Brukar:Kurtber/Kjellarboda

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Dette er ei Wikipedia-brukarside / This is a Wikipedia user page

Viss du finn denne sida nokon annan stad enn Wikipedia, så er det ein spegelstad. Ver merksam på at sida kan vera utdatert og at brukaren som eig sida ikkje nødvendigvis har nokon personleg tilknytning til andre stader enn Wikipedia sjølv. Originalsida finst på adressa som står nedanfor.

If you find this page on any site other than Wikipedia, you are viewing a mirror site. Be aware that the page may be outdated, and that the user this page belongs to may have no personal affiliation with any site other than Wikipedia itself. The original page is located at http://nn.wikipedia.org/wiki/Brukar:Kurtber/Kjellarboda

Wikimedia Foundation

Innhaldsliste


[endre] Frå framsida

[endre] Wikinews/Wikinyhende?

Eg håpar det vil vere mogeleg å opprette ein skandinavisk (eller norsk, men det er gjerne for få av oss -- Nynorsk aller helst :) ) Wikipedia, og har signert lista på [på Meta.Wiki] <-- Det oppmodar eg òg andre som ynskjer å bidra til ein skandinavisk wikinews å gjere!

Eg laga eit lita kladdeforslag til ei SkanWikiNytt-framside: SkanWikiNytt testframside


[endre] Frå diskusjonssida

[endre] Velkommen!

Hei Kurtber & velkommen til Nynorsk Wikipedia! :-) -- Olve 3. mar 2005 kl. 0640 (UTC)

Hei! Velkomen frå meg òg. Aalen22x 4. mar 2005 kl. 1757 (UTC)

[endre] Tusen takk! :)

Tusen Takk! :)

Bra å vere med på utgjevinga av det største nynorske oppslagsverket sidan.. kva det enn var!

--kurtber 3. mar 2005 kl. 1254 (UTC)

Det største nynorskoppslagsverket nokon gong! Så det så! -- Ranveig 3. mar 2005 kl. 2220 (UTC) ps: Velkommen frå meg òg.
Ikkje berre det største nynorske, men verdas største oppslagsverk nokon gong! :-) Hei Kurtber og velkommen. --Guttorm 4. mar 2005 kl. 1001 (UTC)
Eg bør kanskje presisere at eg ikkje tenkte på berre den nynorske versjonen, me har store mål, men store trur eg ikkje dei treng vera. :-) --Guttorm 4. mar 2005 kl. 1003 (UTC)
Hovudsakleg eit genialt prosjekt! --kurtber 4. mar 2005 kl. 1419 (UTC)

Velkommen skal du vera, både som leksografjølstring og jølsterleksograf! Helsing frå Sydney. Bjarte 5. mar 2005 kl. 0020 (UTC)

[endre] Diskusjonsforum?

Eg trur kanskje eg treng ei lita innføring i korleis foruma fungerar på Wikipedia... Det ser ikkje ut til å vere noko tradisjonelt system i alle fall.. Finnes det ei "forumhovudside"? Vil det eg skriv på "diskusjonssida mi" vere synleg for nokon andre enn meg sjølv? (hehe... om det ikkje blir det er jo det her eit ganske flaut innlegg.. ;) )

Eg må finne ein OSS.. Finnes det? (Eg er ærleg og gild, so eg skal innrømme at eg ikkje har leita, men ein OSS bør vere lett tilgjengeleg)

Har svært lyst til å bidra meir her! Godt prosjekt!

Me har ein del innleiingsartiklar, men store hol her og der. Sei ifrå dersom du lurer på noko, så kan me retta på det. Du finn eit oversyn over det me har på Wikipedia:Brukarportal, OSS på Wikipedia:Spørsmål og svar, og generelt diskusjonsforim på Wikipedia:Samfunnshuset. Det skulle vel dekke det meste. -- Ranveig 4. mar 2005 kl. 2009 (UTC)

[endre] Jølstrografi

Jammen på tide at vi fekk ein jølstrograf her på Nynorsk Wikipedia! Hugs berre på å leggje alle sidene (slik som artikkel nr. 3500, Audhild Vikens Vevstove) i treffande kategoriar, slik at dei ikkje forsvinn i mylderet... -- Olve 4. mar 2005 kl. 2310 (UTC)

Jepp.. Den er grei! Prøvar å setje meg inn i ting... (PS: Det heiter Jølstring :) )
Tyder det at me må flytta alle artiklane frå Kategori:Folk frå Jølster til Kategori:Jølstringar? Hjelp! --Ranveig 4. mar 2005 kl. 2324 (UTC)
Faktisk! Hehe... Sorry at eg har rota litt her! :)
Ja bortsett frå Kurtber som er jølstrograf da... ;-) Med småglisande helsing frå tustnografen Olve 6. mar 2005 kl. 0215 (UTC)

Hej Kurtber

Jeg har kopieret diskussionen om Skanwikinews fra den danske Wikipedias landsbybrønd til Skanwikis "Tinget" der ligger også et link til dit forslag til en forside til sådan et projekt :-) Mvh Malene Thyssen (31. mars).

[endre] Etnisitet

Hei Kurt-Rune, Eg kan ikkje svara for andre, men grunnen til at eg tek med om nokon er jødisk er at eg synest dette er greitt å ha med fordi det seier noko om kva bakgrunn denne personen kjem frå. Eg tek på same vis med om nokon hører til romanifolket (sjå t.d. Nils Bakke), er samisk, muslim, sikh, katolsk, bahai, parsar eller liknande. Du kan i alle fall vera rimeleg sikker på at det ikkje er snakk om noka form for antisemittisme frå mi side... :-) -- Olve 5. apr 2005 kl. 0520 (UTC)

Eg prøver forresten å spesifisere etnisiteten litt meir nøyaktig — slik var t.d. Albert Einstein ein askenasisk jøde, medan Elias Canetti var ein sefardisk jøde. Erich Maria Remarque var derimot av katolsk familiebakgrunn, og dette er sjølvsagt med i artikkelen. Etnisk-religiøse bakgrunnar som hører heime i artiklar som kjem er t.d. at dirigenten Zubin Mehta er parsar, at Cat Stevens er muslim og at den norske komponisten Lasse Thoresen er bahá'í. Skulle da berre mangle! -- Olve 5. apr 2005 kl. 0658 (UTC)

