Petter Dass

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Måleri frå 1684 i Melhus kyrkje, forestiller truleg melhuspresten Oluf Mentzen Darre, men har vore rekna som Petter Dass sitt portrett.
Måleri frå 1684 i Melhus kyrkje, forestiller truleg melhuspresten Oluf Mentzen Darre, men har vore rekna som Petter Dass sitt portrett.
Underskrifta åt presten Dass frå manntalet i 1701.
Underskrifta åt presten Dass frå manntalet i 1701.

Petter Dass (16471707) var ein norsk teolog, prest og diktar frå Helgeland i Nord-Noreg.

Innhaldsliste

[endre] Petter Dass sitt liv

Petter Dass var son av Peiter Dundas (frå Skottland) og Maren Falch. Han blei fødd inn ein av dei mest innflytelsesrike og velståande familiane i Nord-Noreg på den tida. Besteforeldra på morsida var helgelandsfuten Peter Jachobssøn Falch og kona Anne Jonsdotter.

Det let seg ikkje sikkert slå fast kvar Petter Dass kom til verda, både borgarleiet Troberget og Tjøtta gard i Tjøtta sokn og Nord-Herøy gard og Åkvikgarden, den gong i Herøy sokn, er nemnde som sannsynlege fødestader. Faren døydde medan Petter var omlag 7-8 år gammal, tidlegast i 1654. Mora gifte seg oppatt med soknepresten i Hadsel, Mogens Pettersen Thielemann. Guten vart då sett bort til vener eller slekt av familien, men det er usikkert kvar og hos kven han heldt til i åra fram til 1660.

I følgje sonesonen Albert Christian Dass sin biografi over bestefaren vart Petter Dass i 1660 send til Bergen for å gå på latinskulen der. Den 20. juli 1666 vart han, som ein av 20 norske studentar, immatrikulert ved Universitetet i København.

Her studerte han teologi til han vende tilbake til Helgeland i 1668/1669. Den første tida var han huslærar hos presten i Vefsn, Jacob Jacobsøn Wirthmann. Han gifta seg med Margrete Andersdatter, stedottera til Vefsnpresten. I denne første tida var han òg i teneste på futegarden på Nord-Herøy. I 1672 vart Petter Dass ordinert til prest, men allereie året før hadde han teke til i stillingen som huskapellan hos kapellanen på Nesna, Hendrig Dingklaug. Då denne døydde i 1683, etterfølgde Petter Dass han som residerande kapellan i Nesna, eit av dei rikaste kapellania i Trondheim stift.

Den 26. april 1689 døydde soknepresten i Alstahaug, Peder Meyer. Petter Dass søkte straks denne stillingen, og allereie den 18. mai same året vart han utnemnd til sokneprest i det som den gongen var eit av dei største og mest inntektsgivande sokneprestembeta i bispedømmet. I dette embetet sat Petter Dass fram til han døydde 17. august 1707. I tillegg til å vere prest dreiv Petter Dass òg med jordbruk og handel.

Petter Dass skreiv songar og rimbrev gjennom heile sitt vaksne liv, men berre Dalevisa vart trykt medan han levde. Dass var ein godt lika prest og forfattar, og han vart seinare ein figur i mange segner i folkeleg tradisjon.

[endre] Petter Dass si dikting

Petter Dass sine katekismesongar var den av bøkene hans som vart mest seld på 1700 talet.  Her tittelblad av utgåve frå 1750.
Petter Dass sine katekismesongar var den av bøkene hans som vart mest seld på 1700 talet. Her tittelblad av utgåve frå 1750.
Nordlands beskrivelse, eit anna namn på Nordlands Trompet, utgjeven i Bergen 1739
  • D. Morten Luthers Lille Catechismus, forfattet i beqvemme Sange under føyelige Melodier (Katekismesongar) utgjeven i Kjøbenhavn 1715
  • Aandelig Tidsfordriv eller Bibelske Viisebog utgjeven 1711
  • Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith utgjeven i Kjøbenhavn, 1723
  • Evangelier Sangviis forfattet udi beqvemme Melodier (Evangeliesongar) utgjeven i Kjøbenhavn, 1723
  • Songar og dikt skrive ved ymse høve. På ei liste i det kongelige Bibliotek i Kjøbenhavn er 126 titlar nemnde, mange av desse visene er gått tapt.


Berre ei av visene hans vart trykt på 1600-talet, men nokre av dei finst i mange avskrifter. På 1700-talet kom bøkene hans ut i mange opplag, Katekismesongane var den som fekk størst utbreiing blant folk flest. På midten av 1800-talet møtte diktinga hans ny interesse også i den kulturelle eliten, og då var det spesielt Nordlands Trompet som vart heldt fram.

