Emanuel Kanti
Nga Wikipedia, Enciklopedia e Lirë
Imanuel Kanti (22 prill 1724 Kënigsberg, Prusi — 12 shkurt 1804 poaty) ishte nje filozof i madh gjerman dhe nje nder filozofet me te shquar. Vepra e tij Kritikë e arsyes së kulluar shenon pike-kthesen qendrore ne historine e filozofise dhe fillimin e filozofise moderne. Rendesia e tij qendron ne ndihmesen qe dha ne metodologjine e re te studimit te gnoseologjise, themeluar mbi kriticizmin.
Gnoseologjia e Kantit ve ne pikepyetje themelet e dijes per te pastruar ato fusha te vlefshme te ndergjegjes. Duke kaluar nepermes teorise se thelluar te Isak Njutonit ai u afrua me iluminizmin dhe i dha nisje nje kerkimi qe e çoi ate gjer ne tejkalimin e koncepteve dhe idealeve te tij.
Tabela e përmbajtjeve |
[redaktoni] Jeta
Immanuel Kanti u pagezua me emrin "Emanuel" por me vone, pasi mesoi hebraishten e ndryshoi ate ne "Immanuel" qe do te thote: Zoti me ne. Ai lindi ne vitin 1724 ne Kënigsberg, Prusi (sot Kaliningrad, Rusi) si femija i katert nga nente femijet (pese prej tyre arriten moshen madhore). Ai e kaloi gjithe jeten e tij ne qytetin e tij te lindjes, aso kohe kreyqytet i Prusise Lindore. I ati Johann Georg Kant (1682-1746) ishte nje zejtar gjerman nga Memeli, qyteti me verior i Gjermanise (sot Klaipeda, Lituani) dhe e ëma Anna Regina Porter (1697-1737) ishte e bija e nje shale/pajisje kuajsh punuesi.
Ne rinine e tij Kanti ishte nje nxenes i mire, megjithse jo i shkelqyer. Ai u rrit ne nje shtepi pietiste, nje levizje pas Luteriane qe dallohej per nje perkushtim te forte, perultesi vetjake, dhe nje lexim te hollesishem te Bibles. Per pasoje, Kanti mori nje edukim te ashper dhe te rrepte, ndeshkues, dhe disiplinor gje qe e ndihmoi ate ne mesimin fetar dhe latinishtes rreth shkencave dhe matematikes.
[redaktoni] Ndikimi i Kantit në mendimin perëndimor
Filozofia e Kantit pati nje ndikim te jashtezakonshem ne mendimin perendimor. Gjate jetes se tij, mendimi i tij pati nje vemendje te madhe, shumica kritike, megjithjese ai pati nje ndikim pozitiv te Fishte, Shelingu, Hegeli dhe Novalisi gjate viteve 1780 dhe 1790.
Hegeli ishte kritiku i pare me i madh i fliozofise se Kantit.
Artur Shopenhauer u ndikua fuqishem nga idealizmi transcdental i Kantit.
[redaktoni] Veprat
- 1749: Mendime mbi vleresimin e vertete te forcave te gjalla. (Gedanken von der wahren Schätzung der lebendigen Kräfte)
- 1755: Histori e përgjithshme e natyrës dhe teori e qiellit (Allgemeine Naturgeschichte und Theorie des Himmels).
- 1755: Meditationum quarundam de igne succincta delineatio (Dizertacion mbi zjarrin)
- 1755: Sqarim i ri i parimeve themelore te njohurive metafizike. (Neue Erhellung der ersten Grundsätze metaphysischer Erkenntnisse. Habilitation: Principiorum primorum cognitionis metaphysicae nova dilucidatio)
- 1756: Metaphysicae cum geometria iunctae usus in philosophia naturalis, cuius specimen I. continet monadologiam physicam (Dizertacion ne latinisht, i quajtur shkurt edhe „Monadologji fizike“)
- 1756: Shënime te reja mbi sqarimin e teorise se erërave. (Neue Anmerkungen zur Erläuterung der Theorie der Winde)
- 1762: Madhështia e rreme e katër figurave silogistike. (Die falsche Spitzfindigkeit der vier syllogistischen Figuren).
- 1763: Orvatje, per te futur konceptin e madhesive negative ne njohurine boterore. (Versuch, den Begriff der negativen Größen in der Weltweisheit einzuführen).
