Byplanlegging
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Planlegging av ein by- eller tettstads fysiske utvikling. Viktige aspektar ved planlegginga er grunnleggjande stadsanalyse, ferdsle og infrastruktur, volumer (sol- og vindtilhøve), terreng, veg og byrom, antropoligiske kvalitetar o.s.v. Byplanlegging går frå design av mindre byrom og gater, og ut til byen som heilskap.
[endre] Herad og Reguleringsplan
Einkvar oppdeling av bustadgrunner, eitkvart større byggeprosjekt, einkvar veg og eitkvart nytt straumkraftverk gjer utslag i auka bruk av parkeringsplasser, vatnforsyning, renovasjon, kollektiv- og vegsamband o.l. Det er av di ein fordel for samfunnets heilskap at der på førehand leggjast planar for by- og landskapsutviklingi. Plannlegging finner stad både lokalt i heradet, og i tjoden som heilskap. Ulike instanser tek føre seg forskjellige planleggingsoppgåver, og alt etter storleiken og kompleksiteten i utbygginga indregs det fleire partar i planlegginga. Heilskapen i eit herad styrast av ein overordna reguleringsplan, som ofte er utarbeida i det private. Denne sørger for samanheng i byutviklingi, og set kriteriar for kva som kan tilletes av utbygging i heradet. Reguleringsplanen skal gjere at bustad- og næringsutbygginga skjer i samsvar med utbygging av infrastruktur og vern av naturlandskap, og samstundes styre dei lokale byggeplanene etter heradets formål og vedtekter.
[endre] Vellukka Planlegging
I utviklingi av bustadsfelt og næringsområder, vil det alltid innvolverast ein eller anna form for planlegging. Godt planlagde områder vil gje betre resultat, enten økonomisk eller i trivsel. Til dømes skal næringsparken skipast for å gje ein god marknad for handel med gode parkerings- eller kollektivtilhøve, medan bustadfeltet skal romma leikeplasser og grøne lunder. Eit velukka resultat vil dessuten også taka åtgaum åt aspektar som ein karakter av "heim", romleg skilnad, lokal indentitet, respekt for natur- åndsverk- og historisk arv, ein forståing av byrommet, gangvegar og anna trafikk, og i nokon høve hensyn åt naturkatastrofer (t.d rasfare eller flaum). Det tilhøyre det sjeldne at byar planleggast frå grunnen av, men planlegginga er viktig for å styra byens vekst, ved blant anna bruken av reguleringsplanar. Om ein ser tilbake i tid, kan er sjå at mange av dei byane som folk tykjar er dei fagraste, er resultat av tette og langtidsvirkande system av forbod og rettleiing for byggehøgder, funksjonar og effektar. Ein gjer noken grader av fridom, medan reglar kan sikre rett harmoni (eller kontrast), tryggleik og funksjon.
[endre] Planlegging og Rekonstruksjon
Områder råka av strid eller okkupasjon gjer ein spesiell utfordring for byplanleggjarar: utviklingsfeltet er kvor'kje til enkel modifikasjon, oppstart frå "blanke ark". Bygg, vegar, offentleg teneste og grunnleggjande infrastruktur som straum, varn og kloakk er ofte øydelagt eller nesten ubrukeleg. Dei eksisterande rester av kulturlandskapet må vurderast i plannleggingsfasen, for om det skal fornyast eller fjernast. Der er i monge høve inbyggjarar som framleis held til på staden, og dei skal også takas hensyn til i prosessen og gjere den meire komplisert. Viktige historiske- og religiøse stader og sosiale midtpunkter skal i mange tilfeller vernes eller re-integrerast i byens nye plan. På den andre siden kan menneskelege katastrofer som strid og brann, eller naturkatastrofer i form av t.d vulkanutbrot eller jordskjelv, også gje gamle byar ein sjangse til å fornying. Småbygde, kronglete og rotete byer kan gjenoppstå med full moderne kapasitet, og der ein heilskapeleg plan let byen framstå heil og gjennomført. Gode norske dømer på det er Bergen sentrum etter ein eksplosjon under andre verdenskrig, eller Ålesund som gjenoppstod i ny Jugendstil. Begge byer står i dag med eit sentrumskvartal som innbyggjarane kan vere stolte av.
Referanser Sida er delvis oversatt frå tilsvarande Engelsk wikipediaside.