Fjording
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Fjording eller fjordhest er ein vestnorsk hesterase. Han blir rekna som det norske nasjonalhesten.
Innhaldsliste |
[endre] Kjenneteikn
Fjordingen er kjenneteikna med den blakke fargen sin og med den karakteristiske ståande manen. Manen har òg ein såkalla ål — ei mørk stripe frå manke til hale. Fjordingar med broten eller manglande ål blir ikkje godkjente. Vanleg mankehøgd er kring 135–150 cm, men høgder ned i 125 og opp i 155 er ikkje uvanlege. Den blakke fargen finst i fem godkjente nyansar: brunblakk, raudblakk, ullsblakk, grå og gulblakk.
Fjordingen er hardfør og allsidig og kan bli bruka til mykje forskjellig. Han eignar seg bra som trekkhest. Fjordingen stammar opphavleg frå den eldste typen nolevande hest i verda, den utryddingstruga przewalskihesten, og han er ein av dei hesterasane i verda som liknar mest på den opphavlege hesterasen.
[endre] Bruk
Fjordhestar har oftast godt gemytt, og dei eignar seg ofte som førstehest. Dei blir òg mykje bruka til kjøring og anna tungt arbeid. Fjordingen har i dei siste tiåra vorte utvikla til å bli ein god ridehest òg. Fjordingen var viktig i landbruket på mykje av Vestlandet fram til traktoren tok over.
Kvart år blir fjordhest-NM for junior og senior arrangert. Da blir det konkurrert i dressur, sprang og kjøring. For å vinne fjordhest-NM må ekvipasjane taka del i alle tre greinene.
I Frankrike har dei ole fram ein eigen hesterase basert på fjording og blanda med ymse andre hesterasar. Desse hestane heiter Henson[1]. Dei blir mellom anna bruka til Polocrosse[2] og til Horseball.