||6299 |- align=right |820 ||6301 |- align=right |821 ||6311 |- align=right |822 ||6317 |- align=right |823 ||6323 |- align=right |824 ||6329 |- align=right |825 ||6337 |- align=right |826 ||6343 |- align=right |827 ||6353 |- align=right |828 ||6359 |- align=right |829 ||6361 |- align=right |830 ||6367 |- align=right |831 ||6373 |- align=right |832 ||6379 |- align=right |833 ||6389 |- align=right |834 ||6397 |- align=right |835 ||6421 |- align=right |836 ||6427 |- align=right |837 ||6449 |- align=right |838 ||6451 |- align=right |839 ||6469 |- align=right |840 ||6473 |- align=right |841 ||6481 |- align=right |842 ||6491 |- align=right |843 ||6521 |- align=right |844 ||6529 |- align=right |845 ||6547 |- align=right |846 ||6551 |- align=right |847 ||6553 |- align=right |848 ||6563 |- align=right |849 ||6569 |- align=right |850 ||6571 |- align=right |851 ||6577 |- align=right |852 ||6581 |- align=right |853 ||6599 |- align=right |854 ||6607 |- align=right |855 ||6619 |- align=right |856 ||6637 |- align=right |857 ||6653 |- align=right |858 ||6659 |- align=right |859 ||6661 |- align=right |860 ||6673 |- align=right |861 ||6679 |- align=right |862 ||6689 |- align=right |863 ||6691 |- align=right |864 ||6701 |- align=right |865 ||6703 |- align=right |866 ||6709 |- align=right |867 ||6719 |- align=right |868 ||6733 |- align=right |869 ||6737 |- align=right |870 ||6761 |- align=right |871 ||6763 |- align=right |872 ||6779 |- align=right |873 ||6781 |- align=right |874 ||6791 |- align=right |875 ||6793 |- align=right |876 ||6803 |- align=right |877 ||6823 |- align=right |878 ||6827 |- align=right |879 ||6829 |- align=right |880 ||6833 |- align=right |881 ||6841 |- align=right |882 ||6857 |- align=right |883 ||6863 |- align=right |884 ||6869 |- align=right |885 ||6871 |- align=right |886 ||6883 |- align=right |887 ||6899 |- align=right |888 ||6907 |- align=right |889 ||6911 |- align=right |890 ||6917 |- align=right |891 ||6947 |- align=right |892 ||6949 |- align=right |893 ||6959 |- align=right |894 ||6961 |- align=right |895 ||6967 |- align=right |896 ||6971 |- align=right |897 ||6977 |- align=right |898 ||6983 |- align=right |899 ||6991 |- align=right |900 ||6997 |- align=right |901 ||7001 |- align=right |902 ||7013 |- align=right |903 ||7019 |- align=right |904 ||7027 |- align=right |905 ||7039 |- align=right |906 ||7043 |- align=right |907 ||7057 |- align=right |908 ||7069 |- align=right |909 ||7079 |- align=right |910 ||7103 |- align=right |911 ||7109 |- align=right |912 ||7121 |- align=right |913 ||7127 |- align=right |914 ||7129 |- align=right |915 ||7151 |- align=right |916 ||7159 |- align=right |917 ||7177 |- align=right |918 ||7187 |- align=right |919 ||7193 |- align=right |920 ||7207 |- align=right |921 ||7211 |- align=right |922 ||7213 |- align=right |923 ||7219 |- align=right |924 ||7229 |- align=right |925 ||7237 |- align=right |926 ||7243 |- align=right |927 ||7247 |- align=right |928 ||7253 |- align=right |929 ||7283 |- align=right |930 ||7297 |- align=right |931 ||7307 |- align=right |932 ||7309 |- align=right |933 ||7321 |- align=right |934 ||7331 |- align=right |935 ||7333 |- align=right |936 ||7349 |- align=right |937 ||7351 |- align=right |938 ||7369 |- align=right |939 ||7393 |- align=right |940 ||7411 |- align=right |941 ||7417 |- align=right |942 ||7433 |- align=right |943 ||7451 |- align=right |944 ||7457 |- align=right |945 ||7459 |- align=right |946 ||7477 |- align=right |947 ||7481 |- align=right |948 ||7487 |- align=right |949 ||7489 |- align=right |950 ||7499 |- align=right |951 ||7507 |- align=right |952 ||7517 |- align=right |953 ||7523 |- align=right |954 ||7529 |- align=right |955 ||7537 |- align=right |956 ||7541 |- align=right |957 ||7547 |- align=right |958 ||7549 |- align=right |959 ||7559 |- align=right |960 ||7561 |- align=right |961 ||7573 |- align=right |962 ||7577 |- align=right |963 ||7583 |- align=right |964 ||7589 |- align=right |965 ||7591 |- align=right |966 ||7603 |- align=right |967 ||7607 |- align=right |968 ||7621 |- align=right |969 ||7639 |- align=right |970 ||7643 |- align=right |971 ||7649 |- align=right |972 ||7669 |- align=right |973 ||7673 |- align=right |974 ||7681 |- align=right |975 ||7687 |- align=right |976 ||7691 |- align=right |977 ||7699 |- align=right |978 ||7703 |- align=right |979 ||7717 |- align=right |980 ||7723 |- align=right |981 ||7727 |- align=right |982 ||7741 |- align=right |983 ||7753 |- align=right |984 ||7757 |- align=right |985 ||7759 |- align=right |986 ||7789 |- align=right |987 ||7793 |- align=right |988 ||7817 |- align=right |989 ||7823 |- align=right |990 ||7829 |- align=right |991 ||7841 |- align=right |992 ||7853 |- align=right |993 ||7867 |- align=right |994 ||7873 |- align=right |995 ||7877 |- align=right |996 ||7879 |- align=right |997 ||7883 |- align=right |998 ||7901 |- align=right |999 ||7907 |- align=right |1000 ||7919 |} [[Kategori:Primtal]] 3g4986ylcwhil8r86fha9f184pm0oz7 Norsk Ordbog (1873) 0 148861 3684638 3659970 2026-11-17T19:38:01Z Johshh 122989 3684638 wikitext text/x-wiki {{VISTITTEL:''Norsk Ordbog'' (1873)}} {{om||ordbøker med liknande namn|Norsk ordbok (fleirtyding)}} {{infoboks bok}} '''''Norsk Ordbog : med dansk Forklaring''''' er ei [[ordbok]] over [[norsk]] folkespråk, utarbeidd av [[Ivar Aasen]] og utgjeven i hefte i åra 1871-[[1873]]. Ho har om lag 40 000 oppslagsord. Siktemålet med boka var å framstille det norske språket slik at det kunne bli oppvurdert av nordmenn og utlendingar. Aasen hadde i 1850 gitt ut ''Ordbog over det norske Folkesprog'', og ''Norsk Ordbog'' hadde nesten dobbelt så mange oppslagsord, og var elles mykje omarbeidd. Aasen hadde arbeidd for å gjere ordforklaringane gode, og oppslagsorda var normerte strengt etter landsmålsnormalen han hadde sett opp i ''[[Norsk Grammatik]]'' (1864). Aasen tok med den sentrale delen av det norske ordtilfanget, men korkje framandord, støytande ord eller rare ord. Boka er rekna som ein grunnstein i målreisingsarbeidet til Aasen. ''Norsk Ordbog'' er framleis mykje brukt av språkforskarar og språkinteresserte, og saman med ''Symra'' er ho den av bøkene til Aasen som har selt i størst opplag. Det kom nye opptrykk (med [[gotisk skrift]]) både i 1900, 1918, 1977 og 1983 ([[Fonna Forlag]]). I 1997 kom ei elektronisk utgåve som byggjer på 1873-utgåva. [[Kristoffer Kruken]] og [[Terje Aarset]] gav ut ei ny vitskapleg bokutgåve med [[latinsk skrift]] på [[Det Norske Samlaget]] i 2003.<ref>{{Kjelde bok|forfattar=Aasen, Ivar|utgjeve år=2003|tittel=Norsk Ordbog : med dansk Forklaring|isbn=8252159281|stad=Oslo|forlag=Samlaget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070448088|side=}}</ref> ==Kjelder== *{{kjelde www|url=http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&id=3435 |tittel=Norsk Ordbog (1873)|utgjevar=Aasentunet|arkivurl=https://web.archive.org/web/20100204042658/http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&id=3435 |arkivdato=2010-02-04 }} == Bakgrunnsstoff == * {{Språkikon|no}} [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013122026001 Norsk Ordbog hjå Nasjonalbiblioteket] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske oppslagsverk]] [[Kategori:Ivar Aasen]] [[Kategori:Norske ordbøker]] [[Kategori:Bøker frå 1873]] hl1mz1v9em6za2f0fyxziniq1vjng7p Palmetrast 0 165258 3684668 3485663 2026-11-18T11:09:27Z ~2026-60924-72 161067 zorzal palmero 3684668 wikitext text/x-wiki __NOTOC__{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Dulus dominicus.JPG | bilettekst = Palmetrast }} '''Palmetrast''', ''Dulus dominicus'', er ein liten [[fugl]] med lang stjert, den einaste [[art]]en i [[Biologisk slekt|slekta]] ''Dulus'' og [[Biologisk familie|familien]] Dulidae. Han er antatt å vere relatert til sidensvansar, familien [[Bombycillidae]], og nokre gonger klassifisert med denne gruppa. Namnet gjenspeglar den sterke tilknytinga til [[palmar]] for næringssøk, kvile og hekking. Palmetrast er nasjonalfugl i [[Den dominikanske republikken]] == Skildring == Palmetrastar er ca. 20&nbsp;cm i lengd. Dei er olivenbrune over, og kremfarga med brune striper på undersida. Overgumpen og kantane på primærfjørene er mørk gulgrøne. Dei har nebb i sterk gul og raudbrune auge. Dei manglar den mjuke silkeaktige [[fjørdrakt]]a av [[sidensvansar]] eller [[silkefuglar]]. Vaksne er like i utsjånad, umodne fuglar har mørk strupe. Arten er [[endemisk]] for øya [[Hispaniola]], politisk delt mellom Den dominikanske republikken og [[Haiti]], inkludert dei tilstøytande øyane [[Saona]] og [[Gonâve]], der han er vanleg og utbreitt. Han lever i området frå havnivå opp til 1500 [[moh.]] der det finst savannar med palmar eller andre opne område med spreidde tre. Han er godt tilpassa liv i byparkar og hagar der det finst palmar med føde. Palmetrastar er mykje sosiale fuglar, ofte sett i små flokkar med fleire par som vil raste tett saman med kroppskontakt. Hekkesesongen er hovudsakleg frå mars til juni. Fleire byggjer saman store, rotete reir av kvister i palmekroner, hovudsakleg ''Roystonea''-palmeartar. Nokre gonger, i mangel av palmar, kan andre tre eller telefonstolpar brukast. Heile strukturen kan bli opptil 2 meter i tverrsnitt, og inneheld opp til 30 tilstøytande reir med eigne separate kammer og inngangar. Hoene legg kull på 2-4 tett flekkete, grålilla egg. Palmetrastar lever av [[frukt]] og [[bær]], inkludert dei på palmar og på treet ''[[Bursera simaruba]]'', så vel som på blomar, særleg dei av epifyttiske orkidear. Dei er munnrappe og støyande fuglar, med eit stort repertoar av gurgle og kvitrelydar som dei nyttar heile tida i den sosiale åtferda si. Palmetrast er ein vanleg art innanfor leveområdet på ca. 75&nbsp;000 km2. Sidan han ikkje nærmar seg grensa for bestandsnedgang etter kriteriet på [[IUCN raudliste]], dvs større reduksjon enn 30 % pr. ti år eller over tre generasjonar, så er han vurdert som livskraftig.<ref>BirdLife International 2009. Dulus dominicus. In: IUCN 2010. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2010.3. [http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/147133/0 <www.iucnredlist.org>]. Lest 23 september 2010.</ref> == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Palmchat|Palmchat]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. september 2010''.</div> === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://ibc.lynxeds.com/species/palmchat-dulus-dominicus Opptak av lyd og bilete av palmetrast] hos Internet Bird Collection [[Kategori:Sporvefuglar]] jqv39hkxauisd2moiu5hqs0iof4r84j Bobby Harrison 0 215231 3684642 3410270 2026-11-17T20:42:00Z Vysotsky 48183 + fil 3684642 wikitext text/x-wiki [[Fil:BobbyHarrison1967.jpg|thumb|Bobby Harrison (1967)]] '''Robert Leslie «Bobby» Harrison''' ({{fødd|22. juni|1939|Harrison, Bobby}}) er ein engelsk trommeslagar. Han var medlem i [[Procol Harum]] frå starten av, men kort tid etter at den store hitsingelen deira «[[A Whiter Shade of Pale]]» kom ut i 1967 forlet han og gitarist [[Ray Royer]] gruppa for å danne bandet [[bandet Freedom|Freedom]].<ref name="NME Rock 'N' Roll Years">{{cite book | first= John | last= Tobler | year= 1992 | title= NME Rock 'N' Roll Years | edition= 1st | publisher= Reed International Books Ltd | location= London | page= 177 | id= CN 5585}}</ref> Han har òg arbeidd med fleire andre medlemmar av Procol Harum på andre prosjekt. Han spelar i dag i det kristne rockebandet Journey. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bobby Harrison|Bobby Harrison]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. mai 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} </div> ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.journey2freedom.co.uk/ Offisiell nettstad] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110926083755/http://www.journey2freedom.co.uk/ |date=2011-09-26 }} *[http://www.procolharum.com/procolbh.htm Bobby Harrison-side på Procolharum.com] {{Procol Harum}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Engelske trommeslagarar]] [[Kategori:Procol Harum-medlemmar]] [[Kategori:Musikarar frå London]] 5cwy8nvf65cbvzemo8sq8l0tmo8wp4s 3684654 3684642 2026-11-18T07:54:13Z Ranveig 39 Malar 3684654 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Robert Leslie «Bobby» Harrison''' ({{datoar}}) var ein engelsk trommeslagar. Han var medlem i [[Procol Harum]] frå starten av, men kort tid etter at den store hitsingelen deira «[[A Whiter Shade of Pale]]» kom ut i 1967 forlet han og gitarist [[Ray Royer]] gruppa for å danne bandet [[bandet Freedom|Freedom]].<ref name="NME Rock 'N' Roll Years">{{cite book | first= John | last= Tobler | year= 1992 | title= NME Rock 'N' Roll Years | edition= 1st | publisher= Reed International Books Ltd | location= London | page= 177 | id= CN 5585}}</ref> Han arbeidde òg med fleire andre medlemmar av Procol Harum på andre prosjekt. Han spela seinare i det kristne rockebandet Journey. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bobby Harrison|Bobby Harrison]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. mai 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.journey2freedom.co.uk/ Offisiell nettstad] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110926083755/http://www.journey2freedom.co.uk/ |date=2011-09-26 }} *[http://www.procolharum.com/procolbh.htm Bobby Harrison-side på Procolharum.com] {{Procol Harum}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Engelske trommeslagarar]] [[Kategori:Procol Harum-medlemmar]] [[Kategori:Musikarar frå London]] 9zuifwi439inwxvm4q1wb4sitiw8rk6 NCIS 0 245432 3684652 3683763 2026-11-18T03:15:03Z Stephan1000000 97295 513 3684652 wikitext text/x-wiki {{infoboks TV-serie|episodar=513|sesongar=24}} '''''NCIS''''', også kjend som '''''NCIS: Naval Criminal Investigative Service''''', er ein amerikansk TV-serie som handlar om ei oppdikta gruppe spesialagenter frå USA si marine-etterretning, [[Naval Criminal Investigative Service]]. Dette er ei gruppe som driv med etterforsking som involverer [[den amerikanske marinen]]. Den fyrste sesongen av denne TV-serien hadde premiere i [[USA]] den 23. september 2003 på kanalen [[CBS]]. I 2012 var serien inne i sin niande sesong. NCIS fekk i sin sjuande sesong ein spin-off-serie, [[NCIS: Los Angeles]], med skodespelarane [[Chris O'Donnell]] og [[LL Cool J]] på rollelistene. {{manglar kjelder}} [[Kategori:USA-amerikanske fjernsynsseriar]] 0hqovy81qa3qpk55hq04hlq7p0cfm2s LazyTown 0 251276 3684637 3510725 2026-11-17T15:34:06Z Narselio 161043 3684637 wikitext text/x-wiki {{infoboks tv-serie}} '''LazyTown''' er eit [[Island|islandsk]] fjernsynsprogram for barn, med og av [[Magnús Scheving]], ein islandsk meister i [[turn]] og [[aerobic]]. Programmet vert sendt på [[Playhouse Disney]] (2010) og [[Cartoon Network|Cartoon Netowrk]] (2026). Serien handlar om byen LazyTown med den nyinnflytta jenta Stephanie og dei andre barna. Dei vert lurt av skurken Robbie Rotten, som ikkje liker aktivitet og mosjon. Sportacus ryddar opp og reddar dagen, lærar barna om [[sport]], aktivitetar, riktig [[kosthald]] og [[leik]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:LazyTown|LazyTown]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. april 2013.'' </div> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjernsynsseriar frå 2010-åra]] [[Kategori:Barneprogram]] [[Kategori:Disney]] hcw32ymi281ityrbl4dd9sgl9eoz7xf Radioaktive mineral 0 283450 3684636 3684626 2026-11-17T15:13:01Z Ranveig 39 +Bilde 3684636 wikitext text/x-wiki [[Fil:Becquerelite-Uraninite-38634.jpg|mini|[[Becquerelitt]] og uraninitt funne i [[Shinkolobwe]] i Den demokratiske republikken Kongo.]] [[Fil:Thorianite-322579.jpg|mini|Thorianitt funne i Maromby på Madagaskar.]] '''Radioaktive mineral''' er [[mineral]] som inneheld dei [[radioaktiv]]e [[grunnstoff]]a [[uran]] og [[thorium]], og dotterprodukt som blir danna ved nedbryting av desse. Somme [[kalium]]haldige mineral, som [[kalifeltspat]] og [[glimmer]], som begge er av dei vanlegaste minerala i jordskorpa, er òg radioaktive på grunn av kaliumisotopen <sup>40</sup>K, men blir likevel ikkje rekna med til dei radioaktive minerala då radioaktiviteten er særs svak. Ein deler mineral som inneheld uran og thorium inn i to grupper, dei primære og sekundære minerala. Dei sekundære minerala vert danna ved [[forvitring]] av dei primære minerala og omfattar for det meste berre uranmineral. ==Primære radioaktive mineral== Dei primære radioaktive minerala er stort sett mørke og svarte og særs tunge [[oksid]] og [[silikat]]. Desse minerala har som regel mista krystallstrukturen sin på grunn av den radioaktive strålinga. Dette vert kalla [[metamikt tilstand]]. Det viktigaste primære uranmineralet er [[uraninitt]] og [[varietet]]ane [[bekblende]], [[brøggeritt]] og [[cleveitt]]. Desse finst alle fleire stader i Noreg på [[granitt]][[pegmatitt]]gangar. I tillegg finst [[thorianitt]], [[thoritt]], [[thucholitt]], [[daviditt]], [[pyroklor]], [[polymignitt]], [[fergusonitt]], [[euxenitt]], [[samarskitt]], [[yttrotantalitt]], [[allanitt]], [[monazitt]] og [[coffinitt]]. ==Sekundære uranminerar== Sekundære uranmineral finst gjerne i livlege fargar i gult, grønt, oransje og raudt. I [[ultrafiolett]] lys vil desse ofte [[fluorescere]] kraftig. Dette kan vere nyttig i søkinga etter uranførekomstar, sidan dei sekundære minerala indikerer kvar dei primære minerala ligg. Leitinga føregår elles ved hjelp av [[geigerteljar]]ar og [[scintillometer]], både frå bakken og fly. Dei viktigaste sekundære uranminerala er vasshaldige oksid, [[hydroksid]], [[karbonat]], [[fosfat]], [[arsenat]] og [[silikat]]. Dei fleste inneheld det komplekse [[uranyl]]-ionet (UO<sub>2</sub>)<sup>2</sup>+ med seksverdig uran. Thorium dannar ikkje noko tilsvarande kompleks-ion, og dette forklarar kvifor det finst så få sekundære thoriummineral. Viktige sekundære uranmineraler er [[autunitt]], [[torbernitt]], [[carnotitt]] og [[tyuyamunitt]]. Det siste har særskild tyding for uranproduksjonen. I Noreg kjenner ein til dei følgjande sekundærminerala av uran: [[becquerelitt]], [[boltwooditt]], [[carnotitt]], [[clarkeitt]], [[fourmarieritt]], [[joliotitt]], [[kamotoitt-(Y)]], [[kasolitt]], [[liebigitt]], [[rutherfordin]], [[schoepitt]], [[schröckingeritt]], [[studtitt]], [[torbernitt]], [[tyuyamunitt]] og meta-tyuyamunitt, [[uranofan]] og uranofan-beta og [[vandendriesscheitt]]. ==Kjelder== *{{snl|forfattar=Raade, Gunnar|dato=3. april 2009|2=radioaktive mineraler|henta=14. februar 2014}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Radioaktive mineral| ]] f5ydnvmf8vxfyyc3cs4j69119adwslo Skogfinnar 0 356257 3684629 3675077 2026-11-17T13:42:28Z Trondtr 221 /* Litteratur */ 3684629 wikitext text/x-wiki [[Fil:Forest Finns flag.svg|mini|høgre|Det skogfinske flagget.]] '''Skogfinnar''' ([[svensk]] ''skogsfinnar'' eller ''svedjefinnar'') er ei etnisk gruppe som stammar frå [[finnar]] frå [[Savolax]] og [[Tavastland]] som slo seg ned i skogområda i [[Sverige]] og [[Noreg]], særleg området som vart kjent som [[Finnskogen]], på begge sider av den svensk-norske grensa, hovudsakleg på 1500– og 1600-talet. Skogfinnar er ein av dei fem [[Nasjonale minoritetar i Noreg|nasjonale minoritetane]] i [[Noreg]].