Wikipedia
nnwiki
https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside
MediaWiki 1.48.0-wmf.5
first-letter
Filpeikar
Spesial
Diskusjon
Brukar
Brukardiskusjon
Wikipedia
Wikipedia-diskusjon
Fil
Fildiskusjon
MediaWiki
MediaWiki-diskusjon
Mal
Maldiskusjon
Hjelp
Hjelpdiskusjon
Kategori
Kategoridiskusjon
Tema
Temadiskusjon
Undertekstar
Undertekstdiskusjon
Modul
Moduldiskusjon
Arrangement
Arrangementsdiskusjon
Snøggmat
0
5345
3684986
3359379
2026-11-21T09:40:13Z
Njardarlogar
3022
3684986
wikitext
text/x-wiki
{| align = right width = 200px
|bgcolor="#eeffcc"|
[[Fil:Fishandchips.jpg|200px]]
'''Ulike typar snøggmat:'''
* [[Børek]] (eller boreka)
* [[Falafel]]
* [[Fish and chips]]
* [[Hamburgar]]
* [[Iskrem]]
* [[Kebab]]
* [[Pakora]]
* [[Pizza]]
* [[Pommes frites]] eller chips
* [[Pølse i brød]], [[Pølse i lompe|lompe]] eller [[Pølse i vaffel|vaffel]]
* [[Samosa]]
* [[Svele]]
|}
[[Fil:Chaat stand in mussoorie.jpg|mini|200px|venstre|Ein mann i [[Mussoorie]] står klar til å raskt blanda ulike ingrediensar og laga indisk snøggmat.]]
'''Snøggmat''' eller '''snarmat''' (etter [[engelsk]] ''fast food'') er ferdig tillaga varm [[mat]] som ein kan bli servert i enkle [[kafé]]ar, [[bu]]er eller liknande. Maten har fleire fordelar; han er billig, godt likt av mange, både rask å få tak i og rask å eta, men får òg mange klager, som at han er usunn eller øydeleggjande for tradisjonell [[matkultur]].
Mattypen har utvikla seg i samband med det moderne samfunnet, der folk går meir ut for å jobba eller hygga seg, og samstundes bruker mindre tid i heimen. I tillegg til å lagast fort kan han òg etast fort, noko som passer til ein travel kvardag. Mykje av snøggmaten kan òg etast utan [[bestikk]], noko mange opplever som enklare. Så enkelt er det at det er blitt sett fram klager om at ungar som et mykje snøgmat, ikkje lærer å bruka bestikk i det heile.
== Utsalsstader ==
[[Fil:McDonalds in St Petersburg 2004.JPG|mini|venstre|200px|Ein McDonald's i [[St. Petersburg]].]]
Det finst mange sjølvstendige utsal som sel snøggmat, som [[kiosk]]ar og [[bod]]ar, men verdsmarknaden er prega av store, gjerne [[multinasjonale selskap|multinasjonale kjedar]] som serverer heilt lik mat overalt. Dette konseptet vart funne på av [[McDonald's]], som er den klart største slike kjeda.
I tillegg til å eta slik mat ute, er det òg blitt populært å ta han med seg frå ein «take-away» eller få han levert heim til seg, slik at ein ikkje eingong treng gå ut av huset for å eta snøggmat.
== Helse og miljø ==
[[Fil:Kfc chicken potato.jpg|mini|200px|Feitthaldige [[pommes frites]] og [[kylling]]bitar frå [[KFC]].]]
Grunnen til at snøggmat vert rekna som usunn er at han ofte inneheld svært mykje [[feitt]] og [[salt]], og lite av viktige næringsstoff. Ein kropp som hovudsaklege lever på snøggmat, vil etter kvart forfalla, noko som mellom anna blei illustrert i [[dokumentarfilm]]en «[[Super Size Me]]», om ein mann som berre levde på mat frå McDonald's i ein månad.
Produksjon og kjøp av snøggmat fører òg ofte til press mot [[miljø]]et. Utstrekt bruk av [[emballasje]], [[tallerkar]], [[glas]] og bestikk som berre kan brukast éin gong sløser med råvarer og energi, og fører til [[forsøpling]]. Store krav om ein viss type råvare, så billig som mogleg, kan leia til umenneskelege tilhøve og [[slakting|slaktemåtar]] for dyra som skal bli snøggmat.
Som ein reaksjon mot snøggmat har ein fått ei rørsle for sein mat, ''[[Slow Food]]'', som legg vekt på [[tradisjon]]ell, [[økologisk mat]] som tek lang tid å laga og nyta.
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commons2|Category:Fast food}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Snøggmat| ]]
[[Kategori:Mat]]
j373n8ia9cjvf5rl5e592uwgom66ao4
Neil Young
0
31244
3684966
3521833
2026-11-21T08:16:02Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684966
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
| namn = Neil Young
| bilete = Neil Young - Per Ole Hagen.jpg
| bilettekst = Young spelar i [[Oslo]] i 2009
| bakgrunn = soloartist
| verkeleg namn = Neil Percival Young
| alias = Bernard Shakey,<ref name="rose" /> Phil Perspective, Shakey Deal, Clyde Coil, Shakey, Joe Yankee,<ref name="rose">''[[Charlie Rose]]'' video: "[http://video.google.com/videoplay?docid=-6222184045890256947&ei=eUufS62zDqSIqQP176GXDA&q=neil+young+charlie+rose&hl=en&view=3# Neil Young]."</ref> Joe Canuck<ref name="rose" />
| fødd = {{fødselsdato og alder|1945|11|12}}<br />[[Toronto]] i [[Ontario]] i [[Canada]]
| land = [[Winnipeg]] i [[Manitoba]] i Canada
| sjanger = {{flatlist|
* [[Folkrock]]
* [[rock]]
* [[countryrock]]
* [[hardrock]]
* [[grunge]]}}
|instrument = [[Gitar]], [[Song|vokal]], [[munnspel]], [[Tangentinstrument|keyboard]], [[piano]]
| yrke= Musikar, låtskrivar, [[Plateprodusent|produsent]], [[filmmanuskriptforfattar]], [[Filmregissør|regissør]]
| aktive år = 1960 til i dag
| selskap = [[Reprise Records|Reprise]], [[Motown]], [[Geffen Records|Geffen]]
| tilknytta artistar = The Squires, [[The Mynah Birds]], [[Buffalo Springfield]], [[Crosby, Stills & Nash (and Young)|Crosby, Stills, Nash & Young]], [[bandet Crazy Horse|Crazy Horse]], [[The Stray Gators]], [[The Stills-Young Band]], [[The Ducks]], [[Northern Lights]], [[Pearl Jam]], [[Booker T. Jones]], [[Phish]], [[Dave Matthews]]
| nettstad = www.neilyoung.com
| kjende instrument = «[[Old Black]]»<br />[[Gibson Les Paul|Gibson 1956 Les Paul Goldtop]]<br />[[C.F. Martin & Company|Martin D-45]]<br />Martin D-28
}}
'''Neil Percival Young''',<ref>McDonough, Jimmy (2002) s. 37</ref> [[Order of Canada|OC]],<ref name="gg.ca">{{cite web|url=http://www.gg.ca/document.aspx?id=13469|title=Governor General Announces 57 New Appointments to the Order of Canada|work=Office of the Secretary to the Governor General|accessdate=19. oktober 2010|date=30. desember 2009}}</ref> [[Order of Manitoba|OM]]<ref name=OM>{{cite web|title=Lieutenant Governor's Awards|url=http://www.lg.gov.mb.ca/awards/order/register.html|publisher=Lieutenant Governors office of Manitoba|year=2009|accessdate =19. oktober 2010}}</ref> ({{fødd|12. november|1945|Young, Neil}}) er ein [[Canada|kanadisk]] musikar og låtskrivar som vert rekna som ein av dei viktigaste musikarane i sin generasjon.<ref name="allmusic">[http://www.allmusic.com/artist/neil-young-p5896] Neil Young. Thomas Erlewine, Stephen. allmusic.</ref> Young starta solokarrieren sin i Canada i 1960, før han flytta til [[California]] i 1966, der han var med på å starte bandet [[Buffalo Springfield]] i lag med [[Stephen Stills]]. Seinare vart han medlem av [[Crosby, Stills, Nash & Young|Crosby, Stills & Nash]] som den fjerde medlemmen i 1969. Han la så ut på ei suksessrik og kritikarrost solokarriere. Debutalbumet hans kom ut i 1968 og karrieren hans har sidan gått over 40 år og over 30 album der han har utforska mange forskjellige musikkstilar.<ref name="allmusic"/> Nettsida til [[Rock and Roll Hall of Fame]] skildrar Young som «ein av dei største låtskrivarane og musikarane i rock and roll».<ref name="rockhall.com">[http://rockhall.com/inductees/neil-young rockhall.com - Neil Young - Biography]. Henta 19. oktober 2010.</ref> Han er innlemma i [[Rock and Roll Hall of Fame]] to gonger, først som soloartist i 1995 og sidan som medlem av Buffalo Springfield i 1997.<ref>{{cite web|title=Rock and Roll Hall of Fame inductee-list|publisher=The Rock and Roll Hall of Fame og Museum|url=http://www.rockhall.com/inductees/inductee-list/|year=2009|accessdate =19. oktober 2010}}</ref>
Musikken til Young er prega av den særeigne gitarstilen<ref>{{cite news | title = Neil Young's Passionate Gitar Playing Sparks Rock Arena | work = Los Angeles Daily News | date = 1993-09-14 }}</ref><ref>{{cite news
| last = Brinn | first = David | title = Disc Reviews | work = Jerusalem Post | date = 2006-05-30 | url = http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1148482072145&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull
| accessdate = 19. oktober 2010}}</ref><ref>{{cite news | last = Surkamp | first = David | title = Internal Fire From Neil Young Lights The Stage | work = St. Louis Post-Dispatch | page = 4D | date = 1992-09-15 }}</ref> og den spesielle [[falsett]]/[[tenor]]-stemma hans.<ref>{{cite news | last = Miller | first = Edward | title = The Nonsensical Truth of the Falsetto Voice: Listening to Sigur Rós | work = Popular Musicology Online
| issn = 1357-0951 | date = 2003 | url = http://www.popular-musicology-online.com/issues/02/miller.html | accessdate = 19. oktober 2010}}</ref><ref>{{cite news | last = Sinclair | first = Scott | title = Neil Young - Fork In The Road | work = Popular Musicology Online | date = 2009-04-04 | url = http://www.musicomh.com/albums/neil-young-4_0409.htm | accessdate = 19. oktober 2010 | archive-date = 2012-09-25 | archive-url = https://web.archive.org/web/20120925004713/http://www.musicomh.com/albums/neil-young-4_0409.htm | url-status = yes }}</ref> Sjølv om han òg spelar andre instrument, som piano og munnspel, er det den elektriske og akustiske gitarspelinga som definerer det varierte, grove og melodiske lydbiletet hans. Young har eksperimentert med forskjellige musikkstilar, som [[swing]] og [[elektronisk musikk]], er han mest kjend for akustisk folkemusikk og countryrock, eller forsterka hardrock i samarbeid med bandet [[bandet Crazy Horse|Crazy Horse]]. Young har òg nytta element frå nyare stilar som [[alternativ rock]] og [[grunge]]. Han har påverka grunge såpass mykje at han har vorte kalla «Gudfaren til grunge».<ref>{{Cite book| last = Echard | first = William | title = Neil Young og the Poetics of Energy | publisher = [[Indiana University Press]] | year = 2005 | page = 43 | isbn = 9780253217684| postscript = <!--None-->}}</ref>
Young har regissert (eller vore med-regissør) fleire filmar under psevdonymet '''Bernard Shakey''', mellom anna ''Journey Through the Past'' (1973), ''Rust Never Sleeps'' (1979), ''[[Human Highway]]'' (1982), ''[[Greendale]]'' (2003) og ''[[CSNY/Déjà Vu]]'' (2008).
Young har vore ein frimodig talsperson for miljøsaker og velferda til småbønder, og var i 1985 med på å grunnleggje veldedigheitskonserten [[Farm Aid]]. I 1986 var Young med på støtte The Bridge School,<ref name=bridgeschool>[http://www.bridgeschool.org/ Welcome to The Bridge School<!-- Bot generated title -->]</ref> ein utdanningsorganisasjon for barn med store verbale eller fysiske funksjonshemmingar, og heldt årleg konsertane [[Bridge School Benefit]] i lag med kona Pegi Young. Young har tre born. Sønene Zeke (i lag med skodespelarinna [[Carrie Snodgress]]) og Ben som har [[cerebral parese]] og dottera Amber Jean. Young bur i dag på ranchen sin i [[La Honda i California]]. Sjølv om han har budd nord i California sidan 1970-åra og ofte syng om amerikanske tema, er han framleis kanadisk borgar.<ref name=Time>{{cite news | url=http://www.time.com/time/arts/article/0,8599,1110988,00.html | work=Time | title=Resurrection of Neil Young, Continued | date=2005-09-28 | accessdate=2010-05-20 | archive-date=2012-11-14 | archive-url=https://web.archive.org/web/20121114231314/http://www.time.com/time/arts/article/0,8599,1110988,00.html | url-status=yes }}</ref> 14. juli 2006 fekk Young [[Order of Manitoba]].<ref name=OM/> Den 30. desember 2009 vart han offiser i [[Order of Canada]].<ref name="gg.ca"/>
== Biografi ==
=== Tidlege år: 1945–1966 ===
Neil Percival Young vart fødd i [[Toronto]] i Canada den 12. november 1945. Faren Scott Young (1918-2005) var journalist og sportsjournalist som seinare vart kjend i Canada for arbeidet sitt, og mora var Edna «Rassy» Young (1918-1990). Dei gifta seg i 1940 i [[Winnipeg]]. Neil var nummer to i familien etter Robert «Bob» Young (1942). Ikkje lenger etter Neil vart fødd, flytte familien til den landlege byen [[Omemee]], som Neil seinare skildra som ein «søvnig liten stad».<ref>[[#McD02|McDonough 2002]]. s. 22-42.</ref> Omemee oppretta seinare Youngtown Museum som ei hyllest til Young.<ref>[http://www.youngtownmuseum.com/ Youngtown Rock and Roll Museum]</ref> Young fekk diagnosen [[diabetes]] som barn,<ref name="musicianguide">[http://www.musicianguide.com/biographies/1608001147/Neil-Young.html Neil Young Biography – Discography, Music, Lyrics, Album, CD, Career, Famous Works og Awards>]</ref> og vart òg råka av [[polio]] i 1951.<ref>[[#McD02|McDonough 2002]]. s. 44.</ref> Etter at han vart frisk att reiste familien på ferie til [[Florida]] i USA i 1952 og då dei kom attende flytte dei frå Omemee til [[Toronto]], før dei flytta vidare til [[Pickering i Ontario|Pickering]], like aust for Toronto. Det var i denne perioden Young starta å verte interessert i popmusikk som han høyrde på radioen.<ref>[[#McD02|McDonough 2002]]. p. 46-54.</ref> Då Neil var tolv forlét faren, som då hadde hatt fleire utanomekteskaplege forhold, mora og dei skilde seg nokre år seinare i 1960. Neil reiste då med mora tilbake til [[Winnipeg]], medan broren Bob vart verande med faren i Toronto.<ref>[[#McD02|McDonough 2002]]. s. 55-68.</ref>
På midten av 50-talet, då han var ti eller elleve, vart Young trekt mot fleire musikksjangrar, som [[rock and roll]], [[rockabilly]], [[doo-wop]], [[R&B]], [[country]] og vestleg pop.<ref>[[#McD02|McDonough 2002]]. s. 50-51.</ref> Young har sagt i intervju at han som ung forguda [[Elvis Presley]] og prøvde å verte slik som han. Seinare er Elvis nemnd i mange av tekstane hans.<ref>Ostrosser, David. "Neil Young Interview on Gitars." ''Gitare & Claviers Magazine''. Neil Young News, 17 april 1992</ref> Andre tidlege inspirasjonskjelder var [[Chuck Berry]], [[Little Richard]], [[Fats Domino]], [[The Chantels]], [[The Monotones]], [[Ronnie Self]], [[The Fleetwoods]], [[Jerry Lee Lewis]], [[Johnny Cash]] og [[Gogi Grant]].<ref>[[#McD02|McDonough 2002]]. s. 52-53.</ref> Han byrja først å lære seg musikk på ein [[ukelele]] av plastikk, før han gjekk over til ein betre ukulele, så ein banjoukulele og ein baritonukulele, alt anna enn ein gitar.<ref>[[#McD02|McDonough 2002]]. s. 58-59.</ref>
Neil og mora slo seg ned i eit arbeidarklassestrøk i [[Fort Rouge i Manitoba|Fort Rouge]] der den beskjedne og tørrvittige ungdomen starta på Earl Grey Junior High School. Det var her han danna det første bandet sitt, The Jades, og møtte [[Ken Koblun]], som han seinare spelte med i The Squires. På Kelvin High School i Winnipeg spelte han forskjellige instrument i fleire rockeband. Det første stabile bandet hans vart kalla The Squires, med Ken Koblun, Jeff Wuckert og Bill Edmondson. Dei hadde ein lokal hit kalla «The Sultan». Young droppa ut av high school<ref>McDonough, Jimmy (2002) s. 103</ref> og spelte i [[Fort William i Ontario|Fort William]] (i dag ein del av byen [[Thunder Bay]] i Ontario), der dei spelte inn fleire demoar med den lokale produsenten Ray Dee, som Young kalla «den originale Briggs»<ref>McDonough, Jimmy (2002) s. 105</ref> Det var her Young først møtte [[Stephen Stills]].
Etter han forlet The Squires arbeidde Neil i viseklubbar i Winnipeg, der han første gong møtte [[Joni Mitchell]].<ref>McDonough, Jimmy (2002) s. 96</ref> Her skreiv han nokre av dei første og og mest minnerike visesongane sine, som «[[Sugar Mountain]]», om tapt ungdom. Mitchell skreiv «The Circle Game» som svar til dette.<ref>{{cite web|url=http://www.thrasherswheat.org/jammin/jammin_more.htm#joni|title=Neil Young Collaborations|publisher=Thrasher's Wheat|accessdate=19. oktober 2010}}</ref> Winnipeg-bandet [[The Guess Who]] (med [[Randy Bachman]] som sologitarist) hadde ein hit i Canada med Young sin «Flying on the Ground is Wrong», som var den første store hitten Young hadde som låtskrivar.
I 1965 turnerte Young Canada som soloartist. I 1966, då han var i Toronto, vart han med i [[The Mynah Birds|Mynah Birds]] med [[Rick James]] som frontmann. Bandet klarte å få platekontrakt med [[Motown]],m en då albumet skulle spelast inn vart James arrestert for [[tjuvperm]] frå Naval Reserve.<ref>McDonough, Jimmy (2002) s. 139</ref> Etter Mynah Birds vart oppløyst, flytte Young og bassisten [[Bruce Palmer]] til Los Angeles.
=== Buffalo Springfield (1967–1968) ===
{{detaljar|Buffalo Springfield}}
Då dei kom til Los Angeles møtte Young og Palmer [[Stephen Stills]], [[Richie Furay]] og [[Dewey Martin]] og i lag danna dei [[Buffalo Springfield]]. Det var ei blanding av folk, country, [[psykedelia]] og rock med dei to sologitarane til Stills og Young som gjorde Buffalo Springfield atil eit kritikarrost band. Den første plata deira ''[[Buffalo Springfield av Buffalo Springfield|Buffalo Springfield]]'' (1967) selde godt etter att Stills sin «[[For What It's Worth]]» vart ein hitt med hjelp av den melodiske harmonien frå den elektriske gitaren til Young.
Mistru til leiinga deira, arrestasjonen og deportasjonen av Palmer, samt aukande anspent forhold mellom bandmedlemmene, førte til at Buffalo Springfield vart oppløyst. Det andre albumet deira, ''[[Buffalo Springfield Again]]'', kom ut seint i 1967, men to av Young sine tre songar på albumet var solospor som ikkje var spelt inn i lag med resten av gruppa.
På mange måtar var desse tre songane på ''Buffalo Springfield Again'' ein forsmak på mykje av dei seinare songane til Young sidan dei alle har djupt personlege tekstar. Dei syner òg tre særs forskjellige tilnærmingsmetodar til arrangementet av det som i røynda er ein original folkesong. «[[Mr. Soul]]» er den einaste av Young-songane som alle fem medlemmene spelar i lag på. «[[Broken Arrow]]» var ein bekjennande folkrocksong som skulle kome til å karakterisere mykje av det Young seinare skreiv. Young eksperimenterte med produksjonen på songen og det er mange lydeffektar mellom kvart vers. Songen opnar med eit utdrag frå Dewey Martin som syng «Mr. Soul» og vert avslutta med hjarteslag. «[[Expecting to Fly]]» var ein fyldig produsert [[ballade]] med strykarrangement. [[Jack Nitzsche]] kalla dette «symfonisk pop».
I mai 1968 vart bandet oppløyst for godt, men for å fullføre platekontrakten sin, gav dei ut eit siste album, ''[[Last Time Around]]'', som hovudsakleg bestod av tidlegare innspelingar. Young medverka med «On the Way Home» og «[[I Am a Child]]». I 1997 vart bandet innlemma i Rock & Roll Hall of Fame, men Young deltok ikkje på seremonien.
=== Crazy Horse & CSNY (1968–1970) ===
{{detaljar|Crosby, Stills, Nash & Young|bandet Crazy Horse}}
[[Fil:Csny-8-20-06.jpg|venstre|mini|300px|Crosby, Stills, Nash & Young spelar på PNC Arts Center i august 2006.]]
Etter Buffalo Springfield vart oppløyst, signerte Young ein platekontrakt med [[Reprise Records]], same selskap som venen [[Joni Mitchell]] var på, og som han delte manageren [[Elliot Roberts]] med. Roberts er framleis manager for Young. Young og Roberts starta så arbeidet på å det første soloalbumet til Young, ''[[Neil Young av Neil Young|Neil Young]]'' (November 1968), som fekk blanda kritikk. I eit intervju i 1970<ref>{{cite web|url=http://www.canadiancontent.net/people/music/Neil-Young.html |title=Neil Young – MiniBio|publisher=Canadian Content|year=2008|accessdate=19. oktober 2010}}</ref> sa Young at han ikkje syntes noko om albumet, fordi det var «overlessa i staden for velspelt», og at søken etter musikken som uttrykker spontaniteten i augneblinken lenge hadde vore eit trekk i karrieren hans. Likevel inneheld albumet songar som har vore faste innslag på konsertane hans, som «The Loner».
På det neste albumet hans rekrutterte Young tre musikarar frå bandet The Rockets: [[Danny Whitten]] på gitar, [[Billy Talbot]] på bassgitar og [[Ralph Molina]] på trommer. Desse tre tok namnet [[bandet Crazy Horse|Crazy Horse]] (etter [[Crazy Horse|den historiske personen med same namn]]) og ''[[Everybody Knows This Is Nowhere]]'' (mai 1969), er tilskriven «Neil Young with Crazy Horse». Det vart spelt inn i løpet av berre to veker. Albumet opnar med ein av dei mest kjende songane til Young, «Cinnamon Girl», og er dominert av to andre, «Cowgirl in the Sand» og «Down by the River», som er lange songar der Young verkelge får vise fram dei særeigne gitarsoloane sine. Young skreiv visstnok desse tre songane same dag medan han låg til sengs med feber.<ref>{{cite book|last=Rogan|first=Johnny|title=Neil Young, Zero to Sixty: A Critical Biography|publisher=Music Sales Distributed|year=2000|page=187|isbn=0952954044}}</ref>
Kort tid etter at ''Everybody Knows This Is Nowhere'' kom ut, slo Young seg igjen i saman med Stephen Stills i [[Crosby, Stills & Nash (and Young)|Crosby, Stills, & Nash]], som då alt hadde gjeve ut eit album som ein trio. Young fekk opphavleg berre tilbodet om å vere med som sidemann, men vart først med då han fekk full medlemskap i gruppa som [[Crosby, Stills, Nash & Young]].<ref>McDonough, Jimmy (2002) s. 313</ref> Kvartetten debuterte i [[Chicago]] den 16. august 1969 og seinare på den kjende [[Woodstock Festival]], der Young hoppa over det akustiske settet og nekta å verte filma. Han sa til kameramannen: ''«One of you fuckin' guys comes near me and I'm gonna fuckin' hit you with my guitar»''.<ref>McDonough, Jimmy (2002) s. 318–320</ref> Under innspelinga av det første albumet deira, ''[[Déjà Vu av Crosby, Stills, Nash & Young|Déjà Vu]]'', krangla musikarane mykje, særleg Young og Stills som kjempa om å få kontrollen i bandet. Stills kritiserte Young gjennom det livslange forholdet deira og sa at han «ønskte å spele folkemusikk i eit rockeband».<ref>McDonough, Jimmy (2002), s. 324</ref> Trass i spaningane var Young sin periode med CSNY den mest kreative og suksessrike perioden til bandet, og medverka òg sterkt til den påfølgjande suksessen Young hadde som soloartist.
«[[Ohio av CSNY|Ohio]]» vart skriven etter [[Kent State-massakren]] den 4. mai 1970 og var eit fast innslag i antikrigs-samlingane i 1970-åra. Songen vart raskt innspelt av CSNY og gjeve ut som singel, sjølv om den andre singelen deira, «Teach Your Children», framleis klatra på listene. Mange meiner at «Ohio» tok kjøparar frå «Teach Your Children» og hindra denne songen frå å nå Topp 10. Seint i 1970-åra og det meste av 1980-åra nekta Young å spele «Ohio» på konsertane sine, sidan han rekna han som utdatert. Etter [[Tiananmen-massakren]] i 1989, tok Young igjen songen inn i varmen og tileigna han ofte til dei kinesiske studentane som vart drepne i massakren. Crosby, Stills & Nash, som ein trio, byrja òg å spele songen att kring same tid, sjølv om Young hadde sunge solovokal på den originale innspelinga.
I 1970 gav Young òg ut det tredje soloalbumet sitt, ''[[After the Gold Rush]]'' (1970), der mellom andre ein ung [[Nils Lofgren]], [[Stephen Stills]] og CSNY-bassist Greg Reeves medverka. Young spelte òg nokre songar med Crazy Horse, men forkasta dei tidleg i innspelinga. Med hjelp av det nye ryet han hadde fått med CSNY, vart albumet eit kommersielt gjennombrot for Young og vert i dag rekna som eit av hans beste album. Mellom anna står tittelsporet ut med draumeliknande tekstar som omhandlar alt frå narkotika til mellommenneskelege forhold til miljøspørsmål. Her finst òg den kontroversielle og bitre fordømminga av [[rasisme]] i «[[Southern Man]]», som i lag med den seinare songen «Alabama», fekk [[Lynyrd Skynyrd]] til å rakke ned på Young med namn i teksten til «[[Sweet Home Alabama]]». Den respektfulle rivaliseringa og venskapen mellom Young og Skynyrd-frontmannen [[Ronnie Van Zant]] vart seinare eit tema på [[konseptalbum]]et til [[Drive-By Truckers]] ''[[Southern Rock Opera]]'' frå 2001.
=== Fjerde soloalbum: ''Harvest'' (1971–1972) ===
Då CSNY vart oppløyst og Crazy Horse signerte sin eigen platekontrakt, starta Young 1971 med ein soloturne kalla «Journey Through the Past». Seinare rekrutterte han eit nytt countryband som han kalla [[The Stray Gators]] for å spele inn mykje av dei nye songane han hadde spelt på turneen. Desse vart til albumet ''[[Harvest]]'' (1972). ''Harvest'' vart ein massiv hit og «[[Heart of Gold]]» gjekk heilt til topps i USA. Det er den einaste førsteplassen han har i USA i den lange karrieren sin.
Ein annan song verdt å nemne er «[[The Needle and the Damage Done]]», ein mørk sørgjesong om smerten [[heroin]]avhengigheit fører med seg. Dette var inspirert av den tunge heroinbruken til Crazy Horse-medlemmen [[Danny Whitten]], som til slutt døydde av ein overdose.<ref>[http://books.google.com/books?id=lwOvrY8TUnQC&pg=PA42 Williamson, s. 42.]</ref><ref>[http://books.google.com/books?id=KPOsu8JOHO8C&pg=PA279 Taylor s. 279.]</ref>
Suksessen til albumet kom brått på Young og den første reaksjonen hans var å trekkje seg unna det å vere stjerne. I dei handskrivne notatane som følgde samleplata ''[[Decade]]'' skriv han om «Heart of Gold» at det var songen som «sette meg midt i vegen. Å reise dit vart snart keisamt, så eg svinga mot grøfta. Det vart ein meir humpete tur, men eg møtte meir interessante folk der».
8. september 1972 fødde skodespelarinna [[Carrie Snodgress]], som han hadde budd saman med, det første barnet til Neil Young. Guten, Zeke, fekk seinare diagnosen [[cerebral parese]]. Young vart forelska i Snodgress etter å ha sett ho i filmen ''[[Diary of a Mad Housewife]]'' på fjernsyn. Young skreiv òg songen «[[A Man Needs a Maid]]» på ''Harvest'' om ho, med teksten «I fell in love with the actress/she was playing a part that I could understand».
=== Grøftetriologien (1972–1974) ===
Sjølv om det vart planlagt ein ny turne til å følgje opp suksessen med ''Harvest'', vart det klart under øvingane at Danny Whitten ikkje fungerte på grunn av naroktikamisbruket hans. Den 18. november 1972, kort tid etter han vart sparka frå turneen, vart Whitten funnen død av ein overdose. Young skildra hendinga til [[Cameron Crowe]] i ''Rolling Stone'' i 1975:<ref name="RSinterview">{{Citation |title=Neil Young: The RS Interview |url=http://www.rollingstone.com/news/profile/story/9102786/neil_young_the_rs_interview |accessdate=2010-10-19 |archive-date=2009-04-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090413023348/http://www.rollingstone.com/news/profile/story/9102786/neil_young_the_rs_interview }}</ref> «[Vi] øvde i lag med han og han klarte det berre ikkje. Han hugsa ingenting. Han var heilt ute av det. Heilt borte. Eg måtte be han om å reise attende til L.A. 'Det kjem ikkje til å skje. Du heng ikkje saman'. Han svarte berre, 'Eg har ingen stader å gå. Korleis skal eg fortelje det til venene mine?' og han drog. Den kvelden ringte likskodemannen meg og sa at han hadde teke ein overdose. Eg vart heilt sjokkert. Eg var glad i Danny. Eg følte eg var ansvarleg, og frå der måtte eg dra rett på denne svære turneen på store arenaer. Eg var særs nervøs og ... usikker.»
Albumet som vart laga i etterkant av hendinga, ''[[Time Fades Away]]'' (1973), har ofte av Young vorte skildra som «det albumet eg likar minst», og det er faktisk det einaste av dei tidlege platene til Young som enno ikkje offisielt er gjeven ut på CD. Det andre er filmmusikkalbumet ''[[Journey Through the Past]]''. Albumet vart spelt inn live i løpet av turneen der Young strevde med stemma si og bad [[David Crosby]] og [[Graham Nash]] om hjelp til å framføre musikken. På turneen var [[Linda Ronstadt]] oppvarmingsartist. ''Time Fades Away'' er den første av tre album av Young som vert omtalt som «[[Ditch Trilogy]]» eller «Grøftetriologien».
Det siste halve året av 1973 danna Young The Santa Monica Flyers med rytmeseksjonen i Crazy Horse og [[Nils Lofgren]] på gitar. Han var djupt påverka av dødsfalla til Whitten og [[roadie]]n [[Bruce Berry]] og spelte inn ''[[Tonight's the Night av Neil Young|Tonight's the Night]]''. Den mørke tonen og råskapen på albumet gjorde at Reprise utsette utgjevinga og Young måtte presse dei i to år før dei til slutt gav det ut.<ref>McDonough, Jimmy (2002) s. 430</ref> Det fekk blanda kritikk då det kom ut, men vert i dag rekna som ein milepåle. I følgje Young sjølv var det det næraste han nokon gong kom kunst.<ref>McDonough, Jimmy (2002) s. 433</ref>
Medan plateselskapet utsette utgjevinga av ''Tonight's the Night,'' spelte Young inn ''[[On the Beach av Neil Young|On the Beach]]'' (1974), som omhandla tema om baksidene med å vere kjendis og livsstilen i California. Som ''Time Fades Away'' og ''Tonight's the Night'' selde det dårleg, men har med tida vorte ein kritikarfavoritt med nokre av dei mest originale songane til Young. Ei melding av 2003 utgjevinga av ''On the Beach'' på CD, skildra musikken som «trollbindande, opprivande, glødande og slørete».<ref name=sven>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://www.independent.com/a%26e/soundfury904.htm |accessdate=2010-10-19 |archive-date=2004-04-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20040421143346/http://www.independent.com/a%26e/soundfury904.htm }}</ref>
=== Tilbake i rampelyset (1975–1979) ===
Etter å ha gjort ferdig ''On the Beach'' slo Young seg saman med ''Harvest''-produsenten Elliot Mazer for å spele inn eit nytt akustisk album, ''[[Homegrown av Neil Young|Homegrown]]''. Dei fleste av songane vart skriven etter at forholdet mellom Young og Snodgress tok slutt, så tonen på albumet er noko mørk. Sjølv om albumet var nesten heilt ferdig, valde Young å droppe albumet og heller gje ut ''Tonight's the Night'', etter at [[The Band]]-bassisten [[Rick Danko]] føreslo dette.<ref name="McDonough, Jimmy 2002 p. 469">McDonough, Jimmy (2002) s. 469</ref> Young forklarte dette sidan: «Det var litt for personleg...det skremde meg».<ref name="McDonough, Jimmy 2002 p. 469"/>
[[Fil:Neil Young in Austin, 1976.jpg|mini|Young i [[Austin i Texas]] den 9. november 1976.]]
Young henta attende Crazy Horse med [[Frank Sampedro]] på gitar som akkompagnement på albumet ''[[Zuma av Neil Young|Zuma]]'' (1975). Mange av songane omhandlar mislukka forhold, og sjølv den episke «[[Cortez the Killer]]», ein song om den spanske erobringa av Mexico sett frå [[aztekar]]ane sitt synspunkt, kan sjåast som ein allegori for tapt kjærleik.
Året etter gjekk Young saman med Stephen Stills for albumet ''[[Long May You Run]]'' (1976), tilskriven [[The Stills-Young Band]]. Young forlét den påfølgjande turneen midtvegs og sendte Stills eit [[telegram]] som sa: «Rart korleis noko som startar spontant òg endar slik. Et ein fersken, Neil»<ref>McDonough, Jimmy (2002) p. 502</ref>
[[Fil:The Last Waltz.jpg|venstre|mini|''The Last Waltz'', Young (til venstre for mikrofonen) spelar med Bob Dylan og [[The Band]], blant andre i 1976.]]
I 1976 spelte Young med [[Bob Dylan]], [[Joni Mitchell]] og fleire andre rockeartistar på konserten ''[[The Last Waltz]]'', den siste konserten til The Band. Konsertfilmen til [[Martin Scorsese]] vart utsett då Scorsese motvillig klippa om eit klipp der ein tydleg kunne sjå ein klump kokain under nasa til Young under framføringa hans av «[[Helpless]]».<ref name=Exclaim>[http://www.exclaim.ca/index.asp?layid=22&csid1=1741 Exclaim! Canada's Music Authority]</ref>
Albumet ''[[American Stars 'N Bars]]'' (1977) inneheldt songar som opphavleg var meint for albumet ''Homegrown'', «Homegrown» og «Star of Bethlehem», samt nyare songar, som den framtidige konsertfavoritten «[[Like a Hurricane]]». Av artistar på albumet finn ein [[Linda Ronstadt]], [[Emmylou Harris]] og Young-protesjéen [[Nicolette Larson]] i lag med Crazy Horse. I 1977 gav Young òg ut samleplata ''[[Decade]]'': ei personleg utvald oppsummering av dei første ti åra av karrieren hans med eit par songar som ikkje var gjeven ut tidlegare. ''[[Comes a Time]]'' (1978) med Nicolette Larson og Crazy Horse vart eit av dei mest kommersielt tilgjengelege albuma til Young på ei stund der han vendte tilbake til folkemusikkrøtene sine. I 1978 vart det meste av filminga for filmen ''[[Human Highway]]'' gjort. I løpet av fire år brukte Young $3 000 000 av sine eigne pengar på produksjonen. Dette markerte òg byrjinga på det korte samarbeidet med bandet [[Devo]].<ref name="shakeyp576">Jimmy McDonough, ''Shakey'', Anchor Books, 2002, s.575-7</ref>
Young sette så ut på den lange «Rust Never Sleeps»-turneen, der kvar konsert var delt mellom eit akustisk sett med berre Young på scenen, og eit elektrisk sett med Crazy Horse. Mykje av det elektriske settet var sidan sett på som eit svar til den gryande [[punkrock]]bølgja. «[[Hey Hey, My My (Into the Black)]]» samanlikna den allmenne oppfatninga av [[Johnny Rotten]] med den nyleg avdøde [[Elvis Presley]], som ein gong sjølv hadde vorte kritisert for å ha farleg påverknad på ungdomen før han vart eit [[popikon]]. Rotten gjengjeldte tenesta med å spele ei av platene til Young på eit radioshow i London. To album med opptak frå turneen følgde, ''[[Rust Never Sleeps]]'' med nytt materiale frå konsertane pluss ekstra lydspor frå studio, og konsertalbumet ''[[Live Rust]]'', som var ei blanding av gamle og nye songar. Studioplata hadde dei akustiske solosongane på eine sida, og dei meir aggressive, elektriske songane på den andre sida. Ein filmversjon av konsertane, òg kalla ''Rust Never Sleeps'' (1979), vart regissert av Young under psevdonymet Bernard Shakey. Young arbeidde med rockeartisten [[Jim Evans]] for å skape ein filmplakat for filmen ved hjelp av Jawaer frå ''[[Star Wars]]'' som tema.
Young var brått relevant igjen og lesarar og kritikarar av ''Rolling Stone'' stemde han fram som årets artist i 1979 (i lag med The Who), og valde ''[[Rust Never Sleeps]]'' som årets album. [[Village Voice]] kåra derimot Young som tiårets artist.
=== Eksperimentelle år (1980-åra) ===
1980-åra var ofte ei vanskeleg tid for Young, både personleg og profesjonelt. På starten av tiåret var han oppteken med den andre handikappa sonen sin, Ben, og Young hadde lita tid til å skrive songar eller arbeide i studio.<ref name="Hawks & Doves Review">{{cite web|url=http://www.allmusic.com/album/hawks-doves-r22517|title=Hawks & Doves Review|publisher=allmusic|accessdate=21. oktober 2010}}</ref> Etter å ha skrive ledsagande musikk til ein biografisk film om [[Hunter S. Thompson]] kalla ''[[Where the Buffalo Roam]]'' gav Young ut ''[[Hawks & Doves]]'', eit kort album som var ei sampling av innspelingar i perioden tilbake til 1974.<ref name="Hawks & Doves Review"/> ''[[Re-ac-tor]]'' frå 1981 var eit elektrisk album spelt inn med Crazy Horse. Dette inneheldt òg songar spelt inn i 1970-åra.<ref>{{cite web|url=http://www.allmusic.com/album/re-ac-tor-r22518|title=Reactor Review|publisher=allmusic|accessdate=21. oktober 2010}}</ref> Young turnerte ikkje etter nokre av desse albuma, han spelte berre ein konsert, på Bread and Roses Festival i [[Berkeley i California|Berkeley]] i 1980,<ref>{{cite web|url=http://www.sugarmtn.org/years/80nysets.html|title=Neil Young Setlists: 1980|publisher=Sugar Mountain|accessdate=21. oktober 2010|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080822045439/http://www.sugarmtn.org/years/80nysets.html|archivedate=2008-08-22|url-status=no}}</ref> mellom turneen med Crazy Horse i 1978 og Trans Band-turneen i midten av 1982.
Albumet ''[[Trans av Neil Young|Trans]]'' frå 1982 inneheldt [[vocoder]]ar, synthesizerar og elektroniske rytmar, og var det første albumet til Young på det nye selskapet [[Geffen Records]] (på den tida distribuert av [[Warner Bros. Records]]) og representerte ein heil ny stilmessig retning. Young har seinare fortalt at inspirasjonen for albumet var temaet teknologi og kommunikasjon med sonen Ben, som har alvorleg [[cerebral parese]] og ikkje kan snakke.<ref>{{cite web|url=http://www.allmusic.com/album/trans-r22519|publisher=allmusic|title=Trans Review|accessdate=21. oktober 2010}}</ref> Ein omfattande turne følgde albumet og vart dokumentert med videoen ''[[Neil Young in Berlin]]'', som kom ut i 1986.
Det neste albumet til Young, ''[[Everybody's Rockin']]'' i 1983, inneheld fleire [[rockabilly]]-songar og er mindre enn 25 minuttar langt. Young vart akkompagnert av the Shocking Pinks for den påfølgjande turneen i USA. Sidan ''Trans'' mangla kommersiell musikk hadde leiaren for plateselskapet, [[David Geffen]], alt vorte arg og då ''Everybody's Rockin''' følgde berre månader seinare, saksøkte Geffen Records Young for å lage musikk som ikkje høyrdest ut som Neil Young.<ref>{{cite book |title= A fiction of the past: the sixties in American history|last= Cavallo|first= Dominick|year= 1999|publisher= [[St. Martin's Press]]|location= New York|isbn= 031221930X|oclc= 39981636}}</ref> Dette var òg det første albumet der Young lagde musikkvideoar av songane på albumet. [[Tim Pope]] regisserte videoar for «Wonderin'» og «Cry, Cry, Cry». I 1983 hadde òg komedien ''[[Human Highway]]'' premiere. Denne var delvis regissert og skriven av Young og hadde Young og medlemmer av [[Devo]] i rollene.
1984 var det første året utan eit nytt Neil Young-album sidan starten på karrieren hans med Buffalo Springfield i 1966. Dette kom hovudsakleg av striden med Geffen, men han var òg frustrert over at selskapet hadde avvist countryalbumet ''Old Ways'' i 1982.<ref>{{cite web|url=http://www.allmusic.com/album/old-ways-r22521|title=Old Ways album review|publisher=allmusic|accessdate=21. oktober 2010}}</ref> Dette var òg året då det tredje barnet til Young, med den andre kona hans Pegi, vart fødd, dottera Amber Jean. Ho vart seinare diagnostisert med [[epilepsi]]. Young brukte det meste av 1984 og heile 1985 på turne med ''[[Old Ways]]'' og countrybandet hans the International Harvesters. Albumet kom ut i ei noko anna form halvvegs ut i 1985. Young spelte på [[Live Aid]]-konserten i [[Philadelphia]] i 1985 i lag med Crosby, Stills og Nash. Dette var første gongen kvartetten spelte i lag føre eit publikum på over ti år.
Dei to siste albuma for Geffen var meir konvensjonelle, men hadde òg produksjonsteknikkar som synthesisarar og trommelydar som elles var uvanleg i musikken til Young. I 1986 kom ''[[Landing on Water]]'' utan Crazy Horse, men han gjenforeinte bandet for den påfølgjande turneen og det siste albumet på Geffen, ''[[Life av Neil Young|Life]]'', som kom i 1987. Salstala for albuma til Young fall gradvis gjennom 80-åra. I dag står ''Life'' som det minst suksessrike albumet hans nokon gong, og det har berre seld om lag 400 000 på verdsbasis.<ref>I juni 2008 {{cite web|title=Neil Young Worldwide Album Sales Estimates|url=http://www.chartsinfrance.net/communaute/index.php?showtopic=6523&st=1365&gopid=969589&#entry969589|date=June 14, 2008|accessdate=21. oktober 2010}}</ref>
Young gjekk attende til det gamle selskapet sitt, Reprise Records, og heldt fram kontinuerleg turneverksemd. Han samla saman eit bluesband kalla The Bluenotes midtvegs i 1987 (ein rettsleg strid med musikaren [[Harold Melvin]] tvinga han til å omdøype bandet til Ten Men Working halvvegs gjennom turneen). Young nytta blåseinstrument for å få ein meir [[jazz]]-aktig lyd og tittelsporet på ''[[This Note's For You]]'' frå 1988 vart den første hitsingelen hans dette tiåret. I lag med ein video som parodierte korporativ rock, kravet om reklame og [[Michael Jackson]], vart songen første uoffisielt bannlyst av MTV for negativ omtale av nokre av sponsorane deira. Young skreiv eit ope brev: «Kva står M'en i MTV for: musikk eller pengar (music or money)». Trass i dette vart videoen etter kvart kåra til årets beste video av MTV i 1989.<ref>[http://books.google.com/books?id=rsiBNqqwq_kC&pg=RA3-PA19&lpg=RA3-PA19&dq=%22music+or+money%22+neil+young&source=bl&ots=imOlPrpLGv&sig=L4sD2PIMx5otIyIHBQhH9Im2XnU&hl=en&ei=722cSq6fDtOL8QaX8u3FAQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1#v=onepage&q=%22music%20or%20money%22%20neil%20young&f=false Shakey: Neil Young's Biography By James McDonough, Jimmy McDonough. Pages 24–32 Henta 21. oktober 2010.]</ref> Til samanlikning sendte den store musikkanalen i heimlandet, [[Muchmusic]], videoen heile tida.
Young slo seg saman med Crosby, Stills og Nash igjen for å spele inn albumet ''[[American Dream av CSNY|American Dream]]'' i 1988 og spelte to veldedigheitskonsertar seinare det året, men gruppa la ikkje ut på turne. Albumet var det andre studioalbumet dei hadde spelt inn i lag som ein kvartett nokon gong.
=== Nok ein gong tilbake i rampelyset (1990-åra) ===
[[Fil:Neil Young 1996.jpg|mini|venstre|Young spelar i 1996 i [[Åbo]] i Finland]]
Singelen «[[Rockin' in the Free World]]» frå 1989 nådde andreplassen i USA og det påfølgjande albumet ''[[Freedom av Neil Young|Freedom]]'', skaut han rett til topps igjen etter eit tiår med vanskelege eksperiment. Teksten på albumet var ofte opent politisk; «Rockin' in the Free World» omhandlar heimløyse, terrorisme og miljøproblem, og kritiserer implisitt regjeringspolitikken til president [[George H.W. Bush]].<ref>{{cite web | title = Neil Young Lyrics Analysis: Rockin' in the Free World | url = http://www.thrasherswheat.org/fot/ritfw.htm | publisher = www.thrasherswheat.org | accessdate = 21. oktober 2010}}</ref>
Han nytta mykje [[feedback]] og forvrenging på fleire av songane på ''Freedom'', på liknande måte som ''[[Rust Never Sleeps]]'' og dette peikte framover mot den gryande [[grunge]]-bølgja. Dei komande stjernene innan sjangeren, som [[Kurt Cobain]] i [[bandet Nirvana|Nirvana]] og [[Eddie Vedder]] i [[Pearl Jam]], har ofte omtalt Young som ei stor inspirasjonskjelde, og dette medverka til at Young igjen vart populær. Eit hyllestalbum kalla ''[[The Bridge: A Tribute to Neil Young]]'' kom ut i 1989, med artistar som [[Sonic Youth]], [[Nick Cave]], [[Soul Asylum]], [[Dinosaur Jr]] og the [[Pixies]].
Albumet ''[[Ragged Glory]]'' i 1990 vart spelt inn med Crazy Horse i ein låve på ranchen hans i Nord-California, og heldt fram stilen med tunge gitarar. Young turnerte etter albumet med Orange County, countrypunkbandet [[Social Distortion]] og [[Sonic Youth]] som oppvarmarar, noko som sjokkerte dei eldre tilhengjarane hans.<ref name=sonic>{{cite web|url=http://www.thrasherswheat.org/jammin/sonic_youth.htm |title=Sonic Youth og Neil Young|publisher=Thrasher's Wheat – A Neil Young Archives | accessdate = 21. oktober 2010}}</ref> Det doble konsertalbumet ''[[Weld av Neil Young|Weld]]'' dokumenterte turneen og kom ut i 1991.<ref name=sonic/> Påverknaden frå Sonic Youth kom mest tydeleg fram på ''[[Arc av Neil Young|Arc]]'', som var ein 35 minutt lang collage av feedback og støy som var klipt saman frå songane på turneen. Albumet vart til etter forslag frå [[Thurston Moore]] i Sonic Youth og kom opphavleg ut i lag med enkelte utgåver av ''Weld''.<ref name=sonic/>
''[[Harvest Moon av Neil Young|Harvest Moon]]'' i 1992 markerte ein brå tilbakegang til country- og folkrockstilen frå ''Harvest'' og gjenforeinte han med musikarane frå det albumet, inkluderte songarane [[Linda Ronstadt]] og [[James Taylor]]. Tittelsporet vart ein liten hit og albumet fekk god kritikk. Young medverka òg til [[Randy Bachman]] sin nostalgiske melodi «Prairie Town» i 1992, og i 1993 vart han nominert til [[Oscarprisen]] for songen «Philadelphia» frå filmmusikken til [[Jonathan Demme]]-filmen [[filmen Philadelphia|med same namn]]. Eit ''[[Unplugged av Neil Young|MTV Unplugged]]''-album kom ut i 1993. Seinare same året samarbeidde Young med [[Booker T. og the MGs]] for ein sommarturne i Europa og Nord-Amerika. Somme av dei euroepiske konsertane enda med ei utgåve av «Rockin' in the Free World» spelt i lag med [[Pearl Jam]].
I 1994 gjekk Young igjen i studio med Crazy Horse for ''[[Sleeps with Angels]]''. Albumet har ei mørk og trist stemning inspirert av dødsfallet til [[Kurt Cobain]] tidlegare det året. Særleg tittelsporet omhandla livet og dødsfallet til Cobain, utan at han var nemnt med namn. Cobain hadde sitert teksten til Young, «It's better to burn out than fade away» (Det er betre å brenne ut enn å svinne hen, ei tekstlinje frå «[[My My, Hey Hey (Out of the Blue)]]») i avskjedsbrevet sitt. Dette fekk Young til å legge vekt på linja «'cause once you're gone you can't come back» (for når du først er borte, kan du ikkje kome attende). Young hadde visstnok prøvt å kontakte Cobain fleire gonger før han døydde.<ref>{{cite news|url=http://www.smh.com.au/articles/2002/05/10/1021002387905.html |title=Neil Young: the quiet achiever|publisher=The Sydney Morning Herald|accessdate=21. oktober 2010| date=2002-05-11}}</ref> Young var framleis involvert i grunge-miljøet og tok kontakt med Pearl Jam i 1995 for albumet ''[[Mirror Ball]]'', som vart spelt inn live i studio, og ein turne i Europa med bandet. I 1995 vart Young innlemma i [[Rock and Roll Hall of Fame]] som soloartist, der han vart presentert av Eddie Vedder.
Den neste samarbeidspartnaren til Young var filmskaparen [[Jim Jarmusch]], som bad Young om å lage [[Dead Man av Neil Young|musikk til]] westernfilmen ''[[Dead Man]]'' i 1995. Den instrumentale filmmusikken vart improvisert fram av Young samstundes med at han såg på filmen aleine i studio. Då mentoren, venen og produsenten gjennom alle år [[David Briggs]] døydde seint i 1995, tok Young igjen kontakt med Crazy Horse og spelte inn albumet ''[[Broken Arrow av Neil Young|Broken Arrow]]''. Jarmusch filma den på følgjande turneen og dette kom ut som ein konsertfilm og eit album kalla ''[[Year of the Horse]]'' i 1997. Frå 1996–97 turnerte Young og Crazy Horse særs mykje i Europa og Nord-Amerika.
I 1998 samarbeidde Young med rockebandet [[Phish]], og dei delte scene på den årlege [[Farm Aid]]-konserten og Bridge School Benefit.<ref>[http://hyperrust.org/Bridge/Bridge12.html Hyperrust: Bridge Benefit XII]</ref> Phish takka seinare nei til invitasjonen frå Young om å vere bandet hans på ein turne i Nord-Amerika i 1999.
Tiåret enda med albumet ''[[Looking Forward]]'' seint i 1999, som vart spelt inn i lag med Crosby, Stills og Nash. Den påfølgjande turneen i USA og Canada gav dei ei inntekt på $42,1 millionar, noko som var den åttande mest innbringande turneen i 2000.
=== Fornya aktivisme og nær døden (2000-åra) ===
Neil Young heldt fram å gje ut nytt materiale i høgt tempo gjennom første del av det nye tusenåret. Studioalbumet ''[[Silver & Gold]]'' og konsertalbumet ''[[Road Rock Vol. 1]]'' kom ut i 2000 og begge kom ut i lag med konsertfilmar. Singelen «Let's Roll» i 2001 var ei hyllest til offera etter [[11. september-åtaket]] og handlinga til passasjerane og mannskapet på [[United Airlines flight 93|Flight 93]].<ref>{{cite news|url=http://www.post-gazette.com/headlines/20011216song1216lnp5.asp|title=Flight 93's Beamer inspires song by Neil Young|publisher=[[Pittsburgh Post-Gazette]]|date=December 16, 2001|accessdate=21. oktober 2010 | first=Linton | last=Weeks}}</ref> På veldedighetskonserten «[[America: A Tribute to Heroes]]» for offera etter konserten, spelte Young [[John Lennon]] sin «[[Imagine]]» og så i lag med Eddie Vedder og [[Mike McCready]] på songen «Long Road», som Pearl Jam skreiv med Young under ''Mirrorball''-innspelinga. «Let's Roll» kom ut på ''[[Are You Passionate?]]'' frå 2002, eit album som hovudsakleg bestod av kjærleikssongar tileigna kona til Young, Pegi.
I 2003 gav Young ut ''[[Greendale]]'', eit konseptalbum spelt inn med Crazy Horse-medlemmene Billy Talbot og Ralph Molina. Songane er laust basert på eit mord på ein politibetjent i ein liten by i Californa og effekten dette har på innbyggjarane i byen.<ref>{{cite web|url=http://www.musicbox-online.com/ny-green.html|title=Greendale Review|publisher=The Music Box|date=November 2003|accessdate=21. oktober 2010}}</ref> Young, under psevdonymet «Bernard Shakey» regisserte ein film med same namn, der skodespelarane mimar til musikken frå albumet. Young turnere mykje med songane frå ''Greendale'' gjennom 2003 og 2004, den første akustiske soloturneen hans i Europa. Seinare spelte han albumet med fullt band i Nord-Amerika, Japan og Australia. Young starta å nytte [[biodiesel]] under Greendale-turneen i 2004, og nytta dette i lastebilane og turnebussane sine. «Greendale-turneen vår er no ozon-venleg», sa Young, «Eg planlegg å halde fram å nytte dette drivstoffet framover for å vise at det er mogeleg å lever varer overalt i Nord-Amerika utan å nytte olje frå utlandet, og samstundes vere miljømedviten.»<ref name="biodiesel">[http://www.renewableenergyworld.com/rea/news/article/2004/02/hollywood-stars-shine-spotlight-on-green-power-10616]</ref> Young brukte siste halvdel av 2004 på ei rekkje intime akustiske gitarar i forskjellige byar med kona si, som både syng og spelar gitar.
I mars 2005, medan han arbeidde på albumet ''[[Prairie Wind]]'' i [[Nashville]], fekk Young diagnosen [[hjerneaneurisme]]. Han fekk [[neuroradiologi]]sk behanding i New York den 29. mars.<ref>{{cite news | title = Neil Young treated for 'dangerous' aneurysm | url = http://www.cnn.com/2005/SHOWBIZ/Music/04/01/neil.young/ | publisher = [[CNN|CNN.com]] | date = april 1, 2005 | accessdate = 21. oktober 2010}}</ref> To dagar seinare fall Young om i ei gate i New York på grunn av bløding frå ei [[lårbeinsarterie]], som kirurgane hadde nytta for å nå aneurismen.<ref>{{cite news | title = The Resurrection of Neil Young | url = http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,1109363,00.html | publisher = Time | date = september 26, 2005 | accessdate = 21. oktober 2010 | archive-date = 2012-11-14 | archive-url = https://web.archive.org/web/20121114231232/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,1109363,00.html | url-status = yes }}</ref> Dette tvinga Young til å avlyse framføringa på [[Juno Awards]] i Winnipeg, men berre månadar seinare stod han igjen på scenen under avsluttinga av [[Live 8]]-konserten i [[Barrie i Ontario]] den 2. juli. Under konserten spelte han ein ny song, ein roleg ballade kalla «When God Made Me». Young si nær-døden oppleving påverka temaa på ''Prairie Wind'' som det å sjå tilbake på livet sitt og døden.<ref>{{cite web | title = Prairie Wind Music Review | url = http://www.rollingstone.com/artists/neilyoung/albums/album/7637213/review/7645148/prairie_wind | publisher = Rolling Stone | date = oktober 6, 2005 | accessdate = 21. oktober 2010 | archive-date = 2009-04-24 | archive-url = https://web.archive.org/web/20090424073933/http://www.rollingstone.com/artists/neilyoung/albums/album/7637213/review/7645148/prairie_wind | url-status = yes }}</ref> Første gongen albumet vart framført live vart det filma av [[Jonathan Demme]] og gjeve ut som filmen ''[[Neil Young: Heart of Gold]]'' i 2006.
Den fornya aktivismen til Young kom til syne på albumet ''[[Living With War]]'' i 2006, som vart innspelt i all hast og gjeve ut på mindre enn ein månad.<ref>{{cite web|url=http://www.allmusic.com/album/living-with-war-r837350|title=Living With War Review|publisher=allmusic|date=May 9, 2006|accessdate=21. oktober 2010}}</ref> Dei politiske songane på albumet tok skarpt til motmæle mot president [[George W. Bush]] og [[Irak-krigen]].<ref>{{cite web | title = Living With War Review | url = http://www.rollingstone.com/reviews/album/10149965/review/10191400/livingwithwar | publisher = Rolling Stone | date = mai 1, 2006 | accessdate = 21. oktober 2010 | archive-date = 2008-06-22 | archive-url = https://web.archive.org/web/20080622123638/http://www.rollingstone.com/reviews/album/10149965/review/10191400/livingwithwar | url-status = yes }}</ref> Albumet inneheld den provoserande songen «Let's Impeach the President» (Lat oss anklage presidenten). [[Crosby, Stills, Nash & Young]] kom saman igjen for «Freedom Of Speech Tour '06». Konsertfilmen ''[[CSNY Déjà Vu]]'' vart regissert av Young og gjeven ut i 2008, i lag med eit konsertalbum.
Sjølv om Young aldri har vore framand for øko-venlege tekstar og miljøtema, har aktivismen vorte stadig viktigare i arbeidet hans gjennom 1990- og 2000-åra, særleg på ''Greendale''<ref>{{cite web | title = Neil Young Goes Green On the Road | url = http://www.rollingstone.com/artists/jonathanrichman/articles/story/5937268/neil_young_goes_green | publisher = Rolling Stone | date = februar 27, 2004 | accessdate = 21. oktober 2010 | archive-date = 2007-12-11 | archive-url = https://web.archive.org/web/20071211144936/http://www.rollingstone.com/artists/jonathanrichman/articles/story/5937268/neil_young_goes_green | url-status = yes }}</ref> og ''Living With War''.<ref>"[http://www.marketwire.com/press-release/Reprise-692104.html New Neil Young Video 'After The Garden' Visits 'An Inconvenient Truth']," ''Marketwire'' (July 21, 2006).</ref> Trenden heldt fram i 2007 med ''[[Chrome Dreams II]]'', med tekstar som utforska det personlege økosynet til Young.<ref>{{cite web|title=Neil Young: Chrome Dreams II|url=http://www.umc.org/site/c.lwL4KnN1LtH/b.3779923/k.1891/Neil_Young_iChrome_Dreams_IIi.htm|publisher=[[United Methodist Church]]|accessdate=21. oktober 2010}}</ref> I 2008 avslørte Young det nyaste prosjektet sitt, ein [[hybridkjøretøy|hybridmotorisert]] [[Lincoln]] frå 1959 kalla [[Lincvolt]].<ref>{{cite web|url= http://www.charlierose.com/shows/2008/07/17/1/a-conversation-with-neil-young|title= A conversation with Neil Young|accessdate= 21. oktober 2010|publisher= Charlie Rose Inc|date= 2008-07-17|archive-date= 2008-10-13|archive-url= https://web.archive.org/web/20081013164110/http://www.charlierose.com/shows/2008/07/17/1/a-conversation-with-neil-young|url-status= yes}}</ref> Eit nytt album, som var laust basert på Lincvolt-prosjektet, ''[[Fork in the Road]]'', kom ut i april 2009.<ref>{{cite news | title = Album: Neil Young, Fork in the Road | url = http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/reviews/album-neil-young-fork-in-the-road-reprise-1655058.html | publisher = [[The Independent]] | date = 27. mars 2009 | accessdate = 21. oktober 2010| location=London | first=Andy | last=Gill}}</ref>
Ein konsertfilm av Jonathan Demme frå ein konsert i 2007 i Tower Theater i [[Upper Darby i Pennsylvania|Upper Darby]] i [[Pennsylvania]], kalla ''[[Neil Young Trunk Show]]'' hadde premiere den 21. mars 2009 på [[South by Southwest]] (SXSW) filmefestival i [[Austin]] i Texas. Filmen vart òg vist på Cannes Film Festival 17. mai 2009 og så gjeven ut i USA i mars 2010.<ref>{{cite web | title = Neil Young Trunk Show. At the Internet Movie Datbase.|url=http://www.imdb.com/title/tt1236244/releaseinfo}}</ref> to critical acclaim.<ref>{{cite news | title = Neil Young Trunk Show. At the New York Times.|url=http://movies.nytimes.com/2010/03/19/movies/19young.html?scp=1&sq=neil%20young%20trunk%20show&st=cse | work=The New York Times | first=Mike | last=Hale | accessdate=21. oktober 2010 | date=2010-03-19}}</ref><ref>[http://blastmagazine.com/the-magazine/entertainment/movies/reviews-movies/2010/03/neil-young-trunk-show-review/ Neil Young Trunk Show review (Blast Magazine, 9 mars 2010)]</ref><ref>{{Citation |title=Demme receives Coolidge Award, premiers Trunk Show |url=http://www.bostonlowbrow.com/2010/03/jonathan-demme-receives-coolidge-award-premiers-neil-young-trunk-show/ |accessdate=2010-10-21 |archive-date=2010-11-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20101102200005/http://www.bostonlowbrow.com/2010/03/jonathan-demme-receives-coolidge-award-premiers-neil-young-trunk-show/ }}</ref>
[[Fil:Neil Young in Cologne, 2009.jpg|mini|Young spelar i [[Köln]] i Tyskland i 2009.]]
Young medverka på albumet ''[[Potato Hole]]'', frå 2009 med organisten [[Booker T. Jones]] frå [[Booker T. & the MG's]]. Young spelar gitar på ni av ti instrumentalspor på albumet, i lag med [[Drive-By Truckers]], som alt har tre gitaristar. På nokre av songane er det derfor fire gitarar.
Young dreiv framleis omfattande turneverksemd. I 2009 var han ein av hovudartistane på [[Glastonbury Festival]] i Storbritannia.<ref>{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/glastonbury/2009/artists/neilyoung/index.shtml|title=Neil Young keep on rocking in the free world|publisher=bbc Glastonbury online|accessdate=21. oktober 2010}}</ref> Her kom [[Paul McCartney]] på scenen for songen «[[A Day in the Life]]».
=== Nye framføringar (2010-åra) ===
22. januar 2010 framførte «Long May You Run» på den siste episoden av ''[[The Tonight Show with Conan O'Brien]]''. Same kveld spelte han og [[Dave Matthews]] [[Hank Williams]]-songen «Alone and Forsaken», for ''[[Hope for Haiti Now: A Global Benefit for Earthquake Relief]]'', etter [[Jordskjelvet i Haiti 2010]]. Young framførte «Long May You Run» under avslutningsseremonien til [[vinter-OL 2010]] i [[Vancouver]]. I mai 2010 kom det melding om at Neil Young arbeidde på eit nytt album produsert av [[Daniel Lanois]]. Dette vart avslørt av David Crosby, som sa at albumet vil «verte særs hjarteleg. Eg trur det vert eit særs spesielt album.»<ref>[http://www.nme.com/news/neil-young/50941 ''Neil Young working on new album with Bob Dylan and U2 producer''. www.nme.com. 4. mai 2010.]</ref> Den 18. mai 2010 la Young ut på ein soloturne i Nord-Amerika for å reklamere for det komande albumet ''[[Le Noise]]'', der han spelte ei blanding av gamle og nye songar. Sjølv om det vart kalla ein akustisk soloturne, spelte Young òg elektrisk gitar på fleire av songane.<ref name="americansong">{{cite web|last=Inman|first=Davis|title=Neil Young's Twisted Road tour begins|url=http://www.americansongwriter.com/2010/05/neil-youngs-twisted-road-tour-begins/|publisher=American Songwriter|accessdate=21. oktober 2010}}</ref>
I september 2011 kom den tredje dokumentarfilmen til Jonathan Demme om Young, ''Neil Young Journeys'', som hadde premiere på [[Toronto International Film Festival]].<ref>{{cite web|author=TIFF |url=http://tiff.net/filmsandschedules/tiff/2011/neilyoungjourneys |title=2011 Films - Neil Young Journeys |publisher=tiff.net |date= |accessdate=31. mai 2012}}</ref> Som dei fleste tidlegare arbeida til Demme bestod filmen hovudsakleg av ein filma konsert, denne gongen ein konsert frå mai 2011 i [[Massey Hall]] i Toronto, fire tiår etter at Young første gongen spelte her. Han spelte gamle songar, samt nye songar frå ''Le Noise'', solo på både elektriske og akustiske instrument.
Neil Young and Crazy Horse spelte ein grunge-versjon av Beatles-songen «[[I Saw Her Standing There]]» for [[Paul McCartney]] sin MusiCares Person of the Year-middag den 10. februar 2012 i Hollywood.<ref>{{cite web|url=http://www.glidemagazine.com/hiddentrack/return-of-neil-young-and-crazy-horse-at-macca-tribute/|quote=Neil Young and Crazy Horse played I Saw Her Standing There at the 2012 MusicCares Person of the Year reception honoring Paul McCartney in Los Angeles.|title=Return of Neil Young and Crazy Horse at Macca Tribute|author=Scott Bernstein|publisher=Glide magazine|date=February 13, 2012|accessdate=31. mai 2012}}</ref>
Neil Young & Crazy Horse gav ut albumet ''[[Americana av Neil Young & Crazy Horse|Americana]]'' den 5. juni 2012. Dette var det første samarbeidet til Young med Crazy Horse sidan Greendale-albumet og turneen i 2003 og 2004. Albumet inneheld nasjonale hymner som «[[This Land Is Your Land]]» og «Clementine»<ref>{{cite web|url=http://rcrdlbl.com/2012/05/29/album_stream_neil_young_crazy_horse_americana|title=arkivkopi|access-date=2012-05-30|archive-date=2012-06-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20120602020529/http://rcrdlbl.com/2012/05/29/album_stream_neil_young_crazy_horse_americana}}</ref> På seinsommaren og hausten 2012 la Neil Young og Crazy Horse ut på turné, den første dei hadde i lag på åtte år.
I oktober 2012 er det venta eit nytt album av Neil Young & Crazy Horse kalla ''Psychedelic Pill''. Det vil kome ut på ein dobbel-CD, trippel vinyl og blu-ray fordi songane er for lange til å passe inn på kortare format.
=== Arkiv-prosjektet ===
Så langt tilbake som i 1988 snakka Young om å samle songane han ikkje hadde gjeve ut før og mastre heile katalogen sin på ny. Den første utgåva, ''[[The Archives Vol. 1 1963-1972]]'', kom først ut 2. juni 2009.
Tre framsyningar frå ''Performance Series'' i arkivet vart gjeven ut individuelt før ''The Archives Vol. 1''. ''[[Live at the Fillmore East av Neil Young|Live at the Fillmore East]]'', eit utval av songar frå ein konsert i 1970 med Crazy Horse, som kom ut i 2006. ''[[Live at Massey Hall 1971]]'', var ein akustisk solokonsert frå Toronto og kom ut i 2007. ''[[Sugar Mountain - Live At Canterbury House 1968]]'', var ein tidleg solokonsert, og kronologisk sett den første i konsertserien. Denne kom ut seint i 2008.
== Prisar og ettermæle ==
* [[Canadian Music Hall of Fame]], 1982
* [[Rock and Roll Hall of Fame]]. Han vart innlemma i Rock and Roll Hall of Fame to gonger, først for solokarrieren sin i 1995 og igjen i 1997 som medlem av Buffalo Springfield.
Som ein av dei opphavlege grunnleggjarane av [[Farm Aid]], er han eit aktivt medlem i styret. Ei helg kvar oktober i [[Mountain View i California]], held han og kona [[Bridge School Benefit|Bridge School-konsertane]], som har trekt til seg internasjonale talent og utselde konsertsalar i nesten to tiår med nokre av dei største namna i rocken, som [[Tom Petty and the Heartbreakers]], [[Bruce Springsteen]], [[David Bowie]], [[The Who]], [[Red Hot Chili Peppers]], [[Trent Reznor]] frå [[Nine Inch Nails]], [[Tom Waits]], [[Metallica]], [[Pearl Jam]], [[Sonic Youth]], [[The Smashing Pumpkins]] og Sir [[Paul McCartney]] og [[Dave Matthews]]. Konsertane er til stønad for Bridge School, som utviklar og nyttar avansert teknologi for å hjelpe handikappa born.
Young vart nominert til [[Oscarprisen]] i 1994 for songen «Philadelphia» frå filmen ''[[filmen Philadelphia|Philadelphia]]''. Bruce Springsteen vann prisen for songen sin «[[Streets of Philadelphia]]» frå same film. I takketalen sin sa Springsteen «denne prisen burde verkeleg vorte delt med ein annan nominert». Same kvelden vann [[Tom Hanks]] prisen for beste skodespelar og takka songen «Philadelphia» for inspirasjon.
Young har to gonger motteke æresdoktortitlar. Han vart æresdoktor i musikk ved [[Lakehead University]] i [[Thunder Bay]] i 1992 og på [[San Francisco State University]] i 2006. Sistnemnde fekk han i lag med kona Pegi for å ha skipa Bridge School. I 2006 fekk Young den høgaste sivile ærestittelen i Manitoba, [[Order of Manitoba]]. I 2009 fekk han den høgaste ærestittelen ein kan få i Canada, [[Order of Canada]].
Musikkmagasinet ''Rolling Stone'' rangerte i 2000 Young på 34. plass på lista si over dei 500 største artistane gjennom tidene,<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://www.rollingstone.com/news/story/5940016/the_immortals__the_greatest_artists_of_all_time_34_neil_young |accessdate=2008-03-04 |archive-date=2008-03-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080304020913/http://www.rollingstone.com/news/story/5940016/the_immortals__the_greatest_artists_of_all_time_34_neil_young |url-status=no }}</ref> og i 2003 hadde dei fem av albuma hans på lista si over dei 500 største albuma gjennom tidene.<ref>{{cite web |url=http://www.rollingstone.com/news/story/5938174/the_rs_500_greatest_albums_of_all_time/ |title=Greatest Albums of All Time | Rolling Stone Music | Lists |publisher=Rollingstone.com |date= |accessdate=21. oktober 2010 |archive-date=2013-06-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130622183425/http://www.rollingstone.com/music/lists/500-greatest-albums-of-all-time-20120531 }}</ref> I 2000 vart Young innlemma i [[Canada's Walk of Fame]].<ref name="cwof">{{cite web
|url=http://www.canadaswalkoffame.com/inductees/00_neil_young.xml.htm
|title=Neil Young – 2000 Inductee
|publisher=Canada's Walk of Fame
|accessdate=2008-11-13
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080604203513/http://www.canadaswalkoffame.com/inductees/00_neil_young.xml.htm
|archivedate=2008-06-04
|url-status=no
}}</ref>
I 2006 sette magasinet ''[[magasinet Paste|Paste]]'' opp ei liste over dei største låtskrivarane gjennom tidene, og Young hamna på andreplass bak [[Bob Dylan]]. Same året vart han rangert på 39. plass på [[VH1]] si liste over dei 100 største hardrockartistane.
Samfunnsengasjementet til Young og dei politiske tekstane hans har påverka mange artistar, som [[Blind Melon]], [[Phish]], Pearl Jam og Nirvana. Young vert kalla «gudfaren for grunge», sidan han påverka Kurt Cobain og Eddie Vedder og heile grunge-miljøet. Eddie Vedder frå Pearl Jam heldt talen då Young vart innlemma i Rock and Roll Hall of Fame i 1995, og omtalte han som ei stor inspirasjonskjelde. Young er omtalt som ei viktig inspirasjonskjelde for [[eksperimentell rock|eksperimentelle rockeartistar]] som [[Sonic Youth]] og [[Thom Yorke]] frå [[Radiohead]].
Då Dylan spelte i Winnipeg i november 2008 vitja han den tidlegare heimen til Young i River Heights, der Young levde i tenåra. Dylan ønskte å sjå rommet der Young skreiv dei første songane sine.
Jason Bond, ein biolog ved [[East Carolina University]], oppdaga ein ny edderkoppart i 2007 og kalla han ''[[Myrmekiaphila neilyoungi]]'' etter Young,<ref name=bond2007>{{cite journal |author=[[Jason Bond|Jason E. Bond]] & [[Norman I. Platnick]] |year=2007 |url=http://digitallibrary.amnh.org/dspace/bitstream/2246/5892/1/N3596.pdf |title=A Taxonomic Review of the Trapdoor Spider Genus ''Myrmekiaphila'' (Araneae, Mygalomorphae, Cyrtaucheniidae) |journal=[[American Museum Novitates]] |volume=3596 |pages=1–30 |doi=10.1206/0003-0082(2007)3596+[1:ATROTT]2.0.CO;2}}</ref>
== Diskografi ==
{{detaljar|diskografien til Neil Young}}
:''Sjå òg diskografiane til [[Buffalo Springfield#Diskografi|Buffalo Springfield]] og [[Diskografien til Crosby, Stills, Nash & Young|Crosby, Stills, Nash & Young]]''
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Neil Young|Neil Young]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. oktober 2010.''
{{refslutt}}
{{refopning}}
* {{cite book |title= Neil Young nation: a quest, an obsession and a true story|last= Chong|first= Kevin|authorlink= Kevin Chong|year= 2005|publisher= Greystone Books|location= Vancouver, [[Berkeley, California|Berkeley, CA]]|isbn= 9781553651161|oclc= 61261394}}
* {{cite book |title= A dreamer of pictures: Neil Young – the man and his music|last= Downing|first= David|year= 1994|publisher= [[Bloomsbury Publishing|Bloomsbury]]|location= London|isbn= 9780747514992|oclc= 59833966}}
* {{cite book |title= Neil Young|last= Dufrechou|first= Carole|year= 1978|publisher= Quick Fox|location= London|isbn= 9780825639173|oclc= 4168835}}
* {{cite book |title= Neil Young: don't be denied: the Canadian years|last= Einarson|first= John|year= 1992|publisher= Quarry Press|location= [[Kingston, Ontario|Kingston, ON]]|isbn= 9781550820447|oclc= 26802024}}
* {{cite book |title= Neil Young, the Rolling stone files: the ultimate compendium of interviews, articles, facts and opinions from the files of Rolling stone|last= George-Warren|first= Holly|year= 1994|publisher= [[Hyperion (publisher)|Hyperion]]|location= New York|isbn= 9780786880430|oclc= 30074289}}
* {{cite book |title= The Faber companion to 20th-century popular music|last= Hardy|first= Phil|authorlink= Phil Hardy (journalist)|author2= Laing, Dave|year= 1990|publisher= [[Faber og Faber]]|location= London, [[Boston]]|isbn= 9780571138371|oclc= 28673718}}
* {{cite book |title= Neil Young: in his own words|last= Heatley|first= Michael|authorlink= Michael Heatley|year= 1997|publisher= [[Omnibus Press]]|location= London, New York|isbn= 9780711961616|oclc= 38727767}}
* {{cite book |title= Shakey: Neil Young's biography|last= McDonough|first= Jimmy|authorlink= Jimmy McDonough|year= 2002|publisher= [[Random House]]|location= New York|isbn= 9780679427728|oclc= 47844513}}
* {{cite book |title= Neil Young: Zero to Sixty: A Critical Biography|last= Rogan|first= Johnny|authorlink= Johnny Rogan|year= 2000|publisher= [[Omnibus Press]]|location= London|isbn= 9780952954040|oclc= 47997606}}
* {{cite book |title= Neil Young: reflections in broken glass|last= Simmons|first= Sylvie|authorlink= Sylvie Simmons|year= 2001|publisher= Mojo|location= [[Edinburgh]]|isbn= 9781841950846|oclc= 48844799}}
* {{cite book |title= The encyclopedia of country music: the ultimate guide to the music|last= Skinker|first= Chris|editor= Kingsbury, Paul (ed.)|year= 1998|publisher= [[Oxford University Press]]|location= New York|isbn= 0195116712|oclc= 38106066|page= 607|chapter= Neil Young}}
* {{cite book|last=Taylor|first=Steve|title=A to X of Alternative Music|year=2006|publisher=Continuum|isbn=9780826482174|url=http://books.google.com/books?id=KPOsu8JOHO8C}}
* {{cite book|last=Williamson|first=Nigel|title=Journey Through the Past: The Stories Behind the Classic Songs of Neil Young|year=2002|publisher=Hal Leonard|isbn=9780879307417|url=http://books.google.com/books?id=lwOvrY8TUnQC}}
* {{cite book |title= Greendale|last= Young|first= Neil|author2= Mazzeo, James|year= 2004|publisher= Sanctuary|location= London|isbn= 1860746225|oclc= 57247591}}
* {{cite book |title= Neil and Me|last= Young|first= Scott|year= 1997|publisher= [[McClelland & Stewart]]|location= Toronto|isbn= 9780771090998|oclc= 36337856}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|3}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{wikiquote|språk=en}}
* [http://www.neilyoung.com/ Neil's Garage – Offisiell nettstad]
* [http://www.csny.com/ Crosby, Stills, Nash & Young - offisiell nettstad]
* {{allmusicguide}}
* [http://www.youngtownmuseum.com/ Youngtown Rock and Roll Museum – Omemee, Ontario]
* [http://www.sugarmtn.org/ Sugar Mountain – ei samling av setlister frå konsertane til Neil Young]
* [http://www.pbs.org/wnet/americanmasters/episodes/neil-young/dont-be-denied/1152/ "Neil Young: Don't be Denied"], PBS, ''American Masters'', TV dokumentar 2009
{{Neil Young}}
{{Buffalo Springfield}}
{{CSNY}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Neil Young| ]]
[[Kategori:Kanadiske gitaristar]]
[[Kategori:Kanadiske songarar]]
[[Kategori:Kanadiske låtskrivarar]]
[[Kategori:Kanadiske countryartistar]]
[[Kategori:Kanadiske regissørar]]
[[Kategori:Kanadiske visesongarar]]
[[Kategori:Crosby, Stills, Nash & Young-medlemmer]]
[[Kategori:Sologitaristar]]
[[Kategori:Folk frå Winnipeg]]
[[Kategori:Rock and Roll Hall of Fame]]
[[Kategori:Grammy-vinnarar]]
[[Kategori:Order of Canada]]
[[Kategori:Kanadiske filmmusikkomponistar]]
[[Kategori:Utvalde artiklar 2012]]
[[Kategori:Juno-vinnarar]]
[[Kategori:Canadian Music Hall of Fame]]
[[Kategori:MusiCares Person of the Year]]
5zg7u7a1zgvf6cxvhpz7oo49p2n4fdd
Thamshavnbanen
0
38833
3684990
3555826
2026-11-21T10:32:53Z
Ranveig
39
Tok ut tomme felt.
3684990
wikitext
text/x-wiki
{{koord|63|18|42.329|N|9|51|49.187|E|type:landmark|vising=tittel}}
{{Infoboks jernbanelinje
| namn = Thamshavnbanen
| bilde = Norwegian electric locomotive 3 Ohma Electra.jpg
| bildetekst = Elektrisk lokomotiv nr. 3 frå Thamshavnsbanen. Lokomotivet står no på [[Gløshaugen]] i [[Trondheim]], med namnet [[Ohma Electra]]. Lokomotivet vart levert av [[British Westinghouse]] i [[1908]].
| type = Jernbane
| system = 1000 mm smalspora elektrifisert bane
| status = [[Museumsjernbane]]
| start = [[Thamshavn]]
| slutt = [[Løkken Verk]]
| opna = [[10. juli]] [[1908]]
| hist1 = Forl. til Løkken Verk | år1 = 15. august 1910
| hist2 = Ordinær trafikk nedl. | år2 = 30. april 1963
| hist3 = Kistrafikk nedlagt | år3 = 29. mai 1974
| hist4 = Gjenopna (museumstrafikk) | år4 = 10. juli 1983
| eigar = [[Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab|Salvesen & Thams]]
| operatørar = [[Orkla Industrimuseum]]
| køyrestraum = 6600 Volt, 25 Hz
| lengde = 25,3 km
| tunnelar = 1
}}
'''Thamshavnbanen''' er ein [[jarnbane]] som går frå [[Løkken Verk]] til [[Thamshavn]] i [[Trøndelag fylke]]. Jarnvegen var i drift frå [[1908]] til [[1974]]. Strekninga [[Løkken Verk]]–[[Svorkmo]] vart gjenopna som [[museumsjarnbane]] i [[1983]], og er i dag den eldste jarnbana som går på [[vekselstraum]]. I dag går det museumstog til [[Bårdshaug]]. Slik er 23 av banen sine opphavlege 25 kilometer teke vare på. Museumsbanen vert driven av [[Orkla Industrimuseum]] på Løkken Verk. I museet sitt informasjonssenter er det utstillingar om jarnbaneverksemda, og toga kan køyra direkte til og frå utstillingane.
== Historikk ==
Banen vart bygd for å frakta [[malm]] frå gruvene på [[Løkken Verk]], der ein vann ut [[kopar]]haldig [[svovelkis]], og nordover ned [[Orkdalen|Orkladalføret]] til [[Orkdalsfjorden]]. Då banen vart opna i 1908, var han den første elektrisk drivne jarnvegen i [[Noreg]]. [[Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab]] stod då for drifta. Endestasjonen Thamshavn er no del av [[Orkanger]]. Linja ligg i [[Orkland kommune]].
Person- og godstrafikken vart nedlagd i 1963, medan kistoga rulla fram til 1974.
Thamshavnbanen er den einaste jarnbana i Noreg som er bygd med 1 000 mm [[smalspora jarnveg|sporvidde]], «Meterspor». Dei tre første [[lokomotiv]]a var mellom dei aller første brukbare lokomotiva i verda for bruk med [[einfasa vekselstraum]]. Seinare har einfasa [[vekselstraum]] nesten vorte einerådande på elektriske jarbanar.
Køyrestraumen med ein frekvens på 25[[Hz]] og ei spenning på 6600 [[Volt|V]] vart transformert ned til mellom 270 til 500 volt. I tillegg kom 110 volt til togvarme og luftkompressoren. Lokomotiva hadde [[trykkluftbremser]] frå [[Westinghouse]], og kunne dra togsett på opp til 50 tonn.
== Linjekart ==
{{vegbilde|Orkanger stasjon.jpeg|Orkanger stasjon. {{foto|[[Anders Beer Wilse]] (1927)}}}}
{{vegbilde|Bårdshaug stasjon.jpeg|Bårdshaug stasjon. {{foto|[[Anders Beer Wilse]] (1912)}}}}
{{vegbilde|Løkken stasjon.jpeg|Løkken stasjon. {{foto|[[Anders Beer Wilse]] (1927)}}}}
Forklaring til årstal i linjekart<ref>Alle årstal i parentes bak stasjonar og haldeplassar viser til opphavleg drift før museumsbaneperioden. Tal utanfor parentes viser til endringar med omsyn til stasjonar, haldeplasser, planovergangar m.m. som har skjedd etter 1983. Alle originale haldeplassar vert også nytta av museumsbanen, sjølv om desse ikkje er oppgjevne med årstal 1983 eller seinare.</ref>
{| {{JBS-tabell}}
{{JBS|BOOT||''Thamshavn''|''DS «Orkla» (1908 - 1949) / MB «Elna» (1949 - 1963)''}}
{{JBS|exKDSTa|''0 km''|''Thamshavn''|''Utskiping og smelteverk, industrianlegg''}}
{{JBS|exBHF|''0,15 km''|''[[Thamshavn]]''|''(1908 - 1963)''|''2,8 moh.''}}
{{JBS3||exABZg+l|exKDSTeq||''Thamshavn, øvre plan''|''Sidespor, industrianlegg''}}
{{JBS|exSTR+GRZq|||Sporet er i si heilheit fjerna hit.}}
{{JBS|exBHF|''1,03 km''|''[[Orkanger stasjon|Orkanger]]''|''(1908 - 1963)''|''14,6 moh.''}}
{{JBS|exBUE||''[[Orkanger]]''|''[[Trondheimsveien i Orkland|Trondheimsveien]]''}}
{{JBS|exHST|''2,04 km ''|''Hov''|''(1919 - 1940/45, 1946 - 1963)''|''16,0 moh.''}}
{{JBS|exBUE||''Bårdshaug''|''[[Hovsbakkveien]]''}}
{{JBS|exBUE||''Bårdshaug''|''[[Riksveg 710|Rv710]]''}}
{{JBS|exSTR+GRZq|||Sporet er delvis fjerna hit.}}
{{JBS|KBHFxa|3,14 km|[[Bårdshaug stasjon|Bårdshaug]]|(1908 - 1963), 2001 - |11,58 moh.}}
{{JBS|BUE|3,25 km|Bårdshaug|[[Sjukehusveien i Orkland|Sjukehusveien]]|}}
{{JBS|BUE||Myra|[[Myraveien|Myra]]|}}
{{JBS|HST|4,41 km|Gymnaset|(1927 - 1963)|6,4 moh.}}
{{JBS|BUE|4,41 km|Gymnaset|[[Orkdalsveien i Orkland|Orkdalsveien]]|}}
{{JBS|WBRÜCKE2|4,41 km|Gymnaset|(? m)|}}
{{JBS|HST|4,95 km|Follo|(1908 - 1963)|6,9 moh.}}
{{JBS|BUE||«Chicago»|[[Europaveg 39|E39]], nybygd 2000-01}}
{{JBS|BUE|5,79 km|Fannremsmoen|[[Johann Gjønnes' vei i Orkland|Johann Gjønnes' vei]]|}}
{{JBS|HST|5,79 km|Fannremsmoen|(1947 - 1963)|8,3 moh.}}
{{JBS|BHF|6,83 km|[[Fannrem]]|(1908 - 1963), 1990 - |15,70 moh.}}
{{JBS|BUE|6,95 km|Fannrem|[[Orkdalsveien i Orkland|Orkdalsveien]], [[Fylkesveg 470 i Sør-Trøndelag|Fv470]]|}}
{{JBS|STRo||Grøtte|(? m) gangveg, tidl. bilveg|}}
{{JBS|BUE||Grøtte|[[Gryttingveien]], [[Fylkesveg 471 i Sør-Trøndelag|Fv471]]|}}
{{JBS3||eABZgl|exENDEeq||''Grustaket''|''Sidespor, grusuttak. Sporet er fjerna.''}}
{{JBS|HST||Grustaket|lagt på 1990-talet|}}
{{JBS|BUE||Engbrua|tidl. vegbru over banen, plo. frå 1980/90-tal}}
{{JBS|BUE||Prestmoen||}}
{{JBS|BUE||Blåsmoen Vel||}}
{{JBS|HST|9,43 km|Blåsmo|(1939 - 1963)|14,9 moh.}}
{{JBS|BUE|9,43 km|Blåsmo|[[Gryttingveien]], [[Fylkesveg 471 i Sør-Trøndelag|Fv471]]|}}
{{JBS|HST|10,19 km|Ekli|(1927 - 1939)|15,7 moh.}}
{{JBS|HST|12,76 km|Solbusøy|(1908 - 1963), 1986 - , tidlegare stasjon|21,02 moh.}}
{{JBS|HST|14,41 km|Øyum|(1927 - 1963)|22,5 moh.}}
{{JBS|WBRÜCKE2||Øyum|(? m)|}}
{{JBS|eHST||''Øyum Sør''|''1990-talet - 2007''}}
{{JBS|hKRZWae||Svorka|(? m) [[Svorkmo kraftverk|Kraftverksutløp]], nybygd 1983}}
{{JBS|hKRZWae||Svorka|(16 m) Kanallaup|52,39 moh.}}
{{JBS|BHF|19,35 km|[[Svorkmo]]|(1908 - 1963), 1983 - |54,96 moh.}}
{{JBS|hSTRae|19,55 km|Plassen|(? m) [[Fylkesveg 475 i Sør-Trøndelag|Fv475]], ombygd 2001-2002}}
{{JBS|BUE||Klinglia||}}
{{JBS|BRÜCKE2||Klinglia|Trolldalen (? m) Steinkvelvsbru|}}
{{JBS|TUNNEL1|21,10 km|Klinglia|(151 m) bygd 1944-45|}}
{{JBS|HST|21,12 km|Klinghåmmår'n|frå 1983|}}
{{JBS|HST|22,28 km|Skjøtskift|(1918 - 1921, 1926 - 1963)|141,1 moh.}}
{{JBS|BUE|22,28 km|Skjøtskift|[[Skulmoveien]]|}}
{{JBS|BUE||Amundmoen|[[Jordhusmoen]]|}}
{{JBS|HST|23,95 km|Jordhusmoen|(1936 - 1963)|152,3 moh.}}
{{JBS3|ENDEaq|ABZg+r|||Jordhusmoen|Sidespor, vognhall, nybygd 1994|152,3 moh.}}
{{JBS|hKRZWae||Raubekken|(11 m)|}}
{{JBS|BUE||Furulund|[[Romundstadbygda]]|}}
{{JBS|BRÜCKE2||«Undergangen»|(? m) [[Langenglia]]|}}
{{JBS|KBHFxe|25,15 km|[[Løkken Verk]]|(1910 - 1963), 1983 -|163,96 moh.}}
{{JBS|exSTR+GRZq|||Sporet er i si heilheit fjern herfrå.}}
{{JBS|exhSTRae||''Løkken Verk''|''(? m) [[Riksveg 700|Rv700]] Løkkenveien, brua riven 1984''}}
{{JBS|exKDSTe|''25,30 km''|''Løkken Verk''|''Kissilo, industrianlegg''}}
|}
== Fotnotar ==
<references/>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.thamshavnbanen.no/ Thamshavnbanens Venner]
* [http://www.oi.no/norsk/index.html Orkla Industrimuseum]
* [http://www.omega.ntnu.no/~loccom/ LocCom] Informasjon om lokomotiv frå Thamshavnsbanen
* [http://forsk.njk.no/stdb/VisFotomengde.php?bd=46 Stasjonar på Thamshavnsbanen], [[Norsk Jernbaneklubb]]
* [http://www.salvesen-thams.no/ Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab]
*{{kulturminne|87495}}
{{Jernbanestrekningar i Noreg}}
[[Kategori:Norske jarnbanar]]
[[Kategori:Norsk industrihistorie]]
[[Kategori:Skipingar i 1908]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1974]]
[[Kategori:Kulturminne i Orkland]]
[[Kategori:Olavsrosa]]
[[Kategori:Transportmuseum i Noreg]]
[[Kategori:Freda bygg i Trøndelag]]
c38fte60f9ova2ayo1usglbvxh1cqkj
Diskusjon:Struvemeridianen
1
41773
3684999
695093
2026-11-21T11:21:58Z
Charles Inigo
92181
/* Videre utvikling */ ny bolk
3684999
wikitext
text/x-wiki
Kingisepp eller Hogland (som anonym brukar endra til?) Ein "ø" er det vel uansett ikkje? --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 12:39, 17 august 2006 (UTC)
::Unnskyld jeg ikke "meistrer nynorsk", men du hade vel kunne korrisjere mitt språg, istedenfor å fjerne det? Jeg er igang med å utvide artikeln om Hogland på svenske Wikipedia, og har gjort atskillig med etterforskning i emnet. Disse eneste to punkter som ligger i dagens Russland, ligger begge på øn Hogland mitt i Finskebukta. Denne side har en velldig bra kart: [http://www.maanmittauslaitos.fi/Control_Points/Struve_Geodetic_Arc] Navnet Kingisepp kommer fra at øen administartivt ligger i ''distrikten'' Kingisepp (alltså ikke i ''byen'' Kingisepp.)([[en:Administrative divisions of Leningrad Oblast]]) [[Brukar:84.231.71.210|84.231.71.210]] 00:10, 8 september 2006 (UTC) = [[no:bruker:Islander]]
:::Det var ingen språkleg endring du gjorde, men ei endring av fakta. Og når ein anonym brukar endrar fakta utan grunngjeving blir eg skepptisk. Men no har du jo gjort som me alle bør: nytta diskusjonssida til å seie kvifor endringa er naudsynt. Og takk skal du ha. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 05:19, 8 september 2006 (UTC)
== Død lenke ==
Under automatisk robotkøyring blei det oppdaga at følgjande eksterne lenke var øydelagt. Gjer vel og sjekk om lenka faktisk er øydelagt, og fiks eller fjern ho om så er tilfelle. '''''[[Brukar:BepBot/Om døde lenker|Les meir…]]'''''
* http://www.statkart.no/IPS/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4678 ([http://web.archive.org/web/*/http://www.statkart.no/IPS/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4678 archive])
** In [[Struvemeridianen]] on 2008-08-16 17:32:51, 403 Forbidden
** In [[Struvemeridianen]] on 2008-08-21 18:26:42, 403 Forbidden
** In [[Struvemeridianen]] on 2008-08-25 01:16:41, 403 Forbidden
Denne nettsida er lagra i Internet Archive. Vurder om lenka kan endrast til å peike til éin av de arkiverte versjonane: [http://web.archive.org/web/*/http://www.statkart.no/IPS/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4678]. [[Brukar:BepBot|BepBot]] 25. august 2008 kl. 03:17 (CEST)
{{død lenkje}}
== Videre utvikling ==
Et avsnitt med tittelen «[[:fr:Arc_géodésique_de_Struve#%C3%89volution_post%C3%A9rieure|Videre utvikling]]» ble nylig lagt til i den tilsvarende Wikipedia-artikkelen på fransk. Vi kan vurdere å oversette det til norsk. [[Brukar:Charles Inigo|Charles Inigo]] ([[Brukardiskusjon:Charles Inigo|diskusjon]]) 21. november 2026 kl. 12:21 (CET)
cc4ilzcqhc4js513wufu5eyx6eeatsu
Brukardiskusjon:85.235.31.133
3
50697
3684941
259352
2026-11-21T08:10:19Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684941
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:88.73.128.14
3
51132
3684942
260398
2026-11-21T08:10:36Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684942
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.214.91.152
3
55318
3684936
289368
2026-11-21T08:09:05Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684936
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.222.12.195
3
55345
3684940
289397
2026-11-21T08:09:50Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684940
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.214.94.149
3
55346
3684937
289398
2026-11-21T08:09:11Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684937
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.214.51.55
3
55484
3684935
289833
2026-11-21T08:08:59Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684935
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.222.10.107
3
55485
3684939
289834
2026-11-21T08:09:44Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684939
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Brukardiskusjon:85.214.95.75
3
55592
3684938
290175
2026-11-21T08:09:39Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684938
wikitext
text/x-wiki
phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1
Larviksfjorden
0
84356
3684911
3349598
2026-11-20T12:48:33Z
~2026-61019-10
161140
3684911
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Numedalslaagen Larviksfjorden.jpg|mini|Numedalslågen munnar ut i Larviksfjorden]]
[[Fil:Moelen Larvik2.jpg|mini|Mølen i Larvik]]
'''Larviksfjorden.''' er ein 7 km lang [[fjord]] som strekkjer seg frå linja [[Stavernodden fyr]] – [[Malmøya i Larvik|Malmøya]] og inn til [[Larvik]] med [[Batteristranda]] heilt inst. [[Viksfjorden]] er ein 7 km lang sidefjord som strekkjer seg på nordsida av Malmøya og nordaustover mot [[Vikerøya]]. Langs vestsida av fjorden går den 5 km lange turstien «Fjordstien».
