Hassel
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hassel |
||
Systematikk | ||
Rike: | Plantae | |
Rekke: | Magnoliophyta | |
Klasse: | Magnoliopsida | |
Orden: | Fagales | |
Familie: | Betulaceae | |
Slekt: | Corylus | |
Art: | C. avellana | |
Vitskapleg namn | ||
Corylus avellana | ||
Linné |
Hassel (Corylus avellana) er ein art i hasselslekta i bjørkefamilien. Han er mest kjend for nøttene som kan etast. Hassel veks i urer og kratt i innlandet opp til Sør-Fron og Vestre Slidre, og langs kysten opp til Steigen i Nordland.
[endre] Bruk
Dei tynne seige kvistane frå hassel vert brukt til flettverk og tønnebånd. Veden har også vore brukt til trekol, som blir av svært god kvalitet.
Nøttene inneheld ca 60 % olje, 20 % protein og ein del C-vitaminar. Dei har vore brukt både som menneske- og dyremat, og som råstoff for både såpe- og parfymeproduksjon.
[endre] Tradisjon
Hasselen har alltid hatt betydning som «varseltre»; Mange nøtter betydde ein våt haust og kald vinter, mens få nøtter spådde ein tørr høst og mild vinter.