Wikipedia
nnwiki
https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside
MediaWiki 1.48.0-wmf.5
first-letter
Filpeikar
Spesial
Diskusjon
Brukar
Brukardiskusjon
Wikipedia
Wikipedia-diskusjon
Fil
Fildiskusjon
MediaWiki
MediaWiki-diskusjon
Mal
Maldiskusjon
Hjelp
Hjelpdiskusjon
Kategori
Kategoridiskusjon
Tema
Temadiskusjon
Undertekstar
Undertekstdiskusjon
Modul
Moduldiskusjon
Arrangement
Arrangementsdiskusjon
Portugal
0
9787
3684869
3682311
2026-11-19T18:14:04Z
Kent Wang
159768
Capela de Nossa Senhora da Doutrina in Igreja de São Roque (Lisbon) 59.jpg
3684869
wikitext
text/x-wiki
{{landboks
|namn = Den portugisiske republikken
|andre namn = República Portuguesa
|adjektiv = portugisisk
|riksvåpen = Coat_of_arms_of_Portugal.svg
|flagg = Flag of Portugal.svg
|motto = Ikkje noko
|nasjonaldag = 10. juni
|nasjonalsong = [[A Portuguesa]]
|hovudstad = Lisboa
|styresett = [[Semipresidentialisme|Semipresidentiell]] [[republikk]]<ref name=LEX />
|statsoverhovudtype = [[President]]
|statsoverhovud = António José Seguro
|statsminister = Luís Montenegro
|grunnlagdtype = [[Portugisisk historie|Historie]]
|grunnlagd =
|grunnlagd1type = [[Slaget ved Ourique|Sjølvstende]]
|grunnlagd1 = [[25. juli]] [[1139]]
|grunnlagd2type = [[Den portugisiske restaurasjonskrigen|Restaurasjonen]]
|grunnlagd2 = [[1. desember]] [[1640]]
|grunnlagd3type = [[Nellikrevolusjonen|Demokratiseringa]]
|grunnlagd3 = [[25. april]] [[1974]]
|vassareal = 0,5 %
|valuta = [[Euro]]
|tidssone = [[UTC]]+0 og –1
|tidssone_sommartid = [[UTC]]+1 og +0
|retningsnummer = +351
|domene = .pt
}}
'''Portugal''' er eit land på [[Pyrenéhalvøya]] sørvest i [[Europa]].<ref name=LEX>{{Kjelde www|url=https://lex.dk/Portugal|tittel=Portugal|forfattar=Jensen, Lis|språk=da|utgjevar=Lex på lex.dk|vitja=2026-07-07}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/place/Portugal|tittel=Portugal|språk=en|utgjevar=Britannica|vitja=2026-07-07}}</ref> Portugal grensar til [[Spania]] og har ei lang kystlinje mot [[Atlanterhavet]]. Øyane [[Madeira]] og [[Asorane]] høyrer òg til Portugal. Hovudstaden er [[Lisboa]]. Portugal dekker eit areal på 92 391 km² og har 10,28 millionar innbyggjarar (per juli 2019).
[[Portugisisk historie|Historia til Portugal]] som sjølvstendig land strekkjer seg tilbake til ''[[Reconquista]]'', og fastlandsdelen av Portugal har stort sett hatt dei same grensene sidan midten av 1200-talet. Landet har ei fortid som [[kolonimakt]] og herska mellom anna over [[Brasil]] og [[Mosambik]], men har òg sjølv opplevd ytre påverkingar frå ulike folkeslag, som [[keltarar]], [[fønikarar]], [[romarar]], [[visigotarar]] og [[maurarar]]. Portugal er ei av dei eldste statsdanningane i Europa. Portugal var den fyrste europeiske [[koloni]]makta (frå 1400-talet) og den siste av desse som gav koloniane sjølvstende, med unntak av [[Brasil]], som blei sjølvstendig i 1822.<ref name="Wheeler 2010">[[Portugal#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 2</ref> Frå 1400-talet var [[Det portugisiske imperiet]] eit av dei største i verda og omfatta blant anna Brasil, [[Portugisisk India]] og store område i Afrika. Rundt 1500 var Lisboa den største handelsbyen i verda.<ref name=":17">{{Cite book |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100102001 |title=Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 15. |date=1960 |location=Oslo}}</ref> Portugal sitt grep om koloniane lausna gjennom [[den portugisiske kolonikrigen]] og den indiske anneksjonen av [[Goa]] i 1960- og 1970-åra. Deidelvis sjølvstyrte øygruppene [[Asorane]] og [[Madeira]] i Atlanterhavet er dei einaste gjenverande oversjøiske eigedomane til Portugal.
Oktoberrevolusjonen i 1910 [[Den første portugisiske republikk|gjorde Portugal til republikk]], men frå 1926 var landet eit diktatur under [[António de Oliveira Salazar]]. Salazar sin ''[[Estado Novo]]'' varte ved til [[nellikrevolusjonen]] i 1974, og Portugal har sidan den gongen vore eit stabilt demokrati. Landet blei med i det dåverande EF i 1986, og blei med i euroarbeidet ved innføringa i 1999. Portugal er eit av dei opphavlege medlemslanda i [[NATO]], blei med i [[Dei sameinte nasjonane|FN]] i 1955, og er òg med i [[Samveldet av portugisiskspråklege land]].
Etter den fyrste koloniseringsbølgja på 1400-1500-talet har Portugal lege bak resten av Vest-Europa i utvikling. Portugal hadde lenge den fattigaste og minst utdanna folkesetnaden i Vest-Europa. Landet har få naturressursar.<ref name="Wheeler 2010"/>
[[Fil:Mapa de Portugal.png|mini|venstre|Kart over Portugal.]]
== Namn ==
Namnet «Portugal» kjem frå det romerske stadnamnet ''Portus Cale'', som var ein hamneby på staden der byen [[Porto]] ligg i dag. Namnet blei truleg fyrst nytta om [[grevskapet Portugal]] i området mellom elva [[Elva Minho|Minho]] og [[Douro]].<ref name="ReferenceA">[[Portugal#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 1</ref> Området kom under romersk påverknad kring 200 f.Kr. i samband med [[den andre punarkrigen]], og i samband med dette blei den eldre [[Kartago|kartagiske]] byen Cale omdøypt til ''Portus Cale''. Gjennom [[folkevandringstida]] blei området vest på Pyrenéhalvøya kjent som ''Portucale'', medan forma Portugal blei nytta frå 1000-talet.
Fram til 1714 var «Spania» berre ei geografisk nemning for Pyrenéhalvøya, inkludert Portugal. I ettertid har det blitt vanleg å nytta namnet «Spania» eller «dei spanske rika» om statsdanningane som dekka det same territoriet som Spania.<ref name="Egge">{{Cite book |last=Egge, Åsmund |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208059 |title=Spansk historie: et riss |date=1990 |publisher=Universitetsforlaget |isbn=8200028836 |location=Oslo }}</ref>
== Geografi ==
{{detaljar|Portugisisk geografi}}
Portugal ligg i det sørvestlege hjørnet av Europa og utgjør saman med Spania Pyrenéhalvøya. Det portugisiske fastlandet er forma omtrent som eit [[rektangel]], med Atlanterhavet i vest og sør og Spania i nord og aust. Kystlinja mot Atlanterhavet er 837 km lang, medan nordgrensa og austgrensa mot Spania er høvesvis 336 og 839 km. Inkludert Asorene og Madeira har Portugal eit areal på 92 080 km². Det vestlegaste punktet på det portugisiske fastlandet er [[Cabo da Roca|Kapp Roca]] på {{Koord|38|47|N|9|30|W}}, og dette punktet er også det vestlegaste punktet på det europeiske fastlandet.
Hovudelva [[Tejo]] deler landet i to område som er ulike med omsyn til landskap, klima og vegetasjon. Nord for elva er det mest skogdekka høgland, medan landskapet sør for elva er lågt og bølgande. Det er få naturlege barrierar av tyding langs grensa mot Spania.<ref name="ReferenceA"/> Tejo har utspring i sentrale Spania. Den store munningen til Tejo dannar ei svært god hamn for Lisboa.
Dei største portugisiske byane er [[Lisboa]], [[Porto]], [[Coimbra]], [[Braga]], [[Faro]], [[Portimão]], [[Évora]], [[Leiria]], [[Beja i Portugal|Beja]], [[Viseu]], [[Guarda i Portugal|Guarda]], [[Guimarães]] og [[Bragança]]. Folk bur hovudsakleg langs kysten.
=== Landskapstypar og geologi ===
[[Fil:Portugal, Douro, Spain (28007845595).jpg|mini|Elva Douro i Parque Natural do Douro Internacional.]]
Geografisk er Portugal eit [[Homogenitet og heterogenitet|heterogent]] land. Naturgeografien varierer mykje mellom dei ulike delane av landet, noko som igjen har bidratt til å forma lokalsamfunn og næringsliv. Nord for Tejo er landskapet dominert av fjellplatå, djupe elvedalar og ein del fjell. Sør for Tejo er landet flatare og mindre variert, med mest sletter og slakke åsar. Dei store elvane går stort sett frå aust til Atlanterhavet i vest. Kysten er litt over 800 km lang og er variert med både store klipper og skjerma sandstrender som langs [[Algarve]].<ref name="ReferenceA"/> Det nordlege Portugal er eit fjellrikt område med mykje regn, og er karakterisert av mange små gardar og vinmarker. Det er her nasjonalstaten Portugal har opphavet sitt. I desse avsidesliggjande områda har folk rykte på seg for å vera hardtarbeidande, tradisjonalistiske og fromme katolikkar.<ref name="Geography2">{{Kjelde www|url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/D?cstdy:1:./temp/~frd_KvwR::|tittel=Portugal : The Physical Environment|arkiv_url=https://www.webcitation.org/5olGSGUSN?url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/D?cstdy%3A1%3A.%2Ftemp%2F~frd_KvwR%3A%3A|arkivdato=2010-04-05|dato=januar 1993|utgjevar=Library of Congress|vitja=2010-04-05}}</ref> Hovudelvane Douro og Tejo har opphav i Spania.
[[Fil:Alentejo_oak_on_wheat_field.jpg|venstre|mini|Eik i åker, typisk for landskapet i Alentejo i det sørlege Portugal.]]
Det sentrale Portugal, mellom elva [[Douro]] og [[Tajo|Tejo]], har for det meste [[sanddyne]]r og [[Bartre|barskog]] langs kysten. Dette er område der fiske har vore den tradisjonelle næringsvegen. Lenger inn i landet er landskapet dominert av små og mellomstore gardar. Hovudstaden Lisboa ligg ved kysten i det sentrale Portugal, og står for mesteparten av industrien og handelen i landet.<ref name="Geography2">{{Kjelde www|url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/D?cstdy:1:./temp/~frd_KvwR::|tittel=Portugal : The Physical Environment|arkiv_url=https://www.webcitation.org/5olGSGUSN?url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/D?cstdy%3A1%3A.%2Ftemp%2F~frd_KvwR%3A%3A|arkivdato=2010-04-05|dato=januar 1993|utgjevar=Library of Congress|vitja=2010-04-05}}</ref> Den austlege delen av Portugal er eit framhald av det spanske platået (''[[Meseta Central|meseta]]''), og over dette stikk det opp nokre fjellkjeder som [[Serra da Estrela|Serra da Estrella]]. Portugal har meir lågland enn Spania, særleg i Alentejo. Kysten er generelt låg og flat med sanddyner.<ref name=":17"/>
Det sørlege Portugal blir kalla [[Alentejo]] og er dominert av åslandskap og sletter med store gods og landbruk i stor skala, der det mellom anna blir dyrka kveite.Dette området har tradisjonelt vore ein arnested for radikale politiske rørsler. Den sørlegaste regionen i landet er kjend som [[Algarve]] og består av svært tørre område. Dette er den delen av landet der den [[Maurarar|mauriske]] innverknaden er mest merkbar, både på den lokale arkitekturen og dialekten.<ref name="SNL-geologi">{{Kjelde www|url=http://www.snl.no/Portugal/geologi_og_landformer|tittel=Portugal – geologi og landformer|utgjevar=Store norske leksikon|vitja=2010-04-05}}</ref>
Geologisk er Portugal ein del av Det iberiske massivet. Landet dannar grensesona mellom det indre av Pyrenéhalvøya og kystslettene langs Atlanterhavet. Fjellområda i det nordlege Portugal tilhøyrer til den hercynske foldinga, som blei oppsprukken og forkastet i [[Tertiærtida|tertiær]], medan senkingane har tertiære og kvartære avleiringar. Sørlege Portugal består av låge platå med skiferbergarter, kalk- og sandstein. Øygruppene Asorene og Madeira er av vulkansk opphav.<ref name="SNL-geologi">{{Kjelde www|url=http://www.snl.no/Portugal/geologi_og_landformer|tittel=Portugal – geologi og landformer|utgjevar=Store norske leksikon|vitja=2010-04-05}}</ref>
=== Klima ===
[[Fil:Portugal blaze ESA25039484.jpg|mini|Satellittbilde av ein skogbrann i 2023, då Portugal var plaga av tørke.]]
Portugal utgjer den vestlege delen av [[Pyrenéhalvøya]], og møter ofte [[lågtrykk]] frå [[Atlanterhavet]] om vinteren. Det meste av [[nedbør]]en fell i Portugal, og ikkje mykje går vidare til Spania i aust. Fjellområda i den nordlege halvdelen av Portugal forsterkar denne effekten. Enkelte av dei nordlege [[vêrstasjon]]ane får like mykje nedbør om vinteren som vestkysten av [[Irland]] og [[Skottland]], med [[snø]] i høgda. Lågtrykka streifar vanlegvis berre innom dei sørlegare områda, som [[Faro]] og [[Beja]], og her regnar det gjerne berre eit par gonger i veka om vinteren. Vintertemperaturane langs kysten er om lag som langs kysten av Spania, men i fjella er det vesentleg kaldare.
Klimaet nord i Portugal er fuktig og mildt på grunn av Atlanterhavet. Sør i landet er det varmare, tørrare, og med milde vintrar.
Somrane har som regel fint vêr, medan Atlanterhavet av og til fører med seg litt fukt over land. Temperaturane når vanlegvis 24-30 °C på ettermiddagen langs kysten, medan det er litt lågare temperaturar i fjellområda. I den søraustlege delen av Portugal kan det derimot bli svært varmt, og [[Riodades]] målte ein gong 50 °C. Dei nordlege områda kan få ei og anna regnbye om sommaren, medan det stort sett er tørt lenger sør. Temperaturane er òg behagelege om våren og hausten, og nedbøren held seg på eit minimum frå mai til november. [[Lisboa]] har ein normal årsnedbør på 708 mm, og berre 17 mm av dette kjem i perioden juni-august. [[Porto]], som ligg lenger nord på kysten, får derimot 1150 mm i året, medan Faro berre får 521 mm (7 mm frå juni til august).
=== Vegetasjon ===
Vegetasjonen varierer på grunn av varierande klima og jordsmonn. I høgda i nord er bjørk, kastanje, eik og lønn vanleg, med bregnar og lyng på bakken – ein vegetasjon som liknar på den som finst i Nord-Europa. Ein god del av planteveksten er typisk for middelhavsområdet og dessutan ein del nordafrikansk vegetasjon. I sør er [[Eukalyptusslekta|eukalyptus]], [[korkeik]] og [[oliven]]tre vanleg. I Alentejo finst det store sletter dekte med korkeik. Portugal har 30 % av førekomsten i verda av dette treslaget, og er den største produsenten i verda av kork. I sør veks typiske middelhavsurtar som [[rosmarin]], [[Timianslekta|timian]] og [[lavendel]]. I sør trivst også tropiske og subtropiske vekstar som [[Fikenslekta|fiken]], mandel, sitron, appelsin og [[granateple]].<ref name="ReferenceA"/><ref name=":122">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100102001|tittel=Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 15.|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1960}}</ref> I nordlege og sentrale Portugal er det store skogsområde.<ref name="ReferenceA"/>
== Historie ==
[[Fil:Anta do Olival da Pega (48809167551).jpg|mini|Frå steinalderstaden [[Antas do Olival da Pêga]].]]
Det har budd folk på den iberiske halvøya i over 30 000 år, og romerske og greske kjelder (som [[Herodot]], [[Strabon]], [[Avenius]] og [[Hecataeus av Miletus]]) kalla desse for [[iberarar]]. 210 f.Kr. kom romarane til området, og fekk etter kvart området under kontroll. Då romarriket fall på 400-500-talet, under folkevandringstida, kom fleire germanske folkeslag inn i landet. På 700-talet tok [[maurarar|maurarane]] kontroll over store delar av halvøya.<ref name=snl/> Kristne grupper erobra dei nordlege delane av Portugal på midten av 800-talet, men tok dei sørlege delane fyrst i siste halvdelen av 1300-talet. Frå maurarperioden er der fleire arabiske ord, til dømes ''arroz'' (‘ris’) og namn (til dømes [[Fatima]] og [[Algarve]]).
Portugal vart etablert som kongerike av [[Alfonos I av Portugal|Alfonso I]] i 1139, og framstod som ei sterk og uavhengig politisk eining fram til midten av 1500-talet.<ref name=snl/> I 1580 kom det ein spansk invasjon leidd av Filip II, og Portugal vart då styrt av den spanske kongen gjennom ein personalunion. Frå 1640 vart så Portugal igjen eit sjølvstendig monarki.
Den spanske invasjonen sette ein stopp for oppdagingsperioden i portugisisk historie. 1400- og 1500-talet hadde nemleg vore prega av internasjonal sjøfart med store oppdagingar og med etablering av handelsstasjonar og koloniar. Portugal hadde etablert koloniar mellom anna i [[Brasil]], [[Angola]] og [[Mosambik]].<ref name=snl/> Den nedgangstida Portugal, til liks med Spania, opplevde relativt sett i høve til dei nordlege delane av Europa, vart forsterka av den [[føydalisme|reføydaliseringa]] som skjedde på 1500- og 1600-talet.
På 1800-talet var der i Portugal politisk strid mellom reformviljuge og konservative grupper. Republikanarane stod sterkt, og ein republikk vart etablert i 1910, to år etter at kongen og kronprinsen hadde vorte myrda. Men det var mykje politisk uro, og mellom 1910 og 1926 hadde landet 45 ulike regjeringar. I 1926 skjedde det eit militærkupp.<ref name=snl/> Ein av dei som deltok då var [[António de Oliveira Salazar|António Salazar]], fyrst som finansminister, og frå 1932 og 36 år framover som regjeringssjef. Salazar etablerte eit [[diktatur]] der han brukte familien som metafor for samfunnsstyringa: Han sjølv var «faren», medan den katolske kyrkja var «mora». Diktaturet vart styrta i [[nellikrevolusjonen]] i 1974 og demokratiske reformer tok til. I 1975 fekk til dømes [[røysterett for kvinner|kvinner røysterett]].
I 1986 gjekk Portugal inn i [[EU]].<ref name=snl/> Landet har nytt godt av ulike støtteordningar frå EU, og hatt ein ikkje uvesentleg økonomisk vekst dei siste tiåra.
=== Forhistorie ===
[[Fil:Hispania_3a_division_provincial.PNG|mini|Hispania etter [[Diokletian av Romarriket|Diokletian]] si reorganisering 298 e.Kr.]]
[[Iberarar]] er den eldste kjende folkegruppa i Portugal. Rundt år 400 f.Kr. innvandra keltiske stammar til området.<ref name=":17"/>
Fønikiske og greske handelsstasjonar voks fram rundt munningen av Tejo. Frå 200 f.Kr. erobra romerske styrkar den sørlege delen av dagens Portugal. Etter å ha sigra over Kartago heldt romerske styrkar fram med å erobra områda nord for Tejo.<ref name="Wheeler 2010"/> I Romartida utgjorde Den iberiske halvøya, [[Hispania]], eit rike der [[Lusitania]] var ein provins. Då [[Roma i antikken|Romarriket]] gjekk i oppløysing i folkevandringstida fortsette ein å nytta det latinske språket på halvøya.<ref name="latinsk2">{{Cite book |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071408107 |title=Det Latinske Europa |date=1999 |publisher=Europa-programmet |isbn=8291165203 |page=}}</ref> Germanske stammar inntok Portugal, som rundt år 400 blei ein del av [[det vestgotiske riket]].<ref name=":17"/>
Maurarane som kom til Den iberiske halvøya i 711 erobra raskt den sørlege delen av halvøya, inkludert (frå 714) store delar av det som seinare blei Portugal. «Algarve» er eit maurisk ord som tyder ‘vesten’. Algarve blei eit maurisk kongedømme og den arabiske innverknaden kan framleis sporast i mat, byggestil og folkeliv. Maurarane innførte nye nyttevekstar som bomull, ris, sitron, orange, fiken og mandlar. Dei innførte òg avanserte vatningsteknikkar som gav jordbruket store avlingar.<ref name="Wheeler 2010"/>
Etter den mauriske erobringa, gjekk det frå rundt år 1000<ref name=":17"/> i fleire hundre år ein kamp med kristne rike i nord om kontrollen over Den iberiske halvøya. På kristent hald blei han kjend som ''[[Reconquista]]'', gjenerobringa. Dei kristne fyrstane blei støtta av kyrkja. Før år 1000 hadde kristne rike kontroll sør til Douro. Området mellom [[Elva Minho|Miño]] og Douro blei kalla Portucalense. På 1000-talet blei lokale kristne styrkar forsterka med franske og anglesaksiske krossfararar. Montemor ved [[Mondego]] blei erobra i 1034 og [[Coimbra]] i 1064. Kongen av Castilla og [[Kongedømet León|Léon]] gav det erobra området, «Portucale», i len til den burgundiske fyrsten [[Henrik av Burgund|Henrik]]. Dette området blei skilt ut frå [[kongedømet Galicia]] og [[grevskapet Portugal]].<ref name="Wheeler 2010"/>
[[Fil:Map_Iberian_Peninsula_1037-en.svg|mini|Politisk kart over Den iberiske halvøya i år 1037 etter at kalifatet i Cordoba gjekk i oppløysing. Dei mauriske taifaane er i grønt.]]
[[Grevskapet Portugal]]<ref name="Wheeler 2010"/> var to påfølgjande grevskap i [[mellomalderen]] rundt byane Braga og Porto. Det fyrste [[grevskap]]et eksisterte frå midten av 800-talet og fram til midten av 1000-talet som eit [[vasall]]rike eller [[Føydalisme|føydalt]] len av [[kongedømet Asturias]], og seinare underlagt kongedøma [[Kongedømet Galicia|Galicia]] og [[Kongedømet León|León]].
På 900-talet etablerte maurane på Den iberiske halvøya [[Córdoba-kalifatet|sitt eige kalifat]] uavhengig av det øvrige islamske riket.<ref name="verdenshistorie">{{Cite book |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091101062 |title=Verdshistorie før 1850 |date=1993 |publisher=Gyldendal |isbn=8205200793 |location=Oslo |page=}}</ref> På 1000- og 1100-talet bestod det mauriske Iberia av mange små, dels rivaliserande kongedøme, ''[[taifa]]''. Til dømes omfatta [[Badajoz]]-taifaen store delar av det som blei Portugal. Frå 1250 rekna maurane berre [[Granada]] med omland og det var ingen mauriske herskarar igjen i det området som blei til Portugal.<ref name="Wheeler 2010"/>
=== Portugisisk statsdanning ===
Portugal sporar sitt nasjonale opphav tilbake til 24. juni 1128 med [[slaget ved São Mamede]]. Den burgundiske fyrsten som var [[vasall]] under Castilla, Afonso Henriques, seinare kjend som Afonso I av Portugal, utropte seg sjølv til fyrste av Portugal, og deretter i 1139 som konge av Portugal. Året 1139 blir rekna som då det vart eige kongerike kalla Portugal i området rundt Porto og Braga. Lisboa blei erobra frå maurarane i 1147, og Portugal blei anerkjent av [[pave]]n i 1179.<ref name="Wheeler 2010"/><ref name=":17"/><ref name="Egge"/> I 1143 blei Afonso anerkjend av [[kongedømet León]] som konge av Portugal ved [[traktaten i Zamora]]. I 1179, i [[Bulle|pavebullen]] ''[[Manifestis Probatum]]'' datert 23. mai 1179, anerkjende [[pave Aleksander III]] Portugal som kongedøme og Afonso som konge. I 1226 innleidde Portugal felttog mot det mauriske styret i Alentejo. Portugisiske styrkar inntok [[Silves]], den siste mauriskkontrollerte byen, i 1249.<ref name="Wheeler 2010"/>
[[Ferdinand I av Portugal]] døydde barnlaus i 1383, og i den politiske uklare situasjonen hadde [[Juan I av Castilla]] planer om å slå Portugal saman med Castilla. I [[slaget ved Aljubarrota]] i 1385 sigra portugisiske styrkar under [[Johan I av Portugal|Johan I]], med støtte frå engelske bogeskyttarar, over kastiljanske styrkar. Dette gav Portugal sjølvstende frå Castilla. Johan I (portugisisk ''João'') blei den fyrste kongen i [[Avis-dynastiet]]. Den framveksande kjøpmannsstanden i Lisboa og Porto støtta kongen sine planer om å utvida ''Reconquista'' til Nord-Afrika for å få tilgang på ressursar og handelsruter. Ekspansjonen til Afrika byrja med erobra av [[Ceuta]] i 1415, der blant andre [[Henrik Sjøfararen]], som då var 21 år gamal, deltok.<ref name="Wheeler 2010"/>
På slutten av mellomalderen vaks Lisboa fram som ei viktig hamn for handel. Italienske handelsfolk segla stadig meir til Nord-Europa, særleg [[Flandern]] og England, og gjekk som regel innom Lisboa for å proviantera.<ref name="Wheeler 2010"/> På 1400-talet var dei norditalienske bystatane Genova og Venezia i tillegg til Flandern økonomisk dominerande i Europa.<ref name="Egge"/>{{Rp|116}}
Frå rundt 1300 var dei mange kristne smårika i Iberia samla i tre store kongedøme: Portugal, Castilla og [[Kongedømet Aragón|Aragon]]. [[Granada]] var sentrum for eit lite maurisk rike.<ref name="Wheeler 2010"/> Kort tid etter år 1300 fekk Portugal grensene det har i dag.<ref name=":17"/>
Midt på 1400-talet var Den iberiske halvøya politisk inndelt i kongerika Castilla, Aragón, Navarra, Granada og Portugal. Spania var derimot ikkje etablert som ei politisk eining. På denne tida omfatta Castilla [[Galicia i Spania|Galicia]], som språkleg er nært i slekt med portugisisk. Halvøya hadde då rundt 7 millionar innbyggjarar, samanlikna med kring 3 millionar i England og folkesetnaden i Frankrike, som kan ha vore over 20 millionar. Det var eit felles myntsystem på Den iberiske halvøya, eit skattesystem og felles skriftspråk ([[Spansk|kastiljansk]] var dominerande frå seinmellomalderen). Etter [[slaget ved Toro]] i 1476 pressa Castilla og Aragon Portugal til å avstå [[Kanariøyane|Kanarøyane]], som viste seg å vera ein strategisk mellomstasjon for trafikken til Amerika. Castilla koloniserte Kanariøyane frå 1480-åra. [[Dei katolske monarkane]] hadde opphavleg ambisjonar om å samla heile Den iberiske halvøya (Portugal, Castilla og Aragon i tillegg til Navarra) under ein herskar. Granada blei erobra i 1492 (som òg innleidde den spanske erobringa av Amerika og fordrivinga av jødane), og Navarra blei annektert av Castilla i 1512.<ref name="Egge"/>
=== Imperiet ===
[[Fil:Iberian_Kingdoms_in_1400.svg|mini|Kongedøma på Den iberiske halvøya på 1400-talet. Grensene er omtrentlig innteikna.]]
Sjøfarten har alltid vore viktig for økonomien til Portugal, og på 1400-talet byrja ein ekspanssiv periode då landet organiserte fleire oppdagingsferder. Portugal blei den fyrste kolonimakta i Europa. Den overjøiske ekspansjonen byrja då Portugal erobra [[Ceuta]] i Marokko i 1415. Madeira (''Ilha da Madeira'') blei oppdaga i 1419 og kolonisert under [[Henrik Sjøfararen]]. Asorane blei påviste i 1427. Dei fyrste slavane frå Vest-Afrika kom til Portugal i 1441. Tanger blei erobra i 1471 og deretter Verde.<ref name="Wheeler 2010"/><ref name=":17"/>
Henrik Sjøfararen medverka til den oversjøiske ekspansjonen til Portugal. Han etablerte blant anna ein sjømannsskule i [[Sagres (Portugal)|Sagres]], der ein førebudde og planla ekspedisjonar.<ref name="Wheeler 2010"/> Ein bakgrunn for ekspansjon og ekspedisjonar langs Afrika var at det osmanske riket hadde gjort handel austover til eit monopol for arabarar.<ref name="verdenshistorie">{{Cite book |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091101062 |title=Verdshistorie før 1850 |date=1993 |publisher=Gyldendal |isbn=8205200793 |location=Oslo |page=}}</ref> Portugisiske skip drog gradvis lenger sørover langs vestkysten av Afrika og skaffa seg handelsstøttepunkt der. I 1488 runda eit skip leia av [[Bartolomeu Dias]] for fyrste gong [[Kapp det gode håp]].<ref name=":17"/> Desse ekspedisjonane gjorde at Portugal kunne sikra seg koloniar i Brasil og i [[Indiahavet|Den indiske havet]]. Med sentrum i [[Goa]] blei det oppretta eit kolonirike i India. Portugal skaffa seg basar på [[Sri Lanka|Ceylon]] (Sri Lanka) og [[Java]]. Det portugisiske handelsnettverket nådde Kina og Japan.<ref name=":17"/>
I 1492 laga [[Martin Behaim]] den fyrste [[globus]]en i verda basert på kunnskapar frå Portugal. Same året kryssa [[Kristoffer Columbus|Christofer Columbus]] Atlanterhavet og segla innom Asorene og det portugisiske fastlandet på tilbaketuren. Ein ekspedisjon leia av [[Pedro Álvares Cabral|Pedro Alvares Cabral]] kryssa Atlanterhavet i 1500 og kom fram til det som blei Brasil, som han gjorde krav på på vegner av Portugal. Brasil blei den største kolonien til landet. [[Vasco da Gama]] sin ekspedisjon i åra 1497-1499 gjekk rundt Kapp det gode håp, langs Aust-Afrika (til det som er [[Tanzania]]) og til Goa i India. Goa blei kolonisert i 1510. [[Afonso de Albuquerque]] erobra [[Malakka]] lengre aust i 1511. [[Fernão de Magalhães|Ferdinand Magellan]] la ut på ei jordomsegling i 1519. Portugisiske handelsfolk nådde Japan i 1543 og fekk i 1557 etablera seg på [[Macao]] som var under portugisisk styre til 1999.<ref name="Wheeler 2010"/><ref name="Wheeler 2010"/> Rikdommane som desse reisen førte inn gjorde dei portugisiske kongane til dei rikaste i verda.<ref name="Wheeler 2010"/> Den store kolonien Brasil var til å byrja med lite verdt. Det blei ikkje påvist edle metall eller andre produkt av høg verdi. Matjord var den viktigaste ressursen til Brasil. Dyrking og raffinering av sukker blei snart den viktigaste verksemda i kolonien, som blei den største sukkerprodusenten i verda til ut på 1600-talet. Sukkerverksemda blei finansiert og til dels driven av flamske og hollandske forretningsfolk. Kunsten å raffinera sukker hadde portugisarane truleg lært frå Venezia, og på 1400-talet blei det òg produsert sukker på Madeira.<ref name="Gerholm">{{Cite book |last=Gerholm, Tomas |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104032 |title=Brasil |date=1971 |publisher=Pax |location=Oslo }}</ref>
Den spanske kongen var uroa over den xoversjøiske ekspansjonen til Portugal og suksessen landet hadde til sjøs, og støtta utrustning av spanske ekspedisjonar. Kolonisering av Amerika blei følgt av [[Den atlantiske slavehandelen|slavehandel frå Afrika]]. Portugal hadde allereie drive sal av afrikanske slavar i heimlandet. Ved ein avtale frå 1494, [[Tordesillas-avtalen|Tordesilla-traktaten]], delte Spania og Portugal, med støtte frå paven, verda mellom seg: Alt aust for ei delelinje tilhøyrde Portugal. Området som blei til Brasil låg aust for denne linja, og dette blei den store kolonien til Portugal i Amerika. Etter lang strid gav Portugal frå seg [[Guyana]]-området til England, Frankrike og Nederland. Brasil, som var den største kolonien, var tynt folkesett, og mange av urfolka rømde inn i jungelen for å koma unna koloniherrane. Kolonisering byrja ikkje for fullt før på 1700-talet. Mangel på lokal arbeidskraft i Brasil gjorde at portugisarane henta slavar frå Afrika i langt større mengd enn spanjolane i koloniane sine.<ref name="verdenshistorie">{{Cite book |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091101062 |title=Verdshistorie før 1850 |date=1993 |publisher=Gyldendal |isbn=8205200793 |location=Oslo |page=}}</ref>
Rundt 1500 var Portugal på høgda av herredømet sitt. Ved sida av Spania var landet eit verdsdominant handels- og sjøfartsland. Lisboa var den største handelsbyen i verda, og landet hadde samstundes ei kulturell stordomstid.<ref name=":17"/>
[[Fil:Nave of Igreja do Convento do Carmo (Lisbon) 81.jpg|mini|Jordskjelvet i 1755 raserte kyrkja i [[Convento da Ordem do Carmo]] (midt i Lisboa), og ho har sidan stått utan tak. Dette er det viktigaste minnesmerket etter jordskjelvet]]
[[Dei katolske monarkane]] utviste jødane frå Castilla og Aragon gjennom [[Alhambra-dekretet]] i 1492. Ein stor del av jødane flykta då til Portugal, men etter ei tid blei dei òg forfølgde der (blant anna etter etableringa av [[Den portugisiske inkvisisjonen]] i 1536). Kyrkja, særleg jesuittane, fekk auka makt. Jødar som flykta til Balkan og Nord-Afrika blei verna av dei muslimske regima der.<ref name="Wheeler 2010"/> Nokre jødar flykta til Nederland og Belgia, blant anna kom familien til [[Baruch Spinoza|Spinoza]] frå Portugal til Amsterdam på denne måten. Jødane på Den iberiske halvøya, [[sefardiske jødar]], brukte arabisk som skriftspråk på grunn av utstrakt kontakt med islam og arabar, og brukte den spansk-hebriske dialekten [[ladino]].<ref name="Wheeler 2010"/> Den jødiske folkesetnaden på Den iberiske halvøya hadde opphav i romartida.<ref name="Egge"/>
=== Nedgang ===
I andre halvdel av 1500-talet byrja ei nedgangstid for Portugal med epidemiar og minkande folketal. Portugal fekk større konkurranse, særleg frå [[Dei sameinte Nederlanda|Nederland]]. Både Spania og Portugal hadde globale imperium, samstundes som herskarane i begge land ynskte å kontrollere Nord-Afrika.<ref name=":17"/><ref name="Egge"/> I eit katastrofalt felttog i Marokko i 1578 blei kongen, [[Sebastian I av Portugal|Sebastian I]], og mesteparten av adelen drepen i [[slaget ved Alcácer Quibir]].<ref name="Egge" /> {{Rp|101-102}}
I 1580 invaderte Spania det svekka Portugal, og landet hamna i ein [[personalunion]] med Spania under kong [[Filip II av Spania]] (med namnet Filipe I av Portugal).<ref name="Egge"/> Spanjolane behandla Portugal dårleg, og i 1640, under trettiårskrigen, braut det ut eit opprør som førte til at landet blei sjølvstendig. Eit samstundes og tilsvarende opprør i [[Catalonia]] mislukkast. Lausrivinga frå Spania blei følgd av ein krig som med avbrot varte til 1668. Grensområdet [[Extremadura]] blei lagt nesten øyde i den langvarige krigen.<ref name="Egge" /> {{Rp|107}} [[Kongeriket England|England]] støtta Portugal si lausriving frå Spania, og dette innleidde ein langvarig allianse mellom dei to landa.<ref name="latinsk2">{{Cite book |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071408107 |title=Det Latinske Europa |date=1999 |publisher=Europa-programmet |isbn=8291165203 |page=}}</ref> Økonomien var dårleg, og på 1700-talet blei landet nært knytt til England som gjennom [[Methuen-traktaten|Methuentraktaten]] (1703) fekk handelsprivilegium.<ref name=":17"/> Dei portugisiske koloniane som var spreidde i tre verdsdelar var kostbare å verna militært. I Aust-Asia fortrengde etter kvart hollandske handelsfolk portugisarane.<ref name="Gerholm"/> Omkring år 1600 stod England, Frankrike og Nederland fram som dei dominerande landa i Europa og i den vidare kolonisering av overjøiske område.<ref name="verdenshistorie">{{Cite book |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091101062 |title=Verdshistorie før 1850 |date=1993 |publisher=Gyldendal |isbn=8205200793 |location=Oslo |page=}}</ref>{{Rp|168}}
1. november (allehelgensdag) 1755 blei Lisboa og omlandet ramma av eit kraftig [[Jordskjelvet i Lisboa|jordskjelv]]. Store delar av hovudstaden blei lagt i ruinar dels av brannar som oppstod. Ein stor [[Flodbølgje|tsunami]] skylla over land og oppover elva Tejo. Rundt 60 000 menneske døydde. [[Sebastião José de Carvalho e Melo]], markien av Pombal og ein av dei viktigaste reformatorane i landet, gjenoppbygde og omskapte Lisboa.<ref name="Wheeler 2010"/> Jordskjelvet blei mykje omtalt i Europa, og det blei sett i gang omfattande hjelpetiltak, mellom anna med ei stor bevilgning frå parlamentet i Storbritannia.<ref name="Wheeler 2010"/> Pombal styrte med nær diktatorisk makt i 27 år. Ambisjonen hans var å styrkja økonomien og imperiet i Portugal (med Brasil i sentrum), og økonomisk sjølvstande frå Storbritannia, dei tradisjonelle allierte til Portugal. Pombal svekka posisjonen til kyrkja og styrka kongemakten. Under Pombal blei jesuittane kasta ut av landet, og slaveriet blei oppheva i sjølve Portugal i 1761.<ref name="Wheeler 2010"/>
=== Napoleonskrigane ===
Under [[Napoleonskrigane]] ville ikkje Portugal delta i handelsblokaden av Storbritannia. Ein fransk styrke marsjerte i 1807 gjennom Spania og inntok Portugal. Kongefamilien og sentraladministrasjonen flykta med britiske skip før den franske styrken nådde Lisboa.<ref name="Egge"/>{{Rp|140}} Kongefamilien reiste til Brasil, der han blei verande til 1821. [[Rio de Janeiro]] blei då hovudstad i imperiet, og Brasil blei snart formelt likestilt med sjølve Portugal som del av «det sameinte kongeriket Portugal, Brasil og Algarve». Franske styrkar trekte seg i 1808 ut av Portugal etter at [[Arthur Wellesley|Wellington]] overvann Napoleon.<ref name="Egge" /> {{Rp|146}} Frå 1808 brukte britiske styrkar Portugal som base for krigføring på den iberiske halvøya.<ref name=":17"/> Under [[Wienerkongressen]] blei [[Bragança]]-dynastiet formelt gjeninnsett.<ref name="latinsk2">{{Cite book |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071408107 |title=Det Latinske Europa |date=1999 |publisher=Europa-programmet |isbn=8291165203 |page=}}</ref> Den britiske generalen [[William Beresford]], som var øvstkommanderende for den portugisiske hæren, styrte landet frå 1817. Etter den politiske uroa i 1820 (Revolução Liberal) kom [[Johan VI av Portugal|kongen]] tilbake frå Brasil i 1821, og eit konstitusjonelt monarki erstatta einveldet.<ref name="Wheeler 2010"/>
I Portugal prøvde ein å gjenoppretta Brasil sin status som koloni. Den 7. september 1822 erklærte [[Pedro I av Brasil|Dom Pedro I]] brasiliansk sjølvstende og blei utropt til [[Keiserdømet Brasil|keisar av Brasil]]. I 1825 anerkjende Portugal Brasil som ein sjølvstendig nasjon. Brasil var då blitt mykje større enn sjølve Portugal både i folketal og i økonomi.<ref name="Wheeler 2010"/><ref name="Wheeler 2010"/> Etter sjølvstendet heldt utvandringa frå Portugal til Brasil fram.<ref name="Wheeler 2010"/>
=== Den fyrste republikken ===
På slutten av 1800-talet kjempa reformvillige og konservative grupper mot kvarandre. Aukande misnøye med kongestyret og ein republikansk opinion voks fram, og i eit [[attentat]] i 1908 blei kongen og kronprinsen drepne. Landet erklærte seg som [[republikk]] i 1910, etter at hæren og marinen tok kontroll over Lisboa 4. oktober 1910. Kongetru avdelingar i hæren blei slått ned i løpet av få timar.<ref name="Wheeler 2010"/><ref name="kronike" /> Portugal var det tredje landet i Europa som avskaffa monarkiet, tidlegare var Frankrike og Sveits blitt republikkar.<ref name="Wheeler 2010"/> I 1911 innførte landet ein grunnlov etter fransk mønster.<ref name=":17"/> Regjeringane var svake på grunn av den dårlege økonomien. Det republikanske styret ville skilja kyrkje og stat, oppløysa klostra og tillata skilsmisse. Dei bygde ut skulevesenet for at alle skulle læra å lesa og skriva.<ref name="Wheeler 2010"/> Kongefamilien blei forvist og adelen oppløyst.<ref name="kronike">{{Cite book |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071206020 |title=Århundrets krønike |date=1988 |publisher=Cappelen |isbn=8202091683 |location=Oslo |page=}}</ref> I perioden 1910-1925 hadde Portugal 40 ulike regjeringar og 18 revolusjonar og kuppforsøk. Det fann stad valdelege opprør og borgarkrigsliknande episodar. I 1919 freista monarkistar å gjenoppretta kongedømet.
