Wikikilden nowikisource https://no.wikisource.org/wiki/Wikikilden:Forside MediaWiki 1.47.0-wmf.20 first-letter Medium Spesial Diskusjon Bruker Brukerdiskusjon Wikikilden Wikikilden-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Forfatter Forfatterdiskusjon Side Sidediskusjon Indeks Indeksdiskusjon Undertekster Undertekstdiskusjon Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 4 48116 334349 332130 2026-09-22T21:27:57Z Øystein Tvede 3938 /* 2026 */ 334349 wikitext text/x-wiki {{Wikitopp | tittel=Nye tekster | seksjon= | forrige=← [[Wikikilden:Indeks]] | neste= | snarvei= | noter=Dette er et arkiv over nye tekster som er lagt inn på Wikikilden. Legg samtidig inn teksten i [[Mal:Nye tekster]], slik at den vises på forsiden. }} == 2026 == === September === {{ny tekst|Hans kongelige høyhet|Thomas Mann|1950}} {{ny tekst|Siesta (Hamsun)|Knut Hamsun|1897|tittel=Siesta}} {{ny tekst|Et gjensyn|Knut Hamsun|1878}} {{ny tekst|Karsten og jeg|Dikken Zwilgmeyer|1891}} === August === {{ny tekst|Fraa Sogn|Olav Sande|1887}} {{ny tekst|Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie for Skolen og Hjemmet. I: De østerlandske Folk og Hellenerne|John Utheim|1880}} {{ny tekst|Utvalgte idyller|Teokrit|1922}} {{ny tekst|Markens Grøde|Knut Hamsun|1917}} {{ny tekst|Den første Kjærlighet|Ivan Turgenev|1913}} === Juli === {{ny tekst|Den forsvundne verden|Arthur Conan Doyle|1913}} {{ny tekst|Møllergutten (Øverland)|Ole Andreas Øverland|1896|tittel=Møllergutten}} {{ny tekst|Jotunheimens Opdagelseshistorie|Ole Andreas Øverland|1896}} {{ny tekst|Barndoms- og ungdomsminder om Henrik Wergeland|Hans Tønsager|1897}} {{ny tekst|Odysseen illustrert|Homer|1922}} {{ny tekst|Fyrsten|Niccolò Machiavelli|1898}} {{ny tekst|Den Gaadefulde|Knut Hamsun|1877}} {{ny tekst|Den røde døds maske og andre fortellinger|Edgar Allan Poe|1914}} {{ny tekst|Don Juan de Maraña|Prosper Mérimée|1921}} === Juni === {{ny tekst|Rænessancens Florens|Asta Graah Bolander|1927}} {{ny tekst|Giftslangen|Ambrose Bierce|1912}} {{ny tekst|Løyndomen. Den forunderlege soga om dr. Jekyll og mr. Hyde|Robert Louis Stevenson|1942}} {{ny tekst|Venusstatuen|Prosper Mérimée|1921}} {{ny tekst|Kopisten|Nikolaj Gogol|1884|tittel=Kopisten (Kappen)}} === Mai === {{ny tekst|Nat. Digte i prosa|Vilhelm Krag|1892}} {{ny tekst|Ung Kjærlighed|Paul Bourget|1899}} {{ny tekst|Den forlorne sønns hjemkomst|André Gide|1929}} {{ny tekst|Skildringer og Stemninger fra den yngre Litteratur|Carl Nærup|1897}} {{ny tekst|Novellen. En Novelle|Maurits Hansen|1827}} {{ny tekst|Journalisten og filmstjernen|Øvre Richter Frich|1929}} {{ny tekst|Karl Monks oplevelser|Fredrik Viller|1897}} === April === {{ny tekst|Litt om skikk og bruk før og nu|Irma Gram|1929}} {{ny tekst|Gjestebodet|Platon|1939}} {{ny tekst|Nils Kjær Samlede skrifter/5|Nils Kjær|1921|tittel=Bind 5. Epistler og noveller}} {{ny tekst|Betragtninger over filosofiens grundlag|René Descartes|1894}} {{ny tekst|Angsten|Sven Elvestad|1910}} {{ny tekst|Smaa Epistler|Nils Kjær|1908}} {{ny tekst|Bøger og Billeder|Nils Kjær|1898}} {{ny tekst|De fire Ildebrande|Sven Elvestad|1908}} {{ny tekst|Et Spil om Liv og Død|Sven Elvestad|1908}} {{ny tekst|Det stjaalne Hus|Sven Elvestad|1908}} {{ny tekst|Den Dødes Værelse|Sven Elvestad|1908}} {{ny tekst|Samlede skrifter (1918–1940)/14|Henrik Wergeland|1924|tittel=Samlede skrifter, IV, 2}} === Mars === {{ny tekst|Peter van Heeren gjør hvad der falder ham ind|Alf B. Bryn|1925}} {{ny tekst|Nemesis|Rudolf Muus|1919}} {{ny tekst|Kor vart det av jola?|Rasmus Løland|1894}} {{ny tekst|Paa jagt efter Blenda Svanholm|Rudolf Muus|1919}} {{ny tekst|I hovedstadens malstrøm|Rudolf Muus|1919}} {{ny tekst|Hjemmefra (1878)|Elise Aubert|1878|tittel=Hjemmefra}} {{ny tekst|Samlede skrifter (1918–1940)/13|Henrik Wergeland|1923|tittel=Samlede skrifter, IV, 1}} {{ny tekst|Besøk i helvede|Paul Claudel|1939}} {{ny tekst|En mainat|Nikolaj Gogol|1890}} {{ny tekst|Lystyachtens hemmelighet|Kaptein Seatle|1915|forfatter=Kaptein Seatle}} === Februar === {{ny tekst|Blandt Kristiania-Vampyrer|Rudolf Muus|1918}} {{ny tekst|Samliv med Ibsen|John Paulsen|1906}} {{ny tekst|Bleak House – Ødegården 2|Charles Dickens|år=1936/62}} {{ny tekst|Nye Digte|Vilhelm Krag|1897}} {{ny tekst|Kongesønnen fra Færøerne|Rudolf Muus|1901}} {{ny tekst|Smaabilleder af Folkelivet|Harald Meltzer|1862}} {{ny tekst|Den græske Tragoedie|Frederik Moltke Bugge|1849}} {{ny tekst|Dødsdiamanten|Max Mauser|1932}} === Januar === {{ny tekst|Horla|Guy de Maupassant|1918}} {{ny tekst|Sult|Knut Hamsun|1890}} {{ny tekst|Don Juans skjønneste Kjærlighed|Jules Barbey d'Aurevilly|1893}} {{ny tekst|Skafottets Hemmelighed|Auguste de Villiers de l'Isle-Adam|1883}} {{ny tekst|Amok|Stefan Zweig|1928}} == 2025 == === Desember === {{ny tekst|Taifun|Joseph Conrad|1930}} {{ny tekst|Skatten paa Sjørøverøen|Robert Louis Stevenson|1928}} {{ny tekst|Steen Steensen Blicher|Sigrid Undset|1957}} {{ny tekst|Palmyra|Maurits Hansen|1856}} {{ny tekst|En dødsdømts siste dag 18..|Victor Hugo|1930}} {{ny tekst|Krotkaja|Fjodor Dostojevskij|1885}} {{ny tekst|Skisser fra fjeldbygden|Helene Lassen|1899}} {{ny tekst|Knut Veum|Jacob B. Bull|1910}} {{ny tekst|En julesang|Charles Dickens|1934}} {{ny tekst|Madame Telliers hus|Guy de Maupassant|1900}} === November === {{ny tekst|Jutulskaret|Jacob B. Bull|1909}} {{ny tekst|Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger/1|Maurits Hansen|1855}} {{ny tekst|Den forsvundne pølsemaker|Rocambole Pedersen|1919}} ===Oktober=== {{ny tekst|Othar af Bretagne|Maurits Hansen|år=1819/1855}} {{ny tekst|Levende og døde|Nils Collett Vogt|1922}} {{ny tekst|Jakob Harvis, spilleren|Øvre Richter Frich|1928}} {{ny tekst|Berit Ursin|Regine Normann|1917}} {{ny tekst|Halvkunstnere|Øvre Richter Frich|1925}} {{ny tekst|Eline Vangen|Jacob B. Bull|1906}} {{ny tekst|Østerdalskongen|Jacob B. Bull|1907}} {{ny tekst|Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde|Rudolf Muus|1914}} ===September=== {{ny tekst|Peter van Heeren har faat blod paa tand|Alf B. Bryn|1925}} {{ny tekst|Theodors Dagbog|Maurits Hansen|år=1820/1855}} {{ny tekst|Blaafjeld|Jacob B. Bull|1914}} {{ny tekst|Aar og dag|Sven Elvestad|1913}} {{ny tekst|Ungdom. Digte|Sigrid Undset|1910}} {{ny tekst|Keadan eller Klosterruinen|Maurits Hansen|år=1825/1855}} {{ny tekst|Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen|Hanna Winsnes|1845}} {{ny tekst|Erindringer fra et dikterhjem|Erik Lie|1928}} {{ny tekst|Strenglege|Henrik Winter-Hjelm|1850}} {{ny tekst|Ein Soge-Bundel|Hans Ross|1869}} {{ny tekst|Norske Viser og Stev i Folkesproget|P. A. Munch|1848}} {{ny tekst|Ephemerer|Andreas Munch|1836}} {{ny tekst|Vi børn|Dikken Zwilgmeyer|1890}} ===August=== {{ny tekst|Throndhjems Mysterier|Christian Monsen|1856}} {{ny tekst|Hunden fra Baskerville|Arthur Conan Doyle|1911}} {{ny tekst|Storegut|A. O. Vinje|1868}} {{ny tekst|Om de classiske Studiers Betydning for den høiere Almeendannelse|M. J. Monrad|1891}} {{ny tekst|Bergens Mysterier|Bernhard Roggen|1845}} {{ny tekst|Av dr. Watsons optegnelser|Arthur Conan Doyle|1941}} {{ny tekst|Samlede Værker (Kielland)/1|Alexander Kielland|1907}} {{ny tekst|På Sct. Jørgen|Amalie Skram|1895}} {{ny tekst|Lauvduskar I. II||1868|forfatter=Det norske Samlaget}} ===Juli=== {{ny tekst|Mange slags kunst|Hans E. Kinck|1921}} {{ny tekst|Italienere|Hans E. Kinck|1904}} {{ny tekst|Mennesker og Dyr|Alexander Kielland|1891}} {{ny tekst|Om Humanisten og Satirikeren Johan Lauremberg|Ludvig Daae|1884}} {{ny tekst|Professor Hieronimus|Amalie Skram|1895}} {{ny tekst|Arbeidsfolk|Alexander Kielland|1881}} {{ny tekst|To noveller|Arne Dybfest|1892}} {{ny tekst|Det vilde kor|Knut Hamsun|1904}} {{ny tekst|Den Fremsynte|Jonas Lie|1870}} {{ny tekst|Bleak House – Ødegården 1|Charles Dickens|1936/62}} {{ny tekst|Dyre Rein|Jonas Lie|1896}} {{ny tekst|Hermann og Dorothea|Johann Wolfgang von Goethe|1903}} {{ny tekst|Hr. Arnes Penge|Selma Lagerlöf|1904}} ===Juni=== {{ny tekst|En penneknegt|Hans E. Kinck|1911}} {{ny tekst|Et Mennesketyveri|Sven Elvestad|1908}} {{ny tekst|Medea|Evripides|1928}} {{ny tekst|Mordet|Franz Kafka|1922}} {{ny tekst|Goethes moder|Clara Tschudi|1916}} ===Mai=== {{ny tekst|Ludwig den anden. Konge af Bayern|Clara Tschudi|1905}} {{ny tekst|De elendige|Victor Hugo|1930}} {{ny tekst|Fjerdemand|Stein Riverton|1920}} {{ny tekst|Peter van Heeren tar skeen i den anden haand|Alf B. Bryn|1924}} {{ny tekst|Himmel og hav|Sven Elvestad|1927}} ===April=== {{ny tekst|Segner fraa Elvrom|Sigurd Nergaard|1907}} {{ny tekst|Rormanden overbord|Hans E. Kinck|1920}} {{ny tekst|Candide|Voltaire|1930}} {{ny tekst|Efterlatte arbeider|Ragnhild Jølsen|1908}} {{ny tekst|Negeren med de hvite hænder|Stein Riverton|1914}} {{ny tekst|Sagaen om Ravnkel Frøisgode|Alexander Bugge|1901}} {{ny tekst|Kornet Ramus og Løitnant Bruse|Ole Andreas Øverland|1902}} {{ny tekst|I Heimegrendi|Ivar Kleiven|1908}} ===Mars=== {{ny tekst|Rikka Gan|Ragnhild Jølsen|1904}} {{ny tekst|Ve's Mor|Ragnhild Jølsen|1903}} {{ny tekst|Stammens røst|Hans E. Kinck|1919}} {{ny tekst|Ole Høilands Penge|Rudolf Muus|1898}} {{ny tekst|Storkarer|Hans Aanrud|1901}} {{ny tekst|Statholderen i Judæa og andre noveller|Anatole France|1920}} ===Februar=== {{ny tekst|Adolphe|Benjamin Constant|1894}} {{ny tekst|Sylvestre Bonnards forbrydelse|Anatole France|1891}} {{ny tekst|Thaïs|Anatole France|1915}} {{ny tekst|Vertshuset Dronning Gåsefot|Anatole France|1934}} ===Januar=== {{ny tekst|Fru Bovary|Gustave Flaubert|1951}} {{ny tekst|Odysseen|Homer|1922}} ==2024== ===Desember=== {{ny tekst|Bakkantinderne|Evripides|1928}} {{ny tekst|Norske Rigs-Registranter/1|tittel=Norske Rigs-Registranter, Første Bind|forfatter=–|år=1861}} ===November=== {{ny tekst|I gamle Daagaa|Ivar Kleiven|1908}} {{ny tekst|Steder og folk|Hans E. Kinck|1924}} ===Oktober=== {{ny tekst|Akershusregisteret af 1622|Gunnar Tank|1916}} ===September=== {{ny tekst|Spanske høstdøgn|Hans E. Kinck|1912}} ===August=== {{ny tekst|Iliaden|Homer|1920}} {{ny tekst|Ordbog over det norske Folkesprog|Ivar Aasen|1850}} {{ny tekst|Det norske rigsraad|Yngvar Nielsen|1880}} {{ny tekst|Trediepresten Ole Andreas Thulesius|Ole Andreas Øverland|1902}} ===Mai=== {{ny tekst|Min vens bok|Anatole France|1922}} ===Januar=== {{ny tekst|Minder fra Tiden omkring Aaret 1830 til 1848|Gunder Paulsen|1872}} {{ny tekst|Til undersøkelsen av lappiske stedsnavn|Konrad Nielsen|1920}} {{ny tekst|Omkring Degas|Paul Valéry|1938}} ==2023== ===Desember=== {{ny tekst|Fremmede Forfattere|Nils Kjær|1895}} ===Oktober=== {{ny tekst|Om Bygnings-Skikken paa Landet i Norge|Eilert Sundt|1861}} ===September=== {{ny tekst|Om Magnus Heinessøn|Ludvig Daae|1869}} ==2022== ===Desember=== {{ny tekst|Biskop Peder Herslebs Embedsskrivelser til Akershus Stifts Gejstlighed|Andreas Faye|1865}} ===Oktober=== {{ny tekst|De norske Klostres Historie i Middelalderen|Christian C. A. Lange|1856}} ===August=== {{ny tekst|Den norske Kirkes Historie under Katholicismen|Rudolf Keyser|år=1856–58}} ===Juli=== {{ny tekst|Ny Hungrvekja|Jan Prahl|1858}} ===Mai=== {{ny tekst|Leo Tolstoi, Ruslands digter-profet|Chr. Collin|1920}} ===Januar=== {{ny tekst|Flyvefisken|Øvre Richter Frich|1914}} ==2021== ===Desember=== {{ny tekst|I Sølvlandets Nat|Øvre Richter Frich|1913}} {{ny tekst|Den Gyldne Pest|Øvre Richter Frich|1914}} {{ny tekst|De Sorte Gribbe|Øvre Richter Frich|1913}} {{ny tekst|Segner fraa Bygdom II|Johan P. Sand|1872}} ===November=== {{ny tekst|Guldaaren|Øvre Richter Frich|1912}} {{ny tekst|Efterretninger om Christiania Cathedralskole under Cancelliraad Jacob Raschs Rectorat (1706–37)|Ludvig Daae|1858}} {{ny tekst|Geistliges Kaldelse i den norske Kirke efter Reformationen|Ludvig Daae|1879}} {{ny tekst|Throndhjems Stifts geistlige Historie fra Reformationen til 1814|Ludvig Daae|1863}} === Oktober === {{ny tekst|Segner fraa Bygdom IV|Hallvard Bergh|1879}} ===September=== {{ny tekst|André fra Kautokejno|Laura Kieler|1879}} {{ny tekst|Aktmæssige Bidrag til den norske Kirkes Historie i det attende Aarhundrede|Ludvig Daae|1864}} {{ny tekst|Søgnir fraa Hallingdal|Johan Eberhard Nielsen|1868}} {{ny tekst|Segner fraa Bygdom I||1871|forfatter=–}} ===Juli=== {{ny tekst|Krigen nordenfjelds 1564|Ludvig Daae|1872}} ===Juni=== {{ny tekst|En Krønike om Erkebiskopperne i Nidaros|Ludvig Daae|1897}} ===April=== {{ny tekst|Af Sagnet og Historien|Ole Andreas Øverland|1897}} {{ny tekst|Kondoren|Øvre Richter Frich|1912}} {{ny tekst|Nordmænds Udvandringer til Holland og England i nyere Tid|Ludvig Daae|1880}} ===Mars=== {{ny tekst|Norges Helgener|Ludvig Daae|1879}} {{ny tekst|Fra en svunden tid|Ole Andreas Øverland|1888}} ===Februar=== {{ny tekst|Norske Bygdesagn, Anden Samling|Ludvig Daae|1872}} {{ny tekst|Norske Bygdesagn|Ludvig Daae|1881}} ===Januar=== {{ny tekst|Fru Inger Ottesdatter og hendes Døtre|Ludvig Daae|1875}} ==2020== ===November=== {{ny tekst|Biskop Karl II af Hamar|Ludvig Daae|1905}} {{ny tekst|Bevissystemets Udvikling i den norske Criminalproces indtil Christian den femtes Lov|Ludvig Aubert|1864}} ===Oktober=== {{ny tekst|Levninger af norsk Oldlitteratur, nylig opdagede i det norske Rigsarkiv|P. A. Munch|1847}} ===September=== {{ny tekst|Grundtrækkene i den ældste norske proces|Ebbe Hertzberg|1874}} ===August=== {{ny tekst|De Knyttede Næver|Øvre Richter Frich|1911}} ===Juli=== {{ny tekst|Kong Christian Frederiks dagbok fra hans ophold i Norge i 1814|Christian Fredrik|1814}} ===Mai=== {{ny tekst|Om foreløbige retsmidler i den gamle norske rettergang|Fredrik Brandt|1862}} {{ny tekst|Kontraktspantets historiske Udvikling især i dansk og norsk Ret|Ludvig Aubert|1872}} ===Mars=== {{ny tekst|Anton Martin Schweigaards Barndom og Ungdom|Ludvig Aubert|1883}} ===Januar=== {{ny tekst|Om Fru Gørvel Fadersdatter og hendes norske Jordegods|Ludvig Daae|1895}} ==2019== ===Oktober=== {{ny tekst|Skiptvet herred 1814–1914|Anton Olsen Skipperud|1916}} {{ny tekst|Forelæsninger over den norske Retshistorie|Frederik Brandt|år=1880–1883}} {{ny tekst|Karl Marx og Friedrich Engels indtil 1848|Valborg Sønstevold|1920}} ===September=== {{ny tekst|Ezechiels Syner og Chaldæernes Astrolab|Christopher Andreas Holmboe|1866}} {{ny tekst|Armenia og armenierne|Bodil Biørn|1944}} ===August=== {{ny tekst|K. M. A. Kvartalshilsen, Vol. 1. Nr. 2.||1908|forfatter=&nbsp;}} {{ny tekst|Kong Christian den fjerdes norske Lovbog af 1604||1604|forfatter=&nbsp;}} ===Mars=== {{ny tekst|Bidrag til den katholske Reaktions Historie i Norge i Christian IV’s Tid|Ludvig Daae|1895}} ===Februar=== {{ny tekst|Lappiske Eventyr og Folkesagn|Jens Andreas Friis|1871}} ===Januar=== {{ny tekst|Det kommunistiske manifest (1919)|tittel=Det kommunistiske manifest|forfatter=[[Forfatter:Karl Marx|Karl Marx]] og [[Forfatter:Friedrich Engels|Friedrich Engels]]|3=1919}} {{ny tekst|Haustbragd|Marthine Emilie Strømme|1930}} ==2018== ===November=== {{ny tekst|Lov om reindriften av 12. mai 1933||1935|forfatter=&nbsp;}} ===April=== {{ny tekst|Sophus Bugge (Moltke Moe)|Moltke Moe|1902|tittel=Sophus Bugge}} {{ny tekst|Storhetstid|Hans E. Kinck|1922}} {{ny tekst|Den Bergenske Biskop Arnes Bibliothek|Gustav Storm|1880}} ==2017== ===November=== {{ny tekst|Historiske Oplysninger om det juridiske Fakultet ved det Norske Fredriks-Universitet|Ludvig Aubert|1870}} ===Oktober=== {{ny tekst|Statsraad Birch-Reichenwald|Fredrik Brandt|1861}} ===August=== {{ny tekst|Oplysninger om det pavelige Archiv og dets Indhold|Peter Andreas Munch|1860}} ===Juli=== {{ny tekst|En nationalskald|Hans E. Kinck|1906}} {{ny tekst|Den norske Presses Udvikling i det 19de Aarhundrede|Hjalmar Christensen|1905}} ===Juni=== {{ny tekst|En hovmodig digter|Hans E. Kinck|1916}} {{ny tekst|Mit reisefølge|Hans E. Kinck|1901}} ===Mai=== {{ny tekst|Til retsvidenskabens metode|Francis Hagerup|1888}} ===April=== {{ny tekst|Torkel Halvorsen Aschehoug|Francis Hagerup|1913}} {{ny tekst|Bernhard Getz|Francis Hagerup|1913}} {{ny tekst|Om J. E. Sars's Skrift «Historisk Indledning til Grundloven»|Ludvig Daae|1882}} {{ny tekst|Angaaende Forandringer i Lovgivningen om Husmænd|Husmannskommisjonen|1852|forfatter=[[w:Husmannskommisjonen|Husmannskommisjonen]]}} {{ny tekst|Blik ud i Philosophiens Fremtid|Marcus Jacob Monrad|1896}} ===Januar=== {{ny tekst|Realitets-Procedure og Dom i Rigsretssagen imod Hs. Excellence Statsminister m. m. Løvenskiold|Hans Christian Petersen|1836|tittel=Realitets-Procedure og Dom i Rigsretssagen imod H. E. Statsminister Løvenskiold}} ==2016== ===April=== {{ny tekst|Protest og Exceptions-Skrift for Hans Excellence Statsminister m. m. Løvenskiold i den mod ham anlagte Rigsretssag|Hans Christian Petersen|1836}} ==2013== ===September=== {{ny tekst|Martyra|Rasmus Olai Steinsvik|1892}} {{ny tekst|Fram over Polhavet|Fridtjof Nansen|1942}} {{ny tekst|Paa ski over Grønland|Fridtjof Nansen|1890}} {{ny tekst|De fortaptes hus|Sven Elvestad|1914}} {{ny tekst|Hvorledes Dr. Wrangel kom|Stein Riverton|1939}} {{ny tekst|Det store nashornet|Rasmus Løland|1901}} {{ny tekst|Moglunten|Ingvald Forsberg|1919}} {{ny tekst|Sydpolen|Roald Amundsen|1912}} {{ny tekst|Guttedager|Bernt Lie|1905}} {{ny tekst|Storhertuginnen av Speilsalen|Stein Riverton|1931}} {{ny tekst|Svend Bidevind|Bernt Lie|1911}} {{ny tekst|Friluftsliv|Fridtjof Nansen|1942}} {{ny tekst|Sorte Ørn|Bernt Lie|1950}} {{ny tekst|Morderen fra mørket|Sven Elvestad|1914}} {{ny tekst|Om Peder Claussøn Friis og hans Skrifter|Gustav Storm|1881}} ===Januar=== {{ny tekst|Kriton|O. P. Monrad|1883}} {{ny tekst|Det oldnorske Verbum|Christopher Andreas Holmboe|1848|tittel=Det oldnorske Verbum, oplyst ved Sammenligning med Sanskrit og andre Sprog af samme Æt}} {{ny tekst|Huldren (Kinck)|Hans E. Kinck|1892|tittel=Huldren}} ==2012== ===November=== {{ny tekst|Sendebrev til de Herrer Repræsentantere ved 12te ordentlige Storting|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth|1848}} {{ny tekst|Garman og Worse|Alexander Kielland|1880}} ===Oktober=== {{ny tekst|Forsvarssagen|Alexander Kielland|1890}} {{ny tekst|Vøluspaa og de Sibyllinske Orakler|Anton Christian Bang|1879}} {{ny tekst|Tre Smaastykker for Scenen|Alexander Kielland|1880}} {{ny tekst|Renæssanse-mennesker|Hans E. Kinck|1916}} ===September=== {{ny tekst|Christian Science: Gjenfødelsen|Bicknell Young|1915}} {{ny tekst|A. M. Schweigaard (Bjørnson)|Bjørnstjerne Bjørnson|1870|tittel=A. M. Schweigaard}} {{ny tekst|Morgenbladet/1840/306||1840|tittel=Morgenbladet 2. nov. 1840|forfatter=forskjellige}} ===August=== {{ny tekst|Professor Lochmanns Tale ved Immatrikuleringen den 2den Septbr.|Ernst Ferdinand Lochmann|1874}} {{ny tekst|En norsk mor|Chr. Collin|1901}} {{ny tekst|Nationalforskeren P. A. Munch|Chr. Brinchmann|1910}} ===Juli=== {{ny tekst|Imod Pastor Kristensens Kristusfornægtelse|Kristofer Janson|1894}} {{ny tekst|Reisebilleder og Digte|Johan Sebastian Welhaven|1851}} {{ny tekst|Hans Jægers sidste ord i bohêmesagen|Hans Jæger|1888}} {{ny tekst|Om Mag. Gert Henrikssøn Miltzow, Sognepræst til Voss|Ludvig Daae|1885}} {{ny tekst|Breve Chronicon Ringsagerense|forfatter=forskjellige|år=ca. 1600–1700}} {{ny tekst|Nye Novelletter|Alexander Kielland|1880}} {{ny tekst|Norges gamle Love||forfatter=[[Forfatter:Rudolf Keyser|R. Keyser]] og [[Forfatter:P. A. Munch|P. A. Munch]]|1846}} {{ny tekst|Keilhaus opdagelse af Jotunhejmen|Ernst Sars|1872}} {{ny tekst|En bestigelse af Galdhöpiggen|Jonas Nicolai Prahm|1868}} {{ny tekst|Om Lørdagshelg i Norge før og efter Reformationen|Johan Fritzner|1871}} ===Juni=== {{ny tekst|Heimskringlam|Sigbjørn Obstfelder|1889}} {{ny tekst|Else|Alexander Kielland|1881}} {{ny tekst|Norges Dæmring (Welhaven){{!}}Norges Dæmring|Johan Sebastian Welhaven|1834}} {{ny tekst|Vor nasjonale Skam|Arne Garborg|1881}} {{ny tekst|Anmeldelse af Ivar Aasens og C. A. Holmboes Sprogarbejder|P. A. Munch|1850}} {{ny tekst|Digte (Obstfelder){{!}}Digte|Sigbjørn Obstfelder|1893}} {{ny tekst|Sanskrit og Oldnorsk|Christopher Andreas Holmboe‎|1846}} {{ny tekst|Krøniken om Hr. Villum|Vilhelm Krag|1913}} {{ny tekst|Anmeldelse af Lange’s og Unger’s „Diplomatarium Norvegicum“|P. A. Munch|1848}} {{ny tekst|Symra|Ivar Aasen|1863}} {{ny tekst|Kong Christiern den Førstes norske Historie|Ludvig Daae|1879}} ===Mai=== {{ny tekst|Om Pronomen relativum|Christopher Andreas Holmboe‎|1850}} {{ny tekst|Eskimoliv|Fridtjof Nansen|1881}} {{ny tekst|Det norske Folkesprogs Grammatik af Ivar Aasen|P. A. Munch|1848}} ===April=== {{ny tekst|Billeder fra Bergenskysten|Johan Sebastian Welhaven|1842}} {{ny tekst|Vitaliebrødrenes Plyndretog til Bergen i 1393|Gustav Storm|1898}} {{ny tekst|Vasdrag og Skovmarker|Johan Sebastian Welhaven|1851}} {{ny tekst|En Jægers Erindringer|Bernhard Herre|1850}} ===Mars=== {{ny tekst|Ogsaa et Forslag til Lettelse af Arbejdet i vore Skoler|Knud Knudsen|1860}} {{ny tekst|Om tilnærmelse mellem Norsk, Dansk og Svensk|Knud Knudsen|1866}} {{ny tekst|Norsk Sprogreformation|P. A. Munch|1832}} {{ny tekst|Om en norsk Ordbog|Christopher Andreas Holmboe|1844}} ===Februar=== {{ny tekst|Svar til en kjölig svensk Unionsvän|Bredo Morgenstierne|1892}} {{ny tekst|Om Amund Sigurdssøn Bolt og Urolighederne i det sydlige Norge 1436–38|Gustav Storm|1892}} {{ny tekst|Fra det mørke Fastland|Arne Garborg|1893}} {{ny tekst|Vestlandsviser|Vilhelm Krag|1898}} ===Januar=== {{ny tekst|Felles trygghet - felles ansvar||2010}} {{ny tekst|Om Schweigaard|Aasmund Olavsson Vinje|1870}} {{ny tekst|Bidrag til Norges Historie i Aarene 1434–1442|Ludvig Daae|1875}} {{ny tekst|Åpen trusselvurdering 2012||2012}} {{ny tekst|Populær-videnskabelige Foredrag|Sophus Bugge|1907}} ==2011== ===Desember=== {{ny tekst|Ervingen|Ivar Aasen|1855}} ===November=== {{ny tekst|Æventyri paa vandring|Moltke Moe|1895}} {{ny tekst|Digte (Krag)|Vilhelm Krag|1894}} {{ny tekst|Cantate ved det norske Universitets Halvhundredaarsfest den 2den September 1861|Johan Sebastian Welhaven|1861}} snr57yqgx3y13gbi8lsqoww8z5f83mi 2 96869 334348 322623 2026-09-22T21:23:44Z Øystein Tvede 3938 334348 wikitext text/x-wiki <poem> '''Bøker på Wikikilden:''' {{***|2|12em|margin-top=1em}} {{*|margin-bottom=1em}} Ambrose Bierce: ::''[[Giftslangen]]'' Asta Graah Bolander ::''[[Rænessancens Florens]]'' Jules Barbey d'Aurevilly: ::[[Don Juans skjønneste Kjærlighed]] Alf B. Bryn: ::''[[Peter van Heeren tar skeen i den anden haand]]'' ::''[[Peter van Heeren har faat blod paa tand]]'' ::''[[Peter van Heeren gjør hvad der falder ham ind]]'' Olaf Bull: ::''[[Mordet paa Bygdø]]'' ::''[[Oinos og Eros]]'' ::''[[De hundrede aar]]'' ::''[[Ignis ardens]]'' Theodor Caspari: ::''[[Polemiske Sonetter]]'' Paul Claudel: ::''[[Besøk i helvede]]'' Joseph Conrad: ::''[[Taifun]]'' Benjamin Constant: ::''[[Adolphe]]'' René Desvartes: ::''[[Betragtninger over filosofiens grundlag]]'' Arthur Conan Doyle: ::''[[Av dr. Watsons optegnelser]]'' ::''[[Hunden fra Baskerville]]'' ::''[[Den forsvundne verden]]'' Charles Dickens: ::''[[En julesang]]'' ::''[[Bleak House – Ødegården 1]]'' ::''[[Bleak House – Ødegården 2]]'' Dostojevskij: ::''[[Krotkaja]]'' Arne Dybfest: ::''[[To noveller]]'' Sven Elvestad: ::''[[Lys og Skygge. Den hemmelighedsfulde Thomas Ryer – Norges farligste Forbryder]]'' ::''[[Angsten]]'' ::''[[Himmel og hav]]'' ::''[[Aar og dag]] ::''[[Tindebestigerklubben]]'' (under arbeid) Evripides: ::''[[Bakkantinderne]]'' ::''[[Medea]]'' Flaubert: ::''[[Fru Bovary]]'' Frich: ::''[[Halvkunstnere]]'' ::''[[Jakob Harvis, spilleren]]'' ::''[[Journalisten og filmstjernen]]'' Anatole France: ::''[[Min