Polen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Republikken Polen (polsk: Rzeczpospolita Polska) er eit land i Sentral-Europa. Polen grensar mot Tyskland i vest, Tsjekkia og Slovakia mot sør, og Ukraina, Kviterussland, Litauen og Russland mot aust. Landet sine grenser vart endret etter den andre verdskrigen som fylgje av sovjetisk okkupasjon av det historiske Aust-Tyskland. Områda vart i røynda gjort til ein del av Polen, medan Polen måtte avstå store landområde i aust. Sovjetunionen hadde okkupert store område i aust under septemberfelttoget i 1939. Vestgrensa vart fastsett i ei avtale av 1990. Polen var fram til 1990 kjend som Folkerepublikken Polen og var underlagt Sovjetisk kontroll. Etter sammenbrotet av kommunismen i Aust-Europa fekk landet meir sjølvstende og det kunne gjennomførast demokratiske val. Polen vart medlem av NATO i 1999 og av den europeiske unionen i 2004.

[endre]
Rzeczpospolita Polska
Det polske flagget
Det polske riksvåpenet
Flagg Riksvåpen
Nasjonale motto: Bóg, Honor, Ojczyzna
Geografisk plassering av Polen
Offisielle språk Polsk1
Hovudstad Warszawa
Styresett
Republikk
Lech Kaczyński
Jarosław Kaczyński
Flatevidd
 - Totalt
 - Andel vatn
 
312 685 km² (69.)
2,6 %
Folketal
 - Estimert (2005)
 - Folketeljing (—)
 - Tettleik
 
38 635 144 (32.)

124/km² (64.)
Sjølvstende
  - Erklært

11. november 1918
BNP
  - Totalt (2005)
  - Per innbyggjar
 
512,890 mrd. USD (23.)
13 275 USD (49.)
Valuta Zloty
Tidssone UTC +1
Nasjonalsong Mazurek Dąbrowskiego
Nasjonaldag 3. mai
Internasjonal telefonkode +48
Nasjonale toppdomene .pl
1Regionalt òg tysk, kasjubirsk, kviterussisk og ukrainsk

Innhaldsliste

[endre] Historie

«Tonasjonsrepublikken»
«Tonasjonsrepublikken»

Historia til Polen kan reknast frå 900-talet då Piast-familien som regjerte området sigra over og sameinte fleire slaviske stammar.

I 1569 inngjekk Polen og Litauen union, og danna «Tonasjonsrepublikken».

«Republikken» (eigentleg «Samveldet», som delvis dekka arealet til Polen av i dag, Litauen, Latvia, Estland, Kviterussland, Ukraina (delvis), Romania (delvis) og Russland (delvis), vart delt mellom naboane - Russland, Preussen og Austerrike i 1772, 1793 og til slutt i 1795, då Polen forsvann frå det europeiske kartet som stat.

I 1916 under 1. verdskrig oppretta sentralmaktane Kongeriket Polen i dei russiske delar av Polen, dei hadde erobra frå Russland. Til konge hadde dei tenkt seg den tyske prinsen Karl Stefan, men han avslo. Republikken Polen vart etter den fyrste verdskrigen oppretta på landområde erobra eller annektert frå dei tidlegare keisardøma Tyskland, Austerrike og Russland. I tillegg kom dei nya landa Tjekkoslovakia og Litauen, som meinte at Polen hadde fått nokre område som høyrde til dei. I alle høve vart Polen ein multi-etnisk stat.

Kart over Polen i 1939
Kart over Polen i 1939
Kart over Polen i dag
Kart over Polen i dag

Den 1. september 1939 gjekk Tyskland til åtak på Polen den andre verdskrigen tok til i Europa. Kort etter, den 17. september, gjekk Den raude arméen til åtak på Polen frå aust. Molotov-Ribbentrop-pakta hadde løynlege punkt som regulerte dette. Med dette var delinga av Polen mellom Tyskland og Sovjet avslutta. Det polske landområdet var under krigen okkupert av Sovjetunionen og Tyskland fram til 1941, då Tyskland gjekk til åtak på Sovjetunionen. Tyskerne tok snøgt resten av Polen. Terrorregimet til Hitler slo ekstra hardt til mot polske sivile. Dei tyske nazistene myrda over 6 millioner polske statsborgarar, av desse var over halvparten jødar, i tillegg til materielle øydeleggingar der mellom anna Warszawa vart jamna med jorda. Mange av dei tyske nazistane sine konsentrasjonsleirar vart oppført på polsk jord. Sovjetiske styrkar myrda på si side polske offiserar i den såkalla Katyn-massakeren. Hundretusenvis av polakker vart sende til arbeidsleirar i Sibir og Kasakhstan. Republikken vart gjenoppretta etter krigen, men som fylgje av sovjetisk-britisk-amerikanske avtalar vart landegrensene endra vestover. Polen vart etter kvart eit kommunistdiktatur, i praksis styrt frå Sovjetunionen. I 1980-åra kjempa polakkane seg til større sjølvstende. Solidaritet var den første frie fagrørsla under leiing av Lech Walesa. Som første kommunistland bak jernteppet utlyste Polen frie val i 1989. Polen sine politiske ambisjonar leidde til NATO-medlemskap i 1999 og EU-medlemskap i 2004.