På slutten av 1800-talet var Portugal eit av dei minst industrialiserte landa i Europa. Landbruket var gammaldags og landsbygda var dominert av nokre få store jordeigarar. Landet var framleis svært avhengig av Storbritannia. Institusjonane var gammaldagse og dominerte av den katolske kyrkja. Analfabetismen var ein av dei høgaste i Europa.<ref name="latinsk2">{{Cite book |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071408107 |title=Det Latinske Europa |date=1999 |publisher=Europa-programmet |isbn=8291165203 |page=}}</ref>
Koloniane i det tropiske Afrika blei utvida frå 1870. I 1890 [[Det britiske ultimatumet i 1890|pressa Storbritannia]] Portugal til å trekkja tilbake styrkane sine frå det som seinare blei [[Malawi]] og [[Zimbabwe]]. I [[Windsor-traktaten]] av 1899 fornya Portugal og Storbritannia forsvarsallianse sin.<ref name="Wheeler 2010"/> I 1914 hadde Portugal åtte koloniar med samla areal på over 2 million km² og ein folkesetnad på 10 millionar (samanlikna med 55 koloniar i Storbritannia med nær 400 millionar innbyggjarar og 29 koloniar i Frankrike med 63 millionar).<ref name="atlas">{{Cite book |last=Karlsen, Willy |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071800105 |title=Historisk verdensatlas |date=1970 |publisher=Fabritius |location=Oslo |page=}}</ref>
I 1916 blei Portugal trekt inn i siste delen av fyrste verdskrigen på alliert side, og sende ein mindre styrke til vestfronten. For dei allierte var hamnene til Portugal viktige, og dei kunne beslagleggja tyske skip som låg der.<ref name="Wheeler 2010"/><ref name=":17"/>
Tyskland erklærte krig mot Portugal 9. mars 1916 etter at tyske skip i portugisiske hamnar var blitt beslaglagde på bestilling frå Storbritannia. Portugisiske styrkar deltok på vestfronten i 1917-1918, og det var trefningar mellom portugisiske og tyske styrkar i Mosambik.<ref name="Wheeler 2010"/><ref name="kronike">{{Cite book |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071206020 |title=Århundrets krønike |date=1988 |publisher=Cappelen |isbn=8202091683 |location=Oslo |page=}}</ref> Ved freden i Versailles blei Portugal tildelt området [[Kionga]] i Aust-Afrika.<ref name=":17"/>
=== Diktaturet ===
[[Fil:Salgueiro_Maia1.jpg|mini|[[Nellikrevolusjonen]] var eit ublodig kupp der unge offiserar 25. april 1974 avsette etterfølgjarane til Salazar og innleidde demokratisering av landet. Bildet viser eit minnesmerke over [[Salgueiro Maia]], kaptein i hæren og ein av leiarane for operasjonen.]]
I 1926 fann det stad endå eit militærkupp og Portugal utvikla seg til eit diktatur under ''Estado Novo'' og [[António de Oliveira Salazar|Antonio de Oliveira Salazar]] som sat ved makta heilt til 1968, då han blei etterfølgd av [[Marcelo Caetano|Marcello Caetano]] fram til 1974.<ref name="kronike">{{Cite book |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071206020 |title=Århundrets krønike |date=1988 |publisher=Cappelen |isbn=8202091683 |location=Oslo |page=}}</ref> [[Óscar Carmona|Antonio Fragoso Carmona]] blei president i 1928 og gjenvald i 1935, 1942 og 1949, medan den reelle makta (særleg frå 1932) låg hos Salazar.<ref name=":17"/> Salazar-regimet hadde eit [[Korporativisme|korporativistisk]] preg.<ref name="Alden1996">{{Cite journal|last=Alden|last2=da Rosa Pires|first2=Artur|date=1996-02-01|title=Lisbon: Strategic planning for a capital city|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/0264275195001115|journal=Cities|volume=13|issue=1|pages=25–36|doi=10.1016/0264-2751(95)00111-5|issn=0264-2751|access-date=2024-08-27}}</ref>
Salazar hadde [[Adolf Hitler|Hitler]] og [[Benito Mussolini|Mussolini]] som forbilde, utan å drive ein like ytterleggåande politikk som dei. Under Salazar blei liberale reformer frå 1800-talet reverserte, rettane til arbeidarar blei innskrenka og utdanningsbudsjetta blei kutta. Den politiske opposisjonen blei undertrykt, mellom anna gjennom det hemmelege politiet, og det blei innført pressesensur. Salazar gav den katolske kyrkja større makt.<ref name="Wheeler 2010"/> Under Salazar var regjeringa dominert av sivile, blant anna akademikerkollegaane hans. Salazar baserte i lita grad makta si på propaganda og massemobilisering. Støttespelarane hans var blant anna i industrien, blant dei store jordeigarane og i byråkratiet, medan opposisjonen fanst hjå arbeidarar i landbruket og industrien og blant intellektuelle.<ref name="latinsk2">{{Cite book |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071408107 |title=Det Latinske Europa |date=1999 |publisher=Europa-programmet |isbn=8291165203 |page=}}</ref> Under [[den spanske borgarkrigen]] støtta Salazar general [[Francisco Franco|Franco]] med materiell og frivillige utan å medverka direkte i kampane. I juli 1940 inngjekk landa ei vennskapspakt.<ref name=":17"/><ref name="Egge"/>
Den militære balansen på Den iberiske halvøya, alliansen med Storbritannia, nøytralitet i verdskrigane og oppretthaldinga av koloniimperiet var dei avgjerande punkta i politikken i Portugal før 1948.<ref name="latinsk2">{{Cite book |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071408107 |title=Det Latinske Europa |date=1999 |publisher=Europa-programmet |isbn=8291165203 |page=}}</ref> Under [[andre verdskrigen]] var Portugal nøytralt, samstundes som stemninga var til fordel for dei allierte. USA og Storbritannia leigde frå 1943 ein flybase (''Base Aérea das Lajes'') og marinebase på Asorane til bruk i [[Slaget om Atlanterhavet i andre verdskrig)|slaget om Atlanterhavet]] og som støttepunkt ved [[Operasjon Overlord|landgangen i Normandie]]. Tyskland protesterte mot brot på portugisisk nøytralitet.<ref name="Wheeler 2010"/><ref name="kronike">{{Cite book |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071206020 |title=Århundrets krønike |date=1988 |publisher=Cappelen |isbn=8202091683 |location=Oslo |page=}}</ref> Forsøk på militærkupp i 1947 blei raskt slått ned av regimet. Etter andre verdskrigen kom Portugal inn i interessesfæra til USA. Landet inngjekk militæravtale med USA blant anna om basar på Asorane.<ref name="Wheeler 2010"/><ref name="latinsk2"/> Utover i 1950-åra var framleis kontroll over koloniane og vidareføring av regimet sentrale mål for Salazar-regimet, som var relativt isolert internasjonalt. Under Salazar-regimet stagnerte landet økonomisk.<ref name="latinsk2"/><ref name="Alden1996"/>{{Rp|192}}
Portugal gjekk inn i [[NATO]] straks alliansen var oppretta. Sovjetunionen blokkerte lenge for at Portugal skulle bli medlem av [[Dei sameinte nasjonane|SN]], og Portugal blei fyrst medlem i 1955. Striden med India om Goa tilspisse seg i 1950-åra.<ref name="kronike">{{Cite book |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071206020 |title=Århundrets krønike |date=1988 |publisher=Cappelen |isbn=8202091683 |location=Oslo |page=}}</ref> I 1960 var Portugal med ved stiftinga av [[EFTA]] saman med Noreg, Storbritannia og andre land utanfor [[Det europeiske økonomiske fellesskapet|EEC]]. Same året gjekk Portugal inn i [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling|OECD]].<ref name="atlas">{{Cite book |last=Karlsen, Willy |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071800105 |title=Historisk verdensatlas |date=1970 |publisher=Fabritius |location=Oslo }}</ref>
=== Demokratisering og EU ===
Diktaturet blei styrta i eit militærkupp 25. april 1974, og det blei innleidd demokratiske reformer og avkolonisering. Portugal var framleis ei kolonimakt medan andre europeiske land gav koloniane sjølvstende. Sterk misnøye med [[Den portugisiske kolonikrigen|kolonikrigen]] var ein viktig bakgrunn for at restane av Salazar-regimet blei felt. Politiske fangar blei straks lauslatne etter kuppet, og avisene kom ut for fyrste gong ut utan sensur.<ref name="kronike">{{Cite book |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071206020 |title=Århundrets krønike |date=1988 |publisher=Cappelen |isbn=8202091683 |location=Oslo |page=}}</ref> Denne avgjerande hendinga i den moderne historia til Portugal blir kalla [[nellikrevolusjonen]], etter at dei sivile innbyggjarane hadde gjeve raude nellikar til dei regjeringslojale soldatane for å få dei til å overgje seg. [[António de Spínola|General Spinola]], som stod i spissen for det nye regimet, mislukkast med eit militærkupp våren 1975. I mars 1976 blei det vedteke ein ny grunnlov. Det fyrste ordinære parlamentsvalet blei halde 25. april 1976, og sosialistpartiet (PS) fekk flest sete i parlamentet.<ref name="Wheeler 2010" /><ref name="kronike" /> Perioden frå revolusjonen til 1976 var prega av stor politisk usikkerheit med skiftende regjeringar og uklare vegval. Etter 1976 og framover hadde sosialisten [[Mário Soares|Mário Sóares]] ein stor del av ansvaret for den stabile demokratiske utviklinga. Landet blei medlem av [[Europarådet]] i 1976. Portugal fekk økonomisk hjelp frå andre europeiske land, og ein revisjon av grunnloven i 1982 heldt dei militære heilt ut av politikken. I perioden 1977-1985 gjekk det politiske tyngdepunktet mot sentrum og sentrum-høgre, og det sosialdemokratiske partiet (PSD) blei dominerande i parlamentet.<ref name="latinsk2">{{Cite book |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071408107 |title=Det Latinske Europa |date=1999 |publisher=Europa-programmet |isbn=8291165203 |page=}}</ref> {{Rp|198}} I 1987 fekk PSD over 50 % ved val til nasjonalforsamlinga. Sóares blei president i 1986 då landet gjekk inn i EF. I 1992 blei toll mot andre EF-land fjerna då Portugal blei del av den indre marknaden. I 1993 slutta Portugal seg til [[Maastricht-traktaten]] som skapte EU.<ref name="Wheeler 2010" />
=== Statsgjeldskrisa ===
Portugal innførte [[euro]] som valuta i 1999, og [[Portugisisk escudo|escudo]] gjekk ut av bruk i januar 2002. Ved statsgjeldskrisa i [[Eurosona|euroområdet]] frå rundt 2010 hadde Portugal (saman med Hellas, Spania, Irland og Kypros) problem med å betale ei statsgjeld på opp mot 130 % av [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]]. Samstundes hadde hushaldinga auka gjelda si frå 50 til 150 % av disponibel inntekt. Det blei sett saman ein internasjonal finansiell hjelpepakke til Portugal (på rundt 78 milliard euro). Kraftige innstrammingar i offentlege budsjett til og med 2014 blei følgde av auka budsjett under statsminister [[António Costa]].<ref name="Wheeler 2010"/><ref name="Wheeler 2010"/><ref name=":0">{{Kjelde www|url=https://ftalphaville.ft.com/2018/04/04/2199417/whats-up-with-portugal/|tittel=What's up with Portugal?|dato=4. april 2018|verk=Financial Times|vitja=2019-01-18}}</ref> I 2018 blei det anslått at det portugisiske statsbudsjettet for fyrste gong på 25 år ville gå i overskot i 2020. I 2017 var budsjettunderskuddet på 1 % av BNP.<ref name="ReferenceA"/> Veksten frå 2014 skreiv seg blant anna frå sterk vekst i reiselivsnæringa og dessutan i vareproduserande industri. Frå år 2000 til 2017 vaks BNP i landet med under 10%, etter tilbakegang i samband med finanskrisen og statsgjeldskrisa var BNP i Portugal i 2017 tilbake på nivået i 2008. Krisen medverka til stor utvandring av unge arbeidssøkande noko som har bidratt til å halda arbeidsløysa nede.<ref name="ReferenceA"/><ref name=":0" />
== Samfunn ==
[[Fil:Population_density_of_Portugal.PNG|mini|Folketettleiken i Portugal er klart høgaste langs kysten i dei sentrale og nordlege delane av landet (mørk raudt).]]
=== Folkesetnad ===
Portugal hadde i juli 2009 eit innbyggjartal på 10 707 924, noko som gjorde landet til det 76. mest folkerike i verda. På same tid var den årlege befolkningsveksten på 0,275 %. Medianalderen til folkesetnaden var 39,4 år, og i heile folkesetnaden var det 0,95 menn per kvinne.<ref name="World Factbook">{{Kjelde www|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/po.html|tittel=Portugal|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200519213218/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/po.html|arkivdato=2020-05-19|dato=2010-03-24|verk=The World Factbook|utgjevar=CIA|vitja=2010-04-05}}</ref>
På 1900-talet reiste mange portugisarar utanlands på jakt etter arbeid. I Frankrike var det i 1980-åra opp til 1 million portugisarar.<ref name="ReferenceA"/>
{| class="wikitable"
!Årstal
!Folketal<ref name="ReferenceA"/>
|-
|1527
|1,2 millionar
|-
|1768
|2,4 millionar
|-
|1864
|4,23 millionarar<sup>a</sup>
|-
|1890
|5,05 millionar
|-
|1911
|5,96 millionar
|-
|1930
|6,83 millionar
|-
|1950
|8,51 millionar
|-
|1970
|8,67 millionar
|-
|1991
|9,86 millionar
|-
|2006
|10,64 millionar
|-
|2011
|10,52 millionar
|-
|2021
|10,37 millionar
|}
<sup>a)</sup><small>Fyrste folketeljing, eldre tall er anslag.</small>
=== Folkegrupper ===
Folkesetnaden i Portugal er i overveldande grad etniske [[portugisarar]]; desse tel mellom 10 og 10,2 millionar menneske. Dei største minoritetsgruppene i landet er folk som stammar frå Brasil (ca. 73 000) og [[Kapp Verde]] (ca. 68 000); folk frå andre tidlegare portugisiske koloniar som [[Angola]], [[Guinea-Bissau]], [[São Tomé og Príncipe]] og [[Mosambik]] er òg viktige minoritetsgrupper. Av folk frå land som ikkje har vore portugisiske koloniar utgjer [[ukraina]]rar (ca. 42 000) den største gruppa.<ref name="minoriteter">{{Kjelde www|url=http://www.ine.pt/ngt_server/attachfileu.jsp?look_parentBoui=10363731&att_display=n&att_download=y|tittel=População Estrangeira em Portugal 2006|dato=2007-12-13|format=pdf|utgjevar=Instituto Nacional de Estatística|vitja=2010-04-04}}</ref>
Frå 1500 til 1800 blei eit betydeleg tal afrikanarar henta til Portugal som slavar og seinare absorberte i folkesetnaden. Sidan 1950 har det kome arbeidsinnvandrar frå Kapp Verde. Fastlandet har òg teke i mot flyktningar frå Afrika, Goa og Aust-Timor. Omtrent 750 000 «heimvendte» (''retornados'') kom til Portugal frå dei portugisiske koloniane etter oppløysinga av koloniriket i 1974 og 1975.<ref name="ReferenceA"/>
=== Språk ===
[[Portugisisk]] er offisielt språk i Portugal, men frå 1999 har òg [[mirandesisk]] hatt offisiell status i eit lite område nordaust i landet. Portugisisk blir tala på Madeira, Asorane og den tidlegare kolonien Kapp Verde. Praktisk talt alle innbyggjarane i landet forstår portugisisk, som til ei viss grad òg er [[Gjensidig forståing|gjensidig forståeleg]] med andre [[vestiberiske språk]] som [[spansk]]. Portugisisk har opphav i [[vulgærlatin]]. Innbyggjarane er stolte av det portugisiske språket som er i slekt med og klart ulikt [[Spansk|kastiljansk]].<ref name="ReferenceA"/> Galisisk er nært i slekt med portugisisk (ein del av innbyggjarane i Galicia er rekna som portugisisk-talande) <ref name=":15">{{Cite book|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100102001|title=Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 15.|location=Oslo|date=1960}}</ref> og har eit felles opphav i galisisk-portugisisk.
Gruppa portugisiske dialektar som blir tala i Portugal blir kalla [[europeisk portugisisk]], og avvik noko når det gjeld ordforråd, rettskriving og uttale frå [[brasiliansk portugisisk]]. Dialektane i Portugal kan grovt sett delast inn i to hovudgrupper: Dei sørlege/sentrale dialektane, og dei nordlege dialektane. Dei sørlege/sentrale er gjerne kjenneteikna ved at ein har halde skilnaden mellom /b/ og /v/, og ved tendensen til å gjera diftongane [ei] og [ou] om til monoftongane [e] og [o]. Gruppa inkluderer dialekten i hovudstaden Lisboa og dialektane på øygruppene Asorene og Madeira. I dei nordlege dialektane har ein halde fram med å ha [ei] og [ou] som diftongar, medan /v/-lyden har smelta saman med /b/ (som på spansk). Gruppa inkluderer dialekten i Porto.
=== Religion ===
Portugal er eit overvegande [[Den katolske kyrkja|katolsk]] land, der over 70 % av folkesetnaden definerer seg som katolikkar. Omtrent ein tredel går jamleg til gudsteneste, medan stort sett heile folkesetnaden nyttar kyrkja til rituale som dåp og vigsel. Landet har formelt skilje mellom kyrkje og stat; det portugisiske samfunnslivet har samstundes svært tette uformelle band til den katolske kyrkja.<ref name="Religion and the Role">{{Kjelde www|url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+pt0071)|tittel=Portugal : Religion and the role of the Roman Catholic Church|arkiv_url=https://www.webcitation.org/5ojzexc8V?url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd%2Fcstdy%3A%40field%28DOCID%20pt0071%29|arkivdato=2010-04-04|dato=januar 1993|utgjevar=Library of Congress|vitja=2010-04-04}}</ref> I 1960 blei nær 100 % av innbyggjarane rekna som katolske, med rundt 5 000 protestantar.<ref name=":15"/>
Ved revolusjonen i 1910 blei [[Jesuittordenen|jesuittane]] fordrivne og det diplomatiske sambandet med [[Vatikanstaten|Vatikanet]] blei brote. I 1911 blei stat og kyrkje formelt skilde. Den statlege kontrollen med presteutdanninga blei avslutta i 1918 og sambandet til Vatikanet gjenoppretta. Grunnloven av 1933 opprettheldt skilnaden mellom kyrkje og stat, og la full religionsfridom til grunn.<ref name=":15"/> Sidan grunnloven frå 1976 har Portugal hatt full religionsfridom. Andre trussamfunn enn den katolske kyrkja har likevel hatt liten suksess i landet, og Portugal hadde i 1990-åra berre ca. 50 000 [[Protestantisme|protestantiske kristne]]. Portugal har òg ein [[Islam|muslimsk]] minoritet, hovudsakleg av innvandrarar frå Nord-Afrika, særleg [[Marokko]].<ref name="Non-Catholic">{{Kjelde www|url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+pt0076)|tittel=Portugal : Non-Catholic Religious Groups|vitja=2010-04-04|utgjevar=Library of Congress|dato=januar 1993|arkiv_url=https://www.webcitation.org/5ojzP4ZaX?url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd%2Fcstdy%3A%40field%28DOCID%20pt0076%29|arkivdato=2010-04-04}}</ref> Det [[Jødar|jødiske]] samfunnet i Portugal tel omtrent 600 personar, i tillegg til ca. 100 såkalla «[[marrano]]s».<ref name="Virtual Jewish History">{{Kjelde www|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vjw/Portugal.html#Present-day%20Portugal|tittel=The Virtual Jewish History Tour : Portugal|etternamn=Weiner, Rebecca|utgjevar=Jewish Virtual Library|vitja=2010-04-04}}</ref>
Ifølgje den katolske kyrkja [[Vår Frue av Fátima|openberra Jomfru Maria]] seg for tre barn i byen [[Fatima|Fátima]] i 1917. Byen blei deretter eit stort pilegrimsmål.<ref name="ReferenceA"/>
=== Kalender og helgdagar ===
I tillegg til «vanlege» kristne helgdagar som [[langfredag]], [[påskedag]] og [[juledag]] blir det feira fleire katolske festdagar i Portugal. 47 dagar før påske blir ''[[Karneval|carnaval]]'' feira, medan 60 dagar etter påske blir ''[[Kristi lekamsfest|corpus Christi]]'' feira. Jomfru Maria si opptaking i himmelen (''Assunção de Maria'') blir feira 15. august. Den 1. november feirer portugisarar [[allehelgensdag]] (''Todos os Santos''), medan den 8. desember er Maria unnfangelsesdag (''Imaculada Conceição'').
Den portugisiske nasjonaldagen (''[[Dia de Portugal]]'') er 10. juni, og markerer døden til [[Luís de Camões]] i 1580. I tillegg er fridomsdagen 25. april (''Dia da Liberdade'', til minne om [[nellikrevolusjonen]]), republikkens dag 5. oktober (Implantação da República, til minne om Den første portugisiske republikken grunnlagt i 1910), sjølvstendedagen den 1. desember (''Restauração da Independência'', til minne om unionsoppløysinga med Spania i 1640), [[Første mai|den internasjonale kampdagen for arbeidarar]] 1. mai og [[Nyttårsdag|fyrste nyttårsdag]] offentlege fridagar..
== Politikk og administrasjon ==
Portugal har vore ein demokratisk republikk sidan 1976. Det politiske systemet er basert på [[parlamentarisme]], med statsministeren som den viktigaste politiske figuren.
Den portugisiske presidenten blir vald for fem år, og har for det meste ei seremoniell rolle. Presidenten peiker ut regjeringa (basert på valresultatet), og har makt til å skriva ut nyval. Han er òg øvste militær leiar i landet.
Regjeringa blir leia av statsministeren, som peiker ut og leier regjeringa.
[[Fil:Portuguese_Parliament_building_front_fachade.jpg|mini|Palacio de São Bento i Lisboa.]]
Portugal har eit ettkammersystem. Parlamentet heiter Assembleia da República, består av inntil 230 representantar og kjem saman i [[Palácio de São Bento|Palacio de São Bento]] i Lisboa.
Representantane blir valde i 22 valdistrikt (tilsvarande dei 18 distrikta i Portugal, i tillegg til eitt for kvar av dei to autonome regionane, og to for portugisarar busett utanlands) for periodar på fire år. Portugal har høvestalsval, der mandatfordelinga følgjer [[Høvestalsval|D'Hondt-metoden]]. Det er stor skilnad i storleiken på valdistrikta: Lisboa-distriktet vel 48 representantar til parlamentet, medan Portalegre vel to.
Assembleia da República blir leia av ein parlamentpresident, som typisk kjem frå den største partigruppa. Dette er det nest høgaste offentlege vervet i Portugal etter presidenten, og parlamentetspresidenten vil overta vervet som president for Portugal mellombels dersom presidenten skulle falla frå eller av andre grunner ikkje kan fungere i embetet.
=== Administrativ inndeling ===
Sidan 1976 har Portugal vore inndelt i 18 distrikt (''distritos''). Desse har namn etter administrasjonssenteret sitt. Distrikta spelar likevel lita rolle reint administrativt, og mesteparten av regional- og lokaldemokratiet skjer i 308 kommunar (''concelhos''). Den utøvande makta på kommunalt nivå blir leia av eit valt ''Câmara Municipal'', medan budsjett og andre overordna spørsmål òg må godkjennast av kommunestyret (''Assembleia Municipal''). Kommunane er igjen delte inn i 4 261 sokn (''freguesias''), kvar med eigne lokaladministrasjonar.
Det finst òg to autonome regionar (''regiões autónomas''): [[Asorane]] (''Açores'') og [[Madeira]]. Desse er begge oversjøiske territorium og har eigne regionale parlament og regjeringar.
== Næringsliv og økonomi ==
[[Fil:Rio_douro_(edit).jpg|mini|Portugal har ein godt utvikla vinindustri, og er særleg kjent for [[portvin]]en. Bildet viser elva [[Douro]] med vinmarker rundt.]]
[[Fil:Praia_da_Marinha.jpg|mini|Turisme er ein sentral næringsvei i Portugal, og [[Algarve]]-området heilt sør i landet er eit populært reisemål.]]
Eksporten omfattar tekstilar, klede og sko, elektriske maskinar, fiskeprodukt, [[vin]]. og [[kork]]. Portugal er den største korkeksportøren i verda. Turismen har hatt stadig aukande tyding for økonomien i landet. Gruvedrift og industri er òg viktige næringar og det blir vunne ut [[svovelkis]], [[kaolin]], [[sink]], [[wolfram]] og andre mineral.
Då Portugal blei medlem av EU i 1986 var det eit av dei fattigaste landa i Vest-Europa. Tidleg i 1990-åra hadde Portugal den største økonomiske veksten i Europa med over 5 % årleg. I 1980-åra var [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] i Portugal per innbyggjar berre halvparten av den til nabolandet Spania. Frå 1980-åra av har det vore investert mykje i fabrikkar, infrastruktur (vegar, vasskraft) og bustader. Portugal har få mineralforekomster av verdi bortsett frå litt [[wolfram]], [[Kopar|koppar]] og [[Grunnstoffet tinn|tinn]].<ref name="Wheeler 2010"/> Lisboa og Porto-Braga-området er viktige industriområde med ein del tungindustri. I 1990-åra utgjer klede, lêr, skotøy og tekstilar rundt 40 % av eksporten.<ref name="Wheeler 2010"/> I 1990-åra stod tenesteytande sektor inkludert turisme for vel 50 % av sysselsettinga.<ref name="Wheeler 2010"/>
Portugisisk økonomi blei hardt råka av [[finanskrisa frå 2007]], og landet måtte be om eit kriselån frå EU i 2011. Etter denne tida har den utviklinga i Portugal fortsett i negativ retning.<ref name="snl" />
=== Landbruk ===
Rundt 60 % av arealet i landet er dyrka jord, tradisjonelt driven i liten skala som familiegardar. Portugal var fram til rundt [[nellikrevolusjonen]] i stor grad eit jordbruksland. På slutten av 1900-talet var jordbruket i landet eit av dei minst moderniserte i Europa. Samstundes med modernisering av infrastrukturen i landet blei stadig fleire gardar drivne kommersielt i stor skala. I volum er vin og potetar dei største produkta, mais og kveite blei òg dyrka i stort volum. Jordbruk som næringsveg dominerer i [[Alentejo]]. Det blir dyrka oliven fleire stadar, og ein del ris langs kysten. [[Drue|Vindruer]] blir hovudsakleg produsert nord for Lisboa.<ref name="Wheeler 2010"/><ref name=":17"/> På 1950-talet stod jordbruket for 50 % av sysselsettinga i landet. I Alentejo er landbruket prega av eit føydalsamfunn med store gods og landarbeidar i landsbyane, medan nord for Tejo er landbruket prega av småbruk og til dels spreidd busetjing.<ref name=":17"/> I 1990-åra stod jordbruk, skogbruk og fiske for rundt 10 % av sysselsettinga.<ref name="Wheeler 2010"/>
=== Fiske ===
[[Sardin]]er utgjer rundt 1⁄3 av fiskefangsten i landet, og saman med tunfisk tatt utanfor Algarve utgjer dette størsteparten av fiskeeksporten til Portugal.<ref name="Wheeler 2010"/> Fisk var lenge det viktigaste eksportproduktet til landet. Mykje av fisket har foregått med små båtar langs kysten, medan nokre større båtar har reist heilt til [[Newfoundland]]. Hermetisering og foredling av fisk har vore ein viktig industri på land.<ref name="Wheeler 2010"/>
=== Reiseliv ===
Turisme blei ei veksande næring av tyding frå 1960-åra. Særleg [[Algarve]] med middelhavsklima, strender og klipper har tiltrekt seg mange vitjande.<ref name="Wheeler 2010"/> I 1980- og 1990-åra auka talet på turistar med over 10 % årleg og turismen utgjorde då 6 % av BNP.<ref name="Wheeler 2010"/> Estoril blei utvikla som ein fasjonabel badeby i fyrste halvdel av 1900-talet.<ref name="ReferenceA"/> Nabobyen [[Cascais]] er òg ein populær badeby. Området blir omtala som Portugals riviera. Behageleg klima var ein viktig grunn til at staden blei populær.<ref name="ReferenceA"/>
== Kultur ==
=== Littaratur og skriftkultur ===
[[Fil:Camões Os Lusíadas Page001 1r.jpg|mini|Side frå ''Os Lusíadas '' av Luís de Camões.]]
Typisk for [[portugisisk litteratur]] er ein lyrisk-melankolsk tone, ''saudade,'' og streving etter formfullendte uttrykk. Det eldste kjende diktet er frå 1189. Den kastiljanske kongen [[Alfonso X av Castilla|Alfons X]] og andre spanske diktarar på den tida skreiv til dels på portugisisk. Mange portugisiske diktar skreiv seinare på spansk. Krønikelitteraturen fekk seinare ein stor plass.<ref name=":17"/>
Den portugisiske litteraturen hadde ein gullalder på 1500-talet. Kjende poetar og dramatikarar frå denne perioden er [[Gil Vicente]], [[Bernardim Ribeiro]], [[Francisco de Sá de Miranda]], [[António Ferreira]] og [[Luís de Camões]]. Den portugisiske oversjøiske ekspansjonen i denne perioden gav òg grobotn for omfattande historieeskriving og reiselitteratur, blant anna med [[João de Barros]] sitt verk ''Décadas da Asia'' og [[Fernão Mendes Pinto]] sitt ''Peregrinação''.<ref name="Litteratur">{{Kjelde www|url=http://www.denstoredanske.dk/index.php?sideId=144312|tittel=Portugal - litteratur|etternamn=Lohse, Birger|dato=2009|utgjevar=Den Store Danske|vitja=2010-04-05}}</ref>
Gjennom barokken låg den portugisiske litteraturen nede, og det var ikkje før i [[opplysingstida]] at Portugal kom ut av den kulturelle skuggen til Spania. [[Luís António Verney]] kritiserte det portugisiske åndslivet kraftig med ''Verdadeiro Método de Estudar'' i 1746. Verney sine idear førte blant anna til opprettinga av det kjende litteraturselskapet ''[[Arcádia Lusitana]]''. Mot slutten av hundreåret kom [[Tomás Antônio Gonzaga]]s ''[[Marília de Dirceu]]'', ei av dei mest populære bøkene på portugisisk nokon sinne. Inn på 1800-talet kom romantikken med [[Almeida Garrett]], medan [[Camilo Castelo Branco]] og [[Júlio Dinis]] innleidde realismen i portugisisk litteratur. Seinare kom [[Eça de Queirós]], vanlegvis sett på som den viktigaste realisten i portugisisk litteraturhistorie.<ref name="Litteratur" />
På 1900-talet var den såkalla Orpheu-gruppa med [[Fernando Pessoa]], [[Mário de Sá-Carneiro]] og [[José de Almada Negreiros]] viktige drivkrafter i fornyinga av den portugisiske litteraturen, saman med skribentar som [[Raul Brandão]] og [[Aquilino Ribeiro]]. Seinare kom ei nyrealistisk bølge, med forfattarar som [[Ferreira de Castro]], [[Carlos de Oliveira]] og [[José Cardoso Pires]]. Den viktigaste portugisiske dramatikaren i nyare tid er nok likevel [[Bernardo Santareno]], som er kjend for den venstreradikale kritikken sin av staten og kyrkja.<ref name="Litteratur" /> [[José Saramago]] er kjend for surrealistiske verk, og fekk [[Nobelprisen i litteratur]] i 1998.
=== Musikk ===
[[Fil:Porto_et_fado_18_(33105388572).jpg|mini|Ein fadosongar akkompangert av portugisisk gitar (til venstre) i ein vinkjellar i Porto.]]
[[Fado]] og ''[[Cante Alentejano|cante alentejano]]'' er to sæeigne songsjangrar frå Portugal. Begge er tekne med på UNESCO si lista over [[immateriell kulturarv]]. Cante Alentejano ein [[Polyfoni|polyfon]] songsjanger frå [[Alentejo]], der lyrikk blir framført [[a cappella]] av amatørkor på opp til 30 personar. Songen er prega av særeigne melodiar og tekster. Tradisjonen er stadig levende i Alentejo.<ref name="Wheeler 2010"/> «Grândola, Vila Morena» av [[José Afonso|Zeca Afonso]] er ein av dei kjende songane i denne stilen. Fado har folkeleg opphav, fyrst og fremst i byane Lisboa (særleg dei fattigare bydelene) og Coimbra, og truleg inspirert av musikk og song i koloniane. Songen er prega av sterk innleving og uttrykker ofte ei sørgmodig lengsle.<ref name="Wheeler 2010"/> Fado er vanlegvis akkompagnert av portugisisk og spansk gitar.<ref name="Wheeler 2010"/> Songaren Amália ([[Amália Rodrigues]]) var ein av dei store stjernene, og dødsfallet hennar blei følgt av tre dagar med landesorg. Ho fekk gravferd kosta av staten, og sarkofagen hennar blei plassert i [[Panteão Nacional]].<ref name="Wheeler 2010"/>
=== Arkitektur ===
[[Fil:Capela_de_Nossa_Senhora_da_Doutrina_in_Igreja_de_São_Roque_(Lisbon)_59.jpg|mini|Den rikt dekorerte [[Igreja de São Roque]], ei av dei fyrste jesuitt-kyrkjene i Lisboa.]]
Portugal er stort sett og har lenge vore eit katolsk land der kyrkja har hatt ei sentral rolle i samfunnet. Dette er spegla i dei mange og rikt utsmykka kyrkjene her.<ref name="Wheeler 2010"/> Frå rundt år 500 finst [[Gotisk arkitektur|vestgotiske]] kyrkjebygg og frå rundt år 600 [[Maurarar|mauriske]] monumentalbygg. Ein nasjonal gotisk stil frå 1200-talet av finst i katedralane i [[Viseu]] og Porto og i klostera i [[Alcobaça i Portugal|Alcobaca]] og [[Batalha i Portugal|Batalha]]. Frå [[renessansen]] er blant anna klosteret i [[Mafra i Portugal|Mafra]] kjent, og perioden utvikla ei rik ornamentering med inspirasjon frå italiensk renessanse og arabisk stil. Dei arkitektoniske verka frå denne tida er kjende som manuel-stilen eller manuelinsk stil (''stil manuelino'') med blant anna [[Hieronymittklosteret]] og [[Belémtårnet]]. Renessansen var særleg viktig i universitetsbyen Coimbra, og [[Francesco de Hollanda]] (død 1584) var ein sentral arkitekt. Etter jordskjelvet i 1755 var regulering og gjenreising av nedre by i Lisboa viktig.<ref name=":17" />
=== Skulptur og bildekunst ===
Landet har få skulpturar frå mellomalderen. Frå barokken er Joaquim Machado da Castro kjend for terrakotta og ein rytterstatue i Lisboa. Ein nasjonal målerskulle blei skipa av Nuno Goncalves (hoffmalar 1450-1471).<ref name=":17" />
=== Mat og drikke ===
Portugisisk mat er i stor grad basert på fisk og annan sjømat.<ref name="Wheeler 2010"/> Kvar portugisar et årleg ca. 58,5 kg sjømat, noko som er det høgaste i Europa.<ref name="CULTURAS MARINHAS">{{Cite journal|last=Pessoa, M. F., Mendes, B. e Oliveira, J. S.|title=Culturas marinhas em Portugal|url=http://gdeh.fct.unl.pt/trab_disponiv/cult_marinhas.pdf|journal=Cluster}}</ref> Den mest kjende portugisiske fiskeretten er [[bacalao]], som er basert på [[klippfisk]]. Portugisarane et i gjennomsnitt 8 kg torsk i året, noko som truleg er mest i verda.<ref name="Wheeler 2010"/> Andre kjende portugisiske retter er [[cozido]], [[tripas]] og [[carne de porco à alentejana]]. Kjende portugisiske ostar omfattar blant anna [[Queijo Serra da Estrela]], [[Queijo de Castelo Branco]], [[Queijo São Jorge]] og [[Queijo de Nisa]].
Portugal har lange vintradisjonar, og allereie i mellomalderen eksporterte portugisarane i stor stil til England. Taylors portvinshus i [[Villa Nova de Gaia]] vart grunnlagt i 1692 og er den eldste i landet. Engelske selskap har dominert portvinsbransjen i mange hundre år, ein bransje dei òg var å utvikla.<ref name="Wheeler 2010"/> På 1600-talet fekk Portugal einerett på sal av vin i England.<ref name="latinsk2">{{Cite book |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071408107 |title=Det Latinske Europa |date=1999 |publisher=Europa-programmet |isbn=8291165203 |page=}}</ref> Portugal er den femte største vineksportøren i verda målt i volum. Av [[Portugisisk Angola|portugisiske vinar]] er kanskje [[portvin]]en best kjend, ved sida av [[Madeiravin|madeira]] og [[vinho verde]].
== Kjelder ==
{{refstart|liste=
<ref name=snl>{{snl|dato=27.02.2013}}</ref>
}}
{{refslutt}}
=== Bibliografi ===
* {{Cite book |last=Champion, Neil |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030503068 |title=Portugal |date=1998 |publisher=Esstess-forlag |isbn=8291101264 |location=Risør |ref=Champion}}
* {{Cite book |last=Wheeler |first=Douglas |title=Historical dictionary of Portugal |date=2010 |publisher=Scarecrow Press |isbn=9780810870758 |location=Lanham, Maryland |ref=dictionary}}
----
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Portugal|Portugal]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. oktober 2005.''
*''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Portugal|Portugal]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, og «[[:sv:Portugal|Portugal]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}} den 31. oktober 2005.''
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Portugal|Portugal]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. januar 2026.''
{{refslutt}}
{{refbetre|dato=2023}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{EU}}
{{EØS}}
{{NATO}}
{{Schengenlanda}}
{{OECD}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Portugal| *]]
[[Kategori:Land i Europa]]
[[Kategori:EU-land]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:Schengen-land]]
nrm7vpeifux1aeimyxr88hy53qvvruq
Burkina Faso
0
17943
3684846
3684729
2026-11-19T13:26:30Z
HerVal7752
105842
Småfiks
3684846
wikitext
text/x-wiki
{{landboks
|adjektiv = burkinsk
|riksvåpen = Coat of arms of Burkina Faso (2025-present).svg
|riksvåpenstorleik = 70
|flagg = Flag of Burkina Faso.svg
|motto = {{lang|fr|La Patrie ou la Mort, Nous Vaincrons}} (‘Fedrelandet eller døden, me vil vinna’)
|nasjonaldag = 4. august
|nasjonalsong = [[Une Seule Nuit]]
|hovudstad = Ouagadougou
|styresett = [[Semipresidentialisme|Semipresidentiell]] [[republikk]] under ein [[militærjunta]]
|statsoverhovudtype = [[President]]
|statsoverhovud = Ibrahim Traoré
|statsminister = Jean Emmanuel Ouédraogo
|grunnlagdtype = [[Sjølvstende]]
|grunnlagd =
|grunnlagd1type = frå [[Frankrike]]
|grunnlagd1 = [[5. august]] [[1960]]
|valuta = [[CFA-franc]]
|tidssone = [[UTC]]
|retningsnummer = +226
|domene = .bf
}}
'''Burkina Faso''' er ein [[innlandsstat]] i [[Vest-Afrika]]. Det grensar til [[Mali]], [[Benin]], [[Niger]], [[Togo]], [[Ghana]] og [[Elfenbeinskysten]]. Landet heitte frå og med kolonitida fram til [[4. august]] [[1984]] '''Øvre Volta''', då [[president]] [[Thomas Sankara]] omdøypte landet til Burkina Faso. Dette tyder ‘landet av rettskafne folk’ på [[mossi|moré]], [[fulfulde|fulfuldé]] og [[Dioula|djula]], dei tre viktigaste [[språk]]a i landet.
Hovudstaden er [[Ouagadougou]] (uttalt ''wagadougou''), på folkemunne kjent som «Ouaga» (''wagá''). Innbyggjarane i landet kallar seg ''burkinabé''.
== Geografi ==
[[Fil:Burkina Faso map.png|mini|venstre|Kart over Burkina Faso.]]
Burkina Faso ligg i Vest-Afrika. Størstedelen av landet er bølgjande sletteland med isolerte åsar her og der, restar etter eit [[prekambrisk]] fjellmassiv. Berre ein liten del av landet er dyrkbart, og det meste av landskapet består av skogkledde sletter på eit 200–300 meter høgt grunnfjellsplatå med ei svak helling mot sør.
Tre [[elv]]er renn gjennom landet. Dei vart tidlegare kalla Svarte, Kvite og Raude Volta, og var opphav til det tidlegare landsnamnet Øvre Volta. I dag heiter elvene [[Mouhoun]], [[Nakambé]] og [[Nazinon]]. Berre Mouhoun og ei anna elv, [[Comoé]], er vassførande året rundt. Vassmangel er eit vanleg problem, særleg nord i landet. Den nordlege delen av landet inngår i [[Sahel-beltet]], og består stort sett av halvørken og tørr [[savanne]]. Det tropiske klimaet med den varme ørkenvinden framhever tørrleiken i terrenget.
I sørvest består landet av opptil 700 meter høge sandsteinsplatå som er avgrensa av den 150 meter høge brattkanten [[Falaise de Banfora]] i aust og søraust. Den høgaste toppen i landet, [[Ténakourou]] på 749 meter, ligg her.
=== Klima ===
Landet har eit typisk [[savanneklima]] med ei enkel regntid og ei lang tørketid, som er om lag det same klimaet som ein har i dei sørlege områda av nabolandet [[Mali]]. Klimaet er varmt året rundt, og varmen er mest ubehageleg frå mai til oktober då fukta og skydekket er størst. Under tørketida kan den nordaustlege harmattanvinden føre med seg støvete luft som set ned sikta. [[Ouagadougou]] har ein årleg nedbørsnormal på 895 mm.
Tørketida er som regel frå desember til februar i den sørlege delen av landet, og den årlege nedbørsmengda der ligg på omtrent 1200 mm.<ref>{{Kilde www|tittel=Burkina Faso – klima|url=http://snl.no/Burkina_Faso/klima|besøksdato=2013-05-19}}</ref> Lenger mot nord varer tørketida frå november til april, og årsnedbøren er lågare enn i sør. Regntida varer som regel frå juni til september.
== Historie ==
Området vart kolonisert av [[Frankrike]] i 1890-åra, då dei sigra over [[mossiar|mossiane]]. Det vart fyrst administrert som ein del av [[Elfenbeinskysten]], men i [[1919]] vart det utskilt som ein eigen koloni. Denne statusen vart fjerna seinare, men i [[1947]] vart det igjen ein egen koloni, med namnet Øvre Volta.
