Krapanj
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Krapanj | |
---|---|
![]() Krapanj sett frå sør |
|
Geografi | |
Stad | Adriatarhavet |
Koordinatar | 43°40′20″N, 15°54′50″E |
Areal | 0,36 km² |
Administrasjon | |
Land | Kroatia |
Fylke | Šibenik |
Krapanj er ei øy i Adriatarhavet ved kysten av Kroatia utafor sentrale delar av Dalmatia i fylket Šibenik.
Krapanj er den minste busette øya i Adriatarhavet med eit areal på berre 0,36 km². Ho er òg den tettast folkesette øya og er ikkje høgare enn 1,5 meter på det høgaste. Krapanj ligg 300 meter frå det næraste punktet i landsbyen Brodarica på fastlandet.
[endre] Historie
Landsbyen Krapanj vart grunnlagd av Toma Jurić, ein adelsmann frå Šibenik og ein etterkomar av Šubic-familien frå Bribar. Toma kjøpte øya i 1436 frå Šibenik fylke for å byggje ei fransiskisk kyrkje på øya. Han døydde derimot før han kom i gong med byggjinga og dei fire sønene hans bygde Den heilage kors-kyrkja og eit kloster i 1523 med velsigning frå Pave Eugene IV. Vilkåret frå paven var derimot at berre munkar kunne bu og leve på øya.
Då osmanarane byrja å invadere nabolanda, lot fransiskarane folk få bu i naboområda på fastlandet søraust for klosteret, slik at dei kunne slå seg saman i kampen mot det tyrkiske åtaket.
Restane av dei gamle kyrkjeveggane kan ein framleis sjå ved ytterdøra til klosteret. Kyrkja vart utvida i 1937.
Det kjem generelt svært få turistar til øya, sjølv i høgsesongen. Noko av årsaka til dette er at det ikkje er tillete med kjøretøy på øya. Mange av dei gamle tradisjoane er tatt vare på. Ein produserar vin, olivenolje, Rakia og svampar. Haustinga av svampar går 300 år tilbake i tid, og i mange år var dette hovudnæringa for mange familiar på øya. Svampane frå øya var vidkjende over heile verda for sin høge kvalitet og for sin vakre utsjånad. Kosmetikkmarkedet har dei siste åra opna market for Krapanj-svampar på ein internasjonal skala.