Wikikilden nowikisource https://no.wikisource.org/wiki/Wikikilden:Forside MediaWiki 1.47.0-wmf.19 first-letter Medium Spesial Diskusjon Bruker Brukerdiskusjon Wikikilden Wikikilden-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Forfatter Forfatterdiskusjon Side Sidediskusjon Indeks Indeksdiskusjon Undertekster Undertekstdiskusjon Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon Hjelp:Wikidata 12 129883 333018 306582 2026-09-13T02:58:38Z Minorax 4432 333018 wikitext text/x-wiki {{Wikitopp | tittel=Wikidata | seksjon= | forrige=← [[Wikikilden:Hjelp]] | neste= | snarvei= | noter=Denne hjelpesiden beskriver hvordan vi kan koble forfattersider til Wikidata }} [[Fil:Wikidata-logo.svg|thumb|200px|right|Wikidata-logoen]] == Forfattersider == Wikikilden henter automatisk data fra [[:d:|Wikidata]] for å fylle ut biografisk informasjon (fødsels- og dødsdato, bilde osv.) i infoboksen på forfattersidene (for eksempel [[Forfatter:Olaf Bull]]). To steg må være gjennomført for at dette skal fungere: # Forfattersiden må inneholde malen {{mal|forfatter}} # Wikidata-elementet som omhandler forfatteren må være lenket til forfattersiden på Wikikilden === Lenking fra Wikidata === Når vi har opprettet en forfatterside på Wikikilden, finner vi forfatterens element på Wikidata for eksempel ved å søke på navnet fra Wikidatas forside. Eksempel: [[Forfatter:Olaf Bull|Olaf Bull]] finnes under Wikidata-element [[:d:Q1078143|Q1078143]]. Nederst på Wikidata-siden for elementet finnes det en boks med overskriften «Wikikilden» (eller «Wikisource» på engelsk). I denne boksen kan man legge inn lenker til sider som omhandler forfatteren på de ulike språkversjonene av Wikikilden. Vi legger inn navnet på den norske forfattersiden (inkludert prefikset Forfatter:) under språkkoden «no» og lagrer. Neste gang vi åpner forfattersiden på Wikikilden vil den være oppdatert med biografisk informasjon fra Wikidata, med forbehold om at man kan oppleve noe forsinkelse på grunn av caching (mellomlagring av siden). === Element på Wikidata mangler === Hvis Wikidata ikke har et element om forfatteren, må vi enten opprette et nytt element selv eller be en erfaren bruker opprette det for oss (spør for eksempel på [[Wikikilden:Kontoret|Kontoret]] eller på [[:d:Wikidata:Diskusjon|Wikidata:Diskusjon]]. [[Kategori:Hjelp]] hjyqg0pq5zi2rxkwvurlnreiawv8l18 Side:Siesta (1897).djvu/84 104 143763 332994 2026-09-12T23:28:45Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 332994 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> »Glædelig Jule sagde jeg. >Det er godt og varmt hos dig, jeg har ikke lagt i min Ovn idag, den trækker ikke heller, saa det kan være det samme.« Til dette svared ikke Qvisling noget. Han rejste sig og fandt frem baade en Bid Spegepølse og et godt Stykke Brød. Jeg sad og saa hen i en anden Væg, mens dette stod paa, og da Qvisling bød mig at tage for mig og endog satte en Stol tilrette for mig ved Bordet, lod jeg rigtig overrasket: Nej, kære, bvad var det han fandt paa? Jasaa, han havde Mad ogsaa, han? Hja, Tak skulde han have, det var ikke bortkastet Møje at spise lidt heller, især af slig Mad da. Det blev til det, at jeg spiste lidt. »Saa, sid ikke der med Narrestreger. Spis op Maden, vel,« sagde Qvisling. Og jeg spiste op Maden, siden han sagde det. En Stund sad Qyisling i Tanker, saa rejste han sig, rev sig i Haaret og mumled: »Du skulde havt en Dram ogsaa, men det ejer jeg ikke {{. . .