Det kom eit nytt innlegg i det eg skulle skrive, men eg publiserar likevel:
Eg innser at det ikkje på nokon vis er er tale om antisemittisme (ikkje noko eg har reagert på i alle fall), og eg håpar ikkje at eg trakkar nokon på føtene når eg reagerar slik eg gjer! Eg vil understreke at eg heller ikkje anklagar nokon for noko liknande!
Eg tykkjer at det kanskje er ei uvane at ein har lagt til seg å kommentere folk sin jødiske bakgrunn. Å kommentere at ein person er samisk eller stammar frå romanifolket er å kommentere den omtala personen sin nasjonalitet. På same viset kan ein omtale t.d. Karl Marx (eg trur eg kommenterte det same der) som tysk for å nemne nasjonaliteten has. Det er heilt vanleg å klassifisere folk etter nasjonalitet, men eg har ikkje inntrykk av at det er vanleg å klassifisere folk etter religion (utanom særtilfeller, som t.d. jødedomen). Eg må gjerne arresterast på det! Men det er jo sjeldan at ein les at "Ola Nordmann er ein kristen volleyballspelar" til dømes.
Dette går no etter praktikalitetsprinsippet: Om 85% av alle nordmenn er lutheranarar, så treng vi ikkje å spesifisere denne hovudregelen i kvar bidige ein av dei 85%-ane av artiklar om nordmenn som handlar om norske lutheranarar. Når det gjeld Ola Daniel Nordmann, Ola Nordmann Singh eller Ola Ali Nordmann, så er det derimot relevant informasjon å vise kva som særmerkjer dei på dette viset. -- Olve 5. apr 2005 kl. 0802 (UTC)
Du nemner Nils Bakke som døme, men korkje der eller i artiklane om Erik Almhjell og Magnhild Havdal Almhjell (bra artikkel forresten!) går religiøst standpunkt fram i særleg grad.)
Nei, men så treng no ikkje «jødisk» å ha noko som helst med religiøst standpunkt å gjera heller. -- Olve 5. apr 2005 kl. 0802 (UTC)
No veit eg at jødisk bakgrunn både før og etter det sionistiske framspringet òg har ei form for nasjonalt preg over seg. Men for å dra fram Karl Marx som døme igjen, var han klart tyskar framfor jøde. Han spelte ikkje spesielt på sin jødiske bakgrunn. Han vart påvirka av det tyske industrisamfunnet og er kjend på grunn av det. Ser ein vekk i frå skildringa av flukt under krigen eller aktivt medlemskap i sionistrørsla ser eg ofte kommentering av den jødiske bakgrunnen som overflødig.
Men eg kan mesta ikkje vere for bastant. Karl Marx (sidan eg har nemnt han to gongar) måtte jo rømme frå heimlandet sitt under krigen og vart rekna som ein av hovudfiendane av nazirørsla, so i den samanhengen tel jo jødedomen mykje i ein artikkel om han trass i at det ikkje kan vektleggast særleg i virket has. Spørsmålet vert då om ein skal skrive at "Marx var ein jødisk filosof" øvst oppe i artikkelen, eller at "Marx måtte rømme heimlandet, då han hadde jødisk bakgrunn" i eit seinare avsnitt av biografien has.
kurtber 5. apr 2005 kl. 0706 (UTC)
Nja... Problemet er berre at «jødisk» er like mykje ein etnisitet (eller snarare ei gruppe av etnisitetar) som ein religion. Sjå gjerne artikkelen Jødar, inkludert samanlikninga med sigøynarar der... På dét viset skil jødedommen seg ut frå islam eller kristendom. Parsismen og hinduismen viser seg derimot som svært nære parallellar på dette viset: Dei er kulturar med religiøse og etniske aspekt. Som askenasisk jøde var Karl Marx fødd inn i eit kulturkompleks med djupe germanske og semittiske røter som han sjølvsagt var prega av — sjølv familien hans i hans tid gjorde sitt beste for å stå fram som «berre» tyske. (Dei «andre» tyskarane var no ikkje alltid like overtydde, dessverre...) -- Olve 5. apr 2005 kl. 0729 (UTC)
Når det gjeld Albert Einstein; kvifor er det relevant for artikkelen at han var tysk-jødisk? (Eg har berre lese kjapt gjennom artikkelen og har lite kjennskap til Einstein). kurtber 5. apr 2005 kl. 0715 (UTC)
Det er faktisk ganske vesentleg — det var t.d. med på å avgjera kvar han kunne vera i verda i 1930-åra og under Den andre verdskrigen. Elles kan ein no like godt spørje kvifor ein skulle unnlata å nemne at han var jødisk...? -- Olve 5. apr 2005 kl. 0729 (UTC)
Det er sant. Med andre ord svært relevant kan eg seie meg einig i kurtber 5. apr 2005 kl. 0752 (UTC)
Kvifor skal vi klassifisere Henrik Ibsen som norsk? -- Olve 5. apr 2005 kl. 0732 (UTC)
Av di det er umogeleg for han å ikkje verte særs påvirka av norsk kultur. Det er forsåvidt eit godt poeng du gjer uttrykk for, men samstundes er det vel sjeldan vert spesifisert at ein person er kristen i ein artikkel, medan nasjonalitet absolutt alltid er med.kurtber 5. apr 2005 kl. 0752 (UTC)
Ja, det er derfor Albert Einstein, Karl Marx, Ludwig Zamenhof, Elias Canetti, Franz Kafka, Maimonides og andre blir karakteriserte som jødiske: Dei kjem frå ein bakgrunn der dei ikkje har kunna unngå å bli farga av sin jødiske bakgrunn. Elles er det no sjølvsagt med at den keralske songaren Yesudas er kristen, ettersom dette ikkje er sjølvsagt med folk frå Kerala. -- Olve 5. apr 2005 kl. 0802 (UTC)
Stemmer i med, Olve. Har ikkje så mykje meir å sei. Jo forresten. Ei lita historie. Ein taxi-sjåfør i Malaysia spurde meg ein gong om kva religion eg høyrde til. Eg svara eg høyrer eigentlig ikkje til ein religion. "Nei, du forstår ikkje kva eg spurde. Kva - religion - høyrer - du - til?" spurde han att og prøvde å uttala malay-engelsken sin så klårt som mogleg. På ny måtte eg svara at eg kanskje ikkje verkeleg høyrer til ein religion, og at eg ikkje var sikker på om det fantest ein gud. "Kva meiner du?" spurde han. "Lat meg omformulera meg. Naboen min er buddhist, ein annan nabo er hindu, og sjølv er eg muslim. No sei meg, kva er du?" Eg tenkte meg litt om og sa så eg: "Å ja, no skjønar eg! Eg er kristen." "OK, thank you," kom det frå han "det var alt eg lurte på". Bjarte 5. apr 2005 kl. 0748 (UTC)
Ja, men det var jo tydeleg frå historia at du reagerte på måten han grupperte folk på :) (eller i alle fall ikkje fann det logisk i byrjinga)kurtber 5. apr 2005 kl. 0817 (UTC)
Ja, det hører no med til unntaka i verda at religion/etnisitet er tabu og/eller at religion og etnisitet blir sett på som heilt uavhengige variablar. Av malaysiske drosjesjåførar kan ein lære mykje! :-) -- Olve 5. apr 2005 kl. 0805 (UTC)
Eg ser at det heile truleg grunnar litt ut i at det faktisk er eg som er litt prippen merkar eg (men eg har so vanskeleg for å gje meg når eg først har sett i gong :) ). Spesielt gjeld det jødar som vaks opp i Europa i første halvdel av 1900-talet; dei kunne jo forsåvidt ikkje anna enn å verte påvirka av det sterke skiljet mellom jødar og kristne.. Kanskje eg heller burde gå i meg sjølv og spørre meg kvifor eg plutseleg reagerar på at det står at ein person er jøde når eg ikkje reagerar på at det står at ein annan person er bahá'í (noko eg eigentleg aldri har lest før no :) ). Men det får no so vere.. kurtber 5. apr 2005 kl. 0817 (UTC)

