Samvirkelag
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Eit samvirkelag er ein økonomisk organisasjon som skal arbeide for å betre medlemmane si økonomiske stilling. I Noreg er forbrukarsamvirket, bustadsamvirke og ulike innkjøps- og produsentsamvirke innafor landbrukssektoren dei vanlegaste formane for samvirke.
Eit samvirkelag skil seg frå andre vanlege økonomiske organisasjonar som aksjeselskap på mange måtar. I eit aksjeselskap har eigarane røysterett etter kor mykje kapital dei har skote inn i selskapet, medan eit samvirkelag er basert på prinsippet eit medlem ei røyst. I eit aksjeselskap blir overskottet fordelt mellom eigarane etter kor mykje kapital dei har skote inn, medan i eit samvirkelag blir overskotet fordelt mellom eigarane etter kor mykje medlemmet har nytta samvirkelaget. Eit godt døme på dette er forbrukarsamvirket der overskotet blir fordelt mellom medlemmane/eigarane etter kor mykje du har handla for.
I hovudsak finst det tre typar samvirkelag. Den vanlegaste typen er forbrukarsamvirke. Anten i den forma vi kjenner gjennom butikkane til NKL (Norsk kooperativ landsforening) altså Prix, Obs osb. i Noreg, eller organisert som ulike typar innkjøpslag eller salslag. Salslag er lovpålagt innafor fiskeria. Den andre hovudtypen er produsentsamvirke. I Noreg kjenner vi dette i hovudsak i landbruket der produsentar går saman og organiserer meieri og slakteri som samvirkelag. Tine og Gilde er kanskje dei mest kjente døma. Den tredje hovudtypen er arbeidssamvirke, der medlemmane og arbeider i samvirkelaget. I Noreg er dette ikkje uvanleg, men dette er ikkje ukjent andre stader. Spesielt i Mondragon i Spania er det omfattande arbeidssamvirke. Dette er ein del av Baskerland og var eit økonomisk ganske nedtrykt område på 50-talet. I denne situasjonen tok den katolske kyrkja initiativ for å stifte kooperativ for å hjelpe økonomien i området.
[endre] Historie
Dei første samvirkelaga oppstod i Storbritannia på 1840-talet. Prinsippa for samvirkelag vart først formulert av vevarane i Rochdale då dei opna ein butikk i 1844. Desse prinsippa er sidan blitt omformulert fleire gonger. Dei opprinnelege prinsippa frå Rochdale var:
- Ope medlemskap
- Demokratisk kontroll (ein person, ei røyst).
- Fordeling av overskott etter bruk.
- Avgrensa rente av kapitalen.
- Politisk og religiøs nøytralitet.
- Kontant handel, ingen kreditt.
- Freming av utdanning.
Desse prinsippa vart institusjonalisert gjennom vedtak i den Internasjonale cooperative alliansen i 1895. Prinsippa er endra fleire gonger, sist i 1995 og lyder no:
- Ope og frivillig medlemskap.
- Demokratisk medlemskontroll.
- Medlemmane skal delta økonomisk.
- Autonomi og sjølvstyre.
- Utdanning, trening og informasjon.
- Samarbeid mellom kooperativ.
- Opptatt av samfunnet.
I Saskatchewan vann i 1947 det kooperative partiet delstatsvalet. Under positive ideologiske og til dels gode økonomiske stimuli vaks kooperativ fram svært fort. Dei gjorde seg særleg gjeldande i mindre bygder som var avhengige av landbruket. Mange av desse kooperativa var medlemskooperativ som forbrukarsamvirket, men mange var også arbeidar- eller samfunnskontrollerte kooperativ. Noko av det mest interessante som skjedde i Saskatchewan var framveksten av kooperativt jordbruk. Canada har den dag i dag svært mange samvirkelagmedlemmar, omtrent 1 av 3 er medlem i eit samvirkelag. Det er vanleg at samvirkelag blir danna for å løyse dei økonomiske utfordringane folk står overfor i dagleglivet. Derfor oppstår samvirkelag oftare i små samfunn.
På verdsbasis er det 800 millionar samvirkelagmedlemmar. India har flest menneske som er involvert i samvirkelag. Meir enn 100 millionar menneske jobbar i samvirkelag på verdbasis.
Samvirkelag har tilgang til eit eige toppdomene: .coop