|4}} Hvad mener du om at gaa over til Jon Tro?«<noinclude><references/></noinclude> slbecwwweeegp26uugx7h51q02me348 Side:Siesta (1897).djvu/85 104 143764 332995 2026-09-12T23:30:53Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 332995 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> »Nej,« svared jeg god og mæt, »hvad skulde vi gøre hos ham? Ja, hvis du siger det, saa.« Jo, Qvisling vilde over til Jon Tro. Og han spændte Galocherne paa. Nu var Jon Tro en aldeles underlig Mand, Bondegut, theologisk Student og praktisk som en Smed. Han var saa nidsk og nøje paa Skillingen, at han knapt timedes at betale Huslejen; han boed ogsaa saa slemt, som et Menneske kunde bo, i et Kot, hvor der hverken var skikkelige Stole eller noget for Vinduerne Men ingen skulde faa det Indtryk af Jon, naar man saa ham ude, at han boed stort værre end andre, han var altid saa bra klædt, efter mit Skjøn, og gik endog med en Paraply i Regnvejr. »Han maa nu vel endelig være hjemme,« sagde Qvisling og banked paa. Jo, han var hjemme. Glædelig Jul. Vi slog os ned det bedste vi kunde, og begyndte at prate væk. — Jeg ser mig om. Gulvet hælder stærkt nedad mod Døren, Taget er er Skraatag med et Vindu. En Floshat og en Straahat hænger paa Væggen, ellers var der ikke saa godt som et Billede<noinclude><references/></noinclude> rmln0b20xinvr7tosb5sme5c1p929zw Side:Siesta (1897).djvu/86 104 143765 332996 2026-09-12T23:33:36Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 332996 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>engang paa alle de fire Vægge, bare disse to Hatte. Og Sengen var næsten tom for Klæder. Saa siger Qyisling pludselig: »Du er i det hele taget en mærkelig Fyr, du Jon Tro. Det var kanske ikke umuligt, at du kunde laane mig en fem Kroners Penge ogsaa du, hvis jeg bad dig?« »Hm. Nej, det kan jeg rigtig ikke,« svarer Jon dertil. »Det staar nok ikke i min Magt nu. Jeg skulde faa nogle Penge hjemme- fra, men de er ikke komne endda.« »Ja, for jeg faar jo ogsaa Penge en af Dagene,« vedbliver Qvisling, »ja, jeg har faaer Nys om, at der kommer noget til mig. Saa du skulde jo ikke tabe dem.« »Ja, nej, det ved jeg nok, men. Nei, desværre, jeg er ikke den Mand for Øjeblikket. Jeg kunde ikke engang faa rent Bytte paa mig idag, en hellig Juleaften, bare fordi jeg ikke kunde løse ind min Vask,« siger Jon. Og han viser os ovenikøbet, at han ikke har byttet. Pause. »Jasaa, det er saa smaat for dig ogsaa?« henkaster Qvisling, »vi to satte lidt Haab til dig.«<noinclude><references/></noinclude> mbrfh7461246kjq06aal9r24jrn04td Side:Siesta (1897).djvu/87 104 143766 332997 2026-09-12T23:36:14Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 332997 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Jon ryster bare paa Hovedet og smiler. Jeg sagde ingenting, jeg var mat og trængte intet af noget Slags. Men jeg lo lidt indvortes over, at Qvisling skulde vente Penge en af Dagene; hvor i Alverden skulde han vente dem ifra? »Ja, det er nu Jul bare on Gang om Aaret, Jon Tro, du faar pinedød forstrække os lidt alligevel du for iaften,« siger Qvisling rent ud. »Det er ikke Tale om andet.« »Nej, jeg?« svarer Jon ganske forskræmt; »hvad kan jeg forstrække med? Da peger Qvisling hen paa Væggen, til de to Hatte, og siger: »Ja, har du ikke Penge, saa faar du lade os stampe Flossen.« »Flossen?