[endre] Oppslagsform: Vi brukar hovudformer, ikkje sideformer/klammeformer

Hei, Politikken er å bruke hovudformer. Om noko finst som sideform, er dette altså ikkje «godt nok» som oppslagsform. Denne politikken har komme til av praktiske grunnar: Det er lettare å finne fram i artiklar/kategoriar osv. når ein følgjer ei «snevrare» rettskriving. Om du er ueinig i denne politikken, så kan vi no taka opp det spørsmålet for seg... -- Olve 18. apr 2005 kl. 1518 (UTC)

Ok... Kjende eg ikkje til.. Men er det eit viktig poeng då at sjølve artikkelen ligg under hovudforma? Er det ikkje nett det same om hovudforma vidarefører til til sideforma? For med den her ordninga vert jo overskriftene i artiklar endra. Det fører til inkonsekvent språkføring i artikkelen, skulle eg tru?
Eit eksempel: Nokon skriv ein artikkel og legg han på græsk språk med tilvising frå gresk språk. Uproblematisk, seier du kanskje. Lat oss no seie, hypotetisk sett, at den som skreiv artikkelen græsk språk kategoriserer artikkelen: Kategori:Græsk språk. Samtidig sit det, hypotetisk sett, nokon annan og skriv om homerisk gresk. Denne personen legg artikkelen sin i Kategori:Gresk språk. No kjem det ein hypotetisk lesar og lurer på kva som finst om Kategori:Gresk språk. Kva finn denne lesaren? Berre artikkelen om homerisk gresk! Lat oss vidare tenkje oss at den som la inn ein artikkel på ei sideform gløymde å leggja inn omdirigering frå hovudforma. Da er det ikkje greitt for vanlege brukarar/lesarar å finne fram!
Eksemplet med Græsk språk er ikkje hypotetisk. Om du går dit, så vil du sjå at språkforma i artikkelen er ulik oppslagsforma. Dette er rett nok «inkonsekvent» i seg sjølv. Men det gjer det lettare å finne fram her. Vi bør helst ha same politikk for artikkelnamn og kategorinamn. Og kategorinamn blir det eit salig rot med om ein ikkje følgjer ein stram normeringspolitikk! -- Olve 18. apr 2005 kl. 1602 (UTC)
Eg har eigentleg ikkje nokon djupe kjensler her, men akkurat kvifor bør vi ha same politikk på artikkel- og kategorinamn? Det er jo to til dels skilde sakar? Eg ser at det vert store problem om ein ikkje samordnar kategorinamna under ein felles språkform, men eg ser endå ikkje noko godt argument for at artikkelnamn skal ligge under hovudforma, når ein har ei so god vidareføringsordning som ein har? kurtber 18. apr 2005 kl. 1626 (UTC)
Éin grunn til å ha same politikk for alle sidenamn, inkludert artikkelnamn og kategorinamn fordi dette er lettare å halde styr på enn å ha ulik normeringspolitikk... -- Olve 18. apr 2005 kl. 1638 (UTC)
No har eg organisert svært lite her, men det er vel ikkje meir tungvindt å halde styr på å lage omdirigeringar til artiklar enn å flytte sjølve artiklane, vel? kurtber 18. apr 2005 kl. 1654 (UTC)
Så når nokon endra språkføringa i artikkelen så burde dei også flytta han? --Guttorm 18. apr 2005 kl. 1536 (UTC)
Tja... I grunn burde ein det om ein ønskjer å unngå inkonsekvent språkføring. Men hovudpoenget mitt er at i den her samanhengen (Partiet polske ølvenar) vart ikkje artikkelen utvida eller betra, og difor heller ikkje språkføringa endra. Då vert det rart å endre tittelen, meinar eg. Hovudforma (Partiet polske ølvener) vil jo uansett føre lesaren direkte til artikkelen. kurtber 18. apr 2005 kl. 1551 (UTC)
Det er to ulike spørsmål i eksemplet ditt:
  1. Skal ein endre språkform i ein artikkel når ein elles ikkje bidreg med noko nytt?
  2. Skal ein rette artikkelnamn og kategorinamn når desse ikkje følgjer lokal redigeringspolitikk.
Spørsmål 2 er kva det dreier seg om her. -- Olve 18. apr 2005 kl. 1602 (UTC)
Prinsippa i dei to spørsmåla treff kvarandre, og det er ikkje urimeleg å stille dei saman. Eg ville endra spm. 2 til "Er det rett å endre artikkelnamn når dei ikkje følgjer hovudmålforma?" I dei fleste målform-sakar har jo nn: lagt seg på ei veldig opa line, noko eg tykkjer er svært positivt.
Ja, nettopp for å kunna halde på den lina er det lurt å ha strammare språkpolitikk for strukturelle element som sidenamn. «Rot» i artikkelnamn- og kategorinamn fører lett til misnøye blant lesarane. Dette fører rettnok med seg litt meirarbeid for oss som skriv, men kven sa at det å skrive eit leksikon var ein lett jobb... ;-) -- Olve 18. apr 2005 kl. 1644 (UTC)
Brukarane bør stå i fokus i alle samanhenger, men eg ser framleis ikkje korleis det her fører til rot i artikkelnamna. Det er vel dei som redigerar som kjem til å merke seg ved om artiklane vert vidareførte eller ikkje? Brukaren hamnar nett der han/ho ynskjer uansett. kurtber 18. apr 2005 kl. 1654 (UTC)
Berre om nokon faktisk lagar desse omdirigeringane... Og i tilfellet Partiet polske ølvener var det, typisk nok (sukk) eg som tok meg av saken. Før eg greip inn (og risikerte å bli sett på som ein overpedantisk surpomp eller noko slikt — det har vore mykje kvalitetskontroll å arbeide med idag...)) var det faktisk slik at den som søkte på hovudforma Partiet polske ølvener fekk meldinga at artikkelen ikkje fanst. Brukaren hamna altså IKKJE der han eller ho ønskte før eg greip inn. Ser du poenget mitt...? -- Olve 18. apr 2005 kl. 1739 (UTC)

Ja, det gjer eg. Og der tek eg fullstendig sjølvkritikk! (Minus ti poeng til meg) Eg skulle ha laga ei omdirigering frå hovudforma... Og eg orsakar om eg framstiller deg som ein surpomp - det er ikkje meininga! I framtida skal eg verte flinkare til å sørge for at ein kjem på rett plass når ein søkjer på hovudforma, for det er naturleg nok viktig. kurtber 18. apr 2005 kl. 1803 (UTC)

