Diskusjon:Kommunist
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
[endre] Om "skrivegerilja"
Det er ikkje rekna som god skikk å endre tekstar utan å gjere greie for det. Den tilføyde setninga om AKP er tvilsam, og eg tvilar på at AKParar er samde i ho. Eg vil åtvare den anonyme mot slik "gerilja". Sei frå om kva du gjer, og grunngi det gjerne her på diskusjonssida.--Erling 13. august 2005 kl. 19:25 (UTC)
- No er ikkje venstrevridde i den situasjon at dei har mogleik for å starte noko velluka væpna revolusjon enno, so eg er litt i stuss om kva du neinar med "gerilja"? Alle ser jo at Kina no går meir og meir inn for (styrd) marknadsøkonomi, så kvifor kan då ikkje norske maoistar også?
--Anders 13. august 2005 kl. 19:41 (UTC)
-
- Det eg meiner med "gerilja" her er anonyme, udokumenterte og ikkje grunngitte endringar i tekstar. --Erling 13. august 2005 kl. 20:01 (UTC)
[endre] Kva bør med?
- At ein historisk fører kommunisme attende til Lenin? Kva med Det kommunistiske manifestet frå 1848? "Det går eit skrømt gjennom Europa..." Det ein har i tankane er vel splittinga mellom sosialdemokratane og kommmunistane i 1914 og som etter revolusjonen i Sovjetunionen også delte arbeidarrørsla i dei fleste land.
RoarH 13. august 2005 kl. 21:48 (UTC)
Det mest ortodokse marxistiske partiet før 1914 var det tyske sosialdemokratiske partiet SPD. Det gir etter mitt syn lite meining i å føre "kommunisme" i moderne forstand tilbake til Marx. Det var Lenin som skapte kommunismen som eiga retning, i opposisjon til sosialdemokratiet/den demokratiske sosialismen. Han rekna seg rett nok som marxist, men det gjorde mest alle dei sosialdemokratiske motstandarane hans òg. --Erling 13. august 2005 kl. 22:02 (UTC)
Tja, kvifor ikkje gå attende til Marx og co? jfr. td. en:Communism Det var først og fremst splittinga på grunn av 1.verdskrigen som tvang fram også eit skilje mellom sosialdemokratar og kommunistar. I dei tidlege arbeida sine (t.d. "Hva må gjøres?") omtalar Lenin seg sjølv som sosialdemokrat, men bak desse nemningane var det store skilnader. Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht blir sett på som grunnleggarane av den tyske kommunistiske tradisjonen, men dei var ikkje leninistar. I og med at oppstanden i Tyskland leid nederlag, så blei den russiske den tongjevande og ikkje minst gjennom den tredje internasjonalen. Her var DNA medlem ein periode, men blei delt pga at fleirtalet ikkje ville godta 'Moskvatesene' om korleis partiet skulle fungere og vere organisert. RoarH 14. august 2005 kl. 08:01 (UTC)
- Eg er klar over alt det du seier der, men meiner framleis at Marx har veldig lite med moderne kommunisme å gjere, da han bl.a. var mot pressesensur og mot at "kommunistane" skulle danne eige parti! Han var for nettopp dei breie sosialistiske partia Lenin var imot, og som Lenin sørgde for å kløyve for å få skipa reine kommunistparti i alle land. Marx meinte vidare at ein sosial revolusjon og eit arbeidarklassestyre berre var mogleg i utvikla kapitalistiske land, medan Lenin sette igang revolusjonen i det tilbakeliggjande Russland (rett nok med den føresetnad at utvikla land ville komme etter). Eg meiner framleis at kommunismen i moderne meining begynner med Lenin, sjølv om Marx bruka ordet. Men vil du ha med ei setning eller to om Marx, får du formulere noko da, og så får vi sjå! :-) --Erling 14. august 2005 kl. 08:34 (UTC)
-
- Men leninistane kann då ikkje ha eineretten på ordet kommunisme. Kommunisme dekkjer alt som byggjer på sameiga og lik deling av godane, og hev soleides vore bruka um sume tidlege kristne samfund òg. Annameir kjenner me fulla nemningi anarkistisk kommunsime, og det hev i alle fall ingenting med Lenin å gjera. --Ole Jakob 14. august 2005 kl. 11:20 (UTC)
-
-
- Eit leksikon bør halda seg til realdefinisjonane og ikkje kva ulike venstregrupper meiner er den rette kommunistiske læra. Det er det systemet som var i Aust-Europa som folk flest assosierar med kommunisme/sosialisme. So kan det alltids nemnast at det finst overtydde marxistar som meiner at desse landa ikkje var retteleg sosialistiske og at ein "ekte" sosialisme hev til gode å verta realisert.
- Gaahl
-