Wikipedia
nnwiki
https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside
MediaWiki 1.48.0-wmf.5
first-letter
Filpeikar
Spesial
Diskusjon
Brukar
Brukardiskusjon
Wikipedia
Wikipedia-diskusjon
Fil
Fildiskusjon
MediaWiki
MediaWiki-diskusjon
Mal
Maldiskusjon
Hjelp
Hjelpdiskusjon
Kategori
Kategoridiskusjon
Tema
Temadiskusjon
Undertekstar
Undertekstdiskusjon
Modul
Moduldiskusjon
Arrangement
Arrangementsdiskusjon
Jesus
0
9131
3684679
3607901
2026-11-18T12:09:37Z
~2026-60920-77
161071
Gyghnbxgrhghvb
3684679
wikitext
text/x-wiki
{{Om}}
{{infoboks sogefigur
|alias={{lang-grc|[[wikt:en:Ἰησοῦς|Ἰησοῦς]]|translit=Iēsoûs}}; {{lang-he|ישוע|[[Yeshua|Yēšū́aʿ]]}}; {{lang-ar|عيسى|translit=[[Jesus i islam|Isa]]|links=nei}}
|opptrer i =[[Det nye testamentet]], [[Koranen]]
}}
'''Mr poopypants'''{{Efn|gresk: ''[[wikt:Ἰησοῦς|Ἰησοῦς]]'', ''Iesous''; hebraisk: ''ישוע'', ''Jehoshu'a''}} (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også kjend som '''Jesus frå Nasaret''' eller '''Jesus Kristus''', var ein jødisk predikant og religiøs leiar.<ref name="Vermes 1981"/> Han er den mest sentrale personen i kristendommen. Dei fleste kristne reknar han som inkarnasjonen av [[Gud Sonen|Sonen]], og den venta [[Messias]] (Kristus) slik det var spådd i [[Det gamle testamentet]].{{sfn|McGrath|2006|pp=4–6}}<ref name="Ehrman Jesus became God">{{cite book |last=Ehrman |first=Bart D. |title=How Jesus became God: The Exaltation of a Jewish Preacher from Galilee |publisher= HarperOne |isbn= 978-0061778186|year=2014}}</ref>
Nærast alle moderne oldtidsforskarar er samde i at Jesus var ein reell historisk skikkelse{{efn|name=exist|I ein gjennomgang av tilstanden til moderne forsking frå 2011 skreiv Bart Ehrman: «Han eksisterte med visse, slik nærmast alle kompetente forskarar på oldtida, kristne eller ikkje-kristne, einast om».<ref>{{cite book|first=Bart|last=Ehrman|year=2011|title=Forged: writing in the name of God – Why the Bible's Authors Are Not Who We Think They Are|isbn=978-0-06-207863-6 |url=https://books.google.com/?id=MtOMO8i4GLoC |publisher=HarperCollins |page=285}}</ref> Richard A. Burridge slår fast: «det finst dei som argumenterer for at Jesus er eit resultat av fantasien til Kyrkja, at det aldri fanst ein Jesus i det heile. Eg må seia at eg ikkje kjenner nokon respektable kritiske forskarar som seier det lenger».<ref>{{cite book|title=Jesus Now and Then|first1= Richard A.|last1= Burridge |first2= Graham |last2= Gould|year=2004| isbn= 978-0-8028-0977-3 |page=34 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing}}</ref> Robert M. Price trur ikkje Jesus eksisterte, men anerkjenner at dette synet står i strid med synet til majoriteten av forskarar.<ref>{{cite encyclopedia|first=Robert M. |last=Price |title=Jesus at the Vanishing Point|encyclopedia= The Historical Jesus: Five Views|editor-last1= Beilby|editor-last2= Eddy|year= 2009 |publisher= InterVarsity| isbn= 978-0-8308-7853-6 | editor-first= James K.|pages=55, 61 |url=https://books.google.com/books?id=O33P7xrFnLQC&pg=PA55 |editor2-first= Paul R.}}</ref> [[James Dunn (teolog)|James D.G. Dunn]] kallar teoriane om Jesu ikkje-eksistens «ein grundig daud tese».<ref>{{cite encyclopedia|title=Paul's understanding of the death of Jesus|encyclopedia=Sacrifice and Redemption|first= Stephen W.|last= Sykes |year=2007| publisher= Cambridge University Press| isbn= 978-0-521-04460-8|pages=35–36}}</ref> Michael Grant (ein klassisist) skreiv i 1977: «i dei siste åra har 'ingen seriøs forskar drista seg til å postulera ikkje-historisiteten til Jesu' eller i alle fall svært få, og dei har ikkje lukkast i å kvitta seg med dei mykje sterkare, og veldig rikelege, prova på det motsette».<ref name=Grant1977>{{cite book|first=Michael|last=Grant|title=Jesus: An Historian's Review of the Gospels|publisher=Scribner's|year=1977|isbn=978-0-684-14889-2|page=200}}</ref> [[Robert E. Van Voorst]] slår fast at bibelforskarar og klassiske historikarar reknar teoriar om Jesu ikkje-eksistens som avkrefta.{{sfn|Van Voorst|2000|p=16}}}}, men det finst motrøyster.<ref>{{Citation | url=https://www.richardcarrier.info/archives/15834 | title = This Is How We Know Christianity Is a Delusion | accessdate = 2019-10-25 | publisher = Richard Carrier Blogs}}</ref><ref>{{Citation | url=https://whyevolutionistrue.wordpress.com/2012/04/20/carrier-finally-responds-to-ehrman-on-the-historicity-of-jesus/ | title = Carrier finally responds to Ehrman on the historicity of Jesus| accessdate = 2019-10-23 | publisher = Why Evolution is true}}</ref> Innanfor forskinga på den historiske Jesus er det likevel stor usemje om den historiske truverda til [[Evangelium|evangelia]] og om i kor stor grad den bibelske Jesus speglar den historiske Jesus.{{sfn|Powell|1998|pp=168–73}}{{efn|Ehrman skriv: «tanken om at evangelieforteljingane ikkje er fullstendig nøyaktige men framleis viktige for dei religiøse sanningane de prøver å formidla er vidt delt i den akademiske verda, sjølv om han ikkje er like vidt kjent eller trudd på utanfor henne.»<ref>Bart D. Ehrman, MDiv, PhD. [http://www.thegreatcourses.com/courses/historical-jesus.html Historical Jesus. 'Prophet of the New Millennium.'] Course handbook, s. 10 (Lecture Three. V. B.) The Teaching Company, 2000, Lecture 24</ref>}}{{efn|Sanders skriv: «Dei tidlegaste kristne skreiv ikkje ei forteljing om Jesu liv, men heller brukte, og dermed bevarte, individuelle einingar – korte passasjer om orda og dådane hans. Desse einingane vart seinare flytta og arrangerte av forfattarar og redaktørar. ... Noko materiale har vorte revidert og noko skapt av dei tidlege kristne.»{{sfn|Sanders|1993|p=57}}}} Jesus var ein galileisk jøde<ref name="Vermes 1981" /> som vart [[Jesu dåp|døypt]] av [[Johannes Døyparen]]. Han byrja ei eiga forkynnargjerning ved å tala til forsamlingar, og slik framføra bodskapen sin munnleg.<ref name="Dunn2013">{{cite book|first = James D. G. |last = Dunn |title= The Oral Gospel Tradition |publisher= Wm. B. Eerdmans Publishing |year = 2013 | pages= 290–91}}</ref> Han vart ofte omtala som «[[rabbi]]».<ref name="ISBEO">{{cite web |title =International Standard Bible Encyclopedia Online |editor=James Orr|year=1939|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing Co.|url=http://www.internationalstandardbible.com/R/rabbi.html}}</ref> Jesus engasjerte seg i diskusjonar med jødar i samfunnet rundt seg om korleis ein best kunne følgja Gud, han søkte å lækja sjuke, underviste gjennom [[Parabel i litteraturen|likningar]] og samla følgjarar.{{sfn|Levine|2006|p=4}}<ref>{{cite book|last1=Charlesworth|first1=James H.|title=The Historical Jesus: An Essential Guide|date=2008|page=113|url=https://books.google.com/?id=YTIGy5t45WgC&pg=PT113&dq=jesus+healing+historical#v=onepage&q&f=false|isbn=9781426724756}}</ref> Han vart arrestert og dømd av dei jødiske styresmaktene,{{sfn|Sanders|1993|p=11}} overført vidare til dei romerske myndigheitene og [[Krossfestinga av Jesus|krossfesta]] på ordre av [[Pontius Pilatus]], den romerske prefekten.{{sfn|Levine|2006|p=4}} Etter Jesu død trudde følgjarane hans på at han steig opp frå dei daude, og samfunnet dei danna vart til slutt den kristne kyrkja.{{sfn|Sanders|1993|pp=11, 14}}
[[Jesu fødsel]] er feira årleg den 25. desember på helgedagen kjend som [[første juledag]]. Krossfestinga av han er markert på [[langfredag]], og oppstoda hans er feira i påska. Den utbreidde årsteljinga «[[e.Kr.]]», den tilsvarande [[latin]]ske nemninga ''anno Domini'' («Herrens år»), og det sekulære alternative «[[evt.]]» (for ''etter vår tidsrekning''), er basert på Jesu omtrentlege fødselsdag.<ref name="AD">{{cite encyclopedia |url=http://www.m-w.com/dictionary/Anno%20Domini |title=anno Domini |encyclopedia=Merriam Webster Online Dictionary |year=2003 |publisher=Merriam-Webster |quote=Etymology: Medieval Latin, in the year of our Lord |accessdate=3. november 2016}}</ref>{{efn|BBC skildrar det som følgjer: «År 1: CE – det som i dag er kalla 'Current Era', byrjar tradisjonelt med fødselen til ein jødisk lærar ved namn Jesus. Følgjarane hans kom til å rekna han som den lova Messias, og braut seinare ut av jødedommen for å grunnleggja kristendommen.»<ref name="CE">{{cite web |url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/judaism/history/history_1.shtml#section_2 | title=History of Judaism 63 BCE–1086 CE| date=8. februar 2005 |author=BBC Team |work=BBC Religion & Ethics |publisher=British Broadcasting Corporation | accessdate=20. april 2016}}</ref>}}
Etter kristen tru vart Jesus unnfanga av [[Den heilage ande]], [[Jomfrufødsel|fødd av ei jomfru]] ved namnet [[Jomfru Maria|Maria]], utførte fleire under, grunnla Kyrkja, døydde av [[Krossfestinga av Jesus|krossfesting]] for å oppnå forsoning, stod opp frå dei daude og [[Kristi himmelferd|steig opp]] til Himmelen, som han vil [[Jesu atterkome|venda attende]] frå.{{sfn|Grudem|1994|pp=568–603}} Dei fleste kristne trur at Jesus gjer det mogeleg for menneskja å forsonast til Gud. [[Den nikenske truvedkjenninga]] slår fast at Jesus vil [[Dommedag|dømma dei levande og dei daude]]<ref>{{Cite encyclopedia |last=Wilhelm |first=Joseph |title=The Nicene Creed |encyclopedia=The Catholic Encyclopedia |volume=11 |publisher=Robert Appleton Company |date=1911 |url=http://www.newadvent.org/cathen/11049a.htm }}</ref> anten før eller etter den kroppslege oppstoda deira,<ref name = "Oxford Companion"/><ref>{{cite web | first = James | last = Tabor | publisher = UNCC | url = https://clas-pages.uncc.edu/james-tabor/ancient-judaism/death-afterlife-future/ | title = What the Bible Says About Death, Afterlife, and the Future}}</ref><ref>{{cite book| last = Hoekema|first= Anthony A. |year=1994 |title= The Bible and the Future | publisher= Eerdmans Publishing | pages = 88–89 |url=https://books.google.com/?id=c2yT_7xw35sC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|isbn= 9780853646242 }}</ref> ei hending knytt til Jesu atterkome innan [[Eskatologi|kristen eskatologi]].<ref>{{cite book|title = Systematic Theology, Volume 2, Second Edition: Biblical, Historical, and Evangelical | first= James L. |last= Garrett |publisher= Wipf and Stock Publishers |year= 2014 | url = https://books.google.com/books?id=WZEhBQAAQBAJ&lpg=PA766&dq=resurrection%20before%20after%20second%20coming&pg=PA766#v=onepage&q&f=false |page= 766| isbn= 9781625648525 }}</ref> Brorparten av kristne tilbed Jesus som inkarnasjonen av Sonen, den andre av dei tre personane i [[Treeininga]]. Nokre få kyrkjesamfunn [[Antitrinitarisme|avviser treeiningslæra]] heilt eller delvis, og meiner at ho ikkje er støtta i Skrifta.
Jesus er òg vørda utanom kristendommen. Innan [[islam]] er Jesus (ofte translitterert som ''Isa'') rekna som ein av [[Profetar i islam|profetane]] og som Messias.<ref name="uscsite">{{cite web |url=http://www.usc.edu/org/cmje/religious-texts/quran/verses/004-qmt.php#004.157 |title=Quran 3:46–158 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150501064500/http://www.usc.edu/org/cmje/religious-texts/quran/verses/004-qmt.php |archivedate=1. mai 2015 |deadurl=yes}}</ref><ref name="CEI"/><ref name="Siddiqui">{{cite book |last=Siddiqui |first=Mona |title=Christians, Muslims, and Jesus |publisher=Yale University Press |year=2013 |authorlink = Mona Siddiqui |url=https://books.google.com/?id=L-fRe-18OcIC&printsec=frontcover&dq=Christians,+Muslims,+and+Jesus#v=onepage&q=Christians%2C%20Muslims%2C%20and%20Jesus&f=false|isbn=0300169701 }}</ref> Muslimar reknar Jesus som ein bodberar frå Gud, og trur at han vart fødd av ei jomfru, men ikkje som son av Gud. Koranen seier at Jesus sjølv aldri kalla seg guddommeleg.<ref name="Morgan" /> Dei fleste muslimar meiner at Jesus ikkje vart krossfesta, men vart fysisk løfta opp til Himmelen av Gud. [[Jødedom]]men derimot avviser trua på at Jesus var den venta Messias, og argumenterer for at han ikkje oppfylte dei messianske profetiane og korkje var guddommeleg eller gjenoppliva.<ref name="JE1906">{{cite web|url = http://www.jewishencyclopedia.com/articles/8616-jesus-of-nazareth|title = Jesus of Nazareth|date = |access-date = |website = Jewish Encyclopedia|publisher = |last = Jacobs|first = Joseph|last2 = Kohler|first2 = Kaufmann|last3 = Gottheil|first3 = Richard|last4 = Krauss|first4 = Samuel}}</ref>
{{TOC limit|3}}
== Etymologi ==
[[Fil:JesusYeshua2.svg|mini|Mot klokka kan ein lesa den hebraiske, arameiske, greske, latinske og norske transkripsjonen av namnet ''Jesus'']]
Ein gjengs [[jøde]] på Jesu tid hadde berre eitt namn, av og til supplert med eit [[patronymikon]] eller heimbyen til vedkomande.<ref name=Britannica /> Derfor vert Jesus i Det nye testamentet omtala som «Jesus frå Nasaret» ({{Bibelvers|Mark|10,47}}). Jesu naboar i Nasaret omtalar han som «tømmermannen, son av Maria og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon» ({{Bibelvers|Mark|6,3}}),<ref>{{Bibelvers|Mark|6,3}}</ref> «son til tømmermannen» ({{Bibelvers|Matt|13,55}}), eller «son av Josef» ({{Bibelvers|Luk|4,22}}). I Johannesevangeliet refererer disippelen [[Apostelen Filip|Filip]] til han som «Jesus frå Nasaret, son av Josef» ({{Bibelvers|Joh|1,45}}).
Namnet Jesus er avleidd frå latinske ''Iesus'', ein translitterasjon av det greske ''Ἰησοῦς'', ''Iesous''.<ref name="CE name">{{CathEncy | wstitle=Origin of the Name of Jesus Christ | first= Anthony J. |last= Maas}}</ref> Den greske forma er ei fortolking av det [[hebraisk]]e ישוע, (''Jeshua''), ein variant av det tidlegare namnet ''יהושע'', (''Jehoshu'a''), på norsk «Josva».<ref>{{cite book | title =Wycliffe Bible Dictionary | publisher =Hendrickson Publishers | year =1975 | location =entry Hebrew Language}}</ref><ref name=EhrmanDid29>{{cite book|last=Ehrman|first=Bart D.|title=Did Jesus Exist?: The Historical Argument for Jesus of Nazareth|year=2012|publisher=HarperOne|page=29|isbn=978-0-06-208994-6 |url =https://books.google.com/?id=hf5Rj8EtsPkC&printsec=frontcover&dq=did+jesus+exist+bart+ehrman#v=snippet&q=%22nearly%20anyone%20who%20lived%20in%20the%20first%20century%22&f=false}}</ref><ref>{{cite web|title=Joshua|url=http://www.merriam-webster.com/dictionary/joshua|publisher=Merriam-Webster|accessdate=4. august 2013}}</ref> Namnet Jeshua ser ut til å ha vore i bruk i [[Judea]] i tida rundt Jesu fødsel.<ref>{{cite book|publisher=Westminster John Knox Press |isbn=978-0-664-23433-1 |title=Matthew |first=Douglas |last=Hare |year=2009 |page=11}}</ref> Verka til historikaren [[Flavius Josefus]] frå det første hundreåret, forfatta på [[koinegresk]] – same språk som i Det nye testamentet,<ref>{{cite book| first= Cleon |last=Rogers |title=Topical Josephus |publisher= Zondervan |year=1999 |page= 12 |url=https://books.google.com/books?id=zo44-XeRBg4C&pg=PA12 | isbn= 9780310230175}}</ref> – refererer til minst tjue ulike personar ved namn «Jesus» (dvs. ''Ἰησοῦς'').{{sfn|Eddy|Boyd|2007|p=129}} Etymologien til Jesus i kontekst av Det nye testamentet er generelt gjeve som «Jahve er frelse».{{sfn|France|2007|p=53}}
Sidan tidleg kristendom har kristne ofte referert til Jesus som «Jesus Kristus».{{sfn|Doninger|1999|p=212}} Ordet «Kristus» er avleidd frå greske ''[[wikt:Χριστός|Χριστός]]'' (''Khristos''),<ref name="CE name"/><ref>{{cite book|last=Heil|first=John P.|title=Philippians: Let Us Rejoice in Being Conformed to Christ|year=2010|publisher=Society of Biblical Lit|isbn=978-1-58983-482-8|page=66|url=https://books.google.com/books?id=i4u42_PsPNsC&pg=PA66}}</ref> som er ei omsetjing av det hebraiske ''[[wikt:מָשִׁיחַ|משיח]]'' (''Meshiakh''), som tyder «den salva» og vanlegvis er translitterert til norsk som «[[Messias]]».<ref>{{cite book|last=Gwynn|first=Murl E.|title=Conflict: Christianity's Love Vs. Islam's Submission|year=2011|publisher=iUniverse|isbn=978-1-4620-3484-0|page=92|url=https://books.google.com/books?id=7CGw_j-noWkC&pg=PA92}}</ref>{{sfn|Vine|1940|pp=274–75}} Kristne omtalar Jesus som «Kristus» av di dei reknar han som Messias, som har framkomsten sin profetert i [[den hebraiske Bibelen]] og [[Det gamle testamentet]]. I post-bibelsk bruk vart Kristus rekna for å vera eit ''namn'' — éin del av «Jesus Kristus» — men opphavleg var det ein ''tittel''.{{sfn|Pannenberg|1968|pp=30–31}}<ref>{{cite book|title=Theology of the New Testament| first=Rudolf K.|last= Bultmann |year=2007 |isbn= 1-932792-93-7 |page= 80 |publisher=Baylor University Press}}</ref> Nemninga «[[kristen]]» (som tyder «følgjar av Kristus») har vore i bruk sidan det første hundreåret.{{sfn|Mills|Bullard|1998|p=[https://books.google.com/books?id=goq0VWw9rGIC&lpg=PA142&pg=PA142#v=onepage&q=142%20allegiance&f=false 142]}}
==Liv og lære i Det nye testamentet==
[[Fil:P. Chester Beatty I, folio 13-14, recto.jpg|mini|upright=1.2|Gresk [[papyrus]] frå 200-talet av [[Lukasevangeliet]].]]
=== Kanoniske evangelium ===
Dei fire kanoniske evangelia ([[Matteusevangeliet|Matteus]], [[Markusevangeliet|Markus]], [[Lukasevangeliet|Lukas]] og [[Johannesevangeliet|Johannes]]) er dei fremste kjeldene til Jesu liv og bodskap.<ref name="Britannica" /> Andre delar av Det nye testamentet inneheld òg tilvisingar til viktige delar av livet hans, som [[Den siste nattverden|siste måltid]] i 1 Korintarbrev 11,23.{{sfn|Blomberg|2009|pp=441–42}}<ref name=Fahlbusch52 />{{sfn|Evans|2003|pp=465–77}} [[Apostelgjerningane]] (Apg 10,37–38; Apg 19) refererer til Jesu tidlegare forkynnargjerning og forventninga hennar av [[døyparen Johannes]].<ref name="Bruce1988">{{cite book|title=The Book of the Acts|first=Frederick F.|last= Bruce|year= 1988| isbn= 978-0-8028-2505-6 |page= 362 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing}}</ref>{{sfn|Rausch|2003|p=77}} {{Bibelvers|Apg|1,1–11}} seier meir om Jesu himmelferd (også nemnd i 1 Timoteus 3,16) enn dei kanoniske evangelia gjer.{{sfn|Evans|2003|pp=521–30}} I dei [[Paulus brev|ubestridde paulinske breva]], som vart forfatta før evangelia, er Jesu ord og instruksjonar sitert fleire gonger (1 Korintarbrev 7,10–11; 9,14; 11,23–25; 2 Korintarbrev 12,9).{{efn|Powell skriv: «[Paulus] siterer Jesu ord og instruksjonar eit par stader (1 Kor 7,10–11; 9,14; 11,23–25; 2 Kor 12,9; cf. Apg 20,35), men for det meste viser han lite interesse i detaljane rundt Jesu jordiske liv og gjerning.»<ref>{{cite book|last1=Powell|first1=Mark A.|title=Introducing the New Testament|date=2009|publisher=Baker Academic|page=248}}</ref>}}
Nokre tidlegkristne grupper hadde eigne skildringar av Jesu liv og lære som ikkje er å finna i Det nye testamentet. Dette inkluderer evangelia etter [[Thomasevangeliet|Thomas]], [[Peterevangeliet|Peter]] og [[Judasevangeliet|Judas]], i tillegg til [[Jakobs løynde bok]] og andre [[nytestamentlege apokryfar]]. Dei fleste forskarane konkluderer at desse vart forfatta mykje seinare og at dei er mindre truverdige enn dei kanoniske evangelia.{{sfn|Brown|1997|pp=835–40}}<ref>{{cite book|last1=Evans|first1=C.A.|title=Exploring the Origins of the Bible|date=2008|publisher=Baker Academic|page=154}}</ref><ref>{{cite book|last1=Keener|first1=Craig S.|title=The Historical Jesus of the Gospels|date=2009|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|page=56}}</ref>
Dei kanoniske evangelia består av fire forteljingar, kvar skriven av ulike forfattarar. Evangelieforfattarane er alle anonyme, og vert etter tradisjonen skrivne til dei fire evangelistane, kvar med nære band til Jesus:<ref name="5GIntro">{{cite book|first1=Robert W.| last1= Funk |first2= Roy W.|last2= Hoover |title = The Five Gospels |publisher= Harper |year= 1993 |p=3}}</ref> Markus av Johannes Markus, ein tilknytt Peter;<ref name = "May Metzger Mark"/> Matteus av ein av Jesu disiplar;<ref name = "5GIntro"/> Lukas av ein kompanjong av Paulus nemnd i eit par brev;<ref name = "5GIntro"/> og Johannes av ein annan av Jesu disiplar,<ref name = "5GIntro"/> den «elska disippel».{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=John, St.}}
Eit viktig aspekt av evangeliestudiet er kva litterær sjanger dei utgjer. Sjanger er «ein nøkkelkonvensjon som styrer både komposisjonen og tolkinga av skriftene».<ref>Burridge, R. A. (2006). Gospels. In J. W. Rogerson & Judith M. Lieu (Eds) ''The Oxford Handbook of Biblical Studies''. Oxford: Oxford University Press. s. 433</ref> Om evangelieforfattarane hadde som mål å skriva romanar, myter, historier eller biografiar har enorm innverknad på korleis dei bør tolkast. Visse nylege studiar føreslår at evangeliesjangeren bør liggja innan sjangeren av [[Biografi|oldtidsbiografiar]].<ref>Talbert, C. H. (1977). ''What is a Gospel? The Genre of the Canonical Gospels''. Philadelphia: Fortress Press.</ref><ref>Wills, L. M. (1997). ''The Quest of the Historical Gospel: Mark, John and the Origins of the Gospel Genre''. London: Routledge. s. 10.</ref><ref>Burridge, R. A. (2004). ''What are the Gospels? A Comparison with Graeco-Roman Biography''. rev. updated edn. Grand Rapids, Michigan: Eerdmans.</ref> Likevel ikkje utan kritikarar,<ref>e.g. Vines, M. E. (2002). ''The Problem of the Markan Genre: The Gospel of Mark and the Jewish Novel''. Atlanta: Society of Biblical Literature. s. 161–62.</ref> er standpunktet at evangelia er ei form for oldtidsbiografi konsensus i dag blant forskarar.<ref>{{cite book|author=Graham N. Stanton|title=Jesus and Gospel|url=https://books.google.com/books?id=A7wNGMrAiD0C|date=8. juli 2004|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-00802-0|page=192}}</ref><ref>{{cite book|author1=J. W. Rogerson|author2=Judith M. Lieu|title=The Oxford Handbook of Biblical Studies|url=https://books.google.com/books?id=eKZYMifS1fAC|date=16. mars 2006|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-925425-5|page=437}}</ref>
Ikkje alt i dei nytestamentlege evangelia er rekna som historisk truverdig.{{sfn|Sanders|1993|p=3}} Syn spenner frå at dei er ufeilbarlege skildringar av Jesu liv,{{sfn|Grudem|1994|pp=90–91}} til at dei gjev lite historisk informasjon om livet hans utanom det grunnleggjande.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=117–25}}{{sfn|Ehrman|1999|pp=22–23}} Ifølgje brei vitskapleg konsensus er dei [[synoptiske evangelia]] (Matteus, Markus og Lukas), og ikkje Johannes, dei mest truverdige kjeldene til informasjon om Jesus.{{sfn|Sanders|1993|p=71}}{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=17–62}}<ref name=Britannica/>
Ifølgje [[Markus-prioriteten]] var det første evangeliet til å forfattast Markusevangeliet (skrive 60–75 e.Kr.), etterfølgt av Matteusevangeliet (65–85 e.Kr.), Lukasevangeliet (65–95 e.Kr.), og Johannesevangeliet (75–100 e.Kr.).<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=l2sloGWzzV8C&pg=PA58#v=onepage&q&f=false | title=Can We Trust the Gospels?: Investigating the Reliability of Matthew, Mark, Luke, and John | publisher=Crossway | year=2007 | page=58 | isbn=978-1-4335-1978-9 |first= Mark D. |last= Roberts}}</ref> Vidare er mange forskarar samde i at forfattarane bak Matteus- og Lukasevangeliet brukte Markusevangeliet som kjelde til sine evangelium. Matteus og Lukas deler også innhald som ikkje er å finna i Markusevangeliet. For å forklara dette trur mange forskarar at i tillegg til Markusevangeliet vart ei anna kjelde (ofte kalla «[[Q-kjelda]]») brukt av dei to forfattarane.{{sfn|Licona|2010|pp=210–21}}
Matteus-, Markus- og Lukasevangeliet er kjende som dei synoptiske evangelia, frå det greske ''σύν'' (''syn'', «saman») og ''ὄψις'' (''opsis'', «syn»).<ref name= Synoptic/><ref name=Synoptic2/><ref>{{OED|synoptic}}</ref> Dei er like i innhald, narrativt arrangement, språk og paragrafstruktur.<ref name= Synoptic>{{cite book|title=New Testament Theology|first=Paul |last=Haffner|year=2008 |isbn= 978-88-902268-0-9 |page= 135}}</ref><ref name=Synoptic2>{{cite book|title=A Guide to the Gospels|first=W. Graham|last= Scroggie |year=1995 |isbn= 978-0-8254-9571-7 |page= 128 |publisher=[[Kregel Publications]]}}</ref> Forskarar er generelt sett samde i at det er umogeleg å finna noko direkte litterært samband mellom dei synoptiske evangelia og Johannesevangeliet.<ref name=Moloney3 >{{cite book|title=The Gospel of John|first1=Francis J.|last1= Moloney |first2= Daniel J.|last2= Harrington |year=1998| isbn= 978-0-8146-5806-2 |page= 3 |publisher=Liturgical Press}}</ref> Sjølv om rekkjefølgda til nokre hendingar (som Jesu dåp, [[Kristi forklaring|forklaring]], krossfesting og interaksjon med apostlane) er felles mellom dei synoptiske evangelia, opptrer hendingar som forklaringa ikkje i Johannesevangeliet, som òg står ut i andre saker, som [[Tempelreinsinga]].<ref>{{cite book|last=Ladd|first=George E.|title=A Theology of the New Testament|year=1993|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|isbn=978-0-8028-0680-2|page=251|url=https://books.google.com/books?id=eIdkM00EdlAC&pg=PA251#v=onepage&q&f=false}}</ref>
{| class="wikitable" style="font-size: 89%"
|-
! Jesus i dei synoptiske evangelia !! Jesus i Johannesevangeliet
|-
| Byrjar med Jesu dåp eller jomfrufødsel.<ref name = "5GIntro"/> || Byrjar med skapinga, utan fødselshistorie.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Vert døypt av døyparen Johannes.<ref name = "5GIntro"/> || Dåpen er rekna som ein føresetnad men ikkje nemnd.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Lærar i likningar og aforismar.<ref name = "5GIntro"/> || Undervisar med lange, komplekse resonnement.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Lærer hovudsakleg om Guds rike, og lite om han sjølv.<ref name = "5GIntro"/> || Lærer hovudsakleg og utfyllande om seg sjølv.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Talar for dei fattige og undertrykte.<ref name = "5GIntro"/> || Seier lite eller ingenting om dei fattige eller undertrykte.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Driv med djevleutdriving.{{sfn|Witherington|1997|p=113}}||Driv ikkje med djevleutdriving.{{sfn|Witherington|1997|p=113}}
|-
| Deltek i éin påskefestival.<ref name="numPassover">{{cite book|last1=Metzger|first1=Paul L.|title=The Gospel of John: When Love Comes to Town|date=2010|publisher=InterVarsity Press|page=281|url=https://books.google.com/books?id=5FOeAjGFpGEC&pg=PA281#v=onepage}}</ref> || Deltek i tre eller fire påskefestivalar.<ref name="numPassover"/>
|-
| Tempelreinsinga går seint føre seg.<ref name = "5GIntro"/> || Tempelreinginga går tidleg føre seg.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Jesus innleier ei ny pakt med eit siste måltid.<ref name = "5GIntro"/> || Jesus vaskar føtene til disiplane sine.<ref name = "5GIntro"/>
|}
Dei synoptiske evangelia vektlegg ulike delar av Jesus. I Markusevangeliet er Jesus son av Gud, som med det mektige virket sitt viser at [[Guds rike]] finst.<ref name="May Metzger Mark"/> Han er ein utrøytteleg mirakelarbeidar, tenar av både Gud og mennesket.<ref name="ThompsonPortraits">Thompson, Frank Charles. The Thompson Chain-Reference Bible. Kirk bride Bible Co & Zondervan Bible Publishers. 1983. s. 1563–64.</ref> Dette evangeliet dokumenterer få av Jesu ord og lærer.<ref name = "May Metzger Mark"/> Matteusevangeliet vektlegg at Jesus er oppfyllinga av Guds vilje slik det er openbert i Det gamle testamentet, og at han er herre av Kyrkja.<ref name = "May Metzger Matthew">May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "Matthew" s. 1171–12.</ref> Han er «son av David», ein «konge» og Messias.<ref name="ThompsonPortraits"/>{{sfn|McGrath|2006|pp=4–6}}<ref name="Ehrman Jesus became God"/> Lukas framstiller Jesus som den guddommeleg-menneskelege frelsaren som viser medkjensle til dei trengande.<ref name = "May Metzger Luke">May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "Luke" s. 1240–85.</ref> Han er ven av syndarane og tollarane, komme for å oppsøkja og frelse dei tapte.<ref name="ThompsonPortraits"/> Dette evangeliet inneheld Jesu mest elska likningar, som [[den gode samaritanen]] og [[den tapte sonen]].<ref name = "May Metzger Luke"/>
Føreordet til Johannesevangeliet identifiserer Jesus som inkarnasjonen av det guddommelege ordet (Logos).<ref name = MayMetzgerJohn>May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "John" s. 1286–318.</ref>
Som Ordet var Jesus evig til stades med Gud, aktiv i all skaping, og kjelde til den moralske og åndelege naturen til menneskja.<ref name = MayMetzgerJohn/> Jesus er ikkje berre større enn nokon tidlegare menneskeleg profet, men større enn nokon profet kunne vera. Han taler ikkje berre Guds Ord; han er Guds Ord.{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}} I Johannesevangeliet openberrar Jesus den guddommelege rolla si offentleg. Her er han Livets brød, Verdas lys, Den sanne vinranken, med meir.<ref name="ThompsonPortraits"/>
Generelt sett viste dei nytestamentlige forfattarane lite interesse i ein absolutt kronologi for Jesus, eller i å synkronisera hendingar i livet hans med tidens sekulære historie.{{sfn|Rahner|2004|pp=730–31}} Slik fastslått i Johannesevangeliet ({{Bibelvers|Joh|21,25}}) hevdar ikkje evangelia å gje ei utført liste over hendingar i Jesu liv.<ref>{{cite book|title=Christology: A Biblical, Historical, and Systematic Study of Jesus|last=O'Collins|first=Gerald|year= 2009 |isbn= 978-0-19-955787-5 |pages= 1–3 |publisher=OUP Oxford}}</ref> Forteljingane var primært forfatta som teologiske dokument i kontekst av tidleg kristendom, med tidslinjer eit sekundært omsyn.<ref name=Wiarda75 >{{cite book|title=Interpreting Gospel Narratives: Scenes, People, and Theology|first=Timothy |last=Wiarda |year=2010 |isbn= 978-0-8054-4843-6 |pages= 75–78 |publisher= B&H Publishing Group}}</ref> I denne samanhengen er det verdt å merka at evangelia vier omtrent éin tredel av teksten til den siste veka av Jesu liv i Jerusalem, det vil seia lidinga og døden hans, kjend som [[Lidingssoga]].<ref name=Turner613 >{{cite book|title=Matthew|first=David L. |last=Turner|year= 2008| isbn= 978-0-8010-2684-3 |page= 613 |publisher= Baker Academic}}</ref> Sjølv om evangelia ikkje gjev nok detaljar til å tilfredsstilla krava frå moderne historikarar om eksakte datoar er det utifrå dei mogeleg å teikna eit generelt bilete av Jesu livshistorie.{{sfn|Sanders|1993|p=3}}{{sfn|Rahner|2004|pp=730–31}}<ref name=Wiarda75 />
=== Slektslinje og fødsel ===
Jesus var jødisk,<ref name="Vermes 1981"/> fødd av Maria, kona til [[Den heilage Josef|Josef]] ({{Bibelvers|Matt|1}}; {{Bibelvers|Luk|2}}). Matteus og Lukas gjev begge ei [[Jesu slektsregister|slektstavle for Jesus]]. Matteus sporar Jesu avstamming til [[Abraham]] via [[David]].{{sfn|Sanders|1993|pp=80–91}} Lukas sporar Jesu slekt via Adam til Gud.{{sfn|Brown|1978|p=163}} Oppføringane er identiske frå Abraham til David, men varierer monnaleg derfrå.
[[Fil:Gerard van Honthorst - Adoration of the Shepherds (1622).jpg|mini|''Ovundringa til gjetarane'' av [[Gerard van Honthorst]] (1622).]]
Matteus og Lukas skildrar båe [[Jesu fødsel]], særleg at Jesus vart fødd av ei jomfru Maria i Betlehem i oppfylling av profetien. Forteljinga til Lukas vektlegg før Jesu fødsel og er dreidd rundt Maria, medan Matteus hovudsakleg dekkjer hendingane etter fødselen og er dreidd rundt Josef.{{sfn|Mills|Bullard|1998|p=556}}<ref name="marsh37">{{cite book |title=Jesus and the Gospels |last=Marsh |first= Clive |author2=Moyise, Steve |year=2006 |isbn=978-0-567-04073-2 |page=37 |publisher=Clark International |url=https://books.google.com/books?id=ecHpPzDLkhcC&pg=PA37#v=onepage&q&f=false }}</ref>{{sfn|Morris|1992|page=26}} Båe forteljingane slår fast at Jesus vart fødd til [[Den heilage Josef|Josef]] og Maria, trulova hans, i Betlehem, og båe støtter doktrinar om [[Jesu jomfrufødsel]], der Jesus mirakuløst vart unnfanga av [[Den heilage ande]] i livet til Maria medan ho framleis var jomfru.<ref name=Jeffrey>{{cite book |title=A Dictionary of biblical tradition in English literature |last=Jeffrey|first= David L. |year=1992 |isbn=978-0-85244-224-1 |pages=538–40 |publisher= Wm. B. Eerdmans Publishing |url=https://books.google.com/?id=7R0IGTSvIVIC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}</ref>{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=30–37}}<ref>{{cite book |title=Who's Who in the New Testament |last=Brownrigg |first= Ronald |year=2002 |isbn=978-0-415-26036-7 |pages=96–100 |publisher=Taylor & Francis}}</ref>
I Matteus er Josef uroa av di Maria, trulova hans, er gravid ({{Bibelvers|Matt|1,19–20}}), medan i den første av [[Draumane til den heilage Josef|draumane til Josef]] garanterer ein engel han om at han ikkje må vera redd for å ta Maria til kona si, av di barnet hennar vart unnfanga av Den heilage ande.<ref name=Talbert>{{cite book|title=Matthew|first= Charles H.|last= Talbert |year=2010 |isbn= 978-0-8010-3192-2|publisher=Baker Academic |url=https://books.google.com/?id=tbmoR2j0-sgC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|pages=29–30}}</ref>
I {{Bibelvers|Matt|2,1–12}} bringer [[tre vise menn]], eller ''magoi'', frå Austen gåver til den unge Jesus som «[[konge av jødane]]». [[Herodes den store]] høyrer om Jesu fødsel og, i eit ønske om å sjå han drepen, gjev ordre om drapet på alle gutespedbarn i Betlehem. Ein engel åtvarar derimot Josef i den andre draumen hans, og familien [[Flukta til Egypt|flyktar til Egypt]] – for seinare å venda attende og busetja seg i [[Nasaret]].<ref name=Talbert/>{{sfn|Harris|1985|pp=272–85}}<ref>{{cite book|last=Schnackenburg |first= Rudolf |title=The Gospel of Matthew|year=2002| isbn= 978-0-8028-4438-5 |ref=harv |publisher=Wm.B. Eerdmans Publishing |url=https://books.google.com/books?id=pvR39Z9O01kC&pg=PA9#v=onepage&q&f=false|pages=9–11}}</ref>
I {{Bibelvers|Luk|1,31–38}} lærer Maria av engelen [[Gabriel]] at ho vil unnfanga og bera fram eit barn kalla Jesus gjennom Den heilage ande.<ref name="marsh37"/><ref name=Jeffrey/> I det Maria skal føda reiser ho og Josef frå Nasaret til familieheimstaden til Josef i [[Betlehem]] for å oppføra seg i manntalet befalt av [[keisar Augustus]]. I Betlehem gjev Maria liv til Jesus, og då dei ikkje finn husrom plasserer ho den nyfødde i ei [[Julekrybbe|krybbe]] ({{Bibelvers|Luk|2,1–7}}). Ein engel forkynnar fødselen til nokre gjetarar, som reiser til Betlehem for å sjå Jesusbarnet, og som vidare spreier nyhendet utanlands ({{Bibelvers|Luk|2,8–20}}). Etter framberinga av Jesus i tempelet vender Josef, Maria og Jesus attende til Nasaret.<ref name="marsh37"/><ref name=Jeffrey/>
=== Tidleg liv, familie og yrke ===
[[Fil:ChristInTheTemple.jpg|mini|12 år gamle Jesus i tempelet, framstilt av Heinrich Hofmann (1884).]]
Jesu barndomsheim er identifisert i Lukas- og Matteusevangeliet som byen Nasaret i [[Galilea]], der han budde med familien sin. Sjølv om Josef opptrer i skildringane av Jesu barndom vert han deretter ikkje nemnd vidare.<ref>{{cite book|title=Saint Joseph: His Life and His Role in the Church Today|first=Louise B.|last= Perrotta|year= 2000 |isbn= 978-0-87973-573-9 |pages= 21, 110–12 |publisher=Our Sunday Visitor Publishing }}</ref> Dei andre familiemedlemmene hans – mora Maria, brørne hans Jakob, Joses (eller Josef), Judas og Simon i tillegg til dei ikkje-namngjevne systrene hans – er nemnde i evangelia og andre kjelder.<ref name="Aslan2013">{{cite book |title= Zealot: The Life and Times of Jesus of Nazareth|edition= |last= Aslan|first= Reza|authorlink= Reza Aslan|year= 2013|publisher= Random House |page= 756}}</ref><ref>{{cite book |title= Antiquities of the Jews|edition= |author= Josephus |year= 2012|publisher= Acheron Press |page= 21247}}</ref>
Markusevangeliet fortel at Jesus kjem i konflikt med naboane sine og familien sin.{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} Jesu mor og brør kjem for å henta han ({{Bibelvers|Mark|3,31–35}}) av di folket seier han er frå forstanden ({{Bibelvers|Mark|3,21}}). Jesus svarer at følgjarane hans er den sanne familien hans. I Johannesevangeliet følgjer Maria Jesus til krossfestinga hans, og der uttrykker omtanke over velværet hennar ({{Bibelvers|Joh|19,25–27}}).
Jesus er kalla ''τέκτων'' (''tektōn'') i {{Bibelvers|Mark| 6,3}}, vanlegvis forstått som ein «tømrar», men som kan dekkja makarar av ting i ei rekkje materiale, inkludert byggjarar.<ref>{{cite book|last1=Liddell|first1=Henry G.|last2=Scott|first2=Robert|title=An Intermediate Greek–English Lexicon: The Seventh Edition of Liddell and Scott's Greek–English Lexicon |publisher=Clarendon Press|year=1889|page=797}}</ref>{{sfn|Dickson|2008| pp= 68–69}} Evangelia indikerer at Jesus kunne lesa, parafrasera, og drøfta skrifta, men dette tyder derimot ikkje nødvendigvis at han fekk formell skriftleg opplæring.<ref name="literacy">{{cite encyclopedia|editor-last=Bockmuehl |editor-first= Markus N. A. |title=Context, family and formation |first=Craig A. |last= Evans|year=2001|encyclopedia= Cambridge companion to Jesus|publisher= Cambridge University Press |url=https://books.google.com/books?id=vSehrtQpcYcC&pg=PA14#v=onepage&q&f=false |isbn=978-0-521-79678-1|pages=14, 21}}</ref>
Då Jesus vart boren fram i tempelet etter jødisk lov fortel ein mann ved namnet Simeon til Maria og Josef at Jesus sat til «eit teikn som vert motsagt – ja, også gjennom di eiga sjel skal det gå eit sverd. Slik skal dei tankane mange ber i hjartet, koma for dagen» ({{Bibelvers|Luk|2,28–35}}). Då Jesus forsvinn finn dei han i tempelet sitjande blant lærarar, lyttande og stillande spørsmål, og folket er forbløffa av forståinga og svara hans; Maria kjeftar på Jesus for å verta borte frå henne, der Jesus svarer at han må vera i «Far sin sitt hus» ({{Bibelvers|Luk|2,41–52}}).
=== Dåp og freisting ===
[[Fil:Trevisani baptism christ.JPG|mini|Skildring av Francesco Trevisanis av [[Jesu dåp]], med [[Den heilage ande|Anden]] komande frå himmelen som ei due.]]
Forteljinga til dei synoptiske evangelia om Jesu dåp vert alle gått forut for av informasjon om [[døyparen Johannes]].{{sfn|Blomberg|2009|pp=224–29}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=141–43}}{{sfn|McGrath|2006|pp=16–22}} Dei fortel om Johannes som preikande om bot og omvending for tilgjeving av syndar og oppmoding til å gje [[almisse]]r til dei fattige ({{Bibelvers|Luk|3,11}}) medan han døyper personar i [[Jordanelva]] kring [[Perea]] og føreseier framkomsten til ein «sterkare» enn han ({{Bibelvers|Luk|3,16}}).<ref name=EerRoger >{{cite book|title=Eerdmans commentary on the Bible|first1=James D.G.|last1= Dunn|first2= John W. |last2=Rogerson|year= 2003 |isbn= 978-0-8028-3711-0 |page= 1010 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing}}</ref><ref name="Zanzig">{{cite book|last=Zanzig|first=Thomas|title=Jesus of history, Christ of faith|year=2000|isbn=978-0-88489-530-5|page=118|url= https://books.google.com/books?id=QMyiWpV-dx8C&lpg=PA118&pg=PA118#v=onepage&q=118%20%22the%20Baptist%22&f=false |publisher=Saint Mary's Press }}</ref>
Seinare identifiserer Jesus Johannes som «den Elia som skulle koma» ({{Bibelvers|Matt|11,14}}, {{Bibelvers|Mark|9,13–14}}), profeten som var venta å kome før «Herrens dag … den store og skremmande» ({{Bibelvers|Mal|4,5}}). Likeeins fortel Lukas at døyparen Johannes hadde same ande og kraft som [[Elia]] ({{Bibelvers|Luk|1,17}}).
I Markusevangeliet døyper Johannes Jesus, og i det han kjem opp frå vatnet ser han Den heilage ande koma ned over han som ei due og han høyrer ei stemme frå himmelen som erklærer han son av Gud ({{Bibelvers|Mark|1,9–11}}). Dette er ei av to hendingar skildra i evangelia der ei stemme frå Himmelen kallar Jesus «Son», der den andre er Forklaringa.{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}<ref name="Nobbs"/> Anden driv han deretter ut i øydemarka der han vert freista av [[Satan]] ({{Bibelvers|Mark|1,12–13}}). Jesus startar deretter forkynnargjerninga si etter fengslinga av Johannes ({{Bibelvers|Mark|1,14}}). Jesu dåp i Matteusevangeliet liknar: her, før Jesu dåp, protesterer Johannes ved å seia at «eg treng å verta døypt av deg» ({{Bibelvers|Matt|3,14}}). Jesus instruerer ham til å fortsette med dåpen «for å oppfylle all rettferdighet» ({{Bibelvers|Matt|3,15}}). Matteus skildrar også dei tre freistingane Satan tilbyr Jesus i villmarka ({{Bibelvers|Matt|4,3–11}}). I Lukas kjem Den heilage ande ned over han som ei due etter alle har vorte døypte og medan Jesus bed ({{Bibelvers|Luk|3,21–22}}). Johannes anerkjenner implisitt Jesus frå fengsel etter å senda følgjarane hans ut for å spørja om han ({{Bibelvers|Luk|7,18–23}}). Jesu dåp og freisting tener som ei førebuing til den offentlege forkynnargjerninga hans.<ref>{{cite book|last=Sheen|first=Fulton J.|title=Life of Christ|year=2008|publisher=Random House|isbn=978-0-385-52699-9|page=65|url=https://books.google.com/books?id=KyqQKohpVR4C&pg=PA65#v=onepage&q&f=false}}</ref>
Johannesevangeliet utelèt Jesu dåp og freisting.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}} Her vitnar døyparen Johannes at han såg Anden koma over Jesus ({{Bibelvers|Joh|1,32}}).<ref name="Zanzig"/>{{sfn|Boring|Craddock|2004|p=[https://books.google.com/books?id=N0tLXRIiIe0C&lpg=PA292&pg=PA292#v=onepage&q=%22the%20baptist%22&f=false 292]}} Johannes erklærer offentleg Jesus som det oppofra [[Guds lam]], og nokre av følgjarane til Johannes vert Jesu disiplar.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=17–62}} I dette evangeliet nektar døyparen Johannes for at han er Elia ({{Bibelvers|Joh|1,21}}). Før Johannes vert fengsla fører Jesus følgjarane sine til å døypa disiplar også ({{Bibelvers|Joh|3,22–24}}), og dei døyper fleire enn Johannes sjølv ({{Bibelvers|Joh|4,1}}).
=== {{anchor|Forkynnargjerning}} Offentleg forkynnargjerning ===
[[Fil:Bloch-SermonOnTheMount.jpg|mini|venstre|Måleri frå 1800-talet som framstiller Bergpreika, av [[Carl Bloch]].]]
Dei synoptiske evangelia skildrar to distinkte geografiske omgjevnader for Jesu forkynnargjerning. Den første går føre seg nord for Judea, i Galilea, der Jesus utfører ei vellukka forkynnargjerning; den andre viser Jesus avvist og drepen då han reiser til [[Jerusalem]].<ref name="ISBEO"/> Jesus preika bodskapen sin munnleg,<ref name="Dunn2013"/> og erofte omtala som «[[rabbinar]]».<ref name="ISBEO"/>
Påviseleg forbyd Jesus dei som aktar han som Messias å snakka om det, inkludert dei han lækjar og demonar han fordriv.{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}}
Johannesevangeliet skildrar Jesu forkynnargjerning som hovudsakleg basert i og rundt Jerusalem, i staden for Galilea; og Jesu guddommelege identitet er proklamert openlyst og straks akta.{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}}
Forskarar deler Jesu forkynnargjerning inn i fleire stadium. Den galileiske forkynnargjerninga startar då Jesus vendar attende til Galilea frå [[Judeaørkenen]] etter å ha avvist freistinga av djevelen. Jesus preikar rundt om Galilea, og i {{Bibelvers|Matt|4,18–20}}, treffer han dei første disiplane sine, dei som seinare vil utgjera kjernen i den tidlege kyrkja, og dei byrjar å reisa med han.{{sfn|McGrath|2006|pp=16–22}}{{sfn|Redford|2007|pp=117–30}} Denne tida inkluderer [[Bergpreika]], ein av Jesu største diskursar,{{sfn|Redford|2007|pp=117–30}}<ref>{{cite book|title=The Sermon on the mount: a theological investigation|first=Carl G.|last= Vaught|year=2001 |publisher=Baylor University Press |isbn =978-0-918954-76-3 |pages= xi–xiv}}</ref> og stormstillinga, mettinga av dei fem tusen, vassvandringa og ei rekkje andre under og [[Jesu likningar]].{{sfn|Redford|2007|pp=143–60}} Ho endar med vedkjenninga til Peter og Forklaringa.<ref>{{cite encyclopedia | title=Transfiguration, The | encyclopedia=The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Thought: Son of Man-Tremellius V11 |isbn= 978-1-4286-3189-2 | publisher=Funk & Wagnalls Company | year=1909 | url=https://books.google.com/books?id=js5-eDk13TcC&pg=PA493#v=onepage&q&f=false | page=493 | last=Nash | first=Henry S. | editor-first=Samuel M. | editor-last=Jackson}}</ref><ref name="Barton132">{{cite book|title=The Cambridge Companion to the Gospels|first=Stephen C.|last= Barton |isbn= 978-0-521-80766-1 |pages= 132–33 |publisher=Cambridge University Press}}</ref>
Då Jesus reiser mot Jerusalem, under Perea-forkynnargjerninga, vendar han attende til området der han vart døypt, omtrent éin tredel av vegen ned frå [[Genesaretsjøen]] langs [[Jordanelva]] ({{Bibelvers|Joh|10,40–42}}).{{sfn|Cox|Easley|2007|p=137}}{{sfn|Redford|2007| pp= 211–29}} Den siste forkynnargjerninga i Jerusalem er innleidd med Jesu inntog inn i byen på [[palmesøndag]].{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} I dei synoptiske evangelia jagar Jesus pengevekslarane frå det andre tempelet, og Judas samansver om å svika han. Denne perioden kulminerer i [[det siste måltidet]] og avskjedstalen.{{sfn|Blomberg|2009|pp=224–29}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}}{{sfn|Redford|2007|pp=257–74}}
==== Disiplar og følgjarar ====
Tett opp til starten av forkynninga hans utpeiker Jesus tolv apostlar. I Matteus- og Markusevangeliet godtek Jesu fire første apostlar, trass i at Jesus berre kort spurde dei om å verta med han, å verta med han straks, og fortlèt garna og båtane sine for å følgja han ({{Bibelvers|Matt|4,18–22}}; {{Bibelvers|Mark|1,16–20}}). I Johannesevangeliet var Jesu to første apostlar følgjarar av døyparen Johannes. Døyparen ser Jesus og kallar han [[Guds lam]]; dei to høyrer dette og følgjer Jesus.{{sfn|Brown|1988|pp= 25–27}}{{sfn|Boring|Craddock|2004|pages= 292–93}} I tillegg til dei tolv apostlane identifiserer opningspassasjen av slettepreika ei mykje større gruppe menneske som Jesu disiplar ({{Bibelvers|Luk|6,17}}). I tillegg sender Jesus sytti eller syttito av følgjarane sine parvis ut for å førebu byar på framtidige vitjingar av han {{Bibelvers|Luk|10,1–16}}. Dei er befalte til å godta gjestefridom, heile dei sjuke og spreia bodskapen om at [[Guds rike]] kjem.<ref>{{cite encyclopedia | title=The Gospel According to Luke | encyclopedia=New Collegeville Bible Commentary: New Testament | publisher=Liturgical Press | year=2009 | url=https://books.google.com/books?id=sdooTRyPMCwC&pg=PA255#v=onepage&q&f=false | page=255 | first=Michael F. | last=Patella | editor-first=Daniel | editor-last=Durken | isbn=978-0-8146-3260-4}}</ref>
I Markusevangeliet er disiplane merkande trege i forståinga. Dei maktar ikkje forstå Jesu under ({{Bibelvers|Mark|4,35–41}}; {{Bibelvers|Mark|6,52}}), likningane hans ({{Bibelvers|Mark|4,13}}), eller kva det er å «stå opp frå dei daude» ({{Bibelvers|Mark|9,9–10}}). Då Jesus seinare vert fengsla forlèt dei han.{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}}
==== {{anchor|Lære og preking}} Lære og under ====
[[Fil:Hoffman-ChristAndTheRichYoungRuler.jpg|mini|''Jesus og den rike mannen'' av Heinrich Hofmann (1889).]]
I dei synoptiske evangelia underviser Jesus ofte, gjerne i likningar,{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=316–46}} om Guds rike (i Matteusevangeliet om [[himmelriket]]). Riket er skildra som både «kome nær» ({{Bibelvers|Mark|1,15}}) og allereie til stades i Jesu forkynnargjerning ({{Bibelvers|Luk|17,21}}). Jesus lovar plass i riket til alle som godtek bodskapen hans ({{Bibelvers|Mark|10,13–27}}). Jesus talar om «[[Menneskesonen]]», ein apokalyptisk skikkelse som vil koma for å samla dei utvalde.<ref name="Britannica"/>
Jesus appellerer til folket om å omvenda for syne syndar og gje seg heilt over til Gud.<ref name="Britannica">{{cite encyclopedia | url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/303091/Jesus-Christ |title=Jesus Christ | encyclopedia=Encyclopædia Britannica | accessdate=10. juni 2015| first1=Ed P.|last1=Sanders |first2= Jaroslav J.| last2= Pelikan}}</ref> Jesus fortel følgjarane sine at dei skal følgja [[jødisk lov]], sjølv om han sjølv av nokre er rekna som å ha brote lova, til dømes når det gjeld sabbaten.<ref name="Britannica" /> Då han vert spurd om kva det største bodet av lova er svarer Jesus: «Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av all din forstand … Men det andre er like stort: Du skal elska din neste som deg sjølv» ({{Bibelvers|Matt|22,37–39}}). Andre etiske lærer frå Jesus inkluderer elsk fiendane dykkar, gje avkall på hat og lyst, venda det andre kinnet til, og tilgje dei som har synda mot deg (Matt 5–7).<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=LlMVrmA-b-4C&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false | title=Kingdom Ethics: Following Jesus in Contemporary Context | publisher=InterVarsity Press | year=2003 | pages=102–03, 138–40, 197–98, 295–98| isbn=978-0-8308-2668-1 | first1=Glen H. |last1=Stassen |first2= David P. |last2=Gushee}}</ref>
Johannesevangeliet framlegg Jesu lære som ikkje berre hans eiga preiking, men som guddommeleg openberring. Døyparen Johannes seier til dømes i {{Bibelvers|Joh|3,34}}: «Han som Gud har sendt, talar ord frå Gud, for Gud gjev Anden i fullt mål.» I {{Bibelvers|Joh|7,16}} seier Jesus «Mi lære er ikkje mi, men kjem frå han som har send meg.» Han slår det same fast i {{Bibelvers|Joh|14,10}}: «Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei orda eg seier til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv: Far er i meg og gjer sine gjerningar.»<ref name="autogenerated98" /><ref>{{cite book|title=The missions of Jesus and the disciples according to the Fourth Gospel| first=Andreas J.|last= Köstenberger|year= 1998| isbn= 978-0-8028-4255-8 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing |pages= 108–09}}</ref>
[[Fil:Christ cleans leper man.jpg|mini|upright|venstre|Jesus reinsar ein spedalsk, mellomaldermosaikk frå Monreale-katedralen.]]
Om lag tretti likningar utgjer kring éin tredel av Jesu nedskrivne lære.<ref name="autogenerated98">{{cite book|first=Eric F.|last= Osborn|year= 1993 |title=The emergence of Christian theology| isbn= 978-0-521-43078-4 |page= 98 |publisher=Cambridge University Press}}</ref><ref>{{cite book|first=J. Dwight|last= Pentecost|year= 1998 |title=The parables of Jesus: lessons in life from the Master Teacher| isbn= 978-0-8254-9715-5 |page= 10 |publisher=Kregel Publications}}</ref> Desse parablane opptrer innan lengre preiker og i andre delar av forteljinga.<ref>{{cite book|title=The Sermons of Jesus the Messiah|first= E. Keith|last= Howick|year= 2003 |publisher= WindRiver Publishing |isbn= 978-1-886249-02-8| pages= 7–9}}</ref> Dei inneheld ofte symbolisme, og held seg heller til den fysiske verda enn den åndelege.<ref>{{cite book|first=Friedrich G. |last= Lisco |year=1850 |title=The Parables of Jesus |publisher= Daniels and Smith Publishers| pages= 9–11 |url=https://books.google.com/books?id=OoIuAAAAYAAJ&pg=PA9#v=onepage&q&f=false }}</ref><ref>{{cite book|first=Ashton |last=Oxenden|year= 1864 |title=The parables of our Lord? |publisher=William Macintosh Publishers| page= 6 |url=https://books.google.com/books?id=5bUCAAAAQAAJ&pg=PA6#v=onepage&q&f=false}}</ref> Vanlege tema i desse talane inkluderer det gode og gjevmilde i Gud, i tillegg til fara med brot.<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=dPdANFaNgagC&pg=448#v=onepage&q&f=false | title=Interpreting the Parables | publisher=InterVarsity Press | year=2012 | page= 448 | isbn=978-0-8308-3967-4 |first=Craig L. |last=Blomberg}}</ref> Nokre av likningane hans, som [[den fortapte sonen]] ({{Bibelvers|Luk|15,11–32}}), er relativt likeframme, medan andre, som [[Parabelen om såkornet|Såkornet]] ({{Bibelvers|Mark|4,26–29}}), er sofistikerte, djupe og vanskelege å skjøna.<ref>{{cite web | first=Madeleine I. |last=Boucher |url=https://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/shows/religion/jesus/parables.html | title=The Parables | publisher=BBC | accessdate=3. juni 2013}}</ref> Då han vert spurd av disiplane sine om kvifor han talar i likningar til folket svarer Jesus at dei utvalde disiplane har vorte «gjevne å kjenna til løyndommane til himmelriket», i motsetnad til resten av folket, «for den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikkje har, skal verta teken frå det han sjølv har», for så å halda fram ved å seia at brorparten av hjarta til folket deira «har vorte feitt» og dimed ikkje maktar skjøna ({{Bibelvers|Matt|13,10–17}}).
I evangelieforteljingane vier Jesus ein stor del av forkynnargjerninga si til å utføra under, særleg lækingar.{{sfn|Green|McKnight |Marshall|1992|p=299}} Mirakla kan grupperast i to hovudkategoriar: lækingsmirakel og naturmirakel.{{sfn|Twelftree|1999|p=350}} Lækingsmirakla inkluderer lækinga av fysiske plagar, djevleutdrivingar,{{sfn|Witherington|1997|p=113}}{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=298}} og gjenoppliving av dei daude.{{sfn|Green|McKnight|Marshall|1992|p=300}} Naturmirakla viser Jesu makt over naturen, og inkluderer å gjera vatn til vin, gå på vatnet, stilla ein storm, mellom anna. Jesus hevdar at undera hans er frå ei guddommeleg kjelde. Når motstandarane av Jesus plutseleg skuldar han for å drive djevleutdriving ved krafta til Beelsebul, fyrsten til djevelen, svarer Jesus at han gjer dei i «Guds Ande» ({{Bibelvers|Matt|12,28}}) eller «Guds Finger», og argumenterer at all logikk ville tilseia at Satan ikkje ville tillata sine demonar til å hjelpa Guds Barn av di det ville bringa Satans hus i strid med seg sjølv og at det dimed ikkje kan verta ståande; vidare spør han motstandarane sine om dersom han hadde drive med djevleutdriving ved Beelsebul, «kven er det då deira eigne folk driv dei ut ved?» ({{Bibelvers|Luk|11,20}}).<ref name="Britannica2">{{cite encyclopedia|title=Jesus Christ|encyclopedia=Encyclopædia Britannica|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/303091/Jesus-Christ|accessdate=10. juni 2015|first1=Ed P.|last1=Sanders|first2=Jaroslav J.|last2=Pelikan}}</ref><ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=Js9nFESO0VAC&pg=PA100#v=onepage&q&f=false|title=Zondervan King James Version Commentary: New Testament|last2=Mitchell|first2=Daniel R.|publisher=Zondervan|year=2010|isbn=978-0-310-25150-7|page=100|first1=Edward E.|last1=Hindson}}</ref> I {{Bibelvers|Matt|12,31–32}} held han fram ved å seia at «all synd og spott skal menneska få tilgjeving for, men spott mot Anden [det gode] skal ikkje verta tilgjeve»; han eller ho ber vekta av synda hans eller hennar for alltid.
I Johannesevangeliet er Jesu under skildra som «teikn», utførte for å prova misjonen hans og det guddommelege i han.<ref name=Sign/><ref>{{cite book|last=Ehrman|first=Bart D.|title=Jesus, Interrupted: Revealing the Hidden Contradictions in the Bible (And Why We Don't Know About Them)|year=2009|publisher=HarperCollins|isbn=978-0-06-186328-8|page=84|url=https://books.google.com/books?id=QDiT3ytZ8FEC&pg=PA84#v=onepage&q&f=false}}</ref> Derimot i dei synoptiske evangelia, då han vert spurd av nokre lovlærarar og farisearar om å gje mirakuløse teikn for å prova autoriteten sin, nektar Jesus,<ref name=Sign>{{cite book|title=Introducing the New Testament: Its Literature and Theology|year=2001|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|isbn=978-0-8028-3717-2|page=198|url=https://books.google.com/books?id=GP2VY68mp7AC&pg=PA198#v=onepage&q&f=false |first1= Paul J.|last1= Achtemeier |first2=Joel B. |last2=Green |first3= Marianne M.|last3= Thompson }}</ref> ved å seia at inkje teikn skal koma for å korrumpera og gjera folket vondt unnateke [[Jona]]-teiknet. I tillegg svarer ofte folkemengdene i dei synoptiske evangelia på Jesu under med ærefrykt og rop om å lækja deira sjuke. I Johannesevangeliet er Jesus framstilt som urørt av folkemengdene, som ofte reagerer på mirakla hans med tillit og tru.{{sfn|Twelftree|1999|p=236}} Ein karakteristikk delt av alle Jesu mirakel i evangelia er at han utførte dei gratis og aldri spurde om, eller tok imot, noka form for betaling.<ref>{{cite book|last=van der Loos|first=Hendrik|title=The Miracles Of Jesus|year=1965|publisher=Brill|page=197|url=https://books.google.com/books?id=n4geAAAAIAAJ&pg=PA197#v=onepage&q&f=false}}</ref> Evangeliehistorier som inneheld skildringar av Jesu under inkluderer også ofte lærer, og sjølve mirakla involverer òg eit element av lære.<ref name=WPent212 >{{cite book|title=The words and works of Jesus Christ|first=J. Dwight |last=Pentecost |year=1981 |isbn= 978-0-310-30940-6 |page= 212 |url=https://books.google.com/books?id=bh3M_AfgXZAC&pg=PA212#v=onepage&q&f=false |publisher=Zondervan }}</ref>{{sfn|Twelftree|1999 |p=95}} Mange av mirakla lærer om det viktige med trua. I reingjeringa av dei ti spedalske og heilinga av dotter til Jairus, til dømes, vert mottakarane fortalde at heilinga deira var på grunn av trua.{{sfn|Donahue|Harrington|2002|p= 182}}<ref>{{cite book|last=Lockyer|first= Herbert|year= 1988 |title=All the Miracles of the Bible| isbn= 978-0-310-28101-6 |page= 235 |publisher=Zondervan}}</ref>
==== Openberringa som Kristus og Forklaringa ====
[[Fil:Transfigurationbloch.jpg|mini|høgre|[[Kristi forklaring]], framstilt av [[Carl Bloch]] (1800-talet).]]
Om lag midtvegs i kvar av dei tre synoptiske evangelia er to viktige hendingar: Vedkjenninga til Peter og Kristi forklaring.<ref name="Barton132"/><ref name="KingsburyMark">{{cite book|title=The Christology of Mark's Gospel|first= Jack D. |last= Kingsbury |year=1983 |isbn= 978-1-4514-1007-5 |publisher= Fortress Press|pages= 91–95}}</ref>{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}<ref name="Nobbs" /> Desse to hendingane er ikkje nemnde i Johannesevangeliet.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=John, Gospel of}}
I sin vedkjenning fortel [[Sankt Peter|Peter]] Jesus «Du er Messias, den levande son av Gud.»<ref name="Karris">{{cite book|title=The Collegeville Bible Commentary: New Testament |first=Robert J.|last= Karris|year= 1992 |isbn= 978-0-8146-2211-7 |publisher=Liturgical Press |pages= 885–86}}</ref><ref>{{cite book|title=Who do you say that I am? Essays on Christology|first1=Jack D.|last1= Kingsbury| first2=Mark A.|last2= Powell|first3= David R. |last3=Bauer |year=1999 |isbn= 978-0-664-25752-1 |publisher=Westminster John Knox Press |page= xvi}}</ref>{{sfn|Donahue|Harrington|2002|p= 336}} Jesus stadfestar at vedkjenninga til Peter er guddommeleg openbert sanning.<ref name="OneTeacher">{{cite book|title=One teacher: Jesus' teaching role in Matthew's gospel |publisher= Walter de Gruyter|first= John Y. H.|last= Yieh |year=2004|isbn =978-3-11-018151-7| pages= 240–41|url=https://books.google.com/?id=g0-NaraCrAoC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}</ref>{{sfn|Pannenberg|1968|pp=53–54}} Etter vedkjenninga fortel Jesus disiplane sine om den komande døden og oppstoda hans ({{Bibelvers|Matt| 16,21}}; {{Bibelvers|Mark|8,31}}; {{Bibelvers|Luk|9,22}})
I Forklaringa ({{Bibelvers|Matt|17,1–9}}; {{Bibelvers|Mark|9,2–8}}; og {{Bibelvers|Luk|9,28–36}}),{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}<ref name="Nobbs">{{cite book|title=The Content and the Setting of the Gospel Tradition|first1=Mark |last1=Harding|first2= Alanna |last2=Nobbs |year=2010 |isbn= 978-0-8028-3318-1 |pages= 281–82 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing}}</ref><ref name="Barton132"/> Jesus fører Peter og to andre apostlar opp eit ikkje-namngjeve fjell der han «forvandla framfor auga på dei. Andletet hans skein som sola, og kleda vart kvite som lyset.»{{sfn|Lee|2004|pp=72–76}} Ei lysande sky skugga over dei og ei røyst lydde frå skya som sa «Dette er min Son, den elska, i han har eg mi glede. Høyr han!» ({{Bibelvers|Matt|17,1–9}}).{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}
=== Den stille veka ===
Skildringane av siste veke av Jesu liv (ofte kalla «[[Den stille veka]]») tek opp om lag éin tredel av forteljinga i dei kanoniske evangelia,<ref name=Turner613 /> og byrjar med Jesu inntog til Jerusalem og sluttar med krossfestinga hans.{{sfn|Blomberg|2009|pp=224–29}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}}
==== Verksemd i Jerusalem ====
[[Fil:Gérôme - L'entrée du Christ à Jérusalem - cadre.jpg|mini|upright=1.2|Eit måleri av Jesu inntog i Jerusalem, av [[Jean-Léon Gérôme]] (1897).]]
I dei synoptiske evangelia er den siste veka i Jerusalem avslutninga på reisa gjennom Perea og [[Judea]] som Jesus byrja i Galilea.{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} Jesus rir på eit ungt esel inn i Jerusalem, som speglar forteljinga om eselet til Messias, ein bodskap frå [[Sakarja]] der den audmjuke kongen av jødane entrar Jerusalem slik ({{Bibelvers|Sak|9,9}}).<ref name = "May Metzger Mark"/> Folk langs vegen la ned kapper og greiner føre ham og song delar av {{Bibelvers|Sal|118,25–26}}.{{sfn|Boring|Craddock|2004|pages=256–58}}{{sfn|Majerník|Ponessa|Manhardt|2005|pp=133–34}}{{sfn|Evans|2003|pp=381–95}}
Jesus jagar deretter ut pengevekslarane frå Det andre tempelet, og tiltalar dei for å gjera det til ei røvarhole gjennom dei kommersielle aktivitetane deira. Jesus profeterer deretter om den komande øydelegginga, inkludert falske profetar, krigar, jordskjelv, himmelske uorden, forfølging av dei truande, framkomsten av det «motbydelege som øydelegg», og uuthaldelige prøvingar ({{Bibelvers|Mark|13,1–23}}). Den mystiske «Menneskesonen», fortel han, vil senda ut englar for å samla dei trufaste frå alle hjørna i verda ({{Bibelvers|Mark|13,24–27}}). Jesus åtvarar at desse hendingane vil gå føre seg i livstida til lyttarane ({{Bibelvers|Mark|13,28-32}}).{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}} I Johannesevangeliet går Tempelreinsinga føre seg i starten av Jesu forkynning i staden for ved slutten ({{Bibelvers|Joh|2,13–16}}).{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}}
Jesus kjem i strid med dei jødiske eldre, som når dei tvilar på autoriteten hans og når han kritiserer dei og kallar dei hyklarar.{{sfn|Boring|Craddock|2004|pages=256–58}}{{sfn|Evans|2003|pp=381–95}} [[Judas Iskariot]], ein av dei tolv apostlane, samansver seg i det skjulte med dei jødiske eldre, der han godtar å svika Jesus for 30 sølvstykke.<ref name=Lockyer106 >{{cite book|title=All the Apostles of the Bible| first=Herbert |last=Lockyer |year=1988 |isbn= 978-0-310-28011-8 |publisher=Zondervan |url=https://books.google.com/books?id=-Q7l-_UFHmYC |pages= 106–11}}</ref><ref>{{cite book|title=The Synoptic Gospels and the Book of Acts|first=Doremus A. |last= Hayes |year=2009 |isbn= 978-1-313-53490-1 |page= 88 |publisher=HardPress}}</ref>
Johannesevangeliet fortel om to andre festar der Jesus preika i Jerusalem før den stille veka ({{Bibelvers|Joh|7,1–10:42}}).{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} I Betania, ein landsby nær Jerusalem, vekkjer Jesus opp Lasarus frå dei daude. Dette potente teiknet{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}} aukar ytterlegare spenninga med styresmaktene,{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} som samansver for å drepa han ({{Bibelvers|John|11}}).{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} [[Maria av Betania]] salvar føtene til Jesus, noko som står som forvarsel for gravlegginga hans.{{sfn|Funk|Hoover|1993|pp=401–70}} Jesus gjennomfører deretter det messianske inntoget sitt til Jerusalem.{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} Dei jublande folkemengdene som møter Jesus i det han kjem til Jerusalem bidreg til å styrka fiendskapen mellom han og etablissementet.{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} I Johannesevangeliet har Jesus allereie reinsa tempelet under ein tidlegare påskevisitt i Jerusalem. Johannesevangeliet fortel vidare om Jesu siste måltid med disiplane sine.{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}}
==== Siste måltid ====
[[Fil:Última Cena - Juan de Juanes.jpg|mini|venstre|upright=1.2|[[Det siste måltidet]], skildra av Juan de Juanes (ca. 1562).]]
Det siste måltidet er det siste måltidet Jesus deler med dei tolv apostlane sine i Jerusalem før krossfestinga av han. Det siste måltidet er nemnd i alle dei fire kanoniske evangelia; [[Paulus' første brev til korintarane]] ({{Bibelvers|1 Kor|11,23–26}}) nemner òg hendinga.<ref name=Fahlbusch52 >{{cite book|title=The Encyclopedia of Christianity|volume=4| first=Erwin |last=Fahlbusch|year= 2005| isbn= 978-0-8028-2416-5 |pages= 53–56 |url=https://books.google.com/books?id=C5V7oyy69zgC&pg=PA53#v=onepage&q&f=false |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing }}</ref>{{sfn|Evans|2003|pp=465–77}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=180–91}} I løpet av måltidet føreseier Jesus at ein av apostlane hans vil svika han.{{sfn|Cox|Easley|2007|p=182}} Trass i påstanden frå kvar apostel om at dei ikkje vil svika han seier Jesus på nytt at svikaren vil vera ein av dei som er til stades. {{Bibelvers|Matt|26,23–25}} og {{Bibelvers|Joh|13,26–27}} nemnar spesifikt Judas som svikaren.<ref name=Fahlbusch52 />{{sfn|Evans|2003|pp=465–77}}{{sfn|Cox|Easley|2007|p=182}}
I dei synoptiske evangelia bryt Jesus brød og deler det ut til disiplane sine, medan han fortel at «dette er min kropp, som er gjeven til dykk». Han får alle til å drikka frå eit beger og fortel at «dette begeret er den nye pakta i mitt blod, som vert aust ut for dykk» ({{Bibelvers|Luk|22,19–20}}).<ref name=Fahlbusch52 />{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Eucharist}} Det kristne [[sakrament]]et [[nattverd]] er basert på desse hendingane.<ref>{{CathEncy| wstitle=The Blessed Eucharist as a Sacrament |first=Joseph |last=Pohle}}</ref> Sjølv om Johannesevangeliet ikkje inneheld ei skildring av brød-og-vin-ritualet under det siste måltidet er dei fleste forskarane samde i at {{Bibelvers|Joh|6,22–59}} (preika om livets brød) har ein nattverd-aktig karakter og resonnerer med institusjonsforteljingane i dei synoptiske evangelia og i dei paulinske skriftene om Nattverden.{{sfn|Freedman|2000|p=792}}
I alle fire evangelia føreseier Jesus at Peter vil nekta for han tre gonger før [[hane]]n gjel neste morgon.<ref name="Denial">{{cite book|title=Peter: apostle for the whole church|first= Pheme |last=Perkins |publisher=Fortress Press |year=2000 |isbn= 978-1-4514-1598-8 |page= 85}}</ref><ref>{{cite book|title=The Gospel according to Matthew, Volume 1|first= Johann P.|last= Lange|year= 1865| publisher= Charles Scribner Co| page= 499}}</ref> I Lukas- og Johannesevangeliet er føreseiinga gjord i løpet av måltidet ({{Bibelvers|Luk|22,34}}; {{Bibelvers|Joh|22,34}}). I Matteus- og Markusevangeliet er føreseiinga gjord etter måltidet; Jesus føreseier også at alle disiplane hans vil venda bort frå han ({{Bibelvers|Matt|26,31–34}}; {{Bibelvers|Mark|14,27–30}}).{{sfn|Walvoord|Zuck|1983|pp=83–85}} Johannesevangeliet gjev den einaste forteljinga om at Jesus vaska føtene til disiplane sine etter måltidet.{{sfn|Harris|1985|pp=272–85}} Johannesevangeliet inneheld òg ein lang tale av Jesus der han førebur disiplane sine (no utan Judas) for avskilet sitt. Kapitla 14–17 av Johannesevangeliet er kjende som Avskjedstalen og er ei viktig kjelde for kristologisk innhald.<ref name=Gail142 >{{cite book|title=John|first1= Gail R.|last1= O'Day|first2= Susan |publisher=Westminster John Knox Press |last2=Hylen|year=2006 |isbn= 978-0-664-25260-1| pages= 142–68}}</ref><ref name=Herman546 >{{cite book|title=The Gospel according to John |first=Herman |last=Ridderbos|year= 1997| isbn= 978-0-8028-0453-2|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing| pages= 546–76}}</ref>
==== Getsemane-bøna, svik og fengsling ====
[[Fil:Caravaggio - Taking of Christ - Dublin - 2.jpg|mini|Ei skildring av Judas-kysset og pågripinga av Jesus av [[Caravaggio]] (ca. 1602).]]
I dei synoptiske evangelia reiser Jesus med følgjarane sine til Getsemane-hagen, der Jesus bed om å sparast for den komande prøvinga si. Judas kjem deretter med ein væpna gjeng, utsend av ypparsteprestane, dei skriftlærde og dei eldre. Han kyssar Jesus for å peika han ut i folkemengda, som deretter pågrip Jesus. I eit forsøk på å stansa dei kuttar ein ikkje-namngjeven disippel av øyret til ein mann i folkemengda ved eit sverd. Etter Jesu fengsling flyktar disiplane hans i skjul, og Peter, når spurd, nektar for å kjenna Jesus tre gonger. Etter den tredje nektinga høyrer Peter hanen gala og minnast Jesu føreseiing om nektinga hans. Peter bryt deretter ut i gråt.{{sfn|Walvoord|Zuck|1983|pp=83–85}}{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}}<ref name="Denial"/>
I Johannesevangeliet (Joh 18,1–11), bed ikkje Jesus om å sparast frå krossfestinga, då evangeliet framstiller han som urørt av slik menneskeleg veikskap.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus}} Folkemengda som pågrip han består av romerske soldatar og tempelvakter.<ref>{{cite book|last1=Michaels|first1=J. Ramsey|title=John (Understanding the Bible Commentary Series)|date=211|publisher=Baker Books|page=187|url=https://books.google.com/books?id=zGr-amBm4PUC&pg=PT187#v=onepage&q&f=false|isbn=9781441236593}}</ref> I staden for å svikast av eit kyss erklærer heller Jesus identiteten sin, og i det han gjer dette fell soldatane til bakken. Evangeliet identifiserer Peter som disippelen som trekkjer sverd, medan Jesus iretteset han.
==== Sanhedrin-prosessen, Herodes og Pilatus ====
Etter pågripinga hans er Jesus bringa for Det høge rådet (Sanhedrin), ein jødisk domstol.{{sfn|Brown|1997|p= 146}} Evangelieforteljingane sprikar i detaljane om prosessen.<ref>{{cite book|last=Bromiley|first=Geoffrey W.|title=International Standard Bible Encyclopedia: E–J |isbn=978-0-8028-3782-0|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|year=1988|pages=1050–52|url=https://books.google.com/books?id=yklDk6Vv0l4C&pg=PA1050#v=onepage&q&f=false }}</ref> I {{Bibelvers|Matt|26,57}}, {{Bibelvers|Mark|14,53}} og {{Bibelvers|Luk|22,54}}, vert Jesus ført til huset til øvstepresten [[Kaiafas]], der han spottar Jesus og vert slått den natta. Tidleg neste morgon fører overprestane og dei skriftlærde Jesus vekk til domstolen deira.{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–400}}<ref name=Holman608 >{{cite book|publisher=B&H Publishing Group |title=Holman Concise Bible Dictionary|year= 2011 |isbn= 978-0-8054-9548-5| pages= 608–09}}</ref> {{Bibelvers|Joh|18,12–14}} hevdar at Jesus først vert ført til [[Annas]], svigerfaren til Kaiafas, og deretter til øvstepresten.{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–400}}<ref name=Holman608 />
[[Fil:Ecce homo by Antonio Ciseri (1).jpg|mini|venstre|upright=1.2|''Ecce homo!'', Antonio Ciseri-skildring av [[Pontius Pilatus]] framvising av Jesus til folkemengda, frå 1891.]]
Under prosessen seier Jesus lite, prøver ikkje forsvara seg, og gjev sporadiske og indirekte svar på spørsmåla til presten, noko som fører til at han vert slått av ei av vaktene. I {{Bibelvers|Matt|26,62}} fører Jesu manglande respons Kaiafas til å spørja han «har du ikkje noko å seia til det dei tiltalar deg for?»{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–400}}<ref name=Holman608 /> I {{Bibelvers|Mark |14,61}} spør øvstepresten Jesus vidare, «er du Messias, Son av Den velsigna?» Jesus svarer «Eg er det», og føreseier deretter framkomsten av [[Menneskesonen]].<ref name=Britannica /> Dette fører Kaiafas til å flerra kappa si i sinne og tiltala Jesus for blasfemi. I Matteus- og Lukasevangeliet er Jesu svar meir tvitydig:<ref name=Britannica />{{sfn|Evans|2003|p=495}} i {{Bibelvers|Matt|26,64}} svarer han «Du har sagt det.»; i {{Bibelvers|Luk|22,70}} svarer han «De seier sjølv at eg er det.»{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–98}}<ref>{{cite book|title=Luke's presentation of Jesus: a christology|first=Robert F.|last= O'Toole|year= 2004| isbn= 978-88-7653-625-0|page= 166 |publisher=Editrice Pontificio Istituto Biblico}}</ref>
Dei jødiske eldre fører Jesus til borga til Pilatus og bed den romerske landshøvdingen [[Pontius Pilatus]] om å dømma og fordømma Jesus, tiltalande om at han hevdar seg å vera konge av jødane.<ref name=Holman608 /> Bruken av ordet «konge» er sentral i samtalen mellom Jesus og Pilatus. I {{Bibelvers|Joh|18,36}} fortel Jesus at «kongsmakta hans ikkje er av denne verda», samtidig som han ikkje utvitydig nektar for å vera konge av jødane.<ref>{{cite book|publisher=Twenty-Third Publications|title=The Names of Jesus|first= Stephen J.|last= Binz |year=2004 |isbn= 978-1-58595-315-8| pages= 81–82}}</ref><ref>{{cite book|title=John|first= H. A.|last= Ironside |year=2006 |isbn= 978-0-8254-9619-6 |page= 454 |publisher=Kregel Academic}}</ref> I {{Bibelvers|Luk|23,7–15}} innser Pilatus at Jesus er galilear, og dimed fell under domsmakta til [[Herodes Antipas]], fjerdingfyrste av Galilea og [[Perea]].{{sfn|Niswonger|1992|p=172}}{{sfn|Majerník|Ponessa|Manhardt|2005|p=181}} Pilatus sender Jesus til Herodes for å prøvast,{{sfn|Carter|2003|pp=120–121}} men i møte med spørsmåla frå Herodes gjev Jesus nærmast ingen svar. Herodes og soldatane hans hånar Jesus, ikler ham ei praktfull kappe og sender ham tilbake til Pilatus,{{sfn|Niswonger|1992|p=172}} som deretter samlar saman dei jødiske eldre og kunngjer at han ikkje har funne «skuld hos denne mannen».{{sfn|Carter|2003|pp=120–21}}
I tråd med ein påskeskikk lèt Pilatus folkemengda velja ut ein fange som skal frigjevast. Han gjev deretter folket valet mellom Jesus og ein mordar kalla [[Barabbas]]. Overtala av dei eldre ({{Bibelvers|Matt|27,20}}), vel folkemengda Barabbas for lauslating og å krossfesta Jesus.{{sfn|Blomberg|2009| pp=400–01}} Pilatus skriv deretter eit skilt på hebraisk, latin og gresk som les «Jesus frå Nasaret, kongen av jødane» (forkorta «[[INRI]]» i skildringar) for å festast til Jesu kross ({{Bibelvers|Joh|19,19–20}}),{{sfn|Brown|1988|p=93}} deretter får han piska og sender han til krossfestinga si. Soldatane plasserer ein tornekrans på Jesu hovud for å latterleggjera han som kongen av jødane. Dei slår og spottar han før dei tek han til Golgata,<ref name=Senior>{{cite book|title=The Passion of Jesus in the Gospel of Matthew|first= Donald |last=Senior |year=1985| isbn= 978-0-8146-5460-6 |publisher=Liturgical Press |page= 124}}</ref> «Hovudskallen», for krossfesting.{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}<ref name=Holman608 />{{sfn|Blomberg|2009|p=402}}
==== Krossfesting og gravlegging ====
[[Fil:Pietro Perugino 040.jpg|mini|upright|Pietro Perugino si skildring av [[Krossfestinga av Jesus]] som ''Stabat Mater'' (1482).]]
Jesu krossfesting er skildra i alle dei fire kanoniske evangelia. Etter prosessen vert Jesus ført til Golgata berande med krossen sin; ruta som tradisjonelt reknast å ha vorte følgt er kjend som [[Via Dolorosa]]. Dei tre synoptiske evangelia tyder på at Simon frå Kyréne hjelpte han, etter å ha vorte tvungen av romarane til å gjera det.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=211–14}} I {{Bibelvers|Luk|23,27–28}} bed Jesus kvinnene i folkemengda som følgjer han ikkje gråta for han, men heller for dei sjølv om deira barn.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}} Ved Golgata er Jesus tilbode eit brygg vanlegvis tilbydd som ein smertedempar. Ifølgje Matteus- og Markusevangeliet avslår han.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=211–14}}
Soldatane krossfestar deretter Jesus og kasta lodd for kleda hans. Over Jesu hovud på krossen stod det oppført Pilatus inskripsjon, «Jesus frå Nasaret, kongen av jødane.» Soldatar og forbipasserande hånar Jesus for det. To dømde røvarar heng krossfesta saman med Jesus. I Matteus- og Markusevangeliet hånar begge røvarane Jesus. I Lukasevangeliet derimot avviser éin av dei Jesus, medan den andre forsvarer han.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Doninger|1999|p=271}}<ref>{{cite book|last=Ehrman|first=Bart D.|title=Jesus, Interrupted: Revealing the Hidden Contradictions in the Bible (And Why We Don't Know About Them)|year=2009|publisher=HarperCollins|isbn=978-0-06-186328-8|page=82|url=https://books.google.com/books?id=QDiT3ytZ8FEC&pg=PA82#v=onepage&q&f=false}}</ref> Jesus fortel sistnemnde: «I dag skal du vera med meg i paradis» ({{Bibelvers|Luk|23,43}}). I Johannesevangeliet er Maria, Jesu mor, og disippelen han elska til stades ved krossfestinga. Jesus bed den elska disippelen ta vare på mora hans ({{Bibelvers|Joh|19:26–27}}).
Dei romerske soldatane knekker beina til dei to røvarane (ein prosedyre meint å framskunda daud i krossfesting), men knekker ikkje beina til Jesus då han allereie er daud ({{Bibelvers|Joh|19,33}}). I {{Bibelvers|Joh|19:34}} stikk [[Longinus|ein soldat]] Jesus i sida med eit spjut, og blod og vatn flyt ut.{{sfn|Doninger|1999|p=[https://books.google.com/books?id=ZP_f9icf2roC&pg=PA271#v=onepage&q=%22already%20dead%22%20%22blood%20and%20water%22&f=false 271]}} I dei synoptiske evangelia rivnar forhenget i tempelet i det Jesus døyr. I {{Bibelvers|Matt| 27:51–54}} opnar eit jordskjelv gravene i området. I Matteus- og Markusevangeliet ropar ein romersk [[centurion]], forskrekka av hendingane, ut at Jesus var son av Gud.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=213–14}}
Same dag ber [[Josef frå Arimatea]], med tillating frå Pilatus og hjelp frå [[Nikodemus]], Jesu kropp ned frå krossen, pakkar han inn i linklede og gravlegg han i ei ny, nærliggjande grav.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}} I {{Bibelvers|Matt|27:62–66}} kjem dei fremste jødiske prestane med ein førespurnad til Pilatus om at grava skulle få vakthald, og med tillating frå Pilatus plasserer prestane segl på den store steinen som forseglar inngangen.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Morris|1992|page=727}}
=== Oppstoda og Himmelferda ===
[[Fil:IVANOV YAV HRISTA MARI1.jpg|mini|høgre|upright=1.2|Jesus viser seg for Maria Magdalena etter
oppstoda si frå dei daude, skildra av Aleksander Andrejevitsj Ivanov.]]
[[Maria Magdalena]] (åleine i Johannesevangeliet, men med følgje av andre kvinner i dei synoptiske evangelia) reiser til Jesu grav sundag morgon og overraska finn dei henne tom. Trass Jesu lære hadde ikkje disiplane skjøna at Jesus ville stå opp frå dei daude.{{sfn|Harris|1985|pp= 308–09}}
* I Matteusevangeliet er det vakter ved grava. Ein engel stig ned frå himmelen og opnar grava. Vaktene fell om av redsel. Jesus viser seg for Maria Magdalena og «den andre Maria» etter dei vitja grava. Jesus viser seg deretter til dei elleve attverande disiplane i Galilea, og [[Misjonsbefalingen|befalar dei]] til å døypa alle nasjonar i namnet til Faderen, Sonen og Anden.{{sfn|Harris|1985|pp=272–85}}
* I Markusevangeliet er [[Salome (disippel)|Salome]] og [[Maria, mor til Jakob]] med Maria Magdalena (Mark 16,1). I grava fortel ein ung mann i kvit kjortel (ein engel) at Jesus vil møte disiplane sine i Galilea, slik han hadde fortalt dei (refererande til Mark 14,28).<ref name = "May Metzger Mark">May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "Mark" s. 1213–39</ref>
* I Lukasevangeliet møtest Maria og nokre andre kvinner av to englar ved grava, men dei elleve disiplane trur ikkje på forteljinga deira (Lukas 25,1–12). Jesus viser seg for to av følgjarane sine i Emmaus; han viser seg også for Peter. Jesus viser seg deretter same dag til disiplane sine i Jerusalem (Lukas 24,13–43). Sjølv om han viser seg og forsvinn på mystisk vis, så et han og lèt dei røre ved han for å overtyda dei om at han ikkje er ein ånd. Han gjentek befalinga si om å bringa læra si til alle nasjonar ({{Bibelvers|Luk|24,51}}).{{sfn|Harris|1985|pp=297–301}}
* I Johannesevangeliet er Maria først åleine, men Peter og den elska disippelen kjem for å vitja grava. Jesus viser seg deretter for Maria ved grava. Han viser seg seinare til disiplane, pustar på dei, og gjev dei makta til å tilgjeva og halde på syndar. I ein annan visitt til disiplane provar han til ein tvilande disippel («tvilande Thomas») at han er av kjøt og blod.{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}} Disiplane vendar attende til Galilea, der Jesus viser seg nok ein gong. Han utfører eit mirakel kjent som fiskefangsten ved [[Genesaretsjøen]], der Jesus oppmodar Peter til å tena følgjarane sine.{{sfn|Evans|2003|pp=521–30}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=216–26}}
Jesu himmelferd til Himmelen er skildra i {{Bibelvers|Luk|24,50–53}}; {{Bibelvers|Apg|1,1–11}}; og nemnd i {{Bibelvers|1 Tim|3,16}}. I Apostlanes gjerningar vert Jesus, førti dagar etter oppstoda og medan disiplane er vitne, «løfta opp medan dei såg på, og ei sky tok han bort føre auga deira». {{Bibelvers|1 Pet|3,22}} fortel at Jesus har fare «opp til himmelen og no sit ved Guds høgre hand».{{sfn|Evans|2003|pp=521–30}}
Apostlanes gjerningar skildrar fleire opptredenar av Jesus etter himmelferda. I {{Bibelvers|Apg|7,55}} vendar [[Sankt Stefanus|Stefanus]] blikket mot himmelen og ser «Jesus stå ved Guds høgre hand» like før dauden sin.<ref>{{cite book|title=The Acts of the Apostles |last=Frederick F.|first= Bruce| isbn= 978-0-8028-0966-7|year=1990|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing |url=https://books.google.com/?id=2lN0ibbLOHEC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false | page= 210}}</ref> På vegen til Damaskus vert apostelen [[Apostelen Saulus|Saulus]] konvertert til kristendom etter å ha sett eit blendande lys og høyrt ei stemme seia «Eg er Jesus, han som du forfølgjer» ({{Bibelvers|Apg|9:5}}). I {{Bibelvers|Apg|9,10–18}} befaler Jesus [[Ananias frå Damaskus]] i eit syn til å lækja Saulus.<ref name=HarringtonActs >{{cite book|title=The Acts of the Apostles |publisher=Liturgical Press |first1=Luke T.|last1= Johnson| first2=Daniel J.|last2= Harrington|year= 1992| isbn= 978-0-8146-5807-9| pages= 164–67}}</ref> [[Johannes' openberring]] inneheld ei openberring frå Jesus når det gjeld endetida.<ref>{{CathEncy |wstitle=Apocalypse |last=Van den Biesen |first= Christian}}</ref>
{{clear}}
== Historiske syn ==
Før [[opplysningstida]] var evangelia vanlegvis rekna som nøyaktige historiske forteljingar, men sidan har forskarar byrja å tvila på truverdet til evangelia og føretrekker å skilja mellom Jesus i evangelia og Jesus i historia.{{sfn|Levine|2006|p=5}} Sidan 1700-talet har tre separate akademiske forsøk på å finna den historiske Jesus gått føre seg, kvar med særeigne karakteristikkar og basert på ulike forskingskriterium, som ofte vart utvikla av søkinga som brukte dei.{{sfn|Witherington|1997|p=113}}{{sfn|Powell|1998|pp=19–23}} Sjølv om det er vidspreidd akademisk semja om Jesu eksistens,{{efn|name=exist}} og ein grunnleggjande konsensus om det generelle omrisset av livet hans,{{efn|[[Amy-Jill Levine]] skriv: «Det eksisterer ein slags konsensus på eit grunnleggjande omriss av Jesu liv. Dei fleste forskarane er samde i at Jesus vart døypt av Johannes, diskuterte med felles jødar om korleis ein best kunne leva etter Guds vilje, engasjerte i lækingar og djevleutdrivingar, lærte i likningar, samla mannlege og kvinnelege følgjarar i Galilea, drog til Jerusalem og vart krossfesta av romerske soldatar under regjeringa til Pontius Pilatu.»<ref>Amy-Jill Levine i ''The Historical Jesus in Context'' edited by Amy-Jill Levine et al. Princeton University Press {{ISBN|978-0-691-00992-6}} s. 4</ref>}} så varierer ofte portretteringane av Jesus konstruert av ulike forskarar frå kvarandre, og frå bilete teikna i evangelia.<ref name="Theissen">{{cite book|last1=Theissen|first1=Gerd|last2=Winter|first2=Dagmar|title=The Quest for the Plausible Jesus: The Question of Criteria|date=2002|publisher=Westminster John Knox Press|location=Louisville, Kentucky|isbn=0664225373|page=5}}</ref><ref>''Jesus Research: An International Perspective (Princeton-Prague Symposia Series on the Historical Jesus)'' by James H. Charlesworth and Petr Pokorny (15. september 2009) {{ISBN|0802863531}} s. 1–2</ref>
Tilnærmingar til den historiske rekonstruksjonen av Jesu liv har variert frå den «maksimalistiske» tilnærminga under 1800-talet, der evangelieforteljingane vart vørda som truverdige prov der det er mogeleg, til den meir «minimalistiske» tilnærminga under 1900-talet der knapt noko om Jesus vart vørda som historisk.<ref>{{cite book|title=The Historical Jesus of the Gospels|first= Craig S.|last= Keener |year= 2012 | isbn= 978-0-8028-6292-1 |publisher=William B. Eerdmans Publishing |page= 163}}</ref> I 1950-åra, då den andre søkinga etter den historiske Jesus tok fart, byrja dei minimalistiske tilnærmingane å fasast ut, og per 2000-talet er «minimalistar» som Price ein særs liten minoritet.{{sfn|Chilton|Evans|1998|p= 27}}{{sfn|Evans|2012|pp=4–5}} Sjølv om trua på at evangelia ikkje kunne ta feil ikkje kan støttast historisk har mange forskarar sidan 1980-åra meint at, utanom eit par fakta rekna som historisk visse, så er nokre andre delar av Jesu liv «historisk trulege».{{sfn|Chilton|Evans|1998|p= 27}}<ref>{{cite book|title=Jesus in Contemporary Scholarship|first= Marcus J.| last=Borg |year= 1994| isbn= 978-1-56338-094-5 |publisher=Continuum|pages= 4–6}}</ref>{{sfn|Theissen|Winter|2002|pp=142–43}} Moderne vitskapleg forsking på den historiske Jesus fokuserer dermed på å identifisera dei mest trulege elementa.<ref>{{cite book|title=John, Jesus, and History, Volume 1: Critical Appraisals of Critical Views|first1= Paul N.|last1= Anderson|first2= Felix |last2=Just |first3= Tom|last3= Thatcher |year= 2007| isbn= 978-1-58983-293-0 |url=https://books.google.com/?id=ryybidJYMAQC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |publisher=Society of Biblical Lit|page= 131}}</ref>{{sfn|Meier|2006|p=124}}
=== Judea og Galilea i det 1. hundreåret e.Kr. ===
[[Fil:Palestine in the time of Jesus.jpg|mini|[[Judea]], [[Galilea]] og naboområde på Jesu tid.]]
I år 6 e.Kr. vart Judea, [[Edom|Idumea]] og [[Samaria]] omgjorde frå romerske klientstatar til ein keisarleg provins, også kalla Judea. Ein romersk prefekt, i staden for ein lydkonge, regjerte landet. Denne prefekten regjerte frå [[Caesarea Maritima]], og lèt [[Jerusalem]] vera styrt av overpresten av Israel. Som eit unntak kom prefekten til Jerusalem under religiøse festivalar, når religiøs eller patriotisk entusiasme nokre gonger gav næring til uro eller oppstand. Ikkje-jødiske landområde omringa dei jødiske landa Judea og Galilea, men romersk lov og praksis tillét jødar å halda fram å vera separate både rettsleg og kulturelt. Galilea var tydelegvis særs velståande, og fattigdommen var avgrensa nok til at han ikkje truga den sosiale ordenen.<ref name=Britannica />
Jødisk religion var uvanleg i den grad at jødar berre vedkjende seg éin gud, at de rekna seg sjølve som utvalde av han, og at dei ville at ikkje-jødar skulle vedkjenna seg deira gud som den eine Guden. Jødar baserte trua si og den religiøse praksisen på Toraen, fem bøker sagt å ha vorte overleverte til Moses av Gud. Dei tre fremste religiøse gruppene var [[farisearane]], [[essenarane]] og [[sadukearane]]. Saman representerte desse gruppene berre ein brøkdel av folkesetnaden. Dei fleste jødane såg fram til ei tid der Gud ville frelse dei frå dei heidenske herskarane sine, mogelegvis gjennom ein krig mot romarane.<ref name=Britannica />
=== Historiske kjelder ===
{{multiple image
| footer = Ei 1640-utgåve av verka til Josefus, ein romersk-jødisk historikar frå det 1. hundreåret som viste til Jesus.{{sfn|Blomberg|2009|pp=431–36}}
| align = right
| image1 = Josephusbust.jpg
| width1 = 144
| caption1 =
| alt1=
| image2 = WorksJosephus1640TP.jpg
| width2 = 150
| caption2 =
| alt2=
}}
Nytestamentlige forskarar møter ei formidabel utfordring når dei analyserer dei kanoniske evangelia.{{sfn|Harris|1985|p=263}} Evangelia er ikkje biografiar i den moderne tydinga, og forfattarane forklarer Jesu teologiske verde og fortel om den offentlege forkynninga hans samtidig som dei utelèt mange detaljar om livet hans.{{sfn|Harris|1985|p=263}} Nedskrivingane om overnaturlege hendingar assosierte med Jesu død og oppstode gjer utfordringa enno vanskelegare.{{sfn|Harris|1985|p=263}} Forskarar reknar evangelia som kompromitterte informasjonskjelder då forfattarane prøvde å glorifisera Jesus.{{sfn|Sanders|1993|p=3}} Trass dette er kjeldene for Jesu liv betre enn kjeldene forskarar har for til dømes livet til [[Aleksander den store]].{{sfn|Sanders|1993|p=3}} Forskarar bruker ei rekkje kriterium, som kriteriet med uavhengig attestasjon, kriteriet med koherens, og kriteriet med diskontinuitet for å vurdera historisiteten til hendinga.{{sfn|Rausch|2003|pp=36–37}} Historisiteten til ei hending avheng òg på truverdet til kjelda; og evangelia er ikkje uavhengige eller konsekvente nedskrivingar av Jesu liv. Markusevangeliet, som mest sannsynleg er det tidlegast forfatta evangeliet, har i tiår vore vørda som det mest historisk truverdige.<ref>{{cite book|title=John, Jesus, and History, Volume 2|year=2007|publisher=Society of Biblical Lit|isbn=978-1-58983-293-0|page=291|url=https://books.google.com/books?id=ryybidJYMAQC&pg=PA291#v=onepage&q&f=false |first1= Paul N.|last1= Anderson|first2= Felix |last2=Just |first3= Tom|last3= Thatcher}}</ref> Johannesevangeliet, det sist skrivne evangeliet, sprikjer monnaleg frå dei synoptiske evangelia, og er dimed generelt rekna som det minst truverdige, sjølv om stadig fleire forskarar no òg godtek at det kan innehalde ein kjerne av eldre materiale like eller meir historisk verdifullt som den synoptiske tradisjonen.<ref>{{cite book|title=John, Jesus, and History, Volume 2|year=2007|publisher=Society of Biblical Lit|isbn=978-1-58983-293-0|page=292|url=https://books.google.com/books?id=ryybidJYMAQC&pg=PA291#v=onepage&q&f=false |first1= Paul N.|last1= Anderson|first2= Felix |last2=Just |first3= Tom|last3= Thatcher}}</ref>
Det ikkje-kanoniske [[Thomas-evangeliet]] kan vera eit uavhengig vitne til mange av Jesu likningar og aforismar. Til dømes stadfestar Thomas-evangeliet at Jesus velsigna dei fattige og at denne utsegna sirkulerte uavhengig før ho vart slått saman med likande utsegner i [[Q-kjelda]].{{sfn|Funk|Hoover|1993|pp=471–532}} Andre utvalde ikkje-kanoniske kristne tekster kan òg ha ein verdi for den historiske jesusforskinga.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=17–62}}
Tidlege ikkje-kristne kjelder som gjev vitnesbyrd om den historiske eksistensen til Jesus inkluderer verka av historikarane [[Josefus]] og [[Tacitus]].{{efn|Tuckett skriv: «Alt dette gjer i alle fall kvar usannsynlege teori om at sjølve Jesu eksistens var ei kristen mye høgst usannsynlege. Faktumet at Jesus vart avretta, at han vart krossfesta under Pontius Pilatus (uansett årsak) og at han hadde ei gruppe følgjarar som heldt fram å støtta saka hans, verkar å vera berggrunnen av historisk tradisjon. Om ikkje anna gjev dei ikkje-kristne prova oss ei visse om dette temaet.»<ref>{{cite encyclopedia|editor-last=Bockmuehl |editor-first= Markus N. A. |title=Sources and methods |first=Christopher |last=Tuckett |year=2001|encyclopedia= Cambridge Companion to Jesus|publisher= Cambridge University Press|isbn=978-0-521-79678-1|pages=123–24}}</ref>}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=431–36}}{{sfn|Van Voorst|2000|pp=39–53}} Josefus-forskar Louis Feldman har hevda at «få har tvilt på om tilvisinga av Josefus til Jesus i bok 20 av ''Antiquitates Iudaicae'' er ekte», og at ho berre er dementert av eit lite tal forskarar.{{sfn|Van Voorst|2000| p= 83}}<ref>{{cite book |last= Maier|first= Paul L.|year=1995|title= Josephus, the essential works: a condensation of Jewish antiquities and The Jewish war| isbn= 978-0-8254-3260-6 |page= 285 |url= https://books.google.com/books?id=c2Tu1Yp3n0EC&pg=PA285#v=onepage&q&f=false}}</ref> Tacitus refererte til Jesus og avrettinga hans ved Pilatus i bok femten av verket ''[[Annalar av Tacitus|Annalar]]''. Forskarar reknar generelt sett tilvising av Tacitus til Jesu avretting både som autentisk og av historisk verdi som ei uavhengig romersk kjelde.<ref>{{cite book|title=Jesus and His Contemporaries: Comparative Studies|first=Craig A.|last= Evans |year=2001 |isbn =978-0-391-04118-9| page= 42 |url=https://books.google.com/books?id=DRcQ2bkLxc8C&pg=PA42#v=onepage&q&f=false |publisher= Brill}}</ref>
Ikkje-kristne kjelder er verdifulle på to vis: for det første viser det at sjølv nøytrale eller fiendtlege partar aldri viser noka tvil på at Jesus faktisk fanst; for det andre teiknar dei eit omtrentleg bilete av Jesus som er kompatibel med det som er funne i dei kristne kjeldene: at Jesus var ein lærar, at han hadde rykte som mirakelarbeidar, at han hadde ein bror ved namn Jakob, og at han døydde ein valdeleg daud.{{sfn|Theissen|Merz|1998}}
Arkeologi hjelper forskarar i å betre forstå verdssamfunnet rundt Jesus.{{sfn|Reed|2002|p=18}} Nyare arkeologiske utgravingar, til dømes, tyder på at [[Kapernaum]], ein by viktig i Jesu forkynnargjerning, var fattig og liten, og til og med utan eit [[Romersk forum|forum]] eller ein [[agora]].<ref name=Gowler>{{cite book |title=What are they saying about the historical Jesus?|first=David B. |last=Gowler |year=2007| isbn= 978-0-8091-4445-7|publisher=Paulist Press| page= 102}}</ref><ref>{{cite encyclopedia|encyclopedia=Jesus and archaeology |editor-first= James H.|editor-last= Charlesworth |year=2006 |isbn= 978-0-8028-4880-2 |page= 127 |url=https://books.google.com/books?id=QoIS7VApH6cC&pg=PA127#v=onepage&q&f=false |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|title=Jesus and Archaeology }}</ref> Denne arkeologiske avdekkinga resonnerer godt med det akademiske synet at Jesus preika om ei felles deling mellom dei fattige i det området av Galilea.<ref name=Gowler/>
=== Kronologi ===
Jesus var ein galileisk jøde,<ref name="Vermes 1981">{{cite book |title= Jesus the Jew: A Historian's Reading of the Gospels|edition= |last= Vermes|first= Geza|year= 1981|publisher= First Fortress|location= Philadelphia|isbn= 0-8006-1443-7 |pages= 20, 26, 27, 29}}</ref> fødd omkring starten av det 1. hundreåret, og som døydde i 30 eller 33 e.Kr. i Judea. Den generelle vitskaplege konsensus er at Jesus var ein samtidig av [[døyparen Johannes]], og vart krossfesta av den romerske guvernøren [[Pontius Pilatus]], som hadde embetet frå 26–36 e.Kr.{{sfn|Levine|2006|p=4}}
Evangelia legg fram fleire leietrådar når det gjeld Jesu fødselsår. {{Bibelvers|Matt|2,1}} knyter Jesu fødsel med regjeringa til [[Herodes den store]], som døydde rundt 4 f.Kr., og {{Bibelvers|Luk|1,5}} nemner at Herodes sat på trona kort tid før Jesu fødsel,{{sfn|Maier|1989|pp=115–18}}{{sfn|Niswonger|1992|pp=121–22}} sjølv om dette evangeliet òg knyter fødselen hans med folketeljinga til Kvirinius som gjekk føre seg ti år seinare.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=137–38}}{{sfn|Niswonger|1992|pp=122–24}} {{Bibelvers|Luk| 3,23}} hevdar at Jesus var «omkring tretti år gamal» ved byrjinga av gjerninga si, som ifølgje {{Bibelvers|Apg|10,37–38}} følgde etter gjerninga til døyparen Johannes, som er nemnd på nytt i {{Bibelvers|Luk|3,1–2}} som å ha starta i det femtande året av regjeringa til [[Tiberius]] (28 eller 29 e.Kr.).{{sfn|Niswonger|1992|pp=121–22}}<ref name="Vermes2006">{{cite book | first = Géza | last = Vermes | title = The Nativity: History and Legend | publisher = Random House Digital | year = 2010|pages=81–82 |url = https://books.google.com/books?id=a9EiEU_Yz_kC&pg=PA81#v=onepage&q&f=false |isbn=978-0-307-49918-9}}</ref> Ved å samanstilla evangelieforteljingane med historisk data og eit utval andre metodar kjem dei fleste forskarane fram til ein fødselsdato mellom 6 og 4 e.Kr. for Jesus,<ref name="Vermes2006"/>{{sfn|Dunn|2003|p=324}} sjølv om nokre føreslår estimat som ligg i eitt breiare spenn.{{efn|Til dømes hevdar John P. Meier at Jesu fødeår er ''ca.'' 7/6 f.Kr.,<ref name=Meier1991>{{cite book |last=Meier |first=John P. |title=A Marginal Jew: The Roots of the Problem and the Person |year=1991 |publisher=Yale University Press |isbn=978-0-300-14018-7 |page=407}}</ref> medan Finegan føretrekker ''ca.'' 3/2 f.Kr.<ref name=Finegan>{{harvnb|Finegan|1998|page=[https://archive.org/details/handbookbiblical00fine/page/n350 319]}}</ref>}}
Året til Jesu forkynnargjerning har vorte rekna ut ved fleire ulike tilnærmingar.{{sfn|Köstenberger |Kellum|Quarles|2009|p=140}}{{sfn|Freedman|2000|p=249}} Ein av desse bruker tilvisinga i {{Bibelvers|Luk|3,1–2}}, {{Bibelvers|Apg|10,37–38}} og tidspunktet til regjeringa Tiberius, som er godt kjend, til å framstilla eit tidspunkt rundt 28–29 e.Kr. for starten av Jesu forkynnargjerning.{{sfn|Maier|1989|pp=120–21}} Ei anne tilnærming bruker utsegna om tempelet i {{Bibelvers|Joh|2,13–20}}, som hevdar at tempelet i Jerusalem var i sitt 46. år under konstruksjon ved starten av Jesu prestegjerning, saman med utsegna til historikaren Josefus om at tempelgjenoppbygginga vart sett i verk av Herodes den store i det 18. år av regjeringa si, for å estimera et tidspunkt rundt 27–29 e.Kr.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|p=140}}{{sfn|Maier|1989|p=123}} Ein annan metode bruker tidspunktet til døden til døyparen Johannes og ekteskapet mellom [[Herodes Antipas]] og [[Herodias]], basert på nedteikningane til Josefus, og samanstiller det med {{Bibelvers|Matt|14,4}} og {{Bibelvers|Mark|6,18}}.<ref>{{cite encyclopedia|first=Craig |last=Evans|year= 2006| url=https://books.google.com/books?id=wMbEyeDSQQgC&pg=PA55#v=onepage&q&f=false |title=Josephus on John the Baptist| encyclopedia=The Historical Jesus in Context |editor-last1=Levine|editor-last2=Allison|editor-first3=John D.|editor-last3=Crossan|publisher=Princeton University Press| isbn= 978-0-691-00992-6 |pages=55–58| editor-first=Amy-Jill| editor2-first=Dale C.}}</ref><ref>{{cite book|title=Herodias: at home in that fox's den|first= Florence M.|last= Gillman |year=2003| isbn= 978-0-8146-5108-7| pages=25–30 |publisher= Liturgical Press}}</ref> Gjeve at dei fleste historikarane daterer ekteskapet mellom Herodes og Herodias til tida rundt 28–35 e.Kr., gjev dette eit tidspunkt rundt 28–29 e.Kr.{{sfn|Freedman|2000|p=249}}
Ei rekkje tilnærmingar har vorte nytta for å rekna ut året av Jesu krossfesting. Dei fleste forskarane er samde i at Jesus døydde i år 30 eller 33 e.Kr.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|p=398}} Evangelia hevdar at hendinga gjekk føre seg under regjeringa Pilatus, den romerske guvernøren av Judea frå 26 til 36 e.Kr.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=81–83}}<ref>{{cite book|last=Green |first=Joel B. |title=The gospel of Luke: New International Commentary on the New Testament Series |year= 1997 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing |isbn= 978-0-8028-2315-1 |page=168 |url=https://books.google.com/?id=wzRVN2S8cVgC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false }}</ref>{{sfn|Carter|2003|pp=44–45}} Tidspunktet til omvendinga av Paulus (estimert til kring 33–36 e.Kr.) fungerer som ei øvre grense for tidspunktet av krossfestinga. Tidspunkta til omvendinga av Paulus og gjerninga hans kan stadfestast ved å analysera [[Paulus' brev]] og [[Apostlegjerningane]].{{sfn|Köstenberger|Kellum |Quarles |2009|p=398–400}}<ref>{{cite book|first=Paul|last=Barnett|title=Jesus & the Rise of Early Christianity: A History of New Testament Times|year=2002 |isbn=978-0-8308-2699-5 |url=https://books.google.com/books?id=NlFYY_iVt9cC&pg=PA21#v=onepage&q&f=false |publisher=InterVarsity Press |page=21}}</ref> Astronomar har prøvd å rekna ut det nøyaktige tidspunktet til krossfestinga ved å analysera månerørsler og rekna ut det historiske tidspunktet til [[den jødiske påska]], ein festival basert på den [[lunisolar]]e hebraiske kalenderen. Dei mest akta tidspunkta avleidd med denne metoden er 7. april 30 e.Kr., og 3. april 33 e.Kr. (begge [[Juliansk kalender|julianske datoar]]).<ref>{{cite journal |last=Pratt |first=J. P. |year=1991 |title=Newton's Date for the Crucifixion |journal=Journal of the Royal Astronomical Society |volume=32 |pages=301–04 |url=http://www.johnpratt.com/items/docs/newton.html |bibcode=1991QJRAS..32..301P }}</ref>
=== Historisiteten av hendinga ===
{{multiple image
| footer = Den romerske senatoren og historikaren [[Tacitus]] skreiv om Kristi krossfesting i ''Annaler'', ei historie om Romerriket i det 1. hundreåret.
| align = right
| image1 = Wien- Parlament-Tacitus.jpg
| width1 = 150
| caption1 =
| alt1=
| image2 = MII.png
| width2 = 152
| caption2 =
| alt2=
}}
Forskarar har danna ein avgrensa konsensus om grunneiningane i Jesu liv.<ref name=White>{{cite book |title=Scripting Jesus: The Gospels in Rewrite |first=L. Michael |last=White |year=2010 |publisher=HarperOne}}</ref>
====Familie====
De fleste forskarane er samde i at Josef, Jesu far, døydde kring tida Jesus innleidde gjerninga si. Josef er ikkje nemnd i det heile i evangelia under Jesu forkynnargjerning. Bortgangen til Josef kan forklare kvifor Jesu naboar (i Mark 6,3), refererer til Jesus som «son av Maria» (sonar var vanlegvis identifiserte gjennom fedrane sine).<ref>{{cite book|last1=Brown|first1=Raymond E.|title=Mary in the New Testament|date=1978|publisher=Paulist Press|page=64|url=https://books.google.com/books?id=ML1mnUBwmhcC&pg=PA64#v=onepage&q&f=false|isbn=9780809121687}}</ref>
Ifølgje Theissen og Merz, er det vanleg for usedvanlege karismatiske leiarar, som Jesus, å koma i konflikt med sine ordinære familiar.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=194}} I Markusevangeliet kjem Jesu familie til han, i frykt av at han har mist forstanden (Mark 3,20–34), og denne forteljinga er truleg historisk av di dei tidlege kristne ikkje ville ha funne henne opp.<ref name="ActJMark">[[Robert W. Funk|Funk, Robert W.]] and the [[Jesus Seminar]]. ''The acts of Jesus: the search for the authentic deeds of Jesus.'' HarperSanFrancisco. 1998. "Mark," s. 51–161</ref> Etter Jesu død gjekk mange av familiemedlemmene hans inn i den kristne rørsla.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=194}} Jesu bror [[Jakob, Jesu bror|Jakob]] vart leiar for kyrkja i Jerusalem.{{sfn|Cross||Livingstone|2005|loc=James, St.}}
Géza Vermes hevdar at doktrinen om [[Jesu jomfrufødsel]] voks fram frå teologisk utvikling i staden for historiske hendingar.{{sfn|Vermes|1981|p=283}} Trass det vidt utbreidde synet at forfattarane bak dei synoptiske evangelia henta informasjon frå kvarandre (det såkalla synoptiske problemet), meiner andre forskarar det er vesentleg at jomfrufødselen er attestert av to separate evangelium (Matteus- og Lukasevangeliet).<ref>Bromiley, Geoffrey (1995) ''International Standard Bible Encyclopedia'', Eerdmans Publishing, {{ISBN|978-0-8028-3784-4}}, s. 991.</ref><ref>Craig S. Keener, ''[https://books.google.com/books?id=8C2Y_HaL5W0C&pg=PA83#v=onepage&q=Keener%20infancy%20independent%20attestation&f=false The Gospel of Matthew]'' (Eerdmans 2009 {{ISBN|978-0-8028-6498-7}}), s. 83</ref><ref>Donald A. Hagner, ''Matthew 1–13'' (Paternoster Press 1993 {{ISBN|978-0-8499-0232-1}}), s. 14–15, cited in the preceding</ref><ref>Millard Erickson, ''[https://books.google.com/books?id=0PbBz6-XcssC&pg=PA761#v=onepage&q=Erickson%20stronger%20%20claim%20historicity&f=false Christian Theology]'' (Baker Academic 1998 {{ISBN|978-0-8010-2182-4}}), s. 761</ref><ref>Fritz Allhoff, Scott C. Lowe, ''[https://books.google.com/books?id=2hYEngEACAAJ Christmas{{snd}} Philosophy for Everyone: Better Than a Lump of Coal]'' (Wiley-Blackwell 2010 {{ISBN|978-1-4443-3090-8}}), s. 28</ref><ref>[[Frederick Dale Bruner]], ''[https://books.google.com/books?id=5jZlfg1yxIEC&pg=PA41#v=onepage&q=Bruner%20%22two%20independent%20literary%22%60&f=false Matthew: The Christbook]'' (Eerdmans 2004 {{ISBN|9780802811189}}), s. 41</ref>
Ifølgje E. P. Sanders er [[Jesu fødsel|fødselsforteljingane]] i Matteus- og Lukasevangeliet det tydelegaste dømet på oppfinning i evangelieforteljingane om Jesu liv. Begge forteljingane fortell at Jesus vart fødd i Betlehem, i tråd med jødisk frelseshistorie, og at begge seier han voks opp i Nasaret. Sanders påpeiker derimot at dei to evangelia gjev totalt ulike og ikkje-samsvarande forklaringar på korleis dette hende. Forteljinga til Lukasevangeliet om ei folketeljing der alle vende heim til sine anestader er ikkje truverdig; forteljinga til Matteusevangeliet er meir sannsynleg, men forteljinga les som om ho var funnen opp for å identifisera Jesus som ein ny [[Moses]], og historikaren [[Josefus]] skriv om brutaliteten til [[Herodes den store]] utan å nokosinne nemna at han [[Barnemordet i Betlehem|massakrerte unggutar]].{{sfn|Sanders|1993|pp=85–88}}
Sanders seier at Jesu slektslinjer ikkje er baserte på historisk informasjon men på ønsket til forfattarane om å visa at Jesus var den universelle jødiske frelsaren.{{sfn|Sanders|1993|pp=80–91}} Uansett så avløyste doktrinen om Jesu jomfrufødsel den tidlegare tradisjonen om at han stamma frå David gjennom Jesus, så fort han var vorten etablert.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=196}} Lukasevangeliet fortel at Jesus var blodsslektning av [[døyparen Johannes]], men forskarar reknar generelt denne koplinga som ei oppfinning.{{sfn|Sanders|1993|pp=80–91}}<ref name="ActJBirth">[[Robert W. Funk|Funk, Robert W.]] and the [[Jesus Seminar]]. ''The acts of Jesus: the search for the authentic deeds of Jesus.'' HarperSanFrancisco. 1998. "Birth & Infancy Stories" s. 497–526.</ref>
====Dåp====
Dei fleste moderne forskarar reknar Jesu dåp som eit definitivt historisk faktum, saman med krossfestinga hans.{{sfn|Dunn|2003|p=339}} Teologen [[James Dunn (teolog)|James D. G. Dunn]] slår fast at «dei krev nærast universell aksept» og «rangerer så høgt på 'nesten umogeleg å tvila på eller nekta for'-skalaen av historiske faktum» at dei ofte utgjer startpunkta for studien om den historiske Jesus.{{sfn|Dunn|2003|p=339}} Forskarar nemner blygskapskriteriet, og seier med dette at dei tidlegkristne ikkje ville ha funne opp ein dåp som kunne tyda på at Jesus utførte synder og ønskte tilgjeving.{{sfn|Powell|1998|p=47}}<ref>{{cite book|last=Murphy|first=Catherine|title=John the Baptist: Prophet of Purity for a New Age|year=2003|publisher=Liturgical Press|isbn=978-0-8146-5933-5|pages=29–30|url=https://books.google.com/books?id=so_G78SBXAoC&pg=PA29#v=onepage&q&f=false}}</ref> Ifølgje Theissen og Merz var Jesus inspirert av [[døyparen Johannes]], og tok over fleire delar av læra si frå han.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=235}}
====Gjerning i Galilea====
Dei fleste forskarane held fast ved at Jesus budde i Galilea og Judea, og ikkje preika eller studerte andre stader.<ref name=Dunn303>{{cite encyclopedia|title=The Spirit-Filled Experience of Jesus|url=https://books.google.com/books?id=37uJRUF6btAC&pg=PA303#v=onepage&q&f=false|first=Marcus J. |last=Borg |encyclopedia=The Historical Jesus in Recent Research|editor-last1= Dunn |editor2-last=McKnight|year= 2006 |isbn= 978-1-57506-100-9 |page= 303|editor-first=James D.G. |publisher= Eisenbrauns |editor2-first=Scot}}</ref> Dei er samde i at Jesus strei med jødiske styresmakter om temaet Gud, utførte nokre lækingar, lærte i likningar, og samla følgjarar.{{sfn|Levine|2006|p=4}} Jesu jødiske kritikarar rekna prestegjerninga hans som skandaløs av di han feira med syndarar, fraterniserte med kvinner, og tillét følgjarane sine å plukka aks på sabbaten.<ref name = "5GIntro"/> Ifølgje Sanders er det ikkje sannsynleg at usemjene rundt tolkinga av Moseloven og Sabbaten ville føra til at jødiske styresmakter ville sjå Jesus drepen.{{sfn|Sanders|1993|pp=205–23}}
Ifølgje Ehrman lærte Jesus at det komande riket var det rette fokuset for alle, og ikkje noko i dette livet.{{sfn|Ehrman|1999|pp=167–70}} Han lærte andre om jødisk lov, søkte den sanne meininga bak lova, nokre gonger i opposisjon til andre tradisjonar.{{sfn|Ehrman|1999|pp=164–67}} Jesus plasserte kjærleik i sentrum av Lova, og at å følgja Lova var noko apokalyptisk sjølvsagt.{{sfn|Ehrman|1999|pp=164–67}} Den etiske læra hans gav rop om tilgjeving, ikkje å dømma andre, å elska dine fiendar og visa omtanke for dei fattige.{{sfn|Ehrman|1999|pp=171–76}} Funk og Hoover tilføydde at typisk Jesus var [[paradoks]]ale eller overraskande vendingar, som å råda ein som å hadde vorten slått på kinnet om å venda det andre kinnet til for også å verta slått (Luke 6:29).<ref>[[Robert W. Funk|Funk, Robert W.]], Roy W. Hoover, and the [[Jesus Seminar]]. ''The five gospels.'' HarperSanFrancisco. 1993. s. 294</ref>
Evangelia framstiller Jesu lære i veldefinerte økter, som bergpreika i Matteusevangeliet, eller den parallelle slettepreika til Lukas. Ifølgje Gerd Theissen og Annette Merz inneheld desse læreøktene ekte lære frå Jesus, men at omgjevnadene vart funne opp av dei respektive evangelistane for å gje ei ramme til læra, som opphavleg hadde vorte skriven ned utan kontekst.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=17–62}} Sjølv om Jesu mirakel passar inn i den sosiale konteksten til [[antikken]] definerte han dei annleis. For det første tilføydde han dei til trua til dei lækja; for det andre knytte han dei til ein endetidsprofeti.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=310}}
Jesus valde ut [[Apostel|tolv disiplar]]{{sfn|Sanders|1993|p=10}} (dei «tolv»), tydelegvis som ein apokalyptisk bodskap.{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}} Alle tre synoptiske evangelium nemner dei tolv, sjølv om namna på lista i Lukasevangeliet varierer med dei i Markus- og Matteusevangeliet, noko som tyder på at dei kristne ikkje var visse på kven alle disiplane var.{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}} Dei tolv disiplane kan ha representert dei tolv opphavlege israelske stammene, som skulle stå opp att så snart Guds styre vart innført.{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}} Disiplane var påstått meint å vera leiarane for stammene i det kommande Riket (Matthew 19:28, Luke 22:30).{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}} Ifølgje Bart Ehrman var Jesu løfte om at dei tolv ville regjera historisk, av di dei tolv inkluderte Judas Iskariot. Etter synet til Ehrman ville ingen kristne ha funne opp ei utsegn frå Jesus der han lova leiarskap til disippelen som sveik han.{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}}
I Markusevangeliet spelar disiplane knapt noka rolle utanom ei negativ rolle. Sjølv om andre ofte svarer Jesus med fullstendig tru er disiplane hans forbløffa og tvilande.{{sfn|Sanders|1993|pp=123–24}} Dei tener ei rolle som eit motstykke til Jesus og andre skikkelsar.{{sfn|Sanders|1993|pp=123–24}} Feilane til disiplane er truleg overdrivne i Markusevangeliet, og disiplane gjer ein betre figur i Matteus- og Lukasevangeliet.{{sfn|Sanders|1993|pp=123–24}}
Sanders seier at Jesu misjon ikkje var om anger, sjølv om han anerkjenner at dette synspunktet er upopulært. Han argumenterer for at anger opptrer som eit stort tema berre i Lukasevangeliet, at anger var bodskapen til [[døyparen Johannes]], og at Jesu gjerning ikkje ville ha vore skandaløs om syndarane han åt med hadde vore omvende.{{sfn|Sanders|1993|pp=230–36}} Ifølgje Theissen og Merz lærte Jesus om at Gud generøst gav folk ein sjanse til å venda om.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=336}}
====Rolle====
Jesus lærte om at ein apokalyptisk skikkelse, [[Menneskesonen]], snart ville koma i skyene med stor makt og herlegdom for å samla dei utvalde (Mark 13:24–27, Matthew 24:29–31, Luke 21:25–28). Han refererte til seg sjølv som ein «[[menneskeson]]» i den kvardagslege tydinga «person», men forskarar veit ikkje om han òg meinte seg sjølv då han viste til den himmelske «Menneskesonen». [[Apostelen Paulus]] og andre tidlegkristne tolka Menneskesonen som den atteroppstandne Jesus.<ref name="Britannica" />
Tittelen Kristus, eller [[Messias]], tyder på at Jesu følgjarar rekna han som den salva etterfølgjaren til kong [[David]], som nokre jødar venta skulle redda Israel. Evangeliane refererer til han som ikkje berre ein Messias, men i den bundne forma som sjølve «Messias-en», eller tilsvarande «Kristus». I tidleg jødedom er ikkje denne bundne forma av tittelen å spora opp, men berre frasar som «hans Messias». Tradisjonen er tvitydig nok til å gje rom for debatt om Jesus definerte den [[eskatologi]]ske rolla si som Messias.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Messiah}} Den jødiske messianske tradisjonen omfatta mange ulike former, der nokre fokuserte på ein messiasskikkelse og nokre ikkje.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=533–40}} Basert på den kristne tradisjonen fremjar [[Gerd Theissen]] hypotesen at Jesus såg seg sjølv i messianske forstand men ikkje gjorde krav på tittelen «Messias».{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=533–40}} Bart Ehrman argumenterer for at Jesus ikkje såg på seg sjølv som Messias, likevel i den forstand at han ville vera konge i den nye politiske orden Gud ville bringa fram,<ref>{{citation|last=Ehrman|first= Bart|url= http://ehrmanblog.org/judas-and-the-messianic-secret/ |title=Judas and the Messianic Secret|website= The Bart Ehrman Blog|date=1. desember 2015}}</ref> og ikkje i den forstand som folk flest i dag knyter til omgrepet.<ref>{{cite web|last=Ehrman|first= Bart|url= http://ehrmanblog.org/jesus-claim-to-be-the-messiah/ |title=Jesus' Claim to be the Messiah|website= The Bart Ehrman Blog|date=1. desember 2015|ref=Ehrman2015b}}</ref>
====Påska og krossfestinga i Jerusalem====
Rundt år 30 reiste Jesus og følgjarane hans frå Galilea til Jerusalem for å følgja [[Pesach|påska]].{{sfn|Sanders|1993|p=10}} Jesus forårsaka uro i tempelet,{{sfn|Sanders|1993|p=11}} som var senteret for jødisk religiøs og sivil autoritet. Sanders assosierer det med Jesu profeti at tempelet ville verta fullstendig rive.{{sfn|Sanders|1993|pp=254–62}} Jesus delte eit siste måltid med disiplane sine, som er opphavet til det kristne sakramentet med brød og vin. Jesu ord er skrivne ned i dei synoptiske evangelia og i det [[første brevet til korintarane]] av Paulus. Ulikskapane i forteljingane kan ikkje fullstendig sameinast, og det er umogeleg å vita kva Jesus hadde til føremål, men generelt sett verkar måltidet å peika på det komande Riket. Jesus venta seg truleg å verta drepen, og han kan ha håpa at Gud ville intervenera.{{sfn|Sanders|1993|pp=263–64}}
Evangelia fortel at Jesus var sviken til styresmaktene av ein disippel, og mange forskarar reknar denne forteljinga som svært truverdig.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}} Han vart avretta på befal av [[Pontius Pilatus]], den romerske [[prefekt]]en i Judea.{{sfn|Sanders|1993|p=11}} Pilatus rekna truleg Jesu tilvising til Guds rike som ein trugsel til romersk autoritet og samarbeidde med tempeleliten for å få Jesus avretta.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=465–66}} Sadukeiske overprestar frå tempelet fekk truleg Jesus avretta av politiske årsaker heller enn på grunn av læra hans.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}} Dei kan ha sett på han som ein trugsel til stabiliteten, særleg etter han skapte uro ved tempelet.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}}<ref name="JE1906"/> Andre faktorar, som Jesu sigersrike inntog til Jerusalem kan ha bidrage til denne avgjerda.{{sfn|Sanders|1993|pp=269–73}} Dei fleste forskarane reknar Jesu krossfesting som fakta, av di tidlegkristne ikkje ville ha funne opp den smertefulle døden til leiaren sin.{{sfn|Dunn|2003|p=339}}{{sfn|Meier|2006|pp=126–28}}
====Etter krossfestinga====
[[Fil:The Resurrection Beaufort arms in border (f. 131) Cropped.jpg|mini|upright|Jesu oppstode frå ein 1500-talskopi av ''La Passion de Nostre Seigneur''.]]
Etter Jesu død fortalde følgjarane hans at han steig opp att frå dei daude, sjølv om dei eksakte detaljane av opplevingane deira er uvisse. Nokre av dei som hevda å ha sett Jesu oppstode døydde seinare for trua, noko som tyder på at trua deira truleg var oppriktig.{{sfn|Sanders|1993}} Ifølgje Sanders motstrid evangelieforteljingane kvarandre, noko som ifølgje han tyder på ein konkurranse om å ha hevda å ha sett han først i staden for å tyda på bevisst bedrageri.{{sfn|Sanders|1993|pp=276–81}} På den andre sida føreslår [[L. Michael White]] at inkonsekvensen i evangelia speglar usemje i agendaen til dei ukjende forfattarane deira.<ref name=White/> Jesu følgjarar danna eit samfunn i vente av atterkoma og etableringa av riket hans.{{sfn|Sanders|1993|p=11}}
=== Portrettering av Jesus ===
Moderne forsking på den historiske Jesus har ikkje ført til eit sameint bilete av den historiske skikkelsen, delvis grunna variasjonen av akademiske tradisjonar representert ved forskarane.{{sfn|Theissen|Winter|2002|pp=4–5}} Gjeve at det er knapt med historiske kjelder er det generelt sett vanskeleg for nokon forskar å teikna ei portrettering av Jesus som kan reknast som historisk truverdig utanom grunneiningane i livet hans.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=117–25}}{{sfn|Ehrman|1999|pp=22–23}} Portretteringar av Jesus kreert i denne søkinga sprikar ofte frå kvarandre, og frå biletet framstilt i evangelia.{{sfn|Theissen|Winter|2002|p=5}}{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Historical Jesus, Quest of the}}
Jesus er sett på som grunnleggjaren av, i orda til Sanders, «ei fornyingsrørsle innan jødedommen.» Eit av kriteria brukte for å skilja historiske fakta i den «tredje søkinga» etter den historiske Jesus er truverdskriteriet, relativt til Jesu jødiske kontekst og til innverknaden hans på kristendommen. Ei usemje i samtidig forsking er om Jesus var [[apokalyptisk]]. Dei fleste forskarane konkluderer med at han var ein apokalyptisk predikant, som [[døyparen Johannes]] og [[apostelen Paulus]]. I kontrast fremjar nokre framståande nordamerikanske forskarar, som [[Burton Mack]] og John Dominic Crossan, ein ikkje-eskatologisk Jesus, ein som er meir ein kynisk vismann enn ein apokalyptisk predikant.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=1–15}} I tillegg til å portrettera Jesus som ein apokalyptisk profet, ein karismatisk lækjar eller ein kynisk filosof, portretterer nokre forskarar han som den sanne Messias eller ein egalitær profet for sosial endring.<ref name=CambHist23>{{cite book|title=The Cambridge History of Christianity| volume= 1 |first1= Margaret M.|last1= Mitchell |first2= Frances M. |last2=Young |year= 2006| isbn= 978-0-521-81239-9|publisher=Cambridge University Press| page= 23 |url=https://books.google.com/books?id=6UTfmw_zStsC&pg=PA23#v=onepage&q&f=false }}</ref>{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=124–25}} Attributtane skildra i portretteringane overlappar derimot i mellom, og forskarar som er usamde i nokre attributtar kan vera samde i andre.<ref>{{cite encyclopedia | title=Why Study the Historical Jesus? | encyclopedia=Handbook for the Study of the Historical Jesus | publisher=Brill | year=2011 | first=Colin | last=Brown | page=1416 | url=https://books.google.com/books?id=LuKMmVu0tpMC&pg=PA1416#v=onepage&q&f=false | isbn=978-90-04-16372-0 | editor1-first=Tom | editor1-last=Holmen | editor2-first=Stanley E. | editor2-last=Porter }}</ref>
Sidan 1700-talet har forskarar iblant lagt fram at Jesus var ein politisk nasjonalmessias, men provet for dette portrettet er ubetydeleg. Likeeins er framlegget om at Jesus var ein [[Selot (Judea)|selot]] ikkje i tråd med det tidlegaste laget av den synoptiske tradisjonen.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}}
=== Språk, etnisitet og utsjånad ===
[[Fil:CompositeJesus.JPG|mini|upright|Skildringa av Jesu etnisitet har vore influert av kulturell setting.{{sfn|Houlden|2006|pp=63–99}}<ref name=Erricker44 />]]
Jesus voks opp i Galilea og mesteparten av forkynnargjerninga hans gjekk føre seg der.{{sfn|Green|McKnight|Marshall|1992|p=442}} Språket snakka i Galilea og Judea i det 1. hundreåret inkluderer [[jødisk-palestinsk arameisk]], [[hebraisk]] og [[Koinegresk|gresk]], med [[arameisk]] som framherskande.<ref name=BarrLang >{{cite journal|first=James|last= Barr|title=Which language did Jesus speak| journal=Bulletin of the John Rylands University Library of Manchester|year= 1970|volume= 53|issue=1| pages= 9–29 |url=https://www.escholar.manchester.ac.uk/uk-ac-man-scw:1m2973}}</ref><ref name=Porter110 >{{cite book|title=Handbook to exegesis of the New Testament|first=Stanley E.|last= Porter|year= 1997| isbn= 978-90-04-09921-0 |publisher=Brill |pages= 110–12}}</ref> Det er brei semje om at Jesus for det meste forkynte på arameisk.{{sfn|Dunn|2003|pp=313–15}}
Moderne forskarar er samde i at Jesus var ein jøde av [[Palestina]] i det første hundreåret.{{sfn|Ehrman|1999|p= 96}}<ref name="Celebrating sacraments">{{cite book|last=Stoutzenberger|first=Joseph|title=Celebrating sacraments|year=2000|publisher=St Mary's Press|page=286}}</ref> ''[[Ioudaios]]'' på nytestamentleg gresk{{efn|Det nye testamentet skildrar Jesus som ein jødisk/judeisk (''[[Ioudaios]]'' som skrive på koinegresk) i tre tilfelle: av vismennene i Matt 2, som refererte til Jesus som «konge av jødane» (''basileus ton ioudaion''); av begge [[samaritanske kvinnene ved brønnen]] og av Jesus sjølv i Joh 4; og (i alle fire evangelium) under Lidingsveka, av romarane, som òg brukte omgrepet «kongen av jødane».<ref>{{cite journal|first=John |last=Elliott|journal= Journal for the Study of the Historical Jesus |year=2007|volume= 5|issue= 119|title=Jesus the Israelite Was Neither a 'Jew' nor a 'Christian': On Correcting Misleading Nomenclature|page=119|doi=10.1177/1476869007079741}}</ref>}} er eit omgrep som i den samtidige konteksten kunne referera til religionen (jødedom), etnisiteten (av Judea), eller begge.<ref>{{cite book|first=Rabbi Joshua|last=Garroway|chapter=Ioudaios|editors=Amy-Jill Levine, Marc Z. Brettler|url=https://books.google.com/books?id=DZRJ5zXUI2QC&lpg=PA524&pg=PA524|title=The Jewish Annotated New Testament|publisher=Oxford University Press|date=2011|isbn=9780195297706|pages=524–26}}</ref><ref>{{cite journal|url=http://cbi.sagepub.com/content/9/1/98.full.pdf+html|first=David M.|last=Miller|title=The Meaning of ''Ioudaios'' and its Relationship to Other Group Labels in Ancient 'Judaism'|journal=Currents in Biblical Research|volume=9|issue=1|date=2010|pages=98–126|access-date=2020-11-27|archive-date=2013-02-01|archive-url=https://archive.today/20130201163629/http://cbi.sagepub.com/content/9/1/98.full.pdf+html|url-status=yes}}</ref><ref>{{cite journal |first=Steve |last=Mason |title=Jews, Judaeans, Judaizing, Judaism: Problems of Categorization in Ancient History |journal=Journal for the Study of Judaism |volume=38 |issue=4 |date=2007 |pages=457–512 |url=http://www.stevemason.eu/resources/SMason-JSJ-2007-Jews-Judaism.pdf |doi=10.1163/156851507X193108 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150325062826/http://www.stevemason.eu/resources/SMason-JSJ-2007-Jews-Judaism.pdf |archivedate=25. mars 2015}}</ref> I ein omtale av tilstanden til moderne forsking skriv [[Amy-Jill Levine]] at heile spørsmålet om etnisitet er «full av vanskar», og at «utanom å anerkjenna at 'Jesus var jødisk' tek forskinga sjeldan for seg kva 'jødisk' inneber».{{sfn|Levine|2006|p=10}}
Det nye testamentet gjev ingen skildringar av Jesu fysiske måte å vera på før dauden hans – det er generelt likegyldig til etnisk utsjånad og refererer ikkje til trekka til nemnde personar.<ref>{{cite encyclopedia|first=Robin M. |last=Jensen |title=Jesus in Christian art|encyclopedia=The Blackwell Companion to Jesus|editor-first=Delbert|editor-last= Burkett|year= 2010 |isbn= 978-1-4443-5175-0 |pages= 477–502 |publisher=John Wiley & Sons}}</ref><ref name=Perkinson30 >{{cite book|title=The likeness of the king: a prehistory of portraiture in late medieval France|first= Stephen |last=Perkinson |year=2009 |isbn= 978-0-226-65879-7 |publisher=University of Chicago Press |page= 30}}</ref><ref name=Kidd48 >{{cite book|title=The forging of races: race and scripture in the Protestant Atlantic world|first= Colin|last= Kidd|year= 2006| isbn =978-1-139-45753-8 |publisher=Cambridge University Press |pages= 48–51}}</ref> Jesus såg truleg ut som ein typisk jøde for si tid og ville ifølgje nokre forskarar hatt ein senete utsjånad på grunn av den asketiske og omreisande livsstilen sin.<ref>{{cite news|last=Gibson|first=David|title=What Did Jesus Really Look Like?|url=https://www.nytimes.com/2004/02/21/arts/what-did-jesus-really-look-like.html?pagewanted=all&src=pm|newspaper=New York Times|date=21. februar 2004}}</ref>
=== Kristusmyteteorien ===
Kristusmyteteorien er ein hypotese om at Jesus frå Nasaret aldri fanst; eller, dersom han gjorde det, hadde han nærmast ingenting å gjera med grunnlegginga av kristendommen og evangelieforteljingane.{{efn|Ehrman skriv: «'I enklare formulering eksisterte ikkje den historiske Jesus. Eller om han gjorde så hadde han nærmast ingenting å gjera med grunnlegging av kristendommen.' medan han vidare siterer som autoritativ den meir komplette definisjonen gjeven av [[Earl Doherty]] i ''Jesus: Neither God Nor Man.'' Age of Reason, 2009, s. vii–viii: det er 'teorien at ingen historisk Jesus verdig namnet eksisterte, at kristendommen byrja i trua på ein åndeleg, mytisk skikkelse, at evangelia er i eigentleg allegoriske og fiksjon, og at ingen enkelt identifiserbar person ligg til rot av den galileiske preike-tradisjonen.»<ref>Bart Ehrman, ''Did Jesus Exist?'' Harper Collins, 2012, s. 12</ref>}} Forteljingar om Jesu fødsel, attåt andre viktige hendingar, har så mange mytiske element at nokre forskarar har foreslått at Jesus sjølv var ein myte.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=113–15}} [[Bruno Bauer]] (1809–1882) lærte om at det første evangeliet var eit litteraturverk som skapte historie i staden for å skildra henne.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=90}} Ifølgje [[Albert Kalthoff]] (1850–1906) skapte ei folkerørsle Jesus i møte med jødiske messianske forventingar.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=90}} [[Arthur Drews]] (1865–1935) såg Jesus som den konkrete forma av ein myte som fanst før kristendommen.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=90}} Trass argument lagde fram av forfattarar som tviler på eksistensen av ein historisk Jesus held ein sterk konsensus fram i historisk-kritisk bibelforsking at ein historisk Jesus levde i området og den nemnde tida.<ref name="DunnPaul35">[[James D. G. Dunn]] "Paul's understanding of the death of Jesus" in ''Sacrifice and Redemption'' edited by S. W. Sykes (December 3, 2007) Cambridge University Press {{ISBN|052104460X}} s. 35–36</ref><ref name="Then' 2004 page 34">''Jesus Now and Then'' by Richard A. Burridge and Graham Gould (1. april 2004) {{ISBN|0802809774}} s. 34</ref><ref name="Jesus' page 200">''Jesus'' by Michael Grant 2004 {{ISBN|1898799881}} s. 200</ref><ref name="Jesus' page 145">''The Gospels and Jesus'' by [[Graham Stanton]], 1989 {{ISBN|0192132415}} Oxford University Press, s. 145</ref><ref name="voorst16">[[Robert E. Van Voorst]] ''Jesus Outside the New Testament: An Introduction to the Ancient Evidence'' Eerdmans Publishing, 2000. {{ISBN|0-8028-4368-9}} s. 16</ref><ref>{{cite book | title=Did Jesus Exist?:The Historical Argument for Jesus of Nazareth | publisher=[[HarperCollins]] | year=2012 | isbn=978-0-06-220460-8}}</ref><ref>B. Ehrman, 2011 ''Forged : writing in the name of God'' {{ISBN|978-0-06-207863-6}}. s. 285</ref>
== Syn på Jesus ==
Sett bort frå sine eigne disiplar og følgjarar avviste jødane på Jesu tid generelt han som Messias, slik mesteparten av jødar gjer i dag. Kristne teologar, [[økumeniske konsil]], reformatorar og andre har skrive utstrekt om Jesus over hundreåra. Kristne sekter og skisma har ofte vorte definerte av sine skildringar av Jesus. Samstundes har [[Manikeisme|manikeistar]], [[Gnostisisme|gnostisistar]], muslimar, bahaiar, og andre funne framståande plassar for Jesus i trusretningane sine.<ref>{{cite encyclopedia|editor-last=Bockmuehl |editor-first= Markus N. A. |title=The quest for the real Jesus |first=Francis |last= Watson|year=2001|encyclopedia= Cambridge companion to Jesus|publisher= Cambridge University Press |url=https://books.google.com/books?id=vSehrtQpcYcC&pg=PA156#v=onepage&q&f=false |isbn=978-0-521-79678-1|pages=156–57}}</ref><ref>{{cite book|title=The historical Christ and the Jesus of faith|first= C. Stephen|last= Evans |year=1996|publisher= Oxford University Press| isbn= 978-0-19-152042-6 |page= v}}</ref><ref>{{cite book|title=The Blackwell Companion to Jesus|last= Delbert|first= Burkett|year= 2010| isbn= 978-1-4443-5175-0 |page= 1 |publisher=John Wiley & Sons}}</ref>
=== Kristendommen ===
[[Fil:Shield-Trinity-Scutum-Fidei-English.svg|mini|høgre|Treeininga er den kristne trua på at Gud er éin Gud i tre personar: [[Gud Faderen]], [[Gud Sonen]] (Jesus), og [[Den heilage ande|Gud den heilage Ande]].]]
[[Fil:Christ with beard.jpg|mini|høgre|Jesus skildra med bokstavane [[alfa og omega]] i katakombane i Roma, frå det 4. hundreåret e.Kr.]]
Jesus er den sentrale personlegdommen i kristendommen.{{sfn|McGrath|2006|pp=4–6}} Sjølv om kristne syn på Jesus varierer er det mogeleg å oppsummera nøkkelsyn delt av dei store kristne [[kyrkjesamfunn]]a, slik det er slått fast av dei [[Katekisme|katekistiske]] eller [[Konfesjonalisme i religion|konfesjonelle]] tekstene deira.<ref>{{cite book|last=Jackson|first= Gregory L. |title= Catholic, Lutheran, Protestant: a doctrinal comparison|year= 1993 |isbn= 978-0-615-16635-3| pages= 11–17 |publisher=Christian News}}</ref><ref>{{cite book|title=The Orthodox Church: An Introduction to Its History, Doctrine|first= John A.|last= McGuckin |year=2010| pages= 6–7 |isbn=978-1-4443-9383-5 |publisher=John Wiley & Sons }}</ref><ref>{{cite book|title=Basic Christian doctrine|last=Leith|first=John H.|year= 1993 |isbn= 978-0-664-25192-5 |pages= 1–2 |publisher=Westminster John Knox Press}}</ref> Kristne syn på Jesus er avleidd frå diverse kjelder, inkludert dei kanoniske evangelia og nytestamentlige breva som dei paulinske breva og johanneiske skrifter. Desse dokumenta lagar omriss av sentrale overtydingar haldne av kristne om Jesus, inkludert om at han er guddommeleg, menneskeleg og hadde eit jordisk liv, og at han er Kristus og son av Gud.<ref>{{cite book|last=Schreiner|first=Thomas R.|title=New Testament Theology: Magnifying God in Christ|year=2008|publisher=Baker Academic|isbn=978-0-8010-2680-5|pages=23–37|url=https://books.google.com/books?id=elw8xkVeTTUC&pg=PA23#v=onepage&q&f=false}}</ref> Trass i dei mange delte overtydingane deira er ikkje alle kristne kyrkjesamfunn samde i alle doktrinane, og både [[Aust–vest-skismaet|store og små skilnader]] når det gjeld lærer og trussyn har eksistert gjennom kristendommen i hundreår.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Great Schism}}
Det nye testamentet slår fast at Jesu oppstode er grunnlaget for den kristne trua ({{Bibelvers|1 Kor|15,12–20}}).<ref>{{cite encyclopedia | url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/137622/The-Letter-of-Paul-to-the-Corinthians | title=The Letter of Paul to the Corinthians | encyclopedia=Encyclopædia Britannica | accessdate=26. juni 2013}}</ref> Kristne meiner at gjennom den oppofra døden og oppstoda hans kan menneske forsonast med Gud, og følgjeleg verta tilbodne frelse og løfte om evig liv.<ref name = "Oxford Companion">{{cite book|title=Oxford Companion to the Bible|first1=Bruce M.|last1= Metzger|first2= Michael D.|last2= Coogan| page= 649| publisher=Oxford University Press| url=https://books.google.com/?id=Y2KGVuym5OUC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|isbn=978-0-19-974391-9|year=1993}}</ref> Ved å minna om orda til døyparen Johannes dagen etter Jesu dåp refererer desse doktrinane ofte til Jesus som Guds lam, krossfesta for å oppfylla si rolle som tenar av Gud.<ref>{{cite book|title=The Christology of the New Testament|first= Oscar |last=Cullmann |year=1959 |isbn= 978-0-664-24351-7| page= 79 |publisher=Westminster John Knox Press}}</ref><ref>{{cite book|title=The Christology of Anselm of Canterbury|first= Dániel|last= Deme|year= 2004| isbn= 978-0-7546-3779-0 |publisher=Ashgate Publishing |pages= 199–200}}</ref> Jesus er dermed rekna som den [[Nye Adam|nye og siste Adam]], som i sin lojalitet kontrasterer [[Syndefallet|illojaliteten til Adam]].<ref>{{cite book|title=Systematic Theology| volume= 2|first= Wolfhart |last=Pannenberg |authorlink=Wolfhart Pannenberg |year=2004 |isbn=978-0-567-08466-8 |pages= 297–303 |publisher=Continuum}}</ref> Kristne reknar Jesus som ein rollemodell, og dei truande vert oppmoda om å etterlikna det gudsfokuserte livet hans.{{sfn|McGrath|2006|pp=4–6}}
Dei fleste kristne meiner at Jesus både var menneske og son av Gud.<ref name="Ehrman Jesus became God"/> Sjølv om det er teologisk strid når det gjeld naturen hans.{{efn|Etter aposteltida var det kraftfulle og ofte politiserte debattar i den tidlege kyrkja om mange samanknytte saker. Kristologi var eit hovudfokus i desse debattane, og vart adressert i kvar av dei sju første økumeniske konsila.}} Nokre tidlege kristne såg på Jesus som underlagt Faderen, medan andre rekna han som ein del av Faren heller enn ein separat person.<ref name=Britannica />{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Antitrinitarianism}} Kyrkja løyste problema i ei rekkje oldtidskonsil, som etablerte den heilage treeininga, med Jesus både sant menneske og sann Gud.<ref name=Britannica /> Trinitariske kristne reknar generelt sett Jesus som Logos, inkarnasjonen av Gud og [[Gud Sonen]], både heilt guddommeleg og heilt menneskeleg. Doktrinen om treeining er ikkje universelt akseptert mellom kristne.<ref>{{cite encyclopedia|title=Antitrinitarianism| url=http://www.gameo.org/encyclopedia/contents/A597.html| last=Friedmann|first=Robert| encyclopedia=Global Anabaptist Mennonite Encyclopedia |accessdate=24. oktober October 24, 2012}}</ref><ref>{{CathEncy|wstitle=Blessed Trinity|first=George H. |last= Joyce}}</ref> Med den protestantiske reformasjonen byrja kristne som [[Michael Servetus]] og [[socinianarar]] å stilla spørsmål ved dei eldgamle trusvedkjenningane som hadde slått fast dei to naturane til Jesus.<ref name=Britannica /> Ikkje-trinitariske kristne grupper inkluderer [[Jesu Kristi Kyrkje av Siste Dagars Heilage]],<ref>{{citation |title= Mormonism 101: What is Mormonism |url= http://www.mormonnewsroom.org/article/mormonism-101 |work= MormonNewsroom.org |publisher= [[LDS Church]] |accessdate= 21. oktober 2014 |archive-date= 21. oktober 2014 |archive-url= https://web.archive.org/web/20141021175426/http://www.mormonnewsroom.org/article/mormonism-101 |deadurl= yes }}</ref> [[Unitarisme|unitaristar]] og [[Jehovas vitne]].{{sfn|Cross|Livingstone|2005 |loc=Antitrinitarianism}}
Kristne heidrar ikkje berre Jesus sjølv, men òg namnet hans. Andakter til Jesu heilage namn har opphav i dei tidlegaste dagane av kristendommen.<ref>{{cite book|title=Outlines of dogmatic theology | volume=2 |first= Sylvester |last=Hunter|year= 2010| isbn= 978-1-177-95809-7 |page= 443 |publisher=Nabu Press}}</ref>{{sfn|Houlden|2006|p=426}} Desse andaktene og festane eksisterer i både [[Austleg kristendom|aust-]] og [[vestkyrkja]].{{sfn|Houlden|2006|p=426}}
===Jødisk===
Jødedommen avviser trua på at Jesus var ein Gud,<ref name="JE1906"/> eller ein mellommann til Gud eller del av ei treeining.<ref>{{cite web|last=Kessler|first=Ed|title=Jesus the Jew|url=http://www.bbc.co.uk/thepassion/articles/jesus_the_jew.shtml |publisher=BBC |access-date=18. juni 2013}}</ref> Religionen held ved at Jesus ikkje var [[Jødisk messianisme|Messias]], og argumenterer for at han korkje oppfylte [[Tanakh]]ens messianske profetiar eller personifiserte dei personlege kvalifikasjonane som Messias.<ref>{{cite book |first=Asher |last=Norman |title= Twenty-six reasons why Jews don't believe in Jesus |url=https://books.google.com/books?id=tx5qrKz6dRMC&pg=PA59#v=onepage&q&f=false |publisher= Feldheim Publishers |year=2007 |isbn=978-0-9771937-0-7 |pages=59–70}}</ref> Jødar hevdar at Jesus ikkje oppfylte profetiane om å byggja det [[Tredje tempel]]et ({{Bibleverse| Ezekiel |37:26–28|HE}}), samla jødane attende til Israel ({{Bibleverse|Isaiah |43:5–6|HE}}), bringe fram verdsfred ({{Bibleverse|Isaiah |2:4|HE}}), og sameina menneskja under Israels Gud ({{Bibleverse|Zechariah |14:9|HE}}).<ref name="simmons">[[Shraga Simmons|Simmons, Rabbi Shraga]], [http://www.aish.com/jw/s/48892792.html "Why Jews Don't Believe in Jesus"]. Vitja 22. desember 2011.</ref> Vidare, ifølgje jødisk tradisjon, var det ingen profetar etter [[Malaki]],<ref>{{cite web |last= Simmons |first= Shraga |url= http://www.aish.com/jewishissues/jewishsociety/Why_Jews_Dont_Believe_In_Jesus.asp |title= Why Jews Do not Believe in Jesus |date= 6. mars 2004 |publisher= Aish.com |access-date= 2020-11-27 |archive-date= 2006-03-16 |archive-url= https://web.archive.org/web/20060316040138/http://www.aish.com/jewishissues/jewishsociety/Why_Jews_Dont_Believe_In_Jesus.asp |url-status= yes }}</ref> som leverte sine profetiar i det 5. hundreåret f.Kr.<ref>{{cite encyclopedia | title=Malachi, Book of | encyclopedia=Jewish Encyclopedia | access-date=3. juli 2013 |url=http://www.jewishencyclopedia.com/articles/10321-malachi-book-of}}</ref>
Jødisk kritikk av Jesus har eksistert lenge. Talmud, forfatta og samla frå det tredje til det femte hundreåret,<ref>{{cite encyclopedia | title=Talmud | encyclopedia=Jewish Encyclopedia | access-date=3. juli 2013 |url=http://www.jewishencyclopedia.com/articles/14213-talmud}}</ref> inneheld [[Jesus i Talmud|forteljingar]] som sidan mellomalder-tid har vore rekna som krenkande forteljingar om Jesus.<ref>{{cite web|url=https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/judaica/ejud_0002_0011_0_10113.html |title=Jesus |publisher=Jewishvirtuallibrary.org |date= |access-date=20. mai 2016}}</ref> I ei slik historie, vert ''Yeshu HaNozri'' («Jesus den kristne») avretta, ein utuktig fråfallen, av eit jødisk råd for å spreia avgudsdyrking og praktisere magi.<ref>{{cite book|title=A Dictionary of Jewish-Christian Relations |first1=Edward |last1=Kessler |first2= Neil |last2=Wenborn |year=2005 |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-1-139-44750-8 |page=416 |url=https://books.google.com/books?id=QkI_JNv3rIwC&pg=PA416#v=onepage&q&f=false}}</ref> Størstedelen av samtidige forskarar reknar med at dette materialet gjev ingen informasjon om den historiske Jesus.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=74–75}} ''[[Mishne Tora]]'', eit verk om [[Halakha|jødisk lov]] forfatta av [[Moses Maimonides]], hevdar at Jesus er ein «snublestein» som får «mesteparten av verda til å feila og tena eni annan gud enn Herren».<ref>{{cite book|last=Jeffrey|first=Grant R.|title=Heaven: The Mystery of Angels|year=2009|publisher=Random House Digital|isbn=978-0-307-50940-6|page=108|url=https://books.google.com/books?id=xCW8fjiE-DYC&pg=PA108#v=onepage&q&f=false}}</ref>
===Islamsk===
[[Fil:Jesus Name in Arabic.gif|mini|venstre|Namnet «Jesu, son av Maria», skrive i [[islamsk kalligrafi]], etterfølgt av «fred vera med han».]]
