Brukar:Dittaeva/Afrikastudier/SANT1009/spiresitat frå pensum

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

  • Afar: "Djibouti. Der lever også afarfolket, et nomadefolk som har mye til felles med borana, men som snakker et eget språk. Afar kombinerer to svært ulike former for politisk organisering, nemlig etterlevninger fra det gamle muslimske sultanatet av Aussa, og et styre der bare ættelinjenes eldste er involvert. Det har også et gammelt aldersklassesystem" (Howell & Melhuus 1996: 120)
  • Afrikas horn: "Afrikas Horn omfatter Etiopia og Somalia, Nordøst-Sudan og Nord-Kenya. Dette er områder som i løpet av historien er blitt påvirket av de samme verdenspolitiske forhold og som har utgjort deler av et handelsnettverk mellom tynt befolkede og delvis vanskelig kontrollerbare lavlandssletter og maktsentra i det etiopiske høylandet ved bdehavet og på kysten av Det indiske hav" (Howell & Melhuus 1996: 106)
  • bantu-talande folk: "De bantutalende folkene har hovedsakelig sitt utspring i Ost-Afrika, og er språklig beslektet med storparten av den afrikanske befolkningen sm for Sahara. De inntok subkontinentet i befolkningspuljer så sent som inntil for få hundre år siden ("bantuspredningen"). Kulturelt står de hverandre nær, med særlig unntak av en vestlig gren: hereroene i Namibia og det vestlige Botswana" (Howell & Melhuus 1996: 129), "Den grunnleggende interne variasjonen blant bantutalende folk er av mange knyttet til en øst-vest-akse med nguniene i øst og sotho-tswanaene i vest" (135)
  • beja: "I ørkenen nord for det eritreiske høylandet tar beja over. Språket deres er det eneste i området som blir regnet til de nordkusjitiske språkene, og det har i liten grad felles vokabular med de øvrige språkgruppene i området" (Howell & Melhuus 1996: 120)
  • borana: "Borana er oromiske gjetere som har hatt sterk politisk og ideologisk innflytelse i Sør- Etiopia. De oppfatter den jorden de deler som allmenning", "Borana er det oromofolket som lengst hadde et intakt gadasystem", "aldersklasser. Boranas system skilte seg ut fra dette og har en struktur som bygger på fiktiv snarere enn på biologisk alder", "bosatt ned til Wasoelva i Kenya. Sørøst for dem, i ørkenen ned til Tana, lever gruppen orma, som i stor grad ligner borana" (Howell & Melhuus 1996: 117)
  • CFA: "CFA-samarbeidet som knytter 13 fransktalende land i Afrika sammen med en pengeenhet som er direkte knyttet til den franske franc gjennom en fast kurs" (Howell & Melhuus 1996: 195)
  • Dogon: "folkegruppe som lever i de bratte fjellsidene i Bandiagara, på grensen mellom Burkina Faso og Mali. Dogon later til å ha bebodd området i kanskje 400 år ifølge arkeologiske funn. De deler en mengde kulturelle trekk med naboer som Bobo og Bambara" (Howell & Melhuus 1996: 188)
  • gada: "Gadasystemet er i seg selv antihierarlusk, og inneholder mange, tilsynelatende bevisste tiltak for å hindre maktmonopol" (Howell & Melhuus 1996: 113)
  • Gao: "var en muslimsk by alleride i år 1000" (Howell & Melhuus 1996: 188)
  • Ghanariket: "~hanariketsk onge var ifølge en samtidig kilde muslim i år 1076" (Howell & Melhuus 1996: 188)
  • gurage: "Lenger sør finnes det imidlertid et semittisktalende folk, gurage, hvis kultur i høy grad er sentrert om dyrking av ensete (Shack 1966). Guragesamfunnet ble tidlig integrert som tributtgivere etter ekspansjonen i det føydale systemet, og det har en mye sterkere vektlegging av korporative, lokale, patrilineært rekrutterte klaner enn arnhara og tigre" (Howell & Melhuus 1996: 113)
  • Harmattan: "den tørre vinden fra Sahara, som gir tørketiden. Det er balansen mellom disse to vindsystemene som bestemmer om det blir tørke eller godt regn i denne delen av Afrika" (Howell & Melhuus 1996: 182)
  • herero-folket: "Hereroene er overveiende pastoralister, de har ikke noen form for sentralisert politisk organisering, og de representerer, etnografisk sett, et mye sitert eksempel på dobbelt avstamning" (Howell & Melhuus 1996: 129)
