Fyrverkeri

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket


Oppsett av fyrverkeri. (Foto: Klaus Graf)
Oppsett av fyrverkeri. (Foto: Klaus Graf)

Fyrverkeri er behaldarar av papir eller plast som inneheld ulike blandingar av kjemikalie som lagar lys, lyd og røykeffekter når dei blir avfyrt. Fyrverkeri blir mest brukt for estetikken og underhaldningen sin del og vert brukt for å markera store feiringar, som vestleg og kinesisk nyttår, divali og nokre land sine nasjonaldagar. I tillegg til å vera flott å sjå og høyra på, har det òg vorte brukt til å skremma vekk vonde ånder.

Fyrverkeri vert klassifisert etter korleis det oppfører seg. Enten som bakkefyrverkeri eller luftfyrverkeri. Luftfyrverkeri har enten eige framdrift t.d. rakettar eller blir skote opp i lufta med ein krutladning frå eit papir, plast eller metallrøyr med ein plugg i eine enden.

Bakkefyrverkeri har kortare rekkevidde og nokre av dei vanlegaste typene er fontener, hjul, hylarar, knatreband og liknande.

Innhaldsliste

[endre] Historie

Bakkefyrverkeri skildra av Joseph Furttenbach på 1600-talet.
Bakkefyrverkeri skildra av Joseph Furttenbach på 1600-talet.

Fyrverkeriet vart funne opp i Kina. Den romerske paven brukte det første gongen i Europa på 1400-talet, medan det første norske fyrverkeriet skal ha vore brukt for å feira at Kristian IV kom heim frå ei reise til Nord-Noreg den 25. juni 1599. Fram til starten på 1800-talet da kaliumklorat fyrst vart framstilt var ikkje effekter med farger i bruk.

[endre] Kjemi

Alle blandingar nytta i fyrverkeri inneheld eit oksidasjonsmiddel og eit brennstoff. I tillegg blir ulike kjemikaliar tilsett for å få ulik farge på flamma. Strontiumklorid lagar raudt, koparklorid lagar blått, og bariumklorid lagar grønt, medan andre kombinasjonar lagar fleire sjatteringar. Dette skjer ved at elektrona i atoma får mykje energi og går ut i ein elektronbane som er lengre ute. Når dei går tilbake til heimebanen sin, gjev dei frå seg mykje av energien igjen i form av eit farga foton. Vanlege brennstoff er aluminium, magnesium, magnalium som er ei legering av dei to første, trekol og diverse bindemiddel som også fungerer som brennstoff. I dag er dei vanlegaste oksidasjonsmidla kaliumnitrat og kaliumperklorat. Tidlegare var kaliumklorat mykje nytta, men har større risiko enn dei to første sidan blandingar basert på dette treng lågare temperatur for at reaksjonen skal starte.


[endre] Vanlege fyrverkeriartiklar

[endre] Rakettar

Ein fyrverkerirakett har to hovuddelar. Ein motor som driv raketten fram og ein effektdel som blir løyst ut når motoren har brent ut. Raketten blir stabilisert med ein styrepinne som vanlegvis er laga av tre.

Rakettmotoren er ofte basert på ei svartkrutblanding der brennhastigheita er redusert ved at det er tilsett større mengder brensel i form av større partiklar av trekol eller metall som aluminium, titan eller jarn. I tillegg til at brennhastigheita på drivstoffet i motoren ikkje blir for høg så gjev dette raketten ein fin hale av gneistar.

Effektdelen består ofte av ei lita sylinder eller kuleforma luftbombe som består av fyrverkeristjerner, ein sprengladning av svartkrut eller kraftigare blandingar basert på kaliumperklorat. Denne blir utløyst når motoren har brent ut og raketten har nådd toppen av bana si.

[endre] Fontener

3 "Zink" (Tysk produsent) fontener med sølveffekt
3 "Zink" (Tysk produsent) fontener med sølveffekt

Ei fontene består av eit rør som vanlegvis er laga av laminert papir, ei dyse som reduserer diameteren på åpningen og ein sokkel i enden som gjer fontena stabil slik at ho ikkje velter under bruk. Fontena avfyrast med ei lunte som går ned i dysa frå toppen.

I røret fontena består av er det pressa ei blanding som vanlegvis består av ei svartkruttblanding som er tilsett metallpartiklar eller små fyrverkeristjerner. titan og aluminium gjev fontena kvite gneistar. jarn gjev gullfarga gneistar. Fontena brenn frå toppen og nedover til alt brennstoffet er brukt opp. Dysa reduserer diameteren slik at trykket i fontena blir høgare og gneistane blir sendt høgare opp i lufta før dei brenn ut.

[endre] Hjul

Fyrverkerihjul frå eit fyrverkeri i Banda, Mexico
Fyrverkerihjul frå eit fyrverkeri i Banda, Mexico

Fyrverkerihjul består av ei plast, tre eller metallramme med påmonterte rør vanlegvis laga av laminert papir. Desse røra inneheld ei pressa blanding basert på svartkrutt eller meir energiske blandingar basert på kaliumperklorat og metallpartiklar som lagar gneisteffekter. Desse røra er kobla saman med rasktbrennande lunter slik at dei blir avfyrt etter tur eller i paralell. Hjulet blir montert på ein påle eller eit stativ for foremålet før det blir avfyrt. Effekta er ein sirkel av gneister i ulike fargar.

[endre] Luftbomber

Luftbombe avfyrt i  Ichikawa,Chiba,Japan,2005
Luftbombe avfyrt i Ichikawa,Chiba,Japan,2005

Luftbomber er ein sylinder eller kuleforma behaldar ofte av papir eller plast som har fire houvddelar.

  • Fyrverkeristjerner eller andre effekter
  • Ein sprengladning t.d. av svartkrut
  • Ei tidslunte som brenn til lufbomba har nådd maksimal høgde
  • Ein drivladning som skyt luftbomba opp i lufta frå eit utskytningsrør.

Tidslunta brenn mens lufbomba blir skote opp i lufta. Når luftbomba har nådd maksimal høgde blir sprengladningen utløyst og fyrverkeristjernene blir skote ut i eit kuleforma mønster før dei brenn ut. Små lufbomber blir nytta i fyrverkeribatteri tilgjengelege for konsumentar og større luftbomber blir nytta av profesjonelle.

[endre] Bakgrunnsstoff

Commons har multimedia som gjeld: Fyrverkeri