Som ein stor skikkelse innan islam<ref name="uscsite"/><ref name="Siddiqui"/> er Jesus (ofte translitterert ''ʾĪsā'')<!--Yasūʿ i kristne kontekster, aldri i islam--> rekna som [[Gud i islam|Gud]]s (''[[Allah]]'') [[Apostel (islam)|bodbringar]] og som Messias (''[[Messias i islam|al-Masih]]'') som vart send for å leia [[Israelittar|borna av Israel]] (''Bani Isra'il'') med nye skrifter, Evangeliet (referert til i islam som ''[[Evangelium i islam|Injil]]'').<ref name="CEI"/><ref>{{cite book|title=The Oxford Dictionary of Islam|year=2003|first=John L. |last=Esposito |page= 158|publisher=Oxford University Press| url=https://books.google.com/books?id=E324pQEEQQcC&pg=PA159#v=onepage&q&f=false |isbn=978-0-19-975726-8}}</ref> Muslimar reknar evangelia i det nye testamentet som uautentiske, og meiner at Jesu opphavlege bodskap var [[tahrif|tapt eller endra]] og at [[Muhammed i islam|Muhammed]] seinare kom for å atteroppretta det.<ref>{{cite encyclopedia|editor-last=Bockmuehl |editor-first= Markus N. A. |title=Quests for the historical Jesus |first=James C. |last=Paget |year=2001|encyclopedia= Cambridge companion to Jesus|publisher= Cambridge University Press |url=https://books.google.com/books?id=vSehrtQpcYcC&pg=PA183#v=onepage&q&f=false |isbn=978-0-521-79678-1|page=183}}</ref> Trua på Jesus (og alle andre [[Profeter i islam|Guds bodbringarar]]) er eit krav for å vera muslim.<ref>{{cite AV media | title=The Muslim Jesus | publisher=ITV Productions | date=19. august 2007 | people=Ashraf, Irshad (Director) | medium=Television production}}</ref> Koranen nemner Jesus ved namn 25 gonger – meir enn Muhammed<ref>{{cite web |url=http://www.oxfordislamicstudies.com/article/opr/t125/e1196|title= Jesus, Son of Mary|publisher= Oxford Islamic Studies Online |accessdate=3. juli 2013}}</ref><ref>{{cite book|last=Aboul-Enein|first=Youssef H.|title=Militant Islamist Ideology: Understanding the Global Threat|year=2010|publisher=Naval Institute Press|isbn=978-1-61251-015-6|page=20|url=https://books.google.com/books?id=tX3suVDTJz0C&pg=PA20#v=onepage&q&f=false}}</ref> — og vektlegg at Jesus var eit dødeleg menneske som, lik dei andre profetane, hadde vorte guddommeleg utvald til å spreia Guds bodskap.<ref name="comparative"/> Sjølv om Koranen anerkjenner Jesu jomfrufødsel er han korkje rekna som inkarnasjonen eller son av Gud. Islamske tekster vektlegg ei streng oppfatning av [[monoteisme]] (''[[tawhid]]'') og forbyd assosiasjonen av partnarar med Gud, som ville vera [[Shirk|avgudsdyrking]].<ref>{{cite book|last=George|first=Timothy|title=Is the Father of Jesus the God of Muhammad?: Understanding the Differences Between Christianity and Islam|year=2002|publisher=Zondervan|isbn=978-0-310-24748-7|pages=150–51|url=https://books.google.com/books?id=A5uVfN5xT3YC&pg=PA150#v=onepage&q&f=false}}</ref> Som alle
[[profetar i islam]] er Jesus rekna som ein muslim.<!-- following statement comes from blanked out Caner source "and believed to have preached that his followers should adopt the "straight path", as commanded by God."!--><ref>{{cite book|last=Shedinger|first=Robert F.|title=Was Jesus a Muslim?: Questioning Categories in the Study of Religion|year=2009|publisher=Fortress Press|isbn=978-1-4514-1727-2|page=ix|url=https://books.google.com/?id=bSI9Fe9TCz8C&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}</ref><!--<ref>{{cite book|last1=Caner|first1=Emir F.|first2=Ergun M.|last2= Caner |title=More Than a Prophet: An Insider's Response to Muslim Beliefs About Jesus and Christianity|year=2003|publisher=Kregel Publications|isbn=978-0-8254-9682-0|page=114|url=https://books.google.com/books?id=MkcooJC8Q9EC&pg=PA114#v=onepage&q&f=false}}</ref>-->
Koranen skildrar bodskapen til Maria ([[Jomfru Maria i islam|Maryam]]) av ein engel om at ho skal føda Jesus medan ho heldt seg jomfru. Boka kallar jomfrufødselen eit under som gjekk føre seg ved Guds vilje.<ref name=RobB32 /><ref name=Peters23 /> Koranen (21:91 og 66:12) hevdar at Gud pusta anden sin inn i Maria medan ho var kysk.<ref name=RobB32 /><ref name=Peters23 >{{cite book|title=Islam: A Guide for Jews and Christians|first= F. E.|last= Peters |year=2003 |publisher=Princeton University Press |isbn= 978-0-691-11553-5| page= 23 |url=https://books.google.com/books?id=DRDwRPIQ1vUC&pg=PA23#v=onepage&q&f=false }}</ref> Jesus er kalla «Guds ande» av di han vart fødd gjennom handlinga til Anden,<ref name=RobB32 >{{cite book|title=Christianity, Islam, and the West|first= Robert A.|last= Burns|year= 2011| isbn= 978-0-7618-5560-6 |page= 32 |url=https://books.google.com/books?id=akWUGyN7fwEC&pg=PA32#v=onepage&q&f=false |publisher=University Press of America}}</ref> men den trua seier ikkje noko om [[Jesu føreksistens|pre-eksistensen]] hans.<ref>{{cite book|last=Cooper|first=Anne| first2=Elsie A. |last2= Maxwell |title=Ishmael My Brother: A Christian Introduction To Islam|year=2003|publisher=Monarch Books|isbn=978-0-8254-6223-8|page=59|url=https://books.google.com/books?id=X4J-p1E1OkwC&pg=PA59#v=onepage&q&f=false}}</ref>
For å hjelpa gjerninga si til det jødiske folket var Jesus gjeve evna til å utføra under, ved tillating frå Gud heller enn si eiga kraft.<ref name=Morgan>{{cite book|last=Morgan|first=Diane|title=Essential Islam: A Comprehensive Guide to Belief and Practice|year=2010|publisher=ABC-CLIO|isbn=978-0-313-36025-1|pages=45–46|url=https://books.google.com/books?id=U94S6N2zECAC&pg=PA45#v=onepage&q&f=false}}</ref><!--{{sfn|Ankerberg|Caner |2009|p=19}}--> Gjennom gjerninga si er Jesus sett på som føregangar til Muhammed.<ref name="comparative">{{cite book|title=Comparative Religious Ethics: A Narrative Approach|first1=Darrell J.|last1= Fasching |first2= Dell |last2=deChant|year=2001| pages= 241, 274–75 |isbn=978-0-631-20125-0 |publisher=John Wiley & Sons }}</ref> Ifølgje Koranen vart ikkje Jesus faktisk krossfesta, berre tilsynelatande for dei som ikkje trudde på Allah,<ref>{{cite web|url=http://corpus.quran.com/translation.jsp?chapter=3&verse=54 |title=The Quranic Arabic Corpus – Translation |publisher=Corpus.quran.com |date= |accessdate=20. mai 2016}}</ref> som fysisk løfta Jesus til himmelen.<ref name="cite quran|4|157|style=ref">{{cite quran|4|157|style=ref}}</ref> For muslimar er det himmelferda i staden for krossfestinga som utgjer ei stor hending i Jesu liv.<ref name=Khalidi>{{Cite book| publisher = Harvard University Press| isbn = 9780674004771| last = Khalidi| first = Tarif| title = The Muslim Jesus: Sayings and Stories in Islamic Literature| year = 2001|page=12}}</ref> Dei fleste muslimar trur at Jesus vil venda attende til Jorda ved endetida og nedkjempa [[Antikrist]] (''[[Masih ad-Dajjal|ad-Dajjal]]'') ved å drepa han.<ref name="CEI">{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=D7tu12gt4JYC&pg=PA270#v=onepage&q&f=false | title=Concise Encyclopedia of Islam | publisher=Rowman & Littlefield | last=Glassé | first=Cyril | year=2008 | pages=270–71 | isbn=978-0-7425-6296-7}}</ref>
Det muslimske [[Ahmadiyya]]-samfunnet har fleire [[Jesus i ahmadiyya-islam|særeigne lærer]] om Jesus. Ahmadier ser på Jesus som eit dødeleg menneske som overlevde krossfestinga si og døydde ein naturleg daud i ein alder av 120 i Kashmir i India, og at han er gravlagd ved [[Roza Bal]].<ref name=Melton55>{{cite book|title=Religions of the World: A Comprehensive Encyclopedia of Beliefs and Practices| isbn= 978-1-59884-203-6| publisher= ABC-CLIO |page= 55 |url=https://books.google.com/books?id=v2yiyLLOj88C&pg=PA55#v=onepage&q&f=false| date= 2010-09-21}}</ref>
=== Bahai ===
[[Bahai]]-lære reknar Jesus som ein [[manifestasjon av Gud]], eit bahai-konsept for profetar<ref name="stockman">{{cite journal | title = Jesus Christ in the Bahá'í Writings | first = Robert | last = Stockman | journal = Bahá'í Studies Review | volume = 2 | issue = 1 | year = 1992 | url = http://bahai-library.com/stockman_jesus_bahai_writings}}</ref> — mellommenn mellom Gud og menneskja, og tener som bodbringarar og reflekterer kvalitetane og attributtane til Gud.<ref name="manifestation">{{cite journal | first = Juan | last = Cole | title = The Concept of Manifestation in the Bahá'í Writings| year = 1982 | journal = Bahá'í Studies | volume = 9 | pages = 1–38 | url = http://bahai-library.com/cole_concept_manifestation}}</ref> Bahai-konseptet vektlegg dei samtidige kvalitetane av menneskja og det guddommelege;<ref name="manifestation"/> dermed er det likt det kristne konseptet av inkarnasjon.<ref name="stockman"/> Bahai-tankegang aksepterer Jesus som Son av Gud.<ref name="Smith-jesus"/> I bahai-tankegang var Jesus ein perfekt inkarnasjon av eigenskapane til Gud, men bahai-læra avviser tanken på at den «veldige essensen» til det guddommelege var halden i éin enkelt menneskekropp på grunn av trua deira på «allestadsnærværet og transendensen av Guds essens».<ref name="stockman"/>
[[Bahá'u'lláh]], grunnleggjaren av bahai-trua, skreiv at sidan kvar manifestasjon av Gud har dei same guddommelege attributtane kan dei sjåast som den åndelege «tilbakekomsten» av alle tidlegare manifestasjonar av Gud, og opptreden til kvar nye manifestasjon av Gud innvier ein religion som tek over for den tidlegare, eit konsept kjent som progressiv openberring.<ref name="manifestation"/> Bahaiar trur at Guds plan gradvis vert avdekt gjennom denne prosessen medan menneskja vert modna, og at nokre av manifestasjonane kjem som spesifikk oppfylling av misjonen til dei tidlegare. Dermed trur bahaiar at Bahá'u'lláh er den lova atterkoma av Kristus.<ref name="psmith128">{{cite book |last = Smith |first = Peter |year = 2008 |title = An Introduction to the Baha'i Faith |publisher = Cambridge University Press |url = https://books.google.com/books?id=z7zdDFTzNr0C&pg=PA128#v=onepage&q&f=false |isbn = 978-0-521-86251-6 | page = 128}}</ref> Bahai-læra stadfestar mange, men ikkje alle, aspekta av Jesus slik framstilt i evangelia. Bahaiar trur på jomfrufødselen og krossfestinga,<ref name=Lepart118>{{cite book | title = In the Glory of the Father: The Bahai Faith and Christianity | first = Brian D. | last = Lepard | year = 2008 | publisher = Bahai Publishing | isbn = 978-1-931847-34-6 | page = 118 |url=https://books.google.com/books?id=v2ob2Tw2k3MC&pg=PA118#v=onepage&q&f=false }}</ref><ref name=Cole>{{cite journal|last=Cole|first=Juan R. I.|title=Behold the Man: Baha'u'llah on the Life of Jesus|journal=Journal of the American Academy of Religion |year=1997|volume=65|issue=1|pages=51, 56, 60}}</ref> men ser på oppstoda og undera til Jesus som symbolske.<ref name="Smith-jesus">{{cite encyclopedia |last= Smith |first= Peter |encyclopedia= A concise encyclopedia of the Bahá'í Faith |title= peace |year= 2000 |publisher=Oneworld Publications |isbn= 978-1-85168-184-6 |page= 214}}</ref><ref name=Cole/>
=== Andre ===
Innan [[kristen gnostisisme]] (no ei hovudsakleg utdøydd religiøs rørsle),<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=DhpKxQT8n74C&pg=PA27#v=onepage&q&f=false | title=The Oxford Illustrated History of Christianity | publisher=Oxford University Press | year=2001 | page=27 | isbn=978-0-19-285439-1| first=John |last=McManners}}</ref> var Jesus send frå det guddommelege riket og gav den løynde kunnskapar (''[[gnosis]]'') naudsynte for frelse. Dei fleste gnostisistar trudde at Jesus var eit menneske som vart forgjord av «Kristus'» ande ved dåpen sin. Denne anden forlét Jesu kropp under krossfestinga, men sameinte seg med han då han vart vekt frå dei daude. Nokre gnostisistar derimot var [[Doketisme|doketistar]], og trudde dermed at Jesus ikkje hadde ein fysisk kropp, men berre såg ut til å ha ein.<ref>{{cite book |url=https://books.google.com/?id=URdACxKubDIC&pg=PA124#v=onepage&q&f=false |last=Ehrman |first= Bart D.|title= Lost Christianities: The Battles For Scripture And The Faiths We Never Knew |publisher=Oxford University Press |year=2003 |pages=124–25| isbn=978-0-19-518249-1}}</ref> [[Manikeisme]], ei gnostisk sekt, aksepterte Jesus som profet, i tillegg til å heidra [[Gautama Buddha]] og [[Zoroaster]].<ref>{{cite book |last=Bevan|first=A. A.|year=1930|title=Manichaeism|work=Encyclopaedia of Religion and Ethics|volume=8|editor-last=Hastings |editor-first=James |isbn=978-0-7661-3666-3 |publisher=Kessinger Publishing}}</ref><ref>{{cite book|title=Augustine of Hippo: A Biography| first= Peter R. L.|last= Brown|year= 2000| isbn= 978-0-520-22757-6| page =43 |publisher=University of California Press}}</ref>
Nokre [[Hinduisme|hinduar]] reknar Jesus som ein [[avatar]] eller [[sadhu]].<ref>{{cite web | url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/hinduism/beliefs/jesus_1.shtml | title=Jesus in Hinduism | publisher=BBC | date=24. mars 2009 |first=Shaunaka |last=Rishi Das}}</ref> [[Paramahansa Yogananda]], ein indisk [[guru]], lærte at Jesus var reinkarnasjonen av [[Elisja]] og ein student av [[døyparen Johannes]], reinkarnasjonen av [[Elia]].<ref>{{cite book|first=Paramahansa |last=Yogananda|title=Autobiography of a Yogi |publisher= Diamond Pocket Books |year= 2008| isbn= 978-81-902562-0-9 |url=https://books.google.com/books?id=xsIi4ePN4hYC&pg=PA319#v=onepage&q&f=false}}</ref> Nokre [[Buddhisme|buddhistar]], inkludert [[Tenzin Gyatso|Tenzin Gyatso, den 14. Dalai Lama]], rekna Jesus som ein [[bodhisattva]] som gav livet sitt for velferda til folket.<ref>{{cite web|last=Beverley|first= James A.|url= http://www.christianitytoday.com/ct/2001/june11/15.64.html?paging=off |title=Hollywood's Idol|publisher= Christianity Today| date=11. juni 2011}}</ref> [[New Age]]-rørsla nærar ei rekkje syn på Jesus.<ref name="other views" /> [[Teosofi]]star, der mange New Age-lærer stammar frå,<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=-vt8nTsS3XUC&pg=PA56 | title=New Age and neopagan religions in America | publisher=Columbia University Press | year=2004 | page=56 | isbn=978-0-231-12402-7 |first=Sarah M. |last=Pike}}</ref> refererer til Jesus som Meister Jesus, og meiner at Kristus, etter ulike [[inkarnasjon]]ar, tok bustad i Jesu kropp.<ref>{{cite book|title=A Treatise on Cosmic Fire|first1=Alice|last1=Bailey|first2=Djwhal|last2=Khul|isbn=978-0-85330-117-2|publisher=Lucis Publishing Company|pages=678, 1150, 1193 |year=2005 |url=https://books.google.com/?id=3FAZi674omIC}}</ref> [[Jesus i scientologi|Scientologar reknar]] Jesus (saman med andre religiøse skikkelsar som Zoroaster, [[Muhammad]] og Buddha) som del av deira «religiøse arv».<ref name="other views">{{cite book | last =Hutson | first =Steven | title =What They Never Taught You in Sunday School: A Fresh Look at Following Jesus | publisher =City Boy Enterprises | year =2006 | page =57 | isbn = 978-1-59886-300-0 |url=https://books.google.com/books?id=sVnT_hSpSBAC&pg=PA57}}</ref><ref>{{cite web | url=http://www.scientology.org/faq/scientology-beliefs/religious-figures-of-the-past.html | title=What Is Scientology's View of Moses, Jesus, Muhammad, The Buddha and Other Religious Figures of the Past? | publisher=Church of Scientology International | accessdate=13. juni 2013}}</ref> [[Ateist]]ar avviser Jesus som guddomleg, men har varierande syn på Jesu moralske lære. Til dømes har den prominente ateisten [[Richard Dawkins]] kalla han ein «stor moralsk lærar»,<ref>{{cite web | url=http://www.theblaze.com/stories/2011/10/25/richard-dawkins-jesus-would-have-been-an-atheist-if-he-had-known-what-we-know-today/ | title=Richard Dawkins: 'Jesus Would Have Been an Atheist if He Had Known What We Know Today' | publisher=TheBlaze | date=25. oktober 2011 | first=Billy | last=Hallowell | accessdate=2017-12-18 | archivedate=29. juni 2017 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20170629234013/http://www.theblaze.com/stories/2011/10/25/richard-dawkins-jesus-would-have-been-an-atheist-if-he-had-known-what-we-know-today/ | deadurl=yes }}</ref><ref>{{cite web |url= https://books.google.com/books?id=yq1xDpicghkC&pg=PA284|title= The God Delusion|author= Richard Dawkins |page=284 |publisher= Houghton Mifflin Harcourt|accessdate= 13. desember 2014}}</ref> medan [[Christopher Hitchens]] rekna læra hans om tilgjeving som «definitivt umoralsk».<ref name="Hitchens2001">{{cite book|last=Hitchens|first=Christopher|title=[[Letters to a Young Contrarian]]| year=2001|publisher=Basic Books|page =58|isbn=9780465030323}}</ref>
== Kunstnarlege bilete ==
[[Fil:Christ Healing the Paralytic - Dura-Europos circa 232.jpg|mini|upright|Jesus lækjar ein lam i eitt av dei tidlegaste kjende bileta av Jesus frå [[Dura-Europos-synagogen|Dura Europos]] i det 2. hundreåret<ref>{{cite web|title=Dura-Europos: Excavating Antiquity {{!}} Yale University Art Gallery|url=http://media.artgallery.yale.edu/duraeuropos/dura.html|website=media.artgallery.yale.edu}}</ref>]]
Bilete av Jesus her eksistert i snart 2000 år; og bileta er prega av samtida, den kulturelle konteksten, politiske omstende og teologiske diskusjonar.{{sfn|Houlden|2006|pp=63–99}}<ref name=Erricker44 >{{cite book|title=Teaching Christianity: a world religions approach|first= Clive|last= Erricker|year= 1987 |isbn= 978-0-7188-2634-5 |page= 44 |publisher=James Clarke & Co}}</ref><ref name="Perkinson30"/>
Nokre av dei eldste bileta av Jesus finst i [[Dura-Europos-kyrkja]] i Syria, og er truleg datert til før 256.<ref>{{cite encyclopedia |editor-last1=Attridge |editor-first2= Gohei |editor-last2= Hata |encyclopedia=Eusebius, Christianity, and Judaism |publisher= Wayne State University Press |year= 1992 |pages=283–84 |url =https://books.google.com/books?id=jVyzbHAJ_hAC&pg=PA283 |first=Joseph |last=Gutmann |title=Early Christian and Jewish Art |isbn=0814323618|editor-first=Harold W.}}</ref> Som med annan tidleg kristen kunst er dei tidlegaste bileta daterte til slutten av 100- og starten på 200-talet; bevarte bilete finst særleg i katakombane i Roma.<ref>{{cite book|title=The New Westminster Dictionary of Church History|first= Robert |last=Benedetto|year= 2006| isbn= 978-0-664-22416-5 |pages= 51–53 |publisher=Westminster John Knox Press}}</ref>
I den tidlegare kyrkjehistoria, under [[gnostisisme]]n, var biletforbod eit tema.<ref name= phschaff>{{cite book | last= Schaff | first= Phillip| title= History of the Christian Church,8 volumes, 3rd edition | publisher= Hendrickson Publishers | location= Massachusetts | date= 1. juli 2006 |url= https://books.google.com/books?id=NV8sAAAAYAAJ&pg=PA381 | isbn= 9781565631960}}</ref>{{efn|Philip Schaff, i ein kommentar til Irenaeus, skreiv; «Denne sensuren av bilete som noko gnostisk særeige, og som ei heidensk korrumpering, bør leggjast merke til». Footnote 300 on Contr. Her. .I.XXV.6. ANF}}<ref name="Elvira36">[[Synod of Elvira]], 'Pictures are not to be placed in churches, so that they do not become objects of worship and adoration', AD 306, Canon 36</ref> Frå 400-talet og utover vart todimensjonale, malte ikon populære i austkyrkja.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Icons}} Ikon var uønskte under den [[Bysantinsk ikonoklasme|bysantinske ikonoklasmen]], men frå 800-talet var kunstforma tillaten att.{{sfn|Houlden|2006|pp=63–99}}
[[Kristi forklaring|Forklaringa]] var eit sentralt motiv i kunsten til austkyrkja, og kvar austleg-ortodoks munk som hadde opplæring i ikonmaling måtte prova ferdigheita si ved å måla eit ikon som viste hendinga.<ref>{{cite book|title=The image of God the Father in Orthodox theology and iconography|first= Steven|last= Bigham|year= 1995 |isbn= 978-1-879038-15-8 |publisher=St Vladimir's Seminary Press |pages= 226–27}}</ref> Ikon tek imot dei utvendige teikna på vørdnad, som kyss og prostrasjon, og dei er rekna som mektige kanalar av guddommeleg nåde.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Icons}} Renessansen bringa med seg ei rekkje kunstnarar som fokuserte på bilete av Jesus; [[Fra Angelico]] og andre følgde [[Giotto]] i den systematiske utviklinga av ryddige bilete.{{sfn|Houlden|2006|pp=63–99}}
Før reformasjonen var [[krusifiks]]et vanleg i vestleg kristendom. Krusifikset vart eit hovudmotiv på alteret på 1200-talet, ein skikk som har vart til moderne tid.{{sfn|Cross|Livingstone|2005 |loc=Crucifix}}
Ei [[julekrybbe]], der Jesus er framstilt som spedbarn i ei krybbe, omgjeven av Maria, Josef, dyr, gjetarar, englar og [[dei tre vise menn]], er eit populært motiv.<ref name="EB16032015"/> [[Frans av Assisi]] er gjeven æra for populariteten til julekrybba.<ref name="EB16032015"/> Motivet var særs populært i Sør-Europa på 1600- og 1700-talet.<ref name="EB16032015">"Creche." Encyclopædia Britannica Online. Retrieved March 16, 2015.</ref>
Bruken av Jesus-bilete til andaktsformål er tilrådd både av [[anglikanarar]] og katolikkar,<ref name=RWilliams83>{{cite book|title=The Dwelling of the Light: Praying with Icons of Christ |last=Williams|first=Rowan|year= 2003 |isbn= 978-0-8028-2778-4|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing| page= 83}}</ref><ref>{{cite web |first=Karol J.|last= Wojtyła |url=http://www.vatican.va/holy_father/john_paul_ii/audiences/1997/documents/hf_jp-ii_aud_29101997_en.html|publisher= Vatican Publishing House |title= General audience 29 October 1997|accessdate=20. april 2013}}</ref><ref>{{cite web| url=http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/audiences/2009/documents/hf_ben-xvi_aud_20090506_en.html|publisher= Vatican Publishing House |title= General audience 6 May 2009|accessdate=20. april 2013 |first=Joseph A. |last= Ratzinger}}</ref> og er sentralt i den austlege ortodokse tradisjonen.{{sfn|Doninger|1999|p=231}}<ref>{{cite book|title=The Orthodox Christian World|first= Augustine|last= Casiday|year= 2012 |isbn= 978-0-415-45516-9| page= 447 |publisher=Routledge}}</ref>
== Tilknytte relikviar ==
Den totale øydelegginga som følgde den romerske omleiringa av Jerusalem i år 70 e.Kr. gjorde at få gjenstandar frå Judea i det første hundreåret overlevde, og nærast ingen direkte nedteikningar overlever når det gjeld historia om jødedommen frå sistedelen av det første hundreåret opp gjennom det andre hundreåret.{{sfn|Levine|2006|pp=24–25}}<ref name="Koester382">[[Helmut Koester]] ''Introduction to the New Testament'', Vol. 1: History, Culture, and Religion of the Hellenistic Age. Berlin: [[de Gruyter Press]], 1995 s. 382</ref>{{efn|[[Flavius Josephus]], (omtrent fem år senere, ca. 75 e.Kr.) i ''[[Den jødiske krig]]'' (bok VII 1.1) slo fast at Jerusalem hadde vorte jamna såpass med jorda at «det ikkje var noko att i den grad at dei som drog dit trudde han aldri hadde vore busett.»<ref>Flavius Josephus, ''The Jewish War'' Book VII, section 1.1"</ref> Og at etter det som var att av Jerusalem-ruinane hadde vorte omgjort til den romerske busetnaden [[Aelia Capitolina]], så var ingen jødar tillatne å setja sine bein der.<ref name=Koester382/>}} Margaret M. Mitchell skriv at sjølv om [[Evsebios]] fortel (''Historia ecclesiastica'' III 5.3) at dei tidlegkristne forlét Jerusalem til fordel for Pella like før Jerusalem var offer for den endelege omleiringa, så må ein godta at ingen kristne førstehandsgjenstandar frå den tidlege jerusalemkyrkja har nådd nyare tid.<ref>Margaret M. Mitchell "The Cambridge History of Christianity, Volume 1: Origins to Constantine" Cambridge University Press 2006 s. 298</ref> Joe Nickell skriv at «som undersøking etter undersøking har vist, så eksisterer ikkje éin einaste truverdig autentisert relikvie av Jesus.»<ref>{{cite book|last=Nickell|first=Joe|title=Relics of the Christ|year=2007|publisher=University Press of Kentucky|isbn=978-0-8131-3731-5|page=191|url=https://books.google.com/?id=J-m_mblG-A8C&pg=PT210}}</ref>{{efn|Polariserte konklusjonar når det gjeld [[likkledet i Torino]] varer ved.<ref>Habermas, Gary R. "Shroud of Turin." ''The Encyclopedia of Christian Civilization'' (2011). {{DOI|10.1002/9780470670606.wbecc1257}}</ref> Ifølgje tidlegare redaktør for ''[[Nature]]'' [[Philip Ball]] så er det «riktig å seia at, trass dei tilsynelatande definitive testane av 1988, så er statusen til [[Torino-likkledet]] mørkare enn nokosinne. Ikkje minst held naturen til biletet og korleis det vart festa på kledet seg djupt underleg».<ref>{{Cite journal | last1 = Ball | first1 = P. | title = Material witness: Shrouded in mystery | doi = 10.1038/nmat2170 | journal = Nature Materials | volume = 7 | issue = 5 | page = 349 | year = 2008 | pmid = 18432204 | bibcode = 2008NatMa...7..349B }}</ref>}}
Trass i dette har det opp gjennom historia til kristendommen vorte hevda ei rekkje relikviar skrivne til Jesus, sjølv dei har det vorte tvil om. Den katolske teologen [[Erasmus]] frå 1500-talet skreiv sarkastisk om spreiinga av relikviar og om talet på bygningar som kunne oppførast frå trevyrket som er hevda å vera frå [[Den sanne krossen|krossen brukt i krossfestinga]].{{sfn|Dillenberger|1999|p=5}} Tilsvarande, samtidig som ekspertar er usamde om Jesus vart krossfesta med tre eller fire naglar, så er minst tretti [[heilage naglar]] tilbedne som relikviar på tvers av Europa.<ref>{{CathEncy|wstitle =Holy Nails|title=Holy Nails|first= Herbert|last=Thurston}}</ref>
Nokre relikviar, som dei påståtte restane av [[Tornekransen]], tek imot berre eit lågt tal pilegrimar, medan [[likkledet i Torino]] (som er knytt med ein godkjend katolsk andakt av [[Jesu heilage andlet]]), har motteke millionar,<ref>{{cite news|last=Delaney|first=Sarah|title=Shroud exposition closes with more than 2 million visits|url=http://www.catholicnews.com/data/stories/cns/1002157.htm|archive-url=http://webarchive.loc.gov/all/20100608223917/http://www.catholicnews.com/data/stories/cns/1002157.htm|dead-url=yes|archive-date=8. juni 2010|agency=Catholic News Service|date=24. mai 2010}}</ref> inkludert pavane [[Johannes Paul II]] og [[Benedikt XVI]].<ref>{{cite web |last=Wojtyła |first=Karol J.|title=Pope John Paul II's address in Turin Cathedral|url=https://w2.vatican.va/content/john-paul-ii/en/travels/1998/documents/hf_jp-ii_spe_24051998_sindone.html|publisher=Vatican Publishing House|date=24. mai 1998|ref=Wojtyła1998b}}</ref><ref>{{cite news|last=Squires|first=Nick|title=Pope Benedict says Shroud of Turin authentic burial robe of Jesus|url=http://www.csmonitor.com/World/Europe/2010/0503/Pope-Benedict-says-Shroud-of-Turin-authentic-burial-robe-of-Jesus|newspaper=Christian Science Monitor|date=3. mai 2010}}</ref>
== Merknader ==
{{nummerering|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha"/>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Jesus Kristus|Jesus Kristus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 27. november 2020.''
{{refslutt}}
===Referansar===
{{fotnoteliste|2}}
===Bibliografi===
* {{cite book|first=Craig L.|last=Blomberg|authorlink=Craig Blomberg|title=Jesus and the Gospels: An Introduction and Survey|year=2009|isbn= 978-0-8054-4482-7| url=https://books.google.com/?id=U5rIPC1UgsgC |ref=harv |publisher=B&H Publishing Group}}
* {{cite book|title=The people's New Testament commentary|first1= M. Eugene |last1=Boring|first2= Fred B. |last2=Craddock |authorlink2=Fred Craddock |year=2004 |isbn= 978-0-664-22754-8|publisher=Westminster John Knox Press|url=https://books.google.com/?id=N0tLXRIiIe0C |ref=harv}}
* {{cite book|title=The Gospel and Epistles of John: A Concise Commentary|first=Raymond E. |last=Brown |authorlink=Raymond E. Brown |year=1988 |isbn= 978-0-8146-1283-5 |ref=harv |publisher=Liturgical Press |url=https://books.google.com/?id=JIM0Q0bjgYkC}}
* {{cite book|title=Mary in the New Testament|first= Raymond E.|last= Brown|year= 1978 |isbn=978-0-8091-2168-7 |url=https://books.google.com/books?id=ML1mnUBwmhcC&pg=PA163 |publisher=Paulist Press |ref=harv}}
* {{cite book|last=Brown|first= Raymond E.|title= An Introduction to the New Testament|publisher= Doubleday |year=1997| isbn= 978-0-385-24767-2|ref=harv}}
* {{cite book|last=Carter|first=Warren|authorlink=Warren Carter|title=Pontius Pilate: portraits of a Roman governor|year=2003|isbn=978-0-8146-5113-1|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=mvhHcXKK0UEC |publisher= Liturgical Press}}
* {{cite book|title=Studying the Historical Jesus: Evaluations of the State of Current Research |first1= Bruce|last1= Chilton |authorlink1=Bruce Chilton |first2= Craig A.|last2= Evans |authorlink2=Craig A. Evans |year= 1998| isbn= 978-90-04-11142-4 |publisher=Brill |ref=harv |url= https://books.google.com/?id=AJM9grxOjjMC}}
* {{cite book|first1=Steven L.|last1=Cox|first2=Kendell H|last2=Easley|year=2007|title=Harmony of the Gospels|isbn=978-0-8054-9444-0 |url=https://books.google.com/?id=QjmwuFUksOQC | ref=harv |publisher=B&H Publishing Group}}
* {{cite book |editor-first1=Frank L. |editor-last1=Cross|editor-first2=E. A. |editor-last2=Livingstone |title=Oxford Dictionary of the Christian Church|publisher=Oxford University Press|year=2005 | ref=harv |url=https://books.google.com/?id=fUqcAQAAQBAJ&printsec=frontcover&dq=Oxford+Dictionary+of+the+Christian+Church#v=onepage&q=Oxford%20Dictionary%20of%20the%20Christian%20Church&f=false|isbn=9780192802903}}
* {{cite book|first1=John D.|last1=Crossan|authorlink1=John Dominic Crossan|first2=Richard G.|last2=Watts|title=Who Is Jesus?: Answers to Your Questions About the Historical Jesus|publisher=Westminster John Knox Press| year=1999|isbn=978-0-664-25842-9|ref=harv |url=https://books.google.com/books?id=XNkKf5htZq4C}}
* {{cite book|last=Dickson|first= John |authorlink= John Dickson (author) |title=Jesus: A Short Life|publisher= Kregel Publications|year= 2008| isbn= 978-0-8254-7802-4|ref=harv}}
* {{cite book|last=Dillenberger|first=John|authorlink=John Dillenberger|title=Images and Relics : Theological Perceptions and Visual Images in Sixteenth-Century Europe: Theological Perceptions and Visual Images in Sixteenth-Century Europe|publisher=Oxford University Press|year=1999|isbn=978-0-19-976146-3|ref=harv}}
* {{cite book|first1=John R. |last1=Donahue|first2= Daniel J.|last2= Harrington|authorlink2=Daniel J. Harrington|title= The Gospel of Mark|publisher =Liturgical Press| year= 2002| url=https://books.google.com/?id=xZAIsUZOwSQC |isbn =978-0-8146-5804-8|ref=harv}}
* {{cite book|last=Doninger|first= Wendy |year=1999 |title=Merriam-Webster's Encyclopedia of World Religions|publisher=Merriam-Webster | url=https://books.google.com/?id=ZP_f9icf2roC| isbn=978-0-87779-044-0 |ref=harv}}
* {{cite book|first=James D.G.|last=Dunn|author-link=James Dunn (theologian)|title=Jesus Remembered|year=2003|isbn=978-0-8028-3931-2 |ref=harv |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing| url=https://books.google.com/?id=G4qpnvoautgC}}
* {{cite book|last1=Eddy|first1=Paul R.|last2=Boyd|first2=Gregory A.|authorlink2=Greg Boyd (theologian)|year=2007|title=The Jesus legend: a case for the historical reliability of the synoptic Jesus tradition|publisher=Baker Academic|isbn=978-0-8010-3114-4|url=https://books.google.com/?id=U26_85NmwPUC |ref=harv}}
* {{cite book|title=Jesus: Apocalyptic Prophet of the New Millennium|first= Bart |last=Ehrman |authorlink=Bart D. Ehrman |year=1999| isbn= 978-0-19-983943-8 |publisher=Oxford University Press|url=https://books.google.com/?id=c9K_6NN3llcC |ref=harv}}
* {{cite book|last=Evans|first=Craig A.|author-link=Craig A. Evans|year=2003|title=The Bible Knowledge Background Commentary: Matthew-Luke| isbn= 978-0-7814-3868-1 |publisher=David C. Cook|url=https://books.google.com/?id=iZC-tdB35bAC |ref=harv}}
* {{cite book|last=Evans|first=Craig A.|year=2005|title=The Bible Knowledge Background Commentary: John's Gospel, Hebrews-Revelation|isbn= 978-0-7814-4228-2|publisher=David C. Cook|url=https://books.google.com/?id=UzWD61mgp7EC |ref=harv}}
* {{cite book|first=Craig A.|last= Evans|url=https://books.google.com/?id=87x8TqW6MJQC |title=Jesus and His World: The Archaeological Evidence |year=2012|publisher=Westminster John Knox Press|isbn=978-0-664-23413-3|ref=harv}}
* {{cite book|title=The Gospel of Matthew|first=R. T. |last= France | authorlink=R. T. France |year= 2007 |isbn=978-0-8028-2501-8 |ref=harv |url=https://books.google.com/?id=0ruP6J_XPCEC |publisher= Wm. B. Eerdmans Publishing}}
* {{cite book|first=David N.|last=Freedman|authorlink=David Noel Freedman|title=Eerdmans Dictionary of the Bible|year=2000|publisher=Amsterdam University Press |isbn=978-0-8028-2400-4 |ref=harv |url=https://books.google.com/?id=P9sYIRXZZ2MC}}
* {{cite book|first1=Robert W.| last1= Funk |first2= Roy W.|last2= Hoover |title = The Five Gospels |publisher= Harper |year= 1993 |ref=harv}}
* {{cite book|first1=Joel B. |last1=Green |first2=Scot |last2=McKnight |first3= I. Howard |last3=Marshall|authorlink1= Joel B. Green|authorlink2= Scot McKnight|authorlink3= I. Howard Marshall|title= Dictionary of Jesus and the Gospels |url=https://books.google.com/?id=9ntwNm-tOogC |publisher=InterVarsity Press| year=1992 | page=442|isbn=978-0-8308-1777-1 |ref=harv}}
* {{cite book |title= Systematic Theology: An Introduction to Biblical Doctrine |last= Grudem |first= Wayne | authorlink= Wayne Grudem |year= 1994 |publisher= Zondervan |location= Grand Rapids, MI |isbn= 978-0-310-28670-7| url=https://books.google.com/?id=2DUPWk9ng3wC&printsec=frontcover&dq=Systematic+Theology:+An+Introduction+to+Biblical+Doctrine#v=onepage&q=Systematic%20Theology%3A%20An%20Introduction%20to%20Biblical%20Doctrine&f=false |ref=harv}}
* {{cite book|first=Stephen L.|last= Harris |title= Understanding the Bible | publisher= Mayfield |year= 1985|ref=harv}}
* {{cite book|last=Houlden|first=J. Leslie|title=Jesus: the complete guide|year=2006|isbn=978-0-8264-8011-8|ref=harv |publisher= Continuum |url= https://books.google.com/?id=Ey8mZKV_jfkC}}
* {{cite book|first1=Andreas J.|last1=Köstenberger|first2=L. Scott|last2=Kellum|first3=Charles L|last3=Quarles|title=The Cradle, the Cross, and the Crown: An Introduction to the New Testament|year=2009|isbn=978-0-8054-4365-3 |url=https://books.google.com/?id=g-MG9sFLAz0C | ref=harv |publisher=B&H Publishing Group}}
* {{cite book|title=Transfiguration |first=Dorothy A. |last=Lee |authorlink=Dorothy Lee (theologian) |year=2004 |isbn= 978-0-8264-7595-4|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=cYWwEefwCegC |publisher=Continuum}}
* {{cite encyclopedia|title=Introduction|first=Amy-Jill |last=Levine|authorlink=Amy-Jill Levine|encyclopedia=The Historical Jesus in Context |editor-last1=Levine|editor-last2=Allison|editor-first3=John D.|editor-last3=Crossan|publisher=Princeton Univ Press| isbn= 978-0-691-00992-6|year=2006|ref=harv|editor1-first=Amy-Jill| editor2-first=Dale C.|editor2-link=Dale Allison |url=https://books.google.com/?id=HIp_0N3uPPcC&printsec=frontcover&dq=The+Historical+Jesus+in+Context#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book | url=https://books.google.com/books?id=rv8xNoRBtxMC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false | title=The Resurrection of Jesus: A New Historiographical Approach | publisher=InterVarsity Press | year=2010 | isbn=978-0-8308-2719-0 |first=Michael R.|last= Licona |ref=harv}}
* {{cite encyclopedia|first=Paul L.|last=Maier|authorlink=Paul L. Maier|title=The Date of the Nativity and Chronology of Jesus|encyclopedia=Chronos, kairos, Christos: nativity and chronological studies |editor-last1=Finegan |editor-first2=Jerry |editor-last2=Vardaman| editor-first3=Edwin M.|editor-last3=Yamauchi|year=1989|isbn=978-0-931464-50-8|ref=harv |url=https://books.google.com/books?id=UCBBY_O88uYC&pg=PA113#v=onepage&q&f=false |publisher=Eisenbrauns |editor-first=Jack |editor1-link=Jack Finegan|editor3-link=Edwin M. Yamauchi}}
* {{cite book|title=The Synoptics: Matthew, Mark, Luke|first1= Ján|last1= Majerník|first2= Joseph|last2= Ponessa|first3= Laurie W. |last3=Manhardt|year= 2005 |isbn= 978-1-931018-31-9|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=cqP5xHXGYPQC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |publisher=Emmaus Road Publishing}}
* {{cite book | url=https://books.google.com/books?id=v26doW8jIyYC&pg=PA4#v=onepage&q&f=false | title=Christianity: An Introduction | publisher=John Wiley & Sons | last=McGrath | first=Alister E. | authorlink=Alister McGrath | year=2006 | pages=4–6 | isbn=978-1-4051-0899-7 |ref=harv}}
* {{cite encyclopedia|last=Meier|first=John P.|authorlink=John P. Meier|title=How do we decide what comes from Jesus|encyclopedia=The Historical Jesus in Recent Research|editor-last1= Dunn |editor-last2=McKnight|year= 2006 |isbn= 978-1-57506-100-9 |url=https://books.google.com/?id=37uJRUF6btAC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv|editor1-first=James D.G. |publisher=Eisenbrauns |editor2-first=Scot}}
* {{cite book|last1=Mills|first1=Watson E.|last2=Bullard|first2=Roger A.|year=1998|title=Mercer dictionary of the Bible|publisher=Mercer University Press| isbn= 978-0-86554-373-7|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=goq0VWw9rGIC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|last=Morris|first= Leon|authorlink=Leon Morris|year=1992|title= The Gospel according to Matthew|publisher= Wm. B. Eerdmans Publishing |isbn= 978-0-85111-338-8|url=https://books.google.com/?id=-pwaSKcHyEEC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv}}
* {{cite book|last=Niswonger|first=Richard L.|title=New Testament History|year=1992|isbn=978-0-310-31201-7|ref=harv |publisher= Zondervan |url= https://books.google.com/?id=uyAXaNnz9sUC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|last=Pannenberg|first=Wolfhart |authorlink=Wolfhart Pannenberg |url=https://books.google.com/?id=zWfvlpURwiIC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |title=Jesus – God and Man|year=1968|isbn=978-0-334-00783-8|publisher=S.C.M. Press |ref=harv}}
* {{cite book|last=Powell |first=Mark A.| authorlink=Mark Allan Powell | title=Jesus as a Figure in History: How Modern Historians View the Man from Galilee |year= 1998 | isbn= 978-0-664-25703-3|url=https://books.google.com/?id=IJP4DRCVaUMC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv |publisher=Westminster John Knox Press}}
* {{cite book|last=Rahner|first=Karl|authorlink=Karl Rahner|title=Encyclopedia of theology: a concise Sacramentum mundi|year=2004|isbn=978-0-86012-006-3 |publisher= Continuum|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=WtnR-6_PlJAC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|title=Who is Jesus?: an introduction to Christology|first=Thomas P.|last= Rausch |authorlink=Thomas Rausch |year=2003 |publisher=Liturgical Press |isbn= 978-0-8146-5078-3 |url=https://books.google.com/?id=8OJCa6euw5gC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv}}
* {{cite book|last=Redford|first=Douglas|title=The Life and Ministry of Jesus: The Gospels|year=2007|isbn=978-0-7847-1900-8|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=dDMQz5BVFbEC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |publisher=Standard Publishing}}
* {{cite book|title=Archaeology and the Galilean Jesus: a re-examination of the evidence|first=Jonathan L.|last= Reed |year=2002 |isbn= 978-1-56338-394-6|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=Xrav1ge-A_sC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |publisher=Continuum}}
* {{cite book|last=Sanders|first=Ed P. | authorlink=E. P. Sanders |title=The Historical Figure of Jesus|publisher=Allen Lane Penguin Press|year=1993|url=https://books.google.com/?id=lkbTL36ZgPIC&printsec=frontcover&dq=%22The+historical+figure+of+Jesus%22#v=onepage&q=%22The%20historical%20figure%20of%20Jesus%22&f=false|ref=harv|isbn=9780141928227 }}
* {{cite book|last=Stanton|first=Graham|authorlink=Graham Stanton|title=The Gospels and Jesus|isbn=978-0-521-00802-0|publisher=Oxford University Press |year=2002|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=A7wNGMrAiD0C&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|last1=Theissen|first1=Gerd|authorlink1=Gerd Theissen|last2=Merz|first2=Annette|authorlink2=Annette Merz|year=1998|title=The Historical Jesus : a Comprehensive Guide |isbn=978-1-4514-0863-8|publisher=Fortress Press|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=3ZU97DQMH6UC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|title=The Quest for the Plausible Jesus: The Question of Criteria|first1= Gerd |last1=Theissen|first2= Dagmar|last2= Winter |year=2002| isbn= 978-0-664-22537-7|ref=harv |publisher= Westminster John Knox Press |url=https://books.google.com/?id=qB5ulgKx4OUC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|first=Graham H. |last=Twelftree |authorlink=Graham Twelftree |title= Jesus the miracle worker: a historical & theological study| isbn= 978-0-8308-1596-8 |url =https://books.google.com/books?id=DitVtGWdYeYC&pg=PA95#v=onepage&q&f=false|year=1999 |publisher =InterVarsity Press |ref= harv}}
* {{cite book|last=Van Voorst|first=Robert E|year=2000|title=Jesus Outside the New Testament: An Introduction to the Ancient Evidence|publisher=Eerdmans Publishing|isbn=978-0-8028-4368-5| url=https://books.google.com/?id=lwzliMSRGGkC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv}}
* {{cite book|title=Expository Dictionary of New Testament Words|last= Vine | first= William E. | authorlink= William Edwy Vine |year= 1940|publisher= Fleming H. Revell Company|ref=harv |isbn= 978-0-916441-31-9}}
* {{cite book |title= Jesus the Jew: A Historian's Reading of the Gospels|edition= |last= Vermes|first= Geza|authorlink1= Geza Vermes|year= 1981|publisher= First Fortress|location= Philadelphia|isbn= 0-8006-1443-7 |url=https://books.google.com/?id=RvSEK2HALnwC|ref=harv}}
* {{cite book |title= The Authentic Gospel of Jesus|edition= |last= Vermes|first= Geza|authorlink1= Geza Vermes|year= 2003|publisher= Penguin|location= London|isbn= 014100360X |url=https://books.google.com/?id=Qyl4ZuSuSkUC&printsec=frontcover&dq=The+Authentic+Gospel+of+Jesus#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|title=The Bible Knowledge Commentary: New Testament| first1=John F. |last1=Walvoord | authorlink1=John Walvoord|first2= Roy B.|last2= Zuck|year= 1983 |isbn= 978-0-88207-812-0|publisher=David C. Cook|url=https://books.google.com/?id=DP4UiA4gQNMC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv}}
* {{cite book|last=Wilson|first=Barrie A|authorlink1=Barrie Wilson|year=2007|title=How Jesus Became Christian|publisher=St.Martin's Press|location=New York|isbn=978-0-679-31493-6}}
* {{cite book|title=The Jesus Quest: The Third Search for the Jew of Nazareth|first= Ben|last= Witherington |author-link=Ben Witherington III|year= 1997| isbn= 978-0-8308-1544-9 |ref=harv |publisher=InterVarsity Press |url=https://books.google.com/?id=IE_T3Xh2fyUC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=fals}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commons|Jesus Christ}}
* [http://www.latinvulgate.com/christverse.aspx Jesu komplette utsegner] parallelt på latin og engelsk.
{{Gud i kristendommen}}
{{juleboks}}
{{påske}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Jødar]]
[[Kategori:Kristendom]]
[[Kategori:Personar i det nye testamentet]]
[[Kategori:Førenamn av hebraisk opphav]]
[[Kategori:Kristne skikkelsar]]
[[Kategori:Treeininga]]
[[Kategori:Religionsstiftarar]]
6ony8c9llzr4gnht6it3jg7kk02k0ax
3684682
3684679
2026-11-18T12:14:27Z
Johshh
122989
Rullar attende versjon [[Special:Diff/3684679|3684679]] av [[Special:Contributions/~2026-60920-77|~2026-60920-77]] ([[User talk:~2026-60920-77|diskusjon]])
3684682
wikitext
text/x-wiki
{{Om}}
{{infoboks sogefigur
|alias={{lang-grc|[[wikt:en:Ἰησοῦς|Ἰησοῦς]]|translit=Iēsoûs}}; {{lang-he|ישוע|[[Yeshua|Yēšū́aʿ]]}}; {{lang-ar|عيسى|translit=[[Jesus i islam|Isa]]|links=nei}}
|opptrer i =[[Det nye testamentet]], [[Koranen]]
}}
'''Jesus'''{{Efn|gresk: ''[[wikt:Ἰησοῦς|Ἰησοῦς]]'', ''Iesous''; hebraisk: ''ישוע'', ''Jehoshu'a''}} (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også kjend som '''Jesus frå Nasaret''' eller '''Jesus Kristus''', var ein jødisk predikant og religiøs leiar.<ref name="Vermes 1981"/> Han er den mest sentrale personen i kristendommen. Dei fleste kristne reknar han som inkarnasjonen av [[Gud Sonen|Sonen]], og den venta [[Messias]] (Kristus) slik det var spådd i [[Det gamle testamentet]].{{sfn|McGrath|2006|pp=4–6}}<ref name="Ehrman Jesus became God">{{cite book |last=Ehrman |first=Bart D. |title=How Jesus became God: The Exaltation of a Jewish Preacher from Galilee |publisher= HarperOne |isbn= 978-0061778186|year=2014}}</ref>
Nærast alle moderne oldtidsforskarar er samde i at Jesus var ein reell historisk skikkelse{{efn|name=exist|I ein gjennomgang av tilstanden til moderne forsking frå 2011 skreiv Bart Ehrman: «Han eksisterte med visse, slik nærmast alle kompetente forskarar på oldtida, kristne eller ikkje-kristne, einast om».<ref>{{cite book|first=Bart|last=Ehrman|year=2011|title=Forged: writing in the name of God – Why the Bible's Authors Are Not Who We Think They Are|isbn=978-0-06-207863-6 |url=https://books.google.com/?id=MtOMO8i4GLoC |publisher=HarperCollins |page=285}}</ref> Richard A. Burridge slår fast: «det finst dei som argumenterer for at Jesus er eit resultat av fantasien til Kyrkja, at det aldri fanst ein Jesus i det heile. Eg må seia at eg ikkje kjenner nokon respektable kritiske forskarar som seier det lenger».<ref>{{cite book|title=Jesus Now and Then|first1= Richard A.|last1= Burridge |first2= Graham |last2= Gould|year=2004| isbn= 978-0-8028-0977-3 |page=34 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing}}</ref> Robert M. Price trur ikkje Jesus eksisterte, men anerkjenner at dette synet står i strid med synet til majoriteten av forskarar.<ref>{{cite encyclopedia|first=Robert M. |last=Price |title=Jesus at the Vanishing Point|encyclopedia= The Historical Jesus: Five Views|editor-last1= Beilby|editor-last2= Eddy|year= 2009 |publisher= InterVarsity| isbn= 978-0-8308-7853-6 | editor-first= James K.|pages=55, 61 |url=https://books.google.com/books?id=O33P7xrFnLQC&pg=PA55 |editor2-first= Paul R.}}</ref> [[James Dunn (teolog)|James D.G. Dunn]] kallar teoriane om Jesu ikkje-eksistens «ein grundig daud tese».<ref>{{cite encyclopedia|title=Paul's understanding of the death of Jesus|encyclopedia=Sacrifice and Redemption|first= Stephen W.|last= Sykes |year=2007| publisher= Cambridge University Press| isbn= 978-0-521-04460-8|pages=35–36}}</ref> Michael Grant (ein klassisist) skreiv i 1977: «i dei siste åra har 'ingen seriøs forskar drista seg til å postulera ikkje-historisiteten til Jesu' eller i alle fall svært få, og dei har ikkje lukkast i å kvitta seg med dei mykje sterkare, og veldig rikelege, prova på det motsette».<ref name=Grant1977>{{cite book|first=Michael|last=Grant|title=Jesus: An Historian's Review of the Gospels|publisher=Scribner's|year=1977|isbn=978-0-684-14889-2|page=200}}</ref> [[Robert E. Van Voorst]] slår fast at bibelforskarar og klassiske historikarar reknar teoriar om Jesu ikkje-eksistens som avkrefta.{{sfn|Van Voorst|2000|p=16}}}}, men det finst motrøyster.<ref>{{Citation | url=https://www.richardcarrier.info/archives/15834 | title = This Is How We Know Christianity Is a Delusion | accessdate = 2019-10-25 | publisher = Richard Carrier Blogs}}</ref><ref>{{Citation | url=https://whyevolutionistrue.wordpress.com/2012/04/20/carrier-finally-responds-to-ehrman-on-the-historicity-of-jesus/ | title = Carrier finally responds to Ehrman on the historicity of Jesus| accessdate = 2019-10-23 | publisher = Why Evolution is true}}</ref> Innanfor forskinga på den historiske Jesus er det likevel stor usemje om den historiske truverda til [[Evangelium|evangelia]] og om i kor stor grad den bibelske Jesus speglar den historiske Jesus.{{sfn|Powell|1998|pp=168–73}}{{efn|Ehrman skriv: «tanken om at evangelieforteljingane ikkje er fullstendig nøyaktige men framleis viktige for dei religiøse sanningane de prøver å formidla er vidt delt i den akademiske verda, sjølv om han ikkje er like vidt kjent eller trudd på utanfor henne.»<ref>Bart D. Ehrman, MDiv, PhD. [http://www.thegreatcourses.com/courses/historical-jesus.html Historical Jesus. 'Prophet of the New Millennium.'] Course handbook, s. 10 (Lecture Three. V. B.) The Teaching Company, 2000, Lecture 24</ref>}}{{efn|Sanders skriv: «Dei tidlegaste kristne skreiv ikkje ei forteljing om Jesu liv, men heller brukte, og dermed bevarte, individuelle einingar – korte passasjer om orda og dådane hans. Desse einingane vart seinare flytta og arrangerte av forfattarar og redaktørar. ... Noko materiale har vorte revidert og noko skapt av dei tidlege kristne.»{{sfn|Sanders|1993|p=57}}}} Jesus var ein galileisk jøde<ref name="Vermes 1981" /> som vart [[Jesu dåp|døypt]] av [[Johannes Døyparen]]. Han byrja ei eiga forkynnargjerning ved å tala til forsamlingar, og slik framføra bodskapen sin munnleg.<ref name="Dunn2013">{{cite book|first = James D. G. |last = Dunn |title= The Oral Gospel Tradition |publisher= Wm. B. Eerdmans Publishing |year = 2013 | pages= 290–91}}</ref> Han vart ofte omtala som «[[rabbi]]».<ref name="ISBEO">{{cite web |title =International Standard Bible Encyclopedia Online |editor=James Orr|year=1939|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing Co.|url=http://www.internationalstandardbible.com/R/rabbi.html}}</ref> Jesus engasjerte seg i diskusjonar med jødar i samfunnet rundt seg om korleis ein best kunne følgja Gud, han søkte å lækja sjuke, underviste gjennom [[Parabel i litteraturen|likningar]] og samla følgjarar.{{sfn|Levine|2006|p=4}}<ref>{{cite book|last1=Charlesworth|first1=James H.|title=The Historical Jesus: An Essential Guide|date=2008|page=113|url=https://books.google.com/?id=YTIGy5t45WgC&pg=PT113&dq=jesus+healing+historical#v=onepage&q&f=false|isbn=9781426724756}}</ref> Han vart arrestert og dømd av dei jødiske styresmaktene,{{sfn|Sanders|1993|p=11}} overført vidare til dei romerske myndigheitene og [[Krossfestinga av Jesus|krossfesta]] på ordre av [[Pontius Pilatus]], den romerske prefekten.{{sfn|Levine|2006|p=4}} Etter Jesu død trudde følgjarane hans på at han steig opp frå dei daude, og samfunnet dei danna vart til slutt den kristne kyrkja.{{sfn|Sanders|1993|pp=11, 14}}
[[Jesu fødsel]] er feira årleg den 25. desember på helgedagen kjend som [[første juledag]]. Krossfestinga av han er markert på [[langfredag]], og oppstoda hans er feira i påska. Den utbreidde årsteljinga «[[e.Kr.]]», den tilsvarande [[latin]]ske nemninga ''anno Domini'' («Herrens år»), og det sekulære alternative «[[evt.]]» (for ''etter vår tidsrekning''), er basert på Jesu omtrentlege fødselsdag.<ref name="AD">{{cite encyclopedia |url=http://www.m-w.com/dictionary/Anno%20Domini |title=anno Domini |encyclopedia=Merriam Webster Online Dictionary |year=2003 |publisher=Merriam-Webster |quote=Etymology: Medieval Latin, in the year of our Lord |accessdate=3. november 2016}}</ref>{{efn|BBC skildrar det som følgjer: «År 1: CE – det som i dag er kalla 'Current Era', byrjar tradisjonelt med fødselen til ein jødisk lærar ved namn Jesus. Følgjarane hans kom til å rekna han som den lova Messias, og braut seinare ut av jødedommen for å grunnleggja kristendommen.»<ref name="CE">{{cite web |url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/judaism/history/history_1.shtml#section_2 | title=History of Judaism 63 BCE–1086 CE| date=8. februar 2005 |author=BBC Team |work=BBC Religion & Ethics |publisher=British Broadcasting Corporation | accessdate=20. april 2016}}</ref>}}
Etter kristen tru vart Jesus unnfanga av [[Den heilage ande]], [[Jomfrufødsel|fødd av ei jomfru]] ved namnet [[Jomfru Maria|Maria]], utførte fleire under, grunnla Kyrkja, døydde av [[Krossfestinga av Jesus|krossfesting]] for å oppnå forsoning, stod opp frå dei daude og [[Kristi himmelferd|steig opp]] til Himmelen, som han vil [[Jesu atterkome|venda attende]] frå.{{sfn|Grudem|1994|pp=568–603}} Dei fleste kristne trur at Jesus gjer det mogeleg for menneskja å forsonast til Gud. [[Den nikenske truvedkjenninga]] slår fast at Jesus vil [[Dommedag|dømma dei levande og dei daude]]<ref>{{Cite encyclopedia |last=Wilhelm |first=Joseph |title=The Nicene Creed |encyclopedia=The Catholic Encyclopedia |volume=11 |publisher=Robert Appleton Company |date=1911 |url=http://www.newadvent.org/cathen/11049a.htm }}</ref> anten før eller etter den kroppslege oppstoda deira,<ref name = "Oxford Companion"/><ref>{{cite web | first = James | last = Tabor | publisher = UNCC | url = https://clas-pages.uncc.edu/james-tabor/ancient-judaism/death-afterlife-future/ | title = What the Bible Says About Death, Afterlife, and the Future}}</ref><ref>{{cite book| last = Hoekema|first= Anthony A. |year=1994 |title= The Bible and the Future | publisher= Eerdmans Publishing | pages = 88–89 |url=https://books.google.com/?id=c2yT_7xw35sC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|isbn= 9780853646242 }}</ref> ei hending knytt til Jesu atterkome innan [[Eskatologi|kristen eskatologi]].<ref>{{cite book|title = Systematic Theology, Volume 2, Second Edition: Biblical, Historical, and Evangelical | first= James L. |last= Garrett |publisher= Wipf and Stock Publishers |year= 2014 | url = https://books.google.com/books?id=WZEhBQAAQBAJ&lpg=PA766&dq=resurrection%20before%20after%20second%20coming&pg=PA766#v=onepage&q&f=false |page= 766| isbn= 9781625648525 }}</ref> Brorparten av kristne tilbed Jesus som inkarnasjonen av Sonen, den andre av dei tre personane i [[Treeininga]]. Nokre få kyrkjesamfunn [[Antitrinitarisme|avviser treeiningslæra]] heilt eller delvis, og meiner at ho ikkje er støtta i Skrifta.
Jesus er òg vørda utanom kristendommen. Innan [[islam]] er Jesus (ofte translitterert som ''Isa'') rekna som ein av [[Profetar i islam|profetane]] og som Messias.<ref name="uscsite">{{cite web |url=http://www.usc.edu/org/cmje/religious-texts/quran/verses/004-qmt.php#004.157 |title=Quran 3:46–158 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150501064500/http://www.usc.edu/org/cmje/religious-texts/quran/verses/004-qmt.php |archivedate=1. mai 2015 |deadurl=yes}}</ref><ref name="CEI"/><ref name="Siddiqui">{{cite book |last=Siddiqui |first=Mona |title=Christians, Muslims, and Jesus |publisher=Yale University Press |year=2013 |authorlink = Mona Siddiqui |url=https://books.google.com/?id=L-fRe-18OcIC&printsec=frontcover&dq=Christians,+Muslims,+and+Jesus#v=onepage&q=Christians%2C%20Muslims%2C%20and%20Jesus&f=false|isbn=0300169701 }}</ref> Muslimar reknar Jesus som ein bodberar frå Gud, og trur at han vart fødd av ei jomfru, men ikkje som son av Gud. Koranen seier at Jesus sjølv aldri kalla seg guddommeleg.<ref name="Morgan" /> Dei fleste muslimar meiner at Jesus ikkje vart krossfesta, men vart fysisk løfta opp til Himmelen av Gud. [[Jødedom]]men derimot avviser trua på at Jesus var den venta Messias, og argumenterer for at han ikkje oppfylte dei messianske profetiane og korkje var guddommeleg eller gjenoppliva.<ref name="JE1906">{{cite web|url = http://www.jewishencyclopedia.com/articles/8616-jesus-of-nazareth|title = Jesus of Nazareth|date = |access-date = |website = Jewish Encyclopedia|publisher = |last = Jacobs|first = Joseph|last2 = Kohler|first2 = Kaufmann|last3 = Gottheil|first3 = Richard|last4 = Krauss|first4 = Samuel}}</ref>
{{TOC limit|3}}
== Etymologi ==
[[Fil:JesusYeshua2.svg|mini|Mot klokka kan ein lesa den hebraiske, arameiske, greske, latinske og norske transkripsjonen av namnet ''Jesus'']]
Ein gjengs [[jøde]] på Jesu tid hadde berre eitt namn, av og til supplert med eit [[patronymikon]] eller heimbyen til vedkomande.<ref name=Britannica /> Derfor vert Jesus i Det nye testamentet omtala som «Jesus frå Nasaret» ({{Bibelvers|Mark|10,47}}). Jesu naboar i Nasaret omtalar han som «tømmermannen, son av Maria og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon» ({{Bibelvers|Mark|6,3}}),<ref>{{Bibelvers|Mark|6,3}}</ref> «son til tømmermannen» ({{Bibelvers|Matt|13,55}}), eller «son av Josef» ({{Bibelvers|Luk|4,22}}). I Johannesevangeliet refererer disippelen [[Apostelen Filip|Filip]] til han som «Jesus frå Nasaret, son av Josef» ({{Bibelvers|Joh|1,45}}).
Namnet Jesus er avleidd frå latinske ''Iesus'', ein translitterasjon av det greske ''Ἰησοῦς'', ''Iesous''.<ref name="CE name">{{CathEncy | wstitle=Origin of the Name of Jesus Christ | first= Anthony J. |last= Maas}}</ref> Den greske forma er ei fortolking av det [[hebraisk]]e ישוע, (''Jeshua''), ein variant av det tidlegare namnet ''יהושע'', (''Jehoshu'a''), på norsk «Josva».<ref>{{cite book | title =Wycliffe Bible Dictionary | publisher =Hendrickson Publishers | year =1975 | location =entry Hebrew Language}}</ref><ref name=EhrmanDid29>{{cite book|last=Ehrman|first=Bart D.|title=Did Jesus Exist?: The Historical Argument for Jesus of Nazareth|year=2012|publisher=HarperOne|page=29|isbn=978-0-06-208994-6 |url =https://books.google.com/?id=hf5Rj8EtsPkC&printsec=frontcover&dq=did+jesus+exist+bart+ehrman#v=snippet&q=%22nearly%20anyone%20who%20lived%20in%20the%20first%20century%22&f=false}}</ref><ref>{{cite web|title=Joshua|url=http://www.merriam-webster.com/dictionary/joshua|publisher=Merriam-Webster|accessdate=4. august 2013}}</ref> Namnet Jeshua ser ut til å ha vore i bruk i [[Judea]] i tida rundt Jesu fødsel.<ref>{{cite book|publisher=Westminster John Knox Press |isbn=978-0-664-23433-1 |title=Matthew |first=Douglas |last=Hare |year=2009 |page=11}}</ref> Verka til historikaren [[Flavius Josefus]] frå det første hundreåret, forfatta på [[koinegresk]] – same språk som i Det nye testamentet,<ref>{{cite book| first= Cleon |last=Rogers |title=Topical Josephus |publisher= Zondervan |year=1999 |page= 12 |url=https://books.google.com/books?id=zo44-XeRBg4C&pg=PA12 | isbn= 9780310230175}}</ref> – refererer til minst tjue ulike personar ved namn «Jesus» (dvs. ''Ἰησοῦς'').{{sfn|Eddy|Boyd|2007|p=129}} Etymologien til Jesus i kontekst av Det nye testamentet er generelt gjeve som «Jahve er frelse».{{sfn|France|2007|p=53}}
Sidan tidleg kristendom har kristne ofte referert til Jesus som «Jesus Kristus».{{sfn|Doninger|1999|p=212}} Ordet «Kristus» er avleidd frå greske ''[[wikt:Χριστός|Χριστός]]'' (''Khristos''),<ref name="CE name"/><ref>{{cite book|last=Heil|first=John P.|title=Philippians: Let Us Rejoice in Being Conformed to Christ|year=2010|publisher=Society of Biblical Lit|isbn=978-1-58983-482-8|page=66|url=https://books.google.com/books?id=i4u42_PsPNsC&pg=PA66}}</ref> som er ei omsetjing av det hebraiske ''[[wikt:מָשִׁיחַ|משיח]]'' (''Meshiakh''), som tyder «den salva» og vanlegvis er translitterert til norsk som «[[Messias]]».<ref>{{cite book|last=Gwynn|first=Murl E.|title=Conflict: Christianity's Love Vs. Islam's Submission|year=2011|publisher=iUniverse|isbn=978-1-4620-3484-0|page=92|url=https://books.google.com/books?id=7CGw_j-noWkC&pg=PA92}}</ref>{{sfn|Vine|1940|pp=274–75}} Kristne omtalar Jesus som «Kristus» av di dei reknar han som Messias, som har framkomsten sin profetert i [[den hebraiske Bibelen]] og [[Det gamle testamentet]]. I post-bibelsk bruk vart Kristus rekna for å vera eit ''namn'' — éin del av «Jesus Kristus» — men opphavleg var det ein ''tittel''.{{sfn|Pannenberg|1968|pp=30–31}}<ref>{{cite book|title=Theology of the New Testament| first=Rudolf K.|last= Bultmann |year=2007 |isbn= 1-932792-93-7 |page= 80 |publisher=Baylor University Press}}</ref> Nemninga «[[kristen]]» (som tyder «følgjar av Kristus») har vore i bruk sidan det første hundreåret.{{sfn|Mills|Bullard|1998|p=[https://books.google.com/books?id=goq0VWw9rGIC&lpg=PA142&pg=PA142#v=onepage&q=142%20allegiance&f=false 142]}}
==Liv og lære i Det nye testamentet==
[[Fil:P. Chester Beatty I, folio 13-14, recto.jpg|mini|upright=1.2|Gresk [[papyrus]] frå 200-talet av [[Lukasevangeliet]].]]
=== Kanoniske evangelium ===
Dei fire kanoniske evangelia ([[Matteusevangeliet|Matteus]], [[Markusevangeliet|Markus]], [[Lukasevangeliet|Lukas]] og [[Johannesevangeliet|Johannes]]) er dei fremste kjeldene til Jesu liv og bodskap.<ref name="Britannica" /> Andre delar av Det nye testamentet inneheld òg tilvisingar til viktige delar av livet hans, som [[Den siste nattverden|siste måltid]] i 1 Korintarbrev 11,23.{{sfn|Blomberg|2009|pp=441–42}}<ref name=Fahlbusch52 />{{sfn|Evans|2003|pp=465–77}} [[Apostelgjerningane]] (Apg 10,37–38; Apg 19) refererer til Jesu tidlegare forkynnargjerning og forventninga hennar av [[døyparen Johannes]].<ref name="Bruce1988">{{cite book|title=The Book of the Acts|first=Frederick F.|last= Bruce|year= 1988| isbn= 978-0-8028-2505-6 |page= 362 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing}}</ref>{{sfn|Rausch|2003|p=77}} {{Bibelvers|Apg|1,1–11}} seier meir om Jesu himmelferd (også nemnd i 1 Timoteus 3,16) enn dei kanoniske evangelia gjer.{{sfn|Evans|2003|pp=521–30}} I dei [[Paulus brev|ubestridde paulinske breva]], som vart forfatta før evangelia, er Jesu ord og instruksjonar sitert fleire gonger (1 Korintarbrev 7,10–11; 9,14; 11,23–25; 2 Korintarbrev 12,9).{{efn|Powell skriv: «[Paulus] siterer Jesu ord og instruksjonar eit par stader (1 Kor 7,10–11; 9,14; 11,23–25; 2 Kor 12,9; cf. Apg 20,35), men for det meste viser han lite interesse i detaljane rundt Jesu jordiske liv og gjerning.»<ref>{{cite book|last1=Powell|first1=Mark A.|title=Introducing the New Testament|date=2009|publisher=Baker Academic|page=248}}</ref>}}
Nokre tidlegkristne grupper hadde eigne skildringar av Jesu liv og lære som ikkje er å finna i Det nye testamentet. Dette inkluderer evangelia etter [[Thomasevangeliet|Thomas]], [[Peterevangeliet|Peter]] og [[Judasevangeliet|Judas]], i tillegg til [[Jakobs løynde bok]] og andre [[nytestamentlege apokryfar]]. Dei fleste forskarane konkluderer at desse vart forfatta mykje seinare og at dei er mindre truverdige enn dei kanoniske evangelia.{{sfn|Brown|1997|pp=835–40}}<ref>{{cite book|last1=Evans|first1=C.A.|title=Exploring the Origins of the Bible|date=2008|publisher=Baker Academic|page=154}}</ref><ref>{{cite book|last1=Keener|first1=Craig S.|title=The Historical Jesus of the Gospels|date=2009|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|page=56}}</ref>
Dei kanoniske evangelia består av fire forteljingar, kvar skriven av ulike forfattarar. Evangelieforfattarane er alle anonyme, og vert etter tradisjonen skrivne til dei fire evangelistane, kvar med nære band til Jesus:<ref name="5GIntro">{{cite book|first1=Robert W.| last1= Funk |first2= Roy W.|last2= Hoover |title = The Five Gospels |publisher= Harper |year= 1993 |p=3}}</ref> Markus av Johannes Markus, ein tilknytt Peter;<ref name = "May Metzger Mark"/> Matteus av ein av Jesu disiplar;<ref name = "5GIntro"/> Lukas av ein kompanjong av Paulus nemnd i eit par brev;<ref name = "5GIntro"/> og Johannes av ein annan av Jesu disiplar,<ref name = "5GIntro"/> den «elska disippel».{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=John, St.}}
Eit viktig aspekt av evangeliestudiet er kva litterær sjanger dei utgjer. Sjanger er «ein nøkkelkonvensjon som styrer både komposisjonen og tolkinga av skriftene».<ref>Burridge, R. A. (2006). Gospels. In J. W. Rogerson & Judith M. Lieu (Eds) ''The Oxford Handbook of Biblical Studies''. Oxford: Oxford University Press. s. 433</ref> Om evangelieforfattarane hadde som mål å skriva romanar, myter, historier eller biografiar har enorm innverknad på korleis dei bør tolkast. Visse nylege studiar føreslår at evangeliesjangeren bør liggja innan sjangeren av [[Biografi|oldtidsbiografiar]].<ref>Talbert, C. H. (1977). ''What is a Gospel? The Genre of the Canonical Gospels''. Philadelphia: Fortress Press.</ref><ref>Wills, L. M. (1997). ''The Quest of the Historical Gospel: Mark, John and the Origins of the Gospel Genre''. London: Routledge. s. 10.</ref><ref>Burridge, R. A. (2004). ''What are the Gospels? A Comparison with Graeco-Roman Biography''. rev. updated edn. Grand Rapids, Michigan: Eerdmans.</ref> Likevel ikkje utan kritikarar,<ref>e.g. Vines, M. E. (2002). ''The Problem of the Markan Genre: The Gospel of Mark and the Jewish Novel''. Atlanta: Society of Biblical Literature. s. 161–62.</ref> er standpunktet at evangelia er ei form for oldtidsbiografi konsensus i dag blant forskarar.<ref>{{cite book|author=Graham N. Stanton|title=Jesus and Gospel|url=https://books.google.com/books?id=A7wNGMrAiD0C|date=8. juli 2004|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-00802-0|page=192}}</ref><ref>{{cite book|author1=J. W. Rogerson|author2=Judith M. Lieu|title=The Oxford Handbook of Biblical Studies|url=https://books.google.com/books?id=eKZYMifS1fAC|date=16. mars 2006|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-925425-5|page=437}}</ref>
Ikkje alt i dei nytestamentlege evangelia er rekna som historisk truverdig.{{sfn|Sanders|1993|p=3}} Syn spenner frå at dei er ufeilbarlege skildringar av Jesu liv,{{sfn|Grudem|1994|pp=90–91}} til at dei gjev lite historisk informasjon om livet hans utanom det grunnleggjande.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=117–25}}{{sfn|Ehrman|1999|pp=22–23}} Ifølgje brei vitskapleg konsensus er dei [[synoptiske evangelia]] (Matteus, Markus og Lukas), og ikkje Johannes, dei mest truverdige kjeldene til informasjon om Jesus.{{sfn|Sanders|1993|p=71}}{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=17–62}}<ref name=Britannica/>
Ifølgje [[Markus-prioriteten]] var det første evangeliet til å forfattast Markusevangeliet (skrive 60–75 e.Kr.), etterfølgt av Matteusevangeliet (65–85 e.Kr.), Lukasevangeliet (65–95 e.Kr.), og Johannesevangeliet (75–100 e.Kr.).<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=l2sloGWzzV8C&pg=PA58#v=onepage&q&f=false | title=Can We Trust the Gospels?: Investigating the Reliability of Matthew, Mark, Luke, and John | publisher=Crossway | year=2007 | page=58 | isbn=978-1-4335-1978-9 |first= Mark D. |last= Roberts}}</ref> Vidare er mange forskarar samde i at forfattarane bak Matteus- og Lukasevangeliet brukte Markusevangeliet som kjelde til sine evangelium. Matteus og Lukas deler også innhald som ikkje er å finna i Markusevangeliet. For å forklara dette trur mange forskarar at i tillegg til Markusevangeliet vart ei anna kjelde (ofte kalla «[[Q-kjelda]]») brukt av dei to forfattarane.{{sfn|Licona|2010|pp=210–21}}
Matteus-, Markus- og Lukasevangeliet er kjende som dei synoptiske evangelia, frå det greske ''σύν'' (''syn'', «saman») og ''ὄψις'' (''opsis'', «syn»).<ref name= Synoptic/><ref name=Synoptic2/><ref>{{OED|synoptic}}</ref> Dei er like i innhald, narrativt arrangement, språk og paragrafstruktur.<ref name= Synoptic>{{cite book|title=New Testament Theology|first=Paul |last=Haffner|year=2008 |isbn= 978-88-902268-0-9 |page= 135}}</ref><ref name=Synoptic2>{{cite book|title=A Guide to the Gospels|first=W. Graham|last= Scroggie |year=1995 |isbn= 978-0-8254-9571-7 |page= 128 |publisher=[[Kregel Publications]]}}</ref> Forskarar er generelt sett samde i at det er umogeleg å finna noko direkte litterært samband mellom dei synoptiske evangelia og Johannesevangeliet.<ref name=Moloney3 >{{cite book|title=The Gospel of John|first1=Francis J.|last1= Moloney |first2= Daniel J.|last2= Harrington |year=1998| isbn= 978-0-8146-5806-2 |page= 3 |publisher=Liturgical Press}}</ref> Sjølv om rekkjefølgda til nokre hendingar (som Jesu dåp, [[Kristi forklaring|forklaring]], krossfesting og interaksjon med apostlane) er felles mellom dei synoptiske evangelia, opptrer hendingar som forklaringa ikkje i Johannesevangeliet, som òg står ut i andre saker, som [[Tempelreinsinga]].<ref>{{cite book|last=Ladd|first=George E.|title=A Theology of the New Testament|year=1993|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|isbn=978-0-8028-0680-2|page=251|url=https://books.google.com/books?id=eIdkM00EdlAC&pg=PA251#v=onepage&q&f=false}}</ref>
{| class="wikitable" style="font-size: 89%"
|-
! Jesus i dei synoptiske evangelia !! Jesus i Johannesevangeliet
|-
| Byrjar med Jesu dåp eller jomfrufødsel.<ref name = "5GIntro"/> || Byrjar med skapinga, utan fødselshistorie.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Vert døypt av døyparen Johannes.<ref name = "5GIntro"/> || Dåpen er rekna som ein føresetnad men ikkje nemnd.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Lærar i likningar og aforismar.<ref name = "5GIntro"/> || Undervisar med lange, komplekse resonnement.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Lærer hovudsakleg om Guds rike, og lite om han sjølv.<ref name = "5GIntro"/> || Lærer hovudsakleg og utfyllande om seg sjølv.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Talar for dei fattige og undertrykte.<ref name = "5GIntro"/> || Seier lite eller ingenting om dei fattige eller undertrykte.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Driv med djevleutdriving.{{sfn|Witherington|1997|p=113}}||Driv ikkje med djevleutdriving.{{sfn|Witherington|1997|p=113}}
|-
| Deltek i éin påskefestival.<ref name="numPassover">{{cite book|last1=Metzger|first1=Paul L.|title=The Gospel of John: When Love Comes to Town|date=2010|publisher=InterVarsity Press|page=281|url=https://books.google.com/books?id=5FOeAjGFpGEC&pg=PA281#v=onepage}}</ref> || Deltek i tre eller fire påskefestivalar.<ref name="numPassover"/>
|-
| Tempelreinsinga går seint føre seg.<ref name = "5GIntro"/> || Tempelreinginga går tidleg føre seg.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Jesus innleier ei ny pakt med eit siste måltid.<ref name = "5GIntro"/> || Jesus vaskar føtene til disiplane sine.<ref name = "5GIntro"/>
|}
Dei synoptiske evangelia vektlegg ulike delar av Jesus. I Markusevangeliet er Jesus son av Gud, som med det mektige virket sitt viser at [[Guds rike]] finst.<ref name="May Metzger Mark"/> Han er ein utrøytteleg mirakelarbeidar, tenar av både Gud og mennesket.<ref name="ThompsonPortraits">Thompson, Frank Charles. The Thompson Chain-Reference Bible. Kirk bride Bible Co & Zondervan Bible Publishers. 1983. s. 1563–64.</ref> Dette evangeliet dokumenterer få av Jesu ord og lærer.<ref name = "May Metzger Mark"/> Matteusevangeliet vektlegg at Jesus er oppfyllinga av Guds vilje slik det er openbert i Det gamle testamentet, og at han er herre av Kyrkja.<ref name = "May Metzger Matthew">May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "Matthew" s. 1171–12.</ref> Han er «son av David», ein «konge» og Messias.<ref name="ThompsonPortraits"/>{{sfn|McGrath|2006|pp=4–6}}<ref name="Ehrman Jesus became God"/> Lukas framstiller Jesus som den guddommeleg-menneskelege frelsaren som viser medkjensle til dei trengande.<ref name = "May Metzger Luke">May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "Luke" s. 1240–85.</ref> Han er ven av syndarane og tollarane, komme for å oppsøkja og frelse dei tapte.<ref name="ThompsonPortraits"/> Dette evangeliet inneheld Jesu mest elska likningar, som [[den gode samaritanen]] og [[den tapte sonen]].<ref name = "May Metzger Luke"/>
Føreordet til Johannesevangeliet identifiserer Jesus som inkarnasjonen av det guddommelege ordet (Logos).<ref name = MayMetzgerJohn>May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "John" s. 1286–318.</ref>
Som Ordet var Jesus evig til stades med Gud, aktiv i all skaping, og kjelde til den moralske og åndelege naturen til menneskja.<ref name = MayMetzgerJohn/> Jesus er ikkje berre større enn nokon tidlegare menneskeleg profet, men større enn nokon profet kunne vera. Han taler ikkje berre Guds Ord; han er Guds Ord.{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}} I Johannesevangeliet openberrar Jesus den guddommelege rolla si offentleg. Her er han Livets brød, Verdas lys, Den sanne vinranken, med meir.<ref name="ThompsonPortraits"/>
Generelt sett viste dei nytestamentlige forfattarane lite interesse i ein absolutt kronologi for Jesus, eller i å synkronisera hendingar i livet hans med tidens sekulære historie.{{sfn|Rahner|2004|pp=730–31}} Slik fastslått i Johannesevangeliet ({{Bibelvers|Joh|21,25}}) hevdar ikkje evangelia å gje ei utført liste over hendingar i Jesu liv.<ref>{{cite book|title=Christology: A Biblical, Historical, and Systematic Study of Jesus|last=O'Collins|first=Gerald|year= 2009 |isbn= 978-0-19-955787-5 |pages= 1–3 |publisher=OUP Oxford}}</ref> Forteljingane var primært forfatta som teologiske dokument i kontekst av tidleg kristendom, med tidslinjer eit sekundært omsyn.<ref name=Wiarda75 >{{cite book|title=Interpreting Gospel Narratives: Scenes, People, and Theology|first=Timothy |last=Wiarda |year=2010 |isbn= 978-0-8054-4843-6 |pages= 75–78 |publisher= B&H Publishing Group}}</ref> I denne samanhengen er det verdt å merka at evangelia vier omtrent éin tredel av teksten til den siste veka av Jesu liv i Jerusalem, det vil seia lidinga og døden hans, kjend som [[Lidingssoga]].<ref name=Turner613 >{{cite book|title=Matthew|first=David L. |last=Turner|year= 2008| isbn= 978-0-8010-2684-3 |page= 613 |publisher= Baker Academic}}</ref> Sjølv om evangelia ikkje gjev nok detaljar til å tilfredsstilla krava frå moderne historikarar om eksakte datoar er det utifrå dei mogeleg å teikna eit generelt bilete av Jesu livshistorie.{{sfn|Sanders|1993|p=3}}{{sfn|Rahner|2004|pp=730–31}}<ref name=Wiarda75 />
=== Slektslinje og fødsel ===
Jesus var jødisk,<ref name="Vermes 1981"/> fødd av Maria, kona til [[Den heilage Josef|Josef]] ({{Bibelvers|Matt|1}}; {{Bibelvers|Luk|2}}). Matteus og Lukas gjev begge ei [[Jesu slektsregister|slektstavle for Jesus]]. Matteus sporar Jesu avstamming til [[Abraham]] via [[David]].{{sfn|Sanders|1993|pp=80–91}} Lukas sporar Jesu slekt via Adam til Gud.{{sfn|Brown|1978|p=163}} Oppføringane er identiske frå Abraham til David, men varierer monnaleg derfrå.
[[Fil:Gerard van Honthorst - Adoration of the Shepherds (1622).jpg|mini|''Ovundringa til gjetarane'' av [[Gerard van Honthorst]] (1622).]]
Matteus og Lukas skildrar båe [[Jesu fødsel]], særleg at Jesus vart fødd av ei jomfru Maria i Betlehem i oppfylling av profetien. Forteljinga til Lukas vektlegg før Jesu fødsel og er dreidd rundt Maria, medan Matteus hovudsakleg dekkjer hendingane etter fødselen og er dreidd rundt Josef.{{sfn|Mills|Bullard|1998|p=556}}<ref name="marsh37">{{cite book |title=Jesus and the Gospels |last=Marsh |first= Clive |author2=Moyise, Steve |year=2006 |isbn=978-0-567-04073-2 |page=37 |publisher=Clark International |url=https://books.google.com/books?id=ecHpPzDLkhcC&pg=PA37#v=onepage&q&f=false }}</ref>{{sfn|Morris|1992|page=26}} Båe forteljingane slår fast at Jesus vart fødd til [[Den heilage Josef|Josef]] og Maria, trulova hans, i Betlehem, og båe støtter doktrinar om [[Jesu jomfrufødsel]], der Jesus mirakuløst vart unnfanga av [[Den heilage ande]] i livet til Maria medan ho framleis var jomfru.<ref name=Jeffrey>{{cite book |title=A Dictionary of biblical tradition in English literature |last=Jeffrey|first= David L. |year=1992 |isbn=978-0-85244-224-1 |pages=538–40 |publisher= Wm. B. Eerdmans Publishing |url=https://books.google.com/?id=7R0IGTSvIVIC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}</ref>{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=30–37}}<ref>{{cite book |title=Who's Who in the New Testament |last=Brownrigg |first= Ronald |year=2002 |isbn=978-0-415-26036-7 |pages=96–100 |publisher=Taylor & Francis}}</ref>
I Matteus er Josef uroa av di Maria, trulova hans, er gravid ({{Bibelvers|Matt|1,19–20}}), medan i den første av [[Draumane til den heilage Josef|draumane til Josef]] garanterer ein engel han om at han ikkje må vera redd for å ta Maria til kona si, av di barnet hennar vart unnfanga av Den heilage ande.<ref name=Talbert>{{cite book|title=Matthew|first= Charles H.|last= Talbert |year=2010 |isbn= 978-0-8010-3192-2|publisher=Baker Academic |url=https://books.google.com/?id=tbmoR2j0-sgC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|pages=29–30}}</ref>
I {{Bibelvers|Matt|2,1–12}} bringer [[tre vise menn]], eller ''magoi'', frå Austen gåver til den unge Jesus som «[[konge av jødane]]». [[Herodes den store]] høyrer om Jesu fødsel og, i eit ønske om å sjå han drepen, gjev ordre om drapet på alle gutespedbarn i Betlehem. Ein engel åtvarar derimot Josef i den andre draumen hans, og familien [[Flukta til Egypt|flyktar til Egypt]] – for seinare å venda attende og busetja seg i [[Nasaret]].<ref name=Talbert/>{{sfn|Harris|1985|pp=272–85}}<ref>{{cite book|last=Schnackenburg |first= Rudolf |title=The Gospel of Matthew|year=2002| isbn= 978-0-8028-4438-5 |ref=harv |publisher=Wm.B. Eerdmans Publishing |url=https://books.google.com/books?id=pvR39Z9O01kC&pg=PA9#v=onepage&q&f=false|pages=9–11}}</ref>
I {{Bibelvers|Luk|1,31–38}} lærer Maria av engelen [[Gabriel]] at ho vil unnfanga og bera fram eit barn kalla Jesus gjennom Den heilage ande.<ref name="marsh37"/><ref name=Jeffrey/> I det Maria skal føda reiser ho og Josef frå Nasaret til familieheimstaden til Josef i [[Betlehem]] for å oppføra seg i manntalet befalt av [[keisar Augustus]]. I Betlehem gjev Maria liv til Jesus, og då dei ikkje finn husrom plasserer ho den nyfødde i ei [[Julekrybbe|krybbe]] ({{Bibelvers|Luk|2,1–7}}). Ein engel forkynnar fødselen til nokre gjetarar, som reiser til Betlehem for å sjå Jesusbarnet, og som vidare spreier nyhendet utanlands ({{Bibelvers|Luk|2,8–20}}). Etter framberinga av Jesus i tempelet vender Josef, Maria og Jesus attende til Nasaret.<ref name="marsh37"/><ref name=Jeffrey/>
=== Tidleg liv, familie og yrke ===
[[Fil:ChristInTheTemple.jpg|mini|12 år gamle Jesus i tempelet, framstilt av Heinrich Hofmann (1884).]]
Jesu barndomsheim er identifisert i Lukas- og Matteusevangeliet som byen Nasaret i [[Galilea]], der han budde med familien sin. Sjølv om Josef opptrer i skildringane av Jesu barndom vert han deretter ikkje nemnd vidare.<ref>{{cite book|title=Saint Joseph: His Life and His Role in the Church Today|first=Louise B.|last= Perrotta|year= 2000 |isbn= 978-0-87973-573-9 |pages= 21, 110–12 |publisher=Our Sunday Visitor Publishing }}</ref> Dei andre familiemedlemmene hans – mora Maria, brørne hans Jakob, Joses (eller Josef), Judas og Simon i tillegg til dei ikkje-namngjevne systrene hans – er nemnde i evangelia og andre kjelder.<ref name="Aslan2013">{{cite book |title= Zealot: The Life and Times of Jesus of Nazareth|edition= |last= Aslan|first= Reza|authorlink= Reza Aslan|year= 2013|publisher= Random House |page= 756}}</ref><ref>{{cite book |title= Antiquities of the Jews|edition= |author= Josephus |year= 2012|publisher= Acheron Press |page= 21247}}</ref>
Markusevangeliet fortel at Jesus kjem i konflikt med naboane sine og familien sin.{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} Jesu mor og brør kjem for å henta han ({{Bibelvers|Mark|3,31–35}}) av di folket seier han er frå forstanden ({{Bibelvers|Mark|3,21}}). Jesus svarer at følgjarane hans er den sanne familien hans. I Johannesevangeliet følgjer Maria Jesus til krossfestinga hans, og der uttrykker omtanke over velværet hennar ({{Bibelvers|Joh|19,25–27}}).
Jesus er kalla ''τέκτων'' (''tektōn'') i {{Bibelvers|Mark| 6,3}}, vanlegvis forstått som ein «tømrar», men som kan dekkja makarar av ting i ei rekkje materiale, inkludert byggjarar.<ref>{{cite book|last1=Liddell|first1=Henry G.|last2=Scott|first2=Robert|title=An Intermediate Greek–English Lexicon: The Seventh Edition of Liddell and Scott's Greek–English Lexicon |publisher=Clarendon Press|year=1889|page=797}}</ref>{{sfn|Dickson|2008| pp= 68–69}} Evangelia indikerer at Jesus kunne lesa, parafrasera, og drøfta skrifta, men dette tyder derimot ikkje nødvendigvis at han fekk formell skriftleg opplæring.<ref name="literacy">{{cite encyclopedia|editor-last=Bockmuehl |editor-first= Markus N. A. |title=Context, family and formation |first=Craig A. |last= Evans|year=2001|encyclopedia= Cambridge companion to Jesus|publisher= Cambridge University Press |url=https://books.google.com/books?id=vSehrtQpcYcC&pg=PA14#v=onepage&q&f=false |isbn=978-0-521-79678-1|pages=14, 21}}</ref>
Då Jesus vart boren fram i tempelet etter jødisk lov fortel ein mann ved namnet Simeon til Maria og Josef at Jesus sat til «eit teikn som vert motsagt – ja, også gjennom di eiga sjel skal det gå eit sverd. Slik skal dei tankane mange ber i hjartet, koma for dagen» ({{Bibelvers|Luk|2,28–35}}). Då Jesus forsvinn finn dei han i tempelet sitjande blant lærarar, lyttande og stillande spørsmål, og folket er forbløffa av forståinga og svara hans; Maria kjeftar på Jesus for å verta borte frå henne, der Jesus svarer at han må vera i «Far sin sitt hus» ({{Bibelvers|Luk|2,41–52}}).
=== Dåp og freisting ===
[[Fil:Trevisani baptism christ.JPG|mini|Skildring av Francesco Trevisanis av [[Jesu dåp]], med [[Den heilage ande|Anden]] komande frå himmelen som ei due.]]
Forteljinga til dei synoptiske evangelia om Jesu dåp vert alle gått forut for av informasjon om [[døyparen Johannes]].{{sfn|Blomberg|2009|pp=224–29}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=141–43}}{{sfn|McGrath|2006|pp=16–22}} Dei fortel om Johannes som preikande om bot og omvending for tilgjeving av syndar og oppmoding til å gje [[almisse]]r til dei fattige ({{Bibelvers|Luk|3,11}}) medan han døyper personar i [[Jordanelva]] kring [[Perea]] og føreseier framkomsten til ein «sterkare» enn han ({{Bibelvers|Luk|3,16}}).<ref name=EerRoger >{{cite book|title=Eerdmans commentary on the Bible|first1=James D.G.|last1= Dunn|first2= John W. |last2=Rogerson|year= 2003 |isbn= 978-0-8028-3711-0 |page= 1010 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing}}</ref><ref name="Zanzig">{{cite book|last=Zanzig|first=Thomas|title=Jesus of history, Christ of faith|year=2000|isbn=978-0-88489-530-5|page=118|url= https://books.google.com/books?id=QMyiWpV-dx8C&lpg=PA118&pg=PA118#v=onepage&q=118%20%22the%20Baptist%22&f=false |publisher=Saint Mary's Press }}</ref>
Seinare identifiserer Jesus Johannes som «den Elia som skulle koma» ({{Bibelvers|Matt|11,14}}, {{Bibelvers|Mark|9,13–14}}), profeten som var venta å kome før «Herrens dag … den store og skremmande» ({{Bibelvers|Mal|4,5}}). Likeeins fortel Lukas at døyparen Johannes hadde same ande og kraft som [[Elia]] ({{Bibelvers|Luk|1,17}}).
I Markusevangeliet døyper Johannes Jesus, og i det han kjem opp frå vatnet ser han Den heilage ande koma ned over han som ei due og han høyrer ei stemme frå himmelen som erklærer han son av Gud ({{Bibelvers|Mark|1,9–11}}). Dette er ei av to hendingar skildra i evangelia der ei stemme frå Himmelen kallar Jesus «Son», der den andre er Forklaringa.{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}<ref name="Nobbs"/> Anden driv han deretter ut i øydemarka der han vert freista av [[Satan]] ({{Bibelvers|Mark|1,12–13}}). Jesus startar deretter forkynnargjerninga si etter fengslinga av Johannes ({{Bibelvers|Mark|1,14}}). Jesu dåp i Matteusevangeliet liknar: her, før Jesu dåp, protesterer Johannes ved å seia at «eg treng å verta døypt av deg» ({{Bibelvers|Matt|3,14}}). Jesus instruerer ham til å fortsette med dåpen «for å oppfylle all rettferdighet» ({{Bibelvers|Matt|3,15}}). Matteus skildrar også dei tre freistingane Satan tilbyr Jesus i villmarka ({{Bibelvers|Matt|4,3–11}}). I Lukas kjem Den heilage ande ned over han som ei due etter alle har vorte døypte og medan Jesus bed ({{Bibelvers|Luk|3,21–22}}). Johannes anerkjenner implisitt Jesus frå fengsel etter å senda følgjarane hans ut for å spørja om han ({{Bibelvers|Luk|7,18–23}}). Jesu dåp og freisting tener som ei førebuing til den offentlege forkynnargjerninga hans.<ref>{{cite book|last=Sheen|first=Fulton J.|title=Life of Christ|year=2008|publisher=Random House|isbn=978-0-385-52699-9|page=65|url=https://books.google.com/books?id=KyqQKohpVR4C&pg=PA65#v=onepage&q&f=false}}</ref>
Johannesevangeliet utelèt Jesu dåp og freisting.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}} Her vitnar døyparen Johannes at han såg Anden koma over Jesus ({{Bibelvers|Joh|1,32}}).<ref name="Zanzig"/>{{sfn|Boring|Craddock|2004|p=[https://books.google.com/books?id=N0tLXRIiIe0C&lpg=PA292&pg=PA292#v=onepage&q=%22the%20baptist%22&f=false 292]}} Johannes erklærer offentleg Jesus som det oppofra [[Guds lam]], og nokre av følgjarane til Johannes vert Jesu disiplar.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=17–62}} I dette evangeliet nektar døyparen Johannes for at han er Elia ({{Bibelvers|Joh|1,21}}). Før Johannes vert fengsla fører Jesus følgjarane sine til å døypa disiplar også ({{Bibelvers|Joh|3,22–24}}), og dei døyper fleire enn Johannes sjølv ({{Bibelvers|Joh|4,1}}).
=== {{anchor|Forkynnargjerning}} Offentleg forkynnargjerning ===
[[Fil:Bloch-SermonOnTheMount.jpg|mini|venstre|Måleri frå 1800-talet som framstiller Bergpreika, av [[Carl Bloch]].]]
Dei synoptiske evangelia skildrar to distinkte geografiske omgjevnader for Jesu forkynnargjerning. Den første går føre seg nord for Judea, i Galilea, der Jesus utfører ei vellukka forkynnargjerning; den andre viser Jesus avvist og drepen då han reiser til [[Jerusalem]].<ref name="ISBEO"/> Jesus preika bodskapen sin munnleg,<ref name="Dunn2013"/> og erofte omtala som «[[rabbinar]]».<ref name="ISBEO"/>
Påviseleg forbyd Jesus dei som aktar han som Messias å snakka om det, inkludert dei han lækjar og demonar han fordriv.{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}}
Johannesevangeliet skildrar Jesu forkynnargjerning som hovudsakleg basert i og rundt Jerusalem, i staden for Galilea; og Jesu guddommelege identitet er proklamert openlyst og straks akta.{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}}
Forskarar deler Jesu forkynnargjerning inn i fleire stadium. Den galileiske forkynnargjerninga startar då Jesus vendar attende til Galilea frå [[Judeaørkenen]] etter å ha avvist freistinga av djevelen. Jesus preikar rundt om Galilea, og i {{Bibelvers|Matt|4,18–20}}, treffer han dei første disiplane sine, dei som seinare vil utgjera kjernen i den tidlege kyrkja, og dei byrjar å reisa med han.{{sfn|McGrath|2006|pp=16–22}}{{sfn|Redford|2007|pp=117–30}} Denne tida inkluderer [[Bergpreika]], ein av Jesu største diskursar,{{sfn|Redford|2007|pp=117–30}}<ref>{{cite book|title=The Sermon on the mount: a theological investigation|first=Carl G.|last= Vaught|year=2001 |publisher=Baylor University Press |isbn =978-0-918954-76-3 |pages= xi–xiv}}</ref> og stormstillinga, mettinga av dei fem tusen, vassvandringa og ei rekkje andre under og [[Jesu likningar]].{{sfn|Redford|2007|pp=143–60}} Ho endar med vedkjenninga til Peter og Forklaringa.<ref>{{cite encyclopedia | title=Transfiguration, The | encyclopedia=The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Thought: Son of Man-Tremellius V11 |isbn= 978-1-4286-3189-2 | publisher=Funk & Wagnalls Company | year=1909 | url=https://books.google.com/books?id=js5-eDk13TcC&pg=PA493#v=onepage&q&f=false | page=493 | last=Nash | first=Henry S. | editor-first=Samuel M. | editor-last=Jackson}}</ref><ref name="Barton132">{{cite book|title=The Cambridge Companion to the Gospels|first=Stephen C.|last= Barton |isbn= 978-0-521-80766-1 |pages= 132–33 |publisher=Cambridge University Press}}</ref>
Då Jesus reiser mot Jerusalem, under Perea-forkynnargjerninga, vendar han attende til området der han vart døypt, omtrent éin tredel av vegen ned frå [[Genesaretsjøen]] langs [[Jordanelva]] ({{Bibelvers|Joh|10,40–42}}).{{sfn|Cox|Easley|2007|p=137}}{{sfn|Redford|2007| pp= 211–29}} Den siste forkynnargjerninga i Jerusalem er innleidd med Jesu inntog inn i byen på [[palmesøndag]].{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} I dei synoptiske evangelia jagar Jesus pengevekslarane frå det andre tempelet, og Judas samansver om å svika han. Denne perioden kulminerer i [[det siste måltidet]] og avskjedstalen.{{sfn|Blomberg|2009|pp=224–29}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}}{{sfn|Redford|2007|pp=257–74}}
==== Disiplar og følgjarar ====
Tett opp til starten av forkynninga hans utpeiker Jesus tolv apostlar. I Matteus- og Markusevangeliet godtek Jesu fire første apostlar, trass i at Jesus berre kort spurde dei om å verta med han, å verta med han straks, og fortlèt garna og båtane sine for å følgja han ({{Bibelvers|Matt|4,18–22}}; {{Bibelvers|Mark|1,16–20}}). I Johannesevangeliet var Jesu to første apostlar følgjarar av døyparen Johannes. Døyparen ser Jesus og kallar han [[Guds lam]]; dei to høyrer dette og følgjer Jesus.{{sfn|Brown|1988|pp= 25–27}}{{sfn|Boring|Craddock|2004|pages= 292–93}} I tillegg til dei tolv apostlane identifiserer opningspassasjen av slettepreika ei mykje større gruppe menneske som Jesu disiplar ({{Bibelvers|Luk|6,17}}). I tillegg sender Jesus sytti eller syttito av følgjarane sine parvis ut for å førebu byar på framtidige vitjingar av han {{Bibelvers|Luk|10,1–16}}. Dei er befalte til å godta gjestefridom, heile dei sjuke og spreia bodskapen om at [[Guds rike]] kjem.<ref>{{cite encyclopedia | title=The Gospel According to Luke | encyclopedia=New Collegeville Bible Commentary: New Testament | publisher=Liturgical Press | year=2009 | url=https://books.google.com/books?id=sdooTRyPMCwC&pg=PA255#v=onepage&q&f=false | page=255 | first=Michael F. | last=Patella | editor-first=Daniel | editor-last=Durken | isbn=978-0-8146-3260-4}}</ref>
I Markusevangeliet er disiplane merkande trege i forståinga. Dei maktar ikkje forstå Jesu under ({{Bibelvers|Mark|4,35–41}}; {{Bibelvers|Mark|6,52}}), likningane hans ({{Bibelvers|Mark|4,13}}), eller kva det er å «stå opp frå dei daude» ({{Bibelvers|Mark|9,9–10}}). Då Jesus seinare vert fengsla forlèt dei han.{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}}
==== {{anchor|Lære og preking}} Lære og under ====
[[Fil:Hoffman-ChristAndTheRichYoungRuler.jpg|mini|''Jesus og den rike mannen'' av Heinrich Hofmann (1889).]]
I dei synoptiske evangelia underviser Jesus ofte, gjerne i likningar,{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=316–46}} om Guds rike (i Matteusevangeliet om [[himmelriket]]). Riket er skildra som både «kome nær» ({{Bibelvers|Mark|1,15}}) og allereie til stades i Jesu forkynnargjerning ({{Bibelvers|Luk|17,21}}). Jesus lovar plass i riket til alle som godtek bodskapen hans ({{Bibelvers|Mark|10,13–27}}). Jesus talar om «[[Menneskesonen]]», ein apokalyptisk skikkelse som vil koma for å samla dei utvalde.<ref name="Britannica"/>
Jesus appellerer til folket om å omvenda for syne syndar og gje seg heilt over til Gud.<ref name="Britannica">{{cite encyclopedia | url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/303091/Jesus-Christ |title=Jesus Christ | encyclopedia=Encyclopædia Britannica | accessdate=10. juni 2015| first1=Ed P.|last1=Sanders |first2= Jaroslav J.| last2= Pelikan}}</ref> Jesus fortel følgjarane sine at dei skal følgja [[jødisk lov]], sjølv om han sjølv av nokre er rekna som å ha brote lova, til dømes når det gjeld sabbaten.<ref name="Britannica" /> Då han vert spurd om kva det største bodet av lova er svarer Jesus: «Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av all din forstand … Men det andre er like stort: Du skal elska din neste som deg sjølv» ({{Bibelvers|Matt|22,37–39}}). Andre etiske lærer frå Jesus inkluderer elsk fiendane dykkar, gje avkall på hat og lyst, venda det andre kinnet til, og tilgje dei som har synda mot deg (Matt 5–7).<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=LlMVrmA-b-4C&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false | title=Kingdom Ethics: Following Jesus in Contemporary Context | publisher=InterVarsity Press | year=2003 | pages=102–03, 138–40, 197–98, 295–98| isbn=978-0-8308-2668-1 | first1=Glen H. |last1=Stassen |first2= David P. |last2=Gushee}}</ref>
Johannesevangeliet framlegg Jesu lære som ikkje berre hans eiga preiking, men som guddommeleg openberring. Døyparen Johannes seier til dømes i {{Bibelvers|Joh|3,34}}: «Han som Gud har sendt, talar ord frå Gud, for Gud gjev Anden i fullt mål.» I {{Bibelvers|Joh|7,16}} seier Jesus «Mi lære er ikkje mi, men kjem frå han som har send meg.» Han slår det same fast i {{Bibelvers|Joh|14,10}}: «Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei orda eg seier til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv: Far er i meg og gjer sine gjerningar.»<ref name="autogenerated98" /><ref>{{cite book|title=The missions of Jesus and the disciples according to the Fourth Gospel| first=Andreas J.|last= Köstenberger|year= 1998| isbn= 978-0-8028-4255-8 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing |pages= 108–09}}</ref>
[[Fil:Christ cleans leper man.jpg|mini|upright|venstre|Jesus reinsar ein spedalsk, mellomaldermosaikk frå Monreale-katedralen.]]
Om lag tretti likningar utgjer kring éin tredel av Jesu nedskrivne lære.<ref name="autogenerated98">{{cite book|first=Eric F.|last= Osborn|year= 1993 |title=The emergence of Christian theology| isbn= 978-0-521-43078-4 |page= 98 |publisher=Cambridge University Press}}</ref><ref>{{cite book|first=J. Dwight|last= Pentecost|year= 1998 |title=The parables of Jesus: lessons in life from the Master Teacher| isbn= 978-0-8254-9715-5 |page= 10 |publisher=Kregel Publications}}</ref> Desse parablane opptrer innan lengre preiker og i andre delar av forteljinga.<ref>{{cite book|title=The Sermons of Jesus the Messiah|first= E. Keith|last= Howick|year= 2003 |publisher= WindRiver Publishing |isbn= 978-1-886249-02-8| pages= 7–9}}</ref> Dei inneheld ofte symbolisme, og held seg heller til den fysiske verda enn den åndelege.<ref>{{cite book|first=Friedrich G. |last= Lisco |year=1850 |title=The Parables of Jesus |publisher= Daniels and Smith Publishers| pages= 9–11 |url=https://books.google.com/books?id=OoIuAAAAYAAJ&pg=PA9#v=onepage&q&f=false }}</ref><ref>{{cite book|first=Ashton |last=Oxenden|year= 1864 |title=The parables of our Lord? |publisher=William Macintosh Publishers| page= 6 |url=https://books.google.com/books?id=5bUCAAAAQAAJ&pg=PA6#v=onepage&q&f=false}}</ref> Vanlege tema i desse talane inkluderer det gode og gjevmilde i Gud, i tillegg til fara med brot.<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=dPdANFaNgagC&pg=448#v=onepage&q&f=false | title=Interpreting the Parables | publisher=InterVarsity Press | year=2012 | page= 448 | isbn=978-0-8308-3967-4 |first=Craig L. |last=Blomberg}}</ref> Nokre av likningane hans, som [[den fortapte sonen]] ({{Bibelvers|Luk|15,11–32}}), er relativt likeframme, medan andre, som [[Parabelen om såkornet|Såkornet]] ({{Bibelvers|Mark|4,26–29}}), er sofistikerte, djupe og vanskelege å skjøna.<ref>{{cite web | first=Madeleine I. |last=Boucher |url=https://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/shows/religion/jesus/parables.html | title=The Parables | publisher=BBC | accessdate=3. juni 2013}}</ref> Då han vert spurd av disiplane sine om kvifor han talar i likningar til folket svarer Jesus at dei utvalde disiplane har vorte «gjevne å kjenna til løyndommane til himmelriket», i motsetnad til resten av folket, «for den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikkje har, skal verta teken frå det han sjølv har», for så å halda fram ved å seia at brorparten av hjarta til folket deira «har vorte feitt» og dimed ikkje maktar skjøna ({{Bibelvers|Matt|13,10–17}}).
I evangelieforteljingane vier Jesus ein stor del av forkynnargjerninga si til å utføra under, særleg lækingar.{{sfn|Green|McKnight |Marshall|1992|p=299}} Mirakla kan grupperast i to hovudkategoriar: lækingsmirakel og naturmirakel.{{sfn|Twelftree|1999|p=350}} Lækingsmirakla inkluderer lækinga av fysiske plagar, djevleutdrivingar,{{sfn|Witherington|1997|p=113}}{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=298}} og gjenoppliving av dei daude.{{sfn|Green|McKnight|Marshall|1992|p=300}} Naturmirakla viser Jesu makt over naturen, og inkluderer å gjera vatn til vin, gå på vatnet, stilla ein storm, mellom anna. Jesus hevdar at undera hans er frå ei guddommeleg kjelde. Når motstandarane av Jesus plutseleg skuldar han for å drive djevleutdriving ved krafta til Beelsebul, fyrsten til djevelen, svarer Jesus at han gjer dei i «Guds Ande» ({{Bibelvers|Matt|12,28}}) eller «Guds Finger», og argumenterer at all logikk ville tilseia at Satan ikkje ville tillata sine demonar til å hjelpa Guds Barn av di det ville bringa Satans hus i strid med seg sjølv og at det dimed ikkje kan verta ståande; vidare spør han motstandarane sine om dersom han hadde drive med djevleutdriving ved Beelsebul, «kven er det då deira eigne folk driv dei ut ved?» ({{Bibelvers|Luk|11,20}}).<ref name="Britannica2">{{cite encyclopedia|title=Jesus Christ|encyclopedia=Encyclopædia Britannica|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/303091/Jesus-Christ|accessdate=10. juni 2015|first1=Ed P.|last1=Sanders|first2=Jaroslav J.|last2=Pelikan}}</ref><ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=Js9nFESO0VAC&pg=PA100#v=onepage&q&f=false|title=Zondervan King James Version Commentary: New Testament|last2=Mitchell|first2=Daniel R.|publisher=Zondervan|year=2010|isbn=978-0-310-25150-7|page=100|first1=Edward E.|last1=Hindson}}</ref> I {{Bibelvers|Matt|12,31–32}} held han fram ved å seia at «all synd og spott skal menneska få tilgjeving for, men spott mot Anden [det gode] skal ikkje verta tilgjeve»; han eller ho ber vekta av synda hans eller hennar for alltid.
I Johannesevangeliet er Jesu under skildra som «teikn», utførte for å prova misjonen hans og det guddommelege i han.<ref name=Sign/><ref>{{cite book|last=Ehrman|first=Bart D.|title=Jesus, Interrupted: Revealing the Hidden Contradictions in the Bible (And Why We Don't Know About Them)|year=2009|publisher=HarperCollins|isbn=978-0-06-186328-8|page=84|url=https://books.google.com/books?id=QDiT3ytZ8FEC&pg=PA84#v=onepage&q&f=false}}</ref> Derimot i dei synoptiske evangelia, då han vert spurd av nokre lovlærarar og farisearar om å gje mirakuløse teikn for å prova autoriteten sin, nektar Jesus,<ref name=Sign>{{cite book|title=Introducing the New Testament: Its Literature and Theology|year=2001|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|isbn=978-0-8028-3717-2|page=198|url=https://books.google.com/books?id=GP2VY68mp7AC&pg=PA198#v=onepage&q&f=false |first1= Paul J.|last1= Achtemeier |first2=Joel B. |last2=Green |first3= Marianne M.|last3= Thompson }}</ref> ved å seia at inkje teikn skal koma for å korrumpera og gjera folket vondt unnateke [[Jona]]-teiknet. I tillegg svarer ofte folkemengdene i dei synoptiske evangelia på Jesu under med ærefrykt og rop om å lækja deira sjuke. I Johannesevangeliet er Jesus framstilt som urørt av folkemengdene, som ofte reagerer på mirakla hans med tillit og tru.{{sfn|Twelftree|1999|p=236}} Ein karakteristikk delt av alle Jesu mirakel i evangelia er at han utførte dei gratis og aldri spurde om, eller tok imot, noka form for betaling.<ref>{{cite book|last=van der Loos|first=Hendrik|title=The Miracles Of Jesus|year=1965|publisher=Brill|page=197|url=https://books.google.com/books?id=n4geAAAAIAAJ&pg=PA197#v=onepage&q&f=false}}</ref> Evangeliehistorier som inneheld skildringar av Jesu under inkluderer også ofte lærer, og sjølve mirakla involverer òg eit element av lære.<ref name=WPent212 >{{cite book|title=The words and works of Jesus Christ|first=J. Dwight |last=Pentecost |year=1981 |isbn= 978-0-310-30940-6 |page= 212 |url=https://books.google.com/books?id=bh3M_AfgXZAC&pg=PA212#v=onepage&q&f=false |publisher=Zondervan }}</ref>{{sfn|Twelftree|1999 |p=95}} Mange av mirakla lærer om det viktige med trua. I reingjeringa av dei ti spedalske og heilinga av dotter til Jairus, til dømes, vert mottakarane fortalde at heilinga deira var på grunn av trua.{{sfn|Donahue|Harrington|2002|p= 182}}<ref>{{cite book|last=Lockyer|first= Herbert|year= 1988 |title=All the Miracles of the Bible| isbn= 978-0-310-28101-6 |page= 235 |publisher=Zondervan}}</ref>
==== Openberringa som Kristus og Forklaringa ====
[[Fil:Transfigurationbloch.jpg|mini|høgre|[[Kristi forklaring]], framstilt av [[Carl Bloch]] (1800-talet).]]
Om lag midtvegs i kvar av dei tre synoptiske evangelia er to viktige hendingar: Vedkjenninga til Peter og Kristi forklaring.<ref name="Barton132"/><ref name="KingsburyMark">{{cite book|title=The Christology of Mark's Gospel|first= Jack D. |last= Kingsbury |year=1983 |isbn= 978-1-4514-1007-5 |publisher= Fortress Press|pages= 91–95}}</ref>{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}<ref name="Nobbs" /> Desse to hendingane er ikkje nemnde i Johannesevangeliet.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=John, Gospel of}}
I sin vedkjenning fortel [[Sankt Peter|Peter]] Jesus «Du er Messias, den levande son av Gud.»<ref name="Karris">{{cite book|title=The Collegeville Bible Commentary: New Testament |first=Robert J.|last= Karris|year= 1992 |isbn= 978-0-8146-2211-7 |publisher=Liturgical Press |pages= 885–86}}</ref><ref>{{cite book|title=Who do you say that I am? Essays on Christology|first1=Jack D.|last1= Kingsbury| first2=Mark A.|last2= Powell|first3= David R. |last3=Bauer |year=1999 |isbn= 978-0-664-25752-1 |publisher=Westminster John Knox Press |page= xvi}}</ref>{{sfn|Donahue|Harrington|2002|p= 336}} Jesus stadfestar at vedkjenninga til Peter er guddommeleg openbert sanning.<ref name="OneTeacher">{{cite book|title=One teacher: Jesus' teaching role in Matthew's gospel |publisher= Walter de Gruyter|first= John Y. H.|last= Yieh |year=2004|isbn =978-3-11-018151-7| pages= 240–41|url=https://books.google.com/?id=g0-NaraCrAoC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}</ref>{{sfn|Pannenberg|1968|pp=53–54}} Etter vedkjenninga fortel Jesus disiplane sine om den komande døden og oppstoda hans ({{Bibelvers|Matt| 16,21}}; {{Bibelvers|Mark|8,31}}; {{Bibelvers|Luk|9,22}})
I Forklaringa ({{Bibelvers|Matt|17,1–9}}; {{Bibelvers|Mark|9,2–8}}; og {{Bibelvers|Luk|9,28–36}}),{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}<ref name="Nobbs">{{cite book|title=The Content and the Setting of the Gospel Tradition|first1=Mark |last1=Harding|first2= Alanna |last2=Nobbs |year=2010 |isbn= 978-0-8028-3318-1 |pages= 281–82 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing}}</ref><ref name="Barton132"/> Jesus fører Peter og to andre apostlar opp eit ikkje-namngjeve fjell der han «forvandla framfor auga på dei. Andletet hans skein som sola, og kleda vart kvite som lyset.»{{sfn|Lee|2004|pp=72–76}} Ei lysande sky skugga over dei og ei røyst lydde frå skya som sa «Dette er min Son, den elska, i han har eg mi glede. Høyr han!» ({{Bibelvers|Matt|17,1–9}}).{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}
=== Den stille veka ===
Skildringane av siste veke av Jesu liv (ofte kalla «[[Den stille veka]]») tek opp om lag éin tredel av forteljinga i dei kanoniske evangelia,<ref name=Turner613 /> og byrjar med Jesu inntog til Jerusalem og sluttar med krossfestinga hans.{{sfn|Blomberg|2009|pp=224–29}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}}
==== Verksemd i Jerusalem ====
[[Fil:Gérôme - L'entrée du Christ à Jérusalem - cadre.jpg|mini|upright=1.2|Eit måleri av Jesu inntog i Jerusalem, av [[Jean-Léon Gérôme]] (1897).]]
I dei synoptiske evangelia er den siste veka i Jerusalem avslutninga på reisa gjennom Perea og [[Judea]] som Jesus byrja i Galilea.{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} Jesus rir på eit ungt esel inn i Jerusalem, som speglar forteljinga om eselet til Messias, ein bodskap frå [[Sakarja]] der den audmjuke kongen av jødane entrar Jerusalem slik ({{Bibelvers|Sak|9,9}}).<ref name = "May Metzger Mark"/> Folk langs vegen la ned kapper og greiner føre ham og song delar av {{Bibelvers|Sal|118,25–26}}.{{sfn|Boring|Craddock|2004|pages=256–58}}{{sfn|Majerník|Ponessa|Manhardt|2005|pp=133–34}}{{sfn|Evans|2003|pp=381–95}}
Jesus jagar deretter ut pengevekslarane frå Det andre tempelet, og tiltalar dei for å gjera det til ei røvarhole gjennom dei kommersielle aktivitetane deira. Jesus profeterer deretter om den komande øydelegginga, inkludert falske profetar, krigar, jordskjelv, himmelske uorden, forfølging av dei truande, framkomsten av det «motbydelege som øydelegg», og uuthaldelige prøvingar ({{Bibelvers|Mark|13,1–23}}). Den mystiske «Menneskesonen», fortel han, vil senda ut englar for å samla dei trufaste frå alle hjørna i verda ({{Bibelvers|Mark|13,24–27}}). Jesus åtvarar at desse hendingane vil gå føre seg i livstida til lyttarane ({{Bibelvers|Mark|13,28-32}}).{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}} I Johannesevangeliet går Tempelreinsinga føre seg i starten av Jesu forkynning i staden for ved slutten ({{Bibelvers|Joh|2,13–16}}).{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}}
Jesus kjem i strid med dei jødiske eldre, som når dei tvilar på autoriteten hans og når han kritiserer dei og kallar dei hyklarar.{{sfn|Boring|Craddock|2004|pages=256–58}}{{sfn|Evans|2003|pp=381–95}} [[Judas Iskariot]], ein av dei tolv apostlane, samansver seg i det skjulte med dei jødiske eldre, der han godtar å svika Jesus for 30 sølvstykke.<ref name=Lockyer106 >{{cite book|title=All the Apostles of the Bible| first=Herbert |last=Lockyer |year=1988 |isbn= 978-0-310-28011-8 |publisher=Zondervan |url=https://books.google.com/books?id=-Q7l-_UFHmYC |pages= 106–11}}</ref><ref>{{cite book|title=The Synoptic Gospels and the Book of Acts|first=Doremus A. |last= Hayes |year=2009 |isbn= 978-1-313-53490-1 |page= 88 |publisher=HardPress}}</ref>
Johannesevangeliet fortel om to andre festar der Jesus preika i Jerusalem før den stille veka ({{Bibelvers|Joh|7,1–10:42}}).{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} I Betania, ein landsby nær Jerusalem, vekkjer Jesus opp Lasarus frå dei daude. Dette potente teiknet{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}} aukar ytterlegare spenninga med styresmaktene,{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} som samansver for å drepa han ({{Bibelvers|John|11}}).{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} [[Maria av Betania]] salvar føtene til Jesus, noko som står som forvarsel for gravlegginga hans.{{sfn|Funk|Hoover|1993|pp=401–70}} Jesus gjennomfører deretter det messianske inntoget sitt til Jerusalem.{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} Dei jublande folkemengdene som møter Jesus i det han kjem til Jerusalem bidreg til å styrka fiendskapen mellom han og etablissementet.{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} I Johannesevangeliet har Jesus allereie reinsa tempelet under ein tidlegare påskevisitt i Jerusalem. Johannesevangeliet fortel vidare om Jesu siste måltid med disiplane sine.{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}}
==== Siste måltid ====
[[Fil:Última Cena - Juan de Juanes.jpg|mini|venstre|upright=1.2|[[Det siste måltidet]], skildra av Juan de Juanes (ca. 1562).]]
Det siste måltidet er det siste måltidet Jesus deler med dei tolv apostlane sine i Jerusalem før krossfestinga av han. Det siste måltidet er nemnd i alle dei fire kanoniske evangelia; [[Paulus' første brev til korintarane]] ({{Bibelvers|1 Kor|11,23–26}}) nemner òg hendinga.<ref name=Fahlbusch52 >{{cite book|title=The Encyclopedia of Christianity|volume=4| first=Erwin |last=Fahlbusch|year= 2005| isbn= 978-0-8028-2416-5 |pages= 53–56 |url=https://books.google.com/books?id=C5V7oyy69zgC&pg=PA53#v=onepage&q&f=false |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing }}</ref>{{sfn|Evans|2003|pp=465–77}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=180–91}} I løpet av måltidet føreseier Jesus at ein av apostlane hans vil svika han.{{sfn|Cox|Easley|2007|p=182}} Trass i påstanden frå kvar apostel om at dei ikkje vil svika han seier Jesus på nytt at svikaren vil vera ein av dei som er til stades. {{Bibelvers|Matt|26,23–25}} og {{Bibelvers|Joh|13,26–27}} nemnar spesifikt Judas som svikaren.<ref name=Fahlbusch52 />{{sfn|Evans|2003|pp=465–77}}{{sfn|Cox|Easley|2007|p=182}}
I dei synoptiske evangelia bryt Jesus brød og deler det ut til disiplane sine, medan han fortel at «dette er min kropp, som er gjeven til dykk». Han får alle til å drikka frå eit beger og fortel at «dette begeret er den nye pakta i mitt blod, som vert aust ut for dykk» ({{Bibelvers|Luk|22,19–20}}).<ref name=Fahlbusch52 />{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Eucharist}} Det kristne [[sakrament]]et [[nattverd]] er basert på desse hendingane.<ref>{{CathEncy| wstitle=The Blessed Eucharist as a Sacrament |first=Joseph |last=Pohle}}</ref> Sjølv om Johannesevangeliet ikkje inneheld ei skildring av brød-og-vin-ritualet under det siste måltidet er dei fleste forskarane samde i at {{Bibelvers|Joh|6,22–59}} (preika om livets brød) har ein nattverd-aktig karakter og resonnerer med institusjonsforteljingane i dei synoptiske evangelia og i dei paulinske skriftene om Nattverden.{{sfn|Freedman|2000|p=792}}
I alle fire evangelia føreseier Jesus at Peter vil nekta for han tre gonger før [[hane]]n gjel neste morgon.<ref name="Denial">{{cite book|title=Peter: apostle for the whole church|first= Pheme |last=Perkins |publisher=Fortress Press |year=2000 |isbn= 978-1-4514-1598-8 |page= 85}}</ref><ref>{{cite book|title=The Gospel according to Matthew, Volume 1|first= Johann P.|last= Lange|year= 1865| publisher= Charles Scribner Co| page= 499}}</ref> I Lukas- og Johannesevangeliet er føreseiinga gjord i løpet av måltidet ({{Bibelvers|Luk|22,34}}; {{Bibelvers|Joh|22,34}}). I Matteus- og Markusevangeliet er føreseiinga gjord etter måltidet; Jesus føreseier også at alle disiplane hans vil venda bort frå han ({{Bibelvers|Matt|26,31–34}}; {{Bibelvers|Mark|14,27–30}}).{{sfn|Walvoord|Zuck|1983|pp=83–85}} Johannesevangeliet gjev den einaste forteljinga om at Jesus vaska føtene til disiplane sine etter måltidet.{{sfn|Harris|1985|pp=272–85}} Johannesevangeliet inneheld òg ein lang tale av Jesus der han førebur disiplane sine (no utan Judas) for avskilet sitt. Kapitla 14–17 av Johannesevangeliet er kjende som Avskjedstalen og er ei viktig kjelde for kristologisk innhald.<ref name=Gail142 >{{cite book|title=John|first1= Gail R.|last1= O'Day|first2= Susan |publisher=Westminster John Knox Press |last2=Hylen|year=2006 |isbn= 978-0-664-25260-1| pages= 142–68}}</ref><ref name=Herman546 >{{cite book|title=The Gospel according to John |first=Herman |last=Ridderbos|year= 1997| isbn= 978-0-8028-0453-2|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing| pages= 546–76}}</ref>
==== Getsemane-bøna, svik og fengsling ====
[[Fil:Caravaggio - Taking of Christ - Dublin - 2.jpg|mini|Ei skildring av Judas-kysset og pågripinga av Jesus av [[Caravaggio]] (ca. 1602).]]
I dei synoptiske evangelia reiser Jesus med følgjarane sine til Getsemane-hagen, der Jesus bed om å sparast for den komande prøvinga si. Judas kjem deretter med ein væpna gjeng, utsend av ypparsteprestane, dei skriftlærde og dei eldre. Han kyssar Jesus for å peika han ut i folkemengda, som deretter pågrip Jesus. I eit forsøk på å stansa dei kuttar ein ikkje-namngjeven disippel av øyret til ein mann i folkemengda ved eit sverd. Etter Jesu fengsling flyktar disiplane hans i skjul, og Peter, når spurd, nektar for å kjenna Jesus tre gonger. Etter den tredje nektinga høyrer Peter hanen gala og minnast Jesu føreseiing om nektinga hans. Peter bryt deretter ut i gråt.{{sfn|Walvoord|Zuck|1983|pp=83–85}}{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}}<ref name="Denial"/>
I Johannesevangeliet (Joh 18,1–11), bed ikkje Jesus om å sparast frå krossfestinga, då evangeliet framstiller han som urørt av slik menneskeleg veikskap.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus}} Folkemengda som pågrip han består av romerske soldatar og tempelvakter.<ref>{{cite book|last1=Michaels|first1=J. Ramsey|title=John (Understanding the Bible Commentary Series)|date=211|publisher=Baker Books|page=187|url=https://books.google.com/books?id=zGr-amBm4PUC&pg=PT187#v=onepage&q&f=false|isbn=9781441236593}}</ref> I staden for å svikast av eit kyss erklærer heller Jesus identiteten sin, og i det han gjer dette fell soldatane til bakken. Evangeliet identifiserer Peter som disippelen som trekkjer sverd, medan Jesus iretteset han.
==== Sanhedrin-prosessen, Herodes og Pilatus ====
Etter pågripinga hans er Jesus bringa for Det høge rådet (Sanhedrin), ein jødisk domstol.{{sfn|Brown|1997|p= 146}} Evangelieforteljingane sprikar i detaljane om prosessen.<ref>{{cite book|last=Bromiley|first=Geoffrey W.|title=International Standard Bible Encyclopedia: E–J |isbn=978-0-8028-3782-0|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|year=1988|pages=1050–52|url=https://books.google.com/books?id=yklDk6Vv0l4C&pg=PA1050#v=onepage&q&f=false }}</ref> I {{Bibelvers|Matt|26,57}}, {{Bibelvers|Mark|14,53}} og {{Bibelvers|Luk|22,54}}, vert Jesus ført til huset til øvstepresten [[Kaiafas]], der han spottar Jesus og vert slått den natta. Tidleg neste morgon fører overprestane og dei skriftlærde Jesus vekk til domstolen deira.{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–400}}<ref name=Holman608 >{{cite book|publisher=B&H Publishing Group |title=Holman Concise Bible Dictionary|year= 2011 |isbn= 978-0-8054-9548-5| pages= 608–09}}</ref> {{Bibelvers|Joh|18,12–14}} hevdar at Jesus først vert ført til [[Annas]], svigerfaren til Kaiafas, og deretter til øvstepresten.{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–400}}<ref name=Holman608 />
[[Fil:Ecce homo by Antonio Ciseri (1).jpg|mini|venstre|upright=1.2|''Ecce homo!'', Antonio Ciseri-skildring av [[Pontius Pilatus]] framvising av Jesus til folkemengda, frå 1891.]]
Under prosessen seier Jesus lite, prøver ikkje forsvara seg, og gjev sporadiske og indirekte svar på spørsmåla til presten, noko som fører til at han vert slått av ei av vaktene. I {{Bibelvers|Matt|26,62}} fører Jesu manglande respons Kaiafas til å spørja han «har du ikkje noko å seia til det dei tiltalar deg for?»{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–400}}<ref name=Holman608 /> I {{Bibelvers|Mark |14,61}} spør øvstepresten Jesus vidare, «er du Messias, Son av Den velsigna?» Jesus svarer «Eg er det», og føreseier deretter framkomsten av [[Menneskesonen]].<ref name=Britannica /> Dette fører Kaiafas til å flerra kappa si i sinne og tiltala Jesus for blasfemi. I Matteus- og Lukasevangeliet er Jesu svar meir tvitydig:<ref name=Britannica />{{sfn|Evans|2003|p=495}} i {{Bibelvers|Matt|26,64}} svarer han «Du har sagt det.»; i {{Bibelvers|Luk|22,70}} svarer han «De seier sjølv at eg er det.»{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–98}}<ref>{{cite book|title=Luke's presentation of Jesus: a christology|first=Robert F.|last= O'Toole|year= 2004| isbn= 978-88-7653-625-0|page= 166 |publisher=Editrice Pontificio Istituto Biblico}}</ref>
Dei jødiske eldre fører Jesus til borga til Pilatus og bed den romerske landshøvdingen [[Pontius Pilatus]] om å dømma og fordømma Jesus, tiltalande om at han hevdar seg å vera konge av jødane.<ref name=Holman608 /> Bruken av ordet «konge» er sentral i samtalen mellom Jesus og Pilatus. I {{Bibelvers|Joh|18,36}} fortel Jesus at «kongsmakta hans ikkje er av denne verda», samtidig som han ikkje utvitydig nektar for å vera konge av jødane.<ref>{{cite book|publisher=Twenty-Third Publications|title=The Names of Jesus|first= Stephen J.|last= Binz |year=2004 |isbn= 978-1-58595-315-8| pages= 81–82}}</ref><ref>{{cite book|title=John|first= H. A.|last= Ironside |year=2006 |isbn= 978-0-8254-9619-6 |page= 454 |publisher=Kregel Academic}}</ref> I {{Bibelvers|Luk|23,7–15}} innser Pilatus at Jesus er galilear, og dimed fell under domsmakta til [[Herodes Antipas]], fjerdingfyrste av Galilea og [[Perea]].{{sfn|Niswonger|1992|p=172}}{{sfn|Majerník|Ponessa|Manhardt|2005|p=181}} Pilatus sender Jesus til Herodes for å prøvast,{{sfn|Carter|2003|pp=120–121}} men i møte med spørsmåla frå Herodes gjev Jesus nærmast ingen svar. Herodes og soldatane hans hånar Jesus, ikler ham ei praktfull kappe og sender ham tilbake til Pilatus,{{sfn|Niswonger|1992|p=172}} som deretter samlar saman dei jødiske eldre og kunngjer at han ikkje har funne «skuld hos denne mannen».{{sfn|Carter|2003|pp=120–21}}
I tråd med ein påskeskikk lèt Pilatus folkemengda velja ut ein fange som skal frigjevast. Han gjev deretter folket valet mellom Jesus og ein mordar kalla [[Barabbas]]. Overtala av dei eldre ({{Bibelvers|Matt|27,20}}), vel folkemengda Barabbas for lauslating og å krossfesta Jesus.{{sfn|Blomberg|2009| pp=400–01}} Pilatus skriv deretter eit skilt på hebraisk, latin og gresk som les «Jesus frå Nasaret, kongen av jødane» (forkorta «[[INRI]]» i skildringar) for å festast til Jesu kross ({{Bibelvers|Joh|19,19–20}}),{{sfn|Brown|1988|p=93}} deretter får han piska og sender han til krossfestinga si. Soldatane plasserer ein tornekrans på Jesu hovud for å latterleggjera han som kongen av jødane. Dei slår og spottar han før dei tek han til Golgata,<ref name=Senior>{{cite book|title=The Passion of Jesus in the Gospel of Matthew|first= Donald |last=Senior |year=1985| isbn= 978-0-8146-5460-6 |publisher=Liturgical Press |page= 124}}</ref> «Hovudskallen», for krossfesting.{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}<ref name=Holman608 />{{sfn|Blomberg|2009|p=402}}
==== Krossfesting og gravlegging ====
[[Fil:Pietro Perugino 040.jpg|mini|upright|Pietro Perugino si skildring av [[Krossfestinga av Jesus]] som ''Stabat Mater'' (1482).]]
Jesu krossfesting er skildra i alle dei fire kanoniske evangelia. Etter prosessen vert Jesus ført til Golgata berande med krossen sin; ruta som tradisjonelt reknast å ha vorte følgt er kjend som [[Via Dolorosa]]. Dei tre synoptiske evangelia tyder på at Simon frå Kyréne hjelpte han, etter å ha vorte tvungen av romarane til å gjera det.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=211–14}} I {{Bibelvers|Luk|23,27–28}} bed Jesus kvinnene i folkemengda som følgjer han ikkje gråta for han, men heller for dei sjølv om deira barn.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}} Ved Golgata er Jesus tilbode eit brygg vanlegvis tilbydd som ein smertedempar. Ifølgje Matteus- og Markusevangeliet avslår han.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=211–14}}
Soldatane krossfestar deretter Jesus og kasta lodd for kleda hans. Over Jesu hovud på krossen stod det oppført Pilatus inskripsjon, «Jesus frå Nasaret, kongen av jødane.» Soldatar og forbipasserande hånar Jesus for det. To dømde røvarar heng krossfesta saman med Jesus. I Matteus- og Markusevangeliet hånar begge røvarane Jesus. I Lukasevangeliet derimot avviser éin av dei Jesus, medan den andre forsvarer han.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Doninger|1999|p=271}}<ref>{{cite book|last=Ehrman|first=Bart D.|title=Jesus, Interrupted: Revealing the Hidden Contradictions in the Bible (And Why We Don't Know About Them)|year=2009|publisher=HarperCollins|isbn=978-0-06-186328-8|page=82|url=https://books.google.com/books?id=QDiT3ytZ8FEC&pg=PA82#v=onepage&q&f=false}}</ref> Jesus fortel sistnemnde: «I dag skal du vera med meg i paradis» ({{Bibelvers|Luk|23,43}}). I Johannesevangeliet er Maria, Jesu mor, og disippelen han elska til stades ved krossfestinga. Jesus bed den elska disippelen ta vare på mora hans ({{Bibelvers|Joh|19:26–27}}).
Dei romerske soldatane knekker beina til dei to røvarane (ein prosedyre meint å framskunda daud i krossfesting), men knekker ikkje beina til Jesus då han allereie er daud ({{Bibelvers|Joh|19,33}}). I {{Bibelvers|Joh|19:34}} stikk [[Longinus|ein soldat]] Jesus i sida med eit spjut, og blod og vatn flyt ut.{{sfn|Doninger|1999|p=[https://books.google.com/books?id=ZP_f9icf2roC&pg=PA271#v=onepage&q=%22already%20dead%22%20%22blood%20and%20water%22&f=false 271]}} I dei synoptiske evangelia rivnar forhenget i tempelet i det Jesus døyr. I {{Bibelvers|Matt| 27:51–54}} opnar eit jordskjelv gravene i området. I Matteus- og Markusevangeliet ropar ein romersk [[centurion]], forskrekka av hendingane, ut at Jesus var son av Gud.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=213–14}}
Same dag ber [[Josef frå Arimatea]], med tillating frå Pilatus og hjelp frå [[Nikodemus]], Jesu kropp ned frå krossen, pakkar han inn i linklede og gravlegg han i ei ny, nærliggjande grav.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}} I {{Bibelvers|Matt|27:62–66}} kjem dei fremste jødiske prestane med ein førespurnad til Pilatus om at grava skulle få vakthald, og med tillating frå Pilatus plasserer prestane segl på den store steinen som forseglar inngangen.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Morris|1992|page=727}}
=== Oppstoda og Himmelferda ===
[[Fil:IVANOV YAV HRISTA MARI1.jpg|mini|høgre|upright=1.2|Jesus viser seg for Maria Magdalena etter
oppstoda si frå dei daude, skildra av Aleksander Andrejevitsj Ivanov.]]
[[Maria Magdalena]] (åleine i Johannesevangeliet, men med følgje av andre kvinner i dei synoptiske evangelia) reiser til Jesu grav sundag morgon og overraska finn dei henne tom. Trass Jesu lære hadde ikkje disiplane skjøna at Jesus ville stå opp frå dei daude.{{sfn|Harris|1985|pp= 308–09}}
* I Matteusevangeliet er det vakter ved grava. Ein engel stig ned frå himmelen og opnar grava. Vaktene fell om av redsel. Jesus viser seg for Maria Magdalena og «den andre Maria» etter dei vitja grava. Jesus viser seg deretter til dei elleve attverande disiplane i Galilea, og [[Misjonsbefalingen|befalar dei]] til å døypa alle nasjonar i namnet til Faderen, Sonen og Anden.{{sfn|Harris|1985|pp=272–85}}
* I Markusevangeliet er [[Salome (disippel)|Salome]] og [[Maria, mor til Jakob]] med Maria Magdalena (Mark 16,1). I grava fortel ein ung mann i kvit kjortel (ein engel) at Jesus vil møte disiplane sine i Galilea, slik han hadde fortalt dei (refererande til Mark 14,28).<ref name = "May Metzger Mark">May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "Mark" s. 1213–39</ref>
* I Lukasevangeliet møtest Maria og nokre andre kvinner av to englar ved grava, men dei elleve disiplane trur ikkje på forteljinga deira (Lukas 25,1–12). Jesus viser seg for to av følgjarane sine i Emmaus; han viser seg også for Peter. Jesus viser seg deretter same dag til disiplane sine i Jerusalem (Lukas 24,13–43). Sjølv om han viser seg og forsvinn på mystisk vis, så et han og lèt dei røre ved han for å overtyda dei om at han ikkje er ein ånd. Han gjentek befalinga si om å bringa læra si til alle nasjonar ({{Bibelvers|Luk|24,51}}).{{sfn|Harris|1985|pp=297–301}}
* I Johannesevangeliet er Maria først åleine, men Peter og den elska disippelen kjem for å vitja grava. Jesus viser seg deretter for Maria ved grava. Han viser seg seinare til disiplane, pustar på dei, og gjev dei makta til å tilgjeva og halde på syndar. I ein annan visitt til disiplane provar han til ein tvilande disippel («tvilande Thomas») at han er av kjøt og blod.{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}} Disiplane vendar attende til Galilea, der Jesus viser seg nok ein gong. Han utfører eit mirakel kjent som fiskefangsten ved [[Genesaretsjøen]], der Jesus oppmodar Peter til å tena følgjarane sine.{{sfn|Evans|2003|pp=521–30}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=216–26}}
Jesu himmelferd til Himmelen er skildra i {{Bibelvers|Luk|24,50–53}}; {{Bibelvers|Apg|1,1–11}}; og nemnd i {{Bibelvers|1 Tim|3,16}}. I Apostlanes gjerningar vert Jesus, førti dagar etter oppstoda og medan disiplane er vitne, «løfta opp medan dei såg på, og ei sky tok han bort føre auga deira». {{Bibelvers|1 Pet|3,22}} fortel at Jesus har fare «opp til himmelen og no sit ved Guds høgre hand».{{sfn|Evans|2003|pp=521–30}}
Apostlanes gjerningar skildrar fleire opptredenar av Jesus etter himmelferda. I {{Bibelvers|Apg|7,55}} vendar [[Sankt Stefanus|Stefanus]] blikket mot himmelen og ser «Jesus stå ved Guds høgre hand» like før dauden sin.<ref>{{cite book|title=The Acts of the Apostles |last=Frederick F.|first= Bruce| isbn= 978-0-8028-0966-7|year=1990|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing |url=https://books.google.com/?id=2lN0ibbLOHEC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false | page= 210}}</ref> På vegen til Damaskus vert apostelen [[Apostelen Saulus|Saulus]] konvertert til kristendom etter å ha sett eit blendande lys og høyrt ei stemme seia «Eg er Jesus, han som du forfølgjer» ({{Bibelvers|Apg|9:5}}). I {{Bibelvers|Apg|9,10–18}} befaler Jesus [[Ananias frå Damaskus]] i eit syn til å lækja Saulus.<ref name=HarringtonActs >{{cite book|title=The Acts of the Apostles |publisher=Liturgical Press |first1=Luke T.|last1= Johnson| first2=Daniel J.|last2= Harrington|year= 1992| isbn= 978-0-8146-5807-9| pages= 164–67}}</ref> [[Johannes' openberring]] inneheld ei openberring frå Jesus når det gjeld endetida.<ref>{{CathEncy |wstitle=Apocalypse |last=Van den Biesen |first= Christian}}</ref>
{{clear}}
== Historiske syn ==
Før [[opplysningstida]] var evangelia vanlegvis rekna som nøyaktige historiske forteljingar, men sidan har forskarar byrja å tvila på truverdet til evangelia og føretrekker å skilja mellom Jesus i evangelia og Jesus i historia.{{sfn|Levine|2006|p=5}} Sidan 1700-talet har tre separate akademiske forsøk på å finna den historiske Jesus gått føre seg, kvar med særeigne karakteristikkar og basert på ulike forskingskriterium, som ofte vart utvikla av søkinga som brukte dei.{{sfn|Witherington|1997|p=113}}{{sfn|Powell|1998|pp=19–23}} Sjølv om det er vidspreidd akademisk semja om Jesu eksistens,{{efn|name=exist}} og ein grunnleggjande konsensus om det generelle omrisset av livet hans,{{efn|[[Amy-Jill Levine]] skriv: «Det eksisterer ein slags konsensus på eit grunnleggjande omriss av Jesu liv. Dei fleste forskarane er samde i at Jesus vart døypt av Johannes, diskuterte med felles jødar om korleis ein best kunne leva etter Guds vilje, engasjerte i lækingar og djevleutdrivingar, lærte i likningar, samla mannlege og kvinnelege følgjarar i Galilea, drog til Jerusalem og vart krossfesta av romerske soldatar under regjeringa til Pontius Pilatu.»<ref>Amy-Jill Levine i ''The Historical Jesus in Context'' edited by Amy-Jill Levine et al. Princeton University Press {{ISBN|978-0-691-00992-6}} s. 4</ref>}} så varierer ofte portretteringane av Jesus konstruert av ulike forskarar frå kvarandre, og frå bilete teikna i evangelia.<ref name="Theissen">{{cite book|last1=Theissen|first1=Gerd|last2=Winter|first2=Dagmar|title=The Quest for the Plausible Jesus: The Question of Criteria|date=2002|publisher=Westminster John Knox Press|location=Louisville, Kentucky|isbn=0664225373|page=5}}</ref><ref>''Jesus Research: An International Perspective (Princeton-Prague Symposia Series on the Historical Jesus)'' by James H. Charlesworth and Petr Pokorny (15. september 2009) {{ISBN|0802863531}} s. 1–2</ref>
Tilnærmingar til den historiske rekonstruksjonen av Jesu liv har variert frå den «maksimalistiske» tilnærminga under 1800-talet, der evangelieforteljingane vart vørda som truverdige prov der det er mogeleg, til den meir «minimalistiske» tilnærminga under 1900-talet der knapt noko om Jesus vart vørda som historisk.<ref>{{cite book|title=The Historical Jesus of the Gospels|first= Craig S.|last= Keener |year= 2012 | isbn= 978-0-8028-6292-1 |publisher=William B. Eerdmans Publishing |page= 163}}</ref> I 1950-åra, då den andre søkinga etter den historiske Jesus tok fart, byrja dei minimalistiske tilnærmingane å fasast ut, og per 2000-talet er «minimalistar» som Price ein særs liten minoritet.{{sfn|Chilton|Evans|1998|p= 27}}{{sfn|Evans|2012|pp=4–5}} Sjølv om trua på at evangelia ikkje kunne ta feil ikkje kan støttast historisk har mange forskarar sidan 1980-åra meint at, utanom eit par fakta rekna som historisk visse, så er nokre andre delar av Jesu liv «historisk trulege».{{sfn|Chilton|Evans|1998|p= 27}}<ref>{{cite book|title=Jesus in Contemporary Scholarship|first= Marcus J.| last=Borg |year= 1994| isbn= 978-1-56338-094-5 |publisher=Continuum|pages= 4–6}}</ref>{{sfn|Theissen|Winter|2002|pp=142–43}} Moderne vitskapleg forsking på den historiske Jesus fokuserer dermed på å identifisera dei mest trulege elementa.<ref>{{cite book|title=John, Jesus, and History, Volume 1: Critical Appraisals of Critical Views|first1= Paul N.|last1= Anderson|first2= Felix |last2=Just |first3= Tom|last3= Thatcher |year= 2007| isbn= 978-1-58983-293-0 |url=https://books.google.com/?id=ryybidJYMAQC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |publisher=Society of Biblical Lit|page= 131}}</ref>{{sfn|Meier|2006|p=124}}
=== Judea og Galilea i det 1. hundreåret e.Kr. ===
[[Fil:Palestine in the time of Jesus.jpg|mini|[[Judea]], [[Galilea]] og naboområde på Jesu tid.]]
I år 6 e.Kr. vart Judea, [[Edom|Idumea]] og [[Samaria]] omgjorde frå romerske klientstatar til ein keisarleg provins, også kalla Judea. Ein romersk prefekt, i staden for ein lydkonge, regjerte landet. Denne prefekten regjerte frå [[Caesarea Maritima]], og lèt [[Jerusalem]] vera styrt av overpresten av Israel. Som eit unntak kom prefekten til Jerusalem under religiøse festivalar, når religiøs eller patriotisk entusiasme nokre gonger gav næring til uro eller oppstand. Ikkje-jødiske landområde omringa dei jødiske landa Judea og Galilea, men romersk lov og praksis tillét jødar å halda fram å vera separate både rettsleg og kulturelt. Galilea var tydelegvis særs velståande, og fattigdommen var avgrensa nok til at han ikkje truga den sosiale ordenen.<ref name=Britannica />
Jødisk religion var uvanleg i den grad at jødar berre vedkjende seg éin gud, at de rekna seg sjølve som utvalde av han, og at dei ville at ikkje-jødar skulle vedkjenna seg deira gud som den eine Guden. Jødar baserte trua si og den religiøse praksisen på Toraen, fem bøker sagt å ha vorte overleverte til Moses av Gud. Dei tre fremste religiøse gruppene var [[farisearane]], [[essenarane]] og [[sadukearane]]. Saman representerte desse gruppene berre ein brøkdel av folkesetnaden. Dei fleste jødane såg fram til ei tid der Gud ville frelse dei frå dei heidenske herskarane sine, mogelegvis gjennom ein krig mot romarane.<ref name=Britannica />
=== Historiske kjelder ===
{{multiple image
| footer = Ei 1640-utgåve av verka til Josefus, ein romersk-jødisk historikar frå det 1. hundreåret som viste til Jesus.{{sfn|Blomberg|2009|pp=431–36}}
| align = right
| image1 = Josephusbust.jpg
| width1 = 144
| caption1 =
| alt1=
| image2 = WorksJosephus1640TP.jpg
| width2 = 150
| caption2 =
| alt2=
}}
Nytestamentlige forskarar møter ei formidabel utfordring når dei analyserer dei kanoniske evangelia.{{sfn|Harris|1985|p=263}} Evangelia er ikkje biografiar i den moderne tydinga, og forfattarane forklarer Jesu teologiske verde og fortel om den offentlege forkynninga hans samtidig som dei utelèt mange detaljar om livet hans.{{sfn|Harris|1985|p=263}} Nedskrivingane om overnaturlege hendingar assosierte med Jesu død og oppstode gjer utfordringa enno vanskelegare.{{sfn|Harris|1985|p=263}} Forskarar reknar evangelia som kompromitterte informasjonskjelder då forfattarane prøvde å glorifisera Jesus.{{sfn|Sanders|1993|p=3}} Trass dette er kjeldene for Jesu liv betre enn kjeldene forskarar har for til dømes livet til [[Aleksander den store]].{{sfn|Sanders|1993|p=3}} Forskarar bruker ei rekkje kriterium, som kriteriet med uavhengig attestasjon, kriteriet med koherens, og kriteriet med diskontinuitet for å vurdera historisiteten til hendinga.{{sfn|Rausch|2003|pp=36–37}} Historisiteten til ei hending avheng òg på truverdet til kjelda; og evangelia er ikkje uavhengige eller konsekvente nedskrivingar av Jesu liv. Markusevangeliet, som mest sannsynleg er det tidlegast forfatta evangeliet, har i tiår vore vørda som det mest historisk truverdige.<ref>{{cite book|title=John, Jesus, and History, Volume 2|year=2007|publisher=Society of Biblical Lit|isbn=978-1-58983-293-0|page=291|url=https://books.google.com/books?id=ryybidJYMAQC&pg=PA291#v=onepage&q&f=false |first1= Paul N.|last1= Anderson|first2= Felix |last2=Just |first3= Tom|last3= Thatcher}}</ref> Johannesevangeliet, det sist skrivne evangeliet, sprikjer monnaleg frå dei synoptiske evangelia, og er dimed generelt rekna som det minst truverdige, sjølv om stadig fleire forskarar no òg godtek at det kan innehalde ein kjerne av eldre materiale like eller meir historisk verdifullt som den synoptiske tradisjonen.<ref>{{cite book|title=John, Jesus, and History, Volume 2|year=2007|publisher=Society of Biblical Lit|isbn=978-1-58983-293-0|page=292|url=https://books.google.com/books?id=ryybidJYMAQC&pg=PA291#v=onepage&q&f=false |first1= Paul N.|last1= Anderson|first2= Felix |last2=Just |first3= Tom|last3= Thatcher}}</ref>
Det ikkje-kanoniske [[Thomas-evangeliet]] kan vera eit uavhengig vitne til mange av Jesu likningar og aforismar. Til dømes stadfestar Thomas-evangeliet at Jesus velsigna dei fattige og at denne utsegna sirkulerte uavhengig før ho vart slått saman med likande utsegner i [[Q-kjelda]].{{sfn|Funk|Hoover|1993|pp=471–532}} Andre utvalde ikkje-kanoniske kristne tekster kan òg ha ein verdi for den historiske jesusforskinga.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=17–62}}
Tidlege ikkje-kristne kjelder som gjev vitnesbyrd om den historiske eksistensen til Jesus inkluderer verka av historikarane [[Josefus]] og [[Tacitus]].{{efn|Tuckett skriv: «Alt dette gjer i alle fall kvar usannsynlege teori om at sjølve Jesu eksistens var ei kristen mye høgst usannsynlege. Faktumet at Jesus vart avretta, at han vart krossfesta under Pontius Pilatus (uansett årsak) og at han hadde ei gruppe følgjarar som heldt fram å støtta saka hans, verkar å vera berggrunnen av historisk tradisjon. Om ikkje anna gjev dei ikkje-kristne prova oss ei visse om dette temaet.»<ref>{{cite encyclopedia|editor-last=Bockmuehl |editor-first= Markus N. A. |title=Sources and methods |first=Christopher |last=Tuckett |year=2001|encyclopedia= Cambridge Companion to Jesus|publisher= Cambridge University Press|isbn=978-0-521-79678-1|pages=123–24}}</ref>}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=431–36}}{{sfn|Van Voorst|2000|pp=39–53}} Josefus-forskar Louis Feldman har hevda at «få har tvilt på om tilvisinga av Josefus til Jesus i bok 20 av ''Antiquitates Iudaicae'' er ekte», og at ho berre er dementert av eit lite tal forskarar.{{sfn|Van Voorst|2000| p= 83}}<ref>{{cite book |last= Maier|first= Paul L.|year=1995|title= Josephus, the essential works: a condensation of Jewish antiquities and The Jewish war| isbn= 978-0-8254-3260-6 |page= 285 |url= https://books.google.com/books?id=c2Tu1Yp3n0EC&pg=PA285#v=onepage&q&f=false}}</ref> Tacitus refererte til Jesus og avrettinga hans ved Pilatus i bok femten av verket ''[[Annalar av Tacitus|Annalar]]''. Forskarar reknar generelt sett tilvising av Tacitus til Jesu avretting både som autentisk og av historisk verdi som ei uavhengig romersk kjelde.<ref>{{cite book|title=Jesus and His Contemporaries: Comparative Studies|first=Craig A.|last= Evans |year=2001 |isbn =978-0-391-04118-9| page= 42 |url=https://books.google.com/books?id=DRcQ2bkLxc8C&pg=PA42#v=onepage&q&f=false |publisher= Brill}}</ref>
Ikkje-kristne kjelder er verdifulle på to vis: for det første viser det at sjølv nøytrale eller fiendtlege partar aldri viser noka tvil på at Jesus faktisk fanst; for det andre teiknar dei eit omtrentleg bilete av Jesus som er kompatibel med det som er funne i dei kristne kjeldene: at Jesus var ein lærar, at han hadde rykte som mirakelarbeidar, at han hadde ein bror ved namn Jakob, og at han døydde ein valdeleg daud.{{sfn|Theissen|Merz|1998}}
Arkeologi hjelper forskarar i å betre forstå verdssamfunnet rundt Jesus.{{sfn|Reed|2002|p=18}} Nyare arkeologiske utgravingar, til dømes, tyder på at [[Kapernaum]], ein by viktig i Jesu forkynnargjerning, var fattig og liten, og til og med utan eit [[Romersk forum|forum]] eller ein [[agora]].<ref name=Gowler>{{cite book |title=What are they saying about the historical Jesus?|first=David B. |last=Gowler |year=2007| isbn= 978-0-8091-4445-7|publisher=Paulist Press| page= 102}}</ref><ref>{{cite encyclopedia|encyclopedia=Jesus and archaeology |editor-first= James H.|editor-last= Charlesworth |year=2006 |isbn= 978-0-8028-4880-2 |page= 127 |url=https://books.google.com/books?id=QoIS7VApH6cC&pg=PA127#v=onepage&q&f=false |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|title=Jesus and Archaeology }}</ref> Denne arkeologiske avdekkinga resonnerer godt med det akademiske synet at Jesus preika om ei felles deling mellom dei fattige i det området av Galilea.<ref name=Gowler/>
=== Kronologi ===
Jesus var ein galileisk jøde,<ref name="Vermes 1981">{{cite book |title= Jesus the Jew: A Historian's Reading of the Gospels|edition= |last= Vermes|first= Geza|year= 1981|publisher= First Fortress|location= Philadelphia|isbn= 0-8006-1443-7 |pages= 20, 26, 27, 29}}</ref> fødd omkring starten av det 1. hundreåret, og som døydde i 30 eller 33 e.Kr. i Judea. Den generelle vitskaplege konsensus er at Jesus var ein samtidig av [[døyparen Johannes]], og vart krossfesta av den romerske guvernøren [[Pontius Pilatus]], som hadde embetet frå 26–36 e.Kr.{{sfn|Levine|2006|p=4}}
Evangelia legg fram fleire leietrådar når det gjeld Jesu fødselsår. {{Bibelvers|Matt|2,1}} knyter Jesu fødsel med regjeringa til [[Herodes den store]], som døydde rundt 4 f.Kr., og {{Bibelvers|Luk|1,5}} nemner at Herodes sat på trona kort tid før Jesu fødsel,{{sfn|Maier|1989|pp=115–18}}{{sfn|Niswonger|1992|pp=121–22}} sjølv om dette evangeliet òg knyter fødselen hans med folketeljinga til Kvirinius som gjekk føre seg ti år seinare.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=137–38}}{{sfn|Niswonger|1992|pp=122–24}} {{Bibelvers|Luk| 3,23}} hevdar at Jesus var «omkring tretti år gamal» ved byrjinga av gjerninga si, som ifølgje {{Bibelvers|Apg|10,37–38}} følgde etter gjerninga til døyparen Johannes, som er nemnd på nytt i {{Bibelvers|Luk|3,1–2}} som å ha starta i det femtande året av regjeringa til [[Tiberius]] (28 eller 29 e.Kr.).{{sfn|Niswonger|1992|pp=121–22}}<ref name="Vermes2006">{{cite book | first = Géza | last = Vermes | title = The Nativity: History and Legend | publisher = Random House Digital | year = 2010|pages=81–82 |url = https://books.google.com/books?id=a9EiEU_Yz_kC&pg=PA81#v=onepage&q&f=false |isbn=978-0-307-49918-9}}</ref> Ved å samanstilla evangelieforteljingane med historisk data og eit utval andre metodar kjem dei fleste forskarane fram til ein fødselsdato mellom 6 og 4 e.Kr. for Jesus,<ref name="Vermes2006"/>{{sfn|Dunn|2003|p=324}} sjølv om nokre føreslår estimat som ligg i eitt breiare spenn.{{efn|Til dømes hevdar John P. Meier at Jesu fødeår er ''ca.'' 7/6 f.Kr.,<ref name=Meier1991>{{cite book |last=Meier |first=John P. |title=A Marginal Jew: The Roots of the Problem and the Person |year=1991 |publisher=Yale University Press |isbn=978-0-300-14018-7 |page=407}}</ref> medan Finegan føretrekker ''ca.'' 3/2 f.Kr.<ref name=Finegan>{{harvnb|Finegan|1998|page=[https://archive.org/details/handbookbiblical00fine/page/n350 319]}}</ref>}}
Året til Jesu forkynnargjerning har vorte rekna ut ved fleire ulike tilnærmingar.{{sfn|Köstenberger |Kellum|Quarles|2009|p=140}}{{sfn|Freedman|2000|p=249}} Ein av desse bruker tilvisinga i {{Bibelvers|Luk|3,1–2}}, {{Bibelvers|Apg|10,37–38}} og tidspunktet til regjeringa Tiberius, som er godt kjend, til å framstilla eit tidspunkt rundt 28–29 e.Kr. for starten av Jesu forkynnargjerning.{{sfn|Maier|1989|pp=120–21}} Ei anne tilnærming bruker utsegna om tempelet i {{Bibelvers|Joh|2,13–20}}, som hevdar at tempelet i Jerusalem var i sitt 46. år under konstruksjon ved starten av Jesu prestegjerning, saman med utsegna til historikaren Josefus om at tempelgjenoppbygginga vart sett i verk av Herodes den store i det 18. år av regjeringa si, for å estimera et tidspunkt rundt 27–29 e.Kr.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|p=140}}{{sfn|Maier|1989|p=123}} Ein annan metode bruker tidspunktet til døden til døyparen Johannes og ekteskapet mellom [[Herodes Antipas]] og [[Herodias]], basert på nedteikningane til Josefus, og samanstiller det med {{Bibelvers|Matt|14,4}} og {{Bibelvers|Mark|6,18}}.<ref>{{cite encyclopedia|first=Craig |last=Evans|year= 2006| url=https://books.google.com/books?id=wMbEyeDSQQgC&pg=PA55#v=onepage&q&f=false |title=Josephus on John the Baptist| encyclopedia=The Historical Jesus in Context |editor-last1=Levine|editor-last2=Allison|editor-first3=John D.|editor-last3=Crossan|publisher=Princeton University Press| isbn= 978-0-691-00992-6 |pages=55–58| editor-first=Amy-Jill| editor2-first=Dale C.}}</ref><ref>{{cite book|title=Herodias: at home in that fox's den|first= Florence M.|last= Gillman |year=2003| isbn= 978-0-8146-5108-7| pages=25–30 |publisher= Liturgical Press}}</ref> Gjeve at dei fleste historikarane daterer ekteskapet mellom Herodes og Herodias til tida rundt 28–35 e.Kr., gjev dette eit tidspunkt rundt 28–29 e.Kr.{{sfn|Freedman|2000|p=249}}
Ei rekkje tilnærmingar har vorte nytta for å rekna ut året av Jesu krossfesting. Dei fleste forskarane er samde i at Jesus døydde i år 30 eller 33 e.Kr.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|p=398}} Evangelia hevdar at hendinga gjekk føre seg under regjeringa Pilatus, den romerske guvernøren av Judea frå 26 til 36 e.Kr.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=81–83}}<ref>{{cite book|last=Green |first=Joel B. |title=The gospel of Luke: New International Commentary on the New Testament Series |year= 1997 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing |isbn= 978-0-8028-2315-1 |page=168 |url=https://books.google.com/?id=wzRVN2S8cVgC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false }}</ref>{{sfn|Carter|2003|pp=44–45}} Tidspunktet til omvendinga av Paulus (estimert til kring 33–36 e.Kr.) fungerer som ei øvre grense for tidspunktet av krossfestinga. Tidspunkta til omvendinga av Paulus og gjerninga hans kan stadfestast ved å analysera [[Paulus' brev]] og [[Apostlegjerningane]].{{sfn|Köstenberger|Kellum |Quarles |2009|p=398–400}}<ref>{{cite book|first=Paul|last=Barnett|title=Jesus & the Rise of Early Christianity: A History of New Testament Times|year=2002 |isbn=978-0-8308-2699-5 |url=https://books.google.com/books?id=NlFYY_iVt9cC&pg=PA21#v=onepage&q&f=false |publisher=InterVarsity Press |page=21}}</ref> Astronomar har prøvd å rekna ut det nøyaktige tidspunktet til krossfestinga ved å analysera månerørsler og rekna ut det historiske tidspunktet til [[den jødiske påska]], ein festival basert på den [[lunisolar]]e hebraiske kalenderen. Dei mest akta tidspunkta avleidd med denne metoden er 7. april 30 e.Kr., og 3. april 33 e.Kr. (begge [[Juliansk kalender|julianske datoar]]).<ref>{{cite journal |last=Pratt |first=J. P. |year=1991 |title=Newton's Date for the Crucifixion |journal=Journal of the Royal Astronomical Society |volume=32 |pages=301–04 |url=http://www.johnpratt.com/items/docs/newton.html |bibcode=1991QJRAS..32..301P }}</ref>
=== Historisiteten av hendinga ===
{{multiple image
| footer = Den romerske senatoren og historikaren [[Tacitus]] skreiv om Kristi krossfesting i ''Annaler'', ei historie om Romerriket i det 1. hundreåret.
| align = right
| image1 = Wien- Parlament-Tacitus.jpg
| width1 = 150
| caption1 =
| alt1=
| image2 = MII.png
| width2 = 152
| caption2 =
| alt2=
}}
Forskarar har danna ein avgrensa konsensus om grunneiningane i Jesu liv.<ref name=White>{{cite book |title=Scripting Jesus: The Gospels in Rewrite |first=L. Michael |last=White |year=2010 |publisher=HarperOne}}</ref>
====Familie====
De fleste forskarane er samde i at Josef, Jesu far, døydde kring tida Jesus innleidde gjerninga si. Josef er ikkje nemnd i det heile i evangelia under Jesu forkynnargjerning. Bortgangen til Josef kan forklare kvifor Jesu naboar (i Mark 6,3), refererer til Jesus som «son av Maria» (sonar var vanlegvis identifiserte gjennom fedrane sine).<ref>{{cite book|last1=Brown|first1=Raymond E.|title=Mary in the New Testament|date=1978|publisher=Paulist Press|page=64|url=https://books.google.com/books?id=ML1mnUBwmhcC&pg=PA64#v=onepage&q&f=false|isbn=9780809121687}}</ref>
Ifølgje Theissen og Merz, er det vanleg for usedvanlege karismatiske leiarar, som Jesus, å koma i konflikt med sine ordinære familiar.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=194}} I Markusevangeliet kjem Jesu familie til han, i frykt av at han har mist forstanden (Mark 3,20–34), og denne forteljinga er truleg historisk av di dei tidlege kristne ikkje ville ha funne henne opp.<ref name = "ActJMark">[[Robert W. Funk|Funk, Robert W.]] and the [[Jesus Seminar]]. ''The acts of Jesus: the search for the authentic deeds of Jesus.'' HarperSanFrancisco. 1998. "Mark," s. 51–161</ref> Etter Jesu død gjekk mange av familiemedlemmene hans inn i den kristne rørsla.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=194}} Jesu bror [[Jakob, Jesu bror|Jakob]] vart leiar for kyrkja i Jerusalem.{{sfn|Cross||Livingstone|2005|loc=James, St.}}
Géza Vermes hevdar at doktrinen om [[Jesu jomfrufødsel]] voks fram frå teologisk utvikling i staden for historiske hendingar.{{sfn|Vermes|1981|p=283}} Trass det vidt utbreidde synet at forfattarane bak dei synoptiske evangelia henta informasjon frå kvarandre (det såkalla synoptiske problemet), meiner andre forskarar det er vesentleg at jomfrufødselen er attestert av to separate evangelium (Matteus- og Lukasevangeliet).<ref>Bromiley, Geoffrey (1995) ''International Standard Bible Encyclopedia'', Eerdmans Publishing, {{ISBN|978-0-8028-3784-4}}, s. 991.</ref><ref>Craig S. Keener, ''[https://books.google.com/books?id=8C2Y_HaL5W0C&pg=PA83#v=onepage&q=Keener%20infancy%20independent%20attestation&f=false The Gospel of Matthew]'' (Eerdmans 2009 {{ISBN|978-0-8028-6498-7}}), s. 83</ref><ref>Donald A. Hagner, ''Matthew 1–13'' (Paternoster Press 1993 {{ISBN|978-0-8499-0232-1}}), s. 14–15, cited in the preceding</ref><ref>Millard Erickson, ''[https://books.google.com/books?id=0PbBz6-XcssC&pg=PA761#v=onepage&q=Erickson%20stronger%20%20claim%20historicity&f=false Christian Theology]'' (Baker Academic 1998 {{ISBN|978-0-8010-2182-4}}), s. 761</ref><ref>Fritz Allhoff, Scott C. Lowe, ''[https://books.google.com/books?id=2hYEngEACAAJ Christmas{{snd}} Philosophy for Everyone: Better Than a Lump of Coal]'' (Wiley-Blackwell 2010 {{ISBN|978-1-4443-3090-8}}), s. 28</ref><ref>[[Frederick Dale Bruner]], ''[https://books.google.com/books?id=5jZlfg1yxIEC&pg=PA41#v=onepage&q=Bruner%20%22two%20independent%20literary%22%60&f=false Matthew: The Christbook]'' (Eerdmans 2004 {{ISBN|9780802811189}}), s. 41</ref>
Ifølgje E. P. Sanders er [[Jesu fødsel|fødselsforteljingane]] i Matteus- og Lukasevangeliet det tydelegaste dømet på oppfinning i evangelieforteljingane om Jesu liv. Begge forteljingane fortell at Jesus vart fødd i Betlehem, i tråd med jødisk frelseshistorie, og at begge seier han voks opp i Nasaret. Sanders påpeiker derimot at dei to evangelia gjev totalt ulike og ikkje-samsvarande forklaringar på korleis dette hende. Forteljinga til Lukasevangeliet om ei folketeljing der alle vende heim til sine anestader er ikkje truverdig; forteljinga til Matteusevangeliet er meir sannsynleg, men forteljinga les som om ho var funnen opp for å identifisera Jesus som ein ny [[Moses]], og historikaren [[Josefus]] skriv om brutaliteten til [[Herodes den store]] utan å nokosinne nemna at han [[Barnemordet i Betlehem|massakrerte unggutar]].{{sfn|Sanders|1993|pp=85–88}}
Sanders seier at Jesu slektslinjer ikkje er baserte på historisk informasjon men på ønsket til forfattarane om å visa at Jesus var den universelle jødiske frelsaren.{{sfn|Sanders|1993|pp=80–91}} Uansett så avløyste doktrinen om Jesu jomfrufødsel den tidlegare tradisjonen om at han stamma frå David gjennom Jesus, så fort han var vorten etablert.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=196}} Lukasevangeliet fortel at Jesus var blodsslektning av [[døyparen Johannes]], men forskarar reknar generelt denne koplinga som ei oppfinning.{{sfn|Sanders|1993|pp=80–91}}<ref name = "ActJBirth">[[Robert W. Funk|Funk, Robert W.]] and the [[Jesus Seminar]]. ''The acts of Jesus: the search for the authentic deeds of Jesus.'' HarperSanFrancisco. 1998. "Birth & Infancy Stories" s. 497–526.</ref>
====Dåp====
Dei fleste moderne forskarar reknar Jesu dåp som eit definitivt historisk faktum, saman med krossfestinga hans.{{sfn|Dunn|2003|p=339}} Teologen [[James Dunn (teolog)|James D. G. Dunn]] slår fast at «dei krev nærast universell aksept» og «rangerer så høgt på 'nesten umogeleg å tvila på eller nekta for'-skalaen av historiske faktum» at dei ofte utgjer startpunkta for studien om den historiske Jesus.{{sfn|Dunn|2003|p=339}} Forskarar nemner blygskapskriteriet, og seier med dette at dei tidlegkristne ikkje ville ha funne opp ein dåp som kunne tyda på at Jesus utførte synder og ønskte tilgjeving.{{sfn|Powell|1998|p=47}}<ref>{{cite book|last=Murphy|first=Catherine|title=John the Baptist: Prophet of Purity for a New Age|year=2003|publisher=Liturgical Press|isbn=978-0-8146-5933-5|pages=29–30|url=https://books.google.com/books?id=so_G78SBXAoC&pg=PA29#v=onepage&q&f=false}}</ref> Ifølgje Theissen og Merz var Jesus inspirert av [[døyparen Johannes]], og tok over fleire delar av læra si frå han.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=235}}
====Gjerning i Galilea====
Dei fleste forskarane held fast ved at Jesus budde i Galilea og Judea, og ikkje preika eller studerte andre stader.<ref name=Dunn303>{{cite encyclopedia|title=The Spirit-Filled Experience of Jesus|url=https://books.google.com/books?id=37uJRUF6btAC&pg=PA303#v=onepage&q&f=false|first=Marcus J. |last=Borg |encyclopedia=The Historical Jesus in Recent Research|editor-last1= Dunn |editor2-last=McKnight|year= 2006 |isbn= 978-1-57506-100-9 |page= 303|editor-first=James D.G. |publisher= Eisenbrauns |editor2-first=Scot}}</ref> Dei er samde i at Jesus strei med jødiske styresmakter om temaet Gud, utførte nokre lækingar, lærte i likningar, og samla følgjarar.{{sfn|Levine|2006|p=4}} Jesu jødiske kritikarar rekna prestegjerninga hans som skandaløs av di han feira med syndarar, fraterniserte med kvinner, og tillét følgjarane sine å plukka aks på sabbaten.<ref name = "5GIntro"/> Ifølgje Sanders er det ikkje sannsynleg at usemjene rundt tolkinga av Moseloven og Sabbaten ville føra til at jødiske styresmakter ville sjå Jesus drepen.{{sfn|Sanders|1993|pp=205–23}}
Ifølgje Ehrman lærte Jesus at det komande riket var det rette fokuset for alle, og ikkje noko i dette livet.{{sfn|Ehrman|1999|pp=167–70}} Han lærte andre om jødisk lov, søkte den sanne meininga bak lova, nokre gonger i opposisjon til andre tradisjonar.{{sfn|Ehrman|1999|pp=164–67}} Jesus plasserte kjærleik i sentrum av Lova, og at å følgja Lova var noko apokalyptisk sjølvsagt.{{sfn|Ehrman|1999|pp=164–67}} Den etiske læra hans gav rop om tilgjeving, ikkje å dømma andre, å elska dine fiendar og visa omtanke for dei fattige.{{sfn|Ehrman|1999|pp=171–76}} Funk og Hoover tilføydde at typisk Jesus var [[paradoks]]ale eller overraskande vendingar, som å råda ein som å hadde vorten slått på kinnet om å venda det andre kinnet til for også å verta slått (Luke 6:29).<ref>[[Robert W. Funk|Funk, Robert W.]], Roy W. Hoover, and the [[Jesus Seminar]]. ''The five gospels.'' HarperSanFrancisco. 1993. s. 294</ref>
Evangelia framstiller Jesu lære i veldefinerte økter, som bergpreika i Matteusevangeliet, eller den parallelle slettepreika til Lukas. Ifølgje Gerd Theissen og Annette Merz inneheld desse læreøktene ekte lære frå Jesus, men at omgjevnadene vart funne opp av dei respektive evangelistane for å gje ei ramme til læra, som opphavleg hadde vorte skriven ned utan kontekst.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=17–62}} Sjølv om Jesu mirakel passar inn i den sosiale konteksten til [[antikken]] definerte han dei annleis. For det første tilføydde han dei til trua til dei lækja; for det andre knytte han dei til ein endetidsprofeti.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=310}}
Jesus valde ut [[Apostel|tolv disiplar]]{{sfn|Sanders|1993|p=10}} (dei «tolv»), tydelegvis som ein apokalyptisk bodskap.{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}} Alle tre synoptiske evangelium nemner dei tolv, sjølv om namna på lista i Lukasevangeliet varierer med dei i Markus- og Matteusevangeliet, noko som tyder på at dei kristne ikkje var visse på kven alle disiplane var.{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}} Dei tolv disiplane kan ha representert dei tolv opphavlege israelske stammene, som skulle stå opp att så snart Guds styre vart innført.{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}} Disiplane var påstått meint å vera leiarane for stammene i det kommande Riket (Matthew 19:28, Luke 22:30).{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}} Ifølgje Bart Ehrman var Jesu løfte om at dei tolv ville regjera historisk, av di dei tolv inkluderte Judas Iskariot. Etter synet til Ehrman ville ingen kristne ha funne opp ei utsegn frå Jesus der han lova leiarskap til disippelen som sveik han.{{sfn|Ehrman|1999|pp=186–87}}
I Markusevangeliet spelar disiplane knapt noka rolle utanom ei negativ rolle. Sjølv om andre ofte svarer Jesus med fullstendig tru er disiplane hans forbløffa og tvilande.{{sfn|Sanders|1993|pp=123–24}} Dei tener ei rolle som eit motstykke til Jesus og andre skikkelsar.{{sfn|Sanders|1993|pp=123–24}} Feilane til disiplane er truleg overdrivne i Markusevangeliet, og disiplane gjer ein betre figur i Matteus- og Lukasevangeliet.{{sfn|Sanders|1993|pp=123–24}}
Sanders seier at Jesu misjon ikkje var om anger, sjølv om han anerkjenner at dette synspunktet er upopulært. Han argumenterer for at anger opptrer som eit stort tema berre i Lukasevangeliet, at anger var bodskapen til [[døyparen Johannes]], og at Jesu gjerning ikkje ville ha vore skandaløs om syndarane han åt med hadde vore omvende.{{sfn|Sanders|1993|pp=230–36}} Ifølgje Theissen og Merz lærte Jesus om at Gud generøst gav folk ein sjanse til å venda om.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=336}}
====Rolle====
Jesus lærte om at ein apokalyptisk skikkelse, [[Menneskesonen]], snart ville koma i skyene med stor makt og herlegdom for å samla dei utvalde (Mark 13:24–27, Matthew 24:29–31, Luke 21:25–28). Han refererte til seg sjølv som ein «[[menneskeson]]» i den kvardagslege tydinga «person», men forskarar veit ikkje om han òg meinte seg sjølv då han viste til den himmelske «Menneskesonen». [[Apostelen Paulus]] og andre tidlegkristne tolka Menneskesonen som den atteroppstandne Jesus.<ref name="Britannica" />
Tittelen Kristus, eller [[Messias]], tyder på at Jesu følgjarar rekna han som den salva etterfølgjaren til kong [[David]], som nokre jødar venta skulle redda Israel. Evangeliane refererer til han som ikkje berre ein Messias, men i den bundne forma som sjølve «Messias-en», eller tilsvarande «Kristus». I tidleg jødedom er ikkje denne bundne forma av tittelen å spora opp, men berre frasar som «hans Messias». Tradisjonen er tvitydig nok til å gje rom for debatt om Jesus definerte den [[eskatologi]]ske rolla si som Messias.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Messiah}} Den jødiske messianske tradisjonen omfatta mange ulike former, der nokre fokuserte på ein messiasskikkelse og nokre ikkje.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=533–40}} Basert på den kristne tradisjonen fremjar [[Gerd Theissen]] hypotesen at Jesus såg seg sjølv i messianske forstand men ikkje gjorde krav på tittelen «Messias».{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=533–40}} Bart Ehrman argumenterer for at Jesus ikkje såg på seg sjølv som Messias, likevel i den forstand at han ville vera konge i den nye politiske orden Gud ville bringa fram,<ref>{{citation|last=Ehrman|first= Bart|url= http://ehrmanblog.org/judas-and-the-messianic-secret/ |title=Judas and the Messianic Secret|website= The Bart Ehrman Blog|date=1. desember 2015}}</ref> og ikkje i den forstand som folk flest i dag knyter til omgrepet.<ref>{{cite web|last=Ehrman|first= Bart|url= http://ehrmanblog.org/jesus-claim-to-be-the-messiah/ |title=Jesus' Claim to be the Messiah|website= The Bart Ehrman Blog|date=1. desember 2015|ref=Ehrman2015b}}</ref>
====Påska og krossfestinga i Jerusalem====
Rundt år 30 reiste Jesus og følgjarane hans frå Galilea til Jerusalem for å følgja [[Pesach|påska]].{{sfn|Sanders|1993|p=10}} Jesus forårsaka uro i tempelet,{{sfn|Sanders|1993|p=11}} som var senteret for jødisk religiøs og sivil autoritet. Sanders assosierer det med Jesu profeti at tempelet ville verta fullstendig rive.{{sfn|Sanders|1993|pp=254–62}} Jesus delte eit siste måltid med disiplane sine, som er opphavet til det kristne sakramentet med brød og vin. Jesu ord er skrivne ned i dei synoptiske evangelia og i det [[første brevet til korintarane]] av Paulus. Ulikskapane i forteljingane kan ikkje fullstendig sameinast, og det er umogeleg å vita kva Jesus hadde til føremål, men generelt sett verkar måltidet å peika på det komande Riket. Jesus venta seg truleg å verta drepen, og han kan ha håpa at Gud ville intervenera.{{sfn|Sanders|1993|pp=263–64}}
Evangelia fortel at Jesus var sviken til styresmaktene av ein disippel, og mange forskarar reknar denne forteljinga som svært truverdig.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}} Han vart avretta på befal av [[Pontius Pilatus]], den romerske [[prefekt]]en i Judea.{{sfn|Sanders|1993|p=11}} Pilatus rekna truleg Jesu tilvising til Guds rike som ein trugsel til romersk autoritet og samarbeidde med tempeleliten for å få Jesus avretta.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=465–66}} Sadukeiske overprestar frå tempelet fekk truleg Jesus avretta av politiske årsaker heller enn på grunn av læra hans.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}} Dei kan ha sett på han som ein trugsel til stabiliteten, særleg etter han skapte uro ved tempelet.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}}<ref name="JE1906"/> Andre faktorar, som Jesu sigersrike inntog til Jerusalem kan ha bidrage til denne avgjerda.{{sfn|Sanders|1993|pp=269–73}} Dei fleste forskarane reknar Jesu krossfesting som fakta, av di tidlegkristne ikkje ville ha funne opp den smertefulle døden til leiaren sin.{{sfn|Dunn|2003|p=339}}{{sfn|Meier|2006|pp=126–28}}
====Etter krossfestinga====
[[Fil:The Resurrection Beaufort arms in border (f. 131) Cropped.jpg|mini|upright|Jesu oppstode frå ein 1500-talskopi av ''La Passion de Nostre Seigneur''.]]
