Norrøn religion

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Norrøn religion eller nordisk religion er eit omgrep som vert nytta til å omhandle den variasjonsbreidd av religiøse idéar som var vanlege iblant dei germanske stammer som levde i dei nordiske landa før framvoksteren av kristen misjonsaktivitet i Nord-Europa. Desse er paganistiske skikkar som systematisk vert underordna germansk paganisme som vart praktisert i dei landa som var busette av dei germanske stammene over mesteparten av Nord- og Sentral-Europa fram til slutten av vikingtida. Vår kunnskap om norrøn paganisme kjem for det meste frå resultata av arkeologisk feltarbeid og tidleg nedskrive materiale.

Der er akademikarar (slik som Georges Dumézil) som foreslår i deira offentleggjorde arbeid at det finst somme strukturelle og tematiske element innan dei kjende norrøne religiøse idéane som plasserer norrøn paganisme innanfor rammeverket av pan–indo–europeiske uttrykk for åndelege tankar i det heile.

Innhaldsliste

[endre] Arkeologiske kjelder

Mange funnstadar i Skandinavia har gjeve verdfull informasjon om tidleg skandinavisk kultur. Det eldste bevarde kulturelle døme er i form av helleristingar [1]. Desse er til vanleg inndela i to kategoriar etter alder: «jakt-helleristingar» og «jordbruks-helleristingar». Jakt-helleristingane er dei eldste (circa 9000 – 6000 f.Kr.) og har for det meste vorte funne i Nord-Skandinavia (Jämtland, Nord-Trøndelag og Nordland). Desse funna verkar indikere eit tilvere bygd i første rekkje på jakt og fiske. Desse motiva vart gradvis overtekne (circa 4000 – 2000 f.Kr.) av glyfar med meir zoomorfe, eller kan hende religiøse, tema. Dyr var ofte illustrerte frå eit «røntgen-perspektiv» svært likt dei australske aboriginarane sine petroglyfar (helleristingar). Glyfane frå den sørlegaste regionen (Bohuslän) er sidan utvida med yngre jordbruks-glyfar (circa 2300 – 500 f.Kr.) som verkar vere attgjevingar frå eit tilvere i større mon grunnlagt på jordbruk. Desse seinare motiva syner skip og sol- og månemotiv, geometriske spiralar og antropomorfe skapningar som ideografisk synest indikere byrjinga på norrøn religion.

Andre betydelege arkeologiske funn som kan hende syner tidleg norrøn religion er myrlik slik som Tollundmannen som kan hende vart ofra rituelt i ein religiøs eller kultisk kontekst.

Seinare, i før–vikingtida og vikingtida, finnest materialprov som verkar indikere ei aukande sofistikering i norrøn religion, slik som artefakter[] som syner «gripdjur»-motiv, samantvinna kunst og smykke, Mjølner-anheng[] og talrike våpen og brakteatar med runeteikn rissa eller støypt på dei. Runene verkar ha utvikla seg frå dei tidlegare hellerstingane, sidan dei til å byrje med syntest ha ein fullstendig ideografisk bruk. Runer utvikla seg seinare til eit skriftsystem som kan hende var avleidd fra ein kombinasjon av urgermansk språk og etruskisk eller gotisk skrift. Dete utgangspunktet har likevel ikkje vorte prova, og ei mengd teoriar om runenes opphav har vorte framsette.

Mange andre ideografiske og ikonografiske motiv som kan hende syner dei religiøse truer til dei nordiske folka i før–viking- og i vikingtida er attgjeve på runesteinar som til vanleg var reist som merke eller minnesteinar. Desse minnesteinane var til vanleg ikkje plassert nær ein kropp, og mange gongar er det skrive ei gravskrift med runer for å minnast avlidne skyldfolk. Denne praksisen fortsette lenge etter at kristendomen gjorde sitt inntog.

Lik dei fleste folk frå oldtiden og mellomalderen, var det norrøne samfunnet delt opp i fleire klasser og bruk av trælar var utbreidd mellom dei tidlege nordiske folka. Majoriteten av gravleggingar frå den heidenske perioden synest vere avleidd frå dei høgare klasser, likevel har mange nylege utgravingar i kyrkjegardar frå mellomalderen gjeve eit breiare glimt inn i liva til vanleg folk.