Petter Dass er kjend som salmediktar, men neppe nokon av salmane hans var skrivne for bruk i kyrkja. Dei var heller meint som læresongar eller andeleg tidsfordriv. Før Petter Dass sine songar vart tekne inn i salmebøkene til Landstad (1869; 7 salmar) og Hauge (1870; 2 salmar), vart dei korta inn og skrivne om. Den mest kjende Petter Dass-salmen, Herre Gud ditt dyre navn og ære, er opphaveleg på 16 vers, som forklarer bøna Helligt vorde ditt Navn i Fadervår. Læresongen vart omskriven av Gustav Jensen til ein mektig salme på tre vers i Landstads reviderte salmebok.

Det er samla mange folketonar til songane hans - til Herre Gud ditt dure navn og ære skal det vere notert ned hundre variantar av melodien.

Petter Dass forkynner luthersk ortodoksi i språket frå barokken. På sitt beste formulerer han kristen tru på ein enkel og genial måte. Dette praktiske og djupe innhaldet er ein hovudgrunn til Petter Dass sin popularitet. Ein annan grunn er hans folkelege stil og form, med jordnære uttrykksmåtar som folk kunne kjenne seg att i.

[endre] Petter Dass i dag

Den fargerike diktinga til Petter Dass har inspirert både teologar og kunstnarar, også i vår tid.

På 1970- og -80-talet vart utdrag av visene hans sunge av mellom anna Birgitte Grimstad og Erik Bye. Seinare har Ola Bremnes gjeve ut bøker og musikk med Petter Dass sine originaltekster i utval. Gjennom dette arbeidet har han vist publikum nye sider av diktinga hans.

Motiv fra Dass sine dikt har inspirert målaren Karl Erik Harr. Petter Dass-kapelletTræna er dekorert med Harr sine illustrasjonar til Petter Dass si dikting.

Avisa Vårt Land deler kvart år ut Petter Dass-prisen som ein påskjønning for å ha sett kristen tru på dagsorden i samfunnet på ein jordnær og folkeleg måte.

Vi finn Petter Dass sine tekstar igjen i sju salmar i Norsk Salmebok frå 1985. Den katolske kyrkja har i si salmebok Lov Herren med 14 av salmane til lutheranaren Petter, 11 av desse redigert av Lars Roar Langslet.

[endre] Frå Norsk Salmebok:

  • Nr 92: «Hør nå godt nytt som på jorderik hendte»
  • Nr 156: «Velsignet vær o Jesus Krist»
  • Nr 174: «Solen på himmelen lukket sitt øye»
  • Nr 268: «Herre Gud ditt dyre navn og ære»
  • Nr 529: «Om alle mine lemmer»
  • Nr 612: «Kristus kom med vann og blod»
  • Nr 639: «O Jesus for din alterfot»

[endre] Frå salmeboktillegget «Salmer 1997»:

  • Nr 40 a og b) «Herre Gud ditt dyre navn og ære»
(8 vers av 16, i originaltekst)
  • Nr 128: «Den ljuse dag går under»
  • Nr 203: «Så kom Guds Ånd i Zachariæ tunge».

[endre] Frå Lov Herren katolsk salmebok

  • Nr 308-310: «Herre Gud ditt dyre navn og ære»
  • Nr 311: «Min Gud vi vet for visst og tror»
  • Nr 312: «Om alle mine lemmer»
  • Nr 486: «Hør, alle himler, du jord la det merke»
  • Nr 512: «O Hellig Ånd jeg gjerne»
  • Nr 526, 527: «O herre, la ditt rike»
  • Nr 528: «Gud jeg tror og det bekjenner»
  • Nr 688: «Gud være lovet bredt og vidt»
  • Nr 705: «Den lyse dag går under»
  • Nr 775: «Kristus kom med vann og blod»
  • Nr 781: «O Jesus for din alterfot»
  • Nr 808: «Likesom alle fra skapelsens vorden»
  • Nr 809, 810: «De folk som på jorderik bygge»
  • Nr 811: «Kom alle folk som med sorgen må slite».

[endre] På verdsveven

Petter Dass sine diktverk

[endre] Kjelder

  • Hansen Kåre: Petter Dass- mennesket, makten og mytene (2006)
  • P.E. Rynning: Salmediktingi i Noreg. Samlaget 1954
  • Petter Dass sine skrift i utgåve ved A.E. Eriksen 1874-1891