vens bok]]'' ::''[[Statholderen i Judæa og andre noveller]]'' ::''[[Sylvestre Bonnards forbrydelse]]'' ::''[[Thaïs]]'' ::''[[Vertshuset Dronning Gåsefot]]'' André Gide: ::''[[Den forlorne sønns hjemkomst]]'' Goethe: ::''[[Hermann og Dorothea]]'' Gogol: ::''[[En mainat]]'' ::''[[Kopisten]]'' Irma Gram: ::''[[Litt om skikk og bruk før og nu]]'' Hamsun: ::''[[Den Gaadefulde]]'' ::''[[Et gjensyn]]'' ::''[[Sult]]'' ::''[[Mysterier]]'' ::''[[Siesta]]'' ::''[[Det vilde kor]]'' ::''[[Markens Grøde]]'' Maurits Hansen: ::[[Novellen. En Novelle]] ::''[[Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger]]'' Homer: ::''[[Odysseen]]'' ::''[[Odysseen illustrert]]'' ::''[[Iliaden]]'' Victor Hugo: ::''[[En dødsdømts siste dag 18..]]'' ::''[[De elendige]]'' Ragnhild Jølsen: ::''[[Ve's Mor]]'' ::''[[Rikka Gan]]'' ::''[[Efterlatte arbeider]]'' Kafka: ::[[Mordet]] Kaptein Seattle: ::''[[Lystyachtens hemmelighet]]'' Alexander L. Kielland: ::''[[Arbeidsfolk]]'' ::''[[Mennesker og Dyr]]'' Nils Kjær: ::''[[Essays. Fremmede Forfattere]]'' ::''[[Bøger og Billeder]]'' ::''[[Smaa Epistler]]'' ::Bind 5. Epistler og noveller Vilhelm Krag: ::''[[Nye Digte]]'' ::''[[Nat. Digte i prosa]]'' Lagerlöf: ::''[[Hr. Arnes Penge]]'' Erik Lie: ::''[[Erindringer fra et dikterhjem]] Jonas Lie: ::''[[Den Fremsynte]]'' Niccolò Machiavelli ::''[[Fyrsten]]'' Maupassant: ::[[Horla]] ::''[[Madame Telliers hus]]'' Max Mauser: ::''[[Dødsdiamanten]]'' Prosper Merimee ::''[[Don Juan de Maraña]]'' Molière: ::Hr. Jourdains adelsgriller (under arbeid) Monsen: ::''[[Throndhjems Mysterier]]'' Anders Munch: ::''[[Ephemerer]]'' Rudolf Muus: ::''[[Ole Høilands Penge]]'' ::''[[Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde]]'' ::''[[Blandt Kristiania-Vampyrer]]'' ::''[[Kongesønnen fra Færøerne]]'' ::''[[Stjerneskud paa Ekeberg]]'' Regine Normann: ::''[[Berit Ursin]]'' Carl Nærup: ::''[[Skildringer og Stemninger fra den yngre Litteratur]]'' John Paulsen: ::''[[Samliv med Ibsen]]'' Rocambole Pedersen: ::''[[Den forsvundne pølsemaker]]'' Platon: ::''[[Gjestebodet]]'' Edgar Allan Poe ::''[[Den røde døds maske og andre fortellinger]]'' Kristofer Randers: ::''[[„Polemiske Sonetter“: Et Tillsvar]]'' Rainer Marie Rilke: ::''[[Brever til en ung dikter]]'' Roggen: ::''[[Bergens Mysterier]]'' Amalie Skram: ::''[[Professor Hieronimus]]'' ::''[[På Sct. Jørgen]]'' Christian Sparre: ::''[[Karl Monks oplevelser]]'' ::''[[Gamle Friks diamant]]'' (under arbeid) ::''[[Det hemmelighetsfulle skib]] (under arbeid) Robert Louis Stevenson: ::''[[Skatten paa Sjørøverøen]]'' ::''[[Løyndomen. Den forunderlege soga om dr. Jekyll og mr. Hyde]]'' Clara Tschudi: ::''[[Goethes moder]]'' ::''[[Ludwig den anden. Konge af Bayern]]'' Ivan Turgenev: ::''[[Den første Kjærlighet]]'' Sigrid Undset: ::''[[Ungdom. Digte]]'' ::''[[Steen Steensen Blicher]]'' John Utheim ::''[[Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie for Skolen og Hjemmet. I: De østerlandske Folk og Hellenerne]]'' Paul Valéry: ::''[[Omkring Degas]]'' Auguste de Villiers de l'Isle-Adam: ::[[Skafottets Hemmelighed]] Voltaire: ::''[[Candide]]'' Wergeland: ::''[[Samlede skrifter (1918–1940)|Samlede skrifter]]'' Winsnes: ::''[[Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen]]'' Hans Aanrud: ::''[[Storkarer]]'' Zweig: ::''[[Amok]]'' Zwilgmeyer: ::''[[Vi børn]]'' ::''[[Karsten og jeg]]'' Dansk Wikisource: ::''Døden i Venedig'' ::''Kong Salomon og Jørgen Hattemager'' ::''Under Aaget'' {{asterisme}} '''Utgaver på Det norske språk- og litteraturselskap:''' ''[https://www.bokselskap.no/boker/familienpehrsen/forord Familien Pehrsen]'' {{asterisme}} '''Bøker på bokselskap.no:''' ''[https://www.bokselskap.no/boker/denfransketragedie/tittelside Den franske tragedie]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/familienpehrsen/tittelside Familien Pehrsen]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/livetstriumf/tittelside Livets triumf]'' ''[http://www.bokselskap.no/boker/angsten/tittelside Angsten]'' ''[http://www.bokselskap.no/boker/defortapteshus/tittelside De fortaptes hus]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/bogerogbilleder/tittelside Bøger og Billeder]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/fremmedeforfattere/tittelside Fremmede Forfattere]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/smaaepistler/tittelside Smaa Epistler]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/dikterhjem/tittelside Erindringer fra et dikterhjem]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/throndhjemsmysterier/tittelside Throndhjems Mysterier]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/kristianiaoriginaler/tittelside Gamle Kristiania-originaler]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/kristianiaminder/tittelside Gamle Kristiania-minder]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/forstadsscener/tittelside Kristiania forstadsscener og deres skuespillere]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/dikterliv/tittelside Dikterliv i gamle Kristiania]'' ''[http://www.bokselskap.no/boker/polsemaker/tittelside Den forsvundne pølsemaker]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/karlmonk/tittelside Karl Monks oplevelser]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/gamlefriksdiamant/tittelside Gamle Friks diamant]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/dethemmelighedsfuldeskib/tittelside Det hemmelighedsfulde skib]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/goethesmoder/tittelside Goethes moder]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/ludwigbayern1/tittelside Ludwig den anden – konge af Bayern]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/ludwigbayern2/tittelside Ludwig den andens sidste dage]'' </poem> inb3qrh9nw8uw5t616no858f0p654i3 334350 334348 2026-09-22T22:49:34Z Øystein Tvede 3938 334350 wikitext text/x-wiki <poem> '''Bøker på Wikikilden:''' {{***|2|12em|margin-top=1em}} {{*|margin-bottom=1em}} Ambrose Bierce: ::''[[Giftslangen]]'' Asta Graah Bolander ::''[[Rænessancens Florens]]'' Jules Barbey d'Aurevilly: ::[[Don Juans skjønneste Kjærlighed]] Alf B. Bryn: ::''[[Peter van Heeren tar skeen i den anden haand]]'' ::''[[Peter van Heeren har faat blod paa tand]]'' ::''[[Peter van Heeren gjør hvad der falder ham ind]]'' Olaf Bull: ::''[[Mordet paa Bygdø]]'' ::''[[Oinos og Eros]]'' ::''[[De hundrede aar]]'' ::''[[Ignis ardens]]'' Theodor Caspari: ::''[[Polemiske Sonetter]]'' Paul Claudel: ::''[[Besøk i helvede]]'' Joseph Conrad: ::''[[Taifun]]'' Benjamin Constant: ::''[[Adolphe]]'' René Desvartes: ::''[[Betragtninger over filosofiens grundlag]]'' Arthur Conan Doyle: ::''[[Av dr. Watsons optegnelser]]'' ::''[[Hunden fra Baskerville]]'' ::''[[Den forsvundne verden]]'' Charles Dickens: ::''[[En julesang]]'' ::''[[Bleak House – Ødegården 1]]'' ::''[[Bleak House – Ødegården 2]]'' Dostojevskij: ::''[[Krotkaja]]'' Arne Dybfest: ::''[[To noveller]]'' Sven Elvestad: ::''[[Lys og Skygge. Den hemmelighedsfulde Thomas Ryer – Norges farligste Forbryder]]'' ::''[[Angsten]]'' ::''[[Himmel og hav]]'' ::''[[Aar og dag]] ::''[[Tindebestigerklubben]]'' (under arbeid) Evripides: ::''[[Bakkantinderne]]'' ::''[[Medea]]'' Flaubert: ::''[[Fru Bovary]]'' Frich: ::''[[Halvkunstnere]]'' ::''[[Jakob Harvis, spilleren]]'' ::''[[Journalisten og filmstjernen]]'' Anatole France: ::''[[Min vens bok]]'' ::''[[Statholderen i Judæa og andre noveller]]'' ::''[[Sylvestre Bonnards forbrydelse]]'' ::''[[Thaïs]]'' ::''[[Vertshuset Dronning Gåsefot]]'' André Gide: ::''[[Den forlorne sønns hjemkomst]]'' Goethe: ::''[[Hermann og Dorothea]]'' Gogol: ::''[[En mainat]]'' ::''[[Kopisten]]'' Irma Gram: ::''[[Litt om skikk og bruk før og nu]]'' Hamsun: ::''[[Den Gaadefulde]]'' ::''[[Et gjensyn]]'' ::''[[Sult]]'' ::''[[Mysterier]]'' ::''[[Siesta]]'' ::''[[Det vilde kor]]'' ::''[[Markens Grøde]]'' Maurits Hansen: ::[[Novellen. En Novelle]] ::''[[Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger]]'' Homer: ::''[[Odysseen]]'' ::''[[Odysseen illustrert]]'' ::''[[Iliaden]]'' Victor Hugo: ::''[[En dødsdømts siste dag 18..]]'' ::''[[De elendige]]'' Ragnhild Jølsen: ::''[[Ve's Mor]]'' ::''[[Rikka Gan]]'' ::''[[Efterlatte arbeider]]'' Kafka: ::[[Mordet]] Kaptein Seattle: ::''[[Lystyachtens hemmelighet]]'' Alexander L. Kielland: ::''[[Arbeidsfolk]]'' ::''[[Mennesker og Dyr]]'' Nils Kjær: ::''[[Essays. Fremmede Forfattere]]'' ::''[[Bøger og Billeder]]'' ::''[[Smaa Epistler]]'' ::[[Nils Kjær Samlede skrifter/5|Bind 5. Epistler og noveller]] Vilhelm Krag: ::''[[Nye Digte]]'' ::''[[Nat. Digte i prosa]]'' Lagerlöf: ::''[[Hr. Arnes Penge]]'' Erik Lie: ::''[[Erindringer fra et dikterhjem]] Jonas Lie: ::''[[Den Fremsynte]]'' Niccolò Machiavelli ::''[[Fyrsten]]'' Maupassant: ::[[Horla]] ::''[[Madame Telliers hus]]'' Max Mauser: ::''[[Dødsdiamanten]]'' Prosper Merimee ::''[[Don Juan de Maraña]]'' Molière: ::Hr. Jourdains adelsgriller (under arbeid) Monsen: ::''[[Throndhjems Mysterier]]'' Anders Munch: ::''[[Ephemerer]]'' Rudolf Muus: ::''[[Ole Høilands Penge]]'' ::''[[Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde]]'' ::''[[Blandt Kristiania-Vampyrer]]'' ::''[[Kongesønnen fra Færøerne]]'' ::''[[Stjerneskud paa Ekeberg]]'' Regine Normann: ::''[[Berit Ursin]]'' Carl Nærup: ::''[[Skildringer og Stemninger fra den yngre Litteratur]]'' John Paulsen: ::''[[Samliv med Ibsen]]'' Rocambole Pedersen: ::''[[Den forsvundne pølsemaker]]'' Platon: ::''[[Gjestebodet]]'' Edgar Allan Poe ::''[[Den røde døds maske og andre fortellinger]]'' Kristofer Randers: ::''[[„Polemiske Sonetter“: Et Tillsvar]]'' Rainer Marie Rilke: ::''[[Brever til en ung dikter]]'' Roggen: ::''[[Bergens Mysterier]]'' Amalie Skram: ::''[[Professor Hieronimus]]'' ::''[[På Sct. Jørgen]]'' Christian Sparre: ::''[[Karl Monks oplevelser]]'' ::''[[Gamle Friks diamant]]'' (under arbeid) ::''[[Det hemmelighetsfulle skib]] (under arbeid) Robert Louis Stevenson: ::''[[Skatten paa Sjørøverøen]]'' ::''[[Løyndomen. Den forunderlege soga om dr. Jekyll og mr. Hyde]]'' Clara Tschudi: ::''[[Goethes moder]]'' ::''[[Ludwig den anden. Konge af Bayern]]'' Ivan Turgenev: ::''[[Den første Kjærlighet]]'' Sigrid Undset: ::''[[Ungdom. Digte]]'' ::''[[Steen Steensen Blicher]]'' John Utheim ::''[[Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie for Skolen og Hjemmet. I: De østerlandske Folk og Hellenerne]]'' Paul Valéry: ::''[[Omkring Degas]]'' Auguste de Villiers de l'Isle-Adam: ::[[Skafottets Hemmelighed]] Voltaire: ::''[[Candide]]'' Wergeland: ::''[[Samlede skrifter (1918–1940)|Samlede skrifter]]'' Winsnes: ::''[[Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen]]'' Hans Aanrud: ::''[[Storkarer]]'' Zweig: ::''[[Amok]]'' Zwilgmeyer: ::''[[Vi børn]]'' ::''[[Karsten og jeg]]'' Dansk Wikisource: ::''Døden i Venedig'' ::''Kong Salomon og Jørgen Hattemager'' ::''Under Aaget'' {{asterisme}} '''Utgaver på Det norske språk- og litteraturselskap:''' ''[https://www.bokselskap.no/boker/familienpehrsen/forord Familien Pehrsen]'' {{asterisme}} '''Bøker på bokselskap.no:''' ''[https://www.bokselskap.no/boker/denfransketragedie/tittelside Den franske tragedie]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/familienpehrsen/tittelside Familien Pehrsen]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/livetstriumf/tittelside Livets triumf]'' ''[http://www.bokselskap.no/boker/angsten/tittelside Angsten]'' ''[http://www.bokselskap.no/boker/defortapteshus/tittelside De fortaptes hus]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/bogerogbilleder/tittelside Bøger og Billeder]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/fremmedeforfattere/tittelside Fremmede Forfattere]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/smaaepistler/tittelside Smaa Epistler]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/dikterhjem/tittelside Erindringer fra et dikterhjem]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/throndhjemsmysterier/tittelside Throndhjems Mysterier]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/kristianiaoriginaler/tittelside Gamle Kristiania-originaler]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/kristianiaminder/tittelside Gamle Kristiania-minder]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/forstadsscener/tittelside Kristiania forstadsscener og deres skuespillere]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/dikterliv/tittelside Dikterliv i gamle Kristiania]'' ''[http://www.bokselskap.no/boker/polsemaker/tittelside Den forsvundne pølsemaker]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/karlmonk/tittelside Karl Monks oplevelser]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/gamlefriksdiamant/tittelside Gamle Friks diamant]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/dethemmelighedsfuldeskib/tittelside Det hemmelighedsfulde skib]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/goethesmoder/tittelside Goethes moder]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/ludwigbayern1/tittelside Ludwig den anden – konge af Bayern]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/ludwigbayern2/tittelside Ludwig den andens sidste dage]'' </poem> lghdsykakqf3nzq3ogjtcgm6ct2mz3y 334351 334350 2026-09-22T23:34:32Z Øystein Tvede 3938 334351 wikitext text/x-wiki <poem> '''Bøker på Wikikilden:''' {{***|2|12em|margin-top=1em}} {{*|margin-bottom=1em}} Ambrose Bierce: ::''[[Giftslangen]]'' Asta Graah Bolander ::''[[Rænessancens Florens]]'' Jules Barbey d'Aurevilly: ::[[Don Juans skjønneste Kjærlighed]] Alf B. Bryn: ::''[[Peter van Heeren tar skeen i den anden haand]]'' ::''[[Peter van Heeren har faat blod paa tand]]'' ::''[[Peter van Heeren gjør hvad der falder ham ind]]'' Olaf Bull: ::''[[Mordet paa Bygdø]]'' ::''[[Oinos og Eros]]'' ::''[[De hundrede aar]]'' ::''[[Ignis ardens]]'' Theodor Caspari: ::''[[Polemiske Sonetter]]'' Paul Claudel: ::''[[Besøk i helvede]]'' Joseph Conrad: ::''[[Taifun]]'' Benjamin Constant: ::''[[Adolphe]]'' René Desvartes: ::''[[Betragtninger over filosofiens grundlag]]'' Arthur Conan Doyle: ::''[[Av dr. Watsons optegnelser]]'' ::''[[Hunden fra Baskerville]]'' ::''[[Den forsvundne verden]]'' Charles Dickens: ::''[[En julesang]]'' ::''[[Bleak House – Ødegården 1]]'' ::''[[Bleak House – Ødegården 2]]'' Dostojevskij: ::''[[Krotkaja]]'' Arne Dybfest: ::''[[To noveller]]'' Sven Elvestad: ::''[[Lys og Skygge. Den hemmelighedsfulde Thomas Ryer – Norges farligste Forbryder]]'' ::''[[Angsten]]'' ::''[[Himmel og hav]]'' ::''[[Aar og dag]] ::''[[Tindebestigerklubben]]'' (under arbeid) Evripides: ::''[[Bakkantinderne]]'' ::''[[Medea]]'' Flaubert: ::''[[Fru Bovary]]'' Frich: ::''[[Halvkunstnere]]'' ::''[[Jakob Harvis, spilleren]]'' ::''[[Journalisten og filmstjernen]]'' Anatole France: ::''[[Min vens bok]]'' ::''[[Statholderen i Judæa og andre noveller]]'' ::''[[Sylvestre Bonnards forbrydelse]]'' ::''[[Thaïs]]'' ::''[[Vertshuset Dronning Gåsefot]]'' André Gide: ::''[[Den forlorne sønns hjemkomst]]'' Goethe: ::''[[Hermann og Dorothea]]'' Gogol: ::''[[En mainat]]'' ::''[[Kopisten]]'' Irma Gram: ::''[[Litt om skikk og bruk før og nu]]'' Hamsun: ::''[[Den Gaadefulde]]'' ::''[[Et gjensyn]]'' ::''[[Sult]]'' ::''[[Mysterier]]'' ::''[[Siesta]]'' ::''[[Det vilde kor]]'' ::''[[Markens Grøde]]'' Maurits Hansen: ::[[Novellen. En Novelle]] ::''[[Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger]]'' Homer: ::''[[Odysseen]]'' ::''[[Odysseen illustrert]]'' ::''[[Iliaden]]'' Victor Hugo: ::''[[En dødsdømts siste dag 18..]]'' ::''[[De elendige]]'' Ragnhild Jølsen: ::''[[Ve's Mor]]'' ::''[[Rikka Gan]]'' ::''[[Efterlatte arbeider]]'' Kafka: ::[[Mordet]] Kaptein Seattle: ::''[[Lystyachtens hemmelighet]]'' Alexander L. Kielland: ::''[[Arbeidsfolk]]'' ::''[[Mennesker og Dyr]]'' Nils Kjær: ::''[[Essays. Fremmede Forfattere]]'' ::''[[Bøger og Billeder]]'' ::''[[Smaa Epistler]]'' ::[[Nils Kjær Samlede skrifter/5|Bind 5. Epistler og noveller]] Vilhelm Krag: ::''[[Nye Digte]]'' ::''[[Nat. Digte i prosa]]'' Lagerlöf: ::''[[Hr. Arnes Penge]]'' Erik Lie: ::''[[Erindringer fra et dikterhjem]] Jonas Lie: ::''[[Den Fremsynte]]'' Niccolò Machiavelli ::''[[Fyrsten]]'' Thomas Mann: ::''[[Hans kongelige høyhet]]'' Maupassant: ::[[Horla]] ::''[[Madame Telliers hus]]'' Max Mauser: ::''[[Dødsdiamanten]]'' Prosper Merimee ::''[[Don Juan de Maraña]]'' Molière: ::Hr. Jourdains adelsgriller (under arbeid) Monsen: ::''[[Throndhjems Mysterier]]'' Anders Munch: ::''[[Ephemerer]]'' Rudolf Muus: ::''[[Ole Høilands Penge]]'' ::''[[Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde]]'' ::''[[Blandt Kristiania-Vampyrer]]'' ::''[[Kongesønnen fra Færøerne]]'' ::''[[Stjerneskud paa Ekeberg]]'' Regine Normann: ::''[[Berit Ursin]]'' Carl Nærup: ::''[[Skildringer og Stemninger fra den yngre Litteratur]]'' John Paulsen: ::''[[Samliv med Ibsen]]'' Rocambole Pedersen: ::''[[Den forsvundne pølsemaker]]'' Platon: ::''[[Gjestebodet]]'' Edgar Allan Poe ::''[[Den røde døds maske og andre fortellinger]]'' Kristofer Randers: ::''[[„Polemiske Sonetter“: Et Tillsvar]]'' Rainer Marie Rilke: ::''[[Brever til en ung dikter]]'' Roggen: ::''[[Bergens Mysterier]]'' Amalie Skram: ::''[[Professor Hieronimus]]'' ::''[[På Sct. Jørgen]]'' Christian Sparre: ::''[[Karl Monks oplevelser]]'' ::''[[Gamle Friks diamant]]'' (under arbeid) ::''[[Det hemmelighetsfulle skib]] (under arbeid) Robert Louis Stevenson: ::''[[Skatten paa Sjørøverøen]]'' ::''[[Løyndomen. Den forunderlege soga om dr. Jekyll og mr. Hyde]]'' Clara Tschudi: ::''[[Goethes moder]]'' ::''[[Ludwig den anden. Konge af Bayern]]'' Ivan Turgenev: ::''[[Den første Kjærlighet]]'' Sigrid Undset: ::''[[Ungdom. Digte]]'' ::''[[Steen Steensen Blicher]]'' John Utheim ::''[[Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie for Skolen og Hjemmet. I: De østerlandske Folk og Hellenerne]]'' Paul Valéry: ::''[[Omkring Degas]]'' Auguste de Villiers de l'Isle-Adam: ::[[Skafottets Hemmelighed]] Voltaire: ::''[[Candide]]'' Wergeland: ::''[[Samlede skrifter (1918–1940)|Samlede skrifter]]'' Winsnes: ::''[[Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen]]'' Hans Aanrud: ::''[[Storkarer]]'' Zweig: ::''[[Amok]]'' Zwilgmeyer: ::''[[Vi børn]]'' ::''[[Karsten og jeg]]'' Dansk Wikisource: ::''[http://da.wikisource.org/wiki/Døden_i_Venedig Døden i Venedig]'' ::''[http://da.wikisource.org/wiki/Kong_Salomon_og_Jørgen_Hattemager Kong Salomon og Jørgen Hattemager]'' ::''[http://da.wikisource.org/wiki/Under_Aaget Under Aaget]'' {{asterisme}} '''Utgaver på Det norske språk- og litteraturselskap:''' ''[https://www.bokselskap.no/boker/familienpehrsen/forord Familien Pehrsen]'' {{asterisme}} '''Bøker på bokselskap.no:''' ''[https://www.bokselskap.no/boker/denfransketragedie/tittelside Den franske tragedie]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/familienpehrsen/tittelside Familien Pehrsen]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/livetstriumf/tittelside Livets triumf]'' ''[http://www.bokselskap.no/boker/angsten/tittelside Angsten]'' ''[http://www.bokselskap.no/boker/defortapteshus/tittelside De fortaptes hus]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/bogerogbilleder/tittelside Bøger og Billeder]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/fremmedeforfattere/tittelside Fremmede Forfattere]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/smaaepistler/tittelside Smaa Epistler]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/dikterhjem/tittelside Erindringer fra et dikterhjem]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/throndhjemsmysterier/tittelside Throndhjems Mysterier]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/kristianiaoriginaler/tittelside Gamle Kristiania-originaler]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/kristianiaminder/tittelside Gamle Kristiania-minder]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/forstadsscener/tittelside Kristiania forstadsscener og deres skuespillere]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/dikterliv/tittelside Dikterliv i gamle Kristiania]'' ''[http://www.bokselskap.no/boker/polsemaker/tittelside Den forsvundne pølsemaker]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/karlmonk/tittelside Karl Monks oplevelser]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/gamlefriksdiamant/tittelside Gamle Friks diamant]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/dethemmelighedsfuldeskib/tittelside Det hemmelighedsfulde skib]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/goethesmoder/tittelside Goethes moder]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/ludwigbayern1/tittelside Ludwig den anden – konge af Bayern]'' ''[https://www.bokselskap.no/boker/ludwigbayern2/tittelside Ludwig den andens sidste dage]'' </poem> 9nayd3qyi1ksjulapnoybrrki7pk890 102 111661 334344 333213 2026-09-22T15:38:00Z Øystein Tvede 3938 334344 wikitext text/x-wiki {{forfatter}} == Tekster == * ''[[Den Gaadefulde]]. En Kjærlighedshistorie fra Nordland'' (1877) * ''[[Et gjensyn]]'', dikt (1878) * [[Bjørger]] (1878) {{Indeks|Bjørger (1878).djvu}} * [[Fra det moderne Amerikas Aandsliv]], artikler (1889) {{Indeks|Fra det moderne Amerikas Aandsliv (1889).djvu}} * ''[[Sult]]'' (1890) * ''[[Mysterier]]'' (1892) * [[Redaktør Lynge]] (1893) {{Indeks|Redaktør Lynge (1893).djvu}} * [[Ny jord]] (1893) {{Indeks|Ny Jord (1893).djvu}} * [[Pan]] (1894) {{Indeks|Pan (1894).djvu}} * [[Ved Rigets Port]], skuespill (1895) {{Indeks|Ved Rigets Port (1895).djvu}} * [[Livets Spil]], skuespill (1896) {{Indeks|Livets Spil (1896).djvu}} * ''[[Siesta (Hamsun)|Siesta]], skitser'' (1897) * [[Aftenrøde]], skuespill (1898) {{Indeks|Aftenrøde (1898).djvu}} * [[Victoria]] (1898) {{Indeks|Victoria (1898).djvu}} * [[Munken Vendt]], skuespill (1902) {{Indeks|Munken Vendt (1902).djvu}} * [[Kratskog]], noveller (1903) {{Indeks|Kratskog (1903).djvu}} * [[Dronning Tamara]], skuespill (1903) {{Indeks|Dronning Tamara (1903).djvu}} * [[I Æventyrland]], reisebrev (1903) {{Indeks|I Æventyrland (1903).djvu}} * [[Det vilde kor|Det vilde Kor]], dikt (1904) * [[Sværmere]] (1904) {{Indeks|Sværmere (1904).djvu}} * [[Stridende Liv]], noveller (1905) {{Indeks|Stridende Liv (1905).djvu}} * [[Under Høststjærnen]] (1906) {{Indeks|Under Høststjærnen (1906).djvu}} * [[Benoni]] (1908) {{Indeks|Benoni (1908).djvu}} * [[Rosa]] (1908) {{Indeks|Rosa (1908).djvu}} * [[En Vandrer spiller med Sordin]] (1909) {{Indeks|En Vandrer spiller med Sordin (1909).djvu}} * [[Livet ivold]], skuespill (1910) * [[Den siste Glæde]] (1912) {{Indeks|Den sidste Glæde (1912).djvu}} * [[Børn av Tiden]] (1913) {{Indeks|Børn av Tiden (1913).djvu}} * [[Segelfoss by]] (1915) * [[Markens Grøde]] (1917) * [[Sproget i Fare]], pamflett (1918) * [[Konerne ved Vandposten]] (1920) * [[Siste Kapitel]] (1923) * [[Landstrykere]] (1927) * [[August]] (1930) * [[Men Livet lever]] (1933) * [[Ringen sluttet]] (1936) * [[Paa gjengrodde Stier]] (1949) * [[Om „På Guds Veje“]], bokessay i [[Samtiden]] (1890) * [[Fra det ubevidste Sjæleliv]], artikkel i ''[[Samtiden]]'' (1890). == Om Hamsun == * Olaf Bull: [[Knut Hamsun]] * Carl Nærup: [[Skildringer og Stemninger fra den yngre Litteratur/Knut Hamsun|Knut Hamsun]] {{PD-old}} iwybziyneb8lzzteyk1fb4yh9wry87m 106 142182 334340 333224 2026-09-22T15:24:35Z Øystein Tvede 3938 334340 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Siesta (Hamsun)|Siesta]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter=[[Forfatter:Knut Hamsun|Knut Hamsun]] |Oversetter= |Utgiver= |Illustrator= |Forlag=Gyldendalske Boghandels Forlag |Institusjon= |Sted=Kristiania |Ar=1897 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=djvu |Bilde=7 |Malform=NB |Fremgang=V |Sider=<pagelist 11=1 /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag={{Side:Siesta (1897).djvu/249}} }} eqplwqdf5do5c9tkwwpnnj86rw6dg87 104 143784 334248 333021 2026-09-22T11:59:33Z Øystein Tvede 3938 334248 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> De leder begge en Stund. Hun siger: »Du har ikke forandret dig stort i det sidste Aar.