[endre] Litterære kjelder

Det meste, om ikkje alt, av skriftleg materiale om den norrøne religionen er avleidd frå skriftlege skildringar mykje seinare enn da religionen blei praktisert, og fram til godt innpå den kristne perioden. Det er i denne perioden linene vert skipla mellom nordisk før–kristen religion og ein demonisert og romantisert norrøn mytologi. Norrøn religion var eit kulturelt fenomen, og likeins dei fleste folketruer før skriftspråk gjer seg gjeldande, hadde dei som levde i desse truer inkje namn på deira religion, ikkje før dei kom i kontakt med folk utanfrå eller konkurrentar. Dei einaste namn som er skjenka norrøn religion er dei som vart nytta til å skildre religionen på ein konkurranseprega manér, til vanleg i ein svært antagonistisk kontekst. Nokre av desse var hedendom (skandinavisk), Heidentum (tysk), heathenry (engelsk) eller paganisme (latin). Et meir romantiserande namn for norrøn religion er det islandske omgrepet frå mellomalderen forn siðr eller «gammal skikk».

Kva no den norrøne religionen vart kalla av sine tilhengjarar, kjenner vi han berre frå manuskript av mellomalderen sine historikarar, mest framståande Snorre og Saxo Grammaticus. Likevel finst der eit ekstremt stort innsamla materiale av samanliknande historiske skrifter som opp til temmeleg nyleg ikkje har vorte studert eller har vorte ignorert, og omfanget av kunnskap om dette emnet veks eksponensielt.

[endre] Gudsdyrking

[endre] Trussenter

Gamle Uppsala, sentret for gudsdyrking i Sverige heilt fram til templet vart øydelagd seint på 1000-talet.
Gamle Uppsala, sentret for gudsdyrking i Sverige heilt fram til templet vart øydelagd seint på 1000-talet.

Dei germanske stammene hadde sjeldan eller aldri tempel i den moderne tydinga. Blótet, som var den forma for gudsdyrking dei gamle germanske og skandinaviske folkeslaga praktiserte, likna på det som vart praktisert mellom keltar og baltarar: den kunne finne stad i heilage lundar, i eit ve eller på ein haug. Den kunne òg finne stad i heimen og/eller ved eit altar av oppstapla steinar kjend som ein «horgr». Likevel verkar det ha vore nokre få viktigare senter, slik som Kaupangen i Skiringssal, Lejre og Uppsala. Adam av Bremen hevdar at det fanst eit tempel i Uppsala (se Uppsala tempel) med tre trestatuar av Tor, Odin og Frøy, sjølv om ingen arkeologiske prov til dags dato har kunna stadfeste dette.

[endre] Prestar

Medan eit slag presteskap synst ha eksistert, utvikla dei aldri den profesjonelle og halvt arvelege karakteren til den keltiske druide-klassa. Dette var av di den sjamanistiske seden blei halde ved like av kvinnfolk, volvene. Det har ofte vorte hevda at det germanske kongeembetet utvikla seg frå eit presteembete. Denne presterolla som kongen hadde var på line med ho som goden hadde, som innebar leiarskapen for ættegruppa av familiar (for denne sosiale strukturen, sjå ætt), og som stod for ofringane.

[endre] Ofring av menneske

Carl Larsson, «Midvinterblót», 1915: Ofringa av Kong Domalde i Gamle Uppsala.
Carl Larsson, «Midvinterblót», 1915: Ofringa av Kong Domalde i Gamle Uppsala.

Ei særståande augevitneskildring av germansk menneskofring er bevart i Ibn Fadlans skildring av rusisk båtbegravelse hvor ei træljente friviljug skulle fylgje husbonden sin til neste verda. Meir indirekte skildringar er gjeve av Tacitus, Saxo Grammaticus og Adam av Bremen. Heimskringla fortel om den svenske kongen Ane som ofra ni av sønene sine i ei freisting på å forlengje livet sitt inntil undersåttane hans stogga han frå å drepe siste sonen hans, Egil. Ifylgje Adam av Bremen ofra den svenske kongen mannlege trælar kvart niande år under jule-ofringa i Uppsala tempel. Svenskene hadde ikkje berre rett til å velje konger, men òg til å avsetje dei, og det seiest at både kong Domalde og kong Olaf Trätälja vart ofra etter år med hungersnaud. Odin var kopla saman med avretting gjennom henging, og ein mogleg praksis med odinistisk ofring gjennom kveling har noko arkeologisk støtte i eksistensen av lekamer perfekt bevarte i den sure torva i Jylland (seinare overteke av daner), dit dei vart lagde etter at dei var strypte. Eit døme er Tollundmannen. Likevel eig vi ingen skriftlege skildringar som i klårtekst tolkar motivet for desse strypingane, som sjølvsagd òg kan ha andre forklåringar.

[endre] Referansar

  1. Helleristingar

[endre] Sjå òg

På andre språk