Basalt
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Basalt er ein magmatisk bergart av vulkansk opphav. Basalt er ein dagbergart, det vil seia at magmaen først størkner på jordoverflata ved låg temperatur og under lite trykk. Den inneheld i hovudsak plagioklas (ein type feltspat) og pyroksen.
Basalt er grøn eller gråsvart og særs fint korna. I Noreg fins det blandt anna ved Holmestrand og i Vestfold. Basalt nyttast blandt anna til grus.
Lavadekker av basalt utgjer om lag 70% av Jordas totale overflate, det vil seie land og havbotn, og store deler av overflata til solsystemets steinplaneter (Merkur, Venus, Jorda med Månen - og Mars.
Basalt dannes ved vulkanske utbrot etter måten direkte frå Jordas mantel. Det seies at ordet basalt kjem frå etiopisk og tyder «svart stein».
![]() |
Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han. |
Sjå òg: Oversyn over spirer. |