Wikikilden
nowikisource
https://no.wikisource.org/wiki/Wikikilden:Forside
MediaWiki 1.47.0-wmf.19
first-letter
Medium
Spesial
Diskusjon
Bruker
Brukerdiskusjon
Wikikilden
Wikikilden-diskusjon
Fil
Fildiskusjon
MediaWiki
MediaWiki-diskusjon
Mal
Maldiskusjon
Hjelp
Hjelpdiskusjon
Kategori
Kategoridiskusjon
Forfatter
Forfatterdiskusjon
Side
Sidediskusjon
Indeks
Indeksdiskusjon
Undertekster
Undertekstdiskusjon
Modul
Moduldiskusjon
Arrangement
Arrangementsdiskusjon
Hjelp:Wikidata
12
129883
333018
306582
2026-09-13T02:58:38Z
Minorax
4432
333018
wikitext
text/x-wiki
{{Wikitopp
| tittel=Wikidata
| seksjon=
| forrige=← [[Wikikilden:Hjelp]]
| neste=
| snarvei=
| noter=Denne hjelpesiden beskriver hvordan vi kan koble forfattersider til Wikidata
}}
[[Fil:Wikidata-logo.svg|thumb|200px|right|Wikidata-logoen]]
== Forfattersider ==
Wikikilden henter automatisk data fra [[:d:|Wikidata]] for å fylle ut biografisk informasjon (fødsels- og dødsdato, bilde osv.) i infoboksen på forfattersidene (for eksempel [[Forfatter:Olaf Bull]]). To steg må være gjennomført for at dette skal fungere:
# Forfattersiden må inneholde malen {{mal|forfatter}}
# Wikidata-elementet som omhandler forfatteren må være lenket til forfattersiden på Wikikilden
=== Lenking fra Wikidata ===
Når vi har opprettet en forfatterside på Wikikilden, finner vi forfatterens element på Wikidata for eksempel ved å søke på navnet fra Wikidatas forside. Eksempel: [[Forfatter:Olaf Bull|Olaf Bull]] finnes under Wikidata-element [[:d:Q1078143|Q1078143]].
Nederst på Wikidata-siden for elementet finnes det en boks med overskriften «Wikikilden» (eller «Wikisource» på engelsk). I denne boksen kan man legge inn lenker til sider som omhandler forfatteren på de ulike språkversjonene av Wikikilden. Vi legger inn navnet på den norske forfattersiden (inkludert prefikset Forfatter:) under språkkoden «no» og lagrer. Neste gang vi åpner forfattersiden på Wikikilden vil den være oppdatert med biografisk informasjon fra Wikidata, med forbehold om at man kan oppleve noe forsinkelse på grunn av caching (mellomlagring av siden).
=== Element på Wikidata mangler ===
Hvis Wikidata ikke har et element om forfatteren, må vi enten opprette et nytt element selv eller be en erfaren bruker opprette det for oss (spør for eksempel på [[Wikikilden:Kontoret|Kontoret]] eller på [[:d:Wikidata:Diskusjon|Wikidata:Diskusjon]].
[[Kategori:Hjelp]]
hjyqg0pq5zi2rxkwvurlnreiawv8l18
Side:Siesta (1897).djvu/84
104
143763
332994
2026-09-12T23:28:45Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
332994
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>
»Glædelig Jule sagde jeg. >Det er godt
og varmt hos dig, jeg har ikke lagt i min
Ovn idag, den trækker ikke heller, saa det
kan være det samme.«
Til dette svared ikke Qvisling noget. Han
rejste sig og fandt frem baade en Bid Spegepølse og et godt Stykke Brød. Jeg sad og saa
hen i en anden Væg, mens dette stod paa, og
da Qvisling bød mig at tage for mig og endog
satte en Stol tilrette for mig ved Bordet, lod
jeg rigtig overrasket: Nej, kære, bvad var det
han fandt paa? Jasaa, han havde Mad ogsaa,
han? Hja, Tak skulde han have, det var ikke
bortkastet Møje at spise lidt heller, især af slig
Mad da.
Det blev til det, at jeg spiste lidt.
»Saa, sid ikke der med Narrestreger.
Spis op Maden, vel,« sagde Qvisling.