Nei, du framstiller meg da ikkje som ein surpomp! Dét greier eg da godt å gjera sjølv... ;-) Men det hadde no vore fint om du kunne vera med på å leggja artiklane på hovudformer heller enn sideformer. Når det er jamstelte former er det sjølvsagt fritt fram for den eine eller andre forma som oppslagsform. Eit tilleggsprosjekt som eg arbeider litt på når eg har tid er å laga tilvisingar frå alle nynorsk sideformer og bokmålsformer som folk lett kan komma til å søkje på. Har du lyst å vera med litt på det òg...? :-D -- Olve 18. apr 2005 kl. 1844 (UTC)
Det er eit godt prosjekt - og viktig med ei so laussluppen målform som nynorsk er :) - som eg kan gjere eit forsøk på å ta del i! No kjem eg rett nok kanskje til å vere utan internett i ei god stund... Men eg skal no prøve å bidra so godt eg kan likevel! Det er viktig at ein alltid finn det ein leitar etter trass i at ein (som eg) blandar høgnorsk, språkråd-nynorsk og dialekt når ein skriv :)
Eg er framleis ueinig i at artiklane bør liggje på hovudforma når ein ikkje betrar brukaren si oppleving av wikipedia med det. Du har endå ikkje vist til argument som eg tykkjer veg opp for inkonsekvensen det fører til i artiklane. Ser på Gresk språk no, og merkar at det faktisk ikkje er omdirigering frå Græsk språk der :) Det må vi ha :) Men eg meinar at det hadde vore betre i den samanhengen at Gresk språk omdirigerar til Græsk språk. Det er meir logisk ettersom artikkelen er skriven på høgnorsk.
Overskrifta: "Gresk"
Første setning: "Græsk er ei..."
Det tykkjer eg er inkonsekvent, og kanskje til og med ei spire til konflikt i framtida (Samstundes som høgnorsk i seg sjølv truleg er ei spire til konflikt, men det er jo ein heilt annan diskusjon som er håplaus i seg sjølv). I ytterpunkta kan det kanskje for nokon virke som ei oppmoding om å skrive om artiklar til hovudmålforma. Prinsippet er det same som i spørsmålet om ein skal kunne omsetje artiklar til ei anna målform utan at ein har bidrege nemneverdig i artikkelen. kurtber 18. apr 2005 kl. 1902 (UTC)
Eg støttar full språkleg breidd i artiklane så lenge rammeverket er konsekvent. Om vi skal begynna å blande høgnorsk, samnorsk og umedvita språkblanding (som bruk av sideformer ofte (oftast?) er eit resultat av) i sjølve rammeverket, så vil eg personleg heller gå inn for språkleg normering i sjølve artiklane òg. Det må no elles seiast at høgnorsk har ein tendens til å vera polemisk i seg sjølv. -- Olve 18. apr 2005 kl. 1910 (UTC)
Polemisk høgnorsk - det ligg nok noko i det, ja. :) Men det er jo ikkje snakk om at rammeverket vert inkonsekvent. Ei vidareføring er jo praktisk tala nett det same som å flytte artikkelen. Den einaste praktiske skilnaden er at artikkelnamnet ikkje vert endra..
I tillegg er det nok adskillig lettare å få konsensus og forståing frå t.d. høgnorskfolk for ein politikk der ein alltid skal sørge for å ha ei omdirigering frå hovudmålet enn å overtyde dei om at dei lyt nytte hovudmålsnemningar på artiklane sine. Om ein ikkje får med seg dei som skriv artiklane på å tilrettelegge for at ein har eit godt rammeverk vert det mykje ekstraarbeid for dei som skal halde liv i det same rammeverket.
Uansett kva for modell ein nyttar vil jo hovudpoenget vere at søker ein etter ein artikkel med hovudmålsnemninga kjem ein fram til rett artikkel. kurtber 18. apr 2005 kl. 1922 (UTC)
Nei, det er fleire forskjellar: I kategorilistene vil ein berre sjå oppførselen sjølv — t.d. Græsk språk... Eg er ikkje så glad for det. Når det gjeld overtyding av høgnorskfolk, så viste no elles hovud-høgnorskbrukaren vår, Fatagnus, full forståing for at sida vart lagt på Gresk språk kombinert med høgnorskinnhald. -- Olve 18. apr 2005 kl. 2035 (UTC)

Ja, men berre sjå kor mykje problem du har fått med å overtyde meg om utbyting av ein enkel bokstav... :) At vi har ein diplomatisk høgnorsking på wikipedian vil ikkje seie at alle brukarane er (og kjem til å vere) pragmatiske og greie å ha med å gjere. Det at namnet på oppførselen viser som t.d. Græsk språk i kategorilistene viser mangfald. Det skal jo ikkje vere problematisk, i og med at det berre er forskjellige måtar å skrive ord på, ikkje eit anna språk... Då vert det eit spørsmål om kva målform som er god nok til å visast i kategorilistene. Eg forstår jo at Græsk språk er det same som gresk språk trass i at eg aldri har lese noko på høgnorsk før eg byrja å skrive i Wikipedia.

Eg har lyst til å kome med eit framlegg om at vi utarbeidar eit slags prinsipp-/verdiprogram for Nynorsk Wikipedia (der kom politikaren fram i meg). "Kva for verdiar og prinsipp set det nynorske wikipediasamfunnet høgst?" -- Med eit slikt program vert det lettare å ta avgjerder, og ein vil ha eit sett med "mål" å arbeide mot når ein kjem i konflikt med kvarandre.

Eit lite kladdeframlegg:

  1. Ein skal prøve å oppnå so nøytrale artiklar som mogeleg. (NPOV/POV)
  2. Nynorsk Wikipedia skal vere brukarvenleg. Brukarane si oppleving av Wikipedia er det som held wikipedia-samfunnet gåande, utan dei har vi ingen å wikke for.
  3. Vi ønskjer framheve mangfaldet i språkføringa på Nynorsk Wikipedia, utan at vi skal arbeide aktivt organisatorisk for å oppnå dette. Det strir mot prinsippa som i si tid låg til grunn for skapinga av det nynorske skriftmålet å skrenke inn grensene for kva form for nynorsk ein skal føre i tastaturet, då målet er bygd på eit utruleg vidt spekter av dialekter frå store delar av landet.
  4. Målet vårt er at Wikipedia skal verte ein stor (nøytral) samfunnsaktør i nynorskverda, og difor er det viktig at vi skjøter pliktene våre som skribentar i eit nøytralt oppslagsverk riktig.

osv... Det her er berre ting eg kom på no straks. Eg trur eit slikt program vil gjere det lettare å samordne ting. Den her kladden har eg laga so fint at eg kan vise til punkt 3 og seie at vi må arbeide i det lengste for å framhalde mangfaldet i Nynorsk Wikipedia, ogso kunne vi diskutert om det var eit godt prinsipp eller ikkje. Men då ville vi hatt eit prinsipprogram med stor støtte i wikimiljøet som grunnlag. Med andre ord vil ein ikkje drive og ta enkle avgjerder i enkeltsaker, men litt større og omfattande avgjerder som seier meir om kvar vi har tenkt oss.

Og no går eg ut i frå at vi allereie har eit slikt program, og at eg berre ikkje har fått det med meg? Pleier å vere slik.. Eg er flink til å finne opp kruttet! :) kurtber 18. apr 2005 kl. 2126 (UTC)

Gammalkruttet finst på sida Wikipedia:Synspunkt. Eg siterer frå bolken «Språkform»:

Nynorsk Wikipedia skal vera skrive på nynorsk. (Vil du skrive på bokmål, så kan det gjerast her.) Alle noverande og historiske former av nynorsk er tillatne (inkludert høgnorsk), men i artikkelnamn, kategorinamn og på hovudsida bør språket i så stor grad som mogleg vera i tråd med noverande offisiell skriftnormal anna enn i fall der mindre avvik gjer at teksten blir tydelegare.