Landet vart sjølvstyrt i [[1958]], og heilt sjølvstendig i [[1960]]. Det fyrste av fleire militærkupp fann stad i [[1966]]. I [[1978]] fekk landet igjen sivilt styre, som varte til [[1980]]. Då leia [[Saye Zerbo]] eit nytt militærkupp, og sat med makta til det neste kuppet i [[1982]]. I [[1983]] leia kaptein [[Thomas Sankara]] eit nytt militærkupp der mellom anna [[Blaise Compaoré]] deltok. 15. oktober [[1987]] vart Sankara myrda i eit kupp leia av [[Blaise Compaoré]].
I [[1985]] var landet i ein kortvarig krig med [[Mali]]. Burkina Faso utførte ei folketeljing, og enkelte flyktningleirar innanfor den maliske grensa vart besøkt av teljarane. Dette vart teke ille opp, og 25. desember 1985 braut det ut krig mellom dei to landa. Denne varte berre fem dagar, og kosta omkring 100 menneske livet; dei fleste var sivile som vart drepne då eit malisk fly bomba marknaden i Ouahigouya.
I oktober 2014 vart [[Blaise Compaoré]] avsett etter folkelege protestar. Ein ny militæroffiser, [[Yacouba Isaac Zida]], tok over makta, men i november same året vart ein sivil førebels president innsett i staden, [[Michel Kafando]]. I september 2015 vart regjeringsmakta overteke av general Gilbert Diendéré i eit [[statskupp]].<ref>[http://www.spiegel.de/politik/ausland/burkina-faso-militaer-meldet-putsch-a-1053422.html «Umsturz in Westafrika: Militär meldet Putsch in Burkina Faso»], Spiegel Online, 17. september 2016.</ref> Men etter nokre dagar vart det klart at kuppet var mislukka og kuppmakarane gav opp.<ref>[http://www.nrk.no/verden/kuppleiar_-_-kuppforsoket-var-ein-stor-tabbe-1.12569321 «Kuppleiar: – Kuppforsøket var ein stor tabbe»], nrk.no, 23. september 2015.</ref>
24. januar 2022 vart president [[Roch Kaboré]] avsett i et militærkupp. Oberstløytnant [[Paul-Henri Sandaogo Damiba]] vart leiar for [[Patriotic Movement for Safeguard and Restoration]] (MPSR), som inkluderte alle seksjonane av hæren.<ref>{{cite news |title=Burkina Faso coup: Why soldiers have overthrown President Kaboré |url=https://www.bbc.com/news/world-africa-60112043 |work=BBC News |date=2022-01-25}}</ref><ref>{{cite news |last1=Ndiaga |first1=Thiam |title=Burkina Faso army deposes president in West Africa's latest coup |url=https://www.reuters.com/world/africa/burkina-faso-president-kabore-detained-military-camp-sources-tell-reuters-2022-01-24/ |work=Reuters |date=2022-01-25 |language=en}}</ref> 31. januar utnemnde den regjerande militære regjeringa kuppleiaren [[Paul-Henri Sandaogo Damiba]] til mellombels president.<ref>{{cite news |title=Burkina Faso restores constitution, names coup leader president |url=https://www.aljazeera.com/news/2022/1/31/burkina-faso-restores-constitution-names-coup-leader-president |work=www.aljazeera.com |language=en}}</ref> 30. september 2022 vart Damiba avsett i eit nytt militærkupp.<ref>{{Kilde avis|tittel=Stängda gränser efter statskupp i Burkina Faso|url=https://www.svt.se/nyheter/utrikes/statskupp-i-burkina-faso-andra-gangen-i-ar|avis=SVT Nyheter|dato=2022-09-30|besøksdato=2022-10-02|språk=sv|fornavn=S. V. T.|etternavn=Nyheter}}</ref> Ein av kollegaene til Damiba, kaptein [[Ibrahim Traore]], hadde uttrykt misnøye med juntaleiaren si handtering av det islamistiske jihadistopprøret i den nordlege delen av landet.<ref name="aljazeera">{{kilde www | tittel=Burkina Faso: Military officers remove President Damiba in a coup | url=https://www.aljazeera.com/news/2022/9/30/burkina-faso-military-leader-damiba-deposed-coup-army | utgiver=www.aljazeera.com | dato=30. september 2022}}</ref> Etter folkelege demonstrasjonar meldte 2. oktober Damiba at han trekte seg for å hindra vidare konfrontasjonar, og Traore blei formelt ny president.<ref>{{Citation|title=Burkina Faso coup: Ousted military leader Damiba ‘resigns’|url=https://www.aljazeera.com/news/2022/10/2/ousted-leader-damiba-agrees-to-resign-after-burkina-faso-coup|website=www.aljazeera.com|accessdate=2022-10-05|language=en}}</ref>
== Administrasjon ==
=== Provinsar ===
[[Fil:Burkina_Faso_Provinces.png|mini|Provinsar i Burkina Faso.]]
Burkina Faso er delt inn i 45 provinsar:
[[Balé]], [[Bam Province|Bam]], [[Banwa]], [[Bazega]], [[Bougouriba]], [[Boulgou]], [[Boulkiemde]], [[Comoe]], [[Ganzourgou]], [[Gnagna]], [[Gourma]], [[Houet]], [[Ioba]], [[Kadiogo]], [[Kenedougou]], [[Komondjari]], [[Kompienga]], [[Kossi]], [[Koulpelogo]], [[Kouritenga]], [[Kourweogo]], [[Leraba]], [[Loroum]], [[Mouhoun]], [[Namentenga]], [[Nahouri]], [[Nayala]], [[Noumbiel]], [[Oubritenga]], [[Oudalan]], [[Passore]], [[Poni]], [[Sanguie]], [[Sanmatenga]], [[Seno]], [[Sissili]], [[Soum]], [[Sourou]], [[Tapoa]], [[Tuy]], [[Yagha]], [[Yatenga]], [[Ziro Province|Ziro]], [[Zondoma]], [[Zoundweogo]]
==Økonomi==
Hovudnæringa er husdyrhald. Det blir også dyrka [[hirse]], [[ris]], [[jordnøtter]] og [[bomull]] i landet. Burkina Faso er eit overbefolka og særs fattig land med få ressursar. Mange unge menn drar periodevis ut som gjestearbeidarar til kystlanda ved [[Guineabukta]]. Landet er ramma av tørke, og mottar betydeleg internasjonal hjelp, særleg frå [[Frankrike]].
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Burkina Faso|Burkina Faso]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 5. oktober 2022.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Vest-Afrika}}
{{AU}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Burkina Faso| ]]
[[Kategori:Vest-Afrika]]
[[Kategori:Land i Afrika]]
[[Kategori:Kystlause land]]
[[Kategori:AU-land]]
j1vs9djcjl4vg9tksywjve7i55v8es6
Mal:Fakta om Niger
10
18860
3684848
2958137
2026-11-19T13:33:47Z
HerVal7752
105842
[[Kategori:Utgåtte malar]]
3684848
wikitext
text/x-wiki
<div align=right>{{rediger|Mal:Fakta om Niger}}</div>
{{Infoboks_land|
lokalt_namn = Republique du Niger|
norsk_namn = Niger|
bilete_riksvåpen =Coat_of_arms_of_Niger.svg|
bilete_flagg = Flag of Niger.svg|
bilete_kart = LocationNiger.png|
nasjonale_motto = Fraternité, Travail, Progrès <br> (Brorskap, arbeid og fremskritt)|
nasjonaldag = [[18. desember]] <br> (Republikkens dag)|
nasjonalsong = [[La Nigérienne]]|
adjektiv = nigersk|
hovudstad = [[Niamey]]|
offisielle_språk = [[Fransk språk|Fransk]], [[hausa]], [[djerma]], [[tamajaq]]|
styresett = [[Republikk]]|
leiar_titlar = [[President]] <br/> [[Statsminister]]|
leiar_namn = [[Mahamadou Issoufou]] <br/> [[Brigi Rafini]]|
sjølvstende_type = Sjølvstende|
sjølvstende_hendingar = frå [[Frankrike]]|
sjølvstende_datoar = [[3. august]] [[1960]]|
flatevidd_andel_vatn = 0,02 %|
folketal_tettleik_rangering = 175|
valuta = [[CFA-franc]] (XOF)|
tidssone = [[UTC]] +1|
internasjonal_telefonkode = 227|
nasjonale_toppdomene = .ne|
fotnotar =|
}}
<noinclude>
[[Kategori:Utgåtte malar]]
</noinclude>
7215r4juu7tgapg7gnrb477aq8emsak
Niger
0
18862
3684847
3357597
2026-11-19T13:33:31Z
HerVal7752
105842
Landboks
3684847
wikitext
text/x-wiki
{{landboks
|namn = Republikken Niger
|andre namn = {{lang|ha|Jamhuriyar Nijar}}<br />{{lang|fr|Republique du Niger}}<br />{{lang|en|Republic of the Niger}}
|riksvåpen = Coat_of_arms_of_Niger.svg
|riksvåpenstorleik = 95
|flagg = Flag of Niger.svg{{!}}border
|flaggstorleik = 85
|motto = {{lang|ha|Yan'uwantaka, Aiki, Ci gaba}}<br />{{ikkjekursiv|('Brorskap, arbeid og fremsteg')}}
|nasjonaldag = [[18. desember]]<br />(Republikkens dag)
|nasjonalsong = [[La Nigérienne]]
|kart = Niger (orthographic projection).svg
|adjektiv = nigersk
|hovudstad = Niamey
|minoritetsspråktype = Arbeidsspråk
|minoritetsspråk = [[fransk]]{{*}} [[engelsk]]
|styresett = [[Semipresidentialisme|Semipresidentiell]] [[republikk]] under ein [[militærjunta]]
|statsoverhovudtype = [[President]]
|statsoverhovud = Abdourahamane Tiani
|statsminister = Ali Lamine Zeine
|grunnlagdtype = [[Sjølvstende]]
|grunnlagd =
|grunnlagd1type = frå [[Frankrike]]
|grunnlagd1 = [[3. august]] [[1960]]
|vassareal = 0,02 %
|valuta = [[CFA-franc]] (XOF)
|tidssone = [[UTC]] +1
|telefonkode = +227
|domene = .ne
}}
'''Niger''', offisielt '''Republikken Niger''',{{mrk|[[hausa]] {{lang|ha|Jamhuriyar Nijar}}, [[fransk]] {{lang|fr|Republique du Niger}}, [[engelsk]] {{lang|en|Republic of the Niger}} }} er ein [[innlandsstat]] i [[Vest-Afrika]]. Landet har grense i nord mot [[Algerie]] og [[Libya]], i aust mot [[Tsjad]], i vest mot [[Burkina Faso]] og [[Mali]] og i sør mot [[Nigeria]] og [[Benin]]. Niger er eit av verdas varmaste land og 80 % av landet er i ørkenen [[Sahara]].
Niger er eit fattig land og har også i vår tid [[sveltekatastrofe|sveltekatastrofar]].
== Geografi ==
[[Fil:Niger-CIA WFB Map.png|mini|venstre|Kart over Niger.]]
[[Fil:Ancient_home_zinder_niger.jpg|mini|Tradisjonell bustad i [[Zinder]].]]
Ørkenområda i [[Sahara]] dekker to tredelar av Niger. Klimaet er varmt og for det meste tørt, men det varierer mykje, både etter årstid og landsdel. Heile den nordlege delen av landet består av eit tørt høglandsområde, som er ein del av ei fjellkjede som strekker seg frå [[Algerie]] til [[Tsjad]]. Mot aust ligg ørkenen, med sanddyner og enorme områder av stein. Berre i sørvest, der elva Niger kryssar landet, finst det fruktbar jord som blir overflødd i den korte regntida.
Niger har eit rikt planteliv med mange ulike tre, og med [[Daddel|daddelpalmar]] i utkanten av ørkenen. Av større ville dyr finst antiloper, løver, bøflar og eit fåtal elefantar. Det finst også nokre få sjiraffar som utgjer den siste flokken i Vest-Afrika. Langs Nigerelva finst det krokodillar og flodhestar. Mange av artane er truga.
=== Klima ===
Vêret i Niger er prega av [[Subtropisk rygg|det subtropiske høgtrykksbeltet]] og korleis dette endrar seg med årstidene. Dei nordlege områda av Niger strekkjer seg inn i [[Sahara]] og har ein årsnedbør under 50 mm. Temperaturen er høgast i april–mai med middeltemperaturar 33–34 °C, lågast i januar med 18–22 °C.
Dei sørlege områda er ein del av [[savanne]]landskapet [[Sahel]], som får regntid mellom mai og september. Regnmengdene kan derimot variere ein god del frå år til år og berre kring 10 % av landet har ein årsnedbør over eller omkring 500 mm. [[Niamey]], som ligg heilt sør i landet, har ein årleg nedbørsnormal på 554 mm.
Årstemperaturen i savannestrøket er omkring 28 °C, medan middeltemperaturen i januar går ned i 22–25 °C.
Både dei daglege og årlege temperatursviningane er store. Niamey har til dømes ein årsamplitude på 10 °C og ein dagleg middelamplitude på 16 °C.
== Historie ==
Sjølv om det meste av det som i dag er Niger er blitt underordna den barske Saharaørkenen dei siste to tusen åra, bestod den nordlige delen av landet stort sett av fruktbare sletter fram til for 5000 år sidan. [[Pastoralisme|Pastoralistar]] og jordbruksfolk har etterlate seg måleri av rikt dyreliv, [[Domestisering|domestiserte]] tamdyr, vogner og ein kompleks kultur som har opphav tilbake til 10 000 f.Kr. Det finst fleire tidlegare nordlege landsbyar og arkeologiske funnstader frå den [[Neolittisk tid|neolittiske]] [[grøne Sahara]]-perioden frå rundt 7500–7000 til 3500–3000 f.Kr.<ref>Gwin, Peter (September 2008): [http://ngm.nationalgeographic.com/2008/09/green-sahara/gwin-text/1 «Lost Tribes of the Green Sahara»], ''National Geographic''</ref>
Dei eldste folkeslaga ein kjenner til som slo seg ned i Niger var fulani- og tuaregno-nomadar fra nord, og hausaer frå aust. Dette er også i dag dei største folkegruppene i landet. Mot slutten av 1800-talet tok [[Frankrike]] gradvis over kontroll over landet. I 1922 blei Niger ein del av Fransk Vest-Afrika, og i [[1946]] blei området eit fransk oversjøisk territorium.
Etter frigjeringa i [[1960]] bestemte den fyrste presidenten Hamani Diori seg for å halda på det økonomiske sambandet med Frankrike. I [[1974]] gjennomførte oberst Seyni Kountche eit kupp i landet, og innførte [[militærdiktatur]]. Han døydde i [[1987]], etter ei rekkje kuppforsøk utført av kollegar i hæren. Han blei etterfølgd av den meir moderate og populære general Ali Seybou. Den republikanske [[Grunnlov|grunnloven]] i Niger var blitt avskaffa i 1974, og all politisk verksemd blei forboden. I 1988 blei det sett i gang arbeid med å innføra ein ny grunnlov basert på eit eittpartisystem, og i [[1989]] blei sivilt styre gjeninnført. I [[1992]] blei det kunngjort at det skulle innførast fleirpartisystem, som en reaksjon på uro i landet. I [[1993]] blei det fyrste demokratiske presidentvalet i historia til Niger gjennomført.
I 1999 blei Tandja Mamadou vald til president, og i 2004 blei han gjenvald. I august 2009 oppløyste han nasjonalforsamlinga og innførte endringar i grunnloven slik at han kunne sitja i meir enn to periodar. Dette var tidlegare erklært grunnlovsstridig av høgsteretten, noko som førte til at presidenten oppløyste høgsteretten og utnemnde ein ny rett med nye medlemmer nokre dagar seinare.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/8132581.stm «Niger anger at court appointment»], ''BBC News'', publisert 3. juli 2009. Besøkt 19. februar 2010</ref> Det følgde protestar og uro, og forhandlingar mellom opposisjonen og regjeringa braut saman 14. februar 2010. Fire dagar seinare blei det meldt om skyting i hovudstaden [[Niamey]], og grensene blei stengde. Militære leiarar kunngjorde at presidenten og regjeringa var tatt til fange, og at det var innført unntakstilstand og portforbod om natta.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/8523196.stm «Military coup ousts Niger president»], ''BBC News'', publisert 19. februar 2010. Besøkt 19. februar 2010</ref> Ein militærjunta leia av Salou Djibo tok makta. Etter frie val i 2011 overtok [[Mahamadou Issoufou]] presidentmakta.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-africa-12737230 «Niger election: Opposition's Mahamadou Issoufou wins»], ''BBC News'', 14. mars 2011.</ref>
Etter at Issoufou hadde kunngjort at han kom til å trekka seg gjekk blei det halde val 27. desember 2020 i forkant av den fyrste fredelege maktoverføringa i landet nokonsinne.<ref>{{Cite web|last=AfricaNews|date=2021-01-07|title=Nigerien President Mahamadou Issoufou set to exit power|url=https://www.africanews.com/2021/01/07/nigerien-president-mahamadou-issoufou-set-to-exit-power/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20210204003650/https://www.africanews.com/2021/01/07/nigerien-president-mahamadou-issoufou-set-to-exit-power//|archive-date=4 February 2021|access-date=2021-02-05|website=Africanews|language=en}}</ref> Ingen av kandidatane vann absolutt fleirtal. [[Mohamed Bazoum]] kom nærast med 39,33 %. Etter grunnlova blei det halde eit oppfølgjarval 20. februar 2021 der Bazoum fekk 55,75 % av stemmene og opposjonskandidaten (og tidlegare president) [[Mahamane Ousmane]] fekk 44,25 %.<ref>{{Cite news|date=2021-02-23|title=Niger election: Mohamed Bazoum wins landmark vote amid protests|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-56175439|url-status=live|access-date=2021-02-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20210223191809/https://www.bbc.com/news/world-africa-56175439|archive-date=23 February 2021}}</ref>
Den 31. mars 2021 avverga tryggleiksstyrkane i Niger eit kuppforsøk frå ei militæreining i Niamey få dagar før den nyvalde presidenten skulle sverjast inn. Fleire folk blei arresterte.<ref>{{Cite web|title=Niger: Attack on presidential palace an 'attempted coup'|url=https://www.aljazeera.com/news/2021/3/31/heavy-gunfire-heard-near-nigers-presidency|access-date=2021-03-31|website=www.aljazeera.com|language=en}}</ref> Den 2. april 2021 blei Bazoum teken i eid som president av Niger i den fyrste demokratiske maktoverføring i landet sidan sjølvstendet i 1960.<ref>{{cite web|last=Zandonini|first=Giacomo|date=2 April 2021|title=Mohamed Bazoum sworn in as Niger's president amid tensions|url=https://www.aljazeera.com/news/2021/4/2/niger-president-to-be-sworn-in-after-attempted-coup|url-status=live|access-date=26 August 2021|work=Aljazeera}}</ref>
==Merknader==
{{merknadar}}
==Kjelder==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Niger|Niger]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. februar 2022.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Vest-Afrika}}
{{AU}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Niger| ]]
[[Kategori:Land i Afrika]]
[[Kategori:Kystlause land]]
[[Kategori:AU-land]]
ed554uzp99fhxwlev524ose3c0qffcg
Per-Willy Amundsen
0
35899
3684857
3632566
2026-11-19T16:07:20Z
Johshh
122989
3684857
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks politikar
| fødd = {{Fødselsdato og alder|1971|01|21}}
| parti = [[Framstegspartiet]]
| verv = [[Norske justisministrar|Norsk justis- og beredskapsminister]]
| regjering = [[Regjeringa Solberg|Solberg]]
| periode = 20. desember 2016–17. januar 2018
| føregjengar = [[Anders Anundsen]]
| etterfylgjar = [[Sylvi Listhaug]] (som justis-, beredskaps- og innvandringsminister)
| verv2 = [[Statssekretær]] i [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet]]
| periode2 = 16. oktober 2013–20. desember 2016
| verv3 = [[Stortingsrepresentant]]
| valkrins3 = [[Troms]]
| periode3 = 2005–
}}
'''Per-Willy Trudvang Amundsen''' ({{fødd|21. januar|1971|Amundsen, Per-Willy}}) er ein norsk politikar for [[Framstegspartiet|FrP]] og [[Norske justisministrar|justisminister]] i [[regjeringa Solberg]] frå 20. desember 2016 til 17. januar 2018.<ref name="Stortinget-PTA">{{Kjelde www |url = https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=PTA |tittel = Amundsen, Per-Willy (1971-) |vitja = 2017-06-02|utgjevar = Stortinget.no}}</ref><ref>{{Kjelde www |url = https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-i-regjeringen/id2586129/|tittel = Endringer i regjeringen|vitja = 2018-01-19|dato = 2018-01-17|utgjevar = Regjeringa.no}}</ref>
Han vart innvald på [[Stortinget]] frå [[Troms]] i [[2005]] og sit i perioden [[2009]]–[[2013]] som medlem av [[Kommunal- og forvaltningskomiteen]]. I tillegg er han innvandringspolitisk og samepolitisk talsmann for FrP. Frå 2005 til 2009 var han fraksjonsleiar for FrP og andre nestleiar i Kommunal- og forvaltningskomiteen. Han var varerepresentant i perioden [[2001]]–[[2005]].
Amundsen er utdanna innan økonomiske og administrative fag på siviløkonomstudiet ved [[Norges handelshøyskole]] i Bergen (1995), i tillegg til at han tok IKT-fag ved [[Høgskulen i Sør-Trøndelag]] frå 1999 til 2001. Han har for det meste arbeidd i IT-bransjen, mellom anna for [[Harstad|Harstad kommune]] og Harstad trygdekontor og ulike datafirma, som [[Cinet]] Harstad, Nordata DA og Activ Online Technology. Han har også arbeidd som sjølvstendig næringsdrivande og har erfaring med ulike programmeringsspråk som [[Visual Basic]], [[Java]], [[C++]], [[HTML]], i tillegg til dei fleste [[operativsystem]]a. Frå hausten [[1998]] har han jobba med utviklinga av det norske IT-selskapet AOT GoOnline AS, og frå hausten 2003 i stillinga som ''R&D Manager''. I [[2001]] vart han styreformann i selskapet.
Han byrja i politikken i Harstad [[Fremskrittspartiets Ungdom|FpU]], der han var leiar frå 1986 til 1990. Frå 1989 til 1990 var han òg leiar i [[Troms]] FpU. I [[1999]] vart han vald inn i Harstad kommunestyre. Der sat han fram til 2005, frå 2003 som medlem av formannskapet. I tillegg var han leiar i Harstad FrP i perioden 2000–2002.
== Kjelder ==
{{refstart}}
* Knut Olav Åmås [red.]: «Amundsen, Per-Willy» i ''Hvem er hvem?'' (Aschehoug, 2008)
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{stortingetbio|PTA}}
* [http://www.frp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=13246/ Biografi hjå Framstegspartiet]
* [http://www.samiradio.org/norsk/article.php?articleID=24509&categoryID=48 '''Sámi Radio:''' Hevdet at samene ikke er urfolk] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070928015742/http://www.samiradio.org/norsk/article.php?articleID=24509&categoryID=48 |date=2007-09-28 }} <small>([[31. mars]] [[2006]])</small>
{{Navboks
|namn = Per-Willy Amundsen
|navbar = plain
|tittel = Relaterte artiklar
|listestil = padding:0px;font-size:111%;
|listepadding = 0px;
|liste1 = {{Norske justisministrar}}
{{Stortingsrep 2005-2009}}
{{Stortingsrep 2009-2013}}
{{Stortingsrep 2017-2021}}
{{Stortingsrep 2021-2025}}
{{Stortingsrep 2025-2029}}
}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske justisministrar]]
[[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Solberg]]
[[Kategori:Frp-statsrådar]]
[[Kategori:Statssekretærar i Regjeringa Solberg]]
[[Kategori:Statssekretærar frå FrP]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar for Troms]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå FrP]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2005-2009]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2009-2013]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2021-2025]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2025-2029]]
[[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]]
[[Kategori:Folk frå Harstad]]
hfdcnelm2vf0rws8jv81hk87yvi2q9y
3684860
3684857
2026-11-19T17:46:06Z
Ranveig
39
Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/Johshh|Johshh]] ([[User talk:Johshh|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]]
3632566
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks politikar
| bilete = PWAmundsen5789 2E jpg DF0000062834.jpg
| bilettekst = Per-Willy Amundsen{{foto|FrPMedia}}
| fødd = {{Fødselsdato og alder|1971|01|21}}
| parti = [[Framstegspartiet]]
| verv = [[Norske justisministrar|Norsk justis- og beredskapsminister]]
| regjering = [[Regjeringa Solberg|Solberg]]
| periode = 20. desember 2016–17. januar 2018
| føregjengar = [[Anders Anundsen]]
| etterfylgjar = [[Sylvi Listhaug]] (som justis-, beredskaps- og innvandringsminister)
| verv2 = [[Statssekretær]] i [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet]]
| periode2 = 16. oktober 2013–20. desember 2016
| verv3 = [[Stortingsrepresentant]]
| valkrins3 = [[Troms]]
| periode3 = 2005–
}}
'''Per-Willy Trudvang Amundsen''' ({{fødd|21. januar|1971|Amundsen, Per-Willy}}) er ein norsk politikar for [[Framstegspartiet|FrP]] og [[Norske justisministrar|justisminister]] i [[regjeringa Solberg]] frå 20. desember 2016 til 17. januar 2018.<ref name="Stortinget-PTA">{{Kjelde www |url = https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=PTA |tittel = Amundsen, Per-Willy (1971-) |vitja = 2017-06-02|utgjevar = Stortinget.no}}</ref><ref>{{Kjelde www |url = https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-i-regjeringen/id2586129/|tittel = Endringer i regjeringen|vitja = 2018-01-19|dato = 2018-01-17|utgjevar = Regjeringa.no}}</ref>
Han vart innvald på [[Stortinget]] frå [[Troms]] i [[2005]] og sit i perioden [[2009]]–[[2013]] som medlem av [[Kommunal- og forvaltningskomiteen]]. I tillegg er han innvandringspolitisk og samepolitisk talsmann for FrP. Frå 2005 til 2009 var han fraksjonsleiar for FrP og andre nestleiar i Kommunal- og forvaltningskomiteen. Han var varerepresentant i perioden [[2001]]–[[2005]].
Amundsen er utdanna innan økonomiske og administrative fag på siviløkonomstudiet ved [[Norges handelshøyskole]] i Bergen (1995), i tillegg til at han tok IKT-fag ved [[Høgskulen i Sør-Trøndelag]] frå 1999 til 2001. Han har for det meste arbeidd i IT-bransjen, mellom anna for [[Harstad|Harstad kommune]] og Harstad trygdekontor og ulike datafirma, som [[Cinet]] Harstad, Nordata DA og Activ Online Technology. Han har også arbeidd som sjølvstendig næringsdrivande og har erfaring med ulike programmeringsspråk som [[Visual Basic]], [[Java]], [[C++]], [[HTML]], i tillegg til dei fleste [[operativsystem]]a. Frå hausten [[1998]] har han jobba med utviklinga av det norske IT-selskapet AOT GoOnline AS, og frå hausten 2003 i stillinga som ''R&D Manager''. I [[2001]] vart han styreformann i selskapet.
Han byrja i politikken i Harstad [[Fremskrittspartiets Ungdom|FpU]], der han var leiar frå 1986 til 1990. Frå 1989 til 1990 var han òg leiar i [[Troms]] FpU. I [[1999]] vart han vald inn i Harstad kommunestyre. Der sat han fram til 2005, frå 2003 som medlem av formannskapet. I tillegg var han leiar i Harstad FrP i perioden 2000–2002.
== Kjelder ==
{{refstart}}
* Knut Olav Åmås [red.]: «Amundsen, Per-Willy» i ''Hvem er hvem?'' (Aschehoug, 2008)
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{stortingetbio|PTA}}
* [http://www.frp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=13246/ Biografi hjå Framstegspartiet]
* [http://www.samiradio.org/norsk/article.php?articleID=24509&categoryID=48 '''Sámi Radio:''' Hevdet at samene ikke er urfolk] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070928015742/http://www.samiradio.org/norsk/article.php?articleID=24509&categoryID=48 |date=2007-09-28 }} <small>([[31. mars]] [[2006]])</small>
{{Navboks
|namn = Per-Willy Amundsen
|navbar = plain
|tittel = Relaterte artiklar
|listestil = padding:0px;font-size:111%;
|listepadding = 0px;
|liste1 = {{Norske justisministrar}}
{{Stortingsrep 2005-2009}}
{{Stortingsrep 2009-2013}}
{{Stortingsrep 2017-2021}}
{{Stortingsrep 2021-2025}}
{{Stortingsrep 2025-2029}}
}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske justisministrar]]
[[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Solberg]]
[[Kategori:Frp-statsrådar]]
[[Kategori:Statssekretærar i Regjeringa Solberg]]
[[Kategori:Statssekretærar frå FrP]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar for Troms]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå FrP]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2005-2009]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2009-2013]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2021-2025]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2025-2029]]
[[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]]
[[Kategori:Folk frå Harstad]]
s2uusfjjpi132h3kt9y6u7rhissj4jg
Hermann Starheimsæter
0
123312
3684841
3684794
2026-11-19T12:03:56Z
~2026-60986-01
161101
3684841
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks forfattar
| namn = {{SIDENAMN}}
| bilete =Hermann Starheimsæter.jpg
| bilettekst =Foto: Bjørg Starheimsæter
| psevdonym =
| fødd = [[2. august]] [[1950]]
| fødestad = [[Lærdal kommune|Lærdal]]
| periode = 1980-
| debut = ''Lungeblæretre'', dikt
| nettside = [http://hermann-star.com/ hermann-star.com]
}}
'''Hermann Starheimsæter''' ({{fødd|2. august|1950|fødestad= i [[Lærdal kommune|Lærdal]]|Starheimsæter, Hermann}})<ref name=forfkat/> er ein norsk forfattar.
== Biografi ==
Han debuterte i 1980 med diktsamlinga ''Lungeblæretre''. Han har sidan gjeve ut tre diktsamlingar til, ei novellesamling og to barnebøker. Den tospråklege dikt/fotoboka ''Steinskuggar/Stoneshadows'' (1991) som han gav ut saman med fotograf Jens Hauge og omsetjar Robin Fulton, vert av mange rekna som eit høgdepunkt i sin sjanger. Dei seinare åra har Hermann Starheimsæter markert seg mest som romanforfattar. For sin fyrste roman, den gripande barneskildringa ''Han gjorde det'' (1990) fekk han fleire prisar. Han har sidan gjeve ut fem romanar til, og utvida sitt formelle og språklege register for kvar bok. I romanane sine skildrar Starheimsæter gjerne det pressa sinn, samanbrot, abnorme sjelstilstandar. Ikkje minst gjeld dette trilogien om Claus Hjelle, ''Nordvegen'' (2003), ''Nattbussen'' (2007) og ''Der nåden finst'' (2012). Den nyaste boka hans, ''Blod og vatn'' (2026), er ein eittbands romankvartett, eller "fire klagesongar" som forlaget kallar det.
Blant litteraturkritikarar er Hermann Starheimsæter kjend for si evne til å skildra sansingar og 'mimoseaktige' sinnsstemningar. Han får ofte ros for sine språklege kvalitetar. «Språkleg kraftverk» er ord som vart brukt om "Nattbussen".
Starheimsæter er busett i [[Sykkylven]].
== Bibliografi ==
===Bøker===
* {{Bok
| utgjeve= 1980
| tittel= Lungeblæretre
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203103081
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092705065
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1986
| tittel= Neslesommarfuglen
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203153798
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102905025
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1988
| tittel= Knutepunkt
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203160301
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100406038
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1990
| tittel= Han gjorde det : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203163890
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060504024
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1991
| tittel= Steinskuggar/Stone-shadows
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-3783-0
| id=
| kommentar=Fotografi [[Jens Hauge]]. Omsetjingar [[Robin Fulton]]
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100304010
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1993
| tittel= Det trettande bilete : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203170277
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010804090
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1995
| tittel= Rom bak rom bak : dikt
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203175848
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021304087
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1997
| tittel= Som om eg ikkje hugsar : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203178987
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004176
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1999
| tittel= Bang! sa Big : (og slik vart det)
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203243045
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090100100
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2000
| tittel= Den svarte Audien
| stad=Førde
| forlag=[[Selja forlag]]
| isbn=8291722129
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031005108
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2003
| tittel= Nordvegen
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=82-03-18709-9
| id=
| kommentar=
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060800091
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2004
| tittel= Hans Gjesme : landskap og portrett
| stad=Leikanger
| forlag=[[Skald forlag]]
| isbn=82-7959-042-0
| id=
| kommentar=Medforfattar: Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033003013
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2007
| tittel= Nattbussen : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=978-82-03-19258-6
| id=
| kommentar=
| url=
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2012
| tittel= Der nåden finst : roman
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=978-82-521-8179-1
| id=
| kommentar=
| url=
| url-kommentar=
}}
• 2026 - ''Blod og vatn : roman'' (Bergen: Kapabel) ISBN 978-82-8163-357-5
===I bøker - eit utval===
* {{Bok
| utgjeve= 1990
| tittel= Tornado og andre noveller for barn
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-3538-2
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Kano / Hermann Starheimsæter, s. 64-75
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009080600088
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1991
| tittel= Signaler '91
| stad=Oslo
| forlag=Cappelen
| isbn=82-02-13293-2
| id=
| kommentar=Redaktør: Lars Saabye Christensen. Av innhaldet: Sidekammerset ; Kniven / Hermann Starheimsæter, s. 170-171
| url=
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2001
| tittel= Angstens poesi
| stad=Oslo
| forlag=Damm forlag
| isbn=82-517-8429-8
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Heilt naken/Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708042
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2002
| tittel= Under bergfall : mine kjæraste dikt
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-5970-2
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Ordet stein ; Monument ; Løa ; Portrett / Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013030506249
| url-kommentar=
}}
===I tidsskrift - eit utval===
* [https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?mode=vt&eccl=starheimsæter+hermann%2fFO&st=a Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane]
== Utmerkingar ==
* [[Sunnmørsprisen]] 1990 for ''Han gjorde det'', roman
* [[Mads Wiel Nygaards legat]] 1990
* [[Melsom-prisen]] 1991
== Referansar ==
{{Referansar|1|refs =
<ref name=forfkat>{{kjelde www
|url=http://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/hermann-starheimsaeter/
|tittel=«Hermann Starheimsæter (02.08.1950)»
|utgjevar=forfatterkatalogen.no
|vitja= 29. november 2016}}</ref>
}}
== Bakgrunnsstoff ==
*[https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?mode=vt&eccl=starheimsæter+hermann*%2fEO&st=a Om Hermann Starheimsæter i Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane]
*[http://hermannskriv.com/ Nettstaden til Hermann Starheimsæter]
*[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?query=creator,contains,starheims%C3%A6ter,%20hermann,AND&pfilter=pfilter,exact,books,AND&tab=default_tab&search_scope=default_scope&sortby=date&vid=BIBSYS&mode=advanced&offset=0 Utgjevingar av Hermann Starheimsæter i Oria.no]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske romanforfattarar]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattarar]]
[[Kategori:Norske lyrikarar]]
[[Kategori:Norske novelleforfattarar]]
[[Kategori:Folk frå Lærdal]]
[[Kategori:Folk frå Sykkylven]]
[[Kategori:Vinnarar av Melsom-prisen]]
[[Kategori:Forfattarar frå Lærdal]]
[[Kategori:Nynorskforfattarar]]
3oa8igtzjmmtulj4v7t06md3ri83ai9
3684842
3684841
2026-11-19T12:15:45Z
~2026-60986-01
161101
3684842
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks forfattar
| namn = {{SIDENAMN}}
| bilete =Hermann Starheimsæter.jpg
| bilettekst =Foto: Bjørg Starheimsæter
| psevdonym =
| fødd = [[2. august]] [[1950]]
| fødestad = [[Lærdal kommune|Lærdal]]
| periode = 1980-
| debut = ''Lungeblæretre'', dikt
| nettside = [http://hermannskriv.com/ hermann-star.com]
}}
'''Hermann Starheimsæter''' ({{fødd|2. august|1950|fødestad= i [[Lærdal kommune|Lærdal]]|Starheimsæter, Hermann}})<ref name=forfkat/> er ein norsk forfattar.
== Biografi ==
Han debuterte i 1980 med diktsamlinga ''Lungeblæretre''. Han har sidan gjeve ut tre diktsamlingar til, ei novellesamling og to barnebøker. Den tospråklege dikt/fotoboka ''Steinskuggar/Stoneshadows'' (1991) som han gav ut saman med fotograf Jens Hauge og omsetjar Robin Fulton, vert av mange rekna som eit høgdepunkt i sin sjanger. Dei seinare åra har Hermann Starheimsæter markert seg mest som romanforfattar. For sin fyrste roman, den gripande barneskildringa ''Han gjorde det'' (1990) fekk han fleire prisar. Han har sidan gjeve ut fem romanar til, og utvida sitt formelle og språklege register for kvar bok. I romanane sine skildrar Starheimsæter gjerne det pressa sinn, samanbrot, abnorme sjelstilstandar. Ikkje minst gjeld dette trilogien om Claus Hjelle, ''Nordvegen'' (2003), ''Nattbussen'' (2007) og ''Der nåden finst'' (2012). Den nyaste boka hans, ''Blod og vatn'' (2026), er ein eittbands romankvartett, eller "fire klagesongar" som forlaget kallar det.
Blant litteraturkritikarar er Hermann Starheimsæter kjend for si evne til å skildra sansingar og 'mimoseaktige' sinnsstemningar. Han får ofte ros for sine språklege kvalitetar. «Språkleg kraftverk» er ord som vart brukt om "Nattbussen".
Starheimsæter er busett i [[Sykkylven]].
== Bibliografi ==
===Bøker===
* {{Bok
| utgjeve= 1980
| tittel= Lungeblæretre
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203103081
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092705065
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1986
| tittel= Neslesommarfuglen
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203153798
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102905025
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1988
| tittel= Knutepunkt
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203160301
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100406038
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1990
| tittel= Han gjorde det : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203163890
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060504024
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1991
| tittel= Steinskuggar/Stone-shadows
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-3783-0
| id=
| kommentar=Fotografi [[Jens Hauge]]. Omsetjingar [[Robin Fulton]]
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100304010
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1993
| tittel= Det trettande bilete : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203170277
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010804090
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1995
| tittel= Rom bak rom bak : dikt
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203175848
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021304087
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1997
| tittel= Som om eg ikkje hugsar : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203178987
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004176
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1999
| tittel= Bang! sa Big : (og slik vart det)
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203243045
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090100100
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2000
| tittel= Den svarte Audien
| stad=Førde
| forlag=[[Selja forlag]]
| isbn=8291722129
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031005108
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2003
| tittel= Nordvegen
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=82-03-18709-9
| id=
| kommentar=
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060800091
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2004
| tittel= Hans Gjesme : landskap og portrett
| stad=Leikanger
| forlag=[[Skald forlag]]
| isbn=82-7959-042-0
| id=
| kommentar=Medforfattar: Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033003013
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2007
| tittel= Nattbussen : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=978-82-03-19258-6
| id=
| kommentar=
| url=
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2012
| tittel= Der nåden finst : roman
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=978-82-521-8179-1
| id=
| kommentar=
| url=
| url-kommentar=
}}
• 2026 - ''Blod og vatn : roman'' (Bergen: Kapabel) ISBN 978-82-8163-357-5
===I bøker - eit utval===
* {{Bok
| utgjeve= 1990
| tittel= Tornado og andre noveller for barn
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-3538-2
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Kano / Hermann Starheimsæter, s. 64-75
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009080600088
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1991
| tittel= Signaler '91
| stad=Oslo
| forlag=Cappelen
| isbn=82-02-13293-2
| id=
| kommentar=Redaktør: Lars Saabye Christensen. Av innhaldet: Sidekammerset ; Kniven / Hermann Starheimsæter, s. 170-171
| url=
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2001
| tittel= Angstens poesi
| stad=Oslo
| forlag=Damm forlag
| isbn=82-517-8429-8
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Heilt naken/Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708042
| url-kommentar=
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2002
| tittel= Under bergfall : mine kjæraste dikt
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-5970-2
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Ordet stein ; Monument ; Løa ; Portrett / Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013030506249
| url-kommentar=
}}
===I tidsskrift - eit utval===
* [https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?mode=vt&eccl=starheimsæter+hermann%2fFO&st=a Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane]
== Utmerkingar ==
* [[Sunnmørsprisen]] 1990 for ''Han gjorde det'', roman
* [[Mads Wiel Nygaards legat]] 1990
* [[Melsom-prisen]] 1991
== Referansar ==
{{Referansar|1|refs =
<ref name=forfkat>{{kjelde www
|url=http://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/hermann-starheimsaeter/
|tittel=«Hermann Starheimsæter (02.08.1950)»
|utgjevar=forfatterkatalogen.no
|vitja= 29. november 2016}}</ref>
}}
== Bakgrunnsstoff ==
*[https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?mode=vt&eccl=starheimsæter+hermann*%2fEO&st=a Om Hermann Starheimsæter i Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane]
*[http://hermannskriv.com/ Nettstaden til Hermann Starheimsæter]
*[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?query=creator,contains,starheims%C3%A6ter,%20hermann,AND&pfilter=pfilter,exact,books,AND&tab=default_tab&search_scope=default_scope&sortby=date&vid=BIBSYS&mode=advanced&offset=0 Utgjevingar av Hermann Starheimsæter i Oria.no]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske romanforfattarar]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattarar]]
[[Kategori:Norske lyrikarar]]
[[Kategori:Norske novelleforfattarar]]
[[Kategori:Folk frå Lærdal]]
[[Kategori:Folk frå Sykkylven]]
[[Kategori:Vinnarar av Melsom-prisen]]
[[Kategori:Forfattarar frå Lærdal]]
[[Kategori:Nynorskforfattarar]]
hq56lo8rav63qzebh21r2yvc3fnbgp2
3684870
3684842
2026-11-19T19:13:17Z
Ranveig
39
Flikk
3684870
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks forfattar
| fødestad = [[Lærdal kommune|Lærdal]]
| periode = 1980-
| debut = ''Lungeblæretre'', dikt
}}
'''Hermann Starheimsæter''' ({{datoar}})<ref name=forfkat/> er ein norsk forfattar frå [[Lærdal kommune|Lærdal]].