Og jeg spiste op Maden, siden han
sagde det.
En Stund sad Qyisling i Tanker, saa
rejste han sig, rev sig i Haaret og mumled:
»Du skulde havt en Dram ogsaa, men det
ejer jeg ikke {{. . .|4}} Hvad mener du om at
gaa over til Jon Tro?«<noinclude><references/></noinclude>
slbecwwweeegp26uugx7h51q02me348
Side:Siesta (1897).djvu/85
104
143764
332995
2026-09-12T23:30:53Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
332995
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>
»Nej,« svared jeg god og mæt, »hvad
skulde vi gøre hos ham? Ja, hvis du siger
det, saa.«
Jo, Qvisling vilde over til Jon Tro. Og
han spændte Galocherne paa.
Nu var Jon Tro en aldeles underlig Mand,
Bondegut, theologisk Student og praktisk som
en Smed. Han var saa nidsk og nøje paa
Skillingen, at han knapt timedes at betale Huslejen; han boed ogsaa saa slemt, som et Menneske kunde bo, i et Kot, hvor der hverken
var skikkelige Stole eller noget for Vinduerne
Men ingen skulde faa det Indtryk af Jon, naar
man saa ham ude, at han boed stort værre
end andre, han var altid saa bra klædt, efter
mit Skjøn, og gik endog med en Paraply i
Regnvejr.
»Han maa nu vel endelig være hjemme,«
sagde Qvisling og banked paa.
Jo, han var hjemme.
Glædelig Jul. Vi slog os ned det bedste
vi kunde, og begyndte at prate væk. — Jeg ser
mig om. Gulvet hælder stærkt nedad mod
Døren, Taget er er Skraatag med et Vindu.
En Floshat og en Straahat hænger paa Væggen,
ellers var der ikke saa godt som et Billede<noinclude><references/></noinclude>
rmln0b20xinvr7tosb5sme5c1p929zw
Side:Siesta (1897).djvu/86
104
143765
332996
2026-09-12T23:33:36Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
332996
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>engang paa alle de fire Vægge, bare disse to
Hatte. Og Sengen var næsten tom for Klæder.
Saa siger Qyisling pludselig:
»Du er i det hele taget en mærkelig Fyr,
du Jon Tro. Det var kanske ikke umuligt, at
du kunde laane mig en fem Kroners Penge
ogsaa du, hvis jeg bad dig?«
»Hm. Nej, det kan jeg rigtig ikke,«
svarer Jon dertil. »Det staar nok ikke i min
Magt nu. Jeg skulde faa nogle Penge hjemme-
fra, men de er ikke komne endda.«
»Ja, for jeg faar jo ogsaa Penge en af
Dagene,« vedbliver Qvisling, »ja, jeg har faaer
Nys om, at der kommer noget til mig. Saa
du skulde jo ikke tabe dem.«
»Ja, nej, det ved jeg nok, men. Nei,
desværre, jeg er ikke den Mand for Øjeblikket.
Jeg kunde ikke engang faa rent Bytte paa mig
idag, en hellig Juleaften, bare fordi jeg ikke
kunde løse ind min Vask,« siger Jon. Og
han viser os ovenikøbet, at han ikke har
byttet.
Pause.
»Jasaa, det er saa smaat for dig ogsaa?«
henkaster Qvisling, »vi to satte lidt Haab
til dig.«<noinclude><references/></noinclude>
mbrfh7461246kjq06aal9r24jrn04td
Side:Siesta (1897).djvu/87
104
143766
332997
2026-09-12T23:36:14Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
332997
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>
Jon ryster bare paa Hovedet og smiler.
Jeg sagde ingenting, jeg var mat og trængte
intet af noget Slags. Men jeg lo lidt indvortes over, at Qvisling skulde vente Penge
en af Dagene; hvor i Alverden skulde han
vente dem ifra?
»Ja, det er nu Jul bare on Gang om
Aaret, Jon Tro, du faar pinedød forstrække os
lidt alligevel du for iaften,« siger Qvisling
rent ud. »Det er ikke Tale om andet.«
»Nej, jeg?« svarer Jon ganske forskræmt;
»hvad kan jeg forstrække med?
