Sørsamisk syntaks
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sørsamisk syntaks, eller setningslære, er læra om korleis sørsamisk set ordformer saman til større strukturar. Det er denne delen av samisk grammatikk som skil seg mest frå det vi finn i dei andre samiske språk.
Innhaldsliste |
[endre] Nominalfraser
Som i dei fleste uralske språk, er sørsamiske nominalfraser av typen (Determinativ) - (Kvantor) - (Adjektiv) - Substantiv. Som i alle samiske språk har adjektivet ei eiga attributtform når det står i same frase som eit substantiv (jf. artikkelen om sørsamisk morfologi).
Determinativane kongruerer med substantivet i kasus, til skilnad frå t.d. nordsamisk, som berre har delvis kongruens. I sørsamisk står altså determinativen i same kasus som substantivet, mens nordsamiske determinativar kongruerer berre i halvparten av kasusa, og står i genitiv foran dei andre. Jf. tabell for å sjå det sørsamiske mønsteret:
(Tabell, Bergsland s. 122)
Til skilnad frå andre uralske språk står sørsamiske substantiv i fleirtal etter kvantorar. På sørsamisk heiter det såleis gøøkte niejth «to jenter» (der niejth er nominativ fleirtal. I andre uralske språk står substantivet i eintal, og kasus er bestemt av kvantoren. På nordsamisk heiter det guokte nieidda (genitiv eintal), på finsk kaksi tyttöä (partitiv eintal), og i ungarsk kettő lány (nominativ eintal).
[endre] Pre- og postposisjonsfraser
Sørsamisk har, som alle uralske språk, postposisjonar, nokre av desse postposisjonane kan også vere preposisjonar. Postposisjonane tar komplementa sine i genitiv, og dei kan sjølv bøyast i kasus. Jf. desse setningane (Bergsland s. 64), der roehtsen er genitiv av roehtse «rot», og nualan, nuelesne, nueleste er illativ‚ inessiv og elativ-formene av postposisjonen «under».
- Riepie roehtsen nualan goegkerdi / R. roehtsen nuelesne guarjesji / R. roehtsen nueleste goegkerdi
- Reven kraup inn under rota / R. låg under rota / Reven kraup fram frå under rota
Nokre postposisjonar, som sisnie «i», kan berre bøyast i dei adverbiale kasusa, andre kan bøyast i fleire.
Postposisjonsfrasene minnar om substantivfraser (som også har ei genitivfrase foran seg, men postposisjonsfrasene kan ikkje bli modifisert av adjektiv på den måten substantivfraser kan.
Når dei kombinerte pre- og postposisjonane opptrer som preposisjonar, i preposisjonsfraser, tar dei komplementa sine i akkusativ eller (i fleirtal også) nominativ, fordelinga av nomininativ og akkusativ følgjer dei same reglane som for objektet til verb. Preposisjonar er t.d. rastah «tvers over», allkesth «langs etter», lihke attmed. Nokre preposisjonar, som bijre, har ulik tyding alt etter om dei er pre- eller postposisjonar: Som preposisjon tyder bijre «rundt», som postposisjon tyder det «om» (saemiej bijre «om samane»).
[endre] Verbalfraser
[endre] Verb og objekt
I sørsamisk står objektet i akkusativ viss det er eintalsobjekt. Viss det er eit fleirtalsobjekt, står det i akkusativ når det referer til noko kjent og/eller avgrensa, og i nominativ når det referer til noko ukjent og/eller uavgrensa. Ordstillinga i sørsamisk er SOV, dvs. objektet står foran verbet. Viss det er fleire verb (finitt hjelpeverb pluss infinitt hovudverb, er ordstillinga SHOV (subjekt - hjelpeverb - objekt - verb)
- (døme: SOV, SHOV)
[endre] Komplekse verbal
Det sørsamiske verbalsystemet har, som dei andre samiske og austersjøfinske språka, eit tempussystem som minnar om systemet i dei nordgermanske språka.
- (tabell)
[endre] Subjektslause setningar
Sørsamisk har ikkje formelle subjekt av den typen vi har i norsk, verken det regnar eller Det kom ein mann i går. Tilsvarande setningar er utan subjekt på sørsamisk. Viss verbet står i første eller andre person, kan subjektet bli utelate.