Skipreide

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Skipreide-ordninga vart skipa av Håkon den gode i år 955, eller litt seinare. Dette var ei admistrativ inndeling av kysten i samband med leidangen.

Eit skipreide var sett saman av frie menn (bønder), som skulle byggja, ruste ut, halda vedlike og utstyra eit skip med menn. Skipreide skulle også halda naust til skipet og var ansvarleg for brenne til ein varde i tilfelle krig. Storleiken på skipet vart vedteke etter talet av årer eller sesser. I byrjinga var kravet 40 årer (20 sesser) og eit mannskap oppimot 100 mann eller fleire. Noreg var delt inn i 270 skipreider og i 1279 under Magnus Lagabøte vart det auka til 279.

Sjefen for eit skipreide vart kalla styrmann og vart oppnemt av kongen. Mannskapet vart plukka ut etter særlege reglar og i Gulatinglova vart denne verneplikta avgrensa oppover til kvart sjuande hovud, altså 14 % av folket. Den minste eininga var dei bøndene som skulle rusta ut ein roar.

Skipreide skulle mobliseras når fienden var i landet. Det vart da sendt ut allmenning og vardane vart tende. I Heimskringla skriv Snorre Sturlason om skipreide: «Kong Håkon sette ei lov for heile landet langs heile kysten og så langt inn i landet som laksen går - han delte det i skipreider.» Skipreider vart til tinglag ca. 1660.


[endre] Kjelder

  • Steinar Imsen og Harald Winge: Norsk historisk leksikon. (Kultur og samfunn ca.1500 - ca. 1800) Oslo, Cappelen Akademiske Forlag, 2. utgave. (1999)