« »Aa jo, svarer han, »det har været et langt Aar.« »Ja, siger hun ogsaa, det har været et langt Aar. Og aldrig har du været paa vore Kanter.« De finder ikke Vanten. De er standset ved Trappen. Han siger: »Du fryser, Martha, du har saa lidet Klæder paa.« »Det er det samme med mig,« svarer hun sagte. Hendes Mand kommer ud. Hans Ansigt er muntert og komisk, han har drukket flere stærke Glas. Martha ser uvilligt paa ham og gaar straks ind. »Kom og faa et Glas, Brede,« siger hendes Mand godmodigt. De gaar begge ind i Køkkenet, og Flasken blir hentet. Ved det tredje Glas vægrer Brede sig for at drikke mere, men Manden vedbliver at nøde ham. Saa drikker han endnu et fjerde Glas, rejser sig med et og gaar ud af Køkkenet.<noinclude><references/></noinclude> e681whxcjgatqa5r1yd57jaz89fwe5a 104 143787 334249 333321 2026-09-22T12:00:32Z Øystein Tvede 3938 334249 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>Huset forat se paa, deriblandt Marthas Fader, Manden paa Gaarden, der ler, saa han ryster, og holder sig paa sin Vom. Brede sætter paa Sprang nedad mod Laden, mærker sig forfulgt og løber resolut opad den høje Stige, højere og højere, helt til Toppen, og stiger af paa Ladens Tag. Her sætter han sig i Sneen. Maanen er kommet op, Aftenen er blank og lys. »Pas paa, det er farligt der,« skriger Martha. Brede svarer ikke. »Er det ikke farligt der?« raaber hun igen. Hendes Ansigt har et angst Udtryk. Brede svarer ikke. Maanen lyser paa hans store Krop, der kaster Skygge henad Taget. »Efter ham, Paul!« siger Martha sagte og rasende. Hendes Mand begynder at klatre opad Stigen. Han ler og taler ned, klatrer, rækker det øverste Trin, stikker Hovedet op for Tagranden og nikker til Brede. »Brede,« siger ban. »Hvad vil du mig?« svarer Brede. »Jeg kaster dig i Hovedet paa hende.«<noinclude><references/></noinclude> mk3ea2l8yiv39dr4io7fq4m4ij0hj2u 104 143788 334250 333275 2026-09-22T12:03:38Z Øystein Tvede 3938 334250 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Paul stiger op paa Taget. »Ja, kaste mig i Hovedet paa hende, det er du Mand for,« siger han. Han taler godt for Brede, giver ham Medhold, klapper ham paa Skulderen. Han byder ham en Slurk af Flasken, og Brede modtager den forat være ham til Vilje. De blir siddende deroppe. Gæsterne i Selskabet gaar ind igen til Maden. Brede faar mere og mere af Flasken, Paul omfavner ham, de drikker paa godt Venskab. »Du har kjendt Martha før mig,« siger Paul og blinker og ler. »I er næsten opvokset sammen.« Brede spørger mistænksomt: »Hvad er det, du vil have mig til at fortælle dig? Spørg hende selv.« »Skænk nu Brede,« raaber Martha op. »Vil du ødelægge mig, er der det, du vil?« spørger Brede tilbage. Flasken tømmes. Brede sidder og svajer paa Taget. Nedenunder staar Martha og iagttager alt. »Det er Jul bare en Gang om Aaret,« siger Paul med sin enfoldige Mine og begynder at krybe nedad Stigen<noinclude><references/></noinclude> lhydmxt44q4oi9vzp3n1ccjqojs0xe1 334251 334250 2026-09-22T12:04:03Z Øystein Tvede 3938 334251 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Paul stiger op paa Taget. »Ja, kaste mig i Hovedet paa hende, det er du Mand for,« siger han. Han taler godt for Brede, giver ham Medhold, klapper ham paa Skulderen. Han byder ham en Slurk af Flasken, og Brede modtager den forat være ham til Vilje. De blir siddende deroppe. Gæsterne i Selskabet gaar ind igen til Maden. Brede faar mere og mere af Flasken, Paul omfavner ham, de drikker paa godt Venskab. »Du har kjendt Martha før mig,« siger Paul og blinker og ler. »I er næsten opvokset sammen.« Brede spørger mistænksomt: »Hvad er det, du vil have mig til at fortælle dig? Spørg hende selv.« »Skænk nu Brede,« raaber Martha op. »Vil du ødelægge mig, er der det, du vil?« spørger Brede tilbage. Flasken tømmes. Brede sidder og svajer paa Taget. Nedenunder staar Martha og iagttager alt. »Det er Jul bare en Gang om Aaret,« siger Paul med sin enfoldige Mine og begynder at krybe nedad Stigen.<noinclude><references/></noinclude> gy6i5t9aoz2e166973vzglscpdii24x 104 143791 334252 333028 2026-09-22T12:04:32Z Øystein Tvede 3938 334252 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>hans Ben og finder, at det ene af dem er knækket. Martha kaster sig ned paa Gulvet og løser hurtigt hans Skoremme op {{. . .|4}} To Aar efter blev Martha Enke, og Aaret derpaa blev den stivbenede Brede hendes Mand. {{---}}<noinclude><references/></noinclude> s5z06loctidrx84m450aprd5cqn1gjm 104 143796 334253 333365 2026-09-22T12:05:49Z Øystein Tvede 3938 334253 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>Bænk ret overfor Universitetsuret. Vi sad og betragted de Mennesker, som bevæged sig frem og tilbage i Spadsertiden. Da ser jeg nede i Sværmen to Øjne, kolde, slørede Øjne, som rettedes mod os, og jeg genkendte straks den unge Dame fra Tivoli. Hun vedblev at fiksere os, idet hun gik forbi, og Løjtnanten spurgte nysgærrigt, om jeg vidste, hvem hun var. »Aldeles ikke,« svared jeg. »Ja en af os maa hun kende,« sagde han og rejste sig; »det kan gærne være, at det er mig.« Imidletid havde Damen sat sig paa næste Bænk. Vi gjorde et Slag henimod hende, jeg rykked Løjtnanten i Frakken og fik ham med mig forbi. »Ikke noget Sludder!« sagde han, »det er en Selvfølge, at vi hilser paa hende.« »Ja saa,« sagde jeg bare og fulgte med ham tilbage. Han hilste og sagde sit Navn. Om han ikke maatte faa Lov at sætte sig paa hendes Bænk? Og uden videre Omstændighed satte han sig. Han talte til hende, og hun svared ham venligt, men distræt; inden ret længe havde<noinclude><references/></noinclude> 4aegniqsj7k66um6p9wsu3jel8hlrtu 104 143799 334254 333369 2026-09-22T12:06:26Z Øystein Tvede 3938 334254 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>at de to skred videre ind i Parken, jeg ved ikke, hvorhen de gik, jeg saa mig ikke tilbage. {{***|2|12em|margin-top=1em}} {{*|margin-bottom=1em}} En Uges Tid gik. En Aften, jeg drev nedad Karl Johan, traf jeg Damen fra Tivoli igen. Idet vi mødtes, sagtned vi uvilkaarlig begge vor Gang, og inden jeg havde tænkt mig om, kom jeg til at gaa ved Siden af hende. Vi talte om endel ligegyldige Ting og vandred ganske sagte henad Fortouget. Hun sagde mig sit Navn — et bekendt Familjenavn — og spurgte om mit. Inden jeg fik svare, lagde hun sin Haand paa min Arm og sagde: »Aa nej spar Dem; jeg kender det.« »Ja,« sagde jeg, »min Ven Løjtnanten er altid saa tjenstvillig slig. Tør jeg spørge: hvad har han da kaldt mig?« Men hendes Tanke var allerede andet Sted henne, hun pegte ud mod Tivoli og sagde: »Se!« En Mand red paa Velociped op og ned i Luften i et Hav af brændende Fakler, Det var Manden paa Korketrækkeren.<noinclude><references/></noinclude> 9bxaforpsxr7aaodx6u0fk4edm1yw6z 104 143801 334255 333279 2026-09-22T12:07:08Z Øystein Tvede 3938 334255 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Jeg blev for Alvor uhyggelig tilmode. Det blev mig mer og mer klart, at jeg havde at gøre med et galt Menneske; paa samme Tid stred ogsaa min Nysgærrighed i mig, og jeg vilde ikke forlade hende. Jeg sagde derfor og saa paa hende: »Et Barnelig — ja hvorfor ikke? Jeg kan saa godt hjælpe Dem med det.« »For det blev levende begravet,« siger hun, »og jeg maa se det igen.« »Ja naturligvis,« svared jeg, »maa vi grave Deres Barn op igen.« Jeg iagttog hende skarpt. Hun blev straks opmærksom. »Hvorfor siger De, at det var mit Barn?« spurgte hun. »Det har ikke jeg sagt, jeg siger bare, at jeg kender Moderen. Nu skal jeg fortælle Dem det hele.« Og dette Menneske, som ellers ikke kunde føre en fornuftig sammenhængende Samtale, gav sig nu til at fortælle en lang Historie om dette Barn, en mærkelig Historie, som gjorde det dybeste Indtryk paa mig. Hun fortalte umiddelbart og troværdigt, helt indtrængende; der var ingen Huller i hendes Fremstilling og ingen Fejl i hendes Sprog; i ethvert Fald faldt<noinclude><references/></noinclude> 872p80cu7uqzgmor1xc82o0dy06x5p3 104 143805 334256 333374 2026-09-22T12:08:43Z Øystein Tvede 3938 334256 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> »Er Barnet begravet her?« »Nej, det blev begravet der, hvor jeg laa syg,« svared hun. »Altsaa var det Deres Barn?« sagde jeg hurtigt. Hertil svarede hun ingen Ting; hun saa blot paa mig fra Siden, hendes Blik blev sky og mistænksomt. »Det siger sig selv, at jeg vil hjælpe Dem alt, jeg kan,« sagde jeg roligt. »Naar skal vi gaa i Gang?« »Imorgen,« sagde hun livligt, »kære Dem, imorgen!« »Godt!« sagde jeg. Og vi aftalte at mødes Klokken syv den næste Aften; da skulde Toget gaa. {{***|2|12em|margin-top=1em}} {{*|margin-bottom=1em}} Jeg vented udenfor Stationen til den fastsatte Tid, fast bestemt paa at holde, hvad jeg havde lovet. Klokken blev syv, hun kom ikke. Toget gik, jeg stod tilbage og vented, jeg vented til Klokken otte, Damen var fremdeles ikke at se. Endelig, da jeg var lige i Begreb med at gaa hjem, kom hun mer<noinclude><references/></noinclude> jkjpkemfin8vp8gj1v9ernl2kli0876 104 143810 334257 333324 2026-09-22T12:09:21Z Øystein Tvede 3938 334257 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>jeg denne sidste Tur til Apotheket, saa gaar jeg hjem. Klokken var bleven elleve. Jeg vandrer altsaa endnu en Gang til Apotheket. I Lyset fra den nærmeste Lygte ser jeg et Menneske komme mod mig. Jeg gaar lidt til Siden — og Mennesket kommer efter; jeg springer hurtigt til den modsatte Side, over tilvenstre, for at undgaa et Sammenstød — og ser nu to Øjne stirre paa mig gennem Taagen. »Damen fra Tivoli!« hvisked jeg forstenet. Hun kom lige hen til mig med sit stive Blik, hendes Ansigt var sært fortrukket; i sin ene Haand bar hun Muffen. Hun saa paa mig et Øjeblik. »Det var {{sp|mi|t}} Barn!« sagde hun indtrængende, vendte sig derpaa om og forsvandt i Taagen. {{---}}<noinclude><references/></noinclude> l7ruavysxcpsg8l5ral2iz8ga98fwdd 104 143818 334258 333326 2026-09-22T12:37:15Z Øystein Tvede 3938 334258 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>allerede brugte Tobak og »misted« sin Karakterbog, naar der var for slemme Tal i den. Det var kort og godt en liden ægte Kæltring, jeg var kommet op i det med. Jeg var dygtig fornærmet paa ham, idet jeg gik videre, og jeg følte hos mig selv, at jeg havde behandlet ham efter Fortjeneste, naar jeg slet ikke havde givet ham de ti Øre. Nu skulde det bare mangle, at han prajed mig for tredje Gang! Man var istand til det, for det var en fræk Knægt, jeg havde med at bestille. Imidlertid skulde det altsaa bare mangle. Ved Universitetet vendte jeg atter om. Nu begyndte jeg at beregne, hvor jeg muligens skulde træffe Gutten. Jeg vilde indrette mig saaledes, at jeg kunde møde ham paa et stærkt belyst Punkt af Gaden, for endnu engang at lade ham kende mig igen. Han {{rettelse|kavde|havde}} kanske ikke set mig rigtig tydelig udenfor Grand, jeg kunde ikke vide det bestemt. Jeg gaar saa længe og spekulerer paa dette Spørgsmaal, at jeg blir med Skam at melde ganske nervøs, og jeg hidser mig op med de dummeste Forestillinger. Sæt nu — tænkte jeg — at Gutten simpelthen var gaaet hjem! Da stod jeg der<noinclude><references/></noinclude> lzj47ff1uooam04jglris9thj0wcfbn 104 143822 334259 333287 2026-09-22T12:44:48Z Øystein Tvede 3938 334259 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>lille forslagne Knægt, at jeg skulde hente Fliser til ham til det Brug? »Jeg skal bringe dig en Flis,« siger jeg. »Men det er ikke forat hjælpe dig med det, saa meget du ved det. Jeg skal bringe dig en altfor kort Flis, som du ikke kan gøre noget med alligevel. Vil du bare vente lidt, saa skal jeg straks.« »Nej, det er ikke værdt,« svarer han med ét. Han tager ned i sin Lomme og faar fat paa en rustet Foldekniv, som han begynder at pirke med. Han holder den mellem to Fingre og strækker den ned til Halvkronen. Langsomt og forsigtigt fører han Mynten længer og længer ind mod Væggen, henimod Aabningen. Han var istand til at faa Tag i den paa den Maade, den lille Laban vilde nok ikke give tabt forinden. Jeg saa med Uvilje paa, at det virkelig lykkedes ham at faa den inden Rækkevidde, og jeg hørte ham sige: »Der er ikke langt igen nu.« Jeg saa mig omkring. En hel Del Mennesker stod og iagttog Gutten og mig. Og jeg vendte mig brat om paa Hælen og gik min Vej.<noinclude><references/></noinclude> jugz3q7yfsr44xyxavbxe20ym63gfxf 104 143823 334260 333383 2026-09-22T12:45:43Z Øystein Tvede 3938 334260 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Men en Times Tid bagefter drev jeg atter om i Karl Johan, søgende efter den samme Gut. Han var ingen Steder at se. Jeg gik med en dansk Tokrone mellem Fingrene og ledte efter ham en lang Stund, jeg vilde have forligt mig med ham og givet ham en liden Skilling til et Par Vanter over Hænderne. Naa — han vilde vel kanske ogsaa have købt Tobak for Pengene, eller, hvis han var af den rette Sort, vilde han kanske endog have drukket dem op; det var Synd og Skam at give ham noget. Med disse Tanker gik jeg hjem. Dette var igaaraftes. Men nu idag har jeg som sagt atter gaaet og tænkt paa Avisgutten. Det er hans fattige Arm, jeg husker, de Par Blodsdraaber paa hans Knoger. Og jeg ser for mig hele hans lille Kæltringskikkelse, da han laa paa Maven over Jærnristen og rakte Tungen og Fingrene ud efter de to Sølvpenge. {{---}}<noinclude><references/></noinclude> sdratcgnx81pno517xcrko85kx0lc9l 104 143838 334334 333390 2026-09-22T14:40:22Z Øystein Tvede 3938 334334 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>andre bar Fisk paa Baarer, lavet af Tøndestave, og atter andre spredte Fisken ud over Bærghellerne til Tørring i Solen. Efterhvert som Timerne gik, tømtes Jagten og hæved sig paa Havet, tilsidst laa dens hele Bug nøgen, med blot Kølsvinet i Sjøen. »Sydstjærnen« spuledes, den var tom. Skipper Rejersen havde nu magelige Dage. Mens han satte Folkene ombord til at skrabe og male Jagten fra øverst til nederst, var han selv i Land, drev om blandt Tørrefolkene med Hænderne i Lommen og spøgte med Pigerne. Kun med Pauline indlod han sig ikke, hun var nu ogsaa nær de firti Aar, og sagde af Religiøsitet saa faa Ord som muligt; men naar Rejersens Adfærd blev hende for letsindig, sendte hun ham en taus Bebrejdelse med det Øje, hun endnu havde i Behold. Saaledes gik Uge efter Uge, Rejersen opnaaed intet hos nogen, hans Alder havde dømt ham, Gutterne fra Vaagen havde taget Herredømmet. »Asse!« sagde Pigerne, naar han gjorde sig til for dem. Og dette Asse betød: Lad være! Men Rejersen spekulerer paa noget. Hans Alder trykked ham ikke, og han vidste med<noinclude><references/></noinclude> oct95c80wge024s0gg6xoci9eup7yb5 104 143843 334335 333394 2026-09-22T15:18:23Z Øystein Tvede 3938 334335 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|IV.}} Og atter gaar et Par Uger. Det led til Høsten, Fisken var tør, og den Dag nærmed sig, da man skulde tage den ombord igen. Han valgte en varm Morgen, Fembøringer og Ottringer ladedes smækfulde til Ripen af Fisk, og Mænd i Skjorteærmer roed den ombord i »Sydstjærnen«. Nu var det gammel Sæd, at Plattingen besørgedes af fire Piger. Hvem vilde platte iaar? Alle undslog sig. Spørgsmaalet angik nærmest Chefen for Tørringen, Endre Polden, og Skipperen blanded sig ikke i det; men han græmmed sig over denne nye Respektstridighed og bed sig i Læben af Bitterhed. Pauline var atter barmhjærtig og tilbød sig at platte Lasten,<noinclude><references/></noinclude> 47pzi3e9vq7wxsgnii7afe0g84j0uc2 104 143844 334336 333395 2026-09-22T15:19:50Z Øystein Tvede 3938 334336 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>hvis tre andre vilde gaa med. Rejersen vendte sig om paa Hælen og satte ombord. Han steg ned i Kahytten og begyndte ganske alene at gøre sig tilgode med en Flaske. Hvad andet skulde han gribe til under slige Omstændigheder? Hans Rolle var spillet ud. Javel. Det skulde ogsaa være sidste Aar, han sejlte »Sydstjærnen« ind i dette Hul, der var andre Tørrepladse i Salten. Han for gammel? Det vilde han Dags Dato se paa. Skaal! Han drak. Han drak fittigt med sig selv og stived sig op. Efter en halv Times Tid var han kommen i den Stemning, at han gladelig kunde byde en hvilkensomhelst guldknappet Postskibsfører Stangen. Han hører Trampen paa Dækket, han skyller endnu et Glas ned og stiger op af Kahytten. Var der Plattere i Rummer? Han kiger ned, fire Piger er i fuldt Arbejde; Endre Polden kavde endelig brugt Myndighed og drevet dem ombord med Magt. Godt! Men nu vilde Skipper Rejersen gøre noget desangaaende, giv Agt, han pønser paa noget! Han hører, hvorledes Pigernes Latter og Prat genlyder i det tomme Fartøj, og han tænker: Værsgod, hold Modet oppe. Kun Pauline prated ikke.<noinclude><references/></noinclude> ixuk6mql01r88w2rx0y7pn2qsuv4ei3 104 143854 334337 333361 2026-09-22T15:21:29Z Øystein Tvede 3938 334337 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Jeg saa engang i er Selskab en ung Kvinde forelsket. Hendes Øjne var da dobbelt blaa og dobbelt straalende, og hun kunde sletikke skjule sine Følelser. Hvem elsked hun? Den unge Herre henne ved Vinduet, Husets Søn, en Mand med Uniform og Løverøst. Og Gud, hvor hendes Øjne elsked den unge Mand, og hvor hun sad urolig paa Stolen! Da vi gik hjem om Natten, sagde jeg, fordi jeg kendte hende saa godt: »Hvor Vejret er lyst og herligt! Har du moret dig i Nat?« Og forat imødekomme hendes Ønske, trak jeg min Forlovelsesring af Fingeren og sagde videre: »Se, din Ring den er bleven mig for trang, den trykker mig. Hvad om du lod den gøre større?«<noinclude><references/></noinclude> 4l1dvadr2olqza6va86bpwipikkg8v2 104 143855 334338 333205 2026-09-22T15:22:42Z Øystein Tvede 3938 334338 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Hun rakte Haanden ud og hvisked: »Giv mig den, saa skal den nok blive større.« Og jeg gav hende Ringen. {{***|2|12em|margin-top=1em}} {{*|margin-bottom=1em}} En Maaned efter træffer jeg hende igen. Jeg vilde spørge om Ringen, men lod det være. Det haster ikke endnu, tænkte jeg, lad hende tage sig end bedre Tid end en Maaned. Da ser hun ned i Gaden og siger: »Det er sandt — Ringen. Det gik uheldigt med den, jeg har forlagt den et Sted, jeg har mistet den.« Og efter dette venter hun paa mit Svar. »Er du vred derfor?« spørger hun uroligt. »Nej,« svared jeg. Og Gud, hvor hun gik lettet bort, da jeg ikke var vred derfor! {{***|2|12em|margin-top=1em}} {{*|margin-bottom=1em}} Saa gik et helt Aar. Jeg var atter igen paa gamle Tomter og vandred en Aften en kendt, kendt Vej.<noinclude><references/></noinclude> ktllkr4t50ucegb5vzseumypm0esgjd 104 143856 334339 333123 2026-09-22T15:23:20Z Øystein Tvede 3938 334339 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Da kommer hun mig imøde, og hun havde tredobbelt blaa og tredobbelt straalende Øjne; men hendes Mund var bleven for stor og bleg. Hun raabte: »Her er din Ring, din Forlovelsesring. Jeg har fundet den igen, min Elskede, og ladet den gøre større. Nu skal den ikke trykke dig mer.« Jeg saa paa den forladte Kvinde og paa hendes store, blege Mund. Og jeg saa ogsaa paa Ringen. »Ak!« sagde jeg og bukked meget dybt, »den Ring er vi uheldige med. Nu er den saa altfor rummelig.« {{---}}<noinclude><references/></noinclude> p4wd8j7li3tmeihmjc61qx1vgolzaj0 104 143861 334341 333299 2026-09-22T15:26:39Z Øystein Tvede 3938 334341 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>der endnu havde halvt udviskede Kanonporte paa Siderne fra sine yngre Dage. Vi var otte Mand i Skibet: to Hollændere og en Franskmand, to Russere og jeg; Resten var Negere. »Kongo« havde fire Dory’er. Vi rejste ud om Morgenen paa disse Dory’er og trak vore Liner, om Sommeren Klokken tre, om Vinteren ved Daggry, og om Aftenen satte vi dem igen, altid paa samme Sted, syv otte hundrede Favne VSV for »Kongo«. Den ene Dag gik, og den anden kom, — altid laa vi der. Der var ingen Afveksling i vor Tilværelse; vi vidste ikke altid Forskel paa Søndag og Mandag engang. Det eneste, som adskilte vor Lod fra de øvrige New Foundlandsfiskeres, var det usædvanlige, at vor Skipper havde sin Kone med ombord. Denne Kone var en ung, meget modbydelig Skabning, et Menneske med Klaser af Vorter paa begge Hænder og en liden, skindmager Krop. Vi saa hende næsten hver Morgen, naar vi lagde fraborde; hun var netop staaet op, var søvnig og forfærdelig ordentlig paaklædt: da var det som ingenting for hende at sætte Skibsben lige for vore Øjne og holde Skørterne ud og {{. . .|4}} nej, der kan virkelig ikke fortælles.<noinclude><references/></noinclude> 94rexqh78lvdvyteudg7al8b3tm1fvl 104 143865 334342 333416 2026-09-22T15:32:57Z Øystein Tvede 3938 334342 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>grebes af skjulte Hænder dybt nede og krænged vor Dory paa Kant. Vi raabte over til hinanden, tænderskærende og gale af Angst; vi glemte hvor vi var og hvad vi gjorde, uregerlig ophidset af denne Kamp med de usynlige Magter fra Havbunden, som ikke vilde slippe sit Tag. Naar nogen af Fiskerne fik et Anfald af denne Sindsstemning, sagde man paa Bankerne, at han »sang for klart Vejr«, fordi man mente, at det var Taagen, som var Skyld i den. Stundom forekom det os ogsaa, naar vi sad og trak, at underlige, fantastiske Væsener nikked til os i Taagen borte paa Havet, nikked rigtig ledeløst med store, lodne Hoveder, og forsvandt igen. Og bløde, troldagtige Skikkelser skræved om i den hvide Dis, store som Bjærge, flydende hid og did eftersom Vinden blæste, svævende i svære Skridt fra Vest til Øst, rullende i Luften med sine dyneagtige Lemmer og med vældige Kufter flagrende bagefter Van Tatzel og jeg saa engang samtidig et Syn, som næsten fik os til at stivne: det var en mørk Aften, vi satte vore Liner; vi saa en Mand, der gynged op og ned i Luften, hele hans Hoved stod i Flammer, han pusted som en Storm, vi hørte det begge to. Kort efter<noinclude><references/></noinclude> bem7hyunybxjmgb2hqam39s03ade9fa 104 143866 334343 333417 2026-09-22T15:33:26Z Øystein Tvede 3938 334343 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>strøg en Damper forbi os; vi gav et Skrig, da den blæste i Fløjten; saa forsvandt den {{. . .|4}} Men naar vi hen paa Formiddagen havde trukket vore Liner, og vi lagde til »Kongo« med fuldlastede Dory’er, gjorde vor gode Fangst og Tilfredsheden med at have gjort det værste Arbejde for den Dag os ofte dumme og ophidsede paa en anden Maade: det hændte saaledes mange Gange, at vi følte en mærkelig unaturlig Glæde ved at mishandle Fisken, simpelthen mishandle vor egen Fisk. De to Russere var ganske syge af Lyst til at gøre sig skyldige heri. De tog de store Fiske efter Hovedet, trykked Fingrene ind i deres bløde Øjne og holdt dem ivejret efter dem, mens de lo gejlt ved sig selv og saa paa dem. En Dag lagde jeg Mærke til, at den ene af Russerne bed i en raa Fisk, satte Tænderne dybt ind i den og holdt dem der i to Minutter, mens han lukked Øjnene helt igen. — Disse fede Fiskelig virked ogsaa meget paa os allesammen; vi kunde komme i Bevægelse, naar vi aabned deres glatte Maver; vi skar dem levende op langs hele Bugen, roded unødigt meget om i deres Indvolde med Hænderne og pletted os mere til med Blod end vi behøved. Fransk-<noinclude><references/></noinclude> tlgm62x5318zl9x0hs0drxn6hwjj7n8 104 143884 334345 333157 2026-09-22T15:53:45Z Øystein Tvede 3938 334345 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>Lyn. Noget knustes, noget flød, mit velrettede Slag havde strakt dem begge livløse til Jorden. Saaledes endte dette Bekendtskab {{. . .