<ref>{{Citation|title=Skogfinske Interesser i Norge - Skogfinner|url=https://skogfinner.no/?Skogfinner|website=skogfinner.no|accessdate=2023-08-10}}</ref> Det finst kring 1,7 millionar [[svenskar]] og drygt ein halv million [[nordmenn]] med skogfinsk avstamming.<ref name=SVT>{{Tidningsref|rubrik=Vilka är skogsfinnarna och varifrån kom de?|url=https://www.svt.se/nyheter/uutiset/svenska/vilka-ar-skogsfinnarna-och-varifran-de-kom|tidning=[[Uutiset]]|datum=2022-10-04|hämtdatum=2023-01-14|språk=sv|förnamn=Sanna|efternamn=Auramo Paaer|utgivare=[[Sveriges Television]]}}</ref> [[Fil:Map of DistributionOfTheForestFinns.png|mini|venstre|Utbreiingskart over skogfinnar.]] [[Fil:Alma_Augustsson_finsk.jpg|mini|Alma Gustavsson, fødd i 1896 på Heinaho i Nyskoga sokn, var ein av dei siste [[Värmland|värmlandsfinnane]] som snakka skogfinsk. Ho døydde på 1980-talet.]] Størstedelen av denne finske utvandringa skjedde i løpet av hundreårsperioden ca. 1575–1660. Skogfinnane var i hovudsak frå [[Savolax]] i [[Finland]] (som då låg under [[Sverige]]), og dei slo seg ned i ulike skogområde i Midt-Sverige og Søraust-Noreg. Ikkje minst kom denne innvandringa til å prege det store skogsområdet, Finnskogen, på båe sider av den noverande riksgrensa mellom [[Hedmark]] i Noreg og [[Värmland]] i Sverige, grovt avgrensa av elvane [[Glomma]] i Noreg i vest, [[Klarälven]] i Sverige i aust, og i Noreg av grensa til [[Eidskog kommune]] i sør og [[Trysilvegen]] i nord. På sitt tradisjonelle vis bygde dei i slike skogsområde gardshusa sine og skaffa seg åker og beiteland ved såkalla [[Bråtebruk|svedjebruk]], som går ut på å hogga og brenna skogen for å dyrke i oska.<ref>{{Citation|title=Skogfinske Interesser i Norge - Svedjing|url=https://skogfinner.no/?Skogfinner___Svedjing|website=skogfinner.no|accessdate=2023-08-10}}</ref> Det var både personlege, økonomiske, politiske og samfunnsmessige årsaker som gjorde at dei reiste. Ei av årsakene var den arealkrevjande landbruksforma som dei hadde som hovudnæringsveg, svedjebruk, sidan dei dreiv skiftebruk i utmarka ved å svi av granskog og så rug i oska, såkalla rugbråter.<ref>Tvengsberg, Per Martin, 2010 Svedjebruk, Norsk Skogfinsk Museum ISBN 978-82-93036-00-5</ref> Dette bråtebruket vart nokre stader drive fram til ca. 1800, men gradvis gjekk etterkommarane over til fast åkerbruk. Skogfinnane lærte seg svensk eller norsk og vart tospråklege, men heldt lenge på den kulturelle særarten og det finske språket. Blandingsekteskap vart vanlege tidleg. Ved slutten av 1700-talet hadde skogfinnane i stor grad vorte assimilerte inn i den svenske eller norske kulturen, ein prosess som var nærast fullstendig fullført ved byrjinga av 1900-talet. ==Namn== Omgrepet «skogfinnar» er fyrst kjent frå sanksjonar frå den dansk-norske kongen frå 1648, men folka har også vore kjende som {{lang|sv|svedjefinnar}}, {{lang|sv|savolaksfinnar}} eller {{lang|sv|rugfinnar}}. Den finske nemninga er {{lang|fi|metsäsuomalaiset}}.<ref name=SVT/> == Historie == [[Fil:Metsäsuomalaisia heinänkorjuumiehiä kuvattuna vuonna 1931 Värmlantissa.jpg|miniatyr|Skogsfinnar fotograferte i skuronna i Purala i [[Östmark]] i 1931.<ref>{{Webbref|titel=heinänkorjuumiehet|url=https://www.finna.fi/Record/musketti.M012:SUK237:104#image|verk=www.finna.fi|hämtdatum=2020-01-01|förnamn=kuvaaja|efternamn=Hämäläinen Albert}}</ref>]] Under den strenge klimaforverring i den såkalla [[Den vesle istida|vesle istida]] frå 1300 til 1850 ekspanderte det savokarelske svijordbruket i alle retningar, sterkast i perioden 1550-1700. Dei store jomfruelege granskogsområda i nord var ein nisje i næringsgrunnlaget. Denne jordbruksekspansjonen frå Savolax og Karelen gjekk til Sverige, Nord-Finland, Twer, Ingria, Estland og Noreg. Granskogen var ikkje verdsett for tømmerproduksjon slik som furu. Han vart omtalt som unyttig, og styresmaktene i Sverige ønskte grankonsumentane velkomne. Samfunnet ville ha nye skatteborgarar, så derfor vart nykommarane stimulerte med tilbod om skattefridom i byrjinga. Dette statlege lokkemiddelet var ikkje årsaka til ekspansjonen, men det hadde ein positiv verknad. Etter krigen i åra 1555-57 mellom svenske og russiske troppar, klaga russarane over at finnane trekte austover og tok landet i bruk, og dette heldt fram til freden i Stolbova i 1617. Også dei politiske forholda oppmuntra finnane til framleis utflytting. I åra 1637–42 emigrerte mange svedjefinnar frå Karelen vidare austover til guvernementet Twer (Kalinin), godt hjelpt av den russisk-ortodokse kyrkja og adelen, som ønskte seg nye skattebetalarar. Granskogane på Valdai høglandet, Tikhvin og Novgorod fekk også finske svedjebrukarar. Dette er godt dokumentert i arkivet i Twer. Skogfinnar var også ein del av svensk etablering i Amerika. På 1630-40-talet kom dei så langt vest som [[Nye Sverige]] ved [[Delaware-elva]] i USA.<ref>New Sweden in America. Redigert av Carol E. Hoffecker (m.fl) University of Delaware Press, 1995. side 346. «The Finnish settlers in Delaware were an extention of the expansion of the burn-beating settlers, first to the unpopulated areas of central Finland, then the hilly forrest of western central Sweden, and finally to the fertile Delaware River valley.»</ref> === Svedjebruk === [[Fil:Raatajat_rahanalaiset.JPG|høgre|mini|''Trälar under penningen'' av [[Eero Järnefelt]] viser svijordbruk i [[Karelen]].]] Dei finske innvandrarane til Skandinavia på 1500- og 1600-talet hadde svedjebruk som si primære jordbruksform. I Skandinavia kom dei snart i kontakt med åkerbrukskulturen til bygdefolket, og det kom i gang eit gjensidig samarbeid. Fordi skogfinnane var spesialistar på svedjebruk, søkte dei seg til dei beste granskogsområda, men desse var som oftast også i bruk som [[Seter|setermarker]] av bøndene. I denne perioden med klimaforverring var bøndene tvinga til aukande utnytting av setrane sine. Samtidig auka utvidinga til svedjebrukarane seg. Talet og storleiken på svedjane måtte auka for å oppnå same avling som før. Dette førte til ei intens utnytting av seterskogen, men finnane etterlét seg det bonden helst ville ha; inngjerda (''olla piihassa'') avlagde svedjer der det vaks gras (''niittu abo''). Dette samarbeidet førte ofte til at finnane fekk slå seg ned på setra, og skogfinnane hadde også ofte husdyr frå bygda i pensjon om sommaren. Det blir også nemnt at finnane leverte smør både til bygda og vidare til byen. På Finnskogen endra dette seg ein del då tømmerhogsten auka på 1800-talet. Skogfinnane danna såkalla svedjelag når det skulle hoggast, brennast og haustast ei svedje. Svedjelaget bestod av mange øksemenn under ein leiar. Leiaren Tomas Hakkinen skal ha hatt 50 menn på sitt svedjelag. Norske styresmakter prøvde å få oversyn over talet på skogfinnar i Noreg gjennom [[Folketeljing|folketeljingar]], mellom anna ved Finnemanntallet for 1686. [[Fil:Husbonden på Juhola.png|mini|portrett|venstre|Husbonden på Juhola. Frå Svenska Turistföreningens årsskrift 1928.]] [[Fil:Skogsfinnar.jpg|mini|portrett|Finskætta kvinner med kyr i Värmland på 1950-talet. {{foto|Erik Liljeroth}}]] Sidan byrjinga av 1900-talet er skogfinnane vorte assimilerte blant befolkninga rundt. Det finske språket blir ikkje tala meir, og berre stadnamn minner om den finska arva. I område med større busetjingar med finska enklavar kunne finnane ganske lenge unngå assimilering og oppløysing. Dette galdt særleg i dei største av dei värmlandske finnbygdena ved norskegrensa i [[Fryksdalen]] og [[Klarälvdalen]], særleg i sokn som [[Östmarks socken]], [[Nyskoga socken]], [[Södra Finnskoga socken]] og [[Vitsands socken]] og i [[Grue kommune|Grue Finnskog]] i Noreg, som hadde ein homogen finsk busetnad i eit breitt skogsområde som var 14–15 mil langt. Ein av de siste finskkunnige i finnskogane i Värmland var Henrik Olsson (1895–1980). Finsk hadde overlevd i 350 år isolert utan skriftspråk. ==Kultur== [[Fil:Hakloa.jpg|mini|Hakkloa er eit av fleire finske stadnamn i Nordmarka. Her er vatnet sett nordfrå, med Kikuttoppen bak til høgre.]] Den tradisjonelle jorddyrkinga ved svedjebruk, den tradisjonelle byggjeskikken med mellom anna [[røykstove]]r med ein stor oppmurt steinomn ([[røykomn]]) som tok om lag fjerdeparten av plassen i rommet, og den skogfinske kombinasjonen av kristen tru og tradisjonell folketru, utgjorde ein særeigen skogfinsk kultur i høve til den norske og svenske. Finnane hadde lenge rykte på seg for å vera [[trolldom]]skunnige. I 1817 og perioden 1821–22 utførte den Savolax-fødde [[finlandssvenskar|finlandssvenske]] studenten [[Carl Axel Gottlund]] reiser til dei svenske og norske finnbygdene. Under desse reisen skildra han ei særs utførleg dagbok over stadnamn, gardar og slektsnaman til innbyggjarane. På denne tida var 17–18 prosent av innbyggjarane i Värmland, eller cirka 25&nbsp;000 personar, av finsk ætt. I seinare år er det vorte drive eit aktivt [[Kulturvern|kulturvernarbeid]] på Finnskogen for å ta vare på skogfinsk kultur, m.a. med skipinga av «[[Republikken Finnskogen]]». Forfattaren [[Åsta Holth]] og museumsstyraren Birger Nesholen gjennom [[Norsk Skogfinsk Museum]] har vore sentrale i dette arbeidet. ===Finske stadnamn=== Svedjebruket kravde store areal med skog, og dette var tilgjengeleg i desse områda, som låg langt vekk frå bygdene. Både i Noreg og Sverige fekk desse skogsområda etter kvart namna finnskogar eller finn(e)marker (''mark'' i tydinga skogsmark, jamfør namn som til dømes [[Nordmarka]]). Finnskogen langsetter riksgrensa mot Värmland var hovudområdet for denne finske busetnaden i Noreg. Men det var òg finsk busetnad i andre skogsområde på Austlandet, mellom anna i dei skogsområda sør for [[Tyrifjorden]] som har fått namnet [[Finnemarka]]. Namna som finnane sette på stadar, elver, vatn, myrar og åsar i desse områda er framleis i bruk, ofte i norsk språkdrakt, og gjerne med tilføyingar som fylgje av mistydingar av dei finske orda. Det finst finnebuplassar over eit stort område på Austlandet frå Finnskogen i nordaust til Finnemarka utanfor [[Drammen kommune|Drammen]] i sørvest. Mange er framleis i drift som vanlege småbruk. Skogfinnane har etterlate seg mange finske stadnamn. [[Hakkloa]] i [[Nordmarka]] er eit døme. Sentrum for kulturen i Noreg i er [[Finnskogen]] i [[Innlandet fylke|Innlandet]]. Frå Värmland finst det rundt 7&nbsp;000 finske stadnamn nedteikna. Av desse er rundt 4&nbsp;000 i vanleg bruk eller lever att i folkeminnet. === Skogfinsk byggjeskikk === [[File:Orala.JPG|mini|Orala (norsk Åranstorpet) på Vinger Finnskog.]] Skogfinnane hadde ein heilt særeigen byggjeskikk med [[røykstove]], [[badstove]] og [[rie]] som dei viktigaste karakterbygningane.<ref>Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen : - unik i både norsk og nordisk perspektiv». (utdrag av) kapittel i boken «Livet på Finnskogen» ISBN 82-91208-01-8 [http://www.skogfinskmuseum.no/index.php?name=Kulturtradisjoner1%2FByggeskikk.html Norsk Skogfinsk Museum; Byggeskikk] {{Wayback|url=http://www.skogfinskmuseum.no/index.php?name=Kulturtradisjoner1%2FByggeskikk.html|date=20140116105727}}, 23.08.2013</ref> Når det gjeld sjølve gardstunet, har det heilt opp til våre dagar vore karakteristisk for Finnskogen at bygningane på gardstunet er langt meir spreidde og vilkårleg plasserte enn dei meir ordna tunformasjonane i norsk- og svenskbygder. Tilsvarande tunformer har vore karakteristiske for område i austre Finland. Røykomnprinsippet for oppvarming hadde finnane med seg frå Finland då dei kom og slo seg ned i dei norsk-svenske granskogområda frå midten av 1600-talet. På Finnskogen heldt finnane fram med å bruka denne oppvarmingsteknikken – og dermed også byggjeskikken – i 300 år. Ei rekkje røykstover vart bygde på siste halvdel av 1800-talet, og ein har bygd badstover til inn på 1900-talet. ===== Røykstove ===== {{detaljar|Røykstove}} [[Fil:Arvika Sagudden-Rokstugan.jpg|mini|«Rökstugan» frå 1700-1800-talet, no ved Sågudden friluftsmuseum i Arvika.]] [[Fil:Ritamäki finngård 13.jpg|mini|Inne frå røykstova ved Ritamäki finngård i Torsby kommun.]] Det spesielle med ei røykstove er oppvarmingsmåten. For at rommet skal fungera best mogleg med [[røykomn]] utan skorstein, er det nødvendig med nokre tekniske modifikasjonar av rommet. Ein av desse modifikasjonane i høve til eit vanleg [[våningshus]] er den brekte himlingen/innertaket som kviler over to veldige berestokkar. Desse åsane går på dei fleste røykstovene ut gjennom gavlveggen og er ofte det einaste som særmerkjer ei røykstove utvendig, om ein då ser bort frå røykhatten på toppen av røykkanalen av tre som stikk opp over yttertaket og som leier røyken ut frå røykstoverommet.<ref>Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen : - unik i både norsk og nordisk perspektiv» (s. 165–178) i boken ''Livet på Finnskogen'' (red. Sven R. Gjems m.fl) Utgitt av Finnetunet, 1992. ISBN 82-91208-01-8</ref> Røykomnen er eit fenomenalt oppvarmingsprinsipp. Røykomnen er bygd opp av ei stor mengd naturstein mura saman med leire som bindemiddel. Når denne steinmassen blir varma opp gjennom fyring i omnen, fungerer han som varmemagasin som frigjer nok varme til å halda ein behageleg romtemperatur heile det neste døgnet. Røyken under oppfyringa veltar ut i rommet og legg seg som eit bølgjande teppe oppunder det brekte taket. På denne måten varmar røyken opp vegger og tak i rommet slik at også dei grove trematerialane verkar som varmekjelde i lang tid etter at elden er sløkt. Røykomnen vart fyrt ein gong i døgnet – vanlegvis om morgonen/formiddagen når folk likevel for det meste oppheldt seg utanfor rommet. Med fyring ein kort periode kvar dag i vinterhalvåret trongst sjølvsagt ikkje på langt nær så mykje ved som ved fyring i ordinær peis eller jernomn, for å halda ved like varmen i steinmassen, og fyringa trong heller ikkje å vera så langvarig. Den siste røykstova som var i tradisjonell bruk vart fråflytta så seint som 1964. ===== Badstove ===== {{detaljar|Badstove}} [[Fil:Karmenkynna 5.jpg|mini|Badstove ved Karmenkynna.]] Badstovebadinga har vore tradisjon på Finnskogen frå innvandringa og heilt fram til vår tid. Enkelte gardar har hatt bading i røykbadstove som ubroten tradisjon heilt opp til i dag, sjølv om det dei siste tiåra har vore meir spreidd og tilfeldig bading enn det det var tidlegare. Badstova er tradisjonelt ein lafta tømmerbygning, som tradisjonelt blir plassert på tilstrekkeleg avstand frå resten av husa på garden for å redusera risikoen for at brann i badstova spreier seg til resten av garden. Badstoveomnen er ein sjølvberande konstruksjon bygd opp av store steinar, med kvelvt eller flatt tak over holrommet inni omnen. På toppen av omnen blir det lagt mengder av små runde steinar. Når omnen blir fyrt går varmen og eldtungene opp imellom steinane i taket og sidene og varmar desse nær sagt frå alle sider. Det er raskare å gjennomvarme mange små steinar enn få store. Under badinga blir denne oppmagasinerte varmen frigjord i form av heit vassdamp når ein tømmer vatn på steinane på toppen av omnen. ===== Rie ===== [[Fil:Skansen 2019 19 46 38 578000.jpeg|mini|Rie sett opp ved [[Skansen]].]] Ordet «rie» kjem av det finske namnet på hustypen: ''riihi''. Ria er tørkehuset for svedje-rugen til finnane. Her stod rugbanda til tørk på stenger i rommet, eller dei stod på eit glissent «golv» mellom to etasjar i huset. På Finnskogen i Solør og [[Värmland]] har ria vore av eittromstypen; eit enkelt rom med røykomn i hjørnet innanfor døra i gavlveggen. Ria har vore kvadratisk med noko større grunnflate og med større høgd enn badstova. Ofte var dei bygd som einslege hus på svedjer som låg langt frå garden. Seinare kunne slike rier og den forlatne svedja der det voks gras bli utgangspunkt for busetjing og åkerdyrking. Namn som Rya, Svullrya, Riberget, Samuelsmorya og andre, kan visa til kvar det har stått rier. Det verker som om rier på Finnskogen er vorte brukt som tørkehus berre for utreska rug, og derfor berre i samanheng med svedjebruket, og at hustypen derfor forsvann nokså raskt etter at svedjebruket tok slutt. I tillegg til tørking kunne byrninga brukast til tresking med [[sliul]]. ==Skogfinnar i dag== Skogfinnane er i dag assimilerte i det større norske og svenske samfunnet, og språket er utdøytt. Dei siste kjende skogfinnane i Sverige som prata finsk flytande, var Johannes Johansson-Oinoinen (Nitahå-Jussi), daud i 1965,<ref>[https://digitaltmuseum.se/021017358852/nittaho-jussis-grav Gravsteinen til Nitahå-Jussi]</ref> og Karl Persson, daud i 1969. Alma Gustavsson frå Värmland, var fødd i 1896, og levde til innpå 1980-tallet. Den skogfinske kulturen lever framleis i Noreg og Sverige. På norsk side er ein fjerdedel av stadnamna i [[Grue kommune]] av finsk opphav.