[endre] Byar

Białystok, Gdańsk, Kraków, Poznań, Szczecin, Warszawa, Wrocław

[endre] Provinsar

Administrativ oppdeling av Polen
Administrativ oppdeling av Polen

Ein polsk provins eller fylke heiter «eit voivodskap» (polsk: województwo). Landet har 16 slike voivodskap.

  • Storpolske voivodskap (Wielkopolskie)
  • Kujavisk-pomeranske voivodskap (Kujawsko-Pomorskie)
  • Lillepolske voivodskap (Małopolskie)
  • Lodz-voivodskapet (Łódzkie)
  • Nederslesiske voivodskap (Dolnośląskie)
  • Lublin-voivodskapet (Lubelskie)
  • Lubusz-voivodskapet (Lubuskie)
  • Masoviske voivodskap (Mazowieckie)
  • Opole-voivodskapet (Opolskie)
  • Podlasievoivodskapet (Podlaskie)
  • Pomeranske voivodskap (Pomorskie)
  • Slesiske voivodskap (Śląskie)
  • Subkarpatiske voivodskap (Podkarpackie)
  • Swietokrzyskievoivodskapet (Świętokrzyskie)
  • Ermelandsk-masuriske voivodskap (Warmińsko-Mazurskie)
  • Vestpomeranske voivodskap (Zachodniopomorskie)

[endre] Klima

Polen er eit forholdsvis stort land, men ein finn ikkje dei store klimatiske variasjonane i landet. Vêret i seg sjølv varierar derimot ein del, både frå dag til dag og frå årstid til årstid. Sommaren har som regel varme dagar og ikkje altfor kjølege netter med temperaturar over 30ºC eller under 10ºC eit par gonger i løpet sommaren. Torevêr er forholdsvis vanleg frå mai til august, og innmellom kan vedvarande regn føre til flaum. I kystområda av Austersjøen går derimot torebygene over i regnbyger, og temperaturen er noko lågare, rundt 16-20ºC. Fjellområda Karpatane og Sudetane kan få mykje torevêr og store temperatursvingingar.

Hausten fører ofte med seg mykje fint vêr i store delar av Polen, inkludert skogområda i sør og ved foten av Karpatane. Nedbørsmengdene minkar vanlegvis om hausten, bortsett frå på kysten i nord som ofte får ein del yr. Temperaturane held seg stort sett over frysepunktet til ut i november. Når vinteren set inn vert det derimot skya og kaldt (ofte svært kaldt) med lett snøfall om lag annakvar dag. Dei austlege og nordlege områda er som regel dekka av snø i januar og februar, og sjølv langs Austersjøkysten kjem det vanlegvis snø, men sjeldan i store mengder. Langs kysten kan det derimot blåse ein del om vinteren. Enkelte vinterdagar kan temperaturen stige over 10ºC, særleg i sørlege område når ein sørleg fønvind strøymer over fjellrekkjene der.

Våren er like tørr som hausten, og dette er tida på året med flest klårvêrsdagar. Temperaturane kan derimot svinge ein god del, frå nesten sommarlege temperaturar om dagen til frost om natta. Warszawa, som er representativ for klimaet i store delar av Polen, har ein årleg nedbørsnormal på 555 mm, der omlag halvparten fell mellom mai og august.

[endre] Lenkjer ut

Commons har multimedia som gjeld: Polen



Sentral-Europa

Austerrike | Liechtenstein | Polen | Slovakia | Slovenia |
Sveits | Tsjekkia | Tyskland | Ungarn


EU Den europeiske unionen (EU) og EØS-området:

Austerrike | Belgia | Bulgaria | Danmark | Estland | Finland | Frankrike | Hellas | Irland | Italia | Republikken Kypros | Latvia | Liechtenstein | Litauen | Luxembourg | Malta | Nederland | Polen | Portugal | Romania | Slovakia | Slovenia | Spania | Tsjekkia | Tyskland | Storbritannia | Sverige | Ungarn

Berre EØS:

Island | Liechtenstein | Noreg