Address Resolution Protocol
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Applikasjonslaget | HTTP, SMTP, FTP, SSH, IRC, SNMP ... |
Transportlaget | TCP, UDP, SCTP, DCCP ... |
Nettverkslaget | IPv4, IPv6, ARP ... |
Datalinklaget | Ethernet, Wi-Fi, Token ring, FDDI ... |
Fysisk lag | RS-232, RS-449 ... |
Address Resolution Protocol (ARP) er ein protokoll som opererer på nettverkslaget i OSI-modellen. ARP blir brukt til å koble saman adresser frå datalink-laget og nettverkslaget (IP-adresser. Opprinneleg var ARP utforma for å vere uavhengig av IP-protokollen, men blir nesten utelukkande brukt i samband med IP.
[endre] Detaljert verkemåte
Typisk blir ARP brukt på denne måten; Ein vert bruker IP-protokollen på nettverkslaget, men for å kommunisere med ein annan vert på det lokale nettverket må verten få tak i Ethernet MAC-adressa til mottakaren frå IP-adressa som er kjent. ARP fungerer på den måten at verten som skal sende ei pakke kringkaster ei ARP pakke som inneheld IP-adressa til mottakaren. Sender venter så på eit svar frå verten som har den IP-adressa. Ein vert kan også svare på vegne av andre vertar. Dette kallast proxy arp.
Kvar vert på nettverket vedlikeheld ein hurtigbuffer med koblingane mellom IP-adresser og MAC-adresser for å unngå å måtte gjenta prossessen for kvar enkelt pakke som skal bli overført. Oppføringar i hurtigbufferen slettes etter ei viss tid, og verten må sende ein ny ARP-forespørsel.