Spangereid
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Spangereid er ein tidlegare sjølvstendig kommune i Vest-Agder.
Frå 1837 var Spangereid ein del av Audnedal (Undal) formannskapsdistrikt saman med Konsmo, Valle og Vigmostad. Spangereid ligg på riksveg 460 mellom Vigeland og Lindesnes fyr.
I 1844 ble Audnedal delt i to: Sør- og Nord-Audnedal. Spangereid og Valle utgjorde saman Sør-Audnedal kommune. Denne kommunen vart delt igjen i 1897. Valle beholdt namnet Sør-Audnedal. Spangereid var sjølvstendig kommune fram til 1964. Frå 1. januar 1965 gjekk størstedelen av Spangereid saman med Sør-Audnedal og Vigmostad til ein ny kommune som fikk namnet Lindesnes kommune. Den vestre delen av kommunen (vest for Lenefjorden) vart ein del av Lyngdal kommune.
Spangereid er eit sogn i Sør-Audnedal prestegjeld i Mandal prosti i Agder og Telemark bispedøme. Spangereid har ein av Noregs eldste kyrkjer ; Spangereid kyrkje.
Spangereid har ein av tre barneskular i Lindesnes kommune, Spangereid skole.
[endre] Historie
Spangereid har vore bebudd i dei aller eldste tider og stedet har vore eit solid maktsentrum. Bygda er i dag overstrødd av fortidsminne frå jernalderen, blant desse er ein militærforlegning og ein kanal. Kanalen skal gjenoppbyggast innan 2007 for å la båttrafikken gå gjennom den gamle kanalen som i vikingetida. Dette for å slippe å gå rundt Lindesnes fyr. Det finnest óg restar av fleire store båtnaust og en rekkje gravhaugar for konger og stormenn frå vikingetida.
Eit gammelt sagn frå bygda, gjenfortald av presten og historikaren Peder Claussøn Friis i sin Norges Beskrivelse, utgeve i 1632, fortel at like innanfor Lindesnes kappskaut kong Olav Trygvasson og unge Einar Tambarskjelve med boge. Det må ha vore ein gång mellom år 995 og 1000 e.Kr., sansynlegvis rett før den fatale ferda som endte i slaget ved Svolder. Kongen tok med seg sine menn på kappskyting og valgte den naturlege standplassen for konkurransen på toppen av Klovnehaugen, ein stor gravhaug aust for sjølve Spangereid sentrum Høllen, og skaut over det åpne landskapet sydvestover mot Ravnefjellet.
Einar Tambarskjelve med sin store boge skaut ein halv fjerdings veg, eit gamalt avstandsmål som betyr ca. 1400 meter. Sagnet fortalde óg om kor pilane til Einar Tambarskjelve og Olav Tryggvason slo ned. Begge vart merka med høge bautasteinar, og dei står der framleis.