Rhône
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Rhône (på fransk, Ròse på oksitansk, Rôno på fransk-provensalsk, Rhone på standard tysk og Rotten på Valais-tysk) er ei av dei store elvene i Europa, som renn gjennom Sveits og Frankrike.
Innhaldsliste |
[endre] Opphav til namnet
Ordet «Rhône» kjem av det latinske ordet Rhodanus, som igjen kjem av det greske ordet οδανός (Rhodanos), og dette er igjen ei gresk utgåve av det galliske (keltisk) namnet på elva. Grekarane høyrde dette navnet då dei hadde ein koloni i Massalia (Marseille). Det keltiske namnet på elva, som er noko slik som Rodo eller Roto, som tyder «ho som rullar» eller «ho som renn», og er eit mykje brukt namn på elver i gamalt keltisk språk. Dette var òg namnet på den lågare delen av elva Seine, i tillegg til fleire andre elver i vestlege område av Europa. Dette keltiske nament kjem frå det proto-indoeuropeiske språket rota *ret- («å renne, rulle»), som gav ordet rota («hjul») på latin, som er opphavet til ordet «rotere» og «rulle».
Enkelte hevdar at rota rot- eller rod- som ein finn i namnet «Rhône» og fleier andre elver i Europa, og som ser ut til å ha hatt tydinga «elv», eigentleg er pre-indoeuropeisk. Då vil det berre vere tilfeldig at det liknar det proto-keltiske verbet reto («å renne»).
[endre] Elveleie
Elva har sitt utspring frå Rhône-isbreen i Valais i Sveits, i Saint-Gotthard-massivet i ei høgd på 1753 m. Opp til Martigny i Sveits, er Rhône strid, og vert så ei stor fjellelv som renn sørvestover gjennom ein bredal. Så snur ho nordvestover og går ut frå Alpane og strøymer gjennom Genfersjøen, før ho går inn i Frankrike. I løpet av eit år renn det i snitt 570 m³/s[1] frå Genfersjøen.
Elva Saône renn inn i Rhône ved Lyon, før dei går sørover. Andre elver som renn ut i Rhône er Cévennes-elvene Eyrieux, Ardèche, Cèze og Gardon på høgresida, og Isère, Drôme, Ouvèze og Durance på Alpesida.
Ved Arles deler Rhône seg i to delar, og dannar elvedeltaet Camargue, der alle delane renn ut i Middelhavet. Ein arm vert kalla «Grand Rhône», og den andre «Petit Rhône». I året strøymer det i snitt ut 2300 m³/s ved Arles[2].
[endre] Transport
Før ein hadde jarnbanar og bilvegar, var Rhône ei viktig transportåre i dei indre områda og knytte saman dei tidlege tekstil- og handelsbyane Arles, Avignon, Valence, Vienne og Lyon med Middelhavsbyane Fos, Marseille and Sète. Elva Saône knyttar byar som Villefranche, Macon og Chalons til Rhône. Mindre fartøy kan reise lenger nordvest, nord og nrodaust, via Centre-Loire-Briare- og Loing-kanalane til elva Seine, via Canal de la Marne à la Saône til elva Marne, via Canal des Vosges til elva Moselle og via Canal du Rhône au Rhin til elva Rhine.
Rhône er kjend for sine strie straumar når elva er stor, og stundom kan ein få ein straumfart på opp til 10 km/t.
[endre] Byar langs Rhône
[endre] Sveits
- Brig
- Sion
- sjå Genfersjæen for byar rundt innsjøen.
- Genéve
[endre] Frankrike
- Lyon
- Vienne
- Tournon-sur-Rhône
- Valence
- Montélimar
- Viviers
- Bourg-Saint-Andéol
- Pont-Saint-Esprit
- Roquemaure
- Avignon
- Beaucaire
- Vallabrègues
- Arles