Etter Jesu død fortalde følgjarane hans at han steig opp att frå dei daude, sjølv om dei eksakte detaljane av opplevingane deira er uvisse. Nokre av dei som hevda å ha sett Jesu oppstode døydde seinare for trua, noko som tyder på at trua deira truleg var oppriktig.{{sfn|Sanders|1993}} Ifølgje Sanders motstrid evangelieforteljingane kvarandre, noko som ifølgje han tyder på ein konkurranse om å ha hevda å ha sett han først i staden for å tyda på bevisst bedrageri.{{sfn|Sanders|1993|pp=276–81}} På den andre sida føreslår [[L. Michael White]] at inkonsekvensen i evangelia speglar usemje i agendaen til dei ukjende forfattarane deira.<ref name=White/> Jesu følgjarar danna eit samfunn i vente av atterkoma og etableringa av riket hans.{{sfn|Sanders|1993|p=11}}
=== Portrettering av Jesus ===
Moderne forsking på den historiske Jesus har ikkje ført til eit sameint bilete av den historiske skikkelsen, delvis grunna variasjonen av akademiske tradisjonar representert ved forskarane.{{sfn|Theissen|Winter|2002|pp=4–5}} Gjeve at det er knapt med historiske kjelder er det generelt sett vanskeleg for nokon forskar å teikna ei portrettering av Jesus som kan reknast som historisk truverdig utanom grunneiningane i livet hans.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=117–25}}{{sfn|Ehrman|1999|pp=22–23}} Portretteringar av Jesus kreert i denne søkinga sprikar ofte frå kvarandre, og frå biletet framstilt i evangelia.{{sfn|Theissen|Winter|2002|p=5}}{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Historical Jesus, Quest of the}}
Jesus er sett på som grunnleggjaren av, i orda til Sanders, «ei fornyingsrørsle innan jødedommen.» Eit av kriteria brukte for å skilja historiske fakta i den «tredje søkinga» etter den historiske Jesus er truverdskriteriet, relativt til Jesu jødiske kontekst og til innverknaden hans på kristendommen. Ei usemje i samtidig forsking er om Jesus var [[apokalyptisk]]. Dei fleste forskarane konkluderer med at han var ein apokalyptisk predikant, som [[døyparen Johannes]] og [[apostelen Paulus]]. I kontrast fremjar nokre framståande nordamerikanske forskarar, som [[Burton Mack]] og John Dominic Crossan, ein ikkje-eskatologisk Jesus, ein som er meir ein kynisk vismann enn ein apokalyptisk predikant.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=1–15}} I tillegg til å portrettera Jesus som ein apokalyptisk profet, ein karismatisk lækjar eller ein kynisk filosof, portretterer nokre forskarar han som den sanne Messias eller ein egalitær profet for sosial endring.<ref name=CambHist23>{{cite book|title=The Cambridge History of Christianity| volume= 1 |first1= Margaret M.|last1= Mitchell |first2= Frances M. |last2=Young |year= 2006| isbn= 978-0-521-81239-9|publisher=Cambridge University Press| page= 23 |url=https://books.google.com/books?id=6UTfmw_zStsC&pg=PA23#v=onepage&q&f=false }}</ref>{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=124–25}} Attributtane skildra i portretteringane overlappar derimot i mellom, og forskarar som er usamde i nokre attributtar kan vera samde i andre.<ref>{{cite encyclopedia | title=Why Study the Historical Jesus? | encyclopedia=Handbook for the Study of the Historical Jesus | publisher=Brill | year=2011 | first=Colin | last=Brown | page=1416 | url=https://books.google.com/books?id=LuKMmVu0tpMC&pg=PA1416#v=onepage&q&f=false | isbn=978-90-04-16372-0 | editor1-first=Tom | editor1-last=Holmen | editor2-first=Stanley E. | editor2-last=Porter }}</ref>
Sidan 1700-talet har forskarar iblant lagt fram at Jesus var ein politisk nasjonalmessias, men provet for dette portrettet er ubetydeleg. Likeeins er framlegget om at Jesus var ein [[Selot (Judea)|selot]] ikkje i tråd med det tidlegaste laget av den synoptiske tradisjonen.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}}
=== Språk, etnisitet og utsjånad ===
[[Fil:CompositeJesus.JPG|mini|upright|Skildringa av Jesu etnisitet har vore influert av kulturell setting.{{sfn|Houlden|2006|pp=63–99}}<ref name=Erricker44 />]]
Jesus voks opp i Galilea og mesteparten av forkynnargjerninga hans gjekk føre seg der.{{sfn|Green|McKnight|Marshall|1992|p=442}} Språket snakka i Galilea og Judea i det 1. hundreåret inkluderer [[jødisk-palestinsk arameisk]], [[hebraisk]] og [[Koinegresk|gresk]], med [[arameisk]] som framherskande.<ref name=BarrLang >{{cite journal|first=James|last= Barr|title=Which language did Jesus speak| journal=Bulletin of the John Rylands University Library of Manchester|year= 1970|volume= 53|issue=1| pages= 9–29 |url=https://www.escholar.manchester.ac.uk/uk-ac-man-scw:1m2973}}</ref><ref name=Porter110 >{{cite book|title=Handbook to exegesis of the New Testament|first=Stanley E.|last= Porter|year= 1997| isbn= 978-90-04-09921-0 |publisher=Brill |pages= 110–12}}</ref> Det er brei semje om at Jesus for det meste forkynte på arameisk.{{sfn|Dunn|2003|pp=313–15}}
Moderne forskarar er samde i at Jesus var ein jøde av [[Palestina]] i det første hundreåret.{{sfn|Ehrman|1999|p= 96}}<ref name="Celebrating sacraments">{{cite book|last=Stoutzenberger|first=Joseph|title=Celebrating sacraments|year=2000|publisher=St Mary's Press|page=286}}</ref> ''[[Ioudaios]]'' på nytestamentleg gresk{{efn|Det nye testamentet skildrar Jesus som ein jødisk/judeisk (''[[Ioudaios]]'' som skrive på koinegresk) i tre tilfelle: av vismennene i Matt 2, som refererte til Jesus som «konge av jødane» (''basileus ton ioudaion''); av begge [[samaritanske kvinnene ved brønnen]] og av Jesus sjølv i Joh 4; og (i alle fire evangelium) under Lidingsveka, av romarane, som òg brukte omgrepet «kongen av jødane».<ref>{{cite journal|first=John |last=Elliott|journal= Journal for the Study of the Historical Jesus |year=2007|volume= 5|issue= 119|title=Jesus the Israelite Was Neither a 'Jew' nor a 'Christian': On Correcting Misleading Nomenclature|page=119|doi=10.1177/1476869007079741}}</ref>}} er eit omgrep som i den samtidige konteksten kunne referera til religionen (jødedom), etnisiteten (av Judea), eller begge.<ref>{{cite book|first=Rabbi Joshua|last=Garroway|chapter=Ioudaios|editors=Amy-Jill Levine, Marc Z. Brettler|url=https://books.google.com/books?id=DZRJ5zXUI2QC&lpg=PA524&pg=PA524|title=The Jewish Annotated New Testament|publisher=Oxford University Press|date=2011|isbn=9780195297706|pages=524–26}}</ref><ref>{{cite journal|url=http://cbi.sagepub.com/content/9/1/98.full.pdf+html|first=David M.|last=Miller|title=The Meaning of ''Ioudaios'' and its Relationship to Other Group Labels in Ancient 'Judaism'|journal=Currents in Biblical Research|volume=9|issue=1|date=2010|pages=98–126|access-date=2020-11-27|archive-date=2013-02-01|archive-url=https://archive.today/20130201163629/http://cbi.sagepub.com/content/9/1/98.full.pdf+html|url-status=yes}}</ref><ref>{{cite journal |first=Steve |last=Mason |title=Jews, Judaeans, Judaizing, Judaism: Problems of Categorization in Ancient History |journal=Journal for the Study of Judaism |volume=38 |issue=4 |date=2007 |pages=457–512 |url=http://www.stevemason.eu/resources/SMason-JSJ-2007-Jews-Judaism.pdf |doi=10.1163/156851507X193108 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150325062826/http://www.stevemason.eu/resources/SMason-JSJ-2007-Jews-Judaism.pdf |archivedate=25. mars 2015}}</ref> I ein omtale av tilstanden til moderne forsking skriv [[Amy-Jill Levine]] at heile spørsmålet om etnisitet er «full av vanskar», og at «utanom å anerkjenna at 'Jesus var jødisk' tek forskinga sjeldan for seg kva 'jødisk' inneber».{{sfn|Levine|2006|p=10}}
Det nye testamentet gjev ingen skildringar av Jesu fysiske måte å vera på før dauden hans – det er generelt likegyldig til etnisk utsjånad og refererer ikkje til trekka til nemnde personar.<ref>{{cite encyclopedia|first=Robin M. |last=Jensen |title=Jesus in Christian art|encyclopedia=The Blackwell Companion to Jesus|editor-first=Delbert|editor-last= Burkett|year= 2010 |isbn= 978-1-4443-5175-0 |pages= 477–502 |publisher=John Wiley & Sons}}</ref><ref name=Perkinson30 >{{cite book|title=The likeness of the king: a prehistory of portraiture in late medieval France|first= Stephen |last=Perkinson |year=2009 |isbn= 978-0-226-65879-7 |publisher=University of Chicago Press |page= 30}}</ref><ref name=Kidd48 >{{cite book|title=The forging of races: race and scripture in the Protestant Atlantic world|first= Colin|last= Kidd|year= 2006| isbn =978-1-139-45753-8 |publisher=Cambridge University Press |pages= 48–51}}</ref> Jesus såg truleg ut som ein typisk jøde for si tid og ville ifølgje nokre forskarar hatt ein senete utsjånad på grunn av den asketiske og omreisande livsstilen sin.<ref>{{cite news|last=Gibson|first=David|title=What Did Jesus Really Look Like?|url=https://www.nytimes.com/2004/02/21/arts/what-did-jesus-really-look-like.html?pagewanted=all&src=pm|newspaper=New York Times|date=21. februar 2004}}</ref>
=== Kristusmyteteorien ===
Kristusmyteteorien er ein hypotese om at Jesus frå Nasaret aldri fanst; eller, dersom han gjorde det, hadde han nærmast ingenting å gjera med grunnlegginga av kristendommen og evangelieforteljingane.{{efn|Ehrman skriv: «'I enklare formulering eksisterte ikkje den historiske Jesus. Eller om han gjorde så hadde han nærmast ingenting å gjera med grunnlegging av kristendommen.' medan han vidare siterer som autoritativ den meir komplette definisjonen gjeven av [[Earl Doherty]] i ''Jesus: Neither God Nor Man.'' Age of Reason, 2009, s. vii–viii: det er 'teorien at ingen historisk Jesus verdig namnet eksisterte, at kristendommen byrja i trua på ein åndeleg, mytisk skikkelse, at evangelia er i eigentleg allegoriske og fiksjon, og at ingen enkelt identifiserbar person ligg til rot av den galileiske preike-tradisjonen.»<ref>Bart Ehrman, ''Did Jesus Exist?'' Harper Collins, 2012, s. 12</ref>}} Forteljingar om Jesu fødsel, attåt andre viktige hendingar, har så mange mytiske element at nokre forskarar har foreslått at Jesus sjølv var ein myte.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=113–15}} [[Bruno Bauer]] (1809–1882) lærte om at det første evangeliet var eit litteraturverk som skapte historie i staden for å skildra henne.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=90}} Ifølgje [[Albert Kalthoff]] (1850–1906) skapte ei folkerørsle Jesus i møte med jødiske messianske forventingar.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=90}} [[Arthur Drews]] (1865–1935) såg Jesus som den konkrete forma av ein myte som fanst før kristendommen.{{sfn|Theissen|Merz|1998|p=90}} Trass argument lagde fram av forfattarar som tviler på eksistensen av ein historisk Jesus held ein sterk konsensus fram i historisk-kritisk bibelforsking at ein historisk Jesus levde i området og den nemnde tida.<ref name=DunnPaul35>[[James D. G. Dunn]] "Paul's understanding of the death of Jesus" in ''Sacrifice and Redemption'' edited by S. W. Sykes (December 3, 2007) Cambridge University Press {{ISBN|052104460X}} s. 35–36</ref><ref name="Then' 2004 page 34">''Jesus Now and Then'' by Richard A. Burridge and Graham Gould (1. april 2004) {{ISBN|0802809774}} s. 34</ref><ref name="Jesus' page 200">''Jesus'' by Michael Grant 2004 {{ISBN|1898799881}} s. 200</ref><ref name="Jesus' page 145">''The Gospels and Jesus'' by [[Graham Stanton]], 1989 {{ISBN|0192132415}} Oxford University Press, s. 145</ref><ref name=voorst16 >[[Robert E. Van Voorst]] ''Jesus Outside the New Testament: An Introduction to the Ancient Evidence'' Eerdmans Publishing, 2000. {{ISBN|0-8028-4368-9}} s. 16</ref><ref>{{cite book | title=Did Jesus Exist?:The Historical Argument for Jesus of Nazareth | publisher=[[HarperCollins]] | year=2012 | isbn=978-0-06-220460-8}}</ref><ref>B. Ehrman, 2011 ''Forged : writing in the name of God'' {{ISBN|978-0-06-207863-6}}. s. 285</ref>
== Syn på Jesus ==
Sett bort frå sine eigne disiplar og følgjarar avviste jødane på Jesu tid generelt han som Messias, slik mesteparten av jødar gjer i dag. Kristne teologar, [[økumeniske konsil]], reformatorar og andre har skrive utstrekt om Jesus over hundreåra. Kristne sekter og skisma har ofte vorte definerte av sine skildringar av Jesus. Samstundes har [[Manikeisme|manikeistar]], [[Gnostisisme|gnostisistar]], muslimar, bahaiar, og andre funne framståande plassar for Jesus i trusretningane sine.<ref>{{cite encyclopedia|editor-last=Bockmuehl |editor-first= Markus N. A. |title=The quest for the real Jesus |first=Francis |last= Watson|year=2001|encyclopedia= Cambridge companion to Jesus|publisher= Cambridge University Press |url=https://books.google.com/books?id=vSehrtQpcYcC&pg=PA156#v=onepage&q&f=false |isbn=978-0-521-79678-1|pages=156–57}}</ref><ref>{{cite book|title=The historical Christ and the Jesus of faith|first= C. Stephen|last= Evans |year=1996|publisher= Oxford University Press| isbn= 978-0-19-152042-6 |page= v}}</ref><ref>{{cite book|title=The Blackwell Companion to Jesus|last= Delbert|first= Burkett|year= 2010| isbn= 978-1-4443-5175-0 |page= 1 |publisher=John Wiley & Sons}}</ref>
=== Kristendommen ===
[[Fil:Shield-Trinity-Scutum-Fidei-English.svg|mini|høgre|Treeininga er den kristne trua på at Gud er éin Gud i tre personar: [[Gud Faderen]], [[Gud Sonen]] (Jesus), og [[Den heilage ande|Gud den heilage Ande]].]]
[[Fil:Christ with beard.jpg|mini|høgre|Jesus skildra med bokstavane [[alfa og omega]] i katakombane i Roma, frå det 4. hundreåret e.Kr.]]
Jesus er den sentrale personlegdommen i kristendommen.{{sfn|McGrath|2006|pp=4–6}} Sjølv om kristne syn på Jesus varierer er det mogeleg å oppsummera nøkkelsyn delt av dei store kristne [[kyrkjesamfunn]]a, slik det er slått fast av dei [[Katekisme|katekistiske]] eller [[Konfesjonalisme i religion|konfesjonelle]] tekstene deira.<ref>{{cite book|last=Jackson|first= Gregory L. |title= Catholic, Lutheran, Protestant: a doctrinal comparison|year= 1993 |isbn= 978-0-615-16635-3| pages= 11–17 |publisher=Christian News}}</ref><ref>{{cite book|title=The Orthodox Church: An Introduction to Its History, Doctrine|first= John A.|last= McGuckin |year=2010| pages= 6–7 |isbn=978-1-4443-9383-5 |publisher=John Wiley & Sons }}</ref><ref>{{cite book|title=Basic Christian doctrine|last=Leith|first=John H.|year= 1993 |isbn= 978-0-664-25192-5 |pages= 1–2 |publisher=Westminster John Knox Press}}</ref> Kristne syn på Jesus er avleidd frå diverse kjelder, inkludert dei kanoniske evangelia og nytestamentlige breva som dei paulinske breva og johanneiske skrifter. Desse dokumenta lagar omriss av sentrale overtydingar haldne av kristne om Jesus, inkludert om at han er guddommeleg, menneskeleg og hadde eit jordisk liv, og at han er Kristus og son av Gud.<ref>{{cite book|last=Schreiner|first=Thomas R.|title=New Testament Theology: Magnifying God in Christ|year=2008|publisher=Baker Academic|isbn=978-0-8010-2680-5|pages=23–37|url=https://books.google.com/books?id=elw8xkVeTTUC&pg=PA23#v=onepage&q&f=false}}</ref> Trass i dei mange delte overtydingane deira er ikkje alle kristne kyrkjesamfunn samde i alle doktrinane, og både [[Aust–vest-skismaet|store og små skilnader]] når det gjeld lærer og trussyn har eksistert gjennom kristendommen i hundreår.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Great Schism}}
Det nye testamentet slår fast at Jesu oppstode er grunnlaget for den kristne trua ({{Bibelvers|1 Kor|15,12–20}}).<ref>{{cite encyclopedia | url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/137622/The-Letter-of-Paul-to-the-Corinthians | title=The Letter of Paul to the Corinthians | encyclopedia=Encyclopædia Britannica | accessdate=26. juni 2013}}</ref> Kristne meiner at gjennom den oppofra døden og oppstoda hans kan menneske forsonast med Gud, og følgjeleg verta tilbodne frelse og løfte om evig liv.<ref name = "Oxford Companion">{{cite book|title=Oxford Companion to the Bible|first1=Bruce M.|last1= Metzger|first2= Michael D.|last2= Coogan| page= 649| publisher=Oxford University Press| url=https://books.google.com/?id=Y2KGVuym5OUC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|isbn=978-0-19-974391-9|year=1993}}</ref> Ved å minna om orda til døyparen Johannes dagen etter Jesu dåp refererer desse doktrinane ofte til Jesus som Guds lam, krossfesta for å oppfylla si rolle som tenar av Gud.<ref>{{cite book|title=The Christology of the New Testament|first= Oscar |last=Cullmann |year=1959 |isbn= 978-0-664-24351-7| page= 79 |publisher=Westminster John Knox Press}}</ref><ref>{{cite book|title=The Christology of Anselm of Canterbury|first= Dániel|last= Deme|year= 2004| isbn= 978-0-7546-3779-0 |publisher=Ashgate Publishing |pages= 199–200}}</ref> Jesus er dermed rekna som den [[Nye Adam|nye og siste Adam]], som i sin lojalitet kontrasterer [[Syndefallet|illojaliteten til Adam]].<ref>{{cite book|title=Systematic Theology| volume= 2|first= Wolfhart |last=Pannenberg |authorlink=Wolfhart Pannenberg |year=2004 |isbn=978-0-567-08466-8 |pages= 297–303 |publisher=Continuum}}</ref> Kristne reknar Jesus som ein rollemodell, og dei truande vert oppmoda om å etterlikna det gudsfokuserte livet hans.{{sfn|McGrath|2006|pp=4–6}}
Dei fleste kristne meiner at Jesus både var menneske og son av Gud.<ref name="Ehrman Jesus became God"/> Sjølv om det er teologisk strid når det gjeld naturen hans.{{efn|Etter aposteltida var det kraftfulle og ofte politiserte debattar i den tidlege kyrkja om mange samanknytte saker. Kristologi var eit hovudfokus i desse debattane, og vart adressert i kvar av dei sju første økumeniske konsila.}} Nokre tidlege kristne såg på Jesus som underlagt Faderen, medan andre rekna han som ein del av Faren heller enn ein separat person.<ref name=Britannica />{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Antitrinitarianism}} Kyrkja løyste problema i ei rekkje oldtidskonsil, som etablerte den heilage treeininga, med Jesus både sant menneske og sann Gud.<ref name=Britannica /> Trinitariske kristne reknar generelt sett Jesus som Logos, inkarnasjonen av Gud og [[Gud Sonen]], både heilt guddommeleg og heilt menneskeleg. Doktrinen om treeining er ikkje universelt akseptert mellom kristne.<ref>{{cite encyclopedia|title=Antitrinitarianism| url=http://www.gameo.org/encyclopedia/contents/A597.html| last=Friedmann|first=Robert| encyclopedia=Global Anabaptist Mennonite Encyclopedia |accessdate=24. oktober October 24, 2012}}</ref><ref>{{CathEncy|wstitle=Blessed Trinity|first=George H. |last= Joyce}}</ref> Med den protestantiske reformasjonen byrja kristne som [[Michael Servetus]] og [[socinianarar]] å stilla spørsmål ved dei eldgamle trusvedkjenningane som hadde slått fast dei to naturane til Jesus.<ref name=Britannica /> Ikkje-trinitariske kristne grupper inkluderer [[Jesu Kristi Kyrkje av Siste Dagars Heilage]],<ref>{{citation |title= Mormonism 101: What is Mormonism |url= http://www.mormonnewsroom.org/article/mormonism-101 |work= MormonNewsroom.org |publisher= [[LDS Church]] |accessdate= 21. oktober 2014 |archive-date= 21. oktober 2014 |archive-url= https://web.archive.org/web/20141021175426/http://www.mormonnewsroom.org/article/mormonism-101 |deadurl= yes }}</ref> [[Unitarisme|unitaristar]] og [[Jehovas vitne]].{{sfn|Cross|Livingstone|2005 |loc=Antitrinitarianism}}
Kristne heidrar ikkje berre Jesus sjølv, men òg namnet hans. Andakter til Jesu heilage namn har opphav i dei tidlegaste dagane av kristendommen.<ref>{{cite book|title=Outlines of dogmatic theology | volume=2 |first= Sylvester |last=Hunter|year= 2010| isbn= 978-1-177-95809-7 |page= 443 |publisher=Nabu Press}}</ref>{{sfn|Houlden|2006|p=426}} Desse andaktene og festane eksisterer i både [[Austleg kristendom|aust-]] og [[vestkyrkja]].{{sfn|Houlden|2006|p=426}}
===Jødisk===
Jødedommen avviser trua på at Jesus var ein Gud,<ref name="JE1906"/> eller ein mellommann til Gud eller del av ei treeining.<ref>{{cite web|last=Kessler|first=Ed|title=Jesus the Jew|url=http://www.bbc.co.uk/thepassion/articles/jesus_the_jew.shtml |publisher=BBC |access-date=18. juni 2013}}</ref> Religionen held ved at Jesus ikkje var [[Jødisk messianisme|Messias]], og argumenterer for at han korkje oppfylte [[Tanakh]]ens messianske profetiar eller personifiserte dei personlege kvalifikasjonane som Messias.<ref>{{cite book |first=Asher |last=Norman |title= Twenty-six reasons why Jews don't believe in Jesus |url=https://books.google.com/books?id=tx5qrKz6dRMC&pg=PA59#v=onepage&q&f=false |publisher= Feldheim Publishers |year=2007 |isbn=978-0-9771937-0-7 |pages=59–70}}</ref> Jødar hevdar at Jesus ikkje oppfylte profetiane om å byggja det [[Tredje tempel]]et ({{Bibleverse| Ezekiel |37:26–28|HE}}), samla jødane attende til Israel ({{Bibleverse|Isaiah |43:5–6|HE}}), bringe fram verdsfred ({{Bibleverse|Isaiah |2:4|HE}}), og sameina menneskja under Israels Gud ({{Bibleverse|Zechariah |14:9|HE}}).<ref name=simmons>[[Shraga Simmons|Simmons, Rabbi Shraga]], [http://www.aish.com/jw/s/48892792.html "Why Jews Don't Believe in Jesus"]. Vitja 22. desember 2011.</ref> Vidare, ifølgje jødisk tradisjon, var det ingen profetar etter [[Malaki]],<ref>{{cite web |last= Simmons |first= Shraga |url= http://www.aish.com/jewishissues/jewishsociety/Why_Jews_Dont_Believe_In_Jesus.asp |title= Why Jews Do not Believe in Jesus |date= 6. mars 2004 |publisher= Aish.com |access-date= 2020-11-27 |archive-date= 2006-03-16 |archive-url= https://web.archive.org/web/20060316040138/http://www.aish.com/jewishissues/jewishsociety/Why_Jews_Dont_Believe_In_Jesus.asp |url-status= yes }}</ref> som leverte sine profetiar i det 5. hundreåret f.Kr.<ref>{{cite encyclopedia | title=Malachi, Book of | encyclopedia=Jewish Encyclopedia | access-date=3. juli 2013 |url=http://www.jewishencyclopedia.com/articles/10321-malachi-book-of}}</ref>
Jødisk kritikk av Jesus har eksistert lenge. Talmud, forfatta og samla frå det tredje til det femte hundreåret,<ref>{{cite encyclopedia | title=Talmud | encyclopedia=Jewish Encyclopedia | access-date=3. juli 2013 |url=http://www.jewishencyclopedia.com/articles/14213-talmud}}</ref> inneheld [[Jesus i Talmud|forteljingar]] som sidan mellomalder-tid har vore rekna som krenkande forteljingar om Jesus.<ref>{{cite web|url=https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/judaica/ejud_0002_0011_0_10113.html |title=Jesus |publisher=Jewishvirtuallibrary.org |date= |access-date=20. mai 2016}}</ref> I ei slik historie, vert ''Yeshu HaNozri'' («Jesus den kristne») avretta, ein utuktig fråfallen, av eit jødisk råd for å spreia avgudsdyrking og praktisere magi.<ref>{{cite book|title=A Dictionary of Jewish-Christian Relations |first1=Edward |last1=Kessler |first2= Neil |last2=Wenborn |year=2005 |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-1-139-44750-8 |page=416 |url=https://books.google.com/books?id=QkI_JNv3rIwC&pg=PA416#v=onepage&q&f=false}}</ref> Størstedelen av samtidige forskarar reknar med at dette materialet gjev ingen informasjon om den historiske Jesus.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=74–75}} ''[[Mishne Tora]]'', eit verk om [[Halakha|jødisk lov]] forfatta av [[Moses Maimonides]], hevdar at Jesus er ein «snublestein» som får «mesteparten av verda til å feila og tena eni annan gud enn Herren».<ref>{{cite book|last=Jeffrey|first=Grant R.|title=Heaven: The Mystery of Angels|year=2009|publisher=Random House Digital|isbn=978-0-307-50940-6|page=108|url=https://books.google.com/books?id=xCW8fjiE-DYC&pg=PA108#v=onepage&q&f=false}}</ref>
===Islamsk===
[[Fil:Jesus Name in Arabic.gif|mini|venstre|Namnet «Jesu, son av Maria», skrive i [[islamsk kalligrafi]], etterfølgt av «fred vera med han».]]
Som ein stor skikkelse innan islam<ref name="uscsite"/><ref name="Siddiqui"/> er Jesus (ofte translitterert ''ʾĪsā'')<!--Yasūʿ i kristne kontekster, aldri i islam--> rekna som [[Gud i islam|Gud]]s (''[[Allah]]'') [[Apostel (islam)|bodbringar]] og som Messias (''[[Messias i islam|al-Masih]]'') som vart send for å leia [[Israelittar|borna av Israel]] (''Bani Isra'il'') med nye skrifter, Evangeliet (referert til i islam som ''[[Evangelium i islam|Injil]]'').<ref name="CEI"/><ref>{{cite book|title=The Oxford Dictionary of Islam|year=2003|first=John L. |last=Esposito |page= 158|publisher=Oxford University Press| url=https://books.google.com/books?id=E324pQEEQQcC&pg=PA159#v=onepage&q&f=false |isbn=978-0-19-975726-8}}</ref> Muslimar reknar evangelia i det nye testamentet som uautentiske, og meiner at Jesu opphavlege bodskap var [[tahrif|tapt eller endra]] og at [[Muhammed i islam|Muhammed]] seinare kom for å atteroppretta det.<ref>{{cite encyclopedia|editor-last=Bockmuehl |editor-first= Markus N. A. |title=Quests for the historical Jesus |first=James C. |last=Paget |year=2001|encyclopedia= Cambridge companion to Jesus|publisher= Cambridge University Press |url=https://books.google.com/books?id=vSehrtQpcYcC&pg=PA183#v=onepage&q&f=false |isbn=978-0-521-79678-1|page=183}}</ref> Trua på Jesus (og alle andre [[Profeter i islam|Guds bodbringarar]]) er eit krav for å vera muslim.<ref>{{cite AV media | title=The Muslim Jesus | publisher=ITV Productions | date=19. august 2007 | people=Ashraf, Irshad (Director) | medium=Television production}}</ref> Koranen nemner Jesus ved namn 25 gonger – meir enn Muhammed<ref>{{cite web |url=http://www.oxfordislamicstudies.com/article/opr/t125/e1196|title= Jesus, Son of Mary|publisher= Oxford Islamic Studies Online |accessdate=3. juli 2013}}</ref><ref>{{cite book|last=Aboul-Enein|first=Youssef H.|title=Militant Islamist Ideology: Understanding the Global Threat|year=2010|publisher=Naval Institute Press|isbn=978-1-61251-015-6|page=20|url=https://books.google.com/books?id=tX3suVDTJz0C&pg=PA20#v=onepage&q&f=false}}</ref> — og vektlegg at Jesus var eit dødeleg menneske som, lik dei andre profetane, hadde vorte guddommeleg utvald til å spreia Guds bodskap.<ref name="comparative"/> Sjølv om Koranen anerkjenner Jesu jomfrufødsel er han korkje rekna som inkarnasjonen eller son av Gud. Islamske tekster vektlegg ei streng oppfatning av [[monoteisme]] (''[[tawhid]]'') og forbyd assosiasjonen av partnarar med Gud, som ville vera [[Shirk|avgudsdyrking]].<ref>{{cite book|last=George|first=Timothy|title=Is the Father of Jesus the God of Muhammad?: Understanding the Differences Between Christianity and Islam|year=2002|publisher=Zondervan|isbn=978-0-310-24748-7|pages=150–51|url=https://books.google.com/books?id=A5uVfN5xT3YC&pg=PA150#v=onepage&q&f=false}}</ref> Som alle
[[profetar i islam]] er Jesus rekna som ein muslim.<!-- following statement comes from blanked out Caner source "and believed to have preached that his followers should adopt the "straight path", as commanded by God."!--><ref>{{cite book|last=Shedinger|first=Robert F.|title=Was Jesus a Muslim?: Questioning Categories in the Study of Religion|year=2009|publisher=Fortress Press|isbn=978-1-4514-1727-2|page=ix|url=https://books.google.com/?id=bSI9Fe9TCz8C&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}</ref><!--<ref>{{cite book|last1=Caner|first1=Emir F.|first2=Ergun M.|last2= Caner |title=More Than a Prophet: An Insider's Response to Muslim Beliefs About Jesus and Christianity|year=2003|publisher=Kregel Publications|isbn=978-0-8254-9682-0|page=114|url=https://books.google.com/books?id=MkcooJC8Q9EC&pg=PA114#v=onepage&q&f=false}}</ref>-->
Koranen skildrar bodskapen til Maria ([[Jomfru Maria i islam|Maryam]]) av ein engel om at ho skal føda Jesus medan ho heldt seg jomfru. Boka kallar jomfrufødselen eit under som gjekk føre seg ved Guds vilje.<ref name=RobB32 /><ref name=Peters23 /> Koranen (21:91 og 66:12) hevdar at Gud pusta anden sin inn i Maria medan ho var kysk.<ref name=RobB32 /><ref name=Peters23 >{{cite book|title=Islam: A Guide for Jews and Christians|first= F. E.|last= Peters |year=2003 |publisher=Princeton University Press |isbn= 978-0-691-11553-5| page= 23 |url=https://books.google.com/books?id=DRDwRPIQ1vUC&pg=PA23#v=onepage&q&f=false }}</ref> Jesus er kalla «Guds ande» av di han vart fødd gjennom handlinga til Anden,<ref name=RobB32 >{{cite book|title=Christianity, Islam, and the West|first= Robert A.|last= Burns|year= 2011| isbn= 978-0-7618-5560-6 |page= 32 |url=https://books.google.com/books?id=akWUGyN7fwEC&pg=PA32#v=onepage&q&f=false |publisher=University Press of America}}</ref> men den trua seier ikkje noko om [[Jesu føreksistens|pre-eksistensen]] hans.<ref>{{cite book|last=Cooper|first=Anne| first2=Elsie A. |last2= Maxwell |title=Ishmael My Brother: A Christian Introduction To Islam|year=2003|publisher=Monarch Books|isbn=978-0-8254-6223-8|page=59|url=https://books.google.com/books?id=X4J-p1E1OkwC&pg=PA59#v=onepage&q&f=false}}</ref>
For å hjelpa gjerninga si til det jødiske folket var Jesus gjeve evna til å utføra under, ved tillating frå Gud heller enn si eiga kraft.<ref name=Morgan>{{cite book|last=Morgan|first=Diane|title=Essential Islam: A Comprehensive Guide to Belief and Practice|year=2010|publisher=ABC-CLIO|isbn=978-0-313-36025-1|pages=45–46|url=https://books.google.com/books?id=U94S6N2zECAC&pg=PA45#v=onepage&q&f=false}}</ref><!--{{sfn|Ankerberg|Caner |2009|p=19}}--> Gjennom gjerninga si er Jesus sett på som føregangar til Muhammed.<ref name="comparative">{{cite book|title=Comparative Religious Ethics: A Narrative Approach|first1=Darrell J.|last1= Fasching |first2= Dell |last2=deChant|year=2001| pages= 241, 274–75 |isbn=978-0-631-20125-0 |publisher=John Wiley & Sons }}</ref> Ifølgje Koranen vart ikkje Jesus faktisk krossfesta, berre tilsynelatande for dei som ikkje trudde på Allah,<ref>{{cite web|url=http://corpus.quran.com/translation.jsp?chapter=3&verse=54 |title=The Quranic Arabic Corpus – Translation |publisher=Corpus.quran.com |date= |accessdate=20. mai 2016}}</ref> som fysisk løfta Jesus til himmelen.<ref name="cite quran|4|157|style=ref">{{cite quran|4|157|style=ref}}</ref> For muslimar er det himmelferda i staden for krossfestinga som utgjer ei stor hending i Jesu liv.<ref name=Khalidi>{{Cite book| publisher = Harvard University Press| isbn = 9780674004771| last = Khalidi| first = Tarif| title = The Muslim Jesus: Sayings and Stories in Islamic Literature| year = 2001|page=12}}</ref> Dei fleste muslimar trur at Jesus vil venda attende til Jorda ved endetida og nedkjempa [[Antikrist]] (''[[Masih ad-Dajjal|ad-Dajjal]]'') ved å drepa han.<ref name="CEI">{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=D7tu12gt4JYC&pg=PA270#v=onepage&q&f=false | title=Concise Encyclopedia of Islam | publisher=Rowman & Littlefield | last=Glassé | first=Cyril | year=2008 | pages=270–71 | isbn=978-0-7425-6296-7}}</ref>
Det muslimske [[Ahmadiyya]]-samfunnet har fleire [[Jesus i ahmadiyya-islam|særeigne lærer]] om Jesus. Ahmadier ser på Jesus som eit dødeleg menneske som overlevde krossfestinga si og døydde ein naturleg daud i ein alder av 120 i Kashmir i India, og at han er gravlagd ved [[Roza Bal]].<ref name=Melton55>{{cite book|title=Religions of the World: A Comprehensive Encyclopedia of Beliefs and Practices| isbn= 978-1-59884-203-6| publisher= ABC-CLIO |page= 55 |url=https://books.google.com/books?id=v2yiyLLOj88C&pg=PA55#v=onepage&q&f=false| date= 2010-09-21}}</ref>
=== Bahai ===
[[Bahai]]-lære reknar Jesus som ein [[manifestasjon av Gud]], eit bahai-konsept for profetar<ref name="stockman">{{cite journal | title = Jesus Christ in the Bahá'í Writings | first = Robert | last = Stockman | journal = Bahá'í Studies Review | volume = 2 | issue = 1 | year = 1992 | url = http://bahai-library.com/stockman_jesus_bahai_writings}}</ref> — mellommenn mellom Gud og menneskja, og tener som bodbringarar og reflekterer kvalitetane og attributtane til Gud.<ref name="manifestation">{{cite journal | first = Juan | last = Cole | title = The Concept of Manifestation in the Bahá'í Writings| year = 1982 | journal = Bahá'í Studies | volume = 9 | pages = 1–38 | url = http://bahai-library.com/cole_concept_manifestation}}</ref> Bahai-konseptet vektlegg dei samtidige kvalitetane av menneskja og det guddommelege;<ref name="manifestation"/> dermed er det likt det kristne konseptet av inkarnasjon.<ref name="stockman"/> Bahai-tankegang aksepterer Jesus som Son av Gud.<ref name="Smith-jesus"/> I bahai-tankegang var Jesus ein perfekt inkarnasjon av eigenskapane til Gud, men bahai-læra avviser tanken på at den «veldige essensen» til det guddommelege var halden i éin enkelt menneskekropp på grunn av trua deira på «allestadsnærværet og transendensen av Guds essens».<ref name="stockman"/>
[[Bahá'u'lláh]], grunnleggjaren av bahai-trua, skreiv at sidan kvar manifestasjon av Gud har dei same guddommelege attributtane kan dei sjåast som den åndelege «tilbakekomsten» av alle tidlegare manifestasjonar av Gud, og opptreden til kvar nye manifestasjon av Gud innvier ein religion som tek over for den tidlegare, eit konsept kjent som progressiv openberring.<ref name="manifestation"/> Bahaiar trur at Guds plan gradvis vert avdekt gjennom denne prosessen medan menneskja vert modna, og at nokre av manifestasjonane kjem som spesifikk oppfylling av misjonen til dei tidlegare. Dermed trur bahaiar at Bahá'u'lláh er den lova atterkoma av Kristus.<ref name="psmith128">{{cite book |last = Smith |first = Peter |year = 2008 |title = An Introduction to the Baha'i Faith |publisher = Cambridge University Press |url = https://books.google.com/books?id=z7zdDFTzNr0C&pg=PA128#v=onepage&q&f=false |isbn = 978-0-521-86251-6 | page = 128}}</ref> Bahai-læra stadfestar mange, men ikkje alle, aspekta av Jesus slik framstilt i evangelia. Bahaiar trur på jomfrufødselen og krossfestinga,<ref name=Lepart118>{{cite book | title = In the Glory of the Father: The Bahai Faith and Christianity | first = Brian D. | last = Lepard | year = 2008 | publisher = Bahai Publishing | isbn = 978-1-931847-34-6 | page = 118 |url=https://books.google.com/books?id=v2ob2Tw2k3MC&pg=PA118#v=onepage&q&f=false }}</ref><ref name=Cole>{{cite journal|last=Cole|first=Juan R. I.|title=Behold the Man: Baha'u'llah on the Life of Jesus|journal=Journal of the American Academy of Religion |year=1997|volume=65|issue=1|pages=51, 56, 60}}</ref> men ser på oppstoda og undera til Jesus som symbolske.<ref name="Smith-jesus">{{cite encyclopedia |last= Smith |first= Peter |encyclopedia= A concise encyclopedia of the Bahá'í Faith |title= peace |year= 2000 |publisher=Oneworld Publications |isbn= 978-1-85168-184-6 |page= 214}}</ref><ref name=Cole/>
=== Andre ===
Innan [[kristen gnostisisme]] (no ei hovudsakleg utdøydd religiøs rørsle),<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=DhpKxQT8n74C&pg=PA27#v=onepage&q&f=false | title=The Oxford Illustrated History of Christianity | publisher=Oxford University Press | year=2001 | page=27 | isbn=978-0-19-285439-1| first=John |last=McManners}}</ref> var Jesus send frå det guddommelege riket og gav den løynde kunnskapar (''[[gnosis]]'') naudsynte for frelse. Dei fleste gnostisistar trudde at Jesus var eit menneske som vart forgjord av «Kristus'» ande ved dåpen sin. Denne anden forlét Jesu kropp under krossfestinga, men sameinte seg med han då han vart vekt frå dei daude. Nokre gnostisistar derimot var [[Doketisme|doketistar]], og trudde dermed at Jesus ikkje hadde ein fysisk kropp, men berre såg ut til å ha ein.<ref>{{cite book |url=https://books.google.com/?id=URdACxKubDIC&pg=PA124#v=onepage&q&f=false |last=Ehrman |first= Bart D.|title= Lost Christianities: The Battles For Scripture And The Faiths We Never Knew |publisher=Oxford University Press |year=2003 |pages=124–25| isbn=978-0-19-518249-1}}</ref> [[Manikeisme]], ei gnostisk sekt, aksepterte Jesus som profet, i tillegg til å heidra [[Gautama Buddha]] og [[Zoroaster]].<ref>{{cite book |last=Bevan|first=A. A.|year=1930|title=Manichaeism|work=Encyclopaedia of Religion and Ethics|volume=8|editor-last=Hastings |editor-first=James |isbn=978-0-7661-3666-3 |publisher=Kessinger Publishing}}</ref><ref>{{cite book|title=Augustine of Hippo: A Biography| first= Peter R. L.|last= Brown|year= 2000| isbn= 978-0-520-22757-6| page =43 |publisher=University of California Press}}</ref>
Nokre [[Hinduisme|hinduar]] reknar Jesus som ein [[avatar]] eller [[sadhu]].<ref>{{cite web | url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/hinduism/beliefs/jesus_1.shtml | title=Jesus in Hinduism | publisher=BBC | date=24. mars 2009 |first=Shaunaka |last=Rishi Das}}</ref> [[Paramahansa Yogananda]], ein indisk [[guru]], lærte at Jesus var reinkarnasjonen av [[Elisja]] og ein student av [[døyparen Johannes]], reinkarnasjonen av [[Elia]].<ref>{{cite book|first=Paramahansa |last=Yogananda|title=Autobiography of a Yogi |publisher= Diamond Pocket Books |year= 2008| isbn= 978-81-902562-0-9 |url=https://books.google.com/books?id=xsIi4ePN4hYC&pg=PA319#v=onepage&q&f=false}}</ref> Nokre [[Buddhisme|buddhistar]], inkludert [[Tenzin Gyatso|Tenzin Gyatso, den 14. Dalai Lama]], rekna Jesus som ein [[bodhisattva]] som gav livet sitt for velferda til folket.<ref>{{cite web|last=Beverley|first= James A.|url= http://www.christianitytoday.com/ct/2001/june11/15.64.html?paging=off |title=Hollywood's Idol|publisher= Christianity Today| date=11. juni 2011}}</ref> [[New Age]]-rørsla nærar ei rekkje syn på Jesus.<ref name="other views" /> [[Teosofi]]star, der mange New Age-lærer stammar frå,<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=-vt8nTsS3XUC&pg=PA56 | title=New Age and neopagan religions in America | publisher=Columbia University Press | year=2004 | page=56 | isbn=978-0-231-12402-7 |first=Sarah M. |last=Pike}}</ref> refererer til Jesus som Meister Jesus, og meiner at Kristus, etter ulike [[inkarnasjon]]ar, tok bustad i Jesu kropp.<ref>{{cite book|title=A Treatise on Cosmic Fire|first1=Alice|last1=Bailey|first2=Djwhal|last2=Khul|isbn=978-0-85330-117-2|publisher=Lucis Publishing Company|pages=678, 1150, 1193 |year=2005 |url=https://books.google.com/?id=3FAZi674omIC}}</ref> [[Jesus i scientologi|Scientologar reknar]] Jesus (saman med andre religiøse skikkelsar som Zoroaster, [[Muhammad]] og Buddha) som del av deira «religiøse arv».<ref name="other views">{{cite book | last =Hutson | first =Steven | title =What They Never Taught You in Sunday School: A Fresh Look at Following Jesus | publisher =City Boy Enterprises | year =2006 | page =57 | isbn = 978-1-59886-300-0 |url=https://books.google.com/books?id=sVnT_hSpSBAC&pg=PA57}}</ref><ref>{{cite web | url=http://www.scientology.org/faq/scientology-beliefs/religious-figures-of-the-past.html | title=What Is Scientology's View of Moses, Jesus, Muhammad, The Buddha and Other Religious Figures of the Past? | publisher=Church of Scientology International | accessdate=13. juni 2013}}</ref> [[Ateist]]ar avviser Jesus som guddomleg, men har varierande syn på Jesu moralske lære. Til dømes har den prominente ateisten [[Richard Dawkins]] kalla han ein «stor moralsk lærar»,<ref>{{cite web | url=http://www.theblaze.com/stories/2011/10/25/richard-dawkins-jesus-would-have-been-an-atheist-if-he-had-known-what-we-know-today/ | title=Richard Dawkins: 'Jesus Would Have Been an Atheist if He Had Known What We Know Today' | publisher=TheBlaze | date=25. oktober 2011 | first=Billy | last=Hallowell | accessdate=2017-12-18 | archivedate=29. juni 2017 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20170629234013/http://www.theblaze.com/stories/2011/10/25/richard-dawkins-jesus-would-have-been-an-atheist-if-he-had-known-what-we-know-today/ | deadurl=yes }}</ref><ref>{{cite web |url= https://books.google.com/books?id=yq1xDpicghkC&pg=PA284|title= The God Delusion|author= Richard Dawkins |page=284 |publisher= Houghton Mifflin Harcourt|accessdate= 13. desember 2014}}</ref> medan [[Christopher Hitchens]] rekna læra hans om tilgjeving som «definitivt umoralsk».<ref name="Hitchens2001">{{cite book|last=Hitchens|first=Christopher|title=[[Letters to a Young Contrarian]]| year=2001|publisher=Basic Books|page =58|isbn=9780465030323}}</ref>
== Kunstnarlege bilete ==
[[Fil:Christ Healing the Paralytic - Dura-Europos circa 232.jpg|mini|upright|Jesus lækjar ein lam i eitt av dei tidlegaste kjende bileta av Jesus frå [[Dura-Europos-synagogen|Dura Europos]] i det 2. hundreåret<ref>{{cite web|title=Dura-Europos: Excavating Antiquity {{!}} Yale University Art Gallery|url=http://media.artgallery.yale.edu/duraeuropos/dura.html|website=media.artgallery.yale.edu}}</ref>]]
Bilete av Jesus her eksistert i snart 2000 år; og bileta er prega av samtida, den kulturelle konteksten, politiske omstende og teologiske diskusjonar.{{sfn|Houlden|2006|pp=63–99}}<ref name=Erricker44 >{{cite book|title=Teaching Christianity: a world religions approach|first= Clive|last= Erricker|year= 1987 |isbn= 978-0-7188-2634-5 |page= 44 |publisher=James Clarke & Co}}</ref><ref name="Perkinson30"/>
Nokre av dei eldste bileta av Jesus finst i [[Dura-Europos-kyrkja]] i Syria, og er truleg datert til før 256.<ref>{{cite encyclopedia |editor-last1=Attridge |editor-first2= Gohei |editor-last2= Hata |encyclopedia=Eusebius, Christianity, and Judaism |publisher= Wayne State University Press |year= 1992 |pages=283–84 |url =https://books.google.com/books?id=jVyzbHAJ_hAC&pg=PA283 |first=Joseph |last=Gutmann |title=Early Christian and Jewish Art |isbn=0814323618|editor-first=Harold W.}}</ref> Som med annan tidleg kristen kunst er dei tidlegaste bileta daterte til slutten av 100- og starten på 200-talet; bevarte bilete finst særleg i katakombane i Roma.<ref>{{cite book|title=The New Westminster Dictionary of Church History|first= Robert |last=Benedetto|year= 2006| isbn= 978-0-664-22416-5 |pages= 51–53 |publisher=Westminster John Knox Press}}</ref>
I den tidlegare kyrkjehistoria, under [[gnostisisme]]n, var biletforbod eit tema.<ref name= phschaff>{{cite book | last= Schaff | first= Phillip| title= History of the Christian Church,8 volumes, 3rd edition | publisher= Hendrickson Publishers | location= Massachusetts | date= 1. juli 2006 |url= https://books.google.com/books?id=NV8sAAAAYAAJ&pg=PA381 | isbn= 9781565631960}}</ref>{{efn|Philip Schaff, i ein kommentar til Irenaeus, skreiv; «Denne sensuren av bilete som noko gnostisk særeige, og som ei heidensk korrumpering, bør leggjast merke til». Footnote 300 on Contr. Her. .I.XXV.6. ANF}}<ref name=Elvira36>[[Synod of Elvira]], 'Pictures are not to be placed in churches, so that they do not become objects of worship and adoration', AD 306, Canon 36</ref> Frå 400-talet og utover vart todimensjonale, malte ikon populære i austkyrkja.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Icons}} Ikon var uønskte under den [[Bysantinsk ikonoklasme|bysantinske ikonoklasmen]], men frå 800-talet var kunstforma tillaten att.{{sfn|Houlden|2006|pp=63–99}}
[[Kristi forklaring|Forklaringa]] var eit sentralt motiv i kunsten til austkyrkja, og kvar austleg-ortodoks munk som hadde opplæring i ikonmaling måtte prova ferdigheita si ved å måla eit ikon som viste hendinga.<ref>{{cite book|title=The image of God the Father in Orthodox theology and iconography|first= Steven|last= Bigham|year= 1995 |isbn= 978-1-879038-15-8 |publisher=St Vladimir's Seminary Press |pages= 226–27}}</ref> Ikon tek imot dei utvendige teikna på vørdnad, som kyss og prostrasjon, og dei er rekna som mektige kanalar av guddommeleg nåde.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Icons}} Renessansen bringa med seg ei rekkje kunstnarar som fokuserte på bilete av Jesus; [[Fra Angelico]] og andre følgde [[Giotto]] i den systematiske utviklinga av ryddige bilete.{{sfn|Houlden|2006|pp=63–99}}
Før reformasjonen var [[krusifiks]]et vanleg i vestleg kristendom. Krusifikset vart eit hovudmotiv på alteret på 1200-talet, ein skikk som har vart til moderne tid.{{sfn|Cross|Livingstone|2005 |loc=Crucifix}}
Ei [[julekrybbe]], der Jesus er framstilt som spedbarn i ei krybbe, omgjeven av Maria, Josef, dyr, gjetarar, englar og [[dei tre vise menn]], er eit populært motiv.<ref name="EB16032015"/> [[Frans av Assisi]] er gjeven æra for populariteten til julekrybba.<ref name="EB16032015"/> Motivet var særs populært i Sør-Europa på 1600- og 1700-talet.<ref name="EB16032015">"Creche." Encyclopædia Britannica Online. Retrieved March 16, 2015.</ref>
Bruken av Jesus-bilete til andaktsformål er tilrådd både av [[anglikanarar]] og katolikkar,<ref name=RWilliams83>{{cite book|title=The Dwelling of the Light: Praying with Icons of Christ |last=Williams|first=Rowan|year= 2003 |isbn= 978-0-8028-2778-4|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing| page= 83}}</ref><ref>{{cite web |first=Karol J.|last= Wojtyła |url=http://www.vatican.va/holy_father/john_paul_ii/audiences/1997/documents/hf_jp-ii_aud_29101997_en.html|publisher= Vatican Publishing House |title= General audience 29 October 1997|accessdate=20. april 2013}}</ref><ref>{{cite web| url=http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/audiences/2009/documents/hf_ben-xvi_aud_20090506_en.html|publisher= Vatican Publishing House |title= General audience 6 May 2009|accessdate=20. april 2013 |first=Joseph A. |last= Ratzinger}}</ref> og er sentralt i den austlege ortodokse tradisjonen.{{sfn|Doninger|1999|p=231}}<ref>{{cite book|title=The Orthodox Christian World|first= Augustine|last= Casiday|year= 2012 |isbn= 978-0-415-45516-9| page= 447 |publisher=Routledge}}</ref>
== Tilknytte relikviar ==
Den totale øydelegginga som følgde den romerske omleiringa av Jerusalem i år 70 e.Kr. gjorde at få gjenstandar frå Judea i det første hundreåret overlevde, og nærast ingen direkte nedteikningar overlever når det gjeld historia om jødedommen frå sistedelen av det første hundreåret opp gjennom det andre hundreåret.{{sfn|Levine|2006|pp=24–25}}<ref name=Koester382>[[Helmut Koester]] ''Introduction to the New Testament'', Vol. 1: History, Culture, and Religion of the Hellenistic Age. Berlin: [[de Gruyter Press]], 1995 s. 382</ref>{{efn|[[Flavius Josephus]], (omtrent fem år senere, ca. 75 e.Kr.) i ''[[Den jødiske krig]]'' (bok VII 1.1) slo fast at Jerusalem hadde vorte jamna såpass med jorda at «det ikkje var noko att i den grad at dei som drog dit trudde han aldri hadde vore busett.»<ref>Flavius Josephus, ''The Jewish War'' Book VII, section 1.1"</ref> Og at etter det som var att av Jerusalem-ruinane hadde vorte omgjort til den romerske busetnaden [[Aelia Capitolina]], så var ingen jødar tillatne å setja sine bein der.<ref name=Koester382/>}} Margaret M. Mitchell skriv at sjølv om [[Evsebios]] fortel (''Historia ecclesiastica'' III 5.3) at dei tidlegkristne forlét Jerusalem til fordel for Pella like før Jerusalem var offer for den endelege omleiringa, så må ein godta at ingen kristne førstehandsgjenstandar frå den tidlege jerusalemkyrkja har nådd nyare tid.<ref>Margaret M. Mitchell "The Cambridge History of Christianity, Volume 1: Origins to Constantine" Cambridge University Press 2006 s. 298</ref> Joe Nickell skriv at «som undersøking etter undersøking har vist, så eksisterer ikkje éin einaste truverdig autentisert relikvie av Jesus.»<ref>{{cite book|last=Nickell|first=Joe|title=Relics of the Christ|year=2007|publisher=University Press of Kentucky|isbn=978-0-8131-3731-5|page=191|url=https://books.google.com/?id=J-m_mblG-A8C&pg=PT210}}</ref>{{efn|Polariserte konklusjonar når det gjeld [[likkledet i Torino]] varer ved.<ref>Habermas, Gary R. "Shroud of Turin." ''The Encyclopedia of Christian Civilization'' (2011). {{DOI|10.1002/9780470670606.wbecc1257}}</ref> Ifølgje tidlegare redaktør for ''[[Nature]]'' [[Philip Ball]] så er det «riktig å seia at, trass dei tilsynelatande definitive testane av 1988, så er statusen til [[Torino-likkledet]] mørkare enn nokosinne. Ikkje minst held naturen til biletet og korleis det vart festa på kledet seg djupt underleg».<ref>{{Cite journal | last1 = Ball | first1 = P. | title = Material witness: Shrouded in mystery | doi = 10.1038/nmat2170 | journal = Nature Materials | volume = 7 | issue = 5 | page = 349 | year = 2008 | pmid = 18432204 | bibcode = 2008NatMa...7..349B }}</ref>}}
Trass i dette har det opp gjennom historia til kristendommen vorte hevda ei rekkje relikviar skrivne til Jesus, sjølv dei har det vorte tvil om. Den katolske teologen [[Erasmus]] frå 1500-talet skreiv sarkastisk om spreiinga av relikviar og om talet på bygningar som kunne oppførast frå trevyrket som er hevda å vera frå [[Den sanne krossen|krossen brukt i krossfestinga]].{{sfn|Dillenberger|1999|p=5}} Tilsvarande, samtidig som ekspertar er usamde om Jesus vart krossfesta med tre eller fire naglar, så er minst tretti [[heilage naglar]] tilbedne som relikviar på tvers av Europa.<ref>{{CathEncy|wstitle =Holy Nails|title=Holy Nails|first= Herbert|last=Thurston}}</ref>
Nokre relikviar, som dei påståtte restane av [[Tornekransen]], tek imot berre eit lågt tal pilegrimar, medan [[likkledet i Torino]] (som er knytt med ein godkjend katolsk andakt av [[Jesu heilage andlet]]), har motteke millionar,<ref>{{cite news|last=Delaney|first=Sarah|title=Shroud exposition closes with more than 2 million visits|url=http://www.catholicnews.com/data/stories/cns/1002157.htm|archive-url=http://webarchive.loc.gov/all/20100608223917/http://www.catholicnews.com/data/stories/cns/1002157.htm|dead-url=yes|archive-date=8. juni 2010|agency=Catholic News Service|date=24. mai 2010}}</ref> inkludert pavane [[Johannes Paul II]] og [[Benedikt XVI]].<ref>{{cite web |last=Wojtyła |first=Karol J.|title=Pope John Paul II's address in Turin Cathedral|url=https://w2.vatican.va/content/john-paul-ii/en/travels/1998/documents/hf_jp-ii_spe_24051998_sindone.html|publisher=Vatican Publishing House|date=24. mai 1998|ref=Wojtyła1998b}}</ref><ref>{{cite news|last=Squires|first=Nick|title=Pope Benedict says Shroud of Turin authentic burial robe of Jesus|url=http://www.csmonitor.com/World/Europe/2010/0503/Pope-Benedict-says-Shroud-of-Turin-authentic-burial-robe-of-Jesus|newspaper=Christian Science Monitor|date=3. mai 2010}}</ref>
== Merknader ==
{{nummerering|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha"/>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Jesus Kristus|Jesus Kristus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 27. november 2020.''
{{refslutt}}
===Referansar===
{{fotnoteliste|2}}
===Bibliografi===
* {{cite book|first=Craig L.|last=Blomberg|authorlink=Craig Blomberg|title=Jesus and the Gospels: An Introduction and Survey|year=2009|isbn= 978-0-8054-4482-7| url=https://books.google.com/?id=U5rIPC1UgsgC |ref=harv |publisher=B&H Publishing Group}}
* {{cite book|title=The people's New Testament commentary|first1= M. Eugene |last1=Boring|first2= Fred B. |last2=Craddock |authorlink2=Fred Craddock |year=2004 |isbn= 978-0-664-22754-8|publisher=Westminster John Knox Press|url=https://books.google.com/?id=N0tLXRIiIe0C |ref=harv}}
* {{cite book|title=The Gospel and Epistles of John: A Concise Commentary|first=Raymond E. |last=Brown |authorlink=Raymond E. Brown |year=1988 |isbn= 978-0-8146-1283-5 |ref=harv |publisher=Liturgical Press |url=https://books.google.com/?id=JIM0Q0bjgYkC}}
* {{cite book|title=Mary in the New Testament|first= Raymond E.|last= Brown|year= 1978 |isbn=978-0-8091-2168-7 |url=https://books.google.com/books?id=ML1mnUBwmhcC&pg=PA163 |publisher=Paulist Press |ref=harv}}
* {{cite book|last=Brown|first= Raymond E.|title= An Introduction to the New Testament|publisher= Doubleday |year=1997| isbn= 978-0-385-24767-2|ref=harv}}
* {{cite book|last=Carter|first=Warren|authorlink=Warren Carter|title=Pontius Pilate: portraits of a Roman governor|year=2003|isbn=978-0-8146-5113-1|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=mvhHcXKK0UEC |publisher= Liturgical Press}}
* {{cite book|title=Studying the Historical Jesus: Evaluations of the State of Current Research |first1= Bruce|last1= Chilton |authorlink1=Bruce Chilton |first2= Craig A.|last2= Evans |authorlink2=Craig A. Evans |year= 1998| isbn= 978-90-04-11142-4 |publisher=Brill |ref=harv |url= https://books.google.com/?id=AJM9grxOjjMC}}
* {{cite book|first1=Steven L.|last1=Cox|first2=Kendell H|last2=Easley|year=2007|title=Harmony of the Gospels|isbn=978-0-8054-9444-0 |url=https://books.google.com/?id=QjmwuFUksOQC | ref=harv |publisher=B&H Publishing Group}}
* {{cite book |editor-first1=Frank L. |editor-last1=Cross|editor-first2=E. A. |editor-last2=Livingstone |title=Oxford Dictionary of the Christian Church|publisher=Oxford University Press|year=2005 | ref=harv |url=https://books.google.com/?id=fUqcAQAAQBAJ&printsec=frontcover&dq=Oxford+Dictionary+of+the+Christian+Church#v=onepage&q=Oxford%20Dictionary%20of%20the%20Christian%20Church&f=false|isbn=9780192802903}}
* {{cite book|first1=John D.|last1=Crossan|authorlink1=John Dominic Crossan|first2=Richard G.|last2=Watts|title=Who Is Jesus?: Answers to Your Questions About the Historical Jesus|publisher=Westminster John Knox Press| year=1999|isbn=978-0-664-25842-9|ref=harv |url=https://books.google.com/books?id=XNkKf5htZq4C}}
* {{cite book|last=Dickson|first= John |authorlink= John Dickson (author) |title=Jesus: A Short Life|publisher= Kregel Publications|year= 2008| isbn= 978-0-8254-7802-4|ref=harv}}
* {{cite book|last=Dillenberger|first=John|authorlink=John Dillenberger|title=Images and Relics : Theological Perceptions and Visual Images in Sixteenth-Century Europe: Theological Perceptions and Visual Images in Sixteenth-Century Europe|publisher=Oxford University Press|year=1999|isbn=978-0-19-976146-3|ref=harv}}
* {{cite book|first1=John R. |last1=Donahue|first2= Daniel J.|last2= Harrington|authorlink2=Daniel J. Harrington|title= The Gospel of Mark|publisher =Liturgical Press| year= 2002| url=https://books.google.com/?id=xZAIsUZOwSQC |isbn =978-0-8146-5804-8|ref=harv}}
* {{cite book|last=Doninger|first= Wendy |year=1999 |title=Merriam-Webster's Encyclopedia of World Religions|publisher=Merriam-Webster | url=https://books.google.com/?id=ZP_f9icf2roC| isbn=978-0-87779-044-0 |ref=harv}}
* {{cite book|first=James D.G.|last=Dunn|author-link=James Dunn (theologian)|title=Jesus Remembered|year=2003|isbn=978-0-8028-3931-2 |ref=harv |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing| url=https://books.google.com/?id=G4qpnvoautgC}}
* {{cite book|last1=Eddy|first1=Paul R.|last2=Boyd|first2=Gregory A.|authorlink2=Greg Boyd (theologian)|year=2007|title=The Jesus legend: a case for the historical reliability of the synoptic Jesus tradition|publisher=Baker Academic|isbn=978-0-8010-3114-4|url=https://books.google.com/?id=U26_85NmwPUC |ref=harv}}
* {{cite book|title=Jesus: Apocalyptic Prophet of the New Millennium|first= Bart |last=Ehrman |authorlink=Bart D. Ehrman |year=1999| isbn= 978-0-19-983943-8 |publisher=Oxford University Press|url=https://books.google.com/?id=c9K_6NN3llcC |ref=harv}}
* {{cite book|last=Evans|first=Craig A.|author-link=Craig A. Evans|year=2003|title=The Bible Knowledge Background Commentary: Matthew-Luke| isbn= 978-0-7814-3868-1 |publisher=David C. Cook|url=https://books.google.com/?id=iZC-tdB35bAC |ref=harv}}
* {{cite book|last=Evans|first=Craig A.|year=2005|title=The Bible Knowledge Background Commentary: John's Gospel, Hebrews-Revelation|isbn= 978-0-7814-4228-2|publisher=David C. Cook|url=https://books.google.com/?id=UzWD61mgp7EC |ref=harv}}
* {{cite book|first=Craig A.|last= Evans|url=https://books.google.com/?id=87x8TqW6MJQC |title=Jesus and His World: The Archaeological Evidence |year=2012|publisher=Westminster John Knox Press|isbn=978-0-664-23413-3|ref=harv}}
* {{cite book|title=The Gospel of Matthew|first=R. T. |last= France | authorlink=R. T. France |year= 2007 |isbn=978-0-8028-2501-8 |ref=harv |url=https://books.google.com/?id=0ruP6J_XPCEC |publisher= Wm. B. Eerdmans Publishing}}
* {{cite book|first=David N.|last=Freedman|authorlink=David Noel Freedman|title=Eerdmans Dictionary of the Bible|year=2000|publisher=Amsterdam University Press |isbn=978-0-8028-2400-4 |ref=harv |url=https://books.google.com/?id=P9sYIRXZZ2MC}}
* {{cite book|first1=Robert W.| last1= Funk |first2= Roy W.|last2= Hoover |title = The Five Gospels |publisher= Harper |year= 1993 |ref=harv}}
* {{cite book|first1=Joel B. |last1=Green |first2=Scot |last2=McKnight |first3= I. Howard |last3=Marshall|authorlink1= Joel B. Green|authorlink2= Scot McKnight|authorlink3= I. Howard Marshall|title= Dictionary of Jesus and the Gospels |url=https://books.google.com/?id=9ntwNm-tOogC |publisher=InterVarsity Press| year=1992 | page=442|isbn=978-0-8308-1777-1 |ref=harv}}
* {{cite book |title= Systematic Theology: An Introduction to Biblical Doctrine |last= Grudem |first= Wayne | authorlink= Wayne Grudem |year= 1994 |publisher= Zondervan |location= Grand Rapids, MI |isbn= 978-0-310-28670-7| url=https://books.google.com/?id=2DUPWk9ng3wC&printsec=frontcover&dq=Systematic+Theology:+An+Introduction+to+Biblical+Doctrine#v=onepage&q=Systematic%20Theology%3A%20An%20Introduction%20to%20Biblical%20Doctrine&f=false |ref=harv}}
* {{cite book|first=Stephen L.|last= Harris |title= Understanding the Bible | publisher= Mayfield |year= 1985|ref=harv}}
* {{cite book|last=Houlden|first=J. Leslie|title=Jesus: the complete guide|year=2006|isbn=978-0-8264-8011-8|ref=harv |publisher= Continuum |url= https://books.google.com/?id=Ey8mZKV_jfkC}}
* {{cite book|first1=Andreas J.|last1=Köstenberger|first2=L. Scott|last2=Kellum|first3=Charles L|last3=Quarles|title=The Cradle, the Cross, and the Crown: An Introduction to the New Testament|year=2009|isbn=978-0-8054-4365-3 |url=https://books.google.com/?id=g-MG9sFLAz0C | ref=harv |publisher=B&H Publishing Group}}
* {{cite book|title=Transfiguration |first=Dorothy A. |last=Lee |authorlink=Dorothy Lee (theologian) |year=2004 |isbn= 978-0-8264-7595-4|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=cYWwEefwCegC |publisher=Continuum}}
* {{cite encyclopedia|title=Introduction|first=Amy-Jill |last=Levine|authorlink=Amy-Jill Levine|encyclopedia=The Historical Jesus in Context |editor-last1=Levine|editor-last2=Allison|editor-first3=John D.|editor-last3=Crossan|publisher=Princeton Univ Press| isbn= 978-0-691-00992-6|year=2006|ref=harv|editor1-first=Amy-Jill| editor2-first=Dale C.|editor2-link=Dale Allison |url=https://books.google.com/?id=HIp_0N3uPPcC&printsec=frontcover&dq=The+Historical+Jesus+in+Context#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book | url=https://books.google.com/books?id=rv8xNoRBtxMC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false | title=The Resurrection of Jesus: A New Historiographical Approach | publisher=InterVarsity Press | year=2010 | isbn=978-0-8308-2719-0 |first=Michael R.|last= Licona |ref=harv}}
* {{cite encyclopedia|first=Paul L.|last=Maier|authorlink=Paul L. Maier|title=The Date of the Nativity and Chronology of Jesus|encyclopedia=Chronos, kairos, Christos: nativity and chronological studies |editor-last1=Finegan |editor-first2=Jerry |editor-last2=Vardaman| editor-first3=Edwin M.|editor-last3=Yamauchi|year=1989|isbn=978-0-931464-50-8|ref=harv |url=https://books.google.com/books?id=UCBBY_O88uYC&pg=PA113#v=onepage&q&f=false |publisher=Eisenbrauns |editor-first=Jack |editor1-link=Jack Finegan|editor3-link=Edwin M. Yamauchi}}
* {{cite book|title=The Synoptics: Matthew, Mark, Luke|first1= Ján|last1= Majerník|first2= Joseph|last2= Ponessa|first3= Laurie W. |last3=Manhardt|year= 2005 |isbn= 978-1-931018-31-9|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=cqP5xHXGYPQC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |publisher=Emmaus Road Publishing}}
* {{cite book | url=https://books.google.com/books?id=v26doW8jIyYC&pg=PA4#v=onepage&q&f=false | title=Christianity: An Introduction | publisher=John Wiley & Sons | last=McGrath | first=Alister E. | authorlink=Alister McGrath | year=2006 | pages=4–6 | isbn=978-1-4051-0899-7 |ref=harv}}
* {{cite encyclopedia|last=Meier|first=John P.|authorlink=John P. Meier|title=How do we decide what comes from Jesus|encyclopedia=The Historical Jesus in Recent Research|editor-last1= Dunn |editor-last2=McKnight|year= 2006 |isbn= 978-1-57506-100-9 |url=https://books.google.com/?id=37uJRUF6btAC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv|editor1-first=James D.G. |publisher=Eisenbrauns |editor2-first=Scot}}
* {{cite book|last1=Mills|first1=Watson E.|last2=Bullard|first2=Roger A.|year=1998|title=Mercer dictionary of the Bible|publisher=Mercer University Press| isbn= 978-0-86554-373-7|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=goq0VWw9rGIC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|last=Morris|first= Leon|authorlink=Leon Morris|year=1992|title= The Gospel according to Matthew|publisher= Wm. B. Eerdmans Publishing |isbn= 978-0-85111-338-8|url=https://books.google.com/?id=-pwaSKcHyEEC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv}}
* {{cite book|last=Niswonger|first=Richard L.|title=New Testament History|year=1992|isbn=978-0-310-31201-7|ref=harv |publisher= Zondervan |url= https://books.google.com/?id=uyAXaNnz9sUC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|last=Pannenberg|first=Wolfhart |authorlink=Wolfhart Pannenberg |url=https://books.google.com/?id=zWfvlpURwiIC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |title=Jesus – God and Man|year=1968|isbn=978-0-334-00783-8|publisher=S.C.M. Press |ref=harv}}
* {{cite book|last=Powell |first=Mark A.| authorlink=Mark Allan Powell | title=Jesus as a Figure in History: How Modern Historians View the Man from Galilee |year= 1998 | isbn= 978-0-664-25703-3|url=https://books.google.com/?id=IJP4DRCVaUMC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv |publisher=Westminster John Knox Press}}
* {{cite book|last=Rahner|first=Karl|authorlink=Karl Rahner|title=Encyclopedia of theology: a concise Sacramentum mundi|year=2004|isbn=978-0-86012-006-3 |publisher= Continuum|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=WtnR-6_PlJAC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|title=Who is Jesus?: an introduction to Christology|first=Thomas P.|last= Rausch |authorlink=Thomas Rausch |year=2003 |publisher=Liturgical Press |isbn= 978-0-8146-5078-3 |url=https://books.google.com/?id=8OJCa6euw5gC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv}}
* {{cite book|last=Redford|first=Douglas|title=The Life and Ministry of Jesus: The Gospels|year=2007|isbn=978-0-7847-1900-8|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=dDMQz5BVFbEC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |publisher=Standard Publishing}}
* {{cite book|title=Archaeology and the Galilean Jesus: a re-examination of the evidence|first=Jonathan L.|last= Reed |year=2002 |isbn= 978-1-56338-394-6|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=Xrav1ge-A_sC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |publisher=Continuum}}
* {{cite book|last=Sanders|first=Ed P. | authorlink=E. P. Sanders |title=The Historical Figure of Jesus|publisher=Allen Lane Penguin Press|year=1993|url=https://books.google.com/?id=lkbTL36ZgPIC&printsec=frontcover&dq=%22The+historical+figure+of+Jesus%22#v=onepage&q=%22The%20historical%20figure%20of%20Jesus%22&f=false|ref=harv|isbn=9780141928227 }}
* {{cite book|last=Stanton|first=Graham|authorlink=Graham Stanton|title=The Gospels and Jesus|isbn=978-0-521-00802-0|publisher=Oxford University Press |year=2002|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=A7wNGMrAiD0C&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|last1=Theissen|first1=Gerd|authorlink1=Gerd Theissen|last2=Merz|first2=Annette|authorlink2=Annette Merz|year=1998|title=The Historical Jesus : a Comprehensive Guide |isbn=978-1-4514-0863-8|publisher=Fortress Press|ref=harv |url=https://books.google.com/?id=3ZU97DQMH6UC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|title=The Quest for the Plausible Jesus: The Question of Criteria|first1= Gerd |last1=Theissen|first2= Dagmar|last2= Winter |year=2002| isbn= 978-0-664-22537-7|ref=harv |publisher= Westminster John Knox Press |url=https://books.google.com/?id=qB5ulgKx4OUC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|first=Graham H. |last=Twelftree |authorlink=Graham Twelftree |title= Jesus the miracle worker: a historical & theological study| isbn= 978-0-8308-1596-8 |url =https://books.google.com/books?id=DitVtGWdYeYC&pg=PA95#v=onepage&q&f=false|year=1999 |publisher =InterVarsity Press |ref= harv}}
* {{cite book|last=Van Voorst|first=Robert E|year=2000|title=Jesus Outside the New Testament: An Introduction to the Ancient Evidence|publisher=Eerdmans Publishing|isbn=978-0-8028-4368-5| url=https://books.google.com/?id=lwzliMSRGGkC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv}}
* {{cite book|title=Expository Dictionary of New Testament Words|last= Vine | first= William E. | authorlink= William Edwy Vine |year= 1940|publisher= Fleming H. Revell Company|ref=harv |isbn= 978-0-916441-31-9}}
* {{cite book |title= Jesus the Jew: A Historian's Reading of the Gospels|edition= |last= Vermes|first= Geza|authorlink1= Geza Vermes|year= 1981|publisher= First Fortress|location= Philadelphia|isbn= 0-8006-1443-7 |url=https://books.google.com/?id=RvSEK2HALnwC|ref=harv}}
* {{cite book |title= The Authentic Gospel of Jesus|edition= |last= Vermes|first= Geza|authorlink1= Geza Vermes|year= 2003|publisher= Penguin|location= London|isbn= 014100360X |url=https://books.google.com/?id=Qyl4ZuSuSkUC&printsec=frontcover&dq=The+Authentic+Gospel+of+Jesus#v=onepage&q&f=false}}
* {{cite book|title=The Bible Knowledge Commentary: New Testament| first1=John F. |last1=Walvoord | authorlink1=John Walvoord|first2= Roy B.|last2= Zuck|year= 1983 |isbn= 978-0-88207-812-0|publisher=David C. Cook|url=https://books.google.com/?id=DP4UiA4gQNMC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |ref=harv}}
* {{cite book|last=Wilson|first=Barrie A|authorlink1=Barrie Wilson|year=2007|title=How Jesus Became Christian|publisher=St.Martin's Press|location=New York|isbn=978-0-679-31493-6}}
* {{cite book|title=The Jesus Quest: The Third Search for the Jew of Nazareth|first= Ben|last= Witherington |author-link=Ben Witherington III|year= 1997| isbn= 978-0-8308-1544-9 |ref=harv |publisher=InterVarsity Press |url=https://books.google.com/?id=IE_T3Xh2fyUC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=fals}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commons|Jesus Christ}}
* [http://www.latinvulgate.com/christverse.aspx Jesu komplette utsegner] parallelt på latin og engelsk.
{{Gud i kristendommen}}
{{juleboks}}
{{påske}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Jødar]]
[[Kategori:Kristendom]]
[[Kategori:Personar i det nye testamentet]]
[[Kategori:Førenamn av hebraisk opphav]]
[[Kategori:Kristne skikkelsar]]
[[Kategori:Treeininga]]
[[Kategori:Religionsstiftarar]]
cb9vdac49bj6s1f1tiwtgnnnt0vuw90
Hund
0
9675
3684833
3670082
2026-11-19T11:26:36Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684833
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
|bilete=Běžící pes.jpg
|id=Q26972265}}
'''Hund''' eller '''tamhund''' (''Canis familiaris'' eller ''Canis lupus familiaris'') er eit mellomstort [[Domestisering|domestisert]] [[rovpattedyr]] i [[hundefamilien]], som har følgt mennesket og bidrege til menneskeleg suksess gjennom fleire tusen år. Både hund og [[katt]] er rekna som viktige [[kjæledyr]], sjølv om begge er rovdyr.
Hundar er [[tamdyr|tamme]] etterkomarar av [[ulv]] som har levd saman med menneska i over {{formatnum:15000}} år.<ref name=Frantz2020/> Han var den fyrste arten til å bli domestisert,<ref name=larson2014/><ref name=freedman2017/> og har utvikla seg til mange ulike storleikar, fargar og former tilpassa eit utal arbeidsoppgåver. Hundar er sosiale dyr som kan trenast på ulike vis, mellom anna til å [[jakthund|jakta]] ([[jakthund]]), [[vakthund|vakta]] på eigedom eller snusa seg fram til [[narkotikahund|narkotika]] ([[brukshund]]/[[tenestehund]]), men dei gjer òg ein fin innsats utan så mykje trening som [[tur]]kamerat og [[skjødehund]] eller [[familiehund]].
== Fylogeni ==
[[Fil:Front_view_of_a_resting_Canis_lupus_ssp.jpg|høgre|mini|Dagens ulvar (''C. lupus'') har felles opphav med tamhund og dingo.{{Byline|Gary Kramer / U.S. Fish & Wildlife Service}}]]
[[Fil:San_Diego_Zoo_001.jpg|mini|Ny-guinea villhund (C. dingo, C. hallstromi) er ein vill urhund som berre lever i fjella på [[Ny-Guinea]]. Tamversjonen blir kalla ny-guinea syngehund og stammar frå åtte viltfanga individ {{Byline|Asim Bharwani}}]]
Tamhunden tilhøyrer den ikkje-systematiske gruppa av verkelege hundar, somver kjenneteikna gjennom at alle har 78 diploide kromosom (2n = 78). Saman med [[søramerikanske hundedyr]] (som har eit varierande tal diploide kromosom) utgjer desse to gruppene ein systematisk [[Biologisk tribus|tribus]] kalla [[hundeliknande canidar]] (Canini).
Bortsett frå to artar tilhøyrer alle verkelege hundar slekta ''[[Canis]]''. Hunden blir likevel gjerne rekna som ei [[underart]] av arten [[ulv]] (''Canis lupus''), som på si side no meir blir rekna som eit [[artskompleks]].<ref name="vonHoldt (2011)">Bridgett M. vonHoldt, John P. Pollinger, Dent A. Earl, et al. (2011). [http://dx.doi.org/10.1101/gr.116301.110 A genome-wide perspective on the evolutionary history of enigmatic wolf-like canids]. ''Genome Res'', May 12, 2011, '''21''': 1294-1305. Besøkt 2013-09-08</ref> Artskomplekset «ulv» består igjen av fleire distinkte [[klade|kladar]] og kryptiske artar.<ref name="Crowther2014">M. S. Crowther, M. Fillios, N. Colman & M. Letnic (2014). [http://dx.doi.org/10.1111/jzo.12134 An updated description of the Australian dingo (''Canis dingo'' Meyer, 1793)]. ''Journal of Zoology'', July 2014. '''293'''(3): 192–203 DOI: 10.1111/jzo.12134 ISSN 0952-8369</ref> Tamhund og [[dingo]] (''C. dingo'') har felles opphav og stammar truleg frå ei ulvelinje som no er utdøydd.
Inndelinga under følgjer Rutkowski ''et al''. (2015).<ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)">Rutkowski, R., Krofel, M., Giannatos, G., Ćirović, D., Männil, P., Volokh, A.M., Lanszki, J., Heltai, M., Szabó, L., Banea, O., Yavruyan, E., Hayrapetyan, V., Kopaliani, N., Miliou, A., Tryfonopoulos, G.A., Lymberakis, P., Penezić, A., Pakeltytė, G., Suchecka, E. & Bogdanowicz, W. (2015). [http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0141236 A European Concern? Genetic Structure and Expansion of Golden Jackals (''Canis aureus'') in Europe and the Caucasus]. ''PLoS ONE'', '''10'''(11), e0141236. doi:10.1371/journal.pone.0141236</ref> Det er sett i gang studium som vonleg vil avdekka om stripesjakal (''C. adustus'') og svartryggsjakal (''C. mesomelas'') bør innlemmast i ei eiga slekt, sidan denne inndelinga gjer ''Canis'' til ei [[parafyletisk gruppe]].{{Klade|{{clade
|1={{clade
|1={{clade
|1=[[stripesjakal]] (''C. adustus'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XIII).jpg|50 px]]
|2=[[svartryggsjakal]] (''C. mesomelas'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XII).jpg|50 px]]
}}
}}
|2={{clade
|1={{clade
|1={{clade
|label1=1,9 [[mya]]
|1={{clade
|label1=1,3 [[mya]]
|1={{clade
|1={{clade
|label1=«[[ulv]]»
|1={{clade
|1=[[tamhund]], [[dingo]] (''C. familiaris'', ''C. dingo'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XXXVII).jpg|50 px]]
|2=[[ulv]] (''C. lupus'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate I).jpg|50 px]]
}}
|2=[[prærieulv]] (''C. latrans'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate IX).jpg|50 px]]
}}
|2=[[gullulv]] (''C. anthus'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XI).jpg|50 px]]
}}
|2=[[gullsjakal]] (''C. aureus'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate X).jpg|50 px]]
}}
|2= [[etiopisk ulv]] (''C. simensis'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate VI).jpg|50 px]]
}}
|2=[[asiatisk villhund]] (''Cuon alpinus'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLI).jpg|50 px]]
}}
|2={{clade
|1=[[afrikansk villhund]] (''Lycaon pictus'') [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLIV).jpg|50 px]]
}}
}}
}}|style=font-size: 85%;line-height:85%;width:500px;}}
== Opphavet til hunden ==
[[Fil:Big_and_little_dog_1.jpg|mini|[[Chihuahua-hund|Chihuahua]] og [[grand danois]] er høvesvis verdas minste og største hunderase.{{Byline|Ellen Levy Finch}}]]
Hunden har tidvis blitt rekna som ein sjølvstendig [[art]] og tidvis som ein [[underart]], sidan opphavslinjene har vore vanskelege å dokumentera vitskapleg. Difor har det versert ei rekkje meir eller mindre kvalitative teoriar, med større og mindre oppslutning. Moderne [[DNA]]-forsking har likevel slått fast at ulv (''Canis lupus'') og tamhund har eit felles opphav, eit stort, ulveliknande hundedyr som levde i Europa (men naudsynlegvis ikkje berre der), men no er utdøydd. Analysane tyder på at den nære slektskapane til hunden med ulven, og gjennom dette all usemja om klassifiseringa gjennom åra, stammar frå naturlege kryssingar (altså hybridisering) mellom desse to artane.<ref name="Freedman2014">Adam H. Freedman, Ilan Gronau, Rena M. Schweizer, Diego Ortega-Del Vecchyo m. fl. (2014-01-16). [http://dx.doi.org/10.1371/journal.pgen.1004016 Genome Sequencing Highlights the Dynamic Early History of Dogs]. ''PLoS Genetics''. DOI: 10.1371/journal.pgen.1004016. Besøkt 2014-01-20</ref> Hybridiseringa har truleg gått føre seg gjennom tusenår, og kan forklara mange av spørsmåla som har kome til i seinare års forsking.
Linja i stamtreet som førte fram til tamhunden, oppstod truleg alt for rundt 76 000–135 000 år sidan. Ein studie som kom ut 16. januar 2014 antyder at tamhunden og ulven truleg berre har éi felles stamform, som truleg eksisterte for rundt 9 000–34 000 år sidan.<ref name="Koler-Matznick (2002)">Koler-Matznick, Janice (2002). [https://web.archive.org/web/20060318144748/http://www.canineworld.com/ngsdcs/Origin.of.the.Dog.pdf The Origin of the Dog Revisited.] ''Anthrozoös'' '''15'''(2): 98 - 118.</ref>
27. mars 2014 dukka det opp ein australsk studie som slo fast at dingo (C. dingo) kan vera ein sjølvstendig art, noko som naturlegvis styrka teorien om at ulv, tamhund og dingo hadde eit felles opphav.<ref name="Crowther2014"/><ref name="Crowther2014" /> Grunnlaget for studien var fossil, fleire skinn og beinfragment etter dingoar som var daterte til tida før det moderne mennesket tok med seg tamhundar til Australia. Altså til tida før hybridisering mellom hund og dingo fann stad.<ref name="Crowther2014" />
Den 18. oktober 2021 meldte det renommerte vitskaplege tidsskriftet ''Science'' at ein no utdøydd japansk ulv (''C. l. hodophilax'') kunne vera nøkkelen til tamhunden sitt opphav.<ref name="Grimm (2021)">David Grimm (2021) [https://www.science.org/content/article/mysterious-extinct-japanese-wolf-may-hold-clues-origins-dogs Mysterious, extinct Japanese wolf may hold clues to origins of dogs]. Science, 18 oct 2021. Besøkt 2021-10-19</ref> Det er for tidleg å slå det endeleg fast, men tamhunden og ''C. l. hodophilax'' ser ut til å vera [[Søsterart|systerarter]], som då altså må ha ein felles progenitor.<ref name="Gojobori ''et al.'' (2021)">Jun Gojobori, Nami Arakawa, Xiaokaiti Xiayire, Yuki Matsumoto, Shuichi Matsumura, Hitomi Hongo, Naotaka Ishiguro, Yohey Terai (2021) The Japanese wolf is most closely related to modern dogs and its ancestral genome has been widely inherited by dogs throughout East Eurasia. ''bioRxiv'' 2021.10.10.463851; doi: https://doi.org/10.1101/2021.10.10.463851</ref> Komplette genom frå ni japanske ulvar, 11 japanske hunderasar og eit utval av revar, prærieulvar, dingoar, ulike ulvar, og moderne hundar frå heile verda, danna fundamentet for undersøkinga.<ref name="Gojobori ''et al.'' (2021)" /> Andre forskarar hevdar at studien er eit langt steg framover, men at det framleis trengst meir forsking før ein kan trekka nokre endelege konklusjonar. Mykje tyder likevel no på at han oppstod langt aust i Asia.<ref name="Gojobori ''et al.'' (2021)" />
=== Domestiseringa ===
Hund og menneske har levd i sameksistens gjennom fleire tusenår. Lenge trudde ein at domestiseringa av hunden fann stad for kring 12 000–15 000 år sidan, men forsking i seinare år har vist at sjølve prosessen kan ha starta mykje tidlegare. Han kan ha byrja allereie for kring 40 000 år sidan, og kanskje på fleire stader. Det herskar framleis usemje om kva tid og kvar det skjedde. Funnet av den 31 700 år gamle goyethunden har leidd nokon til å tru at aurignackulturen i Europa var den fyrste som domestiserte hunden, men det finst fleire teoriar.<ref name="Worldfirst">Jennifer Viegas. 2008. [http://www.msnbc.msn.com/id/27240370/ World's first dog lived 31,700 years ago, ate big]. ''Science''. NBCNews.com. Besøkt 2014-04-22</ref>
Då Skoglund ''et al''. (2015) dokumenterte funnet av den såkalla tajmyrulv (eit fossilfunn frå [[Tajmyrhalvøya]] i [[Sibir]]), kunne forskarane samtidig slå fast ei hittil ukjend linje av ulvar som fanst for omkring 35 000 år sidan, men sidan truleg har døydd ut.<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)">Skoglund, P., Ersmark, E., Palkopoulou, E. & Dalén, L. [http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2015.04.019 Ancient wolf genome reveals an early divergence of domestic dog ancestors and admixture into high-latitude breeds]. ''Curr. Biol''. '''25''', 1515–1519 (2015).</ref> Den genetiske arven etter tajmyrulv lever likevel vidare, sidan forskarane fann introgresjon (flyt av gen) til mellom anna [[sibirsk husky]], [[grønlandshund]] og [[shar pei]].<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)" /> Funnet støttar teorien om at hunden kan ha oppstått som fleire ulike hendingar, på ulike stader og til ulik tid. I dette tilfellet er det snakk om tre ulike hendingar.<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)" /> Skoglund hevda likevel at tajmyrulven neppe ville løysa gåta om opphavet til hunden, sidan denne og hunden tilhøyrte parallelle linjer som truleg splitta frå stamtreet til ulven omtrent samtidig, og før [[siste glasiale maksimum]].<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)" /> Funnet av tajmyrulven har likevel justert den genetiske tidslinja, og slik sett fått den [[Molekylærbiologi|molekylære]] klokka (som måler takten av genetiske [[mutasjon]]ar som bygger seg opp gjennom tid) til å tikka meir i takt med dei [[arkeologi]]ske bevisa.<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)" />
I ein studie som kom ut i det vitskaplege tidsskriftet ''Nature Communication'' den 18. juli 2017 konkluderte Botigué ''et al''. (2017) med at ulven og tamhunden truleg skilde lag for kring 36 900–41 500 år sidan, noko som fell saman med bevisa frå genomet til tajmyrulven.<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/><ref name="Botigué ''et al.'' (2017)">Botigué, L. R. et al. [http://rdcu.be/ul4e Ancient European dog genomes reveal continuity since the Early Neolithic]. ''Nat. Commun''. '''8''', 16082 doi: [[doi:10.1038/ncomms16082|10.1038/ncomms16082]] (2017).</ref> Vidare konkluderte dei med at domestiseringa av hunden må ha starta mellom då og det tidspunktet då den søraustasiatiske linja med hundar oppstod, for kring 17 500–23 900 år sidan.<ref name="Botigué ''et al.'' (2017)" /> Botigué ''et al''. hevdar likevel at studien ikkje gir noko svar med omsyn til kvar det skjedde og om prosessen kan ha skjedd som fleire parallelle hendingar på ulike stader.
=== Arkeologiske funn ===
Dei eldste [[skjelett]]restane som er funne etter tamhundar er vel 30 000 år gamle og stammar frå tida etter [[Cro-Magnon]] (''Homo sapiens sapiens'' – notidsmenneske). Eit internasjonalt forskarteam oppdaga for nokre år sidan restane av ein hund som kan daterast 31 700 år tilbake i tid, noko som støttar teorien om at prosessen må ha starta tidlegare enn ein gjekk ut frå tidlegare.<ref name="Worldfirst"/> Funnet stammar frå Goyetgrotta i [[Belgia]] og viser ein hund med ekstra kraftige tenner, breiare skalle (større hjerne) og kortare og breiare snute enn både nolevande og fossile ulvar. Forskarane estimerte ein hund på storleik med ein stor schæferhund og slo òg fast at dietten hadde bestått av kjøtt frå [[moskusfe]], [[hest]] og [[rein]].<ref name="Worldfirst" />
Slike skjelettrestar er alltid blitt funne like i nærleiken av menneskelege skjelettrestar, noko som gav opphav til nemninga ''Canis familiaris''. I [[ertebøllekulturen]] frå [[steinalderen]] blei òg hundar gravlagde med gravgåver, og strødde med [[oker]], noko som viser at banda mellom hund og menneske må ha vore tette.<ref>http://www.historie-online.dk/special/perioder/erte.htm</ref> Det er derfor logisk å gå ut frå at tamhunden stammar frå ville canider.
=== Varangerhunden ===
Funnet av den såkalla [[varangerhunden]] (''C. varangensis, C. f. varangensis'') er det eldste beviset ein har for tamhundar i Noreg. Varangerhunden blei funnen i [[Sør-Varanger kommune|Sør-Varanger]] og er datert cirka 5 000–7 000 år tilbake i tid. Ein går ut frå at hundtypen må ha vore ganske vanleg på [[Nordkalotten]] ein gong i tida, og funnet viser ei rekke fellestrekk med den opphavlege [[lapphund]]en. Begge manglar mellom anna 2. premolar på begge sider i overkjeven, eit særtrekk dei elles delar med [[norsk lundehund]] og nokre andre [[Eurasia|eurasiske]] urhundar. Det er likevel umogleg å ta varangerhunden til inntekt for ein særskild hunderase.
== Opphavet til hundetypane ==
Studiar av mitokondrielt DNA (mtDNA) har avslørt ein kanskje uventa slektskap mellom nokre kjende hunderasar. [[Schäferhund]] har til dømes vist seg å vera nærare i slekt med [[Molosser|molossarar]] (av vaktarhundtypen) enn dei [[Gjetarhund|fårehundane]] han vanlegvis blir klassifiserte saman med (jfr. [[Fédération Cynologique Internationale|FCI]] si gruppe 1). Studien viser òg at rasar som [[greyhound]], [[irsk ulvehund]], [[borzoi]] og [[sanktbernhardshund]] har fårehundblod i årene. Ein fellesnemnar er at berre eit fåtal hunderasar er særleg gamle (altså eldre enn 150–200 år), og berre nokre svært få er veldig gamle. Dei sistnemnde blir gjerne omtalte som urhundar og er snarare primitive og [[Biologisk mangfald|diverse]] [[Landsrasar|landsasar]] heller enn homogene hunderasar. Hundar som tidlegare har vore rekna som «urgamle rasar», som til dømes [[Norsk elghund grå|grå elghund]] (ofte hevda å vera eit relikvie frå [[vikingtida]]) og [[faraohund]] (av mange haldne å vera den eldste hunderasen i verda), har vist seg ikkje å vera meir enn 150–200 år gamle i den noverande forma si. Studien som hevdar dette blei mellom anna gjennomført av dr. Elaine Ostrander, som er genetikar ved Fred Hutchinson Cancer Research Center and University of Washington, i samarbeid med fleire andre.<ref name="Derr (2004)">Mark Derr (2004) [http://www.nytimes.com/2004/05/21/science/21dog.html?ex=1400472000&en=6b49c839cde80d81&ei=5007&partner=USERLAND Collie or Pug? Study Finds the Genetic Code]. The New York Times, 21. mai 2004. Besøkt 2017-08-05</ref> Intervjuet med dr. Ostrander er med basis i studien av Parker ''et al''. (2004).<ref name="Parker ''et al.'' (2004)">Parker, Heidi G.; Kim, Lisa V.; Sutter, Nathan B.; et al (2004): [https://www.researchgate.net/profile/Lisa_Kim10/publication/8550313_Genetic_structure_of_the_purebred_domestic_domestic_dog/links/5721d90708ae82260fac47fd.pdf «Genetic Structure of the Purebred Domestic Dog»] i: ''Science'', 21. mai 2004. '''304'''(5674):, 1160–1164. DOI: [[doi:10.1126/science.1097406|10.1126/science.1097406]]</ref>
=== Raseomgrepet ===
Før 1800 hadde ikkje raseomgrepet nokon særleg relevans for folk, men den kraftige veksten i talet på rasar og variantar mot slutten av 1800-talet og på byrjinga av 1900-talet gjorde det nødvendig for stambokregistera å samla det aukande talet hunderasar i stadig nye grupper. Til å byrja med var det kanskje enkelt, men etter kvart blei grupperingane av hunderasar meir kompliserte. Utover på andre halvdel 1900-talet auka behovet for eit nytt system.
I 1979 var det klart at tida var mogen for ein ny [[Biologisk nomenklatur|nomenklatur]] for rasehundar, men det var uklart korleis denne skulle bli. I 1981 gav Zootechnics Commission professor Raymond Triquet (Universitetet i Lille III) oppgåva med å reformera den gjeldande nomenklaturen. Resultatet var klart i 1985, men blei fyst nedstemt. Etter mykje att og fram og mange diskusjonar, blei det likevel bestemt, på eit møte i Jerusalem i juni 1987, at Fédération Cynologique Internationale (FCI) skulle anta den nye nomenklaturen, med verknad frå og med 1. januar 1988.<ref name="Clercq (FCI)">Yves De Clercq (FCI) [http://newsletter18.dogdotcom.be/en/nomenclature.aspx Current FCI Breeds Nomenclature: who, when, how?] Fédération Cynologique Internationale. Besøkt 2017-08-05</ref>
Den nye nomenklaturen til Triquet omhandla mellom anna ein ny definisjon av omgrepa ''gruppe'', ''rase'' og ''variant'' for rasehundane.
* Ei '''[[Takson|gruppe]]''' kan ifølgje Triquet definerast som «ei gruppe med rasar som deler visse felles eigenskapar som kan overførast genetisk». T.d. er ståande fuglehundar ulike morfologisk sett, men dei deler instinktet med å «ta stand» når dei jaktar på fugl. Dei kan såleis definerast som ei gruppe. Endå tydelegare definert som gruppe er kanskje myndene, som ikkje berre delar måten dei jaktar på (med synet som viktigaste sans), men også har ei rekke morfologiske og anatomiske likskapar.
* Ein '''[[rase]]''' kan ifølgje Triquet definerast som «ei gruppe av individ med felles eigenskapar, som skil dei frå andre medlemmer av arten deira og som genetisk kan førast vidare til neste generasjon». Med det meiner han at «artar blir bestemd av naturen, medan rasar blir bestemd av kulturen eller motet til dommaren på utstillingsarenaen». Ein rase er såleis eit smalare og meir tydeleg omgrep enn ei gruppe, men altså ikkje så smalt og tydeleg som variantomgrepet.
* Ein '''variant''' kan ifølgje Triquet definerast som «ei delgruppe innanfor ein rase der alle individ har ein felles genetisk overførbar eigenskap som skil dei frå andre individ av denne rasen». Eit døme er rasen belgisk fårehund, som eksisterer gjennom dei fire variantane groenendael, laekenois, malinois og tervueren. Med unntak av pelsen er [[Morfologi i biologi|morfologien]] og [[anatomi]]en til desse hundane nærast identiske.
=== Nakenhundar ===
[[Fil:PHDStandardStanding_-_Perro_Sin_Pelo_del_Perú.jpg|høgre|mini|peruansk nakenhund har dominante arveanlegg som utløyser hårløyse{{foto|Sonja Kolijn}}]]
Nakenhundar er hundar som ikkje har pels, eller eventuelt svært lite hår på kroppen. Årsaka til dette finn ein enten i eit dominant eller eit recessivt [[gen]] ([[Gen|arveanlegg]]) som medfører hårmangel. Det er likevel ikkje slik at alle såkalla nakenhundar berre føder hårlaust eller delvis hårlaust avkom, for i eit valpekull blir det som regel òg fødd normalt behåra kvalpar. Nakenhundraser er altså ikkje alltid hårlause.
== Brukseigenskapar ==
[[Fil:Swedish_K-9_car.jpg|mini|Svensk politihund (schæferhund) {{foto|Peter Isotalo}}]]
[[Fil:Shar_mountain_dog.jpg|mini|Vaktarhund (sarplaninac) på jobb i [[Šar Planina]]]]
Brukseigenskapane til hunden er svært allsidige. I dag blir det til og med trena opp hundar som kan oppdaga alvorlege [[sjukdom]]mar, som [[kreft]], på eit langt tidlegare stadium enn noko instrument kan gjera. Det finst også såkalla epilepsihundar; hundar som er trena til å varsla om eit kommande anfall, dempa fallet om pasienten fell, og til å henta hjelp om det er nødvendig.
=== Familiehundar ===
Ei stor mengd folk har hundar som primært er reine familiehundar, som ikkje har andre oppgåver enn å gleda og hygga. Studiar har vist at den terapeutiske påverknaden til hundar på menneske gjerne er meir positiv enn folk flest har vore klar over. [[Barn]] som veks opp med hund i huset lærer seg t.d. ofte tidlegare å ta omsyn. Nokre hundar har òg sekundæroppgåver som brukshundar, t.d. som [[jakthund]]ar, trekkhundar eller kløvhundar.
=== Brukshundar ===
Ein [[brukshund]] er ein hund som per definisjon blir nytta til å løysa forskjellige oppgåver. Mange tenker på brukshundar som enten tenestehundar eller gjetarhunder, men den mest typiske brukshunden er ein vaktarhund. Dette er hundar som aktivt eller passivt passar på husdyr på beita eller vaktar over eigedelar. Det finst både sivile og offentlege tenestehundar. Ein offentleg tenestehund kan t.d. vera ein militær tenestehund eller ein politihund trena for ulike oppgåver, til dømes som patruljehund, narkotikahund eller bombehund. Ein sivil tenestehund kan vera ein servicehund med ulike oppgåver, til dømes som [[førarhund]], hjelpehund eller terapihund.
=== Hundesport ===
[[Fil:Ashley Whippet Frisbee Naperville - 8033007657.jpg|mini|Hundefrisbee]]
Hundesport er [[dyreidrett|idrettsformer]] der hundar inngår som eit element. Hundveddeløp, lure coursing, [[hundekøyring]], hundekløving, [[agility]], flyball og hundefrisbee er alle døme på hundesport, sjølv om ikkje alle er konkurranseidrettar.
=== Utstilling ===
[[hundeutstilling|Hundutstillingar]] er populære arenaer for folk som liker å konkurrera om kven som har dei mest rasetypiske hundane. Ein kvalifisert dommar bedømmer kvar enkelt hund etter ein førehandsdefinert og godkjend rasestandard for rasen, og deretter blir hundane bedømde individuelt mot kvarandre kjønnsvis, aldersvis, rasevis, gruppevis og til slutt om kva for hund som er den beste utstillingshunden på den aktuelle utstillinga.
== Anatomi==
[[Fil:Dog anatomy lateral skeleton view (full).jpg|mini|upright=1.25|Hundeskjelett sett frå sida]]
[[Anatomi]]en til hunden varierer i stor grad frå hunderase til hunderase, kanskje meir enn hjå nokon annan dyreart, vill eller domestisert. Likevel finst det grunnleggande fysiske likskapar som er identiske mellom alle hundar, frå den vesle chihuahuaen til den kjempestore irske ulvehunden.
Hundar veg normalt frå 0,5 til over 100 kg, avhengig av rase og kjønn. Tispene har normalt [[Østrus|løpetid]] 1-2 gonger årleg, avhengig av rase. Fruktbarheita er på topp omkring 11.-13. dag i løpetida, og tispene går [[Fostertid|drektige]] i ca. 63 døgn før kvalpane blir fødde. I dei første 8 vekene etter fødselen lærer så tispa kvalpane alt dei treng for å klara seg resten av livet. Å ta kvalpane frå tispa før denne tida er over, kan derfor medføra ein viss risiko.
=== Tilvekst ===
Ulike rasar har store skilnader i tilvekstperioden. Små rasar blir fortare utvaksne enn store rasar. Ein liten hund, t.d. ein dvergpuddel, kan vera ferdig utvaksen allereie når han er 6-7 månader, medan store rasar, som irsk ulvehund, treng opp mot 36 månader før dei er utvaksne. Likevel blir dei store rasane tidlegare gamle enn dei små, som kan forventast å leva opp mot dobbelt så lenge som dei i nokre høve.
=== Sansar ===
Medan menneske har tre typar tappar i auget som oppfattar raudt, blått, grønt og gult lys, har hundane berre to typar tappar og kan derfor berre skilja mellom blått og gult, men ikkje mellom raudt og grønt. Dette er likt menneske med raud-grøn fargeblinde.<ref>[http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-2374872/Dogs-CAN-colour-Scientists-dispel-myth-canines-black-white.html Dogs CAN see in colour: Scientists dispel the myth that canines can only see in black and white]</ref>
== Hundesjukdommar ==
Hundesjukdommar er eit fellesomgrep for ei rekkje plager som kan oppstå hj[ hundar. Per 2010 fanst det fleire enn 370 slike arvelege lidingar, med nye lidingar oppdaga kvart år.<ref>Patterson, D.F. (2000) ''Companion animal medicine in the age of medical genetics''. Journal of Veterinary Internal Medicine 14, 1–9.</ref> Nedanfor er nokre av dei vanlegaste og mest alvorlege sjukdommane lista opp. Fleire av desse kan det vaksinerast mot, andre igjen kan vera arveleg belasta, smitteberande og/eller akutte. Ved hundesjukdommar bør ein søka hjelp hos [[veterinær]].
=== Arvelege sjukdommar ===
Med arvelege sjukdommar meiner ein sjukdommar som er heilt eller delvis arveleg belasta.
* Albuleddsartrose (AA) er arveleg disponert, men kan truleg utløysast eller bli forverra gjennom kosthaldet.
* Atopisk allergi er ein arveleg disponert [[allergi]] som er kronisk/tilbakevendande og fører til kløe i huda.
* [[Epilepsi]] kan vera ein arveleg disponert sjukdom og nokre rasar kan vera meir disponert enn andre. Lidinga er mellom anna vanleg hjå boxer, men han kan førekoma hjå dei fleste hundar uavhengig av rase, kjønn og alder. Lidinga finst hjå rundt 1 % av hundar, ifølgje ein studie gjort ved [[Veterinærhøgskulen|Noregs veterinærhøgskule]].
* Hofteleddsdysplasi (HD) er arveleg disponert, men kan truleg utløysast eller forverrast gjennom kosthaldet.
* Kreft er den vanlegaste årsaka til at hundar døyr, og er ofte arveleg disponert.
* Augelidingar hjå hund finst i ei rekkje variantar og kan i verste fall føra til både blinde og død dersom dei ikkje blir behandla i tide. Mange er arveleg belasta.
=== Overførbare sjukdommar ===
Med overførbare sjukdommar meiner ein sjukdommar som blir overførte via smitta i form av virus og/eller bakteriar.
* Flåttborne sjukdommar (som borreliose, anaplasmose og skogflåttencefalitt) blir overførte via flåttbit.
* Furunkulose eller byllesjuke er ein infeksjon i huda som kjem av stafylokokk-bakteriar.
* [[Hundepest]] eller [[Hundepest|parvovirus]] smittar ved kontakt hundar imellom eller ved kontakt med avføring. Sjukdommen kjem av eit virus som angrip tarmslimhinna.
* Kennelhoste eller parainfluensa er ein smittsam infeksjon i dei øvre luftvegane til hunden og kan skyldast både virus og bakteriar.
* Leptospirose blir forårsaka av bakteriar kalla ''Leptospira''.
* Rabies eller hundegalskap kjem av eit virus som blir overført med spytt, t.d. via bitt.
* Reveskabb smittar gjennom fysisk kontakt og forårsakar intens kløe, tap av pels og uttørring.
* Smittsam leverbetennelse (HCC) eller virushepatitt (''hepatit contagiosa canis'') kjem av eit virus kalla ''adenovirus 1'' og smittar gjennom dropar via munn/nase eller gjennom avføring og urin.
* Valpesjuke eller distemper kjem av eit paramyxovirus som vanlegvis byrjer med å ramma luftvegane.
=== Forgiftingar og farleg føde ===
* [[Drue]]r og [[rosin]]er kan vera livsfarleg for hundar, sjølv om vi ser på dei som sunne for menneske.
* [[Hoggorm]]bitt kan vera farleg for små hundar og dersom hunden blir biten på ein stad som raskt transporterer gifta til hjartet.
* Humle (''Humulus lupulus'') kan føra til akutt [[hypotermi]] hos hundar. Spesielt mynder ser ut til å vera overfølsame, men alle hundar bør haldast vekk frå denne planten.
* [[Kalkun]]skinn kan forårsaka akutt betennelse i [[bukspyttkjertelen]] (akutt pancreatitt), noko som ofte medfører død hjå hundar.
* Kepalauk (vanleg lauk), og til ei viss grad òg [[kvitlauk]], kan vera livsfarleg sjølv i små mengder for hundar.
* Rottegift er svært farleg. Gifta inneheld eit antikoagulantia som kan føra til innvendige blødningar og død.
* [[Sjokolade]] og [[kakao]] kan vera direkte livstruande for hundar.
* Glykol (kjøleveske/frostveske) er eit av dei farlegaste kjemikalia for hundar frå dagleglivet fordi hundar opplever det som søtt og velluktande.
* CCA-impregnering (forbode i Noreg, men tidlegare utstrekt brukt til trykkimpregnering av [[Trevirke|treverk]]) inneheld tildels store mengder [[gift]]ige [[tungmetall]], som [[kopar]] (Cu), [[krom]] (Cr) og [[arsen]] (As), også kalla CCA. Hundar som tygg på treverk med slik impregnering er i risikogruppa.
* Valnøtter (''Juglans spp''.) blir mistenkt å ha samanheng med blærestein hjå hundar.
== Moderne hundeavl ==
[[Fil:The dog book - a popular history of the dog, with practical information as to care and management of house, kennel, and exhibition dogs; and descriptions of all the important breeds (1906) (20987888125).jpg|mini|Hundeutstilling frå byrjinga av 1900-talet]]
Moderne avl med hundar byrja i [[England]] på 1800-talet og var eit produkt av det overskotssamfunnet som då oppstod. Folk fekk meir fritid, og tid til anna enn å arbeida for føda. Det blei skapt ei rekke nye hunderasar på denne tida, og fenomenet spreidde seg raskt til andre land. Dei nye rasane som oppstod bar i stor grad preg av å vera avla for fritidssyslar og eige behag.
Før den tida var hundar stort sett å rekna som arbeidshundar. Nokre unntak var det nok, t.d. blant adel og rikfolk, som kunne ta seg råd til å halda hundar for nøye skuld og dessutan hadde nok fritid.
=== Kennelklubbar og rasestandardar ===
Eksplosjonen av nye hunderasar på 1800-talet førte til skipinga av ei rekke raseklubbar og nasjonale kennelkubbar mot slutten av hundreåret. Fyrst ute var ein i England, der The Kennel Club blei skipa i1873. [[NKK|Norsk Kennel Klub]] blei skipa i 1898 og er nasjonalt stambokregister for Noreg. Føremålet med raseklubbane og dei nasjonale kennelklubbane var å sikra rasestandardane som oppstod i kjølvatnet av dei mange nye hunderasane. Haldningsendringane som fann stad på 1800-talet fekk derfor stor tyding for ei rekke hundetypar.
==Hundar i kulturen==
=== Religion og folketru ===
[[Fil:Egyptian - Box for Ushabtis or Canopic Jars - Walters 626 - Side A.jpg|mini|Ein liggjande hund var ein [[egyptisk hieroglyf]] som mellom anna kunne stå for guden [[Anubis]].]]
Hundar er blitt brukte som symbol på rettleiing, vern, truskap, årvakenehit og kjærleik.<ref>{{Cite web|title=Animal Symbolism in Art and Culture|url=https://www.incredibleart.org/lessons/middle/animals2.htm|website=www.incredibleart.org}}</ref> I det gamle [[Mesopotamia]], frå det gamle [[Babylonia]] til [[Det nybabylonske riket]] var hundar eit symbol for [[Ninisina]], gudinna for lækjing og lækjekunst,<ref name="BlackGreen1992">{{cite book|last1=Black|first1=Jeremy|first2=Anthony|last2=Green|title=Gods, Demons and Symbols of Ancient Mesopotamia: An Illustrated Dictionary|url=https://books.google.com/books?id=05LXAAAAMAAJ&q=Inana|publisher=The British Museum Press|year=1992|isbn=978-0-7141-1705-8|pages=70, 101}}</ref> og tilbedarar vigde ofte små figurarar av sitjande hundar til henne.<ref name="BlackGreen1992" /> I [[Det nyassyriske riket|nyassyrisk]] og nyabylonsk tid nytta ein hundar som emblem på magisk varnn.<ref name="BlackGreen1992" /> I [[Kina-regionen|Kina]], [[Korea]] og [[Japan]] er hundar blitt rekna som vennlege vernarar.<ref name="Sherman2008" />
Hundar opptrer ofte som kjæledyr eller vakthundar i ulike mytologiar.<ref name="Sherman2008">{{cite book|author=Sherman, Josepha|title=Storytelling: An Encyclopedia of Mythology and Folklore|year=2008|publisher=Sharpe Reference|isbn=978-0-7656-8047-1|pages=118–121}}</ref> Hundar som vaktar inngangen til underverda er utbreidde i mange indoeuropeiske mytologia,<ref name="MalloryAdams2006">{{cite book|last1=Mallory|first1=James P.|author1-link=J. P. Mallory|last2=Adams|first2=Douglas Q.|author2-link=Douglas Q. Adams|date=2006|title=Oxford Introduction to Proto-Indo-European and the Proto-Indo-European World|location=Oxford, England|publisher=Oxford University Press|page=439}}</ref><ref name="West2007">{{cite book|last=West|first=Martin Litchfield|author-link=Martin Litchfield West|title=Indo-European Poetry and Myth|date=2007|publisher=Oxford University Press|location=Oxford|isbn=978-0-19-928075-9|page=392}}</ref> og kan stamma frå ein protoindoeuropisk religion.<ref name="MalloryAdams2006" /><ref name="West2007" /> I [[gresk mytologi]] er [[Kerberos]] ein hund med tre hovud og drakehale som vaktar porten til [[Hades]].<ref name="Sherman2008" /> Hundar er også knytte til den greske gudinna [[Hekate]].<ref>{{cite book|author=Oskar Seyffert|title=A Dictionary of Classical Antiquities: Mythology, Religion, Literature and Art|url=https://archive.org/details/b3135841x/page/270/mode/2up?view=theater|publisher=[[William Swan Sonnenschein|Swan Sonnenschein and Co]]|edition=6|date=1901|page=271|access-date=14. januar 2022}}</ref> I [[walisisk mytologi]] er [[Cŵn Annwn]] vakt over [[Annwn]].<ref name="Sherman2008" /> I [[Norrøn gudelære|norrøn mytologi]] er [[Garm]] ein blodig hund med fire auge som vaktar [[Helheim]].<ref name="Sherman2008" /> I [[persisk mytologi]] vaktar to firaugde hundar [[Chinvatbrua]].<ref name="Sherman2008" /> I [[hindumytologi]] har dødsguden [[Jama]] to vakthundar med fire auge. Desse skal vakta inngangen til [[Naraka]].<ref>{{cite web|title=Indian Myth and Legend: Chapter III. Yama, the First Man, and King of the Dead|url=http://www.sacred-texts.com/hin/iml/iml08.htm|access-date=4. juli 2013|publisher=Sacred-texts.com}}</ref> Ein svart hund er også rekna som ''[[vahana]]'' (ridedyret) til [[Bhairava]], ein inkarnasjon av [[Sjiva]].<ref>{{Cite web|date=23. august 2015|title=Dogs in Hinduism|url=https://www.hinduhumanrights.info/dogs-in-hinduism/|access-date=28. februar 2022|publisher=Hindu Human Rights Worldwide|archive-date=2022-02-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228112236/https://www.hinduhumanrights.info/dogs-in-hinduism/}}</ref>
Innan [[kristendommen]] er hunden eit symbol på truskap.<ref name="Sherman2008" /> Innan katolsk kristendom blir [[heilage Dominikus]] avbilda med ein hund, ettersom mor hans drømte at ein hund hoppa ut av magen hennar og ho blei svanger kort tid etter.<ref name="CP2017">{{cite web|date=7 August 2017|title="Hounds of the Lord": The Little-Known Meaning of the Dominican Dog|url=https://churchpop.com/2017/08/07/hounds-of-the-lord-the-little-known-meaning-of-the-dominican-dog/|access-date=9 December 2017|publisher=ChurchPOP}}</ref> Namnet til [[Dominikanarordenen]] (kyrkjelatin ''Domini canis'') tyder 'Herrens hund'.<ref name="CP2017" /> I kristent folkeminne kan ein ''grim'' ta form som ein svart hund som vaktar kyrkjer og kyrkjegardar mot heilagbrøde.<ref name="Dyer1898">{{cite book|last=Dyer|first=Thomas Firminger Thiselton|title=The Ghost World|year=1898|publisher=Ward & Downey|pages=125–126}}</ref> I [[islam]] er synet på hundar blanda, med nokre skular som reknar dyra som ureine,<ref name="Sherman2008" /> og andre hevdar at dette er ei før-islamsk syn som er blitt feilaktig tillagdprofeten.<ref>{{cite encyclopedia|title=Dogs in the Islamic Tradition and Nature|author=Khaled Abou El Fadl|year=2004|encyclopedia=Encyclopedia of Religion and Nature|publisher=Scholar of the House|location=New York}}</ref> Sunniskulane malaki og hanafi reknar det derfor som religiøst lovleg å ha hundar som kjæledyr.<ref>{{cite web|last=Coren|first=Stanley|date=23 March 2010|title=Dogs and Islam: The Devil and the Seeing-Eye Dog|url=https://www.psychologytoday.com/blog/canine-corner/201003/dogs-and-islam-the-devil-and-the-seeing-eye-dog|access-date=26 May 2014|work=Psychology Today|publisher=Psychology Today}}</ref>
=== Ordsoge ===
{{Infoboks namn på andre språk
| namn = Hund
| norrønt = Hundr
| svensk = Hund
| svensk lenke =Hund
| dansk = Hund
| dansk lenke =Hund
| engelsk = Dog
| engelsk lenke =Dog
| tysk = Hund
| tysk lenke =Haushund
| fransk = Chien
| fransk lenke =Chien
| spansk =Perro
| spansk lenke =Canis lupus familiaris
| russisk = Sobaka (Собака)
| russisk lenke =Собака
}}
Hund har fleire kallenamn som «kjøter» og «bikkje». Hohunden heiter «tispe», medan barnet heiter «kvalp».
== Sjå og ==
* [[Hunderasar]]
==Kjelder==
{{fotnoteliste|refs=
<ref name=Frantz2020>{{cite journal|doi=10.1038/s41576-020-0225-0|title=Animal domestication in the era of ancient genomics|year=2020|last1=Frantz|first1=Laurent A. F.|last2=Bradley|first2=Daniel G.|last3=Larson|first3=Greger|last4=Orlando|first4=Ludovic|journal=Nature Reviews Genetics|volume=21|issue=#8|pages=449–460|pmid=32265525|s2cid=214809393|url=https://qmro.qmul.ac.uk/xmlui/handle/123456789/66726}}</ref>
<ref name=larson2014>{{cite journal|vauthors=Larson G, Bradley DG|year=2014|title=How Much Is That in Dog Years? The Advent of Canine Population Genomics|journal=PLOS Genetics |doi=10.1371/journal.pgen.1004093|pmid=24453989|pmc=3894154|volume=10|issue=#1|pages=e1004093}}</ref>
<ref name=freedman2017>{{cite journal|doi=10.1146/annurev-animal-022114-110937|pmid=27912242|title=Deciphering the Origin of Dogs: From Fossils to Genomes|journal=Annual Review of Animal Biosciences|volume=5|pages=281–307|year=2017|last1=Freedman|first1=Adam H|last2=Wayne|first2=Robert K}}</ref>
}}
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Tamhund|Tamhund]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 1. november 2022.''
{{refslutt}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Dog|Dog]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. november 2022.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Hundar|*]]
[[Kategori:Hundefamilien]]
[[Kategori:Husdyr]]
[[Kategori:Modellorganismar]]
pe9gm2h301bh446064nwhfyr8l4zl8r
2013
0
13741
3684757
3522105
2026-11-18T19:44:18Z
Ranveig Alternativ
138520
/* Hendingar */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684757
wikitext
text/x-wiki
{{årstal}}
'''2013''' ([[romartal]] MMXIII) var eit [[normalår]] som byrja på ein tysdag i [[den gregorianske kalenderen]].
== Hendingar ==
* [[Internasjonalt år]] for [[quinoa]]<ref>[http://www.fao.org/quinoa-2013/en/ Home- International Year of Quinoa 2013], fao.org</ref>
* Internasjonalt år for [[statistikk]]<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://www.statistics2013.org/ |accessdate=2013-08-22 |archive-date=2013-10-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131015125239/http://www.statistics2013.org/ }}</ref>
=== Utlandet ===
* [[1. januar]]: [[Golfrådet]] (Cooperation Council for the Arab States of the Gulf, CCASG) skipa ein [[monetær union]].
: [[Irland]] overtok presidentskapet i [[Den europeiske unionen]] (EU).
: [[Marseille]] i [[Frankrike]] og [[Košice]] i [[Slovakia]] blei [[Europeisk kulturhovudstad|europeiske kulturhovudstader]].
[[Fil:Hardangerbrua-August-2013.JPG|mini|[[Hardangerbrua]] vart teken i bruk i august 2013]]
=== Noreg ===
* 100 år sidan kvinner fekk allmenn [[Røysterett for kvinner|røysterett]] i Noreg.
* 21. juni: [[Bybanen i Bergen]] blei utvida frå [[Nesttun terminal]] til [[Lagunen stasjon]].<ref>[http://www.bybanen.no/uncategorized/1467/ ÅPNING AV NESTTUN – LAGUNEN] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160304220324/http://www.bybanen.no/uncategorized/1467/ |date=2016-03-04 }}, bybanen.no</ref>
* 17. august: [[Hardangerbrua]] blei opna.
== Fødde ==
{{fødde}}
* 22. juli: [[George av Cambridge]], britisk prins
== Døde ==
[[File:Multitud chavez cortejo funebre 06032013.JPG|mini|Presidenten i [[Venezuela]], [[Hugo Chávez]], døydde 5. mars. Her ein syrgje-prosesjon i [[Caracas]] dagen etter.]]
[[Fil:Hjalmar Andersen, Norwegian speed skater.jpg|mini|Den legendariske skeiserennaren [[Hjalmar Andersen|«Hjallis«»]] døydde 27. mars, 90 år gammal.]]
[[Fil:57196 Rolv Wesenlund.jpg|mini|[[Rolv Wesenlund]] døydde 18. august]]
[[File:Madiba's house.jpg|mini|[[Nelson Mandela]] døydde 5. desember. Syrgjande ved heimen hans, tre dagar seinare]]
{{Døde}}
* 3. januar: [[Preben Munthe]], norsk økonom
* 8. januar: [[Asbjørn Aarnes]], norsk litterat
* 18. januar: [[Borghild Niskin]], norsk skirennar
* 25. januar: [[Aase Nordmo Løvberg]], norsk songar
* 5. februar: [[Egil Hovland]], norsk toneskapar
* 9. februar: [[Kåre Valebrokk]], norsk medaialeiar
* 5. mars: [[Hugo Chávez]], president i Venezuela
* 10. mars: [[Svein Blindheim]], norsk historikar og motstandsmann
* 20. mars: [[Zillur Rahman]], bangladeshisk president
* 22. mars: [[Chinua Achebe]], nigeriansk forfattar
* 24. mars: [[Inge Lønning]], teolog og politikar
* 27. mars: [[Hjalmar Andersen|Hjalmar «Hjallis» Andersen]], norsk skøyteløpar
* 3. april: [[Ruth Prawer Jhabvala]], tysk-britisk forfattar
* 8. april: [[Margaret Thatcher]], britisk statsminister
* 17. mai: [[Jorge Videla]], argentinsk statsleiar
* 20. mai: [[Ray Manzarek]], USA-amerikansk musikar
* 1. juni: [[Atle Kittang]], norsk litteraturvitar
* 19. juni: [[Gyula Horn]], ungarsk statsminister
* 20. juni: [[Per Ung]], norsk bilethoggar
* 2. juli: [[Bengt Hallberg]], svensk musikar
* 13. juli: [[Mona Røkke]], norsk politikar
* 16. juli: [[Torbjørn Falkanger]], norsk skihoppar
* 22. juli: [[Kåre Lunden]], norsk historikar
* 26. juli: [[J.J. Cale]], USA-amerikansk musikar
* 18. august: [[Rolv Wesenlund]], norsk skodespelar
* 30. august: [[Seamus Heaney]], irsk forfattar
* 1. oktober: [[Ole Danbolt Mjøs]], norsk lege og politikar
* 4. oktober: [[Võ Nguyên Giáp]], vietnamesisk hærførar
* 9. oktober: [[Wilfried Marten]]s, belgisk statsminister
* 25. oktober: [[Lou Reed]], USA-amerikansk musikant
* 28. oktober: [[Tadeusz Mazowiecki]], polsk statsminister
* 2. november: [[Målfrid Grude Flekkøy]], norsk psykolog
* 6. november: [[Arvid Johanson]], norsk politikar
* 17. november: [[Doris Lessing]], britisk forfattar
* 23. november: [[Solveig Muren Sanden]], norsk teiknar
* 5. desember: [[Nelson Mandela]], sørfarikansk statsleiar
* 23. desember: [[Mikhail Kalasjnikov]], russisk ingeniør
* 30. desember: [[Eero Mäntyranta]], finsk langrennar
==Kjelder==
{{refstart}}
{{refslutt}}
{{2000-talet}}
pjluhvtnx2vv6ieku1vl4kimwkibvw2
2015
0
13742
3684758
3406754
2026-11-18T19:44:26Z
Ranveig Alternativ
138520
/* Utlandet */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684758
wikitext
text/x-wiki
{{årstal}}
'''2015''' ([[romartal]] MMXV) var eit [[normalår]] som byrja på ein torsdag i [[den gregorianske kalenderen]].
2015 var utnemnd av [[SN]] til [[internasjonalt år]] for:<ref>[http://www.un.org/en/events/observances/years.shtml «Years»], un.org</ref>
* [[jord]]
* [[lys]] og lysbasert teknologi
== Hendingar ==
* 20. mars: Ei [[total solformørking]] vil vera synleg i Nord-Atlanterhavet.
*1. juli: [[Jorda]], [[planeten Venus|Venus]] og [[planeten Jupiter|Jupiter]] vil vera på linje.
* 13. september: Delvis solformørking.
=== Utlandet ===
*[[1. januar]]: [[Den eurasiske økonomiske unionen]] mellom [[Russland]], [[Kviterussland]], [[Armenia]], [[Kasakhstan]] og [[Kirgisistan]] blei verksam.<ref>{{Citation |title=Договор о Евразийском экономическом союзе |url=http://economy.gov.ru/wps/wcm/connect/bb840de1-a37b-4e00-8c62-6e13a59485d1/%D0%94%D0%BE%D0%B3%D0%BE%D0%B2%D0%BE%D1%80%D0%B0+%D0%BE+%D0%95%D0%B2%D1%80%D0%B0%D0%B7%D0%B8%D0%B9%D1%81%D0%BA%D0%BE%D0%BC+%D1%8D%D0%BA%D0%BE%D0%BD%D0%BE%D0%BC%D0%B8%D1%87%D0%B5%D1%81%D0%BA%D0%BE%D0%BC+%D1%81%D0%BE%D1%8E%D0%B7%D0%B5.docx?MOD=AJPERES&CACHEID=bb840de1-a37b-4e00-8c62-6e13a59485d1 |accessdate=2015-01-11 |archive-date=2017-12-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20171201013526/http://economy.gov.ru/wps/wcm/connect/bb840de1-a37b-4e00-8c62-6e13a59485d1/%D0%94%D0%BE%D0%B3%D0%BE%D0%B2%D0%BE%D1%80%D0%B0+%D0%BE+%D0%95%D0%B2%D1%80%D0%B0%D0%B7%D0%B8%D0%B9%D1%81%D0%BA%D0%BE%D0%BC+%D1%8D%D0%BA%D0%BE%D0%BD%D0%BE%D0%BC%D0%B8%D1%87%D0%B5%D1%81%D0%BA%D0%BE%D0%BC+%D1%81%D0%BE%D1%8E%D0%B7%D0%B5.docx?MOD=AJPERES&CACHEID=bb840de1-a37b-4e00-8c62-6e13a59485d1 }}</ref>
**[[Litauen]] tok i bruk [[euro]]en som [[valuta]], og blei det nittande landet i [[eurosona]].<ref>{{cite news |url=http://www.bbc.com/news/world-europe-30635826 |title=Lithuania joins Baltic neighbours in euro club |last=Kropaitas |first=Zivile |date=2015-01-01 |work=BBC News |accessdate=2015-01-01}}</ref>
*[[3. januar]]: [[Boko Haram]] innleidde ein fleire dagar lang massakre i [[Baga i Nigeria]] og fleire landsbyar. Fleire hundretals folk blei drepne og endå fleire flykta.<ref name=AFP_BI>{{cite news|title=Boko Haram destroys at least 16 villages in NE Nigeria: officials|url=http://www.businessinsider.com/afp-boko-haram-destroys-at-least-16-villages-in-ne-nigeria-officials-2015-1|accessdate=8 January 2015|work=Business Insider|agency=[[Agence France-Presse]]|date=8 January 2015|archive-date=2018-04-01|archive-url=https://web.archive.org/web/20180401115140/http://www.businessinsider.com/afp-boko-haram-destroys-at-least-16-villages-in-ne-nigeria-officials-2015-1}}</ref><ref name=BBC_1>{{cite news|title=Boko Haram crisis: Nigeria's Baga town hit by new assault|url=http://www.bbc.com/news/world-africa-30728158|accessdate=8 January 2015|work=[[BBC World News]]|agency=[[British Broadcasting Corporation]]|date=8 January 2015}}</ref><ref name=NBC_News>{{cite news|last1=Smith|first1=Alexander|title=Boko Haram Torches Nigerian Town of Baga; 2,000 Missing: Senator|url=http://www.nbcnews.com/storyline/missing-nigeria-schoolgirls/boko-haram-torches-nigerian-town-baga-2-000-missing-senator-n282291|accessdate=8 January 2015|work=[[NBC News]]|agency=[[National Broadcasting Company]]|date=8 January 2015}}</ref><ref name=Reuters_1>{{cite news|title=Boko Haram kills dozens in fresh raids in Nigerian town|url=http://uk.reuters.com/article/2015/01/08/uk-nigeria-violence-toll-idUKKBN0KH1QD20150108|accessdate=8 January 2015|agency=[[Reuters]]|publisher=Thomson Reuters|date=8 January 2015|archive-date=2015-07-08|archive-url=https://web.archive.org/web/20150708231338/http://uk.reuters.com/article/2015/01/08/uk-nigeria-violence-toll-idUKKBN0KH1QD20150108}}</ref>
*[[7. januar]]: To væpna menn tok seg inn i redaksjonslokala til det franske satirebladet ''[[Charlie Hebdo]]'' i [[Paris]]. Dei drap 12 menneske og såra ei rekkje andre.<ref>{{cite news|url=http://www.bbc.com/news/world-europe-30710883|title=Charlie Hebdo: Gun attack on French magazine kills 12|publisher=[[BBC News]]|date=7 January 2015|accessdate=8 January 2015}}</ref> Terroristane som stod bak åtaka forskansa seg 9. januar i [[Dammartin-en-Goële]], der dei til slutt blei drepne av politiet i ei skotveksling.
**I eit anna åtak i Paris blei ei politikvinne drepen. Terroristen som stod bak hadde band til åtakarane på ''Charlie Hebdo''. 9. januar gjekk han til åtak på [[kasjrut]]-supermarknaden Hypercacher i [[Porte de Vincennes]] i Paris, drap fire personar og tok rundt 15 [[gissel|gislar]]. Også denne åtakaren blei drepen då politiet storma butikken.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-30708237 «Charlie Hebdo attack: Three days of terror»], BBC News (10 January 2015)</ref>
** Ei [[bilbombe]] eksploderte nær politihøgskulen i [[Sanaa]] i [[Jemen]]. Minst 37 menneske blei drepne.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-30706208 «Yemen bomb blast kills dozens near Sanaa police academy»], BBC News (7 January 2015)</ref>
* [[23. januar]]: [[Salman av Saudi-Arabia]] blei ny konge av [[Saudi-Arabia]] etter bror sin, [[Abdullah av Saudi-Arabia]].
* 1. mai-31. oktober: [[Expo 2015]] blei halden i [[Milano]] i Italia.
* 19.-23. mai: [[Eurovision Song Contest 2015]] bei halden i Austerrike.
*30. november-11. desember: [[SN]] sin [[klimakonferanse]] blei halden i [[Le Bourget]] i [[Paris]].
=== Noreg ===
== Fødde ==
* 2. mai: [[Charlotte av Cambridge]]
* 15. juni: [[Nicolas av Sverige]]
== Døde ==
[[Fil:Günter Grass auf dem Blauen Sofa.jpg|mini|Günter Grass døydde 13. april]]
{{døde}}
* 23. januar: Kong [[Abdullah av Saudi-Arabia]]
* 25. januar: [[Demis Roussos]], gresk musikar
* 28. februar: [[Yaşar Kemal]], tyrkisk forfattar
* 11. mars: [[Inger Sitter]], norsk målars
* 12. mars: [[Terry Pratchett]], britisk forfattar
* 13. mars: [[Daevid Allen]], australsk musikar
* 23. mars: [[Lee Kuan Yew]], singaporsk statsleiar
* 26. mars: [[Tomas Tranströmer]], svensk forfattar
* 5. april: [[Aagot Noss]], norsk etnolog
* 13. april: [[Eduardo Galeano]], uruguayansk forfattar
* 13. april: [[Günter Grass]], tysk forfattar
* 30. april: [[Ben E. King]], USA-amerikansk musikar
* 14. mai: [[B.B. King]], USA-amerikansk musikar
* 23. mai: [[John Forbes Nash]], USA-amerikansk matematikar
* 27. mai: [[Nils Christie]], norsk sosiolog og kriminolog
* 9. juni: [[Fred Anton Maier]], norsk skeiserennar
* 11. juni: [[Ornette Coleman]], USA-amerikansk musikar
* 15. juni: [[Alv Jakob Fostervoll]], norsk politikar
* 17. juni: [[Süleyman Demirel]], tyrkisk statsleiar
* 27. juni: [[Chris Squire]], britisk musikar
* 25. august: [[Francis Sejersted]], norsk historikar
* 5. oktober: [[Henning Mankell]], svensk forfattar
* 5. november: [[Nora Brockstedt]], norsk songar
* 10. november: [[Helmut Schmidt]], vesttysk statsminister
* 2. desember: [[Ernst Larsen]], norsk friidrettsutøvar
* 13. desember: [[Benedict Anderson]], irsk historikar
* 27. desember: [[Stein Eriksen]], norsk alpinist
==Kjelder==
{{refstart}}
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{Commonskat}}
{{2000-talet}}
lvr14lvxi1f4o67fjllxkq9k009ho9h
2017
0
13743
3684759
3659405
2026-11-18T19:44:31Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684759
wikitext
text/x-wiki
{{årstal}}
'''2017''' ([[romartal]] MMXVII) var eit [[normalår]] som byrja på ein sundag i [[den gregorianske kalenderen]].
== Hendingar ==
=== Utlandet ===
*[[1. januar]]: [[António Guterres]] etterfølgde [[Ban Ki-moon]] som [[generalsekretær for SN]].<ref>{{Kilde avis|tittel=FNs nye generalsekretær blir Antonio Guterres (67)|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/nyheter/fns-nye-generalsekretaer-blir-antonio-guterres-67/63962567|besøksdato=2017-01-01|dato=2016-10-13}}</ref>
* [[20. januar]]: [[Donald Trump]] blei innsett som den 45. [[president i USA|presidenten av USA]].
*[[10. mars]]: [[Park Geun-hye]] blei tvangsavsett som president av [[Sør-Korea]] grunna [[korrupsjon]].<ref>[http://www.vg.no/nyheter/utenriks/soer-korea/soer-koreas-president-park-avsatt-for-korrupsjon/a/23945811/ Sør-Koreas president avsatt]</ref>
*[[29. mars]]: [[Brexit]]: Storbritannia leverte eit brev om utmelding frå [[EU]] til presidenten for [[Europarådet]], [[Donald Tusk]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Nedtellingen er i gang for brexit {{!}} ABC Nyheter|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2017/03/29/195291345/nedtellingen-er-i-gang-brexit|besøksdato=2017-03-29|dato=2017-03-29|arkiv-dato=2017-03-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170329171252/https://www.abcnyheter.no/nyheter/2017/03/29/195291345/nedtellingen-er-i-gang-brexit}}</ref>
*[[7. mai]]: [[Emmanuel Macron]] vann presidentvalet i [[Frankrike]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Macron er vinner av presidevalget i Frankrike|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/nyheter/macron-vinner-presidentvalget-med-over-65-prosent-av-stemmene/67550430|besøksdato=2017-05-13|dato=2017-05-07|språk=no}}</ref>
* [[5. juni]]: [[Montenegro]] blei medlem av [[NATO]].
* [[21. august]]: [[Nord-Amerika]] kunne sjå den første totale [[solformørkinga]] på 2000-talet.
* [[17. november]]: Kommunal- og regionsrådsvalg i [[Danmark]].
;Utan dato
* Hemmelege dokument rundt mordet på [[John F. Kennedy]] blei frigjevne.
* Hemmelege dokument rundt avrettinga av [[Mata Hari]] (1876–1917) blei frigjevne.
=== Noreg ===
*[[1. januar]]
**[[Sandefjord kommune|Sandefjord]], [[Stokke kommune|Stokke]] og [[Andebu kommune|Andebu]] kommunar blei slått saman, bortsett frå den delen av [[Vear]] som låg i Stokke ikkje blei med i den nye kommunen, men vart ført over til [[Tønsberg kommune]]. [[Kommunesamanslåing|Talet på kommunar i Noreg]] vart dermed nede i 426.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forste-sammenslaing-i-kommunereformen/id2408424/|tittel=Første sammenslåing i kommunereformen|vitja=2017-01-03|dato=2015-04-24|verk=Kommunal- og moderniseringsdepartementet|utgjevar=Regjeringa.no}}</ref>
****[[Den norske kyrkja]] blei eit eige [[rettssubjekt]] skild frå staten.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsradet/id2501869/ Offisielt frå statsrådet 27. mai 2016] regjeringen.no «Sanksjon av Stortingets vedtak 18. mai 2016 til lov om endringer i kirkeloven (omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt m.m.)
Lovvedtak 56 (2015-2016) Lov nr. 17
Delt ikraftsetting av lov 27. mai 2016 om endringer i kirkeloven (omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt m.m.). Loven trer i kraft fra 1. januar 2017 med unntak av romertall I § 3 nr. 8 første og fjerde ledd, § 3 nr. 10 annet punktum og § 5 femte ledd, som trer i kraft 1. juli 2016.»</ref><ref>[https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2015-2016/vedtak-201516-056/ Lovvedtak 56 (2015–2016) Vedtak til lov om endringer i kirkeloven (omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt m.m.)] Stortinget.no</ref>
* [[1. februar]]: Det fyrste [[likekjønna ekteskap]]et i ei norsk kyrkje fann stad i [[Eidskog kyrkje]], to dagar etter at Kyrkjemøtet vedtok liturgi for dette.<ref>{{Kilde avis|tittel=Første homofile par viet - i samme sekund som loven trådte i kraft|avis=Aftenposten|url=http://www.aftenposten.no/norge/Forste-homofile-par-viet---i-samme-sekund-som-loven-tradte-i-kraft-614230b.html|besøksdato=2017-02-01}}</ref>
* [[11. september]]: [[Stortingsvalet 2017]]
== Fødde ==
{{fødde}}
* 12. juni: [[Scarlett Spears]], amerikansk skodespelar
* 27. oktober: [[Oh Eun-seo]], sørkoreansk skodespelar
== Døde ==
{{døde}}
* 1. januar: [[Anthony Barnes Atkinson]], engelsk økonom<ref>{{Kjelde www|url=http://www.wort.lu/en/panorama/anthony-atkinson-the-economist-who-battled-against-inequality-has-died-586a518453590682caf17284|tittel=The economist who battled against inequality has died|forfattar=|utgjeve=2. januar 2017|språk=engelsk|utgjevar=Luxemburger Wort|vitja=2. januar 2017}}</ref>
* 2. januar: [[John Berger]], engelsk forfattar<ref>{{Kjelde www|url=https://www.theguardian.com/books/2017/jan/02/john-berger-art-critic-and-author-dies-aged-90?CMP=fb_gu|tittel=John Berger, art critic and author, dies aged 90|forfattar=|utgjeve=|språk=engelsk|utgjevar=The Guardian|vitja=2. januar 2017}}</ref>
* 3. januar: [[Tom Bakkeli]], norsk forfattar og journalist<ref>{{Kjelde www|url=http://www.fagpressenytt.no/artikkel/journalist-og-forfatter-tom-bakkeli-55-gikk-br%C3%A5tt-bort-tirsdag-kveld|tittel=Journalist og forfatter Tom Bakkeli (55) gikk brått bort tirsdag kveld|utgjeve=4. januar 2017|utgjevar=Fagpressenytt|vitja=6. januar 2017}}</ref>
* 7. januar: [[Mário Soares]], tidlegare statsminister og president i Portugal<ref>{{Kjelde www|url=http://www.nytimes.com/2017/01/07/world/europe/mario-soares-dead-portugal.html?_r=0|tittel=Mário Soares Dies at 92; Guided Portugal’s Shift to Democracy|forfattar=Elias E. Lopez|utgjeve=7. januar 2016|språk=engelsk|utgjevar=The New York Times|vitja=8. januar 2016}}</ref>
* 22. januar: [[Merete Armand]], norsk skodespelar<ref>{{Kjelde www|url=http://www.bt.no/kultur/Merete-Armand-er-dod-329255b.html|tittel=Merete Armand er død|forfattar=Pål Andreas Mæland|utgjeve=22. januar 2017|utgjevar=Bergens Tidende|vitja=23. januar 2017}}</ref>
* 23. januar: [[Gorden Kaye]], engelsk skodespelar
* 7. mars: [[Henning Kramer Dahl]], norsk forfattar<ref>{{Kjelde www|url=http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/henning-kramer-dahl-er-dod|tittel=Henning Kramer Dahl er død|forfattar=|utgjeve=|språk=|utgjevar=Den norske Forfatterforening|vitja=14. mars 2017}}</ref>
* 1. april: [[Gösta Ekman d.y.]], svensk skodespelar<ref>{{Kjelde www|url=https://www.dn.se/kultur-noje/gosta-ekman-ar-dod/|tittel=Gösta Ekman är död|forfattar=|utgjeve=1. april 2017|språk=svensk|utgjevar=DN.SE|vitja=2. april 2017}}</ref>
* 7. mai: [[Svend Wam]], norsk filmregissør og -produsent<ref>{{Kjelde www|url=http://www.vg.no/rampelys/film/svend-wam-er-doed/a/23992351/|tittel=Svend Wam er død|forfattar=|utgjeve=|språk=|utgjevar=VG|vitja=8. mai 2017}}</ref>
* 12. mai: [[Mauno Koivisto]], finsk politikar<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/urix/finlands-ekspresident-er-dod-1.13515047
|tittel=Finlands ekspresident er død|utgjeve=12. mai 2017|utgjevar=NRK|vitja=25. mai 2017}}</ref>
* 21. mai: [[Anne Nyutstumo]], norsk skodespelar og musikar<ref>{{Kjelde www|url=http://www.dagbladet.no/kjendis/tramteatrets-anne-nyutstumo-er-dod/67617286|tittel=Tramteatrets Anne Nyutstumo er død|forfattar=Linn-Christin Marthinussen |utgjeve=22. mai 2017|utgjevar=Dagbladet|vitja=25. mai 2017}}</ref>
==Kjelder==
{{reflist}}
{{navboks hundreår}}
i8xlf47g7s7h3ppu1rney2clih3lgvp
2021
0
17538
3684760
3590702
2026-11-18T19:44:40Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684760
wikitext
text/x-wiki
{{årstal}}
'''2021''' ([[romartal]] MMXXI) var eit [[normalår]] som starta på ein [[fredag]].
== Hendingar ==
=== Utlandet ===
*[[20. januar]]: [[Joe Biden]] blei innsett som den 46. [[president i USA|presidenten av USA]] med [[Kamala Harris]] som visepresident.
*[[1. februar]]: I [[Myanmar]] blei statsministeren [[Aung San Suu Kyi]] avsett i eit [[militærkupp]].<ref>[https://www.nettavisen.no/nyheter/myanmars-har-har-grepet-makten-i-kupp-suu-kyi-pagrepet/s/12-95-3424082433 Myanmars hær har grepet makten i kupp – Suu Kyi pågrepet]. ''Nettavisen''. Besøkt 1. februar 2021.</ref>
* [[23. mars|23.]]–[[29. mars]]: Det 400 meter lange, panamaregistrerte [[containerskip|konteinerskipet]] [[«Ever Given»]] sperra [[Suezkanalen]] etter å ha gått på grunn. 400 skip blei forseinka.<ref>[https://e24.no/naeringsliv/i/6zQgXQ/egypt-kan-be-om-1-milliard-dollar-fra-ever-given-eiere-etter-suezkaos Egypt kan be om 1 milliard dollar fra «Ever Given»-eiere etter Suezkaos]. ''E24''. Besøkt 7. april 2021.</ref>
*[[19. april]] – Dronen [[Perseverance#«Ingenuity»|«Ingenuity»]] utførte den fyrste motordrivne flyginga i historia i ein utanomjordisk atmosfære då han flaug i 40 sekund på [[planeten Mars]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2021/04/19/world/mars-helicopter-ingenuity-first-flight-scn-trnd/index.html|tittel=NASA's Mars helicopter Ingenuity successfully completed its historic first flight|besøksdato=2021-04-19|forfatter=Ashley Strickland|utgiver=CNN}}</ref>
*[[13. juni]]: [[Benjamin Netanyahu]] gjekk av som statsminister i [[Israel]] etter tolv år ved makta.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Ga4Bk4/benjamin-netanyahu-ferdig-etter-tolv-aar Benjamin Netanyahu ferdig etter tolv år]. ''VG''. Besøkt 13. juni 2021.</ref> [[Naftali Bennett]] tok over som ny statsminister.<ref>{{cite web|url=https://www.timesofisrael.com/swearing-in-of-lapid-bennett-govt-that-would-replace-netanyahu-set-for-sunday/|title=Swearing-in of Bennett-Lapid gov't that would replace Netanyahu set for Sunday|work=[[The Times of Israel]]|date=8. juni 2021|access-date=11. juni 2021|first=Bachner|last=Michael}}</ref>
* [[23. juli]]: [[Sommar-OL 2020]] opna i Tokyo i Japan, eit år forseinka på grunn av [[koronapandemien]].
*[[14. august]]: Eit jordskjelv som målte 7,2 råka [[Haiti]] og drap nær {{formatnum:1300}} menneske.<ref>{{cite web|date=14. august 2021|title=High casualties feared as 7.2-magnitude earthquake strikes near Haiti|url=https://www.cnn.com/2021/08/14/world/haiti-earthquake/index.html|access-date=14. august 2021|publisher=CNN}}</ref>
*[[15. august]]: Den folkevalde regjeringa til [[Afghanistan]] i [[Kabul]] overgav seg til [[Taliban]], som dermed fekk kontroll over heile landet.<ref>{{Cite web|last=Latifi|first=Ali M.|title=‘At the gates’: Taliban ready to take Afghan capital|url=https://www.aljazeera.com/news/2021/8/15/taliban-enter-kabul-from-all-sides|access-date=2021-08-15|website=www.aljazeera.com|language=en}}</ref>
*[[16. august]]: [[Muhyiddin Yassin]] gjekk av som statsminister i [[Malaysia]].<ref>{{cite web |last1=Tho |first1=Xin Yi |title=Muhyiddin Yassin appointed Malaysian caretaker PM after resignation is accepted by the king |url=https://www.channelnewsasia.com/asia/malaysia-prime-minister-resign-muhyiddin-yassin-king-2115091 |website=CNA |access-date=16. august 2021 |date=16. august 2021}}</ref>
=== Noreg ===
* [[1. januar]]: Embetstittelen fylkesmann skifta namn til [[statsforvaltar]].<ref name="Lovdata-statsforvaltar">
{{Kjelde www
|url = https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-12-18-2867
|tittel = Endring av navn på fylkesmannsembetene fra fylkesmann til statsforvalter
|vitja = 2021-02-15
|utgjevar = Lovdata.no
}}
</ref>
** [[Sjokolade- og sukkervareavgift]]a blei fjerna.<ref>[https://dinside.dagbladet.no/okonomi/fjerner-sukkeravgiften/73131071 Statsbudsjettet 2021: Fjerner sukkeravgiften]. ''Dagbladet''. Besøkt 1. januar 2021.</ref>
* [[26. april]] – Talet på [[tingrett]]ar i Noreg blei reduserert frå 60 til 23. [[Oslo byfogdembete]] blei slått saman med [[Oslo tingrett]].<ref>[https://www.domstol.no/nyheter/ny-domstolreform-vedtatt-av-stortinget/ Ny domstolreform vedtatt av Stortinget]. Norges domstoler. Besøkt 29. januar 2021.</ref><ref>https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-01-22-163?q=Forskrift%20om%20inndelingen%20av%20rettskretser</ref><ref>[https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2021-03-19-761 Forskrift om endringer i forskrift 22. januar 2021 nr. 163 om inndelingen av rettskretser og lagdømmer]. Lovdata. Besøkt 26. april 2021.</ref>
== Fødde ==
{{Fødde}}
* 25. februar: [[Tupoutoʻa ʻUlukalala|Prinsesse Salote Mafile’o Pilolevu]], det fjerde barnet til [[Muhammad Ismail|kronprinsen]] og [[Sinaitakala Fakafanua|kronprinsessa]] av [[Tonga]] og den femte i arverekkja<ref>{{Cite web |date=2021-02-26 |title=Princess Salote Mafile’o Pilolevu – Tonga’s new baby Princess |url=https://matangitonga.to/2021/02/26/princess-salote-new-baby |access-date=2021-07-14 |website=[[Matangi Tonga]]}}</ref>
* 26. mars: [[Julian av Sverige|Prins Julian, hertug av Halland]], tredje sonen til prins [[Carl Philip av Sverige]] og [[Sofia av Sverige]] og den sjuande i den svenske arverekkja<ref>{{cite web|url=https://www.kungahuset.se/royalcourt/latestnews/latestnews/announcementfromhethemarshaloftherealm.5.3d544ca01784aaa522d334f.html|title=Announcement from HE The Marshal of the Realm|website=www.kungahuset.se|date=26. mars 2021|access-date=27. mars 2021|archive-date=2021-03-26|archive-url=https://web.archive.org/web/20210326185406/https://www.kungahuset.se/royalcourt/latestnews/latestnews/announcementfromhethemarshaloftherealm.5.3d544ca01784aaa522d334f.html}}</ref>
* 4. juni: [[Lilibet Mountbatten-Windsor]], det andre barnet til [[prins Harry av Storbritannia]] og [[Meghan, hertuginne av Sussex]], den åttande i arverekkja til Storbritanniaog seksten delar av Samveldet<ref>{{Cite web |date=6. juni 2021 |title=Prince Harry and Meghan announce birth of baby girl |url=https://www.bbc.com/news/uk-57378117 |access-date=6. juni 2021 |website=BBC News}}</ref>
== Døde ==
{{døde}}
*1. januar: [[Elmira Minita Gordon]], fyrste guvernor-generalen av Belize<ref>{{cite web |last1=Humes |first1=Aaron |title=Dame Elmira Minita Gordon, trailblazing educator and first Governor-General, dead at 90 |url=https://www.breakingbelizenews.com/2021/01/02/dame-elmira-minita-gordon-trailblazing-educator-and-first-governor-general-dead-at-90/ |website=BreakingBelizeNews.com |date=2. januar 2021}}</ref>
*2. januar: [[Modibo Keita (1942-2021)|Modibo Keita]], tidlegare statsminister av Mali<ref>{{cite web |author1=Rédaction Africanews |title=Ex-Malian PM Modibo Keïta dies at 78 |url=https://www.africanews.com/2021/01/02/ex-malian-pm-modibo-keita-dies-at-78/ |website=[[Africanews]] |date=2. januar 2021}}</ref>
*3. januar: [[Gerry Marsden]], engelsk musiker<ref>{{Citation|title=Gerry Marsden of Gerry And The Pacemakers has died|url=https://www.nme.com/news/music/gerry-marsden-of-gerry-and-the-pacemakers-has-died-2847557|website=NME|date=2021-01-03|accessdate=2025-02-04|language=en-GB|first=Rhian|last=Daly}}</ref>
*4. januar: [[Martinus J.G. Veltman|Martinus J. G. Veltman]], nederlandsk fysikar<ref>{{Citation|title=Martinus Veltman, Who Made Key Contribution in Physics, Dies at 89 - The New York Times {{!}} Ghostarchive|url=https://ghostarchive.org/archive/TsaGd|website=ghostarchive.org|accessdate=2025-02-04}}</ref>
*16. januar: [[Phil Spector]], amerikansk plateprodusent og dømt drapsmann<ref>{{Citation|title=Musikkprodusenten Phil Spector er død|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/zg45Br/musikkprodusenten-phil-spector-er-doed|website=www.aftenposten.no|date=2021-01-17|accessdate=2025-02-05|language=nb}}</ref>
* 26. januar: [[Berit Oskal Eira]], norsk politikar<ref name="Polsys-Eira">
{{Kjelde www
|url = https://www.nsd.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=31101
|tittel = Biografisk informasjon om Berit Oskal Eira
|vitja = 2021-02-15
|utgjevar = NSD Norsk senter for forskningsdatas politikararkiv}}</ref>
* 2. mars: [[Chris Barber]], engelsk jazzmusikar<ref>{{Cite web|url=https://www.jazzwise.com/news/article/chris-barber-17-april-1930-2-march-2021|title=Chris Barber (17 April 1930 - 2 March 2021)|website=Jazzwise|access-date=3. mars 2021}}</ref>
** [[Bunny Wailer]], jamaicansk reggaesongar og låtskrivar<ref>{{Cite web|url=https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-56256885|title=Bunny Wailer: Reggae legend who found fame with Bob Marley dies, aged 73|date=2. mars 2021|access-date=3. mars 2021|via=www.bbc.co.uk}}</ref>
* 12. mars: [[Goodwill Zwelithini]], zulukonge sidan 1968<ref>{{Cite web|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-56370621|title=Zulu King Goodwill Zwelithini dies in South Africa aged 72|date=12. mars 2021|via=www.bbc.com}}</ref>
* 27. mai: [[Carla Fracci]], italiensk ballettdansar<ref>{{Cite web|url=https://www.repubblica.it/spettacoli/teatro-danza/2021/05/27/news/morta_carla_fracci-302891676/|title=Morta Carla Fracci, una vita in volo "ma con le radici ben piantate nella terra"|date=27. mai 2021|website=la Repubblica}}</ref>
* 17. juni: [[Kenneth Kaunda]], fyrste presidenten av [[Zambia]]<ref>{{Cite web|url=https://www.thetimes.co.uk/article/kenneth-kaunda-founding-president-of-zambia-dies-aged-97-b7km9zmzz|title=Kenneth Kaunda, founding president of Zambia, dies aged 97|via=www.thetimes.co.uk}}</ref>
* 13. august: [[Nanci Griffith]], amerikansk songar-låtskrivar og gitarist<ref>{{cite news |last1=Edwards |first1=Gavin |title=Nanci Griffith, Singer Who Blended Folk and Country, Dies at 68 |url=https://www.nytimes.com/2021/08/13/arts/music/nanci-griffith-dead.html |publisher=New York Times |date=13. august 2021}}</ref>
** [[Carolyn S. Shoemaker]], amerikansk astronom<ref>{{Cite web|last=FELDMANN|first=Jean-Baptiste|date=2021-08-15|title=Carolyn Shoemaker a rejoint son mari dans les étoiles|url=https://blogs.futura-sciences.com/feldmann/2021/08/15/lastronome-carolyn-shoemaker-a-rejoint-son-mari-dans-les-etoiles/|access-date=2021-08-16|website=CIELMANIA : le blog de Jean-Baptiste FELDMANN, photographe du ciel|language=fr-FR}}</ref>
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{2000-talet}}
[[Kategori:2021| ]]
rxtywlh37llh9nxq2hxdwldbc7i4s6c
Burkina Faso
0
17943
3684725
3494824
2026-11-18T17:22:53Z
Ranveig
39
Landboks
3684725
wikitext
text/x-wiki
{{landboks
|adjektiv = burkinsk
|riksvåpen =Coat of arms of Burkina Faso (1997–2025).svg
|flagg = Flag of Burkina Faso.svg
|kart = Burkina Faso in its region.svg
|motto = {{lang|fr|La Patrie ou la Mort, Nous Vaincrons}} (‘Fedrelandet eller døden, me vil vinna’)
|nasjonaldag = [[4. august]]
|nasjonalsong = [[Une Seule Nuit]]
|styresett = [[Einingsstat]] under ein [[militærjunta]]|
|statsoverhovudtype = [[President]]
|grunnlagdtype = Sjølvstende
|grunnlagdtype1 = frå Frankrike
|grunnlagd1 = [[5. august]] [[1960]]
|valuta = [[CFA-franc]]|
|tidssone = [[UTC]]
|retningsnummer= 226
|toppdomene = .bf
}}
'''Burkina Faso''' er eit land i [[Vest-Afrika]], med nabo[[land]] på alle sider. Det grensar til [[Mali]], [[Benin]], [[Niger]], [[Togo]], [[Ghana]] og [[Elfenbeinskysten]]. Landet heitte frå og med kolonitida fram til [[4. august]] [[1984]] '''Øvre Volta''', då [[president]] [[Thomas Sankara]] omdøypte landet til Burkina Faso. Dette tyder ‘landet av rettskafne folk’ på [[mossi|moré]], [[fulfulde|fulfuldé]] og [[douala|djula]], dei tre viktigaste [[språk]]a i landet.
Hovudstaden er [[Ouagadougou]] (uttalt ''wagadougou''), på folkemunne kjent som «Ouaga» (''wagá''). Innbyggjarane i landet kallar seg ''burkinabé''.
== Geografi ==
[[Fil:Burkina Faso map.png|mini|venstre|Kart over Burkina Faso]]
Burkina Faso ligg i Vest-Afrika. Størstedelen av landet er bølgjande sletteland med isolerte åsar her og der, restar etter eit [[prekambrisk]] fjellmassiv. Berre ein liten del av landet er dyrkbart, og det meste av landskapet består av skogkledde sletter på eit 200–300 meter høgt grunnfjellsplatå med ei svak helling mot sør.
Tre [[elv]]er renn gjennom landet. Dei vart tidlegare kalla Svarte, Kvite og Raude Volta, og var opphav til det tidlegare landsnamnet Øvre Volta. I dag heiter elvene [[Mouhoun]], [[Nakambé]] og [[Nazinon]]. Berre Mouhoun og ei anna elv, [[Comoé]], er vassførande året rundt. Vassmangel er eit vanleg problem, særleg nord i landet. Den nordlege delen av landet inngår i [[Sahel-beltet]], og består stort sett av halvørken og tørr [[savanne]]. Det tropiske klimaet med den varme ørkenvinden framhever tørrleiken i terrenget.
I sørvest består landet av opptil 700 meter høge sandsteinsplatå som er avgrensa av den 150 meter høge brattkanten [[Falaise de Banfora]] i aust og søraust. Den høgaste toppen i landet, [[Ténakourou]] på 749 meter, ligg her.
=== Klima ===
Landet har eit typisk [[savanneklima]] med ei enkel regntid og ei lang tørketid, som er om lag det same klimaet som ein har i dei sørlege områda av nabolandet [[Mali]]. Klimaet er varmt året rundt, og varmen er mest ubehageleg frå mai til oktober då fukta og skydekket er størst. Under tørketida kan den nordaustlege harmattanvinden føre med seg støvete luft som set ned sikta. [[Ouagadougou]] har ein årleg nedbørsnormal på 895 mm.
Tørketida er som regel frå desember til februar i den sørlege delen av landet, og den årlege nedbørsmengda der ligg på omtrent 1200 mm.<ref>{{Kilde www|tittel=Burkina Faso – klima|url=http://snl.no/Burkina_Faso/klima|besøksdato=2013-05-19}}</ref> Lenger mot nord varer tørketida frå november til april, og årsnedbøren er lågare enn i sør. Regntida varer som regel frå juni til september.
== Historie ==
Området vart kolonisert av [[Frankrike]] i 1890-åra, då dei sigra over [[mossiar|mossiane]]. Det vart fyrst administrert som ein del av [[Elfenbeinskysten]], men i [[1919]] vart det utskilt som ein eigen koloni. Denne statusen vart fjerna seinare, men i [[1947]] vart det igjen ein egen koloni, med namnet Øvre Volta.
Landet vart sjølvstyrt i [[1958]], og heilt sjølvstendig i [[1960]]. Det fyrste av fleire militærkupp fann stad i [[1966]]. I [[1978]] fekk landet igjen sivilt styre, som varte til [[1980]]. Då leia [[Saye Zerbo]] eit nytt militærkupp, og sat med makta til det neste kuppet i [[1982]]. I [[1983]] leia kaptein [[Thomas Sankara]] eit nytt militærkupp der mellom anna [[Blaise Compaoré]] deltok. 15. oktober [[1987]] vart Sankara myrda i eit kupp leia av [[Blaise Compaoré]].
I [[1985]] var landet i ein kortvarig krig med [[Mali]]. Burkina Faso utførte ei folketeljing, og enkelte flyktningleirar innanfor den maliske grensa vart besøkt av teljarane. Dette vart teke ille opp, og 25. desember 1985 braut det ut krig mellom dei to landa. Denne varte berre fem dagar, og kosta omkring 100 menneske livet; dei fleste var sivile som vart drepne då eit malisk fly bomba marknaden i Ouahigouya.
I oktober 2014 vart [[Blaise Compaoré]] avsett etter folkelege protestar. Ein ny militæroffiser, [[Yacouba Isaac Zida]], tok over makta, men i november same året vart ein sivil førebels president innsett i staden, [[Michel Kafando]]. I september 2015 vart regjeringsmakta overteke av general Gilbert Diendéré i eit [[statskupp]].<ref>[http://www.spiegel.de/politik/ausland/burkina-faso-militaer-meldet-putsch-a-1053422.html «Umsturz in Westafrika: Militär meldet Putsch in Burkina Faso»], Spiegel Online, 17. september 2016.</ref> Men etter nokre dagar vart det klart at kuppet var mislukka og kuppmakarane gav opp.<ref>[http://www.nrk.no/verden/kuppleiar_-_-kuppforsoket-var-ein-stor-tabbe-1.12569321 «Kuppleiar: – Kuppforsøket var ein stor tabbe»], nrk.no, 23. september 2015.</ref>
24. januar 2022 vart president [[Roch Kaboré]] avsett i et militærkupp. Oberstløytnant [[Paul-Henri Sandaogo Damiba]] vart leiar for [[Patriotic Movement for Safeguard and Restoration]] (MPSR), som inkluderte alle seksjonane av hæren.<ref>{{cite news |title=Burkina Faso coup: Why soldiers have overthrown President Kaboré |url=https://www.bbc.com/news/world-africa-60112043 |work=BBC News |date=2022-01-25}}</ref><ref>{{cite news |last1=Ndiaga |first1=Thiam |title=Burkina Faso army deposes president in West Africa's latest coup |url=https://www.reuters.com/world/africa/burkina-faso-president-kabore-detained-military-camp-sources-tell-reuters-2022-01-24/ |work=Reuters |date=2022-01-25 |language=en}}</ref> 31. januar utnemnde den regjerande militære regjeringa kuppleiaren [[Paul-Henri Sandaogo Damiba]] til mellombels president.<ref>{{cite news |title=Burkina Faso restores constitution, names coup leader president |url=https://www.aljazeera.com/news/2022/1/31/burkina-faso-restores-constitution-names-coup-leader-president |work=www.aljazeera.com |language=en}}</ref> 30. september 2022 vart Damiba avsett i eit nytt militærkupp.<ref>{{Kilde avis|tittel=Stängda gränser efter statskupp i Burkina Faso|url=https://www.svt.se/nyheter/utrikes/statskupp-i-burkina-faso-andra-gangen-i-ar|avis=SVT Nyheter|dato=2022-09-30|besøksdato=2022-10-02|språk=sv|fornavn=S. V. T.|etternavn=Nyheter}}</ref> Ein av kollegaene til Damiba, kaptein [[Ibrahim Traore]], hadde uttrykt misnøye med juntaleiaren si handtering av det islamistiske jihadistopprøret i den nordlege delen av landet.<ref name="aljazeera">{{kilde www | tittel=Burkina Faso: Military officers remove President Damiba in a coup | url=https://www.aljazeera.com/news/2022/9/30/burkina-faso-military-leader-damiba-deposed-coup-army | utgiver=www.aljazeera.com | dato=30. september 2022}}</ref> Etter folkelege demonstrasjonar meldte 2. oktober Damiba at han trekte seg for å hindra vidare konfrontasjonar, og Traore blei formelt ny president.<ref>{{Citation|title=Burkina Faso coup: Ousted military leader Damiba ‘resigns’|url=https://www.aljazeera.com/news/2022/10/2/ousted-leader-damiba-agrees-to-resign-after-burkina-faso-coup|website=www.aljazeera.com|accessdate=2022-10-05|language=en}}</ref>
== Administrasjon ==
=== Provinsar ===
[[Fil:Burkina_Faso_Provinces.png|mini|Provinsar i Burkina Faso]]
Burkina Faso er delt inn i 45 provinsar:
[[Balé]], [[Bam Province|Bam]], [[Banwa]], [[Bazega]], [[Bougouriba]], [[Boulgou]], [[Boulkiemde]], [[Comoe]], [[Ganzourgou]], [[Gnagna]], [[Gourma]], [[Houet]], [[Ioba]], [[Kadiogo]], [[Kenedougou]], [[Komondjari]], [[Kompienga]], [[Kossi]], [[Koulpelogo]], [[Kouritenga]], [[Kourweogo]], [[Leraba]], [[Loroum]], [[Mouhoun]], [[Namentenga]], [[Nahouri]], [[Nayala]], [[Noumbiel]], [[Oubritenga]], [[Oudalan]], [[Passore]], [[Poni]], [[Sanguie]], [[Sanmatenga]], [[Seno]], [[Sissili]], [[Soum]], [[Sourou]], [[Tapoa]], [[Tuy]], [[Yagha]], [[Yatenga]], [[Ziro Province|Ziro]], [[Zondoma]], [[Zoundweogo]]
==Økonomi==
Hovudnæringa er husdyrhald. Det blir også dyrka [[hirse]], [[ris]], [[jordnøtter]] og [[bomull]] i landet. Burkina Faso er eit overbefolka og særs fattig land med få ressursar. Mange unge menn drar periodevis ut som gjestearbeidarar til kystlanda ved [[Guineabukta]]. Landet er ramma av tørke, og mottar betydeleg internasjonal hjelp, særleg frå [[Frankrike]].
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Burkina Faso|Burkina Faso]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 5. oktober 2022.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Vest-Afrika}}
{{AU}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Burkina Faso| ]]
[[Kategori:Vest-Afrika]]
[[Kategori:Land i Afrika]]
[[Kategori:Kystlause land]]
[[Kategori:AU-land]]
1vo1j3rqf6xxytojpr13vlv8s3oazlw
3684729
3684725
2026-11-18T17:24:56Z
Ranveig
39
Rett lenkje
3684729
wikitext
text/x-wiki
{{landboks
|adjektiv = burkinsk
|riksvåpen =Coat of arms of Burkina Faso (1997–2025).svg
|flagg = Flag of Burkina Faso.svg
|kart = Burkina Faso in its region.svg
|motto = {{lang|fr|La Patrie ou la Mort, Nous Vaincrons}} (‘Fedrelandet eller døden, me vil vinna’)
|nasjonaldag = [[4. august]]
|nasjonalsong = [[Une Seule Nuit]]
|styresett = [[Einingsstat]] under ein [[militærjunta]]|
|statsoverhovudtype = [[President]]
|grunnlagdtype = Sjølvstende
|grunnlagdtype1 = frå Frankrike
|grunnlagd1 = [[5. august]] [[1960]]
|valuta = [[CFA-franc]]|
|tidssone = [[UTC]]
|retningsnummer= 226
|toppdomene = .bf
}}
'''Burkina Faso''' er eit land i [[Vest-Afrika]], med nabo[[land]] på alle sider. Det grensar til [[Mali]], [[Benin]], [[Niger]], [[Togo]], [[Ghana]] og [[Elfenbeinskysten]]. Landet heitte frå og med kolonitida fram til [[4. august]] [[1984]] '''Øvre Volta''', då [[president]] [[Thomas Sankara]] omdøypte landet til Burkina Faso. Dette tyder ‘landet av rettskafne folk’ på [[mossi|moré]], [[fulfulde|fulfuldé]] og [[Dioula|djula]], dei tre viktigaste [[språk]]a i landet.
Hovudstaden er [[Ouagadougou]] (uttalt ''wagadougou''), på folkemunne kjent som «Ouaga» (''wagá''). Innbyggjarane i landet kallar seg ''burkinabé''.
== Geografi ==
[[Fil:Burkina Faso map.png|mini|venstre|Kart over Burkina Faso]]
Burkina Faso ligg i Vest-Afrika. Størstedelen av landet er bølgjande sletteland med isolerte åsar her og der, restar etter eit [[prekambrisk]] fjellmassiv. Berre ein liten del av landet er dyrkbart, og det meste av landskapet består av skogkledde sletter på eit 200–300 meter høgt grunnfjellsplatå med ei svak helling mot sør.
Tre [[elv]]er renn gjennom landet. Dei vart tidlegare kalla Svarte, Kvite og Raude Volta, og var opphav til det tidlegare landsnamnet Øvre Volta. I dag heiter elvene [[Mouhoun]], [[Nakambé]] og [[Nazinon]]. Berre Mouhoun og ei anna elv, [[Comoé]], er vassførande året rundt. Vassmangel er eit vanleg problem, særleg nord i landet. Den nordlege delen av landet inngår i [[Sahel-beltet]], og består stort sett av halvørken og tørr [[savanne]]. Det tropiske klimaet med den varme ørkenvinden framhever tørrleiken i terrenget.
I sørvest består landet av opptil 700 meter høge sandsteinsplatå som er avgrensa av den 150 meter høge brattkanten [[Falaise de Banfora]] i aust og søraust. Den høgaste toppen i landet, [[Ténakourou]] på 749 meter, ligg her.
=== Klima ===
Landet har eit typisk [[savanneklima]] med ei enkel regntid og ei lang tørketid, som er om lag det same klimaet som ein har i dei sørlege områda av nabolandet [[Mali]]. Klimaet er varmt året rundt, og varmen er mest ubehageleg frå mai til oktober då fukta og skydekket er størst. Under tørketida kan den nordaustlege harmattanvinden føre med seg støvete luft som set ned sikta. [[Ouagadougou]] har ein årleg nedbørsnormal på 895 mm.
Tørketida er som regel frå desember til februar i den sørlege delen av landet, og den årlege nedbørsmengda der ligg på omtrent 1200 mm.<ref>{{Kilde www|tittel=Burkina Faso – klima|url=http://snl.no/Burkina_Faso/klima|besøksdato=2013-05-19}}</ref> Lenger mot nord varer tørketida frå november til april, og årsnedbøren er lågare enn i sør. Regntida varer som regel frå juni til september.
== Historie ==
Området vart kolonisert av [[Frankrike]] i 1890-åra, då dei sigra over [[mossiar|mossiane]]. Det vart fyrst administrert som ein del av [[Elfenbeinskysten]], men i [[1919]] vart det utskilt som ein eigen koloni. Denne statusen vart fjerna seinare, men i [[1947]] vart det igjen ein egen koloni, med namnet Øvre Volta.
Landet vart sjølvstyrt i [[1958]], og heilt sjølvstendig i [[1960]]. Det fyrste av fleire militærkupp fann stad i [[1966]]. I [[1978]] fekk landet igjen sivilt styre, som varte til [[1980]]. Då leia [[Saye Zerbo]] eit nytt militærkupp, og sat med makta til det neste kuppet i [[1982]]. I [[1983]] leia kaptein [[Thomas Sankara]] eit nytt militærkupp der mellom anna [[Blaise Compaoré]] deltok. 15. oktober [[1987]] vart Sankara myrda i eit kupp leia av [[Blaise Compaoré]].
I [[1985]] var landet i ein kortvarig krig med [[Mali]]. Burkina Faso utførte ei folketeljing, og enkelte flyktningleirar innanfor den maliske grensa vart besøkt av teljarane. Dette vart teke ille opp, og 25. desember 1985 braut det ut krig mellom dei to landa. Denne varte berre fem dagar, og kosta omkring 100 menneske livet; dei fleste var sivile som vart drepne då eit malisk fly bomba marknaden i Ouahigouya.
I oktober 2014 vart [[Blaise Compaoré]] avsett etter folkelege protestar. Ein ny militæroffiser, [[Yacouba Isaac Zida]], tok over makta, men i november same året vart ein sivil førebels president innsett i staden, [[Michel Kafando]]. I september 2015 vart regjeringsmakta overteke av general Gilbert Diendéré i eit [[statskupp]].<ref>[http://www.spiegel.de/politik/ausland/burkina-faso-militaer-meldet-putsch-a-1053422.html «Umsturz in Westafrika: Militär meldet Putsch in Burkina Faso»], Spiegel Online, 17. september 2016.</ref> Men etter nokre dagar vart det klart at kuppet var mislukka og kuppmakarane gav opp.<ref>[http://www.nrk.no/verden/kuppleiar_-_-kuppforsoket-var-ein-stor-tabbe-1.12569321 «Kuppleiar: – Kuppforsøket var ein stor tabbe»], nrk.no, 23. september 2015.</ref>
24. januar 2022 vart president [[Roch Kaboré]] avsett i et militærkupp. Oberstløytnant [[Paul-Henri Sandaogo Damiba]] vart leiar for [[Patriotic Movement for Safeguard and Restoration]] (MPSR), som inkluderte alle seksjonane av hæren.<ref>{{cite news |title=Burkina Faso coup: Why soldiers have overthrown President Kaboré |url=https://www.bbc.com/news/world-africa-60112043 |work=BBC News |date=2022-01-25}}</ref><ref>{{cite news |last1=Ndiaga |first1=Thiam |title=Burkina Faso army deposes president in West Africa's latest coup |url=https://www.reuters.com/world/africa/burkina-faso-president-kabore-detained-military-camp-sources-tell-reuters-2022-01-24/ |work=Reuters |date=2022-01-25 |language=en}}</ref> 31. januar utnemnde den regjerande militære regjeringa kuppleiaren [[Paul-Henri Sandaogo Damiba]] til mellombels president.<ref>{{cite news |title=Burkina Faso restores constitution, names coup leader president |url=https://www.aljazeera.com/news/2022/1/31/burkina-faso-restores-constitution-names-coup-leader-president |work=www.aljazeera.com |language=en}}</ref> 30. september 2022 vart Damiba avsett i eit nytt militærkupp.<ref>{{Kilde avis|tittel=Stängda gränser efter statskupp i Burkina Faso|url=https://www.svt.se/nyheter/utrikes/statskupp-i-burkina-faso-andra-gangen-i-ar|avis=SVT Nyheter|dato=2022-09-30|besøksdato=2022-10-02|språk=sv|fornavn=S. V. T.|etternavn=Nyheter}}</ref> Ein av kollegaene til Damiba, kaptein [[Ibrahim Traore]], hadde uttrykt misnøye med juntaleiaren si handtering av det islamistiske jihadistopprøret i den nordlege delen av landet.<ref name="aljazeera">{{kilde www | tittel=Burkina Faso: Military officers remove President Damiba in a coup | url=https://www.aljazeera.com/news/2022/9/30/burkina-faso-military-leader-damiba-deposed-coup-army | utgiver=www.aljazeera.com | dato=30. september 2022}}</ref> Etter folkelege demonstrasjonar meldte 2. oktober Damiba at han trekte seg for å hindra vidare konfrontasjonar, og Traore blei formelt ny president.<ref>{{Citation|title=Burkina Faso coup: Ousted military leader Damiba ‘resigns’|url=https://www.aljazeera.com/news/2022/10/2/ousted-leader-damiba-agrees-to-resign-after-burkina-faso-coup|website=www.aljazeera.com|accessdate=2022-10-05|language=en}}</ref>
== Administrasjon ==
=== Provinsar ===
[[Fil:Burkina_Faso_Provinces.png|mini|Provinsar i Burkina Faso]]
Burkina Faso er delt inn i 45 provinsar:
[[Balé]], [[Bam Province|Bam]], [[Banwa]], [[Bazega]], [[Bougouriba]], [[Boulgou]], [[Boulkiemde]], [[Comoe]], [[Ganzourgou]], [[Gnagna]], [[Gourma]], [[Houet]], [[Ioba]], [[Kadiogo]], [[Kenedougou]], [[Komondjari]], [[Kompienga]], [[Kossi]], [[Koulpelogo]], [[Kouritenga]], [[Kourweogo]], [[Leraba]], [[Loroum]], [[Mouhoun]], [[Namentenga]], [[Nahouri]], [[Nayala]], [[Noumbiel]], [[Oubritenga]], [[Oudalan]], [[Passore]], [[Poni]], [[Sanguie]], [[Sanmatenga]], [[Seno]], [[Sissili]], [[Soum]], [[Sourou]], [[Tapoa]], [[Tuy]], [[Yagha]], [[Yatenga]], [[Ziro Province|Ziro]], [[Zondoma]], [[Zoundweogo]]
==Økonomi==
Hovudnæringa er husdyrhald. Det blir også dyrka [[hirse]], [[ris]], [[jordnøtter]] og [[bomull]] i landet. Burkina Faso er eit overbefolka og særs fattig land med få ressursar. Mange unge menn drar periodevis ut som gjestearbeidarar til kystlanda ved [[Guineabukta]]. Landet er ramma av tørke, og mottar betydeleg internasjonal hjelp, særleg frå [[Frankrike]].
