Drivhuseffekt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Drivhuseffekten er absorpsjon av energi i ein atmosfære. Effekten gjer at temperaturen på ein planet er høgare enn han elles ville vore. Planeten Venus er kjend for å ha ein særskilt sterk drivhuseffekt.

[endre] Drivhuseffekten på jorda

Jordatmosfæren let kortbølga sollys trenga gjennom overflaten. Desse bølgene blir omdanna til langbølga varmeenergi som ikkje går ut igjen like lett, men blir fanga opp og reflekterte av drivhusgassar. Temperaturen på jordoverflata blir mykje høgare enn han ville vore i ein atmosfære utan drivhusgassar. Ein rekner gjerne med ein global gjennomsnittstemperatur på rundt -18 °C utan drivhusgassar, medan han i dag er rundt+15°C.

Livet på jorda er avhengig av den drivhuseffekten som jordatmosfæren fører med seg. Men i dag er det mykje som tyder på at dei store utsleppa av gassar som karbondioksid og metan frå det moderne samfunnet held på å auke drivhuseffekten i ein grad som kan føra til dramatiske klimaendringar. Kjemikaren Svante Arrhenius var truleg den første som kom fram til at utslepp av drivhusgassar burde leia til ein auka temperatur på jorda.

[endre] Drivhusgassar

Mange gassar medverkar til drivhuseffekten. Vassdamp (H2O), metan (CH4), KFKgassar, og karbondioksid (CO2) er mellom dei viktigaste.

[endre] Anna som kan påverka klimaet på liknande vis

Variasjon i jordaksehelling og bana rundt sola kan tenkast å påverka temperaturen på jorda. I tillegg kan skyer, solflekkaktivitet og kosmisk stråling ha innverknad.

Fysikk Denne fysikkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over fysikkspirer.