Fredrik VI av Danmark-Norge

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Frederik VI
Konge av Danmark og Norge Av Danmark-Norge 18081814, av Danmark 18141839.
Føregjengar Kristian VII
Etterfylgjar I Danmark: Kristian VII

I Noreg: Kristian Frederik

Fødd 28. januar 1768Christiansborg slott
Død 3. desember 1839 på Amalienborg slott
Gift med Marie Sofie Frederikke av Hessen-Kassel
Barn  

to jenter

Gravlagd Roskilde domkyrkje i Roskilde
Valspråk Gud og den retfærdige sag

Fredrik VI (dansk: Frederik VI) (28. januar 17683. desember 1839), var son av Christian VII og Caroline Mathilde av Storbritannia. Han vart fødd på Christiansborg slott. Han var konge av Danmark frå 1808 til 1839 og av Noreg frå 1808 til 1814. I røynda regjerte han frå 1784. Frederik VI grunnla i 1811 Universitetet i Oslo, under namnet "Det kongelige Frederiks Universitet" (latin: Universitas Regia Fredericianum). Universitetet hadde dette namnet fram til 1936, då det skifta namn til Universitetet i Oslo (Universitas Osloensis).

Den 31. juli 1790 vart kronprins Fredrik vigd på Gottorp Slott til Marie Sofie Frederikke af Hessen-Kassel, dotter af landgreve Karl av Hessen og Christian VII si syster Louise. Dei fekk åtte born, men seks av dei døydde som småborn. Ingen guteborn levde opp, men det gjorde to døtre. Frederik hadde den siste offisielle kongelege elskarinna. Hennar namn var Bente Rafsted. Ho vart tildelt namnet fru Frederikke Dannemand, samstundes med at ho i 1829 fekk rang af oberstinne. Deira tilhøve varde gjennom meir enn 30 år. Dronninga aksepterte i det store og det heile korleis det var.

Faren var sinnssjuk. På grunn av faren sin sjukdom vart Fredrik i røynda regent frå 1784. Frederik hadde ein trist barndom. Mora, dronning Caroline Mathilde vart forvist til Tyskland og hennnar elskar, Struensee, vart arrestert i 1772. Etter dette stod den den 4-årige Frederik attende med ein sinnssjuk far, som var ute av stand til å ta seg av han. Etter eit kupp vart han i 1784 teke opp i statsrådet. Fram til 1808 var han kronprinsregent. Som fungerande regent iverksette han på oppmoding av A.P. Bernstorff, juristen Christian Colbjørnsen og brørne Christian og Ludvig Reventlow ymse reformer. Mellom anna innan jordbruket. Bøndene i Danmark vart gjort fri frå stavnsbåndet, mange av dei vart sjølveigarar. Dem 20. juni 1788 vart stavnsbåndet oppheva. Bønderne vart frie borgarar, og kunne i prinsippet reisa der dei ynskte.

I 1804 vart Napoleon Bonaparte keisar av Frankrike, og i dei fylgjande åra erobra han størsteparten av det europeiske fastlandet i Napoleonskrigane. Berre Storbritannia og Russland heldt stand. I 1807 allierte Russland seg med Frankrike. England krevde at Danmark skulle alliera seg med Storbritannia. Om dei ikkje så gjorde så måtte dei utlevera dei danske marineskipa. Svaret var eit klart nei, og den engelske flåten gjekk til åtak på København. Etter tre døgn med bombardering kapitulerte byen. Under tvang utleverte ein den danske flåten. Kronprins Frederik gjekk to månadar seinare inn i eit forbund med Frankrike. Forbundet skulle visa seg å tyda mykje for Danmark og for Noreg.

Etter at faren Christian VII døydde i 1808 vart Fredrik VI konge òg i namnet. Då Napoleon i 1812 gjekk til åtak på Russland, vart russarane allierte med Storbritannia. Sverige gjekk òg med, då dei fekk løfte om Noreg som erstatting for Finland. Russarane tok Finland i 1809. Russland prøvde å få Danmark med i alliansen, men Danmark sa nei. Russarane stod fast på at Sverige skulle få Noreg. Etter kvart var Fredrik VI og Danmark den siste som samarbeidde med Napoleon.

For å prøva å halda på Noreg, sende Frederik arveprinsen Christian Frederik av garde som statthaldar. Ei kort periode i 1814 var Christian Frederik konge av Noreg, før Noreg måtte gå inn i union med Sverige.

Etter Napoleon sitt avgjerande nederlag måtte Danmark den 15. januar 1814 underskriva på Kieltraktata med Storbritannia og Sverige. Noreg vart då avstått til Sverige etter 444 år av personalunion og seinare ledveldestatus under kongen av Danmark-Noreg.

Frederik VI døydde den 3. desember 1839 på Amalienborg Slott og vart gravlagd i Frederik V sitt kapell i Roskilde Domkyrkje. Han vart etterfylgd av Christian VIII.

[endre] Sjå òg