Så du har rett i at kruttet allereie er oppfunne i denne saka. -- Olve 18. apr 2005 kl. 2150 (UTC)
Jaja.. Hehe! Der sa eg det, gitt :) Eg går ut i frå at den sida har god støtte blant wikipedantane, og ser at eg står til dels aleine i den her saka, so eg får bøye meg for fleirtalet og byrje å skrive artikkelnamn i hovudform :) kurtber 18. apr 2005 kl. 2200 (UTC)
Eg er jamnt over einig med Olve (sjølv om eg ikkje er så flink å sjekke kva som er klammeformer og ikkje). -- Larsivi 18. apr 2005 kl. 2044 (UTC)

[endre] Samiskt språkområde

Hello! I will check where I have that "" mail saved. // Rogper 2. mai 2005 kl. 2301 (UTC)

[endre] Namn på bilete i partiartiklar og litt om logoar (her er det kanskje andre som har synspunkt)

Hei Kurt, ser at du har lagt inn litt biletenamn på partiartiklane i påvente av bilete. Eg føreslår at du legg opp til at bileta kjem til å ligga på Wikimedia Commons og dermed brukar engelske namn. Hugs også at [[understrek9 ("_") trygt kan erstattast med mellomrom. Partilogoane er diverre også ufrie, og det tek nok lang tid før me får inn noko særleg frie logoar så du kan eigentleg kutta dei ut frå malane (dersom det ikkje er nokon som vil argumentere for at enkle logoar ikkje kan dekkast av opphavsrett). Det er nok ein del fri programvare som har frie logoar, men den einaste eg veit om som har ein spesiell lisens for dette er Debian (og den er visst ikkje heilt god, noko dei skal fiksa på). --Guttorm 16. jun 2005 kl. 1222 (UTC)

Men eg ser for meg at å nytte partilogoane vert litt på same måte som å nytte kommunevåpen. Dei er heller ikkje fri...
Nå er det jo dei som argumenterar for at dei ikkje er dekte av opphavsrett, og nokon er vel så gamle at ein kan vera ganske sikker på det også. --Guttorm 16. jun 2005 kl. 1400 (UTC)
Eg skulle verkeleg tru at logoar er dekte av opphavsrett.. Men klarar ikkje å finne ein einaste situasjon der eit parti skulle kreve at logoen deira ikkje vart vist... kurtber 16. jun 2005 kl. 1229 (UTC)
Nei, men du kan sikkert sjå for dei situasjonar der parti skulle krevje at logoen ikkje vart vist i modifisert utgåve. Til dømes arbeidarpartiet sin logo med rennande blod nytta av ein høgreekstrem org., og seld på t-skjorter? Eg reknar vel eigentleg med at ytringsfridomen står så sterkt at slikt er lov, men kva med MediaHiki: "ei kommersiell wikiprogramvare som brukar Høgre sin logo i modifisert utgåve", kanksje ikkje særleg plausibelt, men....:-)? --Guttorm
Om logoar, ta ein kikk på no:Brukerdiskusjon:Harald_Hansen#Bilmerkelogoer. --KRISTAGAα-ω 16. jun 2005 kl. 2112 (UTC)
Det ser bra ut! Men då kjem det prinsipielle spørsmål inn i biletet.. Eg forstår det slik at ganske mange er kritiske til å bruke noko materiell som ikkje er utgjeve under ein fri lisens i Wikipedia.. Skal vi lage ein liknande mal til nn:wikipedia òg, og halde fram med å nytte logoar som illustrasjon til artiklar og merke logoane med (tm)? kurtber 16. jun 2005 kl. 2313 (UTC)
Legg merke til denne setningen frå Patentstyret: «Det skal likevel nevnes at en illustrasjon, en logo, etc. i enkelte situasjoner kan nyte både varemerkerettslig og opphavsrettslig beskyttelse. Dersom dette er tilfelle, kommer åndsverklovens regler til anvendelse.» Såvidt eg kan sjå så har ikkje Patentstyret sagt noko om opphavsret i det heile teke, naturlegvis avdi dette ikkje er deira område. Dette er eit opphavsrettsleg spørsmål.
Når det gjeld kommunevåpna så har eg forstått det slik at dei skal vera OK fordi dei går inn under unntaket for opphavsrett i andsverkslova (har mine tvil til dette), nokon av dei er truleg så gamle at dei ikkje har noko opphavsrett, og dessutan er alle saman reproduksjonar/eigenproduskjonar som Wikipedia får bruka som PD/GFDL. Så vidt eg veit. --Guttorm 17. jun 2005 kl. 0903 (UTC)
Kommunevåpena er ikkje dekte av opphavsretten på noko vis, dei som laga dei har ingen rettar i så måte. Derimot er logoane godkjente av Kongen i statsråd, og dette medfører mellom anna at dei er beskytta, og at dei ikkje kan samanliknast med andre logoar. Representasjonen av dei kan kven som helst lage, og i alle tilfelle er det ikkje eingong hundre prosent eintydig korleis dei skal sjå ut. Bruken av dei, er derimot begrensa og Wikipedia får lov gjennom ei lovtolking om læremiddel og slikt. Eg har lest den aktuelle paragrafen og ei tolking av ein ekspert på temaet, så det er faktisk ikkje problematisk i det heile, utanom at det ikkje kan lisensierast heilt som vanlege verk. Endringar og sånn kan nok ikkje tillatast. -- Larsivi 17. jun 2005 kl. 1736 (UTC)

Nokre eksempel frå Wikimedia Commons og tysk Wikipedia: de:Bild:SPD.png (for enkelt til å vera dekka av opphavsrett), commons:Image:TSV 1860 München (Wappen).png (truleg utgått opphavsrett, digitalt versjon GFDL), de:Bild:Gruene Logo.jpg (tredimensjonal attgjeving i fotografi: skal vera ein måte å unngå opphavsretten på), de:Christlich-Soziale Union in Bayern e.V. (ingen logo), (fotografi). --Guttorm 17. jun 2005 kl. 0925 (UTC)

