Ortodoks kristendom

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Kristendommen
Icthys-symbolet
Retningar

Anglikansk | ortodoks | katolsk | luthersk | presbyteriansk |

Ortodoks kristendom er eit samleomgrep på gamle kristne kyrkjer som følger austlege tradisjonar og heilt eller delvis har gått vekk frå samhøyret med den romersk-katolske kyrkja. Dei ortodokse kyrkjene reknar seg òg som katolske, med tydinga universelle.

Det er vanleg å dela ortodoks kristendom i to grupper: Den austlege ortodokse kyrkja, der me til dømes finn den russiske og greske, og orientalske ortodokse kyrkjer, som er i kommunion med den romersk-katolske, og mellom anna omfattar den koptiske og den syriske kyrkja. Det er gjerne den førstnemnde retninga me meiner når me snakkar om den ortodokse kyrkja.

I Noreg er det ortodokse kyrkjelydar både under Moskvas og heile Russlands patriarkat og under Det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel.

Ortodoksi er òg bruka som nemning på ei strøyming innan den evangelisk-lutherske kyrkja med sterkt fokus på rett tru og lære. Denne ortodoksien var dominerande på 1600-talet.



Autokefaliske og autonome ortodokse kyrkjer
Autokefaliske kyrkjer
Dei fire gamle patriarkata: Konstantinopel | Aleksandria | Antiokia | Jerusalem
Dei fem nye patriarkata: Russland | Serbia | Romania | Bulgaria | Georgia
Autokefaliske erkebispedømme: Kypros | Hellas | Polen | Albania | Tsjekkia og Slovakia | Amerika*
Autonome kyrkjer
Sinai | Finland | Estland* | Japan* | Kina* | Ukraina*
Merket * tyder at autokefaliet eller autonomiet ikkje er akseptert i heile den ortodokse verda.
Religion Denne religionsartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over religionsspirer.