|4}} Det var bare en liden almindelig Flue med graa Vinger. Og der var ikke noget videre ved hende. Men hun skaffed mig mangen Gang en fornøjelig Stund, saalænge hun leved. {{---}}<noinclude><references/></noinclude> mxjadx5fksp0n2r6h5k7fcycixhpfq6 104 143903 334346 333176 2026-09-22T16:30:20Z Øystein Tvede 3938 334346 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|III.}} Og atter gik der nogle Aar, tre Aar, og jeg traf ham igen paa et afsides Strøg i New York, paa et hemmeligt Sted, i en Spillehule. Jeg var kommet der før ham, jeg sad ved Rouletten, da han traadte ind. Til Tjeneren, der kom for at modtage hans Hat og Ydertøj, rysted han blot paa Hovedet og beholdt begge Dele paa; lidt efter tog han dog Hatten af og bar den i Haanden. Han stiled lige hen til Rouletbordet. Man gjorde Plads for ham, og han begyndte straks at spille; det forekom mig, at han fulgte mine Træk med mere Interesse end sine egne. Jeg tabte hele Tiden, jeg spilled paa Sort og et Dobbeltnumer, Sort og et Dobbeltnumer idelig, uden Stands, og jeg tabte hvert<noinclude><references/></noinclude> iu528pgnm5qcluju1g64a6znqi0nv5f 104 143922 334347 333425 2026-09-22T19:02:08Z Øystein Tvede 3938 334347 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>jeg skød elendigt, mumledes der højt Bifald, naar jeg nu og da var saa heldig at gøre Blink. {{***|2|12em|margin-top=1em}} {{*|margin-bottom=1em}} Où est la femme? Overalt. I dette Folks Historie, i hver Mands Hjærte, i deres Litteratur. Ak, denne kedelige og halvgamle Litteratur, hvori i vore Dage endog et saa uoprindeligt Talent og en saa fattig Natur som Marcel Prevost betyder noget. Det gaar tilbage. Engang i et kritisk Øjeblik var dette Folks Hærfører en Kvinde. Tropperne adlød hende, og hun sejred. Ogsaa nu blir Folket ledet af Kvinden, hun sidder højt tilhest og hersker over alle. Og Hesten stejler og gaar bagover, og Folket følger efter bagover, bagover. Forgæves sætter man Præmier paa Børnefødsler, forgæves arbejder en Senator Berenger mod Sædernes Forfald; Absinth’en og den sorgløse Last sejrer. Der vendes fuldstændig op og ned paa de gamle Forestillinger, der er ingen Maade længer, intet, intet er Skam. Allerede under Revolutionen forvendtes Begreberne officielt. Loven forbød at henrette<noinclude><references/></noinclude> 4hb1yllumqjkwhgy2wa340aivf7pkpw 106 143946 334315 333839 2026-09-22T14:02:45Z Øystein Tvede 3938 334315 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Hans kongelige høyhet]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter=[[Forfatter:Thomas Mann|Thomas Mann]] |Oversetter=[[Forfatter:Aimée Aubert Munch|Aimée Aubert Munch]] |Utgiver= |Illustrator= |Forlag=Tanum |Institusjon= |Sted=Oslo |Ar=1950 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=pdf |Bilde=5 |Malform=NB |Fremgang=C |Sider=<pagelist 3=1 /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag= }} l1qpcu4xh15jrq0hhx8uvkrogvz3zd5 334319 334315 2026-09-22T14:07:42Z Øystein Tvede 3938 334319 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Hans kongelige høyhet]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter=[[Forfatter:Thomas Mann|Thomas Mann]] |Oversetter=[[Forfatter:Aimée Aubert Munch|Aimée Aubert Munch]] |Utgiver= |Illustrator= |Forlag=Tanum |Institusjon= |Sted=Oslo |Ar=1950 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=pdf |Bilde=5 |Malform=NB |Fremgang=C |Sider=<pagelist 3=1 /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag=[[Hans kongelige høyhet/01|Forspill]] [[Hans kongelige høyhet/02|Lyten]] [[Hans kongelige høyhet/03|Landet]] [[Hans kongelige høyhet/04|Forspill]] [[Hans kongelige høyhet/05|Forspill]] [[Hans kongelige høyhet/06|Forspill]] [[Hans kongelige høyhet/07|Forspill]] [[Hans kongelige høyhet/08|Forspill]] [[Hans kongelige høyhet/09|Forspill]] }} mm2020s6q9vp3ezl1roy9k0nu69n0v4 334324 334319 2026-09-22T14:14:10Z Øystein Tvede 3938 334324 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Hans kongelige høyhet]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter=[[Forfatter:Thomas Mann|Thomas Mann]] |Oversetter=[[Forfatter:Aimée Aubert Munch|Aimée Aubert Munch]] |Utgiver= |Illustrator= |Forlag=Tanum |Institusjon= |Sted=Oslo |Ar=1950 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=pdf |Bilde=5 |Malform=NB |Fremgang=C |Sider=<pagelist 3=1 /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag=[[Hans kongelige høyhet/01|Forspill]] [[Hans kongelige høyhet/02|Lyten]] [[Hans kongelige høyhet/03|Landet]] [[Hans kongelige høyhet/04|Skomaker Hinnerke]] [[Hans kongelige høyhet/05|Doktor Überbein]] [[Hans kongelige høyhet/06|Albrecht II]] [[Hans kongelige høyhet/07|Det høye kall]] [[Hans kongelige høyhet/08|Imma]] [[Hans kongelige høyhet/09|Oppfyllelsen]] [[Hans kongelige høyhet/10|Rosenbusken]] }} ong1ctiztk0n6jzir8vvn0sgc9kvoev 334325 334324 2026-09-22T14:15:14Z Øystein Tvede 3938 334325 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Hans kongelige høyhet]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter=[[Forfatter:Thomas Mann|Thomas Mann]] |Oversetter=[[Forfatter:Aimée Aubert Munch|Aimée Aubert Munch]] |Utgiver= |Illustrator= |Forlag=Tanum |Institusjon= |Sted=Oslo |Ar=1950 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=pdf |Bilde=5 |Malform=NB |Fremgang=C |Sider=<pagelist 3=1 /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag=*[[Hans kongelige høyhet/01|Forspill]] *[[Hans kongelige høyhet/02|Lyten]] *[[Hans kongelige høyhet/03|Landet]] *[[Hans kongelige høyhet/04|Skomaker Hinnerke]] *[[Hans kongelige høyhet/05|Doktor Überbein]] *[[Hans kongelige høyhet/06|Albrecht II]] *[[Hans kongelige høyhet/07|Det høye kall]] *[[Hans kongelige høyhet/08|Imma]] *[[Hans kongelige høyhet/09|Oppfyllelsen]] *[[Hans kongelige høyhet/10|Rosenbusken]] }} ld7vl4o4e8m8dm529hdzd933vw9eiyz 104 143986 334316 333980 2026-09-22T14:04:20Z Øystein Tvede 3938 334316 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>slottet ved like. Men slik var det ikke med dem som lå nærmere hovedstaden. Der var for eksempel det lille empireslottet Eremitagen, som lå der så bortgjemt like nord for byen. Det var et yndig slott, men helt ubebodd og forfallent, med en overgrodd park som gikk over i stadsparken, og noen slottsdammer som var tilgrodd av slam og grønske. Og bare et kvarters vei derfra lå Delphinenort, i den nordlige delen av selve stadsparken, som en gang hadde tilhørt kronen, og speilte sitt eget forfall i et veldig, firkantet springvannsbasseng. Med begge disse slottene sto det elendig til — særlig med Delphinenort, denne stolte bygningen fra den tidligere barokktid, med den fornemme søyleportalen, de høye vinduene som var oppdelt i ganske små blyinnfattede ruter, de uthugne girlanderne, nisjene med romerske byster, de elegante trappene. At all denne prakten så ut til å skulle forfalle for alltid, var en sorg for alle som hadde sans for vakker arkitektur, og da slottet en dag, på grunn av uforutsette og eventyrlige omstendigheter, atter fikk sin gamle glans og kom til heder og verdighet, gledet ingen seg mer enn akkurat disse menneskene —. Fra Delphinenort var det bare en femten-tjue minutter til badet med de helsebringende kildene; det lå litt nordvest for byen, og derfra kunne en ta en sporvogn direkte til sentrum. De slottene som storhertugens familie hadde, var bare Hollerbrunn, sommerresidensen, den lange, hvite bygningen med kinesisk tak, som lå bak de åsene som omgå byen; det lå skyggefullt og deilig til ved elven; og så var det Jägerpreis, jaktslottet, som var helt overgrodd med eføy og lå midt i skogen vest for hovedstaden; og endelig selve slottet i byen. Det ble gjerne kalt «det gamle», enda det slett ikke fantes noe nytt. Det het bare slik fordi det var gammelt, og folk mente at det hadde vært mere påkrevd å pusse opp det enn å restaurere<noinclude><references/></noinclude> jsnog2hr7xjrc9w3nf50kbk6hcrr189 0 144015 334290 334185 2026-09-22T13:48:50Z Øystein Tvede 3938 334290 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=5 to=354 displayed_from=- displayed_to=- header=1 /> f7bnkpkd4tqu2fhxau7f1pmg8yb2z06 334312 334290 2026-09-22T14:01:01Z Øystein Tvede 3938 334312 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=5 to=6 displayed_from=- displayed_to=- header=1 /> {{AuxTOC| * [[Hans kongelige høyhet/01|Forspill]] 6iiwav10sdeab2g8aqcjkyjngxpj5fp 334313 334312 2026-09-22T14:01:13Z Øystein Tvede 3938 334313 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=5 to=6 displayed_from=- displayed_to=- header=1 /> {{AuxTOC| * [[Hans kongelige høyhet/01|Forspill]]}} 0i0xiv6ayylk2a9xwqyzk025u3dg6fc 334317 334313 2026-09-22T14:04:30Z Øystein Tvede 3938 334317 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=5 to=6 displayed_from=- displayed_to=- header=1 /> {{AuxTOC| * [[Hans kongelige høyhet/01|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/02|Lyten]] * [[Hans kongelige høyhet/03|Landet]] * [[Hans kongelige høyhet/04|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/05|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/06|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/07|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/08|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/09|Forspill]] }} ig0zfkk28m73bywfvm0y6btr1wivtol 334320 334317 2026-09-22T14:08:30Z Øystein Tvede 3938 334320 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=5 to=6 next="[[Hans kongelige høyhet/01|Forspill]]" displayed_from=- displayed_to=- header=1 /> {{AuxTOC| * [[Hans kongelige høyhet/01|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/02|Lyten]] * [[Hans kongelige høyhet/03|Landet]] * [[Hans kongelige høyhet/04|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/05|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/06|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/07|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/08|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/09|Forspill]] }} fzx30sl6stkq0sb35cet09jfyyp0q4a 334322 334320 2026-09-22T14:10:27Z Øystein Tvede 3938 334322 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=5 to=6 next="[[Hans kongelige høyhet/01|Forspill]]" displayed_from=- displayed_to=- header=1 /> {{AuxTOC| * [[Hans kongelige høyhet/01|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/02|Lyten]] * [[Hans kongelige høyhet/03|Landet]] * [[Hans kongelige høyhet/04|Skomaker Hinnerke]] * [[Hans kongelige høyhet/05|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/06|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/07|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/08|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/09|Forspill]] }} ilon588xim8rmdvzqxoqt3v5chzpc62 334323 334322 2026-09-22T14:13:35Z Øystein Tvede 3938 334323 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=5 to=6 next="[[Hans kongelige høyhet/01|Forspill]]" displayed_from=- displayed_to=- header=1 /> {{AuxTOC| * [[Hans kongelige høyhet/01|Forspill]] * [[Hans kongelige høyhet/02|Lyten]] * [[Hans kongelige høyhet/03|Landet]] * [[Hans kongelige høyhet/04|Skomaker Hinnerke]] * [[Hans kongelige høyhet/05|Doktor Überbein]] * [[Hans kongelige høyhet/06|Albrecht II]] * [[Hans kongelige høyhet/07|Det høye kall]] * [[Hans kongelige høyhet/08|Imma]] * [[Hans kongelige høyhet/09|Oppfyllelsen]] * [[Hans kongelige høyhet/10|Rosenbusken]] }} 3mersyxw3cnpc2231cmpmqp4xx7usgq 104 144072 334293 333948 2026-09-22T13:49:56Z Øystein Tvede 3938 334293 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>«upasselige» gemalinne, ført sin søster Katharina. At han døde, var for så vidt en lettelse for Dorothea, for da slapp hun jo alle representasjonsplikter. Til enkesete valte hun slottet Segenhaus, et gammelt jaktslott som så ut som et kloster, og som lå halvannen times kjørsel fra residensen midt i en dyster park; en religiøs og jaktelskende fyrste hadde i sin tid smykket det med en selsom blanding av religiøse emblemer og jaktemblemer. Der levde hun da, i sin åndelige formørkelse, og folk som gikk forbi, visste å fortelle hvordan hun spaserte i parken med friherrinne von Schulenburg-Tressen, og med nådige hodebøyninger hilste på trærne i alleen ― ―. Hva endelig prinsesse Ditlind angikk, så hadde hun, tyve år gammel og et år etter farens død, forlovet seg. Hun ga sin hånd til en fyrste uten land, prins Philipp zu Ried-Hohenried; han var en liten herre med moderne anskuelser, ikke lenger ung, men han hadde holdt seg godt og hadde sans for kunst. Han hadde gjort henne sin oppvartning i lengre tid, og på en veldedighetsfest hadde han på god, borgerlig vis budt prinsessen sitt hjerte og sin hand. En kan ikke akkurat si at partiet vakte stormende jubel i landet. Begeistringen var behersket, og egentlig hadde vel folk i stillhet hatt stoltere forhåpninger for Johann Albrechts datter; de mest kritiske mente at det beste en kunne si, var at partiet ikke akkurat kunne kalles en mesallianse. Så meget var sikkert, at Ditlind utvilsomt steg ned fra sin høye sfære, til et friere og mer privat miljø, når hun — forresten helt av fri vilje, og uten påtrykk fra noen kant — rakte fyrsten sin hand. Fyrsten var ikke bare kunstsamler, han var også forretningsmann og industriherre i stor målestokk. Dynastiet hadde mistet sin suverenitet for hundre år siden, men Philipp var den første av slekten som hadde besluttet seg til å bruke sitt privatliv til å gjøre forretninger. Etter å ha til-<noinclude><references/></noinclude> cclomlsauapbeq417itkxi9us45ko6q 104 144081 334294 333975 2026-09-22T13:50:25Z Øystein Tvede 3938 334294 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>Jeg sier ikke at du har fått røde kinner, slik som Philipp, når han snakker om toryen sin; litt gjennomsiktig har du jo alltid vært, og det er du fremdeles. Men du ser frisk ut, ikke sant? Jeg har aldri spurt deg etterat du ble gift, men jeg tror ikke jeg trenger være bekymret for deg.» Ditlind satt ganske stille, med armene lett korslagt under brystet. «Ja,» sa hun, «jeg har det godt, Klaus Heinrich, du har rett i det, og det ville være utakknemlig av meg å si noe annet. Du forstår, jeg vet godt at det er mange mennesker her i landet som er skuffet over mitt giftermål og sier at jeg har kastet meg bort og giftet meg under min stand og alt slikt. Vi behøver ikke gå langt for å finne dem som sier det, for du vet like godt som jeg at Albrecht i sitt hjerte forakter min snille Philipp og meg også; han liker ham ikke og for seg selv kaller han ham en kremmer og en småborger. Men slikt bryr jeg meg ikke om, for jeg har villet det slik og jeg tok Philipps hånd — jeg kunne gjerne si at jeg tok et godt tak i den, hvis det ikke hørtes så brutalt — fordi den var varm og god og fordi den tilbød seg å føre meg ut av Det Gamle Slott. For når jeg tenker tilbake på livet i Det Gamle Slott og at jeg kanskje hadde levd videre slik for bestandig, hvis ikke Philipp var kommet, da grøsser det i meg, Klaus Heinrich, og jeg kjenner at det hadde jeg aldri holdt ut; jeg var sikkert blitt forvirret i hodet, som stakkars mamma. Du vet, jeg har ikke noen særlig sterk natur, og jeg ville simpelthen ha gått til grunne i en slik ensom og trist tilværelse. Så da Philipp kom, da tenkte jeg: «Dette er redningen!» Og når folk sier at jeg er en dårlig prinsesse fordi jeg på en måte er gått et trinn ned og er flyktet hit hvor det er litt varmere og vennligere, og når de sier at jeg ikke hadde nok følelse av min egen rang og verdighet, eller hva de kaller det, da er de dumme og skjønner ingenting, Klaus Heinrich, for jeg har for meget, jeg har<noinclude><references/></noinclude> 7wbti9pjaevot7c3pmvxeng8gd1j2av 104 144083 334295 333960 2026-09-22T13:50:49Z Øystein Tvede 3938 334295 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>av begge armene, og meldte med dempet stemme: «Hans Kongelige Høyhet, storhertugen.» Så gikk han bukkende et skritt til siden. Albrecht kom gående gjennom den store salongen. De hundre skrittene fra Det Gamle Slott hadde han kjørt i innelukket vogn. Han var sivilkledd som han nesten alltid pleide være, med gjenknappet bonjour med små atlaskoppslag, og lakkstøvler på de smale føttene. Etterat han besteg tronen, hadde han lagt seg til et spisst, lite skjegg. Det kortklipte, blonde håret dannet to høye viker ved de smale, litt huie tinningene. Gangen var på samme tid usikker og hovmodig, og han skjøt besværlig skulderbladene opp når han gikk. Han holdt hodet litt bakover og skjøv den korte, runde underleppen fram mens han bet seg lett i overleppen. Fyrstinnen gikk mot døren for å ta imot ham. Han avskydde skikken med håndkyss, derfor rakte han henne bare hånden mens han hvisket fram et goddag, — det var en mager, kald, men forunderlig følsom hånd som han rakte fram uten å røre underarmen som han holdt lett presset inn til kroppen. Etterpå hilste han på broren på samme måte, uten å si noe; Klaus Heinrich hadde stått og ventet på ham ved stolen sin, med hælene slått sammen. Det var Ditlind som brøt tausheten. «Det var snilt av deg å komme, Albrecht. Da står det vel bra til med deg? Du ser utmerket ut. Jeg skulle hilse fra Philipp og si at han beklaget at han ikke kunne være her i dag. Sett deg ned, hvor du vil, for eksempel her rett overfor meg. Den stolen er svært god, du satt i den sist også. Jeg har alt laget te til oss. Du får straks melken din —.» «Takk,» sa han sakte. «Jeg må be om unnskyldning ― ― jeg ble litt forsinket. Du vet, når en har kortest vei ― ―. Og så må jeg ligge til sengs om ettermiddagen ― ―. Blir det bare oss?»<noinclude><references/></noinclude> nm5vlam59zlkji69ozfazlwj2vabe1k 104 144101 334296 333989 2026-09-22T13:51:22Z Øystein Tvede 3938 334296 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>gen rakte broren hånden — en mager, kald hånd som han strakte ut fra brystet, uten å røre underarmen, som han holdt presset tett inn til kroppen. Klaus Heinrich slo hælene sammen og bøyde seg dypt da han tok imot hånden; Albrecht nikket så vidt med det smale hodet med det spisse, blonde skjegget, mens han skjøv underleppen fram og trakk overleppen inn mellom tennene. Klaus Heinrich vendte tilbake til Eremitagen. Både «Ilbudet» og «Hovedstadsbladet» offentliggjorde åtte dager senere de to skrivelsene som inneholdt de allerhøyeste resolusjoner. Det ene begynte med «Kjære statsminister, doktor friherre von Knobelsdorff,» og den andre med «Deres Fyrstelige Nåde, høyt elskede bror,» og den var undertegnet «Deres Kongelige Høyhets av hjertet hengivne bror Albrecht».<noinclude><references/></noinclude> 9yqd74gtbu6w7ak15whg2ocqstcz0in 104 144144 334297 334054 2026-09-22T13:51:55Z Øystein Tvede 3938 334297 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>lene. Hun laget seg til å gå videre på fortauet foran slottet, mellom de to oppstilte rekkene. Underoffiseren med den hese stemmen sprang fram. «Ingen gjennomgang!» ropte han, og holdt geværkolben foran seg. «Ingen gjennomgang! De må snu! Eller vente!» Men da ble frøken Spoelmann sint. «Hva er det De våger!» ropte hun. «Jeg har liten tid!» Men selve ordene var ingenting mot det intense, lidenskapelige tonefallet. Hvor liten og forunderlig hun var! De blonde soldatene som hun sto like overfor, var dobbelt så høye som hun. Det lille ansiktet var voksblekt i dette øyeblikket, de svarte brynene dannet en uttrykksfull og sint strek over neseroten, de små neseborene ble ganske runde og øynene som var vidåpne og kullsvarte av raseri, talte et språk så tydelig at ingen innvending var mulig. «Hva er det De våger!» ropte hun. «Jeg har liten tid!» Og dermed puffet hun med venstre hånd både underoffiseren og geværkolben hans til side og gikk uten videre tvers igjennom — gikk rett fram, bøyde av til venstre inn i Universitetsgaten og forsvant. «Fordømt!» ropte løytnant von Sturmhahn. «Nå sitter vi fint i det!» Offiserene i vinduet lo. Hos publikum var også munterheten stor, og den virket dessuten ubetinget bifallende. Klaus Heinrich lo med de andre. Avløsningen gikk for seg under kommandorop og avbrutte marsjtoner. Klaus Heinrich kjørte tilbake til Eremitagen. Han spiste ganske alene, red etter middag en tur på hesten sin, «Florian», og om aftenen var han hos finansminister doktor Krippenreuther, sammen med en hel del andre mennesker. Han var voldsomt opptatt av dette opptrinnet foran slottet, og fortalte ivrig om det til flere mennesker som var sterkt interessert av det han fortalte, skjønt historien straks var gått som en løpeild byen rundt og var blitt alminnelig kjent. Neste dag måtte han reise bort; for Albrecht hadde bedt ham representere ved innvielsen av det nye rådhuset i nabo-<noinclude><references/></noinclude> g48j8m5dkyihy3g33e57dsc24dy81oh 104 144152 334298 334062 2026-09-22T13:52:15Z Øystein Tvede 3938 334298 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>katt — bare med den forskjell at de var kullsvarte og uttrykksfulle ― ―. Grevinne Löwenjoul, som hadde en liten hatt med fjær på det lille hodet, og ellers var enkelt og fornemt kledd som alltid, smilte åndsfrarærende. «Melkekjøkkenet,» sa oversøster. «Her blir melken til barna kokt.» «Jeg kunne nesten tenke meg det, ja!» svarte frøken Spoelmann. Hun sa det ganske lett henkastet, for øvrig helt uten engelsk aksent, med framskutte lepper, og et lite, hovmodig kast med hodet. Stemmen hennes hadde en forunderlig dobbeltklang — en høy og en dyp, med en sprø tone i midten. Oversøster så ganske forlegen ut. «Ja,» sa hun, «en skjønner det med en gang.» Det gikk en liten trekning over ansiktet hennes, og hun så brydd ut. Situasjonen var ikke enkel. Doktor Sammet lette i Klaus Heinrichs ansikt etter en beskjed om hvordan han skulle forholde seg. Men Klaus Heinrich var vant til nøyaktig opptrukne former, og ikke til nye, forvirrende situasjoner, derfor oppsto det en viss rådløshet. Herr von Braunbart skulle til å gripe formidlende inn, mens frøken Spoelmann på sin side gjorde seg i stand til å gå ut av melkekjøkkenet igjen, da prinsen gjorde en liten bevegelse med høyre hånd bort mot den unge piken. Det var signalet for doktor Sammet til å gå bort til Imma Spoelmann. «Doktor Sammet. Ja!» Han ba om å få den ære å forestille frøkenen for Hans Kongelige Høyhet — —. «Deres Kongelige Høyhet, dette er frøken Spoelmann, datter av herr Spoelmann, som hospitalet har så meget å takke for.» Med hælene slått sammen rakte Klaus Heinrich henne hånden med den hvite militærhansken, og da hun la den smale, brunhanskete hånden sin i hans, ga hun ham et ordentlig engelsk shake-hands, mens hun samtidig, med en slags<noinclude><references/></noinclude> 47s4drb6zbp68xvkrq8hl08ysrcwbyq 334299 334298 2026-09-22T13:52:37Z Øystein Tvede 3938 334299 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>katt — bare med den forskjell at de var kullsvarte og uttrykksfulle ― ―. Grevinne Löwenjoul, som hadde en liten