Ålgårdbanen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Ålgård stasjon vert no nytta i samband med kyrkja.
Ålgård stasjon vert no nytta i samband med kyrkja.
Togstasjonen på Figgjo står framleis, og vert nytta av "Ålgårdbanens venner"
Togstasjonen på Figgjo står framleis, og vert nytta av "Ålgårdbanens venner"

Ålgårdbanen eller Ålgårdsbanen er namnet på ei jarnbaneline, sidelina frå Ganddal stasjon på Jærbanen til Ålgård. Lina er 12 kilometer lang, og vart opna i 1924. Ho var tenkt som byrjinga av Sørlandsbanen, som skulle byggjast om lag der som E39 går no. Men slik vart det ikkje, og passasjertrafikken vart nedlagd i 1955. Størstedelen av godstrafikken forsvann i 1988, og spora på Ålgård stasjon vart rivne opp.

I 1923 gjorde Stortinget vedtak om bygging av den såkalla "Indre Linje" (Klungland - Bjerkreim - Vikeså - Ålgård). I 1937 gjorde Stortinget nytt vedtak om at den normalspora Sørlandsbanen skulle gå over Egersund og Jæren.

Dei siste åra har berre dei tri første kilometera av lina vorte nytta til togtrafikk. På Figgjo stoppestad, som no har vorte museum, kan ein leiga seg skinnesykkel (dresin) og sykla til Ålgård og attende.

Stoppestadar:

Turen frå Ganddal til Ålgård tok om lag 20 minutt i 1955.

[endre] På verdsveven

[endre] Litteratur

  • Nils Carl Aspenberg: Glemte spor : boken om sidebanenes tragiske liv, Baneforlaget 1994.
  • Rune Gjertsen: Gjenåpning av Ålgårdsbanen for persontrafikk Kandidatoppgåve Rogaland distriktshøgskule, Stavanger 1986.
  • Torkel Thime: Banelangs : Ålgårdbanen gjennom 75 år, Stavanger 1999.
På andre språk