== Biografi ==
Han debuterte i 1980 med diktsamlinga ''Lungeblæretre''. Han har sidan gjeve ut tre diktsamlingar til, ei novellesamling og to barnebøker. Den tospråklege dikt/fotoboka ''Steinskuggar/Stoneshadows'' (1991) som han gav ut saman med fotograf Jens Hauge og omsetjar Robin Fulton, vert av mange rekna som eit høgdepunkt i sin sjanger. Dei seinare åra har Hermann Starheimsæter markert seg mest som romanforfattar. For sin fyrste roman, den gripande barneskildringa ''Han gjorde det'' (1990) fekk han fleire prisar. Han har sidan gjeve ut fem romanar til, og utvida sitt formelle og språklege register for kvar bok. I romanane sine skildrar Starheimsæter gjerne det pressa sinn, samanbrot, abnorme sjelstilstandar. Ikkje minst gjeld dette trilogien om Claus Hjelle, ''Nordvegen'' (2003), ''Nattbussen'' (2007) og ''Der nåden finst'' (2012). Den nyaste boka hans, ''Blod og vatn'' (2026), er ein eittbands romankvartett, eller "fire klagesongar" som forlaget kallar det.
Blant litteraturkritikarar er Hermann Starheimsæter kjend for si evne til å skildra sansingar og 'mimoseaktige' sinnsstemningar. Han får ofte ros for sine språklege kvalitetar. «Språkleg kraftverk» er ord som vart brukt om "Nattbussen".
Starheimsæter er busett i [[Sykkylven]].
== Bibliografi ==
===Bøker===
* {{Bok
| utgjeve= 1980
| tittel= Lungeblæretre
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203103081
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092705065
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1986
| tittel= Neslesommarfuglen
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203153798
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102905025
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1988
| tittel= Knutepunkt
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203160301
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100406038
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1990
| tittel= Han gjorde det : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203163890
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060504024
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1991
| tittel= Steinskuggar/Stone-shadows
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-3783-0
| kommentar=Fotografi [[Jens Hauge]]. Omsetjingar [[Robin Fulton]]
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100304010
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1993
| tittel= Det trettande bilete : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203170277
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010804090
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1995
| tittel= Rom bak rom bak : dikt
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203175848
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021304087
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1997
| tittel= Som om eg ikkje hugsar : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203178987
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004176
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1999
| tittel= Bang! sa Big : (og slik vart det)
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=8203243045
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090100100
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2000
| tittel= Den svarte Audien
| stad=Førde
| forlag=[[Selja forlag]]
| isbn=8291722129
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031005108
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2003
| tittel= Nordvegen
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=82-03-18709-9
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060800091
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2004
| tittel= Hans Gjesme : landskap og portrett
| stad=Leikanger
| forlag=[[Skald forlag]]
| isbn=82-7959-042-0
| kommentar=Medforfattar: Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033003013
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2007
| tittel= Nattbussen : roman
| stad=Oslo
| forlag=Aschehoug
| isbn=978-82-03-19258-6
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2012
| tittel= Der nåden finst : roman
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=978-82-521-8179-1
}}
* 2026 - ''Blod og vatn : roman'' (Bergen: Kapabel) ISBN 978-82-8163-357-5
===I bøker - eit utval===
* {{Bok
| utgjeve= 1990
| tittel= Tornado og andre noveller for barn
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-3538-2
| kommentar=Av innhaldet: Kano / Hermann Starheimsæter, s. 64-75
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009080600088
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1991
| tittel= Signaler '91
| stad=Oslo
| forlag=Cappelen
| isbn=82-02-13293-2
| kommentar=Redaktør: Lars Saabye Christensen. Av innhaldet: Sidekammerset ; Kniven / Hermann Starheimsæter, s. 170-171
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2001
| tittel= Angstens poesi
| stad=Oslo
| forlag=Damm forlag
| isbn=82-517-8429-8
| kommentar=Av innhaldet: Heilt naken/Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708042
}}
* {{Bok
| utgjeve= 2002
| tittel= Under bergfall : mine kjæraste dikt
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| isbn=82-521-5970-2
| kommentar=Av innhaldet: Ordet stein ; Monument ; Løa ; Portrett / Hermann Starheimsæter
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013030506249
}}
== Prsar og utmerkingar ==
* [[Sunnmørsprisen]] 1990 for ''Han gjorde det'', roman
* [[Mads Wiel Nygaards legat]] 1990
* [[Melsom-prisen]] 1991
== Kjelder==
{{Referansar|refs =
<ref name=forfkat>{{kjelde www
|url=http://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/hermann-starheimsaeter/
|tittel=«Hermann Starheimsæter (02.08.1950)»
|utgjevar=forfatterkatalogen.no
|vitja= 29. november 2016}}</ref>
}}
== Bakgrunnsstoff ==
*[https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?mode=vt&eccl=starheimsæter+hermann*%2fEO&st=a Om Hermann Starheimsæter i Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane]
*[http://hermannskriv.com/ Nettstaden til Hermann Starheimsæter]
*[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?query=creator,contains,starheims%C3%A6ter,%20hermann,AND&pfilter=pfilter,exact,books,AND&tab=default_tab&search_scope=default_scope&sortby=date&vid=BIBSYS&mode=advanced&offset=0 Utgjevingar av Hermann Starheimsæter i Oria.no]
===I tidsskrift - eit utval===
* [https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?mode=vt&eccl=starheimsæter+hermann%2fFO&st=a Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske romanforfattarar]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattarar]]
[[Kategori:Norske lyrikarar]]
[[Kategori:Norske novelleforfattarar]]
[[Kategori:Folk frå Lærdal]]
[[Kategori:Folk frå Sykkylven]]
[[Kategori:Vinnarar av Melsom-prisen]]
[[Kategori:Forfattarar frå Lærdal]]
[[Kategori:Nynorskforfattarar]]
ka2hsi7zwl4hk47zd6cbqgq472ojq2y
Hera Björk
0
198197
3684863
3585568
2026-11-19T18:00:58Z
Ranveig
39
Færre raudlenkjer
3684863
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist|
|namn= Hera Björk
|bakgrunn = soloartist
|bilete= Hera Bjork, Eurovision 2024 first rehearsal 05.jpg
|verkeleg namn= Hera Björk Þórhallsdóttir
|alias= Hera Björk
|fødd= [[29. mars]] [[1972]]
|fødestad = [[Reykjavík]] på [[Island]]
|aktive år= 1986–
|sjanger= [[Pop]] og [[soul]]
|yrke= Songar
|selskap=HandsUpMusic
}}
'''Hera Björk Þórhallsdóttir''' ({{fødd|29. mars|1972|Hera Bjørk|fødestad=i [[Reykjavík]]}}) er ein [[island]]sk songar.
==Dansk Melodi Grand Prix==
Hera Björk deltok i Dansk Melodi Grand Prix 2009 med songen «Someday», og enda på andreplass. Ho representerte [[Danmark]] i [[OGAE Second Chance Contest 2009]] med den same songen som i Dansk Melodi Grand Prix, og denne gongen vann ho.
==Söngvakeppni Sjónvarpsins==
Ho vann Söngvakeppni Sjónvarpsins 2009 med songen «Je ne sais quoi», og fekk representere Island i [[Eurovision Song Contest 2010]]. Som opningsnummer i Söngvakeppni Sjónvarpsins 2012 song ho vinnarsongane frå [[Eurovision Song Contest 2007]] og [[Eurovision Song Contest 1988|1988]], høvesvis «[[Molitva]]» og «[[Ne partez pas sans moi]]».
==Eurovision Song Contest==
Ho var støttevokalist for [[Eurobandið]] i [[Eurovision Song Contest 2008]] og for [[Jóhanna Guðrún Jónsdóttir]] i [[Eurovision Song Contest 2009]]. Båe bidraga representerte Island. Etter å ha vunne Söngvakeppni Sjónvarpsins 2010 representerte ho Island i Eurovision Song Contest 2010 med songen «Je ne sais quoi». I den fyrste semifinalen fekk bidraget 19. poeng og enda på tredjeplass av totalt 17 bidrag og i finalen fekk bidraget 41 poeng og enda på 19. plass av totalt 25 bidrag.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Hera Björk|Hera Björk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. oktober 2011.''
{{refslutt}}
{{Vinnarar av OGAE Second Chance Contest}}
{{Eurovision Song Contest 2010}}
{{Island i Eurovision Song Contest 2012}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Folk frå Reykjavík]]
[[Kategori:Islandske songarar]]
[[Kategori:Islandske Eurovision Song Contest-deltakarar]]
[[Kategori:Vinnarar av OGAE Second Chance Contest]]
[[Kategori:Deltakarar i OGAE Second Chance Contest]]
[[Kategori:Söngvakeppni Sjónvarpsins-deltakarar]]
[[Kategori:Dansk Melodi Grand Prix-deltakarar]]
[[Kategori:Söngvakeppni Sjónvarpsins-vinnarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2010-deltakarar]]
3rc8beielg4hmor1u2b5b7bhbswioyl
Never Forget
0
207018
3684864
3250543
2026-11-19T18:02:39Z
Ranveig
39
Færre raudlenkjer
3684864
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks Eurovision Song Contest song|
|flaggikon = {{flaggikon|Island i Eurovision Song Contest}}
|tittel = «Never Forget»
|år = 2012
|land = [[Island]]
|artist = [[Gréta Salóme Stefánsdóttir]] og [[Jón Jósep Snæbjörnsson]]
|alias = [[Gréta Salóme Stefánsdóttir|Gréta Salóme]] og [[Jón Jósep Snæbjörnsson|Jónsi]]
|språk = [[Engelsk]]
|komponist = [[Gréta Salóme Stefánsdóttir|Gréta Salóme]]
|låtskrivar = [[Gréta Salóme Stefánsdóttir|Gréta Salóme]]
|semifinalepoeng = 75
|semifinaleplass = 8
|finalepoeng = 46
|finaleplass = 20
|land2 = Island
|førre = «[[Coming Home]]»<br>(2011)
|neste = «[[Ég á líf]]»<br>(2013)
}}
'''«Never Forget»''', tidlegare '''«Mundu eftir mér»''', var det [[island]]ske bidraget i [[Eurovision Song Contest 2012]], framført på [[engelsk]] av [[Gréta Salóme Stefánsdóttir|Gréta Salóme]] og [[Jón Jósep Snæbjörnsson|Jónsi]].
==Söngvakeppni Sjónvarpsins 2012==
Songen var ein av dei to vinnarane i den fyrste semifinalen i Söngvakeppni Sjónvarpsins 2012 og gjekk vidare til finalen der han vann. Han fekk dimed representere [[Island]] i Eurovision Song Contest 2012.
==Eurovision Song Contest 2012==
Songen starta som nummer to i den fyrste semifinalen, etter [[Montenegro]] med «[[Euro Neuro]]» av [[Rambo Amadeus]] og før [[Hellas]] med «[[Aphrodisiac]]» av [[Elefthería Eleftheríou]].
Bidraget fekk ti poeng frå [[Danmark]] og [[Finland]], åtte poeng frå [[Republikken Kypros|Kypros]], seks poeng frå [[Spania]], fem poeng frå [[Belgia]], [[Hellas]], [[Latvia]] og [[Montenegro]], fire poeng frå [[Ungarn]], [[Israel]] og [[Sveits]], tre poeng frå [[San Marino]], to poeng frå [[Austerrike]] og [[Moldova]] og eitt poeng frå [[Italia]] og [[Russland]]. Island fekk til saman 75 poeng og enda på åttandeplass av totalt 18 bidrag. Dei gjekk dimed vidare til finalen.
Songen starta som nummer sju i finalen, etter Russland med «Party for Everybody» av [[Buranovskiye Babushki]] og før Kypros med «[[La La Love]]» av [[Ívi Adámou]].
Bidraget fekk sju poeng frå Finland, seks poeng frå Ungarn, [[Estland]] og Danmark, fem poeng frå [[Noreg]], fire poeng frå [[Spania]], [[Slovenia]] og [[Slovakia]], tre poeng frå [[Tyskland]] og eitt poeng frå Kypros. Island fekk til saman 46 poeng og enda på 20. plass av totalt 26 bidrag.
Før Eurovision Song Contest 2012 vart tittelen på songen endra frå «Mundu eftir mér» til «Never Forget», og teksten vart skriven om frå islandsk til engelsk.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mundu eftir mér|Mundu eftir mér]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. februar 2012.''
{{refslutt}}
{{Island i Eurovision Song Contest 2012}}
{{Eurovision Song Contest 2012}}
[[Kategori:Songar frå 2012]]
[[Kategori:Islandske songar]]
[[Kategori:Söngvakeppni Sjónvarpsins-songar]]
[[Kategori:Islandske Eurovision Song Contest-songar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2012-songar]]
[[Kategori:Engelskspråklege Eurovision Song Contest-songar]]
[[Kategori:Engelskspråklege songar]]
[[Kategori:Islandskspråklege songar]]
fiowkgq5pxuwf4bl4rnk7udq4ghqmfa
Mal:Island i Eurovision Song Contest 2012
10
208611
3684867
3179413
2026-11-19T18:05:50Z
Ranveig
39
3684867
wikitext
text/x-wiki
{{navboks |status=collapsed
|namn=Island i Eurovision Song Contest 2012
|tittel=Söngvakeppni Sjónvarpsins 2012
|tittelstil=background:#BFDFFF;color:black
|gruppestil=background:#BFDFFF;color:black
|gruppe1=Semifinale 1
|liste1={{navboks undergruppe
|gruppe2=Arena
|liste2=
|gruppe3=Programleiar
|liste3=
|liste4=''[[Leyndarmál]]'' av [[Íris Hólm]]{{·w}} ''[[Rýtingur]]'' av [[Fatherz'n'sonz]]{{·w}} ''[[Never Forget|Mundu eftir mér]]'' av [[Gréta Salóme Stefánsdóttir|Gréta Salóme]] og [[Jón Jósep Snæbjörnsson|Jónsi]]{{·w}} ''[[Stattu upp]]'' av [[Blár Ópal]]{{·w}} ''[[Við hjartarót mína]]'' av [[Heiða Ólafsdóttir]]
}}
|gruppe5=Semifinale 2
|liste5={{navboks undergruppe
|gruppe6=Arena
|liste6=
|gruppe7=Programleiar
|liste7=
|liste8=''[[Minningar]]'' av [[Guðrún Árný Karlsdóttir]]{{·w}} ''[[Ég kem með]]'' av [[Ellert Jóhannsson]]{{·w}} ''[[Hjartað brennur]]'' av [[Regína Ósk]]{{·w}} ''[[Hey]]'' av [[Simbi]] og [[Hrútspungarnir]]{{·w}} ''[[Stund með þér]]'' av [[Rósa Birgitta Ísfeld]]
}}
|gruppe9=Semifinale 3
|liste9={{navboks undergruppe
|gruppe10=Arena
|liste10=
|gruppe11=Programleiar
|liste11=
|liste12=''[[Eilíf ást]]'' av [[Herbert Guðmundsson]]{{·w}} ''[[Hugarró]]'' av [[Magni Ásgeirsson]]{{·w}} ''[[Aldrei sleppir mér]]'' av [[Gréta Salóme Stefánsdóttir|Greta Salóme]], [[Heiða]] og [[Guðrún Árný]]{{·w}} ''[[Augun þín]]'' av [[Svenni Þór]]{{·w}} ''[[Aldrei segja aldrei]]'' av [[Íris Lind Verudóttir]]
}}
|gruppe13=Finalen
|liste13={{navboks undergruppe
|gruppe14=Arena
|liste14=[[Konserthuset Harpa|Harpa]]
|gruppe15=Programleiarar
|liste15=[[Páll Óskar|Páll Óskar Hjálmtýsson]]{{·w}} [[Brynja Þorgeirsdóttir]]
|gruppe16=Opningsnummer
|liste16=''[[Molitva]]'' og ''[[Ne partez pas sans moi]]'' av [[Hera Björk]]
|gruppe17=Pausenummer
|liste17=[[Páll Óskar|Páll Óskar Hjálmtýsson]]
|liste18=''[[Aldrei sleppir mér]]'' av [[Heiða]] og [[Guðrún Árný]]{{·w}} ''[[Hugarró]]'' av [[Magni Ásgeirsson]]{{·w}} ''[[Stund með þér]]'' av [[Rósa Birgitta Ísfeld]]{{·w}} ''[[Hey]]'' av [[Simbi]] og [[Hrútspungarnir]]{{·w}} ''[[Hjartað brennur]]'' av [[Regína Ósk]]{{·w}} ''[[Stattu upp]]'' av [[Blár Ópal]]{{·w}} ''[[Never Forget|Mundu eftir mér]]'' av [[Gréta Salóme Stefánsdóttir|Gréta Salóme]] og [[Jón Jósep Snæbjörnsson|Jónsi]]
}}
}}
<noinclude>
[[Kategori:Eurovision Song Contest-malar]]
[[Kategori:Islandske navigasjonsmalar]]
</noinclude>
d3uzps15ocfla3wqmu0hm2f04c5muay
Albert Bierstadt
0
211336
3684858
3479269
2026-11-19T16:25:09Z
~2026-61143-40
161116
3684858
wikitext
text/x-wiki
3684859
3684858
2026-11-19T17:45:40Z
Ranveig
39
Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-61143-40|~2026-61143-40]] ([[User talk:~2026-61143-40|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]]
3479269
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks kunstnar}}
'''Albert Bierstadt''' ({{levde|8. februar|1830|18. februar|1902|Bierstadt}}) var ein tysk-[[USA|amerikansk]] kunstnar. Han er best kjend for sine landskapsmåleri i stor skala, særleg av dei vestlege delane av USA.
==Liv og gjerning==
Bierstadt var fødd i [[Tyskland]], men voks opp i USA då foreldra emigrerte dit i 1832. Bierstadt reiste tilbake til fødelandet og studerte frå 1853 i [[Düsseldorf]] under Carl Friedrich Lessing og [[Andreas Achenbach]]. Før han fór tilbake til USA i 1857, reiste han vide i Tyskland, [[Sveits]] og delar av [[Italia]].
Sidan la han ut på fleire lange turar gjennom USA, der han henta motiv til bileta sine. Bierstadt var ikkje den fyrste kunstnaren som presenterte bilete frå den ville vesten, men for resten av det [[19. hundreåret]] var han den viktigaste tolkaren av landskapet i det vestlege USA. ''Storm i fjella'' frå 1870 er eit av dei mest særprega måleria hans.
Bierstadt var del av den såkalla Hudson-River-skulen, ei ganske laus gruppe eller retning av likesinna målarar. Målarane la vekt på nøyaktige og detaljerte bilete i eit [[romantikken|romantisk]], nærast glødande lys, av og til kalla luminisme. Bierstadt vert også knytt til ei anna retning i USA-amerikansk målarkunst, kalla for Rocky-Mountains-skulen.
==Verk i utval==
<gallery widths="220px" heights="220px">
File:Albert Bierstadt - Roman Fish Market. Arch of Octavius - Google Art Project.jpg|Roman Fish Market. Arch of Octavius. [[De Young Museum]], San Francisco i California
File:Albert Bierstadt - Guerrilla Warfare.jpg|''Guerilla Warfare, Civil War'' by Albert Bierstadt, 1862, [[Century Association]], New York, NY
File:Bierstadt Albert Staubbach Falls Near Lauterbrunnen Switzerland.jpg|''Staubbach Falls, Near Lauterbrunnen, Switzerland'', 1865
File:Bierstadt Albert - Yosemite Valley.jpg|''Yosemite Valley, Yosemite Park'', ca. 1868, [[Oakland Museum]] i Oakland i California
File:HRSOA AlbertBierstadt-Storm in the Mountains.jpg|''Storm in the Mountains'', ca. 1870, [[Museum of Fine Arts, Boston|Museum of Fine Art]], Boston, MA
File:1875, Bierstadt, Albert, Mount Adams, Washington.jpg|''Mount Adams, Washington'', 1875, [[Princeton University Art Museum]]
File:Albert Bierstadt - Mount Corcoran.jpg|''[[Mount Corcoran]]'', ca. 1876–77, [[Corcoran Gallery of Art]], [[Washington, D.C.]]
File:Gosnold at Cuttyhunk.jpg|''Gosnold at Cuttyhunk'' (c. 1858), [[New Bedford Whaling Museum]], New Bedford, MA
File:Albert Bierstadt - The Marina Piccola, Capri.jpg|''The Marina Piccola, Capri'' (1859), [[Albright-Knox Art Gallery]], [[Buffalo, New York]]
File:Albert Bierstadt - Indians Spear Fishing - Google Art Project.jpg|''Indians Spear Fishing'', 1862
File:Albert Bierstadt - The Rocky Mountains, Lander's Peak.jpg|''[[The Rocky Mountains, Lander's Peak]]'' (1863), [[Metropolitan Museum of Art]], [[New York City, New York]]
File:Looking Down Yosemite-Valley.jpg|''[[Looking Down Yosemite Valley, California]]'' (1865), [[Birmingham Museum of Art]], Birmingham i Alabama
File:Albert Bierstadt 001.jpg|''Lake Tahoe'' (1868), [[Fogg Art Museum]], Cambridge i Massachusetts
File:Sierra Nevada Albert Bierstadt circa 1871.jpeg|''Sierra Nevada'' (ca. 1871–1873), [[Reynolda House Museum of American Art]], [[Winston-Salem, North Carolina]].
File:Albert Bierstadt - A Storm in the Rocky Mountains, Mt. Rosalie - Google Art Project.jpg|''[[A Storm in the Rocky Mountains, Mt. Rosalie]]'' (1866), [[Brooklyn Museum]], New York
File:Albert Bierstadt - California Spring - Google Art Project.jpg|''California Spring'', 1875, De Young Museum, San Francisco i California
File:Albert Bierstadt - Light in the Forest.jpg|''Light in the Forest'', ukjend dato
File:Albert Bierstadt - Valley of the Yosemite - Google Art Project.jpg|''[[Valley of the Yosemite]]'', 1864, [[Museum of Fine Arts, Boston]]
File:Sunrise on the Matterhorn MET DT218107.jpg|''Sunrise on the Matterhorn'', Metropolitan Museum of Art
File:Albert Bierstadt, Estes Park and Longs Peak, circa 1876.jpg|''Estes Park, Long's Peak,'' 1877, [[Denver Art Museum]]
File:Emerald Sea - Albert Bierstadt.jpg|''Emerald Sea'' (or ''The Shore of the Turquoise Sea''), 1878, Manoogian Collection, Detroit
File:Albert_Bierstadt_-_Giant_Redwood_Trees_of_California_-_Google_Art_Project.jpg|''[[Sequoiadendron giganteum|Giant Redwood Trees of California]]'', 1874, [[Berkshire Museum]], i Massachusetts
</gallery>
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Aschehougs kunsthistorie. Bind 4 Kunstleksikon''
----
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Albert Bierstadt|Albert Bierstadt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. mars 2012.''
</div>
==Bakgrunnsstoff==
{{Commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske målarar]]
[[Kategori:Tyske målarar]]
[[Kategori:Tysk-amerikanarar]]
fvtq7zzggtwg0lpgv02ezqiornybi0k
Jón Jósep Snæbjörnsson
0
212454
3684865
3255293
2026-11-19T18:03:59Z
Ranveig
39
Flikk
3684865
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist|
|namn= Jón Jósep Snæbjörnsson
|bakgrunn = soloartist
|verkeleg namn= Jón Jósep Snæbjörnsson
|alias= Jónsi
|fødestad = [[Akureyri]] på [[Island]]
|aktive år= [[1997]]–i dag
|selskap= [[Skifan]] (1995–2000)
|tilknytta artistar=
}}
'''Jón Jósep Snæbjörnsson''', kjend som '''Jónsi''', ({{fødd|1. juni|1977}}) er ein islandsk songar og medlem i musikkgruppa [[Í Svörtum Fötum]].
==Eurovision Song Contest==
===Intern uttaking av RÚV i 2004===
Jónsi vart vald av [[Ríkisútvarpið]] (RÚV) til å representere Island i [[Eurovision Song Contest 2004]] med songen «[[Heaven av Jónsi|Heaven]]».
===Eurovision Song Contest 2004===
Han starta som nummer 17 i finalen, etter [[Hellas]] med «[[Shake It]]» av [[Sákis Rouvás]] og før [[Republikken Irland|Irland]] med «[[If My World Stopped Turning]]» av [[Chris Doran]].
Bidraget fekk fem poeng frå [[Monaco]] og [[Noreg]] og to poeng frå [[Danmark]], [[Finland]] og [[Russland]]. Island fekk til saman 16 poeng og enda på 19. plass av totalt 24 bidrag.
===Söngvakeppni Sjónvarpsins 2007===
I 2007 deltok han i Söngvakeppni Sjónvarpsins 2007 med songen «Segðu mér».
Dei starta som nummer fem i den andre semifinalen, etter «Mig dreymdi» av [[Hera Björk]] og før «Eitt símtal í burtu» av [[Guðrún Lísa]]. Bidraget gjekk vidare til finalen.
Han starta som nummer sju i finalen, etter «Húsin hafa augu» av Matthías Matthíasson og før «Þú tryllir mig» av Hafsteinn Þórólfsson. Det er ukjend kva for plass bidraget enda på.
===Söngvakeppni Sjónvarpsins 2012===
Saman med [[Gréta Salóme Stefánsdóttir|Gréta Salóme]] og songen «[[Never Forget|Mundu eftir mér]]» deltok han i Söngvakeppni Sjónvarpsins 2012.
Dei starta som nummer tre i den fyrste semifinalen, etter «Rýtingur» av Fatherz'n'sonz og før «Stattu upp» av Blár Ópal. Bidraget gjekk vidare til finalen.
Dei starta som nummer sju i finalen, etter «Stattu upp» av Blár Ópal. Bidraget vann, og fekk representere Island i [[Eurovision Song Contest 2012]].
===Eurovision Song Contest 2012===
Teksten til songen «[[Never Forget|Mundu eftir mér]]» var opphavleg på islandsk, men vart skriven om til engelsk før Eurovision Song Contest 2012. Samstundes vart tittelen endra til «[[Never Forget]]».
Gruppa starta som nummer to i den fyrste semifinalen, etter [[Montenegro]] med «[[Euro Neuro]]» av [[Rambo Amadeus]] og før [[Hellas]] med «[[Aphrodisiac]]» av [[Elefthería Eleftheríou]]. Songen gjekk vidare til finalen, der han enda på 20. plass.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jón Jósep Snæbjörnsson|Jón Jósep Snæbjörnsson]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. mars 2012.''
{{refslutt}}
{{Island i Eurovision Song Contest 2012}}
{{Deltakarar i Eurovision Song Contest 2012}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Islandske songarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2004-deltakarar]]
[[Kategori:Islandske Eurovision Song Contest-deltakarar]]
[[Kategori:Söngvakeppni Sjónvarpsins-deltakarar]]
[[Kategori:Söngvakeppni Sjónvarpsins-vinnarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2012-deltakarar]]
dnl46vs1puo4ik628aleh4nl20famhd
Gréta Salóme Stefánsdóttir
0
215784
3684868
3415314
2026-11-19T18:07:24Z
Ranveig
39
Flikk
3684868
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikar}}
'''Gréta Salóme Stefánsdóttir''', eller berre '''Gréta Salóme''' ({{datoar|sortering=Gréta Salóme Stefánsdóttir}}) er ein islandsk songar og fiolinist. Ho og [[Jón Jósep Snæbjörnsson]] representerer [[Island i Eurovision Song Contest|Island]] i [[Eurovision Song Contest 2012]] med songen «[[Never Forget]]».
Gréta Salóme Stefánsdóttir har spelt [[fiolin]] sidan ho var fire år gamal. Seinare har ho teke musikalsk utdanning; ho fullfører ein mastergrad i musikk våren 2012. I tillegg speler ho andrefiolin i [[Island Symfoniorkester]].<ref>{{Citation |title=Musikarane i Island Symfoniorkester |url=http://www.sinfonia.is/en/recordings/musicians/ |accessdate=2012-05-25 |archive-date=2012-03-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120320210159/http://www.sinfonia.is/en/recordings/musicians/ }}</ref>
Stefánsdóttir vann [[Söngvakeppni Sjónvarpsins]] i 2012 med songen «Mundu eftir mér» saman med [[Jón Jósep Snæbjörnsson]]. Songen var også skriven av Gréta Salóme, men vart seinare omsett til engelsk og fekk tittelen «[[Never Forget]]». Songen vart framført som den fyrste i fyrste semifinale i [[Baku]] og gjekk vidare til finalen, der han enda på ein 20. plass.
== Kjelder ==
{{reflist}}
*[http://escnorge.net/index.php/wivs-corner/the-corner/3544-exclusive-greta-salome-talks-to-escnorge Intervju med ESCNorge]
{{Deltakarar i Eurovision Song Contest 2012}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Islandske songarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2012-deltakarar]]
[[Kategori:Islandske Eurovision Song Contest-deltakarar]]
[[kategori:Islandske fiolinistar]]
gk5myn8z0pz4n653vrljo4cpkc2u7xo
Musikk og tradisjon
0
221813
3684881
3607128
2026-11-20T09:35:09Z
Sealsun
161134
Lagt til artiklar for nr. 38 og nr. 39. Lagt til namn på redaktørar etter 2023.
3684881
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks forskingstidsskrift|ISSN = 1892-0772|ITAR_kode = 1019843|country = Noreg|discipline = Musikkvitskap (110)|editor = |history = 1984 til no|language = Skandinavisk og engelsk|link2 = http://ask.bibsys.no/ask/action/result?cmd=&kilde=biblio&fid=issn&term=1892-0772|link2-name = BIBSYS|norsk_vitenskapsindeks = Vitskapleg nivå 1|peer-reviewed = Fagfellevurdert|publisher = [[Novus forlag]]|title = Musikk og tradisjon|website = http://www.norskfolkemusikklag.no|DBH = https://dbh.nsd.uib.no/publiseringskanaler/KanalTidsskriftInfo?id=477026}}
'''''Musikk og tradisjon: tidsskrift for forsking i folkemusikk og folkedans''''' er eit norsk [[vitskapleg tidsskrift]] som fokuserer på skandinavisk folkemusikkforsking og tradisjonell musikk og dans som eit breitt definert felt, både frå [[musikkvitskap]]eleg og andre humanistiske og samfunnsvitskaplege perspektiv<ref>{{Kjelde www|url = http://norskfolkemusikklag.no/index.php?id=52|tittel = Norsk folkemusikklag - skriftet }}</ref>
Det oppstod i noverande form i 2010, som ei vidareføring av ''Norsk folkemusikklags skrift'', som vart eit [[fagfellevurdering|fagfellevurdert]] vitskapleg tidsskrift i 2005 og som har vorte utgjeve av [[Novus forlag]] sidan 2007<ref>{{Citation|title=Publiseringskanaler {{!}} NSD - Norsk senter for forskningsdata|url=https://dbh.nsd.uib.no/publiseringskanaler/KanalTidsskriftInfo.action?id=477026|website=dbh.nsd.uib.no|accessdate=2020-04-18|archive-date=2021-05-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20210511235847/https://dbh.nsd.uib.no/publiseringskanaler/KanalTidsskriftInfo.action?id=477026|url-status=yes}}</ref> Norsk folkemusikklags skrift vart utgjevne frå 1984. Musikk og tradisjon er skriftet til [[Norsk folkemusikklag]].
== Redaktørar ==
* ''Musikk og tradisjon''
**Elizabeth Svarstad (2025–)
**Tone Erlien Myrvold (2024)
**Are August Flannagan Furubotn (2023)
**Bjørn Aksdal (2022)
**[[Karin Eriksson]] (2020–2021)
**[[Sveinung Søyland Moen]] (2014–2019)
**[[Gjermund Kolltveit]] (2010–2013)
* ''Norsk folkemusikklags skrift''
**[[Astrid Nora Ressem]] (2007–2009)
** [[Hans-Hinrich Thedens]] (1997–2006)
** [[Frode Nyvold]] (1992–1996)
** [[Bjørn Aksdal]] (1987–1991)
** [[Ingrid Gjertsen]] (1984–1986)
== Artiklar publiserte i Musikk og tradisjon / Norsk folkemusikklags skrift ==
{| class="wikitable sortable"
! Forfattar
! Tittel
! År
! Skrift nr.
|-
|Jonzon, Kristin
|Klang och tonalitet i Aslak Brekkes insjungning av Mælefjøllvisa – 'der som før va grøne vòllar som sto gras og blomar på'
|2025
|39
|-
|Johansson, Mats
|Intonation practices in Scandinavian traditional music – Towards an alternative analytical framework through the concept of tolerance
|2025
|39
|-
|Nygård, Stig-Ivan og Fretheim, B. Solveig
|Samværsdans i lærerutdanningen – et inkluderende og bevegelig sammentreff
|2024
|38
|-
|Jonzon, Kristin
|"Han kun int spela sôm I sang"
|2024
|38
|-
|Omholt, Per Åsmund
|Nye slåtter på sjøfløyta
|2024
|38
|-
|Rustad, Tom Willy
|Den norske cisteren
|2024
|38
|-
|Bakka, Egil
|Words and meanings – decolonising dance-music terminology
|2023
|37
|-
|Bakka, Egil og Ronald Kibirige
|Modes of Dance Realisation – Netloristic Analysis of Dance
|2023
|37
|-
|Aksdal, Bjørn
|Bukkehornet – en gjennomgang og analyse av trompethorn og tungehorn
|2023
|37
|-
|Boksasp, Unni
|Lost in translation – Transkripsjonspraksis av den vokale folkemusikken for bruk innan dokumentasjon, forsking og opplæring
|2023
|37
|-
|Bakka, Egil
|Kva kan dansehistoria fortelja oss om røtene til bygdedansen?
|2022
|36
|-
|Gylling, Sofia Joons
|Estlandssvenskar på Sverigeturné med körsång och ett bondbröllop på Skansen – En analys av en svenskskpråkig minoritets musikaliska bilder av sin kulturella tillhörighet under mellankrigstiden
|2022
|36
|-
|Aksdal, Bjørn
|Anders Heldal – Hans virksomhet og plass i hardingfelas historie
|2022
|36
|-
|Furholt, Ragnhild
|Kveding av setesdalsstev og irsk/skotsk sean-nós singing – Opplevingar av musikalsk fellesskap med vekt på stil
|2022
|36
|-
|Graff, Ola
|«Du skal ikke slå i hjel» – en folkemelodi med livskraft gjennom flere århundrer
|2022
|36
|-
|Solberg, Olav
|«En Ridder saa bold og en Frøken saa grand» – spøkelsesdikting i vers og på prosa
|2021
|35
|-
|Krouthén, Mats
|Cylinderpositiv i Norge fram till 1850 – typer och traditioner
|2021
|35
|-
|Fredriksson, Daniel og Hållbus Totte Matsson
|Hedningarnas moraoud: innovation, fantasi och nygamla musikinstrument
|2021
|35
|-
|von Wachenfeldt, Thomas
|Rekonstruksjon och revitalisering av äldre svenska spelmanslåtar
|2021
|35
|-
|Omholt, Per Åsmund
|Å male i blått – om måling av intonasjon på hardingfele
|2021
|35
|-
|Ranheim, Ingar
|Frå pardans og laus til tur og orden: om den norske hallingdansen
|2020
|34
|-
|Bakka, Egil
|Multi-Track Practices and Linearisation: Safeguarding Variability or Authorised Versions
|2020
|34
|-
|Kristensen, Bjørn Sverre
|Arne Garborg og fela
|2020
|34
|-
|Knudsen, Ragnhild
|Møter gjennom folkemusikk; fellesskap og særtrekk: Om Nordtrad og det årlige treffet for folkemusikkutdanninger i Norden og Baltikum
|2020
|34
|-
|Vestrum, Marit
|Gammeldansswing i Nord-Trøndelag. Presentasjon av og refleksjon rundt et dokumentasjonsprosjekt.
|2019
|33
|-
|Watne, Åshild og Kristian Nymoen
|Der æ so vent å vestoheio – Intonasjon i et gammelstev fra Setesdal
|2018
|32
|-
|Kristensen, Bjørn Sverre
|Trommeslåtter med ujevne taktarter – et tolkningsforsøk
|2018
|32
|-
|Blengsdalen, Anne Svånaug
|Den enes død, den andres brød – Kampen om (ene)rett til musikkoppvartning på 1700-tallet
|2018
|32
|-
|Moen, Sveinung Søyland
|Musikk og tradisjon – «ikkje berre stensilerte lefser»
|2018
|32
|-
|Blengsdalen, Anne Svånaug
|Seminarene – vitenskapelige metoder, teorier og hypoteser som grunnlag for debatt
|2018
|32
|-
|Aksdal, Bjørn
|Norsk folkemusikklag 70 år 1948–2018
|2018
|32
|-
|Graff, Ola
|«Kle av serken og dans spille naken» – betyninga av kjønn i tradisjonsmusikken
|2017
|31
|-
|Kåsa, Ottar og Asbjørn Storesund
|Olaf G. Helland – berømt felemakar og musikkhandlar på Notodden
|2017
|31
|-
|Kristensen, Bjørn Sverre
|Hardingfeleverkstaden på Sandland – ei lokal næringsverksemd
|2017
|31
|-
|Aksdal, Bjørn
|Langeleiken i Trøndelagsområdet – En systematisk gjennomgang av bevarte instrumenter
|2017
|31
|-
|Eriksson, Karin L.
|Utbildning som hot och som möjlighet: organiserad undervisning för folkdansspelmän och almogespelmän under 1920- och 30-talen
|2016
|30
|-
|Egeland, Ånon
|Europeiske spor i hardingfelespringaren
|2016
|30
|-
|Blengsdalen, Anne Svånaug
|Stadsmusikanter og musikkforpaktere i Bratsberg amt på 1700-tallet
|2016
|30
|-
|Aksdal, Bjørn
|"I saw it on the Telly" - The history and revival of the Meråker clarinet
|2016
|30
|-
|Erlien, Tone Honningsvåg
|Danseformidling på museer i ny drakt
|2015
|29
|-
|Omholt, Per Åsmund
|Mælefjøllsvisa — toner i bevegelse. Om intonasjon i norsk folkemusikk
|2015
|29
|-
|Johansson, Mats
|Measuring Rhythm — A Context-Sensitive Approach
|2015
|29
|-
|Kvifte, Tellef
|Den norske sekkepipa — historien om et prosjekt
|2015
|29
|-
|Tønsberg, Knut
|Akademiseringen av norsk folkemusikk, jazz og populærmusikk i Norge — the same story?
|2015
|29
|-
|Bakka, Egil
|Safeguarding of Intangible Cultural Heritage — the Spirit and the Letter of the Law
|2015
|29
|-
|Haugen, Mari Romarheim
|Studying Rhythmical Structures in Norwegian Folk Music and Dance Using Motion Capture Technology — A Case Study of Norwegian Telespringar
|2014
|28
|-
|Kristensen, Bjørn Sverre
|Hardingfelene frå Sandland
|2014
|28
|-
|Kvifte, Tellef
|Teknologien og tradisjonen
|2014
|28
|-
|von Wachenfeldt, Thomas
|Vi speler inga covers vi e’! — Spelmanslaget som läroplats och dess ideologier
|2014
|28
|-
|Eriksson, Karin L.
|Balladerna, balladdansen och samvaron — en studie av Balladforum i Slaka
|2013
|27
|-
|Graff, Ola
|Dømt til helvete og prisbelønt — Nils-Aslak Valkeapääs betydning for den moderne joiken
|2013
|27
|-
|Knudsen, Ragnhild
|Lære på øret — Om muntlig tradering i folkemusikk og i andre sjangre
|2013
|27
|-
|Kvifte, Tellef
|Improvisasjon i folkemusikk — tradisjon, nyskaping eller påvirkning?
|2013
|27
|-
|Larsen, Ove
|Nordområdenes musikk II — Nordnorsk folkemusikk som pedagogisk og politisk pensum
|2013
|27
|-
|Sæta, Olav
|Fiolin: for hvem og hva slags musikk ble instrumentet utviklet? — Noe rundt fiolinens inntog og klassereise
|2013
|27
|-
|Berge, Ola K. og Mats Johansson
|Den skapende folkemusikeren — En dialog om begrepet autorskap i norsk og svensk folkemusikk
|2012
|26
|-
|Furholt, Raghild
|Tankar om autentisitet og kjeldebruk i den vokale folkemusikken
|2012
|26
|-
|Kvifte, Tellef
|«Svevende intervaller» — og svevende begrep
|2012
|26
|-
|Olsen, Augun Sønnesyn
|Narrativ dimensjon i mellomalderballadar og lyriske songar i eit samanliknande perspektiv
|2012
|26
|-
|Omholt, Per Åsmund
|48 600 måter å spille en slått på — om variabilitet i Truls Ørpens transkripsjoner
|2012
|26
|-
|Thedens, Hans-Hinrich
|Et universitetsarkivs rolle og mulige veivalg
|2012
|26
|-
|Apeland, Sigbjørn, Alf Arvidsson og Ola Graff
|Kommentarer til «Nordområdenes musikk — om folkemusikkens rolle og stilling sett fra nord»
|2011
|25
|-
|Bergset, Nils Øyvind
|Danseformene i Numedal — levende tradisjon i endring
|2011
|25
|-
|Bjørnholt, Margunn
|Kilder til begjær — inderlighet til besvær? Om tradisjon, fornyelse og faglig refleksjon i folkedansen
|2011
|25
|-
|Jenssen, Atle Lien
|Tungehornet — et norsk rørbladinstrument
|2011
|25
|-
|Larsen, Ove
|Nordområdenes musikk — om folkemusikkens rolle og stilling sett fra nord
|2011
|25
|-
|Omholt, Per Åsmund
|Rytmen i kryllingspringar
|2011
|25
|-
|Tveitane, Olav
|Ungdom, folkemusikk og kulturelle møter
|2010
|24
|-
|Kvifte, Tellef
|Folkemusikk, samspill og forandring. Mellom tradisjon og fornying.
|2010
|24
|-
|Johansson, Mats
|What is musical meter?
|2010
|24
|-
|Haugan, Anne Svånaug
|«At forrette og opvarte med ald forefaldende spil» Om forståelse og tolkning av tinglyste musikkbevilgninger på 1700-tallet.
