Australia
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||
Nasjonale motto: Ikkje noko, men tidlegare «Advance Australia» ('Australi gå framover') | |||||
![]() |
|||||
Offisielle språk | Engelsk | ||||
Hovudstad | Canberra | ||||
Styresett |
Monarki Elisabeth II Michael Jeffery John Howard |
||||
Flatevidd - Totalt - Andel vatn |
7 686 850 km² (6.) 1 % |
||||
Folketal - Estimert (2005) - Folketeljing (2001) - Tettleik |
20 090 437 (52.) 18 972 350 3/km² (191.) |
||||
Frå Det britiske imperiet Grunnlov Australialova |
1. januar 1901 3. mars 1986 |
||||
BNP - Totalt (2005) - Per innbyggjar |
638 713 mill. USD (16.) 31 020 USD (13.) |
||||
Valuta | Australsk dollar | ||||
Tidssone | UTC +8 til + 11 | ||||
Nasjonalsong | «Advance Australia Fair» | ||||
Nasjonaldag | 26. januar | ||||
Internasjonal telefonkode | +61 | ||||
Nasjonale toppdomene | .au | ||||
Australia er det sjette største landet i verda i areal, og vert òg rekna som eit kontinent. Det bur litt meir en 20 millionar innbyggjarar i Australia. Den største delen av desse bur i dei store byane som til dømes Sydney, Melbourne, Brisbane, Perth og Adelaide, trass i at landbruk er ei av dei viktigaste inntektskjeldene til landet.
[endre] Politikk
[endre] Statar og territorium
Australia er ein forbundsstat som består av seks delstatar, to større og fleire mindre territorium:
Navn | Hovudstad | Areal (km²) | Folketal (2005) |
---|---|---|---|
New South Wales | Sydney | 809 444 | 6 817 000 |
Queensland | Brisbane | 1 852 642 | 4 000 000 |
South Australia | Adelaide | 1 043 514 | 1 540 000 |
Tasmania | Hobart | 90 758 | 484 700 |
Victoria | Melbourne | 237 629 | 5 038 000 |
Western Australia | Perth | 2 645 615 | 2 051 000 |
Northern Territory | Darwin | 1 420 968 | 201 800 |
Australian Capital Territory | Canberra | 2 358 | 325 100 |
[endre] Klima
Sjå òg Klima i Australia. Klimaet i Australia varierar frå nesten tropisk klima i nord til eit mykje meir temperert klima lengst sør. Dei fleste menneska bur på søraustkysten av landet, og her har Great Dividing Range mykje å sei for klimaet. Denne fjellrekkja vernar den søraustlege delen av landet frå den steikande varmen og dei tørre forholda ein har i det store indre område av Australia, kalla Outback. Det meste av Outback kan kallast ørken, men sjølv om dei vanlegvis får svært lite nedbør kan stundom tropiske lågtrykk passere over området og gje mykje nedbør. Dette fører ofte med seg flaum og stengde vegar. Alice Springs, som ligg midt i Outback, fekk 205 mm nedbør på ein einaste dag i mars 1988. Dette er nær same nedbørsmengda byen normal får på eit heilt år!
Toppane av Dividing Range er dei kaldaste stadane i landet om ein ser bort i frå Tasmania, og vêret er nesten maritimt med regn eller snø om lag halvparten av dagane i året. Her er akkurat nok snø til at ein har eit par skistader. Sørover frå fjellområda mot Bass-sundet og Tasmania vert klimaet meir maritimt med kjølegare vêr og regn eller snø om lag annakvar dag. Nordkysten av Australia merkar den indiske monsunen kvart år, og her kan det kome store nedbørsmengder. Så godt som alt kjem derimot mellom desember og april. Vinteren frå mai til oktober er varm og fuktig, men det kjem svært lite nedbør.
Den normale nedbørsfordelinga gjennom året i Australia vert av og til snudd på hovudet av vêrfenomen som tropiske syklonar og El Niño-episodar. Syklonar kan av og til halde seg i nærleiken av landet i dagevis og gje enorme mengder regn på kort tid — av og til opp i 500 mm på ein dag. El Niño fører ofte til tørke i nord og i aust, medan La Niña kan føre til flaum. Skogbrannar herja landet under El Niño-episoden i 1982-83, medan område i New South Wales vart oversvømt av regnvatn under La Niña i 1999-2000. Den kraftige El Niño-episoden i 1997-98 hadde derimot liten påverknad på vêret i Australia.
Land i Oseania |
Australia | Fiji | Kiribati | Marshalløyane | Mikronesiaføderasjonen | Nauru | New Zealand | Palau | |
![]() |
Denne geografiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over geografispirer. |