Sopp

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Lactarius hepaticus er ein storsopp.
Lactarius hepaticus er ein storsopp.

Sopp (Fungi) er organismar som ikkje er autotrofe. Det vil seia at dei ikkje er som dei grøne plantane med klorofyll som sjølv kan produsera sin biologiske næring. Sopp må, som dyr og bakteriar, skaffa seg biologisk næring av andre organismar.

Soppar er ei gruppe organismar som verken tilhøyrer faunaen (dyreriket) eller floraen (planteriket). Soppane tilhøyrer fungien (soppriket).

Innhaldsliste

Inndeling av soppar

Det er mange måter å dele inn soppar på. Nokre soppar er parasittar (dss «snyltesopp») medan andre er saprofyttar (dss. «råte- og strøsoppar» som bryt ned daudt organisk materiale). Ein kategori er mykorrizerande (sopprot) soppar der soppen lever i eller rundt røtene av tre i ein slags symbiose. Dei fleste soppar lever av levande eller daude planter, men det er óg mange artar som lever av og på dyr.

Storsopp er dei artane som me i daglegtale ofte kallar sopp. Storleiken på storsopp varierer frå nokre millimeter og oppover.

Soppar vert óg delt inn i artar etter deira mikroskopiske fellestrekk.

Sopp som mat

Sjampinjong er matsopp.
Sjampinjong er matsopp.

Mange artar av sopp kan brukast til mat. Til dømes: sjampinjong, kantarell, trøffel, steinsopp, sauesopp og nokre typar piggsopp. Mange andre soppar er giftige, til dømes raud, kvit og grøn flugesopp, og spiss giftslørsopp. Dersom ein plukkar sopp sjølv må ein vera sikker på at det er matsopp før bruk.

Sjå òg

På verdsveven

Wikimedia Commons har ei samling filer som gjeld: Sopp