Diskusjon:Ateisme
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
[endre] Argumentasjon
Det går ikkje seriøst an å hevde at "Ateistar ser eksistensen av vondskapen i verda som prov på at ein allmektig og god gud ikkje finst.". Dette er ikkje "prov", men retorikk mot ein tilfeldig gud i ein tilfeldig historisk periode. Det einaste som følgjer av vondskapen er jo etter denne logikken "eit prov på ein allmektig og vond gud". Provet på at Gud ikkje finst er det same som provet på at Ole Brumm ikkje finst: Det var A.A. Milne som laga han. Trondtr 30. mai 2006 kl. 21:39 (UTC).
- Det kan somme gonger vere interesangt å følgje religionsdebattar mellom ateistar og ulike religiøse, og eg har sjølv sett den typen argumentasjon verta brukt til tider. At ikkje alle ateistar følgjer same retorikken, men brukar ulik retorikk, for å kome fram til same slutning er nok tilfellet, men då bør dei ulike argumentane koma fram i artikkelen. --Anders 30. mai 2006 kl. 22:00 (UTC)
- Ja, eg såg det etter at eg hadde skrive det. Vi bør likevel skilje mellom kjerna i ateismen og ulike måtar å diskutere med religiøse menneske. Trondtr 31. mai 2006 kl. 17:53 (UTC).
Ein annan ting er at ateisme er eit grunnleggjande trekk ved fleire religionar (t.d. djainisme, buddhisme) og at ein del religionar har ateisme som ein (mindre) del av trusspekteret sitt (t.d. jødedommen). -- Olve 31. mai 2006 kl. 18:00 (UTC)
- Anders har skrive: «Ateisme er trua på at det ikkje finnes nokon gud(ar)». Tidlegare stod det: «Ateisme er manglande tru på gud(ar).». Den tidlegare formuleringa var betre. «At det ikkje finst nokon gud(ar)» er ikkje noko tru (dette kan illustrerast ved døme, men det trengst ssv. ikkje). Til Olve sin kommentar: Du kan godt skrive det, med lenkje til dei ulike artiklane, men korleis dei samstundes kan vere religionar treng litt utdjuping. Trondtr 31. mai 2006 kl. 18:14 (UTC).
- Begge delar er rette å seie. Det er fullt mogleg å ha ei sterk overbevisning om at det ikkje finnes nokon Gud, dette er også ei tru, sjølv om ein ikkje kan kalle det religion. Tru og religion er ikkje naudsynt det same, t.d: Ein kan tru at i morgon vert det sol. Eller ein kan tru at det ikkje vert sol i morgon, men regn. Eller ein kan la vær å tru noko som helst om været, som du seier. --Anders 12. juni 2006 kl. 16:35 (UTC)
- Det er mogleg å tru at Elvis lever, at Sherlock Holmes, T-banetrollet Gundersen, Zevs, Tor, Gud, osb. eksisterer, og det er mogleg å tru at Stockholm er hovudstaden i Noreg. Å tru det motsette er ikkje mogleg, utan å gjere vald på norske språkbrukarar si semje om kva ordet tru tyder. Trondtr 12. juni 2006 kl. 18:10 (UTC).
- Tja, no er no eg langt ifrå nokon språkekspert, men tru er ikkje det motsette av vitskap, Det motsette av vitskap er uvitskap! --Anders 12. juni 2006 kl. 22:02 (UTC)
- Eg er lei for at eg starta denne diskusjonen, det kjem ikkje noko ut av slikt. Vi fekk ei meir treffande innleiingssetning, artikkelen er ok, og fint var det. Resten på denne sida er meir obligatoriske pliktøvingar og oppattakingar, frå alle sider (eg starta ein gammal autopilot som skulle ha fått vere i fred). Eg sluttar altså med dette. Trondtr 13. juni 2006 kl. 06:02 (UTC).