« Jon rejser sig. »Nej, jeg er nu ikke gal heller. »Har du hørt en slig Svinehundl< raaber Qvisling over til mig, og han ser yderst forbauset ud for det samme. —»Han har to Hatte og vil ikke laane os den ene for en Vendingle »Jo, du kan tage Strazhatten.« »Ja, Straahatten, Tak skal du have. Hvor-<noinclude><references/></noinclude> glesc9p5ml08w2w1govehp7fhh63t2t 332998 332997 2026-09-12T23:36:58Z Øystein Tvede 3938 332998 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Jon ryster bare paa Hovedet og smiler. Jeg sagde ingenting, jeg var mat og trængte intet af noget Slags. Men jeg lo lidt indvortes over, at Qvisling skulde vente Penge en af Dagene; hvor i Alverden skulde han vente dem ifra? »Ja, det er nu Jul bare on Gang om Aaret, Jon Tro, du faar pinedød forstrække os lidt alligevel du for iaften,« siger Qvisling rent ud. »Det er ikke Tale om andet.« »Nej, jeg?« svarer Jon ganske forskræmt; »hvad kan jeg forstrække med? Da peger Qvisling hen paa Væggen, til de to Hatte, og siger: »Ja, har du ikke Penge, saa faar du lade os stampe Flossen.« »Flossen?« Jon rejser sig. »Nej, jeg er nu ikke gal heller. »Har du hørt en slig Svinehund!« raaber Qvisling over til mig, og han ser yderst forbauset ud for det samme. »Han har to Hatte og vil ikke laane os den ene for en Vendingle »Jo, du kan tage Strazhatten.« »Ja, Straahatten, Tak skal du have. Hvor-<noinclude><references/></noinclude> kop08bg98329mueu9zbmn2g672fm9s2 332999 332998 2026-09-12T23:38:25Z Øystein Tvede 3938 332999 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Jon ryster bare paa Hovedet og smiler. Jeg sagde ingenting, jeg var mat og trængte intet af noget Slags. Men jeg lo lidt indvortes over, at Qvisling skulde vente Penge en af Dagene; hvor i Alverden skulde han vente dem ifra? »Ja, det er nu Jul bare on Gang om Aaret, Jon Tro, du faar pinedød forstrække os lidt alligevel du for iaften,« siger Qvisling rent ud. »Det er ikke Tale om andet.« »Nej, jeg?« svarer Jon ganske forskræmt; »hvad kan jeg forstrække med?« Da peger Qvisling hen paa Væggen, til de to Hatte, og siger: »Ja, har du ikke Penge, saa faar du lade os stampe Flossen.« »Flossen?« Jon rejser sig. »Nej, jeg er nu ikke gal heller.« »Har du hørt en slig Svinehund!« raaber Qvisling over til mig, og han ser yderst forbauset ud for det samme. »Han har to Hatte og vil ikke laane os den ene for en Vending!« »Jo, du kan tage Straahatten.« »Ja, Straahatten, Tak skal du have. Hvor-<noinclude><references/></noinclude> ikkfauq9koex19g0uo3909jnyovg2jc Side:Siesta (1897).djvu/88 104 143767 333000 2026-09-12T23:41:17Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 333000 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>meget tror du, jeg faar paa en Straahat paa denne Aarstid?« »Nej-nej.« Pause. Qvisling fornyer sin Begæring. »Jeg har aldrig hørt saa galt!« skriger Jon Tro. »Kanske du vil have mig til at gaa her i Gaderne med Straahat i Julen?« Jeg siger fremdeles ingenting, saa god og mæt som jeg sidder der og er ganske mat af Mad. Men der foresvæver mig udtrykkelig noget om at sætte Ørelapper paa denne Straahat for at gøre den brugbar, og jeg tænkte mig noget i Retning af røde Flanels Ørelapper, fordi jeg først var begyndt at tænke paa rigtig varme Flanels Skjorter. Imidlertid fortsatte de to Debatten. »Skulde vi snakke om det, saa sidder du selv der i et Par splinter nye Galocher,« siger Jon Tro; »hvorfor stamper du ikke dem?