Ayt Ksila
Seg Wikipedia
Ayt Ksila (Beni K'sila) d yiwet n temdint d tamecṭuḥt, tuzga-d deg lɣerb n Bgayet, teqreb ɣer yiri n yilel (lebḥeṛ), u teqreb diɣ ɣer Tuǧa. Tamdint-a zedɣen-tt azal n 4000 yimezdaɣen.
Ayt Ksila yekka-d yisem-is seg yisem n lɛeṛc neɣ tawsit ay izedɣen deg tama-nni. "Ayt Ksila" anamek-is "arraw n Ksila". Ay-a yebɣa ad d-yini dakk-n ajaddiw ay ɣef ttusemman wayt lɛeṛc-agi isem-is Ksila. Isem-agi yesmektay-aneɣ-d s "Kusayla" (Koceila), agellid-nni amaziɣ ay yennuɣen mgal Yinselmen asmi ay d-wwḍen ɣer tmurt-nneɣ. Ay-a yesskan-aɣ-d daɣen dakk-n isem n Ksila yedder deg Tmurt n Leqbayel u ikemmel la yettuseqdac mbeɛd n unekcum n Lislam ɣer tmurt-nneɣ, neɣ ahat, yezmer ad yili yisem n tewsit-agi yella uqbel ma yewweḍ-d Lislam, imi llan aṭas n yismawen n yimukan ay d-yeqqimen ar ass-a, nitni d iqdimen ugar n wanect nettxemmim.
Ihi Ksila d isem amaziɣ aqdim yellan yettuseqdac deg Tmurt n Leqbayel. Isem-a yekka-d seg "aksil". ɣef leḥsab n wedlis n yismawen imaziɣen n Kamel Naït-Zerrad (Dictionnaire des Prénoms Berbères - Amawal n Yizarismen Imaziɣen - ENAG 2005), awal "aksil" anamek-is "tigre". D acu kan, aɣersiw-agi werǧin yedder deg tẓegwa (leɣwabi) n tmurt-nneɣ. "Aksil" d awal ay sliɣ dakk-n yekka-d seg tcawit, maca aɣersiw-agi umi qqaren "tigre" ur yelli d aɣersiw aneṣ̣li deg yidurar n Wewras wala deg Tefriqt s lekmal-is. Icebba-yi Ṛebbi dakk-n "aksil" ad yili yesɛɛa anamek n "izem" neɣ n "agerzan" s tcawit. Sin-agi n yiɣersiwen, d tidet, ddren deg yidurar n Wewras zik-nni, yernu agerzan mazal-it yettidir ar ass-a deg tmurt n Ldzayer, deg lweqt ay deg izem yenger. Ma d "tigre" ur yelli d yiwen seg yiɣersiwen iweḥciyen n Tefriqt, wanag yettidir kan deg Asya. Maca ay-a ur yebɣi ara ad d-yini dakk-n werǧin yekcem-d "tigre" ɣer tmurt-nneɣ. Deg kra n wunuɣen ay d-ǧǧan Ṛṛuman deg tmurt-nneɣ, nezmer ad naf tugniwin n "tigre", maca ur yessefk ara ad nettu dakk-n Ṛṛuman llan ttaɣen u snuzuyen lewḥuc imi ay sɛan isirkuten anda ay snaɣayen iɣersiwen wagar-asen neɣ ssuffuɣen-ten-id ad nnaɣen akk d yemdanen. "Tigre" yella d yiwen seg yiɣersiwen-agi, ɣer tama n yizem, agerzan akk d wursu . Unuɣen iṛumaniyen am wigi nezmer ad ten-naf ula deg lateṛ ay d-ǧǧan Ṛ̣ṛuman deg Tuṛuft, maca ma nwala tugna n yilu (lfil) deg Tuṛuft n tallit n Ṛ̣ṛuman, ay-a ur yebɣi ara ad d-yini dakk-n ilu yella yettidir deg Tuṛuft, wanag aɣersiw-a yettidir kan u mazal-it yettidir deg Tefriqt d Asya (Lhend, Tayland, atg.).
Ihi, isem n Ksila ad yili yekka-d seg wawal "aksil", maca ur nezmir ad neqbel dakk-n "aksil"-a d isem n yiwen uɣersiw ay werǧin yedder deg Tmazɣa. Aɣersiw, mi ara yenger, ula d isem-is inegger seg tutlayt n yemdanen-nni yettidiren deg tmurt-is. ɣef umedya, ass-a, i wacu ur nettaf ara isem n "wenhal" , ilu (lfil) akk d uɣuccaf deg teqbaylit ? Iɣersiwen-agi meṛṛa llan la ttidiren deg Tmazɣa deg uzarmezruy yernu asmi ay d-wwḍen Yimaziɣen imezwura ssawḍen-d iɣersiwen-agi, walan-ten, ssnen-ten, ṣ̣eyyden-ten u mebla ccek, llan sɛan-asen ismawen. D acu kan, ass-a, imi ay negren akk yiɣersiwen-agi deg Tmazɣa n Ugafa, ula d ismawen-nsen negren. Anhal, aɣuccaf akk d yilu d awalen ay d-yekkan seg tmaheɣt imi Imuhaɣ meqqer wakal-nsen u ttawḍen ar ass-a ɣer tmiwa n Tefriqt anda ay mazal la ttidiren yiɣersiwen-agi. Deg Tmurt n Leqbayel, ula d ifis yenqed neɣ bitt yenger akk, maca drusit medden ay yeẓran d acu-t uɣersiw-agi. Lemmer ad yenger yifis seg Tmurt n Leqbayel, ur t-ttwalin medden, ur d-ttmeslayen fell-as, dɣa ula d isem-is ad yenger, ad ttun akk medden awal n "ifis". ɣef way-a, ur a ttwaliɣ ara amek ay zemren Yimaziɣen ad as-sɛun isem i yiwen uɣersiw ur nettidir deg tmurt-nsen yernu, ɣas ma yedder deg-s deg tallit n Ṛṛuman, ur walaɣ ara amek ay yezmer yisem-agi ad d-yeqqim seg yimir-n alamma ay d ass-a, yili aɣersiw-nni umi t-fkan, seg wasmi ay ffɣen Ṛṛuman ur ɛawden ad t-walin medden ?
Maca, seg tama niḍen, ass-a mi akk-a ara nesnernay tutlayt-nneɣ, nezmer ad neqbel ad as-nsemmi "aksil" i "tigre". Imi tamaziɣt tseɛɛu tikkwal aṭas n yismawen i yiwet kan n tɣawsa, yili llant aṭas n tɣawsiwin ur nesɛi isem s tutlayt-nneɣ, nezmer ad neddem kra n yismawen u ad ten-nefk i tɣawsiwin-nni ur nesɛi isem. ɣef umedya, ma yella "izem" yesɛa 70 yisemawen deg tmaziɣt, deg lweqt ay deg "tigre" ur yesɛi ula d yiwen, nezmer ad neqbel ad d-nekkes yiwen seg yismawen-nni n yizem u "ad as-t-nefk" i uɣersiw-agi yettemcabin s izem (imi meqqer, yewɛeṛ, itett aksum u yetbeɛ ɣer twacult n yemcac). Ass-a, imi ay nefren ad as-nsemmi "aksil" i "tigre", ulac aɣilif, d acu kan, yessefk ad d-nini dakk-n deg laṣ̣el, "aksil" yella yesɛa anamek niḍen yernu isem n Ksila yekka-d seg wawal-nni aqdim yesɛan anamek aqdim.
[beddel] Tamselyut
- Omar Amastan Mouffok.imedyazen