|2010
|24
|-
|Graff, Ola
|Når kom reinlenderen til bygde-Norge? Et innspill til avklaring belyst gjennom et lokalt slåttemateriale
|2010
|24
|-
|Allmo, Per-Ulf
|Moraharpans väg till Mora. Ett bidrag till frågan om Dalaharpornas ålder och härkomst
|2010
|24
|-
|Aksdal, Bjørn
|Hardingfela — middelalderinstrument eller fiolinkopi? Et bidrag til diskursen om hardingfelas alder og opprinnelse
|2010
|24
|-
|Ahlbäck, Sven, Per Åsmund Omholt og Gunnar Stubseid
|Kommentarer til "Hardingfela — middelalderinstrument eller fiolinkopi?"
|2010
|24
|-
|Kolltveit, Gjermund
|Norden som folkemusikalsk region
|2009
|23
|-
|Johansson, Mats
|Nordisk folkmusik som stilkoncept
|2009
|23
|-
|Hansen, Lene Halskov
|De splittergale på farten — I spændingsfeltet mellem gårdsang, galskap og kultur
|2009
|23
|-
|Murstad, Anne
|Vidd, vrede og varme — strømninger fra folkelig sangkultur i 70-tallets kvinnevisebølge
|2009
|23
|-
|Moen, Ruth Anne
|Ramsemelodier og runde toner — Formelsang i Rogaland
|2009
|23
|-
|Thedens, Hans-Hinrich
|Variantdanning i hardingfeleslåtter
|2009
|23
|-
|Aksdal, Bjørn
|Hardingfela i kunstmusikken
|2009
|23
|-
|Skotte, Svein Egil
|Kartlegging av importerte fløyter i norsk tradisjonsmusikk
|2009
|23
|-
|Nyhus, Sven
|Dr. O. M. Sandvik — noen minner
|2008
|22
|-
|Catháin, Séamas Ó
|O. M. Sandvik in Ireland
|2008
|22
|-
|Sandvik, Ole Mørk
|Svævende toner og eiendommelig rytmikk i vore folkemelodier. Opptrykk fra Samtiden 1921
|2008
|22
|-
|Elling, Catharinus
|Svævende toner og eiendommelig rytmikk i vore folkemelodier — Replikk. Samtiden 1921
|2008
|22
|-
|Omholt, Per Åsmund
|På jakt etter folkemusikkskalaen — et overblikk
|2008
|22
|-
|Kolltveit, Gjermund
|Folkemusikk før "folkemusikken" — tanker om folkelig og populær musikk ca. 1200–1800
|2008
|22
|-
|Fiskvik, Anne Margrete
|Genreblanding i norsk teaterdans — eksemplet "Veslefrikk med fela"
|2008
|22
|-
|Espeland, Velle
|Sjantiens klassereise — Frå seglskutedekk til lydstudio
|2008
|22
|-
|Aksdal, Bjørn
|Svenskeleker og andre grenseløse slåtter — Noen betrakninger omkring svensk-norske spelmannsforbindelser
|2008
|22
|-
|Kvifte, Tellef
|Geografi og musikk — Arkivarens hodepine
|2007
|21
|-
|Sandvik, Einar
|Marknadshandel som middel til spredning av folkemusikk
|2007
|21
|-
|Graff, Ola
|Påvirkning og inspirasjon — om forholdet mellom samisk og nordisk musikktradisjon
|2007
|21
|-
|Espeland, Velle
|Vandringssongar og tiggarviser — song og identitet nederst på rangstigen
|2007
|21
|-
|Omholt, Per Åsmund
|Om kadensformlene i springar og pols
|2007
|21
|-
|Thedens, Hans-Hinrich
|Hva har landskappleiken med Nashville å gjøre? — en sammenligning av historien til to populærmusikkgenrer
|2007
|21
|-
|Omholt, Per Åsmund
|Tradisjonsområder — konstruksjon eller realitet
|2006
|20
|-
|Åkesson, Ingrid
|Vem är musikalisk specialist? Några tankar kring vokalt, instrumentalt och genus i folkmusiken
|2006
|20
|-
|Nielsen, Anna-Maria
|Folkedans — et uklart begreb i Riksscenedebatten
|2006
|20
|-
|Lande, Vidar
|Spelemannen frå Bygland, Nere Gunnsteinson Nese (1838—83) — Liv og musikk
|2006
|20
|-
|Sæta, Olav
|Om felestiller i feleverket
|2006
|20
|-
|Ofsdal, Steinar
|Tonaliteten i folkemusikken
|2006
|20
|-
|Moen, Ruth Anne
|Tradering via arkivet — noen refleksjoner over læremesterens rolle
|2005
|19
|-
|Espeland, Wigdis
|Autentisitet som fenomen og analytisk omgrep i høve til den materielle og den ikkje-immaterielle kulturarven
|2005
|19
|-
|Haug, Bodil
|Tanken om det lokale som rettesnor i folkemusikkforskning
|2005
|19
|-
|Murstad, Anne
|Lokk — historisk levning og vokal ekstremsport
|2005
|19
|-
|Reinskås, Merethe Jørgensdottir
|Eksperimentering — ein trussel for tradisjonen? Døme på debatt mellom tradisjonalistar og "fornyarar"
|2005
|19
|-
|Sæta, Olav
|Hardingfele - fele — Forskjellige instrumenter - forskjellig kultur?
|2005
|19
|-
|Sevåg, Reidar
|Fela
|2005
|19
|-
|Moen, Ruth Anne
|Springar fra Suldal — om revitaliseringsprosessen
|2004
|18
|-
|Jenssen, Atle Lien
|Revitalisering av folkemusikktradisjoner i Sør-Hedmark
|2004
|18
|-
|Villa, Stein
|På gjengrodde strenger — nytt liv i eldre folkemusikkinstrumenter
|2004
|18
|-
|Melby, Trine Sennerud
|Finnskogens "Fugl Fønix" — om rekonstruksjonen og revitaliseringen av polsdans på Finnskogen, 1961—2004
|2004
|18
|-
|Espeland, Wigdis
|Identitet presentert gjennom musikk og dans, lokalt, nasjonalt og globalt
|2004
|18
|-
|Aksdal, Bjørn
|Isak-feler og Tronda-feler — felemakerne fra Botnen i Hardanger
|2004
|18
|-
|Wickström, David Emil
|Norsk folkemusikk — et flerkulturelt fenomen?
|2004
|18
|-
|Knudsen, Jan Sverre
|Folkedans i et innvandrermiljø
|2003
|17
|-
|Ternhag, Gunnar
|Folkmusik och etnicitet
|2003
|17
|-
|Myhren, Eilev Groven
|Kulturperspektiver på nasjonal identitet
|2003
|17
|-
|Halbakken, Sverre
|Polskdansen gjennom epokene i folkemusikken
|2003
|17
|-
|Lande, Vidar
|Instrumentskifte og folkemusikalske tenkemåtar i Setesdal
|2003
|17
|-
|Sæta, Olav
|Folkemusikken må jo fornye seg — men hvordan?
|2003
|17
|-
|Johansson, Mats
|Svensk folkmusik som samtidskulturell uttrycksform
|2003
|17
|-
|Okstad, Kari Margrete
|Variasjon og distribusjon i dansesvikten — Rørospolsen
|2003
|17
|-
|Espeland, Velle
|Folkeviser frå scenen
|2002
|16
|-
|Aksdal, Bjørn
|Er det egentlig noe mer å finne? — Noen tanker rundt arkivenes dokumentasjonsarbeid
|2002
|16
|-
|Apeland, Sigbjørn
|Folkemusikkarkivet — Arena for utveljing og bortveljing i fortid og nåtid
|2002
|16
|-
|Lundberg, Dan
|Vem har ansvar för invandrarmusiken?
|2002
|16
|-
|Ressem, Astrid Nora
|Folkevisesamleren Olea Crøger — En pioner belyst gjennom hennes melodioppskrifter
|2002
|16
|-
|Stølen, Arnfinn
|O. M. Sandvik: Setesdalsmelodier — omkring pentatonikken
|2002
|16
|-
|Wickström, David Emil
|A revival? — A way to look at the 30 years of Norwegian vocal folk music
|2002
|16
|-
|Beetham, Julane
|Trance in the performance of Norwegian hardanger fiddle music
|2002
|16
|-
|Storm-Mathisen, Jon
|Gamle ord til gamle tonar
|2002
|16
|-
|Ranheim, Ingar
|Kva er autentisk — kva er ekte?
|2001
|15
|-
|Opsahl, Carl Petter
|Autentisitet i folkemusikken
|2001
|15
|-
|Lien, Herdis
|Folkesongen frå generasjon til generasjon
|2001
|15
|-
|Thedens, Hans-Hinrich
|Durifisering eller hva? — en reinlender gjennom flere spelemannsgenerasjoner
|2001
|15
|-
|Egeland, Ånon
|Beinfløyta — særtrekk og musikalske muligheter i lys av praktiske eksperimenter
|2001
|15
|-
|Westman, Johan
|Talar vi samma tonspråk?
|2001
|15
|-
|Code, David Løberg
|Acting natural — Eivind Grovens Naturtoneskalaen and the renstemte organ
|2001
|15
|-
|Groven, Eivind
|Naturtoneskalaen. Faksimile fra Norsk folkekultur 1927
|2001
|15
|-
|Rygg, Leif
|Folkemusikkgruppa i Hordaland — erfaringer etter 10 år
|2000
|14
|-
|Thedens, Hans-Hinrich
|Glomdalmuseets dokumentasjon av taterkulturen — Intervju med Lasse Johansen
|2000
|14
|-
|Gjertsen, Ingrid
|Et enkeltbidrag til belysning av forholdet mellom etnisk minoritet og majoritet i tradisjonell sang
|2000
|14
|-
|Sørnæs, Hilde
|Kveding som musikalsk genre
|2000
|14
|-
|Apeland, Sigbjørn
|Kystkultur som musikalsk identitetskonstruksjon
|2000
|14
|-
|Ternhag, Gunnar
|Nyckelharpan utanfør Sverige och Hardingfelan utanfør Norge — etnisk respektive icke-etniskt forhållningssätt
|2000
|14
|-
|Lopatovska, Dagmara
|The tune-family theory of "Hardingfeleverket" in the perspective of other tune-family theories
|2000
|14
|-
|Versto, Stein
|Ei samanlikning av fire ulike utgåver av springaren Stordalsnibba
|2000
|14
|-
|Hemsing, Bente Ingholm
|Korleis møter folkemusikkarkiva den aukande interessa for vokal folkemusikk?
|1999
|13
|-
|Schlüter, Ragnhild
|De reisendes kultur
|1999
|13
|-
|Barthelemy, Mary
|Spelemannen Karl-fant — legende og historikk
|1999
|13
|-
|Egeland, Ånon
|Fanten og fenta — slåttetradisjoner med tilknytning til de reisende, sett fra et Agderperspektiv
|1999
|13
|-
|Stubseid, Gunnar
|"Bi no — de' e okkos fanta'" Om dei reisande i Setesdal — og deira tilhøve til folk i dalen
|1999
|13
|-
|Lande, Vidar
|Omgrepet "Dei reisandes musikk i Agder"
|1999
|13
|-
|Mæland, Jostein
|"Det reiste ein ukjend spelar forbi" — Minne om dei reisande i soga om folkemusikken i Vossabygdene
|1999
|13
|-
|Sevåg, Reidar
|Morten Levy og de gorrlause slåtters verden
|1999
|13
|-
|Gjertsen, Ingrid
|Forskeren og innsamleren Liv Greni
|1999
|13
|-
|Greni, Liv
|Bånsuller i Setesdal
|1999
|13
|-
|Bakka, Egil
|Frå innsamling via arkiv til bruk
|1998
|12-1
|-
|Aksdal, Bjørn
|Hardingfeleprosjektet: Mål — metoder — materiale
|1998
|12-1
|-
|Thedens, Hans-Hinrich
|Konstruksjon og formgivning på de gamle felene — et intervju med felemakeren Sigvald Rørlien
|1998
|12-1
|-
|Storesund, Asbjørn
|Noen trekk ved utviklinga av hardingfela i Telemark fram til ca. 1870
|1998
|12-1
|-
|Storesund, Asbjørn
|Felemakeren Erik Johnsen Helland
|1998
|12-1
|-
|Ekgren, Jaqueline
|Edda and runes alive in Norwegian stev
|1998
|12-1
|-
|Myhr, Martin
|Bjønndansen — ein rituell dans i Trysil
|1998
|12-1
|-
|Sandvik, Ole Mørk
|Setesdalsmelodier. Gjenopptrykk av boken fra 1952, facsimile
|1998
|12-2
|-
|Moen, Ruth Anne
|Norsk folkemusikklag
|1997
|11
|-
|Thedens, Hans-Hinrich
|Norsk folkemusikklag og IFMC — et intervju med Reidar Sevåg
|1997
|11
|-
|Knudsen, Ragnhild
|Forstyrrer notebildet musiseringen?
|1997
|11
|-
|Moe, Ole Henrik
|En samtidskomponists møte med folkemusikken
|1997
|11
|-
|Westman, Johan
|Klang, resonans och tonalitet i felespel
|1997
|11
|-
|Stubseid, Gunnar
|Kor gamal er hardingfela i Setesdal?
|1997
|11
|-
|Hannaas, Torleiv
|Hardingfela
|1997
|11
|-
|Eggen, Eirik
|Gigje og fele i eldre norsk musikk
|1997
|11
|-
|Rosenberg, Susanne
|Med blåtoner och krus
|1996
|10
|-
|Gjertsen, Ingrid
|Sangen som uttrykksmiddel i det kultiske liv
|1996
|10
|-
|Sæta, Olav
|Feleverket — arbeidet og status pr. 1996
|1996
|10
|-
|Ternhag, Gunnar
|Prosjektet "Norsk folkemusikk" granskat utifrån
|1996
|10
|-
|Aksdal, Bjørn
|Et kritisk blikk på feleverket
|1996
|10
|-
|Kolltveit, Gjermund
|Munnharpas tidlige historie i Skandinavia. Hovedoppgave i musikkvitenskap, Universitetet i Oslo 1996
|1995
|9
|-
|Bäckström, Magnus
|Folkemusiken och festivalerna
|1993
|8
|-
|Bakka, Egil
|Verdensborgaren og lokalmennesket
|1993
|8
|-
|Ranheim, Ingar
|Folkedans, disiplinering og nasjonsbygging. Diskursen om dans i Valdres omkring 1905. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo 1993
|1993
|8
|-
|Anmarkrud, Bjørn
|De ulike felestille i hardingfeletradisjonene. Hovedoppgave i musikkvitenskap, Universitetet i Oslo 1975
|1992
|7
|-
|Karlberg, Rolf
|Generasjonsskifte i norsk folkemusikk — et tidsskille? Mål og midler i forskningen og det kulturpolitiske arbeidet.
|1992
|7
|-
|Larsen, Ove
|Trekk ved polstradisjonen i Drevja. Hovedoppgave i musikkvitenskap, Universitetet i Oslo 1987
|1991
|6
|-
|Kvifte, Tellef
|Institusjonalisering av folkemusikkopplæring
|1991
|6
|-
|Bjørkum, Hilde
|Institusjonalisering av folkemusikkutøving
|1991
|6
|-
|Bakka, Egil
|Tradisjonsstrukturar og historisk lagdeling i den eldre norske pardansen
|1990
|5
|-
|Karlberg, Rolf og Ingar Ranheim
|Kva er valdresspringar?
|1990
|5
|-
|Aksdal, Bjørn
|En metode for analyse av dialektale særtrekk og historisk lagdeling på bakgrunn av rytmikk i notert tradisjonsmusikk
|1990
|5
|-
|Goertszen, Chris
|"Winning" fiddle dialects at the Røros distriktskappleik 1988
|1990
|5
|-
|Myhren, Magne
|Notar som pedagogisk hjelp for ein spelemann
|1990
|5
|-
|Moen, Ruth Anne
|Dans etter boka?
|1990
|5
|-
|Aksdal, Bjørn
|Samlinger av eldre dansemusikk på noter — typer og kildeverdi
|1990
|5
|-
|Ahlbäck, Sven
|Metrisk analys — en metod at beskriva skillnader mellan låttyper
|1989
|4
|-
|Blom, Jan-Petter
|Rytme og metrikk i svensk folkemusikk — en kommentar til Sven Ahlbäcks typebeskrivelser
|1989
|4
|-
|Urup, Henning
|Rytme og rytmefornemmelse i folkelig dans og musik på Fanø — specielt i lokaltraditionen i Sønderho
|1989
|4
|-
|Aksdal, Bjørn
|Innledning til seminar om opplæring i folkemusikk og folkedans
|1987
|3
|-
|Vårdal, Dag
|Folkedans- og folkemusikkopplæringa i Noregs Ungdomslag
|1987
|3
|-
|Schjølberg, Ivar
|Tankar kring opplæringsarbeidet i Landslaget for Spelemenn
|1987
|3
|-
|Haugan, Anne Svånaug
|Hvorfor skrive om hardingfeleopplæring?
|1987
|3
|-
|Moen, Ruth Anne
|Formidling av folkemusikk — forholdet mellom "sender" og "mottaker"
|1987
|3
|-
|Schjølberg, Ivar
|Folkemusikk i grunnskolen — Den nye mønsterplanen
|1987
|3
|-
|Ranheim, Ingar
|Arbeidet med å få til ei linje i folkemusikk i det vidaregåande skuleverket
|1987
|3
|-
|Bakka, Egil
|Arbeidet med opplæring i Rådet for folkemusikk og folkedans
|1987
|3
|-
|Blom, Jan-Petter
|Folkemusikk og folkedans i høyskolesystemet — Synspunkter i tilknytning til årsstudium ved Akademiet i Rauland/Notodden Lærerhøgskole
|1987
|3
|-
|Kværne, Elisabeth
|Ulrik Jensestogun. Eit døme på bruk av arkiv og skriftelige kjeldar for å gje nytt liv til gløymde låttar
|1986
|2
|-
|Garnås, Agnes Buen
|Nokre spreidde tankar ikring folkeleg song
|1986
|2
|-
|Gjertsen, Ingrid
|Religiøs folkesang – folkemusikkbegrepet i forskning og praksis
|1986
|2
|-
|Bakka, Egil
|Forskning og utøving i samverknad. Dokumentasjon, analyse og praktisk vidareføring av dansetradisjonar
|1986
|2
|-
|Espeland, Wigdis
|Folkedansen i kulturpolitisk samanheng. Om tilhøvet mellom ideologi og praktisk folkedansarbeid
|1986
|2
|-
|Heimdal, Sverre
|Hvilket feleslag brukte Løytnantsdrengene? Om starten på folkemusikksoga i Øvre Numedal
|1986
|2
|-
|Tråen, Even
|Bindeledd mellom Løytnantdrengjin og dagens Numedalsspel
|1986
|2
|-
|Midtstigen, Per
|Sjøfløyta. Barokkinstrument med renessanse i vår tid
|1986
|2
|-
|Aksdal, Bjørn
|Samspillformer innen folkemusikken – et historisk perspektiv
|1986
|2
|-
|Ledang, Ola Kai
|Holografi og ESPI (Electronic Specie Pattern Interferometry) i studiet av seljefløyta. Eit pilot prosjekt
|1984
|1
|-
|Luihn, Astri
|Din ryggmarg visner hvis du ikke danser med din bestemor. Om ulike folkemusikksyn i Danmark og Norge
|1984
|1
|-
|Skjervøy, Audun
|Folkemusikk – hardingfeleslåtter med musikkaktivitet i ulike samfunnsgrupper
|1984
|1
|-
|Aksdal, Bjørn
|Har klarinetten noen plass i norsk folkemusikk?
|1984
|1
|-
|Brekke, Jon Egil
|Har musikktradisjonane i arbeidarrøsla interesse for folkemusikkforskninga?
|1984
|1
|-
|Knutsen, Tove Karoline
|Kvinneperspektivet i folkemusikkforskninga. Om kvinnene i det lokale musikklivet i ei nord-norsk bygd
|1984
|1
|-
|Hoksnes, Arild
|Er det viktig at gammaldansmusikk blir definert som norsk folkemusikk?
|1984
|1
|-
|Halbakken, Sverre
|Folkemusikkforskning og den aktive kulturpolitikk
|1984
|1
|}
== Kjelder ==
{{refstart}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Musikk og tradisjon|Musikk og tradisjon]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. juli 2012.''
{{refslutt}}
{{refbetre|dato=2020}}
[[Kategori:Musikkvitskap]]
[[Kategori:Musikktidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1984]]
jjyzc1ei2x3oy9q0qlei7c69m1vtw5m
3684883
3684881
2026-11-20T09:40:05Z
Sealsun
161134
Flytta etternamn på forfattar
3684883
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks forskingstidsskrift|ISSN = 1892-0772|ITAR_kode = 1019843|country = Noreg|discipline = Musikkvitskap (110)|editor = |history = 1984 til no|language = Skandinavisk og engelsk|link2 = http://ask.bibsys.no/ask/action/result?cmd=&kilde=biblio&fid=issn&term=1892-0772|link2-name = BIBSYS|norsk_vitenskapsindeks = Vitskapleg nivå 1|peer-reviewed = Fagfellevurdert|publisher = [[Novus forlag]]|title = Musikk og tradisjon|website = http://www.norskfolkemusikklag.no|DBH = https://dbh.nsd.uib.no/publiseringskanaler/KanalTidsskriftInfo?id=477026}}
'''''Musikk og tradisjon: tidsskrift for forsking i folkemusikk og folkedans''''' er eit norsk [[vitskapleg tidsskrift]] som fokuserer på skandinavisk folkemusikkforsking og tradisjonell musikk og dans som eit breitt definert felt, både frå [[musikkvitskap]]eleg og andre humanistiske og samfunnsvitskaplege perspektiv<ref>{{Kjelde www|url = http://norskfolkemusikklag.no/index.php?id=52|tittel = Norsk folkemusikklag - skriftet }}</ref>
Det oppstod i noverande form i 2010, som ei vidareføring av ''Norsk folkemusikklags skrift'', som vart eit [[fagfellevurdering|fagfellevurdert]] vitskapleg tidsskrift i 2005 og som har vorte utgjeve av [[Novus forlag]] sidan 2007<ref>{{Citation|title=Publiseringskanaler {{!}} NSD - Norsk senter for forskningsdata|url=https://dbh.nsd.uib.no/publiseringskanaler/KanalTidsskriftInfo.action?id=477026|website=dbh.nsd.uib.no|accessdate=2020-04-18|archive-date=2021-05-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20210511235847/https://dbh.nsd.uib.no/publiseringskanaler/KanalTidsskriftInfo.action?id=477026|url-status=yes}}</ref> Norsk folkemusikklags skrift vart utgjevne frå 1984. Musikk og tradisjon er skriftet til [[Norsk folkemusikklag]].
== Redaktørar ==
* ''Musikk og tradisjon''
**Elizabeth Svarstad (2025–)
**Tone Erlien Myrvold (2024)
**Are August Flannagan Furubotn (2023)
**Bjørn Aksdal (2022)
**[[Karin Eriksson]] (2020–2021)
**[[Sveinung Søyland Moen]] (2014–2019)
**[[Gjermund Kolltveit]] (2010–2013)
* ''Norsk folkemusikklags skrift''
**[[Astrid Nora Ressem]] (2007–2009)
** [[Hans-Hinrich Thedens]] (1997–2006)
** [[Frode Nyvold]] (1992–1996)
** [[Bjørn Aksdal]] (1987–1991)
** [[Ingrid Gjertsen]] (1984–1986)
== Artiklar publiserte i Musikk og tradisjon / Norsk folkemusikklags skrift ==
{| class="wikitable sortable"
! Forfattar
! Tittel
! År
! Skrift nr.
|-
|Jonzon, Kristin
|Klang och tonalitet i Aslak Brekkes insjungning av Mælefjøllvisa – 'der som før va grøne vòllar som sto gras og blomar på'
|2025
|39
|-
|Johansson, Mats
|Intonation practices in Scandinavian traditional music – Towards an alternative analytical framework through the concept of tolerance
|2025
|39
|-
|Nygård, Stig-Ivan og B. Solveig Fretheim
|Samværsdans i lærerutdanningen – et inkluderende og bevegelig sammentreff
|2024
|38
|-
|Jonzon, Kristin
|"Han kun int spela sôm I sang"
|2024
|38
|-
|Omholt, Per Åsmund
|Nye slåtter på sjøfløyta
|2024
|38
|-
|Rustad, Tom Willy
|Den norske cisteren
|2024
|38
|-
|Bakka, Egil
|Words and meanings – decolonising dance-music terminology
|2023
|37
|-
|Bakka, Egil og Ronald Kibirige
|Modes of Dance Realisation – Netloristic Analysis of Dance
|2023
|37
|-
|Aksdal, Bjørn
|Bukkehornet – en gjennomgang og analyse av trompethorn og tungehorn
|2023
|37
|-
|Boksasp, Unni
|Lost in translation – Transkripsjonspraksis av den vokale folkemusikken for bruk innan dokumentasjon, forsking og opplæring
|2023
|37
|-
|Bakka, Egil
|Kva kan dansehistoria fortelja oss om røtene til bygdedansen?
|2022
|36
|-
|Gylling, Sofia Joons
|Estlandssvenskar på Sverigeturné med körsång och ett bondbröllop på Skansen – En analys av en svenskskpråkig minoritets musikaliska bilder av sin kulturella tillhörighet under mellankrigstiden
|2022
|36
|-
|Aksdal, Bjørn
|Anders Heldal – Hans virksomhet og plass i hardingfelas historie
|2022
|36
|-
|Furholt, Ragnhild
|Kveding av setesdalsstev og irsk/skotsk sean-nós singing – Opplevingar av musikalsk fellesskap med vekt på stil
|2022
|36
|-
|Graff, Ola
|«Du skal ikke slå i hjel» – en folkemelodi med livskraft gjennom flere århundrer
|2022
|36
|-
|Solberg, Olav
|«En Ridder saa bold og en Frøken saa grand» – spøkelsesdikting i vers og på prosa
|2021
|35
|-
|Krouthén, Mats
|Cylinderpositiv i Norge fram till 1850 – typer och traditioner
|2021
|35
|-
|Fredriksson, Daniel og Hållbus Totte Matsson
|Hedningarnas moraoud: innovation, fantasi och nygamla musikinstrument
|2021
|35
|-
|von Wachenfeldt, Thomas
|Rekonstruksjon och revitalisering av äldre svenska spelmanslåtar
|2021
|35
|-
|Omholt, Per Åsmund
|Å male i blått – om måling av intonasjon på hardingfele
|2021
|35
|-
|Ranheim, Ingar
|Frå pardans og laus til tur og orden: om den norske hallingdansen
|2020
|34
|-
|Bakka, Egil
|Multi-Track Practices and Linearisation: Safeguarding Variability or Authorised Versions
|2020
|34
|-
|Kristensen, Bjørn Sverre
|Arne Garborg og fela
|2020
|34
|-
|Knudsen, Ragnhild
|Møter gjennom folkemusikk; fellesskap og særtrekk: Om Nordtrad og det årlige treffet for folkemusikkutdanninger i Norden og Baltikum
|2020
|34
|-
|Vestrum, Marit
|Gammeldansswing i Nord-Trøndelag. Presentasjon av og refleksjon rundt et dokumentasjonsprosjekt.
|2019
|33
|-
|Watne, Åshild og Kristian Nymoen
|Der æ so vent å vestoheio – Intonasjon i et gammelstev fra Setesdal
|2018
|32
|-
|Kristensen, Bjørn Sverre
|Trommeslåtter med ujevne taktarter – et tolkningsforsøk
|2018
|32
|-
|Blengsdalen, Anne Svånaug
|Den enes død, den andres brød – Kampen om (ene)rett til musikkoppvartning på 1700-tallet
|2018
|32
|-
|Moen, Sveinung Søyland
|Musikk og tradisjon – «ikkje berre stensilerte lefser»
|2018
|32
|-
|Blengsdalen, Anne Svånaug
|Seminarene – vitenskapelige metoder, teorier og hypoteser som grunnlag for debatt
|2018
|32
|-
|Aksdal, Bjørn
|Norsk folkemusikklag 70 år 1948–2018
|2018
|32
|-
|Graff, Ola
|«Kle av serken og dans spille naken» – betyninga av kjønn i tradisjonsmusikken
|2017
|31
|-
|Kåsa, Ottar og Asbjørn Storesund
|Olaf G. Helland – berømt felemakar og musikkhandlar på Notodden
|2017
|31
|-
|Kristensen, Bjørn Sverre
|Hardingfeleverkstaden på Sandland – ei lokal næringsverksemd
|2017
|31
|-
|Aksdal, Bjørn
|Langeleiken i Trøndelagsområdet – En systematisk gjennomgang av bevarte instrumenter
|2017
|31
|-
|Eriksson, Karin L.
|Utbildning som hot och som möjlighet: organiserad undervisning för folkdansspelmän och almogespelmän under 1920- och 30-talen
|2016
|30
|-
|Egeland, Ånon
|Europeiske spor i hardingfelespringaren
|2016
|30
|-
|Blengsdalen, Anne Svånaug
|Stadsmusikanter og musikkforpaktere i Bratsberg amt på 1700-tallet
|2016
|30
|-
|Aksdal, Bjørn
|"I saw it on the Telly" - The history and revival of the Meråker clarinet
|2016
|30
|-
|Erlien, Tone Honningsvåg
|Danseformidling på museer i ny drakt
|2015
|29
|-
|Omholt, Per Åsmund
|Mælefjøllsvisa — toner i bevegelse. Om intonasjon i norsk folkemusikk
|2015
|29
|-
|Johansson, Mats
|Measuring Rhythm — A Context-Sensitive Approach
|2015
|29
|-
|Kvifte, Tellef
|Den norske sekkepipa — historien om et prosjekt
|2015
|29
|-
|Tønsberg, Knut
|Akademiseringen av norsk folkemusikk, jazz og populærmusikk i Norge — the same story?
|2015
|29
|-
|Bakka, Egil
|Safeguarding of Intangible Cultural Heritage — the Spirit and the Letter of the Law
|2015
|29
|-
|Haugen, Mari Romarheim
|Studying Rhythmical Structures in Norwegian Folk Music and Dance Using Motion Capture Technology — A Case Study of Norwegian Telespringar
|2014
|28
|-
|Kristensen, Bjørn Sverre
|Hardingfelene frå Sandland
|2014
|28
|-
|Kvifte, Tellef
|Teknologien og tradisjonen
|2014
|28
|-
|von Wachenfeldt, Thomas
|Vi speler inga covers vi e’! — Spelmanslaget som läroplats och dess ideologier
|2014
|28
|-
|Eriksson, Karin L.
|Balladerna, balladdansen och samvaron — en studie av Balladforum i Slaka
|2013
|27
|-
|Graff, Ola
|Dømt til helvete og prisbelønt — Nils-Aslak Valkeapääs betydning for den moderne joiken
|2013
|27
|-
|Knudsen, Ragnhild
|Lære på øret — Om muntlig tradering i folkemusikk og i andre sjangre
|2013
|27
|-
|Kvifte, Tellef
|Improvisasjon i folkemusikk — tradisjon, nyskaping eller påvirkning?
|2013
|27
|-
|Larsen, Ove
|Nordområdenes musikk II — Nordnorsk folkemusikk som pedagogisk og politisk pensum
|2013
|27
|-
|Sæta, Olav
|Fiolin: for hvem og hva slags musikk ble instrumentet utviklet? — Noe rundt fiolinens inntog og klassereise
|2013
|27
|-
|Berge, Ola K. og Mats Johansson
|Den skapende folkemusikeren — En dialog om begrepet autorskap i norsk og svensk folkemusikk
|2012
|26
|-
|Furholt, Raghild
|Tankar om autentisitet og kjeldebruk i den vokale folkemusikken
|2012
|26
|-
|Kvifte, Tellef
|«Svevende intervaller» — og svevende begrep
|2012
|26
|-
|Olsen, Augun Sønnesyn
|Narrativ dimensjon i mellomalderballadar og lyriske songar i eit samanliknande perspektiv
|2012
|26
|-
|Omholt, Per Åsmund
|48 600 måter å spille en slått på — om variabilitet i Truls Ørpens transkripsjoner
|2012
|26
|-
|Thedens, Hans-Hinrich
|Et universitetsarkivs rolle og mulige veivalg
|2012
|26
|-
|Apeland, Sigbjørn, Alf Arvidsson og Ola Graff
|Kommentarer til «Nordområdenes musikk — om folkemusikkens rolle og stilling sett fra nord»
|2011
|25
|-
|Bergset, Nils Øyvind
|Danseformene i Numedal — levende tradisjon i endring
|2011
|25
|-
|Bjørnholt, Margunn
|Kilder til begjær — inderlighet til besvær? Om tradisjon, fornyelse og faglig refleksjon i folkedansen
|2011
|25
|-
|Jenssen, Atle Lien
|Tungehornet — et norsk rørbladinstrument
|2011
|25
|-
|Larsen, Ove
|Nordområdenes musikk — om folkemusikkens rolle og stilling sett fra nord
|2011
|25
|-
|Omholt, Per Åsmund
|Rytmen i kryllingspringar
|2011
|25
|-
|Tveitane, Olav
|Ungdom, folkemusikk og kulturelle møter
|2010
|24
|-
|Kvifte, Tellef
|Folkemusikk, samspill og forandring. Mellom tradisjon og fornying.
|2010
|24
|-
|Johansson, Mats
|What is musical meter?
|2010
|24
|-
|Haugan, Anne Svånaug
|«At forrette og opvarte med ald forefaldende spil» Om forståelse og tolkning av tinglyste musikkbevilgninger på 1700-tallet.
|2010
|24
|-
|Graff, Ola
|Når kom reinlenderen til bygde-Norge? Et innspill til avklaring belyst gjennom et lokalt slåttemateriale
|2010
|24
|-
|Allmo, Per-Ulf
|Moraharpans väg till Mora. Ett bidrag till frågan om Dalaharpornas ålder och härkomst
|2010
|24
|-
|Aksdal, Bjørn
|Hardingfela — middelalderinstrument eller fiolinkopi? Et bidrag til diskursen om hardingfelas alder og opprinnelse
|2010
|24
|-
|Ahlbäck, Sven, Per Åsmund Omholt og Gunnar Stubseid
|Kommentarer til "Hardingfela — middelalderinstrument eller fiolinkopi?"
|2010
|24
|-
|Kolltveit, Gjermund
|Norden som folkemusikalsk region
|2009
|23
|-
|Johansson, Mats
|Nordisk folkmusik som stilkoncept
|2009
|23
|-
|Hansen, Lene Halskov
|De splittergale på farten — I spændingsfeltet mellem gårdsang, galskap og kultur
|2009
|23
|-
|Murstad, Anne
|Vidd, vrede og varme — strømninger fra folkelig sangkultur i 70-tallets kvinnevisebølge
|2009
|23
|-
|Moen, Ruth Anne
|Ramsemelodier og runde toner — Formelsang i Rogaland
|2009
|23
|-
|Thedens, Hans-Hinrich
|Variantdanning i hardingfeleslåtter
|2009
|23
|-
|Aksdal, Bjørn
|Hardingfela i kunstmusikken
|2009
|23
|-
|Skotte, Svein Egil
|Kartlegging av importerte fløyter i norsk tradisjonsmusikk
|2009
|23
|-
|Nyhus, Sven
|Dr. O. M. Sandvik — noen minner
|2008
|22
|-
|Catháin, Séamas Ó
|O. M. Sandvik in Ireland
|2008
|22
|-
|Sandvik, Ole Mørk
|Svævende toner og eiendommelig rytmikk i vore folkemelodier. Opptrykk fra Samtiden 1921
|2008
|22
|-
|Elling, Catharinus
|Svævende toner og eiendommelig rytmikk i vore folkemelodier — Replikk. Samtiden 1921
|2008
|22
|-
|Omholt, Per Åsmund
|På jakt etter folkemusikkskalaen — et overblikk
|2008
|22
|-
|Kolltveit, Gjermund
|Folkemusikk før "folkemusikken" — tanker om folkelig og populær musikk ca. 1200–1800
|2008
|22
|-
|Fiskvik, Anne Margrete
|Genreblanding i norsk teaterdans — eksemplet "Veslefrikk med fela"
|2008
|22
|-
|Espeland, Velle
|Sjantiens klassereise — Frå seglskutedekk til lydstudio
|2008
|22
|-
|Aksdal, Bjørn
|Svenskeleker og andre grenseløse slåtter — Noen betrakninger omkring svensk-norske spelmannsforbindelser
|2008
|22
|-
|Kvifte, Tellef
|Geografi og musikk — Arkivarens hodepine
|2007
|21
|-
|Sandvik, Einar
|Marknadshandel som middel til spredning av folkemusikk
|2007
|21
|-
|Graff, Ola
|Påvirkning og inspirasjon — om forholdet mellom samisk og nordisk musikktradisjon
|2007
|21
|-
|Espeland, Velle
|Vandringssongar og tiggarviser — song og identitet nederst på rangstigen
|2007
|21
|-
|Omholt, Per Åsmund
|Om kadensformlene i springar og pols
|2007
|21
|-
|Thedens, Hans-Hinrich
|Hva har landskappleiken med Nashville å gjøre? — en sammenligning av historien til to populærmusikkgenrer
|2007
|21
|-
|Omholt, Per Åsmund
|Tradisjonsområder — konstruksjon eller realitet
|2006
|20
|-
|Åkesson, Ingrid
|Vem är musikalisk specialist? Några tankar kring vokalt, instrumentalt och genus i folkmusiken
|2006
|20
|-
|Nielsen, Anna-Maria
|Folkedans — et uklart begreb i Riksscenedebatten
|2006
|20
|-
|Lande, Vidar
|Spelemannen frå Bygland, Nere Gunnsteinson Nese (1838—83) — Liv og musikk
|2006
|20
|-
|Sæta, Olav
|Om felestiller i feleverket
|2006
|20
|-
|Ofsdal, Steinar
|Tonaliteten i folkemusikken
|2006
|20
|-
|Moen, Ruth Anne
|Tradering via arkivet — noen refleksjoner over læremesterens rolle
|2005
|19
|-
|Espeland, Wigdis
|Autentisitet som fenomen og analytisk omgrep i høve til den materielle og den ikkje-immaterielle kulturarven
|2005
|19
|-
|Haug, Bodil
|Tanken om det lokale som rettesnor i folkemusikkforskning
|2005
|19
|-
|Murstad, Anne
|Lokk — historisk levning og vokal ekstremsport
|2005
|19
|-
|Reinskås, Merethe Jørgensdottir
|Eksperimentering — ein trussel for tradisjonen? Døme på debatt mellom tradisjonalistar og "fornyarar"
|2005
|19
|-
|Sæta, Olav
|Hardingfele - fele — Forskjellige instrumenter - forskjellig kultur?
|2005
|19
|-
|Sevåg, Reidar
|Fela
|2005
|19
|-
|Moen, Ruth Anne
|Springar fra Suldal — om revitaliseringsprosessen
|2004
|18
|-
|Jenssen, Atle Lien
|Revitalisering av folkemusikktradisjoner i Sør-Hedmark
|2004
|18
|-
|Villa, Stein
|På gjengrodde strenger — nytt liv i eldre folkemusikkinstrumenter
|2004
|18
|-
|Melby, Trine Sennerud
|Finnskogens "Fugl Fønix" — om rekonstruksjonen og revitaliseringen av polsdans på Finnskogen, 1961—2004
|2004
|18
|-
|Espeland, Wigdis
|Identitet presentert gjennom musikk og dans, lokalt, nasjonalt og globalt
|2004
|18
|-
|Aksdal, Bjørn
|Isak-feler og Tronda-feler — felemakerne fra Botnen i Hardanger
|2004
|18
|-
|Wickström, David Emil
|Norsk folkemusikk — et flerkulturelt fenomen?
|2004
|18
|-
|Knudsen, Jan Sverre
|Folkedans i et innvandrermiljø
|2003
|17
|-
|Ternhag, Gunnar
|Folkmusik och etnicitet
|2003
|17
|-
|Myhren, Eilev Groven
|Kulturperspektiver på nasjonal identitet
|2003
|17
|-
|Halbakken, Sverre
|Polskdansen gjennom epokene i folkemusikken
|2003
|17
|-
|Lande, Vidar
|Instrumentskifte og folkemusikalske tenkemåtar i Setesdal
|2003
|17
|-
|Sæta, Olav
|Folkemusikken må jo fornye seg — men hvordan?
|2003
|17
|-
|Johansson, Mats
|Svensk folkmusik som samtidskulturell uttrycksform
|2003
|17
|-
|Okstad, Kari Margrete
|Variasjon og distribusjon i dansesvikten — Rørospolsen
|2003
|17
|-
|Espeland, Velle
|Folkeviser frå scenen
|2002
|16
|-
|Aksdal, Bjørn
|Er det egentlig noe mer å finne? — Noen tanker rundt arkivenes dokumentasjonsarbeid
|2002
|16
|-
|Apeland, Sigbjørn
|Folkemusikkarkivet — Arena for utveljing og bortveljing i fortid og nåtid
|2002
|16
|-
|Lundberg, Dan
|Vem har ansvar för invandrarmusiken?
|2002
|16
|-
|Ressem, Astrid Nora
|Folkevisesamleren Olea Crøger — En pioner belyst gjennom hennes melodioppskrifter
|2002
|16
|-
|Stølen, Arnfinn
|O. M. Sandvik: Setesdalsmelodier — omkring pentatonikken
|2002
|16
|-
|Wickström, David Emil
|A revival? — A way to look at the 30 years of Norwegian vocal folk music
|2002
|16
|-
|Beetham, Julane
|Trance in the performance of Norwegian hardanger fiddle music
|2002
|16
|-
|Storm-Mathisen, Jon
|Gamle ord til gamle tonar
|2002
|16
|-
|Ranheim, Ingar
|Kva er autentisk — kva er ekte?
|2001
|15
|-
|Opsahl, Carl Petter
|Autentisitet i folkemusikken
|2001
|15
|-
|Lien, Herdis
|Folkesongen frå generasjon til generasjon
|2001
|15
|-
|Thedens, Hans-Hinrich
|Durifisering eller hva? — en reinlender gjennom flere spelemannsgenerasjoner
|2001
|15
|-
|Egeland, Ånon
|Beinfløyta — særtrekk og musikalske muligheter i lys av praktiske eksperimenter
|2001
|15
|-
|Westman, Johan
|Talar vi samma tonspråk?
|2001
|15
|-
|Code, David Løberg
|Acting natural — Eivind Grovens Naturtoneskalaen and the renstemte organ
|2001
|15
|-
|Groven, Eivind
|Naturtoneskalaen. Faksimile fra Norsk folkekultur 1927
|2001
|15
|-
|Rygg, Leif
|Folkemusikkgruppa i Hordaland — erfaringer etter 10 år
|2000
|14
|-
|Thedens, Hans-Hinrich
|Glomdalmuseets dokumentasjon av taterkulturen — Intervju med Lasse Johansen
|2000
|14
|-
|Gjertsen, Ingrid
|Et enkeltbidrag til belysning av forholdet mellom etnisk minoritet og majoritet i tradisjonell sang
|2000
|14
|-
|Sørnæs, Hilde
|Kveding som musikalsk genre
|2000
|14
|-
|Apeland, Sigbjørn
|Kystkultur som musikalsk identitetskonstruksjon
|2000
|14
|-
|Ternhag, Gunnar
|Nyckelharpan utanfør Sverige och Hardingfelan utanfør Norge — etnisk respektive icke-etniskt forhållningssätt
|2000
|14
|-
|Lopatovska, Dagmara
|The tune-family theory of "Hardingfeleverket" in the perspective of other tune-family theories
|2000
|14
|-
|Versto, Stein
|Ei samanlikning av fire ulike utgåver av springaren Stordalsnibba
|2000
|14
|-
|Hemsing, Bente Ingholm
|Korleis møter folkemusikkarkiva den aukande interessa for vokal folkemusikk?
|1999
|13
|-
|Schlüter, Ragnhild
|De reisendes kultur
|1999
|13
|-
|Barthelemy, Mary
|Spelemannen Karl-fant — legende og historikk
|1999
|13
|-
|Egeland, Ånon
|Fanten og fenta — slåttetradisjoner med tilknytning til de reisende, sett fra et Agderperspektiv
|1999
|13
|-
|Stubseid, Gunnar
|"Bi no — de' e okkos fanta'" Om dei reisande i Setesdal — og deira tilhøve til folk i dalen
|1999
|13
|-
|Lande, Vidar
|Omgrepet "Dei reisandes musikk i Agder"
|1999
|13
|-
|Mæland, Jostein
|"Det reiste ein ukjend spelar forbi" — Minne om dei reisande i soga om folkemusikken i Vossabygdene
|1999
|13
|-
|Sevåg, Reidar
|Morten Levy og de gorrlause slåtters verden
|1999
|13
|-
|Gjertsen, Ingrid
|Forskeren og innsamleren Liv Greni
|1999
|13
|-
|Greni, Liv
|Bånsuller i Setesdal
|1999
|13
|-
|Bakka, Egil
|Frå innsamling via arkiv til bruk
|1998
|12-1
|-
|Aksdal, Bjørn
|Hardingfeleprosjektet: Mål — metoder — materiale
|1998
|12-1
|-
|Thedens, Hans-Hinrich
|Konstruksjon og formgivning på de gamle felene — et intervju med felemakeren Sigvald Rørlien
|1998
|12-1
|-
|Storesund, Asbjørn
|Noen trekk ved utviklinga av hardingfela i Telemark fram til ca. 1870
|1998
|12-1
|-
|Storesund, Asbjørn
|Felemakeren Erik Johnsen Helland
|1998
|12-1
|-
|Ekgren, Jaqueline
|Edda and runes alive in Norwegian stev
|1998
|12-1
|-
|Myhr, Martin
|Bjønndansen — ein rituell dans i Trysil
|1998
|12-1
|-
|Sandvik, Ole Mørk
|Setesdalsmelodier. Gjenopptrykk av boken fra 1952, facsimile
|1998
|12-2
|-
|Moen, Ruth Anne
|Norsk folkemusikklag
|1997
|11
|-
|Thedens, Hans-Hinrich
|Norsk folkemusikklag og IFMC — et intervju med Reidar Sevåg
|1997
|11
|-
|Knudsen, Ragnhild
|Forstyrrer notebildet musiseringen?
|1997
|11
|-
|Moe, Ole Henrik
|En samtidskomponists møte med folkemusikken
|1997
|11
|-
|Westman, Johan
|Klang, resonans och tonalitet i felespel
|1997
|11
|-
|Stubseid, Gunnar
|Kor gamal er hardingfela i Setesdal?
|1997
|11
|-
|Hannaas, Torleiv
|Hardingfela
|1997
|11
|-
|Eggen, Eirik
|Gigje og fele i eldre norsk musikk
|1997
|11
|-
|Rosenberg, Susanne
|Med blåtoner och krus
|1996
|10
|-
|Gjertsen, Ingrid
|Sangen som uttrykksmiddel i det kultiske liv
|1996
|10
|-
|Sæta, Olav
|Feleverket — arbeidet og status pr. 1996
|1996
|10
|-
|Ternhag, Gunnar
|Prosjektet "Norsk folkemusikk" granskat utifrån
|1996
|10
|-
|Aksdal, Bjørn
|Et kritisk blikk på feleverket
|1996
|10
|-
|Kolltveit, Gjermund
|Munnharpas tidlige historie i Skandinavia. Hovedoppgave i musikkvitenskap, Universitetet i Oslo 1996
|1995
|9
|-
|Bäckström, Magnus
|Folkemusiken och festivalerna
|1993
|8
|-
|Bakka, Egil
|Verdensborgaren og lokalmennesket
|1993
|8
|-
|Ranheim, Ingar
|Folkedans, disiplinering og nasjonsbygging. Diskursen om dans i Valdres omkring 1905. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo 1993
|1993
|8
|-
|Anmarkrud, Bjørn
|De ulike felestille i hardingfeletradisjonene. Hovedoppgave i musikkvitenskap, Universitetet i Oslo 1975
|1992
|7
|-
|Karlberg, Rolf
|Generasjonsskifte i norsk folkemusikk — et tidsskille? Mål og midler i forskningen og det kulturpolitiske arbeidet.
|1992
|7
|-
|Larsen, Ove
|Trekk ved polstradisjonen i Drevja. Hovedoppgave i musikkvitenskap, Universitetet i Oslo 1987
|1991
|6
|-
|Kvifte, Tellef
|Institusjonalisering av folkemusikkopplæring
|1991
|6
|-
|Bjørkum, Hilde
|Institusjonalisering av folkemusikkutøving
|1991
|6
|-
|Bakka, Egil
|Tradisjonsstrukturar og historisk lagdeling i den eldre norske pardansen
|1990
|5
|-
|Karlberg, Rolf og Ingar Ranheim
|Kva er valdresspringar?
|1990
|5
|-
|Aksdal, Bjørn
|En metode for analyse av dialektale særtrekk og historisk lagdeling på bakgrunn av rytmikk i notert tradisjonsmusikk
|1990
|5
|-
|Goertszen, Chris
|"Winning" fiddle dialects at the Røros distriktskappleik 1988
|1990
|5
|-
|Myhren, Magne
|Notar som pedagogisk hjelp for ein spelemann
|1990
|5
|-
|Moen, Ruth Anne
|Dans etter boka?
|1990
|5
|-
|Aksdal, Bjørn
|Samlinger av eldre dansemusikk på noter — typer og kildeverdi
|1990
|5
|-
|Ahlbäck, Sven
|Metrisk analys — en metod at beskriva skillnader mellan låttyper
|1989
|4
|-
|Blom, Jan-Petter
|Rytme og metrikk i svensk folkemusikk — en kommentar til Sven Ahlbäcks typebeskrivelser
|1989
|4
|-
|Urup, Henning
|Rytme og rytmefornemmelse i folkelig dans og musik på Fanø — specielt i lokaltraditionen i Sønderho
|1989
|4
|-
|Aksdal, Bjørn
|Innledning til seminar om opplæring i folkemusikk og folkedans
|1987
|3
|-
|Vårdal, Dag
|Folkedans- og folkemusikkopplæringa i Noregs Ungdomslag
|1987
|3
|-
|Schjølberg, Ivar
|Tankar kring opplæringsarbeidet i Landslaget for Spelemenn
|1987
|3
|-
|Haugan, Anne Svånaug
|Hvorfor skrive om hardingfeleopplæring?
|1987
|3
|-
|Moen, Ruth Anne
|Formidling av folkemusikk — forholdet mellom "sender" og "mottaker"
|1987
|3
|-
|Schjølberg, Ivar
|Folkemusikk i grunnskolen — Den nye mønsterplanen
|1987
|3
|-
|Ranheim, Ingar
|Arbeidet med å få til ei linje i folkemusikk i det vidaregåande skuleverket
|1987
|3
|-
|Bakka, Egil
|Arbeidet med opplæring i Rådet for folkemusikk og folkedans
|1987
|3
|-
|Blom, Jan-Petter
|Folkemusikk og folkedans i høyskolesystemet — Synspunkter i tilknytning til årsstudium ved Akademiet i Rauland/Notodden Lærerhøgskole
|1987
|3
|-
|Kværne, Elisabeth
|Ulrik Jensestogun. Eit døme på bruk av arkiv og skriftelige kjeldar for å gje nytt liv til gløymde låttar
|1986
|2
|-
|Garnås, Agnes Buen
|Nokre spreidde tankar ikring folkeleg song
|1986
|2
|-
|Gjertsen, Ingrid
|Religiøs folkesang – folkemusikkbegrepet i forskning og praksis
|1986
|2
|-
|Bakka, Egil
|Forskning og utøving i samverknad. Dokumentasjon, analyse og praktisk vidareføring av dansetradisjonar
|1986
|2
|-
|Espeland, Wigdis
|Folkedansen i kulturpolitisk samanheng. Om tilhøvet mellom ideologi og praktisk folkedansarbeid
|1986
|2
|-
|Heimdal, Sverre
|Hvilket feleslag brukte Løytnantsdrengene? Om starten på folkemusikksoga i Øvre Numedal
|1986
|2
|-
|Tråen, Even
|Bindeledd mellom Løytnantdrengjin og dagens Numedalsspel
|1986
|2
|-
|Midtstigen, Per
|Sjøfløyta. Barokkinstrument med renessanse i vår tid
|1986
|2
|-
|Aksdal, Bjørn
|Samspillformer innen folkemusikken – et historisk perspektiv
|1986
|2
|-
|Ledang, Ola Kai
|Holografi og ESPI (Electronic Specie Pattern Interferometry) i studiet av seljefløyta. Eit pilot prosjekt
|1984
|1
|-
|Luihn, Astri
|Din ryggmarg visner hvis du ikke danser med din bestemor. Om ulike folkemusikksyn i Danmark og Norge
|1984
|1
|-
|Skjervøy, Audun
|Folkemusikk – hardingfeleslåtter med musikkaktivitet i ulike samfunnsgrupper
|1984
|1
|-
|Aksdal, Bjørn
|Har klarinetten noen plass i norsk folkemusikk?
|1984
|1
|-
|Brekke, Jon Egil
|Har musikktradisjonane i arbeidarrøsla interesse for folkemusikkforskninga?
|1984
|1
|-
|Knutsen, Tove Karoline
|Kvinneperspektivet i folkemusikkforskninga. Om kvinnene i det lokale musikklivet i ei nord-norsk bygd
|1984
|1
|-
|Hoksnes, Arild
|Er det viktig at gammaldansmusikk blir definert som norsk folkemusikk?
|1984
|1
|-
|Halbakken, Sverre
|Folkemusikkforskning og den aktive kulturpolitikk
|1984
|1
|}
== Kjelder ==
{{refstart}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Musikk og tradisjon|Musikk og tradisjon]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. juli 2012.''
{{refslutt}}
{{refbetre|dato=2020}}
[[Kategori:Musikkvitskap]]
[[Kategori:Musikktidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1984]]
l3ptrokuq4kfehf5ie4c5qbb4ov7twn
Provinsen Denizli
0
225683
3684849
3684082
2026-11-19T13:42:38Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */ kart
3684849
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Pamukkale 30.jpg
|bilettekst = [[Pamukkale]]. {{foto|Antoine Taveneaux}}
|kart=Denizli in Turkey.svg
|region=Egearregionen
|hovudstad = Denizli
|bilnummer=20
|retningsnummer= 258
|andre namn=Denizli ili
}}
'''Provinsen Denizli''' ([[tyrkisk]] ''Denizli ili'' ) er ein [[provinsar i Tyrkia|provins]] i [[Tyrkia]] vest i [[Anatolia]], i høgareliggande område ovanom [[Egearhavet|Egearhavs]]kysten. Naboprovinsane er [[provinsen Uşak|Uşak]] i nord, [[provinsen Burdur|Burdur]], [[provinsen Isparta|Isparta]], [[Provinsen Afyon|Afyon]] i aust, [[Provinsen Aydın|Aydın]], [[Provinsen Manisa|Manisa]] i vest og [[Provinsen Muğla|Muğla]] i sør. Han dekkjer eit areal på 11 868 km². Provinshovudstaden er byen [[Denizli]].
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Denizli location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Denizli.]]}}
Provinsen Denizli er delt inn i 19 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
<table><td>
*[[Acıpayam]]
*[[Akköy]]
*[[Babadağ i Denizli|Babadağ]]
*[[Baklan]]
*[[Bekilli]]
*[[Beyağaç]]
*[[Bozkurt i Denizli|Bozkurt]]
*[[Buldan]]
*[[Çal]]
*[[Çameli]]
</td><td>
*[[Çardak]]
*[[Çivril]]
*'''[[Denizli]]'''
*[[Güney]]
*[[Honaz]]
*[[Kale i Denizli|Kale]]
*[[Sarayköy]]
*[[Serinhisar]]
*[[Tavas]]
</td></table>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Denizli Province|Denizli Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:provinsen Denizli|*]]
6d251fsycszyuj6bxg4o7ckyxinz018
Provinsen Düzce
0
226061
3684851
3684084
2026-11-19T13:44:55Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */ kart
3684851
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Akçakoca Sahil 2 - panoramio.jpg
|bilettekst = {{foto|Necdet Tunçer}}
|kart=Düzce in Turkey.svg
|region=Svartehavsregionen
|bilnummer=81
|retningsnummer= 380
|andre namn = Düzce ili
|hovudstad = Düzce
|}}
'''Provinsen Düzce''' ([[tyrkisk]] ''Düzce ili'' ) er ein provins nordvest i [[Tyrkia]]. Han ligg ved kysten av [[Svartehavet]] og vert kryssa av hovudvegen mellom [[Istanbul]] og [[Ankara]]. Hovudbyen er [[Düzce]]. Det ligg antikke [[Hellas i antikken|greske]] ruinar i provinsen.
Düzce vart rive laus frå [[provinsen Bolu]] og vart ein eigen provins etter eit katastrofalt [[jordskjelv]] i byen i november 1999.
I Tyrkia vart provinsen kalla «Dei sameinte nasjonane av Tyrkia» sidan innbyggjarane har særs mangfaldig etnisk bakgrunn: tyrkarar, kirkassarar, abkhazarar, khvenburar, laz-folk, rom-folk, immigrantar frå [[Balkan]] og i nyare tid [[kurdarar]] og [[zazarar]].
== Distrikt ==
{{stack|[[Fil:Düzce location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Düzce.]]}}
Provinsen Düzce er delt inn i åtte [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
* [[Akçakoca]]
* [[Çilimli]]
* [[Cumayeri]]
* '''[[Düzce]]'''
* [[Gölyaka]]
* [[Gümüşova]]
* [[Kaynaşlı]]
* [[Yığılca]]
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Düzce Province|Düzce Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Duzce Province}}
[[Kategori:Provinsen Düzce]]
[[Kategori:Skipingar i 1999]]
bs5twz95ah2l9381ay1afp62fmma5sk
Provinsen Kastamonu
0
226069
3684855
2865609
2026-11-19T13:52:25Z
HerVal7752
105842
Geoboks
3684855
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|kart=Kastamonu in Turkey.svg
|region = Svartehavsregionen
|bilnummer = 37
|retningsnummer= 366
|andre namn = Kastamonu ili
|hovudstad = Kastamonu
|}}
'''Provinsen Kastamonu''' ([[tyrkisk]] ''Kastamonu ili'' ) er ein av provinsane i Tyrkia i [[Svartehavsregionen i Tyrkia|Svartehavsregionen]], nord i landet. Han grensar til [[Provinsen Sinop|Sinop]] i aust, [[Provinsen Bartın|Bartın]] og [[Provinsen Karabük|Karabük]] i vest, [[Provinsen Çankırı|Çankırı]] i sør, [[Provinsen Çorum|Çorum]] i søraust og [[Svartehavet]] i nord. Provinsen har eit areal på 13 108 km².
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Kastamonu location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Kastamonu.]]}}
Provinsen Kastamonu er delt inn i 20 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
<table><td>
*[[Abana i Kastamonu|Abana]]
*[[Ağlı]]
*[[Araç]]
*[[Azdavay]]
*[[Bozkurt i Kastamonu|Bozkurt]]
*[[Çatalzeytin]]
*[[Cide]]
*[[Daday]]
*[[Devrekani]]
*[[Doğanyurt]]
</td><td>
*[[Hanönü]]
*[[İhsangazi]]
*[[İnebolu]]
*'''[[Kastamonu]]'''
*[[Küre i Kastamonu|Küre]]
*[[Pınarbaşı i Kastamonu|Pınarbaşı]]
*[[Şenpazar]]
*[[Seydiler]]
*[[Taşköprü]]
*[[Tosya]]
</td></table>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kastamonu Province|Kastamonu Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Kastamonu|*]]
bw5pfbbi4l9efhnkjgegw31w7ax7vi0
Provinsen Kayseri
0
226088
3684856
2865610
2026-11-19T13:56:17Z
HerVal7752
105842
Geoboks
3684856
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Mount Erciyes from near Göreme 1729.jpg
|bilettekst = [[Erciyes]]. {{foto|Dick Osseman}}
|kart=Kayseri in Turkey.svg
|region = Sentral-Anatolian
|bilnummer = 38
|retningsnummer = 352
|hovudstad = Kayseri
|andre namn = Kayseri ili
|}}
'''Provinsen Kayseri''' ([[tyrkisk]] ''Kayseri ili'' ) ligg sentralt i [[Tyrkia]] i eit område som er knytt til mytologiske soger og viktige personar i tyrkisk historie. Han ligg i [[Anatolia]] og ligg kring [[Erciyes]], [[Hasan]] og [[fjellet Ali|Ali]]. Fjellet Ali er kalla opp etter [[Ali Baba]], som er sagt å skal ha levd i dette området.
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Kayseri (tr).svg|mini|Kart over distrikta i provinsen Kayseri.]]}}
Provinsen Kayseri er delt inn i 16 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
{|
|
*[[Akkışla]]
*[[Bünyan]]
*[[Develi]]
*[[Felahiye]]
*'''[[Hacılar]]'''
*'''[[İncesu]]'''
*'''[[Kocasinan]]'''
*'''[[Melikgazi]]'''
|
*[[Özvatan]]
*[[Pınarbaşı i Kayseri|Pınarbaşı]]
*[[Sarıoğlan]]
*[[Sarız]]
*'''[[Talas i Tyrkia|Talas]]'''
*[[Tomarza]]
*[[Yahyalı]]
*[[Yeşilhisar]]
|}
==Galleri==
<gallery>
Fil:Kayseri'deki Erciyes dağı ve Bürüngüz camii.JPG|Erciyes og Bürüngüzmoskeen.
Fil:Sahabiye medresesi (gece).JPG|[[Madrasah]] av Sahabiye i Kayseri.
</gallery>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kayseri Province|Kayseri Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Kayseri|*]]
qd6a3uost3ojllb376j71kwoq4zrfom
Provinsen Kırıkkale
0
226094
3684889
2865627
2026-11-20T11:41:02Z
HerVal7752
105842
Geoboks
3684889
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Cesnigir paradise3 (cropped).jpg
|bilettekst = Çeşnigir-brua
|kart=Kirikkale in Turkey.svg
|region = Sentral-Anatolia
|bilnummer = 71
|areal = 4365
|andre namn = Kırıkkale ili
|hovudstad = Kırıkkale
}}
'''Provinsen Kırıkkale''' ([[tyrkisk]] ''Kırıkkale ili'' ) er ein provins [[Tyrkia]]. Dei store hovudvegane aust for [[Ankara]] på veg mot [[Svartehavet]] kryssar gjennom provinsen. Med rask folkevekst har han vorte eit industrisenter. Provinshovudstaden er [[Kırıkkale]].
Kırıkkale er ein raskt veksande by sentralt i Tyrkia ved jernbanen mellom Ankara og [[Kayseri]] nær elva [[Kızılırmak]].
== Distrikt ==
{{stack|[[Fil:Kırıkkale location districts.png|mini|Kart over distrikta i Kırıkkale.]]}}
Provinsen Kırıkkale er delt inn i ni [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
* [[Bahşılı]]
* [[Balışeyh]]
* [[Çelebi]]
* [[Delice]]
* [[Karakeçili]]
* [[Keskin]]
* '''[[Kırıkkale]]'''
* [[Sulakyurt]]
* [[Yahşihan]]
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kırıkkale Province|Kırıkkale Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Kırıkkale|*]]
1r6crborhjm4d5mc6tvs7w8bgj2bk9n
3684895
3684889
2026-11-20T11:50:01Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */
3684895
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Cesnigir paradise3 (cropped).jpg
|bilettekst = Çeşnigir-brua
|kart=Kirikkale in Turkey.svg
|region = Sentral-Anatolia
|bilnummer = 71
|areal = 4365
|andre namn = Kırıkkale ili
|hovudstad = Kırıkkale
}}
'''Provinsen Kırıkkale''' ([[tyrkisk]] ''Kırıkkale ili'' ) er ein provins [[Tyrkia]]. Dei store hovudvegane aust for [[Ankara]] på veg mot [[Svartehavet]] kryssar gjennom provinsen. Med rask folkevekst har han vorte eit industrisenter. Provinshovudstaden er [[Kırıkkale]].
Kırıkkale er ein raskt veksande by sentralt i Tyrkia ved jernbanen mellom Ankara og [[Kayseri]] nær elva [[Kızılırmak]].
== Distrikt ==
{{stack|[[Fil:Kırıkkale location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Kırıkkale.]]}}
Provinsen Kırıkkale er delt inn i ni [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
* [[Bahşılı]]
* [[Balışeyh]]
* [[Çelebi]]
* [[Delice]]
* [[Karakeçili]]
* [[Keskin]]
* '''[[Kırıkkale]]'''
* [[Sulakyurt]]
* [[Yahşihan]]
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kırıkkale Province|Kırıkkale Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Kırıkkale|*]]
l038ajm4hrltvrfkgtu8i6t9y7ud850
Provinsen Kırşehir
0
226097
3684893
2862771
2026-11-20T11:48:47Z
HerVal7752
105842
Geoboks
3684893
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Kentpark 2.jpg
|bilettekst = {{foto|Tevfik Teker}}
|kart=Kirsehir in Turkey.svg
|region=Sentral-Anatolia
|bilnummer = 40
|retningsnummer= 386
|andre namn = Kırşehir ili
|hovudstad = Kırşehir
}}
'''Provinsen Kırşehir''' ([[tyrkisk]] ''Kırşehir ili'' ) er ein provins sentralt i [[Tyrkia]], og utgjer eindel av [[Sentral-Anatolia]]. Han ligg over [[Den nordanatoliske forkastinga]] og ligg i dag i ein åtvaringssone for [[jordskjelv]]. Snitthøgda er 985 meter over havet. Provinshovudstaden er [[Kırşehir]].
Han vart ein provins i 1925 og vart i 1954 utvida med distriktet [[Nevşehir]]. Seinare vart Kırşehir delt mellom Ankara, Yozgat og Nevşehir, før han i 1957, vart ein provins igjen.
== Distrikt ==
{{stack|[[Fil:Kırşehir location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Kırşehir.]]}}
Provinsen Kırşehir er delt inn i 7 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
* [[Akçakent]]
* [[Akpınar i Kırşehir|Akpınar]]
* [[Boztepe i Kırşehir|Boztepe]]
* [[Çiçekdağı i Kırşehir|Çiçekdağı]]
* [[Kaman i Kırşehir|Kaman]]
* '''[[Kırşehir]]'''
* [[Mucur]]
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kırşehir Province|Kırşehir Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Kirsehir Province}}
[[Kategori:Provinsen Kırşehir|*]]
i939s4v7026j540fae6h7gr7fwiw2yb
Provinsen Kars
0
226138
3684854
2862271
2026-11-19T13:50:49Z
HerVal7752
105842
Geoboks
3684854
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Church of Saint Gregory the Illuminator.jpg
|bilettekst = {{foto|Panegyrics of Granovetter}}
|kart=Kars in Turkey.svg
|region = Aust-Anatolia
|bilnummer = 36
|retningsnummer= 474
|andre namn=Kars ili
|}}
'''Provinsen Kars''' ([[tyrkisk]] ''Kars ili'' ) er ein [[provinsar i Tyrkia|provins]] i [[Tyrkia]], han ligg nordaust i landet. Provinsen grensar til [[Armenia]].
Provinsane [[Provinsen Ardahan|Ardahan]] og [[Provinsen Iğdır|Iğdır]] var fram til 1990-åra ein del av provinsen Kars.
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Kars location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Kars.]]}}
Provinsen Kars er delt inn i åtte [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]]:
*[[Akyaka i Kars|Akyaka]]
*[[Arpaçay]]
*[[Digor i Kars|Digor]]
*[[Kağızman]]
*'''[[Kars]]'''
*[[Sarıkamış]]
*[[Selim i Kars|Selim]]
*[[Susuz]]
Det er 383 landsbyar i Kars.
==Galleri==
<gallery>
Fil:Kars russian architecture.jpg|[[Kars]] sentrum.
Fil:Ani 1.jpg|Ruinane av [[Ani]].
Fil:Sarikamish-Atatürk monument.JPG|[[Atatürk]]-monument i [[Sarıkamış]].
Fil:Ani - bridge.jpg|Ruinane av ei bru i Ani.
</gallery>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kars Province|Kars Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Kars| ]]
[[Kategori:Skipingar i 1920]]
gdjt0tamuy27i2163j9jvqiqxq95x88
Provinsen Edirne
0
226160
3684853
3684087
2026-11-19T13:47:17Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */ kart
3684853
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Selimiye Mosque and The Statue of Architect Sinan - panoramio.jpg
|bilettekst = Selimiye moskéen. {{foto|Tevfik Teker}}
|kart=Edirne in Turkey.svg
|region=Marmararegionen
|bilnummer = 22
|retningsnummer= 284
|andre namn=Edirne ili
|hovudstad = Edirne
|}}
'''Provinsen Edirne''' ([[tyrkisk]] ''Edirne ili'' ) er ein [[provinsar i Tyrkia|provins]] i [[Tyrkia]], som ligg i [[Aust-Thrakia]] langs grensa til [[Hellas]] og [[Bulgaria]]. Byen [[Edirne]] vart rikare, meir folkerik og langt viktigare då han vart hovudstad i [[Det osmanske riket]].
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Edirne districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Edirne.]]}}
Edirne province er delt inn i 9 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*'''[[Edirne]]'''
*[[Enez]]
*[[Havsa]]
*[[İpsala]]
*[[Keşan]]
*[[Lalapaşa]]
*[[Meriç i Edirne|Meriç]]
*[[Süloğlu]]
*[[Uzunköprü]]
{{panoramabilete|20120604 Edirne view from the top of the Minaret of Selimiye Mosque Edirne Turkey Panoramic.jpg|620px|Utsyn over Edirne.}}
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Edirne Province|Edirne Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
</div>
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Edirne| *]]
9oigvmz0cnil6t1sb4hm50sb7a2x3a9
Provinsen Kırklareli
0
226166
3684890
2813339
2026-11-20T11:43:59Z
HerVal7752
105842
Geoboks
3684890
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Vize Hagia Sophia - P1020914 (cropped).JPG
|kart=Kirklareli in Turkey.svg
|region=Marmararegionen
|bilnummer=39
|retningsnummer=288
|andre namn = Kırklareli ili
|hovudstad = Kırklareli
}}
'''Provinsen Kırklareli''' ([[tyrkisk]] ''Kırklareli ili'' ) er ein [[provinsar i Tyrkia|provins]] nordvest i [[Tyrkia]] på vestkysten av [[Svartehavet]]. Provinsen grensar til [[Bulgaria]] i nord langs ei 180 km lang grens. Han grensar til [[provinsen Edirne|Edirne]] i vest og provinsen [[provinsen Tekirdağ|Tekirdağ]] i sør og [[provinsen Istanbul]] i søraust. [[Kırklareli]] er hovudbyen i provinsen.
Provinsen vert kryssa av [[Yıldızfjella]].
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Kırklareli location districts.svg|mini|Kart over distrikta i Kırklareli.]]}}
Provinsen Kırklareli er delt inn i 8 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*[[Babaeski]]
*[[Demirköy]]
*'''[[Kırklareli]]'''
*[[Kofçaz]]
*[[Lüleburgaz]]
*[[Pehlivanköy]]
*[[Pınarhisar]]
*[[Vize]]
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kırklareli Province|Kırklareli Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Kirklareli}}
[[Kategori:Provinsen Kırklareli|*]]
cuqxy1ho1eppdq0ju1c7d8sf4pgkbi0
3684896
3684890
2026-11-20T11:50:23Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */
3684896
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Vize Hagia Sophia - P1020914 (cropped).JPG
|kart=Kirklareli in Turkey.svg
|region=Marmararegionen
|bilnummer=39
|retningsnummer=288
|andre namn = Kırklareli ili
|hovudstad = Kırklareli
}}
'''Provinsen Kırklareli''' ([[tyrkisk]] ''Kırklareli ili'' ) er ein [[provinsar i Tyrkia|provins]] nordvest i [[Tyrkia]] på vestkysten av [[Svartehavet]]. Provinsen grensar til [[Bulgaria]] i nord langs ei 180 km lang grens. Han grensar til [[provinsen Edirne|Edirne]] i vest og provinsen [[provinsen Tekirdağ|Tekirdağ]] i sør og [[provinsen Istanbul]] i søraust. [[Kırklareli]] er hovudbyen i provinsen.
Provinsen vert kryssa av [[Yıldızfjella]].
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Kırklareli location districts.svg|mini|Kart over distrikta i provinsen Kırklareli.]]}}
Provinsen Kırklareli er delt inn i 8 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*[[Babaeski]]
*[[Demirköy]]
*'''[[Kırklareli]]'''
*[[Kofçaz]]
*[[Lüleburgaz]]
*[[Pehlivanköy]]
*[[Pınarhisar]]
*[[Vize]]
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kırklareli Province|Kırklareli Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Kirklareli}}
[[Kategori:Provinsen Kırklareli|*]]
ogg9f8syr1ovrd1f5q7f9t6y5hi2u5u
Provinsen Kocaeli
0
226170
3684900
2862325
2026-11-20T11:58:07Z
HerVal7752
105842
Geoboks
3684900
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = The Kocaeli Sign in İzmit City Center 01.06.2025 02.jpg
|kart=Kocaeli in Turkey.svg
|region = Marmararegionen
|retningsnummer = 262
|bilnummer = 41
|andre namn = Kocaeli ili
|hovudstad = İzmit
}}
'''Provinsen Kocaeli''' ([[tyrkisk]] ''Kocaeli ili'' ) er ein [[provinsar i Tyrkia|provins]] i [[Tyrkia]]. Hovudstaden er [[İzmit]], som stundom vert kalla Kocaeli.
{{stack|[[Fil:Kocaeli location districts.svg|mini|Kart over distrikta i provinsen Kocaeli.]]}}
Den største byen i provinsen er [[Gebze]]. Provinsen ligg heilt aust ved [[Marmarahavet]], særleg kring [[İzmitbukta]], der [[den tyrkiske marinen]] har ein marinebase.
== Distrikt ==
{| class="sortable wikitable"
|-----
| align="center" bgcolor="#98FB98" | '''Rank''' || align="center" bgcolor="#98FB98" | '''By''' || align="center" bgcolor="#98FB98" | '''Folketeljing 1990''' || align="center" bgcolor="#98FB98" | '''Folketeljing 2000''' || align="center" bgcolor="#98FB98" | '''Folketeljing 2007''' || align="center" bgcolor="#98FB98" | '''Estimat 2009'''
|-----
|align=right | 1 || [[İzmit]] || align=right | 159.116 || align=right | 195.669 || align=right | 248.424 || align=right | 313.964
|-----
|align=right | 2 || [[Gebze]] || align=right | 190.741 || align=right | 253.487 || align=right | 310.815 || align=right | 297.956
|-----
|align=right | 3 || [[Derince]] || align=right | 66.141 || align=right | 93.997 || align=right | 113.991 || align=right | 116.806
|-----
|align=right | 4 || [[Darıca]] || align=right | 53.559 || align=right | 85.818 || align=right | 109.580 || align=right | 112.975
|-----
|align=right | 5 || [[Körfez i Kocaeli|Körfez]] || align=right | 63.194 || align=right | 81.938 || align=right | 97.535 || align=right | 99.859
|-----
|align=right | 6 || [[Gölcük iKocaeli|Gölcük]] || align=right | 65.600 || align=right | 55.790 || align=right | 71.538 || align=right | 73.788
|-----
|align=right | 7 || [[Çayırova i Kocaeli]] || align=right | 7.800 || align=right | 24.825 || align=right | 36.741 || align=right | 38.709
|-----
|align=right | 8 || [[Karamürsel]] || align=right | 24.462 || align=right | 29.353 || align=right | 36.466 || align=right | 37.172
|-----
|align=right | 9 || [[Dilovası]] || align=right | 18.590 || align=right | 28.890 || align=right | 35.856 || align=right | 36.851
|-----
|align=right | 10 || [[Değirmendere]] || align=right | 19.530 || align=right | 22.086 || align=right | 29.906 || align=right | 31.023
|-----
|align=right | 11 || [[Alikahya]] || align=right | 4.074 || align=right | 16.300 || align=right | 23.192 || align=right | 24.182
|-----
|align=right | 12 || [[Hereke]] || align=right | 13.872 || align=right | 14.553 || align=right | 18.877 || align=right | 19.495
|-----
|align=right | 13 || [[Yuvacık]] || align=right | 7.338 || align=right | 12.101 || align=right | 18.491 || align=right | 19.404
|-----
|align=right | 14 || [[Köseköy]] || align=right | 9.200 || align=right | 15.639 || align=right | 17.492 || align=right | 17.757
|-----
|align=right | 15 || [[Kandıra]] || align=right | 10.427 || align=right | 12.641 || align=right | 15.473 || align=right | 15.770
|-----
|align=right | 16 || [[Uzunçiftlik]] || align=right | 7.261 || align=right | 13.302 || align=right | 14.893 || align=right | 15.342
|-----
|align=right | 17 || [[Kullar]] || align=right | 8.820 || align=right | 17.105 || align=right | 13.730 || align=right | 13.248
|-----
|align=right | 18 || [[İhsaniye]] || align=right | 9.186 || align=right | 15.000 || align=right | 12.839 || align=right | 13.054
|-----
|align=right | 19 || [[Bahçecik]] || align=right | 8.648 || align=right | 9.563 || align=right | 12.232 || align=right | 12.613
|-----
|align=right | 20 || [[Kuruçeşme]] || align=right | 7.743 || align=right | 9.490 || align=right | 11.785 || align=right | 12.113
|-----
|align=right | 21 || [[Arslanbey]] || align=right | 3.439 || align=right | 4.421 || align=right | 10.573 || align=right | 11.452
|}
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kocaeli Province|Kocaeli Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Kocaeli|*]]
g1ngiljo2vv3777irx15gkjsu8vlf03
Provinsen Diyarbakır
0
226253
3684850
3684083
2026-11-19T13:44:19Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */ kart
3684850
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Adeta Tarihe Meydan Okurcasına Günümüze Kadar Gelen Malabadi Köprüsü.jpg
|bilettekst = Brua Malabadi
|kart=Diyarbakir in Turkey.svg
|region=Søraust-Anatolia
|bilnummer = 21
|retningsnummer= 090412
|andre namn=Diyarbakır ili
|}}
'''Provinsen Diyarbakır''' ([[tyrkisk]] ''Diyarbakır ili'' ) er ein [[provinsar i Tyrkia|provins]] aust i [[Tyrkia]]. Provinsen dekkjer 15 355 km². Provinshovudstaden er byen [[Diyarbakir]].
Mange sivilisasjonar har heldt til her og i områda kring. Provinsen har vorte styrt [[hittittar]], [[Assyria]], [[armenarar]], [[Persia]], makedonske og [[Selevkideriket|selevkidske]] [[grekarar]], romarane, [[Partia]], [[Austromarriket]], [[Sassanid-Persia]], [[arabarar]], [[Seldsjukkriket]], [[Det mongolske riket]], [[Safavid-dynastiet]], [[Det osmanske riket]] og til slutt [[Republikken Tyrkia]].
[[Kurdarar]] er den dominerande folkegruppa i området i dag. Andre grupper er tyrkarar, [[assyrarar]], armenarar, arabarar og [[jesidismen|jesidiar]].
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Diyarbakır location districts.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Diyarbakır.]]}}
Provinsen Diyarbakır er delt inn i 14 [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
{|
|
*[[Bismil]]
*[[Çermik]]
*[[Çınar]]
*[[Çüngüş]]
*[[Dicle]]
*'''[[Diyarbakır]]'''
*[[Eğil]]
|
*[[Ergani]]
*[[Hani i Tyrkia|Hani]]
*[[Hazro]]
*[[Kocaköy]]
*[[Kulp i Tyrkia|Kulp]]
*[[Lice i Tyrkia|Lice]]
*[[Silvan i Tyrkia|Silvan]]
|}
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Diyarbakır Province|Diyarbakır Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Diyarbakir}}
[[Kategori:Kurdiske busetnader]]
[[Kategori:Provinsen Diyarbakır| ]]
06qo6gsyeqi3cwm92olr7bf3lq1g2su
Provinsen Kilis
0
226257
3684888
3450074
2026-11-20T11:37:33Z
HerVal7752
105842
Geoboks
3684888
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Stone house, Alahan, Elbeyli.jpg
|bilettekst = Steinhus ved Alahan.
|kart=Kilis in Turkey.svg
|region=Søraust-Anatolia
|bilnummer = 79
|retningsnummer= 348
|andre namn = Kilis ili
|hovudstad = Kilis
|}}
'''Provinsen Kilis''' ([[tyrkisk]] ''Kilis ili'' ) er ein provins sør i det sentrale [[Tyrkia]]. Han brukte å vere ein sørleg del av provinsen [[Provinsen Gaziantep|Gaziantep]] og vart danna i 1994. Kring 67 % av innbyggjarane i provinsen bur i byen [[Kilis]], medan dei andre byane og landsbyane er små.
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Districts of Kilis.png|mini|Kart over distrikta i Kilis.]]}}
Provinsen Kilis er delt inn i fire [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*[[Elbeyli]]
*'''[[Kilis]]'''
*[[Musabeyli]]
*[[Polateli]]
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kilis Province|Kilis Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Kilis|*]]
dyakkfhe92m38ky8eyi7bvvixx99i0d
3684894
3684888
2026-11-20T11:49:34Z
HerVal7752
105842
/* Distrikt */
3684894
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|provins
|bilete = Stone house, Alahan, Elbeyli.jpg
|bilettekst = Steinhus ved Alahan.
|kart=Kilis in Turkey.svg
|region=Søraust-Anatolia
|bilnummer = 79
|retningsnummer= 348
|andre namn = Kilis ili
|hovudstad = Kilis
|}}
'''Provinsen Kilis''' ([[tyrkisk]] ''Kilis ili'' ) er ein provins sør i det sentrale [[Tyrkia]]. Han brukte å vere ein sørleg del av provinsen [[Provinsen Gaziantep|Gaziantep]] og vart danna i 1994. Kring 67 % av innbyggjarane i provinsen bur i byen [[Kilis]], medan dei andre byane og landsbyane er små.
==Distrikt==
{{stack|[[Fil:Districts of Kilis.png|mini|Kart over distrikta i provinsen Kilis.]]}}
Provinsen Kilis er delt inn i fire [[Distrikt i Tyrkia|distrikt]] (hovuddistriktet er '''utheva'''):
*[[Elbeyli]]
*'''[[Kilis]]'''
*[[Musabeyli]]
*[[Polateli]]
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kilis Province|Kilis Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. august 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Provinsar i Tyrkia}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Provinsen Kilis|*]]
7nfnwjgrirwy5v96flg0vzzjgefoaf0
Rune Kjølstad
0
232297
3684871
3684815
2026-11-19T19:18:31Z
Ranveig
39
Flikk, ein ref. frå nowiki
3684871
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks politikar}}
'''Rune Kjølstad''' ({{datoar}}) var [[ordførar]] i [[Røyken kommune]] frå 1999 til 2015. Frå 2015 til 2019 var han medlem av Buskerud Fylkesting. Han representerer [[Høgre]].
Rune Kjølstad var først medlem i [[Framstegspartiet]]. Ved kommunevalet i 1979 vart Frp for første gongen representert i kommunestyret i Røyken. Rune Kjølstad vart då vald som varamedlem til kommunestyret. [[Kommunelova]] før 1991 sa at kommunestyret som vart vald ved kommunevalet i september, først skulle tre saman i januar året etter. Dette gjorde at Rune Kjølstad var valbar, for sjølv om han var 17 år valåret ville han fylle 18 år innan første funksjonsår til kommunestyret. Han vart vald som fast kommunestyrepresentant frå 1983. Frå 1987 til 1995 sat han òg i [[fylkestinget]].
I 1987 vart [[Steinar Maribo]] den første varaordføraren for Framstegspartiet i Røyken. Maribo vart vald inn på [[Stortinget]] i 1989 og frå november 1989 overtok Rune Kjølstad stillinga som varaordførar i ein alder av 27 år. Kjølstad var òg fungerande ordførar tidvis frå 1989 til 1991 på grunn av at han vikarierte i [[Målfrid Borge]] (H) sitt fråvære. Rune Kjølstad var på den tida den yngste fungerande ordføraren i landet. Til samanlikning var [[Jan Petersen]] 29 år då han vart vald til ordførar i [[Oppegård kommune|Oppegård]] i 1979. Kjølstads popularitet er kanskje ein av mange forklaringar på kvifor Frp gjekk lite tilbake ved kommunevalet i Røyken i 1991 som elles var eit «katastrofeval» for Frp på landsbasis. I Røyken gjekk Frp tilbake frå 6 til 5 mandat.