Da peger Qvisling hen paa Væggen, til
de to Hatte, og siger:
»Ja, har du ikke Penge, saa faar du lade
os stampe Flossen.«
»Flossen?« Jon rejser sig. »Nej, jeg er
nu ikke gal heller.
»Har du hørt en slig Svinehundl< raaber
Qvisling over til mig, og han ser yderst forbauset ud for det samme. —»Han har to Hatte
og vil ikke laane os den ene for en Vendingle
»Jo, du kan tage Strazhatten.«
»Ja, Straahatten, Tak skal du have. Hvor-<noinclude><references/></noinclude>
glesc9p5ml08w2w1govehp7fhh63t2t
332998
332997
2026-09-12T23:36:58Z
Øystein Tvede
3938
332998
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>
Jon ryster bare paa Hovedet og smiler.
Jeg sagde ingenting, jeg var mat og trængte
intet af noget Slags. Men jeg lo lidt indvortes over, at Qvisling skulde vente Penge
en af Dagene; hvor i Alverden skulde han
vente dem ifra?
»Ja, det er nu Jul bare on Gang om
Aaret, Jon Tro, du faar pinedød forstrække os
lidt alligevel du for iaften,« siger Qvisling
rent ud. »Det er ikke Tale om andet.«
»Nej, jeg?« svarer Jon ganske forskræmt;
»hvad kan jeg forstrække med?
Da peger Qvisling hen paa Væggen, til
de to Hatte, og siger:
»Ja, har du ikke Penge, saa faar du lade
os stampe Flossen.«
»Flossen?« Jon rejser sig. »Nej, jeg er
nu ikke gal heller.
»Har du hørt en slig Svinehund!« raaber
Qvisling over til mig, og han ser yderst forbauset ud for det samme. »Han har to Hatte
og vil ikke laane os den ene for en Vendingle
»Jo, du kan tage Strazhatten.«
»Ja, Straahatten, Tak skal du have. Hvor-<noinclude><references/></noinclude>
kop08bg98329mueu9zbmn2g672fm9s2
332999
332998
2026-09-12T23:38:25Z
Øystein Tvede
3938
332999
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>
Jon ryster bare paa Hovedet og smiler.
Jeg sagde ingenting, jeg var mat og trængte
intet af noget Slags. Men jeg lo lidt indvortes over, at Qvisling skulde vente Penge
en af Dagene; hvor i Alverden skulde han
vente dem ifra?
»Ja, det er nu Jul bare on Gang om
Aaret, Jon Tro, du faar pinedød forstrække os
lidt alligevel du for iaften,« siger Qvisling
rent ud. »Det er ikke Tale om andet.«
»Nej, jeg?« svarer Jon ganske forskræmt;
»hvad kan jeg forstrække med?«
Da peger Qvisling hen paa Væggen, til
de to Hatte, og siger:
»Ja, har du ikke Penge, saa faar du lade
os stampe Flossen.«
»Flossen?« Jon rejser sig. »Nej, jeg er
nu ikke gal heller.«
»Har du hørt en slig Svinehund!« raaber
Qvisling over til mig, og han ser yderst forbauset ud for det samme. »Han har to Hatte
og vil ikke laane os den ene for en Vending!«
»Jo, du kan tage Straahatten.«
»Ja, Straahatten, Tak skal du have. Hvor-<noinclude><references/></noinclude>
ikkfauq9koex19g0uo3909jnyovg2jc
Side:Siesta (1897).djvu/88
104
143767
333000
2026-09-12T23:41:17Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
333000
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>meget tror du, jeg faar paa en Straahat paa
denne Aarstid?«
»Nej-nej.«
Pause.
Qvisling fornyer sin Begæring.
»Jeg har aldrig hørt saa galt!« skriger Jon
Tro. »Kanske du vil have mig til at gaa her
i Gaderne med Straahat i Julen?«
Jeg siger fremdeles ingenting, saa god og
mæt som jeg sidder der og er ganske mat af
Mad. Men der foresvæver mig udtrykkelig
noget om at sætte Ørelapper paa denne Straahat for at gøre den brugbar, og jeg tænkte
mig noget i Retning af røde Flanels Ørelapper,
fordi jeg først var begyndt at tænke paa rigtig
varme Flanels Skjorter.
