Kalsium

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

20 KaliumKalsiumScandium
Mg

Ca

Sr
Kalsium i periodesystemet
Generelle eigenskapar
Namn, kjemisk symbol,
atomnummer
Kalsium, Ca, 20
Kjemisk serie Jordalkalimetall
Gruppe, periode, blokk 2, 4, s
Tettleik, hardleik 1550 kg/m3, 1,75 (ikkje SI)
Utsjånad Sølvkvitt
Kalsium
Atomeigenskapar
Atommasse 40,08 u (ikkje SI)
Atomradius (berekna) 180 (194) pm
Kovalent radius 174 pm
Ioneradius 100 pm (ladning: +2)
van der Waals radius (?) pm
Elektronkonfigurasjon [Ar]4s2
Elektron per energinivå 2, 8, 8, 2
Oksidasjonstrinn (oksid) +2 (sterk base)
Krystallstruktur Kubisk flatesentrisk
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform Fast stoff
Smeltepunkt 1112 K (839°C)
Kokepunkt 1757 K (1484°C)
Molart volum 26,20 cm3/mol
Fordampingsvarme 153,6 kJ/mol
Smeltevarme 8,54 kJ/mol
Damptrykk 254 Pa ved 1112 K
Ljodfart 3810 m/s ved 20°C
Diverse eigenskapar
Elektronegativitet 1,00 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet 632 J/(kg·K)
Elektrisk konduktivitet 29,8 MS/m
Termisk konduktivitet 201 W/(m·K)
Ioniseringspotensial    596 kJ/mol
 1 152 kJ/mol
 4 918 kJ/mol
 6 480 kJ/mol
 8 150 kJ/mol
10 502 kJ/mol
12 330 kJ/mol
14 213 kJ/mol
18 198 kJ/mol
20 391 kJ/mol
Mest stabile isotopar
Iso-
top
Naturleg
førekomst
Halverings-
tid
 (ikkje SI)
NM NE MeV
(ikkje SI)
NP
40Ca 96,941% (stabil)
41Ca (kunstig) 103 000 år ε 0,421 41K
42Ca 0,647% (stabil)
43Ca 0,135% (stabil)
44Ca 2,086% (stabil)
45Ca (kunstig) 162,7 døgn β 0,258 45Sc
46Ca 0,004% >2,8·1015 år 2·β (?) 46Ti
47Ca (kunstig) 4,536 døgn β 0,694; 1,99 47Sc
48Ca 0,187% >4·1019 år 2·β 4,272 48Ti
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka

Kalsium er eit grunnstoff med kjemisk symbol Ca og atomnummer 20. Det høyrer til jordalkalimetalla og er plassert i gruppe 2 og periode 4 i periodesystemet.

Innhaldsliste

[endre] Særlege kjenneteikn

Kalsium er eit gråaktig metall.

[endre] Bruk

Kalk (kalsiumhydroksid, Ca(OH)2) blir mellom anna brukt til kalking av vassdrag, dyrkbar jord og grasplenar for å redusera syrenivået (auka pH-en) og dermed betra levekåra for fisk og nyttevekstar.

Kalsiumoksid vert nytta i stålproduksjon.

[endre] Historie

Sambindingar av kalsium har vore kjende i lang tid. Kalsiummetall vart isolert første gong i 1808. Sir Humphrey Davy gjorde dette ved elektrolyse av ein blanding av kalsiumoksid og kvikksølvoksid.

[endre] Biologisk rolle

Kalsium er viktig for plantar og dyr. Tenner og skjelett er for ein stor del bygd opp av kalsiumfosfat.

Mennesket sitt dagsbehov av kalsium seiast å være mellom 800 og 1500 mg.

[endre] Førekomst og framstilling

Kalsium er det femte vanlegaste grunnstoffet på jorda. Det vert for det meste funne som kalsiumkarbonat.

[endre] Kjemi og sambindingar

Ved romtemperatur reagerer kalsium sakte med luft, men ved høg temperatur brenn metallet kraftig og kalsiumoksid (CaO) vert danna.

2Ca(s) + O2(g) > 2CaO(s)

Kalsiumhydroksid (Ca(OH)2) og Kalsiumkarbonat (CaCO3) er andre viktige sambindingar.

[endre] Isotopar

[endre] Tryggleik / Forholdsreglar

[endre] Sjå også

[endre] Referansar

Commons har multimedia som gjeld: Kalsium
  • Geoff Rayner-Canham Descriptive Inorganic Chemistry 2.ed, New York 2000
  • WebElements
  • Kalsium
Kjemi Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over kjemispirer.