<ref>''East Norway and its Frontier'' – by Frank Noel Stagg, George Allen & Unwin, Ltd. 1956.</ref> Her feirar dei ogso [[Finnskogdagane]], der dei skipar [[Republikken Finnskogen]] kvart år, med eige flagg, president og regjering.<ref>Ostlendingen.no [http://www.ostlendingen.no/nyheter/sol%C3%B8r/republikkens-flagg-vaier-igjen-1.4601803 Republikkens flagg vaier igjen.] 12. juli 2008 (vitja 4. januar 2015)</ref> Forfattaren [[Åsta Holth]] var ei drivkraft bak denne feiringa.<ref>Finsk.no [http://www.finsk.no/index.php/no/norge/sor-norge/finnskogen-i «Forfatteren Åsta Holth (av slekten Lehmoinen) utviklet i protest republikken Finnskogen for snart 40 år siden, med et eget langsmalt svart og grønt korsflagg, egen regjering og egen bonad.» ] Jorma Inki, fhv Finsk ambassadør i Oslo</ref> Ho står også bak dagens Finnskogsbunad.<ref>Åsta Holth [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061904005 Piga. Selvbiografi, Oslo 1979] [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061904005#149 side 144-45] «Eg har ikkje dikta noen bunad, eg har leita opp den som har vori,.» ... «fotografier av Nils Keyland» ... ««Spising av nävgröt och flesk» hette fotoet»</ref><ref>[http://digitaltmuseum.se/011013836134 Fotografi av Nils Keyland. :Spisning av nävgröt och stekt fläsk i en värmländsk-finsk rökstuga. Grötbitarna doppas i fläskpannan, och för varje munsbit gröt bites ett stycke av fläsket, som hålles i andra handen. Bakom pannan står grötkoppen och längst bak på bordet ett svarvat träfat med mjölk att njuta till efterrätt.] Digitalmuseum.se.</ref> Skogfinnane vart i 1998 vedtekne som ein av dei nasjonale minoritetane i Noreg (attmed [[kvener]], [[romanifolk]], [[Sigøynarar|rom]] og [[jødar]]).<ref>{{Kjelde www|url=https://snl.no/skogfinner|tittel=skogfinner – Store norske leksikon|vitja=2016-04-27|verk=Store norske leksikon}}</ref> Skogfinnane fekk sitt offisielle flagg i samarbeid av skogfinske organisasjonar i Noreg og Sverige, som vart offentleggjort 29. desember 2022.<ref>{{Citation|title=Skogfinner har nå fått eget flagg|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/skogfinner-har-na-fatt-eget-flagg-1.16236883|website=NRK|date=2022-12-29|accessdate=2023-08-10|language=nb-NO|last=NRK}}</ref> Det er skipa [[kulturhistoriske museum]], i Noreg [[Norsk Skogfinsk Museum]] på Finnskogen, som tek vare på bygningar, gjenstandar og anna materiale som kan kaste ljos over livsvilkåra til skogfinnane og innvandringssoga deira, og gje grunnlag for forsking. Det vart vedteke finansiering til eit større skogfinsk museum i 2023. == Litteratur == [[Fil:Fremmed_Blod_cover_Marte_Hallem.jpg|mini|''Fremmed Blod'' av Marte Hallem. ]] ; Sakprosa om skogsfinsk kultur og historie * {{Cite book |last=[[Marte Hallem]] |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000002111 |title=Fremmed blod |publisher=Scene midt |isbn=9788269253108 |location=Verdal |page=}}* 2007: ''Segerstedts samling: skogsfinnarna i Skandinavien: en kommenterad och illustrerad källutgåva''. OKNYTT. Tidskrift för Johan Nordlander-sällskapet, s. 92-95, 2007 * Berit Sagen Ramsfjell: «Finneinnvandringen». ''Asker og Bærum historielags årbok'' nr. 46 (2006) * Olaf Lindtorp: ''Fra Finnskogene i Solør og Vermland.'' ''Beretninger og folkeminne fra grensebygdene''. Kongsvinger, 1943-54. Tre bind. * Erik Opsahl og Harald Winge: ''Finnemanntallet for 1686''. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, Oslo (1990) * {{Cite book |last=[[Trygve Christensen]] |url= |title=Skogfinner og finnskoger |publisher=Eget forlag |isbn=9788299291637 |location= |page= |chapter=}} * Albrekt Segerstedt: ''Segerstedts samling : skogsfinnarna i Skandinavien : en kommenterad och illustrerad källutgåva''. Manus fra 1890 utgitt med kommentarer av Arne Vannevik og Maud Wedin. Falun, [[FINNSAM]] och Finnbygdens Förlag, 2006. ISBN 9188644103 * Kari Tarkiainen: «Svedjefinnarnas bosättningsperiod i mellansvenska skogar». I: ''Finnarnas historia i Sverige.'' ''Band 1: Inflyttarna från Finland under det gemensamma rikets tid''. Helsingfors: Finska historiska samfundet (1990). * {{Cite book |last=Per Martin Tvengsberg |url= |title=Svedjebruk |publisher=Norsk Skogfinsk Museum |isbn=978-82-93036-00-5 |editor-last= |edition= |volume= |location=Grue Finnskog |page= |language= |chapter= |id= |ref=}} * Olav Tveter: ''Rugfinnene i Hurdal''. Romerike historielags årbok VII (1970) * Maud Wedin: ''Det skogfinska kulturarvet.'' Utgitt av [[Finnsam]] i samarbeid med Finnbygdens förlag. Falun (2001) * {{Cite book |last=[[Kristian Østberg]] |url= |title=Finnskogene i Norge |publisher=[Solør-Odal historielag] |isbn=8271040340 |location=Grue |page= |chapter=}}. Først utgitt i [[Norsk Geografisk Tidsskrift|Norsk geografisk tidsskrift]] 1931-39 ; Sakprosa om skogsfinsk språk * Tuula Eskeland : ''Fra Diggasborrå til Diggasbekken, finske stedsnavn på de norske Finnskogene''. Universitetet i Oslo (1994) * {{ Kjelde bok | forfattar = Iversen, Ragnvald | utgjeve år = 1959 | tittel = Finsk på norsk grunn | stad = Trondheim | forlag = I kommisjon hos F. Bruns Bokhandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022748007 | side = }} * Söder, Torbjörn 2008: Värmlandsfinska genom 300 år. '' Nordisk Tidskrift för vetenskap, konst och industri'', s. 359-368, 2008 * Söder, Torbjörn 2009: Svensk påverkan på värmlandsfinska. ''Biblis'', s. 84-91, 2009 * Söder, Torbjörn 2010: A letter from Hejkki Hannon båjga: language change mirrored in Forest-Finnish writing. ''Folia Uralica Debreceniensia'' 17, s. 129-142, 2010 * Söder, Torbjörn 2011: Matti Mörtbergs värmlandsfinska uppteckningar: sammanställda och kommenterade av Torbjörn Söder. Torbjörn, Söder; Mörtberg, Matti. Kungl. Gustav Adolfs akademien för svensk folkkultur, 2011 * Söder, Torbjörn 2011: Henrik Hanssonin vermlanninsuomalainen käännös maaherra Henrik Adolf Widmarkinviisivuotiskertomuksesta vuosilta 1881–1885. ''Sananjalka'', 2011 * Söder, Torbjörn 2012: Skriv som du talar – Carl Axel Gottlund och den finska ortografin. ''Lapponicae investigationes et uralicae: Festschrift zum 65. Geburtstag von Lars-Gunnar Larsson'', s. 223-231, Harrassowitz Verlag, 2012 * Söder, Torbjörn 2014 Finskan i Rautalampi och Värmland. Keelemees Raag Raimo 60, s. 94-103, Eesti Keele Sihtasutus, 2013 ; Skjønnlitteratur * {{Cite book |last=[[Britt Karin Larsen]] |url= |title=Det vokser et tre i Mostamägg |publisher=Cappelen Damm |isbn=9788202300449 |location=Oslo |page= |chapter=}} * {{Cite book |last=Britt Karin Larsen |url= |title=Himmelbjørnens skog |publisher=Cappelen Damm |isbn=9788202336448 |location=Oslo |page= |chapter=}} * Fleire romanar av [[Åsta Holth]] == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *[https://www.skogfinskmuseum.no/aktuelt-og-nyheter/2022/12/det-skogfinske-flagget-er-valgt Norsk Skogfinsk museum: Her er det skogfinske flagget!] *[https://www.nrk.no/innlandet/nytt-skogfinsk-museum-pa-svullrya-i-grue-kan-bygges-og-skogfinnene-skal-fa-vise-fram-sin-kulturarv-1.16404664 NRK.no: Pengene er sikret: Nå kan byggingen av skogfinsk museum starte] *[https://www.regjeringen.no/contentassets/9b737d2114904b379fd4436c9a9bd1af/nn-no/pdfa/stm200020010015000dddpdfa.pdf Regjeringa: Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Skogfinner|Skogfinner]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 10. august 2023 og 18. april 2024.'' {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Skogsfinnar|Skogsfinnar]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 18. april 2024.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[https://snl.no/skogfinner snl.no: Skogfinner] *[http://www.skogfinskmuseum.no/ Norsk Skogfinsk Museum] *[http://www.finnskogsmuseet.se/ Finnskogsmuseet i Skräddrabo i Sverige] *[https://varmlandsmuseum.se/besok-oss/filialer/torsby-finnskogscentrum/ Torsby Finnskogscentrum i Sverige, ei avdeling av Värmlands Museum] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skogfinnar| *]] [[Kategori:Emne knytte til skogfinnar]] [[Kategori:Folkegrupper i Sverige]] [[Kategori:Norske urfolk og nasjonale minoritetar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2024]] dmqs6ecw5b6b9ke40205j0dvrvc2x4z 3684630 3684629 2026-11-17T13:48:02Z Trondtr 221 /* Litteratur */ 3684630 wikitext text/x-wiki [[Fil:Forest Finns flag.svg|mini|høgre|Det skogfinske flagget.]] '''Skogfinnar''' ([[svensk]] ''skogsfinnar'' eller ''svedjefinnar'') er ei etnisk gruppe som stammar frå [[finnar]] frå [[Savolax]] og [[Tavastland]] som slo seg ned i skogområda i [[Sverige]] og [[Noreg]], særleg området som vart kjent som [[Finnskogen]], på begge sider av den svensk-norske grensa, hovudsakleg på 1500– og 1600-talet. Skogfinnar er ein av dei fem [[Nasjonale minoritetar i Noreg|nasjonale minoritetane]] i [[Noreg]].<ref>{{Citation|title=Skogfinske Interesser i Norge - Skogfinner|url=https://skogfinner.no/?Skogfinner|website=skogfinner.no|accessdate=2023-08-10}}</ref> Det finst kring 1,7 millionar [[svenskar]] og drygt ein halv million [[nordmenn]] med skogfinsk avstamming.<ref name=SVT>{{Tidningsref|rubrik=Vilka är skogsfinnarna och varifrån kom de?|url=https://www.svt.se/nyheter/uutiset/svenska/vilka-ar-skogsfinnarna-och-varifran-de-kom|tidning=[[Uutiset]]|datum=2022-10-04|hämtdatum=2023-01-14|språk=sv|förnamn=Sanna|efternamn=Auramo Paaer|utgivare=[[Sveriges Television]]}}</ref> [[Fil:Map of DistributionOfTheForestFinns.png|mini|venstre|Utbreiingskart over skogfinnar.]] [[Fil:Alma_Augustsson_finsk.jpg|mini|Alma Gustavsson, fødd i 1896 på Heinaho i Nyskoga sokn, var ein av dei siste [[Värmland|värmlandsfinnane]] som snakka skogfinsk. Ho døydde på 1980-talet.]] Størstedelen av denne finske utvandringa skjedde i løpet av hundreårsperioden ca. 1575–1660. Skogfinnane var i hovudsak frå [[Savolax]] i [[Finland]] (som då låg under [[Sverige]]), og dei slo seg ned i ulike skogområde i Midt-Sverige og Søraust-Noreg. Ikkje minst kom denne innvandringa til å prege det store skogsområdet, Finnskogen, på båe sider av den noverande riksgrensa mellom [[Hedmark]] i Noreg og [[Värmland]] i Sverige, grovt avgrensa av elvane [[Glomma]] i Noreg i vest, [[Klarälven]] i Sverige i aust, og i Noreg av grensa til [[Eidskog kommune]] i sør og [[Trysilvegen]] i nord. På sitt tradisjonelle vis bygde dei i slike skogsområde gardshusa sine og skaffa seg åker og beiteland ved såkalla [[Bråtebruk|svedjebruk]], som går ut på å hogga og brenna skogen for å dyrke i oska.<ref>{{Citation|title=Skogfinske Interesser i Norge - Svedjing|url=https://skogfinner.no/?Skogfinner___Svedjing|website=skogfinner.no|accessdate=2023-08-10}}</ref> Det var både personlege, økonomiske, politiske og samfunnsmessige årsaker som gjorde at dei reiste. Ei av årsakene var den arealkrevjande landbruksforma som dei hadde som hovudnæringsveg, svedjebruk, sidan dei dreiv skiftebruk i utmarka ved å svi av granskog og så rug i oska, såkalla rugbråter.<ref>Tvengsberg, Per Martin, 2010 Svedjebruk, Norsk Skogfinsk Museum ISBN 978-82-93036-00-5</ref> Dette bråtebruket vart nokre stader drive fram til ca. 1800, men gradvis gjekk etterkommarane over til fast åkerbruk. Skogfinnane lærte seg svensk eller norsk og vart tospråklege, men heldt lenge på den kulturelle særarten og det finske språket. Blandingsekteskap vart vanlege tidleg. Ved slutten av 1700-talet hadde skogfinnane i stor grad vorte assimilerte inn i den svenske eller norske kulturen, ein prosess som var nærast fullstendig fullført ved byrjinga av 1900-talet. ==Namn== Omgrepet «skogfinnar» er fyrst kjent frå sanksjonar frå den dansk-norske kongen frå 1648, men folka har også vore kjende som {{lang|sv|svedjefinnar}}, {{lang|sv|savolaksfinnar}} eller {{lang|sv|rugfinnar}}. Den finske nemninga er {{lang|fi|metsäsuomalaiset}}.<ref name=SVT/> == Historie == [[Fil:Metsäsuomalaisia heinänkorjuumiehiä kuvattuna vuonna 1931 Värmlantissa.jpg|miniatyr|Skogsfinnar fotograferte i skuronna i Purala i [[Östmark]] i 1931.<ref>{{Webbref|titel=heinänkorjuumiehet|url=https://www.finna.fi/Record/musketti.M012:SUK237:104#image|verk=www.finna.fi|hämtdatum=2020-01-01|förnamn=kuvaaja|efternamn=Hämäläinen Albert}}</ref>]] Under den strenge klimaforverring i den såkalla [[Den vesle istida|vesle istida]] frå 1300 til 1850 ekspanderte det savokarelske svijordbruket i alle retningar, sterkast i perioden 1550-1700. Dei store jomfruelege granskogsområda i nord var ein nisje i næringsgrunnlaget. Denne jordbruksekspansjonen frå Savolax og Karelen gjekk til Sverige, Nord-Finland, Twer, Ingria, Estland og Noreg. Granskogen var ikkje verdsett for tømmerproduksjon slik som furu. Han vart omtalt som unyttig, og styresmaktene i Sverige ønskte grankonsumentane velkomne. Samfunnet ville ha nye skatteborgarar, så derfor vart nykommarane stimulerte med tilbod om skattefridom i byrjinga. Dette statlege lokkemiddelet var ikkje årsaka til ekspansjonen, men det hadde ein positiv verknad. Etter krigen i åra 1555-57 mellom svenske og russiske troppar, klaga russarane over at finnane trekte austover og tok landet i bruk, og dette heldt fram til freden i Stolbova i 1617. Også dei politiske forholda oppmuntra finnane til framleis utflytting. I åra 1637–42 emigrerte mange svedjefinnar frå Karelen vidare austover til guvernementet Twer (Kalinin), godt hjelpt av den russisk-ortodokse kyrkja og adelen, som ønskte seg nye skattebetalarar. Granskogane på Valdai høglandet, Tikhvin og Novgorod fekk også finske svedjebrukarar. Dette er godt dokumentert i arkivet i Twer. Skogfinnar var også ein del av svensk etablering i Amerika. På 1630-40-talet kom dei så langt vest som [[Nye Sverige]] ved [[Delaware-elva]] i USA.<ref>New Sweden in America. Redigert av Carol E. Hoffecker (m.fl) University of Delaware Press, 1995. side 346. «The Finnish settlers in Delaware were an extention of the expansion of the burn-beating settlers, first to the unpopulated areas of central Finland, then the hilly forrest of western central Sweden, and finally to the fertile Delaware River valley.»