Hirden

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Hirden var ein ideologisk, paramilitær særogranisasjon i det norske nazistpartiet Nasjonal Samling frå 1934 til 1945. Hirden fungerte som partiets politiske troppar, tilsvarande det tyske Sturmabteilungen. Organisasjonen bestod opphaveleg av den aktive kjerna i partiet, men medlemskap i Hirden vart obligatorisk for alle NS-medlemmer i løpet av krigen. Det var til samen rundt 500 medlem i Hirden.

Innhaldsliste

[endre] Historie

Hirden vart danna i 1933 under namnet «spesialavdeling» og var ein frivillig organisasjon for medlemmer av Nasjonal Samling frå 18 til 45 år. Hirdmannskapet vart offisielt definert som partiets «politiske og ideologiske soldatar», men fungerte hovudsakeleg som vaktmannskap under politiske møter og talar, etter utallige angrep frå og konfliktar med kommunist- og dåværande arbeiderbevegelse, som òg var hovudgrunnlaget for Hirden sin danning. Etter okkupasjonen fekk Hirden nye oppgåver og avdelingar. Hirdmedlemskap vart obligatorisk for unge, mannlege partimedlem frå 1941, og seinare for kvinnar og eldre medlem òg, men ordninga vart ikkje heilt gjennomføyrd. Alle medlemmar bar uniform på arrangement og i medlemsteneste.

Omgrepet hird vart teken i bruk i 1934 og var opphaveleg mellomaldaren sitt namn på livvaktane til kongar og stormenn, og Nasjonal Samlings hird hadde tilsvarande oppgåver ovarfor partiets og Hirdens leiar, Vidkun Quisling.

Hirden vart oppløyst ved frigjeringa i mai 1945, og mange medlemmar vart dømd i landssvikoppgjeret.

[endre] Oppbygging og oppgåver

Hirden utgjorde NS sine aktivistiske kjerne og virka som ordensvern ved NS sine møter. Hirden skulle dessutan disiplinera og skolera medlemmane. Hirden sin andre leiar, den seinare høgesterettsadvokaten Johan Bernhard Hjort, var som skapt for denna oppgåva med sin prøyssiske bakgrunn, sersjantutdanning frå forsvaret og naturleg autoritet. Han åpna friskt eit møte for fleire tusen frammøtte på Gjørvik på Kristi himmelfatsdag i 1936 med følgande helsing: «Landsmenn, landsforrædere, apekatter og annet folk». Hjort kom snart på kant med Quisling og meldte seg ut av partiet i 1937.

Hirden var organisert i ein militær korpsstrukter med fleire forskjellige formasjonar på same måte som det tyske nazistpartiet NDSAP sitt paramilitære Sturmabteilungen. Organisasjonen fekk ytterlegare militært preg unnder 2. versdkrig, då ein blandt anna opretta ein sokalla hirdmarine og Hirden sitt flykorps. Hirden fekk politimynde i mars 1941 og vart inlemma i landets militærvesen 14. august 1943.



[endre] Rikshirden med meir

Rikshirden var den første formasjonen og den eigentlige Hirden, og dei fleste andre formasjonane utgjekk frå den. For øvrig er omgrepet hird etter krigen vorte nytta som eit fellesnamn på heile hirden, Kvinnehirden og Ungdomsfylkingas hirdgrupper òg. Opphaveleg omfatta Hirden berre hirdavdelingane som tilhøyrde Hirdstaben og Førargarden.

  • Rikshirden (1933–1945) var politisk ordensvern og hadde viktige propagandaoppgåver.
  • Førargarden (1942–1945) var Vidkun Quisling sin personlege livvakt og partiets paradeavdeling. Den bestod av 150 håndplukka frivillige. Livvakten var ein sjølvstendig ening direkte undelagt føraren og vart leia av sveitførar Per Carlsson (20. april 1942–1. april 1944), Sverre Henschien (1944–1945) og sveitførar Sophus Kahrs (februar–mai 1945).
  • Hirdens Flykorps (1942–1945) vart stifta i mars 1942 som frivillige hjelpemannskap for det tyske flyvåpnet Luftwaffe. Korpset tilsvarte det tyske Nationalsozialistisches Flieger-Korps og tok sikte på å utdanna flygare og flygarpersonell.
  • Hirdmarinen (1942–1943) skulle legga grunnlaget for framtidas norske sjøforsvar.
  • Hirdens Alarmeiningar (HAE) (1943–1945) dreiv vakthold og hjalp Statspolitiet som ein del av Rikets bevæpnede makt.
  • Hirdens Bedriftsvern (HBV) (1943–1945) var væpnede styrker som skulle beskytta industri og statsinstitusjonar mot sabotasje.

Enkelte hirdgruppar var ikkje direkte underlagt Rikshirden:

  • Kvinnehirden var partiets sanitetstropp og service-stab ved store arrangementer. Kvinnehirden var eigentleg underlagt NS Kvinneorganisasjon (NSK) og hadde eigen landsleiar.
  • Germanske SS Norge (GSSN) (1941–1945) heite opphaveleg Noregs SS og var Quislings vaktstyrke, men vart snart underlagt det tyske elitekorpset Allgemeine SS. Foruten GSSN var det også eigne norske avdelingar innan det stridande Waffen SS.
  • Småhird, Guttehird, Jentehird (skrevet Gjentehird) og Unghird var borne- og ungdomsorganisasjonar for born frå 10 til 18 år og underlagt NS Ungdomsfylking (NSUF).

[endre] Organisasjon

Hirden var organisert militært med Rikshirden øvst. Hirden hadde elles ein desentralisert struktur med regionale og lokale avdelingar med eigne hirdførare.

  1. NS' fører (Vidkun Quisling)
  2. Hirdsjefen og Rikshirdstaben
  3. Hirdfordelingen (Hirddivisjonen)
  4. Regimentet (3 fylkingar)
  5. Fylkingen (2–6 sveiter)
  6. Sveiten (inntil 4 troppar)
  7. Troppen (3 lag)
  8. Laget (10–12 mann)

[endre] Regimenter

Rikshirden var delt i sju regimenter:

  1. Regiment Viken
  2. Regiment Eidsivating
  3. Regiment Hafrsfjord
  4. Regiment Gulating
  5. Regiment Frostating
  6. Regiment Haalogaland
  7. Regiment Viking

[endre] Landshirdsjefer

Nasjonal Samling sin førar Vidkun Quisling var øvste hird-sjef. Elles var følgande landshirdsjefar:

  • Karl Stenersen - 1934–1. mars 1935
  • Johan Bernhard Hjort - mars 1935–1. januar 1937
  • Orvar Sæther - 1. januar 1937–august 1940
  • Konrad Sundlo - august 1940–1941
  • Oliver Møystad - 12. januar 1942–30. mars 1944
  • Karl Marthinsen - 30. mars 1944–8. februar 1945
  • Henrik Rogstad - 8. februar 1945–9. mai 1945

[endre] Uniform

Frå mai 1933 var det forbudt med politiske uniformar i Noreg, men i april 1940 krevde Quisling dispensasjon frå uniformsforbudet, og då loven vart oppheva same haust, tok Hirden til å bæra uniform og opptrådte i sluttede formasjonar i nasjonalsosialistisk og militær tradisjon.

Hirdens uniform var mørk gråblå, med sylinderforma skuggelue (kepi) og eventuelt ridestøvlar. Armbindet hadde solkors med sverd, som var hirdmerket. Quisling og andre i leiinga nytta ofte Hirdens uniform istadenfor den grønne partiuniformen.

[endre] Sjå òg

[endre] Lenkjar ut

På andre språk