Yggdrasil
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Yggdrasil er i norrøn mytologi namn på verdstreet eller livstreet i midten av verda. Yggdrasil er eit asketre. Trekrona er alltid grøn, og går heilt opp til himmelen. Eddakvadet Grimnesmål fortel at treet har tre røter. Den eine rota går til det underjordiske dødsriket Helheim og skuggeriket Nivlheim. Dragen eller ormen Nidhogg skadar der rota. Den andre rota går til gjennom Midgard til Mime sin brunn og derifrå heilt til Jotunheim. Den tredje passerer gjennom Åsgard til Urd sin brunn. Urd er ei av dei tre nornene som vatnar treet slik at det alltid er grønt. Så seier Voluspå.
I Yggdrasil si trekrone lever fire hjortar, som et av blada på treet. Hjortane heiter Dain, Dvalin, Dunør og Duratro. Morgondoggen samlast i gevira deira og renn av til å verta verdselvane.
I toppen av treet sit ei ørn. På nebbet til ørna sit ein hauk og skuar ut over verda. Eit lite ekorn, Ratatosk, piler opp og ned trestamma. Ekornet får med seg nyhende frå røtene til toppen. Andre vegen fører Ratatosk med seg ørna sine ord til dragen Nidhogg.
Ved Ragnarok jamrar og skjelv heile det eldgamle treet. Nidhogg lukkast med å gnaga over rota til treet.
Snorre Sturlason seier i si den yngre Edda at gudane samlast til doms ved Yggdrasil kvar dag.
Ordet Yggdrasil skal tyda Ygg sin hest. Ygg er eitt av dei mange namna til Odin.
Yggdrasil skal vera det treet som Odin hang frå i ni døgn for å få visdom.
I Håvamål vert det fortalt at Odin såra seg sjølv med sitt eige spyd. På eit vis ofra han seg sjølv til seg sjølv.
- Eg veit at eg hekk
- på vindalt tre
- netter heile nie,
- med geir-odd såra
- og gjeven Odin,
- gjeven sjølv til meg sjølv
- oppå det treet
- som ingen veit
- kvar det av rotom renn.
- Ikkje brød dei bar meg, og brygg ikkje;
- ned eg nidstirde, tok opp runer,
- ropande tok dei,
- ned att frå der eg fall.