Nynorsk i grunnskulen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Innhaldsliste

[endre] Historie

Nynorsk (Landsmaal) vart jamstilt med bokmål (Riksmaal) i grunnskulen ved folkeskulelova av 1892, som overlet til dei lokale skulestyra å fastsetje kva målform som skulle nyttast.

Dei tidlegaste tilgjengelege data er frå 1910, då omlag 12% av elevane i grunnskulen hadde nynorsk. I 1920 var prosentdelen komen opp i 18, og i 1930 nesten 20. Det vart ein monaleg auke etter innføringa av rettskrivinga av 1938, og nynorskprosenten nådde høgdepunktet sitt i 1944 med 34% av elevane. I elevtal vart høgdepunktet nådd ti år etter med 106 000 elevar. På denne tida stod målet sterkt ikkje berre på Vestlandet, men òg i store delar av Aust- og Sørlandet og i Trøndelag. Nynorsk fekk likevel ikkje fotfeste i byane, men stod altså sterkt i distrikta i store delar av landet.

Etterkrigstida var prega av sterk tilbakegang i prosentdelen nynorskelevar til han stabiliserte seg på om lag 17% på 1970-talet. Nynorsken stod då attende med eit kjerneområde på Vestlandet og dei indre bygdene på Aust- og Sørlandet. Ein ny tilbakegang tok til på midten av 1990-talet og nynorskdelen ligg no på noko under 14%. Det nye er at bokmålet utfordrar i delar av nynorsken sitt kjerneområde, særleg i dei indre bygdene på Aust- og Sørlandet og kring dei større byane på Vestlandet. Denne tilbakegangen for nynorsk som skulemål tyder likevel ikkje at bokmål har styrkt seg tilsvarande, for ifølgje Ottar Grepstad "(har) det store fleirtalet av innvandrarane busett seg i bokmålsområde, (og dermed) var det også bokmålsskulane som hadde flesteparten av elevane med norsk som andrespråk. (---) frå 1990-åra av gjekk bokmål som førstespråk meir tilbake enn nynorsk som førstespråk." (I foredrag 4. februar 2006, gitt att i Mål og Makt nr 1 2006).

Minkinga i prosentdelen med nynorsk har vorte mindre det siste tiåret enn i 1990-åra, han gjekk berre ned frå 14,9 % i 2000 til 13,8 % i 2006-07. Folketalsutviklinga og fleire skuletrinn har gjort at sjølve elevtalet har halde seg temmeleg godt, det har vore noko i underkant av 90 000 nynorskelevar sidan 1997 (10-års grunnskule).

[endre] Elevtal og skulekrinsar

Ein fylkesvis gjennomgang viser at nynorsken står sterkast som skulemål i Sogn og Fjordane med 97% av elevane, medan han er om lag jamsterk med bokmålet i Møre og Romsdal (54%) og Hordaland (42%). Han er òg relativt utbreidd i Rogaland (26%), Oppland (21%) og Telemark (15%), medan prosentdelen i Aust-Agder (7%), Vest-Agder (3%) og Buskerud (3%) har vorte temmeleg liten. Det er mesta ikkje elevar med nynorsk hovudmål i fylka kring Oslofjorden, i Hedmark, i Trøndelag og Nord-Noreg.

Prosentdelen av nynorsk-krinsar speglar i nokon grad att elevtala, men fordi nynorske skulekrinsar gjennomsnittleg er mindre enn bokmålskrinsane, vert prosentdelen krinsar noko høgare. Sjå tabellen under for detaljar. Det har vore ei lita minking i talet på nynorsk-krinsar det seinaste tiåret, dels fordi hovudmålet har vorte endra gjennom målrøysting i kvar einskild skulekrins, eller fordi små grendaskular har vorte lagde ned.

Elevtal og skuleeiningar etter målform og fylke 2006-07
Fylke Elevtal Skuleeiningar
Bokmål Nynorsk Samisk Sum %NN Bokmål Nynorsk Samisk Sum %NN
Østfold 34278 2 2 34282 0,0 % 130 0 0 130 0 %
Akershus 72697 2 0 73106 0,0 % 243 0 0 243 0 %
Oslo 52863 15 0 53281 0,0 % 135 0 0 135 0 %
Hedmark 23821 0 6 23827 0 % 146 0 0 146 0 %
Oppland 18486 4865 0 23351 20,8 % 99 53 0 152 34,9 %
Buskerud 30759 1099 0 31858 3,4 % 139 14 0 153 9,2 %
Vestfold 30056 1 0 30057 0,0 % 129 0 0 129 0 %
Telemark 18295 3157 0 21452 14,7 % 92 41 0 133 30,8 %
Aust-Agder 13588 976 0 14564 6,7 % 59 12 0 71 16,9 %
Vest-Agder 22670 801 0 23471 3,4 % 103 8 0 111 7,2 %
Rogaland 43702 15437 0 59137 26,1 % 144 103 0 247 41,7 %
Hordaland 36429 26155 0 62584 41,8 % 108 220 0 328 67,1 %
Sogn og Fjordane 464 14743 0 15207 96,9 % 2 132 0 134 98,5 %
Møre og Romsdal 15413 18270 0 33683 54,2 % 73 165 0 238 69,3 %
Sør-Trøndelag 36741 55 6 36802 0,1 % 165 1 0 166 0,6 %
Nord-Trøndelag 17991 56 1 18040 0,3 % 114 1 0 115 0,9 %
Nordland 32302 11 40 32353 0,0 % 250 0 0 250 0 %
Troms 21202 55 65 21322 0,3 % 153 0 1 154 0 %
Finnmark 9464 1 871 10336 0,0 % 89 0 5 94 0 %
Utland 595 0 0 718 0 % 16 0 0 16 0 %
Heile landet 531816 85701 991 619431 13,8 % 2389 750 6 3145 23,8 %

[endre] Sjå òg

Nynorsk som skulemål i Hordaland

[endre] Kjelder