-
- Det var no litt artig òg, da... :] Olve 13. juni 2006 kl. 07:42 (UTC)
- Eg beklager om eg har tråkka nokon på tærne. Det var no ikkje det som var meininga, men å finne ut kvifor ein ikkje kan tru at noko ikkje finnes. Sjølv er eg samd med kjelda til bokmålsartikkelen[1], at det finnes to typar for ateisme. Men ettersom vi nok ikkje vert einige på det punktet, ser ikkje eg heller noko grunn til å fortsette. Innleiinga er grei nok til å bruke meir tid og frustrasjon på den. --Anders 13. juni 2006 kl. 10:01 (UTC)
-
- Eg er lei for at eg starta denne diskusjonen, det kjem ikkje noko ut av slikt. Vi fekk ei meir treffande innleiingssetning, artikkelen er ok, og fint var det. Resten på denne sida er meir obligatoriske pliktøvingar og oppattakingar, frå alle sider (eg starta ein gammal autopilot som skulle ha fått vere i fred). Eg sluttar altså med dette. Trondtr 13. juni 2006 kl. 06:02 (UTC).
- Tja, no er no eg langt ifrå nokon språkekspert, men tru er ikkje det motsette av vitskap, Det motsette av vitskap er uvitskap! --Anders 12. juni 2006 kl. 22:02 (UTC)
- Det er mogleg å tru at Elvis lever, at Sherlock Holmes, T-banetrollet Gundersen, Zevs, Tor, Gud, osb. eksisterer, og det er mogleg å tru at Stockholm er hovudstaden i Noreg. Å tru det motsette er ikkje mogleg, utan å gjere vald på norske språkbrukarar si semje om kva ordet tru tyder. Trondtr 12. juni 2006 kl. 18:10 (UTC).
- Begge delar er rette å seie. Det er fullt mogleg å ha ei sterk overbevisning om at det ikkje finnes nokon Gud, dette er også ei tru, sjølv om ein ikkje kan kalle det religion. Tru og religion er ikkje naudsynt det same, t.d: Ein kan tru at i morgon vert det sol. Eller ein kan tru at det ikkje vert sol i morgon, men regn. Eller ein kan la vær å tru noko som helst om været, som du seier. --Anders 12. juni 2006 kl. 16:35 (UTC)
-
-
- Interessant. Eg såg eit kort intervju med ein eldre svensk jøde etter premieren på "Schindlers liste" for ein del år sidan, ein som sjølv hadde vore i Auschwitz. Han vart spurd om det ikkje var slik at mange fann Gud i leirane. Han svara om lag slik - etter minnet: "Eg såg Gud i Auscwitz. Det var ein gammal mann med kvitt skjegg, og han leidde på ein liten gut. Så gjekk dei inn i gasskammeret, og sidan har eg ikkje sett Gud." Eg ville sagt at dette er ein jødisk ateist, altså innanfor "humanistisk jødedom", men utanfor jødisk/mosaisk religion. Meiner du Olve at ateisme òg kan vere ein del jødisk religion? --Erling 31. mai 2006 kl. 18:20 (UTC)
-
-
-
-
- Ja. Rettnok heilt i ytterkant, men likefullt «ja». Deisme er definitivt innanfor jødedommen, slik som vi ser det i filosofien til Maimonides, Gersonides og Mordecai Kaplan — og i retninga rekonstruksjonistisk jødedom. Ateisme som religiøst uttrykk er sjeldnare, men absolutt til stades. Slik sett er humanistisk jødedom ein organisert, formell del av (ytterkanten av) jødisk religion, mens sekulær jødedom ikkje (eksplisitt) er det. Jødedommen er definert meir ut frå praksis enn ut frå personleg tru. Det som er rekna som heilt forbode i jødedommen er å tilbe meir enn éin gud. Hovudsynet i jødedommen er sjølvsagt teisme, og meir spesifikt: monoteisme. Det finst mange innanfor ymse retningar av jødedommen som vil seie at deisme og ateisme er kjettersk. Men det finst òg mange som vil seie at det å råde gifte kvinner til å bera parykk er kjettersk. Andre vil seie at det å råde kvinner til ikkje bera parykk er kjettersk. -- Olve 31. mai 2006 kl. 19:46 (UTC)
-
-