Skjemteeventyr
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Skjemteeventyret har humor, skjemt og spott som viktige verkemiddel. Desse eventyra har få eller ingen overnaturlige innslag, men har hatt som hovudfunksjon å underhalda og vekka latter hjå tilhøyrarane.
Gruppa er svært samansett, og kan til dømes handla om dummingar, friarar, ektepar, osb. Ofte er det personar i den øvre klassa i lokalsamfunnet, slik som prest og lensmann, som vert utsette for skjemt og spott. Det vert via eventyra retta politisk skyts mot styresmaktene.
Ramseeventyr er ei undergruppe av skjemteeventyr. I kategorien skjemteeventyr finn vi også dei erotiske eventyra og logesogene.
Skjemteeventyr ser ut til å ha vore utbreidde over heile landet, og nokre av dei lever fortsatt i munnleg tradisjon som vitsar eller grovisar — ofte utan at forteljarane veit historia har gamle eventyrrøter.
Ein kjenner til saman 1 157 variantar av 165 ulike eventyr på norsk. Dei mest utbredte er «Gale-Mattis» (45 variantar), «Stor-Per og Vesle-Per» (44 variantar) og «Mestertyven» (38 variantar).
[endre] Nokre skjemteeventyr:
- «Herremandsbruden»
- «Klokkeren i Bygden vår»
- «Presten som laut eta hestelort»
- «Pandekaken»
- «Kjerringa mod Strømmen»