Ekkokardiografi

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Ill. 1. Eit 2D firkammersnitt av hjarte. Dei venstresidige kammera til høgre i biletet, atria øvst. Mørkt er blod, lyst er muskel. Klaffane mellom atria og hjartekammera visest tydeleg. (Illustrasjon: Kjetil Lenes)
Ill. 1. Eit 2D firkammersnitt av hjarte. Dei venstresidige kammera til høgre i biletet, atria øvst. Mørkt er blod, lyst er muskel. Klaffane mellom atria og hjartekammera visest tydeleg. (Illustrasjon: Kjetil Lenes)

Ekkokardiografi er undersøking av hjartet med ultralyd. Det kan brukast diagnostisk, eller for å vegleie terapeutiske intervensjonar. I daglegtale på sjukehus blir det ofte kalla ekko-Doppler, ekko for det todimensjonale strukturbiletet, og Doppler for fartsmålingane.

Hjartet kan visast som to-dimensjonale skiver, som eit tredimensjonalt volum eller berre langs ein isolert stråle. Dette kan visast som still-bilete eller levande film. Fartsmålingar frå blod eller muskelvev kan visast isolert som kurver eller lagde oppå strukturbileta, med fart og retningar fargekoda.

Føremoner med metoden er at han er ufarleg, rask, gjev dynamisk informasjon om hjartet, relativt billeg og kan nyttast på alle legekontor. Ulemper med metoden er at han er særs operatøravhengig og krev mykje røynsle og ekspertise av brukaren, nokre delar av hjartet og dei store kara visast dårleg og det for mange problemstillingar er vanskeleg/umogeleg å gje ut kvantifiserbare data.

Bruk av kontrastmiddel hos pasientar med dårleg innsyn, automatiserte målingar og betre utstyr gjer ulempene mindre.

Innhaldsliste

[endre] Utstyr

Ein ekkoteknikar gjer ekkokardiografi på eit spedbarn.
Ein ekkoteknikar gjer ekkokardiografi på eit spedbarn.

Ultralyden blir laga av krystallar som blir satt i vibrasjon av elektrisk straum. Dette skjer i korte intervallar. Lydbølgjene rettast inn i kroppen, og når reflektert lyd kjem attende blir desse vibrasjonane omdanna attende til straum. Det er altså (oftast) dei same krystallane som vekselvis sendar og lyttar. Ved ekkokardiografi nyttar ein frekvensar fra 1,5 MHz til 15 MHz. Dei lågaste frekvensane gjev lydbølgjer som trenger langt inn i vevet og difor gode bilete av strukturar i djupet, mens dei høge frekvensane viser finare detaljar. Val av frekvens blir derfor ei avveiing mellom desse omsyna. Ei undersøking vil ofte bli gjort med fleire skilde frekvensar.

Krystallane er samla i ei rekke med frå 50-60 til over hundre krystallar, montera i ei probe eller transdusar operatøren held i handa. Krystallane blir sett i svingingar kvar for seg med litt tidsforskyving, på dette viset blir det danna ein enkelt ultralydstråle. Han er styrbar langsmed krystallrekka og strålen sveipar hjartet i ei vifteform. I somme nye prober kan det vera fleire radar med krystallar, for betre fokusering og opptak av tredimensjonale bilete.

Bileta blir viste på ein skjerm under undersøkjinga. Dei kan lagrast for seinere studiar. Opptaka blir gjerne lagra digitalt, og kan enkelt utvekslast mellom sjukehus. Teknologien er i rask utvekling, og kva som er mogeleg å sjå og måle er i stadig endring.

[endre] Korleis vise data

[endre] M-mode

Ill. 2. M-Mode av venstre hjartekammer med målingar av dimensjonar i systole og diastole
Ill. 2. M-Mode av venstre hjartekammer med målingar av dimensjonar i systole og diastole

Dette er den eldste forma for ekkokardiografi. Ho var lengje også den einaste.

Ein einskild ultralydstråle sendast inn, utan å sveipe. Biletet på skjermen syner korleis muskelen rører seg langs ultralydstrålen. Ein kan tenkja seg strålen som ein tynn ståltråd stukke inn i hjarte og biletet ei framstilling av rørslene langsetter tråden. Biletet bil oppdatert fleire hundre gonger i minutet, og bileta har difor særs god tidsoppløysing. Metoden nyttast oftast for å vurdera storleik og arbeide i venstre hovudkammer.

[endre] 2D

Om ultralydstrålen frå M-mode-visinga endrar utgangsvinkel særs ofte, kan ein bygge opp eit todimensjonalt bilete, eit snitt gjennom hjartet. Sjå illustrasjon 1, øvst på sida. Gjer ein dette snøgt nok kan biletet oppdaterast fleire gonger kvart sekund og syne hjartet i arbeide. Kor mange bilete i sekundet ein får avheng mellom anna av kor breidt biletet er, eit typisk tal vil vera 60 til 80 bilete i sekundet.

[endre] 3D

Dei siste åra er det blitt mogeleg å gjera opptak av tredimensjonale volum. Til dømes kan ein då laga eit bilete av ein hjarteklaff, kor ein kan snu på biletet i alle plan og sjå klaffen frå alle sidar mens han rører seg. Dette kan gje kirurgen verdfull førehandsinformasjon. Metoden har enno ingen sikker plass i klinisk praksis. Få bilete i sekundet og dårleg detaljoppløysing er framleis manglar hjå metoden.