hatt med fjær på det lille hodet, og ellers var enkelt og fornemt kledd som alltid, smilte åndsfrarærende. «Melkekjøkkenet,» sa oversøster. «Her blir melken til barna kokt.» «Jeg kunne nesten tenke meg det, ja!» svarte frøken Spoelmann. Hun sa det ganske lett henkastet, for øvrig helt uten engelsk aksent, med framskutte lepper, og et lite, hovmodig kast med hodet. Stemmen hennes hadde en forunderlig dobbeltklang — en høy og en dyp, med en sprø tone i midten. Oversøster så ganske forlegen ut. «Ja,» sa hun, «en skjønner det med en gang.» Det gikk en liten trekning over ansiktet hennes, og hun så brydd ut. Situasjonen var ikke enkel. Doktor Sammet lette i Klaus Heinrichs ansikt etter en beskjed om hvordan han skulle forholde seg. Men Klaus Heinrich var vant til nøyaktig opptrukne former, og ikke til nye, forvirrende situasjoner, derfor oppsto det en viss rådløshet. Herr von Braunbart skulle til å gripe formidlende inn, mens frøken Spoelmann på sin side gjorde seg i stand til å gå ut av melkekjøkkenet igjen, da prinsen gjorde en liten bevegelse med høyre hånd bort mot den unge piken. Det var signalet for doktor Sammet til å gå bort til Imma Spoelmann. «Doktor Sammet. Ja!» Han ba om å få den ære å forestille frøkenen for Hans Kongelige Høyhet — —. «Deres Kongelige Høyhet, dette er frøken Spoelmann, datter av herr Spoelmann, som hospitalet har så meget å takke for.» Med hælene slått sammen rakte Klaus Heinrich henne hånden med den hvite militærhansken, og da hun la den smale, brunhanskete hånden sin i hans, ga hun ham et ordentlig engelsk ''shake-hands'', mens hun samtidig, med en slags<noinclude><references/></noinclude> 0spyaqd3ukjyg5blopiay8pvrudbzkv 104 144165 334300 334078 2026-09-22T13:53:04Z Øystein Tvede 3938 334300 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>Alle kasernene måtte jeg renske ut, uten at jeg likevel greidde å få ut alle de løsaktige kvinnfolkene. De gjemte seg i skapene, noen også under gulvplankene, og derav kommer det at de fremdeles plager meg slik om natten at jeg nesten ikke holder det ut. Jeg ville uten å betenke meg trekke meg tilbake til mine slotter i Burgund, hvis det ikke regnet gjennom takene. Det visste Spoelmanns, derfor var det så snildt av dem at de foreløpig lot meg bo hos dem; her har jeg jo først og fremst den oppgaven å beskytte den fullkommen uvitende Imma mot verden. Min helse lider selvsagt under at disse kvinnene setter seg på brystet mitt om natten og tvinger meg til å se på alle de uanstendige faktene deres. Og det er grunnen til at jeg ber Dem om ganske enkelt å kalle meg fru Meier.» Hun bøyde seg fram, la hånden på Klaus Heinrichs arm og hvisket: «Veggene har ører, og det er absolutt nødvendig at jeg bevarer mitt inkognito som jeg har vært nødt til å ta på meg, for å beskytte meg mot forfølgelsene fra disse lastefulle skapningene. Ikke sant, De vil gjøre det jeg ber Dem om. De kan ta det som en spøk — — en lek som ikke kan skade noen ― ―. Hvor for ikke ― ―.» Hun holdt inne. Klaus Heinrich satt rett opp og ned i kurvstolen sin og stirret på henne. Før han forlot sine egne, rettlinjete rom, hadde han med kammertjener Neumanns hjelp gjort et så omhyggelig toalett som det var nødvendig for en som var utsatt for alles blikk. Skillen begynte over venstre øye og gikk på skrå bort til hvirvelen, slik at ikke et hårstrå lå på gal side; og fra høyre tinning var håret børstet opp i en fast valk over pannen. Med de sølvfrynsete majorsepålettene på de smale skuldrene satt han i den stramme uniformen med høy krage. Holdningen var korrekt og behersket, den ene foten hadde han satt litt foran den andre, og høyre hånd hadde han lagt over venstre på sabelheftet. Det unge ansiktet hadde fått et<noinclude><references/></noinclude> e9kgpewzd8l96saggjw2d1q3rvcxvma 104 144168 334301 334081 2026-09-22T13:53:27Z Øystein Tvede 3938 334301 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>siktsuttrykkene hennes. Når hun holder hodet slik på skakke og blunker med øynene er hun langt borte i sine egne tanker. Hun sa vel endel tøv?» «Å ja, litt,» sa Klaus Heinrich. «Jeg hadde inntrykk av at grevinnen glemte seg litt bort nå og da.» «Hun har gjennomgått så meget.» Imma så forskende på ham med de store, mørke øynene, akkurat som den gangen på hospitalet. «Jeg skal fortelle Dem det en annen gang. Det er en lang historie.» «Ja,» sa han. «Neste gang. Kanskje på veien.» «På veien?» «Ja, på veien til Hoffjegeren eller Fasaneriet.» «Å, jeg glemte at De er så samvittighetsfull når det gjelder å holde avtaler, prins. Jaja, altså på veien. Vi skal ned her.» De var på baksiden av slottet. Fra et galleri fullt av svære malerier førte en teppebelagt trapp ned i hagestuen, som var holdt i hvitt og gull og hadde en glassdør som førte ut til terrassen. Alt minte Klaus Heinrich om representasjonsrommene i Det Gamle Slott — den svære krystall-lysekronen som hang ned fra den hvite, snirklete takrosetten; de symmetrisk oppstilte lenestolene med gull-lister og gobelinbetrekk, de tunge, hvite silkegardinene, vasene og de forgylte lysestakene på den hvite marmorkaminen med det høye speilet over, de svære kandelabrene med løveføttene som sto på begge sider av inngangen — forskjellen var bare at her var vokslysene ettergjorte, med strålende elektriske pærer istedenfor veker, og at alt var nytt og skinnende hos Spoelmanns på Delphinenort. En svanedunskantet tjener la siste hånd på tebordet borte i hjørnet. Klaus Heinrich så på den elektrisk oppvarmete tekjelen som han hadde lest om i «Ilbudet». «Har herr Spoelmann fått beskjed om at teen er servert?» spurte husets datter. Hovmesteren bukket. «Vel,» sa hun på sin raske og spottende måte. «Da skal ingenting hindre oss<noinclude><references/></noinclude> 19lyynxr6arg3i2n2ievc2yag6ewr49 104 144171 334302 334084 2026-09-22T13:53:56Z Øystein Tvede 3938 334302 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>ningsfullt uttrykk, og slo med halen mot teppet. I samme øyeblikk satte hovmesteren seg i bevegelse. Han ilte så fort tykkelsen hans tillot det bort til en sidedør like overfor tebordet, slo raskt den tunge, hvite silkeportièren til side og løftet samtidig dobbelthaken med et høytidelig uttrykk. Samuel Spoelmann, milliardæren, trådte inn. Han hadde en elegant skikkelse og et merkelig ansikt. Fram av det glattbarberte ansiktet sprang nesen usedvanlig dristig, og over den satt et par runde øyne tett sammen; de var av en ubestemt metallfarge som hos små barn eller dyr, og hadde et åndsfraværende og ergerlig uttrykk. Midt oppe på hodet var han skallet, men på bakhodet og i nakken hadde han tykt, grått hår som var børstet høyt opp. Munnen var liten og fint tegnet. Han var kledd i svart bonjour med en fløyelsvest som det dinglet en lang, tynn, gammeldags urkjede på-, og hadde bløte skinnsko på de små korte føttene. Han kom fort bort til bordet med et atspredt og misfornøyd uttrykk i ansiktet; men det lyste opp i øynene hans og trekkene glattet seg ut med det samme han så datteren. Imma var gått mot ham. «Goddag, min høyt aktede lille far,» sa hun, slo de brune barnearmene med de nedhengende, teglstensfargete ermene rundt halsen hans, og kysset ham på det skallete hodet som han bøyde ned til henne. «Det er deg kanskje ikke übekjent,» sa hun, «at prins Klaus Heinrich drikker té med oss i dag?» «Nei, gleder meg, gleder meg,» sa herr Spoelmann fort og md knirkende stemme. «La meg endelig ikke forstyrre,» la han til. Han rakte hånden til prinsen som sto i stram giv akt ved bordet, (herr Spoelmanns hånd var mager, og halvt dekket av en ustivet, hvit mansjett) og nikket kort. Dette var hans måte å hilse på Klaus Heinrich på. Han var fremmed, syk, og eventyrlig rik. Det unnskyldte ham og fritok ham<noinclude><references/></noinclude> 9bsu2z05zo6c5i300egmiehm50afde1 104 144180 334303 334215 2026-09-22T13:54:21Z Øystein Tvede 3938 334303 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>vanskelige plikt på en absolutt uklanderlig måte, skjønt han nå hadde så meget han gjerne ville tenke på, den hissige herr Spoelmann, den forvirrete grevinne Löwenjoul, den rasende Percy, og sist men ikke minst Imma, husets datter. Det var mangt et spørsmål han hadde gjort seg selv etter det første besøket på Delphinenort som han ennå ikke var i stand til å gi svar på. Løsningen fikk han først under sin fortsatte omgang med familien Spoelmann; omgangen opprettholdt han nemlig under almenhetens spente og til slutt helt feberaktige interesse, og det første som skjedde var at prinsen en tidlig morgen til herskapets, tjenernes og sin egen forbauselse, ja, på en måte viljeløs og drevet av skjebnen, innfant seg til hest på Delphinenort, for å hente frøkenen til en ridetur — han forstyrret henne tilmed mens hun satt med sine matematiske studier. Vinterens makt var blitt tidlig brutt, dette minneverdige året. Januar hadde vært mild, og alt i februar satte en tidlig vår inn, med fuglesang, varmt solskinn og bløt luft. Da Klaus Heinrich våknet en slik deilig morgen, i den gamle, svære mahognisengen sin, da kjente han det som om en sterk hånd hadde rørt ved ham og manet ham til dåd. Han dro i klokkestrengen og ga Neumann beskjed om at «Florian» skulle være salet innen en time. Skulle det gjøres i stand en hest til lakeien også? Nei, det var ikke nødvendig; Klaus Heinrich erklærte at han ville ride alene. Så ble han morgenstelt av Neumanns kyndige hender, spiste utålmodig frokost nede i hagestuen og steg til hest nede ved den lille terrassen. Med de sporebesatte ridestøvlene i stigbøylene, med de gule lærtømmene i den brunbehanskete høyre hånden og den venstre lagt halvt bak på ryggen under den åpne kappen red han i skritt ut i den vakre morgenen og så opp på fuglene som satt og sang i de nakne grenene over hodet på ham. Han red gjennom sin egen park, gjennom byparken og tok<noinclude><references/></noinclude> 4ge9a07t4o6mnk8ub195j7s84v9pv4r 104 144198 334304 334112 2026-09-22T13:54:46Z Øystein Tvede 3938 334304 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>hvor grenseløst velkommen grevinnen var da hun kom til Fifth Avenue. Hun uttrykker seg ikke akkurat tydelig, tvert imot er det noe hemmelighetsfullt over henne, for det er ikke alltid lett å skjelne mellom tøv og forstandig tale hos henne. Men jeg synes at det nettopp er lærerikt, for en får en slags forestilling om for en grenseløs elendighet og grusomhet det er i verden. Ikke sant, De misunner meg henne?» «Nå, misunner ― ―. De tror visst, frøken Imma, at jeg aldri har sett noe av livets skyggesider?» «Og det har De?» «Det kan nok hende. For eksempel har jeg fått høre ting om lakeiene våre som De ville ha vanskelig for å tro på.» «Er lakeiene så umulige?» «Umulige? Lumpne er de, det er ordet. De intrigerer og går bakveier av lar seg bestikke av leverandørene —.» «Nå ja, prins, det er jo forholdsvis uskyldig.» «Ja, det kan jo selvsagt ikke sammenlignes med det grevinnen har opplevd ― ―.» De satte hestene i trav, og ved det neste veiskillet tok de av fra den makelige landeveien som gikk gjennom skogen og slo inn på en sandet, litt dyp ridevei med høye bringebærbusker på begge sider; den munnet ut i krattskogen rundt Fasaneriet. Dette landskapet kjente Klaus Heinrich ut og inn; han pekte med høyre hånd og forklarte og viste damene alt hva de så, skjønt svært seværdig var det jo ikke. Der la slottet i skogbrynet, lukket og stille, med spontak og lynavledere. Der borte lå fasangården som slottet hadde navnet sitt etter, og der var Stavenüters vertshus, i hagen der hadde han ofte sittet med Raoul Überbein. Vårsolen sendte varme stråler over de våte markene og la en mild glans over skogholtene rundt omkring. De holdt hestene stille foran vertshuset, og Imma Spoel-<noinclude><references/></noinclude> 6djny2hm70cjn0vopt8iqsr0g0y4nmc 104 144237 334305 334154 2026-09-22T13:55:08Z Øystein Tvede 3938 334305 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>arm halvt gjemt bak på ryggen. Den venstre armen hans var for kort og hånden forkrøplet; folk visste det og kjente også forskjellige forklaringer på hvordan han hadde fått denne lyten, men av ærefrykt og respekt snakket de lite om det. Aldri ble det helt klart hvem som først hviskende minte om denne legemsfeilen og satte den i forbindelse med spådommen, — et barn, en ung pike, eller en gammel mann på terskelen til det hinsidige. Men det som er sikkert er at visse tanker og forhåpninger tok til å røre seg i folket; disse tankene og forhåpningene, og ikke minst oppfatningen av frøken Spoelmanns egen person, trengte gjennom de dannete kretsene helt opp til dem som hadde avgjørelsen i sin hand, og ga dem et overveldende inntrykk av at det var folkets enkle, fordomsfri tro som la den faste og brede grunnvollen til det som senere hendte. «Med én hand?» spurte folket. «Den største lykke?» Det så i anden Klaus Heinrich ved siden av Imma Spoelmann, med venstre hånd trykket mot hoften, halvt bak på ryggen. Ut over dette vågde nesten ingen å tenke — det var for overveldende. På denne tiden svevde jo alt fremdeles i luften — selv de to angjeldende kunne ikke tenke tanken ut, for mellom Klaus Heinrich og Imma var jo forholdet nokså merkelig, og ingen av dem kunne foreløpig rette sine tanker mot noe håndgripelig mål. I virkeligheten hadde ikke den lille scenen som ble utspilt på prinsens fødselsdag — da frøken Spoelmann hadde vist ham bøkene sine — forandret noe som helst i forholdet mellom dem, og selv om Klaus Heinrich var vendt tilbake til Eremitagen — forvirret, beruset og henrykt, og hadde innbilt seg at det var skjedd noe avgjørende mellom dem, så fikk han snart lære at kampen for å vinne det som han mente var lykken for ham, først nå egentlig begynte. Men denne kampen kunne ikke på noen måte ta sikte på noe håndgripelig, en borgerlig forlovelse eller noe slikt — det lå foreløpig helt<noinclude><references/></noinclude> bok0iqcn8tn31jrpj7abv476si8a5da 104 144249 334306 334166 2026-09-22T13:55:40Z Øystein Tvede 3938 334306 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>ta hånden hennes mellom begge sine. Men hun bare fant seg i det, hun lot seg ikke bevege, og angsten for å bestemme seg, frykten for å stige ned fra sitt kjølige og ironiske rike og slutte seg til ham, kunne hun ikke overvinne; det hendte at hun aldeles utmattet og fortvilet utbrøt: «Å, prins, vi skulle aldri ha truffet hverandre, det hadde vært det beste! Da kunne De som før rolig ha skjøttet Deres høye kall, og jeg hadde også hatt fred, og ingen av oss pinte den andre!» Det kostet stort slit å få henne til å ta ordene i seg og få henne til å innrømme at hun ikke bare beklaget at hun hadde truffet ham. Men på denne måten gikk tiden. Sommeren gikk på hell, det ble nattefrost, bladene tok til å falle fra trærne mens de ennå var grønne, og det raslet idet gule og røde løyet når Fatme, Isabeau og Florian red over det; høsten kom med take og skarp, krydret duft — og ingen kunne forutsi slutten eller se noen avgjørende vending i det forunderlig svevende forholdet. Fortjenesten av å ha gitt tingene et positivt preg og en vending mot en lykkelig utgang må tilskrives en høytstående mann som hittil hadde iakttatt en viss tilbakeholdenhet, men som grep inn i tingenes gang med fast hånd i det riktige øyeblikk. Det var Hans Eksellense von Knobelsdorff, innenriksminister, utanriksminister, og minister for det storhertugelige hus. Overlærer, doktor Überbein hadde hatt rett da han forsikret at herr von Knobelsdorff hadde holdt seg nøye under rettet om Klaus Heinrichs personlige hjerteanliggender. Ikke nok med det — den gamle herren, som fikk god hjelp av intelligente og årvåkne funksjonærer, var også fullt på det rene med den rollen som Samuel Spoelmann og hans datter spilte i folks fantasi, den kongelige rang som de utstyrte dem med, den voldsomme spenningen som de så på forbindelsen mellom Eremitagen og Delphinenort med, kort sagt han visste alt hva<noinclude><references/></noinclude> tm0p1m0fnufldrgmcaxoqc5p6qhno1v 104 144250 334307 334167 2026-09-22T13:56:04Z Øystein Tvede 3938 334307 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>folk sa, både i byen og utover landet. En betegnende episode var nok til å gjøre herr von Knobelsdorff sikker i sin sak. I begynnelsen av oktober — landdagen var blitt åpnet for fjorten dager siden og striden om budsjettet var i full gang — ble nemlig Imnia Spoelmann syk, tilmed alvorlig syk, het det seg til å begynne med. Det viste seg at den uforsiktige unge damen — Gud vet hvordan hun kunne finne på slikt — på en ridetur med selskapsdamen hadde latt den hvite hesten sin galoppere en halv time bent mot den skarpe nordostvinden og hadde skaffet seg en lungeutvidelse som nesten holdt på å kvele henne. Etter et par timer visste alle det. Det viste seg heldigvis å være en stor overdrivelse når det ble sagt at det sto om livet med henne. Men om det hadde vært et medlem av huset Grimmburg, ja, om det hadde vært storhertugen selv som hadde hatt et så alvorlig tilfelle, kunne ikke bestyrtelsen og medlidenheten hos publikum vært større. Folk snakket ikke om annet. I de fattigere strøkene av byen, for eksempel i nærheten av Dorotheahospitalet, sto kvinnene foran gatedørene sine om kvelden og laget strupelyder som om de hadde kikhoste, for å vise hverandre hvordan det var å ha vanskelig for å puste. Aftenavisene hadde inngående og sakkyndige medisinske meldinger om frøken Spoelmanns tilstand; avisene gikk fra hånd til hånd, ble lest i familiekretsen og ved stambordene, og diskutert på sporvognene. Noen hadde sett nyhetsjournalisten i «Ilbudet» jage av sted til Delphinenort i drosje; han skulle være blitt mottatt av Spoelmanns hovmester i hallen med mosaikkgolvet, og hadde snakket engelsk med ham, skjønt det ikke hadde vært lett. For øvrig kunne en ikke unnlate å rette den bebreidelsen mot pressen at den hadde blåst saken opp og laget en unødig sensasjon. Det kunne iallfall ikke være tale om noen virkelig fare. Det hadde vist seg å være nok med seks dagers sengeleie under livlegens behandling for å få lungeutvidelsen til å gå tilbake og gjøre frøken Spoel-<noinclude><references/></noinclude> cmrxortzejwmqeloo5zxfh5ponj5typ 104 144272 334261 2026-09-22T12:59:49Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334261 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>hennes far, hvordan vannet fra Ditlindkilden virket, og hvordan hun selv trivdes i landet; alt dette svarte hun på med trutende munn og et kast med hodet. Etter en pause som kanskje betydde en indre kamp, hadde så Albrecht uttrykt sin fornøyelse over å se henne ved hoffet; og så hadde også grevinne Löwenjoul med et langt, gåtefullt sideblikk gjort en dyp knebøyning. Dette opptrinnet mellom Imma Spoelmann og Albrecht snakket folk lenge om, skjønt det var løpt ganske alminnelig av, men folk var ikke mindre begeistret og tilla det ikke mindre betydning for det. Aftenens høydepunkt var det likevel ikke. Det var for mange prinsekvadriljen, for mange souperen, — men i virkeligheten var det en hemmelig liten samtale mellom begge hovedpersonene i dette skuespillet, en kort samtale som ingen andre hørte, skjønt offentligheten ante det som skulle bli resultatet av den — slutten på visse ømme feider til hest og til fots —. Hva prinsekvadriljen angikk, så var det mange som neste dag forsikret at frøken Spoelmann hadde danset den ved siden av prins Klaus Heinrich. Bare det første av dette var riktig. Frøken Spoelmann hadde riktignok danset den høytidelige kjeden, men ved siden av den engelske legasjonsråden, og rett overfor Klaus Heinrich. Men allerede dette var påfallende, og enda mer påfallende var det at nesten alle syntes at det var helt naturlig. Ja, Imma Spoelmanns stilling var befestet, og det jevne folks oppfatning av henne var fremherskende også i ballsalen — det fikk folk erfare neste dag; for øvrig hadde herr von Knobelsdorff sørget for at alt dette ble akkurat så iøynefallende som det passet ham. Begge de tjenstgjørende seremonimestrene hadde ført særskilt utvalte kavalerer fram til henne, og når hun reiste seg fra plassen like ved det rødbetrukne podiet, der den storhertugelige familien satt, for å danse, da ble det straks sørget for at hun fikk<noinclude><references/></noinclude> t0f60xb4hnfigl8h0rcjnf3va1pm9xx 104 144273 334262 2026-09-22T13:01:15Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334262 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>åpent svingerom under den midterste lysekronen, som om hun hadde vært en prinsesse, så hun skulle bli beskyttet mot sammenstøt — noe som forresten var en lett sak, for hver gang hun danset, laget det seg en beskyttende krets av nyfikne omkring henne. Det ble fortalt at første gang prins Klaus Heinrich bød opp frøken Spoelmann, gikk det et formelig sus av sinnsbevegelse gjennom salen, og at danselederne hadde hatt sin fulle hyre med å holde ballet i gang og hindre at ikke samtlige ble stående og stirre på de to. Særlig damene hadde vært fra seg og så oppslukt av å se på det ensomme paret, at hadde Imma Spoelmanns stilling bare vært litt svakere, så kunne interessen hatt en understrøm av hat og ondskap. Men i den grad hadde folkets oppfatning trengt igjennom, at ikke en eneste av de fem hundre ballgjestene kunne la være å se på Imma Spoelmann med folkets øyne. Det så ikke ut til at prinsen hadde fått beskjed om å pålegge seg selv noen tvang. Navnet hans, simpelthen forkortet til «K. H.» hadde stått to ganger på frøken Spoelmanns dansekort, og dessuten hadde han engasjert henne til noen ekstradanser. Og der hadde de danset, Klaus Heinrich og Spoelmanns datter. Den brune armen hadde hvilt på det sitrongule ordensbåndet som gikk over skulderen hans, og han hadde lagt høyre arm om den lette, barnslige skikkelsen hennes, mens han, som han pleide, støttet venstre hand mot hoften og førte sin dame bare med én hand. Med én hand ― ―. Så kom souperen og med den en ny og oppsiktsvekkendc paragraf i de seremonielle betingelser som herr von Knobelsdorff hadde fått utvirket for Imma Spoelmann. Den hadde med bordplaseringen å gjøre. Mens nemlig de fleste av gjestene spiste i billedgalleriene og i de tolv måneders sal, så var det dekket i sølvsalen til den storhertugelige familie, diplomatene og de høyeste hoffembetsmennene. Presis klokken<noinclude><references/></noinclude> spr8b6bliorztkhrftnohonesqwkt4a 334308 334262 2026-09-22T13:56:27Z Øystein Tvede 3938 334308 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>åpent svingerom under den midterste lysekronen, som om hun hadde vært en prinsesse, så hun skulle bli beskyttet mot sammenstøt — noe som forresten var en lett sak, for hver gang hun danset, laget det seg en beskyttende krets av nyfikne omkring henne. Det ble fortalt at første gang prins Klaus Heinrich bød opp frøken Spoelmann, gikk det et formelig sus av sinnsbevegelse gjennom salen, og at danselederne hadde hatt sin fulle hyre med å holde ballet i gang og hindre at ikke samtlige ble stående og stirre på de to. Særlig damene hadde vært fra seg og så oppslukt av å se på det ensomme paret, at hadde Imma Spoelmanns stilling bare vært litt svakere, så kunne interessen hatt en understrøm av hat og ondskap. Men i den grad hadde folkets oppfatning trengt igjennom, at ikke en eneste av de fem hundre ballgjestene kunne la være å se på Imma Spoelmann med folkets øyne. Det så ikke ut til at prinsen hadde fått beskjed om å pålegge seg selv noen tvang. Navnet hans, simpelthen forkortet til «K. H.» hadde stått to ganger på frøken Spoelmanns dansekort, og dessuten hadde han engasjert henne til noen ekstradanser. Og der hadde de danset, Klaus Heinrich og Spoelmanns datter. Den brune armen hadde hvilt på det sitrongule ordensbåndet som gikk over skulderen hans, og han hadde lagt høyre arm om den lette, barnslige skikkelsen hennes, mens han, som han pleide, støttet venstre hånd mot hoften og førte sin dame bare med én hand. Med én hånd ― ―. Så kom souperen og med den en ny og oppsiktsvekkendc paragraf i de seremonielle betingelser som herr von Knobelsdorff hadde fått utvirket for Imma Spoelmann. Den hadde med bordplaseringen å gjøre. Mens nemlig de fleste av gjestene spiste i billedgalleriene og i de tolv måneders sal, så var det dekket i sølvsalen til den storhertugelige familie, diplomatene og de høyeste hoffembetsmennene. Presis klokken<noinclude><references/></noinclude> k7d8qbetyekwwslhvv537giirqkptww 104 144274 334263 2026-09-22T13:02:46Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334263 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>elleve dro Albrecht og hans følge dit inn, i en prosesjon som var like høytidelig ordnet som da de kom inn i ballsalen. Og forbi kammerlakeiene som sto ved dørene og sørget for at ingen uvedkommende kom inn, var Imma Spoelmann gått inn i sølvsalen ved den engelske legasjonsrådens arm, for å sitte ved det storhertugelige taffel. Dette var uhørt — men likevel, etter alt som var gått forut, var det så naturlig og riktig at alle ytringer av forundring eller protest ville vært betraktet som aldeles meningsløse. I dag gjaldt det å vise at man var på høyde med store hendelser —. Men etterat taffelet var hevet, da storhertugen hadde trukket seg tilbake og prinsesse Griseldis hadde åpnet kotiljongen med en kammerherre, var forventningen steget til en ren feber, for spørsmålet var om prinsen hadde fått lov til å gi frøken Spoelmann en bukett. Han hadde øyensynlig fått beskjed om iallfall ikke å gi henne den første. Han hadde gitt en til sin tante Katharina og en til en rødhåret kusine, men så var han gått hen til Imma Spoelmann med en liten syrinbukett fra slottsgartneriet. Akkurat da hun skulle føre den vakre lille buketten opp til nesen hadde hun plutselig betenkt seg med en engstelig mine, og først etterat han nådde smilt og nikket oppmuntrende til henne, hadde hun bestemt seg til å kjenne etter hvordan den duftet. Etterpå hadde de danset temmelig lenge, mens de snakket rolig med hverandre. Men under denne dansen var det at den kom i stand, den lille samtalen som ingen hørte. Her er den. «Er De tilfreds med de blomstene jeg har gitt Dem denne gangen, Imma?» «Ja, prins, syrinene Deres er skjønne, og de dufter som de skal. Jeg ble svært glad for dem.» «Er det virkelig sant, Imma? Men det gjør meg ondt for den stakkars rosenbusken nede på plassen, fordi rosene der lukter av mugg og det liker De ikke.»