« Da trækker Quisling den ene Galoche af og stikker Foden ivejret. Hans Sko havde gabende Huller, det var den rene Elendighed, det saa vi alle tre. »Synes du, at jeg kan undvære Galocherne kanske?« spørger han.<noinclude><references/></noinclude> bld6frmrnbo6oc246b85sx8ep4bre39 Side:Siesta (1897).djvu/89 104 143768 333001 2026-09-12T23:44:25Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 333001 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> »Nej-nej. Men i Jessu Navn, hvad skeller det mig?« Qvisling rejser sig og griber efter Flossen paa Væggen, det tog ham ikke et Minut heller. Men Jon kom ham alligevel i Forkøbet, han rev Hatten til sig og holdt den forsigtig langt ud fra sig for ikke at støde den. »Rejs dig!« skriger Quisling over til mig. »Lad os tage Hatten fra ham, for Pokker.« Jeg rejste mig. Jon raabte truende: »Dere ødelægger ikke Hatten, det siger jeg Dere.« Saa maatte han slippe den. Det var os en smal Sag at overmande ham. Jons Bondeinstinkt sagde ham desuden klart, at kom vi til at stuve Hatten, blev den intet værd hverken for ham selv eller andre, derfor gav han hurtig slip. Nu skulde Qvisling stampe den og købe Fortæring for Pengene. Bare nu ikke Laanekontorerne allerede havde lukket! Idet han gik ud af Døren, mumled han endnu: »Har du set Magen til Svinehund! Jeg har saa godt som Penge liggende paa Posthuset, og endda {{. . .|4}}«<noinclude><references/></noinclude> dubslbpi4d55l0m55m8od0wezpwufu8 Side:Siesta (1897).djvu/90 104 143769 333002 2026-09-12T23:47:02Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 333002 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> »Ja, Svinehund! vrænged Jon. Og han aabned Døren og skreg nedad Trapperne: »Du kaster ikke bort Sedlen, saa meget du ved det.« Jon Tro var rigtig sint. Gjorde han sin Ret, saa gik han sin Vej, sagde han. Men saa kom han i Tanker om, at han dog vilde have sin Del af Fortæringen han ogsaa og redde, hvad reddes kunde af Flossen. Han satte sig til at overlægge i sit Hoved, hvormeget Qvisling vilde faa paa Hatten, han blev rolig igen, hans Forbitrelse fortog sig, og han spurgte mig ligefrem, om jeg troed, at der kunde være Tale om seks Kroner for Flossen. Jeg havde sat mig ned paa Gulvet igen og læned Ryggen mod Væggen, det var ikke langt fra, at jeg sovned. Jon blev atter urolig. Hvorfor kom ikke Quisling, hvor blev han af? han stak sig nu vel ikke væk med Pengene? Og Jon slog op sit Tagvindu, trods Kulden, for at stikke Hovedet ud og holde et lidet Øje med Gaden. »Har han nu bare det Vet, at han køber med sig lidt Spegepølse!« mumled han. Endelig kom Qvisling. Nej, han havde ingen Spegepølse, han havde faaet to Kroner<noinclude><references/></noinclude> cl88e0z7r1g6twj5dagmh4amdfddy7p Side:Siesta (1897).djvu/91 104 143770 333003 2026-09-12T23:51:06Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 333003 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>paa Flossen, og det var gaaet til Cognak. Qvisling stødte Flasken i Bordet. »Hvad er det for Slags Flos, du bruger?« blæste han. »To Kroner! He he, to Kroner!« »Hvor har Du Sedlen?