Otago

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Otago (Loudspeaker.png Høyr (filinfo)) er ein region søraust på SørøyaNew Zealand. Flatevidda er om lag 32 000 km², og han er derfor den nest største av regionane. Ved folketeljinga i 2001 var folketalet 181 542.

 Lokaliseringa til Otagoregionen
Lokaliseringa til Otagoregionen

Namnet «Otago» er ei anglifisering av namnet «Otakou» på māoridialekten til Kai Tahu iwien. Landsbyen Otakou på halvøya Otago Peninsula var ein kvalfangststasjon i åra kring 1840europeiske interesser først byrja å gjera seg gjeldande her i austkystområdet av Murihiku.

Av større sentra i regionen finn ein Dunedin (den mest sentrale byen i regionen), Oamaru (gjort kjend av forfattaren Janet Frame), Balclutha, Alexandra, og større turistsentra som Queenstown og Wanaka. Kaitangata i South Otago har større kolførekomstar. Elvene Waitaki river og Clutha river sørgjer for mykje av landet sin produksjon av vasskraft. Det første universitet på NewZealand, The University of Otago, vart grunnlagt i 1869 i Dunedin.

Sentralt i regionen Central Otago vert det produsert vin av god kvalitet frå drueslag som t.d. Pinot Noir, Chardonnay, Sauvignon Blanc, Merlot og Riesling.

[endre] Historie

Busetnaden i Otago var støtta av den frie kyrkja i Skottland (Free Church of Scotland), og starta i mars 1848 då dei to første immigrantskipa frå Greenock ved Firth of Clyde i Skottland, John Wickliffe og Philip Laing nådde fram. Kaptein William Cargill, ein veteran frå NapoleonskriganeDen iberiske halvøya, var den første leiaren av provinsen, og innbyggjarane i Otago valde han seinare til leiar av regionen (Superintendent).

Den første busetnaden var konsentrert om hamna og byen, men vaks etter kvart, særleg mot sørvest, der det grøderike området Taieri Plains gav godt jordbruksland. I 1860-åra fann det stad ein snøgg kommersiell vekst etter at Gabriel Read fann gull ved Gabriel's Gully nær Lawrence, og gullrushet i Central Otago starta. Veteranar frå gullgraving i California og Australia, i tillegg mange andre lukkejegrar frå Europa, Nordamerika og Kina strøymde inn i Otagoregionen og viska etter kvart ut den skotske, presbytarianske karakteren regionen hadde hatt. Fleire gullfunn ved Clyde og ved elva Arrow River kring Arrowtown førde til oppgang, og Otago vart for ei tid både det økonomiske og kulturelle senteret på New Zealand, for ikkje å seia i heile Australasia. Den første dagsavisa på New Zealand, Otago Daily Times, først med den seinare statsministeren Julius Vogel som redaktør, oppstod på denne tida (1861).

Regionenen Southland gjekk ut av Otagoprovinsen i 1861 og skipa sitt eige regionsstyre i Invercargill. Etter at det oppstod vanskar, gjekk han inn att i Otago i 1870, men når det gjeld ordningar med lokalt styre er Southland ein separat region.

Provinsstyret på New Zealand slutta i 1876, og dei nasjonale interessene flytta seg gradvis nordover. Kolonien vart inndelt i counties i 1876, to i Otago fekk namn etter dei skotske sjølvstendeheltane Wallace og Bruce.


[endre] Sjå òg

  • Otago sitt flagg

[endre] Lenkjer ut