Geologisk sett er [[Farris]]vatnet ei fortsetjing av Larviksfjorden. Vatnet ligg 22 moh og er vel 20 km langt. Farriseidet er ein del av [[Ra i geologi|raet]] frå siste istid som har demd opp vatnet.
[[Numedalslågen]] som er den fjerde beste [[laks]]eelva i Noreg munnar ut i Larviksfjorden. Ho var tidlegare ei viktig fløtingselv og utskiping og produksjon av trelast har vore ei viktig næring i områda rundt Larviksfjorden, som t.d. Agnes.
Farriselva er 900 meter lang og renn ut i Larviksfjorden. Elva og fjorden var viktige føresetnader det første sagbruket vart oppretta i [[1539]]. Larviksfjorden og områda omkring er eit særs godt døme på korleis fjord og elvar saman skapt føresetnad for busetnad og utkomme i uminnelege tider.
Både i seglskutetida og då dei første dampbåtane kom var òg dei ytre delane av fjorden viktige. Rundt [[1750]] vart det oppretta flåtestasjon i [[Stavern]]. Det første [[dampskip]]et i Noreg gjekk frå Stavern i [[1827]]. I dag har Larvik daglege rutebåtsamband med [[Hirtshals]] i [[Danmark]].
Langs fjorden er det ei rekkje fine badeplassar og sandstrender, som Hvittensand, Karistranda, Batteristranda, Rødbergstranda og Lillevikstranda. Det finst òg fleire gode hamneplassar for fritidsbåtar.
== Kjelder ==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Larviksfjorden|Larviksfjorden]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den .''
</div>
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Fjordar i Larvik]]
l8mbwx55w82fv6vj4en2c0gzmhlky5r
3684912
3684911
2026-11-20T12:49:37Z
Streetr4
156419
Undid edits by [[Special:Contribs/~2026-61019-10|~2026-61019-10]] ([[User talk:~2026-61019-10|talk]]) to last version by Anne-Sophie Ofrim: test edits, please use the sandbox
3684912
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Numedalslaagen Larviksfjorden.jpg|mini|Numedalslågen munnar ut i Larviksfjorden]]
[[Fil:Moelen Larvik2.jpg|mini|Mølen i Larvik]]
'''Larviksfjorden''' er ein 7 km lang [[fjord]] som strekkjer seg frå linja [[Stavernodden fyr]] – [[Malmøya i Larvik|Malmøya]] og inn til [[Larvik]] med [[Batteristranda]] heilt inst. [[Viksfjorden]] er ein 7 km lang sidefjord som strekkjer seg på nordsida av Malmøya og nordaustover mot [[Vikerøya]]. Langs vestsida av fjorden går den 5 km lange turstien «Fjordstien».
Geologisk sett er [[Farris]]vatnet ei fortsetjing av Larviksfjorden. Vatnet ligg 22 moh og er vel 20 km langt. Farriseidet er ein del av [[Ra i geologi|raet]] frå siste istid som har demd opp vatnet.
[[Numedalslågen]] som er den fjerde beste [[laks]]eelva i Noreg munnar ut i Larviksfjorden. Ho var tidlegare ei viktig fløtingselv og utskiping og produksjon av trelast har vore ei viktig næring i områda rundt Larviksfjorden, som t.d. Agnes.
Farriselva er 900 meter lang og renn ut i Larviksfjorden. Elva og fjorden var viktige føresetnader det første sagbruket vart oppretta i [[1539]]. Larviksfjorden og områda omkring er eit særs godt døme på korleis fjord og elvar saman skapt føresetnad for busetnad og utkomme i uminnelege tider.
Både i seglskutetida og då dei første dampbåtane kom var òg dei ytre delane av fjorden viktige. Rundt [[1750]] vart det oppretta flåtestasjon i [[Stavern]]. Det første [[dampskip]]et i Noreg gjekk frå Stavern i [[1827]]. I dag har Larvik daglege rutebåtsamband med [[Hirtshals]] i [[Danmark]].
Langs fjorden er det ei rekkje fine badeplassar og sandstrender, som Hvittensand, Karistranda, Batteristranda, Rødbergstranda og Lillevikstranda. Det finst òg fleire gode hamneplassar for fritidsbåtar.
== Kjelder ==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Larviksfjorden|Larviksfjorden]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den .''
</div>
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Fjordar i Larvik]]
sdffykj9zu5w2246eezs9wdeqihvwwn
Yttygran
0
102814
3684980
3440961
2026-11-21T08:20:19Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684980
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|øy}}
[[Fil:Chukchi Sea5AKC.png|mini|Plasseringa til Yttygran og naboøya Arakamtsjetsjenøya.]]
[[Fil:Arakamchechen1w.png|mini|Yttygran nedst til venstre på kartet.]]
'''Yttygran''' er ei øy i [[Beringhavet]] 24 km nordvest for [[Kapp Tsjaplino]], nær kysten av [[Tsjukotka]] i [[Russland]]. Ho ligg 3,8 km sør for [[Arakamtsjetsjenøya]] og er skild frå kysten av eit sund som er 1,5 km på det smalaste.
Yttigran er 13,5 km lang og opp mot 5 km brei. Ho er fjellkledd.
Det finst ein sjamanistisk stad på Yttigran kalla «Kvalbeinalléen», der kjevebein og ribbebein frå [[grønlandskval]] er lagt ut i ein boge på stranda. Det har vorte kalla eit av meisterverka i arktisk kultur.<ref>{{Citation |title=Bryan og Cherry Alexander, Arctic og Antarctic Photography - Library Images |url=http://www.arcticphoto.co.uk/Chukotka/rc0107-31.htm |accessdate=2008-08-11 |archive-date=2008-07-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080706070327/http://www.arcticphoto.co.uk/Chukotka/rc0107-31.htm }}</ref>
[[Kvitkval]] er vanleg i farvatnet rundt Arakamtsjetsjenøya og Yttigran<ref>[http://pubs.aina.ucalgary.ca/arctic/Arctic52-1-62.pdf Kvitkval i Beringhavet]</ref>
I dag er øya ein populær stad for [[økoturisme]].<ref>[http://northpolevoyages.com/chukotka_wrangel/voyage.php Økoturisme i Arktis]</ref>
Administrativt høyrer Yttygran til [[Tsjukotka]] autonome [[okrug]].
== Kjelder ==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yttygran Island|Yttygran Island]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. august 2008.''
** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*** [http://worldmaps.web.infoseek.co.jp/Russland_guide.htm Plassering]
*** [http://www.abercrombiekent.co.uk/Russisk_Federation/COT688 Yttigran]
*** [http://www.northpolextreme.com/cruises-kamchatka-4.htm Turisme]
</div>
{{fotnotar}}
{{Øyar i Beringhavet}}
{{koord|64|45|N|172|27|E|vising=tittel|region:RU_type:isle_source:nlwiki}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Tsjukotka]]
[[Kategori:Øyar i Beringhavet]]
[[Kategori:Øyar i Russland]]
issj5p8z784xi856spqsu49hmotschs
You Never Can Tell
0
108181
3684953
3440080
2026-11-21T08:12:21Z
Ranveig Alternativ
138520
/* Andre */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684953
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = You Never Can Tell
| artist = [[Chuck Berry]]
| album = [[St. Louis to Liverpool]]
| B-side = «Brenda Lee»
| utgjeve = August 1964
| format = Singel
| innspelt = Januar 1964
| sjanger = [[Rock and roll]]
| lengd = 2:43
| selskap = [[Chess Records|Chess]]
| låtskrivar = [[Chuck Berry]]
| produsent = [[Leonard Chess]], [[Philip Chess]]
| førre = «[[No Particular Place to Go]]»<br />(1964)
| kronologi = ja
| neste = «[[Promised Land av Chuck Berry|Promised Land]]»<br />(1964)
}}
«'''You Never Can Tell'''» er ein song av [[Chuck Berry]]. Songen vart opphavleg gjeven ut i 1964 på albumet ''[[St. Louis to Liverpool]]''. Songen kom òg på singel og nådde 14. plass på den amerikanske singellista. «You Never Can Tell» nådde 14. plassen på singellista i USA og vart den siste songen hans som nådde lista før «[[My Ding-a-Ling]]» gjekk heilt til topps i oktober 1972. Songen vart ein countryhit for [[Emmylou Harris]] i 1977, og songen er òg blitt spelt av [[Chely Wright]], [[John Prine]], [[New Riders of the Purple Sage]], [[Jerry Garcia Band]],<ref>[http://pnw-shakedown.blogspot.com/2009/02/jerry-garcia-band-103192-oakland.html «Jerry Garcia Band, 10-31-92, Oakland Coliseum Arena, Oakland»]. Shakedown Blog. Henta juli 2010.</ref> [[Bruce Springsteen]] og [[Bob Seger]].
==Skildring==
Songen skildrar [[bryllaup]]et til eit ungt par og hendingane etterpå, som det å leve i ein møblert leilegheit, kjøpe ein familiebil og reise på bryllaupsreise til [[New Orleans]]. Refrenget i songen vert gjenteke fem gonger: ''«'C'est la vie', say the old folks, it goes to show you never can tell»''.<ref name=ROA>{{Cite book|url=https://books.google.com/?id=BOgUyPYw0KoC|page=14|date=April 2006|title=Roll Over Adorno|isbn=978-0-7914-6733-6|author=Robert Miklitsch}}</ref>
== ''Pulp Fiction'' ==
Songen vart ei kort stund populær etter at han medverka i [[Quentin Tarantino]]-filmen ''[[Pulp Fiction]]'' i 1994. Musikken vart spelt under ein dansekonkurranse der rollefigurane til [[John Travolta]] og [[Uma Thurman]] deltok.
==Andre versjonar==
=== Emmylou Harris-versjonen ===
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = (You Never Can Tell) C'est La Vie
| artist = [[Emmylou Harris]]
| album = [[Luxury Liner]]
| B-side = «Hello Stranger»
| utgjeve = 2. februar 1977
| format = Singel
| sjanger = [[Rockabilly]]
| lengd = 3:27
| selskap = [[Warner Bros. Records|Warner Bros.]]
| låtskrivar = [[Chuck Berry]]
| produsent = [[Brian Ahern]]
| førre = «Light of the Stable»<br />(1976)
| kronologi = ja
| neste = «[[Making Believe]]»<br />(1977)
}}
[[Emmylou Harris]] si innspeling av «You Never Can Tell» heiter «(You Never Can Tell) C'est La Vie» og var den første singelen frå albumet ''[[Luxury Liner]]'' i 1977.
Harris hadde sunge Chuck Berry-songar som medlem av ein visetrio tidleg i karrieren. Ho valde å spele inn Berry-songen etter å ha lytta mykje til gamle rock and roll-songar på turné.<ref>{{cite book
| first=Derek
| last=Watts
| year=2008
| title=Country Boy: a biography of Albert Lee
| publisher=McFarland & Co
| location=Jefferson NC
| pages=144
| isbn=978-0-7864-3658-3}}</ref> Med seg på innspelinga har ho framtredande [[Cajun-fele]] frå [[Ricky Skaggs]] og songen vart spelt inn 10. august 1976 i Enactron Truck, eit mobilt tudio eigd av produsenten [[Brian Ahern]].
Singelen kom ut 2. februar 977 og klatra til sjetteplassen på [[Hot Country Songs|C&W-lista]] i ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' i april. Songen nådde òg fjerdeplassen i Nederland og femteplassen i flamsk Belgia, i tillegg til ein 41. plass i Tyskland.
=== Andre ===
*1974 [[Ronnie Lane]] på ''[[Ronnie Lane's Slim Chance]]''
*1975 [[John Prine]] på ''[[Common Sense (John Prine album)|Common Sense]]''
*1975 [[Loggins and Messina]] på ''[[So Fine av Loggins and Messina|So Fine]]''
*1976 [[New Riders of the Purple Sage]] på ''[[New Riders]]''
*1981 [[Waylon Jennings]] og [[Jessi Colter]] på ''[[Leather and Lace]]''
*1984 [[Ian A. Anderson]] og Mike Cooper på ''[[Ian A. Anderson discography|The Continuous Preaching Blues]]''
*1985 [[Bill Wyman]]'s «Willie and the Poor Boys» med Charlie Watts, Andy Fairweather-Lowe, Mickey Gee, Geraint Watkins<ref>{{cite web |url=http://www.billwyman.com/site/projects/2/0/284 |title=Projects: Willie And The Poor Boys - Studio album |publisher=BillWyman.com |date=2008-10-04 |accessdate=2011-10-07 |archive-date=2011-10-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111015015716/http://www.billwyman.com/site/projects/2/0/284 }}</ref>
*1993 [[Aaron Neville]] på ''The Grand Tour''
*1994 [[Bob Seger]] på ''[[Greatest Hits av Bob Seger|Greatest Hits]]'' (som «C'est La Vie»)
*1996 [[musikkgruppa Status Quo|Status Quo]] på ''[[Don't Stop av Status Quo|Don't Stop]]''
*2003 [[Farmboy]] på albumet ''Farmboy'' (som «C’est la Vie»)
*2005 [[Chely Wright]] på ''[[The Metropolitan Hotel]]'' (som «C'est La Vie (You Never Can Tell)»)
*2005 [[Santiago & Luis Auserón]] på ''[[Las Malas Lenguas]]'' (som «Quién lo iba a suponer»)
*2005 [[Texas Lightning]] på ''[[Meanwhile, Back at the Ranch]]'' (som «C'est La Vie»)
*2008 [[Roch Voisine]] på ''[[Americana av Roch Voisine|Americana]]''
*2010 [[The Morlocks]] på ''Play Chess''
*2013 [[Bruce Springsteen]] på [[Wrecking Ball av Bruce Springsteen|Wrecking Ball]]-turneen i Tyskland<ref>{{cite web|last=Springsteen|first=Bruce|author-link=Bruce Springsteen|url=https://www.youtube.com/watch?v=L-Ds-FXGGQg|title=Bruce Springsteen - You Never Can Tell|date=14. november 2013|publisher= [[Bruce Springsteen]] [[Vevo]] profile on [[Youtube]] (youtube.com/user/BruceSpringsteenVEVO)}}</ref>
*2017 [[Elise LeGrow]] på ''Playing Chess''
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:You Never Can Tell (song)|You Never Can Tell (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. september 2008. Utivda 5. juli 2017''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|chuck-berry|you-never-can-tell}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Chuck Berry}}
{{Emmylou Harris}}
[[Kategori:Singlar frå 1964]]
[[Kategori:Songar om New Orleans]]
[[Kategori:Songar skrivne av Chuck Berry]]
[[Kategori:Songar frå 1964]]
[[Kategori:Chess Records-singlar]]
[[Kategori:Songar om ekteskap]]
[[Kategori:Chuck Berry-songar]]
[[Kategori:Bob Seger-songar]]
[[Kategori:Chely Wright-songar]]
[[Kategori:Emmylou Harris-songar]]
[[Kategori:Status Quo-songar]]
[[Kategori:Waylon Jennings-songar]]
[[Kategori:Ronnie Laine-songar]]
[[Kategori:New Riders of the Purple Sage-songar]]
[[Kategori:Loggins and Messina-songar]]
[[Kategori:Björn Afzelius-songar]]
[[Kategori:Aaron Neville-songar]]
[[Kategori:Vikingarna-songar]]
1stlxy5b9it9kcvhrtdz1rqzkmf36je
Verdscupen i skihopping
0
116003
3685001
3682429
2026-11-21T11:38:01Z
Migne
2086
/* Resultat */
3685001
wikitext
text/x-wiki
'''Verdscupen i skihopping''' blir årleg arrangert av [[Det internasjonale skiforbundet]] (FIS). Han blei fyrste gong arrangert sesongen 1979/80.
== Resultat ==
Tabellen under viser dei tre beste i samandraget i kvar sesong.
{| class="wikitable sortable" cellpadding="1" width="800"
|-
! style="color:black; background:#efefef;" | Sesong
! style="color:black; background:#efefef;" | Nr. 1
! style="color:black; background:#efefef;" | Nr. 2
! style="color:black; background:#efefef;" | Nr. 3
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1980|1980]]
| {{AUT}} [[Hubert Neuper]]
| {{AUT}} [[Armin Kogler]]
| {{POL}} Stanisław Bobak
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1981|1981]]
| {{AUT}} [[Armin Kogler]]
| {{NOR}} [[Roger Ruud]]
| {{CAN}} [[Horst Bulau]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1982|1982]]
| {{AUT}} [[Armin Kogler]]
| {{AUT}} [[Hubert Neuper]]
| {{CAN}} [[Horst Bulau]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1983|1983]]
| {{FIN}} [[Matti Nykänen]]
| {{CAN}} [[Horst Bulau]]
| {{AUT}} [[Armin Kogler]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1984|1984]]
| {{DDR1990}} [[Jens Weissflog]]
| {{FIN}} [[Matti Nykänen]]
| {{CSK}} [[Pavel Ploc]]
<!--93-->
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1985|1985]]
| {{FIN}} [[Matti Nykänen]]
| {{AUT}} [[Andreas Felder]]
| {{AUT}} [[Ernst Vettori]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1986|1986]]
| {{FIN}} [[Matti Nykänen]]
| {{AUT}} [[Ernst Vettori]]
| {{AUT}} [[Andreas Felder]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1987|1987]]
| {{NOR}} [[Vegard Opaas]]
| {{AUT}} [[Ernst Vettori]]
| {{AUT}} [[Andreas Felder]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1988|1988]]
| {{FIN}} [[Matti Nykänen]]
| {{CSK}} [[Pavel Ploc]]
| {{YUG}} [[Primož Ulaga]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1989|1989]]
| {{SWE}} [[Jan Boklöv]]
| {{DDR1990}} [[Jens Weissflog]]
| {{GER}} [[Dieter Thoma]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1990|1990]]
| {{FIN}} [[Ari-Pekka Nikkola]]
| {{AUT}} [[Ernst Vettori]]
| {{AUT}} [[Andreas Felder]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1991|1991]]
| {{AUT}} [[Andreas Felder]]
| {{CHE}} [[Stefan Zünd]]
| {{GER}} [[Dieter Thoma]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1992|1992]]
| {{FIN}} [[Toni Nieminen]]
| {{AUT}} Werner Rathmayr
| {{AUT}} [[Andreas Felder]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1993|1993]]
| {{AUT}} [[Andreas Goldberger]]
| {{CSK}} [[Jaroslav Sakala]]
| {{JPN}} [[Noriaki Kasai]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1994|1994]]
| {{NOR}} [[Espen Bredesen]]
| {{GER}} [[Jens Weissflog]]
| {{AUT}} [[Andreas Goldberger]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1995|1995]]
| {{AUT}} [[Andreas Goldberger]]
| {{ITA}} [[Roberto Cecon]]
| {{FIN}} [[Janne Ahonen]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1996|1996]]
| {{AUT}} [[Andreas Goldberger]]
| {{FIN}} [[Ari-Pekka Nikkola]]
| {{FIN}} [[Janne Ahonen]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1997|1997]]
| {{SVN}} [[Primož Peterka]]
| {{GER}} [[Dieter Thoma]]
| {{JPN}} [[Kazuyoshi Funaki]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1998|1998]]
| {{SVN}} [[Primož Peterka]]
| {{JPN}} [[Kazuyoshi Funaki]]
| {{AUT}} [[Andreas Widhölzl]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1999|1999]]
| {{GER}} [[Martin Schmitt]]
| {{FIN}} [[Janne Ahonen]]
| {{JPN}} [[Noriaki Kasai]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2000|2000]]
| {{GER}} [[Martin Schmitt]]
| {{AUT}} [[Andreas Widhölzl]]
| {{FIN}} [[Janne Ahonen]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2001|2001]]
| {{POL}} [[Adam Małysz]]
| {{GER}} [[Martin Schmitt]]
| {{FIN}} [[Risto Jussilainen]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2002|2002]]
| {{POL}} [[Adam Małysz]]
| {{GER}} [[Sven Hannawald]]
| {{FIN}} [[Matti Hautamäki]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2003|2003]]
| {{POL}} [[Adam Małysz]]
| {{GER}} [[Sven Hannawald]]
| {{AUT}} [[Andreas Widhölzl]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2004|2004]]
| {{FIN}} [[Janne Ahonen]]
| {{NOR}} [[Roar Ljøkelsøy]]
| {{NOR}} [[Bjørn Einar Romøren]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2005|2005]]
| {{FIN}} [[Janne Ahonen]]
| {{NOR}} [[Roar Ljøkelsøy]]
| {{FIN}} [[Matti Hautamäki]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2006|2006]]
| {{CZE}} [[Jakub Janda]]
| {{FIN}} [[Janne Ahonen]]
| {{SUI}} [[Andreas Küttel]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2007|2007]]
| {{POL}} [[Adam Małysz]]
| {{NOR}} [[Anders Jacobsen]]
| {{SUI}} [[Simon Ammann]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2008|2008]]
| {{AUT}} [[Thomas Morgenstern]]
| {{AUT}} [[Gregor Schlierenzauer]]
| {{FIN}} [[Janne Ahonen]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2009|2009]]
| {{AUT}} [[Gregor Schlierenzauer]]
| {{SUI}} [[Simon Ammann]]
| {{AUT}} [[Wolfgang Loitzl]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2010|2010]]
| {{SUI}} [[Simon Ammann]]
| {{AUT}} [[Gregor Schlierenzauer]]
| {{AUT}} [[Thomas Morgenstern]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2011|2011]]
| {{AUT}} [[Thomas Morgenstern]]
| {{SUI}} [[Simon Ammann]]
| {{POL}} [[Adam Malysz]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2012|2012]]
| {{NOR}} [[Anders Bardal]]
| {{AUT}} [[Gregor Schlierenzauer]]
| {{AUT}} [[Andreas Kofler]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2013|2013]]
| {{AUT}} [[Gregor Schlierenzauer]]
| {{NOR}} [[Anders Bardal]]
| {{POL}} [[Kamil Stoch]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2014|2014]]
| {{POL}} [[Kamil Stoch]]
| {{SVN}} [[Peter Prevc]]
| {{GER}} [[Severin Freund]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2015|2015]]
| {{GER}} [[Severin Freund]]
| {{SVN}} [[Peter Prevc]]
| {{AUT}} [[Stefan Kraft]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2016|2016]]
| {{SVN}} [[Peter Prevc]]
| {{GER}} [[Severin Freund]]
| {{NOR}} [[Kenneth Gangnes]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2017|2017]]
| {{AUT}} [[Stefan Kraft]]
| {{POL}} [[Kamil Stoch]]
| {{NOR}} [[Daniel-André Tande]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2018|2018]]
| {{POL}} [[Kamil Stoch]]
| {{GER}} Richard Freitag
| {{NOR}} [[Daniel-André Tande]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2019|2019]]
| {{JPN}} [[Ryōyū Kobayashi]]
| {{AUT}} [[Stefan Kraft]]
| {{POL}} [[Kamil Stoch]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2020|2020]]
| {{AUT}} [[Stefan Kraft]]
| {{GER}} [[Karl Geiger]]
| {{JPN}} [[Ryōyū Kobayashi]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2021|2021]]
| {{NOR}} [[Halvor Granerud]]
| {{GER}} [[Markus Eisenbichler]]
| {{POL}} [[Kamil Stoch]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2022|2022]]
| {{JPN}} [[Ryōyū Kobayashi]]
| {{GER}} [[Karl Geiger]]
| {{NOR}} [[Marius Lindvik]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2023|2023]]
| {{NOR}} [[Halvor Granerud]]
| {{AUT}} [[Stefan Kraft]]
| {{SVN}} Anže Lanišek
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2024|2024]]
| {{AUT}} [[Stefan Kraft]]
| {{JPN}} [[Ryōyū Kobayashi]]
| {{GER}} [[Andreas Wellinger]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2025|2025]]
| {{AUT}} [[Daniel Tschofenig]]
| {{AUT}} Jan Hörl
| {{AUT}} [[Stefan Kraft]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2026|2026]]
| {{SVN}} [[Domen Prevc]]
| {{JPN}} [[Ryōyū Kobayashi]]
| {{AUT}} [[Daniel Tschofenig]]
|}
== Flest sigrar samanlagd ==
{|class="wikitable"
|-
!Sigrar
!Namn
|-
|4
|{{FIN}} [[Matti Nykänen]],[[Finland]]<br />{{POL}} [[Adam Małysz]],[[Polen]]
|-
|3
|{{AUT}} [[Andreas Goldberger]],[[Austerrike]]
|-
|2
|{{FIN}} [[Janne Ahonen]],[[Finland]]<br />{{AUT}} [[Armin Kogler]],[[Austerrike]]<br />{{SVN}} [[Primož Peterka]],[[Slovenia]]<br />{{GER}} [[Martin Schmitt]],[[Tyskland]]<br /> {{AUT}} [[Thomas Morgenstern]], [[Austerrike]]<br /> {{AUT}} [[Gregor Schlierenzauer]], [[Austerrike]]
|-
|}
==Nasjonscupen==
{| class="wikitable sortable" cellpadding="1" width="800"
| align="center" style="color:black; background:#f0f0f0;"|'''Sesong'''
| align="center" style="color:black; background:#f0f0f0;"|'''1.plass'''
| align="center" style="color:black; background:#f0f0f0;"|'''Poeng'''
| align="center" style="color:black; background:#f0f0f0;"|'''2.plass'''
| align="center" style="color:black; background:#f0f0f0;"|'''Poeng'''
| align="center" style="color:black; background:#f0f0f0;"|'''3.plass'''
| align="center" style="color:black; background:#f0f0f0;"|'''Poeng'''
|-
| 1979/1980||{{flagg|Austerrike}} ||1018||{{flagg|Noreg}} ||502||{{flagg|Japan}} ||314
|-
| 1980/1981||{{flagg|Noreg}} ||869||{{flagg|Austerrike}} ||825||{{flagg|Finland}}||391
|-
| 1981/1982||{{flagg|Noreg}} ||668||{{flagg|Austerrike}} ||655||{{flagg|Finland}} ||283
|-
| 1982/1983||{{flagg|Noreg}} ||775||{{flagg|Finland}} ||583||{{flagg|Austerrike}}||516
|-
| 1983/1984||{{flagg|Finland}}||473||{{flagg|Austerrike}} ||415||{{flagg|Noreg}} ||395
|-
| 1984/1985||{{flagg|Austerrike}} ||516||{{flagg|Finland}}||479||{{flagg|Noreg}}||413
|-
| 1985/1986||{{flagg|Finland}}||608||{{flagg|Austerrike}} ||605||{{flagg|Noreg}}||475
|-
| 1986/1987||{{flagg|Noreg}}||612||{{flagg|Finland}}||541||{{flagg|Austerrike}} ||458
|-
| 1987/1988||{{flagg|Finland}}||510||{{flagg|Noreg}}||400||{{flagg|Tsjekkoslovakia}} ||397
|-
| 1988/1989||{{flagg|Noreg}}||478||{{flagg|Finland}}||460||{{flagg|Austerrike}} ||347
|-
| 1989/1990||{{flagg|Austerrike}}||890||{{flagg|Finland}}||491||{{flagg|Tsjekkoslovakia}} ||489
|-
| 1990/1991||{{flagg|Austerrike}}||886||{{flagg|Tyskland}} ||691||{{flagg|Finland}} ||347
|-
| 1991/1992||{{flagg|Austerrike}} ||1073||{{flagg|Finland}} ||401||{{flagg|Tsjekkoslovakia}} ||306
|-
| 1992/1993||{{flagg|Austerrike}} ||691||{{flagg|Japan}} ||344||{{flagg|Noreg}}||311
|-
| 1993/1994||{{flagg|Noreg}} ||2297||{{flagg|Japan}} ||2194||{{flagg|Tyskland}}||2098
|-
| 1994/1995||{{flagg|Finland}} ||3257||{{flagg|Japan}} ||2490||{{flagg|Austerrike}} ||2478
|-
| 1995/1996||{{flagg|Finland}} ||4472||{{flagg|Japan}}||3562||{{flagg|Austerrike}} ||2935
|-
| 1996/1997||{{flagg|Japan}} ||4052||{{flagg|Noreg}}||3001||{{flagg|Finland}}||2877
|-
| 1997/1998||{{flagg|Japan}} ||5224||{{flagg|Austerrike}} ||3200||{{flagg|Tyskland}} ||3176
|-
| 1998/1999||{{flagg|Japan}} ||6001||{{flagg|Tyskland}} ||4274||{{flagg|Austerrike}} ||3426
|-
| 1999/2000||{{flagg|Finland}} ||5219||{{flagg|Austerrike}} ||4409||{{flagg|Tyskland}} ||4395
|-
| 2000/2001||{{flagg|Finland}} ||4591||{{flagg|Austerrike}} ||3272||{{flagg|Tyskland}} ||2811
|-
| 2001/2002||{{flagg|Tyskland}} ||4812||{{flagg|Austerrike}} ||4761||{{flagg|Finland}}||4691
|-
| 2002/2003||{{flagg|Austerrike}}||6117||{{flagg|Finland}} ||3716||{{flagg|Noreg}} ||3273
|-
| 2003/2004||{{flagg|Noreg}} ||5007||{{flagg|Finland}} ||4042||{{flagg|Austerrike}} ||2983
|-
| 2004/2005||{{flagg|Austerrike}} ||5102||{{flagg|Finland}} ||4711||{{flagg|Noreg}} ||4124
|-
| 2005/2006||{{flagg|Austerrike}} ||3611||{{flagg|Noreg}} ||3525||{{flagg|Finland}} ||3456
|-
| 2006/2007||{{flagg|Austerrike}} ||5088||{{flagg|Noreg}} ||3710||{{flagg|Sveits}} ||2442
|-
| 2007/2008||{{flagg|Austerrike}} ||6734||{{flagg|Noreg}} ||5302||{{flagg|Finland}} ||3627
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2008/2009|2008/2009]]||{{flagg|Austerrike}} ||7331||{{flagg|Finland}}||4270||{{flagg|Noreg}} ||4175
|-
| 2009/2010||{{flagg|Austerrike}} ||6858||{{flagg|Noreg}} ||3117||{{flagg|Tyskland}} ||2884
|-
| 2010/2011||{{flagg|Austerrike}} ||7508||{{flagg|Noreg}} ||4683||{{flagg|Polen}} ||3239
|-
| 2011/2012||{{flagg|Austerrike}} ||6935||{{flagg|Noreg}} ||4530||{{flagg|Tyskland}} ||4353
|}
== Kjelde ==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Verdscupen i skihopping|Verdscupen i skihopping]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 11. september 2012.''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.fisskijumpingworldcup.com FIS Ski Jumping World Cup] Offisiell nettside frå FIS
[[Kategori:Verdscupen i skihopping]]
i4pqnasq1f3y33m9kjqbjzrwidw8grl
3685002
3685001
2026-11-21T11:39:56Z
Migne
2086
/* Resultat */
3685002
wikitext
text/x-wiki
'''Verdscupen i skihopping''' blir årleg arrangert av [[Det internasjonale skiforbundet]] (FIS). Han blei fyrste gong arrangert sesongen 1979/80.
== Resultat ==
Tabellen under viser dei tre beste i samandraget i kvar sesong.
{| class="wikitable sortable" cellpadding="1" width="800"
|-
! style="color:black; background:#efefef;" | Sesong
! style="color:black; background:#efefef;" | Nr. 1
! style="color:black; background:#efefef;" | Nr. 2
! style="color:black; background:#efefef;" | Nr. 3
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1980|1980]]
| {{AUT}} [[Hubert Neuper]]
| {{AUT}} [[Armin Kogler]]
| {{POL}} Stanisław Bobak
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1981|1981]]
| {{AUT}} [[Armin Kogler]]
| {{NOR}} [[Roger Ruud]]
| {{CAN}} [[Horst Bulau]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1982|1982]]
| {{AUT}} [[Armin Kogler]]
| {{AUT}} [[Hubert Neuper]]
| {{CAN}} [[Horst Bulau]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1983|1983]]
| {{FIN}} [[Matti Nykänen]]
| {{CAN}} [[Horst Bulau]]
| {{AUT}} [[Armin Kogler]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1984|1984]]
| {{DDR1990}} [[Jens Weissflog]]
| {{FIN}} [[Matti Nykänen]]
| {{CSK}} [[Pavel Ploc]]
<!--93-->
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1985|1985]]
| {{FIN}} [[Matti Nykänen]]
| {{AUT}} [[Andreas Felder]]
| {{AUT}} [[Ernst Vettori]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1986|1986]]
| {{FIN}} [[Matti Nykänen]]
| {{AUT}} [[Ernst Vettori]]
| {{AUT}} [[Andreas Felder]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1987|1987]]
| {{NOR}} [[Vegard Opaas]]
| {{AUT}} [[Ernst Vettori]]
| {{AUT}} [[Andreas Felder]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1988|1988]]
| {{FIN}} [[Matti Nykänen]]
| {{CSK}} [[Pavel Ploc]]
| {{YUG}} [[Primož Ulaga]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1989|1989]]
| {{SWE}} [[Jan Boklöv]]
| {{DDR1990}} [[Jens Weissflog]]
| {{GER}} [[Dieter Thoma]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1990|1990]]
| {{FIN}} [[Ari-Pekka Nikkola]]
| {{AUT}} [[Ernst Vettori]]
| {{AUT}} [[Andreas Felder]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1991|1991]]
| {{AUT}} [[Andreas Felder]]
| {{CHE}} [[Stefan Zünd]]
| {{GER}} [[Dieter Thoma]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1992|1992]]
| {{FIN}} [[Toni Nieminen]]
| {{AUT}} Werner Rathmayr
| {{AUT}} [[Andreas Felder]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1993|1993]]
| {{AUT}} [[Andreas Goldberger]]
| {{CSK}} [[Jaroslav Sakala]]
| {{JPN}} [[Noriaki Kasai]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1994|1994]]
| {{NOR}} [[Espen Bredesen]]
| {{GER}} [[Jens Weissflog]]
| {{AUT}} [[Andreas Goldberger]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1995|1995]]
| {{AUT}} [[Andreas Goldberger]]
| {{ITA}} [[Roberto Cecon]]
| {{FIN}} [[Janne Ahonen]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1996|1996]]
| {{AUT}} [[Andreas Goldberger]]
| {{FIN}} [[Ari-Pekka Nikkola]]
| {{FIN}} [[Janne Ahonen]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1997|1997]]
| {{SVN}} [[Primož Peterka]]
| {{GER}} [[Dieter Thoma]]
| {{JPN}} [[Kazuyoshi Funaki]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 1998|1998]]
| {{SVN}} [[Primož Peterka]]
| {{JPN}} [[Kazuyoshi Funaki]]
| {{AUT}} [[Andreas Widhölzl]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 1999|1999]]
| {{GER}} [[Martin Schmitt]]
| {{FIN}} [[Janne Ahonen]]
| {{JPN}} [[Noriaki Kasai]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2000|2000]]
| {{GER}} [[Martin Schmitt]]
| {{AUT}} [[Andreas Widhölzl]]
| {{FIN}} [[Janne Ahonen]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2001|2001]]
| {{POL}} [[Adam Małysz]]
| {{GER}} [[Martin Schmitt]]
| {{FIN}} [[Risto Jussilainen]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2002|2002]]
| {{POL}} [[Adam Małysz]]
| {{GER}} [[Sven Hannawald]]
| {{FIN}} [[Matti Hautamäki]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2003|2003]]
| {{POL}} [[Adam Małysz]]
| {{GER}} [[Sven Hannawald]]
| {{AUT}} [[Andreas Widhölzl]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2004|2004]]
| {{FIN}} [[Janne Ahonen]]
| {{NOR}} [[Roar Ljøkelsøy]]
| {{NOR}} [[Bjørn Einar Romøren]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2005|2005]]
| {{FIN}} [[Janne Ahonen]]
| {{NOR}} [[Roar Ljøkelsøy]]
| {{FIN}} [[Matti Hautamäki]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2006|2006]]
| {{CZE}} [[Jakub Janda]]
| {{FIN}} [[Janne Ahonen]]
| {{SUI}} [[Andreas Küttel]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2007|2007]]
| {{POL}} [[Adam Małysz]]
| {{NOR}} [[Anders Jacobsen]]
| {{SUI}} [[Simon Ammann]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2008|2008]]
| {{AUT}} [[Thomas Morgenstern]]
| {{AUT}} [[Gregor Schlierenzauer]]
| {{FIN}} [[Janne Ahonen]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2009|2009]]
| {{AUT}} [[Gregor Schlierenzauer]]
| {{SUI}} [[Simon Ammann]]
| {{AUT}} [[Wolfgang Loitzl]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2010|2010]]
| {{SUI}} [[Simon Ammann]]
| {{AUT}} [[Gregor Schlierenzauer]]
| {{AUT}} [[Thomas Morgenstern]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2011|2011]]
| {{AUT}} [[Thomas Morgenstern]]
| {{SUI}} [[Simon Ammann]]
| {{POL}} [[Adam Malysz]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2012|2012]]
| {{NOR}} [[Anders Bardal]]
| {{AUT}} [[Gregor Schlierenzauer]]
| {{AUT}} [[Andreas Kofler]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2013|2013]]
| {{AUT}} [[Gregor Schlierenzauer]]
| {{NOR}} [[Anders Bardal]]
| {{POL}} [[Kamil Stoch]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2014|2014]]
| {{POL}} [[Kamil Stoch]]
| {{SVN}} [[Peter Prevc]]
| {{GER}} [[Severin Freund]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2015|2015]]
| {{GER}} [[Severin Freund]]
| {{SVN}} [[Peter Prevc]]
| {{AUT}} [[Stefan Kraft]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2016|2016]]
| {{SVN}} [[Peter Prevc]]
| {{GER}} [[Severin Freund]]
| {{NOR}} [[Kenneth Gangnes]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2017|2017]]
| {{AUT}} [[Stefan Kraft]]
| {{POL}} [[Kamil Stoch]]
| {{NOR}} [[Daniel-André Tande]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2018|2018]]
| {{POL}} [[Kamil Stoch]]
| {{GER}} Richard Freitag
| {{NOR}} [[Daniel-André Tande]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2019|2019]]
| {{JPN}} [[Ryōyū Kobayashi]]
| {{AUT}} [[Stefan Kraft]]
| {{POL}} [[Kamil Stoch]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2020|2020]]
| {{AUT}} [[Stefan Kraft]]
| {{GER}} [[Karl Geiger]]
| {{JPN}} [[Ryōyū Kobayashi]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2021|2021]]
| {{NOR}} [[Halvor Granerud]]
| {{GER}} [[Markus Eisenbichler]]
| {{POL}} [[Kamil Stoch]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2022|2022]]
| {{JPN}} [[Ryōyū Kobayashi]]
| {{GER}} [[Karl Geiger]]
| {{NOR}} [[Marius Lindvik]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2023|2023]]
| {{NOR}} [[Halvor Granerud]]
| {{AUT}} [[Stefan Kraft]]
| {{SVN}} Anže Lanišek
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2024|2024]]
| {{AUT}} [[Stefan Kraft]]
| {{JPN}} [[Ryōyū Kobayashi]]
| {{GER}} [[Andreas Wellinger]]
|-style="color:black; background: #D0E6FF;"
| [[Verdscupen i skihopping 2025|2025]]
| {{AUT}} [[Daniel Tschofenig]]
| {{AUT}} Jan Hörl
| {{AUT}} [[Stefan Kraft]]
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2026|2026]]
| {{SVN}} [[Domen Prevc]]
| {{JPN}} [[Ryōyū Kobayashi]]
| {{AUT}} [[Daniel Tschofenig]]
|-
|}
== Flest sigrar samanlagd ==
{|class="wikitable"
|-
!Sigrar
!Namn
|-
|4
|{{FIN}} [[Matti Nykänen]],[[Finland]]<br />{{POL}} [[Adam Małysz]],[[Polen]]
|-
|3
|{{AUT}} [[Andreas Goldberger]],[[Austerrike]]
|-
|2
|{{FIN}} [[Janne Ahonen]],[[Finland]]<br />{{AUT}} [[Armin Kogler]],[[Austerrike]]<br />{{SVN}} [[Primož Peterka]],[[Slovenia]]<br />{{GER}} [[Martin Schmitt]],[[Tyskland]]<br /> {{AUT}} [[Thomas Morgenstern]], [[Austerrike]]<br /> {{AUT}} [[Gregor Schlierenzauer]], [[Austerrike]]
|-
|}
==Nasjonscupen==
{| class="wikitable sortable" cellpadding="1" width="800"
| align="center" style="color:black; background:#f0f0f0;"|'''Sesong'''
| align="center" style="color:black; background:#f0f0f0;"|'''1.plass'''
| align="center" style="color:black; background:#f0f0f0;"|'''Poeng'''
| align="center" style="color:black; background:#f0f0f0;"|'''2.plass'''
| align="center" style="color:black; background:#f0f0f0;"|'''Poeng'''
| align="center" style="color:black; background:#f0f0f0;"|'''3.plass'''
| align="center" style="color:black; background:#f0f0f0;"|'''Poeng'''
|-
| 1979/1980||{{flagg|Austerrike}} ||1018||{{flagg|Noreg}} ||502||{{flagg|Japan}} ||314
|-
| 1980/1981||{{flagg|Noreg}} ||869||{{flagg|Austerrike}} ||825||{{flagg|Finland}}||391
|-
| 1981/1982||{{flagg|Noreg}} ||668||{{flagg|Austerrike}} ||655||{{flagg|Finland}} ||283
|-
| 1982/1983||{{flagg|Noreg}} ||775||{{flagg|Finland}} ||583||{{flagg|Austerrike}}||516
|-
| 1983/1984||{{flagg|Finland}}||473||{{flagg|Austerrike}} ||415||{{flagg|Noreg}} ||395
|-
| 1984/1985||{{flagg|Austerrike}} ||516||{{flagg|Finland}}||479||{{flagg|Noreg}}||413
|-
| 1985/1986||{{flagg|Finland}}||608||{{flagg|Austerrike}} ||605||{{flagg|Noreg}}||475
|-
| 1986/1987||{{flagg|Noreg}}||612||{{flagg|Finland}}||541||{{flagg|Austerrike}} ||458
|-
| 1987/1988||{{flagg|Finland}}||510||{{flagg|Noreg}}||400||{{flagg|Tsjekkoslovakia}} ||397
|-
| 1988/1989||{{flagg|Noreg}}||478||{{flagg|Finland}}||460||{{flagg|Austerrike}} ||347
|-
| 1989/1990||{{flagg|Austerrike}}||890||{{flagg|Finland}}||491||{{flagg|Tsjekkoslovakia}} ||489
|-
| 1990/1991||{{flagg|Austerrike}}||886||{{flagg|Tyskland}} ||691||{{flagg|Finland}} ||347
|-
| 1991/1992||{{flagg|Austerrike}} ||1073||{{flagg|Finland}} ||401||{{flagg|Tsjekkoslovakia}} ||306
|-
| 1992/1993||{{flagg|Austerrike}} ||691||{{flagg|Japan}} ||344||{{flagg|Noreg}}||311
|-
| 1993/1994||{{flagg|Noreg}} ||2297||{{flagg|Japan}} ||2194||{{flagg|Tyskland}}||2098
|-
| 1994/1995||{{flagg|Finland}} ||3257||{{flagg|Japan}} ||2490||{{flagg|Austerrike}} ||2478
|-
| 1995/1996||{{flagg|Finland}} ||4472||{{flagg|Japan}}||3562||{{flagg|Austerrike}} ||2935
|-
| 1996/1997||{{flagg|Japan}} ||4052||{{flagg|Noreg}}||3001||{{flagg|Finland}}||2877
|-
| 1997/1998||{{flagg|Japan}} ||5224||{{flagg|Austerrike}} ||3200||{{flagg|Tyskland}} ||3176
|-
| 1998/1999||{{flagg|Japan}} ||6001||{{flagg|Tyskland}} ||4274||{{flagg|Austerrike}} ||3426
|-
| 1999/2000||{{flagg|Finland}} ||5219||{{flagg|Austerrike}} ||4409||{{flagg|Tyskland}} ||4395
|-
| 2000/2001||{{flagg|Finland}} ||4591||{{flagg|Austerrike}} ||3272||{{flagg|Tyskland}} ||2811
|-
| 2001/2002||{{flagg|Tyskland}} ||4812||{{flagg|Austerrike}} ||4761||{{flagg|Finland}}||4691
|-
| 2002/2003||{{flagg|Austerrike}}||6117||{{flagg|Finland}} ||3716||{{flagg|Noreg}} ||3273
|-
| 2003/2004||{{flagg|Noreg}} ||5007||{{flagg|Finland}} ||4042||{{flagg|Austerrike}} ||2983
|-
| 2004/2005||{{flagg|Austerrike}} ||5102||{{flagg|Finland}} ||4711||{{flagg|Noreg}} ||4124
|-
| 2005/2006||{{flagg|Austerrike}} ||3611||{{flagg|Noreg}} ||3525||{{flagg|Finland}} ||3456
|-
| 2006/2007||{{flagg|Austerrike}} ||5088||{{flagg|Noreg}} ||3710||{{flagg|Sveits}} ||2442
|-
| 2007/2008||{{flagg|Austerrike}} ||6734||{{flagg|Noreg}} ||5302||{{flagg|Finland}} ||3627
|-
| [[Verdscupen i skihopping 2008/2009|2008/2009]]||{{flagg|Austerrike}} ||7331||{{flagg|Finland}}||4270||{{flagg|Noreg}} ||4175
|-
| 2009/2010||{{flagg|Austerrike}} ||6858||{{flagg|Noreg}} ||3117||{{flagg|Tyskland}} ||2884
|-
| 2010/2011||{{flagg|Austerrike}} ||7508||{{flagg|Noreg}} ||4683||{{flagg|Polen}} ||3239
|-
| 2011/2012||{{flagg|Austerrike}} ||6935||{{flagg|Noreg}} ||4530||{{flagg|Tyskland}} ||4353
|}
== Kjelde ==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Verdscupen i skihopping|Verdscupen i skihopping]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 11. september 2012.''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.fisskijumpingworldcup.com FIS Ski Jumping World Cup] Offisiell nettside frå FIS
[[Kategori:Verdscupen i skihopping]]
lpxozl1127i1patoydgis9v3mbsnjsg
You Can’t Always Get What You Want
0
124413
3684951
3406131
2026-11-21T08:12:13Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684951
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = «You Can't Always Get What You Want»
| album = [[Let It Bleed]]
| gruppe = [[The Rolling Stones]]
| A-side = «[[Honky Tonk Woman]]»
| utgjeve = 4. juli 1969
| format = Singel
| innspeling = [[Olympic Studios]] i [[London]], 1969
| sjanger = [[Rock]]
| lengd = 4:49 (original 7:31)
| selskap = [[Decca Records|Decca]] F.12952 (UK)<br>[[London Records|London]] 45.910 (US)
| låtskrivar = [[Jagger/Richards]]
| produsent = [[Jimmy Miller]]
| førre = «[[Street Fighting Man]]»<br />(1968)
| kronologi =ja
| neste = «[[Brown Sugar]]»<br />(1971)
}}
«'''You Can't Always Get What You Want'''» er ein song av [[Rolling Stones]] på albumet ''[[Let It Bleed]]'' frå 1969. Han er skriven av [[Mick Jagger]] og [[Keith Richards]] og vart av musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]'' rangert på 100. plass på lista deira over dei 500 største songane gjennom tidene.
==Songen==
«You Can't Always Get What You Want» vart spelt inn 16. og 17. november [[1968]] ved [[Olympic Sound Studios]] i [[London]]. [[London Bach Choir]] opnar songen og er med gjennom songen til den mektige finalen. [[Jimmy Miller]], produsenten til the Rolling Stones på denne tida, speler trommer på songen i staden for [[Charlie Watts]]. [[Al Kooper]] speler [[piano]], [[orgel]] og [[valthorn]], medan [[Rocky Dijon]] spelar [[conga]] og [[maracas]]. [[Nanette Workman]] syng korvokal, men er omtalt som «[[Nanette Newman]]» på plateomslaget.
Dei tre første versa omhandlar dei tre store emna på 1960-talet: kjærleik, politikk og narkotika. Kvart vers fangar essensen i den opphavlege optimismen og den endelege desillusjoneringa, etterfølgd av den resignerte pragmatismen i refrenget.
Richie Unterberg frå [[allmusic]] skriv om songteksten at han syner slutten på den lange festen som var 1960-åra, eit fotografi av Swinging London som brenn ut, men at melodien samstundes er positiv og at refrenget minnar oss på at me ikkje alltid kan få det me vil ha, men at me får det me treng.<ref name=allmusic>{{cite web |url={{Allmusic|class=song|id=t2770206|pure_url=yes}} |title=You Can't Always Get What You Want |work=AllMusic |accessdate=28. mars 2018}}</ref>
==Utgjeving==
Songen har vorte ein moderne rockeklassikar, men vart berre gjeven ut som B-sida til «[[Honky Tonk Women]]» i ei forkorta utgåve. Han har vore ein av dei mest populære innspelinga til the stones og er gjeven ut på samlealbuma ''[[Hot Rocks 1964-1971|Hot Rocks]]'', ''[[Singles Collection: The London Years|Singles Collection]]'' og ''[[Forty Licks]]''.
Songen er ein av songane Rolling Stones har spelt flest gongar på konsertar, mellom anna på grunn av det allsongvennlege refrenget. Konsertutgåver av songen finst på albuma ''[[Love You Live]]'', ''[[Flashpoint]]'', ''[[Live Licks]]'' og ''[[The Rolling Stones Rock and Roll Circus]]''.
==Medverkande==
'''The Rolling Stones'''
*[[Mick Jagger]] – vokal, akustisk gitar
*[[Keith Richards]] – akustisk og elektrisk gitar, korvokal
*[[Bill Wyman]] – bassgitar
'''Andre medverkande'''
*[[London Bach Choir]] – [[kor]][[arrangement]] av [[Jack Nitzsche]]
*[[Al Kooper]] – piano, orgel, [[valthorn]]<ref name=allmusic />
*[[Jimmy Miller]] – trommer
*[[Rocky Dijon]] – [[conga]], [[maraca]]s, tamburin
*[[Madeline Bell]] – korvokal
*[[Nanette Workman]] – korvokal (som 'Nanette Newman' på omslaget)
*[[Doris Troy]] – korvokal
== Salslister ==
{|class="wikitable sortable"
|-
! Liste (1973)
! Plassering
|-
| Canada [[magasinet RPM|''RPM'']] Top Singles<ref>http://www.bac-lac.gc.ca/eng/discover/films-videos-sound-recordings/rpm/Pages/image.aspx?Image=nlc008388.4839&URLjpg=http%3a%2f%2fwww.collectionscanada.gc.ca%2fobj%2f028020%2ff4%2fnlc008388.4839.gif&Ecopy=nlc008388.4839</ref>
| style="text-align:center;"|68
|-
| US [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]<ref>{{cite web |url=http://www.beatzenith.com/the_rolling_stones/rsingleslist.htm |title=The Rolling Stones Complete Hit Singles List (1963–2006) |publisher=BeatZenith |accessdate=24. juli 2009 |archive-date=2007-10-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20071016044308/http://www.beatzenith.com/the_rolling_stones/rsingleslist.htm }}</ref>
| style="text-align:center;"| 42
|}
==Andre utgåver==
Andre artistar som har spelt songen er mellom andre [[Vince Guaraldi]], [[Aretha Franklin]], [[George Michael]], [[Def Leppard]], [[Luther Allison]] og [[Steel Pulse]]
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:You Can't Always Get What You Want|You Can't Always Get What You Want]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. mars 2009.''
</div>
===Kjelder i teksten===
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|rolling-stones|you-cant-always-get-what-you-want}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{RS500|101
| song = Honky Tonk Woman
| artist = The Rolling Stones
| førre song = [[Voodoo Child (Slight Return)]]
| førre artist = [[Jimi Hendrix]]
| neste song = [[Crazy av Gnarls Barkley|Crazy]]
| neste artist = [[Gnarls Barkley]]
}}
{{The Rolling Stones-singlar}}
[[Kategori:Rolling Stones-songar]]
[[Kategori:Songar frå 1969]]
[[Kategori:Beste songar gjennom tidene hos Rolling Stone| 100]]
[[Kategori:Songar produserte av Jimmy Miller]]
[[Kategori:Songar skrivne av Jagger/Richards]]
[[Kategori:Decca Records-singlar]]
[[Kategori:London Records-singlar]]
[[Kategori:Chrysalis Records-singlar]]
[[Kategori:Aretha Franklin-songar]]
[[Kategori:Al Kooper-songar]]
[[Kategori:Anastacia-songar]]
[[Kategori:PP Arnold-songar]]
fvt3qnhfvax3d3ervzd2tl5j64pegpj
You Really Got Me
0
129289
3684954
3493304
2026-11-21T08:12:26Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684954
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum |
| tittel = «You Really Got Me»
| gruppe = [[The Kinks]]
| album = [[Kinks av The Kinks|Kinks]]
| B-side = «It’s Alright»
| utgjeve = 4. august [[1964]]
| format = Singel
| innspeling = Juli 1964, [[IBC Studios]] i [[London]] i [[England]]
| sjanger = [[Hardrock]], [[garagerock]]
| lengd = 2:14
| selskap = [[Pye Records|Pye]] 7N 15673<br />Reprise 0306
| låtskrivar = [[Ray Davies]]
| produsent = [[Shel Talmy]]
| førre = «[[You Still Want Me]]»<br>(1964)
| kronologi = ja
| neste = «[[All Day and All of the Night]]»<br>(1964)
}}
«'''You Really Got Me'''» er ein rockesong skriven av [[Ray Davies]] og spelt av bandet hans [[The Kinks]]. Han vart gjeven ut som den tredje singelen til bandet i august 1964 og nådde førsteplassen i Storbritannia, der han låg i to veker. Han var gjennombrotshitten til bandet og gjorde dei til eit av dei fremste banda i [[den britiske bølgja]] i USA, der songen nådde sjuandeplassen. Songen vart seinare gjeven ut på debutalbumet til the Kinks, ''[[Kinks av The Kinks|Kinks]]''.
«You Really Got Me» er bygd opp omkring [[powerakkordar]]<ref name="Walser">Walser, Robert (1993). ''Running with the Devil: Power, Gender and Madness in Heavy Metal Music'', s.9. Wesleyan University Press. ISBN 0819562602.</ref> og påverka tungt andre rockeartistar, særleg innan [[heavy metal]]-sjangeren. Ein kritikar skreiv at «dette er songen som fann opp heavy metal»<ref name="Walser"/>, medan kritikar Denise Sullivan i [[Allmusic]] skriv «'You Really Got Me' er ein blåkopi for songar innan [[hardrock]] og [[heavy metal]].»<ref name="amgreview">[http://www.allmusic.com/song/t4750179 Omtale av «You Really Got Me»], Denise Sullivan, [[Allmusic]], [http://allmusic.com All Music.com] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20100211203629/http://www.allmusic.com/ |date=2010-02-11 }}</ref>
Musikkmagasinet [[Rolling Stone]] plasserte songen på 82. plass på lista si over dei 500 største songane gjennom tidene og på fjerde plass på lista over dei 100 største gitarsongane gjennom tidene.<ref>{{Citation |title=The 100 Greatest Guitar Songs of All Time : Rolling Stone |url=http://www.rollingstone.com/news/coverstory/20947527/page/41 |accessdate=2009-04-09 |archive-date=2008-06-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080625061017/http://www.rollingstone.com/news/coverstory/20947527/page/41 }}</ref> Tidleg i 2005 vart songen stemd fram som den beste britiske songen i perioden 1955–1965 på [[BBC]] radio. I mars 2005 plasserte [[musikkmagasinet Q]] songen på niandeplass på si liste over dei 100 beste gitarsongane.<ref>http://www.ultimate-guitar.com/news/general_music_news/greatest_guitar_tracks.html</ref> I 2009 vart songen av [[VH1]] plassert på 57. plass på lista deira over dei beste hardrocksongane gjennom tidene.<ref>{{cite web|title=spreadit.org music|url=http://music.spreadit.org/vh1-top-100-hard-rock-songs/|accessdate=9. april 2009}}</ref>
==Historie==
Songen vart spelt inn av The Kinks i fleire stilartar sommaren 1964 før dei kom fram til den endelege utgåva. Bandet var under stort press frå plateselskapet [[Pye]] som ønskte ein stor hit, etter at dei to førre singlane ikkje hadde nådd salslistene. Ray Davies tvinga managerane og plateselskapet til å la dei få tid og pengar til å utvikle den særeigne stilen. Som låtskrivar av gjennombrotshitten, plasserte dette Davies som leiar og hovudlåtskrivar i the Kinks.
Den viktige forvrengde gitarlyden vart laga etter at gitarist [[Dave Davies]] skar hol i høytalarkonusen på [[gitarforsterkar]]en sin.<ref name="amgreview"/> Forsterkaren vart kalla «den vesle grøne» etter namnet på ein forsterkar laga av [[Elpico]].
Gitarsoloen på innspelinga har vore mykje omstridd, og det finst ei myte om at det ikkje var [[Dave Davies]] som spelte gitaristen, men dåverande studiomusikar [[Jimmy Page]]. Soloen vart utan tvil spelt av [[Dave Davies]] (då 17 år gammal) sidan nesten alle som var involvert i innspelinga i juli 1964 har hevda dette. Soloen er ein viktig del av songen, men er i hovudsak ein raskare utgåve av gitarsoloen Davies spelte på «[[Louie Louie]]», og var verken spesielt teknisk godt utført eller nyskapande, som dei tre akkordane i introduksjonen var. Denne slurvete måten å spele på har vore ei stor inspirasjonskjelde for [[punkrock]]. Page var faktisk hyrt inn som studiomusikar på debutalbumet til The Kinks av produsent [[Shel Talmy]], men Page sjølv har alltid nekta for at han spelte på «You Really Got Me», som vart spelt inn ei stund før resten av debutalbumet. Rockehistorikar og forfattar Doug Hinman har skrive at ryktet starta i det etablerte britiske [[rhythm and blues]]-miljøet, der mange var tvilande til at eit så ferskt band av tenåringar som the Kinks kunne produsere ein så mektig og viktig bluesbasert song, tilsynelatande ut av ingenting.<ref>Doug Hinman – ''You Really Got Me, An Illustrated World Discography of the Kinks, 1964-1993'' (1994) ISBN 0-9641005-0-9</ref>
Fleire studiomusikarar spelte likevel på «You Really Got Me». Pianoet vart anten spelt av [[Jon Lord]], seinare i [[Deep Purple]]<ref>[http://www.picturedwithin.com/interviews/leicester_mercury.html Jon Lord - Pictured Within] www.picturedwithin.com</ref> eller [[Arthur Greenslade]]<ref>[http://www.creemmagazine.com/_site/BeatGoesOn/Kinks/UnravelsTheKinks001.html Ray Davies intervju med Creem] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090207143435/http://creemmagazine.com/_site/BeatGoesOn/Kinks/UnravelsTheKinks001.html |date=2009-02-07 }} www.creemmagazine.com</ref> Trommene vart spelt av [[Bobby Graham]] og ikkje den faste Kinks-trommisen [[Mick Avory]]. Graham spelte seinare trommer på fleire av dei tidlege innspelingane til Kinks. Både Jon Lord og Shel Talmy har hevda at Jimmy Page spelte på «You Really Got Me», i følgje Talmy på rytmegitar.<ref>[http://www.richieunterberger.com/talmy.html Intervju med Shel Talmy], Richie Unterberger, [http://richieunterberger.com richieunterberger.com]</ref>
I følgje Ray Davies kom dei fram til det karakteristiske gitarriffet medan dei arbeidde med akkordane til [[The Kingsmen]] sin «[[Louie Louie]]». The Kinks nytta den same forvrengd gitarlyden på songar som «[[All Day and All of the Night]]», «[[Tired of Waiting for You]]», og «[[Set Me Free av The Kinks|Set Me Free]]». [[Pete Townshend]] frå [[The Who]] har fortalt at den første singelen til [[The Who]], «[[I Can’t Explain]]», med vilje vart gjort liknande The Kinks sine songar på denne tida. The Who var òg produsert av [[Shel Talmy]].
==Salslister==
{{col-begin}}
{{col-2}}
===Vekeslister===
{|class="wikitable sortable"
!Liste (1964–1965)
!Plassering
|-
|Kanadiske [[magasinet RPM|''RPM'' Top Singles]]<ref>{{cite web |url= http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.4685&type=1&interval=20&PHPSESSID=u9874ano8k0c5b6bkp4r8qrbp3 |title= You really got me in Canadian Top Singles Chart |publisher= Library and Archives Canada |accessdate= 7. april 2018}}</ref>
|align="center"|4
|-
{{singlechart|Tyskland2|39|artist=The Kinks|song=You Really Got Me}}
|-
|[[Irish Singles Chart]]<ref>{{cite web |url= http://www.irishcharts.ie/search/placement |title= You really got me in Irish Chart |publisher= IRMA |accessdate= 7. april 2018}}</ref>
|align="center"|6
|-
|UK ([[Official Charts Company]])<ref name="UK">{{cite web |url= http://www.officialcharts.com/artist/_/kinks/ |title= Kinks |publisher= Official Charts Company |accessdate= 7. april 2018}}</ref>
|align="center"|1
|-
|US [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]<ref name="allm">{{cite web |url= http://www.allmusic.com/artist/the-kinks-mn0000100160/awards |title= The Kinks awards on Allmusic |publisher= AllMusic |accessdate= 7. april 2018}}</ref>
|align="center"|7
|}
{{col-2}}
===Årslister===
{| class="wikitable sortable"
|-
!align="left"|Liste (1964)
! style="text-align:center;"|Plassering
|-
|US [[Billboard Year-End|''Billboard'' Year-End]]<ref name="House of Speak Easy">{{cite web|last1=Arrowsmith|first1=Charles|title=THE BOOM YEARS: P.J. O’ROURKE ON WHAT WENT WRONG… AND RIGHT|url=http://www.houseofspeakeasy.org/pj-orourke/|website=House of Speak Easy|accessdate=7. april 2018}}</ref>
| style="text-align:center;"|78
|-
|}
{{col-end}}
==Andre utgåver==
«You Really Got Me» er spelt av mange band sidan. [[Van Halen]] si utgåve frå 1978 vart mykje spelt på radio og vart ein mindre hit. Eit utval andre artistar er [[bandet 801|801]], [[London Symphony Orchestra]], [[Mott the Hoople]], [[Jimmy Page]], [[Robert Palmer]], [[Iggy Pop]], [[Skid Row]], [[Sly & the Family Stone]], [[The Small Faces]], [[The Stooges]] og [[13th Floor Elevators]].
===Norske utgåver===
[[Øystein Sunde]] skreiv ein norsk tekst til songen kalla «Nå har'u fått meg». Denne kom ut på albumet ''[[Overbuljongterningpakkmesterassistent]]'' i 1986. Denne vart sidan òg spelt inn av [[musikkgruppa Bjelleklang|Bjelleklang]] på albumet ''[[Menn, menn, menn]]'' i 2009.
Ein annan norsk tekst vart skriven av Helge Grønhaug og spelt inn av [[De musikalske dvergene]] og [[Frode Alnæs]] med namnet «Du får meg på gli» på albumet ''[[Veldig Respektable Menn - Sanger av Ray Davies og The Kinks]]'' i 2006.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:You Really Got Me|You Really Got Me]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2009.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{RS500|80|
|førre song = [[I Heard It Through the Grapevine]]
|førre artist = [[Marvin Gaye]]
|artist = The Kinks
|song = You Really Got Me
|neste song=[[Mr. Tambourine Man]]
|neste artist =[[The Byrds]]
}}
{{The Kinks-singlar}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:The Kinks-songar]]
[[Kategori:Songar frå 1964]]
[[Kategori:Singlar frå 1964]]
[[Kategori:Singlar frå 1978]]
[[Kategori:Singlar frå 2006]]
[[Kategori:Songar skrivne av Ray Davies]]
[[Kategori:Songar produserte av Shel Talmy]]
[[Kategori:Beste songar gjennom tidene hos Rolling Stone| 080]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Storbritannia]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i New Zealand]]
[[Kategori:Van Halen-songar]]
[[Kategori:Pye Records-singlar]]
[[Kategori:Songar produserte av Ted Templeman]]
[[Kategori:Reprise Records-singlar]]
[[Kategori:Debutsinglar frå 1964]]
[[Kategori:Arista Records-singlar]]
[[Kategori:Warner Bros. Records-singlar]]
[[Kategori:Songar om seksualitet]]
[[Kategori:Mott the Hoople-songar]]
[[Kategori:Skid Row-songar]]
[[Kategori:801-songar]]
[[Kategori:Robert Palmer-songar]]
[[Kategori:Sly & The Family Stone-songar]]
[[Kategori:Paul Revere & the Raiders-songar]]
[[Kategori:The 13th Floor Elevators-songar]]
[[Kategori:Television Personalities-songar]]
[[Kategori:Iggy Pop-songar]]
[[Kategori:Ray Davies-songar]]
[[Kategori:Derringer-songar]]
[[Kategori:Alvin and the Chipmunks-songar]]
[[Kategori:Olsen Brothers-songar]]
[[Kategori:Al Caiola-songar]]
[[Kategori:The Knickerbockers-songar]]
smtvf0ngwx3l65v9n168s82uwhg0y12
Ytre Hebridane
0
144492
3684978
3549988
2026-11-21T08:20:13Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684978
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|region
|andre namn = Outer Hebrides<br /> Comhairle nan Eilean Siar
|regiontype = [[Konstituerande land]]
|region = {{flagg|Skottland}}
|flagg = Western Isles Council Flag.svg
|våpen = Coat of Arms of the Na h-Eileanan Siar (Outer Hebrides).svg
|hovudstad type = Adm.senter
|hovudstad = [[Stornoway på Hebridane|Stornoway]]
|kart = Hebridesmap.png
|karttekst = Hebridane (Ytre Hebridane i oransje)
}}
'''Ytre Hebridane'''{{mrk|[[skotsk-gælisk]] ''Na h-Eileanan Siar'' eller ''Na h-Eileanan an Iar'', engelsk ''Western Isles'' eller ''Outer Hebrides''}} er ei [[øygruppe]] utanfor vestkysten av [[Skottland]]. Øygruppa er ein av 32 [[regionar i Skottland]].
Øygruppa er ein del av [[Hebridane]] som er skild frå det skotske fastlandet av [[Indre Hebridane]] og det stormfulle farvatnet [[The Minch]], [[The Minch|Little Minch]] og havområdet kring Hebridane.
Øyane vart kalla ''Suðreyjar'' («Sørøyane») under [[Noreg]] i om lag 200 år fram til øyane vart overførte til Skottland med [[Perth-traktaten]] i 1266 etter [[slaget ved Largs]] tre år tidlegare. Øyane vert stundom kalla ''An t-Eilean Fada'' eller «Den lange øya», ''Na h-Eileanan a-Muigh'' eller «Dei ytre øyane» og ''Innse Gall'' eller «Dei utanlandske øyane». Det sistnemnte namnet vart nytta av skottane på fastlandet då Hebridane vart styrt av vikingane.
== Øyane ==
Dei største øyane i øygruppa er [[Lewis]] og [[Harris i Ytre Hebridane|Harris]], [[North Uist]], [[Benbecula]], [[South Uist]] og [[Barra]]. Det meste av vestkysten på øyane er ''[[machair]]'', eit frodig lågtliggande beiteland av sanddyner.<ref>Murray, W.H. (1966) ''The Hebrides''. London. Heinemann. side 171 & 198</ref> Det meste av øygruppa er verna område og dette omfattar både øyane og det omliggande farvatnet. Her finst fleire sjeldne dyreartar, inkludert [[kongeørn]], [[brugde]], [[kval]], [[delfin]], [[oter]] og [[åkerrikse]].<ref>{{Citation |title=Comhairle nan Eilean Siar: Environment |url=http://www.cne-siar.gov.uk/factfile/environment/index.htm |accessdate=2009-12-14 |archive-date=2008-09-08 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080908130909/http://www.cne-siar.gov.uk/factfile/environment/index.htm }}</ref>
=== Folkesette øyar ===
{| class="wikitable"
!Øy
!Folketal i 2001
|-
| [[Lewis og Harris]] (Leòdhas agus na Hearadh)
| 19 918
|-
| [[South Uist]] (Uibhist a Deas)
| 1818
|-
| [[North Uist]] (Uibhist a Tuath)
| 1271
|-
| [[Benbecula]] (Beinn nam Fadhla)
| 1219
|-
| [[Barra]] (Barraigh)
| 1078
|-
| [[Scalpay i Hebridane|Scalpay]] (Sgalpaigh)
| 322
|-
| [[Great Bernera]] (Bearnaraigh Mòr)
| 233
|-
| [[Grimsay]] (Griomasaigh)
| 201
|-
| [[Berneray i Hebridane]] (Beàrnaraigh)
| 136
|-
| [[Eriskay]] (Eirisgeidh)
| 133
|-
| [[Vatersay]] (Bhatarsaigh)
| 94
|-
| [[Baleshare]] (Baile Sear)
| 49
|-
| [[Grimsay i Hebridane]] (Griomasaigh)
| 19
|-
| [[Flodaigh]]
| 11
|-
| Totalt ''(2001)''
| 26 502
|}
=== Folketomme øyar ===
Det finst mange øyar som ikkje er busette, mellom anna [[Barra Isles]], [[Flannan Isles]], [[Monach Islands]], [[Shiant Isles]] og øyane [[Loch Ròg]]. I lag med mange av dei andre øyane i Skottland, vart dei meir fjerntliggjande øyane forlatne på 1800- og 1900-talet, i somme tilfelle etter å ha vore kontinuerleg busette sidan førhistorisk tid.
Mange småøyar ligg spreidd rundt dei større øyane i gruppa. I vest ligg [[St Kilda i Skottland|St Kilda]] og [[Rockall]]. Rockall er ei omstridd britisk øy, som både Irland, Færøyane og Island har gjort krav på. Mellom St Kilda og Rockall ligg [[Anton Dohrn]], ein stor [[undersjøisk vulkan]].<ref>{{Citation |title=WWF North-East Atlantic Programme - Seamounts report |url=http://www.ngo.grida.no/wwfneap/Projects/Reports/Offshore_Features/seamounts.pdf |accessdate=2009-12-14 |archive-date=2008-10-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20081030185434/http://www.ngo.grida.no/wwfneap/Projects/Reports/Offshore_Features/seamounts.pdf }}</ref> I nord ligg [[North Rona]] og [[Sula Sgeir]], to små og fjerntliggjande øyar. Desse vert ofte ikkje rekna som ein del av Ytre Hebridane, men høyrer til den administrative delen av dei.
== Geologi ==
Dei fleste av øyane har grunnfjell av [[gneis]]. Desse er dei eldste bergartane i Europa og nokre av dei eldste i verda. Dei skal ha vorte danna i [[prekambrium]], opp mot tre milliardar år sidan.
== Historie ==
=== Førhistorie ===
Hebridane har vore busett sidan [[mellomsteinalderen]] og har fleire viktige førhistoriske stader. [[Eilean Dòmhnuill]] i Loch Olabhat på [[North Uist]] vart bygd om lag 3200-2800 f.Kr. og kan ha vore den fyrste skotske [[crannog]].<ref>Armit (1998) s. 34.</ref><ref>Crone, B.A. (1993) [http://ads.ahds.ac.uk/catalogue/adsdata/PSAS_2002/pdf/vol_123/123_245_254.pdf «Crannogs and chronologies»] (pdf) ''Proceedings of the Society of Antiquarians of Scotland''. '''123''' s. 245-54.</ref> [[Callanish Stones]] er frå kring 2900 f.Kr. og er det beste dømet på [[steinsirkel|steinsirklar]] i Skottland, 13 [[monolitt]]ar med høgder på ein til fem meter som dannar ein sirkel med ein omkrins på 13 meter.<ref>Li (2005) s. 509.</ref><ref>Murray (1973) s. 122.</ref><ref>[http://www.rcahms.gov.uk/pls/portal/newcanmore.details_gis?inumlink=4169 "Lewis, Callanish, 'Tursachan' "] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120806192501/http://www.rcahms.gov.uk/pls/portal/newcanmore.details_gis?inumlink=4169 |date=2012-08-06 }} RCAHMS.</ref> [[Cladh Hallan]] på [[South Uist]] er den einaste staden i Storbritannia med førhistoriske [[mumie|mumiar]] og på Lewis ligg imponerande ruinar av [[Dun Carloway]] frå [[jernalderen]].<ref>[http://www.bbc.co.uk/history/archaeology/excavations_techniques/mummies_cladhhallan_01.shtml "Mummification in Bronze Age Britain"] BBC History.</ref><ref>[http://www.shef.ac.uk/archaeology/research/cladh-hallan "The Prehistoric Village at Cladh Hallan"]. University of Sheffield.</ref><ref>[http://www.archaeology.co.uk/the-timeline-of-britain/valtos-brochs-and-wheelhouses.htm "AD 200 - Valtos: brochs og wheelhouses"] archaeology.co.uk Retrieved 1 August 2009.</ref>
=== Hebridane under nordmennene ===
Dei ytre og indre Hebridane kom under norsk kontroll før 800-talet. Dette vart stadfest i 1098 då [[Edgar av Skottland]] signerte ei avtale som gav [[Magnus III av Noreg]] rett over dei. Dette skjedde etter at den norske kongen hadde erobra [[Orknøyane]], Hebridane og [[Isle of Man]] same året, frå dei norske leiarane på desse øyane. Ved å erobra øyane la Magnus III desse nordmennene, som hadde teke øyane fleire hundreår tidlegare, under seg og fekk meir direkte kontroll over dei.
Nordmennene på både dei Indre og Ytre Hebridane var nesten i konstant krigføring før dei til slutt vart fråskilte i 1156. Ytre Hebridane kom under [[Kongedømet Suderøyane og Man]], medan Indre Hebridane braut under [[Somerled]], ein norsk-keltisk slektning av både [[Lulach]] og kongehuset på Man.
Etter sigeren hans i 1156, tok Somerled to år seinare kontroll over Isle of Man og vart den siste kongen av Suderøyane og Man som styrte over alle øyane kongedømet ein gong hadde omfatta. Etter Somerled døydde i 1164 hadde herskarane av Man berre kontroll over Ytre Hebridane.
Etter [[Perth-traktaten]] i 1266 vart Ytre Hebridane, i lag med Isle of Man, gjevne til Kongedømet Skottland.<ref>Hunter (2000) s. 74, 102–05, 111.</ref>
== Gælisk på Ytre Hebridane ==
Ytre Hebridane har historisk vore eit område der [[skotsk-gælisk språk]] har stått sterkt. Både i folketeljingane i 1901 og 1921 hadde alle sokna over 75 % gælisktalande. I 1971 hadde dei fleste områda framleis over 75 % gælisktalande.
Etter den tid har talet på gælisktalande gått ned. I 2001 var det totalt rundt 59 % gælisktalande.
==Merknader==
{{merknadar}}
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Outer Hebrides|Outer Hebrides]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. desember 2009.''
** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* Armit, Ian (1998) ''Scotland's Hidden History''. Tempus (in association with Historic Scotland). ISBN 0-7486-6067-4
* General Register Office for Scotland (28 Nov 2003) ''[http://www.gro-scotland.gov.uk/statistics/publications-and-data/occpapers/occasional-paper-10.html Occasional Paper No 10: Statistics for Inhabited Islands] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070525015452/http://www.gro-scotland.gov.uk/statistics/publications-and-data/occpapers/occasional-paper-10.html |date=2007-05-25 }}''
* Gillen, Con (2003) ''Geology og landscapes of Scotland''. Harpenden. Terra Publishing. ISBN 1-903544-09-2
* Haswell-Smith, Hamish. (2004) ''The Scottish Islands''. Edinburgh. Canongate. ISBN 1-84195-454-3
* Hunter, James (2000) ''Last of the Free: A History of the Highlands og Islands of Scotland''. Edinburgh. Mainstream. ISBN 1-84018-376-4
* Li, Martin (2005) [http://books.google.com/books?id=SKvBKzuwuo8C&pg=RA2-PA509&lpg=RA2-PA509&dq=date+of+callanish+stones&source=web&ots=4EAMDPGS3e&sig=Q1uZ5xEkW2iVuWhI2iBLPb8clH8 ''Adventure Guide to Scotland'']. Hunter Publishing.
* McKirdy, Alan Gordon, John & Crofts, Roger (2007) ''Land of Mountain og Flood: The Geology og Landforms of Scotland''. Edinburgh. Birlinn. ISBN 978-1-84158-357-0
* Maclean, Charles (1977) ''Island on the Edge of the World: the Story of St. Kilda''. Edinburgh. Canongate. ISBN 0-903937-41-7
* Ross, David (2005) ''Scotland - History of a Nation''. Lomond. ISBN 0-947782-58-3
{{refslutt}}
;Referansar
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
{{wikivoyage|Outer Hebrides}}
* {{offisiell nettstad}}
{{Regionar i Skottland}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Ytre Hebridane| ]]
[[Kategori:Tidlegare norske kronkoloniar]]
[[Kategori:Øyar i Skottland]]
f0o66t7gz3jc3bu4tztpuco6iulz0md
Raumabana
0
162306
3685003
3628050
2026-11-21T11:44:27Z
Ranveig
39
Mindre kart
3685003
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks jernbanelinje
| namn = Raumabana
| bilde = 63a-2770 Stuguflåtbrua 2004 SRS.jpg
| bildetekst = [[Stuguflåtbrua]] med veterantog i 2004
| type = Jernbane
| system = Éinspora uelektrifisert bane
| start = [[Dombås stasjon]]
| slutt = [[Åndalsnes stasjon]]
| stasjonar = 5
| opna = [[30. november]] [[1924]]
| nedlagt =
| eigar = [[Bane NOR]]
| operatørar = [[SJ Norge|SJ]] og [[Onrail AS|Onrail]]
| type trafikk = Passasjerar og gods
| lok/motorvogner = [[NSB type 93]]
| største stigning = ø 25 ‰ (Bjorli-Åndalsnes)<br />max:30 ‰ 445,7 km
| lengd = 114,2 km
| kryssingsspor = 4
| bruer = 103
| tunnelar = 5
| planovergangar = 179 (2016)
|kartmal={{kart|lat=62.4|lon=8.35|zoom=7|width=240}}
}}
'''Raumabana''' er ei 114,2 kilometer lang einspora [[jernbane]] som går mellom [[Åndalsnes stasjon]] ved [[Romsdalsfjorden]] i [[Rauma kommune]] i [[Møre og Romsdal fylke]] og [[Dombås stasjon]] i [[Dovre kommune]] i [[Innlandet fylke]], der ho er knytt til [[Dovrebanen|Dovrebana]] mellom Oslo og Trondheim. Bana går soleis opp [[Romsdalen]] og gjennom fjellbygda [[Lesja kommune]] øvst i [[Gudbrandsdalen]].
Raumabana er den einaste jernbana i Møre og Romsdal fylke og var fram til 1970-talet den viktigaste kommunikasjonsåra for person-, gods- og posttrafikk mellom Møre og Romsdal og hovudstaden. Frå [[Ålesund]], [[Molde]] og [[Kristiansund]] gjekk det buss til togavgangane på Åndalsnes. Etter at det vart bygd flyplassar i [[Ålesund lufthamn, Vigra|Ålesund]] (1958) og seinare [[Kristiansund lufthamn, Kvernberget|Kristiansund]] (1970) og [[Molde lufthamn, Årø|Molde]] (1972), fekk jernbana konkurranse om dei reisande som skulle til Oslo.
== Trafikkopplegg ==
Rutetabellen frå 1930 syner at det vart køyrd hurtigtog i begge retningar i korrespondanse med nattoga på Dovrebana. Toget betente berre dei største stasjonane. Tysdag, torsdag og laurdag føremiddag gjekk det persontog som stansa på alle stasjonane. Ettermiddagstoget var eit blanda tog som kunne ha båe passasjervogner og godsvogner.
Under andre verdskrigen vart det køyrd reduserte ruter. Frå juni 1940 vart det berre køyrd to tog i kvar retning, begge som blanda tog. I 1949 vart det berre køyrd tre tog i kvar retning, eit blanda tog, eit godstog som tok med passasjerar og nattoget som korresponderte med Dovrebana på Dombås.
I 1990 frakta bana {{formatnum:117000}} passasjerar og {{formatnum:174000}} tonn gods, i 1994 var tala {{formatnum:131000}} og {{formatnum:192000}}.
Sterk konkurranse, låg banestandard og mangel på materiell gjorde at trafikken fall frå 1970-talet og i tiåra etter. I 1996/1997 gjekk det berre to avgangar om dagen, utanom nattoget.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Norsk Reiseinformasjon | utgivelsesår= 1997 | tittel= Rutebok for Norge | utgivelsessted=Oslo |side= 567 | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/283591/Rutebok%20for%20Norge%201-97%20%205-1-1997_7-6-1997.pdf?sequence=1&isAllowed=y}}</ref>
I 1999 var dette auka til fem avgangar, men berre tre av dei vart køyrde med tog. Dei to siste avgangane vart køyrd med buss mellom Åndalsnes og Dombås. I 2024 køyrde ein fire daglege avgangar på bana.
=== Nattog med sovevogner ===
Fram til 2000 gjekk det nattog med sovevogn på Raumabana, slik at passasjerane kunne leggje seg i sovekupéen i Åndalsnes eller sove frå Oslo S til Åndalsnes. Sumarstid vart det sett inn ekstra sovevogner. Nattoget gjekk alle netter unnateke laurdag/sundag (Rutetabell 1997). Sovevognene vart kopla på Oslo-toget når toga korresponderte på Dombås.
Nattoget var ulønsamt for NSB, og eitt av tiltaka i effektiviseringstiltaket ''NSB Effekt600'' (1996) var å leggje ned nattoget mellom Oslo og Åndalsnes.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar | utgivelsesår= 1996 | tittel= Effekt 600. Forretningsplan Nye NSB Persontrafikk.|side= 10| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154931}}.</ref> Nedlegginga vart gjennomført i 2000.<ref>{{Cite news|title=Buss erstatter nattog Oslo-Møre |agency=NTB |date=20. oktober 2000 |language=}}</ref>
=== Postekspedering ===
Inntil 1969 vart all posten til bygdene langs bana og Møre og Romsdal køyrd med Raumabana. Posten vart sortert av posttilsette i ei eiga postvogn (type DF) i dagtoga frå Oslo, levert på stasjonane undervegs eller henta på Åndalsnes.
==Stasjonar og stoppestader==
Raumabana hadde i alt 11 stasjonar og stoppestader: [[Bottheim stoppestad|Bottheim]], [[Lesja stasjon|Lesja]], [[Lora stoppestad|Lora]], [[Lesjaverk stasjon|Lesjaverk]], [[Lesjaskog stasjon|Lesjaskog]], [[Bjorli stasjon|Bjorli]], [[Verma stasjon|Verma]], [[Flatmark stoppestad|Flatmark]], [[Marstein stasjon|Marstein]], [[Romsdalshorn stoppestad|Romsdalshorn]] og Åndalsnes.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar| utgivelsesår= 1958 | tittel= Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924 | side=100-105| url= http://hdl.handle.net/11250/2374202}}</ref> Per 2024 er det berre passasjertrafikk ved Lesja, Lesjaverk, Bjorli og Åndalsnes.
=== Haldeplassar ===
Raumabana hadde ei rekkje haldeplassar: Joramo, Ulateig, Brændjord, Vangen, Bryggen, Øygaren, Stuguflåten, Brude, Foss, Remmem, Lynghjem og Sogge er nemnde i haldeplassoversiktar på 1950-talet.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar | utgivelsesår= 1954 | tittel= Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner, Hovedstyret, trykk 802b. Holdeplasser ved NSB. Gjelder fra 1. oktober 1954. | side= 13| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/2637216}}</ref>
I 1966 var berre Stuguflåten ført opp i haldeplassoversikta.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar | utgivelsesår= 1966 | tittel= Trykk 802b. Holdeplasser ved NSB. Rettelsesblad nr. 6. Ajourført t.o.m. 30. april 1966 | side= 10 | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/2637216}}</ref>
=== Betening===
Alle stasjonane var betent for togframføring, billettsal og godsekspedering. Fleire stasjoner fungerte som bygda sitt poståpneri. På større stasjonar kunne det vere ein stasjonsmeister, telegrafistar og stasjonsbetentar. På dei mindre måtte stasjonsmeisteren gjere alt åleine.
Stoppestadene tok ikkje del i togframføringa, og kunne difor betenast av tilsette utan sikkerheitsopplæring. Den tilsette kunne vere ein banevaktar eller ei ekspeditrise som selde billettar, sorterte post og sende gods. Desse små stoppestadene mista beteninga tidleg; Flatmark og Romsdalshorn i 1953, Bottheim i 1964.
Dei første stasjonane som vart ubetente var Marstein og Lesjaskog (båe 1964), så følgde Verma, Lora og Lesjaverk (alle 1970). Lesja vart ubetent i 1990. Per 2024 er det berre Bjorli som er betent av mellomstasjonane. I tillegg er det betening på endestasjonane Åndalsnes og Dombås. Marstein, Verma og Lesja kan framleis betenast om det skulle vere behov.
Åndalsnes var den siste stasjonen kor NSB selde billettar. Billettsalet vart overteke av [[Narvesen]] i 2008.
== Banestrekninga ==
Frå Raumabana sin utgangsstasjon Dombås (659 moh.) til endestasjonen Åndalsnes (4 moh.) er det ein høgdeskilnad på meir enn 650 meter. Frå Dombås til Bjorli går banen nesten horisontalt og fell berre 85 meter over 57 km, og utanom brua over elva [[Jora]] var det ingen særskilte tekniske utfordringar under anleggsarbeidet. Strekninga Bjorli-Åndalsnes har eit meir variert landskap og baud på større tekniske utfordringar, med store høgdeskilnader over ei strekning på 20 km.
Mellom Kylling bru og [[Foss bru (Raumabanen)|Foss bru]] går bana i ei 8 km lang skjering langs bergveggen på vestsida av Romsdalen inntil traséen flatar ut ved Foss bru. Nedanfor [[Vermafossen bru]] går skjeringa eit stykke gjennom bratt og grov ur på svakt underlag av jord. Dette er den mest utsette strekninga på Raumabana og kallast difor «Rensken».<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar| utgivelsesår= 1958 | tittel= Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924 | side= 28|utgivelsessted= Oslo | url= http://hdl.handle.net/11250/2374202}}</ref> Frå Foss bru til [[Stuguflåtbrua|Stuguflåten bru]] er det ein høgdeskilnad på 400 meter over ei strekning på 23 km.
Nedanfor Flatmark går bana gjennom «Kjerkjeura», eit område med svære kampesteinar som ligg strødd på dalbotnen. På siste del av strekninga, ved Romsdalshorn stoppestad, passerar jernbana like under den velkjende fjellformasjonen [[Trollveggen]]. Nedst i dalen inn mot Åndalsnes vart bana bygd på sand og leire, og til dels gjennom djupe lausmasseskjeringar. Ved Åk var traséen truga av leireutgliding. Åndalsnes stasjon vart bygd på ei fylling i eit langgrunt område ved fjorden.
===Tunnelar===
Ei av dei store utfordringane var det bratte og tronge partiet ved Verma kor stiginga var for stor for damplokomotiva. Løysinga var å byggje
ei stor dobbelslynge med [[Kylling bru]]/Kylling tunnel i den eine slynga og [[Stavem tunnel|Stavem vendetunnel]] i den andre. I den 1400 meter lange tunnelen er det 19 meter stiging. Dobbelslynga gjorde strekninga 7,5 km lengre og reduserte stiginga til 20 ‰.
Utanom [[Grønbogen tunnel|Grønbogen vendetunnel]] ved Dombås var anlegget eineståande i Noreg. Eit liknande anlegg fans berre på Gotthardbana i Sveits.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Håkon Gundersen | utgivelsesår = 1983 | tittel = Samferdsel i Norge | isbn = 8252123627 | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081404027 | side = }}</ref>
Vendetunnelen tok ni år å byggje og kosta ein million kroner. Tunnelanlegget byrja i båe endar og møtast i midten med berre 4 cm avvik.