Imidlertid fortsatte de to Debatten.
»Skulde vi snakke om det, saa sidder du
selv der i et Par splinter nye Galocher,« siger
Jon Tro; »hvorfor stamper du ikke dem?«
Da trækker Quisling den ene Galoche af
og stikker Foden ivejret. Hans Sko havde
gabende Huller, det var den rene Elendighed,
det saa vi alle tre.
»Synes du, at jeg kan undvære Galocherne
kanske?« spørger han.<noinclude><references/></noinclude>
bld6frmrnbo6oc246b85sx8ep4bre39
Side:Siesta (1897).djvu/89
104
143768
333001
2026-09-12T23:44:25Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
333001
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>
»Nej-nej. Men i Jessu Navn, hvad
skeller det mig?«
Qvisling rejser sig og griber efter Flossen
paa Væggen, det tog ham ikke et Minut
heller. Men Jon kom ham alligevel i Forkøbet, han rev Hatten til sig og holdt den
forsigtig langt ud fra sig for ikke at støde den.
»Rejs dig!« skriger Quisling over til mig.
»Lad os tage Hatten fra ham, for Pokker.«
Jeg rejste mig. Jon raabte truende:
»Dere ødelægger ikke Hatten, det siger
jeg Dere.«
Saa maatte han slippe den. Det var os
en smal Sag at overmande ham. Jons Bondeinstinkt sagde ham desuden klart, at kom vi
til at stuve Hatten, blev den intet værd hverken
for ham selv eller andre, derfor gav han hurtig slip.
Nu skulde Qvisling stampe den og købe
Fortæring for Pengene. Bare nu ikke Laanekontorerne allerede havde lukket! Idet han
gik ud af Døren, mumled han endnu: »Har
du set Magen til Svinehund! Jeg har saa
godt som Penge liggende paa Posthuset, og
endda {{. . .|4}}«<noinclude><references/></noinclude>
dubslbpi4d55l0m55m8od0wezpwufu8
Side:Siesta (1897).djvu/90
104
143769
333002
2026-09-12T23:47:02Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
333002
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>
»Ja, Svinehund! vrænged Jon.
Og han
aabned Døren og skreg nedad Trapperne: »Du
kaster ikke bort Sedlen, saa meget du ved
det.«
Jon Tro var rigtig sint. Gjorde han sin
Ret, saa gik han sin Vej, sagde han. Men saa
kom han i Tanker om, at han dog vilde have
sin Del af Fortæringen han ogsaa og redde,
hvad reddes kunde af Flossen. Han satte sig
til at overlægge i sit Hoved, hvormeget Qvisling vilde faa paa Hatten, han blev rolig igen,
hans Forbitrelse fortog sig, og han spurgte
mig ligefrem, om jeg troed, at der kunde være
Tale om seks Kroner for Flossen. Jeg havde sat
mig ned paa Gulvet igen og læned Ryggen mod
Væggen, det var ikke langt fra, at jeg sovned.
Jon blev atter urolig. Hvorfor kom ikke
Quisling, hvor blev han af? han stak sig nu
vel ikke væk med Pengene? Og Jon slog op
sit Tagvindu, trods Kulden, for at stikke Hovedet ud og holde et lidet Øje med Gaden.
»Har han nu bare det Vet, at han køber med
sig lidt Spegepølse!« mumled han.
Endelig kom Qvisling. Nej, han havde
ingen Spegepølse, han havde faaet to Kroner<noinclude><references/></noinclude>
cl88e0z7r1g6twj5dagmh4amdfddy7p
Side:Siesta (1897).djvu/91
104
143770
333003
2026-09-12T23:51:06Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
333003
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>paa Flossen, og det var gaaet til Cognak.
Qvisling stødte Flasken i Bordet.
»Hvad er det for Slags Flos, du bruger?«
blæste han. »To Kroner! He he, to Kroner!«
»Hvor har Du Sedlen?« raabte Jon atter
opbragt. Og da han fik Sedlen, tændte han
et Lys og undersøgte den med mistænksomme
Øjne, om der dog ikke var laant flere Penge
paa Flossen.