- 1763: Kerkime mbi qartesine e parimeve te teologjise natyrore dhe morale. (Untersuchung über die Deutlichkeit der Grundsätze der natürlichen Theologie und Moral).
- 1763: Dëshmia themelore per nje shfaqje te qenësisë së Perëndisë. (Der einzig mögliche Beweisgrund zu einer Demonstration des Daseins Gottes).
- 1764: Vëzhgime mbi ndjenjen e se bukures dhe madhores. (Beobachtungen über das Gefühl des Schönen und Erhabenen).
- 1764: Mbi semundjen e kokes. (Über die Krankheit des Kopfes).
- 1766: Ëndrra te nje shpirt-pamësi, sqaruar me ane te endrrave te metafizikes. (Träume eines Geistersehers, erläutert durch Träume der Metaphysik).
- 1770: Mbi formen dhe parimet e botes ndijimore dhe mendore. (Über die Form und die Prinzipien der sinnlichen und intelligiblen Welt - Dizertacion ne latinisht: De mundi sensibilis atque intelligibilis forma et principiis).
- 1775: Mbi racat e ndryshme te njerzimit. (Über die verschiedenen Rassen der Menschen).
- 1781: Botimi i 1 i "Kritikë e arsyes së kulluar" (Kritik der reinen Vernunft).
- 1783: Parathenie mbi çdo metafizike te ardhshme, qe do te mund te futet si shkence. (Prolegomena zu einer jeden künftigen Metaphysik, die als Wissenschaft wird auftreten können).
- 1784: Ide rreth nje historie te pergjithshme me nje qellim kozmopolitan. (Idee zu einer allgemeinen Geschichte in weltbürgerlicher Absicht)
- 1784: Pergjigje e pyetjes: Çfare eshte qartesimi. (Beantwortung der Frage: Was ist Aufklärung – hyrje e lire tek DigBib.Org dhe Wikisource gjermanisht.)
- 1785: Themelet e metafizikes se moralit. (Grundlegung zur Metaphysik der Sitten)
- 1786: Bazat fillestare metafizike te shkencave natyrore. (Metaphysische Anfangsgründe der Naturwissenschaft)
- 1786: Fillim i mundshem i historise se njerzimit. (Mutmaßlicher Anfang der Menschengeschichte)
- 1787: 2., Botim i zgjeruar i Kritikë e arsyes së kulluar (Kritik der reinen Vernunft ).
- 1788: Kritikë e arsyes praktike (Kritik der praktischen Vernunft).
- 1790: Kritikë e te gjykuarit (Kritik der Urteilskraft)
- 1793: Feja brenda kufinjve te arsyes se lire. (Die Religion innerhalb der Grenzen der bloßen Vernunft)
- 1793: Mbi thenien e pergjithshme: Kjo mund te jete e drejte ne teori, por nuk vlen aspak per praktiken. (Über den Gemeinspruch: Das mag in der Theorie richtig sein, taugt aber nicht für die Praxis)
- 1794: Fundi i te gjitha gjerave. (Das Ende aller Dinge - shkrim fetar)
- 1795: Rreth paqes se amshuar. (Zum ewigen Frieden. Nje projekt filozofik)
- 1797: Metafizika e moraleve. (Die Metaphysik der Sitten)
- 1798: Grindja e fakulteteve. (Der Streit der Fakultäten)
- 1798: Antropologjia e permbledhur ne nje pikëpamje pragmatike. (Anthropologie in pragmatischer Hinsicht abgefasst)
- 1800: Arsyeja (Logik – krujuar nga nxenesi Jäsche pas ligjëratës se Kantit).
- 1802: Gjeografia fizike (Physische Geographie – krijuar nga nxenesi Rink pas ligjerates se Kantit).
- 1803: Mbi pedagogjine. (Über die Pädagogik – krijuar nga nxenesi Rink pas ligjerates se Kantit).
[redaktoni] Kritika
[redaktoni] Thënie
- Qielli i yjezuar mbi mua, ligji moral ne mua.
[redaktoni] Shiko edhe
- Iluminizmi
- Kriticizmi
[redaktoni] Lidhje të jashtme
- Kanti dhe etika Kantike (anglisht).