« raabte Jon atter opbragt. Og da han fik Sedlen, tændte han et Lys og undersøgte den med mistænksomme Øjne, om der dog ikke var laant flere Penge paa Flossen. Lidt efter havde vi været ved Bordet og drukket et Glas hver. Jeg drak rigtig meget og var begærlig, Jon Tro drak ogsaa meget, det var, som om han vilde bjærge godt og vel Broderparten for sig. Alene Qvisling var saa forsigtig at skænke sit Glas halvt for hver Gang. »Det er grovt, saa Dere drikker,« sagde han. Cognaken havde oplivet mig igen, jeg vilde ikke lade denne Irettesættelse passere, jeg følte mig saa brysk og vel, at jeg svared tilbage: »Misunder du os nu? Hører du, Jon Tro, vi maa ikke drikke saa grovt.« Qvisling saa paa mig. »Hvad gaar der af {{sp|di|g}}?« sagde han.<noinclude><references/></noinclude> 8cib4cwijcyy5rps9imiqp29zd5m0iy Side:Siesta (1897).djvu/92 104 143771 333004 2026-09-12T23:53:26Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 333004 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Jon var bleven betydelig glad, han drak et Glas til, idet han gjorde gældende, at Cognaken altsaa var hans, og blev end gladere, han begyndte at jubilere. Lidt efter spurgte han atter efter Spegepølsen. Qvisling fyldte. mit Glas ogsaa og bar det over til mig, fordi jeg sad paa Gulvet; men jeg tog ikke imod det. »Du er nu vel ikke fornærmet, vel?« sagde Qvisling og saa igen opmærksomt paa mig. Jeg svared, at han ikke skulde bryde sig om mig, jeg skulde vist ikke drikke op hans. Cognak. Hvis han ikke havde noget imod det, kunde jeg jo blive siddende der, hvor jeg sad. Men jeg kunde gærne gaa ogsaa. Pause. Qvisling stirred ubevægelig paa mig. »Hvis du var tilregnelig, saa skulde jeg give dig en under Øret, forstaar du. Men stakkars Mand, du er ikke tilregnelig,« sagde han og gik bort fra mig. »Kanske du tror, at jeg er fuld?« raabte jeg. »Nej, fuld? Nej, du er for en Gangs Skyld mæt.« Jeg blev siddende at tænke over dette, og imens pusled Jon med Cognaken. Nu var han<noinclude><references/></noinclude> l8rd4lwp6ylfihuegfuv9fabvuw8llz Side:Siesta (1897).djvu/93 104 143772 333005 2026-09-12T23:56:38Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 333005 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>kommet ganske langt, han nynned og smaaprated med sig selv. »Fornærmet!« sagde han, »hvem er fornærmet? Jeg syntes, Dere snakked om nogen, som var fornærmet? Han kunde heller ikke glemme Pølsen, han sagde saa godt som rent ud, at han aldrig havde hørt om en Jul uden Spegepølse. Pludselig foreslog han, at vi skulde synge noget. Jon og Qvisling begyndte da med »Aftensolen smiler«. »Flerstemmigt!« raabte Jon. Og de sang den over igen, flerstemmigt. Jeg hørte paa, de kom ikke længer end ud første Vers, før jeg rejste mig og traadte frem, en Bevægelse havde grebet mig, jeg tog Qvislings Haand og stammed noget. »Det er godt, vel,« sagde Qvisling. Og da han sagde, at det var godt, satte jeg mig igen. Jon stemte op en ny Sang, en svensk Sang, der gik paa Bianca. »Hør, gaa og faa fat i noget Spegepølse«, sagde han saa paany. »Ja, kom med Penge,« svared Quisling. »Jeg ved, at du har Penge, du narrer ikke mig.« Jon Tro skifted med engang Udtryk, han satte sig over paa Sengekanten og dæmped sin Beruselse saa godt, han kunde. Bonden vaagned<noinclude><references/></noinclude> garnp5lns8wecnqj21pxr8iwicmbevl Side:Siesta (1897).djvu/94 104 143773 333006 2026-09-13T00:00:10Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 333006 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>igen i ham, forsigtigen tog han sig op til Brystlommen og sagde med en fuld Mands slue Dumhed: »Jasaa, du ved, at jeg har Penge? hvem har fortalt dig det? Du kan ransage mig baade her og der, jeg kunde ikke løse ind min Vask idag.