Priština

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Pristina (serbisk: Приштина; albansk: Prishtinë) er hovudstaden i Kosovo.

Det er hevda at namnet på byen stammar frå det serbiske ordet Prišt, «Svartedauden» eller «pesten», men dette er ikkje allment akseptert.

Innbyggjartalet i byen er estimert til 500 000, mesteparten albanarar. Det er også grupperingar av serbarar, bosniaker og sigøynarar i byen. Innbyggjartalet er usikkert pga. manglande folketeljingar etter konflikten; somme hevder at så mange som ein million menneske bur i Pristina. UNMIK har hovudkvarteret sitt i Pristina, saman med dei fleste andre internasjonale organisajonar som er i Kosovo.

Pristina har ein eigen flyplass, Pristina International Airport (tidlegare Slatina) som ligg ca. 20 km utanfor Pristina i nærleiken av byen Kosovo Polje (Fushë Kosovë). Denne har gått gjennom store forbetringar etter krigen.

[endre] Historie

Pristina har ei viktig historisk stilling for Serbia. I mellomalderen var han ein viktig by og var hovudsete for kong Milutin (1282-1321) og etterfølgjande kongar inntil det tyrkiske ottomanarriket invaderte og okkuperte området. Heile det serbiske landet blei underlagt ottomanerane i 1459. Befolkninga var hovudsakleg av serbisk etnisitet i åra framover, sjølv om dei blei meir og meir påverka av tyrkisk kultur, samtidig som fleire og fleire konverterte til islam. I nyare tid budde det derfor for det meste slaviske muslimar i byen. Frå 1870 gjorde diverse albanske grupperingar opprør mot det ottomanske styret, og ei kortsiktig regjering blei vald i 1881.

I 1912 blei heile Kosovo innlemma i den nyleg uavhengige staten Albania. Men allereie året etter blei Albania pressa av stormaktene England, Tyskland, Russland, Austerrike-Ungarn og Italia til å gi regionen til Serbia etter den såkalla «Treaty of London» frå mai 1913, etter den første balkankrigen. Deltakarane var, i tillegg til stormaktene, vinnarane av krigen Balkanligaen (Serbia, Hellas, Bulgaria og Montenegro) og den tapande parten, Tyrkia.

I 1918 blei Pristina del av den nyoppretta republikken Jugoslavia. Før andre verdskrigen blei mange muslimske albanarar deporterte til Tyrkia. Dei blei identifiserte som tyrkiske av den serbiske regjeringa og blei sende til «heimlandet» sitt.

Under andre verdskrigen blei Kosovo innlemma i det italiensk-okkuperte Stor-Albania. Dermed auka den albanske delen av befolkninga. I 1946 blei Pristina den offisielle hovudstaden for Kosovo. Mellom 1953 og 1999 auka folketalet i byen drastisk, frå ca. 24 000 til nærmare 300 000. Alle grupperingane auka i denne perioden, men den største auken var blant den albanske delen. Ved byrjinga av 1980 var 70 % av innbyggjarane av albansk etnisitet.

[endre] Priština under Kosovokonflikten

I 1990 tok Slobodan Miloševic bort autonomien til Kosovo. Deretter innførte dei serbiske styresmaktene eit hardt regime som førte til at dei fleste høgståande stillingane blei reserverte serbarar. Universitet i Pristina blei sett på som ei hovudsete for albansk nasjonalisme, og blei derfor så å seie reinsa for albanarar. 800 lærarar fekk sparken og mellom 22 000 og 23 000 studentar blei utviste. Leia av Ibrahim Rugova oppretta albanarane si eiga «skyggeregjerning» med LDK som det leiande partiet. Dei oppretta parallelt ein infrastruktur og kunne tilby utdanning og gratis helsevesen til den albanske befolkninga, noko private donasjonar gjorde mogeleg.

Frå 1996 tok UCK (Kosovos Frigjeringshær) til å gå til åtak på jugoslaviske interesser. Priština var i all hovudsak roleg inntil det braut ut full krig i Kosovo i mars 1999, då NATO byrja bombetokta sine. Fleire bygningar i sentrum blei bomba, mellom anna hovudkvarteret for det serbiske politiet ved sports- og handlesenteret Boro i Ramiz. Store delar av den albanske befolkninga blei deportert under krigen. FN vurderte at ca. 120 000 menneske blei drivne frå heimen sitt. Etter krigen tok slutt flykta stort sett alle dei 40 000 etnisk serbiske innbyggjarane i Priština. Dei få som blei igjen blei trakasserte og utsette for valdshandlingar av den albanske befolkninga. I 2005 er det mindre enn 2 000 serbarar igjen i byen.

[endre] Bakgrunnsstoff