===Bruer===
Det vart bygd 32 bruer av ein viss storleik på Raumabana, av dei var 8 større og 24 mindre bruer.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar| utgivelsesår= 1958 | tittel= Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924 | utgivelsessted= Oslo | side=63-99| url= http://hdl.handle.net/11250/2374202}}</ref> Av dei større bruene vart fire bygd med steinkvelv og fire med jernoverbygning. Av dei mindre var ei bru bygd med steinkvelv og 23 med jernoverbygning.
Dei fire steinkvelvsbruene Jora bru, Stuguflåtbrua, Kylling bru og Vermafossen bru hadde store dimensjonar og lang byggjetid.
* Jora bru: Byggjeår 1912-1919. Kryssa elva Jora. Hovudspenn: 54 meter. Samla lengde 85,4 meter.
* Stuguflåtbrua: Byggjeår 1920-1922. Kryssa elva [[Rauma (elv)|Rauma]]. Hovudspenn 30 meter. Samla lengde 54 meter.
* Kylling bru: Byggjeår 1913-1921. Kryssa elva Rauma. Hovudspenn 42 meter. Samla lengde 76 meter. Brua ligg i ein kurve med radius 275 meter og stiging på 7,5 ‰.
* Vermafossen bru: Byggjeår 1918-1923. Kryssa elva [[Verma (elv)|Verma]]. Hovudspenn 12 meter. Samla lengde 26 meter. Brua har ei stiging på 20 ‰.
[[Fil:Kylling bru 08062008.JPG|thumb|left|200px|Kylling bru]]
Fleire av jernbruene hadde òg store dimensjoner og lang byggjetid.
* Bøvermoen bru. Byggjeår 1918-1922. Kryssa elva Rauma. Hovudspenn 42 meter. Samla lengde 46,7 meter.
* Foss bru. Byggjeår 1915-1919 og 1922-1923. Kryssa elva Rauma. 2 spenn á 40 meter. Samla lengde 92 meter.
* Sælsbrua. Byggjeår 1920-1924. Kryssa elva Rauma. Hovudspenn 60 meter. Samla lengde 64,6 meter.
* Skjervebrua. Byggjeår 1918-1924. Kryssa elva Rauma. 2 spenn på høvesvis 30 og 36 meter. Samla lengde 69,7 meter.
=== Utbetringar og endringar ===
Banelekamen vart utbetra på 1970-talet. Dei originale skinnene frå opninga av bana med 35 kilos skinnevekt vart bytta ut med 49 kilos skinner. Tresvillene vart erstatta av betongsviller og grusballasten vart bytta ut med pukkballast. Utbetringa kosta 70 millionar kroner (kroneverdi for 1973).
Bottheim og Lesjaskog er rivne og stasjonsområda fjerna for at [[Europaveg 136]] skulle få ein gunstigare trasé. Stasjonsområdet på Romsdalshorn er likeins fjerna for å gje plass til vegen, men stasjonen vart teken hand om og flytta til Horgheimseidet i 2005. Flatmark er den tredje stasjonen på bana som er riven.
I 2006 vart E136 lagt utanom jernbaneundergangane ved Vasstranda og ny [[Halsatunnelen|kulvert bygd ved Halsa]]. Den smale undergangen ved Skirimoen er den siste av dei opphavlege.<ref>{{Kilde www|url = https://www.tu.no/artikler/na-forsvinner-undergangene-i-romsdalen/194787|tittel= Nå forsvinner undergangene i Romsdalen|dato= 13. oktober 2005|besøksdato = 2024-06-04}}</ref>
== Togframføring ==
Togekspeditørane kontrollerer strekningane mellom stasjonane. Dei sender ankomstmelding til førre stasjon når toget kjem og avgangsmelding til neste stasjon når toget går. Ekspeditørane nytta tradisjonelt signaltelegraf som utløyser ulike akustiske signaler på nabostasjonen, men nyttar i moderne tider telefon. Dei styrar signala på stasjonen, og kan signalere til toget med grøne eller raude flagg for passér eller stans, eventuelt grøne og raude lampar når det er mørkt eller dårleg vêr. Avgangsmeldingar til togpersonalet vert gjevne med grøn signalskive eller lyssignal. Alle tog vert skrivne inn i ei togmeldingsbok eller tenestedagbok.
=== Kryssingsspor ===
Åndalsnes hadde eit 328 meter langt kryssingsspor. Lesja, Lesjaverk, Bjorli, Verma og Marstein fekk kryssingsspor med 315 meters lengde. Lora og Lesjaskog fekk 250 meter lange kryssingsspor. Stoppestadane Flatmark, Bottheim og Romsdalshorn fekk ikkje kryssingsspor.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar| utgivelsesår= 1958 | tittel= Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924 | side=106| url= http://hdl.handle.net/11250/2374202}}</ref>
=== Innføring av ERTMS ===
Det nye digitale signalsystemet ERTMS vil innebere at Raumabana ikkje lengre skal styrast manuelt av togekspeditørar.<ref>{{Kilde www|url =https://www.banenor.no/prosjekter/alle-prosjekter/nytt-digitalt-signalsystem/|tittel = Nytt digitalt signalsystem (ERTMS)|besøksdato = 2024-05-10|utgiver = Bane Nor|dato =}}</ref>
''Nasjonal signalplan'' legg opp til at signalsystemet skal innførast på Raumabana i 2031.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Bane Nor | utgivelsesår= 2023 | tittel= Nasjonal Signalplan 2023 | side=6 | url=https://www.banenor.no/contentassets/6c4adecaa39541b7acc39389ae122de3/nasjonal-signalplan-2023.pdf}}</ref>
=== Kommunikasjon langs bana ===
Langs strekninga var det banetelefonar kor togpersonalet og banevaktarane kunne kommunisera med næraste stasjon. Det analoge systemet vart på 2000-talet erstatta av GMS-basert telefoni. Jernbaneverket løyvde i 2002 44 millionar til GSM-R-utbyggjing på ei rekke banestrekningar, deriblant Raumabana.<ref name="Jernbaneverket 2003a">{{Kilde bok | ref= | forfatter= Jernbaneverket| utgivelsesår= 2003| tittel= Handlingsplan for Jernbaneverket - oppfølging av St.mld. nr. 46, Nasjonal Transportplan 2002-2011. Versjon 4.0| side=13 | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/155025}}</ref>
== Godstrafikk ==
Frå opninga køyrde NSB reine godstog, blanda tog med passasjervogner og godsvogner, og kipptog som henta vogner frå sidespor langs bana. Alle stasjonar og stoppestader hadde sidespor eller lastespor der gods kunne lastast eller tømast. Ved lastesporet på Lora bygde Samvirkelaget eit stort godshus. På Flatmark og Romsdalshorn kunne ein utveksla levande dyr.
=== Sidespor===
Utanom stasjonane var det i 1947 sidespor ved Fjellveien (nær Dombås), ved Jora, Ingeniør Selmers sidespor ved Aura (nær Lesja, bygd av okkupasjonsmakta), ved Bøvermoen (nær Bjorli) og til Vestre kai og Trelastkaia på Åndalsnes.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar | utgivelsesår= 1947 | tittel= Trykk 802a. Fortegnelse over ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 1. oktober 1947 | side= 12|url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802a_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1947.pdf?sequence=3&isAllowed=y}}</ref>
I 1957 hadde Norske Meieriers Salssentral på Åndalsnes fått sidespor.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar | utgivelsesår= 1957 | tittel= Trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 1. juli 1957 | side= 13| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802a_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1957.pdf?sequence=4&isAllowed=y}}</ref>
I 1960 var Aura sidespor lagt ned.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar | utgivelsesår= 1960 | tittel= Trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 1. mai 1960 | side= 61| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802a_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1960.pdf?sequence=5&isAllowed=y}}</ref>
I 1980 var det sidespor ved Fjellveien (nær Dombås), ved Jora, Bøvermoen (ved Bjorli), Norske Meierier (Åndalsnes), Rauma Industrier (Åndalsnes) og Norwegian Contractor Øran Vest (Åndalsnes).<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar | utgivelsesår= 1980 | tittel= Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 01.01.1980 | side= 53| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1980.pdf?sequence=1&isAllowed=y}}</ref>
Bottheim og Verma hadde gjennomgåande lastespor med 50 meter effektiv lengde. Lora, Lesja, Lesjaskog, Lesjaverk, Bjorli, Marstein og Romsdalshorn hadde tilsvarende spor med 75 meter effektiv lengde. Flatmark hadde eit 70 meter langt buttspor. Lastesporet på Åndalsnes var eit 178 meter langt sløyfespor. Stasjonen hadde og eit 80 meter langt buttspor.
Sjølv om beteninga var inndregen var det framleis mogleg å sende vognlastar til og frå Bottheim, Lesjaverk, Lesjaskog, Marstein og Lora til ut på 1980-talet. I 1994 var alle sidespora lagt ned, unnateke Jora sidespor og Norske Meierier sitt sidespor i Åndalsnes.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar | utgivelsesår= 1994 | tittel= Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra juli 1994 | side= 23| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1994.pdf?sequence=2&isAllowed=y}}</ref>
Lesja var den siste mellomstasjonen som ekspederte vognlastar, inntil 1993 då CargoNet (NSB) la ned vognlasttrafikken i Noreg.
=== Godsoperatørar ===
I 1972 vart logistikkselskapet [[Linjegods]] oppretta, eit samarbeid mellom NSB og [[NHO Transport|Norges Rutebileierforbund]]. Linjegods etablerte ein terminal på Åndalsnes. Godstrafikken i NSB vart organisert gjennom underdivisjonen NSB Gods. Divisjonen vart i 2002 omdanna til dotterselskapet [[CargoNet]], med mellom anna svenske [[Green Cargo]] som minoritetseigar.
Frå 2003 var det slutt på vognlasttrafikken i Noreg, og godstransporten skulle frå då av sentraliserast til terminalar. Nyleg etablerte CargoNet satsa på containerdrift og heiltog. Det opna for andre aktørar som ynskte å ta over vognlasttrafikken.<ref>{{Kilde www|url = https://www.dt.no/nyheter/tar-godset-nsb-ikke-ville-ha/s/2-2.1748-1.3137111|tittel = Tar godset NSB ikke ville ha.|besøksdato = 2024-05-08|utgiver = dt.no|dato =14. februar 2004}}</ref>
Green Cargo selde seg ut or CargoNet i 2010, og selskapet vart heileigd av NSB (frå 2019 kalt Vy-gruppa]. Cargo Net trafikkerte Raumabana med godstog inntil 2013, då auka kostnadar gjorde at godstoga vart innstilte.<ref>
{{Kilde www|url = https://www.nrk.no/mr/cargonet-avvikler-godstogene-1.11265195|tittel = CargoNet avvikler godstogene.|besøksdato = 2024-05-08|utgiver =www.nrk.no|dato = 26. september 2013}}</ref>
Norskeigde [[Cargolink]] overtok godstrafikken,<ref>
{{Kilde www|url = https://www.nrk.no/mr/cargolink-vil-ta-over-for-cargonet-1.11267284|tittel = Cargolink vil ta over for CargoNet på Raumabanen.|besøksdato = 2024-05-08|utgiver =www.nrk.no|dato = 11. februar 2016}}</ref> men måtte gje opp allereie i 2016.<ref>
{{Kilde www|url = https://www.rbnett.no/nyheter/i/lzbawy/cargolink-legger-ned-rammer-raumabanen|tittel = Cargolink legger ned - rammer Raumabanen|besøksdato = 2024-05-08|utgiver =www.rbnett.no|dato = 27. september 2013}}.</ref>
Deretter overtok Green Cargo, som på dette tidspunktet (2016) overtok godstrafikken på ei rekke strekningar i Noreg.<ref>
{{Kilde www|url = https://www.andalsnes-avis.no/nyheter/i/4z1kA9/green-cargo-overtar-fra-20-mars|tittel = Green Cargo overtar fra 20. mars.|besøksdato = 2024-05-08|utgiver =www.andalsnes-avis.no|dato = 7. mars 2016}}</ref> I 2022 avvikla Green Cargo si verksemd i Noreg, og det norske selskapet [[Onrail]] overtok trafikken.<ref>{{Kilde www|url = https://www.logistikkinside.no/distribusjon-gods-pa-skinner-godstransport-pa-bane/overtar-etter-green-cargo-og-kan-hoste-stordriftsfordeler/709272|tittel = Overtar etter Green Cargo|besøksdato = 2024-05-08|utgiver =www.logistikkinside.no|dato =1. november 2022 }}</ref> Per 2024 er det fire daglege godstogsavgangar til Oslo.
===Moderne godsterminal i Åndalsnes===
Stasjonsområdet i Åndalsnes var ueigna for moderne godstrafikk og i 1994 vart [[Åndalsnes godsterminal]] bygd på Øran i søre del av tettstaden. Terminalen har hovudspor, to lastespor og hensettingsspor, og kan ekspedera containerar og vogntog lasta på jernbanevogner. BaneNOR eig terminalen, medan Onrail AS har ansvar for drifta.<ref>
{{Kilde www|url = https://www.banenor.no/godstransport/godsterminaler/andalsnes-godsterminal/#toc-om-terminalen-6|tittel = Åndalsnes godsterminal|utgiver =www.banenor.no|besøksdato = 2024-05-08}}</ref> Godshuset, lastespora og portalkrana på Åndalsnes stasjon vart rivne etter at godstrafikken flytta.
=== Godsmateriell ===
Til godstrafikken har ulike typar diesellokomotiv vore nytta av dei einskilde selskapa. Cargo Net køyrde med diesellok av type [[Di 8]] og spanskproduserte lokomotiv av typen [[Euro 4000|CD 312]]. Cargolink køyrde med dei tidlegare NSB-lokomotiva [[Di 6]], men under den nye tyske betegninga DE 2700, av di NSB hadde heva kjøpet og lokomotiva var sendt attende til Tyskland. Selskapet nytta òg dei amerikanske loka [[EMD JT42CWR|CD 66]].
Green Cargo nytta svenske dieselelektriske lokomotiv av typen [[T44]] då selskapet trafikkerte Raumabana.<ref>{{Kilde avis |url = https://www.andalsnes-avis.no/nyheter/i/PyRbd0/green-cargo-er-i-gang.|tittel = Green Cargo er i gang|avis = Åndalsnes avis|dato = 30. mars 2016 |besøksdato = 2024-05-13}}</ref> Onrail AS, som har drive godstoga sida 2022, køyrer med eldre tyske lokomotiv av typen [[ME (lokomotiv|ME)]], som tidlegere har høyrt til [[Danske Statsbaner]]. Selskapet inngjekk i 2022 eit samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune om utvikling av hydrogendrevne lokomotiv til bruk i godstog.<ref>{{Kilde www|url = https://www.mtlogistikk.no/hydrogen-klima-onrail/vil-se-pa-mulighet-for-hydrogen-drift-pa-raumabanen/723807|tittel = Vil se på mulighet for hydrogendrevne lokomotiver til bruk i godstog|besøksdato = 2024-05-13}}</ref>
==Historie==
[[Fil:Bjorli stasjon.jpeg|mini|venstre|Bjorli stasjon fotografert i 1922 av Anders Beer Wilse]]
== Politisk forarbeid ==
I 1872 sette amtstinget i Romsdal ned ein komité for å handsame spørsmålet om jernbane mellom amtet og Østlandet, og i 1874 vedtok amtsstyret å teikne aksjar for 100 000 speciedalar til eit jernbaneanlegg mellom Romsdalsfjorden og [[Mjøsa]]. Kommunar og privatpersonar teikna og aksjar. I alt vart det teikna aksjar for om lag ein halv million speciedalar.
Før Raumabana gjekk trafikken frå Sunnmøre og Romsdal til Austlandet i stor grad via [[Trondheim]] og vidare sørover med [[Rørosbana]]. Frå 1908 gjekk det rutebuss mellom Molde og [[Batnfjordsøra]]. Bussruta var den fyrste bilruta i Noreg og vart køyrd av [[Aarø Automobilselskap]]. Med bussreisa unngjekk dei reisande den vêrharde [[Hustadvika]].<ref>''Dag og Tid'', 12. Mai 2017, s. 46.</ref> Frå Batnfjordsøra var det korrespondanse med rutebåt til Trondheim.
=== Stortingsvedtak i 1908 ===
Anlegget av Raumabana ble vedteken i Stortinget 9. juli 1908, som ein del av den store [[Jernbaneplanen av 1908]].<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Stortinget| utgivelsesår= 1908 | tittel=Stortingstidende. Forhandlinger i Stortinget. Efterm. 9. juli. Ang. nye jernbaneanlæg - Raumabanen | utgivelsessted= Kristiania | side= 2875-2883 | url= https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1908&paid=7&wid=a&psid=DIVL794&pgid=b_1208&s=True}}</ref>
Etter vedtaket kunne forarbeida setjast i gang på strekninga nærast Romsdalsfjorden, og utstikningar i marka byrja 8. august 1909. I 1910 la Jernbanestyrelsen fram ein plan og eit overslag for den 30 kilometer lange strekninga Romsdalsfjorden - Gravdehaugen, og Stortinget vedtok planen 10. juli 1910, utan å løyve pengar. I 1911 vart planane for resten av bana lagt fram, men Stortinget gav ikkje direkte tilslutnad denne gongen. Politikarane ynskte at stigningsforholda, som var planlagt til å vere 25 promille, skulle undersøkjast nærare, men gav elles grønt lys til oppstart.
Ein ny plan, med nye alternativ for standardar og stigningsforhold, vart lagt fram i stortingsproposisjon nr. 126 4. juli 1912.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Arbeidsdepartementet| utgivelsesår= 1912 | tittel=St.prp. nr. 126 (1912). Om plan for Raumabanen m.v.| utgivelsessted= Kristiania| url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1912&paid=2&wid=b&psid=DIVL957&pgid=b_1139&s=True}}</ref> Stortinget kunne no velje mellom to alternativ, ei bane av klasse I med 35 kilos skinner og ei noko rimelegare av klasse II med 30 kilos skinnar. Kvar av dei hadde ulike alternativ for stigningsforhold og kurvar. Stortinget vedtok å byggje bana som klasse I med maksimalt 20 promille stigning, skinnevekt på 35 kilo per meter og pukkballast i det 25 kilometer lange opptrekket mellom Romsdal og Gudbrandsdalen. Resten av bana skulle ha grusballast. Raumabana skulle planerast etter normalprofilet for breispora banar av klasse 1, det vil seie standarden for hovudstrekningar med 1435 millimeter sporvidd. Endeleg plan med nye kostnadsoverslag for heile baneanlegget vart lagt fram i prop. nr. 105 for 1915, og vedteke av Stortinget.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Arbeidsdepartementet| utgivelsesår= 1915 | tittel=St.prp. nr. 105 (1915). Om plan med overslag for Raumabanen m.v. | utgivelsessted= Kristiania| url= https://www.stortinget.no/no/Saker-og-jernbaneænpublikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1915&paid=2&wid=b&psid=DIVL271}}</ref>
[[Fil:Jernbanekart Raumabanen juni 1922.png|alt=Jernbanekart Møre og Romsdal 1922|mini|Eit av utkast av jernbaneplanen. Publisert av Møre Avis 21. Juni 1922]]
=== Vedtak om forlenging 1923 ===
Stortinget beslutta i 1923 den store ''Jernbaneplanen av 1923'', som innebar at Raumabana skulle forlengjast i to retningar gjennom ein kombinasjon av ferje- og jernbaneforbindelsar. a) Åndalsnes–Molde–Høgset (Kristiansund) og b) Åndalsnes– Vestnes–Ålesund.<ref>{{cite news |title= Den nye jarnbaneplan. |work= Møre |date= 17 October 1923 |page= 2 |url= https://www.nb.no/items/34722ecd26b4bb9c747641eaceb25155 |access-date= 16 October 2025 |language= Norsk}}</ref>
[[Spjelkavik]] i [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]] var eit av dei foreslegne endepunkta for ei tenkt forlenging.<ref name="Ottesen">{{ Kilde bok | forfatter = Johan Ottesen| utgivelsesår = 2004 | tittel = Tida flyg: historiske flyfoto frå Sunnmøre | isbn = 8299530865 | utgivelsessted = Førde | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090906011 | side = 96 }}</ref>
Under byggjearbeidet på sjølve Raumabana blei talet på togavgangar redusert frå to til éin per dag.<ref>{{cite news |title= Endring i togferdsla paa Raumabana |work= Møre |date= 20 January 1923 |page= 2 |url= https://www.nb.no/items/f49928f0c5cced3290905a9ad3b197c5?page=1 |access-date= 16 October 2025 |language= Norsk}}</ref> Den 9. juni same året nådde skinnelegginga inn i Møre og Romsdal.<ref>{{cite news |title= Siste nytt, Raumabana |work= Møre |date= 9 June 1923 |page= 1 |url= https://www.nb.no/items/84abe0190fe50affdac5130b7cf790c5?page=1 |access-date= 16 October 2025 |language= Norsk}}</ref>
Delar av bana, frå [[Dombås]] til [[Bjorli]], vart sett i drift i november 1921.<ref>{{cite news |title= Raumabana |work= Møre |date= 19 September 1923 |page= 3 |url= https://www.nb.no/items/3639c2b4924ccac9e35032845a3c68af |access-date= 16 October 2025 |language= Norsk}}</ref>
Då Jernbanestyret vedtok at strekninga [[Bjorli]]–[[Verma]] (18 km) skulle driftsettast seinast hausten 1924, blei to amerikanske bensinlokomotiv sendt opp frå Rånosfoss-anlegget for å bistå med grustransport for å nå tidsfristen.<ref>{{cite news |title= Auka arbeidsstyrke paa Raumabana |work= Møre |date= 17 March 1923 |page= 2 |url= https://www.nb.no/items/114506171a09384a4bb3d339adf0a03c?page=1 |access-date= 16 October 2025 |language= Norsk}}</ref> På dette tidspunktet var om lag sju mil av bana opna på strekninga Bjorli–Verma, medan tre og ein halv mil stend attende før ein når Åndalsnes frå Verma.
I august 1924 kom det fram at byggjekostnaden for Raumabana (inklusive stasjonar, kai og alt av materiale) hadde auka til 48,5 millionar kroner, mot den prosjekterte kostnaden på 8 millionar.<ref>{{cite news |title= Raumabana. |work= Møre |date= 27 August 1924 |page= 2 |url= https://www.nb.no/items/62a30a355313be0ae37213c740c149b8 |access-date= 16 October 2025 |language= Norsk}}</ref>
==== Prøveopning den 26. oktober 1924 ====
Raumabana opna for ordinær drift frå og med 25. november 1924, etter prøveopning i oktober same år. Før opninga blei journalistar inviterte på eit nattog frå [[Åndalsnes]] til [[Dombås]], med fem–seks vogner, inkludert ei spisevogn. Turen hadde fleire stopp undervegs for å vise fram den nye jernbana og dei tekniske anlegga.
Utriksdepartementets pressekontor hadde sørga for at journalistar frå blant anna Journal of Commerce (New York) og Nieuwe Rotterdasche Courant (Nederland) var tilstades. Her stoppa dei undervegs på dei fleste av konstruksjonane til jernbana, og eit av stoppa var på Jora Bru, ei kvelvingsbru av hoggen stein med eit spenn på 54 meter som tok 5 år å bygge.<ref>{{cite news |title= Paa presseferd med Raumabana|work= Møre |date= 28 October 1924 |page= 2 |url= https://www.nb.no/items/54dc8f1341aabd1db7df7c45cc56eb02 |access-date= 16 October 2025 |language= Norsk}}</ref>
=== Jernbanekommisjonen av 1949 ===
Jernbanekommisjonen av 1949 gjekk gjennom planane som var vedtekne i 1923 for å granske kva som var bygd og kva prosjekt som burde fullførast eller skrinleggjast. Kommisjonens arbeid vart fulgt opp av ei høyring og lagt fram i Stortingsmelding nr. 58 - 1956.
Forlengingane frå Åndalsnes som var vedtekne i 1923 var no erstatta med veganlegg, ferjer m.v. Kommisjonen ansåg difor at ei jernbaneforlenging ikkje var naudsynt. Det same meinte dei fleste høyringsinstansane. NSB sitt Hovudstyre ynskte likevel å byggje ei forlenging til Ålesund og hadde ho på andre plass på si prioriteringsliste. Kostnaden var rekna til 198 millionar 1952-kroner.
{{quote| '''Jernbanekommisjonen sitt vedtak 1952.'''
8. Åndalsnes - Ålesund
Overslag priser 1952. Kjersemlinjen 198 millioner kroner, hvorav 65,5 millioner kroner i 10-årsperioden. Vestneslinjen 209 millioner kroner. Driftsøkonomiske beregninger viser driftsunderskudd over Kjersemlinjen med kr. 610 000 pr. år, vegtransport med jernbanetakster kr. 276 000 underskudd. Overslag for merinvestering i vegnettet lyder på 5 mill. kroner.
Hovedstyret reserverer plass for banen, men forutsetter nærmere undersøkelser før anlegget vedtas.
''Høringsinstansene:''
* 5 av Hovedstyrets medlemmer fører banen opp som nr. 2 på listen over nyanlegg og motsetter seg bestemt nye undersøkelser.
* Jernbanekommisjonens flertall (4): Anbefaler veibygging. Kommisjonens mindretall (2): Anbefaler banen som nr. 7.
* Vegdirektoratet: Anbefaler veibygging.
* Fiskeridepartementet: Anbefaler banen bygget, men ønsker bedre veiforbindelse.
* Forsvarsdepartementet: Kan få militær betydning, men kan vanskelig innpasses i 10-årsplanen.|(St.mld. 58-1956, s. 15)}}
=== Oppsummering ===
Raumabana vart ei viktig kommunikasjonsåre for distriktet og byane i Møre og Romsdal som vart knytt til det nasjonale og internasjonale jernbanenettet. Tidlegare hadde mykje av trafikken austover gått sjøvegen til Trondheim og derifrå med [[Rørosbana]]. Då Gudbrandsdalsbana (Dovrebana) nådde fram til Dombås i 1913 byrja passasjertrafikken om sumaren å gå over Lesja og Åndalsnes, medan godset framleis gjekk om Trondheim. Då Raumabana opna i 1924 vart transportmønsteret snudd heilt om.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Arnljot Løseth| utgivelsesår= 1996 | tittel= Likskap og lagdeling- Fylkeshistorie for Møre og Romsdal.|utgivelsessted=Oslo }}</ref> Rutebilar og båtar på Romsdalsfjorden kunne no frakte folk og gods til stasjonen på Åndalsnes. Statsbanane gav òg tilskot til bygging av [[Trollstigen]] for å lette tilkomsten til Raumabana frå bygdene på indre Sunnmøre.
== Raumabana som kulturminne ==
=== Bygningsregistrering 1981 ===
Historikken og tilstanden på offentlege bygningar vart vurdert i den landsomfattande SEFRAK-registreringa frå 1978 til 1981. For jernbana sin del vart registreringa føretatt av NSB Arkitektkontor, og jernbanebygningane i kvart distrikt vart omtala i delrapportar som vart publisert i 1988. I rapportane vart bygningane si kulturminneverdi vurdert. På Raumabana var det berre Åndalsnes lokstall som hadde prioritert verneverdi, ifylgje delrapporten.<ref>{{Kilde bok | ref= |forfatter=NSB Arkitektkontoret|redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1988 | tittel= Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen | utgivelsessted=Oslo | url=http://hdl.handle.net/11250/156451}}</ref>
=== Høyringsrunde 1993 ===
Rapportane danna grunnlaget for den fyrste verneplanen for NSB-bygningar som vart påbyrja i 1992. Forslaget til freding og vern vart sendt på ein høyringsrunde i 1993.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar og Riksantikvaren | redaktør= Eivind Hartmann/Øistein Mangset | utgivelsesår= 1993| tittel= Verneplan for jernbanebygninger| utgivelsessted= Oslo| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/155059/09TU00784_ocr_red.pdf?sequence=1&isAllowed=y}}</ref>
Styringsgruppa foreslo å verna stasjonen og ein dobbel vaktarbustad på Lesjaverk saman med vasstårnet på Bjorli og lokstallen i Åndalsnes. Etter høyringsrunden vart det gjort nokre endringar. NSB var negative til å verna Lesjaverk stasjon og meinte at Lesja var eit betre val. Fylkeskonservatoren i Møre og Romsdal ynskte å verna Verma stasjon av di han var så godt bevart, at det var minnesteinar utanfor og at han var nær Kylling bru. Styringsgruppa slutta seg til forslaget, Lesjaverk vart teken ut av planen og Verma vart verna. Styringsgruppa hadde òg foreslege å verna berre vasstårnet på Bjorli, men etter innspel frå [[Norsk Jernbaneklubb]] vart òg pumpehuset verna. Av di båe vasstårnet og pumpehuset vart verna kunne fasilitetane nyttast til vassfylling av damplokomotiv.
=== Verneplan 1997===
Endeleg ''Verneplan for jernbanebygninger'' vart sendt ut i 1997. Inga bygningar på Raumabana vart freda, men fleire vart vald ut til administrativt vern:<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar og Riksantikvaren | redaktør= Eivind Hartmann og Øistein Mangset | utgivelsesår= 1997| tittel= Verneplan for jernbanebygninger. Oppdatert mai 1997| utgivelsessted= Oslo | side= 29-30| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/155059/12TU00570_ocr_red.pdf?sequence=2&isAllowed=y}}</ref>
* Åndalsnes lokstall
* Verma stasjon
* Bjorli vasstårn
* Bjorli vassverk
* Lesjaverk vaktarbustad
=== Landsverneplan 2004 ===
I ''Landsverneplanen for kulturminner i jernbanen'' (2004) vart den 58 kilometer lange strekninga frå Bjorli til Åndalsnes vald ut i banestrekningar av verneklasse C. Kategorien omfatta banar som var i aktiv drift, og kor ein ynskte å føra vidare eigenarten og den historiske tradisjonen utan å hindre vidare utvikling av bana. I vernet skal ein vektlegge tradisjonell formgjeving og materialbruk, og omsynet til bana si aldersverdi og visuelle uttrykk skal vere førande for planleggjing, drift og vedlikehald.
Raumabana si strekning mellom Bjorli og Åndalsnes vart foreslegen verna på grunn av bana si spektakulære plassering og det godt ivaretekne opprinnelege preget:''<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Jernbaneverket| utgivelsesår= 2004 | tittel= Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del 1: Strekningsvern.| utgivelsessted= Oslo | side=56-57 | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154871}}</ref>''
{{quote|
'''Vernevurdering (2004)'''<br>
Raumabanen er en av Norges tidligste og fremste turistbaner. Allerede fra åpningen ble det satset på turisme, og strekningen Andaisnes - Bjorli var velegnet for ekstratog for reisende med cruiseskip som la til i Andalsnes.
Landskapet er på hele strekningen dramatisk. "Verma-avsnittet" er spektakulært, med vendesløyfen, Kylling bro og Vermafossene som de største attraksjonene. Her er det konstruert og bygget jernbane gjennom et landskap som i utgangspunktet er helt uegnet for jernbanebygging.
Raumabanen viser i hovedsak et norsk jernbaneanlegg anno ca. 1920, bygget med datidens teknikker, utstyr og materialbruk. Anlegget er dessuten gjennomført på en forbilledlig måte hva terreng tilpasninger og formgiving av elementene angår. Banen representerer "steinepoken " ved de norske jernbaner. Tunnelportaler, forstøtningsmurer, kulverter, stikkrenner og broer er alt sammen kunstferdig oppmurt av lokal stein, noe som gjør at baneanlegget framstår som en helhet. Ytterligere ett element som beriker strekningen i jernbanehistorisk sammenheng er den intakte stolpekursen.|Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004), del I. s. 56}}
Planen understreka kor viktig køyringa med veterantog var for det lokale næringslivet: <blockquote>''Veterantogkjøringen som foregår viser på en autentisk måte hvordan en reise med jernbane i Norge artet seg før siste verdenskrig. Banen er i dag landets eneste jernbanestrekning i drift hvor dette skjer rutemessig hver sommer (''Norsk Museumstog''). De øvrige strekninger med regulær veterantogkjøring er museumsbaner. Takket være intakte lokstaller, vanntårn, vannverk, vannstendere, svingskiver m.m. ligger forholdene vel til rette for å kunne utvikle dette driftskonseptet videre, og derved også bidra til å fremme reiselivsnæringen i denne regionen''. (side 57)</blockquote>
=== Verna objekt 2024 ===
Fleire objekt er komne til, slik at fylgjande bygningar er verna eller freda i 2024:
* Lesja stasjon er verna etter plan- og bygningslova. Vernet omfattar stasjonsbygninga, godshuset, privéten, plattforma, hagen og ein planta allé med stabbesteinar.
* Lora stasjon er verna etter plan- og bygningslova. Vernet omfattar stasjonsbygninga.
* Lesjaverk stasjon er administrativt verna. Vernet omfattar stasjonsbygninga og den doble vaktarbustaden.
* Bjorli stasjon er administrativt verna. Vernet omfattar heile det ytre og indre stasjonsanlegget, deriblant sikringsanlegg og infrastruktur naudsynt for å framføra damplokomotiv.
* Verma stasjon med minnesteinar og vaktarbustad er verna.
* Marstein stasjon er freda.
* Romsdalshorn stoppestad er freda. På stasjonen er ei moderne godsvogn stilt ut som eit minne om gulltransporten under andre verdskrigen.<ref>{{Kilde www|url = https://www.nrk.no/mr/svein-kroken-lager-utstilling-om-gulltransporten-ved-trollveggen-1.13607467|tittel = Lager utstilling om gulltransporten ved Trollveggen|besøksdato = 2024-05-08|dato = 18. juli 2017}}</ref>
* Åndalsnes stasjon og lokstall er administrativt verna.
== Turistmålet Raumabana ==
Raumabana har alltid vore ei viktig turistbane, då Romsdalen er rekna som ein av dei venaste av alle dalane i Noreg.
På Bjorli stasjon vart det mellom 1925 og 1927 bygd ein stor jernbanerestaurant med plass til 700 gjestar til bords. Han var berre open på sumaren, og var meint for turistar som kom med turistskip til Åndalsnes og vart frakta vidare opp til Bjorli med tog gjennom Romsdalen. Restauranten vart treft av ei bombe og brann ned i april 1940. Han vart aldri bygd opp att.
[[File:63a2770-Bjorli-2003-SES7543.jpg|thumb|right|Stortyskaren på Bjorli i 2003. Foto: SES]]
Frå 1993 til 2007 vart det køyrd turisttog mellom Åndalsnes og Bjorli med damplokomotiv og trevogner i regi av [[Norsk Museumstog]]. Damplokomotiva som vart nytta var [[NSB type 63|nr 2770 (Stortyskaren)]] og [[NSB type 30|nr 271]]. Frå 2008 vart turisttoga køyrde av NSB med moderne motorvogner ([[Type 93 (motorvognsett)|type 93]]) og diesellokomotiv med vogner ([[Di 4]] med [[Type 5 (personvogn)|type 5]]-vogner). [[Norsk Jernbanemuseum]] køyrer jamleg museumstog med diesellok og stålvogner. Inntil rundt 2005 køyrde òg [[GM-Gruppen]] nokre chartertog og museale tog på bana.
=== The Golden Train ===
Frå 2024 køyrer turisttoga «The Golden Train» kvar dag, der turistane utanom togreisa tur/retur Bjorli og får sjå andre sider av historia om Raumabana, som til dømes [[Gulltransporten]].<ref>{{Kilde www|url = https://www.thegoldentrain.com/no/hjem|tittel = Turisttoget The Golden Train|besøksdato = 2024-05-26|dato =}}</ref>
Namnet spelar på hendingane då den norske gullreserven vart halden skjult langs Raumabana under andre verdskrigen. Materiellet nytta per mai 2024 er ei svensk motorvogn frå 1980-talet av typen [[Y1]] som tilhøyrer selskapet [[Arctic Train]] i Narvik, men planane er å nytta tyske lokomotiv og komfortable sittevogner.
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
===Bibliografi===
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Stortinget| utgivelsesår= 1908 | tittel=Stortingstidende. Forhandlinger i Stortinget. Efterm. 9. juli. Ang. nye jernbaneanlæg - Raumabanen | utgivelsessted= Kristiania | url= https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1908&paid=7&wid=a&psid=DIVL794&pgid=b_1208&s=True}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Arbeidsdepartementet| utgivelsesår= 1912 | tittel=St.prp. nr. 126 (1912). Om plan for Raumabanen m.v.| utgivelsessted= Kristiania| url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1912&paid=2&wid=b&psid=DIVL957&pgid=b_1139&s=True}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Arbeidsdepartementet| utgivelsesår= 1915 | tittel=St.prp. nr. 105 (1915). Om plan med overslag for Raumabanen m.v. | utgivelsessted= Kristiania| url= https://www.stortinget.no/no/Saker-og-jernbaneænpublikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1915&paid=2&wid=b&psid=DIVL271}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar|redaktør= O. Høgslund | utgivelsesår= 1924 | tittel= Raumabanen. Utgitt til banens åpning den 29. november 1924 | utgivelsessted= Kristiania| url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015071608129}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar | utgivelsesår= 1954| tittel= Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner, Hovedstyret, trykk 802b. Holdeplasser ved NSB. Gjelder fra 1. oktober 1954. | utgivelsessted= Oslo| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802b_Holdeplasser%20ved%20NSB_1954.pdf?sequence=8&isAllowed=y}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar | utgivelsesår= 1957 | tittel= Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner, trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 1. juli 1957.| utgivelsessted= Oslo| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802a_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1957.pdf?sequence=4&isAllowed=y}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar| utgivelsesår= 1958 | tittel= Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924 | utgivelsessted= Oslo | url= http://hdl.handle.net/11250/2374202}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar |utgivelsesår= 1966 | tittel= Trykk 802b. Holdeplasser ved NSB. Rettelsesblad nr. 6. Ajourført t.o.m. 30. april 1966 | utgivelsessted= Oslo| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/2637216}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar | utgivelsesår= 1980 | tittel= Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 01.01.1980| utgivelsessted= Oslo| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1980.pdf?sequence=1&isAllowed=y}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Håkon Gundersen | utgivelsesår = 1983 | tittel = Samferdsel i Norge | isbn = 8252123627 | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081404027 | side = }}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= NSB Arkitektkontoret | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1988 | tittel= Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen | utgivelsessted= Oslo | url=http://hdl.handle.net/11250/156451}}
*{{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar og Riksantikvaren | redaktør= Eivind Hartmann/Øistein Mangset | utgivelsesår= 1993| tittel= Verneplan for jernbanebygninger. Oppdatert 1993.| utgivelsessted= Oslo| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/155059/09TU00784_ocr_red.pdf?sequence=1&isAllowed=y}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Rauma kulturstyre| utgivelsesår= 1994 | tittel= Normann-samlinga. Raumabana | utgivelsessted=Åndalsnes | isbn= 82-91317-01-1 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012200025}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar | utgivelsesår= 1994| tittel= Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra juni 1994| utgivelsessted= Oslo| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1994.pdf?sequence=2&isAllowed=y}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Arnljot Løseth| utgivelsesår= 1996 | tittel= Likskap og lagdeling- Fylkeshistorie for Møre og Romsdal.|utgivelsessted=Oslo | forlag= Samlaget}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar | utgivelsesår= 1996 | tittel= NSB Effekt 600. Forretningsplan Nye NSB Persontrafikk | utgivelsessted= Oslo| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154931}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Norsk Reiseinformasjon | utgivelsesår= 1997 | tittel= Rutebok for Norge | utgivelsessted=Oslo | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/283591/Rutebok%20for%20Norge%201-97%20%205-1-1997_7-6-1997.pdf?sequence=1&isAllowed=y}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar og Riksantikvaren | redaktør= Eivind Hartmann og Øistein Mangset| utgivelsesår= 1997 | tittel= Verneplan for jernbanebygninger. Oppdatert mai 1997 | utgivelsessted= Oslo | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/155059/09TU00784_ocr_red.pdf?sequence=1&isAllowed=y}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Jernbaneverket |utgivelsesår= 2003| tittel= Handlingsplan for Jernbaneverket - oppfølging av St.mld. nr. 46, Nasjonal Transportplan 2002-2011| utgivelsessted= Oslo | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/155025}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Jernbaneverket |utgivelsesår= 2004 | tittel= Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del I. Strekningsvern.| utgivelsessted= Oslo | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154871}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom | utgivelsesår= 2004| tittel= Banedata 2004 | utgivelsessted= Hamar/Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum | isbn=82-90286-28-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010#97}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Lesja kommune |utgivelsesår= 2019 | tittel= Tematisk kommuneplan for kulturminne i Lesja kommune | utgivelsessted= Lesja | url=https://www.lesja.kommune.no/tenester/plan-bygg-og-eigedom/plan/temaplanar/tematisk-kommunedelplanar/tematisk-kommunedelplan-for-kulturminne.28894.aspx}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Bane Nor| utgivelsesår= 2023 | tittel= Nasjonal Signalplan 2023| utgivelsessted=Oslo| url=https://www.banenor.no/contentassets/6c4adecaa39541b7acc39389ae122de3/nasjonal-signalplan-2023.pdf}}
----
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Raumabana|Raumabana]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 19. mai 2024.''
{{refslutt}}
{{NSB-22}}
{{Norske jernbanestrekningar}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Raumabanen]]
[[Kategori:Jarnbanestrekningar i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Jarnbanestrekningar i Innlandet]]
[[Kategori:Jarnbanestrekningar i Noreg med persontrafikk]]
[[Kategori:Jarnbanestrekningar opna i 1924]]
[[Kategori:1924 i Noreg]]
[[Kategori:Samferdsle i Dovre]]
[[Kategori:Samferdsle i Rauma]]
[[Kategori:Samferdsle i Lesja]]
[[Kategori:Utvalde artiklar 2024]]
stikvrp9j2t3tfsumtstnmiy4y2f44f
Yrkestrafikkforbundet
0
163342
3684974
3590012
2026-11-21T08:16:24Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684974
wikitext
text/x-wiki
'''Yrkestrafikkforbundet''', '''YTF''', er eit norsk [[fagforbund]] som er tilslutta [[Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund]]. Organisasjonsområdet omfattar alle tilsette i bedrifter som utfører person- og godstransport. Sekretariatet held til i [[Oslo]] og forbundsleiar er Jim Klungnes (2016).<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://www.ytf.no/om-ytf/sekretariatet/ |accessdate=2016-11-15 |archive-date=2016-11-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161116021100/http://www.ytf.no/om-ytf/sekretariatet/ }}</ref> Organisasjonen gjev mellom anna ut bladet ''Yrkestrafikk''. Forbundet har i overkant av 13 000 medlemmer.
Frå 1955 og fram til 1. januar 2000 heitte forbundet ''Norsk Rutebilarbeiderforbund''.
==Kjelder==
{{refstart}}
{{snl|Yrkestrafikkforbundet|av=Torgeir Aarvaag Stokke}}
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
*[http://www.ytf.no Yrkestrafikkforbundet]
[[Kategori:Norske fagorganisasjonar]]
[[Kategori:Skipingar i 1955]]
[[Kategori:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund]]
3xsn5e1t0bmywrh6z13jyl8fo623m9q
3684977
3684974
2026-11-21T08:19:25Z
Ranveig
39
Flikk
3684977
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks organisasjon}}
'''Yrkestrafikkforbundet''', '''YTF''', er eit norsk [[fagforbund]] som er tilslutta [[Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund]]. Organisasjonsområdet omfattar alle tilsette i bedrifter som utfører person- og godstransport. Sekretariatet held til i [[Oslo]].<ref>{{Citation |title=Sekretariatet|url=http://www.ytf.no/om-ytf/sekretariatet/ |accessdate=2016-11-15 |archive-date=2016-11-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161116021100/http://www.ytf.no/om-ytf/sekretariatet/ }}</ref> Organisasjonen gjev mellom anna ut bladet ''Yrkestrafikk''. Forbundet har i overkant av 13 000 medlemmer.
Frå 1955 og fram til 1. januar 2000 heitte forbundet '''Norsk Rutebilarbeiderforbund'''.
==Kjelder==
{{refstart}}
*{{snl|Yrkestrafikkforbundet|av=Torgeir Aarvaag Stokke}}
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske fagorganisasjonar]]
[[Kategori:Skipingar i 1955]]
[[Kategori:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund]]
n5xg8wj8m6a9a01k0fkq9uimeqxtrob
John York
0
166818
3684948
3417538
2026-11-21T08:11:57Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684948
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkartist
| namn = John York
| bakgrunn = soloartist
| verkeleg namn = John Foley York
| fødd = {{fødselsdato og alder|1946|8|03|mf=yes}}<br />[[White Plains i New York]], USA
| instrument = [[Bassgitar]], [[gitar]], [[oud]]
| sjanger = [[Rock]], [[countryrock]]
| yrke = Musikarar, låtskrivarar, [[plateprodusent]]
| aktive år= 1965–til i dag
| selskap = Tribe, [[Columbia Records|Columbia]], Debris, Taxim
| tilknytta_artistar = The Bees, [[Sir Douglas Quintet]], [[The Byrds]], The Museuns, CRY,
| nettstad = www.johnyorkmusic.com
}}
'''John Foley York''' ({{fødd|3. august|1946|York, John}}) er ein [[USA|amerikansk]] [[bassist]] og [[gitarist]].<ref name="taxim">{{cite web|title=John York Biography|publisher=Taxim Records|url=http://www.taxim.com/items/bio2038.htm|accessdate=2010-07-22|archive-date=2011-07-16|archive-url=https://web.archive.org/web/20110716194316/http://www.taxim.com/items/bio2038.htm}}</ref> Han er mest kjend som medlem av [[The Byrds]]. Han vart medlem av bandet i september 1968 då han tok over for den opphavlege bassisten [[Chris Hillman]].<ref>{{cite book|author=Hjort, Christopher|pages=190–191|year=2008|title=So You Want To Be A Rock 'n' Roll Star: The Byrds Day-By-Day (1965-1973)|publisher=Jawbone Press|isbn=1-90600-215-0}}</ref> Han vart verande i gruppa fram til september 1969, då han vart sparka av dei andre tre medlemmene og erstatta av [[Skip Battin]].<ref name="timeless">{{cite book|author=Rogan, Johnny|pages=295–299|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|isbn=0-95295-401-X}}</ref> Trass i at han berre var med i bandet i eitt år, spelte han bass og song på studioalbuma ''[[Dr. Byrds & Mr. Hyde]]'' og ''[[Ballad of Easy Rider]]''.
Før han vart med i The Byrds hadde York vore medlem i The Bees og [[Sir Douglas Quintet]], samt at han hadde arbeidd som studiomusikar for [[The Mamas & the Papas]] og [[Johnny Rivers]].<ref name="timeless2">{{cite book|author=Rogan, Johnny|page=279|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|isbn=0-95295-401-X}}</ref> Han var òg bassist i turnebandet til [[Gene Clark]], som òg hadde spelt i The Byrds.<ref name="timeless2"/> Han arbeidde òg med Clark i 1980-åra i bandet CRY.<ref>{{cite book|author=Einarson, John.|pages=264–265|year=2005|title=Mr. Tambourine Man: The Life og Legacy of The Byrds' Gene Clark|publisher=Backbeat Books|isbn=0-87930-793-5}}</ref> York har òg gjeve ut tre soloalbum.
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:John York (musician)|John York (musician)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. oktober 2010.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
</div>
{{fotnoteliste}}
{{The Byrds}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske bassistar]]
[[Kategori:Folk frå New York]]
[[Kategori:The Byrds-medlemmer]]
jdhcnr49e6datau9096xvgoc4dldrb6
Younger Than Yesterday
0
166906
3684969
3440081
2026-11-21T08:16:11Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684969
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Younger Than Yesterday
| format = Studioalbum
| artist = [[The Byrds]]
| utgjeve = 6. februar 1967
| innspelt = 28. november – 8. desember 1966
| studio = [[CBS Columbia Square|Columbia Studios]], Hollywood, CA<ref name="hjort">{{Cite book|last=Hjort|first=Christopher.|authorlink=Christopher Hjort|pages=113–115|year=2008|title=So You Want To Be A Rock 'n' Roll Star: The Byrds Day-By-Day (1965–1973)|publisher=Jawbone Press|location=London|isbn=1-906002-15-0}}</ref>
| sjanger = {{flatlist|
* [[Rock]]
* [[folkrock]]
* [[psykedelisk rock]]
* [[countryrock]]
}}
| lengd = 29:11
| selskap = [[Columbia Records|Columbia]]
| produsent = [[Gary Usher]]
| førre = ''[[Fifth Dimension]]''
| førre år = 1966
| neste = ''[[The Byrds' Greatest Hits]]''
| neste år = 1967
| ymse = {{Singlar
| namn = Younger Than Yesterday
| format = Studioalbum
| singel 1 = [[So You Want to Be a Rock 'n' Roll Star]]
| singel 1 dato = 9. januar 1967
| singel 2 = [[My Back Pages]]
| singel 2 dato = 13. mars 1967
| singel 3 = [[Have You Seen Her Face]]
| singel 3 dato = 22. mai 1967
}}
}}
'''''Younger Than Yesterday''''' er det fjerde studioalbumet til det amerikanske [[rock]]ebandet [[The Byrds]] og kom ut 6. februar 1967 på [[Columbia Records]].<ref name="timeless">{{Cite book|author=Rogan, Johnny.|pages=544–546|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|isbn=0-95295-401-X}}</ref><ref name="allmusic">{{Cite web|title=Younger Than Yesterday review|publisher=[[Allmusic]]|url=http://www.allmusic.com/album/younger-than-yesterday-r3063|accessdate=18. oktober 2010}}</ref> Bandet blanda inn element av [[psykedelisk rock]], noko dei hadde starta med på det førre albumet sitt.<ref name="allmusic"/><ref>{{Cite book|author=Huxley, Martin.|page=29|year=1995|title=Psychedelia: The Long Strange Trip|publisher=Friedman Fairfax|isbn=1-56799-228-5}}</ref> I tillegg hadde bandet og produsenten [[Gary Usher]] byrja å eksperimentere med [[blåseinstrument]], baklengseffektar og [[elektronisk oscillator|elektroniske oscillatorar]].<ref name="rogan">{{Cite book|author=Rogan, Johnny.|year=1996|title=Younger Than Yesterday (1996 CD liner notes)}}</ref> Det var òg første gangen bassisten i bandet, [[Chris Hillman]], skreiv songar for bandet.<ref name="byrdwatcher">{{Cite web|title=Younger Than Yesterday|publisher=ByrdWatcher: A Field Guide to the Byrds of Los Angeles|url=http://ebni.com/byrds/lpyty.html|accessdate=18. oktober 2010}}</ref> Før ''Younger Than Yesterday'' hadde Hillman berre vore medlåtskrivar på ein song med The Byrds, men på dette albumet var han den einaste låtskrivaren på fire songar, og var medlåtskrivar på «[[So You Want to Be a Rock 'n' Roll Star]]».<ref name="rogan"/> To av songane til Hillman på albumet drog i retning av [[country]] og vart tidlege peikepinnar på [[countryrock]]-retninga bandet tok på seinare album.<ref name="byrdwatcher"/>
Tittelen på ''Younger Than Yesterday'' kjem frå teksten til «[[My Back Pages]]», ein song av [[Bob Dylan]] som bandet spelte på albumet.<ref name="hjort2">{{Cite book|last=Hjort|first=Christopher|pages=118–120|year=2008|title=So You Want To Be A Rock 'n' Roll Star: The Byrds Day-By-Day (1965–1973)|publisher=Jawbone Press|location=London|isbn=1-906002-15-0}}</ref>
''Younger Than Yesterday'' nådde 24. plassen på den amerikanske albumlista og 37. plass på den britiske lista.<ref name="whitburn">{{Cite book|author=Whitburn, Joel.|page=121|year=2002|title=Top Pop Albums 1955-2001|publisher=Record Research Inc|isbn=0-89820-147-0}}</ref><ref name="brown">{{Cite book|author=Brown, Tony.|page=130|year=2000|title=The Complete Book of the British Charts|publisher=Omnibus Press|isbn=0-7119-7670-8}}</ref> Den første singelen frå albumet var «[[So You Want to Be a Rock 'n' Roll Star]]» i januar 1967 og han nådde Topp 30 på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] i USA.<ref name="whitburn2">{{Cite book|author=Whitburn, Joel.|page=130|year=2008|title=Top Pop Singles 1955-2006|publisher=Record Research Inc|isbn=0-89820-172-1}}</ref> To andre singlar, «[[My Back Pages]]» og «[[Have You Seen Her Face]]», gjorde det òg forholdsvis bra på singellista.<ref name="whitburn2"/> Ingen av singlane frå albumet gjekk inn på lista i Storbritannia.<ref name="brown"/> Musikkskribentane [[Richie Unterberger]] og [[David Fricke]] har begge sagt at sjølv om albumet selde forholdsvis dårleg då det kom ut, har det stått sterkt hos kritikarane i løpet av åra og vert i dag rekna som eit av dei beste albuma deira.<ref name="allmusic"/><ref name="fricke">{{Cite book|author=Fricke, David.|year=1996|title=Younger Than Yesterday (1996 CD liner notes)}}</ref>
==Bakgrunn==
The Byrds hadde slått gjennom internasjonalt i midten av 1965 då [[folkrock]]tolkingane deira av Bob Dylan sin «[[Mr. Tambourine Man]]» gjekk til topps både på den amerikanske [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]-lista og [[UK Singles Chart]].<ref name="brown"/><ref name="whitburn2"/><ref name="allmusic2">{{cite web|last=Unterberger|first=Richie|title=Biography of The Byrds|website=[[AllMusic]]|publisher=Rovi Corp|url={{AllMusic|class=artist|id=p3810|pure_url=yes}}|accessdate=27. desember 2018}}</ref> Dei fekk meir kommersiell suksess då bandet gav ut to hitalbum og nåde toppen av singellista i USA for andre gongen med ein coverversjon av [[Pete Seeger]] sin «[[Turn! Turn! Turn!|Turn! Turn! Turn! (to Everything There is a Season)]]».<ref name="allmusic2"/> Gjennom siste halvdel av 1965 vart bandet særs populært blant tenåringane og musikken deira vart mykje spelt på radio.<ref>{{cite book|first=John|last=Einarson|pages=72–75|year=2005|title=Mr. Tambourine Man: The Life and Legacy of The Byrds' Gene Clark|publisher=Backbeat Books|isbn=0-87930-793-5}}</ref> Tidleg i 1966 slutta den viktigaste låtskrivaren til The Byrds, [[Gene Clark]], bandet, og det var opp til [[Roger McGuinn|Jim McGuinn]], [[David Crosby]], [[Chris Hillman]] og [[Michael Clarke]] å fullføre det tredje albumet deira, ''[[Fifth Dimension]]''.<ref name="allmusic2"/> Då ''Fifth Dimension'' kom ut fekk det middels kritikk og selde dårlegare enn dei to tidlegare albuma.<ref>{{Cite book|last=Rogan|first=Johnny|page=179|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|location=London|isbn=0-9529540-1-X}}</ref> Populariteten til The Byrds var derfor dalande seint i 1966 og dei var stort sett gått i gløymeboka til det store poppublikummet.<ref>{{cite book|last=Scoppa|first=Bud|pages=54–55|year=1971|title=The Byrds|publisher=Scholastic Book Services|location=New York City}}</ref>
Kort tid etter utgjevinga av ''Fifth Dimension'' var The Byrds utan [[plateprodusent]], då Allen Stanton, som hadde arbeidd med dei på det albumet, slutta i Columbia Records til fordel for [[A&M Records|A&M]].<ref name="timeless2">{{Cite book|last=Rogan|first=Johnny|pages=185–186|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|location=London|isbn=0-9529540-1-X}}</ref> Bandet valde å erstatte Stanton med [[Gary Usher]], som tidlegare hadde vore låtskrivarpartnar med [[Brian Wilson]] i [[The Beach Boys]], og som nyleg hadde produsert det første soloalbumet til Gene Clark, ''[[Gene Clark with the Gosdin Brothers]]''.<ref name="timeless2"/><ref>{{Cite book|last=Einarson|first=John|pages=112–113|year=2005|title=Mr. Tambourine Man: The Life and Legacy of the Byrds' Gene Clark|publisher=Backbeat Books|isbn=0-87930-793-5}}</ref> I tillegg til å produsere innspelingane for ''Younger Than Yesterday'', kom Usher til å produsere dei to neste albuma deira òg.<ref name="sonic">{{Cite book|last=Howard|first=David N.|pages=70–72|year=2004|title=Sonic Alchemy: Visionary Music Producers and Their Maverick Recordings|publisher=Hal Leonard Publishing Corporation|isbn=0-634-05560-7}}</ref> Biografiforfattaren til The Byrds, Johnny Rogan, sa at den store produksjonserfaringa til Usher og kjærleiken hans for innovative studioeksperiment vart uvurderleg for gruppa då dei gjekk inn i den mest kreativt dristige fasen sin.<ref name="timeless2"/> Forfattaren David N. Howard skreiv at trass i dei mange stilane og sjangrane på ''Younger Than Yesterday'', så gjorde studioekspertisen til Usher albumet imponerande konsistent.<ref name="sonic"/>
Etter ein intens periode med øving i hovudkvarteret deira på [[Sunset Boulevard]],<ref>{{Cite book|last=Rogan|first=Johnny|page=189|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|location=London|isbn=0-9529540-1-X}}</ref> spelte The Byrds inn heile ''Younger Than Yesterday'' i Columbia Studios i Hollywood i løpet av elleve hektiske dagar, frå 28. november til 8. desember 1966.<ref name="hjort"/><ref name="fricke"/> Den originale arbeidstittelen på albumet var ''Sanctuary'', men til slutt vart dette droppa til fordel for tittelen som var inspirert av ei linje frå Bob Dylan-songen «My Back Pages»:<ref name="hjort2"/><ref name="fricke"/>
:''Ah, but I was so much older then,''
:''I'm younger than that now.''<ref>{{Cite book|last=Dylan|first=Bob|pages=152–153|year=2006|title=Lyrics: 1962–2001|publisher=Simon & Schuster|location=New York City|isbn=0-7432-3101-5}}</ref>
Sjølv om Clark hadde slutta The Byrds før innspelinga av ''Fifth Dimension'' var over, deltok han i innspelinga av songane «[[Eight Miles High]]» og «Captain Soul» på det albumet.<ref name="rogan2">{{cite AV media notes|title=Fifth Dimension|others=[[The Byrds]]|year=1996|chapter=Song notes by Johnny Rogan|first=Johnny|last=Rogan|type=CD booklet|publisher=[[Columbia Records|Columbia]]/[[Legacy Recordings|Legacy]]}}</ref> ''Younger Than Yesterday'' er derfor det første albumet deira heilt utan Clark.<ref name="timeless5">{{Cite book|last=Rogan|first=Johnny|pages=620–622|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|location=London|isbn=0-9529540-1-X}}</ref> Som på ''Fifth Dimension'', fortette [[gitar]]istane McGuinn og Crosby å skrive songar for å fylle tomrommet etter Clark.<ref>{{Cite book|last=Rogan|first=Johnny|page=204|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|location=London|isbn=0-9529540-1-X}}</ref>
Men den mest overraskande utviklinga i The Byrds på denne tida var at bassisten Chris Hillman steig fram som både [[solovokalist]] og den tredje låtskrivaren i bandet.<ref name="byrdwatcher"/> Før innspelinga av ''Younger Than Yesterday'' hadde Hillman aldri unge solovokal på ei Byrds-innspeling, og den einaste songen han hadde medverka til som låtskrivar var den instrumentale «Captain Soul» som heile bandet skreiv.<ref name="rogan2"/> På dette albumet var han den einaste låtskrivaren på «[[Have You Seen Her Face]]», «Time Between», «Thoughts and Words» og «The Girl with No Name», og han song sjølv på desse fire songane.<ref name="rogan"/><ref name="byrdwatcher"/> Hillman var òg medlåtskrivar på «So You Want to Be a Rock 'n' Roll Star», som han syng i lag med McGuinn og Crosby.<ref name="rogan"/>
==Musikk==
[[Fil:Hugh Masekela 2009.jpg|mini|Jazzmusikaren [[Hugh Masekela]] spelte trompetsoloen på songen «So You Want to Be a Rock 'n' Roll Star».]]
På ''Younger Than Yesterday'' utvida The Byrds musikkstilen sin i forskjellige retningar. Musikkritikaren John Harris har skildra albumet som The Byrds si «vestkystifiserte utgåve av ''[[Revolver av Beatles|Revolver]]''-estetikken», med referanse til [[The Beatles]]-albumet frå 1966.<ref>{{cite magazine|last=Harris|first=John|date=March 2007|title=The Day the World Turned Day-glo!|magazine=[[magasinet Mojo|Mojo]]|p=83}}</ref> Chris Hillman medverka med to [[countryrock]]-aktige songar med «Time Between» og «The Girl with No Name», sistnemnde inspirert av ei ung kvinne med det uvanlege aukenamnet Girl Freiberg.<ref name="byrdwatcher"/><ref name="timeless4">{{Cite book|last=Rogan|first=Johnny|pages=196–202|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|location=London|isbn=0-9529540-1-X}}</ref> «Time Between» var derimot ein [[Paul McCartney]]-aktig popsong og resultatet av det første forsøket til Hillman på å skrive ein song på eiga hand.<ref name="hjort"/> Begge songane hadde ein [[country]]-aktig gitar spelt av studiomusikaren [[Clarence White]], som vart fullt medlem av The Byrd frå 1968 til 1973.<ref>{{Cite web|url={{AllMusic|class=artist|id=mn0000136588|pure_url=yes}}|title=Clarence White Biography|last=Erlewine|first=Stephen Thomas|authorlink=Stephen Thomas Erlewine|website=AllMusic|publisher=Rovi Corp|accessdate=27. desember 2018}}</ref> Byrds-eksperten Tim Connors meinte at popcountrystilen på «Time Between» og «The Girl with No Name» — som «[[Mr. Spaceman]]» frå det førre albumet<ref>{{cite book|last=Menck|first=Ric|page=58|year=2007|title=The Notorious Byrd Brothers (33⅓ series)|publisher=Continuum Books|location=New York City|isbn=0-8264-1717-5}}</ref> — indikerte countryinnspelingane på dei påfølgjande albuma til The Byrds.<ref name="byrdwatcher"/>
I tillegg til desse to countryaktige songane, bidrog Hillman med den [[LSD]]-aktige «Thoughts and Words», ein [[metafysikk|metafysisk]] meditasjon om menneskelege forhold med ein [[sitar]]-liknande lyd skapt av ein baklengs gitareffekt.<ref name="timeless4"/> Ein fjerde Hillman-song på albumet var ein song inspirert av [[den britiske bølgja]] kalla «[[Have You Seen Her Face]]», som vart rekna som kommersiell nok til å bli gjeven ut på singel i USA nokre månader etter albumet kom ut.<ref name="fricke"/><ref name="timeless4"/> Tim Connors skreiv på nettsida si Byrdwatcher at desse fire melodiane med romantiske tema førte med seg element til albumet som hadde mangla sidan Clark slutta i bandet.<ref name="rogan"/><ref name="byrdwatcher"/>
Hillman var òg medlåtskrivar på opningssporet på albumet, «So You Want to Be a Rock 'n' Roll Star». Med ein satirisk og sarkastisk tekst var songen eit bittert, men godmodig slag mot suksessen til fabrikkerte popband som [[The Monkees]].<ref name="byrdwatcher"/> Connors skreiv at «So You Want to Be a Rock 'n' Roll Star» er òg ironisk fordi visse delar av opphavet til The Byrds òg var fabrikkert, sidan trommeslagaren Michael Clarke først vart henta inn i bandet på grunn av utsjånaden sin, og ikkje musikaliteten.<ref name="byrdwatcher"/> På grunn av dette har musikkskribenten [[David Fricke]] sat at somme fans mistolka «So You Want to Be a Rock 'n' Roll Star» som ein sjølvbiografisk song.<ref name="fricke"/> Den drivande basslinja til Hillman og gitarriffet til McGuinn, spelt på ein [[12-strengsgitar|12-strengs]] [[Rickenbacker]]gitar, dannar kjernen i songen, og songen vart avrunda av lyden frå skrikande fans, spelt inn under ein Byrds-konsert i Bournemouth under den engelske turneen til bandet i 1965.<ref name="byrdwatcher"/><ref name="timeless3">{{Cite book|last=Rogan|first=Johnny|page=193|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|location=London|isbn=0-9529540-1-X}}</ref> Den sørafrikanske [[jazz]]musikaren [[Hugh Masekela]] spelte [[trompet]]soloen i songen. Det var første gongen Byrds brukte [[messingblåseinstrument|blåsarar]] på ei innspeling.<ref name="rogan"/><ref name="byrdwatcher"/> Masekela og The Byrds framførte seinare «So You Want to Be a Rock 'n' Roll Star» i lag på [[Monterey Pop Festival]] den 17. juni 1967.<ref>{{Cite book|last=Selvin|first=Joel|page=54|year=1992|title=Monterey Pop|publisher=Chronicle Books|location=San Francisco|isbn=0-8118-0153-5}}</ref>
McGuinn og Crosby sine songar, skrivne både i lag og kvar for seg, fortsette jazz- og [[psykedelisk musikk|psykedelia]]trenden frå det førre albumet. Songen «C.T.A.-102», kalla opp etter [[kvasar]]en [[CTA-102]] og skriven av McGuinn og den [[science-fiction]]-innstilte venen Bob Hippard, var ein underleg, men seriøs song som spekulerte i om det fanst intelligent [[utanomjordisk liv]].<ref name="timeless4"/> McGuinn forklarte inspirasjonen til songen i eit intervju i 1973 med magasinet ''[[ZigZag]]'': «Då eg skreiv songen trudde eg det var mogeleg å få kontakt med kvasarar, men fann seinare ut at dei var stjerner som imploderer i ein enorm snøggleik. Dei kondenserer og spinn rundt samstundes, og kjernen sender ut enorme mengder stråling, mellom anna elektroniske pulsar det er mogeleg å høyre med radioteleskop. Dei kjem i rytmiske mønster og opphavleg trudde radioastronomar som fanga desse signala at dei kunne vere frå livsformer i rommet.»<ref name="frame">{{Citation|last=Frame|first=Pete|title=History of The Byrds|newspaper=[[ZigZag (magazine)|Zigzag]]|location=London|date=April 1973}}</ref> Sjølv om den tidlegare songen «Mr. Spaceman» hadde eit liknande tema, var «C.T.A.-102» eit noko meir seriøst forsøk på å omhandle temaet, med hjelp av mange lydeffektar i studio, simulerte stemmer frå romvesen og lyden av ein [[elektronisk oscillator]].<ref name="rogan"/><ref name="frame"/>
Låtskrivinga til Crosby utvikla seg òg raskt og Fricke omtalte «Renaissance Fair» (skriven i lag med McGuinn) som eit døme på at tekstane og låtskrivinga vart stadig meir tankefull.<ref name="fricke"/> Songen var inspirert av ei vitjing til [[Renaissance Pleasure Faire of Southern California]]<ref name="hjort"/> og Connors har skildra den draumeliknande mellomalderstemninga som ein tematisk føregangar til den seinare Crosbysongen «[[Guinnevere]]».<ref name="byrdwatcher"/> Fricke har òg hylla det instrumentale samspelet mellom «kyrkjeklokkeklangen» i gitarane til Crosby og McGuinn og den melodiske, hoppande bassen til Hillman, og skildra songen som «ei strålande levandegjering av ein mellomalderfestival, og i forlenginga den sensuelle idealismen i hippiedraumen».<ref name="fricke"/> Bruce Eder prøvde å oppsummere der relevant songen var i dag for AllMusic med å sei at han var «ein høvessong like mykje knytt til hendingar på den tida som [[Buffalo Springfield]] sin '[[For What It's Worth]]'».<ref name="eder">{{cite web|last=Eder|first=Bruce|title=Renaissance Fair song review|website=AllMusic|publisher=Rovi Corp|url={{AllMusic|class=song|id=mt0015501812|pure_url=yes}}|accessdate=27. desember 2018}}</ref> I tillegg skildra Eder «Renaissance Fair» som «ei perfekt blanding av den opphavlege, elektriske folkemusikken deira og ei nyare, meir kontemporær musikkform, nesten hippie-folk-musikk.»<ref name="eder"/>
Ein annan Crosby-song på albumet var den mørke, jazzaktige «Everybody's Been Burned». Det er ein melankolsk refleksjon om trongen til å finne ein balanse mellom desillusjon og resolutt uthald i eit forhold.<ref name="allmusic"/><ref name="timeless4"/> Sjølv om songen av mange kritikarar vart rekna som eit musikalsk sofistikert sprang i musikken deira, vart han i røynda skriven i 1962, to år før The Byrds vart skipa.<ref name="rogan"/><ref name="byrdwatcher"/> Crosby skreiv opphavleg songen som ein sentimental kjærleikssong og hadde spelt inn ein demo av songen så tidleg som i 1963.<ref name="byrdwatcher"/><ref>{{Cite book|last=Rogan|first=Johnny|page=34|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|location=London|isbn=0-9529540-1-X}}</ref> Ei akustisk innspeling av songen av Crosby frå tida før The Byrds kom omsider ut på samlealbumet ''Preflyte Plus'' i 2012.<ref>{{cite web|title=Preflyte Plus: Floating World Records' catalogue listing|publisher=Floating World Records|url=http://www.floatingworldrecords.co.uk/albums/preflyte-plus2/|accessdate=27. desember 2018|archive-date=2013-11-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20131102101349/http://www.floatingworldrecords.co.uk/albums/preflyte-plus2/}}</ref> Forfattaren Johnny Rogan skreiv at Byrds-utgåva av songen er ein av dei beste vokalprestasjonane til Crosby og har ein av dei mest stemningsfylte gitarsoloane til McGuinn,<ref name="timeless4"/> medan kritikaren Thomas Ward skildra det som «ein av dei mest stemningsskapande songane i heile Byrds-katalogen og ein av dei beste songane til David Crosby».<ref name=Ward>{{cite web|last=Ward|first=Thomas|title=Everybody's Been Burned song review|website=AllMusic|publisher=Rovi Corp|url={{AllMusic|class=song|id=t2736514|pure_url=yes}}|accessdate=27. desember 2018}}</ref>
Crosby sine ambisjonar om kunstnarisk kontroll i bandet auka i takt med at han skreiv betre songar, og kranglinga som følgde førte til slutt til at han fekk sparken frå gruppa under innspelinga av det neste albumet deira, ''[[The Notorious Byrd Brothers]]''.<ref name="fricke"/> Ei anna sak som gjorde Crosby misnøgd under innspelinga av ''Younger Than Yesterday'' var knytt til [[Bob Dylan]]-songen «My Back Pages».<ref name="hjort"/> Songen var blitt føreslått som ein høvande song for The Byrd av manageren [[Jim Dickson]], men sidan det var den fjerde songen dei spelte frå Dylan-albumet ''[[Another Side of Bob Dylan]]'', meinte Crosby at det var eit for opplagt val og eit kunstnarisk steg attende.<ref name="hjort"/><ref name="byrdwatcher"/> Etter albumet kom ut har likevel kritikarar trekt fram songen som ein av dei beste Dylan-tolkingane deira.<ref name="timeless4"/>
Samstundes insisterte Crosby på at dei skulle ta med den omstridde songen «Mind Gardens», som var mislikt av resten av bandet og kritisert av McGuinn fordi han ikkje hadde noko «rytme, takt eller rim».<ref>{{Cite book|last1=Zimmer|first1=Dave|last2=Diltz|first2=Henry|year=1984|title=Crosby Stills & Nash: The Authorized Biography|publisher=St. Martin's Press|location=New York City|isbn=0-312-17660-0}}</ref> I samtalar med Byrds-forfattaren Johnny Rogan i 1980 forsvarte Crosby songen og sa «han var uvanleg og ikkje alle forstod han, fordi dei ikkje hadde høyrt noko slikt før. På den tida skulle alt ha rim og rytme. Og songen hadde ingen av delane, så han fall utafor erfaringa deira. Det var berre ei lita soge og sa det som var sant... om du byggjer murar kring tankane dine for å halde borte det harde og smerta i livet så stengjer du òg ute gleda og kjærleiken.»<ref name="timeless4"/> Sjølv om «Mind Gardens» ofte vart avvist av kritikarar og fansen for å vere sjølvoppteken, sa Rogan at [[ragarock]]-stemninga, den symbolske teksten og den attraktive baklengsgitareffekten fanga Byrds på sitt mest ambisiøse.<ref name="hjort"/><ref name="timeless4"/>
Crosby kjempa og for å få songen «[[Why av The Byrds|Why]]» (skriven i lag med McGuinn) med på albumet, trass i at han alt var gjeven ut som [[A- og B-side|B-side]] av singelen «[[Eight Miles High]]» elleve månader tidlegare.<ref name="timeless"/><ref name="rogan"/> Versjonen av «Why» som er med på ''Younger Than Yesterday'' vart spelt inn under innspelinga for albumet og er totalt annleis enn B-side-versjonen.<ref name="rogan"/><ref name="timeless5"/> Kvifor Crosby kjempa så hardt for denne songen når det var nyare materiale i reserve er ukjend, men scenearbeidaren deira [[Jimmi Seiter]] spekulerte i at det var eit forsøk på å auke låtskrivarandelen til Crosby på albumet.<ref name="timeless4"/> Forfattaren Peter Lavezzoli skreiv at «Why» har vers med ein [[akkordpprogresjon|akkord]]struktur som minnar om «[[(Love Is Like a) Heat Wave]]» av [[Martha and the Vandellas]] og ein [[raga]]-aktig [[gitarsolo]] inspirert av [[sitar]]isten [[Ravi Shankar]].<ref>{{Cite book|last=Lavezzoli|first=Peter|pages=155–158|year=2007|title=The Dawn of Indian music in the West|publisher=Continuum International Publishing Group|location=New York City|isbn=0-8264-2819-3}}</ref> Rogan meinte derimot at den indiske stemninga i songen var meir utvatna på nyinnspelinga enn på den tidlegare B-side-versjonen.<ref name="timeless4"/><ref>{{Cite book|last=Rogan|first=Johnny|pages=152–157|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|location=London|isbn=0-9529540-1-X}}</ref>
==Utgjeving og mottaking==
''Younger Than Yesterday'' kom ut 6. februar 1967 i USA og 7. april 1967 i Storbritannia.<ref name="timeless"/> Albumet nådde 24. plassen på ''Billboard'' Top LPs-lista og låg på lista i 24 veker. Det nådde 37. plassen på albumlista i Storbritannia, og låg i alt fire veker på lista der.<ref name="whitburn"/><ref name="brown"/> Plateomslaget syner eit komposittfotografi av [[multieksponering]] av bandet, teken av Frank Bez.<ref>{{Cite web|url={{AllMusic|class=album|id=mw0000197227/credits|pure_url=yes}}|title=Younger Than Yesterday album credits|website=AllMusic|publisher=Rovi Corp|accessdate=27. desember 2018}}</ref>
Før albumet kom ut, kom singelen «So You Want to Be a Rock 'n' Roll Star» ut 9. januar 1967 og nådde 29. plassen på ''Billboard'' Hot 100, men gjekk ikkje inn på lista i Storbritannia.<ref name="hjort2"/> To andre singlar frå albumet, «My Back Pages» og «Have You Seen Her Face», nådde høvesvis 30. og 74. plassen på ''Billboard''-lista, men gjekk igjen ikkje inn på den britiske albumlista.<ref name="whitburn2"/> Singelen «My Back Pages» var den siste singelen til The Byrds som gjekk inn på topp 40 på ''Billboard'' Hot 100.<ref name="whitburn2"/>
Då albumet kom ut fekk det stort sett positive meldingar frå musikkpresa og ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' meinte på førehand at «The Byrds kjem til å nå høgt på LP-lista igjen med denne gode rockepakken.»<ref name="hjort2"/> Pete Johnson i ''[[Los Angeles Times]]'' var meir forsiktig og skreiv at «albumet er bra, men det er trist om det blir eit monument som markerer slutten på utviklinga til The Byrds. Det er lite som skil det frå dei førre LP-ane deira i form av kreativitet.»<ref name="hjort2"/> Ei positiv melding frå Peter Reilly i ''[[Stereo Review|Hi-Fi/Stereo Review]]'' skildra albumet som «eit morosamt og godt album som om ein lyttar nøye nok, forklarar ein god del av det som skjer kring oss».<ref name="hjort2"/>
Den blømande [[undergrunnspresse|undergrunnspressa]] i USA var mindre positiv, og Richard Goldstein i ''[[The Village Voice]]'' skreiv at «Det er ikkje noko nytt eller veldig bra på ''Younger Than Yesterday''.»<ref name="hjort2"/> Ei noko meir positiv melding av Sandy Pearlman i ''[[Crawdaddy!]]'' var noko reservert og skreiv «Lyden er tett, men ikkje opplagt eller særleg komplisert. Men det er særs samanhengande. Det fungerer fordi det er ei eining, ikkje på grunn av kontrastverknader som volumendingar og synkoperingar.»<ref name="timeless"/>
I Storbritannia skreiv Penny Valentine i magasinet ''[[Disc]]'', skildra albumet som eit comeback for The Byrds, før ho erklærte at bandet var «attende der dei høyrer heime med ein lyd like frisk som krem og solsikker».<ref name="hjort3">{{Cite book|last=Hjort|first=Christopher|page=128|year=2008|title=So You Want To Be A Rock 'n' Roll Star: The Byrds Day-By-Day (1965–1973)|publisher=Jawbone Press|location=London|isbn=1-906002-15-0}}</ref> ''[[Melody Maker]]'' likte òg albumet og skreiv «om du ignorerer dette albumet er du ikkje berre dum - men døv!»<ref name="hjort3"/> ''[[Record Mirror]]'' gav albumet fire av fem stjerner, medan Allen Evans i ''[[NME]]'' skreiv: «Dette er eit spanande album, stundom høgt og støyande ('So You Want to Be a Rock 'n' Roll Star', 'Have You Seen Her Face'), skummel (science-fiction-lydane i 'C.T.A.-102'), folk-aktig ('Everybody's Been Burned'), rart (det irriterande, monotone akkompagnementet på 'Mind Gardens'), og behageleg ('The Girl with No Name'). Det er lagt ned mange tankar i dette albumet og derfor er det så bra.»<ref name="hjort3"/>
I 2003 rangerte ''Rolling Stone'' albumet på 123. plassen på lista si over dei 500 beste albuma gjennom tidene.<ref>{{Cite web|title=The 500 Greatest Albums of All Time list (circa 2003)|publisher=rockonthenet.com|url=http://www.rockonthenet.com/archive/2003/rs500albums2.htm|accessdate=27. desember 2018}}</ref> Då lista vart vurdert på nytta i 2012, var albumet flytta til 127. plassen.<ref>{{Cite web|title=Younger Than Yesterday entry on the 500 Greatest Albums of All Time list|publisher=[[Rolling Stone]]|url=https://www.rollingstone.com/music/lists/500-greatest-albums-of-all-time-20120531/the-byrds-younger-than-yesterday-20120524|accessdate=27. desember 2018}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref>
==Innhald==
{{sporliste
| låtskrivar = ja
| overskrift = Side ein
| tittel1 = [[So You Want to Be a Rock 'n' Roll Star]]
| lengd1 = 2:05
| låtskrivar1 = [[Chris Hillman]], [[Roger McGuinn|Jim McGuinn]]
| tittel2 = [[Have You Seen Her Face]]
| lengd2 = 2:25
| låtskrivar2 = Chris Hillman
| tittel3 = C.T.A.-102
| lengd3 = 2:28
| låtskrivar3 = Jim McGuinn, Robert J. Hippard
| tittel4 = Renaissance Fair
| lengd4 = 1:51
| låtskrivar4 = [[David Crosby]], Jim McGuinn
| tittel5 = Time Between
| lengd5 = 1:53
| låtskrivar5 = Chris Hillman
| tittel6 = Everybody's Been Burned
| lengd6 = 3:05
| låtskrivar6 = David Crosby
}}
{{sporliste
| overskrift = Side to
| låtskrivar = ja
| tittel7 = Thoughts and Words
| lengd7 = 2:56
| låtskrivar7 = Chris Hillman
| tittel8 = Mind Gardens
| lengd8 = 3:28
| låtskrivar8 = David Crosby
| tittel9 = [[My Back Pages]]
| lengd9 = 3:08
| låtskrivar9 = [[Bob Dylan]]
| tittel10 = The Girl with No Name
| lengd10 = 1:50
| låtskrivar10 = Chris Hillman
| tittel11 = Why
| lengd11 = 2:45
| låtskrivar11 =Jim McGuinn, David Crosby
}}
{{sporliste
| låtskrivar = ja
| overskrift = Bonusspor på 1996-utgåva
| tittel1 = It Happens Each Day
| lengd1 = 2:44
| låtskrivar1 = David Crosby
| tittel2 = Don't Make Waves
| lengd2 = 1:36
|låtskrivar2 = Jim McGuinn, Chris Hillman
| tittel3 = My Back Pages
|lengd3 = 2:42
|låtskrivar3= Bob Dylan
| merknad3 = alternativ versjon
| tittel4 = Mind Gardens
|lengd4= 3:17
| merknad4 = alternativ versjon
|låtskrivar4= David Crosby
| tittel5 = Lady Friend
|lengd5= 2:30
|låtskrivar5= David Crosby
| tittel6 = [[Old John Robertson]]
|lengd6= 5:05
| merknad6 = singelutgåva
|låtskrivar6= Jim McGuinn, Chris Hillman
}}
==Medverkande==
Kjelder:<ref name="hjort"/><ref name="rogan"/><ref name="timeless5"/><ref>{{Cite web|title=The Byrds speak about Younger Than Yesterday|publisher=The Byrds Lyrics Page|url=http://die-augenweide.de/byrds/speak/younger.htm|accessdate=27. desember 2018}}</ref><ref>{{Cite web|last=Payne|first=Doug|title=Hugh Masekela: Discography 1955–1969|publisher=Dougpayne.com|url=http://www.dougpayne.com/hmd5569.htm|accessdate=27. desember 2018}}</ref>
'''The Byrds'''
* [[Roger McGuinn|Jim McGuinn]] – [[sologitar]], [[Synging|vokal]]
* [[David Crosby]] – [[rytmegitar]], vokal
* [[Chris Hillman]] – [[elektrisk bass]], vokal ([[akustisk gitar]] på bonusspor 12)
* [[Michael Clarke]] – [[trommer]]
'''Andre medverkande'''
* [[Hugh Masekela]] – [[trompet]] (spor 1, bonusspor 16)
* [[Cecil Barnard]] ([[Hotep Idris Galeta]]) – [[piano]] (spor 2)
* [[Jay Migliori]] – [[saksofon]] (spor 4)
* [[Vern Gosdin]] – akustisk gitar (spor 5)
* [[Clarence White]] – gitar (spor 5, 10)
* Daniel Ray (Big Black) – [[perkusjon]]
* ukjend – [[orgel]] (spor 9)
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Younger Than Yesterday|Younger Than Yesterday]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. oktober 2010.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
**Rogan, Johnny, ''The Byrds: Timeless Flight Revisited'', Rogan House, 1998, ISBN 0-95295-401-X
**Hjort, Christopher, ''So You Want To Be A Rock 'n' Roll Star: The Byrds Day-By-Day (1965-1973)'', Jawbone Press, 2008, ISBN 1-90600-215-0.
{{refslutt}}
{{Fotnoteliste}}
{{RS500|127
| album = Younger Than Yesterday
| artist = The Byrds
| førre album = [[Raw Power]]
| førre artist = [[Iggy and The Stooges]]
| neste album = [[Catch a Fire]]
| neste artist = [[Bob Marley and The Wailers]]
}}
{{The Byrds}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Musikkalbum frå 1967]]
[[Kategori:The Byrds-album]]
[[Kategori:Columbia Records-album]]
[[Kategori:Album produserte av Gary Usher]]
[[Kategori:CBS Records-album]]
[[Kategori:Sony Records-album]]
[[Kategori:Legacy Recordings-album]]
[[Kategori:Sundazed Records-album]]
[[Kategori:Demon Music Group-album]]
[[Kategori:Beste album gjennom tidene hos Rolling Stone 2012| 127]]
87gco6edb7babfruhoudnkgp6g3ums9
Diskografien til Neil Young
0
167261
3684965
3490242
2026-11-21T08:15:59Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684965
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over album og filmar produsert av [[Neil Young]].
I 2010 er det meste av verka til Young, både solo og som del av grupper, eigd av [[Warner Music Group]]. Unntaka er dei fem albuma han laga for [[Geffen Records]] i 1980-åra, som ein gong vart distribuert av Warner, men som i dag er eigd av [[Universal Music Group]].
==Album==
===Studioalbum===
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|+
! scope="col" rowspan="2" style="width:18em;" | Tittel
! scope="col" rowspan="2" style="width:16em;" | Albumdetaljar
! scope="col" colspan="11" | Plasseringar
! rowspan="2" style="width:12em;" | [[Salstrofé]]
|-
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Den kanadiske albumlista|CAN]]<br><ref name="CANAlbums">Kanadiske album:
* {{cite web|url=http://www.billboard.com/music/neil-young/chart-history/canadian-albums |title=All chart peaks from 2001–present |work=[[magasinet Billboard|Billboard]] |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.4449.pdf |title=Neil Young – Everybody Knows This Is Nowhere |work=[[magasinet RPM|RPM]] |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.3704.pdf |title=Neil Young – After the Gold Rush |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.7703.pdf |title=Neil Young – Harvest |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.3846a.pdf |title=Neil Young – On the Beach |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.4029a.pdf |title=Neil Young – Tonight's the Night |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.4105b.pdf |title=Neil Young – Zuma |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.5145a.pdf |title=Neil Young – Long May You Run |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.5421a.pdf |title=Neil Young – American Stars 'n Bars |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.0062a.pdf |title=Neil Young – Comes a Time |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.6838a.pdf |title=Neil Young – Rust Never Sleeps |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.0282.pdf |title=Neil Young – Hawks & Doves |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.0426.pdf |title=Neil Young – Re-ac-tor |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.6204a.pdf |title=Neil Young – Trans |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.4327a.pdf |title=Neil Young – Everybody's Rockin' |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.0581.pdf |title=Neil Young – Old Ways |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.0733.pdf |title=Neil Young – Landing on Water |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.0871.pdf |title=Neil Young – Life |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.8631.pdf |title=Neil Young – This Note's for You |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.6677.pdf |title=Neil Young – Freedom |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.7745.pdf |title=Neil Young – Ragged Glory |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.1730.pdf |title=Neil Young – Harvest Moon |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.2591.pdf |title=Neil Young – Sleeps with Angels |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://books.google.ca/books?id=xwsEAAAAMBAJ&pg=PA44#v=onepage&q&f=false |title=HITS OF THE WORLD |publisher=''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://books.google.ca/books?id=xAcEAAAAMBAJ&pg=PA58#v=onepage&q&f=false |title=HITS OF THE WORLD |publisher=''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.7238.pdf |title=Neil Young – Silver & Gull |work=RPM |accessdate=2. februar 2019}}
</ref>
!style="width:2em;font-size:90%;"| [[Kent Music Report|AUS]]<br><ref name="AUS Albums">Australian chart peaks:
* Top 100 ([[Kent Music Report]]) singles and albums peaks to 26. juni 1988: {{cite book |last=Kent |first=David |authorlink=David Kent (historian)| title = Australian Chart Book 1970 – 1992 | pages=97 | isbn = 0-646-11917-6 | year = 1993 | publisher = Australian Chart Book, St Ives, N.S.W.}}
* Top 50 ([[ARIA Charts|ARIA Chart]]) singles and albums peaks from 26. juni 1988: {{cite web|url=http://australian-charts.com/search.asp?search=neil+young&cat=a |title=Australian Albums |publisher=australian-charts.com Hung Medien |accessdate=2. februar 2019}}
* ARIA Chart singles and album peaks (top 50 from 26. juni 1988; top 100 from January 1990) to December 2010: {{cite book|last=Ryan|first=Gavin|title=Australia's Music Charts 1988–2010|year=2011|publisher=Moonlight Publishing|location=Mt. Martha, VIC, Australia}}
* ''Peace Trail'': {{cite web|url=https://www.auspop.com.au/2016/12/aria-chart-watch-399/|title=ARIA CHART WATCH #399|publisher=auspOp|date=17. desember 2016|accessdate=21. desember 2016}}
* ''The Visitor'': {{cite web|url=https://www.auspop.com.au/2017/12/aria-chart-watch-450/|title=ARIA Chart Watch #450|publisher=auspOp|date=9. desember 2017|accessdate=9. desember 2017}}
* ''Roxy: Tonight's the Night Live'': {{cite web|url=https://www.auspop.com.au/2018/5/aria-chart-watch-471/|title=ARIA Chart Watch #471|publisher=auspOp|date=5. mai 2018|accessdate=5. mai 2018}}</ref>
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Den finske singellista|FIN]]<br><ref name="FIN">{{cite web|url=http://suomenlistalevyt.blogspot.co.uk/2015/08/x-y.html |title=Sisältää hitin: Levyt ja esittäjät Suomen musiikkilistoilla vuodesta 1961: |language=finsk|publisher=Sisältää Hitin – Suomen listalevyt (Timo Pennanen) |accessdate=2. februar 2019}}</ref>
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[GfK Entertainment Charts|GER]]<br><ref>Tyske album:
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-9768 |title=Neil Young – Harvest |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-6306 |title=Neil Young – Rust Never Sleeps |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-33545 |title=Neil Young – Trans |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-33403 |title=Neil Young – Everybody's Rockin' |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-8761 |title=Neil Young – Freedom |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-1124 |title=Neil Young – Ragged Glory |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-1534 |title=Neil Young – Harvest Moon |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-1905 |title=Neil Young – Sleeps with Angels |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-2108 |title=Neil Young – Mirror Ball |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-2336 |title=Neil Young – Broken Arrow |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-3285 |title=Neil Young – Silver & Gull |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-4034 |title=Neil Young – Are You Passionate? |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-4603 |title=Neil Young – Greendale |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-23590 |title=Neil Young – Prairie Wind |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-33775 |title=Neil Young – Living with War |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-71472 |title=Neil Young – Chrome Dreams II |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-107651 |title=Neil Young – Fork in the Road |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-142015 |title=Neil Young – Le Noise |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-198583 |title=Neil Young – Americana |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-206784 |title=Neil Young – Psychedelic Pill |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-245095 |title=Neil Young – A Letter Home |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-258081 |title=Neil Young – Storytone |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-277445 |title=Neil Young – The Monsanto Years |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}</ref>
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Federazione Industria Musicale Italiana|ITA]]<br><ref>Italian Albums:
* {{cite web|url=http://www.hitparadeitalia.it/hp_yenda/lpe1972.htm |title=Neil Young – Harvest |language = italiensk |publisher=hitparadeitalia.it |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.hitparadeitalia.it/hp_yenda/lpe1974.htm |title=Neil Young – On the Beach |language = italiensk |publisher=hitparadeitalia.it |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.hitparadeitalia.it/hp_yenda/lpe1975.htm |title=Neil Young – Tonight's the Night |language = italiensk |publisher=hitparadeitalia.it |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.hitparadeitalia.it/hp_yenda/lpe1976.htm |title=Neil Young – Zuma |language = italiensk |publisher=hitparadeitalia.it |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.hitparadeitalia.it/hp_yenda/lpe1977.htm |title=Neil Young – American Stars 'N Bars |language = italiensk |publisher=hitparadeitalia.it |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.hitparadeitalia.it/hp_yenda/lpe1978.htm |title=Neil Young – Comes a Time |language = italiensk |publisher=hitparadeitalia.it |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.hitparadeitalia.it/hp_yenda/lpe1979.htm |title=Neil Young – Rust Never Sleeps |language = italiensk |publisher=hitparadeitalia.it |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.hitparadeitalia.it/hp_yenda/lpe1980.htm |title=Neil Young – Hawks & Doves |language = italiensk |publisher=hitparadeitalia.it |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.hitparadeitalia.it/hp_yenda/lpe1981.htm |title=Neil Young – Re-ac-tor |language = italiensk |publisher=hitparadeitalia.it |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.hitparadeitalia.it/hp_yenda/lpe1995.htm |title=Neil Young – Mirror Ball |language = italiensk |publisher=hitparadeitalia.it |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://italiancharts.com/search.asp?search=neil+young&cat=a |title=All chart peaks from 2000–present |publisher=''[[Federazione Industria Musicale Italiana|FIMI]]'' |accessdate=2. februar 2019}}</ref>
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[MegaCharts|NED]]<br><ref name="NED Albums">{{cite web|url=http://dutchcharts.nl/search.asp?search=neil%20young&cat=a |title=Nederlandske album |publisher=dutchcharts.nl |accessdate=2. februar 2019}}</ref>
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Official New Zealand Music Chart|NZ]]<br><ref name="NZ Albums">{{cite web |url=http://charts.org.nz/search.asp?search=neil+young&cat=a |title=New Zealand Albums |publisher=charts.org.nz |accessdate=2. februar 2019 |archive-date=2012-10-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121021203810/http://charts.org.nz/search.asp?search=Neil+Young&cat=a }}</ref>
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[VG-lista|NOR]]<br><ref name="NOR Albums">{{cite web|url=http://norwegiancharts.com/search.asp?search=neil+young&cat=a |title=Norwegian Albums |publisher=norwegiancharts.com |accessdate=2. februar 2019}}</ref>
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Sverigetopplistan|SWE]]<br><ref name="SWE Albums">{{cite web|url=http://swedishcharts.com/search.asp?search=neil+young&cat=a |title=Swedish Albums |publisher=swedishcharts.com |accessdate=2. februar 2019}}</ref>
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[UK Albums Chart|UK]]<br><ref name="UK">{{cite web|url=http://www.officialcharts.com/artist/29010/neil-young/ |title=UK Albums |publisher=officialcharts.com |accessdate=2. februar 2019}}</ref>
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Billboard 200|US]]<br><ref name="US">{{cite web|url=http://www.billboard.com/music/neil-young/chart-history/billboard-200|title=Neil Young – Chart history (Billboard 200)|work=Billboard|accessdate=2. februar 2019}}</ref>
|-
! scope="row" | ''[[Neil Young av Neil Young|Neil Young]]''
|
* Utgjeving: 22. januar 1969
* Selskap: [[Reprise Records|Reprise]]
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
|
|-
! scope="row" | ''[[Everybody Knows This Is Nowhere]]'' <br><small>(med [[musikkgruppa Crazy Horse|Crazy Horse]])</small>
|
* Utgjeving: 14. mai 1969
* Selskap: Reprise
| 32
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| 34
|
* [[Recording Industry Association of America|US]]: Platina<ref name="US CERT">{{cite web|url=https://www.riaa.com/gold-platinum/?tab_active=default-award&ar=neil+young&ti=&lab=&genre=&format=Album&date_option=release&from=&to=&award=&type=&category=&adv=SEARCH#search_section |title=RIAA Certification |publisher=[[Recording Industry Association of America]]|accessdate=2. februar 2019}}</ref>
|-
! scope="row" | ''[[After the Gold Rush]]''
|
* Utgjeving: 19. september 1970
* Selskap: Reprise
| 5
| 13
| —
| —
| —
| 1
| —
| 17
| —
| 7
| 8
|
* [[British Phonographic Industry|UK]]: 2× Platina<ref name="UK CERT">{{cite web |url=http://www.bpi.co.uk/certified-awards.aspx |title=BPI Certification |publisher=''[[British Phonographic Industry|BPI]]'' |accessdate=2. februar 2019 |archive-date=2017-07-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170710164143/http://www.bpi.co.uk/certified-awards.aspx }}</ref>
* US: 2× Platina<ref name="US CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Harvest av Neil Young|Harvest]]''
|
* Utgjeving: 14. februar 1972
* Selskap: Reprise
| 1
| 1
| 12
| 4
| 12
| 1
| 48
| 1
| —
| 1
| 1
|
* [[Bundesverband Musikindustrie|GER]]: 3× Gull<ref>{{cite certification|region=Germany|artist=Neil Young|title=Harvest|accessdate=2. februar 2019}}</ref>
* [[Federazione Industria Musicale Italiana|ITA]]: Gull<ref name="ITA CERT">{{cite web|url=http://www.fimi.it/certificazioni#/category:album/year:2015/page:0/term:young |title=Italian Certification |publisher=[[Federazione Industria Musicale Italiana|FIMI]]|accessdate=2. februar 2019}}</ref>
* UK: 3× Platina<ref name="UK CERT" />
* US: 4× Platina<ref name="US CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[On the Beach av Neil Young|On the Beach]]''
|
* Utgjeving: 19. juli 1974
* Selskap: Reprise
| 13
| 34
| —
| —
| 15
| 5
| —
| 10
| —
| 42
| 16
|
* UK: Silver<ref name="UK CERT" />
* US: Gull<ref name="US CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Tonight's the Night av Neil Young|Tonight's the Night]]''
|
* Utgjeving: 20. juni 1975
* Selskap: Reprise
| 12
| 42
| —
| —
| 19
| 10
| —
| —
| —
| 48
| 25
|
* [[Australian Recording Industry Association|AUS]]: Gull<ref name="AUS-2001">{{cite web|url=http://www.aria.com.au/pages/aria-charts-accreditations-albums-2001.htm |title=ARIA Accreditations 2001 |publisher=[[Australian Recording Industry Association|ARIA]] |accessdate=2. februar 2019}}</ref>
* UK: Silver<ref name="UK CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Zuma av Neil Young|Zuma]]'' <br><small>(med Crazy Horse)</small>
|
* Utgjeving: 10. november 1975
* Selskap: Reprise
| 69
| 44
| 27
| —
| 17
| 4
| 35
| —
| —
| 44
| 25
|
* UK: Silver<ref name="UK CERT" />
* US: Gull<ref name="US CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Long May You Run]]'' <br><small>(som Stills-Young Band)</small>
|
* Utgjeving: 10. september 1976
* Selskap: Reprise
| 35
| —
| —
| —
| —
| 3
| 17
| 19
| —
| 12
| 26
|
* UK: Silver<ref name="UK CERT" />
* US: Gull<ref name="US CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[American Stars 'n Bars]]'' <br><small>(med Crazy Horse)</small>
|
* Utgjeving: 13. juni 1977
* Selskap: Reprise
| 16
| 21
| 30
| —
| 13
| 5
| 35
| 5
| 16
| 17
| 21
|
* UK: Silver<ref name="UK CERT" />
* US: Gull<ref name="US CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Comes a Time]]''
|
* Utgjeving: 21. oktober 1978
* Selskap: Reprise
| 4
| 6
| 10
| —
| 9
| 3
| 6
| 9
| —
| 42
| 7
|
* [[Recorded Music NZ|NZ]]: Gull<ref>{{cite web|url=http://nztop40.co.nz/chart/albums?chart=2853 |title=New Zealand Certification – «Comes a Time» (Album) |publisher=[[Recorded Music NZ]]|accessdate=2. februar 2019}}</ref>
* UK: Gull<ref name="UK CERT" />
* US: Gull<ref name="US CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Rust Never Sleeps]]'' <br><small>(med Crazy Horse)</small>
|
* Utgjeving: 22. juni 1979
* Selskap: Reprise
| 28
| 8
| 9
| 59
| 12
| 19
| 7
| —
| 9
| 13
| 8
|
* NZ: Platina<ref>{{cite web|url=http://nztop40.co.nz/chart/albums?chart=2916 |title=New Zealand Certification – «Rust Never Sleeps» (Album) |publisher=[[Recorded Music NZ]]|accessdate=2. februar 2019}}</ref>
* UK: Silver<ref name="UK CERT" />
* US: Platina<ref name="US CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Hawks & Doves]]''
|
* Utgjeving: 29. oktober 1980
* Selskap: Reprise
| 50
| 10
| —
| —
| 10
| 30
| 4
| 15
| 22
| 34
| 30
|
|-
! scope="row" | ''[[Re·ac·tor]]'' <br><small>(med Crazy Horse)</small>
|
* Utgjeving: 28. oktober 1981
* Selskap: Reprise
| 20
| 27
| —
| —
| 20
| —
| 4
| 24
| 32
| 69
| 27
|
|-
! scope="row" | ''[[Trans av Neil Young|Trans]]''
|
* Utgjeving: 29. desember 1982
* Selskap: [[Geffen Records|Geffen]]
| 10
| 23
| 27
| 51
| —
| 32
| 8
| 13
| 6
| 29
| 19
|
|-
! scope="row" | ''[[Everybody's Rockin']]'' <br><small>(med The Shocking Pinks)</small>
|
* Utgjeving: 27. juli 1983
* Selskap: Geffen
| 22
| 30
| 29
| 61
| —
| 29
| 21
| 18
| 15
| 50
| 46
|
|-
! scope="row" | ''[[Old Ways]]''
|
* Utgjeving: 12. august 1985
* Selskap: Geffen
| 31
| 30
| 17
| —
| —
| 25
| 29
| —
| 13
| 39
| 75
|
|-
! scope="row" | ''[[Landing on Water]]''
|
* Utgjeving: 21. juli 1986
* Selskap: Geffen
| 40
| 43
| 39
| —
| —
| 34
| —
| —
| 15
| 52
| 58
|
|-
! scope="row" | ''[[Life av Neil Young|Life]]'' <br><small>(med Crazy Horse)</small>
|
* Utgjeving: 30. juni 1987
* Selskap: Geffen
| 42
| —
| —
| —
| —
| 37
| —
| —
| 9
| 71
| 75
|
|-
! scope="row" | ''[[This Note's for You]]'' <br><small>(med The Bluenotes)</small>
|
* Utgjeving: 12. april 1988
* Selskap: Reprise
| 26
| 45
| —
| —
| —
| 50
| 36
| —
| 22
| 56
| 61
|
|-
! scope="row" | ''[[Freedom av Neil Young|Freedom]]''
|
* Utgjeving: 2. oktober 1989
* Selskap: Reprise
| 16
| —
| —
| 40
| —
| 30
| —
| —
| 21
| 17
| 35
|
* [[Music Canada|CAN]]: Gull<ref name="CAN CERT">{{cite web|url=https://musiccanada.com/gold-platinum/?fwp_gp_search=neil%20young&fwp_gp_format=cd |title=Canadian Certification |publisher=[[Music Canada]]|accessdate=2. februar 2019}}</ref>
* UK: Silver<ref name="UK CERT" />
* US: Gull<ref name="US CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Ragged Glory]]'' <br><small>(med Crazy Horse)</small>
|
* Utgjeving: 9. september 1990
* Selskap: Reprise
| 20
| —
| 18
| 42
| —
| 19
| 22
| 13
| 25
| 15
| 31
|
* CAN: Gull<ref name="CAN CERT" />
* UK: Silver<ref name="UK CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Harvest Moon av Neil Young|Harvest Moon]]''
|
* Utgjeving: 2. november 1992
* Selskap: Reprise
| 4
| 40
| 18
| 34
| —
| 23
| 7
| 6
| 13
| 9
| 16
|
* CAN: 5× Platina<ref name="CAN CERT" />
* AUS: Gull<ref name="AUS-2001" />
* NZ: Gull<ref>{{cite web|url=http://nztop40.co.nz/chart/albums?chart=3559 |title=New Zealand Certification – «Harvest Moon» (Album) |publisher=[[Recorded Music NZ]]|accessdate=2. februar 2019}}</ref>
* UK: Gull<ref name="UK CERT" />
* US: 2× Platina<ref name="US CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Sleeps with Angels]]'' <br><small>(med Crazy Horse)</small>
|
* Utgjeving: 6. august 1994
* Selskap: Reprise
| 7
| 23
| 2
| 11
| —
| 10
| 17
| 4
| 2
| 2
| 9
|
* UK: Gull<ref name="UK CERT" />
* US: Gull<ref name="US CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Mirror Ball av Neil Young|Mirror Ball]]'' <br><small>(featuring [[Pearl Jam]])</small>
|
* Utgjeving: 7. august 1995
* Selskap: Reprise
| 4
| 4
| 11
| 8
| 17
| 18
| 10
| 2
| 3
| 4
| 5
|
* UK: Silver<ref name="UK CERT" />
* US: Gull<ref name="US CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Broken Arrow av Neil Young|Broken Arrow]]'' <br><small>(med Crazy Horse)</small>
|
* Utgjeving: 2. juli 1996
* Selskap: Reprise
| 19
| 43
| 12
| 13
| —
| 24
| 27
| 9
| 14
| 17
| 31
|
|-
! scope="row" | ''[[Silver & Gull av Neil Young|Silver & Gull]]''
|
* Utgjeving: 25. april 2000
* Selskap: Reprise
| 5
| 30
| 18
| 5
| 11
| 25
| 49
| 2
| 9
| 10
| 22
|
|-
! scope="row" | ''[[Are You Passionate?]]'' <br><small>(med [[Booker T. & the M.G.'s]])</small>
|
* Utgjeving: 9. april 2002
* Selskap: Reprise
| 17
| 41
| 8
| 11
| 20
| 21
| 25
| 4
| 4
| 24
| 10
|
|-
! scope="row" | ''[[Greendale av Neil Young|Greendale]]'' <br><small>(med Crazy Horse)</small>
|
* Utgjeving: 19. august 2003
* Selskap: Reprise
| 22
| 48
| 12
| 6
| 6
| 20
| 41
| 5
| 5
| 24
| 22
|
|-
! scope="row" | ''[[Prairie Wind]]''
|
* Utgjeving: 27. september 2005
* Selskap: Reprise
| 3
| —
| 16
| 16
| 9
| 15
| 29
| 3
| 3
| 22
| 11
|
* UK: Silver<ref name="UK CERT" />
* US: Gull<ref name="US CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Living with War]]''
|
* Utgjeving: 2. mai 2006
* Selskap: Reprise
| 7
| 41
| 18
| 13
| 28
| 24
| 31
| 4
| 11
| 14
| 15
|
|-
! scope="row" | ''[[Chrome Dreams II]]''
|
* Utgjeving: 16. oktober 2007
* Selskap: Reprise
| 8
| 38
| 32
| 13
| 28
| 14
| —
| 5
| 13
| 14
| 11
|
|-
! scope="row" | ''[[Fork in the Road]]''
|
* Utgjeving: 7. april 2009
* Selskap: Reprise
| 15
| 37
| 16
| 17
| 36
| 23
| 28
| 1
| 11
| 22
| 19
|
|-
! scope="row" | ''[[Le Noise]]''
|
* Utgjeving: 28. september 2010
* Selskap: Reprise
| 2
| 41
| 30
| 22
| 26
| 18
| 30
| 3
| 2
| 18
| 14
|
* CAN: Gull<ref name="CAN CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Americana av Neil Young|Americana]]'' <br><small>(med Crazy Horse)</small>
|
* Utgjeving: 5. juni 2012
* Selskap: Reprise
| 2
| 34
| 19
| 12
| 32
| 15
| 26
| 11
| 11
| 16
| 4
|
|-
! scope="row" | ''[[Psychedelic Pill]]'' <br><small>(med Crazy Horse)</small>
|
* Utgjeving: 30. oktober 2012
* Selskap: Reprise
| 7
| 28
| 18
| 4
| 19
| 11
| 20
| 6
| 7
| 14
| 8
|
|-
! scope="row" | ''[[A Letter Home]]''
|
* Utgjeving: 18. april 2014
* Selskap: [[Third Man Records]]
| 17
| 46
| 26
| 19
| 41
| 18
| 37
| 37
| 52
| 17
| 13
|
|-
! scope="row" | ''[[Storytone]]''
|
* Utgjeving: 4. november 2014
* Selskap: Reprise
| —
| 55
| 28
| 11
| 35
| 28
| —
| 7
| 21
| 20
| 33
|
|-
! scope="row" | ''[[The Monsanto Years]]'' <br><small>(med [[Lukas Nelson & Promise of the Real|Promise of the Real]])</small>
|
* Utgjeving: 29. juni 2015
* Selskap: Reprise
| —
| 23
| 23
| 13
| 27
| 14
| —
| 38
| 47
| 24
| 21
|
|-
! scope="row" | ''[[Peace Trail av Neil Young|Peace Trail]]''
|
* Utgjeving: 9. desember 2016
* Selskap: Reprise
| 72
| 52
| —
| 23
| 75
| 23
| —
| 36
| 14
| 57
| 76
|
|-
! scope="row" | ''[[The Visitor av Neil Young og Promise of the Real|The Visitor]]'' <br><small>(med [[Lukas Nelson & Promise of the Real|Promise of the Real]])</small>
|
* Utgjeving: 1. desember 2017
* Selskap: Reprise
| 43<br /><ref>{{cite web|url=http://www.fyimusicnews.ca/articles/2017/12/11/u2-achieves-sixth-no-1-album-canada|title=U2 Achieves Sixth No. 1 Album In Canada|work=FYIMusicNews|accessdate=12. desember 2017}}</ref>
| 85
| 47<br /><ref>http://ifpi.fi/tilastot/virallinen-lista/albumit/2017/49</ref>
| 25
| —
| 39
| —
| 36<br /><ref>{{cite web|url=http://www.vglista.no/topplister/topp-40-album-2017-49/|title=VG-lista – Topp 40 Album uke 49, 2017|publisher=[[VG-lista]]|accessdate=12. desember 2017}}</ref>
| 32<br /><ref>{{cite web|url=http://www.sverigetopplistan.se/|title=Sverigetopplistan – Sveriges Officiella Topplista|publisher=[[Sverigetopplistan]]|accessdate=9. desember 2017}} Click on «Veckans albumlista».</ref>
| 65
| 167
|
|-
|align="center" colspan="15" style="font-size:90%"| «—» syner til at plata ikkje gjekk inn på lista eller vart gjeven ut i dette området.
|}
===Konsertalbum===
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|+
! scope="col" rowspan="2" style="width:18em;"| Tittel
! scope="col" rowspan="2" style="width:16em;"| Albumdetaljar
! scope="col" colspan="11"| Plasseringar
! rowspan="2" style="width:12em;"| [[Salstrofé i musikk|Salstrofé]]
|-
! style="width:2em;font-size:90%;"| [[Den kanadiske albumlista|CAN]]<br><ref>Kanadiske album:
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.4946.pdf |title=Neil Young – Time Fades Away |publisher=''[[magasinet RPM|RPM]]'' |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.9495a.pdf |title=Neil Young – Live Rust |publisher=''[[magasinet RPM|RPM]]'' |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.7773.pdf |title=Neil Young – Weld |publisher=''[[magasinet RPM|RPM]]'' |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://books.google.ca/books?id=6BEEAAAAMBAJ&pg=PA40#v=onepage&q&f=false |title=HITS OF THE WORLD |publisher=''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' |accessdate=31. desember 2018}}
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.3250.pdf |title=Neil Young – Year of the Horse |publisher=''[[magasinet RPM|RPM]]'' |accessdate=2. februar 2019}}
</ref>
! style="width:2em;font-size:90%;"| [[Kent Music Report|AUS]]<br><ref name="AUS Albums" />
! style="width:2em;font-size:90%;"| [[The Official Finnish Charts|FIN]]<br><ref name="FIN" />
! style="width:2em;font-size:90%;" | [[GfK Entertainment Charts|GER]]<br><ref>Tyske album:
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/suche?artist_search=Neil+Young&do_search=do|title=Discographie Neil Young|publisher=GfK Entertainment|accessdate=7. desember 2018}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-31451 |title=Neil Young – Lucky Thirteen |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-1648 |title=Neil Young – Unplugged |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-8762 |title=Neil Young – Year of the Horse |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-26937 |title=Neil Young – Road Rock Vol.1 |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-306588 |title=Neil Young – Earth |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
</ref>
! style="width:2em;font-size:90%;"| [[Federazione Industria Musicale Italiana|ITA]]<br><ref name="ITA Albums" />
! style="width:2em;font-size:90%;"| [[MegaCharts|NED]]<br><ref name="NED Albums" />
! style="width:2em;font-size:90%;"| [[Official New Zealand Music Chart|NZ]]<br><ref name="NZ Albums" />
! style="width:2em;font-size:90%;"| [[VG-lista|NOR]]<br><ref name="NOR Albums" />
! style="width:2em;font-size:90%;"| [[Sverigetopplistan|SWE]]<br><ref name="SWE Albums" />
! style="width:2em;font-size:90%;"| [[UK Albums Chart|UK]]<br><ref name="UK" />
! style="width:2em;font-size:90%;"| [[Billboard 200|US]]<br><ref name="US" />
|-
! scope="row"| ''[[Time Fades Away]]''
|
* Utgjeving: 15. oktober 1973
* Selskap: Reprise
| 9
| 29
| —
| —
| —
| —
| —
| 16
| —
| 20
| 22
|
* US: Gull<ref name="US CERT" />
|-
! scope="row"| ''[[Live Rust]]'' <br><small>(med Crazy Horse)</small>
|
* Utgjeving: 19. november 1979
* Selskap: Reprise
| 27
| 21
| 18
| —
| —
| —
| 1
| 27
| —
| 55
| 15
|
* NZ: Platina<ref>{{cite web|url=http://nztop40.co.nz/chart/albums?chart=2927 |title=New Zealand Certification – «Live Rust» (Album) |publisher=[[Recorded Music NZ]]|accessdate=2. februar 2019}}</ref>
* UK: Gull<ref name="UK CERT" />
* US: Platina<ref name="US CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Weld av Neil Young|Weld]]'' <br><small>(med Crazy Horse)</small>
|
* Utgjeving: 23. oktober 1991
* Selskap: Reprise
| 58
| —
| 27
| —
| —
| 46
| —
| 12
| 33
| 20
| 154
|
* UK: Silver<ref name="UK CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Arc av Neil Young|Arc]]'' <br><small>(med Crazy Horse)</small>
|
* Utgjeving: 23. oktober 1991
* Selskap: Reprise
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
|
|-
! scope="row" | ''[[Unplugged av Neil Young|Unplugged]]''
|
* Utgjeving: 8. juni 1993
* Selskap: Reprise
| 8
| 19
| 7
| 31
| —
| 13
| 16
| 5
| 8
| 4
| 23
|
* UK: Gull<ref name="UK CERT" />
* US: Gull<ref name="US CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Year of the Horse]]'' <br><small>(med Crazy Horse)</small>
|
* Utgjeving: 17. juni 1997
* Selskap: Reprise
| 75
| —
| 19
| 30
| —
| 51
| —
| 19
| 35
| 36
| 57
|
|-
! scope="row" | ''[[Road Rock Vol. 1]]'' <br><small>(med vener og slektningar)</small>
|
* Utgjeving: 5. desember 2000
* Selskap: Reprise
| —
| —
| —
| 49
| —
| —
| —
| 37
| —
| —
| 169
|
|-
! scope="row"| ''[[Earth av Neil Young|Earth]]''<br><small>(med Promise of the Real)</small>
|
* Utgjeving: 24. juni 2016
* Selskap: Reprise
| —
| 37
| 32
| 10
| 33
| 30
| —
| 30
| 40
| 14
| 138
|
|-
| colspan="16" align="center" style="font-size:90%"| «—» syner til at plata ikkje gjekk inn på lista eller vart gjeven ut i dette området.
|}
Neil Young har inkludert konsertopptak på mange av albuma sine. Albuma som er oppførte her er dei som heilt eller hovudsakleg består av konsertopptak. ''[[Time Fades Away]]'' består av songar som ikkje var gjevne ut før. ''[[Weld av Neil Young|Weld]]'' og ''[[Arc av Neil Young|Arc]]'' vart opphavleg gjevne ut i lag som ''Arc-Weld''. Sjå òg [[Neil Young Archives|Archives Series]] oppført under.
===Samlealbum===
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|+
! scope="col" rowspan="2" style="width:18em;" | Tittel
! scope="col" rowspan="2" style="width:16em;" | Albumdetaljar
! scope="col" colspan="11" | Listeplasseringar
! rowspan="2" style="width:12em;" | [[Salstrofé i musikk|Salstrofé]]
|-
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Den kanadiske albumlista|CAN]]<br><ref>Kanadiske album:
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.5472a.pdf |title=Neil Young – Decade |publisher=''[[magasinet RPM|RPM]]'' |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=http://www.billboard.com/artist/312099/neil-young/chart?sort=date&f=309 |title=All chart peaks from 2001–present |publisher=''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' |accessdate=2. februar 2019}}
</ref>
!style="width:2em;font-size:90%;"| [[Kent Music Report|AUS]]<br><ref name="AUS Albums" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[The Official Finnish Charts|FIN]]<br><ref name="FIN" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[GfK Entertainment Charts|GER]]<br><ref>Tyske album:
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-31451 |title=Neil Young – Lucky Thirteen |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-10354 |title=Neil Young – Greatest Hits |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
</ref>
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Federazione Industria Musicale Italiana|ITA]]<br><ref name="ITA Albums">{{cite web|url=http://italiancharts.com/search.asp?search=neil+young&cat=a |title=Italian Albums |publisher=''[[Federazione Industria Musicale Italiana|FIMI]]'' |accessdate=2. februar 2019}}</ref>
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[MegaCharts|NED]]<br><ref name="NED Albums" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Official New Zealand Music Chart|NZ]]<br><ref name="NZ Albums" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[VG-lista|NOR]]<br><ref name="NOR Albums" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Sverigetopplistan|SWE]]<br><ref name="SWE Albums" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[UK Albums Chart|UK]]<br><ref name="UK" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Billboard 200|US]]<br><ref name="US" />
|-
! scope="row" | ''[[Decade av Neil Young|Decade]]''
|
* Utgjeving: 28. oktober 1977
* Selskap: [[Reprise Records|Reprise]]
| 47
| 21
| —
| —
| 38
| —
| 34
| 28
| —
| 46
| 43
|
* AUS: Platina<ref name="AUS-1999">{{cite web|url=http://www.aria.com.au/pages/aria-charts-accreditations-albums-1999.htm |title=ARIA Accreditations 1999 |publisher=''[[Australian Recording Industry Association|ARIA]]'' |accessdate=2. februar 2019}}</ref>
* UK: Platina<ref name="UK CERT" />
* US: Platina<ref name="US CERT" />
|-
! scope="row" | ''[[Lucky Thirteen av Neil Young|Lucky Thirteen]]''
|
* Utgjeving: 6. januar 1993
* Selskap: Geffen
| —
| —
| 34
| 69
| —
| 73
| —
| —
| —
| 69
| —
|
|-
! scope="row" | ''[[Greatest Hits av Neil Young|Greatest Hits]]''
|
* Utgjeving: November 2004
* Selskap: Reprise
| 21
| 25
| 24
| 41
| 72
| 49
| 3
| 10
| 13
| 45
| 27
|
* CAN: Gull<ref name="CAN CERT" />
* AUS: Platina<ref name="AUS-2005">{{cite web|url=http://www.aria.com.au/pages/aria-charts-accreditations-albums-2005.htm |title=ARIA Accreditations 2005 |publisher=''[[Australian Recording Industry Association|ARIA]]'' |accessdate=2. februar 2019}}</ref>
* GER: Platina<ref>{{cite certification|region=Germany|artist=Neil Young|title=Greatest Hits|accessdate=2. februar 2019}}</ref>
* NZ: 2× Platina<ref>{{cite web|url=http://nztop40.co.nz/chart/albums?chart=1520 |title=New Zealand Certification – «Greatest Hits» (Album) |publisher=[[Recorded Music NZ]]|accessdate=2. februar 2019}}</ref>
* UK: Platina<ref name="UK CERT" />
* US: Gull<ref name="US CERT" />
|-
|align="center" colspan="15" style="font-size:90%"| «—» syner til at plata ikkje gjekk inn på lista eller vart gjeven ut i dette området.
|-
|}
===Plateboksar===
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|+
! scope="col" rowspan="2" style="width:18em;" | Tittel
! scope="col" rowspan="2" style="width:16em;" | Albumdetaljar
! scope="col" colspan="4" | Listeplasseringar
|-
!style="width:2em;font-size:90%;"| [[Kent Music Report|AUS]]<br><ref name="AUS Albums" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Oricon Albums Chart|JPN]]<br><ref>{{cite web|script-title=ja:オリコンランキング情報サービス「you大樹」 -CD・ブルーレイ・DVD・書籍・コミック-|url=http://ranking.oricon.co.jp/|language=japansk|work=Oricon Style|publisher=Oricon|subscription=yes|accessdate=2. februar 2019}}</ref>
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Official New Zealand Music Chart|NZ]]<br><ref name="NZ Albums" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[UK Albums Chart|UK]]<br><ref name="UK" />
|-
! scope="row" | ''Gull Anniversary Edition'' <br><small>([[Harvest av Neil Young|Harvest]]/[[Harvest Moon av Neil Young|Harvest Moon]])</small>
|
* Utgjeving: August 1994
* Selskap: [[Warner Music Australasia|Warner Australasia]]
| 38
| —
| 44
| —
|-
! scope="row" | ''Official Release Series Discs 1–4'' <br><small>([[Neil Young av Neil Young|Neil Young]]/[[Everybody Knows This Is Nowhere|Everybody Knows This Is<br>Nowhere]]/[[After the Gold Rush]]/[[Harvest av Neil Young|Harvest]])</small>
|
* Utgjeving: Juni 2012
* Selskap: Reprise Records
| —
| —
| —
| 30
|-
! scope="row" | ''Original Release Series Discs 5–8'' <br><small>([[Time Fades Away]]/[[On the Beach av Neil Young|On the Beach]]/[[Tonight's the Night av Neil Young|Tonight's the Night]]/[[Zuma av Neil Young|Zuma]])</small>
|
* Utgjeving: August 2017
* Selskap: Reprise Records
|
| 240
|
|
|-
! scope="row" | ''Original Release Series Discs 8.5–12'' <br/><small>([[Long May You Run]]/[[American Stars 'n Bars|American Stars & Bars]]/[[Comes a Time]]/[[Rust Never Sleeps]]/[[Live Rust]])</small>
|
* Utgjeving: August 2017
* Selskap: Reprise Records
|
| 286
|
|
|-
|align="center" colspan=«15» style="font-size:90%"| «—» syner til at plata ikkje gjekk inn på lista eller vart gjeven ut i dette området.
|-
|}
===Filmmusikkalbum===
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|+
! scope="col" rowspan="2" style="width:18em;" | Tittel
! scope="col" rowspan="2" style="width:16em;" | Albumdetaljar
! scope="col" colspan="4" | Listeplasseringar
|-
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Den kanadiske albumlista|CAN]]<br><ref>Kanadiske album:
* {{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f2/nlc008388.4262.pdf |title=Neil Young – Journey Through the Past |publisher=''[[magasinet RPM|RPM]]'' |accessdate=2. februar 2019}}
</ref>
!style="width:2em;font-size:90%;"| [[Kent Music Report|AUS]]<br><ref name="AUS Albums" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Ö3 Austria Top 40|AUT]]<br><ref name="AUT Albums">{{cite web|url=http://austriancharts.at/search.asp?search=neil%20young&cat=a |title=Austerrikske album |publisher=austriancharts.at |accessdate=2. februar 2019}}</ref>
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Billboard 200|US]]<br><ref name="US" />
|-
! scope="row" | ''[[Journey Through the Past]]''
|
* Utgjeving: 7. november 1972
* Selskap: Reprise
| 19
| 39
| —
| 45
|-
! scope="row" | ''[[Where the Buffalo Roam#Soundtrack|Where the Buffalo Roam]]''
|
* Utgjeving: 1. mars 1980
* Selskap: [[Backstreet Records|Backstreet]]
| —
| —
| —
| —
|-
! scope="row" | ''[[albumet Dead Man|Dead Man]]''
|
* Utgjeving: 27. februar 1996
* Selskap: Vapor
| —
| —
| 37
| —
|-
! scope="row" | ''[[albumet Paradox|Paradox]]''
|
* Utgjeving: 23. mars 2018
* Selskap: Shakey Pictures Inc.
| —
| —
| —
| —
|-
|align="center" colspan="15" style="font-size:90%"| «—» syner til at plata ikkje gjekk inn på lista eller vart gjeven ut i dette området.
|-
|}
===Archives-serien===
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|+
! scope="col" rowspan="2" style="width:18em;" | Tittel
! scope="col" rowspan="2" style="width:16em;" | Albumdetaljar
! scope="col" colspan="11" | Listeplasseringar
|-
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Den kanadiske albumlista|CAN]]<br><ref name="CANAlbums"/>
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Kent Music Report|AUS]]<br><ref name="AUS Albums" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Ö3 Austria Top 40|AUT]]<br><ref name="AUT Albums" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[GfK Entertainment Charts|GER]]<br><ref>Tyske album:
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-46899 |title=Neil Young – Live at Fillmore East |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-54758 |title=Neil Young – Live at Massey Hall 1971 |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-110722 |title=Neil Young – The Archives Vol. 1 1963–1972 |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-162130 |title=Neil Young – A Treasure |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-231547 |title=Neil Young – Live at the Cellar Door |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
* {{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-289250 |title=Neil Young – Bluenote Café |language=tysk |publisher=GfK Entertainment |accessdate=2. februar 2019}}
</ref>
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Federazione Industria Musicale Italiana|ITA]]<br><ref name="ITA Albums" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[MegaCharts|NED]]<br><ref name="NED Albums" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Official New Zealand Music Chart|NZ]]<br><ref name="NZ Albums" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[VG-lista|NOR]]<br><ref name="NOR Albums" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Sverigetopplistan|SWE]]<br><ref name="SWE Albums" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[UK Albums Chart|UK]]<br><ref name="UK" />
!style="width:2em;font-size:90%;" | [[Billboard 200|US]]<br><ref name="US" />
|-
! scope="row" | ''[[Live at the Fillmore East av Neil Young|Live at the Fillmore East]]'' <br><small>(med Crazy Horse)</small>
|
* Utgjeving: 14. november 2006
* Selskap: Reprise
| —
| —
| —
| 81
| 74
| 64
| —
| —
| 32
| 88
| 55
|-
! scope="row" | ''[[Live at Massey Hall 1971]]''
|
* Utgjeving: 13. mars 2007
* Selskap: Reprise/WEA
| 1
| 34
| 54
| 63
| 30
| 5
| —
| 6
| 5
| 30
| 6
|-
! scope="row" | ''[[Sugar Mountain – Live at Canterbury House 1968|Sugar Mountain –<br>Live at Canterbury House 1968]]''
|
* Utgjeving: 25. november 2008
* Selskap: Reprise
| —
| —
| —
| —
| 72
| 59
| —
| 30
| 47
| 72
| 40
|-
! scope="row" | ''[[The Archives Vol. 1 1963–1972]]''
|
* Utgjeving: 2. juni 2009
* Selskap: Warner Bros.
| —
| —
| —
| 96
| —
| —
| —
| 18
| 50
| —
| 102
|-
! scope="row" | ''[[Dreamin' Man Live '92]]''
|
* Utgjeving: 8. desember 2009
* Selskap: Reprise
| —
| —
| —
| —
| —
| 74
| —
| —
| —
| —
| 193
|-
! scope="row" | ''[[A Treasure]]'' <br><small>(med The International Harvesters)</small>
|
* Utgjeving: 7. juni 2011
* Selskap: Reprise
| 18
| 75
| 39
| 28
| 56
| 22
| 37
| 9
| 19
| 38
| 29
|-
! scope="row" | ''[[Live at the Cellar Door]]''
|
* Utgjeving: 10. desember 2013
* Selskap: Reprise
| —
| —
| 61
| 45
| —
| 35
| —
| —
| 38
| 57
| 28
|-
! scope="row" | ''[[Bluenote Café]]'' <br><small>(med The Bluenotes)</small>
|
* Utgjeving: 13. november 2015
* Selskap: Reprise
| —
| —
| 23
| 16
| 55
| 21
| —
| 24
| 55
| 39
| 89
|-
! scope="row" | ''[[Hitchhiker av Neil Young|Hitchhiker]]''
|
* Utgjeving: 8. september 2017
* Selskap: [[Reprise Records|Reprise]]
| 23
| 22
| 9
| 8
| 31
| 14
| 18
| 10
| 7<br /><ref>{{cite web|url=http://www.sverigetopplistan.se/|title=Sverigetopplistan – Sveriges Officiella Topplista|publisher=[[Sverigetopplistan]]|accessdate=15. september 2017}} Click on «Veckans albumlista».</ref>
| 6
| 20
|-
! scope="row" | ''[[Roxy: Tonight's the Night Live]]'' <br><small>(med The Santa Monica Flyers)</small>
|
* Utgjeving: 21. april 2018 (Record Store Day); 24. april 2018 (standardutgåva)
* Selskap: Reprise
| —
| 97
| 25
| 20
| 69
| 41
| —
| —
| 53
| 30
| 70
|-
! scope="row"| ''Songs for Judy''
|
* Utgjeving: 30. november 2018
* Selskap:
* Soloframføringa under ein turné i november 1976
| —
| —
| 57
| 54
| 79<br /><ref>{{cite web|url=http://www.fimi.it/classifiche#/category:album/id:2806|title=Album – Classifica settimanale WK 49 (dal 2018-11-30 al 2018-12-06)|publisher=[[Federazione Industria Musicale Italiana]]|language = italiensk|accessdate=11. desember 2018}}</ref>
| 47
| —
| —
| 55<br /><ref>{{cite web|url=http://www.sverigetopplistan.se/|title=Sverigetopplistan – Sveriges Officiella Topplista|publisher=[[Sverigetopplistan]]|accessdate=21. desember 2018}} Click on «Veckans albumlista».</ref>
| 62
| —
|-
| colspan="15" style="font-size:90%"| «—» syner til at plata ikkje gjekk inn på lista eller vart gjeven ut i dette området.
|}
===Hyllestalbu===
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|+
! scope="col" style="width:18em;" | Tittel
! scope="col" style="width:16em;" | Albumdetaljar
|-
! scope="row" | ''[[The Bridge: A Tribute to Neil Young|The Bridge:<BR>A Tribute to Neil Young]]''
|
* Utgjeving: 28. juli 1989
* Selskap: [[Caroline Records|Caroline]]
|-
! scope="row" | ''[[Borrowed Tunes: A Tribute to Neil Young|Borrowed Tunes:<br>A Tribute to Neil Young]]''
|
* Utgjeving: 2. august 1994
* Selskap: [[Universal Music Group|Universal Canada]]
|-
! scope="row" | ''[[Borrowed Tunes II: A Tribute to Neil Young|Borrowed Tunes II:<br>A Tribute to Neil Young]]''
|
* Utgjeving: 6. november 2007
* Selskap: Universal Canada
|}
==Singlar==
{| class="wikitable"
|-
! rowspan="2"| År
! rowspan="2"| Singel
! colspan="6"| Listeplasseringar
! rowspan="2" |Salstrofé
! rowspan="2"| Album
|-
! style="width:40px;"| <small>CAN</small>
! style="width:40px;"| <small>CAN AC</small>
! style="width:40px;"| <small>CAN Country</small>
! style="width:40px;"| <small>[[Billboard Hot 100|US]]</small>
! style="width:40px;"| <small>[[Mainstream Rock (chart)|US Rock]]</small>
! style="width:40px;"| <small>[[UK Singles Chart|UK]]</small><br><ref name="uk">http://www.chartstats.com/artistinfo.php?id=763 http://zobbel.de/cluk/CLUK_Y.HTM</ref>
|-
| rowspan="4"| 1969
| «[[The Loner av Neil Young|The Loner]]»/«[[Sugar Mountain av Neil Young|Sugar Mountain]]»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| ''Neil Young''
|-
| «Everybody Knows This Is Nowhere»/«The Emperor of Wyoming»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| rowspan="2"| ''Everybody Knows This Is Nowhere''
|-
| «[[Down by the River av Neil Young|Down by the River]]»/«The Losing End (When You're On)»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
|-
| «[[Oh Lonesome Me]]»/«[[I've Been Waiting for You av Neil Young|I've Been Waiting for You]]»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| Later released on ''After the Gold Rush''
|-
| rowspan="2"| 1970
| «[[Cinnamon Girl]]»/«Sugar Mountain»
| style="text-align:center;"| 25
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 55
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| ''Everybody Knows This Is Nowhere''
|-
| «[[Only Love Can Break Your Heart]]»/«Birds»
| style="text-align:center;"| 16
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 33
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| rowspan="2"| ''After the Gold Rush''
|-
| rowspan="2"| 1971
| «[[When You Dance I Can Really Love]]»/«Sugar Mountain»
| style="text-align:center;"| 54
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 93
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
|-
| «[[Heart of Gold av Neil Young|Heart of Gold]]»/«Sugar Mountain»
| style="text-align:center;"| 1
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 1
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 10
|
* RIAA: Gull<ref>{{Cite web|url=https://www.riaa.com/gold-platinum/|title=Gull & Platina|website=RIAA|language=en-US|access-date=2019-01-20}}</ref>
| rowspan="2"| ''Harvest''
|-
| rowspan="2"| 1972
| «[[Old Man av Neil Young|Old Man]]»/«[[The Needle and the Damage Done]]»
| style="text-align:center;"| 4
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 31
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
|-
| «[[War Song]]» <small>(med [[Graham Nash]])</small>/«The Needle and the Damage Done»
| style="text-align:center;"| 40
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 61
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| singel only
|-
| 1973
| «Time Fades Away» <small>(Live)</small>/«The Last Trip to Tulsa» <small>(Live)</small>
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 108
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| ''[[Time Fades Away]]''
|-
| 1974
| «Walk On»/«For the Turnstiles»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 69
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| ''[[On the Beach av Neil Young|On the Beach]]''
|-
| rowspan="2"| 1975
| «Lookin' for a Love»/«Sugar Mountain»
| style="text-align:center;"| 48
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| rowspan="2"| ''[[Zuma av Neil Young|Zuma]]''
|-
| «Drive Back»/«Stupid Girl»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
|-
| rowspan="2"|1976
| «Long May You Run»/«12/8 Blues (All the Same)»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| ''122''**
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| rowspan="2"|''[[Long May You Run]]''
|-
| «Midnight on the Bay»/«Black Coral»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 105
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
|-
| rowspan="3"| 1977
| «Hey Babe»/«Homegrown»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| rowspan="2"| ''[[American Stars 'n Bars]]''
|-
| «[[Like a Hurricane av Neil Young|Like a Hurricane]]»/«Hold Back the Tears»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 48
|
|-
|«Sugar Mountain»/«The Needle and the Damage Done»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
|| ''[[Decade av Neil Young|Decade]]''
|-
| rowspan="2"| 1978
| «Comes a Time»/«Motorcycle Mama»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| rowspan="2"| ''[[Comes a Time]]''
|-
| «[[Four Strong Winds]]»<small><br>(US B-side: «[[Human Highway]]», UK B-side: «Motorcycle Mama»)</small>
| style="text-align:center;"| 61
| style="text-align:center;"| 18
| style="text-align:center;"| 48
| style="text-align:center;"| 61
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 57
|
|-
| 1979
| «[[Hey Hey, My My (Into the Black)]]»/«[[My My Hey Hey (Out of the Blue)]]»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 79
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| ''[[Rust Never Sleeps]]''
|-
| rowspan="2"| 1980
| «The Loner»<small> (Live)</small>/«Cinnamon Girl» <small>(Live)</small>
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| ''[[Live Rust]]''
|-
| «Stayin' Power»/«Captain Kennedy»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| ''[[Hawks & Doves]]''
|-
| rowspan="2"| 1981
| «Opera Star»/«Surfer Joe and Moe the Sleaze»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| rowspan="2"| ''[[Re·ac·tor]]''
|-
| «Southern Pacific»/«Motor City»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 70
| style="text-align:center;"| 22
| style="text-align:center;"| —
|
|-
| rowspan="2"| 1982
| «Little Thing Called Love»/«We R in Control»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 71
| style="text-align:center;"| 12
| style="text-align:center;"| —
|
| rowspan="3"| ''[[Trans av Neil Young|Trans]]''
|-
| «Sample and Hold»/«Computer Age»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
|-
| rowspan="3"| 1983
| «[[Mr. Soul|Mr. Soul (Parts I and II)]]»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 14
| style="text-align:center;"| —
|
|-
| «Wonderin'»/«Payola Blues»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| rowspan="2"| ''[[Everybody's Rockin']]''
|-
| «[[Cry! Cry! Cry!|Cry, Cry, Cry]]»/«Payola Blues»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
|-
| rowspan="2"| 1985
| «Get Back to the Country»{{ref label|SI|A|A}}/«Misfits»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 32
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| rowspan="2" |''[[Old Ways]]''
|-
| «Old Ways»/«Once an Angel»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 32
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
|-
| rowspan="2"| 1986
| «Touch the Night»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 8
| style="text-align:center;"| —
|
| rowspan="2"| ''[[Landing on Water]]''
|-
| «Weight of the World»/«Pressure»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 33
| style="text-align:center;"| —
|
|-
| rowspan="2"| 1987
| «Long Walk Home»/«Cryin' Eyes»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 14
| style="text-align:center;"| —
|
| rowspan="2"| ''[[Life av Neil Young|Life]]''
|-
| «Mideast Vacation»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
|-
| rowspan="2"| 1988
| «[[This Note's for You]]» (forkorta konsertopptak)/«[[This Note's for You]]» (LP-versjonen)
| style="text-align:center;"| 80
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 19
| style="text-align:center;"| —
|
| rowspan="2"| ''[[This Note's for You]]''
|-
| «Ten Men Workin'»/«I'm Goin'»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 6
| style="text-align:center;"| —
|
|-
| rowspan="2"| 1989
| «[[Rockin' in the Free World]]» (edit)/«Rockin' in the Free World» (live akustisk versjon)
| style="text-align:center;"| 39
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 2
| style="text-align:center;"| —
|
| rowspan="2"| ''[[Freedom av Neil Young|Freedom]]''
|-
| «[[No More av Neil Young|No More]]»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 7
| style="text-align:center;"| —
|
|-
| rowspan="3"| 1990
| «Mansion on the Hill»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 3
| style="text-align:center;"| —
|
| rowspan="2"| ''[[Ragged Glory]]''
|-
| «Over and Over»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 33
| style="text-align:center;"| —
|
|-
| «Crime in the City» <small>(Live)</small>
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 34
| style="text-align:center;"| —
|
| ''[[Weld av Neil Young|Weld]]''
|-
| 1992
| «War of Man»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| ''108''*
| style="text-align:center;"| 7
| style="text-align:center;"| —
|
| rowspan="3"| ''[[Harvest Moon av Neil Young|Harvest Moon]]''
|-
| rowspan="4"| 1993
| «[[Harvest Moon av Neil Young|Harvest Moon]]»
| style="text-align:center;"| 5
| style="text-align:center;"| 11
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 36
|
|-
| «Unknown Legend»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 38
| style="text-align:center;"| —
|
|-
| «The Needle and the Damage Done» <small>(Live)</small>
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 75
|
| rowspan="2"| ''[[Unplugged av Neil Young|Unplugged]]''
|-
| «Long May You Run» <small>(Live)</small>
| style="text-align:center;"| 28
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 34
| style="text-align:center;"| 71
|
|-
| rowspan="3"| 1994
| «Rockin' in the Free World» <small>([[Storbritannia|UK]] re-release)</small>
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 90
|
| ''Freedom''
|-
| «Philadelphia»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 62
|
| ''[[filmen Philadelphia|Philadelphia]]''
|-
| «Change Your Mind»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 18
| style="text-align:center;"| 89
|
| ''[[Sleeps with Angels]]''
|-
| rowspan="2"| 1995
| «[[Downtown av Neil Young|Downtown]]» <small>(med [[Pearl Jam]])</small>
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 6
| style="text-align:center;"| 113
|
| rowspan="2"| ''[[Mirror Ball av Neil Young|Mirror Ball]]''
|-
| «Peace and Love» <small>(featuring Pearl Jam)</small>
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 34
| style="text-align:center;"| —
|
|-
| 1996
| «Big Time»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 35
| style="text-align:center;"| —
|
| ''[[Broken Arrow av Neil Young|Broken Arrow]]''
|-
| 2001
| «Let's Roll»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| 32
| style="text-align:center;"| —
|
| ''[[Are You Passionate?]]''
|-
| 2006
| «[[Let's Impeach the President]]»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| ''[[Living with War]]''
|-
| 2011
| «[[Grey Riders]]»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| ''[[A Treasure]]''
|-
| 2015
| «[[A Rock Star Bucks a Coffee Shop]]»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| ''[[The Monsanto Years]]''
|-
| rowspan="3"| 2017
| «Children of Destiny»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| ''[[The Visitor av Neil Young og Promise of the Real|The Visitor]]''
|-
| «Hitchhiker»<ref>{{cite web|url=https://listen.tidal.com/album/74777912|title=Hitchhiker / Neil Young TIDAL|publisher=[[Tidal (service)|Tidal]]|accessdate=4. august 2017}}</ref>
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| ''[[Hitchhiker av Neil Young|Hitchhiker]]''
|-
| «Already Great»
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
| style="text-align:center;"| —
|
| ''The Visitor''
|-
| colspan="10" style="text-align:center; font-size:8pt;" | «—» syner til at utgjevinga ikkje gjekk inn på lista. US Charts are Billboard unless otherwise noted. * Cash Box Singles Chart. ** Record World Singles Chart.<ref name="Whitburn">{{cite book| last = Whitburn| first = Joel| title = The Comparison Book Billboard/Cash Box/Record World 1954-1982| publisher = Sheridan Books| year = 2015| isbn = 978-0-89820-213-7|p=554}}</ref><ref name="Whitburn2">{{cite book| last = Whitburn| first = Joel| title = Cash Box Looking Ahead Pop Hits 101-150 1959-1993| publisher = Sheridan Books| year = 2015| isbn = 978-0-89820-211-3|p=182}}</ref>
|}
:{{note label|SI|A|A}} Nådde 33. plassen på den amerikanske [[Hot Country Songs]]-lista
:{{note label|SI|B|B}} Oppført som Pearl Jam med Neil Young
===Gjestesinglar===
{| class="wikitable"
|-
! År
! Singel
! Artist
! style="width:45px;"| <small>CAN Country</small>
! Album
|-
| 1985
| «Are There Any More Real Cowboys»/«I'm a Memory»
| [[Willie Nelson]]
| style="text-align:center;"| 37
| ''[[Half Nelson av Willie Nelson|Half Nelson]]''
|-
| 2007
| «Walking to New Orleans»
| [[Fats Domino]]
| style="text-align:center;"| —
| ''[[Goin' Home: A Tribute to Fats Domino]]''
|}
==IIkkje utgjevne album==
* 1969 – ''Early Daze'' (med Crazy Horse)
* 1974 – ''Human Highway'' (Crosby, Stills, Nash & Young)
* 1975 – ''[[Homegrown av Neil Young|Homegrown]]''
* 1975 – ''Dume'' (med Crazy Horse)
* 1976 – ''Odeon Budokan'' (live med Crazy Horse)
* 1976 – ''[[Chrome Dreams]]''
* 1977 – ''Oceanside-Countryside''
* 1978 – ''Boarding House'' (live)
* 1982 – ''Island in the Sun''
* 1983 – ''Old Ways'' (originalversjonen)
* 1986 – ''Live in a Rusted Out Garage'' (live med Crazy Horse)
* 1989 – ''Times Square''
* 1989 – ''Live Freedom''
* 2000 – ''Toast'' (med Crazy Horse)
* 2012 – ''Alchemy'' (live)
==Filmar==
* 1972 – ''[[filmen Journey Through the Past|Journey Through the Past]]'' – regissør
* 1978 – ''[[The Last Waltz]]'' («[[Helpless av Neil Young|Helpless]]» med [[The Band]])
* 1979 – ''Rust Never Sleeps'' (konsertfilm) – regissør
* 1982 – ''[[Human Highway]]'' – regissør
* 1983 – ''[[Neil Young in Berlin]]'' (konsertfilm av [[Michael Lindsay-Hogg]])
* 1984 – ''[[Solo Trans]]''
* 1985 – ''[[Live Aid]]'' (solo og med Crosby, Stills & Nash)
* 1988 – ''[[filmen '68|'68]]'' – skodespelar som 'Westy'
* 1989 – ''Freedom: A Live Acoustic Concert'' (filma i Jones Beach and The Palladium, New York, 5. til 6. september 1989)
* 1990 – ''Neil Young & Crazy Horse: Ragged Glory'' (samling av musikkvideoar frå Ragged Glory)
* 1991 – ''[[Weld av Neil Young|Weld]]'' (konsertfilm)
* 1993 – ''[[The 30th Anniversary Concert Celebration|Bob Dylan: 30th Anniversary Concert Celebration]]'' («[[Just Like Tom Thumb's Blues]]», «[[All Along the Watchtower]]», «[[My Back Pages]]»)
* 1993 – ''[[Neil Young Unplugged]]''
* 1994 – ''Neil Young & Crazy Horse: The Complex Sessions'' (regissert av [[Jonathan Demme]])
* 1997 – ''[[Year of the Horse]]'' (dokumentar av [[Jim Jarmusch]])
* 2000 – ''[[Neil Young: Silver and Gold]]'' (solo og akustisk)
* 2000 – ''Neil Young: Red Rocks Live''
* 2001 – ''[[America: A Tribute to Heroes]]'' («[[Imagine av John Lennon|Imagine]]»)
* 2003 – ''[[Greendale av Neil Young|Greendale]]'' (musikalsk film) – regissør
* 2005 – ''[[Live 8]]'' («Four Strong Winds», «When God Made Me», «Rockin' in the Free World»)
* 2006 – ''[[Neil Young: Heart of Gold]]'' (konsertfilm av [[Jonathan Demme]])
* 2008 – ''[[CSNY Déjà Vu]]'' – regissør
* 2009 – ''[[Neil Young: Trunk Show]]'' (konsertfilm av [[Jonathan Demme]])
* 2011 – ''[[Pearl Jam Twenty]]'' (dokumentarfilm av [[Cameron Crowe]])
* 2011 – ''[[Neil Young Journeys]]'' (konsertfilm av [[Jonathan Demme]])
* 2013 – ''[[filmen Sound City|Sound City]]'' (dokumentar av [[Dave Grohl]])
* 2014 – ''[[A MusiCares Tribute to Bruce Springsteen]]'' («[[Born in the U.S.A. av Neil Young|Born in the U.S.A.]]»)
* 2018 – ''[[filmen Paradox (2018)|Paradox]]''
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Neil Young discography and filmography|Neil Young discography and filmography]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. februar 2019.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|3}}
{{Neil Young}}
{{DEFAULTSORT:Young, Neil}}
[[Kategori:Neil Young|Diskografi]]
[[Kategori:Diskografiar]]
c5ggibkypsuvqquapz6kz0x18f5rqew
Storfrytle
0
172210
3684987
2982061
2026-11-21T10:11:29Z
Ranveig
39
Malar
3684987
wikitext
text/x-wiki
{{TaksoboksLua|taksonomi_WD=ja}}
'''Storfrytle''' er ei plante i [[sevfamilien]]. [[Art]]en si utbreiing ligg innanfor [[Europa]]. Planta vert kring 50 cm høg og veks i store tuver med broddspisse blankt mørkgrøne blad med hår i kanten. Blada står grøne om vinteren. Rakt strå og stor greina kvast. Storfrytle har brune sylspisse blomsterblad og blank svartbrun kapsel. Panta blomstrar kring mai månad i lier utmed kysten. Ho veks i [[Noreg]] frå [[Aust-Agder]] til [[Helgeland]] og også i [[Lofoten]], og er funnen opp til 700 m i [[Sogn]].
==Kjelder==
*Johannes Lid: ''Norsk-svensk-finsk flora''. Det Norske Samlaget, 1985.
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Stor frytle|Stor frytle]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 28. desember 2010.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{artslenkjer}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Viltveksande plantar i Noreg]]
[[Kategori:Sevfamilien]]
qxt0sm56dyzcztwvjdd30zigarlrtta
Diskusjon:Stavanger stasjon
1
174351
3684932
1534861
2026-11-20T14:39:44Z
~2026-61314-73
161145
den gamle
3684932
wikitext
text/x-wiki
{{mot}} -- Eg synest vi byrd halde denne sida, sidan Stavanger stasjon er ein stasjon på både Sørlandsbanen og Jærbanen og når Vestlandsbanen blir bygd så vil Stavanger stasjon vere ein av stasjonane på Vestlandsbanen . [[Brukar:Megnorge|Megnorge]] 28. januar 2011 kl. 18:28 (CET)
== Den gamle stasjonen ==
https://stavangerbyarkiv.no/jernbaneveien/ og https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Stavanger_stasjon viser stasjonen slik den var før
n0a8o223vbza8xoaequ2hjvm4hzuu31
Your Song
0
197937
3684971
3481905
2026-11-21T08:16:17Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684971
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Your Song
| artist = [[Elton John]]
| album = [[Elton John av Elton John|Elton John]]
| utgjeve = Oktober 1970
| format = Singel
| innspeling = Januar 1970; [[Trident Studios]]<br><small>([[London]] i England)</small>
| sjanger = [[Pop]], [[softrock]]
| lengd = 4:04
| selskap = [[Uni Records|Uni]], [[DJM Records|DJM]]
| låtskrivar = Elton John, [[Bernie Taupin]]
| produsent = [[Gus Dudgeon]]
| førre = «[[Take Me to the Pilot]]»<br>(1970)
| kronologi = ja
| neste = «[[songen Friends|Friends]]»<br>(1971)
}}
«'''Your Song'''» er ein [[ballade]] av [[Elton John]] med tekst av [[Bernie Taupin]] frå albumet ''[[Elton John av Elton John|Elton John]]'' i 1970.
Songen vart gjeven ut i USA i oktober 1970 som B-sida til «[[Take Me to the Pilot]]». Begge vart spelt på radio, men programleiarane føretrekte «Your Song» og han erstatta «Take Me to the Pilot» som A-sida og gjekk etter kvart inn på lista i både Storbritannia og USA.
Ein demoversjon av songen vart gjeven ut i plateboksen ''[[To Be Continued]]'' i 1990.<ref>{{cite web |url=http://www.amazon.com/dp/B000008H2Y/ |title=To Be Continued: Elton John |publisher=[[Amazon.com]] |accessdate=27 September 2009}}</ref> Songen har vorte spelt inn av mange andre artistar, mellom andre [[Ellie Goulding]] som tok songen til andreplass i Storbritannia i 2010.
==Komposisjon==
«Your Song» er ei mjuk blanding av [[folkemusikk|folk]] og [[jazz]]. Songen er dominert av det [[Leon Russell]]-aktige pianoet til John, samt akustisk gitar og strykeakkompagnementet til [[Paul Buckmaster]].
{{sitat|tekst= I hope you don't mind <br />
I hope you don't mind <br />
That I've put down in words <br />
How wonderful life is while you're in the world|opphav=Bernie Taupin (1970)}}
Teksten uttrykket romantiske tankar og er av [[Allmusic]] kalla «effektiv og søt»:<ref name="allmusic">{{cite web |last=Janovitz |first=Bill |url={{Allmusic|class=song|id=t2779670|pure_url=yes}} |title=Your Song |publisher=[[Allmusic]]. [[Rovi Corporation]] |accessdate=16 July 2006}}</ref> «So excuse me forgetting but these things I do / You see I've forgotten if they're green or they're blue / Anyway the thing is what I really mean / Yours are the sweetest eyes I've ever seen / And you can tell everybody this is your song / It may be quite simple but now that it's done...»
Songen vart skriven i lag med ein haug andre songar John og Taupin skreiv medan dei budde i lag. Musikken vart skriven den 27. oktober 1969 på berre ti minuttar. Taupin skreiv teksten tidlegare på dagen under frukosten. John kallar songen ein av favorittsongane hans, og spelar han på dei fleste konsertane sine. I eit intervju sa han: «Eg trur ikkje eg har skrive ein like god kjærleikssong sidan.»
==Mottaking==
«Your Song» vart hylla av kritikarane då han kom ut og dei neste åra. Bill Janovitz frå Allmusic skildra han som ein «nær perfekt song».<ref name="allmusic"/> I eit intervju med journalist Pete Hamill for Rolling Stone i 1975 sa [[John Lennon]] «eg hugsar då eg høyrte Elton John sin 'Your Song,' høyrde han i Amerika - det var ein av dei første store hittane til Elton - og eg hugsar eg tenkte, 'Flott, det er det første nye som har skjedd etter at vi ([[The Beatles]]) skjedde.' Det var eit steg framover. Det var noko med vokalen som var ei forbetring av all engelsk vokal fram til då. Eg var nøgd.» [[John Mendelsohn]] frå ''[[Rolling Stone]]'' kalla songen «ein vakker [[Paul McCartney|McCartney-liknande]] ballade».<ref>{{cite web |last=Mendelsohn |first=John |authorlink=John Mendelsohn |url=http://www.superseventies.com/johnelton1.html |title=Elton John |work=[[Rolling Stone]] |publisher=Super Seventies RockSite! |accessdate=16 July 2006}}</ref> I 2004 vart songen plassert på 136. plass på lista til ''Rolling Stone'' over dei 500 største songane gjennom tidene.
==Lister og innverknad ==
Songen vart den første hitten til John. Han nådde 8. plass i USA og 7. plass i Storbritannia. I 2002 spelte John inn songen på ny med operasongaren [[Alessandro Safina]] for den første [[Sport Relief]]-hendinga og songen nådde då 4. plass i Storbritannia.
{| class="wikitable sortable"
|-
!Liste (1971)
!Plassering
|-
|Nederland<ref>{{cite web |url=http://www.top40.nl/index.aspx?week=10&jaar=1971 |title=Nederlandse Top 40 – week 10 – 1971 |language=nl |publisher=[[Radio 538]]. top40.nl |accessdate=26. oktober 2011}}</ref>
|align="center"|10
|-
|Storbritannia<ref>{{cite web |url=http://www.chartstats.com/release.php?release=5367 |title=Elton John – Your Song |publisher=[[The Official Charts Company]]. Chart Stats |accessdate=26. oktober 2011 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120304102533/http://www.chartstats.com/release.php?release=5367 |archivedate=2012-03-04 |url-status=no }}</ref>
|align="center"|7
|-
|US [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]<ref name="bb_charts">{{cite web |url={{Allmusic|class=artist|id=elton-john-p4617/charts-awards/billboard-singles|pure_url=yes}} |title=Elton John – Billboard Singles |publisher=[[Allmusic]]. [[Rovi Corporation]] |accessdate=26. oktober 2011}}</ref>
|align="center"|8
|-
!Liste (2002)
!Plassering
|-
|Canada<ref name="bb_charts"/>
<small>''Versjon med Alessandro Safina''</small>
|align="center"|8
|-
|Nederland<ref>{{cite web |url=http://dutchcharts.nl/showitem.asp?interpret=Elton+John+%26+Alessandro+Safina&titel=Your+Song&cat=s |title=Elton John & Alessandro Safina – Your Song |language=nl |publisher=[[MegaCharts]]. Hung Medien |accessdate=26. oktober 2011}}</ref>
<small>''Versjon med Alessandro Safina''</small>
|align="center"|88
|-
|Storbritannia<ref>{{cite web |url=http://www.chartstats.com/release.php?release=29867 |title=Elton John And Alessandro Safina – Your Song |publisher=[[The Official Charts Company]]. Chart Stats |accessdate=26. oktober 2011 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121022015102/http://www.chartstats.com/release.php?release=29867 |archivedate=2012-10-22 |url-status=unfit }}</ref>
<small>''Versjon med Alessandro Safina''</small>
|align="center"|4
|-
!Liste (2003)
!Plassering
|-
|US [[Hot Dance Club Songs|Hot Dance Club Play]]<ref name="bb_charts"/>
|align="center"|5
|-
!Liste (2007)
!Plassering
|-
|[[VG-lista|Noreg]]<ref>{{cite web |url=http://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=Elton+John&titel=Your+Song&cat=s |title=Elton John – Your Song |work=[[Verdens Gang]] |publisher=Hung Medien |accessdate=26. oktober 2011}}</ref>
|align="center"|10
|}
==Andre versjonar==
I 2001 song John songen med [[Billy Joel]] som ein del av [[The Concert for New York City]] etter [[11. september-åtaka]].
John framførte songen på [[Concert for Diana]] den 1. juli 2007. 31. januar 2010 framførte John og [[Lady Gaga]] songen som ein medley med Gaga-songen «Speechless» under [[Grammy Awards]]-utdelinga.<ref>{{cite web |first=Lizzie |last=Smith |url=http://www.dailymail.co.uk/tvshowbiz/article-1247638/Grammy-Awards-2010-Elton-John-Lady-Gaga-duet-sing-Your-Song-Speechless.html |title=Elton John gets dirty with Lady Gaga as they duet at the Grammys |work=[[Daily Mail]] |publisher=[[Mail Online]] |date=1 February 2010 |accessdate=26. okt. 2011}}</ref>
Andre artistar som har spelt inn songen er mellom andre:
* [[Andy Williams]] – ''[[Love Story av Andy Williams|Love Story]]'' (1971)
* [[Three Dog Night]] – ''[[It Ain't Easy av Three Dog Night|It Ain't Easy]]'' (April 1970 - same månad som han vart gjeven ut av John)
* [[Billy Paul]] – ''360 Degrees of Billy Paul'' (1972)
* [[Al Jarreau]] – ''Glow'' (1976)
* [[Rod Stewart]] – ''[[Two Rooms: Celebrating the Songs of Elton John & Bernie Taupin]]'' (1991)
* [[Ewan McGregor]] framførte songen i 2001 i filmen ''[[Moulin Rouge!]]''
* [[The Streets]] – ''[[Radio 1 Established 1967]]'' (2007)
* [[John Barrowman]] – både live på [[Children in Need 2007]] med [[Myleene Klass]] på piano og i 2007 med albumet ''[[Another Side av John Barrowman|Another Side]]''
* [[Mattias Andréasson]] – ''[[Idol 2007|Det bästa från Idol 2007]]'' (2007)
* [[David Benoit]] – ''Heroes'' (2008)<ref>{{cite web |url={{Allmusic|class=album|id=r1384320|pure_url=yes}} |title=Heroes – David Benoit |publisher=[[Allmusic]]. [[Rovi Corporation]] |accessdate=1 July 2010}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.concordmusicgroup.com/albums/Heroes/ |title=Heroes : David Benoit |publisher=[[Concord Music Group]] |accessdate=1 July 2010}}</ref>
* [[Andrew Gold]] – ''Copycat'' (2008)
* [[Tina Arena]] – ''[[Songs of Love & Loss 2]]'' (2008)
* [[Harry Connick, Jr.]] – ''[[Your-songar]]'' (2009)
* [[Ellie Goulding]] – ''[[Lights av Ellie Goulding|Bright Lights]]'' (2010)
* [[Will Martin]] – ''Inspirations'' (2010)
* [[Patti LaBelle]] spelte inn songen med [[Elton John]] i ein duett på hennar ''[[Classic Moments]]'' i 2005.
* I animasjonsfilmen ''[[Gnomeo & Juliet]]'' syng Gnomeo ein ny versjon av songen med ny tekst som er på filmmusikkalbumet til filmen.
==Ellie Goulding-versjonen==
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Your Song
| artist = [[Ellie Goulding]]
| album = [[Lights av Ellie Goulding|Bright Lights]]
| Cover = Ellieyoursong.jpg
| utgjeve = 12. november 2010
| format = Singel
| innspeling = 2010; The Pool, The Square<br><small>([[London]], England)</small>
| sjanger = [[Pop]]
| lengd = 3:10
| selskap = [[Polydor Records|Polydor]]
| låtskrivar = Elton John, [[Bernie Taupin]]
| produsent = [[Mumford & Sons|Ben Lovett]]
| førre = «[[The Writer]]»<br>(2010)
| kronologi = ja
| neste = «[[Wonderman av Tinie Tempah|Wonderman]]»<br>(2011)
}}
Den engelske artisten [[Ellie Goulding]] spelte inn «Your Song» for debutalbumet sitt ''Lights'' i 2010. Han vart gjeven ut som digital singel i november 2010.<ref>{{cite web |url=http://itunes.apple.com/gb/album/your-song-single/id403390876 |title=Your Song – Single by Ellie Goulding |publisher=[[iTunes Store]] UK. [[Apple Inc.]] |accessdate=26. oktober 2011}}</ref> Goulding framførte «Your Song» på bryllaupsfesten for til prins William og Catherine Middleton i [[Buckingham Palace]] den 29. april 2011.<ref>{{cite web |url=http://www.nme.com/news/ellie-goulding/56393 |title=Ellie Goulding covers The Killers, Stevie Wonder at Royal Wedding reception |work=[[NME]] |publisher=[[IPC Media]] |date=1 May 2011 |accessdate=26. oktober 2011}}</ref> Det vart òg laga ein musikkvideo til songen.
===Lister===
{|class="wikitable sortable"
|-
!Liste (2010–11)
!Plassering
|-
|Danmark<ref>{{cite web |url=http://danishcharts.com/showitem.asp?interpret=Ellie+Goulding&titel=Your+Song&cat=s |title=Ellie Goulding – Your Song |publisher=[[IFPI Denmark]]. Hung Medien |accessdate=26. oktober 2011 |archive-date=2011-07-08 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110708225218/http://danishcharts.com/showitem.asp?interpret=Ellie+Goulding&titel=Your+Song&cat=s }}</ref>
|align="center"|22
|-
|Irland<ref>{{cite web |url=http://www.chart-track.co.uk/index.jsp?c=p%2Fmusicvideo%2Fmusic%2Farchive%2Findex_test.jsp&ct=240001&arch=t&lyr=2010&year=2010&week=49 |title=Top 50 Singles, Week Ending 9 December 2010 |publisher=[[Irish Recorded Music Association]]. [[Chart-Track]] |accessdate=26. oktober 2011 |archive-date=2012-06-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120604000535/http://www.chart-track.co.uk/index.jsp?c=p%2Fmusicvideo%2Fmusic%2Farchive%2Findex_test.jsp&ct=240001&arch=t&lyr=2010&year=2010&week=49 }}</ref>
|align="center"|5
|-
|Sverige<ref>{{cite web |url=http://swedishcharts.com/showitem.asp?interpret=Ellie+Goulding&titel=Your+Song&cat=s |title=Ellie Goulding – Your Song |publisher=[[Swedish Recording Industry Association]]. Hung Medien |accessdate=26. oktober 2011}}</ref>
|align="center"|25
|-
|Sveits<ref>{{cite web |url=http://swisscharts.com/showitem.asp?interpret=Ellie+Goulding&titel=Your+Song&cat=s |title=Ellie Goulding – Your Song |publisher=[[Media Control Charts|Media Control]]. Hung Medien |accessdate=26. oktober 2011}}</ref>
|align="center"|56
|-
|Storbritannia<ref>{{cite web |url=http://www.chartstats.com/release.php?release=49674 |title=Ellie Goulding – Your Song |publisher=[[The Official Charts Company]]. Chart Stats |accessdate=20 November 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110924000858/http://www.chartstats.com/release.php?release=49674 |archivedate=2011-09-24 |url-status=unfit }}</ref>
|align="center"|2
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Your Song|Your Song]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. oktober 2011.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{RS500|137
| song = Your Song
| artist = Elton John
| førre song = [[Eleanor Rigby]]
| førre artist = [[The Beatles]]
| neste song = [[While My Guitar Gently Weeps]]
| neste artist = [[The Beatles]]
}}
{{Elton John}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Songar frå 1970]]
[[Kategori:Singlar frå 1970]]
[[Kategori:Singlar frå 2010]]
[[Kategori:Elton John-songar]]
[[Kategori:Popballadar]]
[[Kategori:Softrocksongar]]
[[Kategori:Songar med tekst av Bernie Taupin]]
[[Kategori:Songar med musikk av Elton John]]
[[Kategori:Beste songar gjennom tidene hos Rolling Stone| 137]]
[[Kategori:Ellie Goulding-songar]]
[[Kategori:Rod Stewart-songar]]
[[Kategori:Three Dog Night-songar]]
[[Kategori:Andy Williams-songar]]
[[Kategori:Cilla Black-songar]]
[[Kategori:Bobby Goldsboro-songar]]
[[Kategori:The New Seekers-songar]]
[[Kategori:Solomon Burke-songar]]
[[Kategori:Lena Horne-songar]]
[[Kategori:Billy Paul-songar]]
[[Kategori:The Osmonds-songar]]
[[Kategori:Al Jarreau-songar]]
[[Kategori:Roger Whittaker-songar]]
[[Kategori:Karel Gott-songar]]
[[Kategori:Amii Stewart-songar]]
[[Kategori:Boyzone-songar]]
[[Kategori:Ewan McGregor-songar]]
[[Kategori:Tina Arena-songar]]
[[Kategori:Harry Connick jr.-songar]]
[[Kategori:Lady Gaga-songar]]
[[Kategori:Donny Osmond-songar]]
[[Kategori:Rick Wakeman-songar]]
[[Kategori:Hugo Montenegro-songar]]
[[Kategori:Hank Marvin-songar]]
cf5qt6dz9mlg7vr5t07758jwe5aw9jy
Yrsa Sigurðardóttir
0
210280
3684975
3430382
2026-11-21T08:16:26Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684975
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks forfattar
| bilete = YrsaSigurðardóttir2009.jpg
| biletstorleik = 200px
| bilettekst = Vilborg Yrsa Sigurðardóttir, 2009.
| fødd = {{Fødselsdato og alder|år=1963|månad=08|dag=24}}
| fødestad = [[Reykjavík]]
| nasjonalitet = [[Island]]sk
| yrke = [[Forfattar]], [[bygningsingeniør]]
| periode = 1998-
| sjanger = [[Kriminallitteratur]], [[barnelitteratur]]
| debut = Þar lágu Danir í því
}}
'''Vilborg Yrsa Sigurðardóttir''' ({{fødd|24. august|1963|Yrsa Sigurðardóttir|fødestad=i [[Reykjavík]]}}) er ein [[Ísland|islandsk]] [[forfattar]]. Ho er student frå [[Menntaskólinn í Reykjavík|MR]] i [[1983]] og studerte etterpå til [[bygningsingeniør]] ved [[Háskóli Íslands]], der ho avslutta med ein [[Bachelor|Bachelor of Science]] i [[1988]]. Ho heldt fram studiane ved [[Concordia University]] i [[Montreal]] i [[Canada]], og fekk i [[1997]] den akademiske graden [[Mastergrad|Master of Science]]. Ho bur no med mann og to born i [[Seltjarnarnes]] ved Reykjavík, og arbeider som [[ingeniør]] ved [[Kárahnjúkar-kraftverket]] aust på Island<ref>{{Citation |title=Om Yrsa Sigurðardóttir på Bókmenntavefurinn Borgarbókasafn Reykjavíkur (Reykjavík bibliotek, på engelsk og islandsk). |url=http://www.literature.is/desktopdefault.aspx/tabid-3396/6134_read-127/RSkra-127 |accessdate=2012-03-15 |archive-date=2012-04-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120424143121/http://www.literature.is/desktopdefault.aspx/tabid-3396/6134_read-127/RSkra-127 }}</ref>
== Forfattarskap ==
Yrsa Sigurðardóttir gav ut den første [[barnebok]]a si, ''Þar lágu Danir í því'', i [[1998]], og året etter kom barne- og ungdomsboka ''Við viljum jól í júlí''. Den første spaningsromanen til Yrsa, ''Þriðja táknið'', kom ut i [[2005]], og vart svært godt motteken, og omsett til fleire språk. Den sentrale karakteren i kriminalromanane hennar hittil, har vore [[advokat]]en Þóra (Thora) Guðmundsdóttir.
== Bibliografi ==
=== Barnebøker ===
*1998 ''Þar lágu Danir í því''
*1999 ''Við viljum jólin í júlí''
*2000 ''Barnapíubófinn, Búkolla og bókarránið''
*2001 ''B 10''
*2003 ''Biobörn''
=== Kriminallitteratur ===
*2005 ''Þriðja táknið'' (Norsk omsetjing av Tone Myklebost, ''Det tredje tegnet'') ISBN 9788204117779
*2006 ''Sér grefur gröf'' (Norsk omsetjing av Silje Beite Løken, ''Den som graver en grav-'') ISBN 9788204138323
*2007 ''Aska'' (Norsk omsetjing av Silje Beite Løken, ''Aske'') ISBN 9788204155290
*2008 ''Auðnin''
*2009 ''Horfðu á mig''
*2010 ''Ég man þig'' (Norsk omsetjing av Silje Beite Løken, ''Jeg vet hvem du er'') ISBN 9788248911517
*2011 ''Brakið''
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:is:Yrsa Sigurðardóttir|Yrsa Sigurðardóttir]]» frå {{Wikipedia-utgåve|is}}, og «[[:de:Yrsa Sigurðardóttir|Yrsa Sigurðardóttir]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}} den 15. mars 2012.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.facebook.com/pages/Yrsa-Sigur%C3%B0ard%C3%B3ttir/17790914348 Yrsa Sigurðardóttir på Facebook.]
* [http://www.verold.is/?i=111 ''Yrsa Sigurðardóttir''; forlaget Veröld. (islandsk)]
* [http://www.scotsman.com/lifestyle/books/interview_yrsa_sigurdardottir_writer_1_818422# Intervju med Yrsa Sigurðardóttir på Scotsman.com (på engelsk).]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Islandske forfattarar]]
[[Kategori:Islandske kriminalforfattarar]]
[[Kategori:Islandske barnebokforfattarar]]
[[Kategori:Forfattarar frå 1900-talet]]
[[Kategori:Forfattarar frå 2000-talet]]
m6f8flgpbhklwdc70dwbg1fvoy3ai29
3684976
3684975
2026-11-21T08:17:18Z
Ranveig
39
Typ.
3684976
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks forfattar
| bilete = YrsaSigurðardóttir2009.jpg
| biletstorleik = 200px
| bilettekst = Vilborg Yrsa Sigurðardóttir, 2009.
| fødd = {{Fødselsdato og alder|år=1963|månad=08|dag=24}}
| fødestad = [[Reykjavík]]
| nasjonalitet = [[Island]]sk
| yrke = [[Forfattar]], [[bygningsingeniør]]
| periode = 1998-
| sjanger = [[Kriminallitteratur]], [[barnelitteratur]]
| debut = Þar lágu Danir í því
}}
'''Vilborg Yrsa Sigurðardóttir''' ({{fødd|24. august|1963|Yrsa Sigurðardóttir|fødestad=i [[Reykjavík]]}}) er ein [[Ísland|islandsk]] [[forfattar]]. Ho er student frå [[Menntaskólinn í Reykjavík|MR]] i 1983 og studerte etterpå til [[bygningsingeniør]] ved [[Háskóli Íslands]], der ho avslutta med ein [[Bachelor|Bachelor of Science]] i [[1988]]. Ho heldt fram studiane ved [[Concordia University]] i [[Montreal]] i [[Canada]], og fekk i 1997 den akademiske graden [[Mastergrad|Master of Science]]. Ho bur no med mann og to born i [[Seltjarnarnes]] ved Reykjavík, og arbeider som [[ingeniør]] ved [[Kárahnjúkar-kraftverket]] aust på Island.<ref>{{Citation |title=Om Yrsa Sigurðardóttir på Bókmenntavefurinn Borgarbókasafn Reykjavíkur (Reykjavík bibliotek, på engelsk og islandsk). |url=http://www.literature.is/desktopdefault.aspx/tabid-3396/6134_read-127/RSkra-127 |accessdate=2012-03-15 |archive-date=2012-04-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120424143121/http://www.literature.is/desktopdefault.aspx/tabid-3396/6134_read-127/RSkra-127 }}</ref>
== Forfattarskap ==
Yrsa Sigurðardóttir gav ut den første [[barnebok]]a si, ''Þar lágu Danir í því'', i 1998, og året etter kom barne- og ungdomsboka ''Við viljum jól í júlí''. Den første spaningsromanen til Yrsa, ''Þriðja táknið'', kom ut i 2005, og vart svært godt motteken, og omsett til fleire språk. Den sentrale karakteren i kriminalromanane hennar hittil, har vore [[advokat]]en Þóra (Thora) Guðmundsdóttir.
== Bibliografi ==
=== Barnebøker ===
*1998 ''Þar lágu Danir í því''
*1999 ''Við viljum jólin í júlí''
*2000 ''Barnapíubófinn, Búkolla og bókarránið''
*2001 ''B 10''
*2003 ''Biobörn''
=== Kriminallitteratur ===
*2005 ''Þriðja táknið'' (Norsk omsetjing av Tone Myklebost, ''Det tredje tegnet'') ISBN 9788204117779
*2006 ''Sér grefur gröf'' (Norsk omsetjing av Silje Beite Løken, ''Den som graver en grav-'') ISBN 9788204138323
*2007 ''Aska'' (Norsk omsetjing av Silje Beite Løken, ''Aske'') ISBN 9788204155290
*2008 ''Auðnin''
*2009 ''Horfðu á mig''
*2010 ''Ég man þig'' (Norsk omsetjing av Silje Beite Løken, ''Jeg vet hvem du er'') ISBN 9788248911517
*2011 ''Brakið''
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:is:Yrsa Sigurðardóttir|Yrsa Sigurðardóttir]]» frå {{Wikipedia-utgåve|is}}, og «[[:de:Yrsa Sigurðardóttir|Yrsa Sigurðardóttir]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}} den 15. mars 2012.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.facebook.com/pages/Yrsa-Sigur%C3%B0ard%C3%B3ttir/17790914348 Yrsa Sigurðardóttir på Facebook.]
* [http://www.verold.is/?i=111 ''Yrsa Sigurðardóttir''; forlaget Veröld. (islandsk)]
* [http://www.scotsman.com/lifestyle/books/interview_yrsa_sigurdardottir_writer_1_818422# Intervju med Yrsa Sigurðardóttir på Scotsman.com (på engelsk).]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Islandske forfattarar]]
[[Kategori:Islandske kriminalforfattarar]]
[[Kategori:Islandske barnebokforfattarar]]
[[Kategori:Forfattarar frå 1900-talet]]
[[Kategori:Forfattarar frå 2000-talet]]
ju80f4mu5b8rg0lqd906xiefun7n6eh
Ytterøy kommune
0
216161
3684979
3440091
2026-11-21T08:20:16Z
Ranveig Alternativ
138520
/* Tidlegare ordførarar<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://gamle.levanger.kommune.no/foto/personer/politikere/historisk/ordforere/ytteroy/ordforere_ytteroy.htm#Henrik%20Sandstad |accessdate=2012-06-02 |archive-dat using [[Project:AWB|AWB]]
3684979
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks_tidlegare_kommune|kommunenummer=1722
|kart=Ytterøy
|ifylke=Nord-Trøndelag
|kommune = [[Levanger kommune]]
|dato = 1. januar 1964
|senter=
|flatevidd= 28
|folketal = 722
|målform=
|url=www.levanger.kommune.no
|ordførarnamn=[[Henrik Sandstad]]|ordførarparti=Sp
|comcat=Ytterøy
}}
'''Ytterøy kommune''' er ein tidlegare kommune i [[Nord-Trøndelag]]. Kommunen vart slått saman med [[Levanger kommune]] 1. januar 1964.
Kommunen omfatta ved samanslåinga [[Ytterøya]].
Fram til 1917 heitte kommunen ''Ytterøen''.
I det tidlegare kommunehuset frå [[1950-talet]] er i dag [[Ytterøy skole]].
== Kommunehistorikk ==
Ytterøy var eige [[formannskapsdistrikt]] frå 1837 og omfatta på dette tidspunktet også [[Mosvik kommune|Mosvik]] og [[Verran kommune|Verran]].
1. januar 1867 vart kommunen delt i to og [[Mosvik og Verran]] skild ut som eigen kommune. Ytterøy hadde 1 499 innbyggjarar etter delinga.
Ytterøy var sjølvstendig kommune fram til han vart slått saman med Levanger 1. januar 1964. Då hadde innbyggjartalet falle til 722.<ref>http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Vedlegg/KOMM/Kommunesammenslutning/Inndelingsoversikt.pdf</ref>
== Tidlegare ordførarar<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://gamle.levanger.kommune.no/foto/personer/politikere/historisk/ordforere/ytteroy/ordforere_ytteroy.htm#Henrik%20Sandstad |accessdate=2012-06-02 |archive-date=2012-04-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120429112514/http://gamle.levanger.kommune.no/foto/personer/politikere/historisk/ordforere/ytteroy/ordforere_ytteroy.htm#Henrik%20Sandstad }}</ref> ==
* 1956-1963 Henrik Sandstad
* 1938-1955 Ingmar Nøst
* 1938 Johs. Stavrum
* 1932-1937 Sofus Vigen
* 1930-1931 John Vigen
* 1923-1929 Sofus Vigen
* 1903-1922 A. Faanes
* 1895-1902 Peder Sandstad
* 1885-1894 Anders Møen
* 1882-1884 Peder Sandstad
* 1876-1881 John Guldahl
* 1867-1875 Martinus Barstad
== Referansar ==
{{reflist}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.ika-trondelag.no/kataloger/levanger_kommune/ytteroy_kommune_1837_1964.pdf Arkivmaterile]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare kommunar i Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Historie i Levanger]]
[[Kategori:Geografi i Levanger]]
[[Kategori:Norske kommunar skipa i 1838]]
[[Kategori:Norske kommunar nedlagde i 1964]]
9eb93s0h9aol9remapevaguf39hp2fq
Yxlan
0
216454
3684982
3406174
2026-11-21T08:21:11Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684982
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|øy}}
[[Fil:Ferry Yxlan-Furusund 05.jpg|mini|Ferja mellom Yxlan og Furusund.]]
'''Yxlan''' er ei [[øy]] i [[Stockholms skjergard]]. Det går bilferje frå øya til fastlandet.<ref>{{cite web
|title = Norrtälje kommun: Communications
|url = http://www.norrtalje.se/templates/page____4607.aspx
|accessdate = 9. juni 2012
|archiveurl = https://web.archive.org/web/20060716035011/http://www.norrtalje.se/templates/page____4607.aspx
|archivedate = 2006-07-16
}}</ref>
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yxlan|Yxlan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. juni 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
</div>
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Øyar i Sverige]]
[[Kategori:Stockholms skjergard]]
1qjekckigfq7zjt7uqrvt04xf9pfqv4
Yenişehir i Bursa
0
227300
3684946
3440057
2026-11-21T08:11:35Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684946
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by
| namn = Yenişehir
|land = Tyrkia
|regiontype = [[Regionar i Tyrkia|Region]]
|region = Marmararegionen
|distrikttype=[[Provinsar i Tyrkia|Provins]]
|distrikt = [[provinsen Bursa|Bursa]]
|kartposisjon =Tyrkia
|kart = Turkey location map.svg
|lat_d = 40
|lat_m = 16
|lat_NS = N
|long_d = 29
|long_m = 39
|long_EW = E
| folketal = 30195
| folketal_i_år = 2010
| bilete= Yoyvoda camii.jpg
}}
'''Yenişehir''' er eit distrikt i [[provinsen Bursa]] i [[Tyrkia]]. Byen har kring 30 000 innbyggjarar (2010).<ref>{{Citation |title=Statistical Institute |url=http://rapor.tuik.gov.tr/reports/rwservlet?adnksdb2=&ENVID=adnksdb2Env&report=idari_yapi_09sonrasi.RDF&p_il1=16&p_yil=2010&p_dil=2&desformat=html |accessdate=2012-08-28 |archive-date=2012-05-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120502204528/http://rapor.tuik.gov.tr/reports/rwservlet?adnksdb2=&ENVID=adnksdb2Env&report=idari_yapi_09sonrasi.RDF&p_il1=16&p_yil=2010&p_dil=2&desformat=html }}</ref> [[Bursa Yenişehir lufthamn]] ligg i dette området.
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yenişehir, Bursa|Yenişehir, Bursa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. august 2012.''
** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Yenisehir}}
[[Kategori:Byar i Tyrkia]]
[[Kategori:Busetnader i provinsen Bursa]]
rf2kd7bhwdtpjxykwgdiwizy4o9roto
Yerköy
0
227301
3684947
3406088
2026-11-21T08:11:39Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684947
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by
|land = Tyrkia
|tidssone= [[Eastern European Time|EET]]
|utc_skilnad=+2
|tidssone_sommartid=[[Eastern European Summer Time|EEST]]
|utc_skilnad_sommartid=+3
|namn = Yerköy
|bilete =
|bilettekst =
|distrikttype=[[Provinsar i Tyrkia|Provins]]
|distrikt = [[provinsen Yozgat|Yozgat]]
|kartposisjon =Tyrkia
|kart = Turkey location map.svg
|folketal = 29473
|folketal_i_år = 2009
|lat_d = 39
|lat_m = 38
|lat_NS = N
|long_d = 34
|long_m = 28
|long_EW = E
|høgdenivå = 771
|fritype=[[Postnummer]]
|fri = 66xxx
|fri1type=Retningsnummer|fri1 = 0354
|fri2 = 66|fri2type=Bilnummer
|borgarmeister = Mehmet Ağaoğlu
|nettstad = [http://www.yerkoy.bel.tr/ www.yerkoy.bel.tr]
}}
'''Yerköy''' er ein by og distrikt [[provinsen Yozgat]] i [[Sentral-Anatolia]] i [[Tyrkia]]. Byen har kring 30 000 innbyggjarar.<ref name="die">{{cite web|url=http://www.die.gov.tr/nufus_sayimi/2000tablo5.xls|title=Census 2000, Key statistics for urban areas of Turkey|accessdate=26. august 2012|author=[[Turkish Statistical Institute]]|format=XLS|language=tyrkisk|archive-date=2007-09-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20070927020309/http://www.die.gov.tr/nufus_sayimi/2000tablo5.xls}}</ref>
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yerköy|Yerköy]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. august 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{fotnoteliste}}
</div>
==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.yerkoy.bel.tr/ Kommunen si offisielle nettside]
[[Kategori:Busetnader i provinsen Yozgat]]
[[Kategori:Byar i Tyrkia]]
7ys02i4k4r4slizg7fbekiigp3ycth5
3685007
3684947
2026-11-21T11:52:38Z
Ranveig
39
3685007
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by
|land = Tyrkia
|tidssone= [[Eastern European Time|EET]]
|utc_skilnad=+2
|tidssone_sommartid=[[Eastern European Summer Time|EEST]]
|utc_skilnad_sommartid=+3
|namn = Yerköy
|distrikttype=[[Provinsar i Tyrkia|Provins]]
|distrikt = [[provinsen Yozgat|Yozgat]]
|kartposisjon =Tyrkia
|kart = Turkey location map.svg
|folketal = 29473
|folketal_i_år = 2009
|lat_d = 39
|lat_m = 38
|lat_NS = N
|long_d = 34
|long_m = 28
|long_EW = E
|høgdenivå = 771
|fritype=[[Postnummer]]
|fri = 66xxx
|fri1type=Retningsnummer|fri1 = 0354
|fri2 = 66|fri2type=Bilnummer
|borgarmeister = Mehmet Ağaoğlu
|nettstad = [http://www.yerkoy.bel.tr/ www.yerkoy.bel.tr]
}}
'''Yerköy''' er ein by og distrikt [[provinsen Yozgat]] i [[Sentral-Anatolia]] i [[Tyrkia]]. Byen har kring 30 000 innbyggjarar.<ref name="die">{{cite web|url=http://www.die.gov.tr/nufus_sayimi/2000tablo5.xls|title=Census 2000, Key statistics for urban areas of Turkey|accessdate=26. august 2012|author=[[Turkish Statistical Institute]]|format=XLS|language=tyrkisk|archive-date=2007-09-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20070927020309/http://www.die.gov.tr/nufus_sayimi/2000tablo5.xls}}</ref>
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yerköy|Yerköy]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. august 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
</div>
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Busetnader i provinsen Yozgat]]
[[Kategori:Byar i Tyrkia]]
1ou1bz1qrqjw6bad3hj74l82q516p2r
Yenice i Karabük
0
227828
3684945
3406084
2026-11-21T08:11:31Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684945
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by
|land = Tyrkia
|tidssone=[[Eastern European Time|EET]]
|utc_skilnad=+2
|tidssone_sommartid=[[Eastern European Summer Time|EEST]]
|utc_skilnad_sommartid=+3
|kartposisjon =Tyrkia
|kart = Turkey location map.svg
|namn = Yenice
|bilete = YeniceMoschee.jpg
|bilettekst =
|regiontype=[[Regionar i Tyrkia|Region]]
|region = Svartehavsregionen
|distrikttype=[[Provinsar i Tyrkia|Provins]]
|distrikt = provinsen Karabük
|folketal = 9871
|folketal_i_år = 2009
|høgdenivå = 444
|kartposisjon = Tyrkia
|kart = Turkey location map.svg
|lat_d = 41
|lat_m = 12
|lat_NS = N
|long_d = 32
|long_m = 20
|long_EW = E
|fritype = [[Postnummer]]
|fri = 78xxx
|fri2 = 78
|fri2type= Bilnummer
|fri1type=Retningsnummer|fri1 = 370
|borgarmeister = Zeki Çaylı
|nettstad = [http://www.karabukyenice.bel.tr/ www.karabukyenice.bel.tr]
}}
'''Yenice''', òg kalla '''Çeltik''', er ein by og eit distrikt i [[provinsen Karabük]] i [[Svartehavsregionen]] i [[Tyrkia]]. Byen har kring 10 000 innbyggjarar (2010), medan distriktet har kring 25 000.<ref name="die">{{cite web|url=http://www.die.gov.tr/nufus_sayimi/2000tablo5.xls|title=Census 2000, Key statistics for urban areas of Turkey|accessdate=25. august 2012|author=[[Turkish Statistical Institute]]|format=XLS|language=tyrkisk|archive-date=2007-09-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20070927020309/http://www.die.gov.tr/nufus_sayimi/2000tablo5.xls}}</ref> Byen ligg 444 meter over havet.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yenice, Karabük|Yenice, Karabük]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. august 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.yenice.gov.tr/ Offisiell nettstad]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Busetnader i provinsen Karabük]]
[[Kategori:Byar i Tyrkia]]
ggnxv375h59elv9fyuuxbzon9yrmoj8
3684993
3684945
2026-11-21T10:39:37Z
Ranveig
39
/* Bakgrunnsstoff */
3684993
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by
|land = Tyrkia
|tidssone=[[Eastern European Time|EET]]
|utc_skilnad=+2
|tidssone_sommartid=[[Eastern European Summer Time|EEST]]
|utc_skilnad_sommartid=+3
|kartposisjon =Tyrkia
|kart = Turkey location map.svg
|namn = Yenice
|bilete = YeniceMoschee.jpg
|bilettekst =
|regiontype=[[Regionar i Tyrkia|Region]]
|region = Svartehavsregionen
|distrikttype=[[Provinsar i Tyrkia|Provins]]
|distrikt = provinsen Karabük
|folketal = 9871
|folketal_i_år = 2009
|høgdenivå = 444
|kartposisjon = Tyrkia
|kart = Turkey location map.svg
|lat_d = 41
|lat_m = 12
|lat_NS = N
|long_d = 32
|long_m = 20
|long_EW = E
|fritype = [[Postnummer]]
|fri = 78xxx
|fri2 = 78
|fri2type= Bilnummer
|fri1type=Retningsnummer|fri1 = 370
|borgarmeister = Zeki Çaylı
|nettstad = [http://www.karabukyenice.bel.tr/ www.karabukyenice.bel.tr]
}}
'''Yenice''', òg kalla '''Çeltik''', er ein by og eit distrikt i [[provinsen Karabük]] i [[Svartehavsregionen]] i [[Tyrkia]]. Byen har kring 10 000 innbyggjarar (2010), medan distriktet har kring 25 000.<ref name="die">{{cite web|url=http://www.die.gov.tr/nufus_sayimi/2000tablo5.xls|title=Census 2000, Key statistics for urban areas of Turkey|accessdate=25. august 2012|author=[[Turkish Statistical Institute]]|format=XLS|language=tyrkisk|archive-date=2007-09-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20070927020309/http://www.die.gov.tr/nufus_sayimi/2000tablo5.xls}}</ref> Byen ligg 444 meter over havet.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yenice, Karabük|Yenice, Karabük]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. august 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Busetnader i provinsen Karabük]]
[[Kategori:Byar i Tyrkia]]
g02wnb37stdd4may221uu0ctu6fafqa
Yunak
0
227863
3684981
3406170
2026-11-21T08:20:21Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684981
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by
|land = Tyrkia
|tidssone= [[Eastern European Time|EET]]
|utc_skilnad=+2
|tidssone_sommartid=[[Eastern European Summer Time|EEST]]
|utc_skilnad_sommartid=+3
|kartposisjon =Tyrkia
|kart = Turkey location map.svg
|namn = Yunak
|distrikttype=[[Provinsar i Tyrkia|Provins]]
|distrikt = [[provinsen Konya|Konya]]
|folketal = 9015
|folketal_i_år = 2009
|lat_d = 38
|lat_m = 49
|lat_NS = N
|long_d = 31
|long_m = 44
|long_EW = E
|høgdenivå = 1031
|fritype=[[Postnummer]]
|fri = 42530
|fri1type=Retningsnummer|fri1 = 332
|fri2 = 42|fri2type=Bilnummer
|borgarmeister = Yusuf Bayat
|nettstad = [http://www.yunak.gov.tr/ www.yunak.gov.tr]
}}
'''Yunak''' er ein by og distrikt [[provinsen Konya]] i [[Sentral-Anatolia]] i [[Tyrkia]]. Byen har kring 10 000 innbyggjarar (2010), medan distriktet har kring 40 000.<ref name="die">{{cite web|url=http://www.die.gov.tr/nufus_sayimi/2000tablo5.xls|title=Census 2000, Key statistics for urban areas of Turkey|accessdate=31. august 2012|author=[[Turkish Statistical Institute]]|format=XLS|language=tyrkisk|archive-date=2007-09-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20070927020309/http://www.die.gov.tr/nufus_sayimi/2000tablo5.xls}}</ref>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yunak|Yunak]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. august 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.yunak.gov.tr/ Offisiell nettstad]
* [http://www.yunak.bel.tr/ Kommunen si offisielle nettside]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Busetnader i provinsen Konya]]
[[Kategori:Byar i Tyrkia]]
5yzt30ckbgvphbml5qf4ohsi3cpuovv
Mal:Infoboks jernbanelinje
10
234926
3684989
3190762
2026-11-21T10:31:41Z
Ranveig
39
Nyttar Mal:Infoboks
3684989
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks|
|namn={{{namn|{{SIDENAMN}}}}}
|bilete={{{bilde|{{{bilete|{{#property:P18}}}}}}}}
|bilettekst={{{bildetekst|{{{bilettekst|}}}}}}
|felt2=Land
|data2={{{land|}}}
|felt3=Type
|data3={{{type|}}}
|felt3=Type
|data3={{{type|}}}
|felt4=System
|data4={{{system|}}}
|felt5=Status
|data5={{{status|}}}
|felt6=Utgangsstasjon
|data6={{{utgangsstasjon|{{{start|}}}}}}
|felt7=Endestasjon
|data7={{{slutt|{{{endestasjon|}}}}}}
|felt8=Tal på stasjonar
|data8={{{stasjonar|}}}
|felt9=Total reisetid
|data9={{{reisetid|}}}
|overskrift10=Drift
|felt13=Opna
|data13={{{opna|}}}
|felt14={{{hist1|}}}
|data14={{{år1|}}}
|felt15={{{hist2|}}}
|data15={{{år2|}}}
|felt16={{{hist3|}}}
|data16={{{år3|}}}
|felt17={{{hist4|}}}
|data17={{{år4|}}}
|felt18={{{hist5|}}}
|data18={{{år5|}}}
|felt23=Nedlagd
|data23={{{nedlagd|}}}
|felt24=Eigar
|data24={{{eigar|}}}
|felt25=Operatør(ar)
|data25={{{operatørar|}}}
|felt26=Type trafikk
|data26={{{type trafikk|}}}
|felt27=Loktypar
|data27={{{lok|}}}
|overskrift28=Teknisk
|felt29=Køyrestraum
|data29={{{kjørestrøm|{{{køyrestraum|}}}}}}
|felt30=Sporvidde
|data30={{{sporvidde|{{{sporvidd|}}}}}}
|felt31=Lengd
|data31={{{lengde|{{{lengd|}}}}}}
|felt32=Lengde dobbeltspor
|data32={{{lengde dobbeltspor|{{{lengd dobbeltspor|}}}}}}
|felt33=Høgste fart
|data33={{#if:{{{høgste fart|}}} {{!}} {{{høgste fart}}} km/t}}
|felt34=Minste kurveradius
|data34={{{minste kurveradius|}}}
|felt35=Største stigning
|data35={{{største stigning|}}}
|felt36=Høgdeskilnad
|data36={{{høgdeskilnad|}}}
|felt37=Kryssingsspor
|data37={{{kryssingsspor|}}}
|felt38=Bruer
|data38={{{bruer|}}}
|felt39=Tunnelar
|data39={{{tunnelar|}}}
|felt40=Planovergangar
|data40={{{planovergangar|}}}
|overskrift44={{kart}}
|overskrift45={{{kartmal|}}}
}}
<noinclude>{{parametrar|namn|bilete|bilettekst|land|type|system|status|start|slutt|stasjonar|opna|nedlagd|eigar|operatørar|type trafikk|lok|køyrestraum|sporvidd|lengd||lengd dobbeltspor|høgste fart|minste kurveradius|største stigning|høgdeskilnad|kryssingsspor|bruer|tunnelar|planovergangar|kartmal}}
[[Kategori:Infoboksar transport|Jernbanelinje]]
[[Kategori:Jarnbanemalar|{{PAGENAME}}]]
== Brukarrettleiing ==
For bruk i artikkel, kopiér oppsettet over og lim inn i toppen på artikkelen.
Alle parametrane - utom ''namn'' - er valfrie, det vil seie at dersom ingenting blir lagt inn i feltet, vil det ikkje vist i artikkelen.
Forklaring til dei ulike felta:
*'''namn:''' - Her legg ein namnet banen er kjent som (helst artikkeltittelen). ''NB: Denne parameteren må vere med.''
*'''bilde:''' eller '''bilete:''' - Filnamnet på Commons (utan <code>Fil:</code> framfor).
*'''bildetekst''' eller '''bilettekst''' - Kort skildring av biletet. Hugs kreditering av fotograf med <code><nowiki>{{foto|Namn på fotograf/illustratør/kunstnar}}</nowiki></code>.
*'''land''' - Oppgi i kva for land banen ligger. Malen ''<code><nowiki>{{Flagg|land}}</nowiki></code>'' kan nyttast for å gi eit klikkbart flagg slik: <code><nowiki>{{Flagg|Danmark}}</nowiki> Danmark</code> som gir: {{Flagg|Danmark}} Danmark.
*'''type''' - Her kan det nemnast om det er sidebane, lokalbane, stamlinje, industribane osv.
*'''system''' - Adhesjonsbane, tannstangbane, kabelbane
*'''status''' - I drift, nedlagd, fjerna eller liknande informasjon.
*'''start''' - Eine endestasjonen til banen.
*'''slutt''' - Hin endestasjonen til banen.
*'''stasjonar''' - Talet på stasjonar.
*'''opna''' - Tidspunktet for offisiell opning av banen.
*'''nedlagd''' - Tidspunkt for eventuell nedlegging av banen.
*'''eigar''' - Den/dei som eig banen.
*'''operatørar''' - Selskap som driv togtrafikk på banen. Dersom fleire selskap skal listast opp, kan <code><nowiki><br /></nowiki></code> bli brukt for å tvinge fram linjeskift.
*'''type trafikk''' - Passasjertrafikk, godstrafikk
*'''lok''' - Lokomotiv eller motorvogner i bruk på banen.
*'''kjørestrøm''' eller '''køyrestraum''' - Driftsspenning (og frekvens om vekselstraum). Vekselstraum/likestraum (AC/DC) kan òg bli oppgitt. Dersom banen ikkje er elektrifisert kan dette bli oppgitt her med «Ikkje elektrifisert».
*'''sporvidde''' eller '''sporvidd''' - Dersom banen har hatt fleire [[sporvidd]]er, kan dette bli oppgitt ved å skrive tidsrommet etterfylgd av sporvidda. <code><nowiki><br /></nowiki></code> blir nytta for å tvinge fram linjeskift.<br />Døme (Sulitjelmabanen): <code><nowiki>1892 - 1912: 750 mm<br />1912 - 1972: 1 067 mm</nowiki></code> som gir:
::::::::1892 - 1912: 750 mm<br />1912 - 1972: 1 067 mm
*'''lengde''' eller '''lengd''' - Den totale banelengda, helst i kilometer (km).
*'''lengde dobbeltspor''' eller '''lengd dobbeltspor''' - Den totale banelengda med dobbelspor (kryssingsspor blir ikkje rekna som dobbelspor).
*'''høgste fart''' - Høgste fart på linja.
*'''minste kurveradius''' - Radien på den krappaste kurva.
*'''største stigning''' - Banens brattaste parti i prosent eller promille.
*'''høgdeskilnad''' - Differanse mellom høgaste og lågaste punkt.
*'''kryssingsspor''' - Talet på kryssingsspor (der tog kan passere kvarandre).
*'''bruer''' - Talet på bruer.
*'''tunnelar''' -Talet på tunnelar.
*'''planovergangar''' - Talet på plankryssingar med veg.
*'''kartmal''' - Til å leggja inn [[mal:kart]]
</noinclude>
6suoqp77nyzggz2ztr5fw7re56nxdx1
3684996
3684989
2026-11-21T11:17:16Z
Ranveig
39
Mindre kart
3684996
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks|
|namn={{{namn|{{SIDENAMN}}}}}
|bilete={{{bilde|{{{bilete|{{#property:P18}}}}}}}}
|bilettekst={{{bildetekst|{{{bilettekst|}}}}}}
|felt2=Land
|data2={{{land|}}}
|felt3=Type
|data3={{{type|}}}
|felt4=System
|data4={{{system|}}}
|felt5=Status
|data5={{{status|}}}
|felt6=Utgangsstasjon
|data6={{{utgangsstasjon|{{{start|}}}}}}
|felt7=Endestasjon
|data7={{{slutt|{{{endestasjon|}}}}}}
|felt8=Tal på stasjonar
|data8={{{stasjonar|}}}
|felt9=Total reisetid
|data9={{{reisetid|}}}
|overskrift10=Drift
|felt13=Opna
|data13={{{opna|}}}
|felt14={{{hist1|}}}
|data14={{{år1|}}}
|felt15={{{hist2|}}}
|data15={{{år2|}}}
|felt16={{{hist3|}}}
|data16={{{år3|}}}
|felt17={{{hist4|}}}
|data17={{{år4|}}}
|felt18={{{hist5|}}}
|data18={{{år5|}}}
|felt23=Nedlagd
|data23={{{nedlagd|}}}
|felt24=Eigar
|data24={{{eigar|}}}
|felt25=Operatør(ar)
|data25={{{operatørar|}}}
|felt26=Type trafikk
|data26={{{type trafikk|}}}
|felt27=Loktypar
|data27={{{lok|}}}
|overskrift28=Teknisk
|felt29=Køyrestraum
|data29={{{kjørestrøm|{{{køyrestraum|}}}}}}
|felt30=Sporvidde
|data30={{{sporvidde|{{{sporvidd|}}}}}}
|felt31=Lengd
|data31={{{lengde|{{{lengd|}}}}}}
|felt32=Lengde dobbeltspor
|data32={{{lengde dobbeltspor|{{{lengd dobbeltspor|}}}}}}
|felt33=Høgste fart
|data33={{#if:{{{høgste fart|}}} {{!}} {{{høgste fart}}} km/t}}
|felt34=Minste kurveradius
|data34={{{minste kurveradius|}}}
|felt35=Største stigning
|data35={{{største stigning|}}}
|felt36=Høgdeskilnad
|data36={{{høgdeskilnad|}}}
|felt37=Kryssingsspor
|data37={{{kryssingsspor|}}}
|felt38=Bruer
|data38={{{bruer|}}}
|felt39=Tunnelar
|data39={{{tunnelar|}}}
|felt40=Planovergangar
|data40={{{planovergangar|}}}
|overskrift44={{{kartmal|{{#invoke:Mapframe|infoboxLocation|zoom={{{standardzoom|5}}}|width=250|vis={{{viskart|ja}}} }}}}}
}}
<noinclude>{{parametrar|namn|bilete|bilettekst|land|type|system|status|start|slutt|stasjonar|opna|nedlagd|eigar|operatørar|type trafikk|lok|køyrestraum|sporvidd|lengd||lengd dobbeltspor|høgste fart|minste kurveradius|største stigning|høgdeskilnad|kryssingsspor|bruer|tunnelar|planovergangar|kartmal}}
[[Kategori:Infoboksar transport|Jernbanelinje]]
[[Kategori:Jarnbanemalar|{{PAGENAME}}]]
== Brukarrettleiing ==
For bruk i artikkel, kopiér oppsettet over og lim inn i toppen på artikkelen.
Alle parametrane - utom ''namn'' - er valfrie, det vil seie at dersom ingenting blir lagt inn i feltet, vil det ikkje vist i artikkelen.
Forklaring til dei ulike felta:
*'''namn:''' - Her legg ein namnet banen er kjent som (helst artikkeltittelen). ''NB: Denne parameteren må vere med.''
*'''bilde:''' eller '''bilete:''' - Filnamnet på Commons (utan <code>Fil:</code> framfor).
*'''bildetekst''' eller '''bilettekst''' - Kort skildring av biletet. Hugs kreditering av fotograf med <code><nowiki>{{foto|Namn på fotograf/illustratør/kunstnar}}</nowiki></code>.
*'''land''' - Oppgi i kva for land banen ligger. Malen ''<code><nowiki>{{Flagg|land}}</nowiki></code>'' kan nyttast for å gi eit klikkbart flagg slik: <code><nowiki>{{Flagg|Danmark}}</nowiki> Danmark</code> som gir: {{Flagg|Danmark}} Danmark.
*'''type''' - Her kan det nemnast om det er sidebane, lokalbane, stamlinje, industribane osv.
*'''system''' - Adhesjonsbane, tannstangbane, kabelbane
*'''status''' - I drift, nedlagd, fjerna eller liknande informasjon.
*'''start''' - Eine endestasjonen til banen.
*'''slutt''' - Hin endestasjonen til banen.
*'''stasjonar''' - Talet på stasjonar.
*'''opna''' - Tidspunktet for offisiell opning av banen.
*'''nedlagd''' - Tidspunkt for eventuell nedlegging av banen.
*'''eigar''' - Den/dei som eig banen.
*'''operatørar''' - Selskap som driv togtrafikk på banen. Dersom fleire selskap skal listast opp, kan <code><nowiki><br /></nowiki></code> bli brukt for å tvinge fram linjeskift.
*'''type trafikk''' - Passasjertrafikk, godstrafikk
*'''lok''' - Lokomotiv eller motorvogner i bruk på banen.
*'''kjørestrøm''' eller '''køyrestraum''' - Driftsspenning (og frekvens om vekselstraum). Vekselstraum/likestraum (AC/DC) kan òg bli oppgitt. Dersom banen ikkje er elektrifisert kan dette bli oppgitt her med «Ikkje elektrifisert».
*'''sporvidde''' eller '''sporvidd''' - Dersom banen har hatt fleire [[sporvidd]]er, kan dette bli oppgitt ved å skrive tidsrommet etterfylgd av sporvidda. <code><nowiki><br /></nowiki></code> blir nytta for å tvinge fram linjeskift.<br />Døme (Sulitjelmabanen): <code><nowiki>1892 - 1912: 750 mm<br />1912 - 1972: 1 067 mm</nowiki></code> som gir:
::::::::1892 - 1912: 750 mm<br />1912 - 1972: 1 067 mm
*'''lengde''' eller '''lengd''' - Den totale banelengda, helst i kilometer (km).
*'''lengde dobbeltspor''' eller '''lengd dobbeltspor''' - Den totale banelengda med dobbelspor (kryssingsspor blir ikkje rekna som dobbelspor).
*'''høgste fart''' - Høgste fart på linja.
*'''minste kurveradius''' - Radien på den krappaste kurva.
*'''største stigning''' - Banens brattaste parti i prosent eller promille.
*'''høgdeskilnad''' - Differanse mellom høgaste og lågaste punkt.
*'''kryssingsspor''' - Talet på kryssingsspor (der tog kan passere kvarandre).
*'''bruer''' - Talet på bruer.
*'''tunnelar''' -Talet på tunnelar.
*'''planovergangar''' - Talet på plankryssingar med veg.
*'''kartmal''' - Til å leggja inn [[mal:kart]]
</noinclude>
6bp8y0q2o0prwbq7t38fpjd43vr2g88
3684998
3684996
2026-11-21T11:18:59Z
Ranveig
39
Tittel
3684998
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks|
|tittel={{{namn|{{SIDENAMN}}}}}
|bilete={{{bilde|{{{bilete|{{#property:P18}}}}}}}}
|bilettekst={{{bildetekst|{{{bilettekst|}}}}}}
|felt2=Land
|data2={{{land|}}}
|felt3=Type
|data3={{{type|}}}
|felt4=System
|data4={{{system|}}}
|felt5=Status
|data5={{{status|}}}
|felt6=Utgangsstasjon
|data6={{{utgangsstasjon|{{{start|}}}}}}
|felt7=Endestasjon
|data7={{{slutt|{{{endestasjon|}}}}}}
|felt8=Tal på stasjonar
|data8={{{stasjonar|}}}
|felt9=Total reisetid
|data9={{{reisetid|}}}
|overskrift10=Drift
|felt13=Opna
|data13={{{opna|}}}
|felt14={{{hist1|}}}
|data14={{{år1|}}}
|felt15={{{hist2|}}}
|data15={{{år2|}}}
|felt16={{{hist3|}}}
|data16={{{år3|}}}
|felt17={{{hist4|}}}
|data17={{{år4|}}}
|felt18={{{hist5|}}}
|data18={{{år5|}}}
|felt23=Nedlagd
|data23={{{nedlagd|}}}
|felt24=Eigar
|data24={{{eigar|}}}
|felt25=Operatør(ar)
|data25={{{operatørar|}}}
|felt26=Type trafikk
|data26={{{type trafikk|}}}
|felt27=Loktypar
|data27={{{lok|}}}
|overskrift28=Teknisk
|felt29=Køyrestraum
|data29={{{kjørestrøm|{{{køyrestraum|}}}}}}
|felt30=Sporvidde
|data30={{{sporvidde|{{{sporvidd|}}}}}}
|felt31=Lengd
|data31={{{lengde|{{{lengd|}}}}}}
|felt32=Lengde dobbeltspor
|data32={{{lengde dobbeltspor|{{{lengd dobbeltspor|}}}}}}
|felt33=Høgste fart
|data33={{#if:{{{høgste fart|}}} {{!}} {{{høgste fart}}} km/t}}
|felt34=Minste kurveradius
|data34={{{minste kurveradius|}}}
|felt35=Største stigning
|data35={{{største stigning|}}}
|felt36=Høgdeskilnad
|data36={{{høgdeskilnad|}}}
|felt37=Kryssingsspor
|data37={{{kryssingsspor|}}}
|felt38=Bruer
|data38={{{bruer|}}}
|felt39=Tunnelar
|data39={{{tunnelar|}}}
|felt40=Planovergangar
|data40={{{planovergangar|}}}
|overskrift44={{{kartmal|{{#invoke:Mapframe|infoboxLocation|zoom={{{standardzoom|5}}}|width=250|vis={{{viskart|ja}}} }}}}}
}}
<noinclude>{{parametrar|namn|bilete|bilettekst|land|type|system|status|start|slutt|stasjonar|opna|nedlagd|eigar|operatørar|type trafikk|lok|køyrestraum|sporvidd|lengd||lengd dobbeltspor|høgste fart|minste kurveradius|største stigning|høgdeskilnad|kryssingsspor|bruer|tunnelar|planovergangar|kartmal}}
[[Kategori:Infoboksar transport|Jernbanelinje]]
[[Kategori:Jarnbanemalar|{{PAGENAME}}]]
== Brukarrettleiing ==
For bruk i artikkel, kopiér oppsettet over og lim inn i toppen på artikkelen.
Alle parametrane - utom ''namn'' - er valfrie, det vil seie at dersom ingenting blir lagt inn i feltet, vil det ikkje vist i artikkelen.
Forklaring til dei ulike felta:
*'''namn:''' - Her legg ein namnet banen er kjent som (helst artikkeltittelen). ''NB: Denne parameteren må vere med.''
*'''bilde:''' eller '''bilete:''' - Filnamnet på Commons (utan <code>Fil:</code> framfor).
*'''bildetekst''' eller '''bilettekst''' - Kort skildring av biletet. Hugs kreditering av fotograf med <code><nowiki>{{foto|Namn på fotograf/illustratør/kunstnar}}</nowiki></code>.
*'''land''' - Oppgi i kva for land banen ligger. Malen ''<code><nowiki>{{Flagg|land}}</nowiki></code>'' kan nyttast for å gi eit klikkbart flagg slik: <code><nowiki>{{Flagg|Danmark}}</nowiki> Danmark</code> som gir: {{Flagg|Danmark}} Danmark.
*'''type''' - Her kan det nemnast om det er sidebane, lokalbane, stamlinje, industribane osv.
*'''system''' - Adhesjonsbane, tannstangbane, kabelbane
*'''status''' - I drift, nedlagd, fjerna eller liknande informasjon.
*'''start''' - Eine endestasjonen til banen.
*'''slutt''' - Hin endestasjonen til banen.
*'''stasjonar''' - Talet på stasjonar.
*'''opna''' - Tidspunktet for offisiell opning av banen.
*'''nedlagd''' - Tidspunkt for eventuell nedlegging av banen.
*'''eigar''' - Den/dei som eig banen.
*'''operatørar''' - Selskap som driv togtrafikk på banen. Dersom fleire selskap skal listast opp, kan <code><nowiki><br /></nowiki></code> bli brukt for å tvinge fram linjeskift.
*'''type trafikk''' - Passasjertrafikk, godstrafikk
*'''lok''' - Lokomotiv eller motorvogner i bruk på banen.
*'''kjørestrøm''' eller '''køyrestraum''' - Driftsspenning (og frekvens om vekselstraum). Vekselstraum/likestraum (AC/DC) kan òg bli oppgitt. Dersom banen ikkje er elektrifisert kan dette bli oppgitt her med «Ikkje elektrifisert».
*'''sporvidde''' eller '''sporvidd''' - Dersom banen har hatt fleire [[sporvidd]]er, kan dette bli oppgitt ved å skrive tidsrommet etterfylgd av sporvidda. <code><nowiki><br /></nowiki></code> blir nytta for å tvinge fram linjeskift.<br />Døme (Sulitjelmabanen): <code><nowiki>1892 - 1912: 750 mm<br />1912 - 1972: 1 067 mm</nowiki></code> som gir:
::::::::1892 - 1912: 750 mm<br />1912 - 1972: 1 067 mm
*'''lengde''' eller '''lengd''' - Den totale banelengda, helst i kilometer (km).
*'''lengde dobbeltspor''' eller '''lengd dobbeltspor''' - Den totale banelengda med dobbelspor (kryssingsspor blir ikkje rekna som dobbelspor).
*'''høgste fart''' - Høgste fart på linja.
*'''minste kurveradius''' - Radien på den krappaste kurva.
*'''største stigning''' - Banens brattaste parti i prosent eller promille.
*'''høgdeskilnad''' - Differanse mellom høgaste og lågaste punkt.
*'''kryssingsspor''' - Talet på kryssingsspor (der tog kan passere kvarandre).
*'''bruer''' - Talet på bruer.
*'''tunnelar''' -Talet på tunnelar.
*'''planovergangar''' - Talet på plankryssingar med veg.
*'''kartmal''' - Til å leggja inn [[mal:kart]]
</noinclude>
l6hhc8ofcracj5mytw1lzvd83r3qxua
You Can't Hurry Love
0
243883
3684950
3440078
2026-11-21T08:12:08Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684950
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|format =Singel
| tittel = You Can't Hurry Love
| artist = [[The Supremes]]
| album = [[The Supremes A' Go-Go]]
| utgjeve =25. juli 1966
| B-side = «[[Put Yourself in My Place av Motown|Put Yourself in My Place]]»
| innspeling = [[Hitsville USA.]] (Studio A); 11. juni og 5. juli 1966
| sjanger = [[Pop]], [[soul]], [[rhythm and blues|R&B]]
| lengd = 2:47
| selskap = [[Motown]] <small>M 1097</small>
| låtskrivar = [[Holland–Dozier–Holland]]
| produsent = [[Brian Holland]] <br /> [[Lamont Dozier]]
| førre = «[[Love Is Like an Itching in My Heart]]»<br /> (1966)
| kronologi = ja
| neste = «[[You Keep Me Hangin' On]]»<br />(1966)
}}
«'''You Can't Hurry Love'''» er ein song frå 1966 som opphavleg vart spelt inn av [[The Supremes]] for [[Motown]].
Han vart skriven og produsert av produksjonslaget til Motown, [[Holland–Dozier–Holland]] og gjekk heilt til topps på den amerikanske [[Billboard Hot 100|''Billboard'' pop-lista]], nådde Topp 5 i Storbritannia og Topp 10 i Australia då han kom ut på seinsommaren 1966.<ref>{{cite journal |year=1966 |title=''Billboard'' Hot 100 |journal=[[magasinet Billboard|Billboard]] |volume=78 |issue=38 |pages=26 |publisher=[[Nielsen Company]] |url=http://books.google.com/books?id=SA8EAAAAMBAJ&lpg=PA1&pg=PA26#v=onepage&q&f=false |accessdate=10. mai 2011 }}</ref> Seksten år seinare gjekk han igjen til topps på listene då [[Phil Collins]] spelte inn ein versjon av songen. Denne gjekk til topps i Storbritannia i januar 1983.
==Historie==
Songen handlar om minnet om oppfordringa frå ei mor («My mama said 'you can't hurry love/No you just have to wait'»)<ref name=pc50>[http://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc19831/m1/ Show 50 - The Soul Reformation: Phase three, soul music at the summit. [Part 6] : UNT Digital Library<!-- Bot generated title -->]</ref> som fortel dottera si om å vere tolmodig og at ho vil finne den rette ein dag. Dette er eit døme på sterk innverknad frå [[gospel]] i mykje av [[Rhythm and blues|R&B]] og [[soul]]musikk. «You Can't Hurry Love» syner òg utviklinga av stilen til The Supremes, som flytta seg frå den tidlegare tenåringspopen til meir modne tema og musikalske arrangement. Denne songen og «[[You Keep Me Hangin' On]]» vart gjort ferdige i lag, og Motown valde å gje ut denne songen som den første singelen.
«You Can't Hurry Love» er ein av signaturlåtane til både the Supremes og Motown. Singelen vart den sjuande singelen til The Supremes som gjekk til topps i USA,<ref>[[Fred Bronson|Bronson, Fred]]: ''The [[Billboard magazine|Billboard]] Book of Number 1 Hits'', page 207. Billboard Books, 2003.</ref> og låg på toppen av [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] i to veker frå 4. til 17. september 1966. Han låg òg øvst på soul-lista i to veker. gruppa framførte songen på [[CBS]]-showet ''[[The Ed Sullivan Show]]'' sundag 25. september 1966.<ref>{{Cite episode
|title = The Supremes, Ethel Merman, Nipsey Russell
|url = http://www.tv.com/supremes---nipsey-russell---ethel-merman/episode/108266/summary.html
|series = [[The Ed Sullivan Show]]
|network = [[CBS]]
|station = [[WCBS-TV|WCBS]]
|city = [[New York City]]
|airdate = 25 September 1966
|season = 20
|number = 3
}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref>
«You Can't Hurry Love» var den andre singelen frå Supremes-albumet ''[[The Supremes A' Go-Go]]''. The Supremes-v-ersjonen av songen vart innlemma i [[Rock and Roll Hall of Fame]]-samlinga over dei 500 songane som forma rock and roll.
The Supremes gav òg ut sin eigen italienskspråklege versjon av songen: ''L'amore verrà'' (Love will come).
===Medverkande===
* Solovokal av [[Diana Ross]]
* Korvokal av [[Mary Wilson]] og [[The Andantes|Marlene Barrow]]<ref>{{cite book |title=Motown - From the Background |last=Wright |first=Vickie |year=2007 |publisher=Bank House Books}}</ref>
* Instrument av [[The Funk Brothers]]
===Lister===
{|class="wikitable"
!align="left"|Liste (1966)
!align="center"|Plassering
|-
|align="left"|[[Billboard Hot 100|USA ''Billboard'' Hot 100 Chart]]
|align="center"|1
|-
|align="left"|[[Hot R&B/Hip-Hop Songs|USA ''Billboard'' R&B Singles Chart]]
|align="center"|1
|-
|align="left"|[[Cashbox (magazine)|USA ''Cash Box'' Pop Singles Chart]]
|align="center"|1
|-
|align="left"|Kanadiske ''[[magasinet RPM|RPM 100]]''<ref>RPM Top Singles - Volume 6, No. 5, September 26 1966, http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?brws_s=1&file_num=nlc008388.5723&type=1&interval=24&PHPSESSID=8t65rlgb8qdcm7u3ai5fns4601</ref>
|align="center"|3
|-
|align="left"|[[UK Singles Chart]]
|align="center"|3
|}
==Phil Collins==
{{infoboks musikkalbum|format =Singel
| tittel = You Can't Hurry Love
| artist = [[Phil Collins]]
| album = [[Hello, I Must Be Going!]]
| B-side = «I Cannot Believe It's True» (International) / «Do You Know, Do You Care?» (Nord-Amerika)
| utgjeve = 27. november 1982<ref>{{Citation |title=Phil Collins: UK Top 10 hits<!-- Bot generated title --> |url=http://www.chartwatch.co.uk/TopTen/acts/act01616.htm |accessdate=2013-02-06 |archive-date=2008-12-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20081205012655/http://www.chartwatch.co.uk/TopTen/acts/act01616.htm }}</ref>
| innspeling = 1982
| sjanger = [[Poprock]], [[blue-eyed soul]], [[Rhythm and blues|R&B]]
| lengd = 2:56
| selskap = [[Virgin Records]] (UK)
[[Atlantic Records]] (International)
| produsent = [[Phil Collins]], [[Hugh Padgham]]
| førre = «[[Thru These Walls]]» (1982)
| kronologi = ja
| neste = = «[[I Don't Care Anymore]]» (1983)
}}
Den mest kjende coverversjonen av songen kom ut seint i 1982 som ein singel av [[Phil Collins]] frå det andre soloalbumet hans, ''[[Hello, I Must Be Going!]]'' Versjonen til Collins nådde toppen av singellista i Storbritannia (og vart den første topplasseringa hans i heimlandet) og 10. plass i USA.<ref name=Dean>{{cite book |title= Rock N' Roll Gold Rush |last= Dean |first= Maury |authorlink= Maury Dean|year= 2003 |publisher= Algora |location= |isbn= 0-87586-207-1 |url= |page= 60 }}</ref> Collins hadde tidlegare gjeve ut andre sine songar på albuma sine (Genesis sin «[[Behind the Lines av Genesis|Behind the Lines]]» og [[The Beatles]] sin «[[Tomorrow Never Knows]]» på ''[[Face Value]]''), men «You Can't Hurry Love» var den første han gav ut som singel. Collins-versjonen var opningssporet på den aller første ''[[Now That's What I Call Music]]''-samleplata.
===Medverkande===
*[[Phil Collins]] - [[trommer]], [[synging|vokal]], [[tamburin]]
*[[Daryl Stuermer]] - [[gitar]]
*[[John Giblin]] - [[Bass (instrument)|bass]]
*[[J. Peter Robinson|Peter Robinson]] - [[piano]], [[klokkespel]], [[vibrafon]]
*Strykarar arrangert av [[Martyn Ford]]
===Lister===
{|class="wikitable"
!align="left"|Liste (1982/1983)
!align="center"|Plassering
|-
|Nederland
|align="center"|1<ref>{{cite web |url=http://www.radio538.nl/web/show/id=44685/chartid=6154 |title=De Nederlandse Top 40, week 1, 1983 |accessdate=February 21, 2008 |archive-date=2007-07-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070716055534/http://www.radio538.nl/web/show/id=44685/chartid=6154 }}</ref>
|-
|Tyskland
|align="center"|3
|-
|[[UK Singles Chart]]
|align="center"|1
|-
|USA [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]
|align="center"|10
|-
|USA ''Billboard'' [[Hot Adult Contemporary Tracks]]
|align="center"|9
|-
|USA ''Billboard'' [[Hot Mainstream Rock Tracks]]
|align="center"|24
|}
==Andre versjonar==
Andre artistar som har spelt «You Can't Hurry Love» er mellom andre [[Stray Cats]] og [[Dixie Chicks]].
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:You Can't Hurry Love|You Can't Hurry Love]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. februar 2013.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Phil Collins}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Songar frå 1966]]
[[Kategori:Singlar frå 1966]]
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:The Supremes-songar]]
[[Kategori:Songar på toppen av Billboard-lista]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Storbritannia]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Nederland]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Tyskland]]
[[Kategori:Phil Collins-songar]]
[[Kategori:Dixie Chicks-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Holland–Dozier–Holland]]
[[Kategori:Motown-songar]]
oh5bsm7idr27ynecvf40o8qdhulewpa
Ypáti
0
255797
3684972
3545167
2026-11-21T08:16:19Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684972
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks kommune Hellas
|namn = Ypáti
|bilete =YpatiCentre.jpg
|bilettekst =Det sentrale torget i Ypáti
|kart = DE Ypatis.svg
|kartposisjon =
{{Kartposisjon|Hellas
|tekst = Ypáti
|lat_grad = 38
|lat_min = 52
|lat_sek = 0
|lon_grad = 22
|lon_min = 14
|lon_sek = 0
|flyt = center|breidde = 250}}
|lokalt namn = Υπάτη
|lokalt namn språk =gresk
|stad =[[Sentral-Hellas]]
|koordinatar={{koord|38|52|N|22|14|E|vising=pålinje,tittel|type:island}}
|land =[[Hellas]]
|land administrativ inndeling tittel= [[Periferi i Hellas|Periferi]] <br /> [[Periferieining i Hellas|Periferieining]] <br /> [[Kommunar i Hellas|Kommune]]
|land administrativ inndeling = [[Periferien Sentral-Hellas|Sentral-Hellas]] <br /> [[Fthiótida]] <br /> [[Lamía]]
|land største by = Ypáti
|land største by folketal=391
|folketal =3 537
|folketal år =2021<ref name=Folketeljing_2021>[https://www.statistics.gr/documents/20181/17286366/MON_PLI_DHM_OIKISN_2021.xlsx Folketeljing 2021]</ref>
}}
'''Ypáti''' ([[gresk]] Υπάτη) er ein landsby og ein tidlegare kommune i [[Periferieining i Hellas|periferieininga]] [[Fthiótida]] i [[Periferien Sentral-Hellas|Sentral-Hellas]] i [[Hellas]]. Ypáti inngår frå 2011 som ei [[kommunaleiningar i Hellas|kommunaleining]] i [[kommunar i Hellas|kommunen]] [[Lamía]].<ref name="Kallikratis">{{Citation |title=Νόμος 3852/2010 - ΦΕΚ 87Α/7-6-2010<br />Lov 3852/2010: Kallikratis-reforma |url=https://www.e-nomothesia.gr/autodioikese-demoi/n-3852-2010.html |accessdate=2023-09-07 |archive-date=2023-07-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230730102306/https://www.e-nomothesia.gr/autodioikese-demoi/n-3852-2010.html }}</ref>
Ved folketeljinga i 2021 hadde kommunaleininga Ypáti 3 537 innbyggjarar, medan tettstaden med same namn hadde 391 innbyggjarar.<ref name=Folketeljing_2021/>
== Referansar ==
{{reflist}}
{{geografispire}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare kommunar i Fthiótida|Ypati]]
[[Kategori:Kommunaleiningar i Fthiótida|Ypati]]
[[Kategori:Byar og tettstader i Fthiótida|Ypati]]
e2qgo0ifftk22xwralzhk3zjmfliq1n
Kirkenes–Bjørnevatnbanen
0
256662
3685004
3531581
2026-11-21T11:48:56Z
Ranveig
39
Malflikk
3685004
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks jernbanelinje
| namn = Kirkenes–Bjørnevatnbanen
| land = Noreg
| type = Industribane
| start = [[Bjørnevatn]]
| slutt = [[Kirkenes]]
| stasjonar = 0
| opna = 1910
| eigar = Fram til 1996 [[Sydvaranger]], [[Northern Iron]]
| operatørar = Sydvaranger
| type trafikk = Malmtog
| køyrestraum = Nei
| sporvidd = 1435 mm
| lengde = 8,45 km
| minste kurveradius = 275 meter
| største stigning = 15 promille
| zoom =9
}}
'''Kirkenes-Bjørnevatnbanen''', òg kalla '''Sydvarangerbanen''', er ein rundt 9 km lang [[malm]]bane som tidlegare tilhøyrte [[A/S Sydvaranger]]. Den vart lagt ned i 1996, men som eit ledd i gjenopninga av gruvene på [[Bjørnevatn]] vart banen gjenopna i 2009.<ref>{{citation|url=http://www.finnmarken.no/lokale_nyheter/article3181846.ece |title=Drift i gruva fra 2009 |website= www.finnmarken.no|date=10. desember 2007}}</ref> I dag er det det australske gruveselkapet [[Northern Iron]] som eig banen. Ombygginga var klar våren 2009 og drifta tok til i september.<ref>{{Citation |title=Quarterly Report for the period ending 30 June 2009|url=http://www.northerniron.com.au/download-center/doc_download/20-june-2009-quarterly-report |accessdate=2014-10-28 |archive-date=2014-03-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140301233516/http://www.northerniron.com.au/download-center/doc_download/20-june-2009-quarterly-report }}</ref> Banen var verdas nordlegaste [[jernbane]], til [[Obskaja–Bovanenkovobanen]] vart opna i 2010.
Det har heilt sidan [[Sovjetunionen]] fall vore planar om å bygge jernbanelinje vidare frå [[Kirkenes]] til [[Russland]].<ref>{{Citation|title=Jernbane-optimisme i Kirkenes|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/jernbane-optimisme-i-kirkenes-1.3885589|website=NRK|date=2007-10-29|accessdate=2026-11-21|language=nb-NO|first=Aslak|last=Ballari}} </ref><ref>{{Citation|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/_njet_-til-jernbane-til-kirkenes-1.1783591|website=www.nrk.no|accessdate=2026-11-21}} </ref> Det er òg snakk om mogleg bygging av jernbane frå Kirkenes til det finske nettet ved Rovaniemi.<ref>http://www.nordlys.no/nyheter/article4562681.ece Tog Kirkenes – Rovaniemi?</ref> Kirkenes–Bjørnevatnbanen har [[normalspor]], så dersom sjølve linja som blir brukt av malmtoga skal nyttast, må den og gruveselskapet sine lokomotiv og vogner tilpassast [[Jernbane i Finland|finsk]]-[[Jernbane i Russland|russisk]] sporvidde.
==Linjekart==
{| {{JBS-tabell}}
{{JBS|KDSTa||Finknuseverket||}}
{{JBS3|d|dSHI2gl|dSHI2+r}}
{{JBS3|d|dSTR|dKDSTe||[[Kirkenes]] stasjon||}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{riksveg|E6}} ved Bjørkheimkrysset|}}
{{JBS|TUNNEL2||Tunnelhaugen|(ca. 80 m)|}}
{{JBS|DST||[[Bjørnevatn]] stasjon||}}
{{JBS|tSTRa}}
{{JBS|tKDSTe||Tappetunnelen||}}
|}
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kirkenes–Bjørnevatnbanen|Kirkenes–Bjørnevatnbanen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. mai 2013.''
</div>
== Referansar ==
{{Referansar}}
== Litteratur ==
*{{Kjelde bok| forfattar= Thor Bjerke og Finn Holom| utgjeve= 2004| artikkel= Sydvaranger, Kirkenes-Bjørnevatn (industribane)| tittel= Banedata 2004 : data om infrastrukturen til jernbanene i Norge| stad=Hamar/Oslo| forlag=Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum | side=304
| isbn=82-90286-28-7| url=http://www.nb.no/nbsok/nb/2a1030a0ab4c8ced8f1a356a1ecf7e72.nbdigital?lang=no#307}}
{{Norske jernbanestrekningar}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Jarnbanestrekningar i Finnmark]]
[[Kategori:Jarnbanestrekningar opna i 1910]]
[[Kategori:1910 i Noreg]]
[[Kategori:Jarnbanestrekningar i Noreg berre brukt av godstog]]
[[Kategori:Samferdsle i Sør-Varanger]]
[[Kategori:Byggverk i Sør-Varanger]]
r6ubh013cqybqgjolfg3jb7f3hgnnke
Dunderlandsbanen
0
257138
3684934
3178916
2026-11-21T07:59:59Z
Ranveig
39
Fjerna tomme parametrar
3684934
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks jernbanelinje
| namn = Dunderlandsbanen
| type = Industribane
| status = Del av [[Nordlandsbanen]]
| opna = 1. november 1904
| eigar = [[Dunderland Iron Ore Company|Dunderland Iron Ore Company Ltd (DIOC)]]
| lengde = 23,7 km
}}
'''Dunderlandsbanen''' vart bygd i 1904 frå Storforshei i [[Dunderlandsdalen]] til Tverrånes ved [[Mo i Rana]].<ref name="Bane NOR">{{Kjelde www|url = http://www.banenor.no/Jernbanen/Historie1/Dunderlandsbanen-100-ar-1november-2004/|tittel = Dunderlandsbanen 100 år 1.november 2004|vitja = 2017-09-23|utgjevar = [[Bane NOR]]}}</ref> Den 23,7 km lange private industribanen var konstruert for malmtransport og vart bygd av selskapet [[Dunderland Iron Ore Company|Dunderland Iron Ore Company Ltd (DIOC)]].
I 1942 vart banen beslaglagd av [[Nazi-Tyskland|dei tyske okkupasjonsmaktene]] for innlemming i [[Nordlandsbanen]].<ref name="Bane NOR"/> Etter krigen vart det i 1947 løyva pengar til ombygging av Dunderlandsbanen og til å kjøpe anlegget frå DIOC. Banen vart offisielt overtatt av [[NSB]] frå 1. juli 1947, seinare same år vart Nordlandsbanen opna heilt fram til [[Lønsdal]].<ref name="Bane NOR"/>
== Kjelder ==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Dunderlandsbanen|Dunderlandsbanen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. mai 2013.''
{{refslutt}}
{{Norske jernbanestrekningar}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Nordlandsbanen]]
[[Kategori:Jarnbanestrekningar i Nordland]]
[[Kategori:Jarnbanestrekningar opna i 1904]]
[[Kategori:Samferdsle i Rana]]
[[Kategori:Byggverk i Rana]]
[[Kategori:1904 i Noreg]]
mapxiww1d88elc34ae1j04g5ryidsn4
Ýpsos
0
257713
3684973
3618878
2026-11-21T08:16:22Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684973
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks kommune Hellas
|namn = Ýpsos
|kartposisjon =
{{Kartposisjon|Hellas
|tekst =Ýpsos
|lat_grad = 39
|lat_min = 41
|lat_sek = 46
|lon_grad = 19
|lon_min = 50
|lon_sek = 8
|flyt = center|breidde = 250}}
|lokalt namn = Ύψος
|lokalt namn språk =gresk
|stad =[[Dei joniske øyane]]
|koordinatar={{koord|39|41|46|N|19|50|08|E|vising=pålinje,tittel|type:island}}
|land =[[Hellas]]
|land administrativ inndeling tittel= [[Periferi i Hellas|Periferi]] <br /> [[Periferieining i Hellas|Periferieining]] <br /> [[Kommunar i Hellas|Kommune]]
|land administrativ inndeling = [[Periferien Dei joniske øyane|Dei joniske øyane]] <br /> [[Periferieininga Kérkyra|Kérkyra]] <br /> [[Sentral-Kérkyra og dei diapontiske øyane]]
|land største by =
|land største by folketal=
|folketal =577
|folketal år =2021<ref name=Folketeljing_2021>[https://www.statistics.gr/documents/20181/17286366/MON_PLI_DHM_OIKISN_2021.xlsx Folketeljing 2021]</ref>
}}
'''Ýpsos''' ([[gresk]] Ύψος) er ein landsby nordaust på øya [[Kérkyra]] i [[Periferieining i Hellas|periferieininga]] [[Periferieininga Kérkyra|Kérkyra]] i [[Periferi i Hellas|periferien]] [[Periferien Dei joniske øyane|Dei joniske øyane]] i [[Hellas]]. Ýpsos var hovudsete i den tidlegare kommunen [[Féakes]], som no er ei [[kommunaleiningar i Hellas|kommunaleining]] i [[kommunar i Hellas|kommunen]] [[Sentral-Kérkyra og dei diapontiske øyane]].<ref name="Kallikratis">{{Citation |title=Νόμος 3852/2010 - ΦΕΚ 87Α/7-6-2010<br />Lov 3852/2010: Kallikratis-reforma |url=https://www.e-nomothesia.gr/autodioikese-demoi/n-3852-2010.html |accessdate=2023-09-07 |archive-date=2023-07-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230730102306/https://www.e-nomothesia.gr/autodioikese-demoi/n-3852-2010.html }}</ref><ref name="Kallikratis-endring">{{Citation |title=Νόμος 4600/2019 - ΦΕΚ 43/Α/9-3-2019<br />Lov 4600/2019: Endringar i Kallikratis-reforma |url=https://www.e-nomothesia.gr/kat-ygeia/nomos-4600-2019-phek-43a-9-3-2019-2.html |accessdate=2023-09-07 |archive-date=2023-08-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230801100355/https://www.e-nomothesia.gr/kat-ygeia/nomos-4600-2019-phek-43a-9-3-2019-2.html }}</ref>
== Referansar ==
{{reflist}}
{{geografispire}}
[[Kategori:Byar og tettstader i periferieininga Kérkyra|Ypsos]]
kxtxpzdltrue3aliuknzvcna0wi19bd
You've Lost That Lovin' Feelin'
0
262824
3684963
3430375
2026-11-21T08:15:49Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684963
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum
| format = Singel
| tittel = You've Lost That Lovin' Feelin'
| artist = [[The Righteous Brothers]]
| album = You've Lost That Lovin' Feelin'
| B-side = «There's a Woman»
| utgjeve = Desember 1964
| innspeling = August–november 1964
| sjanger = [[Pop]], [[Rhythm and blues|R&B]], [[blue-eyed soul]]
| lengd = 3:45
| låtskrivar = [[Phil Spector]], [[Barry Mann]], [[Cynthia Weil]]
| selskap = [[Philles]]
| produsent = Phil Spector<ref name=pc21>{{cite web|url=http://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc19772/m1/ |title=Show 21 - Forty Miles of Bad Road: Some of the best from rock 'n' roll's dark ages. [Part 2] : UNT Digital Library |publisher=Digital.library.unt.edu |date=2013-03-22 |accessdate=8. september 2013}}</ref>
| førre = «My Babe»<br/>(1963)
| kronologi = ja
| neste = «Bring Your Love to Me»<br/>(1965)
}}
«'''You've Lost That Lovin' Feelin''''» er ein song frå 1964 av [[The Righteous Brothers]] som gjekk til topps i USA det året og i [[Storbritannia]] året etter. I 1999 avslørte opphavsrettsorganisasjonen Broadcast Music, Inc. (BMI) at songen er meir spelt på radio og fjernsyn i USA enn nokon annan song på 1900-talet.<ref name="BMI">{{cite web|url=http://www.bmi.com/news/entry/232893 |title=News | BMI Announces Top 100 Songs of the Century |publisher=BMI.com |date=1999-12-13 |accessdate=8. september 2013}}</ref> I tillegg vart songen vald ut som ein av «hundreårets songar» av [[RIAA]] og rangert på 34. plass på lista til [[Rolling Stone]] over dei 500 beste songane gjennom tidene.
== Låtskriving, innspeling og mottaking ==
Songe er skriven av [[Barry Mann]], [[Phil Spector]] og [[Cynthia Weil]] og er eit av dei fremste døma på «[[Wall of Sound]]»-teknikken (lydveggteknikken) til produsent [[Phil Spector]]. Han vart spelt inn i Studio A i det kjende [[Gold Star Studios]] i Los Angeles med 'The Wrecking Crew' på akkompagnement og solovokal av [[Bill Medley]]. [[Bobby Hatfield]] var visstnok misnøgd med Spector då han fekk vite at han måtte vente til refrenget før han fekk kome inn på vokal. Då Hatfield spurte Spector om kva det var meininga han skulle gjere medan Medley song aleine, svarte Spector: «Du kan dra rett til banken!»<ref>Hinckley, David (1991). Notes from ''Phil Spector: Back to Mono (1958-1969)'' hefte i plateboks. You can go straight to the fucking bank.”</ref> Strykarane vart arrangert av den legendariske arrangøren [[Gene Page]]. Blant korvokalistane i [[crescendo]]et i songen var ein ung [[Artisten Cher|Cher]]. Forma på songen er ein standard pop song med vers-refreng-vers-refreng-mellomspel-refreng eller ABABCB-forma.<ref>Friedman, Sidney (2007). "In the Middle of the Music" lecture notes, though the song is its own reference for the form. Listen and it's readily apparent.</ref>
Cynthia Weil fortalte at Etter «Phil, Barry og eg var ferdig med songen, tok me han over til the Righteous Brothers. Bill Medley, som har ei låg stemme, verka å like songen.»<ref name="Hinckley, David 1991">Hinckley, David (1991). Notes from ''Phil Spector: Back to Mono (1958-1969)'' boxed-set booklet.</ref> Sjølv om han var interessert i songen hadde Medley sine tvil. I eit intervju med magasinet ''Rolling Stone'' sa han «Me hadde inga aning om at det skulle bli ein hit. Han var for langsam, for lang og midt i The Beatles og Den britiske bølgja». Songen var rettnok nesten fire minuttar lang, noko som var langt for ein standard song på radio på den tida, men Spector nekta å kutte han ned. På etiketten på plata hadde han derfor skrive «3:05» i staden for den faktiske lengda på songen som er 3:45. Han hadde òg ein falsk slutt som gjorde innspelinga meir dramatisk og som ville få radiovertar til å tru at det var ein kortare song. Då han høyrte den ferdige innspelinga over telefonen, skal Barry Mann ha reagert på den djupe baritonstemma til Medley og sagt til Spector, ««Phil, du spelar han på feil snøggleik!»»<ref name="Hinckley, David 1991" />
Spector var overraska<ref name=pc21/> over at «You've Lost That Lovin' Feelin'» toppa [[Billboard Hot 100]] den 6. februar 1965 og vart liggande der veka den 13. februar 1965. I tillegg kryssa songen over til R&B-lista der han nådde andreplassen.<ref>{{cite book |title= Top R&B/Hip-Hop Singles: 1942-2004|last=Whitburn |first=Joel |authorlink=Joel Whitburn |year=2004 |publisher=Record Research |page=492}}</ref>
===I Storbritannia===
{{infoboks musikkalbum
| tittel = You've Lost That Lovin' Feelin'
| artist = [[Cilla Black]]
| B-side = "Is It Love"
| sjanger = [[Pop]], [[R&B]], [[blue-eyed soul]]
| lengd = 3:09
| låtskrivar = [[Phil Spector]], [[Barry Mann]], [[Cynthia Weil]]
| selskap = Parlophone
| produsent = [[George Martin]]
| førre = «[[It's for You]]»<br/>(1964)
| kronologi = ja
| neste = «I've Been Wrong Before»<br/>(1965)
}}
The Righteous Brothers sin «You've Lost That Lovin' Feelin'» debuterte på 35. plass på den britiske Topp 40 den 16. januar 1965. På den same lista debuterte versjonen til [[Cilla Black]] på 28. plass. Black hadde vorte ei stjerne ved å spele inn [[Dionne Warwick]] sin nylege hit, «[[Anyone Who Had a Heart]]» for den britiske marknaden, og nådde toppen av salslista med denne i februar 1964. Produsenten til Black, [[George Martin]], gjentok strategien han hadde nytta på den første hitten til Black ved å la ho spele inn «You've Lost That Lovin' Feeling». Versjonen til Black hadde eit forkorta mellomspel, fordi «Eg vil ikkje at folk skal keie seg»;<ref name="Phil Spector">{{cite book
| first = Richard
| last = Williams
| year = 2003
| title = Phil Spector: out of his head
| publisher = Omnibus Press
| location = London
| page = 90
| isbn = 0.7119.9864.7}}</ref> og ho slapp i tillegg då å synge den klimatiske vokalduetten til the Righteous Brothers. 24. januar låg Black sin versjon på 12. plass, medan the Righteous Brothers låg på 20. plass, medan Black klatra til andreplassen og the Righteous Brothers til tredjeplassen veka etter, etter ei heilsidesannonse av [[Andrew Oldham]] i ''[[Melody Maker]]'', som lovprisa produksjonen til Spector.<ref>Ribowsky, Mark (2000). ''He's A Rebel: Phil Spector, Rock and Roll's Legendary Producer'', s. 186-187.</ref>
20. februar låg the Righteous Brothers sin «You've Lost That Lovin' Feelin'» på toppen av lista, der han vart liggande til 27. februar, medan Black sin versjon hadde falle til femteplassen. Sjølv om dette vart den tredje høgaste listeplasseringa til Black i karrieren hennar, så overskugga originalen versjonen til Black så pass at ho fekk ein nedgangsperiode i Storbritannia og det var først i 1966 at singlane hennar igjen byrja å klatre høgt på listene.
Cilla Black spelte inn «You've Lost That Lovin' Feelin'» i 1985 på albumet ''[[Surprisingly Cilla]]''.
The Righteous Brothers sin «You've Lost that Lovin' Feelin» er den einaste singelen som har nådd Topp 10 i Storbritannia tre gonger, då han gjekk inn att på lista i 1969 (10. plass) og i 1990 (tredjeplass), sistnemnte som oppfølgjaren til nyutgjevinga av [[Unchained Melody]], som nådde førsteplassen etter å ha vorte nytta i filmen ''[[Ghost]]''. «You've Lost That Lovin' Feelin'» nådde òg 42. plass i 1977 og 87. plass i 1988.
[[Nottingham Forest FC]]-fans syng ofte denne songen til motstandarane etter at Nottingham Forest har skåra mål.
[[Hall & Oates]] sin versjon i 1980 vart ein liten hitt i Storbritannia med ein 55. plass. Versjonen til [[Telly Savalas]] i 1975 vart meir suksessrik med ein 47. plass.
===Lister===
{{col-begin}}
{{col-2}}
====Vekeslister====
{| class="wikitable plainrowheaders sortable" style="text-align:left;"
|-
!scope="col"|Liste (1964–65)
!scope="col"|Plassering
|-
{{singlechart|Canadatopsingles|1|artist=The Righteous Brothers|song=You've Lost That Lovin' Feelin' |chartid=5612 }}
|-
{{singlechart|Germany2|21|artist=The Righteous Brothers|song= You've Lost That Lovin' Feelin'}}
|-
{{singlechart|Ireland2|2|artist=The Righteous Brothers|song= You've Lost That Lovin' Feelin'}}
|-
|Nederland ([[Nederlandsk Topp 40]])<ref name="dutch chart">{{cite web |url=http://www.top40.nl/top40/1965/week-12 |title=week 12 (20 maart 1965) |work=Media Markt 100 }}</ref>
|align="center"|8
|-
{{singlechart|UKsinglesbyname|1|artist=Righteous Brothers |song= You've Lost That Lovin' Feelin'}}
|-
{{singlechart|Billboardhot100|1|artist=The Righteous Brothers|song= You've Lost That Lovin' Feelin'}}
|-
|align="left"|U.S. ''[[magasinet Cashbox|Cash Box]]'' Top 100
| style="text-align:center;"|1
|}
{| class="wikitable plainrowheaders sortable" style="text-align:left;"
|-
!scope="col"|Liste (1969)
!scope="col"|Plassering
|-
{{singlechart|UKsinglesbyname|10|artist=Righteous Brothers |song= You've Lost That Lovin' Feelin'}}
|}
{| class="wikitable plainrowheaders sortable" style="text-align:left;"
|-
!scope="col"|Liste (1977)
!scope="col"|Plassering
|-
{{singlechart|UKsinglesbyname|42|artist=Righteous Brothers |song= You've Lost That Lovin' Feelin'}}
|}
{{col-2}}
{| class="wikitable plainrowheaders sortable" style="text-align:left;"
|-
!scope="col"|Liste (1988)
!scope="col"|Plassering
|-
{{singlechart|Flanders|16|artist=The Righteous Brothers|song= You've Lost That Lovin' Feelin' }}
|-
{{singlechart|Dutch100|13|artist=The Righteous Brothers|song= You've Lost That Lovin' Feelin'}}
|-
{{singlechart|UKsinglesbyname|87|artist=Righteous Brothers |song= You've Lost That Lovin' Feelin'}}
|}
{| class="wikitable plainrowheaders sortable" style="text-align:left;"
|-
!scope="col"|Liste (1990–91)
!scope="col"|Plassering
|-
{{singlechart|Ireland2|2|artist=The Righteous Brothers|song= You've Lost That Lovin' Feelin'}}
|-
{{singlechart|New Zealand|18|artist=The Righteous Brothers|song= You've Lost That Lovin' Feelin'}}
|-
{{singlechart|UKsinglesbyname|3|artist=Righteous Brothers |song= You've Lost That Lovin' Feelin'}}
|}
====Årslister====
{| class="wikitable sortable"
|-
!align="left"|Liste (1965)
! style="text-align:center;"|Plassering
|-
|U.S. ''Billboard'' Hot 100<ref>{{cite web|url=http://www.musicoutfitters.com/topsongs/1965.htm|title=Top 100 Hits of 1965/Top 100 Songs of 1965|publisher=Music Outfitter Inc.}}</ref>
| style="text-align:center;"|5
|-
|U.S. ''Cash Box''<ref>{{cite web|url=http://50.6.195.142/archives/60s_files/1965YESP.html|title=The CASH BOX Year-End Charts: 1965|work=Cashbox Magazine|access-date=2016-08-16|archive-date=2014-12-31|archive-url=https://web.archive.org/web/20141231210639/http://50.6.195.142/archives/60s_files/1965YESP.html}}</ref>
| style="text-align:center;"|7
|-
|UK Singles Chart<ref name="UK 2065">{{cite web |url=http://www.uk-charts.top-source.info/top-100-1965.shtml|title=Top 100 1965|work=UK charts Top Source Info}}</ref>
| style="text-align:center;"|26
|}
{{col-end}}
==Andre versjonar==
===Andre hitversjonar===
{{infoboks musikkalbum
| tittel = You've Lost That Lovin' Feeling
| artist = [[Dionne Warwick]]
| album = [[Soulful av Dionne Warwick|Soulful]]
| B-side = «Window Wishing»
| utgjeve = 1969
| sjanger = [[Pop]], [[R&B]]
| lengd = 3:02
| låtskrivar = [[Phil Spector]], [[Barry Mann]], [[Cynthia Weil]]
| selskap = [[Scepter Records]]
| produsent = [[Chips Moman]], [[Dionne Warwick]]
| førre = «Odds and Ends»<br/>(1969)
| kronologi = ja
| neste = «[[I'll Never Fall in Love Again]]»<br/>(1970)
}}
{{infoboks musikkalbum
| tittel = You've Lost That Lovin' Feelin'
| artist = [[Hall & Oates]]
| album = [[Voices av Hall & Oates|Voices]]
| B-side = «Diddy Doo Wop (I Hear The Voices)»
| utgjeve = 27. september 1980
| format = Singel
| innspeling = 1979
| sjanger = [[Blue-eyed soul]], [[soft rock]]
| lengd = 4:10
| selskap = [[RCA Records|RCA]]
| produsent = [[Hall & Oates|Daryl Hall & John Oates]]
| førre = «How Does It Feel to Be Back»<br/>(1980)
| kronologi = ja
| neste = «[[Kiss on My List]]»<br/>(1981)
}}
I Nederland nådde «You've Lost That Lovin' Feelin'» åttandeplassen i mars 1965 med tre versjonar på rad: the Righteous Brothers og Cilla Black sine, i tillegg til ein lokal versjon av [[Trea Dobbs]].
«You've Lost That Lovin' Feeling» var den einaste singelen frå ''[[Soulful av Dionne Warwick|Soulful]]'', eit album frå 1969 av [[Dionne Warwick]] som skulle syne ho som ein R&B-songar etter arbeidet hennar med [[Burt Bacharach]]. Han vart produsert i lag med Warwick og [[Chips Moman]] og spelt inn i American Sound Studios i [[Memphis]] i Tennessee og ''Soulful'' vart eit av dei mest suksessrike albuma til Warwcik med ein 11. plass på albumlista, medan singelen «You've Lost That Lovin' Feeling» nådde 16. plass på Billboard Hot 100. I Australia på ''[[Go-Set]]''-lista nådde Warwick-versjonen 34. plass i januar 1970.[http://www.poparchives.com.au/gosetcharts/1970/1970.html] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20180916164105/http://www.poparchives.com.au/gosetcharts/1970/1970.html |date=2018-09-16 }} (Warwick-versjonen vert stava «feeling» i staden for den vanlege «feelin'».)
Albumet til [[Roberta Flack]] og [[Donny Hathaway]] [[Roberta Flack & Donny Hathaway|kalla opp etter dei sjølv]] frå 1972 hadde med ein versjon av «You've Lost That Lovin' Feelin'». Denne vart gjeven ut som den andre singelen frå albumet etter «[[You've Got a Friend]]». Flack/Hathaway nådde 30. plass på R&B-lista og 71. plass på [[Billboard Hot 100]] ([[Cash Box]] Top 100 Singles 57. plass og [[Record World]] 100 Pop Chart på 53. plass).
I 1979 spelte [[Long John Baldry]] «You've Lost That Lovin' Feelin'» på ''Baldry's Out'' i ein duett med [[Kathi McDonald]]. Singelen nådde 45. plass i Canada og 89. plass i USA. Denne versjonen nådde derimot andreplassen i [[Australia]] i 1980 og Bill Medley frå Righteous Brothers kalla Baldry/McDonald-versjonen den beste nyinnspelinga av «You've Lost That Lovin' Feelin'». Baldry hadde først spelt inn songen - som «You've Lost That Lovin' Feelin'» - for albumet sitt ''Looking at Long John'' i 1966. Baldry/McDonald-duetten nådde òg 37. plass på New Zealand.
[[Hall & Oates]] spelte inn songen i 1980 for ''[[Voices av Hall & Oates|Voices]]'' med eit enkelt arrangement i forhold til den overdådige Righteous Brothers-versjonen. Songen vart gjeve ut som singel og nådde 12. plass i USA.
I 1986 vart «You've Lost That Lovin' Feelin'» spelt av Grant & Forsyth (tidlegare [[Guys 'n' Dolls]]) 48. plass i [[Mega Top 50|the Nederland]], der songen nådde 57. plass i 2002 for [[André Hazes]] & [[Johnny Logan]].
[[Günther Neefs]] nådde 31. plass i [[Ultratop 50|belgiske Flandern]] i 1996 med «You've Lost That Lovin' Feeling».
«You've Lost That Lovin' Feelin'» gjekk inn på [[Country|C&W]]-lista på 41. plass på for [[Barbara Fairchild]] i 1975, medan [[Carroll Baker]] tok songen til åttandeplass på countrylista i [[Canada]] i 1988.
===Andre kjende versjonar===
[[Barry Mann]] har spelt inn songen sin to gonger, første gongen i 1971 på ''Lay It All Out'' og igjen på ''Soul and Inspiration'' i 2000.
I 1969 produserte Bill Medley ein versjon av «You've Lost That Lovin' Feelin'» for [[the Blossoms]] som song korvokal på the Righteous Brothers-hitten. Denne vart gjeve ut som singel. Medley sjølv spelte inn «You've Lost That Lovin' Feelin'» i 1971 for ''A Song For You''.
[[Glen Campbell]], som var rytmegitarist i 'The Wrecking Crew' på versjonen til the Righteous Brothers av «You've Lost That Lovin' Feelin'» spelte inn sin eigen versjon av songen som først kom ut i 1999 på albumet ''My Hits and Love Songs''.
Konsertfilmen ''[[The Big T.N.T. Show]]'' filma ved the Moulin Rouge i Los Angeles 29. november 1965 har med [[Joan Baez]] på «You've Lost That Lovin' Feelin'» til eit piano akkompagnert av [[Phil Spector]].
[[Elvis Presley]] song songen med Zane Ashton (òg kjend som Bill Aken) sitt unike arrangement i 1970 for konsertalbumet og filmen ''[[That's the Way It Is av Elvis Presley|That's the Way It Is]]''. Presley-versjonen vart repetert i 1972 for albumet ''[[Elvis: As Recorded at Madison Square Garden]]''.
Songen vart nytta i filmen ''[[Top Gun]]'', sungen av Maverick (spelt av [[Tom Cruise]]) til Charlie (spelt av [[Kelly McGillis]]) i ein bar.
[[Phil Collins]] framførte «You've Lost That Lovin' Feelin'» ved [[the Princes Trust]] Rock Gala i 1987.
Under [[the Main Event Tour]] i [[Australia]] i 1998 framførte [[John Farnham]], [[Olivia Newton-John]] og [[Anthony Warlow]] i lag «You've Lost That Lovin' Feelin'» og dette vart gjeve ut i 1999 på albumet ''[[Highlights from The Main Event]]''.
Reggae-versjonar av «You've Lost That Lovin' Feelin'» er gjevne ut av [[Lorna Bennett]], [[the Blackstones]], [[Dennis Brown]], Ray Darwin, [[the Heptones]] og [[Sugar Minott]].
Instrumentalversjonar har blitt spelt inn av [[Acker Bilk]], [[Paul Brett]], [[Fania All-Stars]], [[Floyd Cramer]], [[Sonny Criss]], [[King Curtis]], [[Johnny Harris]], [[Shake Keane]], [[James Last]], [[Lincoln Mayorga]], [[Junior Mance]], [[Bill Pursell]], [[Boots Randolph]], [[John Schroeder]] og [[Kai Winding]].
===Andre versjonar (tabell)===
{| class="wikitable"
|-
! ARTIST
! INNSPELINGSINFO
! ÅR
|-
| The Ambassadors
| ''Soul Summit'' (Arctic)
| 1969
|-
| [[Richard Anthony]]
| ''À Londres'' ([[Columbia Graphophone Company|Columbia]])
| 1965
|-
| [[Fontella Bass]]
| ''The New Look'' ([[Chess Records|Chess]])
| 1965
|-
| [[The Boogie Kings]]
| ''The Boogie Kings'' (Montel Michelle)
| 1965
|-
| [[Pat Boone]]
| ''Great Hits of 1965'' ([[Dot Records|Dot]])
| 1966
|-
| [[Mike Brant]]
| gjeve ut på ''Mike Brant - 20ème Anniversaire de Mike Brant'' ([[EMI]]) 1995
|
|-
| [[Ann Hampton Callaway]]/<br>[[Liz Callaway]]
| ''Boom! Live at Birdland'' (Ps Classics)
| 2011
|-
| [[David Campbell frå Australia|David Campbell]]
| ''Good Lovin''' ([[Sony Music Entertainment|Sony]])/ med [[Jimmy Barnes]]
| 2008
|-
| The Charmels
| "Lovin' Feeling" ([[Stax Records|Volt]] 4004)
| 1971
|-
| [[Howard Carpendale]]
| ''Nr.1'' ([[Columbia Graphophone Company|Columbia]])
| 1970
|-
| [[Checkmates, Ltd.]]
| ''Live at Caesar's Palace'' ([[Capitol Records|Capitol]])
| 1967
|-
| [[Tony Christie]]
| ''With Loving Feeling'' ([[MCA Records|MCA]])
| 1973
|-
| [[The Contours]]
| ''Great Dirty Dancing Hits'' i 1998 (Goldies Records)
| 1988/ spelt inn for [[Motorcity Records]]
|-
| [[Delaney, Bonnie & Friends|Delaney & Bonnie]]
| ''Genesis'' ([[GNP Crescendo]]/ [[London Records]]) 1971
| c.1967-8/ produsert av [[Leon Russell]]
|-
| [[Neil Diamond]]
| ''[[Up on the Roof: Songs from the Brill Building]]'' ([[Columbia Records|Columbia]])/ med [[Dolly Parton]]/ produsert av [[Peter Asher]]
| 1993
|-
| [[Dino frå Italia|Dino]]
| «Ma c'e' un momento del giorno» (italiensk tekst av [[Franco Migliacci]]) B-sida til «Il ballo della bussola» ([[ARC frå Italia|ARC]] AN 4044 )
| 1965
|-
| [[Denny Doherty]]
| ''Waiting For a Song'' ([[Ember records|Ember]])/ korvokal av [[Cass Elliot]] & [[Michelle Phillips]]
| 1974
|-
| [[Anita Dobson]]
| ''On My Own'' ([[Telstar Records|Telstar]])
| 1986
|-
| [[Katja Ebstein]]
| «Hab ich dich schon verloren» (tysk tekst av Peter Moesser) ''Wir leben - wer lieben'' ([[United Artists Records|United Artists]])
| 1972
|-
| [[Stephan Eicher]]
| ''Les Chansons Bleues'' ([[Virgin Records|Virgin]])
| 1983
|-
| [[Ann-Mette Elten]]
| ''Close to You'' ([[RecArt Music]])
| 1999
|-
| [[Erasure]]
| ''[[Other People's Songs]]'' ([[Mute Records|Mute]])
| 2003
|-
| [[musikkgruppa The Firm|The Firm]]
| ''The Firm'' ([[Atlantic Records|Atlantic]])
| 1985
|-
| [[Morgan Fisher]]
| ''Hybrid Kids Vol.1: a Collection of Classic Mutants'' ([[Cherry Red Records|Cherry Red]])/ track credited to Atom, R.W.
| 1979
|-
| [[The Flying Pickets]]
| ''[[Lost Boys av The Flying Pickets|Lost Boys]]'' ([[Virgin Records|Virgin]])
| 1984
|-
| [[Anita Harris]]
| ''Just Loving You'' ([[Columbia Records|CBS]])
| 1967
|-
| [[David Hasselhoff]]
| ''Sings America'' ([[Edel Music|Edel]])/ track features [[Marilyn Martin]]
| 2002
|-
| [[Isaac Hayes]]
| ''[[...To Be Continued]]'' («Monologue/ Ike's Mood/ You've Lost That Lovin' Feelin'») ([[Stax Records|Stax]])
| 1970
|-
| [[Lee Hazlewood]] & [[Nancy Sinatra]]
| ''Nancy & Lee'' ([[Reprise Records|Reprise]])
| 1968
|-
| [[Vince Hill]]
| ''That Loving Feeling'' («You've Lost That Lovin' Feeling») ([[K-tel]])
| 1978
|-
| [[Peter Hofmann]]
| ''Peter Hofmann 2 - Ivory Man: Songs & Ballads''' ([[Columbia Records|CBS]])
| 1984
|-
| [[The Human League]]
| ''[[Reproduction (album)|Reproduction]]'' ("Morale...You've Lost That Loving Feeling") ([[Virgin Records|Virgin]])
| 1979
|-
| [[Etta James]]
| først gjeve ut på ''The Chess Box'' ([[Chess Records|Chess]]) 2000
|
|-
| [[Tom Jones]]
| ''Tom'' ([[Parrot Records|Parrot]])
| 1970
|-
| [[Jussi Raittinen|Jussi]] & [[Boys frå Finnland|Boys]] & Friends
| ''Kehä Kaartuu'' («You've Lost That Lovin' Feelin'») ([[Scandia]])
| 1975
|-
| [[The Kendalls]]
| ''Meet the Kendalls'' (Stop)
| 1971
|-
| [[Gladys Knight and the Pips|Gladys Knight & the Pips]]
| ''Silk & Soul'' ([[Motown Records|Gordy]])
| 1968
|-
| [[Legs Diamond]]
| Cream 7831/ ''Fire Power'' (Cream)
| 1978
|-
| [[Vicky Leandros]]
| ''Ich Gehe Neue Wege'' («You've Lost That Lovin' Feeling») ([[Phonogram Records|Phonogram]])
| 1981
|-
| [[The Lettermen]]
| ''Hit Sounds of the Lettermen'' ([[Capitol Records|Capitol]])
| 1965
|-
| [[Helmut Lotti]]
| ''My Tribute To The King'' ([[Electrola]])
| 2002
|-
| The Lovelites
| gjeve ut på ''The Lovelite Years'' (Lovelite/Chi-City) 1999
| c.1970-72
|-
| M & M
| ''Get Ta Know Ya Betta'' ([[Atlantic Records|Atlantic]])
| 1992
|-
| [[Siw Malmkvist]]
| ''Underbara Siw'' («Vart Tog Din Kärlek Vägen» - svensk tekst av [[Stig Anderson]]) ([[Metronome Records|Metronome]]
| 1970
|-
| [[Barry Manilow]]
| ''Greatest Songs of the 60s'' ([[Arista Records|Arista]])
| 2006
|-
| [[Barbara McNair]]
| ''The Real Barbara McNair'' ([[Motown Records|Motown]])
| 1969
|-
| [[Juice Newton]]
| ''Duets, Friends & Memories'' (Fuel 2000)/ track features [[Melissa Manchester]]
| released 2010
|-
| [[Chris Norman]]
| ''Break the Ice'' ([[Polydor Records|Polydor]])
| 1989
|-
| [[The Osmonds]]
| ''The Osmonds Live'' ([[MGM Records|MGM]])
| 1972
|-
| [[Freda Payne]]
| ''How Do You Say I Don't Love You Anymore'' ([[MGM Records|MGM]])
| 1966
|-
| [[Gene Pitney]]
| ''Golden Greats'' ([[Musicor Records|Musicor]])
| 1968
|-
| [[The Pozo-Seco Singers]]
| ''Time'' ([[Columbia Records|Columbia]])
| 1966
|-
| [[Billy Preston]]
| ''Early Hits of 1965'' ([[Vee-Jay Records|Vee-Jay]])
| 1965
|-
| [[Aarno Raninen]]
| "Kaikki Siitä Kertoo" (finsk tekst av [[Aarno Raninen]]) ([[RCA Records|RCA]] FAS 973 )
| 1967
|-
| [[Lou Rawls]]
| [[Philadelphia International Records|Philadelphia International]] 70051/ ''Shades of Blue'' ([[Philadelphia International Records|Philadelphia International]])
| 1981
|-
| [[musikalartisten Vivian Reed|Vivian Reed]]
| «You've Lost That Lovin' Feelin'/ [[(You're My) Soul and Inspiration|Soul & Inspiration]]» [[Epic Records|Epic]] 10382
| 1968
|-
| [[Martha Reeves]]
| ''The Rest of My Life'' ([[Arista Records|Arista]])
| 1977
|-
| [[Cliff Richard]]
| ''Japan Tour '74'' ([[EMI]])
| 1975
|-
| [[Johnny Rivers]]
| ''[[...and i know you wanna dance]]'' ([[Imperial Records|Imperial]])
| 1966
|-
| [[Smokey Robinson and the Miracles|Smokey Robinson & the Miracles]]
| ''Four in Blue'' ([[Motown Records|Motown]])
| 1969
|-
| [[Kenny Rogers]] & [[Dottie West]]
| ''[[Classics (Kenny Rogers & Dottie West album)|Classics]]'' ([[United Artists Records|United Artists]])
| 1979
|-
| [[The Rokes]]
| ''The Rokes - Volume 2'' ("Ma c'e' un momento del giorno"/ Italian lyric by [[Franco Migliacci]]) ([[:it:ARC (casa discografica)|ARC]]-SA 8)
| 1966
|-
| [[John Rowles]]
| ''That Lovin' Feeling'' («You've Lost That Lovin' Feelin'») ([[MCA Records|MCA]])
| 1969
|-
| [[The Singin' Cowboys]]
| ''Dead Sexy'' ([[DGC Entertainment]])
| 2011
|-
| [[Seija Simola]]
| ''Aranjuez Mon Amour - Näkemiin'' (Kaikki Siitä Kertoo/ finsk tekst av [[Aarno Raninen]]) ([[RCA Records|RCA Victor]])
| 1970
|-
| Andee Silver
| «You've Lost That Lovin' Feeling» ([[Decca Records|Decca]] Mo 717)/ produsert av [[Juan Pardo]] (ektemannen til Silver)
| 1969
|-
| Spring Fever<br>(Jackie Lynton & Andee Silver)
| B-side of «My World Could Be Your World» ([[Decca Records|Decca]] F 23023)/ produsert av [[Juan Pardo]]
| 1970
|-
| [[Unit 4+2]]
| ''Concrete & Clay'' ([[London Records|London]])
| 1965
|-
| [[Johnny Winter|Johnny]] and [[Edgar Winter]]
| ''[[Together: Edgar Winter and Johnny Winter Live]]'' ([[Columbia Records|Blue Sky]])
| 1976
|-
| [[Vanity Fare]]
| ''The Sun, The Wind & Other Things'' ([[Page One Records|Page One]])
| 1968
|-
| [[Westlife]]
| ''[[The Love Album av Westlife|The Love Album]]'' («You've Lost That Lovin' Feeling») ([[RCA Records|RCA]])
| 2006
|-
| [[Roger Whittaker]]
| ''I Will Always Love You'' ([[RCA Records|RCA]])
| 1994
|-
| [[Iris Williams]]
| ''The Many Moods Of Iris Williams'' («You've Lost That Lovin' Feeling») (CBW)
| 1977
|-
| [[Maurice Williams & the Zodiacs]]
| ''At the Beach'' (Snyder)
| 1965
|-
| [[Brian Wilson]]
| først gjeve ut på ''In My Room'' (Invasion Unlimited) 1998
| 1976
|-
| [[songaren Nancy Wilson|Nancy Wilson]]
| ''Today - My Way'' ([[Capitol Records|Capitol]])
| 1965
|-
| [[Timi Yuro]]
| ''All Alone Am I'' (Dureco Benelux)
| 1981
|}
==Norsk versjon==
[[Arne Bendiksen]] har skrive ein norsk tekst. På norsk har han tittelen «Hvor er dine tanker». Songen vart spelt inn av [[Kirsti Sparboe]] på singlen [[Triola]] TN 415 i [[1965]].<ref>Plateetiketten</ref>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:You've Lost That Lovin' Feelin'|You've Lost That Lovin' Feelin']]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. september 2013.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|the-righteous-brothers|youve-lost-that-loving-feeling}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{RS500|34
|song = You've Lost That Lovin' Feelin'
|artist = [[The Righteous Brothers]]
| førre artist = [[The Doors]]
| førre song = [[Light My Fire]]
| neste artist = [[Ike and Tina Turner]]
| neste song= [[River Deep - Mountain High]]
}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Songar frå 1964]]
[[Kategori:Singlar frå 1964]]
[[Kategori:Singlar frå 1965]]
[[Kategori:Singlar frå 1980]]
[[Kategori:The Righteous Brothers-songar]]
[[Kategori:Barbara Fairchild-songar]]
[[Kategori:Carroll Baker-songar]]
[[Kategori:Dionne Warwick-songar]]
[[Kategori:Donny Hathaway-songar]]
[[Kategori:Roberta Flack-songar]]
[[Kategori:Hall & Oates-songar]]
[[Kategori:Isaac Hayes-songar]]
[[Kategori:Songar produserte av Phil Spector]]
[[Kategori:Songar produserte av George Martin]]
[[Kategori:Songar skrivne av Barry Mann]]
[[Kategori:Songar på toppen av Billboard-lista]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Storbritannia]]
[[Kategori:Songduettar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Phil Spector]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Canada]]
[[Kategori:Cilla Black-songar]]
[[Kategori:Glen Campbell-songar]]
[[Kategori:Elvis Presley-songar]]
[[Kategori:James Last-songar]]
[[Kategori:Pat Boone-songar]]
[[Kategori:Neil Diamond-songar]]
[[Kategori:Lee Hazlewood-songar]]
[[Kategori:Nancy Sinatra-songar]]
[[Kategori:Gladys Knight & the Pips-songar]]
[[Kategori:Helmut Lotti-songar]]
[[Kategori:Etta James-songar]]
[[Kategori:Barry Manilow-songar]]
[[Kategori:The Osmonds-songar]]
[[Kategori:Gene Pitney-songar]]
[[Kategori:Cliff Richard-songar]]
[[Kategori:Smokey Robinson-songar]]
[[Kategori:Kenny Rogers-songar]]
[[Kategori:Westlife-songar]]
[[Kategori:Roger Whittaker-songar]]
[[Kategori:Brian Wilson-songar]]
[[Kategori:Tom Jones-songar]]
[[Kategori:The Human League-songar]]
[[Kategori:New Jordal Swingers-songar]]
[[Kategori:Carola Häggkvist-songar]]
[[Kategori:Beste songar gjennom tidene hos Rolling Stone| 034]]
[[Kategori:Songar med tekst av Cynthia Weil]]
rz1zvo567fv6evnwkmjtae17nf4kgu1
Ydroúsa
0
277565
3684943
3612168
2026-11-21T08:11:14Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684943
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks kommune Hellas
|namn = Ydroúsa
|kart = DE Ydrousas.svg
|kartposisjon =
{{Kartposisjon|Hellas
|tekst =Ydroúsa
|lat_grad = 37
|lat_min = 53
|lat_sek = 0
|lon_grad = 24
|lon_min = 45
|lon_sek = 0
|flyt = center|breidde = 250}}
|lokalt namn = Υδρούσα
|lokalt namn språk =gresk
|stad =[[Kykladane]]
|koordinatar={{koord|37|53|N|24|45|E|vising=pålinje,tittel|type:island}}
|land =[[Hellas]]
|land administrativ inndeling tittel= [[Periferi i Hellas|Periferi]] <br /> [[Periferieining i Hellas|Periferieining]] <br /> [[Kommunar i Hellas|Kommune]]
|land administrativ inndeling = [[Dei sørlege egeiske øyane]] <br /> [[Ándros]] <br /> Ándros
|land største by =[[Gávrio]]
|land største by folketal=849
|folketal =3 202
|folketal år =2021<ref name=Folketeljing_2021>[https://www.statistics.gr/documents/20181/17286366/MON_PLI_DHM_OIKISN_2021.xlsx Folketeljing 2021]</ref>
}}
'''Ydroúsa''' ([[gresk]] Υδρούσα) er ein tidlegare kommune nord på øya [[Ándros]] i øygruppa [[Kykladane]] i [[periferi i Hellas|periferien]] [[Dei sørlege egeiske øyane]] i [[Hellas]]. Ydroúsa inngår frå 2011 som ei [[Kommunaleiningar i Hellas|kommunaleining]] i [[Kommunar i Hellas|kommunen]] Ándros i [[periferieining i Hellas|periferieininga]] Ándros.<ref name="Kallikratis">{{Citation |title=Νόμος 3852/2010 - ΦΕΚ 87Α/7-6-2010<br />Lov 3852/2010: Kallikratis-reforma |url=https://www.e-nomothesia.gr/autodioikese-demoi/n-3852-2010.html |accessdate=2023-09-07 |archive-date=2023-07-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230730102306/https://www.e-nomothesia.gr/autodioikese-demoi/n-3852-2010.html }}</ref>
== Referansar ==
{{reflist}}
{{geografispire}}
[[Kategori:Tidlegare kommunar i periferieininga Ándros|Ydrousa]]
[[Kategori:Kommunaleiningar i periferieininga Ándros|Ydrousa]]
gt7dg89azxah4isyefhgaa35ahdjvrw
The Yellow Shark
0
284550
3684944
3428429
2026-11-21T08:11:26Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684944
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum |
| tittel = The Yellow Shark
| format = Konsertalbum
| artist = [[Frank Zappa]]
| utgjeve = 2. november 1993
| innspeling = 17–28. september 1992 <small> ved Alte Oper i Frankfurt; Philharmonie i Berlin og Konzerthaus i Wien</small>
| sjanger = [[Klassisk musikk]]
| lengd = 72:02
| selskap= [[Barking Pumpkin Records|Barking Pumpkin]]
| produsent = Frank Zappa
| førre = ''[[Ahead of Their Time]]''<br />(1993)
| kronologi = ja
| neste = ''[[Civilization Phaze III]]''<br />(1994)
}}
{{Platemeldingar
| kritikk1 = [[Allmusic]]
| kritikk1karakter = {{Rating|4|5}}<ref>{{cite web |url= http://www.allmusic.com/album/r199900 |title=Zappa: The Yellow Shark - Frank Zappa | AllMusic |first=F. |last=Couture |work=allmusic.com |år=2011 |accessdate=22. august 2014}}</ref>
}}
'''''The Yellow Shark''''' er eit album med orkestermusikk av [[Frank Zappa]], gjeve ut i 1993. Det består av konsertopptak frå [[Ensemble Modern]] sine framføringar av Zappa sine komposisjonar i 1992. Dette var det siste albumet Zappa gav ut før han døydde. I teksten til omslaget skriv Zappa at ''The Yellow Shark'' var eit av dei mest givande prosjekta i karrieren hans og den beste representasjonen av orkestermusikken hans.
Songaren [[Tom Waits]] har omtalt albumet som eit av favorittalbuma sine og sa: «Ensemblet er overveldande. Det er ei rik førestilling av tekstur i farge. Det er klårheit i hans perfekte galskap og meistring. Frank styrer med Elmore James til venstre og Stravinsky til høgre. Frank regjerer og herskar med dei merkelegaste verktøya».<ref>{{cite news| url=http://www.guardian.co.uk/music/2005/mar/20/popandrock1 | location=London | work=The Guardian | title=It's perfect madness | first=Tom | last=Waits | date=22. mars 2005}}</ref>
==Historie==
I 1991 vart Zappa vald ut som ein av fire komponistar ved Frankfurt Festival i 1992 (dei andre var [[John Cage]], [[Karlheinz Stockhausen]] og [[Alexander Knaifel]]).<ref>{{Cite book| editor-last = Menn| editor-first = Don | contribution = Andreas Mölich-Zebhauser — Preparing the Ensemble Modern for the Frankfurt Festival| title = Zappa! Guitar Player Presents| year = 1992| pages = 12–13| place = San Francisco, CA| publisher=Miller Freeman| issn = 1063-4533}}</ref> Zappa vart kontakt av det tyske kammerensemblet [[Ensemble Modern]], som var interessert i å spele musikken hans for denne festivalen. Sjølv om han var sjuk, inviterte Zappa dei til Los Angeles for øvingar av nye komposisjonar og nye arrangement av eldre materiale.<ref name="milesEM">Miles, 2004, ''Frank Zappa'', s. 369.</ref> I tillegg til at han var nøgd med framføringa av musikken, gjekk Zappa òg godt overiens med musikarane og konsertar i Tyskland og Austerrike vart sett opp på hausten.<ref name="milesEM"/> Koreografen [[Édouard Lock]] og kompaniet hans [[La La La Human Steps]] var ein del av showet.<ref>{{cite web|last=Howe-Beck|first=Linde|title=Édouard Lock|url=http://www.thecanadianencyclopedia.com/articles/edouard-lock|publisher=[[The Canadian Encyclopedia]]|accessdate=25. august 2014|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130606040208/http://www.thecanadianencyclopedia.com/articles/edouard-lock|archivedate=2013-06-06}}</ref><ref>{{cite web|title=Frank Zappa - The Yellow Shark Dance|url=http://www.youtube.com/watch?v=CmKK6RLGp1k|publisher=[[youtube.com]]|accessdate=25. august 2014}}
</ref> I september 1992 gjekk konsertane som planlagt, men Zappa kunne berre møte på to av dei i Frankfurt, på grunn av sjukdom. På den første konserten dirigerte han opninga «Overture» og den siste «G-Spot Tornado», i tillegg til den teatralske «Food Gathering in Post-Industrial America, 1992» og «Welcome to the USA». Resten av programmet vart dirigert av den faste dirigenten til ensemblet, [[Peter Rundel]]. Zappa fekk ein 20 minuttar ståande ovasjon etter konserten.<ref name="MilesEM">Miles, 2004, ''Frank Zappa'', s. 371.</ref> Dette var siste gongen han viste seg offentleg, sidan kreften spreidde seg så mykje at smertene vart for store til at han kunne nyte det som elles ville ha vore «oppmuntrande».<ref name="MilesEM"/> Innspelingane frå konsertane finst på ''The Yellow Shark'', det siste albumet Zappa gav ut medan han levde.
Det posthume albumet ''[[Everything Is Healing Nicely]]'', frå 1999, inneheld fleire innspelingar frå den same tida, gjort i førebuinga av opptaka som finst på ''The Yellow Shark''.
==Innhald==
{{sporliste
| tittel1 = Intro
| lengd1 = 1:43
| tittel2 = Dog Breath Variations
| lengd2 = 2:07
| tittel3 = [[Uncle Meat]]
| lengd3 = 3:24
| tittel4 = Outrage at [[Valdez, Alaska|Valdez]]
| lengd4 = 3:27
| tittel5 = Times Beach II
| lengd5 = 7:31
| tittel6 = III Revised
| lengd6 = 1:45
| tittel7 = The Girl i Magnesium Dress
| lengd7 = 4:33
| tittel8 = Be-Bop Tango
| lengd8 = 3:43
| tittel9 = Ruth Is Sleeping
| lengd9 = 5:56
| tittel10 = None of the Above
| lengd10 = 2:17
| tittel11 = Pentagon Afternoon
| lengd11 = 2:28
| tittel12 = Questi Cazzi Di Piccione"<ref>Zappa intended to mean «These fucking pigeons», a concept conveyed in Italian using a slang term for penis, but his title is grammatically incorrect, mixing plural penises med a single pigeon. The correct Italian would be «Questi Cazzo Di Piccioni».</ref>
| lengd12 = 3:03
| tittel13 = Times Beach III
| lengd13 = 4:26
| tittel14 = Food Gathering in Post-Industrial America, 1992
| lengd14 = 2:52
| tittel15 = Welcome to the USA
| lengd15 = 6:39
| tittel16 = Pound for a Brown
| lengd16 = 2:12
| tittel17 = Exercise, No. 4
| lengd17 = 1:37
| tittel18 = Get Whitey
| lengd18 = 7:00
| tittel19 = G-Spot Tornado
| lengd19 = 5:17
}}
==Medverkande==
;Musikarar
* Frank Zappa – dirigent, produsent
* Peter Rundel – dirigent, [[fiolin]]
* Dietmar Wiesner – [[fløyte]]
* Catherine Milliken – [[obo]], [[engelsk horn]], [[bassobo]], [[didjeridu]]
* Roland Diry – [[klarinett]]
* Wolfgang Stryi – [[bassklarinett]], [[tenorsaksofon]], [[kontrabassklarinett]]
* Veit Scholz – [[fagott]], [[kontrafagott]]
* Franck Ollu, Stefan Dohr – [[valthorn]]
* William Formann, Michael Gross – [[kornett]], [[flygelhorn]], [[pikkolotrompet]], [[trompet]]
* Uwe Dierksen – [[trombone]], [[soprantrombone]]
* Michael Svoboda – [[trombone]], [[eufonium]], [[didjeridu]], [[alphorn]]
* Daryl Smith – [[tuba]]
* Herman Kretzschmar – [[celesta]], [[cembalo]], stemmer, [[piano]]
* Ueli Wiget – [[celesta]], [[cembalo]], [[harpe]], [[piano]]
* Rumi Ogawa-Helferich – [[cymbalom]], [[perkusjoninstrument|perkusjon]]
* Andreas Böttger – [[perkusjoninstrument|perkusjon]]
* Detlef Tewes – [[mandolin]]
* Jürgen Ruck – [[banjo]], [[gitar]]
* Ellen Wegner – [[harpe]]
* Mathias Tacke, Claudia Sack – [[fiolin]]
* Hilary Sturt – [[fiolin]], stemmer
* Friedemann Dähn – [[bratsj]]
* Thomas Fichter- [[kontrabass]], Fichter [[elektrisk kontrabass]]
* [[Ensemble Modern]] – ensemble
==Salslister==
:''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' (Nord-Amerika)
{| class="wikitable"
!År
!Liste
!Plassering
|-
|1993
|Top Classical Crossover
|align="center"|2<ref>{{cite web |url={{Allmusic|class=album|id=r199900|pure_url=yes}} |title=Salslister and Awards for ''The Yellow Shark'' |accessdate=7. juni 2014 |publisher=[[Allmusic]]}}</ref>
|}
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Yellow Shark|The Yellow Shark]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. august 2014.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* {{cite book| title = Frank Zappa| first = Barry| last = Miles| publisher=Atlantic Books| location = London| year = 2004|isbn = 1-84354-092-4}}
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://globalia.net/donlope/fz/lyrics/The_Yellow_Shark.html The Yellow Shark]
{{Frank Zappa}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Yellow Shark}}
[[Kategori:Konsertalbum frå 1993]]
[[Kategori:Frank Zappa-konsertalbum]]
[[Kategori:Barking Pumpkin Records-album]]
[[Kategori:Klassiske album frå 1993]]
k4gd9xaaqi6rhsiiua9780ywclwja8n
3684991
3684944
2026-11-21T10:35:06Z
Ranveig
39
Rett.
3684991
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum |
| tittel = The Yellow Shark
| format = Konsertalbum
| artist = [[Frank Zappa]]
| utgjeve = 2. november 1993
| innspeling = 17–28. september 1992 <small> ved Alte Oper i Frankfurt; Philharmonie i Berlin og Konzerthaus i Wien</small>
| sjanger = [[Klassisk musikk]]
| lengd = 72:02
| selskap= [[Barking Pumpkin Records|Barking Pumpkin]]
| produsent = Frank Zappa
| førre = ''[[Ahead of Their Time]]''<br />(1993)
| kronologi = ja
| neste = ''[[Civilization Phaze III]]''<br />(1994)
}}
{{Platemeldingar
| kritikk1 = [[Allmusic]]
| kritikk1karakter = {{Rating|4|5}}<ref>{{cite web |url= http://www.allmusic.com/album/r199900 |title=Zappa: The Yellow Shark - Frank Zappa | AllMusic |first=F. |last=Couture |work=allmusic.com |år=2011 |accessdate=22. august 2014}}</ref>
}}
'''''The Yellow Shark''''' er eit album med orkestermusikk av [[Frank Zappa]], gjeve ut i 1993. Det består av konsertopptak frå [[Ensemble Modern]] sine framføringar av Zappa sine komposisjonar i 1992. Dette var det siste albumet Zappa gav ut før han døydde. I teksten til omslaget skriv Zappa at ''The Yellow Shark'' var eit av dei mest givande prosjekta i karrieren hans og den beste representasjonen av orkestermusikken hans.
Songaren [[Tom Waits]] har omtalt albumet som eit av favorittalbuma sine og sa: «Ensemblet er overveldande. Det er ei rik førestilling av tekstur i farge. Det er klårheit i hans perfekte galskap og meistring. Frank styrer med Elmore James til venstre og Stravinsky til høgre. Frank regjerer og herskar med dei merkelegaste verktøya».<ref>{{cite news| url=http://www.guardian.co.uk/music/2005/mar/20/popandrock1 | location=London | work=The Guardian | title=It's perfect madness | first=Tom | last=Waits | date=22. mars 2005}}</ref>
==Historie==
I 1991 vart Zappa vald ut som ein av fire komponistar ved Frankfurt Festival i 1992 (dei andre var [[John Cage]], [[Karlheinz Stockhausen]] og [[Alexander Knaifel]]).<ref>{{Cite book| editor-last = Menn| editor-first = Don | contribution = Andreas Mölich-Zebhauser — Preparing the Ensemble Modern for the Frankfurt Festival| title = Zappa! Guitar Player Presents| year = 1992| pages = 12–13| place = San Francisco, CA| publisher=Miller Freeman| issn = 1063-4533}}</ref> Zappa vart kontakta av det tyske kammerensemblet [[Ensemble Modern]], som var interessert i å spele musikken hans for denne festivalen. Sjølv om han var sjuk, inviterte Zappa dei til Los Angeles for øvingar av nye komposisjonar og nye arrangement av eldre materiale.<ref name="milesEM">Miles, 2004, ''Frank Zappa'', s. 369.</ref> I tillegg til at han var nøgd med framføringa av musikken, gjekk Zappa òg godt overiens med musikarane og konsertar i Tyskland og Austerrike vart sett opp på hausten.<ref name="milesEM"/> Koreografen [[Édouard Lock]] og kompaniet hans [[La La La Human Steps]] var ein del av showet.<ref>{{cite web|last=Howe-Beck|first=Linde|title=Édouard Lock|url=http://www.thecanadianencyclopedia.com/articles/edouard-lock|publisher=[[The Canadian Encyclopedia]]|accessdate=25. august 2014|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130606040208/http://www.thecanadianencyclopedia.com/articles/edouard-lock|archivedate=2013-06-06}}</ref><ref>{{cite web|title=Frank Zappa - The Yellow Shark Dance|url=http://www.youtube.com/watch?v=CmKK6RLGp1k|publisher=[[youtube.com]]|accessdate=25. august 2014}}
</ref> I september 1992 gjekk konsertane som planlagt, men Zappa kunne berre møte på to av dei i Frankfurt, på grunn av sjukdom. På den første konserten dirigerte han opninga «Overture» og den siste «G-Spot Tornado», i tillegg til den teatralske «Food Gathering in Post-Industrial America, 1992» og «Welcome to the USA». Resten av programmet vart dirigert av den faste dirigenten til ensemblet, [[Peter Rundel]]. Zappa fekk ein 20 minuttar ståande ovasjon etter konserten.<ref name="MilesEM">Miles, 2004, ''Frank Zappa'', s. 371.</ref> Dette var siste gongen han viste seg offentleg, sidan kreften spreidde seg så mykje at smertene vart for store til at han kunne nyte det som elles ville ha vore «oppmuntrande».<ref name="MilesEM"/> Innspelingane frå konsertane finst på ''The Yellow Shark'', det siste albumet Zappa gav ut medan han levde.
Det posthume albumet ''[[Everything Is Healing Nicely]]'', frå 1999, inneheld fleire innspelingar frå den same tida, gjort i førebuinga av opptaka som finst på ''The Yellow Shark''.
==Innhald==
{{sporliste
| tittel1 = Intro
| lengd1 = 1:43
| tittel2 = Dog Breath Variations
| lengd2 = 2:07
| tittel3 = [[Uncle Meat]]
| lengd3 = 3:24
| tittel4 = Outrage at [[Valdez, Alaska|Valdez]]
| lengd4 = 3:27
| tittel5 = Times Beach II
| lengd5 = 7:31
| tittel6 = III Revised
| lengd6 = 1:45
| tittel7 = The Girl i Magnesium Dress
| lengd7 = 4:33
| tittel8 = Be-Bop Tango
| lengd8 = 3:43
| tittel9 = Ruth Is Sleeping
| lengd9 = 5:56
| tittel10 = None of the Above
| lengd10 = 2:17
| tittel11 = Pentagon Afternoon
| lengd11 = 2:28
| tittel12 = Questi Cazzi Di Piccione"<ref>Zappa intended to mean «These fucking pigeons», a concept conveyed in Italian using a slang term for penis, but his title is grammatically incorrect, mixing plural penises med a single pigeon. The correct Italian would be «Questi Cazzo Di Piccioni».</ref>
| lengd12 = 3:03
| tittel13 = Times Beach III
| lengd13 = 4:26
| tittel14 = Food Gathering in Post-Industrial America, 1992
| lengd14 = 2:52
| tittel15 = Welcome to the USA
| lengd15 = 6:39
| tittel16 = Pound for a Brown
| lengd16 = 2:12
| tittel17 = Exercise, No. 4
| lengd17 = 1:37
| tittel18 = Get Whitey
| lengd18 = 7:00
| tittel19 = G-Spot Tornado
| lengd19 = 5:17
}}
==Medverkande==
;Musikarar
* Frank Zappa – dirigent, produsent
* Peter Rundel – dirigent, [[fiolin]]
* Dietmar Wiesner – [[fløyte]]
* Catherine Milliken – [[obo]], [[engelsk horn]], [[bassobo]], [[didjeridu]]
* Roland Diry – [[klarinett]]
* Wolfgang Stryi – [[bassklarinett]], [[tenorsaksofon]], [[kontrabassklarinett]]
* Veit Scholz – [[fagott]], [[kontrafagott]]
* Franck Ollu, Stefan Dohr – [[valthorn]]
* William Formann, Michael Gross – [[kornett]], [[flygelhorn]], [[pikkolotrompet]], [[trompet]]
* Uwe Dierksen – [[trombone]], [[soprantrombone]]
* Michael Svoboda – [[trombone]], [[eufonium]], [[didjeridu]], [[alphorn]]
* Daryl Smith – [[tuba]]
* Herman Kretzschmar – [[celesta]], [[cembalo]], stemmer, [[piano]]
* Ueli Wiget – [[celesta]], [[cembalo]], [[harpe]], [[piano]]
* Rumi Ogawa-Helferich – [[cymbalom]], [[perkusjoninstrument|perkusjon]]
* Andreas Böttger – [[perkusjoninstrument|perkusjon]]
* Detlef Tewes – [[mandolin]]
* Jürgen Ruck – [[banjo]], [[gitar]]
* Ellen Wegner – [[harpe]]
* Mathias Tacke, Claudia Sack – [[fiolin]]
* Hilary Sturt – [[fiolin]], stemmer
* Friedemann Dähn – [[bratsj]]
* Thomas Fichter- [[kontrabass]], Fichter [[elektrisk kontrabass]]
* [[Ensemble Modern]] – ensemble
==Salslister==
:''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' (Nord-Amerika)
{| class="wikitable"
!År
!Liste
!Plassering
|-
|1993
|Top Classical Crossover
|align="center"|2<ref>{{cite web |url={{Allmusic|class=album|id=r199900|pure_url=yes}} |title=Salslister and Awards for ''The Yellow Shark'' |accessdate=7. juni 2014 |publisher=[[Allmusic]]}}</ref>
|}
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Yellow Shark|The Yellow Shark]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. august 2014.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* {{cite book| title = Frank Zappa| first = Barry| last = Miles| publisher=Atlantic Books| location = London| year = 2004|isbn = 1-84354-092-4}}
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://globalia.net/donlope/fz/lyrics/The_Yellow_Shark.html The Yellow Shark]
{{Frank Zappa}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Yellow Shark}}
[[Kategori:Konsertalbum frå 1993]]
[[Kategori:Frank Zappa-konsertalbum]]
[[Kategori:Barking Pumpkin Records-album]]
[[Kategori:Klassiske album frå 1993]]
c5i1a8cmcqahj6pbzvsqytepmhiswl2
You're My Home
0
284864
3684960
3406121
2026-11-21T08:15:40Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684960
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum
| tittel = You're My Home
| artist = [[Billy Joel]]
| album = [[Piano Man]]
| A-side = [[songen Piano Man|Piano Man]]
| utgjeve = 1973
| format = Singel
| innspeling = September 1973, Los Angeles
| sjanger = [[Softrock]]
| lengd = 3:14
| låtskrivar = [[Billy Joel]]
| produsent = [[Michael Stewart]]
| førre = -
| kronologi = ja
| neste = «[[Worse Comes to Worst]]»<br/>(1974)
}}
'''«You're My Home»''' er ein song av [[Billy Joel]] frå 1973 på albumet ''[[Piano Man]]''. Han vart gjeven ut som singel og sidan på ''[[Songs in the Attic]]'' (1981), ''[[The Ultimate Collection av Billy Joel|The Ultimate Collection]]'' (2000) ''[[The Essential Billy Joel]]'' (2001) og '' [[12 Gardens Live]] '' (2006). Songen vart gjeven ut som B-sida til «[[songen Piano Man|Piano Man]]» og «[[All My Life]]».
Songen er òg spelt inn av [[Helen Reddy]] på albumet ''Love Song for Jeffrey'',<ref name=words>{{cite book|title=The Words and Music of Billy Joel|pages=24-25, 124|author=Bielen, K.|publisher=ABC-CLIO|year=2011|isbn=9780313380167}}</ref> og [[Sami Jo Cole]] på albumet ''Sami Jo''.
Songen vart skriven for den første kona til Joel, Elizabeth Weber, fordi han ikkje hadde råd til å kjøpe ho noko medan han arbeidde i California.<ref name=angry>{{cite book|title=Billy Joel: The Life & Times of an Angry Young Man|author=Bordowitz, H.|page=75|year=2006|publisher=Random House|isbn=9780823082483}}</ref>
n [[UK]].
Songen vart nytta til å vekke astronautar på romferda [[STS-132]] i mai 2010.<ref>{{cite web|title=STS-132 wakeup calls|url=http://spaceflight1.nasa.gov/gallery/audio/shuttle/sts-132/html/ndxpage1.html|publisher=NASA|access-date=2014-08-27|archive-date=2010-05-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20100527205058/http://spaceflight1.nasa.gov/gallery/audio/shuttle/sts-132/html/ndxpage1.html}}</ref>
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:You're My Home|You're My Home]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. august 2014.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
</div>
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|billy-joel|youre-my-home}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Billy Joel}}
[[Kategori:Billy Joel-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Billy Joel]]
[[Kategori:Songar frå 1973]]
[[Kategori:Songar produserte av Michael Stewart]]
[[Kategori:Helen Reddy-songar]]
i5jotgui2o0o7ttpl1sciu7qk2bpjvs
Paul Young
0
285693
3684967
3437184
2026-11-21T08:16:05Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684967
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkartist
|tittel = Paul Young
|bilete = Paul young 08-2004.jpg
|bilettekst = Paul Young i 2004
|bakgrunn = soloartist
|verkeleg namn = Paul Anthony Young
|fødd = {{fødselsdato og alder|1956|1|17|df=yes}}
|instrument = Vokal, gitar, bassgitar
|sjanger = [[Rock]], [[poprock]],<ref>{{cite book|title= The Billboard Albums: Includes Every Album That Made the Billboard 200 Chart |author= [[Joel Whitburn]] |year= 2007 |isbn= 978-0-8982-0166-6 |quote= Pop-rock singer |page= 1171}}</ref> [[new wave]],<ref>{{cite web |title= New Wave (Top Artists) (4/4) |url= http://www.allmusic.com/explore/style/new-wave-d381/artists/tier-asc/150 |work= [[AllMusic|Allmusic]] |publisher= [[Rovi Corporation]] |archivedate= 2010-10-26 |accessdate= 6. oktober 2013 |archiveurl= https://web.archive.org/web/20101026043508/http://www.allmusic.com/explore/style/new-wave-d381/artists/tier-asc/150 |url-status= yes }}</ref> [[blue-eyed soul]]
|yrke = Musikar, låtskrivar
|aktive år = 1978 til i dag
|selskap = [[Columbia Records]]
[[MCA Records]]
[[Spectra Records]] (US & CAN)
|tilknytta artistar = Kat Kool & The Kool Kats<br />[[Streetband]]<br />[[musikkgruppa Q-Tips|Q-Tips]]<br /> [[Pino Palladino]]
|nettstad = www.paul-young.com
}}
'''Paul Anthony Young'''<ref name="Home">{{cite web |url=http://www.paul-young.com/Home.html |title=Home |publisher=Paul-young.com |date= |accessdate=1 January 2012 |archive-date=2012-01-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120102172957/http://www.paul-young.com/Home.html }}</ref><ref>[http://www.myspace.com/paulanthonyyoung/ Paul Young (Paul Young) on Myspace]. ''[[MySpace.com]]''. Henta 9. september 2014</ref> ({{fødd-lua|17. januar 1956}})<ref>[http://www.topix.com/forum/music/TIHLK2FAR30H06E87Cached/ HAPPY BIRTHDAY TO Paul Young]. ''[[Topix (website)|Topix]]''. Henta 9. september 2014</ref> er ein engelsk musikar. Han var tidlegare frontmann i dei kortvarige banda Kat Kool & The Kool Cats, [[Streetband]] og [[musikkgruppa Q-Tips|Q-Tips]], før han starta ein suksessrik solokarriere som [[tenåringsidol]] i 1980-åra. Han er kjend for songar som «[[Love of the Common People]]», «[[Wherever I Lay My Hat (That's My Home)|Wherever I Lay My Hat]]», «[[Come Back and Stay]]», «[[Everytime You Go Away]]» og «[[Oh Girl]]». Debutalbumet hans var ''[[No Parlez]]''.<ref name="Official Charts">[http://www.theofficialcharts.com/search.php Official Charts] ''Five number one albums and number one single'' (retrieved 19 August 2007)</ref>
I 1985 spelte han på [[Live Aid]],<ref>[http://www.swanseasound.co.uk/music/artist/paul-young/video/7YiEPGUx4ag/ Video: Paul Young Every Time Go Away @ Live Aid 85 | Paul Young | artist Info | Music – Swansea]. Henta 9. september 2014</ref> på [[Wembley Stadium (1923)|Wembley Stadium]] i London, og var med på Band Aid-hitten «[[Do They Know It's Christmas]]» (der han song opningslinja), og sine eigne hittar «Come Back and Stay» og «Everytime You Go Away», medan [[Alison Moyet]] var med han på scenen for å spele «[[That's the Way Love Is av The Isley Brothers|That's The Way Love Is]]».<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=G1b_tPIKfP4/ Paul Young & A. Moyet That's The Way Love Is @ Live Aid 85]. ''YouTube''. Henta 9. september 2014</ref> På [[Brit Awards]] i 1985, fekk Young prisen for beste mannlege artist.<ref>[http://www.brits.co.uk/britstv/1985-best-british-male-paul-young «1985 – Best British Male – Paul Young"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140910195227/http://www.brits.co.uk/britstv/1985-best-british-male-paul-young |date=2014-09-10 }}. Brits.co.uk. Henta 7 July 2012</ref>
Sidan seint i 1990-åra har Young gjeve ut lite, men har halde fram å turnere rundt om i verda.<ref>[http://www.lospacaminos.com/ Los Pacaminos – Home]. Henta 9. september 2014</ref>
== Diskografi ==
* ''The live edition'' (1983)
* ''No parlez'' (1983)
* ''The secret of association'' (1985)
* ''Best ballads(compilation)'' (1985)
* ''Between two fires'' (1986)
* ''Other voices'' (1988)
* ''The crossing'' (1993)
* ''Reflections'' (1994)
* ''Acoustic paul young'' (1994)
* ''Paul young'' (1996)
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Paul Young|Paul Young]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. september 2014.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
</div>
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.paul-young.com/ Offisiell nettstad]
* {{Allmusic|id=p5897}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Engelske rockesongarar]]
[[Kategori:Engelske popsongarar]]
[[Kategori:Engelske soulsongarar]]
[[Kategori:Blue-eyed soul-songarar]]
[[Kategori:Folk frå Luton]]
olpt1fxa7vc1c2nm89vncsewwd4meie
Reggie Young
0
293472
3684968
3424396
2026-11-21T08:16:08Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684968
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkartist
| namn = Reggie Young
| bilete = Guitarist Reggie Young In Concert @ Back In Memphis Benefit For Myrna Smith, August 12th, 2010, Elvis Week, University of Memphis.JPG
|bilettekst = Reggie Young på Concert At The Back In Memphis Benefit for Myrna Smith i 2010
| bakgrunn = instrumentalist
| fødd = {{fødselsdato og alder|1936|12|12|mf=y}}
| land = USA
| instrument = [[gitar]], [[sitar]]
| yrke = [[gitarist]]
}}
'''Reggie Young''' ({{datoar}}) var ein USA-amerikansk gitarist. Han var sologitarist i American Sound Studios Band (òg kalla [[American Sound Studio#The Memphis Boys|The Memphis Boys]]),<ref name=Premier>{{cite web |url=http://www.premierguitar.com/Magazine/Issue/2007/Sep/Forever_Young_Reggie_Young.aspx |title=Forever Young: Reggie Young - Premier Guitar |publisher=www.premierguitar.com |accessdate=25. januar 2015 |archive-date=2013-06-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130623022346/http://www.premierguitar.com/Magazine/Issue/2007/Sep/Forever_Young_Reggie_Young.aspx }}</ref> og ein mykje nytta [[studiomusikar]].<ref name=All/> Han spelte på forskjellige innspelingar av artistar som [[Elvis Presley]], [[B.J. Thomas]], [[John Prine]], [[Dusty Springfield]], [[Herbie Mann]], [[J.J. Cale]], [[Dionne Warwick]], [[Roy Hamilton]], [[Willie Nelson]], [[Waylon Jennings]], [[The Box Tops]], [[Johnny Cash]], [[Jerry Lee Lewis]], [[Merle Haggard]] og [[George Strait]].
Young voks opp i Memphis og var inspirert av [[Deltablues]]. Young lytta mykje til [[Dewey Phillips]] sitt radioshow, Red Hot & Blue, der han tok til seg musikken til [[Ike & Tina Turner]] og ein ung Elvis Presley. Som mange viktige personar innan [[Southern soul]] var Young ein kvit ungdom som var tiltrekt av den svarte musikken, og seinare var han med på å skape det gode ryktet til mange av sørstatsstudioa som Goldwax, American og Rick Hall sitt FAME studio i [[Muscle Shoals]] i [[Alabama]].<ref name=All>{{cite web |url={{Allmusic|class=artist|id=p140560|pure_url=yes}} |title=allmusic ((( Reggie Young > Biography ))) |publisher=allmusic.com |accessdate=25. januar 2015 }}</ref> Young fekk det første gjennombrotet sitt som gitarist i [[Eddie Bond]] and the Stompers då den lokale DJ-en Sleepy Eyed John høyrde musikken deira og bad gruppa spele inn ein song kalla «Rockin' Daddy». Plata vart ein hit på [[Mercury Records]] og 20 år gammal var Young brått på turné i lag med [[Johnny Cash]], [[Carl Perkins]] og [[Roy Orbison]]. Etter turneen flytta Young til [[Shreveport i Louisiana]] for den vidare karrieren sin. Han hadde lite eller ingen pengar, men miljøet i Shreveport var sterkt på den tida og Young vart ven med musikarane [[Jerry Kennedy]], [[D.J. Fontana]] og [[Billy Sandford]], som alle skulle hjelpe han i 1970-åra då han omsider flytta til [[Nashville]].<ref name=All/>
Då Young kom attande til Memphis byrja han å spele med den tidlegare Elvis-bassisten [[Bill Black]] i The Bill Black Combo. gruppa hadde ein stor instrumental hit med «Smokie», og suksessen deira gjorde at dei fekk turnere med [[The Beatles]]. Gjennom midten av 1960-åra spelte han i Royal Studio i Memphis, FAME studios i Muscle Shoals og i New York ved [[Atlantic Records]] sine studio, der han la gitar på utgjevingar av [[Don Covay]] og [[Solomon Burke]]. Young var òg ein del av husbandet til [[Goldwax Records]], og spelte for stjerner som [[James Carr]] og [[O.V. Wright]]. Det var via Goldwax at Young vart ein del av husbandet til [[Chips Moman]] i American Studios i lag med [[Gene Chrisman]] på trommer, [[Bobby Wood]] og [[Bobby Emmons]] på piano og [[Mike Leech]] eller [[Tommy Cogbill]] på bass.<ref name=All/>
Mellom 1967 og 1971 spelte Young på heile 120 hitplater spelt inn i American Studios, hovudsakleg med musikarane nemnt over.<ref name=All/> Husbandet spelte på comebackplatene til Elvis, «[[Suspicious Minds]]» og «[[In the Ghetto]]», og dei spelte blant andre med Dusty Springfield, [[Wilson Pickett]], [[Neil Diamond]] og [[The Sweet Inspirations]]. Gitaren til Young var no med på poputgjevingar i det øvste sjiktet og i 1972, etter å ha vore ein nøkkelmusikar i nesten alle dei store studioa i Sørstatane, flytta Young til Nashville i lag med [[David Briggs]] og [[Norbert Putnam]] ved [[Quadrophonic Studios]].<ref name=All/> Frå 1972 til 1979 spelte Young på så mange innspelingar at han valde å doble prisen sin i eit forsøk på å kutte ned på studioarbeidet. Seinare, i eit forsøk på å hindre å bli utbrent i studio, vart han med [[The Highwaymen]] ([[Willie Nelson]], [[Kris Kristofferson]], [[Johnny Cash]] og [[Waylon Jennings]]) på turne i Europa for første gongen sidan han reiste med The Bill Black Combo tidleg i 1960-åra.<ref name=All/>
== Utvalde innspelingar ==
*Elvis Presley - «[[Suspicious Minds]],» «[[Kentucky Rain]],» «[[In the Ghetto]],» «[[Don't Cry Daddy]]» og «[[I've Got A Thing About You Baby]]»
*[[J.J. Cale]] - «[[Okie av J.J. Cale|Cajun Moon]]» og «[[Cocaine av J.J. Cale|Cocaine]]»<ref>{{cite web |url=http://www.jjcale.com/music.html |title=Music |publisher=www.jjcale.com |accessdate=25. januar 2015 |archive-date=2014-12-31 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141231142941/http://jjcale.com/music.html }}</ref>
*Dusty Springfield - ''[[Dusty in Memphis]]'' med hitsongen «[[Son of a Preacher Man]]»
*[[The Box Tops]] - «[[The Letter av The Box Tops|The Letter]]», «[[Cry Like a Baby]]»
*[[Dobie Gray]] - «[[Drift Away]]»
*[[The Highwaymen]] - «[[Highwayman av The Highwaymen|Highwayman]]» og «[[Desperados Waiting for a Train]]»
*[[Willie Nelson]] - «[[Always On My Mind]]»
*B.J. Thomas - «[[Hooked On A Feeling]]» «Hey, Won't You Play Another Somebody Done Somebody Wrong Song»
*[[Neil Diamond]] - «[[Sweet Caroline]]»
*[[Herbie Mann]] - ''[[Memphis Underground]]'' (1969)
*[[Sandy Posey]] - [[Born a Woman]] og [[Single Girl]]
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Reggie Young|Reggie Young]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. januar 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Folk frå Pemiscot County i Missouri]]
[[Kategori:USA-amerikanske countrygitaristar]]
[[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske rockegitaristar]]
[[Kategori:Sologitaristar]]
j061kq7qscvbjr9zi40scnwzi4sipq3
Your Cheatin' Heart
0
295699
3684970
3484067
2026-11-21T08:16:13Z
Ranveig Alternativ
138520
/* Kjelder */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684970
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Your Cheatin' Heart
| artist = [[Hank Williams]]
| A-side = «[[Kaw-Liga]]»
| utgjeve = Januar 1953
| format =
| innspeling = 23. september 1952
| sjanger = [[Country]]
| lengd = 2:38
| selskap = [[MGM Records]]
| låtskrivar = [[Hank Williams]]
| produsent = [[Fred Rose]]
| førre = «[[You Win Again av Hank Williams|You Win Again]]» (1952)
| kronologi = ja
| neste = «[[Kaw-Liga]]» (1953)
}}
«'''Your Cheatin' Heart'''» er ein songs kriven og spelt inn av [[country]]artisten [[Hank Williams]] i 1952, og rekna som ein av dei viktigaste countrystandardane. Han vart inspirert til å skrive songen då han køyrde med forloveden sin frå [[Nashville]] til [[Shreveport i Louisiana]]. Etter å ha skildra den første kona si, [[Audrey Williams|Audrey Sheppard]], som «Cheatin' Heart», dikterte han teksten til [[Billie Jean Jones]] i løpet av nokre minuttar. Innspelinga vart produsert av [[Fred Rose]], og Williams spelte inn songen på den siste innspelinga si ved Castle Records i [[Nashville]], den 23. september.
«Your Cheatin' Heart» vart gjeve ut i januar 1953. Etter Williams døydde under ein køyretur til ein nyårskonsert i [[Canton i Ohio]], vart songen raskt ein stor suksess. Han toppa ''[[magasinet Billboard|Billboard's]]'' Country & Western-lista i seks veker og selde over ein million eksemplar. Suksessen til songen heldt fram med andre versjonar. [[Joni James]] sin versjon nådde andreplassen på ''Billboard's'' Most Played in Jukeboxes same året, medan [[Ray Charles]] sin versjon frå 1962 nådde 29. plassen på ''[[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]'' og 13. plass på [[UK Singles Chart]]. Songen er rangert på 217. plass på ''[[Rolling Stone]]'' si liste over dei 500 beste songane gjennom tidene, og vart rangert på femteplassen på [[Country Music Television]] si liste over dei 100 beste countrysongane gjennom tidene.
==Bakgrunn ==
I 1952 hadde Williams hadd ei lang rekkje suksessrike singlar, «[[Honky Tonk Blues]]», «[[Half as Much]]», «[[Setting the Woods on Fire]]», «[[Jambalaya (On the Bayou)]]» og «[[You Win Again av Hank Williams|You Win Again]]».{{sfn|Helander|p=188|1998}} Samstundes som karrieren nådde nye høgder, var ekteskapet hans med [[Audrey Williams|Audrey Sheppard]] turbulent. Han utvikla fleire alvorlege problem med alkohol, morfin og smertestillande piller, som han fekk på grunn av store ryggsmerter skapt av [[spina bifida]].{{sfn|Koon|2002|p=10}} Paret skilde seg 29. mai{{sfn|Williams|p=96|1981}} og Williams flytta til mor si.{{sfn|Koon|2002|p=XII}}
Kort tid etter møtte Williams [[Billie Jean Jones]] bak scenen i Ryman Auditorium, ei jente frå [[Shreveport i Louisiana]], «som på den tida var kjæraste med [[Faron Young]]. Williams vart saman med Jones då forholdet hennar med Young slutta, og dei to byrja etter kort tid å planlegge eit bryllaup.{{sfn|Koon|2002|p=200, 201}} Medan han kjørte frå [[Nashville]] til Shrevenport for å fortelje foreldra hennar om bryllaupet,{{sfn|Tyler|p={{Google books|2dgJVseZAlsC|page=176}}|2008}} snakka Williams om det førre ekteskapet sitt med ho. Han skildra Audrey Sheppard som «cheatin' heart», {{sfn|Tichi|1998|p=212}} og sa at ho kom til «å få svi» til slutt.{{sfn|Tyler|p={{Google books|2dgJVseZAlsC|page=176}}|2008}} Inspirert av det han hadde sagt, fekk han Jones til å skrive ned teksten til songen, som han raskt dikterte til ho.{{sfn|Tichi|1998|p=212}} Den endelege komposisjonen hadde med linja «You'll walk the floor, the way I do», som minna om [[Ernest Tubb]]-hitten «[[Walking the Floor Over You]]».{{sfn|Pugh|p={{Google books|m_cDTOIdVRcC|page=154}}|1998}}{{sfn|Fox|p=87|2009}}
==Innspeling==
{{sitat|tekst = Your cheatin' heart<br />
Will make you weep<br />
You'll cry and cry<br />
And try to sleep| opphav = Hank Williams (1952)}}
Williams spelte inn songen den 23. september i Castle Studios i Nashville. Med på innspelinga var ein [[steelgitar]], spelt av [[Don Helms]],{{sfn|Jennings|p={{Google books|xQlw1Nyz2oIC|page=86}}|2008}} i lag med feler.{{sfn|Campbell|p={{Google books|RK-JmVbv4OIC|page=53}}|2008}} Innspelinga, som vart Williams si siste, resulterte òg i A-sida «[[Kaw-Liga]]», i tillegg til songane «I Could Never Be Ashamed of You» og «[[Take These Chains from My Heart]]».{{sfn|Koon|2002|p=67, 120}}
Innspelinga vart produsert av forleggjaren til Williams [[Fred Rose]],{{sfn|Kingsbury|p=161|2006}} som gjorde små endringar i teksten til «Your Cheatin' Heart".{{sfn|Joyner|2008|p=149}}{{sfn|Koon|2002|p=95}} Williams skildra songen til venen Braxton Schuffert, før han spelte songen som «den beste hjartesongen han nokon gong skreiv».{{sfn|Flippo|p=204|1985}}
==Utgjeving==
Medan han reiste til ein konsert nyårsaftan i [[Canton i Ohio]], fann sjåføren [[dødsfallet til Hank Williams|Williams død]] i baksetet på bilen under ein stopp i [[Oak Hill i West Virginia]].{{sfn|Browne|Browne|p=914|2001}} «Your Cheatin' Heart» vart gjeven ut i slutten av januar 1953.{{sfn|Billboard Staff|1953|p={{Google books|KQsEAAAAMBAJ|page=28}}}} Driven fram av dødsfallet til Williams, vart songen og A-sida «Kaw-Liga» ein hit,{{sfn|Carlin|2005|p=217 {{Google books|M8p_WFCDe7AC}}}} og selde over ein million eksemplar.{{sfn|Williams|1981|p=157}}
Billboard skildra songen som «ypparleg melodi og framføring», og la vekt på salspotensialet.{{sfn|Billboard Staff|1953|p={{Google books|KQsEAAAAMBAJ|pag=28}}}} I løpet av kort tid nådde songen toppen av ''[[magasinet Billboard|Billboard's]]'' Top C&W Records, der han vart liggande i seks veker.{{sfn|Houghtaling|2012|p=98}}
==Ettermæle==
Ein versjon av songen, sungen av [[Joni James]] i 1953, nådde andreplassen på lista over mest spelte songar på jukeboksar i USA det året.{{sfn|Billboard Staff 2|1953|p={{Google books|LA0EAAAAMBAJ|page=30}}}} James hevda seinare at ho ikkje hadde høyrt originalversjonen til Williams, men valde å spele han inn etter å ha lese teksten.{{sfn|Rotella|2010|p=19}} Ein annan versjon av [[Frankie Laine]], gjeve ut på same tid, nådde 18. plass på lista over mest spelte jukeboks-songar.{{sfn|Billboard Staff 2|1953|p={{Google books|LA0EAAAAMBAJ|page=30}}}} I 1962 nådde ein versjon av [[Ray Charles]] 29. plassen på ''[[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]'' og 23. plassen på R&B-lista,{{sfn|Aswell|2009|p={{Google books|BSHTGsnI8skC|page=15}}}} medan han nådde 13. plassen på den britiske singellista, [[UK Singles Chart]].{{sfn|Billboard staff 3|1963|p={{Google books|wsEAAAAMBAJ|page=20}}}} Songen er òg spelt av ei rekkje andre artistar som [[James Brown]],{{sfn|Rhodes, Don|p=101|2008}} [[Nat King Cole]], [[Van Morrison]], [[Patsy Cline]], [[Del Shannon]], [[Elvis Presley]], [[Gene Vincent]], [[Jon Foreman]], [[Louis Armstrong]], [[Fats Domino]], [[Glen Campbell]], [[Jerry Lee Lewis]], [[LeAnn Rimes]] og [[The The]].{{sfn|Helander|p=188|1998}}{{sfn|Hischak|2002|p=422}}
Namnet på songen vart nytta som tittel på filmen om Hank Williams [[filmen Your Cheatin' Heart|frå 1964]]. «Your Cheatin' Heart», i tillegg til andre songar av Williams, vart framført i filmen der [[George Hamilton]] mima til songane, som vart spelte inn av sonen til Williams, [[Hank Williams jr.]]{{sfn|Hischak|2002|p=66, 192}}
[[AllMusic]] skildra songen som signaturlåten til Hank Williams, og ein uoffisiell hymne for [[country]]musikken.{{sfn|Koda|2012}} ''[[Rolling Stone]]'' kalla songen ein av dei beste countrysongane gjennom tidene,{{sfn|Rolling Stone staff|2011}} og rangerte han på 217. plassen på lista si over dei 500 beste songane gjennom tidene. Songen vart kåra til den femte beste countrysongen gjennom tidene av [[Country Music Television]] i 2003.{{sfn|Associated Press|2003}}
To [[Pepsi-Cola|Pepsi]] [[Super Bowl-reklamar]] nytta songen.
== Norsk versjon ==
[[Juul Hansen|Jacob Hjelte]] har skrive ein norsk tekst med tittelen «Ditt hjertes svik».
=== Innspeling ===
*[[Thor Raymond]], song med Odeonkvintetten. Innspelt kring juni 1953.
==Lister==
===Hank Williams===
{|class="wikitable"
!align="left"|Liste (1953)
!align="center"|Plassering
|-
|align="left"|Top C&W Records
|align="center"|1{{sfn|Houghtaling|2012|p=98}}
|}
===Andre versjjonar===
{|class="wikitable"
!År
!Artist
!Liste
!Plassering
|-
|rowspan=2|1953
|[[Joni James]]
|''Billboard'' Most Played in Jukeboxes
|align="center"|2{{sfn|Billboard Staff 2|1953|p={{Google books|LA0EAAAAMBAJ|page=30}}}}
|-
|[[Frankie Laine]]
|''Billboard'' Most Played in Jukeboxes
|align="center"|18{{sfn|Billboard Staff 2|1953|p={{Google books|LA0EAAAAMBAJ|page=30}}}}
|-
|rowspan=3|1962
|rowspan=3| [[Ray Charles]]
|''Billboard'' [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]
|align="center"|29{{sfn|Aswell|2009|p={{Google books|BSHTGsnI8skC|page=15}}}}
|-
|''Billboard'' To R&B Singles
|align="center"|23{{sfn|Aswell|2009|p={{Google books|BSHTGsnI8skC|page=15}}}}
|-
|[[UK Singles Chart]]
|align="center"|13{{sfn|Billboard staff 3|1963|p={{Google books|cwsEAAAAMBAJ|page=20}}}}
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Your Cheatin' Heart|Your Cheatin' Heart]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. mars 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: ''
*{{cite book|last=Aswell |first=Tom|year=2009|title=Louisiana Rocks!: The True Genesis of Rock and Roll|publisher=Pelican Publishing|isbn=978-1-455-60783-9|ref=harv}}
*{{cite news|last=Associated Press|publisher=USA Today|url=http://usatoday30.usatoday.com/life/music/news/2003-06-05-list_x.htm|title=CMT's top songs of country music|accessdate=16. mai 2013|ref=harv|date=5. juni 2003}}
*{{cite journal|last=Billboard Staff|journal=Billboard|title=This Week's Best Buys|year=1953|publisher=Nielsen Business Media, Inc.|issn=0006-2510|ref=harv}}
*{{cite journal|last=Billboard Staff 2|journal=Billboard|title=Top Popular Records|year=1953|publisher=Nielsen Business Media, Inc.|issn=0006-2510|tal=30|volume=45|ref=harv}}
*{{cite book|last=Billboard staff 3|title=Hits of the World|year=1963|journal=Billboard|publisher=Nielsen Business Media, Inc.|issn=0006-2510|volume=75|tal=3|ref=harv}}
*{{cite book|last1=Browne |first1=Ray |last2=Browne |first2=Pat|year=2001|title=The guide to United States popular culture|publisher=Popular Press|isbn=978-0-879-72821-2|ref=harv}}
*{{cite book|last=Carlin |first=Richard|year=2005|title=Country|publisher=Infobase Publishing|isbn=978-0-816-06977-4|ref=harv}}
*{{cite book|last=Campbell |first=Michael|year=2008|title=Rock and Roll: An Introduction|publisher=Cengage Learning|isbn=978-0-534-64295-2|ref=harv}}
*{{cite book|last=Devine |first=T. M. |last2=Wormald |first2=Jenny|year=2012|title=The Oxford Handbook of Modern Scottish History|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-191-62433-9|ref=harv}}
*{{cite book|last=Flippo |first=Chet|year=1985|title=Your Cheatin' Heart: A Biography of Hank Williams|publisher=Doubleday Publishing|isbn=978-0-385-19737-3|ref=harv}}
*{{cite book|last=Fox |first=Pamela|year=2009|title=Natural acts: gender, race, and rusticity in country music|publisher=University of Michigan Press|isbn=978-0-472-07068-8|ref=harv}}
*{{cite web|last=Geller |first=Wendy|year=2012|url=http://music.yahoo.com/blogs/our-country/hear-jennifer-nettles-hank-sr-classic-pepsi-max-222348403.html|title=Hear Jennifer Nettles Take On Hank Sr. Classic In Pepsi Max Commercial|work=Yahoo! Music|publisher=Yahoo, Inc.|ref=harv}}
*{{cite book|last=Helander |first=Brock|year=1998|title=The rockin' '50s: the people who made the music|publisher=Schirmer Books|isbn=978-0-028-64872-9|ref=harv}}
*{{cite book|last=Hischak |first=Thomas|year=2002|title=The Tin Pan Alley song encyclopedia|publisher=Greenwood Press|isbn=978-0-313-31992-1|ref=harv}}
*{{cite book|last=Houghtaling |first=Adam Brent|year=2012|title=This Will End in Tears: The Miserabilist Guide to Music|publisher=HarperCollins|isbn=978-0-062-09896-2|ref=harv}}
*{{cite book|last=Jennings |first=Dana|year=2008|title=Sing Me Back Home: Love, Death, and Country Music|publisher=Macmillan|isbn=978-1-429-99624-2|ref=harv}}
*{{cite book|last=Joyner |first=David Lee|year=2008|title=American Popular Music|publisher=McGraw-Hill Education|isbn=978-0-073-52657-7|ref=harv}}
*{{cite book|last=Kingsbury|first=Paul|year=2006|publisher=DK Publishing|title=Will the circle be unbroken: country music in America|isbn=978-0-756-62352-4|ref=harv}}
*{{cite book|last=Koda |first=Cub|year=2012|publisher=Rovi Corporation|work=AllMusic|accessdate=15. mai 2013|url=http://www.allmusic.com/song/your-cheatin-heart-mt0046888025|title=Your Cheatin' Heart|ref=harv}}
*{{cite book|last=Koon |first=George William|title=Hank Williams, so Lonesome|year=2002|publisher=University of Mississippi press|isbn=978-1-57806-283-6|ref=harv}}
*{{cite book|last=Pugh |first=Ronnie|year=1998|title=Ernest Tubb: The Texas Troubadour|publisher=Duke University Press|isbn=978-0-822-32190-3|ref=harv}}
*{{cite book|last=Riggs |first=Thomas|title=Encyclopedia of major marketing campaigns|year=2006|publisher=Gale Books|volume=2|isbn=978-0-787-67356-7|ref=harv}}
*{{cite book|author=Rhodes, Don|year=2008|title=Say it Loud!: My Memories of James Brown, Soul Brother Number 1|publisher=Globe Pequot|isbn=978-1-59921-674-4|ref=harv}}
*{{cite web|last=Rolling Stone staff|year=2004|title=500 Greatest Songs of All Time|url=http://www.rollingstone.com/music/lists/the-500-greatest-songs-of-all-time-20110407/hank-williams-your-cheatin-heart-20110527|work=Rolling Stone|publisher=Wenner Media LLC|accessdate=15. mai 2013|ref=harv}}
*{{cite web|last=Rolling Stone staff|year=2011|title=Your Cheatin' Heart|url=http://www.rollingstone.com/music/song-stories/your-cheatin-heart-hank-williams|work=Wenner Media LLC|accessdate=15. mai 2013|ref=harv|archive-date=2014-03-06|archive-url=https://web.archive.org/web/20140306043227/http://www.rollingstone.com/music/song-stories/your-cheatin-heart-hank-williams}}
*{{cite book|last=Rotella |first=Mark|year=2010|title=Amore: The Story of Italian American Song|publisher=Macmillan|isbn=978-1-429-97847-7|ref=harv}}
*{{cite book|last=Tichi|first=Cecelia|year=1998|title=Reading country music: steelgitarar, opry stars, and honky-tonk bars|publisher=Duke University Press|isbn=978-0-822-32168-2|ref=harv}}
*{{cite book|last=Tyler|first=Don|title=Music of the post war era|year=2008|publisher=ABC-Clio|isbn=978-0-313-34191-5|ref=harv}}
*{{cite book|last=Williams |first= Roger M.|title=Sing a sad song: the life of Hank Williams|year=1981|publisher=University of Illinois Press|isbn=978-0-252-00861-0|ref=harv}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|3}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|hank-williams|your-cheatin-heart}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{RS500|217
|song = Your Cheatin' Heart
|artist = Hank Williams
| førre song =[[Do You Believe in Magic]]
| førre artist = [[The Lovin' Spoonful]]
| neste song = [[Rockin' in the Free World]]
| neste artist = [[Neil Young]]
}}
[[Kategori:Songar frå 1952]]
[[Kategori:Hank Williams-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Hank Williams]]
[[Kategori:Songar skrivne av Fred Rose]]
[[Kategori:Countryballadar]]
[[Kategori:Patsy Cline-songar]]
[[Kategori:Elvis Presley-songar]]
[[Kategori:James Brown-songar]]
[[Kategori:Jerry Lee Lewis-songar]]
[[Kategori:George Hamilton IV-songar]]
[[Kategori:Louis Armstrong-songar]]
[[Kategori:LeAnn Rimes-songar]]
[[Kategori:Fats Domino-songar]]
[[Kategori:Ray Charles-songar]]
[[Kategori:Connie Francis-songar]]
[[Kategori:Beck-songar]]
[[Kategori:Billy Vaughn-songar]]
[[Kategori:Frankie Laine-songar]]
[[Kategori:Paul Anka-songar]]
[[Kategori:Faron Young-songar]]
[[Kategori:Roy Acuff-songar]]
[[Kategori:The The-songar]]
[[Kategori:Charlie Rich-songar]]
[[Kategori:George Jones-songar]]
[[Kategori:Nat King Cole-songar]]
[[Kategori:Glen Campbell-songar]]
[[Kategori:Gene Vincent-songar]]
[[Kategori:Les Paul & Mary Ford-songar]]
[[Kategori:Brenda Lee-songar]]
[[Kategori:Conway Twitty-songar]]
[[Kategori:Freddy Fender-songar]]
[[Kategori:Ernest Tubb-songar]]
[[Kategori:Count Basie-songar]]
[[Kategori:Eddy Arnold-songar]]
[[Kategori:Hank Williams jr.-songar]]
[[Kategori:Willie Nelson-songar]]
[[Kategori:Tex Williams-songar]]
[[Kategori:Van Morrison-songar]]
[[Kategori:Del Shannon-songar]]
[[Kategori:Stevie Wonder-songar]]
[[Kategori:Don McLean-songar]]
[[Kategori:Smokey Robinson-songar]]
[[Kategori:Loretta Lynn-songar]]
[[Kategori:Roy Orbison-songar]]
[[Kategori:Skeeter Davis-songar]]
[[Kategori:Petula Clark-songar]]
[[Kategori:Kitty Wells-songar]]
[[Kategori:Tennessee Ernie Ford-songar]]
[[Kategori:Brian Setzer-songar]]
[[Kategori:Charlie McCoy-songar]]
[[Kategori:Beste songar gjennom tidene hos Rolling Stone 2010| 217]]
80z82hsato9fz00cyfnzjsh54x2u186
You're Gonna Get It!
0
296643
3684957
3406120
2026-11-21T08:15:31Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684957
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = You're Gonna Get It!
| format = Studioalbum
| artist = [[Tom Petty and the Heartbreakers]]
| innspeling = Shelter Studio, Hollywood 1977–78
| utgjeve = 2. mai 1978
| sjanger = [[Heartland rock]], [[rock and roll]]
| lengd = 29:38
| selskap = [[Shelter Records|Shelter]]
| produsent = [[Denny Cordell]], Noah Shark, [[Tom Petty]]
| førre = ''[[Tom Petty and the Heartbreakers av Tom Petty and the Heartbreakers|Tom Petty and the Heartbreakers]]''<br />(1976)
| kronologi = ja
| neste = ''[[Damn the Torpedoes]]''<br />(1979)
{{Singlar
| namn = You're Gonna Get It!
| format = Studioalbum
| singel 1 = [[I Need to Know av Tom Petty & the Heartbreakers|I Need to Know]]
| singel 1 dato = 1978
| singel 2 = [[Listen to Her Heart]]
| singel 2 dato = 30. august 1978
}}}}
{{Platemeldingar
|kritikk1 = [[AllMusic]]
|kritikk1karakter = {{Rating|3.5|5}}<ref>{{AllMusic |class=album |tab=review |id=r15147 |first=Stephen Thomas |last=Erlewine |authorlink=Stephen Thomas Erlewine |accessdate=2006-08-10}}</ref>
| kritikk2 = [[Robert Christgau]]
| kritikk2karakter = B<ref name="Christgau">{{cite news|last=Christgau|first=Robert|authorlink=Robert Christgau|date=4. september 1978|url=http://www.robertchristgau.com/xg/cg/cgv9-78.php|title=Christgau's Consumer Guide|newspaper=[[The Village Voice]]|location=New York|accessdate=29. april 2013}}</ref>
| kritikk3 = ''[[The Essential Rock Diskografi]]''
| kritikk3karakter = 7/10<ref>{{cite book|author=Strong, Martin C. |year=2006|title=The Essential Rock Diskografi|publisher=Canongate|location=Edinburgh, UK|page=816|isbn=978-184195-827-9}}</ref>
|kritikk4 = [[MusicHound]]
|kritikk4karakter = {{Rating|4|5}}<ref>{{cite book|last1=Graff|first1=Gary|last2=Durchholz|first2=Daniel (eds)|title=MusicHound Rock: The Essential Album Guide|publisher=Visible Ink Press|location=Farmington Hills, MI|year=1999|isbn=1-57859-061-2|page=870}}</ref>
| kritikk5 = ''[[Rolling Stone]]''
| kritikk5karakter = (middels)<ref name=RSreview/>
| kritikk6 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]''
| kritikk6karakter = {{Rating|2.5|5}}<ref name=RSAlbum>{{cite book |chapter=Tom Petty > Album Guide |chapterurl=http://www.rollingstone.com/music/artists/tom-petty/albumguide |accessdate=2014-12-26 |editor1-last=Brackett |editor1-first=Nathan |editor2-last=Hoard |editor1-link=Nathan Brackett |editor2-first=Christian |title=[[The Rolling Stone Album Guide]] |year=2004 |publisher=Fireside |location=London |isbn=0-7432-0169-8 |ref=RSAlbum |archive-date=2011-07-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110714025349/http://www.rollingstone.com/music/artists/tom-petty/albumguide }}</ref>
}}
'''''You're Gonna Get It!''''' er det andre studioalbumet til [[Tom Petty and the Heartbreakers]], gjeve ut i 1978. Det skulle opphavleg heite ''Terminal Romance''. Som følregjengaren inneheld albumet stramme melodiske songar med klirrande gitarar og orgel. Det nådde 23. plassen på den amerikanske albumlista i 1978.<ref name=BillboardAlbum>{{Allmusic |class=album |tab=charts-awards |id=r15147 |selskap=''You're Gonna Get It!'' - Tom Petty & the Heartbreaks > Charts & Awards > Billboard Album |publisher=[[Billboard]] |accessdate=11. mars 2015}}</ref> Det var òg det første albumet til Petty and the Heartbreakers som selde til gullplate.
Mange musikkjournalistar vurderte ''You're Gonna Get It!'' til å ligge eit hakk under debutalbbumet. Meldinga i ''[[Rolling Stone]]'' då albumet kom ut sa at dei to albuma hadde ein «imponerande stilmessig samanheng».<ref name=RSreview>{{cite news |newspaper=[[Rolling Stone]] |issue=273 |date=7. september 1978 |first=Tom |last=Carson |title=You're Gonna Get It!|url=http://www.rollingstone.com/music/albumreviews/youre-gonna-get-it-19780907 |accessdate=11. mars 2015}}</ref> Det nådde høgare på albumlista enn føregangaren.<ref name=BillboardAlbum/>
==Innhald==
{{sporliste
| overskrift = Side ein
| alle songar = Tom Petty, utanom der andre er nemnde
| tittel1 = When The Time Comes || lengd1 = 2:47
| tittel2 = You're Gonna Get It || lengd2 = 3:01
| tittel3 = Hurt || lengd3 = 3:16 || merknad3 = [[Tom Petty]], [[Mike Campbell]]
| tittel4 = Magnolia || lengd4 = 3:03
| tittel5 = Too Much Ain't Enough || lengd5 = 2:56
}}
{{sporliste
| overskrift = Side to
| tittel6 = [[I Need to Know av Tom Petty|I Need to Know]] || lengd6 = 2:24
| tittel7 = [[Listen to Her Heart]] || lengd7 = 3:04
| tittel8 = No Second Thoughts || lengd8 = 2:41
| tittel9 = Restless || lengd9 = 3:24
| tittel10 = Baby's a Rock 'n' Roller || lengd10 = 2:53 || merknad10 = [[Tom Petty]], [[Mike Campbell]]
}}
==Medverkande==
* [[Tom Petty]] - [[elektrisk gitar]], [[akustisk gitar]], [[12-strengsgitar]], [[rytmegitar]], [[piano]], [[vokal]]
* [[Mike Campbell]] - elektrisk gitar, akustisk gitar, 12-strengsgitar, [[sologitar]], [[trekkspel]]
* [[Benmont Tench]] - piano, [[hammondorgel]], [[klaverinstrument]], [[korvokal]]
* [[Ron Blair]] - [[bassgitar]], akustisk gitar, [[lydeffekt]]ar, korvokal
* [[Stan Lynch]] - [[trommer]]
;Andre musikarar
* [[Noah Shark]] - [[perkusjon]]
* [[Phil Seymour]] - korvokal on «Magnolia»
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:You're Gonna Get It!|You're Gonna Get It!]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. mars 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
</div>
{{fotnoteliste}}
{{TPHeartbreakers}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:You're Gonna Get It!}}
[[Kategori:Musikkalbum frå 1978]]
[[Kategori:Tom Petty-album]]
[[Kategori:Album produserte av Denny Cordell]]
[[Kategori:Album produserte av Tom Petty]]
[[Kategori:Shelter Records-album]]
[[Kategori:Plateomslag av John Kosh]]
hdmyqu7oo5piy69jojwxh5gg1tfia92
3684992
3684957
2026-11-21T10:38:43Z
Ranveig
39
Ref-flikk
3684992
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = You're Gonna Get It!
| format = Studioalbum
| artist = [[Tom Petty and the Heartbreakers]]
| innspeling = Shelter Studio, Hollywood 1977–78
| utgjeve = 2. mai 1978
| sjanger = [[Heartland rock]], [[rock and roll]]
| lengd = 29:38
| selskap = [[Shelter Records|Shelter]]
| produsent = [[Denny Cordell]], Noah Shark, [[Tom Petty]]
| førre = ''[[Tom Petty and the Heartbreakers av Tom Petty and the Heartbreakers|Tom Petty and the Heartbreakers]]''<br />(1976)
| kronologi = ja
| neste = ''[[Damn the Torpedoes]]''<br />(1979)
{{Singlar
| namn = You're Gonna Get It!
| format = Studioalbum
| singel 1 = [[I Need to Know av Tom Petty & the Heartbreakers|I Need to Know]]
| singel 1 dato = 1978
| singel 2 = [[Listen to Her Heart]]
| singel 2 dato = 30. august 1978
}}}}
{{Platemeldingar
|kritikk1 = [[AllMusic]]
|kritikk1karakter = {{Rating|3.5|5}}<ref>{{AllMusic |class=album |tab=review |id=r15147 |first=Stephen Thomas |last=Erlewine |authorlink=Stephen Thomas Erlewine |accessdate=2006-08-10}}</ref>
| kritikk2 = [[Robert Christgau]]
| kritikk2karakter = B<ref name="Christgau">{{cite news|last=Christgau|first=Robert|authorlink=Robert Christgau|date=4. september 1978|url=http://www.robertchristgau.com/xg/cg/cgv9-78.php|title=Christgau's Consumer Guide|newspaper=[[The Village Voice]]|location=New York|accessdate=29. april 2013}}</ref>
| kritikk3 = ''[[The Essential Rock Diskografi]]''
| kritikk3karakter = 7/10<ref>{{cite book|author=Strong, Martin C. |year=2006|title=The Essential Rock Diskografi|publisher=Canongate|location=Edinburgh, UK|page=816|isbn=978-184195-827-9}}</ref>
|kritikk4 = [[MusicHound]]
|kritikk4karakter = {{Rating|4|5}}<ref>{{cite book|editor1-last=Graff|editor1-first=Gary|editor2-last=Durchholz|editor2-first=Daniel |title=MusicHound Rock: The Essential Album Guide|publisher=Visible Ink Press|location=Farmington Hills, MI|year=1999|isbn=1-57859-061-2|page=870}}</ref>
| kritikk5 = ''[[Rolling Stone]]''
| kritikk5karakter = (middels)<ref name=RSreview/>
| kritikk6 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]''
| kritikk6karakter = {{Rating|2.5|5}}<ref name=RSAlbum>{{cite book |chapter=Tom Petty > Album Guide |chapterurl=http://www.rollingstone.com/music/artists/tom-petty/albumguide |accessdate=2014-12-26 |editor1-last=Brackett |editor1-first=Nathan |editor2-last=Hoard |editor1-link=Nathan Brackett |editor2-first=Christian |title=[[The Rolling Stone Album Guide]] |year=2004 |publisher=Fireside |location=London |isbn=0-7432-0169-8 |ref=RSAlbum |archive-date=2011-07-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110714025349/http://www.rollingstone.com/music/artists/tom-petty/albumguide }}</ref>
}}
'''''You're Gonna Get It!''''' er det andre studioalbumet til [[Tom Petty and the Heartbreakers]], gjeve ut i 1978. Det skulle opphavleg heite ''Terminal Romance''. Som følregjengaren inneheld albumet stramme melodiske songar med klirrande gitarar og orgel. Det nådde 23. plassen på den amerikanske albumlista i 1978.<ref name=BillboardAlbum>{{Allmusic |class=album |tab=charts-awards |id=r15147 |selskap=''You're Gonna Get It!'' - Tom Petty & the Heartbreaks > Charts & Awards > Billboard Album |publisher=[[Billboard]] |accessdate=11. mars 2015}}</ref> Det var òg det første albumet til Petty and the Heartbreakers som selde til gullplate.
Mange musikkjournalistar vurderte ''You're Gonna Get It!'' til å ligge eit hakk under debutalbbumet. Meldinga i ''[[Rolling Stone]]'' då albumet kom ut sa at dei to albuma hadde ein «imponerande stilmessig samanheng».<ref name=RSreview>{{cite news |newspaper=[[Rolling Stone]] |issue=273 |date=7. september 1978 |first=Tom |last=Carson |title=You're Gonna Get It!|url=http://www.rollingstone.com/music/albumreviews/youre-gonna-get-it-19780907 |accessdate=11. mars 2015}}</ref> Det nådde høgare på albumlista enn føregangaren.<ref name=BillboardAlbum/>
==Innhald==
{{sporliste
| overskrift = Side ein
| alle songar = Tom Petty, utanom der andre er nemnde
| tittel1 = When The Time Comes || lengd1 = 2:47
| tittel2 = You're Gonna Get It || lengd2 = 3:01
| tittel3 = Hurt || lengd3 = 3:16 || merknad3 = [[Tom Petty]], [[Mike Campbell]]
| tittel4 = Magnolia || lengd4 = 3:03
| tittel5 = Too Much Ain't Enough || lengd5 = 2:56
}}
{{sporliste
| overskrift = Side to
| tittel6 = [[I Need to Know av Tom Petty|I Need to Know]] || lengd6 = 2:24
| tittel7 = [[Listen to Her Heart]] || lengd7 = 3:04
| tittel8 = No Second Thoughts || lengd8 = 2:41
| tittel9 = Restless || lengd9 = 3:24
| tittel10 = Baby's a Rock 'n' Roller || lengd10 = 2:53 || merknad10 = [[Tom Petty]], [[Mike Campbell]]
}}
==Medverkande==
* [[Tom Petty]] - [[elektrisk gitar]], [[akustisk gitar]], [[12-strengsgitar]], [[rytmegitar]], [[piano]], [[vokal]]
* [[Mike Campbell]] - elektrisk gitar, akustisk gitar, 12-strengsgitar, [[sologitar]], [[trekkspel]]
* [[Benmont Tench]] - piano, [[hammondorgel]], [[klaverinstrument]], [[korvokal]]
* [[Ron Blair]] - [[bassgitar]], akustisk gitar, [[lydeffekt]]ar, korvokal
* [[Stan Lynch]] - [[trommer]]
;Andre musikarar
* [[Noah Shark]] - [[perkusjon]]
* [[Phil Seymour]] - korvokal on «Magnolia»
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:You're Gonna Get It!|You're Gonna Get It!]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. mars 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
</div>
{{fotnoteliste}}
{{TPHeartbreakers}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:You're Gonna Get It!}}
[[Kategori:Musikkalbum frå 1978]]
[[Kategori:Tom Petty-album]]
[[Kategori:Album produserte av Denny Cordell]]
[[Kategori:Album produserte av Tom Petty]]
[[Kategori:Shelter Records-album]]
[[Kategori:Plateomslag av John Kosh]]
lu8226kbd7m68ohvhv2jgtz78perm4t
You Don't Know How It Feels
0
299913
3684952
3406134
2026-11-21T08:12:18Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684952
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = You Don't Know How It Feels
| artist = [[Tom Petty]]
| Album = [[Wildflowers av Tom Petty|Wildflowers]]
| B-side = «Girl on LSD»
| utgjeve = Oktober 1994
| format = Singel
| sjanger = [[Rock]]
| lengd = 4:49
| selskap = [[Warner Bros. Records|Warner Bros.]]
| låtskrivar = Tom Petty
| førre = «[[American Girl av Tom Petty|American Girl]]»<br />(1994)
| kronologi = ja
| neste = «You Wreck Me»<br />(1995)
}}
«'''You Don't Know How It Feels'''» er ein song av [[Tom Petty]] frå albumet ''[[Wildflowers av Tom Petty|Wildflowers]]'' frå 1994. Songen var den første singelen på albumet og nådde toppen av [[magasinet Billboard|''Billboard'']] [[Hot Mainstream Rock Tracks]]-lista og 13. plassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]].<ref>[http://www.billboard.com/charts/1995-02-04/hot-100 Billboard.com]</ref>
MTV og mange radiostasjonar spelte ein sensurert versjon av «You Don't Know How It Feels,» der dei spelte ordet «joint» baklengs i «let's roll another joint»<ref name="TomPettySun">{{cite web
|url=http://articles.baltimoresun.com/1995-07-05/features/1995186124_1_lyrics-friends-are-jewish-album/5 |title=Some lyrics are revised when listeners read between the lines Changing Their Tunes |first=J. D. |last=Considine |work=[[The Baltimore Sun]] |date=5. juli 1995 |accessdate = 7. september 2010 }}</ref> — i tillegg vart ein versjon der ordet «roll» vart erstatta med «hit» (som endrar tydinga i setninga frå å røyke [[cannabis|marihuana]] til å vitje ein bar.<ref>[http://www.mtv.com/videos/tom-petty/47566/you-dont-know-how-it-feels.jhtml#artist=1147 MTV.com |Video: «You Don't Know How It Feels"]</ref> Likevel vann musikkvideoen MTV-prisen for årets beste mannlege video i 1995.
==Girl on LSD==
Petty hadde opphavleg tenkt å ta med [[B-side|B-sida]] til singelen, «Girl on LSD», på ''[[Wildflowers av Tom Petty|Wildflowers]]'', men [[Warner Bros.]] godtok ikkje dette fordi han var for kontroversiell.<ref>[{{Allmusic|class=album|id=r209049|pure_url=yes}} You Don't Know How It Feels]. Allmusic. Henta on 14. april 2015.</ref> I songen syng Petty om å forelske seg i jenter som går på forskjellige typar dop: [[marihuana]], [[kokain]], [[LSD]], [[øl]], [[krystallmetamfetamin]], china white (eit slanguttrykk for [[heroin]]) og [[kaffi]].
==Lister==
{| class="wikitable"
! Liste (1994–95)
! Plassering
|-
| Kanadiske ''RPM'' Top Singles
| align="center"| 3
|-
| UK Singles Chart
| align="center"| 119
|-
| US [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]<ref name="billboard">{{BillboardURLbyName|artist=tom petty|chart=all}}</ref>
| align="center"| 13
|-
| US ''Billboard'' [[Mainstream Top 40 (Pop Songs)|Pop Songs]]<ref name="billboard" />
| align="center"| 8
|-
| US ''Billboard'' [[Adult Contemporary (chart)|Adult Contemporary]]<ref name="billboard" />
| align="center"| 22
|-
| US ''Billboard'' [[Hot Mainstream Rock Tracks]]
| align="center"| 1
|}
===Årslister===
{| class="wikitable sortable"
!align="left"|End of year chart (1995)
!align="center"|Plassering
|-
|US ''Billboard'' Hot 100<ref>{{cite web|url=http://longboredsurfer.com/charts.php?year=1995|title=Billboard Top 100 - 1995|accessdate=2010-08-27|archive-date=2009-08-15|archive-url=https://web.archive.org/web/20090815124541/http://longboredsurfer.com/charts.php?year=1995}}</ref>
|align="center"|61
|-
|}
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:You Don't Know How It Feels|You Don't Know How It Feels]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. april 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
</div>
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|tom-petty|you-dont-know-how-it-feels}}<!-- Licensed lyrics provider -->
[[Kategori:Singlar frå 1994]]
[[Kategori:Tom Petty-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Tom Petty]]
[[Kategori:Songar om narkotika]]
[[Kategori:Songar produserte av Rick Rubin]]
[[Kategori:Musikkvideoar regisserte av Phil Joanou]]
[[Kategori:Songar frå 1994]]
[[Kategori:Warner Bros. Records-singlar]]
quijb3ipoq0nwvomxnbewqvbtxe9ksf
Yorkshirepudding
0
303717
3684949
3449414
2026-11-21T08:12:02Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684949
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Yorkshire Pudding cooked in tin muffin tins 2007.6.29.JPG|mini|Yorkshirepuddingar steikte på muffinsplater.]]
'''Yorkshirepudding''' er ein [[England|engelsk]] [[mat]]rett laga av ei røre av egg, mjøl og mjølk. Puddingen blir som regel bakt i omn og hever seg slik at han blir høg på sidene med eit søkk i midten. Eit «offisielt» høgdemål fastsett av britiske [[Royal Society of Chemists]] seier at ein ekte yorkshirepudding skal vera 10 cm høg.<ref name=BBC>{{cite web |title=Secret of a perfect Yorkshire pud |url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/england/north_yorkshire/7729470.stm |publisher=[[BBC News]] |accessdate=14 November 2008 |date=14 November 2008}}</ref>
Retten er knytt til [[Yorkshire]] gjennom namnet, men blir servert i heile [[England]]. Han er knytt til den tradisjonelle søndagsmiddagen ([[Sunday roast]]), og kan typisk serverast til [[roastbiff]] eller [[lam]]mesteik.<ref>[https://snl.no/yorkshirepudding «Yorkshirepudding»] (15. februar 2009). ''Store norske leksikon''. Fri artikkel henta 5. september 2015.</ref> Han kan også serverast åleine<ref name=BBC/> med [[sjy]] eller lauksaus til, eller som ein søt [[dessert]].<ref name="foodnetwork">{{cite web|url=http://www.foodnetwork.co.uk/recipe/yorkshire-pudding-keyword--desserts-course.html|title=foodnetwork.co.uk - Yorkshire pudding desserts|publisher=foodnetwork.co.uk|accessdate=4 May 2015|archive-date=2015-07-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20150709073446/http://www.foodnetwork.co.uk/recipe/yorkshire-pudding-keyword--desserts-course.html}}</ref>
Yorkshirepudding er først nemnd i kokeboka ''The [[Art of Cookery]] made Plain and Easy'' frå 1747 av [[Hannah Glasse]].<ref>{{cite book | last=Glasse | first=Hannah| title=The Art of Cookery Made Plain and Easy | publisher=Applewood Books | date=1998 | origyear=1747 |isbn=978-1-55709-462-9 }}</ref> Retten er ein variant av «Dripping Pudding»,<ref>{{cite book | last = Lady | first = A | first2 = William |last2 = Kenrick | title = The Whole Duty of a Woman | publisher = | year = 1737 | location = London | pages = | url =}}</ref> ein liknande rett som blei sett under ei steik for å samla opp sjyet som draup ned medan ho steikte.
==Kjelder==
{{refstart}}
{{refslutt}}
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yorkshire pudding|Yorkshire pudding]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. september 2015.''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
*[http://www.nrk.no/mat/yorkshirepudding--1.7269885 Yorkshirepudding]. Oppskrift ved NRK.no
{{spire|mat|England}}
[[Kategori:Engelsk mat]]
[[Kategori:Rørebakst]]
jjl0kr3a8qz5iraqoa2ig413ad6m68g
You're the Inspiration
0
307559
3684961
3483681
2026-11-21T08:15:42Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684961
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = You're the Inspiration
| artist = [[Musikkgruppa Chicago|Chicago]]
| album = [[Chicago 17]]
| B-side = «Once in a Lifetime»
| utgjeve = 29. oktober 1984
| format = Singel
| innspeling = 1983-1984
| sjanger = [[Poprock]], [[softrock]]
| lengd = 3:50
| selskap = [[Full Moon Records|Full Moon]]/[[Warner Bros. Records|Warner Bros.]]
| låtskrivar = [[Peter Cetera]], [[David Foster]]
| produsent = David Foster
| førre = «[[Hard Habit to Break]]» <br/> (1984)
| kronologi = ja
| neste = «[[Along Comes a Woman]]» <br/> (1985)
}}
«'''You're the Inspiration'''» er ein song skriven av [[Peter Cetera]] og [[David Foster]] for gruppa [[Musikkgruppa Chicago|Chicago]] og spelt inn for albumet deira ''[[Chicago 17]]'' (1984), med Cetera på solovokal. Det var den tredje singelen frå albumet deira og nådde tredjeplassen på den amerikanske [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]-lista i januar 1985 og klatra til topps på [[Hot Adult Contemporary Tracks|adult contemporary]]-lista same månaden.<ref>{{cite book |title= Top Adult Contemporary: 1961-2001|last=Whitburn |first=Joel |authorlink=Joel Whitburn |year=2002 |publisher=Record Research |page=55}}</ref> Peter Cetera spelte inn songen på ny i 1997 for soloalbumet ''[[You're the Inspiration: A Collection]]''.
==Historie==
[[Peter Cetera]] sa i 2004 at «You're the Inspiration» starta som ein song for [[Kenny Rogers]]. «[[David Foster]] ringde meg og sa ‘Eg er i studio med Kenny Rogers, og han spør om du kan skrive ein song til han. Og eg sa ‘Flott!. Eg er på veg til Italia no. Eg ringer deg om to veker når eg kjem att.’ Og han seier, ‘Nei, nei, nein han meiner, akkurat ''no''.’ Og eg sa ‘Greit, kom over her no og så ser me kva me kan finne på.’ Så midt i pakkinga kom David heim til meg og i løpet av tre timar kom me opp med akkordstrukturen for “You’re the Inspiration,” som ikkje hadde fått namn enno. Då eg var i Italia fekk eg inspirasjon til å skrive teksten og då eg kom attende arbeidde eg med melodien og presenterte songen for Kenny. Han ønskte ikkje eller hadde ikkje tid til songen. Bra for meg!»<ref>{{YouTube|fGCIUGqH9xI}}</ref> Han endra så noko av teksten og spelte inn songen med [[Musikkgruppa Chicago|Chicago]] for ''[[Chicago 17]]''.
==Musikkvideo==
I videoen kan ein sjå bandet som spelar innimellom par i forskjellige aldrar som klemmer kvarandre.
==Lister==
{| class="wikitable"
!Liste (1984/1985)
!Plassering
|-
|U.S. ''Billboard'' [[Hot 100]]
|align="center"|3
|-
|U.S. ''Billboard'' [[Adult Contemporary-lista|Adult Contemporary]]
|align="center"|1
|-
|Nederland
|align="center"|32<ref>{{cite web|url=http://dutchcharts.nl/showitem.asp?interpret=Chicago&titel=You%27re+The+Inspiration&cat=s|title=You're the Inspiration|publisher=Dutchcharts|date=1985|accessdate=30. januar 2015}}</ref>
|-
|New Zealand
|align="center"|30<ref>{{cite web|url=http://charts.org.nz/showitem.asp?interpret=Chicago&titel=You%27re+The+Inspiration&cat=s|title=You're the Inspiration|publisher=Charts|date=1985|accessdate=30. januar 2015|archive-date=2015-03-19|archive-url=https://web.archive.org/web/20150319080307/http://charts.org.nz/showitem.asp?interpret=Chicago&titel=You%27re+The+Inspiration&cat=s}}</ref>
|-
|Sverige
|align="center"|6<ref>{{cite web|url=http://swedishcharts.com/showitem.asp?interpret=Chicago&titel=You%27re+The+Inspiration&cat=s|title=You're the Inspiration|publisher=Charts|date=1985|accessdate=30. januar 2015}}</ref>
|-
|UK Singles Chart
|align="center"|14
|-
|}
==Peter Cetera med Az Yet==
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = You're the Inspiration
| artist = [[Peter Cetera]] med [[Az Yet]]
| album = [[You're the Inspiration: A Collection]]
| B-side =
| utgjeve = 25. august 1997
| format = Singel
| innspeling = 1996
| sjanger = [[Poprock]], [[Contemporary R&B|R&B]], [[Adult contemporary music|Adult contemporary]]
| lengd = 4:07
| selskap = Platina Entertainment
| låtskrivar = [[Peter Cetera]], [[David Foster]]
| produsent = [[Babyface (musikar)|Babyface]]
| førre = «[[Hard to Say I'm Sorry#Az Yet med Peter Cetera|Hard to Say I'm Sorry]]» <br/> (1997)
| kronologi = ja
| neste = «Keep on Pushin'» <br/> (2007)
}}
===Lister===
{|class="wikitable sortable"
!Liste (1997)
!align="center"|Plassering
|-
|U.S. ''Billboard'' [[Hot 100]]
|align="center"|77
|-
|U.S. ''Billboard'' [[Adult Contemporary-lista|Adult Contemporary]]
|align="center"|29
|-
|Dutch Top 40
|align="center"|72<ref>{{cite web|url=http://dutchcharts.nl/showitem.asp?interpret=Az+Yet+feat%2E+Peter+Cetera&titel=You%27re+The+Inspiration&cat=s|title=You're the Inspiration|publisher=Dutchcharts|date=1997|accessdate=30. januar 2015}}</ref>
|-
|}
==Andre innspelingar==
*[[Elkie Brooks]] i 1989 på albumet ''Inspiration.''
*[[David Foster]] som ein instrumental pianoversjon i 1991 på ''Rechordings''.
*[[Stevie Brock]] i 2003.
*Julian Miranda i 2006 for Nintendo DS-spelet ''[[Elite Beat Agents]]''.
*[[CC & Lee]] i 2009 på albumet ''[[Gåva till dig]]''.<ref>{{cite web|url=http://smdb.kb.se/catalog/id/002458794|title=Gåva till dig|publisher=Svensk mediedatabas|language=svensk|date=2009|accessdate=30. januar 2015}}</ref>
* L.U.S.T. i 2009
* Jon Alkalay i 2014
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:You're the Inspiration|You're the Inspiration]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. oktober 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
</div>
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|chicago|youre-the-inspiration}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Chicagoband}}
{{Chicago-singlar}}
[[Kategori:Songar frå 1984]]
[[Kategori:Singlar frå 1984]]
[[Kategori:Singlar frå 1997]]
[[Kategori:Chicago-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av David Foster]]
[[Kategori:Songar skrivne av Peter Cetera]]
[[Kategori:Balladar frå 1980-åra]]
[[Kategori:Rockeballadar]]
[[Kategori:Softrocksongar]]
[[Kategori:Songar produserte av David Foster]]
[[Kategori:Warner Bros. Records-singlar]]
[[Kategori:Full Moon Records-singlar]]
h5itodwt3e5d9mzmvpurmtewoulnvw7
You're My Best Friend
0
317727
3684959
3430374
2026-11-21T08:15:37Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684959
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = You're My Best Friend
| B-side = [['39 av Queen|'39]]
| artist = [[Queen]]
| album = [[A Night at the Opera av Queen|A Night at the Opera]]
| utgjeve = 18. mai 1976
| format = Singel
| innspelt = 1975
| sjanger = [[Poprock]]<ref name="AMG">{{cite web|url=http://www.allmusic.com/album/a-night-at-the-opera-main-entry-r2218701|title=''At Night at the Opera'' review|last=Erlewine|first=Stephen Thomas|publisher=[[Allmusic]]|accessdate=20. juni 2016}}</ref>
| lengd = 2:52
| selskap = [[EMI]] (UK), [[Elektra Records|Elektra]] (US)
| låtskrivar = [[John Deacon]]
| produsent = [[Roy Thomas Baker]] og [[Queen]]
| førre = «[[Bohemian Rhapsody]]»<br/>(1975)
| kronologi = ja
| neste = «[[Somebody to Love av Queen|Somebody to Love]]»<br/>(1976)
}}
«'''You're My Best Friend'''» er ein song av det britiske rockebandet [[Queen]], skriven av [[bassgitar]]isten [[John Deacon]]. Han var opphavleg gjeven ut på ''[[A Night at the Opera av Queen|A Night at the Opera]]'' i 1975, og seinare som ein eigen singel. I USA klatra «You're My Best Friend» til ein sekstande plass på singellista.<ref>{{cite book |title= The Billboard Book of Top 40 Hits: Eighth Edition |last=Whitburn |first=Joel |authorlink=Joel Whitburn |year=2004 |publisher=Record Research |page=513}}</ref> Songen finst òg på konsertalbumet ''[[Live Killers]]'' (1979) og på samlealbuma ''[[Greatest Hits av Queen|Greatest Hits]]'' (1981), ''[[Absolute Greatest]]'' (2009) og ''[[Queen Forever]]'' (2014).
==Historie==
Deacon skreiv songen for kona si, Veronica Tetzlaff. I songen spelar han eit [[Wurlitzer elektrisk piano]] i tillegg til å spele bass.<ref name="a">{{cite web |url=http://www.songfacts.com/detail.php?id=1507 |title=You're My Best Friend by Queen |work=songfacts.com |accessdate=10. mars 2010 |archive-date=2008-10-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20081006093154/http://www.songfacts.com/detail.php?id=1507 }}</ref> Det karakteristiske «bjeffet» frå bassnotane til wurlitzeren er markant i songen. Under konsertversjonane av songen spelte [[Freddie Mercury]] [[flygel]] i staden for [[elektrisk piano]] på songen, medan Deacon berre spelte [[bassgitar]].
Songen vart nytta som bakgrunnsmusikk i fleire fjernsynsseriar, som ''[[Hot in Cleveland]]'', ''[[EastEnders]]'', ''[[My Name is Earl]]'', ''[[The King of Queens]]'' og ''[[The Simpsons]]''.<ref>http://www.imdb.com/name/nm1277102/</ref> Han vart òg nytta under rulleteksten til komedien ''[[Shaun of the Dead]]'' i 2004.
==Musikkvideo==
Musikkvideoen var regissert av [[Bruce Gowers]], og syner bandet i ein enorm ballsal omgjeve av over tusen [[stearinlys]], inkludert i ei enorm [[lysekrone]].<ref name="Promo"/> Videoen vart filma i april 1976<ref name="Promo">[http://www.ultimatequeen.co.uk/videos/queenpromo.htm Promo Videos: You're My Best Friend]. Ultimate Queen. Henta 11. november 2011.</ref> i Elstree Studios i London. Her kan ein sjå Deacon spele flygel i staden for det elektriske pianoet han brukte på innspelinga.<ref>[http://www.ultimatequeen.co.uk/songs/anightat.htm#youre You're My Best Friend]. Ultimate Queen. Henta 11. november 2011.</ref>
== Lister ==
{{col-begin}}
{{col-2}}
===Vekeslister===
{| class="wikitable sortable"
|-
! Land !! Plassering
|-
| Australia || style="text-align:center;"|35
|-
| Canada<ref>http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?file_num=nlc008388.4299a&brws_s=&type=1&interval=50&PHPSESSID=vbdjne6sbunltr53j1mv7s61d6</ref> || style="text-align:center;"|2
|-
| Japan || style="text-align:center;"|90
|-
| Nederland || style="text-align:center;"|9
|-
| Storbritannia<ref>http://www.officialcharts.com/search/singles/YOU%27RE%20MY%20BEST%20FRIEND/</ref>|| style="text-align:center;"|7
|-
| USA (''Billboard'') || style="text-align:center;"|16
|-
| USA (''[[magasinet Cashbox|Cash Box]]'')<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://50.6.195.142/archives/70s_files/19760731.html |accessdate=2016-06-20 |archive-date=2015-04-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150402172606/http://50.6.195.142/archives/70s_files/19760731.html }}</ref> ||style="text-align:center;"|9
|-
|}
{{col-2}}
===Årslister===
{| class="wikitable sortable"
|-
!align="left"|Land (1976)
! style="text-align:center;"|Plassering
|-
|Australia<ref>http://australian-charts.com/forum.asp?todo=viewthread&id=35092</ref>
| style="text-align:center;"|101
|-
|Canada<ref>https://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.5173a&type=1&interval=50&PHPSESSID=vp7s0klao6mko0fkbsi6jsebq5</ref>
| style="text-align:center;"|44
|-
|UK<ref>http://www.uk-charts.top-source.info/top-100-1976.shtml</ref>
| style="text-align:center;"|97
|-
|US<ref>http://www.musicoutfitters.com/topsongs/1976.htm</ref>
| style="text-align:center;"|83
|-
|}
{{col-end}}
== Medverkande ==
*[[Freddie Mercury]] - [[solovokal|solo-]] og [[korvokalist|korvokal]], [[handklapp]]
*[[Brian May]] - [[elektrisk gitar]], [[handklapp]], [[korvokalist|korvokal]]
*[[Roger Meddows-Taylor|Roger Taylor]] - [[trommer]], [[handklapp]], [[korvokalist|korvokal]]
*[[John Deacon]] - [[bassgitar]], [[Wurlitzer elektrisk piano]], [[handklapp]]
== Andre versjonar ==
* [[The Supernaturals]], ''Come Again'' (samlealbum, 1997)
* [[Giuliano Palma & the Bluebeaters]], ''Long Playing'' (2005)
* [[Rock4]], ''A Night at the Opera'' (2006), ein [[acappella]]versjon av Queen-albumet.
* [[Straight No Chaser]], ''[[With a Twist]]'' (2010)
* [[Melvins]], ''[[Everybody Loves Sausages]]'' (2013), som «Best Friend»
* [[Stevie Ann]], singel (2014)
* [[The Once]], ''Row Upon Row of the People They Know'' (2011)
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:You're My Best Friend (Queen song)|You're My Best Friend (Queen song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. juni 2016.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{YouTube|id=c2JSUXaY-tw|title=Offisiell musikkvideo}}
* [http://www.queenonline.com/en/the-band/discography/night-opera/#lyrics Tekst på den offisielle nettsida til Queen]
{{Queen-singlar}}
[[Kategori:Queen-songar]]
[[Kategori:Singlar frå 1976]]
[[Kategori:Songar skrivne av John Deacon]]
[[Kategori:Musikkvideoar regisserte av Bruce Gowers]]
[[Kategori:Songar produserte av Roy Thomas Baker]]
[[Kategori:EMI Records-singlar]]
[[Kategori:Elektra Records-singlar]]
[[Kategori:Hollywood Records-singlar]]
oo86o2zrzsyknf2oibdmu0jx2x2md74
You've Got Another Thing Comin'
0
321674
3684962
3406125
2026-11-21T08:15:45Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684962
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = You've Got Another Thing Comin'
| artist = [[Judas Priest]]
| album = [[Screaming for Vengeance]]
| B-side = «Exciter» (live)
| utgjeve = August 1982
| format = Singel
| innspelt = 1982 i Beejay Studios i [[Coconut Grove i Florida]]
| sjanger = [[Heavy metal]]<ref name=Allmusic/>
| lengd = 5:07
| selskap = [[Columbia Records|Columbia]]
| låtskrivar = [[Rob Halford]]<br>[[K.K. Downing]]<br>[[Glenn Tipton]]
| produsent = [[Tom Allom]]
| førre = «[[Hot Rockin']]»<br>(1981)
| kronologi = ja
| neste = «[[(Take These) Chains]]»<br>(1982)
}}
«'''You've Got Another Thing Comin<nowiki>'</nowiki>'''» er ein song av det britiske [[heavy metal]]-bandet [[Judas Priest]]. Han vart gjeven ut i 1982 på albumet ''[[Screaming for Vengeance]]'' og same året på singel. I mai 2006 rangerte [[VH1]] songen på femteplassen på lista si over dei 40 beste metal-songane gjennom tidene.<ref>''"VH1 40 Greatest Metal Songs"'', 1–4 May 2006, ''VH1'' Channel, reported by [http://www.vh1.com/shows/dyn/the_greatest/103446/episode_this_list.jhtml VH1.com] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090226200543/http://www.vh1.com/shows/dyn/the_greatest/103446/episode_this_list.jhtml |date=2009-02-26 }}; henta 19. september 2016.</ref> Det vart ein av signaturlåtane til Judas Priet og i lag med «Electric Eye» og «[[Breaking the Law]]» faste nummer på konsertane deira. «You've Got Another Thing Comin» vart først framført på opningskonserten under the Vengeance-turneen i Stabler Center i [[Bethlehem i Pennsylvania]], den 26. august 1982 og har blitt spelt kring 673 gonger i alt til og med Epitaph-turneen i 2012.
Songen nådde 67. plassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] den einaste Judas Priest-singelen som gjekk inn på singellista i USA.<ref>{{cite web|url=http://www.billboard.com/articles/columns/chart-beat/6165345/judas-priest-debut-no-1-top-rock-albums|title=Judas Priest Debut At No. 1 On Top Rock Albums|last=White|first=Emily|work=[[magasinet Billboard|Billboard]]|date=18 July 2014|accessdate=19. september 2016}}</ref>
«You've Got Another Thing Comin'» nådd òg 66. plassen i Storbritannia.<ref name="British Hit Singles & Albums">{{cite book
| first= David
| last= Roberts
| year= 2006
| title= [[British Hit Singles & Albums]]
| edition= 19th
| publisher= Guinness World Records Limited
| location= London
| isbn= 1-904994-10-5
| page= 291}}</ref> På den amerikanske ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' rock-lista nådde songen fjerdeplassen.
==Mottaking==
Wayne Parry i [[Associated Press]] kalla han i lag med «[[Hell Bent for Leather (song)|Hell Bent for Leather]]» og «[[Living After Midnight]]» ein av «standardane som andre metal-songane vart målt opp mot».<ref>{{cite news|url=http://www.highbeam.com/doc/1P1-54697824.html|title=Five Questions With Rob Halford|last=Parry|first=Wayne|work=[[Associated Pres]]|date=26 July 2002|accessdate=19. september 2016|subscription=yes|via=[[Highbeam Research]]|archive-date=2014-09-21|archive-url=https://web.archive.org/web/20140921194759/http://www.highbeam.com/doc/1P1-54697824.html}}</ref> Greg Prato i [[AllMusic]] skreiv at songen vart det store gjennombrotet til Judas Priest i USA.<ref name=Allmusic>{{cite web|url=http://www.allmusic.com/song/youve-got-another-thing-comin-mt0028355101|title=Judas Priest: You've Got Another Thing Comin'|work=[[Allmusic]]|accessdate=19. september 2016}}</ref>
==I andre media==
Songen er nytta i fleire videospel, som til dømes ''[[videospelet Prey (2006)|Prey]];'' i ''[[Grand Theft Auto: Vice City|Grand Theft Auto: Vice City's]]'', ''[[Rock Band]]'' og ''[[Guitar Hero]].''
Songen er blitt nytta i komediefilmen ''[[Bad Teacher]]'' frå 2011. Songen er òg nytta i ein episode av ''[[TV-serien Californication|Californication]].''
== Medverkande ==
*[[Rob Halford]] – vokal
*[[Glenn Tipton]] – sologitar
*[[K.K. Downing]] – rytmegitar
*[[Ian Hill]] – bass
*[[Dave Holland]] – trommer
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:You've Got Another Thing Comin'|You've Got Another Thing Comin']]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. september 2016.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
</div>
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|judas-priest|youve-got-another-thing-coming}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Judas Priest}}
[[Kategori:Songar frå 1982]]
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Singlar frå 1988]]
[[Kategori:Judas Priest-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Rob Halford]]
[[Kategori:Songar skrivne av Glenn Tipton]]
[[Kategori:Songar skrivne av K.K. Downing]]
[[Kategori:Columbia Records-singlar]]
[[Kategori:Musikkvideoar regisserte av Julien Temple]]
3qr1f0targev5qn47l68yvqvpyocuut
You'll Never Walk Alone
0
325896
3684956
3430373
2026-11-21T08:15:25Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684956
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks standard
| tittel = You'll Never Walk Alone
| kommentar = Introdusert i musikalen ''[[Carousel]]'' frå 1945.
| låtskrivar =
| komponist = [[Richard Rodgers]]
| tekst = [[Oscar Hammerstein II]]
| språk = engelsk
| form =
| innspelt av = [[Christine Johnson]]<br />[[Judy Garland]]<br />[[Doris Day]]<br />[[Mahalia Jackson]]<br />[[Billy Eckstine]]<br />[[Gerry & The Pacemakers]]<br />[[Perry Como]]<br />[[Roy Hamilton]]<br />[[Frank Sinatra]]<br />[[Barbra Streisand]]<br />[[Patti LaBelle]]<br/>[[Bernadette Peters]]<br />[[Louis Armstrong]]<br />[[Elvis Presley]]<br />[[Katherine Jenkins]]<br />[[Ben Stern]]<br />[[The Righteous Brothers]]<br />[[Andy Williams]] <br />[[Johnny Cash]] <br />[[Josh Groban]]
}}
«'''You'll Never Walk Alone'''» er ein [[musikal]]song frå 1945 frå [[Rodgers and Hammerstein]]-musikalen ''[[Carousel]]''. I andre akt av musikalen syng Nettie Fowler, syskenbarnet til den kvinnelege hovudrolla Julie Jordan, «You'll Never Walk Alone» for å trøyste og oppmuntre Julie etter at ektemannen hennar, Billy Bigelow, den mannlege hovudrolla, har teke livet av seg etter eit mislukka ransforsøk. Songen kjem attende i den siste scenen for å oppmuntre ein avgangsklasse der Louise (dottera til Billy og Julie) går. Den no usynlege Billy, som har fått sjansen til å kome attende til jorda for ein dag for å frelse seg sjølv, ser på seremonien og klarar å motivere den ulukkelege Louise til å bli med på songen.
Songen vert òg sungen av fotballfans for fleire fotballklubbar verda over. Dette har særleg vore ein tradisjon i [[Liverpool F.C.]] sidan tidleg i 1960-åra.
==Bakgrunn==
[[Christine Johnson]], som skapte rollefiguren Nettie Fowler, introduserte songen i den originale [[Broadway-teater|Broadway]]-produksjonen.<ref>{{cite web|url=http://www.youtube.com/watch?v=wlsUfOjVhrM |title=You'll Never Walk Alone (original versjon 1945) |work=Youtube |accessdate=5. desember 2016}}</ref> Seinare i showet syng [[Jan Clayton]], som Julie Jordan, songen, før koret kjem inn.
I filmen vert han først sungen av [[Claramae Turner]] som Nettie. Den gråtande Julie Jordan ([[Shirley Jones]]) prøver å syngje songen, men klarar det ikkje. Han vert seinare sungen på ny av Julie og dei som går i klassen hennar.
==Historie==
Utanom innspelinga av songen på albumet frå musikalen og filmen, har songen blitt spelt av mange anre artistar, mellom anna av [[Roy Hamilton]],<ref name=pc3>{{Gilliland|url=http://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc19748/m1/ |title=Show 3 - The Tribal Drum: The rise of rhythm and blues. [Part 1] }}</ref> [[Frank Sinatra]], [[Gerry and the Pacemakers]], [[Judy Garland]], [[Elvis Presley]], [[Andy Williams]] og [[Doris Day]]. Den progressive rockegruppa [[Pink Floyd]] brukte ei innspeling av Liverpool-fansen som syng songen og nytta han i sin eigen song, «[[Fearless av Pink Floyd|Fearless]]» i 1971 på albumet ''[[Meddle]]''.
Frå 1964 til 2010 avslutta [[Jerry Lewis]] den årlege [[The Jerry Lewis MDA Labor Day Telethon|Jerry Lewis Labor Day MDA Telethon]] med å syngje songen.<ref>«Milestones: Retiring: Jerry Lewis», ''Time'' magazine, May 30, 2011, s. 17</ref> Etter kvar konsert med rockebandet [[Queen]] byrja publikum spontant å syngje songen, i følgje sologitaristen [[Brian May]],<ref>Intervju med Tom Browne for BBC Radio One, broadcast Christmas Eve and Boxing Day 1977</ref> og dette var med å inspirere dei til ås krive songane «[[We Are the Champions]]» og «[[We Will Rock You]]». Den italiensk-amerikanske tenoren [[Sergio Franchi]] song ein versjon av songen i lag med Welsh Men's Choir den 9. juni 1968 på ''[[The Ed Sullivan Show]]''.<ref>[http://www.edsullivan.com/sofa-entertainment DVD is not dated]</ref> Han song òg songen i 1964 på albumet ''The Exciting Voice of Sergio Franchi.'' Den amerikanske songaren [[Barbra Streisand]] song songen under avslutninga av [[Emmyprisen|Emmyprisutdelinga]] i 2001.<ref>[http://www.usatoday.com/life/music/2001-12-12-streisandside.htm Streisand's stage fright spiked with thought of terror], By Edna Gundersen, USA Today, 12. desember 2001</ref>
I 1990 under konserten [[Nelson Mandela: An International Tribute for a Free South Africa]] ved Wembley Stadium London, braut publikum spontant ut i ein versjo nav songen. Mandela snudde seg mot [[Adelaide Tambo]] som stod ved han på scenen og spurte kva song det var. Ho svarte «ein fotballsong».
[[Renée Fleming]] song songen under Concert for America, som markerte ettårsmarkeringa for 9. september-åtaket,<ref>{{YouTube|C44TbswC2io}}</ref> og under innsetjinga av [[Barack Obama]] den 20. januar 2009.<ref name=WAOTOIC>{{cite web|url=http://www.variety.com/review/VE1117939371.html?categoryid=1264&cs=1|title=We Are One: The Obama Inaugural Celebration|accessdate=5. desember 2016|date=18. januar 2009|publisher=RBI|work=[[Variety (magazine)|Variety]]|author=Gallo, Phil}}</ref>
I andre sesongen av [[American Horror Story]] vart teksten i songen lese som eit dikt.
==Idrettssong==
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = You'll Never Walk Alone
| artist = [[Gerry and the Pacemakers]]
| album = How Do You Like It
| utgjeve = Oktober 1963
| innspelt = 2. juli 1963, [[EMI Studios]], [[London]]<ref>{{Citation |title=Gerry and the Pacemakers diary |url=http://www.britbands.bravepages.com/gerrydiary.html |accessdate=2016-12-06 |archive-date=2018-08-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180823000905/http://www.britbands.bravepages.com/gerrydiary.html }}</ref>
| sjanger =
| lengd = 2:40
| låtskrivar =
| selskap = [[Columbia (EMI)]] (UK)<br />[[Laurie Records]] (US)
| produsent = [[George Martin]]
| Misc =
| førre=«[[I Like It av Gerry & the Pacemakers|I Like It]]»<br />(1963)
| kronologi = ja
| neste=«I'm the One»<br />(1964)
}}
[[Fil:Shankly Gates.jpg|mini|'Shankly Gates'-inngangen ved heimebanen til Liverpool, [[Anfield]]]]
I Storbritannia er den mest suksessrike versjonen av songen frå 1963 med [[Merseybeat]]-gruppa [[Gerry and the Pacemakers]] frå Liverpool. Denne låg fire veker på toppen av den britiske singellista. Songen vart raskt ein [[anthem]] for [[Liverpool F.C.|Liverpool Football Club]] og vert sungen av supportarane like før kampstart av kvar heimekamp.<ref name="sport">Nik Brumsack. [http://www.independent.co.uk/sport/football/news-and-comment/hillsborough-25th-anniversary-the-story-of-youll-never-walk-alone-9259702.html The story of 'You'll Never Walk Alone'], independent.co.uk, 14. april 2014.</ref><ref>{{YouTube|8AXxf52k0cE|Liverpool vs. Leeds United}}, F.A. Cup Final, BBC, 1965.Paul Coslett, [http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2008/06/09/youll_never_walk_alone_feature.shtml You'll Never Walk Alone] BBC Online. 9. juni 2008.</ref>
I følgje den tidlegare spelaren [[fotballspelaren Tommy Smith (f. 1945)|Tommy Smith]], presenterte frontmannen [[Gerry Marsden]] ei plate med songen til Liverpool-manageren [[Bill Shankly]] sommaren 1963. «Shanks likte særs godt det han høyrde. Fotballjournalistar frå den lokale avisa reiste i lag med oss og skreiv om kva som helst sidan det var sommarpause, og sende attende til redaktørane sine at me hadde byrja å bruke Gerry Marsden sin komande singel som klubbsong.»<ref>Smith, Tommy. ''Anfield Iron'', Bantam Press, s. 68-69</ref> Klubben vart så invitert til å framføre songen med bandet på ''[[The Ed Sullivan Show]]''<ref name="indy">{{cite web|last=Hart|first=Simon|title=Anfield’s 50 years of never walking alone|url=http://www.independent.co.uk/sport/football/news-and-comment/anfields-50-years-of-never-walking-alone-8905022.html|publisher=The Independent|accessdate=5. desember 2016|date=25 October 2013}}</ref> og Shankly valde seinare songen som den åttande og siste songen for si «Aude øy-plate» kvelden før [[FA Cup]]-finalen i 1965.<ref>[http://www.bbc.co.uk/radio4/features/desert-island-discs/castaway/a805b634 Bill Shankly, Desert island Discs] BBC, Mon 26. april 1965.</ref>
Songen vart seinare òg sungen av fansen til det skotske laget [[Celtic F.C.|Celtic]] og vert sungen av fansen før kvar heimekamp i Europacupen.<ref name="indy" /><ref name="Liverpool Celtic">Aldred, Jessica. [http://football.guardian.co.uk/news/theknowledge/0,9204,912750,00.html Liverpool or Celtic: who Walked Alone first?] ''The Guardian''. 12. mars 2003.</ref> Andre som syng songen er fansen til fotballaga [[Feyenoord]], [[FC Twente]] og [[SC Cambuur]] frå Nederland,<ref>Whyatt, Chris. [http://news.bbc.co.uk/sport1/hi/football/europe/7556749.stm McClaren's new charges] BBC. 13. august 2008.</ref> [[Borussia Dortmund]], [[FSV Mainz 05]], [[1. FC Kaiserslautern]], [[SV Darmstadt 98]], [[Eintracht Braunschweig]], [[Borussia Mönchengladbach]], [[VfL Osnabrück]], [[Alemannia Aachen]], [[FC St Pauli]], [[TSV 1860 Munich]] i Tyskland,<ref name="St-Pauli">{{discogs master|294393|Bela B. & The Tikiwolves feat. Gary 'O' Wolf: You'll Never Walk Alone (FC St. Pauli hymn)}}</ref> [[Club Brugge]] i Belgia, [[F.C. Tokyo]] i Japan,<ref>[https://web.archive.org/web/20110319041142/http://mdn.mainichi.jp/mdnnews/sports/news/20110316p2g00m0sp093000c.html Nagatomo tells Japan «You'll never walk alone»], ''The mainichi Daily News''. March 2011.</ref> [[CD Lugo]] i Spania,<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=MguLkL0I-vg «You´ll never walk alone» in Anxo Carro. Punto Pelota TV Programm]</ref> og [[Marist St Pats|Marist St. Pats]] MSP 80/80 Blues.
==Innspelingar==
{{columns-list|
*1945: [[Christine Johnson]] (første framføring - 19. april 1945)
*1945: [[Frank Sinatra]] med The Ken Lane Singers
*1946: [[Judy Garland]]
*1952: [[Perry Como]]
*1952: [[Fred Waring]] and The Pennsylvanians
*1954: [[The Imperials]]
*1954: [[Harold Coates]] Orchestra
*1954: [[Roy Hamilton]]
*1955: [[Mahalia Jackson]] and The Falls-Jones Ensemble
*1956: [[Ray Bloch]] and His Orchestra and Chorus
*1956: [[John Hanson]] & [[Doreen Hume]] med The Embassy Chorus and Orchestra
*1956: [[Jane Froman]]
*1956: [[Mario Lanza]]
*1956: [[Shirley Jones]] og [[Claramae Turner]]
*1956: [[Ronnie Hilton]]
*1957: [[Ray Bohr]]
*1958: [[Gene Vincent]] and The Blue Caps
*1958: [[Golden Gate Quartet]]
*1958: [[The Normann Luboff Choir]]
*1959: [[Richard Cannon]]
*1959: [[Conway Twitty]]
*1959: [[Tina Scott]]
*1959: [[Clara Ward]]
*1959: [[Roberta Sherwood]] med orkester dirigert av [[Jack Pleis]]
*1959: [[Leslie Uggams]]
*1959: [[The Diamonds]] og [[Pete Rugolo]]
*1959: [[Malcolm Vaughan]]
*1959: [[Toni Dalli]]
*1960: [[Andy Williams]]
*1960: [[Johnny Preston]]
*1960: [[The Flamingos]]
*1960: [[Harry Simeone]] Chorale
*1960: [[Billy Eckstine]]
*1960: [[Gerry Granahan]]
*1961: [[Don Rondo]]
*1961: [[The International Pop Orchestra]]
*1961: [[Keely Smith]]
*1961: [[Clyde Scott]]
*1961: [[Patricia Smith]]
*1961: [[Leigh Barron]]
*1961: [[Jane Morgan]]
*1961: [[David Whitfield]]
*1962: [[Shirley Bassey]] med Tony Osborne and His Orchestra
*1962: [[Doris Day]]
*1962: [[Jimmy Little]]
*1962: [[Howard Morrison Quartet]]
*1962: The Australian Boys' Choir
*1962: [[Norman Charles]]
*1962: [[Jimmy Little]]
*1962: [[Harry Secombe]]
*1962: [[Louis Armstrong]] & His All Stars
*1963: [[Ray Charles]]
*1963: [[The Lettermen]]
*1963: [[Ray Pilgrim]]
*1963: [[Gerry and The Pacemakers]]
*1963: [[Jo Stafford]] og [[Gordon MacRae]]
*1963: [[Patti LaBelle]] and The Bluebelles
*1963: [[The Original Blind Boys of Alabama]]
*1963: [[Doris Akers]]
*1963: [[Freddie Ellis]]
*1964: [[Frans van Schaik]]
*1964: [[Johnny O'Keefe]]
*1964: [[The Bachelors]]
*1964: [[Solomon King]]
*1964: [[Sergio Franchi]]
*1964: [[Mieke Telkamp]]
*1964: [[The Sheratons]]
*1964: [[The Ray Conniff Singers]]
*1965: [[The Righteous Brothers]]
*1965: [[Jackie Wilson]]
*1965: [[The Knickerbockers]]
*1965: [[The Capers]]
*1965: [[John Gary]]
*1965: [[Don & The Goodtimes]]
*1966: [[The Blue Boys]]
*1966: [[Kiri Te Kanawa]]
*1966: [[The Timetakers]]
*1966: [[The Crusaders]]
*1966: [[The Marksmen]]
*1966: [[The Imperials]]
*1967: [[Dionne Warwick]]
*1967: [[Dottie West]]
*1967: [[Anita Bryant]]
*1967: [[The Uniques]]
*1967: [[Patricia Cahill]]
*1968: [[Elvis Presley]] med [[The Jordanaires]]
*1968: [[Louis Armstrong]]
*1968: [[Byrdie Green]]
*1968: [[Child]]
*1969: [[Lovelace Watkins]]
*1969: [[The Brooklyn Bridge]]
*1969: [[Mal dei Primitives]]
*1969: [[Tammy Wynette]]
*1969: [[Mantovani]] and His Orchestra
*1969: [[The Love Chain]]
*1969: [[Tom Jones]]
*1970: [[Jim Nabors]]
*1970: [[Glen Campbell]]
*1971: [[The Mormon Tabernacle Choir]]
*1971: [[Engelbert Humperdinck]]
*1971: [[Jerry Reed]]
*1972: [[John Farnham|Johnny Farnham]]
*1972: [[Lena Martell]]
*1972: [[Aretha Franklin]]
*1973: [[Blue Haze]]
*1974: [[Martin Dale]]
*1975: [[Frank Lammar]]
*1976: [[Al Allen and Co.]]
*1976: [[Robert Young]]
*1976: [[Kim Cordell]]
*1976: [[Lee Towers]]
*1977: [[Beryl Hall]]
*1978: [[John Cavell]]
*1978: [[Julie Gray]]
*1978: [[Frankie Dunn]] and The Checkers
*1978: [[Bryn Yemm]] meets The Morriston Orpheus Choir
*1978: Ship's Company And Royal Marine Band Of H.M.S. Ark Royal
*1979: [[Frankie Vaughan]]
*1979: Street Corner Society
*1979: [[Chris Conrad]]
*1979: [[Eddy Smets]]
*1981: [[B.J. Thomas]]
*1981: [[Danny Mirror]] & [[The Jordanaires]]
*1982: [[The Adicts]]
*1982: [[Timi Yuro]]
*1983: [[André van Duin]]
*1985: [[The Crowd]]
*1985: Weekend
*1985: [[Slade]]
*1985: [[Double D]]
*1985: [[The Muppets]]
*1987: [[Michael Crawford]]
*1987: [[Maureen Forrester]]
*1989: [[Samuel Ramey]]
*1989: [[John Springate]]
*1989: [[Olivia Newton-John]]
*1989: [[Kiri Te Kanawa]] & [[The Mormon Tabernacle Choir]]
*1992: [[Papa Bue's Viking Jazzband]]
*1993: [[Grady Tate]]
*1993: [[Cilla Black]] med [[Barry Manilow]]
*1994: Public Toys
*1994: [[Peter Cousens]]
*1995: [[Lee Greenwood]]
*1995: [[Mario Lanza]]
*1995: [[Pips, Chips & Videoclips]]
*1996: [[Michael Ball]]
*1996: [[Laurie Beechman]]
*1996: [[Tommy Körberg]] & [[Royal Stockholm Philharmonic Orchestra]]
*1996: [[Daniel O'Donnell]]
*1996: [[Bryn Terfel]]
*1996: [[Robson & Jerome]]
*1996: [[Günther Neefs]]
*1997: [[Steven Houghton]]
*1997: [[Barbra Streisand]]
*1998: [[Robin S.]]
*1998: [[Mambo Kurt]]
*1998: [[José Carreras]], [[Placido Domingo]] & [[Luciano Pavarotti]]
*1999: [[Kevin Rowland]]
*1999: [[Schatteman & Couvreur]]
*2000: [[Die Toten Hosen]]
*2000: [[Lesley Garrett]], [[BBC Concert Orchestra]] dirigert av Peter Robinson
*2000: [[Ryker's]]
*2001: [[Smoking Popes]]
*2001: [[Jan Keizer]]
*2001: [[Hayley Westenra]]
*2002: [[Montezuma's Revenge]]
*2002: Bela B. & The Tikiwolves med Gary'o'Wolf
*2002: [[Brian Conley]]
*2002: [[George Salinas]]
*2002: [[Bernadette Peters]]
*2002: [[Renée Fleming]]
*2003: [[Johnny Cash]]
*2003: [[Don Cherry]]
*2003: [[Denise Montana]]
*2004: [[Katherine Jenkins]]
*2004: [[Sissel Kyrkjebø]]
*2004: [[Rhys Meirion]]
*2005: [[musikkgruppa G4|G4]]
*2005: [[Wing]]
*2005: [[Alicia Keys]] (''[[Hurricane Katrina disaster relief]]'')
*2006: [[Richard Thompson]]
*2006: [[The BossHoss]]
*2006: [[Rita MacNeil]]
*2006: [[The Fron Male Voice Choir]]
*2006: [[Christer Sjögren]]
*2006: [[Bob Rowe]]
*2006: [[Los Fastidios]]
*2007: [[Klaus Lage]]
*2007: [[Jordin Sparks]]
*2007: [[Lisa Crouch]]
*2007: [[Alfie Boe]]
*2008: [[Dudu Fisher]]
*2008: [[Thomas Lang]]
*2008: [[Wilfried Van den Brande]]
*2008: [[Jed Madela]]
*2008: [[Geoff Sewell]]
*2008: [[Mario Frangoulis]]
*2008: [[musikkgruppa Bandit|Bandit]]
*2008: [[André Hazes]]
*2009: [[Tokyo Ska Paradise Orchestra]]
*2009: [[Andrei Lugovski]]
*2009: [[The Priests]]
*2009: [[Keith Jack]]
*2009: [[André Rieu]] and His Johann Strauss Orchestra
*2009: [[Chris de Burgh]]
*2010: [[John Barrowman]]
*2010: [[David Campbell]]
*2010: [[Siobhán Owen]]
*2010: [[Vocal Evolution]]
*2010: [[Mark Vincent]]
*2011: [[Tri Tenor Cymru]]
*2011: [[The Soldiers]]
*2011: [[Sandi Patty]]
*2011: [[Wayne Hussey]] og [[Julianne Regan]]
*2011: [[Celtic Woman]]
*2012: [[Lisa Dillan]] og [[Asbjørn Lerheim]]
*2012: [[Dominic Kirwan]]
*2012: [[David Phelps]]
*2012: [[Melanie C]]
*2012: [[Susan Boyle]]
*2012: [[Joseph Calleja]]
*2013: [[Il Divo]]
*2013: [[Ed Gagné]]
*2013: [[Ingrid Olava]] og [[Thom Hell]] (på TV-programmet ''[[Trygdekontoret]]'')
*2013: [[Malena Ernman]]
*2014: [[Dennie Damaro]]
*2014: [[Dee Daniels]]
*2015: [[Josh Groban]]
*2016: [[Michael Ball]] & [[Alfie Boe]]
*2016: [[Marvin Moran]]
*2016: [[Trisha Yearwood]]
*2017: [[Dropkick Murphys]]
}}
==Instrumentale versjonar==
*1951: [[Cy Walter]]
*1958: [[Cecil Lloyd]]
*1958: [[Nina Simone]]
*1960: [[Liberace]]
*1963: [[Gene Ammons]]
*1965: [[Roger Williams]]
*1967: [[Ace Cannon]]
*1968: [[Johnny Hammond Smith]]
*1975: [[Duke Grant]]
*1990: [[The Shadows]]
*1995: [[Royal Liverpool Philharmonic Orchestra]] dirigert av Carl Davis
*2004: [[Silver, Wood & Ivory]]
*2009: [[Michael Hirte]]
==Andre språk==
===Norsk===
Kjell Skyllstad har skrive ein norsk tekst, kalla «Du skal aldri ensom gå». Denne vart spelt inn av Adventkoret, dirigert av Bjørn Keyn og med Skyllstad ved flygelet. Songen vart gjeven ut på 78-plata Harmoni 346 i 1957.
===Italiensk===
Biri skreiv ein italiensk tekst til songen kalla «Un momento ancora». Denne vart framført av [[Richard Anthony]] con orchestra i 1964.
===Fransk===
Ein fransk versjon vart skriven av Jean-Claude Annoux og kalla «Rien que toi». Denne er framført av fleire artistar.
*1964: [[Richard Anthony]]
*1964: [[Dick Rivers]]
*1964: [[Vic Laurens]]
*1965: [[Danny Aumont]]
===Nederlandsk===
Ein nederlandsk versjon vart skriven av Jelle de Vries og kalla «Niet alleen». Denne vart framført av Corry Brokken i 1968. Ein annan nederlandsk versjon vart skriven av Paula Patricio og kalla «Dan sta je nooit alleen». Denne versjonen vart framført av Astrid Nijgh i 1997.
===Tysk===
Jules Verard skreiv ein tysk versjon kalla «Allein bist du nie». Denne vart framført av «Howard Carpendale» i 1974, og sidan av [[Heino]].
Ein tysk versjon vart òg spelt inn av Bela B. & The Tikiwolves med Gary'o'wolf.
===Tsjekkisk===
Ein tsjekkisk versjon vart skriven av [[Zdeněk Borovec]] og kalla «Nikdy Nejdeš Sám». Denne vart først framført av [[Jiří Popper]] i 1965 og sidan av [[Karel Gott]] i 1975.
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:You'll Never Walk Alone|You'll Never Walk Alone]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. desember 2016.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|barbra-streisand|youll-never-walk-alone}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Gerry and the Pacemakers}}
{{DEFAULTSORT:You'll Never Walk Alone}}
[[Kategori:Songar frå 1945]]
[[Kategori:Singlar frå 1964]]
[[Kategori:Songar frå musikalar]]
[[Kategori:Songar med musikk av Richard Rodgers]]
[[Kategori:Songar med tekst av Oscar Hammerstein II]]
[[Kategori:Frank Sinatra-songar]]
[[Kategori:Judy Garland-songar]]
[[Kategori:Perry Como-songar]]
[[Kategori:The Imperials-songar]]
[[Kategori:Mahalia Jackson-songar]]
[[Kategori:Mario Lanza-songar]]
[[Kategori:Gene Vincent-songar]]
[[Kategori:Conway Twitty-songar]]
[[Kategori:Andy Williams-songar]]
[[Kategori:Billy Eckstine-songar]]
[[Kategori:Shirley Bassey-songar]]
[[Kategori:Doris Day-songar]]
[[Kategori:Louis Armstrong-songar]]
[[Kategori:Ray Charles-songar]]
[[Kategori:The Lettermen-songar]]
[[Kategori:Gerry and the Pacemakers-songar]]
[[Kategori:Jo Stafford-songar]]
[[Kategori:Patti LaBelle-songar]]
[[Kategori:The Blind Boys of Alabama-songar]]
[[Kategori:Solomon King-songar]]
[[Kategori:Ray Conniff-songar]]
[[Kategori:The Righteous Brothers-songar]]
[[Kategori:Jackie Wilson-songar]]
[[Kategori:Kiri Te Kanawa-songar]]
[[Kategori:Dionne Warwick-songar]]
[[Kategori:Dottie West-songar]]
[[Kategori:Elvis Presley-songar]]
[[Kategori:Tammy Wynette-songar]]
[[Kategori:Mantovani-songar]]
[[Kategori:Tom Jones-songar]]
[[Kategori:Glen Campbell-songar]]
[[Kategori:Mormon Tabernacle Choir-songar]]
[[Kategori:Engelbert Humperdinck-songar]]
[[Kategori:Jerry Reed-songar]]
[[Kategori:John Farnham-songar]]
[[Kategori:Aretha Franklin-songar]]
[[Kategori:Slade-songar]]
[[Kategori:The Muppets-songar]]
[[Kategori:Olivia Newton-John-songar]]
[[Kategori:Cilla Black-songar]]
[[Kategori:Barry Manilow-songar]]
[[Kategori:Tommy Körberg-songar]]
[[Kategori:Barbra Streisand-songar]]
[[Kategori:José Carreras-songar]]
[[Kategori:Placido Domingo-songar]]
[[Kategori:Luciano Pavarotti-songar]]
[[Kategori:Die Toten Hosen-songar]]
[[Kategori:Johnny Cash-songar]]
[[Kategori:Sissel Kyrkjebø-songar]]
[[Kategori:Richard Thompson-songar]]
[[Kategori:Christer Sjögren-songar]]
[[Kategori:André Rieu-songar]]
[[Kategori:Chris de Burgh-songar]]
[[Kategori:Celtic Woman-songar]]
[[Kategori:Melanie C-songar]]
[[Kategori:Susan Boyle-songar]]
[[Kategori:Il Divo-songar]]
[[Kategori:Josh Groban-songar]]
[[Kategori:Trisha Yearwood-songar]]
[[Kategori:Dropkick Murphys-songar]]
[[Kategori:Nina Simone-songar]]
[[Kategori:Liberace-songar]]
[[Kategori:The Shadows-songar]]
[[Kategori:Heino-songar]]
[[Kategori:Alicia Keys-songar]]
[[Kategori:Ingrid Olava-songar]]
[[Kategori:Johnny Preston-songar]]
[[Kategori:Roy Hamilton-songar]]
[[Kategori:Songar produserte av George Martin]]
[[Kategori:Songar på toppen av Billboard Hot R&B/Hip-Hop Songs-lista]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Storbritannia]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Irland]]
[[Kategori:The Knickerbockers-songar]]
gtldf3h4l0tsacmgv4myjzoc5qnhk2w
You're Gonna Make Me Lonesome When You Go
0
359280
3684958
3440077
2026-11-21T08:15:35Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684958
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks song
| tittel = You're Gonna Make Me Lonesome When You Go
| artist = [[Bob Dylan]]
| album = [[Blood on the Tracks]]
| utgjeve = Januar 1975
| innspeling = 17. september 1974
| studio = [[A&R Recording]] i New York City
| sjanger = [[Folkrock]]
| lengd = 2:54
| selskap = [[Columbia Records|Columbia]]
| låtskrivar = [[Bob Dylan]]
| produsent = [[Bob Dylan]]
}}
«'''You're Gonna Make Me Lonesome When You Go'''» er ein song av [[Bob Dylan]]. Han vart spelt inn i september 1974 og kom ut på albumet ''[[Blood on the Tracks]]'' i januar 1975.
Songen var ein av få som Dylan prøvde å spele inn med fullt band ([[Eric Weissberg]] og Deliverance) under dei første innspelingane for albumet i september 1974 i New York. Det vart gjort fleire forsøk, inkludert eit langsamt balladearrangement, men Dylan valde til slutt eit nesten akustisk arrangement der han berre vart akkompagneert av Deliverance-bassisten Tony Brown. Alle dei forskjellige versjonane som vart spelte inn av «You're Gonna Make Me Lonesome When You Go» kom ut i 2018 på luksusutgåva av ''[[The Bootleg Series Vol. 14: More Blood, More Tracks]]'', og eit opptak kom òg ut på den enkle CD-utgåva og den doble vinylutgåva av albumet.<ref>{{Cite web|url=https://www.bobdylan.com/news/more-blood-more-tracks-the-bootleg-series-vol-14-to-be-released-on-november-2/|title=More Blood, More Tracks – The Bootleg Series Vol. 14 to Be Released on November 2 {{!}} The Official Bob Dylan Site|website=www.bobdylan.com|language=en-US|access-date=25. november 2018}}</ref>
''[[The Daily Telegraph]]'' skildra songen som «Dylan sitt mest fullverdige meisterverk, spekka av lyrisk blod og tore og gjennomborande observasjonar.» I følgje ''Telegraph'' var songen «den enklaste, lettaste songen på albumet - men er likevel hjarteskjerande i den nesten likegyldige overgjevinga til den uungåelege hjartesorga.»<ref>{{cite web|url=https://www.telegraph.co.uk/culture/music/bob-dylan/10450680/Bob-Dylan-30-greatest-songs.html?frame=2736174 |title=Bob Dylan: 30 greatest songs |publisher=Telegraph |author =McCormick, Neil|date=18. november 2013 |accessdate=25. november 2018}}</ref>
Dylan har ikkje spelt songen på konsertane sine sidan 1976.<ref>{{cite web |url=https://www.rollingstone.com/music/news/dylans-bloody-best-album-40-facts-about-the-40-year-old-blood-on-the-tracks-20150121 |title=Dylan's Bloody-Best Album: 40 Facts About the 40-Year-Old 'Blood on the Tracks' |publisher=Rolling Stone |author=Willman, Chris |date=21. januar 2015 |accessdate=25. november 2018 |archive-date=2017-10-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20171002021951/http://www.rollingstone.com/music/news/dylans-bloody-best-album-40-facts-about-the-40-year-old-blood-on-the-tracks-20150121 }}</ref>
== Andre versjonar ==
[[Miley Cyrus]] og Johnzo West spelte inn songen for [[Amnesty International]] på albumet ''[[Chimes of Freedom: Songs of Bob Dylan Honoring 50 Years of Amnesty International]]'', eit veldedig hyllestalbum til Dylan frå 2012.<ref>{{cite web|url=http://www.nbcchicago.com/entertainment/music/Miley-Cyrus-to-Cover-Bob-Dylan-on-New-Album-132689668.html|first=Greg|last=Wilson|title=Miley Cyrus to Cover Bob Dylan on New Album|date=27. oktober 2011|accessdate=25. november 2018|publisher=NBC}}</ref>
[[Elvis Costello]] spelte inn songen på bonusplata for albumet sitt ''[[Kojak Variety]]''.
Songen er òg blitt spelt av mange andre artistar som [[Madeleine Peyroux]], [[Shawn Colvin]], [[Raul Malo]], [[Mary Lou Lord]], [[Mary Lee's Corvette]], [[Maria Muldaur]], [[Naked Eyes]] og [[Rhett Miller]].
[[Saradha Koirala]] nemner songen i romanen sin, ''Lonesome When You Go''.<ref>{{cite web| url=https://www.goodreads.com/book/show/31187883-lonesome-when-you-go |title=«Lonesome When You Go by Saradha Koirala»: Goodreads}}</ref>
===Norske versjonar===
Ein norsk tekst til songen vart skriven av [[Stein Erik Lunde]] og kalla «Du veit at jeg blir ensom når du drar». Han vart framført av Ødeland Kvartal i 1996 på singelen «4 sanger av Bob Dylan».
Ein nynorsk tekst vat skriven av [[Tom Roger Aadland]], kalla «Du gjer meg einsam når du dreg» for ''Blod i spora'' frå 2009.
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:You're Gonna Make Me Lonesome When You Go|You're Gonna Make Me Lonesome When You Go]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. november 2018.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.bobdylan.com/us/songs/youre-gonna-make-me-lonesome-when-you-go/ Teksten]
{{Bob Dylan}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:You're Gonna Make Me Lonesome When You Go}}
[[Kategori:Songar frå 1975]]
[[Kategori:Bob Dylan-songar]]
[[Kategori:Songar produserte av Bob Dylan]]
[[Kategori:Songar skrivne av Bob Dylan]]
[[Kategori:Miley Cyrus-songar]]
[[Kategori:Elvis Costello-songar]]
[[Kategori:Tom Roger Aadland-songar]]
[[Kategori:Joan Osbourne-songar]]
2gtjgr9zsqpd4shvcdscyk4f49krtj8
You Want It Darker
0
359696
3684955
3406139
2026-11-21T08:12:30Z
Ranveig Alternativ
138520
/* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684955
wikitext
text/x-wiki
{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks musikkalbum|
| tittel = You Want It Darker
| format = Studioalbum
| gruppe = [[Leonard Cohen]]
| utgjeve = 21. oktober 2016
| sjanger = [[Folkrock]], [[folk]]
| lengd = 36.07
| selskap = [[Columbia Records|Columbia]]
| produsent = Leonard Cohen, Adam Cohen, [[Patrick Leonard]]
| kronologi = ja
| førre = ''[[Popular Problems]]'' <br /> (2014)
| neste =
}}
'''''You Want It Darker''''' er det fjortande albumet til [[Leonard Cohen]]. Det var utgjeve 21. oktober 2016 av [[Columbia Records]], nitten dagar før Cohen døydde.<ref>{{cite web |url=http://pitchfork.com/news/67496-leonard-cohen-announces-new-album-you-want-it-darker/ |title=Leonard Cohen Announces New Album You Want It Darker |work=Pitchfork |date=12. august 2016 |accessdate=16. oktober 2016 |author=Monroe, Jazz}}</ref><ref>{{cite web|title=LEONARD COHEN'S YOU WANT IT DARKER IN STORES OCTOBER 21|url=http://www.columbiarecords.com/news/1035|publisher=[[Columbia Records]]|accessdate=21. oktober 2016|date=21. september 2016|archive-date=2016-10-22|archive-url=https://web.archive.org/web/20161022025433/http://www.columbiarecords.com/news/1035}}</ref>
== Innhald ==
{{sporliste
| tittel1= You Want It Darker
| lengd1= 4.44
| tittel2= Treaty
| lengd2= 4.02
| tittel3= On the Level
| lengd3= 3.27
| tittel4= Leaving the Table
| lengd4= 3.47
| tittel5= Traveling Light
| lengd5= 4.22
| tittel6= It Seemed The Better Way
| lengd6= 4.21
| tittel7= Steer Your Way
| lengd7= 4.23
| tittel8= String Reprise/Treaty
| lengd8= 3.26
}}
== Referansar ==
{{referansar}}
{{spire|musikk}}
[[Kategori:Leonard Cohen-album]]
[[Kategori:Musikkalbum frå 2016]]
jpeb8k1k708a0ot7oca9sprviobpddz
Astrid Young
0
361586
3684964
3495478
2026-11-21T08:15:55Z
Ranveig Alternativ
138520
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
3684964
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
| namn = Astrid Young
| bakgrunn = soloartist
| verkeleg namn = Vendela Astrid Paterson Young
| fødd = 16. august 1962
| død =
| opphav = [[Toronto]] i [[Ontario]] i [[Canada]]
| instrument = Vokal, bassgitar, gitar
| sjanger = Rock, heavy metal, psykedelisk folk
| yrke = songar, låtskrivar
| aktive år = Sidan 1984
| selskap = Inbetweens, Tangerine, WOTG
| tilknytta artistar = [[Neil Young]], iST, Sacred Child
| nettstad = www.astridyoung.net
}}
'''Vendela Astrid Young''' ({{fødd-lua|16. august 1962}})<ref>{{cite web |url=http://www.astridyoung.net/gallery/walkofshame.php |title=Walk of Shame |accessdate=9. mars 2019 |format= |work= | archiveurl= https://web.archive.org/web/20070622015020/http://www.astridyoung.net/gallery/walkofshame.php| archivedate= 22. juni 2007 <!--DASHBot-->| deadurl= no}} - Photo labeled as «my birthday» by Astrid herself, timestamped</ref><ref>{{cite web |url=http://www.astridyoung.net/travel/travel.php |title=Astrid's Travel Blog |accessdate=9. mars 2019 | archiveurl= https://web.archive.org/web/20070607204027/http://www.astridyoung.net/travel/travel.php| archivedate= 7. juni 2007 <!--DASHBot-->| deadurl= no}} - Astrid's blog post mentioning her birthday</ref> er ein kanadisk [[songar-låtskrivar]]. Ho er dottera til journalisten, sportsskribenten og romanforfattaren [[Scott Young]] og den andre kona hans, Astrid Carlson, og halvsyster til musikaren [[Neil Young]],<ref>{{cite web |url=http://hyperrust.org/General/Misc.html#Astrid |title=HyperRust: Who Is Astrid Young |accessdate=9. mars 2019 |format= |work= | archiveurl= https://web.archive.org/web/20070706161243/http://hyperrust.org/General/Misc.html| archivedate= 6. juli 2007 <!--DASHBot-->| deadurl= no}}
</ref><ref>{{cite web|url=http://www.billboard.com/articles/news/63057/neil-young-recording-in-nashville |title=Neil Young Recording In Nashville |accessdate=9. mars 2019 |format= |work= |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070926212320/http://www.billboard.com/articles/news/63057/neil-young-recording-in-nashville |archivedate=26. september 2007 |deadurl=no |df= }}</ref> som kjøpte den første gitarforsterkaren til ho i 1970-åra.<ref>{{Cite news| last = Wheeler| first = Brad| title = Passion for music bonds Astrid Young to her famous brother| newspaper = The Globe And Mail| dato = 18. august 2005| url = https://www.theglobeandmail.com/servlet/story/RTGAM.20050818.wxyoung18/BNStory/Entertainment/| postscript = <!--None-->}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Etter ein kort periode i [[glam metal]]-gruppa Sacred Child i 1980-åra, song ho korvokal på fleire album gjennom 1980- og 1990-åra. Ho syng på Neil Young-albuma ''Unplugged'',<ref name="NeilDiscog">{{cite web |url=http://www.neilyoung.com/archives/discography/nyd_list1.html |title=Neil Young Discography |accessdate=9. mars 2019 |work= }}</ref> ''Road Rock Vol. 1''<ref>{{cite web |url=http://www.musicbabylon.com/artist/Neil_Young/Road_Rock_Vol_1.htm |title=Neil Young: Road Rock, Vol. 1 lyrics |accessdate=9. mars 2019 |work= }}</ref> og den grammynominerte<ref>{{cite web |url=http://www.rockonthenet.com/artists-y/neilyoung.htm |title=Rock On The Net: Neil Young |accessdate=9. mars 2019 |work= }}</ref> ''[[Harvest Moon]]''.<ref>{{cite web |url=http://www.shopping.com/xPO-Harvest_Moon_Neil_Young |title=Harvest Moon by Neil Young |accessdate=9. mars 2019 |format= |work= }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Young har òg gjeve ut tre soloalbum, ''Brainflower'' i 1995, ''Matinee'' i 2002 og ''One Night at Giant Rock'' i 2014.<ref name="Discography" /> Ho har skrive ein kanadisk bestseljar, ''Being Young'',<ref>{{Cite book|url=http://www.insomniacpress.com/title.php?id=978-1-897178-88-1|title=Being Young|last=Young|first=Astrid|publisher=Insomniac Press|year=2008|isbn=189717845X|location=Toronto|pages=|access-date=2019-03-09|archive-date=2015-09-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20150924035233/http://www.insomniacpress.com/title.php?id=978-1-897178-88-1}}</ref> og skrive musikk i lag med fleire andre musikarar, som [[Nancy Wilson (rock musician)|Nancy Wilson]], [[Dalbello|Lisa Dalbello]] og [[West Arkeen]].<ref>{{cite web|title=Myxer – Astrid Young|url=http://www.myxertones.com/artist/853278/|access-date=July 7, 2007}}</ref>
==Diskografi==
{| class="wikitable"
|-
!År
!Artist
!Tittel
!Plateselskap
!Rolle
|-
| 1984
|Ohm and the Secret Sources
|''Exit from a Dream''
| Ohm Records
| Bass og korvokal<ref name="Discography"/>
|-
| 1986
| Sacred Child
| ''Sacred Child''
| Target Records
| Solovokal<ref name="Discography"/>
|-
| 1994
| Blackthorne
| ''Afterlife''
| [[CMC International]]
| Korvokal<ref name="Discography"/><ref>{{cite web |url=http://www.kissfaq.com/krr/brucekulick_blackthorne.html |title=Kiss Related Recordings; Bruce Kulick ; Blackthorne - Afterlife 1993 |accessdate=9. mars 2019 |work= }}</ref>
|-
| 1992
| [[Neil Young]]
| ''[[Harvest Moon]]''
| [[Reprise Records]]
| Korvokal<ref name="NeilDiscog"/><ref name="Discography"/>
|-
| 1993
| [[Ben Keith]]
| ''Seven Gates''
| Reprise Records
| Korvokal<ref name="Discography"/>
|-
| 1993
| [[Dramarama]]
| ''Hi-Fi Sci-Fi''
| [[Chameleon (label)|Chameleon]]
| Korvokal<ref>{{cite web|url=http://www.fye.com/Hi-Fi-Sci-Fi-Front-Page_stcVVproductId192683VVcatId455366VVviewprod.htm |title=FYE: Alternative Pop/Rock - Hi-Fi Sci-Fi Dramarama / CD / 1993 |accessdate=9. mars 2019 |work= |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070928040349/http://www.fye.com/Hi-Fi-Sci-Fi-Front-Page_stcVVproductId192683VVcatId455366VVviewprod.htm |archivedate=28. september 2007 |df= }}</ref>
|-
| 1993
| [[Neil Young]]
| ''Unplugged''
| Reprise Records
| Korvokal<ref name="NeilDiscog"/><ref name="Discography"/>
|-
| 1995
| Astrid Young
| ''Brainflower''
| Independent
| Solovokal, klaverinstrument<ref name="Discography"/>
|-
| 1995
| [[Nancy Wilson]]
| ''Live at McCabe's''
| [[Epic Records]]
| Korvokal
|-
| 1996
| Scott Joss
| ''Souvenirs''
| Little Dog Records
| Korvokal<ref name="Discography"/>
|-
| 1997
| Shrubbers
| ''National Boulevard''
| Independent
| Korvokal<ref>{{cite web |url=http://members.aol.com/shrubbers/story.html |title=Shrubbers – National Boulevard – Story |accessdate=9. mars 2019 |work= }}</ref>
|-
| 2000
| [[Neil Young]]
| ''[[Road Rock Vol. 1]]''
| Reprise Records
| Korvokal<ref name="NeilDiscog"/><ref>{{cite web |url=http://www.popmatters.com/music/reviews/y/youngneil-roadrock1.shtml |title=popmatters.com: Neil Young, Friends & Relatives: Road Rock Volume 1 |accessdate=9. mars 2019 |work= }}</ref>
|-
| 2002
| iST
| ''Pokalolo Paniolo''
| War of the Gargantuas/Inbetweens
| Solovokal & Bass<ref>{{cite web |url=http://cdbaby.com/cd/astridist |title=CD Baby: IST: Pokalolo Paniolo |accessdate=9. mars 2019 |format= |work= |archive-date=2011-03-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110320061250/http://www.cdbaby.com/cd/astridist }}</ref>
|-
| 2002
| [[Neil Young]]
| ''[[Are You Passionate?]]''
| Reprise Records
| Korvokal<ref name="NeilDiscog"/><ref>
[http://www.home-of-rock.de/CD-Reviews/Neil_Young/Are_You_Passionate.html Neil Young, Are You Passionate?, Reprise Records, 2002] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20070927043407/http://www.home-of-rock.de/CD-Reviews/Neil_Young/Are_You_Passionate.html |date=27. september 2007 }} (reference in German)
</ref>
|-
| 2002
| Astrid Young
| ''Matinee''
| Inbetweens Records
| Akustisk gitar & solovokal<ref name="Discography">{{cite web|url=http://www.astridyoung.net/music/discography.php |title=Astrid Young's Official Discography |accessdate=9. mars 2019 |format= |work= |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070929080633/http://www.astridyoung.net/music/discography.php |archivedate=29. september 2007 |df= }}</ref>
|-
| 2003
| Ad Vanderveen
| ''The Moment That Matters''
| Blue Rose
| Korvokal<ref>[http://www.home-of-rock.de/CD-Reviews/Ad_Vanderveen/The_Moment_That_Matters.html The Moment That Matters, Blue Rose Records, 2003] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20070927043340/http://www.home-of-rock.de/CD-Reviews/Ad_Vanderveen/The_Moment_That_Matters.html |date=27. september 2007 }} (reference in German)</ref>
|-
| 2003
| Rebecca Trujillo
| ''Munda''
| Munda Music
| klaverinstrument<ref name="Discography"/><ref>{{cite web |url=http://www.rebeccatrujillo.com/accomplices.htm |title=Rebecca Trujillo – Accomplices |accessdate=9. mars 2019 |work= }}</ref>
|-
| 2003
| Forskjellige artistar
| ''Spiders from Venus''
| Skipping Discs
| framførte ein versjon av [[David Bowie]]-songen ''Modern Love''<ref>{{cite web |url=http://www.skippingdiscs.com/releases_spiders.htm |title=Skipping Discs / Releases / Spiders From Venus |accessdate=9. mars 2019 |work= | archiveurl= https://web.archive.org/web/20070608181729/http://www.skippingdiscs.com/releases_spiders.htm| archivedate= 8. juni 2007 <!--DASHBot-->| deadurl= no}}</ref>
|-
| 2013
| [[Lee Harvey Osmond|LeE HARVeY OsMOND]]
| ''The Folk Sinner''
| Latent Recordings
| Vokal<ref>{{cite web|title=The Folk Sinner|url=http://musicbrainz.org/release/cbfcde9a-36bd-4913-91f1-96c84b43c7da|website=musicbrainz.org|accessdate=17. juli 2014}}</ref>
|-
|2014
|Astrid Young
|''One Night at Giant Rock''
|War of the Gargantuas/W.O.T.G. Omnimedia
|Soloalbum - vokal, bass, gitar, produsent
|-
|}
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Astrid Young|Astrid Young]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. mars 2019.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
</div>
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.inbetweens.com Inbetweens Records]
* [http://www.astridyoung.net Offisiell nettstad]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kanadiske rockesongarar]]
[[Kategori:Kanadiske låtskrivarar]]
[[Kategori:Musikarar frå Toronto]]
[[Kategori:Neil Young]]
[[Kategori:Kanadiske rockegitaristar]]
[[Kategori:Kanadiske rockebassistar]]
izrsptow3iatfcixagd8qmshbnqegfp
Simensbråtenlinja
0
375248
3684997
3190765
2026-11-21T11:18:41Z
Ranveig
39
3684997
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks jernbanelinje|bilde=Ekebergbanevogn Simensbråten.jpg|bildetekst=Trikken ved Simensbråten endeholdeplass<br /><small>Foto: Oslo Museum</small>|type=Forstadsbane, tilkopla Ekebergbanen|status=Nedlagd|start=[[Jomfrubråten holdeplass]]|slutt=[[Simensbråten holdeplass]]|nedlagd=29. oktober 1967|type trafikk=Persontransport|lengde=1,5 km}}
[[Fil:A-20027-Uc-0001-938,_Smedstua_Ekeberg.jpg|mini|Simensbråtenlinja kryssar Ekebergvegen ved Smedstua gård - øvst til høgre, ved Smedstua holdeplass.]]
'''Simensbråtenlinja''' var ei sidelinje på [[Ekebergbanen]] i [[Oslo]], frå [[Jomfrubråten]] tvers over [[Ekebergsletta]] til [[Simensbråten]]. Linja vart driven frå 1931 til 1967.
Simensbråtenlinja gjekk frå [[Jomfrubråten haldeplass]] via [[Ekebergparken haldeplass]] og [[Smedstua haldeplass]] fram til [[Simensbråten haldeplass]]: 5,9 km frå [[Stortorget i Oslo|Stortorget]], 146,7 meter over havet.<ref>Side 6, Bjørn Andersen: ''Ekebergbanen 75 år'', Lokalhistorisk Forening 1992</ref> Dei første 200 meterane frå Jomfrubråten var dobbeltspora, resten av linja var enkeltspora. På endehaldeplassen Simensbråten var det [[vendesløyfe]]. Frå Jomfrubråten til endehaldeplassen var det ein høgdeskilnad på meir enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp frå Jomfrubråten til sjølve Ekebergsletta.
Simensbråtenlinja vart driven av ein pendelvogn, ein såkalla «kipp», mellom Jomfrubråten og Simensbråten. På Jomfrubråten var det omstigning til sjølve Ekebergbanen. I rushtidene køyrde likevel vognene heile strekket til og frå sentrum.
* Ekebergparken haldeplass hadde skur, plattform og skiltsøyle. Stoppestaden hadde liten trafikk. Området var tynt folkesett, og for ein del passasjerar var det like greitt å gå ned til Jomfrubråten, der ein òg slapp omstigning.
* Smedstua haldeplass låg der banen kryssa Ekebergvegen på Ekebergsletta, med plattform for trafikk frå byen vest for vegen, plattform for trafikk mot byen på austsida av vegen. Her var òg trafikkgrunnlaget tynt.
* Simensbråten haldeplass hadde skur med kiosk, skiltsøyle og låg der dagens [[vårveien barnehage]] er bygd. Trafikkgrunnlaget til banen var i hovudsak knytt til denne stoppestaden, der befolkningsgrunnlaget var større.
Då Simensbråtenlinja vart bygd såg ein for seg at banen etter kvart skulle forlengast via Brattlikollen til Lambertseter. Banen er derfor òg kjend som «Ryenlinja». Det vart òg gjort større arbeid for å førebu Jomfrubråten som eit planfritt knutepunkt. Ein la Ekebergbanens nye hovudlinje høgare i terrenget, og sprengde ut ei skjæring i fjellet mellom Jomfrubråten og Sportsplassen. Tanken var at trafikken frå byen til Simensbråten skulle gå på ei linje langsmed og på nivå med Kongsvegen, og svinga inn under Ekebergbanen mot Simensbråten.<ref>Side 18, Bjørn Andersen: ''Ekebergbanen 75 år'', Lokalhistorisk Forening 1992</ref>
Dei store planane for utviding av linja vart likevel aldri realiserte. Ekebergbanens sidelinje kom aldri lenger enn til Simensbråten. Områda [[Ryen i Oslo|Ryen]], [[Brattlikollen]] og [[Lambertseter]] vart i staden knytt til byen via [[Lambertseterbanen]] over [[Manglerud]], først trafikkert med [[sporvogn]], seinare med [[T-banen i Oslo|T-bane]].
Med eit avgrensa trafikkgrunnlag vart aldri Simensbråtenlinja nokon suksess. Kommunen måtte i mange år gje økonomisk stønad for å dekkja underskotet i drifta.
I 1967 vart Simensbråtenlinja nedlagd ved at ruta til bussen 18 vart utvida med ein haldeplass (bygd mellom Brannfjellvegen og Ekeberg skule), året etter at Lambertseterbanen vart opna som T-bane. Skinna frå Jomfrubråten til Simensbråten vart seinare fjerna, men per 2014 er det framleis restar etter ho i terrenget. Ved Jomfrubråten er skjæringa under linja framleis synleg, og det er bygt fleire rekkjehus på ei særeiga smal, langstrakt, bend tomt der linja gjekk. Austom rekkjehusa er parkeringsplassen over blant anna trikketraseen, der tilførslevegen til parkeringsplassen følgjer den gamle traeen. Over Ekebergsletta var gangvegen på nordsida av trikken tidlegare spor. Denne gangvegen har endra trasee noko som følgje av utvidinga av Ekeberg skule.
== Linjekart ==
{| cellpadding="0" cellspacing="0" style="margin:12px; background:transparent; line-height:1.2;{{{1|}}}" class="nogrid"
{{JBS3||uLSTR|||[[Ekebergbanen]]||}}
{{JBS3||uHST|||[[Jomfrubråten holdeplass|Jomfrubråten]]||115,0 moh.}}
{{JBS3||uSTR|uexKBHFa||''[[Simensbråten holdeplass|Simensbråten]]''||146,7 moh.}}
{{JBS3||uSTR|uexHST||''[[Smedstua holdeplass|Smedstua]]''||}}
{{JBS3||uSTR|uexHST||''[[Ekebergparken holdeplass (Simensbråtenlinja)|Ekebergparken]]''||}}
{{JBS3||ueABZgl|uexSTRr|||''Simensbråtenlinja (nedlagt 1967)''|}}
{{JBS3||uHST|||[[Sportsplassen holdeplass|Sportsplassen]]||107,0 moh.}}
{{JBS3||uLSTR|||[[Ekebergbanen]]||}}
|}
== Kjelder ==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen byggjer på «[[:nb:Simensbråtenlinja|Simensbråtenlinja]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. jan 2020.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Jarnbanestrekningar nedlagde i 1967]]
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
360p6917ajw90iec5h4mt0xfvpc3e60
3685008
3684997
2026-11-21T11:58:50Z
Ranveig
39
3685008
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks jernbanelinje|bilde=Ekebergbanevogn Simensbråten.jpg|bildetekst=Trikken ved Simensbråten endeholdeplass<br /><small>Foto: Oslo Museum</small>|type=Forstadsbane, tilkopla Ekebergbanen|status=Nedlagd|start=[[Jomfrubråten holdeplass]]|slutt=[[Simensbråten holdeplass]]|nedlagd=29. oktober 1967|type trafikk=Persontransport|lengde=1,5 km}}
[[Fil:A-20027-Uc-0001-938,_Smedstua_Ekeberg.jpg|mini|Simensbråtenlinja kryssar Ekebergvegen ved Smedstua gård - øvst til høgre, ved Smedstua holdeplass.]]
'''Simensbråtenlinja''' var ei sidelinje på [[Ekebergbanen]] i [[Oslo]], frå [[Jomfrubråten]] tvers over [[Ekebergsletta]] til [[Simensbråten]]. Linja vart driven frå 1931 til 1967.
Simensbråtenlinja gjekk frå [[Jomfrubråten haldeplass]] via [[Ekebergparken haldeplass]] og [[Smedstua haldeplass]] fram til [[Simensbråten haldeplass]]: 5,9 km frå [[Stortorget i Oslo|Stortorget]], 146,7 meter over havet.<ref>Side 6, Bjørn Andersen: ''Ekebergbanen 75 år'', Lokalhistorisk Forening 1992</ref> Dei første 200 meterane frå Jomfrubråten var dobbeltspora, resten av linja var enkeltspora. På endehaldeplassen Simensbråten var det [[vendesløyfe]]. Frå Jomfrubråten til endehaldeplassen var det ein høgdeskilnad på meir enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp frå Jomfrubråten til sjølve Ekebergsletta.
Simensbråtenlinja vart driven av ein pendelvogn, ein såkalla «kipp», mellom Jomfrubråten og Simensbråten. På Jomfrubråten var det omstigning til sjølve Ekebergbanen. I rushtidene køyrde likevel vognene heile strekket til og frå sentrum.
* Ekebergparken haldeplass hadde skur, plattform og skiltsøyle. Stoppestaden hadde liten trafikk. Området var tynt folkesett, og for ein del passasjerar var det like greitt å gå ned til Jomfrubråten, der ein òg slapp omstigning.
* Smedstua haldeplass låg der banen kryssa Ekebergvegen på Ekebergsletta, med plattform for trafikk frå byen vest for vegen, plattform for trafikk mot byen på austsida av vegen. Her var òg trafikkgrunnlaget tynt.
* Simensbråten haldeplass hadde skur med kiosk, skiltsøyle og låg der dagens [[vårveien barnehage]] er bygd. Trafikkgrunnlaget til banen var i hovudsak knytt til denne stoppestaden, der befolkningsgrunnlaget var større.
Då Simensbråtenlinja vart bygd såg ein for seg at banen etter kvart skulle forlengast via Brattlikollen til Lambertseter. Banen er derfor òg kjend som «Ryenlinja». Det vart òg gjort større arbeid for å førebu Jomfrubråten som eit planfritt knutepunkt. Ein la Ekebergbanens nye hovudlinje høgare i terrenget, og sprengde ut ei skjæring i fjellet mellom Jomfrubråten og Sportsplassen. Tanken var at trafikken frå byen til Simensbråten skulle gå på ei linje langsmed og på nivå med Kongsvegen, og svinga inn under Ekebergbanen mot Simensbråten.<ref>Side 18, Bjørn Andersen: ''Ekebergbanen 75 år'', Lokalhistorisk Forening 1992</ref>
Dei store planane for utviding av linja vart likevel aldri realiserte. Ekebergbanens sidelinje kom aldri lenger enn til Simensbråten. Områda [[Ryen i Oslo|Ryen]], [[Brattlikollen]] og [[Lambertseter]] vart i staden knytt til byen via [[Lambertseterbanen]] over [[Manglerud]], først trafikkert med [[sporvogn]], seinare med [[T-banen i Oslo|T-bane]].
Med eit avgrensa trafikkgrunnlag vart aldri Simensbråtenlinja nokon suksess. Kommunen måtte i mange år gje økonomisk stønad for å dekkja underskotet i drifta.
I 1967 vart Simensbråtenlinja nedlagd ved at ruta til bussen 18 vart utvida med ein haldeplass (bygd mellom Brannfjellvegen og Ekeberg skule), året etter at Lambertseterbanen vart opna som T-bane. Skinna frå Jomfrubråten til Simensbråten vart seinare fjerna, men per 2014 er det framleis restar etter ho i terrenget. Ved Jomfrubråten er skjæringa under linja framleis synleg, og det er bygt fleire rekkjehus på ei særeiga smal, langstrakt, bend tomt der linja gjekk. Austom rekkjehusa er parkeringsplassen over blant anna trikketraseen, der tilførslevegen til parkeringsplassen følgjer den gamle traeen. Over Ekebergsletta var gangvegen på nordsida av trikken tidlegare spor. Denne gangvegen har endra trasee noko som følgje av utvidinga av Ekeberg skule.
== Linjekart ==
{| cellpadding="0" cellspacing="0" style="margin:12px; line-height:1.2;{{{1|}}}" class="nogrid"
{{JBS3||uLSTR|||[[Ekebergbanen]]||}}
{{JBS3||uHST|||[[Jomfrubråten holdeplass|Jomfrubråten]]||115,0 moh.}}
{{JBS3||uSTR|uexKBHFa||''[[Simensbråten holdeplass|Simensbråten]]''||146,7 moh.}}
{{JBS3||uSTR|uexHST||''[[Smedstua holdeplass|Smedstua]]''||}}
{{JBS3||uSTR|uexHST||''[[Ekebergparken holdeplass (Simensbråtenlinja)|Ekebergparken]]''||}}
{{JBS3||ueABZgl|uexSTRr|||''Simensbråtenlinja (nedlagt 1967)''|}}
{{JBS3||uHST|||[[Sportsplassen holdeplass|Sportsplassen]]||107,0 moh.}}
{{JBS3||uLSTR|||[[Ekebergbanen]]||}}
|}
== Kjelder ==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen byggjer på «[[:nb:Simensbråtenlinja|Simensbråtenlinja]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. jan 2020.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Jarnbanestrekningar nedlagde i 1967]]
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
l7qhpwsyz1gkbvfd30vaalcruwjdhhj
Riverside i California
0
397506
3684983
3361583
2026-11-21T09:36:30Z
Njardarlogar
3022
fjerna [[Kategori:Skipignar i 1883]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
3684983
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by|namn=Riverside|stat=California}}
[[Fil:Riverside 06Skyline.JPG|mini|Riverside]]
'''Riverside''' er ein by i delstaten [[California]] i USA. Byen, som vart grunnlagd i 1883, er fylkessete i Riverside County. Riverside hadde 314 998 ibuarar i 2020.<ref name="QuickFacts">{{cite web |title=QuickFacts: Riverside city, California |url=https://www.census.gov/quickfacts/fact/table/riversidecitycalifornia/POP010220 |publisher=United States Census Bureau |access-date= 28. september 2021}}</ref>
Byen ligg i det sørlege California, på ei slette 262 meter over havet, om lag 90 km frå [[Stillehavet]]. Området har ein sentral plass dyrkinga av [[appelsin]]ar i USA.
==Kjelder==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Riverside, California|Riverside, California]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. mars 2022.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i California]]
b39lxdv83o94sbolc8umnld91pxehgn
3684984
3684983
2026-11-21T09:36:49Z
Njardarlogar
3022
la til [[Kategori:Skipingar i 1883]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
3684984
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by|namn=Riverside|stat=California}}
[[Fil:Riverside 06Skyline.JPG|mini|Riverside]]
'''Riverside''' er ein by i delstaten [[California]] i USA. Byen, som vart grunnlagd i 1883, er fylkessete i Riverside County. Riverside hadde 314 998 ibuarar i 2020.<ref name="QuickFacts">{{cite web |title=QuickFacts: Riverside city, California |url=https://www.census.gov/quickfacts/fact/table/riversidecitycalifornia/POP010220 |publisher=United States Census Bureau |access-date= 28. september 2021}}</ref>
Byen ligg i det sørlege California, på ei slette 262 meter over havet, om lag 90 km frå [[Stillehavet]]. Området har ein sentral plass dyrkinga av [[appelsin]]ar i USA.
==Kjelder==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Riverside, California|Riverside, California]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. mars 2022.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i California]]
[[Kategori:Skipingar i 1883]]
mml4no9b5wcw0vzlc6bt05mc2xh4kvt
Mal:Bladlenkjer
10
429314
3684921
3669582
2026-11-20T13:02:47Z
Ranveig
39
Alternativ tittel for tidsskrift
3684921
wikitext
text/x-wiki
<includeonly>
{{#if: {{{type|}}} |
*{{#ifeq: {{{type|}}} | tidsskrift | Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&sort=dateasc&seriestitle={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{{2|{{wikidata|label}}}}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
*{{#ifeq: {{{type|}}} | avis | Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=avis&sort=dateasc&seriestitle={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{wikidata|label}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
*{{#ifeq: {{{type|}}} | bok | Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker&title={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{wikidata|label}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
|
*{{#ifeq: {{#property:P31}} | avis | Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=aviser&sort=dateasc&series={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{wikidata|label}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
*{{#ifeq: {{#property:P31}} | dagsavis | Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=aviser&sort=dateasc&series={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{wikidata|label}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
*{{#ifeq: {{#property:P31}} | lokalavis | Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=aviser&sort=dateasc&series={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{wikidata|label}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
*{{#ifeq: {{#property:P31}} | tidsskrift | Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&sort=dateasc&seriestitle={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{wikidata|label}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
*{{#ifeq: {{#property:P31}} | vekeblad | Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&sort=dateasc&seriestitle={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{wikidata|label}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
*{{#ifeq: {{#property:P31}} | vitskapleg tidsskrift| Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&sort=dateasc&seriestitle={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{wikidata|label}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
}}
</includeonly>
<noinclude>
Mal som legg inn automatisk lenkje til nb.no for aviser og tidsskrift gitt ut i Noreg.
==Bruk==
<code><nowiki>{{Bladlenkjer}}</nowiki></code> verker om avisa/tidsskriftet er merka som dette på Wikidata. Malen gjer eit søk under namnet til verket på Wikidata.
<code><nowiki>{{Bladlenkjer|tittel}}</nowiki></code> verker om avisa/tidsskriftet er merka som dette på Wikidata, og du vil gjera eit anna søk enn namnet til verket på Wikidata.
<code><nowiki>{{Bladlenkjer|type=avis}}</nowiki></code> verker om avisa (ev. tidsskriftet) er merka som noko anna på Wikidata. «Type» kan vera bok, avis eller tidsskrift.
[[Kategori:Malar for eksterne nettstader]]
</noinclude>
lr31ojz22bcpjlymhfixnthug3m8ukm
3684922
3684921
2026-11-20T13:03:50Z
Ranveig
39
3684922
wikitext
text/x-wiki
<includeonly>
{{#if: {{{type|}}} |
*{{#ifeq: {{{type|}}} | tidsskrift | Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&sort=dateasc&seriestitle={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{{2|{{wikidata|label}}}}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
*{{#ifeq: {{{type|}}} | avis | Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=avis&sort=dateasc&seriestitle={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{wikidata|label}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
*{{#ifeq: {{{type|}}} | bok | Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker&title={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{wikidata|label}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
|
*{{#ifeq: {{#property:P31}} | avis | Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=aviser&sort=dateasc&series={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{wikidata|label}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
*{{#ifeq: {{#property:P31}} | dagsavis | Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=aviser&sort=dateasc&series={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{wikidata|label}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
*{{#ifeq: {{#property:P31}} | lokalavis | Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=aviser&sort=dateasc&series={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{wikidata|label}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
*{{#ifeq: {{#property:P31}} | tidsskrift | Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&sort=dateasc&seriestitle={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{{2|{{wikidata|label}}}}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
*{{#ifeq: {{#property:P31}} | vekeblad | Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&sort=dateasc&seriestitle={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{wikidata|label}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
*{{#ifeq: {{#property:P31}} | vitskapleg tidsskrift| Søk etter <span class="plainlinks">[https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&sort=dateasc&seriestitle={{urlencode:{{{1|"{{wikidata|label}}"}}}}} {{wikidata|label}} på Nasjonalbiblioteket]</span> }}
}}
</includeonly>
<noinclude>
Mal som legg inn automatisk lenkje til nb.no for aviser og tidsskrift gitt ut i Noreg.
==Bruk==
<code><nowiki>{{Bladlenkjer}}</nowiki></code> verker om avisa/tidsskriftet er merka som dette på Wikidata. Malen gjer eit søk under namnet til verket på Wikidata.
<code><nowiki>{{Bladlenkjer|tittel}}</nowiki></code> verker om avisa/tidsskriftet er merka som dette på Wikidata, og du vil gjera eit anna søk enn namnet til verket på Wikidata.
<code><nowiki>{{Bladlenkjer|type=avis}}</nowiki></code> verker om avisa (ev. tidsskriftet) er merka som noko anna på Wikidata. «Type» kan vera bok, avis eller tidsskrift.
[[Kategori:Malar for eksterne nettstader]]
</noinclude>
tkr3f8lopx58x0p79fh1qn70eumqsgf
Brukar:Ranveig/Beijing
2
434028
3684933
3672625
2026-11-20T16:17:14Z
Lp0 on fire
150920
remove cross-wiki spam
3684933
wikitext
text/x-wiki
(ikkje ferdig gjennomgått omsetjing)
== Namn ==
[[Fil:Beijing-name.png|alt=Beijing skrevet med kinesiske bokstaver|venstre|70x70pk|Beijing skrive med kinesiske bokstavar]]
Namnet Běijīng betyr «nordleg hovudstad», medan [[Nanjing|Nánjīng]], ein by lenger sør i landet, betyr «sørleg hovudstad». ''Dōngjīng'', «austleg hovudstad», viser på kinesisk forresten til [[Tokyo|Tōkyō]] (medan ordet tidlegare var eit anna namn for den tidlegare hovudstaden [[Kaifeng|Bianjing]]), medan ''Xijīng'' eller «vestleg hovudstad» i overført betydning blir brukt om den tidlegare keisarhovudstaden [[Xian|Xi’an]]. I periodane på 1900-talet då Beijing ikkje var rikshovudstad, bar det namnet '''''Beiping''''' (Peiping). Men byen har også vore kjend med mange andre namn, noko som det blir gjort greie for grundigare i kapittelet nedanfor om byhistoria.
I Nord-K''i''na og i [[Standard mandarin|standardkinesisk]] er uttalen Běijīng ([[Tonelag|tonemteikna]] betyr høvesvis fallande og deretter stigande tonefall på e-en og dessutan eit høgt vedvarande toneleie på i-en). Det er elles beijingdialekten som ligg til grunn for standardkinesisk.
Romaniseringa '''''Peking''''' slo gjennom med franske katolske misjonarar seinare på 1600-talet, og gjengir ganske godt uttale til den tida. Det var den gongen særleg [[Jesuittordenen|jesuittane]] tilknytt keisarhoffet både under [[Ming]]- og [[Qing|Qing-dynastia]] som gjorde kinesisk samfunn og kultur kjent i Europa. Dette var innan det sk'''j''' ein lydforskyving i uttalingen av [[Mandarinspråk|mandarin]] frå til ( gjengis i [[Pinyin|pinyintranskripsjon]] som j, som i Beijing). {{IPA|[kʲ]}}{{IPA|[tɕ]}}{{IPA|[tɕ]}}Dette går framleis igjen i ei rekkje språk (som på [[fransk]] (''''Peking''''), [[italiensk]] (''Peking''), [[spansk]] (Pekín), [[portugisisk]] (''Pequim''), [[Litauisk|litasisk]] (''Pekinas''), [[bulgarsk]], [[russisk]], [[serbisk]], [[nederlandsk]], [[tysk]], [[ungarsk]] og [[polsk]]).
I dag samsvarar stavemåten ''Peking'' godt med uttalen i nokre sørkinesiske dialektar, som faktisk i mykje kan liggja nærare uttalen av eldre kinesisk.
Beijing betyr «nord-hovudstad» på mandarin-kinesisk, men på [[kantonesisk]] heiter «nord» ''bak'' og «hovudstad» ''ging'', så her er Beijings namn ''Bakging''. På [[koreansk]] heiter byen derimot ''Pukyeong'', av puk = «nord» og yeong = «hovudstad», og på [[japansk]] er namnet ''Hokyo'', av ''hoku'' = «nord» og kyo = «hovudstad» (slik ein også finn det i ''Tokyo''). Endeleg har Beijing namnet #''Bắc Kinh'' på [[vietnamesisk]] - der ''bắc'' betyr «nord» og ''kinh'' betyr «hovudstad».
== Historie ==
[[Fil:Sinathropus_pekinensis.jpg|høgre|mini|«Homo sinathropus pekinensis», modell av ein hovudskalle funnen i 1929. I dag har antropologien forlate denne nemninga, til fordel for det meir universelle omgrepet ''Homo erectus''. {{Byline|José-Manuel Benito Álvarez}}]]
=== Førhistorisk tid ===
I området der Beijing no ligg, finst for 500 000 til 230 000 år sidan ein variant av førmennesket ''[[Homo erectus]]'', nemleg det som tidlegare blei vitskapleg nemnt ''Sinanthropus pekinensis'' (dvs. ‘Kinamennesket frå Peking’, [[Pekingmennesket|Pekingmannen]]). Resten blei avdekka i 1920- og 1930-åra i [[Zhoukoudian]], 50 kilometer sørvest for dagens by. [[Uppsala universitet|Universitetet i Uppsala]] spelte ei viktig rolle, for den svenske forskaren [[Johan Gunnar Andersson]] hadde arbeidd i området i fleire år. Han og ei rekkje arkeologar og paleontologar som amerikanaren Walter Granger, østerrikaren Otto Zdansky og den franske jesuitten Pierre Teilhard de Chardin var med på og tolka funna.
På funnstaden fann ein verktøy av stein og knoklar og eit tjukt skikt med aske. Askelaget tolkar mange fagfolk som teikn på bruk av eld, sjølv om dette er omstridt. I 1987 blei staden oppført på [[UNESCO]] si verdsarvliste. Vitskapleg arbeid på staden pågår framleis, og det blir framleis gjort interessante funn.<ref>{{Kjelde www|url=https://whc.unesco.org/en/news/131/|tittel=New findings from Peking Man site|etternamn=Centre|førenamn=UNESCO World Heritage|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|vitja=2025-09-02}}</ref>
=== Før keisartida ===
Eksistensen til byen er belagd så langt tilbake som til den vestlege [[Zhou-dynastiet]] (1121-770 f.Kr.) då den bar namnet '''''Ji'''''. Dette blir nemnt i ei skriftleg kjelde frå 1000 fvt. '''''Ji''''' var då eit viktig stad for handelen med [[Mongolar|mongolane]] og [[Korea|korearane]], og med ulike stammar frå [[Shandong]] og det sentrale Kina. I tida til dei stridande rikane var Beijing hovudstad for staten Yan, og heitte av den grunn '''''Yanjing''''' (⁇ 京, Yan-hovudstad). Dette gamle namnet, som byen òg hadde i ei periode i den tidlege keisertiden, lever vidare i den folkelege medvitnaden, både som eit ærverdig kulturnamn, og som eit populært ølmerke, Kinas leiande merke på innanriksmarknaden.
=== Dei fyrste keisardynastia ===
Etter fallet til staten [[Yan-staten|Yan]] fall etablerte [[Qin-dynastiet]] (221-207 f.Kr.) det første allkinesiske keiserdynastiet. Qin-dynastiet, Han-dynastiet (202 f.Kr.-220 e.Kr.), og [[Jin-dynastiet (266–420)|Jin-dynastiet]] (265-420 e.kr., det første av tre dynasti med namnet «Jin») hadde lokale prefekturer i området rundt Beijing.
I 221 f.Kr. byen blei erobra av den seinare fyrste kinesiske keisaren, [[Qin Shi Huangdi|Qin Shihuangdi]] (259-210 f.Kr.). I regjeringstida hans blei murane mot nord befesta. I [[Qin-dynastiet]] fekk byen att namnet ''Ji''. Han mista då tydinga si, ved at han ikkje lenger var hovudstad for nokon stat.
I dei følgjande hundreåra utvikla Ji seg frå ein ubetydelig provinsby til eit knutepunkt for handel og viktig militært feste for forsvaret av nordgrensa til landet. Den strategiske og samstundes utsette plasseringa til byen førte til at han blei angripen ei rekkje gonger, og tidvis okkupert av halvnomadiske steppefolk frå nord.
[[Fil:Tianning_sita.jpg|høgre|mini|Pagode til Tianningtemplet.]]
Då [[Tang-dynastiet]] overtok makta blei byen kjend som '''''Youzhou''''' 幽州 eller '''''Fanyang'''''. Byen låg innanfor det som i dag er Stor-Beijing, men det er likevel eit stykke frå det som er gamlebyen i Beijing. Fanyang blei hovudkvarter for Fanyang jiedushi, med ein slags militærguvernør over det som no er Beijing og den nordlege delen av provinsen [[Hebei]]. Ein av desse jiedushier, An Lushan, innleidde opprøret sitt herfra i 755. Dette opprøret blir gjerne rekna som vendepunktet for Tang-dynastiet; frå då byrja sentralregjeringa å mista grepet over mange av landsdelane.
=== Jin-, Liao- og Jin-dynastia ===
I 936 avstod det nordkinesiske seinare Jin-dynasti (936-947) ein stor del av dei nordlege grensestraktene sine, inkludert Beijing (på den tida blei kalla ''Youzhou''), til khitanfolket, og det etablerte i sin tur Liao-dynastiet (907-1125). I 938 etablerte Liao-dynastiet ein sekundær hovudstad der, og kalla han '''''Nanjing''''' (‘sørleg hovudstad’). (Det må ikkje forvekslast med dagens [[Nanjing]], den byen som no er hovudstad i [[Jiangsu]]-provinsen). Liao-dynastiet var ein regionalt nordkinesisk dynasti; elles var det øvrige Kina i denne perioden regjerte av Song-dynastien.
På 1000-talet fekk byen namnet '''''Yenjing'''''.
I 1125 annekterte Jin-dynastien til jurchenarane Liao, og i 1153 flytta det hovudstaden sin til Liaos ''Nanjing'', som dei igjen gav nytt namn. No fekk byen namnet '''''Zhongdu''''' (中都, ‘sentral hovudstad’). Zhongdu låg i det området som no er rundt Tianningsi, noko sørvest for det sentrale Beijing. Pagode til Tianningtemplet er det viktigaste arkitektoniske monumentet som har overlevd av Nanjing og Zhongdu.
=== Yuan-dynastiet (1271-1368) ===
[[Fil:Map_of_Cambaluk.jpg|mini|Khanbaliq, Beijing i [[Yuan-dynastiet]]]]
I 1264 kom [[Mongolar|mongolane]] under [[Kublai khan|Kublai-khan]], og etter få år etablerte dei eigne dynasti, [[Yuan-dynastiet]], i Kina. Dei bygde ein direkte tilgrensande bybygging nordøst for det som var igjen av dei gamle husane av Liao-dynastiets hovudstad. Den byen hadde blitt brent og plyndra allereie i 1215.
[[Kublai khan|Kublai-khan]] bygde faktisk opp ein heilt ny by. Han stod ferdig i 1293. Denne nye byen heitte på kinesisk '''''Dadu''''', som tyder den store hovudstaden. Men byen var best kjend med det [[mongolsk]] namnet '''''Khanbaliq'''''. Dette var der palasset til khanen låg. Khanbaliq hadde sine keisarlege palasar omtrent der dei òg var i dei seinare Ming- og Qing-dynastia, og rundt regjeringsområdet i det moderne Kina.
Khanbaliq låg sentrert noko nord for det moderne sentrale Beijing. Den geografiske midten hans var nærare den nordlege langsida av Andre ringveg, og byen strekte seg nordover til eit stad mellom tredje og fjerde ringveg. Nokre beskjedne restar av den nordlege muren frå mongoltida er framleis att.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.tuniu.com/places/17645|tittel=元大都土城遗址公园|språk=kinesisk|verk=Tuniu.com|vitja=2008-06-15}}</ref>
Det var til denne byen - som han kalla '''''Cambaluc''''' - den italienske reisande [[Marco Polo]] kom frå [[Venezia]] og teneste for khanen i 17 år; han kunne fortelje om ei høgt utvikla sivilisasjon med både [[krut]] og [[papir]].
=== Ming-dynastiet (1398-1644) ===
[[Fil:Beijing_old_city_walls.jpg|mini|Deler av Gamle bymurar i Bejing ann 1902]]
[[Fil:Tiananmen.JPG|mini|Den himmelske fredsporten (Tiananmen) ]]
I 1368 overtok [[Ming|Ming-dynastiet]] makta. [[Hongwu-keisaren]], den fyrste av Ming- keisarane, forlét residensen sin til Nanjing lenger sør i Kina, og denne byen blei dermed hovudstaden. Dadu fekk no namnet '''''Peiping'''''. Ho blei likevel verande ein viktig by, særleg som forsvarsfeste mot stammane i nord.
I 1408 byrja Yongle-keisaren ei fullstendig nybygging av byen, som han gav namnet Beijing. Han bygde blant anna Den forbodne byen og Himmeltempelet, og la dermed dei viktigaste føringane for bybildet og utbyggingsaksane. I 1421 flytta han hovudstadfunksjonen tilbake til Beijing. Tiananmenporten blei seinare til statemblemet for Folkerepublikken Kina. Han brann ned to gonger under Ming-dynastiet, og blei gjenoppbygd for siste gong i 1651.
Det var under Ming-dynastiet at Beijing fekk den noverande forma si, som gjeld store delar av den indre byen. Nordlege bydel av Ming-dynastiet var trekt noko sørover i tilhøyring til bymuren i Yuan-tida. Resten av den nordlegare Yuan-muren er framleis å finna i det moderne Beijing. Dei er kjende som ''Tucheng'' 土城, som tyder ⁇ jordvollen ⁇ . Bymuren i Mingtida gjorde teneste som bymur i Beijing heilt til den frå 1950-talet blei revet for å gje plass til anleggsarbeidene av ringvegen rundt den indre byen. Det blir gjeve at Beijing var den største byen i verda frå 1425 til 1650 og frå 1710 til 1825.
=== Qing-dynastiet (1644-1911) ===
I 1644 erobra [[Mandsjuar|mannsjuane]] byen og etablerte [[Qing|Qing-dynastiet]] sitt i Kina. Inntoget i den då stygt borgerkrigsherjede byen blei følgt av store omstillingar. Mansjusoldatar og familjer deira fekk ordre om å flytta inn i den nordlege delen av byen, med keiserbyen og dei omgjengelege delane innanfor bymuren i nord. For at dei skulle få plass, blei alle kinesiske borgarar kasta ut. Dermed blei heile norddelen av Beijing reservert for mandsjuar, som fekk bustader etter det mandsjuiske banner dei tilhøyrde. Denne delen fekk i seinare vestlege skildringar namnet ''Tartarbyen''. Kinesarane fekk trenga seg saman i den sørlege halvdelen, som fekk tilnamnet ''Kineserbyen''.
Under Qing-dynastiet blei byen berika med fleire tempel og palass.
Både palassområdet og dei aller fleste viktige templane og embeta låg i Tatarbyen. Det var lite slik i Kineserbyen; blant dei få unntakane var Himmelstempellet. Her pleidde keisaren å dra om morgonen til [[Solkverv|vintersolverv]], og der frembar han eit offer til Shangdi på eit friluftsal. Ved tørke eller hungersnød sende han bønner til den same guddommen. Ved sidan av mot vest er Åkerbrukets tempel: Hver vårevndøgn drog keisaren der for å innleida vårarbeidet ved å pløye ein fure i jorda. I første del av 1700-talet, under [[Kangxi|Kangxi-]], Yongzheng- og Qianlong-keisarane opplevde byen sin sterkeste blomstringstid. Litt nord for byen bygde Qing-herskarane det legendariske sommarpalasset for keisarslekten og adelen, eit einestående anlegg òg i verdsamsetning med 200 paviljongar, tempelr og palas, i eit vakkert landskap med kunstige innsjøar og åser. Saman med keisarpalasset i Den forbodne byen representerte det gamle og det nye sommarpalasset midtpunktet og symbolet for det kinesiske keisardommens herlegdom og maktutøving.
Under andre opiumskrig trengte sigrikke [[Storbritannia|britiske]] og [[Frankrike|fransk]] troppestyrkar fram til byen i 1860. Sommerpalasset nordvest for sentrum blei plyndra og deretter brent. Sivilbefolkningen gjekk tunge tider i møte, medan keisarhoffet framleis kunne leva livet sitt på det store området innanfor Murane til den forbodne byen.
[[Fil:Peking_1916.jpg|mini|Beijing i 1916]]
Sommarpalasset blei seinare gjenoppbygd og var ferdig igjen i 1895. Men slik som i 1860 blei det brent av utanlandske styrkar nokre år etter at det var ferdig, denne gongen i samband med åttenasjonsalliansen sin intervensjon mot oppstanden til boksarane i 1900. Etter at dei hadde unnsatt dei beleira utlendingane og kristne i legasjonkvarteret og i Nordkyrkja, starta dei straffeaksjonar. Det ærverdige Hanlin-akademiet mellom Tiananmen og legasjonsområdet hadde blitt plyndra og brent av dei beleide diplomatane allereie før dei vestlege troppane kom, men det var mykje anna i bykjernen som blei øydelagd av dei. Dei var først inne på å jøvna Den forbodne byen med jorda som straff for opprøret, men ombestemde seg og gjekk i staden laus på Sommarpalasset. Sommarpalasset blei likevel i nokon grad gjennombygd og stod ferdig igjen i 1902.
=== Republikken Kina (1912-1949) ===
Etter at mandsjuane og dynastiet deira blei styrta og [[Taiwan|Republikken Kina]] blei grunnlagt, var det meininan til dei revolusjonære at [[Nanjing]] skulle bli hovudstad. Men det gjekk ikkje sånn til å byrja med. embetsmannen [[Yuan Shikai]] i Beijing, som hadde betytt mykje for at revolusjonen slapp, fekk igjennom at han sjølv skulle bli presidenten til den unge republikken og at hovudstaden skulle verande i Beijing. Før han døydde i 1916 hadde han blitt mykje omstridd og upopulær - han hadde forsøkt å oppkastta seg til keisar. Etter døden hans forfall landet til borgarkrigar mellom ulike krigsherrar, og fleire av dei freista å sikre seg kontrollen over Beijing. Sjølv om Beijing i teorien forblev det politiske sentrum til 1928, var det ikkje noko maktsentrum av landsomfattende karakter.
Det var ikkje før i 1927 at det nasjonalistiske partiet [[Kuomintang]] frå sin maktbase i sør klarte å nedkjempa krigsherrane i nord. Nanjing blei offisielt hovudstad i 1928, og Beijing endra namn til ''Beiping'' (''Peip'ing'') (北平) den 28. juni same år.
Med hendinga ved Marco Polo-broen (''Lugouqiao'') den 19. juli 1937 som påskudd bråka den andre sino-japanske krigen ut, og Beiping blei inntatt av Japan den 29. juli 1937. Under okkupasjonen blei namnet Beijing gjeninnført, og byen blei sete for Kina provisorisk regjering som leidde ein av lydstatane som japanarane oppretta på kinesisk jord. Seinare blei det forente med den meir omfattande Wang Jingweis regjering med sete i Nanjing. Den japanske hæren etablerte eit bakteriologisk forskingsinstitutt i byen, ein del av forskingsprogrammet deira der japanske lækar eksperimenterte med menneske.
Først på slutten av [[andre verdskrigen]] i 1945 blei Beijing frigjort av [[Kuomintang|Kuomintanghæren]] og av [[United States Marine Corps|US Marines]]. No fekk han namnet Beiping igjen. Etter verdskrigen blussa [[den kinesiske borgarkrigen]] opp for fullt, og mykje av kampane skjedde nord for Beiping, i [[Mandsjuria]]. Etter nederlaget til nasjonalistane i Mandsjuria i 1948 kunne kommunistane fokusera på områda sør for [[Den kinesiske muren]]. Den 21. januar 1949 leid Kuomintangstyrkane katastrofale tap i eit slag mot [[Mao Zedong|Mao]] sin [[Folkets frigjeringshær|Raude armé]]. Beiping blei inntatt av kommunistane ti dagar etter, og dei bestemte seg for å kalla byen Beijing igjen.
=== Folkerepublikken Kina (frå 1949) ===
[[Fil:Tiananmen_Square_Visit.jpg|mini|Det er den store folkehalen. I forgrunnen til venstre er Monumentet For Folkets Helter på Den himmelske freds plass. <templatestyles src="Byline/stil.css" />{{Byline|Jacob Ehnmark}}]]
[[Fil:Beijing_1968_I.jpg|mini|Eit bykart frå 1967 viser korleis gatar og landemerker fekk nye og revolusjonære namn under [[kulturrevolusjonen]]. For eksempel blei Andingmen indre gate til ⁇ Det store sprang framad-gaten ⁇ , Taijichanggaten blei ⁇ Den evigvarende revolusjonsgate ⁇ , Dongjiaominxiang i det tidlegare Legasjonområdet i Beijing blei ⁇ Antiimperialistgaten ⁇ . Dei fleste namnebyta blei seinare reversert.]]
I oktober 1949 blei [[Kina|Folkerepublikken Kina]] oppretta, og hovudstaden kom igjen nordover, til Beijing. Då Folkerepublikken blei grunnlagt, bestod det politiske-administrative området Beijing berre av det bymessige området og dei næraste av forstadane. Det bymessige området var inndelt i ei mengde små distriktar innanfor det som no er Andre ringveg. Sidan då er mange omliggende fylker blitt inkorporert, og dermed er Beijings administrative område blitt mangedoblet i utstrekning. Den kjende bymuren i Beijing blei riven, meste mellom 1965 og 1969.
Ombygginga av hovudstaden og fjerninga av det som kunne minna om det forrige regimet var eit høgt prioritert forhandlande for [[Kinas kommunistparti|det kinesiske kommunistpartiet]]. Man skulle frigjera seg frå fortida, og det innebar at ein svært stor del av den gamle bygningsmassen blei riven eller kraftig ombygd. I pakt med den aktive [[Ateisme|ateistiske]] politikken gjekk det ikkje minst ut over gamle tempel. For eksempel blei Tempelet for den sublime visdommen gjort om til ein fabrikkbygning. I Tempelet for eldguden blei det produsert lyspærer. Medan det i 1940-åra var 8 000 tempel og religiøse minnehallar og -stadar i byen, var det berre 150 igjen i 1960-åra.
Byen har hatt eksplosiv vekst sidan dei økonomiske reforma blei igangsatt under [[Deng Xiaoping]] sidan 1979.<ref>[http://www.globalis.no/atlas/satellittbilder/beijing Satellittbilde som viser utviklingen mellom 1974 og 2004] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/atlas/satellittbilder/beijing|date=20080106105359}}</ref> Byen spreidde seg raskt ut over både Andre ringveg og Tredje ringveg, og presser no mot og tildels forbi dei nyare ytre ringvegane, Femte ringveg og Sjette ringveg. Store jordbruksområde er lagt under asfalt og har fått høghusbebygging. Eit nytt forretningsområde er blitt utvikla i Guomao-området, Wangfujing og Xidan har utvikla seg til blomstrande innkjøpsområde, og Zhongguancun er blitt eit større senter for elektronikk i Kina.
[[Fil:Cctv-building-april2008.JPG|høgre|mini|Det nesten ferdigbygde hovudkvarteret for det kinesiske statsfjernsynet (中央电视台总部大楼) i Chaoyang, april 2008.]]
Problem som tung og treg trafikk, dårlegare luftkvalitet, tap av historiske nabolag og ein betydeleg tilstrømning av folk frå fattige landlege område i landet, har følgt veksten til Beijing.
Tidleg i 2005 godkjente regjeringa ein plan om å stansa veksa i alle retningar. For framtida skulle veksten heller skje i to semisirkulære bånd aust og vest for sentrum, i staden for å veksa i konsentriske ringer i alle retningar.
Forberedingane til OL utløyste ei rekkje handfaste saneringstiltak. Fabrikar som ikkje var i stand til å modernisera seg slik at dei forurenset mindre, blei stengde. Det blei ryddet plass for mange store og små frieområde og andre grøntarealer. Tilskittne kanaler blei drenert og reinsa.
== Geografi og klima ==
=== Plassering ===
Beijing ligg 110 kilometer vest for [[Bohai]], den vestlegaste bukta av [[Gulehavet|Gulhavet]], og er omslutt av provinsen [[Hebei]], som byen tidlegare var del av og provinshovedstad for. Ho er forvaltningsmessig ein enhet på provinsnivå, og har eit areal på 16 807,8 km2. Det er litt større enn [[Hordaland fylke|Hordaland]], litt mindre enn [[Sør-Trøndelag fylke|Sør-Trøndelag]]. Darabær høyrer berre 1 369,9 km2 (ott prosent) til den eigentlege byen. 15 398,4 km2 (92%) består av forstad og landlege område. Metropolregionen Beijing, det vil seia den eigentlege byen og forstadane hennar, har eit areal på 8 859,9 km².
Byen er i den nordlege randen av ein tette befolka lavlandsslette som ligg i gjennomsnitt 63 [[Meter over havet|moh]], og er halvveg omkransert av fjellane framfor det mongolske høyplatået. I nord-sør-retning er dette området 180 kilometer langt, i aust-vest-retning over 170 kilometer. Andre store byar i Beijing-byprovinsen er Mentougou (205 574 innbyggjarar, pr. 1. januar 2007), Tongzhou (169 770 innb.), Shunyi (122 264 innb.), Huangcun (109 043 innb.) og Fangshan (100 855 innb.).<ref>
{{Kjelde www|url=http://bevoelkerungsstatistik.de/wg.php?x=1191157889&men=gcis&lng=de&dat=32&geo=-973&srt=pnan&col=aohdq|tittel=De viktigste byer med befolkningsstatistikk|språk=de|utgjevar=World Gazetteer}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=http://bevoelkerungsstatistik.de/wg.php?x=1191157889&men=gcis&lng=de&dat=32&geo=-973&srt=pnan&col=aohdq|tittel=De viktigste byer med befolkningsstatistikk|utgjevar=bevoelkerungsstatistik.de|vitja=2025-09-03}}</ref>
Beijing ligg i nordenden av den omtrent trekanta [[nordkinesiske sletta]], som opnar seg sør og aust for byen. Fjellane i nord, nordvest og vest skjermar byen og det nordkinesiske jordbruksområdet mot ørkensteppane på den andre sida.
[[Fil:2005-07-08_street_news.JPG|mini|Dagbladlesarar i Beijing <templatestyles src="Byline/stil.css" />{{Byline|David Maximillian Waterman}}]]
Dei største elvene som renn gjennom Beijing byprovins er [[Yongdingelva]] og Chaobaielva. Begge desse elvene renn mot sør, og er del av elvesystemet som er knytt til [[Hai He]]. Beijing er også det nordlige endepunktet for [[Keisarkanalen]]. Eit stort reservoar bygd i den øvre delen av Chaobaielva i fylket [[Misunderstanding av Genesis|Miyun]] er det største reservoaret i området, og svært viktig for ferskvasstilførsla til Beijing.
Den nordvestre delen av byprovinsen, særleg distrikta Yanqing og Huairou, er dominert av [[Jundufjella]], medan dei vestlege delane er innramma av [[Xishanfjella]]. [[Den kinesiske muren]], som går tvers over den nordlege delen av området, nytta det ruglete fjellterrenget for å danna forsvarsverk mot innfall frå nomadestammane på dei nordlege steppene. Donglingfjellet i Xishanfjellane på grensa mot [[Hebei]] er det høgaste punktet i Beijing, med ei høgd på 2303 meter.
=== Geologi ===
[[Fil:Beijing_river_bend.jpg|mini|Elv ved Beijing {{Byline|Peter Morgan}}]]
Den nordkinesiske sletta som Beijing ligg på, er eit forkastningsområde som er tilført sediment frå deltaer ved utløpet til dei nordkinesiska elvene. Sletta består av [[Løss|lsøs]] og sand som er tilført frå fjellandet i vest og nordvest. [[Gulelva]] i sør er den viktigaste elva som har fylt ut dette området med masse. Denne elva er den slamrikaste elva i verda, og har fylt på sediment både nord og sør for [[Shandonghalvøya]]. Området er utsett for sterke [[Tektonikk|tektoniske]] spenningar som stadig utløyser [[jordskjelv]]. Årsaka er at [[Den eurasiske plata|Den eurasiske kontinentalplata]] rører seg sørover mot [[Den australske plata]] med ein snøggleik på fire til fem centimetar i året.
Den 28. juli 1976 fann det stad eit jordskjelv i [[Tangshan]], 140 kilometer aust for Beijing som òg medførte skader i Beijing. [[Jordskjelvet i Tangshan 1976|Jordskjelvet i Tangshan]] var det alvorlegaste jordskjelvet på 1900-talet, med styrken 8,2 på [[Richterskalaen|Richters skala]]. Offisielt kosta det 242 419 menneske livet, men utanlandske overslag var så høge som oppimot 800 000.
=== Klima ===
[[Fil:ClimateBeijingChina.PNG|mini|Klimatbel]]
Sjølv om Beijing berre ligg rundt 150 kilometer frå kysten, har det på grunn av ligginga i eit vestavindbelte eit [[Kontinentalklima|innlandsklima]] sterkt prega av [[Sibirhøgtrykket|Sibirhøytrykket]]. Det inneber varme og våte sommar, samt kalde og tørre vintrar. Nedbørsmengden er i gjennomsnitt på 578 millimeter, der 62% fell i månadane juli og august.
{| class="wikitable" align="style="text-align:center;"
|+'''Klimatbel'''<ref>{{Kjelde www|url=http://worldweather.wmo.int/001/c00237.htm|tittel=World Weather Information Service – Beijing|språk=en|utgjevar=WMO}}</ref>
|- bgcolor="#efefef"
!
!Jan
!Feb
!Mar
!Apr
!Mai
!Jun
!Jul
!Aug
!Sep
!Okt
!Nov
!Dei
!Hele året
|-
| align="left" |Gj.snittlegmaksimums-temperatur<br /><br />
|1,6
|4,0
|11,3
|19,9
|26,4
|30,3
|30,8
|29,5
|25,8
|19,0
|10,1
|3,3
|17,7
|-
| align="left" |Gj.snittligminumums-temperatur<br /><br />
|−9,4
|−6,9
|−0,6
|7,2
|13,2
|18,2
|21,6
|20,4
|14,2
|7,3
|−0,4
|−6,9
|6,5
|-
| align="left" |Gj.snittlignedbør (mm) <br />
|3
|6
|9
|26
|29
|71
|176
|182
|49
|19
|6
|2
|578
|-
| align="left" |Gj.snittlegregnværsdagar<br />
|2
|3
|4
|5
|6
|9
|14
|12
|7
|5
|3
|2
|72
|}
Gjennomsnitttemperaturen gjennom eit år er på 11,8 °C. Den varmeste månaden er juli med maksimum 30,8 °C og minimum 21,6 °C midlare dagstemperatur. Den kallaste månaden er januar med maksimum 1,6 °C og minimum −9,6 °C dagstemperatur. Om vinteren kan ein oppleve temperaturar på inntil −20 °C og ein isning vind som kjem frå høyslettene i [[Indre Mongolia|Inne Mongolia]].
[[Fil:Smog_pekin.JPG|mini|Smog i Beijing 10. august 2006]]
Sommaren (juni til august) er klam og varm med temperaturar inntil 40 °C.
Den korte våren (april og mai) er tørr, men med mykje vind. Om høsten (september og oktober) dominerer tørr og mildt veður.
Når vinden kjem frå sør eller sørøst er sikten, særleg i juni til august, svært låg. Men når det er nordavind blir det om vinteren svært kaldt, og om våren kan det innebära sandstormar. Den høgaste temperaturen som er blitt offisielt registrert var 15. juni 1942 på heilt 42,6 °C, den laveste var 22. februar 1966 med −27,4 °C.<ref>
{{Kjelde www|url=http://www.meteorologyclimate.com/extreme-temperature-records.htm|tittel=Extreme temperature records|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071008104939/http://www.meteorologyclimate.com/extreme-temperature-records.htm|arkivdato=2007-10-08|språk=en|utgjevar=Meteorologyclimate.com}}</ref>
=== Forurensingsproblem ===
[[Fil:BejingSmog_MODIS_20060305_lrg.jpg|mini|Smog over Beijing - satellittbilde frå mars 2006]]
Den kinesiske hovudstaden må kjempa med ei rekkje forurensingsutfordringar. Fjellane er sterkt fororenede, og det er problem med drikkevatnet og luftkvaliteten. Trafikken er svært tett og kollektivtransportnettet, som stadig utbyggjer seg, er utilstrekkeleg. Sidan tidleg i 1990-åra har ein arbeidd målrettet for å redusera forurensinga. Det er blitt vedteke lover om gjenbruk, forurensingsmålingar og grenseløkk, effektivisering av energiforbruket og luftrenhet.
Utbygginga av Beijing held fram med stor fart, og denne veksten påfører byen mange slag problem. Smog er eit vesentleg problem; likadå det som styresmaktene kallar kraftsparande tiltak - som planlagte strømbortfall og ⁇ brownouts ⁇ . Beijingborgar klaga stadig over vannkvaliteten og prisane på grunnleggende tenesta som elektrisitet og gass. Dei større industriområda utanfor byområdet fekk beskjed om å få ordninga på utsleppane sine eller forlate området. Dei fleste fabrikane som ikkje klarte å oppdatera reinsansaleggane sine flytta til stadar som [[Xian|Xi'an]].
Etter 1. januar 2003 har ein berre tillate personbilar som oppfyller det som tilsvarer CENs Euronorm 2. Mange dieseldrivne bussar blir erstatta med gassdrivne. I tillegg steg (til 2007) talet på elektrisk drivne trolleybussar til fem prosent av Beijings i alt 18 000 bussar. Den skinnebundne nærtrafikken, framfor alt undergrunnsbanen, utbyggjer seg i aggressiv fart. Men luftforurensinga i Beijing er framleis (2008) betenkelig høg, med mykje støv og ein stor del [[Karbonmonoksid|kolos]].
Støvstorma som heimsøker byen til stadighet ber til erosjon i ørkenlandskapene i det nordlege og nordvestre Kina. Nokre gongar utløyser Beijings værmodifikasjonsbyrå regnvêr på kunstig vis for å dempa følgene av desse støvvindene.<ref>
{{Kjelde www|url=http://www.msnbc.msn.com/id/12644965/from/RSS/|tittel=China says it made rain to wash off sand|dato=5. mai 2006|språk=en|utgjevar=MSNBC}}
</ref> I løpet av dei fire første månadane av 2006 var det åtte slike støvstormar.<ref>{{Cite news|date=2006-04-17|title=Beijing hit by eighth sandstorm|language=en-GB|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/world/asia-pacific/4915690.stm}}</ref> I april 2002 etterlét ein slik storm seg nesten 50 000 tonn støv i Beijing før den trekte vidare til [[Korea]] og [[Japan]].<ref>
{{Kjelde www|url=http://cnnstudentnews.cnn.com/2002/WEATHER/04/03/dust.storm/|tittel=More than a dust storm in a Chinese teacup|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070113212753/http://cnnstudentnews.cnn.com/2002/WEATHER/04/03/dust.storm/|arkivdato=2007-01-13|etternamn=Weaver, Lisa Rose|dato=4. april 2002|språk=en|utgjevar=[[CNN]]|vitja=7. februar 2008}}</ref>
Luftkvaliteten i Beijing er ifølge [[Verdsorganisasjonen for helse|Verldshelseorganisasjonen]] (WHO) ein av dei verste i verda. Blant årsakane må både dei mange fabrikkane og kraftverkane i området, trafikksituasjonen, og bustadfyringa fremheves. Ettersom urbaniseringa i Beijings byprovins held fram, er det vanskeleg å oppnå nettoforbedringar.
== Politisk leiing ==
[[Fil:Frozen_Liangmahe_with_cyclist.jpg|mini|Liangmaelven i Beijing tilfrosset <templatestyles src="Byline/stil.css" />{{Byline|Felix Andrews}}]]
Som i resten av landet er det politiske systemet organisert med parallelle strukturar: Den kinesiske kommunistpartiets struktur, og den statlege strukturen. Borgarmeisteren er den høgtestrangerande i den offisielle borgarlege strukturen. Borgarmeisteren har same rang som provinsguvernøren. Men med omsyn til reell makt har den øvste kommunistiske partisekretæren for Beijing vesentleg meir makt enn borgarmeisteren.
Borgermester av Beijing er Guo Jinlong (fødd 1947 i [[Nanjing]]). Han tiltredde dette embeta i november 2007 etter å ha vore partisekretær i provinsen [[Anhui]]. Det har vore noko uro i embetet; i april 2003 måtte borgarmesteren Meng Xuenong fratre fordi ein meinte at han hadde svikta under [[SARS]]-utbrotet i hovudstaden. Det er [[Kinas kommunistparti|Det kinesiske kommunistpartiet]] som avgjer kven som skal ha dei politiske verva. Man meinte at han fortiet og deretter bagatelliserte dei problemane. Fleire tusen blei sjuke av SARS i byen, og hundrevis døydde.
Byregjeringa er overordnet instans for Beijings 16 bydistrikter og fylkar. Desse einingane er inndelte i stadig mindre einingar, heilt ned til nabolags- og landsbykomitear.
Avgjerder blir ofte teke raskt, og styresettet er slik at tekne avgjerder blir følgde utan å gje mykje tid eller høve til protester eller borgarinitiativ, eller klagar gjennom rettssystemet. Ved gjennomføring av store infrastrukturprosjekt som inneber riving slik at bebuarar og bedrifter må flyttast, blir dei tildelte andre tilhaldsstader og gjevne eit flyttebidrag. Dersom dei ikkje har flytta innan fristen, risikerer dei ikkje berre å bli fysisk fjerna, men òg at kostnadane til dette blir lagt på dei, slik at erstatningsutbetalinga blir redusert eller fell.
== Administrative einingar ==
[[Fil:Juyongguan09.JPG|mini|Ein pailou i Juyongguan i Changping-distriktet i vest]]
[[Fil:Baliqiao,_Tongzhou_District,_Beijing.jpg|mini|Baliqiao-broen i Tongzhou-distriktet i aust]]
Hovudstaden Beijing har jurisdiksjon over 16 distriktar (区 ''qū'')). To distrikt i bykjernen, Chongwen (''崇文区'') og Xuanwu (''宣武区''), blei 1. juli 2010 innlemma i distriktane Dongcheng (''东城区'') og Xicheng (''西城区'') respektivt.
{| class="wikitable" align="center" style="font-size:90%;"
! colspan="7" align="center" |Kart
|-
| colspan="7" align="center" |[[Fil:Beijing_mcp.png|300x300pk|Nummerert kart over Beijings distrikter og fylker]]
|-
!#
!Namn
![[Hanzi]]
![[Pinyin|Hanyu Pinyin]]
!Folkesetnad (2005 est.)
!Areal (km²)
!Tettleik (/km²)
|-
| colspan="7" align="center" bgcolor="#D3D3D3" |'''Distrikter i bykjernen'''
|-
|1
|Dongcheng
|东城区
|Dōngchéng Qū
|970 000
|42
|23 095
|-
|2
|Xicheng
|西城区
|Xīchéng Qū
|1 287 000
|51
|25 235
|-
|3
|Chaoyang
|朝阳区
|Cháoyáng Qū
|1 711 000
|455
|3 761
|-
|4
|Fengtai
|丰台区
|Fēngtái Qū
|974 000
|306
|3 183
|-
|5
|Shijingshan
|石景山区
|Shíjǐngshān Qū
|350 000
|84
|4 167
|-
|6
|Haidian
|海 ⁇ 区
|Hǎidiàn Qū
|1 918 000
|431
|4 450
|-
| colspan="7" align="center" bgcolor="#D3D3D3" |'''Distrikt i forstadane'''
|-
|7
|Mentougou
|门头沟区
|Méntóugōu Qū
|238 000
|1 451
|164
|-
|8
|Fangshan
|房山区
|Fángshān Qū
|754 000
|1 990
|379
|-
|9
|Tongzhou
|通州区
|Tōngzhōu Qū
|629 000
|906
|694
|-
|10
|Shunyi
|顺义区
|Shùnyì Qū
|559 000
|1 020
|548
|-
|11
|Changping
| ⁇ 平区
|Chāngpíng Qū
|482 000
|1 344
|359
|-
|12
|Daxing
|大兴区
|Dàxīng Qū
|566 000
|1 036
|546
|-
| colspan="7" align="center" bgcolor="#D3D3D3" |'''Distrikt på landsbygda'''
|-
|13
|Huairou
|怀柔区
|Huáiróu Qū
|273 000
|2 123
|129
|-
|14
|Pinggu
|平谷区
|Pínggǔ Qū
|395 000
|950
|416
|-
|15
|Miyun
|密云区
|Mìyún Qū
|425 000
|2 229
|191
|-
|16
|Yanqing
|延庆区
|Yánqìng Qū
|276 000
|1 994
|138
|}
Distrikta og fylka i Beijing er vidare delt inn i 273 lågare administrative einingar: 119 bykommunar, 24 landsbykommunar, 5 etniske landsbykummunar og 125 underdistrikt.
Fleire stadnamn i Beijing endar på ''mén'' (门), som tyder ‘port’ - det dreier seg då om stadar ved portane i den tidlegare bymuren. Andre stadnamn endar på ''cūn'' (村), som tyder ‘landsby’ - dette var ein gong landsbyar utanfor bymuren.
== Folkesetnad ==
[[Fil:Pekin_hutong_i_fragment_Wielkiego_Kanalu_Chinskiego_05.JPG|mini|Ein hutong langs eit stykke av [[Keisarkanalen|Keiserkanalen]] i Beijing.]]
Allereie i 1450 hadde byen kring 600 000 innbyggjarar. Dette gjekk fram til 1800 til 1,1 millionar. Etter ei midlertidig nedgang til 693 000 personar i 1900 vaks innbyggertallet til 1,6 millionar i 1930 og 2,8 millionar i 1953.
{| class="wikitable" align="style="text-align:center;"
! colspan="3" align="center" |Etniske grupper i Beijing (tal frå 2000)
|-
![[Folkegrupper i Kina|Folkegruppe]]
!Folkesetnad
!%
|-
|[[Han-kinesarar]]
|12 983 696
|95,69 %
|-
|[[Mandsjuar|Mannsjuar]]
|250 286
|1,84 %
|-
|Hui-kinesarar
|235 837
|1,74 %
|-
|[[Mongolar|Mongolane]]
|37 464
|0,28 %
|-
|Koreanarar
|20 369
|0,15 %
|-
|[[Tujia]]
|8 372
|0,062 %
|-
|[[Zhuangfolk|Zhuang]]
|7 322
|0,054 %
|-
|[[Miao]]
|5 291
|0,039 %
|-
|[[Uigurar|Uighurarar]]
|3 129
|0,023 %
|-
|[[Tibetanarar|Tibetarar]]
|2 920
|0,022 %
|}
Folket i byprovinsen Beijing, definert som det totale talet på menneske som bur der i seks månader eller lengre kvar år, var oppe i 17,43 millionar i 2007. 12,03 millionar av dei hadde ''[[hukou]]'' (lovleg fast busetjing) og dei øvrige hadde mellombels opphaldstillating.<ref name="exceeds 17">{{Kjelde www|url=http://news.xinhuanet.com/english/2007-12/04/content_7197045.htm|tittel=Beijing's population exceeds 17.4 million|dato=4. desember 2007|språk=en|utgjevar=Xinhua News Agency}}</ref> I tillegg er det eit stort, men ukjent tal arbeidstilvandra som bur illegalt i Beijing utan offisielt løyve.
Dei fleste barnefødsler skjer innanfor gruppa mellombels busatte, sjølv om ho er vesentlig mindre enn gruppa fast busatte.
Folkesetnaden i Beijings bymessige kjerneområde er på rundt 7,5 millionar.
Dei fleste av innbyggjarane bur i bustader. To bustadområde er særleg store: Wangjing i nordøst og Huilongguan i nordvest. Det blir bygd og planlagt store satellittbyar utanfor det nolege storbyområdet, som kvar vil ha rundt eller over 500 000 innbyggjarar.
[[Fil:Beijing_northeast.jpg|mini|Blokker i Chaoyang]]
Over 95 % av folkesetnaden i Beijing tilhøyrer den [[Han-kinesarar|hankinesiske]] fleirtalsbefolkninga i landet. Av andre etniske grupper kan ein nevna [[mandsjuar]], huikinesarar og mongoler. Byen har ein tibetansk høgskule for unge med tibetansk bakgrunn.
Beijing har ein stor utanlandsk folkesetnad som for det meste arbeider innan handel. Mange bur i dei tette befolka nordlege, nordøstlege og austlege sektorane i byen.
Det er kome mange [[Sør-Korea|sørkoreanske]] forretningsfolk og studentar til byen; mange bur i områda Wangjing og Wudaokou.
== Kultur og sjåverde ==
[[Fil:Beijing_Theater.JPG|mini|Frå framføring i Beijingteateret i juli 2007]]
[[Fil:Fearther03.jpg|mini|Frå eit Pekingopera-stykke]]
=== Opera og teater ===
Byen har mange konserthus og teatre, som til dømes Folketeaterets. Den berømte formen for [[kinesisk opera]] som blir kalla Pekingoperaen er oppkalla etter byen. Den har sin eigen blanding av særegne uttrykk innan song, dans, akrobatikk og mimikk. Handlinga byggjer som regel rundt historisk eller mytologisk stoff. Mye av Pekingoperaen blir framført på eit arkaisk scenespråk som er temmeleg skilnad både frå standard mandarin og frå beijingdialekten.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/art/jingxi|tittel=jingxi {{!}} History, Opera, Dance, Genre, & Facts {{!}} Britannica|språk=en|verk=www.britannica.com|vitja=2022-09-13}}</ref>
Det moderne teateret er i rask utvikling og endring, og det blir gjerne framført kinesiske versjonar av vestlege stykkar. Viljen til å eksperimentere er stor.
Talteateret kom ikkje til Beijing før på 1900-talet. Det fekk Folkekunstteateret i Beijing som særleg heimstavn, og fram til [[kulturrevolusjonen]] hadde det ofte på repertoaren europeiske verk med eit tydleg sosialt budskap. I 1968 fekk [[Mao Zedong|Mao Zedongs]] sin tredje hustru, Jiang Qing, for det meste forbyde dei fleste teaterstykkar innan sjangeren. Teatret og dei fleste kinoar var stengde i dei ca. ti år med den kulturelle revolusjonen.
Det tyder ikkje at det var full stans på kulturarbeidet under kulturrevolusjonen. Det hadde likevel blitt ein einsretta og straumlinjeforma «kulturfront». Blant dei få operastykka som var tillate oppført, var Jiang Qing ''Dei raudte lanterna'' (''Hongdeng ji'') frå 1964. Her skildrar Maos kona jernbanearbeidar Li Yuhe og kona hans som kjempet mot [[Japan|japanarar]], der jernbanelanterna hans spelte ei viss rolle. Denne raudte lanternen overla han seinare til dottera Li Tiemei. Det tilspilte på kvinnelege raudte lanternar til bokseropprøret, og var ment å oppbrenna raudegardistane. Slik blei lanternen symbol på den vedvarende revolusjonære patriotiske kampen som gjekk i arv frå generasjon til generasjon. Omfattande propaganda utnytta symbolet for å trekka trådar tilbake frå raudegardistarane til boksarane, som blei framstilt som dei åndelege forløparane for samtidige revolusjonære rettleia av [[Mao Zedong|Mao]], den raude morgengrysola.
I tida etter kulturrevolusjonen har den klassiske [[Beijingopera|Beijingoperaen]] og annan kinesisk opera opplevd ein renessanse. Stykka som blir oppført er av klassisk merk, men det skjer òg nyskaping innan rammar som er tru mot sjangeren. Det klassiske repertoaret innan sjangeren omfattar om lag 1 400 stykke.
Beijing symfoniorkester blei grunnlagt i 1977.
=== Musear ===
[[Fil:QingmingshangHetu.jpg|mini|Festdekorasjon frå Qing-tida, nokre utsnitt frå [[Qingmingrullen]]. Han er no ved Palassmuseet i Beijing.]]
[[Fil:NationalMuseumofChinapic1.jpg|mini|Det kinesiske nasjonalmuseet]]
Palassmuseet er utan tvil byens viktigaste museum. Det omfattar både bygningene i Den forbødne byen, det vil seia den tidlegare residensen for keisarfamilien og hoffet, og dei samlinga som blir oppbevarde der, og av nokre bygningar i sørleg forkant av dette. På 1930-talet blei desse gjenstandane evakuerte og dermed sikra frå japansk plyndring. Det kom seinare tilbake, og delar av det er fast utstilt, andre på rullande utstilling, i Den forbodne byen. Palassmuseet omfattande samlingar av kunst og gjenstander er for det meste bygd på samlingar oppsto i Ming- og Qing-epokane. Gjenstandar derfra er òg ofte på vandreutstyttingar rundt om i verda. Men ikkje alt kom tilbake til Beijing; viktige delar hamna i Det nasjonale palatsmuseum i [[Taipei]]. På grunn av ein av samlemaniet til Qing-keisarane er det eit interessant og uvanleg ''urmuseum'' i Palassmuseet. Dei fleste av urane er barokkeksemplar frå Europa, mange av dei tilpassa dei kinesiske kundane: Man har til dømes eit urapparatur med ein mekanisk figur av ein mandarin; på klokkeslaget kalligraferar figuren tre [[Hanzi|kinesiske teikn]]. Det er òg ein interessant kjempestort kinesisk vannur i museet. Beijing har òg eit godt ''naturhistorisk museum'' og Kinas geologiske museum. Beijing har eit stort tal kunstmusear. Det er likevel vanskeleg å finna god moderne kunstr. Det meste av det er i alternativgallerier som lenge ikkje blei oppført i byens eige guideshefter. Dei mest kjende er ''Courtyard Gallery'' i Donghuamen Dajie og ''Red Gate Gallery'' i ''China World Hotel'' i Jianguomenwai Dajie. 60 kilometer nord for byen er eit interessant luftfartmuseum. I ein kjempehangar og i ein utstillingshal er det utstilt meir enn 300 luftfartøyer, frå ein kopi av [[Wright-brørne|brørne Wrights]] fly, og fram til kamphelikoptrar frå slutten av 1900-talet. Til samlinga høyrer òg fly frå [[Koreakrigen|Koregrigen]], bombeflyet som slapp den første kinesiske [[Atomvåpen|atombomben]] i 1964, [[Mao Zedong|Mao Zedongs]] personlege fly, og det flyet der aska til [[Zhou Enlai|Zhou Enlais]] blei spreidd for alle vindar. I bydistriktet Chaoyang ligg Kina jernbanemuseum. Beijing har òg eit museum for ''den antijapanske krigen'', framført etter [[Kinas kommunistparti|Det kinesiske kommunistpartiet]] historiografi. Den samfunnskritiske forfattaren Lu Xuns residens då han bodde i Beijing er blitt eit viktig museum. Han var eit leiande medlem av 4. mai-bevegelsen som skulle betyda mykje for den kulturelle utviklinga i landet utover 1920-åra. Museet ligg inne blant hutongane nær Baitaisi, og er heim til 21 842 gjenstander knytt til forfattaren.
=== Bygningar ===
==== Gamlebyen og keisarpalasset ====
[[Fil:Tiananmen.jpg|mini|Bild av [[Mao Zedong|Mao]] på Tiananmen minner om leiingsrollen til [[Kinas kommunistparti|kommunistpartiet]] <templatestyles src="Byline/stil.css" />{{Byline|Bernd Gutte}}]]
[[Fil:Hydrant_Verbotene_Stadt.jpg|mini|Hydrant i Den forbodne byen]]
Gamlebyen, som opphavleg var omringa av ein svært kraftig bymur, blei sett på som eit bilde på [[kosmos]]. Han hadde fire firkanta distrikt. Langs hovudakseen i byen, i nord-sør-retning, var det portbyggverk, palasar og seremonielle byggverk. Den forbodne byen, som låg innanfor Keiserbyen og som opphavleg var forboden område for vanlege borgarar, er framleis omringa av muren sin. Innanfor er det tidlegare keisarpalasset, som i 1987 vart oppført på [[UNESCO|UNESCOs]] lista over [[Verdsarv|verds kulturarv]]. Her hadde alt i alt 24 kinesiske keisar frå [[Ming|Ming-]] og [[Qing|Qing-dynastiane]] sitt residens saman familie og slekt. I dag er anlegget offisielt designa som Beijings palatsmuseum, men sidan det er ei heilt overlappande storleike med Den forbødne byen, er det for meste denne nemninga som står sterkast.
Dette komplekset frå 1400-talet har mange store hallar og palasar. Vest for dette er området Zhongnanhai, ein stor park med to sjøar. Ho er òg omslutt av ein mur. Zhongnanhai tyder ⁇ sentral- og sørsjøen ⁇ , dei to innsjøane som ligg innanfor området. Dei to sjøane er del av ei serie av irrigasjonsprosjekter som blei gjennomført då Den forbodne byen blei anlagd. Ein tredje og nordlegare innsjø, ⁇ Nordsjøen ⁇ , ligg rett utanfor Zhongnanhai. Desse tre innsjøane var opphavleg del av ein keisarleg lystpark, med parkanlegg, paviljongar og templar. Dei meir religiøst innrettede anleggane var rundt Nordsjøen, medan Sentralsjøen og Sørsjøen snarare hadde palasar ved breiddene sine. Dei fleste av desse bygningene står framleis.
Gamlebyen bestod av den ytre byen, og den kvadratiske nordlegare indre byen som blei bygd mellom 1409 og 1420 og omringa av ein brei og 15 meter høg mur med ni portar. Den indre byens omfang tilsvarer for mesteparten hovudstaden til [[Yuan-dynastiet]] Dadu (1271-1368). Keiserbyen låg i den indre byen, med regjeringsbygg, palasar, templar, hag- og parkanlegg og Den forbodne byen. Utanfor Keiserbyen låg bydeler med marknader, tempel og bustader. Muren var ca. 25 kilometer lang.
Den sørlegare ytre byen blei bygd under [[Ming|Ming-dynastiet]] mellom 1521 og 1566. Ho var rektangulær og var omslutt av ein 23,5 kilometer lang mur. Her var det viktige tempellegg og dessutan bustader for vanlege folk. Etter kommunistane tok makten i Kina den 1. oktober 1949 blei dei gamle bymurane etter kvart revet, men fleire stadar er det mogleg å sjå rester og bruddstykkar.
==== Siheyuanar og hutongar ====
[[Fil:Hutong_1_(Snowyowls).jpg|mini|Ein gateport frå ein hutong til ein siheyuan i Beijing]]
Siheyuananlegg (四合院) representerer ein tradisjonell pekingnesisk arkitektonisk stil. Ein siheyuan består av eit kvadratisk bostedskompleks med rom rundt ein indre gardsplass. Denne gardsplassen har gjerne eit [[Granateple|granatepletre]] eller eit anna slag tre, potteplanter og ein fiskedam. Siheyuanar ligg langs huthongar (胡同), det vil seia strete som går gjennom det indre av gamlebyen. Dei er vanlegvis heilt rette og går frå aust til vest, slik at dørportane kan venda mot nord eller sør, av [[feng shui]]-grunnar. Dei varierer i breidd - nokre er svært tronge slik at berre nokre få fotgjengarar kan nytta dei på ein gong.
Ein gong var det siheyuar og hutongar over heile Beijing, men dei forsvinn i dag raskt ettersom heile kvartal blir jamna med jorda for å bli erstatta av høge, moderne bygningar. Befolkningen langs hutongane har rett til å få nye bustader som er minst like store som dei som dei måtte flytta, men mange klaga over at det sterke tradisjonelle nabolagssamholdet som prega hutonglivet ikkje lèt seg gjengjå då dei kjem til. Nokre hutongar som er særleg historiske eller pittoreske er blitt verna og haldne i stand av det offentlege. Nokre døme på dette kan ein sjå blant anna i nabolaget Nanchizi nær Den forbodne byen.
==== Tehus ====
Det finst mange [[tehus]] i Beijing. [[Kinesisk te]] finst i mange variantar. Nokre av dei er svært kostbare, og kan hevdast å ha medisinale virkestoff.
==== Møte mellom gammal og moderne arkitektur ====
[[Fil:Beijing_Military_Museum_Front_-_troops_towards_the_sky.jpg|mini|Militærmuseet i Beijing, ein av dei ti store bygningene frå 1959.]]
[[Fil:National_Grand_Theater.jpg|høgre|mini|Gammal i forgrunnen (Den forbodne byen), nytt i bakgrunnen (Det nasjonale senteret for dei utøvande kunst, «Egget») ]]
[[Fil:Beijing_National_Aquatics_Centre_1.jpg|mini|Vasskuben, med Fuglereiret i bakgrunnen.]]
Tre arkitektoniske stiltyper skil seg ut blant Beijings annars nokså pregløse for det meste høgthusbygging.
Den fyrste er den tradisjonelle arkitekturen frå keisartida Kina, kanskje best eksemplifisert ved den massive Tian'anmen (''Den himmelske fredsporten''), Den forbødte byen og tempelet til himmelen. Ein ser det òg i blant anna dei keisarlege sommarpalassane og i mange av dei gamle templane i den grad dei er blitt bevard. Den historiske hutong-arkitekturen og dei etterligningsformer som er komne med moderniseringa av sentrum fell òg inn i den tradisjonelle arkitekturen.
Deretter det som nokre gonger blir kalla ''sinosov-stilen'', byggverk reist frå 1950-åra til 1970-åra - dei er gjerne bokslignende, ubestemmelege og ofte dårleg utført. Nokre er likevel nokså særlegne. Beijing fekk ti monumentale bygningar oppført på kort tid frå utgangen av 1958 og fram til 1. oktober 1959 - dei hadde tiårsdagen for Folkerepublikken som absolutt tidsfrist. Dei er kjende som dei ti store bygningane, og var med på å gje Beijing eit moderne hovudstadspeg med monumentale offentlege bygningar, slik som til dømes [[Washington, D.C.|Washington D.C.]] Ved Himmelfredplassen blei det i full fart bygd to slike rett overfor kvarandre: Folketets store hall og Det kinesiske nasjonalmuseet. Arkitekturen av dei bygningene som skaut i vêret var ei blanding av tre hovudtendenser: Ein modernisme av internasjonal type, den stalinistiske arkitekturen sin «sosialistiske realisme», og ei form for [[Historismen|historisme]] basert på tradisjonell [[kinesisk arkitektur]].<ref name="Rowe/Kuan2">Peter G. Rowe og Seng Kuan: ''Architectural Encounters With Essence and Form in Modern China'', MIT Press, 2002. ISBN 026268151X</ref> [[Mao Zedong-mausoleet]], som òg ligg ved Himmelfredplassen, er frå 1976 til 1977 og dermed frå ei seinare epoke.
Til slutt har ein dei mykje meir moderne utførte arkitektoniske stilar, oppført frå 1990-åra og framover. Han finn ein mange stadar i byen, men kanskje særleg konsentrert i Beijing CBD-strøket. Nokre av dei ultramoderne bygningene er likevel heilt ned i det historiske sentrum, og dette har utløyst heftige diskusjonar for eller imot ettersom dei i øynene til nokon berikar og i øynene till andre forringar helhetsinntrykket i området.
Blant dei mange meir iaugefallande døma på storslått moderne arkitektur er den nasjonale idrettstadionen populært kalla «Fuglereiret» i olympiadeområdet, China Central Television Headquarters som er nybyggd til det nasjonale statsfjernsynsselskapet [[China Central Television|CCTV]] i Beijing CBD, og operahuset bak Folket store hall og dermed ikkje langt frå Den himmelske freds plass, kalla «Egget». CCTV-hovudkvarteret er teikna av den nederlandske arkitekten [[Rem Koolhaas]] og den tyske arkitekten Ole Scheeren, «Egget» av den franske arkitekten [[Paul Andreu]].
Dei olympiske leker har òg etterlat seg eit flunkende nytt [[Beijing nasjonale vassportsenter|vassportsenter]], som på grunn av utforminga si har fått tilnamnet «Vasskuben».
==== Den kinesiske muren ====
Med ei lengd på 6 000 kilometer buktar [[Den kinesiske muren]] seg gjennom det nordlege Kina.
[[Fil:GreatWallNearBeijingWinter.jpg|mini|[[Den kinesiske muren]] ved Badaling nær Beijing. {{Byline|Andreas Tille}}]]
Fleire delar av muren ligg innanfor grensene til provinsen Beijing. Det mest kjende avsnittet er ved [[Badaling]], 70 kilometer nordvest for Beijing. Dette delstykket var det første som blei restaurert i moderne tid. Det skjedde i 1957. Muren er der seks meter brei og bestykket med vakttårn frå Mingtiden (1368-1644). Forløpet løpar langs ei kjede av høgdedrag, og kunne ikkje ha vore anlagt betre enn dette frå eit forsvarsmessig synspunkt. Muren blei aldri freista å bli angrepa på dette staden.
Mindre kjend er delen ved [[Mutianyu]], som ligg 90 kilometer nordaust for Beijing. Avsnittet der, som blei bygd i 1368 og restaurert i 1983, har mange vakttårn på to kilometer langs ein høgdekam i eit grønt og vakkert landskap.
Ein tredje del innan provinsen Beijing er ved [[Simatai]], som ligg 110 kilometer nordaust for byen. Størsteparten av det ein kan sjå der er i sin opphavlege tilstand frå Ming-dynastiets tid, og det er berre gjort små utbetringar seinare - som ramper for kanonar, og nokre moderne små restaureringar.
=== Parker ===
[[Fil:Water_calligraphy_-_Beihai_Park.JPG|mini|Vasskalligrafi i Beihaiparken.]]
Det nye sommarpalasset (''Yiheyuan'') i nordvest er eit av dei mest interessante parkanleggea i Bejing. Det dekker eit svært stort område som òg omfattar ein stor kunstig innsjø, [[Kunmingsjøen]]. Det var her, eller til det gamle sommarpalasset like ved, at dei siste keisarane trekte seg tilbake til når sommaren var på det varmaste. Anlegga går tilbake til 1000-talet, men det meste av haganleggane og dei mange tempelbygningane blei til i den noverande formasi under Qianlong-keisaren på 1700-talet. Begge sommerpalassa blei raserte heilt mot slutten av keisertida, men Det nye sommerpalasset blei relativt godt restaurert tidleg på 1900-talet. I det gamle sommarpalasset ligg mykje framleis i ruinar, men på langt nær alt, og med hagane og sjøane er dette òg eit ynda besøksmål.
Inne i sentrum ligg [[Beihaiparken]] nordvest for Keisarpalasset. Han er kjent for vakre kinesiske hagar. Parken byrja i 1179 som sommerpalass for [[Jin-dynastiet|Jin]]-keisaren [[Shizong]].
Også nær og nord for Den forbodne byen ligg Jingshanparken, Shichahai og Ditanparken. Fleire av dei viktige tempela i byen, som til dømes Himmeltempelet, har større eller mindre parkanlegg. Nokre vest for det historiske sentrumet er Bejing dyrehage, der både dyr og parkanlegg tiltrekk seg vitjande. I Xishanfjella vest for byen ligg ei rekkje parkar, som til dømes Badachu og Xiangshanparken. Ein kan òg nemna dei to botaniske hagane i vest.
=== Matkultur ===
[[Fil:Quanjude_roastduck.JPG|mini|Ein kokk i den tradisjonelle restauranten Quanjude i arbeid.]]
Den lokale varianten av det kinesiske kjøkkenet går under namnet pekingkjøkkenet, eller ''mandarinkjøkkenet''. Den best kjende og mest karakteristiske matretten er [[pekingand]], og byen har restauranter som utelukkende har spesialisert seg på denne retten. Man finn òg restauranter som serverer bankettmat, Manhan Quanxi (« [[mandsju]]-[[Han-kinesarar|han-kinesisk]] full bankett»), som skal gje inntrykk av festmåltider til Qing-hoffet.
Ein kan òg skilja ut det keisarlege kjøkkenet, som i moderne tid nærast blir oppfatta som ein del av Beijingkjøkkenet, men som i keisartida var matstellet som var reservert dels for keisaren og dels for enkekeiserinna, med sitt eige separate hushold. Det keisarlege kjøkkenet blir no servert på utvalde finare restauranter, og er populært blant vitjande.
Både Beijingkjøkkenet og det keisarlege kjøkkenet har gjeve impulsar til andre variantar av det kinesiske kjøkkenet; regionalt kanskje primært til Liaoningkjøkketet, sosialt til fleire variantar av den aristokratiske kjøkkenet.
Som verdsmetropol byrjer Beijing òg på vestleg, japansk, thailandsk, indisk, arabisk og mykje anna av internasjonal eller kinesisk regional matkultur, og internasjonale hurtigmatkjeder er òg svært utbreide. I ei periode hadde [[McDonald’s|McDonald's]] ein hamburgerrestaurant inne i Den forbodne byen.
[[Fuling jiabing]] er ein tradisjonell snack i Beijing.
=== Sport ===
[[Fil:Beijing_2008_olympic_venues.png|mini|OL-arena i Beijing 2008]]
Beijing og Kina forventar særs store ringeffekter etter den spektakulære gjennomføringa av Sommer-OL 2008, både av sportsleg art og ved å heva renomme i verda. Ein ekstra drahjelp fekk ein av det tilhøyringa at desse olympiske leker er dei første der alle fjernsynsopptak blei gjort for [[Høgoppløysingsfjernsyn|HDTV]].
Dei fleste sportsøvelsene fann stad i Beijing, skjønt nokre blei halde i andre byar; som fotball (i [[Qinhuangdao]], [[Shanghai]], [[Shenyang]] og [[Tianjin]]), riding (i Hongkong) og seiling (utanfor kystbyen [[Qingdao]] i provinsen [[Shandong]]). I Beijing fann dei fleste av øvinga stad i dei nordlege bydella. Men det blei òg øvelser haldne vest og aust i byen. Byggeverksemda i og rundt byen var hektisk i fleire år i forkant av Dei olympiske leker, med idrettsanlegg, infrastrukturforbedringar av alle slag og prangande praktbygningar og skyskrapar.
Kanskje på grunn av dei strenge tryggleikskrafta og visumprosedyrane tiltrakk leiken berre 400 000 utanlandske vitjarar til Beijing, langt færre enn dei hadde hemote to millionar man hadde håpa på. Sjølv om alle femstjernene sine hoteller var fullbookede, var belegget på dei firestjernene og lavere på ikkje meir enn 30-40 prosent. Også ein del forretningar leid på grunn av OL; restaurantane hadde inntil ein tredjedel færre besøkende enn vanleg.
== Utdanning ==
[[Fil:Thu_gate.JPG|mini|Den gamle porten, som i dag ligg inne på universitetsområdet, er eit symbol på Tsinghuauniversitetet]]
Beijing har eit stort tal universitet og høgare utdanningsinstitusjonar, og fleire av dei har internasjonalt renomme. Ein kan særleg merkje seg det som blir rekna som dei to mest framtredande lærestedane i landet, Pekinguniversitetet og Tsinghuauniversitetet Desse universiteta, og elles dei aller fleste andre av universitetene i byen og høgare lærestader, ligg i bydistriktet Haidian nordvest for den historiske bykjernen.
Fleire av dei gjeveste utdanningsstadarne er etterfølgarinstitusjonar av kristne, for det meste [[Protestantisme|protestantiske]], lærestadar anlagde av misjonærar; det [[USA|amerikanskstifta]] Yenching University har både Peking- og Tsinghuauniversitetet som arvingar. Dei blei årestader for ei rekkje av dei politiske og sosiale nye rørslene i Kina frå slutten av keisartida og framover. Beijings pedagogiske universitet må òg nemnast som ein av dei leiande i landet. Det tok i 1952 opp i seg Fu Jen katolske universitet. Det er minst 59 lærestadar på universitetsnivå i Beijing. Dei tiltrekk seg òg mange studentar frå utlandet, frå [[Japan]], [[Korea]], [[Nord-Amerika]], [[Europa]] og [[Søraust-Asia|Sørøstasien]], og tilstrømningen er tiltagjande (2008).
== Transport ==
=== Fly ===
[[Fil:Beijing_Terminal_3.jpg|mini|Frå Terminal 3 i Hovudstadflyplassen <templatestyles src="Byline/stil.css" />{{Byline|Micah Sittig}}]]
Hovudflyplassen ligg i Shunyi, rundt 20 kilometer nordaust for sentrum av byen. Han blir kalla Hovudstadflyplassen. Ho hadde nesten 54 millionar passasjerar i 2007, og 400 000 flyrbevegingar. Tallene har ein raskt økande trend. Flyplassen har rask motorveiforbinding mot sentrum, og kapasiteten blei utvida før for OL med nok ein motorvei og ein linje frå undergrunnsbanenettet. Nesten alle internasjonale flysamband i byen er frå denne flyplassen, og det same gjeld dei fleste og viktigaste innenriksrutane. Terminal 3, som blei teken i bruk i mars 2008, var ved opninga den største flyterminalen i verda.
Ein langt mindre flyplass er Beijing Nanyuan flyplass. Han ligg berre 15 km sør for sentrale Beijing, i distriktet Fengtai. Han er nyare og relativt liten, med ein raskt aukande årleg passasjertrafikk på nærare ein million reisande (2007).
[[Fil:Beijing_municapital_top.jpg|venstre|mini|162x162pk|Ringvegsystemet]]
Det finst òg andre flyplassar rundt byen: Beijing Liangxiang, Beijing Xijiao, Beijing Shahe og Beijing Badaling. Men desse er først og fremst militære flyplassar.
=== Motorvegar og hovudvegar ===
[[Fil:BadalingExpwyNov02.jpg|mini|Badalingmotorveien ved sjette ringvei, retning nord (november 2002) ]]
Beijing er knytt til andre byar med ni motorvegar. Motorvegnettet rundt Beijing blir stadleg betre og utvida. For trafikken i sjølve byområdet er fem store ringvegar (meir rektangulære enn sirkulære) og enkelte brede gjennomgående gatar/hovedveiar av vital betydning. Ein definerer Beijings bysentrum som det området som ligg innanfor den inste ringvegen (andre ringveg; nokon fyrste ringveg finst ikkje), og «Stor-Beijing» som alt som ligg innanom femte ringveien.
På liknande måte som [[Moskva]] har Beijing eit i relativ forstand samanpressa sentrumsområde, men bustaden byggjer seg utover i ringform. Dette har medført store trafikkproblem. Trafikkork oppstår til stadighet, og utbygginga av nye eller breiare ringveiar tykkjer ikkje å løysa problemane. I sjølve byen er det offentlege kollektivtrafikk i form av nesten eitt tusen buss- og [[Trolleybuss|trolleybuslinjer]]. Den fyrste trolleybussen i byen blei sett i rute 26. februar 1957. Hovudgatenett i byen er i rutemønster, med gatar i nord-sør- og aust-vest-retning. Chang'an-avenyen er ein svært lang hovudgate, på heile 42 kilometer dersom ein ser bort frå namne skiftene til gateaksen, som løpar langs aust-vest-aksen gjennom det sentrale Beijing, forbi Tian'anmen. Han blir gjerne kalla for «Kinagata nummer ein» av styresmaktene.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.sinohotelguide.com/beijing/minzu/index.html|tittel=Minzu Hotel Beijing|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080403094057/http://www.sinohotelguide.com/beijing/minzu/index.html|arkivdato=2008-04-03|språk=en|utgjevar=Sino Hotel Guide|vitja=2008-02-06}}</ref>
=== Skinnegåande transportmiddel ===
[[Fil:Beijing_railway_station-2005.JPG|mini|Sentralstasjonen]]
Beijing har to større jernbanestasjonar: Beijing jernbanestasjon (eller sentralestasjonen) og den no enda travlare Beijing vestbanestasjon. Det er òg andre jernbanestasjonar i byen rekna for vanleg passasjertrafikk, som Beijing Aust og Beijing Nord. Det finst òg ei rekkje mindre stasjonar/stoppestadar som tener forstadane.
Per 1. august 2006 hadde Sentralstasjonen 167 passasjertogbevegingar, medan Vestbanestasjonen hadde 176 tog. Beijing er eit jernbanknutpunkt. Herfrå går det jernbanelinjer til [[Guangzhou]], [[Shanghai]], [[Harbin]], [[Baotou]], [[Taiyuan]], [[Chengde]] og [[Qinhuangdao]].
Ein høghastighetsbane til [[Tianjin]] opna den 1. august 2008,<ref>[http://en.beijing2008.cn/news/olympiccities/beijing/n214496303.shtml Den offisielle kinesiske OL-hjemmesiden: China opens Beijing-Tianjin railway one week ahead of Olympics] {{Wayback|url=http://en.beijing2008.cn/news/olympiccities/beijing/n214496303.shtml|date=20080801171511}} (Nettsted besøkt 1. august 2008)</ref> åtte dagar før opninga av Sommar-OL. Toga på strekninga kjem opp i ein hastighet på 350 km/t, slik at ho kan tilbakeleggjast på ein halvtime (lenger dersom toget stoppar ved dei tre stasjonane langs linja). Tryggleikssystemet er slik at det er mogleg å senda avgårde tog med treminuttersintervallar dersom det skulle vera nødvendig. Over 85 prosent av strekninga går togskinnene på bruer over bakkenivået. Denne høgstighetsbanen er den første av sitt slag i landet, og er av same type som for tida blir konstruert langs mange høgtrafikkerte aksar i Folkerepublikken.
[[Fil:Beijing-Subway.png|mini|Undergrunnsbanenettet pr. Sommarolympia 2008]]
Internasjonale tog, med trafikk til byar i [[Russland]] og til den [[Nord-Korea|nordkoreanske]] hovudstaden [[Pyongyang]], går gjennom Beijing. Det er direkte togsamband til [[Kowloon]] i Hongkong. Den internkontinentale jernbanelinja norderover fører via [[Ulan Bator|Ulaanbaatar]] og over på [[Den transsibirske jarnvegen|den transsibirske jernbanen]] vidare inn i Europa.
Den 24. juni 1899 kom dei fyrste elektriske [[Sporvogn|trikkane]]. Driften blei likevel innstilt allereie under boksaropprøret, den 13. juni 1900. Den 17. desember 1924 blei trikkesystemet gjeninnført, og denne gongen var sporvegen i gang til 6. mai 1966.
Riktignok har ikkje byen lenger noko sporvegnett, men det er bygd fire undergrunnsbanelinjer (to heilt underjordiske og to som for det meste er på bakkenivå). Undergrunnen blei opna 1. oktober 1969. Likevel er det stadig trafikkkorkar i byen. Tre undergrunnsbanelinjar til blei opna i juli 2008.
=== Kanalar ===
Med [[Keisarkanalen]] har Beijing samband med Gulelva (黄河, ''Huáng Hé'') og [[Chang Jiang|Yangtse]]. Kanalen er rettnok berre delvis farbar for kommersiell trafikk. Etter grunnlegginga av Folkerepublikken Kina i 1949 sette ein Keiserkanalen delvis i stand igjen. Han har deretter gjenvinnt ein del av betydinga sin, særleg som regional transportår. Den økonomiske betydinga av kanalen vil forventleg ta opp ettersom provinsregjeringa for [[Shandong]], [[Jiangsu]] og [[Zhejiang]] har valt å drenera og til dels utvida kanalen slik at skipskapasiteten kan aukast med 40 prosent fram til 2012.
I byområdet er det elles eit nettverk av kanal som vel har spelt ut rolla si som kommersielle transportårer, men som er blitt populære innan turistnæringa. Beijings vannkonserveringsbyrå opna ei rekkje av desse kanalane for almennheten i 1999, og det blir driven ein passasjerbåtrute frå bakenfor [[Beijings utstillingssenter]] i Xizhimen og frå Yuyuantanparken i Fuxingmen til Sommarpalasset. Mange av elvebåtarne er utstyrt slik at dei liknar på dei keisarlege båtarne som førte fine folk frå Keiserbyen og ut der under [[Qing|Qing-dynastiet]]. Denne kanaltrafikken er operativ mellom 1. april og 30. oktober kvar år.
[[Fil:Pekín_hutongs_agosto_2004.JPG|mini|Sykkeldrosjar i eit hutong-område i august.]]
=== Sykkeltaxi ===
Sykkeltaxiar, både pedaldrivne og motoriserte, er i bruk både i vanleg trafikkbefording særleg i dei gamle hutongane, men dessutan òg for turistar rundt om nokre av dei store turistattrakasjonane.
[[Fil:Kina_521.jpg|mini|Transport blir framleis halde med sykkel]]
=== Sykkel ===
Sykkelen var i mange år av stor tyding som framkomstmiddel i sentrale delar av byen. Dei rundt 10 million privateide syklane hadde mange eigne sykkelveiar. Men etter hvert er dei blitt meir og meir fortrengt av private bilar. I framkant av Dei olympiske leker byrja likevel styresmaktene med å aktivt fremme sykkelen igjen etter modell frå andre land bikesharingsopplegg. Det blei kjøpt 50 000 syklar for denne opplegget.
== Presse ==
=== Fjernsyn og radio ===
[[Beijingtelevisjonen|Beijing-televisjonen]] kringkastar på nummererte kanar frå 1 til 10. Till skilnad frå det riksdekkande [[China Central Television|CCTV]] har stasjonen ingen kanal som utelukkende sender på engelsk. Derimot har tre radiostasjonar programmer på engelsk: ''Hit FM'' på FM 88,7, ''Easy FM'' frå ''China Radio International'' (CRI) på FM 91,5, og ''Radio 774'' på AM 774.
=== Presse ===
[[Fil:2005-07-08_street_news.JPG|mini|Avislesarar i Beijing {{Byline|David Maximillian Waterman}}]]
Avisen ''[[Beijing Wanbao]]'' (Beijing sin kveldsnyheter) blir distribuert kvar ettermiddag, og dekker nyhet frå Beijing på kinesisk. Byen har òg avisane ''The Beijing News'', ''Xin Jing Bao'' (Beijingings nyheter), ''Beijing Stjerne dagblad'', Beijing morgennyheter, ''Beijing Qingnian Bao'' (''Beijings Ungdoms dagblad''), liksom dei engelskspråklege ukedabisane ''Beijing Weekend'' og ''Beijing Today''. Riksavisane ''Renmin Ribao'' og ''China Daily'' (engelsk) blir òg utgjeve i Beijing.
Det blir òg utgjevne nokre publikasjonar som primært retar seg mot internasjonale vitjarar eller busetjar: ''City Weekend'', ''Beijing This Month'', ''Beijing Talk'', that's Beijing og ''MetroZine''.
Ein kan òg finna internasjonal presse, deriblant engelsk- og japanskspråklege avisar og magasinar, i dei større internasjonale hotella, og innhaldet er ofte fullt.
== Økonomi ==
I 2006 var nominell GDP for Beijing på 772,03 milliard [[Kinesisk renminbi|RMB]] (om lag 97 milliard [[US-dollar|amerikansk dollar]]), noko som representerte ei vekst i tilhøyring til året før på 12 prosent. GDP per kapita var 49 505 RMB, ein auka på 8,8% og meir enn det dobla av tallet frå 2000. I 2005 var Beijings primær-, sekundær- og tertiærindustriar verd 9,77 milliard RMB, 210,05 milliard RMB og 461,63 milliard RMB. I 2006 var byborane tilgjengelige inntekt per capita på 19 978 yuan, ein realøking på 12,9% frå året før. Tilsvarende per capita-inntekt for landbefolkningen var på 8 620 RMB, ein reell aukning på 9,6%. Per capita disponibel inntekt for dei 20% busetane med laveste inntekt auka med 16,7%, 11,4 prosentpoeng meir enn vekstraten for den 20% med høgaste inntekt.
Bytingsmarknaden og bilindustrien i Beijing har vore særleg raskt auke. I 2005 blei det seld 28.032 millionar kvadratmeter boligarealer, for totalt 175,88 milliard RMB. Totalt tal av Beijing-registrerte bilar i Beijing i 2004 var 2 146 000, av dei 1 540 000 var i privat eige (ein årleg vekst på 18,7%).<ref name="urban construction">{{Kjelde www|url=http://www.bjstats.gov.cn/esite/bjsq/csjs/|tittel=Urban Construction|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080519170209/http://www.bjstats.gov.cn/esite/bjsq/csjs/|arkivdato=2008-05-19|etternamn=|førenamn=|år=|språk=|format=|verk=|sider=|utgjevar=Beijing Municipal Bureau of Statistics|doi=|vitja=2008-03-15|sitat=}}
</ref>
Beijing CBD, i og rundt Guomao, blir rekna som det nye sentrale forretningsområdet i byen. Der har ei rekkje konsernar sine hovudkontor, og området har handlegater og bustader av svært høg standard.
[[Fil:WangfujingCathedral.jpg|mini|Wangfujing er kanskje Kinas mest synlege kyrkje, midt på Beijings gjeveste handlegate Wangfujing.]]
Dei gamle finansielle sentera i Beijing, i Fuxingmen og Fuchengmen, har framleis stor tyding. Områda Wangfujing og Xidan har dei viktigaste handlegatane.
Zhongguancun, som blir kalla den kinesiske [[Silicon Valley]], er eit viktig senter for elektronikk- og datarrelaterte industriar og for farmasøytisk forsking. Yizhuang, som ligg søraust for det bymessige området, er i ferd med å bli eit nytt senter for farmasi, IT og materialingeniørkunst.
Beijing er òg kjend for å vera eit sentrum for piratproduksjon av alt frå merkevarekjær til DVD-ar av nye filmar, ofte særleg overfor vitjande utenlandskinesarar og andre frå utlandet. Byen er òg verdsleiande for produksjon og distribusjon av [[melamin]] og melaminrelaterte produkter (ammelin, ammelid og cyanurisk syre).
Blant dei større industriområda kan ein nemna Shijingshan, som ligg i vestlege periferi av byen. Jordbruket utanfor det bymessige området har kveite og [[mais]] som viktigaste grøt, dessutan er det ein omfattande dyrking av grønnsaker.
Over to millionar arbeidstagar i byprovinsen er sysselsette i industrien. Det vidareforedlar matvarer og blir produsert klede, [[Bomull|bomullsstoff]], syntetiske tøyer, farvestoffer, papir, smøremidler, elteknoproduksar og mykje anna. Bygningsbransjen byrja å veksa for alvor som følgje av reformar av dengism frå 1978 av, og sysselsetter rundt 700 000 bygningsarbeidar.
Beijing har blitt stadig meir kjend for sine innovative entreprenørar og raskt veksande nyhetsableringar. Denne kulturen har ryggdekning frå kapitalinnsprøyting frå ei stor mengd kinesiske og utanlandske investorfirma, som til dømes Sequoia Capital, som har hovudkontor i Kina i Chaoyang-distriktet i Beijing. Blant store kinesiske føretak som har hovudkontorane sine i Beijing kan mellom anna nemnast PC-produsenten [[Lenvik kommune|Lenovo]], som xkjøpte PC-avdelinga til [[IBM]] i 2004, og oljeselskapa [[PetroChina]] og [[Sinopec]], som begge er blant dei viktigaste i verda.
Shanghai blir rettvis rekna som det økonomiske sentrumet av Kina, men dette er mest på grunn av det store talet av korporasjonar som har hovudkontorane sine der, og ikkje fordi det er det store senteret for kinesisk entreprenørskap.
== Bilde ==
<gallery mode="nolines">
Fil:Kina_032.jpg
Fil:Kina_025.jpg
Fil:Kina_018.jpg
Fil:Kina_347.jpg
Fil:Kina_017.jpg
Fil:Kina_016.jpg
</gallery>
[[Fil:National_mourning_for_2008_Sichuan_earthquake_victims_-_Tiananmen_Square,_Beijing,_2008-05-19_(Cropped).jpg|mini|Tiananmenplassen 19. mai 2008, under den tre minutts stilta for offerene for [[Jordskjelvet i Wenchuan i 2008|Jordskjelvet i Wenchuan]]]]
<references>
<ref name="exceeds 17" />
<ref name="Rowe/Kuan">Peter G. Rowe og Seng Kuan: ''Architectural Encounters With Essence and Form in Modern China'', MIT Press, 2002. ISBN 026268151X</ref>
<ref name="urban construction" />
</references>
[[Fil:Eduard_Hildebrandt_Peking_Runde_Strasse.jpg|mini|Gatebild frå Beijing ca. 1864 (⁇ Den runde gate ⁇).]]
<nowiki>
[[Kategori:Vertsbyar for sommar-OL]]
[[Kategori:Provinsar i Kina]]
[[Kategori:Beijing]]
[[Kategori:Artiklar der bilete er henta frå Wikidata]]
[[Kategori:116°E]]
[[Kategori:39°N]]
[[Kategori:Sider utan gjennomgåtte omsetjingar]]</nowiki>
az6bun0xs2hj28bfkwjcvh6r0xhiai3
Lahti-renna 2007
0
436171
3685005
3684666
2026-11-21T11:51:59Z
Migne
2086
3685005
wikitext
text/x-wiki
'''Dei internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2007''' vart avvikla dagane frå 9. til 11. mars.
==Karar==
=== 15 km klassisk stil===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Land
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
! style="text-align:center;" | 1
| align="left" | [[Odd-Bjørn Hjelmeset]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 39.51,7
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | 2
| align="left" | [[Eldar Rønning]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 40.17,8
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | 3
| align="left" | [[Tobias Angerer]]
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 40.18,4
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 4
| align="left" | [[Frode Estil]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 40.22,3
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 5
| align="left" | [[Jaak Mae]]
| align="left"| {{flagg|Estland|lenke}}
| align=right| 40.44,0
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 6
| align="left" | [[Lukáš Bauer]]
| align="left" | {{flagg|Tsjekkia}}
| align=right| 40.47,0
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 7
| align="left" | [[Petter Northug]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 40.56,8
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 8
| align="left" | [[Sami Jauhojärvi]]
| align="left" | {{flagg|Finland|lenke}}
| align=right| 40.58,7
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 9
| align="left" | Jean-Marc Gaillard
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=right| 41.08,2
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 10
| align="left" | [[Vincent Vittoz]]
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=right| 41.09,2
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
|}
</div>
Dato: 11. mars<br />
{{clear}}
==Kvinner==
===10 km fristil===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Land
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
! style="text-align:center;" | 1
| align="left" | [[Kristina Šmigun]]
| align="left" |{{flagg|Estland|lenke}}
| align=left| 28.30,7
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | 2
| align="left" | [[Olga Zavjalova]]
| align="left"| {{flagg|Russland|lenke}}
| align=left| 28.57,4
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | 3
| align="left" | Viola Bauer
| {{flagg|Tyskland}}
| align=left| 28.59,6
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 4
| align="left" | [[Kristin Størmer Steira]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=left| 29.09,1
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 5
| align="left" | [[Aino-Kaisa Saarinen]]
| align=left| {{flagg|Finland|lenke}}
| align=left| 29.09,4
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 6
| align="left" | [[Petra Majdič]]
| align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}}
| align=left| 29.10,8
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 7
| align="left" | [[Kateřina Neumannová]]
| {{flagg|Tsjekkia}}
| align=left| 29.20,9
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 8
| align=left| [[Gabriella Paruzzi]]
| align=left| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=left| 27.01,4
|}
</div>
Dato: 11. mars<br />
{{clear}}
==Kjelder==
*[https://www.nb.no/items/ca1dd0308162a20764a48f60b5cb4a5b?page=19&searchText=hjelmeset Dagsavisen 12. mars 2007]
{{spire}}
[[Kategori:Nordiske greiner]]
[[Kategori:Sport i 2007]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]]
tnv3dnhallcvzf37eis51gv836chljy
3685006
3685005
2026-11-21T11:52:20Z
Migne
2086
/* 10 km fristil */
3685006
wikitext
text/x-wiki
'''Dei internasjonale skirenna i [[Lahti]] 2007''' vart avvikla dagane frå 9. til 11. mars.
==Karar==
=== 15 km klassisk stil===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Land
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
! style="text-align:center;" | 1
| align="left" | [[Odd-Bjørn Hjelmeset]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 39.51,7
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | 2
| align="left" | [[Eldar Rønning]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 40.17,8
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | 3
| align="left" | [[Tobias Angerer]]
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 40.18,4
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 4
| align="left" | [[Frode Estil]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 40.22,3
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 5
| align="left" | [[Jaak Mae]]
| align="left"| {{flagg|Estland|lenke}}
| align=right| 40.44,0
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 6
| align="left" | [[Lukáš Bauer]]
| align="left" | {{flagg|Tsjekkia}}
| align=right| 40.47,0
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 7
| align="left" | [[Petter Northug]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 40.56,8
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 8
| align="left" | [[Sami Jauhojärvi]]
| align="left" | {{flagg|Finland|lenke}}
| align=right| 40.58,7
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 9
| align="left" | Jean-Marc Gaillard
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=right| 41.08,2
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 10
| align="left" | [[Vincent Vittoz]]
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=right| 41.09,2
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
|}
</div>
Dato: 11. mars<br />
{{clear}}
==Kvinner==
===10 km klassisk stil===
<div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;">
{| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;"
|- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;"
! width="10%" | Plass
! width="40%" | Utøvar
! width="35%" | Land
! width="15%" | Tid
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
! style="text-align:center;" | 1
| align="left" | [[Kristina Šmigun]]
| align="left" |{{flagg|Estland|lenke}}
| align=left| 28.30,7
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
! style="text-align:center;" | 2
| align="left" | [[Olga Zavjalova]]
| align="left"| {{flagg|Russland|lenke}}
| align=left| 28.57,4
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
! style="text-align:center;" | 3
| align="left" | Viola Bauer
| {{flagg|Tyskland}}
| align=left| 28.59,6
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 4
| align="left" | [[Kristin Størmer Steira]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=left| 29.09,1
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 5
| align="left" | [[Aino-Kaisa Saarinen]]
| align=left| {{flagg|Finland|lenke}}
| align=left| 29.09,4
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 6
| align="left" | [[Petra Majdič]]
| align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}}
| align=left| 29.10,8
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 7
| align="left" | [[Kateřina Neumannová]]
| {{flagg|Tsjekkia}}
| align=left| 29.20,9
|- style="color:black; background-color:#FFFFFF;"
! style="text-align:center;" | 8
| align=left| [[Gabriella Paruzzi]]
| align=left| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=left| 27.01,4
|}
</div>
Dato: 11. mars<br />
{{clear}}
==Kjelder==
*[https://www.nb.no/items/ca1dd0308162a20764a48f60b5cb4a5b?page=19&searchText=hjelmeset Dagsavisen 12. mars 2007]
{{spire}}
[[Kategori:Nordiske greiner]]
[[Kategori:Sport i 2007]]
[[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]]
1band3az3g1xwgeflp4qx8vn32f75a5
Kliment Vorosjilov
0
436188
3684902
3684878
2026-11-20T12:07:13Z
Ranveig
39
Malar
3684902
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks politikar}}
'''Kliment Jefremovitsj Vorosjilov''' ({{levde|23. januar|1881|2. desember|1969|Vorosjilov, Klement}}) var ein sovjetisk politikar og offiser frå [[Bakhmut]]-distriktet.
==Liv og gjerning==
Vorosjilov arbeidde i metallindustrien då han i 1903 melde seg inn i det russiske kommunistpartiet. Han deltok 1905 i oppreisten mot tsar-regimet, 1906 i Stockholm-kongressen og 1907 i London-kongressen. Han slutta seg til bolsjevik-fløya og vart fleire gonger bortvist til [[Sibir]]. Under den russiske borgarkrigen organiserte han det raude kavaleriet i [[Ukraina]], kjempa i 1918–19 saman med [[Josef Stalin]] ved Tsaritsyn ([[Volgograd]]).
I 1924 vart Vorosjilov sjef for [[Moskva]] militærdistrikt og var 1925–34 folkekommissær for hæren og marinen, samt leiar av det militære revolusjonsrådet. Han var då sentral i å byggje opp [[den raude hær]]. 1934–40 folkekommissær for forsvaret, frå 1935 marskalk av [[Sovjetunionen]]. Under [[andre verdskrigen]] var Vorosjilov ein av dei førande i den raude hær, sysla mest med organiseringa av hæren.
Etter å ha vore visestatsminister 1946–53, vart Vorosjilov i 1953 vald til formann i presidiet i Det øverste sovjet. Fram til 1960 var han dermed formelt statsoverhovud i Sovjetunionen. Han var medlem av politbyrået i det sovjetiske kommunistpartiet frå 1926 til 1960. I 1961 mista han alle verv i partiet, for å ha støtta [[Georgij Malenkov]], [[Vjatsjeslav Molotov]] og [[Lazar Kaganovitsj]] i maktkampen med [[Nikita Khrusjtsjov]]. Vorosjilov vart rehabilitert av det sovjetiske kommunistpartiet i 1969, same året som han døydde i Moskva.
==Kjelder==
*[https://snl.no/Kliment_Vorosjilov Store norske leksikon]
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Sovjetiske politikarar]]
eus17umibnj4co4wi45kssvo0lxxui0
B*Witched
0
436191
3684901
3684899
2026-11-20T12:06:28Z
HerVal7752
105842
Småfiks
3684901
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
|sjanger=[[Popmusikk|Pop]]
|opphav=[[Dublin]], [[Irland]]
|medlemmer=Edele Lynch, Keavy Lynch, Lindsay Armaou, Sinéad O'Carroll
}}
'''B*Witched''' er ein irsk jentegruppe som består av tvillingsøstrene Edele og Keavy Lynch, Lindsay Armaou og Sinéad O'Carroll. B*Witched debuterte 25.mai 1998 med songen «C'est la vie».
Gruppa blei oppløyst i 2002, men 18. oktober 2012 kunngjorde B*Witched ei gjenforening for dokumentarserien ''The Big Reunion'', som blei sendt på [[ITV2]] i 2013.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.digitalspy.com/music/a431534/atomic-kitten-5ive-bwitched-911-more-to-reunite-for-itv2-show/|tittel=Atomic Kitten, 5ive reform for ITV2 show|dato=2012-10-18|språk=en-GB|verk=Digital Spy|vitja=2025-06-19}}</ref> I mai 2013 gav B*Witched ut den nye songen «Love and Money» som seinare blei gjeven ut på EP-en ''Champagne or Guinness''.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.pledgemusic.com/projects/bwitched|tittel=B*Witched: New EP|språk=en|verk=PledgeMusic|vitja=2025-06-19}}</ref>
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
* ''B*Witched'' (1998)
* ''Awake and Breathe'' (1999)
=== EP-ar ===
* Across America 2000 (2000)
* Champagne or Guinness (2014)
* Ripped Jeans (2024)
== Kjelder ==
<references />
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:no:B*Witched|B*Witched]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 20. november 2026.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1997]]
[[Kategori:Musikkgrupper oppløyste i 2002]]
74hp5m9t0kge3eyuye7x94ms0khg86p
Harcellisten
0
436192
3684903
2026-11-20T12:07:35Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Harcellisten''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut i 1843.<ref>{{Citation|title=53 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0075.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Mediespire}} {{autoritetsdata}} Kategori:Tidlegare norske tidsskrif…»
3684903
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Harcellisten''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut i 1843.<ref>{{Citation|title=53 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0075.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1843]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1843]]
k7ky8mm09hik0gdjppnx839usgvozu9
Badegjesten
0
436193
3684904
2026-11-20T12:11:00Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Harcellisten''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut i 1860.<ref>{{Citation|title=109 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0131.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Mediespire}} {{autoritetsdata}} Kategori:Tidlegare norske tidsskri…»
3684904
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Harcellisten''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut i 1860.<ref>{{Citation|title=109 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0131.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1860]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1860]]
okhm3odypbh27pd10ogbdu99el2l6l7
3684916
3684904
2026-11-20T12:58:55Z
Ranveig
39
Rett namn
3684916
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Badegjesten''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut i 1860.<ref>{{Citation|title=109 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0131.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1860]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1860]]
5t3s5u0a7xe2pipo311f12hjbmyt6s0
Norsk Hvalfangst-tidende
0
436194
3684905
2026-11-20T12:21:17Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Norsk Hvalfangst-tidende''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1912 til 1968.<ref>{{Citation|title=59 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0081.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespi…»
3684905
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Norsk Hvalfangst-tidende''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1912 til 1968.<ref>{{Citation|title=59 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0081.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1912]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1968]]
3yc5yzopyfk676yigvswdynafl4orvs
3684917
3684905
2026-11-20T12:59:30Z
Ranveig
39
/* Bakgrunnsstoff */ Ingen treff for bladlenkjer
3684917
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Norsk Hvalfangst-tidende''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1912 til 1968.<ref>{{Citation|title=59 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0081.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1912]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1968]]
31q4yno7v8xwrtqw9s2fixy6rgtyf10
Tidsskriftet Edda
0
436195
3684906
2026-11-20T12:26:21Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Edda''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 1914.<ref>{{Cite journal|last=Huvenes|first=Fred|date=2026-09-14|title=Edda – tidsskrift|url=https://snl.no/Edda_-_tidsskrift|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 1914]]»
3684906
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Edda''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 1914.<ref>{{Cite journal|last=Huvenes|first=Fred|date=2026-09-14|title=Edda – tidsskrift|url=https://snl.no/Edda_-_tidsskrift|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1914]]
7f9jd0krub3w3r3s3ctvp4f9nill95i
3684918
3684906
2026-11-20T13:00:10Z
Ranveig
39
type=tidsskrift
3684918
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Edda''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 1914.<ref>{{Cite journal|last=Huvenes|first=Fred|date=2026-09-14|title=Edda – tidsskrift|url=https://snl.no/Edda_-_tidsskrift|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer|type=tidsskrift}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1914]]
pu6vvw78meolx69b82c03j3k0qoffya
3684920
3684918
2026-11-20T13:00:34Z
Ranveig
39
Sort.
3684920
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Edda''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 1914.<ref>{{Cite journal|last=Huvenes|first=Fred|date=2026-09-14|title=Edda – tidsskrift|url=https://snl.no/Edda_-_tidsskrift|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer|type=tidsskrift}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{SORTERINGSNYKEL:Edda}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1914]]
2yis62g1vppbe8tvux934mwqv6tm804
Synspunkt
0
436196
3684907
2026-11-20T12:35:32Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Synspunkt''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 1912.<ref>{{Citation|title=20 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0042.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref> Tidsskriftet heitte først ''Blindesaken'', men bytte namn til ''Synspunkt'' i 2016. == Kjelder == {{fotnot…»
3684907
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Synspunkt''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 1912.<ref>{{Citation|title=20 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0042.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref> Tidsskriftet heitte først ''Blindesaken'', men bytte namn til ''Synspunkt'' i 2016.
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1912]]
hkt6rrkmzz6ctrviecs8e310k7adhmz
3684924
3684907
2026-11-20T13:04:11Z
Ranveig
39
+Søk etter Blindesaken
3684924
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Synspunkt''' er eit norsk tidsskrift som har kome ut sidan 1912.<ref>{{Citation|title=20 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0042.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref> Tidsskriftet heitte først ''Blindesaken'', men bytte namn til ''Synspunkt'' i 2016.
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{bladlenkjer|Blindesaken|Blindesaken}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1912]]
n0ri6uy9qmp93szqcmp10m5w9tbiwzc
Hver 14de Dag
0
436197
3684908
2026-11-20T12:40:59Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Hver 14de Dag''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1907 til 1908.<ref>{{Citation|title=27 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0049.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}} {{use…»
3684908
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Hver 14de Dag''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1907 til 1908.<ref>{{Citation|title=27 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0049.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1907]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1908]]
cqn2bhl22s2i4p4h8qq3zm9gnjbt5mc
Fotografen
0
436198
3684909
2026-11-20T12:43:24Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Fotografen''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1906 til 1918.<ref>{{Citation|title=44 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0066.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}} {{use dmy…»
3684909
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Fotografen''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1906 til 1918.<ref>{{Citation|title=44 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0066.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1906]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1918]]
6m2g1t9f0rueszz9mvy180xa0h2n9uc
For tusind hjem
0
436199
3684910
2026-11-20T12:45:28Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''For tusind hjem''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1911 til 1921.<ref>{{Citation|title=42 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0064.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}} {{us…»
3684910
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''For tusind hjem''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1911 til 1921.<ref>{{Citation|title=42 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0064.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1911]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1921]]
g9qqy8c7dvw3u26woigq7wtn44ci3u2
3684926
3684910
2026-11-20T13:08:26Z
Ranveig
39
Ingen treff for bladlenkjer
3684926
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''For tusind hjem''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1911 til 1921.<ref>{{Citation|title=42 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0064.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1911]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1921]]
90yw6f3r4yc6b0vgyq9xffdy2e7d3mr
Den unge Arbeider
0
436200
3684913
2026-11-20T12:52:48Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Den unge Arbeider''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1908 til 1919.<ref>{{Citation|title=6 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0028.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}} {{u…»
3684913
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Den unge Arbeider''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1908 til 1919.<ref>{{Citation|title=6 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0028.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1908]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1919]]
mqoz6thotbqbxcf1ocj0lcmstlpypnv
Handels-funktionæren
0
436201
3684914
2026-11-20T12:54:32Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Handels-funktionæren''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1907 til 1925.<ref>{{Citation|title=53 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0075.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}…»
3684914
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Handels-funktionæren''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1907 til 1925.<ref>{{Citation|title=53 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0075.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1907]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1925]]
2pliapdt7n0k4ikeq6cajos2649tnpo
3684927
3684914
2026-11-20T13:08:58Z
Ranveig
39
Ingen treff for bladlenkjer
3684927
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Handels-funktionæren''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1907 til 1925.<ref>{{Citation|title=53 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0075.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1907]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1925]]
f6l6gmbnsz5pm46t1nz1kflar6f0s0w
For folke- og barneboksamlinger
0
436202
3684915
2026-11-20T12:57:54Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''For folke- og barneboksamlinger''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1907 til 1915.<ref>{{Citation|title=40 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0062.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Me…»
3684915
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''For folke- og barneboksamlinger''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1907 til 1915.<ref>{{Citation|title=40 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0062.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1907]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1915]]
mq6nv2587j0oytkex3quvwgta206o2x
Norsk Bogbinder-Tidende
0
436203
3684919
2026-11-20T13:00:21Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Norsk Bogbinder-Tidende''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1897 til 1930.<ref>{{Citation|title=21 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0043.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespir…»
3684919
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Norsk Bogbinder-Tidende''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1897 til 1930.<ref>{{Citation|title=21 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0043.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1897]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1930]]
t4a4zvgrst6jf9sk2dwvvnu3pnbol89
3684930
3684919
2026-11-20T14:37:13Z
Ranveig
39
Ingen treff for bladlenkjer
3684930
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Norsk Bogbinder-Tidende''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1897 til 1930.<ref>{{Citation|title=21 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0043.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1897]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1930]]
lbshfjmummd6vd1aqhfgfch7rgh7407
Norsk Familie-Journal
0
436204
3684923
2026-11-20T13:04:10Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Norsk Familie-Journal''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1897 til 1912.<ref>{{Citation|title=34 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0056.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}…»
3684923
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Norsk Familie-Journal''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1897 til 1912.<ref>{{Citation|title=34 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0056.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1897]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1912]]
tme1d0u34umagg3hv8o6fzsahp4od7f
Den norske Godtemplar
0
436205
3684925
2026-11-20T13:06:41Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Den norske Godtemplar''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1895 til 1906.<ref>{{Citation|title=50 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0072.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}…»
3684925
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Den norske Godtemplar''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1895 til 1906.<ref>{{Citation|title=50 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0072.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1895]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1906]]
djh2dm61d5ts7mrxrjjiijt6zuau22t
3684931
3684925
2026-11-20T14:38:44Z
Ranveig
39
Ingen treff for bladlenkjer
3684931
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Den norske Godtemplar''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1895 til 1906.<ref>{{Citation|title=50 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0072.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1895]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1906]]
lmqyp5ami25yjj1ymxtjxyokcfy8gh3
By og Bygd
0
436206
3684928
2026-11-20T13:30:16Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''By og Bygd''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1893 til 1894.<ref>{{Citation|title=25 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0047.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}} {{use dmy…»
3684928
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''By og Bygd''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1893 til 1894.<ref>{{Citation|title=25 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0047.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1893]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1894]]
87i6g8dahvkjcthqjx4f0z6l2bvkzv2
Kineseren
0
436207
3684929
2026-11-20T13:32:03Z
Johshh
122989
Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Kineseren''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1891 til 1936.<ref>{{Citation|title=65 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0087.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{Mediespire}} {{use dmy…»
3684929
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks avis}}
'''Kineseren''' var eit norsk tidsskrift som vart gjeve ut frå 1891 til 1936.<ref>{{Citation|title=65 (Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920)|url=https://runeberg.org/nortid20/0087.html|publisher=Project Runeberg|website=runeberg.org|date=1940|accessdate=2026-11-20|language=no|first=Harald L.|last=Tveterås}}</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}
{{Mediespire}}
{{use dmy dates}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]]
[[Kategori:Skipingar i 1891]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1936]]
3iisl19cg1qv8fx1eu3nxsvw31qqrx7
San Bernardino
0
436208
3684985
2026-11-21T09:37:38Z
Njardarlogar
3022
spire frå Britannica
3684985
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by}}
'''San Bernardino''' er ein by sør i [[California]] i [[USA]]. I 2010 hadde han eit folketal på {{nf|209 924}}. I lag med [[Riverside i California|Riverside]] og [[Ontario i California|Ontario]] dannar han eit større byområde.<ref name=Britannica/>
== Kjelder ==
<references>
<ref name=Britannica>{{Britannica|520978|San Bernardino}}</ref>
</references>
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{spire|geografi|USA}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i California]]
cn965z7v6ryeqao4x7yam8w0dabbbjo
Verdscupen i langrenn 2011/Kvinner
0
436209
3684988
2026-11-21T10:13:50Z
Migne
2086
Oppretta sida med «'''Verdscupen i langrenn for kvinner i 2011-sesongen''' omfatta 28 individuelle tevlingar og 5 stafettar, medrekna to vekslings-stafettar. Dei 28 individuelle renna bestod av ei tevling på 5 kilometer, ni på 10 km, ein 15 km, fire jaktstartar og tretten sprint-og prologrenn. Tevlingane tok til 20. november 2010 og vart avslutta 19. mars 2010. Renna fann stad i Gällivare, Stockholm og Falun i Sverige, Kuusamo og Lahti i Finland, Düsseldorf, Oberhof og Oberstdorf i…»
3684988
wikitext
text/x-wiki
'''Verdscupen i langrenn for kvinner i 2011-sesongen''' omfatta 28 individuelle tevlingar og 5 stafettar, medrekna to vekslings-stafettar. Dei 28 individuelle renna bestod av ei tevling på 5 kilometer, ni på 10 km, ein 15 km, fire jaktstartar og tretten sprint-og prologrenn. Tevlingane tok til 20. november 2010 og vart avslutta 19. mars 2010.
Renna fann stad i Gällivare, Stockholm og Falun i Sverige, Kuusamo og Lahti i Finland, Düsseldorf, Oberhof og Oberstdorf i Tyskland, Davos i Sveits, La Clusaz i Frankrike, Cortina-Toblach og Val di Fiemme i Italia, Liberec i Tsjekkia, Otepää i Estland, Rybinsk i Russland og Drammen i Noreg.
[[Justyna Kowalczyk]] frå Polen sigra i [[FIS]]-turneringa for tredje året i rad. Som året før kom [[Marit Bjørgen]] frå Noreg kom på andreplassen. Bjørgen sigra i elleve enkeltrenn, landskvinna [[Therese Johaug]] i tre tevlingar.
== Individuelt ==
{| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center"
|-align="center" bgcolor="#CCCCCC"
! Plass !! Utøvar!! Land!! Poeng !! Sigrar
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
| 1 ||align="left" | [[Justyna Kowalczyk]] || align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} || 2073 || 5
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
| 2 ||align=left| [[Marit Bjørgen]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 1578 || 11
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
| 3 ||align="left" | [[Arianna Follis]] || align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} || 1310 || 1
|-
| 4 ||align="left" | [[Therese Johaug]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 1173 || 3
|-
| 5 ||align="left" | [[Charlotte Kalla]] || align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} || 1100
|-
| 6 ||align="left" | [[Petra Majdič]] || align="left" | {{flagg|Slovenia}} || 1087 || 4
|-
| 7 ||align="left" | [[Marianna Longa]] || align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} || 1051
|-
| 8 ||align="left" | [[Astrid Uhrenholdt Jacobsen]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 810
|-
| 9 ||align="left" | [[Aino-Kaisa Saarinen]] ||align=left| {{flagg|Finland|lenke}} || 715
|-
| 10 ||align=left| [[Kikkan Randall]] || align="left"| {{flagg|USA|lenke}} || 657 || 2
|-
| 11 ||align=left| [[Anna Haag]] || align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} || 604 || 1
|-
| 12 ||align="left" | [[Krista Lähteenmäki]] || align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} || 568
|-
| 13 ||align=left| [[Marthe Kristoffersen]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 560
|-
| 14 ||align="left" | [[Riitta-Liisa Roponen]] || align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} || 518
|-
| 15 ||align="left" | Katrin Zeller || align="left" | {{flagg|Tyskland}} || 518
|-
| 16 ||align=left| Julija Tsjekaljova || align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} || 442
|-
| 17 ||align=left| Nicole Fessel || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 420
|-
| 18 ||align=left| [[Ida Ingemarsdotter]] || align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} || 360
|-
| 19 ||align=left| [[Valentina Sjevtsjenko]] || align=left| {{flagg|Ukraina|lenke}} || 350
|-
| 20 ||align=left| Marte Elden || align="left" | {{flagg|Noreg}} || 341
|-
| 21 ||align="left" | [[Vibeke Skofterud]] || align="left" | {{flagg|Noreg}} || 331
|-
| 22 ||align="left" | Alena Procházková || {{flagg|Slovakia|lenke}} || 315
|-
| 23 ||align=left| Laure Barthélémy || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 312
|-
| 24 ||align=left| [[Maiken Caspersen Falla]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 305
|-
| 25 ||align=left| [[Ingvild Østberg]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 304
|-
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Skilanglauf-Weltcup 2010/11|Skilanglauf-Weltcup 2010/11]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 21. november 2026.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Nordiske greiner]]
[[Kategori:Verdscupen i langrenn|2011]]
[[Kategori:Sport i 2011]]
34ljvnsvbi58tqbcvprvbt9sttniltu
Verdscupen i nordisk kombinert 1989
0
436210
3684994
2026-11-21T10:43:51Z
Migne
2086
Oppretta sida med «'''Verdscupen i nordisk kombinert 1989''' tok til 10. desember 1988 i[[St. Moritz]] i Sveits og vart avslutta 25. mars 1989 i [[Thunder Bay]] i Canada. Verdscupen omfatta i alt 9 individuelle tevlingar og 2 lagtevlingar. Omframt dei nemnde arrangørstadene vart det avvikla renn i [[Saalfelden]], [[Oberwiesenthal]], [[Schonach]], [[Reit im Winkl]], [[Breitenwang]], Oslo, Falun, [[Lake Placid]] og Biwabik i USA. Norske [[Trond Arne Bredesen]] sanka flest poeng i turneri…»
3684994
wikitext
text/x-wiki
'''Verdscupen i nordisk kombinert 1989''' tok til 10. desember 1988 i[[St. Moritz]] i Sveits og vart avslutta 25. mars 1989 i [[Thunder Bay]] i Canada. Verdscupen omfatta i alt 9 individuelle tevlingar og 2 lagtevlingar. Omframt dei nemnde arrangørstadene vart det avvikla
renn i [[Saalfelden]], [[Oberwiesenthal]], [[Schonach]], [[Reit im Winkl]], [[Breitenwang]], Oslo, Falun, [[Lake Placid]] og Biwabik i USA.
Norske [[Trond Arne Bredesen]] sanka flest poeng i turneringa og vann den den store FIS-prisen, framom fjorårsvinnaren [[Klaus Sulzenbacher]] frå Austerrike.
==Individuelt==
{| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center"
|-align="center" bgcolor="#CCCCCC"
! Plass!! Utøvar !! Land!! Poeng!!Sigrar
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
| 1 || align=left| [[Trond Arne Bredesen]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 119 || 3
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
| 2 ||align=left| [[Klaus Sulzenbacher]] || align="left" | {{flagg|Austerrike}} || 109
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
| 3 ||align=left| [[Hippolyt Kempf]] || align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} || 94 || 2
|-
| 4 ||align=left| [[Bård Jørgen Elden]] || align="left" | {{flagg|Noreg}} || 89 || 1
|-
| 5 ||align=left| [[Knut Tore Apeland]] || align="left" | {{flagg|Noreg}} || 83 || 1
|-
| 6 ||align=left| [[Trond Einar Elden]] || align="left" | {{flagg|Noreg}} || 77 || 2
|-
| 7 || align="left" | Thomas Abratis || align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} || 52
|-
| 8 ||align="left" | Andrej Dundukov || align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} || 48
|-
| 9 ||align="left" | [[Fabrice Guy]] || align="left"| {{flagg|Frankrike}} || 47
|-
| 10 ||align="left" | Thomas Abratis || align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} || 46
|-
| 11 ||align=left| Klaus Ofner || align="left" | {{flagg|Austerrike}} || 43
|-
| 12 ||align="left" | Andreas Schaad || align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} || 31
|-
| 13 ||align=left| Stanislaw Ustupski || align="left" | {{flagg|Polen}} || 29
|-
| 14 ||align=left| Francis Repellin || align="left"| {{flagg|Frankrike}} || 29
|-
| 15 ||align=left| Ansgar Danielsen || align=left | {{flagg|Noreg}} || 29
|-
| 16 ||align=left| [[Geir Andersen]] || align=left | {{flagg|Noreg}} || 26
|-
| 17 ||align="left"| Miroslav Kopal || align="left"| {{flagg|Tsjekkoslovakia}} || 25
|-
| 18 ||align=left| František Repka || align="left"| {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} || 24
|-
| 19 ||align=left| Xavier Girard || align="left"| {{flagg|Frankrike}} || 23
|-
| 20 ||align="left" | [[Sylvain Guillaume]] || align="left"| {{flagg|Frankrike}} || 23
|-
|}
==Kjelder==
dwib7luvo4zfgkisw37u1dpmryj16zv
3685000
3684994
2026-11-21T11:27:40Z
Migne
2086
/* Kjelder */
3685000
wikitext
text/x-wiki
'''Verdscupen i nordisk kombinert 1989''' tok til 10. desember 1988 i[[St. Moritz]] i Sveits og vart avslutta 25. mars 1989 i [[Thunder Bay]] i Canada. Verdscupen omfatta i alt 9 individuelle tevlingar og 2 lagtevlingar. Omframt dei nemnde arrangørstadene vart det avvikla
renn i [[Saalfelden]], [[Oberwiesenthal]], [[Schonach]], [[Reit im Winkl]], [[Breitenwang]], Oslo, Falun, [[Lake Placid]] og Biwabik i USA.
Norske [[Trond Arne Bredesen]] sanka flest poeng i turneringa og vann den den store FIS-prisen, framom fjorårsvinnaren [[Klaus Sulzenbacher]] frå Austerrike.
==Individuelt==
{| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center"
|-align="center" bgcolor="#CCCCCC"
! Plass!! Utøvar !! Land!! Poeng!!Sigrar
|- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;"
| 1 || align=left| [[Trond Arne Bredesen]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 119 || 3
|- style="color:black; background-color:#DCE5E5;"
| 2 ||align=left| [[Klaus Sulzenbacher]] || align="left" | {{flagg|Austerrike}} || 109
|- style="color:black; background-color:#FFDAB9;"
| 3 ||align=left| [[Hippolyt Kempf]] || align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} || 94 || 2
|-
| 4 ||align=left| [[Bård Jørgen Elden]] || align="left" | {{flagg|Noreg}} || 89 || 1
|-
| 5 ||align=left| [[Knut Tore Apeland]] || align="left" | {{flagg|Noreg}} || 83 || 1
|-
| 6 ||align=left| [[Trond Einar Elden]] || align="left" | {{flagg|Noreg}} || 77 || 2
|-
| 7 || align="left" | Thomas Abratis || align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} || 52
|-
| 8 ||align="left" | Andrej Dundukov || align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} || 48
|-
| 9 ||align="left" | [[Fabrice Guy]] || align="left"| {{flagg|Frankrike}} || 47
|-
| 10 ||align="left" | Thomas Abratis || align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} || 46
|-
| 11 ||align=left| Klaus Ofner || align="left" | {{flagg|Austerrike}} || 43
|-
| 12 ||align="left" | Andreas Schaad || align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} || 31
|-
| 13 ||align=left| Stanislaw Ustupski || align="left" | {{flagg|Polen}} || 29
|-
| 14 ||align=left| Francis Repellin || align="left"| {{flagg|Frankrike}} || 29
|-
| 15 ||align=left| Ansgar Danielsen || align=left | {{flagg|Noreg}} || 29
|-
| 16 ||align=left| [[Geir Andersen]] || align=left | {{flagg|Noreg}} || 26
|-
| 17 ||align="left"| Miroslav Kopal || align="left"| {{flagg|Tsjekkoslovakia}} || 25
|-
| 18 ||align=left| František Repka || align="left"| {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} || 24
|-
| 19 ||align=left| Xavier Girard || align="left"| {{flagg|Frankrike}} || 23
|-
| 20 ||align="left" | [[Sylvain Guillaume]] || align="left"| {{flagg|Frankrike}} || 23
|-
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Weltcup der Nordischen Kombination 1988/89|Weltcup der Nordischen Kombination 1988/89]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 21. november 2026.''
{{refslutt}}
qkh405by7p75bimeed0njd1yf3n8kfb
Kunstig vit
0
436211
3684995
2026-11-21T10:46:45Z
Sigmundg
835
Omdirigerer til [[Kunstig intelligens]]
3684995
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Kunstig intelligens]]
pxbnjs090c828lho8zwsx0z60h22vvb