Arabisk språk
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Arabisk (عربية Arabiyya) |
||
Klassifisering: | afroasiatisk semittisk |
|
Bruk | ||
Tala i: | Algerie, Bahrain, Egypt, Irak, Israel, Jemen, Jordan, Kuwait, Libanon, Libya, Mauritania, Marokko, Oman, Palestina, Qatar, Saudiarabia, Sudan, Syria, Tunisia, Dei sameinte arabiske emirata, og i mange andre land som minoritetsspråk | |
Område: | Den arabiske verda | |
Arabisktalande i alt: | 225 millionar (Ethnologue) | |
Rangering: | Det fjerde mest utbreidde språket | |
Skriftsystem: | Arabisk | |
Offisiell status | ||
Offisielt språk i: | Algerie, Bahrain, Dei sameinte arabiske emirata, Djibouti, Egypt, Eritrea, Irak, Israel, Jemen, Jordan, Komorane, Kuwait, Libanon, Libya, Mauritania, Marokko, Oman, Palestina, Qatar, Saudiarabia, Sudan, Syria, Tunisia, Tsjhad | |
Normert av: | Egypt: Academy of the Arabic Languages | |
Språkkodar | ||
ISO 639-1: | ar | |
ISO 639-2: | ara | |
SIL | ABV |
Arabisk (العربية) er eit semittisk språk, nært i slekt med hebraisk og arameisk. Det er snakka i eit stort område innafor Arabarverda, og det er utbreidd i den islamske verda. Arabisk fekk skriftspråket sitt allereie på 500-talet, og det er liturgispråk i islam og eit viktig kulturspråk i jødedommen.
Innhaldsliste |
[endre] Klassifisering
I lag med maltesisk dannar arabisk den sørlege greina av dei sentrale semittiske språka. Dei andre nolevande språka i gruppa av sentrale semittiske språk er arameisk og hebraisk.
[endre] Geografisk område
Arabisk språk blir snakka som daglegspråk i heile den arabiske verda og som liturgisk språk i alle muslimske land.
[endre] Offisiell status
Liste over språk, region eller kommunar der språket har offisiell status.
[endre] Dialektar
Termen arabisk viser som regel til klassisk arabisk (språket i Koranen. I ulike arabiske land snakkar folk arabisk på ulik måte, hadde det ikkje vore for samlinga rundt eit felles skriftspråk (skrive med det arabiske alfabetet ville vi ha rekna dei ulike arabiske talarane som talarar av ulike språk.
[endre] Avleidde språk
Maltesisk var i utgangspunktet ein arabisk dialekt men skil seg no frå arabisk på mange felt, både innafor fonologi, morfologi og ordforråd.
[endre] Lydsystem
Skildring av lydsystemet for språk, evt. delt inn i
[endre] Vokalar
Klassisk arabisk har tre vokalar, a, i, u. Kvar av desse kan vera kort eller lang. I moderne arabiske dialektar finn ein òg vokalane e (oftast som variant av i eller a) og o (oftast som variant av u eller a).
[endre] Konsonantar
Bilabial | Inter- dental |
Dental | Emfatisk dental |
(Alveo-) Palatal |
Velar | Uvular | Faryn- gal |
Glottal | ||
Plosivar | Ustemte | t | t̴ | k | q | ʔ | ||||
Stemte | b | d | d̴ | dʒ¹ | ||||||
Frikativar | Ustemte | f | θ | s | s̴ | ʃ | x | ħ | h | |
Stemte | ð | z | ð̴ | ɣ | ʕ | |||||
Nasalar | m | n | ||||||||
Lateralar | l² | |||||||||
Rhotisk (trill) | r | |||||||||
Halvvokalar | w | j |
Tabellen nyttar symbol frå det internasjonale fonetiske alfabetet.
[endre] Fonologi
Arabisk er kjend for det høge talet på bakre konsonantfonem.
[endre] Grammatikk
[endre] Ordforråd
[endre] Skriftsystem
Arabisk blir tradisjonelt skrive med ulike skriftsystem i ulike kulturar. I den muslimske fleirtalskulturen i det arabiske språkområdet brukar ein så og seie utelukkande det arabiske alfabetet. I sefardisk og mizrahisk jødisk kultur vart arabisk derimot oftast vorte skrive med det hebraiske alfabetet heilt fram til vår tid. Språkforma i dei jødiske tekstane er òg kjend som judeoarabisk eller jødearabisk.
[endre] Historie
Indre språkhistorie, ytre språkhistorie.
[endre] Døme
Korte døme på språket.
[endre] Litteratur
[endre] Eksterne lenkjer
Semittiske språk |
Austsemittisk: akkadisk |
Nordvestsemittisk: ugarittisk | hebraisk | arameisk | arabisk | maltesisk |
Sørsemittisk: ge'ez | amharisk | tigrinya | tigré | gurage | harari |
![]() |
Denne språkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over språkspirer. |