Hansing
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hansing (jf. å hanse, å gje hans) er den trakteringa førstereisguttar gjev resten av båtlaget når dei er tekne opp i laget. Ordet er avleia av det lågtyske ordet hensen som tyder betale avgift for å bli oppteken i eit laug, og har samanheng med det høgtyske ordet hanse, som kan tyda gruppe, fylgje, eller (handels)selskap.
I eldre dansk språk brukte dei ordet å hønse når den nyopptekne gav pengar eller traktering til dei andre medlemmene i eit laug. Ordet hans eller hansing er bruka om trakteringa ein sjømann gav kameratane fyrste gongen han passerte ekvator. Blant fiskarane, på Lofoten spesielt i tilknyting til feiringa av den store brennevinsdagen, innebar hansinga at skårungen skulle spandere brennevin på dei andre i båtlaget. Tilsvarande skulle første års høvedsmann spandere høvedsmanns hans, og ein som hadde ny båt skulle spandere båthans. Dei som rodde fiske for siste gongen skulle spandere stavhans.
Johan Bojer brukar i Den siste viking omgrepet hamse, hamsing.
Hansing er og forbunden med andre opptaksseremoniar, ofte slik at han som vert oppteken vert audmjuka eller latterleggjort for resten av gruppa.
[endre] Kjelder:
- Peder A. Hansteen: Den store brennevinsdagen 25. mars, Årbok for Helgeland 1984.
- Falk og Torp 1903: Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog
- Hans i nynorskordboka