Anders Jørgensen Reitan
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Anders Jørgensen Reitan (1826-1872) var ein norsk diktar, målmann, lærar og politikar.
Han vart fødd i Ålen i Sør-Trøndelag fylke, bror til heimbygdas ordførar og stortingsmann Jon Reitan, farbror til lokalhistorikaren Anders Reitan og dialektgranskaren Jørgen Reitan. I 1846 kom han inn på Klæbu seminar, der presten Frederik Wexelsen vekte han til grundtvigianisme og folkeopplysing. Frå 1853 av var han lærar og kyrkjesongar i Kvikne i Nord-Østerdal. Året før han døydde vart Reitan vald til stortingsmann for Hedmark fylke. Han var eit av dei første små bygdepust i det som skulle verta den politiske stormen Venstre banebrytande tordna over landet. Soleis vil han verte hugsa. I 1866 gav han ut den vesle diktsamlinga Fjeldljom med dei kjende songane Målet hennar mor og Bondestanden er mig kjær, og då han døydde, trøytt etter stendig strid med ein ikkje altfor progressiv kyrkjelyd ,trådde Bjørnstjerne Bjørnson til ved båra med avskilslinene Hans milde store øyne lo mot himlen og mot landet, ti i hans sjel var folk og tro i evig jubel blandet.