Tatarsk språk
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Tatarsk (Tatar tele (Tatarça)) |
||
Klassifisering: | Tyrkiske språk | |
Bruk | ||
Tala i: | Tatarstan (Russland), Kazakhstan, Kirgisistan, Usbekistan, Turkmenistan, Tyrkia, Kaukasus, Polen, Ukraina, Finland, Bulgaria | |
Område: | Aust-Europa, Sentralasia | |
Tatarsktalande i alt: | 8 000 000 | |
Rangering: | 95 | |
Skriftsystem: | latinsk | |
Offisiell status | ||
Offisielt språk i: | Tatarstan | |
Språkkodar | ||
ISO 639-1: | tt | |
ISO 639-2: | tat | |
ISO 639-3: | tat | |
SIL | TTR |
Tatarsk er eit tyrkisk språk som blir snakka hovudsakleg i Tatarstan aust i europeisk Russland, men også i Kazakhstan, Kirgisistan, Usbekistan, Turkmenistan, Tyrkia, Kaukasus, Polen, Ukraina, Finland og Bulgaria.
Innhaldsliste |
[endre] Grammatikk
Tatarsk minnar mykje om tyrkisk.
[endre] Skriftspråk
[endre] Alfabet
Det moderne latinske alfabetet for tatarsk inneheld, i tillegg til A-Z, desse bokstavane: Çç, Ğğ, Şş, Ññ, Ää, Öö, Üü, Iı, İi og Í.
Det kyrilliske alfabetet er framleis i bruk, med desse bokstavane: А Ә Б В Г Д Е (Ё) Ж Җ З И Й К Л М Н Ң О Ө П Р С Т У Ү Ф Х Һ Ц Ч Ш Щ Ь Ы Ъ Э Ю Я.
Jaŋalif, det latinske alfabetet frå 1938 hadde desse bokstavane i tillegg til bokstavane A-Z: Çç, Əə, Ьь, Ƣƣ, Ŋŋ, Ɵɵ, Şş, Üü.
[endre] Historie
[endre] Ytre språkhistorie
[endre] Alfabet
Tatarsk har vore skriftspråk sidan 900-talet. Etter revolusjonen vart tatarsk skrive med ein reformert versjon av det arabiske alfabetet, yaña imlâ, fram til 1928, då det som ein del av alfabetiseringsprogrammet til den sovjetiske språkpolitikken, vart skriftfesta med det latinske alfabetet, i ein variant som vart kalla jaŋalif. Dette alfabetet vart skifta ut med det kyrilliske alfabetet i 1938. Parlamentet i republikken Tatarstan vedtok i 2000 å gå attende til det latinske alfabetet, men med ei litt anna rettskriving enn for jaŋalif.
Russland godtok likevel ikkje denne avgjerda, og ekstreme grupper på høgresida såg det som første skritt mot separatisme og terrorisme. Det har også vore skuldingar om antirussisk panturkisme. Etter dette vedtok den russiske dumaen ei lov som sa at berre det kyrilliske alfabetet kan brukas til språk som høyrer heime i den Russiske federasjonen.
Parlamentet i Tatarstan heldt likevel på sitt, og i 1994 laga dei ein avtale med den russiske staten. Etter Tatarstan si oppfatning av denne avtalen høyrer spørsmålet om val av alfabet til indre ting, som etter avtalen skal regulerast av partane kvar for seg. Til slutt vart avtalen underteikna.
[endre] Indre språkhistorie
Tatarsk har påverka dei finskugriske nabospråka sine, marisk og udmurtisk.
![]() |
Denne språkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over språkspirer. |
Tyrkiske språk |
Tsjuvasjisk |
sørtyrkiske språk: | khalajisk | gagauzisk | tyrkisk | krimtyrkisk | turkmensk | aserbajdsjansk | quashkaisk |
austtyrkiske språk | uigurisk | usbekisk | salarsk |
vesttyrkiske språk | basjkirsk | karatsjaiisk | karaimsk | kumyksk | tatarisk | barabask | krimtatarisk |
sentraltyrkiske språk | nogaisk | karakalpakisk | kasakhisk | kirgisisk |
nordtyrkiske språk | jakutisk | dolgansk | khakassisk | altaisk | nordaltaisk | tsjulymsk | sjorisk | tuvinsk | karagassisk |