Lidt efter havde vi været ved Bordet og
drukket et Glas hver. Jeg drak rigtig meget
og var begærlig, Jon Tro drak ogsaa meget,
det var, som om han vilde bjærge godt og
vel Broderparten for sig. Alene Qvisling var
saa forsigtig at skænke sit Glas halvt for hver
Gang.
»Det er grovt, saa Dere drikker,« sagde han.
Cognaken havde oplivet mig igen, jeg
vilde ikke lade denne Irettesættelse passere, jeg
følte mig saa brysk og vel, at jeg svared tilbage:
»Misunder du os nu? Hører du, Jon Tro,
vi maa ikke drikke saa grovt.«
Qvisling saa paa mig.
»Hvad gaar der af {{sp|di|g}}?« sagde han.<noinclude><references/></noinclude>
8cib4cwijcyy5rps9imiqp29zd5m0iy
Side:Siesta (1897).djvu/92
104
143771
333004
2026-09-12T23:53:26Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
333004
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>
Jon var bleven betydelig glad, han drak
et Glas til, idet han gjorde gældende, at
Cognaken altsaa var hans, og blev end gladere,
han begyndte at jubilere. Lidt efter spurgte
han atter efter Spegepølsen. Qvisling fyldte.
mit Glas ogsaa og bar det over til mig, fordi
jeg sad paa Gulvet; men jeg tog ikke imod det.
»Du er nu vel ikke fornærmet, vel?«
sagde Qvisling og saa igen opmærksomt paa
mig.
Jeg svared, at han ikke skulde bryde sig
om mig, jeg skulde vist ikke drikke op hans.
Cognak. Hvis han ikke havde noget imod
det, kunde jeg jo blive siddende der, hvor jeg
sad. Men jeg kunde gærne gaa ogsaa.
Pause. Qvisling stirred ubevægelig paa mig.
»Hvis du var tilregnelig, saa skulde jeg
give dig en under Øret, forstaar du. Men
stakkars Mand, du er ikke tilregnelig,« sagde
han og gik bort fra mig.
»Kanske du tror, at jeg er fuld?« raabte jeg.
»Nej, fuld? Nej, du er for en Gangs
Skyld mæt.«
Jeg blev siddende at tænke over dette, og
imens pusled Jon med Cognaken. Nu var han<noinclude><references/></noinclude>
l8rd4lwp6ylfihuegfuv9fabvuw8llz
Side:Siesta (1897).djvu/93
104
143772
333005
2026-09-12T23:56:38Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
333005
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>kommet ganske langt, han nynned og smaaprated med sig selv. »Fornærmet!« sagde han,
»hvem er fornærmet? Jeg syntes, Dere snakked
om nogen, som var fornærmet? Han kunde
heller ikke glemme Pølsen, han sagde saa godt
som rent ud, at han aldrig havde hørt om en
Jul uden Spegepølse. Pludselig foreslog han,
at vi skulde synge noget. Jon og Qvisling
begyndte da med »Aftensolen smiler«.
»Flerstemmigt!« raabte Jon.
Og de sang den over igen, flerstemmigt.
Jeg hørte paa, de kom ikke længer end
ud første Vers, før jeg rejste mig og traadte
frem, en Bevægelse havde grebet mig, jeg tog
Qvislings Haand og stammed noget.
»Det er godt, vel,« sagde Qvisling. Og
da han sagde, at det var godt, satte jeg mig
igen.
Jon stemte op en ny Sang, en svensk
Sang, der gik paa Bianca. »Hør, gaa og faa
fat i noget Spegepølse«, sagde han saa paany.
»Ja, kom med Penge,« svared Quisling.
»Jeg ved, at du har Penge, du narrer ikke mig.«
Jon Tro skifted med engang Udtryk, han
satte sig over paa Sengekanten og dæmped sin
Beruselse saa godt, han kunde. Bonden vaagned<noinclude><references/></noinclude>
garnp5lns8wecnqj21pxr8iwicmbevl
Side:Siesta (1897).djvu/94
104
143773
333006
2026-09-13T00:00:10Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
333006
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>igen i ham, forsigtigen tog han sig op til
Brystlommen og sagde med en fuld Mands
slue Dumhed:
»Jasaa, du ved, at jeg har Penge? hvem
har fortalt dig det? Du kan ransage mig baade
her og der, jeg kunde ikke løse ind min Vask
idag.«
Nej, naturligvis,« sagde Qvisling ogsaa,
»det var bare Spøg. Det er den samme Elendighed med dig, som med os.«
»Ja, det er det rigtig det.«
»Det er ingen, som mistænker en Mand,
der bor i et sligt Hul, for at være Pengemand, vedblev Quisling.