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Burkina Faso|Burkina Faso]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 5. oktober 2022.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Vest-Afrika}}
{{AU}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Burkina Faso| ]]
[[Kategori:Vest-Afrika]]
[[Kategori:Land i Afrika]]
[[Kategori:Kystlause land]]
[[Kategori:AU-land]]
i20yyiv0wt5x4ewyybyff8e2jqgfmh1
Mal:Fakta om Burkina Faso
10
18001
3684727
3680117
2026-11-18T17:23:14Z
Ranveig
39
3684727
wikitext
text/x-wiki
<div align=right>{{rediger|Mal:Fakta om Burkina Faso}}</div>
{{Infoboks_land|
lokalt_namn = Burkina Faso|
norsk_namn = Burkina Faso|
adjektiv = burkinsk|
bilete_riksvåpen =Coat of arms of Burkina Faso (1997–2025).svg|
bilete_flagg = Flag of Burkina Faso.svg|
bilete_kart = Burkina Faso in its region.svg|
nasjonale_motto = Unité, Progrès, Justice (Fransk for 'samhald, framsteg, rettferd')|
nasjonaldag = [[4. august]]|
nasjonalsong = [[Une Seule Nuit]]|
hovudstad = [[Ouagadougou]]|
offisielle_språk = [[Fransk]]|
styresett = [[Einingsstat]] under ein [[militærjunta]]|
leiar_titlar = [[President]]|
leiar_namn = [[Ibrahim Traore]]|
sjølvstende_type = Sjølvstende|
sjølvstende_hendingar = frå Frankrike|
sjølvstende_datoar = [[5. august]] [[1960]]|
flatevidd_andel_vatn = 0,1 %|
folketal_teljing = 13 228 460|
folketal_teljing_år = 2003|
folketal_tettleik_rangering = 119|
valuta = [[CFA-franc]]|
tidssone = [[UTC]]|
internasjonal_telefonkode = 226|
nasjonale_toppdomene = .bf|
}}
<noinclude>
[[Kategori:Utgåtte malar]]
</noinclude>
niqq1cms2rzlpzji7fvxa8fr4pnmcck
Silvio Berlusconi
0
31595
3684821
3487984
2026-11-19T11:12:24Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684821
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks politikar
|føregangar=[[Carlo Azeglio Ciampi]]
|verv=[[Statsminister]] i [[Italia]]
|periode=1994–1995
|etterfylgjar=[[Lamberto Dini]]
|verv2=Statsminister i Italia
|føregangar2=[[Giuliano Amato]]
|periode2=2001–2006
|etterfylgjar2=[[Romano Prodi]]
|verv3=Statsminister i Italia
|føregangar3=Romano Prodi
|periode3=2008–2011
|etterfylgjar3=[[Mario Monti]]
}}
[[fil:Silvio Berlusconi shakes hands with Bush.jpg|mini|Silvio Berlusconi i 2005.]]
'''Silvio Berlusconi''' ({{datoar}}) var ein [[Italia|italiensk]] politikar og mediemagnat. Han var kjend for ei rekkje skandalar, men òg som [[statsminister i Italia|Italia sin statsminister]] tre gongar: Frå 2001 til 2006, i ein kort periode frå 1994 til 1995, og frå 5. mai 2008 til 16. november 2011.<ref>{{Cite journal|last=Lima|first=Geir|date=2022-07-14|title=Silvio Berlusconi|url=http://snl.no/Silvio_Berlusconi|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref>
== Bakgrunn ==
Berlusconi vart fødd i [[Milano]]. Han vart uteksaminert frå universitetet i Milano, der han hadde studert [[Juss|rettsvitskap]].<ref>{{Citation|title=Silvio Berlusconi {{!}} Biography, Facts, & Controversies {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/biography/Silvio-Berlusconi|website=www.britannica.com|accessdate=2022-10-17|language=en}}</ref> Berlusconi skal ha ein formue på 5,6 milliardar dollar, og vert rekna som den 432. rikaste personen i verda, ifylgje [[Tidsskriftet Forbes|Forbes]].<ref name=":0">{{Citation|title=Silvio Berlusconi & family|url=https://www.forbes.com/profile/silvio-berlusconi/|website=Forbes|accessdate=2022-10-17|language=en}}</ref> Han har til saman fem born frå dei to ekteskapa sine.
Han var leiar for partiet [[Forza Italia]] som han grunnla sjølv då han byrja med politikk. Berlusconi eigde òg ein stor del av italiensk [[media]] og hadde gjennom desse gode moglegheiter til å påverke italiensk opinion. Han hadde dessutan interesser i mange andre delar av næringslivet. På slutten av 1970-talet byrja han i mediebransjen, og i 1980 starta han den fyrste kommersielle [[fjernsynskanal]]en i landet, [[Canale 5]], og selskapet hans, [[Mediaset]] som kontrollerte tre av dei sju store fjernsynskanalane i Italia ([[Italia 1]], [[Rete 4]] og Canale 5). Han er hovudaksjonær i det største forlaget i Italia, [[Mondadori]], og eig mellom anna forsikringsselskap og reklamebyrå. I tillegg eigde han fotballklubben [[AC Milan]], men måtte selja han, likevel kjøpte han året etter ein ny fotballklubb, AC Monza.<ref>{{Citation|title=Italy: Silvio Berlusconi returns to Serie A with AC Monza {{!}} DW {{!}} 01.06.2022|url=https://www.dw.com/en/italy-silvio-berlusconi-returns-to-serie-a-with-ac-monza/a-61989172|website=DW.COM|accessdate=2022-10-17|language=en-GB|first=Deutsche|last=Welle (www.dw.com)}}</ref>
=== Skandalar ===
Under ei holocaust-minnemarkering hylla Berlusconi [[Fascisme|fascist]]-[[Diktatur|diktatoren]] [[Benito Mussolini]], der han meinte at Mussolini gjorde mykje godt. Berlusconi forsvara til dømes alliansen Italia hadde med Tyskland under den andre verdskrigen. Seinare måtte han orsaka sine fråsegner.<ref>{{Citation|title=Berlusconi hyllet Mussolini under holocaust-markering|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/BRrKQ/berlusconi-hyllet-mussolini-under-holocaust-markering|website=www.aftenposten.no|accessdate=2022-10-17|language=nb}}</ref><ref>{{Citation|title=Berlusconi forsvarer Mussolinis Hitler-støtte|url=https://www.vg.no/i/k77AA|website=www.vg.no|accessdate=2022-10-17|language=nb}}</ref>
Han var tiltala for [[korrupsjon]], maktmisbruk og kjøp av sex med mindreårige fleire gongar.<ref>{{Citation|title=Skandalane i kø for Berlusconi|url=https://www.nrk.no/urix/skandalane-i-ko-for-berlusconi-1.7774590|website=NRK|date=2011-09-01|accessdate=2022-10-17|language=nb-NO|first=Bent|last=Tandstad}}</ref><ref>{{Citation|title=Berlusconi dømt for korrupsjon|url=https://www.nrk.no/urix/berlusconi-domt-for-korrupsjon-1.12448421|website=NRK|date=2015-07-08|accessdate=2022-10-17|language=nb-NO|last=NRK}}</ref> Likevel vart han berre dømd for korrupsjon og unnlate å betala skatt fleire gongar, mellom anna vart han i 2014 dømd for skattesvindel og vart nekta til å stilla til politiske verv fram til 2019. Han vart òg dømd for å ha bestikka ein tidlegare senator i 2015.<ref name=":0" /><ref>{{Citation|title=Silvio Berlusconi sentenced to 3 years for bribing Italian senator|url=http://www.theguardian.com/world/2015/jul/08/silvio-berlusconi-sentenced-to-3-years-for-bribing-italian-senator|website=the Guardian|date=2015-07-08|accessdate=2022-10-17|language=en|first=Agence France-Presse in|last=Rome}}</ref>
== Kjelder ==
{{Fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
* [https://www.nrk.no/emne/silvio-berlusconi-1.536209 NRK sine saker om Berlusconi]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Italienske politikarar]]
[[Kategori:Italienske statsministrar]]
1fyidpf3978bewiozjxsm8hsx9qv3lz
Austmannalaget
0
33222
3684779
3599711
2026-11-18T20:21:32Z
Helen Johannessen
88168
Ein person i tillegg - Dialektprisen 2026 til Hans Andreas Solbakken.
3684779
wikitext
text/x-wiki
'''Austmannalaget''' er fylkeslaget for [[Noregs Mållag]] i [[Hedmark]] og [[Oppland]], utanom [[Valdres]] og har fylgjande lokallag.<ref>{{Citation|title=Lagsoversyn - Noregs Mållag|url=http://www.nm.no/lag/?path=10355|accessdate=2018-03-29|website=www.nm.no|archive-date=2018-03-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20180320134804/http://www.nm.no/lag/?path=10355|url-status=yes}}</ref>
Den 31. desember 2024 hadde Austmannalaget 819 betalande medlemmer, som var 109 fleire enn året før.{{tr|dato=2025}}
Arkivet til Austmannalaget er samla på Statsarkivet Hamar og søkbart på Arkivportalen.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=Austmannalaget|tittel=Arkivportalen|utgjevar=Statsarkivet}}</ref>{{dl}}
== Leiarar i Austmannalaget ==
{| class="wikitable"
!År
!Leiar
|-
| 1996
| Sæbjørn Forberg
|-
| 1997
| Kirstine Prestmoen Tallerås
|-
| 1998-1999
| Arne Skuterud
|-
| 2000-2002
| Trond Klaape
|-
| 2003-2004
| Ingen leiar
|-
| 2005-2007
| Kirstine Prestmoen Tallerås
|-
| 2008-2011
| Atle Brandsar
|-
| 2011-2013
| Even Lusæter
|-
| 2013-dags dato
| Helen Johannessen
|}
== Prisvinnarar - Austmannaprisen/Dialektprisen ==
{| class="wikitable"
|'''Namn'''
|'''År'''
|-
|[[Reidar Bekkelund]]<br />[[redaktøren Jostein Pedersen|Jostein Pedersen]]<ref name=pressefolk97">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Pressefolk 1997 | utgivelsessted = [Fredrikstad] | forlag = Institutt for journalistikk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011600016 | side = 256, 288}}</ref>
|1962
|-
|[[Nils Hovi]]
|1963
|-
|[[Håvard Skirbekk]]<br />[[Martinus Høgåsen]]
|1964
|-
|[[Kristian Tordhol]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1967 | tittel = I manns minne : daglegliv ved hundreårsskiftet : frå Nasjonalforeningens landskonkurranse for eldre. 1 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601043 | side =18 }}</ref>
|1965
|-
|[[Einar Hovdhaugen]]
|1966
|-
|Ivar A. Streitlien
|1967
|-
|[[Ola Vigerust]]<br />[[Aksel Hattestad]]
|1968
|-
|[[Åsta Holth]]<br />[[Gunnar Tanga]]
|1969
|-
|[[Jan-Magnus Bruheim]]
|1970
|-
|[[Arvid Møller]]<ref name=pressefolk97"/>
|1971
|-
|[[Eystein Eggen]]<br />Trygve Gjelten
|1972
|-
|[[Oluf Turtumøygard]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1974 | tittel = Gudbrandsdalen | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901006 | side = 372}}</ref>
|1973
|-
|[[Magnus Buflod]]
|1974
|-
|[[Ola Jonsmoen]]
|1975
|-
|[[Einar Hovdhaugen]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1985 | tittel = Storting og regjering : 1945-1985. Bind 1: Biografier | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080200103 | side = 320}}</ref>
|1976
|-
|Øystein Hovden
|1977
|-
|Joleik Øverby
|1978
|-
|''Ikkje utdelt''
|1979
|-
|[[Halldis Moren Vesaas]]
|1980
|-
|[[Ove Røsbak]] (Austmannaprisen)<br />[[Vazelina Bilopphøggers]] (Dialektprisen)
|1981
|-
|[[Dølaposten]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Otta gjennom 100 år | forlag = Sel historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081748132 | side = 140f}}</ref>
|1982
|-
|[[Arne Dag Østigaard]]
|1983
|-
|[[Nils Bjørge]]<br />[[Håkon Brusveen]] (Dialektprisen)
|1984
|-
|[[Unni-Lise Jonsmoen]]<br />Jorunn Hagen (Dialektprisen)
|1985
|-
|[[Arne Brimi]] (Austmannaprisen)
|1986
|-
|[[Geirr Lystrup]] (Austmannaprisen)
|1987
|-
|[[Torgeir T. Garmo]] (Austmannaprisen)
|1988
|-
|Odd Midtlien (Dialektprisen)
|1989
|-
|[[Sigmund Moren]]
|1989
|-
|[[Kjell Aukrust]] (Dialektprisen)
|1990
|-
|[[Svein Erik Brodal]] (Austmannaprisen)
|1991
|-
|[[Sigbjørn Johnsen]] (Dialektprisen)
|1992
|-
|Kari Hermanrud (Dialektprisen)
|1993
|-
|Dølaheimen – Breiseth (Austmannaprisen)
|1994
|-
|''Ikkje utdelt''
|1995
|-
|[[Lars S. Vikør]] (Austmannaprisen)
|1996
|-
|Nils Erlimo (Dialektprisen)
|1997
|-
|Mathias Øvsteng (Austmannaprisen)
|1998
|-
|[[Vazelina Bilopphøggers]] (Dialektprisen)
|1999
|-
|[[Kirstine Prestmoen Tallerås]] (Austmannaprisen)
|2000
|-
|[[Odvar Nordli]] (Dialektprisen)
|2002
|-
|Jon Løyland (Austmannaprisen)
|2003
|-
|[[LoMsk]] (Austmannaprisen)
|2005
|-
|Per Arne Glorvigen (Dialektprisen)
|2005
|-
|[[Brita Skre]] (Austmannaprisen)
|2006
|-
|Per Åsmundstad (Austmannaprisen)
|2007
|-
|[[Guren Hagen]] (Dialektprisen)
|2008
|-
|Olaf Nøkleby (Austmannaprisen)
|2009
|-
|[[Magnhild Bruheim]] (Austmannaprisen)
|2010
|-
|''ikkje utdelt''
|2011
|-
|[[Narum]] (Dialektprisen)
|2013
|-
|[[Fjuken]] (Austmannaprisen)
|2014
|-
|Jan Terje Faarlund (Austmannaprisen)
|2016
|-
|Reidar Kjæstad (Dialektprisen)
|2017
|-
|Jens Haugan (Austmannaprisen)
|2018
|-
|Gerd Nyland (Dialektprisen)
|2019
|-
|Avdemsbue og Avdem Gardsysteri (Austmannaprisen)
|2020
|-
|Lars Os (Dialektprisen)
|2021
|-
|Solveig Fiske (Austmannaprisen)
|2023
|-
|Gunnar Skirbekk (Austmannaprisen)
|2024
|-
|Tom Stræte Lagergren /MATOMA (Dialektprisen)
|2024
|-
|Hans Andreas Solbakken (Dialektprisen)
|2026
|}
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Noregs Mållag}}
[[Kategori:Noregs Mållag]]
[[Kategori:Skipingar i 1899]]
tv0y64gp5a870kdead3s5bnmerswe8p
Sirimavo Bandaranaike
0
34249
3684824
3234590
2026-11-19T11:12:40Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684824
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks politikar}}
'''Sirimavo Ratwatte Dias Bandaranaike''' ({{levde|17. april|1916|10. oktober|2000|Bandaranaike, Sirimavo}}), kjend som '''Sirimavo Bandaranaike''' eller ganske enkelt '''Mrs. B''', var ein [[Sri Lanka|srilankisk]] [[politikar]] og verdas første [[kvinne]] vald til å styra eit land. Gjennom eit langt politisk liv blei ho opphøgd til landsmoder og elska av mange, men var òg skulda for maktmisbruk og å så splid mellom dei ulike folkegruppene i landet. Bandaranaike var [[statsminister]] i periodane [[1960]]–[[1965]] og [[1970]]–[[1977]], og hadde same stillinga frå [[1994]] fram til året ho døydde. Dotter hennar, [[Chandrika Kumaratunga]], var president for Sri Lanka frå 1994 til 2006.
== Liv og politisk karriere ==
Sirimavo Ratwatte var fødd inn i toppen av den singalesiske overklassen. Familien var [[buddhistar]], men ho blei utdanna ved ein [[katolsk]] skole i [[Colombo]]. Tjuefire år gammal gifta ho seg med landeigaren [[Solomon Bandaranaike]], og dei fekk tre ungar.
Ho kom inn i politikken etter at ektemannen, som då var [[statsminister]], blei drepen av ein ytterleggåande [[buddhistmunk]] i september 1959. Sirimavo erstatta mannen som leiar for [[Det srilankiske fridomspartiet]] (SLFP), som han hadde grunnlagd, og heldt denne posten i heile 40 år. Ho blei vald til statsminister året etter, den [[20. juli]] [[1960]].
=== Berg-og-dalbane ===
I [[1962]] slo Sirimavo Bandaranike ned eit [[kuppforsøk]]. To år seinare blei ho felt av eit [[mistilli]]tsforslag og nedstemt i valet som følgde. Men i 1970 fekk alliansen hennar eit solid fleirtal i parlamentsvalet, og Bandaranaike blei statsminister igjen. I 1972, under den andre perioden til Bandaranike, fekk landet ein ny grunnlov, og den [[det britiske samveldet|britiske samveldestaten]] [[Ceylon]] blei til [[republikk]]en [[Sri Lanka]].
Etter 16 månader ved makta truga eit [[marxist]]isk opprør med å avsetja Bandaranike, ettersom den srilankiske hæren ikkje var i stand til å slå det ned, men Bandaranike fekk militærhjelp frå både [[India]] og [[Pakistan]] til å slå ned oppstanden. Ein reknar med at oppimot 20 000 blei drepne, dei fleste opprørarar.
Sri Lanka opplevde år med [[arbeidsløyse]], [[inflasjon]], matmangel og aukande etnisk konflikt, og Bandaranaike blei gjeven mykje av skulda. Partiet hennar, SLFP, tapte valet i [[1977]], og i [[1980]] blei Sirimavo Bandaranaike dømt for maktmisbruk som statsminister og frådømt retten til å halda politiske postar i sju år. Ho mista dermed òg setet sitt i parlamentet. Dei neste sytten åra høyrde ho til den srilankiske opposisjonen.
I [[1986]] fekk Bandaranaike igjen retten til å ha politiske verv. Ho tapte såvidt valet om presidentembetet i [[1988]], men blei gjeven den mindre viktige statsministerposten igjen då dottera [[Chandrika Kumaratunga]], blei vald til president i [[1994]]. Bandaranaike, som lei av [[diabetes]] og smerter i føtene som gjorde at ho måtte bruka [[rullestol]], trekte seg ut av politikken ein månad før ho døydde. Like etter at ho hadde stemt ved parlamentsvalet i 2000 omkom ho av eit [[hjarteslag]], 84 år gamal.
== Politikk ==
Som den avdøde ektemannen var Bandaranaike ein overtydd [[sosialist]]. Ho [[nasjonalisering|nasjonaliserte]] store delar av økonomien, som bankvesen og forsikring, og seinare [[te]]- og [[gummi]]produksjon, private føretak, [[avis]]er og religiøse skular. Som følgje av overtakinga av utanlandske selskap innleidde [[USA]] og [[Storbritannia]] ein [[u-hjelp]]sblokkade av landet, noko som igjen fekk Bandaranaike til å nærma seg [[Kina]] og [[Sovjetunionen]] meir.
Bandaranaike stod òg bak avgjerda om å gjera [[singalesisk]] til einaste statsspråket i Sri Lanka, der ein tidlegare òg hadde brukt [[engelsk]]. Av den [[tamilar|tamilske]] [[minoritet]]en i landet blei dette sett på som eit ledd i ein kampanje for å stilla dei på sidelinja, og ei tid med uro fekk Bandaranaike til slutt til å erklæra [[unntakstilstand]] i landet.
Medan ho med tida mista mykje tillit i heimlandet, var Bandaranaike stadig respektert internasjonalt, og i 1976 blei ho vald til formann i [[Organisasjonen av Alliansefrie Nasjonar]] (Non-Aligned Movement, NAM).
== Familie og vennskap i politikken ==
Medan dottera [[Chandrika Kumaratunga]] blei med i fridomspartet til mora, gjekk sonen [[Anura Bandaranike]] inn i det rivaliserande [[United National Party]] (UNP), men også han gjekk seinare inn i SLFP. Begge ungane har hatt leiande stillingar i srilankisk politikk. Mora er blitt skulda for å spela dei to mot kvarandre, og gjekk sjølv imot dei politisk fleire gonger.
Sirimavo Bandaranike stod den indiske statsministeren [[Indira Gandhi]] nær. Dei kom frå same slags overklassebakgrunn, hadde begge blitt [[enkje]]r tidleg, og var begge kvinnelege makthavarar i mannsdominerte samfunn.
== Kjelder ==
* [http://edition.cnn.com/2000/ASIANOW/south/10/10/obit.bandaranaike.ap/ World's first female prime minister dies in Sri Lanka] på cnn.com
* [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/south_asia/971584.stm Tearful farewell to Sri Lanka's 'mother'] på bbc.co.uk
* [http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/july/20/newsid_2784000/2784527.stm#top 1960: Ceylon chooses world's first woman PM] på bbc.co.uk
* [[:en:Sirimavo Bandaranaike|Engelsk Wikipedia]]
{{tidlegare utvald|år=2006}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kvinner i historia]]
[[Kategori:Srilankiske politikarar]]
[[Kategori:Første kvinnelege stats- og regjeringsleiarar]]
h56c1yf4vhw4rraejrryn03hwdend5o
YouTube
0
42784
3684797
3578486
2026-11-19T11:07:38Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684797
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks verksemd
| namn = YouTube
| logo = YouTube 2024.svg
| selskapsform = Underavdeling, Limited Liability Company
| eigar = [[Google|Google AS]]
| land = [[USA]]
| produkt = Videovert på nettet
| nettstad = www.youtube.com
}}
'''YouTube''' er ein nettstad der brukarane sjølve kan lasta opp, vise og dele [[video]]klipp. Nettstaden vart grunnlagt i februar [[2005]] av tre tidlegare medarbeidarar i [[PayPal]]. I dag har YouTube femti tilsette, og har hovudkontor i [[San Bruno]] i [[California]] i [[USA]].
YouTube bruker [[Adobe Flash]] til å vise innhaldet, som omfattar klipp frå filmar og TV-program, musikkvideoar og heimelaga videofilmar. YouTube forbyr opplasting av materiale som er beskytta av [[opphavsrett]], men dette har vist seg vanskeleg å gjennomføre. 9. oktober [[2006]] vart YouTube kjøpt opp av [[Google]] for 11 milliardar kroner.
Stoda i første kvartal 2008 var at YouTube ikkje gav noko forteneste. Profitten vart i 2007 sett på som ikkje substansiell av Google. Eksakte tal på profitten vert ikkje offentleggjort, men ein artikkel i [[Forbes]] juni 2008 projiserte ein inntekt på 200 millionar USD, grunna auka annonsesal.<ref>Forbes Magazine [http://www.forbes.com/forbes/2008/0616/050.html GooTube]</ref> Prisen for ein annonse på YouTube sida var på den tida 175 000 USD kvar dag, pluss forpliktelsar om å kjøpe Google og YouTube annonsar andre plassar. Ein eigen kanal, forskjellig ved å ha ein eigen bakgrunn, kostar annonsørar 200 000 USD.
== Vekst ==
YouTube er blant dei raskast veksande nettstadene på [[Internett]], og er rangert som den fjerde mest populære nettstadenav [[Alexa Internet]].<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://www.alexa.com/siteinfo/youtube.com |accessdate=2010-01-19 |archive-date=2016-08-07 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160807013431/http://www.alexa.com/siteinfo/youtube.com }}</ref> 16. juli 2006 kunngjorde YouTube at det kvar dag vart sett 100 millionar filmklipp på YouTube. 65 000 nye videoar vart lasta opp kvar dag.
''[[The Wall Street Journal]]'' publiserte i august 2006 ein artikkel der YouTube var vert for 6,1 millionar videoar, som kravde rundt 45 [[terabyte]] med lagringskapasitet. På den tida var det rundt 500 000 brukarkontoar. I april 2008 gav eit YouTube-søk omtrent 83,4 millionar videoar og 3,75 millionar brukarkanalar.<ref>[http://www.youtube.com/results?search_query=* YouTube - Broadcast Yourself<!-- Bot generated title -->]</ref><ref>[http://www.youtube.com/results?search_query=*&search_type=search_users YouTube - Broadcast Yourself<!-- Bot generated title -->]</ref> Det er berekna at i 2007 brukte YouTube like mykje kapasitet som heile [[internett]] gjorde i år 2000, samtidig som over 13 timar med video vart lasta opp kvart minutt.<ref>http://www.nytimes.com/2008/08/16/technology/16tube.html?8dp</ref> I mars 2008 var kostnadane til bandbreidde berekna til rundt 1 million USD dagleg.
== Problematikk rundt opphavsrett ==
Den amerikanske lova kring opphavsrett gjeld og for denne sida, og filmklipp som strid imot denne lova vert jamleg fjerna. På tross av dette vert materiale som bryt denne lova lasta opp i vidt omfang. Med fleire millionar av brukarar er det blitt ei uoverkommeleg oppgåve å holde auge med dette, ettersom rettsstridige klipp ofte berre blir fjerna om brukarar eller folk som sit på rettane gjer YouTube merksame på lovbrota. Frå oktober 2007 fekk medieverksemder tillating til å blokkere klipp utan å spørje om lov først, om desse klippa strid med deira opphavsrett.<ref>[www.andhranews.net/Intl/2007/October/16/YouTube-allows-media-19094.asp YouTube allows media companies to block copyrighted content] AndhraNews.net, 16. oktober 2007.</ref>
:::"''The marketing guys love YouTube and the legal guys hate it.''"
:::"''Marknadsføringsfolka elskar YouTube, og advokatane hatar det.''"
:::::-Ian Schafer, frå annonsefirmaet Deep Focus
Hollywood sine haldningar til YouTube er delte. Quincy Smith ifrå [[CBS]] peikte på at han har interesse av å beskytte ein serie som har stor suksess målt i sal, samtidig som han kan sjå eit marknadsføringspotensiale i å ligge på nettet for ein serie som går dårleg.<ref>[http://www.variety.com/article/VR1117960880.html?categoryid=13&cs=1 Showbiz's site fright] - Variety.com, 10. marts 2007.</ref>
== På forskjellige språk ==
[[Fil:YouTube localization.png|thumb|Kart over land der YouTube finst i ein lokal variant.]]
YouTube har komme i fleire variantar, der heile sida er tilgjengeleg i denne språkdrakta eller med eit anna tilbod for dette området.
{| class="wikitable sortable"
! Land
! URL
! Språk
! Oppstartsdato
|-
| {{AUS}} [[Australia]]
| http://au.youtube.com/
| [[Australsk engelsk]]
| 22. oktober 2007 <ref name="AUS-NZ">[http://mashable.com/2007/10/22/youtube-australia-new-zealand/ YouTube Launches in Australia & New Zealand]</ref>
|-
| {{BRA}} [[Brasil]]
| http://br.youtube.com/
| [[Braziliansk Portugisisk]]
| 19. juni 2007 <ref name="local"/>
|-
| {{CAN}} [[Kanada]]
| http://ca.youtube.com/
| [[Kanadisk engelsk]] og [[fransk-kanadisk]]
| 6. november 2007<ref>[http://mashable.com/2007/11/06/youtube-canada/ YouTube Canada Now Live]</ref>
|-
| {{CZE}} [[Tsjekkia]]
| http://cz.youtube.com/
| [[Tsjekkisk]]
| 9. oktober 2008<ref>[http://czechdaily.wordpress.com/2008/10/12/czech-version-of-youtube-launched-and-its-crap-it-sucks/ Czech version of YouTube launched. And it’s crap. It sucks.]</ref>
|-
| {{FRA}} [[Frankrike]]
| http://fr.youtube.com/
| [[Fransk]]
| 19. juni 2007 <ref name="local">[http://www.pcadvisor.co.uk/news/index.cfm?NewsID=9772 Google launches YouTube France News - PC Advisor<!-- Bot generated title -->]</ref>
|-
| {{GER}} [[Tyskland]]
| http://de.youtube.com/
| [[Tysk]]
| 8. november 2007<ref>[http://mashable.com/2007/11/08/youtube-germany/ YouTube Germany Launches]</ref>
|-
| {{HKG}} [[Hong Kong]]
| http://hk.youtube.com/
| [[Tradisjonell kinesisk]]
| 17. oktober 2007<ref>{{Citation |title=Chita • 檢視主題 - YouTube 台灣版推出<!-- Bot generated title --> |url=http://chita.us/community/viewtopic.php?f=9&t=1294 |accessdate=2008-11-10 |archive-date=2008-12-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20081205151456/http://chita.us/community/viewtopic.php?f=9&t=1294 }}</ref>
|-
| {{ISR}} [[Israel]]
| http://il.youtube.com/
| [[Engelsk]]
| 16. september 2008
|-
| {{IND}} [[India]]
| http://in.youtube.com/
| [[Engelsk]]
| 7. mai 2008<ref>{{Citation |title=YouTube now has an Indian incarnation |url=http://www.hindu.com/2008/05/08/stories/2008050857242200.htm |accessdate=2008-11-10 |archive-date=2013-11-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131128004152/http://www.hindu.com/2008/05/08/stories/2008050857242200.htm }}</ref>
|-
| {{IRL}} [[Irland]]
| http://ie.youtube.com/
| [[Irsk Engelsk]]
| 19. juni 2007 <ref name="local"/>
|-
| {{ITA}} [[Italia]]
| http://it.youtube.com/
| [[Italiensk]]
| 19. juni 2007 <ref name="local"/>
|-
| {{JPN}} [[Japan]]
| http://jp.youtube.com/
| [[Japansk]]
| 19. juni 2007 <ref name="local"/>
|-
| {{KOR}} [[Korea]]
| http://kr.youtube.com/
| [[Koreansk språk]]
| 23. januar 2008
|-
| {{MEX}} [[Meksiko]]
| http://mx.youtube.com/
| [[Meksikansk spansk]]
| 10. oktober 2007
|-
| {{NLD}} [[Nederland]]
| http://nl.youtube.com/
| [[Nederlandsk]]
| 19. juni 2007<ref name="local"/>
|-
| {{NZL}} [[New Zealand]]
| http://nz.youtube.com/
| [[New zealandsk engelsk]]
| 22. oktober 2007<ref name="AUS-NZ"/>
|-
| {{POL}} [[Polen]]
| http://pl.youtube.com/
| [[Polsk]]
| 19. juni 2007<ref name="local"/>
|-
| {{RUS}} [[Russland]]
| http://ru.youtube.com/
| [[Russisk]]
| 13. november 2007
|-
| {{ESP}} [[Spania]]
| http://es.youtube.com/
| [[Spansk]]
| 19. juni 2007<ref name="local"/>
|-
| {{SWE}} [[Svensk]]
| http://se.youtube.com/
| [[Svensk]]
| 22. oktober 2008
|-
| {{TWN}} [[Taiwan]]
| http://tw.youtube.com/
| [[Tradisjonell kinesisk]]
| 18. oktober [http://chita.us/community/viewtopic.php?f=9&t=1294 Chita • 檢視主題 - YouTube 台灣版推出<!-- Bot generated title -->] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081205151456/http://chita.us/community/viewtopic.php?f=9&t=1294 |date=2008-12-05 }}</ref>
|-
| {{GBR}} [[Storbritannia]]
| http://uk.youtube.com/
| [[Britisk Engelsk]]
| 10. juni 2007<ref name="local"/>
|}
Google har som mål å konkurrere med videodelande nettsider som [[DailyMotion]] i Frankrike. Selskapet har og gjort ein avtale med lokale tv-stasjonar som [[Métropole 6|M6]] og [[France Télévisions]] til å sende video innhald.
17. oktober 2007 vart det annonsert at ein [[Hong Kong]] versjon var lansert. YouTube-representanten Steve Chen sa det neste målet ville vere Taiwan.<ref>{{Citation |title=881903.com Commercial Radio |url=http://pshweb01.881903.com/apps/news/html/news/20071017/2007101715593573500.htm |accessdate=2008-11-10 |archive-date=2007-12-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20071223205642/http://pshweb01.881903.com/apps/news/html/news/20071017/2007101715593573500.htm }}</ref><ref>{{Citation |title=CableTV |url=http://inews.i-cable.com/webapps/news_detail.php?id=250154&category=2 |accessdate=2008-11-10 |archive-date=2008-03-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080315023733/http://inews.i-cable.com/webapps/news_detail.php?id=250154&category=2 }}</ref>
22. oktober 2007 hadde YouTube New Zealand sitt lanseringsparty, og erklærte dei hadde som mål å skape YouTube kjendisar ifrå New Zealand. Dette vart snart verkeleg gjennom YouTube show som Three Best Friends That Live Together og LiveFromJones.
Planar om å skape ein lokal versjon i [[Tyrkia]] har fått problem, ettersom tyrkiske myndigheiter har bedt YouTube om å sette opp eit kontor i Tyrkia, og dermed underlegge det tyrkisk lov. YouTube seier at dei ikkje har planar om dette og dei ikkje reknar videoane deira for å vere underlagt tyrkisk lov. Tyrkiske styresmakter har uttalt uro over at YouTube har blitt brukt til å poste enkelte videoar, som etter deira meining fornærmar nasjonalhelten [[Mustafa Kemal Atatürk]] og muslimar generelt.<ref>{{cite web| title = Long-standing YouTube ban lifted only for several hours| author = | publisher = Today's Zaman| url = http://www.todayszaman.com/tz-web/detaylar.do?load=detay&link=145219&bolum=101| accessdate = 2008-07-10| archive-date = 2009-06-04| archive-url = https://web.archive.org/web/20090604021143/http://www.todayszaman.com/tz-web/detaylar.do?load=detay&link=145219&bolum=101| url-status = yes}}</ref>
== Fotnotar ==
{{reflist}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{offisiell nettstad}}
** [http://www.youtube.com/testtube TestTube]
** [http://youtube.com/blog Offisiell blogg]
** [http://m.youtube.com YouTube for mobilar]
{{Google.com}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Google]]
[[Kategori:Film]]
[[Kategori:USA-amerikanske nettstader]]
[[Kategori:Skipingar i 2005]]
[[Kategori:Føretak som er med i PRISM]]
[[Kategori:YouTube| ]]
qj5lfjan2kosob8757o094egvyh9bjr
Brukardiskusjon:85.180.92.202
3
50723
3684806
259391
2026-11-19T11:08:42Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684806
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.14.216.5
3
50734
3684738
259407
2026-11-18T19:38:15Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684738
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.178.72.180
3
50907
3684802
259791
2026-11-19T11:08:20Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684802
wikitext
text/x-wiki
=
3wcseag2nqzmp2dd80wwgsghpu5dvna
Brukardiskusjon:85.11.216.228
3
51021
3684735
260081
2026-11-18T19:38:00Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684735
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.210.218.34
3
51038
3684807
260114
2026-11-19T11:08:49Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684807
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.120.148.98
3
55307
3684737
289357
2026-11-18T19:38:09Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684737
wikitext
text/x-wiki
\
0z0d3804gv93qmfha7i9jo7nedqybhv
Brukardiskusjon:85.140.205.147
3
55308
3684741
289358
2026-11-18T19:38:30Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684741
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.178.106.129
3
55310
3684800
289360
2026-11-19T11:08:06Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684800
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.177.234.174
3
55392
3684799
289511
2026-11-19T11:07:59Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684799
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:84.62.1.242
3
55478
3684733
289827
2026-11-18T19:36:54Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684733
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.178.72.21
3
55481
3684803
289830
2026-11-19T11:08:27Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684803
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.180.88.252
3
55483
3684804
289832
2026-11-19T11:08:32Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684804
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.119.156.72
3
55506
3684736
289859
2026-11-18T19:38:05Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684736
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.14.217.228
3
55541
3684739
289974
2026-11-18T19:38:20Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684739
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.140.204.234
3
55542
3684740
289975
2026-11-18T19:38:25Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684740
wikitext
text/x-wiki
\
0z0d3804gv93qmfha7i9jo7nedqybhv
Brukardiskusjon:85.177.231.6
3
55590
3684742
290172
2026-11-18T19:38:38Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684742
wikitext
text/x-wiki
\
0z0d3804gv93qmfha7i9jo7nedqybhv
Brukardiskusjon:85.180.92.109
3
55591
3684805
290173
2026-11-19T11:08:37Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684805
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.178.119.197
3
55644
3684801
290345
2026-11-19T11:08:12Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684801
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:84.63.25.61
3
55674
3684734
290396
2026-11-18T19:37:55Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684734
wikitext
text/x-wiki
\
0z0d3804gv93qmfha7i9jo7nedqybhv
Les Andelys
0
62359
3684789
2973376
2026-11-19T08:34:42Z
Raymond
3696
current image of Collégiale Notre-Dame des Andelys
3684789
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by
|offisielt_namn = Les Andelys
|bilet_horisont = Collégiale Notre-Dame des Andelys-0795.jpg
|biletstorleik =
|bilettekst = Domkyrkja i Les Andelys
|bilet_flagg =
|flaggstorlek =
|bilet_byvåpen =
|våpenstorleik =
|kart =
|kartstorleik =
|karttekst =
|underinndeling_type = Land <br /> [[regionar i Frankrike|Region]] <br /> [[Departement i Frankrike|Departement]]
|underinndeling_namn = [[Frankrike]] <br /> [[Normandie]] <br /> [[Eure]]
|etablert_tittel = <!-- Grunnlagd -->
|etablert_dato =
|areal_kjelder =
|totalareal = 40,62
|innbyggjarar_i_år = 1999
|innbyggjarar_kjelder =
|innbyggjarar_totalt = 9 047
|folketettleik = 223
|innbyggjarar_omegn =
|innbyggjarar_urbant =
|latd=49 |latm=14 |lats= |latNS=N
|longd=01 |longm=25 |longs= |longEW=E
|høgd = 23
|tidssone = CET
|utc_skilnad = +1
|postnummer =27700
|retningsnummer =
|bilnummer =
|nettside =
}}
'''Les Andelys''' er ein by og kommune nordvest i [[Frankrike]] ved elva [[Seinen]]. Han er ''[[sous-préfecture]]'' (underprefektur) i [[Departement i Frankrike|departementet]] [[Eure]] i [[regionar i Frankrike|regionen]] [[Normandie]] og har om lag 10 000 innbyggjarar. Byen ligg 30 km nordaust for [[Évreux]]. Kommunen er delt i to delar «Grand-Andely» og «Petit-Andely».
== Attraksjonar ==
[[Château-Gaillard]], ei borg frå mellomalderen, ligg i Les Andelys.
<gallery>
Fil:Donjonvuegénérale.jpg|Château-Gaillard
</gallery>
== Bakgrunnsstoff ==
{{commons|Les Andelys}}
* [http://les-andelys.com/ Guide for Les Andelys]
{{geografispire}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Normandie]]
[[Kategori:Eure]]
ft0ct64rthl1bg0xuybumlq54yx9bd7
Sverige i Eurovision Song Contest
0
65467
3684828
3652340
2026-11-19T11:25:36Z
Ranveig Alternativ
138520
/* Gode poeng-venar */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684828
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks Land i Eurovision Song Contest
| land = Sverige
| bilete = EuroSuecia.svg
| kringkastar = [[Sveriges Radio|Radiotjänst]] (1958)<br />[[Sveriges Radio|SR]] (1959–1979)<br />[[Sveriges Television|SVT]] (1980–i dag)
| nasjonale uttakingar = 61
| interne uttakingar = 1
| debutår = [[Eurovision Song Contest 1958|1958]]
| deltakingar = 62
| beste resultat i semifinalen = 1 ([[Eurovision Song Contest 2011|2011]], [[Eurovision Song Contest 2012|2012]], [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] og [[Eurovision Song Contest 2022|2022]])
| beste resultat i finalen = 1 ([[Eurovision Song Contest 1974|1974]], [[Eurovision Song Contest 1984|1984]], [[Eurovision Song Contest 1991|1991]], [[Eurovision Song Contest 1999|1999]], [[Eurovision Song Contest 2012|2012]], [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] og [[Eurovision Song Contest 2023|2023]])
| verste resultat i semifinalen = 11 ([[Eurovision Song Contest 2010|2010]])
| verste resultat i finalen = Sist ([[Eurovision Song Contest 1963|1963]] og [[Eurovision Song Contest 1977|1977]])
}}
'''Sverige debuterte i Eurovision Song Contest''' i [[Eurovision Song Contest 1958|1958]] og har delteke 62 gongar. [[Sverige]] er eit av dei mest suksessrike landa i [[Eurovision Song Contest]] med sju sigrar, ein andreplass og seks tredjeplassar.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/country/sweden|tittel=Sweden – Eurovision Song Contest|besøksdato=2023-06-01|verk=eurovision.tv|forlag=Den europeiske kringkastingsunion|}}</ref> Sverige deler dimed rekorden over flest sigrar i Eurovision Song Contest saman med [[Irland i Eurovision Song Contest|Irland]]. Fleire svenske bidrag har også blitt store hitar verda over, blant dei «[[Euphoria av Loreen|Euphoria]]» ([[Eurovision Song Contest 2012|2012]]), «[[Tattoo av Loreen|Tattoo]]» ([[Eurovision Song Contest 2023|2023]]) og ikkje minst «[[Waterloo av ABBA|Waterloo]]» av [[ABBA]] ([[Eurovision Song Contest 1974|1974]]), som blei kåra til tidenes Eurovision-song i jubileumsshowet ''[[Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest|Congratulations]]'' i 2005.
Sverige er trulig også det landet der Eurovision Song Contest står sterkast, og svenskane sin nasjonale finale, ''[[Melodifestivalen]]'', har vore ei inspirasjonskjelde for fleire andre land, blant anna Noreg.<ref>{{Kilde www|url=http://edition.cnn.com/2012/05/25/world/europe/sweden-eurovision-song-melodifestivalen/|tittel=Melodifestivalen: Sweden's not-so-guilty Eurovision pleasure|besøksdato=10. desember 2016|forfattere=Stina Backer|dato=25. mai 2012|forlag=cnn.com|}}</ref> Sverige har komme sist to gongar, i [[Eurovision Song Contest 1963|1963]] og [[Eurovision Song Contest 1977|1977]]. Etter innføringa av semifinalar i [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] har Sverige berre missa finalen ein gong, i [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] med {{ikkjeraud|Anna Bergendahl}} og «[[This Is My Life av Anna Bergendahl|This Is My Life]]».
==Historikk==
[[Fil:Eurovision Song Contest 1958 - Alice Babs.png|miniatyr|Alice Babs var den fyrste artisten som representerte Sverige i Eurovision Song Contest.]]
Det er den svenske ålmennkringkastaren [[Sveriges Television|SVT]] som sender Eurovision Song Contest i Sverige, og som har ansvaret for å velje bidraget som skal representere landet i Eurovision Song Contest. Sverige debuterte på ein fjerdeplass med «[[Lilla stjärna]]» i [[Eurovision Song Contest 1958|1958]], og året etter etablerte SVT ein nasjonal finale for å velje song og artist som skal representere landet i tevlinga. Den nasjonale finalen fekk etter kvart namnet [[Melodifestivalen]] og har lenge vore eit av dei mest populære tv-programma på svensk tv.<ref>{{Kilde www|url=http://www.svt.se/melodifestivalen/melodifestivalen-storst-i-rutan-under-2015|tittel=Melodifestivalen störst i rutan under 2015|besøksdato=10. desember 2016|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160222185329/http://www.svt.se/melodifestivalen/melodifestivalen-storst-i-rutan-under-2015|arkivdato=2016-02-22|forfattere=Saga Palmér|dato=2016-01-15|forlag=svt.se|}}</ref>
===Melodifestivalen===
Det er få nasjonar som tek Eurovision Song Contest like alvorleg som svenskane, noko som blant anna kjem til uttrykk i den svenske tevlinga. Meir enn 3000 songar blir sende inn til Melodifestivalen kvart år, og kjende artistar og låtskrivarar i landet nærmast knivar om å få delta i tevlinga. Melodifestivalen går dessutan over seks veker kvar vinter, og opptil ein tredel av landet ser finalen.<ref>{{Kilde www|url=http://storytours.eu/melodifestivalen-swedens-own-eurovision/|tittel=Melodifestivalen – Sweden’s own Eurovision!|besøksdato=11. desember 2016|dato=30. januar 2016|forlag=Story Tours|}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/christer-bjoerkman-eurovision-is-the-mothership-and-melodifestivalen-is-its-biggest-satellite|tittel=Björkman: “Eurovision is the mothership" of Melodifestivalen|besøksdato=2023-06-01|forfattere=Paul Jordan|dato=2016-11-26|verk=eurovision.tv|forlag=Den europeiske kringkastingsunion|}}</ref>
''Melodifestivalen'' blir også følgd med stor interesse av Eurovision-tilhengjarar verda over, og kvart år reiser hundrevis av fans til [[Stockholm]] for å få med seg den svenske finalen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Sweden's big TV songfest attracts global fans|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-51749312|avis=BBC News|dato=2020-03-07|besøksdato=2020-03-07|språk=en-GB|fornavn=Daniel|etternavn=Rosney}}</ref> Den svenske tevlinga har også vore inspirasjonskjelde for andre land og kringkastarar, blant dei Noreg og [[NRK]], som i 2006 innførte delfinalar i [[Melodi Grand Prix]] etter mønster frå Sverige. I [[Eurovision Song Contest 2016]] gjorde også [[Den europeiske kringkastingsunionen]] om på den tradisjonsrike avrøystinga. Endringa var inspirert av Melodifestivalen og blei gjort for å halde på spenninga til siste slutt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mgp/--har-stor-tro-pa-semifinaler-1.1256720|tittel=– Har stor tro på semifinaler|besøksdato=11. desember 2016|forfattere=Jan Henrik Mo|dato=13. januar 2006|forlag=nrk.no|}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://metro.co.uk/2015/03/07/what-can-the-uk-learn-from-sweden-when-it-comes-to-picking-a-eurovision-winner-5087624/|tittel=What can the UK learn from Sweden when it comes to picking a Eurovision winner?|besøksdato=11. desember 2016|forfattere=Benny Royston|dato=7. mars 2015|forlag=Metro.co.uk|}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/biggest-change-to-eurovision-song-contest-voting-since-1975|tittel=Biggest change to Eurovision Song Contest voting since 1975|besøksdato=2023-06-01|forfattere=Paul Jordan|dato=2016-02-18|verk=eurovision.tv|forlag=Den europeiske kringkastingsunion|}}</ref>
=== Eurovision Song Contest ===
Etter debuten i [[Eurovision Song Contest 1958|1958]] og til uti i 1970-åra hadde Sverige varierande suksess i Eurovision Song Contest. Sverige fekk ein andreplass i [[Eurovision Song Contest 1966|1966]], godt hjelpt av dei nordiske naboane sine, som gav landet 15 av til saman 16 poeng. Ein femteplass kom i [[Eurovision Song Contest 1969|1969]], og ein ny femteplass følgde i [[Eurovision Song Contest 1973|1973]]. Året etter kom det verkelege gjennombrotet til Sverige i tevlinga, då popgruppa [[ABBA]] vann med «[[Waterloo av ABBA|Waterloo]]». Sigeren bana veg for en solid internasjonal karriere for gruppa.<ref>{{Kilde www|url=http://www.telegraph.co.uk/culture/music/rockandpopmusic/10746492/Were-still-thanking-Abba-for-the-music-40-years-after-Eurovision.html|tittel=We're still thanking Abba for the music, 40 years after Eurovision|besøksdato=11. desember 2016|forfattere=Fraser Nelson|dato=5. april 2014|forlag=The Telegraph|}}</ref>
[[Fil:ABBA - TopPop 1974 5.png|miniatyr|ABBA vann Eurovision Song Contest i 1974.]]
Etter sigeren i [[Eurovision Song Contest 1974|1974]] hadde Sverige liten suksess fram til [[Carola Häggkvist|Carola]] song landet inn til ein tredjeplass i [[Eurovision Song Contest 1983|1983]] med «[[Främling]]». Året etter sikra gruppa [[Herreys]] den andre sigeren til Sverige med «[[Diggi-loo diggi-ley]]», og fleire gode resultat følgde i åra etter. Carola var tilbake i [[Eurovision Song Contest 1991|1991]] og vann ein knapp siger med «[[Fångad av en stormvind]]» i Roma. Den fjerde sigeren til Sverige kom med [[Charlotte Perrelli]] og «[[Take Me to Your Heaven]]» i [[Eurovision Song Contest 1999|1999]].
Etter tusenårsskiftet har Sverige overtatt som det mest suksessrike i tevlinga, med heile 13 topp fem-plasseringar – inkludert tre sigrar. Landet hadde ein liten nedgangsperiode frå [[Eurovision Song Contest 2007|2007]], og i [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] kvalifiserte ikkje Sverige seg til finalen, for fyrste og førebels einaste gong. Men Sverige kom sterkt tilbake med ein tredjeplass i [[Eurovision Song Contest 2011|2011]]. Sidan då opplevde landet ein gullalder utan sidestykke – med tre sigrar, to tredjeplassar, ein fjerdeplass og tre femteplassar.<ref name=":0" /> I tillegg var Sverige i topp tre i sin semifinale kvart einaste år i perioden 2011–2019. I [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] enda landa på 14. plass, det dårlegaste resultatet på åtte år.
==Forholdet mellom Sverige og Noreg i Eurovision Song Contest==
[[Fil:Carola Eurovision © Per Ingar Nilsen.jpg|miniatyr|Carola er ein av fleire svenske Eurovision-artistar som har blitt populære i Noreg.]]
Den svenske deltakinga i [[Eurovision Song Contest]] har stort sett alltid blitt følgd med argusauge i Noreg, og mange av dei svenske deltakerlåtane har også blitt populære i Noreg. I tillegg har svenske deltakarar som [[Lill-Babs]], [[Lill Lindfors]], [[Carola Häggkvist|Carola]] og {{ikkjeraud|Tommy Körberg}} blitt kjende og populære artistar i nabolandet. Landa «utveksler» dessutan artistar, blant anna har [[Lill-Babs]] og [[Elisabeth Andreassen]] delteke i Melodi Grand Prix, mens norske [[Maria Haukaas Mittet|Maria Mittet]], [[Tone Damli]] og [[Marcus & Martinus]] har delteke i ''[[Melodifestivalen]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mgp/maria-i-melodifestivalen_-1.6343449|tittel=Maria i Melodifestivalen!|besøksdato=2023-12-22|forfattere=Eirik Sivertsen|dato=2008-12-09|forlag=NRK|}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/QorRA/damli-faar-ny-sjanse-hos-svenskene|tittel=Damli får ny sjanse hos svenskene|besøksdato=2023-06-01|forfattere=Arve Henriksen|dato=2013-02-09|forlag=Aftenposten|}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/marcus-og-martinus-kom-pa-andreplass-i-melodifestivalen-1.16328101|tittel=Marcus og Martinus kom på andreplass i Melodifestivalen|besøksdato=2023-06-01|dato=2023-03-11|fornavn=Linda Marie|etternavn=Vedeler|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{cite web|url=https://eurovision.tv/story/30-artists-melodifestivalen-2024|title=The 30 artists competing in Sweden's Melodifestivalen 2024|date=2023-12-01|access-date=2023-12-01|work=Eurovision.tv|publisher=[[European Broadcasting Union]] (EBU)}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/musikk/i/eJQEe9/hollywood-frue-gunilla-persson-bekreftet-til-melodifestivalen|tittel=Marcus & Martinus bekreftet til Melodifestivalen for andre gang: − Favoritter|besøksdato=2023-12-22|forfattere=Thomas Talseth, Ole Løkkevik|dato=2023-12-01|forlag=VG|}}</ref>
=== Årlig pressekrangel ===
Som i [[langrenn]]ssporet har Sverige og Noreg tradisjonelt hatt eit elsk-hat-forhold i Eurovision Song Contest, og det har nærmast blitt ein årviss tradisjon at pressa i begge land hausser opp stemninga i forkant av tevlinga.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Noe av det verste jeg noen gang har vært tvunget til å høre på»|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/2014/05/10/kultur/eurovision/eurovision_2014/esc/esc_2014/33213646/|etternavn=Steen, Skogrand og Ringheim|fornavn=Thea, Merete og Trude|dato=10. mai 2014|}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2015/05/21/kultur/eurovision_song_contest/melodi_grand_prix/mgp/eurovision/39269046/|tittel=– Norges vinnersjanser er noe sånt som null|besøksdato=11. desember 2016|forfattere=Guro Havro Bjørnstad, Gabrielle Solaké Sanneh Graatrud og Pål Nordseth|dato=21. mai 2015|forlag=dagbladet.no|}}</ref> I 2003 skreiv for eksempel svenske ''[[Aftonbladet]]'' at den norske deltakaren, {{ikkjeraud|Jostein Hasselgård}}, song «som en ustemt sykkelpumpe», mens [[Charlotte Perrelli]] i 2008 rasa mot norsk presse etter at {{ikkjeraud|Anders Grønneberg}} hadde karakterisert ho som ei pornostjerne og {{ikkjeraud|Transvetisme|transvestitt}}.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/rampelys/musikk/melodi-grand-prix-eurovision/jostein-laater-som-en-ustemt-sykkelpumpe/a/60642/|tittel=– Jostein låter som en ustemt sykkelpumpe|besøksdato=11. desember 2016|forfattere=Guro Hoftun Gjestad og Ingar Johnsrud|dato=23. mai 2003|forlag=VG Nett|}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/rampelys/tv/melodi-grand-prix-eurovision/charlotte-sliter-med-gp-kjolen/a/532970/|tittel=Charlotte sliter med GP-kjolen – og fortviler over norsk presse|besøksdato=11. desember 2016|forfattere=Catherine Gonsholt Ighanian|dato=22. mai 2008|forlag=VG Nett|}}</ref>
Mangeårige kommentator i NRK, {{ikkjeraud|Jostein Pedersen}}, hadde som regel eit mål for Noreg, og det var å slå Sverige. I 1997 hissa han på seg svenskane då han meinte den svenske gruppa {{ikkjeraud|Gruppa Blond|Blond}} korkje kunne syngje eller danse.<ref>{{Kilde avis|tittel=GP-Josteins beste MGP-gullkorn|avis=VG Nett|url=http://www.vg.no/rampelys/melodi-grand-prix-eurovision/gp-josteins-beste-mgp-gullkorn/a/543217/|etternavn=Bakkemoen|fornavn=Kurt|dato=15. mai 2009|}}</ref> Men det toppa seg i [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] då Pedersen på direkten sa at den svenske duoen {{ikkjeraud|Gruppa Fame|Fame}} hadde «mindre utstråling enn bokhyllen Ivar fra IKEA». Kommentaren enda med at [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]] foretok ei gransking av kommentaren til Pedersen, utan at det blei nokre konsekvensar i ettertid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/refses-etter-svenskehets-1.858980|tittel=Refses etter svenskehets|besøksdato=10. desember 2016|forfattere=Stian Fjelldal|dato=26. mai 2003|forlag=nrk.no|}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Svenskene raser mot NRK-Jostein|avis=VG Nett|url=http://www.vg.no/rampelys/musikk/melodi-grand-prix-eurovision/svenskene-raser-mot-nrk-jostein/a/60975/|etternavn=Winterkjær|fornavn=Ståle|dato=26. mai 2003|}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/kultur/2003/05/27/369723.html|tittel=– Skjerp dere, Sverige!|besøksdato=11. desember 2016|forfattere=Lillian Bikset|dato=27. mai 2003|forlag=Dagbladet|}}</ref>
=== Gode poeng-venar ===
Mens pressa krangler, er sjåarane i begge land langt bedre venar. Særleg kjem det gode naboskapet til syne på poengfronta. Per 2023 har Sverige for eksempel mottatt 417 poeng frå Noreg, meir enn noko anna land. Sverige er også det landet som har gitt mest poeng til Noreg, med 267 poeng. Men det har ikkje gått automatikk i å dele ut høge poeng til kvarandre. Då Noreg vann med «[[Nocturne av Secret Garden|Nocturne]]» i [[Eurovision Song Contest 1995|1995]], gav for eksempel ikkje den svenske jurygruppa eit einaste poeng til den norske vinnarlåten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/loxwL/vi-elsker-svenskene-men-de-elsker-ikke-oss-tilbake|tittel=Vi elsker svenskene, men de elsker ikke oss tilbake|besøksdato=2021-06-06|forfattere=Arve Henriksen|dato=2017-05-09|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Den norske jurygruppa gav Carola «berre» åtte poeng då ho vann i 1991, og i 2016 oversåg den norske jurygryppa svenske «[[If I Were Sorry]]» fullstendig, noko som blei møtt med vantro i Sverige.<ref>{{Kilde avis|tittel=Svensker i harnisk etter null poeng fra Norge: – Veldig uventet|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/svensker-i-harnisk-etter-null-poeng-fra-norge---veldig-uventet/66646597|etternavn=Bakkejord|fornavn=Miriam|dato=2016-05-15|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180621043120/https://www.dagbladet.no/kjendis/svensker-i-harnisk-etter-null-poeng-fra-norge---veldig-uventet/66646597|arkivdato=2018-06-21}}</ref> Året etter gav heller ikkje den svenske jurygruppa poeng til det norske bidraget «[[Grab the Moment]]».
==Deltakarar==
Under er ei liste over deltakarar, plasseringar og poenga for Sverige i tevlinga sidan debuten i 1958.<ref name=":0" />{{legend|gold|Vinnar}}
{{legend|#dcdcdc|Andreplass}}
{{legend|#ffdead|Tredjeplass}}
{{legend|#FE8080|Sisteplass}}
{| class="wikitable sortable" style="width:100%"
|-
|-
! rowspan=2|År
! rowspan=2|Artist
! rowspan=2|Tittel
! rowspan=2|Språk
! colspan=2|Finale
! colspan=2|Semifinale
|-
! Plass
! Poeng
! Plass
! Poeng
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Nederland}} [[Eurovision Song Contest 1958|1958]]
| [[Alice Babs]]
| «[[Lilla stjärna]]»
| Svensk
| align=center|4
| align=center|10
| colspan="2" rowspan="35" data-sort-value="99999" {{N/A|Ingen semifinalar}}
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Frankrike}} [[Eurovision Song Contest 1959|1959]]
| [[Brita Borg]]
| «[[Augustin av Brita Borg|Augustin]]»
| Svensk
| align=center|9
| align=center|4
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1960|1960]]
| [[Siw Malmkvist]]
| «[[Alla andra får varann]]»
| Svensk
| align=center|10
| align=center|4
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Frankrike}} [[Eurovision Song Contest 1961|1961]]
| [[Lill-Babs]]
| «[[April, april]]»
| Svensk
| align=center|14
| align=center|2
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Eurovision Song Contest 1962|1962]]
| [[Inger Berggren]]
| «[[Sol och vår]]»
| Svensk
| align=center|7
| align=center|4
|- bgcolor="#FE8080"
|align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1963|1963]]
| [[Monica Zetterlund]]
| «[[En gång i Stockholm]]»
| Svensk
| align=center|13
| align=center|0
|-
| {{N/A|{{flaggikonESC|Danmark}} [[Eurovision Song Contest 1964|1964]]}}
| colspan="5" {{N/A|Deltok ikkje}}
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Italia}} [[Eurovision Song Contest 1965|1965]]
| [[Ingvar Wixell]]
| «[[Absent Friend]]»
| Engelsk
| align=center|10
| align=center|6
|- bgcolor="#dcdcdc"
|align=center|{{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Eurovision Song Contest 1966|1966]]
| [[Lill Lindfors]] og [[Svante Thuresson]]
| «[[Nygammal vals]]»
| Svensk
| align=center|2
| align=center|16
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Austerrike}} [[Eurovision Song Contest 1967|1967]]
| [[Östen Warnerbring]]
| «[[Som en dröm]]»
| Svensk
| align=center|8
| align=center|7
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1968|1968]]
| [[Claes-Göran Hederström]]
| «[[Det börjar verka kärlek, banne mej]]»
| Svensk
| align=center|5
| align=center|15
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Spania}} [[Eurovision Song Contest 1969|1969]]
| [[Tommy Körberg]]
| «[[Judy, min vän]]»
| Svensk
| align=center|9
| align=center|8
|-
| {{N/A|{{flaggikonESC|Nederland}} [[Eurovision Song Contest 1970|1970]]}}
| colspan="5" {{N/A|Deltok ikkje}}
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1971|1971]]
| [[Family Four]]
| «[[Vita vidder]]»
| Svensk
| align=center|6
| align=center|85
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1972|1972]]
| [[Family Four]]
| «[[Härliga sommardag]]»
| Svensk
| align=center|13
| align=center|75
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Eurovision Song Contest 1973|1973]]
| [[Musikkgruppa Malta|Nova]]
| «[[You're Summer]]»
| Engelsk
| align=center|5
| align=center|94
|- bgcolor = "gold"
|align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1974|1974]]
| [[ABBA]]
| «[[Waterloo av ABBA|Waterloo]]»
| Engelsk
| align=center|1
| align=center|24
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 1975|1975]]
| [[Lars Berghagen]] og The Dolls
| «[[Jennie, Jennie]]»
| Engelsk
| align=center|8
| align=center|72
|-
| {{N/A|{{flaggikonESC|Nederland}} [[Eurovision Song Contest 1976|1976]]}}
| colspan="5" {{N/A|Deltok ikkje}}
|- bgcolor="#FE8080"
|align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1977|1977]]
| [[Gruppa Forbes|Forbes]]
|«[[Beatles av Forbes|Beatles]]»
| Svensk
| align=center|18
| align=center|2
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Frankrike}} [[Eurovision Song Contest 1978|1978]]
| [[Björn Skifs]]
|«[[Det blir alltid värre framåt natten]]»
| Svensk
| align=center|14
| align=center|26
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Israel}} [[Eurovision Song Contest 1979|1979]]
| [[Ted Gärdestad]]
|«[[Satellit av Ted Gärdestad|Satellit]]»
| Svensk
| align=center|17
| align=center|8
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Nederland}} [[Eurovision Song Contest 1980|1980]]
| [[Tomas Ledin]]
|«[[Just nu!]]»
| Svensk
| align=center|10
| align=center|47
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1981|1981]]
| [[Björn Skifs]]
|«[[Fångad i en dröm]]»
| Svensk
| align=center|10
| align=center|50
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1982|1982]]
| [[Musikkgruppa Chips|Chips]]
|«[[Dag efter dag]]»
| Svensk
| align=center|8
| align=center|67
|- bgcolor="#ffdead"
|align=center|{{flaggikonESC|Tyskland}} [[Eurovision Song Contest 1983|1983]]
| [[Carola Häggkvist|Carola]]
|«[[Främling]]»
| Svensk
| align=center|3
| align=center|126
|- bgcolor="gold"
|align=center|{{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Eurovision Song Contest 1984|1984]]
| [[Herreys]]
|«[[Diggi-loo diggi-ley]]»
| Svensk
| align=center|1
| align=center|45
|- bgcolor="#ffdead"
|align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 1985|1985]]
| [[Kikki Danielsson]]
|«[[Bra vibrationer]]»
| Svensk
| align=center|3
| align=center|103
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 1986|1986]]
| [[Monica Törnell]] og [[Lasse Holm]]
|«[[E' de' det här du kallar kärlek]]»
| Svensk
| align=center|5
| align=center|78
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Belgia}} [[Eurovision Song Contest 1987|1987]]
| [[Lotta Engberg]]
|«[[Fyra Bugg & en Coca Cola|Boogaloo]]»
| Svensk
| align=center|12
| align=center|50
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1988|1988]]
| [[Tommy Körberg]]
|«[[Stad i ljus]]»
| Svensk
| align=center|12
| align=center|52
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Sveits}} [[Eurovision Song Contest 1989|1989]]
| [[Tommy Nilsson]]
|«[[En dag av Tommy Nilsson|En dag]]»
| Svensk
| align=center|4
| align=center|110
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Jugoslavia}} [[Eurovision Song Contest 1990|1990]]
| [[Edin-Ådahl]]
|«[[Som en vind]]»
| Svensk
| align=center|16
| align=center|24
|- bgcolor="gold"
|align=center|{{flaggikonESC|Italia}} [[Eurovision Song Contest 1991|1991]]
| [[Carola Häggkvist|Carola]]
|«[[Fångad av en stormvind]]»
| Svensk
| align=center|1
| align=center|146
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 1992|1992]]
| [[Christer Björkman]]
|«[[I morgon är en annan dag]]»
| Svensk
| align=center|22
| align=center|9
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1993|1993]]
| [[Arvingarna]]
|«[[Eloise av Arvingarna|Eloise]]»
| Svensk
| align=center|7
| align=center|89
| colspan="2" data-sort-value="-9999" {{N/A|[[Kvalifikacija za Millstreet|Direktekvalifisert]]}}
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1994|1994]]
| [[Marie Bergman]] og [[Roger Pontare]]
| «[[Stjärnorna]]»
| Svensk
| align=center|13
| align=center|48
| rowspan="2" colspan="2" data-sort-value="99999" {{N/A|Ingen semifinalar}}
|- bgcolor="#ffdead"
|align=center|{{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1995|1995]]
| [[Jan Johansen]]
| «[[Se på mig]]»
| Svensk
| align=center|3
| align=center|100
|- bgcolor="#ffdead"
|align=center|{{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 1996|1996]]
| [[One More Time]]
| «[[Den vilda]]»
| Svensk
| align=center|3
| align=center|100
| bgcolor="gold" align=center|1
| bgcolor="gold" align=center|227
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1997|1997]]
| [[Musikkgruppa Blond|Blond]]
| «[[Bara hon älskar mig]]»
| Svensk
| align=center|14
| align=center|36
| rowspan="7" colspan="2" data-sort-value="99999" {{N/A|Ingen semifinalar}}
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1998|1998]]
| [[Jill Johnson]]
| «[[Kärleken är]]»
| Svensk
| align=center|10
| align=center|53
|- bgcolor="gold"
|align=center|{{flaggikonESC|Israel}} [[Eurovision Song Contest 1999|1999]]
| [[Charlotte Perrelli|Charlotte Nilsson]]
| «[[Take Me to Your Heaven]]»
| Engelsk
| align=center|1
| align=center|163
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2000|2000]]
| [[Roger Pontare]]
| «[[When Spirits Are Calling My Name]]»
| Engelsk
| align=center|7
| align=center|88
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Danmark}} [[Eurovision Song Contest 2001|2001]]
| [[Musikkgruppa Friends|Friends]]
| «[[Listen to Your Heartbeat]]»
| Engelsk
| align=center|5
| align=center|100
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Estland}} [[Eurovision Song Contest 2002|2002]]
| [[Afro-Dite]]
| «[[Never Let It Go]]»
| Engelsk
| align=center|8
| align=center|72
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Latvia}} [[Eurovision Song Contest 2003|2003]]
| [[Musikkgruppa Fame|Fame]]
| «[[Give Me Your Love]]»
| Engelsk
| align=center|5
| align=center|107
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Tyrkia}} [[Eurovision Song Contest 2004|2004]]
| [[Lena Philipsson]]
| «[[Det gör ont|It Hurts]]»
| Engelsk
| align=center|5
| align=center|170
| rowspan="2" colspan="2" data-sort-value="-9999" {{N/A|Direktekvalifisert}}
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Ukraina}} [[Eurovision Song Contest 2005|2005]]
| [[Martin Stenmarck]]
|«[[Las Vegas av Martin Stenmarck|Las Vegas]]»
| Engelsk
| align=center|19
| align=center|30
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Hellas}} [[Eurovision Song Contest 2006|2006]]
| [[Carola Häggkvist|Carola]]
|«[[Invincible av Carola|Invincible]]»
| Engelsk
| align=center|5
| align=center|170
| align=center|4
| align=center|214
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Finland}} [[Eurovision Song Contest 2007|2007]]
| [[The Ark]]
|«[[The Worrying Kind]]»
| Engelsk
| align=center|18
| align=center|51
| colspan="2" data-sort-value="-9999" {{N/A|Direktekvalifisert}}
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Serbia}} [[Eurovision Song Contest 2008|2008]]
| [[Charlotte Perrelli]]
|«[[Hero av Charlotte Perrelli|Hero]]»
| Engelsk
| align=center|18
| align=center|47
| align=center|''12''
| align=center|54
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Russland}} [[Eurovision Song Contest 2009|2009]]
| [[Malena Ernman]]
|«[[La voix]]»
| Engelsk og [[fransk]]
| align=center|21
| align=center|33
| align=center|4
| align=center|105
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 2010|2010]]
| [[Anna Bergendahl]]
|«[[This Is My Life av Anna Bergendahl|This Is My Life]]»
| Engelsk
| colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}}
| align=center|11
| align=center|62
|- bgcolor="#ffdead"
|align=center|{{flaggikonESC|Tyskland}} [[Eurovision Song Contest 2011|2011]]
| [[Eric Saade]]
|«[[Popular]]»
| Engelsk
| align=center|3
| align=center|185
| bgcolor="gold" align=center|1
| bgcolor="gold" align=center|155
|-bgcolor="gold"
|align=center|{{flaggikonESC|Aserbajdsjan}} [[Eurovision Song Contest 2012|2012]]
| [[Loreen]]
|«[[Euphoria av Loreen|Euphoria]]»
| Engelsk
| align=center|1
| align=center|372
| align=center|1
| align=center|181
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2013|2013]]
| [[Robin Stjernberg]]
|«[[You av Robin Stjernberg|You]]»
| Engelsk
| align=center|14
| align=center|62
| colspan="2" data-sort-value="-9999" {{N/A|Direktekvalifisert}}
|-bgcolor="#ffdead"
|align=center|{{flaggikonESC|Danmark}} [[Eurovision Song Contest 2014|2014]]
| [[Sanna Nielsen]]
|«[[Undo]]»
| Engelsk
| align=center|3
| align=center|218
| bgcolor="#dcdcdc" align=center| 2
| bgcolor="#dcdcdc" align=center| 131
|-bgcolor="gold"
|align=center|{{flaggikonESC|Austerrike}} [[Eurovision Song Contest 2015|2015]]
| [[Måns Zelmerlöw]]
|«[[Heroes av Måns Zelmerlöw|Heroes]]»
| Engelsk
| align=center|1
| align=center|365
| align=center|1
| align=center|217
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2016|2016]]
| [[Frans Jeppsson Wall|Frans]]
|«[[If I Were Sorry]]»
| Engelsk
| align=center|5
| align=center|261
| colspan="2" data-sort-value="-9999" {{N/A|Direktekvalifisert}}
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Ukraina}} [[Eurovision Song Contest 2017|2017]]
| [[Robin Bengtsson]]
|«[[I Can't Go On]]»
| Engelsk
| align=center|5
| align=center|344
| bgcolor="#ffdead" align=center|3
| bgcolor="#ffdead" align=center|227
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Portugal}} [[Eurovision Song Contest 2018|2018]]
|[[Benjamin Ingrosso]]
|«[[Dance You Off]]»
| Engelsk
| align=center|7
| align=center|274
| bgcolor="#dcdcdc" align=center|2
| bgcolor="#dcdcdc" align=center|254
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Israel}} [[Eurovision Song Contest 2019|2019]]
|[[John Lundvik]]
|«[[Too Late for Love]]»
| Engelsk
| align=center|5
| align=center|334
| bgcolor="#ffdead" align=center|3
| bgcolor="#ffdead" align=center|238
|-
| {{N/A|{{flaggikonESC|Nederland}} [[Eurovision Song Contest 2020|2020]]}}
|[[The Mamas]]
|«[[Move av The Mamas|Move]]»
| Engelsk
| colspan="4" {{N/A|Tevling avlyst}}
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Nederland}} [[Eurovision Song Contest 2021|2021]]
|[[Tusse Chiza|Tusse]]
|«[[Voices av Tusse Chiza|Voices]]»
| Engelsk
|align=center|14
|align=center|109
|align=center|7
|align=center|142
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Italia}} [[Eurovision Song Contest 2022|2022]]
|[[Cornelia Jakobs]]
|«[[Hold Me Closer]]»
| Engelsk
|align=center|4
|align=center|438
|bgcolor="gold" align=center|1
|bgcolor="gold" align=center|396
|-bgcolor="gold"
|align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 2023|2023]]
|[[Loreen]]
|«[[Tattoo av Loreen|Tattoo]]»
| Engelsk
| align=center|1
| align=center|583
| bgcolor="silver" align=center|2
| bgcolor="silver" align=center|135
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2024|2024]]
|[[Marcus & Martinus]]
|«[[Unforgettable av Marcus & Martinus|Unforgettable]]»
|Engelsk
|align=center|9
|align=center|174
| colspan="2" data-sort-value="-9999" {{N/A|Direktekvalifisert}}
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Sveits}} [[Eurovision Song Contest 2025|2025]]
|[[Humorgruppa KAJ|KAJ]]
|«[[Bara bada bastu]]»
| Svensk
|align=center|4
|align=center|321
|align=center|4
|align=center|118
|-
|align=center|{{flaggikonESC|Austerrike}} [[Eurovision Song Contest 2026|2026]]
|{{ikkjeraud|Felicia Eriksson|Felicia}}
|«{{ikkjeraud|My System}}»
| Engelsk
|align=center|
|align=center|
|align=center|
|align=center|
|}
<small>I 2008 kom Sverige på tolvteplass i sin semifinale, men avanserte likevel til finalen. Bakgrunnen var at tv-sjåarane røysta fram ni bidrag til finalen, mens juryane valde det tiande. Det svenske bidraget var juryen sitt val og sikra seg dimed ein finaleplass.</small>
== Røystehistorikk ==
{{col-begin}}
{{col-2}}
{| class=wikitable style=width:75%
|+ Sverige har gjeve flest poeng til<ref>{{Kilde www|url=https://eschome.net/|tittel=Eurovision Song Contest Database|besøksdato=2023-06-01|dato=mai 2023|verk=eschome.net|forlag=ESC Database|kommentar=Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Vel «all final points», vel «Sweden» og deretter ønskt tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poenga.}}</ref>
! # !! Land !! Poeng
|- bgcolor=gold
| align=center| 01 || {{flaggESC|Noreg}} || align=center| 267
|- bgcolor=silver
| align=center| 02 || {{flaggESC|Irland}} || align=center| 227
|- bgcolor=#cc9966
| align=center| 03 || {{flaggESC|Danmark}} || align=center| 214
|-
| align=center| 04 || {{flaggESC|Storbritannia}} || align=center| 186
|-
| align=center| 05 || {{flaggESC|Finland}} || align=center| 172
|}
{{col-2}}
{| class=wikitable style=width:75%
|+ Sverige har fått flest poeng frå
! # !! Land !! Poeng
|- bgcolor=gold
| align=center| 01 || {{flaggESC|Noreg}} || align=center| 417
|- bgcolor=silver
| align=center| 02 || {{flaggESC|Danmark}} || align=center| 398
|- bgcolor=#cc9966
| align=center| 03 || {{flaggESC|Finland}} || align=center| 323
|-
| align=center| 04 || {{flaggESC|Island}} || align=center| 267
|-
| align=center| 05 || {{flaggESC|Storbritannia}} || align=center| 257
|}
{{col-end}}
==Galleri==
<gallery class="center">
Fil:Eurovision Song Contest 1958 - Alice Babs.png|[[Alice Babs]] i [[Hilversum]] ([[Eurovision Song Contest 1958|1958]])
Fil:Eurovision Song Contest 1965 - Ingvar Wixell.jpg|Ingvar Wixell i [[Napoli]] ([[Eurovision Song Contest 1965|1965]])
Fil:ESC 2007 Sweden - The Ark - The Worrying Kind.jpg|[[The Ark]] i [[Helsingfors]] ([[Eurovision Song Contest 2007|2007]])
Fil:ESC 2008 - Sweden - Charlotte Perrelli, 2nd semifinal.jpg|[[Charlotte Perrelli]] i [[Beograd]] ([[Eurovision Song Contest 2008|2008]])
Fil:Sweden at ESC 2011.jpg|[[Eric Saade]] i [[Düsseldorf]] ([[Eurovision Song Contest 2011|2011]])
Fil:Лорин.JPG|[[Loreen]] i [[Baku]] ([[Eurovision Song Contest 2012|2012]])
Fil:ESC2013 - Sweden 06 (crop).jpg|[[Robin Stjernberg]] i [[Malmö]] ([[Eurovision Song Contest 2013|2013]])
Fil:ESC2014 - Sweden 02.jpg|[[Sanna Nielsen]] i [[København]] ([[Eurovision Song Contest 2014|2014]])
Fil:20150516 ESC 2015 Måns Zelmerlöw 9958.jpg|[[Måns Zelmerlöw]] i [[Wien]] ([[Eurovision Song Contest 2015|2015]])
Fil:ESC2016 - Sweden 02 (crop).jpg|[[Frans Jeppsson Wall|Frans]] i [[Stockholm]] ([[Eurovision Song Contest 2016|2016]])
File:Robin Bengtsson (Sweden). Photo 374.jpg|[[Robin Bengtsson]] i [[Kiev]] ([[Eurovision Song Contest 2017|2017]])
File:ESC2018 - Sweden 04.jpg|[[Benjamin Ingrosso]] i [[Lisboa]] ([[Eurovision Song Contest 2018|2018]])
File:ESC2019 - Sweden 03.jpg|[[John Lundvik]] og [[The Mamas]] i [[Tel Aviv]] ([[Eurovision Song Contest 2019|2019]])
File:Marcus och Martinus Eurovision Song Contest 2024 Grand final rehearsal 03.jpg|[[Marcus & Martinus]] i [[Malmö]] ([[Eurovision Song Contest 2024|2024]])
File:KAJ at ESC2025 for Sweden 22.jpg|[[Humorgruppa KAJ|KAJ]] i [[Basel]] ([[Eurovision Song Contest 2025|2025]])
</gallery>
== Eurovision Song Contest i Sverige ==
{| class=wikitable style=width:100%
! År !! Stad !! Arena !! Programleiar(ar)
|-
| align=center| [[Eurovision Song Contest 1975|1975]] || {{flaggikonESC|Sverige|1975}} [[Stockholm]] || [[Stockholmsmässan|Sankt Eriks-Mässan]] || [[Karin Falck]]
|-
| align=center| [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] || {{flaggikonESC|Sverige|1985}} [[Göteborg]] || [[Scandinavium]] || [[Lill Lindfors]]
|-
| align=center| [[Eurovision Song Contest 1992|1992]] || {{flaggikonESC|Sverige|1992}} [[Malmö]] || [[Malmö Isstadion]] || [[Lydia Cappolicchio]] og [[Harald Treutiger]]
|-
| align=center| [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || {{flaggikonESC|Sverige|2000}} [[Stockholm]] || [[Globen]] || [[Kattis Ahlström]] og [[Anders Lundin]]
|-
| align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggikonESC|Sverige|2013}} [[Malmö]] || [[Malmö Arena]] || [[Petra Mede]]
|-
| align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggikonESC|Sverige|2016}} [[Stockholm]] || [[Globen]] || [[Petra Mede]] og [[Måns Zelmerlöw]]
|-
| align=center| [[Eurovision Song Contest 2024|2024]] || {{flaggikonESC|Sverige|2024}} [[Malmö]] || [[Malmö Arena]] || [[Petra Mede]] og {{ikkjeraud|Malin Åkerman}}
|}
==Sjå òg==
* [[Sverige i Junior Eurovision Song Contest]]
* [[Melodifestivalen]]
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen byggjer på «[[:nb:Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige i Eurovision Song Contest]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. desember 2023.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
*[http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettsida til Eurovision Song Contest]
*[https://eurovision.tv/country/sweden Sverige i Eurovision Song Contest]
{{Land i Eurovision Song Contest}}
{{Vinnarland i Eurovision Song Contest}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Sverige i Eurovision Song Contest]]
[[Kategori:Land i Eurovision Song Contest]]
[[Kategori:Svensk musikk]]
[[Kategori:Svenske musikktevlingar]]
m7j8skl8d3spm1mqezcob9rfgvtmx7e
Abakaliki
0
79344
3684767
3406958
2026-11-18T19:47:02Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684767
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by|kart=Locator Map Abakaliki-Nigeria.png}}
'''Abakaliki''' er ein by sør-aust i [[Nigeria]]. Byen har om lag 128 000<ref>[http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9700141 caplex.no]</ref> innbyggjarar og er hovudstad i delstaten [[Ebonyi]].
I Abakaliki starta [[Kirkens Nødhjelp]] det første langsiktige [[u-hjelp]]sprosjektet sitt.<ref>{{Citation |title=Kirkens Nødhjelp si heimeside |url=http://www.nca.no/article/articleview/1853/ |accessdate=2008-01-14 |archive-date=2002-07-07 |archive-url=https://web.archive.org/web/20020707190131/http://www.nca.no/article/articleview/1853/ }}</ref>
== Kjelder ==
{{Fotnoteliste}}
* [http://www.britannica.com/eb/article-9003220/Abakaliki Britannica Online Encyclopedia]
{{Geografispire}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Nigeria]]
in4mu5j28uhfhq11u7dbamh497pvie2
Fylkesveg 5364
0
87706
3684745
2372328
2026-11-18T19:41:13Z
Ranveig
39
Oppdat. etter no:
3684745
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks norsk veg
| lengd = 2,1 km
| strekning = Nedre Fyllingen–Ortuflaten i Bergen
| status = [[fylkesveg]]
| fylke = [[Vestland]]
}}
'''Fylkesveg 5364''' går mellom Ortuflaten og Nedre Fyllingen i [[Bergen kommune]]. Vegen har ei lengd på 2,1 km.
Fram til 2019 hadde vegen nemnginga fylkesveg 283 i Hordaland.<ref name="ev19"/>
==Kommuner og knutepunkter==
{{VL-kommune|Bergen|Fv}}
{{v-tettsted|[[Bergen]]|sted=[[Fyllingsdalen]]|
{{v-navn|Dag Hammarskjölds vei}}
{{v-kryss|Nedre Fyllingen|{{fylkesvei|540}}|Fyllingsdalsveien|mot {{fylkesvei|557}} {{fylkesvei|574}} Sandeidet
|vei2={{v-vei|{{fylkesvei|540}}|Fyllingsdalsveien|mot {{riksvei|555}} {{fylkesvei|584}} Gyldenpris}}}}
{{v-kryss|[[Løveparken]]}}
{{v-kryss|[[Lynghaug skole]]}}
{{v-kryss|[[Løvstakken depot|Løvstakken bybanedepot]]}}
{{v-kryss||Kv|Hjalmar Brantings vei|til {{fylkesvei|540}} [[Oasen bydelssenter]] (0,4 km)|arm=
{{v-kryss|{{stasjon|[[Fyllingsdalen terminal]]}}}}
}}
{{v-navn|Torgny Segerstedts vei}}
{{v-kryss|Ortuflaten|{{fylkesvei|5368}}|Lillehatten|mot {{fylkesvei|556}} Bønes
|vei2={{v-vei|{{fylkesvei|5368}}|Torgny Segerstedts vei|mot {{fylkesvei|540}} {{fylkesvei|5362}} Sælen}}}}
}}
== Kjelder ==
<references>
<ref name="ev19">{{vegendringer 2019}}</ref>
</references>
== Bakgrunnsstoff==
* [https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ Vegvesenets vegkart]
* {{Trafikkinformasjon|Fv|5364}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Fylkesvegar i Vestland]]
[[Kategori:Fylkesvegar i Bergen]]
gf4lb530tmfposgw4w4147j035v61nv
3684746
3684745
2026-11-18T19:41:27Z
Ranveig
39
Ranveig flytte sida [[Fylkesveg 283 i Hordaland]] til [[Fylkesveg 5364]]: Nytt namn
3684745
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks norsk veg
| lengd = 2,1 km
| strekning = Nedre Fyllingen–Ortuflaten i Bergen
| status = [[fylkesveg]]
| fylke = [[Vestland]]
}}
'''Fylkesveg 5364''' går mellom Ortuflaten og Nedre Fyllingen i [[Bergen kommune]]. Vegen har ei lengd på 2,1 km.
Fram til 2019 hadde vegen nemnginga fylkesveg 283 i Hordaland.<ref name="ev19"/>
==Kommuner og knutepunkter==
{{VL-kommune|Bergen|Fv}}
{{v-tettsted|[[Bergen]]|sted=[[Fyllingsdalen]]|
{{v-navn|Dag Hammarskjölds vei}}
{{v-kryss|Nedre Fyllingen|{{fylkesvei|540}}|Fyllingsdalsveien|mot {{fylkesvei|557}} {{fylkesvei|574}} Sandeidet
|vei2={{v-vei|{{fylkesvei|540}}|Fyllingsdalsveien|mot {{riksvei|555}} {{fylkesvei|584}} Gyldenpris}}}}
{{v-kryss|[[Løveparken]]}}
{{v-kryss|[[Lynghaug skole]]}}
{{v-kryss|[[Løvstakken depot|Løvstakken bybanedepot]]}}
{{v-kryss||Kv|Hjalmar Brantings vei|til {{fylkesvei|540}} [[Oasen bydelssenter]] (0,4 km)|arm=
{{v-kryss|{{stasjon|[[Fyllingsdalen terminal]]}}}}
}}
{{v-navn|Torgny Segerstedts vei}}
{{v-kryss|Ortuflaten|{{fylkesvei|5368}}|Lillehatten|mot {{fylkesvei|556}} Bønes
|vei2={{v-vei|{{fylkesvei|5368}}|Torgny Segerstedts vei|mot {{fylkesvei|540}} {{fylkesvei|5362}} Sælen}}}}
}}
== Kjelder ==
<references>
<ref name="ev19">{{vegendringer 2019}}</ref>
</references>
== Bakgrunnsstoff==
* [https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ Vegvesenets vegkart]
* {{Trafikkinformasjon|Fv|5364}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Fylkesvegar i Vestland]]
[[Kategori:Fylkesvegar i Bergen]]
gf4lb530tmfposgw4w4147j035v61nv
Runar Bålsrud
0
89518
3684811
3633979
2026-11-19T11:11:17Z
Ranveig
39
Oppdat.
3684811
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks politikar}}
'''Runar Bålsrud''' ({{datoar}}) er ein norsk idrettsleiar og lokalpolitikar frå [[Venstre]]. I 2025 blei han vald til president i [[Norges Friidrettsforbund]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/inge-andersen-vraket-som-president-i-friidrettsforbundet-1.17362294|tittel=Inge Andersen vraket som president i Friidrettsforbundet|besøksdato=2025-03-31|dato=2025-03-30|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Han var ordførar i [[Hurdal kommune]] i [[Akershus]] frå 2007 til 2019. Han var den fyrste direktevalde ordføraren i Hurdal.
== Kjelder ==
<references />
{{spire|politikk|Akershus}}
[[Kategori:Ordførarar i Hurdal]]
[[Kategori:Venstreordførarar i Akershus]]
05kau2csse5ois0aus6n33tr251jl78
Miasselva
0
110754
3684837
3071870
2026-11-19T11:28:15Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684837
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks elv
|namn = Miass
|utspring =
|munning = [[Iset]]
|land = Russland
|lengd = 658
|middelvassføring = 15.4
|nedslagsfelt = 21800
}}
'''Miass''' ([[russisk]] Миасс) er ei elv i [[Basjkortostan]], [[Tsjeljabinsk oblast]] og [[Kurgan oblast]] i [[Uralfjella]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Iset]] frå høgre i [[nedslagsfelt]]et til [[Itrysj]].
Elva er 658 km lang med eit nedslagsfelt på {{areal|21800}}. Elva spring ut frå austsida av ryggen Nur i Basjkortosan og ved munningen er middelvassføringa 15,4 m³/s.
Dei største sideelvane hennar er Altajan, Blosjoj Kialim, Bizjkul og Ziuzelga.
Av byar ved elva finn ein [[Miass]] og [[Tsjeljabinsk]] og dei mindre busetnadane [[Poletajevo]] og [[Miasskoje]].
== Kjelder ==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:ru:Миасс (река)|Миасс (река)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ru}}, den 19. oktober 2008.''
</div>
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Elvar i Russland]]
[[Kategori:Elvar i Basjkortostan]]
[[Kategori:Elvar i Tsjeljabinsk oblast]]
[[Kategori:Elvar i Kurgan oblast]]
m8vhl0cub35v5oj1r8977wgcio93eyg
Aasiaat
0
110821
3684765
3521517
2026-11-18T19:46:04Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684765
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by
|bilete=Aasiat - panoramio.jpg
|skipa = [[1759]]
|folketal_dato = 2005
|folketal = 3310
|latd=68 |latm=43 |lats= |latNS=N
|longd=52 |longm=53 |longs= |longEW=W
|postnummer =3950
|symbol = Coat of arms of Aasiaat.svg
}}
'''Aasiaat''' ([[dansk]] ''Egedesminde'', tidlegare skrive ''Ausiait'') er den fjerde største byen på [[Grønland]]. I 2020 hadde han eit folketal på {{formatnum:3069}}.<ref name="population">{{cite web|title = Population by Localities|url = https://bank.stat.gl/pxweb/en/Greenland/Greenland__BE__BE01__BE0120/BEXST4.PX/table/tableViewLayout1/?rxid=27d6ab46-03f8-43bd-868c-24a2a5a0a8e0|publisher = Statistical Greenland|access-date = 7. april 2020|archive-date = 2020-07-26|archive-url = https://web.archive.org/web/20200726135012/https://bank.stat.gl/pxweb/en/Greenland/Greenland__BE__BE01__BE0120/BEXST4.PX/table/tableViewLayout1/?rxid=27d6ab46-03f8-43bd-868c-24a2a5a0a8e0|url-status = yes}}</ref>
Byen er administrasjonssenter i kommunen [[Qeqertalik]]. Aasiaat var tidlegare ein eigen kommune som dekte fleire øyar sør i [[Diskobukta]], Aasiaatøyane vest på Grønland.
== Namn og symbol ==
På grønlandsk tyder ''Aasiaat'' 'edderkoppar'.<ref name=":0">{{Cite journal|last=Everett-Heath|first=John|date=2018-09-20|title=Aasiaat|url=https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/acref/9780191866326.001.0001/acref-9780191866326-e-5|language=en|publisher=Oxford University Press|doi=10.1093/acref/9780191866326.001.0001/acref-9780191866326-e-5|isbn=978-0-19-186632-6}}</ref> Ein kjenner ikkje til den nøyaktige forklaringa for dette. Ei sannsynleg årsak kan ha vore at då busetnaden først vart grunnlagd så fanst det mykje edderkoppar her, noko som er sjeldan å sjå på Grønland i dag. Kommunevåpenet til Aasiaat viste ein [[spindelvev]].
Aasiaat vert stundom kalla «Kvalbyen»,<ref>{{Cite web |url=http://www.greenland-guide.gl/aasiaat-tourist/default.php |title=greenland-guide.gl |access-date=2005-08-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130322082331/http://www.greenland-guide.gl/aasiaat-tourist/default.php |archive-date=2013-03-22 }}</ref> fordi havpattedyr som [[kval]] og [[sel]] er eit vanleg syn her.
== Geografi ==
Den største øya i Aasiaatøyane er Saqqarliup Nunaa, som ikkje er busett, men som har bygningar for å huse turistar. Vest på denne øya ligg den forlatne landsbyen Manermiut. Folketalet i kommunen er fordelt mellom tre busetnader (folketal frå 2005):
# Byen Aasiaat (3100 innb.) ligg på ei øy med same namn, like nordvest for Saqqarliup Nunaa.
# Landsbyen [[Akunnaaq]] (101 innb.) ligg på ei øy med same namn like nordaust for Saqqarliup Nunaa og 23 km nordaust for byen Aasiaat.
# Landsbyen [[Kitsissuarsuit]] (109 innb.) ligg på ei lita øy med same namn (på dansk heiter øya og landsbyen Hunde Ejland), 21 km nordvest for Aasiat.
Ein annan forlaten landsby er Vester Ejland, på ei øy med same namn som er den vestlegaste i øygruppa, 29 km frå Aasiaat.
===Klima===
Aasiaat har [[arktisk klima]] ([[Köppenklassifisering]] ''ET'') med ein middeltemperatur i juli på berre {{convert|5.7|C|F|1|disp=or}}.
{{Weather box|width=auto
|location = Aasiaat 1961-1990, ekstremar 1958-1999
| metric first = Y
| single line = Y
| Jan high C = -10.2
| Feb high C = -12.2
| Mar high C = -12.8
| Apr high C = -6.3
| May high C = 0.7
| Jun high C = 5.2
| Jul high C = 8.5
| Aug high C = 7.7
| Sep high C = 4.2
| Oct high C = -0.4
| Nov high C = -3.9
| Dec high C = -7.2
| year high C =
| Jan low C = -16.7
| Feb low C = -19.1
| Mar low C = -19.9
| Apr low C = -13.4
| May low C = -4.5
| Jun low C = 0.2
| Jul low C = 3.0
| Aug low C = 3.0
| Sep low C = 0.5
| Oct low C = -4.2
| Nov low C = -8.3
| Dec low C = -12.7
| year low C =
| Jan record high C = 8.6
| Feb record high C = 7.7
| Mar record high C = 8.3
| Apr record high C = 8.0
| May record high C = 16.0
| Jun record high C = 17.6
| Jul record high C = 22.0
| Aug record high C = 19.8
| Sep record high C = 16.9
| Oct record high C = 13.0
| Nov record high C = 9.1
| Dec record high C = 12.2
| year record high C =
| Jan record low C = -36.8
| Feb record low C = -38.2
| Mar record low C = -36.9
| Apr record low C = -31.0
| May record low C = -20.0
| Jun record low C = -7.2
| Jul record low C = -2.6
| Aug record low C = -3.5
| Sep record low C = -7.0
| Oct record low C = -15.5
| Nov record low C = -24.0
| Dec record low C = -34.4
| year record low C =
| Jan precipitation mm = 16
| Feb precipitation mm = 16
| Mar precipitation mm = 18
| Apr precipitation mm = 20
| May precipitation mm = 18
| Jun precipitation mm = 24
| Jul precipitation mm = 27
| Aug precipitation mm = 34
| Sep precipitation mm = 37
| Oct precipitation mm = 29
| Nov precipitation mm = 37
| Dec precipitation mm = 26
| unit precipitation days = 1 mm
| Jan precipitation days = 4.3
| Feb precipitation days = 4.0
| Mar precipitation days = 4.7
| Apr precipitation days = 4.9
| May precipitation days = 4.6
| Jun precipitation days = 4.8
| Jul precipitation days = 5.5
| Aug precipitation days = 6.0
| Sep precipitation days = 7.0
| Oct precipitation days = 7.0
| Nov precipitation days = 8.9
| Dec precipitation days = 7.3
| unit snow days = 1 cm
| Jan snow days = 11.6
| Feb snow days = 9.9
| Mar snow days = 11.5
| Apr snow days = 11.0
| May snow days = 8.5
| Jun snow days = 3.9
| Jul snow days = 0.3
| Aug snow days = 0.4
| Sep snow days = 4.8
| Oct snow days = 12.3
| Nov snow days = 14.9
| Dec snow days = 14.2
| year snow days =
| source 1 =Danmarks Meteorologiske Institut<ref>{{Citation |title=Danmarks Meteorologiske Institut |url=http://www.dmi.dk/dmi/index/gronland/klimanormaler-gl.htm |accessdate=2022-01-17 |archive-date=2013-06-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130630074410/http://www.dmi.dk/dmi/index/gronland/klimanormaler-gl.htm }}</ref>
}}
== Historie ==
=== Innfødde folk ===
Arkeologiske funn i området viser at det har vore menneske her tilbake til 4000 år f.Kr. Den tidlegaste moderne busetnaden dukka opp rundt 1200. Desse var truleg jegerar som slo seg ned her. Desse innbyggjarane jakta [[grønlandssel]] og [[lodde]] (''ammassaat'') nær [[Sydøstbugten]] om våren. Om sommaren flytta dei til [[Nordre Strømfjord]] ([[Nassuttooq]]) for å ta [[reinsdyr]] og [[kveite]]. Om hausten reiste dei tilbake til Diskobukta for å jakte små grønlandsselar. Om vinteren fraus bukta til og dei jakta [[narkval]] og [[kvitkval]]. Desse tidlege innbyggjarane utforma og bygde sine eigne [[kajakk]]ar og [[umiak]]ar, og [[qamutiik]] eller hundesledar som dei nytta når vatnet fraus til om vinteren.
=== Tidleg historie ===
[[Fil:Aasiaat (Egedesminde), 1879 (8473598034).jpg|mini|Aasiaat (Egedesminde) måla i 1879 av geologen [[Andreas Nicolaus Kornerup]].]]
Busetnaden som vart til Aasiaat vart grunnlagd i 1759 av [[Niels Egede]], son av [[Hans Egede]], ein norsk [[misjonær]].<ref name=":0" /> Etter han vart staden kalla '''Egedesmindekolonien''' og låg nord for Nordre Strømfjord, 125 km sør for dagens Aasiaat. Byen vart flytta til den noverande staden i 1763. Misjonæren Hans Hansen Tulle slo seg ned i Aasiaat i 1768.<ref name=History/>
Dei fleste innbyggjarane var [[kvalfangst|kvalfangarar]]. [[Koppar]]basillane som dei førte med seg var farlege for dei innfødde innbyggjarane, og særleg i 1770-åra mista mange livet. Mot byrjinga av 1800-talet hadde innbyggjartalet stabilisert seg og steig sakte. I 1805 var det 305 innbyggjarar og i 1901 1269.
=== 1900-talet ===
[[Fil:KRABBE(15) Greenland. The town Egedesminde - Aasiaat - seen from the Fox mountain (11340103683).jpg|mini|Utsyn mot Egedesminde, eller Aasiaat, fotografert mellom 1889 og 1909.]]
Aasiaat opplevde vekst på første halvdel av 1900-talet. Det vart fyrst skipa ein barneskule her i 1914. Ein kostskule for gutar opna i 1928, og ein for jenter i 1932.<ref name=History/> Dette var den fyrste skulen i landet som tilbaud kvinner vidaregåande utdanning. Ein av dei fyrste som gjekk på skulen var den fyrste kvinnelege romanforfattaren frå Grønland, [[Mâliâraq Vebæk]], som gjekk ut øvst i sin klasse i 1934.<ref>{{cite journal|last1=Kleivan|first1=Inge|title=Mâliâraq Vebæk -forfatteren til den første grønlandske roman skrevet af en kvinde|journal=Tidsskriftet Grønland|date=1997|issue=3|pages=93-120|url=http://www.tidsskriftetgronland.dk/archive/1997-3-Artikel01.pdf|access-date=16 October 2017|trans-title=Mâliâraq Vebæk-author of the first Greenlandic novel written by a woman|publisher=The Greenlandic Society|archive-url=https://web.archive.org/web/20160304201725/http://www.tidsskriftetgronland.dk/archive/1997-3-Artikel01.pdf|archive-date=4. mars 2016|location=Charlottenlund, Denmark|language=da|issn=0017-4556}}</ref><ref>{{cite web|last1=Langgård|first1=Karen|title=Mâliâraq Vebæk (1917 - 2012)|url=http://www.kvinfo.dk/side/597/bio/1388/origin/170/query/landsr%25E5d/|website=KVINFO|publisher=Dansk Kvindebiografisk Leksikon|access-date=16. oktober 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20171016212133/http://www.kvinfo.dk/side/597/bio/1388/origin/170/query/landsr%C3%A5d/|archive-date=16. oktober 2017|location=Copenhagen, Denmark|language=da|date=2003}}</ref>
3. mai 1940 vart det signert ein avtale i [[Qeqertarsuaq|Godhavn]] som let [[USA|amerikanske]] avlastingsfly på veg mot [[Storbritannia]] få nytte grønlandsk, [[island]]sk og [[Skottland|skotsk]] [[luftrom]]. Sidan Danmark var under kontroll av [[Nazi-Tyskland]] under [[den andre verdskrigen]] kunne dei ikkje sende forsyningar til Grønland, og USA og [[Canada]] fekk denne oppgåva. Forsyningane vart lagra nær Aasiaat, og vart så transporterte vidare til andre byar i regionen, som [[Uummannaq]] og [[Sisimiut]].
Etter krigen heldt Aasiaat fram å vekse. I 1942 hadde amerikanarane oppretta ein vêrstasjon her. [[Torsk]] har vore ei økonomisk viktig næring sidan 1930-talet og fisken vart send til ein ny fabrikk for å verte [[salting|salta]] og pakka. Andre næringar sprang òg opp, tilpassa ressursane og klimaet i regionen. I 1950-åra vart eit [[kraftverk]] og ein [[telekommunikasjon]]sstasjon bygd her.
I 1998 opna ein ny [[rullebane]] ved staden som [[Air Greenland]] opererer.
==Folkesetnad==
Med {{formatnum:3069}} innbyggjarar i 2020 er Aasiaat den største byen i Qeqertalik kommune.<ref name="population"/> Folketalet har variert mykje gjennom dei siste to tiåra, med ein nedgang på 3 % i høve til tala frå 2001 og ein oppgang på 10 % i høve til tala frå 2008.<ref name="localpop">[[Statistics Greenland]], [http://bank.stat.gl/Dialog/varval.asp?ma=BEEST4&path=../Database/Greenland/Population/Population%20in%20Greenland/&lang=1 Population in localities]</ref>
{{wide image|Aasiaat-population-dynamics.png|1000px|alt=Aasiaat population dynamics|Folketalsutvikling i Aasiaat i perioden 1991-2010.<ref name="localpop"/>}}
== Næringsliv ==
[[Fil:Aasiaat, fishing harbour.jpg|mini|Fiskehamna i Aaasiaat.]]
[[Fiske]] etter [[reker]] og [[krabbe]], [[skipsbygging]] og [[turisme]] er hovudnæringane i regionen.
==Transport==
Aasiaat er hamneby for [[Arctic Umiaq Line]] og Disko Line, som driv passasjertrafikk i Diskobukta.<ref>{{Citation|title=Travel to Arctic - Greenland - Package - Disko Line Greenland|url=https://www.diskoline.dk/en/tickets/diskobay|website=www.diskoline.dk|accessdate=2022-01-17}}</ref> Hamna i Aasiaat er også eit knutepunkt for regional shipping. [[Aasiaat lufthamn]] har direkteflygingar til [[Ilulissat]] og andre busetnader i diskobuktregionen og elles i landet, og til [[Air Greenland]]-knutepunktet i [[Kangerlussuaq]]. Det kjem også [[charterfly]] hit.<ref>{{Citation|title=Aasiaat Airport in Aasiaat, Greenland, Greenland|url=https://airportlist.net/aasiaat-airport/|website=Airport List|date=2023-08-20|accessdate=2023-11-29|language=en-US|last=Simon}}</ref><ref>{{Citation|title=Travellers' guide to Aasiaat|url=https://www.travellerspoint.com/guide/Aasiaat/|website=Travellerspoint|accessdate=2023-11-29|language=en}}</ref>
== Utdanning ==
Aasiaat har fire skular: ein vanleg skule (Gammeqarfik), ein [[yrkesskule]] (Piarersarfik),<ref>{{Cite web |url=http://www.gu-aasiaat.gl/ |title=GU Aasiaat |access-date=2018-09-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20060628091352/http://www.gu-aasiaat.gl/ |archive-date=2006-06-28 }}</ref> ein skule for funksjonshemma (Ado Lyngep Atuarfia) og ein musikkskule (Aasiaat Music-school).
== Kultur og turisme ==
[[Fil:Aasiaat 2016 06.jpg|mini|Hus og hamn i Aasiaat i mai 2016.]]
Den eldste bygningen i Aasiaat er B-26, heimen til kvalfangstkapteinen.<ref>{{Citation|title=History|url=http://www.aasiaat.museum.gl/History_of_the_Museum|website=www.aasiaat.museum.gl|accessdate=2022-01-17}}</ref>
[[Aasiaat Museum]] er eit lokalhistorisk museum som vart opna i 1978 i bygning B-404. I 2002 vart det flytta til den noverande staden sin, B-24. Denne bygningen husa tidlegare kolonistyraren i Aasiaaat.<ref>{{cite web|url=http://www.aasiaat.museum.gl/History_of_the_Museum|title=History of the Museum|website=Aasiaat Museum|access-date=18. juni 2021}}</ref>
Byen har fleire arrangement som vert haldne jamleg. Maaji-mi Peqqissuusa ('lat oss halda på helsa i mai') har fokus på aktivitetar som kan betra helsa til folk, og vert arrangert av frivillige. Aasiaat Midnightsun Marathon finn stad sein i juni og har løyper med ulike avstandar. Startplassen og mål er på torget i byen, der det også vert spelt musikk. Nipiaa rockefestival vert halden årleg.<ref name=History>{{Citation|title=History of Aasiaat|url=http://www.aasiaat.museum.gl/History_of_Aasiaat|website=www.aasiaat.museum.gl|accessdate=2022-01-17}}</ref> Han går typisk over tre dagar og vert arrangert i august eller september i sportshallen.
Området i og rundt kommunen har mange moglege gjeremål for turistar, som [[kajakk]]padling, [[skigåing]], [[hundeslede]] og [[kvalsafari]].<ref>{{Cite web |url=http://www.greenland-guide.gl/aasiaat-tourist/ |title=Aasiaat Tourist Service |access-date=2005-08-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110522051341/http://www.greenland-guide.gl/aasiaat-tourist/ |archive-date=2011-05-22 }}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Aasiaat|Aasiaat]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. januar 2022.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
*{{offisiell nettstad}}
{{commonskat}}
* [http://www.flickr.com/search/?q=Aasiaat&w=all Biletesøk på Flickr]
{{Grønlandske kommunar}}
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:A­asiaat}}
[[Kategori:Byar på Grønland]]
[[Kategori:Skipingar i 1759]]
[[Kategori:Qeqertalik kommune]]
[[Kategori:Utvalde artiklar 2023]]
qlq2z2rtfcatukrctijy5cfw4etsugs
3684796
3684765
2026-11-19T11:05:18Z
Ranveig
39
/* Kjelder */ Ref-flikk
3684796
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by
|bilete=Aasiat - panoramio.jpg
|skipa = [[1759]]
|folketal_dato = 2005
|folketal = 3310
|latd=68 |latm=43 |lats= |latNS=N
|longd=52 |longm=53 |longs= |longEW=W
|postnummer =3950
|symbol = Coat of arms of Aasiaat.svg
}}
'''Aasiaat''' ([[dansk]] ''Egedesminde'', tidlegare skrive ''Ausiait'') er den fjerde største byen på [[Grønland]]. I 2020 hadde han eit folketal på {{formatnum:3069}}.<ref name="population">{{cite web|title = Population by Localities|url = https://bank.stat.gl/pxweb/en/Greenland/Greenland__BE__BE01__BE0120/BEXST4.PX/table/tableViewLayout1/?rxid=27d6ab46-03f8-43bd-868c-24a2a5a0a8e0|publisher = Statistical Greenland|access-date = 7. april 2020|archive-date = 2020-07-26|archive-url = https://web.archive.org/web/20200726135012/https://bank.stat.gl/pxweb/en/Greenland/Greenland__BE__BE01__BE0120/BEXST4.PX/table/tableViewLayout1/?rxid=27d6ab46-03f8-43bd-868c-24a2a5a0a8e0}}</ref>
Byen er administrasjonssenter i kommunen [[Qeqertalik]]. Aasiaat var tidlegare ein eigen kommune som dekte fleire øyar sør i [[Diskobukta]], Aasiaatøyane vest på Grønland.
== Namn og symbol ==
På grønlandsk tyder ''Aasiaat'' 'edderkoppar'.<ref name=":0">{{Citation|last=Everett-Heath|first=John|date=2018-09-20|title=Aasiaat|url=https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/acref/9780191866326.001.0001/acref-9780191866326-e-5|language=en|publisher=Oxford University Press|doi=10.1093/acref/9780191866326.001.0001/acref-9780191866326-e-5|isbn=978-0-19-186632-6|work=The Concise Dictionary of World Place-Names}}</ref> Ein kjenner ikkje til den nøyaktige forklaringa for dette. Ei sannsynleg årsak kan ha vore at då busetnaden først vart grunnlagd så fanst det mykje edderkoppar her, noko som er sjeldan å sjå på Grønland i dag. Kommunevåpenet til Aasiaat viste ein [[spindelvev]].
Aasiaat vert stundom kalla «Kvalbyen»,<ref>{{Cite web |url=http://www.greenland-guide.gl/aasiaat-tourist/default.php |title=greenland-guide.gl |access-date=2005-08-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130322082331/http://www.greenland-guide.gl/aasiaat-tourist/default.php |archive-date=2013-03-22 }}</ref> fordi havpattedyr som [[kval]] og [[sel]] er eit vanleg syn her.
== Geografi ==
Den største øya i Aasiaatøyane er Saqqarliup Nunaa, som ikkje er busett, men som har bygningar for å huse turistar. Vest på denne øya ligg den forlatne landsbyen Manermiut. Folketalet i kommunen er fordelt mellom tre busetnader (folketal frå 2005):
# Byen Aasiaat (3100 innb.) ligg på ei øy med same namn, like nordvest for Saqqarliup Nunaa.
# Landsbyen [[Akunnaaq]] (101 innb.) ligg på ei øy med same namn like nordaust for Saqqarliup Nunaa og 23 km nordaust for byen Aasiaat.
# Landsbyen [[Kitsissuarsuit]] (109 innb.) ligg på ei lita øy med same namn (på dansk heiter øya og landsbyen Hunde Ejland), 21 km nordvest for Aasiat.
Ein annan forlaten landsby er Vester Ejland, på ei øy med same namn som er den vestlegaste i øygruppa, 29 km frå Aasiaat.
===Klima===
Aasiaat har [[arktisk klima]] ([[Köppenklassifisering]] ''ET'') med ein middeltemperatur i juli på berre {{convert|5.7|C|F|1|disp=or}}.
{{Weather box|width=auto
|location = Aasiaat 1961-1990, ekstremar 1958-1999
| metric first = Y
| single line = Y
| Jan high C = -10.2
| Feb high C = -12.2
| Mar high C = -12.8
| Apr high C = -6.3
| May high C = 0.7
| Jun high C = 5.2
| Jul high C = 8.5
| Aug high C = 7.7
| Sep high C = 4.2
| Oct high C = -0.4
| Nov high C = -3.9
| Dec high C = -7.2
| year high C =
| Jan low C = -16.7
| Feb low C = -19.1
| Mar low C = -19.9
| Apr low C = -13.4
| May low C = -4.5
| Jun low C = 0.2
| Jul low C = 3.0
| Aug low C = 3.0
| Sep low C = 0.5
| Oct low C = -4.2
| Nov low C = -8.3
| Dec low C = -12.7
| year low C =
| Jan record high C = 8.6
| Feb record high C = 7.7
| Mar record high C = 8.3
| Apr record high C = 8.0
| May record high C = 16.0
| Jun record high C = 17.6
| Jul record high C = 22.0
| Aug record high C = 19.8
| Sep record high C = 16.9
| Oct record high C = 13.0
| Nov record high C = 9.1
| Dec record high C = 12.2
| year record high C =
| Jan record low C = -36.8
| Feb record low C = -38.2
| Mar record low C = -36.9
| Apr record low C = -31.0
| May record low C = -20.0
| Jun record low C = -7.2
| Jul record low C = -2.6
| Aug record low C = -3.5
| Sep record low C = -7.0
| Oct record low C = -15.5
| Nov record low C = -24.0
| Dec record low C = -34.4
| year record low C =
| Jan precipitation mm = 16
| Feb precipitation mm = 16
| Mar precipitation mm = 18
| Apr precipitation mm = 20
| May precipitation mm = 18
| Jun precipitation mm = 24
| Jul precipitation mm = 27
| Aug precipitation mm = 34
| Sep precipitation mm = 37
| Oct precipitation mm = 29
| Nov precipitation mm = 37
| Dec precipitation mm = 26
| unit precipitation days = 1 mm
| Jan precipitation days = 4.3
| Feb precipitation days = 4.0
| Mar precipitation days = 4.7
| Apr precipitation days = 4.9
| May precipitation days = 4.6
| Jun precipitation days = 4.8
| Jul precipitation days = 5.5
| Aug precipitation days = 6.0
| Sep precipitation days = 7.0
| Oct precipitation days = 7.0
| Nov precipitation days = 8.9
| Dec precipitation days = 7.3
| unit snow days = 1 cm
| Jan snow days = 11.6
| Feb snow days = 9.9
| Mar snow days = 11.5
| Apr snow days = 11.0
| May snow days = 8.5
| Jun snow days = 3.9
| Jul snow days = 0.3
| Aug snow days = 0.4
| Sep snow days = 4.8
| Oct snow days = 12.3
| Nov snow days = 14.9
| Dec snow days = 14.2
| year snow days =
| source 1 =Danmarks Meteorologiske Institut<ref>{{Citation |title=Danmarks Meteorologiske Institut |url=http://www.dmi.dk/dmi/index/gronland/klimanormaler-gl.htm |accessdate=2022-01-17 |archive-date=2013-06-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130630074410/http://www.dmi.dk/dmi/index/gronland/klimanormaler-gl.htm }}</ref>
}}
== Historie ==
=== Innfødde folk ===
Arkeologiske funn i området viser at det har vore menneske her tilbake til 4000 år f.Kr. Den tidlegaste moderne busetnaden dukka opp rundt 1200. Desse var truleg jegerar som slo seg ned her. Desse innbyggjarane jakta [[grønlandssel]] og [[lodde]] (''ammassaat'') nær [[Sydøstbugten]] om våren. Om sommaren flytta dei til [[Nordre Strømfjord]] ([[Nassuttooq]]) for å ta [[reinsdyr]] og [[kveite]]. Om hausten reiste dei tilbake til Diskobukta for å jakte små grønlandsselar. Om vinteren fraus bukta til og dei jakta [[narkval]] og [[kvitkval]]. Desse tidlege innbyggjarane utforma og bygde sine eigne [[kajakk]]ar og [[umiak]]ar, og [[qamutiik]] eller hundesledar som dei nytta når vatnet fraus til om vinteren.
=== Tidleg historie ===
[[Fil:Aasiaat (Egedesminde), 1879 (8473598034).jpg|mini|Aasiaat (Egedesminde) måla i 1879 av geologen [[Andreas Nicolaus Kornerup]].]]
Busetnaden som vart til Aasiaat vart grunnlagd i 1759 av [[Niels Egede]], son av [[Hans Egede]], ein norsk [[misjonær]].<ref name=":0" /> Etter han vart staden kalla '''Egedesmindekolonien''' og låg nord for Nordre Strømfjord, 125 km sør for dagens Aasiaat. Byen vart flytta til den noverande staden i 1763. Misjonæren Hans Hansen Tulle slo seg ned i Aasiaat i 1768.<ref name=History/>
Dei fleste innbyggjarane var [[kvalfangst|kvalfangarar]]. [[Koppar]]basillane som dei førte med seg var farlege for dei innfødde innbyggjarane, og særleg i 1770-åra mista mange livet. Mot byrjinga av 1800-talet hadde innbyggjartalet stabilisert seg og steig sakte. I 1805 var det 305 innbyggjarar og i 1901 1269.
=== 1900-talet ===
[[Fil:KRABBE(15) Greenland. The town Egedesminde - Aasiaat - seen from the Fox mountain (11340103683).jpg|mini|Utsyn mot Egedesminde, eller Aasiaat, fotografert mellom 1889 og 1909.]]
Aasiaat opplevde vekst på første halvdel av 1900-talet. Det vart fyrst skipa ein barneskule her i 1914. Ein kostskule for gutar opna i 1928, og ein for jenter i 1932.<ref name=History/> Dette var den fyrste skulen i landet som tilbaud kvinner vidaregåande utdanning. Ein av dei fyrste som gjekk på skulen var den fyrste kvinnelege romanforfattaren frå Grønland, [[Mâliâraq Vebæk]], som gjekk ut øvst i sin klasse i 1934.<ref>{{cite journal|last1=Kleivan|first1=Inge|title=Mâliâraq Vebæk -forfatteren til den første grønlandske roman skrevet af en kvinde|journal=Tidsskriftet Grønland|date=1997|issue=3|pages=93-120|url=http://www.tidsskriftetgronland.dk/archive/1997-3-Artikel01.pdf|access-date=16 October 2017|trans-title=Mâliâraq Vebæk-author of the first Greenlandic novel written by a woman|publisher=The Greenlandic Society|archive-url=https://web.archive.org/web/20160304201725/http://www.tidsskriftetgronland.dk/archive/1997-3-Artikel01.pdf|archive-date=4. mars 2016|location=Charlottenlund, Denmark|language=da|issn=0017-4556}}</ref><ref>{{cite web|last1=Langgård|first1=Karen|title=Mâliâraq Vebæk (1917 - 2012)|url=http://www.kvinfo.dk/side/597/bio/1388/origin/170/query/landsr%25E5d/|website=KVINFO|publisher=Dansk Kvindebiografisk Leksikon|access-date=16. oktober 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20171016212133/http://www.kvinfo.dk/side/597/bio/1388/origin/170/query/landsr%C3%A5d/|archive-date=16. oktober 2017|location=Copenhagen, Denmark|language=da|date=2003}}</ref>
3. mai 1940 vart det signert ein avtale i [[Qeqertarsuaq|Godhavn]] som let [[USA|amerikanske]] avlastingsfly på veg mot [[Storbritannia]] få nytte grønlandsk, [[island]]sk og [[Skottland|skotsk]] [[luftrom]]. Sidan Danmark var under kontroll av [[Nazi-Tyskland]] under [[den andre verdskrigen]] kunne dei ikkje sende forsyningar til Grønland, og USA og [[Canada]] fekk denne oppgåva. Forsyningane vart lagra nær Aasiaat, og vart så transporterte vidare til andre byar i regionen, som [[Uummannaq]] og [[Sisimiut]].
Etter krigen heldt Aasiaat fram å vekse. I 1942 hadde amerikanarane oppretta ein vêrstasjon her. [[Torsk]] har vore ei økonomisk viktig næring sidan 1930-talet og fisken vart send til ein ny fabrikk for å verte [[salting|salta]] og pakka. Andre næringar sprang òg opp, tilpassa ressursane og klimaet i regionen. I 1950-åra vart eit [[kraftverk]] og ein [[telekommunikasjon]]sstasjon bygd her.
I 1998 opna ein ny [[rullebane]] ved staden som [[Air Greenland]] opererer.
==Folkesetnad==
Med {{formatnum:3069}} innbyggjarar i 2020 er Aasiaat den største byen i Qeqertalik kommune.<ref name="population"/> Folketalet har variert mykje gjennom dei siste to tiåra, med ein nedgang på 3 % i høve til tala frå 2001 og ein oppgang på 10 % i høve til tala frå 2008.<ref name="localpop">[[Statistics Greenland]], [http://bank.stat.gl/Dialog/varval.asp?ma=BEEST4&path=../Database/Greenland/Population/Population%20in%20Greenland/&lang=1 Population in localities]</ref>
{{wide image|Aasiaat-population-dynamics.png|1000px|alt=Aasiaat population dynamics|Folketalsutvikling i Aasiaat i perioden 1991-2010.<ref name="localpop"/>}}
== Næringsliv ==
[[Fil:Aasiaat, fishing harbour.jpg|mini|Fiskehamna i Aaasiaat.]]
[[Fiske]] etter [[reker]] og [[krabbe]], [[skipsbygging]] og [[turisme]] er hovudnæringane i regionen.
==Transport==
Aasiaat er hamneby for [[Arctic Umiaq Line]] og Disko Line, som driv passasjertrafikk i Diskobukta.<ref>{{Citation|title=Travel to Arctic - Greenland - Package - Disko Line Greenland|url=https://www.diskoline.dk/en/tickets/diskobay|website=www.diskoline.dk|accessdate=2022-01-17}}</ref> Hamna i Aasiaat er også eit knutepunkt for regional shipping. [[Aasiaat lufthamn]] har direkteflygingar til [[Ilulissat]] og andre busetnader i diskobuktregionen og elles i landet, og til [[Air Greenland]]-knutepunktet i [[Kangerlussuaq]]. Det kjem også [[charterfly]] hit.<ref>{{Citation|title=Aasiaat Airport in Aasiaat, Greenland, Greenland|url=https://airportlist.net/aasiaat-airport/|website=Airport List|date=2023-08-20|accessdate=2023-11-29|language=en-US|last=Simon}}</ref><ref>{{Citation|title=Travellers' guide to Aasiaat|url=https://www.travellerspoint.com/guide/Aasiaat/|website=Travellerspoint|accessdate=2023-11-29|language=en}}</ref>
== Utdanning ==
Aasiaat har fire skular: ein vanleg skule (Gammeqarfik), ein [[yrkesskule]] (Piarersarfik),<ref>{{Cite web |url=http://www.gu-aasiaat.gl/ |title=GU Aasiaat |access-date=2018-09-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20060628091352/http://www.gu-aasiaat.gl/ |archive-date=2006-06-28 }}</ref> ein skule for funksjonshemma (Ado Lyngep Atuarfia) og ein musikkskule (Aasiaat Music-school).
== Kultur og turisme ==
[[Fil:Aasiaat 2016 06.jpg|mini|Hus og hamn i Aasiaat i mai 2016.]]
Den eldste bygningen i Aasiaat er B-26, heimen til kvalfangstkapteinen.<ref>{{Citation|title=History|url=http://www.aasiaat.museum.gl/History_of_the_Museum|website=www.aasiaat.museum.gl|accessdate=2022-01-17}}</ref>
[[Aasiaat Museum]] er eit lokalhistorisk museum som vart opna i 1978 i bygning B-404. I 2002 vart det flytta til den noverande staden sin, B-24. Denne bygningen husa tidlegare kolonistyraren i Aasiaaat.<ref>{{cite web|url=http://www.aasiaat.museum.gl/History_of_the_Museum|title=History of the Museum|website=Aasiaat Museum|access-date=18. juni 2021}}</ref>
Byen har fleire arrangement som vert haldne jamleg. Maaji-mi Peqqissuusa ('lat oss halda på helsa i mai') har fokus på aktivitetar som kan betra helsa til folk, og vert arrangert av frivillige. Aasiaat Midnightsun Marathon finn stad sein i juni og har løyper med ulike avstandar. Startplassen og mål er på torget i byen, der det også vert spelt musikk. Nipiaa rockefestival vert halden årleg.<ref name=History>{{Citation|title=History of Aasiaat|url=http://www.aasiaat.museum.gl/History_of_Aasiaat|website=www.aasiaat.museum.gl|accessdate=2022-01-17}}</ref> Han går typisk over tre dagar og vert arrangert i august eller september i sportshallen.
Området i og rundt kommunen har mange moglege gjeremål for turistar, som [[kajakk]]padling, [[skigåing]], [[hundeslede]] og [[kvalsafari]].<ref>{{Cite web |url=http://www.greenland-guide.gl/aasiaat-tourist/ |title=Aasiaat Tourist Service |access-date=2005-08-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110522051341/http://www.greenland-guide.gl/aasiaat-tourist/ |archive-date=2011-05-22 }}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Aasiaat|Aasiaat]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. januar 2022.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
*{{offisiell nettstad}}
{{commonskat}}
* [http://www.flickr.com/search/?q=Aasiaat&w=all Biletesøk på Flickr]
{{Grønlandske kommunar}}
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:A­asiaat}}
[[Kategori:Byar på Grønland]]
[[Kategori:Skipingar i 1759]]
[[Kategori:Qeqertalik kommune]]
[[Kategori:Utvalde artiklar 2023]]
0bntikzec4wtir1w2o6v44qu3j9fb0a
Obnora
0
111289
3684753
2969315
2026-11-18T19:43:35Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684753
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks elv
|namn =Obnora
|bilete = Река Обнора близ села Воскресенского.jpg
|munning = [[Kostromaelva|Kostroma]]
|land = Russland
|lengd =132
|nedslagsfelt = 2440
}}
'''Obnora''' ([[russisk]] Обнора) er ei [[elv]] i [[Vologda oblast|Vologda]] og [[Jaroslavl oblast]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Kostromaelva|Kostroma]] frå høgre. Elva er 132 km lang og har eit [[nedslagsfelt]] på {{areal|2440}}.
Byen [[Ljubim]] ligg ved munningen til Obnora.
Dei største sideelvane hennar er Nurmi, Velikusja, Kuza, Sjarna og Rusjafrå venstre og Utsja frå høgre.
Elva er ei populær turistelv for fisking og vassport.
== Kjelder ==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:ru:Обнора|Обнора]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ru}}, den 23. oktober 2008.''
</div>
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Elvar i Russland]]
[[Kategori:Elvar i Vologda oblast]]
[[Kategori:Elvar i Jaroslavl oblast]]
puxnb5ulta63yvx90uks31jm8vzsf9h
Ojat
0
111290
3684754
2969314
2026-11-18T19:43:45Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684754
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks elv
|namn =Ojat
|bilete = OyatRiver.jpg
|munning = [[Svir]]
|land = Russland
|lengd =266
|middelvassføring = 51.8
|nedslagsfelt = 5220
}}
'''Ojat''' ([[russisk]] Оять) er ei [[elv]] i [[Vologda oblast|Vologda]] og [[Leningrad oblast]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Svir]] frå venstre. Elva er 266 km lang og har eit [[nedslagsfelt]] på {{areal|5220}}. Elva har ei middelvassføring på 51,8 m³/s.
Av sideelvar til Ojat finn ein mellom anna [[Sjapsja]].
== Kjelder ==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:ru:Оять (река)|Оять (река)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ru}}, den 23. oktober 2008.''
</div>
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Elvar i Russland]]
[[Kategori:Elvar i Vologda oblast]]
[[Kategori:Elvar i Leningrad oblast]]
m3srvj3ba47qqel6h4xevut705xq239
Abakanelva
0
111775
3684768
3406959
2026-11-18T19:47:09Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684768
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks elv
|namn =Abakan
|bilete = Abakan-04.JPG
|bilettekst =
|utspring =
|munning = [[Jenisej]]
|land = Russland
|lengd =514
|middelvassføring = 400
|nedslagsfelt = 32000
}}
'''Abakan''' ([[russisk skrift|russisk]] Абака́н, frå det [[khakasisk]]e ordet for «bjørneblod») er ei [[elv]] i [[Khakasia|republikken Khakasia]] og [[Krasnojarsk kraj]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Jenisej]] frå venstre. Elva er 514 km lang og har eit [[nedslagsfelt]] på {{areal|32000}}. Elva har ei middelvassføring på 400 m³/s.
Abakan oppstår der elvane Bolsjoj Abakan og Malyj Abakan renn saman vest i [[Sajanfjella]] og renn nordaustover gjennom [[Minusinsksenkinga]] til byen [[Abakan]], der ho munnar ut i [[Krasnojarsk-reservoaret]] i Jenisej.
Elva vart nytta til [[tømmerfløyting]] og [[irrigasjon]]. Sideelva [[Onaelva|Ona]] er kjent den beste elva i Khakasia for [[rafting]].<ref>{{Citation |title=Rafting down the Ona og Kantegir Rivers |url=http://www.ecotours.ru/english/tours/raft2.htm |accessdate=2008-10-28 |archive-date=2005-04-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20050425164731/http://www.ecotours.ru/english/tours/raft2.htm }}</ref>
Utanom republikkhovudstaden Abakan ligg òg byen [[Abaza]] ved Abakanelva.
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Abakan (elv)|Abakan (elv)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. oktober 2008.''
**''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:''
</div>
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Elvar i Russland]]
[[Kategori:Elvar i Krasnojarsk kraj]]
[[Kategori:Elvar i Khakasia]]
58hne79xnjio97pn8neb3wmx8fauew0
3684777
3684768
2026-11-18T20:14:38Z
Ranveig
39
3684777
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks elv
|namn =Abakan
|bilete = Abakan-04.JPG
|bilettekst =
|utspring =
|munning = [[Jenisej]]
|land = Russland
|lengd =514
|middelvassføring = 400
|nedslagsfelt = 32000
}}
'''Abakan''' ([[russisk skrift|russisk]] Абака́н, frå det [[khakasisk]]e ordet for «bjørneblod») er ei [[elv]] i [[Khakasia|republikken Khakasia]] og [[Krasnojarsk kraj]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Jenisej]] frå venstre. Elva er 514 km lang og har eit [[nedslagsfelt]] på {{areal|32000}}. Elva har ei middelvassføring på 400 m³/s.
Abakan oppstår der elvane Bolsjoj Abakan og Malyj Abakan renn saman vest i [[Sajanfjella]] og renn nordaustover gjennom [[Minusinsksenkinga]] til byen [[Abakan]], der ho munnar ut i [[Krasnojarsk-reservoaret]] i Jenisej.
Elva vart nytta til [[tømmerfløyting]] og [[irrigasjon]]. Sideelva [[Onaelva|Ona]] er kjent som den beste elva i Khakasia for [[rafting]].<ref>{{Citation |title=Rafting down the Ona og Kantegir Rivers |url=http://www.ecotours.ru/english/tours/raft2.htm |accessdate=2008-10-28 |archive-date=2005-04-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20050425164731/http://www.ecotours.ru/english/tours/raft2.htm }}</ref>
Utanom republikkhovudstaden Abakan ligg òg byen [[Abaza]] ved Abakanelva.
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Abakan (elv)|Abakan (elv)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. oktober 2008.''
**''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:''
</div>
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Elvar i Russland]]
[[Kategori:Elvar i Krasnojarsk kraj]]
[[Kategori:Elvar i Khakasia]]
bfk38yh5fwl5zwhmm35t1um1lh9yi4a
Mius
0
112228
3684755
2832766
2026-11-18T19:43:56Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684755
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|elv
|namn =Mius
|bilete = Mius view3.jpg
|bilettekst = Mius i 2005
|kjelde = Donetsfjella
|munning = [[Azovhavet]]
|land = Russland| land1 = Ukraina
|lengd =258
|nedslagsfelt = 6680
}}
'''Mius''' ([[russisk]] Миу́с) er ei [[elv]] i [[Ukraina]] og [[Russland]]. Elva er 258 km lang og har eit [[nedslagsfelt]] på {{areal|6680}}.
Elva spring ut frå [[Donetsfjella]] i [[Donetsk oblast]] i Ukraina, og renn gjennom [[Lukhansk oblast]] før ho renn inn i [[Rostov oblast]] i [[Russland]]. Her munnar ho ut i [[Mius liman]] i [[Azovhavet]], vest for [[Taganrog]].
Under [[den andre verdskrigen]] danna tyskarane ei solid forsvarslinje kalla ''[[Miusfront]]'' eller ''[[Mius-Front]]'' her. Denne fronten var åstad for kraftige kampar under [[slaget ved Rostov i 1943]].
== Kjelder ==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mius River|Mius River]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. november 2008.''
</div>
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Elvar i Russland]]
[[Kategori:Elvar i Ukraina]]
[[Kategori:Elvar i Rostov oblast]]
[[Kategori:Donetsk oblast]]
[[Kategori:Internasjonale elvar i Europa]]
[[Kategori:Den russisk-ukrainske grensa]]
0grrovv8n2br1m3uarj9t23i85rs20j
Pronja
0
112232
3684756
2969507
2026-11-18T19:44:04Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684756
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks elv
|namn =Pronja
|munning = [[Oka]]
|tilknytta_land = {{RUS}} [[Russland]]
|lengd =336
|middelvassføring = 50
|nedslagsfelt = 10200
}}
'''Pronja''' ([[russisk]] Про́ня) er ei [[elv]] i [[Rjazan oblast|Rjazan]] og [[Tula oblast]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Oka]] frå høgre. Elva er 336 km lang og har eit [[nedslagsfelt]] på {{areal|10200}}. Elva har ei middelvassføring på 50 m³/s.
Elva frys til i slutten av november og er isdekt til vårløysinga i byrjinga av mars. Pronja er farbare i dei nedre delane.
Byen [[Mikhajlov]] ligg ved Pronja.
== Kjelder ==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Pronja|Pronja]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 1. november 2008.''
</div>
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Elvar i Russland]]
[[Kategori:Elvar i Rjazan oblast]]
[[Kategori:Elvar i Tula oblast]]
jerdy063363t6pkhwv5omzi46802mzm
3684775
3684756
2026-11-18T20:08:49Z
Ranveig
39
Ref. frå en:
3684775
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks elv
|namn =Pronja
|munning = [[Oka]]
|tilknytta_land = {{RUS}} [[Russland]]
|lengd =336
|middelvassføring = 50
|nedslagsfelt = 10200
}}
'''Pronja''' ([[russisk]] Про́ня) er ei [[elv]] i [[Rjazan oblast|Rjazan]] og [[Tula oblast]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Oka]] frå høgre.<ref>[http://bse.sci-lib.com/article093383.html Проня (река, приток р. Оки)], [[Great Soviet Encyclopedia]]</ref> Elva er 336 km lang og har eit [[nedslagsfelt]] på {{areal|10200}}.<ref name=gvr>[http://textual.ru/gvr/index.php?card=178709 «Река ПРОНЯ»], Russian State Water Registry</ref> Elva har ei middelvassføring på 50 m³/s.
Elva frys til i slutten av november og er isdekt til vårløysinga i byrjinga av mars. Pronja er farbar i dei nedre delane.
Byen [[Mikhajlov]] ligg ved Pronja.
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Pronja|Pronja]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 1. november 2008.''
</div>
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Elvar i Russland]]
[[Kategori:Elvar i Rjazan oblast]]
[[Kategori:Elvar i Tula oblast]]
sxl7u4bg3pp8irke8cukys09v7mjiuf
Vest-Kaukasus
0
112619
3684716
3340392
2026-11-18T15:41:49Z
Ranveig
39
Flikk
3684716
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|region}}
'''Vest-Kaukasus''' er eit område vest i [[Kaukasus]] frå [[Svartehavet]] til [[Elbrus]]. Det inkluderer [[verdsarv]]staden som ligg 50 km nord for den russiske feriebyen [[Sotsji]] og består av dei vestlegaste områda av Kaukasusfjella. I følgje [[UNESCO]] er dette det einaste større fjellområde som er urørt av menneske. Området er særs variert over eit lite område og varierer frå [[lågland]] til [[isbre]]ar.
[[Fil:Krasnaya Polyana 02.jpg|mini|venstre|Vest-Kaukasus sett frå [[Krasnaja Poljana]].]]
Området inneheld ''Det kaukasiske statlege naturlege biosfærereservatet'' ([[russisk]] Кавказский государственный природный биосферный заповедник) som vart oppretta av sovjetiske styresmakter i delar av [[Krasnodar kraj]], [[Adygia]] og [[Karatsjajevo-Tsjerkessia]] i [[1924]] for å bevare nokre 85 meter høge eksemplar av [[nordmannsedelgran]], som ein meiner er dei høgaste trea i Europa, og ein unik skog av [[barlind]] innanfor bygrensene til Sotsji. Om lag ein tredjedel av fjellartane er rekna som [[endemisk]]e. Området inkluderer òg [[Sotsji nasjonalpark]].
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Western Caucasus|Western Caucasus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. november 2008.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
* [https://whc.unesco.org/en/list/900 Omtale ved UNESCO]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Biosfærereservat i Russland]]
[[Kategori:Skogar i Russland]]
[[Kategori:Verdsarv i Russland]]
[[Kategori:Kaukasus]]
3munt09d4bfgyeu7lhh22j7bnnmspzk
Metylacetylen
0
113640
3684724
3190152
2026-11-18T17:19:14Z
Ziv
127914
([[c:GR|GR]]) [[File:Propyne-2D-flat.png]] → [[File:Propyne-2D-flat-1.svg]] → File replacement: jpg/png/gif to svg vector image ([[c::c:GR]])
3684724
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks kjemisk stoff
| bilete = Propyne-2D-flat-1.svg
| bilete2 = Propyne-3D-vdW.png
| Systematisk namn = Propyn
| andre namn = Metylacetylen<br/>1-propyn<br/>Prop-1-yn<br/>Allylen
| kjemisk formel = C<sub>3</sub>H<sub>4</sub>
| molmasse = 40,0639 g/mol
| utsjånad = Fargelaus gass
| tettleik = 0,53 g/cm<sup>3</sup>
| smeltepunkt = –102,7 °C
| kokepunkt = –23,2 °C
| hovudfare = Brannfarleg
| SMILES = CC#C
| CAS-nummer = 74-99-7
}}
'''Metylacetylen''' eller '''propyn''' er eit [[alkyn]] med formelen C<sub>3</sub>H<sub>4</sub>. Strukturformelen er CH<sub>3</sub>-C≡CH.
== Bruksområde ==
Propyn er ikkje så farleg og vanskeleg å handtere som [[acetylen]], men brenn med nesten like høg temperatur. Det blir difor brukt blanda med acetylen som sveisegass når ein treng særleg høg temperatur på sveiseflamma.
Propyn kan også brukast som rakettbrennstoff, på grunn av det høge energiinnhaldet og det relativt høge [[kokepunkt]]et.
{{spire}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Alkyn]]
[[Kategori:Brenngassar]]
[[Kategori:Rakettbrensel]]
03dzi5tws4ow4vqt1uvjeh2p6mj6knt
Abbey Road
0
123011
3684769
3641717
2026-11-18T19:47:16Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684769
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Abbey Road
| format = Studioalbum
| artist = [[The Beatles]]
| utgjeve = 26. september 1969
| innspeling = 22. februar – 20. august 1969 i [[Abbey Road Studios|EMI]], [[Olympic Studios|Olympic]] og [[Trident Studios]], London
| sjanger = [[Rock]]
| lengd = 47:23
| selskap = [[Apple Records|Apple]]
| produsent = [[George Martin]]
| førre = ''[[albumet Yellow Submarine|Yellow Submarine]]''<br />(1969)
| kronologi = ja
| neste = ''[[Let It Be]]''<br />(1970)
{{Singlar
| namn = Abbey Road
| format = Studioalbum
| Singel 1 = [[Something]]» / «[[Come Together]]
| Singel 1 dato = 6. oktober 1969
}}|bilete=The Beatles Abbey Road album cover.jpg}}
{{Platemeldingar
| kritikk1 = [[AllMusic]]
| kritikk1karakter = {{rating|5|5}}<ref name="am">{{cite web|url=http://www.allmusic.com/album/abbey-road-r1700348 |title=Abbey Road – The Beatles |publisher=[[AllMusic]]. [[Rovi Corporation]] |first=Richie |last=Unterberger |authorlink=Richie Unterberger |accessdate=17. mars 2018 |archiveurl=https://www.webcitation.org/6171RlTiO?url=http://www.allmusic.com/album/abbey-road-r1700348 |archivedate=21. august 2011 |deadurl=no |df=dmy }}</ref>
| kritikk2 = ''[[The A.V. Club]]''
| kritikk2karakter = A<ref name="Klosterman">{{cite news |last=Klosterman |first=Chuck |authorlink=Chuck Klosterman |date=8. september 2009 |url=http://www.avclub.com/articles/chuck-klosterman-repeats-the-beatles,32560/ |title=Chuck Klosterman Repeats The Beatles |newspaper=[[The A.V. Club]] |location=Chicago |accessdate=17. mars 2018 |archiveurl=https://www.webcitation.org/6GuiHAk0V?url=http://www.avclub.com/articles/chuck-klosterman-repeats-the-beatles,32560/ |archivedate=17. mars 2018 |deadurl=no |df=dmy }}</ref>
| kritikk3 = [[Consequence of Sound]]
| kritikk3karakter = A+<ref>[http://consequenceofsound.net/2009/09/album-review-the-beatles-abbey-road-remastered/ Album Review: The Beatles – Abbey Road [Remastered] « Consequence of Sound] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20140421055300/http://consequenceofsound.net/2009/09/album-review-the-beatles-abbey-road-remastered/ |date=21. april 2014 }}</ref>
| kritikk4 = ''[[The Daily Telegraph]]''
| kritikk4karakter = {{rating|5|5}}<ref name="McCormick">{{cite news| url=http://www.telegraph.co.uk/culture/music/the-beatles/6138860/The-Beatles-Abbey-Road-review.html | location=London | work=The Daily Telegraph | first=Neil | last=McCormick | title=The Beatles – Abbey Road, review | date=8. september 2009| archiveurl=https://web.archive.org/web/20121106122053/http://www.telegraph.co.uk/culture/music/the-beatles/6138860/The-Beatles-Abbey-Road-review.html | archivedate=6. november 2012 }}</ref>
| kritikk5 = ''[[Down Beat]]''
| kritikk5karakter = {{Rating|4|5}}<ref>{{cite journal|title=Review: Abbey Road |journal=[[Down Beat]] |location=Chicago |date=22. januar 1970 |url=http://www.cduniverse.com/productinfo.asp?pid=7928717&style=music&fulldesc=T |accessdate=17. mars 2018 |archiveurl=https://www.webcitation.org/6D7Kj0gjl?url=http://www.cduniverse.com/productinfo.asp?pid=7928717&style=music&fulldesc=T |archivedate=23. desember 2012 |deadurl=no |df= }}</ref>
| kritikk6 = ''[[Encyclopedia of Popular Music]]''
| kritikk6karakter = {{Rating|5|5}}{{sfn|Larkin|2006|p=489}}
| kritikk7 = [[MusicHound]]
| kritikk7karakter = {{Rating|5|5}}<ref>{{cite book|last1=Graff|first1=Gary|last2=Durchholz|first2=Daniel (eds)|title=MusicHound Rock: The Essential Album Guide|publisher=Visible Ink Press|location=Farmington Hills, MI|year=1999|isbn=1-57859-061-2|pages=87–88}}</ref>
| kritikk8 = ''[[magasinet Paste|Paste]]''
| kritikk8karakter = 100/100<ref name="Kemp">{{cite journal|last=Kemp|first=Mark|authorlink=Mark Kemp|url=http://www.pastemagazine.com/articles/2009/09/the-beatles-the-long-and-winding-repertoire.html|title=The Beatles: The Long and Winding Repertoire|date=8. september 2009|accessdate=17. mars 2018|archiveurl=https://web.archive.org/web/20131023065059/http://www.pastemagazine.com/articles/2009/09/the-beatles-the-long-and-winding-repertoire.html|archivedate=23. oktober 2013}}</ref>
| kritikk9 = [[Pitchfork Media]]
| kritikk9karakter = 10/10<ref name="Richardson">{{cite web|last=Richardson|first=Mark|date=10. september 2009|url=http://pitchfork.com/reviews/albums/13431-abbey-road/|title=The Beatles: Abbey Road|publisher=[[Pitchfork Media]]|accessdate=17. mars 2018|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140502231141/http://pitchfork.com/reviews/albums/13431-abbey-road/|archivedate=2. mai 2014}}</ref>
| kritikk10 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]''
| kritikk10karakter = {{Rating|5|5}}<ref>[https://www.rollingstone.com/music/artists/the-beatles/albumguide The Beatles | album Guide | Rolling Stone Music] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20140404194100/http://www.rollingstone.com/music/artists/the-beatles/albumguide |date=4. april 2014 }}</ref>
}}
'''''Abbey Road''''' er det ellevte offisielle albumet av [[The Beatles]]. Innspelinga av ''Abbey Road'' starta i april 1969 og songane vart dei siste bandet spelte inn i lag, sjølv om ''[[albumet Let It Be|Let it Be]]'' vart det siste albumet før bandet løyste seg opp i 1970. ''Abbey Road'' kom ut 26. september 1969. Det var produsert og instrumentert av [[George Martin]] for [[Apple Records]]. [[Geoff Emerick]] av lydteknikar, [[Alan Parsons]] assisterande lydteknikar og Tony Banks var bandoperatør.<ref>{{Citation |title=Abbey Road - Beatles |url=http://mbox.joomlaitalia.com/component/option,com_musicbox/task,view/itemid,26/id,3/ |accessdate=2009-02-10 |archive-date=2009-09-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090925050335/http://mbox.joomlaitalia.com/component/option,com_musicbox/task,view/itemid,26/id,3/ }}</ref> Albumet vert rekna som det best samansette albumet til The Beatles, sjølv om bandet nesten ikkje fungerte som eit band.<ref>{{kjelde www | forfattar =Richie Unterberger | url = http://www.allmusic.com/album/abbey-road-r1525 | tittel = Abbey Road | format = | utgjevar =[[Allmusic]] | vitja = 10. februar 2009}}</ref><ref>{{kjelde www | forfattar =Richie Unterberger| url = http://www.allmusic.com/artist/the-beatles-p3644 | tittel = The Beatles > Biography | utgjevar=[[Allmusic]] | vitja = 10. februar 2009}}</ref> Musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]'' plasserte albumet på 14. plass på lista si over dei 500 beste albuma gjennom tidene.<ref name="RS1234">{{kjelde www | url=http://www.rollingstone.com/news/story/6597647/14_abbey_road |tittel=The 500 Greatest Albums of All Time|vitja =10. februar 2008|forlag =[[Rolling Stone]]}}</ref>
== Opphav ==
Etter den nesten katastrofale innspelinga til det planlagde albumet ''Get Back'' (seinare kalla ''[[albumet Let It Be|Let It Be]]''), foreslo [[Paul McCartney]] for George Martin at gruppa skulle prøve å lage nok eit album «slikt dei brukte å gjere det»<ref name="aboutthebeatles">{{kjelde www|url=http://www.aboutthebeatles.com/discography_lp_abbeyroad.php|tittel=Abbey Road|forlag =Smackbomb.com|vitja =10. februar 2009}}</ref> utan konfliktane som starta under innspelinga av ''[[The Beatles av The Beatles|The White Album]]''. Martin sa seg einig, men sette som vilkår at albumet måtte lagast på denne måten. Bandet har seinare sagt at dei var klar over at dette mest truleg kom til å verte det siste dei gjorde i lag, og ville «gå ut med flagget til topps».
Med ''Let It Be''-albumet delvis ferdig, starta innspelinga av ''Abbey Road'' i april 1969, etter at singelen «[[Ballad of John and Yoko]]»/«Old Brown Shoe» var ferdig. Det meste av albumet vart spelt inn mellom 2. juli og 1. august 1969. Etter at albumet vart ferdig og gjeve ut, vart ''Get Back''/''Let It Be''-prosjektet miksa på nytt. Det vart spelt inn noko nytt til albumet, men det meste av ''Let It Be'' vart gjort før ''Abbey Road''. I september 1969, kort tid før albumet kom ut, starta John Lennon bandet [[Plastic Ono Band]], det første verkelege teiknet på at The Beatles var i ferd med gå frå kvarandre.
Dei to albumsidene har ganske forskjellige karakter. Side ein er ei samling av enkelte spor, medan side to består av ei lang rekkje komposisjonar, mange av dei relativt korte og dei glir over i kvarandre. Hovudårsaka til dette stykket var å få nytta seg av dei mange uferdige, korte songane til Lennon og McCartney, som bandet hadde liggande.
== Suksess ==
''Abbey Road'' vart eit av dei mest suksessrike albuma til Beatles nokon gong. I Storbritannia gjekk albumet direkte inn på førsteplassen, der det låg i heile 11 veker. Det vart så skubba ned til andreplassen av [[Rolling Stones]] og albumet deira ''[[Let It Bleed]]'', som debuterte på førsteplassen, før ''Abbey Road'' veka etter, som var veka før jul, igjen gjekk til topps, der det vart liggande i seks veker til, totalt 17 veker på førsteplassen. Totalt låg det 92 veker på Topp 75 i Storbritannia, ein del av desse vekene i 1987 då albumet kom på CD første gong. I heimlandet var ''Abbey Road'' det bestseljande albumet i 1969 og det fjerde bestseljande gjennom heile 60-åra, samt det åttande bestseljande i heile 70-åra.
I USA klarte albumet ein liknande prestasjon. Tredje veka på lista gjekk det til topps, der det vart liggande i 11 veker. Totalt låg ''Abbey Road'' 129 veker på [[Billboard 200]]. I USA var albumet det fjerde mest selde i 1970-åra.
I Noreg vart albumet ein formidabel sukess og låg heile 21 veker samanhengande på førsteplassen.
== Produksjon ==
''Abbey Road'' var det einaste Beatles-albumet som hovudsakleg vart spelt inn på ein [[fleirsporsinnspeling|åttesporsopptakar]], i staden for ein firesporsopptakar som dei førre Beatles-albuma. Dette kan særleg merkast i at trommene er betre miksa. EMI hadde ikkje godkjend bruken av åttesporsopptakaren sin enno, og det er årsaka til at albumet er spelt inn i tre forskjellige studio (Trident, Olympic og Abbey Road), noko som Beatles ikkje gjorde til vanleg. [[Moog synthesizer]] er eit dominerande instrument på albumet, som i mellomspelet på «Because», samt «Maxwell’s Silver Hammer» og «Here Comes the Sun». Harrison hadde teke albumet med seg tilbake frå Los Angeles der han først vart introdusert for instrumentet.
Ein av lydteknikarane på albumet var den då ukjende [[Alan Parsons]]. Han skulle seinare verte lydteknikar på [[Pink Floyd]]-meisterverket, ''[[The Dark Side of the Moon]]'' og produsere mange album på eiga hand med [[The Alan Parsons Project]].
== Omslaget ==
[[Fil:Abbey_Road_zebra_crossing,_London_2007-03-31.jpg|mini|Gangfeltet der biletet til det kjende omslaget vart teke]]
Omslaget vart gjort av [[Apple Records]] kreative direktør [[Kosh]]. Det kjende biletet på albumet vart teken av fotograf [[Iain Macmillan]]. Macmillan fekk berre ti minuttar rundt 11:30 på føremiddagen til å ta biletet. Biletet har sidan vorte eit av dei mest kjende og etterlikna albumomslaga i platehistoria. Mannen som står i bakgrunnen er Paul Cole (1911–2008)<ref>[http://www.tcpalm.com/news/2008/feb/15/30gtpaul-cole-man-on-beatles-abbey-road-cover/ TCPalm: Paul Cole, man on Beatles' 'Abbey Road' cover, dies]</ref>) ein amerikansk turist som ikkje var klar over at han vart fotografert før han såg albumet fleire månader seinare.<ref>[http://beatles.ncf.ca/abbeyrd_album_cover.html The Abbey Road Album Cover]</ref><ref>[http://www.abc.net.au/adelaide/stories/s1076516.htm Life on the cover of Abbey Road: ABC Adelaide]</ref> Gangfeltet er i dag ein populær attraksjon for mange Beatles-tilhengjarar.<ref>{{Citation |title=webkamera |url=http://www.abbeyroad.com/visit/ |accessdate=2009-02-10 |archive-date=2011-06-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110614204044/http://www.abbeyroad.com/visit/ }}</ref>
=== Folkevogna ===
[[Folkevogn]]a som står parkert ved gangfeltet høyrte til ein som budde i ei leilegheit nær studioet. Etter at albumet kom ut vart nummerskiltet fleire gonger stolen frå bilen. I 1986 vart bilen seld på ein auksjon for $23 000 og er i dag på utstilling i [[Volkswagen]]-museumet i [[Wolfsburg]] i [[Tyskland]].
== Ettermæle ==
I 1997 vart ''Abbey Road'' kalla det 12. største albumet gjennom tidene i ei «Music of the Millennium»-undersøking gjort av [[HMV]], [[Channel 4]], ''[[The Guardian]]'' og [[Classic FM i Storbritannia|Classic FM]]; han fekk same plass i 1998 på ei tilsvarande liste av lesarane til [[musikkmagasinet Q]]. I 2000 hamna albumet på 17. plass på lista over dei 100 beste britiske albuma i ''Q''.<ref>{{kjelde www | | url = http://www.rocklistmusic.co.uk/qlists.html#100%20Greatest%20British%20Albums | tittel = The 100 Greatest British Albums Ever | | utgjevar = Q | vitja = 10. februar 2009}}</ref> I 2001 plasserte [[VH1]] albumet på 8. plass på lista over dei største albuma gjennom tidene,<ref>{{kjelde www | url = http://www.timepieces.nl/Top100's/2001VH1MusicRadio.html | tittel = 2001 VH1 Cable Music Channel All Time Album Top 100 | | utgjevar = [[VH1]] | vitja = 10. februar 2009}}</ref> og i 2003 vart det kalla det 14. beste albumet gjennom tidene av ''[[Rolling Stone]]''.<ref name="RS1234"/> I 2006 var albumet eitt av dei 100 beste albuma nokon gong i [[Time Magazine]].<ref>{{kjelde www | | url = http://www.time.com/time/2006/100albums/index.html | tittel = The All-Time 100 Albums | utgjevar = [[Time Magazine|Time]] | vitja = 10. februar 2009}}</ref>
==Innhald==
{{Sporliste
| overskrift = Side ein
| alle songar = [[Lennon–McCartney]], utanom der andre nemnde
| ekstra kolonne = Solovokal
| tittel1 = [[Come Together]]
| ekstra1 = Lennon
| lengd1 = 4:19
| tittel2 = [[Something]]
| merknad2 = [[George Harrison]]
| ekstra2 = Harrison
| lengd2 = 3:02
| tittel3 = [[Maxwell's Silver Hammer]]
| ekstra3 = McCartney
| lengd3 = 3:27
| tittel4 = [[Oh! Darling]]
| ekstra4 = McCartney
| lengd4 = 3:27
| tittel5 = [[Octopus's Garden]]
| merknad5 = [[Ringo Starr|Richard Starkey]]
| ekstra5 = Starr
| lengd5 = 2:51
| tittel6 = [[I Want You (She's So Heavy)]]
| ekstra6 = Lennon
| lengd6 = 7:47
}}
{{Sporliste
| overskrift = Side to
| ekstra kolonne = Solovokal
| tittel1 = [[Here Comes the Sun]]
| merknad1 = George Harrison
| ekstra1 = Harrison
| lengd1 = 3:05
| tittel2 = [[Because av The Beatles|Because]]
| ekstra2 = Lennon, McCartney og Harrison
| lengd2 = 2:45
| tittel3 = [[You Never Give Me Your Money]]
| ekstra3 = McCartney
| lengd3 = 4:02
| tittel4 = [[Sun King]]
| ekstra4 = Lennon, with McCartney and Harrison
| lengd4 = 2:26
| tittel5 = [[Mean Mr. Mustard]]
| ekstra5 = Lennon
| lengd5 = 1:06
| tittel6 = [[Polythene Pam]]
| ekstra6 = Lennon
| lengd6 = 1:13
| tittel7 = [[She Came In Through the Bathroom Window]]
| ekstra7 = McCartney
| lengd7 = 1:58
| tittel8 = [[Golden Slumbers]]
| ekstra8 = McCartney
| lengd8 = 1:31
| tittel9 = [[Carry That Weight]]
| ekstra9 = McCartney with Lennon, Harrison, and Starr
| lengd9 = 1:36
| tittel10 = [[The End av The Beatles|The End]]
| ekstra10 = McCartney
| lengd10 = 2:05
| tittel11 = [[Her Majesty]]
| ekstra11 = McCartney
| lengd11 = 0:23
| total_length = 47:02
}}
'''Merknad'''
* «Her Majesty» finst som eit [[løynd spor]]. Mellom «The End» og «Her Majesty» er det 14 sekund med stille. På seinare utgåver av albumet står songen oppført som ein del av sporlista.
* På somme kassettutgåver hadde «Come Together» og «Here Comes the Sun» byta plass.<ref>{{cite AV media|title=Abbey Road|format=cassette|publisher=EMI|id=TC-PCS 7088|url=http://6tffxa.bay.livefilestore.com/y1pYZHq0H5QYC1WtjJcrCJgzVQghA29aDSf2oTGZx9zoWg2Oytj7-pXIlfF2zOzJ-AMvSDgvJ3nBZ9psn57U29HpPscFEEPBkNR/1969AbbeyRoad_tape.JPG|archiveurl=https://web.archive.org/web/20131113135253/http://6tffxa.bay.livefilestore.com/y1pYZHq0H5QYC1WtjJcrCJgzVQghA29aDSf2oTGZx9zoWg2Oytj7-pXIlfF2zOzJ-AMvSDgvJ3nBZ9psn57U29HpPscFEEPBkNR/1969AbbeyRoad_tape.JPG|archivedate=13. november 2013}}</ref>
* Spor 9 til 16 er stundom omtalt som ein song ([[potpurri]]) kalla «The Abbey Road Medley».
* Spor 14 til 16 vert stundom omtalt som ein song kalla «The Golden Slumbers Medley».
==Medverkande==
I følgje [[Mark Lewisohn]],{{sfn|Lewisohn|1988}} [[Ian MacDonald]]{{sfn|MacDonald|1997|pp=300–321}} og [[Barry Miles]].{{sfn|Miles|1997}}
{{col-begin}}
{{col-2}}
'''The Beatles'''
* [[John Lennon]] – solo-, harmoni- og korvokal; rytme- og sologitar, akustisk gitar; [[piano|akustisk]] og [[elektrisk piano]], [[Hammondorgel]] og [[Moog synthesizer]]; [[kvit støy-generator]] og [[lydeffektar]]; perkusjon
* [[Paul McCartney]] – solo-, harmoni- og korvokal; bass, rytme- og sologitar, akustisk gitar; akustisk og elektrisk piano, Hammondorgel og Moog synthesizer; lydeffektar; [[vindspel]], klapping og perkusjon
* [[George Harrison]] – harmoni- og korvokal; solo- og rytmegitar, akustisk gitar; bass på «Maxwell's Silver Hammer» og «Golden Slumbers/Carry That Weight»; Hammondorgel, [[pumpeorgel|harmonium]] og Moog synthesizer; klapping og perkusjon; solovokal (på «Something» og «Here Comes the Sun»)
* [[Ringo Starr]] – trommer og perkusjon; [[ambolt]] på «Maxwell's Silver Hammer»;{{sfn|Lewisohn|1988|p=179}} korvokal; solovokal (på «Octopus's Garden»)
'''Andre musikarar'''
* [[George Martin]] – piano, [[cembalo]], orgel og harmonium; perkusjon
* [[Billy Preston]] – Hammondorgel (på «Something» og «I Want You (She's So Heavy)»)
{{col-2}}
'''Produksjon'''
* «[[Something]]» og «[[Here Comes the Sun]]» orkestrert og dirigert av George Martin (med George Harrison)
* «[[Golden Slumbers]]», «[[Carry That Weight]]» og «[[The End av The Beatles|The End]]» orkestrert og dirigert av George Martin (med Paul McCartney)
* Produsert av [[George Martin]] (med The Beatles)
* [[Lydteknikar]] var [[Geoff Emerick]] og [[Phil McDonald]]
* Assisterande lydteknikar var [[Alan Parsons]]
* [[Lydmiksing|Miksa]] av Geoff Emerick, Phil McDonald og George Martin (med The Beatles)
* Moog-programmering av [[Mike Vickers]]
{{col-end}}
== Salslister ==
=== Vekeslister ===
{{col-begin}}
{{col-2}}
;Originalutgåve
{| class="wikitable sortable" style="text-align:center;"
|-
!Liste
!Plassering
|-
|align="left"|[[Kent Music Report|Australian Kent Music Report Chart]]<ref name="auchart">{{cite book| last = Kent| first = David| authorlink = David Kent (historian)| title = [[Kent Music Report|Australian Chart Book 1970–1992]]| year = 1993| publisher = Australian Chart Book| location = [[St Ives, New South Wales|St Ives, NSW]]| isbn = 978-0-646-11917-5 }}</ref>
|1
|-
|align="left"|Kanadiske ''[[magasinet RPM|RPM]]''-lista<ref>{{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.8263&volume=12&issue=11&issue_dt=November%2001%201969&type=1&interval=24&PHPSESSID=m89iq841abagb37ld9c0fdc1f3|title=RPM – Library and Archives Canada|publisher=''[[magasinet RPM|RPM]]''|accessdate=17. mars 2018|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140513170601/http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.8263&volume=12&issue=11&issue_dt=November%2001%201969&type=1&interval=24&PHPSESSID=m89iq841abagb37ld9c0fdc1f3|archivedate=13. mai 2014}}</ref>
|1
|-
|align="left"|[[MegaCharts|Den nederlandske albumlista]]<ref name="nlchart">{{cite web|title=dutchcharts.nl The Beatles – ''Abbey Road'' |publisher=[[MegaCharts]] |url=http://dutchcharts.nl/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |language=nl |work=Hung Medien, dutchcharts.nl |accessdate=17. mars 2018 |format=ASP |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131224174851/http://www.dutchcharts.nl/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |archivedate=24. desember 2013 |deadurl=yes |df= }}</ref>
|1
|-
|align="left"|[[Oricon|Japanske Oricon-lista]]<ref name="Jachart1">{{cite book|title=Oricon Album Chart Book: Complete Edition 1970–2005|publisher=Oricon Entertainment|location=[[Roppongi]], Tokyo|year=2006|isbn=978-4-87131-077-2<!--|accessdate=12 October 2012-->}}</ref>
|3
|-
|align="left"|Norske [[VG-lista]]<ref name="norchart">{{cite web|title=norwegiancharts.com The Beatles – ''Abbey Road'' |publisher= |url=http://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |accessdate=17. mars 2018 |format=ASP |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140421053659/http://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |archivedate=21. april 2014 |deadurl=yes |df= }}</ref>
|1
|-
|align="left"|Den svenske albumlista<ref name="swechart">{{cite web | url=http://www.hitsallertijden.nl/charts/swedish%20charts/SwedishCharts%200969-0872.pdf| title=Swedish Charts 1969–1972| publisher=Hitsallertijden|language=svensk|accessdate=17. mars 2018|format=PDF|archiveurl=https://web.archive.org/web/20121014071535/http://hitsallertijden.nl/charts/swedish%20charts/SwedishCharts%200969-0872.pdf|archivedate=14. oktober 2012}}</ref>
|1
|-
|align="left"|[[Den spanske albumlista]]<ref>{{cite book| last = Salaverri| first = Fernando| title = Sólo éxitos año a año, 1959–2002| edition = 1st| dato = September 2005| publisher = Fundación Autor-SGAE| location = Spain| isbn = 978-84-8048-639-2 }}</ref>
|1
|-
|align="left"|[[UK Albums Chart]]<ref name="UKchart1">{{cite web|url=http://www.officialcharts.com/artist/10363/beatles/|title=The Beatles – Full official Chart History|work=[[Official Charts]]|accessdate=13. mai 2016}}</ref>
|1
|-
|align="left"|US [[Billboard 200|''Billboard'' Top LPs]]<ref name="BB200">{{cite web|url=http://www.billboard.com/artist/383540/beatles/chart|title=The Beatles – Chart history|work=[[magasinet Billboard|Billboard]]|accessdate=13. mai 2016}}</ref>
|1
|-
|align="left"|[[Media Control|Vesttyske Media Control-lista]]<ref name="dechart">{{cite web|url = http://www.officialcharts.de/album.asp?artist=The+Beatles&title=Abbey+Road&cat=a&country=de|archive-url = https://archive.is/20140707101611/http://www.officialcharts.de/album.asp?artist=The+Beatles&title=Abbey+Road&cat=a&country=de|dead-url = yes|archive-date = 7. juli 2014|title = Album Search: The Beatles – ''Abbey Road''|language =de |publisher = Media Control| accessdate =17. mars 2018|format=ASP}}</ref>
|1
|}
;1987-utgåva
{| class="wikitable" style="text-align:center;"
|-
!Liste
!Plassering
|-
|align="left"|Den japanske albumlista<ref name="Jachart1" />
|6
|-
|align="left"|UK Albums Chart<ref name="UKchart2">{{cite web| url=http://www.chartstats.com/release.php?release=43540| archive-url=https://web.archive.org/web/20110825061049/http://www.chartstats.com/release.php?release=43540| dead-url=yes| archive-date=25. august 2011| title= Chart Stats – The Beatles – Abbey Road (1987 version)|work=[[UK Albums Chart]]| accessdate=17. mars 2018}}</ref>
|30
|}
{{col-2}}
;2009 reissue
{| class="wikitable sortable" style="text-align:center;"
|-
!Liste
!Plassering
|-
|align="left"|[[Den australske albumlista]]<ref name="auchart1">{{cite web|title=australian-charts.com The Beatles – ''Abbey Road'' |publisher=[[Australian Recording Industry Association]] |url=http://australian-charts.com/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |format=ASP |accessdate=17. mars 2018 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131214090955/http://australian-charts.com/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |archivedate=14. desember 2013 |deadurl=yes |df= }}</ref>
|12
|-
|align="left"|Den austerrikske albumlista<ref name="atchart">{{cite web|title=austriancharts.at The Beatles – ''Abbey Road'' |work=Hung Medien |language=tysk |format=ASP |url=http://austriancharts.at/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |accessdate=17. mars 2018 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140421055952/http://austriancharts.at/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |archivedate=21. april 2014 |deadurl=yes |df= }}</ref>
|36
|-
|align="left"|Den belgiske albumlista (Flandern)<ref name="beVlchart">{{cite web|title=ultratop.be The Beatles – ''Abbey Road'' |url=http://www.ultratop.be/nl/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |language=nl |publisher=Ultratop |work=Hung Medien |format=ASP |accessdate=17. mars 2018 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131025102945/http://www.ultratop.be/nl/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |archivedate=25. oktober 2013 |deadurl=yes |df= }}</ref>
|20
|-
|align="left"|[[Ultratop|Den belgiske albumlista (Vallonia)]]<ref name="bewachart">{{cite web|title=ultratop.be The Beatles – ''Abbey Road'' |url=http://www.ultratop.be/fr/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |language=nl |work=Hung Medien |format=ASP |publisher=Ultratop |accessdate=17. mars 2018 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121113233308/http://www.ultratop.be/fr/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |archivedate=13. november 2012 |deadurl=yes |df= }}</ref>
|28
|-
|align="left"|Den danske albumlista<ref name="dkchart">{{cite web|title=danishcharts.com The Beatles – ''Abbey Road'' |work=danishcharts.com |url=http://danishcharts.com/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |format=ASP |accessdate=17. mars 2018 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140421061102/http://danishcharts.com/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |archivedate=21. april 2014 |deadurl=yes |df= }}</ref>
|18
|-
|align="left"|Den finske albumlista<ref name="fichart">{{cite web
|title=finnishcharts.com The Beatles – ''Abbey Road''
|url=http://finnishcharts.com/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a
|work=Hung Medien
|format=ASP
|accessdate=17. mars 2018
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20131225011200/http://finnishcharts.com/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a
|archivedate=25. desember 2013
|deadurl=yes
|df=
}}</ref>
|12
|-
|align="left"|Den tyske albumlista<ref name="dechart2">{{cite web|publisher=hitparade.ch |url=http://www.musicline.de/de/chartverfolgung_summary/artist/Starr,Ringo/24271/?type=longplay |title=musicline.de chartverfolgung |accessdate=17. mars 2018 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140321043924/http://www.musicline.de/de/chartverfolgung_summary/artist/Starr%2CRingo/24271/?type=longplay |archivedate=21. mars 2014 |deadurl=yes |df= }}</ref>
|41
|-
|align="left"|[[Den italienske albumlista]]<ref name="itachart">{{cite web|title=italiancharts.com The Beatles – ''Abbey Road'' |work=Hung Medien |publisher=[[Recording Industry Association of New Zealand]] |url=http://italiancharts.com/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |format=ASP |accessdate=17. mars 2018 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140305083609/http://italiancharts.com/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |archivedate=5. mars 2014 |deadurl=yes |df= }}</ref>
|7
|-
|align="left"|Den japanske albumlista<ref name="Jachart2">{{cite web|url=http://www.oricon.co.jp/news/rankmusic/69149/full/| title= All of the Beatles' «Remastered» Albums Enter the Top 100: Grossing 2,310 Million Yen in One Week| language=japansk|work=oricon.co.jp| publisher=''[[Oricon]] Style''| accessdate=14. oktober 2012| archiveurl =https://web.archive.org/web/20130309122433/http://www.oricon.co.jp/news/rankmusic/69149/full/| archivedate = 9. mars 2013| deadurl=no}}</ref>
|12
|-
|align="left"|[[Den mexicanske albumlista]]<ref name="mxchart">{{cite web|title=mexicancharts.com The Beatles – ''Abbey Road''|publisher=mexicancharts.com|url=http://mexicancharts.com/showitem.asp?interpret=TThe+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a|accessdate=17. mars 2018}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref>
|8
|-
|align="left"|[[Associação Fonográfica Portuguesa|Den portugisiske albumlista]]<ref name="porchart">{{cite web|title=portuguesecharts.com The Beatles – ''Abbey Road'' |work=Hung Medien |format=ASP |url=http://portuguesecharts.com/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |accessdate=17. mars 2018 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140304124829/http://portuguesecharts.com/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |archivedate=4. mars 2014 |deadurl=yes |df= }}</ref>
|4
|-
|align="left"|Den spanske albumlista<ref name="spanishchart">{{cite web|title=The Beatles – ''Abbey Road'' |work=spanishcharts.com |url=http://spanishcharts.com/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |format=ASP |publisher=Hung Medien |accessdate=17. mars 2018 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140421051127/http://spanishcharts.com/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |archivedate=21. april 2014 |deadurl=yes |df= }}</ref>
|13
|-
|align="left"|[[Den svenske albumlista]]<ref name="sechart">{{cite web|title=swedishcharts.com The Beatles – ''Abbey Road'' |format=ASP |url=http://swedishcharts.com/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |language=svensk |accessdate=17. mars 2018 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131225042327/http://swedishcharts.com/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |archivedate=25. desember 2013 |deadurl=yes |df= }}</ref>
|6
|-
|align="left"|[[Den sveitsiske albumlista]]<ref name="chchart">{{cite web|title=The Beatles – ''Abbey Road'' – hitparade.ch |url=http://hitparade.ch/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |language=tysk |work=Hung Medien |format=ASP |publisher=Swiss Music Charts |accessdate=17. mars 2018 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070615170551/http://hitparade.ch/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |archivedate=15. juni 2007 |deadurl=yes |df= }}</ref>
|28
|-
|align="left"|[[RIANZ|Den newzealandske albumlista]]<ref name="NZchart">{{cite web|title=charts.org.nz The Beatles – ''Abbey Road'' |work=Hung Medien |publisher=[[Recording Industry Association of New Zealand]] |url=http://charts.org.nz/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |format=ASP |accessdate=17. mars 2018 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140421060053/http://charts.org.nz/showitem.asp?interpret=The+Beatles&titel=Abbey+Road&cat=a |archivedate=21. april 2014 |deadurl=yes |df= }}</ref>
|8
|-
|align="left"|UK Albums Chart<ref name="UKchart1" />
|6
|-
|align="left"|US [[Billboard Comprehensive Albums|''Billboard'' Comprehensive Albums]]<ref name="BillboardBIZ">{{cite web|url= http://www.billboard.biz/bbbiz/content_display/industry/news/e3i54adc2f71aebbaa47ef735ff09a4e96e|title= Beatles and Jay-Z Dominate Charts|last=Caulfield|first=Keith|work=Billboard.biz|accessdate=17. mars 2018|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120417234017/http://www.billboard.biz/bbbiz/content_display/industry/news/e3i54adc2f71aebbaa47ef735ff09a4e96e|archivedate=17. april 2012}}</ref>
|3
|}
{{col-end}}
{{col-begin}}
{{col-2}}
=== Årslister ===
{| class="wikitable" style="text-align:center;"
|-]
!Liste (1969)
!Plassering
|-
|align="left"|Den australske albumlista<ref name="auchart" />
|3
|-
|align="left"|[[UK Albums Chart]]<ref name="UKYE69">{{cite web|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071217020421/http://www.theofficialcharts.com/album_chart_history_1969.php|url=http://www.theofficialcharts.com/album_chart_history_1969.php|title=The Official UK Charts Company : ALBUM CHART HISTORY|archivedate=17. desember 2007 |accessdate=17. desember 2007}}</ref>
|1
|-
!Liste (1970)
!Plassering
|-
|align="left"|Den australske albumlista<ref name="auchart" />
|7
|-
|align="left"|UK Albums Chart<ref name="UKYearend70s">{{cite web|url=http://www.everyhit.com/chartalb3.html |title=1970s Albums Chart Archive|publisher=[[The Official Charts Company]]|work=everyhit.com|accessdate=17. mars 2018|archiveurl=https://web.archive.org/web/20091006222356/http://www.everyhit.com/chartalb3.html|archivedate=6. oktober 2009}}</ref>
|7
|-
|align="left"|US [[Billboard Year-End|''Billboard'' Pop Albums]]<ref name="USYearend70">{{cite web|url=http://www.billboard.biz/bbbiz/charts/archivesearch/article_display/855911?imw=Y|title=Billboard.BIZ – TOP POP ALBUMS OF 1970|accessdate=17. mars 2018|archiveurl=https://web.archive.org/web/20121008070045/http://www.billboard.biz/bbbiz/charts/archivesearch/article_display/855911?imw=Y|archivedate=8. oktober 2012}}</ref>
|4
|-
!Liste (2009)
!Plassering
|-
|align="left"|Den italienske albumlista<ref name="itayearend09">{{cite web|url=http://www.hitparadeitalia.it/hp_yenda/lpe2009a.htm| title = Hit Parade Italia – Gli album più venduti del 2009 |language=it | publisher= hitparadeitalia.it| accessdate =17. mars 2018|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130901035612/http://www.hitparadeitalia.it/hp_yenda/lpe2009a.htm|archivedate=1. september 2013}}</ref>
|147
|}
{{col-2}}
=== Tiårsliste ===
{| class="wikitable" style="text-align:center;"
|-
!Liste (1960-åra)
!Plassering
|-
|align="left"|[[UK Albums Chart]]<ref name="UKYE69" />
|4
|-
!Liste (1970-åra)
!Plassering
|-
|align="left"|Den japanske albumlista<ref name="Jachart1" />
|22
|}
{{col-end}}
== Salstrofé ==
{{Certification Table Top}}
{{Certification Table Entry|region=Argentina|type=album|title=Abbey Road|artist=The Beatles|award=Diamant|relyear=1969|certref=<ref name="CAPIF Diamond awards">{{cite web|url=http://www.capif.org.ar/default.asp?CodOp=DILP&CO=2|archiveurl=https://archive.is/20050318194333/http://www.capif.org.ar/default.asp?CodOp=DILP&CO=2|archivedate=18. mars 2005|title=Premio Diamante: Los premiados|publisher=[[CAPIF]]|language=es|accessdate=16. september 2012}}</ref>}}
{{Certification Table Entry|region=Australia|type=album|artist=The Beatles|title=Abbey Road|award=Platina|number=3|relyear=1969|certyear=2009|accessdate=17. mars 2018|autocat=yes}}
{{Certification Table Entry|region=Canada|type=album|artist=The Beatles|title=Abbey Road|award=Diamant|relyear=1969|certyear=1995|accessdate=17. mars 2018|autocat=yes}}
{{Certification Table Entry|region=France|type=album|artist=The Beatles|title=Abbey Road|award=2x gull|relyear=1969|certyear=1977|autocat=yes|recent=false|salesref=<ref>{{cite web|url=http://www.infodisc.fr/Ventes_Albums_Tout_Temps.php?debut=250|title=Les Meilleures Ventes de CD / Albums «Tout Temps»|publisher=Infodisc.fr|language=fr|accessdate=19. februar 2017}}</ref>|salesamount= 729,800<!-- Cumulative sales from 1967 onwards -->}}
{{Certification Table Entry|region=Germany|type=album|artist=The Beatles|title=Abbey Road|award=Platina|relyear=1969|certyear=1993|accessdate=17. mars 2018|autocat=yes}}
{{Certification Table Entry|region=Italy|type=album|artist=The Beatles|title=Abbey Road|award=Gull|relyear=1969|certyear=2013|accessdate=5. oktober 2014|autocat=yes}}
{{Certification Table Entry|region=Japan|nocert=yes|salesamount=655,000<!-- Cumulative sales of 1969 release, 1987 reissue, and 2009 reissue -->|salesref=<ref name="Jachart1" />}}
{{Certification Table Entry|region=New Zealand|type=album|artist=The Beatles|title=Abbey Road|award=Platina|number=5|relyear=1969|id=1688|recent=false|autocat=yes}}
{{Certification Table Entry|region=United Kingdom|type=album|artist=The Beatles|title=Abbey Road|award=Platina|number=2|relyear=1969|accessdate=15. september 2013|autocat=yes}}
{{Certification Table Entry|region=United States|type=album|artist=The Beatles|title=Abbey Road|award=Platina|number=12|relyear=1969|certyear=2001|accessdate=17. mars 2018}}
{{Certification Table Bottom}}
{{small| BPI-sertifiseringa gjeld berre for sal etter 1994.<ref>{{cite news|url=http://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-23927271 |title=Beatles albums finally go platinum |work=[[British Phonographic Industry]] |publisher=[[BBC News Online|BBC News]] |date=2. september 2013 |accessdate=17. mars 2018 |archiveurl=https://www.webcitation.org/6NLHBkuKR?url=http://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-23927271 |archivedate=12. februar 2014 |deadurl=no |df=dmy }}</ref>}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://home.att.net/~chuckayoub/the_beatles_video_2.htm Oversyn over Abbey Road]
* [https://web.archive.org/web/20000511234512/http://www.geocities.com/~beatleboy1/dba11road.html Beatles kommenterer kvart spor]
* [http://www.norwegianwood.org/beatles/disko/uklp/abbey.htm Innspelingsinformasjon] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20130330192820/http://www.norwegianwood.org/beatles/disko/uklp/abbey.htm |date=2013-03-30 }}
* [http://www.mentalfloss.com/blogs/archives/13436 Galleri av forskjellige parodiar på omslaget til albumet]
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Abbey Road (album)|Abbey Road (album)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. februar 2009.''
** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* {{cite book| last = Larkin| first = Colin| authorlink = Colin Larkin (writer)| title = [[Encyclopedia of Popular Music]]| volume = 1| year = 2006| publisher = [[Muze]]| isbn = 978-0-19-531373-4| ref = harv }}
* {{cite book| last = Lewisohn| first = Mark| authorlink = Mark Lewisohn| title = The Beatles Recording Sessions| year = 1988| publisher = Harmony Books| isbn = 978-0-517-57066-1| ref = harv }}
* {{cite book| last= Lewisohn | first = Mark | title = The Complete Beatles Chronicle | year = 1992| publisher= Hamlyn | isbn = 978-0-600-60033-6 | ref = harv}}
* {{cite book| last = MacDonald| first = Ian| authorlink = Ian MacDonald| title = [[Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties]]| edition = First Revised| year = 1997| publisher = Pimlico (Random House)| location = London| isbn = 978-0-7126-6697-8| ref = harv }}
* {{cite book| last = Miles| first = Barry| authorlink = Barry Miles| title = [[Many Years From Now]]| year = 1997| publisher = [[Vintage (publisher)|Vintage]]-[[Random House]]| isbn = 978-0-7493-8658-0| ref = harv }}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{RS500-2020|5
| album = Abbey Road
| artist = The Beatles
| førre album = [[Nevermind]]
| førre artist = [[musikkgruppa Nirvana|Nirvana]]
| neste album = [[Songs in the Key of Life]]
| neste artist = [[Stevie Wonder]]
}}
{{RS500|14
| album = Abbey Road
| artist = The Beatles
| førre album = [[Are You Experienced]]
| førre artist = [[The Jimi Hendrix Experience]]
| neste album = [[The Velvet Underground and Nico]]
| neste artist = [[The Velvet Underground]]
}}
{{VG-lista
|førre album = [[Blind Faith av Blind Faith|Blind Faith]]
|førre artist =[[Blind Faith]]
|artist = The Beatles
|lengd = 5 veker
|start = veke 42
|slutt = 46, [[1969]]
|neste album=[[Bridge over Troubled Water]]
|neste artist =[[Simon & Garfunkel]]
}}
{{The Beatles}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Musikkalbum frå 1969]]
[[Kategori:Album spelte inn i Abbey Road Studios]]
[[Kategori:Apple Records-album]]
[[Kategori:The Beatles-album]]
[[Kategori:Capitol Records-album]]
[[Kategori:Grammy Hall of Fame Award]]
[[Kategori:Album spelte inn i Trident Studios]]
[[Kategori:Musikkalbum produserte av George Martin]]
[[Kategori:Album produserte av Chris Thomas]]
[[Kategori:Musikkalbum produserte av George Harrison]]
[[Kategori:Musikkalbum produserte av John Lennon]]
[[Kategori:Musikkalbum produserte av Paul McCartney]]
[[Kategori:Musikkalbum produserte av Ringo Starr]]
[[Kategori:Beste album gjennom tidene hos Rolling Stone 2012| 014]]
[[Kategori:Beste album gjennom tidene hos Rolling Stone 2020| 005]]
[[Kategori:Album på toppen av VG-lista]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Australia]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Canada]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Nederland]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Sverige]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Spania]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Storbritannia]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i USA]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Tyskland]]
[[Kategori:Plateomslag av John Kosh]]
hzlrb6xjacp9hfjc77zdww1bg7uevjc
Hermann Starheimsæter
0
123312
3684791
3558302
2026-11-19T09:47:48Z
~2026-60986-01
161101
3684791
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks forfattar
| namn = {{SIDENAMN}}
| bilete =Hermann Starheimsæter.jpg
| bilettekst =Foto: Bjørg Starheimsæter
| psevdonym =
| fødd = [[2. august]] [[1950]]
| fødestad = [[Lærdal kommune|Lærdal]]
| periode = 1980-
| debut = ''Lungeblæretre'', dikt
| nettside = [http://hermann-star.com/ hermann-star.com]
}}
'''Hermann Starheimsæter''' ({{fødd|2. august|1950|fødestad= i [[Lærdal kommune|Lærdal]]|Starheimsæter, Hermann}})<ref name=forfkat/> er ein norsk forfattar.
== Biografi ==
Han debuterte i 1980 med diktsamlinga ''Lungeblæretre''. Han har sidan gjeve ut tre diktsamlingar til, ei novellesamling og to barnebøker. Den tospråklege dikt/fotoboka ''Steinskuggar/Stoneshadows'' (1991) som han gav ut saman med fotograf Jens Hauge og omsetjar Robin Fulton, vert av mange rekna som eit høgdepunkt i sin sjanger. Dei seinare åra har Hermann Starheimsæter markert seg mest som romanforfattar. For sin fyrste roman, den gripande barneskildringa ''Han gjorde det'' (1990) fekk han fleire prisar. Han har sidan gjeve ut fem romanar til, og utvida sitt formelle og språklege register for kvar bok. I romanane sine skildrar Starheimsæter gjerne det pressa sinn, samanbrot, abnorme sjelstilstandar. Ikkje minst gjeld dette trilogien om Claus Hjelle, ''Nordvegen'' (2003), ''Nattbussen'' (2007) og ''Der nåden finst'' (2012). Den nyaste boka hans, ''Blod og vatn'' (2026), er ein eittbands romankvartett, eller "fire klagesongar" som forlaget kallar det.
Blant litteraturkritikarar er Hermann Starheimsæter kjend for si evne til å skildra sansingar og 'mimoseaktige' sinnsstemningar. Han får ofte ros for sine språklege kvalitetar. «Språkleg kraftverk» er ord som vart brukt om "Nattbussen".
Starheimsæter er busett i [[Sykkylven]].
== Bibliografi ==
===Bøker===
* {{Bok
| utgjeve= 1980
| tittel= Lungeblæretre
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203103081
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092705065
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1986
| tittel= Neslesommarfuglen
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203153798
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102905025
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1988
| tittel= Knutepunkt
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203160301
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100406038
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1990
| tittel= Han gjorde det : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203163890
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060504024
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1991
| tittel= Steinskuggar/Stone-shadows
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-3783-0
| id=
| kommentar=Fotografi [[Jens Hauge]]. Omsetjingar [[Robin Fulton]]
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100304010
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1993
| tittel= Det trettande bilete : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203170277
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010804090
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1995
| tittel= Rom bak rom bak : dikt
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203175848
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021304087
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1997
| tittel= Som om eg ikkje hugsar : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203178987
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004176
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1999
| tittel= Bang! sa Big : (og slik vart det)
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203243045
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090100100
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2000
| tittel= Den svarte Audien
| stad=Førde
| forlag=[[Selja forlag]]
| isbn=8291722129
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031005108
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2003
| tittel= Nordvegen
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=82-03-18709-9
| id=
| kommentar=
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060800091
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2004
| tittel= Hans Gjesme : landskap og portrett
| stad=Leikanger
| forlag=[[Skald forlag]]
| isbn=82-7959-042-0
| id=
| kommentar=Medforfattar: Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033003013
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2007
| tittel= Nattbussen : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=978-82-03-19258-6
| id=
| kommentar=
| url=
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2012
| tittel= Der nåden finst : roman
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=978-82-521-8179-1
| id=
| kommentar=
| url=
| url-kommentar=
}}
===I bøker - eit utval===
* {{Bok
| utgjeve= 1990
| tittel= Tornado og andre noveller for barn
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-3538-2
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Kano / Hermann Starheimsæter, s. 64-75
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009080600088
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1991
| tittel= Signaler '91
| stad=Oslo
| forlag=Cappelen
| isbn=82-02-13293-2
| id=
| kommentar=Redaktør: Lars Saabye Christensen. Av innhaldet: Sidekammerset ; Kniven / Hermann Starheimsæter, s. 170-171
| url=
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2001
| tittel= Angstens poesi
| stad=Oslo
| forlag=Damm forlag
| isbn=82-517-8429-8
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Heilt naken/Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708042
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2002
| tittel= Under bergfall : mine kjæraste dikt
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-5970-2
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Ordet stein ; Monument ; Løa ; Portrett / Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013030506249
| url-kommentar=
}}
===I tidsskrift - eit utval===
* [https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?mode=vt&eccl=starheimsæter+hermann%2fFO&st=a Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane]
== Utmerkingar ==
* [[Sunnmørsprisen]] 1990 for ''Han gjorde det'', roman
* [[Mads Wiel Nygaards legat]] 1990
* [[Melsom-prisen]] 1991
== Referansar ==
{{Referansar|1|refs =
<ref name=forfkat>{{kjelde www
|url=http://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/hermann-starheimsaeter/
|tittel=«Hermann Starheimsæter (02.08.1950)»
|utgjevar=forfatterkatalogen.no
|vitja= 29. november 2016}}</ref>
}}
== Bakgrunnsstoff ==
*[https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?mode=vt&eccl=starheimsæter+hermann*%2fEO&st=a Om Hermann Starheimsæter i Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane]
*[http://hermann-star.com/ Nettstaden til Hermann Starheimsæter]
*[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?query=creator,contains,starheims%C3%A6ter,%20hermann,AND&pfilter=pfilter,exact,books,AND&tab=default_tab&search_scope=default_scope&sortby=date&vid=BIBSYS&mode=advanced&offset=0 Utgjevingar av Hermann Starheimsæter i Oria.no]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske romanforfattarar]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattarar]]
[[Kategori:Norske lyrikarar]]
[[Kategori:Norske novelleforfattarar]]
[[Kategori:Folk frå Lærdal]]
[[Kategori:Folk frå Sykkylven]]
[[Kategori:Vinnarar av Melsom-prisen]]
[[Kategori:Forfattarar frå Lærdal]]
[[Kategori:Nynorskforfattarar]]
jyxr2bhu9n2dufgrne71oay08exft31
3684793
3684791
2026-11-19T10:49:57Z
~2026-60986-01
161101
3684793
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks forfattar
| namn = {{SIDENAMN}}
| bilete =Hermann Starheimsæter.jpg
| bilettekst =Foto: Bjørg Starheimsæter
| psevdonym =
| fødd = [[2. august]] [[1950]]
| fødestad = [[Lærdal kommune|Lærdal]]
| periode = 1980-
| debut = ''Lungeblæretre'', dikt
| nettside = [http://hermann-star.com/ hermann-star.com]
}}
'''Hermann Starheimsæter''' ({{fødd|2. august|1950|fødestad= i [[Lærdal kommune|Lærdal]]|Starheimsæter, Hermann}})<ref name=forfkat/> er ein norsk forfattar.
== Biografi ==
Han debuterte i 1980 med diktsamlinga ''Lungeblæretre''. Han har sidan gjeve ut tre diktsamlingar til, ei novellesamling og to barnebøker. Den tospråklege dikt/fotoboka ''Steinskuggar/Stoneshadows'' (1991) som han gav ut saman med fotograf Jens Hauge og omsetjar Robin Fulton, vert av mange rekna som eit høgdepunkt i sin sjanger. Dei seinare åra har Hermann Starheimsæter markert seg mest som romanforfattar. For sin fyrste roman, den gripande barneskildringa ''Han gjorde det'' (1990) fekk han fleire prisar. Han har sidan gjeve ut fem romanar til, og utvida sitt formelle og språklege register for kvar bok. I romanane sine skildrar Starheimsæter gjerne det pressa sinn, samanbrot, abnorme sjelstilstandar. Ikkje minst gjeld dette trilogien om Claus Hjelle, ''Nordvegen'' (2003), ''Nattbussen'' (2007) og ''Der nåden finst'' (2012). Den nyaste boka hans, ''Blod og vatn'' (2026), er ein eittbands romankvartett, eller "fire klagesongar" som forlaget kallar det.
Blant litteraturkritikarar er Hermann Starheimsæter kjend for si evne til å skildra sansingar og 'mimoseaktige' sinnsstemningar. Han får ofte ros for sine språklege kvalitetar. «Språkleg kraftverk» er ord som vart brukt om "Nattbussen".
Starheimsæter er busett i [[Sykkylven]].
== Bibliografi ==
===Bøker===
* {{Bok
| utgjeve= 1980
| tittel= Lungeblæretre
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203103081
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092705065
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1986
| tittel= Neslesommarfuglen
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203153798
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102905025
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1988
| tittel= Knutepunkt
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203160301
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100406038
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1990
| tittel= Han gjorde det : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203163890
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060504024
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1991
| tittel= Steinskuggar/Stone-shadows
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-3783-0
| id=
| kommentar=Fotografi [[Jens Hauge]]. Omsetjingar [[Robin Fulton]]
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100304010
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1993
| tittel= Det trettande bilete : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203170277
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010804090
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1995
| tittel= Rom bak rom bak : dikt
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203175848
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021304087
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1997
| tittel= Som om eg ikkje hugsar : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203178987
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004176
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1999
| tittel= Bang! sa Big : (og slik vart det)
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203243045
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090100100
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2000
| tittel= Den svarte Audien
| stad=Førde
| forlag=[[Selja forlag]]
| isbn=8291722129
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031005108
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2003
| tittel= Nordvegen
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=82-03-18709-9
| id=
| kommentar=
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060800091
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2004
| tittel= Hans Gjesme : landskap og portrett
| stad=Leikanger
| forlag=[[Skald forlag]]
| isbn=82-7959-042-0
| id=
| kommentar=Medforfattar: Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033003013
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2007
| tittel= Nattbussen : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=978-82-03-19258-6
| id=
| kommentar=
| url=
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2012
| tittel= Der nåden finst : roman
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=978-82-521-8179-1
| id=
| kommentar=
| url=
| url-kommentar=
}}
<nowiki></nowiki>
• 2026 - ''Blod og vatn : roman'' (Bergen: Kapabel) ISBN 978-82-8163-357-5
===I bøker - eit utval===
* {{Bok
| utgjeve= 1990
| tittel= Tornado og andre noveller for barn
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-3538-2
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Kano / Hermann Starheimsæter, s. 64-75
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009080600088
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1991
| tittel= Signaler '91
| stad=Oslo
| forlag=Cappelen
| isbn=82-02-13293-2
| id=
| kommentar=Redaktør: Lars Saabye Christensen. Av innhaldet: Sidekammerset ; Kniven / Hermann Starheimsæter, s. 170-171
| url=
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2001
| tittel= Angstens poesi
| stad=Oslo
| forlag=Damm forlag
| isbn=82-517-8429-8
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Heilt naken/Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708042
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2002
| tittel= Under bergfall : mine kjæraste dikt
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-5970-2
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Ordet stein ; Monument ; Løa ; Portrett / Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013030506249
| url-kommentar=
}}
===I tidsskrift - eit utval===
* [https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?mode=vt&eccl=starheimsæter+hermann%2fFO&st=a Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane]
== Utmerkingar ==
* [[Sunnmørsprisen]] 1990 for ''Han gjorde det'', roman
* [[Mads Wiel Nygaards legat]] 1990
* [[Melsom-prisen]] 1991
== Referansar ==
{{Referansar|1|refs =
<ref name=forfkat>{{kjelde www
|url=http://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/hermann-starheimsaeter/
|tittel=«Hermann Starheimsæter (02.08.1950)»
|utgjevar=forfatterkatalogen.no
|vitja= 29. november 2016}}</ref>
}}
== Bakgrunnsstoff ==
*[https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?mode=vt&eccl=starheimsæter+hermann*%2fEO&st=a Om Hermann Starheimsæter i Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane]
*[http://hermann-star.com/ Nettstaden til Hermann Starheimsæter]
*[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?query=creator,contains,starheims%C3%A6ter,%20hermann,AND&pfilter=pfilter,exact,books,AND&tab=default_tab&search_scope=default_scope&sortby=date&vid=BIBSYS&mode=advanced&offset=0 Utgjevingar av Hermann Starheimsæter i Oria.no]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske romanforfattarar]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattarar]]
[[Kategori:Norske lyrikarar]]
[[Kategori:Norske novelleforfattarar]]
[[Kategori:Folk frå Lærdal]]
[[Kategori:Folk frå Sykkylven]]
[[Kategori:Vinnarar av Melsom-prisen]]
[[Kategori:Forfattarar frå Lærdal]]
[[Kategori:Nynorskforfattarar]]
g9yh78xgt3bv73qx9hdfc4pjlzoxd3f
3684794
3684793
2026-11-19T10:55:08Z
~2026-60986-01
161101
3684794
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks forfattar
| namn = {{SIDENAMN}}
| bilete =Hermann Starheimsæter.jpg
| bilettekst =Foto: Bjørg Starheimsæter
| psevdonym =
| fødd = [[2. august]] [[1950]]
| fødestad = [[Lærdal kommune|Lærdal]]
| periode = 1980-
| debut = ''Lungeblæretre'', dikt
| nettside = [http://hermann-star.com/ hermann-star.com]
}}
'''Hermann Starheimsæter''' ({{fødd|2. august|1950|fødestad= i [[Lærdal kommune|Lærdal]]|Starheimsæter, Hermann}})<ref name=forfkat/> er ein norsk forfattar.
== Biografi ==
Han debuterte i 1980 med diktsamlinga ''Lungeblæretre''. Han har sidan gjeve ut tre diktsamlingar til, ei novellesamling og to barnebøker. Den tospråklege dikt/fotoboka ''Steinskuggar/Stoneshadows'' (1991) som han gav ut saman med fotograf Jens Hauge og omsetjar Robin Fulton, vert av mange rekna som eit høgdepunkt i sin sjanger. Dei seinare åra har Hermann Starheimsæter markert seg mest som romanforfattar. For sin fyrste roman, den gripande barneskildringa ''Han gjorde det'' (1990) fekk han fleire prisar. Han har sidan gjeve ut fem romanar til, og utvida sitt formelle og språklege register for kvar bok. I romanane sine skildrar Starheimsæter gjerne det pressa sinn, samanbrot, abnorme sjelstilstandar. Ikkje minst gjeld dette trilogien om Claus Hjelle, ''Nordvegen'' (2003), ''Nattbussen'' (2007) og ''Der nåden finst'' (2012). Den nyaste boka hans, ''Blod og vatn'' (2026), er ein eittbands romankvartett, eller "fire klagesongar" som forlaget kallar det.
Blant litteraturkritikarar er Hermann Starheimsæter kjend for si evne til å skildra sansingar og 'mimoseaktige' sinnsstemningar. Han får ofte ros for sine språklege kvalitetar. «Språkleg kraftverk» er ord som vart brukt om "Nattbussen".
Starheimsæter er busett i [[Sykkylven]].
== Bibliografi ==
===Bøker===
* {{Bok
| utgjeve= 1980
| tittel= Lungeblæretre
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203103081
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092705065
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1986
| tittel= Neslesommarfuglen
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203153798
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102905025
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1988
| tittel= Knutepunkt
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203160301
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100406038
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1990
| tittel= Han gjorde det : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203163890
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060504024
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1991
| tittel= Steinskuggar/Stone-shadows
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-3783-0
| id=
| kommentar=Fotografi [[Jens Hauge]]. Omsetjingar [[Robin Fulton]]
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100304010
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1993
| tittel= Det trettande bilete : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203170277
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010804090
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1995
| tittel= Rom bak rom bak : dikt
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203175848
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021304087
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1997
| tittel= Som om eg ikkje hugsar : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203178987
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004176
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1999
| tittel= Bang! sa Big : (og slik vart det)
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203243045
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090100100
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2000
| tittel= Den svarte Audien
| stad=Førde
| forlag=[[Selja forlag]]
| isbn=8291722129
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031005108
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2003
| tittel= Nordvegen
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=82-03-18709-9
| id=
| kommentar=
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060800091
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2004
| tittel= Hans Gjesme : landskap og portrett
| stad=Leikanger
| forlag=[[Skald forlag]]
| isbn=82-7959-042-0
| id=
| kommentar=Medforfattar: Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033003013
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2007
| tittel= Nattbussen : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=978-82-03-19258-6
| id=
| kommentar=
| url=
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2012
| tittel= Der nåden finst : roman
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=978-82-521-8179-1
| id=
| kommentar=
| url=
| url-kommentar=
}}
• 2026 - ''Blod og vatn : roman'' (Bergen: Kapabel) ISBN 978-82-8163-357-5
===I bøker - eit utval===
* {{Bok
| utgjeve= 1990
| tittel= Tornado og andre noveller for barn
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-3538-2
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Kano / Hermann Starheimsæter, s. 64-75
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009080600088
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1991
| tittel= Signaler '91
| stad=Oslo
| forlag=Cappelen
| isbn=82-02-13293-2
| id=
| kommentar=Redaktør: Lars Saabye Christensen. Av innhaldet: Sidekammerset ; Kniven / Hermann Starheimsæter, s. 170-171
| url=
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2001
| tittel= Angstens poesi
| stad=Oslo
| forlag=Damm forlag
| isbn=82-517-8429-8
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Heilt naken/Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708042
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2002
| tittel= Under bergfall : mine kjæraste dikt
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-5970-2
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Ordet stein ; Monument ; Løa ; Portrett / Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013030506249
| url-kommentar=
}}
===I tidsskrift - eit utval===
* [https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?mode=vt&eccl=starheimsæter+hermann%2fFO&st=a Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane]
== Utmerkingar ==
* [[Sunnmørsprisen]] 1990 for ''Han gjorde det'', roman
* [[Mads Wiel Nygaards legat]] 1990
* [[Melsom-prisen]] 1991
== Referansar ==
{{Referansar|1|refs =
<ref name=forfkat>{{kjelde www
|url=http://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/hermann-starheimsaeter/
|tittel=«Hermann Starheimsæter (02.08.1950)»
|utgjevar=forfatterkatalogen.no
|vitja= 29. november 2016}}</ref>
}}
== Bakgrunnsstoff ==
*[https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?mode=vt&eccl=starheimsæter+hermann*%2fEO&st=a Om Hermann Starheimsæter i Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane]
*[http://hermann-star.com/ Nettstaden til Hermann Starheimsæter]
*[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?query=creator,contains,starheims%C3%A6ter,%20hermann,AND&pfilter=pfilter,exact,books,AND&tab=default_tab&search_scope=default_scope&sortby=date&vid=BIBSYS&mode=advanced&offset=0 Utgjevingar av Hermann Starheimsæter i Oria.no]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske romanforfattarar]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattarar]]
[[Kategori:Norske lyrikarar]]
[[Kategori:Norske novelleforfattarar]]
[[Kategori:Folk frå Lærdal]]
[[Kategori:Folk frå Sykkylven]]
[[Kategori:Vinnarar av Melsom-prisen]]
[[Kategori:Forfattarar frå Lærdal]]
[[Kategori:Nynorskforfattarar]]
hikkphbl0otg09qa0zvk3e6xrvuhzzi
Michael Jackson
0
134200
3684790
3683994
2026-11-19T09:31:45Z
~2026-61441-72
161100
geografi
3684790
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist|
|bakgrunn= soloartist
|verkeleg namn=Michael Joseph Jackson
|fødd=[[29. august]] [[1958]]
|død=[[25. juni]] [[2009]]
|aktive år=1967–2009
|instrument=[[Vokal]] og [[perkusjon]] m.m.
|sjanger=[[Pop]], [[rhythm and blues]], [[rock]], [[soul]]
|yrke=Songar, låtskrivar, plateprodusent, arrangør, dansar, koreograf, skodespelar, forfattar, forretningsmann og investor
|selskap=[[Motown Records|Motown]], [[Epic Records|Epic]], [[Sony Music Entertainment|Sony]]
|tilknytta artistar=[[The Jackson 5]]
|internettside=[http://www.michaeljackson.com www.michaeljackson.com]
}}
'''Michael Joseph Jackson''' ({{levde|29. august|1958|25. juni|2009|Jackson, Michael}})<ref>«[http://edition.cnn.com/2009/SHOWBIZ/Music/06/25/michael.jackson/index.html Michael Jackson dead at 50 after cardiac arrest]» på CNN.com.</ref> var ein amerikansk artist, underhaldar og forretningsmann. Han var det sjuande barnet i [[The Jackson 5|Jackson-familien]] og debuterte som profesjonell musikar då han var elleve år, som medlem av [[The Jackson 5]].
== Brageografi ==
I 1971 byrja han solokarrieren sin medan han framleis var med i familiegruppa. Han har vorte referert til som «popkongen», og fem av soloalbuma hans er mellom dei mestseljande platene i verda: ''[[Off the Wall av Michael Jackson|Off the Wall]]'' (1979), ''[[Albumet Thriller|Thriller]]'' (1982), ''[[Bad av Michael Jackson|Bad]]'' (1987), ''[[Dangerous av Michael Jackson|Dangerous]]'' (1991) og ''[[HIStory: Past, Present and Future, Book I|HIStory]]'' (1995).
Tidleg på 1980-talet vart han ein dominerande figur i [[pop]]musikken og den fyrste afroamerikanske artisten som samla store tilhengjarskarar frå fleire sjangrar gjennom [[MTV]]. Populariteten til [[musikkvideo]]ane han som vart sende på kanalen, slik som «[[Beat It]]», «[[Billie Jean]]» og «[[Songen Thriller|Thriller]]», var svært viktig for veksten til den då relativt nystarta kanalen. Det har seinare vorte hevda at Jackson var den som gjorde musikkvideoen om til ei kunstform og eit viktig middel i marknadsføring av musikk generelt. Videoar som «[[Black or White]]» og «[[Scream/Childhood|Scream]]» gav han popularitet på MTV også vidare utover på 1990-talet. Gjennom sceneopptredenane og musikkvideoane sine, gjorde han fleire fysisk vanskelege danseteknikkar, som til dømes [[Dansen robot|robot]] og [[Dansen moonwalk|moonwalk]], svært populære. Den eigenarta musikk- og songstilen hans har også inspirert seinare [[hip-hop]]-, [[pop]]- og [[Moderne R&B|R&B]]-artistar.
== Moonwalk ==
Michael Jackson vart kjend for det spesielle dansetrinnet kalla «moonwalk» på 80-talet. Dansetrinnet gjer ein illusjon av at ein går framover medan ein eigentleg går bakover. Michael Jackson viste trinnet på ei [[motown]]sending der han framførte «[[Billie Jean]]» den 25. mars 1983.
== Diskografi ==
Dette er ei liste over studioalbuma til Michael Jackson, og dei respektive salstala deira på verdsbasis.
* ''«Got To Be There»'' (1972)
* ''«Ben»'' (1972)
* ''«Music & Me»'' (1973)
* ''«Forever, Michael»'' (1975)
* ''«Off The Wall»'' (1979) –''over 20 millionar selde''
* ''«Thriller»'' (1982) –''mellom 65 og 110 millionar selde''
* ''«Bad»'' (1987) –''over 30 millionar selde''
* ''«Dangerous»'' (1991) –''over 32 millionar selde''
* ''«HIStory: Past, Present and Future, Book I»'' (1995) –''over 20 millionar selde''
* ''«Invincible»'' (2001) –''over 13 millionar selde''
== Kjelder ==
* Diskografien er henta frå Engelsk Wikipedia om ''Michael Jackson albums discography (certifications and sales)'', 5. april 2011.
== Fotnotar ==
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Michael Jackson| ]]
[[Kategori:USA-amerikanske musikarar]]
[[Kategori:Afroamerikanske musikarar]]
[[Kategori:Folk frå Indiana]]
[[Kategori:Grammy-vinnarar]]
[[Kategori:The Jackson 5-medlemmer]]
[[Kategori:Hollywood Walk of Fame]]
[[Kategori:Juno-vinnarar]]
[[Kategori:Brit Award-vinnarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske velgjerarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske dansarar]]
sap3e654gu0iy7f2amjyma31oruq9xy
3684792
3684790
2026-11-19T10:30:00Z
90sveped
53941
Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-61441-72|~2026-61441-72]] ([[User talk:~2026-61441-72|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]]
3345442
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist|
|bakgrunn= soloartist
|verkeleg namn=Michael Joseph Jackson
|fødd=[[29. august]] [[1958]]
|død=[[25. juni]] [[2009]]
|aktive år=1967–2009
|instrument=[[Vokal]] og [[perkusjon]] m.m.
|sjanger=[[Pop]], [[rhythm and blues]], [[rock]], [[soul]]
|yrke=Songar, låtskrivar, plateprodusent, arrangør, dansar, koreograf, skodespelar, forfattar, forretningsmann og investor
|selskap=[[Motown Records|Motown]], [[Epic Records|Epic]], [[Sony Music Entertainment|Sony]]
|tilknytta artistar=[[The Jackson 5]]
|internettside=[http://www.michaeljackson.com www.michaeljackson.com]
}}
'''Michael Joseph Jackson''' ({{levde|29. august|1958|25. juni|2009|Jackson, Michael}})<ref>«[http://edition.cnn.com/2009/SHOWBIZ/Music/06/25/michael.jackson/index.html Michael Jackson dead at 50 after cardiac arrest]» på CNN.com.</ref> var ein amerikansk artist, underhaldar og forretningsmann. Han var det sjuande barnet i [[The Jackson 5|Jackson-familien]] og debuterte som profesjonell musikar då han var elleve år, som medlem av [[The Jackson 5]].
== Biografi ==
I 1971 byrja han solokarrieren sin medan han framleis var med i familiegruppa. Han har vorte referert til som «popkongen», og fem av soloalbuma hans er mellom dei mestseljande platene i verda: ''[[Off the Wall av Michael Jackson|Off the Wall]]'' (1979), ''[[Albumet Thriller|Thriller]]'' (1982), ''[[Bad av Michael Jackson|Bad]]'' (1987), ''[[Dangerous av Michael Jackson|Dangerous]]'' (1991) og ''[[HIStory: Past, Present and Future, Book I|HIStory]]'' (1995).
Tidleg på 1980-talet vart han ein dominerande figur i [[pop]]musikken og den fyrste afroamerikanske artisten som samla store tilhengjarskarar frå fleire sjangrar gjennom [[MTV]]. Populariteten til [[musikkvideo]]ane han som vart sende på kanalen, slik som «[[Beat It]]», «[[Billie Jean]]» og «[[Songen Thriller|Thriller]]», var svært viktig for veksten til den då relativt nystarta kanalen. Det har seinare vorte hevda at Jackson var den som gjorde musikkvideoen om til ei kunstform og eit viktig middel i marknadsføring av musikk generelt. Videoar som «[[Black or White]]» og «[[Scream/Childhood|Scream]]» gav han popularitet på MTV også vidare utover på 1990-talet. Gjennom sceneopptredenane og musikkvideoane sine, gjorde han fleire fysisk vanskelege danseteknikkar, som til dømes [[Dansen robot|robot]] og [[Dansen moonwalk|moonwalk]], svært populære. Den eigenarta musikk- og songstilen hans har også inspirert seinare [[hip-hop]]-, [[pop]]- og [[Moderne R&B|R&B]]-artistar.
== Moonwalk ==
Michael Jackson vart kjend for det spesielle dansetrinnet kalla «moonwalk» på 80-talet. Dansetrinnet gjer ein illusjon av at ein går framover medan ein eigentleg går bakover. Michael Jackson viste trinnet på ei [[motown]]sending der han framførte «[[Billie Jean]]» den 25. mars 1983.
== Diskografi ==
Dette er ei liste over studioalbuma til Michael Jackson, og dei respektive salstala deira på verdsbasis.
* ''«Got To Be There»'' (1972)
* ''«Ben»'' (1972)
* ''«Music & Me»'' (1973)
* ''«Forever, Michael»'' (1975)
* ''«Off The Wall»'' (1979) –''over 20 millionar selde''
* ''«Thriller»'' (1982) –''mellom 65 og 110 millionar selde''
* ''«Bad»'' (1987) –''over 30 millionar selde''
* ''«Dangerous»'' (1991) –''over 32 millionar selde''
* ''«HIStory: Past, Present and Future, Book I»'' (1995) –''over 20 millionar selde''
* ''«Invincible»'' (2001) –''over 13 millionar selde''
== Kjelder ==
* Diskografien er henta frå Engelsk Wikipedia om ''Michael Jackson albums discography (certifications and sales)'', 5. april 2011.
== Fotnotar ==
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Michael Jackson| ]]
[[Kategori:USA-amerikanske musikarar]]
[[Kategori:Afroamerikanske musikarar]]
[[Kategori:Folk frå Indiana]]
[[Kategori:Grammy-vinnarar]]
[[Kategori:The Jackson 5-medlemmer]]
[[Kategori:Hollywood Walk of Fame]]
[[Kategori:Juno-vinnarar]]
[[Kategori:Brit Award-vinnarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske velgjerarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske dansarar]]
4k3x71u9p9hhflprszep5bgarucq8t5
Liste over primtal
0
137766
3684674
3684670
2026-11-18T11:59:56Z
~2026-60834-06
161069
/* Dei fyrste 1000 primtala */
3684674
wikitext
text/x-wiki
Det finst uendeleg mange '''[[primtal]]'''. Dei fyrste 1000 primtala er lista opp under.
== Dei fyrste 1000 primtala ==
{| class="wikitable"
|- align=center
| Primtal nummer || Verdi
|- align=right
|67 ||67
|- align=right
|67 ||67
|- align=right
|67 ||67
|- align=righ
|67 ||67
|- align=right
| 67||67
|- align=right
|6 ||67
|- align=right
|7 ||17
|- align=right
|8 ||19
|- align=right
|9 ||23
|- align=right
|10 ||29
|- align=right
|11 ||31
|- align=right
|12 ||37
|- align=right
|13 ||41
|- align=right
|14 ||43
|- align=right
|15 ||47
|- align=right
|16 ||53
|- align=right
|17 ||59
|- align=right
|18 ||61
|- align=right
|19 ||67
|- align=right
|20 ||71
|- align=right
|21 ||73
|- align=right
|22 ||79
|- align=right
|23 ||83
|- align=right
|24 ||89
|- align=right
|25 ||97
|- align=right
|26 ||101
|- align=right
|27 ||103
|- align=right
|28 ||107
|- align=right
|29 ||109
|- align=right
|30 ||113
|- align=right
|31 ||127
|- align=right
|32 ||131
|- align=right
|33 ||137
|- align=right
|34 ||139
|- align=right
|35 ||149
|- align=right
|36 ||151
|- align=right
|37 ||157
|- align=right
|38 ||163
|- align=right
|39 ||167
|- align=right
|40 ||173
|- align=right
|41 ||179
|- align=right
|42 ||181
|- align=right
|43 ||191
|- align=right
|44 ||193
|- align=right
|45 ||197
|- align=right
|46 ||199
|- align=right
|47 ||211
|- align=right
|48 ||223
|- align=right
|49 ||227
|- align=right
|50 ||229
|- align=right
|51 ||233
|- align=right
|52 ||239
|- align=right
|53 ||241
|- align=right
|54 ||251
|- align=right
|55 ||257
|- align=right
|56 ||263
|- align=right
|57 ||269
|- align=right
|58 ||271
|- align=right
|59 ||277
|- align=right
|60 ||281
|- align=right
|61 ||283
|- align=right
|62 ||293
|- align=right
|63 ||307
|- align=right
|64 ||311
|- align=right
|65 ||313
|- align=right
|66 ||317
|- align=right
|67 ||331
|- align=right
|68 ||337
|- align=right
|69 ||347
|- align=right
|70 ||349
|- align=right
|71 ||353
|- align=right
|72 ||359
|- align=right
|73 ||367
|- align=right
|74 ||373
|- align=right
|75 ||379
|- align=right
|76 ||383
|- align=right
|77 ||389
|- align=right
|78 ||397
|- align=right
|79 ||401
|- align=right
|80 ||409
|- align=right
|81 ||419
|- align=right
|82 ||421
|- align=right
|83 ||431
|- align=right
|84 ||433
|- align=right
|85 ||439
|- align=right
|86 ||443
|- align=right
|87 ||449
|- align=right
|88 ||457
|- align=right
|89 ||461
|- align=right
|90 ||463
|- align=right
|91 ||467
|- align=right
|92 ||479
|- align=right
|93 ||487
|- align=right
|94 ||491
|- align=right
|95 ||499
|- align=right
|96 ||503
|- align=right
|97 ||509
|- align=right
|98 ||521
|- align=right
|99 ||523
|- align=right
|100 ||541
|- align=right
|101 ||547
|- align=right
|102 ||557
|- align=right
|103 ||563
|- align=right
|104 ||569
|- align=right
|105 ||571
|- align=right
|106 ||577
|- align=right
|107 ||587
|- align=right
|108 ||593
|- align=right
|109 ||599
|- align=right
|110 ||601
|- align=right
|111 ||607
|- align=right
|112 ||613
|- align=right
|113 ||617
|- align=right
|114 ||619
|- align=right
|115 ||631
|- align=right
|116 ||641
|- align=right
|117 ||643
|- align=right
|118 ||647
|- align=right
|119 ||653
|- align=right
|120 ||659
|- align=right
|121 ||661
|- align=right
|122 ||673
|- align=right
|123 ||677
|- align=right
|124 ||683
|- align=right
|125 ||691
|- align=right
|126 ||701
|- align=right
|127 ||709
|- align=right
|128 ||719
|- align=right
|129 ||727
|- align=right
|130 ||733
|- align=right
|131 ||739
|- align=right
|132 ||743
|- align=right
|133 ||751
|- align=right
|134 ||757
|- align=right
|135 ||761
|- align=right
|136 ||769
|- align=right
|137 ||773
|- align=right
|138 ||787
|- align=right
|139 ||797
|- align=right
|140 ||809
|- align=right
|141 ||811
|- align=right
|142 ||821
|- align=right
|143 ||823
|- align=right
|144 ||827
|- align=right
|145 ||829
|- align=right
|146 ||839
|- align=right
|147 ||853
|- align=right
|148 ||857
|- align=right
|149 ||859
|- align=right
|150 ||863
|- align=right
|151 ||877
|- align=right
|152 ||881
|- align=right
|153 ||883
|- align=right
|154 ||887
|- align=right
|155 ||907
|- align=right
|156 ||911
|- align=right
|157 ||919
|- align=right
|158 ||929
|- align=right
|159 ||937
|- align=right
|160 ||941
|- align=right
|161 ||947
|- align=right
|162 ||953
|- align=right
|163 ||967
|- align=right
|164 ||971
|- align=right
|165 ||977
|- align=right
|166 ||983
|- align=right
|167 ||991
|- align=right
|168 ||997
|- align=right
|169 ||1009
|- align=right
|170 ||1013
|- align=right
|171 ||1019
|- align=right
|172 ||1021
|- align=right
|173 ||1031
|- align=right
|174 ||1033
|- align=right
|175 ||1039
|- align=right
|176 ||1049
|- align=right
|177 ||1051
|- align=right
|178 ||1061
|- align=right
|179 ||1063
|- align=right
|180 ||1069
|- align=right
|181 ||1087
|- align=right
|182 ||1091
|- align=right
|183 ||1093
|- align=right
|184 ||1097
|- align=right
|185 ||1103
|- align=right
|186 ||1109
|- align=right
|187 ||1117
|- align=right
|188 ||1123
|- align=right
|189 ||1129
|- align=right
|190 ||1151
|- align=right
|191 ||1153
|- align=right
|192 ||1163
|- align=right
|193 ||1171
|- align=right
|194 ||1181
|- align=right
|195 ||1187
|- align=right
|196 ||1193
|- align=right
|197 ||1201
|- align=right
|198 ||1213
|- align=right
|199 ||1217
|- align=right
|200 ||1223
|- align=right
|201 ||1229
|- align=right
|202 ||1231
|- align=right
|203 ||1237
|- align=right
|204 ||1249
|- align=right
|205 ||1259
|- align=right
|206 ||1277
|- align=right
|207 ||1279
|- align=right
|208 ||1283
|- align=right
|209 ||1289
|- align=right
|210 ||1291
|- align=right
|211 ||1297
|- align=right
|212 ||1301
|- align=right
|213 ||1303
|- align=right
|214 ||1307
|- align=right
|215 ||1319
|- align=right
|216 ||1321
|- align=right
|217 ||1327
|- align=right
|218 ||1361
|- align=right
|219 ||1367
|- align=right
|220 ||1373
|- align=right
|221 ||1381
|- align=right
|222 ||1399
|- align=right
|223 ||1409
|- align=right
|224 ||1423
|- align=right
|225 ||1427
|- align=right
|226 ||1429
|- align=right
|227 ||1433
|- align=right
|228 ||1439
|- align=right
|229 ||1447
|- align=right
|230 ||1451
|- align=right
|231 ||1453
|- align=right
|232 ||1459
|- align=right
|233 ||1471
|- align=right
|234 ||1481
|- align=right
|235 ||1483
|- align=right
|236 ||1487
|- align=right
|237 ||1489
|- align=right
|238 ||1493
|- align=right
|239 ||1499
|- align=right
|240 ||1511
|- align=right
|241 ||1523
|- align=right
|242 ||1531
|- align=right
|243 ||1543
|- align=right
|244 ||1549
|- align=right
|245 ||1553
|- align=right
|246 ||1559
|- align=right
|247 ||1567
|- align=right
|248 ||1571
|- align=right
|249 ||1579
|- align=right
|250 ||1583
|- align=right
|251 ||1597
|- align=right
|252 ||1601
|- align=right
|253 ||1607
|- align=right
|254 ||1609
|- align=right
|255 ||1613
|- align=right
|256 ||1619
|- align=right
|257 ||1621
|- align=right
|258 ||1627
|- align=right
|259 ||1637
|- align=right
|260 ||1657
|- align=right
|261 ||1663
|- align=right
|262 ||1667
|- align=right
|263 ||1669
|- align=right
|264 ||1693
|- align=right
|265 ||1697
|- align=right
|266 ||1699
|- align=right
|267 ||1709
|- align=right
|268 ||1721
|- align=right
|269 ||1723
|- align=right
|270 ||1733
|- align=right
|271 ||1741
|- align=right
|272 ||1747
|- align=right
|273 ||1753
|- align=right
|274 ||1759
|- align=right
|275 ||1777
|- align=right
|276 ||1783
|- align=right
|277 ||1787
|- align=right
|278 ||1789
|- align=right
|279 ||1801
|- align=right
|280 ||1811
|- align=right
|281 ||1823
|- align=right
|282 ||1831
|- align=right
|283 ||1847
|- align=right
|284 ||1861
|- align=right
|285 ||1867
|- align=right
|286 ||1871
|- align=right
|287 ||1873
|- align=right
|288 ||1877
|- align=right
|289 ||1879
|- align=right
|290 ||1889
|- align=right
|291 ||1901
|- align=right
|292 ||1907
|- align=right
|293 ||1913
|- align=right
|294 ||1931
|- align=right
|295 ||1933
|- align=right
|296 ||1949
|- align=right
|297 ||1951
|- align=right
|298 ||1973
|- align=right
|299 ||1979
|- align=right
|300 ||1987
|- align=right
|301 ||1993
|- align=right
|302 ||1997
|- align=right
|303 ||1999
|- align=right
|304 ||2003
|- align=right
|305 ||2011
|- align=right
|306 ||2017
|- align=right
|307 ||2027
|- align=right
|308 ||2029
|- align=right
|309 ||2039
|- align=right
|310 ||2053
|- align=right
|311 ||2063
|- align=right
|312 ||2069
|- align=right
|313 ||2081
|- align=right
|314 ||2083
|- align=right
|315 ||2087
|- align=right
|316 ||2089
|- align=right
|317 ||2099
|- align=right
|318 ||2111
|- align=right
|319 ||2113
|- align=right
|320 ||2129
|- align=right
|321 ||2131
|- align=right
|322 ||2137
|- align=right
|323 ||2141
|- align=right
|324 ||2143
|- align=right
|325 ||2153
|- align=right
|326 ||2161
|- align=right
|327 ||2179
|- align=right
|328 ||2203
|- align=right
|329 ||2207
|- align=right
|330 ||2213
|- align=right
|331 ||2221
|- align=right
|332 ||2237
|- align=right
|333 ||2239
|- align=right
|334 ||2243
|- align=right
|335 ||2251
|- align=right
|336 ||2267
|- align=right
|337 ||2269
|- align=right
|338 ||2273
|- align=right
|339 ||2281
|- align=right
|340 ||2287
|- align=right
|341 ||2293
|- align=right
|342 ||2297
|- align=right
|343 ||2309
|- align=right
|344 ||2311
|- align=right
|345 ||2333
|- align=right
|346 ||2339
|- align=right
|347 ||2341
|- align=right
|348 ||2347
|- align=right
|349 ||2351
|- align=right
|350 ||2357
|- align=right
|351 ||2371
|- align=right
|352 ||2377
|- align=right
|353 ||2381
|- align=right
|354 ||2383
|- align=right
|355 ||2389
|- align=right
|356 ||2393
|- align=right
|357 ||2399
|- align=right
|358 ||2411
|- align=right
|359 ||2417
|- align=right
|360 ||2423
|- align=right
|361 ||2437
|- align=right
|362 ||2441
|- align=right
|363 ||2447
|- align=right
|364 ||2459
|- align=right
|365 ||2467
|- align=right
|366 ||2473
|- align=right
|367 ||2477
|- align=right
|368 ||2503
|- align=right
|369 ||2521
|- align=right
|370 ||2531
|- align=right
|371 ||2539
|- align=right
|372 ||2543
|- align=right
|373 ||2549
|- align=right
|374 ||2551
|- align=right
|375 ||2557
|- align=right
|376 ||2579
|- align=right
|377 ||2591
|- align=right
|378 ||2593
|- align=right
|379 ||2609
|- align=right
|380 ||2617
|- align=right
|381 ||2621
|- align=right
|382 ||2633
|- align=right
|383 ||2647
|- align=right
|384 ||2657
|- align=right
|385 ||2659
|- align=right
|386 ||2663
|- align=right
|387 ||2671
|- align=right
|388 ||2677
|- align=right
|389 ||2683
|- align=right
|390 ||2687
|- align=right
|391 ||2689
|- align=right
|392 ||2693
|- align=right
|393 ||2699
|- align=right
|394 ||2707
|- align=right
|395 ||2711
|- align=right
|396 ||2713
|- align=right
|397 ||2719
|- align=right
|398 ||2729
|- align=right
|399 ||2731
|- align=right
|400 ||2741
|- align=right
|401 ||2749
|- align=right
|402 ||2753
|- align=right
|403 ||2767
|- align=right
|404 ||2777
|- align=right
|405 ||2789
|- align=right
|406 ||2791
|- align=right
|407 ||2797
|- align=right
|408 ||2801
|- align=right
|409 ||2803
|- align=right
|410 ||2819
|- align=right
|411 ||2833
|- align=right
|412 ||2837
|- align=right
|413 ||2843
|- align=right
|414 ||2851
|- align=right
|415 ||2857
|- align=right
|416 ||2861
|- align=right
|417 ||2879
|- align=right
|418 ||2887
|- align=right
|419 ||2897
|- align=right
|420 ||2903
|- align=right
|421 ||2909
|- align=right
|422 ||2917
|- align=right
|423 ||2927
|- align=right
|424 ||2939
|- align=right
|425 ||2953
|- align=right
|426 ||2957
|- align=right
|427 ||2963
|- align=right
|428 ||2969
|- align=right
|429 ||2971
|- align=right
|430 ||2999
|- align=right
|431 ||3001
|- align=right
|432 ||3011
|- align=right
|433 ||3019
|- align=right
|434 ||3023
|- align=right
|435 ||3037
|- align=right
|436 ||3041
|- align=right
|437 ||3049
|- align=right
|438 ||3061
|- align=right
|439 ||3067
|- align=right
|440 ||3079
|- align=right
|441 ||3083
|- align=right
|442 ||3089
|- align=right
|443 ||3109
|- align=right
|444 ||3119
|- align=right
|445 ||3121
|- align=right
|446 ||3137
|- align=right
|447 ||3163
|- align=right
|448 ||3167
|- align=right
|449 ||3169
|- align=right
|450 ||3181
|- align=right
|451 ||3187
|- align=right
|452 ||3191
|- align=right
|453 ||3203
|- align=right
|454 ||3209
|- align=right
|455 ||3217
|- align=right
|456 ||3221
|- align=right
|457 ||3229
|- align=right
|458 ||3251
|- align=right
|459 ||3253
|- align=right
|460 ||3257
|- align=right
|461 ||3259
|- align=right
|462 ||3271
|- align=right
|463 ||3299
|- align=right
|464 ||3301
|- align=right
|465 ||3307
|- align=right
|466 ||3313
|- align=right
|467 ||3319
|- align=right
|468 ||3323
|- align=right
|469 ||3329
|- align=right
|470 ||3331
|- align=right
|471 ||3343
|- align=right
|472 ||3347
|- align=right
|473 ||3359
|- align=right
|474 ||3361
|- align=right
|475 ||3371
|- align=right
|476 ||3373
|- align=right
|477 ||3389
|- align=right
|478 ||3391
|- align=right
|479 ||3407
|- align=right
|480 ||3413
|- align=right
|481 ||3433
|- align=right
|482 ||3449
|- align=right
|483 ||3457
|- align=right
|484 ||3461
|- align=right
|485 ||3463
|- align=right
|486 ||3467
|- align=right
|487 ||3469
|- align=right
|488 ||3491
|- align=right
|489 ||3499
|- align=right
|490 ||3511
|- align=right
|491 ||3517
|- align=right
|492 ||3527
|- align=right
|493 ||3529
|- align=right
|494 ||3533
|- align=right
|495 ||3539
|- align=right
|496 ||3541
|- align=right
|497 ||3547
|- align=right
|498 ||3557
|- align=right
|499 ||3559
|- align=right
|500 ||3571
|- align=right
|501 ||3581
|- align=right
|502 ||3583
|- align=right
|503 ||3593
|- align=right
|504 ||3607
|- align=right
|505 ||3613
|- align=right
|506 ||3617
|- align=right
|507 ||3623
|- align=right
|508 ||3631
|- align=right
|509 ||3637
|- align=right
|510 ||3643
|- align=right
|511 ||3659
|- align=right
|512 ||3671
|- align=right
|513 ||3673
|- align=right
|514 ||3677
|- align=right
|515 ||3691
|- align=right
|516 ||3697
|- align=right
|517 ||3701
|- align=right
|518 ||3709
|- align=right
|519 ||3719
|- align=right
|520 ||3727
|- align=right
|521 ||3733
|- align=right
|522 ||3739
|- align=right
|523 ||3761
|- align=right
|524 ||3767
|- align=right
|525 ||3769
|- align=right
|526 ||3779
|- align=right
|527 ||3793
|- align=right
|528 ||3797
|- align=right
|529 ||3803
|- align=right
|530 ||3821
|- align=right
|531 ||3823
|- align=right
|532 ||3833
|- align=right
|533 ||3847
|- align=right
|534 ||3851
|- align=right
|535 ||3853
|- align=right
|536 ||3863
|- align=right
|537 ||3877
|- align=right
|538 ||3881
|- align=right
|539 ||3889
|- align=right
|540 ||3907
|- align=right
|541 ||3911
|- align=right
|542 ||3917
|- align=right
|543 ||3919
|- align=right
|544 ||3923
|- align=right
|545 ||3929
|- align=right
|546 ||3931
|- align=right
|547 ||3943
|- align=right
|548 ||3947
|- align=right
|549 ||3967
|- align=right
|550 ||3989
|- align=right
|551 ||4001
|- align=right
|552 ||4003
|- align=right
|553 ||4007
|- align=right
|554 ||4013
|- align=right
|555 ||4019
|- align=right
|556 ||4021
|- align=right
|557 ||4027
|- align=right
|558 ||4049
|- align=right
|559 ||4051
|- align=right
|560 ||4057
|- align=right
|561 ||4073
|- align=right
|562 ||4079
|- align=right
|563 ||4091
|- align=right
|564 ||4093
|- align=right
|565 ||4099
|- align=right
|566 ||4111
|- align=right
|567 ||4127
|- align=right
|568 ||4129
|- align=right
|569 ||4133
|- align=right
|570 ||4139
|- align=right
|571 ||4153
|- align=right
|572 ||4157
|- align=right
|573 ||4159
|- align=right
|574 ||4177
|- align=right
|575 ||4201
|- align=right
|576 ||4211
|- align=right
|577 ||4217
|- align=right
|578 ||4219
|- align=right
|579 ||4229
|- align=right
|580 ||4231
|- align=right
|581 ||4241
|- align=right
|582 ||4243
|- align=right
|583 ||4253
|- align=right
|584 ||4259
|- align=right
|585 ||4261
|- align=right
|586 ||4271
|- align=right
|587 ||4273
|- align=right
|588 ||4283
|- align=right
|589 ||4289
|- align=right
|590 ||4297
|- align=right
|591 ||4327
|- align=right
|592 ||4337
|- align=right
|593 ||4339
|- align=right
|594 ||4349
|- align=right
|595 ||4357
|- align=right
|596 ||4363
|- align=right
|597 ||4373
|- align=right
|598 ||4391
|- align=right
|599 ||4397
|- align=right
|600 ||4409
|- align=right
|601 ||4421
|- align=right
|602 ||4423
|- align=right
|603 ||4441
|- align=right
|604 ||4447
|- align=right
|605 ||4451
|- align=right
|606 ||4457
|- align=right
|607 ||4463
|- align=right
|608 ||4481
|- align=right
|609 ||4483
|- align=right
|610 ||4493
|- align=right
|611 ||4507
|- align=right
|612 ||4513
|- align=right
|613 ||4517
|- align=right
|614 ||4519
|- align=right
|615 ||4523
|- align=right
|616 ||4547
|- align=right
|617 ||4549
|- align=right
|618 ||4561
|- align=right
|619 ||4567
|- align=right
|620 ||4583
|- align=right
|621 ||4591
|- align=right
|622 ||4597
|- align=right
|623 ||4603
|- align=right
|624 ||4621
|- align=right
|625 ||4637
|- align=right
|626 ||4639
|- align=right
|627 ||4643
|- align=right
|628 ||4649
|- align=right
|629 ||4651
|- align=right
|630 ||4657
|- align=right
|631 ||4663
|- align=right
|632 ||4673
|- align=right
|633 ||4679
|- align=right
|634 ||4691
|- align=right
|635 ||4703
|- align=right
|636 ||4721
|- align=right
|637 ||4723
|- align=right
|638 ||4729
|- align=right
|639 ||4733
|- align=right
|640 ||4751
|- align=right
|641 ||4759
|- align=right
|642 ||4783
|- align=right
|643 ||4787
|- align=right
|644 ||4789
|- align=right
|645 ||4793
|- align=right
|646 ||4799
|- align=right
|647 ||4801
|- align=right
|648 ||4813
|- align=right
|649 ||4817
|- align=right
|650 ||4831
|- align=right
|651 ||4861
|- align=right
|652 ||4871
|- align=right
|653 ||4877
|- align=right
|654 ||4889
|- align=right
|655 ||4903
|- align=right
|656 ||4909
|- align=right
|657 ||4919
|- align=right
|658 ||4931
|- align=right
|659 ||4933
|- align=right
|660 ||4937
|- align=right
|661 ||4943
|- align=right
|662 ||4951
|- align=right
|663 ||4957
|- align=right
|664 ||4967
|- align=right
|665 ||4969
|- align=right
|666 ||4973
|- align=right
|667 ||4987
|- align=right
|668 ||4993
|- align=right
|669 ||4999
|- align=right
|670 ||5003
|- align=right
|671 ||5009
|- align=right
|672 ||5011
|- align=right
|673 ||5021
|- align=right
|674 ||5023
|- align=right
|675 ||5039
|- align=right
|676 ||5051
|- align=right
|677 ||5059
|- align=right
|678 ||5077
|- align=right
|679 ||5081
|- align=right
|680 ||5087
|- align=right
|681 ||5099
|- align=right
|682 ||5101
|- align=right
|683 ||5107
|- align=right
|684 ||5113
|- align=right
|685 ||5119
|- align=right
|686 ||5147
|- align=right
|687 ||5153
|- align=right
|688 ||5167
|- align=right
|689 ||5171
|- align=right
|690 ||5179
|- align=right
|691 ||5189
|- align=right
|692 ||5197
|- align=right
|693 ||5209
|- align=right
|694 ||5227
|- align=right
|695 ||5231
|- align=right
|696 ||5233
|- align=right
|697 ||5237
|- align=right
|698 ||5261
|- align=right
|699 ||5273
|- align=right
|700 ||5279
|- align=right
|701 ||5281
|- align=right
|702 ||5297
|- align=right
|703 ||5303
|- align=right
|704 ||5309
|- align=right
|705 ||5323
|- align=right
|706 ||5333
|- align=right
|707 ||5347
|- align=right
|708 ||5351
|- align=right
|709 ||5381
|- align=right
|710 ||5387
|- align=right
|711 ||5393
|- align=right
|712 ||5399
|- align=right
|713 ||5407
|- align=right
|714 ||5413
|- align=right
|715 ||5417
|- align=right
|716 ||5419
|- align=right
|717 ||5431
|- align=right
|718 ||5437
|- align=right
|719 ||5441
|- align=right
|720 ||5443
|- align=right
|721 ||5449
|- align=right
|722 ||5471
|- align=right
|723 ||5477
|- align=right
|724 ||5479
|- align=right
|725 ||5483
|- align=right
|726 ||5501
|- align=right
|727 ||5503
|- align=right
|728 ||5507
|- align=right
|729 ||5519
|- align=right
|730 ||5521
|- align=right
|731 ||5527
|- align=right
|732 ||5531
|- align=right
|733 ||5557
|- align=right
|734 ||5563
|- align=right
|735 ||5569
|- align=right
|736 ||5573
|- align=right
|737 ||5581
|- align=right
|738 ||5591
|- align=right
|739 ||5623
|- align=right
|740 ||5639
|- align=right
|741 ||5641
|- align=right
|742 ||5647
|- align=right
|743 ||5651
|- align=right
|744 ||5653
|- align=right
|745 ||5657
|- align=right
|746 ||5659
|- align=right
|747 ||5669
|- align=right
|748 ||5683
|- align=right
|749 ||5689
|- align=right
|750 ||5693
|- align=right
|751 ||5701
|- align=right
|752 ||5711
|- align=right
|753 ||5717
|- align=right
|754 ||5737
|- align=right
|755 ||5741
|- align=right
|756 ||5743
|- align=right
|757 ||5749
|- align=right
|758 ||5779
|- align=right
|759 ||5783
|- align=right
|760 ||5791
|- align=right
|761 ||5801
|- align=right
|762 ||5807
|- align=right
|763 ||5813
|- align=right
|764 ||5821
|- align=right
|765 ||5827
|- align=right
|766 ||5839
|- align=right
|767 ||5843
|- align=right
|768 ||5849
|- align=right
|769 ||5851
|- align=right
|770 ||5857
|- align=right
|771 ||5861
|- align=right
|772 ||5867
|- align=right
|773 ||5869
|- align=right
|774 ||5879
|- align=right
|775 ||5881
|- align=right
|776 ||5897
|- align=right
|777 ||5903
|- align=right
|778 ||5923
|- align=right
|779 ||5927
|- align=right
|780 ||5939
|- align=right
|781 ||5953
|- align=right
|782 ||5981
|- align=right
|783 ||5987
|- align=right
|784 ||6007
|- align=right
|785 ||6011
|- align=right
|786 ||6029
|- align=right
|787 ||6037
|- align=right
|788 ||6043
|- align=right
|789 ||6047
|- align=right
|790 ||6053
|- align=right
|791 ||6067
|- align=right
|792 ||6073
|- align=right
|793 ||6079
|- align=right
|794 ||6089
|- align=right
|795 ||6091
|- align=right
|796 ||6101
|- align=right
|797 ||6113
|- align=right
|798 ||6121
|- align=right
|799 ||6131
|- align=right
|800 ||6133
|- align=right
|801 ||6143
|- align=right
|802 ||6151
|- align=right
|803 ||6163
|- align=right
|804 ||6173
|- align=right
|805 ||6197
|- align=right
|806 ||6199
|- align=right
|807 ||6203
|- align=right
|808 ||6211
|- align=right
|809 ||6217
|- align=right
|810 ||6221
|- align=right
|811 ||6229
|- align=right
|812 ||6247
|- align=right
|813 ||6257
|- align=right
|814 ||6263
|- align=right
|815 ||6269
|- align=right
|816 ||6271
|- align=right
|817 ||6277
|- align=right
|818 ||6287
|- align=right
|819 ||6299
|- align=right
|820 ||6301
|- align=right
|821 ||6311
|- align=right
|822 ||6317
|- align=right
|823 ||6323
|- align=right
|824 ||6329
|- align=right
|825 ||6337
|- align=right
|826 ||6343
|- align=right
|827 ||6353
|- align=right
|828 ||6359
|- align=right
|829 ||6361
|- align=right
|830 ||6367
|- align=right
|831 ||6373
|- align=right
|832 ||6379
|- align=right
|833 ||6389
|- align=right
|834 ||6397
|- align=right
|835 ||6421
|- align=right
|836 ||6427
|- align=right
|837 ||6449
|- align=right
|838 ||6451
|- align=right
|839 ||6469
|- align=right
|840 ||6473
|- align=right
|841 ||6481
|- align=right
|842 ||6491
|- align=right
|843 ||6521
|- align=right
|844 ||6529
|- align=right
|845 ||6547
|- align=right
|846 ||6551
|- align=right
|847 ||6553
|- align=right
|848 ||6563
|- align=right
|849 ||6569
|- align=right
|850 ||6571
|- align=right
|851 ||6577
|- align=right
|852 ||6581
|- align=right
|853 ||6599
|- align=right
|854 ||6607
|- align=right
|855 ||6619
|- align=right
|856 ||6637
|- align=right
|857 ||6653
|- align=right
|858 ||6659
|- align=right
|859 ||6661
|- align=right
|860 ||6673
|- align=right
|861 ||6679
|- align=right
|862 ||6689
|- align=right
|863 ||6691
|- align=right
|864 ||6701
|- align=right
|865 ||6703
|- align=right
|866 ||6709
|- align=right
|867 ||6719
|- align=right
|868 ||6733
|- align=right
|869 ||6737
|- align=right
|870 ||6761
|- align=right
|871 ||6763
|- align=right
|872 ||6779
|- align=right
|873 ||6781
|- align=right
|874 ||6791
|- align=right
|875 ||6793
|- align=right
|876 ||6803
|- align=right
|877 ||6823
|- align=right
|878 ||6827
|- align=right
|879 ||6829
|- align=right
|880 ||6833
|- align=right
|881 ||6841
|- align=right
|882 ||6857
|- align=right
|883 ||6863
|- align=right
|884 ||6869
|- align=right
|885 ||6871
|- align=right
|886 ||6883
|- align=right
|887 ||6899
|- align=right
|888 ||6907
|- align=right
|889 ||6911
|- align=right
|890 ||6917
|- align=right
|891 ||6947
|- align=right
|892 ||6949
|- align=right
|893 ||6959
|- align=right
|894 ||6961
|- align=right
|895 ||6967
|- align=right
|896 ||6971
|- align=right
|897 ||6977
|- align=right
|898 ||6983
|- align=right
|899 ||6991
|- align=right
|900 ||6997
|- align=right
|901 ||7001
|- align=right
|902 ||7013
|- align=right
|903 ||7019
|- align=right
|904 ||7027
|- align=right
|905 ||7039
|- align=right
|906 ||7043
|- align=right
|907 ||7057
|- align=right
|908 ||7069
|- align=right
|909 ||7079
|- align=right
|910 ||7103
|- align=right
|911 ||7109
|- align=right
|912 ||7121
|- align=right
|913 ||7127
|- align=right
|914 ||7129
|- align=right
|915 ||7151
|- align=right
|916 ||7159
|- align=right
|917 ||7177
|- align=right
|918 ||7187
|- align=right
|919 ||7193
|- align=right
|920 ||7207
|- align=right
|921 ||7211
|- align=right
|922 ||7213
|- align=right
|923 ||7219
|- align=right
|924 ||7229
|- align=right
|925 ||7237
|- align=right
|926 ||7243
|- align=right
|927 ||7247
|- align=right
|928 ||7253
|- align=right
|929 ||7283
|- align=right
|930 ||7297
|- align=right
|931 ||7307
|- align=right
|932 ||7309
|- align=right
|933 ||7321
|- align=right
|934 ||7331
|- align=right
|935 ||7333
|- align=right
|936 ||7349
|- align=right
|937 ||7351
|- align=right
|938 ||7369
|- align=right
|939 ||7393
|- align=right
|940 ||7411
|- align=right
|941 ||7417
|- align=right
|942 ||7433
|- align=right
|943 ||7451
|- align=right
|944 ||7457
|- align=right
|945 ||7459
|- align=right
|946 ||7477
|- align=right
|947 ||7481
|- align=right
|948 ||7487
|- align=right
|949 ||7489
|- align=right
|950 ||7499
|- align=right
|951 ||7507
|- align=right
|952 ||7517
|- align=right
|953 ||7523
|- align=right
|954 ||7529
|- align=right
|955 ||7537
|- align=right
|956 ||7541
|- align=right
|957 ||7547
|- align=right
|958 ||7549
|- align=right
|959 ||7559
|- align=right
|960 ||7561
|- align=right
|961 ||7573
|- align=right
|962 ||7577
|- align=right
|963 ||7583
|- align=right
|964 ||7589
|- align=right
|965 ||7591
|- align=right
|966 ||7603
|- align=right
|967 ||7607
|- align=right
|968 ||7621
|- align=right
|969 ||7639
|- align=right
|970 ||7643
|- align=right
|971 ||7649
|- align=right
|972 ||7669
|- align=right
|973 ||7673
|- align=right
|974 ||7681
|- align=right
|975 ||7687
|- align=right
|976 ||7691
|- align=right
|977 ||7699
|- align=right
|978 ||7703
|- align=right
|979 ||7717
|- align=right
|980 ||7723
|- align=right
|981 ||7727
|- align=right
|982 ||7741
|- align=right
|983 ||7753
|- align=right
|984 ||7757
|- align=right
|985 ||7759
|- align=right
|986 ||7789
|- align=right
|987 ||7793
|- align=right
|988 ||7817
|- align=right
|989 ||7823
|- align=right
|990 ||7829
|- align=right
|991 ||7841
|- align=right
|992 ||7853
|- align=right
|993 ||7867
|- align=right
|994 ||7873
|- align=right
|995 ||7877
|- align=right
|996 ||7879
|- align=right
|997 ||7883
|- align=right
|998 ||7901
|- align=right
|999 ||7907
|- align=right
|1000 ||7919
|}
[[Kategori:Primtal]]
02vfz4yg7bsgoc5651k1fdl9ewcy0i8
3684678
3684674
2026-11-18T12:07:30Z
~2026-61168-47
161070
/* Dei fyrste 1000 primtala */
3684678
wikitext
text/x-wiki
Det finst uendeleg mange '''[[primtal]]'''. Dei fyrste 1000 primtala er lista opp under.
== jørgen har mikro penis 67676767767y676776767676767 ==
{| class="wikitable"
|- align=center
| Primtal nummer || Verdi
|- align=right
|67 ||67
|- align=right
|67 ||67
|- align=right
|67 ||67
|- align=righ
|67 ||67
|- align=right
| 67||67
|- align=right
|6 ||67
|- align=right
|7 ||17
|- align=right
|8 ||19
|- align=right
|9 ||23
|- align=right
|10 ||29
|- align=right
|11 ||31
|- align=right
|12 ||37
|- align=right
|13 ||41
|- align=right
|14 ||43
|- align=right
|15 ||47
|- align=right
|16 ||53
|- align=right
|17 ||59
|- align=right
|18 ||61
|- align=right
|19 ||67
|- align=right
|20 ||71
|- align=right
|21 ||73
|- align=right
|22 ||79
|- align=right
|23 ||83
|- align=right
|24 ||89
|- align=right
|25 ||97
|- align=right
|26 ||101
|- align=right
|27 ||103
|- align=right
|28 ||107
|- align=right
|29 ||109
|- align=right
|30 ||113
|- align=right
|31 ||127
|- align=right
|32 ||131
|- align=right
|33 ||137
|- align=right
|34 ||139
|- align=right
|35 ||149
|- align=right
|36 ||151
|- align=right
|37 ||157
|- align=right
|38 ||163
|- align=right
|39 ||167
|- align=right
|40 ||173
|- align=right
|41 ||179
|- align=right
|42 ||181
|- align=right
|43 ||191
|- align=right
|44 ||193
|- align=right
|45 ||197
|- align=right
|46 ||199
|- align=right
|47 ||211
|- align=right
|48 ||223
|- align=right
|49 ||227
|- align=right
|50 ||229
|- align=right
|51 ||233
|- align=right
|52 ||239
|- align=right
|53 ||241
|- align=right
|54 ||251
|- align=right
|55 ||257
|- align=right
|56 ||263
|- align=right
|57 ||269
|- align=right
|58 ||271
|- align=right
|59 ||277
|- align=right
|60 ||281
|- align=right
|61 ||283
|- align=right
|62 ||293
|- align=right
|63 ||307
|- align=right
|64 ||311
|- align=right
|65 ||313
|- align=right
|66 ||317
|- align=right
|67 ||331
|- align=right
|68 ||337
|- align=right
|69 ||347
|- align=right
|70 ||349
|- align=right
|71 ||353
|- align=right
|72 ||359
|- align=right
|73 ||367
|- align=right
|74 ||373
|- align=right
|75 ||379
|- align=right
|76 ||383
|- align=right
|77 ||389
|- align=right
|78 ||397
|- align=right
|79 ||401
|- align=right
|80 ||409
|- align=right
|81 ||419
|- align=right
|82 ||421
|- align=right
|83 ||431
|- align=right
|84 ||433
|- align=right
|85 ||439
|- align=right
|86 ||443
|- align=right
|87 ||449
|- align=right
|88 ||457
|- align=right
|89 ||461
|- align=right
|90 ||463
|- align=right
|91 ||467
|- align=right
|92 ||479
|- align=right
|93 ||487
|- align=right
|94 ||491
|- align=right
|95 ||499
|- align=right
|96 ||503
|- align=right
|97 ||509
|- align=right
|98 ||521
|- align=right
|99 ||523
|- align=right
|100 ||541
|- align=right
|101 ||547
|- align=right
|102 ||557
|- align=right
|103 ||563
|- align=right
|104 ||569
|- align=right
|105 ||571
|- align=right
|106 ||577
|- align=right
|107 ||587
|- align=right
|108 ||593
|- align=right
|109 ||599
|- align=right
|110 ||601
|- align=right
|111 ||607
|- align=right
|112 ||613
|- align=right
|113 ||617
|- align=right
|114 ||619
|- align=right
|115 ||631
|- align=right
|116 ||641
|- align=right
|117 ||643
|- align=right
|118 ||647
|- align=right
|119 ||653
|- align=right
|120 ||659
|- align=right
|121 ||661
|- align=right
|122 ||673
|- align=right
|123 ||677
|- align=right
|124 ||683
|- align=right
|125 ||691
|- align=right
|126 ||701
|- align=right
|127 ||709
|- align=right
|128 ||719
|- align=right
|129 ||727
|- align=right
|130 ||733
|- align=right
|131 ||739
|- align=right
|132 ||743
|- align=right
|133 ||751
|- align=right
|134 ||757
|- align=right
|135 ||761
|- align=right
|136 ||769
|- align=right
|137 ||773
|- align=right
|138 ||787
|- align=right
|139 ||797
|- align=right
|140 ||809
|- align=right
|141 ||811
|- align=right
|142 ||821
|- align=right
|143 ||823
|- align=right
|144 ||827
|- align=right
|145 ||829
|- align=right
|146 ||839
|- align=right
|147 ||853
|- align=right
|148 ||857
|- align=right
|149 ||859
|- align=right
|150 ||863
|- align=right
|151 ||877
|- align=right
|152 ||881
|- align=right
|153 ||883
|- align=right
|154 ||887
|- align=right
|155 ||907
|- align=right
|156 ||911
|- align=right
|157 ||919
|- align=right
|158 ||929
|- align=right
|159 ||937
|- align=right
|160 ||941
|- align=right
|161 ||947
|- align=right
|162 ||953
|- align=right
|163 ||967
|- align=right
|164 ||971
|- align=right
|165 ||977
|- align=right
|166 ||983
|- align=right
|167 ||991
|- align=right
|168 ||997
|- align=right
|169 ||1009
|- align=right
|170 ||1013
|- align=right
|171 ||1019
|- align=right
|172 ||1021
|- align=right
|173 ||1031
|- align=right
|174 ||1033
|- align=right
|175 ||1039
|- align=right
|176 ||1049
|- align=right
|177 ||1051
|- align=right
|178 ||1061
|- align=right
|179 ||1063
|- align=right
|180 ||1069
|- align=right
|181 ||1087
|- align=right
|182 ||1091
|- align=right
|183 ||1093
|- align=right
|184 ||1097
|- align=right
|185 ||1103
|- align=right
|186 ||1109
|- align=right
|187 ||1117
|- align=right
|188 ||1123
|- align=right
|189 ||1129
|- align=right
|190 ||1151
|- align=right
|191 ||1153
|- align=right
|192 ||1163
|- align=right
|193 ||1171
|- align=right
|194 ||1181
|- align=right
|195 ||1187
|- align=right
|196 ||1193
|- align=right
|197 ||1201
|- align=right
|198 ||1213
|- align=right
|199 ||1217
|- align=right
|200 ||1223
|- align=right
|201 ||1229
|- align=right
|202 ||1231
|- align=right
|203 ||1237
|- align=right
|204 ||1249
|- align=right
|205 ||1259
|- align=right
|206 ||1277
|- align=right
|207 ||1279
|- align=right
|208 ||1283
|- align=right
|209 ||1289
|- align=right
|210 ||1291
|- align=right
|211 ||1297
|- align=right
|212 ||1301
|- align=right
|213 ||1303
|- align=right
|214 ||1307
|- align=right
|215 ||1319
|- align=right
|216 ||1321
|- align=right
|217 ||1327
|- align=right
|218 ||1361
|- align=right
|219 ||1367
|- align=right
|220 ||1373
|- align=right
|221 ||1381
|- align=right
|222 ||1399
|- align=right
|223 ||1409
|- align=right
|224 ||1423
|- align=right
|225 ||1427
|- align=right
|226 ||1429
|- align=right
|227 ||1433
|- align=right
|228 ||1439
|- align=right
|229 ||1447
|- align=right
|230 ||1451
|- align=right
|231 ||1453
|- align=right
|232 ||1459
|- align=right
|233 ||1471
|- align=right
|234 ||1481
|- align=right
|235 ||1483
|- align=right
|236 ||1487
|- align=right
|237 ||1489
|- align=right
|238 ||1493
|- align=right
|239 ||1499
|- align=right
|240 ||1511
|- align=right
|241 ||1523
|- align=right
|242 ||1531
|- align=right
|243 ||1543
|- align=right
|244 ||1549
|- align=right
|245 ||1553
|- align=right
|246 ||1559
|- align=right
|247 ||1567
|- align=right
|248 ||1571
|- align=right
|249 ||1579
|- align=right
|250 ||1583
|- align=right
|251 ||1597
|- align=right
|252 ||1601
|- align=right
|253 ||1607
|- align=right
|254 ||1609
|- align=right
|255 ||1613
|- align=right
|256 ||1619
|- align=right
|257 ||1621
|- align=right
|258 ||1627
|- align=right
|259 ||1637
|- align=right
|260 ||1657
|- align=right
|261 ||1663
|- align=right
|262 ||1667
|- align=right
|263 ||1669
|- align=right
|264 ||1693
|- align=right
|265 ||1697
|- align=right
|266 ||1699
|- align=right
|267 ||1709
|- align=right
|268 ||1721
|- align=right
|269 ||1723
|- align=right
|270 ||1733
|- align=right
|271 ||1741
|- align=right
|272 ||1747
|- align=right
|273 ||1753
|- align=right
|274 ||1759
|- align=right
|275 ||1777
|- align=right
|276 ||1783
|- align=right
|277 ||1787
|- align=right
|278 ||1789
|- align=right
|279 ||1801
|- align=right
|280 ||1811
|- align=right
|281 ||1823
|- align=right
|282 ||1831
|- align=right
|283 ||1847
|- align=right
|284 ||1861
|- align=right
|285 ||1867
|- align=right
|286 ||1871
|- align=right
|287 ||1873
|- align=right
|288 ||1877
|- align=right
|289 ||1879
|- align=right
|290 ||1889
|- align=right
|291 ||1901
|- align=right
|292 ||1907
|- align=right
|293 ||1913
|- align=right
|294 ||1931
|- align=right
|295 ||1933
|- align=right
|296 ||1949
|- align=right
|297 ||1951
|- align=right
|298 ||1973
|- align=right
|299 ||1979
|- align=right
|300 ||1987
|- align=right
|301 ||1993
|- align=right
|302 ||1997
|- align=right
|303 ||1999
|- align=right
|304 ||2003
|- align=right
|305 ||2011
|- align=right
|306 ||2017
|- align=right
|307 ||2027
|- align=right
|308 ||2029
|- align=right
|309 ||2039
|- align=right
|310 ||2053
|- align=right
|311 ||2063
|- align=right
|312 ||2069
|- align=right
|313 ||2081
|- align=right
|314 ||2083
|- align=right
|315 ||2087
|- align=right
|316 ||2089
|- align=right
|317 ||2099
|- align=right
|318 ||2111
|- align=right
|319 ||2113
|- align=right
|320 ||2129
|- align=right
|321 ||2131
|- align=right
|322 ||2137
|- align=right
|323 ||2141
|- align=right
|324 ||2143
|- align=right
|325 ||2153
|- align=right
|326 ||2161
|- align=right
|327 ||2179
|- align=right
|328 ||2203
|- align=right
|329 ||2207
|- align=right
|330 ||2213
|- align=right
|331 ||2221
|- align=right
|332 ||2237
|- align=right
|333 ||2239
|- align=right
|334 ||2243
|- align=right
|335 ||2251
|- align=right
|336 ||2267
|- align=right
|337 ||2269
|- align=right
|338 ||2273
|- align=right
|339 ||2281
|- align=right
|340 ||2287
|- align=right
|341 ||2293
|- align=right
|342 ||2297
|- align=right
|343 ||2309
|- align=right
|344 ||2311
|- align=right
|345 ||2333
|- align=right
|346 ||2339
|- align=right
|347 ||2341
|- align=right
|348 ||2347
|- align=right
|349 ||2351
|- align=right
|350 ||2357
|- align=right
|351 ||2371
|- align=right
|352 ||2377
|- align=right
|353 ||2381
|- align=right
|354 ||2383
|- align=right
|355 ||2389
|- align=right
|356 ||2393
|- align=right
|357 ||2399
|- align=right
|358 ||2411
|- align=right
|359 ||2417
|- align=right
|360 ||2423
|- align=right
|361 ||2437
|- align=right
|362 ||2441
|- align=right
|363 ||2447
|- align=right
|364 ||2459
|- align=right
|365 ||2467
|- align=right
|366 ||2473
|- align=right
|367 ||2477
|- align=right
|368 ||2503
|- align=right
|369 ||2521
|- align=right
|370 ||2531
|- align=right
|371 ||2539
|- align=right
|372 ||2543
|- align=right
|373 ||2549
|- align=right
|374 ||2551
|- align=right
|375 ||2557
|- align=right
|376 ||2579
|- align=right
|377 ||2591
|- align=right
|378 ||2593
|- align=right
|379 ||2609
|- align=right
|380 ||2617
|- align=right
|381 ||2621
|- align=right
|382 ||2633
|- align=right
|383 ||2647
|- align=right
|384 ||2657
|- align=right
|385 ||2659
|- align=right
|386 ||2663
|- align=right
|387 ||2671
|- align=right
|388 ||2677
|- align=right
|389 ||2683
|- align=right
|390 ||2687
|- align=right
|391 ||2689
|- align=right
|392 ||2693
|- align=right
|393 ||2699
|- align=right
|394 ||2707
|- align=right
|395 ||2711
|- align=right
|396 ||2713
|- align=right
|397 ||2719
|- align=right
|398 ||2729
|- align=right
|399 ||2731
|- align=right
|400 ||2741
|- align=right
|401 ||2749
|- align=right
|402 ||2753
|- align=right
|403 ||2767
|- align=right
|404 ||2777
|- align=right
|405 ||2789
|- align=right
|406 ||2791
|- align=right
|407 ||2797
|- align=right
|408 ||2801
|- align=right
|409 ||2803
|- align=right
|410 ||2819
|- align=right
|411 ||2833
|- align=right
|412 ||2837
|- align=right
|413 ||2843
|- align=right
|414 ||2851
|- align=right
|415 ||2857
|- align=right
|416 ||2861
|- align=right
|417 ||2879
|- align=right
|418 ||2887
|- align=right
|419 ||2897
|- align=right
|420 ||2903
|- align=right
|421 ||2909
|- align=right
|422 ||2917
|- align=right
|423 ||2927
|- align=right
|424 ||2939
|- align=right
|425 ||2953
|- align=right
|426 ||2957
|- align=right
|427 ||2963
|- align=right
|428 ||2969
|- align=right
|429 ||2971
|- align=right
|430 ||2999
|- align=right
|431 ||3001
|- align=right
|432 ||3011
|- align=right
|433 ||3019
|- align=right
|434 ||3023
|- align=right
|435 ||3037
|- align=right
|436 ||3041
|- align=right
|437 ||3049
|- align=right
|438 ||3061
|- align=right
|439 ||3067
|- align=right
|440 ||3079
|- align=right
|441 ||3083
|- align=right
|442 ||3089
|- align=right
|443 ||3109
|- align=right
|444 ||3119
|- align=right
|445 ||3121
|- align=right
|446 ||3137
|- align=right
|447 ||3163
|- align=right
|448 ||3167
|- align=right
|449 ||3169
|- align=right
|450 ||3181
|- align=right
|451 ||3187
|- align=right
|452 ||3191
|- align=right
|453 ||3203
|- align=right
|454 ||3209
|- align=right
|455 ||3217
|- align=right
|456 ||3221
|- align=right
|457 ||3229
|- align=right
|458 ||3251
|- align=right
|459 ||3253
|- align=right
|460 ||3257
|- align=right
|461 ||3259
|- align=right
|462 ||3271
|- align=right
|463 ||3299
|- align=right
|464 ||3301
|- align=right
|465 ||3307
|- align=right
|466 ||3313
|- align=right
|467 ||3319
|- align=right
|468 ||3323
|- align=right
|469 ||3329
|- align=right
|470 ||3331
|- align=right
|471 ||3343
|- align=right
|472 ||3347
|- align=right
|473 ||3359
|- align=right
|474 ||3361
|- align=right
|475 ||3371
|- align=right
|476 ||3373
|- align=right
|477 ||3389
|- align=right
|478 ||3391
|- align=right
|479 ||3407
|- align=right
|480 ||3413
|- align=right
|481 ||3433
|- align=right
|482 ||3449
|- align=right
|483 ||3457
|- align=right
|484 ||3461
|- align=right
|485 ||3463
|- align=right
|486 ||3467
|- align=right
|487 ||3469
|- align=right
|488 ||3491
|- align=right
|489 ||3499
|- align=right
|490 ||3511
|- align=right
|491 ||3517
|- align=right
|492 ||3527
|- align=right
|493 ||3529
|- align=right
|494 ||3533
|- align=right
|495 ||3539
|- align=right
|496 ||3541
|- align=right
|497 ||3547
|- align=right
|498 ||3557
|- align=right
|499 ||3559
|- align=right
|500 ||3571
|- align=right
|501 ||3581
|- align=right
|502 ||3583
|- align=right
|503 ||3593
|- align=right
|504 ||3607
|- align=right
|505 ||3613
|- align=right
|506 ||3617
|- align=right
|507 ||3623
|- align=right
|508 ||3631
|- align=right
|509 ||3637
|- align=right
|510 ||3643
|- align=right
|511 ||3659
|- align=right
|512 ||3671
|- align=right
|513 ||3673
|- align=right
|514 ||3677
|- align=right
|515 ||3691
|- align=right
|516 ||3697
|- align=right
|517 ||3701
|- align=right
|518 ||3709
|- align=right
|519 ||3719
|- align=right
|520 ||3727
|- align=right
|521 ||3733
|- align=right
|522 ||3739
|- align=right
|523 ||3761
|- align=right
|524 ||3767
|- align=right
|525 ||3769
|- align=right
|526 ||3779
|- align=right
|527 ||3793
|- align=right
|528 ||3797
|- align=right
|529 ||3803
|- align=right
|530 ||3821
|- align=right
|531 ||3823
|- align=right
|532 ||3833
|- align=right
|533 ||3847
|- align=right
|534 ||3851
|- align=right
|535 ||3853
|- align=right
|536 ||3863
|- align=right
|537 ||3877
|- align=right
|538 ||3881
|- align=right
|539 ||3889
|- align=right
|540 ||3907
|- align=right
|541 ||3911
|- align=right
|542 ||3917
|- align=right
|543 ||3919
|- align=right
|544 ||3923
|- align=right
|545 ||3929
|- align=right
|546 ||3931
|- align=right
|547 ||3943
|- align=right
|548 ||3947
|- align=right
|549 ||3967
|- align=right
|550 ||3989
|- align=right
|551 ||4001
|- align=right
|552 ||4003
|- align=right
|553 ||4007
|- align=right
|554 ||4013
|- align=right
|555 ||4019
|- align=right
|556 ||4021
|- align=right
|557 ||4027
|- align=right
|558 ||4049
|- align=right
|559 ||4051
|- align=right
|560 ||4057
|- align=right
|561 ||4073
|- align=right
|562 ||4079
|- align=right
|563 ||4091
|- align=right
|564 ||4093
|- align=right
|565 ||4099
|- align=right
|566 ||4111
|- align=right
|567 ||4127
|- align=right
|568 ||4129
|- align=right
|569 ||4133
|- align=right
|570 ||4139
|- align=right
|571 ||4153
|- align=right
|572 ||4157
|- align=right
|573 ||4159
|- align=right
|574 ||4177
|- align=right
|575 ||4201
|- align=right
|576 ||4211
|- align=right
|577 ||4217
|- align=right
|578 ||4219
|- align=right
|579 ||4229
|- align=right
|580 ||4231
|- align=right
|581 ||4241
|- align=right
|582 ||4243
|- align=right
|583 ||4253
|- align=right
|584 ||4259
|- align=right
|585 ||4261
|- align=right
|586 ||4271
|- align=right
|587 ||4273
|- align=right
|588 ||4283
|- align=right
|589 ||4289
|- align=right
|590 ||4297
|- align=right
|591 ||4327
|- align=right
|592 ||4337
|- align=right
|593 ||4339
|- align=right
|594 ||4349
|- align=right
|595 ||4357
|- align=right
|596 ||4363
|- align=right
|597 ||4373
|- align=right
|598 ||4391
|- align=right
|599 ||4397
|- align=right
|600 ||4409
|- align=right
|601 ||4421
|- align=right
|602 ||4423
|- align=right
|603 ||4441
|- align=right
|604 ||4447
|- align=right
|605 ||4451
|- align=right
|606 ||4457
|- align=right
|607 ||4463
|- align=right
|608 ||4481
|- align=right
|609 ||4483
|- align=right
|610 ||4493
|- align=right
|611 ||4507
|- align=right
|612 ||4513
|- align=right
|613 ||4517
|- align=right
|614 ||4519
|- align=right
|615 ||4523
|- align=right
|616 ||4547
|- align=right
|617 ||4549
|- align=right
|618 ||4561
|- align=right
|619 ||4567
|- align=right
|620 ||4583
|- align=right
|621 ||4591
|- align=right
|622 ||4597
|- align=right
|623 ||4603
|- align=right
|624 ||4621
|- align=right
|625 ||4637
|- align=right
|626 ||4639
|- align=right
|627 ||4643
|- align=right
|628 ||4649
|- align=right
|629 ||4651
|- align=right
|630 ||4657
|- align=right
|631 ||4663
|- align=right
|632 ||4673
|- align=right
|633 ||4679
|- align=right
|634 ||4691
|- align=right
|635 ||4703
|- align=right
|636 ||4721
|- align=right
|637 ||4723
|- align=right
|638 ||4729
|- align=right
|639 ||4733
|- align=right
|640 ||4751
|- align=right
|641 ||4759
|- align=right
|642 ||4783
|- align=right
|643 ||4787
|- align=right
|644 ||4789
|- align=right
|645 ||4793
|- align=right
|646 ||4799
|- align=right
|647 ||4801
|- align=right
|648 ||4813
|- align=right
|649 ||4817
|- align=right
|650 ||4831
|- align=right
|651 ||4861
|- align=right
|652 ||4871
|- align=right
|653 ||4877
|- align=right
|654 ||4889
|- align=right
|655 ||4903
|- align=right
|656 ||4909
|- align=right
|657 ||4919
|- align=right
|658 ||4931
|- align=right
|659 ||4933
|- align=right
|660 ||4937
|- align=right
|661 ||4943
|- align=right
|662 ||4951
|- align=right
|663 ||4957
|- align=right
|664 ||4967
|- align=right
|665 ||4969
|- align=right
|666 ||4973
|- align=right
|667 ||4987
|- align=right
|668 ||4993
|- align=right
|669 ||4999
|- align=right
|670 ||5003
|- align=right
|671 ||5009
|- align=right
|672 ||5011
|- align=right
|673 ||5021
|- align=right
|674 ||5023
|- align=right
|675 ||5039
|- align=right
|676 ||5051
|- align=right
|677 ||5059
|- align=right
|678 ||5077
|- align=right
|679 ||5081
|- align=right
|680 ||5087
|- align=right
|681 ||5099
|- align=right
|682 ||5101
|- align=right
|683 ||5107
|- align=right
|684 ||5113
|- align=right
|685 ||5119
|- align=right
|686 ||5147
|- align=right
|687 ||5153
|- align=right
|688 ||5167
|- align=right
|689 ||5171
|- align=right
|690 ||5179
|- align=right
|691 ||5189
|- align=right
|692 ||5197
|- align=right
|693 ||5209
|- align=right
|694 ||5227
|- align=right
|695 ||5231
|- align=right
|696 ||5233
|- align=right
|697 ||5237
|- align=right
|698 ||5261
|- align=right
|699 ||5273
|- align=right
|700 ||5279
|- align=right
|701 ||5281
|- align=right
|702 ||5297
|- align=right
|703 ||5303
|- align=right
|704 ||5309
|- align=right
|705 ||5323
|- align=right
|706 ||5333
|- align=right
|707 ||5347
|- align=right
|708 ||5351
|- align=right
|709 ||5381
|- align=right
|710 ||5387
|- align=right
|711 ||5393
|- align=right
|712 ||5399
|- align=right
|713 ||5407
|- align=right
|714 ||5413
|- align=right
|715 ||5417
|- align=right
|716 ||5419
|- align=right
|717 ||5431
|- align=right
|718 ||5437
|- align=right
|719 ||5441
|- align=right
|720 ||5443
|- align=right
|721 ||5449
|- align=right
|722 ||5471
|- align=right
|723 ||5477
|- align=right
|724 ||5479
|- align=right
|725 ||5483
|- align=right
|726 ||5501
|- align=right
|727 ||5503
|- align=right
|728 ||5507
|- align=right
|729 ||5519
|- align=right
|730 ||5521
|- align=right
|731 ||5527
|- align=right
|732 ||5531
|- align=right
|733 ||5557
|- align=right
|734 ||5563
|- align=right
|735 ||5569
|- align=right
|736 ||5573
|- align=right
|737 ||5581
|- align=right
|738 ||5591
|- align=right
|739 ||5623
|- align=right
|740 ||5639
|- align=right
|741 ||5641
|- align=right
|742 ||5647
|- align=right
|743 ||5651
|- align=right
|744 ||5653
|- align=right
|745 ||5657
|- align=right
|746 ||5659
|- align=right
|747 ||5669
|- align=right
|748 ||5683
|- align=right
|749 ||5689
|- align=right
|750 ||5693
|- align=right
|751 ||5701
|- align=right
|752 ||5711
|- align=right
|753 ||5717
|- align=right
|754 ||5737
|- align=right
|755 ||5741
|- align=right
|756 ||5743
|- align=right
|757 ||5749
|- align=right
|758 ||5779
|- align=right
|759 ||5783
|- align=right
|760 ||5791
|- align=right
|761 ||5801
|- align=right
|762 ||5807
|- align=right
|763 ||5813
|- align=right
|764 ||5821
|- align=right
|765 ||5827
|- align=right
|766 ||5839
|- align=right
|767 ||5843
|- align=right
|768 ||5849
|- align=right
|769 ||5851
|- align=right
|770 ||5857
|- align=right
|771 ||5861
|- align=right
|772 ||5867
|- align=right
|773 ||5869
|- align=right
|774 ||5879
|- align=right
|775 ||5881
|- align=right
|776 ||5897
|- align=right
|777 ||5903
|- align=right
|778 ||5923
|- align=right
|779 ||5927
|- align=right
|780 ||5939
|- align=right
|781 ||5953
|- align=right
|782 ||5981
|- align=right
|783 ||5987
|- align=right
|784 ||6007
|- align=right
|785 ||6011
|- align=right
|786 ||6029
|- align=right
|787 ||6037
|- align=right
|788 ||6043
|- align=right
|789 ||6047
|- align=right
|790 ||6053
|- align=right
|791 ||6067
|- align=right
|792 ||6073
|- align=right
|793 ||6079
|- align=right
|794 ||6089
|- align=right
|795 ||6091
|- align=right
|796 ||6101
|- align=right
|797 ||6113
|- align=right
|798 ||6121
|- align=right
|799 ||6131
|- align=right
|800 ||6133
|- align=right
|801 ||6143
|- align=right
|802 ||6151
|- align=right
|803 ||6163
|- align=right
|804 ||6173
|- align=right
|805 ||6197
|- align=right
|806 ||6199
|- align=right
|807 ||6203
|- align=right
|808 ||6211
|- align=right
|809 ||6217
|- align=right
|810 ||6221
|- align=right
|811 ||6229
|- align=right
|812 ||6247
|- align=right
|813 ||6257
|- align=right
|814 ||6263
|- align=right
|815 ||6269
|- align=right
|816 ||6271
|- align=right
|817 ||6277
|- align=right
|818 ||6287
|- align=right
|819 ||6299
|- align=right
|820 ||6301
|- align=right
|821 ||6311
|- align=right
|822 ||6317
|- align=right
|823 ||6323
|- align=right
|824 ||6329
|- align=right
|825 ||6337
|- align=right
|826 ||6343
|- align=right
|827 ||6353
|- align=right
|828 ||6359
|- align=right
|829 ||6361
|- align=right
|830 ||6367
|- align=right
|831 ||6373
|- align=right
|832 ||6379
|- align=right
|833 ||6389
|- align=right
|834 ||6397
|- align=right
|835 ||6421
|- align=right
|836 ||6427
|- align=right
|837 ||6449
|- align=right
|838 ||6451
|- align=right
|839 ||6469
|- align=right
|840 ||6473
|- align=right
|841 ||6481
|- align=right
|842 ||6491
|- align=right
|843 ||6521
|- align=right
|844 ||6529
|- align=right
|845 ||6547
|- align=right
|846 ||6551
|- align=right
|847 ||6553
|- align=right
|848 ||6563
|- align=right
|849 ||6569
|- align=right
|850 ||6571
|- align=right
|851 ||6577
|- align=right
|852 ||6581
|- align=right
|853 ||6599
|- align=right
|854 ||6607
|- align=right
|855 ||6619
|- align=right
|856 ||6637
|- align=right
|857 ||6653
|- align=right
|858 ||6659
|- align=right
|859 ||6661
|- align=right
|860 ||6673
|- align=right
|861 ||6679
|- align=right
|862 ||6689
|- align=right
|863 ||6691
|- align=right
|864 ||6701
|- align=right
|865 ||6703
|- align=right
|866 ||6709
|- align=right
|867 ||6719
|- align=right
|868 ||6733
|- align=right
|869 ||6737
|- align=right
|870 ||6761
|- align=right
|871 ||6763
|- align=right
|872 ||6779
|- align=right
|873 ||6781
|- align=right
|874 ||6791
|- align=right
|875 ||6793
|- align=right
|876 ||6803
|- align=right
|877 ||6823
|- align=right
|878 ||6827
|- align=right
|879 ||6829
|- align=right
|880 ||6833
|- align=right
|881 ||6841
|- align=right
|882 ||6857
|- align=right
|883 ||6863
|- align=right
|884 ||6869
|- align=right
|885 ||6871
|- align=right
|886 ||6883
|- align=right
|887 ||6899
|- align=right
|888 ||6907
|- align=right
|889 ||6911
|- align=right
|890 ||6917
|- align=right
|891 ||6947
|- align=right
|892 ||6949
|- align=right
|893 ||6959
|- align=right
|894 ||6961
|- align=right
|895 ||6967
|- align=right
|896 ||6971
|- align=right
|897 ||6977
|- align=right
|898 ||6983
|- align=right
|899 ||6991
|- align=right
|900 ||6997
|- align=right
|901 ||7001
|- align=right
|902 ||7013
|- align=right
|903 ||7019
|- align=right
|904 ||7027
|- align=right
|905 ||7039
|- align=right
|906 ||7043
|- align=right
|907 ||7057
|- align=right
|908 ||7069
|- align=right
|909 ||7079
|- align=right
|910 ||7103
|- align=right
|911 ||7109
|- align=right
|912 ||7121
|- align=right
|913 ||7127
|- align=right
|914 ||7129
|- align=right
|915 ||7151
|- align=right
|916 ||7159
|- align=right
|917 ||7177
|- align=right
|918 ||7187
|- align=right
|919 ||7193
|- align=right
|920 ||7207
|- align=right
|921 ||7211
|- align=right
|922 ||7213
|- align=right
|923 ||7219
|- align=right
|924 ||7229
|- align=right
|925 ||7237
|- align=right
|926 ||7243
|- align=right
|927 ||7247
|- align=right
|928 ||7253
|- align=right
|929 ||7283
|- align=right
|930 ||7297
|- align=right
|931 ||7307
|- align=right
|932 ||7309
|- align=right
|933 ||7321
|- align=right
|934 ||7331
|- align=right
|935 ||7333
|- align=right
|936 ||7349
|- align=right
|937 ||7351
|- align=right
|938 ||7369
|- align=right
|939 ||7393
|- align=right
|940 ||7411
|- align=right
|941 ||7417
|- align=right
|942 ||7433
|- align=right
|943 ||7451
|- align=right
|944 ||7457
|- align=right
|945 ||7459
|- align=right
|946 ||7477
|- align=right
|947 ||7481
|- align=right
|948 ||7487
|- align=right
|949 ||7489
|- align=right
|950 ||7499
|- align=right
|951 ||7507
|- align=right
|952 ||7517
|- align=right
|953 ||7523
|- align=right
|954 ||7529
|- align=right
|955 ||7537
|- align=right
|956 ||7541
|- align=right
|957 ||7547
|- align=right
|958 ||7549
|- align=right
|959 ||7559
|- align=right
|960 ||7561
|- align=right
|961 ||7573
|- align=right
|962 ||7577
|- align=right
|963 ||7583
|- align=right
|964 ||7589
|- align=right
|965 ||7591
|- align=right
|966 ||7603
|- align=right
|967 ||7607
|- align=right
|968 ||7621
|- align=right
|969 ||7639
|- align=right
|970 ||7643
|- align=right
|971 ||7649
|- align=right
|972 ||7669
|- align=right
|973 ||7673
|- align=right
|974 ||7681
|- align=right
|975 ||7687
|- align=right
|976 ||7691
|- align=right
|977 ||7699
|- align=right
|978 ||7703
|- align=right
|979 ||7717
|- align=right
|980 ||7723
|- align=right
|981 ||7727
|- align=right
|982 ||7741
|- align=right
|983 ||7753
|- align=right
|984 ||7757
|- align=right
|985 ||7759
|- align=right
|986 ||7789
|- align=right
|987 ||7793
|- align=right
|988 ||7817
|- align=right
|989 ||7823
|- align=right
|990 ||7829
|- align=right
|991 ||7841
|- align=right
|992 ||7853
|- align=right
|993 ||7867
|- align=right
|994 ||7873
|- align=right
|995 ||7877
|- align=right
|996 ||7879
|- align=right
|997 ||7883
|- align=right
|998 ||7901
|- align=right
|999 ||7907
|- align=right
|1000 ||7919
|}
[[Kategori:Primtal]]
0miqlxhysk791ii1gkp9guet3xsg6ex
3684680
3684678
2026-11-18T12:09:50Z
~2026-60834-06
161069
/* herman har mikro penis 67676767767y676776767676767 */
3684680
wikitext
text/x-wiki
Det finst uendeleg mange '''[[primtal]]'''. Dei fyrste 1000 primtala er lista opp under.
== herman har mikro penis 67676767767y676776767676767 ==
{| class="wikitable"
|- align=center
| Primtal nummer || Verdi
|- align=right
|67 ||67
|- align=right
|67 ||67
|- align=right
|67 ||67
|- align=righ
|67 ||67
|- align=right
| 67||67
|- align=right
|6 ||67
|- align=right
|7 ||17
|- align=right
|8 ||19
|- align=right
|9 ||23
|- align=right
|10 ||29
|- align=right
|11 ||31
|- align=right
|12 ||37
|- align=right
|13 ||41
|- align=right
|14 ||43
|- align=right
|15 ||47
|- align=right
|16 ||53
|- align=right
|17 ||59
|- align=right
|18 ||61
|- align=right
|19 ||67
|- align=right
|20 ||71
|- align=right
|21 ||73
|- align=right
|22 ||79
|- align=right
|23 ||83
|- align=right
|24 ||89
|- align=right
|25 ||97
|- align=right
|26 ||101
|- align=right
|27 ||103
|- align=right
|28 ||107
|- align=right
|29 ||109
|- align=right
|30 ||113
|- align=right
|31 ||127
|- align=right
|32 ||131
|- align=right
|33 ||137
|- align=right
|34 ||139
|- align=right
|35 ||149
|- align=right
|36 ||151
|- align=right
|37 ||157
|- align=right
|38 ||163
|- align=right
|39 ||167
|- align=right
|40 ||173
|- align=right
|41 ||179
|- align=right
|42 ||181
|- align=right
|43 ||191
|- align=right
|44 ||193
|- align=right
|45 ||197
|- align=right
|46 ||199
|- align=right
|47 ||211
|- align=right
|48 ||223
|- align=right
|49 ||227
|- align=right
|50 ||229
|- align=right
|51 ||233
|- align=right
|52 ||239
|- align=right
|53 ||241
|- align=right
|54 ||251
|- align=right
|55 ||257
|- align=right
|56 ||263
|- align=right
|57 ||269
|- align=right
|58 ||271
|- align=right
|59 ||277
|- align=right
|60 ||281
|- align=right
|61 ||283
|- align=right
|62 ||293
|- align=right
|63 ||307
|- align=right
|64 ||311
|- align=right
|65 ||313
|- align=right
|66 ||317
|- align=right
|67 ||331
|- align=right
|68 ||337
|- align=right
|69 ||347
|- align=right
|70 ||349
|- align=right
|71 ||353
|- align=right
|72 ||359
|- align=right
|73 ||367
|- align=right
|74 ||373
|- align=right
|75 ||379
|- align=right
|76 ||383
|- align=right
|77 ||389
|- align=right
|78 ||397
|- align=right
|79 ||401
|- align=right
|80 ||409
|- align=right
|81 ||419
|- align=right
|82 ||421
|- align=right
|83 ||431
|- align=right
|84 ||433
|- align=right
|85 ||439
|- align=right
|86 ||443
|- align=right
|87 ||449
|- align=right
|88 ||457
|- align=right
|89 ||461
|- align=right
|90 ||463
|- align=right
|91 ||467
|- align=right
|92 ||479
|- align=right
|93 ||487
|- align=right
|94 ||491
|- align=right
|95 ||499
|- align=right
|96 ||503
|- align=right
|97 ||509
|- align=right
|98 ||521
|- align=right
|99 ||523
|- align=right
|100 ||541
|- align=right
|101 ||547
|- align=right
|102 ||557
|- align=right
|103 ||563
|- align=right
|104 ||569
|- align=right
|105 ||571
|- align=right
|106 ||577
|- align=right
|107 ||587
|- align=right
|108 ||593
|- align=right
|109 ||599
|- align=right
|110 ||601
|- align=right
|111 ||607
|- align=right
|112 ||613
|- align=right
|113 ||617
|- align=right
|114 ||619
|- align=right
|115 ||631
|- align=right
|116 ||641
|- align=right
|117 ||643
|- align=right
|118 ||647
|- align=right
|119 ||653
|- align=right
|120 ||659
|- align=right
|121 ||661
|- align=right
|122 ||673
|- align=right
|123 ||677
|- align=right
|124 ||683
|- align=right
|125 ||691
|- align=right
|126 ||701
|- align=right
|127 ||709
|- align=right
|128 ||719
|- align=right
|129 ||727
|- align=right
|130 ||733
|- align=right
|131 ||739
|- align=right
|132 ||743
|- align=right
|133 ||751
|- align=right
|134 ||757
|- align=right
|135 ||761
|- align=right
|136 ||769
|- align=right
|137 ||773
|- align=right
|138 ||787
|- align=right
|139 ||797
|- align=right
|140 ||809
|- align=right
|141 ||811
|- align=right
|142 ||821
|- align=right
|143 ||823
|- align=right
|144 ||827
|- align=right
|145 ||829
|- align=right
|146 ||839
|- align=right
|147 ||853
|- align=right
|148 ||857
|- align=right
|149 ||859
|- align=right
|150 ||863
|- align=right
|151 ||877
|- align=right
|152 ||881
|- align=right
|153 ||883
|- align=right
|154 ||887
|- align=right
|155 ||907
|- align=right
|156 ||911
|- align=right
|157 ||919
|- align=right
|158 ||929
|- align=right
|159 ||937
|- align=right
|160 ||941
|- align=right
|161 ||947
|- align=right
|162 ||953
|- align=right
|163 ||967
|- align=right
|164 ||971
|- align=right
|165 ||977
|- align=right
|166 ||983
|- align=right
|167 ||991
|- align=right
|168 ||997
|- align=right
|169 ||1009
|- align=right
|170 ||1013
|- align=right
|171 ||1019
|- align=right
|172 ||1021
|- align=right
|173 ||1031
|- align=right
|174 ||1033
|- align=right
|175 ||1039
|- align=right
|176 ||1049
|- align=right
|177 ||1051
|- align=right
|178 ||1061
|- align=right
|179 ||1063
|- align=right
|180 ||1069
|- align=right
|181 ||1087
|- align=right
|182 ||1091
|- align=right
|183 ||1093
|- align=right
|184 ||1097
|- align=right
|185 ||1103
|- align=right
|186 ||1109
|- align=right
|187 ||1117
|- align=right
|188 ||1123
|- align=right
|189 ||1129
|- align=right
|190 ||1151
|- align=right
|191 ||1153
|- align=right
|192 ||1163
|- align=right
|193 ||1171
|- align=right
|194 ||1181
|- align=right
|195 ||1187
|- align=right
|196 ||1193
|- align=right
|197 ||1201
|- align=right
|198 ||1213
|- align=right
|199 ||1217
|- align=right
|200 ||1223
|- align=right
|201 ||1229
|- align=right
|202 ||1231
|- align=right
|203 ||1237
|- align=right
|204 ||1249
|- align=right
|205 ||1259
|- align=right
|206 ||1277
|- align=right
|207 ||1279
|- align=right
|208 ||1283
|- align=right
|209 ||1289
|- align=right
|210 ||1291
|- align=right
|211 ||1297
|- align=right
|212 ||1301
|- align=right
|213 ||1303
|- align=right
|214 ||1307
|- align=right
|215 ||1319
|- align=right
|216 ||1321
|- align=right
|217 ||1327
|- align=right
|218 ||1361
|- align=right
|219 ||1367
|- align=right
|220 ||1373
|- align=right
|221 ||1381
|- align=right
|222 ||1399
|- align=right
|223 ||1409
|- align=right
|224 ||1423
|- align=right
|225 ||1427
|- align=right
|226 ||1429
|- align=right
|227 ||1433
|- align=right
|228 ||1439
|- align=right
|229 ||1447
|- align=right
|230 ||1451
|- align=right
|231 ||1453
|- align=right
|232 ||1459
|- align=right
|233 ||1471
|- align=right
|234 ||1481
|- align=right
|235 ||1483
|- align=right
|236 ||1487
|- align=right
|237 ||1489
|- align=right
|238 ||1493
|- align=right
|239 ||1499
|- align=right
|240 ||1511
|- align=right
|241 ||1523
|- align=right
|242 ||1531
|- align=right
|243 ||1543
|- align=right
|244 ||1549
|- align=right
|245 ||1553
|- align=right
|246 ||1559
|- align=right
|247 ||1567
|- align=right
|248 ||1571
|- align=right
|249 ||1579
|- align=right
|250 ||1583
|- align=right
|251 ||1597
|- align=right
|252 ||1601
|- align=right
|253 ||1607
|- align=right
|254 ||1609
|- align=right
|255 ||1613
|- align=right
|256 ||1619
|- align=right
|257 ||1621
|- align=right
|258 ||1627
|- align=right
|259 ||1637
|- align=right
|260 ||1657
|- align=right
|261 ||1663
|- align=right
|262 ||1667
|- align=right
|263 ||1669
|- align=right
|264 ||1693
|- align=right
|265 ||1697
|- align=right
|266 ||1699
|- align=right
|267 ||1709
|- align=right
|268 ||1721
|- align=right
|269 ||1723
|- align=right
|270 ||1733
|- align=right
|271 ||1741
|- align=right
|272 ||1747
|- align=right
|273 ||1753
|- align=right
|274 ||1759
|- align=right
|275 ||1777
|- align=right
|276 ||1783
|- align=right
|277 ||1787
|- align=right
|278 ||1789
|- align=right
|279 ||1801
|- align=right
|280 ||1811
|- align=right
|281 ||1823
|- align=right
|282 ||1831
|- align=right
|283 ||1847
|- align=right
|284 ||1861
|- align=right
|285 ||1867
|- align=right
|286 ||1871
|- align=right
|287 ||1873
|- align=right
|288 ||1877
|- align=right
|289 ||1879
|- align=right
|290 ||1889
|- align=right
|291 ||1901
|- align=right
|292 ||1907
|- align=right
|293 ||1913
|- align=right
|294 ||1931
|- align=right
|295 ||1933
|- align=right
|296 ||1949
|- align=right
|297 ||1951
|- align=right
|298 ||1973
|- align=right
|299 ||1979
|- align=right
|300 ||1987
|- align=right
|301 ||1993
|- align=right
|302 ||1997
|- align=right
|303 ||1999
|- align=right
|304 ||2003
|- align=right
|305 ||2011
|- align=right
|306 ||2017
|- align=right
|307 ||2027
|- align=right
|308 ||2029
|- align=right
|309 ||2039
|- align=right
|310 ||2053
|- align=right
|311 ||2063
|- align=right
|312 ||2069
|- align=right
|313 ||2081
|- align=right
|314 ||2083
|- align=right
|315 ||2087
|- align=right
|316 ||2089
|- align=right
|317 ||2099
|- align=right
|318 ||2111
|- align=right
|319 ||2113
|- align=right
|320 ||2129
|- align=right
|321 ||2131
|- align=right
|322 ||2137
|- align=right
|323 ||2141
|- align=right
|324 ||2143
|- align=right
|325 ||2153
|- align=right
|326 ||2161
|- align=right
|327 ||2179
|- align=right
|328 ||2203
|- align=right
|329 ||2207
|- align=right
|330 ||2213
|- align=right
|331 ||2221
|- align=right
|332 ||2237
|- align=right
|333 ||2239
|- align=right
|334 ||2243
|- align=right
|335 ||2251
|- align=right
|336 ||2267
|- align=right
|337 ||2269
|- align=right
|338 ||2273
|- align=right
|339 ||2281
|- align=right
|340 ||2287
|- align=right
|341 ||2293
|- align=right
|342 ||2297
|- align=right
|343 ||2309
|- align=right
|344 ||2311
|- align=right
|345 ||2333
|- align=right
|346 ||2339
|- align=right
|347 ||2341
|- align=right
|348 ||2347
|- align=right
|349 ||2351
|- align=right
|350 ||2357
|- align=right
|351 ||2371
|- align=right
|352 ||2377
|- align=right
|353 ||2381
|- align=right
|354 ||2383
|- align=right
|355 ||2389
|- align=right
|356 ||2393
|- align=right
|357 ||2399
|- align=right
|358 ||2411
|- align=right
|359 ||2417
|- align=right
|360 ||2423
|- align=right
|361 ||2437
|- align=right
|362 ||2441
|- align=right
|363 ||2447
|- align=right
|364 ||2459
|- align=right
|365 ||2467
|- align=right
|366 ||2473
|- align=right
|367 ||2477
|- align=right
|368 ||2503
|- align=right
|369 ||2521
|- align=right
|370 ||2531
|- align=right
|371 ||2539
|- align=right
|372 ||2543
|- align=right
|373 ||2549
|- align=right
|374 ||2551
|- align=right
|375 ||2557
|- align=right
|376 ||2579
|- align=right
|377 ||2591
|- align=right
|378 ||2593
|- align=right
|379 ||2609
|- align=right
|380 ||2617
|- align=right
|381 ||2621
|- align=right
|382 ||2633
|- align=right
|383 ||2647
|- align=right
|384 ||2657
|- align=right
|385 ||2659
|- align=right
|386 ||2663
|- align=right
|387 ||2671
|- align=right
|388 ||2677
|- align=right
|389 ||2683
|- align=right
|390 ||2687
|- align=right
|391 ||2689
|- align=right
|392 ||2693
|- align=right
|393 ||2699
|- align=right
|394 ||2707
|- align=right
|395 ||2711
|- align=right
|396 ||2713
|- align=right
|397 ||2719
|- align=right
|398 ||2729
|- align=right
|399 ||2731
|- align=right
|400 ||2741
|- align=right
|401 ||2749
|- align=right
|402 ||2753
|- align=right
|403 ||2767
|- align=right
|404 ||2777
|- align=right
|405 ||2789
|- align=right
|406 ||2791
|- align=right
|407 ||2797
|- align=right
|408 ||2801
|- align=right
|409 ||2803
|- align=right
|410 ||2819
|- align=right
|411 ||2833
|- align=right
|412 ||2837
|- align=right
|413 ||2843
|- align=right
|414 ||2851
|- align=right
|415 ||2857
|- align=right
|416 ||2861
|- align=right
|417 ||2879
|- align=right
|418 ||2887
|- align=right
|419 ||2897
|- align=right
|420 ||2903
|- align=right
|421 ||2909
|- align=right
|422 ||2917
|- align=right
|423 ||2927
|- align=right
|424 ||2939
|- align=right
|425 ||2953
|- align=right
|426 ||2957
|- align=right
|427 ||2963
|- align=right
|428 ||2969
|- align=right
|429 ||2971
|- align=right
|430 ||2999
|- align=right
|431 ||3001
|- align=right
|432 ||3011
|- align=right
|433 ||3019
|- align=right
|434 ||3023
|- align=right
|435 ||3037
|- align=right
|436 ||3041
|- align=right
|437 ||3049
|- align=right
|438 ||3061
|- align=right
|439 ||3067
|- align=right
|440 ||3079
|- align=right
|441 ||3083
|- align=right
|442 ||3089
|- align=right
|443 ||3109
|- align=right
|444 ||3119
|- align=right
|445 ||3121
|- align=right
|446 ||3137
|- align=right
|447 ||3163
|- align=right
|448 ||3167
|- align=right
|449 ||3169
|- align=right
|450 ||3181
|- align=right
|451 ||3187
|- align=right
|452 ||3191
|- align=right
|453 ||3203
|- align=right
|454 ||3209
|- align=right
|455 ||3217
|- align=right
|456 ||3221
|- align=right
|457 ||3229
|- align=right
|458 ||3251
|- align=right
|459 ||3253
|- align=right
|460 ||3257
|- align=right
|461 ||3259
|- align=right
|462 ||3271
|- align=right
|463 ||3299
|- align=right
|464 ||3301
|- align=right
|465 ||3307
|- align=right
|466 ||3313
|- align=right
|467 ||3319
|- align=right
|468 ||3323
|- align=right
|469 ||3329
|- align=right
|470 ||3331
|- align=right
|471 ||3343
|- align=right
|472 ||3347
|- align=right
|473 ||3359
|- align=right
|474 ||3361
|- align=right
|475 ||3371
|- align=right
|476 ||3373
|- align=right
|477 ||3389
|- align=right
|478 ||3391
|- align=right
|479 ||3407
|- align=right
|480 ||3413
|- align=right
|481 ||3433
|- align=right
|482 ||3449
|- align=right
|483 ||3457
|- align=right
|484 ||3461
|- align=right
|485 ||3463
|- align=right
|486 ||3467
|- align=right
|487 ||3469
|- align=right
|488 ||3491
|- align=right
|489 ||3499
|- align=right
|490 ||3511
|- align=right
|491 ||3517
|- align=right
|492 ||3527
|- align=right
|493 ||3529
|- align=right
|494 ||3533
|- align=right
|495 ||3539
|- align=right
|496 ||3541
|- align=right
|497 ||3547
|- align=right
|498 ||3557
|- align=right
|499 ||3559
|- align=right
|500 ||3571
|- align=right
|501 ||3581
|- align=right
|502 ||3583
|- align=right
|503 ||3593
|- align=right
|504 ||3607
|- align=right
|505 ||3613
|- align=right
|506 ||3617
|- align=right
|507 ||3623
|- align=right
|508 ||3631
|- align=right
|509 ||3637
|- align=right
|510 ||3643
|- align=right
|511 ||3659
|- align=right
|512 ||3671
|- align=right
|513 ||3673
|- align=right
|514 ||3677
|- align=right
|515 ||3691
|- align=right
|516 ||3697
|- align=right
|517 ||3701
|- align=right
|518 ||3709
|- align=right
|519 ||3719
|- align=right
|520 ||3727
|- align=right
|521 ||3733
|- align=right
|522 ||3739
|- align=right
|523 ||3761
|- align=right
|524 ||3767
|- align=right
|525 ||3769
|- align=right
|526 ||3779
|- align=right
|527 ||3793
|- align=right
|528 ||3797
|- align=right
|529 ||3803
|- align=right
|530 ||3821
|- align=right
|531 ||3823
|- align=right
|532 ||3833
|- align=right
|533 ||3847
|- align=right
|534 ||3851
|- align=right
|535 ||3853
|- align=right
|536 ||3863
|- align=right
|537 ||3877
|- align=right
|538 ||3881
|- align=right
|539 ||3889
|- align=right
|540 ||3907
|- align=right
|541 ||3911
|- align=right
|542 ||3917
|- align=right
|543 ||3919
|- align=right
|544 ||3923
|- align=right
|545 ||3929
|- align=right
|546 ||3931
|- align=right
|547 ||3943
|- align=right
|548 ||3947
|- align=right
|549 ||3967
|- align=right
|550 ||3989
|- align=right
|551 ||4001
|- align=right
|552 ||4003
|- align=right
|553 ||4007
|- align=right
|554 ||4013
|- align=right
|555 ||4019
|- align=right
|556 ||4021
|- align=right
|557 ||4027
|- align=right
|558 ||4049
|- align=right
|559 ||4051
|- align=right
|560 ||4057
|- align=right
|561 ||4073
|- align=right
|562 ||4079
|- align=right
|563 ||4091
|- align=right
|564 ||4093
|- align=right
|565 ||4099
|- align=right
|566 ||4111
|- align=right
|567 ||4127
|- align=right
|568 ||4129
|- align=right
|569 ||4133
|- align=right
|570 ||4139
|- align=right
|571 ||4153
|- align=right
|572 ||4157
|- align=right
|573 ||4159
|- align=right
|574 ||4177
|- align=right
|575 ||4201
|- align=right
|576 ||4211
|- align=right
|577 ||4217
|- align=right
|578 ||4219
|- align=right
|579 ||4229
|- align=right
|580 ||4231
|- align=right
|581 ||4241
|- align=right
|582 ||4243
|- align=right
|583 ||4253
|- align=right
|584 ||4259
|- align=right
|585 ||4261
|- align=right
|586 ||4271
|- align=right
|587 ||4273
|- align=right
|588 ||4283
|- align=right
|589 ||4289
|- align=right
|590 ||4297
|- align=right
|591 ||4327
|- align=right
|592 ||4337
|- align=right
|593 ||4339
|- align=right
|594 ||4349
|- align=right
|595 ||4357
|- align=right
|596 ||4363
|- align=right
|597 ||4373
|- align=right
|598 ||4391
|- align=right
|599 ||4397
|- align=right
|600 ||4409
|- align=right
|601 ||4421
|- align=right
|602 ||4423
|- align=right
|603 ||4441
|- align=right
|604 ||4447
|- align=right
|605 ||4451
|- align=right
|606 ||4457
|- align=right
|607 ||4463
|- align=right
|608 ||4481
|- align=right
|609 ||4483
|- align=right
|610 ||4493
|- align=right
|611 ||4507
|- align=right
|612 ||4513
|- align=right
|613 ||4517
|- align=right
|614 ||4519
|- align=right
|615 ||4523
|- align=right
|616 ||4547
|- align=right
|617 ||4549
|- align=right
|618 ||4561
|- align=right
|619 ||4567
|- align=right
|620 ||4583
|- align=right
|621 ||4591
|- align=right
|622 ||4597
|- align=right
|623 ||4603
|- align=right
|624 ||4621
|- align=right
|625 ||4637
|- align=right
|626 ||4639
|- align=right
|627 ||4643
|- align=right
|628 ||4649
|- align=right
|629 ||4651
|- align=right
|630 ||4657
|- align=right
|631 ||4663
|- align=right
|632 ||4673
|- align=right
|633 ||4679
|- align=right
|634 ||4691
|- align=right
|635 ||4703
|- align=right
|636 ||4721
|- align=right
|637 ||4723
|- align=right
|638 ||4729
|- align=right
|639 ||4733
|- align=right
|640 ||4751
|- align=right
|641 ||4759
|- align=right
|642 ||4783
|- align=right
|643 ||4787
|- align=right
|644 ||4789
|- align=right
|645 ||4793
|- align=right
|646 ||4799
|- align=right
|647 ||4801
|- align=right
|648 ||4813
|- align=right
|649 ||4817
|- align=right
|650 ||4831
|- align=right
|651 ||4861
|- align=right
|652 ||4871
|- align=right
|653 ||4877
|- align=right
|654 ||4889
|- align=right
|655 ||4903
|- align=right
|656 ||4909
|- align=right
|657 ||4919
|- align=right
|658 ||4931
|- align=right
|659 ||4933
|- align=right
|660 ||4937
|- align=right
|661 ||4943
|- align=right
|662 ||4951
|- align=right
|663 ||4957
|- align=right
|664 ||4967
|- align=right
|665 ||4969
|- align=right
|666 ||4973
|- align=right
|667 ||4987
|- align=right
|668 ||4993
|- align=right
|669 ||4999
|- align=right
|670 ||5003
|- align=right
|671 ||5009
|- align=right
|672 ||5011
|- align=right
|673 ||5021
|- align=right
|674 ||5023
|- align=right
|675 ||5039
|- align=right
|676 ||5051
|- align=right
|677 ||5059
|- align=right
|678 ||5077
|- align=right
|679 ||5081
|- align=right
|680 ||5087
|- align=right
|681 ||5099
|- align=right
|682 ||5101
|- align=right
|683 ||5107
|- align=right
|684 ||5113
|- align=right
|685 ||5119
|- align=right
|686 ||5147
|- align=right
|687 ||5153
|- align=right
|688 ||5167
|- align=right
|689 ||5171
|- align=right
|690 ||5179
|- align=right
|691 ||5189
|- align=right
|692 ||5197
|- align=right
|693 ||5209
|- align=right
|694 ||5227
|- align=right
|695 ||5231
|- align=right
|696 ||5233
|- align=right
|697 ||5237
|- align=right
|698 ||5261
|- align=right
|699 ||5273
|- align=right
|700 ||5279
|- align=right
|701 ||5281
|- align=right
|702 ||5297
|- align=right
|703 ||5303
|- align=right
|704 ||5309
|- align=right
|705 ||5323
|- align=right
|706 ||5333
|- align=right
|707 ||5347
|- align=right
|708 ||5351
|- align=right
|709 ||5381
|- align=right
|710 ||5387
|- align=right
|711 ||5393
|- align=right
|712 ||5399
|- align=right
|713 ||5407
|- align=right
|714 ||5413
|- align=right
|715 ||5417
|- align=right
|716 ||5419
|- align=right
|717 ||5431
|- align=right
|718 ||5437
|- align=right
|719 ||5441
|- align=right
|720 ||5443
|- align=right
|721 ||5449
|- align=right
|722 ||5471
|- align=right
|723 ||5477
|- align=right
|724 ||5479
|- align=right
|725 ||5483
|- align=right
|726 ||5501
|- align=right
|727 ||5503
|- align=right
|728 ||5507
|- align=right
|729 ||5519
|- align=right
|730 ||5521
|- align=right
|731 ||5527
|- align=right
|732 ||5531
|- align=right
|733 ||5557
|- align=right
|734 ||5563
|- align=right
|735 ||5569
|- align=right
|736 ||5573
|- align=right
|737 ||5581
|- align=right
|738 ||5591
|- align=right
|739 ||5623
|- align=right
|740 ||5639
|- align=right
|741 ||5641
|- align=right
|742 ||5647
|- align=right
|743 ||5651
|- align=right
|744 ||5653
|- align=right
|745 ||5657
|- align=right
|746 ||5659
|- align=right
|747 ||5669
|- align=right
|748 ||5683
|- align=right
|749 ||5689
|- align=right
|750 ||5693
|- align=right
|751 ||5701
|- align=right
|752 ||5711
|- align=right
|753 ||5717
|- align=right
|754 ||5737
|- align=right
|755 ||5741
|- align=right
|756 ||5743
|- align=right
|757 ||5749
|- align=right
|758 ||5779
|- align=right
|759 ||5783
|- align=right
|760 ||5791
|- align=right
|761 ||5801
|- align=right
|762 ||5807
|- align=right
|763 ||5813
|- align=right
|764 ||5821
|- align=right
|765 ||5827
|- align=right
|766 ||5839
|- align=right
|767 ||5843
|- align=right
|768 ||5849
|- align=right
|769 ||5851
|- align=right
|770 ||5857
|- align=right
|771 ||5861
|- align=right
|772 ||5867
|- align=right
|773 ||5869
|- align=right
|774 ||5879
|- align=right
|775 ||5881
|- align=right
|776 ||5897
|- align=right
|777 ||5903
|- align=right
|778 ||5923
|- align=right
|779 ||5927
|- align=right
|780 ||5939
|- align=right
|781 ||5953
|- align=right
|782 ||5981
|- align=right
|783 ||5987
|- align=right
|784 ||6007
|- align=right
|785 ||6011
|- align=right
|786 ||6029
|- align=right
|787 ||6037
|- align=right
|788 ||6043
|- align=right
|789 ||6047
|- align=right
|790 ||6053
|- align=right
|791 ||6067
|- align=right
|792 ||6073
|- align=right
|793 ||6079
|- align=right
|794 ||6089
|- align=right
|795 ||6091
|- align=right
|796 ||6101
|- align=right
|797 ||6113
|- align=right
|798 ||6121
|- align=right
|799 ||6131
|- align=right
|800 ||6133
|- align=right
|801 ||6143
|- align=right
|802 ||6151
|- align=right
|803 ||6163
|- align=right
|804 ||6173
|- align=right
|805 ||6197
|- align=right
|806 ||6199
|- align=right
|807 ||6203
|- align=right
|808 ||6211
|- align=right
|809 ||6217
|- align=right
|810 ||6221
|- align=right
|811 ||6229
|- align=right
|812 ||6247
|- align=right
|813 ||6257
|- align=right
|814 ||6263
|- align=right
|815 ||6269
|- align=right
|816 ||6271
|- align=right
|817 ||6277
|- align=right
|818 ||6287
|- align=right
|819 ||6299
|- align=right
|820 ||6301
|- align=right
|821 ||6311
|- align=right
|822 ||6317
|- align=right
|823 ||6323
|- align=right
|824 ||6329
|- align=right
|825 ||6337
|- align=right
|826 ||6343
|- align=right
|827 ||6353
|- align=right
|828 ||6359
|- align=right
|829 ||6361
|- align=right
|830 ||6367
|- align=right
|831 ||6373
|- align=right
|832 ||6379
|- align=right
|833 ||6389
|- align=right
|834 ||6397
|- align=right
|835 ||6421
|- align=right
|836 ||6427
|- align=right
|837 ||6449
|- align=right
|838 ||6451
|- align=right
|839 ||6469
|- align=right
|840 ||6473
|- align=right
|841 ||6481
|- align=right
|842 ||6491
|- align=right
|843 ||6521
|- align=right
|844 ||6529
|- align=right
|845 ||6547
|- align=right
|846 ||6551
|- align=right
|847 ||6553
|- align=right
|848 ||6563
|- align=right
|849 ||6569
|- align=right
|850 ||6571
|- align=right
|851 ||6577
|- align=right
|852 ||6581
|- align=right
|853 ||6599
|- align=right
|854 ||6607
|- align=right
|855 ||6619
|- align=right
|856 ||6637
|- align=right
|857 ||6653
|- align=right
|858 ||6659
|- align=right
|859 ||6661
|- align=right
|860 ||6673
|- align=right
|861 ||6679
|- align=right
|862 ||6689
|- align=right
|863 ||6691
|- align=right
|864 ||6701
|- align=right
|865 ||6703
|- align=right
|866 ||6709
|- align=right
|867 ||6719
|- align=right
|868 ||6733
|- align=right
|869 ||6737
|- align=right
|870 ||6761
|- align=right
|871 ||6763
|- align=right
|872 ||6779
|- align=right
|873 ||6781
|- align=right
|874 ||6791
|- align=right
|875 ||6793
|- align=right
|876 ||6803
|- align=right
|877 ||6823
|- align=right
|878 ||6827
|- align=right
|879 ||6829
|- align=right
|880 ||6833
|- align=right
|881 ||6841
|- align=right
|882 ||6857
|- align=right
|883 ||6863
|- align=right
|884 ||6869
|- align=right
|885 ||6871
|- align=right
|886 ||6883
|- align=right
|887 ||6899
|- align=right
|888 ||6907
|- align=right
|889 ||6911
|- align=right
|890 ||6917
|- align=right
|891 ||6947
|- align=right
|892 ||6949
|- align=right
|893 ||6959
|- align=right
|894 ||6961
|- align=right
|895 ||6967
|- align=right
|896 ||6971
|- align=right
|897 ||6977
|- align=right
|898 ||6983
|- align=right
|899 ||6991
|- align=right
|900 ||6997
|- align=right
|901 ||7001
|- align=right
|902 ||7013
|- align=right
|903 ||7019
|- align=right
|904 ||7027
|- align=right
|905 ||7039
|- align=right
|906 ||7043
|- align=right
|907 ||7057
|- align=right
|908 ||7069
|- align=right
|909 ||7079
|- align=right
|910 ||7103
|- align=right
|911 ||7109
|- align=right
|912 ||7121
|- align=right
|913 ||7127
|- align=right
|914 ||7129
|- align=right
|915 ||7151
|- align=right
|916 ||7159
|- align=right
|917 ||7177
|- align=right
|918 ||7187
|- align=right
|919 ||7193
|- align=right
|920 ||7207
|- align=right
|921 ||7211
|- align=right
|922 ||7213
|- align=right
|923 ||7219
|- align=right
|924 ||7229
|- align=right
|925 ||7237
|- align=right
|926 ||7243
|- align=right
|927 ||7247
|- align=right
|928 ||7253
|- align=right
|929 ||7283
|- align=right
|930 ||7297
|- align=right
|931 ||7307
|- align=right
|932 ||7309
|- align=right
|933 ||7321
|- align=right
|934 ||7331
|- align=right
|935 ||7333
|- align=right
|936 ||7349
|- align=right
|937 ||7351
|- align=right
|938 ||7369
|- align=right
|939 ||7393
|- align=right
|940 ||7411
|- align=right
|941 ||7417
|- align=right
|942 ||7433
|- align=right
|943 ||7451
|- align=right
|944 ||7457
|- align=right
|945 ||7459
|- align=right
|946 ||7477
|- align=right
|947 ||7481
|- align=right
|948 ||7487
|- align=right
|949 ||7489
|- align=right
|950 ||7499
|- align=right
|951 ||7507
|- align=right
|952 ||7517
|- align=right
|953 ||7523
|- align=right
|954 ||7529
|- align=right
|955 ||7537
|- align=right
|956 ||7541
|- align=right
|957 ||7547
|- align=right
|958 ||7549
|- align=right
|959 ||7559
|- align=right
|960 ||7561
|- align=right
|961 ||7573
|- align=right
|962 ||7577
|- align=right
|963 ||7583
|- align=right
|964 ||7589
|- align=right
|965 ||7591
|- align=right
|966 ||7603
|- align=right
|967 ||7607
|- align=right
|968 ||7621
|- align=right
|969 ||7639
|- align=right
|970 ||7643
|- align=right
|971 ||7649
|- align=right
|972 ||7669
|- align=right
|973 ||7673
|- align=right
|974 ||7681
|- align=right
|975 ||7687
|- align=right
|976 ||7691
|- align=right
|977 ||7699
|- align=right
|978 ||7703
|- align=right
|979 ||7717
|- align=right
|980 ||7723
|- align=right
|981 ||7727
|- align=right
|982 ||7741
|- align=right
|983 ||7753
|- align=right
|984 ||7757
|- align=right
|985 ||7759
|- align=right
|986 ||7789
|- align=right
|987 ||7793
|- align=right
|988 ||7817
|- align=right
|989 ||7823
|- align=right
|990 ||7829
|- align=right
|991 ||7841
|- align=right
|992 ||7853
|- align=right
|993 ||7867
|- align=right
|994 ||7873
|- align=right
|995 ||7877
|- align=right
|996 ||7879
|- align=right
|997 ||7883
|- align=right
|998 ||7901
|- align=right
|999 ||7907
|- align=right
|1000 ||7919
|}
[[Kategori:Primtal]]
h8c3jv9cfa1o63mk81nosunzoekou5k
3684681
3684680
2026-11-18T12:13:04Z
Johshh
122989
3684681
wikitext
text/x-wiki
Det finst uendeleg mange '''[[primtal]]'''. Dei fyrste 1000 primtala er lista opp under.
== Dei fyrste 1000 primtala ==
{| class="wikitable"
|- align=center
| Primtal nummer || Verdi
|- align=right
|1 ||2
|- align=right
|2 ||3
|- align=right
|3 ||5
|- align=right
|4 ||7
|- align=right
|5 ||11
|- align=right
|6 ||13
|- align=right
|7 ||17
|- align=right
|8 ||19
|- align=right
|9 ||23
|- align=right
|10 ||29
|- align=right
|11 ||31
|- align=right
|12 ||37
|- align=right
|13 ||41
|- align=right
|14 ||43
|- align=right
|15 ||47
|- align=right
|16 ||53
|- align=right
|17 ||59
|- align=right
|18 ||61
|- align=right
|19 ||67
|- align=right
|20 ||71
|- align=right
|21 ||73
|- align=right
|22 ||79
|- align=right
|23 ||83
|- align=right
|24 ||89
|- align=right
|25 ||97
|- align=right
|26 ||101
|- align=right
|27 ||103
|- align=right
|28 ||107
|- align=right
|29 ||109
|- align=right
|30 ||113
|- align=right
|31 ||127
|- align=right
|32 ||131
|- align=right
|33 ||137
|- align=right
|34 ||139
|- align=right
|35 ||149
|- align=right
|36 ||151
|- align=right
|37 ||157
|- align=right
|38 ||163
|- align=right
|39 ||167
|- align=right
|40 ||173
|- align=right
|41 ||179
|- align=right
|42 ||181
|- align=right
|43 ||191
|- align=right
|44 ||193
|- align=right
|45 ||197
|- align=right
|46 ||199
|- align=right
|47 ||211
|- align=right
|48 ||223
|- align=right
|49 ||227
|- align=right
|50 ||229
|- align=right
|51 ||233
|- align=right
|52 ||239
|- align=right
|53 ||241
|- align=right
|54 ||251
|- align=right
|55 ||257
|- align=right
|56 ||263
|- align=right
|57 ||269
|- align=right
|58 ||271
|- align=right
|59 ||277
|- align=right
|60 ||281
|- align=right
|61 ||283
|- align=right
|62 ||293
|- align=right
|63 ||307
|- align=right
|64 ||311
|- align=right
|65 ||313
|- align=right
|66 ||317
|- align=right
|67 ||331
|- align=right
|68 ||337
|- align=right
|69 ||347
|- align=right
|70 ||349
|- align=right
|71 ||353
|- align=right
|72 ||359
|- align=right
|73 ||367
|- align=right
|74 ||373
|- align=right
|75 ||379
|- align=right
|76 ||383
|- align=right
|77 ||389
|- align=right
|78 ||397
|- align=right
|79 ||401
|- align=right
|80 ||409
|- align=right
|81 ||419
|- align=right
|82 ||421
|- align=right
|83 ||431
|- align=right
|84 ||433
|- align=right
|85 ||439
|- align=right
|86 ||443
|- align=right
|87 ||449
|- align=right
|88 ||457
|- align=right
|89 ||461
|- align=right
|90 ||463
|- align=right
|91 ||467
|- align=right
|92 ||479
|- align=right
|93 ||487
|- align=right
|94 ||491
|- align=right
|95 ||499
|- align=right
|96 ||503
|- align=right
|97 ||509
|- align=right
|98 ||521
|- align=right
|99 ||523
|- align=right
|100 ||541
|- align=right
|101 ||547
|- align=right
|102 ||557
|- align=right
|103 ||563
|- align=right
|104 ||569
|- align=right
|105 ||571
|- align=right
|106 ||577
|- align=right
|107 ||587
|- align=right
|108 ||593
|- align=right
|109 ||599
|- align=right
|110 ||601
|- align=right
|111 ||607
|- align=right
|112 ||613
|- align=right
|113 ||617
|- align=right
|114 ||619
|- align=right
|115 ||631
|- align=right
|116 ||641
|- align=right
|117 ||643
|- align=right
|118 ||647
|- align=right
|119 ||653
|- align=right
|120 ||659
|- align=right
|121 ||661
|- align=right
|122 ||673
|- align=right
|123 ||677
|- align=right
|124 ||683
|- align=right
|125 ||691
|- align=right
|126 ||701
|- align=right
|127 ||709
|- align=right
|128 ||719
|- align=right
|129 ||727
|- align=right
|130 ||733
|- align=right
|131 ||739
|- align=right
|132 ||743
|- align=right
|133 ||751
|- align=right
|134 ||757
|- align=right
|135 ||761
|- align=right
|136 ||769
|- align=right
|137 ||773
|- align=right
|138 ||787
|- align=right
|139 ||797
|- align=right
|140 ||809
|- align=right
|141 ||811
|- align=right
|142 ||821
|- align=right
|143 ||823
|- align=right
|144 ||827
|- align=right
|145 ||829
|- align=right
|146 ||839
|- align=right
|147 ||853
|- align=right
|148 ||857
|- align=right
|149 ||859
|- align=right
|150 ||863
|- align=right
|151 ||877
|- align=right
|152 ||881
|- align=right
|153 ||883
|- align=right
|154 ||887
|- align=right
|155 ||907
|- align=right
|156 ||911
|- align=right
|157 ||919
|- align=right
|158 ||929
|- align=right
|159 ||937
|- align=right
|160 ||941
|- align=right
|161 ||947
|- align=right
|162 ||953
|- align=right
|163 ||967
|- align=right
|164 ||971
|- align=right
|165 ||977
|- align=right
|166 ||983
|- align=right
|167 ||991
|- align=right
|168 ||997
|- align=right
|169 ||1009
|- align=right
|170 ||1013
|- align=right
|171 ||1019
|- align=right
|172 ||1021
|- align=right
|173 ||1031
|- align=right
|174 ||1033
|- align=right
|175 ||1039
|- align=right
|176 ||1049
|- align=right
|177 ||1051
|- align=right
|178 ||1061
|- align=right
|179 ||1063
|- align=right
|180 ||1069
|- align=right
|181 ||1087
|- align=right
|182 ||1091
|- align=right
|183 ||1093
|- align=right
|184 ||1097
|- align=right
|185 ||1103
|- align=right
|186 ||1109
|- align=right
|187 ||1117
|- align=right
|188 ||1123
|- align=right
|189 ||1129
|- align=right
|190 ||1151
|- align=right
|191 ||1153
|- align=right
|192 ||1163
|- align=right
|193 ||1171
|- align=right
|194 ||1181
|- align=right
|195 ||1187
|- align=right
|196 ||1193
|- align=right
|197 ||1201
|- align=right
|198 ||1213
|- align=right
|199 ||1217
|- align=right
|200 ||1223
|- align=right
|201 ||1229
|- align=right
|202 ||1231
|- align=right
|203 ||1237
|- align=right
|204 ||1249
|- align=right
|205 ||1259
|- align=right
|206 ||1277
|- align=right
|207 ||1279
|- align=right
|208 ||1283
|- align=right
|209 ||1289
|- align=right
|210 ||1291
|- align=right
|211 ||1297
|- align=right
|212 ||1301
|- align=right
|213 ||1303
|- align=right
|214 ||1307
|- align=right
|215 ||1319
|- align=right
|216 ||1321
|- align=right
|217 ||1327
|- align=right
|218 ||1361
|- align=right
|219 ||1367
|- align=right
|220 ||1373
|- align=right
|221 ||1381
|- align=right
|222 ||1399
|- align=right
|223 ||1409
|- align=right
|224 ||1423
|- align=right
|225 ||1427
|- align=right
|226 ||1429
|- align=right
|227 ||1433
|- align=right
|228 ||1439
|- align=right
|229 ||1447
|- align=right
|230 ||1451
|- align=right
|231 ||1453
|- align=right
|232 ||1459
|- align=right
|233 ||1471
|- align=right
|234 ||1481
|- align=right
|235 ||1483
|- align=right
|236 ||1487
|- align=right
|237 ||1489
|- align=right
|238 ||1493
|- align=right
|239 ||1499
|- align=right
|240 ||1511
|- align=right
|241 ||1523
|- align=right
|242 ||1531
|- align=right
|243 ||1543
|- align=right
|244 ||1549
|- align=right
|245 ||1553
|- align=right
|246 ||1559
|- align=right
|247 ||1567
|- align=right
|248 ||1571
|- align=right
|249 ||1579
|- align=right
|250 ||1583
|- align=right
|251 ||1597
|- align=right
|252 ||1601
|- align=right
|253 ||1607
|- align=right
|254 ||1609
|- align=right
|255 ||1613
|- align=right
|256 ||1619
|- align=right
|257 ||1621
|- align=right
|258 ||1627
|- align=right
|259 ||1637
|- align=right
|260 ||1657
|- align=right
|261 ||1663
|- align=right
|262 ||1667
|- align=right
|263 ||1669
|- align=right
|264 ||1693
|- align=right
|265 ||1697
|- align=right
|266 ||1699
|- align=right
|267 ||1709
|- align=right
|268 ||1721
|- align=right
|269 ||1723
|- align=right
|270 ||1733
|- align=right
|271 ||1741
|- align=right
|272 ||1747
|- align=right
|273 ||1753
|- align=right
|274 ||1759
|- align=right
|275 ||1777
|- align=right
|276 ||1783
|- align=right
|277 ||1787
|- align=right
|278 ||1789
|- align=right
|279 ||1801
|- align=right
|280 ||1811
|- align=right
|281 ||1823
|- align=right
|282 ||1831
|- align=right
|283 ||1847
|- align=right
|284 ||1861
|- align=right
|285 ||1867
|- align=right
|286 ||1871
|- align=right
|287 ||1873
|- align=right
|288 ||1877
|- align=right
|289 ||1879
|- align=right
|290 ||1889
|- align=right
|291 ||1901
|- align=right
|292 ||1907
|- align=right
|293 ||1913
|- align=right
|294 ||1931
|- align=right
|295 ||1933
|- align=right
|296 ||1949
|- align=right
|297 ||1951
|- align=right
|298 ||1973
|- align=right
|299 ||1979
|- align=right
|300 ||1987
|- align=right
|301 ||1993
|- align=right
|302 ||1997
|- align=right
|303 ||1999
|- align=right
|304 ||2003
|- align=right
|305 ||2011
|- align=right
|306 ||2017
|- align=right
|307 ||2027
|- align=right
|308 ||2029
|- align=right
|309 ||2039
|- align=right
|310 ||2053
|- align=right
|311 ||2063
|- align=right
|312 ||2069
|- align=right
|313 ||2081
|- align=right
|314 ||2083
|- align=right
|315 ||2087
|- align=right
|316 ||2089
|- align=right
|317 ||2099
|- align=right
|318 ||2111
|- align=right
|319 ||2113
|- align=right
|320 ||2129
|- align=right
|321 ||2131
|- align=right
|322 ||2137
|- align=right
|323 ||2141
|- align=right
|324 ||2143
|- align=right
|325 ||2153
|- align=right
|326 ||2161
|- align=right
|327 ||2179
|- align=right
|328 ||2203
|- align=right
|329 ||2207
|- align=right
|330 ||2213
|- align=right
|331 ||2221
|- align=right
|332 ||2237
|- align=right
|333 ||2239
|- align=right
|334 ||2243
|- align=right
|335 ||2251
|- align=right
|336 ||2267
|- align=right
|337 ||2269
|- align=right
|338 ||2273
|- align=right
|339 ||2281
|- align=right
|340 ||2287
|- align=right
|341 ||2293
|- align=right
|342 ||2297
|- align=right
|343 ||2309
|- align=right
|344 ||2311
|- align=right
|345 ||2333
|- align=right
|346 ||2339
|- align=right
|347 ||2341
|- align=right
|348 ||2347
|- align=right
|349 ||2351
|- align=right
|350 ||2357
|- align=right
|351 ||2371
|- align=right
|352 ||2377
|- align=right
|353 ||2381
|- align=right
|354 ||2383
|- align=right
|355 ||2389
|- align=right
|356 ||2393
|- align=right
|357 ||2399
|- align=right
|358 ||2411
|- align=right
|359 ||2417
|- align=right
|360 ||2423
|- align=right
|361 ||2437
|- align=right
|362 ||2441
|- align=right
|363 ||2447
|- align=right
|364 ||2459
|- align=right
|365 ||2467
|- align=right
|366 ||2473
|- align=right
|367 ||2477
|- align=right
|368 ||2503
|- align=right
|369 ||2521
|- align=right
|370 ||2531
|- align=right
|371 ||2539
|- align=right
|372 ||2543
|- align=right
|373 ||2549
|- align=right
|374 ||2551
|- align=right
|375 ||2557
|- align=right
|376 ||2579
|- align=right
|377 ||2591
|- align=right
|378 ||2593
|- align=right
|379 ||2609
|- align=right
|380 ||2617
|- align=right
|381 ||2621
|- align=right
|382 ||2633
|- align=right
|383 ||2647
|- align=right
|384 ||2657
|- align=right
|385 ||2659
|- align=right
|386 ||2663
|- align=right
|387 ||2671
|- align=right
|388 ||2677
|- align=right
|389 ||2683
|- align=right
|390 ||2687
|- align=right
|391 ||2689
|- align=right
|392 ||2693
|- align=right
|393 ||2699
|- align=right
|394 ||2707
|- align=right
|395 ||2711
|- align=right
|396 ||2713
|- align=right
|397 ||2719
|- align=right
|398 ||2729
|- align=right
|399 ||2731
|- align=right
|400 ||2741
|- align=right
|401 ||2749
|- align=right
|402 ||2753
|- align=right
|403 ||2767
|- align=right
|404 ||2777
|- align=right
|405 ||2789
|- align=right
|406 ||2791
|- align=right
|407 ||2797
|- align=right
|408 ||2801
|- align=right
|409 ||2803
|- align=right
|410 ||2819
|- align=right
|411 ||2833
|- align=right
|412 ||2837
|- align=right
|413 ||2843
|- align=right
|414 ||2851
|- align=right
|415 ||2857
|- align=right
|416 ||2861
|- align=right
|417 ||2879
|- align=right
|418 ||2887
|- align=right
|419 ||2897
|- align=right
|420 ||2903
|- align=right
|421 ||2909
|- align=right
|422 ||2917
|- align=right
|423 ||2927
|- align=right
|424 ||2939
|- align=right
|425 ||2953
|- align=right
|426 ||2957
|- align=right
|427 ||2963
|- align=right
|428 ||2969
|- align=right
|429 ||2971
|- align=right
|430 ||2999
|- align=right
|431 ||3001
|- align=right
|432 ||3011
|- align=right
|433 ||3019
|- align=right
|434 ||3023
|- align=right
|435 ||3037
|- align=right
|436 ||3041
|- align=right
|437 ||3049
|- align=right
|438 ||3061
|- align=right
|439 ||3067
|- align=right
|440 ||3079
|- align=right
|441 ||3083
|- align=right
|442 ||3089
|- align=right
|443 ||3109
|- align=right
|444 ||3119
|- align=right
|445 ||3121
|- align=right
|446 ||3137
|- align=right
|447 ||3163
|- align=right
|448 ||3167
|- align=right
|449 ||3169
|- align=right
|450 ||3181
|- align=right
|451 ||3187
|- align=right
|452 ||3191
|- align=right
|453 ||3203
|- align=right
|454 ||3209
|- align=right
|455 ||3217
|- align=right
|456 ||3221
|- align=right
|457 ||3229
|- align=right
|458 ||3251
|- align=right
|459 ||3253
|- align=right
|460 ||3257
|- align=right
|461 ||3259
|- align=right
|462 ||3271
|- align=right
|463 ||3299
|- align=right
|464 ||3301
|- align=right
|465 ||3307
|- align=right
|466 ||3313
|- align=right
|467 ||3319
|- align=right
|468 ||3323
|- align=right
|469 ||3329
|- align=right
|470 ||3331
|- align=right
|471 ||3343
|- align=right
|472 ||3347
|- align=right
|473 ||3359
|- align=right
|474 ||3361
|- align=right
|475 ||3371
|- align=right
|476 ||3373
|- align=right
|477 ||3389
|- align=right
|478 ||3391
|- align=right
|479 ||3407
|- align=right
|480 ||3413
|- align=right
|481 ||3433
|- align=right
|482 ||3449
|- align=right
|483 ||3457
|- align=right
|484 ||3461
|- align=right
|485 ||3463
|- align=right
|486 ||3467
|- align=right
|487 ||3469
|- align=right
|488 ||3491
|- align=right
|489 ||3499
|- align=right
|490 ||3511
|- align=right
|491 ||3517
|- align=right
|492 ||3527
|- align=right
|493 ||3529
|- align=right
|494 ||3533
|- align=right
|495 ||3539
|- align=right
|496 ||3541
|- align=right
|497 ||3547
|- align=right
|498 ||3557
|- align=right
|499 ||3559
|- align=right
|500 ||3571
|- align=right
|501 ||3581
|- align=right
|502 ||3583
|- align=right
|503 ||3593
|- align=right
|504 ||3607
|- align=right
|505 ||3613
|- align=right
|506 ||3617
|- align=right
|507 ||3623
|- align=right
|508 ||3631
|- align=right
|509 ||3637
|- align=right
|510 ||3643
|- align=right
|511 ||3659
|- align=right
|512 ||3671
|- align=right
|513 ||3673
|- align=right
|514 ||3677
|- align=right
|515 ||3691
|- align=right
|516 ||3697
|- align=right
|517 ||3701
|- align=right
|518 ||3709
|- align=right
|519 ||3719
|- align=right
|520 ||3727
|- align=right
|521 ||3733
|- align=right
|522 ||3739
|- align=right
|523 ||3761
|- align=right
|524 ||3767
|- align=right
|525 ||3769
|- align=right
|526 ||3779
|- align=right
|527 ||3793
|- align=right
|528 ||3797
|- align=right
|529 ||3803
|- align=right
|530 ||3821
|- align=right
|531 ||3823
|- align=right
|532 ||3833
|- align=right
|533 ||3847
|- align=right
|534 ||3851
|- align=right
|535 ||3853
|- align=right
|536 ||3863
|- align=right
|537 ||3877
|- align=right
|538 ||3881
|- align=right
|539 ||3889
|- align=right
|540 ||3907
|- align=right
|541 ||3911
|- align=right
|542 ||3917
|- align=right
|543 ||3919
|- align=right
|544 ||3923
|- align=right
|545 ||3929
|- align=right
|546 ||3931
|- align=right
|547 ||3943
|- align=right
|548 ||3947
|- align=right
|549 ||3967
|- align=right
|550 ||3989
|- align=right
|551 ||4001
|- align=right
|552 ||4003
|- align=right
|553 ||4007
|- align=right
|554 ||4013
|- align=right
|555 ||4019
|- align=right
|556 ||4021
|- align=right
|557 ||4027
|- align=right
|558 ||4049
|- align=right
|559 ||4051
|- align=right
|560 ||4057
|- align=right
|561 ||4073
|- align=right
|562 ||4079
|- align=right
|563 ||4091
|- align=right
|564 ||4093
|- align=right
|565 ||4099
|- align=right
|566 ||4111
|- align=right
|567 ||4127
|- align=right
|568 ||4129
|- align=right
|569 ||4133
|- align=right
|570 ||4139
|- align=right
|571 ||4153
|- align=right
|572 ||4157
|- align=right
|573 ||4159
|- align=right
|574 ||4177
|- align=right
|575 ||4201
|- align=right
|576 ||4211
|- align=right
|577 ||4217
|- align=right
|578 ||4219
|- align=right
|579 ||4229
|- align=right
|580 ||4231
|- align=right
|581 ||4241
|- align=right
|582 ||4243
|- align=right
|583 ||4253
|- align=right
|584 ||4259
|- align=right
|585 ||4261
|- align=right
|586 ||4271
|- align=right
|587 ||4273
|- align=right
|588 ||4283
|- align=right
|589 ||4289
|- align=right
|590 ||4297
|- align=right
|591 ||4327
|- align=right
|592 ||4337
|- align=right
|593 ||4339
|- align=right
|594 ||4349
|- align=right
|595 ||4357
|- align=right
|596 ||4363
|- align=right
|597 ||4373
|- align=right
|598 ||4391
|- align=right
|599 ||4397
|- align=right
|600 ||4409
|- align=right
|601 ||4421
|- align=right
|602 ||4423
|- align=right
|603 ||4441
|- align=right
|604 ||4447
|- align=right
|605 ||4451
|- align=right
|606 ||4457
|- align=right
|607 ||4463
|- align=right
|608 ||4481
|- align=right
|609 ||4483
|- align=right
|610 ||4493
|- align=right
|611 ||4507
|- align=right
|612 ||4513
|- align=right
|613 ||4517
|- align=right
|614 ||4519
|- align=right
|615 ||4523
|- align=right
|616 ||4547
|- align=right
|617 ||4549
|- align=right
|618 ||4561
|- align=right
|619 ||4567
|- align=right
|620 ||4583
|- align=right
|621 ||4591
|- align=right
|622 ||4597
|- align=right
|623 ||4603
|- align=right
|624 ||4621
|- align=right
|625 ||4637
|- align=right
|626 ||4639
|- align=right
|627 ||4643
|- align=right
|628 ||4649
|- align=right
|629 ||4651
|- align=right
|630 ||4657
|- align=right
|631 ||4663
|- align=right
|632 ||4673
|- align=right
|633 ||4679
|- align=right
|634 ||4691
|- align=right
|635 ||4703
|- align=right
|636 ||4721
|- align=right
|637 ||4723
|- align=right
|638 ||4729
|- align=right
|639 ||4733
|- align=right
|640 ||4751
|- align=right
|641 ||4759
|- align=right
|642 ||4783
|- align=right
|643 ||4787
|- align=right
|644 ||4789
|- align=right
|645 ||4793
|- align=right
|646 ||4799
|- align=right
|647 ||4801
|- align=right
|648 ||4813
|- align=right
|649 ||4817
|- align=right
|650 ||4831
|- align=right
|651 ||4861
|- align=right
|652 ||4871
|- align=right
|653 ||4877
|- align=right
|654 ||4889
|- align=right
|655 ||4903
|- align=right
|656 ||4909
|- align=right
|657 ||4919
|- align=right
|658 ||4931
|- align=right
|659 ||4933
|- align=right
|660 ||4937
|- align=right
|661 ||4943
|- align=right
|662 ||4951
|- align=right
|663 ||4957
|- align=right
|664 ||4967
|- align=right
|665 ||4969
|- align=right
|666 ||4973
|- align=right
|667 ||4987
|- align=right
|668 ||4993
|- align=right
|669 ||4999
|- align=right
|670 ||5003
|- align=right
|671 ||5009
|- align=right
|672 ||5011
|- align=right
|673 ||5021
|- align=right
|674 ||5023
|- align=right
|675 ||5039
|- align=right
|676 ||5051
|- align=right
|677 ||5059
|- align=right
|678 ||5077
|- align=right
|679 ||5081
|- align=right
|680 ||5087
|- align=right
|681 ||5099
|- align=right
|682 ||5101
|- align=right
|683 ||5107
|- align=right
|684 ||5113
|- align=right
|685 ||5119
|- align=right
|686 ||5147
|- align=right
|687 ||5153
|- align=right
|688 ||5167
|- align=right
|689 ||5171
|- align=right
|690 ||5179
|- align=right
|691 ||5189
|- align=right
|692 ||5197
|- align=right
|693 ||5209
|- align=right
|694 ||5227
|- align=right
|695 ||5231
|- align=right
|696 ||5233
|- align=right
|697 ||5237
|- align=right
|698 ||5261
|- align=right
|699 ||5273
|- align=right
|700 ||5279
|- align=right
|701 ||5281
|- align=right
|702 ||5297
|- align=right
|703 ||5303
|- align=right
|704 ||5309
|- align=right
|705 ||5323
|- align=right
|706 ||5333
|- align=right
|707 ||5347
|- align=right
|708 ||5351
|- align=right
|709 ||5381
|- align=right
|710 ||5387
|- align=right
|711 ||5393
|- align=right
|712 ||5399
|- align=right
|713 ||5407
|- align=right
|714 ||5413
|- align=right
|715 ||5417
|- align=right
|716 ||5419
|- align=right
|717 ||5431
|- align=right
|718 ||5437
|- align=right
|719 ||5441
|- align=right
|720 ||5443
|- align=right
|721 ||5449
|- align=right
|722 ||5471
|- align=right
|723 ||5477
|- align=right
|724 ||5479
|- align=right
|725 ||5483
|- align=right
|726 ||5501
|- align=right
|727 ||5503
|- align=right
|728 ||5507
|- align=right
|729 ||5519
|- align=right
|730 ||5521
|- align=right
|731 ||5527
|- align=right
|732 ||5531
|- align=right
|733 ||5557
|- align=right
|734 ||5563
|- align=right
|735 ||5569
|- align=right
|736 ||5573
|- align=right
|737 ||5581
|- align=right
|738 ||5591
|- align=right
|739 ||5623
|- align=right
|740 ||5639
|- align=right
|741 ||5641
|- align=right
|742 ||5647
|- align=right
|743 ||5651
|- align=right
|744 ||5653
|- align=right
|745 ||5657
|- align=right
|746 ||5659
|- align=right
|747 ||5669
|- align=right
|748 ||5683
|- align=right
|749 ||5689
|- align=right
|750 ||5693
|- align=right
|751 ||5701
|- align=right
|752 ||5711
|- align=right
|753 ||5717
|- align=right
|754 ||5737
|- align=right
|755 ||5741
|- align=right
|756 ||5743
|- align=right
|757 ||5749
|- align=right
|758 ||5779
|- align=right
|759 ||5783
|- align=right
|760 ||5791
|- align=right
|761 ||5801
|- align=right
|762 ||5807
|- align=right
|763 ||5813
|- align=right
|764 ||5821
|- align=right
|765 ||5827
|- align=right
|766 ||5839
|- align=right
|767 ||5843
|- align=right
|768 ||5849
|- align=right
|769 ||5851
|- align=right
|770 ||5857
|- align=right
|771 ||5861
|- align=right
|772 ||5867
|- align=right
|773 ||5869
|- align=right
|774 ||5879
|- align=right
|775 ||5881
|- align=right
|776 ||5897
|- align=right
|777 ||5903
|- align=right
|778 ||5923
|- align=right
|779 ||5927
|- align=right
|780 ||5939
|- align=right
|781 ||5953
|- align=right
|782 ||5981
|- align=right
|783 ||5987
|- align=right
|784 ||6007
|- align=right
|785 ||6011
|- align=right
|786 ||6029
|- align=right
|787 ||6037
|- align=right
|788 ||6043
|- align=right
|789 ||6047
|- align=right
|790 ||6053
|- align=right
|791 ||6067
|- align=right
|792 ||6073
|- align=right
|793 ||6079
|- align=right
|794 ||6089
|- align=right
|795 ||6091
|- align=right
|796 ||6101
|- align=right
|797 ||6113
|- align=right
|798 ||6121
|- align=right
|799 ||6131
|- align=right
|800 ||6133
|- align=right
|801 ||6143
|- align=right
|802 ||6151
|- align=right
|803 ||6163
|- align=right
|804 ||6173
|- align=right
|805 ||6197
|- align=right
|806 ||6199
|- align=right
|807 ||6203
|- align=right
|808 ||6211
|- align=right
|809 ||6217
|- align=right
|810 ||6221
|- align=right
|811 ||6229
|- align=right
|812 ||6247
|- align=right
|813 ||6257
|- align=right
|814 ||6263
|- align=right
|815 ||6269
|- align=right
|816 ||6271
|- align=right
|817 ||6277
|- align=right
|818 ||6287
|- align=right
|819 ||6299
|- align=right
|820 ||6301
|- align=right
|821 ||6311
|- align=right
|822 ||6317
|- align=right
|823 ||6323
|- align=right
|824 ||6329
|- align=right
|825 ||6337
|- align=right
|826 ||6343
|- align=right
|827 ||6353
|- align=right
|828 ||6359
|- align=right
|829 ||6361
|- align=right
|830 ||6367
|- align=right
|831 ||6373
|- align=right
|832 ||6379
|- align=right
|833 ||6389
|- align=right
|834 ||6397
|- align=right
|835 ||6421
|- align=right
|836 ||6427
|- align=right
|837 ||6449
|- align=right
|838 ||6451
|- align=right
|839 ||6469
|- align=right
|840 ||6473
|- align=right
|841 ||6481
|- align=right
|842 ||6491
|- align=right
|843 ||6521
|- align=right
|844 ||6529
|- align=right
|845 ||6547
|- align=right
|846 ||6551
|- align=right
|847 ||6553
|- align=right
|848 ||6563
|- align=right
|849 ||6569
|- align=right
|850 ||6571
|- align=right
|851 ||6577
|- align=right
|852 ||6581
|- align=right
|853 ||6599
|- align=right
|854 ||6607
|- align=right
|855 ||6619
|- align=right
|856 ||6637
|- align=right
|857 ||6653
|- align=right
|858 ||6659
|- align=right
|859 ||6661
|- align=right
|860 ||6673
|- align=right
|861 ||6679
|- align=right
|862 ||6689
|- align=right
|863 ||6691
|- align=right
|864 ||6701
|- align=right
|865 ||6703
|- align=right
|866 ||6709
|- align=right
|867 ||6719
|- align=right
|868 ||6733
|- align=right
|869 ||6737
|- align=right
|870 ||6761
|- align=right
|871 ||6763
|- align=right
|872 ||6779
|- align=right
|873 ||6781
|- align=right
|874 ||6791
|- align=right
|875 ||6793
|- align=right
|876 ||6803
|- align=right
|877 ||6823
|- align=right
|878 ||6827
|- align=right
|879 ||6829
|- align=right
|880 ||6833
|- align=right
|881 ||6841
|- align=right
|882 ||6857
|- align=right
|883 ||6863
|- align=right
|884 ||6869
|- align=right
|885 ||6871
|- align=right
|886 ||6883
|- align=right
|887 ||6899
|- align=right
|888 ||6907
|- align=right
|889 ||6911
|- align=right
|890 ||6917
|- align=right
|891 ||6947
|- align=right
|892 ||6949
|- align=right
|893 ||6959
|- align=right
|894 ||6961
|- align=right
|895 ||6967
|- align=right
|896 ||6971
|- align=right
|897 ||6977
|- align=right
|898 ||6983
|- align=right
|899 ||6991
|- align=right
|900 ||6997
|- align=right
|901 ||7001
|- align=right
|902 ||7013
|- align=right
|903 ||7019
|- align=right
|904 ||7027
|- align=right
|905 ||7039
|- align=right
|906 ||7043
|- align=right
|907 ||7057
|- align=right
|908 ||7069
|- align=right
|909 ||7079
|- align=right
|910 ||7103
|- align=right
|911 ||7109
|- align=right
|912 ||7121
|- align=right
|913 ||7127
|- align=right
|914 ||7129
|- align=right
|915 ||7151
|- align=right
|916 ||7159
|- align=right
|917 ||7177
|- align=right
|918 ||7187
|- align=right
|919 ||7193
|- align=right
|920 ||7207
|- align=right
|921 ||7211
|- align=right
|922 ||7213
|- align=right
|923 ||7219
|- align=right
|924 ||7229
|- align=right
|925 ||7237
|- align=right
|926 ||7243
|- align=right
|927 ||7247
|- align=right
|928 ||7253
|- align=right
|929 ||7283
|- align=right
|930 ||7297
|- align=right
|931 ||7307
|- align=right
|932 ||7309
|- align=right
|933 ||7321
|- align=right
|934 ||7331
|- align=right
|935 ||7333
|- align=right
|936 ||7349
|- align=right
|937 ||7351
|- align=right
|938 ||7369
|- align=right
|939 ||7393
|- align=right
|940 ||7411
|- align=right
|941 ||7417
|- align=right
|942 ||7433
|- align=right
|943 ||7451
|- align=right
|944 ||7457
|- align=right
|945 ||7459
|- align=right
|946 ||7477
|- align=right
|947 ||7481
|- align=right
|948 ||7487
|- align=right
|949 ||7489
|- align=right
|950 ||7499
|- align=right
|951 ||7507
|- align=right
|952 ||7517
|- align=right
|953 ||7523
|- align=right
|954 ||7529
|- align=right
|955 ||7537
|- align=right
|956 ||7541
|- align=right
|957 ||7547
|- align=right
|958 ||7549
|- align=right
|959 ||7559
|- align=right
|960 ||7561
|- align=right
|961 ||7573
|- align=right
|962 ||7577
|- align=right
|963 ||7583
|- align=right
|964 ||7589
|- align=right
|965 ||7591
|- align=right
|966 ||7603
|- align=right
|967 ||7607
|- align=right
|968 ||7621
|- align=right
|969 ||7639
|- align=right
|970 ||7643
|- align=right
|971 ||7649
|- align=right
|972 ||7669
|- align=right
|973 ||7673
|- align=right
|974 ||7681
|- align=right
|975 ||7687
|- align=right
|976 ||7691
|- align=right
|977 ||7699
|- align=right
|978 ||7703
|- align=right
|979 ||7717
|- align=right
|980 ||7723
|- align=right
|981 ||7727
|- align=right
|982 ||7741
|- align=right
|983 ||7753
|- align=right
|984 ||7757
|- align=right
|985 ||7759
|- align=right
|986 ||7789
|- align=right
|987 ||7793
|- align=right
|988 ||7817
|- align=right
|989 ||7823
|- align=right
|990 ||7829
|- align=right
|991 ||7841
|- align=right
|992 ||7853
|- align=right
|993 ||7867
|- align=right
|994 ||7873
|- align=right
|995 ||7877
|- align=right
|996 ||7879
|- align=right
|997 ||7883
|- align=right
|998 ||7901
|- align=right
|999 ||7907
|- align=right
|1000 ||7919
|}
[[Kategori:Primtal]]
6xos9ru2lnd6eqjkz5ml3jodi0rilme
Loch Long
0
146812
3684778
3420060
2026-11-18T20:18:03Z
Ranveig
39
Geoboks
3684778
wikitext
text/x-wiki
{{om|||Loch Long i Highland}}
{{geoboks|fjord|land=Skottland|kart=Scotland Map (Firth of Clyde Detail) Loch Long.png}}
'''Loch Long''' (gælisk for «Skipssjøen», ''long'' tyder skip og namnet er altså ikkje engelsk som mange trur) er ein ''[[loch|sea loch]]'' eller ein [[fjord]] i [[Argyll and Bute]] i [[Skottland]]. Han er ein fjordarm nordaustover frå [[Firth of Clyde]] og er om lag 30 km lang. Loch Long har òg ein fjordarm, [[Loch Goil]], på vestsida.
