Jan Magnus Bruheim

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Jan Magnus Bruheim var ein norsk forfattar og lyrikar. Bruheim vart fødd i Skjåk den 15. februar 1914, og døydde 10. august 1988. Etter skulen fylgde nokre meiningsfylte år med gardsarbeid, før han i 1957 starta opp som lærar i Vågå. Frå 1958 til 1961 var han lærar på Øygardskulen i Skjåk.

Skulesentraliseringa på 1960-talet gjorde at han slutta i skulevesenet, men han heldt fram med opplysningsarbeid i mange år, og besøkte grunnskular og folkehøgskular over heile landet med kåseri og opplesing.

Jan Magnus Bruheim reiste mykje i Europa og gjesta Amerika og Sovjetunionen som medlem i ein norsk freds- og kulturdelegasjon.

Bruheim skreiv lyrikk, barnebøker og ein roman. Han utvikla seg frå å vere ein konvensjonell sentrallyrikar til ein utprega etisk-religiøs diktar.

I 1978 flytte han til lærarbustaden i skulehuset i Botnane i Bremanger kommune. Han skreiv fleire dikt og barnebøker med motiv frå kysten, barneboka "Den kvite hjorten" og diktsamlinga "Flo og Fjøre". I 1972 fekk han Nynorsk barnelitteraturpris frå Noregs Mållag. Bruheim hevda at dei sju åra i Botnane var dei mest produktive åra i diktarlivet hans.

Bruheim kom attende for godt til Skjåk 1985. Han døde ved heimen sin Vyuli i 1988.

[endre] Verkliste

  • Stengt dør – (1941)
  • Ord gjennom larm – (1954)
  • Vide er vegane – (1960)
  • Innover viddene – (1968)
  • Brevet til kjærleiken – (1976)
  • Årringar – (1987)
På andre språk