Kvitveis

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Kvitveis

Kvitveis
Kvitveis

Systematikk
Rike: Plantae
Rekke: Magnoliophyta
Klasse: Magnoliopsida
Orden: Ranunculales
Familie: Ranunculaceae
Slekt: Anemone
Art: A. nemorosa
Vitskapleg namn
Anemone nemorosa
Linné


Kvitveis eller kvitsymre (Anemone nemorosa) er ei fleirårig urt i soleiefamilien. Dei kvite blomane hennar pregar skogbotnen kvar vår, i Noreg i april-mai. Kvitveis er giftig.

Planten vert 7-20 cm høg og dannar store bestandar. Han er spesielt tilpassa livet i lauvskogar. Dei kvite blomane spring ut før blada på trea, og blir slik dei første til å utnytta næringsstoff som er blitt frigjorte i løpet av vinteren. Når lauvet spring visnar kvitveisen, og jordstenglane tek vare på næringa til neste år.


[endre] Bakgrunnsstoff

Commons har multimedia som gjeld: Kvitveis
Globus Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over biologispirer.