Antonius den store
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Den heilage Antonius den Store (~251-356), óg kjend som Antonius Abbeden eller Eremitten, var ein kristen eremitt som levde i den egyptiske ørkenen som leiar for ørkenfedrene.
Livsskildringa hans, vita, er vidkjend. Har skildrar Antonius korleis han stadig møtte freistingar som god mat og vakre kvinner, men stod imot for å vera nær Gud.

Sidan blir det fortald at han blei overfalt av vonde ånder og demonar som drap han. Då han skulle gravleggjast vakna han til live igjen, og med eitt viste Jesus seg, og alle såra hans blei lega.
Antonius har festdag 17. januar i fleire kyrkjer, men er feira den 22. tobi (31. januar) av den koptiske kyrkja i Egypt.
Eremitten er vernehelgen for husdyr, bønder, dyrepassarar, slaktarar, riddarar, konditorar, gravarar, klokkarar, spritfabrikantar og brennevinshandlarar, korgmakarar, vevarar og børstebindarar. Han vernar mot epidemiar som pest og andre sjukdommar, særleg lepra og syfilis, mot dyresjukdommar, og mot brann.