Døyparen Johannes

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Johannes døyparen vert halshogd, måleri av Caravaggio (1608). St John's Co-Cathedral, Valletta.
Johannes døyparen vert halshogd, måleri av Caravaggio (1608). St John's Co-Cathedral, Valletta.
Bygningen inne i Umayyadmoskén, der  relikvia etter Johannes ligg
Bygningen inne i Umayyadmoskén, der relikvia etter Johannes ligg

Døyparen Johannes (hebr. Jochanan ben Sacharja, arab. Yahya) er ein profet innan fleire religionar, m.a.jødedommen, kristendommen, islam og bahai. Han er nemnd i blant anna Koranen, Det nye testamentet og i Bahaitekstar. Relikviene etter han vert tekne vare på i Umayyadmoskén i Damaskus.


Døyparen Johannes var virksam på 20-talet e.Kr. Han var ein jødisk domsprofet og botpredikant.


Innhaldsliste

[endre] Kristen tradisjon

I Det nye testamentet var han, etter Lukas-evangeliet, son til presten Sakarja og Elisabet. Elisabet var ein nær slektning (kanskje syskenbarn) til til Jesu mor Maria. Maria vitja Elisabet medan ho var svanger med Johannes; i følgje Lukasevangeliet rørte han seg i livet til mora då Maria helsa henne. Denne vitjinga vert feira på Maria besøksdag 2. juli. Johannes vart fødd seks månader før Jesus. Jonsok vert feira 24. juni til minne om fødselen hans.

Han sagde:«Eg er røysti som ropar i heidi:
«beinka vegen aat Herren!»
som profeten Jesaja segjer.»

Joh 1,23 (Studentmaalaget si bibelumsetjing, 1921)
   


I følgje evangeliea levde Johannes eit asketiskt liv i øydemarka i Jordan-landet. Han gjekk i ein kappe av kamelhår og åt grashoppar og villhonning. Han heldt seg roleg i øydemarka til han var om lag 30 år, då kalla Gud han til profet. Han forkynte at folket måtte omvende seg og la deg døype så dei kunne få tilgjeving for syndene sine. Han kravde òg at folk skulle bere frukt som svara til omvendinga.

Jesus òg vart døypt, og dåpen vart innleiinga på Jesu gjerning. Bibelen fortel at Johannes vart kasta i fengsel av kong Herodes då han refsa kongen fordi han levde i lag med Herodias, brorkona si. Kongen turde først ikkje ta livet av Johannes, for han var redd folket som heldt Johannes for ein profet. Men då dotter til Herodias dansa på åremålsdagen hans, og som løn ønskte seg Johannes' hovud på eit fat, vart han avretta ved halshogging.

I den ortodokse kyrkja er han kjend under namnet Johannes Forløparen.

[endre] Islamisk tradition

I Koranen vert fødselen til Johannes og fødselen til Jesus omtalte parallelt; begge fødslane var mirakuløse etter Guds inngripen: Sakarja var gammal og avfeldig og kona hans ufruktbar då Herren skapte Johannes i morslivet. Johannes og Jesus reknast begge som profetar innan Islam.


[endre] Bahá'ítradisjon

Denne artikkelen er ikkje (ferdig) omsett frå svensk enno.

Hjelp oss gjerne med å gjera omsetjinga ferdig!

Jesus är en Gudsmanifestation, en andlig spegelbild av Gud och en uppenbarare av Guds förnyade och utökade budskap som gavs till en mänsklighet som utvecklats andligt sedan den förra Gudsmanifestationen Moses, enligt den progressiva, andligt evolutionära religionen bahá'í. Johannes döparen var en man med andlig insikt och vissa profetiska gåvor och den förste som officiellt erkände Jesus som Gudsmanifestation.

[endre] Gnostisk tradisjon

Den gnostiske forsamlinga mandearane reknar seg som etterkommarar av tilhengjarane til Johannes døyparen. På Jesu tid var det fleire synkretistiske døyparsekter som heldt til ved Jordanelva.

Forskarar som har arbeidd med Dødehavsrullane, har sett fram teoriar om grupperinga som etterlet seg Dødehavsrullane, dei jødiske essenarane, kan ha vore blant disiplane til døyparen Johannes.

[endre] Kjelder:

  • Artikklen byggjer på ei omsetjing frå tilsvarande artikkel på svensk wikipedia.
  • Koranen (Kap. 19:7 ff)
  • Det nye testamentet