</ref> === Svedjebruk === [[Fil:Raatajat_rahanalaiset.JPG|høgre|mini|''Trälar under penningen'' av [[Eero Järnefelt]] viser svijordbruk i [[Karelen]].]] Dei finske innvandrarane til Skandinavia på 1500- og 1600-talet hadde svedjebruk som si primære jordbruksform. I Skandinavia kom dei snart i kontakt med åkerbrukskulturen til bygdefolket, og det kom i gang eit gjensidig samarbeid. Fordi skogfinnane var spesialistar på svedjebruk, søkte dei seg til dei beste granskogsområda, men desse var som oftast også i bruk som [[Seter|setermarker]] av bøndene. I denne perioden med klimaforverring var bøndene tvinga til aukande utnytting av setrane sine. Samtidig auka utvidinga til svedjebrukarane seg. Talet og storleiken på svedjane måtte auka for å oppnå same avling som før. Dette førte til ei intens utnytting av seterskogen, men finnane etterlét seg det bonden helst ville ha; inngjerda (''olla piihassa'') avlagde svedjer der det vaks gras (''niittu abo''). Dette samarbeidet førte ofte til at finnane fekk slå seg ned på setra, og skogfinnane hadde også ofte husdyr frå bygda i pensjon om sommaren. Det blir også nemnt at finnane leverte smør både til bygda og vidare til byen. På Finnskogen endra dette seg ein del då tømmerhogsten auka på 1800-talet. Skogfinnane danna såkalla svedjelag når det skulle hoggast, brennast og haustast ei svedje. Svedjelaget bestod av mange øksemenn under ein leiar. Leiaren Tomas Hakkinen skal ha hatt 50 menn på sitt svedjelag. Norske styresmakter prøvde å få oversyn over talet på skogfinnar i Noreg gjennom [[Folketeljing|folketeljingar]], mellom anna ved Finnemanntallet for 1686. [[Fil:Husbonden på Juhola.png|mini|portrett|venstre|Husbonden på Juhola. Frå Svenska Turistföreningens årsskrift 1928.]] [[Fil:Skogsfinnar.jpg|mini|portrett|Finskætta kvinner med kyr i Värmland på 1950-talet. {{foto|Erik Liljeroth}}]] Sidan byrjinga av 1900-talet er skogfinnane vorte assimilerte blant befolkninga rundt. Det finske språket blir ikkje tala meir, og berre stadnamn minner om den finska arva. I område med større busetjingar med finska enklavar kunne finnane ganske lenge unngå assimilering og oppløysing. Dette galdt særleg i dei største av dei värmlandske finnbygdena ved norskegrensa i [[Fryksdalen]] og [[Klarälvdalen]], særleg i sokn som [[Östmarks socken]], [[Nyskoga socken]], [[Södra Finnskoga socken]] og [[Vitsands socken]] og i [[Grue kommune|Grue Finnskog]] i Noreg, som hadde ein homogen finsk busetnad i eit breitt skogsområde som var 14–15 mil langt. Ein av de siste finskkunnige i finnskogane i Värmland var Henrik Olsson (1895–1980). Finsk hadde overlevd i 350 år isolert utan skriftspråk. ==Kultur== [[Fil:Hakloa.jpg|mini|Hakkloa er eit av fleire finske stadnamn i Nordmarka. Her er vatnet sett nordfrå, med Kikuttoppen bak til høgre.]] Den tradisjonelle jorddyrkinga ved svedjebruk, den tradisjonelle byggjeskikken med mellom anna [[røykstove]]r med ein stor oppmurt steinomn ([[røykomn]]) som tok om lag fjerdeparten av plassen i rommet, og den skogfinske kombinasjonen av kristen tru og tradisjonell folketru, utgjorde ein særeigen skogfinsk kultur i høve til den norske og svenske. Finnane hadde lenge rykte på seg for å vera [[trolldom]]skunnige. I 1817 og perioden 1821–22 utførte den Savolax-fødde [[finlandssvenskar|finlandssvenske]] studenten [[Carl Axel Gottlund]] reiser til dei svenske og norske finnbygdene. Under desse reisen skildra han ei særs utførleg dagbok over stadnamn, gardar og slektsnaman til innbyggjarane. På denne tida var 17–18 prosent av innbyggjarane i Värmland, eller cirka 25&nbsp;000 personar, av finsk ætt. I seinare år er det vorte drive eit aktivt [[Kulturvern|kulturvernarbeid]] på Finnskogen for å ta vare på skogfinsk kultur, m.a. med skipinga av «[[Republikken Finnskogen]]». Forfattaren [[Åsta Holth]] og museumsstyraren Birger Nesholen gjennom [[Norsk Skogfinsk Museum]] har vore sentrale i dette arbeidet. ===Finske stadnamn=== Svedjebruket kravde store areal med skog, og dette var tilgjengeleg i desse områda, som låg langt vekk frå bygdene. Både i Noreg og Sverige fekk desse skogsområda etter kvart namna finnskogar eller finn(e)marker (''mark'' i tydinga skogsmark, jamfør namn som til dømes [[Nordmarka]]). Finnskogen langsetter riksgrensa mot Värmland var hovudområdet for denne finske busetnaden i Noreg. Men det var òg finsk busetnad i andre skogsområde på Austlandet, mellom anna i dei skogsområda sør for [[Tyrifjorden]] som har fått namnet [[Finnemarka]]. Namna som finnane sette på stadar, elver, vatn, myrar og åsar i desse områda er framleis i bruk, ofte i norsk språkdrakt, og gjerne med tilføyingar som fylgje av mistydingar av dei finske orda. Det finst finnebuplassar over eit stort område på Austlandet frå Finnskogen i nordaust til Finnemarka utanfor [[Drammen kommune|Drammen]] i sørvest. Mange er framleis i drift som vanlege småbruk. Skogfinnane har etterlate seg mange finske stadnamn. [[Hakkloa]] i [[Nordmarka]] er eit døme. Sentrum for kulturen i Noreg i er [[Finnskogen]] i [[Innlandet fylke|Innlandet]]. Frå Värmland finst det rundt 7&nbsp;000 finske stadnamn nedteikna. Av desse er rundt 4&nbsp;000 i vanleg bruk eller lever att i folkeminnet. === Skogfinsk byggjeskikk === [[File:Orala.JPG|mini|Orala (norsk Åranstorpet) på Vinger Finnskog.]] Skogfinnane hadde ein heilt særeigen byggjeskikk med [[røykstove]], [[badstove]] og [[rie]] som dei viktigaste karakterbygningane.<ref>Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen : - unik i både norsk og nordisk perspektiv». (utdrag av) kapittel i boken «Livet på Finnskogen» ISBN 82-91208-01-8 [http://www.skogfinskmuseum.no/index.php?name=Kulturtradisjoner1%2FByggeskikk.html Norsk Skogfinsk Museum; Byggeskikk] {{Wayback|url=http://www.skogfinskmuseum.no/index.php?name=Kulturtradisjoner1%2FByggeskikk.html|date=20140116105727}}, 23.08.2013</ref> Når det gjeld sjølve gardstunet, har det heilt opp til våre dagar vore karakteristisk for Finnskogen at bygningane på gardstunet er langt meir spreidde og vilkårleg plasserte enn dei meir ordna tunformasjonane i norsk- og svenskbygder. Tilsvarande tunformer har vore karakteristiske for område i austre Finland. Røykomnprinsippet for oppvarming hadde finnane med seg frå Finland då dei kom og slo seg ned i dei norsk-svenske granskogområda frå midten av 1600-talet. På Finnskogen heldt finnane fram med å bruka denne oppvarmingsteknikken – og dermed også byggjeskikken – i 300 år. Ei rekkje røykstover vart bygde på siste halvdel av 1800-talet, og ein har bygd badstover til inn på 1900-talet. ===== Røykstove ===== {{detaljar|Røykstove}} [[Fil:Arvika Sagudden-Rokstugan.jpg|mini|«Rökstugan» frå 1700-1800-talet, no ved Sågudden friluftsmuseum i Arvika.]] [[Fil:Ritamäki finngård 13.jpg|mini|Inne frå røykstova ved Ritamäki finngård i Torsby kommun.]] Det spesielle med ei røykstove er oppvarmingsmåten. For at rommet skal fungera best mogleg med [[røykomn]] utan skorstein, er det nødvendig med nokre tekniske modifikasjonar av rommet. Ein av desse modifikasjonane i høve til eit vanleg [[våningshus]] er den brekte himlingen/innertaket som kviler over to veldige berestokkar. Desse åsane går på dei fleste røykstovene ut gjennom gavlveggen og er ofte det einaste som særmerkjer ei røykstove utvendig, om ein då ser bort frå røykhatten på toppen av røykkanalen av tre som stikk opp over yttertaket og som leier røyken ut frå røykstoverommet.<ref>Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen : - unik i både norsk og nordisk perspektiv» (s. 165–178) i boken ''Livet på Finnskogen'' (red. Sven R. Gjems m.fl) Utgitt av Finnetunet, 1992. ISBN 82-91208-01-8</ref> Røykomnen er eit fenomenalt oppvarmingsprinsipp. Røykomnen er bygd opp av ei stor mengd naturstein mura saman med leire som bindemiddel. Når denne steinmassen blir varma opp gjennom fyring i omnen, fungerer han som varmemagasin som frigjer nok varme til å halda ein behageleg romtemperatur heile det neste døgnet. Røyken under oppfyringa veltar ut i rommet og legg seg som eit bølgjande teppe oppunder det brekte taket. På denne måten varmar røyken opp vegger og tak i rommet slik at også dei grove trematerialane verkar som varmekjelde i lang tid etter at elden er sløkt. Røykomnen vart fyrt ein gong i døgnet – vanlegvis om morgonen/formiddagen når folk likevel for det meste oppheldt seg utanfor rommet. Med fyring ein kort periode kvar dag i vinterhalvåret trongst sjølvsagt ikkje på langt nær så mykje ved som ved fyring i ordinær peis eller jernomn, for å halda ved like varmen i steinmassen, og fyringa trong heller ikkje å vera så langvarig. Den siste røykstova som var i tradisjonell bruk vart fråflytta så seint som 1964. ===== Badstove ===== {{detaljar|Badstove}} [[Fil:Karmenkynna 5.jpg|mini|Badstove ved Karmenkynna.]] Badstovebadinga har vore tradisjon på Finnskogen frå innvandringa og heilt fram til vår tid. Enkelte gardar har hatt bading i røykbadstove som ubroten tradisjon heilt opp til i dag, sjølv om det dei siste tiåra har vore meir spreidd og tilfeldig bading enn det det var tidlegare. Badstova er tradisjonelt ein lafta tømmerbygning, som tradisjonelt blir plassert på tilstrekkeleg avstand frå resten av husa på garden for å redusera risikoen for at brann i badstova spreier seg til resten av garden. Badstoveomnen er ein sjølvberande konstruksjon bygd opp av store steinar, med kvelvt eller flatt tak over holrommet inni omnen. På toppen av omnen blir det lagt mengder av små runde steinar. Når omnen blir fyrt går varmen og eldtungene opp imellom steinane i taket og sidene og varmar desse nær sagt frå alle sider. Det er raskare å gjennomvarme mange små steinar enn få store. Under badinga blir denne oppmagasinerte varmen frigjord i form av heit vassdamp når ein tømmer vatn på steinane på toppen av omnen. ===== Rie ===== [[Fil:Skansen 2019 19 46 38 578000.jpeg|mini|Rie sett opp ved [[Skansen]].]] Ordet «rie» kjem av det finske namnet på hustypen: ''riihi''. Ria er tørkehuset for svedje-rugen til finnane. Her stod rugbanda til tørk på stenger i rommet, eller dei stod på eit glissent «golv» mellom to etasjar i huset. På Finnskogen i Solør og [[Värmland]] har ria vore av eittromstypen; eit enkelt rom med røykomn i hjørnet innanfor døra i gavlveggen. Ria har vore kvadratisk med noko større grunnflate og med større høgd enn badstova. Ofte var dei bygd som einslege hus på svedjer som låg langt frå garden. Seinare kunne slike rier og den forlatne svedja der det voks gras bli utgangspunkt for busetjing og åkerdyrking. Namn som Rya, Svullrya, Riberget, Samuelsmorya og andre, kan visa til kvar det har stått rier. Det verker som om rier på Finnskogen er vorte brukt som tørkehus berre for utreska rug, og derfor berre i samanheng med svedjebruket, og at hustypen derfor forsvann nokså raskt etter at svedjebruket tok slutt. I tillegg til tørking kunne byrninga brukast til tresking med [[sliul]]. ==Skogfinnar i dag== Skogfinnane er i dag assimilerte i det større norske og svenske samfunnet, og språket er utdøytt. Dei siste kjende skogfinnane i Sverige som prata finsk flytande, var Johannes Johansson-Oinoinen (Nitahå-Jussi), daud i 1965,<ref>[https://digitaltmuseum.se/021017358852/nittaho-jussis-grav Gravsteinen til Nitahå-Jussi]</ref> og Karl Persson, daud i 1969. Alma Gustavsson frå Värmland, var fødd i 1896, og levde til innpå 1980-tallet. Den skogfinske kulturen lever framleis i Noreg og Sverige. På norsk side er ein fjerdedel av stadnamna i [[Grue kommune]] av finsk opphav.<ref>''East Norway and its Frontier'' – by Frank Noel Stagg, George Allen & Unwin, Ltd. 1956.</ref> Her feirar dei ogso [[Finnskogdagane]], der dei skipar [[Republikken Finnskogen]] kvart år, med eige flagg, president og regjering.<ref>Ostlendingen.no [http://www.ostlendingen.no/nyheter/sol%C3%B8r/republikkens-flagg-vaier-igjen-1.4601803 Republikkens flagg vaier igjen.] 12. juli 2008 (vitja 4. januar 2015)</ref> Forfattaren [[Åsta Holth]] var ei drivkraft bak denne feiringa.<ref>Finsk.no [http://www.finsk.no/index.php/no/norge/sor-norge/finnskogen-i «Forfatteren Åsta Holth (av slekten Lehmoinen) utviklet i protest republikken Finnskogen for snart 40 år siden, med et eget langsmalt svart og grønt korsflagg, egen regjering og egen bonad.» ] Jorma Inki, fhv Finsk ambassadør i Oslo</ref> Ho står også bak dagens Finnskogsbunad.<ref>Åsta Holth [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061904005 Piga. Selvbiografi, Oslo 1979] [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061904005#149 side 144-45] «Eg har ikkje dikta noen bunad, eg har leita opp den som har vori,.» ... «fotografier av Nils Keyland» ... ««Spising av nävgröt och flesk» hette fotoet»</ref><ref>[http://digitaltmuseum.se/011013836134 Fotografi av Nils Keyland. :Spisning av nävgröt och stekt fläsk i en värmländsk-finsk rökstuga. Grötbitarna doppas i fläskpannan, och för varje munsbit gröt bites ett stycke av fläsket, som hålles i andra handen. Bakom pannan står grötkoppen och längst bak på bordet ett svarvat träfat med mjölk att njuta till efterrätt.] Digitalmuseum.se.</ref> Skogfinnane vart i 1998 vedtekne som ein av dei nasjonale minoritetane i Noreg (attmed [[kvener]], [[romanifolk]], [[Sigøynarar|rom]] og [[jødar]]).<ref>{{Kjelde www|url=https://snl.no/skogfinner|tittel=skogfinner – Store norske leksikon|vitja=2016-04-27|verk=Store norske leksikon}}</ref> Skogfinnane fekk sitt offisielle flagg i samarbeid av skogfinske organisasjonar i Noreg og Sverige, som vart offentleggjort 29. desember 2022.<ref>{{Citation|title=Skogfinner har nå fått eget flagg|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/skogfinner-har-na-fatt-eget-flagg-1.16236883|website=NRK|date=2022-12-29|accessdate=2023-08-10|language=nb-NO|last=NRK}}</ref> Det er skipa [[kulturhistoriske museum]], i Noreg [[Norsk Skogfinsk Museum]] på Finnskogen, som tek vare på bygningar, gjenstandar og anna materiale som kan kaste ljos over livsvilkåra til skogfinnane og innvandringssoga deira, og gje grunnlag for forsking. Det vart vedteke finansiering til eit større skogfinsk museum i 2023. == Litteratur == [[Fil:Fremmed_Blod_cover_Marte_Hallem.jpg|mini|''Fremmed Blod'' av Marte Hallem. ]] === Skogsfinsk kultur og historie === * {{Cite book |last=[[Marte Hallem]] |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000002111 |title=Fremmed blod |publisher=Scene midt |isbn=9788269253108 |location=Verdal |page=}}* 2007: ''Segerstedts samling: skogsfinnarna i Skandinavien: en kommenterad och illustrerad källutgåva''. OKNYTT. Tidskrift för Johan Nordlander-sällskapet, s. 92-95, 2007 * Berit Sagen Ramsfjell: «Finneinnvandringen». ''Asker og Bærum historielags årbok'' nr. 46 (2006) * Olaf Lindtorp: ''Fra Finnskogene i Solør og Vermland.'' ''Beretninger og folkeminne fra grensebygdene''. Kongsvinger, 1943-54. Tre bind. * Erik Opsahl og Harald Winge: ''Finnemanntallet for 1686''. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, Oslo (1990) * {{Cite book |last=[[Trygve Christensen]] |url= |title=Skogfinner og finnskoger |publisher=Eget forlag |isbn=9788299291637 |location= |page= |chapter=}} * Albrekt Segerstedt: ''Segerstedts samling : skogsfinnarna i Skandinavien : en kommenterad och illustrerad källutgåva''. Manus fra 1890 utgitt med kommentarer av Arne Vannevik og Maud Wedin. Falun, [[FINNSAM]] och Finnbygdens Förlag, 2006. ISBN 9188644103 * Kari Tarkiainen: «Svedjefinnarnas bosättningsperiod i mellansvenska skogar». I: ''Finnarnas historia i Sverige.'' ''Band 1: Inflyttarna från Finland under det gemensamma rikets tid''. Helsingfors: Finska historiska samfundet (1990). * {{Cite book |last=Per Martin Tvengsberg |url= |title=Svedjebruk |publisher=Norsk Skogfinsk Museum |isbn=978-82-93036-00-5 |editor-last= |edition= |volume= |location=Grue Finnskog |page= |language= |chapter= |id= |ref=}} * Olav Tveter: ''Rugfinnene i Hurdal''. Romerike historielags årbok VII (1970) * Maud Wedin: ''Det skogfinska kulturarvet.'' Utgitt av [[Finnsam]] i samarbeid med Finnbygdens förlag. Falun (2001) * {{Cite book |last=[[Kristian Østberg]] |url= |title=Finnskogene i Norge |publisher=[Solør-Odal historielag] |isbn=8271040340 |location=Grue |page= |chapter=}}. Først utgitt i [[Norsk Geografisk Tidsskrift|Norsk geografisk tidsskrift]] 1931-39 ; Sakprosa om skogsfinsk språk * Tuula Eskeland : ''Fra Diggasborrå til Diggasbekken, finske stedsnavn på de norske Finnskogene''. Universitetet i Oslo (1994) * {{ Kjelde bok | forfattar = Iversen, Ragnvald | utgjeve år = 1959 | tittel = Finsk på norsk grunn | stad = Trondheim | forlag = I kommisjon hos F. Bruns Bokhandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022748007 | side = }} * Söder, Torbjörn 2008: Värmlandsfinska genom 300 år. '' Nordisk Tidskrift för vetenskap, konst och industri'', s. 359-368, 2008 * Söder, Torbjörn 2009: Svensk påverkan på värmlandsfinska. ''Biblis'', s. 84-91, 2009 * Söder, Torbjörn 2010: A letter from Hejkki Hannon båjga: language change mirrored in Forest-Finnish writing. ''Folia Uralica Debreceniensia'' 17, s. 129-142, 2010 * Söder, Torbjörn 2011: Matti Mörtbergs värmlandsfinska uppteckningar: sammanställda och kommenterade av Torbjörn Söder. Torbjörn, Söder; Mörtberg, Matti. Kungl. Gustav Adolfs akademien för svensk folkkultur, 2011 * Söder, Torbjörn 2011: Henrik Hanssonin vermlanninsuomalainen käännös maaherra Henrik Adolf Widmarkinviisivuotiskertomuksesta vuosilta 1881–1885. ''Sananjalka'', 2011 * Söder, Torbjörn 2012: Skriv som du talar – Carl Axel Gottlund och den finska ortografin. ''Lapponicae investigationes et uralicae: Festschrift zum 65. Geburtstag von Lars-Gunnar Larsson'', s. 223-231, Harrassowitz Verlag, 2012 * Söder, Torbjörn 2014 Finskan i Rautalampi och Värmland. Keelemees Raag Raimo 60, s. 94-103, Eesti Keele Sihtasutus, 2013 * Virtaranta, Pertti og Yli-Paavola, Jaakko 1997: ''Suomalaismetsissä''. Helsinki: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura. ; Skjønnlitteratur * {{Cite book |last=[[Britt Karin Larsen]] |url= |title=Det vokser et tre i Mostamägg |publisher=Cappelen Damm |isbn=9788202300449 |location=Oslo |page= |chapter=}} * {{Cite book |last=Britt Karin Larsen |url= |title=Himmelbjørnens skog |publisher=Cappelen Damm |isbn=9788202336448 |location=Oslo |page= |chapter=}} * Fleire romanar av [[Åsta Holth]] == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *[https://www.skogfinskmuseum.no/aktuelt-og-nyheter/2022/12/det-skogfinske-flagget-er-valgt Norsk Skogfinsk museum: Her er det skogfinske flagget!] *[https://www.nrk.no/innlandet/nytt-skogfinsk-museum-pa-svullrya-i-grue-kan-bygges-og-skogfinnene-skal-fa-vise-fram-sin-kulturarv-1.16404664 NRK.no: Pengene er sikret: Nå kan byggingen av skogfinsk museum starte] *[https://www.regjeringen.no/contentassets/9b737d2114904b379fd4436c9a9bd1af/nn-no/pdfa/stm200020010015000dddpdfa.pdf Regjeringa: Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Skogfinner|Skogfinner]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 10. august 2023 og 18. april 2024.'' {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Skogsfinnar|Skogsfinnar]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 18. april 2024.