Romanen Pan

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Pan er ein roman som blei utgjeven i 1894 av Knut Hamsun. Pan blir sett på som ei hylling av naturen og er kanskje eit av dei mest kjende verka åt forfattaren.

[endre] Handling

Romanen byrjar med at me møter løytnant Thomas Glan som bur saman med hunden sin Æsop, i nærleiken av tettstaden Sirilund. Då han treff Edvarda, handelsmannen si dotter, tek det ikkje lang tid før det blir kjærleik mellom dei to. Men han er ikkje trufast og har fleire sidesprang med jenter frå nabobygda.

Han oppfører seg særs barnsleg i nærleiken rundt Edvarda, samstundes som han audmjukar venen hennar, dokteren. Han blir så del i trekantdramaet som utspelar seg i boki.

På slutten av romanen besøkjer Thomas Glan Edvarda ein siste i gang, i hans fine militæruniform. Edvarda spør om ho kan få Æsop, som eit minne om han. I staden vel Glahn å skyte hunden i redsle for at Edvarda skal fara ille med han. Thomas Glan lar kadaveret liggje på Edvarda si trapp, medan han siglar ut i teneste.

Boki er særskilt av di ho har mange gode naturskildringar. Naturen er for Hamsun, og dei andre nyromantikarane, ei Guds gåve til menneskeslekta. Og denne boki er eit vellukka døme på dette.

Årstidene ser ut til å bli spegla i handlinga; det spirar godhug mellom Edvarda og Glahn om våren, kjærleiken blømer om sumaren, før godhugen fer att med haustvinden. Dei motseiande symbola; kultur og natur er særs viktige i romanen. Glahn høyrer til naturen, medan Edvarda høyrar til kulturen. Draumane åt Glahn om to elskarar og samtalane mellom dei, fungerer som eit frampeik på kva som vil skje mellom han og Edvarda.

På andre språk