Fonologisk tone
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Tone er eit fonologisk omgrep som refererer til det fenomenet som gjer at språklege ytringar får ulik tolking alt etter korleis grunnfrekvensen, eller tonehøgda (f0-frekvensen) i ytringa varierer. Det er to typar tonesystem, dei som er knytt til trykk, og dei som ikkje er det.
[endre] Trykksensitive tonesystem
Dette er det same som det som blir kalla tonelag i den norske grammatiske tradisjonen. Den norske tonelagsdistinksjonen er ein tonal distinksjon, men det som skil han frå trykk-insensitive tonesystem er at han blir nøytralisert i trykksvak stilling. La oss ta (det meiningslause) dømet gassen eit ord som i norsk er tvetydig. Det kan vere gasse og tyde ‘ei gås av hankjønn’, og i det tilfellet har det tonelag 2; eller det kan vere gass, og tyde flytande damp. Uttalt med ein norsk dialekt med tonelagsdistinksjon vil det vere klårt kva ord vi meiner. Men viss vi gjer dette ordet til ei samansetjing, vaffelgassen, les ordet opp, og ber folk seie om det tyder ‘hann-gåsa som liker vaflar’ eller ‘brennstoffet som blir brukt til å steike vaflar med’, vil vi finne at det er umogleg. Dei to orda blir rett og slett uttala likt. Det som har skjedd er at dei to versjonane av «gassen» ikkje har hovudtrykk, og når dei ikkje har hovudtrykk, blir tonelagsskilnaden ignorert.
[endre] Trykkinsensitive tonesystem
Dette er dei eigentlege tonespråka. Det finst to typar, konturtonespråk (desse finn vi mange av i Søraust-Asia), og nivåtonespråk (desse finn vi mange av i Afrika).
![]() |
Denne språkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over språkspirer. |