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[https://snl.no/skogfinner snl.no: Skogfinner] *[http://www.skogfinskmuseum.no/ Norsk Skogfinsk Museum] *[http://www.finnskogsmuseet.se/ Finnskogsmuseet i Skräddrabo i Sverige] *[https://varmlandsmuseum.se/besok-oss/filialer/torsby-finnskogscentrum/ Torsby Finnskogscentrum i Sverige, ei avdeling av Värmlands Museum] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skogfinnar| *]] [[Kategori:Emne knytte til skogfinnar]] [[Kategori:Folkegrupper i Sverige]] [[Kategori:Norske urfolk og nasjonale minoritetar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2024]] 16d0gmn2pmi0zs060y7c7e6qaghz6gb 3684632 3684630 2026-11-17T13:49:37Z Trondtr 221 /* Skogsfinsk kultur og historie */ 3684632 wikitext text/x-wiki [[Fil:Forest Finns flag.svg|mini|høgre|Det skogfinske flagget.]] '''Skogfinnar''' ([[svensk]] ''skogsfinnar'' eller ''svedjefinnar'') er ei etnisk gruppe som stammar frå [[finnar]] frå [[Savolax]] og [[Tavastland]] som slo seg ned i skogområda i [[Sverige]] og [[Noreg]], særleg området som vart kjent som [[Finnskogen]], på begge sider av den svensk-norske grensa, hovudsakleg på 1500– og 1600-talet. Skogfinnar er ein av dei fem [[Nasjonale minoritetar i Noreg|nasjonale minoritetane]] i [[Noreg]].<ref>{{Citation|title=Skogfinske Interesser i Norge - Skogfinner|url=https://skogfinner.no/?Skogfinner|website=skogfinner.no|accessdate=2023-08-10}}</ref> Det finst kring 1,7 millionar [[svenskar]] og drygt ein halv million [[nordmenn]] med skogfinsk avstamming.<ref name=SVT>{{Tidningsref|rubrik=Vilka är skogsfinnarna och varifrån kom de?|url=https://www.svt.se/nyheter/uutiset/svenska/vilka-ar-skogsfinnarna-och-varifran-de-kom|tidning=[[Uutiset]]|datum=2022-10-04|hämtdatum=2023-01-14|språk=sv|förnamn=Sanna|efternamn=Auramo Paaer|utgivare=[[Sveriges Television]]}}</ref> [[Fil:Map of DistributionOfTheForestFinns.png|mini|venstre|Utbreiingskart over skogfinnar.]] [[Fil:Alma_Augustsson_finsk.jpg|mini|Alma Gustavsson, fødd i 1896 på Heinaho i Nyskoga sokn, var ein av dei siste [[Värmland|värmlandsfinnane]] som snakka skogfinsk. Ho døydde på 1980-talet.]] Størstedelen av denne finske utvandringa skjedde i løpet av hundreårsperioden ca. 1575–1660. Skogfinnane var i hovudsak frå [[Savolax]] i [[Finland]] (som då låg under [[Sverige]]), og dei slo seg ned i ulike skogområde i Midt-Sverige og Søraust-Noreg. Ikkje minst kom denne innvandringa til å prege det store skogsområdet, Finnskogen, på båe sider av den noverande riksgrensa mellom [[Hedmark]] i Noreg og [[Värmland]] i Sverige, grovt avgrensa av elvane [[Glomma]] i Noreg i vest, [[Klarälven]] i Sverige i aust, og i Noreg av grensa til [[Eidskog kommune]] i sør og [[Trysilvegen]] i nord. På sitt tradisjonelle vis bygde dei i slike skogsområde gardshusa sine og skaffa seg åker og beiteland ved såkalla [[Bråtebruk|svedjebruk]], som går ut på å hogga og brenna skogen for å dyrke i oska.<ref>{{Citation|title=Skogfinske Interesser i Norge - Svedjing|url=https://skogfinner.no/?Skogfinner___Svedjing|website=skogfinner.no|accessdate=2023-08-10}}</ref> Det var både personlege, økonomiske, politiske og samfunnsmessige årsaker som gjorde at dei reiste. Ei av årsakene var den arealkrevjande landbruksforma som dei hadde som hovudnæringsveg, svedjebruk, sidan dei dreiv skiftebruk i utmarka ved å svi av granskog og så rug i oska, såkalla rugbråter.<ref>Tvengsberg, Per Martin, 2010 Svedjebruk, Norsk Skogfinsk Museum ISBN 978-82-93036-00-5</ref> Dette bråtebruket vart nokre stader drive fram til ca. 1800, men gradvis gjekk etterkommarane over til fast åkerbruk. Skogfinnane lærte seg svensk eller norsk og vart tospråklege, men heldt lenge på den kulturelle særarten og det finske språket. Blandingsekteskap vart vanlege tidleg. Ved slutten av 1700-talet hadde skogfinnane i stor grad vorte assimilerte inn i den svenske eller norske kulturen, ein prosess som var nærast fullstendig fullført ved byrjinga av 1900-talet. ==Namn== Omgrepet «skogfinnar» er fyrst kjent frå sanksjonar frå den dansk-norske kongen frå 1648, men folka har også vore kjende som {{lang|sv|svedjefinnar}}, {{lang|sv|savolaksfinnar}} eller {{lang|sv|rugfinnar}}. Den finske nemninga er {{lang|fi|metsäsuomalaiset}}.<ref name=SVT/> == Historie == [[Fil:Metsäsuomalaisia heinänkorjuumiehiä kuvattuna vuonna 1931 Värmlantissa.jpg|miniatyr|Skogsfinnar fotograferte i skuronna i Purala i [[Östmark]] i 1931.<ref>{{Webbref|titel=heinänkorjuumiehet|url=https://www.finna.fi/Record/musketti.M012:SUK237:104#image|verk=www.finna.fi|hämtdatum=2020-01-01|förnamn=kuvaaja|efternamn=Hämäläinen Albert}}</ref>]] Under den strenge klimaforverring i den såkalla [[Den vesle istida|vesle istida]] frå 1300 til 1850 ekspanderte det savokarelske svijordbruket i alle retningar, sterkast i perioden 1550-1700. Dei store jomfruelege granskogsområda i nord var ein nisje i næringsgrunnlaget. Denne jordbruksekspansjonen frå Savolax og Karelen gjekk til Sverige, Nord-Finland, Twer, Ingria, Estland og Noreg. Granskogen var ikkje verdsett for tømmerproduksjon slik som furu. Han vart omtalt som unyttig, og styresmaktene i Sverige ønskte grankonsumentane velkomne. Samfunnet ville ha nye skatteborgarar, så derfor vart nykommarane stimulerte med tilbod om skattefridom i byrjinga. Dette statlege lokkemiddelet var ikkje årsaka til ekspansjonen, men det hadde ein positiv verknad. Etter krigen i åra 1555-57 mellom svenske og russiske troppar, klaga russarane over at finnane trekte austover og tok landet i bruk, og dette heldt fram til freden i Stolbova i 1617. Også dei politiske forholda oppmuntra finnane til framleis utflytting. I åra 1637–42 emigrerte mange svedjefinnar frå Karelen vidare austover til guvernementet Twer (Kalinin), godt hjelpt av den russisk-ortodokse kyrkja og adelen, som ønskte seg nye skattebetalarar. Granskogane på Valdai høglandet, Tikhvin og Novgorod fekk også finske svedjebrukarar. Dette er godt dokumentert i arkivet i Twer. Skogfinnar var også ein del av svensk etablering i Amerika. På 1630-40-talet kom dei så langt vest som [[Nye Sverige]] ved [[Delaware-elva]] i USA.<ref>New Sweden in America. Redigert av Carol E. Hoffecker (m.fl) University of Delaware Press, 1995. side 346. «The Finnish settlers in Delaware were an extention of the expansion of the burn-beating settlers, first to the unpopulated areas of central Finland, then the hilly forrest of western central Sweden, and finally to the fertile Delaware River valley.»</ref> === Svedjebruk === [[Fil:Raatajat_rahanalaiset.JPG|høgre|mini|''Trälar under penningen'' av [[Eero Järnefelt]] viser svijordbruk i [[Karelen]].]] Dei finske innvandrarane til Skandinavia på 1500- og 1600-talet hadde svedjebruk som si primære jordbruksform. I Skandinavia kom dei snart i kontakt med åkerbrukskulturen til bygdefolket, og det kom i gang eit gjensidig samarbeid. Fordi skogfinnane var spesialistar på svedjebruk, søkte dei seg til dei beste granskogsområda, men desse var som oftast også i bruk som [[Seter|setermarker]] av bøndene. I denne perioden med klimaforverring var bøndene tvinga til aukande utnytting av setrane sine. Samtidig auka utvidinga til svedjebrukarane seg. Talet og storleiken på svedjane måtte auka for å oppnå same avling som før. Dette førte til ei intens utnytting av seterskogen, men finnane etterlét seg det bonden helst ville ha; inngjerda (''olla piihassa'') avlagde svedjer der det vaks gras (''niittu abo''). Dette samarbeidet førte ofte til at finnane fekk slå seg ned på setra, og skogfinnane hadde også ofte husdyr frå bygda i pensjon om sommaren. Det blir også nemnt at finnane leverte smør både til bygda og vidare til byen. På Finnskogen endra dette seg ein del då tømmerhogsten auka på 1800-talet. Skogfinnane danna såkalla svedjelag når det skulle hoggast, brennast og haustast ei svedje. Svedjelaget bestod av mange øksemenn under ein leiar. Leiaren Tomas Hakkinen skal ha hatt 50 menn på sitt svedjelag. Norske styresmakter prøvde å få oversyn over talet på skogfinnar i Noreg gjennom [[Folketeljing|folketeljingar]], mellom anna ved Finnemanntallet for 1686. [[Fil:Husbonden på Juhola.png|mini|portrett|venstre|Husbonden på Juhola. Frå Svenska Turistföreningens årsskrift 1928.]] [[Fil:Skogsfinnar.jpg|mini|portrett|Finskætta kvinner med kyr i Värmland på 1950-talet. {{foto|Erik Liljeroth}}]] Sidan byrjinga av 1900-talet er skogfinnane vorte assimilerte blant befolkninga rundt. Det finske språket blir ikkje tala meir, og berre stadnamn minner om den finska arva. I område med større busetjingar med finska enklavar kunne finnane ganske lenge unngå assimilering og oppløysing. Dette galdt særleg i dei største av dei värmlandske finnbygdena ved norskegrensa i [[Fryksdalen]] og [[Klarälvdalen]], særleg i sokn som [[Östmarks socken]], [[Nyskoga socken]], [[Södra Finnskoga socken]] og [[Vitsands socken]] og i [[Grue kommune|Grue Finnskog]] i Noreg, som hadde ein homogen finsk busetnad i eit breitt skogsområde som var 14–15 mil langt. Ein av de siste finskkunnige i finnskogane i Värmland var Henrik Olsson (1895–1980). Finsk hadde overlevd i 350 år isolert utan skriftspråk. ==Kultur== [[Fil:Hakloa.jpg|mini|Hakkloa er eit av fleire finske stadnamn i Nordmarka. Her er vatnet sett nordfrå, med Kikuttoppen bak til høgre.]] Den tradisjonelle jorddyrkinga ved svedjebruk, den tradisjonelle byggjeskikken med mellom anna [[røykstove]]r med ein stor oppmurt steinomn ([[røykomn]]) som tok om lag fjerdeparten av plassen i rommet, og den skogfinske kombinasjonen av kristen tru og tradisjonell folketru, utgjorde ein særeigen skogfinsk kultur i høve til den norske og svenske. Finnane hadde lenge rykte på seg for å vera [[trolldom]]skunnige. I 1817 og perioden 1821–22 utførte den Savolax-fødde [[finlandssvenskar|finlandssvenske]] studenten [[Carl Axel Gottlund]] reiser til dei svenske og norske finnbygdene. Under desse reisen skildra han ei særs utførleg dagbok over stadnamn, gardar og slektsnaman til innbyggjarane. På denne tida var 17–18 prosent av innbyggjarane i Värmland, eller cirka 25&nbsp;000 personar, av finsk ætt. I seinare år er det vorte drive eit aktivt [[Kulturvern|kulturvernarbeid]] på Finnskogen for å ta vare på skogfinsk kultur, m.a. med skipinga av «[[Republikken Finnskogen]]». Forfattaren [[Åsta Holth]] og museumsstyraren Birger Nesholen gjennom [[Norsk Skogfinsk Museum]] har vore sentrale i dette arbeidet. ===Finske stadnamn=== Svedjebruket kravde store areal med skog, og dette var tilgjengeleg i desse områda, som låg langt vekk frå bygdene. Både i Noreg og Sverige fekk desse skogsområda etter kvart namna finnskogar eller finn(e)marker (''mark'' i tydinga skogsmark, jamfør namn som til dømes [[Nordmarka]]). Finnskogen langsetter riksgrensa mot Värmland var hovudområdet for denne finske busetnaden i Noreg. Men det var òg finsk busetnad i andre skogsområde på Austlandet, mellom anna i dei skogsområda sør for [[Tyrifjorden]] som har fått namnet [[Finnemarka]]. Namna som finnane sette på stadar, elver, vatn, myrar og åsar i desse områda er framleis i bruk, ofte i norsk språkdrakt, og gjerne med tilføyingar som fylgje av mistydingar av dei finske orda. Det finst finnebuplassar over eit stort område på Austlandet frå Finnskogen i nordaust til Finnemarka utanfor [[Drammen kommune|Drammen]] i sørvest. Mange er framleis i drift som vanlege småbruk. Skogfinnane har etterlate seg mange finske stadnamn. [[Hakkloa]] i [[Nordmarka]] er eit døme. Sentrum for kulturen i Noreg i er [[Finnskogen]] i [[Innlandet fylke|Innlandet]]. Frå Värmland finst det rundt 7&nbsp;000 finske stadnamn nedteikna. Av desse er rundt 4&nbsp;000 i vanleg bruk eller lever att i folkeminnet. === Skogfinsk byggjeskikk === [[File:Orala.JPG|mini|Orala (norsk Åranstorpet) på Vinger Finnskog.]] Skogfinnane hadde ein heilt særeigen byggjeskikk med [[røykstove]], [[badstove]] og [[rie]] som dei viktigaste karakterbygningane.<ref>Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen : - unik i både norsk og nordisk perspektiv». (utdrag av) kapittel i boken «Livet på Finnskogen» ISBN 82-91208-01-8 [http://www.skogfinskmuseum.no/index.php?name=Kulturtradisjoner1%2FByggeskikk.html Norsk Skogfinsk Museum; Byggeskikk] {{Wayback|url=http://www.skogfinskmuseum.no/index.php?name=Kulturtradisjoner1%2FByggeskikk.html|date=20140116105727}}, 23.08.2013</ref> Når det gjeld sjølve gardstunet, har det heilt opp til våre dagar vore karakteristisk for Finnskogen at bygningane på gardstunet er langt meir spreidde og vilkårleg plasserte enn dei meir ordna tunformasjonane i norsk- og svenskbygder. Tilsvarande tunformer har vore karakteristiske for område i austre Finland. Røykomnprinsippet for oppvarming hadde finnane med seg frå Finland då dei kom og slo seg ned i dei norsk-svenske granskogområda frå midten av 1600-talet. På Finnskogen heldt finnane fram med å bruka denne oppvarmingsteknikken – og dermed også byggjeskikken – i 300 år. Ei rekkje røykstover vart bygde på siste halvdel av 1800-talet, og ein har bygd badstover til inn på 1900-talet. ===== Røykstove ===== {{detaljar|Røykstove}} [[Fil:Arvika Sagudden-Rokstugan.jpg|mini|«Rökstugan» frå 1700-1800-talet, no ved Sågudden friluftsmuseum i Arvika.]] [[Fil:Ritamäki finngård 13.jpg|mini|Inne frå røykstova ved Ritamäki finngård i Torsby kommun.]] Det spesielle med ei røykstove er oppvarmingsmåten. For at rommet skal fungera best mogleg med [[røykomn]] utan skorstein, er det nødvendig med nokre tekniske modifikasjonar av rommet. Ein av desse modifikasjonane i høve til eit vanleg [[våningshus]] er den brekte himlingen/innertaket som kviler over to veldige berestokkar. Desse åsane går på dei fleste røykstovene ut gjennom gavlveggen og er ofte det einaste som særmerkjer ei røykstove utvendig, om ein då ser bort frå røykhatten på toppen av røykkanalen av tre som stikk opp over yttertaket og som leier røyken ut frå røykstoverommet.<ref>Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen : - unik i både norsk og nordisk perspektiv» (s. 165–178) i boken ''Livet på Finnskogen'' (red. Sven R. Gjems m.fl) Utgitt av Finnetunet, 1992. ISBN 82-91208-01-8</ref> Røykomnen er eit fenomenalt oppvarmingsprinsipp. Røykomnen er bygd opp av ei stor mengd naturstein mura saman med leire som bindemiddel. Når denne steinmassen blir varma opp gjennom fyring i omnen, fungerer han som varmemagasin som frigjer nok varme til å halda ein behageleg romtemperatur heile det neste døgnet. Røyken under oppfyringa veltar ut i rommet og legg seg som eit bølgjande teppe oppunder det brekte taket. På denne måten varmar røyken opp vegger og tak i rommet slik at også dei grove trematerialane verkar som varmekjelde i lang tid etter at elden er sløkt. Røykomnen vart fyrt ein gong i døgnet – vanlegvis om morgonen/formiddagen når folk likevel for det meste oppheldt seg utanfor rommet. Med fyring ein kort periode kvar dag i vinterhalvåret trongst sjølvsagt ikkje på langt nær så mykje ved som ved fyring i ordinær peis eller jernomn, for å halda ved like varmen i steinmassen, og fyringa trong heller ikkje å vera så langvarig. Den siste røykstova som var i tradisjonell bruk vart fråflytta så seint som 1964. ===== Badstove ===== {{detaljar|Badstove}} [[Fil:Karmenkynna 5.jpg|mini|Badstove ved Karmenkynna.]] Badstovebadinga har vore tradisjon på Finnskogen frå innvandringa og heilt fram til vår tid. Enkelte gardar har hatt bading i røykbadstove som ubroten tradisjon heilt opp til i dag, sjølv om det dei siste tiåra har vore meir spreidd og tilfeldig bading enn det det var tidlegare. Badstova er tradisjonelt ein lafta tømmerbygning, som tradisjonelt blir plassert på tilstrekkeleg avstand frå resten av husa på garden for å redusera risikoen for at brann i badstova spreier seg til resten av garden. Badstoveomnen er ein sjølvberande konstruksjon bygd opp av store steinar, med kvelvt eller flatt tak over holrommet inni omnen. På toppen av omnen blir det lagt mengder av små runde steinar. Når omnen blir fyrt går varmen og eldtungene opp imellom steinane i taket og sidene og varmar desse nær sagt frå alle sider. Det er raskare å gjennomvarme mange små steinar enn få store. Under badinga blir denne oppmagasinerte varmen frigjord i form av heit vassdamp når ein tømmer vatn på steinane på toppen av omnen. ===== Rie ===== [[Fil:Skansen 2019 19 46 38 578000.jpeg|mini|Rie sett opp ved [[Skansen]].]] Ordet «rie» kjem av det finske namnet på hustypen: ''riihi''. Ria er tørkehuset for svedje-rugen til finnane. Her stod rugbanda til tørk på stenger i rommet, eller dei stod på eit glissent «golv» mellom to etasjar i huset. På Finnskogen i Solør og [[Värmland]] har ria vore av eittromstypen; eit enkelt rom med røykomn i hjørnet innanfor døra i gavlveggen. Ria har vore kvadratisk med noko større grunnflate og med større høgd enn badstova. Ofte var dei bygd som einslege hus på svedjer som låg langt frå garden. Seinare kunne slike rier og den forlatne svedja der det voks gras bli utgangspunkt for busetjing og åkerdyrking. Namn som Rya, Svullrya, Riberget, Samuelsmorya og andre, kan visa til kvar det har stått rier. Det verker som om rier på Finnskogen er vorte brukt som tørkehus berre for utreska rug, og derfor berre i samanheng med svedjebruket, og at hustypen derfor forsvann nokså raskt etter at svedjebruket tok slutt. I tillegg til tørking kunne byrninga brukast til tresking med [[sliul]]. ==Skogfinnar i dag== Skogfinnane er i dag assimilerte i det større norske og svenske samfunnet, og språket er utdøytt. Dei siste kjende skogfinnane i Sverige som prata finsk flytande, var Johannes Johansson-Oinoinen (Nitahå-Jussi), daud i 1965,<ref>[https://digitaltmuseum.se/021017358852/nittaho-jussis-grav Gravsteinen til Nitahå-Jussi]</ref> og Karl Persson, daud i 1969. Alma Gustavsson frå Värmland, var fødd i 1896, og levde til innpå 1980-tallet. Den skogfinske kulturen lever framleis i Noreg og Sverige. På norsk side er ein fjerdedel av stadnamna i [[Grue kommune]] av finsk opphav.<ref>''East Norway and its Frontier'' – by Frank Noel Stagg, George Allen & Unwin, Ltd. 1956.</ref> Her feirar dei ogso [[Finnskogdagane]], der dei skipar [[Republikken Finnskogen]] kvart år, med eige flagg, president og regjering.<ref>Ostlendingen.no [http://www.ostlendingen.no/nyheter/sol%C3%B8r/republikkens-flagg-vaier-igjen-1.4601803 Republikkens flagg vaier igjen.] 12. juli 2008 (vitja 4. januar 2015)</ref> Forfattaren [[Åsta Holth]] var ei drivkraft bak denne feiringa.<ref>Finsk.no [http://www.finsk.no/index.php/no/norge/sor-norge/finnskogen-i «Forfatteren Åsta Holth (av slekten Lehmoinen) utviklet i protest republikken Finnskogen for snart 40 år siden, med et eget langsmalt svart og grønt korsflagg, egen regjering og egen bonad.» ] Jorma Inki, fhv Finsk ambassadør i Oslo</ref> Ho står også bak dagens Finnskogsbunad.<ref>Åsta Holth [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061904005 Piga. Selvbiografi, Oslo 1979] [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061904005#149 side 144-45] «Eg har ikkje dikta noen bunad, eg har leita opp den som har vori,.» ... «fotografier av Nils Keyland» ... ««Spising av nävgröt och flesk» hette fotoet»</ref><ref>[http://digitaltmuseum.se/011013836134 Fotografi av Nils Keyland. :Spisning av nävgröt och stekt fläsk i en värmländsk-finsk rökstuga. Grötbitarna doppas i fläskpannan, och för varje munsbit gröt bites ett stycke av fläsket, som hålles i andra handen. Bakom pannan står grötkoppen och längst bak på bordet ett svarvat träfat med mjölk att njuta till efterrätt.] Digitalmuseum.se.</ref> Skogfinnane vart i 1998 vedtekne som ein av dei nasjonale minoritetane i Noreg (attmed [[kvener]], [[romanifolk]], [[Sigøynarar|rom]] og [[jødar]]).<ref>{{Kjelde www|url=https://snl.no/skogfinner|tittel=skogfinner – Store norske leksikon|vitja=2016-04-27|verk=Store norske leksikon}}</ref> Skogfinnane fekk sitt offisielle flagg i samarbeid av skogfinske organisasjonar i Noreg og Sverige, som vart offentleggjort 29. desember 2022.<ref>{{Citation|title=Skogfinner har nå fått eget flagg|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/skogfinner-har-na-fatt-eget-flagg-1.16236883|website=NRK|date=2022-12-29|accessdate=2023-08-10|language=nb-NO|last=NRK}}</ref> Det er skipa [[kulturhistoriske museum]], i Noreg [[Norsk Skogfinsk Museum]] på Finnskogen, som tek vare på bygningar, gjenstandar og anna materiale som kan kaste ljos over livsvilkåra til skogfinnane og innvandringssoga deira, og gje grunnlag for forsking. Det vart vedteke finansiering til eit større skogfinsk museum i 2023. == Litteratur == [[Fil:Fremmed_Blod_cover_Marte_Hallem.jpg|mini|''Fremmed Blod'' av Marte Hallem. ]] === Skogsfinsk kultur og historie === * {{Cite book |last=[[Marte Hallem]] |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000002111 |title=Fremmed blod |publisher=Scene midt |isbn=9788269253108 |location=Verdal |page=}}* 2007: ''Segerstedts samling: skogsfinnarna i Skandinavien: en kommenterad och illustrerad källutgåva''. OKNYTT. Tidskrift för Johan Nordlander-sällskapet, s. 92-95, 2007 * Berit Sagen Ramsfjell: «Finneinnvandringen». ''Asker og Bærum historielags årbok'' nr. 46 (2006) * Olaf Lindtorp: ''Fra Finnskogene i Solør og Vermland.'' ''Beretninger og folkeminne fra grensebygdene''. Kongsvinger, 1943-54. Tre bind. * Erik Opsahl og Harald Winge: ''Finnemanntallet for 1686''. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, Oslo (1990) * {{Cite book |last=[[Trygve Christensen]] |url= |title=Skogfinner og finnskoger |publisher=Eget forlag |isbn=9788299291637 |location= |page= |chapter=}} * Albrekt Segerstedt: ''Segerstedts samling : skogsfinnarna i Skandinavien : en kommenterad och illustrerad källutgåva''. Manus fra 1890 utgitt med kommentarer av Arne Vannevik og Maud Wedin. Falun, [[FINNSAM]] och Finnbygdens Förlag, 2006. ISBN 9188644103 * Kari Tarkiainen: «Svedjefinnarnas bosättningsperiod i mellansvenska skogar». I: ''Finnarnas historia i Sverige.'' ''Band 1: Inflyttarna från Finland under det gemensamma rikets tid''. Helsingfors: Finska historiska samfundet (1990). * {{Cite book |last=Per Martin Tvengsberg |url= |title=Svedjebruk |publisher=Norsk Skogfinsk Museum |isbn=978-82-93036-00-5 |editor-last= |edition= |volume= |location=Grue Finnskog |page= |language= |chapter= |id= |ref=}} * Olav Tveter: ''Rugfinnene i Hurdal''. Romerike historielags årbok VII (1970) * Maud Wedin: ''Det skogfinska kulturarvet.'' Utgitt av [[Finnsam]] i samarbeid med Finnbygdens förlag. Falun (2001) * {{Cite book |last=[[Kristian Østberg]] |url= |title=Finnskogene i Norge |publisher=[Solør-Odal historielag] |isbn=8271040340 |location=Grue |page= |chapter=}}. Først utgitt i [[Norsk Geografisk Tidsskrift|Norsk geografisk tidsskrift]] 1931-39 === Skogsfinsk språk === * Tuula Eskeland : ''Fra Diggasborrå til Diggasbekken, finske stedsnavn på de norske Finnskogene''. Universitetet i Oslo (1994) * {{ Kjelde bok | forfattar = Iversen, Ragnvald | utgjeve år = 1959 | tittel = Finsk på norsk grunn | stad = Trondheim | forlag = I kommisjon hos F. Bruns Bokhandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022748007 | side = }} * Söder, Torbjörn 2008: Värmlandsfinska genom 300 år. '' Nordisk Tidskrift för vetenskap, konst och industri'', s. 359-368, 2008 * Söder, Torbjörn 2009: Svensk påverkan på värmlandsfinska. ''Biblis'', s. 84-91, 2009 * Söder, Torbjörn 2010: A letter from Hejkki Hannon båjga: language change mirrored in Forest-Finnish writing. ''Folia Uralica Debreceniensia'' 17, s. 129-142, 2010 * Söder, Torbjörn 2011: Matti Mörtbergs värmlandsfinska uppteckningar: sammanställda och kommenterade av Torbjörn Söder. Torbjörn, Söder; Mörtberg, Matti. Kungl. Gustav Adolfs akademien för svensk folkkultur, 2011 * Söder, Torbjörn 2011: Henrik Hanssonin vermlanninsuomalainen käännös maaherra Henrik Adolf Widmarkinviisivuotiskertomuksesta vuosilta 1881–1885. ''Sananjalka'', 2011 * Söder, Torbjörn 2012: Skriv som du talar – Carl Axel Gottlund och den finska ortografin. ''Lapponicae investigationes et uralicae: Festschrift zum 65. Geburtstag von Lars-Gunnar Larsson'', s. 223-231, Harrassowitz Verlag, 2012 * Söder, Torbjörn 2014 Finskan i Rautalampi och Värmland. Keelemees Raag Raimo 60, s. 94-103, Eesti Keele Sihtasutus, 2013 * Virtaranta, Pertti og Yli-Paavola, Jaakko 1997: ''Suomalaismetsissä''. Helsinki: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura. ; Skjønnlitteratur * {{Cite book |last=[[Britt Karin Larsen]] |url= |title=Det vokser et tre i Mostamägg |publisher=Cappelen Damm |isbn=9788202300449 |location=Oslo |page= |chapter=}} * {{Cite book |last=Britt Karin Larsen |url= |title=Himmelbjørnens skog |publisher=Cappelen Damm |isbn=9788202336448 |location=Oslo |page= |chapter=}} * Fleire romanar av [[Åsta Holth]] == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *[https://www.skogfinskmuseum.no/aktuelt-og-nyheter/2022/12/det-skogfinske-flagget-er-valgt Norsk Skogfinsk museum: Her er det skogfinske flagget!] *[https://www.nrk.no/innlandet/nytt-skogfinsk-museum-pa-svullrya-i-grue-kan-bygges-og-skogfinnene-skal-fa-vise-fram-sin-kulturarv-1.16404664 NRK.no: Pengene er sikret: Nå kan byggingen av skogfinsk museum starte] *[https://www.regjeringen.no/contentassets/9b737d2114904b379fd4436c9a9bd1af/nn-no/pdfa/stm200020010015000dddpdfa.pdf Regjeringa: Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Skogfinner|Skogfinner]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 10. august 2023 og 18. april 2024.'' {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Skogsfinnar|Skogsfinnar]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 18. april 2024.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[https://snl.no/skogfinner snl.no: Skogfinner] *[http://www.skogfinskmuseum.no/ Norsk Skogfinsk Museum] *[http://www.finnskogsmuseet.se/ Finnskogsmuseet i Skräddrabo i Sverige] *[https://varmlandsmuseum.se/besok-oss/filialer/torsby-finnskogscentrum/ Torsby Finnskogscentrum i Sverige, ei avdeling av Värmlands Museum] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skogfinnar| *]] [[Kategori:Emne knytte til skogfinnar]] [[Kategori:Folkegrupper i Sverige]] [[Kategori:Norske urfolk og nasjonale minoritetar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2024]] m3wb7ma1afxj09rxpngowwrl07igqgd Sissel Knutsen Hegdal 0 408714 3684651 3598724 2026-11-17T21:45:04Z HerVal7752 105842 Dagført: meldt seg inn i Arbeidarpartiet 3684651 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Sissel Knutsen Hegdal''' ({{datoar}}) er ein norsk politikar for [[Arbeidarpartiet]].<ref name=SA>{{Kjelde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/3BJJrX/tidligere-hoeyre-ordfoerer-melder-seg-inn-i-ap|tittel=Tidligere Høyre-ordfører melder seg inn i Ap|forfattar=Kjell Arne Knutsen & Hilde Moi Østbø|språk=nb|utgjevar=Stavanger Aftenblad|vitja=2026-11-16}}</ref><ref name=RA>{{Kjelde www|url=https://www.rastavanger.no/eks-ordforer-sissel-knutsen-hegdal-melder-seg-inn-i-ap/s/80-165-86948|tittel=Sjokkovergang: Tidligere Høyre-ordfører melder seg inn i Ap|forfattar=Bjørn Sæbø|språk=nb|utgjevar=RA Stavanger|vitja=2026-11-16}}</ref> Ho var ordførar i [[Stavanger kommune]] frå 23. oktober 2023 til 14. oktober 2024.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.stavanger.kommune.no/politikk/ordforer/|tittel=Ordfører Sissel Knutsen Hegdal|utgjevar=Stavanger kommune|vitja=2023-10-23}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/na-er-sissel-knutsen-hegdal-ordforer-i-stavanger-1.16606995|tittel=Nå er Sissel Knutsen Hegdal ordfører i Stavanger|språk=nb|utgjevar=NRK|vitja=2023-10-23}}</ref><ref name=VG-avgang>{{Kjelde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/4BRXEe/sissel-knutsen-hegdal-faar-fritak-fra-jobben-som-stavanger-ordfoerer-melder-aftenbladet|tittel=Sissel Knutsen Hegdal får fritak fra jobben som Stavanger-ordfører, melder Aftenbladet|forfattar=Marius Medby|språk=nb|utgjevar=Verdens Gang|vitja=2024-10-14}}</ref> ==Liv og virke== ===Bakgrunn=== Hegdal vart fødd i [[Harstad]], og har to eldre sysken. Ho studerte [[rettsvitskap]] og [[sosialøkonomi]] ved [[Universitetet i Tromsø]]. Hegdal flytta til Stavanger januar 1992. Ho er gift og har tre born.<ref>{{Kjelde www|url=https://hoyre.no/stavanger/sissel-knutsen-hegdal-var-ordforerkandidat/|tittel=Sissel Knutsen Hegdal – ordførerkandidat|språk=nb|utgjevar=Høyre|vitja=2023-06-19}}</ref> Utanom politikk har Hegdal yrkt som styreleiar og styremedlem i ulike verksemder, i tillegg til å vera [[advokat]].<ref name=Linked>{{Kjelde www|url=https://no.linkedin.com/in/sissel-knutsen-hegdal|tittel=Sissel Knutsen Hegdal|forfattar=Sissel Knutsen Hegdal|språk=nb|utgjevar=Linkedin|vitja=2023-06-19}}</ref> ===Politisk karriere=== Hegdal byrja sin politiske karriere i 2003 etter å ha vore [[FAU]]-leiar ved skulen borna hennar gjekk.<ref name=Linked /> Ho var vararepresentant til [[Stortinget]] for [[Rogaland]] i periodane 2009–2013 og 2013–2017.<ref>{{stortingetbio|SKH}}</ref> Den 18. november 2021 vart ho valt til å vera ordførarkandidat for Høgre i Stavanger ved kommunevalet 2023.<ref>{{Kjelde www|url=https://hoyre.no/stavanger/aktuelt/sissel-knutsen-hegdal-er-stavanger-hoyres-ordforerkandidat/|tittel=Sissel Knutsen Hegdal er Stavanger Høyres ordførerkandidat|forfattar=Daniel Aamodt|språk=nb|utgjevar=Høyre|vitja=2023-06-19}}</ref> ====Skandale==== I september 2024 kom det fram i media at Hegdal hadde misbrukt partimidla til Stavanger Høgre; totalt {{formatnum:51148}} kroner vart nøytte til privat forbruk under valkampen 2023. Kort tid etter at saka vart kjend, uttrykte Hegdal at ho ville trekkja seg som ordførar på dagen.<ref name="VG">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/pPdrnW/ordfoereren-i-stavanger-gaar-av-paa-dagen-paa-grunn-av-misbruk-av-partimidler-melder-aftenbladet|tittel=Ordføreren i Stavanger går av på dagen|besøksdato=2024-09-04|dato=2024-09-04|forfattar=Silje Lien Sveen; Martha C. S. Holmes; Eirik Røsvik & Stella Bugge|språk=nb|verk=VG}}</ref> I eit lengre intervju i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' innrømde ho mellom anna å ha nøytt {{formatnum:7500}} kroner av midla til Stavanger Høgre på ein familiemiddag etter valkampen. Vidare innrømde Hegdal at ho fakturerte Høgre for nesten {{formatnum:12000}} kroner for eit festivalpass for hennar eigen og hennar politiske rådgjevar sin ektefelle.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/0V9oMA/sissel-knutsen-hegdal-gaar-av-som-ordfoerer-i-stavanger-jeg-er-lei-meg|tittel=Sissel Knutsen Hegdal går av som ordfører i Stavanger: – Jeg er lei meg|besøksdato=2024-09-04|dato=2024-09-04|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref> Ved minst ni høve, inkludert netthandel og flybillettar, nøytte ho eit betalingskort knytt til bystyregruppa sin konto utan dokumenterte jobbrelaterte føremål. Same dag som ho uttrykte avgang som ordførar, var {{formatnum:51148}} kroner betalt tilbake.<ref name="VG" /> Meiningane var delte om det var naudsynt at ho måtte trekkja seg.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/stavanger-aftenblad_-sissel-knutsen-hegdal-gar-av-som-ordforer-i-stavanger-1.17030623|tittel=Stavanger Høyre uenig i at ordføreren måtte trekke seg|språk=nb|utgjevar=NRK|vitja=2024-09-14}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/wgRaLd/slaar-tilbake-jeg-er-ordfoerer|tittel=Slår tilbake: –⁠ Jeg er ordfører|forfattar=Emilie Rydning; Isak Løve Pilskog Loe & Silje Lien Sveen|språk=nb|utgjevar=Verdens Gang|vitja=2024-09-14}}</ref> Ei veke etter at saka vart kjend, og sidan Hegdal hadde uttrykt å gå av som ordførar, hadde ho framleis ikkje levert inn søknaden om å gå av. Dette resulterte i at Stavanger Høgre si bystyregruppe ynskte at Hegdal sende inn søknaden om avgang, etter eit ekstraordinært møte. Hegdal melde seg då ut or partiet.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/her-er-ordforar-sissel-knutsen-hegdal-pa-plass-for-krisemote-i-stavanger-hogre-1.17041301|tittel=Bystyregruppa ønsker at Knutsen Hegdal går av som ordførar – melde seg ut av partiet|forfattar=Berit Helle Jonsbråten; Håkon Jonassen Norheim; Gunnar Morsund & Kari Lie|språk=nb|utgjevar=NRK|vitja=2024-09-13}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/rPnp5K/bekrefter-sissel-knutsen-hegdal-melder-seg-ut-av-hoeyre#|tittel=Sissel Knutsen Hegdal melder seg ut av Høyre - mister flertallet i Stavanger|forfattar=Jonas Vikingstad & Hilde Moi Østbø|språk=nb|utgjevar=Stavanger Aftenblad|vitja=2026-11-16}}</ref> Frå og med 4. september vart Hegdal sjukemeldt,<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/stavanger-ordforer-fortsatt-sykemeldt-1.17058072|tittel=Stavanger-ordfører fortsatt sykemeldt|språk=nb|utgjevar=NRK|vitja=2024-10-14}}</ref> dimed var det varaordførar [[Henrik Halleland]] frå [[KrF]] som var fungerande ordførar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stavanger.kommune.no/politikk/varaordforer/|tittel=Varaordfører Henrik Halleland|besøksdato=2024-09-07|etternavn=Stavanger kommunes hjemmeside}}</ref> Stavanger bystyre gav einrøystes støtte til fritakssøknaden til Hegdal den 14. oktober 2024, og [[Tormod Losnedal]] vart valt som etterfylgjaren.<ref>{{kjelde www|url = https://www.nrk.no/rogaland/na-skal-det-bestemmes-om-sissel-knutsen-hegdal-far-ga-av-som-ordforer-i-stavanger-1.17082022|tittel=Sissel Knutsen Hegdal er fritatt som ordfører i Stavanger: Losnedal er ny ordfører|utgjevar=NRK Rogaland|dato=2024-10-14|vitja=2024-10-14|språk=nb}}</ref><ref name=VG-avgang /> November 2026, litt over to år etter at Hegdal melde seg ut or Høgre, melde ho seg inn i [[Arbeidarpartiet]].