Stoplesteinane
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Stoplesteinane (eller stoplesteinan) er ei steinsetting i Eigersund kommune. Stoplesteinane er 16 reiste steinar. Diameteren er kring 21 meter, og nokre av steinblokkene er opp til 1,20 meter høge. Namnet kommer truleg frå ordet stopla, som kan tyda oppstabling eller opplegging. Den gamle ferdselsvegen "St. Olafs veg" mellom Egersund og Sokndal går forbi Stoplesteinane. Vegen kan sjåast som ei grøn stripe i lanskapet like ved fornminnet. Nyleg er det óg satt opp eit informasjonsskilt 10-20 meter sydøst nedanfor steinsirkelen med støtte frå EUs regionale utviklingsfond, INTERREG IIC-programmet for Nordsjøen.
Innhaldsliste |
[endre] Opphav og teorier
Det er ukjend korleis og kvifor steinsirkelen har verte sett opp. I fylgje muntleg tradisjon er steinsirkelen ein gammal tingstad frå vikingtida og skriv seg frå perioden 800 - 1000 e.Kr. Ein teori arkeologar går ut frå, er at det dreier seg om eit gravminne. Tilsvarande steinsettinger finst fleire andre stader i Norge og Nord-Europa. Nokre av dei er utgravde, og ein har funne at dei er gravar frå slutten av bronsealderen og fram til slutten av eldre jernalder, mellom 500 f.Kr. - 600 e.Kr. Om dette óg er tilfelle for Stoplesteinan veit ein ikkje sikkert, men det er heller ikkje utenkeleg at eit gravminne frå eldre del av jernalderen óg kan ha vorte brukt som tingstad i vikingetida. Ein utgraving på 1930-talet fann at bakken i sirkelens midtdel er steinlagt. Spor av forbrent materiale vart óg funnen, noko som forsterker den siste teorien om gravstad, men nokre fleire spor som peiker i den retninga har så langt ikkje verte funnen. Snorre seier i sin «Heimskringla» at «Hin fyrsta öld er kölluð brunaöld; þá skyldi brenna alla dauða menn ok reisa eptir bautasteina.» (Den fyrste tida kaller dei brennalderen; då skulle ein brenne alle daude menn og reise bautasteiner etter dei). Dette peiker igjen mot den siste teorien.
[endre] Andre forekomstar
I Sverige finst ein del liknande sirklar som der vert kalla «domarringar». Dei har ofte eit odde antall steiner, vanleg er 7, 9 og 11. Ofte har dei óg ei større stein som står i øst, og dei fleste er gravsteder frå yngre jernalder. I Sverige finst óg steinringar som har form som skip, t.d. «Ales stenar». Dei skipforma steinringane har ein teoriar om at skal ha vorte brukt som ein slags kalender med samme funksjonsmåte som eit solur.
[endre] Lenkjer ut
[endre] Sjå òg
- Domarring
- Steinsetting