<noinclude><references/></noinclude> 0isvvbpqcl5sjnk2t2u6rndvt0qbgwo 104 144275 334264 2026-09-22T13:04:22Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334264 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> «Jeg sier ikke at jeg ikke liker dem, prins.» «Men de virker engstende og beklemmende?» «Ja, kanskje det.» «Men har jeg fortalt Dem den gamle spådommen om at rosenbusken en gang skal bli løst fra trolldommen — en dag som er lykkebringende for hele folket — og da skal rosene ikke bare være vakre, men de skal dufte like deilig som andre roser.» «Ja, prins, det må vi vente på.» «Nei, Imma, vi må hjelpe til! Vi må ta en bestemmelse og kaste all tvil over bord, lille Imma! Si meg — si meg det i dag — har De tillit til meg nå?» «Ja, prins, i det siste har jeg fått tillit til Dem.» «Der ser De! — Gudskjelov! — Sa jeg ikke at det skulle lykkes for meg til slutt? — Og tror De altså nå at det er alvor for meg, virkelig alvor med Dem og med oss?» «Ja, prins, i det siste tror jeg at jeg kan tro det.» «Endelig, endelig, ubesluttsomme lille Imma! — Å, Imma, jeg takker Dem av hele mitt hjerte! — Men har De mot til å bekjenne Dem til meg for hele verden, nå som De tilhører meg?» «Bekjenn De Dem til meg, Deres Kongelige Høyhet, når det passer Dem.» «Det vil jeg, Imma, høyt og grundig. Men bare på én betingelse vil jeg det — på den betingelse at vi ikke i selvgodhet bare tenker på vår egen lykke, men alltid først og fremst tenker på det almene beste. For folkets vel, ser De, Imma, og vår egen lykke, de to tingene er gjensidig avhengige av hverandre.» «Vel talt, prins! For uten at vi hadde studert det almene<noinclude><references/></noinclude> g7ijz80cw3njd38vb41mzx9obouufx4 104 144276 334265 2026-09-22T13:06:03Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334265 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>beste sammen, ville jeg knapt ha bestemt meg til å ha tillit til Dem.» «Og uten Dem, Imma, som har gjort meg så varm om hjertet, hadde jeg knapt kommet til å gi meg i kast med slike alvorlige studier.» «Da får vi altså se hva vi kan utrette, hver på sin kant, prins. De hos Deres familie og jeg — hos min far.» «Lille søster,» hadde han sagt ganske rolig, og trukket henne litt tettere inn til seg i dansen. «Min lille brud ― ―.» Og det var jo unektelig en temmelig enestående forlovelseskonversasjon. Riktignok var ikke alt gjort med det, ja, svært lite var foreløpig utrettet, og når vi ser tilbake på altsammen, må vi si at om bare en eneste detalj hadde manglet eller vært annerledes, så hadde det hele stått i fare for å gå i stykker. For en lykke det var at det i spissen for regjeringen sto en mann som fast og uredd, ja, med et lunt smil, så kjensgjerningene inn i øynene og ikke ansa en ting for umulig bare fordi det aldri hadde hendt noe slikt før! Den audiensen som herr von Knobelsdorff åtte dager etter det minneverdige hoffballet hadde hos sin herre, storhertug Albrecht II i Det Gamle Slott, ble av avgjørende betydning for tingenes utvikling. Dagen i forveien hadde statsministeren vært i et regjeringsmøte, og «Ilbudet» visste å fortelle at finansspørsmål og indre anliggender innen den storhertugelige familie var blitt drøftet, samt at — dette tilføyde avisen med sperret trykk — fullstendig enighet var blitt oppnådd mellom ministrene. Da herr von Knobelsdorff kom til denne audiensen, sto han altså meget sterk overfor sin unge monark, for i ryggen hadde han ikke bare det store folk, men også regjeringens enstemmige vilje. Samtalen i Albrechts trekkfulle arbeidsværelse tok nesten like lang tid som audiensen i den lille gule salongen på Ere-<noinclude><references/></noinclude> rccfpyks6k5ph6wegurgvtdljebyqxy 104 144277 334266 2026-09-22T13:07:02Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334266 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>mitagen. Det måtte også en liten pause til, og i pausen fikk storhertugen limonade og herr von Knobelsdorff et glass portvin og noen kjeks. Men at audiensen tok så lang tid, kom snarere av de betydningsfulle tingene som ble drøftet enn av at monarken gjorde motstand; for det gjorde han nemlig på ingen måte. Han sått der i sin stramme bonjour, med de magre, følsomme hendene foldet over kneet, det stolte fine hodet med den spisse barten og de smale tinningene løftet, med blikket senket, og bet seg lett i overleppen, mens han fulgte herr von Knobelsdorffs utredninger og fra tid til annen nikket avmålt med en mine som kunne uttrykke både enighet og forbehold — en upartisk, saklig enighet og et still tiende forbehold med hensyn til hans egen, utilgjengelige og verdige person. Herr von Knobelsdorff gikk ufortrødent rett på saken og talte om Klaus Heinrichs besøk på Delphinenort. Albrecht kjente til dem. Seiv inn i hans ensomhet var det trengt et dempet ekko av det som folk i byen og utover landet snakket om og som fikk dem til å holde pusten av spenning; dessuten kjente han sin bror Klaus Heinrich, som hadde gått på oppdagelsesferder i Det Gamle Slott, pratet med lakeiene, og som hadde slått pannen mot det store spillebordet og grått fordi han syntes så synd på pannen sin, — så han trengte ikke å belæres ytterligere. Med lav stemme og litt rød i kinnene la han til at ettersom herr von Knobelsdorff ikke hadde grepet hindrende inn, men tvert imot ført ham sammen med milliardærens datter, så sluttet han at herr von Knobelsdorff så med velvillige øyne på prinsens foretagende, uten at han, storhertugen, ellers kunne se hva det hele skulle føre til. Regjeringen, svarte herr von Knobelsdorff, ville komme i en meget skadelig motsetning til folket og folkets vilje, hvis den krysset prinsens planer. «Min bror har altså bestemte planer?» Lenge, fortsatte herr von Knobelsdorff, hadde prinsen<noinclude><references/></noinclude> sle73yjomx7zr0ob2n635kl1hzx1lld 334267 334266 2026-09-22T13:07:40Z Øystein Tvede 3938 334267 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>mitagen. Det måtte også en liten pause til, og i pausen fikk storhertugen limonade og herr von Knobelsdorff et glass portvin og noen kjeks. Men at audiensen tok så lang tid, kom snarere av de betydningsfulle tingene som ble drøftet enn av at monarken gjorde motstand; for det gjorde han nemlig på ingen måte. Han satt der i sin stramme bonjour, med de magre, følsomme hendene foldet over kneet, det stolte fine hodet med den spisse barten og de smale tinningene løftet, med blikket senket, og bet seg lett i overleppen, mens han fulgte herr von Knobelsdorffs utredninger og fra tid til annen nikket avmålt med en mine som kunne uttrykke både enighet og forbehold — en upartisk, saklig enighet og et still tiende forbehold med hensyn til hans egen, utilgjengelige og verdige person. Herr von Knobelsdorff gikk ufortrødent rett på saken og talte om Klaus Heinrichs besøk på Delphinenort. Albrecht kjente til dem. Selv inn i hans ensomhet var det trengt et dempet ekko av det som folk i byen og utover landet snakket om og som fikk dem til å holde pusten av spenning; dessuten kjente han sin bror Klaus Heinrich, som hadde gått på oppdagelsesferder i Det Gamle Slott, pratet med lakeiene, og som hadde slått pannen mot det store spillebordet og grått fordi han syntes så synd på pannen sin, — så han trengte ikke å belæres ytterligere. Med lav stemme og litt rød i kinnene la han til at ettersom herr von Knobelsdorff ikke hadde grepet hindrende inn, men tvert imot ført ham sammen med milliardærens datter, så sluttet han at herr von Knobelsdorff så med velvillige øyne på prinsens foretagende, uten at han, storhertugen, ellers kunne se hva det hele skulle føre til. Regjeringen, svarte herr von Knobelsdorff, ville komme i en meget skadelig motsetning til folket og folkets vilje, hvis den krysset prinsens planer. «Min bror har altså bestemte planer?» Lenge, fortsatte herr von Knobelsdorff, hadde prinsen<noinclude><references/></noinclude> ld091ru6knf61z9e951b0p6zcxvat1s 104 144278 334268 2026-09-22T13:08:41Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334268 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>handlet blindt og bare fulgt sitt hjertes stemme, men etterat han, sammen med folket, hadde oppdaget at han sto på virkelighetens grunn, hadde hans ønsker fått form. «Og det vil altså si at folket er velvillig stemt overfor dette?» «Folk er begeistret, Deres Kongelige Høyhet, de stiller de inderligste forhåpninger til dette!» Og nå rullet herr von Knobelsdorff på ny opp det dystre bildet av situasjonen i landet, av nøden og de enorme vanskelighetene. Hvor var hjelpen og redningen? Der var den, ene og alene der, i parken, i hovedstadens annet midtpunkt, hos den sykelige pengefyrsten, vår gjest og landsmann, som folket spant inn i sine drømmer, han for hvem det ville være en bagatell å gjøre slutt på all elendigheten i landet. Hvis han ville bestemme seg for å ta seg av tingene, så var redningen sikret. Kunne man få ham til å bestemme seg? Men skjebnen hadde jo sørget for at den mektige mannens eneste datter og prins Klaus Heinrich hadde varme følelser for hverandre! Og denne vise og velsignede skjebnens tilskikkelse skulle man sette seg opp imot? På grunn av stive og avlegse fordommer skulle man hindre en forbindelse som ville medføre en så grenseløs velsignelse for land og folk? For at den ville det, måtte man selvsagt forutsette, det var det som rettferdiggjorde forbindelsen. Men ble denne betingelsen oppfylt, hvis Samuel Spoelmann, for å si det rent ut, var villig til å ta seg av statens finanser, så var denne forbindelsen ikke bare tillatelig, den var nødvendig, hensynet til statens beste krevde det, og langt ut over landets grenser, over alt der noen hadde interesse av å se landets økonomi gjenreist og unngå panikk, sendte de bønner til himmelen om at dette måtte gå i orden. Da skjøt storhertugen inn et spørsmål med et ironisk smil og uten å se opp. «Og tronfølgen?» spurte han. «Loven,» svarte herr von Knobelsdorff med urokkelig ro,<noinclude><references/></noinclude> 5goyo26ddafjcbflddjwcwuo1fzfj5t 104 144279 334269 2026-09-22T13:10:30Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334269 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>«legger det i Deres Kongelige Høyhets hand å skyve alle dynastiske betenkeligheter til side. Å opphøye til høyere stand, og til og med til jevnbyrdighet, hører også til landsherrens privilegier — og når i historien har det vel vært større grunn til å benytte seg av disse rettighetene? Denne forbindelsen bærer ektheten i seg, den er lenge blitt forberedt i publikums sinn, og at den blir statsrettslig anerkjent, kommer ikke til å bety annet for folket enn en ytre bekreftelse av dets innerste vilje og ønske.» Så gikk herr von Knobelsdorff over til å snakke om hvor avholdt Imma Spoelmann var, og hvor tydelig det var kommet til uttrykk da hun var blitt frisk etter den lille upasseligheten, at folk betraktet dette merkelige lille vesenet fullstendig som en prinsesse, — og rynkene spilte om øynene på ham da han minte Albrecht om den gamle spådommen som levde på folkemunne og som fortake om den prinsen som skulle gi landet mer med én hand enn andre hadde klart med to; og med all sin veltalenhet la han fram for storhertugen at denne forbindelsen mellom Klaus Heinrich og Spoelmanns datter, av folket ville bli betraktet som skjebnens vilje, fordi den oppfylte den gamle spådommen. Herr von Knobelsdorff sa enda meget mer som var klokt, godt og dristig. Han omtalte at Imma Spoelmann hadde mange slags blod i årene — for foruten det tyske, portugisiske og engelske, hadde hun jo også, som man kunne se, noen dråper av det urgamle indianerblodet — og han understreket at han syntes det lovte godt for dynastiet, for det var en kjent sak at raseblanding kunne virke sunt og fornyende på gamle slekter. Men sitt største øyeblikk hadde den uanfektete gamle ministeren da han begynte å snakke om de omfattende og velsignelsesrike forandringene som gjennom tronfølgerens dristige giftermål skulle komme selve hoffet til gode, det forgjeldete og hardt betrengte hoffet. Her bet Albrecht<noinclude><references/></noinclude> 3vk41zx8znqwwqwbpxh1cu459t6h3ue 334309 334269 2026-09-22T13:56:54Z Øystein Tvede 3938 334309 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>«legger det i Deres Kongelige Høyhets hånd å skyve alle dynastiske betenkeligheter til side. Å opphøye til høyere stand, og til og med til jevnbyrdighet, hører også til landsherrens privilegier — og når i historien har det vel vært større grunn til å benytte seg av disse rettighetene? Denne forbindelsen bærer ektheten i seg, den er lenge blitt forberedt i publikums sinn, og at den blir statsrettslig anerkjent, kommer ikke til å bety annet for folket enn en ytre bekreftelse av dets innerste vilje og ønske.» Så gikk herr von Knobelsdorff over til å snakke om hvor avholdt Imma Spoelmann var, og hvor tydelig det var kommet til uttrykk da hun var blitt frisk etter den lille upasseligheten, at folk betraktet dette merkelige lille vesenet fullstendig som en prinsesse, — og rynkene spilte om øynene på ham da han minte Albrecht om den gamle spådommen som levde på folkemunne og som fortake om den prinsen som skulle gi landet mer med én hånd enn andre hadde klart med to; og med all sin veltalenhet la han fram for storhertugen at denne forbindelsen mellom Klaus Heinrich og Spoelmanns datter, av folket ville bli betraktet som skjebnens vilje, fordi den oppfylte den gamle spådommen. Herr von Knobelsdorff sa enda meget mer som var klokt, godt og dristig. Han omtalte at Imma Spoelmann hadde mange slags blod i årene — for foruten det tyske, portugisiske og engelske, hadde hun jo også, som man kunne se, noen dråper av det urgamle indianerblodet — og han understreket at han syntes det lovte godt for dynastiet, for det var en kjent sak at raseblanding kunne virke sunt og fornyende på gamle slekter. Men sitt største øyeblikk hadde den uanfektete gamle ministeren da han begynte å snakke om de omfattende og velsignelsesrike forandringene som gjennom tronfølgerens dristige giftermål skulle komme selve hoffet til gode, det forgjeldete og hardt betrengte hoffet. Her bet Albrecht<noinclude><references/></noinclude> i4imeeoh6bboyh6hacy5kx923duy4vl 104 144280 334270 2026-09-22T13:12:02Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334270 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>seg litt hardere i leppen. Pengeverdiene sank, utgiftene steg, og en økning av inntektene var umulig. Men det gikk ikke an at landsherrens formuesforhold var dårligere enn mange av undersåttenes; det var utålelig at for eksempel såpekoker Unschlitt for lengst hadde sentraloppvarmning, mens Der Gamle Slott ennå ikke hadde det. Det var mer enn én ting som måtte rådes bot på, og det fyrstehus kunne prise seg lykkelig, som hadde en slik utsikt som dette til å få hjelp! Nå for tiden kunne en se at all skamfølelse var forsvunnet ved behandlingen av hoffets pengeanliggender. Før var det alminnelig at et fyrstehus brakte de sværeste offer for å hindre offentligheten i å få avslørende innblikk i formuesforholdene, men nå hørte prosesser og formynderskap til dagens orden. Var ikke da en forbindelse med den suverene rikdom langt å foretrekke? En forbindelse som for alltid kom til å løfte monarkiet ut over alle økonomiske vanskeligheter og sette det i stand til å vise seg for folket med alle de ytre kjennetegn som folket forlangte? Slik spurte herr von Knobelsdorff, og seiv svarte han på spørsmålet med et ubetinget jo. Kort sagt, han bela sine ord så klokt og så overbevisende at da han forlot Det Gamle Slott hadde Albrecht med sin halvt hviskende stemme gitt ham løfter og fullmakter som var vidtrekkende nok til å love et enestående resultat, forutsatt at nå bare frøken Spoelmann gjorde sitt. Og så gikk da tingene sin minneverdige gang mot en lykkelig slutt. Alt før utgangen av desember var det folk som med egne øyne hadde ''sett'' — ikke bare hørt fortelle — at overhoffmarskalk von Bühl zu Bühl en formiddag klokken elleve mens det snødde tett, var steget ut av en hoffvogn foran Delphinenort, med flosshatt, brun parykk og gull-lorgnett, og svinsende var forsvunnet inn i slottet. I begynnelsen av januar var det folk i byen som var villige til å avlegge ed<noinclude><references/></noinclude> 7ldhv63a7ztvvmbpm9e8zx3t7hh3e43 334291 334270 2026-09-22T13:49:10Z Øystein Tvede 3938 334291 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>seg litt hardere i leppen. Pengeverdiene sank, utgiftene steg, og en økning av inntektene var umulig. Men det gikk ikke an at landsherrens formuesforhold var dårligere enn mange av undersåttenes; det var utålelig at for eksempel såpekoker Unschlitt for lengst hadde sentraloppvarmning, mens Der Gamle Slott ennå ikke hadde det. Det var mer enn én ting som måtte rådes bot på, og det fyrstehus kunne prise seg lykkelig, som hadde en slik utsikt som dette til å få hjelp! Nå for tiden kunne en se at all skamfølelse var forsvunnet ved behandlingen av hoffets pengeanliggender. Før var det alminnelig at et fyrstehus brakte de sværeste offer for å hindre offentligheten i å få avslørende innblikk i formuesforholdene, men nå hørte prosesser og formynderskap til dagens orden. Var ikke da en forbindelse med den suverene rikdom langt å foretrekke? En forbindelse som for alltid kom til å løfte monarkiet ut over alle økonomiske vanskeligheter og sette det i stand til å vise seg for folket med alle de ytre kjennetegn som folket forlangte? Slik spurte herr von Knobelsdorff, og selv svarte han på spørsmålet med et ubetinget jo. Kort sagt, han bela sine ord så klokt og så overbevisende at da han forlot Det Gamle Slott hadde Albrecht med sin halvt hviskende stemme gitt ham løfter og fullmakter som var vidtrekkende nok til å love et enestående resultat, forutsatt at nå bare frøken Spoelmann gjorde sitt. Og så gikk da tingene sin minneverdige gang mot en lykkelig slutt. Alt før utgangen av desember var det folk som med egne øyne hadde ''sett'' — ikke bare hørt fortelle — at overhoffmarskalk von Bühl zu Bühl en formiddag klokken elleve mens det snødde tett, var steget ut av en hoffvogn foran Delphinenort, med flosshatt, brun parykk og gull-lorgnett, og svinsende var forsvunnet inn i slottet. I begynnelsen av januar var det folk i byen som var villige til å avlegge ed<noinclude><references/></noinclude> e829ir9g9igbs9mle7u0l0ag5epod22 104 144281 334271 2026-09-22T13:13:32Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334271 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>på at det var doktor Krippenreuther som en formiddag i pels og flosshatt var kommet ut av porten på Delphinenort og forbi fløyelsnegeren, og med feberglinsende øyne hadde kastet seg i en drosje som sto og ventet. Samtidig dukket de første antydninger om en fyrstelig forlovelse opp i «Ilbudet» — dunkle antydninger som etter hvert ble mindre dunkle og mer og mer tydelige, til endelig Klaus Heinrichs og Imma Spoelmanns navn sto side om side; noen ny sammenstilling var det ikke lenger, men likevel, det å se det svart på hvitt virket som berusende vin. I dag vet vi temmelig nøye hvordan forhandlingene på Delphinenort løp av, og for en vanskelig, ja, pinlig situasjon landets talsmenn kom i — både han som i egenskap av hoffets tillitsmann hadde fått det delikate verv å fremføre Klaus Heinrichs frieri, og han som var den høyeste sjef for finansvesenet, og trass i sin dårlige helse ikke ville unnlate i egen person å føre landets sak for Samuel Spoelmann. Men for det første måtte han regne med Samuel Spoelmanns irritable og oppfarende gemytt; for det andre måtte han huske på at Samuel Spoelmann på ingen måte var like interessert i en lykkelig utgang på forhandlingene som han selv. Bortsett fra herr Spoelmanns kjærlighet til sin datter som hadde åpnet sitt hjerte for ham og meddelt ham sitt vakre ønske om å utøve en stor gjerning i kjærlighet, hadde landets talsmenn ikke en eneste trumf å spille ut mot ham. Prins Klaus Heinrich ble av herr Spoelmann hele tiden kalt «det unge mennesket», og han viste så liten glede ved utsikten til å skulle gifte bort sin datter til en kongelig person, at både doktor Krippenreuther og herr von Bühl flere ganger ble satt i den dødeligste forlegenhet. «Hvis han bare hadde lært noe og hadde en skikkelig stilling!» sa han arrig. «Men et ungt menneske som ikke kan noe som helst annet enn å leve som en prins —.» Virkelig opphisset ble han