Vil det seie at vi er nøydde til å reprodusere/fotografere logoane for å nytte dei? kurtber 17. jun 2005 kl. 1436 (UTC)
Eg trur me kan dela inn logoar som kan nyttast slik:
  1. Nøyaktige avfotograferingar (skanningar) der opphavspersonen(/ane) døydde for meir enn 70 år sidan (verket er i det fri). Dette er nesten bombesikkert i internasjonal samanheng også. Her er det nok mange fotografar som gjerne vil ha opphavsrett på sine avfotograferingar, men Wikimedia-praksis (som baserar seg på nokre rettsavgjerelsar på området i USA/England trur eg) er at todimensjonale (dvs. mest mogleg nøyaktige, der fotografen ikkje lagar noko nytt verk) avfotograferingar av verk i det fri, ikkje kan få nytt opphavsrettsleg vern, og dermed er frie. Det absolutt beste er difor at fotografen(/skannaren) sjølv lastar opp slikt.
    1. Eventuelt nyare versjonar som ikkje er nok endra til at eit nytt verk har oppstått. Eg har sett argument (trur det var her ein stad) for at til dømes enkel (søk og erstatt) modernisering av språket i klassikarar som er i det fri ikkje vil få noko nytt vern. Slik sett ville ikkje digitalisering med "finpuss" eller "restaurering" føra til noko ny opphavsrett, kanskje heller ikkje små modifikasjonar for å "modernisera" logoen. Denne regelen er meir usikker, fordi ein må byrja å tolka når eit nytt verk oppstår og dette kan variera frå land til land.
    2. Nyare versjonar lisensiert med ein fri lisens. Dette er like bombesikkert som alt anna innhald med fri lisens som me brukar (slik som denne teksten), særleg dersom modifikatøren sjølv har teke bilete av originalen, og det kan også gå inn under 1.1.
  2. Logoar lisensiert med ein fri lisens. Like bombesikkert som alt anna med fri lisens. Ein finn det ofte i fri programvare.
  3. Tredimensjonale foto av logoar. Dette trur eg er mykje meir usikkert. Kanskje det kjem an på om logoen er del av eit større fotografisk verk? Kanskje det berre er viktig at det ikkje er todimentsjonalt. Eg veit ikkje.
  4. Logoar som ikkje er verk og dermed ikkje verna. Sjå til dømes logoen åt Skald forlag [1] som berre er firmanamnet med ein viss font (er ganske sikker på at det er Times New Roman) i ein viss størrelse. Det er dette som er grunngjevinga for de:Bild:SPD.png så vidt eg kan sjå. --Guttorm 17. jun 2005 kl. 1711 (UTC)
Mange parti (t.d. AP (rosa), Senterpartiet (kløveren) og Dei grøne (løvetanna)) nyttar ein form for reproduserte logoar som har eit usikkert opphav i si opprinnelege form (i alle fall i samband med AP og Dei grøne kjem nok logoen opprinneleg frå lengre sør i Europa).. Har det noko å seie i den her samanhengen? kurtber 17. jun 2005 kl. 1436 (UTC)
Ein kan ikkje ha opphavsrett på "ei rose", "ei rose brukt som logo for eit parti for arbeidarar", "ein løvetann" eller "ein løvetann som logo for eit miljøparti". Kanskje ein kan reservera slikt som varemerke, eg veit ikkje. Men så lenge dei ikkje har kopiert logoen direkte frå andre parti utan løyve reknar eg med at dei har sitt på det tørre. Når dei har sitt på det tørre så er jo det bra for oss, men det endrar vel eigentleg ingenting. Når det er sagt så har jo AP no ei ny logo, det er vel difor større sjansar for at dei kunne komma til å lisensiera sine eldre logoar under ein fri lisens (sjølv om eg reknar sjansane som små), Knut Yrvin kan kanskje hjelpa. --Guttorm 17. jun 2005 kl. 1621 (UTC)

[endre] Redigeringssamandrag og førehandsvising

Du er klar over at me har ein [Førehandsvis]-knapp og eit felt for endringsSamandrag;-) Flott at du held arbeidet med partia gåande. --Guttorm 16. jun 2005 kl. 1948 (UTC)

Hehe... Det er eg.. Men medan eg arbeidar med malane ser eg på dei "in action" på Brukar:Kurtber/Politiske_parti... Eg prøvar so godt eg kan å merke av for "uviktig" medan eg driv på :) kurtber 16. jun 2005 kl. 1952 (UTC)

[endre] Velkommen att

Hei, kjekt å sjå ei redigering frå deg! Stikk du bare innom, eller er du komen for å bli verande? -- Ranveig

Eg er komen til Nynorsk wikipedia for å vere ein aktiv medlem i eit av dei mest imponerande nettsamfunna som finnes i dag! -- Det vere sagt ;-) --> Eg har berre flytta vekk i frå den gamle internett-tilgangen min, og ventar no i spenning på at mine nye huseigarar skal legge inn trådlaust breidband! (kanskje eg bør legge ut forskotet først... men det vert no ein heilt annan sak..)
For tida er det vesle eg er innom wikipedia, når eg nyttar kjærasten min sitt brukarnamn på diverse universitetsmaskiner i Bergen... (berre mellombels, eg vil nødig vere nokon snyltar i lang tid ;-))
Veldig hyggeleg at eg vert hugsa sjølv om eg er vekke ei stund!
kurtber 22. sep. 2005 kl. 10:51 (UTC)
Det høyrest komplisert ut, ja. Får håpa breibandet lindrer abstinensen. Elles har du gjort mykje viktig arbeid her, er ikkje så lett å gløyma det. -- Ranveig 22. sep. 2005 kl. 16:30 (UTC)
Takk det same ;-) Eg fekk eit lite adrenalinkick her i stad, og har sete og innført dei infoboksane eg utarbeidde for eit halvt år sidan som eit prøveprosjekt - i tillegg til at eg har utlyst ein (kanskje litt vel håpefull) paparazi-konkurranse på Løvebakken ;-)
Trur eg lyt snike litt på student-PCar i helga :-) kurtber 22. sep. 2005 kl. 16:36 (UTC)

[endre] SP-logoen

Den logoen som ligg på framsida no er godteken av commons:. Då kan iallefall vi godta han. Så vi kan ha han i artikkelen om Senterpartiet òg. --EIRIK\diskusjon

[endre] Admin

Ordna det no. :-) Olve 20. okt. 2005 kl. 02:17 (UTC)

Gratulerer med administratorretten, Kurt-Rune! :-} --EIRIK\diskusjon 20. okt. 2005 kl. 06:30 (UTC)
Tusen takk! Eg sit allereie og les retningsliner ;-) / Kurtber|Ordskifte 20. okt. 2005 kl. 07:54 (UTC)

[endre] Ålhus/Ålhus i Jølster

Hadde du gløymt at du frå før av hadde oppretta «Ålhus», då du oppretta «Ålhus i Jølster» tidlegare i dag? --EIRIK\diskusjon 24. okt. 2005 kl. 13:28 (UTC)

Haha! No står ikkje verda til Ramadan... Flott at nokon er vakne her ;-) / Kurtber|Ordskifte 24. okt. 2005 kl. 13:35 (UTC)

[endre] Duodji

Eg attoppretta duodji fordi eg tilfeldigvis visste at duodji har noko å gjera med samisk handverk. Elles så kan ein nytta "Lenkjer hit" for å sjekka kva slags sider ordet er omtala på. Ofte har folk trykka på ei raud lenke på ei anna side. --Gunnernett 25. okt. 2005 kl. 12:35 (UTC)

Ikkje dumt! Det skal eg gjere heretter / Kurtber|Ordskifte 25. okt. 2005 kl. 12:40 (UTC)

[endre] Ivar Medaas

Eg har retta attende til hjerneslag i artikkelen om Ivar Medaas. Som du vil sjå har ei av kjeldene du nytta, Bokmeldinga, også endra teksten til hjerneslag. Som lokalavisjournalist i Nordhordland på 1990-talet laga eg saker som omhandla Ivar Medaas ved eit par høve, og eg kan aldri hugse snakk om at han hadde hatt hjarteinnfarkt, men hjerneslag hugsa eg godt at han hadde. At han vart delvis lamma er også typisk for hjerneslagpasientar. Du vil også sjå på Google at du finn fleire treff på Ivar Medaas og hjerneslag, men ingen om hjarteinnfarkt. Eg har gjort same endringa på no. Floyd 27. nov. 2005 kl. 14:29 (UTC)

[endre] Gammal brukarside

Dette er ei Wikipedia-brukarside / This is a Wikipedia user page

Viss du finn denne sida nokon annan stad enn Wikipedia, så er det ein spegelstad. Ver merksam på at sida kan vera utdatert og at brukaren som eig sida ikkje nødvendigvis har nokon personleg tilknytning til andre stader enn Wikipedia sjølv. Originalsida finst på adressa som står nedanfor.

