Olav Håkonson Hauge
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Olav Håkonson Hauge (18. august 1908–23. mai 1994) var ein norsk forfattar, ein av dei viktigaste lyrikarane innafor den modernistiske tradisjonen på 1900-talet. Han vart fødd i Ulvik i Hardanger, der han budde heile livet. Han var gartnar av yrke og dreiv med fruktproduksjon.
Han er kjend for ein kortfatta diktstil der han skildrar kvardagslege ting og samtidig får fram ein djup livsvisdom. Dikta hans har vorte samanlikna både med den norrøne sagastilen og japanske haikudikt. Mange av dei beste dikta til Hauge er likevel sonettar, dikt der han sameiner ei streng form med eit grenseoverskridande innhald.
I lyrikken til Hauge er landskapet og naturen tydeleg til stades, både reint konkret og i symbolikken. Hauge var svært godt orientert i eldre og nyare europeisk lyrikk, gjennom omfattande lesing og sjølvstudium. Alfred Tennyson, William Butler Yeats, Robert Browning, Stephane Mallarmé, Arthur Rimbaud, Stephen Crane, Friedrich Hölderlin, Georg Trakl, Paul Celan, Bertolt Brecht og Robert Bly er alle vorte attdikta på norsk av Hauge.
Hauge debuterte i 1946 med samlinga Glør i oska, som inneheld dikt i tradisjonell form. Frå og med samlinga På ørnetuva skjer det ei påtakeleg formell nyorientering mot eit modernistisk formspråk. Samlinga Dropar i austavind frå 1966 er vorte ståande som eit høgdepunkt i forfattarskapet. Her finner vi bl.a. ei lang rekke «tingdikt», som det kjente Katten:
- Katten sit
- i tunet
- når du kjem.
- Snakk litt med katten.
- Det er han som er vardast i garden.
Vi ser her ein konkretisme som til då var ukjend i norsk lyrikk, og som inspirerte generasjonar av seinare lyrikarar, for eksempel Jan Erik Vold. Frå og med 1966 skreiv Hauge dikt utan enderim, fast rytme og strofeform – med unntak av sonettene, som han alltid vende attende til, og som han har vore ein fornyar av i norsk lyrikk.
Naturbileta kan hos Hauge enten fungere som symbol eller metaforar for menneskelege grunnerfaringar, men i den seinare delen av forfattarskapen kan biletet stå heilt ukommentert, slik at lesaren må skape meining sjølv.
Hauge fekk Doblougprisen i 1969 og Aschehougprisen i 1978.
Innhaldsliste |
[endre] Verk
[endre] Diktsamlingar
- 1946 - Glør i oska. Noregs boklag, 1946.
- 1951 - Under bergfallet. Noregs boklag, 1951.
- 1956 - Seint rodnar skog i djuvet. Noregs boklag, 1956.
- 1961 - På ørnetuva. Noregs boklag, 1962 (1961).
- 1966 - Dikt i utval : Dogg og dagar ved Ragnvald Skrede. Noregs boklag, 1965.
- 1966 - Dropar i austavind. Noregs boklag, 1966.
- 1971 - Spør vinden. Noregs boklag, 1971
- 1972 - Dikt i samling. (Bokklubben Dagens bok, 1996) (Noregs boklag, 1972).
- 1975 - Syn oss åkeren din i utval ved Jan Erik Vold. Bokklubben, 1975. (Henta frå Dikt i samling)
- 1980 - Janglestrå. Samlaget 1980.
- 1983 - Regnbogane. Samlaget, 1983. (Henta frå Dikt i samling)
- 1988 - Mange års røynsle med pil og boge (lydopptak). Samlaget, 1992 (1988).
- 1998 - Det er den draumen. Samlaget.
[endre] Atterdikting og omsetjing
- 1967 - Utanlandske dikt. Noregs boklag
- 1974 - Stephen Crane: Svarte ryttarar. Noregs boklag
- 1978 - Bertolt Brecht: Til ettertidi. Oktober Forlag
- 1978 - Hand grip hand i svevne. Noregs boklag
- 1982 - Dikt i umsetjing Noregs boklag, Samlaget 1992
- 1991 - Frå Rimbaud til Celan. Samlaget
[endre] Andre utgjevingar
- 1986 - ABC. Illustrert av Bodil Cappelen
- 1996 - Brev 1970 - 1975. Olav H. Hauge og Bodil Cappelen. Samlaget
- 2000 - Dagbok 1924-1994. Samlaget
Eg er berre ei spire med tankar få eg veks berre til om du fyller på |
![]() |
Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide denne spira.. |
Oversyn over litteraturspirer. |