»Aa, hvad det angaar, saa {{. . .|5}}
»Nej, det kommer du ingen Vej med.
En Mand, som ikke engang en Gris vilde
logere hos, er naturligvis et Fattiglem han
ogsaa, saavelsom vi andre, en ren Rakker.
Men det er ingen Skam at bruge en to Kroners
Flos, naar man er nødt til det.«
»Nødt til det?« raaber Jon. »Aa, det er
nu ikke sagt, at {{. . .|5}}«
»Jogu er det sagt, og det er svoret ogsaa.
Du kommer ikke her og vil indbilde os noget,
vel?«<noinclude><references/></noinclude>
asfspe5k36lyc9ganc0wuoso2o6eah5
333007
333006
2026-09-13T00:00:45Z
Øystein Tvede
3938
333007
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>igen i ham, forsigtigen tog han sig op til
Brystlommen og sagde med en fuld Mands
slue Dumhed:
»Jasaa, du ved, at jeg har Penge? hvem
har fortalt dig det? Du kan ransage mig baade
her og der, jeg kunde ikke løse ind min Vask
idag.«
Nej, naturligvis,« sagde Qvisling ogsaa,
»det var bare Spøg. Det er den samme Elendighed med dig, som med os.«
»Ja, det er det rigtig det.«
»Det er ingen, som mistænker en Mand,
der bor i et sligt Hul, for at være Pengemand, vedblev Quisling.
»Aa, hvad det angaar, saa {{. . .|5}}«
»Nej, det kommer du ingen Vej med.
En Mand, som ikke engang en Gris vilde
logere hos, er naturligvis et Fattiglem han
ogsaa, saavelsom vi andre, en ren Rakker.
Men det er ingen Skam at bruge en to Kroners
Flos, naar man er nødt til det.«
»Nødt til det?« raaber Jon. »Aa, det er
nu ikke sagt, at {{. . .|5}}«
»Jogu er det sagt, og det er svoret ogsaa.
Du kommer ikke her og vil indbilde os noget,
vel?«<noinclude><references/></noinclude>
bxvjwtt700dhx2tfm5qb1x052vvs1th
Side:Siesta (1897).djvu/95
104
143774
333008
2026-09-13T00:04:58Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
333008
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>
Jon Tro sprang op fra Stolen, al hans
Forsigtighed forlod ham, han gav efter for sin
Fornærmelse, slog i Bordet og kaldte sig Gutten
fra Tro, Troagutten. Han rev op sin Tegnebog fra Brystlommen, stak den lige under
Qvislings Næse og sagde:
»Ser du den? jeg spørger, om du ser den?«
Qvisling saa storlig forundret ud og veg
tilbage.
»Ja, det er Troagutten, det!« sagde Jon;
»men man skulde ikke have troet det, vel? du
har ikke set mig an for det?«
»Nej,« sagde Qvisling og rysted slagen
paa Hovedet.
Jon fik mere og mere Blod paa Tand,
han nød hidsigt Qvislings Betuttethed og gik
videre og videre i sin Overlegenhed. Han
pusted sig ligefrem op, stod paa Tæerne og
skreg, og han kom endog over til min Næse
med Tegnebogen.
»Men en tom Tegnebog er jeg nu ikke
ræd for,« sagde Qvisling prøvende.
»Tom? he, din Dingel!« Jon begyndte
at tage Sedler op, han vifted med alle sine
Penge i Næven og trængte Qvisling ind i hver<noinclude><references/></noinclude>
g6edfsrwhm63a2h35lh6p8o7bcub8z9
Side:Siesta (1897).djvu/96
104
143775
333009
2026-09-13T00:11:29Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
333009
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>Krog af Kottet ved at gaa ham paa Livet med
Sedlerne. Om han kunde kalde dette for en
tom Tegnebog? He-he-he. Ja, han maatte
rigtig spørge om det, fordi han var saa enfoldig. Han var bare Jon Tro saa saare, den
fattige Troagutten, han ejed sandelig ikke en
Skilling i Lommen Troagutten ikke. He-he-he.