Etter landsmøtet på [[Bolkesjø]] i 1994 melde Rune Kjølstad seg ut av Frp. Steinar Maribo danna [[bygdelista i Røyken]]. Rune Kjølstad stilte ikkje til val i 1995. I 1999 vart Kjølstad spurt om å vere Høgres ordførarkandidat. Dei borgarlege partia fekk fleirtal, og Kjølstad vart ordførar. Ved dei tre neste vala (2003, 2007 og 2011) gjekk Høgre kraftig fram, mykje på grunn av Kjølstads popularitet blant Røykens folkesetnad. Kjølstad vart altså gjenvalt som ordførar både i 2003, 2007 og 2011. Gjenvalet i 2011 gav han den fjerde perioden som ordførar.
Før valet i 2015 vart Kjølstad spurt om å stille som fylkesordførarkandidat for Buskerud Høgre. Han tok dermed ikkje gjenval som ordførar av Røyken.
I 2018 vart han tilsett som dagleg leuar i Næringsforeningen i Drammensregionen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nfdr.no/om-oss-nyheter/rune-kjolstad-ansatt-som-ny-daglig-leder|tittel=Rune Kjølstad ansatt som ny daglig leder|dato=3. september 2018|besøksdato=20. februar 2020|utgiver=Næringsforeningen i Drammensregionen}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{manglar kjelder|dato=2026}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Ordførarar i Røyken]]
[[Kategori:Høgreordførarar i Buskerud]]
se463t81q0bk6vzbjgqbj7w4u41pwly
Siri Frost Sterri
0
308768
3684873
3684823
2026-11-19T19:35:04Z
Ranveig
39
Flikk
3684873
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks politikar}}
'''Siri Frost Sterri''' ({{levde|20. september|1944|fødestad= i [[Trondheim]]|29. oktober|2023|Sterri, Siri}}) var ein [[Noreg|norsk]] [[lærar]] og [[Høgre]]-politikar.
== Bakgrunn og yrkeskarriere ==
Sterri var dotter av murmeisteren Ola Frost og Milly Thorsen, som begge var aktive Høgre-folk. Ho var elev ved [[Ila skole i Trondheim|Ila skule]] 1951–1958, realskole ved [[Gerhard Schønings skole]] 1958–1960 og [[gymnas]] same stad 1960–1964. Ho studerte deretter til almennlærar ved [[Volda lærarhøgskule]] 1964–67 og tok [[grunnfag]] i musikk ved [[Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet|Universitetet i Trondheim]] 1968–69. Seinare tok ho òg ei årseining i [[spesialpedagogikk]] ved Trondheim lærarhøgskule 1980–81.
Sterri var lærar på ungdomstrinnet ved Hommelvik ungdomsskole 1969–1981, pedagogisk konsulent ved Malvik skulekontor 1981–1985 (med permisjon frå 1985) og assisterande skulesjef i [[Malvik kommune|Malvik]] frå 1993. Allereie som gymnasiast var ho politisk aktiv, og frå 1985 byrja ein sekstenårig periode som [[stortingsrepresentant]].
Sterri har òg hatt ei rekkje verv, mellom dei formann i Malvik lærerlag 1974–1977 (hovudtillitsvalt 1975–1980), styremedlem i Uttrøndelag lærerlag 1975–1981 (hovudtillitsvalt 1978–1979), formann i skuleutvalet ved Malvik vidaregåande skule 1984–1991, medlem av Arbeidsutvalet til det norske hageselskap 1989–1993, styreformann i Olavshallen AS 1995–1999, styreleiar ved [[Stiklestad Nasjonale Kultursenter|Stiklestad nasjonale kultursenter]] 2005–2009, nestleiar i [[Nationaltheatret]]s styre frå 2009 og medlem av representantskapa i [[Adresseavisen]] ASE, [[Noregs Bank]], BN-kreditt AS og BNbank ASA.
== Politisk arbeid ==
Sterri var formann i Malvik Unge Høgre 1961–1963, formann i [[Volda kommune|Volda]] Unge Høgre 1964–1966, viseformann i Møre og Romsdal Unge Høgre i 1965, varamedlem av [[Unge Høgre]]s sentralstyre 1965–1967, formann i [[Møre og Romsdal fylke|Møre og Romsdal]] Unge Høgre i 1966, viseformann i Malvik Høgrekvinner 1973–1974, formann i Malvik Høgrekvinner 1975–1977, viseformann i Malvik Høgre 1975–1977.
Deretter tok ho steget til medlem av Malvik kommunestyre 1975–1979, medlem av Sør-Trøndelag fylkesting 1979–1985, viseformann i Sør-Trøndelag Høgre 1982–1984, medlem av Høgres programkomité 1983–1985, formann i [[Sør-Trøndelag fylke|Sør-Trøndelag]] Høgre 1984–1986 og dessutan medlem av Høgres sentralstyre 1984–1993. Ho var innvald på [[Stortinget]] frå Sør-Trøndelag 1985–2001, nestleiar i Høgrekvinnene 1987–1989, leier i Høgrekvinnene 1989–1993 og leiar i [[Aftenskolen Høyres Studieforbund|Høgres Studieforbund]] 1995–2001. Ho verka hovudsakleg innan Stortingets kyrkje-, utdannings- og forskingskomité, og i perioden 1997–2001 var ho 2. visepresident i [[Lagtinget]]. Frost Sterri har vore Høgre si utdannelsespolitiske talsperson.
Etter tida på Stortinget var ho leiar i Høgres valkomité 2002–2006 og medlem av Malvik kommunestyre 2003–2007.
== Stortingskomitear ==
* 1985–1989 medlem i [[Stortingets kyrkje-, utdannings- og forskingskomité|Kyrkje- og undervisingskomiteen]]
* 1985–1989 varamedlem i [[Stortingets valkomité|Valkomiteen]]
* 1989–1993 varamedlem i Den førebuande fullmaktskomiteen
* 1989–1993 sekretær i Kyrkje- og undervisingskomiteen
* 1989–1993 medlem i [[Stortingets utvida utanrikskomité|Den utvida utanriks- og konstitusjonskomiteen]]
* 1989–1993 medlem i Valkomiteen
* 1993–1997 medlem i Den førebuande fullmaktskomiteen
* 1993–1997 sekretær i Kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen
* 1993–1997 medlem i Den utvida utanrikskomiteen
* 1993–1997 medlem i Valkomiteen
* 1993–1997 medlem i Fullmaktskomiteen
* 1997–2001 medlem i [[Stortingets utanrikskomité|Utanrikskomiteen]]
* 1997–2001 medlem i Den utvida utanrikskomiteen
* 1997–2001 medlem i Valkomiteen
* 1997–2001 medlem i Fullmaktskomiteen
==Kjelder==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Siri Frost Sterri|Siri Frost Sterri]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 18. desember 2015.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{Stortinget|http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=SFS}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske pedagogar]]
[[Kategori:Folk frå Malvik]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1985-1989]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1989-1993]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1993-1997]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1997-2001]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar for Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]]
ldcf423f3ajyhrtt32y544k40m5thum
Tuberkelbakterie
0
327933
3684880
2930826
2026-11-20T08:55:21Z
~2026-60706-79
161132
jeg er niten
3684880
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua
| taksonomi_WD = ja}}
'''Tuberkelbakterien''' (''Mycobacterium tuberculis'') er ein [[gram-positiv bakterie|gram-positiv]] og stavforma [[bakterie]] som valdar [[tuberkulose]].
Ei sekvensering av [[genom]]et til [[bakteriestamme|stamma]] H37Rv vart publisert i [[1998]]. Det var på {{FORMATNUM:4 411 529}} [[basepar]] og hadde eit særs høgt [[GC-innhald]].<ref>{{cite journal |vauthors=Cole ST, Brosch R, Parkhill J, Garnier T, Churcher C, Harris D, Gordon SV, Eiglmeier K, Gas S, Barry CE, Tekaia F, Badcock K, Basham D, Brown D, Chillingworth T, Connor R, Davies R, Devlin K, Feltwell T, Gentles S, Hamlin N, Holroyd S, Hornsby T, Jagels K, Krogh A, McLean J, Moule S, Murphy L, Oliver K, Osborne J, Quail MA, Rajandream MA, Rogers J, Rutter S, Seeger K, Skelton J, Squares R, Squares S, Sulston JE, Taylor K, Whitehead S, Barrell BG | title = Deciphering the biology of ''Mycobacterium tuberculosis'' from the complete genome sequence | url = http://www.nature.com/nature/journal/v393/n6685/full/393537a0.html | journal = Nature | volume = 393 | issue = 6685 | pages = 537–44 | date = juni 1998 | pmid = 9634230 | doi = 10.1038/31159 }}</ref>
== Kjelder ==
{{snl|tuberkelbakterie|tuberkelbakterie|henta dato=30. desember 2016}}
{{kjeldeliste}}
{{spire|biologi|medisin}}
[[Kategori:Mykobakteriar]]
[[Kategori:Tuberkulose]]
nj807gozkpy57u4wan4jnt4mhmdvq8g
3684887
3684880
2026-11-20T11:04:03Z
90sveped
53941
Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-60706-79|~2026-60706-79]] ([[User talk:~2026-60706-79|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Njardarlogar|Njardarlogar]]
2930826
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua
| taksonomi_WD = ja}}
'''Tuberkelbakterien''' (''Mycobacterium tuberculosis'') er ein [[gram-positiv bakterie|gram-positiv]] og stavforma [[bakterie]] som valdar [[tuberkulose]].
Ei sekvensering av [[genom]]et til [[bakteriestamme|stamma]] H37Rv vart publisert i [[1998]]. Det var på {{FORMATNUM:4 411 529}} [[basepar]] og hadde eit særs høgt [[GC-innhald]].<ref>{{cite journal |vauthors=Cole ST, Brosch R, Parkhill J, Garnier T, Churcher C, Harris D, Gordon SV, Eiglmeier K, Gas S, Barry CE, Tekaia F, Badcock K, Basham D, Brown D, Chillingworth T, Connor R, Davies R, Devlin K, Feltwell T, Gentles S, Hamlin N, Holroyd S, Hornsby T, Jagels K, Krogh A, McLean J, Moule S, Murphy L, Oliver K, Osborne J, Quail MA, Rajandream MA, Rogers J, Rutter S, Seeger K, Skelton J, Squares R, Squares S, Sulston JE, Taylor K, Whitehead S, Barrell BG | title = Deciphering the biology of ''Mycobacterium tuberculosis'' from the complete genome sequence | url = http://www.nature.com/nature/journal/v393/n6685/full/393537a0.html | journal = Nature | volume = 393 | issue = 6685 | pages = 537–44 | date = juni 1998 | pmid = 9634230 | doi = 10.1038/31159 }}</ref>
== Kjelder ==
{{snl|tuberkelbakterie|tuberkelbakterie|henta dato=30. desember 2016}}
{{kjeldeliste}}
{{spire|biologi|medisin}}
[[Kategori:Mykobakteriar]]
[[Kategori:Tuberkulose]]
tje4onebn0os522512ngjir6irep8ru
3684892
3684887
2026-11-20T11:46:32Z
Ranveig
39
Malar
3684892
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua
| taksonomi_WD = ja}}
'''Tuberkelbakterien''' (''Mycobacterium tuberculosis'') er ein [[gram-positiv bakterie|gram-positiv]] og stavforma [[bakterie]] som valdar [[tuberkulose]].
Ei sekvensering av [[genom]]et til [[bakteriestamme|stamma]] H37Rv vart publisert i [[1998]]. Det var på {{FORMATNUM:4 411 529}} [[basepar]] og hadde eit særs høgt [[GC-innhald]].<ref>{{cite journal |vauthors=Cole ST, Brosch R, Parkhill J, Garnier T, Churcher C, Harris D, Gordon SV, Eiglmeier K, Gas S, Barry CE, Tekaia F, Badcock K, Basham D, Brown D, Chillingworth T, Connor R, Davies R, Devlin K, Feltwell T, Gentles S, Hamlin N, Holroyd S, Hornsby T, Jagels K, Krogh A, McLean J, Moule S, Murphy L, Oliver K, Osborne J, Quail MA, Rajandream MA, Rogers J, Rutter S, Seeger K, Skelton J, Squares R, Squares S, Sulston JE, Taylor K, Whitehead S, Barrell BG | title = Deciphering the biology of ''Mycobacterium tuberculosis'' from the complete genome sequence | url = http://www.nature.com/nature/journal/v393/n6685/full/393537a0.html | journal = Nature | volume = 393 | issue = 6685 | pages = 537–44 | date = juni 1998 | pmid = 9634230 | doi = 10.1038/31159 }}</ref>
== Kjelder ==
{{kjeldeliste}}
*{{snl|tuberkelbakterie|tuberkelbakterie|henta dato=30. desember 2016}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{artslenkjer}}
{{spire|biologi|medisin}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Mykobakteriar]]
[[Kategori:Tuberkulose]]
79r6sjzqed32m0ac100mgavwzkuufyc
Ola Solberg
0
334383
3684875
3684808
2026-11-19T19:43:50Z
Ranveig
39
3684875
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks politikar}}
'''Ola Solberg''' ({{datoar}}) var ein norsk redaktør og politikar frå [[Heradsbygd]] i [[Elverum]]. Han representerte [[Arbeidarpartiet]] på [[Stortinget]] i tida 1928-45, vald frå kjøpstadene i [[Telemark]] og [[Vest-Agder]].
Solberg var son til ein småbrukar og målar. Etter å ha fullført lærarskulen på Elverum i 1907, fekk han seg jobb i avisa ''Solungen''. I 1909 arbeidde han som redaksjonssekretær i Bratsberg-''Demokraten'' i Skien og 1910 i Osloavisa ''Sosial-Demokraten''. Han slo seg til ro etter han tok over redaktørstillinga i avisa ''Sørlandet'' i [[Kristiansand]] i 1911. I 1924 flytta han til [[Arendal]], der han redigerte avisa ''Tiden'' til han vart pensjonert.
Solberg sat i ei rad kommunale utval og styre, både medan han budde i Kristiansand og seinare i Arendal. Mellom anna var han [[Forliksråd|forlikskommissær]] i Kristiansand og styreformann frå 1945 i [[Noregs Bank]] si avdeling i Arendal. Han var ordførar for Arendal bystyre 1945-47.
Frå [[Stortingsvalet 1927|1928]] var Solberg stortingsrepresentant frå valkrinsen som omfatta [[Notodden]], [[Skien]], [[Porsgrunn]], [[Brevik]], [[Kragerø]], [[Risør]], Arendal og [[Grimstad]]. Etter attval i dei tre etterfølgjande stortingsvala, vart han verande stortingsmann til 1945. I alle år på Stortinget var han medlem i Universitets- og fagskulekomiteen, som sekretær 1937-45.
==Kjelder==
* {{PolSys|12713}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Stortingsrepresentantar for byane i Telemark og Aust-Agder]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1928-1930]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1931-1933]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1934-1936]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1937-1945]]
[[Kategori:Ordførarar i Arendal]]
[[Kategori:Ap-ordførarar i Aust-Agder]]
[[Kategori:Lokalpolitikarar i Kristiansand]]
[[Kategori:Ap-politikarar i Vest-Agder]]
[[Kategori:Norske redaktørar]]
[[Kategori:Folk frå Elverum]]
nkxkpwubc6uja5klriz78regd2wqgjy
Sibirtatarar
0
358069
3684845
3648951
2026-11-19T12:50:19Z
Арбыуын
161107
Endonym of Siberian (Siberian Tatar) people.
3684845
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Siberian Tatars.jpg|mini|Sibirtatarar frå Omsk oblast i folkedrakt.]]
'''Sibirtatarar''' ({{lang|sty|Себерләр, Seberlär<ref>{{cite web | title=Сибирские татары | url=https://tatarica.org/ru/razdely/narody/tatary/etnicheskie-gruppy-tatar/sibirskie-tatary }}</ref><ref>Тычинских З.А. К вопросу об этнической идентичности сибирских татар. Этнокультурная идентичность народов Сибири и сопредельных территорий. 2019, стр. 133. http://slavsiberia.ru/wp-content/uploads/2020/07/%D0%AD%D1%82%D0%BD%D0%BE%D0%BA%D1%83%D0%BB%D1%8C%D1%82%D1%83%D1%80%D0%BD%D0%B0%D1%8F-%D0%B8%D0%B4%D0%B5%D0%BD%D1%82%D0%B8%D1%87%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%82%D1%8C.pdf</ref><ref>Радлов В.В. Образцы народной литературы Тюркских племен, живущих в Южной Сибири и Дзунгарской степи. Наречия барабинцев, тарских, тобольских и тюменских татар. Ч. 4., 1872, с. 217-219. https://elib.rgo.ru/handle/123456789/217649</ref>}}) er ei gruppe urfolk frå [[Sibir]], ei gruppe [[tatarar]] som historisk har budd i skogar og på stepper sør i Sibir frå noko aust for [[Uralfjella]] til [[Jenisej]]elva i [[Russland]]. Språket deira er [[sibirtatarsk]]. Sibirtatarane kallar seg sjølv ''Yerle Qalyq'' ('eldre innbyggjarar'), til skilnad frå [[volgatatarar]], som har kome til området meir nyleg.<ref name="Alexandre Bennigsen pages 231">{{cite book |first1=Alexandre |last1=Bennigsen |first2=S. Enders |last2=Wimbush |article=The Siberian Tatars |year=1986 |title=Muslims of the Soviet Empire : A Guide |pages=231-232 |location=Bloomington, IN |publisher=Indiana University Press |ISBN=0-253-33958-8}}</ref>
Ifølgje folketeljinga frå 2002 budde det rundt 500 000 tatarar i Sibir, men berre 9 611 av desse var sibirtatarar. Minst 400 000 var etniske volgatatarar, ei gruppe som stammar frå Volga-Ural og som slo seg ned i Sibir i koloniseringsperiodar.<ref name="Siberian Tatars">{{cite web |url=http://newasp.omskreg.ru/hist/fotatlas/rezumeen.htm |title=Siberian Tatars |archive-url=https://web.archive.org/web/20020227012304/http://newasp.omskreg.ru/hist/fotatlas/rezumeen.htm |archive-date=2002-02-27 }}</ref>
==Merknadar==
{{Merknadar}}
==Kjelder==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Siberian Tatars|Siberian Tatars]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. oktober 2018.''
{{refslutt}}
{{spire|samfunn|Russland}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Folkegrupper i Russland]]
[[Kategori:Folkegrupper i Ukraina]]
[[Kategori:Folkegrupper i Kasakhstan]]
[[Kategori:Sibir]]
0lsg9lxls3dwkzqhhy2cvpp5cea7a5q
3684852
3684845
2026-11-19T13:46:09Z
Ranveig
39
Mal:Mrk
3684852
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Siberian Tatars.jpg|mini|Sibirtatarar frå Omsk oblast i folkedrakt.]]
'''Sibirtatarar'''{{mrk|{{lang|sty|Себерләр, Seberlär<ref>{{cite web | title=Сибирские татары | url=https://tatarica.org/ru/razdely/narody/tatary/etnicheskie-gruppy-tatar/sibirskie-tatary }}</ref><ref>Тычинских З.А. К вопросу об этнической идентичности сибирских татар. Этнокультурная идентичность народов Сибири и сопредельных территорий. 2019, стр. 133. http://slavsiberia.ru/wp-content/uploads/2020/07/%D0%AD%D1%82%D0%BD%D0%BE%D0%BA%D1%83%D0%BB%D1%8C%D1%82%D1%83%D1%80%D0%BD%D0%B0%D1%8F-%D0%B8%D0%B4%D0%B5%D0%BD%D1%82%D0%B8%D1%87%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%82%D1%8C.pdf</ref><ref>Радлов В.В. Образцы народной литературы Тюркских племен, живущих в Южной Сибири и Дзунгарской степи. Наречия барабинцев, тарских, тобольских и тюменских татар. Ч. 4., 1872, с. 217-219. https://elib.rgo.ru/handle/123456789/217649</ref>}}}} er ei gruppe urfolk frå [[Sibir]], ei gruppe [[tatarar]] som historisk har budd i skogar og på stepper sør i Sibir frå noko aust for [[Uralfjella]] til [[Jenisej]]elva i [[Russland]]. Språket deira er [[sibirtatarsk]]. Sibirtatarane kallar seg sjølv ''Yerle Qalyq'' ('eldre innbyggjarar'), til skilnad frå [[volgatatarar]], som har kome til området meir nyleg.<ref name="Alexandre Bennigsen pages 231">{{cite book |first1=Alexandre |last1=Bennigsen |first2=S. Enders |last2=Wimbush |article=The Siberian Tatars |year=1986 |title=Muslims of the Soviet Empire : A Guide |pages=231-232 |location=Bloomington, IN |publisher=Indiana University Press |ISBN=0-253-33958-8}}</ref>
Ifølgje folketeljinga frå 2002 budde det rundt 500 000 tatarar i Sibir, men berre 9 611 av desse var sibirtatarar. Minst 400 000 var etniske volgatatarar, ei gruppe som stammar frå Volga-Ural og som slo seg ned i Sibir i koloniseringsperiodar.<ref name="Siberian Tatars">{{cite web |url=http://newasp.omskreg.ru/hist/fotatlas/rezumeen.htm |title=Siberian Tatars |archive-url=https://web.archive.org/web/20020227012304/http://newasp.omskreg.ru/hist/fotatlas/rezumeen.htm |archive-date=2002-02-27 }}</ref>
==Merknadar==
{{Merknadar}}
==Kjelder==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Siberian Tatars|Siberian Tatars]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. oktober 2018.''
{{refslutt}}
{{spire|samfunn|Russland}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Folkegrupper i Russland]]
[[Kategori:Folkegrupper i Ukraina]]
[[Kategori:Folkegrupper i Kasakhstan]]
[[Kategori:Sibir]]
44amgdqhsl1cz0ef3eiaxffj089peur
Rune Rafaelsen
0
361711
3684872
3684816
2026-11-19T19:31:32Z
Ranveig
39
Oppdat., ref. etter nowiki
3684872
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks politikar}}
'''Rune Gjertin Rafaelsen''' ({{datoar}}) er ein norsk politikar for [[Arbeidarpartiet]] som var ordførar i [[Sør-Varanger kommune|Sør-Varanger]] kommune frå 2015 til 2021. sist attvald i 2019.<ref>{{Kilde www| url = http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2015/10/02/2143/Industri/for-mye-grstein-og-for-lite-penger | tittel = For mye gråstein og for lite penger | avis = Dagens Næringsliv | dato = 2015-10-02 | besøksdato = 2015-10-12 }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/ny-ordforer-i-sor-varanger-1.15473664|tittel=Ny ordfører i Sør-Varanger|besøksdato=2022-12-30|dato=2021-04-28|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
Rafaelsen har vore medlem av Arbeidarpartiet sidan 2002, men har to periodar bak seg som uavhengig kommunestyrerepresentant i Sør-Varanger for [[Raud Valallianse]] frå 1979-87. Sjølv har han aldri vore medlem av verken Raud Valallianse eller AKP(m-l).<ref name="ifin">{{Kilde www| url = http://www.ifinnmark.no/sorsia/barents-rune-vil-bli-ordforer/s/1-30002-7558588 | tittel = Barents-Rune vil bli ordfører | utgiver = www.ifinnmark.no | dato = 2014-08-31 | besøksdato = 2015-10-16 }}</ref>
Han er utdanna [[cand.mag.]] ved [[Universitetet i Bergen]] (1978). Han flytta til Neiden, der han var lærar og seinare rektor ved [[Bjørnevatn skole]] til 1991.<ref>{{Kilde www|url=https://www.arbeiderpartiet.no/ordforere/60886-rune-rafaelsen|tittel=Representant Rune Rafaelsen|besøksdato=2022-02-28|forfattere=Rune Rafaelsen|språk=nb|verk=arbeiderpartiet.no/|arkiv-dato=2022-12-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221230010706/https://www.arbeiderpartiet.no/ordforere/60886-rune-rafaelsen}}</ref>
Rafaelsen var leiar av [[Barentssekretariatet]] i 12 år fram til han slutta ved årsskiftet 2014/2015.<ref name="ifin" />
Han har vore styreleiar for [[Festspillene i Nord-Norge]] og nestleiar i styret for [[Helse Nord]].<ref>70 års omtale i Aftenposten 4. mars 2024</ref>
== Kjelder ==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Rune Rafaelsen|Rune Rafaelsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. mars 2019.''
{{refslutt}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Ordførarar i Sør-Varanger]]
[[Kategori:Ap-ordførarar i Finnmark]]
[[Kategori:Norske pedagogar]]
[[Kategori:Norske skuleleiarar]]
l35gnen8jj7vlk2n38iylus3kg68m0k
Jørgen Ingmann
0
412920
3684874
3684830
2026-11-19T19:37:33Z
Ranveig
39
Flikk
3684874
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikar}}
'''Jørgen Ingmann''' ({{datoar}})<ref>{{Kilde avis|tittel=MGP-vinner Jørgen Ingmann er død|avis=VG Nett|url=http://www.vg.no/rampelys/musikk/melodi-grand-prix/mgp-vinner-joergen-ingmann-er-doed/a/23419680/|besøksdato=2018-07-08|dato=22. mars 2015|språk=no}}</ref> var ein [[Danmark|dansk]] [[gitarist]]. Han starta som jazzmusikar og spelte hos [[Svend Asmussen]] i 1940-åra. Saman med kona si frå 1956 til 1975, [[Grethe Ingmann]], vann han [[Eurovision Song Contest]] i [[Eurovision Song Contest 1963|1963]] med songen «[[Dansevise]]».<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-winner-joergen-ingmann-died|tittel=Eurovision winner Jørgen Ingmann died|besøksdato=2018-07-08|dato=3. september 2015|verk=eurovision.tv|forlag=EBU}}</ref>
== Bakgrunn ==
Som den mellomste av tre søner til ein jarnbanearbeidar byrja Ingmann å spele [[fiolin]] då han var ti år gammal. Etter at han var ferdig på skulen, byrja han på ei utdanning innan trykkeribransjen. Han sparte ein del av det han tente for å kjøpe sin fyrste gitar. Seinare forlét han den trygge jobben og blei med i orkestra til {{ikkjeraud|Roger Henrichsen}} og {{ikkjeraud|Bertrand Bech}}. Under [[andre verdskrigen]] byrja han eit samarbeid med [[Svend Asmussen]], ein av dei mest kjende jazzmusikarane i [[Skandinavia]] på den tida.<ref>{{Kilde www|url=http://denstoredanske.dk/Kunst_og_kultur/Musik/Rytmisk_musik/Danske_musikere_og_grupper/J%C3%B8rgen_Ingmann|tittel=Jørgen Ingmann {{!}} Gyldendal - Den Store Danske|besøksdato=2018-07-08|språk=da|verk=denstoredanske.dk}}</ref>
På denne tida blei Ingmann kjend med songaren [[Grethe Ingmann|Grethe Clemmensen]], som han gifta seg med i 1956. I slutten av 1950-åra opptredde han fyrst med Jørgen Ingmann-kvartetten og seinare med kona si.
I slutten av 1950-åra endra han artistnamnet sitt til ''Jørgen Ingmann and his guitar''. Under dette namnet spelte han inn «Apache» i 1961, som blei nummer fire på hitlistene i [[Canada]] og nummer to i [[USA]]. Hans eigen versjon av {{ikkjeraud|Silvana Mangano}} sin «Anna» gav han moderat suksess på listene i USA.
I 1975 blei Jørgen og kona Grethe skilt, men i slutten av 1980-åra fann dei saman igjen, før ho døydde i 1990.
Ingmann trekte seg tilbake som utøvande musikar i 1984.<ref>{{Kilde avis|tittel=The life of Jørgen Ingmann told through colleagues and friends (Obituary)|avis=EuroVisionary|url=https://www.eurovisionary.com/eurovision-news/life-jorgen-ingmann-told-through-colleagues-and-friends-obituary|besøksdato=2018-07-08|dato=2015-03-23|språk=en-GB}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Jørgen Ingmann|Jørgen Ingmann]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. desember 2023.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
* {{IMDb namn}}
* [https://www.danskefilm.dk/skuespiller.php?id=3113 Jørgen Ingmann på Danske Film]
* [https://www.discogs.com/artist/692574 Jørgen Ingmann på Discogs]
* [https://musicbrainz.org/artist/67e5cdc2-7bf2-4942-930a-c8e3f308429f Jørgen Ingmann på Music Brainz]
{{Vinnarar av Eurovision Song Contest}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Danske musikarar]]
[[Kategori:Dansk Melodi Grand Prix-vinnarar]]
[[Kategori:Danske Eurovision Song Contest-deltakarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 1963-deltakarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest-vinnarar]]
[[Kategori:Folk frå København]]
sosz8yoaue3hrmigxq4nxriebo6qbfs
Olafur Eliasson
0
424234
3684866
3604009
2026-11-19T18:05:20Z
Ranveig
39
Flikk
3684866
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks kunstnar|felt=Installasjon, billedkunst}}
'''Olafur Eliasson''' ({{datoar}}) er ein islandsk-dansk [[Biletkunst|biletkunstnar]].
Olafur Eliasson blei fødd i [[København]] i [[Danmark]]. Frå 1989 til 1995 studerte han ved [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]]. Arbeidet hans er representert i mange private og offentlege samlingar, inkludert i [[Guggenheim Museum]] i [[New York by|New York]] og [[Los Angeles Museum of Contemporary Art]]. Han har laga [[Relieff|relieffvegger]] ved [[Toalett|toaletta]] i [[Operahuset i Oslo]].<ref>Lars Elton: ''VG-dom over operakunsten'' Artikkel i VG onsdag 9. april 2008, side 40-41</ref> Han har også teikna den karakteristiske fasaden til konsert- og operahuset [[Konserthuset Harpa|Harpa]] i [[Reykjavík]] som opna i 2011.
[[Fil:OsloOperaBjørvika2008-03-25-02.jpg|mini|venstre|[[Relieff|Relieffveggar]] rundt toaletta i [[Operahuset i Oslo]] beståande av eit logisk og dynamisk geometrisk mønster laga av Olafur Eliasson. {{foto|Hans A. Rosbach}} ]]
Med utstillinga si ''The Weather Project'' i [[Tate Modern]] i London i 2003 markerte han nordisk kunst på Dei britiske øyane. Same året representerte han Danmark på [[Veneziabiennalen]]. Eliasson bur og arbeider i den [[Tyskland|tyske]] hovudstaden [[Berlin]]. I 2008 fekk installasjonen «New York City Waterfalls» brei omtale, mellom anna i tidsskriftet ''Newsweek''.<ref>[http://www.newsweek.com/id/143636 Artikkel i tidsskriftet ''Newsweek'' om Urban Waterfalls]</ref> Installasjonen bestod av fire fossar i New York City og varte frå 26 juni til 13. oktober 2008
Eliasson teikna den nye [[Cirkelbroen]] i København over Christianshavns kanal. I Noreg er Eliasson representert med kunstverket ''Viewing Machine'' ved skulpturparken til [[Kistefos-Museet]].
== Prisar og utmerkingar ==
* 2004 – Nykredits Arkitekturpris<ref>[http://www.nykredit.dk/omnykredit/info/virksomhed/nykredits-arkitekturpris.xml Nykredits Arkitekturpris] {{Wayback|url=http://www.nykredit.dk/omnykredit/info/virksomhed/nykredits-arkitekturpris.xml|date=20131022164321}}</ref>
* 2004 – [[Eckersbergmedaljen]]
* 2005 – [[Prins Eugen-medaljen]]<ref>[http://www.royalcourt.se/download/18.7d567ccd12609a2858d80004377/Prins+Eugenmedaljen+1945-2009.doc Samtliga mottagare av Prins Eugen-medaljen]{{Død lenkje}} Det svenske kongehuset.</ref>
* 2010 – [[Dannebrogordenen|Riddarkrossen av Dannebrogordenen]]
* 2013 – [[Thorvaldsenmedaljen]]
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Olafur Eliasson|Olafur Eliasson]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 3. mai 2025.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{spire|kunst}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Folk frå København]]
[[Kategori:Mottakarar av Thorvaldsenmedaljen]]
[[Kategori:Danske kunstnarar]]
[[Kategori:Islandske kunstnarar]]
[[Kategori:Kunstnarar frå 1900-talet]]
[[Kategori:Kunstnarar frå 2000-talet]]
nrtqzrj3yb9d11myccvreixk385oxp3
Loftesnesbrui
0
436092
3684876
3684022
2026-11-20T04:05:48Z
CommonsDelinker
1379
Fjernar fila 20170309_Arbeid_nye_Loftesnesbrui.jpg, sidan ho er sletta frå Commons av Krd.
3684876
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks bru|stad=Sogndalsfjøra|opna=2018|veg=Riksveg 5|lengd=194|seglingshøgd=9|lengste spenn=84|breidd=13,3|ådt=6600|vektgrense=Bk 10/60|koord=61°13′53″N 7°07′14″Ø}}
'''Loftesnesbrui''', eller '''Loftesnesbrua''', er ei [[nettverksbogebru]] fundamentert på [[Påling|pålar]]<ref>{{Cite news|title=Rv. 5 Loftesnesbrui {{!}} Statens vegvesen|language=no|work=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/Riksveg/rv5loftesnesbrui}}</ref> på [[riksveg 5]] i [[Sogndal kommune|Sogndal]] i [[Vestland fylke|Vestland]]. Brua opna 24. august [[2018]] som erstatning for den første brua på staden, som var frå 1958.<ref name=":4">{{Cite news|last=|first=|date=01.01.2018|title=Sjå korleis dei demonterte den gamle Loftesnesbrui|language=nn-NO|page=|work=NRK|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/sja-korleis-dei-demonterte-den-gamle-loftesnesbrui-1.13843761|quote=}}</ref> Brua kryssar Loftesnessundet mellom [[Sogndalsfjorden]] og [[Barsnesfjorden]].
Loftesnesbrui er 194 meter lang, med eit hovudspenn på 84 meter og ein boge på 107 meter. Seglingshøgd er 9 meter,<ref>{{Cite news|last=|first=|date=22. okt. 2015|title=Loftesnesbrui til Bilfinger/Aurstad|language=no|page=|work=Vareveger.no|url=https://www.vareveger.no/artikler/loftesnesbrui-til-bilfinger-aurstad/224515|url-status=yes|quote=}}</ref> og seglingsløpet er 25 gonger 10 meter.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/234584/binary/436717?fast_title=Illustrasjonsplan.pdf|tittel=Arkivert kopi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141004174653/http://www.vegvesen.no/_attachment/234584/binary/436717?fast_title=Illustrasjonsplan.pdf|arkivdato=2014-10-04|vitja=2018-01-24}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/234584/binary/436717?fast_title=Illustrasjonsplan.pdf|tittel=Plantegning|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141004174653/http://www.vegvesen.no/_attachment/234584/binary/436717?fast_title=Illustrasjonsplan.pdf|arkivdato=2014-10-04|dato=|utgjevar=Statens vegvesen|vitja=24. januar 2018|sitat=}}</ref> Kvart køyrefelt er 3,25 meter og gang- og sykkelvegen er 3 meter brei. Brufundamentet kviler på 28 stålpålar stampa ned i fjordbotnen.<ref name=":2">{{Cite news|last=|first=|date=6. aug. 2015|title=Avløsning for Loftesnesbrui|language=no|page=|work=Vareveger.no|url=https://www.vareveger.no/artikler/avlosning-for-loftesnesbrui/194472|url-status=yes|quote=}}</ref> Brua kosta om lag 300 millionar kroner.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.vegvesen.no/Riksveg/rv5loftesnesbrui/Fakta|tittel=Fakta {{!}} Statens vegvesen|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180125015640/https://www.vegvesen.no/Riksveg/rv5loftesnesbrui/Fakta|arkivdato=2018-01-25|språk=no|verk=Statens vegvesen|vitja=2018-01-24}}</ref>
Ei [[nettverksbogebru]] skil seg frå ei vanleg bogebru ved at hengestengene går på skrå og dermed kryssar kvarandre i eit nettverk. Konstruksjonen gir ei god fordeling av belastninga og tillèt slakkare boge over vegbana.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.tu.no/artikler/norsk-bru-blir-verdens-forste-av-sin-sort/276165|tittel=Norsk bru blir verdens første av sin sort|etternamn=Solberg|førenamn=Mari Gisvold|dato=2015-12-09|språk=no|verk=Tu.no|vitja=2026-02-01}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/dette-er-den-nye-inngangsporten-til-norge-1.12507551|tittel=Dette er den nye inngangsporten til Norge|etternamn=Vik|førenamn=Sidsel|dato=2015-08-22|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2026-02-01}}</ref><ref name="Olsen2008">{{Cite book |last=Olsen, Svein Magne |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061848122 |title=Broer i Norge |date=2008 |publisher=Vigmostad & Bjørke |isbn=9788241905049 |location=Bergen |page=}}</ref>{{Efn|Til 2008 fantes 2 nettverksbuebroer i Norge, den første var [[Håkkadalsbrua]] i 1962.<ref name="Olsen2008" />}}
== Tidlegare bru ==
Allereie i 1877 vart det utarbeidd planar for ei trebru over sundet mellom Nes og Loftesnes. Først då Stortinget i 1938 løyvde pengar til veg mellom Loftesnes og [[Kaupanger]], vart planane om bru igjen vurderte. Eit nytt utkast vart laga, men andre verdskrigen kom i vegen. Først i 1954 begynte ein igjen å arbeida for å få bru over sundet. 25. november 1958 vart Loftesnesbrua offisielt opna.<ref name=":3">{{Kjelde www|url=https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/94d3004b-5aef-4f6f-97af-a579d2da2e8f/|tittel=Frå ferje til bru over Loftesnessundet|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20220126163256/https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/94d3004b-5aef-4f6f-97af-a579d2da2e8f/|arkivdato=2022-01-26|språk=no|verk=leksikon.fylkesarkivet.no|vitja=2020-10-23}}</ref>
Loftesnesbrua som kom i 1958 erstatta ei ferje. Ferja hadde sin siste tur i november 1958. Det siste året frakta ferja 32.000 bilar og 126.000 passasjerar.
Den korte strekninga mellom Loftesnes og Nes har knytt saman bygdene i indre sokn i lang tid. I 1875 vart Ole O. Loftesnes tilsett som den første faste ferjemannen av kommunestyret. Denne første personferja vart i 1938 erstatta av ei bilferje.<ref name=":3" />
[[Fil:Loftesnesbrua2_july_2020.jpg|venstre|mini|Sett utover med Sogndalsfjøra til høgre.]]
[[Fil:Loftesnesbrua_july_2020_(cropped).jpg|venstre|mini|Sett frå Sogndalsfjøra (Sogndal sentrum).]]
Den første Loftesnesbrui frå 1958 var 210,5 meter lang, med ei seglingshøgd på 15 meter. Brua hadde i alt 6 spenn, det lengste på 72 meter.
Brua vart opna [[25. november|25]]. [[25. november|november]] [[1958]], og var det første [[Bomveg|bompengeprosjektet]] i Sogn og Fjordane. Etter seks år med bompengar var brua nedbetalt. Dette var ei ei stålfagverkbru som vart riven i 2017/2018. Stålkonstruksjonen vog 250 tonn og var i bra stand då han vart riven.<ref name=":0">{{Cite news|last=|first=|date=06.02.2017|title=Loftesnesbrui opna for trafikk {{!}} Statens vegvesen|language=no|page=|work=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/Riksveg/rv5loftesnesbrui/Nyhetsarkiv/loftesnesbrui-opna-for-trafikk|quote=}}</ref> Brua hadde fortau på 75 cm, skarp krumming og enda i eit uoversiktleg kryss med fylkesveg 55.<ref name=":2" />
== Ny bru i 2017 ==
[[Fil:Loftesnesbrua_01.jpg|mini|Fagverkbrua frå 1958, revet i 2017.]]
I 2017 vart brua frå 1958 erstatta med ei bru med større trafikkapasitet og betre plass til fotgjengarar og syklistar. Den gamle brua vart deretter riven.<ref name=":4" />
Nye Loftesnesbrui har ein slakare profil enn den gamle, som hadde ein mindre radius på den vertikale krumminga til vegbanen.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Den nye brua vart bygd rett ved sida av den gamle og lenger ut i fjorden. Der brua er knyter seg på [[fylkesveg 55]] på nordsida er det laga ei rundkøyring som erstattar det tidlegare uoversiktlege T-krysset.
Stålkonstruksjonen vart laga ved eit verft i Polen, frakta med båt til Sogndal og heist på plass i februar 2017.<ref>{{Cite news|last=|first=|date=04.02.2017|title=I dag kom siste biten på plass|language=nn-NO|page=|work=NRK|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/i-dag-kom-siste-biten-pa-plass-1.13360361|quote=}}</ref> Den største enkeltdelen som vart løfta på plass i eitt stykke, var 430 tonn.<ref name=":1">{{Cite news|last=|first=|date=06.02.2017|title=Vellukka montering på rv.5 Loftesnesbrui {{!}} Statens vegvesen|language=no|page=|work=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/Riksveg/rv5loftesnesbrui/Nyhetsarkiv/vellukka-montering-p%C3%A5-rv.5-loftesnesbrui|url-status=død|quote=}}</ref> I 2018 vann brua folkets pris på European Steel Bridge Award.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.veier24.no/artikler/loftesnesbrui-vant-folkets-pris-pa-european-steel-bridge-awards-i-praha/445905|tittel=Arkivert kopi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190530211438/https://www.veier24.no/artikler/loftesnesbrui-vant-folkets-pris-pa-european-steel-bridge-awards-i-praha/445905|arkivdato=2019-05-30|vitja=2019-05-30}}</ref>
== Sjå òg ==
* [[Bruer i Noreg|Liste over bruer i Noreg]]
* [[Bruer i Noreg etter lengd|Liste over bruer i Noreg etter lengd]]
== Merknadar==
{{Merknadar}}
== Kjelder==
<references />
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Loftesnesbrui|Loftesnesbrui]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 12. november 2026.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff==
* [https://web.archive.org/web/20160508010731/http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&paging=yes&ptype=single&db=dbatlas_leks&page=1&sql=SELECT+kl_artikkel.id%2C+kl_artikkel.mal_id%2C+kl_artikkel.sff_nummer%2C+kl_txt.spraak_id%2C+kl_txt.overskrift2%2C+kl_georef.kommune%2C+kl_georef.id+as+georef_id%2C+kl_georef.bredde_koord%2C+kl_georef.lengde_koord+FROM+kl_artikkel%2C+kl_txt%2C+kl_georef+WHERE+kl_txt.spraak_id+like+1+AND+kl_georef.low_kommune+%3D+%27sogndal%27+AND+%28%28kl_txt.art_id%3Dkl_artikkel.id%29+AND+%28kl_georef.art_id%3Dkl_artikkel.id%29%29+AND+kl_artikkel.sff_nummer+NOT+LIKE+%27KAL%2FSF-HS%25%27++ORDER+BY+overskrift2+&id=5 Sogn og Fjordane fylkesarkiv: Frå ferje til bru over Loftesnessundet]
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/2583493.html NRK Sogn og Fjordanes fylkesleksikon: Ferje og bru over Loftesnessundet]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Bogebruer]]
[[Kategori:1958 i Noreg]]
[[Kategori:Vegar i Sogndal]]
[[Kategori:Vegbruer i Vestland]]
[[Kategori:Artiklar der bilete er henta frå Wikidata]]
[[Kategori:7°E]]
[[Kategori:61°N]]
bhfh2s4iqybojjzzkj233bpbsr9unz5
3684891
3684876
2026-11-20T11:45:49Z
Ranveig
39
Nynorsk
3684891
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks bru|stad=Sogndalsfjøra|opna=2018|veg=Riksveg 5|lengd=194|seglingshøgd=9|lengste spenn=84|breidd=13,3|ådt=6600|vektgrense=Bk 10/60|koord=61°13′53″N 7°07′14″Ø}}
'''Loftesnesbrui''', eller '''Loftesnesbrua''', er ei [[nettverksbogebru]] fundamentert på [[Påling|pålar]]<ref>{{Cite news|title=Rv. 5 Loftesnesbrui {{!}} Statens vegvesen|language=no|work=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/Riksveg/rv5loftesnesbrui}}</ref> på [[riksveg 5]] i [[Sogndal kommune|Sogndal]] i [[Vestland fylke|Vestland]]. Brua opna 24. august [[2018]] som erstatning for den første brua på staden, som var frå 1958.<ref name=":4">{{Cite news|last=|first=|date=01.01.2018|title=Sjå korleis dei demonterte den gamle Loftesnesbrui|language=nn-NO|page=|work=NRK|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/sja-korleis-dei-demonterte-den-gamle-loftesnesbrui-1.13843761|quote=}}</ref> Brua kryssar Loftesnessundet mellom [[Sogndalsfjorden]] og [[Barsnesfjorden]].