da det for første gang ble antydet noe om<noinclude><references/></noinclude> h1vmcv18ojpme3yq483dxh4w8kfut8w 104 144282 334272 2026-09-22T13:15:22Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334272 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>et morganatisk ekteskap. Hans datter, erklærte han ''once and for all'', var ingen frille, en som man ektet til venstre hånd. Skulle det være ekteskap, så skulle det være for alvor ― ―. Men på dette punkt falt jo dynastiets og landets interesser helt sammen med hans egne; å få et arveberettiget avkom var en nødvendighet, og herr von Bühl var utstyrt med alle de fullmakter som herr von Knobelsdorff hadde klart å utvirke hos storhertugen. Men hva doktor Krippenreuthers oppgave angikk, så var det sikkerlig ikke denne herres veltalenhet som gjorde at den lyktes; det var utelukkende herr Spoelmanns faderkjærlighet — han var en syk mann som for lengst var inderlig lei av å være fabeldyr, og som ga etter for sin eneste datter og arving, som selv skulle få lov til å velge de statspapirene hun ville legge sin formue ned i. Og så kom da de overenskomstene i stand, som foreløpig ble holdt dypt hemmelig og som bare gradvis kom for dagen, sammen med hendelsene selv, men som vi her kan nevne med noen få ord. Klaus Heinrichs forlovelse med Imma Spoelmann ble anerkjent og stadfestet av Samuel Spoelmann og huset Grimmburg. Samtidig med at forlovelsen sto offentliggiort i «Hovedstadsbladet» ble det meldt at den vordende brud var opphøyet til grevinne, med et fantasinavn av romantisk adelsklang, som minte om det Klaus Heinrich hadde brukt da han reiste i Syden; og på bryllupsdagen skulle tronfølgerens gemalinne få fyrstinneverdighet. Bare inntil videre, og forat verden skulle venne seg til det, skulle ekteskapet være morganatisk; for så snart det viste seg at hun skulle bli velsignet med avkom, skulle Albrecht II i betraktning av de eksepsjonelle forholdene erklære sin brors ekteskap for jevnbyrdig, gi henne rang av prinsesse av det storhertugelige hus og titel av Kongelig Høyhet. Det nye medlem av fyrstehuset ville gi avkall på all apanasje. Samuel Spoelmann på sin side bevilget staten et lån<noinclude><references/></noinclude> ooqg8szh2j12wbriahxzg8ujzmsbqmc 104 144283 334273 2026-09-22T13:16:45Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334273 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>på 350 millioner mark — og det på så forunderlige betingelser at det bar nesten alle tegn på å være en gave. Det var storhertug Albrecht som underrettet prinsen om disse beslutningene. På ny sto Klaus Heinrich i det store, trekkfulle arbeidsværelset, under det sprukne takmaleriet foran sin bror, akkurat som den gangen da Albrecht hadde bedt ham overta representasjonspliktene; og som den gangen tok han imot de store nyhetene med stram militær holdning. Til denne audiensen hadde han tatt på seg majorsuniformen, mens storhertugen var i svart bonjour og med mørkerøde pulsvanter av ull, som hans tante Katharina hadde strikket til ham, fordi det trakk sa fryktelig gjennom de høye vinduene i Det Gamle Slott. Da Albrecht var ferdig, gikk Klaus Heinrich et skritt til siden, slo hælene sammen, og sa: «Jeg ber om å få si deg min underdanigste og hjerteligste takk, Albrecht, både i mitt eget og hele landets navn. For når det kommer til stykket, så er det jo du som har gjort det mulig at en slik velsignelse er kommet over landet, og folkets dobbelte kjærlighet vil lønne deg for ditt høysinnete tiltak.» Han trykket den magre og følsomme hånden som broren rakte ham med underarmen trykket tett inn til kroppen. Storhertugen hadde skjøvet den korte underleppen fram og senket blikket. Han svarte dempet og litt lespende: «Jeg er lite tilbøyelig til å gjøre meg noen illusjoner om folkets kjærlighet, og som du vet kan jeg uten smerte unnvære den. Så det blir knapt spørsmål om hvorvidt jeg fortjener den engang. Jeg går til stasjonen og vinker når toget går — det er mindre fortjenstfullt enn tåpelig, men det er nå engang mitt yrke. Det er annerledes med deg. Du er et søndagsbarn. Alt føyer seg for deg. Jeg ønsker deg alt godt,» sa han og så opp med de blå øynene som hadde et så forunderlig ensomt uttrykk. Og i dette øyeblikket kunne en se at han var glad i Klaus Heinrich. «Jeg ønsker deg lykke til — men ikke altfor me-<noinclude><references/></noinclude> 8yhfek4b61kr87zwyaz7w2yahqqkf9e 104 144284 334274 2026-09-22T13:19:10Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334274 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>gen lykke, slik at du slår deg til ro med å sole deg i folkets kjærlighet. Forresten sa jeg deg nettopp at alt føyer seg for deg. Den unge kvinnen du har valt deg, er temmelig fremmedartet, hun er hverken hverdagslig eller prosaisk — kort sagt, hun er meget eiendommelig. Hun har mange slags blod i årene — jeg har hørt si at hun tilmed har indianerblod. Det er kanskje bra. Med en slik livsledsagerske står du kanskje i mindre fare for å bli makelig av deg.» «Hverken lykken,» sa Klaus Heinrich, «eller folkets kjærlighet kan noen gang få meg til å holde opp å være din bror.» Han gikk, for han hadde enda en vanskelig stund for seg, nemlig en samtale under fire øyne med Samuel Spoelmann, for personlig å anholde om Immas hand. Da ble han nødt til å svelgje alt det som de andre også hadde svelgjet, for heller ikke nå viste Samuel Spolemann antydning av begeistring, tvert imot sa han prinsen mange forfriskende sannheter med sin gretne stemme. Men så var det også overstått, og så kom den dagen da forlovelsen pranget i «Hovedstadsbladet». Da løste den lange spenningen seg opp i endeløs jubel; selv atstadige herrer viftet til hverandre med lommetørklærne og omfavnet hverandre midt på åpen gate, og alle flagg fløy til topps —. Men samme dag kom det bud til Eremitagen om at Raoul Überbein hadde tatt livet av seg» Det var en ubetydelig, ja, tåpelig historie som det ikke hadde vært umaken verd å nevne engang, hvis ikke slutten hadde vært så fryktelig. Hvem som hadde skylden, skal her være usagt. Ved doktorens grav dannet det seg to partier. Oppskaket over doktor Überbeins fortvilte handling påsto det ene partiet at han var blitt drevet i døden; det andre partiet trakk på skuldrene, erklærte at han hadde oppført seg så umulig og vanvittig at det hadde vært absolutt nødvendig å avsette ham. Det får være som det vil med det. Det var egentlig ingenting som rettfer-<noinclude><references/></noinclude> mrs4ltm9l2g1uhg3lssz6m0h989e2pw 104 144285 334275 2026-09-22T13:20:58Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334275 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>diggjorde en slik utgang; ja, for en mann med Raoul Überbeins navn var det aldeles uverdig å ta sitt liv av en slik grunn. Det gikk slik for seg: Ved påsketider året i forveien hadde klasseforstanderen for den nest øverste klassen i gymnasiet fått permisjon for en tid på grunn av et hjerteonde, og trass i at doktor Überbein var forholdsvis ung, hadde han likevel fått vikariatet. Det viste seg å være et heldig grep, for aldri før hadde klassen hatt så fine resultater som dette året. Den permitterte lektoren var visst avholdt av sine kolleger, men kanskje på grunn av sin sykelighet hadde han en i og for seg sympatisk, men likevel betenkelig lidenskap for øl, og derfor ble han en slapp og forsømmelig lærer, som lot fem være like, og klassen hans hadde hvert år temmelig middelmådige eksamensresultater. Med vikaren var det kommet en ny ånd inn i klassen, — og ingen hadde undret seg over det. Alle visste hvordan han gikk opp i sin lærergjerning og at han var ubendig ærgjerrig; og kollegene spådde at han ikke ville la denne anledningen til å utmerke seg, gå fra seg, men sikkert gjøre seg store forhåpninger. Det tok altså en bratt ende med dovenskapen og slappheten i klassen. Doktor Überbein stilte store krav, men han hadde en fantastisk evne til å vekke selv de uvilligste, og få dem med seg. Elevene forgudet ham. Han var overlegen, kameratslig og hjertelig på samme tid, og det holdt dem i ande, rusket opp i dem og gjorde det til en æressak for dem å følge denne læreren i tykt og tynt. Han knyttet dem til seg ved å ta søndagsturer med dem; da fikk de røke tobakk, og han forhekset dem fullstendig ved å snakke til dem om livets storhet og strenghet på sin opprømte og fantasifulle måte. Om mandagen møtte de så gårsdagens muntre kamerat og tok igjen fatt på det gode og ivrige samarbeidet. Slik gikk tre fjerdedeler av skoleåret, og ved juletid kom det beskjed om at den permitterte lektoren nå var blitt såpass<noinclude><references/></noinclude> 2chpmwcdu9czv1h4hmsz63bq2tm8g6p 104 144286 334276 2026-09-22T13:22:25Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334276 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>bra at han kunne gjenoppta arbeidet sitt etter juleferien. Og nå hadde det vist seg hvordan det egentlig hang sammen med doktor Überbein, og hvordan det hadde seg med det grønne ansiktet og det overlegne, brautende vesenet. Han hadde gjort opprør, hadde reist bust og gjort høylydte innvendinger mot at han, som hadde vært sammen med klassen i tre kvart år, hadde arbeidet og gledet seg seg med den og nesten ført den fram til målet, nå i siste kvartal skulle overlate den til en lærer som hadde vært permittert det meste av året. Det var forståelig, menneskelig og naturlig. Han hadde sikkert håpet på at rektor, som var klassefortander i øverste gymnasium, skulle få denne mønsterklassen etter ham, og at modenheten og fremskrittene hos elevene skulle stille hans egen dyktighet i et klart lys og befordre hans karriere; selvsagt måtte det ergre ham å se en annen høste fruktene av hans strev. Men om denne irritasjonen kunne unnskyldes, så kunne det ikke unnskyldes at han oppførte seg som et galt menneske; for det gjorde han dessverre; da rektor var og ble døv for alle hans innvendinger, mistet han fullstendig hodet; han satte himmel og jord i bevegelse for å hindre denne ranglefanten, denne øldrikkeren, denne likegla skomakeren, som han hensynsløst kalte den permitterte lektoren, i å ta klassen hans fra ham. Det burde jo ikke forundre denne raringen at han ikke fant noen støtte hos lærerkollegiet, men da hadde han gått så vidt at han hadde oppviglet de elevene som var betrodd ham. Hvem ville de ha, disse siste månedene, hadde han spurt fra kateteret — ham eller den andre? Opphisselsen hans hadde smittet over på dem, og de hadde skreket at de ville ha ham. Da var det best at de tok saken i sin egen hand, bekjente kulør og gikk besluttsomt fram, hadde han sagt, — og Gud vet hva han egentlig hadde ment med det, slikt sinnsopprør som han var i. Men da den permitterte læreren var kommet inn i klassen og gått opp på kateteret etter juleferien, da hadde de<noinclude><references/></noinclude> ohllr0nyvteiuglyn73tvm1xaomf1bp 104 144287 334277 2026-09-22T13:24:52Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334277 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>brølt doktor Überbeins navn mot ham — og dermed ble det skandale. Saken ble ikke slått unødig stort opp. De oppsetsige elevene fikk så å si ingen straff, for da saken ble nærmere undersøkt, fortalte doktor Überbein selv at det var ham som hadde oppviglet dem. Men også med hensyn til doktor Überbein selv var myndighetene nærmest tilbøyelig til å lukke øynene. Han var kjent som en ivrig og dyktig mann, og de vitenskapelige arbeidene som han hadde utgitt, hadde gjort hans navn kjent. Han hadde en høy stjerne i høyere kretser, blant folk som han ikke var kommet i personlig berøring med og som han ikke hadde kunnet erte på seg med sitt nedlatende vesen; det at han hadde vært prins Klaus Heinrichs lærer, veide også tungt i vektskålen — kort og godt, han ble ikke uten videre avsatt, som en hadde kunnet vente. Skolestyret, som hadde med saken å gjøre, ga ham en skarp irettesettelse, og doktor Überbein, som ikke hadde innstilt timene sine etter det skandaløse opptrinnet, ble foreløpig permittert. Men folk som kjente litt til saken, forsikret senere at det bare hadde vært meningen a flytte overlæreren over til et annet gymnasium etter en tid, at myndighetene ikke hadde noe høyere ønske enn å la hele saken bli glemt, og at det faktisk ble holdt en lysende fremtid apen for ham. Alt hadde ennå kunnet bli godt. Men om myndighetene var innstilt på overbærenhet, så var kollegene desto fiendtligere. Lærerforeningen oppnevnte straks en æresrett som skulle skaffe sin avholdte kollega, øldrikkeren som ble avvist av elevene, en skikkelig oppreisning. Den skrivelsen som ble sendt til doktor Überbein på hybelen hans, gikk ut på at ettersom han hadde vegret seg ved å overlate sin stilling til den kollega han hadde vikariert for, og dessuten oppfordret elevene til å gjøre opprør, hadde doktor Überbein gjort seg skyldig i en så ukameratslig handling at<noinclude><references/></noinclude> kpdccos6tlig0ote5nx68i8h9nqew5h 334311 334277 2026-09-22T13:58:07Z Øystein Tvede 3938 334311 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>brølt doktor Überbeins navn mot ham — og dermed ble det skandale. Saken ble ikke slått unødig stort opp. De oppsetsige elevene fikk så å si ingen straff, for da saken ble nærmere undersøkt, fortalte doktor Überbein selv at det var ham som hadde oppviglet dem. Men også med hensyn til doktor Überbein selv var myndighetene nærmest tilbøyelig til å lukke øynene. Han var kjent som en ivrig og dyktig mann, og de vitenskapelige arbeidene som han hadde utgitt, hadde gjort hans navn kjent. Han hadde en høy stjerne i høyere kretser, blant folk som han ikke var kommet i personlig berøring med og som han ikke hadde kunnet erte på seg med sitt nedlatende vesen; det at han hadde vært prins Klaus Heinrichs lærer, veide også tungt i vektskålen — kort og godt, han ble ikke uten videre avsatt, som en hadde kunnet vente. Skolestyret, som hadde med saken å gjøre, ga ham en skarp irettesettelse, og doktor Überbein, som ikke hadde innstilt timene sine etter det skandaløse opptrinnet, ble foreløpig permittert. Men folk som kjente litt til saken, forsikret senere at det bare hadde vært meningen å flytte overlæreren over til et annet gymnasium etter en tid, at myndighetene ikke hadde noe høyere ønske enn å la hele saken bli glemt, og at det faktisk ble holdt en lysende fremtid apen for ham. Alt hadde ennå kunnet bli godt. Men om myndighetene var innstilt på overbærenhet, så var kollegene desto fiendtligere. Lærerforeningen oppnevnte straks en æresrett som skulle skaffe sin avholdte kollega, øldrikkeren som ble avvist av elevene, en skikkelig oppreisning. Den skrivelsen som ble sendt til doktor Überbein på hybelen hans, gikk ut på at ettersom han hadde vegret seg ved å overlate sin stilling til den kollega han hadde vikariert for, og dessuten oppfordret elevene til å gjøre opprør, hadde doktor Überbein gjort seg skyldig i en så ukameratslig handling at<noinclude><references/></noinclude> 0b04ia5vk8fhbsxakmfszx4jq2n1482 104 144288 334278 2026-09-22T13:26:57Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334278 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>den ikke bare kollegialt, men også sosialt måtte betegnes som uhederlig. Følgen måtte bli at doktor Überbein, som riktignok bare i navnet hadde stått som medlem av lærerforeningen, straks måtte melde seg ut, — og dermed kunne, etter hva mange trodde, saken være ute av verden. Men enten det nå var fordi den ensomme mannen ikke kjente til at myndighetene var velvillig innstilt overfor ham, eller han mente at alle veier nå var stengt for ham, eller han ikke klarte uvirksomheten og ikke kom over savnet av den avholdte klassen, eller at ordet «uhederlig» hadde virket som en gift på ham, eller at hans sinn ikke hadde klart alle disse påkjenningene — sikkert er det at fem uker etter nyttår ble han funnet av sine vertsfolk, liggende på det slitte golvteppet på hybelen sin, ikke grønnere enn ellers, men med en kule i hjertet. Slik endte Raoul Überbein; dette var anstøtsstenen og grunnen til hans undergang. «Ja, der kan vi se!» Det var dette uttrykket de fleste brukte om det sørgelige dødsfallet. Den fredløse og uselskapelige mannen som aldri hadde kunnet være et menneske blant mennesker når de satt ved stambordet, som hovmodig hadde forsmådd all fortrolighet, og kaldt og målbevisst bare hadde lagt an på å arbeide seg fram, og derfor trodde at han kunne behandle hele verden nedlatende — nå lå han der; den første den beste hindringen og anstøtsstenen på veien hadde fått ham til å gå under i all sin ynkelighet. Få beklaget det og ingen gråt over ham — bortsett fra en eneste mann, overlegen på Dorotheahospitalet, Überbeins åndsfrende — og kanskje en frue som han av og til hadde spilt kort med. Men Klaus Heinrich bevarte alltid sin ulykkelige lærer i ærbødig og kjærlig erindring.<noinclude><references/></noinclude> ntslinbt83fte852o2wx5xzxmq9zzrk 104 144289 334279 2026-09-22T13:28:28Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334279 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|{{stor|{{sp|ROSENBUSKEN}}}}}} Og Spoelmann hjalp finansene opp. Det gikk til på en så klar og enkel måte at hvert barn kunne forstå det — derfor forklarte også gledesstrålende fedre det til sine barn mens de satt med dem på fanget. Samuel Spoelmann vinket, herrene Phlebs og Slippers satte seg i bevegelse og telegraferte hans kjempemessige ordrer over Atlanteren til den andre halvkulen. Han tok en tredjedel av den kapitalen han hadde satt i sukkertrusten, en fjerdedel av petroleumstrusten og halvparten av ståltrusten, og på en-to-tre hadde han tilforhandlet seg for 350 millioner nye tre og en halv prosents statsobligasjoner til pari, av doktor Krippenreuther. Det gjorde herr Spoelmann. Den som vet litt om sinnstilstandens innvirkning på organene blir ikke forundret ved å høre at doktor Krippenreuther blomstret opp og snart ikke var til å kjenne igjen. Han holdt kroppen sin rank og ledig, fikk en svevende gang, frisk ansiktfarge og klare øyne, og magen hans ble i den grad i orden at han etter få måneder ustraffet kunne hengi seg til nytelsen av rødkål og agurksalat. Det var en gledelig, men rent privat følge av Spoelmanns inngripen i finansvesenet, og det kunne selvsagt ikke sammenlignes med de virkningene det hadde på hele det økonomiske og politiske liv. Endel av lånet ble brukt til å betale de mest f trykkende gjeldspostene. Men det hadde nesten ikke vært nødvendig for å skaffe landet kreditt på alle kanter; for ikke før var det, trass i all hemmelighetsfullhet, blitt kjent at Samuel Spoelmann i gagnet om ikke i navnet var blitt statsbankier, så klarnet<noinclude><references/></noinclude> ql1ir716qfv4a9zk5vlg9m4ngndv13x 104 144290 334280 2026-09-22T13:35:03Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334280 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>himmelen, og all nød ble forvandlet til fryd og glede. Det var slutt med tvangsauksjoner og fallitter, rentefoten sank, obligasjonene ble etterspurt på pengemarkedet, og fra dag til dag steg kursen på rentebærende papirer høyt over pari. Den maren som i årtier hadde ligget over nasjonaløkonomien var forsvunnet, og med svulmende hjerte talte doktor Krippenreuther i landdagen og anbefalte en gjennomgripende skattelettelse; den ble enstemmig besluttet og under alle sosialt interessertes jubel gikk omsider den forhistoriske kjøttskatten i sin grav. En betydelig økning av embetsmennenes lønninger ble bevilget uten videre. Det manglet ikke lenger kapital til å sette de nedlagte sølvgruvene i gang, flere hundre arbeidere fikk sitt levebrød av det, og uventet traff man på nye, malmrike lag. Penger var det nok av, landbruket kunne igjen drives rasjonelt, skogene ble ikke plyndret, bøndene trengte ikke lenger seige all sin melk, de drakk den selv, og de underernærte skikkelsene ut over landet forsvant. Folket viste seg takknemlig mot sitt fyrstehus som hadde brakt en så grenseløs velsignelse over land og folk. Det kostet ikke herr von Knobelsdorff mange ord å få landdagen til å drive igjennom en forhøyelse av apanasjen. Forslaget om å seige de to slottene «Tidsfordriv» og «Favorita» ble trukket tilbake. Dyktige fagfolk dro inn i Det Gamle Slott for å forsyne det med sentraloppvarmning fra øverst til nederst. Talsmennene hos herr Spoelmann, herrene von Bühl og Krippenreuther fikk Albrechtordenens storkors med briljanter, finansministeren ble dessuten adlet, og herr von Knobelsdorff ble til sin glede overrakt et legemsstort maleri av det høye brudepar, — utført av den gamle professor Lindemann og utstyrt med en kostbar ramme. Med hensyn til den medgiften som Imma Spoelmann skulle få av sin far, så overbød folk hverandre med de mest fantastiske summer. De var aldeles svimle, og som beruset slo de<noinclude><references/></noinclude> 62vk4aj6cphhe452xol09gxqv3mzwsg 104 144291 334281 2026-09-22T13:36:55Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334281 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>om seg med rent astronomiske tall. Medgiften lot seg imidlertid uttrykke i jordiske tall, skjønt den var ganske respektabel. Den var på hundre millioner. «Gud bevare oss!» sa Ditlind zu Ried-Hohenried da hun første gang hørte om det. «Og min snille Philipp med toryen sin —.» Mange tenkte vel noe lignende; men det lille, bitre agg som kunne oppstå i enkle hjerter ved tanken på så eventyrlig mange penger, det forsvant; for Spoelmanns datter glemte ikke å gjøre godt og gi bort; tvert imot — på selve forlovelsesdagen opprettet hun et legat på en halv million mark, og rentene skulle hvert år fordeles over hele landet, til velgjørende og almennyttige formål. I en av Spoelmanns olivenfargete biler med teglstensrøde skinnputer kjørte Imma og Klaus Heinrich og gjorde visitter hos medlemmene av familien Grimmburg. En ung sjåfør satt ved rattet på dette praktfulle kjøretøyet, — den samme som Imma mente hadde en viss likhet med Klaus Heinrich; men han trengte ikke anstrenge seg for å holde stort fart på disse turene, tvert imot var det nødvendig å holde styr på den kraftige motoren og kjøre ganske langsomt — for rundt den samlet det seg alltid en skare mennesker som ville hylle dem. Ettersom storhertug Albrecht og Samuel Spoelmann hver på sin måte gjemte seg bort, så øste folket all sin kjærlighet og takknemlighet ut over det høye brudepar. Når de så den svære bilen rev alle guttene luene av seg, menn og kvinner jublet, og Klaus Heinrich som holdt hånden til hjelmen, sa formanende til Imma: «Du må også hilse, Imma, ellers synes de at du virker kald.» For utålmodig som han var, sa han du til henne siden den lille samtalen på hoffballet, enda hun forskrekket forbød ham det, for hun var ennå så uvant med den varme fortroligheten — og hvor lett falt det ham ikke nå, det lille ordet som før hadde lydt så falsk og umulig! De kjørte til prinsesse Katharina, som tok imot dem med<noinclude><references/></noinclude> r185c2lmr24q5z1anhyg9j7qxot93ku 104 144292 334282 2026-09-22T13:38:38Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334282 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>stor verdighet. Hennes høysalige bror, storhertug Johann Albrecht ville aldri ha tillatt dette, sa hun til sin nevø; men tidene forandret seg jo, og hun ba til Gud at hans forlovede ville venne seg til livet ved hoffet. De kjørte til fyrstinne zu