Der blev ingen Ende paa hans Overlegenhed, han satte sig, tømte Flasken til Bunden
og fortsatte at braute. Qvisling sagde:
»Ja, det er det, jeg har sagt hele tiden,
du er en mærkelig Mand, du Jon Tro. Hvordan blir det saa med de fem Kroner? Nu er Fortæringen sluppet op, og det er Juleaften lige
godt.<
»{{sp|Me|n}}, sagde Jon, som om han fortsatte
uafbrudt sin Tale og ikke havde hørt Qvislings
Ord. »{{sp|Me|n}} ― nu har jeg ikke vist Dere
mine Penge for at laane Dere dem. Dér tager
Dere fejl. Og da Qvisling igen begyndte
paa at skælde ham ud for det værste, han
kunde opfinde, indsaa Jon, at han maatte gøre
noget, han afbrød Qvisling og vedblev: »For saalænge Dere er mine Gjæster, skal Dere ikke
behøve at laane Penge for at købe noget til<noinclude><references/></noinclude>
suwlg23n8qc7erhvsv0s7wysrid6amn
Side:Siesta (1897).djvu/97
104
143776
333010
2026-09-13T00:14:36Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
333010
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>Huset. Det skal Troagutten selv besørge, Fortæringen gaar paa mig.«
»Bravo! raabte Quisling fornøjet.
Og ved dette Bravo blev Jon Tro yderligere opstrammet, han rejste sig, famled i
Vestelommen og fandt frem et Halvkronestykke, som han slog i Bordet til Qvisling, saa
det sang, og sagde:
»Til Spegepølse!«
Quisling var overvældet, dette var altfor
meget.
»Til Spegepølse? Altsammen? Men Gud
bevare dig, Mand!« udbrød han.
Og Jon stod stiv af Stolthed og spekulered
paa, hvorledes han kunde gøre endnu lidt
mere for os, han blev højtidelig, han forandred
endog sin Tale og tog Qvisling i Knaphullet:
»Jeg bemyndiger dig til at købe en lang
Spegepølse paa mine Vegne. Holdt, gaa ikke
et Skridt! Her er fem Kroner, giv mig tilbage Halvkronen. Jeg bemyndiger dig til at
købe de to længste Spegepølser, du kan se,
og en ny Flaske Cognak paa mine Vegne.
Der er Femkronen, har du ikke Penge nok,
saa sig ifra, her paa mit Bryst er mere. For<noinclude><references/></noinclude>
gm57xfg2vzbyp6hr41qv2s0jak8if3m
Side:Siesta (1897).djvu/98
104
143777
333011
2026-09-13T00:18:06Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
333011
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>her ser du Troagutten i selveste Person her,
om du ikke har set ham før.«
Qvisling sled sig endelig løs og iled afsted. Jon raabte endnu efter ham:
»Se saa at faa rigtigt tilbage paa Femkronen. For du faar meget tilbage.«
Nogle Minutter gik, hele ti Minutter gik,
Jon prated ustanseligt, og jeg blev saa søvnig
af ham. Fire Gange satte han sig ned ved
Siden af mig paa Gulvet og talte; men han
havde ingen Ro paa sig og rejste sig igen.
Han sang ogsaa.
Vi hørte Skridt i Trappen, langsomme
Skridt. Jon smilte.
»Hører du, han bærer tungt,« sagde han
og rakte Tungen flirende ud.
Men Qvisling bar ikke tungt, han bar slet
ingen Ting, Butikkerne var lukkede, da han
kom ud. Qvisling svor ærgerlig over alle
Byens Høkere.
