Halsvik
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Halsvik er ein gard i Gulen kommune. Halsvik ligg ved botnen av Halsvikvågen på nordsida av Fensfjorden. Sjølve garden ligg ved ein sidearm frå riksveg 57 mellom Steine og Sløvågen. Husa ligg 13-18 meter over havet. Namnet vert uttala ha'lsvikja. og viser til skapet på Halsvikvågen som har ein lang trang "hals" lengst ute.
Innhaldsliste |
[endre] Namnet
Namnet er først nemt i 1567 og er då skrive Helsuig, i 1610 og 1667 Halsuig, og Halsvig i 1723. Namnet er brukt minst tre gonger til gardsnamn i Noreg (i tillegg til Gulen, i Sør-Trøndelag og Nordland).
[endre] Brukarar
I 1567 er det ikkje nemd brukarar i Halsvik, men det vart betalt 1 alb(is), som var vanleg øydegardsskatt. Det kan tyde at garden nett er oppteken, eller og at han har lege i øyde frå Svartedauden og no vart teken i bruk att. I 1590 har garden fått brukar. Anders heitte han, og betalte 1 geiteskinn og 1 kalveskinn i leidang og fredtoll fjerdekvart år. Anders er brukar i 1612/13 og. Då betalte han 1/2 mæle korn i tiend. I 1631/32 Heitte brukaren Henrik. Han betalte då 12 kanne tiend, så tienden har auka 8,1 liter til 24,3 på mindre enn 20 år. I 1638 betalte Henrik full unionsskatt: 1 ort.
[endre] Verksemder utover gardsdrift
I 1876 vart det dampskipstoppestad i Postvågen. Det vart sidan flytt til Halsvikvågen, med kai litt sør for Eidssaga. I 1887 vart det poståpneri i Halsvik, og frå 1/7 1920 var det postbodrute 2 gonger for veka mellom Halsvik og Høyvik. I Høyvik bytte ein post med postbodet frå Dalsøyra. Løna for postbodet Halsvik var 290 kr. året. 1968 vart poståpneriet lagt under Dalsøyra.
[endre] Historisk
I 1667 var skylda på garden 2 1/2 pd. smør. Utsådd: 3 tunner. Avling: 10 tunner. Buskap: 1 hest, 14 naut. Matrikkelen 1723 fortel at der då var 2 brukarar, men ingen husmenn. Landskylda var 2 1/2 pd. smør, og prestebolet ved domkyrkja i Bergen åtte alt. Garden hadde ikkje skog, heller ikkje seter, kvern eller fiske. Den låg ved sjøen, 5 mil frå Bergen, "fattes Udmark, tungvunden, men mådelig Kornart". Utsådd: 3 tunner havre. Avling: 10 1/3 tunner. Buskap: 11 kyr, 8 ungnaut, 16 sauer. "Ingen anden Næring end Qvegavl".
Halsvik fekk bygdeveg til Eide i 1790-åra, elektrisk kraft 21/12-1949.
I protokollane for Eivindvik forlikskommisjon 1797-1920 finst disse jordsakene som vedkjem Halsvik:
Sak nr. 153 - år 1806: Utskiftningssak
Sak nr. 684 - år 1829: Bøutskiftning
Sak nr. 1829 - år 1853: Odelssak
Sak nr. 2075 - år 1863: Landslottsak
Sak nr. 2294 - år 1869: Plass-sak
Sak nr. 2585 - år 1879: Gardsbruksak
Sak nr. 2632 - år 1881: Forpaktingssak
[endre] Tingstad for Gulen skipreide mellom 1642 og 1718
Frå 1642 og kanskje før, til 1718 var Halsvik jamt tingstad for Gulen skipreide (stadnamn på garden: Tingsåkerleiet, Tingstålen), men den eldste tingstaden for skipsreidet var truleg Tinghaugen på Eide. Her er nokre døme på slikt som var føre på tinget i Halsvik:
1. Den 2/10-1564 kravde futen at ålmugen skulle halda geværa, med krut og bly, hestar, merrar og tornyster i god stand, Våpenmønstring neste vårting.
2. 30/9-1669. Ålmugen nektar å svare løn til "General-Weymesteren", som dei ikkje har noko gang av, då dei ikkje har vegar.
3. 18/3-1670. Forkynt kongebod om at "al Spil og Leg skal i It Aars Thid opphøre, og ingen må hugge nogen Trær i de geistlige Skove uden hans kongelige Majestæts egen allernaadigste Tilladelse".
4. 8/5-1671. Skatten, med unntak av "Prinsesse Styr" og Odelsskatt, er fastsett til 3 rdl. 3 ort av kvar laup smør.
5. 19/10-1676. Futen baud fram ledige gardar om nokon soldat ville bygsle dei. Men ingen melde seg. 6. 28/6-1699. Kunngjort forordning om "hvem Schammerered og baldyrede Klæder maa bære".
7. 6/7-1705. Kunngjort forbod for alle andre enn sorenskriverane til å skrive "Supliquer". (Bønebrev og klagebrev til riksstyret).
8. 16/10-1719. Tinget på Risnes. Oppteke tingvitne om at det ikkje fanst sager i gang i skipsreidet, og heller ikkje nokon som dreiv handverk eller handel.
9. 11/5-1720. Tinget på Risnes. Kornprisane kunngjorde: 1 tunne kveite, 1 rdl. 1 tunne rug, 2 rdl. 4 mk., 1 tunne byg, 2 rdl. 1 mk., 1 tunne havre, 1 rdl. Her vart og kunngjort våpenkvila mellom Danmark-Noreg og Sverike. etter den store Nordiske krig.
[endre] Kjelde
- Gulen i gammal og ny tid – Band II