Skrifte

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Skrifte er både eit substantiv og eit verb (som substantiv synonymt med skriftemål) og tyder å vedkjenne syndene sine for eit anna menneske. I deikatolske og ortodokse kyrkjene skal skriftemålet foregå overfor ein prest, som etter skriftemålet tilseier tilgjeving for syndene. Dette skriftemålet et eit sakrament.

Ved reformasjonen vart skriftemålet avskaffa som obligatiorisk ordning i dei evangelisk-lutherske kyrkjene, men det private skriftemålet er i prinsippet framleis tilrådd brukt, anten overfor ein prest eller overfor ein kristen lekmann.

Presten har kyrkjeleg fullmakt til å motta skrifte og har juridisk teieplikt utan vilkår (« juridisk ubetinget taushetsplikt»). Teieplikta gjeld i prinsippet òg andre som mottek skriftemål.

[endre] Allment skriftemål

Nokre lutherske kyrkjesamfunn har eit allment skriftemål før nattverden, slik ordninga lenge var i Den norske kyrkja, og slik det enno vert praktisert i læstadiansk prega kyrkjelydar. Ved det allmenne skriftemålet seier presten først fram ein skriftetale, så les kyrkjelyden ei felles syndsvedkjenning, før presten tilseier individuell syndsforlating for dei som kneler ned ved alterringen.

I Den norske kyrkja vert allment skriftemål berre bruka ved særskilte høve, og i så fall helst i gudstenesta på dagar som askeonsdag eller bots- og bededag.

[endre] Andre tydingar

Ordet kan òg bli bruka om anna vedkjenning av misstak, t.d. for foreldre. Det kan òg tyde å gje nokon refs.

[endre] Ressursar

Religion Denne religionsartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over religionsspirer.