Gneis
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
'Gneis er ein metamorf bergart, det vil seia at han er omforma får ein eller fleire andre bergartar etter å har vorte utsatt for stort trykk og varme. Gneis inneheld difor dei same minerala som bergartane den er danna av.
Gneis inneheld i hovudsak kvarts, biotitt, granat og plagioklas
Grunna trykk og varme har gneisen fått endra sin struktur. Den har vorte lagdelt og fått eit bølga famma utsjåande. Lagdelinga og det bølga utsjåande kjem av at dei opphavelege bergartane i ulik grat har vorten blanda. Dei tekniske eigeskapane som spaltbarhet og trykkfastleik kan òg vera kraftig endra i forhold til det opphavelege stoffet.
Gneis er ein vanleg bergart fleire stader i Noreg. Det er mange kvaliteter og typer gneis. Dei har ulike namn, avhengig av innhaldet av opphavelege bergartar.
[endre] Gneisgranitt
Granitt er ein vanleg bergart i Noreg, difor er mykje av gneisen omdannet frå granitt. Gneisgranitt er ein blandingsbergart, som har oppstått når omdanninga (metamorfen) ikkje er fullstendig, men i grenseland mellom ein metamorf bergart og ein magmatisk bergart. Slike blandingsbergartar har ofte eit stripa utsjåande og kan vera sterkt lagdelt.
[endre] Fleire fargar
Fargar oppstår etter kva for mineraler bergartane er danna av.
- Svart kjem av jernoksid.
- Rosa eller raud farge kjem av mangan.
- Grøn farge kjem ofte av serpentin eller kopar.
[endre] Kjente norske førekomster av gneis.
Fleire stader er det steinbrot som tek ut gneis. Desse gneisene har som regel namn (handelsnamn) etter staden bruddet ligg.
Denne lista er mangelfull:
- Solør, er lys rosa-raud gneis med mørke små flekker. Den har handelsnamnet Gneis Royal.
- Askøy, er grålig (svakt blågrå) med eit fint bølgemønster i lyst rosa. Den er ikkje lagdelt. Den nyttast til blant anna til gravminner.
- Fusa, er ein lagdelt, grå gneis. Den er lett å bearbeide til murstein. Brukes til kantstein og tørrmuring. Den er også fin til bygningstein båe ute og inne.