[[Fil:Loch Long and Ardentinny.jpg|mini|Loch Long mot Ardentinny.]]
Loch Long var historisk grensa mellom [[Argyll]] og [[Dunbartonshire]]. I 1996 vart grensa trekte på ny då heile området kom inn under regionen Argyll and Bute.
Fjorden vart nytta som testområde for [[torpedo]]ar under [[den andre verdskrigen]] og her ligg derfor mange skipsvrak. Fjorden er derfor ein populær [[dykking|dykkestad]].
Finnart oljeterminal ligg på austsida av fjorden, knytt til [[Grangemouthraffineriet]] via ei 100 km lang røyrleidning. På austsida ligg eit våpenlager for [[Royal Navy]].
Av landsbyar langs fjorden finn ein [[Arrochar i Skottland|Arrochar]] heilt inst i fjorden og [[Cove i Skottland|Cove]] på austsida.
Heile vestsida av fjorden ligg langs [[Rosneathhalvøya]].
==Bakgrunnsstoff==
*[http://www.nls.uk/maps/detail.cfm?id=276 Kart med Loch Long, om lag 1600] {{Webarchive|url=https://archive.today/20121223204555/http://www.nls.uk/maps/detail.cfm?id=276 |date=2012-12-23 }}, National Library of Scotland
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Loch Long|Loch Long]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. januar 2010.''
</div>
{{koord|56.072|N|4.868|W|region:GB|vising=tittel}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Long, Loch}}
[[Kategori:Fjordar i Skottland]]
[[Kategori:Geografi i Argyll and Bute]]
fck8czvc5j9osx42bd2qh9fyuty2bjy
Helge Stangnes
0
148560
3684744
3590603
2026-11-18T19:39:10Z
MLeonH
38085
/* Verk */
3684744
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks forfattar|død=17. november 2026}}
'''Helge Stangnes''' ({{fødd|6. november|1936|fødestad=i [[Tranøy kommune]]|Stangnes, Pål}}) er ein norsk [[lyrikar]] som debuterte i 1992 med samlinga ''Lys langs en fjord''.
Frå 1960 til 1991 arbeidde han som lærar ved skular i [[Tromsø]], før han tok tok [[hovudfag]] med forsking på [[Senja]]-målet. Hovudoppgåva hans i norsk heitte ''Stadnamn frå Stonglandet og Lemmingvær på Senja: med vekt på historie, kultur - og arbeidsliv''. Han har vore tilsett ved Institutt for språk og litteratur ved [[Universitetet i Tromsø]], og er medlem av [[Nordnorsk Forfatterlag]]. Stangnes gir ut bøker på [[Nordkalottforlaget]] på Stonglandseidet. Han omtalar dikta sine som «brukspoesi» og dei er skrivne på tilnærma [[Senja]]-dialekt, for og frå nordnorsk kystkultur.
== Verk ==
* 1992 – ''Lys langs en fjord'', NordKalott-forlaget
* 1996 – ''Landet og lyset'', diktsamling, NordKalott-forlaget
* Tekstar til [[Johs. Røde]], ''Lofotens Røde'' (CD), samt fleire utgjevingar med [[Boknankaran]]
* 2000 – ''Tromsødialekten'', Tromsøboka
* 2001 – ''Landet og Tonen'', forestilling i samarbeid med [[Johs. Råde]], framført av [[Nordlendingenes Forening]]s kor i Oslo
* 2002 – ''Kjøss meg på måndag - så har du heile vekka fri: gamle ord, ordtak og regler frå Senja, Sør-Troms og Midt-Troms'', Nordkalott-forlaget
* 2004 – ''Nothundliv''. Bestillingsverk for [[kabaret]], til [[Lenvik kommune]] i 2000 (inneheld mellom anna «Krilvalsen», «Sildkvælartango», «Sirop og solar (Hartvig handelsmann si vise)», «En hælsikes prosedyre» (om å få start på ein 60 Union), «Nattsild blues», «Notlinarshanty», «Fest i Innerhopen», «Jent'n i værret», «Anna Maria», «Du hælgolands Hænrek»), også utgjeven på CD
* 2004 – ''Frø i Vind'', diktsamling, Nordkalott-Forlaget
* 2005 – ''Han som gjekk først: forfattaren, skolemannen og kulturforkjemparen Lars Berg'', redigert saman med Aud Tåga, artikkelsamling om forfattaren [[Lars Kornelius Edvard Berg|Lars Berg]].
* 2005 – ''Fantartisk'', framført av poesigruppa Poetica (Helge Stangnes, Erling Stangnes og Arvid Ingebrigtsen) på Kulturhuset i Finnsnes
* 2011 – ''Vintersang: viser og dikt''
* ''2013 - Elektriskgjerdet og ti andre historier'' – humor, Nordkalottforlaget (2013)
* ''2019 - Nordvendt'' – diktsamling med akvareller av Hilde Eilertsen Sletvold, Bokhuset
== Prisar og utmerkingar ==
* 1995 – Tranøy kommunes kulturpris
* 1996 – [[Blix-prisen]]
==Kjelder==
*<small>Denne artikkelen byggjer på «[[:nb:Helge Stangnes|Helge Stangnes]]» henta frå Wikipedia på bokmål 4. februar 2010.</small>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22Stangnes,%20Helge%22&page=0 Digitaliserte bøker av Helge Stangnes hjå Nasjonalbiblioteket]
* [http://www.litteraturnettnordnorge.no/index.htm?/presentasjoner/stangneshelge.htm Om Helge Stangnes på nettstaden Litteraturnett Nord-Norge]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}
* [http://www.helgerykkja.com/Artiklar/47 Helge Rykkja: «Kva med Helge Stangnes?»]
* [http://ask.bibsys.no/ask2/html/?sourcetag=biblio&cql=dc.creator%20exact%20%22Stangnes%2C%20Helge%22 Utgjevingar av Helge Stangnes i BIBSYS Ask]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske lyrikarar]]
[[Kategori:Folk frå Tranøy]]
[[Kategori:Forfattarar frå Troms]]
[[Kategori:Nordnorske målfolk]]
[[Kategori:Norske skjønnlitterære debutantar i 1992]]
[[Kategori:Vinnarar av Blixprisen]]
[[Kategori:Nynorsk i Nord-Noreg]]
[[Kategori:Folk frå Senja]]
4hvb3gdlgdo6s3f8o6f44xriza07iw4
3684752
3684744
2026-11-18T19:42:39Z
MLeonH
38085
3684752
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks forfattar|død=17. november 2026}}
'''Helge Stangnes''' ({{fødd|6. november|1936|fødestad=i [[Tranøy kommune]]|Stangnes, Pål}}) var ein norsk [[lyrikar]] som debuterte i 1992 med samlinga ''Lys langs en fjord''.
Frå 1960 til 1991 arbeidde han som lærar ved skolar i [[Tromsø]], før han tok tok [[hovudfag]] med forsking på [[Senja]]-målet. Hovudoppgåva hans i norsk heitte ''Stadnamn frå Stonglandet og Lemmingvær på Senja: med vekt på historie, kultur - og arbeidsliv''. Han har vore tilsett ved Institutt for språk og litteratur ved [[Universitetet i Tromsø]], og var medlem av [[Nordnorsk Forfatterlag]]. Stangnes gav ut bøker på [[Nordkalottforlaget]] på Stonglandseidet. Han omtala dikta sine som «brukspoesi» og dei er skrivne på tilnærma [[Senja]]-dialekt, for og frå nordnorsk kystkultur.
== Verk ==
* 1992 – ''Lys langs en fjord'', NordKalott-forlaget
* 1996 – ''Landet og lyset'', diktsamling, NordKalott-forlaget
* Tekstar til [[Johs. Røde]], ''Lofotens Røde'' (CD), samt fleire utgjevingar med [[Boknankaran]]
* 2000 – ''Tromsødialekten'', Tromsøboka
* 2001 – ''Landet og Tonen'', forestilling i samarbeid med [[Johs. Råde]], framført av [[Nordlendingenes Forening]]s kor i Oslo
* 2002 – ''Kjøss meg på måndag - så har du heile vekka fri: gamle ord, ordtak og regler frå Senja, Sør-Troms og Midt-Troms'', Nordkalott-forlaget
* 2004 – ''Nothundliv''. Bestillingsverk for [[kabaret]], til [[Lenvik kommune]] i 2000 (inneheld mellom anna «Krilvalsen», «Sildkvælartango», «Sirop og solar (Hartvig handelsmann si vise)», «En hælsikes prosedyre» (om å få start på ein 60 Union), «Nattsild blues», «Notlinarshanty», «Fest i Innerhopen», «Jent'n i værret», «Anna Maria», «Du hælgolands Hænrek»), også utgjeven på CD
* 2004 – ''Frø i Vind'', diktsamling, Nordkalott-Forlaget
* 2005 – ''Han som gjekk først: forfattaren, skolemannen og kulturforkjemparen Lars Berg'', redigert saman med Aud Tåga, artikkelsamling om forfattaren [[Lars Kornelius Edvard Berg|Lars Berg]].
* 2005 – ''Fantartisk'', framført av poesigruppa Poetica (Helge Stangnes, Erling Stangnes og Arvid Ingebrigtsen) på Kulturhuset i Finnsnes
* 2011 – ''Vintersang: viser og dikt''
* ''2013 - Elektriskgjerdet og ti andre historier'' – humor, Nordkalottforlaget (2013)
* ''2019 - Nordvendt'' – diktsamling med akvareller av Hilde Eilertsen Sletvold, Bokhuset
== Prisar og utmerkingar ==
* 1995 – Tranøy kommunes kulturpris
* 1996 – [[Blix-prisen]]
==Kjelder==
*<small>Denne artikkelen byggjer på «[[:nb:Helge Stangnes|Helge Stangnes]]» henta frå Wikipedia på bokmål 4. februar 2010.</small>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22Stangnes,%20Helge%22&page=0 Digitaliserte bøker av Helge Stangnes hjå Nasjonalbiblioteket]
* [http://www.litteraturnettnordnorge.no/index.htm?/presentasjoner/stangneshelge.htm Om Helge Stangnes på nettstaden Litteraturnett Nord-Norge]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}
* [http://www.helgerykkja.com/Artiklar/47 Helge Rykkja: «Kva med Helge Stangnes?»]
* [http://ask.bibsys.no/ask2/html/?sourcetag=biblio&cql=dc.creator%20exact%20%22Stangnes%2C%20Helge%22 Utgjevingar av Helge Stangnes i BIBSYS Ask]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske lyrikarar]]
[[Kategori:Folk frå Tranøy]]
[[Kategori:Forfattarar frå Troms]]
[[Kategori:Nordnorske målfolk]]
[[Kategori:Norske skjønnlitterære debutantar i 1992]]
[[Kategori:Vinnarar av Blixprisen]]
[[Kategori:Nynorsk i Nord-Noreg]]
[[Kategori:Folk frå Senja]]
anieo2lvglxj61aaqhyt7hw99y8yjbe
3684776
3684752
2026-11-18T20:10:30Z
Ranveig
39
Flikk
3684776
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks forfattar|død=17. november 2026}}
'''Helge Stangnes''' ({{datoar}}) var ein norsk [[lyrikar]]
Stangnes var fødd i [[Tranøy kommune]].
Frå 1960 til 1991 arbeidde han som lærar ved skolar i [[Tromsø]], før han tok tok [[hovudfag]] med forsking på [[Senja]]-målet. Hovudoppgåva hans i norsk heitte ''Stadnamn frå Stonglandet og Lemmingvær på Senja: med vekt på historie, kultur - og arbeidsliv''. Han debuterte so lyrikar i 1992 med samlinga ''Lys langs en fjord''.
Stangnes var tilsett ved Institutt for språk og litteratur ved [[Universitetet i Tromsø]], og var medlem av [[Nordnorsk Forfatterlag]]. Stangnes gav ut bøker på [[Nordkalottforlaget]] på Stonglandseidet. Han omtala dikta sine som «brukspoesi» og dei er skrivne på tilnærma [[Senja]]-dialekt, for og frå nordnorsk kystkultur.
== Verk ==
* 1992 – ''Lys langs en fjord'', NordKalott-forlaget
* 1996 – ''Landet og lyset'', diktsamling, NordKalott-forlaget
* Tekstar til [[Johs. Røde]], ''Lofotens Røde'' (CD), samt fleire utgjevingar med [[Boknankaran]]
* 2000 – ''Tromsødialekten'', Tromsøboka
* 2001 – ''Landet og Tonen'', forestilling i samarbeid med [[Johs. Råde]], framført av [[Nordlendingenes Forening]]s kor i Oslo
* 2002 – ''Kjøss meg på måndag - så har du heile vekka fri: gamle ord, ordtak og regler frå Senja, Sør-Troms og Midt-Troms'', Nordkalott-forlaget
* 2004 – ''Nothundliv''. Bestillingsverk for [[kabaret]], til [[Lenvik kommune]] i 2000 (inneheld mellom anna «Krilvalsen», «Sildkvælartango», «Sirop og solar (Hartvig handelsmann si vise)», «En hælsikes prosedyre» (om å få start på ein 60 Union), «Nattsild blues», «Notlinarshanty», «Fest i Innerhopen», «Jent'n i værret», «Anna Maria», «Du hælgolands Hænrek»), også utgjeven på CD
* 2004 – ''Frø i Vind'', diktsamling, Nordkalott-Forlaget
* 2005 – ''Han som gjekk først: forfattaren, skolemannen og kulturforkjemparen Lars Berg'', redigert saman med Aud Tåga, artikkelsamling om forfattaren [[Lars Kornelius Edvard Berg|Lars Berg]].
* 2005 – ''Fantartisk'', framført av poesigruppa Poetica (Helge Stangnes, Erling Stangnes og Arvid Ingebrigtsen) på Kulturhuset i Finnsnes
* 2011 – ''Vintersang: viser og dikt''
* ''2013 - Elektriskgjerdet og ti andre historier'' – humor, Nordkalottforlaget (2013)
* ''2019 - Nordvendt'' – diktsamling med akvareller av Hilde Eilertsen Sletvold, Bokhuset
== Prisar og utmerkingar ==
* 1995 – Tranøy kommunes kulturpris
* 1996 – [[Blix-prisen]]
==Kjelder==
*<small>Denne artikkelen byggjer på «[[:nb:Helge Stangnes|Helge Stangnes]]» henta frå Wikipedia på bokmål 4. februar 2010.</small>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22Stangnes,%20Helge%22&page=0 Digitaliserte bøker av Helge Stangnes hjå Nasjonalbiblioteket]
* [http://www.litteraturnettnordnorge.no/index.htm?/presentasjoner/stangneshelge.htm Om Helge Stangnes på nettstaden Litteraturnett Nord-Norge]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}
* [http://www.helgerykkja.com/Artiklar/47 Helge Rykkja: «Kva med Helge Stangnes?»]
* [http://ask.bibsys.no/ask2/html/?sourcetag=biblio&cql=dc.creator%20exact%20%22Stangnes%2C%20Helge%22 Utgjevingar av Helge Stangnes i BIBSYS Ask]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske lyrikarar]]
[[Kategori:Folk frå Tranøy]]
[[Kategori:Forfattarar frå Troms]]
[[Kategori:Nordnorske målfolk]]
[[Kategori:Norske skjønnlitterære debutantar i 1992]]
[[Kategori:Vinnarar av Blixprisen]]
[[Kategori:Nynorsk i Nord-Noreg]]
[[Kategori:Folk frå Senja]]
spa5ubz6mtcj6om9dya6mh8f70uuik5
Norsk Ordbog (1873)
0
148861
3684723
3684638
2026-11-18T17:14:54Z
Ranveig
39
Fmt.
3684723
wikitext
text/x-wiki
{{VISTITTEL:''Norsk Ordbog'' (1873)}}
{{om||ordbøker med liknande namn|Norsk ordbok (fleirtyding)}}
{{infoboks bok}}
'''''Norsk Ordbog : med dansk Forklaring''''' er ei [[ordbok]] over [[norsk]] folkespråk, utarbeidd av [[Ivar Aasen]] og utgjeven i hefte i åra 1871-[[1873]]. Ho har om lag 40 000 oppslagsord. Siktemålet med boka var å framstille det norske språket slik at det kunne bli oppvurdert av nordmenn og utlendingar.
Aasen hadde i 1850 gitt ut ''Ordbog over det norske Folkesprog'', og ''Norsk Ordbog'' hadde nesten dobbelt så mange oppslagsord, og var elles mykje omarbeidd. Aasen hadde arbeidd for å gjere ordforklaringane gode, og oppslagsorda var normerte strengt etter landsmålsnormalen han hadde sett opp i ''[[Norsk Grammatik]]'' (1864).
Aasen tok med den sentrale delen av det norske ordtilfanget, men korkje framandord, støytande ord eller rare ord. Boka er rekna som ein grunnstein i målreisingsarbeidet til Aasen.
''Norsk Ordbog'' er framleis mykje brukt av språkforskarar og språkinteresserte, og saman med ''Symra'' er ho den av bøkene til Aasen som har selt i størst opplag. Det kom nye opptrykk (med [[gotisk skrift]]) både i 1900, 1918, 1977 og 1983 ([[Fonna Forlag]]).
I 1997 kom ei elektronisk utgåve som bygde på 1873-utgåva.
[[Kristoffer Kruken]] og [[Terje Aarset]] gav ut ei ny vitskapleg bokutgåve med [[latinsk skrift]] på [[Det Norske Samlaget]] i 2003.<ref>{{Kjelde bok|forfattar=Aasen, Ivar|redaktør=Kruken, Kristoffer |redaktør2=Aarset, Terje |år=2003|tittel=Norsk Ordbog : med dansk Forklaring|isbn=8252159281|stad=Oslo|forlag=Samlaget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070448088}}</ref>
==Kjelder==
{{refstart}}
*{{kjelde www|url=http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&id=3435 |tittel=Norsk Ordbog (1873)|utgjevar=Aasentunet|arkivurl=https://web.archive.org/web/20100204042658/http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&id=3435 |arkivdato=2010-02-04 }}
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{Språkikon|no}} [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013122026001 Norsk Ordbog hjå Nasjonalbiblioteket]
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske oppslagsverk]]
[[Kategori:Ivar Aasen]]
[[Kategori:Norske ordbøker]]
[[Kategori:Bøker frå 1873]]
hazd1m8b8hldxd2s381m700t037i3su
Torstein Tveito
0
161256
3684743
3428889
2026-11-18T19:38:56Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684743
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks politikar
|føregangar=[[Karin Maria Larsen]]
|verv=Ordførar i Kviteseid
|periode=2003-2015
|etterfylgjar=[[Tarjei Gjelstad]]
}}
'''Torstein Tveito''' ({{fødd-lua |29. april 1952}}) er ein norsk politikar for [[Senterpartiet]]. Han var ordførar i [[Kviteseid kommune]] i [[Telemark fylke]] frå 2003 til 2011.
== Kjelder ==
* [http://www.kviteseid.kommune.no/nb-NO/Lokaldemokrati/Ordforarside.aspx Ordføraren si side - Kviteseid kommune] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110724181256/http://www.kviteseid.kommune.no/nb-NO/Lokaldemokrati/Ordforarside.aspx |date=2011-07-24 }}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Sp-ordførarar i Telemark]]
[[Kategori:Ordførarar i Kviteseid]]
gl9r7sr9emcsyaxke1iq684w2mafzu3
3684773
3684743
2026-11-18T20:03:39Z
Ranveig
39
Avdød
3684773
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks politikar
|føregangar=[[Karin Maria Larsen]]
|verv=Ordførar i Kviteseid
|periode=2003-2015
|etterfylgjar=[[Tarjei Gjelstad]]
}}
'''Torstein Tveito''' ({{datoar}}) var ein norsk politikar for [[Senterpartiet]]. Han var ordførar i [[Kviteseid kommune]] i [[Telemark fylke]] frå 2003 til 2011.
== Kjelder ==
* [http://www.kviteseid.kommune.no/nb-NO/Lokaldemokrati/Ordforarside.aspx Ordføraren si side - Kviteseid kommune] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110724181256/http://www.kviteseid.kommune.no/nb-NO/Lokaldemokrati/Ordforarside.aspx |date=2011-07-24 }}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Sp-ordførarar i Telemark]]
[[Kategori:Ordførarar i Kviteseid]]
o3v0kbq7cjvniysclzm0vn30t14z9jg
Ålesund
0
161368
3684835
3490424
2026-11-19T11:27:17Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684835
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks norsk tettstad
|kategori = [[Byar i Noreg|by]]
|namn = Ålesund
|bilete = Ålesund, Norway 20170529 142621.jpg
|kommune = Ålesund
|fylke = Møre og Romsdal
|tettstadnummer = 6025
|latd=62 |latm=27 |lats=
|longd=6 |longm=17 |longs=
|postnummer = 6000
|ferdselsårer = {{Riksveg|E39}}{{Riksveg|E136}}<br />[[Hurtigruta]]<br />[[Ålesund lufthamn, Vigra]]
|innbyggjarnemning = ålesundar/ålesunding
|preposisjon = i
}}
'''Ålesund''' er ein by og administrasjonssenter i [[Ålesund kommune]] i [[Møre og Romsdal]]. [[Tettstad]]en strekkjer seg òg over kommunegrensa til [[Sula kommune]].
Tettstaden Ålesund strekkjer seg såleis over alle dei sentrale øyane som Ålesund består av, frå [[Hessa]], via [[Aspøya i Ålesund|Aspøya]], [[Nørvøya]], [[Oksnøya]] og deretter over [[Vegsund]]et til øya [[Sula]] og [[Sula kommune]], og deretter langs mesteparten av Sula til [[Langevåg i Sula|Langevåg]].
Ålesund hadde 47 772 innbyggjarar per 1. januar 2011.<ref>Statistisk sentralbyrå (1. januar 2011). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. http://www.ssb.no/emner/02/01/10/beftett/tab-2011-06-17-01.html Besøkt 18. juni 2011</ref> Av desse budde 39 367 i Ålesund kommune, og 7 104 i Sula kommune.
Kystbyen er ei av verdas største eksporthamner for klippfisk og har ei travel fiskerihamn midt i sentrum med sal av fersk fisk og reker. Ålesund huser eitt av fylket sine to eliteserielag i fotball, [[Aalesunds FK]].
Ålesund er internasjonalt kjend for sin særprega arkitektur i [[jugendstil]] med tårn, spir og fantasifulle ornament på husfasadane. Arkitekturen i sentrum av Ålesund er resultatet av den katastrofale [[bybrann]]en i 1904, då heile sentrum blei lagt aude. Arkitektane som var med i gjenreisinga, var unge, norske og inspirert av dåtida sin moderne byggestil, i tillegg til nasjonale og nasjonalromantiske impulsar. Difor har byen ein unik plass i norsk arkitekturhistorie og er med i eit europeisk nettverk for [[art nouveau]]<ref>http://www.artnouveau-net.eu/</ref> saman med mellom anna [[Glasgow]], [[Nancy]], [[Wien]], [[Barcelona]], [[Brussel]] og [[Riga]].
Ålesund er i dag ein by i vekst; innbyggartalet har auka frå 35 000 (1993) til 43 000 (2009), og ein forventa det vil passere 50 000 innan 2018. Byen har vakse saman med nabokommunane Sula og Giske som ligg tett til Ålesund då dei undersjøiske tunnelane gjer at folk kan køyre til Ålesund sentrum i løpet av 5-15 minutt. Med om lag 200 butikkar og 60-70 serveringsstader, er Ålesund sentrum det største handels- og servicsenter mellom Bergen og Trondheim.{{treng kjelde}}
Ålesundregionen er den største byregionen mellom [[Bergen]] og [[Trondheim]] og er eit kjerneområde på [[Sunnmøre]] når det gjeld næringslivsaktivitet og folkesetnad og fungerer som eit teneste- og kommunikasjonsknutepunkt for heile regionen.
Ålesund er og hovudby i regionrådet Ålesundregionens Utviklingsselskap (ÅRU), ein region med over 100 000 innbyggarar.
Ålesund ligg omtrent midt mellom Bergen og Trondheim (Ca 3 mil kortare til Bergen).
==Historie==
Ålesund fekk full bystatus (kjøpstad) i 1848, den hadde då vore losse- og ladestad sidan 1793. Byen Ålesund voks frå denne tida fram omkring sjølve Ålesundet, sundet som skil Aspøya og Nørvøya. Busetnaden var først konsentrert omkring sundet og Brunholmen, og grodde etterkvart bortetter dei to øyane. På slutten av 1800-talet hadde området kring sundet fått ein bymessig preg med regulerte gater og kvartal.<ref>Grytten, Harald (1978): Refleksjoner over fem Ålesunds-kart frå 1800-talet. Tidsskrift for 1978, Sunnmøre historielag, 54. årgang.</ref>
[[File:S. 18. Aalsund ("Cruise of the "Nereid" 1869") (7779755812).jpg|thumb|Ålesund i 1869 (foto frå [[Edward Backhouse]]s reise i 1869)]]
Ålesund vart eige prestegjeld i 1858, og hadde inntil då vore annekssokn under Borgund.<ref>Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.</ref> Sjølve Ålesund er lite omtala i dei eldste historiske kjeldene, derimot er til dømes Steinvåg (Steinvágr) nemnt i samband med [[Olav den Heilage]]s vitjing i 1029, Erling Skakke i 1162, kong Sverre i 1184 og dronning Margrethe i 1264. Borgund (no del av Ålesund kommune) og Giske er historiske stader. Borgund var ein liten kjøpstad i mellomalderen, men mista rolle som handelsplass fordi hamna der ikkje var god nok. Lenger vest, ved Steinvåg og Ålesundet, var det betre hamnetilhøve. [[Hans Strøm]] nemner i 1766 Aalesund som eit lite sund mellom Nørvøya og Aspøya. Frå slutten av 1700-talet var Ålesund tilhald for nokre handelsmenn mellom anna på Brunholmen og Hellen, til dømes [[Hans Holtermann]]. I 1793 fekk Ålesund løyve til å drive innanrikshandel (inkludert Danmark). Handelsmenn måtte då til Bergen for å importere eller eksportere varer.<ref name="Helland, Amund 1911">Helland, Amund (1911): ''Norges land og folk. Topografisk-statistisk beskrevet. Romsdals amt.'' Kristiania: Aschehoug.</ref> Kjøpmennene i Bergen meinte i 1818 at Ålesund ikkje hadde behov for fulle byrettar og at det var unødvendig å forsyne kysten med ein «tarm av småbyar»:
:«Søndmøringen har let for at søge til Bergen med sine fiskevarer, da reisen frem og tilbage kun udfordrer 14 dage, og ingen fartøier er bedre og mere seilbare end de søndmørske, som bevises deraf at de under krigen endog gjorde turer til Danmark efter kornvarer. (...) Fiskeriet på Søndmør er nu for ringe til at en kjøpstad for samme gjøres nødig; og til fiskeriet paa Storeggen kan ikke gives bekvemmere fartøier end de nu brugelige aabne baade, og havde man fundet dæksfartøier bekvemmere, vilde man ikke undladt at betjene sig af disse.» <ref>Helland, Amund (1911): ''Norges land og folk. Topografisk-statistisk beskrevet. Romsdals amt.'' Kristiania: Aschehoug, s.13.</ref>
Postmeister og stortingsmann [[Peder Tonning]] og framfor alt [[Carl Rønneberg]] blir rekna som det moderne Ålesunds grunnleggjarar. Dei sørgde for at Ålesund i 1824 fekk rett til å importere og eksportere varer, uten å gå om Bergen. I dei neste tiåra voks Ålesund samstundes som Bergens dominans over handelen avtok. I 1836 var Hellebroen bygd mellom Nørvøya og Aspøya. I 1841 vart det skipa eigen sparebank. 13. april 1848 vart Ålesund kjøpstad ved vedtak i Stortinget. I 1849 fekk byen eigen byfogd som var kombinert fut, magistrat og politimeister, eige politimeisterembete kom rundt 1870.<ref name="Helland, Amund 1911"/>
I 1872 skildra forfattaren [[Magdalene Thoresen]] byen slik:
:«Det er et friskt syn at se denne lille kystby med sine nybyggede huse, strøet ud over de nøgne hauger, der ofte ligner skjær, og man faaer indtrykket af, at den er reist i en fart, bygget op af slumplykken og de stemninger, som følger med et raskt, farefuldt erhverv. Her gaar ingen jevn stillferdig overveielse gjennom noget; selv de store, svimlende pakhuse og enkelte pragtbygninger taler kun om gevinstens hurtige stigen og de dristige forhold til store spekulationer. Der er naturligvis ogsaa bygninger, som tydelig viser, at her bor velstanden i sin trygge indelukker, her voves ikke mere, her hviles! Men det meste giver dog indtrykket af den hurtige opkomst.»<ref>Helland, Amund (1911): ''Norges land og folk. Topografisk-statistisk beskrevet. Romsdals amt.'' Kristiania: Aschehoug, s.15.</ref>
[[File:Klipfiskberg, 1920 (7999414371) (cropped).jpg|thumb|Tørking av [[klippfisk]] i Ålesund. Foto i samband med Stortingets Jernbanekomites vitjing i Ålesund 9. september 1920]]
Også før den katastrofale bybrannen i 1904 vart byen merka av brann. I februar 1880 brann heile sjøbukvartalet i Kippervika.
===Folketal===
Folketalet i Ålesund by:<ref>Helland, Amund (1911): ''Norges land og folk. Topografisk-statistisk beskrevet. Romsdals amt.'' Kristiania: Aschehoug, s.35.</ref>
{| class="wikitable"
|-
! År!! folketal!! merknad
|-
| 1801|| 226||
|-
| 1825|| 289||
|-
| 1835|| 482||
|-
| 1845|| 1157||
|-
| 1855|| 1856||
|-
| 1865|| 3658||
|-
| 1875|| 5783|| bygrensa utvida
|-
| 1895|| 9300||
|-
| 1900|| 11770||
|-
| 1910|| 13836||
|}
=== Bybrannen ===
[[File:Ålesund, Møre og Romsdal - Riksantikvaren-T322 01 0240.jpg|thumb|Foto fra 1885, før brannen]]
[[Fil:03 Ålesund (5599936201).jpg|mini|Bygningsdetalj, Jugendstil.]]
Klokka 02:15 23. januar 1904 kom det fyrste brannsignalet inn til brannstasjonen på Lihaugen. Brannen herja utover natta, formiddagen og ettermiddagen før han gav seg.
Brannen starta på Aspøya, i Aalesund Preserving Co. sin fabrikk, som låg der Nedre Strandgate 39 ligg i dag. Brannen slutta like vest for det som i dag er Brusdalshagen (Borgundvegen 39). Det siste huset som brann stod der Borgundvegen 37 er i dag. Totalt brann omtrent 850 hus og det var berre rundt 230 hus som stod att innanfor bygrensa. Berre ein person omkom under brannen. Dette var den til då største brannen i landet. Forsikringsselskapa sine tap var på til saman 9.459.820 kr (i den tids kroneverdi).<ref>Helland, Amund (1911): ''Norges land og folk. Topografisk-statistisk beskrevet. Romsdals amt.'' Kristiania: Aschehoug, s.18.</ref>
Bybrannen blei omtalt i nasjonale og internasjonale media, og mykje hjelp blei sendt til byen. [[Keisar]] [[Vilhelm II av Tyskland]] sende fire skip lasta med hjelpemannskap, mat, medisin og anna naudsynt utstyr.<ref>http://www.bybrann.no</ref><ref name="alesund.kommune.no">http://www.alesund.kommune.no</ref>
Etter brannen vart byen raskt oppbygd i mur og ny [[jugendstil|stil]]. Bygga er dels oppført i murstein kjøpt frå Fredrikstad, Bergen og Sykkylven. Det er og brukt såkalla Ålesundsmur som er stein av [[gneis]] får Ålesund med sement mellom steinane og puss utvendig. Ein del bygg er oppført i [[granitt]] frå [[Iddefjorden]], og nokre bygg, som [[Ålesund kyrkje|kyrkja]] på Aspøya, er kledd med norsk marmor frå Nordmøre.<ref>Helland, Amund (1911): Norges land og folk. Topografisk-statistisk beskrevet. Romsdals amt. Kristiania: Aschehoug.</ref> Arkitektane [[Hagbart Schytte-Berg]], [[Karl Norum]] og [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] hadde flest oppdrag og fekk sette mest spor etter seg i gjenoppbygginga. Schytte-Berg, Kielland og andre arkitektar var utdanna i Tyskland og tok med seg jugendstilen (art nouveau) heim.<ref name="Lexau Siri Skjold 2006 p 6">Lexau Siri Skjold (2006): Vestlendingen bygger steder. Kap 6 i Helle (red): Vestlandets historie, bind 3. Vigmostad & Bjørke.</ref>
Etter brannen vart det innført murtvang i alle byar og bymessige strok i heile landet, tidlegare hadde berre Kristiania, Bergen og Trondheim hatt murtvang.<ref name="Lexau Siri Skjold 2006 p 6"/>
== Geografi ==
Ålesund kommune er om lag 98 km² stor. Dette gjer Ålesund til ein av dei minste [[bykommune|bykommunane]] i landet i utstrekning, noko som og gjer at dei omkringliggande tettstadane har eit naturleg og tett forhold til byen. Berre 8 km² er jordbruksareal. Ålesund ligg ytst ved fjordsystema på Sunnmøre. Kystbyen omfatta øyene [[Hessa]] (4 km²) i vest, [[Aspøya]] (0,5 km²) og [[Nørvøya]] (7 km²) i sentrum, samt halve Oksnøya (58 km² tilhøyrer Ålesund kommune) i aust. I nord ligg den langstrakte [[Ellingsøya]] (22 km²) åtskilt frå dei andre øyene ved [[Ellingsøyfjorden]]. Det er tunnelsamband under fjorden frå Ålesund sentrum. Andre øyer er Humla og Tørla, som ligg sør-aust i kommunen, nær Sula kommune. I tillegg høyrer ei rekke små øyer utan særskilt busetnad.
I nord går kommunegrensa langs grytefjorden mellom Ellingsøya og fastlandet. [[Valderhaugfjorden]] dannar grensa mot øykommunen [[Giske kommune|Giske]] i nordvest, og i sør går [[Borgundfjorden]] mellom Ålesund og Sula.
Øyene er langstrakte i aust/vest-retning, ofte med bratte sider mot nord og vest og meir slakke sider mot aust. Landskapet er kupert med til dels markerte fjelltoppar som [[Sukkertoppen]] (314 moh.) på Hessa og utsiktspunktet [[Aksla]] (189 moh.) på Nørvøya. Berggrunnen er av [[gneis]].
=== Bydelar i Ålesund ===
Ålesund er delt inn i sju bydelar<ref name="alesund.kommune.no"/>:
* [[Hessa]] og [[Skarbøvik]]: 4 000 innb.
* [[Aspøy]]: 3 100 innb.
* [[Nørvøya]]: 11 200 innb.
* Nørvasund: 4 000 innb.
* Spjelkavik, Åse og Lerstad 10 600 innb.
* Indre Borgund: 7 500 innb. (Blindheim, Flisnes, og Emblem, Humla/Tørla.)
* Ellingsøy: 2 000 innb.
Det er vanleg å skilje mellom indre, midtre og ytre bydel. Ytre bydel ligg rundt sentrum: Hessa, Aspøy og Nørvøy. Midtre bydel er rundt Nørvasund bydel. Indre bydel er rundt Spjelkavik, Åse, Lerstad, og Indre Borgund. Ellingsøya ligg nord for dei andre bydelane.
== Politikk ==
Eva Vinje Aurdal, representant for [[Arbeidarpartiet]], er sidan oktober 2015 ny ordførar.
== Samferdsel ==
Ålesund er knytt til [[Europaveg 136]], som går frå [[Dombås]] i [[Oppland]], og knyter Sunnmøre saman med [[E6]] og Austlandet. [[Europaveg 39]] mellom Bergen og Trondheim går og gjennom kommunen.
Byen er tilknytt [[Ålesund lufthamn]] og Giske kommune med undersjøiske tunnelar, som også knyter bydelen Ellingsøya saman med resten av byen.
=== Lufthamn ===
[[Ålesund lufthamn]] ligg på øya [[Vigra]] i Giske kommune utanfor Ålesund. Flyplassen har daglege ruter til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og København, fleire avgangar kvar veke til både Riga og London, samt aukande chartertrafikk.
=== Båt og buss ===
[[Hurtigruta]] har daglege anløp i Ålesund frå nordsida av sentrum. Om sommaren er det og mogleg å reise til [[Geiranger]] med Hurtigruta frå Ålesund.
Tide driv fleire [[snøggbåt]]ruter frå Ålesund sentrum, med båtruter mellom anna til Hareid, Langevåg, Valderøy, Nordøyane, og Brattvåg.
Ålesund har bilferjesamband på Riksveg 60 mellom [[Magerholm]] og Ørsneset (Aursnes) i ([[Sykkylven kommune]]). Dette er den mest trafikkerte ferjestrekninga i fylket, og den tredje mest trafikkerte ferjestrekninga i Norge.{{manglar referanse}}
Bussambandet i Ålesund er drive av Nettbuss Møre og har hovudtyngda av bussrutene mellom Ålesund sentrum og [[Moa]]. Der er det bussterminalar som knutepunkt for bussrutene mellom bydelane og vidare ut i regionen rundt byen. Det er og bussamband mot Trondheim, Bergen og Oslo.
== Religion ==
[[File:Iglesia parroquial, Ålesund, Noruega, 2019-09-01, DD 86.jpg|thumb|[[Ålesund kyrkje]]. {{foto|Diego Delso}}]]
Kyrkjer i Ålesund:
* [[Ålesund kyrkje]]
* [[Borgund kyrkje i Ålesund|Borgund kyrkje]]
* [[Ellingsøy kyrkje]]
* [[Skarbøvik kyrkje]]
* [[Spjelkavik kyrkje]]
* [[Volsdalen kyrkje|Voldsdalen kyrkje]]
* Vår Frues Kirke ([[Katolsk]])
* Pinsekirka Filadelfia ([[Pinserørsla]])
* Agapekirka (Pinsekyrkjelyd)
* Vineyard (Karismatisk kristendom)
* Ålesund Kristne Senter (Trosbevegelsen)
* [[Ungdom i Oppdrag]] (Karismatisk kristendom)
== Utdanning ==
[[File:Escuela secundaria Latinskolen, Ålesund, Noruega, 2019-09-01, DD 87.jpg|thumb|Ålesund vidaregåande skule, også kjend som «Latinskulen». {{foto|Diego Delso}}]]
=== Grunnskule ===
I Ålesund er det 15 barneskular- og 5 ungdomsskular samt nokon private.
=== Vidaregåande skule ===
Ålesund har fem offentlege vidaregåande skular og ein privat: Ålesund vidaregåande skule ("Latinskolen"), Fagerlia vidaregåande skule, Nørve vidaregåande skule, Borgund vidaregåande skule, Spjelkavik vidaregåande skule og Akademiet Ålesund (privat).
=== Høgare utdanning ===
[[Høgskolen i Ålesund]] (HiALS) ligg ved Nørvasundet, 4 km frå Ålesund sentrum. Skulen har om lag 2000 studentar og 200 tilsette. Høgskulen består av fem fagavdelingar med eit breitt spekter av utdanningar på bachelor- og masternivå, i tillegg til vidareutdanningar, språkkurs og kvalifiserande kurs.<ref>http://hials.no/</ref>
== Media ==
=== Avis ===
[[Sunnmørsposten]] er den einaste dagsavisa som kjem ut i Ålesund. I tillegg kjem den gratis vekeavisa [[Nytt i Uka]] kvar onsdag. Tidlegare hadde Ålesund fleire aviser, mellom anna Sunnmøre Arbeideravis.
=== Fjernsyn og radio ===
[[NRK Møre og Romsdal]] har sitt hovudkontor i Ålesund, med lokale nyheiter i fjernsyn og radio, i tillegg til vanleg lokalradio. [[TV2]] har og distriktskontor i Ålesund. Den største lokalradioen er Radio Ålesund.
== Kjende ålesundarar ==
* [[Anton L. Alvestad]], politikar, stortingsmann og statsråd
* [[Per Bolstad]], musikar og toneskapar
* [[Per Inge Bjørlo]], kunstnar
* [[Anne Bøe]], lyrikar
* [[Helen Bjørnøy]], prest og politikar
* [[Arnold Eidslott]], lyrikar og telemontør
* [[Sture Fladmark]], fotballtrenar
* [[Simon Flem Devold]], journalist og forfattar
* [[Kristin Krohn Devold]], politikar
* [[Harald Grytten]], byhistorikar
* Bjarne Haagensen, næringsdrivar
* Nils-Øivind Haagensen, forfattar, lyrikar og journalist
* [[Marianne Heske]], kunstnar
* Leif Hovde, lokalpolitikar, lærar og speidarleiar
* Olav Høydal, arkitekt og byplansjef
* [[Marit Kaldhol]], forfattar
* [[Hartvig Kiran]], journalist, omsetjar, forfattar, lyrikar og komponist
* [[Stein Ugelvik Larsen]], professor i samanliknande politikk
* Nils Olav Lausund, internasjonalt kjend Dj
* [[Olav Lundanes]], orienteringsløpar
* [[Bjørn Johan Muri]], songar
* [[Harald T. Nesvik]], stortingsrepresentant
* [[Ørnulf Opdahl]], biletkunstnar
* Kjetil Osvold, fotballspelar
* [[Jonas Peson]], biletkunstar
* [[Axel Revold]], biletkunstar
* Bjørn Helge Riise, fotballspelar
* [[John Arne Riise]], fotballspelar
* [[Arild Rypdal]], forfattar
* [[Joachim Rønneberg]], radiojournalist, offiser og motstandsmann
* Cecilie Skog, polarar og fjellklatrar
* [[Helge Skuseth]], fotballspelar og journalist
* Terje Sporsem, komikar
* Olav Nils Sunde, finansmann
* Kjell Torriset, biletkunstar
* Ambrosia Tønnesen, bilethoggar
* [[Ingrid Tørlen]], volleyballspelar
* Thomas Remvik Aasen, biketrial-syklist
[[Fil:Ålesund centre.jpg|mini|venstre|Ålesund]]
== Sjå òg ==
*[[Tettstader i Møre og Romsdal]]
== Kjelder ==
=== Fotnotar ===
{{fotnoteliste}}
{{geografispire}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Tettstader i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Ålesund kommune]]
[[Kategori:Sula kommune]]
[[Kategori:Byar i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Hurtigruteanløp i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Kommunesenter i Møre og Romsdal]]
03eensgl2l6glu3b7w8lsoxzgbghx6j
Siri A. Meling
0
164445
3684822
3291159
2026-11-19T11:12:32Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684822
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks politikar}}
'''Siri Annette Haataja Meling''' ({{fødd|8. februar|1963|Meling, Siri|fødestad = i [[Stavanger]]}}) er ein norsk politikar frå [[Høgre]]. Ho var vald inn på [[Stortinget]] frå [[Rogaland fylke|Rogaland]] [[stortingsvalet 2001|2001]]–[[stortingsvalet 2005|2005]], 1. vararepresentant 2005–[[stortingsvalet 2009|2009]], og er igjen fast innvald frå 2009. Ho var medlem av Rogaland fylkesting 1999–2003, og av fylkesutvalet 1999–2001. Meling var dessutan leiar i Rogaland Høgre 2007–2010.
Ho er utdanna siviløkonom frå [[Handelshøgskolen BI]] frå 1992. Ho var næringssjef i [[Dalane]] 1992–1997, nestleiar i Fonn Egersund AS 1997–2001, og regiondirektør i [[Fiskeridirektoratet i Noreg|Fiskeridirektoratet]] 2006–2009.
== Stortingskomitear ==
*2001–2005 medlem i [[Stortingets energi- og miljøkomité|Energi- og miljøkomiteen]]
*2001–2005 medlem i [[Stortingets valkomité|Valkomiteen]]
*2001–2005 medlem i [[Stortingets fullmaktskomité|Fullmaktskomiteen]]
*2001–2005 varamedlem i [[Stortingets utvida utanrikskomité|Den utvida utanrikskomiteen]]
*2009–2013 medlem i [[Stortingets energi- og miljøkomité|Energi- og miljøkomiteen]]
== Bakgrunnsstoff ==
*{{Stortinget|1=http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=SME}}
{{Stortingsrep 2009-2013}}
{{stortingsrep 2013-2017}}
[[Kategori:Norske siviløkonomar]]
[[Kategori:Folk frå Stavanger]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar for Rogaland]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2001-2005]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2009-2013]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2013-2017]]
2blqwma6mrqkigajfn8vgwevgj8yeh8
Palmetrast
0
165258
3684685
3684668
2026-11-18T12:55:11Z
Ranveig
39
Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-60924-72|~2026-60924-72]] ([[User talk:~2026-60924-72|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Roarjo|Roarjo]]
3485663
wikitext
text/x-wiki
__NOTOC__{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Dulus dominicus.JPG
| bilettekst = Palmetrast
}}
'''Palmetrast''', ''Dulus dominicus'', er ein liten [[fugl]] med lang stjert, den einaste [[art]]en i [[Biologisk slekt|slekta]] ''Dulus'' og [[Biologisk familie|familien]] Dulidae. Han er antatt å vere relatert til sidensvansar, familien [[Bombycillidae]], og nokre gonger klassifisert med denne gruppa. Namnet gjenspeglar den sterke tilknytinga til [[palmar]] for næringssøk, kvile og hekking. Palmetrast er nasjonalfugl i [[Den dominikanske republikken]].
== Skildring ==
Palmetrastar er ca. 20 cm i lengd. Dei er olivenbrune over, og kremfarga med brune striper på undersida. Overgumpen og kantane på primærfjørene er mørk gulgrøne. Dei har nebb i sterk gul og raudbrune auge. Dei manglar den mjuke silkeaktige [[fjørdrakt]]a av [[sidensvansar]] eller [[silkefuglar]]. Vaksne er like i utsjånad, umodne fuglar har mørk strupe.
Arten er [[endemisk]] for øya [[Hispaniola]], politisk delt mellom Den dominikanske republikken og [[Haiti]], inkludert dei tilstøytande øyane [[Saona]] og [[Gonâve]], der han er vanleg og utbreitt. Han lever i området frå havnivå opp til 1500 [[moh.]] der det finst savannar med palmar eller andre opne område med spreidde tre. Han er godt tilpassa liv i byparkar og hagar der det finst palmar med føde.
Palmetrastar er mykje sosiale fuglar, ofte sett i små flokkar med fleire par som vil raste tett saman med kroppskontakt.
Hekkesesongen er hovudsakleg frå mars til juni. Fleire byggjer saman store, rotete reir av kvister i palmekroner, hovudsakleg ''Roystonea''-palmeartar. Nokre gonger, i mangel av palmar, kan andre tre eller telefonstolpar brukast. Heile strukturen kan bli opptil 2 meter i tverrsnitt, og inneheld opp til 30 tilstøytande reir med eigne separate kammer og inngangar. Hoene legg kull på 2-4 tett flekkete, grålilla egg.
Palmetrastar lever av [[frukt]] og [[bær]], inkludert dei på palmar og på treet ''[[Bursera simaruba]]'', så vel som på blomar, særleg dei av epifyttiske orkidear.
Dei er munnrappe og støyande fuglar, med eit stort repertoar av gurgle og kvitrelydar som dei nyttar heile tida i den sosiale åtferda si.
Palmetrast er ein vanleg art innanfor leveområdet på ca. 75 000 km2. Sidan han ikkje nærmar seg grensa for bestandsnedgang etter kriteriet på [[IUCN raudliste]], dvs større reduksjon enn 30 % pr. ti år eller over tre generasjonar, så er han vurdert som livskraftig.<ref>BirdLife International 2009. Dulus dominicus. In: IUCN 2010. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2010.3. [http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/147133/0 <www.iucnredlist.org>]. Lest 23 september 2010.</ref>
== Kjelder ==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Palmchat|Palmchat]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. september 2010''.</div>
=== Referansar ===
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://ibc.lynxeds.com/species/palmchat-dulus-dominicus Opptak av lyd og bilete av palmetrast] hos Internet Bird Collection
[[Kategori:Sporvefuglar]]
jfy7g1pd1xk2c680q4iytigrngon4jk
3684686
3684685
2026-11-18T12:56:11Z
Ranveig
39
Artslenkjer
3684686
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Dulus dominicus.JPG
| bilettekst = Palmetrast
}}
'''Palmetrast''', ''Dulus dominicus'', er ein liten [[fugl]] med lang stjert, den einaste [[art]]en i [[Biologisk slekt|slekta]] ''Dulus'' og [[Biologisk familie|familien]] Dulidae. Han er antatt å vere relatert til sidensvansar, familien [[Bombycillidae]], og nokre gonger klassifisert med denne gruppa. Namnet gjenspeglar den sterke tilknytinga til [[palmar]] for næringssøk, kvile og hekking. Palmetrast er nasjonalfugl i [[Den dominikanske republikken]].
== Skildring ==
Palmetrastar er ca. 20 cm i lengd. Dei er olivenbrune over, og kremfarga med brune striper på undersida. Overgumpen og kantane på primærfjørene er mørk gulgrøne. Dei har nebb i sterk gul og raudbrune auge. Dei manglar den mjuke silkeaktige [[fjørdrakt]]a av [[sidensvansar]] eller [[silkefuglar]]. Vaksne er like i utsjånad, umodne fuglar har mørk strupe.
Arten er [[endemisk]] for øya [[Hispaniola]], politisk delt mellom Den dominikanske republikken og [[Haiti]], inkludert dei tilstøytande øyane [[Saona]] og [[Gonâve]], der han er vanleg og utbreitt. Han lever i området frå havnivå opp til 1500 [[moh.]] der det finst savannar med palmar eller andre opne område med spreidde tre. Han er godt tilpassa liv i byparkar og hagar der det finst palmar med føde.
Palmetrastar er mykje sosiale fuglar, ofte sett i små flokkar med fleire par som vil raste tett saman med kroppskontakt.
Hekkesesongen er hovudsakleg frå mars til juni. Fleire byggjer saman store, rotete reir av kvister i palmekroner, hovudsakleg ''Roystonea''-palmeartar. Nokre gonger, i mangel av palmar, kan andre tre eller telefonstolpar brukast. Heile strukturen kan bli opptil 2 meter i tverrsnitt, og inneheld opp til 30 tilstøytande reir med eigne separate kammer og inngangar. Hoene legg kull på 2-4 tett flekkete, grålilla egg.
Palmetrastar lever av [[frukt]] og [[bær]], inkludert dei på palmar og på treet ''[[Bursera simaruba]]'', så vel som på blomar, særleg dei av epifyttiske orkidear.
Dei er munnrappe og støyande fuglar, med eit stort repertoar av gurgle og kvitrelydar som dei nyttar heile tida i den sosiale åtferda si.
Palmetrast er ein vanleg art innanfor leveområdet på ca. 75 000 km2. Sidan han ikkje nærmar seg grensa for bestandsnedgang etter kriteriet på [[IUCN raudliste]], dvs. større reduksjon enn 30 % per ti år eller over tre generasjonar, så er han vurdert som livskraftig.<ref>BirdLife International 2009. Dulus dominicus. In: IUCN 2010. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2010.3. [http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/147133/0 <www.iucnredlist.org>]. Lest 23 september 2010.</ref>
== Kjelder ==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Palmchat|Palmchat]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. september 2010''.</div>
=== Referansar ===
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{artslenkjer}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Sporvefuglar]]
otwbjg9x0zmrywswb6cyi96doa9acfz
Ilgazfjella
0
223818
3684712
3416769
2026-11-18T13:52:20Z
HerVal7752
105842
Malar
3684712
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|fjellkjede}}
'''Ilgazfjella''' ([[tyrkisk]] ''Ilgaz Dağları'') er ei fjellkjede nordvest i [[Anatolia]] i [[Tyrkia]].
I [[Svartehavsregionen]] er det tre fjellkjeder som går parallelt til [[svartehavskysten]]. Ilgazfjella er den austlege delen av den andre fjellkjeda frå kystlinja, om lag 100 km frå kysten. Nordsida av fjella ligg i [[provinsen Kastamonu]] og sørsida ligg i [[provinsen Çankırı]]. Frå vest til aust er fjellkjeda 150 km lang og ho er 30 km brei. Fjelltoppen Hacettepe er 2587 meter over havet og det høgaste punktet i fjellkjeda. Riksvegen D-765, som går frå svartehavskysten til [[Sentral-Anatolia]], går 10 km vest for fjelltoppen. Vegen går over ein fjellovergang som er 1850 meter på det høgaste.<ref>[http://www.kgm.gov.tr/SiteCollectionPhotos/KGMphotos/Haritalar/b15.jpg Kart]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref>
[[Fil:Ilgaz Dağı.jpg|mini|venstre|Skog i Ilgazfjella.]]
'''Ilgazfjella nasjonalpark''' (tyrkisk ''Ilgaz Dağı Milli Parkı'') ligg vest for hovudvegen og opna 2. juni 1976 og er lett tilgjengeleg frå vegen. Det totale arealet er {{areal|10.88}}. Det er fleire hotell i området for skigåarar. Det går ein 700 m lang skiheis til skiområdet. Avstanden frå [[Ankara]] er 200 km og han er det skiområdet som ligg nærast hovudstaden. Om sommaren kjem mange hit for å fiske i Baldırandalen som ligg i nasjonalparken.<ref>[http://www.kultur.gov.tr/TR/belge/1-20879/kastamonu---ilgaz-dagi-milli-parki.html Det tyrkiske kultur- og turistdepartementet]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref>
Ein kjend tyrkisk popsong, Ilgaz, skriven av [[Samim Bilgen|Ahmet Samim Bilgen]] med tekst av Cemil Türkarman handlar om fjella.<ref>[http://www.netbilgi.tk/ilgaz-anadolunun-sen-yuce-bir-dagisin-sozleri-ve-turkusu-26-09-2011.html Netbilgi]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ilgaz Mountains|Ilgaz Mountains]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Kastamonu]]
[[Kategori:Provinsen Çankırı]]
[[Kategori:Nasjonalparkar i Tyrkia]]
[[Kategori:Vintersportstader i Tyrkia]]
[[Kategori:Verneområde oppretta i 1976]]
[[Kategori:Fjellkjeder i Tyrkia]]
[[Kategori:Turistmål i provinsen Çankırı]]
[[Kategori:Turistmål i provinsen Kastamonu]]
d6u89ea5aqk49jnr1grb5nbgoe7uzbs
Provinsen Bartın
0
225702
3684691
3684018
2026-11-18T13:01:57Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */ kart
3684691
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete=Amasra (9310207038).jpg
|bilettekst = Amasra i 2013. {{foto|Jorge Franganillo}}
|kart=Bartın in Turkey.svg
|region=Svartehavsregionen
|bilnummer = 74
|andre namn = Bartın ili
|hovudstad = Bartın
|}}
'''Provinsen Bartın''' ([[tyrkisk]] ''Bartın ili'' ) er ein liten provins nord i [[Tyrkia]] ved [[Svartehavet]], kring byen [[Bartın]]. Provinsen ligg aust for [[provinsen Zonguldak]].
Byen Bartın inneheld nokre særs gamle tre hus, som ein ikkje lenger finn andre stader.
Den antikke hamnebyen [[Amasra]] (Amastris) ligg i provinsen. Denne byen ligg på to små befesta øyar og har mange gamle bygg og restaurantar.
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Districts of Bartın.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Bartın.]]}}
Provinsen Bartın er delt inn i 4 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*[[Amasra]]
*'''[[Bartın]]'''
*[[Kurucaşile]]
*[[Ulus i Bartın|Ulus]]
==Galleri==
<gallery>
Fil:Amasra (view from the bridge).jpg|Amasra, utsyn frå brua.
Fil:Amasra.jpg|Solnedgang i Amasra.
Fil:Bartın River.jpg|Elva Bartın nær Svartehavet.
</gallery>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bartın Province|Bartın Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Bartın|*]]
lg2b9z9ci0bdg3g6uqwrszl1vsdgj83
Provinsen Bayburt
0
225704
3684693
3684021
2026-11-18T13:03:56Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */ kart
3684693
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Akşar, Bayburt.jpg
|bilettekst = Akşar, Bayburt. {{foto|Panegyrics of Granovetter, Flickr}}
|kart=Bayburt in Turkey.svg
|region=Svartehavsregionen
|bilnummer = 69
|retningsnummer= 458
|andre namn=Bayburt ili
|hovudstad = Bayburt
}}
'''Provinsen Bayburt''' ([[tyrkisk]] ''Bayburt ili'' ) er ein provins nordaust i [[Tyrkia]]. Provinsen har eit areal på 3 652 km². Hovudstaden er [[Bayburt]].
== Distrikt ==
{{stack|[[Fil:Bayburt location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Bayburt.]]}}
Provinsen Bayburt er delt inn i tre [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
* [[Aydıntepe]]
* '''[[Bayburt]]'''
* [[Demirözü]]
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bayburt Province|Bayburt Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Bayburt|*]]
229uq4hg69u0ag2gwfi3n9wuicptz2z
Provinsen Bolu
0
225705
3684697
3362594
2026-11-18T13:07:29Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */ kart
3684697
wikitext
text/x-wiki
{{Provins i Tyrkia
|namn=Bolu
|bilete=Bolu in Turkey.svg
|region=Svartehavsregionen
|bilnummer=14
|folketal = 271208
|folketal år = 2010
|areal= 7410
|retningsnummer= 374
|tyrkisk namn=Bolu ili
| hovudstad = Bolu
|}}
'''Provinsen Bolu''' ([[tyrkisk]] ''Bolu ili'') er ein provins nordvest i [[Tyrkia]]. Det er ein viktig stad halvvegs mellom hovudstaden [[Ankara]] og den største byen i landet, [[Istanbul]]. Han dekkjer eit areal på 7 410 km² og har 271 208 (2010) innbyggjarar.
Provinsen er skogkledd og ligg kring byen [[Bolu]], som har ei lang historie.
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Bolu location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Bolu.]]}}
Provinsen Bolu er delt inn i ni [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*'''[[Bolu]]'''
*[[Dörtdivan]]
*[[Gerede]]
*[[Göynük]]
*[[Kıbrıscık]]
*[[Mengen i Tyrkia|Mengen]]
*[[Mudurnu]]
*[[Seben]]
*[[Yeniçağa]]
==Galleri==
<gallery>
Fil:Bolu-08523 nevit.jpg|Morgontåke
Fil:Infrared 08705 yedigoller-exposure.JPG|Frå [[Yedigöller]]
Fil:TR Bolu asv2021-10 img21 Peace Dove.jpg|Frå Bolu
</gallery>
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bolu Province|Bolu Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. august 2012.''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.bolu.gov.tr/ Bolu guvernør si offisielle side]
* [http://www.bolu.bel.tr/ Bolu kommune si offisille side]
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{koord|40|40|45|N|31|33|30|E|region:TR-14_type:adm1st|vising=tittel}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Bolu|*]]
8scr2c9hb2y51dt4w4jw98s8177d2d8
3684707
3684697
2026-11-18T13:39:46Z
HerVal7752
105842
Geoboks
3684707
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = TABİATIN KALBİ BOLU GÖLCÜK TABİAT PARKI.jpg
|kart=Bolu in Turkey.svg
|region=Svartehavsregionen
|bilnummer=14
|retningsnummer= 374
|andre namn=Bolu ili
|hovudstad = Bolu
}}
'''Provinsen Bolu''' ([[tyrkisk]] ''Bolu ili'' ) er ein provins nordvest i [[Tyrkia]]. Det er ein viktig stad halvvegs mellom hovudstaden [[Ankara]] og den største byen i landet, [[Istanbul]]. Han dekkjer eit areal på 7 410 km².
Provinsen er skogkledd og ligg kring byen [[Bolu]], som har ei lang historie.
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Bolu location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Bolu.]]}}
Provinsen Bolu er delt inn i ni [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*'''[[Bolu]]'''
*[[Dörtdivan]]
*[[Gerede]]
*[[Göynük]]
*[[Kıbrıscık]]
*[[Mengen i Tyrkia|Mengen]]
*[[Mudurnu]]
*[[Seben]]
*[[Yeniçağa]]
==Galleri==
<gallery>
Fil:Bolu-08523 nevit.jpg|Morgontåke
Fil:Infrared 08705 yedigoller-exposure.JPG|Frå [[Yedigöller]]
Fil:TR Bolu asv2021-10 img21 Peace Dove.jpg|Frå Bolu
</gallery>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bolu Province|Bolu Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Bolu|*]]
1ntq96rgqcc1qrw2294ixnuuqlycntw
Provinsen Çorum
0
226060
3684702
3310369
2026-11-18T13:20:20Z
HerVal7752
105842
Geoboks
3684702
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|namn = Provinsen Çorum
|bilete = Lion Gate in Hattusa.jpg
|bilettekst = Løveporten ved [[Hattusa]].
|kart=Çorum in Turkey.svg
|region =Svartehavsregionen
|bilnummer=99
|retningsnummer=364
|hovudstad = Çorum
|andre namn = Çorum Devleti
}}
'''Provinsen Çorum''' ([[tyrkisk]] ''Çorum Devleti'' ) er ein provins i [[Svartehavsregionen]] i [[Tyrkia]], men han er ein av dei indre provinsane i regionen og har meir til felles med regionen [[Sentral-Anatolia]] enn svartehavskysten.
Provinsen har fleire arkeologiske stader som går attende 5000 år og ein unik, og vakker natur.
Provinsen er ei blanding av fjell og høge platå med elvane [[Kızılırmak]] og [[Yeşilırmak]].
[[Fil:Taybi Ovasi Kızılırmak.jpg|mini|venstre|[[Kızılırmak]] og Taybısletta ved [[İskilip]].]]
== Distrikt ==
[[Fil:Çorum location districts.png|mini|venstre|Kart over distrikta i provinsen Çorum.]]
Provinsen Çorum består av fjorten distrikt:
{|
! width=160 align=left|
! width=160 align=left|
|- valign=top
||
* [[Alaca]]
* [[Bayat]]
* [[Boğazkale]]
* '''[[Çorum]]'''
* [[Dodurga]]
* [[İskilip]]
* [[Kargı]]
||
* [[Laçin]]
* [[Mecitözü]]
* [[Oğuzlar]]
* [[Ortaköy]]
* [[Osmancık]]
* [[Sungurlu]]
* [[Uğurludağ]]
|}
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Çorum Province|Çorum Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Çorum|*]]
a4lodnok0z6lntq78gw38ea57x6r7np
Provinsen Çankırı
0
226081
3684701
3423979
2026-11-18T13:13:06Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */ kart
3684701
wikitext
text/x-wiki
{{Provins i Tyrkia
|namn=Cankiri
|bilete=Cankiri in Turkey.svg
|image_map=Cankiri Turkey Provinces locator.gif
|region=Sentral-Anatolia
|folketal = 179067
|folketal år = 2010
|areal= 7388
|bilnummer = 18
|retningsnummer= 376
|tyrkisk namn = Çankırı ili
|hovudstad = Çankırı
|}}
'''Provinsen Çankırı''' ([[tyrkisk]] ''Çankırı ili'') er ein [[provinsar i Tyrkia|provins]] i [[Tyrkia]], og ligg nær hovudstaden [[Ankara]]. Provinshovudstaden er [[Çankırı]].
Çankırı er hovudsakleg eit jordbruksområde med kveite, bønner, mais og tomater som dei vanlegaste avlingane.
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Çankırı location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Çankırı.]]}}
[[Fil:Gumerdigin 2007.jpg|mini|[[Gümerdiğin]], ein by i distriktet Şabanözü.]]
Provinsen Çankırı er delt inn i 12 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*[[Atkaracalar]]
*[[Bayramören]]
*'''[[Çankırı]]'''
*[[Çerkeş]]
*[[Eldivan]]
*[[Ilgaz]]
*[[Kızılırmak i Çankırı|Kızılırmak]]
*[[Korgun]]
*[[Kurşunlu]]
*[[Orta i Tyrkia|Orta]]
*[[Şabanözü]]
*[[Yapraklı]]
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Cankiri Province|Cankiri Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
</div>
==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.cankiri.isay.gov.tr/ Çankırı-guvernøren si offisielle side] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120218051304/http://cankiri.isay.gov.tr/ |date=2012-02-18 }}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{koord|40|44|08|N|33|21|58|E|region:TR-18_type:adm1st|vising=tittel}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Cankiri}}
[[Kategori:Provinsen Çankırı|*]]
8gqc1iimnfkqe5d8q6e1yu9nho0qe76
3684711
3684701
2026-11-18T13:50:13Z
HerVal7752
105842
Geoboks
3684711
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Ilgaz3.jpg
|bilettekst = [[Ilgazfjella]]
|namn = Provinsen Çankırı
|kart=Cankiri in Turkey.svg
|region=Sentral-Anatolia
|bilnummer = 18
|retningsnummer= 376
|andre namn = Çankırı ili
|hovudstad = Çankırı
}}
'''Provinsen Çankırı''' ([[tyrkisk]] ''Çankırı ili'' ) er ein [[provinsar i Tyrkia|provins]] i [[Tyrkia]], og ligg nær hovudstaden [[Ankara]]. Provinshovudstaden er [[Çankırı]].
Çankırı er hovudsakleg eit jordbruksområde med kveite, bønner, mais og tomater som dei vanlegaste avlingane.
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Çankırı location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Çankırı.]]}}
[[Fil:Gumerdigin 2007.jpg|mini|[[Gümerdiğin]], ein by i distriktet Şabanözü.]]
Provinsen Çankırı er delt inn i 12 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*[[Atkaracalar]]
*[[Bayramören]]
*'''[[Çankırı]]'''
*[[Çerkeş]]
*[[Eldivan]]
*[[Ilgaz]]
*[[Kızılırmak i Çankırı|Kızılırmak]]
*[[Korgun]]
*[[Kurşunlu]]
*[[Orta i Tyrkia|Orta]]
*[[Şabanözü]]
*[[Yapraklı]]
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Cankiri Province|Cankiri Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Cankiri}}
[[Kategori:Provinsen Çankırı|*]]
ima3a0l01cf4pyqpgoheomg7slz7mmw
Provinsen Bingöl
0
226125
3684695
2862168
2026-11-18T13:06:05Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */ kart
3684695
wikitext
text/x-wiki
{{Provins i Tyrkia
|namn=Bingöl
|bilete=Bingöl in Turkey.svg
|region=Aust-Anatolia
|areal=8125
|folketal=255170
|folketal år = 2009
|bilnummer = 12
|retningsnummer= 426
|tyrkisk namn = Bingöl ili
|}}
'''Provinsen Bingöl''' ([[tyrkisk]] ''Bingöl ili'') er ein provins [[Tyrkia]] i Aust-[[Anatolia]]. Provinsen vart skipa i 1946 av delar av [[Provinsen Elâzığ|Elazığ]] og [[provinsen Erzincan|Erzincan]]. Den nye provinsen vart kalla '''Çapakçur''' fram til 1950. Naboprovinsane er [[Provinsen Tunceli|Tunceli]], [[Provinsen Erzurum|Erzurum]], [[Provinsen Muş|Muş]], [[Provinsen Diyarbakır|Diyarbakır]], [[provinsen Erzincan|Erzincan]] og [[Provinsen Elazığ|Elazığ]]. Provinsen dekkjer eit areal på 8 125 km² og har litt over 250 000 innbyggjarar. Majoriteten snakkar [[tyrkisk]] og [[zazaki]]. Hovudstaden er [[Bingöl]].
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Bingöl location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Bingöl.]]}}
Provinsen Bingöl er delt inn i åtte [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*[[Adaklı]]
*'''[[Bingöl]]'''
*[[Genç i Bingöl|Genç]]
*[[Karlıova]]
*[[Kiğı]]
*[[Solhan]]
*[[Yayladere]]
*[[Yedisu]]
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bingöl Province|Bingöl Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.bingol.gov.tr/ Bingöl-guvernøren si offisielle side]
* [http://www.bingol.bel.tr/ Bingöl kommune si offisielle side]
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{koord|39|02|28|N|40|40|33|E|region:TR-12_type:adm1st|vising=tittel}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Bingol}}
[[Kategori:Provinsen Bingöl| ]]
[[Kategori:Skipingar i 1946]]
su2oehzcepum3tth35iakymerfeganp
3684705
3684695
2026-11-18T13:35:30Z
HerVal7752
105842
Geoboks
3684705
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|kart=Bingöl in Turkey.svg
|region=Aust-Anatolia
|bilnummer = 12
|retningsnummer= 426
|andre namn = Bingöl ili
}}
'''Provinsen Bingöl''' ([[tyrkisk]] ''Bingöl ili'' ) er ein provins [[Tyrkia]] i Aust-[[Anatolia]]. Provinsen vart skipa i 1946 av delar av [[Provinsen Elâzığ|Elazığ]] og [[provinsen Erzincan|Erzincan]]. Den nye provinsen vart kalla '''Çapakçur''' fram til 1950. Naboprovinsane er [[Provinsen Tunceli|Tunceli]], [[Provinsen Erzurum|Erzurum]], [[Provinsen Muş|Muş]], [[Provinsen Diyarbakır|Diyarbakır]], [[provinsen Erzincan|Erzincan]] og [[Provinsen Elazığ|Elazığ]]. Provinsen dekkjer eit areal på 8 125 km² og har litt over 250 000 innbyggjarar. Majoriteten snakkar [[tyrkisk]] og [[zazaki]]. Hovudstaden er [[Bingöl]].
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Bingöl location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Bingöl.]]}}
Provinsen Bingöl er delt inn i åtte [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*[[Adaklı]]
*'''[[Bingöl]]'''
*[[Genç i Bingöl|Genç]]
*[[Karlıova]]
*[[Kiğı]]
*[[Solhan]]
*[[Yayladere]]
*[[Yedisu]]
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bingöl Province|Bingöl Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Bingol}}
[[Kategori:Provinsen Bingöl| ]]
[[Kategori:Skipingar i 1946]]
4f3b1czw7eczdcdyo7p5wkdxljjc00h
Provinsen Bitlis
0
226126
3684696
2862292
2026-11-18T13:06:52Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */ kart
3684696
wikitext
text/x-wiki
{{Provins i Tyrkia
|namn = Bitlis
|bilete=Bitlis in Turkey.svg
|region = Aust-Anatolia
|folketal = 328767
|folketal år = 2010
|areal= 6707
|bilnummer = 13
|retningsnummer= 434
|tyrkisk namn=Bitlis ili
|hovudstad = Bitlis
|}}
'''Provinsen Bitlis''' ([[tyrkisk]] ''Bitlis ili'') er ein provins aust i [[Tyrkia]], vest for [[Vansjøen]].
Bitlis vart danna som eit administrativt distrikt på 1600-talet. Det administrative senteret er [[Bitlis]] ([[kurdisk]] ''Bidlîs'', [[armensk]] Բիթլիս), som tidlegare vart kalla Baghesh.
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Bitlis location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Bitlis.]]}}
Provinsen Bitlis er delt inn i 7 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utmerkt'''):
*[[Adilcevaz]]
*[[Ahlat]]
*'''[[Bitlis]]'''
*[[Güroymak]]
*[[Hizan]]
*[[Mutki]]
*[[Tatvan]]
==Turistmål==
*[[Vulkanen Nemrut]]
*[[Nemrutsjøen]]
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bitlis Province|Bitlis Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{koord|38|31|33|N|42|23|16|E|region:TR-13_type:adm1st|vising=tittel}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kurdiske busetnader]]
[[Kategori:Provinsen Bitlis]]
hcuy6qwyycb0rdr0hs9xu5ye8reyndq
3684706
3684696
2026-11-18T13:37:45Z
HerVal7752
105842
Geoboks
3684706
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Nemrut Krateri.jpg
|bilettekst = [[Nemrutsjøen]]
|kart=Bitlis in Turkey.svg
|region = Aust-Anatolia
|bilnummer = 13
|retningsnummer= 434
|andre namn=Bitlis ili
|hovudstad = Bitlis
}}
'''Provinsen Bitlis''' ([[tyrkisk]] ''Bitlis ili'' ) er ein provins aust i [[Tyrkia]], vest for [[Vansjøen]].
Bitlis vart danna som eit administrativt distrikt på 1600-talet. Det administrative senteret er [[Bitlis]] ([[kurdisk]] ''Bidlîs'', [[armensk]] Բիթլիս), som tidlegare vart kalla Baghesh.
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Bitlis location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Bitlis.]]}}
Provinsen Bitlis er delt inn i 7 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utmerkt'''):
*[[Adilcevaz]]
*[[Ahlat]]
*'''[[Bitlis]]'''
*[[Güroymak]]
*[[Hizan]]
*[[Mutki]]
*[[Tatvan]]
==Turistmål==
*[[Vulkanen Nemrut]]
*[[Nemrutsjøen]]
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bitlis Province|Bitlis Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kurdiske busetnader]]
[[Kategori:Provinsen Bitlis]]
3ll1uhql3lyzlmumq10q9bla0gudip0
Provinsen Bilecik
0
226156
3684694
2859619
2026-11-18T13:04:38Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */ kart
3684694
wikitext
text/x-wiki
{{Provins i Tyrkia
|namn=Bilecik
|bilete=Bilecik in Turkey.svg
|region=Marmararegionen
|areal=4307
|folketal=224381
|folketal år = 2010
|bilnummer = 11
|retningsnummer= 228
|tyrkisk namn=Bilecik ili
|hovudstad = Bilecik
|}}
'''Provinsen Bilecik''' ([[tyrkisk]] ''Bilecik ili'') er ein provins vest i [[Tyrkia]]. Provinsen grensar til [[Provinsen Bursa|Bursa]] i vest, [[Provinsen Kocaeli|Kocaeli]] and [[Provinsen Sakarya|Sakarya]] i nord, [[Provinsen Bolu|Bolu]] i aust, [[provinsen Eskişehir|Eskişehir]] i søraust og [[Provinsen Kütahya|Kütahya]] i sør, og dekkjer eit areal på 4 307 km². Han har kring 225 000 innbyggharar. Det meste av provinsen ligg i [[Marmararegionen]], men austlege delar av Gölpazarı og Söğüt, samt İnhisar og Yenipazar høyrer til [[Svartehavsregionen]], medan mindre søraustlege delar av Bozüyük og Söğüt ligg i [[Sentral-Anatolia]], asmt sørvestlege delar av Bozüyük som ligg i [[Egearregionen]].
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Bilecik location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Bilecik.]]}}
Provinsen Bilecik er delt inn i 8 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*'''[[Bilecik]]'''
*[[Bozüyük]]
*[[Gölpazarı]]
*[[İnhisar]]
*[[Osmaneli]]
*[[Pazaryeri]]
*[[Söğüt]]
*[[Yenipazar i Bilecik|Yenipazar]]
==Galleri==
<gallery>
Fil:Cengellerkoyu2.jpg|Landsbyen Çengeller i [[Gölpazarı]]
Fil:Bilecik-Bozüyük.jpg|På veg frå [[Bilecik]] til [[Bozüyük]]
Fil:Çelebi Mehmet Camii.JPG|Çelebi Mehmet-moskeen i [[Söğüt]]
Fil:Dursun Fakih Türbesi.JPG|[[Türbe]]n av Dursun Fakih i Söğüt
</gallery>
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bilecik Province|Bilecik Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
</div>
==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.bilecik.gov.tr/ Bilecik-guvernøren si offisielle side]
* [http://www.bilecik.bel.tr/ Bilecik kommune si offisielle side]
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{koord|40|06|24|N|30|07|33|E|region:TR-11_type:adm1st|vising=tittel}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Bilecik|*]]
tvlp7z3nhllvtmme0go8jy1dfn4nty4
3684704
3684694
2026-11-18T13:34:19Z
HerVal7752
105842
Geoboks
3684704
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = TCDD HT80000 Bilecik.jpg
|bilettekst = {{foto|Kabelleger / David Gubler}}
|kart=Bilecik in Turkey.svg
|region=Marmararegionen
|bilnummer = 11
|retningsnummer= 228
|andre namn=Bilecik ili
|hovudstad = Bilecik
|}}
'''Provinsen Bilecik''' ([[tyrkisk]] ''Bilecik ili'' ) er ein provins vest i [[Tyrkia]]. Provinsen grensar til [[Provinsen Bursa|Bursa]] i vest, [[Provinsen Kocaeli|Kocaeli]] and [[Provinsen Sakarya|Sakarya]] i nord, [[Provinsen Bolu|Bolu]] i aust, [[provinsen Eskişehir|Eskişehir]] i søraust og [[Provinsen Kütahya|Kütahya]] i sør, og dekkjer eit areal på 4 307 km². Det meste av provinsen ligg i [[Marmararegionen]], men austlege delar av Gölpazarı og Söğüt, samt İnhisar og Yenipazar høyrer til [[Svartehavsregionen]], medan mindre søraustlege delar av Bozüyük og Söğüt ligg i [[Sentral-Anatolia]], asmt sørvestlege delar av Bozüyük som ligg i [[Egearregionen]].
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Bilecik location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Bilecik.]]}}
Provinsen Bilecik er delt inn i 8 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*'''[[Bilecik]]'''
*[[Bozüyük]]
*[[Gölpazarı]]
*[[İnhisar]]
*[[Osmaneli]]
*[[Pazaryeri]]
*[[Söğüt]]
*[[Yenipazar i Bilecik|Yenipazar]]
==Galleri==
<gallery>
Cengellerkoyu2.jpg|Landsbyen Çengeller i [[Gölpazarı]].
Bilecik-Bozüyük.jpg|På veg frå [[Bilecik]] til [[Bozüyük]].
Çelebi Mehmet Camii.JPG|Çelebi Mehmet-moskeen i [[Söğüt]].
Dursun Fakih Türbesi.JPG|[[Türbe]]n av Dursun Fakih i Söğüt.
</gallery>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bilecik Province|Bilecik Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Bilecik|*]]
i6ovx1u3ut4aicqsqdanuwiadqzviyo
Provinsen Bursa
0
226158
3684699
2807104
2026-11-18T13:11:28Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */ kart
3684699
wikitext
text/x-wiki
{{Provins i Tyrkia
|namn=Bursa
|bilete=Bursa in Turkey.svg
|region=Marmararegionen
|areal=11043
|folketal=3187000
|folketal år = 2010
|bilnummer=16
|retningsnummer=224
|tyrkisk namn=Bursa ili
|hovudstad= Bursa
|}}
'''Provinsen Bursa''' ([[tyrkisk]] ''Bursa ili'') er ein [[provinsar i Tyrkia|provins]] vest i [[Tyrkia]], langs [[Marmarahavet]]. Naboprovinsane er [[Provinsen Balıkesir|Balıkesir]] i vest, [[Provinsen Kütahya|Kütahya]] i sør, [[Provinsen Bilecik|Bilecik]] og [[Provinsen Sakarya|Sakarya]] i aust, [[Provinsen Kocaeli|Kocaeli]] i nordaust og [[Provinsen Yalova|Yalova]] i nord. Provinsen har eit areal på 11 043 km<sup>2</sup> og kring 3,2 millionar innbyggjarar. Byen [[Bursa]] var hovudstad i den osmanske staten fram til erobringa av [[Edirne]]. Det meste av provinsen ligg i [[Marmararegionen]] utanom distrikta Büyükorhan, Harmancık, Keles og Orhaneli, som høyrer til [[Egearregionen]].
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Bursa location districts.svg|mini|Kart over distrikta i provinsen Bursa.]]}}
Provinsen Bursa er delt inn i 17 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*[[Büyükorhan]]
*'''[[Gemlik]]'''
*'''[[Gürsu]]'''
*[[Harmancık]]
*[[İnegöl]]
*[[İznik]]
*[[Karacabey]]
*[[Keles]]
*'''[[Kestel i Bursa|Kestel]]'''
*'''[[Mudanya]]'''
*[[Mustafakemalpaşa]]
*'''[[Nilüfer i Bursa|Nilüfer]]'''
*[[Orhaneli]]
*[[Orhangazi]]
*'''[[Osmangazi]]'''
*[[Yenişehir i Bursa|Yenişehir]]
*'''[[Yıldırım i Bursa|Yıldırım]]'''
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bursa Province|Bursa Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.pbase.com/dosseman/bursa_turkey Bilete av provinsen]
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{koord|40|09|00|N|29|01|15|E|region:TR-16_type:adm1st|vising=tittel}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Bursa|*]]
sf57uc5b5k45y9aauvgkw8mvgrm87d6
3684709
3684699
2026-11-18T13:43:45Z
HerVal7752
105842
Geoboks
3684709
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Bursa018.jpg
|kart=Bursa in Turkey.svg
|region=Marmararegionen
|bilnummer=16
|retningsnummer=224
|andre namn=Bursa ili
|hovudstad= Bursa
}}
'''Provinsen Bursa''' ([[tyrkisk]] ''Bursa ili'' ) er ein [[provinsar i Tyrkia|provins]] vest i [[Tyrkia]], langs [[Marmarahavet]]. Naboprovinsane er [[Provinsen Balıkesir|Balıkesir]] i vest, [[Provinsen Kütahya|Kütahya]] i sør, [[Provinsen Bilecik|Bilecik]] og [[Provinsen Sakarya|Sakarya]] i aust, [[Provinsen Kocaeli|Kocaeli]] i nordaust og [[Provinsen Yalova|Yalova]] i nord. Provinsen har eit areal på 11 043 km<sup>2</sup>. Byen [[Bursa]] var hovudstad i den osmanske staten fram til erobringa av [[Edirne]]. Det meste av provinsen ligg i [[Marmararegionen]] utanom distrikta Büyükorhan, Harmancık, Keles og Orhaneli, som høyrer til [[Egearregionen]].
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Bursa location districts.svg|mini|Kart over distrikta i provinsen Bursa.]]}}
Provinsen Bursa er delt inn i 17 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*[[Büyükorhan]]
*'''[[Gemlik]]'''
*'''[[Gürsu]]'''
*[[Harmancık]]
*[[İnegöl]]
*[[İznik]]
*[[Karacabey]]
*[[Keles]]
*'''[[Kestel i Bursa|Kestel]]'''
*'''[[Mudanya]]'''
*[[Mustafakemalpaşa]]
*'''[[Nilüfer i Bursa|Nilüfer]]'''
*[[Orhaneli]]
*[[Orhangazi]]
*'''[[Osmangazi]]'''
*[[Yenişehir i Bursa|Yenişehir]]
*'''[[Yıldırım i Bursa|Yıldırım]]'''
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bursa Province|Bursa Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Bursa|*]]
p53x1694uc6y5qj587ukpkdjv0ppvkf
Provinsen Çanakkale
0
226159
3684700
3444507
2026-11-18T13:12:12Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */ kart
3684700
wikitext
text/x-wiki
{{Provins i Tyrkia
|namn= Çanakkale
|bilete=Canakkale in Turkey.svg
|region=Marmararegionen
|image=Canakkale_Map.gif
|bilnummer=17
|areal=9950
|retningsnummer = 286
|folketal = 490397
|folketal år = 2010
|tyrkisk namn = Çanakkale ili
|hovudstad = [[Çanakkale]]
|}}
'''Provinsen Çanakkale''' ([[tyrkisk]] '''Çanakkale ili''') er ein provins [[Tyrkia]], nordvest i landet. Han er kalla opp etter byen [[Çanakkale]].
Som [[Provinsen Istanbul|Istanbul]] har provinsen Çanakkale ein europeisk og ein asiatisk del. Den europeiske delen består av [[Gallipoli]]halvøya, medan den asiatiske delen om lag dekkjer det antikke [[Troas]] i [[Anatolia]]. Dei er skilde av sundet [[Dardanellane]], som knyter [[Marmarahavet]] saman med [[Egearhavet]].
Den arkeologiske staden [[Troja]] ligg i provinsen Çanakkale.
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Çanakkale location districts.svg|mini|Kart over distrikta i provinsen Çanakkale.]]}}
Provinsen Çanakkale er delt inn i 12 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*[[Ayvacık i Çanakkale|Ayvacık]]
*[[Bayramiç]]
*[[Biga i Çanakkale|Biga]]
*[[Bozcaada]]
*[[Çan]]
*'''[[Çanakkale]]'''
*[[Eceabat]]
*[[Ezine i Çanakkale|Ezine]]
*[[Gelibolu]]
*[[Gökçeada]]
*[[Lapseki]]
*[[Yenice i Çanakkale|Yenice]]
==Galleri==
<gallery>
Fil:Canakkale ferry.JPG|Det går ferje frå byen Çanakkale til Gallipoli
Fil:Çanakkale10.jpg|Çanakkale frå Dardanellane
Fil:Çanakkale3.jpg|Historisk klokketårn i sentrum av Çanakkale
</gallery>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Çanakkale Province|Çanakkale Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.canakkale.gov.tr/English/index.html Çanakkale-guvernøren si offisielle side] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20111107010814/http://www.canakkale.gov.tr/English/index.html |date=2011-11-07 }}
* [http://www.canakkale.bel.tr/changelang.asp?lang=5 Çanakkale kommune si offisielle side] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20111103181600/http://www.canakkale.bel.tr/changelang.asp?lang=5 |date=2011-11-03 }}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{koord|40|02|27|N|26|33|37|E|region:TR-17_type:adm1st|vising=tittel}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Çanakkale| *]]
7jjr25zndn40x20bg9hbq3vkdvo0r0s
3684710
3684700
2026-11-18T13:46:34Z
HerVal7752
105842
Geoboks
3684710
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|namn = Provinsen Çanakkale
|bilete = Havadan cnk.jpg
|kart=Canakkale in Turkey.svg
|region=Marmararegionen
|bilnummer=17
|retningsnummer = 286
|andre namn = Çanakkale ili
|hovudstad = [[Çanakkale]]
}}
'''Provinsen Çanakkale''' ([[tyrkisk]] ''Çanakkale ili'' ) er ein provins [[Tyrkia]], nordvest i landet. Han er kalla opp etter byen [[Çanakkale]].
Som [[Provinsen Istanbul|Istanbul]] har provinsen Çanakkale ein europeisk og ein asiatisk del. Den europeiske delen består av [[Gallipoli]]halvøya, medan den asiatiske delen om lag dekkjer det antikke [[Troas]] i [[Anatolia]]. Dei er skilde av sundet [[Dardanellane]], som knyter [[Marmarahavet]] saman med [[Egearhavet]].
Den arkeologiske staden [[Troja]] ligg i provinsen Çanakkale.
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Çanakkale location districts.svg|mini|Kart over distrikta i provinsen Çanakkale.]]}}
Provinsen Çanakkale er delt inn i 12 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*[[Ayvacık i Çanakkale|Ayvacık]]
*[[Bayramiç]]
*[[Biga i Çanakkale|Biga]]
*[[Bozcaada]]
*[[Çan]]
*'''[[Çanakkale]]'''
*[[Eceabat]]
*[[Ezine i Çanakkale|Ezine]]
*[[Gelibolu]]
*[[Gökçeada]]
*[[Lapseki]]
*[[Yenice i Çanakkale|Yenice]]
==Galleri==
<gallery>
Canakkale ferry.JPG|Det går ferje frå byen Çanakkale til Gallipoli.
Çanakkale10.jpg|Çanakkale frå Dardanellane.
Çanakkale3.jpg|Historisk klokketårn i sentrum av Çanakkale.
</gallery>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Çanakkale Province|Çanakkale Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Çanakkale| *]]
r81m5cx6vz4lnfsjc9m4xizdeblzv9m
Provinsen Burdur
0
226217
3684698
2862197
2026-11-18T13:08:04Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */ kart
3684698
wikitext
text/x-wiki
{{Provins i Tyrkia
|namn=Burdur
|bilete=Burdur in Turkey.svg
|region=[[Middelhavsregionen i Tyrkia|Middelhavsregionen]]
|areal=6887
|folketal=258868
|folketal år = 2010
|bilnummer = 15
|retningsnummer= 248
|tyrkisk namn=Burdur ili
|hovudstad = Burdur
|}}
'''Provinsen Burdur''' ([[tyrkisk]] ''Burdur ili'') er ein provins [[Tyrkia]], sørvest i landet. Han grensar til [[Provinsen Muğla|Muğla]] og [[Provinsen Antalya|Antalya]] i sør, [[provinsen Denizli|Denizli]] i vest, [[Provinsen Afyon|Afyon]] i nord og [[provinsen Isparta|Isparta]] i aust. Han dekkjer 6887 km² og har kring 260 000 innbyggjarar. Provinshovudstaden er byen [[Burdur]].
Burdur ligg i det såkalla «innsjøområdet» i Tyrkia med mange innsjøar av forskjellig storleik. Den største er [[Burdursjøen]], kalla opp etter provinsen. [[Saldasjøen]] er den nest største og vert rekna for å vere ein av dei reinaste innsjøane i verda.
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Burdur location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Burdur.]]}}
Provinsen Burdur er delt inn i 11 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*[[Ağlasun]]
*[[Altınyayla i Burdur|Altınyayla]]
*[[Bucak i Burdur|Bucak]]
*'''[[Burdur]]'''
*[[Çavdır]]
*[[Çeltikçi]]
*[[Gölhisar]]
*[[Karamanlı i Burdur|Karamanlı]]
*[[Kemer i Burdur|Kemer]]
*[[Tefenni]]
*[[Yeşilova]]
==Galleri==
<gallery>
Fil:Sagalassos1.jpg|Den antikke byen [[Sagalassos]]
Fil:Museum of Anatolian Civilizations014.jpg|Gjenstandar funne i [[Hacilar]]
</gallery>
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Burdur Province|Burdur Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. august 2012.''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.burdur.gov.tr/ Burdur-guvernøren si offisielle side]
* [http://www.burdur.bel.tr/ Burdur kommune si offisielle side]
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{koord|37|25|26|N|30|05|04|E|region:TR-15_type:adm1st|vising=tittel}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:provinsen Burdur|*]]
4djeulfva625o9jxtxam2mh9n3ag6r4
3684708
3684698
2026-11-18T13:41:51Z
HerVal7752
105842
Geoboks
3684708
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = SaldaLake2.jpg
|bilettekst = [[Saldasjøen]]. {{foto|Ahmet Emre Öz}}
|kart=Burdur in Turkey.svg
|region=[[Middelhavsregionen i Tyrkia|Middelhavsregionen]]
|bilnummer = 15
|retningsnummer= 248
|andre namn=Burdur ili
|hovudstad = Burdur
}}
'''Provinsen Burdur''' ([[tyrkisk]] ''Burdur ili'' ) er ein provins [[Tyrkia]], sørvest i landet. Han grensar til [[Provinsen Muğla|Muğla]] og [[Provinsen Antalya|Antalya]] i sør, [[provinsen Denizli|Denizli]] i vest, [[Provinsen Afyon|Afyon]] i nord og [[provinsen Isparta|Isparta]] i aust. Han dekkjer 6887 km² og har kring 260 000 innbyggjarar. Provinshovudstaden er byen [[Burdur]].
Burdur ligg i det såkalla «innsjøområdet» i Tyrkia med mange innsjøar av forskjellig storleik. Den største er [[Burdursjøen]], kalla opp etter provinsen. [[Saldasjøen]] er den nest største og vert rekna for å vere ein av dei reinaste innsjøane i verda.
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Burdur location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Burdur.]]}}
Provinsen Burdur er delt inn i 11 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*[[Ağlasun]]
*[[Altınyayla i Burdur|Altınyayla]]
*[[Bucak i Burdur|Bucak]]
*'''[[Burdur]]'''
*[[Çavdır]]
*[[Çeltikçi]]
*[[Gölhisar]]
*[[Karamanlı i Burdur|Karamanlı]]
*[[Kemer i Burdur|Kemer]]
*[[Tefenni]]
*[[Yeşilova]]
==Galleri==
<gallery>
Fil:Sagalassos1.jpg|Den antikke byen [[Sagalassos]]
Fil:Museum of Anatolian Civilizations014.jpg|Gjenstandar funne i [[Hacilar]]
</gallery>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Burdur Province|Burdur Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:provinsen Burdur|*]]
ex7e67hc3gaunds8y77lu9w3tlzukzc
Provinsen Batman
0
226252
3684692
3684020
2026-11-18T13:03:16Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */ nytt kart
3684692
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Hasankeyf Castle.jpg
|bilettekst = Utsyn over [[Hasankeyf]]. {{foto|Ömer Ünlü}}
|region = Søraust-Anatolia
|kart = Batman in Turkey.svg
|bilnummer = 72
|andre namn=Batman ili
|hovudstad = [[Batman i Tyrkia|Batman]]
}}
'''Provinsen Batman''' ([[tyrkisk]] ''Batman ili'' ) er ein [[provinsar i Tyrkia|provins]] søraust i [[Anatolia]].
[[Batman-elva]] renn gjennom området. [[Batman i Tyrkia|Batman]] er den største byen i provinsen.
Provinsen grensar til provinsene [[Provinsen Muş|Muş]] i nord, [[Provinsen Bitlis|Bitlis]] og [[Provinsen Siirt|Siirt]] i aust, [[Provinsen Mardin|Mardin]] i sør og til [[Provinsen Diyarbakır|Diyarbakır]] i vest.
== Distrikt ==
{{stack|[[Fil:Batman location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Batman.]]}}
Provinsen Batman består av seks distrikt:
{|
! width=160 align=left|
! width=160 align=left|
|- valign=top
||
* [[Batman i Tyrkia|Batman]]
* [[Beşiri]]
* [[Gercüş]]
* [[Hasankeyf]]
* [[Kozluk]]
* [[Sason]]
|}
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Batman Province|Batman Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kurdiske busetnader]]
[[Kategori:Provinsen Batman]]
2gqtli604ftnrkhrnyhtnh25nl617gn
Rune Kjølstad
0
232297
3684815
3291586
2026-11-19T11:11:42Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684815
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks politikar
|bilete = Ordfører Rune Kjølstad.jpg
|bilettekst = Rune Kjølstad{{foto|Det kriminalitetsforebyggende råd}}
}}
'''Rune Kjølstad''' ({{fødd|?|1962|Kjølstad, Rune}}) var [[ordførar]] i [[Røyken kommune]] frå 1999 til 2015. Siden 2015 har han vore medlem av Buskerud Fylkesting. Han representerer [[Høgre]].
Rune Kjølstad var først medlem i [[Framstegspartiet]]. Ved kommunevalet i 1979 vart Frp for første gongen representert i kommunestyret i Røyken. Rune Kjølstad vart då vald som varamedlem til kommunestyret. [[Kommunelova]] før 1991 sa at kommunestyret som vart vald ved kommunevalet i september, først skulle tre saman i januar året etter. Dette gjorde at Rune Kjølstad var valbar, for sjølv om han var 17 år valåret ville han fylle 18 år innan første funksjonsår til kommunestyret. Han vart vald som fast kommunestyrepresentant frå 1983. Frå 1987 til 1995 sat han òg i [[fylkestinget]].
I 1987 vart [[Steinar Maribo]] den første varaordføraren for Framstegspartiet i Røyken. Maribo vart vald inn på [[Stortinget]] i 1989 og frå november 1989 overtok Rune Kjølstad stillinga som varaordførar i ein alder av 27 år. Kjølstad var òg fungerande ordførar tidvis frå 1989 til 1991 på grunn av at han vikarierte i [[Målfrid Borge]] (H) sitt fråvære. Rune Kjølstad var på den tida den yngste fungerande ordføraren i landet. Til samanlikning var [[Jan Petersen]] 29 år då han vart vald til ordførar i [[Oppegård kommune|Oppegård]] i 1979. Kjølstads popularitet er kanskje ein av mange forklaringar på kvifor Frp gjekk lite tilbake ved kommunevalet i Røyken i 1991 som elles var eit «katastrofeval» for Frp på landsbasis. I Røyken gjekk Frp tilbake frå 6 til 5 mandat.
Etter landsmøtet på [[Bolkesjø]] i 1994 melde Rune Kjølstad seg ut av Frp. Steinar Maribo danna [[bygdelista i Røyken]]. Rune Kjølstad stilte ikkje til val i 1995. I 1999 vart Kjølstad spurt om å vere Høgres ordførarkandidat. Dei borgarlege partia fekk fleirtal, og Kjølstad vart ordførar. Ved dei tre neste vala (2003, 2007 og 2011) gjekk Høgre kraftig fram, mykje på grunn av Kjølstads popularitet blant Røykens folkesetnad. Kjølstad vart altså gjenvalt som ordførar både i 2003, 2007 og 2011. Gjenvalet i 2011 gav han den fjerde perioden som ordførar.
Før valet i 2015 vart Kjølstad spurt om å stille som fylkesordførarkandidat for Buskerud Høgre. Han tok dermed ikkje gjenval som ordførar av Røyken.
== Kjelder ==
{{manglar kjelder|dato=2026}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Ordførarar i Røyken]]
[[Kategori:Høgreordførarar i Buskerud]]
oru918tqplbudyiv8zfnkzgydaf87ar
Abacab
0
233227
3684766
3437622
2026-11-18T19:46:10Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684766
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| namn = Abacab
| format = Studioalbum
| artist = [[Genesis]]
| utgjeve = 18. september 1981
| innspelt = Mai og juni 1981
| studio = [[platestudioet The Farm|The Farm]]<br><small>([[Chiddingfold]] i [[Surrey]])</small>
| sjanger = {{flatlist|
* [[Poprock]]
* [[kunstrock]]
}}
| lengd = 47:03
| selskap =[[Charisma Records|Charisma]]
| produsent = [[Genesis]]
| førre = ''[[Duke av Genesis|Duke]]''
| førre år = 1980
| neste = ''[[3×3]]''
| neste år = 1982
| ymse = {{Singlar
| namn = Abacab
| format = Studioalbum
| singel 1 = [[songen Abacab|Abacab]]
| singel 1 dato = 14. august 1981
| singel 2 = [[No Reply at All]]
| singel 2 dato = 9. september 1981
| singel 3 = [[Keep It Dark]]
| singel 3 dato = 23. oktober 1981
| singel 4 = [[Man on the Corner]]
| singel 4 dato = 5. mars 1982
}}
}}
'''''Abacab''''' er det ellevte studioalbumet til det engelske rockebandet [[Genesis]], gjeve ut den 18. september 1981 på [[Charisma Records]]. Etter turneen deira i 1980 for å marknadsføre det førre albumet deira, ''[[Duke av Genesis|Duke]]'' (1980), tok bandet ein pause før dei kom saman att i 1981 for å skrive songar og spele inn eit nytt album. ''Abacab'' er det første Genesis-albumet som vart spelt inn i [[studioet The Farm|The Farm]], eit musikkstudio kjøpt av gruppa i [[Chiddingfold]] i [[Surrey]]. Albumet markerte ei utvikling bort frå dei progressive røtene til meir tilgjengeleg og pop-orienterte songar, og den medvitne avgjersla om å skrive songar som ikkje likna på dei tidlegare albuma deira.
''Abacab'' fekk stort sett positive meldingar frå kritikarane då det kom ut og det selde godt. Albumet gjekk til topps på [[UK Albums Chart]] og nådde sjuandeplassen på den amerikanske [[Billboard 200|''Billboard'' 200]]. Genesis gav ut fire singlar frå albumet og dei mest suksessrike var «[[songen Abacab|Abacab]]» og «[[No Reply at All]]». Albumet fortsette å selje og fekk dobbel platinaplate i 1988 i USA for to millionar selde eksemplar. Abacab-turneen vitja Nord-Amerika og Europa i 1981 og innspelingar frå turneen kom ut i 1982 på konsertalbumet og videoen ''[[Three Sides Live]]''. Tre spor som ikkje kom med på albumet kom ut på ein EP kalla ''[[3×3]]''. Albumet vart gjeven ut på ny i ein ny stereo- og [[5.1 kringlyd]]-miks i 2007.
==Bakgrunn==
I juni 1980 bestod Genesis av trommeslagaren og vokalisten [[Phil Collins]], klaverspelaren [[Tony Banks]] og gitaristen [[Mike Rutherford]], og med seg på scenen hadde dei trommeslagaren [[Chester Thompson]] og gitarist- og bassist [[Daryl Stuermer]]. Då dei var ferdig med turneen i 1980 i Storbritannia og Nord-Amerika tok dei seg ein pause. I november 1980 kjøpte bandet [[studioet The Farm|Fisher Lane Farm]], eit gardshus med eit tilstøytande fjøs nær [[Chiddingfold]] i [[Surrey]], som dei nytta som sitt private øvingslokakle og innspelingsstudio. Under oppussinga og byggjinga av studioet, møttes gruppa der i mars 1981 for å skrive og øve på nye songar, først i stova på gardshuset.{{sfn|Genesis|2007|p=238}}{{sfn|Welch|2011|p=100}} ''Abacab'' var det første Genesis-albumet som vart spelt inn i England sidan ''[[A Trick of the Tail]]'' (1976). Suksessen til det første soloalbumet til Collins, ''[[Face Value]]'' (1981) blømde for fullt under innspelinga. Banks meinte det ikkje gjorde mykje for å endre stilen på ''Abacab'' eller forholdet til han eller Rutherford sidan dei hadde vore vener i lang tid.{{sfn|Welch|2011|p=100}}
==Produksjon==
[[Fil:The Farm recording studio 2006.jpg|mini|[[studioet The Farm|The Farm]] i 2006. ''Abacab'' var det første albumet som vart spelt inn der.]]
Genesis spelte inn ''Abacab'' i løpet av to månader, og arbeidde på det 14 timar dagen.<ref name=sounds1981/> Det nye miljøet hadde ein produktiv effekt på låtskrivinga og bandet hadde skrive nok songar til eit [[dobbeltalbum]], men valde å fjerne ein time med materiale fordi dei høyrdest for lik ut tidlegare album. Sjølv om bandet ikkje endra måten dei skreiv songar på for ''Abacab'',<ref name=sounds1981>{{cite magazine|url=http://thegenesisarchive.co.uk/hugh-fielder-interviews-genesis-sounds-26th-september/|title=The Great Escape|date=26. september 1981|first=Hugh|last=Fielder|magazine=Sounds|pages=18–20|accessdate=18. mars 2020}}</ref> Banks sa at gruppa prøvde å unngå «Genesis-klisjear» som å bruke tamburinar på eit refreng, reprisar, lange soloar og lange instrumentalparti,{{sfn|Welch|2011|p=101}} og halde melodiane enkle. Dette skapte ei endring i den musikalske stilen deira.{{sfn|Bowler|Dray|1992|p=170}}{{sfn|Reissues Interview 2007}} Han hevda at ''Abacab'' var det minst tekniske Genesis-albumet til då.<ref name=HR81/> Rutherford sa at dei tok bort spor som høyrdest kjende ut for å unngå at Genesis vart ein karikatur av seg sjølv og at den musikalske endringa var naudsynt.<ref name="Mike on Mike">Neer, Dan (1985). ''Mike on Mike'' [interview LP], Atlantic Recording Corporation.</ref><ref name=ItS>{{cite episode|last1=Fischer|first1=Mark (host)|last2=Rutherford|first2=Mike|last3=Collins|first3=Phil|date=September 2006|orig-year=3. september 2001|title=«Duke/Abacab» 25th Anniversary|url=https://www.youtube.com/watch?v=M_Xs1dhJp8o|series=[[In the Studio with Redbeard]]|number=689|publisher=Beardedfisch|via=[[YouTube]]}}</ref> Han skildra seinare skriveprosessen for dette albumet og ''Duke'', som ei «nytenking» av måten Genesis skreiv songar på, og at gruppa fokuserte på å utvikle idear som høyrdest annleis ut enn det som var normalt for dei.<ref name=ItS/> Collins sa at bandet gjekk lenger med denne prosessen her enn på ''Duke'': gruppeimprovisasjon og låtskriving ved hjelp av elektronikk.<ref name=ItS/> Ei øving som ikkje førte fram til noko var ikkje lenger eit problem for gruppa, sidan dei ikkje hadde leigekostnadane av eit studio å tenkje på lenger. Dermed kunne dei stoppe og arbeidde på ein annan song.<ref name=sounds1981/>
Den musikalske endringa vart òg forsterka av dei skilde veg med den faste produsenten og lydteknikaren sin, [[David Hentschel]], som hadde arbeidd med dei sidan 1975. Erstattaren hans, [[Hugh Padgham]], vart vald etter å ha arbeidd på ''Face Value'' og den tidlegare Genesis-songaren [[Peter Gabriel]] sitt [[Peter Gabriel (1980)|tredje soloalbum]] der Collins spelte trommer.<ref>{{cite journal|last=Flans|first=Robyn|url=http://mixonline.com/mag/audio_phil_collins_air/index.html|title=Classic Tracks: Phil Collins' ''In the Air Tonight''|work=Mix|date=1. mai 2005|accessdate=18. mars 2020|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070317065230/http://mixonline.com/mag/audio_phil_collins_air/index.html|archivedate=17 Mars 2007}}</ref> Sporet «[[Intruder]]» nytta ein [[gated reverb]]-effekt på trommene til Collins, som bandet likte og ønskte at Padgham skulle bruke ''Abacab''.{{sfn|Reissues Interview 2007}} Då dei førte trommene i framgrunnen på denne måten endra Banks måten han skreiv songar og spelte klaverinstrumenta sine på, noko han syns var spanande.{{sfn|Reissues Interview 2007}} Bandet likte den friske tilnærminga til Padgham. Banks hugsa at dei attraktive ideane for trommene og mangelen på kunnskap om korleis han skulle handsame klaverinstrumenta gjorde at Banks kunne utforske og oppnå lydane han likte.<ref name=sounds1981/> Bandet rekna ''Abacab'' som eit album som nært representerte den naturlege live-lyden deira, i motsetnad til dei tidlegare albuma deira. For første gongen i historia til bandet vart albumet oppført som produsert av Genesis aleine. Pagham er berre oppført som lydteknikar.{{sfn|Bowler|Dray|1992|p=171}} Bandet laga forskjellige miksar av dei ferdige songane og valde ut den miksen dei likte best.<ref name=sounds1981/>
==Plateomslag==
Plateomslaget vart designa av den engelske kunstnaren Bill Smith, som hugsa at gruppa var vanskeleg å designe for sidan «dei berre visste kva dei ikkje likte».<ref name=ARKADE/><ref name=sleeve/> Designet kom til etter at Rutherford såg ei samling av opprive papir for eit bokdesign i skisseboka til Smith. Smith skapte så eit liknande bilete med fire forskjellige fargar.<ref name=ARKADE>{{cite web|url=http://www.arkade.com/content/Content/Recent+Articles/Bill+Smith+Album+Cover+Design|title=An Interview with Bill Smith - Album Cover Designer Extraordinaire|publisher=Arkade|accessdate=23. februar 2020}}</ref>
==Songar==
''Abacab'' består av ni spor. Seks av dei er skrivne av gruppa, og dei andre tre er tilskriven kvart av dei tre medlemmane: «Me and Sarah Jane» av Banks, «[[Man on the Corner]]» av Collins og «Like It or Not» av Rutherford.<ref name=sounds1981/><ref name=sleeve>{{cite AV media notes|title=Abacab|publisher=Charisma Records|id=CBR 102|year=1981}}</ref>
===Side ein===
Rutherford snakka om korleis «[[songen Abacab|Abacab]]» var arrangert: «Det var tre bitar av musikk i 'Abacab', og me kalla dei 'seksjon a', 'seksjon b' og 'seksjon c' ... og til forskjellige tider var dei i ulik rekkjefølgje. Me byrja med 'seksjon a' og hadde så 'seksjon c' ... og på eit tidspunkt stava desse Abacab. På den endelege versjonen er det ikkje slik i det heile, det er meir som 'Accaabbaac'.»<ref name=ItS/> Songen utvikla seg frå ein jam der dei spelte over ei trommesløyfe på eit lydband fram til dei gjekk tom for lydband.<ref name=sounds1981/>
[[Fil:Earth Wind and Fire.jpg|mini|«No Reply at All» hadde med medlemmar av Phenix Horns.]]
«[[No Reply at All]]» er ein rhythm and blues-aktig song med [[Phenix Horns]] frå det amerikanske bandet [[Earth, Wind & Fire]].{{sfn|Bowler|Dray|1992|p=175}} Dette var første gongen Genesis brukte musikarar utafrå sidan ein strykeseksjon som hadde spelt på debutalbumet deira, ''[[From Genesis to Revelation]]'' (1969).<ref name=presskit>{{cite web|url=http://thegenesisarchive.co.uk/abacab-press-kit/|title=Genesis – Abacab Press Kit|date=1981|publisher=Atlantic Records|via=The Genesis Archive|accessdate=18. mars 2020}}</ref> Bandet ønskte å etterlikne ein blåsarlyd dei hadde nytta på somme delar av ''Duke'', og Collins hadde brukt Phenix Horns på ''Face Value''. Han føreslo for Banks og Rutherford
at dei kunne spele på songen. Collins meinte blåsarane var eit bra trekk for å «brått riste folk ut av autopiloten» om korleis dei trudde Genesis høyrdest ut.<ref>{{cite magazine|url=https://thegenesisarchive.co.uk/international-musician-and-recording-world-march-1982/|title=Genesis: A Revelation|magazine=International Musikar and Recording World|date=Mars 1982|pages=23, 25, 27, 29|accessdate=18. mars 2020}}</ref> Banks var først motvillig til å bruke dei på sporet, men likte til slutt songen då han var ferdig.<ref name=sounds1981/> På øvingane spelte Banks ein trommemaskin medan Rutherford og Collins spelte høvesvis gitar og trommer, og spelte til dei hadde funne idear og sekvensar som fungerte. Collins hadde ein ide om å skrive ein song som [[The Jackson 5]] kunne ha ønskt å spele inn og rettleia bandet i ei retning dei aldri hadde gått i før. Collins skreiv teksten.<ref name=hitmen1986>{{cite web|url=http://www.philcollins.co.uk:80/hitmen86b.htm|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080801174547/http://www.philcollins.co.uk/hitmen86b.htm|archivedate=1. august 2008|date=1986|title=Phil Collins Interviews - Hitmen - 1986 Part Two|magazine=Hitmen|access-date=18. mars 2020|df=dmy-all}}</ref>
«Me and Sarah Jane» oppstår frå opptak gruppa hadde spelt inn den andre innspelingsdagen deira.<ref name=sounds1981/>
«Keep It Dark» fortel ei soge om ein mann som vert teken til ein surrealistisk og fredfull planet, men fortel det ikkje til nokon fordi han trur ingen vil tru på han. Den originale arbeidstittelen var «Odd», og vart eit av favorittspora til Banks. Bandet tok to taktar av eit trommemønster dei tidlegare hadde spelt inn og spelte songen over dette.{{sfn|Welch|2011|p=101}}
===Side to===
Teksten til «Dodo» og «Lurker» var skrivne av Banks. Han tok med ei gåte i «Lurker» og fekk fansen til å lure på kva svaret eigentleg var. I eit intervju i 1997 sa han: «Det er eigentleg ikkje noko løysing. Det var berre ein spøk. Eg hadde eigentleg ikkje ein spesifikk ide i tankane.»<ref name=RC>{{cite magazine|url=https://thegenesisarchive.co.uk/record-collector-october/|title=Genesis|date=1997|first=Joe|last=Parker|magazine=Record Collector|page=41|accessdate=11. august 2018}}</ref>
Banks skildra «Who Dunnit?» som «eit verkeleg eingangsstykke».{{sfn|Welch|2011|p=101}} Med trommer, gitar og ein analog [[Prophet-5]]-synthesizer, fekk han dei forvrengde klaverlydane ved å endre førehandsinnstillingane medan han spelte tonane.<ref name=HR81>{{cite web|url=http://www.twronline.net/issues/twr59/twr59_abacab_what_the_band_said.htm|title=«What The Band Said» - A look at some of the radio interviews given to promote the Abacab album|first=Alan|last=Hewitt|date=28. september 1981|accessdate=23. februar 2020}}</ref> Han pressa Collins og Rutherford til å spele inn ideane han hadde for sporet, og Collins skriv teksten.{{sfn|Reissues Interview 2007}} Padgham ønskte trommene på sporet til å vere høglydte, og ikkje som typiske trommelydar frå 1970-åra.{{sfn|Welch|2011|p=102}} Rutherford spelte trommer i lag med Thompson på konsertversjonar av songen.<ref name=recordm1981>{{cite newspaper|url=https://thegenesisarchive.co.uk/big-creeps-way-robin-smith-interviews-mike-rutherford/|title=The Big Creep's Way|first=Robin|last=Smith|date=18 Desember 1981|newspaper=Record Mirror|accessdate=18. mars 2020}}</ref> Medan gruppa vurderte den endelege sporlista for ''Abacab'', meinte sjefen i Atlantic Records, [[Ahmet Ertegun]], at «Who Dunnit?» skulle vere med.{{sfn|Reissues Interview 2007}} På eit tidspunkt vurderte Genesis «Who Dunnit?» som singel.<ref name=HR81/>
===Andre songar===
Blant songane som ikkje kom med på albumet vart tre plukka ut for ein EP, ''[[3×3]]''.{{sfn|Welch|2011|p=101}} Desse var «[[Paperlate]]», «You Might Recall» og «Me & Virgil», som kom ut på den nordamerikanske utgåva av det tredje konsertalbumet deira, ''[[Three Sides Live]]''. Begge kom ut i 1982. To andre songar, «Naminanu» og «Submarine», som opphavleg var ein del av ein fire songar lang suite i lag med «Dodo/Lurker», vart gjevne ut på [[A- og B-side|B-sider]] til singlar frå albumet.
==Utgjeving==
''Abacab'' kom ut 18. september 1981 i Storbritannia på [[Charisma Records]] og 24. september 1981 i USA på [[Atlantic Records]]. Det vart gjeve ut samstundes med fire forskjellige fargemønster på omslaget.
I 2007 vart ''Abacab'' ommastra med ny stereo- og [[5.1 kringlyd]]-miks og bonusspor, som ein del av plateboksen ''[[Genesis 1976–1982]]''.
===Mottaking===
{{Platemeldingar
| kritikk1 = [[AllMusic]]
| kritikk1karakter = {{Rating|4.5|5}}<ref name="allmusic">[{{Allmusic|class=album|id=r8179/review|pure_url=yes}} Abacab ''Genesis''] Allmusic.com, Stephen Thomas Erlewine</ref>
| kritikk3 = ''[[Rolling Stone]]''
| kritikk3karakter = {{Rating|3|5}}<ref name="Stone review">Fricke, David (26. november 1981). [https://web.archive.org/web/20080726083745/http://www.rollingstone.com/artists/genesis/albums/album/96869/review/6068135/abacab Abacab review], ''Rolling Stone''.</ref>
| kritikk2 = ''[[magasinet Q|''Q'']]''
| kritikk2karakter = {{Rating|2|5}}<ref>Andy Fyfe ''Q'', 2007. mai Issue 250.</ref>
| kritikk4 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]''
| kritikk4karakter = {{Rating|4|5}}<ref>{{cite book | author1= Nathan Brackett | author2= Christian David Hoard| tittel = The new Rolling Stone album guide | publisher = Simon & Schuster | page = 328 | location = New York | year = 2004 | isbn = 978-0-7432-0169-8 | url = https://books.google.com/books?id=t9eocwUfoSoC&pg=PA327 }}</ref>
}}
I ei melding for ''[[Melody Maker]]'' skreiv Paul Colbert at albumet var det minst konsistente albumet deira og derfor mindre føreseieleg. Han la merke til ein «tung PC-tvist [Phil Collins] i lyden» på «Man on the Corner» og «No Reply At All», men «han får ikkje regjere heilt aleine». Colbert meinte at Genesis hadde skapt «eit par Frankensteinar»som siste halvdel av «Abacab», som han meinte var «ustrukturert» og «uinspirert» samanlikna me dei tidlegare instrumentalane deira. Han meinte «Keep It Dark» og «Who Dunnit?» var «dei mest spanande og nyskapande» bandet hadde skapt på fleire år, og konkluderte med at albumet var «langt meir lovande» enn ''Duke'' eller ''...And Then There Were Three...''.<ref name=melodymaker1981>{{cite journal|url=http://thegenesisarchive.co.uk/melody-maker-paul-colbert-review/|title=New values|first=Paul|last=Colbert|date=1981|magazine=Melody Maker|accessdate=13. mars 2020}}</ref> Ken Kubernik i ''[[Los Angeles Times]]'' lurte på om suksessen til soloalbumet til Collins, ''Face Value'', påverka gruppa og svart sjølv, «Ja og nei.» Han likte «dei tjukke, resonante instumentale passasjane, dei kunstferdige bileta i teksten og den glimrande produksjonen», men «under overflata er det nokre nye rynker i varemerkestilen til Genesis», og meinte det var færre harmoniar til fordel for ein enklare vokal og at trommelyden til Collin var erstatta av klaverinstrumenta til Banks. Kubernik likte derimot godt vokalen til Collins.<ref name=latimes1981>{{cite journal|url=http://thegenesisarchive.co.uk/la-times-abacab-review-18th-october/|title=Genesis turns loss into gain|first=Ken|last=Kubernik|date=18. oktober 1981|newspaper=The Los Angeles Times|accessdate=13. mars 2020}}</ref> Jim Bohen for ''[[Daily Record i Morristown|Daily Record]]'' meinte ''Abacab'' hadde teke retninga si frå ''Face Value'' med ein struktur basert på «ein stor, drønnande trommelyd». Han skreiv at instrummenteringa er mindre beherska enn på tidlegare Genesis-album. «Who Dunnit?» vart skildra som «ein [[Ian Dury]]-aktig tongue-twister», men meinte «Dodo/Lurker», «Like It or Not» og «Another Record» var «mindre merkverdige». Bohen konkluderte med at albumet «dreg endeleg denne trioen av kunstrockarar inn i 80-åra».<ref>{{cite newspaper|url=https://www.newspapers.com/image/253777535/?terms=genesis+abacab|title=Shortcuts – Genesis – Abacab|newspaper=Daily Record|location=Morristown, New Jersey|page=56|date=18. november 1981|first=Jim|last=Bohen|accessdate=17 Desember 2017|via=Newspapers.com}}</ref>
David Fricke i ''[[Rolling Stone]]'' hylla albumet for å kasta av seg «elfenbeinstårn-kunsten» frå dei tidlegare albuma deira, og vendt seg mot enklare arrangement og «særs rytmisk samspel» og trekt inspirasjon frå populære samtidige artistar som [[XTC]] og [[The Police]].<ref name="Stone review"/> I ei seinare melding for [[AllMusic]] skreiv [[Stephen Thomas Erlewine]] noko liknande, og erklærte at «''Duke'' synte eit nytt Genesis... men ''Abacab'' var der denne nye inkarnasjonen av bandet verkeleg kom til sin rett.» Han hevda òg at albumet var langt rikare på pop-strofer og meir tilgjengeleg enn den tidlegare musikken deira og at i hjartet var ''Abacab'' «sann, moderne [[kunstrock]], og det siste albumet deira som komfortabelt kunne bere den merkelappen.»<ref name="allmusic"/>
===Turrné===
[[Fil:Phil Collins and Chester Thompson.jpg|mini|Chester Thompson og Collins på turné i 1981 under ei framføring av «Who Dunnit?»]]
Genesis turnerte for å marknadsføre ''Abacab'' frå september til desember 1981, og dekte Europa og Nord-Amerika. Opptak frå konsertane i New York City og Birmingham i England vart gjevne ut på ''[[Three Sides Live]]'' året etter. Turnen var òg første gongen dei nytta det automatiske lyssystemet [[Vari-Lite]], som Genesis investerte i.<ref>{{Cite web|url=http://www.vari-lite.com/company/about-vari-lite/|title=Vari-Lite - Philips Entertainment|website=www.vari-lite.com|language=en|access-date= 18. mars 2020}}</ref>
==Innhald==
Alle songane er skrivne av [[Tony Banks]], [[Phil Collins]] og [[Mike Rutherford]], utanom der andre er nemnde. Alle songane er arrangerte og framførte av Genesis.<ref name=sleeve/>
{{sporliste
| overskrift = Side ein
| låtskrivar = ja
| tittel1 = [[songen Abacab|Abacab]]
| låtskrivar1 =
| lengd1 = 6:58
| tittel2 = [[No Reply at All]]
| låtskrivar2 =
| lengd2 = 4:33
| tittel3 = Me and Sarah Jane
| låtskrivar3 = Banks
| lengd3 = 6:02
| tittel4 = [[Keep It Dark]]
| låtskrivar4 =
| lengd4 = 4:33
}}
{{sporliste
| overskrift = Side to
| låtskrivar = ja
| tittel1 = Dodo»/«Lurker
| lengd1 = 7:31
| tittel2 = Who Dunnit?
| låtskrivar2 =
| lengd2 = 3:22
| tittel3 = [[Man on the Corner]]
| låtskrivar3 = Collins
| lengd3 = 4:28
| tittel4 = Like It or Not
| låtskrivar4 = Rutherford
| lengd4 = 4:58
| tittel5 = Another Record
| lengd5 = 4:38
|total lengd=47:03}}
==Medverkande==
Henta frå plateomslaget.<ref name=sleeve/>
'''Genesis'''
* [[Tony Banks]] – klaverinstrument
* [[Phil Collins]] – trommer, vokal
* [[Mike Rutherford]] – bass, gitarar
'''Andre medverkande'''
* [[Phenix Horns|EWF Horns]] – [[blåseinstrument]] på «No Reply at All»
* [[Brunswick Records|Thomas «Tom Tom 84» Washington]] - blåse[[arrangement]] på «No Reply at All»
'''Produksjon'''
*Genesis – produsent
* [[Hugh Padgham]] – lydteknikar
* Bill Smith – plateomslag
* Carol Willis – prosjektkoordinator
* [[Tony Smith]] – manager
==Salstrofé==
{| class="wikitable"
|-
! Region !! Pris !! Dato
|-
| Frankrike – [[Syndicat National de l'Édition Phonographique|SNEP]] || Gull {{smaller|(100 000 einingar)}} || 1981<ref>{{cite web|url=http://www.infodisc.fr/Album_Certifications.php|title=Les Certifications Officielles des Formats Longs ((33 T. / CD / Albums / Téléchargements depuis 1973)|publisher=InfoDisc.fr|language=fr|accessdate=16. november 2016}}</ref>
|-
| Tyskland – [[Bundesverband Musikindustrie|BVMI]] || Gull {{smaller|(250 000 einingar)}} || 1988<ref>{{cite web|url=http://www.musikindustrie.de/nc/datenbank|title=Datenbank|publisher=Bundesverband Musikindustrie|language=de|accessdate=16. november 2016}}</ref>
|-
| Italia – [[Federazione Industria Musicale Italiana|AFI]] || Gull {{smaller|(50 000 einingar)}} || 25 Oktober 1981<ref>Multiple sources: «TV Sorrisi e Canzoni». News report from 25 Oktober 1981. (Italian); «Musica e Dischi» Publication (#424) Oktober 1981. (Italian).</ref>
|-
| Storbritannia – [[British Phonographic Industry|BPI]] || Gull {{smaller|(100 000 einingar)}} || 24. september 1981<ref>{{cite web|url=http://www.bpi.co.uk/certified-awards.aspx|title=Certified Awards|publisher=British Phonographic Industry|accessdate=16. november 2016|archive-date=2017-07-10|archive-url=https://web.archive.org/web/20170710164143/http://www.bpi.co.uk/certified-awards.aspx}}</ref>
|-
| USA – [[Recording Industry Association of America|RIAA]] || 2x platina {{smaller|(2 000 000 einingar)}} || 11. februar 1988<ref>{{cite web|url=https://www.riaa.com/gold-platinum/?tab_active=default-award&se=Abacab|title=Gold & Platinum|publisher=Recording Industry Association of America|accessdate=16. november 2016}}</ref>
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Abacab|Abacab]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. mars 2020.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*{{cite book|title=Genesis. Chapter and Verse|first=Tony|last=Banks|first2=Phil|last2=Collins|first3=Peter|last3=Gabriel|first4=Steve|last4=Hackett|first5=Mike|last5=Rutherford|editor1-first=Philipp|editor1-last=Dodd|publisher=Weidenfeld & Nicolson|year=2007|isbn=978-0-297-84434-1|ref={{harvid|Genesis|2007}}}}
*{{cite book|title=Genesis – A Biography|first=Dave|last=Bowler|first2=Bryan|last2=Dray|publisher=Sidgwick & Jackson|year=1992|isbn=978-0-283-06132-5|ref=harv}}
*{{cite book|last=Welch|first=Chris|title=Genesis: The Complete Guide to Their Music|publisher=Omnibus Press|year=2011|isbn=978-0-857-12739-6|ref=harv}}
*{{cite video|people=Banks, Tony; Collins, Phil; Rutherford, Mike|title=[[Genesis 1976–1982]] [Abacab]|medium=DVD|date=2. april 2007|publisher=EMI Records|id={{UPC|081227998738}}|ref={{harvid|Reissues Interview 2007}}}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|3}}
{{Genesis}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Musikkalbum frå 1981]]
[[Kategori:Genesis-album]]
[[Kategori:Virgin Records-album]]
[[Kategori:Atlantic Records-album]]
[[Kategori:Charisma Records-album]]
[[Kategori:Vertigo Records-album]]
[[Kategori:Album produserte av Phil Collins]]
[[Kategori:Album produserte av Tony Banks]]
[[Kategori:Album produserte av Mike Rutherford]]
j2amhw44bf4lmmund12czef987skf7d
Olaf Amundsen
0
240123
3684810
3237277
2026-11-19T11:09:15Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684810
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks politikar
| parti = [[Frisindede Venstre]], [[Venstre]]
| verv = [[Kyrkje- og undervisingsdepartementet|Norsk justisminister]]
| regjering = [[Regjeringa Blehr II|Blehr II]]
| periode = 22. juni 1921–24. august 1922
| føregangar = [[Otto B. Halvorsen]]
| etterfylgjar = [[Arnold Holmboe]]
| verv2 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode2 = 1910-1912, 1913-1915, 1916-1918
| valkrins2 = 3. Søndre Salten
| verv3 = Fylkesmann i Nordland
| periode3 = 1922–1939
}}
'''Olaf Amundsen''' ({{levde|13. mai|1876|12. desember|1939|Amundsen, Olaf}}) var ein norsk sakførar, embetsmann, stortingsmann og statsråd, fødd i [[Tromsø]]. På [[Stortinget]] representerte han fyrst [[Frisinna Venstre]], seinare [[Venstre]]. Leiar av [[Justisdepartementet]] frå 1921 til -22.
== Liv og gjerning ==
Amundsen var son til ein prest. Han voks opp i [[Bindal]] og seinare i [[Skjerstad]]. I 1893 vart han student som privatist etter eit to-årig kurs ved Hauges Minde, ein skule i [[Kristiania]]. Fem år seinare vart han [[cand. jur.]] frå universitetet i same byen. Amundsen arbeidde eit par år i [[Salten]] og i [[Bodø]], der han i 1900 byrja å føre saker for overretten, [[høgsterett]]sadvokat frå 1904. Frå 1908 var han busett i [[Bodin]].
Amundsen representerte krinsen Søndre Salten på [[Stortinget]] i tre påfylgjande periodar; frå 1910 til 1918. Den fyrste treårsperioden representerte han [[Frisinna Venstre]] og var nestformann i sosialkomiteen og medlem av reguleringskomiteen, samt medlem av [[Lagtinget]]. Gjennom sitt arbeid i reguleringskomiteen var han ein sentral person i utforminga av vassdragslova. Frå 1913 representerte han [[Venstre]] og var då medlem av [[jarnbane]]komiteen og den forsterka justiskomite nr 1. I 1917 vart han overført til skog- og vassdragskomiteen, der han vart vald til formann.
Frå 1918 arbeidde Amundsen som [[sorenskrivar]] i [[Fosen]]. 22. juni 1921 vart han utnemnd til justisminister i [[Otto Blehrs andre regjering]]. Fjorten månader seinare gjekk han ut av regjeringa, og var sidan [[fylkesmann]] i [[Nordland]] til 1939, det året han døydde.
== Kjelder ==
{{refstart}}
* [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914
* {{PolSys|10092}}
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske justisministrar]]
[[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Blehr II]]
[[Kategori:Venstrestatsrådar]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Nordland]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1913-1915]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1916-1918]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Frisinnede Venstre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar for Nordland]]
[[Kategori:Folk frå Tromsø]]
fcdcqo91099dt7ehdn0r3x47nrmnr8y
Hattusa
0
258591
3684703
3461392
2026-11-18T13:29:29Z
HerVal7752
105842
Malar, fjerna gamalt/unødvendig bakgrunnsstoff
3684703
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|verdsarvstad
|andre namn = Hattuşaş
|bilete = Lion Gate, Hattusa 01.jpg
|bilettekst = Løveporten ved Hattusa i Tyrkia.
|verdsarvnamn = Hattusha: the Hittite Capital
|verdsarv_år = 1986
|verdsarv_nummer = 377
|verdsarv_kriterium = i, ii, iii, iv
}}
'''Hattusa''' ([[tyrkisk]] ''Hattuşaş'') var hovudstaden i [[Hettittane|Hettittarriket]] i den seine [[bronsealderen]]. Ruinane etter byen ligg ovanfor dagens [[Boğazköy]] i [[Tyrkia]], rundt 145 kilometer aust for [[Ankara]] i [[Çorum]]-provinsen. Hattusa blei lagt til [[UNESCO]] si [[verdsarv]]liste i 1986.
== Byen og området rundt==
[[Fil:Hattusa.yenicekale.jpg|mini|venstre|Fjellklippene Yenicekale i Hattusa.]]
Landskapet rundt byen omfattar rike jordbruksområde og åsar ein brukte til å gjeta tamdyr som [[sau]]er og [[geit]]er på, i tillegg til skog. I dag finn ein mindre skogsområde utanfor byen, men i oldtida var desse langt meir utbreidde. Dette betydde at innbyggjarane hadde god tilgang på tømmer for brensel og bygging av hus og andre strukturar. Markene gav folket avlingar av [[kveite]], [[bygg]] og [[linser]]. [[Lin]] blei også dyrka, men det viktigaste materialet for klede var [[ull]] frå sauene. Det blei drive jakt på [[hjort]] i skogane, men dette var truleg mest til forlysting for adelen heller enn ei viktig matkjelde. Hovudkjelda for kjøt var tamdyr. Ettersom elvene i området er smale og ikkje eigner seg for større skip, gjekk all transport til og frå Hattusa over land.
[[Fil:Yazilikaya.12gods.jpg|mini|venstre|Dei tolv hettittiske gudane i Underverda hogga ut i fjellet i [[Yazılıkaya]].]]
Byen låg oppe på ein bergflate med fleire naturlege klipper som var lette å forsvara. Hattusa var sterkt befesta og omgjeven av høge [[bymur]]ar som blei utvida fleire gonger. Oppe på ei av bergklippene låg kongeborga som i dag blir kalla [[Büyükkale]]. Byen var dominert av store tempel for dei hettittiske gudane. Rett utanfor byen låg [[Yazilikaya]], ei heilag bergklippe med steinrelieff hogga ut i fjellet.
<!--
== Byens tidligste historie ==
Før 2000 f.Kr. hadde en bosetning av åpenbart innfødte [[Hattisk|hattiske]] folk som etablerte seg på steder som hadde vært bosatt tidligere.<ref>[http://www.hattuscha.de/English/cityhistory1.htm The Excavations at Hattusha: «A Brief History»]</ref> De tidligste spor fra bosetninger på stedet er datert til 5000-tallet f.Kr. Mellom 1800- og 1700-tallet f.Kr. hadde handelsmenn fra [[Assur]] i [[Assyria]] etablert en handelpost her som ble satt opp i deres eget, adskilte kvarter i byen. Senteret for deres handelnettverk er blitt lokalisert i [[Kanesh]] (Neša) (dagens Kültepe). Forretningene krevde skriftlige nedtegnelser og handelnettverket fra Assur introduserte [[skriftspråk]] til Hattusa i form av [[kileskrift]].
Et forkullet kulturlag som ble åpenbart i de [[arkeologi]]ske utgravningene vitner om brenning og ødeleggelse av byen Hattusa en gang rundt år 1700 f.Kr. De ansvarlige synes å ha vært hæren til kong [[Anitta]] fra [[Kussara]] (en by som muligens kan bli identifisert med Alişar) som tok ære for handlingen og som deretter reise en inskripsjon med en forbannelse: ''«Om natten tok jeg byen med makt; jeg hadde sådd gress på dets sted. Skulle en annen konge etter meg forsøke å bosette Hattusa på nytt, må himmelens værguder slå ham ned.»''
== Den hettittiske hovedstad ==
[[Image:Hattusa.temple1.jpg|mini|venstre|Det store tempelet i den indre byen.]]
Kun en generasjon senere hadde en ''hettittisk''talende konge valgt dette stedet som sin residens og hovedstad. Hettittisk hadde fått dominans over [[hattisk]] i en tid, og det hattiske navnet «Hattus» ble nå hettittiske «Hattusa», og kongen tok navnet [[Hattusili I]], «den fra Hattusa». Han markerte begynnelsen en ikke-hattisk «hettittisk» stat, og den kongelige linje av store hettittiske konger – hvor 27 kjennes ved navn.
Etter at fjellfolket [[kaskianere]] presset seg mot kongedømmets nordområder angrep de byen to ganger, noe som førte at til at kongene flyttet det kongelige sete til en annen by. Under [[Tudhaliya I]] flyttet hettittene nord til [[Sapinuwa]], men trakk så tilbake. Under [[Muwatalli II]] bevegde de seg sør til [[Tarhuntassa]], men utpekte Hattusili III som guvernør over Hattusa. [[Mursili III]] flyttet setet tilbake til Huttusa hvor kongene ble fram til slutten av det hettittiske kongedømmet på 1100-tallet f.Kr.
På sitt høydepunkt dekket byen rundt 1.8 km² og besto av en indre og ytre del, begge omgitt av en massiv og fortsatt synlig befestningsmur som ble reist under regimet til [[Suppiluliuma I]] (ca. 1344–1322 f.Kr., ''kort kronologi''). Den indre byen dekket et område på rundt 0.8 km² og var okkupert av en citadell med store administrative bygninger og templer.
Sør for den ytre byen på rundt 1 km², med forseggjorte porthvelvinger med relieffer som viste krigere, løver og sfinkser. Fire templer lå her, hver med en gårdsplass omgitt av en søylegang og verdslige bygninger og residenser. Utenfor bymurene lå gravstedene, det meste besto av [[kremasjon]]er. Moderne beregninger hadde anslått befolkningen til mellom 40 000 og 50 000 på det meste. I den tidlige perioden hadde den indre bydelen en tredjedel av dette tallet. Bolighus ble bygd i tømmer og leire som siden har forsvunnet fra stedet, og etterlatt seg for ettertiden kun de som var bygd av stein, hovedsakelig templer og palasser.
Byen ble ødelagt sammen med den hettittiske staten i seg selv en gang rundt 1200 f.Kr. som en del av bronsealdersammenbruddet (se [[Bronsealderens sammenbrudd]]). Stedet ble deretter forlatt fram til en gang rundt år 800 f.Kr. da en beskjeden [[Frygia|frygisk]] bosetning slo seg ned i området.
== Gjenoppdagelsen av byen ==
[[Image:Hattusa.rampart.jpg|thumb|Festningsvollen Yerkapi i sør.]]
Den franske arkeologen [[Ernest Chantre]] begynte en del prøveundersøkelser ved en landsby som da ble kalt for Boğazköy i årene 1893-1894.<ref>[http://www.hattuscha.de/English/english1.htm «The Excavations at Hattusha – a project of the German Institute of Archaeology»: ''Discovery'']</ref> Siden 1906 har et tysk selskap, [[Deutsche Orient-Gesellschaft]], drevet utgravninger ved Hattusa (med opphold under de to verdenskrigene og under depresjonen). Arkeologisk arbeid blir fortsatt utført av tyskere, nå av [[Deutsches Archäologische Institut]]. Hugo Winckler og Theodor Makridi Bey ledet de første utgravningene i 1906, 1907, og 1911-1913, som ble gjenopptatt av Kurt Bittel, fulgt av [[Peter Neve]] (direktør for stedet i 1963, generaldirektør i 1978-1994).<ref>Seeher, Jürgen: «Forty Years in the Capital of the Hittites: Peter Neve Retires from His Position as Director of the Ḫattuša-Boğazköy Excavations» i ''The Biblical Archaeologist'' ''58''.2, «Anatolian Archaeology: A Tribute to Peter Neve» (Juni 1995), ss. 63-67.</ref>
En av de viktigste oppdagelsene ved stedet har vært det kongelige arkiv med [[kileskrift]] på leirtavler, bestående av offisiell korrespondanse og kontrakter foruten også lovverk, prosedyrer for kultseremonier, [[orakel]]profetier og litteratur fra Midtøsten. En særlig viktig leirtavle, i dag utstilt i Istabuls arkeologiske museum, gir detaljer om vilkårene for en fredsavtale som ble oppnådd i årene etter slaget ved Kadesh mellom hettittene og egypterne under farao [[Ramses II av Egypt|Ramses II]], i år 1259 eller 1258 f.Kr. En kopi er utstilt i hovedkvarteret til [[FN|De forente nasjoner]] (FN) i New York som et eksempel på ett av første kjente internasjonale fredsavtaler.
Selv om de 30 000 leirtavler som er avdekket i Hattusa og som utgjør det meste av den kjente hettittiske litteraturen, har det blitt avdekket arkiver i andre sentra i Anatolia, som ved [[Tabigga]] (Maşat Höyük) og ved Sapinuwa (Ortaköy). De er nå fordelt mellom de arkeologiske museum i [[Ankara]] og [[Istanbul]].
== Sfinksen ==
En [[sfinks]] fra Hattusa ble fraktet ut av Tyrkia for å bli restaurert i [[Tyskland]] i [[1917]], men har ikke blitt levert tilbake. Den var nylig tema for et tyrkisk politisk initiativ om å gi begrensninger på tyske arkeologer som arbeidet i landet. Sfinksen er i dag utstilt i [[Berlin]]s [[Pergamonmuseum]].
-->
== Kjelder ==
{{reflist}}
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Hattusa|Hattusa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mai 2013.''
</div>
==Litteratur==
* Neve, Peter: Hattusa – Stadt der Götter und Tempel. Neue Ausgrabungen in der Hauptstadt der Hethiter. Ph. von Zabern, Mainz 1996. (2. utg.) ISBN 3-8053-1478-7
* Dörfler, W. Et al.: Untersuchungen zur Kulturgeschichte und Agrarökonomie im Einzugsbereich hethitischer Städte. MDOG Berlin 132, 2000, 367-381. ISSN 0342-118X
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{spire|historie|Tyrkia}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Verdsarv i Tyrkia]]
[[Kategori:Çorum]]
[[Kategori:Hettittane]]
jh5xyspa7qhm2c1ww4bhk5dox1yk8h4
Ola Vestrheim
0
260738
3684809
3219202
2026-11-19T11:09:09Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684809
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks politikar
|føregangar=Kåre Næss
|verv=[[Ordførarar i Leikanger kommune|Ordførar i Leikanger]]
|periode=1987-1991]]
|etterfylgjar=Erling Olsen
|føregangar2=[[Erling Olsen]]
|verv2=Ordførar i Leikanger
|periode2=1987-1991
|etterfylgjar2=[[Kjell Helleland]]
}}
'''Ola A Vestrheim''' ({{fødd|2. november|1925|Vestrheim, Ola}}) var ein norsk gardbrkar og lokalpolitikar frå Leikanger. Han var ordførar i [[Leikanger kommune|Leikanger]] i periodane 1979-1983 og 1987-1991.
Vestrheim var gardbrukar i grenda [[Eitorn]] lengst vest i kommunen, og representerte [[Høgre]] i kommunestyret. Ei av dei viktigaste sakene i hans tid som ordførar var framtida til sørsidebygdene [[Feios]] og [[Fresvik]], som vart overførte til [[Vik kommune|Vik]] i 1992. Vestrheim var såleis den siste ordføraren som måtte slita med striden mellom soknene.
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Ordførarar i Leikanger]]
[[Kategori:Høgreordførarar i Sogn og Fjordane]]
[[Kategori:Leikanger Mannskor]]
[[Kategori:Norske gardbrukarar]]
[[Kategori:Folk frå Leikanger]]
r6uh7unjf3875uq47avp3f1qxl1r8f4
Snake Ridge
0
261691
3684798
2853135
2026-11-19T11:07:44Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684798
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|ås|kategori=rygg
| fjellkjede = Patuxent Range
| fjellkjede1 = Pensacolafjella
| land = Antarktis
| stad = [[Queen Elizabeth Land]]
| kartlokasjon = Antarktis
| fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]]
| lat_d=84|lat_m=49|lat_NS=S
| long_d=66|long_m=30|long_EW=W
}}
'''Snake Ridge''' er ein rygg, 4 nautiske mil (7 km) lang, ved nordvestenden av [[Mackin Table]] i [[Patuxent Range]] i [[Pensacolafjella]]. Han vart kartlagd av [[US Geological Survey]] (USGS) frå landmålingar og flyfoto tekne av [[U.S. Navy]] i 1956-66. Det skildrande namnet, fordi ryggen svingar seg avstad, vart foreslått av Dwight L. Schmidt, ein geologi i USGS i desse fjella, 1962-66.
==Kjelder==
{{usgs-gazetteer|name=Snake Ridge}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Ryggar i Queen Elizabeth Land]]
ep6uqjpy5pdwws23emn9ny0bx4kmq1n
Ruth Grung
0
263975
3684818
3223188
2026-11-19T11:12:07Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684818
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks politikar}}
'''Ruth Mari Grung''' ({{fødd|10. mars|1959|Grung, Ruth}}) er ein norsk politikar (Ap) som er stortingsrepresentant for Hordaland i 2013-2017.
Grung fungerte som Bergens byråd for barnehage, idrett og skule frå 1. september 2002 til 30. juni 2003, medan byråd [[Anne-Gine Hestetun]] hadde omsorgspermisjon. Ho var medlem av [[Bergen bystyre]] frå 2003 til 2011. Grung var ordførarkandidat for [[Arbeidarpartiet]] i Bergen ved [[kommunevalet i 2007]]. Ho var kommunalråd og leiar for bystyrets komité for miljø og byutvikling 2007-2011. Ho er også styreleiar for ''Stiftelsen Kulturhuset Verftet USF''.
Ved fylkestingsvalet i 2011 var ho Arbeidarpartiets fylkesordførarkandidat i [[Hordaland]]. Ho var medlem av fylkestingets fylkesutval og Arbeiderpartiets gruppeleiar fram til ho ble innvald på Stortinget. Grung har tidlegare vore leiar av Arbeidarpartiet i Bergen.
== Kjelder ==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ruth Grung|Ruth Grung]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. oktober 2013.''
</div>
* {{Stortingetbio|RUG}}
{{Stortingsrep 2013-2017}}
{{Stortingsrep 2017-2021}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Lokalpolitikarar i Bergen]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar for Hordaland]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2013-2017]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]]
f0549yftxiyd8v25ps32cs6ubsc28bn
Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris
0
264847
3684782
3682176
2026-11-18T21:51:16Z
90sveped
53941
3684782
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Haakon-oevreaas-och-oeyvind-torseter.jpg|miniatyr|Frå utdelinga i 2014: Programleiar [[Mark Levengood]], 2013-vinnarane [[Seita Vuorela]] og [[Jani Ikonen]], og 2014-vinnarane [[Øyvind Torseter]] og [[Håkon Øvreås]]]]
'''Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris''' vart oppretta av [[Nordisk råd]] i 2012, etter eit initiativ frå dei nordiske kulturministrane. Prisen vart delt ut for første gong 30. oktober 2013.
Ein jury på ti medlemmer peikar ut vinnaren. Juryen er sett saman av to frå kvart nordiske land. Dei to jurymedlemmene og eine varamedlem til juryen utgjer dei nasjonale komiteane som nominerer to bøker frå kvart land. Frå Finland skal det nominerast ei [[finsk]]- og ei [[svensk]]språkleg bok. Dei samiske, grønlandske, færøyske og ålandske forfattarforeiningane har høve til å nominere ei bok frå sine språk kvart år; og dersom det er nominert bøker frå desse språka skal juryen utvidast med medlemmer frå desse språka.
==Vinnarar==
* 2013: ''Karikko'' av [[Seita Vuorela]] og [[Jani Ikonen]], Finland.
* 2014: ''[[Brune]]'' av [[Håkon Øvreås]] og [[Øyvind Torseter]], Noreg.
* 2015: ''Mördarens apa'' av [[Jakob Wegelius]], Sverige
* 2016: ''Sölvasaga unglings'' av [[Arnar Már Arngrímsson]], Island.<ref>{{kilde www| url = http://www.dr.dk/nyheder/kultur/oversigt-her-er-alle-modtagerne-af-nordisk-raads-priser | tittel = Oversigt: Her er alle modtagere af Nordisk Råds priser | utgiver = [[DR]] | dato = 2016-11-01 | forfatter = Silas Bay, Nielsen }}</ref>
* 2017: ''Djur som ingen sett utom vi'' av [[Ulf Stark]], Sverige og [[Linda Bondestam]], Finland.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vinnare av Nordiska rådets barn- och ungdomslitteraturpris 2017|url=http://www.norden.org/sv/nordiska-raadet/nordiska-raadets-priser/nordisk-raads-boerne-og-ungdomslitteraturpris/vinnare-av-nordiska-raadets-barn-och-ungdomslitteraturpris-2017|besøksdato=2017-11-01|dato=2017-11-01|språk=sv|avis=|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171107011342/http://www.norden.org/sv/nordiska-raadet/nordiska-raadets-priser/nordisk-raads-boerne-og-ungdomslitteraturpris/vinnare-av-nordiska-raadets-barn-och-ungdomslitteraturpris-2017|arkivdato=2017-11-07|dødlenke=ja}}</ref>
*2018: ''Træið'' (Treet) av [[Bárður Oskarsson]], Færøyane
*2019: ''Alle'', biletbok av [[Kristin Roskifte]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.norden.org/no/news/kristin-roskifte-fikk-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2019|tittel=Kristin Roskifte fikk Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2019|besøksdato=2019-10-29|språk=nb|verk=Nordisk samarbeid}}</ref>
*2020: ''Vi er lajon'' av [[Jens Mattsson]], Sverige og [[Jenny Lucander]], Finland<ref>[https://www.norden.org/no/news/jens-mattsson-og-jenny-lucander-fikk-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2020 Jens Mattsson og Jenny Lucander fikk Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2020]. norden.org. Lese 27. november 2020.</ref>
*2021: ''De afghanske sönarna'' av [[Elin Persson]], Sverige<ref>{{Citation|title=Elin Persson fikk Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2021|url=https://www.norden.org/no/news/elin-persson-fikk-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2021|website=www.norden.org|accessdate=2022-10-26|language=nb}}</ref>
*2022: ''Ubesvart anrop'' av [[Nora Dåsnes]], Noreg<ref>{{Kilde www|url=https://www.norden.org/no/news/nora-dasnes-fikk-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2022|tittel=Nora Dåsnes fikk Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022|besøksdato=2022-11-02|språk=nb|verk=www.norden.org}}</ref>
*2023: ''Eldgos'' av [[Rán Flygenring]], Island<ref>{{Kilde www|url=https://www.norden.org/no/nominee/vinner-av-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2023|tittel=Vinner av Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2023 {{!}} Nordisk samarbeid|besøksdato=2024-12-19|språk=nb|verk=www.norden.org}}</ref>
*2024: ''Den fantastiske bus'' av [[Jakob Martin Strid]], Danmark<ref>{{Kilde www|url=https://www.norden.org/no/nominee/vinner-av-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2024|tittel=Vinner av Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024 {{!}} Nordisk samarbeid|besøksdato=2024-12-19|språk=nb|verk=www.norden.org}}</ref>
*2025: ''Ingen utom jag'' av [[Sara Lundberg]], Sverige
*2026: ''Du eneste – historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier'' av [[Hilde Hagerup]], Noreg<ref>{{Kilde www|url=https://www.norden.org/no/news/vinnerne-av-nordisk-rads-priser-2026-her-er-de|tittel=Vinnerne av Nordisk råds priser 2026 – her er de!|besøksdato=2026-10-20|dato=2026-10-20|etternavn=Nordisk Råd|språk=nb-NO|verk=www.norden.org}}</ref>
== Nominerte 2015<ref name="n2015" /> ==
* Frå Danmark: ''Ella er mit navn vil du købe det? Æske med løsblade og poetsne'' av [[Mette Hegnhøj]]; ''Ud med Knud'' av [[Jesper Wung-Sung]]
* Frå Finland: ''Maresi. Krönikor från Röda klostret'' av [[Maria Turtschaninoff]]; ''Leonardo oikealta vasemmalle'' av [[Marjatta Levanto]] og [[Julia Vuori]]
* Frå Island: ''Maðurinn sem hataði börn'' av [[Þórarinn Leifsson]]; ''Vinur minn, vindurinn'' av [[Bergrún Íris Sævarsdóttir]]
* Frå Noreg: ''Joel og Io. En kjærlighetshistorie'' av [[Geir Gulliksen]] og [[Anna Fiske]]; ''De som ikke finnes'' av [[Simon Stranger]]
* Frå Sverige: ''Jagger, Jagger'' av [[Frida Nilsson]]; ''Mördarens apa'' av [[Jakob Wegelius]]
* Frå Færøyane: ''Åh, min kære mor!'' av [[Elin á Rógvi]] og [[Marjun Reginsdóttir]]
* Frå Grønland: ''Aqipi – til sommerfest'' av [[Naja Rosing-Asvid]]
* Frå det samiske språkområdet: ''Durrebjørnen og skuterløypa'' av [[Veikko Holmberg]] og [[Sissel Horndal]]
* Frå Åland: ''Alberta Ensten och uppfinnarkungen'' av [[Malin Klingenberg]]
== Nominerte 2014<ref name=NRBUnom2014/> ==
* Frå Danmark: ''Halli! Hallo!'' av [[Louis Jensen]] og [[Lilian Brøgger]]; ''To af alting'' av [[Hanne Kvist]]
* Frå Finland: ''Råttan Bettan och masken Baudelaire'' av [[Annika Sandelin]] og [[Karoliina Pertamo]]; ''Vain pahaa unta'' av [[ Ville Tietäväinen]] og [[Aino Tietäväinen]]
* Frå Island: ''Tímakistan'' av [[Andri Snær Magnason]]; ''Stína stórasæng'' av [[Lani Yamamoto]]
* Frå Noreg: ''Krigen'' av [[Gro Dahle]] og [[Kaia Linnea Dahle Nyhus]]; ''Brune'' av [[Håkon Øvreås]] og [[Øyvind Torseter]]
* Frå Sverige: ''Olli och Mo'' av [[Eva Lindström]]; ''En sekund i taget'' av [[Sofia Nordin]]
* Frå Færøyane: ''Flata kaninin'' (''Den flate kaninen'') av [[Bárður Oskarsson]]
* Frå Grønland: ''Nasaq teqqialik piginnaanilik'' av [[Kathrine Rosing]] og [[Nina Spore Kreutzmann]]
* Frå det samiske språkområdet: ''Ilmmiid gaskkas'' av [[Máret Ánne Sara]]
== Nominerte 2013<ref name=NRBUnom2013/> ==
* Frå Danmark: ''Søndag'' av [[Kim Fupz Aakeson]] og [[Eva Eriksson]]; ''Biblia Pauperum Nova'' [[Oscar K.]] og [[Dorte Karrebæk]]
* Frå Finland: ''Karikko'' av [[Seita Vuorela]] og [[Jani Ikonen]] ; ''Allan og Udo'' av [[Minna Lindeberg]] og [[Linda Bondestam]];
* Frå Island: ''Skrímslaerjur'' av [[Áslaug Jónsdóttir]], [[Kalle Güettler]] og [[Rakel Helmsdal]]; ''Ólíver'' av [[Birgitta Sif]]
* Frå Noreg: ''Inn i elden'' av [[Aina Basso]] og ''Fallteknikk'' av [[Inga Sætre]]
* Frå Sverige: ''Vita Streck och Öjvind'' av [[Sara Lindberg]]; ''Pojkarna'' av [[Jessica Schiefauer]]
* Frå Færøyane: ''Skriva í sandin'' av [[Marjun Syderbø Kjelnæs]]
* Frå Grønland: ''Hermelinen'' av [[Nuka K. Godtfredsen]] og [[Martin Appelt]]
* Frå Åland: ''[[Joel Pettersson|Joels]] färger'' av [[Isela Valve]]
* Frå det samiske språkområdet: ''Mánugánda ja Heike'' av [[Signe Iversen]] og [[Sissel Horndal]]
== Nominerte 2014 ==
* Frå Danmark: ''Halli! Hallo!'' av [[Louis Jensen]] og [[Lilian Brøgger]]; ''To af alting'' av [[Hanne Kvist]]
* Frå Finland: ''Råttan Bettan och masken Baudelaire'' av [[Annika Sandelin]] og [[Karoliina Pertamo]]; ''Vain pahaa unta'' av Aino og [[Ville Tietäväinen]]
* Frå Island: ''Tímakistan'' av [[Andri Snær Magnason]]; ''Stína stórasæng'' av [[Lani Yamamoto]]
* Frå Noreg: ''Krigen'' av [[Gro Dahle]] og [[Kaia Dahle Nyhus]]; ''Brune'' av [[Håkon Øvreås]] og [[Øyvind Torseter]]
* Frå Sverige: ''Olli och Mo'' av [[Eva Lindström]]; ''En sekund i taget'' av [[Sofia Nordin]]
* Frå Færøyane: ''Flata kaninin'' (''Den flate kaninen'') av [[Bárður Oskarsson]]
* Frå Grønland: ''Nasaq teqqialik piginnaanilik'' av [[Kathrine Rosing]] og [[Nina S. Kreutzmann]]
* Frå det samiske språkområdet: ''Ilmmiid gaskkas'' av [[Máret Ánne Sara]]
== Nominerte 2015 ==
* Frå Danmark: ''Ella er mit navn vil du købe det? Æske med løsblade og poetsne'' av [[Mette Hegnhøj]]; ''Ud med Knud'' av [[Jesper Wung-Sung]]<ref>{{Kilde www| url=http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nominerte-til-nordisk-raads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2015 | tittel=Nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2015 | utgiver=[[Nordisk råd]] | dato=1. april 2015 | besøksdato=1. april 2015}}</ref>
* Frå Finland: ''Maresi. Krönikor från Röda klostret'' av [[Maria Turtschaninoff]]; ''Leonardo oikealta vasemmalle'' av [[Marjatta Levanto]] og [[Julia Vuori]]
* Frå Island: ''Maðurinn sem hataði börn'' av [[Þórarinn Leifsson]]; ''Vinur minn, vindurinn'' av [[Bergrún Íris Sævarsdóttir]]
* Frå Noreg: ''Joel og Io. En kjærlighetshistorie'' av [[Geir Gulliksen]] og [[Anna Fiske]]; ''De som ikke finnes'' av [[Simon Stranger]]
* Frå Sverige: ''Jagger, Jagger'' av [[Frida Nilsson]]; ''Mördarens apa'' av [[Jakob Wegelius]]
* Frå Færøyane: ''Åh, min kære mor!'' av [[Elin á Rógvi]] og [[Marjun Reginsdóttir]]
* Frå Grønland: ''Aqipi – til sommerfest'' av [[Naja Rosing-Asvid]]
* Frå det samiske språkområdet: ''Durrebjørnen og skuterløypa'' av [[Veikko Holmberg]] og [[Sissel Horndal]]
* Frå Åland: ''Alberta Ensten och uppfinnarkungen'' av [[Malin Klingenberg]]
== Nominerte 2016 ==
* Frå Danmark: ''Magnolia af Skagerrak'', [[Bent Haller]] og [[Lea Letén]] (ill.), Høst & Søn 2015; ''Da Gud var dreng'', [[Sankt Nielsen]] og [[Madam Karrebæk]] (ill.), Høst & Søn 2015.<ref>[http://www.norden.org/da/nordisk-raad/nordisk-raads-priser/nordisk-raads-boerne-og-ungdomslitteraturpris/nominerede-2016 13 nominerede til Nordisk Råds børne- og ungdomslitteraturpris 2016] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20161107235046/http://www.norden.org/da/nordisk-raad/nordisk-raads-priser/nordisk-raads-boerne-og-ungdomslitteraturpris/nominerede-2016 |date=2016-11-07 }}; norden.org</ref><ref>Anne Cathrine Straume. [https://www.nrk.no/kultur/bok/de-nominerte-til-nordisk-rads-barnebokpris-2016-1.13195492 Nordiske drømmer]; nrk.no, 30.10.2016</ref><ref>M.O. Haugen. [http://www.aftenposten.no/kultur/Nordisk-rads-litteraturpris-Her-er-de-beste-barnebokene-607805b.html Nordisk råds litteraturpris: Her er de beste barnebøkene!]; ''Aftenposten'', 31.10.2016</ref>
* Frå Finland: ''Koira nimeltään Kissa'', [[Tomi Kontio]] og [[Elina Warsta]] (ill.) Teos, 2015; ''Dröm om drakar'', [[Sanna Tahvanainen]] og [[Jenny Lucander]] (ill.), Schildts & Söderströms, 2015
* Frå Island: ''Koparborgin'', [[Ragnhildur Hólmgeirsdóttir]], Björt, 2015; ''Sölvasaga unglings'', [[Arnar Már Arngrímsson]], Forlaget Sögur, 2015
* Frå Noreg: ''Mulegutten'', [[Øyvind Torseter]], [[Cappelen Damm]], 2015; ''Krokodille i treet'', [[Ragnar Aalbu]], [[Cappelen Damm]], 2015
* Frå Sverige: ''Ishavspirater'', [[Frida Nilsson]], Natur & Kultur, 2015; ''Iggy 4-ever'', [[Hanna Gustavsson]], Galago, 2015
* Frå Færøyane: ''Stríðið um tað góða grasið'' , [[Bárður Oskarsson]], Bókadeild Føroya Lærarafelag (BFL), 2012
* Frå Grønland: ''Aima schhh!'', [[Bolatta Silis-Høegh]], Milik Publishing, 2014
* Frå det samiske språkområdet: ''Čerbmen Bizi – Girdipilohta'', [[Marry Ailonieida Somby]] og [[Biret Máret Hætta]] (ill.), Davvi Girji, 2013'
== Nominerte 2017 ==
* Frå Danmark: ''Dyr med pels - og uden'' av [[Hanne Kvist]], Gyldendal, 2016 og ''Hjertestorm - Stormhjerte'' av [[Annette Herzog]], [[Katrine Clante]] og [[Rasmus Bregnhøi]] 2016
* Frå Finland: ''Vildare, värre, Smilodon'' av [[Minna Lindeberg]] og [[Jenny Lucander]] (ill.), Förlaget, 2016 og ''Yökirja'' («Nattbok») av [[Inka Nousiainen]] och [[Satu Kettunen]] (ill.), Tammi, 2015
* Frå Færøyane: ''Hon, sum róði eftir ælaboganum'' av [[Rakel Helmsdal]], Bókadeild Føroya Lærarafelags, 2014
* Frå Island: ''Enginn sá hundinn'' av [[Hafsteinn Hafsteinsson]], Mál og menning, 2016 og ''Úlfur og Edda: Dýrgripurinn'' av [[Kristín Ragna Gunnarsdóttir]], Bókabeitan, 2016
* Frå Noreg: ''Far din'' av [[Bjørn Ingvaldsen]], Gyldendal 2016 og ''Ungdomsskolen'' av [[Anders N. Kvammen]], No Comprendo Press, 2016
* Frå det samiske språkområdet: ''Luohtojávrri oainnáhusat'' av [[Kirste Paltto]], Davvi Girji, 2016
* Frå Sverige: ''Djur som ingen sett utom vi'' av [[Ulf Stark]] og [[Linda Bondestam]] (ill.), Förlaget Berghs, 2016 og ''Ormbunkslandet'' av [[Elin Bengtsson]], Natur & Kultur, 2016
== Nominerte 2018 ==
* Frå Danmark: ''Hest Horse Pferd Cheval Love'' av [[Mette Vedsø]] og ''Lynkineser'' av [[Jesper Wung-Sung]] & [[Rasmus Meisler]] (ill.)
* Frå Finland: ''Kurnivamahainen kissa'' (Katten med den kurrende magen) av [[Magdalena Hai]] & [[Teemu Juhani]] (ill.) og ''Pärlfiskaren'' av [[Karin Erlandsson]]
* Frå Færøyane: ''Træið'' (Treet) av [[Barður Oskarsson]]
* Frå Island: ''Vertu ósýnilegur – Flóttasaga Ishmaels'' (Vær usynlig – Ishmaels flukthistorie) av [[Kristín Helga Gunnarsdóttir]] og ''Skrímsli í vanda'' (Monster i knipe) av [[Áslaug Jónsdóttir]], [[Kalle Güettler]] & [[Rakel Helmsdal]]
* Frå Noreg: ''Ingenting blir som før'' av [[Hans Petter Laberg]] og ''Alice og alt du ikke vet og godt er det'' av [[Torun Lian]]
* Frå det samiske språkområdet: ''Joekoen sjïehteles ryöjnesjæjja'' (En skikkelig flink liten reingjeter) av [[Anne-Grethe Leine Bientie]] & [[Meerke Laimi Thomasson Vekterli]] (ill.)
* Frå Sverige: ''Fågeln i mig flyger vart den vill'' av [[Sara Lundberg]] og ''Norra Latin'' av [[Sara Bergmark Elfgren]]
* Frå Åland: ''Pärlfiskaren'' av [[Karin Erlandsson]]
== Nominerte 2019 ==
* Frå Danmark: [[Jakob Martin Strid]]: ''Da Mumbo Jumbo blev kæmpestor''. Bildebok/tegneserie, Gyldendal, 2018, og [[Cecilie Eken]]: ''Styrke. Karanagalaksen. Log I.'' Roman, Høst & Søn, 2018.
* Frå Finland: [[Maria Turtschaninoff]]: ''Breven från Maresi''. Roman, Förlaget, 2018 og [[Marika Maijala]]: Ruusun matka. Bildebok, Etana Editions, 2018.
* Frå Færøyane: [[Rakel Helmsdal]] & [[Kathrina Skarðsá]] (ill.): ''Miljuløtur''. Fortellinger, Bókadeild Føroya Lærarafelags, 2018.
* Frå Island: [[Ragnheiður Eyjólfsdóttir]]: ''Rotturnar''. Roman, Forlagið / Vaka-Helgafell, 2018 og [[Sigrún Eldjárn]]: Silfurlykillinn. Roman, Forlagið / Mál og Menning, 2018.
* Frå Noreg: [[Kristin Roskifte]]: ''Alle sammen teller''. Bildebok, Magikon, 2018 og [[Eli Hovdenak]]: ''Det var ikke en busk''. Bildebok, Ena, 2018.
* Frå det samiske språkområdet: [[Karen Anne Buljo]]: ''Šiellaspeajal''. Diktsamling, Davvi Girji, 2017.
* Frå Sverige: [[Nina Ivarsson]]: ''Risulven Risulven''. Roman, Rabén & Sjögren, 2017 og [[Lena Ollmark]] & [[Per Gustavsson]] (ill.): ''Den förskräckliga historien om Lilla Hon''. Roman, Lilla Piratförlaget, 2017.
* Frå Åland: [[Ann-Christin Waller]] & [[Anni Wikberg]] (ill.): ''På en trollsländas vingar''. Roman, selvutgivelse, 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norden.org/no/nyhet/her-er-de-nominerte-til-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2019|tittel=Her er de nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2019|besøksdato=2019-10-29|språk=nb|verk=Nordisk samarbeid}}</ref>
== Nominerte 2020==
*Frå Danmark: ''Ud af det blå'' av [[Rebecca Bach-Lauritsen]] og [[Anna Margrethe Kjærgaard]] (ill.), og ''Min øjesten'' av [[Merete Pryds Helle]] og [[Helle Vibeke Jensen]] (ill.)
*Frå Finland: ''Vi är Lajon!'' av [[Jens Mattsson]] og [[Jenny Lucander]] (biletbok), og ''Sorsa Aaltonen ja lentämisen oireet'' av [[Veera Salmi]] og [[Matti Pikkujämsä]] (ill.)
*Frå Færøyene: ''Loftar tú mær?'' av [[Rakel Helmsdal]] (biletbok)
*Frå Grønland: ''Orpilissat nunarsuarmi kusanarnersaat'' av [[Juaaka Lyberth]] og [[Maja-Lisa Kehlet]] (ill.)
*Frå Island: ''Egill spámaður'' av [[Lani Yamamoto]] (biletbok) og ''Villueyjar'' av [[Ragnhildur Hólmgeirsdóttir]] (ungdomsroman)
*Frå Noreg: ''Draumar betyr ingenting'' av [[Ane Barmen]] (ungdomsroman) og ''Når er jeg gammel nok til å skyte faren min?'' av [[Åse Ombustvedt]] og [[Marianne Gretteberg Engedal]] (ill.)
* Frå det samiske språkområdet: ''Guovssu guovssahasat'' av [[Karen Anne Buljo]] og [[Inga-Wiktoria Påve]] (ill.)