« Nej, naturligvis,« sagde Qvisling ogsaa, »det var bare Spøg. Det er den samme Elendighed med dig, som med os.« »Ja, det er det rigtig det.« »Det er ingen, som mistænker en Mand, der bor i et sligt Hul, for at være Pengemand, vedblev Quisling. »Aa, hvad det angaar, saa {{. . .|5}} »Nej, det kommer du ingen Vej med. En Mand, som ikke engang en Gris vilde logere hos, er naturligvis et Fattiglem han ogsaa, saavelsom vi andre, en ren Rakker. Men det er ingen Skam at bruge en to Kroners Flos, naar man er nødt til det.« »Nødt til det?« raaber Jon. »Aa, det er nu ikke sagt, at {{. . .|5}}« »Jogu er det sagt, og det er svoret ogsaa. Du kommer ikke her og vil indbilde os noget, vel?«<noinclude><references/></noinclude> asfspe5k36lyc9ganc0wuoso2o6eah5 333007 333006 2026-09-13T00:00:45Z Øystein Tvede 3938 333007 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>igen i ham, forsigtigen tog han sig op til Brystlommen og sagde med en fuld Mands slue Dumhed: »Jasaa, du ved, at jeg har Penge? hvem har fortalt dig det? Du kan ransage mig baade her og der, jeg kunde ikke løse ind min Vask idag.« Nej, naturligvis,« sagde Qvisling ogsaa, »det var bare Spøg. Det er den samme Elendighed med dig, som med os.« »Ja, det er det rigtig det.« »Det er ingen, som mistænker en Mand, der bor i et sligt Hul, for at være Pengemand, vedblev Quisling. »Aa, hvad det angaar, saa {{. . .|5}}« »Nej, det kommer du ingen Vej med. En Mand, som ikke engang en Gris vilde logere hos, er naturligvis et Fattiglem han ogsaa, saavelsom vi andre, en ren Rakker. Men det er ingen Skam at bruge en to Kroners Flos, naar man er nødt til det.« »Nødt til det?« raaber Jon. »Aa, det er nu ikke sagt, at {{. . .|5}}« »Jogu er det sagt, og det er svoret ogsaa. Du kommer ikke her og vil indbilde os noget, vel?«<noinclude><references/></noinclude> bxvjwtt700dhx2tfm5qb1x052vvs1th Side:Siesta (1897).djvu/95 104 143774 333008 2026-09-13T00:04:58Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 333008 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Jon Tro sprang op fra Stolen, al hans Forsigtighed forlod ham, han gav efter for sin Fornærmelse, slog i Bordet og kaldte sig Gutten fra Tro, Troagutten. Han rev op sin Tegnebog fra Brystlommen, stak den lige under Qvislings Næse og sagde: »Ser du den? jeg spørger, om du ser den?« Qvisling saa storlig forundret ud og veg tilbage. »Ja, det er Troagutten, det!« sagde Jon; »men man skulde ikke have troet det, vel? du har ikke set mig an for det?« »Nej,« sagde Qvisling og rysted slagen paa Hovedet. Jon fik mere og mere Blod paa Tand, han nød hidsigt Qvislings Betuttethed og gik videre og videre i sin Overlegenhed. Han pusted sig ligefrem op, stod paa Tæerne og skreg, og han kom endog over til min Næse med Tegnebogen. »Men en tom Tegnebog er jeg nu ikke ræd for,« sagde Qvisling prøvende. »Tom? he, din Dingel!« Jon begyndte at tage Sedler op, han vifted med alle sine Penge i Næven og trængte Qvisling ind i hver<noinclude><references/></noinclude> g6edfsrwhm63a2h35lh6p8o7bcub8z9 Side:Siesta (1897).djvu/96 104 143775 333009 2026-09-13T00:11:29Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 333009 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>Krog af Kottet ved at gaa ham paa Livet med Sedlerne. Om han kunde kalde dette for en tom Tegnebog? He-he-he. Ja, han maatte rigtig spørge om det, fordi han var saa enfoldig. Han var bare Jon Tro saa saare, den fattige Troagutten, han ejed sandelig ikke en Skilling i Lommen Troagutten ikke. He-he-he. Der blev ingen Ende paa hans Overlegenhed, han satte sig, tømte Flasken til Bunden og fortsatte at braute. Qvisling sagde: »Ja, det er det, jeg har sagt hele tiden, du er en mærkelig Mand, du Jon Tro. Hvordan blir det saa med de fem Kroner? Nu er Fortæringen sluppet op, og det er Juleaften lige godt.