Australia

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

[endre]
Commonwealth of Australia
Det australske flagget
Det australske riksvåpenet
Flagg Riksvåpen
Nasjonale motto: Ikkje noko, men tidlegare «Advance Australia» ('Australi gå framover')
Geografisk plassering av Australia
Offisielle språk Engelsk
Hovudstad Canberra
Styresett
Dronning
Generalguvernør
Statsminister
Monarki
Elisabeth II
Michael Jeffery
John Howard
Flatevidd
 - Totalt
 - Andel vatn
 
7 686 850 km² (6.)
1 %
Folketal
 - Estimert (2005)
 - Folketeljing (2001)
 - Tettleik
 
20 090 437 (52.)
18 972 350
3/km² (191.)
Frå Det britiske imperiet
Grunnlov
  Australialova
1. januar 1901
3. mars 1986
BNP
  - Totalt (2005)
  - Per innbyggjar
 
638 713 mill. USD (16.)
31 020 USD (13.)
Valuta Australsk dollar
Tidssone UTC +8 til + 11
Nasjonalsong «Advance Australia Fair»
Nasjonaldag 26. januar
Internasjonal telefonkode +61
Nasjonale toppdomene .au
Kart over Australia
Kart over Australia

Australia er det sjette største landet i verda i areal, og vert òg rekna som eit kontinent. Det bur litt meir en 20 millionar innbyggjarar i Australia. Den største delen av desse bur i dei store byane som til dømes Sydney, Melbourne, Brisbane, Perth og Adelaide, trass i at landbruk er ei av dei viktigaste inntektskjeldene til landet.


[endre] Politikk

[endre] Statar og territorium

Australia er ein forbundsstat som består av seks delstatar, to større og fleire mindre territorium:

Australske statar og terrotorium.
Australske statar og terrotorium.
Navn Hovudstad Areal (km²) Folketal (2005)
New South Wales Sydney 809 444 6 817 000
Queensland Brisbane 1 852 642 4 000 000
South Australia Adelaide 1 043 514 1 540 000
Tasmania Hobart 90 758 484 700
Victoria Melbourne 237 629 5 038 000
Western Australia Perth 2 645 615 2 051 000
Northern Territory Darwin 1 420 968 201 800
Australian Capital Territory Canberra 2 358 325 100

[endre] Klima

Sjå òg Klima i Australia. Klimaet i Australia varierar frå nesten tropisk klima i nord til eit mykje meir temperert klima lengst sør. Dei fleste menneska bur på søraustkysten av landet, og her har Great Dividing Range mykje å sei for klimaet. Denne fjellrekkja vernar den søraustlege delen av landet frå den steikande varmen og dei tørre forholda ein har i det store indre område av Australia, kalla Outback. Det meste av Outback kan kallast ørken, men sjølv om dei vanlegvis får svært lite nedbør kan stundom tropiske lågtrykk passere over området og gje mykje nedbør. Dette fører ofte med seg flaum og stengde vegar. Alice Springs, som ligg midt i Outback, fekk 205 mm nedbør på ein einaste dag i mars 1988. Dette er nær same nedbørsmengda byen normal får på eit heilt år!

Toppane av Dividing Range er dei kaldaste stadane i landet om ein ser bort i frå Tasmania, og vêret er nesten maritimt med regn eller snø om lag halvparten av dagane i året. Her er akkurat nok snø til at ein har eit par skistader. Sørover frå fjellområda mot Bass-sundet og Tasmania vert klimaet meir maritimt med kjølegare vêr og regn eller snø om lag annakvar dag. Nordkysten av Australia merkar den indiske monsunen kvart år, og her kan det kome store nedbørsmengder. Så godt som alt kjem derimot mellom desember og april. Vinteren frå mai til oktober er varm og fuktig, men det kjem svært lite nedbør.

Den normale nedbørsfordelinga gjennom året i Australia vert av og til snudd på hovudet av vêrfenomen som tropiske syklonar og El Niño-episodar. Syklonar kan av og til halde seg i nærleiken av landet i dagevis og gje enorme mengder regn på kort tid — av og til opp i 500 mm på ein dag. El Niño fører ofte til tørke i nord og i aust, medan La Niña kan føre til flaum. Skogbrannar herja landet under El Niño-episoden i 1982-83, medan område i New South Wales vart oversvømt av regnvatn under La Niña i 1999-2000. Den kraftige El Niño-episoden i 1997-98 hadde derimot liten påverknad på vêret i Australia.

Wikimedia Commons har ei samling filer som gjeld: Australia


Land i Oseania

Australia | Fiji | Kiribati | Marshalløyane | Mikronesiaføderasjonen | Nauru | New Zealand | Palau |
Papua Ny-Guinea | Salomonøyane | Samoa | Tonga | Tuvalu | Vanuatu

Globus Denne geografiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over geografispirer.

Wikipedia på bokmål/riksmål
Denne spireartikkelen kan utvidast ved hjelp av den utfyllande artikkelen «Australia» på Wikipedia på bokmål/riksmål.