Ried-Hohenried, og her møtte de bare hjertelighet. Ditlinds Grimmburgerstolthet kjente seg trygg i bevisstheten om at Leviatans datter nok kunne bli prinsesse av det storhertugelige hus og Kongelig Høyhet, men hun var ikke født prinsesse, som hun seiv; men ellers var hun henrykt over at Klaus Heinrich hadde vunnet noe så kostelig og vakkert, og som hustru til en mann som var interessert i torv, forsto hun godt at dette giftermålet bød på store fordeler; derfor hilste hun sin svigerinne hjertelig velkommen i familien. De reiste også ut til prins Lamberts villa, og mens den vordende bruden strevde for å holde samtalen gående med den søte, men helt udannete friherrinne von Rohrdorf, lykkønsket den gamle skjørtejegeren sin nevø med gravrøst, fordi han hadde gjort et så fordomsfritt valg og så dristig gitt en god dag i hoffet og høyheten. «Jeg har ikke gitt en god dag i høyheten, onkel, og dessuten har jeg aldeles ikke bare tenkt på min egen lykke, men sett alt i lys av hensynet til folkets vel,» sa Klaus Heinrich temmelig kort, og så brøt de opp og kjørte ut til slottet «Segenhaus», der den stakkars enkestorhertuginnen holdt sitt dystre hoff. Hun gråt da hun kysset sin unge svigerdatter på pannen, og visste ikke seiv hvorfor. Imidlertid satt Samuel Spoelmann på Delphinenort, omgitt av planer og møbelskisser, silketapeter og tegninger til forgylte serviser. Han hadde ikke tid til å spille orgel, han glemte nyrestenen og fikk nesten røde kinner av bare travelhet; for om han ikke hadde særlig høye tanker om «det unge mennesket», og ikke ga det ringeste håp om at han noensinne ville la seg se ved hoffet, så skulle han iallfall holde bryllup for sin datter, og det skulle han gjøre skikkelig. Planene var til det nye<noinclude><references/></noinclude> nzpyaeejtsfixv4d167p2swejlaq9fs 334283 334282 2026-09-22T13:38:55Z Øystein Tvede 3938 334283 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>stor verdighet. Hennes høysalige bror, storhertug Johann Albrecht ville aldri ha tillatt dette, sa hun til sin nevø; men tidene forandret seg jo, og hun ba til Gud at hans forlovede ville venne seg til livet ved hoffet. De kjørte til fyrstinne zu Ried-Hohenried, og her møtte de bare hjertelighet. Ditlinds Grimmburgerstolthet kjente seg trygg i bevisstheten om at Leviatans datter nok kunne bli prinsesse av det storhertugelige hus og Kongelig Høyhet, men hun var ikke født prinsesse, som hun seiv; men ellers var hun henrykt over at Klaus Heinrich hadde vunnet noe så kostelig og vakkert, og som hustru til en mann som var interessert i torv, forsto hun godt at dette giftermålet bød på store fordeler; derfor hilste hun sin svigerinne hjertelig velkommen i familien. De reiste også ut til prins Lamberts villa, og mens den vordende bruden strevde for å holde samtalen gående med den søte, men helt udannete friherrinne von Rohrdorf, lykkønsket den gamle skjørtejegeren sin nevø med gravrøst, fordi han hadde gjort et så fordomsfritt valg og så dristig gitt en god dag i hoffet og høyheten. «Jeg har ikke gitt en god dag i høyheten, onkel, og dessuten har jeg aldeles ikke bare tenkt på min egen lykke, men sett alt i lys av hensynet til folkets vel,» sa Klaus Heinrich temmelig kort, og så brøt de opp og kjørte ut til slottet «Segenhaus», der den stakkars enkestorhertuginnen holdt sitt dystre hoff. Hun gråt da hun kysset sin unge svigerdatter på pannen, og visste ikke selv hvorfor. Imidlertid satt Samuel Spoelmann på Delphinenort, omgitt av planer og møbelskisser, silketapeter og tegninger til forgylte serviser. Han hadde ikke tid til å spille orgel, han glemte nyrestenen og fikk nesten røde kinner av bare travelhet; for om han ikke hadde særlig høye tanker om «det unge mennesket», og ikke ga det ringeste håp om at han noensinne ville la seg se ved hoffet, så skulle han iallfall holde bryllup for sin datter, og det skulle han gjøre skikkelig. Planene var til det nye<noinclude><references/></noinclude> 1yor1tbhibgw0y2u7der4ntnxyupkv8 334292 334283 2026-09-22T13:49:29Z Øystein Tvede 3938 334292 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>stor verdighet. Hennes høysalige bror, storhertug Johann Albrecht ville aldri ha tillatt dette, sa hun til sin nevø; men tidene forandret seg jo, og hun ba til Gud at hans forlovede ville venne seg til livet ved hoffet. De kjørte til fyrstinne zu Ried-Hohenried, og her møtte de bare hjertelighet. Ditlinds Grimmburgerstolthet kjente seg trygg i bevisstheten om at Leviatans datter nok kunne bli prinsesse av det storhertugelige hus og Kongelig Høyhet, men hun var ikke født prinsesse, som hun selv; men ellers var hun henrykt over at Klaus Heinrich hadde vunnet noe så kostelig og vakkert, og som hustru til en mann som var interessert i torv, forsto hun godt at dette giftermålet bød på store fordeler; derfor hilste hun sin svigerinne hjertelig velkommen i familien. De reiste også ut til prins Lamberts villa, og mens den vordende bruden strevde for å holde samtalen gående med den søte, men helt udannete friherrinne von Rohrdorf, lykkønsket den gamle skjørtejegeren sin nevø med gravrøst, fordi han hadde gjort et så fordomsfritt valg og så dristig gitt en god dag i hoffet og høyheten. «Jeg har ikke gitt en god dag i høyheten, onkel, og dessuten har jeg aldeles ikke bare tenkt på min egen lykke, men sett alt i lys av hensynet til folkets vel,» sa Klaus Heinrich temmelig kort, og så brøt de opp og kjørte ut til slottet «Segenhaus», der den stakkars enkestorhertuginnen holdt sitt dystre hoff. Hun gråt da hun kysset sin unge svigerdatter på pannen, og visste ikke selv hvorfor. Imidlertid satt Samuel Spoelmann på Delphinenort, omgitt av planer og møbelskisser, silketapeter og tegninger til forgylte serviser. Han hadde ikke tid til å spille orgel, han glemte nyrestenen og fikk nesten røde kinner av bare travelhet; for om han ikke hadde særlig høye tanker om «det unge mennesket», og ikke ga det ringeste håp om at han noensinne ville la seg se ved hoffet, så skulle han iallfall holde bryllup for sin datter, og det skulle han gjøre skikkelig. Planene var til det nye<noinclude><references/></noinclude> 4tabmeijn302mdzazn06r6avzz6m5oy 104 144293 334284 2026-09-22T13:40:17Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334284 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>slottet, for Klaus Heinrich ungkarsbolig skulle jevnes med jorden og et nytt slott reise seg på samme sted, rommelig og lyst og utstyrt etter Klaus Heinrichs ønske, holdt dels i empire og dels i moderne stil, en blanding av kjølig strenghet og bekvem hygge. En morgen, etterat herr Spoelmann hadde vært i badeparken og drukket kildevann, dukket han i egen person opp på Eremitagen i den gulgrønne frakken sin for å se om det var noen av møblene som kunne brukes i det nye slottet. «Nå, unge prins, la oss få se hva De har!» sa han med den gretne stemmen sin, og Klaus Heinrich viste ham alt i sine enkle værelser, de magre sofaene, de stivbente bordene, de hvitlakerte småbordene i hjørnene. «Gammelt skrap!» sa hen Spoelmann foraktelig. «Ingenting å gjøre med.» Bare tre lenestoler i den lille, gule salongen, av tung mahogni, med gult trekk med blå lyrer på, fant nåde for hans øyne. «Dem kan vi sette i et eller annet forværelse,» sa han og Klaus Heinrich var glad over at den grimmburgske familien hadde bidradd til møblementet med tre lenestoler, for det ville jo ha vært pinlig for ham om herr Spoelmann hadde mattet bekoste altsammen. Den overgrodde parken og blomsterhagen rundt Eremitagen skulle helt og holdent fornyes og plantes om, og fram for alt skulle blomsterhagen få en spesiell pryd som Klaus Heinrich hadde utbedt seg av sin bror, storhertugen, i bryllupsgave. I det store midtbedet foran innkjørselen skulle nemlig rosen busken fra Det Gamle Slott stå; der skulle den ikke lenger være omgitt av mugne murer, men av luft og solskinn, og den skulle få deilig, fet jord; og da skulle det vise seg hva slags roser den bar for fremtiden — kanskje den var trassig nok til å gjøre skam på det gamle folkesagnet. Og da mars og april var gått, så kom mai, og med den Klaus Heinrichs og Immas festlige bryllupsdag. Strålende og skjønn, med små gylne skyer på en blå him-<noinclude><references/></noinclude> 1w65j13z1emt3caiav02405ho5c4o7k 104 144294 334285 2026-09-22T13:41:27Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334285 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>mel opprant dagen, og den ble hilst av koralmusikk fra rådhustårnet. Med alle tog, til fots og med kjøretøyer strømmet folk inn fra landet, blonde, undersetsige mennesker, sunne og solide, med blå, ettertenksomme øyne og høye kinnben; de var i sin beste puss, mennene med røde jakker, kragestøvler og svarte, bredbremmete fløyelshatter, kvinnene i brokete, broderte liv, tykke, fotside skjørter og en enorm, svart sløyfe som hodepynt. På gaten mellom badeparken og Det Gamle Slott sloss de med bybefolkningen om plassen. Det Gamle Slott var pyntet med girlander, kranseprydete æresporter og hvitmalte treobelisker, behengt med blomster. Fra tidlig på morgenen ble håndverksforeningenes, skytterlagenes og idrettslagenes faner båret gjennom gatene. Brannmennene var på benene, i glitrende hjelmer. Studentenes tillitsmenn kjørte omkring i åpne landauere med fanene sine. En så grupper av hvitkledde unge piker med roser i hendene. Kontorer og verksteder var lukket, skolene også. I kirkene ble det holdt festgudstjenester. Og morgenutgavene av «Ilbudet» og «Hovedstadsbladet» inneholdt meddelelsen om et omfattende amnesti, som benådet en rekke personer som var dømt til frihetsstraff. Til og med morderen Gudelius, som først var blitt dømt til døden og siden til tvangsarbeid på livstid, ble løslatt mot et løfte om å skikke seg vel. Klokken to var det fest for borgerskapet i museets store sal, med taffelmusikk og festtelegrammer. Utenfor stadsporten var det folkefest med kaker og gotter, markedsgjøgl og tombolaer, skytebaner, sekkeløp og klatring etter godsaker på høye stenger. Men så kom den stunden da Imma Spoelmann kjørte fra Delphinenort til Det Gamle Slott, i høytidelig prosesjon. Fanene flagret i vårvinden, de armtykke girlanderne med røde roser i slyngte seg fra den ene obelisken til den andre, lykter, tak og fortauer var svarte av mennesker, og gjennom<noinclude><references/></noinclude> q512uble7sc3yu3equrnbi0160nwlxv 104 144295 334286 2026-09-22T13:43:02Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334286 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>den dobbelte rekken av politikonstabler og brannmenn, laug, foreninger, studenter og skolebarn, kom brudetoget langsomt kjørende på den sandstrødde veien, ombrust av jubel. To forriddere med galonerte hatter og skuldergeheng kom først, anført av en stallmester med snurrbart og trekantet hatt. Så kom en vogn, forspent med fire hester, og der sått den storhertugelige kommissær som var blitt utsett til å hente bruden, ved siden av en kammerherre. Så kom nok en vogn med fire hester; i den kunne en se grevinne Löwenjoul som skulte mistenksomt på de to damene ved siden av seg, øyensynlig ikke helt sikker på dem i moralsk henseende. Så kom tolv postiljonger til hest, i gule bukser og blå frakker. De blåste: «Vi binder deg en brudekrans.» Så tolv hvitkledde piker som strødde blomster på veien. Og endelig, med femti ridende håndverksmestere etter seg, kom brudevognen; den var helt gjennomsiktig, og ble trukket av seks hester. Stolt tronte den rødmussete kusken på bukken, som var trukket med hvit fløyel. Han hadde galonert hatt og stramme ben i gamasjer, og holdt de lange tømmene med strake armer; stallknekter i kragestøvler gikk ved siden av skimlene, og bakpå den skranglende brudevognen sto to lakeier i full galla; på de uttrykksløse ansiktene var det umulig å se at de var fortrolige med bestikkelser og intriger til hverdags. Men bak glass og forgylte rammer satt Imma Spoelmann i slør og krans, med en gammel hoffdame ved siden av seg. Som snø i solen skinte den hvite silkekjolen, og i fanget holdt hun den hvite buketten som Klaus Heinrich hadde sendt henne for en time siden. Det eiendommelige lille barneansiktet var blekt som havets perler, og under sløret falt litt av det blåsvarte håret ned i pannen på henne, mens de store, mørke øynene så ut over den yrende folkemassen, og talte sitt eget uttrykksfulle språk. Men hva var det som halset og larmet ved siden av vogndøren? Det var Perceval, fårehunden. Han<noinclude><references/></noinclude> 0g9fb6y25nwy0wp3tni62wn1uzo548x 334310 334286 2026-09-22T13:57:21Z Øystein Tvede 3938 334310 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>den dobbelte rekken av politikonstabler og brannmenn, laug, foreninger, studenter og skolebarn, kom brudetoget langsomt kjørende på den sandstrødde veien, ombrust av jubel. To forriddere med galonerte hatter og skuldergeheng kom først, anført av en stallmester med snurrbart og trekantet hatt. Så kom en vogn, forspent med fire hester, og der satt den storhertugelige kommissær som var blitt utsett til å hente bruden, ved siden av en kammerherre. Så kom nok en vogn med fire hester; i den kunne en se grevinne Löwenjoul som skulte mistenksomt på de to damene ved siden av seg, øyensynlig ikke helt sikker på dem i moralsk henseende. Så kom tolv postiljonger til hest, i gule bukser og blå frakker. De blåste: «Vi binder deg en brudekrans.» Så tolv hvitkledde piker som strødde blomster på veien. Og endelig, med femti ridende håndverksmestere etter seg, kom brudevognen; den var helt gjennomsiktig, og ble trukket av seks hester. Stolt tronte den rødmussete kusken på bukken, som var trukket med hvit fløyel. Han hadde galonert hatt og stramme ben i gamasjer, og holdt de lange tømmene med strake armer; stallknekter i kragestøvler gikk ved siden av skimlene, og bakpå den skranglende brudevognen sto to lakeier i full galla; på de uttrykksløse ansiktene var det umulig å se at de var fortrolige med bestikkelser og intriger til hverdags. Men bak glass og forgylte rammer satt Imma Spoelmann i slør og krans, med en gammel hoffdame ved siden av seg. Som snø i solen skinte den hvite silkekjolen, og i fanget holdt hun den hvite buketten som Klaus Heinrich hadde sendt henne for en time siden. Det eiendommelige lille barneansiktet var blekt som havets perler, og under sløret falt litt av det blåsvarte håret ned i pannen på henne, mens de store, mørke øynene så ut over den yrende folkemassen, og talte sitt eget uttrykksfulle språk. Men hva var det som halset og larmet ved siden av vogndøren? Det var Perceval, fårehunden. Han<noinclude><references/></noinclude> 8zta2xbs4j6jgnhf2glg6451rkdojzk 104 144296 334287 2026-09-22T13:44:53Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334287 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>var mer fra seg selv enn noensinne. Alle menneskene og hele dette opptoget opphisset ham noe aldeles grenseløst, og gjorde ham fullstendig vanvittig. Han raste, han danset, han hylte, han snurret seg i blindt raseri rundt seg selv, svimmel av nervøsitet — og på begge sider av gaten, på tak og tribuner steg jubelen over alle grenser da folk kjente ham igjen ― ―. Så dro Imma Spoelmann inn i Det Gamle Slott, og den rungende klokkeklangen blandet seg med hurraropene fra publikum og med Percevals rasende bjeffing. Langsomt gikk det over Albrechtsplatz og inn gjennom porten. Inne i slottsgården svingte det ridende korpset til siden og stilte seg opp i parade, og i søylegangen foran den forvitrete portalen mottok storhertug Albrecht bruden, bød henne armen og førte henne opp av granitt-trappen inn i representasjonsrommene, der det sto skiltvakter ved alle dørene og der hoffet var samlet. Prinsessene ventet i riddersalen, og der var det herr von Knobelsdorff i nærvær av den storhertugelige familie foretok den borgerlige vielsen. Aldri, sa man etterpå, hadde rynkene rundt øynene hans spilt livligere enn da han på statens vegne viet Klaus Heinrich og Imma Spoelmann. Og da dette var gjort, ga Albrecht II befaling om at den kirkelige handling kunne begynne. Herr von Bühl zu Bühl hadde gjort sitt beste for å sette sammen et bryllupstog som over Heinrich den Overdådiges trapp førte inn i hoffkirken gjennom en overbygd gang. Han var riktignok blitt litt duknakket med årene, men han svinset ungdommelig med kroppen da han i brun parykk og med ordener helt ned på magen, skred foran kammerherrene med staven løftet foran seg, fjærhatten under armen og nøkkelen i den bakre livsømmen. Så kom det unge paret; bruden i hvit silke, Klaus Heinrich i livgrenaderuniform, med det sitrongule bandet skrått over brystet og ryggen. Fire unge piker av landadelen bar med forbløffede miner Imma Spoel-<noinclude><references/></noinclude> a0a24tb4f8he0bbass6w0saskp8i6x3 104 144297 334288 2026-09-22T13:46:58Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334288 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>manns slep, og etter dem kom grevinne Löwenjoul som mistroisk skottet til alle kanter; og herrene von Schulenburg-Tressen og von Braunbart-Schellendorf gikk etter brudgommen. Overhoffjegermeter von Stieglitz og den hinkende skuespillereksellensen kom så, fulgt av den unge monark som gikk og bet seg i overleppen og hadde sin tante Katharina under armen; baketter kom minister von Knobelsdorff, adjutantene, fyrsteparet zu Ried-Hohenried, og resten av familien. Kammerherrer sluttet toget. I hoffkirken, som var pyntet med blomster og draperier, hadde de innbudne gjestene ventet på prosesjonen. Det var diplomater med sine fruer, hoff- og landadel, hovedstadens offiserskorps, ministrene — det lyste lang vei av herr von Krippenreuthers ansikt — ridderne av Grimmburgerordenen, presidentene i landdagen, og en del høyere embetsmenn. Og ettersom hoffmarskalken hadde sendt innbydelser til alle samfunnsklasser, å var det også forretningsmenn, bønder og enkle håndverksfolk som andektig fylte benkeradene. Men foran alteret tok brudgommens familie plass i en halvkrets, på røde fløyelsstoler. Klart og rent klang korsangen under hvelvingene, og så sang hele menigheten en lovsang til brusende orgeltoner. Da den forstummet, lød bare hoffpredikant domine Wislizenus velklingende røst; med sølvhvitt hår sto han i silketalaren foran det høye par, og preket på sin kunstferdige måte. Og det temaet som han så å si behandlet som et musikalsk motiv, var det stedet i Salmenes Bok som lyder slik: «Han skal leve, og man skal gi ham av gullet fra Arabiens rike.» Det var ikke ett tørt øye i kirken. Så forrettet domine Wislizenus vielsen, og i samme øyeblikk som brudeparet vekslet ringer, satte trompetfanfarene i, og tre ganger tolv skudd rullet henover land og by fra citadellet. Straks etter saluterte også brannkorpset med stads-<noinclude><references/></noinclude> 9n57od4zdcs8pjc0ndeoc8rljvmwhis 104 144298 334289 2026-09-22T13:48:19Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 334289 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>kanonene, men det var lange pauser mellom skuddene, noe som vakte stormende munterhet blant befolkningen. Da velsignelsen var lest, ordnet toget seg på ny, og dro inn i riddersalen, der familien Grimmburg lykkønsket de nygifte. Og så gikk Klaus Heinrich og Imma arm i arm gjennom de vakre sålene der hoffet hadde stilt seg opp, og de henvendte noen ord til herrene og damene og smilte til dem over et stykke blankt parkettgolv. Imma trutet med munnen og kastet med hodet når hun snakket til noen som bukkende trakk seg tilbake og ga passende svar. Etterpå var det bryllupstaffel i marmorsalen og marskalktaffel i de tolv måneders sal, og rettene var særskilt fine og kostelige, for det var tatt hensyn til hva Klaus Heinrichs gemalinne var vant til. Også Perceval, som nå hadde rast fra seg, var med ved festmåltidet og fikk stek. Etter souperen ga studentene og folket det unge paret en hyllest med fakkeltog og serenade på Albrechtsplatz. Hele plassen var et eneste hav av flakkende fakler og brusende begeistring. Lakeiene dro til side gardinene foran det ene vinduet i sølvsalen og slo opp de svære rutene som nesten gikk helt ned til golvet; Klaus Heinrich og Imma gikk fram i det åpne vinduet som de var, for ute var det lun vårnatt. Bak dem satt Perceval stolt og rolig og så ned på plassen som de. Alle byens musikk-korps spilte på den opplyste plassen som var fullpakket med mennesker, og de oppadvendte ansiktenc fikk et rødlig skjær av studentenes fakkeltog som dro forbi slottet. Det brøt løs en voldsom jubel da de nygifte viste seg i vinduet. De hilste og takket. Og så ble de ennå stående en liten stund for å se og la seg se. Folk kunne se der nede fra at de beveget leppene og snakket sammen. «Hører du, Imma, hvor takknemlig de er fordi vi ikke har glemt at det er fattigdom og nød blant dem. Så mange mennesker! Der står de og roper opp til oss. Mange av dem er<noinclude><references/></noinclude> 8ij1uok5uqbs3y4qlekw3kdtf5b0mj7 0 144299 334314 2026-09-22T14:01:38Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=7 to=9 header=1 /> 334314 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=7 to=9 header=1 /> 8pp8qyko5zmhzts106n6hiwikvdbeef 0 144300 334318 2026-09-22T14:06:41Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=10 to=34 header=1 /> 334318 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=10 to=34 header=1 /> rpjs5p4cra4jov0p6bztuhytez44wow 0 144301 334321 2026-09-22T14:09:47Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=35 to=46 header=1 /> 334321 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=35 to=46 header=1 /> hczx9jubpvyhz2xlyfhuyx2wbgwk0yj 0 144302 334326 2026-09-22T14:16:37Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=47 to=73 header=1 /> 334326 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=47 to=73 header=1 /> g7b451lx5k34j6m95wqq9099y8f9mqw 0 144303 334327 2026-09-22T14:18:00Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=74 to=118 header=1 /> 334327 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=74 to=118 header=1 /> clno3da8aysjycpcv4gira0vur21iqp 0 144304 334328 2026-09-22T14:19:24Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=119 to=156 header=1 /> 334328 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=119 to=156 header=1 /> sbrspr8xth4v7al9avc1ebheiln59u7 0 144305 334329 2026-09-22T14:20:07Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=157 to=179 header=1 /> 334329 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=157 to=179 header=1 /> 9ndhohoim0c7g7aedbbriwqh8ppt5el 0 144306 334330 2026-09-22T14:21:11Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=180 to=281 header=1 /> 334330 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=180 to=281 header=1 /> pkh8xanw0yswf732bqx9d2k240ejglk 0 144307 334331 2026-09-22T14:22:06Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=282 to=354 header=1 /> 334331 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=282 to=354 header=1 /> czo7ken4l13bxg9g2enxhrg47x5978p 334332 334331 2026-09-22T14:23:10Z Øystein Tvede 3938 334332 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=282 to=343 header=1 /> 8ov3zwvj2q9z5t6wcflq58a6j88p2ha 0 144308 334333 2026-09-22T14:23:45Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=344 to=354 header=1 /> 334333 wikitext text/x-wiki <pages index="Mann Hans kongelige høyhet.pdf" from=344 to=354 header=1 /> q5sz8lkuxtzyqhti6pga76l9m2clmed