Atom Heart Mother
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Atom Heart Mother Studioalbum av Pink Floyd |
||
Utgjeve | 10. oktober 1970 | |
Innspelt | Mars-august 1970 | |
Sjanger | Progressiv rock | |
Lengd | 47:48 | |
Selskap | Harvest, EMI (Storbritannia) Harvest, Capitol (USA) |
|
Produsent | Pink Floyd, Norman Smith (sjefsprodusent) | |
Pink Floyd-kronologi | ||
---|---|---|
Ummagumma (1969) |
Atom Heart Mother | Relics (1971) |
Atom Heart Mother er eit progressivt album av Pink Floyd. Den er kalla opp etter tittelsporet, som opphaveleg vart kalla «The Amazing Pudding». Tittelen vart endra etter at bandet las ein avisartikkel om ei gravid dame med ein atomdriven pacemaker med overskrifta «ATOM HEART MOTHER». Albumet vart spelt inn i Abbey Road Studios i London, og nådde første plass på den britiske albumlista, og 55. plass i USA. Ei ny CD-utgåve med betre digital lyd kom i 1994.
Omslaget på albumet viser ei heilt vanleg ku som står på eit heilt vanleg jorde, utan tekst eller andre teikn som viser kva som kan vere på plata. Dette kjem av at bandet på den tida ville utforske all slags musikk utan å bli assosiert med eit enkelt bilete eller ein spesiell musikksjanger. Dei kravde derfor at albumet skulle ha «noko enkelt» på omslaget, som til slutt vart bilete av ei ku. Storm Thorgerson har fortalt at han berre køyrde ut til eit landleg område og fotograferte det første han såg, kua Lulubelle III.
Det lengste sporet på plata er ei vidareutvikling av Pink Floyd sin tidlegare instrumental «A Saucerful of Secrets» delt inn i seks delar og med eit fullt orkester. Eit anna langt spor er «Alan’s Psychedelic Breakfast» som er delt inn i tre, der ein kan høyre konsertarbeidaren Alan Stiles som lagar, snakkar om og et frukost. Ei av årsakene til at songane var delt opp i fleire samanhengande delar kom av at grupper tidleg på 1970-talet av og til berre fekk honorar etter kor mange spor det var på albumet. På den originale vinylutgåva var den innarste rilla på vinylplata sirkulær, slik at stiften på platespelaren berre gjekk rundt og rundt og spelte av lyden av ein dryppande kran heilt til nokon manuelt stoppa avspelinga. I tillegg til desse to lange spora var det tre mindre songar. Roger Waters laga visa «If», som ofte vart spelt på turnéen etter soloalbumet hans Radio KAOS. Richard Wright laga den messinginstrumentbaserte «Summer ’68», som var ein kritikk av «rock and roll»-livsstilen som Pink Floyd snart skulle bli ein del av. Til slutt medverka David Gilmour med «Fat Old Sun», som vart ein del av konsertane til Pink Floyd dei neste to åra.
Innhaldsliste |
[endre] Innhald
- «Atom Heart Mother» – 23:39 (David Gilmour/Roger Waters/Richard Wright/Nick Mason/Ron Geesin)
- Instrumental
- «Father’s Shout»
- «Breast Milky»
- «Mother Fore»
- «Funky Dung»
- «Mind Your Throats Please»
- «Remergence»
- Instrumental
- «If» – 4:31 (Roger Waters)
- Vokal: Roger Waters
- «Summer ’68» – 5:29 (Richard Wright)
- Vokal: Rick Wright
- «Fat Old Sun» – 5:24 (David Gilmour)
- Vokal: David Gilmour
- «Alan’s Psychedelic Breakfast» – 13:00 (David Gilmour/Roger Waters/Richard Wright/Nick Mason)
- Instrumental
- «Rise and Shine»
- «Sunny Side Up»
- «Morning Glory»
- Instrumental
[endre] Medverkande
- David Gilmour: Gitar og vokal, bassgitar på «Fat Old Sun» og «Alan's Psychedelic Breakfast» (Morning Glory), trommer på «Fat Old Sun».
- Roger Waters: Bassgitar, lydeffektar og vokal, akustisk gitar på «If».
- Richard Wright: Tangentar, piano, instrumentering og vokal. Bassgitar på «If».
- Nick Mason - Trommer, perkusjon og lydeffektar. Lydteknikar på «Alan's Psychedelic Breakfast».
med:
- John Aldiss Choir - kor
- Alan Parsons - lydteknikar
- Peter Bown - lydteknikar
- Ron Geesin - instrumentering og komponist på tittesporet.
- Alan Stiles - stemme på «Alan's Psychedelic Breakfast»
- Abbey Road Session Pops Orchestra - orkester på tittelsporet.
[endre] Songar
[endre] Atom Heart Mother
Sjå eigen artikkel: Musikkstykket Atom Heart Mother
[endre] If
Songen er ei roleg vise av Waters som handlar om sjølvanaylse. Songen vart berre spelt på konsert ein gong, og det var på John Peel sitt radioprogram 16. juli 1970 i London. Waters har derimot spelt songen fleire gongar på sine soloturnéar. [1]. Sidan Waters spelte akustisk gitar, spelte Wright bass på dette sporet.
[endre] Summer ’68
Richard Wright skreiv denne songen som handlar om ein kort kjærleiksaffære, sannsynlegvis med ein kvinnleg tilhengjar, og det vanlege livet etter.[2]. Den mjuke pianointroen står i kontrast til den rike og Ennio Morricone-liknande trompetsolon i midten og slutten av songen. Songen hintar òg om at det er keisamt å turnére og eit ønskje om å røme frå alt saman: «My friends are lying in the sun, I wish that I was there...»
[endre] Fat Old Sun
Gilmour spelar alle instrumenta på dette sporet, bortsett frå tangentinstrumenta som er spelt av Wright. Songen vart spelt mykje på konsertar i ein mykje lengre versjon som ofte varte opp mot 15 minutt. I det siste har David Gilmour spelt den på sine turnéar. Songen kan kanskje best skildrast som ein hymne til landsbygda (som t.d. «Grantchester Meadows») med ein dempa og likevel skarp melodi og tekst.
[endre] Alan's Psychedelic Breakfast
Dette musikkstykket er i hovudsak Pink Floyd som spelar musikk medan scenearbeidaren Alan Stiles snakkar om frokosten han held på å lage og så et, i tillegg til frokostar han har hatt tidlegare. («Breakfast in Los Angeles. Microbiotic stuff...»). Det er lange pausar før det første, og mellom alle tre, instrumentalpartia der ein berre høyrer Alan som mumlar og flyttar seg rundt på kjøkenet. Gjennom store delar av stykket kan ein høyre ekkoet av setningar Stiles seier, som t.d. «Microbiotic stuff». Dei tre delane av songen er:
[endre] Rise and Shine
Partiet inneheld piano, orgel, steelgitar og elektrisk gitar gjennom ein Leslieforsterkar.
[endre] Sunny Side Up
Dette partiet vart skrive og framført av David Gilmour aleine på to akustiske gitarar og ein steelgitar. Songen hintar fram mot songen «A Pillow of Winds»
[endre] Morning Glory
Dette stykket vart framført av heile bandet unntatt Roger Waters. Hovudinstrumentet er Wright sitt piano, som er spelt inn tre gonger (ein i venstre, ein i midtre og ein i høgre lydkanal). Partiet har òg ein markant bass, elektrisk gitar, trommer og hammondorgel.