If you find this page on any site other than Wikipedia, you are viewing a mirror site. Be aware that the page may be outdated, and that the user this page belongs to may have no personal affiliation with any site other than Wikipedia itself. The original page is located at http://nn.wikipedia.org/wiki/Brukar:Kurtber/Kjellarboda

Wikimedia Foundation

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

I si tid malte sjølvaste Nikolai Astrup eit portrett av meg framfor Jølstravatnet, men eg kan ikkje seie at eg er vidare nøgd med resultatet.
I si tid malte sjølvaste Nikolai Astrup eit portrett av meg framfor Jølstravatnet, men eg kan ikkje seie at eg er vidare nøgd med resultatet.

Eg heiter Kurt-Rune Bergset og kjem frå fagre Jølst. Eg er 21 år (f. 1984) og held for tida til i Bergen.

[endre] Kontaktinformasjon


Prateprogram:

  • MSN og Gtalk: (same som straumpostadressa)
  • Jabber: Kurtber[alfakrøll]jabber.no

[endre] Brukarsidene mine

  • Viktige Wikipedia-sider Eit lite lenkjekart
  • [Nettstaden min]
  • Personlege kategori-sider
nn Denne brukaren har norsk som morsmål og meistrar nynorsk.
da-1 Denne bruger kan skrive dansk på et grundlæggende niveau.
en-3 This user is able to contribute with an advanced level of English.
de-1 Dieser Benutzer hat grundlegende Deutschkenntnisse.
nb-3 Denne brukeren behersker norsk (bokmål) flytende.
sv-1 Denna användare har baskunskaper i svenska.

[endre] Arbeidar med nett no

Alt for mykje.. Eg byrjar på eit prosjekt, arbeidar med det og byrjar eit nytt før det andre er ferdig.. På tide å bremse ned! Det fins alt for mange val under wikimedia-kappa!

[endre] WikiNytt

[endre] Wikibooks

  • Eldre Verdshistorie - Byrja eit litt svevande, men håpefult prosjekt om å lage ei historiebok til elevar i den vidaregåande skulen, basert på Wiki-materiale; i første omgang Eldre Verdshistorie til elevar på VKII almenne fag.
    • Nett no: Kapittel 3 - Antikken
    • Det her prosjektet viser seg å ta all wikitid :-) Mao: Sjå vekk frå det som står under...
        • Elevportal-Eldre_verdshistorie wil eg lage ein Elevportal (sjå under) som er kopla opp mot Wikibøker-prosjektet "Eldre Verdshistorie". På den måten kan skuleverket og Wikipedia gå hand i hand og nynorskbrukarar endeleg få tilgang til eit godt nynorsk oppslagsverk i studietida! ;-)

[endre] Wikipedia

[endre] Marknadsføring og profilering
  • Ei vekesvis "spalte" på Nynorsk.no, med fokus på vekas artikkel og nokre "visste du at"; gjerne kopla til nynorsk på eit vis ;-)
    • Framlegg til første innlegg

[endre] Interne Wikipedia-prosjekt

[endre] Artiklar

Følgjande oppføringar er artiklar eg har starta eller bidrege mykje til i nokonlunde alfabetisk rekkjefølgje, nokre av dei er små og andre er større. Eg er sjølvsagt ikkje den einaste som har arbeidd på dei!.


