Ruhnu

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Ruhnu
Geografi
Stad Rigabukta
Koordinatar 57°48′N 23°15′E
Areal 11,9 km²
Administrasjon
Land Estland
Fylke Saare fylke
Demografi
Folketal 75

Ruhnu (svensk: Runö) er ei øy i Rigabukta i Austersjøen. Øya høyrer til Estland og er ein kommune i Saare fylke. Ruhnu har eit areal på 11,9 km² og om lag 75 fastbuande. Øya ligg 37 km aust for den latviske byen Kolka og 96 km sørvest for den estiske byen Pärnu.

Dagens innbyggjarar på Ruhnu er stort sett estiske, men før 1944 hadde øya i flere hundrår etnisk svensk folkesetnad, og tradisjonell svensk rett var i bruk. Svenskane på Ruhnu hadde sannsynlegvis budd på øya i minst 700 år, og dei snakka ein gamaldags austsvensk dialekt (kalla «runsk»). Det eldste dokumentet som omhandlar Ruhnu er datert 28. juli 1341, då biskop Johannes i Kurland i eit brev ga innbyggjarane på øya rett til å «halde sin eigedom etter svensk rett».

Ruhnu høyrte til Sverige mellom 1621 og 1708 (formelt til 1721), og deretter det russiske imperiet fram til den første verdskrigen. Under den første verdskrigen var øya okkupert av Tyskland. Etter krigen ønska enkelte at Ruhnu (Runö) igjen skulle verte ein del av Sverige, og Latvia gjorde òg krav på øya, men innbyggjarane på øya valde å verte ein del av det nye, sjølvstendige Estland. Ei folketeljing i 1934 viste at øya hadde ein folkesetnad på 282, der 277 var etniske svensker og 5 var etniske estlendarar.

Under den andre verdskrigen var Ruhnu, saman med resten av Estland, først okkupert av Sovjetunionen (1940-1941) og deretter Tyskland (1941-1944). I november 1943 flytta ei gruppe på 75 innbyggjarar frå øya til Sverige. I august 1944, kort tid før Sovjetunionen igjen okkuperte øya, flykta nesten heile den gjenverande folkesetnaden på øya til Sverige. Berre to familiar vart igjen på Ruhnu.

Under perioden med sovjetisk okkupasjon etter 1944 vart Ruhnu folkesett av sivile estlendarar. Øya hadde òg ein liten sovjetisk militær garnison. Folketalet gjekk aldri igjen over 400, og etter ein storm på 1970-talet flytta det meste av folkesetnaden frå øya. Etter at Estland igjen vart sjølvstendig i 1991 vart eigedomar og bygningar på øya tilbakeført til dei opphavlege eigarne frå før den sovjetiske okkupasjonen, eller til etterkomarane deira. Dei fleste av desse var busett i Sverige. Dei fleste av dei valde å ikkje flytte til Ruhnu, men vitjar likevel av og til øya som forfedrene deira budde på.

Den unike byggjestilen på Ruhnu vart i stor grad øydelagd under den sovjetiske okkupasjonen, og i dag er det berre restar igjen av han. Den eldste kjente svenske garden nokon stad, Korsgården, er likevel delvis bevart. Skulen på Ruhnu har no svensk som framandspråk. Ruhnus gamle kyrkje, tileigna St. Magdalena, er frå 1644. Ho erstatta eit kapell frå austsida av øya. Denne trekyrkja er den eldste bevarte trebygningen i Estland. Ei nyare kyrkje i stein vart vigd 20. juli 1912 ved sida av den gamle kyrkja. Ruhnu har hatt fyr sidan 1646. Dagens fyr er frå 1877.

Ruhnu har ein liten flyplass og flysamband med Pärnu og Kuressaare. Det er òg fergesamband til øya.

Ruhnu er eit av dei mest isolerte busette områda i EU.

[endre] Lenkjer ut