* Frå Sverige: ''Hästpojkarna'' av [[Johan Ehn]] (ungdomsroman) og ''Trettonde sommaren'' av [[Gabriella Sköldenberg]] (ungdomsroman)
* Frå Åland: ''Segraren'' av [[Karin Erlandsson]]
== Nominerte 2021<ref>{{Citation|title=Disse kan vinne Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2021|url=https://www.norden.org/no/nyhet/disse-kan-vinne-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2021|website=www.norden.org|accessdate=2022-10-26|language=nb}}</ref> ==
* Frå Danmark: ''Vulkan'' av [[Zakiya Ajmi]] (Ungdomsroman) og ''Den rustne verden, 3 – Ukrudt'' av [[Adam O.]] (framtidsepos)
* Frå Finland: ''Mitt bottenliv – av en ensam axolotl'' av [[Linda Bondestam]] (biletbok) og ''Kesämyrsky'' av [[Siiri Enoranta]] (roman)
* Frå Færøyene: ''Sum rótskot'' av Marjun Syderbø Kjelnæs (ungdomsroman)
* Frå Grønland: ''Aima Qaqqap Arnaalu'' av Bolatta Silis-Høegh (biletbok)
* Frå Island: ''Blokkin á heimsenda'' av [[Arndís Þórarinsdóttir]] og [[Hulda Sigrún Bjarnadóttir]] (ungdomsroman), og ''Grísafjörður: Ævintýri um vináttu og fjör'' av [[Lóa H. Hjálmtýsdóttir]] (ungdomsroman)
* Frå Noreg: ''Min venn, Piraten'' av [[Ole Kristian Løyning]] og [[Ronny Haugeland]] (ill.) (barnebok/roman), og ''Aleksander den store'' av [[Peter F. Strassegger]] (ungdomsroman)
* Frå det samiske språkområdet: ''Jođašeaddji Násti'' av [[Kirsti Paltto|Kirste Paltto]] og [[Laila Labba]] (ill.) (ungdomsroman)
* Frå Sverige: ''Jag och alla'' av [[Ylva Karlsson]] og [[Sara Lundberg]] (ill.) (biletbok), og ''De afghanska sönerna'' av [[Elin Persson]] (ungdomsbok)
* Frå Åland: ''Nattexpressen'' av [[Karin Erlandsson]] og [[Peter Bergting]] (ill.) (ungdomsroman)
== Nominerte 2022<ref>{{Citation|title=Disse kan vinne Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022|url=https://www.norden.org/no/news/disse-kan-vinne-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2022|website=www.norden.org|accessdate=2026-11-18|language=nb}}</ref> ==
* Frå Danmark: ''O PO POI'' av Jan Oksbøl Callesen (biletbok) og ''Den om Rufus'' av Thorbjørn Petersen, Herman Ditte og Mårdøn (biletbok)
* Frå Finland: ''Om du möter en björn'' av Malin Kivelä, Martin Glaz Serup og Linda Bondestam (ill.) (biletbok) og ''Oravien sota'' av Riina Katajavuori og Martin Baltscheit (ill.) (biletbok)
* Frå Færøyene: ''Abbi og eg og abbi'' av Dánial Hoydal og Annika Øyrabø (ill.) (biletbok)
* Frå Grønland: ''Lilyp Silarsuaa'' av Sørine Steenholdt og Ivínguak’ Stork Høegh (ill.) (biletbok)
* Frå Island: ''Bál tímans – Örlagasaga Möðruvallabókar í sjö hundruð ár'' av [[Arndís Þórarinsdóttir]] og Sigmundur B. Þorgeirsson (ill.) (biletbok), og ''Alexander Daníel Hermann Dawidsson: Bannað að eyðileggja'' av Gunnar Helgason og Rán Flygenring (ill.) (biletbok)
* Frå Noreg: ''Georg er borte'' av [[Ragnar Aalbu]] (biletbok), og ''Ubesvart anrop'' av [[Nora Dåsnes]] (grafisk roman)
* Frå det samiske språkområdet: ''Gárži'' av [[Sara Vuolab]] (diktsamling)
* Frå Sverige: ''Naturen'' av Emma Adbåge (biletbok), og ''Himlabrand'' av Moa Backe Åstot (ungdomsroman)
== Nominerte 2023<ref>{{Citation|title=Her er de nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2023|url=https://www.norden.org/no/news/her-er-de-nominerte-til-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2023|website=www.norden.org|accessdate=2026-11-18|language=nb}}</ref> ==
* Frå Danmark: ''Frank mig her'' av Line-Maria Lång, Karen Vad Bruun og Cato Thau-Jensen (ill.) (biletroman) og ''Tænk ikke på mig'' av Vilma Sandnes Johansson (ungdomsroman)
* Frå Finland: ''Kaikki löytämäni viimeiset'' av Maija Hurme (biletbok) og ''Vi ska ju bara cykla förbi'' av Ellen Strömberg (ungdomsroman)
* Frå Færøyene: ''Strikurnar'' av Dánial Hoydal og Annika Øyrabø (ill.) (biletbok)
* Frå Grønland: ''Pipa Sulullu qaangiipput'' av Naja Rosing-Asvid (biletbok)
* Frå Island: ''Kollhnís'' av [[Arndís Þórarinsdóttir]] (barnebok), og ''Eldgos'' av Rán Flygenring (biletbok)
* Frå Noreg: ''Ikke!'' av [[Gro Dahle]] og [[Svein Nyhus]] (ill.) (biletbok), og ''Berre mor og Ellinor'' av [[Ingrid Z. Aanestad]] og [[Sunniva Sunde Krogseth]] (ill.) (biletbok)
* Frå det samiske språkområdet: ''Arvedávgeriikii'' av [[Mary Ailonieida Sombán Mari]] og [[Sissel Horndal]] (ill.) (biletbok)
* Frå Sverige: ''Farbröder'' av Teresa Glad (grafisk dokumentarroman), og ''Glömdagen'' av Sara Lundberg (biletbok)
* Frå Åland: ''Giraffens hjärta är ovanligt stort'' av Sofia Chanfreau og Amanda Chanfreau (ill.) (biletbok)
== Nominerte 2024<ref>{{Citation|title=Her er de nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024|url=https://www.norden.org/no/news/her-er-de-nominerte-til-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2024|website=www.norden.org|accessdate=2026-11-18|language=nb}}</ref> ==
* Frå Danmark: ''Per'' av Zenia Johnsen og Signe Parkins (ill.) (biletforteljing) og ''Den fantastiske bus'' av Jakob Martin Strid (biletbok)
* Frå Finland: ''Laske salaa kymmeneen'' av Laura Lähteenmäki (barneroman) og ''Skelettet'' av Malin Klingenberg og Maria Sann (ill.) (biletbok)
* Frå Færøyene: ''Toran gongur'' av Rakel Helmsdal (biletbok)
* Frå Grønland: ''Manguaraq'' av Christian Rex (teikneserie)
* Frå Island: ''Hrím'' av Hildur Knútsdóttir (ungdomsroman), og ''Skrímslavinafélagið'' av Tómas Zoëga og Sólrún Ylfa Ingimarsdóttir (ill.) (barnebok)
* Frå Noreg: ''Udyr'' av [[Ingvild Bjerkeland]] (grøssar), og ''Oskar og eg'' av [[Maria Parr]] og [[Åshild Irgens]] (ill.) (høgtlesingsbok for barn)
* Frå det samiske språkområdet: ''Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii'' av [[Saia Stueng]] (ungdomsroman)
* Frå Sverige: ''Bror'' av Alex Khourie (ungdomsroman), og ''Någons bror'' av Viveka Sjögren (biletbok)
* Frå Åland: ''Freja och huggormen'' av Fredrik Sonck og Jenny Lucander (ill.) (biletbok)
== Nominerte 2025<ref>{{Citation|title=Her er de nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2025|url=https://www.norden.org/no/news/her-er-de-nominerte-til-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2025|website=www.norden.org|accessdate=2026-11-18|language=nb}}</ref> ==
* Frå Danmark: ''Ørn'' av Jeppe Sandholt (teikneserie) og ''Wonga og rævene'' av Molly Wittus (biletbok)
* Frå Finland: ''Chop Chop – en tapper jordbos berättelse'' av Linda Bondestam (biletbok) og ''Kesän ainoa kaunis päivä'' av Maria Vilja (biletbok)
* Frå Færøyene: ''Fornt'' av Elin á Rógvi og Silja Eystberg (ill.) (barnebok)
* Frå Grønland: ''Pilu'' av Uilu Pedersen og Susanne Jensen (ill.) (barnebok)
* Frå Island: ''Bannað að drepa'' av Gunnar Helgason og Rán Flygenring (ill.) (barnebok), og ''Dótarímur'' av Þórarinn Eldjárn og Þórarinn Már Baldursson (ill.) (barnebok, poesi)
* Frå Noreg: ''Jenter som meg'' av [[Bibi Fatima Musavi]] (ungdomsroman), og ''Det som finnes og det som er borte'' av [[Kaia Dahle Nyhus]] (biletbok)
* Frå det samiske språkområdet: ''Emma dilemma'' av [[Hanne-Sofie Suongir]] og [[Nina Marie Andersen]] (ill.) (ungdomsbok)
* Frå Sverige: ''Stinas joik'' av Mats Jonsson (grafisk roman), og ''Ingen utom jag'' av Sara Lundberg (biletbok)
* Frå Åland: ''Neptunihusets hemlighet'' av Liv Wentzel (barneroman)
== Nominerte 2026<ref>{{Citation|title=Her er de nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2026|url=https://www.norden.org/no/news/her-er-de-nominerte-til-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2026|website=www.norden.org|accessdate=2026-11-18|language=nb}}</ref> ==
* Frå Danmark: ''KH Misha'' av Askel Aden (teikneserie) og ''Himlen er en helleflynder'' av Birgitte Krogsbøll og Kamilla Wichmann (ill.) (biletdiktbok)
* Frå Finland: ''Gamlingarna'' av Malin Klingenberg og Maria Sann (biletbok) og ''Koira nimeltään Kissa hyvästelee ystävän'' av Tomi Kontio og Elina Warsta (ill.) (biletbok)
* Frå Færøyene: ''Sjókæti (A–OY)'' av Sólrún Michelsen og Annika Øyrabø (ill.) (ABC-bok)
* Frå Grønland: ''Naja arferlu'' av Karline Nathansen og Pernille Kreutzmann-Larsen (ill.) (biletbok)
* Frå Island: ''Árstíðarverur'' av Diljá Hvannberg Gagu og Linn Janssen (ill.) (biletbok), og ''Skólastjórinn'' av Ævar Þór Benediktsson og Elín Elísabet Einarsdóttir (ill.) (barnebok)
* Frå Noreg: ''Lille løve'' av [[Anna Fiske]] (biletbok), og ''Du eneste – historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier'' av [[Hilde Hagerup]] (ungdomsroman)
* Frå det samiske språkområdet: ''Elsa, Jovnna og Sirkus Maximus'' av [[Ingá Elin Marakatt]] og [[Inga-Wiktoria Påve]] (ill.) (biletbok)
* Frå Sverige: ''Jenka och jag'' av Elin Lindell (illustrert kapittelbok/mellomtrinnsbok), og ''Det känns så fake'' av Johanna Gustafsson-Ahlzén (ungdomsroman)
== Referansar ==
{{referansar|refs=
<ref name=NRBUnom2014>{{Kjelde www|ref=NRBUnom2014|url=http://www.norden.org/no/nordisk-raad/nordisk-raads-priser/nordisk-raads-boerne-og-ungdomslitteraturpris/nominerte-2014/13-nominerte-til-nordisk-raads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2014|tittel=13 nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2014|vitja=30. oktober 2014|utgjevar=Nordisk råd}}</ref>
<ref name=NRBUnom2013>{{Kjelde www|ref=NRBUnom2013|url=http://www.norden.org/no/nordisk-raad/nordisk-raads-priser/nordisk-raads-boerne-og-ungdomslitteraturpris/tidligere-nominerte/nominerte-2013|tittel=Nominerte 2013|vitja=30. oktober 2014|utgjevar=Nordisk råd}}</ref>
<ref name="n2015">{{kjelde www | url=http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nominerte-til-nordisk-raads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2015 | tittel=Nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2015 | utgjevar=[[Nordisk råd]] | dato=1. april 2015 | vitja=1. april 2015}}</ref>
}}
== Kjelder ==
* {{offisiell|http://www.norden.org/no/nordisk-raad/nordisk-raads-priser/nordisk-raads-boerne-og-ungdomslitteraturpris}}
{{Nordisk råds prisar}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Nordisk råd]]
[[Kategori:Nordiske litteraturprisar]]
[[Kategori:Barnelitteratur]]
[[Kategori:Prisar og utmerkingar skipa i 2012]]
nfi79t9dqeznjethi8v9vxc5c8u1qf0
Abbotsmithbreen
0
268449
3684770
3619129
2026-11-18T19:47:20Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684770
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|isbre
| land = Australia
| stad = [[Heardøya]]
| kart = Kerguelen-Location.JPG
| lat_d=53|lat_m=6|lat_NS=S
| long_d=73|long_m=24|long_EW=E
}}
'''Abbotsmithbreen''' er ei veldefinert [[isbre]], 4,5 km lang, som stig ned frå den isdekte vestsida av [[Big Ben på Heardøya|Big Ben]] på vestsida av [[Heardøya]] i det sørlege [[Indiahavet]]. Isbreen ligg mellom [[Walsh Bluff|Walsh]] og [[Henderson Bluff]]. Han vart kartlagd i 1948 av ANARE ([[Australian National Antarctic Research Expeditions]]) som namngav han etter [[John Abbotsmith]], ingeniør i gruppa.
Sør for Abbotsmithbreen ligg [[Liedbreen]], medan [[Allisonbreen]] ligg like i nord.<ref>{{Citation |title=Kart over Heard- og McDonaldøyane |url=http://www.heardisland.aq/__data/assets/pdf_file/0018/639/HIMI_general.pdf |accessdate=2013-12-27 |archive-date=2014-02-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140211194507/http://www.heardisland.aq/__data/assets/pdf_file/0018/639/HIMI_general.pdf }}</ref>
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Abbotsmith Glacier|Abbotsmith Glacier]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2013.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{fotnoteliste}}
</div>
{{usgs-gazetteer|id=9}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Isbrear på Heard- og McDonaldøyane]]
mctah00z55ib3p6dadw8s1ih70582jd
3684774
3684770
2026-11-18T20:06:16Z
Ranveig
39
3684774
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|isbre
| land = Australia
| stad = [[Heardøya]]
| kart = Kerguelen-Location.JPG
| lat_d=53|lat_m=6|lat_NS=S
| long_d=73|long_m=24|long_EW=E
}}
'''Abbotsmithbreen''' er ein veldefinert [[isbre]] som er 4,5 km lang og flyt ned frå den isdekte vestsida av [[Big Ben på Heardøya|Big Ben]] på vestsida av [[Heardøya]] i det sørlege [[Indiahavet]]. Isbreen ligg mellom [[Walsh Bluff|Walsh]] og [[Henderson Bluff]]. Han vart kartlagd i 1948 av ANARE ([[Australian National Antarctic Research Expeditions]]), som namngav han etter ingeniøren i gruppa [[John Abbotsmith]].
Sør for Abbotsmithbreen ligg [[Liedbreen]], medan [[Allisonbreen]] ligg like i nord.<ref>{{Citation |title=Kart over Heard- og McDonaldøyane |url=http://www.heardisland.aq/__data/assets/pdf_file/0018/639/HIMI_general.pdf |accessdate=2013-12-27 |archive-date=2014-02-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140211194507/http://www.heardisland.aq/__data/assets/pdf_file/0018/639/HIMI_general.pdf }}</ref>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Abbotsmith Glacier|Abbotsmith Glacier]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2013.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{usgs-gazetteer|id=9}}
</div>
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Isbrear på Heard- og McDonaldøyane]]
hv97d9m63ajhhzm4fc9iwgmm4klilun
Verdscupen i nordisk kombinert
0
274199
3684688
3682261
2026-11-18T12:59:00Z
Migne
2086
/* Verdscupen i kombinert 1984–2026 */
3684688
wikitext
text/x-wiki
'''Verdscupen i kombinert''' er ein årleg serietevling for utøvarar av den nordiske kombinasjonen i ski, og som omfattar av skihopping og langrenn. Serien tek vanlegvis til i siste del av november og varer til eit stykke ut mars månad. Arrangørar av serietevlinga er Det internasjonale skiforbundet (FIS).
Tabellen under viser dei tre beste i seriane som er avslutta.
==Verdscupen i kombinert 1984–2026==
{| class="wikitable sortable" cellspacing="1" width="800"
|-
! Sesong
! Nr. 1
! Nr. 2
! Nr. 3
|-
| [[Verdscupen i nordisk kombinert 1984|1984]]
| {{NOR}} [[Tom Sandberg]]
| {{DDR}} [[Uwe Dotzauer]]
| {{NOR}} [[Geir Andersen]]
|-
| [[Verdscupen i nordisk kombinert 1985|1985]]
| {{NOR}} [[Geir Andersen]]
| {{FRG}} [[Hermann Weinbuch]]
| {{FRG}} [[Hubert Schwarz]]
|-
| [[Verdscupen i nordisk kombinert 1986|1986]]
| {{FRG}} [[Hermann Weinbuch]]
| {{FRG}} [[Thomas Müller]]
| {{NOR}} [[Geir Andersen]]
|-
| [[Verdscupen i nordisk kombinert 1987|1987]]
| {{NOR}} [[Torbjørn Løkken]]
| {{FRG}} [[Hermann Weinbuch]]
| {{SUI}} [[Hippolyt Kempf]]
|-
| [[Verdscupen i nordisk kombinert 1988|1988]]
| {{AUT}} [[Klaus Sulzenbacher]]
| {{NOR}} [[Torbjørn Løkken]]
| {{SUI}} [[Andreas Schaad]]
|-
| [[Verdscupen i nordisk kombinert 1989|1989]]
| {{NOR}} [[Trond Arne Bredesen]]
| {{AUT}} [[Klaus Sulzenbacher]]
| {{SUI}} [[Hippolyt Kempf]]
|-
| [[Verdscupen i nordisk kombinert 1990|1990]]
| {{AUT}} [[Klaus Sulzenbacher]]
| {{flagg|Sovjetunionen}} [[Allar Levandi]]
| {{NOR}} [[Knut Tore Apeland]]
|-
| 1990/91
| {{NOR}} [[Fred Børre Lundberg]]
| {{AUT}} [[Klaus Sulzenbacher]]
| {{NOR}} [[Trond Einar Elden]]
|-
| 1991/92
| {{FRA}} [[Fabrice Guy]]
| {{AUT}} [[Klaus Sulzenbacher]]
| {{NOR}} [[Fred Børre Lundberg]]
|-
| 1992/93
| {{JAP}} [[Kenji Ogiwara]]
| {{NOR}} [[Fred Børre Lundberg]]
| {{JAP}} [[Takanori Kōno]]
|-
| 1993/94
| {{JAP}} [[Kenji Ogiwara]]
| {{JAP}} [[Takanori Kōno]]
| {{NOR}} [[Fred Børre Lundberg]]
|-
| 1994/95
| {{JAP}} [[Kenji Ogiwara]]
| {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]]
| {{NOR}} [[Knut Tore Apeland]]
|-
| 1995/96
| {{NOR}} [[Knut Tore Apeland]]
| {{JAP}} [[Kenji Ogiwara]]
| {{FIN}} [[Jari Mantila]]
|-
| 1996/97
| {{FIN}} [[Samppa Lajunen]]
| {{FIN}} [[Jari Mantila]]
| {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]]
|-
| 1997/98
| {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]]
| {{AUT}} [[Mario Stecher]]
| {{AUT}} [[Felix Gottwald]]
|-
| 1998/99
| {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]]
| {{FIN}} [[Hannu Manninen]]
| {{TCH}} Ladislav L. Rygl
|-
| [[Verdscupen i nordisk kombinert 2000|2000]]
| {{FIN}} [[Samppa Lajunen]]
| {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]]
| {{TCH}} Ladislav L. Rygl
|-
| 2000/01
| {{AUT}} [[Felix Gottwald]]
| {{FRG}} [[Ronny Ackermann]]
| {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]]
|-
| 2001/02
| {{FRG}} [[Ronny Ackermann]]
| {{AUT}} [[Felix Gottwald]]
| {{FIN}} [[Samppa Lajunen]]
|-
| 2002/03
| {{FRG}} [[Ronny Ackermann]]
| {{AUT}} [[Felix Gottwald]]
| {{FRG}} [[Björn Kircheisen]]
|-
| 2003/04
| {{FIN}} [[Hannu Manninen]]
| {{FRG}} [[Ronny Ackermann]]
| {{FIN}} [[Samppa Lajunen]]
|-
| 2004/05
| {{FIN}} [[Hannu Manninen]]
| {{FRG}} [[Ronny Ackermann]]
| {{AUT}} [[Felix Gottwald]]
|-
| 2005/06
| {{FIN}} [[Hannu Manninen]]
| {{NOR}} [[Magnus Moan]]
| {{FRG}} [[Björn Kircheisen]]
|-
| 2006/07
| {{FIN}} [[Hannu Manninen]]
| {{NOR}} [[Magnus Moan]]
| {{FRA}} [[Jason Lamy-Chappuis]]
|-
| 2007/08
| {{FRG}} [[Ronny Ackermann]]
| {{NOR}} [[Petter Tande]]
| {{USA}} [[Bill Demong]]
|-
| 2008/09
| {{FIN}} [[Anssi Koivuranta]]
| {{NOR}} [[Magnus Moan]]
| {{USA}} [[Bill Demong]]
|-
| [[Verdscupen i nordisk kombinert 2010|2010]]
| {{FRA}} [[Jason Lamy-Chappuis]]
| {{AUT}} [[Felix Gottwald]]
| {{NOR}} [[Magnus Moan]]
|-
| 2010/11
| {{FRA}} [[Jason Lamy-Chappuis]]
| {{NOR}} [[Mikko Kokslien]]
| {{AUT}} [[Felix Gottwald]]
|-
| 2011/12
| {{FRA}} [[Jason Lamy-Chappuis]]
| {{JAP}} [[Akito Watabe]]
| {{NOR}} [[Mikko Kokslien]]
|-
| 2012/13
| {{FRG}} [[Eric Frenzel]]
| {{FRA}} [[Jason Lamy-Chappuis]]
| {{JAP}} [[Akito Watabe]]
|-
| [[Verdenscupen i kombinert 2013/14|2013/14]]
| {{FRG}} [[Eric Frenzel]]
| {{FRG}} [[Johannes Rydzek]]
| {{JAP}} [[Akito Watabe]]
|-
| [[Verdenscupen i kombinert 2014/15|2014/15]]
| {{FRG}} [[Eric Frenzel]]
| {{JAP}} [[Akito Watabe]]
| {{FRG}} [[Johannes Rydzek]]
|-
| [[Verdenscupen i kombinert 2015/16|2015/16]]
| {{FRG}} [[Eric Frenzel]]
| {{JAP}} [[Akito Watabe]]
| {{FRG}} [[Fabian Rießle]]
|-
| [[Verdenscupen i kombinert 2016/17|2016/17]]
| {{FRG}} [[Eric Frenzel]]
| {{FRG}} [[Johannes Rydzek]]
| {{JAP}} [[Akito Watabe]]
|-
| [[Verdenscupen i kombinert 2017/18|2017/18]]
| {{JAP}} [[Akito Watabe]]
| {{NOR}} [[Jan Schmid]]
| {{FRG}} [[Fabian Rießle]]
|-
| [[Verdenscupen i kombinert 2018/19|2018/19]]
| {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]]
| {{JAP}} [[Akito Watabe]]
| {{AUT}} [[Franz-Josef Rehrl]]
|-
| [[Verdscupen i nordisk kombinert 2020|2020]]
| {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]]
| {{NOR}} [[Jørgen Graabak]]
| {{FRG}} [[Vinzenz Geiger]]
|-
| [[Verdenscupen i kombinert 2020/21|2020/21]]
| {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]]
| {{FRG}} [[Vinzenz Geiger]]
| {{JAP}} [[Akito Watabe]]
|-
| [[Verdenscupen i kombinert 2021/22|2021/22]]
| {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]]
| {{AUT}} [[Johannes Lamparter]]
| {{FRG}} [[Vinzenz Geiger]]
|-
| [[Verdenscupen i kombinert 2022/23|2022/23]]
| {{AUT}} [[Johannes Lamparter]]
| {{NOR}} [[Jens Oftebro]]
| {{FRG}} [[Julian Schmid]]
|-
| [[Verdenscupen i kombinert 2023/24|2023/24]]
| {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]]
| {{AUT}} [[Stefan Rettenegger]]
| {{AUT}} [[Johannes Lamparter]]
|-
| [[Verdenscupen i kombinert 2024/25|2024/25]]
| {{FRG}} [[Vinzenz Geiger]]
| {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]]
| {{AUT}}[[Johannes Lamparter]]
|-
| [[Verdscupen i nordisk kombinert 2026|2026]]
| {{AUT}} [[Johannes Lamparter]]
| {{NOR}} [[Jens Oftebro]]
| {{NOR}} [[Einar Oftebro]]
|}
{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
|+Individuelt, kvinner
! Sesong
! style="color:black; background-color:gold | Nr. 1
! style="color:black; background-color:silver | Nr. 2
! style="color:black; background-color:#C96 | Nr. 3
|-
| [[Verdenscupen i kombinert 2020/21|2020/21]]
| {{flagg|USA}} [[Tara Geraghty-Moats]]
| {{NOR}} [[Gyda Westvold Hansen]]
| {{flagg|Japan}} [[Anju Nakamura]]
|-
| [[Verdenscupen i kombinert 2021/22|2021/22]]
| {{NOR}}[[Gyda Westvold Hansen]]
| {{NOR}} [[Ida Marie Hagen]]
| {{flagg|Slovenia}} [[Ema Volavšek]]
|-
| [[Verdenscupen i kombinert 2022/23|2022/23]]
| {{NOR}} [[Gyda Westvold Hansen]] (2)
| {{flagg|Tyskland}} [[Nathalie Armbruster]]
| {{NOR}} [[Ida Marie Hagen]]
|-
| [[Verdenscupen i kombinert 2023/24|2023/24]]
| {{NOR}} [[Ida Marie Hagen]]
| {{NOR}} [[Gyda Westvold Hansen]]
| {{NOR}} [[Mari Leinan Lund]]
|-
| [[Verdenscupen i kombinert 2024/25|2024/25]]
| {{flagg|Tyskland}} [[Nathalie Armbruster]]
| {{NOR}} [[Ida Marie Hagen]]
| {{flagg|Japan}} [[Haruka Kasai]]
|-
| [[Verdenscupen i kombinert 2025/26|2025/26]]
| {{NOR}} [[Ida Marie Hagen]]
| {{flagg|USA}} [[Alexa Brabec]]
| {{flagg|Finland}} [[Minja Korhonen]]
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Weltcup der Nordischen Kombination|Weltcup der Nordischen Kombination]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 2. november 2026.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Nordiske greiner]]
[[Kategori:Verdscupen i nordisk kombinert]]
e4yo8bpuht20cbbt0rrqjucrjd4jgxc
Aaiha
0
281748
3684763
3493245
2026-11-18T19:45:29Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684763
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|landsby
|namn = Aaiha
|kartposisjon = Libanon
| kart = {{posisjonskart|Libanon}}
| land = Libanon
|regiontype = [[guvernement i Libanon|Guvernement]]
|region = [[Beqaa guvernement]]
|distrikttype = [[distrikt i Libanon|Distrikt]]
|distrikt = [[Rashaya distrikt]]
|folketal_i_år =
|folketal =
|lat_d = 33.49972
|long_d = 35.87333
| zoom = 10
}}
'''Aaiha''' (eller '''Aiha''') er ein [[landsby]], [[slette]], [[innsjø]] og mellombels [[våtmarksområde]] i [[Rashaya distrikt]] og sør for [[Beqaa guvernement]] i [[Libanon]].<ref>[http://www.discoverlebanon.com/en/map/mapsl_p7.php Discover Lebanon - Map of Aaiha]</ref><ref>{{Citation |title=Wild Libanon - Wetlands, Lakes and Rivers |url=http://www.wildlebanon.org/en/pages/hab/wetlands.html |accessdate=2014-07-14 |archive-date=2016-09-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160901044329/http://www.wildlebanon.org/en/pages/hab/wetlands.html }}</ref> Området ligg mellom fjella nær [[Hermon]] og grensa til [[Syria]], kring halvvegs mellom [[Rashaya]] og [[Kfar Qouq]].<ref name="RobinsonSmith1856">{{cite book|author1=Edward Robinson|author2=Eli Smith|title=Biblical researches in Palestine, Mount Sinai and Arabia Petraea: A journal of travels i year 1838|url=http://books.google.com/books?id=5nNKAAAAYAAJ&pg=PA433|accessdate=10. april 2011|year=1856|publisher=J. Murray|pages=433–}}</ref>
Landsbyen ligg kring 1130 moh. og den vesle folkesetnaden er hovudsakleg [[drusarar]].<ref name="RobinsonSmith1856"/><ref>{{Citation |title=British Druze Society - druze communities in the Middle East |url=http://www.britishdruze.org.uk/popups/detailed_druzes.html |accessdate=2014-07-14 |archive-date=2011-09-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110911063025/http://www.britishdruze.org.uk/popups/detailed_druzes.html }}</ref> Vill [[kveite]] veks i dette området, som òg vert nytta til beite for [[geiter]].<ref name="HallCannell1979">{{cite book|author1=Anthony Elmit Hall|author2=Glen H. Cannell|title=Agriculture in semi-arid environments|url=http://books.google.com/books?id=gOvwAAAAMAAJ|accessdate=14. juli 2014|year=1979|publisher=Springer|isbn=978-3-540-09414-2}}</ref><ref name="Sheehan1997">{{cite book|author=Sean Sheehan|title=Libanon|url=http://books.google.com/books?id=BrEG42oO2fgC|accessdate=14. juli 2014|date=January 1997|publisher=Marshall Cavendish|isbn=978-0-7614-0283-1}}</ref> Det ligg ei grav i nærleiken av ein muslimsk [[helgen]] og [[Romarriket|romerske]] ruinar som ein trur har vore eit tempel eller ei festning som no er totalt øydelagd<ref name="RobinsonSmith1856"/><ref>{{Citation |title=Qada' (Caza) Rachaya - Promenade Tourist Brochure, published by The Libanese Ministry of Tourism |url=http://tourism.leb961.com/brochures/rachaya.pdf |accessdate=2014-07-14 |archive-date=2011-07-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110713193822/http://tourism.leb961.com/brochures/rachaya.pdf }}</ref><ref>Munir Said Mhanna (Photos by Kamal el Sahili), Rashaya el Wadi Tourist Brochure, s. 10, Libanon Ministry of Tourism, Beirut, 2006</ref><ref name="Taylor1971">{{cite book|author=George Taylor|title=The romersk temples of Libanon: a pictorial guide. Les temples romains au Liban; guide illustré|url=http://books.google.com/books?id=ii8NAQAAIAAJ|accessdate=10. april 2011|year=1971|publisher=Dar el-Machreq Publishers}}</ref>
Landsbyen ligg like ved '''Aaihasletta''', ein [[periodevis innsjø]], som på det største måler 3,5 km i [[diameter]] og er omgjeve av fjell og ein rygg i vest.<ref name="RobinsonSmith1856"/><ref name="Comair2009">{{cite book|author=Fadi Georges Comair|title=Water management and hydrodiplomacy of river basins: Litani, Hasbani-Wazzani, Orontes, Nahr El Kebir|url=http://books.google.com/books?id=2vlDAQAAIAAJ|accessdate=14. juli 2014|year=2009|publisher=Notre Dame University - Louaize|isbn=978-9953-457-74-1}}</ref>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Aaiha|Aaiha]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. juli 2014.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
*[http://gmap3d.com/?place=Aaiha&r=3dmap 3D Google Earth map of Aaiha on www.gmap3d.com]
*[http://www.geographic.org/geographic_names/name.php?uni=-1153741&fid=3643&c=lebanon Aaiha on www.geographic.org]
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:A­aiha}}
[[Kategori:Arkeologiske stader i Libanon]]
[[Kategori:Busetnader i Beqaa guvernement]]
[[Kategori:Våtmarksområde i Libanon]]
[[Kategori:Innsjøar i Libanon]]
tmo45731kh3iczl79xk1qssqnnmu96e
Aarid Maql Saab
0
283919
3684764
3406946
2026-11-18T19:45:57Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684764
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|fjell
| name = Aarid Maql Saab
| høgdenivå = 1462
| lat_d = 34| lat_m =29 | lat_s =29 | lat_NS = N
| long_d = 36| long_m =16 | long_s =33 | long_EW = E
|land = Libanon
|regiontype = Guvernement | region =
|distrikt =
|kartposisjon = Libanon
| kart = {{posisjonskart|Libanon}}
}}
'''Aarid Maql Saab''' er eit [[fjell]] nord i [[Libanon]]. Det har ei høgd på 1462 meter over havet.<ref>{{Citation |title=Yr.no |url=http://www.yr.no/place/lebanon/Akkar%2FAarid_Maql_Saab/ |accessdate=2014-08-15 |archive-date=2014-08-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140821002037/http://www.yr.no/place/Lebanon/Akkar/Aarid_Maql_Saab/ }}</ref>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Aarid Maql Saab|Aarid Maql Saab]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. august 2014.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:A­arid Maql Saab}}
[[Kategori:Fjell i Libanon]]
lgb9uaq0djdrl9nr9dvrdkt2zbcxki4
Michel Kafando
0
290943
3684730
3641230
2026-11-18T19:29:05Z
Ranveig
39
Oppdat., omstrukt.
3684730
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks politikar}}
'''Michel Kafando''' ({{datoar}}) er ein burkinsk diplomat og politikar som var overganspresident i [[Burkina Faso]] frå november 2014<ref name=Pres>{{kjelde www|url=http://burkina24.com/2014/11/17/michel-kafando-president-de-la-transition/ |tittel=Michel Kafando, Président de la Transition»|verk=Burkina24|dato=17 November 2014}}</ref> til desember 2015. Han er ein tidlegare [[diplomat]] og [[minister]] som var SN-ambassadør for frå 1998 til 2011 og utanriksminister for Øvre Volta (dagens Burkina Faso) frå 1982 til 1983.<ref name=New>[http://www.un.org/News/Press/docs/1998/19980415.BIO3152.html «New Permanent Representative of Burkina Faso presents credentials»], UN Press Release BIO/3152, 15. april 1998.</ref>
==Bakgrunn==
Kafando er fødd i [[Ouagadougou]]. Han har ein [[bachelorgrad]] i juss frå [[Universitetet i Bordeaux]] frå 1969, eit diplom i statsvitskap frå Paris og eit frå [[Institut de hautes études internationales et du développement]] (IHEID) i Génève, begge frå 1972. I 1990 tok han [[doktorgrad]] i statsvitskap ved [[Sorbonne]]. Han er gift og har eit barn.<ref name=New/>
==President==
Etter at president [[Blaise Compaoré]] gjekk av som følgje av massedemonstrasjonar 31. oktober 2014 blei Kafando vald til overganspresident i eit år fram til presidentvalet. Han blei teken i eid 18. november 2014. Kafando blei avsett ei kort tid i september 2015, då tryggleiksavdelinga for presidenten, {{lang|fr|Régiment de la sécurité présidentielle}}, stod bak eit kuppforsøk, men kom tilbake til makta innan ei veke og oppløyste avdelinga. Kort tid etter fann det stad val, og Kafando blei etterfølgd av [[Roch Marc Christian Kaboré]] som president 29. desember 2015.
I mai 2017 blei Kafando utnemnd til SN-utsending til Burundi.<ref>{{cite web| url = https://www.news24.com/Africa/News/former-burkina-faso-president-named-un-burundi-envoy-20170505| title = Former Burkina Faso president named UN Burundi envoy| author = Agence France-Presse| author-link = Agence France-Presse| date = 6 May 2017| website = News24| access-date = 24. januar 2018}}</ref>
==Kjelder==
{{reflist}}
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Michel Kafando|Michel Kafando]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. desember 2014.''
</div>
==Bakgrunnsstoff==
* [http://people.africandatabase.org/person/5848.html Biografi]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} ved africandatabase.org
* [http://www.scienceblog.com/community/older/archives/L/1998/A/un980499.html Biografi] ved Scienceblog
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Burkinske presidentar]]
[[Kategori:Folk frå Ouagadougou]]
9oz4ul8b19fjc6yjacf60vvndynrm0i
Kjetil Stokke
0
305343
3684713
3324271
2026-11-18T13:53:13Z
~2026-61063-15
161074
3684713
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks idrettsutøvar}}
'''Kjetil Stokke''' ({{fødd|21. juni|1983|Stokke, Kjetil}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[sjakk]]spelar, [[Internasjonal Meister i sjakk]] (IM).
== Internasjonal Meister i sjakk ==
Kjetil stokke gikk på stend vgs under corona-pandemien. Kjetil Stokke vart IM etter sterke resultat i tre internasjonale turneringar. I [[Gausdal-turneringane i sjakk|Gausdal Classics]] i april 2007 tok han 5,5 poeng på 9 rundar. I [[Arctic Chess Challenge]] i Tromsø i august 2009 tok han også 5,5 poeng på 9 runder. Og i ei turnering i Barcelona i august 2012 tok han 7 poeng på 10 runder. Han hadde dermed oppfylt kravet om IM-resultat i turneringar med til saman minst 27 parti. Rating-kravet, kravet til eigen rating over 2400 hadde han oppfylt allereie pr. 1. juli 2010 med 2413.<ref>[https://ratings.fide.com/crt/main219122.pdf Søknaden om IM-tittel for Kjetil Stokke frå Norges Sjakkforbund]</ref> Han vart deretter utnemnd til IM av [[Verdssjakkforbundet]] på FIDE-møtet i [[Jerevan]], Armenia 18-20. januar 2013. Etter FIDE-møtet i Jerevan, ble han lagt merke til at Peter Heine Nilsen, tidligere trener for Magnus Carlsen. Etter et års trening, møtte han magnus karlsen over et parti hvor det endte med grovt nederlag. LOL
Kjetil Stokke vart [[noregsmeisterskapen i sjakk|junior-noregsmeister i sjakk]] i 2003.<ref>Brekke 2014 s. 303</ref> Kjetil Stokke er medlem i [[Bergens Schakklub]].
== Kjelder ==
* Øystein Brekke: ''Norske sjakktrekk. Norges Sjakkforbund 100 år 1914-2014'', Norges Sjakkforbund 2014, ISBN 978-82-991916-2-3
== Fotnotar ==
{{reflist}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [https://ratings.fide.com/card.phtml?event=1502964 Kjetil Stokke si spelarside hos FIDE]
* [http://norbase.sjakk.biz/index.php?page=base&lang=no&header=2&headline=&css=style.css&inter=4&subpage=search&action=view&playerid=1898 Kjetil Stokke sine parti hos NorBase]
* [http://www.chessgames.com/perl/chessplayer?pid=52954 Kjetil Stokke sine sjakkparti hos Chessgames.com]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske sjakkspelarar]]
[[Kategori:Internasjonale meistrar i sjakk]]
[[Kategori:Junior-noregsmeistrar i sjakk]]
1bs3qrcn1ehtthse1ffqk3ugzyxjunu
3684714
3684713
2026-11-18T13:54:29Z
HerVal7752
105842
Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-61063-15|~2026-61063-15]] ([[User talk:~2026-61063-15|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]]
3324271
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks idrettsutøvar}}
'''Kjetil Stokke''' ({{fødd|21. juni|1983|Stokke, Kjetil}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[sjakk]]spelar, [[Internasjonal Meister i sjakk]] (IM).
== Internasjonal Meister i sjakk ==
Kjetil Stokke vart IM etter sterke resultat i tre internasjonale turneringar. I [[Gausdal-turneringane i sjakk|Gausdal Classics]] i april 2007 tok han 5,5 poeng på 9 rundar. I [[Arctic Chess Challenge]] i Tromsø i august 2009 tok han også 5,5 poeng på 9 runder. Og i ei turnering i Barcelona i august 2012 tok han 7 poeng på 10 runder. Han hadde dermed oppfylt kravet om IM-resultat i turneringar med til saman minst 27 parti. Rating-kravet, kravet til eigen rating over 2400 hadde han oppfylt allereie pr. 1. juli 2010 med 2413.<ref>[https://ratings.fide.com/crt/main219122.pdf Søknaden om IM-tittel for Kjetil Stokke frå Norges Sjakkforbund]</ref> Han vart deretter utnemnd til IM av [[Verdssjakkforbundet]] på FIDE-møtet i [[Jerevan]], Armenia 18-20. januar 2013.
Kjetil Stokke vart [[noregsmeisterskapen i sjakk|junior-noregsmeister i sjakk]] i 2003.<ref>Brekke 2014 s. 303</ref> Kjetil Stokke er medlem i [[Bergens Schakklub]].
== Kjelder ==
* Øystein Brekke: ''Norske sjakktrekk. Norges Sjakkforbund 100 år 1914-2014'', Norges Sjakkforbund 2014, ISBN 978-82-991916-2-3
== Fotnotar ==
{{reflist}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [https://ratings.fide.com/card.phtml?event=1502964 Kjetil Stokke si spelarside hos FIDE]
* [http://norbase.sjakk.biz/index.php?page=base&lang=no&header=2&headline=&css=style.css&inter=4&subpage=search&action=view&playerid=1898 Kjetil Stokke sine parti hos NorBase]
* [http://www.chessgames.com/perl/chessplayer?pid=52954 Kjetil Stokke sine sjakkparti hos Chessgames.com]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske sjakkspelarar]]
[[Kategori:Internasjonale meistrar i sjakk]]
[[Kategori:Junior-noregsmeistrar i sjakk]]
1jr3ryc0jqqlwgyys3co78bpk7gqc9u
Siri Frost Sterri
0
308768
3684823
3516064
2026-11-19T11:12:37Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684823
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks politikar}}
'''Siri Frost Sterri''' ({{levde|20. september|1944|fødestad= i [[Trondheim]]|29. oktober|2023|Sterri, Siri}}) var ein [[Noreg|norsk]] lærar og politikar for Høgre.
== Bakgrunn og yrkeskarrière ==
Sterri var dotter av murmeister Ola Frost og Milly Thorsen, aktive Høgre-folk begge. Siri Frost gjekk ved [[Ila skole i Trondheim|Ila skule]] 1951–1958, realskole ved [[Gerhard Schønings skole]] 1958–1960 og [[gymnas]] same stad 1960–1964. Ho studerte deretter til almennlærar ved [[Volda lærarhøgskule]] 1964–67 og tok [[grunnfag]] i musikk ved [[Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet|Universitetet i Trondheim]] 1968–69. Seinare tok ho òg ei årseining i [[spesialpedagogikk]] ved Trondheim lærarhøgskule 1980–81.
Ho var lærar på ungdomstrinnet ved Hommelvik ungdomsskole 1969–1981, pedagogisk konsulent ved Malvik skulekontor 1981–1985 (med permisjon frå 1985) og assisterande skulesjef i [[Malvik kommune|Malvik]] frå 1993. Allereie som gymnasiast var ho politisk aktiv, og frå 1985 byrja ein sekstenårig periode som [[stortingsrepresentant]].
Sterri har òg hatt ei rekkje verv, mellom dei formann i Malvik lærerlag 1974–1977 (hovudtillitsvalt 1975–1980), styremedlem i Uttrøndelag lærerlag 1975–1981 (hovudtillitsvalt 1978–1979), formann i skuleutvalet ved Malvik vidaregåande skule 1984–1991, medlem av Arbeidsutvalet til det norske hageselskap 1989–1993, styreformann i Olavshallen AS 1995–1999, styreleiar ved [[Stiklestad Nasjonale Kultursenter|Stiklestad nasjonale kultursenter]] 2005–2009, nestleiar i [[Nationaltheatret]]s styre frå 2009 og medlem av representantskapa i [[Adresseavisen]] ASE, [[Noregs Bank]], BN-kreditt AS og BNbank ASA.
== Politisk arbeid ==
Sterri var formann i Malvik Unge Høgre 1961–1963, formann i [[Volda kommune|Volda]] Unge Høgre 1964–1966, viseformann i Møre og Romsdal Unge Høgre i 1965, varamedlem av [[Unge Høgre]]s sentralstyre 1965–1967, formann i [[Møre og Romsdal fylke|Møre og Romsdal]] Unge Høgre i 1966, viseformann i Malvik Høgrekvinner 1973–1974, formann i Malvik Høgrekvinner 1975–1977, viseformann i Malvik Høgre 1975–1977.
Deretter tok ho steget til medlem av Malvik kommunestyre 1975–1979, medlem av Sør-Trøndelag fylkesting 1979–1985, viseformann i Sør-Trøndelag Høgre 1982–1984, medlem av Høgres programkomité 1983–1985, formann i [[Sør-Trøndelag fylke|Sør-Trøndelag]] Høgre 1984–1986 og dessutan medlem av Høgres sentralstyre 1984–1993. Ho var innvald på [[Stortinget]] frå Sør-Trøndelag 1985–2001, nestleiar i Høgrekvinnene 1987–1989, leier i Høgrekvinnene 1989–1993 og leiar i [[Aftenskolen Høyres Studieforbund|Høgres Studieforbund]] 1995–2001. Ho verka hovudsakleg innan Stortingets kyrkje-, utdannings- og forskingskomité, og i perioden 1997–2001 var ho 2. visepresident i [[Lagtinget]]. Frost Sterri har vore Høgre si utdannelsespolitiske talsperson.
Etter tida på Stortinget var ho leiar i Høgres valkomité 2002–2006 og medlem av Malvik kommunestyre 2003–2007.
== Stortingskomitear ==
* 1985–1989 medlem i [[Stortingets kyrkje-, utdannings- og forskingskomité|Kyrkje- og undervisingskomiteen]]
* 1985–1989 varamedlem i [[Stortingets valkomité|Valkomiteen]]
* 1989–1993 varamedlem i Den førebuande fullmaktskomiteen
* 1989–1993 sekretær i Kyrkje- og undervisingskomiteen
* 1989–1993 medlem i [[Stortingets utvida utanrikskomité|Den utvida utanriks- og konstitusjonskomiteen]]
* 1989–1993 medlem i Valkomiteen
* 1993–1997 medlem i Den førebuande fullmaktskomiteen
* 1993–1997 sekretær i Kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen
* 1993–1997 medlem i Den utvida utanrikskomiteen
* 1993–1997 medlem i Valkomiteen
* 1993–1997 medlem i Fullmaktskomiteen
* 1997–2001 medlem i [[Stortingets utanrikskomité|Utanrikskomiteen]]
* 1997–2001 medlem i Den utvida utanrikskomiteen
* 1997–2001 medlem i Valkomiteen
* 1997–2001 medlem i Fullmaktskomiteen
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Siri Frost Sterri|Siri Frost Sterri]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 18. desember 2015.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{Stortinget|1=http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=SFS}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske pedagogar]]
[[Kategori:Folk frå Malvik]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1985-1989]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1989-1993]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1993-1997]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1997-2001]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar for Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]]
m44d12qkk4uu012x4d7cg1f9m68a14u
Rune J. Skjælaaen
0
308771
3684814
3223200
2026-11-19T11:11:38Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684814
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks politikar}}
'''Rune Johan Skjælaaen''' ({{fødd|23. januar|1954|fødestad=i [[Bergen]]|Skjælaaen, Rune}}) er ein norsk politikar for Sp. Han var innvald på [[Stortinget]] frå [[Hordaland fylke|Hordaland]] frå 2001 til 2009 og var [[parlamentarisk leiar]] for [[Senterpartiet]] si stortingsgruppe juni 2008–september 2009.
Skjælaaen tok eksamen artium ved U. Phils skole, engelsklinje m/musikk 1970-1973 og [[Candidatus theologiæ|cand.theol.]] ved [[Menighetsfakultetet|Det teologiske Menighetsfakultetet]] 1974-1981, så eksamen på praktisk teologisk seminar ved Menighetsfakultetet 1982, rettleiarutdanning ved Senter Diakoni og Veiledning 1997 og grunn- og vidaregåande pastoralklinisk utdanning 1998-1999.
Skjælaaen var [[feltprest]] ved [[Akershus festning|Akershus]] festning/Slottskyrkje 1983, kyrkjelydsprest i Sund prestegjeld 1983-1993, prosjektleiar ved friviljughetssentral 1992-1993 og sjukehusprest ved Diakonissehjemmets sykehuset 1993-2001.
Han er onkel til tidlegare [[Sportsklubben Brann|Brann-spelar]] Eirik Skjælaaen.
== Stortinget sitt presidentskap ==
* 2005–2009 annan varapresident i [[Odelstinget]].
== Stortingskomitear ==
* 2008–2009 medlem i [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité|Kontroll- og konstitusjonskomiteen]]
* 2005–2008 første nestleiar i [[Stortingets helse- og omsorgskomité|Helse- og omsutskomiteen]].
* 2005–2009 medlem i [[Stortingets valkomité|Valkomiteen]].
* 2001–2005 medlem i Kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen.
* 2001–2005 varamedlem i [[Stortingets valkomité|Valkomiteen]].
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Rune J. Skjælaaen|Rune J. Skjælaaen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 18. desember 2015.''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=RSK Stortinget.no - Biografi]
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Folk frå Bergen]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2001-2005]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2005-2009]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar for Hordaland]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Sp]]
oto4ivpo5kjiyp47xezygrxee1ktqxe
Lyshøgtid
0
326774
3684715
3684622
2026-11-18T14:55:12Z
Ranveig
39
Litt meir frå en:
3684715
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Diwali celebration.jpg|mini|Divalifeiring med lys.]]
'''Lyshøgtid''', '''lysfest''' eller '''lysfestival''' er ei hending som blir markert med [[lys]] i ulike former, som [[eld]], [[fyrverkeri]], [[levande lys]], [[lampe|lampar]] eller [[elektrisk lys]]. Mange av dei finn stad på den mørke tida av året, og kan også vera [[vinter]]høgtider.
== Lys og lyshøgtider i ulike religionar ==
Lyshøgtider er tett knytte til den symbolske tydinga av lys i religionar. Dette har ofte med gjenføding av sjela og anden å gjera, eller at det gode og lyse overvinn det vonde og mørke.<ref name=Souled>{{citation|title=Festivals of Light|publisher=Souled Out |url=http://www.souledout.org/festivals/festivalsoflight/festivalslight.html}}</ref>
=== Buddhismen ===
I [[buddhismen]] kan lys stå for ulike ting - visdommen som fortrenger mørket av vankunna eller tilstadeverandet til det guddommelege i alle menneske.<ref>{{citation|title=The Light in Buddhism |url=http://www.adishakti.org/forum/the_light_buddhism_12-21-2006.htm}}</ref> Lysoffer kan oppfattast som å setja andre framfor seg sjølv.<ref>{{citation|title=What does Candle/Lamp/Light mean in Buddhism? |publisher=Daily Teaching of Mahayana Buddhism |url=http://namo-amituofuo.blogspot.it/2011/05/what-does-lamp-light-mean-in-buddhism.html}}</ref>
Ofringa av eit levande lys kan stå for å setja andre framfor seg sjølv, og fjerna det egoistiske sinnet.<ref>{{cite web|url=http://namo-amituofuo.blogspot.it/2011/05/what-does-lamp-light-mean-in-buddhism.html |title=Daily Teachings of Mahayana Buddhism: What does Candle/Lamp/Light mean in Buddhism? |website=Namo-amituofuo.blogspot.it |date=2011-08-28 |accessdate=2017-02-23}}</ref>
Den burmesiske [[tazaungdaing]]høgtida blir feira med lanterner, ofte sende opp med ballongar, til ære for dei gode maktene.<ref>Promotion of Buddhist tourism circuits in selected Asian countries. United Nations Publications. 2003. s. 38</ref>
[[Fil:Rosen Plevneliev in Sofia Synagogue, December 2014. V.jpg|mini|Tenning av hannukalys i synagogen i Sofia i 2014.]]
=== Hinduismen ===
I [[hinduismen]] er lys knytt til det guddommelege, til [[Deva i hinduismen|devaene]] i motsats til dei demoniske [[asura]]ene, og til eit opplyst sinn. Lys blir brukt i daglege rituale, og folk ber til lysguden [[Savitr]] gjennom [[Gayatri-mantra]] om å lysa opp verda og sinna deira for å bli kvitt vankunne og villfaringar.<ref>{{citation|title=Symbolism of Light in Hinduism|publisher=Hindu Website |url=http://www.hinduwebsite.com/symbolism/symbols/light.asp}}</ref>
Den største lyshøgtida i hinduismen er [[divali]], eller [[dipavali]], som også blir feira av [[djainismen|djainar]]<ref>{{citation|title=A Jain Perspective on Diwali|author=Nikhil Bumb|year=2011 |url=http://www.huffingtonpost.com/nikhil-bumb/jain-perspective-diwali_b_1032617.html}}</ref> og [[sikhismen|sikhar]]. Ho står mellom anna for lyset sin siger over mørkret, og blir markert ved å tenna lys om natta.<ref>{{citation|title=Meaning & Significance|publisher=Diwali Festival |url=http://www.diwalifestival.org/diwali-meaning-significance.html}}</ref> Andre lyshøgtider er [[kartika purnima]], tamilske [[karthikai dipam]] og [[onam]] i Kerala.
=== Jødedommen ===
Innan [[jødedommen]] blir lyset sett på som noko som ikkje er av verda, men strøymer ut frå den andre sida av røyndommen. Det er eit symbol på det gode, det vene og det positive. Guddommeleg openberring er i seg sjølv ei openberring av lys. [[Hannuka]] er den viktigaste lyshøgtida i jødedommen.<ref>«The Motif of Light» - Rabbi Adin Steinsaltz, ''The Jerusalem Post'', 2011</ref>
=== Kristendommen ===
[[Fil:Lucia in Vienna.jpg|mini|Luciafeiring i Wien.]]
Bruk av lys i [[kristendommen]] handlar ofte om å leva i Guds lys.<ref name=Souled/> Kristne høgtider der lys er viktige er [[jul]], [[advent]], [[påske]], [[kyndelsmesse]] og [[luciadagen]].
==Einskilde festivalar==
[[Fil:Illumination of Nabana no sato 2010.JPG|mini|Nabana no Sato-opplysinga med Fuji-fjellet.]]
Vinterlysfestivalane blir arrangert over heile verda, og karaktertrekke deira er refleksjonar av kulturen på staden dei blir arrangert på. Med lys som hovudpunktet kan desse festivalane omfatta kunstneriske arrangement, kurs, ulike aktivitetar og musikk. Under er ei utval av nokre lysfestivalar i verda.
=== Vinterfestivalen på Island ===
Vinterfestivalen på Island, Vetrarhátíð, er eit årleg arrangement som vanlegvis blir halde i hovudstaden på [[Island]], Reykjavik, dei fyrste dagane i februar. Målet med denne festivalen er å stimulera bylivet om vinteren og å feira både vinterverda og det aukande lyset etter ein lang periode med mørke. Programmet til dette arrangementet er ei blanding av kunst og industri, miljø og historie, sport og kultur og tilbyr underhaldning for både lokale og tilreisande til Reykjavík.<ref>{{Kjelde www|url=https://winterlightsfestival.is/|tittel=Winter lights festival | 1.- 4. February ´18|verk=Winterlightsfestival.is|vitja=2017-02-23}}</ref> Festivalen startar vanlegvis med eit kunstverk: fasaden til [[Konserthuset Harpa|Harpa-hallen]] blir omdanna til eit gigantisk lerret som deltakarane kan illustrera med virtuell måling, slika at det blir eit fargerikt syn. Programmet held fram med å spegla dei mange sidene ved Reykjavík. Dei større musea, varme kjeldene og ein skistad blir opna på kveldstid for å gje tilgang til ulike kulturelle og kunstnariske aktivitetar. Ein annan viktig del er [[forteljing]]saktivitetene som blir haldne for å opplysa det gamle opphavet til øya.
===Portland Winter Light Festival i Oregon i USA===
Portland Winter Light Festival er eit årleg arrangement som blir organisert dei fyrste dagane i februar av [[Oregon Museum of Science and Industry]] i [[Portland i Oregon|Portland]]. Han er utforma for å feira anden til vinter og varme i samfunnet; ved å bruka lys, farge, kunst, framsyning og fantasi. Festivalen er meint å føra folk saman i ei tid på året som typisk er reservert for å vera innandørs, og krinsar om innovasjon som eit resultat av samarbeidet mellom kunst og vitskap.<ref>{{Kjelde www|url=https://pdxwlf.com/|tittel=Portland Winter Light Festival | Celebrate art & science|verk=Pdxwlf.com|vitja=2017-02-23}}</ref>
=== Nabana no Sato-opplysinga i Japan ===
Ein av dei best kjende vinterbelysningane i Japan om vinteren er ved Nabana no Sato i [[Mie prefektur]]. Nabana No Sato er ein park som ligg på øya [[Nagashima]] i [[Kuwana i Mie|Kuwana]]. Han er vigd til blomar, og er kjend for sesongmessige blomeutstillingar gjennom året. Vinterlysfestivalen i Nabana no Sato blir generelt halden frå slutten av oktober til slutten av mars. Under festivalen blir parken opplyst med rundt 8 millionar LED-lys. Temaet for festivalen blir endra frå år til år, med spektakulære LED-opplyste modellar av gjenstandar som finst i naturen (som ein representasjon av [[Fuji-fjellet]] eller ein 20 meter høg modell av [[Niagarafalla]]). Eit særtrekk ved denne festivalen er den 200 meter lange lystunnelen. Han består av rundt 1,2 millionar pærer som kvar av desse pærene representerer ein liten blome. Seinare er det også lagt til ein ny lystunnel, Kawazu Sakura-lystunnelen som er 100 meter lang og opplyst av rundt 700 000 rosa LED-lys. Denne tunnelen er utforma for å likna kawazu-kirsebærtreet, og er svært populær for par.<ref>{{Kjelde www|url=http://en.japantravel.com/mie/nabana-no-sato-gardens-of-flower-and-light/121|tittel=Nabana No Sato - Mie - Japan Travel - Tourism Guide, Japan Map and Trip Planner|verk=En.japantravel.com|vitja=2017-02-23}}</ref> Installasjonen er eit hint om våren og [[Hanami|kirsebærbløminga]] som er nokre månader unna.
==Kjelder==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Winter light festival|Winter light festival]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. desember 2016 og 18. november 2026.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Lyshøgtider| ]]
[[Kategori:Lys|Høgtider]]
[[Kategori:Høgtider]]
el9b7xbqvthymbjwhkymwv0yfbyxmzs
3684717
3684715
2026-11-18T15:42:18Z
Ranveig
39
+Lysfestivalen i Lyon
3684717
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Diwali celebration.jpg|mini|Divalifeiring med lys.]]
'''Lyshøgtid''', '''lysfest''' eller '''lysfestival''' er ei hending som blir markert med [[lys]] i ulike former, som [[eld]], [[fyrverkeri]], [[levande lys]], [[lampe|lampar]] eller [[elektrisk lys]]. Mange av dei finn stad på den mørke tida av året, og kan også vera [[vinter]]høgtider.
== Lys og lyshøgtider i ulike religionar ==
Lyshøgtider er tett knytte til den symbolske tydinga av lys i religionar. Dette har ofte med gjenføding av sjela og anden å gjera, eller at det gode og lyse overvinn det vonde og mørke.<ref name=Souled>{{citation|title=Festivals of Light|publisher=Souled Out |url=http://www.souledout.org/festivals/festivalsoflight/festivalslight.html}}</ref>
=== Buddhismen ===
I [[buddhismen]] kan lys stå for ulike ting - visdommen som fortrenger mørket av vankunna eller tilstadeverandet til det guddommelege i alle menneske.<ref>{{citation|title=The Light in Buddhism |url=http://www.adishakti.org/forum/the_light_buddhism_12-21-2006.htm}}</ref> Lysoffer kan oppfattast som å setja andre framfor seg sjølv.<ref>{{citation|title=What does Candle/Lamp/Light mean in Buddhism? |publisher=Daily Teaching of Mahayana Buddhism |url=http://namo-amituofuo.blogspot.it/2011/05/what-does-lamp-light-mean-in-buddhism.html}}</ref>
Ofringa av eit levande lys kan stå for å setja andre framfor seg sjølv, og fjerna det egoistiske sinnet.<ref>{{cite web|url=http://namo-amituofuo.blogspot.it/2011/05/what-does-lamp-light-mean-in-buddhism.html |title=Daily Teachings of Mahayana Buddhism: What does Candle/Lamp/Light mean in Buddhism? |website=Namo-amituofuo.blogspot.it |date=2011-08-28 |accessdate=2017-02-23}}</ref>
Den burmesiske [[tazaungdaing]]høgtida blir feira med lanterner, ofte sende opp med ballongar, til ære for dei gode maktene.<ref>Promotion of Buddhist tourism circuits in selected Asian countries. United Nations Publications. 2003. s. 38</ref>
[[Fil:Rosen Plevneliev in Sofia Synagogue, December 2014. V.jpg|mini|Tenning av hannukalys i synagogen i Sofia i 2014.]]
=== Hinduismen ===
I [[hinduismen]] er lys knytt til det guddommelege, til [[Deva i hinduismen|devaene]] i motsats til dei demoniske [[asura]]ene, og til eit opplyst sinn. Lys blir brukt i daglege rituale, og folk ber til lysguden [[Savitr]] gjennom [[Gayatri-mantra]] om å lysa opp verda og sinna deira for å bli kvitt vankunne og villfaringar.<ref>{{citation|title=Symbolism of Light in Hinduism|publisher=Hindu Website |url=http://www.hinduwebsite.com/symbolism/symbols/light.asp}}</ref>
Den største lyshøgtida i hinduismen er [[divali]], eller [[dipavali]], som også blir feira av [[djainismen|djainar]]<ref>{{citation|title=A Jain Perspective on Diwali|author=Nikhil Bumb|year=2011 |url=http://www.huffingtonpost.com/nikhil-bumb/jain-perspective-diwali_b_1032617.html}}</ref> og [[sikhismen|sikhar]]. Ho står mellom anna for lyset sin siger over mørkret, og blir markert ved å tenna lys om natta.<ref>{{citation|title=Meaning & Significance|publisher=Diwali Festival |url=http://www.diwalifestival.org/diwali-meaning-significance.html}}</ref> Andre lyshøgtider er [[kartika purnima]], tamilske [[karthikai dipam]] og [[onam]] i Kerala.
=== Jødedommen ===
Innan [[jødedommen]] blir lyset sett på som noko som ikkje er av verda, men strøymer ut frå den andre sida av røyndommen. Det er eit symbol på det gode, det vene og det positive. Guddommeleg openberring er i seg sjølv ei openberring av lys. [[Hannuka]] er den viktigaste lyshøgtida i jødedommen.<ref>«The Motif of Light» - Rabbi Adin Steinsaltz, ''The Jerusalem Post'', 2011</ref>
=== Kristendommen ===
[[Fil:Lucia in Vienna.jpg|mini|Luciafeiring i Wien.]]
Bruk av lys i [[kristendommen]] handlar ofte om å leva i Guds lys.<ref name=Souled/> Kristne høgtider der lys er viktige er [[jul]], [[advent]], [[påske]], [[kyndelsmesse]] og [[luciadagen]].
==Einskilde festivalar==
[[Fil:Basilique fourviere Lyon Fete Lumieres 2024.jpg|mini|Fête des Lumières i Lyon i 2024.]]
[[Fil:Illumination of Nabana no sato 2010.JPG|mini|Nabana no Sato-opplysinga med Fuji-fjellet.]]
Vinterlysfestivalane blir arrangert over heile verda, og karaktertrekke deira er refleksjonar av kulturen på staden dei blir arrangert på. Med lys som hovudpunktet kan desse festivalane omfatta kunstneriske arrangement, kurs, ulike aktivitetar og musikk. Under er ei utval av nokre lysfestivalar i verda.
=== Vinterfestivalen på Island ===
Vinterfestivalen på Island, Vetrarhátíð, er eit årleg arrangement som vanlegvis blir halde i hovudstaden på [[Island]], Reykjavik, dei fyrste dagane i februar. Målet med denne festivalen er å stimulera bylivet om vinteren og å feira både vinterverda og det aukande lyset etter ein lang periode med mørke. Programmet til dette arrangementet er ei blanding av kunst og industri, miljø og historie, sport og kultur og tilbyr underhaldning for både lokale og tilreisande til Reykjavík.<ref>{{Kjelde www|url=https://winterlightsfestival.is/|tittel=Winter lights festival | 1.- 4. February ´18|verk=Winterlightsfestival.is|vitja=2017-02-23}}</ref> Festivalen startar vanlegvis med eit kunstverk: fasaden til [[Konserthuset Harpa|Harpa-hallen]] blir omdanna til eit gigantisk lerret som deltakarane kan illustrera med virtuell måling, slika at det blir eit fargerikt syn. Programmet held fram med å spegla dei mange sidene ved Reykjavík. Dei større musea, varme kjeldene og ein skistad blir opna på kveldstid for å gje tilgang til ulike kulturelle og kunstnariske aktivitetar. Ein annan viktig del er [[forteljing]]saktivitetene som blir haldne for å opplysa det gamle opphavet til øya.
=== Lysfestivalen i Lyon i Frankrike ===
Fête des Lumières i [[Lyon]] er eit fire dagar langt arrangement rundt 8. desember med røter i , som ble et medie- og turistarrangement, lansert av byen Lyon (Frankrike) i 1999, og som holdes hvert år i fire dager rundt 8. desember, den tradisjonelle datoen for den upletta unnfanginga til [[jomfru Maria]], som blei feira her på 1800-talet. Festivalen fekk ny utforming på 1900-talet med installasjon av lys (lugnon) i vindauga og ein prosesjon mot Fourvière-åsen. Dei to hovudpunkta for hendingane under festivalen er basilikaen Notre-Dame de Fourvière, som blir lyst opp i ulike fargar, og Place des Terreaux, som har eit ulikt lysshow kvart år.<ref>{{cite web|url=http://www.fetedeslumieres.lyon.fr/en/edition/2010-program|title=2010-program at fetedeslumieres.lyon.fr}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.fetedeslumieres.lyon.fr/en/edition/2011-program|title=2011-program at fetedeslumieres.lyon.fr}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.fetedeslumieres.lyon.fr/en/edition/2012-program|title=2012-program at fetedeslumieres.lyon.fr}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.fetedeslumieres.lyon.fr/en/edition/2013-program|title=2013-program at fetedeslumieres.lyon.fr}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.fetedeslumieres.lyon.fr/en/edition/2014-festival|title=2014-festival at fetedeslumieres.lyon.fr}}</ref>
=== Nabana no Sato-opplysinga i Japan ===
Ein av dei best kjende vinterbelysningane i Japan om vinteren er ved Nabana no Sato i [[Mie prefektur]]. Nabana No Sato er ein park som ligg på øya [[Nagashima]] i [[Kuwana i Mie|Kuwana]]. Han er vigd til blomar, og er kjend for sesongmessige blomeutstillingar gjennom året. Vinterlysfestivalen i Nabana no Sato blir generelt halden frå slutten av oktober til slutten av mars. Under festivalen blir parken opplyst med rundt 8 millionar LED-lys. Temaet for festivalen blir endra frå år til år, med spektakulære LED-opplyste modellar av gjenstandar som finst i naturen (som ein representasjon av [[Fuji-fjellet]] eller ein 20 meter høg modell av [[Niagarafalla]]). Eit særtrekk ved denne festivalen er den 200 meter lange lystunnelen. Han består av rundt 1,2 millionar pærer som kvar av desse pærene representerer ein liten blome. Seinare er det også lagt til ein ny lystunnel, Kawazu Sakura-lystunnelen som er 100 meter lang og opplyst av rundt 700 000 rosa LED-lys. Denne tunnelen er utforma for å likna kawazu-kirsebærtreet, og er svært populær for par.<ref>{{Kjelde www|url=http://en.japantravel.com/mie/nabana-no-sato-gardens-of-flower-and-light/121|tittel=Nabana No Sato - Mie - Japan Travel - Tourism Guide, Japan Map and Trip Planner|verk=En.japantravel.com|vitja=2017-02-23}}</ref> Installasjonen er eit hint om våren og [[Hanami|kirsebærbløminga]] som er nokre månader unna.
===Portland Winter Light Festival i Oregon i USA===
Portland Winter Light Festival er eit årleg arrangement som blir organisert dei fyrste dagane i februar av [[Oregon Museum of Science and Industry]] i [[Portland i Oregon|Portland]]. Han er utforma for å feira anden til vinter og varme i samfunnet; ved å bruka lys, farge, kunst, framsyning og fantasi. Festivalen er meint å føra folk saman i ei tid på året som typisk er reservert for å vera innandørs, og krinsar om innovasjon som eit resultat av samarbeidet mellom kunst og vitskap.<ref>{{Kjelde www|url=https://pdxwlf.com/|tittel=Portland Winter Light Festival | Celebrate art & science|verk=Pdxwlf.com|vitja=2017-02-23}}</ref>
==Kjelder==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Winter light festival|Winter light festival]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. desember 2016 og 18. november 2026.''
{{refslutt}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Festival of Lights (Lyon)|Festival of Lights (Lyon)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:fr:Fête des Lumières (Lyon)|Fête des Lumières (Lyon)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|fr}} den 18. november 2026.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Lyshøgtider| ]]
[[Kategori:Lys|Høgtider]]
[[Kategori:Høgtider]]
bvqykp6hxb58jc0ble1i0x3sfuoqxvx
Ola Solberg
0
334383
3684808
3634955
2026-11-19T11:09:05Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684808
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks politikar}}
'''Ola Solberg''' ({{levde|4. mars|1886|?|1977|Solberg, Ola}}) var ein norsk redaktør og politikar frå [[Heradsbygd]] i [[Elverum]]. Han representerte [[Arbeidarpartiet]] på [[Stortinget]] i tida [[stortingsvalet 1928|1928]]-45, vald frå kjøpstadene i [[Telemark]] og [[Vest-Agder]].
Solberg var son til ein småbrukar og målar. Etter å ha fullført lærarskulen på Elverum i 1907, fekk han seg jobb i avisa ''Solungen''. I 1909 arbeidde han som redaksjonssekretær i Bratsberg-''Demokraten'' i Skien og 1910 i Osloavisa ''Sosial-Demokraten''. Han slo seg til ro etter han tok over redaktørstillinga i avisa ''Sørlandet'' i [[Kristiansand]] i 1911. I 1924 flytta han til [[Arendal]], der han redigerte avisa ''Tiden'' til han vart pensjonert.
Solberg sat i ei rad kommunale utval og styre, både medan han budde i Kristiansand og seinare i Arendal. Mellom anna var han [[Forliksråd|forlikskommissær]] i Kristiansand og styreformann frå 1945 i [[Noregs Bank]] si avdeling i Arendal. Han var ordførar for Arendal bystyre 1945-47.
Frå [[Stortingsvalet 1927|1928]] var Solberg stortingsrepresentant frå valkrinsen som omfatta [[Notodden]], [[Skien]], [[Porsgrunn]], [[Brevik]], [[Kragerø]], [[Risør]], Arendal og [[Grimstad]]. Etter attval i dei tre etterfølgjande stortingsvala, vart han verande stortingsmann til 1945. I alle år på Stortinget var han medlem i Universitets- og fagskulekomiteen, som sekretær 1937-45.
==Kjelder==
* {{PolSys|12713}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Stortingsrepresentantar for byane i Telemark og Aust-Agder]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1928-1930]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1931-1933]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1934-1936]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1937-1945]]
[[Kategori:Ordførarar i Arendal]]
[[Kategori:Ap-ordførarar i Aust-Agder]]
[[Kategori:Lokalpolitikarar i Kristiansand]]
[[Kategori:Ap-politikarar i Vest-Agder]]
[[Kategori:Norske redaktørar]]
[[Kategori:Folk frå Elverum]]
luhffwm2cefaooim00vdahdj2p1q82m
Puertoricotanagar
0
343500
3684721
3579601
2026-11-18T16:33:27Z
Roarjo
183
flytta til hispaniolatanagarfamilien (Phaenicophilidae)
3684721
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = ChlorospingusSerpophagaKeulemans.jpg
| bilettekst = Puertoricotanagar øvst på teikninga
| familie = Phaenicophilidae
}}
'''Puertoricotanagar''' (''Nesospingus speculiferus'') er ein mellomstor, altetande [[fugl]] med uklår plassering innanfor [[den biologiske ordenen]] Passeriformes, [[sporvefuglar]]. Han er [[endemisk]] for øya [[Puerto Rico]].
Som namnet ymtar om har han vore rekna som medlem i [[tanagarfamilien]], men frå 2017 lista som ein ny familie Nesospingidae i [[EBird/Clements Checklist]].<ref name="clemupd"/> I 2025 slo [[American Ornithological Society]] saman puertoricotanagar, [[hispaniolatanagarfamilien]] og [[spindalisfamilien]] til ein utvida hispaniolatanagarfamilie (Phaenicophilidae).<ref name=Chesser/> Denne klassifiseringa blei også tatt i bruk av [[AviList]] i 2026.<ref name=avilist26/>
== Skildring ==
Puertoricotanagaren er 18 til 20 centimeter i kroppslengd. Kjønna har lik fjørdrakt: hovudet og oversida er mørk gråbrun til olivengrøn, strupen er kvit og resten av undersida nær kvit med lys grålege område. Nebbet er kort og kraftig. Dei lever helst i fuktige skogsområde og i plantasjar mellom 200 og 1330 [[moh.]] Her beitar dei på både [[frukt]]er, [[leddyr]] og [[virveldyr]] som små [[øgle]]r og [[frosk]]ar. Dei kan beite høgt i trekroner og flyg sjeldan.<ref name="hilty"/>
Populasjonen er ikkje estimert og er trudd å vere stabil. Arten er klassifisert som globalt livskraftig.<ref name="bli"/>
== Kjelder ==
;Referansar
{{reflist|2|refs=
<ref name="hilty">''[http://www.hbw.com/node/61811 Hilty, S. (2017) Puerto Rican Tanager (Nesospingus speculiferus)]'' I: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2016). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Henta den 8. oktober 2017</ref>
<ref name="clemupd">Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, B.L. Sullivan, and C. L. Wood (august 2017), ''[http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/updates-corrections-august-2017/ Updates & Corrections: August 2017, The Clements checklist of birds of the world: Version 6.12,]'' page 649, Nesospingidae (Puerto Rican Tanager) , Cornell Lab of Ornithology Henta den 8. oktober 2017</ref>
<ref name="bli">[[BirdLife International]] (2017) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/species/factsheet/22722159 Nesospingus speculiferus]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 8. oktober 2017</ref>
<ref name=Chesser>{{Cite journal |last=Chesser |first=R. Terry |last2=Billerman |first2=Shawn M. |last3=Burns |first3=Kevin J. |last4=Cicero |first4=Carla |last5=Johnson |first5=Oscar |last6=Mason |first6=Nicholas A. |last7=Rasmussen |first7=Pamela C. |year=2025 |title=Sixty-sixth supplement to the American Ornithological Society's Check-list of North American Birds |journal=Ornithology |volume=142 |issue=3 |pages=ukaf015 |doi=10.1093/ornithology/ukaf015 |url=https://academic.oup.com/auk/article/142/3/ukaf015/8231021|doi-access=free }}</ref>
<ref name=avilist26>{{ cite web | author=[[AviList]] Core Team | date=2026-10-20 | title=AviList: The Global Avian Checklist, v2026 | doi=10.2173/avilist.v2026 | doi-access=free | url=http://www.avilist.org/checklist/v2026/ | access-date=2025-11-18 }}</ref>
}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat|Nesospingus speculiferus}}
* {{artslenkjer}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Hispaniolatanagarfamilien]]
[[Kategori:Fuglar i den neotropiske regionen]]
0d8836cxg48e0seqi7yq2x34k61afms
Hispaniolatanagarfamilien
0
343508
3684722
3485677
2026-11-18T17:00:03Z
Roarjo
183
Utvida med artar tidlegare i [[puertoricotanagar]], [[spindalisfamilien]]
3684722
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Black-crowned Palm Warbler.jpg
| bilettekst = [[Svarthettetanagar]], ''Phaenicophilus palmarum''{{foto|Wolfgang Wander}}
}}
'''Hispaniolatanagarfamilien''', Phaenicophilidae, er ein liten [[biologisk familie]] av fire artar [[sporvefuglar]]. Familietaksonet er [[endemisk]] for [[Dei store Antillane]].
<!-- ugyldig etter utvidinga av familien 2026:
Storleiken er 14 til 18 centimeter. Felles for fjørdrakta er olivengrøn overside og lys grå underside. Eit par av artane har teikningar i svart og kvitt i andletet og framhovudet.
-->
== Taksonomi ==
Desse artane har hatt ein taksonomisk uklår status i fortida, dels i [[parulafamilien]], dels i [[tanagarfamilien]], og frå 2017 er dei lista som ein ny familie i [[EBird/Clements Checklist]].<ref name="clemupd"/> I 2025 slo [[American Ornithological Society]] saman [[puertoricotanagar]], [[spindalisfamilien]] og hispaniolatanagarfamilien til ein utvida hispaniolatanagarfamilie (Phaenicophilidae).<ref name=Chesser/> Denne klassifiseringa blei også tatt i bruk av [[AviList]] i 2026.<ref name=avilist26/>
=== Artsoversyn ===
Hispaniolatanagarfamilien i rekkjefølgje etter [[AviList]] v2026:<ref name=avilist26/> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name=NNKF/>
;Slekt ''[[Xenoligea]]''
* [[Kvitvengparula]], ''Xenoligea montana'', White-winged Warbler, <small>(Chapman, 1917), (VU)</small>
;Slekt ''[[Microligea]]''
* [[Grønstjertparula]], ''Microligea palustris'', Green-tailed Warbler, <small>(Cory, 1884), (LC)</small>
;Slekt ''[[Phaenicophilus]]''
* [[Svartkronetanagar]], ''Phaenicophilus palmarum'', Black-crowned Palm-tanager, <small>(Linnaeus, 1766), (LC)</small>
* [[Haititanagar]], ''Phaenicophilus poliocephalus'', Grey-crowned Palm-tanager, <small>(Bonaparte, 1851), (NT)</small>
;Slekt ''[[Nesospingus]]''
* [[Puertoricotanagar]], ''Nesospingus speculiferus'', Puerto Rican Tanager, <small>(Lawrence, 1875), (VU)</small>
;Slekt ''[[Spindalis]]''
* [[Dvergspindalis]], ''Spindalis zena'', Western Spindalis, <small>(Linnaeus, 1758), (LC)</small>
* [[Jamaicaspindalis]], ''Spindalis nigricephala'', Jamaican Spindalis, <small>(Jameson, 1835), (LC)</small>
* [[Hispaniolaspindalis]], ''Spindalis dominicensis'', Hispaniolan Spindalis, <small>(Bryant, 1867), (LC)</small>
* [[Puertoricospindalis]], ''Spindalis portoricensis'', Puerto Rican Spindalis, <small>(Bryant, 1866), (LC)</small>
== Kjelder ==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Phaenicophilidae|Phaenicophilidae]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. oktober 2017.''
*(2017). ''Palm-tanagers and allies (Phaenicophilidae).'' In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/1343555 on 8 October 2017).
</div>
=== Referansar ===
{{Reflist|35em|refs=
<ref name="clemupd">Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, B.L. Sullivan, and C. L. Wood (august 2017), ''[http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/updates-corrections-august-2017/ Updates & Corrections: August 2017, The Clements checklist of birds of the world: Version 6.12,]'' page 643, 647, 652, Phaenicophilidae (Hispaniolan Tanagers), Cornell Lab of Ornithology</ref>
<ref name=Chesser>{{Cite journal |last=Chesser |first=R. Terry |last2=Billerman |first2=Shawn M. |last3=Burns |first3=Kevin J. |last4=Cicero |first4=Carla |last5=Johnson |first5=Oscar |last6=Mason |first6=Nicholas A. |last7=Rasmussen |first7=Pamela C. |year=2025 |title=Sixty-sixth supplement to the American Ornithological Society's Check-list of North American Birds |journal=Ornithology |volume=142 |issue=3 |pages=ukaf015 |doi=10.1093/ornithology/ukaf015 |url=https://academic.oup.com/auk/article/142/3/ukaf015/8231021|doi-access=free }}</ref>
<ref name=avilist26>{{ cite web | author=[[AviList]] Core Team | date=2026-10-20 | title=AviList: The Global Avian Checklist, v2026 | doi=10.2173/avilist.v2026 | doi-access=free | url=http://www.avilist.org/checklist/v2026/ | access-date=2025-11-18 }}</ref>
<ref name=NNKF>{{kjelde www |utgjevar=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |tittel=Norske navn på verdens fugler |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ |dato=2025-10-26}}</ref>
}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commons|Phaenicophilidae}}
[[Kategori:Hispaniolatanagarfamilien| ]]
[[Kategori:Sporvefuglar]]
[[Kategori:Fuglar i den neotropiske regionen]]
1kdq81y5lfkur545mbdxz1ston2r4f1
3684780
3684722
2026-11-18T21:05:08Z
Roarjo
183
"fjerna" utbreiingskart; ni, ikkje fire artar
3684780
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Black-crowned Palm Warbler.jpg
| bilettekst = [[Svarthettetanagar]], ''Phaenicophilus palmarum''{{foto|Wolfgang Wander}}
| kart = nei
| karttekst =
}}
'''Hispaniolatanagarfamilien''', Phaenicophilidae, er ein liten [[biologisk familie]] av ni artar [[sporvefuglar]]. Familietaksonet er [[endemisk]] for [[Dei store Antillane]].
<!-- ugyldig etter utvidinga av familien 2026:
Storleiken er 14 til 18 centimeter. Felles for fjørdrakta er olivengrøn overside og lys grå underside. Eit par av artane har teikningar i svart og kvitt i andletet og framhovudet.
-->
== Taksonomi ==
Desse artane har hatt ein taksonomisk uklår status i fortida, dels i [[parulafamilien]], dels i [[tanagarfamilien]], og frå 2017 er dei lista som ein ny familie i [[EBird/Clements Checklist]].<ref name="clemupd"/> I 2025 slo [[American Ornithological Society]] saman [[puertoricotanagar]], [[spindalisfamilien]] og hispaniolatanagarfamilien til ein utvida hispaniolatanagarfamilie (Phaenicophilidae).<ref name=Chesser/> Denne klassifiseringa blei også tatt i bruk av [[AviList]] i 2026.<ref name=avilist26/>
=== Artsoversyn ===
Hispaniolatanagarfamilien i rekkjefølgje etter [[AviList]] v2026:<ref name=avilist26/> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name=NNKF/>
;Slekt ''[[Xenoligea]]''
* [[Kvitvengparula]], ''Xenoligea montana'', White-winged Warbler, <small>(Chapman, 1917), (VU)</small>
;Slekt ''[[Microligea]]''
* [[Grønstjertparula]], ''Microligea palustris'', Green-tailed Warbler, <small>(Cory, 1884), (LC)</small>
;Slekt ''[[Phaenicophilus]]''
* [[Svartkronetanagar]], ''Phaenicophilus palmarum'', Black-crowned Palm-tanager, <small>(Linnaeus, 1766), (LC)</small>
* [[Haititanagar]], ''Phaenicophilus poliocephalus'', Grey-crowned Palm-tanager, <small>(Bonaparte, 1851), (NT)</small>
;Slekt ''[[Nesospingus]]''
* [[Puertoricotanagar]], ''Nesospingus speculiferus'', Puerto Rican Tanager, <small>(Lawrence, 1875), (VU)</small>
;Slekt ''[[Spindalis]]''
* [[Dvergspindalis]], ''Spindalis zena'', Western Spindalis, <small>(Linnaeus, 1758), (LC)</small>
* [[Jamaicaspindalis]], ''Spindalis nigricephala'', Jamaican Spindalis, <small>(Jameson, 1835), (LC)</small>
* [[Hispaniolaspindalis]], ''Spindalis dominicensis'', Hispaniolan Spindalis, <small>(Bryant, 1867), (LC)</small>
* [[Puertoricospindalis]], ''Spindalis portoricensis'', Puerto Rican Spindalis, <small>(Bryant, 1866), (LC)</small>
== Kjelder ==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Phaenicophilidae|Phaenicophilidae]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. oktober 2017.''
*(2017). ''Palm-tanagers and allies (Phaenicophilidae).'' In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/1343555 on 8 October 2017).
</div>
=== Referansar ===
{{Reflist|35em|refs=
<ref name="clemupd">Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, B.L. Sullivan, and C. L. Wood (august 2017), ''[http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/updates-corrections-august-2017/ Updates & Corrections: August 2017, The Clements checklist of birds of the world: Version 6.12,]'' page 643, 647, 652, Phaenicophilidae (Hispaniolan Tanagers), Cornell Lab of Ornithology</ref>
<ref name=Chesser>{{Cite journal |last=Chesser |first=R. Terry |last2=Billerman |first2=Shawn M. |last3=Burns |first3=Kevin J. |last4=Cicero |first4=Carla |last5=Johnson |first5=Oscar |last6=Mason |first6=Nicholas A. |last7=Rasmussen |first7=Pamela C. |year=2025 |title=Sixty-sixth supplement to the American Ornithological Society's Check-list of North American Birds |journal=Ornithology |volume=142 |issue=3 |pages=ukaf015 |doi=10.1093/ornithology/ukaf015 |url=https://academic.oup.com/auk/article/142/3/ukaf015/8231021|doi-access=free }}</ref>
<ref name=avilist26>{{ cite web | author=[[AviList]] Core Team | date=2026-10-20 | title=AviList: The Global Avian Checklist, v2026 | doi=10.2173/avilist.v2026 | doi-access=free | url=http://www.avilist.org/checklist/v2026/ | access-date=2025-11-18 }}</ref>
<ref name=NNKF>{{kjelde www |utgjevar=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |tittel=Norske navn på verdens fugler |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ |dato=2025-10-26}}</ref>
}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commons|Phaenicophilidae}}
[[Kategori:Hispaniolatanagarfamilien| ]]
[[Kategori:Sporvefuglar]]
[[Kategori:Fuglar i den neotropiske regionen]]
ftdr5fztq6n4bngt03zajtcxftgsqxz
Spindalis
0
343511
3684718
3567309
2026-11-18T16:23:26Z
Roarjo
183
flytta til hispaniolatanagarfamilien (Phaenicophilidae)
3684718
wikitext
text/x-wiki
{{DISPLAYTITLE:''Spindalis''}}__NOTOC__{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Puerto Rican Stripe-headed Tanager (male) (5403225223).jpg
| bilettekst = [[Puertoricospindalis]], ''Spindalis portoricensis''{{foto|Mike's Birds}}
| familie = Phaenicophilidae
}}
'''''Spindalis''''' er ei [[biologisk slekt]] av fire [[fugl]]eartar som har hatt uklår plassering innanfor [[den biologiske ordenen]] Passeriformes, [[sporvefuglar]]. Dei er [[endemisk]]e for [[Karibia]], konsentrert om [[Antillane#Dei store Antillane|Dei store Antillane]].
Dette er fuglar med stor kjønnsdimorfisme i fjørdrakta: hannar er fargerike fuglar, kontrastrike svartkvite striper på hovudet og vengene, oransje til gul eller gulgrøn kropp. Hoer er langt meir avdempa grålege til olivengrøne og manglar svartkvitt mønster. Spindalisar er ca. 15 til 18 centimeter i kroppslengd.
Storleiken på populasjonane er ikkje kjent, men rekna som stabil, og dei er lista som livskraftige, LC, hos [[Birdlife International]].<ref>2017 BirdLife International [http://datazone.birdlife.org/quicksearch?qs=Spindalis Søk på Spindalis]</ref>
Slekta var tidlegare rekna som medlem av tanagarfamilien, Thraupidae, men frå 2017 er sett inn i sin eigen familie Spindalidae.<ref name=clements/> I 2025 slo [[American Ornithological Society]] saman [[puertoricotanagar]], [[spindalisfamilien]] til en utvida [[hispaniolatanagarfamilie]] (Phaenicophilidae).<ref name=Chesser/> Denne klassifiseringa blei også tatt i bruk av [[AviList]] i 2026.<ref name=avilist26/>
==Artslista==
'''''Spindalis''''' i rekkjefølgje etter [[EBird/Clements Checklist]] v2017<ref name="ebird">{{Referanse:eBird v2017|lestdato=4. oktober 2017}}</ref> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name="nof2008">{{Referanse:NorskeFuglenamn}}</ref>
* [[Dvergspindalis]], ''Spindalis zena'', Western Spindalis, <small>Linné, 1766, (LC)</small>
* [[Jamaicaspindalis]], ''Spindalis nigricephala'', Jamaican Spindalis, <small>Jameson, 1835, (LC)</small>
* [[Hispaniolaspindalis]], ''Spindalis dominicensis'', Hispaniolan Spindalis, <small>Bryant, 1866, (LC)</small>
* [[Puertoricospindalis]], ''Spindalis portoricensis'', Puerto Rican Spindalis, <small>Bryant, 1866, (LC)</small>
== Kjelder ==
*del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). [http://www.hbw.com/species/search?genus=Spindalis Handbook of the Birds of the World Alive.] Lynx Edicions, Barcelona. Henta den 8. oktober 2017
=== Referansar ===
{{reflist|2|refs=
<ref name=clements>Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, B.L. Sullivan, and C. L. Wood (august 2017), ''[http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/updates-corrections-august-2017/ Updates & Corrections: August 2017, The Clements checklist of birds of the world: Version 6.12,]'' page 655, Spindalidae, Cornell Lab of Ornithology</ref>
<ref name=Chesser>{{Cite journal |last=Chesser |first=R. Terry |last2=Billerman |first2=Shawn M. |last3=Burns |first3=Kevin J. |last4=Cicero |first4=Carla |last5=Johnson |first5=Oscar |last6=Mason |first6=Nicholas A. |last7=Rasmussen |first7=Pamela C. |year=2025 |title=Sixty-sixth supplement to the American Ornithological Society's Check-list of North American Birds |journal=Ornithology |volume=142 |issue=3 |pages=ukaf015 |doi=10.1093/ornithology/ukaf015 |url=https://academic.oup.com/auk/article/142/3/ukaf015/8231021|doi-access=free }}</ref>
<ref name=avilist26>{{ cite web | author=[[AviList]] Core Team | date=2026-10-20 | title=AviList: The Global Avian Checklist, v2026 | doi=10.2173/avilist.v2026 | doi-access=free | url=http://www.avilist.org/checklist/v2026/ | access-date=2025-11-18 }}</ref>
}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{artslenkjer}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Hispaniolatanagarfamilien]]
[[Kategori:Fuglar i den neotropiske regionen]]
[[Kategori:Fugleslekter]]
p7r2vx4j3711tjaokuvixpzc0gfm505
3684720
3684718
2026-11-18T16:27:06Z
Roarjo
183
3684720
wikitext
text/x-wiki
{{DISPLAYTITLE:''Spindalis''}}__NOTOC__{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Puerto Rican Stripe-headed Tanager (male) (5403225223).jpg
| bilettekst = [[Puertoricospindalis]], ''Spindalis portoricensis''{{foto|Mike's Birds}}
| familie = Phaenicophilidae
}}
'''''Spindalis''''' er ei [[biologisk slekt]] av fire [[fugl]]eartar som har hatt uklår plassering innanfor [[den biologiske ordenen]] Passeriformes, [[sporvefuglar]]. Dei er [[endemisk]]e for [[Karibia]], konsentrert om [[Antillane#Dei store Antillane|Dei store Antillane]].
Dette er fuglar med stor kjønnsdimorfisme i fjørdrakta: hannar er fargerike fuglar, kontrastrike svartkvite striper på hovudet og vengene, oransje til gul eller gulgrøn kropp. Hoer er langt meir avdempa grålege til olivengrøne og manglar svartkvitt mønster. Spindalisar er ca. 15 til 18 centimeter i kroppslengd.
Storleiken på populasjonane er ikkje kjent, men rekna som stabil, og dei er lista som livskraftige, LC, hos [[Birdlife International]].<ref>2017 BirdLife International [http://datazone.birdlife.org/quicksearch?qs=Spindalis Søk på Spindalis]</ref>
Slekta var tidlegare rekna som medlem av tanagarfamilien, Thraupidae, men frå 2017 er sett inn i sin eigen familie Spindalidae.<ref name=clements/> I 2025 slo [[American Ornithological Society]] saman [[hispaniolatanagarfamilien]], [[puertoricotanagar]] og [[spindalisfamilien]] til ein utvida hispaniolatanagarfamilie (Phaenicophilidae).<ref name=Chesser/> Denne klassifiseringa blei også tatt i bruk av [[AviList]] i 2026.<ref name=avilist26/>
==Artslista==
'''''Spindalis''''' i rekkjefølgje etter [[EBird/Clements Checklist]] v2017<ref name="ebird">{{Referanse:eBird v2017|lestdato=4. oktober 2017}}</ref> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name="nof2008">{{Referanse:NorskeFuglenamn}}</ref>
* [[Dvergspindalis]], ''Spindalis zena'', Western Spindalis, <small>Linné, 1766, (LC)</small>
* [[Jamaicaspindalis]], ''Spindalis nigricephala'', Jamaican Spindalis, <small>Jameson, 1835, (LC)</small>
* [[Hispaniolaspindalis]], ''Spindalis dominicensis'', Hispaniolan Spindalis, <small>Bryant, 1866, (LC)</small>
* [[Puertoricospindalis]], ''Spindalis portoricensis'', Puerto Rican Spindalis, <small>Bryant, 1866, (LC)</small>
== Kjelder ==
*del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). [http://www.hbw.com/species/search?genus=Spindalis Handbook of the Birds of the World Alive.] Lynx Edicions, Barcelona. Henta den 8. oktober 2017
=== Referansar ===
{{reflist|2|refs=
<ref name=clements>Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, B.L. Sullivan, and C. L. Wood (august 2017), ''[http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/updates-corrections-august-2017/ Updates & Corrections: August 2017, The Clements checklist of birds of the world: Version 6.12,]'' page 655, Spindalidae, Cornell Lab of Ornithology</ref>
<ref name=Chesser>{{Cite journal |last=Chesser |first=R. Terry |last2=Billerman |first2=Shawn M. |last3=Burns |first3=Kevin J. |last4=Cicero |first4=Carla |last5=Johnson |first5=Oscar |last6=Mason |first6=Nicholas A. |last7=Rasmussen |first7=Pamela C. |year=2025 |title=Sixty-sixth supplement to the American Ornithological Society's Check-list of North American Birds |journal=Ornithology |volume=142 |issue=3 |pages=ukaf015 |doi=10.1093/ornithology/ukaf015 |url=https://academic.oup.com/auk/article/142/3/ukaf015/8231021|doi-access=free }}</ref>
<ref name=avilist26>{{ cite web | author=[[AviList]] Core Team | date=2026-10-20 | title=AviList: The Global Avian Checklist, v2026 | doi=10.2173/avilist.v2026 | doi-access=free | url=http://www.avilist.org/checklist/v2026/ | access-date=2025-11-18 }}</ref>
}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{artslenkjer}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Hispaniolatanagarfamilien]]
[[Kategori:Fuglar i den neotropiske regionen]]
[[Kategori:Fugleslekter]]
a6g0omu8yu7f14wpb16nvdazf8yqzv2
Silje Josten Kjosbakken
0
360859
3684820
3305572
2026-11-19T11:12:20Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684820
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks politikar}}
'''Silje Josten Kjosbakken''' ({{fødd|20. januar|1981|Kjosbakken, Silje}}) er ein samfunnsdebattant og politikar for partiet [[Raudt]].
I [[Stortingsvalet 2017]] var ho førstekandidat for Raudt i [[Akershus fylke]].
Kjosbakken bur på [[Rånåsfoss]] i [[Sørum kommune]] og voks opp i [[Vestby]]. Ho arbeider innan fraktbransjen, men har ein periode vore profesjonell fotograf.<ref name="ob2010">«Med øye for foto», ''Østlandets Blad'' 18. desember 2010, side 30–31.</ref>
== Referansar ==
{{fotnoteliste}}
{{Spire}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske bloggarar]]
[[Kategori:Raudt-politikarar]]
697z1gk6o8cws78oi5pakkmqqnw6pev
Mansour-distriktet
0
361051
3684784
3420644
2026-11-19T05:10:45Z
CommonsDelinker
1379
Fjernar fila Al_Mansour_District_Baghdad_2010_-_panoramio.jpg, sidan ho er sletta frå Commons av Krd.
3684784
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|distrikt
|namn=
|bilete=
|bilettekst=
|land = Irak
|regiontype = [[Guvernement i Irak|Guvernement]] | region =
|kartposisjon = Irak
| kart = {{fysisk kart|Irak}}
| folketal =
| folketal_i_år =
| areal =
| lat_d = | lat_m = |lat_NS = N
| long_d = | long_m = | long_EW = E }}
'''Al Mansour''' ([[arabisk]] المنصور، بغداد) er eit av ni administrative distrikt i [[Bagdad]] i [[Irak]]. Det er det vestlegaste i byen og grensar i aust til bydelen [[Karkh]] sentralt i Bagdad, i nord til [[Kadhimiya]], i vest til [[Bagdad internasjonale flyplass]] og i sør til [[Al Rashid i Bagdad|Al Rashid]]. Al Mansour er kalla opp etter [[al-Mansur|Abu Ja'far al-Mansur]], den andre [[abbasidane|abbaside-kalifen]] og grunnleggjar av Bagdad. I 2015 var bydelen ein av dei mest [[sunni]]dominerte bydelane i Bagdad, hovudsakleg på grunn av innflytting frå sunni-områda [[Anbar]] under [[den irakiske borgarkrigen]].<ref>http://gulf2000.columbia.edu/maps.shtml</ref><ref>http://gulf2000.columbia.edu/images/maps/Bagdad_Ethnic_2015_lg.png{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref>
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mansour district|Mansour district]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. februar 2019.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{fotnoteliste}}
</div>
[[Kategori:Administrative distrikt i Bagdad]]
h9qttusfwdle2frc3vqjw131dumhm7r
Rune Rafaelsen
0
361711
3684816
3248601
2026-11-19T11:11:46Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684816
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks politikar}}
'''Rune Gjertin Rafaelsen''' ({{fødd-lua}}) er ein norsk politikar for [[Arbeidarpartiet]] som har vore ordførar i [[Sør-Varanger kommune|Sør-Varanger]] kommune sidan valet i 2015, sist attvald i 2019.<ref>{{Citation|title=Rafaelsen fikk 17 av 27 stemmer|url=https://www.nrk.no/finnmark/rafaelsen-fikk-17-av-27-stemmer-1.14738285|website=NRK|date=2019-10-11|accessdate=2019-10-11|language=nb-NO|last=NRK}}</ref>
Rafaelsen har vore medlem av Arbeidarpartiet sidan 2002, men har to periodar bak seg som uavhengig kommunestyrerepresentant i Sør-Varanger for [[Raud Valallianse]] frå 1979-87. Sjølv har han aldri vore medlem av verken Raud Valallianse eller AKP(m-l).
Rafaelsen var leiar av [[Barentssekretariatet]] i 12 år fram til han slutta ved årsskiftet 2014/2015.
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Rune Rafaelsen|Rune Rafaelsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. mars 2019.''
{{refslutt}}
{{refbetre|dato=2019}}
<references />
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Ordførarar i Sør-Varanger]]
[[Kategori:Ap-ordførarar i Finnmark]]
[[Kategori:Sider utan gjennomgåtte omsetjingar]]
oasepzcr7c3v4ypau2rvkn004f3xatb
A Hat in Time
0
377235
3684761
3575754
2026-11-18T19:44:46Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684761
wikitext
text/x-wiki
{{høgnorsk|høgnorsksida=A Hat in Time}}
{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks dataspel}}
'''''A Hat in Time''''' er eit [[Plattformspel|plattform-]] og [[action-eventyrspel]] i 3D, utvikla av [[Gears for Breakfast]] og gjeve ut 5. oktober 2017 på [[Microsoft Windows|Windows]] og [[macOS]] og to månader seinare på [[PlayStation 4]] og [[Xbox One]] av [[Humble Bundle]].<ref>{{Citation|title=Update 67: ANNOUNCEMENT: A Hat in Time coming to PS4 and XBOX ONE this Fall! · A Hat in Time - 3D collect-a-thon platformer|url=https://www.kickstarter.com/projects/jonaskaerlev/a-hat-in-time-3d-collect-a-thon-platformer/posts/1946963|website=Kickstarter|accessdate=2020-04-16|language=en}}</ref><ref>{{Citation|title=Meet the Team {{!}} A Hat in Time|url=http://hatintime.com/blog/meet-the-team/|website=web.archive.org|date=2015-10-02|accessdate=2020-04-16|archive-date=2015-10-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20151002012825/http://hatintime.com/blog/meet-the-team/}}</ref><ref>{{Citation|title=Denmark studio opens Kickstarter for A Hat in Time|url=https://www.gamespot.com/articles/denmark-studio-opens-kickstarter-for-a-hat-in-time/1100-6409095/|website=GameSpot|accessdate=2020-04-16|language=en-US}}</ref><ref>{{Citation|title=Humble Bundle Becomes a Games Publisher - IGN|url=https://www.ign.com/articles/2017/02/09/humble-bundle-becomes-a-games-publisher|accessdate=2020-04-16|language=en}}</ref> I oktober 2019 kom det ut på [[Nintendo Switch]]. Spelet er påverka av plattformspel som ''[[Super Mario 64]]'', ''[[Banjo-Kazooie]]'', ''[[Spyro the Dragon]]'' og ''[[Psychonauts]]'', og vart bygt i [[Unreal Engine 3]].<ref>{{Citation|title=A Hat in Time channels Wind Waker's aesthetic for a PC and Mac platformer|url=https://www.eurogamer.net/articles/2012-11-16-a-hat-in-time-channels-wind-wakers-aesthetic-for-a-pc-platformer|website=Eurogamer|date=2012-11-16|accessdate=2020-04-16|language=en|first=Jeffrey|last=Matulef}}</ref> Det vart stødd gjennom ein Kickstarter-kampanje, og greidde å nå det dobbelte av dei opphavlege innsamlingsmåla etter dei fyrste to dagane.<ref>{{Citation|title=A Hat in Time winds up on Kickstarter, wakes memories of games gone by|url=https://www.engadget.com/2013-05-30-a-hat-in-time-winds-up-on-kickstarter-wakes-memories-of-games-g.html|website=Engadget|accessdate=2020-04-16|language=en}}</ref> Idéen til spelet vart fyrst tenkt ut av Jonas Kaerlev, grunna ein, på den tida, mangel på nye 3D-plattformspel, spesielt den typen spel som [[Nintendo]] pla å gjeva ut på 90-talet.
== Handling ==
I byrjinga av ''A Hat in Time'' møter spelaren Hat Kid (Hattungen), ei lita jente som er på veg heim frå ei reise med romskipet sitt. Ho kjem nær ein planet, som får mafiaen i planeten til å krevja skatt frå henne. Det neittar ho å betale, og med det røskar Mafia-mannen opp døra på romskipet. Hat Kid vert dregen ut av romskipet, saman med Mafia-mannen og mange av Time Piece-ane (magiske timeglas som er drivstoffet til skipet). Hat Kid landar i Mafia Town og møter Mustache Girl (Bartjenta). Mustache Girl skaper trøbbel i Mafia-byen, for di ho er imot «slemmingar». For at Mustache Girl skulle hjelpe Hat Kid med å leita etter timeglas, vil Mustache Girl at Hat Kid hjelper ho med å få bort Mafiaen frå øya, og slå sjefen. Når Mustache Girl finn ut at timeglasa kan draga tida attende, får ho idéen om å verta ein tidsreisande helt saman med Hat Kid. Dette vil ikkje Hat Kid, av di det kan føre store skadar på tidslaupet. Mustache Girl vert sint på Hat Kid, og går imot ho, for so å taka timeglas for seg sjølv. No må Hat Kid finne alle timeglasa før Mustache Girl gjer det, og koma seg heim.
== Utvikling ==
Utviklinga av spelet byrja i august 2012, med ei opphavleg planlagd utgjeving i andre kvartal i 2013, men vart sett på vent. I byrjinga var det berre Jonas Kærlev som utvikla spelet, men etter kvart voks gruppa, og kalla seg til slutt Gears for Breakfast, alt gjort heilt friviljug.
== Inntrykk ==
At Kickstarter-kampanjen for ''A Hat in Time'' ville enda opp å få eit so godt utfall som det gjorde, venta ikkje Kærlev eller Gears for Breakfast i det heile. Sjølv hadde Kærlev lite tru på at det kom til å verta særleg ettertrakta, mellom anna på grunn av påverknaden ''[[Donkey Kong 64]]'' hadde på plattformsjangeren, som han oppfatta overvelda spelaren med altfor stor vekt på innsamling av ulike emne.
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{Official website}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:3D-plattformspel]]
[[Kategori:Action-eventyrspel]]
[[Kategori:Dataspel frå 2017]]
[[Kategori:Dataspel utvikla i Danmark]]
[[Kategori:Indiespel]]
[[Kategori:MacOS-spel]]
[[Kategori:Nintendo Switch-spel]]
[[Kategori:Plattformspel]]
[[Kategori:PlayStation 4-spel]]
[[Kategori:Windows-spel]]
[[Kategori:Xbox One-spel]]
j0k94oepwvsil9o9j5fuxxczauekkk1
Rusinovo
0
385165
3684817
3548603
2026-11-19T11:12:00Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684817
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by
|offisielt_namn = Rusinovo
|offisielt_namn2 = Русиново
|bilet_horisont = Викиекспедиција Малешевија (164).jpg
|bilettekst = Utsyn over Rusinovo
|underinndeling_type = Land <br /> Statistisk region <br /> Kommune
|underinndeling_namn = [[Nord-Makedonia]] <br /> [[Statistisk region Aust|Aust]] <br /> [[Berovo]]
|innbyggjarar_i_år = 2021
|innbyggjarar_totalt = 1 503
|folketettleik =
|latd=41 |latm=40 |lats=59 |latNS=N
|longd=21 |longm=51 |longs=12 |longEW=E
|tidssone =CET
|utc_skilnad =+1
}}
'''Rusinovo''' ([[makedonsk]] Русиново) er ein landsby i [[Kommunar i Nord-Makedonia|kommunen]] [[Berovo]] i [[Statistisk region Aust|regionen Aust]] i [[Nord-Makedonia]].
Busetnaden hadde 1 503 innbyggjarar ved folketeljinga i 2021.<ref name="Folketeljing2021">[https://www.stat.gov.mk/pdf/2022/2.1.22.10Popis-mk-en.pdf Folketeljing 2021]</ref>
== Referansar ==
{{fotnoteliste}}
{{geografispire}}
[[Kategori:Busetnader i Statistisk region Aust]]
[[Kategori:Tidlegare kommunar i Nord-Makedonia]]
axrqi45fkju3rm16apdzzn4f2kryb2v
Ruzjintsi
0
385714
3684819
3549049
2026-11-19T11:12:17Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684819
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|kommune
| namn = Ruzjintsi
| andre namn = Ружинци
| kategori = [[Kommunar i Bulgaria|Kommune]]
| kart = Map of Ruzhintsi municipality (Vidin Province).png
| karttekst = Ruzjintsi kommune i [[provinsen Vidin]]
| land = Bulgaria
| regiontype = [[Provinsar i Bulgaria|Provins]]
| region = [[Provinsen Vidin|Vidin]]
| lat_d = 43| lat_m = 37| lat_s= 23| lat_NS = N
| long_d = 22| long_m = 49| long_s= 50| long_EW = E
| areal = 232,558
| areal merknad = <ref name=Areal/>
| folketal = 3299
| folketal_dato = 2021
| folketal merknad = <ref name=Folketeljing2021/>
| folketettleik = 14,19
| nettstad = [http://obshtina-ruzhintsi.com/ obshtina-ruzhintsi.com]
}}
'''Ruzjintsi''' ([[bulgarsk]] Ружинци) er ein landsby og ein [[Kommunar i Bulgaria|kommune]] i [[Provinsar i Bulgaria|provinsen]] [[Provinsen Vidin|Vidin]] i [[Bulgaria]]. Kommunen omfattar ti busetnader, men ingen byar.
Kommunen har eit areal på 233 km².<ref name=Areal>[https://www.nsi.bg/en/content/18049/публикация/regions-districts-and-municipalities-republic-bulgaria-2018 ''Regions, districts and municipalities in the Republic of Bulgaria 2018''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20210801232705/https://www.nsi.bg/en/content/18049/%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0%D1%86%D0%B8%D1%8F/regions-districts-and-municipalities-republic-bulgaria-2018 |date=2021-08-01 }} («Regionar, distrikt og kommunar i Republikken Bulgaria 2018»), Tabell 1: ''Territorial balance of the Republic of Bulgaria by kind of territory, statistical zone, statistical region and by district and municipality as of 31.12.2011'' («Territoriell balanse for Republikken Bulgaria etter type territorium, statistisk sone og etter distrikt og kommune per 31.12.2011»), Национален статистически институт (''Natsionalen statistitsjeski institut'', «Det nasjonale statistiske instituttet»)</ref> Ved folketeljinga i 2021 hadde kommunen 3 299 innbyggjarar, medan sjølve landsbyen hadde 721 innbyggjarar.<ref name=Folketeljing2021/>
Dei største busetnadene i kommunen er:<ref name=Folketeljing2021/>
{| class="wikitable"
! Busetnad !! Bulgarsk namn !! Folketal (2011)<ref name=Folketeljing>[http://www.nsi.bg/census2011/PDOCS2/Census2011_Age.xls Население към 01.02.2011 г. по области, общини, населени места и възраст] («Befolkning 01.02.2011 i regionar, kommunar og busetnader etter alder»), Национален статистически институт (''Natsionalen statistitsjeski institut'', «Det nasjonale statistiske instituttet»)</ref> !! Folketal (2021)<ref name=Folketeljing2021>[https://infostat.nsi.bg/infostat/pages/reports/query.jsf?x_2=1962 Население по статистически райони, области, общини, населени места, пол и възраст] («Befolkning i statistiske regionar, regionar, kommunar og busetnader etter kjønn og alder»), Национален статистически институт (''Natsionalen statistitsjeski institut'', «Det nasjonale statistiske instituttet»)</ref>
|- valign=top
| {{ikkjeraud|Drenovets}}
| Дреновец
| style="text-align:right" | 1 378
| style="text-align:right" | 1 112
|- valign=top
| Ruzjintsi
| Ружинци
| style="text-align:right" | 883
| style="text-align:right" | 721
|- valign=top
| {{ikkjeraud|Belo pole}}
| Бело поле
| style="text-align:right" | 744
| style="text-align:right" | 577
|- valign=top
| {{ikkjeraud|Tsjerno pole}}
| Черно поле
| style="text-align:right" | 297
| style="text-align:right" | 229
|- valign=top
| {{ikkjeraud|Gjurgitsj}}
| Гюргич
| style="text-align:right" | 276
| style="text-align:right" | 172
|- valign=top
|}
== Referansar ==
{{fotnoteliste}}
[[Kategori:Busetnader i provinsen Vidin]]
[[Kategori:Kommunar i provinsen Vidin]]
[[Kategori:Provinsen Vidin]]
6fp6solekgwm7ju0ghrnpunbphk2tiw
AAAAA naturskjønne område i Kina
0
392571
3684762
3648494
2026-11-18T19:45:18Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684762
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:国家5A级景区分布图.jpg|mini|Kart over AAAAA-stader i Kina]]
'''AAAAA (5A)''' er ei utnemning gjeven til dei viktigaste og best ivaretekne naturskjønne turistmåla i [[Folkerepublikken Kina|Kina]]. Det er det høgaste nivået i klassifiseringa brukt av det kinesiske kultur- og turismedepartementet. I 2025 var det 359 attraksjonar som var klassifiserte som 5A.<ref name="thelist">{{cite web |script-title=zh:5A级旅游景区|url=https://www.mct.gov.cn/mctso/s?qt=5A%E6%99%AF%E5%8C%BA |publisher=Ministry of Culture and Tourism of the People's Republic of China |access-date=2025-05-31 }}</ref>
Opphavet til vurderingssystemet for turistattraksjonar er basert på kriterium som først blei sett opp i 1999 av den nasjonale turismeadministrajsonen i Kina (forgjengaren til det noverande kultur- og reiselivsdepartementet) og revidert i 2004.<ref name="tourisminchina3">{{cite book|title=Tourism in China: Destination, Cultures and Communities|page=25}}</ref> Kriteria inkluderer kvalitets- og styringsfaktorar som transportsamband, tryggleik, rensemd og liknande, og tar òg omsyn til kor særeige og kjent staden er.<ref name="tourisminchina3"/> Turistattraksjonar blir rangerte etter kriterium på ein skala som opphavleg gjekk frå A til AAAA med AAAAA eller 5A lagt til seinare som den høgaste karakteren. Ei gruppe på 66 turistattraksjonar blei sertifiserte som den første gruppa AAAAA-rangerte turistattraksjonar i 2007. Den første omgangen inkluderte mange av dei mest ikoniske historiske stadene i Kina, som Den forbodne byen og Sommarpalasset. Fleire grupper blei lagt til seinare, inkludert 20 nye 5A-område i februar 2017<ref name="feb2017addition">{{Cite news|date=20. februar 2017|title=20 additional tourist attractions receive 5A-level classification|work=China Daily|url=http://www.chinadaily.com.cn/travel/2017-02/20/content_28270368.htm}}</ref> Ved sjelnde høve har nokre stader blitt nedgraderte frå den høgaste kategorien på grunn av manglar i turistopplevinga.<ref name="delist">{{Cite news|last=Su|first=Zhou|date= 4. august 2016|title=Scenic sites stripped of top rating after inspection|work=China Daily|url=http://usa.chinadaily.com.cn/epaper/2016-08/04/content_26347470.htm}}</ref>
== Liste ==
=== Beijing ===
{| class="wikitable sortable" style="text-align:left;"
|-
!scope="col"| Provins
!scope="col"| Prefektur
!scope="col"| Namn
!scope="col"| Dato for inkludering
!scope="col"| Skildring
!scope="col"| Bilde
|-
|[[Beijing]]
|Beijing
|[[Den forbodne byen]]<br/>(Palassmuseum)
|2007
|Eit 0,72{{nbsp}}km² stort anlegg med 980 bygningar,<ref>{{cite web|url=http://www.singtaonet.com/arts/t20060927_343639.html |script-title=zh:故宫到底有多少间房:最多时两万 现时八千七百多 |date=27. september 2006 <!--|script-title=zh:《文史》--> |archive-url=https://web.archive.org/web/20070718140600/http://www.singtaonet.com/arts/t20060927_343639.html|archive-date=18. juli 2007 |publisher=Singtaonet |language=zh}}</ref> opphavleg bygt av [[Yongle-keisaren]] frå 1406 til 1420,<ref>{{citation |contribution=Timeline of the Ming & Qing Palace Events: Yongle Reign |contribution-url=http://en.dpm.org.cn/EXPLORE/ming-qing/2015-03-23/23.html |title=Digital Palace Museum |url=http://en.dpm.org.cn |publisher=Palace Museum |location=Beijing |date=23. mars 2015 }}.</ref> og brukt som hovudpalass av [[Ming-dynastiet|Ming-]] og det tidlege [[Qing-dynastiet]], gjort om til offentleg [[museum]] i 1925.<ref>{{citation |url=https://whc.unesco.org/en/documents/153479 |title=World Heritage List №{{nbsp}}439: The Imperial Palace of the Ming and Qing Dynasties |publisher=International Council on Monuments and Sites |date=29. desember 1986 |location=Paris }}.</ref> Den sørlege Himmelfredporten (Tian'anmen) har no eit stort portrett av [[Mao Zedong]] på seg.
|[[File:Forbidden City Beijing Shenwumen Gate.JPG|150px]]
|-
|Beijing
|Beijing
|[[Himmeltempelet]]
|2007
|Eit 2,73 km² stort anlegg med 92 bygningar,<ref name=whctoh>{{citation |contribution=Temple of Heaven: An Imperial Sacrificial Altar in Beijing |contribution-url=https://whc.unesco.org/en/list/881 |url=http://whc.unesco.org |title=World Heritage Center |publisher=United Nations Educational, Scientific, and Cultural Organization |location=Paris |access-date=7 Nov 2017 }}.</ref> opphavleg bygt av [[Yongle-keisaren]] i 1420,<ref name=whctoh/><ref name=toh/> brukt til tradisjonell tilbeding av [[Tian|Himmelen]] under Ming- og Qing-dynastia, gjort om til offentleg [[park]] i 1918.<ref name=toh>{{citation |contribution=A Brief Introduction |contribution-url=http://en.tiantanpark.com/ShowContent1.aspx?Sortid=3 |title=Official site |publisher=Temple of Heaven Park |location=Beijing |access-date=7. november 2017 |archive-date=2017-11-07 |archive-url=https://web.archive.org/web/20171107222139/http://en.tiantanpark.com/ShowContent1.aspx?Sortid=3 }}.</ref>
|[[File:11 Temple of Heaven.jpg|150px|Himmeltempelet]]
|-
|Beijing
|Beijing
|[[Sommarpalasset]]
|2007
|Eit 2,97 km² stort anlegg rundt Langt liv-åsen og [[Kunmingsjøen]],<ref name=whcsp>{{citation |contribution-url=https://whc.unesco.org/en/list/880 |contribution=Summer Palace, an Imperial Garden in Beijing |url=http://whc.unesco.org |title=World Heritage Center |publisher=United Nations Educational, Scientific, and Cultural Organization |location=Paris |access-date=7 Nov 2017 }}.</ref> opphavleg bygt av [[Qianlong-keisaren]] frå 1750 til 1764<ref name=whcsp/> for å representera andre kjende stader i Kina og frå [[kinesisk mytologi]] i miniatyr, brukt som uoffisielt hovudpalass i resten av Qing/tida,<ref name=barmy/> rasert av europeiske styrkar i 1860 under [[Den andre opiumskrigen]],<ref>{{citation |last=Bowlby |first=Chris |date=2. februar 2015 |contribution-url=https://www.bbc.com/news/magazine-30810596 |contribution=The Palace of Shame that Makes China Angry |url=http://www.bbc.com/news |title=BBC News |publisher=British Broadcasting Corporation |location=London }}.</ref> attreist av [[Cixi]] og senter for styresmaktene seint i Qing-tida, skadd og ransaka av utlendingar igjen i 1900 under [[Boksaropprøret]], gjort om til offentleg park i 1924,<ref name=whcsp/> har gått gjennom omfattande restaurering sidan 1953.
|[[File:Yi He Yuan - A. Holdrinet.jpg|150px]]
|-
|Beijing
|Beijing
|[[Badaling]]{{nbsp}}og{{nbsp}}[[Mutianyu]] - [[Den kinesiske muren]]
|2007
|Ein 3741 meter lang del av [[Den kinesiske muren]]<ref name=bada>{{citation |contribution=About the Tourism |contribution-url=http://www.badaling.cn/language/info_en.asp?Sid=5 |title=''Official site'' |url=http://www.badaling.cn |publisher=Badaling Scenic Area |location=Badaling }}.</ref> som fyrst blei bygd i 1505 for å verna [[Juyong-passet]],<ref>{{citation |contribution=Badaling Great Wall |contribution-url=http://chinatour.net/beijing/attraction/great-wall/badaling/ |title=Beijing Attractions |url=http://chinatour.net/beijing/attraction/ |publisher=China Tour |location=Beijing |access-date=7 Nov 2017 }}.</ref> restaurert etter 1952<ref name=badb>{{citation |contribution=History of Badaling Great Wall |contribution-url=http://www.badaling.cn/language/info_en.asp?id=50 |title=''Official site'' |url=http://www.badaling.cn |publisher=Badaling Scenic Area |location=Badaling }}.</ref> og opna for turistar i 1958.<ref name=bada/> Staden blei vitja av den amerikanske presidenten [[Richard Nixon]] då han vitja Kina i 1972.<ref name=badb/>
|[[File:2014.08.19.094528 Great Wall Badaling.jpg|150px]]
|-
|Beijing
|Beijing
|[[Ming-gravene|13{{nbsp}}Ming-graver]]<ref name=ciicmt>{{citation |contribution-url=http://www.china.org.cn/english/features/atam/115650.htm |contribution=The Thirteen Ming Tombs in Beijing |publisher=China Internet Information Center |location=Beijing |access-date=7. november 2017 |title=China.org |url=http://china.org.cn }}</ref>
|2011
| Ein 34,35 km² stor [[nekropolis]]<ref name=whcitmqd>{{citation |contribution-url=https://whc.unesco.org/en/list/1004 |contribution=Imperial Tombs of the Ming and Qing Dynasties |url=http://whc.unesco.org |title=World Heritage Center |publisher=United Nations Educational, Scientific, and Cultural Organization |location=Paris |access-date=7. november 2017 }}</ref> bygd mellom 1409 og 1644 i eit dalsøkk i [[Yanshan]]fjellet, brukt som gravstad for 13 av 16 Ming-keisarar.<ref name=ciicmt/>
|[[File:Ming Tomb Site.JPG|150px]]
|-
|[[Beijing]]
|Beijing
|[[Prins Gong-huset]]
|2012
| Eit 6{{nbsp}}[[hektar]] stort anlegg med ein stor hage,<ref name=pgm/> opphavleg anlagt i 1777<ref>{{citation |contribution-url=http://english.sina.com/p/2008/0806/176435.html |contribution=Prince Gong's Mansion |title=China Daily |location=Beijing |publisher=Sina English |date=6. august 2008 |url=http://www.chinadaily.com/ |accessdate=2021-08-16 |archive-date=2022-04-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220428125755/http://www.chinadaily.com/ }}.</ref> av [[Qianlong-keisaren]] sin korrupte<ref>{{citation |contribution-url=http://en.people.cn/102774/8152270.html |contribution=Top 10 Corrupt Officials in Ancient China |date=4 Mar 2013 |url=http://english.peopledaily.com.cn |title=People's Daily Online |publisher=People's Daily |location=Beijing }}.</ref> [[Mandarin-byråkrat|byråkrat]] [[Heshen]], brukt som bustad for medlemmer av keisarfamilien, mellom anna diplomaten [[Prins Gong|Yixin]] i resten av Qing-tida,<ref name=pgm/> teke i bruk som studentbustad for kvinner ved [[Fu-Jen katolske universitet]] under [[Republikken Kina (1911-1949)|republikktida]] og bustad for leiarane av Departementet for offentleg tryggleik under Folkerepublikken,<ref name=barmy/> restaurert etter 1982,<ref name=pgm>{{citation |contribution-url=http://www.pgm.org.cn/newenglish/Brief/201409/d81b261f81de447aaa64a65c51ad7834.shtml |contribution=A Brief Introduction of Prince Kung's Mansion |url=http://www.pgm.org.cn |title=''Official site'' |date=2014 |publisher=Prince Kung's Palace Museum |location=Beijing }}.</ref> og opna som museum i 1996.<ref>{{citation |last=Wang |first=Kaihao |author-mask=Wang Kaihao |contribution-url=http://usa.chinadaily.com.cn/epaper/2015-02/03/content_19476652.htm |title=China Daily |url=http://www.chinadaily.com/ |contribution=Prince Kung's Mansion Sets Up Shop Online |date=3 Feb 2015 |location=Beijing |publisher=China Daily Information Co |accessdate=2021-08-16 |archive-date=2022-04-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220428125755/http://www.chinadaily.com/ }}.</ref> Det er eit av dei få overlevande Qing -palassa, av dei 74 som framleis blei brukt av keisarlege prinsar då riket fall.<ref name=barmy>{{citation |last=Barmé |first=Geremie R. |contribution-url=http://www.chinaheritagequarterly.org/features.php?searchterm=012_Gong.inc&issue=012 |contribution=Prince Gong's Folly |title=China Heritage Quarterly |publisher=Australian National University |date=Des 2007 |volume=No. 12 |location=Canberra |url=http://www.chinaheritagequarterly.org }}.</ref>
|[[File:Gongwangfu4.jpg|150px]]
|-
|Beijing
|Beijing
|[[Olympiaparken i Beijing|Olympiaparken]]
|2012
|Ein 11,59 km² stort<ref>{{citation |url=https://books.google.com/books?id=p0O6gU4_aa0C |title=Beijing 2008 Olympic Games: An Environmental Review |publisher=United Nations Environmental Program |date=2007 |location=Nairobi |page=[https://books.google.com/books?id=p0O6gU4_aa0C&pg=PA73 73] |isbn=9789280728880 }}.</ref> [[olympiapark]] anlagt til [[sommar-OL 2008]] med [[Beijing nasjonale stadion]], [[Beijing nasjonale inanndørsstadion]], [[Beijing nasjonale vassenter]], [[den olympiske skogparken]] og [[Kina vitskaps- og teknologimuseum]] og [[Kina etniske museum]].
|[[File:Beijing National Stadium - night.jpg|150px]]
|-
|Beijing
|Beijing
|[[Det gamle sommarpalasset]]
|2020
|Ligg 8 km nordvest for murane til den tidlegare [[keisarbyen i Beijing]]. Det gamle sommarpalasset blei bygd i løpet av 1700- og byrjinga av 1800-talet og var den viktigaste keisarlege residensen til [[Qianlong-keisaren]] i Qing-dynastiet og hans etterfølgjarar, og der dei handterte statlege saker; [[Den forbodne byen]] blei brukt til formelle seremoniar. Det gamle sommarpalasset er vidt kjent som høgdepunktet for kinesisk keisarleg hage- og palassdesign, og var kjent for dei omfattande hagane sine, bygningsarkitektur og mange kunst- og historiske skattar. Det var kjent som 'Hagen av hagar' ({{zh|s=万园之园|t=萬園之園|p=wàn yuán zhī yuán|labels=no}}) i stordomstida si.
|[[File:Yuanmingyuan Ruins of Dashuifa 20120715.JPG|150px]]
|-
|[[Beijing]]
|Beijing
|[[Keisarkanalen]] turistiske sceniske område
|2024
|
|[[File:West gate of Grand Canal Forest Park (20220415142954).jpg|150x150px|center]]
|}
=== Tianjin ===
{| class="wikitable sortable" style="text-align:left;"
|-
!scope="col"| Provins
!scope="col"| Prefektur
!scope="col"| Namn
!scope="col"| Dato for inkludering
!scope="col"| Skildring
!scope="col"| Bilde
|-
|[[Tianjin]]
|Tianjin
|[[Guwenhua Jie]]<br>{{nowrap|('Gammal kulturgate')}}
|2007
|Ei 560{{nbsp}}meter lang<ref name=voctacs>{{citation |title=Visit Our China |url=http://www.visitourchina.com |contribution-url=http://www.visitourchina.com/tianjin/attraction/ancient-culture-street.html |contribution=Ancient Culture Street |publisher=Guilin Tianyuan International Travel Service |location=Guilin |access-date=8. november 2017 }}</ref> gate med rekonstruksjonar av butikkar frå Qing-tida, opna i 1986,<ref name=taacs>{{citation |contribution-url=https://en.advisor.travel/poi/Guwenhua-Jie-18416 |contribution=Guwenhua Jie |url=https://en.advisor.travel |title=Advisor Travel |access-date=8. nov 2017}}</ref> som sel tradisjonelle varer og [[kinesisk mat|mat]]<ref name=voctacs/><ref>{{citation |contribution-url=http://tianjinopen.com/en/explore.asp?id=1 |contribution=Ancient Culture Street |url=http://tianjinopen.com |title=Official site |publisher=Tianjin Open |location=Tianjin |date=2017 |access-date=2017-11-08 |archive-url=https://web.archive.org/web/20171118230723/http://tianjinopen.com/ |archive-date=2017-11-18 }}.</ref> ved sida av [[Tianjin Mazu-tempelet|Mazu]] og [[Yuhuangge-tempelet|Taoist-tempelet]] (opphavleg frå høvesvis 1326 og 1368)<ref name=taacs/> og eit [[Tianjin folkloremuseum|folkloremuseum]].<ref name=clnbtj>{{citation |contribution-url=http://www.cnto.org/iconic/72-hours-in-tianjin/ |contribution=72 Hours in Tianjin |url=http://www.cnto.org |title=China Like Never Before |publisher=China National Tourist Office |location=New York |date=2017 }}</ref>
|[[File:Zhangxiange Pavilion on Guwenhuajie Street 2.jpg|150px]]
|-
|[[Tianjin]]
|Tianjin
|[[Pan-fjellet]]<br>{{nowrap|('Panshan sceniske område')}}
|2007
| Ein skogpark på 105{{nbsp}}km² rundt det 850 meter høge Pan-fjellet,<ref name=clnbtj/> der det fyrst blei bygd tempel i år{{nbsp}}25 under [[Han-dynastiet]]. Dei fire gjenverande tempel omfattar ein [[Stupa|dagoba]] på 13 etasjar. Alle er blitt renoverte sidan 1990-åra.<ref name=clnbtj/>
|[[File:盘山顶峰 - Summit of Mount Panshan - 2015.10 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Hebei]]
|[[Qinhuangdao]]
|[[Shanhai-passet]]<br>('Shanhaiguan sceniske område')
|2007
|Ei festningsklynge som ein gang vakta det 10 km lange Shanhaipasset mellom Hornfjellet i Yankjeda og [[Bohaibukta]],<ref name=chlshg>{{citation |contribution=The Great Wall at Shanhaiguan: First Pass under Heaven |title=China Highlights |publisher=China Highlights |location=Guilin |date=5. april 2017 }}</ref> som verna sjølve Kina frå [[Mandsjuria]], opphavleg bygd i 583<ref>{{citation |contribution=Qinhuangdao |date=30 July 2008 |title=English Service |url=http://english.cri.cn/ |contribution-url=http://english.cri.cn/4406/2008/07/30/1701s387279.htm |publisher=China Radio International |location=Beijing |accessdate=2021-08-16 |archive-date=2020-12-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201205193827/http://english.cri.cn/ }}.</ref><ref name=coshg>{{citation |date=25 July 2007 |contribution-url=http://www.china.org.cn/olympics/host_cities/2007-07/31/content_1218514.htm |contribution=Shanhaiguan Pass |title=China.org |url=http://china.org.cn |publisher=China Internet Information Center |location=Beijing }}</ref> tidleg under [[Sui-dynastiet]]. <!--
and taking most of its present form from [[Xu Da]]'s work in 1381 during the early [[Ming dynasty|Ming]], when it became the eastern end of the [[Ming Dynasty Great Wall|Great Wall]].<ref name=chlshg/> Its strategic importance made it the site of numerous major events,<ref name=coshg/> most famously the [[Battle of Shanhai Pass|1644 battle]] that directly led to the establishment of the [[Qing dynasty|Qing]].<ref>{{citation |contribution=Great Wall of China Guide: Shanhaiguan & Laolongtou |contribution-url=http://www.timeoutbeijing.com/features/Visiting_Beijing-Essential_Beijing/157709/Great-Wall-of-China-guide-Shanhaiguan--Laolongtou.html |url=http://www.timeoutbeijing.com |title=Time Out Beijing |publisher=Time Out |location=London |date=26 Apr 2017 |last=Moore |first=Patrick }}</ref>-->
|[[File:ShanhaiguanGreatWall-end.jpg|150px]]
|-
|[[Hebei]]
|[[Baoding]]
|[[Baiyangsjøen]]
|2007
| Den største sjøen i Nord-Kina<!--, although growing [[cities of the People's Republic of China|urban]] and [[Chinese agriculture|agricultural]] water use after 1950 reduced its size from more than 1000{{nbsp}}km² to almost nothing in the 1980s.<ref name=cdbyl>{{citation |contribution-url=https://www.chinadialogue.net/article/show/single/en/9756-Water-scarcity-might-be-Xiong-an-s-undoing- |contribution=Water Scarcity Might Be Xiong'an's Undoing |url=https://www.chinadialogue.net |title=''Official site'' |last=Liu |first=Qin |author-mask=Liu Qin |date=27 Apr 2017 |publisher=China Dialogue |location=London }}.</ref><ref>{{citation |last=Chen |first=Stephen |contribution-url=https://web.archive.org/web/20170424055956/http://www.scmp.com/news/china/policies-politics/article/2088150/polluted-lake-heart-xi-jinpings-new-city-dream |contribution=The Polluted Lake at Heart of Xi Jinping's New City Dream |title=South China Morning Post |url=http://www.scmp.com |date=23 Apr 2017 |location=Hong Kong }}.</ref> It is presently composed of 143 smaller lakes around 366{{nbsp}}km² and is used for [[nature tourism]],<ref>{{citation |contribution-url=http://www.travelchina.gov.cn/sitefiles/gjly_en/html/meijing/570.shtml |contribution=Baiyang Lake |title=China: Beyond Your Imagination |url=http://www.travelchina.gov.cn/en/index/index.shtml |publisher=China National Tourism Administration |access-date=9 Nov 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20171109082129/http://www.travelchina.gov.cn/en/index/index.shtml |archive-date=9 November 2017 }}.</ref> but its size is now maintained by unsustainable use of highly [[Pollution in China|polluted]] [[groundwater]].<ref name=cdbyl/><ref>{{citation |last=Minter |first=Adam |contribution-url=https://www.bloomberg.com/view/articles/2017-05-10/china-s-hidden-pollution |contribution=China's Hidden Pollution |title=Bloomberg View |url=https://www.bloomberg.com/view |date=11 May 2017 |publisher=Bloomberg |location=New York }}.</ref>-->
|[[File:河北白洋淀.jpg|150px]]
|-
|[[Hebei]]
|[[Chengde]]
|[[Chengdefjellet sommarstad]]<br>('Keisarleg sommarbustad og tempel rundt')
|2007
|Ein anlegg på 6,1{{nbsp}}km²<ref name=whccmr/> opphavleg bygd frå 1703 til 1792 under [[Qing-dynastiet|Qing]],<ref name=whccmr>{{citation |contribution=Mountain Resort and Its Outlying Temples, Chengde |contribution-url=https://whc.unesco.org/en/list/703 |url=http://whc.unesco.org |title=World Heritage Center |publisher=United Nations Educational, Scientific, and Cultural Organization |location=Paris |access-date=7 Nov 2017 }}.</ref> med ein keisarleg sommarbustad omgjeven av fjell, sletter og vatn som etterlikna topografien i heile Kina.<ref>{{citation |contribution-url=http://www.travelchina.gov.cn/sitefiles/gjly_en/html/meijing/508.shtml |contribution=Chengde Mountain Resort |title=China: Beyond Your Imagination |url=http://www.travelchina.gov.cn/en/index/index.shtml |publisher=China National Tourism Administration |access-date=9 Nov 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20171109082129/http://www.travelchina.gov.cn/en/index/index.shtml |archive-date=9 November 2017 }}.</ref> Dette var eit høgdepunkt i tradisjonell [[kinesisk hage]]kunst og påverka [[landskapshagar]] over heile verda.<ref name=whccmr/> Palasset var ein særskild favoritt hjå [[Kangxi-keisaren|Kangxi-]] og [[Qianlong-keisaren]], og samanblandinga av arkitektur frå ulike folkegrupper er ei medviten bekrefting av korleis deira styre ville fremja ein fleirkulturell stat.<ref name=whccmr/>
|[[File:Chengdemountainresortpic2.jpg|150px]]
|-
|[[Hebei]]
|[[Baoding]]
|[[Yesanpo nasjonalpark]]
|2011
|<!--A 334,8{{nbsp}}km²<ref name=yspnp>{{citation |contribution-url=http://www.ysp.gov.cn/geopark/asp/20100622/92.asp |contribution=Introduction to Yesanpo Geoarea, Fangshan Global Geopark of China |title=''Official site'' |publisher=Yesanpo National Park |date=2010 |location=Baoding |archive-url=https://web.archive.org/web/20100919165924/http://www.ysp.gov.cn/geopark/asp/20100622/92.asp |archive-date=2010-09-19 }}.</ref> park at the intersection of the [[Taihang Mountains|Taihang]] and [[Yan Mountains|Yan chains]],<ref name=yspnp/> comprising three main scenic areas—the Baili Gorge, the Longmentian Pass, and Fodongta Peak with Yugu Cave.<ref name=yspnp/>-->
|[[File:Yesanpo.jpg|150px]]
|-
|[[Hebei]]
|[[Shijiazhuang]]
|[[Xibaipo]]
|2011
|<!-- A village including a museum and other memorials reconstructing its role as the headquarters of the [[Chinese Communist Party]] and [[People's Liberation Army]] in late 1948 and early 1949, an important period of the [[Chinese Civil War]].<ref name=tcxbp>{{citation |contribution-url=http://www.travelchina.gov.cn/sitefiles/gjly_en/html/meijing/974.shtml |contribution=Xibaipo |title=China: Beyond Your Imagination |url=http://www.travelchina.gov.cn/en/index/index.shtml |publisher=China National Tourism Administration |access-date=9 Nov 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20171109082129/http://www.travelchina.gov.cn/en/index/index.shtml |archive-date=9 November 2017 }}.</ref> (The original sites are underwater as a result of local [[hydroelectricity|hydroelectric]] projects.)<ref>{{citation |contribution-url=https://web.archive.org/web/20100725061423/http://www.thechinabeat.org/?p=2384 |contribution=Musings on a Museum: A Trip to Xibaipo |title=The China Beat |url=http://www.thechinabeat.org |date=22 July 2010 |first=Kenneth |last=Pomeranz |author-link=Kenneth Pomeranz }}.</ref>-->
|[[File: Xibaipuo1.jpg|150px]]
|-
|[[Hebei]]
|[[Tangshan]]
|[[Austlege Qing-graver]]
|2015
|<!--A 78{{nbsp}}km²<ref>{{citation |url=https://whc.unesco.org/uploads/nominations/1004ter.pdf |title=''WHC Nomination Documentation 1004: Imperial Tombs of the Ming and Qing Dynasties'' |publisher=State Administration of Cultural Heritage of the People's Republic of China |location=Beijing |date=2000 |page=49 }}.</ref> [[necropolis]] of 508 buildings constructed between 1661 and 1908<ref name=whcnomitmqd56>{{citation |url=https://whc.unesco.org/uploads/nominations/1004ter.pdf |title=''WHC Nomination Documentation 1004: Imperial Tombs of the Ming and Qing Dynasties'' |publisher=SACHPRC |location=Beijing |date=2000 |page=56 }}.</ref> in a hollow of [[Changrui Mountain]],<ref name=whcnomitmqd57>{{citation |url=https://whc.unesco.org/uploads/nominations/1004ter.pdf |title=''WHC Nomination Documentation 1004: Imperial Tombs of the Ming and Qing Dynasties'' |publisher=SACHPRC |location=Beijing |date=2000 |page=57 }}.</ref> used as the resting place of 5 [[list of Chinese emperors|emperors]] of the [[Qing dynasty|Qing]],<ref name=whcnomitmqd57/> as well as the [[dowager empress]] [[Cixi]].<ref>{{citation |contribution-url=http://www.travelchina.gov.cn/sitefiles/gjly_en/html/meijing/595.shtml |contribution=Eastern Qing Tombs |title=China: Beyond Your Imagination |url=http://www.travelchina.gov.cn/en/index/index.shtml |publisher=China National Tourism Administration |access-date=9 Nov 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20171109082129/http://www.travelchina.gov.cn/en/index/index.shtml |archive-date=9 November 2017 }}.</ref>-->
|[[File:Xiaoling Tomb 20160906 (1).jpg|150px]]
|-
|[[Hebei]]
|[[Handan]]
|[[Nüwa keisarpalass]]<br/>(Wahuang-palasset)
|2015
|<!-- A 1.7{{nbsp}}km²<ref name=whpintro>{{citation |title=Introduction of Wahuang Palace |url=https://n3-q.mafengwo.net/s6/M00/EA/19/wKgB4lMUIOKAI4kdAAI0UYiZVqs94.jpeg?imageView2%2F2%2Fw%2F600%2Fq%2F90 |access-date=23 Feb 2014 |location=Handan |publisher=Wahuang Imperial Palace }}. {{in lang|zh}}{{nbsp}}& {{in lang|en}}</ref> compound beside Phoenix Mountain (Fenghuangshan)<ref name=quanjude/> honoring the [[Chinese mythology|goddess]] [[Nüwa]],<ref name=whpintro/> who temples were first built under the [[Han dynasty|Han]].<ref name=whpintro/> The surviving palaces and temples were initially constructed under the [[Wanli Emperor]] of the [[Ming dynasty|Ming]],<ref name=quanjude>{{citation |script-title=zh:《全国重点文物保护单位》 |volume=I |page=214 |location=Beijing |publisher=Wenwu Chubanshe |date=2004 }}. {{in lang|zh}}</ref> were restored in the 1990s, and include one of China's most impressive rock carvings: 130,000 characters of Buddhist scripture engraved into the mountains from the [[Northern Qi]] onward.<ref name=whpintro/><ref>{{citation |url=http://shexianwahuanggong.com |location=Handan |publisher=Nüwa Imperial Palace |date=2013 |title=''Official site'' }}. {{in lang|zh}}</ref>-->
|[[File:20190907 Wahuanggong Palast der Göttin Nüwa Shexian Hebei 06 anagoria.jpg|150x150px]]
|-
|[[Hebei]]
|[[Handan]]
|{{nowrap|[[Den gamle byen Guangfu]]}}
|2017
|<!-- A 1.5{{nbsp}}km²<ref name=cdgfac>{{citation |last=Liu |first=Xiang |author-mask=Liu Xiang |contribution-url=https://www.chinadaily.com.cn/specials/hebei20120814.pdf |contribution=Guangfu: 2,600 Years Old, Birthplace of Tai Chi |date=14 Aug 2012 |publisher=China Daily Information Co |location=Beijing |title=China Daily |url=http://www.chinadaily.com }}.</ref> town in the center of Yongnian Marsh,<ref name=cdgfac/> first settled during the [[Spring and Autumn Period]]<ref>{{citation |contribution-url=http://www.travelchina.gov.cn/sitefiles/gjly_en/html/meijing/2179.shtml |contribution=Guangfu Ancient City |title=China: Beyond Your Imagination |url=http://www.travelchina.gov.cn/en/index/index.shtml |publisher=China National Tourism Administration |access-date=9 Nov 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20171109082129/http://www.travelchina.gov.cn/en/index/index.shtml |archive-date=9 November 2017 }}.</ref> and serving as the capital of [[Dou Jiande]]'s and [[Liu Heita]]'s short-lived principalities of "Xia"<ref name=cdgfac/> and "Handong"<ref>{{citation |last=Fitzgerald |first=Charles Patrick |author-link=Charles Patrick Fitzgerald |title=Son of Heaven: A Biography of Li Shih-Min, Founder of the T'ang Dynasty |url=https://books.google.com/books?id=0mo3AAAAIAAJ |date=1933 |location=[[Cambridge, England|Cambridge]] |publisher=Cambridge University Press |pages=97–105|isbn=9781001287973 }}.</ref> during the late [[Sui dynasty|Sui]], with [[Chinese city wall|city walls]] initially constructed under the [[Tang dynasty|Tang]] and modern construction mimicking the town's appearance under the [[Ming dynasty|Ming]].<ref>{{citation |last=Xie |first=Xiaoguang |author-mask=Xie Xiaoguang |contribution-url=http://english.cri.cn/6566/2010/12/08/902s609087.htm |contribution=Guangfu: An Ancient Town with New Life |title=English Service |url=http://english.cri.cn |publisher=China Radio International |location=Beijing |date=8 Dec 2010 }}.</ref> It has museums to locals [[Yang Luchan]] and [[Wu Yuxiang]], the founders of the two largest schools of [[tai chi]].<ref name=cdgfac/><ref>{{citation |last=Sapozhnikov |first=Rem |date=May 2014 |contribution-url=https://www.tiwy.com/pais/china/2014/handan/guangfu-ancient-city/eng.phtml |contribution=Guangfu Ancient Town |title=Tiwy |url=http://www.tiwy.com/eng.phtml }}.</ref>-->
|[[File:广平府西北角楼和护城河 行摄梓地.jpg|150px]]
|-
|[[Hebei]]
|[[Baoding]]
|[[Baishifjellet]]<!--<br>("Whitestone Mountain Scenic{{nbsp}}Area")--><ref name=tcwsm>{{citation |contribution-url=http://www.travelchina.gov.cn/sitefiles/gjly_en/html/meijing/2180.shtml |contribution=Whitestone Mountain Scenice Area |title=China: Beyond Your Imagination |url=http://www.travelchina.gov.cn/en/index/index.shtml |publisher=China National Tourism Administration |access-date=9 Nov 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20171109082129/http://www.travelchina.gov.cn/en/index/index.shtml |archive-date=9 November 2017 }}.</ref>
|2017
| Ein skogpark rundt det 2096{{nbsp}}meter høge Baishifjellet i nordenden av [[Taihangfjella]].<ref name=tcwsm/> Her fann [[slaget ved den store muren]] under [[den andre sino-japaneske krigen]] stad i 1937.
|[[File:白石山长城.JPG|150px]]
|-
|[[Hebei]]
|[[Baoding]]
|[[Vestlege Qing-gravene]]
|2019
|
|[[File:Qxl.JPG|150px]]
|-
|[[Shanxi]]
|[[Datong]]
|[[Yungang-grottene]]
|2007
| <!--An 8.5{{nbsp}}km²<ref>{{citation |url=https://whc.unesco.org/uploads/nominations/1039.pdf |title=''WHC Nomination Documentation 1039: Yungang Grottoes'' |publisher=State Administration of Cultural Heritage of the People's Republic of China |location=Beijing |date=2001 |page=1 }}.</ref> area of 252 [[caves of China|caves]] in the [[Wuzhou Mountains]] with 51,000 [[Niche (architecture)|niche]]s filled with [[Buddhism|Buddhist]] [[idolatry|statues]] and 18,000{{nbsp}}[[square meter|m<sup>2</sup>]] of carved wall space,<ref name=whcyg>{{citation |contribution=Yungang Grottoes |contribution-url=https://whc.unesco.org/en/list/1039 |url=http://whc.unesco.org |title=World Heritage Center |publisher=United Nations Educational, Scientific, and Cultural Organization |location=Paris |access-date=14 Nov 2017 }}.</ref> initially constructed under the [[Northern Wei]] in the 5th & 6th century,<ref>{{citation |url=https://whc.unesco.org/uploads/nominations/1039.pdf |title=''WHC Nomination Documentation 1039: Yungang Grottoes'' |publisher=State Administration of Cultural Heritage of the People's Republic of China |location=Beijing |date=2001 |page=18 }}.</ref> expanded by the [[Liao dynasty|Liao]] in the 11th,<ref>{{citation |url=https://whc.unesco.org/uploads/nominations/1039.pdf |title=''WHC Nomination Documentation 1039: Yungang Grottoes'' |publisher=State Administration of Cultural Heritage of the People's Republic of China |location=Beijing |date=2001 |page=22 }}.</ref> and restored since 1952.<ref>{{citation |url=https://whc.unesco.org/uploads/nominations/1039.pdf |title=''WHC Nomination Documentation 1039: Yungang Grottoes'' |publisher=State Administration of Cultural Heritage of the People's Republic of China |location=Beijing |date=2001 |page=9 }}.</ref> There is also a ruined [[Ming dynasty|Ming]] fortress and beacon tower over the caves.<ref>{{citation |url=https://whc.unesco.org/uploads/nominations/1039.pdf |title=''WHC Nomination Documentation 1039: Yungang Grottoes'' |publisher=State Administration of Cultural Heritage of the People's Republic of China |location=Beijing |date=2001 |page=32 }}.</ref>-->
|[[File:China - Yungang Grottoes 6 (135940397).jpg|150px]]
|-
|[[Shanxi]]
|[[Xinzhou]]
|[[Wutaifjellet]]
|2007
| <!--A 423.12{{nbsp}}km²<ref name=whwtm>{{citation |contribution=Mount Wutai |contribution-url=https://whc.unesco.org/en/list/1279 |url=http://whc.unesco.org |title=World Heritage Center |publisher=United Nations Educational, Scientific, and Cultural Organization |location=Paris |access-date=14 Nov 2017 }}.</ref> area surrounding the five peaks of [[Mount Wutai]] (3,061{{nbsp}}[[meter|m]]), [[Sacred Mountains of China#Buddhism|considered holy]] since at least the [[Eastern Han dynasty|Han]] (1st{{nbsp}}century{{nbsp}}AD), the site of [[list of Chinese emperors|imperial]] [[pilgrimage]] since the [[Northern Wei]] (5th century),<ref name=whwtm/> and the [[Bodhimaṇḍa|seat]] of the [[Chinese Buddhism|Buddhist]] [[bodhisattva]] [[Manjushri]] (Wenshu) since the 7th century,<ref>{{citation |last=Williams |first=Paul |title=Mahayana Buddhism: The Doctrinal Foundations |date=2000 |page=227 }}.</ref> and now hosting 53 [[vihara|monasteries]] in architecture spanning over a thousand years, including a timber hall from the [[Tang dynasty|Tang]].<ref name=whwtm/>-->
|[[File:Wutai Shan.jpg|150px]]
|-
|[[Shanxi]]
|[[Jincheng]]
|[[Huset til Huangcheng-rådsmannen]]
|2011
|Ein 10{{nbsp}}[[hektar]]<ref>{{citation |contribution-url=http://www.hcxfjq.com/English/zjxf.asp |contribution=About |title=Official site |url=http://www.hcxfjq.com |publisher=House of the Huangcheng Chancellor |location=Jincheng |date=2014 }}.</ref> inngjerda eigedom med 9 portar, 19 hagar og 640 rom, opphavleg bygd i 1633 for [[Chen Changyan]] og utvida i 1703 for [[Chen Tingjing]], privatlæraren til [[Kangxi-keisaren]] og hovudredaktøren for [[Kangxi-ordboka]].<ref>{{citation |contribution-url=http://www.china.org.cn/wap/2015-06/11/content_35798419.htm |contribution=House of the Huangcheng Chancellor in China's Shanxi |date=11. juni 2015 |publisher=China Internet Information Center |location=Beijing |access-date=7. nov. 2017 |title=China.org |url=http://china.org.cn }}</ref>
|[[File:Huangcheng Xiangfu 2.JPG|150px]]
|-
|[[Shanxi]]
|[[Jinzhong]]
|[[Mian]]fjellet<ref name="Scenic Spots">{{citation |contribution=Mount Mian |contribution-url=http://www.shanxichina.gov.cn/en/sourcefiles/html/attractions/2577.shtml |url=http://www.shanxichina.gov.cn/en/webpage/sight/allsight/all.shtml |title=Scenic Spots |publisher=Shanxi Provincial Tourism Bureau |location=Taiyuan |date=2012 |access-date=2017-11-19 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170718102413/http://www.shanxichina.gov.cn/en/webpage/sight/allsight/all.shtml |archive-date=2017-07-18 }}.</ref>
|2013
| <!--A 75{{nbsp}}km² area<ref name=msciic>{{citation |contribution-url=http://www.china.org.cn/travel/2010-07/27/content_20582377.htm |contribution=Must-See on Mianshan Mountain |date=27 July 2010 |title=''Official site'' |url=http://www.china.org.cn |location=Beijing |publisher=China Internet Information Center |ref={{harvid|CIIC|2010}} |page=[http://www.china.org.cn/travel/2010-07/27/content_20582377.htm 1], [http://www.china.org.cn/travel/2010-07/27/content_20582377_2.htm 2], & [http://www.china.org.cn/travel/2010-07/27/content_20582377_6.htm 6] }}.</ref> surrounding the peak of [[Mount Mian|Mt{{nbsp}}Mian]] (2,440{{nbsp}}[[meter|m]]),<ref name="Scenic Spots"/> [[Sacred Mountains of China#Buddhism|considered holy]] since at least the [[Spring and Autumn Period]] (8th–5th{{nbsp}}centuries{{nbsp}}BC),<ref name=mssxt>{{citation |contribution-url=http://www.shanxitravel.org/lvyou225.html |contribution=介修县绵山风景区 |url=http://www.shanxitravel.org |script-title=zh:山西旅游 |location=Taiyuan |access-date=25 November 2017 }}. {{in lang|zh}}</ref> most famed as the scene of [[Jie Zhitui]]'s supposed [[Death by burning|immolation]] by [[Ji Chong'er|Duke Chong'er]] of [[Jin (Chinese state)|Jin]] ca. 636{{nbsp}}BC<ref name=msciic/> and thus the home of China's [[Cold Food Festival|Cold Food]] and [[Tomb-Sweeping Festival]]s,<ref>{{citation |last=Holzman |first=Donald |contribution=The Cold Food Festival in Early Medieval China |publisher=Harvard University Press |location=[[Cambridge, Massachusetts|Cambridge]] |title=Harvard Journal of Asiatic Studies |volume=46 |issue=1 |pages=51–79 |date=June 1986 |jstor=2719075 }}.</ref> the site of [[list of Chinese emperors|imperial]] [[pilgrimage]] since the [[Tang dynasty|Tang]] (7th century),<ref name=msciic/> when [[Li Shimin]] won an important victory nearby<ref name=mssxt/> and constructed a temple for the Princess Changzhao to retire to as a [[Buddhist nun]].<ref name=msciic/>-->
|[[File:Mianshan.jpg|150px]]
|-
|[[Shanxi]]
|[[Jinzhong]]
|[[Pingyao]]<ref>{{citation |contribution=Pingyao Ancient City |contribution-url=http://www.shanxichina.gov.cn/en/sourcefiles/html/attractions/2347.shtml |url=http://www.shanxichina.gov.cn/en/webpage/sight/allsight/all.shtml |title=Scenic Spots |publisher=Shanxi Provincial Tourism Bureau |location=Taiyuan |date=2012 |access-date=2017-11-19 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170718102413/http://www.shanxichina.gov.cn/en/webpage/sight/allsight/all.shtml |archive-date=2017-07-18 }}.</ref>
|2015
|<!--A 2.25{{nbsp}}km²<ref name=whcpy>{{citation |contribution-url=https://whc.unesco.org/document/154342 |contribution=World Heritage List: Ping Yao (China), №{{nbsp}}812 |url=https://whc.unesco.org/ |title=World Heritage Center |publisher=United Nations Educational, Scientific, and Cultural Organization |location=Paris |date=26 July 1996 |pages=10–1 }}.</ref> [[Chinese city wall|walled]] town of about 4000 buildings<ref name=whcpyw>{{citation |contribution=Ancient City of Ping Yao |contribution-url=https://whc.unesco.org/pg.cfm?cid=31&id_site=812 |url=http://whc.unesco.org |title=World Heritage Center |publisher=United Nations Educational, Scientific, and Cultural Organization |location=Paris |access-date=19 Nov 2017 }}.</ref> in central [[Shanxi]], first protected by earthen [[Rampart (fortification)|rampart]]s {{c.|800}}{{nbsp}}BC,<ref name=whcpy/> thoroughly reconstructed and fortified {{c.|1370}} under the early [[Ming dynasty|Ming]],<ref name=whcpy/> serving as the [[economic history of China|financial center]] of the region from the 16th century and of the entire [[Qing Empire]] during the late 19th century.<ref name=whcpy/> The town exemplifies [[Chinese urban planning|Ming & Qing urban planning]], with over a hundred streets and lanes lined with 17th–19th century shops criss-crossing the town.<ref name=whcpy/> Organized restorations have been undertaken periodically since the 15th century, the most recent phase beginning in 1979.<ref name=whcpy/> The [[World Heritage Site]] also includes the nearby [[Shuanglin Temple|Shuanglin]] and [[Zhenguo Temple]]s.<ref name=whcpyw/>-->
|[[File:Pingyao marketstreet.jpg|150px]]
|-
|[[Shanxi]]
|[[Xinzhou]]
|[[Yanmen-passet sceniske område]]<ref>{{citation |contribution-url=http://www.enghunan.gov.cn/News/Text_News/201702/t20170220_3995680.html |contribution=20 National Tourist Attractions Receive 5A-Level Classification |date=20 Feb 2017 |title=''Official site'' |url=http://www.enghunan.gov.cn |publisher=Hunan Provincial People's Government |location=Changsha }}.</ref>
|2017
|<!--
A cluster of fortifications which once guarded the 1{{nbsp}}[[kilometer|km]] [[Yanmen Pass]] beside [[Mount Gouzhu|Mt{{nbsp}}Gouzhu]],<ref name=chypsa/> protecting "[[China Proper]]" from the [[Eurasian nomads|nomads]] of the [[Eurasian steppe]], initially constructed around 306{{nbsp}}BC during the [[Warring States Period]]<ref name=ciicypsa>{{citation |contribution=Yanmen Pass of the Great Wall |contribution-url=http://www.china.org.cn/travel/2015-04/21/content_35374470.htm |title=''Official site'' |url=http://www.china.org.cn |publisher=China Internet Information Center |date=21 April 2015 |location=Beijing }}.</ref> and taking most of its present form from [[Lu Ting (general)|Lu Ting]]'s work in 1374 during the early [[Ming dynasty|Ming]],<ref name=chypsa>{{citation |last=Wu |first=Annie |contribution=The Great Wall at Yanmen Pass, Shanxi Province |title=China Highlights |publisher=China Highlights |location=Guilin |date=30 Oct 2017 }}.</ref> when it formed part of the [[Inner Great Wall|"inner" line]] of the [[Ming Dynasty Great Wall|Great Wall]].<ref name=ciicypsa/> Its strategic importance made it the site of numerous major events, most famously the [[Yanmen Pass#Battle of Yanmen|980 battle]] which formed an important element in the [[Chinese legends]], [[Chinese drama|plays]], &c. about [[Yang Ye]] and the other ''[[Generals of the Yang Family]]''.<ref>{{citation |date=1984 |title=China Report: Political, Sociological, and Military Affairs |publisher=Foreign Broadcast Information Service |page=69 }}.</ref>-->
|[[File:Yanmenguan3.JPG|150px]]
|-
|[[Shanxi]]
|[[Linfen]]
|[[Treet i Hongdong|Treet i Hongdong sceniske område]]
|2018
|
|[[File:洪洞大槐树根组纪念园 06.jpg|150px]]
|-
|[[Shanxi]]
|[[Changzhi]]
|[[Huguan Taihang]] storcanyon og [[Baquan-gjelet]]
|2019
|
|[[File:太行山大峡谷黑龙潭.jpg|150px]]
|-
|{{nowrap|[[Indre Mongolia]]}}
|[[Ordos by|Ordos]]
|[[Xiangshawan]]
|2011
|Ørkenbustad
|[[File:Nomad Theater Xiangshawan.jpg|150px]]
|-
|[[Indre Mongolia]]
|[[Ordos by|Ordos]]
|[[Mausoleet til Dsjenghis Khan]]
|2011
|<!--A 225{{nbsp}}km²<ref name=mogkcri>{{citation |last=Li |first=Meng |author-mask=Li Meng |contribution-url=http://english.cri.cn/725/2006/02/28/202@55970.htm |contribution=Genghis Khan's Mausoleum |date=28 Feb 2006 |title=English Service |url=http://english.cri.cn |publisher=China Radio International |location=Beijing }}.</ref> area surrounding a compound of 4 buildings<ref name=mogkcri/> constructed between 1954 and 1956<ref name=mogkiats>{{citation |last=Bayar |first=Nasan |url=https://books.google.com/books?id=I7nWJKLr-8wC |title=The Mongolia–Tibet Interface: Opening New Research Terrains in Inner Asia |editor=Uradyn Erden Bulag |editor2=Hildegard G.M. Diemberger |display-editors=0 |editor3=Henk Blezer |editor4=Alex McKay |editor5=Charles Ramble |publisher=Brill |location=Leiden |series=''Brill's Tibetan Studies Library'', Vol. 10/9, ''Proceedings of the 10th Seminar of the IATS'', ''Oxford'', 2003 |date=2007 |contribution=On Chinggis Khan and Being Like a Buddha: A Perspective on Cultural Conflation in Contemporary Inner Mongolia |contribution-url=https://books.google.com/books?id=I7nWJKLr-8wC&pg=PA197 |pages=[https://books.google.com/books?id=I7nWJKLr-8wC&pg=PA197 197–222] |isbn=9789004155213 }}.</ref><ref name=mogkiats1>{{citation |last=Bayar |first=Nasan |url=https://books.google.com/books?id=I7nWJKLr-8wC |title=The Mongolia–Tibet Interface: Opening New Research Terrains in Inner Asia |editor=Uradyn Erden Bulag |editor2=Hildegard G.M. Diemberger |display-editors=0 |editor3=Henk Blezer |editor4=Alex McKay |editor5=Charles Ramble |publisher=Brill |location=Leiden |series=''Brill's Tibetan Studies Library'', Vol. 10/9, ''Proceedings of the 10th Seminar of the IATS'', ''Oxford'', 2003 |date=2007 |contribution=On Chinggis Khan and Being Like a Buddha: A Perspective on Cultural Conflation in Contemporary Inner Mongolia |contribution-url=https://books.google.com/books?id=I7nWJKLr-8wC&pg=PA197 |pages=[https://books.google.com/books?id=I7nWJKLr-8wC&pg=PA210 210–11] |isbn=9789004155213 }}.</ref> to house relics used in the [[ancestral veneration|veneration]] of [[Genghis Khan]], [[Tolui]], and their wives since the [[Yuan Dynasty|Yuan]], repurposed as a salt depot in 1968,<ref name=mogkman>{{citation | last = Man | first = John |url=https://books.google.com/books?id=0eEKAgAAQBAJ | title = Genghis Khan: Life, Death and Resurrection |date=2004 | publisher = Bantham | location = London |isbn= 978-0-553-81498-9 |pages=[https://books.google.com/books?id=0eEKAgAAQBAJ&pg=PT286 286] & [https://books.google.com/books?id=0eEKAgAAQBAJ&pg=PT308 308] }}.</ref> restored in the early 1980s,<ref name=mogkiats/> and now the world center of [[Genghis Khan worship|Genghis Khan's cult]],<ref name=mogkman/> despite having only replicas<ref>{{citation |contribution-url=https://www.lonelyplanet.com/china/inner-mongolia/attractions/genghis-khan-mausoleum/a/poi-sig/1238789/1319337 |contribution=Genghis Khan Mausoleum |url=https://www.lonelyplanet.com |title=''Official site'' |publisher=Lonely Planet |location=London |date=2017 }}.</ref> after its desecration during the [[Cultural Revolution]].<ref name=mogkiats/> The site also includes an expansive prairie, an [[equestrian sport]]s center, a [[hot air balloon]] area, and a village showcasing [[Mongolian culture|traditional Mongolian culture]].<ref>{{citation |ref={{harvid|China Highlights|2016}} |date=24 Feb 2016 |contribution=The Tomb of Genghis Khan |title=Ordos Attractions |publisher=China Highlights |location=Guilin }}.</ref>-->
|[[File:GhinggisKhanMausoleum.jpg|150px]]
|-
|[[Indre Mongolia]]
|[[Hulunbuir]]
|[[Manzhouli China-Russia Border Tourist Area]]
|2016<ref name="borderarea">{{cite news |title=Manzhouli China-Russia Border Tourist Area |url=http://govt.chinadaily.com.cn/regional/innermongolia/2017-12/12/c_118687.htm |work=China Daily |date=December 12, 2017 |access-date=2021-08-16 |archive-date=2018-07-09 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180709215728/http://govt.chinadaily.com.cn/regional/innermongolia/2017-12/12/c_118687.htm }}</ref>
|<!--The area includes the Matryoshka Resort, a cultural resort with a [[matryoshka]] theme, and National Gate Resort, a huge border gate with an observation deck at the top for visitors to overlook the border area between China and Russia. Other attractions at the scenic area include the No 41 Border Monument, Locomotive Square and the historical site of the Sixth National Congress of the Communist Party of China held in 1928.<ref name="borderarea"/>-->
|[[File:Manzhouli Gate 01.jpg|150px]]
|-
|[[Indre Mongolia]]
|[[Hinggan]]
|[[Arxanfjellet]] og [[Chaiheelva]] sceniske område<ref name=acsa>{{citation |contribution-url=http://www.aesly.com/en/pagecont/about.html |contribution=About Us |url=http://www.aesly.com/en/ |title=Arxan Tourism Official Website |publisher=Inner Mongolia Greater Khingan Tourism Development Co. |location=Arxan }}.</ref>
|2017
|<!--An amalgam of the [[Arxan National Forest Park]] and [[Arxan National Geopark|Geopark]], the [[Zhalantun Scenic Area]], and [[Rose Peak (Inner Mongolia)|Rose Peak]].<ref name=acsa/>-->
|[[File:阿尔山杜鹃胡 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Indre Mongolia]]
|[[Chifeng]]
|[[Ashatu steinformasjon]]
|2018
|
|[[File:石林一区 - Granite Forest Area No.1 - 2011.06 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Indre Mongolia]]
|[[Alxa]]
|[[Populus euphratica turistområde]]
|2019
|
|[[File:Alxa Zuoqi, Alxa, Inner Mongolia, China - panoramio - 摩游乐 (141).jpg|150px]]
|-
|[[Liaoning]]
|[[Shenyang]]
|[[Shenyang botaniske hage]]
|2007
|
|[[File:Shenyang 世博园 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Liaoning]]
|[[Dalian]]
|[[Tigerstranda havpark]], [[Tigerstranda polarmuseum]]
|2007
|
|[[File:老虎滩海洋公园正门.jpg|150px]]
|-
|[[Liaoning]]
|[[Dalian]]
|[[Gylne steinar-stranda]]
|2011
|
|[[File:Autumn Swimming in Golden Stone Beach 1st.jpg|150px]]
|-
|[[Liaoning]]
|[[Benxi]]
|[[Benxi Shuidong nasjonalpark]]
|2015
|Benxi vassgrotter
|[[File:本溪水洞洞口.jpg|150px]]
|-
|[[Liaoning]]
|[[Anshan]]
|[[Qianshan nasjonalpark]]
|2017
|
|[[File:Qianshan National Park 1, China.jpg|150px]]
|-
|[[Liaoning]]
|[[Panjin]]
|[[Den raude stranda i Panjin|Den raude stranda sceniske område]]
|2019
|
|[[File:盘锦红海滩.JPG|150px]]
|-
|[[Jilin]]
|[[Changchun]]
|[[Keisarpalassmuseet til Manchukuo]]
|2007
|
|[[File:Qinmin Lou in Imperial Palace of the Manchu State.JPG|150px]]
|-
|[[Jilin]]
|[[Baishan]]
|[[Changbaifjella]]
|2007
|
|[[File:Changbai Mountain,China.jpg|150px]]
|-
|[[Jilin]]
|[[Changchun]]
|[[Jingyuetan nasjonale skogpark]]
|2011
|
|[[File:净月潭.jpg|150px]]
|-
|[[Jilin]]
|[[Changchun]]
|[[Changchun filmland]]
|2015
|
|[[File:Changchun Movie Wonderland entrance.jpg|150px]]
|-
|[[Jilin]]
|[[Yanbian koreanske autonome prefektur|Yanbian]]
|[[Liudingfjellet]]
|2015
|
|[[File:五号墓と奥に見える貞恵公主墓.jpg|150px]]
|-
|[[Jilin]]
|[[Changchun]]
|[[Changchun verdsskulpturpark]]
|2017
|
|[[File:长春世界雕塑公园主塔.jpg|150px]]
|-
|[[Jilin]]
|[[Tonghua]]
|[[Hovudstadene og grave til det gamle Koguryo-riket]]
|2019
|
|[[File:Tomb of the General 1.jpg|150px]]
|-
|[[Heilongjiang]]
|[[Harbin]]
|[[Harbin internasjonale is- og snøskulpturfestival|Soløya]]
|2007
|Eit av hovudområda under Harbin internasjonale is- og snøskulpturfestival
|[[File:水閣雲天太陽湖.jpg|150px]]
|-
|[[Heilongjiang]]
|[[Heihe]]
|[[Wudalianchi]]
|2011
|
|[[File:Wudalianchi1.jpg|150px]]
|-
|[[Heilongjiang]]
|[[Mudanjiang]]
|[[Jingposjøen]]
|2011
| Har mottatt ei alvorleg åtvaring frå Kultur- og reiselivsdepartementet
|[[File:Jingpo Lake Maogong Mountain.JPG|150px]]
|-
|[[Heilongjiang]]
|[[Yichun i Heilongjiang|Yichun]]
|[[Steinskogen sceniske område]]
|2013
|Ligg i [[Tanwanghe nasjonalpark]].
|
|-
|[[Heilongjiang]]
|[[Daxing'anling prefektur|Daxing'anling]]
|[[Beiji landsby|Arktisk landsby]]
|2015
|
|[[File:Zuibeikun530.png|150px]]
|-
|[[Heilongjiang]]
|[[Jixi]]
|[[Hutou sceniske område]]
|2019
|
|
|-
|[[Shanghai]]
|Shanghai
|[[Oriental Pearl TV Tower]]
|2007
|
|[[File:Oriental Pearl Tower in Shanghai.jpg|150px]]
|-
|[[Shanghai]]
|Shanghai
|[[Shanghai villdyrpark]]
|2007
|
|[[File:Shanghai Wild Animal Park Main Entrance.jpg|150px]]
|-
|[[Shanghai]]
|Shanghai
|[[Shanghai vitskaps- og teknologimuseum]]
|2010
|
|[[File:A picture from China every day 034.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Nanjing]]
|[[Sun Yat-sen mausoleum]]
|2007
|Ligg på [[Purple Mountain i Nanjing|Purple Mountain]]
|[[File:Hall of Sun Yat-sen Mausoleum.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Wuxi]]
|[[CCTV Wuxi film- og fjernsynsstudio]]
|2007
|
|[[File:三國城 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Suzhou]]
|[[Dei klassiske hagane i Suzhou]] ([[Hagen til den audmjuke administratoren]], [[Den dvelande hagen]] og [[Tigeråsen i Suzhou|Tigeråsen]])
|2007
|
|[[File:Covered bridge in Humble Administrator's Garden.JPG|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Suzhou]]
|[[Zhouzhuang]]
|2007
|Ved [[Kunshan]]
|[[File:Zhouzhuang1.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Wuxi]]
|[[Den store buddhaen ved Ling Shan|Ling Shan store Buddha]]
|2010
|
|[[File:LinShanDaFo.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Nanjing]]
|[[Nanjing Fuzimiao|Fuzimiao]] og [[Qinhuai-elva]]
|2010
|
|[[File:Confucius Temple river.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Yangzhou]]
|[[Den smale vestsjøen]]
|2010
|
|[[File:Five Pavilion Bridge and White Pagoda 2017.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Suzhou]]
|[[Tongli]]
|2010
|
|[[File:20090930 Tongli 5669.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Changzhou]]
|[[Den orientalske jurassiske parken]]
|2010
|
|[[File:Lake China Dinosaurs Park.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Taizhou, Jiangsu|Taizhou]]
|[[Qinsjøen sceniske område]]
|2012
|
|
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Suzhou]]
|[[Jinjisjøen]]
|2012
|Ligg i [[Suzhou industripark]]
|[[File:Suzhou Industrial Park (SIP) - West Bank of Jin Ji Lake.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Nantong]]
|[[Haoelva i Kina|Haoelva]]
|2010
|
|[[File:Hao River in The Evening.JPG|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Zhenjiang]]
|Dei tre fjella i Zhenjiang ([[Jinfjellet i Zhenjiang|Jinshan]], [[Jiaoshan]] og [[Beigushan]])
|2012
|
|[[File:Jiao Hill.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Wuxi]]
|[[Yuantouzhu]]
|2012
|
|[[File:Wuxi Taihu lake Changchun bridge.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Suzhou]]
|[[Taisjøen]]
|2012
|
|[[File:Taihu Lake Suzhou.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Changzhou]]
|[[Tianmusjøen]]
|2013
|
|[[File:天目湖大門.JPG|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Suzhou]]
|[[Shajiabang i Jiangsu|Shajiabang]] og [[Yushan i Changshu|Yushan]]
|2013
|
|[[File:Changshu, Suzhou, Jiangsu, China - panoramio (146).jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Zhenjiang]]
|[[Mao-fjellet i Jiangsu|Mao-fjellet]]
|2014
|
|
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Huai'an]]
|[[Bustaden til Zhou Enlai (Huai'an)|Bustaden til Zhou Enlai]]
|2015
|
|[[File:Zhou Enlai1.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Yancheng]]
|[[Dafeng Milu naturreservat]]
|2015
|
|
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Xuzhou]]
|[[Yunlongsjøen]]
|2016
|
|[[File:云龙湖 - Yunlong Lake - 2015.06 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Lianyungang]]
|[[Huaguo-fjellet i Jiangsu|Huaguo-fjellet]]
|2016
|
|[[File:花果山山门.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Changzhou]]
|[[Chunqiu Yancheng]]
|2017
|
|[[File:常州武进淹城大门2.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangsu]]
|[[Wuxi]]
|[[Hui Shan gamleby]]
|2019
|
|[[File:Wuxi Huishan Ancient Town.JPG|150px]]
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Hangzhou]]
|[[Vestsjøen]]
|2007
|
|[[File:西湖平湖秋月.JPG|150px]]
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Wenzhou]]
|[[Yandang-fjella]]
|2007
|
|[[File:大龙湫 - panoramio - Likaihua (3).jpg|150px]]
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Zhoushan]]
|[[Putuo-fjellet]]
|2007
|
|[[File:南海观音像.jpg|150px]]
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Hangzhou]]
|[[Qiandaosjøen]]
|2010
|
|[[File:Thousand Island Lake.JPG|150px]]
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Ningbo]]
|[[Xikou]]-[[Tengtou]] sceniske stad
|2010
|Ligg i [[Fenghua]]
|[[File:Second storey of Chiang Kai Shek's house Miaogaotai in Xikou, Fenghua, Ningbo, Zhejiang, China - 20061230.jpg|150px]]
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Jiaxing]]
|[[Wuzhen]]
|2010
|
|[[File:Bridge in Wuzhen 03.JPG|150px]]
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Jinhua]]
|[[Hengdian World Studios]]
|2010
|Ligg i [[Dongyang]]
|[[File:Hengdian World Studios 012.jpg|150px]]
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Jiaxing]]
|[[Sørsjøen i Jiaxing|Sørsjøen]]
|2011
|
|[[File:Jiaxing Southlake dark.jpg|150px]]
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Hangzhou]]
|[[Xixi nasjonale våtmarkspark]]
|2012
|
|[[File:Xixi Wetland Park, Hangzhou, China.jpg|150px]]
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Shaoxing]]
|[[Fødestaden til Lu Xun]]
|2012
|
|[[File:Luxun native place.JPG|150px]]
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Quzhou]]
|[[Rotpalasseet buddhistiske kulturelle turismesone]]
|2013
|Ligg i [[Kaihua County]]
|
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Huzhou]]
|[[Nanxun gamleby]]
|2015
|Ligg i [[Nanxun distrikt]]
|[[File:Baijianlou.jpg|150px]]
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Taizhou i Zhejiang|Taizhou]]
|[[Tiantai-fjellet]]
|2015
|
|[[File:Sui Dynasty Guoqing Temple Ancient Tower.JPG|150px]]
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Taizhou i Zhejiang|Taizhou]]
|[[Shenxianju]]
|2015
|Ligg i [[Xianju fylke]]
|[[File:浙江台州神仙居天桥.jpg|150px]]
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Jiaxing]]
|[[Xitang]]
|2017
|
|[[File:西塘游船码头和送子来凤桥.jpg|150px]]
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Quzhou]]
|[[Jianglang-fjellet]] og [[Nianbadu]]
|2017
|
|[[File:Mount Jianglang.jpg|150px]]
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Ningbo]]
|[[Tianyi Ge]] og [[Månesjøen i Ningbo|Månesjøen]]
|2018
|
|[[File:Ningbo Tianyige 2013.07.28 09-23-22.jpg|150px]]
|-
|[[Zhejiang]]
|[[Lishui]]
|[[Xiandu]]
|2019
|Ligg i [[Jinyun fylke]]
|[[File:Jinyun Xiandu 2017.09.10 06-47-19.jpg|150px]]
|-
|[[Anhui]]
|[[Huangshan]]
|[[Huangfjella]]<br>{{nowrap|(Huangshanfjella sceniske område)}}
|2007
|
|[[File:Huangshan pic 4.jpg|150px]]
|-
|[[Anhui]]
|[[Chizhou]]
|[[Jiuhua-fjellet]]
|2007
|
|[[File:Jiuhuashan higher Daxiong Baodian.jpg|150px]]
|-
|[[Anhui]]
|[[Anqing]]
|[[Tianzhu-fjellet]]
|2011
|Har mottatt ei alvorleg åtvaring frå Kultur- og reiselivsdepartementet
|[[File:Tianzhu Peak (20170116142019).jpg|150px]]
|-
|[[Anhui]]
|[[Huangshan by|Huangshan]]
|[[Xidi]] og [[Hongcun]]
|2011
|
|[[File:Yixian Hongcun 2016.09.09 18-21-34.jpg|150px]]
|-
|[[Anhui]]
|[[Lu'an]]
|[[Tiantangzhai]]
|2012
|
|[[File:索道.jpg|150px]]
|-
|[[Anhui]]
|[[Xuancheng]]
|[[Longchuan sceniske område|Longchuan]]
|2012
|
|[[File:龙川水街3.JPG|150px]]
|-
|[[Anhui]]
|[[Fuyang]]
|[[Bali-elva]]
|2013
|
|
|-
|[[Anhui]]
|[[Huangshan by|Huangshan]]
|[[Huizhou kulturelle område]]
|2014
|
|[[File:The Chengxuan Archway of Ancient Huizhou Government Office 02 2014-11.JPG|150px]]
|-
|[[Anhui]]
|[[Hefei]]
|[[Sanhe i Feixi fylke|Sanhe gamleby]]
|2015
|
|[[File:三河古镇朝阳楼 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Anhui]]
|[[Wuhu]]
|[[Fantawild Adventure Wuhu]]
|2016
|
|[[File:芜湖方特-游乐场 - panoramio - luchangjiang~鲁昌江 (1).jpg|150px]]
|-
|[[Anhui]]
|[[Lu'an]]
|[[Wanfosjøen]]
|2016
|
|
|-
|[[Fujian]]
|[[Xiamen]]
|[[Gulangyu]]
|2007
|
|[[File:Gulangyu.jpg|150px]]
|-
|[[Fujian]]
|[[Nanping]]
|[[Wuyi-fjella]]
|2007
|Har mottatt ei alvorleg åtvaring frå Kultur- og reiselivsdepartementet
|[[File:Peak Yunu.jpg|150px]]
|-
|[[Fujian]]
|[[Zhangzhou]]<br>[[Longyan]]
|[[Fujian Tulou]]
|2011
|Har mottatt ei alvorleg åtvaring frå Kultur- og reiselivsdepartementet
|[[File:Hakka china.jpg|150px]]
|-
|[[Fujian]]
|[[Sanming]]
|[[Taining sceniske område|Taining]]
|2011
|
|[[File:泰宁县寨下大峡谷风光 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Fujian]]
|[[Ningde]]
|[[Baishuiyang]]
|2012
|
|[[File:白水洋水上广场 - Baishuiyang Water Square - 2014.07 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Fujian]]
|[[Quanzhou]]
|[[Qingyuan-fjellet]]
|2012
|
|[[File:Laozi 002.jpg|150px]]
|-
|[[Fujian]]
|[[Ningde]]
|[[Taimu-fjellet]]
|2013
|
|[[File:九鲤湖 - Nine Carps Lake - 2011.07 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Fujian]]
|[[Fuzhou]]
|[[Sanfang Qixiang]]
|2015
|
|[[File:衣锦坊20170512.jpg|150px]]
|-
|[[Fujian]]
|[[Longyan]]
|[[Gutian i Shanghang fylke|Gutian]]
|2015
|
|[[File:Gutian compound.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangxi]]
|[[Jiujiang]]
|[[Lu-fjellet]]
|2007
|
|[[File:庐山日出.JPG|150px]]
|-
|[[Jiangxi]]
|[[Ji'an]]
|[[Jinggang-fjella]]
|2007
|
|[[File:革命圣地井冈山啊.JPG|150px]]
|-
|[[Jiangxi]]
|[[Shangrao]]
|[[Sanqing-fjellet]]
|2011
|
|[[File:Sanqingshan 1461.JPG|150px]]
|-
|[[Jiangxi]]
|[[Yingtan]]
|[[Longhu-fjellet]]
|2012
|
|[[File:龙虎山.JPG|150px]]
|-
|[[Jiangxi]]
|[[Shangrao]]
|[[Jiangwan landsby]]
|2013
|Ligg i [[Wuyuan fylke i Jiangxi|Wuyuan]].
