Matrikkel

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Ein matrikkel (av latin matricula, register) er eit register over jordeigedommar i eit land. Nemninga kan òg verte brukt om andre registre.

Matrikkelen byggjer på lister sett opp av dei som stod for skatteinnkrevinga, sidan jordeigedommar var av dei viktigaste skatteobjekta. Eit anna viktig kjeldegrunlag var jordebøker sett opp av kyrkja og andre godseigarar. Den engelske Domesday Book er rekna som verdas eldste verkelege matrikkel.

[endre] Norske gardsmatriklar

I Noreg bygde matrikkelen frå starten på landskylda, det vil seie den jordleiga leiglendingane betalte. Etter kvart som gardane vaks og vart delte, spesielt frå midten av 1500-talet, vart desse listene mindre høvelege med sikte på rettvis skattelgging.

Blant dei nyordningane som vart vedtekne etter at eineveldet vart innført i Danmark-Noreg i 1660, var at kongen oppnemnde landkommisjonar som skulle taksere all jord i landet slik at dei fann ei skatteskyld som samsvarte med produksjonsverdien for garden. Alle gardane skulle førast i ein matrikkel med opplysningar om ressurstilgang, produksjon, gammal landskyld og ny landskyld. Arbeidet vart ikkje fullført.

I 1723 vart det endeleg sett opp eit fullstendig matrikkelutkast for Noreg, men denne matrikkelen vart ikkje teken i bruk for skattlegginga. Først i 1836 vart ein ny matrikkel teken i bruk. Her var alle jordeigedommar i landet, unntatt dei i Finnmark, tekne med. I denne matrikkelen hadde jordeigedommane i landkommunane ei samla matrikkelskyld på 500 000 mark á 100 øre. Herifrå har vi nemninga skyldmark. Matrikkelen er ordna slik at kvar matrikkelgard har eit gardsnummer. Gardsnummeret startar normalt på 1 i kvar kommune. Kvar gard er delt i eitt eller helst fleire bruk, kvar med sitt bruksnummer, som vert tildelt kronologisk etterkvart som bruka blir delt frå eit av dei andre bruka på garden. Dersom det er skilt ut festetomter under bruka, vil desse ha eit tredje nummer. Denne matrikkelen vart revidert frå 1863.

I dag har ikkje matrikkelskylda lenger noko å seie for skattlegginga, men enno kan visse inntekter som fell på fast eigedom verte fordelte mellom grunneigarane etter skyldmark. I staden for den gamle matrikkelen har vi no eit GAB-register over Grunneigedom, Adresse og Bygning.

[endre] Kjelder:



[endre] På verdsveven: