Wikibøker
nowikibooks
https://no.wikibooks.org/wiki/Hovedside
MediaWiki 1.47.0-wmf.18
first-letter
Medium
Spesial
Diskusjon
Bruker
Brukerdiskusjon
Wikibøker
Wikibøker-diskusjon
Fil
Fildiskusjon
MediaWiki
MediaWiki-diskusjon
Mal
Maldiskusjon
Hjelp
Hjelpdiskusjon
Kategori
Kategoridiskusjon
Kokebok
Kokebok-diskusjon
Undertekster
Undertekstdiskusjon
Modul
Moduldiskusjon
Arrangement
Arrangementsdiskusjon
Csharp/Syntaks
0
3154
46456
39763
2026-09-04T12:19:48Z
Patandor
5679
Fjerner overflødige mellomrom
46456
wikitext
text/x-wiki
== Syntaks ==
C# bruker en [[wikipedia:C_syntax|syntaks i C-stil]]. Dette er lettest å kjenne igjen på bruken av krøllparanteser og semikolon.
Medlemmer av objekter skilles med punktum, og funksjoner kjennetegnes med parantes. Navnet på funksjonen er det som står foran det første paranteset, og det som står foran punktum er navnet på objektet som inneholder funksjonen. Dette kalles et funksjonskall, og er noe vi skal ta for oss senere.<code>
if(true)
{
Console.WriteLine("True!");
Console.WriteLine("Hello World!");
}</code>
Dette er bare eksempelkode ment for å vise hvordan C#-kode kan se ut.
Kommentarer skrives med to deletegn, // alt etter den på linjen vil bli ignorert av [[wikipedia:compiler|kompilatoren]].<code><font color="green">
// kommentert linje
// merk at man må kommentere hver linje på denne måten</font></code>
Kommentarer som går over flere linjer skrives med deletegn etterfulgt av stjerne, og avsluttes i omvendt rekkefølge
<code><font color="green">
/*
kommenterte
linjer
*/</font></code>
=== Kodelinjer ===
Hver kodelinje skilles med semikolon, og ikke linjeskift som i mange andre språk. Dette gjør at man kan skrive mange linjer med kode på samme tekstlinje:
<code><font color="blue">
string</font> msg = <font color="gray">"Hello World!"</font>; Console.WriteLine(msg);</code>
Dette gjør også at man kan dele en linje ut på flere tekstlinjer:
<code><font color="blue">
string</font>
msg =
<font color="gray">"Hello World!"</font>
;Console.WriteLine(msg);</code>
=== Kodeblokker ===
Hvis løkker eller lignende krever flere enn én linje, må man skrive dem mellom krøllparanteser <nowiki>{ }</nowiki>.
Funksjoner skal alltid starte og slutte med disse.<code><font color="green">
// Siden det bare er en linje, trenger vi ikke krøllparanteser</font>
<font color="blue">if</font>(a > b)
Console.WriteLine(<font color="gray">"A Er større en B"</font>);
<font color="green">// Hvis vi derimot har flere linjer, trenger vi dem</font>
<font color="blue">if</font>(a < b)
{
Console.WriteLine(<font color="gray">"B er større en A"</font>);
<font color="blue">return</font> 0;
}
<font color="green">// Funksjoner må alltid ha disse.</font>
<font color="blue">public int</font> main()
{
}</code>
Funksjonen [[Csharp/Kapittel9#If| if]] tar vi for oss litt senere.
=== using ===
Ofte vil man se at koden også starter med noen linjer der det står "<font color="blue">using</font> System;" eller lignende.
Det disse gjør, er at man skal slippe å skrive System for alle objektene som er definert i det namespacet. Dette er lurt å gjøre, slik at en slipper uendelig lange referanser til datatyper. Jeg bruker ikke using noensteder i eksemplene, det er for at du skal kunne se hvor jeg henter alle objektene fra.<code>
<font color="blue">using</font> System.Windows.Forms;
<font color="blue">public class</font> MyForm : Form <font color="green">// Her slipper man å skrive System.Windows.Forms.Form</font>
{
}</code>
== Eksempel ==
<code>
<font color="blue">using</font> System; <font color="green">// Sett using her, så vil slipper å skrive System foran alt</font>
<font color="blue">public static class</font> Program
{
<font color="blue">public static int</font> Main() <font color="green">// Hovedfunksjonen for programmet</font>
{
Console.WriteLine(<font color="gray">"Eksempelkode"</font>);
<font color="blue">return</font> 0;
}
}</code>
{{forrige neste|forrige=|neste=Visual Studio}}
lk0c6g97c6k4r8xu6z0wptpe1c011mj
IKT i utdanning/nettby
0
3766
46458
12430
2026-09-04T12:25:02Z
Patandor
5679
Wikifiserte, fjernet lenker
46458
wikitext
text/x-wiki
[[Nettby]]: en samlebetegnelse for en mengde profilsider som er koblet sammen. Blink, Facebook, [[Nettby]], [[Gaysir]], [[lunarstorm]] er alle eksempler på slike nettbyer.
== Historie: ==
Nettby.no eies og utvikles av Nettby Community AS. Daglig leder er Rune Røsten. Nettby ble grunnlagt i august 2006. Nettby som er beskrevet i denne artikkelen er utviklet av VG. Den var i utgangspunktett opprettet som en konkurrent til Dagbladets Blink. Brukerne er VGlesere, samt at Nettby har trukket til seg en mengde mindreårige pga sitt fiffige utseende og mange profilmuligheter. Brukerne er i alderen 9-70 år. Hovedvekten ligger på alderen 16-19 år. Deretter kommer 20-29 år. Snittalderen på nettby er 19 år.
Det er 616 297 innbyggere på Nettby per februar 2008. Som sagt trekker Nettby til seg mange unge for sine muligheter. Profilene blir bygd opp slik at man skaffer seg et nickname, eller kallenavn som vi sier på norsk. Her kan man velge hva som helst, og det trenger ikke ha noen tilknytning til ditt virkelige navn. På denne måten kan ingen søke deg opp ved å søke på navnet ditt. Man kan også melde seg inn i grupper, eller debattforum. Her treffer man nye mennesker, og kan dele meningene sine, bilder og info generelt. For eksempel om man er med i en gruppe av et band, kan man dele konserttider osv.
== Hva er Nettby MAX? ==
Nettby Max gir deg flere tilleggstjenester, blant annet flere valg for grafisk profilredigering med farger og bilder, privat favorittliste over borgere med bilde, alder og notat, mange flere humørsymboler samt bilde over alle ti siste besøkende på din profil. Tjenesten varer i 20 dager og koster 30 kroner.
== Elevers bruk av Nettby ==
Mange elever bruker [[Nettby]] for å dele bilder med klassekameratene sine. Andre bruker det for å treffe nye mennesker og for å flørte. Nettby er bygd opp slik at alle kan se din side i motsetning til [[Facebook]], der personen må spørre om å få bli din venn, for så å få tilgang til din profilside. Når man lager et nett med profiler som ligger åpent for alle må barn/unge og voksne passe på hva de legger ut av informasjon. Bilder som blir lagt ut er ofte av ulik karakter, og noen bilder burde ikke bli lagt ut i det hele tatt. Nettby har et sikkerhetssystem som skal forhindre at slike bilder blir lagt ut. Disse kalles byvakter, og har søkt seg til jobb i Nettby. De har noen ekstra redigeringsfunksjoner.
== For å lese mer om nettvett se nettvett. ==
=== Digital mobbing ===
Digital mobbing et kjent ord på Nettby. Unge som gamle bruker til tider Nettby som et sted for å samtale om negative hendelser. Et reelt eksempel kan hentes fra praksisperioden 2008. To elever innen samme klasse hadde flydd på hverandre, ikke fysisk, men verbalt ved å sende hverandre brev over denne chatte- /profiltjenesten. Truslene gikk så langt og gjentok seg mange ganger, slik at en av partene var redd for å gå ut i friminuttet. Det finnes en løsning for å stoppe slike trusler, om man går inn på profilsiden til personen som du blir truet av, kan du trykke på knappen <ignorer> som ligger ved siden av funksjonene: send brev til, bli venn med. Når man trykker ignorer stenger man tilgjengeligheten for å sende brev og skrive i gjesteboken til denne personen, og han/hun får heller ikke kontaktet deg på denne måten.
Om man går inn på jenter 15- 16 års profiler står det ofte at menn over 40 skal holde seg unna. Dette er også en ting som ofte forekommer på Nettby, at gamle menn tar kontakt med jenter som er under 16. Det finnes ingen kontroll for at personen utgir seg for å være så ung eller gammel som det som blir angitt på profilen. Det Nettby bruker som verifisering er mobilnummeret, og dette blir ikke sjekket opp med alder. Det gjør muligens den første gang, men det blir ikke jevnlig oppdatert. Dette gjelder ikke bare for Nettby, men generelt alle profilsider kan man jukse med alderen. Avtaler om å møte menn fra nettet er kjent, og ett nytt problem kan også komme opp. Nettby har en funksjon som heter dagbok. Her kan man skrive sine tanker, følelser og planer fremover. Et scenario kunne vært at man skriver hvor man skal og når man skal dit. Kanskje det er flere enn man hadde ønsket når man kommer frem?
Mange av ungdommene legger ut all informasjon om seg selv, msn-adresse, telefonnummer, hvor de bor og hvilken skole de går på. I mange av tilfellene kan man lett søke opp personen om man ønsker.
Et annet sjokkerende funn på sidene er jenter ned i 13 års alderen som har blitt medlem av grupper som:
1qa0pndkiwyj272bhwcw2yyvd3q6afs
Afrikaans/Vanlige uttrykk
0
4052
46457
16385
2026-09-04T12:21:13Z
Patandor
5679
Overskrift skal ikke ha lenker
46457
wikitext
text/x-wiki
== Afrikaans ==
{| border=0 cellpadding=3 cellspacing=0
|- bgcolor=#eeeeee
! align=left | Oversettelse
! align=left | Uttrykk
! align=left | IPA
|- valign=top
|-
|Afrikaans
|''Afrikaans''
|{{IPA|/aːfrɪkaːns/}}
|-
|hallo
|''hallo''
|{{IPA|/hɑloː/}}
|-
|hvordan går det?
|''hoe gaan dit?''
|{{IPA|/huː xaːn dɪt/}}
|-
|god dag
|''goeiedag''
|{{IPA|/xuːjə dɑx/}}
|-
|god morgen
|''goeiemôre''
|{{IPA|/xuːjə mɔːrə/}}
|-
| snakkes/ses senere
|''totsiens''
|{{IPA|/tɔʦiːns/}}
|-
|vennligst/vær så snill
|''asseblief''
|{{IPA|/ɑsəbliːf/}}
|-
|takk
|''dankie''
|{{IPA|/dɑŋkiː/}}
|-
|sorry/beklager
|''jammer''
|{{IPA|/jaɪ mer/}}
|-
|den
|''daardie''
|{{IPA|/diː/}}
|-
|hvor mye?
|''hoeveel?''
|{{IPA|/huːfeːl/}}
|-
|ja
|''ja''
|{{IPA|/jaː/}}
|-
|nei
|''nee''
|{{IPA|/neː/}}
|-
|jeg forstår ikke
|''ek verstaan nie''
|{{IPA|/ɛk fərstaːn niː/}}
|-
|jeg kan ikke snakke afrikaans
|''ek kan nie Afrikaans praat nie''
|-
|hvor er toalettet?
|''waar is die toilet?''
|{{IPA|/βaːr ɪs diː tojlɪt/}}
|-
|engelsk
|''Engels''
|{{IPA|/ɛŋgəls/}}
|}
cg1qe0w1ogwt9q1wi5ene3bbhiye66f
Naturfag/Forskerspiren for elever frem til 7.årstrinn
0
4993
46459
42103
2026-09-04T12:26:06Z
Patandor
5679
fjerner ikke brukbare kategorier
46459
wikitext
text/x-wiki
{{Wikilærebok i naturfag}}
<div style="margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#efefdf; ">
<div style="width:100%;"> <small>Du er her: Wikilæreboken i [[Naturfag]] > [[Forskerspiren for elever frem til 7.årstrinn]]</small> </div> </div>
<br />
Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.
<div style="margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfdfef; ">
<div style="width:100%;">
Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne
* 4.1 Formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet
* 4.2 Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater
* 4.3 Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid
* 4.4 Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier
* 4.5 Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy
</div>
</div>
Her forsøker vi å systematisere og samle det mangfold av ressurser man kan finne på internett for elever frem til 7.årstrinn:
[[Kategori:7.årstrinn]]
dpd0umlj2xjtv33r3bts4kd7qh8lcgr
Årsplaner trinn 1
0
5671
46455
43844
2026-09-04T12:17:58Z
Patandor
5679
Skal ikke bruke signatur, anførselstegn
46455
wikitext
text/x-wiki
{{Wikilærebok i musikk}} {{ukategorisert}}
'''Forslag til årsplan i musikk for trinn 1, utviklet av «Borgeskolene» i Fredrikstad.'''
{| class="wikitable"
|-
! Kompetansemål!! Tema !! Metode/Litteratur !! Kartleggings-verktøy
|-
| '''Å musisere''' || || ||
|-
| M1: Bruke stemmen i ulike styrkegrader og tonehøyder. || Leke med stemme med utgangspunkt i variasjon av tonehøyde og styrkegrad. || Synge viser/sanger og dirrigere tonehøyde og styrkegrad.. || Teste om eleven kan bruke stemmen i henhold til M1.
|-
| M2: Imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi, takt og tonearter. || Klappe og bevege seg etter musikk i en jevn puls.
Herme enkle rytmer i varierte tempi og taktarter.
|| Klappe og bevege seg etter musikk i en jevn puls. || Teste om eleven kan imitere rytmer, og bevege seg etter musikk i en jevn puls.
|-
| M3: Improvisere enkle stemmer og rytmer etter gehør. || Improvisere enkle rytmer. Dette kan for eksempel være spørsmål og svar||Improvisere enkle rytmer. Dette kan for eksempel være spørsmål og svar ||
|-
| M4: Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser. || Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser.||Forslag på leker: Per sjuspring, Petter slår med en hammer, Buggie buggie, a ram sam sam . . .||Teste om eleven kan imitere rytmer, og bevege seg etter musikk i en jevn puls.
|-
| M5: Delta i framføring med sang, samspill og dans || Fremføre musikk for et lite publikum av medelever.||Juleavslutning, 17. mai, sommeravslutning – og framføringer for hverandre.||
|-
| '''Å komponere''' || || ||
|-
| K1: Sette sammen musikalske grunnelementer som klang, rytme, dynamikk og melodiske motiver til små komposisjoner. || Klappe ulike rytmer som blir satt sammen til en enkel komposisjon. || Klappe ulike rytmer som blir satt sammen til en enkel komposisjon.||
|-
| K2: Utforske ulike musikalske uttrykk gjennom å improvisere med lyd og bevegelse. || Lage bevegelser til ulike musikalske uttrykk.|| Lage ulike stemninger med lyder||Lage bevegelser til ulike musikalske uttrykk. Lage ulike stemninger
|- med lyder: ''glade, sinna og redde-lyder''. Bruke kroppen og det som finnes i rommet/i nærheten som instrument.
|-
| '''Å lytte'''|| || ||
|-
| L1: Samtale om hva som er særegent for et musikkstykke, og hvilke assosiasjoner det kan gi. || Lytte etter, samtale om og uttrykke assosiasjoner musikken gir.||Dovregubbens hall, Morgenstemning, ,Skjebnesymfonien . . .||
|-
| L2: Samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo.||Samtale om musikk og bruke begreper som beskriver musikken.||
Dovregubbens hall, Morgenstemning, Skjebnesymfonien . . .
F.eks:
Tempo Rask og langsom.
Raskere og raskere.
Saktere og saktere.
Rytme
Dynamikk: Sterk og svak.
||
|-
| L3: Gjenkjenne lyden av, og kunne navn på noen instrumenter. || Gjenkjenne lyden av, og kunne navn på instrumenter de møter i hverdagen, hjemme eller på skolen. ||Samtale + lydklipp/gjenkjenning||
|-
| L4: Samtale om egen bruk av musikk og egen musikksmak. || Fortelle om når og hvordan elevene bruker musikk på skolen, i hjemmet og andre steder. || Samtalestund.||
|-
| L5: Gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse. ||||||
|-
| L6: Lytte til og fortelle om lyder i dagliglivet. || Være oppmerksomme på mange slags lyder. ||F.eks elevene lukke øynene mens du lager ulike lyder – elevene skal gjette hvilke lyder som blir lagd. Lytte til og fortelle om lyder i skolemiljøet. ||
|}
3jam09nc57u4wsl1aeduy0uuaso5rw3
Italiensk/Leksjoner/Leksjon1
0
8107
46460
2026-09-04T22:39:09Z
Patandor
5679
.
46460
wikitext
text/x-wiki
{| class="wikitable"
|+
!Italiensk
!Norsk
|-
|Ciao / Salve
|Hei
|-
|Come ti chiami?
|Hva henter du?
|-
|Grazie mille
|Tusen takk
|-
|Arrivederci
|Hadebra
|}
{| class="wikitable"
|+
!Italiensk
!Norsk
|-
|Buongiorno
|God morgen
|-
|Buonasera
|God kveld/ettermiddag
|-
|Buonanotte
|God natt
|}
{| class="wikitable"
|+
!Italiensk
!Norsk
|-
|io
|Jeg
|-
|tu
|deg
|-
|lui/lei
|han/hun
|-
|noi
|vi
|-
|voi
|du
|-
|loro
|de
|}
h2ieebc5ag5ldn4929z2kkz7srkej8n