[endre] Måling av blodstraum

Ultralydsignalet som kjem attende til transdusaren blir handsama slik at ein i staden for eit bilete av strukturar hentar ut informasjon om farten til ting som rører seg, og då berre dei med høg fart. I praksis vil dette vera dei raude blodlekamane. Målemetoden heiter Doppler-måling.

Ein kan sjå fart og retning på blodstraumer. Dette nyttast til å oppdage trange område i klaffar og blodårer, og å kalkulere slagvolum. Dataene synest som ein kurve med fart over tid. Ein nyttar òg Bernoullis likning i forenkla form og kalkulerer trykkskilnader mellom område i hjartet.

[endre] 2D med fargedoppler

Ill. 3. Ein ventrikkelseptumdefekt (VSD), eit hol mellom hjartekammera. Den blå-grøne fargen syner ein blodsprut gjennom skiljeveggen. Biletet svarar til biletet øvst på sida, bortsett frå at det er snudd opp-ned.
Ill. 3. Ein ventrikkelseptumdefekt (VSD), eit hol mellom hjartekammera. Den blå-grøne fargen syner ein blodsprut gjennom skiljeveggen. Biletet svarar til biletet øvst på sida, bortsett frå at det er snudd opp-ned.

Tala for farten til blodstraumen kan òg visast grafisk. Biletet delast opp i små celler, og for kvar av desse blir data for fart henta inn. Ein fargekodar gjennomsnittsverdien for fart og retning på blodstraumen i cella (raudt mot transdusaren, blått frå. Grønt er turbulens.) Når ein legg dette biletet over et todimensjonalt bilete tatt opp samtidig kan ein visuelt søkja etter tronge parti, lekkasjar og defektar. Sjå illustrasjon 3.

[endre] Vevsdoppler

I blodstraumsmålingane hentar ein ut data om farten til objekt som rører seg snøgt, og gjev svake ekko. Dette er som regel dei raude blodlekamene (erytrocyttar). I vevsdopplermålingar tek ein ut data frå ting som rører seg sakte og gjev sterke ekko. Det er i praksis sjølve hjartemuskelen, myokard. Slike data kan analyserast på fleire skilde vis. Mellom anna kan ein sjå på kor snøgt hjartemuskelen trekk seg saman, kor mykje den trekk seg saman og om det er skilnader mellom område av hjartet. Dette er fortsatt eit forskningsverktøy.

[endre] Tilgjenge

Ein kan ikkje sjå hjartet frå alle avstander og vinklar. Akkustiske eigenskapar hjå skilde typer vev og indre organ set grensar for det. Til dømes er lungene ugjennomtrengjelege for ultralydbølgjene på grunn av lufta, mens levra på grunn av blodet lar lyden breie seg godt. Det er derfor vanskeleg å sjå inn mange stader på brystkassa (thoraks), mens ein kan sjå mykje frå magen (abdomen) og opp, dersom det ikkje er for mykje bukfeitt.

[endre] Transthorakalt

Gjennom brystveggen. Han som skal undersøkast ligg på rygg, i sideleie, eller meir eller mindre sittande. Transdusaren blir retta mot brystveggen, i halsgropa (jugulum) eller rett under ribbeina. Ein kan sjå hjartets venstre hjartekammer, forkammera og klaffane mellom forkammera og hjartekammera. I tillegg ser ein klaffen ut av venstre hjartekammer og skiljeveggen mellom hjartekammera godt. Høgre hjartekammer, klaffen ut av det og skiljeveggen mellom forkammera ser ein sjeldent godt hos vaksne. Ein kan òg vurdera væskeansamlingar i hjarteposen (perikard). Delar av livpulsåra (aorta) og lungepulsåra kan også sjåast hos born.

[endre] Transøsofagalt

Gjennom spiserøyret. Pasienten er anten lett sedert (fått berolegande medisinar) eller i full narkose (hos born eller under operasjonar). Ein miniatyrisert transdusar blir lagt ned i spiserøyret. Sjølve transdusaren vil då ligge rett bak eller under hjartet. Føremonen er at kvaliteten på bileta blir dramatisk betre av di det er mindre vev mellom transdusaren og hjartet. Ulempa er at det er kun nokre strukturar ein får sett godt fra desse vinklane. Det er forkammera med inn- og utløp, utløpet frå venstre hjartekammer og livpulsåra. Skiljeveggene mellom dei to forkammera og de to hjartekammera ser ein òg særs godt. Metoden nyttast derfor ved kateterbasert lukking av holer i desse skiljeveggene. Han nyttast også ofte under hjarteoperasjonar for å rettleie kirurgen.

Denne metoden er mykje brukt på vaksne når ein treng detalinformasjon om aortaklaffen, mitralklaffen eller forkammerskiljeveggen.

[endre] Intrakardielt

Inne frå hjartet. Ein særs miniatyrisert transdusar blir ført inn i hjartet gjennom ei blodåre, som regel frå lysken. Metoden er er dyr, og er ikkje mykje brukt.

[endre] Epikardielt

Mot hjartemuskelen. Dette kan gjerast under hjarteoperasjonar. Når hjartet er lukka, men brystkassa fortsatt open kan ein settje ein transdusar rett på hjartet for å sjå resultatet av kirurgien.

[endre] Historie

Ekkokardiografi er den fyrste medisinske bruken av ultralyd.

[endre] Lenkjer