Konsilet i Efesos
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Konsilet i Efesos var det tredje økumeniske konsilet. Det blei halde i 431 i Efesos (i dagens Tyrkia) under keisar Theodosius II. Det var det tredje økumeniske konsil. Hovudtemaet for konsilet var nestorianisme, ein retning innan kristendommen som sterkt framheva den menneskelege naturen til [[Jesus Kristus]. Konsilfedrene meinte at for mykje vektlegging av den menneskelege naturen hans overskugga den guddommelege delen.
Denne artikkelen er ikkje (ferdig) omsett frå bokmål enno.
Hjelp oss gjerne med å gjera omsetjinga ferdig! |
Diskusjonene ble ført i en opphisset stemning. Nestorius ble fordømt for sin lære, som i hovedtrekk gikk ut på at Jomfru Maria fødte et menneske, Jesus Kristus, og ikke Gud eller Logos (Ordet, Guds sønn). Logos bodde i ham som i et tempel, og Kristus ble beskrevet som Theophoros, 'Gudebæreren'. Maria måtte dermed kalles Khristotokos (Kristi mor, Kristusfødersken) og ikke Theotokos, (Guds mor, Gudsfødersken).
Konsilfedrene erklærte at Jesus var én person, ikke to separate «mennesker»; han var fullt ut Gud og fullt ut menneske. De erklærte videre at Jomfru Maria var Theotokos, fordi hun ikke fødte et menneske, men Gud som menneske. De to naturene - guddommelig og menneskelig - var etter deres lære forent på en slik måte at de ikke kom i konflikt med hverandre.
Den nikenske trosbekjennelse ble bekreftet, og det ble slått fast at det ikke var tillatt å endre denne trosbekjennelsen.
Konsilet fordømte også pelagianisme, en læreretning som hevdet at arvesynden ikke eksisterer, og at mennesket derfor kan frelse seg selv uten Guds inngripen.