<ref name=SA /><ref name=RA /> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *{{stortingetbio|SKH}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Harstad]] 6x1fb6x7ukrhtgdfune6e125w3sjkc6 Lahti-renna 2000 0 436155 3684660 3684606 2026-11-18T10:48:21Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3684660 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2000''' vart avvikla dagane frå 3. til 5. mars. ==Karar== === 30 km klassisk stil, fellesstart=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align=left| Mikhail Ivanov | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align=right| 1.13.29,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left"| Fabio Maj | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| +19,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align=left| Vladimir Vilisov | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align=right| +20,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Per Elofsson]] | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| +22,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Erling Jevne]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| +23,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Mikhail Botvinov]] | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| +25,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Harri Kirvesniemi]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align=right| +29,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align=left| Håkan Nordbäck | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| +31,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 5. mars<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/d2347fac2f7af04f12a62da686f1ac49?page=35&searchText=%22fabio%20maj%22 Dagsavisen 5. mars 2000]] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 2000]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] 2bpc1yzhxzor853o3yj5c9c2h7mygn5 3684667 3684660 2026-11-18T11:01:08Z Migne 2086 /* Karar */ 3684667 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2000''' vart avvikla dagane frå 3. til 5. mars. ==Karar== === 30 km klassisk stil, fellesstart=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align=left| Mikhail Ivanov | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align=right| 1.13.29,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left"| Fabio Maj | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| +19,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align=left| Vladimir Vilisov | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align=right| +20,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Per Elofsson]] | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| +22,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Erling Jevne]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| +23,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Mikhail Botvinov]] | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| +25,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Harri Kirvesniemi]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align=right| +29,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align=left| Håkan Nordbäck | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| +31,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 5. mars<br /> {{clear}} ==Kvinner== ===15 km fellesstart, klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 41.16,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align=left| [[Bente Martinsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| +21.9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | [[Anita Moen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| +32,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Olga Zavjalova]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| +33,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align=left| [[Nina Gavriljuk]] | align=left| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| +34,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| [[Kateřina Neumannová]] | align=left| {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | align=left| +34,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | Kaisa Varis | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=left| +36,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Kristina Šmigun]] | align="left" |{{flagg|Estland|lenke}} | align=left| +38,9 |} </div> Dato: 5. mars<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/d2347fac2f7af04f12a62da686f1ac49?page=35&searchText=%22fabio%20maj%22 Dagsavisen 5. mars 2000]] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 2000]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] e8vgz6n73lqvyyv7zlxe9qhjf6hpm9c Lahti-renna 2002 0 436156 3684661 3684608 2026-11-18T10:48:49Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3684661 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2002''' vart avvikla dagane frå 2. til 4. mars. ==Karar== === 15 km fristil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Per Elofsson]] | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 35.43,6 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align=left| [[Thomas Alsgaard]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 36.01,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align=left| [[Tore Ruud Hofstad]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 36.26,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Anders Södergren]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | | align="left" | [[Lukáš Bauer]] | {{flagg|Tsjekkia}} | align=right| 36.28,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| [[Kristen Skjeldal]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 36.30,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Pietro Piller Cottrer]] | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 36.40,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | Nikolaj Bolsjakov | {{flagg|Russland|lenke}} | align=right| 36.41,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 2. mars<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/877001be887a147c758d96a27d1651ea?page=31&searchText=elofsson Dagsavisen 3. mars 2002] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 2001]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] b3yvarnsni92dzq98b1jh696y0bmrwg 3684662 3684661 2026-11-18T10:49:01Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3684662 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2002''' vart avvikla dagane frå 2. til 4. mars. ==Karar== === 15 km fristil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Per Elofsson]] | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 35.43,6 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align=left| [[Thomas Alsgaard]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 36.01,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align=left| [[Tore Ruud Hofstad]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 36.26,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Anders Södergren]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | | align="left" | [[Lukáš Bauer]] | {{flagg|Tsjekkia}} | align=right| 36.28,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| [[Kristen Skjeldal]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 36.30,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Pietro Piller Cottrer]] | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 36.40,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | Nikolaj Bolsjakov | {{flagg|Russland|lenke}} | align=right| 36.41,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 2. mars<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/877001be887a147c758d96a27d1651ea?page=31&searchText=elofsson Dagsavisen 3. mars 2002] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 2002]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] kzn99wvukppyv4e41xeq9v1ohvjqwtc Lahti-renna 2003 0 436157 3684663 3684609 2026-11-18T10:49:25Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3684663 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2003''' vart avvikla dagane frå 16. til 17. mars. ==Karar== === 15 km fristil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Mathias Fredriksson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 36.14,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Lukáš Bauer]] | {{flagg|Tsjekkia}} | align=right| 36.23,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | [[Pietro Piller Cottrer]] | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 36.31,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Axel Teichmann]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=right| 36.54,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[René Sommerfeldt]] | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=right| 36.56,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | [[Christian Hoffmann]] | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 36.57,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 16. mars<br /> Beste nordmann, [[Tore Ruud Hofstad]], vart nummer 11. {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/a52333081b813f5e91c617f8bd237d27?page=35&searchText=fredriksson Dagsavisen 17. mars 2003] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 2003]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] 2n0h45qdjfjr56k3w23jkk10c05c0tt Borgosesia 0 436158 3684634 3684611 2026-11-17T15:05:29Z Ranveig 39 Malar 3684634 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune|symbol=Borgosesia-Stemma.svg}} '''Borgosesia''' er ein by og ein kommune i [[Vercelli-provinsen]] nordvest i Italia, 28 kilometer nord for provinshovudstaden [[Vercelli]]. Kommunen har i kring 12&nbsp;000 ibuarar og eit flatemål på 41,1 km². Byen ligg 354 meter over havet i dalen Valsesia. Elva [[Sesia]] renn gjennom byen. ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Borgosesia|Borgosesia]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. november 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Piemonte]] i9vo2rhbmggi7on4pc00e4xwgjgdplg Arona 0 436160 3684633 3684615 2026-11-17T15:05:19Z Ranveig 39 Malar 3684633 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune|symbol=Arona-Stemma.svg}} '''Arona''' er ein by og ein kommune i [[Novara-provinsen]] nordvest i [[Italia]] med i kring 13&nbsp;600 ibuarar og eit flatemål på 15,2 km². Byen ligg på sørvestbreidda av [[Lago Maggiore]], ei 40 kilometer nord for provinshovudstaden [[Novara]]. ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Arona (Piemont)|Arona (Piemont)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. november 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Piemonte]] rz8hyouwpdil3p30g3fw89ciyax2slv Skogsfinsk 0 436163 3684631 2026-11-17T13:48:57Z Trondtr 221 Omdirigerer til [[Skogfinnar]] 3684631 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Skogfinnar]] hjk45e8426aoa3f9r38avaz20pckrtk Radioaktivt mineral 0 436164 3684635 2026-11-17T15:11:36Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Radioaktive mineral]] 3684635 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Radioaktive mineral]] l2omindolnu1h2a03ckragdn6ypjvud Musesmett 0 436165 3684640 2026-11-17T19:47:07Z Roarjo 183 liten [[sporvefugl]] i [[gjerdesmettfamilien], neotropane 3684640 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja }} '''Musesmett''' (''Troglodytes musculus'') er ein svært liten [[sporvefugl]] i [[gjerdesmettfamilien]] Troglodytidae. Arten har ei vid utbreiing frå det sørlege [[Mexico]] gjennom [[Mellom-Amerika]] og [[Sør-Amerika]] til [[Eldlandet]], og finst òg på øya [[Trinidad]]. Han vart tidlegare rekna som ein del av [[hussmett]]komplekset (''Troglodytes aedon''), men genetiske, [[morfologi]]ske og åtferdsmessige skilnader har ført til at han no blir rekna som ein eigen art. Slektsnamnet ''Troglodytes'' tyder «holebuar» og viser til at fuglen gjerne forsvinn inn i sprekkar og holrom når han leitar etter [[insekt]] eller søkjer ly. Det spesifikke [[epitet]]et er latin for «lita mus», og har gjeve opphav til det norske artsnamnet.<ref name=bow2/> == Taksonomi == Musesmetten vart tidlegare rekna som ein del av hussmetten (''Troglodytes aedon''), som då vart handsama som éin vidt utbreidd art frå sørlege [[Canada]] til Eldlandet. Taksonet omfatta ei rekkje underartar, som gjennom lang tid hadde vore gjenstand for taksonomisk diskusjon. I 2023 vart det publisert ein studie av genetisk variasjon i hussmettkomplekset, basert på både [[mitokondrielt DNA]] og omfattande data. Resultata viste store genetiske skilnader mellom fleire av gruppene og gav stønad til å dele komplekset i fleire artar.<ref name="Klicka"/> I 2024 tok [[American Ornithological Society]] (AOS) opp denne oppdelinga i sjekklista si for fuglar i Amerika. Dei to vidast utbreidde artane fekk dei engelske namna «Northern House Wren» (''Troglodytes aedon'') og «Southern House Wren» (''Troglodytes musculus'').<ref name="Chesser"/> Den sørlege arten fekk det norske namnet musesmett,<ref name=musesmett/> medan den nordlege arten heldt fram med namnet hussmett.<ref name=hussmett/> I tillegg til musesmetten vart fem andre tidlegare underartar av ''T. aedon'' opphøgde til eigne artar. Musesmetten omfattar 21 underartar per 2026.<ref name=avilist26/> == Skildring == Musesmetten skil seg lite i utsjånad frå hussmett i Nord-Amerika, begge har kroppslengde er 11-13 cm og veg ca. 10-14 gram. Oversida er brun og undersida varierer frå lys [[oker]]farga til gråleg. Vengene har svake, mørke tverrstriper. Fjørdrakta endrar seg ikkje gjennom årstidene og varierer lite gjennom utbreiingsområdet. Kjønna er like.<ref name=bow/> Arten har leveområde frå søraustre [[Veracruz]], [[Yucatánhalvøya]] og vestre [[Chiapas]] i [[Mexico]], sørover gjennom heile [[Mellom-Amerika]] og [[Sør-Amerika]] til sørlegaste [[Eldlandet]] i [[Chile]]. Han lever i ei rekkje typar [[habitat]], frå tropiske og tempererte skogar til grasmarker, [[ørken]]ar og [[kratt]]landskap, og kan treffast frå havnivå opp til 3000 meter over havnivå. Han trivst òg godt i menneskepåverka miljø og er vanleg i urbane strøk.<ref name=bow/> Musesmetten er ein [[insektetar]] og søker føde på greiner, inne i låge trekroner, buskar eller kratt og nede på bakken. Han er skjerr, men kjapp i rørslene, hoppar når han ferdast på bakken og flyg vanlegvis lågt når han fer over opne område mellom kratt eller anna skjul. Dei fleste er [[standfuglar]], men populasjonar lengst sør kan [[Fugletrekk|trekke]] nordover om vinteren. Musesmetten forsvarar territoriet sitt, ofte med hjelp av [[Fuglesong|song]] og aggressiv åtferd. Standfuglar vil verne territoriet gjennom heile året.<ref name=bow/> == Kjelder == {{reflist|2|refs= <ref name=bow>{{cite BOW |citation=Fernández, G.J., M.E. Carro, and L. S. Johnson (2024). Southern House Wren (Troglodytes musculus), version 1.0. In Birds of the World (R. Juárez, B. K. Keeney, and S. M. Billerman, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.houwre4.01}}</ref> <ref name=bow2>{{ cite web | last=Jobling | first=James A. | title=musculus | work=The Key to Scientific Names | url=https://birdsoftheworld.org/bow/key-to-scientific-names/search?q=musculus | publisher=Cornell Lab of Ornithology | access-date=2026-11-17 }}</ref> <ref name=avilist26>{{ cite web | author=[[AviList]] Core Team | date=2026-10-20 | title=AviList: The Global Avian Checklist, v2026 | doi=10.2173/avilist.v2026 | doi-access=free | url=http://www.avilist.org/checklist/v2026/ | access-date=2025-11-17 }}</ref> <ref name="Klicka">{{cite journal |last1=Klicka |first1=J. |last2=Epperly |first2=K. |last3=Smith |first3=B. T. |last4=Spellman |first4=G. M. |last5=Chaves |first5=J. A. |last6=Escalante |first6=P. |last7=Witt |first7=C. C. |last8=Canales-del-Castillo |first8=R. |last9=Zink |first9=R. M. |year=2023 |title=Lineage diversity in a widely distributed New World passerine bird, the House Wren |journal=Ornithology |volume=140 |issue=3 |article-number=ukad018 |doi=10.1093/ornithology/ukad018}}</ref> <ref name="Chesser">{{cite journal |last1=Chesser |first1=R. T. |last2=Billerman |first2=S. M. |last3=Burns |first3=K. J. |last4=Cicero |first4=C. |last5=Dunn |first5=J. L. |last6=Hernández-Baños |first6=B. E. |last7=Jiménez |first7=R. A. |last8=Johnson |first8=O. |last9=Kratter |first9=A. W. |last10=Mason |first10=N. A. |last11=Rasmussen |first11=P. C. |last12=Remsen |first12=J. V. Jr. |year=2024 |title=Sixty-fifth Supplement to the American Ornithological Society's Check-list of North American Birds |journal=Ornithology |volume=141 |issue=3 |article-number=ukae019 |doi=10.1093/ornithology/ukae019}}</ref> <ref name=musesmett>{{kjelde www |utgjevar=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |tittel=Norske navn på verdens fugler. Søk etter fuglenavn ''Troglodytes musculus'' |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/sok/?q=Troglodytes+musculus&search=S%C3%B8k |vitja=17. november 2026 |dato=2025-10-26}}</ref> <ref name=hussmett>{{kjelde www |utgjevar=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |tittel=Norske navn på verdens fugler. Søk etter fuglenavn ''Troglodytes aedon'' |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/sok/?q=Troglodytes+aedon&search=S%C3%B8k |vitja=17. november 2026 |dato=2025-10-26}}</ref> <!