< »{{sp|Me|n}}, sagde Jon, som om han fortsatte uafbrudt sin Tale og ikke havde hørt Qvislings Ord. »{{sp|Me|n}} ― nu har jeg ikke vist Dere mine Penge for at laane Dere dem. Dér tager Dere fejl. Og da Qvisling igen begyndte paa at skælde ham ud for det værste, han kunde opfinde, indsaa Jon, at han maatte gøre noget, han afbrød Qvisling og vedblev: »For saalænge Dere er mine Gjæster, skal Dere ikke behøve at laane Penge for at købe noget til<noinclude><references/></noinclude> suwlg23n8qc7erhvsv0s7wysrid6amn Side:Siesta (1897).djvu/97 104 143776 333010 2026-09-13T00:14:36Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 333010 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>Huset. Det skal Troagutten selv besørge, Fortæringen gaar paa mig.« »Bravo! raabte Quisling fornøjet. Og ved dette Bravo blev Jon Tro yderligere opstrammet, han rejste sig, famled i Vestelommen og fandt frem et Halvkronestykke, som han slog i Bordet til Qvisling, saa det sang, og sagde: »Til Spegepølse!« Quisling var overvældet, dette var altfor meget. »Til Spegepølse? Altsammen? Men Gud bevare dig, Mand!« udbrød han. Og Jon stod stiv af Stolthed og spekulered paa, hvorledes han kunde gøre endnu lidt mere for os, han blev højtidelig, han forandred endog sin Tale og tog Qvisling i Knaphullet: »Jeg bemyndiger dig til at købe en lang Spegepølse paa mine Vegne. Holdt, gaa ikke et Skridt! Her er fem Kroner, giv mig tilbage Halvkronen. Jeg bemyndiger dig til at købe de to længste Spegepølser, du kan se, og en ny Flaske Cognak paa mine Vegne. Der er Femkronen, har du ikke Penge nok, saa sig ifra, her paa mit Bryst er mere. For<noinclude><references/></noinclude> gm57xfg2vzbyp6hr41qv2s0jak8if3m Side:Siesta (1897).djvu/98 104 143777 333011 2026-09-13T00:18:06Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 333011 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>her ser du Troagutten i selveste Person her, om du ikke har set ham før.« Qvisling sled sig endelig løs og iled afsted. Jon raabte endnu efter ham: »Se saa at faa rigtigt tilbage paa Femkronen. For du faar meget tilbage.« Nogle Minutter gik, hele ti Minutter gik, Jon prated ustanseligt, og jeg blev saa søvnig af ham. Fire Gange satte han sig ned ved Siden af mig paa Gulvet og talte; men han havde ingen Ro paa sig og rejste sig igen. Han sang ogsaa. Vi hørte Skridt i Trappen, langsomme Skridt. Jon smilte. »Hører du, han bærer tungt,« sagde han og rakte Tungen flirende ud. Men Qvisling bar ikke tungt, han bar slet ingen Ting, Butikkerne var lukkede, da han kom ud. Qvisling svor ærgerlig over alle Byens Høkere. Jon var den eneste, som alligevel var fornøjet, det var ingen Tvivl om, at han glæded sig hemmelig, og han spurgte straks efter Pengene. Han skældte hæftigt paa Høkerne han ogsaa; men var der noget at bebrejde {{sp|ha|m}}? Havde ikke han villet opvarte os? Ja,<noinclude><references/></noinclude> gz79x59z3t41rtnfm91jx454s59iezj Side:Siesta (1897).djvu/99 104 143778 333012 2026-09-13T00:19:44Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 333012 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>han havde endog tænkt paa at løbe efter Qvisling med nok en Femkrone, bare udelukkende til Beværtning for os. For han saa ikke paa Skillingen {{. . .