  • Kaffa-kongedømet: Ethiopia "I sørvest ... viktig og lenge selvstendig kongerike var det gangatalende Kaffa-kongednmrnet. Foruten et engasjement i å formidle slaver som de hadde vunnet, enten gjennom raider eller som tilbakebetaling av gjeld, synes jernproduksjon og -eksport å ha vært et sentralt økonomisk aspekt. De holdt i tillegg desmerkatt for parfymen og strutser for deres fjær og egg ... husholdets egne avlinger som i skiftende perioder besto av dyrket korn, eller rotfrukter. Varierende teknikker, fra bruk av plog til bruk av gravestokk, ble benyttet" (Howell & Melhuus 1996: 113-114)
  • Manchester-skolen: "Gluckman regnes som grunnlegger av den såkalte Manchester-skolen. Denne skolen stod for et mer dynamisk perspektiv på kultur og samfunn enn den klassiske strukturfunksjonalismen som til da hadde representert det rådende perspektivet" (Howell & Melhuus 1996: 156)
  • oromo: "Oromotalende mennesker utgjør mer enn en tredjedel av Etiopias befolkning. Noen bønder, nomader og flyktninger i Somalia og Sudan snakker også oromo. Majoriteten av oromo i Etiopia er i dag jordbrukere i hnylandet, men de har sannsynligvis vært pastoralister i utgangspunktet", "Eldre etnografi beskriver oromo eller "galla" som en krigersk gruppe. Senere antropologi har fokusert på gruppens tradisjonelle, rituelle og politiske fred og konsensus" (Howell & Melhuus 1996: 113)
  • san-talande folk: "Av san-talende folk er det mindre enn 100 000, hvorav bare noen få tusen fortsatt er å finne som jegere og sankere" (Howell & Melhuus 1996: 128), "Forut for den europeiske koloniseringen, ble san-talende folk enten fortrengt til de vestlige egnene eller absorbert av bantuene" (129), "San blir gjennomgående fremstilt som et folk uten politisk lederskap; hver lokalgruppe har i høyden en lederskikkelse som holder en viss kontroll med utnyttelsen av lokalgruppens (vagt definerte) territorium og vannkilde. Men selv denne kontrollen er ofte svært begrenset ettersom medlemmer av andre grupper lett kan bli inkludert på mer eller mindre temporært grunnlag" (130), "historiske kilder og arkeologiske funn rekker, er san-talende folk ikke bare å finne i jeger- og sankertilpasninger, men også som fiskere (særlig i Okavango-området) og jord- og februkere" (149)
  • slaveri i Afrika: "Mens slavehandel ble avskaffet i Sudan etter mahdistopprøret, ble slavehandel 'i Jimma i Etiopia først stengt i 1934 (Lewis 1965, c:-46). I grenseområdene mellom Etiopia og Sudan var slaveraidene en realitet langt inn på 1900-tallet" (Howell & Melhuus 1996: 111)
  • somaliarane: "Somalierne, som i dag er spredt over hele Somalia, Somaliland, Dijibouti, Nord- Kenya og Ogaden i Etiopia (og som handelsmenn i 0st-Afrika og som flyktninger i Etiopia), regner all sin avstamning fra en felles stamfar. Bortsett fra visse dialektale forskjeller snakker de samme språlf; men mellom samaale i nord og sab i sør er det grunnleggende forskjeller" (Howell & Melhuus 1996: 118)
  • Songhay-riket: "gikk under i 1521 da maurerne (fra Marokko) erobret Niger-kneet" (Howell & Melhuus 1996: 185)
  • twana: "bangwaketsefolkets (tswana) Makaba var noenlunde samtidige herskere på begynnelsen av 1800-tallet. De var begge krigerkonger par exellence" (Howell & Melhuus 1996: 138), "utviklet altså tswanaene hva man kan kalle "pastorale sivilisasjoner" (Gulbrandsen 1991b)", "Tswanakongene aksepterte kristendommen ut fra ønsket om å få del i den åndelige kraften som de antok måtte betinge europeernes imponerende fysiske styrke og materielle standard" (139)
  • Vest-Afrika: "Med Vest-Afrika menes først og fremst området sør for Sahara, vest for Sudan, og nord for Kamerun. Det omfatter altså dagens Senegal, Gambia, Mali, Niger, Tsjad, Mauretania, Burkina-Faso, Guinea, Elfenbenskysten, Benin, Togo, Guinea-Bissau, Sierra Leone, Liberia, Ghana og Nigeria" (Howell & Melhuus 1996: 182), "Vest-Afrika er et befolkningstyngdepunkt i Afrika ettersom 191 millioner mennesker, eller i overkant av40% av befolkningen i Afrika sør for Sahara bor i landene som er nevnt over. Nigeria er den folkerikeste staten, både i Vest-Afrika og i hele Afrika" (183)