Loftesnesbrui er 194 meter lang, med eit hovudspenn på 84 meter og ein boge på 107 meter. Seglingshøgd er 9 meter,<ref>{{Cite news|last=|first=|date=22. okt. 2015|title=Loftesnesbrui til Bilfinger/Aurstad|language=no|page=|work=Vareveger.no|url=https://www.vareveger.no/artikler/loftesnesbrui-til-bilfinger-aurstad/224515|url-status=yes|quote=}}</ref> og seglingsløpet er 25 gonger 10 meter.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/234584/binary/436717?fast_title=Illustrasjonsplan.pdf|tittel=Arkivert kopi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141004174653/http://www.vegvesen.no/_attachment/234584/binary/436717?fast_title=Illustrasjonsplan.pdf|arkivdato=2014-10-04|vitja=2018-01-24}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/234584/binary/436717?fast_title=Illustrasjonsplan.pdf|tittel=Plantegning|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141004174653/http://www.vegvesen.no/_attachment/234584/binary/436717?fast_title=Illustrasjonsplan.pdf|arkivdato=2014-10-04|dato=|utgjevar=Statens vegvesen|vitja=24. januar 2018|sitat=}}</ref> Kvart køyrefelt er 3,25 meter og gang- og sykkelvegen er 3 meter brei. Brufundamentet kviler på 28 stålpålar stampa ned i fjordbotnen.<ref name=":2">{{Cite news|last=|first=|date=6. aug. 2015|title=Avløsning for Loftesnesbrui|language=no|page=|work=Vareveger.no|url=https://www.vareveger.no/artikler/avlosning-for-loftesnesbrui/194472|url-status=yes|quote=}}</ref> Brua kosta om lag 300 millionar kroner.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.vegvesen.no/Riksveg/rv5loftesnesbrui/Fakta|tittel=Fakta {{!}} Statens vegvesen|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180125015640/https://www.vegvesen.no/Riksveg/rv5loftesnesbrui/Fakta|arkivdato=2018-01-25|språk=no|verk=Statens vegvesen|vitja=2018-01-24}}</ref>
Ei [[nettverksbogebru]] skil seg frå ei vanleg bogebru ved at hengestengene går på skrå og dermed kryssar kvarandre i eit nettverk. Konstruksjonen gir ei god fordeling av belastninga og tillèt slakkare boge over vegbana.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.tu.no/artikler/norsk-bru-blir-verdens-forste-av-sin-sort/276165|tittel=Norsk bru blir verdens første av sin sort|etternamn=Solberg|førenamn=Mari Gisvold|dato=2015-12-09|språk=no|verk=Tu.no|vitja=2026-02-01}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/dette-er-den-nye-inngangsporten-til-norge-1.12507551|tittel=Dette er den nye inngangsporten til Norge|etternamn=Vik|førenamn=Sidsel|dato=2015-08-22|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2026-02-01}}</ref><ref name="Olsen2008">{{Cite book |last=Olsen, Svein Magne |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061848122 |title=Broer i Norge |date=2008 |publisher=Vigmostad & Bjørke |isbn=9788241905049 |location=Bergen |page=}}</ref>{{Efn|Til 2008 fantes 2 nettverksbuebroer i Norge, den første var [[Håkkadalsbrua]] i 1962.<ref name="Olsen2008" />}}
== Tidlegare bru ==
Allereie i 1877 vart det utarbeidd planar for ei trebru over sundet mellom Nes og Loftesnes. Først då Stortinget i 1938 løyvde pengar til veg mellom Loftesnes og [[Kaupanger]], vart planane om bru igjen vurderte. Eit nytt utkast vart laga, men andre verdskrigen kom i vegen. Først i 1954 begynte ein igjen å arbeida for å få bru over sundet. 25. november 1958 vart Loftesnesbrua offisielt opna.<ref name=":3">{{Kjelde www|url=https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/94d3004b-5aef-4f6f-97af-a579d2da2e8f/|tittel=Frå ferje til bru over Loftesnessundet|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20220126163256/https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/94d3004b-5aef-4f6f-97af-a579d2da2e8f/|arkivdato=2022-01-26|språk=no|verk=leksikon.fylkesarkivet.no|vitja=2020-10-23}}</ref>
Loftesnesbrua som kom i 1958 erstatta ei ferje. Ferja hadde sin siste tur i november 1958. Det siste året frakta ferja 32.000 bilar og 126.000 passasjerar.
Den korte strekninga mellom Loftesnes og Nes har knytt saman bygdene i indre sokn i lang tid. I 1875 vart Ole O. Loftesnes tilsett som den første faste ferjemannen av kommunestyret. Denne første personferja vart i 1938 erstatta av ei bilferje.<ref name=":3" />
[[Fil:Loftesnesbrua2_july_2020.jpg|venstre|mini|Sett utover med Sogndalsfjøra til høgre.]]
[[Fil:Loftesnesbrua_july_2020_(cropped).jpg|venstre|mini|Sett frå Sogndalsfjøra (Sogndal sentrum).]]
Den første Loftesnesbrui frå 1958 var 210,5 meter lang, med ei seglingshøgd på 15 meter. Brua hadde i alt 6 spenn, det lengste på 72 meter.
Brua vart opna [[25. november|25]]. [[25. november|november]] [[1958]], og var det første [[Bomveg|bompengeprosjektet]] i Sogn og Fjordane. Etter seks år med bompengar var brua nedbetalt. Dette var ei ei stålfagverkbru som vart riven i 2017/2018. Stålkonstruksjonen vog 250 tonn og var i bra stand då han vart riven.<ref name=":0">{{Cite news|last=|first=|date=06.02.2017|title=Loftesnesbrui opna for trafikk {{!}} Statens vegvesen|language=no|page=|work=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/Riksveg/rv5loftesnesbrui/Nyhetsarkiv/loftesnesbrui-opna-for-trafikk|quote=}}</ref> Brua hadde fortau på 75 cm, skarp krumming og enda i eit uoversiktleg kryss med fylkesveg 55.<ref name=":2" />
== Ny bru i 2017 ==
[[Fil:Loftesnesbrua_01.jpg|mini|Fagverkbrua frå 1958, riven i 2017.]]
I 2017 vart brua frå 1958 erstatta med ei bru med større trafikkapasitet og betre plass til fotgjengarar og syklistar. Den gamle brua vart deretter riven.<ref name=":4" />
Nye Loftesnesbrui har ein slakare profil enn den gamle, som hadde ein mindre radius på den vertikale krumminga til vegbanen.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Den nye brua vart bygd rett ved sida av den gamle og lenger ut i fjorden. Der brua er knyter seg på [[fylkesveg 55]] på nordsida er det laga ei rundkøyring som erstattar det tidlegare uoversiktlege T-krysset.
Stålkonstruksjonen vart laga ved eit verft i Polen, frakta med båt til Sogndal og heist på plass i februar 2017.<ref>{{Cite news|last=|first=|date=04.02.2017|title=I dag kom siste biten på plass|language=nn-NO|page=|work=NRK|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/i-dag-kom-siste-biten-pa-plass-1.13360361|quote=}}</ref> Den største enkeltdelen som vart løfta på plass i eitt stykke, var 430 tonn.<ref name=":1">{{Cite news|last=|first=|date=06.02.2017|title=Vellukka montering på rv.5 Loftesnesbrui {{!}} Statens vegvesen|language=no|page=|work=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/Riksveg/rv5loftesnesbrui/Nyhetsarkiv/vellukka-montering-p%C3%A5-rv.5-loftesnesbrui|url-status=død|quote=}}</ref> I 2018 vann brua folkets pris på European Steel Bridge Award.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.veier24.no/artikler/loftesnesbrui-vant-folkets-pris-pa-european-steel-bridge-awards-i-praha/445905|tittel=Arkivert kopi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190530211438/https://www.veier24.no/artikler/loftesnesbrui-vant-folkets-pris-pa-european-steel-bridge-awards-i-praha/445905|arkivdato=2019-05-30|vitja=2019-05-30}}</ref>
== Sjå òg ==
* [[Bruer i Noreg|Liste over bruer i Noreg]]
* [[Bruer i Noreg etter lengd|Liste over bruer i Noreg etter lengd]]
== Merknadar==
{{Merknadar}}
== Kjelder==
<references />
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Loftesnesbrui|Loftesnesbrui]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 12. november 2026.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff==
* [https://web.archive.org/web/20160508010731/http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&paging=yes&ptype=single&db=dbatlas_leks&page=1&sql=SELECT+kl_artikkel.id%2C+kl_artikkel.mal_id%2C+kl_artikkel.sff_nummer%2C+kl_txt.spraak_id%2C+kl_txt.overskrift2%2C+kl_georef.kommune%2C+kl_georef.id+as+georef_id%2C+kl_georef.bredde_koord%2C+kl_georef.lengde_koord+FROM+kl_artikkel%2C+kl_txt%2C+kl_georef+WHERE+kl_txt.spraak_id+like+1+AND+kl_georef.low_kommune+%3D+%27sogndal%27+AND+%28%28kl_txt.art_id%3Dkl_artikkel.id%29+AND+%28kl_georef.art_id%3Dkl_artikkel.id%29%29+AND+kl_artikkel.sff_nummer+NOT+LIKE+%27KAL%2FSF-HS%25%27++ORDER+BY+overskrift2+&id=5 Sogn og Fjordane fylkesarkiv: Frå ferje til bru over Loftesnessundet]
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/2583493.html NRK Sogn og Fjordanes fylkesleksikon: Ferje og bru over Loftesnessundet]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Bogebruer]]
[[Kategori:1958 i Noreg]]
[[Kategori:Vegar i Sogndal]]
[[Kategori:Vegbruer i Vestland]]
[[Kategori:Artiklar der bilete er henta frå Wikidata]]
[[Kategori:7°E]]
[[Kategori:61°N]]
3e3eq6dxklp8v84brns947i50pvk2lw
Lahti-renna 2003
0
436157
3684882
3684663
2026-11-20T09:39:12Z
Migne
2086
3684882
wikitext
text/x-wiki
'''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2003''' vart avvikla dagane frå 16. til 17. mars.
==Karar==
=== 15 km fristil===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Land
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
! style="text-align:center;" | 1
| align="left" | [[Mathias Fredriksson]]
| align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}}
| align=right| 36.14,0
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | 2
| align="left" | [[Lukáš Bauer]]
| {{flagg|Tsjekkia}}
| align=right| 36.23,1
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | 3
| align="left" | [[Pietro Piller Cottrer]]
| align="left" | {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 36.31,6
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 4
| align="left" | [[Axel Teichmann]]
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 36.54,2
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 5
| align="left" | [[René Sommerfeldt]]
| align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 36.56,4
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 6
| [[Christian Hoffmann]]
| {{flagg|Austerrike|lenke}}
| align=right| 36.57,9
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
|}
</div>
Dato: 16. mars<br />
Beste nordmann, [[Tore Ruud Hofstad]], vart nummer 11.
{{clear}}
==Kvinner==
===10 km fristil===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Land
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
! style="text-align:center;" | 1
| align=left| [[Gabriella Paruzzi]]
| align=left| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=left| 26.16,9
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | 2
| align="left" | [[Olga Zavjalova]]
| align="left"| {{flagg|Russland|lenke}}
| align=left|
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | 3
| align="left" | [[Bente Skari]]
| align=left| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=left|
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 4
| align="left" | [[Kristina Šmigun]]
| align="left" |{{flagg|Estland|lenke}}
| align=left|
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 5
| align="left" | [[Evi Sachenbacher]]
| align="left" | {{flagg|Tyskland}}
| align=left|
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 6
| align=left| [[Valentina Sjevtsjenko]]
| align="left" |{{flagg|Ukraina|lenke}}
| align=left|
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 7
| align=left| Sabina Valbusa
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=left|
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 8
| align=left| [[Nina Gavriljuk]]
| align=left| {{flagg|Russland|lenke}}
| align=left|
|}
</div>
Dato: 16. mars<br />
{{clear}}
==Kjelder==
*[https://www.nb.no/items/a52333081b813f5e91c617f8bd237d27?page=35&searchText=fredriksson Dagsavisen 17. mars 2003]
{{spire}}
[[Kategori:Nordiske greiner]]
[[Kategori:Sport i 2003]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]]
fsoe6qsy4vvpx6atr9nmaf8tqbo1v1y
Lahti-renna 2004
0
436169
3684884
3684664
2026-11-20T09:47:14Z
Migne
2086
3684884
wikitext
text/x-wiki
'''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2004''' vart avvikla dagane frå 5. til 7. mars.
==Karar==
=== 15 km klassisk stil===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Land
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
! style="text-align:center;" | 1
| align="left" | [[Frode Estil]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 38.12,0
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | 2
| align="left" | [[Jaak Mae]]
| align="left"| {{flagg|Estland|lenke}}
| align=right| 38.27,8
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | 3
| align="left" | [[Andrus Veerpalu]]
| align="left"| {{flagg|Estland|lenke}}
| align=right| 38.32,0
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 4
| align="left" | [[Axel Teichmann]]
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 38.43,4
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 5
| align="left" | [[Odd-Bjørn Hjelmeset]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 38.44,2
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 6
| align="left" | [[René Sommerfeldt]]
| align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 38.51,0
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 7
| align=left| Roman Lebjuk
| align="left"| {{flagg|Ukraina|lenke}}
| align=right| 38.51,3
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 8
| align="left" | Martin Bajčičák
| {{flagg|Slovakia}}
| align=right| 38.56,8
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 9
| align="left" | [[Jens Arne Svartedal]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 38.58.3
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 10
| align="left" | [[Lukáš Bauer]]
| {{flagg|Tsjekkia}}
| align=right| 39.00,1
|}
</div>
Dato: 7. mars<br />
{{clear}}
==Kvinner==
===10 km fristil===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Land
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
! style="text-align:center;" | 1
| align="left" | [[Virpi Kuitunen]]
| align=left| {{flagg|Finland|lenke}}
| align=left| 28.59,4
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | 2
| align=left| [[Gabriella Paruzzi]]
| align=left| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=left|
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | 3
| align="left" | [[Olga Zavjalova]]
| align="left"| {{flagg|Russland|lenke}}
| align=left|
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 4
| align=left| [[Valentina Sjevtsjenko]]
| align="left" |{{flagg|Ukraina|lenke}}
| align=left|
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 5
| align=left| [[Hilde Gjermundshaug Pedersen]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=left|
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 6
| align=left| [[Julija Tsjepalova]]
| align="left"| {{flagg|Russland|lenke}}
| align=left|
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
|}
</div>
Dato: 7. mars<br />
{{clear}}
==Kjelder==
*[https://www.nb.no/items/fbfddc3df4962692bda71d2180e3194e?page=25&searchText=estil Dagsavisen 8. mars 2004]
{{spire}}
[[Kategori:Nordiske greiner]]
[[Kategori:Sport i 2004]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]]
js34o7x7o6rs0i440ekvlyg4tngrmp9
3684885
3684884
2026-11-20T09:47:30Z
Migne
2086
/* Kvinner */
3684885
wikitext
text/x-wiki
'''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2004''' vart avvikla dagane frå 5. til 7. mars.
==Karar==
=== 15 km klassisk stil===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Land
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
! style="text-align:center;" | 1
| align="left" | [[Frode Estil]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 38.12,0
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | 2
| align="left" | [[Jaak Mae]]
| align="left"| {{flagg|Estland|lenke}}
| align=right| 38.27,8
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | 3
| align="left" | [[Andrus Veerpalu]]
| align="left"| {{flagg|Estland|lenke}}
| align=right| 38.32,0
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 4
| align="left" | [[Axel Teichmann]]
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 38.43,4
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 5
| align="left" | [[Odd-Bjørn Hjelmeset]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 38.44,2
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 6
| align="left" | [[René Sommerfeldt]]
| align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 38.51,0
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 7
| align=left| Roman Lebjuk
| align="left"| {{flagg|Ukraina|lenke}}
| align=right| 38.51,3
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 8
| align="left" | Martin Bajčičák
| {{flagg|Slovakia}}
| align=right| 38.56,8
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 9
| align="left" | [[Jens Arne Svartedal]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 38.58.3
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 10
| align="left" | [[Lukáš Bauer]]
| {{flagg|Tsjekkia}}
| align=right| 39.00,1
|}
</div>
Dato: 7. mars<br />
{{clear}}
==Kvinner==
===10 km klassisk stil===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Land
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
! style="text-align:center;" | 1
| align="left" | [[Virpi Kuitunen]]
| align=left| {{flagg|Finland|lenke}}
| align=left| 28.59,4
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | 2
| align=left| [[Gabriella Paruzzi]]
| align=left| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=left|
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | 3
| align="left" | [[Olga Zavjalova]]
| align="left"| {{flagg|Russland|lenke}}
| align=left|
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 4
| align=left| [[Valentina Sjevtsjenko]]
| align="left" |{{flagg|Ukraina|lenke}}
| align=left|
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 5
| align=left| [[Hilde Gjermundshaug Pedersen]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=left|
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 6
| align=left| [[Julija Tsjepalova]]
| align="left"| {{flagg|Russland|lenke}}
| align=left|
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
|}
</div>
Dato: 7. mars<br />
{{clear}}
==Kjelder==
*[https://www.nb.no/items/fbfddc3df4962692bda71d2180e3194e?page=25&searchText=estil Dagsavisen 8. mars 2004]
{{spire}}
[[Kategori:Nordiske greiner]]
[[Kategori:Sport i 2004]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]]
pvh6yllp5zgvl12tgjdzimu9zksz0g0
Lahti-renna 2005
0
436170
3684886
3684665
2026-11-20T10:03:59Z
Migne
2086
3684886
wikitext
text/x-wiki
'''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2005''' vart avvikla dagane frå 4. til 6. mars.
==Karar==
=== 15 km fristil===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Land
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
! style="text-align:center;" | 1
| align="left" | [[Lukáš Bauer]]
| align="left" | {{flagg|Tsjekkia}}
| align=right| 36.06,2
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | 2
| align=left| [[Christian Hoffmann]]
| align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}}
| align=right| 36.18,3
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | 3
| align="left" | Thomas Moriggi
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 36.27,7
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 4
| align="left" | Juha Lallukka
| align="left"| {{flagg|Finland|lenke}}
| align=right| 36.33,0
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 5
| align="left" | Jevgenij Dementjev
| align="left"| {{flagg|Russland|lenke}}
| align=right| 36.38,4
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 6
| align="left" | Cristian Zorzi
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 36.49,8
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 7
| align="left" | Martin Bajčičák
| {{flagg|Slovakia}}
| align=right| 36.50,0
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 8
| align="left" | [[Vincent Vittoz]]
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=right| 36.53,6
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
|}
</div>
Dato: 6. mars<br />
Beste nordmann, [[Remi Andersen]], kom på 16. plass.
{{clear}}
==Kvinner==
===10 km fristil===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Land
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
! style="text-align:center;" | 1
| align=left| [[Julija Tsjepalova]]
| align="left"| {{flagg|Russland|lenke}}
| align=left| 26.16,9
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | 2
| align="left" | [[Kateřina Neumannová]]
| {{flagg|Tsjekkia}}
| align=left| 26.17,1
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | 3
| align="left" | Karine Philippot
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=left| 26.40,6
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 4
| align="left" | [[Evi Sachenbacher]]
| align="left" | {{flagg|Tyskland}}
| align=left| 26.47,7
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 5
| align="left" | [[Beckie Scott]]
| {{flagg|Canada}}
| align=left| 26.57,6
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 6
| align="left" | [[Jevgenija Medvedeva-Arbuzova]]
| align="left" |{{flagg|Russland|lenke}}
| align=left| 26.59,1
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 7
| align="left" | [[Kristina Šmigun]]
| align="left" |{{flagg|Estland|lenke}}
| align=left| 27.00,6
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 8
| align=left| [[Gabriella Paruzzi]]
| align=left| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=left| 27.01,4
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 9
| align="left" | Natalija Baranova-Masolkina
| align="left"| {{flagg|Russland|lenke}}
| align=left| 27.08,0
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 10
| align=left| Sabina Valbusa
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=left| 27.14,8
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 11
| align="left" | [[Kristin Størmer Steira]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=left| 27.15,1
|}
</div>
Dato: 16. mars<br />
{{clear}}
==Kjelder==
*[https://www.nb.no/items/a7b7962d64f12e642322f8e06d705704?page=31&searchText=bauer Dagsavisen 7. mars 2005]
{{spire}}
[[Kategori:Nordiske greiner]]
[[Kategori:Sport i 2005]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]]
7y3aevd8ug2vxq8jthbxre8fj1ja19z
Konserthuset Harpa
0
436187
3684861
2026-11-19T17:58:33Z
Ranveig
39
Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/25955911|Harpa (konserthus)]]»
3684861
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks bygning|påbegynt=12. januar 2007|arkitekt=|diameter=|grunnflate=|zoom=14}}'''Harpa''' er konsert- og operahuset i den [[Island|islandske]] hovudstaden [[Reykjavík]]. Bygget husar det islandske symfoniorkesteret og den islandske operaen. Bygget blei opna i mai 2011. Det er teikna av det danske arkitektkontoret [[Henning Larsen Architects]], i samarbeid med kunstnaren [[Olafur Eliasson]], som teikna den karakteristiske fasaden i stål og glas. Etter at Island blei ramma av økonomisk krise i oktober 2008 blei bygginga stoppa, men etter nokre månader byrja bygginga att i mars 2009. Lenge var Harpa det einaste offentlege byggeprosjektet på heile Island.<ref>{{Cite journal|last=Lindahl|title=Harpa i Reykjavik: Återuppbyggnadens symbol i Island — Arbeidsliv i Norden|url=http://arbeidslivinorden.org/i-fokus/i-fokus-2014/island-paa-raett-koel/article.2014-06-16.6290272381|journal=|language=no|access-date=2024-06-03}}</ref>
== Kjelder ==
<references />
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Harpa (konserthus)|Harpa (konserthus)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 19. november 2026.''
{{refslutt}}{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Islandsk kultur]]
[[Kategori:21°W]]
[[Kategori:64°N]]
[[Kategori:Reykjavík]]
[[Kategori:Byggverk på Island]]
jbil0gny677u81fx7xohbwqinarry6o
3684862
3684861
2026-11-19T17:59:48Z
Ranveig
39
3684862
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks bygning|påbegynt=12. januar 2007|arkitekt=|diameter=|grunnflate=|zoom=14}}'''Harpa''' er konsert- og operahuset i den [[Island|islandske]] hovudstaden [[Reykjavík]]. Bygget husar det islandske symfoniorkesteret og den islandske operaen. Bygget blei opna i mai 2011. Det er teikna av det danske arkitektkontoret [[Henning Larsen Architects]], i samarbeid med kunstnaren [[Olafur Eliasson]], som teikna den karakteristiske fasaden i stål og glas. Etter at Island blei ramma av økonomisk krise i oktober 2008 blei bygginga stoppa, men etter nokre månader byrja bygginga att i mars 2009. Lenge var Harpa det einaste offentlege byggeprosjektet på heile Island.<ref>{{Cite web|last=Lindahl|title=Harpa i Reykjavik: Återuppbyggnadens symbol i Island — Arbeidsliv i Norden|url=http://arbeidslivinorden.org/i-fokus/i-fokus-2014/island-paa-raett-koel/article.2014-06-16.6290272381|language=no|access-date=2024-06-03}}</ref>
== Kjelder ==
<references />
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Harpa (konserthus)|Harpa (konserthus)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 19. november 2026.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Islandsk kultur]]
[[Kategori:21°W]]
[[Kategori:64°N]]
[[Kategori:Reykjavík]]
[[Kategori:Byggverk på Island]]
705vrrc8msuompmvcw33qnz9u71q725
Kliment Vorosjilov
0
436188
3684877
2026-11-20T07:21:45Z
Migne
2086
Oppretta sida med «[[Fil:Russische oud president Worosjilow uit de gratie, Bestanddeelnr 913-1533 (cropped) (c).jpg|mini|]] '''Kliment Jefremovitsj Vorosjilov''' ({{levde|23. januar|1881|2. desember|1969|Vorosjilov}}) var ein sovjetisk politikar og offiser frå [[Bakhmut]]-distriktet. ==Liv og gjerning== Vorosjilov arbeidde i metallindustrien då han i 1903 melde seg inn i det russiske kommunistpartiet. Han deltok 1905 i oppreisten mot tsar-regimet, 1906 i Stockholm-kongressen og 1907…»
3684877
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Russische oud president Worosjilow uit de gratie, Bestanddeelnr 913-1533 (cropped) (c).jpg|mini|]]
'''Kliment Jefremovitsj Vorosjilov''' ({{levde|23. januar|1881|2. desember|1969|Vorosjilov}}) var ein sovjetisk politikar og offiser frå [[Bakhmut]]-distriktet.
==Liv og gjerning==
Vorosjilov arbeidde i metallindustrien då han i 1903 melde seg inn i det russiske kommunistpartiet. Han deltok 1905 i oppreisten mot tsar-regimet, 1906 i Stockholm-kongressen og 1907 i London-kongressen. Han slutta seg til bolsjevik-fløya og vart fleire gonger bortvist til [[Sibir]]. Under den russiske borgarkrigen organiserte han det raude kavaleriet i [[Ukraina]], kjempa i 1918–19 saman med [[Josef Stalin]] ved Tsaritsyn ([[Volgograd]]).
I 1924 vart Vorosjilov sjef for [[Moskva]] militærdistrikt og var 1925–34 folkekommissær for hæren og marinen, samt leiar av det militære revolusjonsrådet. Han var då sentral i å byggje opp [[den raude hær]]. 1934–40 folkekommissær for forsvaret, frå 1935 marskalk av [[Sovjetunionen]]. Under [[andre verdskrigen]] var Vorosjilov ein av dei førande i den raude hær, sysla mest med organiseringa av hæren.
Etter å ha vore visestatsminister 1946–53, vart Vorosjilov i 1953 vald til formann i presidiet i Det øverste sovjet. Fram til 1960 var han dermed formelt statsoverhovud i Sovjetunionen. Han var medlem av politbyrået i det sovjetiske kommunistpartiet frå 1926 til 1960. I 1961 mista han alle verv i partiet, for å ha støtta [[Georgij Malenkov]], [[Vjatsjeslav Molotov]] og [[Lazar Kaganovitsj]] i maktkampen med [[Nikita Khrusjtsjov]]. Vorosjilov vart rehabilitert av det sovjetiske kommunistpartiet i 1969, same året som han døydde i Moskva.
==Kjelder==
*[https://snl.no/Kliment_Vorosjilov Store norske leksikon]
td6ptsiawdg4ycdujns4i9nhtz0l3tc
3684878
3684877
2026-11-20T07:22:03Z
Migne
2086
la til [[Kategori:Sovjetiske politikarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
3684878
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Russische oud president Worosjilow uit de gratie, Bestanddeelnr 913-1533 (cropped) (c).jpg|mini|]]
'''Kliment Jefremovitsj Vorosjilov''' ({{levde|23. januar|1881|2. desember|1969|Vorosjilov}}) var ein sovjetisk politikar og offiser frå [[Bakhmut]]-distriktet.
==Liv og gjerning==
Vorosjilov arbeidde i metallindustrien då han i 1903 melde seg inn i det russiske kommunistpartiet. Han deltok 1905 i oppreisten mot tsar-regimet, 1906 i Stockholm-kongressen og 1907 i London-kongressen. Han slutta seg til bolsjevik-fløya og vart fleire gonger bortvist til [[Sibir]]. Under den russiske borgarkrigen organiserte han det raude kavaleriet i [[Ukraina]], kjempa i 1918–19 saman med [[Josef Stalin]] ved Tsaritsyn ([[Volgograd]]).
I 1924 vart Vorosjilov sjef for [[Moskva]] militærdistrikt og var 1925–34 folkekommissær for hæren og marinen, samt leiar av det militære revolusjonsrådet. Han var då sentral i å byggje opp [[den raude hær]]. 1934–40 folkekommissær for forsvaret, frå 1935 marskalk av [[Sovjetunionen]]. Under [[andre verdskrigen]] var Vorosjilov ein av dei førande i den raude hær, sysla mest med organiseringa av hæren.
Etter å ha vore visestatsminister 1946–53, vart Vorosjilov i 1953 vald til formann i presidiet i Det øverste sovjet. Fram til 1960 var han dermed formelt statsoverhovud i Sovjetunionen. Han var medlem av politbyrået i det sovjetiske kommunistpartiet frå 1926 til 1960. I 1961 mista han alle verv i partiet, for å ha støtta [[Georgij Malenkov]], [[Vjatsjeslav Molotov]] og [[Lazar Kaganovitsj]] i maktkampen med [[Nikita Khrusjtsjov]]. Vorosjilov vart rehabilitert av det sovjetiske kommunistpartiet i 1969, same året som han døydde i Moskva.
==Kjelder==
*[https://snl.no/Kliment_Vorosjilov Store norske leksikon]
[[Kategori:Sovjetiske politikarar]]
92q2t3lvaybyx8o567pvmbxxvpkujd8
Verdscupen i skihopping 2026
0
436189
3684879
2026-11-20T07:49:06Z
Migne
2086
Oppretta sida med «'''Verdscupen i skihopping 2026''' omfatta 29 individuelle tevlingar og 3 lagtevlingar. Turneringa tok til med eit storbakkerenn på [[Lillehammer]] den 22. november 2025 og vart avslutta med eit skiflygingsrenn i [[Planica]] i [[Slovenia]] 29. mars 2026. Dei 29 individuelle tevlingane fordelte seg på 23 i storbakkar, 5 i skiflygingbakkar og eitt i normalbakke (K95). [[Domen Prevc]] frå [[Slovenia]] var fullstendig suveren i turneringa og sigra i 14 av dei 29 enkelt…»
3684879
wikitext
text/x-wiki
'''Verdscupen i skihopping 2026''' omfatta 29 individuelle tevlingar og 3 lagtevlingar. Turneringa tok til med eit storbakkerenn på [[Lillehammer]] den 22. november 2025 og vart avslutta med eit skiflygingsrenn i [[Planica]] i [[Slovenia]] 29. mars 2026. Dei 29 individuelle tevlingane fordelte seg på 23 i storbakkar, 5 i skiflygingbakkar og eitt i normalbakke (K95).
[[Domen Prevc]] frå [[Slovenia]] var fullstendig suveren i turneringa og sigra i 14 av dei 29 enkeltrenna. Dei tidlegare samanlagt-vinnarane [[Ryōyū Kobayashi]] og [[Daniel Tschofenig]] vart nummer 2 og 3.
Austerrike sitt hopplandslag sanka flest poeng i verdscupen. Dei norske hopparane enda på femteplass samanlagt.
==Individuelt==
{| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center"
|-align="center" bgcolor="#CCCCCC"
! Plass!! Utøvar !! Land!! Poeng!!Sigrar
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
| 1 || align="left" | Domen Prevc || align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} || 2148 || 14
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
| 2 ||align="left"| [[Ryōyū Kobayashi]] || align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} || 1194 || 2
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
| 3 || align="left" | Daniel Tschofenig || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 1159 || 3
|-
| 4 || align=left| Ren Nikaidō || align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} || 1109 || 1
|-
| 5 || align=left| Anže Lanišek || align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} || 1009 || 3
|-
| 6 || align="left" | Stephan Embacher || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 992 || 1
|-
| 7 || align=left| Philipp Raimund || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 967 || 1
|-
| 8 || align="left" | Jan Hörl || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 772
|-
| 9 || align=left| Felix Hoffmann || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 662
|-
| 10 || align="left" | [[Stefan Kraft]] || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 631 || 1
|-
| 11 || align="left" | [[Johann André Forfang]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 622
|-
| 12 ||align=left| [[Marius Lindvik]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 602 || 1
|-
| 13 || align=left| Manuel Fettner || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 589
|-
| 14 || align=left| Naoki Nakamura || align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} || 579
|-
| 15 || align="left"| [[Kristoffer Sundal]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 462
|-
| 16 || align="left"| Valentin Foubert || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 443
|-
| 17 || align=left| Maximilian Ortner || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 432
|-
| 18 || align="left" | Jonas Schuster || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 426
|-
| 19 || align="left" | Gregor Deschwanden || align="left" | {{flagg|Sveits}} || 418 || 1
|-
| 20 || align="left"| Vladimir Zografski || align="left"| {{flagg|Bulgaria|lenke}} || 415
|-
| 21 || align=left| Tomofumi Naitō || align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} || 401 || 1
|-
| 22 || align="left"| Antti Aalto || align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} || 395
|-
| 23 || align=left| Kacper Tomasiak || align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} || 391
|-
| 24 || align="left"| Niko Kytäsaho || align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} || 347
|-
| 25 || align="left" | [[Andreas Wellinger]] || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 331
|-
| 26 ||align=left| [[Halvor Granerud]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 274
|-
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Skisprung-Weltcup 2025/26|Skisprung-Weltcup 2025/26]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 20. november 2026.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Nordiske greiner]]
[[Kategori:Verdscupen i skihopping|2026]]
[[Kategori:Sport i 2026]]
3bmqc2mb0693uzmswz5zyo8ebrnibm7
Verdscupen i nordisk kombinert 1988
0
436190
3684897
2026-11-20T11:50:37Z
Migne
2086
Oppretta sida med «'''Verdscupen i nordisk kombinert 1988''' tok til 12. desember 1987 i [[Štrbské Pleso]] i dåverande [[Tsjekkoslovakia]] og vart avslutta 25. mars 1988 i [[Rovaniemi]] i Finland. Verdscupen omfatta i alt 8 individuelle tevlingar og 2 lagtevlingar. Omframt dei nemnde arrangørstadene vart det avvikla renn i [[Bad Goisern am Hallstättersee|Bad Goisern]], [[St. Moritz]], Le Brassus, [[Calgary]], [[Falun]] og Oslo. [[Klaus Sulzenbacher]] frå Austerrike var den klart b…»
3684897
wikitext
text/x-wiki
'''Verdscupen i nordisk kombinert 1988''' tok til 12. desember 1987 i [[Štrbské Pleso]] i
dåverande [[Tsjekkoslovakia]] og vart avslutta 25. mars 1988 i [[Rovaniemi]] i Finland. Verdscupen omfatta i alt 8 individuelle tevlingar og 2 lagtevlingar. Omframt dei nemnde arrangørstadene vart det avvikla renn i [[Bad Goisern am Hallstättersee|Bad Goisern]], [[St. Moritz]], Le Brassus, [[Calgary]], [[Falun]] og Oslo.
[[Klaus Sulzenbacher]] frå Austerrike var den klart beste utøvaren gjennom sesongen, han sikra seg [[FIS]]-premien med stor margin til fjorårsvinnaren [[Torbjørn Løkken]] på andreplass i turneringa.
==Individuelt==
{| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center"
|-align="center" bgcolor="#CCCCCC"
! Plass!! Utøvar !! Land!! Poeng!!Sigrar
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
| 1 ||align=left| [[Klaus Sulzenbacher]] || align="left" | {{flagg|Austerrike}} || 160 || 4
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
| 2 ||align=left| [[Torbjørn Løkken]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 116 || 2
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
| 3 ||align="left" | Andreas Schaad || align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} || 80
|-
| 4 ||align=left| [[Hippolyt Kempf]] || align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} || 69 || 1
|-
| 5 || align=left| [[Trond Arne Bredesen]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 66 || 1
|-
| 6 ||align="left" | Thomas Müller || align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland}} || 53
|-
| 7 || align="left" | Thomas Prenzel || align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} || 43
|-
| 8 ||align="left"| Miroslav Kopal || align="left"| {{flagg|Tsjekkoslovakia}} || 41
|-
| 9 || align=left| Vasilij Savin || align="left" | {{Flagg|Sovjetunionen}} || 36
|-
| 10 ||align=left| [[Hallstein Bøgseth]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 36
|-
| 11 ||align="left" | Andrej Dundukov || align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} || 31
|-
| 12 ||align="left" | Thomas Prenzel || align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} || 31
|-
| 13 ||align=left| Sami Leinonen || align=left| {{flagg|Finland|lenke}} || 27
|-
| 14 ||align=left| Hubert Schwarz || align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland}} || 27
|-
| 15 ||align=left| Jukka Ylipulli || align="left" | {{flagg|Finland}} || 24
|-
| 16 ||align=left| Knut Leo Abrahamsen || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 24
|-
| 17 ||align="left"| Fredy Glanzmann || align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} || 24
|-
| 18 ||align=left| Marko Frank || align="left" | {{Flagg|Aust-Tyskland}} || 24
|-
| 19 ||align="left" | Hans-Peter Pohl || align="left"| {{flagg|Vest-Tyskland}} || 24
|-
| 20 ||align=left| [[Geir Andersen]] || align=left | {{flagg|Noreg}} || 21
|-
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Weltcup der Nordischen Kombination 1987/88|Weltcup der Nordischen Kombination 1987/88]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 20. november 2026.''
{{refslutt}}
75lbvuiyz7qosnp8cg1bvqizgjgkwtn
B*Witched
0
436191
3684898
2026-11-20T11:52:10Z
Ranveig
39
Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/25197081|B*Witched]]»
3684898
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist|sjanger=[[Popmusikk|Pop]]|opphav=[[Dublin]], [[Irland]]|medlemmer=Edele Lynch, Keavy Lynch, Lindsay Armaou, Sinéad O'Carroll}}'''B*Witched''' er ein irsk jentegruppe som består av tvillingssøstrane Edele og Keavy Lynch, Lindsay Armaou og Sinéad O'Carroll.B*Witched debuterte 25.mai 1998 med songen «C'est la vie».
Gruppa blei oppløyst i 2002, men 18..oktober 2012 kunngjorde B*Witched ei gjenforening for dokumentarserien ''The Big Reunion'', som blei sendt på [[ITV2]] i 2013.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.digitalspy.com/music/a431534/atomic-kitten-5ive-bwitched-911-more-to-reunite-for-itv2-show/|tittel=Atomic Kitten, 5ive reform for ITV2 show|dato=2012-10-18|språk=en-GB|verk=Digital Spy|vitja=2025-06-19}}</ref> I mai 2013 gav B*Witched ut den nye songen «Love and Money» som seinare blei gjeven ut på EP-en ''Champagne or Guinness''.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.pledgemusic.com/projects/bwitched|tittel=B*Witched: New EP|språk=en|verk=PledgeMusic|vitja=2025-06-19}}</ref>
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
* B*Witched (1998)
* Awake and Breathe (1999)
=== EP-ar ===
* Across America 2000 (2000)
* Champagne or Guinness (2014)
* Ripped Jeans (2024)
== Kjelder ==
<references />
[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1997]]
[[Kategori:Musikkgrupper oppløyste i 2002]]
ly8m1u1fbtdgz9osjm31e4v9eses35q
3684899
3684898
2026-11-20T11:52:54Z
Ranveig
39
3684899
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist|sjanger=[[Popmusikk|Pop]]|opphav=[[Dublin]], [[Irland]]|medlemmer=Edele Lynch, Keavy Lynch, Lindsay Armaou, Sinéad O'Carroll}}'''B*Witched''' er ein irsk jentegruppe som består av tvillingssøstrane Edele og Keavy Lynch, Lindsay Armaou og Sinéad O'Carroll.B*Witched debuterte 25.mai 1998 med songen «C'est la vie».
Gruppa blei oppløyst i 2002, men 18..oktober 2012 kunngjorde B*Witched ei gjenforening for dokumentarserien ''The Big Reunion'', som blei sendt på [[ITV2]] i 2013.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.digitalspy.com/music/a431534/atomic-kitten-5ive-bwitched-911-more-to-reunite-for-itv2-show/|tittel=Atomic Kitten, 5ive reform for ITV2 show|dato=2012-10-18|språk=en-GB|verk=Digital Spy|vitja=2025-06-19}}</ref> I mai 2013 gav B*Witched ut den nye songen «Love and Money» som seinare blei gjeven ut på EP-en ''Champagne or Guinness''.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.pledgemusic.com/projects/bwitched|tittel=B*Witched: New EP|språk=en|verk=PledgeMusic|vitja=2025-06-19}}</ref>
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
* B*Witched (1998)
* Awake and Breathe (1999)
=== EP-ar ===
* Across America 2000 (2000)
* Champagne or Guinness (2014)
* Ripped Jeans (2024)
== Kjelder ==
<references />
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:no:B*Witched|B*Witched]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 20. november 2026.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1997]]
[[Kategori:Musikkgrupper oppløyste i 2002]]
52pvi9qq54iwnwv6e9ad9tr9enly1c2