A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Audun Hugleikson sitt segl. Ein kan òg sjå merket på ein minnestein om Hugleikson som er reist utanfor bygdehuset Borgja på Ålhus i Jølster.
Audun Hugleikson sitt segl. Ein kan òg sjå merket på ein minnestein om Hugleikson som er reist utanfor bygdehuset Borgja på Ålhus i Jølster.
[endre] A
  1. Abel
  2. Abort
  3. Absalon
  4. Abraham
  5. Adam/Adamus
  6. Audhild Viken
  7. Audun Hugleikson
  8. Audun Hugleiksonspelet
  9. Aung Zaw
  10. Atle Hamar
  11. Audhild Vikens Vevstove
  12. And the Ass saw the Angel/Eselet så Herrens engel
  13. Anders Langes Parti
  14. Anne Enger Lahnstein
  15. Anders Lange
  16. Arbeidernes Kommunistparti (Akp)
  17. Aass Bock
  18. Aass Bryggeri
[endre] B
  1. Bergen Byavis
  2. Bortenregjeringa
  3. Brønnøysunds Avis
  4. Bondevenane/Selskabet Bondevennerne
Søren Jaabæk (1814-1894) tufta fagrørsla/interesseorganisasjonen Selskabet Bondevennerne i 1865.
Søren Jaabæk (1814-1894) tufta fagrørsla/interesseorganisasjonen Selskabet Bondevennerne i 1865.
[endre] C
  1. Centern i Finland
  2. Centern på Åland
  3. Carl I. Hagen
  4. De Conservative Foreningers Centralstyre
  5. Centerpartiet i Sverige
[endre] D
  1. Demokratane
  2. Den katolske kyrkja
  3. Desentralisering
  4. Det Akademiske Kvarter
  5. Direktedemokratane
  6. Direktedemokrati/ Direkte demokrati
  7. Donaudeltaet Vekas omsetting (veke 24)
Den katolske kyrkja er eitt av dei største religiøse samfunna i verda, og ein godt oppbygd organisasjon med enorm innflyting over heile kloten. Bilete frå Vasakyrkan.
Den katolske kyrkja er eitt av dei største religiøse samfunna i verda, og ein godt oppbygd organisasjon med enorm innflyting over heile kloten. Bilete frå Vasakyrkan.
[endre] E
  1. Eikaasgalleriet
  2. Eikaas
  3. Eirik Raudes Land
  4. E-post/Straumpost
  5. Escolas Ordbok nynorsk
  6. Eyðuns rima/Folkevisa om Audun Hugleikson
[endre] F
  1. Fraidy Cat/Fraidy Cat - den livredde katten
  2. Framsóknarflokkurinn
  3. Folkepartiet i Polen
  4. Forbundet Internasjonalen
  5. Det fijanske riksvåpenet
  6. Finn Thoresen
  7. Firda
  8. Fylkesordførar
  9. Framstegspartiet
[endre] G
  1. Gerd Dvergsdal
  2. Gjønnes-utvalet
  3. Grøn
  4. Grønlandssaka/Suverenitetskravet på Aust-Grønland
[endre] H
  1. Hans Olav Tungesvik
  2. Hans Petter Thomassen
  3. Holger Danske
  4. Hugleiksonspelet
  5. Høgre
  6. Høgresida
Fil:Høgre partilogo.png
Høgre er eit norsk "verdikonservativt" (Les:(ikkje sosial-)liberalistisk) parti som vart tufta den 25. august 1884 under nemninga De Conservative Foreningers Centralstyre.
[endre] I
  1. Indre Sunnfjord
  2. Informationbyrån/IB-affären
  3. Internasjonale Sosialistar
  4. Irrawaddy/The Irrawaddy
  5. Isme
[endre] J
  1. Jan Guillou
  2. Jan P. Syse
  3. Jølster Vekas artikkel veke 32
  4. Jølstramål
  5. Jølstravatnet
Kommunevåpenet til Jølster kommune. Kommunen har 2.963 innbyggjarar delt utover to sentrumsområder; Skei og Vassenden
Kommunevåpenet til Jølster kommune. Kommunen har 2.963 innbyggjarar delt utover to sentrumsområder; Skei og Vassenden
Fil:Kristent Samlingsparti partilogo.png
Kristent Samlingsparti er eit norsk kristent konservativt parti. Partiet har ei kort historie fylt av splittingar og spleisingar og omtalar m.a. adopsjon konsekvent som barnedrap.
[endre] K
  1. Kari Lerum
  2. Kattemaling
  3. Kings Bay-saka/Kings Bay
  4. Konrad
  5. Kontorpakke
  6. Kristent Konservativt Parti
  7. Kristent Samlingsparti
  8. Kristian Ulltang
  9. Kurt
  10. Kystpartiet
[endre] L
  1. Landslaget for Spelemenn
  2. Lars Kilevold
  3. Lars Roar Langslet
  4. Lerum Fabrikker/Lerum
  5. Lettsindige politiske parti
  6. Levende Historie
  7. Det Liberale Folkepartiet
  8. Liberalisme
  9. Linda Øvrebø
  10. Liv Signe Navarsete
  11. Lars Peder Brekk
  12. Lobbyverksemd
  13. Lobbyist
  14. Ludvik Eikaas
Fil:Dlf partilogo.jpg
Det Liberale Folkepartiet (DLF) er nemninga på to skilde parti i Noreg. Det første DLF var ei utbrytargruppe frå Venstre som tufta eit eige sosialliberalt parti i 1972, men måtte gje opp forsøket i 1992 grunna låg oppslutnad. Dagens DLF er eit fundamentalt (ikkje sosial-) liberalistisk parti som vart tufta i 1998.
Fil:Miljøpartiet dei grøne partilogo.png
Miljøpartiet Dei Grøne vart tufta i 1987 for å arbeide fram eit økologisk berekraftig samfunn. Partiet har aldri nådd den same oppslutnaden som europeiske systerparti. Partiet kan truleg plasserast i sentrum/venstre av norsk politikk.
[endre] M
  1. Maling
  2. Marxistisk Forum
  3. Max Havelaar
  4. Miljøpartiet dei grøne
  5. Ml-gruppa Revolusjon
  6. Molotovcocktail
  7. Mopo
  8. Murder Ballads
[endre] N
  1. Nasjonalalliansen
  2. Naturlovpartiet
  3. Nei til EU
  4. Nick Cave
  5. Nikolai Astrup
  6. Nils H. Lerum
  7. Nils R. Sandal
  8. Norge og det nye EU
  9. Norges Bondelag/Norsk Bondelag
  10. Norsk Landmandsforbund
  11. Norsk Ungdom
  12. Nynorsk programvare - liste... Eg er ein opplysingsidealist
  13. Nynorsk Wikipedia
Nikolai Astrup er rekna som ein av dei største målarane i Noreg på tidleg 1900-talet. Han vart fødd i Bremanger, men vaks opp, busette seg og døydde i  Jølster etter eit til dels hardt liv.
Nikolai Astrup er rekna som ein av dei største målarane i Noreg på tidleg 1900-talet. Han vart fødd i Bremanger, men vaks opp, busette seg og døydde i Jølster etter eit til dels hardt liv.
[endre] O
  1. Oddleiv Apneseth
  2. Ole Christian Kvarme
  3. Nettlesaren Opera
[endre] P
  1. Parboiled
  2. Partiet polske ølvenar
  3. PDF/Portable Document Format
  4. Pensjonistpartiet
  5. Pentagram
  6. Piratforlaget
  7. Politikar
  8. Politisk parti
  9. Det Politiske Parti
  10. Purring
Fil:Johann Golden-Det politiske parti.jpg
Det politiske parti vart tufta av komikarane Johann Golden og Atle Antonsen. Då partiet stilte til val i 2001 ville dei fått nærare 20 representantar på Stortinget om skulevala var ekte val.
[endre] Q
[endre] R
  1. Ragnvald Taule
  2. Reformpartiet
  3. Rettferdig handel/Fairtrade
  4. Romanen Max Havelaar
  5. Romarriket
  6. Roskilde Festival Vekas artikkel (Veke 26)
  7. Rune
Roskildefestivalen er ein av dei største årlege ungdomsfestivalane i Europa. Festivalområdet dekkjer heile 1 266 150 m² jordbruksland! Bilete frå Roskilde '03.
Roskildefestivalen er ein av dei største årlege ungdomsfestivalane i Europa. Festivalområdet dekkjer heile 1 266 150 m² jordbruksland! Bilete frå Roskilde '03.
Fil:Senterpartiet partilogo.png
Logoen til Senterpartiet, tufta som Bondepartiet i 1920. Partileiaren heiter Åslaug Haga.
[endre] S
  1. Samlingspartiet Ny Fremtid
  2. Selja Forlag
  3. Senterpartiet
  4. Sentrum
  5. Sigmund Eikaas
  6. Skandinaviske Skoledagbøker
  7. Skei
  8. Slepp nynorsken til!/Slepp nynorsken til
  9. snekkar/snikkar
  10. Snønipa
  11. Sosialistisk Venstreparti
  12. Standsamfunn
  13. Statkorn
  14. Steinulf Tungesvik
  15. Studentkalenderen
  16. Syn og Segn
  17. Søren Jaabæk
[endre] T
  1. Tjen Folket
  2. Tømrar
[endre] U
  1. Ungdomsorganisasjon
  2. Uteliv i Bergen
  3. Utliggar
[endre] V
  1. Vassenden
  2. Venstresida
Den raude stjerna er eit flittig brukt symbol for Venstresida i vestleg politikk.
Den raude stjerna er eit flittig brukt symbol for Venstresida i vestleg politikk.
[endre] W
*Wikibooks
[endre] X
[endre] Y
[endre] Z
[endre] Æ
[endre] Ø
[endre] Å
  1. Ålhus

[endre] Øl

[endre] Malar

  1. Mal:Velkommen
  2. Mal:Ølspire (rein reproduksjon)
  3. Mange fleire... Trur eg..?

[endre] Wikipediasider

Bidrege mykje i/til

  1. Hovudside - litt arrogant endring av design frå tid til annan... ;-)
  2. Wikipedia:Søking (oversett frå nb)
  3. Mal:Sletting (oversett frå nb)
  4. Mal:Sletting_innleiing (i stort grad inspirert av nb)
  5. Wikipedia:Korleis_nytta_diskusjonssidene (i stor grad inspirert av dansk eller riksmål eller kva det enn var)
  6. Wikipedia:Korleis_flytta_ei_side
  7. Wikipedia:Gode_nynorskord
  8. Wikipedia:Samfunnshuset
  9. Wikipedia-diskusjon:Nynorsk_Nettleksikon
  10. Wikipedia:Vilkår

Oppretta

  1. Samfunnshuset/Kjellaren Eg oppretta den :)
På andre språk