Jon var den eneste, som alligevel var fornøjet, det var ingen Tvivl om, at han glæded
sig hemmelig, og han spurgte straks efter
Pengene. Han skældte hæftigt paa Høkerne
han ogsaa; men var der noget at bebrejde
{{sp|ha|m}}? Havde ikke han villet opvarte os? Ja,<noinclude><references/></noinclude>
gz79x59z3t41rtnfm91jx454s59iezj
Side:Siesta (1897).djvu/99
104
143778
333012
2026-09-13T00:19:44Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
333012
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>han havde endog tænkt paa at løbe efter Qvisling med nok en Femkrone, bare udelukkende
til Beværtning for os. For han saa ikke paa
Skillingen {{. . .|5}}
Lyset brændte ned, det var sent paa Aftenen,
Jon begyndte at gæspe og vilde lægge sig.
Qvisling sad stille, han tænkte paa noget,
Quisling havde altid saa mange Udveje. Saa
fik vi vel gaa vi da, sagde han til mig, gaa
hjem og lægge os, saa glemte vi kanske, at
det var Jul. Og han vendte sig til Jon Tro
og bød ligefrem Godnat. Vi skulde rigtignok
have holdt sammen vi tre paa en slig Aften,
men. Ja, for Jon turde vel ikke gaa med,
han?
Turde han ikke?
Nej, turde han gaa ud i Gaderne i Straahat?
Ja, Troagutten turde.
Og Jon satte sin Straahat paa og sjangled
foran os nedad Trapperne.
Da vi var komne ned paa Gaden, lagde
Quisling Vejen opad Kaféstrøget, Jons Straahat
lyste som en Glorie paa hans vaklende Hoved,
og han maatte holde paa den nu og da for
Vinden. Quisling førte an, til vi var komne
til Katakomberne, her stansed han.<noinclude><references/></noinclude>
hhmpu15grb0r5r4ouz86xzdy4tskt4j
Side:Siesta (1897).djvu/100
104
143779
333013
2026-09-13T00:23:37Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
333013
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>
»Nej, dette gaar ikke, Jon Tro,« sagde
han. »Folk glor paa dig, de siger, at du er
en Nar, som gaar Julebuk i Straahat. Det kan
du ikke finde dig i.«
Jon rykked atter til.
»Hvem siger, at jeg er en Nar?« skreg
han og var færdig til at gaa imod hvemsomhelst Atter lued han op, han gik unødig nær
Portlygten paa Katakomberne, forat Folk rigtig
skulde se hans Straahat, han tog den af ene
og alene forat svinge med den, satte den bag
i Nakken og sagde, at han svedte, at det var
varmt, og vilde i det hele taget se paa den,
som turde glo paa Troagutten.
Da Qvisling atter havde bragt ham saa
vidt, var det ikke meget vanskeligt at faa ham
indi Katakomberne, hvor Jon Tro alligevel
lod sin Femkrone springe.
Og det viste sig, at Qvisling slet ikke
havde spist den ganske Dag, skønt han havde
æslet mig et rigeligt Maaltid.......
Saa begyndte en anden Kammerat at fortælle.
{{---}}<noinclude><references/></noinclude>
h02xiesiyh00foxjbu1ooka5oscn329
Side:Siesta (1897).djvu/101
104
143780
333014
2026-09-13T00:24:21Z
Øystein Tvede
3938
/* Korrekturlest */
333014
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{x-større|JULEGILDE<br>
HÆNDELSE FRA BÆVERDALEN}}
{{--}}<noinclude><references/></noinclude>
5cu9qi42gdarp1xlp2fr44881e0qlaf
333015
333014
2026-09-13T00:24:34Z
Øystein Tvede
3938
333015
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{x-større|JULEGILDE<br>
HÆNDELSE FRA BÆVERDALEN}}}}
{{--}}<noinclude><references/></noinclude>
0za4km6w3mdiq3bfueaxsgqxlx65vha
333016
333015
2026-09-13T00:24:48Z
Øystein Tvede
3938
333016
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{x-større|JULEGILDE}}<br>
HÆNDELSE FRA BÆVERDALEN}}
{{--}}<noinclude><references/></noinclude>
adal03ae3jo2ffz6cmg55jmfet9zc9v
Side:Siesta (1897).djvu/102
104
143781
333017
2026-09-13T00:25:02Z
Øystein Tvede
3938
/* Uten tekst */
333017
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="0" user="Øystein Tvede" /></noinclude><noinclude><references/></noinclude>
abfg9xd7kjifmfb04hxamcb6m40piio