Egearhavet
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Egearhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er ein arm av Middelhavet som ligg mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, som no er ein del av Tyrkia). Det er forbundet med Marmarahavet og Svartehavet gjennom Dardanellane og Bosporus.
[endre] Etymologi
I oldtida var det ulike forklaringar på namnet Aegean (Egeer). Det vart sagt at havet hadde namnet etter ein by; Aegae, etter ei amasonedronning med namn Aegae som drukna i havet og etter Aegeus, far til Theseus, som drukna seg i havet då han trudde sonen var død. Ein mogeleg etymologi er frå rota Αιγ- (Aeg-) som betyr bølgje, altså bølgja hav som i αιγιαλός (aighialos).
[endre] Kultur
Egearhavet var fødestad for to av oldtidas store sivilisasjonar - minoarane på Kreta og mykenarane på Peloponnes. Seinare utvikla bystatane Athen og Sparta seg saman med mange andre og danna den greske sivilisasjonen. Egearhavet har seinare vore folkesett av persarar, romarar, bysantinarar, venezinarar, seljuktyrkarar og osmanarar.
Det originale demokratiet vart utvikla rundt Egearhavet.
[endre] Øyene i Egearhavet
Øyene i Egeerhavet kan delast inn i sju grupper: Trakiahavgruppen, den østegeiske gruppen, de nordre Sporadene, Kykladene, Dei saroniske øyer, Dodekanesene og Kreta. Ordet arkipelago ble opphaveleg nytta på desse øygruppene. Mange av øyene eller øygruppene i Egeerhavet er forlengingar av fjellkjeder på fastlandet.
Mange av øyene har trygge hamner og bukter, men navigasjon mellom øyene er generelt vanskeleg. Fleire av øyene er vulkanske, og nokre av øyene har rike forekomstar av marmor og jern. Dei største øyene har fruktbare dalar og sletter. To av dei store øyene i Egeerhavet tilhøyrer Tyrkia: Bozcaada (gresk: Ίμβρος, Imvros) og Gökçeada (gresk: Τένεδος, Tenedos).