|5}} Lyset brændte ned, det var sent paa Aftenen, Jon begyndte at gæspe og vilde lægge sig. Qvisling sad stille, han tænkte paa noget, Quisling havde altid saa mange Udveje. Saa fik vi vel gaa vi da, sagde han til mig, gaa hjem og lægge os, saa glemte vi kanske, at det var Jul. Og han vendte sig til Jon Tro og bød ligefrem Godnat. Vi skulde rigtignok have holdt sammen vi tre paa en slig Aften, men. Ja, for Jon turde vel ikke gaa med, han? Turde han ikke? Nej, turde han gaa ud i Gaderne i Straahat? Ja, Troagutten turde. Og Jon satte sin Straahat paa og sjangled foran os nedad Trapperne. Da vi var komne ned paa Gaden, lagde Quisling Vejen opad Kaféstrøget, Jons Straahat lyste som en Glorie paa hans vaklende Hoved, og han maatte holde paa den nu og da for Vinden. Quisling førte an, til vi var komne til Katakomberne, her stansed han.<noinclude><references/></noinclude> hhmpu15grb0r5r4ouz86xzdy4tskt4j Side:Siesta (1897).djvu/100 104 143779 333013 2026-09-13T00:23:37Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 333013 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> »Nej, dette gaar ikke, Jon Tro,« sagde han. »Folk glor paa dig, de siger, at du er en Nar, som gaar Julebuk i Straahat. Det kan du ikke finde dig i.« Jon rykked atter til. »Hvem siger, at jeg er en Nar?« skreg han og var færdig til at gaa imod hvemsomhelst Atter lued han op, han gik unødig nær Portlygten paa Katakomberne, forat Folk rigtig skulde se hans Straahat, han tog den af ene og alene forat svinge med den, satte den bag i Nakken og sagde, at han svedte, at det var varmt, og vilde i det hele taget se paa den, som turde glo paa Troagutten. Da Qvisling atter havde bragt ham saa vidt, var det ikke meget vanskeligt at faa ham indi Katakomberne, hvor Jon Tro alligevel lod sin Femkrone springe. Og det viste sig, at Qvisling slet ikke havde spist den ganske Dag, skønt han havde æslet mig et rigeligt Maaltid....... Saa begyndte en anden Kammerat at fortælle. {{---}}<noinclude><references/></noinclude> h02xiesiyh00foxjbu1ooka5oscn329 Side:Siesta (1897).djvu/101 104 143780 333014 2026-09-13T00:24:21Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 333014 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{x-større|JULEGILDE<br> HÆNDELSE FRA BÆVERDALEN}} {{--}}<noinclude><references/></noinclude> 5cu9qi42gdarp1xlp2fr44881e0qlaf 333015 333014 2026-09-13T00:24:34Z Øystein Tvede 3938 333015 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{x-større|JULEGILDE<br> HÆNDELSE FRA BÆVERDALEN}}}} {{--}}<noinclude><references/></noinclude> 0za4km6w3mdiq3bfueaxsgqxlx65vha 333016 333015 2026-09-13T00:24:48Z Øystein Tvede 3938 333016 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{x-større|JULEGILDE}}<br> HÆNDELSE FRA BÆVERDALEN}} {{--}}<noinclude><references/></noinclude> adal03ae3jo2ffz6cmg55jmfet9zc9v Side:Siesta (1897).djvu/102 104 143781 333017 2026-09-13T00:25:02Z Øystein Tvede 3938 /* Uten tekst */ 333017 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="0" user="Øystein Tvede" /></noinclude><noinclude><references/></noinclude> abfg9xd7kjifmfb04hxamcb6m40piio