-- Kjelde for 32 underartar før splitt: <ref name=ioc14.1>{{kjelde www |utgjevar=worldbirdnames.org |tittel=[[Birds of the World: Recommended English Names|IOC World Bird List 14.1]] |url=https://worldbirdnames.org/master_ioc_list_v14.1.xlsx Master list (v14.1, Excel file XLSX, 1.8Mb) |vitja=17. november 2026 }}</ref> --> }} {{refopning}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Gjerdesmettfamilien]] [[Kategori:Fuglar i den neotropiske regionen]] sc1bh5fz8i478gyod3basa21mc48jho Troglodytes musculus 0 436166 3684641 2026-11-17T19:54:47Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Musesmett]] 3684641 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Musesmett]] q0l13kmy11cfs67z4q4gmjeae0cigk4 Kategori:Artiklar med tekst på filipino 14 436167 3684650 2026-11-17T21:31:55Z HerVal7752 105842 Oppretta sida med «__LØYNDKAT__ [[Kategori:Artiklar med tekst på andre språk|Filipino]]» 3684650 wikitext text/x-wiki __LØYNDKAT__ [[Kategori:Artiklar med tekst på andre språk|Filipino]] qcvocee41drca7yt8hvpjyaefu0e02k Verdscupen i skihopping 2024 0 436168 3684653 2026-11-18T07:43:27Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Verdscupen i skihopping 2024''' omfatta 32 individuelle tevlingar og 6 lagtevlingar. Turneringa tok til med eit storbakkerenn i [[Kuusamo]] i [[Finland]] den 25. november 2023 og vart avslutta med eit skiflygingsrenn i [[Planica]] i [[Slovenia]] 24. mars 2024. Dei 32 individuelle tevlingane fordelte seg på 24 i storbakkar og 6 i skiflygingbakkar og 2 i normalbakkar (K97/104). [[Stefan Kraft]] frå [[Austerrike]] vann verdscupen for tredje gong, to år etter den fo…» 3684653 wikitext text/x-wiki '''Verdscupen i skihopping 2024''' omfatta 32 individuelle tevlingar og 6 lagtevlingar. Turneringa tok til med eit storbakkerenn i [[Kuusamo]] i [[Finland]] den 25. november 2023 og vart avslutta med eit skiflygingsrenn i [[Planica]] i [[Slovenia]] 24. mars 2024. Dei 32 individuelle tevlingane fordelte seg på 24 i storbakkar og 6 i skiflygingbakkar og 2 i normalbakkar (K97/104). [[Stefan Kraft]] frå [[Austerrike]] vann verdscupen for tredje gong, to år etter den forrige triumfen. Ein annan tidlegare verdscupvinnar, [[Ryōyū Kobayashi]] frå [[Japan]] [vart andremann i turneringa Austerrike hadde det suvert beste hopplandslaget. Noregs mannskap kom på fjerdeplassen. ==Individuelt== {| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center" |-align="center" bgcolor="#CCCCCC" ! Plass!! Utøvar !! Land!! Poeng!!Sigrar |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | 1 || align="left" | [[Stefan Kraft]] || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 2149 || 14 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | 2 ||align="left"| [[Ryōyū Kobayashi]] || align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} || 1673 || 2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | 3 || align="left" | [[Andreas Wellinger]] || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 1488 || 2 |- | 4 || align="left" | Jan Hörl || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 1140 || 2 |- | 5 || align="left" | [[Peter Prevc]] || align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} || 1071 || 1 |- | 6 || align="left" | Michael Hayböck || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 882 |- | 7 || align="left" | [[Johann André Forfang]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 867 || 2 |- | 8 ||align=left| [[Marius Lindvik]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 854 |- | 9 || align="left" | Lovro Kos || align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} || 792 || 2 |- | 10 || align=left| Pius Paschke || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 778 || 1 |- | 11 || align="left" | Daniel Tschofenig || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 747 |- | 12 || align=left| Manuel Fettner || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 703 |- | 13 || align="left" | Domen Prevc || align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} || 663 || 1 |- | 14 || align=left| Anže Lanišek || align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} || 661 |- | 15 || align="left" | Daniel Huber || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 647 || 2 |- | 16 ||align=left| Timi Zajc || align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} || 640 || 1 |- | 17 ||align="left"| [[Karl Geiger]] || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 623 || 2 |- | 18 || align="left" | Gregor Deschwanden || align="left" | {{flagg|Sveits}} || 552 |- | 19 ||align="left"| Aleksander Zniszczoł || align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} || 524 |- | 20 || align=left| Philipp Raimund || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 461 |- | 21 || align="left"| [[Kristoffer Sundal]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 458 |- | 22 || align=left| Ren Nikaidō || align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} || 449 |- | 23 ||align="left"| Stephan Leyhe || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 425 |- | 24 ||align=left| [[Halvor Granerud]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 409 |- | 25 || align=left| [[Piotr Żyła]] || align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} || 292 |- |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Skisprung-Weltcup 2023/24|Skisprung-Weltcup 2023/24]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 18. november 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Verdscupen i skihopping|2024]] [[Kategori:Sport i 2024]] 65yuu9lvu3ahzjmtltb8jh5grc8wl8c Lahti-renna 2004 0 436169 3684655 2026-11-18T08:04:46Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2004''' vart avvikla dagane frå 5. til 7. mars. ==Karar== === 15 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" styl…» 3684655 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2004''' vart avvikla dagane frå 5. til 7. mars. ==Karar== === 15 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Frode Estil]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 38.12,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Jaak Mae]] | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align=right| 38.27,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | [[Andrus Veerpalu]] | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align=right| 38.32,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Axel Teichmann]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=right| 38.43,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Odd-Bjørn Hjelmeset]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 38.44,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[René Sommerfeldt]] | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=right| 38.51,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| Roman Lebjuk | align="left"| {{flagg|Ukraina|lenke}} | align=right| 38.51,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | Martin Bajčičák | {{flagg|Slovakia}} | align=right| 38.56,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | [[Jens Arne Svartedal]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 38.58.3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 | align="left" | [[Lukáš Bauer]] | {{flagg|Tsjekkia}} | align=right| 39.00,1 |} </div> Dato: 7. mars<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/fbfddc3df4962692bda71d2180e3194e?page=25&searchText=estil Dagsavisen 8. mars 2004] {{spire}} 7iuwmhqfzvam38hoepfr9w8rbkf5231 3684664 3684655 2026-11-18T10:49:54Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3684664 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2004''' vart avvikla dagane frå 5. til 7. mars. ==Karar== === 15 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Frode Estil]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 38.12,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Jaak Mae]] | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align=right| 38.27,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | [[Andrus Veerpalu]] | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align=right| 38.32,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Axel Teichmann]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=right| 38.43,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Odd-Bjørn Hjelmeset]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 38.44,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[René Sommerfeldt]] | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=right| 38.51,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| Roman Lebjuk | align="left"| {{flagg|Ukraina|lenke}} | align=right| 38.51,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | Martin Bajčičák | {{flagg|Slovakia}} | align=right| 38.56,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | [[Jens Arne Svartedal]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 38.58.3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 | align="left" | [[Lukáš Bauer]] | {{flagg|Tsjekkia}} | align=right| 39.00,1 |} </div> Dato: 7. mars<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/fbfddc3df4962692bda71d2180e3194e?page=25&searchText=estil Dagsavisen 8. mars 2004] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 2004]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] set1d1brcjsqdboyys5hyldit6crd7i Lahti-renna 2005 0 436170 3684658 2026-11-18T10:30:51Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2005''' vart avvikla dagane frå 4. til 6. mars. ==Karar== === 15 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" styl…» 3684658 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2005''' vart avvikla dagane frå 4. til 6. mars. ==Karar== === 15 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Lukáš Bauer]] | align="left" | {{flagg|Tsjekkia}} | align=right| 36.06,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align=left| [[Christian Hoffmann]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 36.18,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | Thomas Moriggi | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 36.27,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | Juha Lallukka | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 36.33,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | Jevgenij Dementjev | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=right| 36.38,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | Cristian Zorzi | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 36.49,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | Martin Bajčičák | {{flagg|Slovakia}} | align=right| 36.50,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Vincent Vittoz]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align=right| 36.53,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 6. mars<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/a7b7962d64f12e642322f8e06d705704?page=31&searchText=bauer Dagsavisen 7. mars 2005] {{spire}} qgdecv94b79zt3m36b2ol4fwlwv1ud0 3684665 3684658 2026-11-18T10:51:19Z Migne 2086 3684665 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2005''' vart avvikla dagane frå 4. til 6. mars. ==Karar== === 15 km fristil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Lukáš Bauer]] | align="left" | {{flagg|Tsjekkia}} | align=right| 36.06,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align=left| [[Christian Hoffmann]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 36.18,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | Thomas Moriggi | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 36.27,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | Juha Lallukka | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 36.33,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | Jevgenij Dementjev | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=right| 36.38,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | Cristian Zorzi | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 36.49,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | Martin Bajčičák | {{flagg|Slovakia}} | align=right| 36.50,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Vincent Vittoz]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align=right| 36.53,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 6. mars<br /> Beste nordmann, [[Remi Andersen]], kom på 16. plass. {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/a7b7962d64f12e642322f8e06d705704?page=31&searchText=bauer Dagsavisen 7. mars 2005] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 2005]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] c3wyp9s8uwy0srw2xtx3c0oq4bj0ug9 Lahti-renna 2007 0 436171 3684659 2026-11-18T10:47:11Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Dei internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2007''' vart avvikla dagane frå 9. til 11. mars. ==Karar== === 15 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="colo…» 3684659 wikitext text/x-wiki '''Dei internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2007''' vart avvikla dagane frå 9. til 11. mars. ==Karar== === 15 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Odd-Bjørn Hjelmeset]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 39.51,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Eldar Rønning]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 40.17,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | [[Tobias Angerer]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=right| 40.18,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Frode Estil]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 40.22,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Jaak Mae]] | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align=right| 40.44,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Lukáš Bauer]] | align="left" | {{flagg|Tsjekkia}} | align=right| 40.47,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Petter Northug]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 40.56,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Sami Jauhojärvi]] | align="left" | {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 40.58,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | Jean-Marc Gaillard | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align=right| 41.08,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 | align="left" | [[Vincent Vittoz]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align=right| 41.09,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 6. mars<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/ca1dd0308162a20764a48f60b5cb4a5b?page=19&searchText=hjelmeset Dagsavisen 12. mars 2007] {{spire}} t9ovoa7sw8j9t7dcbu9sqk4l5fcgxv7 3684666 3684659 2026-11-18T10:51:52Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3684666 wikitext text/x-wiki '''Dei internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2007''' vart avvikla dagane frå 9. til 11. mars. ==Karar== === 15 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Odd-Bjørn Hjelmeset]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 39.51,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Eldar Rønning]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 40.17,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | [[Tobias Angerer]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=right| 40.18,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Frode Estil]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 40.22,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Jaak Mae]] | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align=right| 40.44,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Lukáš Bauer]] | align="left" | {{flagg|Tsjekkia}} | align=right| 40.47,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Petter Northug]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 40.56,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Sami Jauhojärvi]] | align="left" | {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 40.58,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | Jean-Marc Gaillard | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align=right| 41.08,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 | align="left" | [[Vincent Vittoz]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align=right| 41.09,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 6. mars<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/ca1dd0308162a20764a48f60b5cb4a5b?page=19&searchText=hjelmeset Dagsavisen 12. mars 2007] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 2007]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] omd9zv0tqmnw4es3nxl1rt9s6tlxvhg MediaWiki:BlockedExternalDomainsAllowList.json 8 436172 3684669 2026-11-18T11:38:09Z Ladsgroup 6312 Copy exceptions from [[MediaWiki:Spam-whitelist]] ([[mw:Help:BlockedExternalDomains#Adding_an_exception]]) 3684669 json application/json [ { "domain": "www.fisheaters.com", "notes": "Copied from MediaWiki:Spam-whitelist: Lagt inn og brukt av Ranveig" }, { "domain": "https://www.squidoo.com/hopscotch-mats-for-indoor-and-outdoor-play", "notes": "Copied from MediaWiki:Spam-whitelist (regex: www\\.squidoo\\.com/hopscotch-mats-for-indoor-and-outdoor-play): Lagt inn og brukt av Ranveig" } ] qjgvxqw5xzvyamia8hnti118m8f0qh7 Chiari 0 436173 3684671 2026-11-18T11:56:10Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Chiari view 2026.jpg|mini|]] '''Chiari''' er ein by og ein kommune i [[Brescia-provinsen]] i [[Lombardia]]-regionen i [[Italia]]. Kommunen har nær 24&nbsp;000 ibuarar og omfattar ei flatevidd på 38 km². Byen ligg på ei slette danna av elva Oglio. [[Slaget ved Chiari]] fann stad her 1. september 1701. ==Kjelder== {{liminn:omsett|de|tittel=Chiari}}» 3684671 wikitext text/x-wiki [[Fil:Chiari view 2026.jpg|mini|]] '''Chiari''' er ein by og ein kommune i [[Brescia-provinsen]] i [[Lombardia]]-regionen i [[Italia]]. Kommunen har nær 24&nbsp;000 ibuarar og omfattar ei flatevidd på 38 km². Byen ligg på ei slette danna av elva Oglio. [[Slaget ved Chiari]] fann stad her 1. september 1701. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Chiari|Chiari]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 18. november 2026.'' {{refslutt}} 1yckeeyfhio6s6y1xy7prha71b36497 3684672 3684671 2026-11-18T11:56:23Z Migne 2086 la til [[Kategori:Byar i Lombardia]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3684672 wikitext text/x-wiki [[Fil:Chiari view 2026.jpg|mini|]] '''Chiari''' er ein by og ein kommune i [[Brescia-provinsen]] i [[Lombardia]]-regionen i [[Italia]]. Kommunen har nær 24&nbsp;000 ibuarar og omfattar ei flatevidd på 38 km². Byen ligg på ei slette danna av elva Oglio. [[Slaget ved Chiari]] fann stad her 1. september 1701. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Chiari|Chiari]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 18. november 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Byar i Lombardia]] 7ss3rulgc8d5d0xyl92qb7u14pj3sd4