Det norske alfabetet
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Alfabetet | |||||
A | B | C | D | E | |
F | G | H | I | J | |
K | L | M | N | O | |
P | Q | R | S | T | |
U | V | W | X | Y | |
Z | Æ | Ø | Å |
Det norske alfabetet byggjer på det latinske alfabetet. Det finst i hovudsak 29 bokstavar i det norske alfabetet. Alfabetet blir ofte kalla det dansk-norske alfabetet av di alfabetet er likt for språka nynorsk, bokmål og dansk.
Innafor datahandsaming er det nytta fleire kodestandardar I:
- DS 2089 (dansk) og NS 4551-1 (norsk), seinare den internasjonale standarden ISO 646
- IBM PC code page 865
- ISO 8859-1
- Unicode
Bokstaven Å vart nytta i det norske alfabetet frå 1917 som erstatning for Aa og i dansk frå 1948. Den endelege avgjerda om plasseringa av Å vart ikkje tatt før i 1955. Det var først foreslått at bokstaven skulle kome først i alfabetet, men det motsatte vart den endelege avgjerda. Aakan framleis finnast i gamle dokument, og blir nytta dersom ein ikkje har tilgang til Å, til dømes på eit engelsk tastatur. Aa blir alfabetisert som Å.
Skilnaden mellom dansk-norsk alfabet og det svenske alfabetet er et ein i Sverige nyttar Ä i staden for Æ og Ö i staden for Ø. Bokstavrekkefølgja er og ulik på svensk, Å, Ä, Ö medan norsk nyttar Æ, Ø, Å
![]() |
Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han. |
Sjå òg: Oversyn over spirer. |