Den minoiske sivilisasjonen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

 Frå palasset på Knossos utanfor byen Heraklion på Kreta. Små parti av ruinen er bygd opp med søyler og tak.
Frå palasset på Knossos utanfor byen Heraklion på Kreta. Små parti av ruinen er bygd opp med søyler og tak.

Den minoiske sivilisasjonen (omlag 2700–1450 fvt) på Kreta var den første europeiske høgkulturen og ein del av den egeiske kulturen. Han var ein utvekla bronsealdersivilisasjon som gjennom handel oppnådde stor politisk, kulturell og økonomisk innflytnad i heile det indre Middelhavsområdet.

Blømingstida til den minoiske kulturen var tida mellom år 2000 fvt og 1450 fvt. Då blei det bygd store palass ein rekke stader på Kreta. I år 1450 blei Kreta råka av jordskjelv som raserte palassa, og om lag 1420 fvt blei øya erobra av greske folkeslag med tilknytting til dei mykenske herskarane.

[endre] Namnet

Det var den britiske arkeologen Arthur Evans som ga kulturen namnet «minoisk», etter den mytiske «kong» Minos. Ein trudde han kunne ha samband med labyrinten som Evans fann ved Knossos ved byen Heraklion. Det er mogeleg, men ikkje sikkert, at Minos var eit namn på ein særskilt minoisk herskar. Men det kan også ha vore ein tittel på herskarar i den minoiske sivilisasjonen.

Kva minoerane kalla seg sjølve er ukjent, men det egyptiske «Keftiu», semittiske «Kaftor» og «Kaptara» i Mari-arkivene visar til det minoiske Kreta. Dette namnet blir nemnt i bibelen i Amos 9,7: «Eg førte Israel opp frå Egypt, men også filisterne frå Kaftor og aramearane frå Kir.»

[endre] Kronologi og historie

Arkeologar nyttar to system med relativ kronologi framfor å nytte kalenderdatoar for den minoiske perioden. Den første, som blei skapt av Evans og endra av seinare arkeologar, er basert på stilar i keramikken. Han delar den minoiske perioden inn i tre hovedepokar, tidleg minoisk (EM), mellom-minoisk (MM) og sein minoisk (LM). Desse epokane har underinndelingar, t.d. tidleg minoisk I, II III (EMI, EMII, EMIII). Eit anna system lagt fram av den greske arkeologen Nicolas Platon er basert på utveklinga i dei bygnadsområda som er kjente som «palass» ved Knossos, Faistos, Malia og Kato Zakros, og delar den minoiske perioden inn prepalatiale, neopalatiale og postpalatiale periodar. Tilhøvet mellom desse systema finn ein med omtrentlege kalenderår hos Warren og Hankey (1989).

Alle kalenderdatoar i denne artikkelen er omtrentlege og blir stadig drøfta.


Denne artikkelen er ikkje (ferdig) omsett frå bokmål enno.

Hjelp oss gjerne med å gjera omsetjinga ferdig!

[endre] Bakgrunnsstoff

Wikimedia Commons har ei samling filer som gjeld: Den minoiske sivilisasjonen