|[[File:Wuyuan Jiangwan 20120331-01.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangxi]]
|[[Jingdezhen]]
|[[Gammal brennomn folkemuseum]]
|2013
|
|[[File:Jingdezhen Zhen Yao 2014.06.14 16-16-48.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangxi]]
|[[Yichun i Jiangxi|Yichun]]
|[[Mingyue-fjella]]
|2015
|
|
|-
|[[Jiangxi]]
|[[Ganzhou]]
|[[Ruijin|Vogga til Folkerepublikken Kina]]
|2015
|
|[[File:Ruijin Shazhouba Geming Jiuzhi 2014.05.30 16-39-34.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangxi]]
|[[Fuzhou i Jiangxi|Fuzhou]]
|[[Dajue-fjellet]]
|2017
|
|
|-
|[[Jiangxi]]
|[[Shangrao]]
|[[Guifeng-toppen]]
|2017
|
|[[File:Yiyang Guifeng 2015.07.18 12-55-15.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangxi]]
|[[Nanchang]]
|[[Paviljongen til prins Teng]]
|2018
|
|[[File:Pavilion of Prince Teng 3.jpg|150px]]
|-
|[[Jiangxi]]
|[[Pingxiang]]
|[[Wugong-fjella]]
|2019
|
|[[File:Wu gong shan.jpg|150px]]
|-
|[[Shandong]]
|[[Yantai]]
|[[Penglai-paviljongen]]
|2007
|
|[[File:PenglaiPavilion.jpg|150px]]
|-
|[[Shandong]]
|[[Jining]]
|[[Tempel og gravstad for Konfutse og Kong-familiehuset i Qufu]]
|2007
|
|[[File:曲阜孔廟大成殿.jpg|150px]]
|-
|[[Shandong]]
|[[Tai'an]]
|[[Tai-fjellet]]
|2007
|
|[[File:泰山 南天门.jpg|150px]]
|-
|[[Shandong]]
|[[Qingdao]]
|[[Lao-fjellet]]
|2011
|
|[[File:Laoshan-mountain-with-rocks.jpg|150px]]
|-
|[[Shandong]]
|[[Yantai]]
|[[Nanshan-fjellet]]
|2011
|
|[[File:龙口市南山主题公园 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Shandong]]
|[[Weihai]]
|[[Liugongøya]]
|2011
|
|[[File:Liugongisland warmemorialhall.jpg|150px]]
|-
|[[Shandong]]
|[[Zaozhuang]]
|[[Taierzhuang gamleby]]
|2013
|Ligg i [[Tai'erzhuang distrikt]].
|[[File:台儿庄古城19.jpg|150px]]
|-
|[[Shandong]]
|[[Jinan]]
|[[Baotu-kjelda]]
|2013
|
|
|-
|[[Shandong]]
|[[Linyi]]
|[[Yimeng-fjellet]]
|2014
|Ligg i [[Yishui fylke]].
|
|-
|[[Shandong]]
|[[Weifang]]
|[[Qingzhou gamleby]]
|2017
|
|[[File:青州老街2.JPG|150px]]
|-
|[[Shandong]]
|[[Weihai]]
|[[Huaxiacheng]]
|2017
|
|
|-
|[[Shandong]]
|[[Dongying]]
|[[Huanghekou]]
|2019
|
|[[File:黄河口生态旅游区入口 - Entrance of Yellow River Estuary Eco-tourism Area - 2011.03 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Henan]]
|[[Zhengzhou]]
|[[Song-fjellet]] og [[Shaolin kloster]]
|2007
|
|[[File:Shaolinsi.JPG|150px]]
|-
|[[Henan]]
|[[Luoyang]]
|[[Longmen-grottene]]
|2007
|
|
[[File:Longmen-lu-she-na-1.jpg|150px]]
|-
|[[Henan]]
|[[Jiaozuo]]
|[[Yuntai-fjellet i Henan|Yuntai-fjellet]]
|2007
|
|[[File:Yuntai montain (21).jpg|150px]]
|-
|[[Henan]]
|[[Kaifeng]]
|[[Qingming elvebreidd landskapshage]]
|2011
|Park som gjenskapar måleriet ''[[Langs elva under qingming-høgtida]]''.
|[[File:Millennium City Park 02.jpg|150px]]
|-
|[[Henan]]
|[[Luoyang]]
|[[Baiyun-fjellet i Henan|Baiyun-fjellet]]
|2011
|
|
|-
|[[Henan]]
|[[Anyang]]
|[[Yinxu]]
|2011
|Staden der ein oppdag [[orakelbein]] med [[orakelbeinskrift]], det eldste kjende døme på [[kinesisk skrift]].
|[[File:Yinxu.jpg|150px]]
|-
|[[Henan]]
|[[Pingdingshan]]
|[[Yaofjellet i Lushan fylke|Yaofjellet]] og [[Vårtempelbuddhaen]]
|2011
|
|[[File:Spring Temple Buddha 1.jpg|150px]]
|-
|[[Henan]]
|[[Luoyang]]
|[[Laojun-fjellet i Henan|Laojun-fjellet]] og [[Jiguan-hola]]
|2012
|
|[[File:河南 老君山 老君庙金殿 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Henan]]
|[[Luoyang]]
|[[Longtan canyon]]
|2013
|
|[[File:WeChat Image 20201010210619.jpg|150px]]
|-
|[[Henan]]
|[[Nanyang, Henan|Nanyang]]
|[[Laojieling]] og [[Xixia dinosaurpark]]
|2014
|
|[[File:Dinosaur Egg Museum, Xixia Dinosaur Park- Building Exterior.jpg|150px]]
|-
|[[Henan]]
|[[Zhumadian]]
|[[Chayafjellet]]
|2015
|
|
|-
|[[Henan]]
|[[Anyang]]
|[[Raude flagg-kanalen]] og [[Taihangshan-kløfta]]
|2016
|
|[[File:RedFlagCanal TigersMouthCliff.jpg|150px]]
|-
|[[Henan]]
|[[Shangqiu]]
|[[Mangdang-fjellet]]
|2017
|
|[[File:Liang State Tombs, Mangdang Mountain 1.jpg|150px]]
|-
|[[Henan]]
|[[Xinxiang]]
|[[Baligou]]
|2019
|
|
|-
|[[Hubei]]
|[[Wuhan]]
|[[Gule trane-tårnet]]
|2007
|
|[[File:GELBERKRANICH-WUHAN.jpg|150px]]
|-
|[[Hubei]]
|[[Yichang]]
|[[Tre kløfter-dammen]]
|2007
|
|[[File:ThreeGorgesDam-China2009.jpg|150px]]
|-
|[[Hubei]]
|[[Shiyan]]
|[[Wudang-fjella]]
|2011
|
|[[File:Wudangshan pic 7.jpg|150px]]
|-
|[[Hubei]]
|[[Yichang]]
|[[Tre kløfter-stammar sceniske område]]
|2011
|
|
|-
|[[Hubei]]
|[[Enshi<!-- Tujia and Miao Autonomous Prefecture-->|Enshi]]
|[[Shennongbekken]]
|2011
|
|[[File:ShennongXi-fall-into-Yangtze-5058.jpg|150px]]
|-
|[[Hubei]]
|[[Shennongjia]]
|[[Shennongjia|Shennongjia naturreservat]]
|2012
|
|[[File:Shennongding.jpg|150px]]
|-
|[[Hubei]]
|[[Yichang]]
|[[Qingelva]]
|2013
|
|[[File:Qingjiang Gallery 01.jpg|150px]]
|-
|[[Hubei]]
|[[Wuhan]]
|[[Austsjøen i Wuhan|Austsjøen]]
|2013
|
|[[File:Ostsee Wuhan 3.jpg|150px]]
|-
|[[Hubei]]
|[[Wuhan]]
|[[Huangpi Mulan sceniske område]]
|2014
|
|[[File:木兰草原风景区大门 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Hubei]]
|[[Enshi Tujia og Miao autonome prefektur|Enshi]]
|[[Enshi canyon]]
|2015
|
|[[File:恩施大峡谷1 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Hubei]]
|[[Xianning]]
|[[Chibi i Hubei|Chibi]]
|2018
|
|[[File:Chibi.jpg|150px]]
|-
|[[Hubei]]
|[[Xiangyang]]
|[[Longzhong]]
|2019
|
|[[File:Xingyang Longzhong 2013.08.23 10-18-53.jpg|150px]]
|-
|[[Hunan]]
|[[Hengyang]]
|[[Hengfjellet i Hunan|Heng]]
|2007
|
|[[File:HengshanMountains.JPG|150px]]
|-
|[[Hunan]]
|[[Zhangjiajie]]
|[[Wulingyuan]] og [[Tianmenfjellet]]
|2007
|
|[[File:武陵源景区大门.jpg|150px]]
|-
|[[Hunan]]
|[[Yueyang]]
|[[Yueyang-tårnet]] og [[Junshanøya]]
|2011
|
|[[File:211905-1.jpg|150px]]
|-
|[[Hunan]]
|[[Xiangtan]]
|[[Shaoshan]]
|2011
|
|[[File:Ssmaoresi.jpg|150px]]
|-
|[[Hunan]]
|[[Changsha]]
|[[Yuelufjellet]] og [[Oransjeøya]]
|2012
|
|[[File:Yulu-Moutains2.jpg|150px]]
|-
|[[Hunan]]
|[[Changsha]]
|[[Huaminglou|Huaminglou by]]
|2014
|
|[[File:Huaminglou Town 2.jpg|150px]]
|-
|[[Hunan]]
|[[Chenzhou]]
|[[Dongjiang-sjøen]]
|2015
|
|[[Fil:Dongjiang Lake, Hunan, China3.jpg|150px]]
|-
|[[Hunan]]
|[[Shaoyang]]
|[[Langshanfjellet]]
|2016
|
|[[File:Mount Langshan in Hunan, Picture1.jpg|150px]]
|-
|[[Hunan]]
|[[Zhuzhou]]
|[[Yandi-mausoleet]]
|2019
|
|
|-
|[[Guangdong]]
|[[Guangzhou]]
|[[Guangzhou Chimelong turiststad|Chimelong turiststad]]
|2007
|
|[[File:Dive Coaster 2 Chimelong Paradise Gaungzhou China.jpg|150px]]
|-
|[[Guangdong]]
|[[Shenzhen]]
|[[Overseas Chinese Town Enterprises]] (OCT)
|2007
|
|[[File:Eiffel Tower at Window of the World, Shenzhen 077.jpg|150px]]
|-
|[[Guangdong]]
|[[Shenzhen]]
|[[Mission Hills Resort i Shenzhen|Mission Hills Resort]]
|2011
|
|[[File:观澜高尔夫球会 Mission Hills - panoramio (2).jpg|150px]]
|-
|[[Guangdong]]
|[[Meizhou]]
|[[Yannanfei temarker]]
|2011
|
|
|-
|[[Guangdong]]
|[[Guangzhou]]
|[[Baiyun-fjellet i Guangdong|Baiyun-fjellet]]
|2011
|
|[[File:BYMountain1.JPG|150px]]
|-
|[[Guangdong]]
|[[Qingyuan]]
|[[Lianzhou underjordiske elv]]
|2011
|
|
|-
|[[Guangdong]]
|[[Shaoguan]]
|[[Danxia-fjellet]]
|2012
|
|[[File:Danxiashan yangyuanshi.jpg|150px]]
|-
|[[Guangdong]]
|[[Foshan]]
|[[Xiqiao-fjellet]]
|2013
|
|[[File:Xiqiaoshan2.jpg|150px]]
|-
|[[Guangdong]]
|[[Foshan]]
|[[Changlu-parken]]
|2014
|
|
|-
|[[Guangdong]]
|[[Huizhou]]
|[[Luofu-fjellet]]
|2014
|
|[[File:Luo Fu Shan.JPG|150px]]
|-
|[[Guangdong]]
|[[Zhanjiang]]
|[[Dajiao-bukta maritime silkevegpark]]
|2015
|
|[[File:Yangjiang Hailing Dao Dajiao Wan 2013.09.15 08-02-15.jpg|150px]]
|-
|[[Guangdong]]
|[[Zhongshan]]
|[[Bustaden til Sun Yat-sen i Cuiheng|Bustaden til Sun Yat-sen]]
|2016
|Ligg i [[Cuiheng]] i [[Nanlang]]
|[[File:Former residence sunyatsen.JPG|150px]]
|-
|[[Guangdong]]
|[[Huizhou]]
|[[Vestsjøen i Huizhou]]
|2018
|
|[[File:West Lake in Huizhou.jpg|150px]]
|-
|[[Guangdong]]
|[[Zhaoqing]]
|[[Sju stjerner-toppane|Xinghu]]
|2019
|
|[[File:牌坊广场全景.jpg|150px]]
|-
|[[Guangxi]]
|[[Guilin]]
|[[Li River]]
|2007
|
|[[File:漓江山水.jpg|150px]]
|-
|[[Guangxi]]
|[[Guilin]]
|[[Merryland World]]
|2007
|
|
|-
|[[Guangxi]]
|[[Guilin]]
|[[Jingjiang prinsepalass]]
|2012
|
|[[File:Jingjiang Princes' City.jpg|150px]]
|-
|[[Guangxi]]
|[[Nanning]]
|[[Qingxiu-fjellet]]
|2014
|
|[[File:青秀山风景区panoramio103204924.jpg|150px]]
|-
|[[Guangxi]]
|[[Guilin]]
|[[To elvar og fire sjøar sceniske område]]
|2017
|
|[[File:象鼻山.JPG|150px]]
|-
|[[Guangxi]]
|[[Chongzuo]]
|[[Detian-fossen]]
|2018
|
|[[File:DeTianPuBu.jpg|150px]]
|-
|[[Guangxi]]
|[[Baise]]
|[[Minneparken for Baise-opprøret]]
|2019
|
|[[File:Baise Memorial Quote.png|150px]]
|-
|[[Hainan]]
|[[Sanya]]
|[[Nanshan-tempelet i Sanya|Nanshan buddhistiske kulturelle sone]]
|2007
|
|[[File:Haishangguanyin.jpg|150px]]
|-
|[[Hainan]]
|[[Sanya]]
|[[Nanshan Daxiaodongtian]]
|2007
|
|[[File:Sanya Nanshan Dongtian Park.jpg|150px]]
|-
|[[Hainan]]
|[[Baoting Li og Miao autonome fylke|Baoting]]
|[[Yanoda regnskog]]
|2012
|
|[[File:Baoting, Hainan, China - panoramio (14).jpg|150px]]
|-
|[[Hainan]]
|[[Lingshui Li autonome fylke|Lingshui]]
|[[Grenseøya i Hainan]]
|2013
|
|[[File:Fenjiezhou in Lingshui.jpg|150px]]
|-
|[[Hainan]]
|[[Baoting Li og Miao autonome fylke|Baoting]]
|[[Binglang canyon sceniske område]]
|2015
|
|
|-
|[[Hainan]]
|[[Sanya]]
|[[Wuzhizhouøya]]
|2016
|
|[[File:Wuzhizhoudao.JPG|150px]]
|-
|[[Chongqing]]
|Chongqing
|[[Dazu bergutskjeringar]]
|2007
|
|[[File:大足石刻.JPG|150px]]
|-
|[[Chongqing]]
|Chongqing
|[[Mindre tre kløfter]]
|2007
|
|[[File:The Little Three Gorges along Daning river in Wushan,Chongqing.JPG|150px]]
|-
|[[Chongqing]]
|Chongqing
|[[Wulong karst]]
|2011
|
|[[File:Wulongtianshengsanqiao.JPG|150px]]
|-
|[[Chongqing]]
|Chongqing
|[[Youyang Taohuayuan sceniske område]]
|2012
|
|[[File:重庆市 酉阳-桃花源 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Chongqing]]
|Chongqing
|[[Svartedal sceniske område]]
|2012
|
|
|-
|[[Chongqing]]
|Chongqing
|[[Jinfofjellet]]
|2013
|<!--Jinfo Mountain is an isolated mountain with cliffs up to 300 m surrounding its relatively flat top, surrounded by forest. With its outstanding karst features and superb biodiversity, Jinfo Shan has been listed as a tentative World Heritage site since 2001. -->
|[[File:Mount. Jinfo 1.JPG|150px]]
|-
|[[Chongqing]]
|Chongqing
|[[Simianfjellet]]
|2015
|
|[[File:The Great Red Sea in Simian Mountain,Jiangjin,Chongqing.JPG|150px]]
|-
|[[Chongqing]]
|Chongqing
|[[Longgang geologiske park]]
|2017
|Longgang geologiske park er prega av særeigne landformer som karst, djupe karstgrotter, grasletter og stalagmittar. Verdas lengste utkragande bru ligg òg her.
|
|-
|[[Chongqing]]
|Chongqing
|[[Ayi-elva]]
|2019
|
|
|-
|[[Sichuan]]
|[[Chengdu]]
|[[Qingchengfjellet]] og [[Dujiangyan|Dujiangyan vatningssystem]]
|2007
|<!--Construction of the Dujiangyan irrigation system began in the 3rd century B.C. This system still controls the waters of the Minjiang River and distributes it to the fertile farmland of the Chengdu plains. Mount Qingcheng was the birthplace of [[Taoism]], which is celebrated in a series of ancient temples.<ref>{{Cite web|url=https://whc.unesco.org/en/list/1001/|title=Mount Qingcheng and the Dujiangyan Irrigation System|last=Centre|first=UNESCO World Heritage|website=UNESCO World Heritage Centre|language=en|access-date=2019-08-22}}</ref>-->
|[[File:Dujiang Weir.jpg|150px]]
|-
|[[Sichuan]]
|[[Leshan]]
|[[Emeifjellet]]
|2007
|Det fyrste buddhisttempelet i Kina blei bygd her i Sichuan i det fyrste hundreåret ved Emeifjellet. <!--The addition of other temples turned the site into one of Buddhism's holiest sites. Over the centuries, the cultural treasures grew in number. Mount Emei is also notable for its exceptionally diverse vegetation, ranging from subtropical to subalpine pine forests. Some of the trees there are more than 1,000 years old.<ref name="Centre">{{Cite web|url=https://whc.unesco.org/en/list/779/|title=Mount Emei Scenic Area, including Leshan Giant Buddha Scenic Area|last=Centre|first=UNESCO World Heritage|website=UNESCO World Heritage Centre|language=en|access-date=2019-08-22}}</ref>-->
|[[File:Samanta Bhadra in Mount Er Mei.JPG|150px]]
|-
|[[Sichuan]]
|[[Ngawa<!-- Tibetan and Qiang Autonomous Prefecture-->|Ngawa]]
|[[Jiuzhaigou]]
|2007
|<!--Stretching over 72,000 ha in the northern part of Sichuan Province, the jagged Jiuzhaigou valley reaches a height of more than 4,800 m, thus comprising a series of diverse forest ecosystems. Its superb landscapes are particularly interesting for their series of narrow conic karst land forms and spectacular waterfalls. Some 140 bird species also inhabit the valley, as well as a number of endangered plant and animal species, including the [[giant panda]] and the Sichuan takin.<ref>{{Cite web|url=https://whc.unesco.org/en/list/637/|title=Jiuzhaigou Valley Scenic and Historic Interest Area|last=Centre|first=UNESCO World Heritage|website=UNESCO World Heritage Centre|language=en|access-date=2019-08-22}}</ref>
|[[File:1 jiuzhaigou valley national park wu hua hai.jpg|150px]]<!--
|-
|[[Sichuan]]
|[[Leshan]]
|[[Leshan kjempebuddha]]
|2011
|<!--The most remarkable is the Giant Buddha of Leshan, carved out of a hillside in the 8th century and looking down on the confluence of three rivers. At 71 m high, it is the largest Buddha in the world.<ref name="Centre"/>-->
|[[File:Leshan Buddha Statue View.JPG|150px]]
|-
|[[Sichuan]]
|[[Ngawa]]
|[[Huanglong sceniske og historiske interesse område|Huanglong]]
|2012
|<!--Situated in the north-west of Sichaun Province, the Huanglong valley is made up of snow-capped peaks and the easternmost of all the Chinese glaciers. In addition to its mountain landscape, diverse forest ecosystems can be found, as well as spectacular limestone formations, waterfalls and hot springs. The area also has a population of endangered animals, including the giant panda and the Sichuan golden snub-nosed monkey.<ref>{{Cite web|url=https://whc.unesco.org/en/list/638/|title=Huanglong Scenic and Historic Interest Area|last=Centre|first=UNESCO World Heritage|website=UNESCO World Heritage Centre|language=en|access-date=2019-08-22}}</ref>-->
|[[File:1 huanglong pools aerial 2011.jpg|150px]]
|-
|[[Sichuan]]
|[[Guang'an]]
|[[Bustaden til Deng Xiaoping]]
|2013
|<!--The Former Residence of [[Deng Xiaoping]] was built in the late Qing dynasty (19th century). It is located in Paifang Village of Xiexing Town, Guang'an District, Guang'an City. It has a building area of about 833.4 m2 (8,971 sq ft), embodies buildings such as the old houses, the statue of Deng Xiaoping, the Dezheng Place, the Cultural relics Exhibition Hall, the Hanlin Yard.-->
|[[File:邓小平故居照片.jpg|150px]]
|-
|[[Sichuan]]
|[[Nanchong]]
|Den gamle byen [[Langzhong]]
|2013
|<!--Since 1985, the PRC government has awarded Langzhong with various accolades on three separate occasions. In 1986 the State Council named it a famous and historical town. In 1991, it was finally upgraded to county-level city status.-->
|[[File:Langzhong Ancient Town.jpg|150px]]
|-
|[[Sichuan]]
|[[Mianyang]]
|[[Beichuan]] Qiang by turistområde
|2013
|<!--Located in Beichuan [[Qiang people|Qiang]] Autonomous County, the tourist area is composed of ruins of the old Beichuan county seat, new Beichuan county seat, and [[Beichuan Earthquake Museum]], etc.-->
|[[File:Beichuan, Mianyang, Sichuan, China - panoramio (11).jpg|150px]]
|-
|[[Sichuan]]
|[[Ngawa]]
|[[Wenchuan fylke|Wenchuan]] spesielle turistområde
|2013
|<!--Wenchuan County is a county in Ngawa Tibetan and Qiang Autonomous Prefecture, Sichuan. The county was the site of the epicentre and one of the areas most severely hit by the 2008 Sichuan earthquake, also known as the Wenchuan earthquake.-->
|[[File:1 wenchuan county sichuan panorama 2013.jpg|150px]]
|-
|[[Sichuan]]
|[[Guangyuan]]
|[[Jianmen-passet|Jianmen-passet sceniske område]]
|2015
|<!--Jianmen Pass is a mountain pass located southwest of the city of Guangyuan in Sichuan province. It has also been called "Jianmenguan Pass". The mountain pass was a part of the [[Shu Roads]]. The construction of the gate was related to the Three Kingdoms era strategist, Shu Han chancellor [[Zhuge Liang]].-->
|[[File:Jianmenguan.JPG|150px]]
|-
|[[Sichuan]]
|[[Nanchong]]
|[[Bustaden til Zhu De]]
|2016
|<!--[[Zhu De]]'s Former Residence was built in the late Qing Dynasty (1644–1911). It is located in Linlang Village, Ma'an Town, Yilong County. It has a building area of about 2560 square meters, embodies buildings such as the old houses, the Zhu De Memorial Hall, the statue of Zhu De, the Cultural relics Exhibition Hall, and Lancao Garden.-->
|[[File:Zhu De's Former Residence.jpg|150px]]
|-
|[[Sichuan]]
|[[Garzê tibetanske autonome prefektur|Garzê]]
|[[Hailuogou]]-breen skogpark
|2017
|<!--Hailuogou is a glacier national park located southeast of Ganzi Tibetan Autonomous Prefecture of Sichuan Province. It is by the east face of Mount Gongga(Miya Konka) at the east boundary of Eastern Tibetan Plateau. Inside this park there are hanging glaciers, hundreds of ice caves, giant icefalls and quiet forest. Among them the Great Icefall is 1000 meters’ long and 1100 meters’ wide. The glaciers locate by the elevation of around 2800 meters above sea level. The difference of plantations is massive between the base at Moxi and Camp 4 at the highest location of the park.<ref>{{Cite web|url=https://www.sichuantravelguide.com/hailuogou.html|title=Hailuogou Travel Guide - Transportation, Time to Go, Things to Do|website=www.sichuantravelguide.com|access-date=2019-08-22}}</ref>-->
|[[File:HailuogouGlacierPanorama.jpg|150px]]
|-
|[[Sichuan]]
|[[Ya'an]]
|[[Bifengxia]]
|2019
|
|[[File:碧峰峡山间瀑布 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Guizhou]]
|[[Anshun]]
|[[Huangguoshu-fossen]]
|2007
|
|[[File:HuangguoshuFall.jpg|150px]]
|-
|[[Guizhou]]
|[[Anshun]]
|[[Longgong nasjonalpark]] sceniske område
|2007
|
|
|-
|[[Guizhou]]
|[[Bijie]]
|[[Baili Dujuan skognasjonalpark]] sceniske område
|2013
|
|[[File:Azaleas Area.JPG|150px]]
|-
|[[Guizhou]]
|[[Qiannan Buyei og Miao autonome prefektur|Qiannan]]
|[[Zhangjiang sceniske område]]
|2015
|
|
|-
|[[Guizhou]]
|[[Guiyang]]
|[[Gamlebyen i Qingyan]]
|2017
|Opphavleg bygd i 1378, under Ming.
|[[File:Qingyan Ancient Town, Guiyang.jpg|150px]]
|-
|[[Guizhou]]
|[[Tongren]]
|[[Fanjingshan|Fanjingfjellet]]
|2018
|
|[[File:Fanjingshan-new.jpg|150px]]
|-
|[[Guizhou]]
|[[Qiandongnan Miao and Dong Autonomous prefektur|Qiandongnan]]
|[[Zhenyuan fylke i Guizhou|Gamlebyen i Zhenyuan]]
|2019
|
|[[File:1 zhenyuan panorama 2015.jpg|150px]]
|-
|[[Yunnan]]
|[[Kunming]]
|[[Steinskogen]]
|2007
|
|[[File:石林正门.JPG|150px]]
|-
|[[Yunnan]]
|[[Lijiang]]
|[[Jadedraken snøfjell]]
|2007
|
|[[File:Yulong xue shan.jpg|150px]]
|-
|[[Yunnan]]
|[[Dali bai-autonome prefektur|Dali]]
|[[Tre pagodar]]
|2011
|
|[[File:Threepagodas.jpg|150px]]
|-
|[[Yunnan]]
|[[Xishuangbanna]]
|[[Xishuangbanna tropiske botaniske hage]]
|2011
|
|[[File:Tropical Botanical Garden, Xishuangbanna - panoramio - Colin W (1).jpg|150px]]
|-
|[[Yunnan]]
|[[Lijiang]]
|[[Gamlebyen i Lijiang]]
|2011
|
|[[File:1 lijiang old town 2012a.jpg|150px]]
|-
|[[Yunnan]]
|[[Diqing<!-- tibetanske autonome prefektur-->|Diqing]]
|[[Potatso nasjonalpark]]
|2012
|Ligg i [[Shangri-La by|Shangri-La]]
|[[File:Shudulake.jpg|150px]]
|-
|[[Yunnan]]
|[[Kunming]]
|[[World Horti-Expo Garden]]
|2016
|
|[[File:世界园艺博览园-入口.jpg|150px]]
|-
|[[Yunnan]]
|[[Baoshan i Yunnan|Baoshan]]
|[[Tengchong vulkanske sceniske område]]
|2016
|
|[[File:Old graves in front of Dakong Shan.jpg|150px]]
|-
|[[Tibet]]
|[[Lhasa prefekturby|Lhasa]]
|[[Patala-slottet]]
|2013
|Den 5. [[Dalai Lama]]en byrja bygginga av Patala-slottet i 1645, og det var bustaden til dalai lamaen fram til den [[14. dalai lamaen]] flykta til [[India]] under [[den tibetanske oppreisten i 1959]]. Slottet har 13 etasjar og over 1000 rooms, 10 000 hustempel og rundt 200 000 statuar. Det ligg på Marpo Ri, 'den raude åsenæ, meir enn 300 over dalbotnen.
|[[File:布达拉宫.jpg|150px]]
|-
|[[Tibet]]
|[[Lhasa prefekturby|Lhasa]]
|[[Jokhang|Jokhang-tempelet]]
|2013
|<!--Located in [[Barkhor]] Square in [[Lhasa]], the oldest part of the temple was built in 652 by [[Songtsen Gampo]]. Tibetans, in general, consider this temple as the most sacred and important temple in Tibet. The temple is currently maintained by the [[Gelug]] school, but they accept worshipers from all sects of Buddhism. -->
|[[File:Jokhang Temple in Tibet.jpg|150px]]
|-
|[[Tibet]]
|[[Nyingchi]]
|[[Tsozong Gongba kloster]]
|2017
|Eit lite tibetansk buddhistisk kloster skipa på 1400-talet i [[nyingma]]-tradisjon. Det ligg på Tashi-øya i midten av [[Pagsumsjøen]] i [[Nyenchen Tanglha-fjella]]
|[[File:Basum Lake 01.jpg|150px]]
|-
|[[Tibet]]
|[[Shigatse]]
|[[Tashi Lhunpo kloster]]
|2017
|<!--Skipa i 1447, it is a historic and culturally important monastery that is the traditional seat of the [[Panchen Lama]]. The monastery is located on a hill in the center of the city. The full name of the monastery in Tibetan means "all fortune and happiness gathered here."
|[[File:Tashi Lhunpo Monastery close up.jpg|150px]]-->
|-
|[[Shaanxi]]
|[[Xi'an]]
|[[Huaqing-vatnet]]
|2007
|
|[[File:华清宫.jpg|150px]]
|-
|[[Shaanxi]]
|[[Yan'an]]
|[[Mausoleet til den gule keisaren]]
|2007
|
|[[File:B-Tomb of Emperor Huangdi in Shaanxi.jpg|150px]]
|-
|[[Shaanxi]]
|[[Xi'an]]
|[[Mausoleet til den fyrste Qin-keisaren]], [[Terrakottahæren]]
|2007
|Museum med terrakottakrigarar og hestar
|[[File:Terracotta Army, View of Pit 1.jpg|150px]]
|-
|[[Shaanxi]]
|[[Weinan]]
|[[Huashan]]
|2011
|
|[[File:Hua Shan.jpg|150px]]
|-
|[[Shaanxi]]
|[[Xi'an]]
|[[Kjempevillgåspagoden]]
|2011
|
|[[File:Giant Wild Goose Pagoda.jpg|150px]]
|-
|[[Shaanxi]]
|[[Baoji]]
|[[Famen-tempelet]]
|2014
|
|[[File:Famensi.jpg|150px]]
|-
|[[Shaanxi]]
|[[Shangluo]]
|[[Den gylne kløfta sceniske område]] <!--Golden Gorge Scenic Area-->
|2015
|
|
|-
|[[Shaanxi]]
|[[Baoji]]
|[[Taibai-fjellet]]
|2016
|
|[[File:TaibaiShanNFP.JPG|150px]]
|-
<!--
|[[Shaanxi]]
|[[Xi'an]]
|[[Fortifications of Xi'an|Xi'an City Wall]] and [[Stele Forest]]
|2018
|
|[[File:XiAn CityWall DiLou.jpg|150px]]
|-
|[[Shaanxi]]
|[[Yan'an]]
|[[Yan'an revolusjonære sceniske område]]
|2019
|
|[[File:延安宝塔.jpg|150px]]
-->
|-
|[[Gansu]]
|[[Pingliang]]
|[[Kongtong-fjella]]
|2007
|
|[[File:崆峒山.jpg|150px]]
|-
|[[Gansu]]
|[[Jiayuguan by|Jiayuguan]]
|[[Jiayu-passet]]
|2007
|
|[[File:Wanli Changcheng-Jiayu guan.jpg|150px]]
|-
|[[Gansu]]
|[[Tianshui]]
|[[Maijishan-grottene]]
|2011
|
|[[File:Majishan entire hill 20090226.jpg|150px]]
|-
|[[Gansu]]
|[[Jiuquan]]
|[[Dei syngande sanddynene i Dunhuang|Dei syngande sanddynene]] og [[Halvmånesjøen i Dunhuang|Halvmånesjøen]]
|2015
|
|[[File:Crescent Moon Spring Yueyaquan Mingshashan Dunhuang Gansu China 敦煌 鸣沙山 月牙泉 - panoramio (2).jpg|150px]]
|-
|[[Gansu]]
|[[Zhangye]]
|[[Qicai Danxia]]
|2019
|
|[[File:Linze, Zhangye, Gansu, China - panoramio (4).jpg|150px]]
|-
|[[Qinghai]]
|[[Haibei tibetanske autonome prefektur|Haibei]]
|[[Qinghaisjøen]]
|2011
|
|[[File:Qinghai Lake May 2006.jpg|150px]]
|-
|[[Qinghai]]
|[[Xining]]
|[[Kumbum kloster]]
|2012
|
|[[File:Kumbummonastery.jpg|150px]]
|-
|[[Qinghai]]
|[[Haidong]]
|[[Huzhu heimlandpark]]
|2017
|
|
|-
|[[Ningxia]]
|[[Zhongwei]]
|[[Shapotou distrikt|Shapotou]]
|2007
|
|[[File:Shapotou.jpg|150px]]
|-
|[[Ningxia]]
|[[Shizuishan]]
|[[Shahusjøen sceniske område]]
|2007
|
|[[File:DesertLake2.jpg|150px]]
|-
|[[Ningxia]]
|[[Yinchuan]]
|[[Zhenbeibao vest filmkunstsenter]]
|2011
|
|[[File:“十八里红”-宁夏银川 镇北堡影视基地 zhen bei pu - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Ningxia]]
|[[Yinchuan]]
|[[Shuidonggou]]
|2015
|
|[[File:水洞沟遗址.jpg|150px]]
|-
|[[Xinjiang]]
|[[Changji huiiske autonome prefektur|Changji]]
|[[Den himmelske sjøen i Tianshan]]<br>("Tianchi")
|2007
|
|[[File:Tianshan tianchi.jpg|150px]]
|-
|[[Xinjiang]]
|[[Turpan]]
|[[Druedalen]]
|2007
|
|[[File:Turpan grape valley.jpg|150px]]
|-
|[[Xinjiang]]
|[[Altay prefektur|Altay]]
|[[Kanassjøen]]
|2007
|
|[[File:Lake Kanas.jpg|150px]]
|-
|[[Xinjiang]]
|[[Ili kazakhiske autonome prefektur|Ili]]
|[[Nalati grasslette]]
|2011
|
|[[File:鸟览那拉提空中草原 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Xinjiang]]
|[[Altay prefektur|Altay]]
|[[Koktokay]]
|2012
|
|[[File:Fuyun old bridge.jpg|150px]]
|-
|[[Xinjiang]]
|[[Kashgar prefektur|Kashgar]]
|[[Jinhuyang nasjonale skogpark]]
|2013
|
|
|-
|[[Xinjiang]]
|[[Bayingolin mongolske autonomoe prefektur|Bayingolin]]
|[[Bostensjøen]]
|2014
|
|[[File:Bosten-Lake (Bosten-See), Xinjiang, China, 87.00E, 42.00N.jpg|150px]]
|-
|[[Xinjiang]]
|[[Ürümqi]]
|[[Tianshan store canyon]]
|2014
|
|
|-
|[[Xinjiang]]
|[[Kashgar prefektur|Kashgar]]
|[[Gamle Kashgar]]
|2015
|
|[[File:Afaq Khoja Mausoleum in Kashgar, 11 October 2005.jpg|150px]]
|-
|[[Xinjiang]]
|[[Ili kazakhiske autonome prefektur|Ili]]
|[[Kalajun grasslette]]
|2016
|
|[[File:新疆-喀拉梭大草原的牛羊 - panoramio.jpg|150px]]
|-
|[[Xinjiang]]
|[[Bayingolin mongolske autonome prefektur|Bayingolin]]
|[[Bayanbulak grasslette nasjonale naturreservat|Bayanbulak grasslette]]
|2016
|
|[[File:Bayan-Bulak-Kaidu.jpg|150px]]
|-
|[[Xinjiang]]
|[[Beitun i Xinjiang|Beitun]]
|[[Baishasjøen]]
|2017
|
|
|}
==Kjelder==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:AAAAA Tourist Attractions of China|AAAAA Tourist Attractions of China]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. august 2021.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://bmfw.www.gov.cn/lyjgj5Ajjqcx/index.html Complete list of AAAA tourist attractions (Chinese)] at the website of the central government of the People's Republic of China
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:A5}}
[[Kategori:Turisme i Kina]]
960oijv5a21u1iu0oq318umnkh3jrb9
Rune Gerhardsen
0
392907
3684813
3330885
2026-11-19T11:11:34Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684813
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks politikar}}
'''Rune Gerhardsen''' ({{levde|13. juni|1946|4. september|2021|Gerhardsen, Rune}}) var ein norsk politikar for [[Arbeidarpartiet]]. Han var son av tidlegare statsminister [[Einar Gerhardsen]], og bror av Truls Gerhardsen og Torgunn Lieungh.
Gerhardsen var i fleire år aktiv i lokalpolitikken i [[Oslo]], der han var medlem av Oslo bystyre i periodane 1988–1999 og 2003–2019 og var byrådsleiar frå 1992 til 1997. I 1991 gav han ut boka ''Snillisme på norsk'', der han delte synspunkt på samfunnsmoral og det personlege ansvaret til den enkelte, og tok eit oppgjer med delar av den norske velferdsstaten.
I 2019 gjorde Gerhardsen det kjent at han hadde fått [[Alzheimers sjukdom]]. Han døydde den 4. september 2021.<ref>{{Kjelde www|url= https://www.tv2.no/a/14208358/
|tittel= Tidligere byrådsleder Rune Gerhardsen er død|dato= 2021-09-04|vitja= 2021-09-06|utgjevar= TV2}}</ref>
== Bibliografi ==
* {{Kjelde bok |forfattar= Gerhardsen, Rune |utgjeve år= 1991 |tittel=Snillisme på norsk |isbn=8251614007 |stad= Oslo |forlag=Schibsted |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080901074 |side= |kommentar= Tilgjenge for norske IP-adresser / Digital utgåve på bokhylla.no ved [[Nasjonalbiblioteket]]s nettsider.}}
* {{Kjelde bok |forfattar= Gerhardsen, Rune |utgjeve år= 2002 |tittel=Du er faren min likevel |isbn=9788203228155 |forlag=Aschehoug}}
== Kjelder ==
<references/>
{{Spire|biografi}}
[[Kategori:Ap-politikarar i Oslo]]
[[Kategori:Byrådar i Oslo]]
[[Kategori:Folk frå Oslo]]
[[Kategori:Norske sosialøkonomar]]
e74j42dg8lzzgir3cvlpdm8feuwfaub
Siv Mossleth
0
393301
3684825
3334146
2026-11-19T11:12:43Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684825
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks politikar}}
'''Siv Elisabeth Mossleth''' ({{fødd|4. april|1967|Mossleth, Siv}}) er ein norsk gardbrukar, kurshaldar og politikar. Ho har sidan 2017 representert [[Nordland]] og [[Senterpartiet]] på [[Stortinget]].
Mossleth var varaordførar i [[Saltdal kommune]] frå 2011 til -17. Hausten 2017 fekk ho plass på Stortinget som andrekandidat for Nordland Senterparti, attvald til Tinget som fyrstekandidat i 2021. Perioden 2017-21 var ho medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen.
== Kjelder ==
* {{stortingetbio|SIMOS}}
{{Stortingsrep 2017-2021}}
{{Stortingsrep 2021-2025}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Stortingsrepresentantar for Nordland]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Sp]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2021-2025]]
[[Kategori:Sp-politikarar i Nordland]]
[[Kategori:Lokalpolitikarar i Saltdal]]
[[Kategori:Norske gardbrukarar]]
hu4qqj9tk6gpjl65hu7qy66j6ysk6ex
Guro Bergsvand
0
399629
3684836
3487433
2026-11-19T11:27:35Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684836
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks fotballspelar|nvklubbar=[[SK Brann Kvinner|Brann]]|klubb3=[[University of California, Berkeley|UC Berkeley]]|mål2=0|kampar2=6|kampar3=45|år2=2014|ungdomsår2={{0}}|ungdomsklubb2=[[Lyn Fotball Damer|Lyn]]|år1=2011–2013|mål3=4|klubbar1=[[Lyn Fotball Damer|Lyn]]|draktnummer=8|klubbar4=→ [[Lyn Fotball Damer|Lyn]]|klubbar6=[[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]]|posisjon=Forsvar|nasjonalitet=[[Norge]]|
|mål6=1|kampar6=40|år6=2018–2019|mål5=1|år3=2014–2017|klubbar2=[[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]]
|landskampar2=16|år5=2017|mål4=2|kampar4=6|år4=2015
|landslag1=Noreg J16
|landslagår1=2010
|landskampar1=2|landslagmål1=0|landslag2=Noreg J19|landslagår2=2012–2013|landslagmål2=0
|landslag3=Noreg U23|kampar5=5|landslagår3=2019|landskampar3=3|landslagmål3=0
|landslag4=[[Det norske kvinnelandslaget i fotball|Noreg]]|landslagår4=2021–|landskampar4=13|landslagmål4=4
|klubbar5=→ [[Lyn Fotball Damer|Lyn]]
|høgd=175 cm<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=https://www.brann.no/lag/sk-brann-kvinner/spillere/guro-bergsvand |accessdate=2022-07-10 |archive-date=2022-06-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220630232109/https://www.brann.no/lag/sk-brann-kvinner/spillere/guro-bergsvand }}</ref>
|klubbar7=[[SK Brann Kvinner|Brann]]|år7=2020–|kampar7=49|mål7=10|kloppdatert=10. juli 2022|lloppdatert=10. juli 2022|ungdomsklubb1=[[Idrettslaget Heming|Heming]]|ungdomsår1={{0}}|ungdomskampar1={{0}}|ungdomskampar2={{0}}|kampar1={{0}}}}
'''Guro Bergsvand''' ({{fødd|22. august|1991|Bergsvand, Guro}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Oslo]], som spelar på [[Det norske kvinnelandslaget i fotball|det norske landslaget]] og [[SK Brann Kvinner|SK Brann]].
== Landslagskarriere ==
Bergsvand har landskampar for J16, J19, U23 og det norske [[Det norske kvinnelandslaget i fotball|A-landslaget]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.fotball.no/fotballdata/person/profil/?fiksId=2729644|tittel=Guro Bergsvand - Profil|besøksdato=2022-05-18|fornavn=Norges|etternavn=Fotballforbund|språk=no|verk=fotball.no - Norges Fotballforbund}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14229182/|tittel=På vei mot seriegull og debut for landslaget: - So far, so good|besøksdato=2022-05-18|dato=2021-09-15|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref>
Bergsvand vart teken ut på A-landslaget for fyrste gong som 27-åring i september 2021. Ho debuterte mot [[Det armenske kvinnelandslaget i fotball|Armenia]], 16. september 2021, og scora også kampens fyrste mål i debuten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-301002|tittel=Sandvikens Guro Bergsvand om landslaget: - Trodde jeg var for gammel|besøksdato=2022-02-16|dato=2021-09-25|fornavn=Daniel|etternavn=Austerheim|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424180292|tittel=Bergsvand passerte faren med pangdebut|besøksdato=2022-05-18|dato=2021-09-16|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Året etter at ho debuterte, vart ho teken ut i den norske troppen til [[EM i fotball 2022 for kvinner|EM i England 2022]].
== Kjelder ==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Guro Bergsvand|Guro Bergsvand]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 8. juli 2022.''
{{refslutt}}
{{Noreg i fotball-EM 2022}}
{{fotballspire}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske fotballspelarar]]
[[Kategori:Norske kvinnelandslagsspelarar i fotball]]
[[Kategori:Folk frå Oslo]]
04rg2nkmawxn4jykxm1jjn4egcvvnjo
3684840
3684836
2026-11-19T11:58:49Z
Ranveig
39
Ref-flikk
3684840
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks fotballspelar|nvklubbar=[[SK Brann Kvinner|Brann]]|klubb3=[[University of California, Berkeley|UC Berkeley]]|mål2=0|kampar2=6|kampar3=45|år2=2014|ungdomsår2={{0}}|ungdomsklubb2=[[Lyn Fotball Damer|Lyn]]|år1=2011–2013|mål3=4|klubbar1=[[Lyn Fotball Damer|Lyn]]|draktnummer=8|klubbar4=→ [[Lyn Fotball Damer|Lyn]]|klubbar6=[[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]]|posisjon=Forsvar|nasjonalitet=[[Norge]]|
|mål6=1|kampar6=40|år6=2018–2019|mål5=1|år3=2014–2017|klubbar2=[[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]]
|landskampar2=16|år5=2017|mål4=2|kampar4=6|år4=2015
|landslag1=Noreg J16
|landslagår1=2010
|landskampar1=2|landslagmål1=0|landslag2=Noreg J19|landslagår2=2012–2013|landslagmål2=0
|landslag3=Noreg U23|kampar5=5|landslagår3=2019|landskampar3=3|landslagmål3=0
|landslag4=[[Det norske kvinnelandslaget i fotball|Noreg]]|landslagår4=2021–|landskampar4=13|landslagmål4=4
|klubbar5=→ [[Lyn Fotball Damer|Lyn]]
|høgd=175 cm<ref>{{Citation |title=Guro Bergsvand / Brann |url=https://www.brann.no/lag/sk-brann-kvinner/spillere/guro-bergsvand |accessdate=2022-07-10 |archive-date=2022-06-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220630232109/https://www.brann.no/lag/sk-brann-kvinner/spillere/guro-bergsvand }}</ref>
|klubbar7=[[SK Brann Kvinner|Brann]]|år7=2020–|kampar7=49|mål7=10|kloppdatert=10. juli 2022|lloppdatert=10. juli 2022|ungdomsklubb1=[[Idrettslaget Heming|Heming]]|ungdomsår1={{0}}|ungdomskampar1={{0}}|ungdomskampar2={{0}}|kampar1={{0}}}}
'''Guro Bergsvand''' ({{fødd|22. august|1991|Bergsvand, Guro}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Oslo]], som spelar på [[Det norske kvinnelandslaget i fotball|det norske landslaget]] og [[SK Brann Kvinner|SK Brann]].
== Landslagskarriere ==
Bergsvand har landskampar for J16, J19, U23 og det norske [[Det norske kvinnelandslaget i fotball|A-landslaget]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.fotball.no/fotballdata/person/profil/?fiksId=2729644|tittel=Guro Bergsvand - Profil|besøksdato=2022-05-18|fornavn=Norges|etternavn=Fotballforbund|språk=no|verk=fotball.no - Norges Fotballforbund}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14229182/|tittel=På vei mot seriegull og debut for landslaget: - So far, so good|besøksdato=2022-05-18|dato=2021-09-15|språk=no|verk=TV 2}}</ref>
Bergsvand vart teken ut på A-landslaget for fyrste gong som 27-åring i september 2021. Ho debuterte mot [[Det armenske kvinnelandslaget i fotball|Armenia]], 16. september 2021, og scora også kampens fyrste mål i debuten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-301002|tittel=Sandvikens Guro Bergsvand om landslaget: - Trodde jeg var for gammel|besøksdato=2022-02-16|dato=2021-09-25|fornavn=Daniel|etternavn=Austerheim|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424180292|tittel=Bergsvand passerte faren med pangdebut|besøksdato=2022-05-18|dato=2021-09-16|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Året etter at ho debuterte, vart ho teken ut i den norske troppen til [[EM i fotball 2022 for kvinner|EM i England 2022]].
== Kjelder ==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Guro Bergsvand|Guro Bergsvand]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 8. juli 2022.''
{{refslutt}}
{{Noreg i fotball-EM 2022}}
{{fotballspire}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske fotballspelarar]]
[[Kategori:Norske kvinnelandslagsspelarar i fotball]]
[[Kategori:Folk frå Oslo]]
4ik77go54ok53f9ujxp16jgzr7v1e78
Agnete Husebye
0
404242
3684829
3520811
2026-11-19T11:25:54Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684829
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks journalist}}
'''Agnete Sofie Monadatter Husebye''' ({{datoar}}), også kjend under [[pseudonym]]et '''Agnetesh''', er ein [[Noreg|norsk]] [[YouTube|youtubar]].<ref name=":0" /><ref>[https://www.nrk.no/norge/agnete-_agnetesh_-husebye-er-arets-influensar-1.14885332 «Agnete «Agnetesh» Husebye er Årets influensar»] hos NRK.no</ref>
== Biografi ==
I 2019 vann Husebye prisen «Norges favorittinfluenser», som vart delt ut under ''Kids' Choice Awards''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rb.no/kultur/youtube/sosiale-medier/til-topps-i-internasjonal-konkurranse-urealistisk-og-stort/s/5-43-1023157|tittel=Til topps i internasjonal konkurranse: – Urealistisk og stort!|besøksdato=2019-12-31|forfattere=Stine Løkstad|dato=2019-03-26|språk=no|verk=www.rb.no}}</ref> I august 2019 vart ho kåra til «Årets Youtuber» under [[NRK]]s ''[[Gullsnutten]]''.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.enebakkavis.no/nyheter/romerike/sosiale-medier/pilene-peker-oppover-for-arets-youtuber-jeg-hadde-aldri-trodd-at-det-skulle-ga-sa-bra/s/5-12-173374|tittel=(+) Pilene peker oppover for Årets youtuber: – Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå så bra|besøksdato=2019-12-31|forfattere=Elisabeth Johnsen og Britt Hoffshagen|dato=2019-11-04|språk=no|verk=www.enebakkavis.no}}</ref>
Husebye er med i det norske [[YouTube]]-nettverket [[Splay Norge]].
I 2020 vart Husebye programleiar for ''Agnetesh hacker Idol'' på [[TV 2 Sumo]]. Hausten 2020 var ho også deltakar på ''[[Skal vi danse]]'' på [[TV 2]],<ref>{{Kilde www|tittel = Tidenes første Skal vi danse-deltager i rullestol: – Alle kan danse|url = https://www.tv2.no/underholdning/11589325/|verk = TV2.no|besøksdato = 2020-08-17}}</ref> i 2021 deltok ho i ''[[71° nord|71° nord – Norges tøffeste kjendis]]'' og i 2023 deltok ho i den fjerde sesongen av ''[[Kompani Lauritzen]]''.<ref>{{Kilde www|tittel = Dette er de nye Kompani Lauritzen-deltakerne|url = https://www.tv2.no/underholdning/kompanilauritzen/dette-er-de-nye-kompani-lauritzen-deltakerne/15275595/|verk = TV2.no|besøksdato = 2022-11-18}}</ref>
== Deltakingar på fjernsyn ==
* 2020 – ''Agnetesh hacker Idol'', programleiar
* 2020 – ''[[Skal vi danse]]'', deltakar
* 2021 – ''[[71° nord|71° nord – Norges tøffeste kjendis]]'', deltakar
* 2022 – ''16 ukers helvete'', deltakar
* 2023 – ''Kompani Lauritzen'', deltakar
* 2023 – ''Jaget'', deltakar
* 2023 - ''24 Stjerners Julekalender'', deltakar
== Bibliografi ==
* ''Agnetesh hacker voksenlivet: Mine 111 beste lifehacks'' (2019) {{ISBN|978-8-205-52771-3}}<ref>{{Kilde bok|tittel=Agnetesh hacker voksenlivet : mine 111 beste lifehacks|etternavn=Husebye|fornavn=Agnete|utgiver=Gyldendal|år=2019|isbn=9788205527713|utgivelsessted=Oslo|kapittel=|}}</ref>
==Kjelder==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Agnete Husebye|Agnete Husebye]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 4. mars 2021.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [https://www.imdb.com/name/nm11873340/ Agnete Husebye på IMDb.com]
* [https://www.youtube.com/channel/UC2261i4bYf2s8ZJx3zZxKEQ Youtube-kanalen til Agnetesh]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Youtubarar frå Noreg]]
[[Kategori:Skal vi danse-deltakarar]]
[[Kategori:Folk frå Oslo]]
[[Kategori:71° nord-deltakarar]]
0ae0ee1jy79plb6n24y65v4056ashnj
Mama ŠČ!
0
412705
3684834
3518733
2026-11-19T11:26:45Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684834
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks song
| bilete = Eurovision 2023 - Jury Final - Croatia - Let 3 (02).jpg
| tittel = «Mama ŠČ!»
| artist = [[Let 3]]
| land = [[Kroatia]]
| språk = [[Kroatia]]
| utgjeven = [[20. januar]] [[2023]]
| sjanger = [[Rock]]
| lengd = 02:35
| selskap = Dallas Records
| låtskrivar = Damir Martinović, Zoran Prodanović
}}
«'''Mama ŠČ!'''» (i tydinga ''mamma, hysj!'') er ein song frå 2023 med det kroatiske [[Sjokk Rock|sjokkrock-bandet]] [[Let 3]]. Songen er skriven av bandmedlemmane Damir Martinović og Zoran Prodanović, og songen blei gjeven ut 20. januar 2023 på Dallas Records. Songen vann den kroatiske songtevlinga ''Dora 2023'' og var [[Kroatia i Eurovision Song Contest|det kroatiske bidraget]] i [[Eurovision Song Contest 2023]] i [[Liverpool]] i [[Storbritannia]].
== Om songen ==
«Mama ŠČ!» blei skriven av Let 3, eit kroatisk rockeband som er kjent for sine provokative tekster og sjokkerande konsertframsyningar.<ref name="total-croatia-news.com">{{Kilde www|url=https://www.total-croatia-news.com/lifestyle/66516-let-3|tittel=Outof the Box Let 3 to Represent Croatia at Eurovision 2023|besøksdato=2023-02-13|språk=en-gb|verk=www.total-croatia-news.com|arkiv-dato=2023-02-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230213150632/https://www.total-croatia-news.com/lifestyle/66516-let-3}}</ref> Teksta til songen har fleire skjulte meiningar, og gjer narr av diktatorar og verdsleiarar. Tittelen kan vise til [[Russland]], sidan «ŠČ» (norsk uttale ''sjtsj'') kan vise til den [[Det kyrilliske alfabetet|kyrilliske]] bokstaven [[Щ]]. Tittelen kan difor tolkast som «Moder Russland». Ei av verselinjene lyder «mamma kjøpte ein traktor», noko som kan referere til då den russiske presidenten [[Vladimir Putin]] i 2022 fekk ein [[traktor]] i 70-årsgåve frå sin næraste allierte, den [[belarus]]iske presidenten [[Aleksandr Lukasjenko]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://lyricstranslate.com/en/mama-sc-mom-shch.html|tittel=Let3 - Mama ŠČ! lyrics + English translation|besøksdato=2023-02-13|språk=en|verk=lyricstranslate.com}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine war: Vladimir Putin gets a tractor for his 70th birthday|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-63176124|avis=BBCNews|dato=2022-10-07|besøksdato=2023-02-13|språk=en-GB}}</ref> Ei anna verselinje lyder: «den vesle [[Psykopati|psykopaten]], den vesle, gale psykopaten»,<ref name=":0" /> utan at bandet har spesifisert kven eller kva dei siktar til. Songen har også fleire referansar til aktuelle tryggleikspolitiske hendingar.<ref name="n1info.hr">{{Kilde www|url=https://n1info.hr/vijesti/let-3-mozda-su-ljudi-dobro-prepoznali-da-nasa-pjesma-govori-o-putinu/|tittel=Let3: Možda su ljudi dobro prepoznali da naša pjesma govori o Putinu|besøksdato=2023-02-13|dato=2023-02-07|fornavn=Ela|etternavn=Pazdrijan|språk=hr|verk=N1}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.jutarnji.hr/vijesti/hrvatska/profesor-pojasnio-znacenje-pobjednicke-pjesme-leta-3-evo-sto-je-sc-tko-je-majka-a-sto-znaci-traktor-15305195|tittel=Jutarnjilist - Profesor pojasnio značenje pobjedničke pjesme Leta 3: Evo što je ŠČ, tko je majka, a što znači traktor!|besøksdato=2023-02-13|dato=2023-02-12|språk=hr-hr|verk=www.jutarnji.hr}}</ref> I eit intervju med kroatiske medium uttalte bandet at «ŠČ» er henta frå «den fyrste bokstaven i det eldste alfabetet i verda», og at songen «sender eit bodskap til alle som trur planeten er leiketøyet deira, og som ynskjer å kontrollere alle som dokkar».<ref name="total-croatia-news.com"/><ref name="n1info.hr"/>
Laurdag 11. februar 2023 vann «Mama ŠČ!» den kroatiske songtevlinga ''Dora 2023'', den kroatiske uttakinga til [[Eurovision Song Contest]].<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/let-3-win-dora-croatia|tittel=Let3 win 'Dora' in Croatia|besøksdato=2023-02-13|dato=2023-02-11|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref> Som vinnar blei songen [[Kroatia i Eurovision Song Contest|det kroatiske bidraget]] til Eurovison Song Contest 2023. Tevlinga har strenge reglar mot politiske bodskap i tekster og bidrag, men arrangøren [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]] godkjende bidraget for deltaking i Eurovision Song Contest.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Disqualifies Belarus Over Political Lyrics|url=https://www.nytimes.com/2021/03/27/world/europe/eurovision-belarus-disqualified.html|avis=TheNew York Times|dato=2021-03-27|besøksdato=2023-02-13|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Anna|etternavn=Schaverien}}</ref>
Kroatia deltok i den fyrste semifinalen tysdag 9. mai 2023. Der enda songen på ein åttandeplass og kvalifiserte seg til finalen laurdag 13. mai 2023. I finalen enda «Mama ŠČ!» på 13. plass av 26 bidrag.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/participant/let-3-2023|tittel=Let3|besøksdato=2023-05-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref>
== Listeplasseringar ==
{| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center"
! scope="col" |Liste (2023)
! scope="col" |Høgaste<br />plassering
|-
! scope="row"| {{flagg|Island}} ([[Plötutíðindi]])<ref>{{cite web|url=http://plotutidindi.is/tonlistinn/|title=Tónlistinn– Lög|trans-title=The Music – Songs|language=is|publisher=[[Music of Iceland|Plötutíðindi]]|access-date=21. mai 2023}}</ref>
| 37
|-
! scope="row" |{{flagg|Kroatia}} ([[HR Top 40]])<ref>{{Kilde www|url=https://www.top-lista.hr/www/hrtop40-08-tjedan-2023-13-02-2023-19-02-2023/|tittel=HRTOP 40 uke 8 2023|besøksdato=2023-02-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230226143618/https://www.top-lista.hr/www/hrtop40-08-tjedan-2023-13-02-2023-19-02-2023/|arkivdato=2023-02-26|dato=2023-02-26|språk=hr|verk=TopLista|forlag=HR}}</ref>
|1
|-
! scope="row"| {{flagg|Litauen}} ([[AGATA]])<ref>{{cite web|url=https://www.agata.lt/lt/naujienos/s20-2/|title=202320-os savaitės klausomiausi (Top 100)|publisher=[[AGATA]]|language=lt|date=19. mai 2023|access-date=19. mai 2023}}</ref>
| 24
|}
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Mama ŠČ!|Mama ŠČ!]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. desember 2023.''
{{refslutt}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Kroatiske Eurovision Song Contest-songar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2023-songar]]
[[Kategori:Kroatiskspråklege Eurovision Song Contest-songar]]
10dx9mutu5jvgklwzd2t7chelulm13j
Dion Cooper
0
412723
3684832
3518864
2026-11-19T11:26:29Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684832
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikar|bilete=Eurovision 2023 - Jury Semi-final 1 - Netherlands - Dion Cooper.jpg}}
'''Dion Cuiper''' ({{datoar|fødestad=i [[Wassenaar]]}}), kjend under artistnamnet '''Dion Cooper''', er ein nederlandsk [[Vokalist|songar]] og [[låtskrivar]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.parool.nl/ps/onze-uittips-voor-komende-week-van-duncan-laurence-in-paradiso-tot-bladeren-zoeken-in-de-hortus~b583d5f3/|tittel=Onzeuittips voor komende week: van Duncan Laurence in Paradiso tot bladeren zoeken in de Hortus|besøksdato=2022-12-29|dato=2021-11-04|språk=nl-NL|verk=Het Parool}}</ref> Han deltok i den sjette sesongen av talentprogrammet ''The Voice of Holland'' i 2015, og han [[Nederland i Eurovision Song Contest|representerte Nederland]] i [[Eurovision Song Contest 2023]] saman med [[Mia Nicolai]] og låten «[[Burning Daylight av Mia Nicolai og Dion Cooper|Burning Daylight]]».
== Bakgrunn ==
Cuiper blei fødd i 1993 og vaks opp i kystbyen Wassenaar, like nord for [[Haag]]. Faren var trommeslagar i eit [[funk]]band og introduserte sonen tidleg for ulike musikksjangrar og artistar som [[Toto]], [[The Police]], [[The Beatles]] og [[Jimi Hendrix]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dioncooper.com/|tittel=DionCooper|besøksdato=2022-12-29|språk=en-US|verk=Dion Cooper}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.gigstarter.nl/blog/interview-dion-cooper|tittel=Interviewmet Dion Cooper: een rijzende ster!|besøksdato=2022-12-29|språk=nl|verk=Gigstarter}}</ref> Gjennom faren utvikla Cuiper ein stor interesse for musikk, og han byrja å spele gitar som femtenåring.<ref name=":0" /> Dei påfølgjande åra byrja Cuiper å skrive eigen musikk, og han starta som 18-åring å synge sjølv.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.aussievision.net/post/mia-nicolai-dion-cooper-will-represent-netherlands-with-duncan-laurence-song|tittel=Eurovision2023: Mia Nicolai & Dion Cooper will represent Netherlands with Duncan Laurence song|besøksdato=2022-12-29|dato=2022-11-01|etternavn=aussievision|språk=en|verk=aussievision}}</ref>
I 2015 stilte Cuiper til prøvesynging i den sjette sesongen av talentshowet ''The Voice of Holland'' på tv-kanalen [[RTL 4]]. Han gjekk vidare til hovudrunden med den nederlandsk-marokkanske rapparen Ali B som mentor, men blei slegen ut i utslagsrundane før liveshow-sendingane.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2022/11/01/netherlands-mia-nicolai-dion-cooper-eurovision-song-contest-2023-reported-entry-chasing-highs/273713/|tittel=Netherlands: Mia Nicolai & Dion Cooper have a song titled "Chasing Highs"|besøksdato=2022-12-29|dato=2022-11-01|fornavn=Renske ten|etternavn=Veen|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref>
Cuiper debuterte musikalsk med [[Extended play|EP-en]] ''Too Young too Dumb'' i 2021, etterfølgd av singelen «Fire» som han framførte saman med artisten Maxine. Hausten 2022 slapp han singelen «Blue Jeans», som han skreiv saman med samarbeidspartnaren og Eurovision-vinnaren [[Duncan Laurence]]. Året før hadde Cuiper vore støttemusikar då Laurence turnerte rundt i Nederland.
I november 2022 kunngjorde den nederlandske kringkastaren [[AVROTROS]] at Cooper skulle [[Nederland i Eurovision Song Contest|representere Nederland]] i [[Eurovision Song Contest 2023]] i [[Liverpool]] saman med [[Mia Nicolai]].<ref>{{Kilde www|url=https://nos.nl/artikel/2450623-mia-nicolai-en-dion-cooper-voor-nederland-naar-songfestival|tittel=MiaNicolai en Dion Cooper voor Nederland naar Songfestival|besøksdato=2022-12-29|dato=2022-11-01|språk=nl|verk=nos.nl}}</ref> Duoen blei slegen ut i semifinalen tysdag 9. mai 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/liverpool-2023/first-semi-final|tittel=FirstSemi-Final of Liverpool 2023 - Eurovision Song Contest|besøksdato=2023-05-18|verk=eurovision.tv}}</ref>
Cuiper skildrar musikkstilen sin som «klassisk rock møter songar-låtskrivar, eller [[Bryan Adams]] møter [[Harry Styles]]».
== Referansar ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Dion Cooper|Dion Cooper]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. desember 2023.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Nederlandske songarar]]
[[Kategori:Nederlandske låtskrivarar]]
[[Kategori:Nederlandske Eurovision Song Contest-deltakarar]]
[[Kategori:Nederlandske Eurovision Song Contest-låtskrivarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2023-deltakarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2023-låtskrivarar]]
8oc6vw0qs0hv4wjxclarpkc1gizfqto
Piqued Jacks
0
412736
3684831
3519003
2026-11-19T11:26:23Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684831
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikar|bilete=Piqued Jacks, 18.03.2015 (03).jpg}}
'''Piqued Jacks''' er eit [[Italia|italiensk]] rockeband skipa i 2006. Det består av Andrea Lazzeretti («E-King», [[vokal]], [[piano]], [[synthesizer]]), Marco Sgaramella («Majic-o», gitar), Francesco Bini («littleladle», bass) og Tommi Oliveri («HolyHargot», trommer). Dei [[San Marino i Eurovision Song Contest|representerte San Marino]] i [[Eurovision Song Contest 2023]] med songen «[[Like an Animal]]», etter å ha vunne den sanmarinske songtevlinga ''Una Voce per San Marino 2023''.
== Bakgrunn ==
Piqued Jacks blei skipa i 2006 i byen [[Buggiano]], nordvest for [[Firenze]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.realmagictv.com/music/671/Piqued-Jacks|tittel=PiquedJacks feature on Real Magic TV (RMTV)|besøksdato=2023-03-02|fornavn=Real Magic|etternavn=TV|verk=www.realmagictv.com}}</ref> I 2010 og 2011 slapp bandet sine fyrste to EP-ar, og i 2012 jobba dei med den [[Los Angeles]]-baserte produsenten Brian Lanese med ein tredje EP, ''Just a Machine'', som blei gjeven ut i januar 2013.<ref>{{Kilde avis|tittel=Beyond Buggiano: meet Piqued Jacks|avis=The Florentine|url=https://www.theflorentine.net/2016/12/01/piqued-jacks-pistoia/|etternavn=Davis|fornavn=Michelle|dato=2016-12-01}}</ref>
Våren 2014 jobba dei med [[Matt Noveskey]] (frå rockebandet [[Blue October]]) på singlane «Upturned Perspectives» og «No Bazooka». Det fyrste studioalbumet til Piqued Jacks, ''Climb Like Ivy Does'', kom i 2015, og den akustiske versjonen, ''Aerial Roots'', kom i 2016.
[[File:Eurovision 2023 - Jury Semi-final 2 - San Marino - Piqued Jacks (02).jpg|thumb|Piqued Jacks på scena under Eurovision Song Contest 2023 i Liverpool.]]
I juni 2018 gav Piqued Jacks ut singelen «Wildly Shine», pre-produsert av [[Michael Beinhorn]] (frå [[Red Hot Chili Peppers]] og [[Soundgarden]]). Same haust kom oppfølgjaralbumet ''The Living Past'', som var produsert av [[Dan Weller]] (frå [[Enter Shikari]] og [[Bury Tomorrow]]). I 2019 vann Piqued Jacks rockeprisen under festivalen Sanremo Rock.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sanremorock.it/tutti-i-premi-della-32-edizione/|tittel=Tuttii premi della 32^ Edizione!! - Sanremo Rock|besøksdato=2023-03-02|dato=2019-06-18|fornavn=Sanremo|etternavn=Rock|språk=it-IT}}</ref>
Våren 2020 blei Piqued Jacks ein del av MTV-prosjektet MTV New Generation.<ref>{{Kilde www|url=http://news.mtv.it/mtv-push-italia/artisti/piqued-jacks-atterrano-su-mtv-new-generation/|tittel=IPiqued Jacks atterrano su MTV New Generation|besøksdato=2023-03-02|dato=2020-11-13|fornavn=13|etternavn=November 2020|verk=News Mtv Italia|arkiv-dato=2023-03-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230323042321/http://news.mtv.it/mtv-push-italia/artisti/piqued-jacks-atterrano-su-mtv-new-generation/}}</ref> I september same år kom singelen «Safety Distance», det fyrste samarbeidet til bandet saman med Brett Shaw (Foals, Florence + The Machine). I mars 2021 kom det tredje studioalbumet ''Synchronizer'', produsert av [[Julian Emery]] ([[Nothing But Thieves]], [[McFly]]), Brett Shaw og Dan Weller.<ref>{{Kilde www|url=https://us7.campaign-archive.com/?u=0ca9b26151ba25038732e72a8&id=776fae4b24|tittel=CS_Musica, Piqued Jacks: La band toscana pubblica oggi per INRI il nuovo album "Synchronizer". Il 27 marzo lo speciale release party Synchronair.|besøksdato=2023-03-02|verk=us7.campaign-archive.com}}</ref>
I 2023 deltok Piqued Jacks i den andre utgåva av ''Una voce per San Marino'', der vinnaren fekk representere San Marino i Eurovision Song Contest. Dei deltok i tevlinga med låten «Like an Animal» og vann finalen 25. februar 2023. Som vinnarar fekk dei representere San Marino i [[Eurovision Song Contest 2023]] i [[Liverpool]].<ref>{{Kilde www|url=https://eurovisionworld.com/esc/piqued-jacks-to-eurovision-2023-for-san-marino-with-like-an-animal|tittel=PiquedJacks to Eurovision 2023 for San Marino|besøksdato=2023-03-02|dato=2023-02-26|språk=en-gb|verk=Eurovisionworld}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/san-marino-select-piqued-jacks-liverpool|tittel=SanMarino select Piqued Jacks for Liverpool 2023|besøksdato=2023-03-02|dato=2023-02-26|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref> I semifinalen enda dei på delt sisteplass med null poeng og kvalifiserte seg ikkje til finalen.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/liverpool-2023/second-semi-final|tittel=SecondSemi-Final of Liverpool 2023 - Eurovision Song Contest|besøksdato=2023-05-18|verk=eurovision.tv}}</ref>
== Medlemmar ==
Piqued Jacks har sidan skipinga hatt eit par utskiftingar i besetninga. I 2016 blei trommisen ThEd0g erstatta av Damiano Beritelli, som igjen blei erstatta av HolyHargot i 2017. I april 2019 blei gitaristen Penguinsane erstatta av Majic-o.
; Noverande
* Andrea Lazzeretti («E-King») – vokal, piano, synthesizer (2006–)
* Francesco Bini («littleladle») – bass, støttevokal (2006–)
* Tommi Oliveri («HolyHargot») – trommer (2017–)
* Marco Sgaramella («Majic-o») – gitar, støttevokal (2019–)
; Tidlegare
* Francesco Cugia («Penguinsane») – gitar
* Matteo Cugia («ThEd0g») – bass
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
* 2015 – ''Climb like Ivy Does''
* 2016 – ''Aerial Roots''
* 2018 – ''The Living Past''
* 2021 – ''Synchronizer''
=== EP-ar ===
* 2008 – Tight-Mess
* 2010 – ''Momo the Monkey''
* 2011 – ''Brotherhoods''
* 2013 – ''Just a Machine''
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Piqued Jacks|Piqued Jacks]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 8. desember 2023.''
{{refslutt}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Italienske musikkgrupper]]
[[Kategori:Sanmarinske Eurovision Song Contest-deltakarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2023-deltakarar]]
cdwptkf8ixwk01yikhby2fm76z2kbkf
Jørgen Ingmann
0
412920
3684830
3520807
2026-11-19T11:26:08Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684830
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikar
| bilete = Jørgen Ingmann.jpg
| bilettekst = Jørgen Ingmann i 1963.
}}
'''Jørgen Ingmann''' ({{datoar}}<ref>{{Kilde avis|tittel=MGP-vinner Jørgen Ingmann er død|avis=VG Nett|url=http://www.vg.no/rampelys/musikk/melodi-grand-prix/mgp-vinner-joergen-ingmann-er-doed/a/23419680/|besøksdato=2018-07-08|dato=22. mars 2015|språk=no|}}</ref>) var ein [[Danmark|dansk]] [[gitarist]]. Han starta som jazzmusikar og spelte hos [[Svend Asmussen]] i 1940-åra. Saman med kona si frå 1956 til 1975, [[Grethe Ingmann]], vann han [[Eurovision Song Contest]] i [[Eurovision Song Contest 1963|1963]] med songen «[[Dansevise]]».<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-winner-joergen-ingmann-died|tittel=Eurovision winner Jørgen Ingmann died|besøksdato=2018-07-08|dato=3. september 2015|verk=eurovision.tv|forlag=EBU}}</ref>
== Bakgrunn ==
Som den mellomste av tre søner til ein jarnbanearbeidar byrja Ingmann å spele [[fiolin]] då han var ti år gammal. Etter at han var ferdig på skulen, byrja han på ei utdanning innan trykkeribransjen. Han sparte ein del av det han tente for å kjøpe sin fyrste gitar. Seinare forlét han den trygge jobben og blei med i orkestra til {{ikkjeraud|Roger Henrichsen}} og {{ikkjeraud|Bertrand Bech}}. Under [[andre verdskrigen]] byrja han eit samarbeid med [[Svend Asmussen]], ein av dei mest kjende jazzmusikarane i [[Skandinavia]] på den tida.<ref>{{Kilde www|url=http://denstoredanske.dk/Kunst_og_kultur/Musik/Rytmisk_musik/Danske_musikere_og_grupper/J%C3%B8rgen_Ingmann|tittel=Jørgen Ingmann {{!}} Gyldendal - Den Store Danske|besøksdato=2018-07-08|språk=da|verk=denstoredanske.dk}}</ref>
På denne tida blei Ingmann kjend med songaren [[Grethe Ingmann|Grethe Clemmensen]], som han gifta seg med i 1956. I slutten av 1950-åra opptredde han fyrst med Jørgen Ingmann-kvartetten og seinare med kona si.
I slutten av 1950-åra endra han artistnamnet sitt til ''Jørgen Ingmann and his guitar''. Under dette namnet spelte han inn «Apache» i 1961, som blei nummer fire på hitlistene i [[Canada]] og nummer to i [[USA]]. Hans eigen versjon av {{ikkjeraud|Silvana Mangano}} sin «Anna» gav han moderat suksess på listene i USA.
I 1975 blei Jørgen og kona Grethe skilt, men i slutten av 1980-åra fann dei saman igjen, før ho døydde i 1990.
Ingmann trekte seg tilbake som utøvande musikar i 1984.<ref>{{Kilde avis|tittel=The life of Jørgen Ingmann told through colleagues and friends (Obituary)|avis=EuroVisionary|url=https://www.eurovisionary.com/eurovision-news/life-jorgen-ingmann-told-through-colleagues-and-friends-obituary|besøksdato=2018-07-08|dato=2015-03-23|språk=en-GB}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Jørgen Ingmann|Jørgen Ingmann]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. desember 2023.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
* {{IMDb namn}}
* [https://www.danskefilm.dk/skuespiller.php?id=3113 Jørgen Ingmann på Danske Film]
* [https://www.discogs.com/artist/692574 Jørgen Ingmann på Discogs]
* [https://musicbrainz.org/artist/67e5cdc2-7bf2-4942-930a-c8e3f308429f Jørgen Ingmann på Music Brainz]
{{Vinnarar av Eurovision Song Contest}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Danske musikarar]]
[[Kategori:Dansk Melodi Grand Prix-vinnarar]]
[[Kategori:Danske Eurovision Song Contest-deltakarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 1963-deltakarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest-vinnarar]]
[[Kategori:Folk frå København]]
az9onzhf4m1u3nd313p43nrlbhzsh5k
Lighthouse X
0
412958
3684827
3521385
2026-11-19T11:25:31Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684827
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks band
| bilete=ESC2016 - Denmark Meet & Greet 23.jpg
| medlemmar={{ikkjeraud|Johannes Nymark}}<br />Søren Bregendal<br /> Martin Skriver
}}
'''Lighthouse X''' (uttalt ''Lighthouse Ten''<ref>{{Kilde avis|tittel=Lighthouse X: "We're gonna make the Eurovision stage explode!" {{!}} wiwibloggs|avis=wiwibloggs|url=http://wiwibloggs.com/2016/03/17/lighthouse-x-gonna-make-eurovision-stage-explode/|besøksdato=2018-07-16|dato=2016-03-17|språk=en-US}}</ref>) var eit dansk [[pop]]band frå 2012 til 2016 som bestod av Søren Bregendal (fødd 6. september 1983), {{ikkjeraud|Johannes Nymark}} (fødd 21. januar 1986) og Martin Skriver (fødd 30. november 1986). Bandet representerte [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]] i [[Eurovision Song Contest 2016]] og blei oppløyst sommaren same år.
== Bakgrunn ==
[[Fil:ESC2016 - Denmark 09.jpg|miniatyr|Lighthouse X på scena under [[Eurovision Song Contest 2016]] i [[Stockholm]].]]
Lighthouse X blei etablert i 2012 med mål om å hjelpe menneske som har støytt på vanskar i livet. Bandmedlemmane var ambassadørar for tre ulike ideelle organisasjonar, som også mottok ein slump av inntektene til gruppa.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/denmark-s-lighthouse-x-hit-the-rocks|tittel=Denmark's Lighthouse X hit the rocks|besøksdato=2018-07-16|dato=16. august 2016|verk=eurovision.tv|forlag=EBU}}</ref>
13. oktober 2014 gav Lighthouse X ut debutsingelen sin, «Kærligheden kalder», som nådde ein 37. plass på den danske singellista.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kærligheden Kalder - Single by Lighthouse X|url=https://itunes.apple.com/dk/album/k-rligheden-kalder-single/id926982528|dato=2014-10-13|språk=en-GB|besøksdato=2018-07-16}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://danishcharts.dk/showinterpret.asp?interpret=Lighthouse+X|tittel=danishcharts.com - Discography Lighthouse X|besøksdato=2018-07-16|fornavn=Steffen|etternavn=Hung|verk=danishcharts.dk}}</ref> Etter den andre singelen til gruppa, «Hjerteløst», slapp Lighthouse X ein sjølvtitulert [[Extended play|EP]] 16. februar 2015. I april same år gav ho ut singelen «Nattens gløder».
Lighthouse X blei for alvor landskjent i Danmark då ho vann [[Dansk Melodi Grand Prix]] i 2016 med songen «{{ikkjeraud|Soldiers of Love av Lighthouse X|Soldiers of Love}}».<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Lighthouse X vinder Melodi Grand Prix|avis=Politiken|url=https://politiken.dk/kultur/filmogtv/mgp/art5611172/Lighthouse-X-vinder-Melodi-Grand-Prix|besøksdato=2018-07-16|språk=da-DK}}</ref> Gruppa [[Danmark i Eurovision Song Contest|representerte Danmark]] i [[Eurovision Song Contest 2016|Eurovision Song Contest]] i [[Stockholm]] same året, men enda nest sist i sin semifinale.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/stockholm-2016/second-semi-final/participants|tittel=Stockholm 2016 - Eurovision Song Contest Lisbon 2018|besøksdato=2018-07-16|verk=eurovision.tv|arkiv-dato=2018-07-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180716142100/https://eurovision.tv/event/stockholm-2016/second-semi-final/participants}}</ref> Dette var andre år på rad at Danmark ikkje kvalifiserte seg til finalen.
Bandet blei oppløyst i august 2016, og medlemmane gjekk kvar til sitt.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde avis|tittel=No longer soldiers of love: Lighthouse X call it quits|avis=wiwibloggs|url=http://wiwibloggs.com/2016/08/15/lighthouse-x-call-quits/148574/|besøksdato=2018-07-16|dato=2016-08-15|språk=en-US}}</ref> {{ikkjeraud|Johannes Nymark}} var blant anna programleiar for [[Dansk Melodi Grand Prix]] i 2017 og 2018.<ref>{{Kilde avis|tittel=Johannes Nymark: Jeg glæder mig til Melodi Grand Prix {{!}} BILLED-BLADET|avis=BILLED-BLADET|url=https://www.billedbladet.dk/kendte/danmark/tv/dr/johannes-nymark-jeg-glaeder-mig-til-melodi-grand-prix|besøksdato=2018-07-16|språk=da}}</ref>
== Diskografi ==
===EP-ar===
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|-
! scope="col"| Tittel
! scope="col"| Detaljar
|-
! scope="row"| ''Lighthouse X''
|
* Gjeven ut: 16. februar 2015
* Selskap: North-East Production
* Format: Digital nedlasting
|-
|}
===Singelar===
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|-
! scope="col" rowspan="2" style="width:11em;"| Tittel
! scope="col" rowspan="2" style="width:1em;"| År
! scope="col" colspan="1"| Høgaste<br/>listeplass
! scope="col" rowspan="2"| Frå albumet
|-
! scope="col" style="width:3em;font-size:85%;"| [[Hitlisten|DAN]]<br/><ref name=":0" />
|-
! scope="row"| «Kærligheden kalder»
| 2014
| 37
| rowspan="3"| ''Lighthouse X''
|-
! scope="row"| «Hjerteløst»
| rowspan="4"| 2015
| —
|-
! scope="row"| «Nattens gløder»
| —
|-
! scope="row"| «It's a Brand New Day»
| —
| rowspan="3" {{n/a|''Ikkje frå album''}}
|-
! scope="row"| «Home»
| —
|-
! scope="row"| «{{ikkjeraud|Soldiers of Love av Lighthouse X|Soldiers of Love}}»
| 2016
| 12
|-
| colspan="20" style="text-align:center; font-size:85%;"| «—» markerer at songen ikkje nådde lista.
|-
|}
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Lighthouse X|Lighthouse X]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 25. desember 2023.''
{{refslutt}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Danske musikkgrupper]]
[[Kategori:Danske Eurovision Song Contest-deltakarar]]
[[Kategori:Dansk Melodi Grand Prix-vinnarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2016-deltakarar]]
hryslez542e1pdc8s1lrsr72b86tpck
Katarina Barley
0
414600
3684751
3539677
2026-11-18T19:42:36Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684751
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks person med verv
| tittel = Generalsekretær i [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]]
| tittel periode = 11. desember 2015–2. juni 2017
| tittel føregangar = [[Yasmin Fahimi]]
| tittel etterfylgjar = [[Hubertus Heil]]
| tittel2 = Familieminister i Tyskland
| tittel2 periode = 2. juni 2017–14. mars 2018
| tittel2 føregangar = [[Manuela Schwesig]]
| tittel2 etterfylgjar = [[Franziska Giffey]]
| tittel3 = Arbeids- og sosialminister i Tyskland
| tittel3 periode = 28. september 2017–14. mars 2018
| tittel3 føregangar = [[Andrea Nahles]]
| tittel3 etterfylgjar = [[Hubertus Heil]]
| tittel4 = Justisminister i Tyskland
| tittel4 periode = 14. mars 2018–27. juni 2019
| tittel4 føregangar = [[Heiko Maas]]
| tittel4 etterfylgjar = [[Christine Lambrecht]]
| signatur = Katarina Barley signature.png}}
'''Katarina Barley''' ({{fødd-lua|19. november 1968 i [[Köln]]}}) er ein [[Tyskland|tysk]] [[jurist]] og [[politikar]] for [[SPD]], frå 2019 medlem av [[Europaparlamentet]]. Barley var [[Tyske justisministrar|justisminister i Tyskland]] frå 2018 til 2019, og tidlegare frå 2017 til 2018 [[Tyske familieministrar|tysk familieminister]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bundesregierung.de/breg-de/bundesregierung/bundeskabinett/katarina-barley|tittel=Katarina Barley|besøksdato=12. mars 2019|forlag=www.bundesregierung.de|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190207022314/https://www.bundesregierung.de/breg-de/bundesregierung/bundeskabinett/katarina-barley|arkivdato=2019-02-07}}</ref> Ein kort periode fungerte ho som arbeids- og sosialminister. Barley blei medlem av [[Forbundsdagen]] ved [[Valet i Tyskland 2013|valet i 2013]]. Ho var generalsekretær i SPD frå 2015 til 2017.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Barley, Katarina|avis=Deutscher Bundestag|url=https://www.bundestag.de/abgeordnete18/biografien/B/barley_katarina/258248|besøksdato=2017-05-30|språk=de|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170622090958/http://www.bundestag.de/abgeordnete18/biografien/B/barley_katarina/258248|arkivdato=2017-06-22}}</ref>
Ho blei fødd som [[Storbritannia|britisk]] statsborgar og blei tysk statsborgar seinare.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenpost.de/politik/article207728557/Barley-zum-Brexit-Jetzt-ist-nichts-mehr-wie-vorher.html|tittel=SPD-Generalsekretärin Katarina Barley: „Jetzt ist nichts mehr wie vorher“|besøksdato=2022-04-17|dato=2016-06-25|fornavn=Jochen Gaugele, Christian Kerl und Jörg|etternavn=Quoos|språk=de-DE|verk=www.morgenpost.de}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Germany disappointed by May's Brexit plan, suggests second referendum|url=https://www.reuters.com/article/us-britain-eu-germany-barley-idUSKCN1PG0F0|avis=Reuters|dato=2019-01-22|besøksdato=2022-04-17|språk=en}}</ref>
==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Katarina Barley er dotter av ein [[England|engelsk]] [[journalist]] i [[Deutsche Welle]], og ein tysk lege. Etternamnet har ho frå faren sin, som er frå [[Lincolnshire]] i England. Ho blei fødd som britisk statsborgar, og fekk fyrst tysk statsborgarskap seinare i livet, slik at ho har [[dobbelt statsborgarskap]].<ref name="theeuropean2">[http://www.theeuropean.de/katarina-barley/11830-katarina-barley Europa ist unsere Zukunft], ''The European''</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.munzinger.de/search/portrait/Katarina+Barley/0/30551.html|tittel=Katarina Barley - Munzinger Biographie|besøksdato=2017-05-30|fornavn=Munzinger-Archiv GmbH,|etternavn=Ravensburg|språk=de|verk=www.munzinger.de}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=SPD-Generalsekretärin Katarina Barley: „Jetzt ist nichts mehr wie vorher“|url=https://www.morgenpost.de/politik/article207728557/Barley-zum-Brexit-Jetzt-ist-nichts-mehr-wie-vorher.html|besøksdato=2017-06-02|etternavn=Quoos|fornavn=Jochen Gaugele, Christian Kerl und Jörg|språk=de-DE}}</ref>
Barley var tidlegare gift med advokaten Antonio, som i likskap med ho sjølv er statsborgar i to europeiske land, [[Spania]] og [[Nederland]]. Dei møtte kvarandre då dei begge studerte i [[Paris]], og har to barn saman.<ref name=":0" /> Ho har nemnd at borna hennar har fire besteforeldre frå fire forskjellige europeiske land.<ref name="theeuropean2"/>
===Yrkeskarriere===
Barley studerte [[juss]] ved [[Philipps-Universität Marburg]] og [[Université Paris-Sud]]. Hun tok diplom i fransk rett (Diplôme de Droit Français) i Paris i 1990, tysk [[juridisk embetseksamen]] i 1993 og juridisk [[doktorgrad]] ved [[Westfälische Wilhelms-Universität Münster]] i 1998.<ref name=":0" />
Ho arbeidde fyrst som forretningsadvokat i advokatfirmaet Wessing & Berenberg-Gossler i [[Hamburg]] (no Taylor Wessing etter fusjonen med eit britisk advokatfirma) fram til 1999. Deretter var ho vitskapleg tilsett ved [[landdagen i Rheinland-Pfalz]] og vitskapleg tilsett ved Bundesverfassungsgericht. Frå 2005 til 2006 var Barley tysk utsending til Maison de la Grande Région/Haus der Großregion i [[Luxembourg]], eit regionalt samarbeidsforum for Luxembourg og tilgrensande tyske, [[Regionar i Frankrike|franske]] og belgiske regionar. Frå 2007 til 2008 arbeidde ho som [[dommar]] og frå 2008 til 2013 var ho tilsett som rådgjevar i Justis- og forbrukardepartementet i delstaten [[Rheinland-Pfalz]].
===Politiske verv===
Katarina Barley har vore engasjert i lokal- og delstatspolitikk sidan 1994 og blei vald som medlem av [[Forbundsdagen]] i 2013.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.bundeswahlleiter.de/de/bundestagswahlen/BTW_BUND_13/ergebnisse/wahlkreisergebnisse/l07/wk204/|tittel=Übersicht|besøksdato=2019-07-11|dato=2015-09-23|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2015-09-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150923225427/http://www.bundeswahlleiter.de/de/bundestagswahlen/BTW_BUND_13/ergebnisse/wahlkreisergebnisse/l07/wk204/|url-status=unfit}}</ref> Ho blei utnemnd som familieminister i den føderale regjeringa 2. juni 2017, då føregangaren hennar [[Manuela Schwesig]] gjekk av for å bli ministerpresident i [[Mecklenburg-Vorpommern]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ndr.de/nachrichten/mecklenburg-vorpommern/Ministerpraesident-Sellering-tritt-zurueck,sellering746.html|tittel=Schwesig will auf Ministerpräsident Sellering folgen|besøksdato=2017-06-02|etternavn=NDR|språk=de|verk=www.ndr.de}}</ref> Frå 14. mars 2018 til 27. juni 2019 var Barley [[Tyske justisministrar|justisminister i Tyskland]]. Ho gjekk av som justisminister då ho i 2019 blei vald som medlem av [[Europaparlamentet]], og sa dimed også fra seg medlemskapen i [[Forbundsdagen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bundestag.de/abgeordnete/biografien/B/barley_katarina-518134|tittel=Deutscher Bundestag - Dr. Katarina Barley|besøksdato=2019-07-11|språk=de|verk=Deutscher Bundestag}}</ref>
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Katarina Barley|Katarina Barley]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. mars 2024.''
{{refslutt}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tyske juristar]]
[[Kategori:Tyske politikarar]]
[[Kategori:Tyske justisministrar]]
[[Kategori:Tyske familieministrar]]
[[Kategori:Tyske arbeids- og sosialministrar]]
[[Kategori:Medlemmar av Forbundsdagen]]
[[Kategori:SPD-politikarar]]
[[Kategori:Folk frå Köln]]
tub1eek959rf2x2dw3jnc4adif3w4xn
Soraya Sáenz de Santamaría
0
414603
3684750
3539717
2026-11-18T19:42:29Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684750
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks politikar|bilete=Soraya Sáenz de Santamaría. Julio de 2018. (42329206575).jpg}}
'''María Soraya Sáenz de Santamaría Antón''' ({{fødd-lua|10. juni 1971 i [[Valladolid]]}}) er ein [[Spania|spansk]] [[politikar]] for [[Partido Popular]]. Frå den 22. desember 2011 var ho visestatsminister (viseregjeringspresident) og talsperson for den [[Regjeringa i Spania|spanske regjeringa]].
Sáenz de Santamaría var tidligere partisekretær for Partido Popular og var vald inn for valkrinsen Madrid i den 8. [[det spanske deputertkammeret|lovgjevande forsamlinga]] (2004–2008). I den 9. lovgjevande forsamlinga ble ho utpeikt av [[Mariano Rajoy]] til talsperson for Grupo Popular i den lovgjevande forsamlinga, der ho erstatta [[Eduardo Zaplana]].<ref>[http://www.elpais.com/articulo/espana/Rajoy/inicia/renovacion/PP/colocando/Saez/Santamaria/portavoz/Congreso/elpepuesp/20080331elpepunac_6/Tes ''Rajoy inicia la renovación del PP colocando a Sáez de Santamaría como portavoz en el Congreso ''(elpais.com)]</ref>
== Biografi ==
Sáenz de Santamaría blei fødd i [[Valladolid]] i 1971 og tok vidaregåande utdanning på [[Instituto Zorrilla]]. Ho tok [[lisensiat]]eksamen i [[Rettsvitskap|juss]] ved [[Universidad de Valladolid]] då ho var 23 år gammal.<ref>[http://www.elpais.com/articulo/reportajes/Lista/batalla/elpepusocdmg/20080406elpdmgrep_1/Tes Lista para la batalla · elpais.com]</ref> 27 år gammal debuterte ho som [[statsadvokat]] (Abogada del Estado), og byrja si tenestegjering i [[León]]. Ho har undervist i [[forvaltningsrett]] ved [[Universidad Carlos III de Madrid]].<ref>[http://www.uc3m.es/portal/page/portal/dpto_der_publico_estado/area_der_admin "Dpto. de Derecho Administrativo de la UC3M"] {{Wayback|url=http://www.uc3m.es/portal/page/portal/dpto_der_publico_estado/area_der_admin |date=20120222202634 }} (spansk)</ref>
=== Politisk karriere ===
Sáenz de Santamaría byrja ho i politikken i 2000, då ho var statsadvokat, som juridisk rådgjevar for [[Mariano Rajoy]], som då var minister under kabinettsjefen [[Francisco Villar García-Moreno]].<ref>Diario el País, 2008-04-06</ref>
Sáenz de Santamaría spesialiserte seg på innanrikspolitikk og har difor vore administrasjonssekretær for Partido Popular sin politikk når det gjeld sjølvstyre og lokalt styre.<ref>Secretaria ejecutiva de Política Autonómica y Local del Partido Popular</ref> Ho er dessuten medlem i den eksekutive nasjonalkomitéen til partiet.<ref>{{Kilde www|url = http://www.elmundo.es/encuentros/invitados/2006/02/1882/ |tittel = Encuentro digitales - Soraya Sáenz de Santamaría |besøksdato = 2013-02-10 |utgiver = elmundo.es|språk = spansk}}</ref>
I det nasjonale valet i 2004 medverka Sáenz de Santamaría i utformninga av partiprogrammet for Partido Popular. I valet stod ho som nummer 18 på vallista til deputertkammeret. Ho blei ikkje vald på dette tidspunktet, men fekk seinare eit mandat då [[Rodrigo Rato]], som var nummer to på lista, flytta til [[Washington, D.C.]] for å tenestegjere som administrerande direktør for [[Det internasjonale pengefondet]].
I valet i 2008 stod Sáenz de Santamaría på femteplass på vallista for kongressen for Madrid-provinsen, og blei vald inn 31. mars 2008. Leiaren for for Partido Popular, [[Mariano Rajoy]], offentleggjorde at Sáenz de Santamaría hadde blitt talsperson for partiet i [[Spanias deputertkammer|deputertkammeret]] etter [[Eduardo Zaplana]], som hadde hatt same oppdrag under den tidlegare mandatperioden.<ref>{{Kilde www|url = http://www.elpais.com/articulo/espana/Congreso/PP/sera/Valencia/junio/elpepuesp/20080331elpepunac_6/Tes |tittel = Rajoy inicia la renovación del PP colocando a Sáenz de Santamaría como portavoz en el Congreso |besøksdato = 2013-02-10 |utgiver = elmundo.es |språk = spansk}}</ref>
Etter at Partido Popular vann valet 20. november 2011 utpeikte partileiaren Mariano Rajoy Sáenz de Santamaría til å ta hand om maktovertakinga frå den avgåande [[Partido Socialista Obrero Español|PSOE]]-regjeringa.<ref>{{Kilde www|url = http://www.elmundo.es/elmundo/2011/11/21/espana/1321891092.html |tittel = Sáenz de Santamaría y Jáuregui dirigirán el traspaso de poderes |besøksdato = 2013-02-10 |utgiver = elmundo.es |sider = |språk = spansk}}</ref>
Den 21. desember 2011 blei Sáenz de Santamaría utnemnd til visepresident, statsråd uten portefølje (med ansvar for etterrettingstenesta, tidlegare under [[Ministerio de Defensa de España|Forsvarsministeriet]]) og talsperson for regjeringa under leiing av Rajoy.<ref>{{Kilde www|url = http://boe.es/boe/dias/2011/12/22/pdfs/BOE-A-2011-19942.pdf |tittel = Real Decreto 1826/2011, 21. desember, med utpeiiking av regjeringsministrar |besøksdato = 2013-02-10 |verk = BOE |utgiver = BOE |språk = spansk}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.boe.es/boe/dias/2011/12/22/pdfs/BOE-A-2011-19941.pdf |tittel = Real Decreto 1825/2011, 2011-12-21, der doña María Soraya Sáenz de Santamaría Antón blir vald til visepresident for regjeringa. |besøksdato = 2013-02-10 |verk = BOE |utgiver = BOE |språk = spansk}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.elpais.com/articulo/espana/Ministrables/cartera/elpepiesp/20111121elpepinac_5/Tes |tittel = Ministrables sin cartera |besøksdato = 2013-02-10 |utgiver = elpais.com |språk = spansk}}</ref>
== Posisjon og ideologi ==
Saenz de Santamaría, omtalt av mange medium som «den mektigaste kvinna i Spania sidan (returen av) demokratiet»,<ref>{{cite news |date=23. desember 2011 |title=Spain's new deputy prime minister 'most powerful woman since democracy' |url=https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/spain/8975694/Spains-new-deputy-prime-minister-most-powerful-woman-since-democracy.html |work=telegraph.co.uk |access-date=23. desember 2011}}</ref><ref>{{cite news |date=9. mars 2015 |title=5 of Europe's most powerful women |url=https://www.usatoday.com/story/news/world/2015/03/09/5-women-leaders-fighting-europes-toughest-battle-global-post/24640405/ |work=USA Today|access-date=9. mars 2015}}</ref><ref>{{cite news |date=28. oktober 2016 |title='Most powerful woman since democracy' put in charge of Catalonia in defiance of independence |url=http://uk.businessinsider.com/catalan-independence-spanish-deputy-prime-minister-saenz-de-santamaria-put-in-charge-of-region-2017-10 |work=[[Business Insider]]|access-date=28. oktober 2016}}</ref><ref>{{cite news |date=8 March 2016 |title=Are these Spain's ten most powerful women? |url=https://www.thelocal.es/20160308/spains-ten-most-powerful-women |work=[[The Local]]|access-date=8. mars 2016}}</ref><ref>{{cite news |date=23. desember 2011 |title=Soraya Saenz de Santamaria: The Most Powerful Woman in Spain |url=https://www.ibtimes.com/soraya-saenz-de-santamaria-most-powerful-woman-spain-387116 |work=[[International Business Times]]|access-date=23. desember 2011}}</ref><ref>{{cite news |date=28. oktober 2017 |title=Soraya Sáenz de Santamaría – Madrid's enforcer for Catalonia|url=https://www.bbc.co.uk/news/world-europe-41788406 |publisher=[[BBC]]|access-date=28. oktober 2017}}</ref> har ofte blitt sett på for å gå inn for ei [[teknokrati]]sk styringsform, utan ein klårt definert ideologi.<ref>{{Cite journal|url=https://www.elboletin.com/noticia/164605/nacional/liberal-democristiano-quien-es-quien-en-la-batalla-por-el-poder-en-el-pp.html|journal=El Boletín|title=¿Liberal? ¿Democristiano? Quién es quién en la batalla por el poder en el PP|date=19. juni 2018}}</ref> Med avstand frå hovudstyret til partiet, bortsett frå at ho stod ved roret i området for regional og lokal poltikk, har det blitt peika på at ho bygga den politiske leiarskapen sin utanfor partiet i staden for frå innsida.<ref>{{Cite web|url=http://www.rtve.es/noticias/20180719/soraya-saenz-santamaria-copiloto-rajoy-moncloa-pide-ponerse-mandos-del-pp/1765781.shtml|publisher=[[RTVE]]|title=Soraya Sáenz de Santamaría, la copiloto de Rajoy en Moncloa pide ponerse a los mandos del PP|date=19. juli 2018|first=José A.|last=Carpio}}</ref> Ho blir sett på som den teoretiske representanten for den mest moderate fløya i Partido Popular.<ref>{{Cite journal|url=https://elpais.com/sociedad/2013/12/20/actualidad/1387569808_953621.html|journal=[[El País]]|title=Rajoy tomó la decisión final tras meses de debate interno y tensión en el PP|first=Carlos E.|last=Cué|date=20. desember 2013}}</ref>
== Privatliv ==
I 2006 gifta Sáenz de Santamaría med statsadvokaten José Iván Rosa Vallejo.<ref>{{cite news|title=Santamaría, cuestionada como pregonera por su 'situación matrimonial'|url=https://www.elmundo.es/elmundo/2012/01/23/valladolid/1327336377.html|date=23. januar 2013|access-date=31. juli 2019|newspaper=El Mundo|location=Valladolid}}</ref> Paret har ein son saman, som blei fødd 11. november 2011.<ref>{{Kilde www|url = http://www.elpais.com/articulo/gente/tv/Soraya/Saenz/Santamaria/da/luz/nino/elpepugen/20111111elpepuage_1/Tes |tittel = Soraya Sáenz de Santamaría da a luz a un niño |besøksdato = 2013-02-10 |utgiver = elmundo.es |sider = |språk = spansk}}</ref><ref name=gov25nov>{{cite news|last=Govan|first=Fiona|title=Spanish MP with key role back to work 11 days after giving birth|url=https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/spain/8916146/Spanish-MP-with-key-role-back-to-work-11-days-after-giving-birth.html|access-date=5. juni 2013|work=The Daily Telegraph|date=25. november 2011|location=Madrid}}</ref>
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Soraya Sáenz de Santamaría|Soraya Sáenz de Santamaría]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. mars 2024.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.congreso.es/portal/page/portal/Congreso/Congreso/Diputados/BusqForm?_piref73_1333155_73_1333154_1333154.next_page=/wc/fichaDiputado&idDiputado=362&idLegislatura=8 Biografía oficial (Congreso de los Diputados)]
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Spanske politikarar]]
[[Kategori:Folk frå Valladolid]]
3mjj36fxpbcazw45dzxwz24cc0sk3cl
Dvergspindalis
0
417803
3684726
3570100
2026-11-18T17:23:05Z
Roarjo
183
flytta til hispaniolatanagarfamilien (Phaenicophilidae)
3684726
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| familie = Phaenicophilidae
}}
'''Dvergspindalis''' (''Spindalis zena'') er ein [[sporvefugl]]art i [[hispaniolatanagarfamilien]] Phaenicophilidae. Arten har utbreiing på [[Cuba]], [[Isla de la Juventud]], [[Bahamas]], [[Caymanøyane]] med omkringliggjande småøyar. I tillegg finst han på [[Cozumeløya]] nær [[Yucatánhalvøya]] og streiffuglar kjem til søraustlegaste [[Florida]].
== Skildring ==
Dvergspindalisar er ca. 15 cm lange og veg rundt 21 gram. Nebbet er kort og robust. Dei syner kjønnsdimorfisme i fjørdrakta, hannen er veldig iaugefallande, hoer meir avdempa. Hannen er fargesterk med eit svart og kvitt horisontalt stripa hovud og kontrasterande brunne oransje hals, bryst og nakke. Resten av buken er lysegrå. Det er to fargevariantar: grøn rygg og svart rygg, sistnemnde på nordlege øyar som Bahamas. Hoa har liknande markeringar på hovudet, men utvaska til mellomgrått. Ho er olivengrå over og gråbrun under, med ein lett oransje fargetone på bryst, gump og skuldrer.
På Cuba er dvergspindalisar vanlege i alle provinsar. Dei kan treffast i utkantar av lauvskogar, spesielt fjellskogar i alle høgder. Dei lever også i opne skogar og kratt. Føda er små frukter og bær.
Hekketida er frå april til august. Reiret er «dårleg konstruert» og er festa på greiner av tre eller buskar. Kullet er på 2 eller 3 egg.
[[IUCN]] har vurdert arten dvergspindalis til å vere livskraftig.
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen er omsett frå «[[:en:Western spindalis|Western spindalis]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. september 2024''
* Hilty, S. (2020). ''Western Spindalis (Spindalis zena)'', version 1.0. I Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, og E. de Juana, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.wesspi.01
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonscat}}
{{artslenkjer}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Spindalisfamilien]]
b7imkfnp4ib6wmx4o3t268a2iehn8a7
3684728
3684726
2026-11-18T17:23:59Z
Roarjo
183
/* Bakgrunnsstoff */
3684728
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| familie = Phaenicophilidae
}}
'''Dvergspindalis''' (''Spindalis zena'') er ein [[sporvefugl]]art i [[hispaniolatanagarfamilien]] Phaenicophilidae. Arten har utbreiing på [[Cuba]], [[Isla de la Juventud]], [[Bahamas]], [[Caymanøyane]] med omkringliggjande småøyar. I tillegg finst han på [[Cozumeløya]] nær [[Yucatánhalvøya]] og streiffuglar kjem til søraustlegaste [[Florida]].
== Skildring ==
Dvergspindalisar er ca. 15 cm lange og veg rundt 21 gram. Nebbet er kort og robust. Dei syner kjønnsdimorfisme i fjørdrakta, hannen er veldig iaugefallande, hoer meir avdempa. Hannen er fargesterk med eit svart og kvitt horisontalt stripa hovud og kontrasterande brunne oransje hals, bryst og nakke. Resten av buken er lysegrå. Det er to fargevariantar: grøn rygg og svart rygg, sistnemnde på nordlege øyar som Bahamas. Hoa har liknande markeringar på hovudet, men utvaska til mellomgrått. Ho er olivengrå over og gråbrun under, med ein lett oransje fargetone på bryst, gump og skuldrer.
På Cuba er dvergspindalisar vanlege i alle provinsar. Dei kan treffast i utkantar av lauvskogar, spesielt fjellskogar i alle høgder. Dei lever også i opne skogar og kratt. Føda er små frukter og bær.
Hekketida er frå april til august. Reiret er «dårleg konstruert» og er festa på greiner av tre eller buskar. Kullet er på 2 eller 3 egg.
[[IUCN]] har vurdert arten dvergspindalis til å vere livskraftig.
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen er omsett frå «[[:en:Western spindalis|Western spindalis]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. september 2024''
* Hilty, S. (2020). ''Western Spindalis (Spindalis zena)'', version 1.0. I Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, og E. de Juana, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.wesspi.01
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonscat}}
{{artslenkjer}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Hispaniolatanagarfamilien]]
[[Kategori:Fuglar i den neotropiske regionen]]
skpyuso7bc2hyh7w7ltlnidz3p51ns4
Saida Begum
0
423203
3684749
3595676
2026-11-18T19:42:10Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684749
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks biografi|bilete=Saida Begum - foto Hans Krisitan Thorbjørnsen-7805.jpg}}
'''Saida Roshni Begum''' ({{fødd-lua|23. mai 1987}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[politikar]] for [[Høgre]] som var [[statssekretær]] i [[Arbeids- og inkluderingsdepartementet|Arbeids- og sosialdepartementet]] frå 2020 til 2021. Frå 2022 er ho [[advokatfullmektig]] i {{ikkjeraud|SANDS advokatfirma}}.<ref>{{Kilde www|url=https://rett24.no/moving-people/current/saida-begum-ny-advokatfullmektig-i-sands|tittel=Saida Begum ny advokatfullmektig i SANDS|besøksdato=2022-04-04|etternavn=Rett24|språk=no|verk=Rett24}}</ref>
==Bakgrunn==
Begum er fødd i [[Oslo]]. Familien hennar har bakgrunn frå [[Pakistan]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/21823|tittel=En ny generasjon norsk-pakistanere|besøksdato=2019-03-02|verk=Utrop|forfatter= Claudio Castello}}</ref>
Begum er utdanna [[jurist]] med ein {{ikkjeraud|Master i rettsvitskap|mastergrad i rettsvitskap}} frå [[Universitetet i Oslo]].<ref>{{kjelde www|url=https://nab.no/nyheter/solberg-og-begum-er-hoyres-toppkandidater/19.17701 |tittel=Solberg og Begum er Høyres toppkandidater|forfattar= Karl Andreas Kjelstrup|dato=2018-11-09|blad=Nordre Aker Budstikke}}</ref>
Ho har arbeidd som [[advokatfullmektig]] i Advokatfirmaet {{ikkjeraud|Steenstrup Stordrange}}.<ref>[https://www.nettavisen.no/politikk/saida-begum-innstilt-som-hyres-ordfrerkandidat-i-oslo/3423556939.html Saida Begum innstilt som Høyres ordførerkandidat i Oslo]</ref> og seinare som advokatfullmektig i SANDS advokatfirma.
== Politisk karriere ==
Begum var {{ikkjeraud|Ordførarar i Oslo|ordførarkandidat i Oslo}} for Høgre ved {{ikkjeraud|kommunestyre- og fylkestingsvalet 2019}}, men varsla at ho ville seg i politikken etter valet i 2023.<ref>{{kilde www
| url=https://www.nrk.no/norge/saida-_31_-blir-hoyres-ordforerkandidat-i-oslo-1.14284026
| tittel=Saida Begum (31) innstilt som Høyres ordførerkandidat i Oslo
| utgiver=[[NRK]]
| dato=8. november 2018
| besøksdato=9. november 2018
| forfatter= Cato Husabø Fossen
| forfatter2=Trond Lydersen
}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/i/k6O7bQ/forrige-valg-var-hun-hoeyres-ordfoererkandidat-i-oslo-naa-gir-hun-seg-i|tittel=Forrige valg var hun Høyres ordførerkandidat i Oslo. Nå gir hun seg i politikken|besøksdato=2022-04-04|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>
Begum blei vald inn i {{ikkjeraud|Oslo bystyre 2011–2015}} og har sidan {{ikkjeraud|Oslo bystyre 2015–2019|attvalet i 2015}} vore tilsett som {{ikkjeraud|fraksjonsleiar}} i {{ikkjeraud|Kultur- og utdanningskomiteen i Oslo|kultur- og utdanningskomiteen}} for bystyregruppa til {{ikkjeraud|Oslo Høgre}}.<ref name=oslohoyre>{{Kilde www |url=https://www.oslohoyre.no/politiker/saida-r-begum/ |tittel=Saida R. Begum - Oslo Høyre |besøksdato=2018-11-09 |arkiv-dato=2018-11-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181109153215/https://www.oslohoyre.no/politiker/saida-r-begum/ }}</ref>
Begum var medlem av arbeidsutvalet i Oslo [[Unge Høgre]] frå 2008 til 2010 og blei i 2015 tilsett som justispolitisk rådgjevar i stortingsgruppa til Høgre.<ref name=oslohoyre/>
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Saida Begum|Saida Begum]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. mars 2025.''
{{refslutt}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske juristar]]
[[Kategori:Norske politikarar]]
[[Kategori:Høgrepolitikarar i Oslo]]
[[Kategori:Statssekretærar i Regjeringa Solberg]]
[[Kategori:Nordmenn av pakistansk opphav]]
[[Kategori:Folk frå Oslo]]
gdk2cjc7rfogzekgkjuqpryftrr84dp
3684771
3684749
2026-11-18T19:55:24Z
Ranveig
39
Flikk
3684771
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks biografi|bilete=Saida Begum - foto Hans Krisitan Thorbjørnsen-7805.jpg}}
'''Saida Roshni Begum''' ({{fødd-lua|23. mai 1987}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[politikar]] for [[Høgre]] som var [[statssekretær]] i [[Arbeids- og inkluderingsdepartementet|Arbeids- og sosialdepartementet]] frå 2020 til 2021. I 2022 blei ho [[advokatfullmektig]] i {{ikkjeraud|SANDS advokatfirma}}.<ref>{{Kilde www|url=https://rett24.no/moving-people/current/saida-begum-ny-advokatfullmektig-i-sands|tittel=Saida Begum ny advokatfullmektig i SANDS|besøksdato=2022-04-04|språk=nb|verk=Rett24}}</ref>
==Bakgrunn==
Begum er fødd i [[Oslo]]. Familien hennar har bakgrunn frå [[Pakistan]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/21823|tittel=En ny generasjon norsk-pakistanere|besøksdato=2019-03-02|verk=Utrop|språk=nb|forfatter=Claudio Castello}}</ref>
Begum er utdanna [[jurist]] med ein mastergrad i rettsvitskap frå [[Universitetet i Oslo]].<ref>{{kjelde www|url=https://nab.no/nyheter/solberg-og-begum-er-hoyres-toppkandidater/19.17701 |tittel=Solberg og Begum er Høyres toppkandidater|forfattar= Karl Andreas Kjelstrup|dato=2018-11-09|språk=nb|blad=Nordre Aker Budstikke}}</ref>
Ho har arbeidd som [[advokatfullmektig]] i Advokatfirmaet {{ikkjeraud|Steenstrup Stordrange}},<ref>{{kjelde www|url=https://www.nettavisen.no/politikk/saida-begum-innstilt-som-hyres-ordfrerkandidat-i-oslo/3423556939.html |tittel=Saida Begum innstilt som Høyres ordførerkandidat i Oslo|verk=Nettavisen|språk=nb|dato=2018-11-09}}</ref> og seinare som advokatfullmektig i SANDS advokatfirma.
== Politisk karriere ==
Begum var ordførarkandidat i Oslo for Høgre ved kommunestyre- og fylkestingsvalet 2019, men varsla at ho ville seg i politikken etter valet i 2023.<ref>{{kilde www
| url=https://www.nrk.no/norge/saida-_31_-blir-hoyres-ordforerkandidat-i-oslo-1.14284026
| tittel=Saida Begum (31) innstilt som Høyres ordførerkandidat i Oslo
| utgiver=NRK
| dato=8. november 2018
| besøksdato=9. november 2018
| forfatter= Cato Husabø Fossen
| forfatter2=Trond Lydersen
}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/i/k6O7bQ/forrige-valg-var-hun-hoeyres-ordfoererkandidat-i-oslo-naa-gir-hun-seg-i|tittel=Forrige valg var hun Høyres ordførerkandidat i Oslo. Nå gir hun seg i politikken|besøksdato=2022-04-04|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>
Begum blei vald inn i Oslo bystyre 2011–2015, og var sidan attvalet i 2015 tilsett som fraksjonsleiar i kultur- og utdanningskomiteen for bystyregruppa til {{ikkjeraud|Oslo Høgre}}.<ref name=oslohoyre>{{Kilde www |url=https://www.oslohoyre.no/politiker/saida-r-begum/ |tittel=Saida R. Begum - Oslo Høyre |besøksdato=2018-11-09 |arkiv-dato=2018-11-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181109153215/https://www.oslohoyre.no/politiker/saida-r-begum/ }}</ref>
Begum var medlem av arbeidsutvalet i Oslo [[Unge Høgre]] frå 2008 til 2010, og blei i 2015 tilsett som justispolitisk rådgjevar i stortingsgruppa til Høgre.<ref name=oslohoyre/>
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Saida Begum|Saida Begum]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. mars 2025.''
{{refslutt}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske juristar]]
[[Kategori:Norske politikarar]]
[[Kategori:Høgrepolitikarar i Oslo]]
[[Kategori:Statssekretærar i Regjeringa Solberg]]
[[Kategori:Nordmenn av pakistansk opphav]]
[[Kategori:Folk frå Oslo]]
ohmk88cz89wc8tk2y9oqyjg69gjl29t
Shazia Majid
0
423206
3684748
3599855
2026-11-18T19:42:05Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684748
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks journalist}}
'''Shazia Majid''' (fødd [[1974]])<ref>{{Kilde www|url=https://aschehoug.no/Shazia_Majid|tittel=Shazia Majid|besøksdato=2025-01-25|verk=aschehoug.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://proff.no/rolle/shazia-majid/-/1120828|tittel=Shazia Majid - 5 roller i norsk næringsliv|besøksdato=2025-01-25|språk=no|verk=proff.no}}</ref> er ein [[Noreg|norsk]] [[journalist]], [[forfattar]] og [[økonom]].
== Liv og virke ==
Majid er fødd og oppvaksen i [[Oslo]] og er dotter av [[pakistan]]ske arbeidsinnvandrarar som kom til Noreg i byrjinga av [[1970-åra|1970-talet]].<ref>50 års omtale i Aftenposten 12. des. 2024</ref> Ho er utdannet økonom frå [[Handelshøyskolen BI]] og har ein [[bachelorgrad]] i journalistikk frå [[Høgskolen i Oslo]].<ref>[https://www.vg.no/profil/25936/ Presentasjon på vg.no] (Lest 8. april 2019)</ref><ref name=":0" />
Etter utdanninga arbeidde Majid 12 år som økonom i ulike private bedriftar. Ho byrja som journalist i ''[[VG]]'' i 2011 og har sidan arbeidd som journalist og kommentator i avisa. I 2020 mottok ho SKUP-prisen for «Helsereformens konsekvenser»<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/K34BeX|tittel=VG vant SKUP-prisen|besøksdato=2020-05-30|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> saman med Anne Stine Sæter, {{ikkjeraud|Eirik Mosveen}} og Sofie Amalie Hoff Fraser. Ho har tidlegare vunne SKUP-diplom to gongar, i 2016 for saka om «UDs bistandskonsulenter» saman med Erlend Ofte Arntsen og i 2017 for saka «Barnevernsmilliardene» saman med Maria Mikkelsen og Amalie Frøystad Nærø.
Majid debuterte som forfattar i 2019 med boka ''Ut av skyggene - Den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner''.<ref>{{Kilde www|url=https://klassekampen.no/utgave/2019-04-08/en-hyllest-til-alle-modrene|tittel=En hyllest til alle mødrene|besøksdato=2020-05-30|språk=nb|verk=Klassekampen|url-tilgang=abonnement}}</ref> Boka vann {{ikkjeraud|Bokhandelens sakprosapris til forfattere og oversettere|Bokhandelens sakprosapris}} for 2019.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://aschehoug.no/litteratur/bokmagasin/historie-og-dokumentar/bokhandelens-sakprosapris-til-shazia-majid|tittel=Bokhandelens sakprosapris til Shazia Majid|besøksdato=2024-10-23|verk=aschehoug.no}}</ref> og blei også nominert til [[Brageprisen]] og Litteraturkritikerprisen for beste sakprosa i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://kritikerlaget.no/saker/nominasjoner-til-litteraturkritikerprisene-2019|tittel=Nominasjoner til litteraturkritikerprisene 2019|besøksdato=2020-05-30|språk=nb|verk=Kritikerlaget}}</ref>
Hausten 2019 fekk Majid tildelt Fritt Ords Oxford-stipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism.<ref>{{Kilde www|url=https://frittord.no/nb/aktuelt/fritt-ords-oxford-stipend-for-2020-er-tildelt-shazia-majid|tittel=Fritt Ords Oxford-stipend for 2020 er tildelt Shazia Majid|besøksdato=2021-05-03|språk=nb|verk=Fritt Ord}}</ref> Under det halvårige opphaldet sitt som gjesteforskar ved [[University of Oxford|Oxford-universitetet]] forska ho på representasjonen av etniske minoritetskvinner i ''VG'' og ''[[Aftenposten]]'' i 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://reutersinstitute.politics.ox.ac.uk/under-represented-and-overexposed-norway-has-news-problem|tittel=Under-represented and overexposed: Norway has a news problem|besøksdato=2021-05-03|språk=en|verk=Reuters Institute for the Study of Journalism}}</ref> Studien blei publisert april 2021<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Invisibles: On the coverage of ethnic minority women in Norway|publikasjon=Reuters Institute for The Study of Journalism|url=https://reutersinstitute.politics.ox.ac.uk/sites/default/files/2021-04/RISJ%20paper_Shazia%20Majid_Final.pdf|dato=16.04.2021|forfattere=Shazia Majid}}</ref> og viste at etniske minoritetskvinner var siterte eller omtalte i under 1 prosent av dekninga i dei to største norske avisene.<ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/a/457331|tittel=Ny undersøkelse: Kun 27 av 4000 avisartikler handlet om minoritetskvinner|besøksdato=2021-05-03|dato=2021-04-16|fornavn=Marte Vike|etternavn=Arnesen|språk=no|verk=journalisten.no}}</ref>
Februar 2021 gjekk Majid over til å bli fast kommentator i ''VG''.<ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/a/444175|tittel=Shazia Majid blir kommentator i VG|besøksdato=2021-05-03|dato=2021-01-15|fornavn=Roger|etternavn=Aarli-Grøndalen|språk=no|verk=journalisten.no}}</ref>
== Bibliografi ==
* ''Ut av skyggene'', Aschehoug forlag (2019) ISBN 9788203296734
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Shazia Majid|Shazia Majid]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. mars 2025.''
{{refslutt}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske journalistar]]
[[Kategori:Norske forfattarar]]
[[Kategori:Norske økonomar]]
[[Kategori:Nordmenn av pakistansk opphav]]
[[Kategori:Folk frå Oslo]]
1sr3el83uqacdsqsylnb3515cepxvoj
3684772
3684748
2026-11-18T19:57:18Z
Ranveig
39
Ref-flikk
3684772
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks journalist}}
'''Shazia Majid''' (fødd [[1974]])<ref>{{Kilde www|url=https://aschehoug.no/Shazia_Majid|tittel=Shazia Majid|besøksdato=2025-01-25|verk=aschehoug.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://proff.no/rolle/shazia-majid/-/1120828|tittel=Shazia Majid - 5 roller i norsk næringsliv|besøksdato=2025-01-25|språk=no|verk=proff.no}}</ref> er ein [[Noreg|norsk]] [[journalist]], [[forfattar]] og [[økonom]].
== Liv og virke ==
Majid er fødd og oppvaksen i [[Oslo]] og er dotter av [[pakistan]]ske arbeidsinnvandrarar som kom til Noreg i byrjinga av [[1970-åra|1970-talet]].<ref>50 års omtale i Aftenposten 12. des. 2024</ref> Ho er utdannet økonom frå [[Handelshøyskolen BI]] og har ein [[bachelorgrad]] i journalistikk frå [[Høgskolen i Oslo]].<ref>[https://www.vg.no/profil/25936/ Presentasjon på vg.no] (Lest 8. april 2019)</ref><ref name=":0" />
Etter utdanninga arbeidde Majid 12 år som økonom i ulike private bedriftar. Ho byrja som journalist i ''[[VG]]'' i 2011 og har sidan arbeidd som journalist og kommentator i avisa. I 2020 mottok ho SKUP-prisen for «Helsereformens konsekvenser»<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/K34BeX|tittel=VG vant SKUP-prisen|besøksdato=2020-05-30|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> saman med Anne Stine Sæter, {{ikkjeraud|Eirik Mosveen}} og Sofie Amalie Hoff Fraser. Ho har tidlegare vunne SKUP-diplom to gongar, i 2016 for saka om «UDs bistandskonsulenter» saman med Erlend Ofte Arntsen og i 2017 for saka «Barnevernsmilliardene» saman med Maria Mikkelsen og Amalie Frøystad Nærø.
Majid debuterte som forfattar i 2019 med boka ''Ut av skyggene - Den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner''.<ref>{{Kilde www|url=https://klassekampen.no/utgave/2019-04-08/en-hyllest-til-alle-modrene|tittel=En hyllest til alle mødrene|besøksdato=2020-05-30|språk=nb|verk=Klassekampen|url-tilgang=subscription}}</ref> Boka vann {{ikkjeraud|Bokhandelens sakprosapris til forfattere og oversettere|Bokhandelens sakprosapris}} for 2019.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://aschehoug.no/litteratur/bokmagasin/historie-og-dokumentar/bokhandelens-sakprosapris-til-shazia-majid|tittel=Bokhandelens sakprosapris til Shazia Majid|besøksdato=2024-10-23|verk=aschehoug.no}}</ref> og blei også nominert til [[Brageprisen]] og Litteraturkritikerprisen for beste sakprosa i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://kritikerlaget.no/saker/nominasjoner-til-litteraturkritikerprisene-2019|tittel=Nominasjoner til litteraturkritikerprisene 2019|besøksdato=2020-05-30|språk=nb|verk=Kritikerlaget}}</ref>
Hausten 2019 fekk Majid tildelt Fritt Ords Oxford-stipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism.<ref>{{Kilde www|url=https://frittord.no/nb/aktuelt/fritt-ords-oxford-stipend-for-2020-er-tildelt-shazia-majid|tittel=Fritt Ords Oxford-stipend for 2020 er tildelt Shazia Majid|besøksdato=2021-05-03|språk=nb|verk=Fritt Ord}}</ref> Under det halvårige opphaldet sitt som gjesteforskar ved [[University of Oxford|Oxford-universitetet]] forska ho på representasjonen av etniske minoritetskvinner i ''VG'' og ''[[Aftenposten]]'' i 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://reutersinstitute.politics.ox.ac.uk/under-represented-and-overexposed-norway-has-news-problem|tittel=Under-represented and overexposed: Norway has a news problem|besøksdato=2021-05-03|språk=en|verk=Reuters Institute for the Study of Journalism}}</ref> Studien blei publisert april 2021<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Invisibles: On the coverage of ethnic minority women in Norway|publikasjon=Reuters Institute for The Study of Journalism|url=https://reutersinstitute.politics.ox.ac.uk/sites/default/files/2021-04/RISJ%20paper_Shazia%20Majid_Final.pdf|dato=16. april 2021|forfattere=Shazia Majid}}</ref> og viste at etniske minoritetskvinner var siterte eller omtalte i under 1 prosent av dekninga i dei to største norske avisene.<ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/a/457331|tittel=Ny undersøkelse: Kun 27 av 4000 avisartikler handlet om minoritetskvinner|besøksdato=2021-05-03|dato=2021-04-16|fornavn=Marte Vike|etternavn=Arnesen|språk=no|verk=journalisten.no}}</ref>
Februar 2021 gjekk Majid over til å bli fast kommentator i ''VG''.<ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/a/444175|tittel=Shazia Majid blir kommentator i VG|besøksdato=2021-05-03|dato=2021-01-15|fornavn=Roger|etternavn=Aarli-Grøndalen|språk=no|verk=journalisten.no}}</ref>
== Bibliografi ==
* ''Ut av skyggene'', Aschehoug forlag (2019) ISBN 9788203296734
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Shazia Majid|Shazia Majid]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. mars 2025.''
{{refslutt}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske journalistar]]
[[Kategori:Norske forfattarar]]
[[Kategori:Norske økonomar]]
[[Kategori:Nordmenn av pakistansk opphav]]
[[Kategori:Folk frå Oslo]]
3agb5tnckzrbltj1n7lgdrrofthwdl0
Rune E. Kristiansen
0
423279
3684812
3595988
2026-11-19T11:11:28Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684812
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks politikar}}
'''Rune Egil Kristiansen''' ({{fødd|30. oktober|1948|Kristiansen, Rune Egil}}) er ein norsk [[typograf]] og [[politikar]] frå Oslo. Han møtte på [[Stortinget]] i tida frå 1990 til 2001 som representant for heimbyen og [[Arbeidarpartiet]].
Kristiansen gjekk yrkesskule og utdanna seg til typograf. Han var tilsett 1969-79 i [[Arbeiderbladet]] og deretter i [[Verdens Gang]]. Tingbolken 1989-93 var han 1. vararepresentant til Stortinget for Oslo Arbeiderparti, møtte fast då [[Gro Harlem Brundtland]] var statsminister 1990-93. Også i perioden 1993-97 møtte han på Tinget som varamann, til 1996 i staden for Brundtland, 1996-97 som vara for statsråd [[Thorbjørn Berntsen]]. Vaperioden 1997-2001 hadde Kristiansen fast plass i Stortinget. Etter å ha vore medlem 1990-93 i Energi- og industrikomitéen, var han 1993-97 medlem i Kommunalkomiteen. Siste fireårsperioden var han sekretær i Kyrkje-, utdannings- og forskningskomitéen.
==Kjelder==
*[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=REK&tab=Biography stortinget.no]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1989-1993]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1993-1997]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1997-2001]]
[[Kategori:Folk frå Oslo]]
6ksisc88h56xvmt7see1v6cdz3jq3er
Grand Theft Auto VI
0
432966
3684783
3669210
2026-11-19T00:25:59Z
90sveped
53941
3684783
wikitext
text/x-wiki
{{Kursiv tittel}}
{{infoboks dataspel}}
'''''Grand Theft Auto VI''''' er eit kommande [[USA|amerikansk]] tredjepersonsactionspel i [[Grand Theft Auto|''Grand Theft Auto''-serien]] utvikla av Rockstar Games. Spelet kjem på [[PlayStation 5]] og [[Xbox Series X og Series S]] den 19. november 2026.<ref>{{Citation|title=Grand Theft Auto VI is Now Set to Launch November 19, 2026|url=https://www.rockstargames.com/newswire/article/ak3ak31a49a221/grand-theft-auto-vi-is-now-set-to-launch-november-19-2026|website=Rockstar Games|accessdate=2026-08-30|language=en-us|first=Rockstar|last=Games}}</ref>
Spelet har den fyrste kvinnelege hovudpersonen i serien, Lucia Caminos, i den fiktive staten Vice City{{efn|Vice City er ein fiktiv versjon av [[Miami]] i [[Florida]].}}.<ref>{{Citation|title=A Female Protagonist Is Exactly What Grand Theft Auto VI Needs|url=https://www.pcmag.com/opinions/a-female-protagonist-is-exactly-what-grand-theft-auto-vi-needs|website=PCMAG|date=2025-05-11|accessdate=2026-08-30|language=en|first=Jordan|last=Minor}}</ref><ref>{{Citation|title=Where is GTA 6 set: Here’s what you need to know about Leonida, Vice City, and all confirmed locations|url=https://en.as.com/meristation/news/where-is-gta-6-set-heres-what-you-need-to-know-about-leonida-vice-city-and-all-confirmed-locations-f202608-n/|website=Meristation|date=2026-08-26|accessdate=2026-08-30|language=en-us|first=Francisco Alberto Serrano|last=Acosta}}</ref> Den fyrste traileren vart lagd ut 5. desember 2023 og låten var ein av songane til [[Tom Petty]].<ref>{{Citation|title=GTA 6: Streams soar for 70s rocker Tom Petty thanks to trailer|url=https://www.bbc.com/news/newsbeat-67635381|website=www.bbc.com|date=2023-12-06|accessdate=2026-08-30|language=en-GB}}</ref>
==Merknadar==
{{Merknadar}}
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Xbox-spel]]
[[Kategori:PlayStation 5-spel]]
[[Kategori:Dataspel frå 2026]]
[[Kategori:Rockstar Games]]
oprp1xt8e57e79ibrwumcbvv29l1i4a
Lahti-renna 2002
0
436156
3684839
3684662
2026-11-19T11:44:30Z
Migne
2086
3684839
wikitext
text/x-wiki
'''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2002''' vart avvikla dagane frå 2. til 4. mars.
==Karar==
=== 15 km fristil===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Land
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
! style="text-align:center;" | 1
| align="left" | [[Per Elofsson]]
| align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}}
| align=right| 35.43,6
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | 2
| align=left| [[Thomas Alsgaard]]
| align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 36.01,7
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | 3
| align=left| [[Tore Ruud Hofstad]]
| align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 36.26,4
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 4
| align="left" | [[Anders Södergren]]
| align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}}
| align=right|
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" |
| align="left" | [[Lukáš Bauer]]
| {{flagg|Tsjekkia}}
| align=right| 36.28,6
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 6
| align=left| [[Kristen Skjeldal]]
| align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 36.30,1
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 7
| align="left" | [[Pietro Piller Cottrer]]
| align="left" | {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 36.40,8
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 8
| Nikolaj Bolsjakov
| {{flagg|Russland|lenke}}
| align=right| 36.41,8
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
|}
</div>
Dato: 2. mars<br />
{{clear}}
==Kvinner==
===10 km fristil===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Land
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
! style="text-align:center;" | 1
| align="left" | [[Kristina Šmigun]]
| align="left" |{{flagg|Estland|lenke}}
| align=left| 26.32,3
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | 2
| align=left| [[Stefania Belmondo]]
| align=left| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=left| 26.32,9
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | 3
| align=left| [[Nina Gavriljuk]]
| align=left| {{flagg|Russland|lenke}}
| align=left| 26.52,2
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 4
| align=left| [[Kateřina Neumannová]]
| align=left| {{flagg|Tsjekkia|lenke}}
| align=left| 26.55,2
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 5
| align=left| [[Gabriella Paruzzi]]
| align=left| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=left| 27.06,4
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 6
| align=left| [[Hilde Gjermundshaug Pedersen]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=left| 27.11,5
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 7
| align="left" | [[Iryna Taranenko]]
| align="left" |{{flagg|Ukraina|lenke}}
| align=left| 27.15,6
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 8
| align="left" | [[Olga Zavjalova]]
| align="left"| {{flagg|Russland|lenke}}
| align=left| 27.18,2
|}
</div>
Dato: 2. mars<br />
{{clear}}
==Kjelder==
*[https://www.nb.no/items/877001be887a147c758d96a27d1651ea?page=31&searchText=elofsson Dagsavisen 3. mars 2002]
{{spire}}
[[Kategori:Nordiske greiner]]
[[Kategori:Sport i 2002]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]]
ap9tqxg7hkfh1mvi8x3o776isi9fdtq
Wes Montgomery
0
436161
3684732
3684618
2026-11-18T19:36:36Z
Ranveig
39
Malar
3684732
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikar|bilete=Wes Montgomery.png}}
'''John Leslie Montgomery''', kjend som '''Wes Montgomery''', ({{levde|6. mars|1923|15. juni|1968|Montgomery, Wes}}) var ein USA-amerikansk jazzgitarist frå [[Indianapolis]].<ref name="Allmusic">{{cite web |last1=Yanow |first1=Scott |title=Wes Montgomery |url=https://www.allmusic.com/artist/wes-montgomery-mn0000248392/biography |website=AllMusic |access-date=11 January 2019}}</ref>
Montgomery er mest kjent for sin teknikk med å knipre strengane med sida av tommelen og for sin omfattande bruk av oktavar, noko som gav ein særeigen klang. Innspelingane hans fram til 1965 var retta mot hard bop, soul jazz og post-bop, men frå då av byrja han å spele inn meir pop-orienterte instrumentalalbum som oppnådde suksess hos eit stort publikum. Gitarstilen hans frå denne tida påvirka stilane jazzfusion og smooth jazz.
==Kjelder==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Wes Montgomery|Wes Montgomery]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. november 2026.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske jazzgitaristar]]
[[Kategori:Folk frå Indianapolis]]
d3tu64vkqeysoqf2ogf70b21mnf0pu0
Spencer Davis
0
436162
3684731
3684621
2026-11-18T19:34:46Z
Ranveig
39
Malar
3684731
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikar}}
'''Spencer David Nelson Davis''', fødd '''Davies''', ({{levde|17. juli|1939|19. oktober|2020|Davis, Spencer}}) var ein walisisk-amerikansk musikar frå [[Swansea]], frå 1970 busett i [[USA]]. Han trakterte fleire instrument, men var fremst gitarist.
Saman med [[Steve Winwood]] danna han i 1963 musikkgruppa Spencer Davis Group, eit rocke-band som gjennom 1960-åra hadde stor suksess med fleire låtar. Her kan nemnast «Keep On Running», «Somebody Help Me», «Gimme Some Lovin» og «I'm a Man».
Davis hadde seinare suksess som leiar av talentavdelinga til Island Records.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Spencer Davis|Spencer Davis]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. november 2026.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Britiske rockegitaristar]]
[[Kategori:Walisiske rockegitaristar]]
[[Kategori:Folk frå Swansea]]
oww9zkva8pdy49xpnf8gsfbjp4ipot7
Chiari
0
436173
3684677
3684672
2026-11-18T12:02:41Z
Migne
2086
3684677
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Chiari view 2026.jpg|mini|]]
'''Chiari''' er ein by og ein kommune i [[Brescia-provinsen]] i [[Lombardia]]-regionen i [[Italia]]. Kommunen har nær 20 000 ibuarar og omfattar ei flatevidd på 38 km². Byen ligg på ei slette danna av elva Oglio.
[[Slaget ved Chiari]] fann stad her 1. september 1701.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Chiari|Chiari]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 18. november 2026.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Byar i Lombardia]]
rgjiw0xcd3sv2ec98t1k3l3iylduutm
3684687
3684677
2026-11-18T12:57:22Z
HerVal7752
105842
Malar
3684687
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by
|våpen = Chiari-Stemma.svg
|provins = [[Brescia-provinsen|Brescia]]
|region = Lombardia
}}
'''Chiari''' er ein by og ein kommune i [[Brescia-provinsen]] i [[Lombardia]]-regionen i [[Italia]]. Kommunen har nær 20 000 ibuarar og omfattar ei flatevidd på 38 km². Byen ligg på ei slette danna av elva Oglio.
[[Fil:Chiari view 2026.jpg|mini|venstre|Flyfoto i 2026.]]
[[Slaget ved Chiari]] fann stad her 1. september 1701.
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Chiari (Lombardei)|Chiari (Lombardei)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 18. november 2026.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Lombardia]]
tpu4b7drkazf09kfdlug7hfep8datll
Rovato
0
436174
3684675
2026-11-18T12:02:06Z
Migne
2086
Oppretta sida med «[[Fil:Rovato visto dal Monte Orfano.jpg|mini|]] '''Rovato''' er ein by og ein kommune i [[Brescia-provinsen]] i [[Lombardia]]-regionen i [[Italia]]. Kommunen har nær 20 000 ibuarar og omfattar ei flatevidd på 19,1 km². Byen ligg på ei slette 192 meter over havet. ==Kjelder== {{liminn:omsett|de|tittel=Rovato}}»
3684675
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Rovato visto dal Monte Orfano.jpg|mini|]]
'''Rovato''' er ein by og ein kommune i [[Brescia-provinsen]] i [[Lombardia]]-regionen i [[Italia]]. Kommunen har nær 20 000 ibuarar og omfattar ei flatevidd på 19,1 km². Byen ligg på ei slette 192 meter over havet.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Rovato|Rovato]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 18. november 2026.''
{{refslutt}}
3u6up2cohbxrdvbb8jfr3aj2o9y5fv7
3684676
3684675
2026-11-18T12:02:18Z
Migne
2086
la til [[Kategori:Byar i Lombardia]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
3684676
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Rovato visto dal Monte Orfano.jpg|mini|]]
'''Rovato''' er ein by og ein kommune i [[Brescia-provinsen]] i [[Lombardia]]-regionen i [[Italia]]. Kommunen har nær 20 000 ibuarar og omfattar ei flatevidd på 19,1 km². Byen ligg på ei slette 192 meter over havet.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Rovato|Rovato]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 18. november 2026.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Byar i Lombardia]]
ikp0m8h42o6ivk10k0wa4m5e9uaer92
3684690
3684676
2026-11-18T13:00:18Z
HerVal7752
105842
Malar
3684690
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by
|våpen = Rovato-Stemma.svg
|region = Lombardia
|provins = [[Brescia-provinsen|Brescia]]
}}
'''Rovato''' er ein by og ein kommune i [[Brescia-provinsen]] i [[Lombardia]]-regionen i [[Italia]]. Kommunen har nær 20 000 ibuarar og omfattar ei flatevidd på 19,1 km². Byen ligg på ei slette 192 meter over havet.
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Rovato|Rovato]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 18. november 2026.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Lombardia]]
qe2glfaesh71lafnjcdzp2pwgqef05f
Verdscupen i nordisk kombinert 1987
0
436175
3684683
2026-11-18T12:49:39Z
Migne
2086
Oppretta sida med «'''Verdscupen i nordisk kombinert 1987''' tok til 6. desember 1986 i landsbyen Biwabik i delstaten [[Minnesota]] i USA og vart avslutta 19. mars 1987 i [[Holmenkollen]] i Oslo. Verdscupen omfatta i alt 10 individuelle tevlingar og 2 lagtevlingar. Omframt dei nemnde arrangørstadene vart det avvikla renn i Clagary, Oberwiesenthal, Schonach, Reit im Winkl, Autrans, Oberstdorf, Lahti, Falun og Leningrad. Norske [[Torbjørn Løkken]] tok heim [[FIS]]-premien, fjorårsvinn…»
3684683
wikitext
text/x-wiki
'''Verdscupen i nordisk kombinert 1987''' tok til 6. desember 1986 i landsbyen Biwabik i delstaten [[Minnesota]] i USA og vart avslutta 19. mars 1987 i [[Holmenkollen]] i Oslo. Verdscupen omfatta i alt 10 individuelle tevlingar og 2 lagtevlingar. Omframt dei nemnde arrangørstadene vart det avvikla renn i Clagary, Oberwiesenthal, Schonach, Reit im Winkl, Autrans, Oberstdorf, Lahti, Falun og Leningrad.
Norske [[Torbjørn Løkken]] tok heim [[FIS]]-premien, fjorårsvinnaren [[Hermann Weinbuch]] frå Vest-Tyskland kom på andreplassen i turneringa.
==Individuelt==
{| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center"
|-align="center" bgcolor="#CCCCCC"
! Plass!! Utøvar !! Land!! Poeng!!Sigrar
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
| 1 ||align=left| [[Torbjørn Løkken]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 146 || 4
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
| 2 ||align=left| [[Hermann Weinbuch]] || {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} || 103 || 1
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
| 3 ||align=left| [[Hippolyt Kempf]] || align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} || 91 || 2
|-
| 4 ||align=left| Hubert Schwarz || align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland}} || 89 || 1
|-
| 5 ||align="left" | Thomas Müller || align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland}} || 87 || 1
|-
| 6 ||align="left" | [[Allar Levandi]] || align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} || 74
|-
| 7 || align=left| Vasilij Savin || align="left" | {{Flagg|Sovjetunionen}} || 73 || 1
|-
| 8 || align=left| [[Trond Arne Bredesen]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 71
|-
| 9 ||align=left| [[Klaus Sulzenbacher]] || align="left" | {{flagg|Austerrike}} || 69
|-
| 10 ||align="left"| Fredy Glanzmann || align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} || 52
|-
| 11 ||align=left| [[Hallstein Bøgseth]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 51
|-
| 12 ||align=left| [[Espen Andersen]] || align=left| {{flagg|Noreg}} || 50
|-
| 13 ||align="left" | Hans-Peter Pohl || align="left"| {{flagg|Vest-Tyskland}} || 49
|-
| 14 ||align="left" | Andrej Dundukov || align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} || 40
|-
| 15 ||align="left" | Andreas Schaad || align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} || 29
|-
| 16 ||align="left"| Ján Klimko || align="left"| {{flagg|Tsjekkoslovakia}} || 24
|-
| 17 ||align="left" | Jouko Parviainen || align="left" | {{flagg|Finland}} || 23
|-
| 18 ||align=left| Tadeusz Bafia || align="left"|{{flagg|Polen|lenke}} || 23
|-
| 19 ||align=left| Masashi Abe || align=left| {{flagg|Japan|lenke}} || 19
|-
| 20 ||align="left" | Sergej Tsjevjakov || align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} || 19
|-
|}
3uhty2flu6yfrh43osko2i29rl96wpe
3684684
3684683
2026-11-18T12:50:42Z
Migne
2086
3684684
wikitext
text/x-wiki
'''Verdscupen i nordisk kombinert 1987''' tok til 6. desember 1986 i landsbyen Biwabik i delstaten [[Minnesota]] i USA og vart avslutta 19. mars 1987 i [[Holmenkollen]] i Oslo. Verdscupen omfatta i alt 10 individuelle tevlingar og 2 lagtevlingar. Omframt dei nemnde arrangørstadene vart det avvikla renn i Clagary, Oberwiesenthal, Schonach, Reit im Winkl, Autrans, Oberstdorf, Lahti, Falun og Leningrad.
Norske [[Torbjørn Løkken]] tok heim [[FIS]]-premien, fjorårsvinnaren [[Hermann Weinbuch]] frå Vest-Tyskland kom på andreplassen i turneringa.
==Individuelt==
{| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center"
|-align="center" bgcolor="#CCCCCC"
! Plass!! Utøvar !! Land!! Poeng!!Sigrar
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
| 1 ||align=left| [[Torbjørn Løkken]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 146 || 4
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
| 2 ||align=left| [[Hermann Weinbuch]] || {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} || 103 || 1
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
| 3 ||align=left| [[Hippolyt Kempf]] || align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} || 91 || 2
|-
| 4 ||align=left| Hubert Schwarz || align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland}} || 89 || 1
|-
| 5 ||align="left" | Thomas Müller || align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland}} || 87 || 1
|-
| 6 ||align="left" | [[Allar Levandi]] || align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} || 74
|-
| 7 || align=left| Vasilij Savin || align="left" | {{Flagg|Sovjetunionen}} || 73 || 1
|-
| 8 || align=left| [[Trond Arne Bredesen]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 71
|-
| 9 ||align=left| [[Klaus Sulzenbacher]] || align="left" | {{flagg|Austerrike}} || 69
|-
| 10 ||align="left"| Fredy Glanzmann || align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} || 52
|-
| 11 ||align=left| [[Hallstein Bøgseth]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 51
|-
| 12 ||align=left| [[Espen Andersen]] || align=left| {{flagg|Noreg}} || 50
|-
| 13 ||align="left" | Hans-Peter Pohl || align="left"| {{flagg|Vest-Tyskland}} || 49
|-
| 14 ||align="left" | Andrej Dundukov || align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} || 40
|-
| 15 ||align="left" | Andreas Schaad || align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} || 29
|-
| 16 ||align="left"| Ján Klimko || align="left"| {{flagg|Tsjekkoslovakia}} || 24
|-
| 17 ||align="left" | Jouko Parviainen || align="left" | {{flagg|Finland}} || 23
|-
| 18 ||align=left| Tadeusz Bafia || align="left"|{{flagg|Polen|lenke}} || 23
|-
| 19 ||align=left| Masashi Abe || align=left| {{flagg|Japan|lenke}} || 19
|-
| 20 ||align="left" | Sergej Tsjevjakov || align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} || 19
|-
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Weltcup der Nordischen Kombination 1986/87|Weltcup der Nordischen Kombination 1986/87]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 18. november 2026.''
{{refslutt}}
h2b24tix9rpfbru8ukdy7j42ei5deul
3684689
3684684
2026-11-18T13:00:07Z
Ranveig
39
Rett Espen Andersen (1961)
3684689
wikitext
text/x-wiki
'''Verdscupen i nordisk kombinert 1987''' tok til 6. desember 1986 i landsbyen Biwabik i delstaten [[Minnesota]] i USA og vart avslutta 19. mars 1987 i [[Holmenkollen]] i Oslo. Verdscupen omfatta i alt 10 individuelle tevlingar og 2 lagtevlingar. Omframt dei nemnde arrangørstadene vart det avvikla renn i Clagary, Oberwiesenthal, Schonach, Reit im Winkl, Autrans, Oberstdorf, Lahti, Falun og Leningrad.
Norske [[Torbjørn Løkken]] tok heim [[FIS]]-premien, fjorårsvinnaren [[Hermann Weinbuch]] frå Vest-Tyskland kom på andreplassen i turneringa.
==Individuelt==
{| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center"
|-align="center" bgcolor="#CCCCCC"
! Plass!! Utøvar !! Land!! Poeng!!Sigrar
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
| 1 ||align=left| [[Torbjørn Løkken]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 146 || 4
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
| 2 ||align=left| [[Hermann Weinbuch]] || {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} || 103 || 1
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
| 3 ||align=left| [[Hippolyt Kempf]] || align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} || 91 || 2
|-
| 4 ||align=left| Hubert Schwarz || align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland}} || 89 || 1
|-
| 5 ||align="left" | Thomas Müller || align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland}} || 87 || 1
|-
| 6 ||align="left" | [[Allar Levandi]] || align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} || 74
|-
| 7 || align=left| Vasilij Savin || align="left" | {{Flagg|Sovjetunionen}} || 73 || 1
|-
| 8 || align=left| [[Trond Arne Bredesen]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 71
|-
| 9 ||align=left| [[Klaus Sulzenbacher]] || align="left" | {{flagg|Austerrike}} || 69
|-
| 10 ||align="left"| Fredy Glanzmann || align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} || 52
|-
| 11 ||align=left| [[Hallstein Bøgseth]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 51
|-
| 12 ||align=left| [[Espen Andersen (1961)|Espen Andersen]] || align=left| {{flagg|Noreg}} || 50
|-
| 13 ||align="left" | Hans-Peter Pohl || align="left"| {{flagg|Vest-Tyskland}} || 49
|-
| 14 ||align="left" | Andrej Dundukov || align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} || 40
|-
| 15 ||align="left" | Andreas Schaad || align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} || 29
|-
| 16 ||align="left"| Ján Klimko || align="left"| {{flagg|Tsjekkoslovakia}} || 24
|-
| 17 ||align="left" | Jouko Parviainen || align="left" | {{flagg|Finland}} || 23
|-
| 18 ||align=left| Tadeusz Bafia || align="left"|{{flagg|Polen|lenke}} || 23
|-
| 19 ||align=left| Masashi Abe || align=left| {{flagg|Japan|lenke}} || 19
|-
| 20 ||align="left" | Sergej Tsjevjakov || align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} || 19
|-
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Weltcup der Nordischen Kombination 1986/87|Weltcup der Nordischen Kombination 1986/87]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 18. november 2026.''
{{refslutt}}
qd7et0270cvs28ulrjhyd3x2bludfnb
Hispaniolatanagarfamilie
0
436176
3684719
2026-11-18T16:23:54Z
Roarjo
183
Omdirigerer til [[Hispaniolatanagarfamilien]]
3684719
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Hispaniolatanagarfamilien]]
53sbs5lad7hmjq1my8drx8i979nihmc
Fylkesveg 283 i Hordaland
0
436177
3684747
2026-11-18T19:41:27Z
Ranveig
39
Ranveig flytte sida [[Fylkesveg 283 i Hordaland]] til [[Fylkesveg 5364]]: Nytt namn
3684747
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Fylkesveg 5364]]
01lzbflgbdo74x1oj9yfpwowghpmzfr
Wikipedia:Utvald svensk artikkel/Veke 50, 2026
4
436178
3684781
2026-11-18T21:28:16Z
Orland
485
Görtz
3684781
wikitext
text/x-wiki
{{Artikelsammanfattning/{{{1|}}}
|titel = Georg Heinrich von Görtz
|bild = Georg Heinrich von Görtz av Lukas von Breda.jpg
|bildförhållande = 0.8
|bildtext = Georg Heinrich von Görtz, olja på duk av [[Lucas von Breda]].
|text = '''[[:sv:Georg Heinrich von Görtz|Georg Heinrich von Görtz]]''' (1668–1719) var en tysk riksfriherre (baron), statsman och diplomat. Han spelade en betydande roll i Sveriges politik under de sista åren av Karl XII:s regeringstid.
Görtz inledde sin karriär som kammarherre hos hertig Fredrik IV av Holstein-Gottorp. När Karl XII återvände från Osmanska riket till Stralsund 1714 knöt denne närmare kontakt med Görtz. Han imponerade på kungen med sina ekonomiska och diplomatiska färdigheter och blev snabbt en av hans närmaste rådgivare. Görtz fick omfattande befogenheter och införde en krigshushållning genom att etablera total statlig kontroll över all handel och export i ett försök att stärka statens finanser. Som Karl XII:s förste minister mellan 1716 och 1718 försökte Görtz genomföra flera diplomatiska initiativ för att förbättra Sveriges situation i kriget.
Efter Karl XII:s plötsliga död den 30 november 1718 förändrades den politiska situationen i Sverige drastiskt. Den 2 december blev Görtz arresterad på order av arvprinsen Fredrik. Görtz anklagades för förräderi och förtal, och efter en summarisk rättegång utan möjlighet till försvar dömdes han till döden. Görtz efterlämnade ett komplext arv som en skicklig men omstridd statsman och diplomat i en turbulent tid.
}}
tee8qd2werwk7j70yqt68hzew1dmnli
Verdscupen i skihopping 2025
0
436179
3684785
2026-11-19T07:16:18Z
Migne
2086
Oppretta sida med «'''Verdscupen i skihopping 2025''' omfatta 29 individuelle tevlingar og 4 lagtevlingar. Turneringa tok til med eit storbakkerenn på [[Lillehammer]] den 23. november 2024 og vart avslutta med eit skiflygingsrenn i [[Planica]] i [[Slovenia]] 30. mars 2025. Dei 29 individuelle tevlingane fordelte seg på 25 i storbakkar og 4 i skiflygingbakkar.4). Daniel Tschofenig frå [[Austerrike]] sigra i verdscupen framom landsmennene Jan Hörl og [[Stefan Kraft]]. Austerrike sitt…»
3684785
wikitext
text/x-wiki
'''Verdscupen i skihopping 2025''' omfatta 29 individuelle tevlingar og 4 lagtevlingar. Turneringa tok til med eit storbakkerenn på [[Lillehammer]] den 23. november 2024 og vart avslutta med eit skiflygingsrenn i [[Planica]] i [[Slovenia]] 30. mars 2025. Dei 29 individuelle tevlingane fordelte seg på 25 i storbakkar og 4 i skiflygingbakkar.4).
Daniel Tschofenig frå [[Austerrike]] sigra i verdscupen framom landsmennene Jan Hörl og [[Stefan Kraft]].
Austerrike sitt hopplandslag var i ei heilt eiga klasse. Tyskland kom på andreplassen, og Noreg på tredjeplass.
==Individuelt==
{| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center"
|-align="center" bgcolor="#CCCCCC"
! Plass!! Utøvar !! Land!! Poeng!!Sigrar
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
| 1 || align="left" | Daniel Tschofenig || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 1805 || 8
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
| 2 || align="left" | Jan Hörl || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 1652 || 2
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
| 3 || align="left" | [[Stefan Kraft]] || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 1290 || 2
|-
| 4 || align=left| Anže Lanišek || align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} || 1056 || 2
|-
| 5 || align=left| Pius Paschke || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 1006 || 5
|-
| 6 || align="left" | Gregor Deschwanden || align="left" | {{flagg|Sveits}} || 996
|-
| 7 || align="left" | [[Andreas Wellinger]] || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 989 || 2
|-
| 8 || align="left" | [[Johann André Forfang]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 955 || 1
|-
| 9 ||align="left"| [[Ryōyū Kobayashi]] || align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} || 910 || 3
|-
| 10 || align="left" | Domen Prevc || align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} || 776 || 3
|-
| 11 || align=left| Maximilian Ortner || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 726
|-
| 12 || align="left"| [[Kristoffer Sundal]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 678
|-
| 13 ||align="left"| [[Karl Geiger]] || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 638
|-
| 14 || align=left| Paweł Wąsek || align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} || 612
|-
| 15 || align="left" | Michael Hayböck || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 587
|-
| 16 ||align=left| Timi Zajc || align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} || 572 || 1
|-
| 17 ||align=left| [[Marius Lindvik]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 474
|-
| 18 || align=left| Manuel Fettner || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 458
|-
| 19 || align=left| Ren Nikaidō || align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} || 444
|-
| 20 ||align=left| [[Halvor Granerud]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 267
|-
| 21 ||align="left"| Aleksander Zniszczoł || align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} || 267
|-
| 22 ||align="left"| Tate Frantz || align="left"| {{flagg|USA|lenke}} || 266
|-
| 23 ||align="left"| Artti Aigro || align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} || 245
|-
| 24 || align=left| Philipp Raimund || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 242
|-
| 25 || align=left| Naoki Nakamura || align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} || 212
|-
| 26 || align="left"| Benjamin Østvold || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 211
|-
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Skisprung-Weltcup 2024/25|Skisprung-Weltcup 2024/25]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 19. november 2026.''
{{refslutt}}
tkgs2l38ta23cing2qdjlymszcips9b
3684786
3684785
2026-11-19T07:17:08Z
Migne
2086
/* Kjelder */
3684786
wikitext
text/x-wiki
'''Verdscupen i skihopping 2025''' omfatta 29 individuelle tevlingar og 4 lagtevlingar. Turneringa tok til med eit storbakkerenn på [[Lillehammer]] den 23. november 2024 og vart avslutta med eit skiflygingsrenn i [[Planica]] i [[Slovenia]] 30. mars 2025. Dei 29 individuelle tevlingane fordelte seg på 25 i storbakkar og 4 i skiflygingbakkar.4).
Daniel Tschofenig frå [[Austerrike]] sigra i verdscupen framom landsmennene Jan Hörl og [[Stefan Kraft]].
Austerrike sitt hopplandslag var i ei heilt eiga klasse. Tyskland kom på andreplassen, og Noreg på tredjeplass.
==Individuelt==
{| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center"
|-align="center" bgcolor="#CCCCCC"
! Plass!! Utøvar !! Land!! Poeng!!Sigrar
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
| 1 || align="left" | Daniel Tschofenig || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 1805 || 8
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
| 2 || align="left" | Jan Hörl || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 1652 || 2
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
| 3 || align="left" | [[Stefan Kraft]] || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 1290 || 2
|-
| 4 || align=left| Anže Lanišek || align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} || 1056 || 2
|-
| 5 || align=left| Pius Paschke || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 1006 || 5
|-
| 6 || align="left" | Gregor Deschwanden || align="left" | {{flagg|Sveits}} || 996
|-
| 7 || align="left" | [[Andreas Wellinger]] || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 989 || 2
|-
| 8 || align="left" | [[Johann André Forfang]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 955 || 1
|-
| 9 ||align="left"| [[Ryōyū Kobayashi]] || align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} || 910 || 3
|-
| 10 || align="left" | Domen Prevc || align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} || 776 || 3
|-
| 11 || align=left| Maximilian Ortner || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 726
|-
| 12 || align="left"| [[Kristoffer Sundal]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 678
|-
| 13 ||align="left"| [[Karl Geiger]] || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 638
|-
| 14 || align=left| Paweł Wąsek || align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} || 612
|-
| 15 || align="left" | Michael Hayböck || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 587
|-
| 16 ||align=left| Timi Zajc || align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} || 572 || 1
|-
| 17 ||align=left| [[Marius Lindvik]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 474
|-
| 18 || align=left| Manuel Fettner || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 458
|-
| 19 || align=left| Ren Nikaidō || align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} || 444
|-
| 20 ||align=left| [[Halvor Granerud]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 267
|-
| 21 ||align="left"| Aleksander Zniszczoł || align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} || 267
|-
| 22 ||align="left"| Tate Frantz || align="left"| {{flagg|USA|lenke}} || 266
|-
| 23 ||align="left"| Artti Aigro || align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} || 245
|-
| 24 || align=left| Philipp Raimund || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 242
|-
| 25 || align=left| Naoki Nakamura || align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} || 212
|-
| 26 || align="left"| Benjamin Østvold || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 211
|-
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Skisprung-Weltcup 2024/25|Skisprung-Weltcup 2024/25]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 19. november 2026.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Nordiske greiner]]
[[Kategori:Verdscupen i skihopping|2025]]
[[Kategori:Sport i 2025]]
s7y0sj9pi1w8kskpekhw3gl3uczksje
NM i badminton 1989
0
436180
3684787
2026-11-19T07:31:29Z
Migne
2086
Oppretta sida med «'''Noregsmeisterskapen i badminton 1989''' vart avvikla i [[Grimstad]] i [[Aust-Agder]] dagane frå 3. til 5. februar. ==Karar== ===Single=== *Hans Sperre – Øyvind Berntsen 2 – 0 ===Dobbel=== *Hans Sperre/Tor-Egil Kristensen – Larsen/Wåland 2 – 0 ==Kvinner== ===Single=== *Ellen Berg – Marianne Wikdal 2 – 0 ===Dobbel=== *Marianne Wikdal/Gry Kristin Solberg – Ellen Bunes/Kari Bunes 2 – 1 (15-3) ==Mix dobbel== *Thore Næss/Marianne Wikdal – Erik Lia…»
3684787
wikitext
text/x-wiki
'''Noregsmeisterskapen i badminton 1989''' vart avvikla i [[Grimstad]] i [[Aust-Agder]] dagane frå 3. til 5. februar.
==Karar==
===Single===
*Hans Sperre – Øyvind Berntsen 2 – 0
===Dobbel===
*Hans Sperre/Tor-Egil Kristensen – Larsen/Wåland 2 – 0
==Kvinner==
===Single===
*Ellen Berg – Marianne Wikdal 2 – 0
===Dobbel===
*Marianne Wikdal/Gry Kristin Solberg – Ellen Bunes/Kari Bunes 2 – 1 (15-3)
==Mix dobbel==
*Thore Næss/Marianne Wikdal – Erik Lia/Ellen Berg 2 – 0
==Kjelder==
*[https://www.nb.no/items/0d7659a7a4426e566a161b416939a8d5?page=7&searchText=%22ellen%20berg%22 Sandefjord Blad 6. februar 1989]
[[Kategori:Noregsmeisterskap i badminton]]
[[Kategori:Noregsmeisterskap i 1989]]
blnq6krcfhz8zq9fs8g3oo5h1r90m90
NM i bordtennis 1989
0
436181
3684788
2026-11-19T07:46:37Z
Migne
2086
Oppretta sida med «'''Noregsmeisterskapen i bordtennis 1989''' vart avvikla i [[Lørenskog]] i [[Akershus]] helga 22.-23. april. ==Karar== ===Single=== *Kennth Strøm – Tom Johansen 3 – 1 ===Dobbel=== *Roar Blikken/Per Arne Sveum – Tom Johansen/Kenneth Strøm 2 – 1 (22-20) ==Kvinner== ===Single=== *Marianne Blikken – Kristin Hagen 3 – 2 (22-20) ===Dobbel=== *Sonja Rasmussen/Lill Kristin Wennberg – ? ==Mix dobbel== *Marianne Blikken/Tom Johansen – ? ==Kjelder== *[https…»
3684788
wikitext
text/x-wiki
'''Noregsmeisterskapen i bordtennis 1989''' vart avvikla i [[Lørenskog]] i [[Akershus]] helga 22.-23. april.
==Karar==
===Single===
*Kennth Strøm – Tom Johansen 3 – 1
===Dobbel===
*Roar Blikken/Per Arne Sveum – Tom Johansen/Kenneth Strøm 2 – 1 (22-20)
==Kvinner==
===Single===
*Marianne Blikken – Kristin Hagen 3 – 2 (22-20)
===Dobbel===
*Sonja Rasmussen/Lill Kristin Wennberg – ?
==Mix dobbel==
*Marianne Blikken/Tom Johansen – ?
==Kjelder==
*[https://www.nb.no/items/f3b35134edc790e93a76c565dd71ac2c?page=13&searchText=%22marianne%20blikken%22 Haugesunds Avis 24. april 1989]
[[Kategori:Noregsmeisterskap i bordtennis]]
[[Kategori:Noregsmeisterskap i 1989]]
jxydpwrf5lhk6vvjc59opsihs4g713h
Lahti-renna 2008
0
436182
3684795
2026-11-19T11:01:16Z
Migne
2086
Oppretta sida med «'''Dei internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2008''' vart avvikla dagane 1. og 2. mars. ==Karar== === 15 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black…»
3684795
wikitext
text/x-wiki
'''Dei internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2008''' vart avvikla dagane 1. og 2. mars.
==Karar==
=== 15 km klassisk stil===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Land
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
! style="text-align:center;" | 1
| align="left" | [[Lukáš Bauer]]
| align="left" | {{flagg|Tsjekkia}}
| align=right| 36.35,0
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | 2
| align="left" | [[René Sommerfeldt]]
| align="left" | {{flagg|Tyskland}}
| align=right| 36.55,6
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | 3
| align="left" | Sergej Tsjerepanov
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 37.01,5
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 4
| align="left" | [[Sami Jauhojärvi]]
| align="left" | {{flagg|Finland|lenke}}
| align=right| 37.07,1
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 5
| align="left" | [[Odd-Bjørn Hjelmeset]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 37.08,1
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 6
| align="left" | [[Jens Filbrich]]
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 37.08,7
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 7
| [[Andrus Veerpalu]]
| {{flagg|Estland}}
| align=right| 37.13,1
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 8
| align=left| [[Tord Asle Gjerdalen]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 37.14,0
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 9
| [[Matti Heikkinen]]
| {{flagg|Finland}}
| align=right| 37.14,8
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 10
| align="left" | [[Jens Arne Svartedal]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 37.22,1
|}
</div>
Dato: 2. mars<br />
{{clear}}
==Kjelder==
*[https://www.nb.no/items/3431c22dc3774ede431f8f1ec47adf7e?page=21&searchText=bauer Dagsavisen 3. mars 2008]
{{spire}}
[[Kategori:Nordiske greiner]]
[[Kategori:Sport i 2008]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]]
sp7m37wol3zwpviwfl8pzy3dkpgx4xz
Lahti-renna 2009
0
436183
3684826
2026-11-19T11:13:31Z
Migne
2086
Oppretta sida med «'''Dei internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2009''' vart avvikla dagane 7. og 8. mars. ==Karar== === 15 km fristil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; back…»
3684826
wikitext
text/x-wiki
'''Dei internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2009''' vart avvikla dagane 7. og 8. mars.
==Karar==
=== 15 km fristil===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Land
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
! style="text-align:center;" | 1
| align="left" | [[Aleksandr Legkov]]
| align="left" | {{flagg|Russland}}
| align=right| 33.05,9
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | 2
| align="left" | [[Pietro Piller Cottrer]]
| align="left" | {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 33.13,4
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | 3
| align=left| [[Christian Hoffmann]]
| align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}}
| align=right| 33.26,6
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 4
| align="left" | Sergej Dolidovitsj
| align="left" | {{flagg|Belarus}}
| align=right| 33.27,6
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 5
| align="left" | [[Giorgio di Centa]]
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 33.30,2
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 6
| align="left" | [[Maksim Vylegzjanin]]
| align="left" | {{flagg|Russland}}
| align=right| 33.32,0
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 7
| align="left" | [[Petter Northug]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 33.36,1
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 8
| align=left| Roland Clara
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 33.38,4
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 9
| align="left" | [[Lukáš Bauer]]
| align="left" | {{flagg|Tsjekkia}}
| align=right| 33.43,4
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 10
| align="left" | Pjotr Sedov
| align="left" | {{flagg|Russland}}
| align=right| 33.43,8
|}
</div>
Dato: 6. mars<br />
{{clear}}
==Kjelder==
*[https://www.nb.no/items/514e4210882d63f3467a7010007cca69?page=19&searchText=legkov Dagsavisen 7. mars 2009]
{{spire}}
[[Kategori:Nordiske greiner]]
[[Kategori:Sport i 2009]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]]
g4i9xj9fb1ahd1nt3n1liwynoci1a7i
Lahti-renna 2010
0
436184
3684838
2026-11-19T11:29:29Z
Migne
2086
Oppretta sida med «'''Dei internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2010''' vart avvikla dagane 6. og 7. mars. ==Karar== === 30 km med skibyte=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black;…»
3684838
wikitext
text/x-wiki
'''Dei internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2010''' vart avvikla dagane 6. og 7. mars.
==Karar==
=== 30 km med skibyte===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Land
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
! style="text-align:center;" | 1
| align="left"| [[Maurice Manificat]]
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=right| 1.11.44,2
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | 2
| align="left" | [[Lukáš Bauer]]
| align="left" | {{flagg|Tsjekkia}}
| align=right| +3,6
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | 3
| [[Ilja Tsjernousov]]
| align="left"| {{flagg|Russland|lenke}}
| align=right| +46,2
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 4
| align="left" | [[Maksim Vylegzjanin]]
| align="left" | {{flagg|Russland}}
| align=right| +46,2
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 5
| align="left" | Valerio Checchi
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| +46,9
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 6
| [[Andrus Veerpalu]]
| {{flagg|Estland}}
| align=right| +48,3
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 7
| align="left" | [[Tobias Angerer]]
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| +56,7
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 8
| align=left| Artjom Zjmurko
| align="left" | {{flagg|Russland}}
| align=right| +1.07,0
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 9
| align="left"| [[Eldar Rønning]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| +1.08,7
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 10
| [[Sami Jauhojärvi]]
| align="left" | {{flagg|Finland|lenke}}
| align=right| +1.08,9
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 11
| align=left| [[Tord Asle Gjerdalen]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| +1.09,3
|}
</div>
Dato: 6. mars<br />
{{clear}}
==Kjelder==
*[https://www.nb.no/items/93ad7188918d79cb6e6111f29a72e420?page=17&searchText=manificat Tønsberg Blad 8.mars 2010]]
{{spire}}
[[Kategori:Nordiske greiner]]
[[Kategori:Sport i 2010]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]]
br7iuu5k1j52h1ru2e59q3y491wizex